Datasets:

NbAiLab

/

norwegian_parliament

like 3

Follow

Nasjonalbiblioteket AI Lab 118

0

Det er selvsagt ingen enkel oppgave å delta i et stafettløp, som forsvarsministeren nå har gjort, og overta en stafettpinne som – jeg holdt på å si – mange har mistet under vekslingen og på vei til vekslingen. Da er det lett å bli disket. Jeg har hørt hva statsråden nå har sagt, og jeg oppfatter statsrådens svar til forrige replikant slik at man her skal følge opp de merknader som flertallet har lagt inn i innstillingen, dersom vi får et vedtak i tråd med innstillingen til Stortinget. I dette ligger det da også noe om tempo og framdrift og hensynet til de berørte, og jeg tar det for gitt at statsråden står ved det hun sa. Når det er sagt, vil jeg si at jeg regnet med at statsråden, når hun holdt et slikt innlegg som hun gjorde, hadde fulgt opp meldingen med en sammenhengende argumentasjon for betydningen av å skaffe soldatene våre den best mulige utdanning. Men så havnet man i den samme grøften som forrige forsvarsminister på en måte hadde spadd opp, og så blir man liggende der. Så sier man at ja, vi vil så gjerne, men vi greier ikke å få det til, for vi må nedprioritere utdanningen. Da blir mitt spørsmål: Har man noen tro på at 0+-alternativet vil kunne realiseres og samtidig tilfredsstille Forsvarets behov? Og det siste spørsmålet er: Føler statsråden det som forsvarsminister tilfredsstillende å utdanne soldater for nasjonale og internasjonale operasjoner som ikke får det treningsgrunnlaget som Forsvaret selv mener de bør ha for å settes inn i alvorlige situasjoner?

Fremskrittspartiet

1999-03-23 00:00:00

0

Jeg skal innrømme at seteavgiften ikke er god, den erkjennelsen skal jeg komme med. Og vi har nok ingen annen forklaring i år enn vi hadde i fjor, det skal jeg innrømme for representanten Faldet. Det er å gi og ta når en skal gå inn i debatt og forhandle. Vi hadde jo valget om vi skulle forhandle med Arbeiderpartiet eller om vi skulle havne på sentrum, og det er helt klart at vi fikk mer av sentrum, vi gjorde det. Vi ønsket mye til vei, det har aldri Fremskrittspartiet lagt skjul på, og her fikk vi faktisk 150 mill. kr mer til veiinvesteringer. Hadde vi gått for Arbeiderpartiets forslag, hadde vi bare flyttet 260 mill. kr fra vedlikehold og over på veiinvesteringer, og vei hadde da stått fortsatt summa summarum med null. Og jeg ville da være veldig betenkt over alle de tilbakemeldinger jeg ville få fra folk når vinteren begynner å sette inn for fullt, om at man ikke får brøytet, man får ikke opprettholdt veikapitalen, det er slitasje alle steder. Så her var det den avveining at vi gikk til sentrum. Men jeg skal være enig i det, seteavgiften er vond, den.

Fremskrittspartiet

1998-12-09 00:00:00

1

Et av mine mål med å fremme denne interpellasjonen var og er å løfte denne debatten som angår minoritetene, over i et positivt spor. Som jeg var innom i mitt hovedinnlegg, er den daglige debatten altfor negativ. Der fokuserer vi på alt som er galt med det flerkulturelle, det multietniske samfunnet. Derfor er det riktig og viktig at den politiske ledelsen i dette landet klarer å løfte debatten over på et annet spor – et positivt spor – for å se hvilke positive verdier minoritetene representerer i dette landet. Jeg takker justisministeren for en meget god og viktig redegjørelse. En god del av de tiltakene som denne regjeringen har gjennomført, visste jeg om fra før. Det viser seg også at disse tiltakene fungerer. Prosjektet «Rekruttere og beholde» viser at det er behov for å satse særskilt, satse aktivt. Det viser også at denne typen tiltak virker når vi klarer å rekruttere såpass mange mennesker. Tiltakene, holdningene og sporene er jo ikke annerledes i dag enn de vi brukte for 30–40 år siden for å dra kvinner inn i samfunnslivet, inn i arbeidslivet. Så er jeg veldig glad for at statsråden fastslo at politietaten skal gjenspeile befolkningens sammensetning. Det skulle bare mangle, men det er veldig hyggelig at den rød-grønne regjeringen fastslår det. Statsråden var innom det. Jeg er også glad for at statsråden varslet at en skal se på kompetansekravene. Jeg står fortsatt fast ved at kompetansekravene ikke skal senkes for å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til politiet, men de må synkroniseres med dagens virkelighet. Politiet må jobbe med frivillige organisasjoner, som Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, OMOD. Jeg har et spørsmål helt på slutten til statsråden. Nå har politiet fått 462 nye sivile stillinger. Vil statsråden jobbe for at mennesker med minoritetsbakgrunn som ikke har politifaglig kompetanse, kan rekrutteres inn i denne kvoten, slik at kontakten mellom minoritetene og politiet øker?

Sosialistisk Venstreparti

2009-04-28 00:00:00

1

Under den rød-grønne regjeringen ble forskjellene i Norge redusert for første gang på 20 år. Det er jeg stolt av. De eneste som har grunn til å skamme seg på fattiges vegne, er de som ikke prøver å gjøre noe med livssituasjonen deres. SV jobber morgen, middag og kveld, dag og natt, for å endre maktforholdene i samfunnet, for at alle skal kunne stå i sin fulle lengde, og for at folk skal ha brød på bordet og en god arbeidssituasjon i sine liv. Derfor er det helt avgjørende at de velferdsordningene vi var med på å styrke, fremdeles forblir gyldige i folks hverdag. Ellers vet vi at forskjellene vil øke. VG hadde en overskrift om at SV gir skattelette til «folk flest», så det er ingen tvil om at de med lavest inntekt vil tjene godt på våre skatteletter – i motsetning til regjeringen, som fremmer de rikeste.

Sosialistisk Venstreparti

2014-12-08 00:00:00

0

Det som bekymrer og irriterer meg med Regjeringens budsjettforslag, er at man ikke tar på alvor den urovekkende utviklingen når det gjelder handelslekkasjen til utlandet, noe spesielt bryggerinæringen i Norge rammes hardt av. Tall fra Bryggeriforeningen viser at grensehandelen allerede nå ligger på 9 milliarder kr årlig, og høyst sannsynlig vil den øke til 10 milliarder kr neste år, bl.a. på grunn av særnorske ulogiske avgifter på sjokolade og sukkervarer, økning i matmomsen, tobakkavgiften, emballasjeavgiften, snusavgiften og alkoholavgiftene. De siste tiårene har vi vært vitne til at flere norske bryggerier har måttet legges ned på grunn av økt konkurranse fra utenlandske bryggerier og norsk avgiftspolitikk. Som drammenser er jeg naturlig nok opptatt av at Norges eldste bryggeri, Aass Bryggeri, ikke skal lide samme skjebne. Når det nå viser seg at grensehandelen og smuglingen har nådd hele 40 millioner liter øl pr. år – noe som tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aass og Mack – er det på tide å reagere. Dette dreier seg ikke bare om norske bryggerier, men også om andre norske næringer som taper på grensehandel. Men dette er også for meg en meget viktig prinsipiell sak: Hvorfor har vi så høye alkoholavgifter i Norge? Hvorfor er Regjeringens politikk slik at det kun er de rike som kan ta seg råd til å ta et glass rødvin hver dag, eller nyte et par pils når de har lyst? For det er jo ikke noen tvil om at høye alkoholavgifter er noe som rammer folk flest, og ikke minst de aller fattigste i landet. Det er ikke sjelden jeg hører politiske motstandere fortelle om alt det fæle som kan skje hvis man drikker alkohol, men sjelden presiseres det da at det gjelder alkoholmisbruk – noe som er en viktig presisering. For skulle man avgiftsbelegge alt som kan misbrukes, hadde listen blitt veldig lang. Vi kan vel alle være enige om at for mye av det gode kan bli for mye av det gode. På samme måte: Hvis man spiser veldig mye potetgull, er ikke det sunt, og det kan få uheldige følger. Hvis man veldig ofte spiser hamburgere, er ikke det sunt, og det kan få uheldige følger. Eller, hvis man spiser veldig mye kaker og drikker kaffe med fløte hver dag, er ikke det særlig sunt. Så si meg – og nå håper jeg ikke at jeg gir de rød-grønne noen gode ideer: Hvorfor har man ikke da skyhøye avgifter på alt som er usunt her i Norge? Hvorfor hører man ikke om snacks-misbruk og snacks-avgift, om hamburger-misbruk og hamburger-avgift, eller om kakemisbruk og kakeavgift? For det kan utvilsomt gi uheldige samfunnsøkonomiske virkninger i form av dårlig helse, fedme, sykehusinnleggelser osv. Det samme gjelder for misbruk av alkohol. Men hva med lite eller moderat bruk av alkohol? Det siste tiåret har det vært gjennomført hundrevis av undersøkelser som tyder på at et moderat alkoholforbruk kan ha en gunstig effekt på kropp og helse. Blant fjorårets anbefalinger fra amerikanske helsemyndigheter siterer man fra flere undersøkelser som viser at lett eller moderat alkoholforbruk kan knyttes til mindre fare for hjerte- og karsykdommer. Det har lenge vært hevdet at rødvin hjelper mot Alzheimers sykdom. Forskere har konkludert med at folk som drikker noen få drinker i uken, har mindre risiko for å bli overvektige. Forskere har funnet ut at visse sammensetninger i rødvinen kan forhindre skader på tannkjøttet og stoppe bakterier i munnen i å spre seg. Det er offentliggjort forskningsresultater som viser at de som drikker fra ett glass rødvin og opp til fem flasker vin i uken, har betydelig skarpere tankeprosess enn totalavholdsmennesker, ettersom fordelen med alkohol er at den øker blodgjennomstrømmingen til hjernen. Forskere har funnet ut at personer med måtelig alkoholkonsum løper mindre risiko for å utvikle diabetes type 2. Dette er bare noen av de konkrete helsemessige konsekvensene av moderat bruk som forskere har kommet fram til. Vi må ikke glemme den sosiale gevinsten. Den kan man ikke tallfeste eller beregne samfunnsøkonomisk. Men, som til og med norske psykologer sier, kan det at man i hyggelig lag nyter noen glass rødvin eller noen pils, føre til at man får venner og øker evnen til sosialt samvær. Alkoholen gir økt trivsel og er en «ice breaker», spesielt her i Norge. Avslutningsvis vil jeg presisere at poenget mitt ikke er å rose alkoholen opp i skyene. Den kan resultere i mye negativt hvis den misbrukes. Men jeg og mine velgere vil gjerne ha friheten til å velge, uten å betale skyhøye avgifter til staten.

Fremskrittspartiet

2006-11-28 00:00:00

0

Gleden min var ikke langvarig, forstår jeg, for usikkerheten består. Regjeringen har sagt – det har statsråden bekreftet, samtidig som miljøvernministeren har bekreftet det – at Tjeldbergodden ikke får konsesjon uten CO2-rensing fra dag én. Det er det som står i Soria Moria-erklæringen. Når statsråden i det første svaret sa at en vil vurdere en periode uten CO2-rensing, er det en endring i forhold til Soria Moria-erklæringen – en gledelig endring riktignok, men det blir en endring. Vi vet at hvis Tjeldbergodden skal ha CO2-rensing, blir det ikke gasskraftverk der før i 2012. Mongstad-aktørene har sagt at skal de ha kostnader ved CO2 utover det kvoteregimet gir, så bygger de ikke. Men selve kraftvarmeverket der er lønnsomt. Da er spørsmålet: Hvilke tiltak har Regjeringen for å sikre at det bygges gasskraftverk på Mongstad og på Tjeldbergodden der aktørene får rammebetingelser uten masse ekstrakostnader og usikkerhet rundt CO2-regimet?

Fremskrittspartiet

2006-05-10 00:00:00

1

Barnevernet handler i det store og hele om at en del barn trenger et nytt hjem, at det hjemmet skal være trygt, og at det skal være voksne folk der som har en genuin interesse for og kapasitet og kompetanse til å gjøre jobben. Det tunge ansvaret dette er, har denne regjeringen tatt på stort alvor og satset på barnevernet mer enn det har vært gjort på svært mange år, og det er nødvendig. Når vi skal rekruttere fosterhjem – det er det behov for, og det er vel ingen som ønsker at noen barn skal stå og vente i kø for å få et fosterhjem – er vi nødt til å gjøre det ut fra nødvendig og grundig nok kompetanse. Den jobben har regjeringen satt i gang å gjøre. Det er helt nødvendig, for det har vært vanskelig å rekruttere bl.a. minoritetsforeldre, som representanten Hofstad Helleland var oppe her og sa. Og hvordan det er mulig å lese regjeringens svar på disse spørsmålene som at man ikke er interessert i det, er en fortolkning som – for å si det sånn – andre lesekyndige ikke ville finne på å tenke, at det var sånn at man ikke mente at det var viktig. Man har satt i gang et arbeid for å gjøre det, men det er man altså ikke villig til å se på, og man er ikke villig til å se på den kompetansen man må hente inn for å ta noen av de andre viktige spørsmålene. Vi har altså satt i gang en rekrutteringskampanje, og det er svært viktig. Det er Bufdir som har ansvaret for dette, den etaten som noen av de skarpeste kritikerne her i dag var villige til å skjære ned med opptil ½ mrd. kr. Da synes jeg man skulle være litt mer lavmælt i sin kritikk mot mangelen på kompetanse i dette systemet og mangelen på kapasitet i dette systemet. For det er dette det handler om, at vi er nødt til å sette dette systemet i stand til å håndtere denne vanskelige oppgaven og rekruttere flere foreldre. Jeg er veldig glad for at man nå også skal gå gjennom situasjonen for de kommunale fosterhjemmene, for det er helt nødvendig. Det er nødvendig å rekruttere mange flere og gode fosterhjem, fordi vi må ha fosterhjem som passer mer som hånd i hanske også til det enkelte barn. For det er så viktig med både kjemi og kompetanse i disse tilfellene. Jeg har også i avisene sett eksempler på svært useriøs rekruttering av fosterhjem, der barn har blitt avertert med bilde, og opplysninger om at vedkommende er spesielt kjekk og pen eller flink til å spille fotball, eller hva det nå måtte være. Jeg har også hørt ansvarlige politikere i Oslo gå tilbake på disse kampanjene og sagt at dette tok de selvkritikk på, og det er jeg veldig glad for. For vi er nødt til å rekruttere fosterforeldre ut fra en annen type seriøsitet og en annen type mer langsiktig ansvar og engasjement enn dette. Jeg er veldig glad for det som statsråden og regjeringen nå har gjort på dette området. Det er ingen fra regjeringspartiene som har sagt at vi er i mål på dette, eller at situasjonen er slik at alt er i orden. Tvert imot satser vi sterkt på dette, nettopp fordi det er et behov for det. Derfor har vi også øremerket penger til kommunene, nettopp for at disse pengene ikke skal forsvinne ut til andre ting. Derfor har vi satt i gang disse store arbeidene nå for å få den nødvendige kunnskap for å gjøre de riktige grepene og for å kunne rekruttere flere fosterhjem – flere gode fosterhjem – til dette veldig viktige arbeidet. Så hører jeg at det er noen som er svært opptatt av ideologi i denne debatten, svært opptatt av at dette skal være et privat marked, og mer opptatt av at det skal være et privat marked for noen, enn at vi skal rekruttere dem som er mest kompetente og mest opptatt av dette, uten at det nødvendigvis skal være et forretningsområde for noen. Jeg har hele mitt liv samarbeidet tett med frivillig sektor. Der finner jeg mange av de mest engasjerte menneskene som jobber med denne typen spørsmål og andre typer spørsmål, ut fra en genuin interesse og et engasjement som jeg mener vi har stor nytte av å involvere mer i dette arbeidet – kanskje spesielt for å rekruttere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn, fordi mange av våre innbyggere med minoritetsbakgrunn også har god kontakt med mange av disse frivillige organisasjonene, og gjennom det er jeg sikker på at vi når flere av dem som vi trenger så sårt.

Sosialistisk Venstreparti

2011-05-05 00:00:00

1

Jeg takker for svaret. Jeg har full forståelse for at moderniseringsministeren ikke kan forskuttere et eventuelt svar fra Konkurransetilsynet. Men det som er interessant her, er jo at på regjeringshold er det den frie konkurransen som på en måte er det drivende elementet. Og når man snakker om fri konkurranse, vil jeg minne moderniseringsministeren om at det er veldig stor forskjell på det å kjøpe seg strøm på strømmarkedet, hvor man kjøper helt homogene produkter, og det å kjøpe programvare fra forskjellige leverandører. For det krever stor opplæring å skifte programvareleverandør. Så spørsmålet mitt til moderniseringsministeren er helt enkelt: Deler moderniseringsministeren den oppfatning at hvis man skal sikre fri konkurranse innenfor programvareområdet, må man gi opplæring i flere systemer for å hindre at én aktør kan profittere på at den allerede har en stor markedsposisjon og automatisk får gitt opplæring til brukerne?

Sosialistisk Venstreparti

2005-04-27 00:00:00

0

Mindretallet er skuffet over Arbeiderpartiet, med de ambisjonene de har, og som Stoltenberg hadde i sin IT-redegjørelse for noen år siden, da man hadde noen bunnplanker i årene 2002 og 2004. Jeg hadde håpet på en langt mer offensiv holdning, uten de små endringsforslagene som kommer fra dette forliket med regjeringspartiene. Så til spørsmålene. Som vi skriver i våre merknader i innstillingen, kan vi selvfølgelig ikke si at beløpet blir eksakt 3 milliarder kr. Det vil selvfølgelig bero på etterspørselen fra kommunene. Derfor skriver jo vi i våre merknader at vi må kunne justere disse bevilgningene etter det antatte behovet, slik som det vil melde seg. Det at enkelte kommuner nå har vært ute og vært fremtidsrettede og bedret forholdet og konkurransedyktigheten for innbyggerne og bedriftene i den enkelte kommune, er positivt, men det løser ikke samordningsproblemene. Et bredbåndsfond vil løse samordningsproblematikken som Regjeringen og Arbeiderpartiet ikke har noe svar på.

Fremskrittspartiet

2004-03-09 00:00:00

1

Hvis Ketil Solvik-Olsen ikke hørte at jeg sa «klima», har han ikke hørt godt etter, for jeg sa at klimakrisen er en av de viktigste krisene – uten tvil den viktigste krisen – som vår generasjon står overfor, og jeg regner også Ketil Solvik-Olsen med i «vår generasjon», selv om ikke han har tatt klimakrisen like godt inn over seg. Det jeg mener er avgjørende viktig, er at den måten vi nå kommer oss ut av den krisen vi er inne i, på, også bidrar til å løse klimakrisen. Jeg var på Zerokonferansen på mandag og tirsdag og hadde gleden av å høre Arnold Schwarzenegger, som pekte på hvilke muligheter som ligger i utvikling av miljøteknologi for å skape arbeidsplasser, samtidig som det løser krisen. Men jeg hørte også på bekymringene til Giddens: Man var redd for at dette kanskje ikke skulle gå bra, fordi det ikke var nok «trøkk». Vi har tenkt å legge fram en klimamelding som sørger for at vi kutter det vi har lovet å kutte fra Stortingets side.

Sosialistisk Venstreparti

2011-11-24 00:00:00

1

Hvorfor driver vi med politikk? Hva er det viktigste ved vår politiske gjerning? Vi er velsignet med et demokrati som på veldig mange måter fungerer godt – et fritt samfunn, en fri debatt, et sivilsamfunn som legger premisser, en kritisk presse. Vi har tatt nasjonalt eierskap til enorme naturressurser, som gjør det mulig for oss å fordele og skape et godt samfunn. Vi har tusenvis av milliarder av kroner i formue rundt omkring i verden. Vi har alle forutsetninger for å få til noe virkelig stort. Så hvorfor driver vi med politikk? Jeg driver med politikk fordi jeg helt fra barneskolen av gikk og funderte over betydningen av økonomiske forskjeller – hvor mye det hadde å si at noen i skolegården hadde så lite, mens andre hadde så utrolig mye, hvor mye det hadde å si for mulighetene deres senere i livet, selv i egalitære Norge, hvor mye det hadde å si for hvordan en ble sett på, hvordan barna møtte hverandre. Forskjeller og urettferdigheten i forskjeller var det som gjorde meg politisk bevisst. Det er det viktigste for meg i mitt politiske arbeid. Verdens ressurser er helt ubegripelig skjevt fordelt, og Norge, som utgjør en helt mikroskopisk del av verdens befolkning, eier 1,3 pst. av alle verdens børsnoterte verdier. Det er en helt abnorm andel av verdens produksjonsmidler. Resten av verden forholder seg til Norge som en av verdens største og mektigste eiere. I et slikt perspektiv finnes det ingenting mer fullkomment naivt enn troen på at Statens pensjonsfond utland er en slags nøytral sparegris som ikke oppfattes politisk av resten av verden. Så klart det er politikk, så klart eierskap er politikk, så klart eierskapsutøvelse er politikk, så klart betingelsene for eierskap er politikk, og så klart de moralske, etiske og solidariske skrankene vi setter for vårt eierskap, er politikk! Likevel insisterer de fleste norske politikere på å si at SPU, nei, det har ingenting med politikk å gjøre. Det er denne formen for laissezfairetankegang som gir passivitet og manglende interesse for feltet, som gir oss passive politikere, politikere som forteller oss at etiske retningslinjer, nei, det lar det seg ikke gjøre å ha, som forteller oss at menneskerettigheter og urfolks rettigheter, nei, det må vi ikke blande inn i forvaltningen, som sier at klimakrisen, hva har vel den med vår nøytrale sparegris å gjøre? Regjeringen har gitt denne uinteresserte politikeren denne formen for ikke-politisk politikk et ansikt. Det er ingen erkjennelse av etisk ansvar i denne meldingen. Det er ingen visjoner om å bruke eierskapet til noe positivt. Det er ingen refleksjoner rundt karbonbobla som truer verden, som er den mest utrygge investeringen av dem alle, og som truer verdens økonomi. Det er ingen vilje til å ta det ansvaret en så stor eier som Norge bør ta. Tvert imot er det mest konkrete i regjeringens melding et ønske om å legge ned Etikkrådet. Jeg skulle ønske at stortingsflertallet ikke lot seg holde som gissel av regjeringens elendige innstilling. På den ene siden er det bra at finansminister Siv Jensen går på et sviende nederlag i spørsmålet om Etikkrådets framtid, men samtidig er ikke det noen grunn til å flytte beslutningsmyndigheten til Norges Bank. Bukken og havresekken, president, bukken og havresekken! Jeg mener at Arbeiderpartiet har latt seg lure av regjeringspartiene til å akseptere en slappere etisk forvaltning enn før og enda mindre rom for politisk styring med kapitalen enn før, og jeg håper at vi følger dette tett opp framover. Hvorfor driver vi med politikk? Regjeringen sier det egentlig rett ut: De driver med politikk for å svekke politikken. Mange av dem som nå er ministere i regjeringen, møtte jeg som Unge Høyre-politikere for 10–15 år siden, og da snakket de om å sette grenser for politikk. Det gjør de nå. Også Siv Jensen har mer tro på markedets evne til å løse folks problemer enn folks egen evne til å løse problemer, og hennes håndlangere her på Stortinget er villig til å dra det poenget til det helt ekstreme, ved f.eks. å bære seg over hvor mye Norge har tapt på ikke å være med å finansiere tobakksindustrien. Om ikke annet er det et ærlig standpunkt. Jeg driver med politikk for å omfordele, for å være med og ta ansvar for jordens framtid. Problemet er at det høres ut som en klisjé. Det burde vært et minstemål for anstendig politisk virke, men det avvises av stortingsflertallet som virkelighetsfjernt. Men pokker heller, jeg vil pælme kull ut av oljefondet, jeg vil styrke arbeidstakerrettighetene og urfolks rettigheter, jeg vil ha etiske retningslinjer for statsobligasjoner, jeg vil investere mer i fornybar energi, jeg vil investere mer i utviklingsland, og jeg vil styrke Etikkrådet og beholde makten over uttrekksmekanismen utenfor banken selv, slik at etikk noen ganger trumfer andre hensyn. Så får stortingsflertallet sitte der og sture og plassere seg på feil side av historien. Jeg vil ta opp SVs forslag og håper på et mer progressivt stortingsflertall neste år, når vi behandler dette på nytt.

