question
stringlengths 18
1.15k
| answer
stringlengths 1
1.2k
| wrong_answers
stringlengths 3
1.34k
| source_file
stringclasses 16
values | question_number
stringclasses 247
values |
|---|---|---|---|---|
En 30 år gammel mann er henvist sykehusets poliklinikk pga cyanose. Pasienten har hatt blålig misfargning av fingrene i mange år. Ikke væravhengig. Han føler seg frisk og har ingen andre symptomer. Det er normale funn over hjerte og lunge. Røntgen thorax er normalt. Det tas to arterielle blodgasser av pasienten, en med pasienten pustende romluft og en med oksygen 5 liter/min. Resultatene i tabellen under. Pustende romluft Med ekstra oksygen Referanseområder pH 7,39 7,39 7,35 - 7,45 PaCO2 5,9 5,9 4,70 - 6,00 kPa PaO2 7,4 7,5 10,0 - 14,0 kPa HCO3- 24 24 22,0 - 26,0 mmol/L BE 0,5 0,5 -3,0 - 3,0 Hb 17,8 17,8 13,4 – 17.0 g/dL Hvilken type funksjonsforstyrrelse foreligger?
|
Høyre til venstre shunt
|
Lungesykdom med ventilasjons/perfusjonsforstyrrelse; Primær nyresykdom; Forstyrrelse av respirasjonssenteret
|
7.pdf
|
N/A
|
En 78-år gammel kvinne blir innlagt i akuttmotaket pga. svimmelhet og ustøhet. Hun er behandlet for hypertensjon med kalsiumblokker, Angiotensin-II reseptor antagonist og et tiazid-diuretikum. Hun bruker ingen andre medisiner. Blodtrykk sittende: 140/72 mmHg, Blodtrykk stående: 137/69 mmHg. Blodprøver: Aktuell verdi Referanseverdi S-natrium 128 mmol/L 137-145 S-kalium 3,1 mmol/L 3,6-4,6 S-kalsium 2,23 mmol/L 2,15-2,51 Hva er den mest sannsynlige årsaken til hyponatremien hos denne pasienten?
|
Birvirkning av tiazid-diuretikum
|
N/A
|
7.pdf
|
N/A
|
En 78-år gammel kvinne blir innlagt i akuttmotaket pga. svimmelhet og ustøhet. Hun er behandlet for hypertensjon med kalsiumblokker, Angiotensin-II reseptor antagonist og et tiazid-diuretikum. Hun bruker ingen andre medisiner. Blodtrykk sittende: 140/72 mmHg, Blodtrykk stående: 137/69 mmHg. Blodprøver: Aktuell verdi Referanseverdi S-natrium 128 mmol/L 137-145 S-kalium 3,1 mmol/L 3,6-4,6 S-kalsium 2,23 mmol/L 2,15-2,51 Hva er den mest sannsynlige årsaken til hyponatremien hos denne pasienten?
|
Birvirkning av tiazid-diuretikum
|
Bivirkning av Kalsiumblokkeren; Hypovolemi; Bivirkning av Angiotensin-II reseptor antagonist
|
7.pdf
|
95
|
En 19 år gammel kvinne utvikler hematuri, moderat proteinuri og lett forhøyet kreatinin. Hun har i tillegg magesmerter og et utslett på lårene (se på bildet). En nyrebiopsi viser glomerulære forandringer som i vedlagt bilde. Immunhistokjemi: positivitet for IgA og komplementfraksjon C3. Elektronmikroskopisk ses nedslag av immunkomplekstype i mesangiet. Hvilken sykdom er mest sannsynlig?
|
IgA vaskulitt (Henoch Schönlein Purpura)
|
Granulomatose med polyangiitt (Wegener); Goodpasture syndrom; Lupus nefritt
|
7.pdf
|
96
|
En 56 år gammel kvinne som bruker ACE-hemmer for høyt blodtrykk og metformin for diabetes type 2 innlegges på lokalsykehuset der du er på vakt kl. 23:00 om kvelden. Hennes blodtrykk er 90/60 mmHg og hun virker syk. Hun har kastet opp og hatt diare i noen dager. Aktuell verdi - venøst blod Referanseverdi - venøst blod Kreatinin 577 µmol/L 60-90 Karbamid 22 mmol/L 2,6 - 6,4 Kalium 4,7 mmol/L 3,6 - 5,0 Glukose 7,2 mmol/L 3,9 - 6,0 pH 6,92 7,32 - 7,43 Laktat 12 mmol/L 0,3-1,5 Diuresen er meget sparsom. ACE hemmer og metformin stoppes. Hva er beste tiltak?
|
Pasienten må stabiliseres med i.v. væske, pressor og bikarbonat og så raskt som mulig overflyttes til sykehus med dialysemulighet.
|
Pasienten bør legges på intensivavdelingen over natten med bikarbonat og saltvannsinfusjon, samt pressor for å heve blodtrykket; Pasienten bør få rikelig med intravenøs væske og diuretika og timediuresen bør holdes > 100ml/t over natten; Pasienten må så raskt som mulig få antidot mot metformin
|
7.pdf
|
97
|
En 79 år gammel kvinne legges inn på sykehuset der du arbeider fordi hennes fastlege har målt hennes blodtrykk til 220/120 mmHg. Hun har kjent hypertensjon og står på kalsiumblokker (nifedipin depot 30 mg x 1) og angiotensin II reseptorantagonist (kandesartan 16mg x 1). Hun har lett hodepine og er litt tungpusten. I mottagelsen er kliniske og biokjemiske undersøkelser upåfallende bortsett fra at BT er 225/125 mmHg. Hun er ikke helt sikker på om hun har tatt sine faste medisiner samme morgen og er litt oppskjørtet pga. et barnebarn som er lettere skadet i en sykkelulykke. Hvordan håndteres dette best?
|
Pasienten legges inn til observasjon på sengepost og får tilskudd av sine vanlige blodtrykksmedisiner
|
Pasienten legges inn på medisinsk overvåkning og få intravenøs blodtrykksmedisin; Pasienten kan reise hjem samme dag med dobling av begge blodtrykksmedisiner; Pasienten kan reise hjem med resept på beroligende medisiner
|
7.pdf
|
98
|
En 72 år gammel mann med kronisk nyresykdom og biopsiverifisert hypertensiv nefrosklerose kommer til deg til kontroll på fastlegekontoret. Hans eGFR er 32 ml/min/1.73 m2 (ref > 60), blodtrykket er 135/68 mmHg og albumin/kreatinin ratio i urinen er 125 mg/mmol (ref < 3). Han røyker og er overvektig med BMI på 35 Kg/m2. Han bruker ACE-hemmer (enalapril 5 mg x 1), beta-adrenerg reseptorblokker (metoprolol depot 50 mg x 1) og kalsiumblokker (nifedipin depot 30 mg x 1), statin og acetylsalisylsyre. Hva er det viktigste umiddelbare tiltak man kan gjøre for å bremse progresjonen av pasientens kroniske nyresykdom?
|
Øke ACE-hemmerdosen for å redusere proteinuri
|
Oppfordre pasienten til røykestopp; Oppfordre pasienten til vektnedgang til BMI < 30; Erstatte ACE-hemmer med økt dose nifedipin
|
7.pdf
|
99
|
En 34 år gammel kvinne er under utredning hos fastlegen pga. trøtthet og nedsatt allmenntilstand. Blodprøvene viser: Prøve Prøvesvar Referanseverdi Ionisert kalsium 1,10 mmol/L 1,13-1,28 Fosfat 1,75 mmol/L 0,85-1,50 1,25(OH)2-vitamin D 25 pmol/L 60-208 25(OH)-vitamin D 20 nmol/L 50-113 Parathyroideahormon (PTH) 13,5 pmol/L 1,3-6,8 ALP (alkalisk fosfatase) 250 U/L 35-105 Kreatinin 185 μmol/L 45-90 estimert GFR 30 ml/min/1,73m2 >60 I tillegg er GT, ASAT, ALAT og bilirubin normale. Hvilken diagnose er mest forenlig med alle disse blodanalysene?
|
Sekundær hyperparathyropidisme pga. kronisk nyresvikt
|
Sekundær hyperparatyreoidisme pga. hypokalsemi; Sekundær hyperparatyreoidisme pga. vitamin D-mangel; Primær hyperparatyreoidisme
|
7.pdf
|
100
|
En 56 år gammel mann med primær hypertensjon kommer til kontroll. Han er ellers frisk. Han bruker kalsiumblokker (amlodipin) 10 mg daglig. Blodtrykket er i dag 179/92 mm Hg. Lab-prøvene viser: Aktuell verdi Referanseverdi Albumin-kreatinin-ratio (AKR) 3,8 mg/mmol 0-3 Kreatinin 90 umol/l 60-105 Na 144 mmol/l 137-145 K 3.9 mmol/l 3.6 – 4.6 Hva er det mest riktige tiltaket nå?
|
Legge til ACE-hemmer
|
Legge til tiazid; Legge til beta-blokker; Øke dosen med Amlodipin
|
7.pdf
|
101
|
83 år gammel, tidligere stort sett frisk mann. Kronisk atrieflimmer og antikoagulert med warfarin (Marevan). Siste uker gradvis mer glemsom, og ektefelle synes han snakker utydelig. Siste uke vansker med å kneppe skjorteknapper. Fastlegen finner en lett høyresidig hemiparese, og blandet sensorisk/motorisk afasi. Han henvises til en CT-undersøkelse av hodet. Hva viser bildene?
|
Kronisk subduralt hematom venstre side
|
Intraaksial tumor høyre frontallapp; Epiduralt hematom frontalt (med brudd i os frontale) venstre side; Spontant intracerebralt hematom venstre side
|
7.pdf
|
102
|
Hva viser bildene?
