url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Delfiner | 2023-02-04 | Delfiner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tannhvaler'] | Delfinfamilien (Delphinidae) eller delfiner, av noen også kalt havgående delfiner, er en stor undergruppe av tannhvaler (Odontoceti). Society for Marine Mammalogy regner med 37 ulike nålevende arter, men én av dem kan være utdødd. Artene fordeler seg i fem undergrupper med tilsammen 17 slekter. Ei av gruppene har usikker tilknytning til de andre gruppene og er merket incertae sedis.
| Delfinfamilien (Delphinidae) eller delfiner, av noen også kalt havgående delfiner, er en stor undergruppe av tannhvaler (Odontoceti). Society for Marine Mammalogy regner med 37 ulike nålevende arter, men én av dem kan være utdødd. Artene fordeler seg i fem undergrupper med tilsammen 17 slekter. Ei av gruppene har usikker tilknytning til de andre gruppene og er merket incertae sedis.
== Taksonomi ==
Delfiner er den yngste og mest artsrike gruppen av tannhvaler. Den oppsto trolig for omkring fem millioner år siden.
Forskning på sjøpattedyr er komplisert, fordi dyrene tilbringer nesten all sin tid mer eller mindre neddykket. Det hersker derfor en viss usikkerhet med hensyn til både arter og slekter. Utstrakt forskning på slike dyr har foregått siden 1970-tallet, men systematikken er fortsatt svært uklar på mange områder. Man må derfor påregne at det vil komme endringer, ikke minst med hensyn til antallet arter.
== Biologi ==
Gruppen av delfiner består av små og middels store tannhvaler, som varierer i vekt fra 50 kg til nærmere 8 000 kg og i lengde fra 1,5 meter til nærmere 10 meter. Delfinene har en langstrakt, strømlinjeformet kropp som gir liten motstand i vann. De fleste artene har en tydelig sigdformet ryggfinne, som kan variere mye i høyde. Noen arter har slående fargemønstre, mens andre er mer unisont farget. De fleste artene har kjever formet som et nebb, men ikke alle. Delfinene regnes av mange blant de mest intelligente dyrene på kloden, i tillegg til at de regnes som det mest lekne sjøpattedyret.
Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kHz til 220 kHz. De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte oppgaver, og hukommelsen er svært god. Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler.[1]
Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flokker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs. Noen arter holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre i tempererte og kaldere havområder, mens atter andre er kosmopolitter.[2]
== Inndeling ==
Inndelingen følger Taxonomy Committee of Society for Marine Mammalogy.
Odontoceti, tannhvaler
Delphinidae, delfinfamilien, 37 arter
Delphininae, klassiske delfiner
Delphinus, vanlige delfiner
D. delphis, gulflankedelfin
Lagenodelphis
L. hosei, borneodelfin, sarawakdelfin
Sousa, pukkelryggdelfiner
S. teuszii, kamerunpukkeldeldelfin
S. chinensis, kinapukkeldelfin, kinahvitdelfin
S. plumbea, indiapukkeldeldelfin
S. sahulensis, australpukkeldelfin
Sotalia, søramerikanske deltadelfiner
S. fluviatilis brasildeltadelfin
S. guianensis guyanadeltadelfin, ctero
Stenella, (flekk-, stripe- og skruedelfiner)
S. attenuata, hvitflekkdelfin
S. clymene, clymenedelfin
S. coeruleoalba, stripedelfin
S. frontalis, flekkdelfin
S. longirostris, skruedelfin
Tursiops, tumlere
T. aduncus, indiatumler)
T. truncatus, tumler
Lissodelphininae, (flekk- og slettdelfiner)
Cephalorhynchus flekkdelfiner, svart-hvite delfiner
C. commersonii, commersondelfin
C. eutropia, chiledelfin
C. heavisidii, heavisidedelfin, bengueladelfin
C. hectori, hektordelfin
Lissodelphis, slettdelfiner
L. borealis, nordslettdelfin
L. personii, sørslettdelfin
Globicephalinae, grindhvaler og melonhodedelfiner
Feresa
F. attenuata, dvergspekkhogger
Globicephala, grindhvaler
G. macrorhynchus, kortfinnegrindhval
G. melas, grindhval
Grampus
G. griseus, arrdelfin
Orcaella
O. brevirostris, irrawadydelfin
O. heinsohni, stubbfinnedelfin
Peponocephala
P. electra, melonhodedelfin
Pseudorca
Pseudorca crassidens, halvspekkhogger
Steno
S. bredanensis, nebbdelfin
Orcininae, spekkhoggere
Orcinus
Orcinus orca, spekkhogger
Incertae sedis
Lagenorhynchus
L. acutus, kvitskjeving
L. albirostris, kvitnos
L. australis, svartkinndelfin
L. cruciger, korsdelfin
L. obliquidens, kortsnutedelfin
L. obscurus, mørkdelfin
== Se også ==
Liste over pattedyr i Norge
== Referanser ==
== Kilder ==
1999. «Delphinidae» (On-line), Animal Diversity Web. Accessed February 20, 2007
== Eksterne lenker ==
(en) delfinfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) delfinfamilien i Encyclopedia of Life
(en) delfinfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) delfinfamilien hos Artsdatabanken
(sv) delfinfamilien hos Dyntaxa
(en) delfinfamilien hos Fossilworks
(en) delfinfamilien hos ITIS
(en) delfinfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Delphinidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Delphinidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Delphinidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Delfinen (latin Delphinus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 190,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chihuahua_(hund) | 2023-02-04 | Chihuahua (hund) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Hunderaser', 'Kategori:Mexicos pattedyr'] | Chihuahua ([ʃiu̯au̯a]) er en hunderase som stammer fra Chihuahua i Mexico. Det er en gammel rase som noen tror nedstammer fra meksikanske toltec-hunder som levde på 800-tallet.
| Chihuahua ([ʃiu̯au̯a]) er en hunderase som stammer fra Chihuahua i Mexico. Det er en gammel rase som noen tror nedstammer fra meksikanske toltec-hunder som levde på 800-tallet.
== Opprinnelse og alder ==
Hunderasen har fått sitt navn etter det meksikanske distriktet (en stat i Mexico) der man regner den for å ha oppstått. At det er en gammel hund er det liten tvil om, men akkurat når og hvor den oppsto, og hvordan, vet man mindre om. Den kan ha blitt ført til Mexico fra Kina eller Egypt, men det er mer trolig at den nedstammer fra forfedre som levde blant aztekerne. De anså denne lille hunden for å være hellig, selv om de spiste den fra tid til annen. Den ble nemlig både ansett som et «hellig måltid og samtidig ofret til gudene. Den skal også ha blitt sett på som lykkebringende.
Første gang man registrerte chihuahua som en rasehund var i 1884, da meksikanske forretningsfolk begynte å selge slike hunder til turister. Det var slik rasen kom til USA mot slutten av 1800-tallet. Rasen ble trolig ført til Europa av spanske konkvistadorer alt på 1500-tallet, men blir først regnet som etablert her etter andre verdenskrig. Den ble som sådan anerkjent som egen rase av United Kennel Club i 1948. FCI anerkjente den først i 1995.
Til Norge kom rasen først omkring 1960, men den utviklet seg ikke særlig mye før på 1970-tallet. I dag blir den en stadig mer populær rase i vesten, der særlig kjendiser som Paris Hilton og Britney Spears har gjort disse småhundene til et slags statussymbol å eie. Miniatyrhundene kalles gjerne «teacup» (tekopp) når de veier mindre enn 1,5 kg, og hunder med den «rette» stamtavlen kan koste opp mot 20 000 kroner.
== Utseende, anatomi og fysikk ==
Chihuahua er en sylindrisk, kompakt og muskuløs, men svært liten hund. Hodet er ganske rundt og skallen nærmest epleformet. Den har trekantede, spisse ståører med god avstand mellom. Den har en markert stopp mellom snutepartiet, som er kort, og hodeskallen og øynene er bredt ansatte. Halen er flat og bred (beverhale), og ikke rund (rottehale), den er middels lang og bæres i en bue over ryggen eller hengende ned langs siden. Grisehale er ikke ønskelig. Beina er forholdsvis korte, potene små og ovale med godt skilte tær, som har ganske lange og fortvoksende klør.
Chihuahua er lengre enn den er høy og kommer i to varianter: korthåret og langhåret. Den korthårede varianten er den mest vanlige. Den langhårede har middels lange bølgede dekkhår. Alle farger og kombinasjoner er tillatt, med unntak av Merle. De mest populære fargene ser imidlertid ut til å være lys gulbrun, sjokoladebrun, hvit, kremfarget, sølvgrå, rødbrun (tan) og sort. Ofte med tegninger i andre nyanser/farger.
Vekten skal ligge på 0,5–3 kg, men 1,5-2,5 kg er mest vanlig i Skandinavia. Det er imidlertid en viss uenighet kennelklubbene i mellom hva idealvekten skal være. The Kennel Club (Storbritannia) sier 1-1,8 kg, mens NKK (FCI) sier 1,5–3 kg. American Kennel Club (USA) sier kun noe om maksimalvekten, som der ikke må overstige 2,7 kg. Høyden er normalt 16–20 cm.
"Teacup Chihuahua" er en misvisende oppdiktet beskrivelse av for små, og oftest syke hunder. Det er ingenting som egentlig heter dette. Beskrivelsen ble brukt for å selge mer valper, av useriøse oppdrettere/valpefabrikker som plasserte hundene i tekopper og reklamerte med at de var ekstra små, så små at de passet i en tekopp. Disse hundene hadde oftest alvorlige sykdommer, som f.eks vannhode, som var årsak til manglende vekst.
== Bruksområde ==
Chihuahua ble i utgangspunktet brukt som vakthund. Derfor kan en chihuahua fort bli gneldrete uten riktig oppdragelse. Chihuahua er en praktisk og svært sosial hund, men den har også rukket å bli en populær utstillingshund. Den har sågar kvaliteter som vakthund.
== Lynne og væremåte ==
Rasen er ikke på langt nær så skjør som man skulle tro. Den er tøff, modig og pågående energisk, men også svært livlig og relativt selvstendig. Mange hevder at den har en terrier-lignende framferd. Disse små hundene blir gjerne svært hengivne overfor sine eiere, men gjerne noe skeptiske til fremmede. Den kan være noe dominant overfor andre hunder. Den fungerer fint som familiehund og kan like seg godt sammen med barn, såfremt den blir tilstrekkelig sosialisert.
== Helseproblemer ==
Rasen har ofte bitt- og tannfeil, og som miniatyrhunder flest, er de spesielt utsatt for dårlig tannhelse. Det anbefales å pusse hundens tenner hver dag.
Rasen er stort sett frisk, men blant helseproblemer hos rasen er arvelige defekter i kneleddene (patellaluksasjon), Luftrørskollaps,Vannhode,epilepsi, allergi, Legg-perthes, Syringomyelia og øyesykdommer. Rasen er ikke mer disponert for helseproblemer enn andre miniatyrhunder. Rasen trenger ofte assistanse ved fødsel og valpene blir ofte født ved hjelp av keisersnitt. Hundene blir på samme måte som menneskebarn født med åpen fontanel. Dette er et bløtt parti i hodet, som i noen tilfeller aldri vil gro helt igjen hos hundene. Åpen fontanell ble en ustillingsfeil for få år siden.
Om du vurderer kjøpe en valp, anbefales det at du kjøper den fra en seriøs oppdretter som følger avlsanbefalingene fra NKK og raseklubben, at du får møte hunden før du kjøper den og at du får møte valpens mor. Evt. Atferdsproblemer er svært arvelig. NKK har innført krav om kjent patellastatus ved registrering av valper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk Miniatyrhund Klubb (NMhK)
Norsk Chihuahuaklubb | Den lille hund (latin Canis minor) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 190,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kentaro_Minagawa | 2023-02-04 | Kentaro Minagawa | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Japanske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra prefekturet Niigata', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kentaro Minagawa (født 17. mai 1977) er en japansk alpinist.
Minagawa ble kjent internasjonalt under junior-VM 1996 i Schwyz/Ybrig, der han ble nummer fem i slalåm og nummer ni i storslalåm.
Siden sesongen 1996/97 har han regelmessig deltatt i verdenscuprenn, og har hittil åtte plasseringer blant de ti beste. Hans beste resultat kom like før OL 2006 i slalåm i Wengen, der han ble nummer fire.
Han bekreftet den gode formen i selve lekene, han kom igjen på fjerdeplass, bare tre hundredels sekunder bak bronsevinneren Rainer Schönfelder. Dette var Japans beste alpinresultat i OL-historien siden Chiharu Igaya tok sølv under OL 1956. Han deltok også for Japan under Vinter-OL 2010, men kjørte da ut i slalåm som var den eneste grenen han deltok i.
| Kentaro Minagawa (født 17. mai 1977) er en japansk alpinist.
Minagawa ble kjent internasjonalt under junior-VM 1996 i Schwyz/Ybrig, der han ble nummer fem i slalåm og nummer ni i storslalåm.
Siden sesongen 1996/97 har han regelmessig deltatt i verdenscuprenn, og har hittil åtte plasseringer blant de ti beste. Hans beste resultat kom like før OL 2006 i slalåm i Wengen, der han ble nummer fire.
Han bekreftet den gode formen i selve lekene, han kom igjen på fjerdeplass, bare tre hundredels sekunder bak bronsevinneren Rainer Schönfelder. Dette var Japans beste alpinresultat i OL-historien siden Chiharu Igaya tok sølv under OL 1956. Han deltok også for Japan under Vinter-OL 2010, men kjørte da ut i slalåm som var den eneste grenen han deltok i.
== Meritter ==
=== OL ===
Nagano 1998: Kjørte ut i slalåm og storslalåm
Salt Lake City 2002: Kjørte ut i slalåm
Torino 2006: Nr. 4 i slalåm
Vancouver 2010: Kjørte ut i slalåm
=== VM ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kentaro Minagawa – Olympedia
(en) Kentaro Minagawa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kentaro Minagawa – FIS (alpint)
(en) Kentaro Minagawa – ski-db.com | | høyde = 173 cm | 190,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNova%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Nova» | ['Kategori:1925 i Frankrike', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Nortraships flåte', 'Kategori:Skip bygget i Frankrike', 'Kategori:Skip fra 1925'] | DS «Nova» (kallesignal LFGP / LCUK) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1925. Skipet var byggnummer 32 ved det franske verftet Ateliers et Chantiers de la Seine Maritime i Le Trait, og kjøpesummen var 853 712 kroner. Etter overleveringen ble skipet satt inn på ruten Bergen – Færøyene – Island. Vinteren 1939/1940 gikk hun som avløserskip i hurtigruten. DS «Nova» kom seg uskadet over til Storbritannia etter den tyske invasjonen i Norge 1940. Hun var en del av Nortraships flåte inntil freden i 1945. Etter krigen gikk skipet i rute mellom Bergen og Rotterdam i Nederland. I desember 1949 grunnstøtte DS «Nova» på Jæren og ble kondemnert. I 1950 ble vraket hugget opp.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Nova (ny) er betegnelsen på lyssvake stjerner som plutselig mangedobler sin lysstyrke og blir synlige.
| DS «Nova» (kallesignal LFGP / LCUK) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1925. Skipet var byggnummer 32 ved det franske verftet Ateliers et Chantiers de la Seine Maritime i Le Trait, og kjøpesummen var 853 712 kroner. Etter overleveringen ble skipet satt inn på ruten Bergen – Færøyene – Island. Vinteren 1939/1940 gikk hun som avløserskip i hurtigruten. DS «Nova» kom seg uskadet over til Storbritannia etter den tyske invasjonen i Norge 1940. Hun var en del av Nortraships flåte inntil freden i 1945. Etter krigen gikk skipet i rute mellom Bergen og Rotterdam i Nederland. I desember 1949 grunnstøtte DS «Nova» på Jæren og ble kondemnert. I 1950 ble vraket hugget opp.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Nova (ny) er betegnelsen på lyssvake stjerner som plutselig mangedobler sin lysstyrke og blir synlige.