Sosialistisk Venstreparti

2014-06-03 00:00:00

1

Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til justisministeren: «To offentlig nedsatte kommisjoner har lagt frem utredning om forliset av «Utvik Senior» og kommet til to ulike konklusjoner. Saken har versert i 26 år og har vært en stor belastning for familie, pårørende og lokalsamfunnet. Det er nødvendig at statsråden griper inn i saken, og at det iverksettes gransking av offentlige myndigheters håndtering av saken. På hvilken måte vil statsråden følge opp «Utvik Senior»-saken, og når vil et punktum i saken kunne bli satt?»

Sosialistisk Venstreparti

2004-05-19 00:00:00

1

På vegne av representantene Bjørn Jacobsen, Ågot Valle og meg selv vil jeg legge fram forslag om tiltak for å følge opp SAPRIN-nettverkets rapport om konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer.

Sosialistisk Venstreparti

2002-05-08 00:00:00

0

Komiteens flertall har en bemerkning som man har vært inne på tidligere, hvor det står: «Komiteen sitt fleirtal,» …«ber Regjeringa leggje vekt på arbeid som kan betra situasjonen for kvinner.» Nå har sistnevnte taler også inkludert barn og ungdom som de grupper det bør tas spesielt hensyn til. Og mitt spørsmål er om han ikke nå kan være så vennlig å inkludere også syke og gamle, for så er det bare enkelte grupper menn man ikke behøver å ta spesielt hensyn til.

Fremskrittspartiet

2000-04-04 00:00:00

1

Jeg har hatt mange møter med PBL og KS – det er omfattende kontakt mellom departementet, PBL og KS om nettopp dette. Vi venter på en rapport fra Senter for økonomisk forskning om kommunenes praktisering av forskriften om likeverdig behandling. Det er veldig viktig for oss at kommunene tar det ansvaret de har for å finansiere de private barnehagene, og at det er forutsigbarhet når det gjelder hva slags rammer de har. Jeg regner med at den rapporten som kommer ganske snart, kan gi oss mer kunnskap om hvordan dette ser ut. Det er veldig viktig at PBL og KS er enige om hvordan regelverket er å forstå.

Sosialistisk Venstreparti

2012-12-13 00:00:00

1

Jeg kunne nå ha hatt et ideologisk innlegg for betydningen av fellesskolen i et stadig mer flerkulturelt samfunn eller et ideologisk innlegg mot kapitaltilskudd. Men valgets kval som jeg hadde fra plassen min, var enten å trykke på knappen «Avstå fra taletid» eller takke for debatten. Jeg valgte det siste: takke for debatten. Jeg likte veldig godt Høyres forslag da det i sin tid kom, for det var et forslag som sa: La oss se nøyere på det regelverket og de modeller som er i bruk. Da er jo avstanden veldig liten fra det spørsmålet til den holdningen som bl.a. statsråden signaliserer her i dag, at sjølsagt er det viktig kontinuerlig å prøve å få dette til å fungere best mulig og mest mulig forståelig, og sjølsagt for at en på den måten skal bygge opp under intensjonen med 85 pst. Jeg synes debatten her viser veldig klart at dette ikke er en ideologisk debatt for og imot privatskoler – privatskoler i et visst omfang har kommet for å bli, og det er med på å gjøre Skole-Norge mer fargerikt. Det er først og fremst en beregningsteknisk utfordring, og så har vi litt ulike holdninger til hvordan vi skal møte den utfordringen. Det er veldig viktig at vi ikke om igjen og om igjen, to–tre ganger i året, møter debatter av typen: Her er det et knippe skoler som ikke skjønner helt hva slags beregningsmodeller som er i bruk, skjønner ikke helt praksisen som blir lagt til grunn i direktorat og departement. Jeg er overbevist om at direktorat og departement synes det er like frustrerende at privatskolene ikke helt skjønner hva slags tankegang og hva slags praksis som ligger til grunn fra deres side. For det er riktig, som statsråden sier, at det er ikke en diskusjon her om vi skal inkludere husleie eller ta hensyn til vedlikeholdsutgifter. Vi har en modell der det er forutsatt at det skal bli tatt hensyn til, men så kan vi diskutere hvordan dette fungerer i praksis. Jeg synes de som nå går inn for kapitaltilskudd, kanskje bør skjele litt til den debatten vi nå har omkring barnehager, for der ser det ut som om alle er enige om at det er viktig å få på plass et lovverk som sikrer en mot at det kan bli en uheldig kapitalopphoping eller en uheldig utbyttepolitikk. Da er det greit nok at vi i utgangspunktet her har kanskje 100 pst. ideelle aktører, men når vi tenker lovverk og prinsipielt, må vi også ha et lovverk som sikrer oss mot eventuelle mer tradisjonelle, kommersielle aktører på dette feltet, som f.eks. på barnehagefeltet.

Sosialistisk Venstreparti

2011-11-11 00:00:00

0

Vi er her i dag for å debattere og vedta statsbudsjettet for 2009 samt en rekke representantforslag. Det interessante er at utgangspunktet for debatten har endret seg enormt de siste månedene, til og med ganske mye de siste ukene også. Finanskrisen, som oppstod i USA bl.a. på grunn av noen politikeres evige trang til å blande seg inn i markedet, har kommet til Norge, noe som har gjort at statsbudsjettet var utdatert allerede da Regjeringen la fram budsjettet. Det er derfor for meg ganske underlig at til tross for alt det som har skjedd siden Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett, er det ikke noe stortingsflertall for strakstiltak i budsjettet for å møte finanskrisen. Derimot vil stortingsflertallet gjøre det vanskeligere for næringslivet med enda høyere beskatning, spesielt for familiebedrifter. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg gjør det langt vanskeligere å gjennomføre generasjonsskifte og sikre eierne investeringskapital. Og hva er det hele næringslivet og gründere nå skriker etter? Jo, det er investeringskapital. Regjeringen fjerner heller ikke formuesavgiften eller arveavgiften. Næringslivet og folk flest bør tilføres, ikke fratas kapital. Regjeringen gjør det også enda mer vanskelig for norsk bryggerinæring, ved å foreslå over 60 pst. økning av avgiften på alkoholfrie drikkevarer, til tross for at Regjeringen har lovet, til og med skriftlig i Soria Moria-erklæringen, at man vil «endre avgifter som er en ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser blant annet i konkurranse mot import». Men nei da, her gjør man faktisk motsatt. Man endrer avgiftene slik at det blir enda verre. Jeg registrerte at finansministeren nå ønsker at folk flest skal bruke mer penger. Det er interessant at dette kommer fra en finansminister fra Sosialistisk Venstreparti. Men har ikke finansministeren skjønt at folk flest omtrent blir skattet i hjel av finansministeren, at store deler av inntekten folk flest får, går til å betale skatter og avgifter til finansministeren og verdens rikeste stat? Og det lille man har igjen, stort sett, går til nødvendige utgifter som også blir hardt skattet, som f.eks. strøm, mat, bensin osv. – og ikke minst renter på boliglånet. Men finansministeren velger altså å gamble mer med skattepengene til folk flest på aksjespekulasjoner i utlandet, i stedet for å la folk flest beholde mer av sine penger, og i stedet for å bruke litt mer av statsoverskuddet til investeringer i Norge. Imens gjør alle andre land rundt om i verden det motsatte. De gir nå enorme skatte- og avgiftslettelser til næringsliv og folk flest. Det synes jeg Regjeringen også burde gjøre. Avslutningsvis vil jeg si noen ord om representantforslaget fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve og Leif Helge Kongshaug om at skipstunneler likebehandles med annen infrastrukturbygging i merverdiavgiftslovgivningen, ettersom jeg i finanskomiteen har vært ordfører for denne saken. Som forslagsstillerne viser til, er skipstunneler ikke omfattet av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 13, noe som kommer av at det pr. i dag ikke er anlagt noen skipstunneler i Norge. Nå foreligger det imidlertid planer om å bygge en skipstunnel, såkalt Stad skipstunnel, som lenge har vært til utredning. I en sluttrapport fra Kystverket konkluderes det med at tunnelen vil gi en positiv samfunnsøkonomisk nytte. Det er dermed viktig at det legges til rette for at prosjektet blir behandlet på lik linje med andre infrastrukturtiltak på land. Dermed er fritaket viktig å få på plass, dvs. fritak for merverdiavgift i siste omsetningsledd for tjenester med planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei. Uenigheten i finanskomiteen går på at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at spørsmålet om et eventuelt momsfritak må vurderes nærmere hvis vedtak om bygging av Stad skipstunnel foreligger, og rår derfor Stortinget til at representantforslaget vedlegges protokollen. Mindretallet i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslagsstillerne og fremmer forslag om at Stortinget ber Regjeringen endre merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 13.

Fremskrittspartiet

2008-11-27 00:00:00

1

Eg synest det var mykje positivt i det svaret, og eg trur ikkje det er tvil om at miljøministeren og eg er heilt einige om alvoret i dette problemet. Det kan vere ein ganske dramatisk situasjon for ein rekkje dyreartar, men òg for nokre av dei som er aller mest kjende. Det gjorde eit stort inntrykk på meg då Sør-Afrikas miljøvernminister, då ho var på besøk i fjor, fortalde meg at dei har så mykje som 90 pst. av alle svarte nashorn i verda, og at desse dyra – med dagens tempo – kunne vere utrydda i 2025. Det er nesten ikkje til å fatte. Men nettopp derfor er eg opptatt av tiltaka mot dette, og eg er jo klar over at klima- og skogprosjektet kan ha noko større moglegheit til – innan eit år – å bruke ekstra pengar dersom ein finn gode tiltak. Eg kunne tenkje meg å gjenta spørsmålet. Vil statsråden vere ein pådrivar for at vi bidrar med ekstra midlar i dette internasjonale arbeidet?

Sosialistisk Venstreparti

2014-03-19 00:00:00

1

Jeg er veldig glad for det musikalske svaret fra finansministeren, og la meg da få lov til å følge opp med følgende: Både finansministeren og jeg er enige om at dette var ualminnelig dårlig skjønn av styret. Det tidligere styret i SAS viste også at de hadde dårlig skjønn, og det styret ble jo sparket fordi man hadde inngått en avtale med Maersk om deling av markedet. Det nye styret – som ikke har virket veldig lenge – har altså i løpet av kort tid klart å vise at de har akkurat like dårlig skjønnsutøvelse som det tidligere styret. Vil det være aktuelt for den norske regjering, eventuelt sammen med andre nordiske eiere av SAS, å ta initiativ til at dette styret ikke får fortsette, at det bør skiftes ut, rett og slett fordi det i en situasjon som krever litt statsmannskunst, har vist det motsatte, nemlig at grådighetskulturen er det viktigste?

Sosialistisk Venstreparti

2002-02-13 00:00:00

0

Det var representanten Arnesen som fikk meg til å ta ordet, fordi han viste til at alle fagmilitære råd gikk inn for å legge ned Olavsvern. Nå er det jo slik at det har vært andre rapporter, som Regjeringen ikke har lagt vekt på, som har konkludert i en helt annen retning. Hvis det var så enkelt at man bare skulle følge de fagmilitære rådene, hadde man egentlig ikke trengt å være på Stortinget. Det er kanskje en tanke nominasjonskomiteen i Arbeiderpartiet i Troms kan sysle litt med framover. Så er det slik at Bjørn Jacobsen har sagt at Olavsvern vil eller kan gjenoppstå. Det er tydelig at representanten Bjørn Jacobsen tror på et liv etter døden, eller så må han ha et slags tryllepulver så han kan trylle liv i Olavsvern, som han i dag sammen med representanten Arnesen sørger for å få nedlagt.

Fremskrittspartiet

2008-12-04 00:00:00

0

Jeg er rimelig tilfreds med at tanken om å gjøre oljefondet og eventuelt også Folketrygdfondet til reelle fond for pensjonsforpliktelsene vinner stadig mer tilslutning. Vi har snakket om det i Fremskrittspartiet lenge, lenge. Vi fikk høre i årevis at vårt folketrygdsystem var basert på «pay as you go», med andre ord at det var de løpende skatte- og avgiftsinntekter som skulle fastsettes slik at man fikk råd til å betale utgiftene, og at et fond derfor var helt unødvendig. Det var statens skatte- og avgiftsoppkrevingsrolle som skulle garantere for folketrygdens forpliktelser. Jeg husker også en debatt med daværende statsminister Gro Harlem Brundtland og meg selv under åpningen av valgkampen i 1989, hvor jeg kunne påvise at når man fremførte forpliktelser og skatte- og avgiftsinntektsanslag, var løftene fra Arbeiderpartiet om pensjoner i år 2030 – man opererer ofte med langsiktige forpliktelser – slik at man ville mangle 100 milliarder årlig i sine budsjetter for å dekke det. Det ble den gangen avfeid, men senere har også Arbeiderpartiet begynt å tenke litt annerledes, og de ser at det kan være fornuftig å tenke litt langsiktig. Forslaget om å grunnlovfeste at avkastning og uttak av Folketrygdfondet kun skulle gå til pensjoner, står vi fast ved. Det betyr selvsagt at i det øyeblikk man tok penger fra fondet eller avkastningen til å betale pensjonene, ville man frigi nøyaktig det samme beløp på det ordinære statsbudsjettet. De pengene ville selvsagt da bli tilgjengelige for andre formål. Det har ikke Martin Engeset helt skjønt, men det får man tilgi, for det har heller ikke Jens Stoltenberg skjønt; han har sagt at vi prøver å bruke oljepenger to ganger. Det er klart at i det øyeblikk penger kommer fra oljefondet til løpende pensjoner, vil de ordinære midler som i dag går til å dekke de løpende pensjoner over statsbudsjettet, være der i form av et overskudd som er tilgjengelig for andre forhold. Det som imidlertid er hovedpoenget vårt, er å sikre nettopp pensjonsutbetalingene bedre enn andre offentlige utgifter. Det dreier seg om individuelle, opparbeidede rettigheter. For øvrig vil jeg overfor Martin Engeset også gjøre oppmerksom på at det kanskje kunne være en fordel å lese ikke bare merknader, men også det tekniske sammendraget i innstillinger. Jeg vil vise til side 1, annen spalte, litt ned i første avsnitt, hvor det står: «Grunnlovsforslaget forutsetter at lov om Statens petroleumsfond utformes slik at alle ordinære inntekter som skatter og avgifter i utgangspunktet tilfaller statskassen med mindre de er øremerket gjennom lovverket til spesielle formål og at det fattes konkrete vedtak om overføring av midler til Petroleumsfondet eller Folketrygdfondet. Når slike vedtak er fattet og overføring er gjennomført, vil midlene være låst i henhold til grunnlovsforslaget.» Det forutsetter altså en annen lov om Statens petroleumsfond som vil gjøre det fullt mulig at de årlige skatte- og avgiftsinntekter og inntekter fra salg av SDØE kommer inn på statsbudsjettet. Hvis de hadde kommet inn på statsbudsjettet slik som nevnt her, ville vi i 2004 ha et overskudd i statsbudsjettet på 130 milliarder kr totalt sett. Å finansiere en stakkars lettelse i bensinavgiften på 3 milliarder kr av et overskudd på 130 milliarder er ikke det helt store problemet. Når Martin Engeset gjorde så stort nummer av at det bare er en uke siden vi tok opp denne tanken – forslaget kommer i revidert nasjonalbudsjett – ville det i hvert fall vært fullt mulig, i og med at jeg forholder meg til Grunnloven slik den til enhver tid lyder, og ikke til mulige fremtidige endringer. Men uansett, om vårt forslag i dag hadde blitt vedtatt, hadde det vært fullt mulig å vedta en nedsettelse av bensinavgiften, slik at det norske folk ikke fikk høyere bensinpris som følge av at den norske stat soper inn 30 milliarder kr ekstra i oljeinntekter hvis oljeprisen holder seg ut året. Takken for at staten får 30 milliarder kr mer i uventede nye inntekter, er altså fra stortingsflertallets side at norske bilister skal betale en høyere bensinpris og ikke ha noen fordel i det hele tatt. Det synes vi faktisk er uklokt overfor befolkningen. En liten del av den store merinntekten burde vært brukt til å sørge for å holde bensinavgiften slik Regjeringen mente den skulle være da den laget sitt budsjett. På denne bakgrunn tar jeg opp forslaget i innstillingen. Der har «Alternativ 1» falt ut ved en inkurie. Forslaget fra Fremskrittspartiet skal da lyde: «Dokument nr. 12:20 (1999–2000) – forslag fra Carl I. Hagen om ny§110 d Alternativ 1 i Grunnloven – bifalles.»

Fremskrittspartiet

2004-06-07 00:00:00

0

Jeg tror vi alle skal være klar over at uavhengig av hvordan vi tilrettelegger, er det veldig vanskelig å gardere seg mot store skader hvis en stor ulykke skjer. Akkurat derfor er det veldig viktig at vi prioriterer dette høyt, og har en best mulig føre-var-beredskap. Så kan vi spørre oss selv: Har vi det? Vi kan se på ulykken i Biscayabukta med «Prestige». Det var 20 000 mennesker som ryddet opp på stranden i flere måneder for å få det noenlunde greit. Der har man et rimelig temperert hav. Hva har vi i nordområdene hvis en sånn type ulykke skulle skjedd der? Man kan trekke en sammenlikning med da hurtigruta kom i brann i Ålesund. Hvilken beredskap ville vi ha hatt i Finnmark hvis dette skulle skjedd i Berlevåg eller i Båtsfjord? Vi har ikke noen innsatsgruppe i Finnmark som er spesialtrent til å kunne gå ombord på båter og slukke brann til sjøs. Da måtte vi ha hentet mannskap fra over 100 mil borte. Den reaksjonstiden vi hadde i Ålesund, ville vært mange ganger lengre. Allikevel sier denne regjeringen: Her er alt såre vel, og ingen skal pinadø komme og fortelle oss noe annet. Samtidig sier man at dette er et særdeles viktig område, hvor vi må ha på plass en best mulig beredskap. Men å være villig til å gå inn og se på hva man faktisk kan gjøre, det hopper man bukk over. Norge som kystnasjon har en langt større tilknytning til havet enn f.eks. vårt naboland Sverige. Vår avhengighet av havet er langt større. Likevel ser vi at Sverige går til innkjøp av 25 speedlektere, nettopp for å kunne senke reaksjonstiden og bli langt mer effektive når det gjelder å kunne ta opp oljesøl. Hva gjør vi i Norge? I Norge vurderer vi om vi skal gå til innkjøp. Vi vurderer. Jeg husker at jeg i forbindelse med statsbudsjettet for 2010–2011 stilte et spørsmål om de pengene som var bevilget til oljeberedskap, var brukt opp. Da vi kom halvveis inn i året, var 71 mill. kr av 105 mill. kr fortsatt ikke brukt. (Presidenten klubber.) Det er ikke et sunt tegn.

Fremskrittspartiet

2011-11-22 00:00:00

1

Den rolla kan ho velje sjølv.

Sosialistisk Venstreparti

2002-11-14 00:00:00

0

Som saksordføreren var inne på, skal vi i dag fjerne en avgift, nemlig den statlige fiskeravgiften. Spesielt gledelig er det at partier som ønsker flest mulig skatte- og avgiftskroner, går inn for dette. Avgiften utgjør om lag 11 mill. kr, penger som i stor grad brukes til forskning på ferskvannsfisk og til kultivering av fiskevann, noe som er positivt. Bortfall av avgiften betyr reduserte inntekter til staten, og partiene har ulike måter å løse inntektstapet på. Vi i Fremskrittspartiet mener at disse 11 mill. kr kan omdisponeres innenfor miljøvernbudsjettets ramme, som er på om lag 2 milliarder kr, mens Arbeiderpartiet ber Regjeringen ta hensyn til inntektstapet under den ordinære budsjettbehandlingen. Betyr det at Arbeiderpartiet overhodet ikke ser noen mulighet til å omprioritere innenfor Miljøverndepartementets budsjett? Er Arbeiderpartiet helt avhengig av å få økte midler for å dekke opp inntektstapet? Vi flytter jo ganske mye penger innenfor departementets budsjett når det gjelder bl.a. midler til kalking, som de ulike regjeringer kutter så det står etter, og som et komiteflertall klarer å løfte på plass igjen hvert eneste år. Jeg lurer også på om Arbeiderpartiet i fremtiden vil gå inn for bruk av rotenon i elver og vassdrag. Avslutningsvis sa saksordføreren at Arbeiderpartiet ville «rydde opp i avgiftsjungelen». Da vil jeg stille spørsmålet: Hva slags andre avgifter er det Arbeiderpartiet ønsker å fjerne?