|
Kronisk subduralt hematom venstre side
|
Intraaksial tumor høyre frontallapp; Epiduralt hematom frontalt (med brudd i os frontale) venstre side; Spontant intracerebralt hematom venstre side
|
7.pdf
|
44
|
25 år gammel mann som har vært på fest og drukket alkohol. Tok en baklengs salto og slo hodet ved landing. Kortvarig bevisstløs etter hodetraumet. Våkner til, men er trøtt og vanskelig å vekke. Klager over økende hodepine og nummenhet i ansiktet. På legevakt akutt forverring med oppkast og fallende bevissthet. Han legges inn på sykehus og det gjøres en CT-undersøkelse av hodet. Hvilken hodeskade foreligger?
|
Epiduralt hematom frontalt (med brudd i os frontale) høyre side
|
Spontant intracerebralt hematom venstre side; Kronisk subduralt hematom (med brudd i os occipitale) høyre side; Akutt subduralt hematom venstre side
|
7.pdf
|
45
|
En 25 år gammel mann oppsøker deg på kontoret fordi han i noen år har registrert at han har løpt langsommere enn andre på samme alder og fordi han nå også har merket at finmotorikken i hendene er blitt redusert. Han har tidligere hatt en del overtråkk og er blitt operert med avstiving av den ene ankelen. I tillegg synes han at balansen og at følesansen i føttene har blitt dårligere. Hva er mest sannsynlige sykdomsgruppe?
|
Polynevropatier
|
Myelopatier; Nevromuskulær lidelse; Myopatier
|
7.pdf
|
104
|
En 25 år gammel tidligere frisk kvinne får brått innsettende intense smerter i venstre side av ansiktet og oppsøker deg på legevakt. Hun har tatt seg på øyet så mye at det er rødt (konjunktival injeksjon). Du ser for øvrig at pupillen er mindre på venstre side og øyelokksspalten er klart mindre på venstre side. Hvilket tiltak bør gjøres først?
|
CT angiografi av precerebrale og cerebrale kar
|
MR caput; O2 på maske; Hastehenvisning til øyelege
|
7.pdf
|
105
|
En student blir funnet i dårlig forfatning på studenthybel. Du får vite av andre som bor i kollektivet at det har vært høyt alkoholinntak i forbindelse med pågående fadderuke. De er usikre angående annen rusmisbruk, men forteller at det er amfetamin i omløp. Det skal ha vært et opptaksrituale hvor han måtte spise bedervet mat og drikke kaffe utblandet med sprit av ukjent opprinnelse. Han er sløv med dyp, rask ventilasjon. Han har tørre slimhinner og sidelike pupiller med normal lysreaksjon. Utydelige papillegrenser ved oftalmoskopi. Han samarbeider dårlig, men ingen lateraliserende funn ved nevrologisk undersøkelse. Normalt BT og ingen feber. Arteriell blodgass viser alvolig metabolsk acidose. Hvilken diagnose bør mistenkes?
|
Metanolforgiftning
|
Amfetaminintoksikasjon; Botulisme; Wernickes encephalopati
|
7.pdf
|
106
|
En 70 år gammel pensjonert kontorarbeider oppsøker fastlegen fordi han siste uken flere ganger har sett striper av blod i slimet han hoster opp om morgenen. Han forteller at han hadde en «kraftig forkjølelse» for et par måneder siden men føler den fortsatt ikke har gått helt over. Føler seg sliten og med lite ork i det daglige. Samtidig gått ned 5 kg i vekt. Han har røykt 2 pakker rulletobakk i uken siden militærtjenesten. Bruker kun Albyl-E. Normale kliniske funn. Normale blodprøver. Rtg thorax beskriver en forstørret høyre hilus. Hva e det riktig å henvise pasienten til?
|
Pakkeforløp lungekreft
|
CT thorax; Rekreasjonsopphold; Hematologisk utredning
|
7.pdf
|
107
|
Du er fastlege for en 55 år gammel kvinne som ble kurativt behandlet for brystkreft for halvannet år siden med kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Hun kommer nå fordi hun kjenner seg trøtt og slapp. Hun orker lite, synes hun husker dårlig, og sover mer enn før hun ble syk. Ved klinisk undersøkelse finner du intet spesielt. Hva er den mest sannsynlige forklaringen på hennes symptomer?
|
Ettervirkninger etter kreftsykdom og behandling
|
Anemi; Residiv av kreftsykdommen; Hypothyreose
|
7.pdf
|
108
|
En 85 år gammel mann ankommer akuttmottaket på sykehuset med sterke smerter i høyre hofte etter fall. Det tas røntgen av bekken og aktuell hofte. Hva viser røntgenbildet?
|
Trokantært brudd
|
Subtrokantært brudd; Femur skaftfraktur; Lårhalsbrudd
|
7.pdf
|
109
|
En 52-årig kvinne er henvist fra fastlege pga. flere uker med smerter i grunnleddet til venstre tommel. Du tar i mot henne på ortopedisk poliklinikk. Smertene kommer hovedsakelig ved belastning, hun har ikke vondt i hvile eller på natten. Ved undersøkelse har hun vondt ved all bevegelse i tommelen og smertene øker ved isometriske tester. Tommelen er stukningsøm. Det er noe hevelse på venstre side sammenliknet med høyre, det er forøvrig normal distal nevrovaskulær status. Hva mistenker du ut i fra røntgen og klinisk undersøkelse?
|
Artrose i CMC1
|
Karpaltunnelsyndrom; De quervain tenosynovitt; Stressfraktur i basis av grunnfalangen på tommel
|
7.pdf
|
110
|
Du står i mottagelsen i traumeteamet på et lite sykehus. Det kommer inn en 32 år gammel mann som under reparasjon av bilen sin har fått venstre legg i klem under bilen. Han har hatt benet i klem i 2 timer. Når han kommer inn, palperer du leggen og finner at den er svært hoven, stinn, blek og uten puls distalt. Han kan ikke bevege foten i ankelledd eller tær. Hva er beste tiltak for å redde ekstremiteten?
|
Gjøre fasciotomi av leggens muskellosjer
|
Gi lavmolekylært heparin som antikoagulsjon; Gi trombolytisk behandling; Anlegge traksjon over leggen
|
7.pdf
|
111
|
Pasienten er en 68 år gammel mann som har hatt hjerteinfarkt, men utover det er han frisk. Røyker 20 sigaretter per dag. Han har vært plaget med ryggsmerter i hele livet, men disse har gradvis blitt verre de siste 4-5 årene. Han er lite aktiv, og forteller at hans gangdistanse er veldig redusert. Han klarer ikke gå mer enn 100 meter før han kjenner smerter i bena og bena dovner. Han må da stoppe opp og bøye seg litt. Etter en liten stund kan han gå videre før han må stoppe igjen. Han sier det er bedre å gå litt fremoverbøyd. Ved klinisk undersøkelse finner du ikke noen nevrologiske utfall. Han har normale pulser i underekstremitetene. Hva er mest sannsynlig diagnose?
|
Spinalstenose
|
Claudicatio intermittens; Prolaps; Bilateral hofteartrose
|
7.pdf
|
112
|
Pasienten er en 12 år gammel jente som kommer til deg som allmennlege sammen med sin mor. Moren forteller at hun synes jenta har en skjevhet i ryggen, og det har ikke virket å be henne om å rette seg opp. Hun har ingen smerter, og spiller fotball på fritiden. Hun har ingen plager og synes moren maser veldig. Du undersøker henne og det er ikke noe benlengdeforskjell. Det er litt forskjellig nivå på skuldrene og du kan kanskje mistenke at det er en liten skjevhet torakalt siden høyre scapula står litt ut. Hva er mest sannsynlige diagnose og hva hva er beste tiltak?
|
Idiopatisk skoliose, henvise til ortoped for vurdering
|
Thoracal deformitet, henvise til thorax kirurg for vurdering; Dårlig holdning, og dette vil gå seg til og er helt ufarlig; Funksjonell skoliose, henvise til fysioterapi for trening
|
7.pdf
|
113
|
Du er LIS1 i skademottak, og har fått inn en 62 år gammel kvinne med håndleddsfeilstilling. Røntgen av håndleddet viser ekstraartikulær distal radiusfraktur med dorsal feilstilling. Bakvakten har sett på bildene og har anbefalt reponering og konservativ behandling i første omgang. Hva er viktigst for et godt reponerings- og behandlingsresultat?
|
At pasienten har fullgod bruddhematomanestesi
|
Å bruke C-bue for å ha kontroll på stillingen underveis; At den som reponerer er sterk; Planlegge gipsingen slik at anleggelsen av gipsen går så raskt som mulig etter at reponeringen er gjort
|
7.pdf
|
114
|
En 60 år gammel kvinne har en plagsom kul i knehasen. Du kan enkelt kjenne den, den er ca. 3 cm i diameter og kjennes ganske fast ut. Den er glatt på overflaten. Hun har hatt den i flere år, men den har begynt å plage henne den siste tiden. Hun har aldri hatt noe plager med knærne sine og liker å gå lange turer. Kulen er særlig plagsom når hun setter seg på huk. Det har blitt tydelig mer plagsomt siste 2 måneder, sannsynligvis har den vokst. Hun ønsker å få den fjernet. Hvilken billedmodalitet er riktigst å starte med?
|
MR av kne
|
Røntgen av kne (stående bilder); Ultralyd av kne; Røntgen og ultralyd av kne
|
7.pdf
|
N/A
|
Kvinne født i 1954 ble operert med kneprotese for artrose for 17 dager siden. Kommer nå tilbake til akuttmottaket med økende smerter. Stingene ble tatt for 3 dager siden. Du finner ett rødt område rundt arret distalt, noen få gule flekker i bandasjen. Hun bøyer kun til 60°. Hva er det riktige å gjøre med denne pasienten?