== Historie ==
Etter overleveringen i juli 1925 og fram til høsten 1939 gikk hun i rute fra Bergen til Færøyene og Island. I 1933 fikk skipet montert ekkolodd, og i 1937 ble lasterom 1 isolert for frakt av hvalkjøtt. I 1938 ble 3.-plass (3.klasse) ominnredet, og skipet fikk ny radio. Vinteren 1939/1940 gikk DS «Nova» som avløserskip i hurtigruten. Like etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, lyktes det DS «Nova» å unnslippe til Storbritannia. Her ble hun først lagt i reserve for å tjene til en eventuell evakuering av regjeringen ved en tysk invasjon av England, før hun 30 juli 1940 ble sendt til Canada med norske flyvere. I ettertid ble hun en del av den frie handelsflåten som ble disponert av Nortraship. Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 ble skipet tilbakeført til rederiet, og satt inn på ruten Bergen – Rotterdam. 19. desember 1949 var skipet underveis fra Antwerpen til Bergen med 38 passasjerer og stykkgods. På Jæren mellom Vig og Obrestad grunnstøtte hun og ble stående på skjæret 2 nautiske mil nord av Obrestad fyr. Skipet ble erklært totalvrak, og i april 1950 kjøpte Stavanger Skipsopphugning vraket og hugget det opp på stedet.
== Skipet ==
DS «Nova»s tonnasje var ved levering 1 382 bruttoregistertonn, 810 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 459 dødvekttonn. Lasterommenes volum var på totalt 1 750 m³ hvorav 358 m³ var isolert. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Ateliers et Chantiers de la Seine Maritime. Oppgitt ytelse var 900 ihk (indikerte hestekrefter), og 189 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 10,5 knop. I 1947 ble kjelen ombygd til oljefyring. DS «Nova» var et toklasse-skip med 22 køyeplasser på 1.-plass, og 34 køyeplasser på 3.-plass.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 14. november 2008
Mike Bents hurtigruteside – DS Nova (engelsk) Besøkt 14. november 2008
«DS Nova». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 26. januar 2019. | Bergen | 190,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lfoten | 2023-02-04 | Ålfoten | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Bremanger', 'Kategori:Bygder i Vestland'] | Denne artikkelen er om bygda. For fjorden med samme navn, se Ålfoten (fjord).Ålfoten er ei bygd i Bremanger kommune. Den ligger på nordsiden av Ålfotfjorden som er en fjordarm av Nordfjord. Bygda består av fem bygdelag, Førde (Føre), Sigdestad, Myklebust, Brotane og Vik, og har ca. 200 innbyggere. Bygda har skole (ny i 1994) med elever opp til 7. klasse, og barnehage i samme bygget. Kirka i Ålfoten er en gammel trekirke fra 1678.
I bygda ligger to kraftstasjoner, én i Åskora (Åskåra) og én ved Yksnelvane. Vei mellom dem ble åpnet i august 2004.
I sørvest ligger Ålfotbreen. Øst for Ålfotbreen ligger Gjegnalundsbreen. På sørsida av Ålfotfjorden ligger de tre fjellene Høgefjellet, Bukkenibba og Blånibba (Gjegnen). Nord for bygda ligger blant andre fjellene Sigdestadnakken (Nakken), Kårnyken, Kvasshornet og Klakegga. Bygda har tre daler, Førdsdalen, Sigdestaddalen og Myklebustdalen. I Førdsdalen ligger vannene Osvatnet, Vasslidvatnet og Uravatnet. Lengst ute i dalen ligger Store Førdsvatnet, eller Hjelmevatnet som det blir kalt i Svelgen.
Bygda har vei gjennom Myklebustdalen til kommunesenteret Svelgen, til Ytre Bremanger via den undersjøiske tunnelen under Skatestraumen og til nordsida av Nordfjord med ferja Isane-Stårheim.
Ålfoten hørte til Davik kommune fram til 1. januar 1965.
| Denne artikkelen er om bygda. For fjorden med samme navn, se Ålfoten (fjord).Ålfoten er ei bygd i Bremanger kommune. Den ligger på nordsiden av Ålfotfjorden som er en fjordarm av Nordfjord. Bygda består av fem bygdelag, Førde (Føre), Sigdestad, Myklebust, Brotane og Vik, og har ca. 200 innbyggere. Bygda har skole (ny i 1994) med elever opp til 7. klasse, og barnehage i samme bygget. Kirka i Ålfoten er en gammel trekirke fra 1678.
I bygda ligger to kraftstasjoner, én i Åskora (Åskåra) og én ved Yksnelvane. Vei mellom dem ble åpnet i august 2004.
I sørvest ligger Ålfotbreen. Øst for Ålfotbreen ligger Gjegnalundsbreen. På sørsida av Ålfotfjorden ligger de tre fjellene Høgefjellet, Bukkenibba og Blånibba (Gjegnen). Nord for bygda ligger blant andre fjellene Sigdestadnakken (Nakken), Kårnyken, Kvasshornet og Klakegga. Bygda har tre daler, Førdsdalen, Sigdestaddalen og Myklebustdalen. I Førdsdalen ligger vannene Osvatnet, Vasslidvatnet og Uravatnet. Lengst ute i dalen ligger Store Førdsvatnet, eller Hjelmevatnet som det blir kalt i Svelgen.
Bygda har vei gjennom Myklebustdalen til kommunesenteret Svelgen, til Ytre Bremanger via den undersjøiske tunnelen under Skatestraumen og til nordsida av Nordfjord med ferja Isane-Stårheim.
Ålfoten hørte til Davik kommune fram til 1. januar 1965.
== Bilder == | Ålfoten (også kalt Ålfotefjorden) er arm av Nordfjord i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden er 8,5 kilometer lang, og går i sørvestlig retning fra innløpet mellom Hjeltneset og Gjegnalunden, forbi gårdene Askevika, Vik, Myklebust og Sigdestad, Ålfoten og inn til gården Førde. | 190,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Advanced_Linux_Sound_Architecture | 2023-02-04 | Advanced Linux Sound Architecture | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grensesnitt for programvare', 'Kategori:Linuxkjernen', 'Kategori:Programvare fra 1998'] | Advanced Linux Sound Architecture (kjent under akronymet ALSA) er en komponent i Linuxkjernen som gir et grensesnitt for ustyrsdrivere til lydkort. Prosjektet startet som en utstyrsdriver til lydkortet Gravis Ultrasound den 4. november 1998, og ble integrert i versjon 2.5.5 av Linuxkjernen den 20. februar 2002. I versjon 2.6 erstattet ALSA den tidligere Open Sound System (OSS).
Bakoverkompatible lag finnes likevel.
| Advanced Linux Sound Architecture (kjent under akronymet ALSA) er en komponent i Linuxkjernen som gir et grensesnitt for ustyrsdrivere til lydkort. Prosjektet startet som en utstyrsdriver til lydkortet Gravis Ultrasound den 4. november 1998, og ble integrert i versjon 2.5.5 av Linuxkjernen den 20. februar 2002. I versjon 2.6 erstattet ALSA den tidligere Open Sound System (OSS).
Bakoverkompatible lag finnes likevel.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alsamixer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Advanced Linux Sound Architecture (kjent under akronymet ALSA) er en komponent i Linuxkjernen som gir et grensesnitt for ustyrsdrivere til lydkort. Prosjektet startet som en utstyrsdriver til lydkortet Gravis Ultrasound den 4. | 190,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Landon | 2023-02-04 | Alf Landon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Guvernører i Kansas', 'Kategori:Hundreåringer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mercer County i Pennsylvania', 'Kategori:Personer fra Topeka', 'Kategori:Personer fra Washington County i Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alfred «Alf» Mossman Landon (født 9. september 1887 i West Middlesex i Pennsylvania, død 12. oktober 1987 i Topeka i Kansas) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker. Han var guvernør i Kansas 1933–1937 og presidentkandidat for Det republikanske parti ved valget i 1936, men tapte mot Franklin D. Roosevelt. Landon tilhørte den progressive fløyen av partiet, og støttet senere Great Society-programmet.
| Alfred «Alf» Mossman Landon (født 9. september 1887 i West Middlesex i Pennsylvania, død 12. oktober 1987 i Topeka i Kansas) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker. Han var guvernør i Kansas 1933–1937 og presidentkandidat for Det republikanske parti ved valget i 1936, men tapte mot Franklin D. Roosevelt. Landon tilhørte den progressive fløyen av partiet, og støttet senere Great Society-programmet.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Alf Landon ble født i Pennsylvania, men vokste opp i Marietta i Ohio. Han flyttet til Kansas sammen med resten av familien da han var 17 år gammel.
=== Yrkerskarrière ===
Etter eksamen ved University of Kansas i 1908 gjorde han karrière i bankvesenet. I 1912 gikk han inn i den voksende oljeindustrien. Under den første verdenskrig var Landon i United States Army som løytnant i kjemisk krigføring. I 1929 hadde oljevirksomheten i Kansas gjort ham til millionær.
Alf Landons datter, Nancy Kassebaum, er tidligere senator for Kansas og gift med Howard Baker.
=== Politisk karrière ===
Ved valget i 1912 støttet Landon Theodore Roosevelt og Det progressive parti. I 1922 var Landon sekretær for Kansas' guvernør, og ble kjent som leder for de liberale republikanerne i delstaten.
Han ble valgt til formann for Kansas republikanske parti i 1928, og ledet republikanernes vellykkede president- og guvernørvalgkamp i Kansas det året. Landon ble valgt til guvernør i Kansas under den store depresjonen i 1932. Han ble gjenvalgt i 1934, og ble den eneste republikanske guvernøren i USA som ble gjenvalgt det året. Han fikk et godt rykte på seg for å ha balansert delstatens budsjetter, og for å ha senket skattene. Landon er ofte beskrevet som en økonomisk konservativ som samtidig mente at det offentlige hadde et signifikant ansvar for sosiale forhold. Han støttet deler av President Franklin D. Roosevelts New Deal, men var motstander av fagforeninger.
Han ble valgt til republikanernes presidentkandidat ved partiets landsmøte i 1936, med Roosevelts fremtidige marineminister Frank Knox som visepresidentkandidat. Landon viste seg å være en ineffektiv kandidat som sjelden reiste. De fleste angrepene mot Roosevelt ble utarbeidet av republikanske tilhengere, ikke Landon selv. I de to månedene etter å ha blitt nominert, drev ikke Landon valgkamp overhodet. Spaltist Westbrook Pegler skrev følgende i tidsskriftet Time den 31. august 1936:
«Det ser ut til å være noe mystisk rundt forsvinningen av Alfred M. Landon fra Topeka i Kansas. […] Byrået for savnede personer har sendt rundt en plakat med et bilde av Hr. Landon, og andre kjennetegn. Om noen har informasjon om hvor han kan befinne seg, bes melde seg direkte til Republikanernes nasjonale valgkampkomité.»
Valgresultatet skulle vise seg å være entydig: Selv om Landon fikk nesten 17 millioner stemmer, og fikk støtte fra stjernen Jesse Owens, tapte han med mer enn 10 millioner stemmer mot Roosevelt. Han tapte hjemstaten Kansas, og vant kun i Maine og Vermont. Landon fikk dermed åtte valgmannsstemmer, mot Roosevelts 523. Roosevelts vant dermed i det største valgskredet siden valget i 1820.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Minneord i New York Times, 13. oktober 1987
Alf Landon på Find A Grave | Alfred «Alf» Mossman Landon (født 9. september 1887 i West Middlesex i Pennsylvania, død 12. | 190,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Welsh_Premier_League | 2023-02-04 | Welsh Premier League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1992', 'Kategori:Fotball i Wales', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sportsarrangementer i Wales', 'Kategori:Welsh Premier League'] | Welsh Premier League er øverste fotballiga (divisjon) i Wales. Fram til 2002 het divisjonen League of Wales, men skiftet navn som del av en sponsoravtale. Det offisielle, sponsede navnet er i dag Principality Building Society Welsh Premier Football League. Ligaen består av 12 lag.
| Welsh Premier League er øverste fotballiga (divisjon) i Wales. Fram til 2002 het divisjonen League of Wales, men skiftet navn som del av en sponsoravtale. Det offisielle, sponsede navnet er i dag Principality Building Society Welsh Premier Football League. Ligaen består av 12 lag.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
Ligaen ble stiftet i 1992 av Alun Evans, generalsekretær i det walisiske fotballforbundet, fordi han fryktet at det walisiske landslaget var truet av FIFA. Sammen med England, Skottland og Nord-Irland har Wales permanent sete i International Football Association Board (fotballens internasjonale lovkomité), og man antok at mange FIFA-medlemmer mislikte dette og arbeidet for at de fire landene skulle slå seg sammen til ett felles britisk landslag.
Ved stiftelsen var Wales bortimot det eneste landet som ikke hadde en nasjonal serie. Tradisjonelt hadde de beste walisiske lagene spilt i engelske serier. Aberdare Athletic, Cardiff City, Merthyr Town, Newport County, Swansea City og Wrexham hadde alle vært medlemmer i The Football League. Mens mindre klubber spilte i lavere engelske divisjoner i Northern Football League eller Southern Football League. Det eneste det FAW arrangerte var cupen.
På grunn av dårlige transportmuligheter hadde det alltid vært mye lettere for walisiske klubber å reise øst-vest enn nord-sør, så klubbene orienterte seg gjerne østover mot England, og mange av de beste halvprofesjonelle klubbene i Wales spilte også i engelske serier. Blant disse var Bangor City, som var medlem i Football Conference siden oppstarten i 1979 og nådde finalen i FA Trophy i 1984.
Stiftelsen av League of Wales ble starten på en bitter strid mellom det walisiske fotballforbundet og de halvprofesjonelle walisiske klubbene som ønsket å fortsette å spille i engelsk serie. Åtte klubber nektet i utgangspunktet å bli med i League of Wales. Før den nye ligaen startet opp, gikk tre av klubbene – Bangor City, Newtown og Rhyl – likevel med på å spille i League of Wales. Rhyl leverte imidlertid søknaden om å få spille i den nye ligaen for sent, og ble tatt opp på nivå 2 i den walisiske seriepyramiden.