Fremskrittspartiet

2001-06-07 00:00:00

0

Eg vil tru at då Nord-Noreg-tilskotet og regionaltilskotet blei oppretta, så var det for at ein skulle dekke ein del av dei utgiftene som enkelte kommunar har på grunn av geografi og anna, i samband med ein del av det vi ønskjer dei skal ta seg av – helse, omsorg, utdanning osv. Men poenget er at vi har ingen garanti for kva dei pengane blir brukte til. Det vi i Framstegspartiet foreslår, og meiner er den rette vegen å gå, er at staten overtek det økonomiske ansvaret for all helse og omsorg, oppvekst, utdanning og skule. Då er det ikkje lenger noko grunnlag for å gi spesialtilskot til dei forskjellige landsdelane i dette landet. Ein kan sjølvsagt lage, som vi også nemner i vårt program, graderte tilskotssatsar på grunn av diverse geografiske og andre forhold, på ein generell basis, slik at ein held oppe dei mange små, effektive og gode sjukehusa og fører vidare ein effektiv og god skule med ein del utkantskular på grunn av distansar og reiseavstand for elevar, og det same gjeld vidaregåande skular. Så det er mogleg – men då er det øyremerkt. Rattsø seier at stykkprisfinansiering er den einaste forma for øyremerking som fører til effektivitet og rasjonalisering. Då har vi garanti for at alle i dette landet er sikra eit tilbod innanfor helse, omsorg og utdanning, uavhengig av kvar i landet ein bur, uavhengig av kommunal økonomi og kommunalpolitikarane sine prioriteringar. Det må vere det viktigaste. Det som er målet for Framstegspartiet, er at vi skal få eit likt tilbod innanfor desse basistenestene for alle som bur i Noreg, slik at alle skal få ta del i velferdsskapinga som vi har i dette landet.

Fremskrittspartiet

2001-06-14 00:00:00

0

Jeg kunne ikke dy meg da saksordføreren begynte å prate om knekkpunkt og kollektivandel. Det er jo det som er noe av den store utfordringen rundt prosjektet, og som KS2 faktisk tar inn over seg, og det er trafikken og trafikkmengden. Jeg tror også ganske klart at det er utfordringer med det. Som representanten Sortevik sa, at beregningene med TASS 5 er tilnærmet verdiløse ettersom både modellbrukerne og etterfølgende trafikkseminar har definert bort alle sammenhenger mellom bompengenivå, reisemønster og reisemiddelvalg. Det er ganske sterk kost i forhold til dette prosjektet. Til representanten Langeland, som sa at nå må man stå opp for noe. Vi står faktisk opp for noe, fordi vi mener at med de tingene som er kommet fram i denne saken, er det mange utfordringer som gjør at man velger å si nei til det framlagte forslaget, men vi ønsker å få på plass en fastlandsforbindelse til Ryfast. Men jeg er jo spent på om representanten Langeland, som er imot prosjektet, som har kjempet imot prosjektet i all tid, kommer til å stemme for prosjektet i dag, eller om han kanskje ikke kommer til å være til stede i dag. Det kan være interessant om representanten Langeland kommer til å stå opp for noe. Så har jeg lyst til å si til noe av den siste informasjonen som har kommet fram de siste dagene, og det er at det er rundt 130 mill. kr i vedlikeholdskostnader bare for de to tunnelene. Det er mer penger enn alt det mitt hjemfylke får til samferdsel i løpet av et år til fylkesveinettet – og det er for to tunneler. Sånn tror jeg nok det er for mange andre fylker også, som får mye mindre enn 130 mill. kr til å gjøre investeringer og vedlikehold på veinettet sitt. Så jeg skjønner at mange reagerer da. 2,6 mrd. kr – selvfølgelig må vi, hvis dette vedtaket blir fattet, sørge for å vedlikeholde tunnelene og sørge for at de er trygge å kjøre i. Men jeg er redd for at vi kommer til å se kostnadssprekk på kostnadssprekk på dette prosjektet. Det kommer til å bli dyrt, og dessverre vil det være innbyggerne i hele Rogaland som sannsynligvis må ta regningen når fylkeskommunen må stille opp for garantien sin på 6 mrd. kr. Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd for at jeg om noen år, som jeg sa i mitt tidligere innlegg, kommer til å si: Hva var det jeg sa? Det gikk sånn som jeg fryktet, men ikke som jeg håper. For jeg håper selvfølgelig, og jeg er glad for hver meter asfalt. Men jeg tror at dette er et sjansespill. Jeg er usikker på om vi har valgt en god løsning, spesielt når det gjelder kvalitetssikringen og den rapporten som kommer derfra, som er så klar og tydelig, og til og med etter at Vegdirektoratet har lagt fram sitt, og brukt noen få linjer i proposisjonen på hvorfor de bare blankt avviser KS2. Men det betyr jo at vi heretter ikke behøver bruke millioner av kroner i året på KS2 eller KS1, for det er noe regjeringen ikke velger å ta hensyn til allikevel.

Fremskrittspartiet

2012-06-12 00:00:00

1

Jeg kan bare slutte meg til det Lise Christoffersen sier. Vi har jo ment dette hele tiden og er veldig glade for at både Arbeiderpartiet og Høyre nå åpenbart åpner for det. Arbeiderpartiet har fattet et vedtak på sitt landsmøte der man er enig i det SV har stått for. Så vi har i hvert fall to regjeringspartier som er tydelige på at man ønsker dette. Så vil jeg også oppfordre Høyre til å ta den diskusjonen litt bredere. Vi har ikke råd til dette i årets budsjett, men vi er positive til språkopplæring. Jeg er veldig spent på å se om f.eks. Høyre kommer til å gå inn for språkopplæring for arbeidsløse EØS-innvandrere i sitt alternative statsbudsjett nå, eller om dette er noe som de tenker seg en eller annen gang i framtiden. Det blir all right å se. Jeg vil bare imøtegå én ting som Michael Tetzschner sa; det er egentlig bare en oppfordring til å tenke litt på det jeg sier. Og så skal jeg ta en litt teit regelgreie i etterkant. Når man sier at arbeidsinnvandring er et ubetinget gode, vil jeg si at det ikke er riktig, for hvis man har arbeidsinnvandring som bidrar til f.eks. dramatisk å redusere lønnsutbetalingene til uutdannede og ufaglærte i Norge, vil jeg ikke se på det som ubetinget positivt. Vi har behov for å sørge for at arbeidskraft i Norge brukes til det beste for samfunnet sett under ett. Det er best at det kun utføres arbeid som er mest mulig produktivt, og som gir mest mulig avkastning. Får man en rekke ufaglærte mennesker som arbeider billig, får man håndvask av bil-priser, sånn som vi har det her i Oslo, som ligger langt under det vi alle sammen vil mene er en anstendig timelønn. Det er ikke ønskelig. Tilsvarende vil jeg si at det er grunn til å være litt bekymret for den delen av norsk næringsliv som har tatt inn flest arbeidsinnvandrere de siste årene, nemlig byggenæringen. Det er ingen næring som har hatt så negativ produktivitetsutvikling de siste årene, som byggenæringen. Det er ingen tvil om at det kan skyldes at man tar inn arbeidsinnvandrere der man har et kortsiktig perspektiv på hvor lenge man har tenkt å ansette dem, folk som reiser igjen når høykonjunkturen er over – og så har man en negativ produktivitetsutvikling. Det gjør også at jeg vil be Høyre vurdere om ikke spørsmålet om språkopplæring bør være bredere enn bare for de arbeidsløse, og om det ikke er bra for samfunnet å gjøre det de gjør i Canada, nemlig å si at alle som kommer hit, skal få hjelp til språkopplæring, sånn at alle kan yte sitt beste i arbeidslivet, istedenfor å si at man vil vente med å bruke språkkompetansen til man er ferdig. La meg bare helt til slutt ta ett eksempel der jeg mener vi må ha en regelendring. I dag vil det være sånn at hvis du er fagutdannet som snekker eller tømrer, vil du kunne få jobb som tømrer. Hvis du er fagutdannet som bygningsingeniør og har en utdannelse som absolutt vil være lukrativ for Norge, får du ikke arbeidstillatelse som tømrer. Det er ikke åpenbart at det er et fornuftig regelverk.

Sosialistisk Venstreparti

2011-11-10 00:00:00

0

Vi har vært pådrivere for å få til en reforhandling av EØS-avtalen, men vi tar absolutt til etterretning at det nå ikke lar seg gjøre. Blant annet de brev som kommisjonen har sendt, har for så vidt vært med på å legge den ballen død. Nå er allikevel utvidelsen av EU relativt nær forestående, i hvert fall hvis vi skal tro det danske EU-formannskap. Da skal kommisjonen forhåpentligvis være i en annen situasjon med hensyn til bl.a. kapasitet. Min utfordring til utenriksministeren er at vi skal komme i posisjon til EU er rede. Jeg vil i den anledning gjerne ha utenriksministerens bekreftelse på at Norge vil arbeide aktivt for å komme i den posisjon at så fort utvidelsen er kommet så langt at kommisjonen er rede til å sitte ned ved forhandlingsbordet med oss, så er vi klare til å gjøre det. Vi vil presse på for at vi kan få en reforhandlet, oppdatert og mer moderne EØS-avtale. Jeg skal ikke nå strekke det lenger enn til i hvert fall å få inkludert de traktatendringer som det er naturlig å få inkludert i EØS-avtalen.

Fremskrittspartiet

2002-11-14 00:00:00

1

En del frivillige organisasjoner kunne helt sikkert gjort seg nytte av høyere beløp, mens andre organisasjoner – som SV ser det – kanskje kunne ha fått mindre penger. Det er en løpende diskusjon som man må ta internt. På dette området er det veldig mange organisasjoner som gjør et veldig viktig arbeid som supplerer det arbeidet som gjøres i det offentlige. Når det gjelder barnefattigdom, handler det primært om å omfordele ressurser og samordne innsatsen – ha tidlig innsats. Vi må skjønne mer av det vi driver med, fordi vi må rette mer av innsatsen mot mødrene. Da jobber vi bl.a. opp mot frivillige organisasjoner – kvinneorganisasjoner – på innvandrerfeltet. De får i dag støtte av oss for bl.a. å jobbe oppsøkende mot kvinner, sånn at de kan komme seg inn i arbeidslivet. Det som i hvert fall ikke hjelper, er å ta overgangsstønaden fra de kvinnene som nå sliter – da kommer vi i langt større grad enn i dag til å få fattige barn. Omtrent 17 000 flere fattige barn vil det bli med Fremskrittspartiets opplegg.

Sosialistisk Venstreparti

2012-12-05 00:00:00

0

Vårt mål er å holde omdisponeringsgraden så lav som mulig, men det må balanseres mot samfunnshensyn. Og denne regjeringen har en mer offensiv holdning når det gjelder utbygging av veier, infrastruktur og jernbane, f.eks., enn det den forrige regjeringen hadde. Det kan selvfølgelig bety at det vil bli bygd ned noe mer i den sektoren. Men vi skal holde igjen alt vi kan på andre områder. Det er også viktig i denne debatten å ha med seg at det nydyrkes mer areal i Norge enn det som går ut av drift – hvert eneste år. Mye av det arealet som går ut av drift, blir ikke bygd ned, men det går ut av drift fordi noen slutter å produsere, noen slutter å slå, noen slutter å bruke arealet. Det er fullt mulig – hvis det skulle komme en situasjon der en trengte det – å ta det opp igjen, benytte det på nytt. Så er det også viktig å si at næringen selv, landbruket, bygger 1 500 driftsbygninger hvert år. Det betyr at de må omdisponere jordbruksareal til å få opp disse bygningene, så det å ha en nullvisjon er ganske urealistisk.

Fremskrittspartiet

2014-01-15 00:00:00

1

Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. Om kort tid sendes norske soldater til Irak, og statsråden har tidligere uttalt at de unge menn og kvinner vi sender ned, er Norges bidrag i kampen mot voldelig islamsk ekstremisme. Framstillingen av dette norske krigsbidraget både fra regjeringen og fra samtlige partier på Stortinget, med unntak av SV og Senterpartiet, har vært påfallende uproblematisk – Norge engasjerer seg i kampen mot ISIL på de gode kreftenes side. Det er, med respekt å melde, en naiv framstilling av virkeligheten i den krigen vi nå er i ferd med å ta del i. I dag er det over 50 ulike sjiamilitser i Syria og Irak, som alle hevder å kjempe mot ISIL. Flere av disse gruppene opererer sammen med de irakiske militære, eller hæren og militsgruppene, og de flyter over i hverandre. Amnesty, Human Rights Watch og andre har i flere rapporter dokumentert systematiske, grusomme menneskerettighetsbrudd både fra militsene og den hæren vi skal trene opp – utenomrettslige henrettelser, massehenrettelser og systematisk nedbrenning av sunnimuslimers eiendom i områder der ISIL er beseiret. I det hele tatt minner framferden ganske mye om ISIL, og den undergraver uten tvil kampen mot ISIL. Norge er i ferd med å gå inn i en svært uoversiktlig krig der våre allierte ser ut til å stå bak grove menneskerettighetsbrudd og overgrep. Vi vet lite om hva vår deltakelse vil føre til. Tidligere har forsvarsministeren uttalt at den typen oversikt over situasjonen er viktig når de norske soldatene er på plass. Mener regjeringen at vi nå har god nok kunnskap om hvem våre styrker skal trene opp i Irak, og hva slags forhold disse styrkene har til de brutale militsgruppene?

Sosialistisk Venstreparti

2015-05-13 00:00:00

1

Jeg tviler heller ikke på Kristelig Folkepartis engasjement for vanskeligstilte. Men det er derfor det er så viktig å få avklart hvor grensene går for Kristelig Folkeparti, f.eks. når det gjelder forslagene om kutt for de barnefamiliene som mest risikerer å havne i barnefattigdom, nemlig de enslige forsørgerne, men også når det gjelder det behovsprøvde barnetillegget for mennesker som er for syke til å være i arbeid, og som har uføretrygd. Det vil være mange tusen barn – i hvert fall mellom førti og femti tusen – som i så fall med et pennestrøk blir fattige. Jeg har lest litt i dette alternative budsjettet til Kristelig Folkeparti også, der de sier at de ønsker arbeidsplikt for sosialhjelpen, men også at de kutter penger i kommunesektoren når de gjør dette. Så i sum blir det Kristelig Folkeparti gir til sosialhjelp, mindre enn det regjeringen gjør. Hvordan kan du forklare det?

Sosialistisk Venstreparti

2012-12-05 00:00:00

1

Jeg føler at jeg svarte på det spørsmålet til Kvassheim, men jeg gjentar det gjerne. For å kunne ta den riktige beslutningen i 2010 trenger vi å kartlegge alle forhold av betydning for eventuell oljeleting i Lofoten og Vesterålen. Da må man vite om det finnes oljeressurser der. Det er det seismikkprogrammet selvsagt skal bidra til. Så må man kartlegge havmiljøet. Det er det MAREANO dreier seg om. Så må man se på fiskeridelen av dette og se på hvordan oljevirksomhet eventuelt vil virke inn på oppvekstvilkårene for torsk. Så må man se på turismebiten. Man må ta det totale bildet. Det jeg derimot er opptatt av, er det strategiske bildet i det norske samfunnet. Over en 20-30 års periode har vi bygd opp en meget betydelig pengebruk på oljevirksomheten og en altfor lav pengebruk på miljø. For første gang tar en regjering tak i dette og virkelig satser på miljø. Etter 15 års reell stillstand øker vi nå betydelig. Det burde alle miljøhjerter i Stortinget glede seg over, og det er det veldig mange miljøhjerter utenfor Stortinget som gleder seg over.

Sosialistisk Venstreparti

2008-10-08 00:00:00

1

Jeg må si jeg er veldig glad for det spørsmålet. Hvis vi venter til vi har tilstrekkelige måltall på alle områder før vi gjør noe med den urettferdigheten som ligger i kjønnsbalansen, tror jeg vi må vente svært lenge. Derfor er det viktig for meg i en tid hvor vi selvfølgelig trenger rekrutteringsstillinger, også å erkjenne at vi trenger kvinner til slike stillinger, og at vi får kvinner fram i de øverste stillingene vi har, innenfor våre universitets‑ og høyskolesystemer. Det er det denne ordningen tar sikte på. Jeg kommer ikke til å gjøre noe som bryter med den dommen som er avsagt, men jeg kommer til å gjøre hva jeg kan for å legge meg tett opp til den, slik at vi kan få noe ut av den muligheten som ligger i å få kvinner fram gjennom øremerkede stillinger. Da blir det midlertidige stillinger i første runde, men jeg erkjenner at det er bedre enn ingenting.

Sosialistisk Venstreparti

2008-10-15 00:00:00

0

Statsråden brukte selv i sitt innlegg litt tid på å påpeke at ventelistene går ned, og det gjorde han samme dag som Riksrevisjonen la fram en rapport som viser utstrakt feilregistrering, store avvik, juks – det er mitt ord – men registrering i strid med regelverket er Riksrevisjonens ord. Samtidig har elleve tilsyn visst det samme, og vi kjenner også til juks tidligere fra Asker og Bærum og fra OUS. Jeg har sett på nyhetene i dag at statsråden tar rapporten på alvor. Han skal ta tak i det allerede i morgen, og det setter jeg pris på. Han skal innkalle og klargjøre. Det er på mange måter dialog. Mitt spørsmål blir: Hvilke tiltak utover dialog vil statsråden iverksette for å endre denne feilregistreringen?

Fremskrittspartiet

2012-11-27 00:00:00

1

I denne saken har jeg god samvittighet. Jeg er glad for å ha bidratt til å hindre Fremskrittspartiet sammen med Arbeiderpartiet i på et tidlig tidspunkt å plassere hele smørja i Namsos – hvis ikke hadde det ligget der i dag, alle bevilgningene hadde gått til Namsos – uten å snakke med verken bransje, miljøer eller andre. Jeg er glad for og har to ganger i salen tatt initiativ til at vi har fått utredninger som har gjort at også partiene har fått mulighet til å behandle dette. Sjøl ville jeg gjerne hatt saken tilbake – ikke som en budsjettsak, men som en egen sak i Stortinget. Det er ikke alltid vi får det sånn som vi vil i politikken, men på SVs vegne har jeg i hvert fall god samvittighet for at vi har gjennomført en demokratisk prosess. Vi har etter god behandling i partiet havnet på at Trøndelag er alternativet, men samtidig at også de andre miljøene rundt omkring i Norge skal få sine plasseringer. Det er jeg rimelig godt fornøyd med.

Sosialistisk Venstreparti

2005-12-13 00:00:00

0

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren som vil bli besvart av forsvarsministeren: «I Hedmark og Oppland er 17 070 sauer rovdyrdrept i løpet av årets beitesesong. Dette er en kjøttmengde som tilsvarer årsforbruket til 70 000 mennesker. Synes statsråden 17 070 drepte sauer er et akseptabelt tapstall for å ha rovdyr i disse to fylkene, eller hvilket tall synes statsråden man skal akseptere?»

Fremskrittspartiet

2000-11-22 00:00:00

0

Jeg må beklage, for jeg greier ikke å samle trådene i det som blir sagt fra representanten Apelthun Sæle. Hun legger stor vekt på at Kristelig Folkeparti og Regjeringen har enorm tro på storbypolitikerne. Mitt spørsmål er: Hvor i denne meldingen, og hvor i denne innstillingen gir Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene uttrykk for at de har tro på storbypolitikerne? Her legges det opp til, og det vektlegges fra regjeringspartiene, en sterkere statlig styring overfor storbyene. Det legges opp til et konfliktråd, eller en samordningsordning som Regjeringen ønsker å kalle det. Jeg ser ikke at regjeringspartiene overhodet har stor tiltro til storbypolitikerne her, særlig ikke når vi hører at representanten Apelthun Sæle også vektlegger fylkeskommunens rolle i forhold til regional utvikling og overordnet myndighet overfor storbyene.

Fremskrittspartiet

2004-02-10 00:00:00

0

Jeg må bare få lov til å si at jeg likte replikken fra Aksel Hagen aller best i dag. Det er ingenting pussig i det. Det er altså slik at du som ungdomsskoleelev allerede i dag kan gå opp til privatisteksamen. Det kan du først gjøre ett år etter at du ikke har fått standpunktkarakter. Det vi ønsker å problematisere og debattere – og som jeg opplever at statsråden i stor grad er enig med meg i, i dagens Dagsavisen – er at lærerne faktisk bruker veldig mye ressurser på elever som ikke er interessert i å være til stede i skolen. Vi mener at det er mer fornuftig å bruke ressursene på de elevene som er til stede på skolen, som ønsker å lære noe. Og hvis Senterpartiet mener det er mest fornuftig å bruke midlene og ressursene i skolen på de elevene som ikke er interessert, får vi bare notere oss det.

Fremskrittspartiet

2011-02-22 00:00:00

1

Berre for at SV òg skal vera tydeleg i denne saka: Me er òg veldig fornøgde med at ein samla komité er heilt klar på at dette var ulovleg metodebruk frå overvakingspolitiet si side. Dersom ein ser dette i litt historisk perspektiv, forundrar det meg ikkje at det var ein sånn metodebruk så seint som dette, når ein ser på overvakingspolitiets historie under den kalde krigen og metodikken som blei brukt då. Eg hadde bl.a. ein fagforeiningspamp til onkel som blei overvaka ulovleg over 30 år av overvakingspolitiet. Det rydda me av vegen då me fekk Lund-kommisjonen. No har me fått eit EOS-utval som følgjer med på dette, så det forhåpentlegvis ikkje skjer ulovlegheiter igjen. Men me hadde altså nyleg ambassadesaka, som ikkje var særleg god reklame for PST. Eg seier det same som alle talarar no har vore inne på, og som Kolberg òg var inne på, at dette var ei ulovleg handling. Eg oppfordrar den nye justisministeren til å følgja opp PST på ein god måte, sånn at me får eit overvakingspoliti i samsvar med dei lover og retningslinjer som me har i Noreg, samtidig som me frå Stortingets side må sørgja for at EOS-utvalet får dei ressursane som dei treng for å følgja opp det.