|
Måle infeksjonsparametre i blod
|
Kloksacillin peroralt; MR av kneet; Mikrobiologisk undersøkelse av væsken i kneet
|
7.pdf
|
N/A
|
En 75 år gammel kvinne snublet hjemme for to dager siden og slo høyre skulderområde. Hun har vedvarende smerter i høyre skulder. Det er hevelse og palpasjonsømhet ved høyre acromio-clavicularledd og smerter ved skulderbevegelse som er mest uttalt ved ekstensjon. Hvilken skade viser bildene?
|
Claviculafractur
|
Diastase i acromio-clavicularleddet; Fractura collum chirurgicum humeri; Ingen skade
|
7.pdf
|
N/A
|
En 72 år gammel kvinne hadde et vridningstraume på ski. Fikk kraftige smerter i kneet. Hva viser bildene?
|
Kneleddsartrose
|
Normalt funn; Fraktur av patella; Medial tibio-condylfraktur
|
7.pdf
|
N/A
|
Du er lege i barnemottak og en jente på fire år kommer henvist fra fastlege da hun i morges ikke ville gå selv. Hun gråt da mor skulle kle på henne og har i dag bare villet bli båret og klenger seg til mor. Hun er eller frisk fra før, og har de siste dagene hatt litt rennende nese og hostet lett. Når du undersøker henne, får du klart inntrykk av at bevegelse av høyre hofte gjør vondt, mens bevegelse av knær og ankler går greit. Hun er afebril og i god allmenntilstand. Negativ CRP. Du bestiller en ultralydundersøkelse av høyre hofte som viser økt væske. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Serøs coxitt
|
Epifysiolyse av caput femoris; Purulent artritt; Juvenil idiopatisk artritt
|
7.pdf
|
N/A
|
En 12 år gammel gutt kommer til akuttmottaket pga. brystsmerter. Han fikk akutt vondt under en håndballkamp. Han sier at det føltes som "kniver i hjertet", men at det ga seg av seg selv etter rundt ett minutt. Han besvimte ikke og var ikke svimmel eller kvalm. Etterpå har han følt seg helt fin. Det fremkommer at han har hatt 4-5 lignende episoder det siste halvåret, men aldri tidligere under aktivitet. Ved klinisk undersøkelse er det symmetriske pulser i hender og føtter, ingen bilyd og også for øvrig helt normale funn i status. Hvilken av følgende tilleggsopplysninger tilsier henvisning til barnekardiolog?
|
Hans eldre bror døde plutselig ved 14 års alder
|
Han var gjennom en kateterbasert lukning av duktus ved 3 års alder; Blodtrykk 126/85 mmHg (95-persentilen); Hans morfar hadde hjerteinfarkt ved 63 års alder
|
7.pdf
|
N/A
|
Et foreldrepar kontakter deg som fastlege fordi deres 24 dager gamle gutt fortsatt er synlig gul. Barnet fikk lysbehandling et døgn, men ved en feil ble det ikke tatt blodprøver under oppholdet. Han veide 3390g ved fødselen og er fullbårent og fullammet. Vekst og trivsel har vært helt normale. Ved undersøkelse finner du et sprudlende barn med helt normale funn i status bortsett fra en lett gulfarge i sclera. Blodprøvene viser Hb 15.2 g/dl (ref. 8,7-16,9), CRP mg/L < 5 (normal) og totalbilirubin forhøyet 92 umol/L (ref. ved 5 dagers alder < 200, ved 1 måneds alder < 20 ), herav konjugert 36 µmol/L (ref < 17). Hva er beste tiltak?
|
Umiddelbar innleggelse for utredning
|
Se an utviklingen og ta kontrollprøve om en uke; Utvidet blodprøvetaging og oppfølging via telefon over helgen; Beroligende beskjed om at dette er en fysiologisk normalvariant
|
7.pdf
|
121
|
En 2 måneder gammel gutt har fulgt det vanlige vaksinasjonsprogrammet så langt. Han har vært forkjølet i to uker, men har nå hatt noen få dager med gradvis utvikling av kraftige hosteanfall med serier av ekspirasjoner etterfulgt av inspiratorisk stridor. Barnet er ellers i fin form og spiser godt. Du har tilgang til PCR som besvares fort og viser positiv på Bordetella pertussis. Hva er riktig behandling videre?
|
Innleggelse i sykehus, starter behandling med erytromycin
|
Sendes hjem uten behandling med beskjed om å ta kontakt ved forverring; Innleggelse i sykehus for observasjon uten spesielle tiltak; Starter behandling med erytromycin og sendes hjem
|
7.pdf
|
122
|
En 5 år gammel gutt kommer til deg på legekontoret med far en tirsdag. De har vært på hyttetur på Sørlandet den foregående helgen, gutten fikk da flere bitt av flått på lørdagen, men disse ble fjernet. På et av disse bittene har det fra søndagen vært et rødt infiltrat som er 2 cm i diameter. Hva er mest korrekte tiltak?
|
Ingen utredning eller behandling. Beskjed om ny kontakt om utslettet vokser utover 7 dager
|
Legger inn på sykehus for å vurdere behandling med antibiotika intravenøst; Starter behandling med fenoksymetylpenicillin peroralt i 14 dager; Måler antistoff mot borrelia og venter på svar før du vurderer behandling
|
7.pdf
|
123
|
En tidligere frisk 6 år gammel jente kommer til deg som fastlege på ØH-time sammen med mor. Jenta har skrantet litt i løpet av den siste uka. Hun har klaget over halsvondt, hatt lett redusert allmenntilstand og feber som har kommet og gått. Hun har frisknet til siste to dager og er nå i god form uten plager, men mor merket hovne lymfeknuter på halsen i går. Ved undersøkelsen er jenta i god allmenntilstand, hun er rød i svelget og du palperer forstørrede og elastiske lymfeknuter på begge sider av halsen. Hva er mest korrekte tiltak?
|
Se tilstanden an uten flere undersøkelser. Eventuell kontroll om lymfeknutene ikke går tilbake i løpet av noen uker
|
Ta halsprøve og blodprøver med tanke på å finne årsaken til hennes hovne lymfeknuter; Henvise jenta til barnelege for utredning; Henvise til ultralyd av collum
|
7.pdf
|
124
|
En 20 år gammel tidligere frisk elektriker finner det spennende å prøve ut ulike rusmidler i helgene, men er alltid i fin form og på jobb igjen mandag. Han trener på treningsstudio 2 ganger i uka og passer jobben sin. En torsdag morgen kommer han ikke på jobb og kollegaene drar hjem til ham. Han virker forskremt og skriver på en lapp at de ikke kan snakke for det er mikrofoner i veggene i leiligheten hans. Da han kom hjem i går, var lokket på søppeldunken åpent fordi PST hadde vært og montert overvåkningsutstyr. Han avviser at det var vinden som hadde blåst opp lokket. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Rusutløst psykose
|
Vrangforestillingslidelse; Schizofreni; Paranoid personlighetsforstyrrelse
|
7.pdf
|
125
|
Du arbeider som LIS1 ved en akuttpsykiatrisk post og tar imot en 22 år gammel mann som er urolig, klart oppstemt, har taleflom og er irritabel. Hva er det aller viktigste å få svar på i akuttvurderingen av denne pasienten?
|
Bruk av rusmidler
|
Hørselshallusinose; Psykisk sykdom i familien; Selvmordstanker
|
7.pdf
|
126
|
En 86 år gammel enke gjennom mange år har gradvis fallert de siste 8 ukene. Hun har før vært svært sprek alderen tatt i betraktning, kvikk og engasjert i venninnegjeng og samfunn. Nå er hun passiv, "negativ", klager på konsentrasjonsvansker, sover dårlig og opplever en "indre smerte" / uro - "motor som går og går i brystet". Hun har også gått ned 10-12 kg i vekt. I dag fant hjemmesykepleien kvinnen sittende på kjøkkenet. Hun snakket høylydt med seg selv. Hun bruker ingen medisiner. Når du undersøker henne, er hun orientert for tid og sted, klokketest klarer hun fint. CRP er på 6 mg/L (ref. <5) og urinstix er negativ. Normale funn ved klinisk undersøkelse. Hvilken psykiatrisk diagnose er mest sannsynlig?
|
Depresjon
|
Paranoid psykose; Delirium; Demens
|
7.pdf
|
127
|
En mor har bestilt time for sin 21 år gamle hjemmeboende sønn som hun mener er deprimert. Han har de siste to årene endret seg fra å være sosial og utadvendt til å trekke seg tilbake fra venner. Han var før skoleflink, men stryker nå på alle eksamener. Han slurver med kosthold og personlig hygiene. Han hevder en nabo overvåker ham og vil skade ham og derfor har han tapet sorte plastsekker foran alle vinduene mot dennne naboen. Mor sier dette med naboen ikke stemmer. Når du snakker med den 21 år gamle mannen, føler du at han ikke følger med, han svarer veldig lenge etter at du har stilt spørsmål, du føler ikke at du får blikkontakt med ham. Det ser ut som han snakker med seg selv. Du greier heller ikke å få tak i sammenhengen i alt han forteller. Likevel vet han hviken dag det er, at han er hos legen og andre orienterende forhold. Hvilken diagnose er det mest nærliggende å mistenke?
|
Schizofreni
|
Depresjon; Paranoid personlighetsforstyrrelse; Spiseforstyrrelse
|
7.pdf
|
128
|
En 32 år gammel mann som vanligvis har det bra og aldri har hatt søvnvansker forteller om søvnplager de siste månedene. Han sliter litt med å sovne, men først og fremst våkner han veldig tidlig og kjenner seg ikke opplagt. Han synes også konsentrasjonen er blitt dårligere. Ved hvilken tilstand finner man typisk et slikt søvnmønster?