De fem andre klubbene – Barry Town, Caernarfon Town, Colwyn Bay, Merthyr Tydfil (som ikke er samme klubb som Merthyr Town) og Newport County – nektet fremdeles å spille i den walisiske ligaen, og som straff nektet det walisiske fotballforbundet disse klubbene å spille kampene sine i den engelske serien hjemme i Wales. Disse klubbene flyttet dermed i midlertidig eksil i England. I 1993 flyttet Barry Town tilbake til Wales, og i 1995 fikk de gjenværende fire klubbene en rettsavgjørelse på at de igjen kunne spille hjemmekampene sine i den engelske serien hjemme i Wales. Likevel valgte Caernarfon Town å bli med i League of Wales samme år, mens Colwyn Bay, Merthyr Tydfil og Newport County fortsatte å spille i engelsk serie.
For de profesjonelle klubbene Cardiff City, Swansea City og Wrexham var det uansett uaktuelt å bytte fra engelsk liga til den amatør- og halvprofesjonelle League of Wales.
=== Tidligere medlemmer av WPL ===
Abergavenny Thursdays (1992–1993), Afan Lido (1992-1996 og 1998-2005), Barry Town (1993–2004), Briton Ferry Athletic (1992-1994 og 1995-1997), Cemaes Bay (1995–1998), Conwy United (1992–2000), Cwmbran Town (1992–2007), Ebbw Vale (1992–1998), Flint Town United (1992–1998), Grange Harlequins (2005–2006), Holywell Town (1992-1997 og 1998-1999), Llangefni Town (2007–2008), Llanidloes Town (1992–1993), Maesteg Park (1992–1995), Mold Alexandra (1992–1995), Oswestry Town (1996–2003), Rhayader Town (1997–2002), Ton Pentre (1993–1996), UWIC Inter Cardiff (1992–2001).
Rhayader Town gikk konkurs i 2006 og ble etterfulgt av en nystartet klubb i 2007. Oswestry Town slo seg sammen med Total Network Solutions (tidligere Llansantffraid) i 2003.
== Struktur ==
=== Demografi ===
Et av problemene til den walisiske ligaen er at ligaen i liten grad har lag fra de største byene. Siden byene Cardiff, Swansea, Newport og Wrexham har lag i engelsk serie, er det usikkert om klubber fra disse byene kan samle støtte nok til å gjøre det godt i Welsh Premier League. Dermed består ligaen av klubber fra mindre byer og til og med landsbyer. Det har blitt foreslått at de walisiske klubbene som spiller i England kan ha reservelag med i den walisiske ligaen, uten at dette har blitt vedtatt.
=== Opp- og nedrykk ===
Klubber kan rykke opp i Welsh Premier League fra to regionale ligaer – Cymru Alliance i nord og Welsh Football League i sør. Klubbene som vinner (eller blir nummer 2, hvis vinnerne ikke ønsker å rykke opp) hver av de to regionale ligaene kan søke om å få rykke opp i Welsh Premier League. Våren 2008 vant Prestatyn Town Cymru Alliance og rykket opp, mens Llangefni Town ble sist i Welsh Premier League og rykket ned. Goytre United vant Welsh Football League, men ønsket ikke å rykke opp. Dermed unngikk Caersws, som ble nummer 17 og nest sist i Welsh Premier League, å rykke ned.
=== Europacup ===
Vinneren av Welsh Premier League er kvalifisert for Mesterligaen. Klubben som blir nummer 2 og 3 er kvalifisert for UEFA-cupenen. Vinneren av den walisiske cupen får også en plass i UEFA-cupen. Hvis cupvinneren også vinner eller blir nummer 2 i serien, får klubben på 4.-plass i serien plass i UEFA-cupen.
De walisiske klubbene har hatt blandede resultater i Europacupene, dog med noen høydepunkter. Barry Town nådde i 1996/97 1. ordinære runde i UEFA-cupen, der de greide 3-3 mot Aberdeen hjemme på Jenner Park. I 2001/02 slo Barry Town Porto 3-1 hjemme, etter først å ha tapt 0-8 borte. Blant andre store tap kan nevnes TNS' 1-12 sammenlagt mot Amica Wronki fra Polen.
Barry Town er den walisiske klubben som har gjort det best siden den walisiske ligaen ble opprettet, med til sammen 6 seire i europacupkamper.
=== Framtidige endringer ===
De 18 klubbene i Welsh Premier League møttes 13. april 2008 og vedtok å støtte et forslag fra sekretær John Deakin i Welsh Premier League, om at ligaens ene divisjon skal deles i en 1. divisjon og en 2. divisjon med 10 lag i hver. Hvis det blir endelig vedtatt, skal dette gjelde fra og med sesongen 2010/11.
Et annet forslag var at det walisiske fotballforbundet skal ta full kontroll over Welsh Premier League, og at dagens selskap Football League of Wales Limited skal oppløses.
Forslagene ble sendt videre til det walisiske fotballforbundet for endelig vurdering.
== Vinnere ==
1992–1993: Cwmbran Town
1993–1994: Bangor City
1994–1995: Bangor City
1995–1996: Barry Town
1996–1997: Barry Town
1997–1998: Barry Town
1998–1999: Barry Town
1999–2000: Total Network Solutions
2000–2001: Barry Town
2001–2002: Barry Town
2002–2003: Barry Town
2003–2004: Rhyl
2004–2005: Total Network Solutions
2005–2006: Total Network Solutions
2006–2007: The New Saints
2007–2008: Llanelli
2008–2009: Rhyl
2009–2010: The New Saints
2010–2011: Bangor City
2011–2012: The New Saints
2012–2013: The New Saints
2013–2014: The New Saints
2014–2015: The New Saints
2015–2016: The New Saints
2016–2017: The New Saints
2017–2018: The New Saints
2018–2019: The New Saints
2019–2020: Connah's Quay Nomads
2020–2021: Connah's Quay Nomads
2021–2022: The New Saints
== Toppscorere ==
== Se også ==
Welsh Cup
Football Association of Wales
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Welsh Premier League (offisiell side)
Welsh Premier Football (uoffisiell side)
Welsh Football Data Archive | | region = UEFA | 190,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Firfislen | 2023-02-04 | Firfislen | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Firfislen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-04'] | Firfislen (latin Lacerta) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | Firfislen (latin Lacerta) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | Firfislen (latin Lacerta) er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. | 190,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duen | 2023-02-04 | Duen | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Duen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjernebildestubber', 'Kategori:Stubber 2016-01'] | For fuglen, se Duer.Duen (latin Columba) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | For fuglen, se Duer.Duen (latin Columba) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | Duen (latin Columba) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 190,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aftonbladets_litteraturpris | 2023-02-04 | Aftonbladets litteraturpris | ['Kategori:1957 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 1957', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1957'] | Aftonbladets litteraturpris er blitt delt ut årlig siden 1957. Prisen deles ut «bare av kunstneriske grunner til en svensk dikter som ennå befinner seg i skapende utvikling» og er på 50 000 SEK (2006).
| Aftonbladets litteraturpris er blitt delt ut årlig siden 1957. Prisen deles ut «bare av kunstneriske grunner til en svensk dikter som ennå befinner seg i skapende utvikling» og er på 50 000 SEK (2006).
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser == | Aftonbladets litteraturpris er blitt delt ut årlig siden 1957. Prisen deles ut «bare av kunstneriske grunner til en svensk dikter som ennå befinner seg i skapende utvikling» og er på 50 000 SEK (). | 190,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1911 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1911 | ['Kategori:1911 i Tyskland', 'Kategori:1911 i Østerrike', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1911', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Kunstløp i 1911', 'Kategori:Kunstløp i Tyskland', 'Kategori:Kunstløp i Østerrike', 'Kategori:Sport i Berlin', 'Kategori:Sport i Wien', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1911. Verdensmesterskapet i kunstløp single for kvinner og parløp ble arrangert i Wien i Østerrike 22. januar 1911. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Berlin i Tyskland 2. og 3. februar.
Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for tiende gang og Lily Kronberger fra Ungarn for fjerde gang. Ludowika Eilers & Walter Jakobsson fra Tyskland og Finland ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1911. Verdensmesterskapet i kunstløp single for kvinner og parløp ble arrangert i Wien i Østerrike 22. januar 1911. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Berlin i Tyskland 2. og 3. februar.
Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for tiende gang og Lily Kronberger fra Ungarn for fjerde gang. Ludowika Eilers & Walter Jakobsson fra Tyskland og Finland ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1911. Verdensmesterskapet i kunstløp single for kvinner og parløp ble arrangert i Wien i Østerrike 22. | 190,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palmett | 2023-02-04 | Palmett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst', 'Kategori:Symboler'] | Palmett (fra fransk - avledet fra palme, også kalt anthemion, fra gresk ανθέμιον, en blomst) er et kunstnerisk motiv basert på en vifteformet ornament med symmetrisk ordnede palmeblad. Det ble i stor grad benyttet i den greske og romerske tiden for å dekorere:
Fronten av en antefix
Den øvre del av en stele eller vertikal gravstein
Innsnevringen av jonisk søyle på Erechtheum og dens fortsettelse som en dekorativ frise på veggene av det samme
Cymatium, en modellering av cornice (fra italiensk i betydningen «kant», «framspring»)Selv om det er generelt kjent som et vivendelornament ettersom det minner om denne blomsten er dens opprinnelse blomsten til akantusplanten.
Det er antatt at palmett har sin begynnelse i oldtidens Egypt og ble opprinnelig basert på egenskapene til ulike blomster, blant annet papyrus og lotusblomsten, eller lilje ved å representere nedre og øvre Egypt i deres fruktbare forbund før det ble assosiert med palmetreet. Fra de tidligste tider var det en sterk tilknytning mellom solen og palmett er antagelig også en tidlig form for glorie.
| Palmett (fra fransk - avledet fra palme, også kalt anthemion, fra gresk ανθέμιον, en blomst) er et kunstnerisk motiv basert på en vifteformet ornament med symmetrisk ordnede palmeblad. Det ble i stor grad benyttet i den greske og romerske tiden for å dekorere:
Fronten av en antefix
Den øvre del av en stele eller vertikal gravstein
Innsnevringen av jonisk søyle på Erechtheum og dens fortsettelse som en dekorativ frise på veggene av det samme
Cymatium, en modellering av cornice (fra italiensk i betydningen «kant», «framspring»)Selv om det er generelt kjent som et vivendelornament ettersom det minner om denne blomsten er dens opprinnelse blomsten til akantusplanten.
Det er antatt at palmett har sin begynnelse i oldtidens Egypt og ble opprinnelig basert på egenskapene til ulike blomster, blant annet papyrus og lotusblomsten, eller lilje ved å representere nedre og øvre Egypt i deres fruktbare forbund før det ble assosiert med palmetreet. Fra de tidligste tider var det en sterk tilknytning mellom solen og palmett er antagelig også en tidlig form for glorie.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ancient Egypt, the tree of life – Oldtidens Egypt, livets tre
Plant Ornament : Its Origin and Development in the Ancient Near East – Planteornamentikk – opprinnelse og utvikling i Midtøsten i oldtiden | Palmett (fra fransk - avledet fra palmeBokmåls- og nynorskordboka, også kalt anthemion, fra gresk ανθέμιον, en blomst) er et kunstnerisk motiv basert på en vifteformet ornament med symmetrisk ordnede palmeblad. Det ble i stor grad benyttet i den greske og romerske tiden for å dekorere: | 190,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chiharu_Igaya | 2023-02-04 | Chiharu Igaya | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:IOK-medlemmer', 'Kategori:Japanske alpinister', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Personer fra subprefekturet Shiribeshi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Chiharu Igaya (født 20. mai 1931 på Hokkaidō) er en tidligere japansk alpinist. På 1950-tallet var han den første alpinisten fra Asia som hevdet seg i verdenstoppen. I 1982 ble Igaya medlem av IOK, der han har vært visepresident siden 2005.
Igaya begynt å satse på skisport under studier i USA. Ved Dartmouth College trente han under den tidligere verdensmesteren Walter Prager, og utviklet seg til å bli en internasjonal toppalpinist. I 1952 deltok han i Oslo for første gang i Vinter-OL, og ble nr. 11 i slalåm. Han fikk sitt gjennombrudd to år senere da han gikk til topps i slalåm og i kombinasjonen under det amerikanske mesterskapet. Under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo tok han sølv i slalåmdisiplinen, bare slått av Toni Sailer.
Under VM 1958 i Badgastein i Østerrike gjorde han igjen en sterk innsats. Han tok bronsemedaljen i slalåm, og ble i tillegg nummer seks i storslalåm og nummer fire i kombinasjonsøvelsen. I 1960 vant Igaya sin siste mestertittel i USA, og ble nummer tolv i slalåm under OL i Squaw Valley. Deretter la han opp som aktiv alpinist.
| Chiharu Igaya (født 20. mai 1931 på Hokkaidō) er en tidligere japansk alpinist. På 1950-tallet var han den første alpinisten fra Asia som hevdet seg i verdenstoppen. I 1982 ble Igaya medlem av IOK, der han har vært visepresident siden 2005.
Igaya begynt å satse på skisport under studier i USA. Ved Dartmouth College trente han under den tidligere verdensmesteren Walter Prager, og utviklet seg til å bli en internasjonal toppalpinist. I 1952 deltok han i Oslo for første gang i Vinter-OL, og ble nr. 11 i slalåm. Han fikk sitt gjennombrudd to år senere da han gikk til topps i slalåm og i kombinasjonen under det amerikanske mesterskapet. Under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo tok han sølv i slalåmdisiplinen, bare slått av Toni Sailer.
Under VM 1958 i Badgastein i Østerrike gjorde han igjen en sterk innsats. Han tok bronsemedaljen i slalåm, og ble i tillegg nummer seks i storslalåm og nummer fire i kombinasjonsøvelsen. I 1960 vant Igaya sin siste mestertittel i USA, og ble nummer tolv i slalåm under OL i Squaw Valley. Deretter la han opp som aktiv alpinist.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Chiharu Igaya – Munzinger Sportsarchiv
(en) Chiharu Igaya – Olympics.com
(en) Chiharu Igaya – Olympic.org
(en) Chiharu Igaya – Olympedia
(en) Chiharu Igaya – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Chiharu Igaya – FIS (alpint)
(en) Chiharu Igaya – ski-db.com | Chiharu Igaya (født 20. mai 1931 på Hokkaidō) er en tidligere japansk alpinist. | 190,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABDronningen%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Dronningen» | ['Kategori:Arendals Dampskibsselskabs skip', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1894', 'Kategori:Skip sluttseilt 1963'] | DS «Dronningen» (kallesignal JVPQ / LDGY) var et passasjer- og lasteskip (kystruteskip) som ble overlevert Arendals Dampskibsselskab (ADS) i 1894. Skipet var byggnummer 12 ved Fevigs Jernskibsbyggeri i Grimstad, og kjøpesummen var 284 000 kroner. Skipet gikk i rute mellom Bergen og Kristiania frem til 1940, da hun ble solgt til Det Helgelandske Dampskibsselskab (HDS) i Sandnessjøen. DS «Dronningen» gikk nå i ruter på Helgelandsskysten, og i 1945 – 1946 var hun også avløserskip i hurtigruten. I 1948 ble skipet kjøpt av et gresk rederi og satt inn i lokaltrafikk mellom øyene i Egeerhavet. I 1962 ble skipet nedrigget, og i 1963 ble hun hugget opp.
| DS «Dronningen» (kallesignal JVPQ / LDGY) var et passasjer- og lasteskip (kystruteskip) som ble overlevert Arendals Dampskibsselskab (ADS) i 1894. Skipet var byggnummer 12 ved Fevigs Jernskibsbyggeri i Grimstad, og kjøpesummen var 284 000 kroner. Skipet gikk i rute mellom Bergen og Kristiania frem til 1940, da hun ble solgt til Det Helgelandske Dampskibsselskab (HDS) i Sandnessjøen. DS «Dronningen» gikk nå i ruter på Helgelandsskysten, og i 1945 – 1946 var hun også avløserskip i hurtigruten. I 1948 ble skipet kjøpt av et gresk rederi og satt inn i lokaltrafikk mellom øyene i Egeerhavet. I 1962 ble skipet nedrigget, og i 1963 ble hun hugget opp.