Sosialistisk Venstreparti

2011-12-13 00:00:00

1

Det er riktig at det tidligere har vært en dårlig ordning for kommunene når det gjelder ressurskrevende brukere. Det er et problemområde som denne regjeringen tar tak i, og som det er lagt inn forslag på. Denne ordningen skal forbedres i løpet av perioden, og det er også foreslått i budsjettet.

Sosialistisk Venstreparti

2006-06-14 00:00:00

1

Jeg vet ikke om Inge Lønning vil være spanskekongen eller anbefaler presidenten å være spanskekongen, og at jeg skal være Chavez …

Sosialistisk Venstreparti

2007-11-21 00:00:00

1

Det er enkelte replikker som er relativt forutsigbare. Dette var en slik. Jeg kan berolige representanten Svendsen med at jeg i hele mitt yrkesaktive liv har vært ansatt i en mellomstor privat bedrift, som selvfølgelig hele tiden sliter for å få ting til å gå sammen. Det har vært en interessant og spennende yrkesbakgrunn å ha, for da ser man hvordan skatte- og avgiftspolitikken faktisk fungerer: Den fungerer negativt, men også positivt. Vi har ikke noe ønske om at norske arbeidsplasser skal flagges ut, men vi har ønske om at alle skal bidra rettferdig for også å kunne nyte godt av dette samfunnets totale velferdstjenester – som en bedrift gjør, både i form av infrastruktur, i form av helse og i form av utdanning. Alle norske bedrifter nyter godt av den norske velferdsstaten. Jeg har så langt ikke sett at en eneste norsk prosessindustribedrift har flyttet ut. Hva kommer det av? De krav vi skal stille til prosessindustrien, er de samme som de vi skal stille til all norsk næringsvirksomhet, også til norske privatpersoner, nemlig at vi gjennom avgiftssystemet må ha slike skatter og avgifter at det omfordeler, og at det også endrer atferd. Vi støtter 1 øre elavgift for industrien, men det gjør vi ikke uten motytelser. For vi ønsker at deler av disse pengene skal gå inn til fond for omstilling, for å spare energi. Det å ha en rent fiskal avgift for å dra penger inn i statskassen, har ingen mening. Det er jeg enig i, hvis det var det representanten Svendsen mente. Men det er gjennom den typen avgift og den typen fondsoppbygging der bedriftene kan få stimulans og forskning på hvordan man sparer energi, at man videreutvikler disse bedriftenes konkurransekraft overfor andre bedrifter i andre land. Norsk prosessindustri er helt riktig verdensledende innenfor miljø, innenfor hvordan man bruker energi. Men det har ikke skjedd gratis; det har skjedd fordi myndighetene har stilt krav til bedriftene. Dermed har de blitt bedre, mer konkurransedyktige, noe som gjør at norsk prosessindustri i all hovedsak er den mest konkurransedyktige vi har internasjonalt sett. Det skyldes myndighetenes krav bl.a., men også at bedriftene selv er dyktige. Vi fremmer ingen krav i denne finansinstillingen som vil ta livet av en eneste norsk bedrift, men mange av dem må selvfølgelig omstille seg, og det er positivt.

Sosialistisk Venstreparti

2000-11-27 00:00:00

0

På vegne av Gjermund Hagesæter, Ulf Erik Knudsen, Karin S. Woldseth og meg selv vil jeg sette fram forslag om likebehandling av ukepresse og dagspresse med hensyn til merverdiavgift.

Fremskrittspartiet

2004-05-05 00:00:00

1

Jeg har de siste dagene vært på reise i noen av de områdene i Nordvest-Russland der Barentssekretariatet har sitt virke. Utfordringene i disse områdene er enorme. Det er store miljøødeleggelser på Kola. Store områder med død natur og svart snø gjorde et sterkt inntrykk. Det gjorde også den sosiale nøden, som er vanlig i Nordvest-Russland. Vi snakker altså om en av grensene mellom land på denne kloden med størst sosiale forskjeller. På grunn av budsjettnedskjæringen er det altså umulig for Barentssekretariatet nå å gjennomføre mange prosjekter som kunne gitt bedrede forhold og større mellomfolkelig samhandling i disse områdene. Antallet prosjekter har gått dramatisk ned. Jeg vil spørre utenriksministeren om ikke det å fremme den mellomfolkelige forståelsen mellom Norge og Russland er et viktig utenrikspolitisk anliggende, og at en slik måte å jobbe på gir stor utenriks- og sikkerhetspolitisk effekt med forsiktig økonomisk innsats.

Sosialistisk Venstreparti

2004-03-10 00:00:00

1

Jeg vil gjerne takke representanten Hove for at han tok opp sammenlikninga med Telia-Telenor. For der var det faktisk slik at vi hadde ikke hatt Riksrevisjonen inne, vi hadde ikke hatt noe Mydske-utvalg, og vi hadde ikke hatt noen andre utvalg. Samferdselskomiteen holdt åpen høring og prøvde å få flest mulig data på bordet. Jeg mener at i den saken var vi dårlig informert, ikke minst vi som var i mindretall den gangen. Komiteen greide å dra sine konklusjoner ut fra ei høring, og ikke noe mer, mens her har man hatt en uendelig prosess, med utvalg, høringer osv., pluss Riksrevisjonen. Og så sier man: Vi skal grave opp alt på nytt. Vi skal ha ei gransking som omfatter absolutt alle områder. Ingenting har vi fått svar på ennå. Sammenlikninga faller egentlig på sin store urimelighet. Man kunne jobbet for å finne konklusjoner ut fra det materialet man har, og hvis man eventuelt etter høringene hadde noen tilleggsspørsmål, kunne man – som det ble nevnt mange ganger under høringene – da fått svar på dem. Det har man ikke ønsket. Jeg må bare si at jeg synes dette er en svært useriøs måte å jobbe på, og jeg tror det er mange forskjellige motiver for det som det kanskje blir flertall for her i salen. Noen er styrt av autopilot, som det er sagt før, mens de i Fremskrittspartiet jo egentlig var klare til å konkludere. Men så, når man ikke får flertall, hiver man seg altså med på ei ytterligere gransking. Jeg har litt større problemer med å skjønne at Høyre ønsker å strø salt i sine egne åpne sår – men jeg har ofte problemer med å skjønne Høyre. Når det gjelder Senterpartiet og Venstre, skjønner jeg egentlig at det er like greit å følge sentrum og ikke allerede nå vise en splitt i blokka, uten å ha satt seg inn i verken høringene eller saken.

Sosialistisk Venstreparti

2000-04-04 00:00:00

1

Eg skal ta opp eit tema som det har vore fokusert lite på hittil i debatten, og det er forsking. Eg deltek i ei arbeidsgruppe for forsking og innovasjon, som er eit underutval med representantar frå både næringsutvalet og kunnskaps- og kulturutvalet. Der har vi ein del spennande prosjekt på gang som eg synest det er naturleg å trekkje inn i denne debatten. Det eine området som vi har jobba mykje med, er infrastruktur og samarbeidsnettverk for forsking i nordområda. Her skjer det mykje – vi har BarentsWatch og fleire ting som er på gang – men dette er opplagt eit potensial for ei endå sterkare satsing på forskingssamarbeid og ikkje minst på samarbeid knytt til infrastruktur, som er ganske kostnadskrevjande i nordområda. Nordområda er kanskje eitt av dei mest spennande og viktigaste områda for forsking som vi kan sjå for oss i tida framover. Det er eit sentralt område for klimaforsking, og det er eit konfliktfylt område med tanke på å ta vare på miljøet, med eit sterkt press frå oljeindustrien. Då vil forskingskompetanse vere veldig avgjerande for å ta dei riktige avgjerdene med tanke på kor vi skal bore etter olje, og kor vi ikkje skal bore etter olje, og kva sikkerheitskrav vi må stille til både skipsfarten og oljeindustrien for at det skal vere forsvarleg, og for at vi ikkje skal kome ut for uheldige situasjonar. Her har nok arbeidsgruppa for forsking og innovasjon meint at det er behov for å leggje endå meir trykk på regjeringane for å få sett fokus på denne delen av samarbeidet i Nordisk råd. Så er det eit anna område som vi har jobba mykje med, og det er Toppforskingsinitiativet, som var eit kraftig felles forskingslyft for klima og fornybar energi. Dette er eit program som starta i 2009, og som skal vare i fem år. Det vil seie at det begynner å nærme seg slutten, og arbeidsgruppa for forsking og innovasjon er veldig oppteken av at vi no må begynne å jobbe aktivt mot Nordisk råd og regjeringane for å sikre ei skikkeleg vidareføring av det forskingslyftet som Toppforskingsinitiativet har vore eit eksempel på. Det er vel i fagmiljøet nokså brei einigheit om at Toppforskingsinitiativet har vore ei vellukka forskingssatsing, så vi føler eit veldig ansvar for at vi klarer å lyfte opp engasjementet rundt det å få ei vidareføring av forskingssatsinga i Nordisk råd på minst same nivå i neste femårsperiode. Vi har også ei utgreiing på forskingssida. Det har vore ei utgreiing frå den såkalla høynivågruppa, som har laga ein rapport, Vilje til forsking. Der er det fleire forslag til korleis vi skal få styrkt forsking og innovasjon, så det jobbar vi med også i tida framover.

Sosialistisk Venstreparti

2013-01-17 00:00:00

0

Budsjettet Stortinget nå vedtar, gir rom for kraftig satsing på samferdselsformål på så mange ulike plan, både det rent fysiske med å kunne bygge mer ny vei og jernbane, legge til rette for bedre luftfart og havner, vedlikeholde det vi har, planlegge det vi skal bygge, og ikke minst legge til rette for mer miljøvennlig og effektiv transport på infrastrukturen som bygges. Det er litt rart å høre debatten så langt, der noen gir inntrykk av at miljø ikke betyr noen ting. Hvis en hadde gått gjennom listen, hadde man sett masse grep som reduserer utslipp i byer, ikke minst av CO2. Denne satsingen skjer over hele landet. Statens vegvesen har et rekordbudsjett. Det som er interessant, er at i alle regioner av landet sender Vegvesenet ut sine pressemeldinger: I Nord-Norge kan de nå begynne å redusere vedlikeholdsforfallet for første gang på mange, mange år. På Vestlandet er bevilgningsøkningen i milliardklassen. Men fra opposisjonen hører vi at dette er altfor dårlig. Det er litt rart at når en altså får en vekst på milliarder av kroner mer enn det man hadde, ikke bare under de rød-grønne, men i 2015, karakteriseres det som for dårlig. Det vitner om liten vilje til å ta innover seg realitetene. Budsjettet har økt fra 41 mrd. kr i 2013 til 60 mrd. kr i 2016. På tre år har vi nesten 20 mrd. kr mer å disponere innenfor samferdselssektoren. Det gir mye handlingsrom, ikke minst fordi vi ikke bare tenker på hvor mye penger vi har, men også på å bruke dem på en bedre måte. Det gjør regjeringen mye med på reformsiden. Det er flere ting som vektlegges. Vi skal gjøre hverdagen bedre for pendlere. Gjennom å bedre reiseopplevelsen og effektiviteten på reisen folk gjør 200 ganger i året, kan vi gjøre den store forskjellen. Det er der man ofte opplever kø og kork. Det er der vi kan gjøre de store miljøforbedringene. Så skal vi sørge for at mer gods reiser kollektivt, at mer gods bruker jernbane og skip for å komme fram, men samtidig legge til rette for at vi har en god, seriøs og sikker lastebilnæring i Norge som tar de siste strekningene fra terminaler til målet. Der satser vi også bredt. Det handler om flere kontroller på veiene for å ta ut de useriøse aktørene fra lastebilnæringen, det handler om at infrastrukturen skal fungere. Nettopp vedlikehold er et av satsingsområdene der vi gjør langt mer enn man hadde planlagt i Nasjonal transportplan. Jeg understreker det fordi man gir inntrykk av at man ikke gjør noen ting fra eller til med tanke på Nasjonal transportplan. Jo, på vedlikehold satses det langt mer enn det som var planlagt. Det interessante er at selv med den nye NTP-en var den rød-grønne regjeringens forslag til 2014-budsjettet en reduksjon av vedlikeholdsbudsjettet, ikke en økning, som var påkrevet. Vi reduserer nå forfallet for andre år på rad etter mange tiår med vekst. Der de rød-grønne i 2014-budsjettet foreslo å bruke totalt 5,1 mrd. kr på fornying og vedlikehold av vei og jernbane, er budsjettet for 2016 – bare to budsjettår senere – på ca. 9,5 mrd. kr. Det vitner om forskjell. Ikke minst er det viktig fordi i tiden vi er i nå med turbulens i oljeindustrien i en del fylker, skaper dette viktige sysselsettingsplasser. På fredag forrige uke besøkte jeg CargoNet. De kunne si at bare de siste to årene hadde antall innstilte togavganger gått ned til en tredjedel av det vanlige nivået i årene før, på grunn av at infrastrukturen nå fungerer. Da sier kundene at med frekvensen vi nå har, med den påliteligheten, er gods på jernbane mye mer attraktivt. Politikken vår fungerer, markedet responderer. Det andre området er å planlegge mer for framtiden. Det er kjekt å kunne lese i Stavanger Aftenblad at planleggerne i Vegvesenet sier: Før holdt vi på å planlegge én og én liten parsell, nå planlegger vi 20 mil om gangen. Det gir oss helt andre muligheter. Det viser at politikken fungerer. Jernbaneverket hadde i sitt tredje år i forrige stortingsperiode 46 mill. kr i planleggingsbudsjett. Det var året de skulle legge fram sin nasjonale transportplan. 46 mill. kr hadde fagetaten på jernbane. I 2016 vil den ha 1 144 mill. kr. Det gir et helt annet handlingsrom og en helt annen troverdighet når man satser på jernbane. Skulle vi nådd nivået de rød-grønne la opp til for jernbane i NTP, måtte vi faktisk kuttet jernbanebudsjettet med rundt 2,5 mrd. kr. Det sier noe om hvordan dagens flertall satser kraftig på dette. Det er ikke nok bare å planlegge og tro at ting blir bygd. I så fall hadde vi allerede hatt et fantastisk motorveisystem i dette landet etter at Arbeiderpartiet i 1963 la fram sin nasjonale motorveiplan. Planer må følges opp med handlekraft. Det ser man i investeringsbudsjettet til regjeringen og det som vedtas i Stortinget. Vi framskynder en rekke veiprosjekter, for eksempel rv. 70 og E 39 Bjørset–Skei. Vi gjennomfører planene som har vært, både på vei og på jernbane. Så ivaretar vi trafikksikkerheten. Der har det vært et tverrpolitisk arbeid over lang tid. Statistikken går i riktig retning, men tross alt snakker vi nok om en rundt 120 personer som blir drept på veiene i 2015. Vi er langt fra i mål. Det arbeidet må styrkes. Men vi bygger flere midtdelere, vi lager flere rumlefelt, det bygges flere sykkelveier enn det som opprinnelig var planlagt, og det er for å forsterke trafikksikkerhetsarbeidet. Vi skal utvikle byer som blir mer miljøvennlige, bedre for folk å bo i og som løser trafikkutfordringene på en bedre måte. Fra Oslo S er det rundt 114 flere togavganger hver dag nå sammenliknet med for bare kort tid siden. Oslo kommune får fire ganger mer penger i belønningsordningen for kollektivtrafikk med de første to årene under dagens flertall, sammenliknet med de siste to årene under forrige flertall. Vi forhandler om bymiljøavtaler og har allerede begynt å bevilge penger til f.eks. Fornebubanen, der staten sier at vi skal ta halvparten av regningen, langt mer enn det som ligger inne i Nasjonal transportplan. På sykkelveisatsingen legger budsjettet og forliket opp til en økning på 60 pst. sammenliknet med 2015-budsjettet. På gods samarbeider vi med havnene, vi får på plass kutt i losberedskapsavgiften, vi har reformert losordningen. Dette gjør også at mer gods går på sjø, og dermed kan vi få vekk noen flere lastebiler fra veiene. Det bidrar også til bedre miljø. På bompengesiden har vi foreslått en bompengereform. Jeg synes det er trist at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kutter alle forsøk på å redusere bompengesatsene og belastningen på bilistene, men jeg er glad for at man likevel har fått flertall med Kristelig Folkeparti og Venstre for å gå videre med å bevilge penger for å kunne kutte satsene, og at vi får grønt lys til f.eks. å se på en statlig låneordning som kan gi lavere rente rett inn i bomprosjektene. Det var noe forrige regjering avslo, men som dagens regjering nå jobber med. Posten gjør en viktig jobb med fysisk leveranse av brev og pakker rundt i landet. Der ser vi at markedet endrer seg gjennom mer digitalisering. Posten får også flere pakker å levere, men færre brev. Ny postlov skal innføres i løpet av 2016. Posten Norge er godt posisjonert, og jeg ser fram til arbeidet som skal skje der. Innenfor luftfarten legger vi til rette for at Avinor kan bygge ut flere lufthavner bedre og raskere, gjennom at vi tar mindre utbytte. Avinor har også vist seg som et effektivt selskap som håndterer økonomien sin på en god måte. Vi har redusert avgiftene Avinor tar fra flyselskapene for lufthavnsformål. Samtidig legger vi til rette for at Fagernes lufthavn kan utvikle seg til en charterlufthavn. Dermed har vi altså en spesiell ordning for den flyplassen. Telekomsektoren er et fantastisk område, ikke bare fordi den tillater enda bedre kommunikasjon i tale, og ikke minst digitalt mellom personer, men også fordi den kommer til å være med og reformere transportsektoren. Det investeres mellom 6 og 8 mrd. kr i året i den sektoren. Jeg synes det er litt rart å høre fra Arbeiderpartiet at markedet ikke betyr noe i dette, og det derfor er støtteordninger som er suksesskriteriet – et marked som altså legger 6 til 8 mrd. kr på bordet til sektoren. I går var jeg med og så Netcom, TeliaSonera, sette verdensrekord i hastighet innenfor det eksisterende 4G-nettet gjennom å kalle det 4,5G. Det gir oss mulighet til å tenke at vi kan ha trådløst bredbånd rundt i distriktene i stedet for fiberkabler. Her er mulighetene store, og vi må velge løsningene som gir flest tilgang til telekom for en lavest mulig penge. Dette er også viktig, for når vi skal ha visjoner om hvor vi skal i framtiden, må vi ikke bare tenke at vi skal bygge mer vei og jernbane, selv om regjeringen legger opp til det. Vi må også sørge for at vi kan bruke den infrastrukturen mer effektivt. Da er ITS – intelligente transportsystemer – og teknologien rundt det svært viktig. Regjeringen har derfor hatt et utstrakt samarbeid både med andre land og ulike næringer for å sørge for at vi bygger ut infrastruktur og legger regelverket til rette for å kunne få mer autonome kjøretøy på veiene, mer jernbane på de samme sporene. Vi må også sørge for at infrastrukturen i bunnen fungerer. Derfor er utbyggingen av fiberkabler og 4G-nett – 5G-nett på sikt – svært viktig i den overordnede samferdselspolitikken. Jeg er stolt over det vi får til. Vi er langt ifra i mål, men kursen er absolutt riktig.

Fremskrittspartiet

2015-12-15 00:00:00

1

Det er klart at jeg har full forståelse for at statsråden ikke kan love gull og grønne skoger her og nå, men det er også sånn at de statlige bevilgningene betyr utrolig mye også for kommunale og fylkeskommunale bevilgninger. De utløser jo masse millioner av kommunale og fylkeskommunale bevilgninger. Det at staten opprettholder en sånn størrelse på utsmykkingsordninga, er også et viktig signal til kommuner og fylkeskommuner om at dette er en viktig ordning som vi må holde fast på. Det er da bekymringsfullt, mener jeg, at signaler om en nedtrapping av ordninga, det var jo det i budsjettet, kommer nå samtidig med en struping av kommunene og fylkeskommunene. Jeg vil bare oppfordre statsråden til å kjempe som en løvinne for at denne ordninga skal trappes opp, slik komiteflertallet bad om, og at det er en del av å få kulturbudsjettet opp på et skikkelig nivå.

Sosialistisk Venstreparti

2000-05-10 00:00:00

0

Jeg registrerer at representanten ikke besvarte mitt spørsmål, for hvorfor valgte Arbeiderpartiet å gå imot merknadene i 2011 om en overgangsordning? Utfordringene som overgangsordningen skulle rette opp i, ble vi også klar over i 2013. Hva var begrunnelsen for at Arbeiderpartiet da ikke valgte å fremme forslag om det?

Fremskrittspartiet

2015-04-07 00:00:00

0

Jeg var leder i transportkomiteen i forrige periode, og jeg kjenner meget godt til Fremskrittspartiets ambisjoner når det gjelder å bygge infrastruktur. Denne regjeringen har ikke vært i nærheten av det heller – de er langt unna Fremskrittspartiets ambisjonsnivå på det. Ambisjonsnivået til denne regjeringen, både i denne perioden og i forrige periode, var å overlate enda mer av finansieringen av infrastrukturen til den enkelte bruker gjennom bompenger og andre typer restriksjoner på bilistene. Nå skal bilistene også betale for all mulig annen type infrastruktur etter hvert. Det er det jeg mener med det. Denne regjeringen bygger ikke noe mer vei med statens midler i dag enn man gjorde for sju–åtte år siden. Man har overlatt mer til bilisten i så måte. Så handler det også, hvis jeg får lov til å si det, om at man skal se helheten i Fremskrittspartiets politikk. For det handler også om noen strukturer og systemer. Denne regjeringen framstår som museumsvoktere på alle mulige områder. Det er milliarder å hente på å modernisere dette landet, på å bygge dette landet på en helt annen måte.