|
Depresjon
|
Mani; Hypomani; ADHD
|
7.pdf
|
129
|
En 67 år gammel kvinne som tidligere har vært frisk kommer med lette smerter og med hevelse over proksimale og distale interfalangealledd i flere fingre (PIP- og DIP-ledd) på begge hender. Hun har ellers normal hud. Blodprøvene viser Hb 15,1 g/dl (ref 11,5 - 14,5), CRP 3 mg/L (ref. (< 5) , SR 18 mm/ t (ref 1-17) Hva er den mest sannsynlige årsaken til smerter og fingerhevelse hos denne pasienten?
|
Fingerleddsartrose
|
Hemokromatose; Psoriasisartritt; Revmatoid artritt
|
7.pdf
|
130
|
En 72 år gammel kvinne med nydiagnostisert revmatoid artritt plages av leddsmerter, uttalt stivhet og fysiske funksjonsbegrensinger i hverdagen. Hva er riktig behandling å starte med?
|
Methotrexate og prednisolon
|
Non steroid antiflogistika (NSAID); Biologisk behandling som f.eks. anti TNF; Methotrexate
|
7.pdf
|
131
|
En 30 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun de siste månedene har merket at huden på fingre og tær har blitt fortykket og stram. Hun har små sår på fingertuppene som ikke vil gro. Hun synes det er vanskelig å svelge og hun har blitt mer tungpusten når hun er ute og går tur. Blodprøver viser positiv ANA med positiv anti-Scl-70 undergruppe. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Systemisk sklerose
|
SLE (systemisk lupus erythematosus); Sjøgrens syndrom; MCTD (mixed connective tissue disease)
|
7.pdf
|
132
|
En 27 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun det siste året har blitt gradvis mer trøtt og sliten. Hun strever med å klare husarbeidet når hun kommer hjem fra jobb. Hun har smerter i muskler og ledd. Hun har ruskfølelse på øynene og hun drikker ofte fordi hun er tørr i munnen. Blodprøver viser senkning på 32 mm/t (1-20), CRP < 5 mg/L og positiv ANA med positiv anti-SSA undergruppe. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Sjøgrens syndrom
|
MCTD (mixed connective tissue disease); Systemisk sklerose; SLE (systemisk lupus erythematosus)
|
7.pdf
|
133
|
Du er fastlege i Kjelleren legesenter. En dag kommer Halfra til deg for førstegangs flyktningsundersøkelse. Han har mange spørsmål om den norske helsetjenesten. Han har hørt at han er medlem av folketrygden, og lurer på om det stemmer. Hvilket av svarene under er det riktigste å gi ham?
|
Ja, alle som er bosatt i Norge på lovlig vis er innmeldt i Folketrygden
|
Nei, men han kan bli medlem i Folketrygden når han blir norsk statsborger; Ja, alle som ønsker det kan bli medlem i folketrygden
|
7.pdf
|
134
|
Du er fastlege for en tidligere frisk 68 år gammel mann. Han har i mer enn ti år måttet opp en gang hver natt for å late vannet, men det siste året må han stadig oftere opp om natta, nå stort sett tre ganger. Urinstrålen har også blitt merkbart svakere det siste året, og han har økende tendens til etterdrypp. Han har ingen svie ved vannlating. Ved rektal eksplorasjon kjennes prostata normal og uten knuter. Urinstrimmelundersøkelse er negativ. I samråd med pasienten bestemmer du å måle PSA, som er 4,4 ug/L (ref. 0–4,0). Hva er riktig tiltak?
|
Måle PSA igjen om noen uker
|
Henvise til urolog; Henvise til MR prostata; Måle resturin
|
7.pdf
|
135
|
En 38 år gammel mann kommer til akuttmottaket med sterke, takvise smerter i venstre flankeregion, smertene stråler ned i scrotum. Han er afebril og stix undersøkelse av urin er positiv for blod, forøvrig negativ. Hvilken undersøkelse er best egnet for å stille diagnosen?
|
CT abdomen uten kontrast
|
Røntgen oversikt abdomen; Ultralyd urinveier; MR abdomen
|
7.pdf
|
136
|
En 86 år gammel mann, tidligere frisk kommer til akuttmottaket med betydelige smerter i buken på venstre side. Han er febril, temperatur 38,6oC, CRP er økt 85 mg/L (ref <5), kreatinin 240 umol/L (ref. 60-90). Han virker litt medtatt, BT 120/60 mmHg, puls 90 rgm, respiratorisk ubesværet. CT abdomen viser massivt dilatert nyrebekken på venstre side. Hva er beste håndtering av en slik pasient?
|
Perkutan punksjon av nyrebekken og innleggelse av dren, bredspektret antibiotika i.v.
|
I.v. væske, bredspektret antibiotika i.v., bestille retrograd pyelografi til neste dag; Antibiotika i.v. – penicillin og gentamycin (aminoglykosid); Antibiotika p.o. – mecillinam
|
7.pdf
|
137
|
En 74 år gammel mann, operert med radikal prostatektomi for 3 år siden klager over smerter i rygg og i skulder- og hofteregion. PSA er steget, ved forrige kontroll for 6 måneder siden var PSA 0,01 ug/L (ref. < 4,0), nå er den 13,4 ug/L. Hvilken undersøkelse bør prioriteres?
|
Skjelettscintigirafi
|
Transrektal ultralyd av prostata; Røntgen hofter, røntgen skulder og røntgen totalcollumna; MR totalcollumna, skuldre og hofter
|
7.pdf
|
138
|
Du er fastlege for en kvinne, 28 år, som oppsøker deg fordi hennes høyre øye har vært rødt og vondt i tre dager. Hun er vanligvis frisk og bruker ingen medikamenter. Plagene har økt gradvis på. Synet er litt uklart på det høyre øyet, det renner tårer, og det er vondt å få lys i dette øyet. Ved undersøkelse av det høyre øyet finner du konjunktival og ciliær injeksjon. Du ser ikke puss. Hornhinnen er blank og speilende bortsett fra et fluoresceinfargeopptak 2 mm stort med underliggende hvitlig infiltrat. Pupille og rød refleks er normale. Venstre øye ser normalt ut. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Keratitt
|
Akutt glaukom B Iridosyklitt C Konjunktivitt
|
7.pdf
|
139
|
Du er LIS1 på sykehus og blir tilkalt til en sengepost der en 71 år gammel kvinne er innlagt på grunn av humerusfraktur etter et fall på isen. Hun slo også hodet i fallet, men hadde ikke bevissthetsbortfall. Hun har fra før kronisk atrieflimmer som hun antikoaguleres for. Nå har hun ganske raskt blitt dypt bevisstløs. Hun reagerer ikke på noen form for stimuli og gjør ingen spontane bevegelser. Hun har en snorkende respirasjon. Blodtrykket er 200/110 mmHg, hjertefrekvensen 80 min-1, respirasjonsfrekvensen 18 min-1 og temperaturen 39oC. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
|
Intrakraniell blødning
|
Septisk sjokk; Meningitt; Hypertensiv krise
|
2.pdf
|
1
|
En 14 år gammel jente er påkjørt i et fotgjengerfelt og kastet flere meter bortover veien. Hun ligger i veien og kommer med uforståelige lyder. Hun svarer ikke på tiltale. Hun har feilstilling i det ene håndleddet, og ved undersøkelse av bruddet trekker hun armen til seg, men åpner ikke øynene. Hva er riktig Glasgow Coma Scale (GCS) skår, og hvor alvorlig er hodeskaden?
|
GCS-skår 9 og moderat hodeskade
|
GCS-skår 4 og alvorlig hodeskade; GCS-skår 9 og alvorlig hodeskade; GCS-skår 7 og alvorlig hodeskade
|
2.pdf
|
2
|
Som LIS1 er du forvakt for kirurgisk avdeling i akuttmottaket. En 67 år gammel mann blir lagt inn med oppkast og sterke magesmerter. Han har avsluttet livsforlengende cellegift mot langtkommet tykktarmskreft med spredning til lever og bukhule for 3 måneder siden. Han har kastet opp sine smertestillende tabletter (morfin depot 60 mg x2). Hva er beste måte å dosere morfin på i akuttmottak for denne pasienten?
|
Titrering med 5-10 mg intravenøse injeksjoner morfin til smertelindring, deretter nye doser ved behov
|
Titrering med 2.5 mg intravenøse injeksjoner morfin til smertelindring, deretter nye doser ved behov; Titrering med 5-10 mg subkutane injeksjoner morfin til smertelindringer, deretter nye doser ved behov; En metningsdose på 20 mg morfin intravenøst for å kompensere for at pasienten er «på etterskudd» med smertelindringen. Deretter injeksjoner av 5 mg ved behov
|
2.pdf
|
3
|
Som LIS1 har du nattevakt på sykehuset og blir tilkalt til en tidligere frisk kvinne på 25 år som har blitt operert for appendisitt halvannet døgn tidligere. Hun har vært godt smertelindret med paracetamol, NSAIDs og enkeltinjeksjoner med morfin. Hun har de siste timene hatt raskt økende smerter i buken. Hva er viktigste tiltak?