== Historie ==
DS «Dronningen» ble tegnet av Randulf Hansen og overlevert Arendals Dampskibsselskab i juni 1894. Skipet ble satt inn på kystpostruten mellom Bergen og Kristiania, hvor Arendals Dampskibsselskab samseilte med Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD). 12. august 1921 grunnstøtte hun ved Wittingskjær i nærheten av Mandal, men ble trukket av skjæret av Det Bergenske Dampskibsselskabs DS «Neptun».
I november 1940 ble skipet solgt til Det Helgelandske Dampskibsselskab i Sandnessjøen for 467 000 kroner. Skipet beholdt navnet, men ble sendt til Pusnes mekaniske verksted i Arendal for ombygging og modernisering. DS «Dronningen» ble satt inn på ruten Trondheim – Harstad som erstatning for DS «Ranen» som hadde unnsluppet den tyske okkupasjonen, og var i Storbritannia. Sammen med Det Nordlandske Dampskibsselskabs (NDS) DS «Skjerstad»s Tromsø-rute ble Trondheim – Harstad-ruten integrert i hurtigruten i 1941. I 1942 ble skipet ombygget og fikk ny innredning ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). Fra mai til september 1945 lå skipet ved Trondhjems Mekaniske Verksted for klassifisering og fornyelse av sertifikatene. I oktober 1945 ble skipet leid av Røde Kors, og gjorde to turer til Øst-Finnmark. Fra 25. november 1945 til desember 1946 var skipet utleid til Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), og gikk i hurtigruten mellom Trondheim og Tromsø mens DS «Finmarken» var på verksted.
I januar 1947 ble DS «Dronningen» lagt i opplag i Meisfjorden i påvente av salg. I oktober 1947 ble skipet kjøpt av Ole T. Flakke fra Kristiansund, som i januar 1948 videresolgte skipet til det greske rederiet Haralambos Typaldos i Pireus for 12 000 britiske pund. Hun ble omdøpt til «Ionion» og satt inn i lokalruter mellom øyene i Egeerhavet. I 1962 ble skipet nedrigget, og i 1963 ble hun hugget opp (noen kilder hevder at skipet fortsatt var registrert i Hellas i 1985).
== Skipet ==
DS «Dronningen»s tonnasje var ved levering 661,5 bruttoregistertonn og 400,12 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1940 var tonnasjen 672 bruttoregistertonn og 381 nettoregistertonn. Ved denne ombyggingen ble også klipperbaugen redusert, og baugspydet fjernet. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av kraner forut og akter. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Bergen Mekaniske Verksted. Oppgitt ytelse var 750 ihk (indikerte hestekrefter), og 133 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. I 1907 hadde hun passasjersertifikat for 423 passasjerer i innaskjærsfart, og 250 passasjerer i kystfart. Samme år besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 138). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 106, 138). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 132) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 5162566 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) «Dronningen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Hurtigrutemuseet – DS Dronningen Besøkt 16. oktober 2009
«D/S Dronningen». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 6. januar 2019.
Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 3. desember 2008
Tysk side om hurtigrutene Besøkt 3. desember 2008
Mike Bents hurtigruteside – DS Dronningen (engelsk) Besøkt 3. desember 2008
ADS – Flåteliste 1857 – 1969. (engelsk) Besøkt 28. august 2009 | Arendal, Sandnessjøen, Kristiansund1948 - 1963: Pireus | 190,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ian_Edward_Wright | 2023-02-04 | Ian Edward Wright | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ian Edward Wright (født 3. november 1963 i Woolwich, London) er en tidligere angrepsspiller i fotball. Han er mest kjent for sin karriere for Arsenal FC. I sin karriere for Arsenal gjorde han sin debut mot Leicester City i ligacupen. I sin Premier League-debut scoret han hattrick mot Southampton. Han vant Golden Boot for å ha blitt toppscorer i sin første Arsenal-sesong med 29 ligamål for klubben. Ian Wright ble toppscorer for klubben seks ganger på rad. Han scoret 185 mål for klubben på 279 kamper; dette var rekord i Arsenal frem til Thierry Henry scoret hele 226 mål for klubben.
Ian Wright adopterte sønnen Shaun Wright-Phillips som i dag spiller for Queens Park Rangers.
Han har gjennom sin topp fotballkarriere spilt for Greenwich Borough, Crystal Palace, Arsenal, West Ham United, Nottingham Forest (lån), Celtic og Burnley. For alle disse klubbene tilsammen scoret han tilsammen 258 mål.
| Ian Edward Wright (født 3. november 1963 i Woolwich, London) er en tidligere angrepsspiller i fotball. Han er mest kjent for sin karriere for Arsenal FC. I sin karriere for Arsenal gjorde han sin debut mot Leicester City i ligacupen. I sin Premier League-debut scoret han hattrick mot Southampton. Han vant Golden Boot for å ha blitt toppscorer i sin første Arsenal-sesong med 29 ligamål for klubben. Ian Wright ble toppscorer for klubben seks ganger på rad. Han scoret 185 mål for klubben på 279 kamper; dette var rekord i Arsenal frem til Thierry Henry scoret hele 226 mål for klubben.
Ian Wright adopterte sønnen Shaun Wright-Phillips som i dag spiller for Queens Park Rangers.
Han har gjennom sin topp fotballkarriere spilt for Greenwich Borough, Crystal Palace, Arsenal, West Ham United, Nottingham Forest (lån), Celtic og Burnley. For alle disse klubbene tilsammen scoret han tilsammen 258 mål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ian Edward Wright – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ian Edward Wright – FIFA
(en) Ian Edward Wright – UEFA
(fr) Ian Edward Wright – LÉquipe
(en) Ian Edward Wright – Transfermarkt
(en) Ian Edward Wright – national-football-teams.com
(en) Ian Edward Wright – Soccerbase.com
(en) Ian Edward Wright – FootballDatabase.eu
(en) Ian Edward Wright – Soccerway
(en) Ian Edward Wright – EU-Football.info | | landslag1 = England B | 190,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Brunner | 2023-02-04 | Ernst Brunner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Botkyrka kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Ernst Brunner (født 5. september 1950 i Tullinge, Stockholms län, Sverige) er en svensk forfatter, poet og litteraturviter. Doktorsavhandlingen hans fra 1985 om Edith Södergrans lyrikk har tittelen Till fots genom solsystemet. En studie i Edith Södergrans expressionism.
Brunner fikk Aftonbladets litteraturpris 1986.
| Ernst Brunner (født 5. september 1950 i Tullinge, Stockholms län, Sverige) er en svensk forfatter, poet og litteraturviter. Doktorsavhandlingen hans fra 1985 om Edith Södergrans lyrikk har tittelen Till fots genom solsystemet. En studie i Edith Södergrans expressionism.
Brunner fikk Aftonbladets litteraturpris 1986.
== Bibliografi (i utvalg) ==
2007 – Yngling på guld
2005 – Carolus Rex
2002 – Fukta din aska
1999 – Stoft av ett stoftkorn: Samlede dikter 1979-1999
1997 – Den vilde svensken
1995 – Mr Skylight
1994 – Passionata
1992 – Edith
1991 – Kocksgatan
1990 – Sorgen per capita
1989 – Bufflan och Spegelflickan
1987 – Svarta villan
1986 – Separator
1985 – Till fots genom solsystemen. En studie i Edith Södergrans expressionism
1983 – Dans på rovor
1982 – I det stora hela
1980 – Känneru brorsan?
1980 – Söderväggar
1979 – Jag ändrar ställning klockan tre
== Priser og utmerkelser ==
Aftonbladets litteraturpris 1986
Svenska Dagbladets litteraturpris 1987
ABF:s litteraturpris 1988
Stockholms stads Bellmanspris 2003
Karl Vennbergs pris 2006
== Kuriosa ==
Ernst Brunner eier fira motorsykler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ernst Brunner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tullinge, Stockholms län, Sverige | 190,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erjon_Tola | 2023-02-04 | Erjon Tola | ['Kategori:Albanske alpinister', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Albania under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Albania under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Albania under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Albania under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tirana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erjon Tola (født 15. desember 1986 i Tirana) er en alpinist som representerte Albania under OL 2006 i Torino. Han endte sist av dem som fullførte Super-G-rennet, men ble nummer 35 i storslalåmrennet. Med sin deltagelse under lekene i Torino var Tola den første utøveren noensinne til å representere Albania under de olympiske vinterleker. Også i OL 2010 i Vancouver var han Albanias eneste representant. Under vinter-OL 2014 i Sotsji var han en av landets to representanter.
| Erjon Tola (født 15. desember 1986 i Tirana) er en alpinist som representerte Albania under OL 2006 i Torino. Han endte sist av dem som fullførte Super-G-rennet, men ble nummer 35 i storslalåmrennet. Med sin deltagelse under lekene i Torino var Tola den første utøveren noensinne til å representere Albania under de olympiske vinterleker. Også i OL 2010 i Vancouver var han Albanias eneste representant. Under vinter-OL 2014 i Sotsji var han en av landets to representanter.
== Biografi ==
Tola begynte å stå på ski i en alder av seks år. I 1991 hadde hans far emigrert til Italia og slått seg ned i Cervinia. To år senere hentet han sin familie etter fra Albania. I Cervinia sluttet Tola seg til den lokale skiklubben, og begynte å delta i ungdomsrenn.
Da vintersportsstedet Sestriere, ikke langt fra familiens bosted, var blitt fastsatt som arrangementssted for alpine grener under Vinter-OL 2006, oppstod idéen om Albanias første deltagelse i olympiske vinterleker. Tolas far knyttet kontakter til det albanske skiforbundet. Som sportslig forberedelse deltok Erjon Tola i flere nasjonale ungdomsrenn i Italia såvel som i det italienske mesterskap. Mot slutten av 2006 deltok han i sitt første FIS-renn.
Ved de olympiske lekere gikk han til start i de tre disiplinene Super-G, storslalåm og slalåm. I Super-G kom han sist med mer enn 13 sekunder opp til vinneren, i storslalåm klarte han å legge seks kjørere bak seg og ble nummer 35, mens han i slalåm kjørte ut i første omgang.
Etter sitt olympiske eventyr kjørte han i desember i enda to FIS-renn i Sveits. Deretter deltok han i flere år ikke i noen internasjonale renn. I begynnelsen av 2009 og 2010 kjørte han igjen flere FIS-renn.Dermed kunne han kvalifisere seg til de olympiske vinterleker i Vancouver. Igjen som eneste albanske deltager konkurrerte han i de to disiplinene storslalåm og slalåm. I storslalåm endte han på 63.-plass, i slalåm endte han på 48.-plass, sist av de som fullførte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erjon Tola – Olympics.com
(en) Erjon Tola – Olympic.org
(en) Erjon Tola – Olympedia
(en) Erjon Tola – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erjon Tola – FIS (alpint)
(en) Erjon Tola – ski-db.com
La favola del giovane Erjon Tola tra i paletti della vita e della pista, Artikkel i La Repubblica, 23. februar 2006. (italiensk) | | fødested = Tirana | 190,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjomen | 2023-02-04 | Skjomen | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fjorder i Narvik', 'Kategori:Sider med kart'] | Skjomen (nordsamisk: Skievvá) er en arm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Einebærneset ved Skjomnes i øst og Krøkebærneset ved Vidrek i vest og strekker seg rundt 18 kilometer i retning sør-sørøst innover mot Elvegård i fjordbunnen, hvor armen Sør-Skjomen fortsetter mot sør. Medregnet Sør-Skjomen er lengden omtrent 25 kilometer.
| Skjomen (nordsamisk: Skievvá) er en arm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Einebærneset ved Skjomnes i øst og Krøkebærneset ved Vidrek i vest og strekker seg rundt 18 kilometer i retning sør-sørøst innover mot Elvegård i fjordbunnen, hvor armen Sør-Skjomen fortsetter mot sør. Medregnet Sør-Skjomen er lengden omtrent 25 kilometer.
== Skjomens geografi ==
Skjomen er omtrent 2,5 kilometer bred i innløpet før det brått smalner inn til ca. 500 meter ved Trong-Skjomneset hvor Skjombrua krysser fjorden og det som kalles Trong-Skjomen starter. Skjom- og Sandviktinden, begge over 1 500 meter, ruver over østsiden av fjorden. Fjordbunnen ligger ved Elvegårdsfjellet der fjorden går over til dal. På vestsiden ligger Reintind i overgangen mellom Skjomen og Sørskjomen. Frostisen ligger langs østsiden av Sørskjomen. Elven Skjoma kommer fra Skjomdalen og har utløp i fjordbunnen.
Dybden midt i fjorden er gjennomgående på over 100 meter.
Naturforholdene er med på å danne et gunstig lokalt klima. Når sørøstlig vind presses ned fra fjellene oppstår fønvinder som gir en plutselig og betydelig temperaturøkning.
== Bosetning ==
Den største grenden langs Skjomen er Elvegård, som ligger i bunnen av fjorden, med barne-og ungdomsskole, kirke og golfbane. Videre utover ligger det en rekke gårder langs østsiden: Aspevik, Berglund, Aspelund, Sandvika og Forså, gårdene mellom Karvenes og grenden Kongsbakk og Hesjevika.
På vestsiden ligger noen gårder mellom Klubbvika og Kjerringneset som kun er mulig å nå med båt.
Et helleristningsfelt ved Forselv med i alt nærmere 100 figurer indikerer at det har vært bosetning i området siden steinalderen.Tradisjonelt et område med en majoritetsbefolkning av sjøsamisk opprinnelse. Manntallet av 1701 registrerte sjøsamisk befolkning på «finnoldelgårdene» Forså, Sandvik, Laukvik, Klubvik, Sletjord, Tømmerås, Tømmervik og Elven (Elvegård). Denne samiske befolkingen ble etter hvert, ifølge etnologen Knut Kolsrud, assimilert inn i den sterkt voksende norske bondebefolkningen som kom fra Sør- og Midt-Norge samt nabolandene på midten av 1800-tallet.
== Kommunikasjon ==
E6 krysser i den ytre del av fjorden, ved Trong-Skjomneset, via den 711 meter lange Skjombrua.
Fra Trong-Skjomneset går Fv 761 sørover langs østsiden av fjorden.
Fra Elvegård går en kommunal vei langs Sør-Skjomen.
Vei på østsiden mellom Klubbvika og Kjerringneset kan kun nås med båt.Fra 1938 gikk det ferge fra Skjærvika til Grindjord (E6) som ble erstattet da Skjombrua sto ferdig i 1972.