Fremskrittspartiet

2012-10-04 00:00:00

0

Det er mye det stilles interpellasjoner om i denne sal, og den saken vi nå behandler, er kanskje ikke av de sakene som vi har hatt mest fokus på. Spørsmålet er om vi da skal fokusere så sterkt på dette området. I mine notater til denne interpellasjonen står det ganske mange spørsmålstegn. Jeg stiller spørsmålet om dette er et så sentralt og viktig tema som interpellanten hevder. Jeg merker meg at interpellanten tar til orde for å styrke opplæringen i nabospråk. Han foreslår maskinoversetting, og at nabospråklige søk i databaser skal gjøres lettere. Jeg vil stille spørsmålet: Hva er formålet? Er det slik at vi ikke forstår hverandre på dansk, svensk og norsk? De fleste av oss er oppvokst med svensk tv og etter hvert danske filmer, og vi har en stor turisme og handelsutveksling mellom landene. Det vil derfor være betimelig å stille spørsmål ved om dette faktisk er et problem som bør løses av politikerne. Man skal i en slik debatt vokte seg vel for å ta i bruk engelsk, men i England har man et ganske treffende ordtak: «If it isn’t broken, don’t fix it.» Det kan muligens være tilfellet i denne problemstillingen. Maskinoversettelse, flerspråklige databaser eller søk, osv. Trenger vi dette? Er det interessant for mer enn en håndfull akademikere og noen lærere? Jeg tror i alle fall at det har begrenset interesse. Når det derimot gjelder språkpolitikk generelt, er det klart at det er et viktig tema, som også Fremskrittspartiet er opptatt av. Ivaretakelsen av det norske språket vil være viktig i tiden fremover. På dette området er det overhodet ingen uenighet. Vi er under press fra verdensspråkene, og vi må styrke norsk både i media, i fagmiljøene, i skolen og i den daglige bruk – også innenfor ikt og programvaresektoren. Det er mange måter å styrke det norske språket på, men jeg tror neppe det interpellanten skisserer, er veien å gå. Fremskrittspartiet har ingenting imot at vi har tilgang til svensk og dansk litteratur på bibliotekene og skolene, og at vi har den flotte tilgangen vi har, til flere tv-stasjoner i og kulturelle innslag fra våre naboland. Spørsmålet er om vi skal prioritere knappe ressurser til dette området. Her vil Fremskrittspartiet si seg enig med utdanningsminister Djupedal, som i det siste har kommet til at man må ha en langt høyere prioritering av og mer fokusering på kjerneområdene i den norske skolen. Det synes vi er veldig bra, og det er i og for seg en god kopi av det Fremskrittspartiet har sagt de siste 20 årene. Statsråden opplyser at det kommer en språkmelding, og det ser Fremskrittspartiet frem til. Vi vil i forbindelse med den saken konkretisere våre vurderinger, men vi vil helt klart fokusere på det press som er fra verdensspråkene, på de utfordringer som den store innvandringen til Norge har gitt oss i forhold til språk, og også på nynorskens fremtid. Vi har i tidligere språkdebatter i denne sal hevdet, og det står vi fast ved, at det ikke er mulig å sørge for at nynorsken overlever bare ved tvang, kvoteringer og statsstøtte. Det må fokuseres på den daglige, frivillige bruk både i den offentlige sektor og i media dersom nynorsken skal ha en mulighet til å overleve, slik vi alle ønsker.

Fremskrittspartiet

2007-06-01 00:00:00

1

Eit barn med ein skulesekk er håp. Eg trur at nesten overalt kor ein kjem i verda, gjev det håp å sjå eit barn på veg til skulen med ei veske eller ein sekk, det gjev ein følelse av at – yes – her går det framover, og det er jo fordi det er godt dokumentert at utdanning er ein heilt nødvendig føresetnad for framgang i land på veldig mange forskjellige måtar. Det er føresetnaden for at barn begynner å stille spørsmål, leiter etter gode løysingar, ser seg om i verda etter forbetring av sine eigne samfunn, at dei vert meir kritiske, at dei lærer at det finst betre måtar å gjere ting på og andre verdiar som kan vere viktigare andre stader, men det er òg føresetnaden for at ein lærer seg dei praktiske ferdigheitene som skal til for å byggje opp ting. Derfor er det òg så brei einigheit om at det å satse på utdanning vil vere eit svært viktig prosjekt for Noreg i utviklingspolitikken i åra som kjem, ved sidan av ein del andre viktige og nødvendige sider ved god utviklingspolitikk som må til for å utvikle eit land, slik som helse, naturressursar, miljø, fordeling, likestilling, for å nemne nokre. I tillegg til at utdanning har den effekten at ho kan utvikle eit land, har tydelegvis òg utdanning i utviklingspolitikken den effekten at ho kan samle eit heilt storting – i all hovudsak – om å vere einig i det same. Eg vil derfor, iallfall i store trekk, slutte meg til det dei tidlegare talarane her har sagt, men eg tenkte eg skulle bruke mitt innlegg til nokre punkt som andre i mindre grad har kome inn på. Det første er at det er to viktige sider ved utdanning, og den eine er yrkesfag. Yrkesfag er godt dekt i ei god melding, men eg har sjølv sett at yrkesfag ofte vert nedprioritert i utdanningssystema, og at det er altfor lite utvikla i mange utdanningssystem i sør. Så det å byggje opp system for ei god yrkesfagutdanning er ein heilt nødvendig del av det å byggje landet. Mange manglar heilt elementær kompetanse i fysisk å byggje sine eigne land, og eg synest det er ein styrke at dette har kome lenger fram. Det eg derimot kanskje synest er den eine svakheita ved ei elles god melding, er at ein manglar fokus på barnehagar og førskule, for tidleg innsats er nøyaktig like viktig i fattigare land i sør som det er i det rike landet Noreg. Det er derfor etter mi oppfatning nødvendig at vi legg større vekt på dette òg i utdanning i utviklingspolitikken i åra som kjem. Det tredje er at utdanning òg er viktig på den måten at ho er med å sikre framtidige inntekter til staten, og eit land der alle har fått tilgang til utdanning, kan sikre ei jamnare fordeling. Men ei jamn fordeling og eit godt fungerande velferdssystem må òg til for å finansiere utdanningssystema. Derfor er det arbeidet vi gjer med å hindre kapitalflukt, med å sikre eit godt fungerande skattesystem, eit viktig arbeid for å finansiere den utdanningspolitikken – som trass alt i hovudsak må drivast av andre inntekter enn inntektene frå norsk og anna utviklingsstøtte. Så til det siste, og det er noko eg vil problematisere, eller iallfall reflektere litt over, og det er, som det står i innstillinga, at ein ønskjer «å etablere resultatbasert finansiering som prinsipp i utdanningsprogrammer og -prosjekter der det er hensiktsmessig». Eg er på ein del område ein klar tilhengar av resultatbasert finansiering i utviklingspolitikken, f.eks. når det gjeld regnskog, som eg har jobba mykje med. Men fordi eg har jobba mykje med dette området, har eg òg fått innblikk i dei ganske betydelege utfordringane knytt til resultatbasert finansiering. Og sjølv når det gjeld noko relativt statisk som skog, er ikkje den måten å måle på berre uproblematisk, bl.a. fordi det er menneske som lever av han, som bur der, osv. Når ein introduserer menneske, så vert det, trur eg, meir komplisert å drive med resultatbasert finansiering. Eg var på Madagaskar med Erik Solheim for nokre år sidan, då han var utviklingsminister og eg var kunnskapsminister. På overflata kunne dei der vise til fantastiske tall i sitt utdanningssystem, bl.a. høg deltaking og gjennomføring, men når ein gjekk bak tala, viste det seg at svært mange ikkje lærte sjølv dei heilt elementære tinga som dei i teorien skulle lære. Så viss vi skal prøve ut dette, må vi, etter mi oppfatning, gjere det med forsiktigheit, og vi bør sørgje for at vi måler det vi faktisk ønskjer å måle – ikkje overflatiske tal – og vi må ha tenkt igjennom dei effektane vi har ved å drive ressursbruk mot det vi då faktisk måler. Takk til saksordføraren, og takk til regjeringa for å ha lagt fram ei god melding.

Sosialistisk Venstreparti

2015-01-13 00:00:00

1

Jeg kan overhodet ikke være enig i at statsministeren gav et uklart svar. Tvert imot synes jeg han gav en veldig klar forpliktelse på at denne regjeringen skal nå målet om 1 pst. til bistand, men han vil ikke røpe nøyaktig hvilken tiendedel vi ligger på i morgen. Det er vel hva alle tidligere regjeringer har gjort, man venter med budsjettet til budsjettet legges fram for Stortinget. Vi ønsker en dialog og en allianse med Kristelig Folkeparti i disse spørsmålene. Jeg synes det er kjempeflott at Kristelig Folkeparti er en pådriver. Slik jeg ser det, og historisk, er de to grunnleggende fundamentene for norsk utviklingspolitikk, altså den hjemlige forankringen av det, Kristen-Norge og arbeiderbevegelsens solidaritetsverdier. At de to går sammen i et samarbeid mellom Kristelig Folkeparti og Regjeringen på dette området, er aldeles strålende. Vi kommer til å øke kroneinnsatsen i Afrika betydelig i morgen. Om det skulle føre til at det er en tiendedel eller to eller tre mindre i prosent, spiller veldig liten rolle for Afrikas fattige når det er en dramatisk økning i antall kroner til Afrika. La meg til slutt si at Verdens matvareprogram er et eksempel på en organisasjon vi har lagt om støtten til. De har sitt fortrinn i krisehåndtering og i sultkatastrofer, og der vil vi gi støtte til dem, men ikke til generell matvarehjelp, fordi de har veldig lett for å drive lokale bønder ut av virksomhet.

Sosialistisk Venstreparti

2006-10-05 00:00:00

0

Representanten prøvde å gi et inntrykk av at dette statsbudsjettet er godt tilpasset situasjonen. Men for to dager siden innrømmet finansministeren at vekstanslagene måtte reduseres, og at de skulle tilpasses virkeligheten. Det skjedde riktignok uten at det kom en eneste endring i bevilgningene eller på inntektssiden i statsbudsjettet – ikke en eneste endring, til tross for at en innrømmer at verden blir ganske annerledes enn det en trodde da budsjettet ble laget. I Stortinget har regjeringspartiene endret med 30 mill. kr. Er 30 mill. kr nok for å tilpasse et redusert vekstanslag i økonomien, slik at budsjettet fortsatt er oppdatert i forhold til virkeligheten?

Fremskrittspartiet

2011-11-24 00:00:00

1

Siden statsministeren sier at det er for få kvinner som tjener nok til å få skattelette, kunne han kanskje ha tenkt på å gi skattelette til dem som tjener noe mindre. De tall som SV har bedt Finansdepartementet legge fram, er dramatiske. De viser at når det gjelder lettelsen i personbeskatningen som er gitt under regjeringen Bondevik, har over 80 pst. av skatteletten i forhold til toppskatt og fritaket for skatt på aksjeutbytte gått til menn, og over 60 pst. av lettelsen i boligskatten har gått til menn. Tallene viser at regjeringen Bondevik er de velstående middelaldrende menns regjering. Hvordan er det mulig for statsministeren å forsvare en skattepolitikk som på denne måten setter likestillingen i revers?

Sosialistisk Venstreparti

2003-10-22 00:00:00

0

Jeg merket meg med interesse statsrådens orientering om bedringer i styringsdialogen og rapporteringen, og jeg håper også Riksrevisjonen har merket seg det samme, med tanke på den videre oppfølging av etaten. Regjeringen har flere ganger uttalt en målsetting om å få flere reisende over på kollektivtransport, og toget skal spille en sentral rolle i den målsettingen. Tror virkelig statsråden at de stadig tilbakevendende problemene med forsinkelser, innstillinger og jernbanestasjoner som må stenges for kortere eller lengre tid, gjør det mer attraktivt og fristende for de reisende å benytte tog?

Fremskrittspartiet

2013-01-24 00:00:00

0

Først vil jeg takke representanten Gundersen for at han fremmer denne viktige saken i en interpellasjon. Saken handler om det største norske skogsalget siden dansketiden og dets forretningsmessige grunnlag. Salget omfatter hele ca. 1,067 mill. dekar, hvorav ca. 750 000 mål er produktivt. Resten er mindre produktivt, dvs. veier, sjøer, elver, myrer etc., hvor skogproduksjonen er minimal eller tilnærmet null. Prisen ble svimlende 1,725 mrd. kr, noe som ligger langt over takstene, som varierte mellom 750 mill. kr og 1,2 mrd. kr. Hadde dette vært solgt til private med samme avstand mellom takst og salgssum, hadde nok byråkratiet og flertallet av politikerne sagt nei til konsesjon. De ville ha hevdet at skogens avkastning ikke ville ha stått i forhold til salgssummen, og dette er vel sakens kjerne. Selve skogeiendommen er fordelt mellom Hedmark, Telemark, Agder-fylkene og Buskerud. Cirka 80 pst. av den ligger i skogfylket Hedmark. Den er videre fordelt i 19 kommuner og på til sammen 150 adskilte enheter. La det også være sagt at skogen har vært drevet på en fagmessig svært dyktig måte og har store utmarksmuligheter i tillegg til bare tømmerverdien. Det er store verdier i jakt og opplevelser. Det er mange koier og skogshusvære, det er sjøer og elver m.m., med sine inntektsmuligheter. Dette er ressurser som finnes, og kan utnyttes, med et stort inntektspotensial. Dette er det selvsagt tatt hensyn til i taksten. Siden planene om salg ble kjent i februar i år, har mange vist interesse for eiendommen – noen for hele, andre for deler av den. Det har også vært spekulert i om utenlandske firmaer – kanskje spesielt svenske – ville kjøpe den. Noen skeptikere hevdet at da ville skogen forsvinne. Hvordan dette kan gå til, vet ikke jeg. Men, som sagt, noen tenkte slik. Det ble mange møter hvor det ble dannet potensielle kjøpergrupper, f.eks. der flere kommuner gikk sammen. At også enkelte private aktører spekulerte på kjøp, var helt naturlig. Av de store svenske som kunne være interessert i et slikt kjøp, var Bergvik Skog, med Stora Enso, samt Korsnäs mfl. På norsk side var private skogselskaper interessert, men også flere andre enkeltstående skogeiere og andre næringsdrivende. For Fremskrittspartiet er det viktig at private norske aktører kan stilles like gunstig, slik at en eventuell gevinst ved et senere videresalg ikke skulle være gjenstand for gevinstbeskatning. Dette svarte finansministeren dessverre nei til. Undertegnede har i et skriftlig spørsmål til landbruks- og matministeren spurt om et eventuelt salg av deler av Statskog – og til hvilken pris. Statskog har hundrevis av skogteiger på under 5 000 mål, til sammen ca. 425 000 mål, kanskje mer, som jeg mener Statskog bør selge. Disse er for Statskog urasjonelle, og en del av dem er også hardt drevet. Ifølge fagfolk har Statskog drevet en større utbyttepolitikk enn vanlige, private skogeiere. Det vil si at den skogen som Statskog forhåpentligvis selger i nær framtid, er såkalt framtidsskog, som trenger mye pleie. Et annet moment mange frykter ved Statskogs kjøp av Borregaard Skoger, er at store deler av den nå blir fredet. I et intervju i avisen Hamar Arbeiderblad av 26. oktober i år sier også finansminister Sigbjørn Johnsen: «Kjøpet er gjort på et forretningsmessig grunnlag i konkurranse med flere anbydere. Statens rådgivere mener det er en riktig pris.» For min del synes jeg ikke det høres riktig ut å betale mellom 525 og 975 mill. kr mer enn takst for å kjøpe skog. Private må tenke langsiktig økonomi, og da kan det ikke være så lettvint at det for Statskog bare er å by så mye som mulig for å fjerne enhver konkurranse, og så be Stortinget – dvs. det rød-grønne flertallet – om pengene. Da blir ikke kalkulasjonsrenten riktig. Det må bli slik at private AS-er og offentlig eide skogeiendommer prises på samme måte, med en lik kalkulasjonsrente. Hvis ikke dette gjøres, vil privateid skog ha en lavere verdi enn andre. Jeg kan ikke tro at det er ønskelig. Derfor er denne saken, dvs. salget, prinsipielt veldig viktig. Derfor må Stortinget gi private samme mulighet til å få en riktig pris når noen ønsker å selge skog. Dette må også selvfølgelig gjelde når staten eksproprierer eiendom fra private.

Fremskrittspartiet

2010-11-18 00:00:00

1

Vi skal jo diskutere NATO seinare i dag. Men berre for å ha det sagt, er SV, som vi alltid har vore, imot NATO. Men det er ingen tvil om at vi jobbar med å gjere det verste i NATO betre. Då begynner vi med atomvåpenstrategien osv. Men som sagt skal vi diskutere det nærmare seinare i dag.

Sosialistisk Venstreparti

2005-06-03 00:00:00

1

Jeg kunne ha skjønt statsrådens innlegg hvis jeg hadde stått her og sagt at det var Nord-Norgebanen jeg skulle bygge i morgen. Men det dette gjelder – og som det mangler penger til på infrastruktursiden i norsk jernbane i dag – er om vi klarer å få til et dobbeltspor til Ski før 2015 eller ikke! Så magert står det til på infrastruktursiden. Jeg ble ganske overrasket da jeg leste Dagsavisen i forrige uke, hvor statssekretæren i Samferdselsdepartementet sier: «Skjevheten eller undersatsingen på jernbanen har i realiteten vart i femti år. Vi er inderlig klar over at det trengs mer penger til tog og jernbane, men vi ser at vi ikke klarer å få mer ut til jernbanen av Stortinget». Vi må bare ha det helt klart for oss at hvis Regjeringen i forbindelse med Nasjonal transportplan ønsker å fremme en storsatsing, slik at jernbane blir det moderne framkomstmidlet der jernbanen har sine fortrinn, er det flertall for det på Stortinget. Det lover vi statsråden at vi skal sikre.

Sosialistisk Venstreparti

2004-03-03 00:00:00

0

Nå er ikke jeg formann i Fremskrittspartiet, men jeg skal selvfølgelig svare på vegne av Fremskrittspartiet. Det kan ofte bli litt pussig når en representant for et annet parti skal prøve å beskrive hva vår formann har sagt. Det er selvfølgelig dømt til å gå galt. Men ok, la oss forholde oss til hva som er realitetene i saken. Fremskrittspartiet konstaterer, og det er viktig – og det tror jeg faktisk folk flest er enig med oss i – at det tross alt er storsamfunnet som nå stiller opp. Staten stiller opp. Det er en gigantisk pakke på 350 milliarder kr, som faktisk er like stor som hele vårt trygdebudsjett og helsebudsjett til sammen på ett år. Det er en stor pakke. Hvis det var sånn at dette ikke var å bidra på en positiv måte, ville jo heller ikke næringen benyttet seg av pakken. Det er klart at man stiller opp, og det er klart at man tar en form for risiko – i proposisjonen står det at Regjeringen dog anser den risikoen for liten. Men man tar en risiko, og det er ikke da galt at vi når en nå sikrer at disse bankene får innlån, får kapital – som bl.a. kan slå ut i bonusordninger for direktører på et senere tidspunkt – allerede nå sier at skal man benytte seg av pakken, ønsker vi ikke at den type bonusordninger skal benyttes.

Fremskrittspartiet

2008-10-24 00:00:00

1

Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har mange fellesmål. Jeg er helt sikker på at Kristelig Folkeparti ville fått realisert enda flere mål i et enda bedre politisk fellesskap. Den norske modellen har den aller beste forutsetningen og det aller beste grunnlaget for omstilling. Derfor er det etter SVs syn helt avgjørende å ha en politikk som styrker og ivaretar den norske modellen – altså et godt organisert arbeidsliv og et fungerende trepartssamarbeid. Vi ønsker å ha en forsterket permitteringsordning, for hvis en reell omstilling skal skje, er vi nødt til å ivareta den industrielle kompetansen som landet har, og som vil være vårt aller viktigste fortrinn i et grønt skifte.

Sosialistisk Venstreparti

2015-12-17 00:00:00

1

Det er nettopp denne logikken som gjør at det er umulig å danne et fornuftig flertall i denne stortingssalen så en kan gå løs på noen av de viktige, langsiktige oppgavene vi må jobbe med i norsk politikk. Hvis Arbeiderpartiet fortsetter å ha den holdningen at vi vedtar det vi mener, og så hanker vi inn støtte fra Fremskrittspartiet i den ene saken, fra Høyre i den andre saken og fra sentrumsregjeringen i den tredje saken, da er vi i nøyaktig samme situasjon som i 1997. Og miljøpolitikken er et kjernepunkt her for om det fins et samarbeidsgrunnlag mellom sentrum og SV på den ene siden og Arbeiderpartiet på den andre siden. Derfor må mitt neste spørsmål være: Er Stoltenberg enig med Jagland i at det som hadde vært mest forutsigbart og best i forhold til å planlegge langsiktig, var en sentrum-venstreallianse i norsk politikk som kunne samarbeide om de store linjene innenfor en fireårsperiode?

Sosialistisk Venstreparti

2000-02-23 00:00:00

0

Først: Jeg sa vel i innledningen av mitt innlegg at jeg ikke var helt sikker på om det var på NRK eller TV 2 jeg hadde sett programmet. Jeg er i hvert fall glad for at også statsråden har sett det samme programmet – og så er vi enige om at vi har fått noe igjen for lisenspengene våre, og det er jo bra. Så får vi la de reklamefinansierte fortsette å produsere på sin måte. Jeg vil gripe fatt i det statsråden sa til slutt i sitt innlegg. Statsråden hevdet at undertegnede i sitt innlegg ikke tok opp det som hadde med sjøfolkene å gjøre, knyttet til områdebegrensningene, og sjøfolkenes vilkår og kompetanse. Jo, det var nettopp det jeg gjorde. Hvis statsråden hadde fått med seg det jeg sa i mitt innlegg, presiserte jeg helt tydelig dette. Men for at statsråden skal få det med seg, skal jeg gjenta det jeg sa. Jeg sa følgende: «I motstrid til dette står Norsk Sjøoffisersforbund, som viser til gjennom en uttalelse på sin hjemmeside at de på sin side mener at oppheving av fartsområdebegrensningene vil kunne gi en «massiv utflagging fra NOR og tap av norsk kompetanse.»» Videre sa undertegnede: «Dette viser selvfølgelig at en er helt nødt til å finne en balansegang som sikrer konkurransedyktige vilkår i skipsregistrene, samtidig som en sikrer norske arbeidsplasser og norsk kompetanse.» Nettopp fordi jeg er opptatt av de norske arbeidsplassene og kompetansen både på sokkelen og langs norskekysten, tok jeg opp denne problemstillingen. Jeg sa det var viktig å finne en balansegang som begge parter er tjent med. – Jeg tror det er viktig at vi har med oss den biten. Dette er en sak jeg er meget opptatt av. Det er ikke statistikken vi er opptatt av, altså hvor mange skip som er her og der, men de positive ringvirkningene vi kan få som følge av at vi er en sterk skipsfartsnasjon med en stor norsk flåte. Selv om statsråden hadde et veldig godt innlegg, kunne jeg ønske meg at han hadde vært litt mer konkret. Spørsmålet mitt er hva statsråden faktisk vil gjøre. Statsråden viste i sitt innlegg til både innspill og dialog og det som ligger der, men jeg har selvfølgelig også tatt meg den frihet og sett på hvilke saker som Nærings- og handelsdepartementet har tenkt å sende over til Stortinget i løpet av vårsesjonen. Der ligger det ingen ting. I den forbindelse hadde det vært greit å få høre litt mer konkret om hva som er planene til statsråden. Jeg var selvfølgelig også på verftskonferansen i Ålesund og hørte statsrådens innlegg. Det var faktisk meget godt, interessant og positivt. Det næringen er opptatt av, er at vi må få på plass rammevilkårene. Vi må høre hva det er man faktisk har tenkt å gjøre, og så hadde det vært greit å høre om statsråden også vil garantere for at man ikke vil ta en omkamp om rederibeskatningen.