|
Avklare om økt smerte skyldes en komplikasjon til gjennomgått kirurgi
|
Kontakte vakthavende anestesilege for å få etablert epidural smertelindring; Melde pasienten til akutt eksplorativ laparoskopi for raskt å avklare forholdene i buken; Smertelindring med titrering av intravenøst morfin
|
2.pdf
|
4
|
Du er LIS1 i en kommune og har legevakt. Det er søndag ettermiddag og du rykker ut med ambulansen på et akuttoppdrag til en kvinne på 24 år som har dykket til 18 meter i ca. 45 minutter. Hun kom til overflaten for ca. én time siden og føler seg nå svimmel og uvel med litt trykkende ubehag i brystet, og hun føler svakhet i den ene armen. Hun er våken, orientert, og puster. Respirasjonsfrekvens 18 per minutt SpO2 97% (uten oksygentilskudd) Puls 102 per minutt (regelmessig) Blodtrykk 135/72 mmHg Hva vil være beste behandlingsalternativ?
|
Gir pasienten 100% oksygen på maske, starter infusjon med 1000 mL varm Ringer Acetat og ber om hjelp fra AMK for transport til nærmeste sykehus med mulighet for hyperbar oksygenbehandling
|
Starter infusjon med 1000 mL varm Ringer Acetat intravenøst og sender pasienten med ambulanse til nærmeste sykehus med mulighet for avansert invasiv diagnostikk og eventuelt behandling med hjerte-lunge-maskin/ECMO; Sender pasienten med ambulanse som øyeblikkelig hjelp til nærmeste sykehus med beredskap for hjerneslag (som ligger 60 min unna); Gir pasienten oksygen 8-10 L/min på maske og morfin 5-10 mg intravenøst, og tar så pasienten med til legevakten for å ta et EKG og gjøre en bedre og mer omfattende klinisk undersøkelse
|
2.pdf
|
5
|
En 30 år gammel kokk tar kontakt med deg som fastlege fordi han de siste årene har hatt økende plager med håndeksem. Han er stort sett frisk fra tidligere, men plages med rhinokonjunktivitt i pollensesongen. Han bruker antihistaminer ved behov. Du mistenker at han har et arbeidsrelatert kontakteksem. Hva er mest korrekt å gjøre videre i denne saken?
|
Henvise han til vurdering og epikutantesting hos hudlege
|
Gi råd om å benytte hansker ved kontakt med matvarer på jobb; Gi råd om å søke tilstanden godkjent som yrkessykdom; Henvise han til vurdering og prikktesting hos allergolog
|
2.pdf
|
6
|
En 45 år gammel sagbruksarbeider kommer til legen og forteller at han har fått akutt feber og hoste. Han har hatt flere slike episoder det siste året. Den senere tid har hosten vært vedvarende, og han blir andpusten ved større anstrengelser. Fastlegen har tatt infeksjonsparametre som ikke viser tegn til infeksjon. Røntgen thorax viser lett økte tegninger i begge lunger. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Hypersensitivitetspneumonitt
|
Astma; Silikose; Pneumoni
|
2.pdf
|
7
|
En 30 år gammel mann har arbeidet i fire år på en fabrikk der man lager skumplastmadrasser, og i prosessen brukes isocyanater. Han har det siste året blitt økende plaget med nattlig dyspné. Han har merket at han er bedre i feriene. Hviken diagnose er mest sannsynlig hos denne pasienten?
|
Astma
|
Obstruktiv søvnapné; KOLS; Lungekreft
|
2.pdf
|
8
|
En 17 år gammel jente kommer til legevakten sammen med sin mor. Når du henter henne, er hun tydelig fortvilet og svarer ikke ordentlig på tiltale. Hun virker anspent og puster raskt. Mor forteller at hun går til BUP og at hun nå har vært slik i over én time. Hun har puls på 120 per minutt og ellers normale kliniske parametere. Du vurderer det som panikkangst. Mor sier at hun ikke kan ha det slik og at hun må legges inn. Hva vil være mest hensiktsmessig håndtering av situasjonen?
|
Gir psykoedukasjon for angst og sender henne hjem med mor
|
Henviser til akuttinnleggelse ved lokal ungdomspsykiatrisk avdeling; Legger henne inn ved lokal barneavdeling; Forskriver en minstepakning med benzodiazepiner
|
2.pdf
|
9
|
En 17 år gammel gutt kommer på legevakta med to venner. Han har sterke brystsmerter og fremstår rusmiddelpåvirket. Han har vært på russefest der han drakk sprit og etter hvert sniffet masse av et hvitt pulver han ikke visste hva var. Ved klinisk undersøkelse finner du en agitert ungdom som vandrer rundt, holder seg til brystet og snakker fort. Han har bilateral mydriasis, blodtrykk 140/92 mmHg, regelmessig puls 120 min-1, temperatur 38,2oC. Normale funn ved klinisk undersøkelse av hjerte, lunger og abdomen. I tillegg til alkohol, hvilket rusmiddel er det mest sannsynlig at gutten er påvirket av?
|
Kokain
|
MDMA/ Ecstasy; Heroin; Cannabis
|
2.pdf
|
10
|
Som fastlege mottar du følgende bekymringer fra foreldre til Lars 9 år: Lars skifter sokker flere ganger daglig fordi han er redd for å ha tråkket på noe ekkelt. Når han kommer hjem fra skolen, skifter han alle klær og dusjer lenge fordi han er bekymret for smitte. Frykt for smitte gjør også at han har sluttet å leke med venner. Mor nevner at det hele startet etter at de hadde undervisning om svineinfluensa på skolen. Hva er beste tiltak?
|
Henviser pasienten til BUP poliklinikk som kan utrede og behandle for tvangslidelse.
|
Berolige foreldrene og gi psykoedukasjon om at slike symptomer ikke er uvanlige hos barn i denne alderen og vil gå over av seg selv.; Starte medikamentell behandling med SSRI (antidepressivum); Henvise pasienten til innleggelse i BUP klinikk da han kan være i ferd med å utvikle en psykose
|
2.pdf
|
11
|
Du er LIS1 på ortopedisk avdeling og har postansvar for en 83 år gammel kvinne som ble operert for et lårskaftbrudd for to dager siden. Bruddet er ifølge ortopeden atypisk, fordi det sitter i femurskaftet, og hun lurer på om det har sammenheng med den medikamentelle bruddforebyggende behandlingen pasienten har mottatt i mer enn de anbefalte 10 år. Hvilken bruddforebyggende medikamentell behandling har pasienten mest sannsynlig fått?
|
Bisfosfonat tabletter (beinresorbsjonshemmer)
|
Raloxifen tabletter (en selektiv østrogenreseptormodulator); Teriparatide injeksjoner (parathyreoideahormon); Østrogen tabletter
|
2.pdf
|
12
|
Du er fastlege for en 45 år gammel mann som kommer til deg og klager over ereksjonssvikt. Han er tidligere frisk, men overvektig (høyde 175 cm, vekt 111 kg). Han har hektiske dager med travel jobb innenfor informasjonsteknologi, og han har to barn på 4 og 6 år. Han har ikke lyktes med å gå ned i vekt. Det er tatt blodprøver som viser lave verdier for testosteron, og han ønsker testosteronbehandling. Analyse Resultat Referanseområde Merknad S-LH 3,3 IU/L <9,0 IU/L S-FSH 4,7 IU/L <12,0 IU/L S-Prolaktin 246 mIU/L 86 - 324 mIU/L S-Testosteron 6,4 nmol/L 6,7 - 31,9 nmol/L Under referanseområdet S-SHBG 10 nmol/L 15 - 48 nmol/L Under referanseområdet Hva er beste behandling?
|
Måle ny fastende morgenprøve, ellers ingen tiltak
|
Starte testosteronsubstitusjon; Henvise til endokrinolog; Tilby PDE5-hemmer (Tadalafil, Sildenafil etc.)
|
2.pdf
|
13
|
En kvinne på 73 år har vært økende trøtt og sliten det siste året. Hun er av og til svimmel, og hun fryser lett. Hun hadde et hjerteinfarkt for 4 år siden og har paroksysmal atrieflimmer. Hun bruker betablokker, statin og acetylsalisylsyre. Hun oppsøker deg som fastlege og du måler et BT på 112/58 mmHg og puls 57 min-1. Orienterende blodprøver viser TSH 1,6 mIE/L (0,5-4) og fritt-T4 7,5 pmol/L (12-20). Hva er beste tiltak?
|
Starte med levotyroksin 25 µg daglig og avtale blodprøvekontroll etter 4 uker
|
Ta nye blodprøver som inkluderer FSH, LH, IGF-1, prolaktin og kortisol i serum (morgen); Starte med levotyroksin 75 µg daglig og avtale blodprøvekontroll etter 6-8 uker; Bestille blodprøvekontroll med TSH, fritt-T4 og anti-TPO, samt ultralyd av tyreoidea
|
2.pdf
|
14
|
En kvinne på 33 år oppsøker fastlegekontoret på grunn av 2-3 uker med økende slitenhet. Hun har også hjertebank og varme/svetting, spesielt nattestid. Hun fødte en sønn for 3,5 måneder siden og ammer fortsatt. Du måler blodtrykk 138/59 mmHg og puls 93 per minutt. Blodprøver viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi TSH <0,01 mIU/L 0,5 - 4,0 fritt-T4 29,4 pmol/L 12,2 - 19,6 anti-TSH-reseptor antistoff (TRAS) <1,5 IU/L <1,75 Hva er beste tiltak?
|
Kontrollere blodprøver etter 2-3 uker
|
Starte med karbimazol (tyreostatikum) tabletter; Starte med Prednisolon tabletter; Henvise til radiojodbehandling
|
2.pdf
|
15
|
En kvinne på 36 år er gravid med sitt tredje barn. Du er fastlege og hun er hos deg på svangerskapskontroll etter glukosebelastning i uke 25. Den viste fastende glukose 5,3 mmol/L (ref <5,3 mmol/L) og 2-timers glukose 9,4 mmol/L (ref <9,0 mmol/L), forenlig med svangerskapsdiabetes. Hva er beste tiltak?