Skjomdalen Bilruter ble grunnlagt av Kristian Grønvold, som ville ha bussrute mellom Skjomdalen og Narvik. 12. februar 1953 gikk selskapet inn i Ofotens Bilruter.
Fergekaien i Kongsbakk sto ferdig i 1951, og fergeforbindelsen til Grindjord gikk mellom 1952 og 1963 da fylkesveien sto ferdig.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Skjomen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder og kart fra ryggsekk.net: på tur opp Reinnesfjellet. Besøkt 31.01.2012.
Narvik og omegn jeger- og fiskerforening Skjoma. Besøkt 31.01.2012. | | land = Norge | 190,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalhousie | 2023-02-04 | Dalhousie | ['Kategori:Pekere'] | Dalhousie kan bety:
AdelJarlen av Dalhousie, en skotsk adelig tittel opprettet i 1633.
En gren av den skotske klanen Ramsay.PersonerJames Broun-Ramsay, første marki av Dalhousie, generalguvernør i India.BygningerDalhousie Castle, et slott i nærheten av Bonnyrigg i Skottland.
Dalhousieobelisken, et monument i Empress Place i Singapore.StederAustraliaDalhousie Springs, South AustraliaCanadaDalhousie, New Brunswick
Dalhousie, Calgary
Dalhousie, QuébecIndiaDalhousie, India
Dalhousie CantonmentSri LankaDalhousie, Sri LankaInstitusjonerDalhousie University | Dalhousie kan bety:
AdelJarlen av Dalhousie, en skotsk adelig tittel opprettet i 1633.
En gren av den skotske klanen Ramsay.PersonerJames Broun-Ramsay, første marki av Dalhousie, generalguvernør i India.BygningerDalhousie Castle, et slott i nærheten av Bonnyrigg i Skottland.
Dalhousieobelisken, et monument i Empress Place i Singapore.StederAustraliaDalhousie Springs, South AustraliaCanadaDalhousie, New Brunswick
Dalhousie, Calgary
Dalhousie, QuébecIndiaDalhousie, India
Dalhousie CantonmentSri LankaDalhousie, Sri LankaInstitusjonerDalhousie University | Dalhousie kan bety: | 190,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1912 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1912 | ['Kategori:1912 i England', 'Kategori:1912 i Sveits', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1912', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i 1912', 'Kategori:Kunstløp i Storbritannia', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:Sport i Manchester', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1912 single for kvinner ble arrangert i Davos i Sveits 27. og 28. januar 1912. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Manchester i Storbritannia 16. og 17. februar og parløpet samme sted 27. februar.
Fritz Kachler fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og Opika von Méray Horváth fra Ungarn for kvinner. Britiske Phyllis Johnson & James H. Johnson ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1912 single for kvinner ble arrangert i Davos i Sveits 27. og 28. januar 1912. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Manchester i Storbritannia 16. og 17. februar og parløpet samme sted 27. februar.
Fritz Kachler fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og Opika von Méray Horváth fra Ungarn for kvinner. Britiske Phyllis Johnson & James H. Johnson ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1912 single for kvinner ble arrangert i Davos i Sveits 27. og 28. | 190,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_rekorder_p%C3%A5_sk%C3%B8yter | 2023-02-04 | Olympiske rekorder på skøyter | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Olympiske rekorder på skøyter'] | Olympiske rekorder på skøyter er rekorder satt under de olympiske vinterleker, og som er godkjent av Den internasjonale olympiske komité, (IOK) og det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Rekordene kan kun settes under olympiske løp, og kan derfor bare settes hvert fjerde år i motsetning til verdensrekorder som kan settes når som helst.
| Olympiske rekorder på skøyter er rekorder satt under de olympiske vinterleker, og som er godkjent av Den internasjonale olympiske komité, (IOK) og det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Rekordene kan kun settes under olympiske løp, og kan derfor bare settes hvert fjerde år i motsetning til verdensrekorder som kan settes når som helst.
== Olympiske rekorder ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Eksterne lenker ==
(en) Olympic Records (minus lagtempo) på SpeedskatingResults.com
Olympiske rekorder for (en) Champion records Olympic Games Men og (en) Champion records Olympic Games Women på SpeedSkatingStats.com | Olympiske rekorder på skøyter er rekorder satt under de olympiske vinterleker, og som er godkjent av Den internasjonale olympiske komité, (IOK) og det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Rekordene kan kun settes under olympiske løp, og kan derfor bare settes hvert fjerde år i motsetning til verdensrekorder som kan settes når som helst. | 190,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Rieder | 2023-02-04 | Josef Rieder | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Alpintrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Josef Rieder (født 3. desember 1932 i Lermoos, død 15. juni 2019) var en østerriksk alpinist. Han tok gullmedaljen i slalåm under VM i 1958 i Bad Gastein, og forhindret dermed Toni Sailer i å ta en ny storeslem, to år etter OL i 1956 i Cortina d'Ampezzo.Josef Rieder tente den olympiske flammen under åpningen av OL i 1964 i Innsbruck.
| Josef Rieder (født 3. desember 1932 i Lermoos, død 15. juni 2019) var en østerriksk alpinist. Han tok gullmedaljen i slalåm under VM i 1958 i Bad Gastein, og forhindret dermed Toni Sailer i å ta en ny storeslem, to år etter OL i 1956 i Cortina d'Ampezzo.Josef Rieder tente den olympiske flammen under åpningen av OL i 1964 i Innsbruck.
== VM-resultater ==
VM 1958 i Bad Gastein (Østerrike): **Gull i slalåm, sølv i storslalåm og i kombinasjonen.
== Se også ==
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Josef Rieder – Munzinger Sportsarchiv
(en) Josef Rieder – Olympedia
(en) Josef Rieder – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josef Rieder – FIS (alpint)
(en) Josef Rieder – ski-db.com | Josef Rieder (født 3. desember 1932 i Lermoos, død 15. | 190,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Voice_%E2%80%93_Norges_beste_stemme | 2023-02-04 | The Voice – Norges beste stemme | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske talentkonkurranser på TV'] | The Voice – Norges beste stemme er en norsk tv-sendt sangtalentkonkurranse som har gått på TV 2 siden 2012. The Voice er en norsk versjon av et nederlandsk program med samme tittel. Øyvind Mund ledet programmet frem til 2021. Etter Øyvind sluttet så tok Siri Avlesen-Østli over stafettpinnen som programleder.
I den første sesongen var det Hanne Sørvaag, Sondre Lerche, Yosef Wolde-Mariam og Magne Furuholmen som var dommere og mentorer for deltakerne. Finalesendingen ble sendt 25. mai, hvor vinneren ble Martin Halla og dermed vant en platekontrakt med Universal og en Lexus. Mentorer i sjette sesong er Yosef Wolde-Mariam, som har vært mentor i alle sesonger bortsett fra sesong to, Tom «Matoma» Stræte Lagergren, Ina Wroldsen og Espen Lind.
| The Voice – Norges beste stemme er en norsk tv-sendt sangtalentkonkurranse som har gått på TV 2 siden 2012. The Voice er en norsk versjon av et nederlandsk program med samme tittel. Øyvind Mund ledet programmet frem til 2021. Etter Øyvind sluttet så tok Siri Avlesen-Østli over stafettpinnen som programleder.
I den første sesongen var det Hanne Sørvaag, Sondre Lerche, Yosef Wolde-Mariam og Magne Furuholmen som var dommere og mentorer for deltakerne. Finalesendingen ble sendt 25. mai, hvor vinneren ble Martin Halla og dermed vant en platekontrakt med Universal og en Lexus. Mentorer i sjette sesong er Yosef Wolde-Mariam, som har vært mentor i alle sesonger bortsett fra sesong to, Tom «Matoma» Stræte Lagergren, Ina Wroldsen og Espen Lind.
== Vinnere ==
Sesong 1 i 2012 ble vunnet av Martin Halla
Sesong 2 i 2013 ble vunnet av Knut Marius Djupvik
Sesong 3 i 2015 ble vunnet av Yvonne Nordvik Sivertsen
Sesong 4 i 2017 ble vunnet av Thomas Løseth
Sesong 5 i 2019 ble vunnet av Maria Engås Halsne
Sesong 6 i 2021 ble vunnet av Erlend Gunstveit
Sesong 7 i 2022 ble vunnet av Jørgen Dahl Moe
== Sesongoversikt ==
== Priser og nominasjoner ==
Den norske utgaven av programmet er blitt nominert til Gullruten fire ganger: Gullruten 2012 i klassen beste konkurransedrevet reality og Gullruten 2014, 2021 og 2022 i klassen beste underholdningsprogram.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | The Voice TV Norge var en norsk 24 timers musikk-tv-kanal som eksisterte fra 2004 til 2012. Den 23. | 190,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aligarh_muslimske_universitet | 2023-02-04 | Aligarh muslimske universitet | ['Kategori:1870-årene i India', 'Kategori:27°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1875', 'Kategori:Uttar Pradesh'] | Aligarh Muslim University er et statlig universitet i India med campus i Aligarh i delstaten Uttar Pradesh 130 km sørvest for Delhi.
Det ble opprettet i 1875 som Mohammadan Anglo-Oriental College av den muslimske reformatoren Syed Ahmed Khan. Den senere presidenten i Folkeforbundet, Aga Khan III, bidro til lærestedets utvikling i første halvdel av 1900-tallet. Ingeniørstudier ble startet opp på 1930-tallet.
Det tilbys mer enn 280 kurs til studenter av alle religioner og kaster. De 12 fakultetene er:
Faculty of Agricultural Sciences
Faculty of Arts
Faculty of Commerce
Faculty of Engineering & Technology
Faculty of Law
Faculty of Life Sciences
Faculty of Management Studies & Research
Faculty of Medicine
Faculty of Science
Faculty of Theology
Faculty of Unani Medicine
Faculty of Social ScienceVed universitetet var det ca. 30 000 studenter og 2 000 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til doktorgradsnivå.
| Aligarh Muslim University er et statlig universitet i India med campus i Aligarh i delstaten Uttar Pradesh 130 km sørvest for Delhi.
Det ble opprettet i 1875 som Mohammadan Anglo-Oriental College av den muslimske reformatoren Syed Ahmed Khan. Den senere presidenten i Folkeforbundet, Aga Khan III, bidro til lærestedets utvikling i første halvdel av 1900-tallet. Ingeniørstudier ble startet opp på 1930-tallet.
Det tilbys mer enn 280 kurs til studenter av alle religioner og kaster. De 12 fakultetene er:
Faculty of Agricultural Sciences
Faculty of Arts
Faculty of Commerce
Faculty of Engineering & Technology
Faculty of Law
Faculty of Life Sciences
Faculty of Management Studies & Research
Faculty of Medicine
Faculty of Science
Faculty of Theology
Faculty of Unani Medicine
Faculty of Social ScienceVed universitetet var det ca. 30 000 studenter og 2 000 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til doktorgradsnivå.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aligarh Muslim University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Aligarh Muslim University er et statlig universitet i India med campus i Aligarh i delstaten Uttar Pradesh 130 km sørvest for Delhi. | 190,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_McLane | 2023-02-04 | Louis McLane | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Diplomater fra USA', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1857', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1786', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Delaware', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baltimore', 'Kategori:Personer fra Kent County i Delaware', 'Kategori:Personer fra New Castle County i Delaware', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Delaware', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre', 'Kategori:USAs utenriksministre'] | Louis McLane (født 28. mai 1786 i Smyrna i Delaware, død 7. oktober 1857 i Baltimore i Maryland) var en amerikansk advokat og diplomat samt føderalistisk og senere demokratisk politiker, kjent som landets landets 10. finansminister i perioden mellom 8. august 1831 til 29. mai 1833 og som landets 12. utenriksminister i perioden mellom 29. mai 1833 til 30. juni 1834, med begge embeter under president Andrew Jackson.
| Louis McLane (født 28. mai 1786 i Smyrna i Delaware, død 7. oktober 1857 i Baltimore i Maryland) var en amerikansk advokat og diplomat samt føderalistisk og senere demokratisk politiker, kjent som landets landets 10. finansminister i perioden mellom 8. august 1831 til 29. mai 1833 og som landets 12. utenriksminister i perioden mellom 29. mai 1833 til 30. juni 1834, med begge embeter under president Andrew Jackson.
== Biografi ==
McLane sluttet seg til United States Navy i 1798 og tjenestegjorde i ett år på USS Philadelphia før han i 1799 begynte å studere ved Newark College, som senere ble til University of Delaware. Han innledet sin karriere som advokat i Wilmington i 1807, og giftet seg i 1812 med Catherine Mary Milligan. I samme periode var han også frivillig med i den britisk-amerikanske krig hvor han tjenestegjorde i Wilmington Artillery Company. I perioden fra 1817 til 1827 var han medlem av representantenes hus og i perioden mellom 1827 til 1829 var han medlem av USAs senat fra Delaware. McLane innledet sin politiske karriere i føderalistpartiet, men ble senere en del av Det demokratiske partiet.
Da Andrew Jackson ble valgt til USAs president i 1829 ble McLane utnevnt som USAs minister til Storbritannia med kontor i London. Hans arbeidsoppgaver som minister var å gi tilbakemelding på hvordan Jacksons utenrikspolitikk skilte seg ut fra forgjengeren John Quincy Adams' politikk, og åpne handelsforbindelser med Britisk Vestindia. I 1831 ble McLane kalt tilbake til USA og utnevnt til landets neste finansminister, et embete han hadde til 1833 da han ble utnevnt til utenriksminister. McLane omorganiserte utenriksdepartementet til en form som varte i flere tiår frem til Ulysses S. Grants utenriksminister Hamilton Fish reorganiserte departementet.
Etter at McLane forlot Jacksons regjering ble han president i selskapene Morris Canal & Banking Company i New York og Baltimore and Ohio Railroad. McLane tjenestegjorde igjen som USAs minister i London i perioden 1845 til 1846, hvor han deltok i forhandlinger som ledet til Oregonavtalen for å fastslå grensedisputten mellom USA og Storbritannia. Louis McLane døde den 7. oktober 1857 i Baltimore hvor han bodde sine siste år. Hans sønn Robert Milligan McLane ble senere guvernør i Maryland.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Martin, Roger A. (2003). Delawareans in Congress. Middletown, DE: Roger A. Martin. ISBN 0-924117-26-5.
Munroe, John A. (1973). Louis McLane: Federalist and Jacksonian. New Brunswick, New Jersey: Rutgers University. ISBN 0-8135-0757-X.
== Eksterne lenker ==
(en) Louis McLane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louis McLane – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louis McLane hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Louis McLane hos American National Biography
(en) USTreas.gov – Louis McLane (1831–1833) – Biografien til McLane hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Louis McLane (1831–1833) – Biografien til McLane hos Miller Center of Public Affairs. | Louis McLane (født 28. mai 1786 i Smyrna i Delaware, død 7. | 190,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jamia_Millia_Islamia | 2023-02-04 | Jamia Millia Islamia | ['Kategori:1920-årene i India', 'Kategori:28°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1920'] | Jamia Millia Islamia (norsk: Det nasjonale muslimske universitet) er et statlig, nasjonalt universit i India med campus i New Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1920 av den muslimske teologen Maulana Mehmud Hasan, med støtte fra Indias senere første president, Zakir Husain.