Fremskrittspartiet

2010-02-16 00:00:00

0

Jeg har ved ulike anledninger tatt opp finanskrisen og måten den berører fiskerinæringen på. Første gangen, som statsråden var inne på i sitt innlegg, var i begynnelsen av november. Da fikk jeg til svar at det ikke var nødvendig å ta noen grep. Så tok jeg opp det samme spørsmålet for fjorten dager siden, under finansdebatten. Da viste stastråden til de tiltakene og pakkene som Regjeringen har kommet med, og sa at det var tilstrekkelig. Så leste jeg i Fiskeribladet i går at statsråden sier at i slutten av januar kommer Regjeringen til å legge fram en tiltakspakke som skal motvirke skadevirkningene for fiskerinæringen. Da er spørsmålet: Hvilke skadevirkninger har finanskrisen påført fiskerinæringen, og hva kan finanskrisen påføre næringen av skader?

Fremskrittspartiet

2008-12-11 00:00:00

1

Det er fristende å kvittere spørsmålet med å spørre: Hva er det som gjør Høyre så misfornøyd og så forferdelig negativ til alt det fine som faktisk skjer innenfor våre utdanningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler? Vi leverer: Vi produserer doktorgrader, vi driver forskning på høyt nivå, og vi utdanner studenter i store mengder og langt oftere på normert tid og kortere tid enn for noen år siden. Dette er gode utviklingstrekk. Og så har vi også et system hvor universitetene og høyskolene er selvstendige institusjoner. De har selv et ansvar for sine egne budsjetter, de har bl.a. et ansvar for å ta høyde for noen av de uforutsette utgiftene som kommer innenfor lønns- og pensjonssektoren. Men likevel er det en viktig oppgave og et viktig ansvar for meg å sørge for at de har en god basis – og de mener jeg de har. At det i år er mer målrettet, er et politisk valg Regjeringen har gjort. Det er nødvendig for å møte nye studieplasser, samtidig som vi har finansieringsordninger som alle er enige om hvordan fungerer.

Sosialistisk Venstreparti

2009-12-09 00:00:00

1

Først vil jeg gjerne beklage overfor Stortinget at jeg ikke var på plass da møtet startet i dag. Det skyldtes en misforståelse. Jeg trodde jeg var en halv time for tidlig ute, men jeg var altså noen minutter for sent. Det beklager jeg. Jeg har lyst til å si at dette er en debatt jeg har gledet meg til lenge. Det er på mange måter en veldig interessant innstilling. Vi har på plass tre vesentlige grep, som øker ambisjonsnivået innenfor forskning og høyere utdanning. Det ene er en tiårig langtidsplan for forskning som skal se forskningsinnsats, infrastruktur, bygg, stipendiater og studieplasser i sammenheng. Det er et veldig viktig virkemiddel for nettopp å kunne ta de grepene som skal til for å få satt oss mål for ti – og legge grunnlag for – 20, 30 år framover i tid. Det er meget viktig, og jeg gleder meg til å samarbeide med sektoren og alle ressurspersonene vi har i Norge, for å få til en god langtidsplan. Det andre er at Kunnskapsdepartementet var den store vinneren i revidert nasjonalbudsjett. Vi fikk på plass fire nye kunnskapsbygg – som kommer i tillegg til det ene som lå der fra budsjettet i 2013 – i revidert nasjonalbudsjett. Det betyr at i inneværende år gjør Stortinget vedtak som sikrer investeringer i kunnskapsbygg med en ramme på til sammen nesten 9 mrd. kr. Det er et kjempeløft på et område der vi vet det var store behov, og vi er langt mer framoverlent for å kunne løse de nye oppgavene i denne sektoren. For det tredje har regjeringen varslet at vi ønsker å være 100 pst. medlem av Horisont 2020, det store, nye forsknings- og innovasjonsprogrammet. EU har egentlig ikke helt vedtatt det ennå, men det kommer til å legge veldig viktige premisser for den europeiske forskningspolitikken framover. For norske forskere og norske forskningsmiljøer vil det være veldig viktig å se hvilke muligheter som ligger der. Dette er en politisk veldig, veldig interessant innstilling – og det er en veldig pussig innstilling. Vi rød-grønne holder sammen gjennom hele innstillingen – det burde ikke sjokkere noen, vi har god erfaring med det – og mange steder står komiteen helt samlet. Men når vi begynner å se litt nærmere på opposisjonen, danner det seg et mønster som er tydeligere mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mens Høyre har en egotripp på siden. Det synes jeg er pussig og interessant, men kanskje også litt urovekkende når det gjelder stabiliteten rundt forskningspolitikken framover. Regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskning, og vi har prioritert forskning veldig høyt. Realveksten i statsbudsjettet siden 2005 har vært på 12,5 pst., realveksten innen forskning på 32 pst. Vår forskningsinnsats per innbygger er nest høyest i OECD-området, så det er betydelige midler vi satser på forskning. Det er utrolig viktig, for det kommer til å være avgjørende for om vi klarer å holde veksten. Vi er et høykostland, vi kan ikke regne med å produsere billigst. Vi kan heller ikke regne med at en liten befolkning på fem millioner kommer til å dominere den internasjonale forskningspolitikken. Men det er viktig at vi har høye ambisjoner og klarer å spisse oss godt. Vår overordnede vurdering er at kvaliteten i norsk forskning er god, og at utviklingen går i riktig retning. Men man trenger ikke å være dårlig for å bli bedre. Vi har høyere ambisjoner, og et godt grunnlag gir bare enda bedre muligheter for virkelig å spisse kvaliteten. Vi skisserer i denne stortingsmeldingen flere ambisiøse tiltak for å skape flere forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse, for å legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet, for å bidra til utvikling av næringsliv og offentlig sektor, for å stimulere til sterkere internasjonalisering i deler av systemet – at det er god sammenheng mellom nasjonal og internasjonal virkemiddelbruk – og for å tilrettelegge for enda bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap. Vi gjennomfører de hovedmålene som lå i St. meld. nr. 30 for 2008–2009, Klima for forskning – og som Høyre nå skaper usikkerhet rundt – fordi vi må leve opp til det som er temaet for meldingen, nemlig lange linjer. Det er ikke sånn at vi hvert fjerde år skal kaste om på hovedprioriteringene våre innen forskningspolitikken. Vi skal bidra til å møte globale utfordringer, vi skal gi god helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet, vi skal styrke forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdstjenestene, vi skal fremme et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet og bidra til næringsutvikling innenfor områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT, nye materialer og nanoteknologi. For å oppnå dette skal Norge ha et velfungerende forskningssystem. Vi skal ha høy kvalitet i forskningen, vi skal ha en høy grad av internasjonalisering, og vi skal ha en effektiv utnyttelse av forskningsressurser og forskningsresultater. I tillegg vil regjeringen understreke at utdanningskvaliteten har veldig stor betydning for samfunnets evne til omstilling og innovasjon. Det er gjennom å utnytte ressursene våre bedre – arbeidskraft med økt kunnskap, kompetanse og bruk av teknologi – at vi må sørge for at nøkkelfaktorene for å få til omstilling og verdiskaping i norsk økonomi er på plass. Den veksten som tildelingene til næringslivet har fått gjennom Forskningsrådet fra 2005 til 2011 har vært på 74 pst. Dette er den mest markerte veksten i perioden, først og fremst på grunn av veksten i bevilgningen til brukerstyrt forskning. Vi vil fortsette å prioritere et bredt sett av virkemidler, både en åpning for forsknings- og innovasjonsmidler og tematiske satsinger på områder der Norge har strategiske fortrinn. Meldingen varsler f.eks. et marint kunnskapsløft. Det er vesentlig at vi har et klart perspektiv med hensyn til hvordan vi skal utnytte de mulighetene som ligger i at vi knytter oss til Horisont 2020. Her varsler jeg at vi skal utarbeide en egen strategi – en forsterket strategi – i forhold til følgende: Vi har mange miljøer som i dag er på banen, som er offensive og samarbeider godt innenfor det som har vært EUs rammeprogram. Men vi kan forbedre dette, for vår kontingent kommer antakeligvis til å være på ca. 16 mrd. kr fram til 2020. Vi skal ha en strategi for å få mest mulig nytte av de kontingentpengene vi bevilger, både når det gjelder hvilke områder vi deltar på, hvordan vi kan støtte opp om norske søkerprosesser, og hvordan vi kan være med på å ruste norske forskningsmiljøer til å orientere seg i denne retningen. Men vi må også sørge for at vi har et handlingsrom til nasjonale prioriteringer, både fordi det er mange egenandeler knyttet til disse EU-programmene, og fordi det er noen områder der Horisont 2020 ikke vil prioritere våre egne behov høyt. Årets forskningsmelding skiller seg ut fra tidligere forskningsmeldinger ved å legge betydelig mer vekt på sammenhengen mellom forskning og utdanning. Forskning bidrar til kunnskapsutvikling. Utdanningskvalitet bidrar til innovasjon, og den nye globale akademiske delingskulturen via Internett har gitt oss eksempler på verdensomspennende kunnskapsdeling, anført av verdenskjente akademikere og universiteter. Dette kan bety revolusjonerende muligheter for demokratisering, anvendelse og spredning av kunnskap. Det er avgjørende at de som arbeider med forskning, har gode rammebetingelser for å gjøre en god jobb. Derfor er mange av de tiltakene som varsles i meldingen, nettopp rettet mot det. Jeg er veldig glad for Jeg er veldig glad for at forslaget om innstegsstillinger har fått så god mottagelse i mange miljøer. Det gir en mulighet for større forutsigbarhet. Vi har varslet at vi skal trappe opp innsatsen mot midlertidige ansettelser. Det er en veldig viktig del nå i styringsdialogen med ulike institusjoner, der de institusjonene som har økt eller fremdeles høy grad av midlertidighet, kan pålegges å lage egne handlingsplaner for å redusere midlertidigheten. Så dette er av veldig stor betydning. Jeg er også veldig glad for at komiteen er helt enstemmig når det gjelder åpen tilgjengelighet – «open access» – og ambisjonene vi har på dette området. Dette er et godt utgangspunkt for en offensiv forskningspolitikk for framtiden.

Sosialistisk Venstreparti

2013-06-10 00:00:00

1

Jæren er vel det mest intensive landbruksområdet i Nord-Europa, der ein produserer mest dersom ein måler anten ut frå talet på dyr pr. areal eller ut frå nitrogenforbruk. Eg forstår at vi har eit intensivt jordbruk i Noreg, og vi har òg eit lågintensivt jordbruk. Vi skal ha begge delane. Men det vi kan gjere noko med i forhold til omlegging av norsk jordbruk, er å sjå på innsatsfaktorane. Eg skal ikkje bruke ordet «økologisk», men vi kan nærme oss det. Så eg vil spørje næringsministeren: Korleis går den type arbeid føre seg? Og så må vi sjå på det som er grunnlaget for eksportsubsidiane, for dersom vi har overproduksjon, er det det som er grunnlaget for alle eksportsubsidiane, det er derfor vi har dei. Kva gjer ein for å få til ei betre marknadsregulering? Og så må vi ein tur til Zambia. I samband med utgreiinga frå statsråden har vi fått inn melding frå Kirkens Nødhjelp og frå Naturvernforbundet. Kirkens Nødhjelp snakkar veldig mykje om dette med vatn. Men det er problematisk å ta vatn til grønsakproduksjon når det kanskje skulle ha vore brukt til drikkevatn i staden. Så det er ikkje fullt så enkelt som å sende grønsaker frå Afrika til Europa.

Sosialistisk Venstreparti

2003-06-17 00:00:00

1

Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren: «Fiskeridepartementet har stengt seifiske for konvensjonelle fartøy langs kysten av Nord-Norge. Den konvensjonelle flåten er den som kan gjennomføre ei bærekraftig høsting av ressursene. Hva er begrunnelsen for at Fiskeridepartementet mot råd fra egen faglig etat og fiskeriorganisasjonene har utelukket den konvensjonelle flåten, mens ei utvalgt gruppe seinotfartøy har fått monopol på utnyttelsen av seiressursene?»

Sosialistisk Venstreparti

1999-05-19 00:00:00

1

Jeg må få gjenta det jeg har sagt tidligere, jeg er veldig fornøyd med at rammen når det gjelder havner og farleier er oppfylt. Det så ikke så lyst ut tidlig i denne planperioden, men det er rettet opp i de to siste år. Når det gjelder dette med prioriteringen derimot, er vi inne i litt urent farvann. Statsråden snakket i sitt svar til representanten Sahl om «en dynamisk prosess», om utviklingen som skjer osv. Men det må tas noen beslutninger, og det er viktig på hvilke premisser de tas, for det som er i ferd med å skje nå, kan bli ei veldig uryddig behandling. Det er en tendens til at man i komiteen har begynt å dra ut enkelthavner for å prioritere, og det vil være ei uheldig utvikling hvis det brer om seg, for vi har ikke forutsetning for å prioritere mellom de mange hundre fiskerihavner som kan være aktuelle. Vi ville få en helt ny arbeidssituasjon, og jeg tror ikke nivået er det riktige. Derfor er det viktig at statsråden kan bekrefte at man prøver å respektere de prioriteringer som skjer i fylkene. Vi har jo opplevd at sterke aktører i sentralt politisk miljø har fått inn havner som ikke var prioritert i fylkene, f.eks. Svartnes i Finnmark. I Nordland har vi også fått andre prioriteringer enn fylket har gjort. Jeg tror det er viktig for å unngå den situasjonen at Stortinget skal begynne å prioritere, at man her har en ryddig prosess. Jeg har avslutningsvis lyst til å stille et spørsmål vedrørende Stad skipstunnel. Nå gis det ca. 30 mill. kr årlig til farleier. I Nasjonal transportplan, som vi skal ha til behandling senere, er det snakk om å øke beløpet til 60 mill. kr, og mitt spørsmål til statsråden er: Dersom man går inn for bygging av en skipstunnel til 400 mill. kr, hva vil det bety for det som skal gjøres når det gjelder farleier og sikkerhet for øvrig? Det er jo en enorm investering.

Sosialistisk Venstreparti

2000-12-13 00:00:00

0

Det er ei glede å stå her og kunna snakka om nesten berre kvinner – for det er sånn eg opplever det. Eg er sjukepleiar, og eg har enno – til dags dato – aldri opplevd at mine mannlege kollegaer har dårlegare betalt enn eg har. Vi må ha klart for oss at likeløn har vi faktisk mange, mange plassar i samfunnet vårt, og spesielt i det yrket eg kjem ifrå. Eg er også stolt av i periodar å ha valt å gå ned i stilling. Eg har vore ein frivillig deltidstilsett, dette fordi min familie og eg har funne ut at det var det beste å gjera i periodar – og jammen er eg stolt av det. Det som eg er litt redd for med denne debatten, er at no som vi skal ha rett til heiltid, kan dei som vel å ha deltid, bli sett litt ned på. Det er litt vanskeleg og tøft for dei der ute, dei har omsorgsoppgåver eller det er andre ting som gjer at dei vel ikkje å ha full stilling. Så det skal vi vera litt påpasselege med. Til ufrivillig deltid: Det er viktig at dei som ønskjer det, skal gå opp i stilling. Eg har to forslag som er viktige å ta med seg. Vi må få fleksible løysingar i høve til turnusar, og vi må ta oss råd til å få opp grunnbemanninga, spesielt innafor helsevesenet. Dette vil gjera at fleire får jobba heiltid, og ein vil faktisk få ein nedgang i sjukefråveret, som er veldig høgt i denne bransjen. Det er flott at så mange menn ønskjer å yta omsorg og ha omsorgsoppgåver, som ein ser at kvinner kanskje tek veldig mykje av. Det synest eg er positivt. Men det nyttar ikkje å prata, det nyttar å handla. Det er mi utfordring til alle dei som har snakka om dette på talarstolen. Representanten Ingalill Olsen frå Arbeidarpartiet seier at ho er stolt av å vera medlem av det mest likestilte partiet i Noreg. Jo, det kan ein kanskje seia. Men i Dagbladet 7. april i år går Arbeidarpartiets kvinnepolitiske leiar, Anniken Huitfeldt, ut og vurderer å gi kvinnelege arbeidstakarar med ansvar for eldre foreldre betalt omsorgspermisjon. Velkommen etter, så bra! Vi hadde forslag i fjor i mars – for eitt år sidan. Har det skjedd veldig mykje på den tida i samfunnet? Eg trur ikkje det. Vi fekk støtte frå Kristeleg Folkeparti. Takk for det, men eg kunne tenkt meg at støtta kom frå Arbeidarpartiet, sia dei er så opptekne av dette. Og dei vil berre gi det til kvinnene. Men kjære vene, er det ikkje likestilling vi skal ha, då? Kva med menn, som har stått på talarstolen og sagt at dei vil yta meir omsorg? Det er jo noko som er gale. Eg seier: Velkommen etter, eg synest forslaget bør komma opp igjen, og då skal vi gjerne støtta det, men då skal det gjelda både kvinner og menn. Og kva med dei eldre som berre har gutar? Er det sambuarane deira eller konene deira som skal trø inn der òg, som alle andre plassar? Eg berre spør.

Fremskrittspartiet

2011-04-12 00:00:00

0

Jeg synes det er prisverdig at representanten er såpass tydelig på at en skal se hvor pengene kommer fra, og hvor de går hen. Nå ser det ikke ut som om det blir noe problem at bistandspenger brukes til regnskog, for ifølge Dagens Næringsliv kan de tre milliardene være forsinket i hvert fall ett år, men en registrerer jo at mange bistandsorganisasjoner sier at de har merket en vridning fra bistandsarbeid til miljøarbeid under denne regjeringen og med den nye statsråden. Det jeg derimot ønsker å spørre om, er: Når det gjelder klimaforliket, skryter Regjeringen og «Bondevik-partiene» av at det skal bevilges 250 mill. kr mer til jernbane. Det er visst en enorm greie. Statsråden kan derimot ikke svare på om dette skal være en netto eller en brutto økning. Hvis vi ser på dagens budsjett, er 250 mill. kr mindre enn man trenger for å inflasjonsjustere dette. I fjor var økningen på jernbanesektoren på over 400 mill. kr. Er egentlig 250 mill. kr mer til jernbane en så fryktelig god seier å flagge?

Fremskrittspartiet

2008-03-04 00:00:00

0

Hvis representanten Omland hadde tatt med resten av sitatene som sto i den artikkelen, så ville han ha sett at vi også ber regjeringen om å gjøre en utredning her, og jeg stoler faktisk på at jurister og fagfolk i regjeringen klarer å lage et lovverk som gjør at vi unngår slike smutthull. Representanten Omland er også klar over at hvis en vil lete etter smutthull, så vil en alltids finne det. I lovverket i dag er det utrolig mange smutthull, og derfor ber vi regjeringen om å komme tilbake med en sak til Stortinget som gjør at de smutthullene blir tettet.

Fremskrittspartiet

2016-02-16 00:00:00

0

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren: «Det svenske Systembolaget skal nå bygge en rekke polutsalg langs den norske grensen. De fleste vin- og spritmerkene er mye billigere i Sverige, og mange tror at de nye utsalgene vil drive grensehandelen enda mer i været når dette vareutvalget blir enda lettere tilgjengelig for det norske folk. Hva kan statsråden tenke seg å gjøre for å redusere grensehandelen med eventuell tanke på å redusere de norske prisene?»

Fremskrittspartiet

1999-12-01 00:00:00

1

Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helseministeren: «Helse Øst behandler for tiden en sak om omstrukturering av sykehusene i Akershus. Det ligger forslag om nedleggelse av Stensby sykehus. Akershus fylkeskommune har investert flere titalls millioner de siste årene før statlig overtakelse. Mange fryktet at press mot nedleggelse kunne bli større etter statlig overtakelse. Mener statsråden at det ligger innenfor hans fullmakt å stoppe en nedleggelse selv om styret i Helse Øst vedtar det, og vil han eventuelt bruke en slik fullmakt?»