|
Gi opplæring i anbefalte levevaner (kosthold og fysisk aktivitet) samt opplæring i blodsukkermåling og avtale kontroll om 1-2 uker
|
Henvise til endokrinologisk poliklinikk for oppfølging i svangerskapet; Måle HbA1c for å vurdere om behandling er nødvendig; Starte med Metformin tabletter 500 mg x2 daglig og avtale kontroll om 2 uker
|
2.pdf
|
16
|
En slank 29 år gammel førstgangsgravid kvinne kommer til første svangerskapskontroll hos fastlegen. Hun er født i Norge av etnisk norske foreldre, og er fra tidligere frisk, med regelmessige menstruasjoner. Hun har nå hatt amenoré i 9 uker. Hun tok en graviditetstest i urinen for 4-5 uker siden, og den var positiv. Hun har meget lett svangerskapskvalme, men er ellers i bra form. Hvilke(n) undersøkelse(r) bør tilbys av fastlegen i denne situasjonen?
|
Blodtrykk, urintest og blodprøver
|
Leopolds manøvre; Auskultasjon av fosterhjerteaktivitet; Screening for svangerskapsdiabetes
|
2.pdf
|
17
|
En 50 år gammel kvinne kontakter deg på grunn av søvnvansker, nedstemthet og uregelmessige menstruasjoner. Tidligere kom menstruasjonen på samme dato hver måned, men nå kan syklusen variere fra 3 til 6 uker og det er plagsomt uforutsigbart. Hun opplever svettebyger som kan være helt overveldende: hun får flushing og blir dryppende våt på jobb, eller opplever nattlig svette slik at hun må snu dynen og noen ganger skifte sengetøy. Hva er det beste behandlingstilbudet for denne pasienten?
|
Kontinuerlig (fast kombinasjon) østrogen og gestagen (som plaster eller tablett)
|
Østrogen (østriol) vaginalt (som vaginalgel, vagitorium eller vaginalkrem); Syklisk østrogen (østradiol) og gestagen (som plaster eller tabletter); Østrogen (østradiol) transdermalt (som spray, gel, plaster)
|
2.pdf
|
18
|
En 28 år gammel gift kvinne – som er gravida 2, para 1 – henvender seg til legevakt med akutt innsettende, lave, venstresidige magesmerter med VAS-skår 6, som oppstod rett etter samleie. Hun har aldri opplevd smerter ved samleie tidligere. Ved anamnese får du frem at hun har brukt spiral i 18 måneder og avsluttet siste menstruasjon for 9 dager siden. Hennes syklus er regelmessig: 5/28. Hun er slank og frisk og bruker ingen faste medikamenter. Hun har ikke vondt når hun tisser og er ikke kvalm. Ved gynekologisk undersøkelse ser du spiraltrådene i portio, normal vaginalfluor og finner at hun er lett ruggeøm over uterus, men ikke slipp- eller trykkøm. Du palperer ikke forstørrede adnekser. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
|
Cysteruptur
|
Adnekstorsjon; Ekstrauterin graviditet; Salpingitt
|
2.pdf
|
19
|
Du har legevakt i kommunen. En kvinne på 25 år er blitt utsatt for seksuelt overgrep for 4 døgn siden. Det kommer frem at hun var på dag 16 i menstruasjonssyklus og er veldig redd for å ha blitt gravid siden hun ikke bruker prevensjon. Hvilken nødprevensjon gir her størst beskyttelse?
|
Kobberspiral
|
Ulipristalacetat (progesteron reseptormodulator); Gestagenimplantat (P-stav); Høydose gestagen
|
2.pdf
|
20
|
En 40 år gammel kvinne med magesmerter har vært til gastroskopi og fått påvist et duodenalt sår (ulcus duodeni). Hun har samtidig fått påvist infeksjon med Helicobacter pylori i magesekken og har fått behandling med pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin («trippelkur») i 10 dager for dette. Hun kommer til deg på fastlegekontoret for kontroll tre uker etter avsluttet kur. Hun har ingen magesmerter nå, kan spise og drikke normalt og er ikke palpasjonsøm i epigastriet lenger. Hun bruker ingen medikamenter for tiden. Hva er riktigste tiltak nå?
|
Avføringsprøve til test på Helicobacter pylori antigen
|
Klinisk kontroll er tilstrekkelig; Blodprøve til måling av antistoff mot Helicobacter pylori; Henvisning til gastroskopi for å sikre tilheling av duodenalsåret
|
2.pdf
|
21
|
En 47 år gammel, tidligere frisk kvinne kommer til deg på fastlegekontoret med økende plager de siste halve året i form av hudkløe og redusert energi. Ved undersøkelse er hun normalvektig og har normale vitale parametere. Hun har kloremerker i huden, ellers er klinisk undersøkelse uten større funn. Du har tatt en rekke blodprøver; her er et utdrag av svarene: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 14,3 g/dL 11,5 - 16,0 Leukocytter 4,6 x109/L 4,0 - 11,0 Trombocytter 288 x109/L 150 - 450 Bilirubin 35* µmol/L 5 - 25 ASAT 92* U/L 10 - 35 ALAT 91* U/L 11 - 45 ALP 257* U/L 35 - 105 GT 296* U/L 10 - 75 Hvilke(n) blodprøve(r) er nødvendig(e) for å bekrefte mest sannsynlige diagnose?
|
Anti-mitokondrieantistoff (AMA/M2 IgG) og kvantitering av immunglobulin M (IgM)
|
Fosfatidyletanol (PEth); Antinukleære antistoffer (ANA, CDT-screen), antistoff mot glatt muskulatur (SMA, anti-F-actin) og kvantitering av immunglobulin G (IgG); Blodlipider (kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider) og glykosylert hemoglobin (HbA1c)
|
2.pdf
|
22
|
På legekontoret en fredag ettermiddag kommer en kvinne på 69 år som ble enke for seks måneder siden. Hun savner mannen sin og liker bl.a. ikke å spise alene. Etter at han gikk bort, har hun hatt et gradvis vekttap. Hun er i rimelig god allmenntilstand og du gjør ingen funn ved klinisk undersøkelse på kontoret. Du beregner hennes kroppsmasseindeks (BMI) til 17,5 kg/m2. Hva er det riktigste ernæringsmessige tiltaket nå?
|
Starte med næringsdrikker og ta henne til kontroll om 1-2 uker
|
Legge henne inn på lokalsykehus for intravenøs ernæring; Ringe hjemmesykepleien for å få hjelp til å starte sondeernæring; Ta blodprøver, men avvente svarene før hun gis ernæringstilskudd, på grunn av risiko for reernæringssyndrom
|
2.pdf
|
23
|
En mann på 42 år lurer på om han kan ha cøliaki. Han vært plaget med magen over noen år, med vekslende, til dels løs avføring og litt smerter som bedres ved defekasjon. En venn rådet han til å prøve et glutenfritt kosthold, og han har merket god bedring av dette etter noen få uker. Hva er mest riktig i denne situasjonen?
|
Ta blodprøve til transglutaminase IgA i serum og eventuelt HLA-typing
|
Henvise ham til gastroskopi med duodenalbiopsier; Gi råd om irritabel tarm-syndrom, siden symptomene passer best med dette; Gi råd om fortsatt glutenfri kost, da han har sannsynlig cøliaki
|
2.pdf
|
24
|
En 25 år gammel mann med kjent ulcerøs colitt gjennom de siste 5 år, får påvist lett økt bilirubin 45 μmol/L (ref <25), lett økt ALP 290 IU/L (ref 40-120) og GT 330 IU/L (ref 35-100). Han er i god form, intet vekttap og hans tarmsykdom gir ham beskjedne plager. Hva bør være første undersøkelse?
|
Ultralyd av lever og galleveier
|
MR cholangiografi; CT abdomen; ERCP (endoskopisk retrograd cholangiopancreaticografi)
|
2.pdf
|
25
|
En 56 år gammel mann innlegges som øyeblikkelig hjelp. Han er ikke kjent fra tidligere, aldri hospitalisert. Ved innkomst er han somnolent, knapt vekkbar. Ved klinisk undersøkelse har han moderate mengder ascites, han er ikterisk og det er flere blødninger i huden. Pårørende sier han har brukt 5-6 tabletter paracetamol (500 mg) daglig den siste uken. Han kom hjem fra en ukestur i Thailand for 2 uker siden. Der har han hatt ubeskyttet sex med minst to prostituerte. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 18,9 g/dL 12,0 - 15,5 Leukocytter 4,5 109/L 3,0 - 9,0 Trombocytter 85 109/L 125 - 300 INR 2,9 <1,2 Bilirubin 125 µmol/L <25 Albumin 24 g/L 34 - 45 Kreatinin 185 µmol/L 60 - 90 ASAT 150 IU/L 30 - 55 ALAT 120 IU/L 30 - 55 Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Akutt leversvikt på grunn av paracetamolintoksikasjon
|
Akutt leversvikt på grunn av hepatitt-B-smitte; Akutt på kronisk leversvikt; Akutt leversvikt på grunn av levervenetrombosering
|
2.pdf
|
26
|
En 28 år gammel mann undersøkes rett etter at han kom hjem fra et opphold i Sentral-Afrika, hvor han ble transfundert med SAG-blod etter en trafikkulykke hvor han hadde en betydelig blødning. Orienterende blodprøver viser moderat transaminasestigning: ASAT 88 U/L (ref 20-65) og ALAT 96 U/L (ref20-65). Øvrige leverprøver (bilirubin, albumin, ALP, GT, INR) er normale. Likeledes normalverdier for hemoglobin, blodplater og hvite blodlegemer. Virusprøver viser: Analyse Resultat anti HBsAg positiv anti HBc Ag negativ HBsAg negativ anti HCV negativ HCV RNA positiv anti EBV IgG positiv anti EBV IgM negativ Hva viser virusundersøkelsene?