Bevegelsen bak universitetet deltok i en muslimsk motstand mot britisk styre, men da Mahatma Gandhi oppfordret til boikott av læresteder under britisk styre, brøt en gruppe akademikere ved Aligarh muslimske universitet ut og dannet det uregistrerte og ikke-akkrediterte Jamia Millia Islamia i Aligarh. Det flyttet til Delhi i 1925, under ledelse av Zakir Hussain.
Fakultetene ved lærestedet er:
Faculty of Engineering and Technology
Faculty of Education (1938: Teachers Training College)
Faculty of Humanities and Languages
Faculty of Law
Faculty of Natural Sciences
Faculty of Social Sciences
Faculty of Architecture and Ekistics
Centre for Interdisciplinary Research in Basic Sciences (CIRBAS)I 1988 ble dette lærestedet et såkalt Central university. Ved universitetet var det 10 400 studenter og 614 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til mastergradsnivå.
| Jamia Millia Islamia (norsk: Det nasjonale muslimske universitet) er et statlig, nasjonalt universit i India med campus i New Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1920 av den muslimske teologen Maulana Mehmud Hasan, med støtte fra Indias senere første president, Zakir Husain.
Bevegelsen bak universitetet deltok i en muslimsk motstand mot britisk styre, men da Mahatma Gandhi oppfordret til boikott av læresteder under britisk styre, brøt en gruppe akademikere ved Aligarh muslimske universitet ut og dannet det uregistrerte og ikke-akkrediterte Jamia Millia Islamia i Aligarh. Det flyttet til Delhi i 1925, under ledelse av Zakir Hussain.
Fakultetene ved lærestedet er:
Faculty of Engineering and Technology
Faculty of Education (1938: Teachers Training College)
Faculty of Humanities and Languages
Faculty of Law
Faculty of Natural Sciences
Faculty of Social Sciences
Faculty of Architecture and Ekistics
Centre for Interdisciplinary Research in Basic Sciences (CIRBAS)I 1988 ble dette lærestedet et såkalt Central university. Ved universitetet var det 10 400 studenter og 614 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til mastergradsnivå.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jamia Millia Islamia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jamia Millia Islamia (norsk: Det nasjonale muslimske universitet) er et statlig, nasjonalt universit i India med campus i New Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1920 av den muslimske teologen Maulana Mehmud Hasan, med støtte fra Indias senere første president, Zakir Husain. | 190,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pondicherry-universitetet | 2023-02-04 | Pondicherry-universitetet | ['Kategori:12°N', 'Kategori:1985 i India', 'Kategori:79°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Pondicherry', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1985'] | Pondicherry University er et statlig universitetssystem i India med campus i Pondicherry (Puducherry) i delstaten av samme navn i India. Det ble opprettet i 1985 og er sentraluniversitet for Pondicherry, Lakkadivene, og Andamanene og Nikobarene.
Ved universitetet var det 1 600 studenter immatrikulert og 27 000 under fjernundervisning, samt ytterligere 25 000 ved de 56 underlagte høyskolene under dette universitetet. Det også 359 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til mastergradsnivå.
| Pondicherry University er et statlig universitetssystem i India med campus i Pondicherry (Puducherry) i delstaten av samme navn i India. Det ble opprettet i 1985 og er sentraluniversitet for Pondicherry, Lakkadivene, og Andamanene og Nikobarene.
Ved universitetet var det 1 600 studenter immatrikulert og 27 000 under fjernundervisning, samt ytterligere 25 000 ved de 56 underlagte høyskolene under dette universitetet. Det også 359 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til mastergradsnivå.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pondicherry University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pondicherry University er et statlig universitetssystem i India med campus i Pondicherry (Puducherry) i delstaten av samme navn i India. Det ble opprettet i 1985 og er sentraluniversitet for Pondicherry, Lakkadivene, og Andamanene og Nikobarene. | 190,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentrale_landbruksuniversitet | 2023-02-04 | Sentrale landbruksuniversitet | ['Kategori:1992 i India', 'Kategori:24°N', 'Kategori:93°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1992'] | Central Agricultural University er et statlig universitet i India med campus like ved byen Imphal i delstaten Manipur i det nordøstre India. Det ble opprettet i 1992 og er sentraluniversitet for landbruks- og skogbruksfag i India.
Det er sju colleger ved universitetet:
College of Veterinary Sciences & Animal Husbandry – Selesih, Aizawl, Mizoram
College of Agriculture – Imphal, Manipur
College of Fisheries – Lambuchera, Tripura
College of Horticulture & Forestry – Pashigat, Arunachal Pradesh
College of Agricultural Engineering & Post Harvest Technology – Sikkim
College of Home Science – Tura, Meghalaya
College of Post-Graduate Studies – Barapani, Meghalaya
Ved universitetet var om lag 40 vitenskapelig ansatte i 2008. Studiene gis opp til mastergradsnivå (Cand. Agril).
| Central Agricultural University er et statlig universitet i India med campus like ved byen Imphal i delstaten Manipur i det nordøstre India. Det ble opprettet i 1992 og er sentraluniversitet for landbruks- og skogbruksfag i India.
Det er sju colleger ved universitetet:
College of Veterinary Sciences & Animal Husbandry – Selesih, Aizawl, Mizoram
College of Agriculture – Imphal, Manipur
College of Fisheries – Lambuchera, Tripura
College of Horticulture & Forestry – Pashigat, Arunachal Pradesh
College of Agricultural Engineering & Post Harvest Technology – Sikkim
College of Home Science – Tura, Meghalaya
College of Post-Graduate Studies – Barapani, Meghalaya
Ved universitetet var om lag 40 vitenskapelig ansatte i 2008. Studiene gis opp til mastergradsnivå (Cand. Agril).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
College of Veterinary Sciences & Animal Husbandry – offisiell hjemmeside | Central Agricultural University er et statlig universitet i India med campus like ved byen Imphal i delstaten Manipur i det nordøstre India. Det ble opprettet i 1992 og er sentraluniversitet for landbruks- og skogbruksfag i India. | 190,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farmas%C3%B8ytisk_Bridgeklubb | 2023-02-04 | Farmasøytisk Bridgeklubb | ['Kategori:Bridge', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1933', 'Kategori:Verifiserbarhet'] | Farmasøytisk Bridgeklubb er en oslobasert bridgeklubb. Klubben ble stiftet 15. november 1933, og feiret sitt 80-årsjubileum i 2013. Klubben er således en av landets eldste kontraktsbridgeklubber .
| Farmasøytisk Bridgeklubb er en oslobasert bridgeklubb. Klubben ble stiftet 15. november 1933, og feiret sitt 80-årsjubileum i 2013. Klubben er således en av landets eldste kontraktsbridgeklubber .
== Historie ==
7. april 1933 ble det avholdt en bridgeturnering for farmasøyter i Oslo krets på restaurant Humlen. Dette var etter initiativ av daværende provisor Nicolai Aagaard Sverre. Turneringen var så vellykket at det 15. november samme år ble holdt en ny turnering og samme kveld ble Farmasøytisk Bridgeklubb stiftet med tilsammen 30 medlemmer.
Det første styret bestod av:
Provisor Nic Aa Sverre - forman
Provisor Kiss Brinchmann - viserformann
Provisor Georg Johnson - sekretær
Provisor Fredrik Wolff - kasserer
Provisor Gudrun Keim - materialforvalter
Provisor Harald Mørk - suppleant
Provisor Leif Rosenquist - revisor
Provisor Gunnar Bergland - turneringsleder
== Medlemmer ==
Opprinnelig var klubben kun for farmasøyter ansatt i etaten, men med tiden har klubbens lover blitt endret. Nå kan farmasøyter, farmasistudenter og andre innen farmasøytisk virksomhet, i tillegg til deres ektefeller og forloveder, innvilges medlemskap i klubben.
Ved oppstarten i 1933 hadde Farmasøytisk Bridgeklubb 19 medlemmer. I dag er det vanskelig å anslå hvor mange som er medlemmer da det ikke lengre samles inn medlemskontingent. Spillende medlemmer varierer mellom de forskjellige turneringene som pleier nå å ha 20-28 spillere. Til sammenligning er rekorden fra makkerparturneringen i 1957 som talte 52 spillere.
=== Æresmedlemmer ===
Klubben har fire æresmedlemmer:
Apoteker Asbjørn Andresen (1969)
Markedsdirektør Ragnar Gåseby (1995)
Seniorrådgiver Ola Lones (2005)Tidligere æresmedlemmer:
Apoteker Nic Aa Sverre (1943)
Apoteker Hans Thorsen (1948)
Apoteker Kirsten "Kiss" Brinchmann (1953)
Amanuensis Odd W Rambech (1960)
Advokat Arne Fystro (1968)
Produksjonssjef Petter Kaggestad (1968)
Apoteker Åsmund Thorvik (1953)
Farmasøyt Egil Sverre (1976)
Overingeniør Gunnar Hamre (1980)
Generalsekretær Tor Landsverk (1998)
Analysesjef Nils Oma (2013)
== Formenn/Presidenter ==
Nic. Aa. Sverre ble valgt til klubbens første formann i desember 1933. Fra og med generalforsamlingen i 2004 ble leder av klubben valgt som President. Presidenten blir valgt på generalforsamlingen som avholdes hvert år.
1933–1938 Nic. Aa. Sverre
1938–1943 Hans Torsen
1943–1944 Tor Christiansen
1944–1947 Åsmund Thorvik
1947–1949 Oddvar Helstad
1949–1951 Kirsten Brinchmann
1951–1953 Petter Kaggestad
1953–1958 Arne Fystro
1958–1968 Asbjørn Andresen
1968–1975 Tor Landsverk
1975–1977 Steinar Holand
1977–1979 Gunnar Hamre
1979–1981 Asle Martinsen
1981–1984 Mai Britt Grøv
1984-1994 Ragnar Gåseby
1994-2004 Ola Lones
2004-2007 Siri Mangschou
2007-2013 Thorbjørn Lund Halvorsen
2013-2019 Henning Hauklien
2019- Karen Ulshagen
== Turneringer ==
== Vinnere av tidligere turneringer ==
=== Klubbmestere ===
1934 C. Helsing – Hans Thorsen
1935 F. C. Wolff
1936 F. C. Wolff
1937 J. Byjord
1938 F. C. Wolff
1939 Hans Thorsen
1940 T. Christiansen – Hans Thorsen
1941 K. Brinchmann – N. Aa. Sverre
1942 Hans Thorsen
1943 Å. Thorvik
=== Enkeltmannsturneringer ===
=== Makkerparturneringer ===
=== Howell-turneringer ===
=== Tinnfatturneringer ===
=== Champagneturneringen (innstiftet 2017) ===
2017 V. Dalen - S. Ødegaard
2018 T. Ødegård - S. Ødegaard
2019 R. S. Lilleås - O. Messelt
2020 avlyst pga covid-19 pandemien
== Referanser ==
== Litteratur ==
Farmasøytisk Bridgeklubb festskrift ved 10-årsjubileet. A W Brøggers Boktrykkeri A/S. 1943
Farmasøytisk Bridgeklubbs Jubileumshefte 1933 - 15 november - 1958
Jubileumsskrift - Farmasøytisk Bridgeklubb 1933 - 1983.
== Eksterne lenker ==
Farmasøytisk Bridgeklubbs hjemmesider
Omtale på Norsk Farmasøytisk Selskap's hjemmesider | Farmasøytisk Bridgeklubb er en oslobasert bridgeklubb. Klubben ble stiftet 15. | 190,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mirja_Unge | 2023-02-04 | Mirja Unge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Mirja Unge (født 1973 i Stockholm) er en svensk forfatter.
Unge debuterte 1998 med romanen Det var ur munnarna orden kom. Var är alla? er et manuskript til et stykke som Riksteatern spilte på sin turné i Sverige i 2005.
| Mirja Unge (født 1973 i Stockholm) er en svensk forfatter.
Unge debuterte 1998 med romanen Det var ur munnarna orden kom. Var är alla? er et manuskript til et stykke som Riksteatern spilte på sin turné i Sverige i 2005.
== Bibliografi ==
Brorsan är mätt 2007 (novellsamling)
Motsols 2005
Var är alla? 2005 (manus)
Järnnätter 2000
Det var ur munnarna orden kom 1998
== Priser og utmerkelser ==
Aniara-prisen – 2019
Doblougprisen – 2016
Aftonbladets litteraturpris – 2007
Tidningen VIs litteraturpris – 2005
Katapultpriset – 1999
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bokförlagets presentation | Mirja Unge (født 1973 i Stockholm) er en svensk forfatter. | 190,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mats_Kolmisoppi | 2023-02-04 | Mats Kolmisoppi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Uddevalla', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Sverigestubber'] | Mats Kolmisoppi (født 19. mars 1976 i Uddevalla) er en svensk forfatter. Han debuterte i 2001 med novellesamlingen Jag menar nu og fikk Aftonbladets litteraturpris i 2005. Han er broren til Peter Sunde.
Kolmisoppi har undervist på skrivekurs ved Nordiska folkhögskolan, Bona folkhögskola og Skurups folkhögskola.
| Mats Kolmisoppi (født 19. mars 1976 i Uddevalla) er en svensk forfatter. Han debuterte i 2001 med novellesamlingen Jag menar nu og fikk Aftonbladets litteraturpris i 2005. Han er broren til Peter Sunde.
Kolmisoppi har undervist på skrivekurs ved Nordiska folkhögskolan, Bona folkhögskola og Skurups folkhögskola.
== Bibliografi ==
2008 – Bryssel
2005 – Ryttlarna
2001 – Jag menar nu
== Priser og nominasjoner ==
2006 – Fikk stipend fra Albert Bonniers Stipendiefond
2005 – Aftonbladets litteraturpris
2001 – Nominert til Borås Tidnings debutantpris
== Eksterne lenker ==
Aftonbladet: Mats Kolmisoppi får Aftonbladets litteraturpris
Norstedts Förlag - Kolmisoppi, Mats
Dagens Nyheter: Den motvillige författaren | Uddevalla, Sverige | 190,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Hallberg | 2023-02-04 | Anna Hallberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Anna Hallberg (født 1975 i Härnösand, Sverige) er en svensk forfatter og litteraturkritiker.
| Anna Hallberg (født 1975 i Härnösand, Sverige) er en svensk forfatter og litteraturkritiker.
== Bibliografi ==
På era platser 2004
Friktion 2001
== Priser og utmerkelser ==
Aftonbladets litteraturpris 2004
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forlagets presentasjon | Härnösand, Sverige | 190,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Mikael_Raattamaa | 2023-02-04 | Lars Mikael Raattamaa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sigtuna kommun', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Lars Mikael Raattamaa (født 1964 i Rosersberg, Sverige) er en svensk forfatter med slektsbakgrunn fra Tornedalen.
Raattamaa bor i Årsta, Stockholm og er utdannet som arkitekt. Debuterte som forfatter i 1989 med boken Ur krakars gäld
| Lars Mikael Raattamaa (født 1964 i Rosersberg, Sverige) er en svensk forfatter med slektsbakgrunn fra Tornedalen.