Sosialistisk Venstreparti

2002-12-18 00:00:00

1

I denne debatten har det vært en del snakk om inntektsforskjeller – det er bra – men det har også vært noen misforståelser ute og gått. Både Kristelig Folkeparti og Høyre har snakket som om målet med å snakke om fordeling er å straffe noen eller ta noe fra noen. Men det både jeg og representanten Marthinsen fra Arbeiderpartiet har prøvd å løfte fram, er debatten om inntektsforskjeller, hvor mye man har å leve for. I den sammenheng er det verdt å nevne at både SV og Arbeiderpartiet stemmer for et opplegg som gir større skattelette til dem som har minst, inkludert de som er i arbeid, men også de som går på trygd, enn det Høyre og Fremskrittspartiet gjør. Det å søke små forskjeller handler ikke om å straffe de rike eller å være mer opptatt av å ta noe fra noen på toppen, som representanten Syversen formulerte det. Det handler f.eks. om tillit. I de siste dagene har det gått en viktig debatt om tillit her i landet. Tilliten er høy i Norge. Aftenposten hadde en uformell lommebokundersøkelse, der de la ut 20 lommebøker i Oslo og fant ut at 15 ble levert tilbake. Det er bare et lite og uformelt eksempel på noe som det også finnes godt faglig belegg for: Samfunn med små forskjeller og der alle bidrar etter evne, er også samfunn der tilliten mellom folk er høyere og tilliten til institusjoner er høyere, med alt det gode det fører med seg. Jeg mener det er noe av det fineste med landet vårt – alt fra at jeg kan be sidemannen om å passe på sakene mine når jeg er på kafé og går bort i noen minutter, til at det ikke ble ranet og plyndret i Oslo sentrum i de kaotiske timene etter bombeeksplosjonen den 22. juli. Dette kommer ikke av at vi nordmenn er bedre mennesker enn andre folk. Det kommer av at vi har bygd et system som bygger på tillit, og som dermed styrker tilliten. Tillit er en fornybar ressurs. Gir du tillit, får du tillit tilbake. Viser du manglende tillit, kan du forvente manglende tillit tilbake. Så det er ikke til å bli overrasket over at tilliten falt i land som Sverige og Finland på 1990-tallet under store vansker og økonomiske omstillinger, og at tilliten mellom folk er mye lavere i de landene som nå opplever store økonomiske og sosiale problemer i Europa. Den norske tilliten er en verdi og et gode som må forvaltes fornuftig. Det forutsetter at vi har en forståelse av hvorfor samfunnet vårt er bygd opp som det er. At vi har formuesskatt i Norge, er f.eks. ikke fordi det er noe ønske om å straffe de rike, som statsministeren antydet under trontaledebatten. Det er fordi det er et gode for alle at man ser at alle bidrar etter evne. Når folk flest ser at også de rikeste må bidra til fellesskapet, øker viljen til selv å bidra. Og ved selv å bidra har nok mange i Norge med rette en følelse av å bidra til noe større enn seg selv. Skattesystemet vårt er ikke bare til for å finansiere offentlig sektor eller styre atferd, men for å sikre like muligheter for å utjevne forskjeller. Jeg tror den skattepolitikken regjeringen nå får flertall for i Stortinget, over tid vil svekke denne tilliten i Norge, for det første fordi den legger til rette for en utvikling der de økonomiske forskjellene i Norge for første gang på åtte år vil øke i 2014. Norge vil med en politikk som favoriserer dem som tjener mest, følge den europeiske trenden vi i mange år har klart å unngå å være en del av. For det andre er det fordi politikken ikke er basert på empiri, ikke fakta, ikke dokumenterte virkninger, men retorikk. Det er bare retorikk å hevde at kutt i formuesskatt og fjerning av arveavgiften har noen positiv effekt på økonomien. Det er bare retorikk å hevde at folk flest får mer å rutte med når vanlige inntekter får en skattelette på under kronen om dagen, og SV og Arbeiderpartiet øker bunnfradraget for lønn og trygd mer enn det regjeringen gjør. Det er bare retorikk å hevde at skattelettene gir folk bedre råd når de finansieres med ting som kutt i barnetrygden, økt makspris på barnehager og en rekke andre kutt, som rammer vanlige folk mest. Det er en retorikk jeg tror mange etter hvert vil gjennomskue. Problemet er at i mellomtiden vil milliard på milliard ha blitt flyttet fra vanlige folks lommebøker til den samme rike eliten som i størst grad stemmer på Høyre og Fremskrittspartiet. Det er en form for maktspredning Høyre aldri snakker om, spredning av økonomisk makt. Det er kjernen i hvorfor fordeling av inntekt og formue er viktig – det er å spre reell makt og gi reelle muligheter for folk flest.

Sosialistisk Venstreparti

2013-12-05 00:00:00

0

Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg oppfatter slik at helseministeren er enig med meg i at fastlegene ikke kan innkalle sine listepasienter til sin private praksis for å oppnå større økonomisk gevinst. Min bekymring er imidlertid at dette kan være toppen av et isfjell, og at flere fastleger enn den aktuelle i denne saken driver på samme måte. Jeg spør derfor helseministeren om departementet har kjennskap til om flere fastleger har denne type dobbeltpraksis som rammer listepasientene, uten at pasientene egentlig er klar over det. I dette tilfellet var det en oppegående pasient som gjennomskuet forsøket på svindel, men jeg er redd for at ganske mange pasienter overhodet ikke ville ha reagert, men vært glad for å få en time hos sin lege. Vil helseministeren ut fra denne konkrete saken sørge for at fastlegene får de nødvendige presiseringer av hvilket ansvar de har for sine listepasienter, og at denne type privatpraksis ikke kan aksepteres?

Fremskrittspartiet

2005-04-06 00:00:00

1

Jeg vil sette fram forslag om å øke statens utgiftsdekking av kommunale utgifter ved bosetting av flyktninger og regelendring som gjør det mulig å bruke arbeidsmarkedsetatens tiltaksmidler til opplæring og arbeidstrening for personer som må vente lenge på å få avgjort sin asylsøknad.

Sosialistisk Venstreparti

2000-03-02 00:00:00

1

Høyre vil tilbakeføre selskapsskatten til kommunene for å motivere kommunene til aktiv næringsutvikling. Det kan jo høres fristende ut for de kommunene som tror at det betyr at de får nye penger. Men det gjør de jo ikke, for kommune får jo i dag inntektene fra selskapsskatten tilbake, men fordelt i rammetilskuddet. Så dette vil vel være et forslag som først og fremst fører til skjevere fordeling, og ikke minst ganske tilfeldig over år. Selskapsskatten går jo dit selskapets hovedkontor ligger, og det er ikke nødvendigvis der virksomheten er, og verdiskapinga skjer. Er dette en måte å sørge for at Tetzschners kommune, Oslo, der det er flest hovedkontor, får mer penger, på bekostning av kommuner i resten av landet?

Sosialistisk Venstreparti

2011-12-09 00:00:00

1

Jeg vil starte med å takke representanten Akhtar Chaudhry for muligheten til å informere Stortinget om regjeringas omfattende arbeid med å kartlegge og motvirke etnisk diskriminering i arbeidslivet. Det er flott å få bruke min debut som statsråd i Stortinget til nettopp å snakke om et så viktig tema for hele samfunnet og for den enkelte. Som min forgjenger sa da rapporten ble lagt fram: «Det finnes ingen mer effektiv måte å si at folk ikke er en del av fellesskapet på, enn ved å diskriminere dem i en jobbsøkerprosess.» Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i flere år jobbet systematisk med å framskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for å bekjempe etnisk diskriminering. Undersøkelsen, som danner grunnlag for denne interpellasjonen, viser at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervjuer reduseres vesentlig for søkere med utenlandske navn. Tallene viser også at det er store forskjeller mellom kjønnene, mellom ulike geografiske områder og mellom sektorer, bransjer og stillingstyper. Regjeringa ser svært alvorlig på de funnene som denne undersøkelsen avdekker. Det gjør noe med menneskers selvfølelse å søke på jobb etter jobb og ikke bli kalt inn til intervju fordi foreldrene ikke kommer fra Bergen eller Lom. Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å sikre den enkelte gode levekår, økonomisk sjølstendighet og for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Arbeidsplassen er en viktig møteplass mellom innvandrere og resten av befolkninga. Høy sysselsetting og verdiskaping danner grunnlaget for utvikling av velferdsstaten og velferdssamfunnet. Vi kan ikke ha det slik at man ikke får jobb på grunn av navnet sitt. Vi må sikre at den enkelte får jobb i tråd med sine kvalifikasjoner. Innvandrere utgjør en viktig del av arbeidskraften i Norge. Et større mangfold blant de ansatte kan åpne opp for flere markeder og øke lønnsomheten. Ved å gjenspeile befolkninga i størst mulig grad vil både private og offentlige virksomheter få større legitimitet i samfunnet og også få økt aksept blant flere grupper. Menneskerettighetskonvensjonene gir staten plikt til å verne individet mot alle typer diskriminering. Sentralt i regjeringas arbeid mot diskriminering står et tidsriktig lovverk samt det å sikre effektiv håndheving av lovgivninga. Et godt rettslig vern er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å motvirke diskriminering. Handlingsplanen for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering er et viktig verktøy for å målrette og systematisere regjeringas arbeid på dette feltet. Et sentralt innsatsområde i handlingsplanen er arbeidslivet og samarbeid med arbeidslivets parter. Arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner fikk fra 1. januar 2009 en lovpålagt aktivitets- og rapporteringsplikt for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering. Dette er et svært viktig tiltak. Et hovedmål i regjeringas handlingsplan er å bidra til en god oppfølging av disse pliktene, og samarbeid med partene i arbeidslivet står derfor sentralt – akkurat som interpellanten nevnte. Vi må vite hvordan terrenget er når kartet skal tegnes, og da trenger vi kunnskap. Et mål med handlingsplanen er derfor å øke kunnskapen om art, omfang og årsaker til diskriminering. Den undersøkelsen som vi nå har referert til, og som utgangspunktet for denne interpellasjonen, er nettopp ett tiltak i handlingsplanen for å øke kunnskapen om diskriminering i arbeidslivet. Handlingsplanens statusrapport for 2010 viser at arbeidet med tiltakene er godt i gang. Arbeidsgiveres og tillitsvalgtes holdninger til mangfold i arbeidslivet er kartlagt. Det er etablert samarbeid med hovedorganisasjonene i arbeidslivet om innføringen av aktivitets- og rapporteringsplikt. Det er utarbeidet veiledere om pliktene og iverksatt flere pilotprosjekter for å få fram gode eksempler på arbeid som kan motvirke diskriminering. En egen rapport som oppsummerer og framhever de beste prosjektene, er under planlegging. Eksisterende kunnskap om rekruttering og økt mangfold skal sammenfattes og gjøres lett tilgjengelig. Statistisk sentralbyrå har utviklet en indikator som gir bedrifter mulighet til å finne ut hvor mange innvandrere som er ansatt i deres næring, sett i forhold til andelen innvandrere som bor i bedriftens region. Tallene viser at innvandrerrepresentasjonen i 2010 var høyest i bedriftene i Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og at bedriftene i Østfold hadde lavest innvandrerrepresentasjon. Personer med innvandrerbakgrunn er generelt underrepresentert i norske styrer. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet jobber derfor med ulike tiltak for å rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til styrer i offentlig eide foretak. Foruten tiltakene i handlingsplanen er det en rekke andre initiativer som det er relevant å nevne i denne sammenhengen: Man har en forsøksordning med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i stillinger i tolv statlige virksomheter. Forsøket har økt bevisstheten om rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn i disse virksomhetene. Regjeringa har utvidet forsøksperioden, og nå skal virksomhetene kvotere hvis det foreligger søkere med tilnærmet like kvalifikasjoner. I statsforvaltningen er det, med godt resultat, bestemt at minst én søker med minoritetsbakgrunn skal innkalles til intervju hvis personen er kvalifisert til stillinga. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har i oppdrag å støtte kommunesektoren med en tilsvarende ordning. Det er siden 2006 avholdt årlige møter mellom ministeren og lederne i de statlige, heleide virksomhetene for å drøfte hvordan antall ansatte med minoritetsbakgrunn kan øke. Arbeidet er i år styrket ved at det er etablert et nettverk for økt mangfold i disse virksomhetene. Antirasistisk Senter får midler til prosjektet JobbX, som tilbyr skreddersydde jobbsøkingsaktiviteter til ungdom i alderen 16–26 år. I 2011 var det 64 pst. av deltakerne som søkte jobb, som fikk jobb etter endt kurs. Nettsida mangfoldsportalen.no gir veiledning om rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, og om mangfoldsarbeid er opprettet. Utdeling av Mangfoldsprisen, som IKEA fikk i 2011, er også et eksempel. Arbeidet mot diskriminering og for mangfold i arbeidslivet må være systematisk, tydelig og ta inn over seg hvor ille det er både for enkeltindivider og for samfunnet når deler av befolkninga hindres i å bidra med sine evner. Undersøkelsen om mulighetene for å komme til intervju med et utenlandsk navn, har vist oss at vi ikke er i mål. Vi må fortsatt jobbe aktivt og målrettet for å bekjempe etnisk diskriminering. Nå arbeider regjeringa med en stortingsmelding om integreringspolitikken. Diskriminering og minoriteters deltakelse i arbeidslivet blir viktige temaer. Samarbeid med partene i arbeidslivet vil fortsatt være et sentralt virkemiddel, men også andre tiltak vurderes, f.eks. de tiltakene som er anbefalt i den rapporten som representanten Chaudhry viste til. Vi må bl.a. spørre oss sjøl om terskelen for diskrimineringsvern i Norge er for høy, om det bør bli sanksjonsmuligheter for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og om arbeidsgivers aktivitetsplikt bør konkretiseres. Én ting er på det rene: Funnene fra undersøkelsen utfordrer grunnleggende likhetsidealer i det norske samfunnet, og dette er noe regjeringa tar på dypeste alvor.

Sosialistisk Venstreparti

2012-04-17 00:00:00

0

Senterpartiet sier i sitt program at det er «Tid for tog». Det heter videre at Senterpartiet vil «gjennomføre et økonomisk krafttak overfor vedlikehold og nyinvestering av jernbanestrekninger». Spørsmålet er: Er det eksisterende jernbaner eller er det det nye konseptet høyhastighetsjernbane Senterpartiet vil prioritere? Eller mener Senterpartiet at det finnes ekstra midler til gode formål? Og da spør jeg: I så fall, hva med gode veiprosjekter, har Senterpartiet ekstrapenger til dem også?

Fremskrittspartiet

2007-03-29 00:00:00

0

Jeg har et par spørsmål. Jeg hører at statsråden har vært i Vestfold, og det er veldig bra, for det er for så vidt der skoen virkelig trykker. Det er jo slik at i hvert fall én kommune i Telemark, kanskje to, blir rammet spesielt av dette. Jeg har registrert at både fylkesutvalget i Telemark og KS i Telemark har gitt klare tilbakemeldinger om at det også må skje noe på rv. 32 og rv. 40, som jeg opplever at statsråden ikke ser behovet for å gjøre noe med, fordi hun mener at det er så kort tid igjen til situasjonen normaliserer seg. Jeg er faktisk ikke sikker på at man har kvittet seg med disse utfordringene når bare ett av løpene blir åpnet. Jeg kan tenke meg å spørre statsråden konkret hva hun vil gjøre med disse strekningene. Hvor mye er nå satt av, f.eks. til asfaltering og andre tiltak, og hva vil man gjøre framover? Jeg registrerer jo når jeg kjører på veien, at det skjer ting, men hvor mye er satt av totalt for å sørge for at det blir gjort noe med den uholdbare situasjonen som fortsatt er der, og som fortsatt vil være der et par måneder til?

Fremskrittspartiet

2007-05-09 00:00:00

1

Svaret er at fattigdom og nød i verden vil mangedobles om vi ikke fort nok klarer å slutte å bruke kull som energikilde, av den enkle grunn at det er de landene med den fattigste befolkningen og med de største utfordringene som også vil rammes hardest av klimaendringene. Det er kun en mye mer omfattende satsing på fornybar energi som kan sørge for at verdens befolkning i sin helhet får nyte godt av den rikdommen vi skaper, og som kan sørge for at våre barnebarn også kan leve i en sånn verden og ikke i en verden preget av uvær, tapt artsmangfold og matmangel.

Sosialistisk Venstreparti

2014-03-20 00:00:00

0

Ja, jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet står bak.

Fremskrittspartiet

2011-06-15 00:00:00

1

Jeg klarer ikke å se at kommunene er spesielt lønnsledende. I hvert fall har ikke jeg noe kunnskap for å kunne påstå det. Det som er viktig for at vi skal unngå sentralisering, er at vi gjør en del konkrete grep. Den differensierte arbeidsgiveravgiften, som jeg pekte på i mitt innlegg, er et meget effektivt grep. Vi har fått flere forskningsrapporter som har gått gjennom hva det er som virker i norsk distriktspolitikk. Der har man pekt på at det vi gjør i Nord-Troms og Finnmark, er effektivt. Det vi har gjort gjennom differensiert arbeidsgiveravgift, er effektivt, og det vi har gjort gjennom Innovasjon Norge, er også til dels effektivt – det er litt mer varierende resultater der. For at vi skal hindre sentralisering, må vi fortsette å ha en del virkemidler der vi prioriterer og satser på spesielle ting i utkantene. Jeg er opptatt av at vi ikke må se på det som en subsidiering. Det er en nasjonal politikk for hvordan vi skal bevare bosettinga i Norge, for det er viktig for hele landet.

Sosialistisk Venstreparti

2006-11-28 00:00:00

1

Min gamle fransklærar på ungdomsskolen sa: Torgeir, det er menneskeleg å falle, men det er umenneskeleg å bli liggjande. Dette er eit forslag som på mange måtar grip inn i den store diskusjonen om skole for kven og når. Sjølv om alle får lov til og har rett til å gå på skole, er det ikkje alltid skolen er noko for alle. Ein kan ha gjort ulike val, ein kan ha trått feil, ein kan ha gjort forskjellige typar ting som gjer at ein ikkje passar inn. Som nemnt frå Arbeidarpartiet sin representant, er det store arbeidet mot fråfall i skolen noko som grip eigentleg inn i fundamentet i heile skolen og systemet. Skolepolitikken må bli meir mangfaldig, må kunne famne om meir praktiske og estetiske dimensjonar enn den gjer i dag. Ein må gjere ting tidlegare enn ein før har gjort. Blant anna er valfag i ungdomsskolen eitt grep for rett og slett å tilby dei som elles er skoletrøtte, i dei normale faga i skolen, å finne andre arenaer å få motivasjon på, og knyte seg til stader, f.eks. Kautokeino, der ein kan ta jegerprøven i valfag. Så veit vi at på vidaregåande er fellesdelen veldig avgjerande. Det er den viktigaste enkeltårsaka til at folk fell frå der. Kanskje må vi gå fullstendig gjennom fellesdelen, kanskje vi må tenkje heilt nytt på den, kanskje gå bort frå den. Når det gjeld lærlingplassar, som er ei tilbakevendande utfordring, er det veldig bra at regjeringa no har fått på plass innkjøpsordningar med krav om å tilby lærlingplassar, som eg støttar fullt ut. Så til retten til vidaregåande opplæring. I dag blir fråfall berekna berre ut frå det du har rett innanfor. Idet nokon fell utanfor og så kjem tilbake gjennom vaksenretten eller gjennom andre ordningar som enkelte fylkeskommunar har, tel ikkje det inn i fråfallsstatistikken. Så eg har eigentleg stor sans for forslaget frå Senterpartiet. Representanten frå Senterpartiet har eit poeng i at vi er nok litt sløve ved ikkje berre å gå for det. Når SV no landar på Arbeidarpartiet og Venstre sitt forslag, er det rett og slett fordi vi jamt over ønskjer å sjå forslaga i samanheng. Dersom det er store saker som er på veg, der det er grunn til å tru at desse problemstillingane verkeleg blir tatt opp, og dei er ikkje langt fram i tid, dei er undervegs, ønskjer vi å sjå dette i samanheng generelt. Vi har i tidlegare saker, spesielt når det gjeld saker frå Venstre, der ein har kome i forkant av større behandlingar, gått imot forslaga sjølv om vi i prinsippet har vore einige. Men vi har ønskt å vente til ein tar dei store grepa. Dette er ikkje ei sak som eg synest det er enkelt ikkje å vere med Senterpartiet på. Eg vil rose representanten for å ta det opp, og eg tar kritikken for slappheit ad notam!

Sosialistisk Venstreparti

2015-02-03 00:00:00

0

Representanten Andersen sa vi skulle ta SVs forslag på alvor, og det har jeg tenkt å gjøre. I det forslaget SV har fremmet i saken i dag, registrerer vi at det står: «Som en hovedregel skal reguleringen av godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og statsråder følge lønnsutviklingen i arbeidslivet, målt i kroner siste år.» Hvis jeg har skjønt det riktig, skal SV i dag stemme imot en lønnsøkning. Man ønsker den samme lønnen som man hadde før denne saken kom. Men hvis vi skulle ta SVs forslag på alvor, og hvis dette hadde blitt vedtatt tidligere, ville forslaget medført at man faktisk hadde fått et tillegg og en lønnsøkning, slik forslaget til SV er formulert. Da vil jeg bare stille følgende to spørsmål: Er det slik at det er sammenheng mellom hva SV faktisk foreslår, et forslag som vi tar seriøst, og det man kommer til å stemme? Kan representanten Andersen fortelle med nøyaktig hvilket kronebeløp SV vil at stortingslønnen nå skal øke, i tråd med det forslaget de har fremmet?

Fremskrittspartiet

2008-12-02 00:00:00

0

I vår har vi sett at det har vært en del demonstrasjoner, bønder har demonstrert, og man er ikke fornøyd med regjeringens politikk. Arbeiderpartiet er veldig flink til å si at de har alle verktøyene som trengs i verktøykassen for å hjelpe næringslivet. Derfor er mitt spørsmål til representanten Haugen følgende: Kan representanten gi meg tre ting som han vil ta ut av verktøykassen og bruke, slik at bøndene til neste år skal slippe brudd og slippe å demonstrere?

Fremskrittspartiet

2012-06-14 00:00:00

0

Eg tillet meg å stille kommunal- og regionalministeren følgjande spørsmål: «I den seinare tid har ein sett og høyrt stadig fleire klage over vedtaket om at selskapsskatten vart gjord statleg. Mange senterpartiordførarar er med i klagekoret. Det siste er at fleire og fleire bedriftseigarar seier dei merkar at kommunane bryr seg mindre og mindre om næringsutvikling. Tønsberg kommune sa nyleg nei til 250 arbeidsplassar fordi dei ikkje hadde råd. Grunngjeving: statleg selskapsskatt. Kva aktar statsråden å gjere?»

Fremskrittspartiet

2000-02-16 00:00:00

1

Jeg takker for svaret. Jeg er spesielt opptatt av boligpolitikk, som samferdselsministeren enkelt og greit har gjennomskuet, fordi jeg mener det er for få boliger, det er for dyrt å etablere seg for både unge og andre, og utleiemarkedet er for lite – spesielt er det for få billige utleieboliger. Staten eier, både gjennom sine BA-selskaper og ved bare å være stat, store områder bl.a. her i Oslo, som jeg representerer. Det jeg ønsker, er større mulighet for kommunene til å drive langsiktig planlegging. Og da holder det ikke med disse to månedene som samferdselsministeren her snakker om. Da trenger man ved et eventuelt salg mer tid på forhånd for å kunne omregulere og bruke dette på en annen måte. Mitt spørsmål er da: Vil det være mulig for statsråden å instruere Posten og NSB om å varsle kommunene lengre tid i forveien om eventuelle salg av sine eiendommer?