|
Akutt hepatitt-C-virusinfeksjon
|
Ingen akutt infeksjon; Akutt Epstein-Barr-virusinfeksjon; Akutt hepatitt-B-virusinfeksjon
|
2.pdf
|
N/A
|
En 73 år gammel kvinne søker lege fordi hun har svelgvansker. Hun føler at det hun spiser stopper opp høyt i halsen, og det hender at det kommer ufordøyd mat opp i munnen. Hun plages også av hoste. Vekten er stabil. Hun har ingen tidligere plager fra mage-tarmkanalen. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Zenkers divertikkel
|
Cancer øsofagi; Peptisk striktur i øsofagus; Achalasi
|
2.pdf
|
28
|
En 67 år gammel kvinne søker lege for diaréplager de siste 2 år. Hun har hatt tiltagende, vanndig diaré med tømninger opp til 8 ganger i døgnet, også om natten. Hun har ikke observert blod eller slim i avføringen, og har gått ned 5 kg i løpet av de siste 2 år. Blodprøver, inklusive CRP, er normale. Kalprotektin i avføring er også normal og det er ikke blod i avføringen ved undersøkelsen. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Mikroskopisk kolitt
|
Coloncancer; Irritabel tarm syndrom; Ulcerøs kolitt
|
2.pdf
|
29
|
En student i 20-årene kommer til fastlegen på grunn av diffuse magesmerter og sykdomsfølelse. Dette har utviklet seg over de siste par ukene, og de siste par dagene har han hatt 5-6 løse avføringer daglig. Ved konsultasjonen har han temperatur 38,8°C og er diffust øm i abdomen. Laboratorieprøvene viser: Analyse Svar Referanseområde CRP 125 mg/L <5 Hemoglobin 11,0 g/dL 13,4 - 17,0 Leukocytter 17,5 109/L 4,1 - 9,8 Kreatinin 90 µmol/L 60 - 105 Hvilket tiltak er best for denne pasienten?
|
Legge ham inn på sykehuset
|
Gi antibiotika og bestille CT til neste dag; Bestille koloskopi; Gi antibiotika og avtale kontroll om to dager
|
2.pdf
|
30
|
En ung mann har hatt Crohns sykdom i ett par år. Han oppsøker legevakten på grunn av smerter i baken. Han har temperatur 38,3°C. Ved undersøkelsen finner du en øm, rød hevelse med diameter 4-5 cm til venstre for anus. Hvilket tiltak er best?
|
Insidere hevelsen i lokalbedøvelse
|
Antibiotikatabletter; Legge ham inn på kirurgisk avdeling; Bestille ultralyd av området
|
2.pdf
|
31
|
En 77 år gammel kvinne med KOLS og claudicatio intermittens innlegges akutt om kvelden med konstante og intense magesmerter av 8 timers varighet. Hun har de siste 3-4 måneder hatt et vekttap på 6 kg, og erfart anfall med magesmerter som har kommet cirka 2-3 timer etter måltider. Ved klinisk undersøkelse er hun sterkt smertepåvirket og vegrer seg sterkt mot palpasjon av abdomen. Blodprøver viser normal hemoglobin, leukocytter, CRP, lever- og galleprøver, og amylase. Pasienten får intravenøs analgetika på grunn av sterke smerter. Hvilket tiltak er riktig etter dette?
|
Rekvirere øyeblikkelig hjelp CT abdomen i venøs og arteriell fase (innen 30 minutter)
|
Legge pasienten inn til observasjon på avdelingen, med kontroll av blodprøver neste morgen; Rekvirere øyeblikkelig hjelp ultralyd abdomen (innen 30 minutter); Observere pasienten i akuttmottaket i noen timer for å avklare om smertene klinger av
|
2.pdf
|
32
|
En 72 år gammel kvinne legges inn med ikterus og bilirubin på 278 µmol/L (ref 5-25). CT abdomen viser tumor i caput pancreatis med flere levermetastaser. Hun er tidligere frisk. Hva er riktig behandling?
|
Henvises til ERCP med avlastning av galleveiene og til leverbiopsi, før det vurderes kjemoterapi
|
Ingen ytterligere tiltak er aktuelle, hun henvises til sykehjem i hjemkommunen ved utskrivelse; Henvises til kreftavdelingen for strålebehandling; Operasjon med fjerning av tumor i caput pancreatis (pancreatoduodenektomi) og fjerning av levermetastasene (leverreseksjon)
|
2.pdf
|
33
|
En 35 år gammel kvinne innlegges med akutte magesmerter. Hun har de siste 6 måneder hatt 5 anfall med takvise, måltidsrelaterte smerter under høyre costalbue. Laboratorieprøvene viser forhøyet amylase 1003 U/L (ref 10-65) og bilirubin 54 µmol/L (ref 5-25), men etter 4 dager på sykehus er amylase, bilirubin og øvrige leververdier normalisert. MRCP viser multiple galleblærekonkrementer, men ingen gallestener i ductus choledochus. Du stiller diagnosen akutt gallestensutløst pankreatitt og et spontant avgått choledochuskonkrement. Hun er nå symptomfri. Hva er ditt råd til pasienten?
|
Snarlig laparoskopisk cholecystektomi for å hindre nye anfall
|
ERCP og papillotomi under innleggelsen for å hindre nye anfall; Utskrivelse, hun må kontakte fastlegen dersom smertene skulle komme tilbake; Kontroll om 6 måneder, resept på smertestillende tabletter som tas ved eventuelle nye smerteanfall
|
2.pdf
|
34
|
En 79 år gammel kvinne legges inn for akutte magesmerter med distinkt ømhet i venstre fossa. Ved undersøkelsen palperes en oppfylning som er svært øm. Hun behandles med fragmin på grunn av dyp venetrombose (DVT). Tidligere er hun operert for brokk. Hun får gjennomført en CT abdomen. Hva viser bildene?
|
Divertikulitt
|
Brokk i abdominalmuskelen; Akutt nyrestein på venstre side; Rektushematom
|
2.pdf
|
35
|
En mann på 50 år kommer til deg på legevakten med magesmerter i høyre øvre kvadrant. Han har for 4 timer siden hatt et kraftig frostanfall. Temperaturen er nå 37,5°C. Ved undersøkelse får du mistanke om at pasienten er gul på sklera. Han har ingen hudkløe. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Kolangitt
|
Pankreatitt; Kolecystitt; Pankreaskreft
|
2.pdf
|
36
|
En 85 år gammel mann med kjent Alzheimers demens og KOLS stadium 2 (etter GOLD-kriteriene), går med rullator og utfører basale daglige gjøremål med tilrettelegging. Han har blitt mer motorisk urolig og mer forvirret de siste to dagene. Han gir ikke blikkontakt og svarer ikke adekvat. Ved klinisk undersøkelse er han urolig, samarbeider ikke, men ynker seg ved palpasjon over os pubis. Hva er mest sannsynlig diagnose?
|
Pasienten kan ha urinretensjon eller annen tilstand i buken samt delirium
|
Pasienten er mest sannsynlig psykotisk grunnet demenssykdom; Pasienten har mest sannsynlig delirium på grunn av en KOLS-forverring; Dette er et normalt forløp ved langtkommen Alzheimers demens
|
2.pdf
|
37
|
En 65 år gammel kvinne kommer til akuttmottaket etter at hun kl. 8 ble funnet liggende på kjøkkengulvet av sin sønn. Hun hadde da på seg hverdagsklær og var trøtt, men svarte adekvat på enkle spørsmål. Hun kunne ikke røre på venstre arm eller bein. CT caput viser et infarkt som omfatter hele høyre hjernehemisfære. Du setter i gang med antitrombotisk og støttende behandling og legger henne inn ved slagenheten. Deretter tar du en samtale med pasientens sønn og forklarer at prognosen er svært alvorlig. Hva er hovedårsaken til økt dødelighet i løpet av de første tre døgn for denne pasienten?
|
Økt intrakranielt trykk
|
Hjerteinfarkt; Aspirasjonspneumoni; Urinveisinfeksjon
|
2.pdf
|
38
|
Du har nylig tatt over som fastlege for en 84 år gammel kvinne som ber å få fornyet resepten på diazepam 5 mg x 2. Du ser av journalen at hun har brukt dette fast i mange år, i uendret dose. I fjor hadde hun et lårhalsbrudd som oppsto ved fall i hjemmet, men ellers har hun vært stort sett frisk. Hva er det mest riktig å gjøre med diazepam-forskrivningen?
|
Skrive resept på diazepam 2 mg x 2 i en uke, 2 mg x 1 i en uke og formidle til pasienten at etter det må hun slutte å ta diazepam
|
Skrive ny resept på diazepam i uendret dose siden hun har brukt dette i mange år; Skrive resept på oksazepam 15 mg x 2 og formidle til pasienten at dette legemiddelet må trappes ned over tre måneder før hun må slutte å ta oksazepam; La være å fornye resepten og formidle til pasienten at hun må slutte å ta diazepam nå
|
2.pdf
|
39
|
En kvinne på 90 år ble innlagt på ditt sykehus i formiddag. Du har kveldsvakt og blir ringt av sykepleier på sengeposten. Han forteller at kvinnen er forvirret og at dette har forverret seg fra han kom på vakt. Det er lite å finne ved klinisk undersøkelse, pasienten er afebril, har ikke resturin og er ikke øm over blæren. Hun benekter selv at hun har noen plager fra urinveiene og det er ikke observert at hun går hyppig på toalettet. Sykepleieren har fått en urinprøve fra bekken og urinstix er positiv på leukocytter (+) og blod (+). Hva er korrekt videre tiltak?