Raattamaa bor i Årsta, Stockholm og er utdannet som arkitekt. Debuterte som forfatter i 1989 med boken Ur krakars gäld
== Bibliografi ==
Svensk dikt 2006
Politiskt våld 2003
Helgonlegenderna: väv 2000
Ingenting annat (materia) 1996
Glädjens krig i allt och i allt det ljusa 1993
Ur krakars gäld 1989
== Priser og utmerkelser ==
== Eksterne lenker ==
Modernista | Rosersberg, Sverige | 190,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ian_Edward_Wright | 2023-02-04 | Ian Edward Wright | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ian Edward Wright (født 3. november 1963 i Woolwich, London) er en tidligere angrepsspiller i fotball. Han er mest kjent for sin karriere for Arsenal FC. I sin karriere for Arsenal gjorde han sin debut mot Leicester City i ligacupen. I sin Premier League-debut scoret han hattrick mot Southampton. Han vant Golden Boot for å ha blitt toppscorer i sin første Arsenal-sesong med 29 ligamål for klubben. Ian Wright ble toppscorer for klubben seks ganger på rad. Han scoret 185 mål for klubben på 279 kamper; dette var rekord i Arsenal frem til Thierry Henry scoret hele 226 mål for klubben.
Ian Wright adopterte sønnen Shaun Wright-Phillips som i dag spiller for Queens Park Rangers.
Han har gjennom sin topp fotballkarriere spilt for Greenwich Borough, Crystal Palace, Arsenal, West Ham United, Nottingham Forest (lån), Celtic og Burnley. For alle disse klubbene tilsammen scoret han tilsammen 258 mål.
| Ian Edward Wright (født 3. november 1963 i Woolwich, London) er en tidligere angrepsspiller i fotball. Han er mest kjent for sin karriere for Arsenal FC. I sin karriere for Arsenal gjorde han sin debut mot Leicester City i ligacupen. I sin Premier League-debut scoret han hattrick mot Southampton. Han vant Golden Boot for å ha blitt toppscorer i sin første Arsenal-sesong med 29 ligamål for klubben. Ian Wright ble toppscorer for klubben seks ganger på rad. Han scoret 185 mål for klubben på 279 kamper; dette var rekord i Arsenal frem til Thierry Henry scoret hele 226 mål for klubben.
Ian Wright adopterte sønnen Shaun Wright-Phillips som i dag spiller for Queens Park Rangers.
Han har gjennom sin topp fotballkarriere spilt for Greenwich Borough, Crystal Palace, Arsenal, West Ham United, Nottingham Forest (lån), Celtic og Burnley. For alle disse klubbene tilsammen scoret han tilsammen 258 mål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ian Edward Wright – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ian Edward Wright – FIFA
(en) Ian Edward Wright – UEFA
(fr) Ian Edward Wright – LÉquipe
(en) Ian Edward Wright – Transfermarkt
(en) Ian Edward Wright – national-football-teams.com
(en) Ian Edward Wright – Soccerbase.com
(en) Ian Edward Wright – FootballDatabase.eu
(en) Ian Edward Wright – Soccerway
(en) Ian Edward Wright – EU-Football.info | Ian Wright (født 10. mars 1972) er en tidligere engelsk fotballspiller. | 190,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lotta_Lotass | 2023-02-04 | Lotta Lotass | ['Kategori:Alumni fra Göteborgs universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Svenske litteraturvitere'] | Lotta Lotass (født 24. februar 1964 i Borsheden i Dalarna) er en svensk forfatter, kulturskribent og litteraturviter. Hun har doktorgrad i litteraturvitenskap, og disputerte ved Göteborgs universitet i 2002 med en avhandling om Stig Dagerman.
Lotta Lotass ble i 2009 valgt til medlem av Svenska Akademien, og tok sete på stol nr. 1 i desember 2009. Hun ble medlem av Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg samme år.
| Lotta Lotass (født 24. februar 1964 i Borsheden i Dalarna) er en svensk forfatter, kulturskribent og litteraturviter. Hun har doktorgrad i litteraturvitenskap, og disputerte ved Göteborgs universitet i 2002 med en avhandling om Stig Dagerman.
Lotta Lotass ble i 2009 valgt til medlem av Svenska Akademien, og tok sete på stol nr. 1 i desember 2009. Hun ble medlem av Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg samme år.
== Bibliografi ==
Den röda himlen 2008
Dalén 2008
Arkipelag. Hörspel 2007
Den vita jorden 2007
Min röst skall nu komma från en annan plats i rummet 2006
Samlarna 2005
skymning:gryning 2005
Tredje flykthastigheten 2004
Band II Från Gabbro till Löväng 2002
Friheten meddelad. Studier i Stig Dagermans författarskap (doktoravhandling, 2002)
Aerodynamiska tal 2001
Kallkällan 2000
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Nominasjoner ==
Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2006 for romanen skymning:gryning.
Nominert til Augustprisen 2005 for romanen skymning:gryning.
Nominert til Augustprisen 2004 for romanen Tredje flykthastigheten.
Nominert til Augustprisen 2002 for romanen Band II Från Gabbro till Löväng.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bonniers presentasjon
Marginals presentasjon | Borsheden, Dalarna, Sverige | 190,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buenos_Aires | 2023-02-04 | Buenos Aires | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1580 i Sør-Amerika', 'Kategori:34°S', 'Kategori:58°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1580', 'Kategori:Buenos Aires', 'Kategori:Byer i Argentina', 'Kategori:Hovedsteder i Sør-Amerika', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Buenos Aires (tidligere skrivemåte: Buenos Ayres) oppkalt etter de sjøfarendes skytshelgen, Santa María del Buen Aire, offisielt kalt Ciudad Autónoma de Buenos Aires, er hovedstad og det kommersielle og industrielle sentrum i Argentina.
| Buenos Aires (tidligere skrivemåte: Buenos Ayres) oppkalt etter de sjøfarendes skytshelgen, Santa María del Buen Aire, offisielt kalt Ciudad Autónoma de Buenos Aires, er hovedstad og det kommersielle og industrielle sentrum i Argentina.
== Etymologi ==
Da byen ble grunnlagt kalte Pedro de Mendoza den Santa María del Buen Aire ("Hellige Maria av den gode vind"), et navn valgt av presten i Mendozas ekspedisjon, en tilhenger av Jomfruen av Buen Ayre. Mendozas bosetning kom raskt under angrep av urbefolkningen, og ble forlatt i 1541.
I mange år ble navnet tilskrevet Sancho del Campo, som sies å ha utbrutt «Så deilige vindene er i dette landet» da han ankom. Men Eduardo Madero konkluderte i 1882, etter å ha gjennomført omfattende forskning i spanske arkiver, at navnet var nært knyttet til hengivenheten til matrosene på Vår Frue av Buen Ayre.
En ny (og permanent) bosetting ble etablert i 1580 etter at Juan de Garay seilte ned Paraná fra Asunción (nå hovedstaden i Paraguay). Garay bevarte navnet valgt av Mendoza, og kalte byen Ciudad de la Santísima Trinidad y Puerto de Santa María del Buen Aire. Den korte formen "Buenos Aires" ble vanlig bruk i det 17. århundre.
== Geografi ==
=== Geografisk beliggenhet ===
Byen Buenos Aires ligger ved Río de la Plata, den traktformede munningen av de store elvene Paraná og Uruguay i Atlanterhavet på østkysten av Sør-Amerika. Snitthøyden over havet i byområdet er på 25 meter.
Vannet i Río de la Plata i Buenos Aires er svært slamfylt, og elvebunnen er for det meste svært grunn. Dermed er skipsfarten inn til byen avhengig av oppmudrede renner.
Buenos Aires ligger på 34° 36' sørlig bredde og 58° 23' vestlig lengde. Vest for Buenos Aires strekker pampaen, den store, argentinske grassletta seg, en av verdens mest fruktbare jordbruksområder.
=== Bydeler ===
Buenos Aires er delt inn i 48 bydeler:
Agronomía, Almagro, Balvanera, Barracas, Belgrano, Boedo, Caballito, Chacarita, Coghlan, Colegiales, Constitución, Flores, Floresta, La Boca, La Paternal, Liniers, Mataderos, Monte Castro, Montserrat, Nueva Pompeya, Nuñez, Palermo, Parque Avellaneda, Parque Chacabuco, Parque Chas, Parque Patricios, Puerto Madero, Recoleta, Retiro, Saavedra, San Cristóbal, San Nicolás, San Telmo, Vélez Sársfield, Versalles, Villa Crespo, Villa del Parque, Villa Devoto, Villa Lugano, Villa Luro, Villa Mitre, Villa Ortúzar, Villa Pueyrredón, Villa Real, Villa Riachuelo, Villa Santa Rita, Villa Soldati, Villa Urquiza.
I tillegg er tradisjonelle bydelsbetegnelser i bruk, og disse brukes gjerne oftere enn de offisielle betegnelsene.
Abasto (Rundt det tidligere sentralmarkedet, i dag handlesentrum). Bydeler: Almagro og delvis Balvanera.
Barrio Norte (Velstående bydeler): Bydelene Recoleta og Palermo
Congreso (Rundt parlamentet)
Microcentro (Børs- og forretningssentrum): Bydelene Retiro og San Nicolás
Once (Området rundt stasjonen Once): Bydel Balvanera
Tribunales (Områder rundt Tinghuset): Bydelen San Nicolás
Som følge av desentralisering ble 16 Centros de Gestión y Participación (CGP, sentra for forvaltning og deltakelse) dannet, og disse er nummerert fra 1 til 14. Bydelene 2 og 14 er delt i hver sin sørlige og nordlige del, og heter hhv. 2n, 2s, 14n og 14s (s=sud, sør, n=norte, nord). I CGP'ene betales skattene, inngå ekteskap og få fødselsattest.
=== Klima ===
Buenos Aires befinner seg i den tempererte klimasonen. Årsmiddeltemperaturen er 16,9 ℃, og årsmiddelnedbøren er 1027 mm.
Årets varmeste måned er januar med en gjennomsnittstemperatur på 23,7 ℃, den kjøligste er juli med 10,5 ℃. Selv midt i den sørlige vinteren synker temperaturen sjelden under null. Snøfall er svært sjelden.
Mest nedbør faller i mars med 122 mm, mens juli er den tørreste med 61 mm.
=== Økologiske utfordringer ===
Som en av verdens store metropoler har Buenos Aires tallrike økologiske utfordringer. Smog er et relativt lite problem på grunn av rikelig med vind. Likevel kan luftforurensingen nå kritiske verdier på grunn av manglende rensing av bilmotorer og industriutslipp. Dette fører til en forhøyet kreftrisiko i befolkningen.
I de trange gatene, omgitt av høye husfasader, er frisklufttilførselen liten. Videre er det svært få grøntarealer i byområdet, og på grunn av stor byggevirksomhet i utkantene blir det stadig færre.
Elvemunningen Río de la Plata er også sterkt belastet av forurensing. Bielvene Riachuelo og Río de la Reconquista, som flyter gjennom byområdet, er nå så forurenset at det ikke er liv igjen i dem. På 1990-tallet forelå det planer for en opprensking av Riachuelo, men til nå har det ikke blitt virkeliggjort. Fram til ca. 1980 kunne man bade i Río de la Plata, og badestranda befinner seg ennå i bydelen Quilmes, men etter flere dødsfall på åttitallet er dette i dag ikke tilrådelig på grunn av forurensingen. På andre siden av elva, i Uruguay, kan man imidlertid fortsatt bade.
Et annet problem er avfallshåndteringen. Tidligere ble søppelet brent lokalt, ofte som del av oppvarmingen av boligblokkene. I dag gjøres det ikke mer på grunn av forurensingen som oppsto. Avfallet deponeres i en ringformet fylling utenfor byen. Denne fyllinga er til dels tilplantet som grøntareal og kalles Cinturón Ecológico, det økologiske beltet. Problemet med denne formen for deponering er at skadelige stoffer fra avfallet når grunnvannet. I boligområder som grenser til fyllinga er krefthyppigheten dermed større enn normalt.
== Historie ==
Se Buenos Aires' historieElvemunninga Río de la Plata ble første gang utforsket av den spanske conquistadoren Juan Días de Solís i 1516. Den første bygrunnleggelsen fant sted i 1536, men forsøket ble oppgitt i 1541, og først i 1580 ble den nåværende byen grunnlagt. Den enorme pampaen som omgir byen var gjennom hele kolonitiden tynt befolket, og byen hadde på 16- og begynnelsen av 1700-tallet liten betydning. All handel ut fra Buenos Aires måtte gå via Lima i Peru, ifølge spanske dekreter.
I 1776 ble byen imidlertid erklært for hovedstad i visekongedømmet Río de la Plata, og fra da av vokste byen meget sterkt. Fram til 1813 fordoblet byen seg fra 22 000 til 46 000 innbyggere. Under Napoleonskrigene kjempet byborgerne innbitt mot britiske invasjoner, noe som styrket deres selvtillit. I 1810 kastet de dermed ut den spanske visekongen, og fra 1816 var Argentina et selvstendig land.
Fra 1850 av opplevde Buenos Aires en sterk vekst i folketallet på grunn av immigrasjon fra Europa, særlig fra Italia, og ved århundreskiftet bodde det nesten en million mennesker i byen. I 1913 ble den første t-banelinja åpnet, og som følge av 100-årsfeiringa for selvstendigheten i 1916 fikk byen en ny, moderne byplan. I 1857 hadde byen 99 000 innbyggere, i 1880 248 000 innbyggere, i 1903 865 000 innbyggere, i 1928 over 2 millioner.
I 1976 tok de militære makta i Argentina, og titusenvis av mennesker ble bortført og drept. Mødrene til de forsvunne har siden samlet seg på maiplassen i en demonstrasjon for å få vite hva som har skjedd med deres sønner og døtre.
Det økonomiske oppsvinget etter demokratiseringen i 1983 har satt sine spor i byen, med en omfattende byggevirksomhet. En skygge kastet en bilbombe mot den israelske ambassaden i 1992 og attentatet mot et jødisk kultursentrum som drepte 96 personer i 1994.
Argentinas økonomiske krise fra 1998 av har ført til talløse demonstrasjoner i hovedstaden, og piqueteros, demonstranter, har blitt en maktfaktor i bybildet. Storbrannen i et diskotek nyttårsaften 2004 drepte 190 gjester, noe som førte til borgermesterens avgang.
Innbyggertallet i byen har ikke oversteget 3 millioner ennå, hvilket vil si at all vekst skjer ute i forstedene.
== Demografi ==
=== Folketelling ===
I folketellingen fra 2001 var det 2 891 082 registrerte innbyggere i Buenos Aires. Befolkningstettheten i Buenos Aires var da på 13 680 innbyggere per kvadratkilometer, men bare ca. 2 400 per km² i forstedene. Resefordelingen i byen er 88,9 % hvite, 7 % mestiser, 2 % asiater og 1 % afroargentinere.Befolkningen i Buenos Aires har ligget relativt stabilt rundt 3 millioner siden 1947 på grunn av lave fødselstall og en langsom migrasjon til forstedene. De omkringliggende distriktene har imidlertid sett en femdoblet befolkningsvekst (til rundt 10 millioner) siden da.Folketellingen i 2001 viste en relativt alderende befolkning: 17 % var under femten og 22 % over seksti, folket i Buenos Aires har en aldersstruktur lik den i de fleste europeiske byer. Gjennomsnittsalderen er høyere her enn i Argentina som helhet (hvor 28 % var under 15, og 14 % over 60).To tredeler av byens innbyggere bor i boligblokker og 30 % i eneboliger, 4 % bor i lavstandardboliger. Målt i inntekt var byens fattigdomsnivå på 8,4 % i 2007 og. Andre studier anslår at 4 millioner mennesker i Buenos Aires-området lever i fattigdom.