Sosialistisk Venstreparti

2002-01-23 00:00:00

0

Jeg vil henlede oppmerksomheten på temaet teori innen yrkesfagene. Arbeiderpartiet har, som resten av komiteen, vært helt klar på at det er mange som opplever at det er for mye teori på yrkesfagene. Sammen med flertallet i komiteen har man tilsluttet seg kommentarer som i korthet går ut på å gjøre svært lite – eller ingenting – med problemet. Fremskrittspartiet tror at man burde kunne få ned teoridelen i yrkesfagene. Iallfall må man kunne få ned den mer allmenne teorien og fokusere mer på teori knyttet til yrkesfagene. Vi har også fremmet et forslag om dette. Jeg oppfatter at Arbeiderpartiet registrerer problemet, men ikke vil gjøre noe som helst konkret med dette, som bl.a. fører til at mange ungdommer faller ut av yrkesopplæringen. Jeg spør: Hvordan vil Arbeiderpartiet forklare at man registrerer et så betydelig problem uten å gjøre noe konkret? Lærebokproduksjon og priser på skolebøker er et annet tema som er berørt i innstillingen, og som ble betydelig berørt i den valgkampen vi har bak oss. Da lovet Arbeiderpartiet elevene at det skulle etableres en utlånsordning for skolebøker, og at de skulle få et skolebokstipend. Faktum er at det er ca. 175 000 elever i den videregående skole. Hvis man antar at disse gjennomsnittlig bruker 3 000 kr på skolebøker – antakeligvis er det et lavt anslag – vil Arbeiderpartiets utlånsordning koste 525 mill. kr å etablere og trolig 150-200 mill. kr i året å opprettholde. I tillegg kommer stipendkostnadene på 175 mill. kr. Dette er ikke ubetydelige beløp, og det ville være opplysende å få bekreftet at Arbeiderpartiet i høst vil fremme forslag om dette, og få vite hvor man skal hente pengene fra.

Fremskrittspartiet

1999-10-06 00:00:00

1

Det har allerede i denne debatten vært hyppig referert til Jon Lilletuns gledesutbrudd ved inngåelsen av budsjettforliket. Slik som jeg kjenner Ingebrigt Sørfonn, er også han en mann som gjerne vil tegne en bredere himmel over sitt politiske prosjekt enn bare milliarder av kroner i skatteletter. Likevel har dét altså vært en del av grunnlaget for en regjering som i løpet av litt over to år har delt ut nesten 20 milliarder kr i skattelette, og som samtidig har vært ute av stand til å gjøre noe vesentlig med f.eks. kommunenes økonomiske situasjon. Den påplussingen til kommunene som nå kom i budsjettforliket, vet vi er knapt nok til å utligne skattesvikten kommunene har opplevd. Likevel sier Sem-erklæringen at det skal gjennomføres enda kraftigere skatteletter, en total skattelette på 30 milliarder kr skal være gitt i løpet av perioden. Mitt spørsmål til Ingebrigt S. Sørfonn er om han mener målet om så omfattende skatteletter bør oppfylles.

Sosialistisk Venstreparti

2003-11-26 00:00:00

0

Spørsmålet om hvorvidt det skal være anledning til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg midt i en periode, er noe Stortinget, som flere nå har vært inne på, har vurdert en rekke ganger tidligere. Fremskrittspartiet har drøftet dette og ser helt klart at det i enkelte spesielle situasjoner bør kunne være en slik anledning. Det kan f.eks. være i situasjoner hvor det viser seg nærmest umulig for Stortinget å få et budsjett vedtatt, eller, som også andre har vært inne på, ved regjeringsdannelser. I slike tilfeller vil det etter Fremskrittspartiets oppfatning kunne være ønskelig med en form for oppløsningsrett. Jeg har hørt fra flere av representantene i dag at dette er et meget komplisert spørsmål. Det finnes en rekke modeller som man kan benytte seg av. En løsning kan være at regjeringen alene har rett til å oppløse Stortinget. Det vil etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke være en ønskelig ordning, fordi det reduserer Stortingets makt og gir ytterligere spillerom for regjeringer. Gjennom noen år har det etablert seg en praksis i Norge med mindretallsregjeringer. Det faktum gjør at en ordning hvor regjeringen alene kan oppløse Stortinget, vil være meget betenkelig sett med Fremskrittspartiets øyne. En annen modell kan være at både regjering og storting må godkjenne en slik oppløsning. En tredje modell kan være at denne muligheten ligger hos Stortinget alene. Fremskrittspartiet ser at de aller fleste sammenlignbare land har bestemmelser om oppløsningsrett. Det er imidlertid store forskjeller mellom disse landene når det gjelder praktiseringen av dette regelverket. Sverige har f.eks. nesten aldri benyttet disse reglene, mens Danmark gjør det relativt ofte. Vi er av den oppfatning at disse spørsmålene krever meget grundig behandling før endelig vedtak fattes. Derfor bør man også vurdere andre instrumenter i samspillet mellom Stortinget og regjeringen. Som saksordføreren var inne på, er et annet instrument dette med investitur. Det innebærer som kjent at et flertall i Stortinget må stille seg bak en regjeringsdannelse gjennom vedtak. Dersom man innfører en slik ordning, vil man kunne risikere at en regjeringsdannelse blir enda mer komplisert enn slik den framstår med dagens ordning. I en slik situasjon virker det relativt klart at det bør være en mulighet for Stortinget til selv å kunne oppløse Stortinget dersom man finner det umulig å danne en regjering. Vi ønsker derfor å vurdere også det instrumentet, og vi ønsker å ta initiativ til at det i denne perioden blir fremmet et slikt forslag, som kan behandles i neste stortingsperiode.

Fremskrittspartiet

2003-05-26 00:00:00

1

Skal vi få til ei kopling mellom kultur og næring, må vi ha både verkemiddel gitt ovanfrå og ei mobilisering nedanfrå. Ser vi på innhaldet i dei to omgrepa, finn vi mange likskapar. Både kultur og næring handlar om å skape noko nytt. Begge aktivitetane har i seg ei tru på framtida og ei tru på eigne krefter. For utkantane kjem det utvida verdiskapingsperspektivet i tillegg, dvs. at distrikta må vere kulturelt tiltrekkjande for at vi skal kunne utvikle og halde på den kompetansen som kan vidareforedle dei naturressursane som vår økonomi kviler på. Nokre meiner kulturen skal vere ei vare i ein marknad, eller at næringslivet skal vere ei finansieringskjelde for kulturen. Vi må nettopp difor målbere integrasjon og sektoroverskriding i saka. Altfor mange kulturaktivitetar manglar ein kommersiell profesjonalitet, og altfor mange næringsprosjekt mislukkast fordi ein ikkje har forstått dei kulturelle rammene for produksjon og marknadsføring. Der eg kjem frå, har fleire aktørar, både offentlege og private, gått i hop og utvikla eit naturbruksprosjekt: koplinga verna natur, kultur og næringsinteresser. Målet er auka verdiskaping gjennom natur- og kulturbasert næringsutvikling i og ved utvalde verneområde. Ein ynskjer å avklare og dempe konflikten mellom vern og lokal næringsutvikling og å utnytte verneområda til marknadsføring av fylket som ein buplass, ein arbeidsplass og eit reisemål. Ein har kartlagt problema og avklara hinder for å kome vidare. Desse ser ut til å vere økonomi, sentralisering, mangel på idear, mangel på kommunikasjonar, mangel på tid, mangel på mot og mangel på kompetanse. Men det burde vere håp om å kome over desse hindera. Ein samla næringskomite understreka i siste budsjetthandsaming kor viktig det no er å føre ein aktiv politikk for nyskaping, leggje til rette for kreativitet, idear og nyetableringar. Skal desse orda verte til noko meir enn ord, må det føre til handling. Det krev ei stor satsing på forsking og utvikling, og det krev ikkje minst eit aktivt verkemiddelapparat. Då treng vi eit verkemiddelapparat som har ulike verkemiddel for dei ulike stadia i innovasjons- og nyskapingsprosessen. Finanskomiteen har denne veka vore på Sunnmøre, og der helste Jens Petter Ekornes oss med følgjande ord: Utan distriktsutviklingsmidlane hadde det ikkje vore industri på Sunnmøre i dag. Det fortel oss nettopp kor viktig det er at vi har eit verkemiddelapparat som er sterkt, og som er oppegåande, ikkje minst i desse tider då næringslivet slit. Og det er det vi som må ta ansvar for. SV ser difor fram til den varsla meldinga om verkemiddelapparatet og den handlingsplanen for heilskapleg innovasjonspolitikk som statsråden var inne på. Men det betyr at dei begge må ha nettopp den innfallsvinkelen som interpellanten har teke opp i dag.

Sosialistisk Venstreparti

2003-02-27 00:00:00

0

Representanten tok veldig prisverdig opp flere forhold rundt kvinners utvikling i Afghanistan. Samtidig er det kjent – og det er helt greit for meg – at SV står for en annen politikk når det gjelder den internasjonale militære tilstedeværelsen, og ønsker vel primært å trekke den ut så fort som mulig. Hvordan ser man for seg at kvinners posisjon i Afghanistan blir hvis man foretar en hurtig uttrekning av de internasjonale militære styrkene?

Fremskrittspartiet

2010-02-18 00:00:00

1

Jeg må vel innrømme at denne saken i all hovedsak i dag kommer til å handle om Forsvarets regnskaper. Dette er jo en interessant sak, også når vi sammenlikner den med den sivile verden utenfor Forsvaret. Dersom en bedriftsleder, med en sivil bedrift med mange tusen ansatte, hadde kommet til sin revisor og fortalt at det ikke var mulig å få gjort opp regnskapet fordi man hadde skiftet regnskapssystem underveis i året og ikke fått det til å fungere riktig, så hadde revisoren antagelig tenkt: Hører jeg riktig nå? Er dette mulig? Dette hadde altså aldri gått i det private næringsliv, uansett hvor mye man hadde kunnet påvise at man hadde omstilt sin organisasjon i løpet av året. Konsernstyrer, som ofte er dominert av Høyre-folk, hadde aldri godtatt dette. Riksrevisjonens kritikk er meget omfattende på en rekke punkter. Man konkluderer med at det ikke er mulig å godkjenne regnskapet for 2003 for Forsvarets militære organisasjoner. På punkt etter punkt – ja på nærmest alle punkter – har det vist seg at ting ikke har fungert. Det gjelder lønn, det gjelder anskaffelser, det gjelder inntekter, det gjelder lagerhold osv. Advarslene har vært mange, fra Forsvaret selv, fra uavhengige aktører som har gitt Forsvaret råd, og til og med – i den grad Stortinget har vært informert – fra enkelte partier her på Stortinget, særlig knyttet til problemstillinger og advarsler omkring program Golf, og også knyttet til Forsvarets oppgaveportefølje, som fremdeles er for stor. Og det er jo noe av det som er problemet. Det er meget sterk kritikk som rettes mot forsvarsministeren i flertallsinnstillingen i dag. Det kan vi alle se, og det er vanskelig å forstå at statsministeren ikke tar konsekvensene av det reelle innholdet i denne kritikken. Kritikken er meget sterk, og den grenser opp til mistillit. Så fremmer Carl I. Hagen sitt mistillitsforslag her i dag; så lett bør ikke forsvarsministeren slippe unna. For meg høres det ut som om det er forholdene i 2004 som er grunnlaget for dette forslaget, og den saken har jo ennå ikke kommet hit til Stortinget. Men det er all grunn til å reise meget sterk kritikk mot den behandlingen som Lars J. Sølvberg og Erik Hernes har måttet gjennomgå. Det framstår som panikkartet. Men er dette en sak som representanten Hagen mener egentlig ligger i Stortinget? Er ikke dette faktisk en sak som kommer hit senere? Spørsmålet om informasjonsplikten er interessant. Representanten Engeset nevnte den brevvekslingen som foregikk med Forsvarsstaben i november 2003, og fram til den 8. januar 2004, da den plutselig stoppet. Den handlet om muligheten til å innfri nedbemanningsmålene og de manglende muligheter til dette dersom man ikke fjernet oppgaver. Dette gjaldt riktignok for både 2004 og 2005. Så ble det laget utkast til svar, som ikke ble sendt, og forsvarskomiteen ble jo aldri informert. Når ble det oppnådd enighet mellom Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet? Jo, det ble oppnådd enighet høsten 2004. Det vi nå sitter med etter 2004-overskridelsen, er på mange måter fasiten på det som var grunnlaget for Forsvarsstabens brevveksling med departementet høsten 2003. Derfor henger jo disse sakene sammen. 2004 belyser 2003. Så til forståelsen av det hele. Hvis det økonomiske rotet, som representanten Nybakk var inne på, ikke skyldes omstillingsprosesser og de problemene som er knyttet til det, hva skyldes det da? Er problemet dårlig ledelse? Er problemet systemsvakheter i organisasjonen? Hva kommer dette rotet av? Kritikken er meget sterk. Til slutt vil jeg også lese opp det som er komiteens tilråding IV her i dag, og jeg vil utfordre forsvarsministeren på det punktet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen uten unødvendig opphold legge fram en egen sak for Stortinget som synliggjør hvordan Regjeringen skal gjenvinne overordnet styring med Forsvarets økonomi.» Det er viktig at Stortinget får denne saken. Stortinget må få den så fort som overhodet mulig hvis det skal være mulig å rette opp inntrykket av Forsvaret som en rotete organisasjon, som nå sprer seg ute i befolkningen. Det er ingen grunn til at det skal få fortsette.

Sosialistisk Venstreparti

2005-04-05 00:00:00

1

Jeg takker statsråden for det utfyllende svaret. Jeg er selvfølgelig glad for at det virker som at statsrådens holdning er at om Stortingets intensjon i forhold til forebygging skal kunne oppfylles, vil det også være nødvendig at Helseutvalget klarer å videreføre sitt arbeid. Slik jeg forstod statsråden, mente han at det viktige nå ikke var hvilken post disse pengene kom fra, men at det var penger. Det er selvfølgelig en god og praktisk tilnærming som jeg deler. Men like fullt vil jeg gjerne at statsråden skal presisere dette ytterligere, i og med at statsråden også viste til Helsedirektoratet. Er det slik at statsråden mener at det vil være nødvendig at Helseutvalget får mer penger, fra et eller annet sted, for å kunne drive sitt viktige arbeid?

Sosialistisk Venstreparti

2002-05-22 00:00:00

1

Det blei litt fart i sakene, for å seia det sånn! Men eg må nok opplysa komiteens leiar, Anders Anundsen, om at det neppe er korrekt å utnemna Martin Kolberg til teatersjef, for ein teatersjef har nemleg anledning til å bestemma kva stykke han ønskjer å setja opp. Det har ikkje Kolberg hatt i denne saka. Så er det korrigert og den kunnskapen på plass hos komitéleiaren. Det som er historia frå høgrepartia, Framstegspartiet og Høgre, er at dei driv ikkje med politikk, dei driv berre med kontroll og høyringar for kontroll. Det har ingenting med politikk å gjera. Det er jo interessant, for eg trudde nettopp at det var noko av det me heldt på med. Men i denne saka gjer me tydelegvis ikkje det. Me driv berre med kontroll i denne saka. Så kan ein spørja om det som har stått i avisene om mafiaverksemd og maktarroganse, på ein måte byggjer opp mot at me må gå vidare på dette sporet. Eg ville jo tru at ein leiar av kontrollkomiteen ville ha samtalar med sin partileiar om korleis ein skal takla nyheitsbildet. Eg vil jo gå ut frå at det er klarert med Anders Anundsen at Siv Jensen skal seia det ho seier, og at Per Sandberg skal seia det han seier. Då blir det litt rart at ein prøver å vri seg unna det, men eg trur i alle fall det er normalt i andre parti at dersom ein skal bruka så sterke ord mot nokon, bør ein sjekka det opp mot komiteens leiar. Så til denne høyringa. Regjeringspartia ville ikkje ha noka høyring, det var utgangspunktet. Så kjem høyringa. Me bruker masse tid på å førebu oss. Me har forsøkt å få ei brei høyring. Me har bl.a. trekt inn Børge Brende. Me stiller spørsmål til alle, men når me kjem til Børge Brende, som kan fortelja noko om korleis det er å sitja i styret i Statoil, og korleis det er å vera styreleiar i Mesta, og korleis ein kan utøva sin posisjon som medlem av eit styre, stiller altså ikkje Høgre og Framstegspartiet nokre spørsmål til han. Dei hoppar altså galant over den moglegheita dei har i forhold til eigne folk, eigne høgrefolk. For meg blir det utruleg provoserande og ein maktarroganse som eg ikkje har opplevd i den komiteen før, men som, etter mi oppfatning, svekte komiteens inntrykk utetter. Litt tilbake til dette med at det eigentleg ikkje er politikk å utnemna folk til styra. Per-Kristian Foss bruker Harald Norvik som sanningsvitne på at dersom ein blir invitert inn som eigar, må dei nye eigarane få innflytelse. Ja, nettopp – det må dei jo. Harald Norvik har vore direktør i Statoil, som blei delprivatisert i 2001, og det er jo klart at då må ein gje innflytelse til dei nye eigarane. Det er derfor dette dreier seg om kva slags folk som sit i styra, og kva politiske haldningar dei har til det eigarskapet. Vil dei ha eit aktivt eigarskap, eller vil dei har eit passivt eigarskap, der ein berre sit og tel pengar? Eg vil jo tru at Framstegspartiet og Høgre vil oppnemna folk til styra som på ein måte gjer noko av det dei ønskjer frå staten si side. Det er i alle fall sånn eg tenkjer: Dersom ein har ei raud-grøn regjering, ønskjer ein på ein måte meir raud-grøn politikk, òg gjennom den eigarskapsutøvinga ein har. Og det er det uttrykket eg oppfattar at Trond Giske har forsøkt å vareta i forhold til det fleirtalet han har i ryggen for å driva med eigarskapspolitikk. Det ser altså representantane frå Framstegspartiet og Høgre vekk frå, og dei forsøker altså å gjera dette til ei sak som først og fremst ikkje dreier seg om politikk. Men når ein ser på historia, ser ein jo at dette sannsynlegvis dreier seg om eit takk for sist til Trond Giske i forhold til Telenor-salet. Nei, her har opposisjonen hatt ei dårleg sak. Stortinget og kontrollkomiteen har brukt masse tid på ei sak som me ikkje burde ha brukt tid på. Det bør vera lærdommen for Høgre og Framstegspartiet i denne saka.

Sosialistisk Venstreparti

2013-03-18 00:00:00

1

Det som er veldig lett for meg å forstå, er for det første dei reelle problema som utsleppa av svoveldioksid og miljøtilstanden ved verket i Nikel medfører overfor Aust-Finnmark, ikkje minst Kirkenes-området og Pasvikdalen. Det som òg er veldig lett for meg å forstå, er frustrasjonen som ein føler i regionen, og som mange som jobbar med dette hos styresmaktene, òg føler etter så mange år utan gode nok resultat. Første gongen eg besøkte Kirkenes, snakka eg med det sivile samfunn og politikarar som tok opp saka. Det er ganske mange år sidan. Då eg drog oppover Pasvikdalen, såg eg over til Nikel og såg kor nære det ligg. Så den sida av saka forstår eg. Eg er likevel ikkje einig i at min gjennomgang av saka var lite konkret, tvert imot meiner eg at han var svært konkret. Eg gjekk gjennom korleis vi politisk mange gonger over år har jobba systematisk med saka og teke ho opp. Eg gjekk gjennom dei økonomiske bidraga og avtalen vi har hatt. Men felles for alt saman er at vi ikkje har hatt det politiske gjennomslaget og fått dei resultata vi skulle ha hatt, same kva slags regjering Noreg har hatt i dei åra. Så seier representanten at dette må lyftast til øvste nivå. Det eg gjekk gjennom, viser at saka har vorte lyft til øvste nivå, med mindre representanten meiner at det finst nivå over statsministeren. Noregs statsminister, utanriksministeren, nærings- og handelsministeren og miljøvernministeren har teke det opp på alle nivå, både i det daglege bilaterale samarbeidet og på politisk nivå. Nettopp det å ta saka opp på ein meir tydeleg måte overfor russiske styresmakter er ein sentral del av strategien no. Vil det vere enkelt? Nei, det vil vere vanskeleg, men nettopp derfor hastar det, og det er viktig å følgje det opp systematisk. Så er eg personleg overtydd om at i denne saka, overfor eit mektig og stort naboland og eit stort industrikonsern, er nok det å jobbe politisk og systematisk overfor styresmaktene og selskapet det verkemiddelet vi har. Det skal vi fortsetje å gjere på best mogleg måte. Med mindre representanten og andre tenkjer i heilt andre baner om korleis Noreg skal oppføre seg overfor Russland i ei sånn sak, så er det som må til, å leggje mest mogleg press på styresmaktene, på konsernet, dokumentere problema, fortsetje å presse på og la det verte ein del av det integrerte samarbeidet med Russland nettopp slik som vi har gjort, slik at det kan verte ein del av det samla økonomiske samarbeidet vårt.

Sosialistisk Venstreparti

2012-04-17 00:00:00

1

Eg sluttar meg heilt til det som representanten Ingebrigt Sørfonn seier om Konkurransetilsynet. Det er veldig viktig at Konkurransetilsynet er eit sterkt og uavhengig tilsyn, og det er det òg under denne regjeringa. Eg blandar meg ikkje bort i vurderingane til Konkurransetilsynet når Konkurransetilsynet har ei sak til vurdering. Eg kan oppmode om at dei ser på enkelte sektorar, slik som eg har gjort knytt til skadeforsikring, men så lenge Konkurransetilsynet har ei sak under behandling, har denne regjeringa ingen ting med dei vurderingane som Konkurransetilsynet gjer. Det må berre vere heilt slått fast. Så er det ei politisk vurdering, og det ligg i konkurranselova at den som får eit vedtak, har lov til å anke. Det går mot Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Då skal eg vurdere både dei konkurransefaglege vurderingane til Konkurransetilsynet, og det gjer eg, og i tillegg skal eg ta andre samfunnsmessige omsyn som, som eg òg har vore inne på, statsrådar før meg frå den borgarlege regjeringa har gjort, og som eg kjem til å gjere. Det handlar ikkje om å undergrave Konkurransetilsynet, men om å gjere dei politiske vurderingane.

Sosialistisk Venstreparti

2006-05-03 00:00:00