|
Sende urinen inn til dyrkning, avvente oppstart av behandling. Hvis det tilkommer feber eller andre symptomer skal lege kontaktes
|
Behandle urinveisinfeksjon med antibiotika; Undersøke om urinen lukter. Ved lukt starte behandling med antibiotika; Sende urin til dyrkning og starte behandling med antibiotika i påvente av dyrkningssvar
|
2.pdf
|
40
|
Du er fastlege for en 45 år gammel kvinne som fikk stilt diagnosen Graves sykdom for tre måneder siden og startet opp med karbimazol (tyreostatikum). Hun er ellers frisk. Hun oppsøker deg nå fordi hun fra i går har hatt feber og vondt i halsen. Hun er i god allmenntilstand, har respirasjonsfrekvens 20 min-1, puls 108/min, blodtrykk 116/78 mmHg og temperatur 39,1°C. Hun er våken, klar, orientert og rolig. Hun har ingen tremor. Det er rødhet på bakre svelgvegg og lett hovne og røde tonsiller. Det er normale funn ved lungeauskultasjon. Hva er den viktigste tilstanden å få avklart nå?
|
Agranulocytose
|
Streptokokktonsillitt; Tyreotoksisk krise; Mononukleose
|
2.pdf
|
41
|
En 72 år gammel mann oppsøker legevakten fordi han fra dagen før har fått utslett på begge legger. Han behandles for høyt blodtrykk med ACE-hemmer og bruker metformin mot diabetes type 2. For øvrig er han frisk. På begge legger ser du mange dyprøde flekker som varierer fra 3 til 15 mm i diameter og ikke lar seg avbleke. Han er i god allmenntilstand og vitaltegnene er normale. Legevakten du jobber på, har mulighet til å sende blodprøver til nærmeste sykehuslaboratorium døgnet rundt. Hva er den viktigste blodprøven å få tatt?
|
Trombocytter
|
CRP; Senkningsreaksjon; INR
|
2.pdf
|
42
|
En 84 år gammel kvinne henvises til poliklinikk for blodsykdommer grunnet slapphet og vekttap. Klinisk undersøkelse er upåfallende, med normal stor milt og ingen palpable lymfeknuter. Du tar blodprøver og en beinmargsbiospi og får følgende prøvesvar: Prøve Funn Referanseverdi Hemoglobin 8,6 g/dL 11,7-15,3 g/dL Leukocytter 6,5 x 109/L 4,0-11,0 x 109/L Trombocytter 98 x 109/L 145-390 x 109/L MCV 97 fL 82-98 fL Serum-elektroforese Monoklonal IgM-kappa 12,5 g/L Ingen Beinmargsbiopsi Tumoraktig vekst av lymfocytter, lymfoplasmacytter og plasmaceller Hvilken tilstand er mest sannsynlig?
|
Waldenströms makroglobulinemi
|
Myelomatose; Splenisk marginalsonelymfom; Monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS)
|
2.pdf
|
43
|
En 55 år gammel mann kommer til fastlegen fordi han ikke føler seg i toppslag. Han er frisk fra før og bruker ingen faste medisiner og drikker ikke alkohol. Fastlegen tar noen orienterende blodprøver og finner kun normalverdier, bortsett fra ferritin som er på 1045 µg/L (ref 30-383) og transferrinmetning som er på 86% (ref 15-57). Han konfererer med hematolog på lokalsykehuset som ber han ta en blodprøve og henvise til poliklinikk for blodsykdommer. Hvilken blodprøve bør tas?
|
HFE-mutasjonsanalyse (hemokromatose gentyping)
|
MPL-mutasjonsanalyse; CALR-mutasjonsanalyse (calreticulin); JAK2-mutasjonsanalyse
|
2.pdf
|
44
|
En 54 år gammel kvinne fikk påvist lungekreft for 4 måneder siden og behandles nå med immunterapi. For 2 dager siden fikk hun smerter og hevelse i høyre underekstremitet. Hun oppsøkte lege med mistanke om dyp venetrombose (DVT) og ultralyd bekreftet diagnosen akutt DVT. Hun har normal lever- og nyrefunksjon. Pasienten skal starte antikoagulasjonsbehandling. Hvilken antikoagulerende behandling vil du anbefale pasienten?
|
Direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) i monoterapi
|
Kombinert lavmolekylært heparin (LMWH) og vitamin K-antagonist (Warfarin); Vitamin K-antagonist (Warfarin) i monoterapi; Ufraksjonert heparin (UFH) i monoterapi
|
2.pdf
|
45
|
En 27 år gammel kvinne oppsøker deg som fastlege fordi hun det siste halvåret i tiltagende grad har fått kløende utslett på begge hendene. Hun er enslig og arbeider som jurist. Hun forteller at hun som barn og ungdom var mye plaget med eksem i albubøyningene, men vokste dette av seg. Ved undersøkelsen finner du eksem over dorsalsiden av fingre og håndrygger. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Atopisk håndeksem
|
Irritativt kontakteksem; Pompholyx; Allergisk kontakteksem
|
2.pdf
|
46
|
Du jobber som LIS1 i allmennpraksis. En kvinne har fått hudutslett under et nytt armbåndsur. Utslettet kom noen dager etter første bruk, og hun ønsker utredning for årsaken til utslettet. Hva er den beste diagnostiske testen i denne situasjonen?
|
Lappetest
|
Prikktest; Måle spesifikk IgE; Immunfluorescensundersøkelse av hudbiopsi
|
2.pdf
|
47
|
Du jobber som LIS1 på et lokalsykehus. Du blir tilkalt til kvinne- og fødeposten fredag kveld på grunn av ikterus og positiv direkte antiglobulintest (DAT) hos et 1 døgn gammelt spedbarn. Svangerskap og fødsel har vært ukomplisert. Barnet er født til termin, og med normal fødselsvekt. Du ser i svangerksapsjournalen at mor har blodtype A RhD positiv, og med negativ antistoffscreening i svangerskapsuke 12. Blodprøver av barnet: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hemoglobin 16,5 g/dL 14,0 – 24,0 g/dL Total bilirubin 260 µmol/L <140 µmol/L DAT Positiv (3+ av 4) Negativ Blodtype O RhD negativ Barnet får lysbehandling som følge av sin bilirubinverdi. Hva er den mest sannsynlige årsaken til positiv DAT hos barnet?
|
ABO-uforlikelighet mellom mor og barn
|
Autoimmun hemolytisk anemi hos barnet; Alloantistoffer fra mor i annet blodtypesystem enn RhD; RhD-profylakse gitt i
|
2.pdf
|
48
|
En far bringer med sin 7 år gamle datter på legekontoret fordi hun den siste måneden har hatt en del diaré, magesmerter og mulig feber. Familien har nylig vært på ferie i Thailand og far tror hun kan ha en tarminfeksjon. Hun har fremdeles diaré og magesmerter, men ikke feber. Blodprøver tatt i forkant av konsultasjonen viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi (aldersjustert) eb-Hb 10,8 g/dL 11,8-14,8 g/dL s-CRP 5 mg/L <5 mg/L s-total IgG 11,6 g/L 4,3 - 13,6 g/L s-total IgM 1,0 g/L 0,2 - 1,7 g/L s-total IgA <0,05 g/L 0,35 - 3 g/L s-total IgE 203 kU/L 2 - 403 kU/L s-anti-trans-glutaminase 2, IgA <1 U/mL <15 U/mL s-anti-deamidert gliadinpeptid IgG 150 U/mL <15 U/mL Hva er den mest sannsynlige årsaken?
|
Cøliaki
|
Hverken cøliaki eller tarminfeksjon; Infeksiøs tarminfeksjon; Både cøliaki og tarminfeksjon
|
2.pdf
|
49
|
En 62 år gammel mann har gått i åpent skogsterreng på Vestlandet iført shorts. Han oppdaget en flått som han fjernet selv med engangspinsett til flåttfjerning. Litt etter hvert har det tilkommet et diskret eksantem som etter 10 dager måler 7 x 14 cm. Hva er mest sannsynlige forklaring på utslettet?
|
Borreliainfeksjon
|
Allergisk type 1 reaksjon; Vevsreaksjon som skyldes selve insektsbittet; Streptokokkinfeksjon
|
2.pdf
|
50
|
En 72 år gammel mann med hypertensjon og diabetes type II, legges inn i sykehus etter 5 uker med tiltagende lokaliserte smerter i lumbalkolumna. Han har registrert øretemperatur 38,2°C. Ved innleggelse måles rektaltemperatur 39,0°C, puls 85 min-1, respirasjonsfrekvens 18 min-1, og blodtrykk 140/85 mmHg. Du mistenker spondylodiskitt. Hva er viktigste bildediagnostikk for å avklare diagnosen?
|
MR av kolumna
|
Ultralydundersøkelse av mellomvirvelskivene; Skjelettrøntgen av lumbalkolumna; CT kolumna
|
2.pdf
|
51
|
En 60 år gammel mann med mekanisk aortaventil som han har hatt i 3 år, legges inn i sykehus. En uke før innleggelsen hadde han puss-sekresjon fra en inngrodd tånegl, og fem dager senere feber, frostanfall, hodepine, magesmerter og tungpust. Ved den kliniske undersøkelsen finner du en diastolisk bilyd grad 4/6, redusert ventilklikk, inspiratoriske knatrelyder basalt over begge lunger, og multiple ekkymoser under begge fotsåler. Du mistenker endokarditt. Hva er mest sannsynlige agens?
|
Munnhulestreptokokker
|
Enterokokker; Hvite stafylokokker; Gule stafylokokker
|
2.pdf
|
52
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.