=== Religion ===
De fleste innbyggerne er katolikker, men studier de siste tiårene har funnet at færre enn 20 % er praktiserende. Buenos Aires er sete for en romersk-katolsk erkebiskop. Det er også protestantiske, ortodoks kristne, muslimske, jødiske og mormonske minoriteter i byen.
== Politikk ==
I 1994 ble Buenos Aires skilt ut fra provinsen Buenos Aires og gitt status som autonom by. Dette skulle i teorien tilsi at byen fikk de samme rettigheter som de andre provinsene i føderasjonen, men på grunn av landets status som Argentinas hovedstad ble det lagt visse begrensninger på myndighetsområdene. Blant annet skulle havna og politistyrken forbli under nasjonal kontroll. En egen politisyrke ble etablert i 2010.
I 1996 ble det for første gang etter revisjonen av grunnloven avholdt valg i Buenos Aires. Fernando de la Rúa ble den første direkte valgte borgermester (Jefe de Gobierno) av byen.. Resten av representantene velges for en fireårsperiode etter D'Hondts metode, men halvparten av forsamlingen fornyes hvert andre år.
En av Norges eldste diplomatiske stasjoner ligger i Buenos Aires. Denne ble etablert i 1906, ett år etter Norges uavhengighet. Bakgrunnen for etableringen var store norske tilstedeværelsen innen skipsfart.
== Kultur og severdigheter ==
=== Teater ===
Det mest kjente teatret i byen er Teatro Colón fra 1908, ett av verdens store operahus. Det rommer et fullstendig operakompani, en ballett, to symfoniorkestre, et musikkonservatorium m.m. I tillegg finnes det en stor teater- og musikkteaterscene i byen, spesielt i Corrientes-gata. Etter offisielle tall finnes det 173 teatre i byen. Til og med midt i sommerferien er det mer enn 100 større og mindre oppføringer å velge mellom.
=== Tango ===
Buenos Aires er også verdens tangohovedstad. Hvert år blir det avholdt tangofestival og verdensfestival i tango. De mest berømte tangokunstnerne opptrer i slutten av februar og begynnelsen av mars. Mer enn 70 ulike konserter finner da sted på de mest ulike stedene, fra de store teatrene til barer og utendørsarenaer.
=== Museer ===
Blant de tallrike museene i Buenos Aires kan nevnes Museo de Arte Español Enrique Larreta. Her finnes en samling av den argentinske hispanisten og forfatteren Enrique Larreta med blant annet spansk maleri, skulptur, møbler og keramikk fra 15- og 1600-tallet.
Museo de Arte Hispanoamericano Isaac Fernández Blanco viser ibero-amerikansk kolonikunst, blant annet malerier av Cuzco-skolen, sølvarbeider fra Peru og fra Río de la Plata-området, religiøst maleri fra Quito, møbler fra Brasil og dekorativ kunst fra etter uavhengigheten.
I 2001 ble Museo de Arte Latinoamericano de Buenos Aires (MALBA), gitt av den argentinske forretningsmannen Eduardo Costantini, åpnet. Mer enn 200 arbeider av 80 ulike kunstnere er utstilt, blant annet nøkkelverk fra latinamerikansk kunst fra det 20. århundre, i tillegg til ulike vandreutstillinger.
Dette museet viser en samling samtidskunst fra Argentina samt betydelige internasjonale kunstnere fra det 20. århundre.
Museo de Esculturas Luis Perlotti befinner seg i huset til den argentinske billedhoggeren Luis Perlotti. Samlingen på nesten 1 000 verker ble i 1976 gitt til byen Buenos Aires.
Museo Nacional de Bellas Artes
=== Arkitektur og bybilde ===
Buenos Aires har en rik arkitektonisk arv som spenner fra spansk kolonistil til banebrytende moderne. Sentrum preges imidlertid av europeisk arkitektur fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette er nettopp perioden da Argentina var blant verdens rikeste land, basert på eksport av jordbruksprodukter som kjøtt og hvete.
==== Tidlig arkitektur ====
Siden Buenos Aires var en ubetydelig by i det meste av den spanske kolonitida, er svært få bygninger bevart fra denne tida. Imidlertid finnes det et antall kirker fra 16- og 1700-tallet, samt jesuittenes hovedkvarter, Manzana de la Luz. I kolonitida var Plaza de Mayo, Maiplassen, sentrum i byen. Det meste av de gamle husene forsvant imidlertid da byen gjennomgikk en rivende utvikling mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
==== Hovedaksene ====
Nederst på Maiplassen ligger det rosa presidentpalasset Casa Rosada. Herfra løper en av hovedaksene løper mot vest. De første 1,6 kilometrene heter den Avenida de Mayo, opp til den slående kongressen, inspirert av USAs kongress. Der skifter den navn til Avenida Rivadavia og fortsetter hele 40 kilometer. Enda mer slående er imidlertid nord-sør-aksen Avenida 9 de Julio, en aveny som er bredere enn Champs-Élysées i Paris. Der den krysser Avenida de Mayo, ligger Obelisco, den store obelisken. Arktitekturen som kranser hovedaksene er storslått, og oppviser stilarter som historisme, klassisisme, jugend og art déco. Området her kalles Microcentro, og ligger banker, store hoteller, hovedkvarterer for store firmaer og statlige institusjoner.
Norskættede Alejandro Christophersen (1832–1912) var en viktig arkitekt i Buenos Aires' vekstperiode rundt forrige århundreskifte. Mange av hans bygninger kan fortsatt sees i byen, deriblant mange kirker. Mest kjent er nok likevel fasaden til Cafe Tortoni, byens mest kjente kafé fra 1858.
==== Sør for aksene ====
Bydelen San Telmo, som ligger sør for sentrum, har bevart mye byarkitektur fra 1800-tallet, gjerne med utsmykkede gesimser, smijernskledde balkonger og franske dører. Denne bydelen hadde dårlig kloakksystem, og var dermed utsatt for epidemier. Dermed flyttet overklassen ut fra 1860-tallet av, og bydelen ble overtatt av fattige immigranter, noe som bevarte arkitekturen. Enda lenger sør befinner den fargeglade bydelen La Boca seg, som ble grunnlagt av italienske innvandrere, først og fremst fra Genova. Tangoen skal ha oppstått i denne bydelen. Husene her er kledd med bølgeblikk og malt i sterke farger, som stammer fra skipsmaling stjålet eller tigd fra skipene i havna. Navnet La Boca betyr munnen, fordi den sugde opp alle de nye innvandrerne. Mot sør ligger også andre arbeiderstrøk og industristrøk, som også strekker seg inn i nabokommunene i provinsen Buenos Aires.
==== Nord for aksene ====
Nord for aksen ligger de mer velstående bydelene Recoleta, Barrio Norte og Palermo, som oppsto da over- og middelklassen flyttet fra usunne forhold i sentrum. Kirkegården i Recoleta er en slående nekropolis med imponerende gravsteder, deriblant over diktere, presidenter og Eva Perón. Palermo er en vidstrakt bydel for middelklassen. Spesielt i området rundt Plaza Palermo Viejo finner man motebutikker og fine restauranter i et strøk av lave bygninger. Her finnes også parkanlegg, slik som den botaniske hagen og den japanske hagen. Museo Evita er viet til den berømte presidentfruen. De velstående bydelene strekker seg også utover bygrensa og inn i forstadskommunene Martínez, Olivos, San Isidro og Vicente López.
==== Vestover i byen ====
Abasto er navnet på det gamle sentralmarkedet i vest. Sentralmarkedet sto lenge tomt, men er nå ombygd til et stort kjøpesenter. Like ved vokste tangolegenden Carlos Gardel opp, og huset hans er i dag et museum. Once ligger også i vest, og er kjent for sine gatemarkeder. Om klokka di stopper, spør man i Buenos Aires om du har kjøpt den i Once.
==== Utover i elva ====
Puerto Madero er det gamle havnekvartert hvor kjøtt ble pakket for transport til markedene i Europa. Hallene er i dag restaurerte. Videre finnes det store grøntområder på gamle industritomter. Fra 1950-årene har det vokst opp forretningssentra i andre deler av byområdet.
=== Sport ===
Særlig i fotball og innen hestesport er Buenos Aires dominerende i landet.
To av de mest berømte og beste fotballagene i Argentina holder til i Buenos Aires, nemlig det mestvinnende Club Atlético River Plate og erkerivalen Boca Juniors. Ligakamper mellom de to ender ofte i slagsmål. Andre viktige fotballklubber er Racing Club de Avellaneda og Independiente fra forstaden Avellaneda, San Lorenzo de Almagro fra bydelen Boedo og Vélez Sársfield fra bydelen Liniers.
Hestesport er sannsynligvis den nest mest populære sportsgreina. To veddeløpsbaner, hipódromos, befinner seg i byen, nemlig i Palermo og i San Isidro.
Ellers er los porteños lidenskapelig opptatt av rugby og landhockey. Basketball, som også er svært populært, er imidlertid dominert av lag utenfor Buenos Aires, det samme gjelder de beste tennisspillerne.
=== God mat i Buenos Aires ===
I Buenos Aires finnes det over 3 500 restauranter som tilbyr nasjonalt og internasjonalt kjøkken.
== Økonomi og infrastruktur ==
=== Økonomi ===
Som landets viktigste havneby er Buenos Aires Argentinas handelssentrum. Kaianleggene strekker seg åtte kilometer langs Río de la Plata, og i Puerto Nuevo finner man de mest moderne havneanleggene.
Parallelt med den moderne trafikkutviklingen, med eksempelvis 16-fils motorveier, ble byen det viktigste industrisenteret i landet. Industrien oppsto først i indre by, men fra 1930 av skjer industriutviklingen mest i forstedene. Ca. halvparten av alle industribedrifter i Argentina befinner seg i Buenos Aires, ca. 26 000 i Buenos Aires by, og ca. det dobbelte i forstedene.
Bydelene i sørøst huser hovedmengden av industri, særlig Avellaneda og Lanús. Hit fører de store gassrørledningene fra Patagonia. Bankene, både de nasjonale og de internasjonale, samt ulike børser for råvarer som korn, er konsentrert i krysset mellom Avenida Bartolomé Mitre og San Martín. Lang Florida- og Santa Fé-avenyene finner man de største kjøpesentrene og de mest elegante butikkene.
Næringsmiddelindustrien, først og fremst kjøttindustrien, samt oljeraffinerier og kjemisk industri ligger i sør. Mot vest og nord finner man bilindustri og ulik lettere industri, slik som tekstilindustri og trykkerier. På grunn av miljøforurensingen ønsker politikerne å legge mest mulig industri til områdene rundt byen, hvor ulike industriparker har oppstått. Dermed flytter også de ansatte etter.
I sentrum av Buenos Aires var det i 1927 fem høyhus, nå er imidlertid hele bysentrum dominert av høyhusene. Den tre kvadratkilometer store bykjernen ligger nord for Plaza de Mayo, det gamle midtpunktet i byen. Her finner man et sentralt forretningsområde med alle kjennetegn på en verdensby; kontor-, forsikrings- og bankbygg, forleggere, avanserte tjenesteytelser, moderne butikkpassasjer, fornøyelseskvartaler, trafikkaos, lite grøntarealer og utvandring til forstedene.
=== Samferdsel ===
==== Langdistanse ====
Buenos Aires har to flyplasser, Ezeiza (også kalt Ministro Pistarini, flyplasskode EZE) for internasjonale fly, og Aeroparque (flyplasskode AEP) for innenlandsfly og fly til Montevideo. Til Uruguay går det også ferger og hurtigbåter fra en terminal i sentrum.
Argentina hadde et stort nasjonalt jernbanenettverk som ble nedlagt så å si totalt i løpet av 1990-tallet som følge av privatisering og profittkrav. De siste årene har imidlertid flere jernbanelinjer blitt gjenåpnet, og pr 2007 er det igjen mulig å ta toget fra Buenos Aires til destinasjoner så langt unna som Tucumán og Bariloche. Likevel er det få forbindelser, ofte bare 2–3 pr uke, og dårlig kvalitet på sporene. Derfor har langdistansebusser (Micros) hovedrollen i nasjonal kollektivtransport. Den viktigste bussterminalen i Buenos Aires er "Retiro" nord i sentrum.
Tog spiller imidlertid en stor rolle i nærtrafikken og i trafikken til byer i Buenos Aires-provinsen.
Havneanleggene i Buenos Aires er åtte kilometer lang, og blir holdt åpen ved hjelp av omfattende mudring i Río de la Plata.
==== Lokaltrafikk ====
Buenos Aires’ undergrunnsbane, subte, er den eldste i Latin-Amerika, og den første strekningen åpnet i 1913. Trikk er av begrenset betydning. Den aller største delen av lokaltrafikken går med buss, noe som har trafikkmessige og miljømessige konsekvenser. Derfor arbeides det nå med en utbygging av subte. Forstedene blir betjent av lokaltog. Det er 38 600 drosjer i Buenos Aires, en per 71 innbyggere.
=== Utdanning ===
En gang var Plaza de Mayo midt i byen sentrum for lærdom, nå er det meste i den nordlige delen av sentrum. I 1821 åpnet det statlige Universidad de Buenos Aires i en campus nær elvebredden. Noen fakulteter, slik som de juridiske, medisinske, ingeniør- og økonomifakultetene, befinner seg i sentrum av byen. Universitetet har også filialer i forstedene.
Nasjonalbiblioteket er å finne i de nye bydelene i nord, hvor man også finner det private Belgrano-universitetet, grunlagt i 1964. Andre institusjoner for høyere utdanning i Buenos Aires er den nasjonale kunsthøyskolen fra 1904, det nasjonale musikkonservatoriet fra 1924, Argentinas katolske universitet fra 1958 og det nasjonale teknologiske universitet fra 1959.
== Viktige porteños ==
En rekke viktige personer er født i Buenos Aires, slik som
Forfatter Jorge Luis Borges
Malen Benito Quinquela Martín
Landets første president Bernardino Rivadavia
Tennisspiller Gabriela Sabatini
Pianist og dirigent Daniel Barenboim
Fotballspiller Sergio Agüero
Dronning Máxima av Nederland
Overhodet i den katolske kirken pave Frans (Jorge Mario Bergoglio)
Forfatter Adolfo Bioy Casares
Skulptør, arkitekt og menneskerettsforkjempar (Nobels fredspris) Adolfo Pérez Esquivel
Fysiolog (nobelprisen i fysiologi eller medisin) Bernardo Alberto Houssay
Jurist og politiker (Nobels fredspris) Carlos Saavedra Lamas
Argentinsk biokjemiker (nobelprisen i kjemi) Luis Federico Leloir
== Vennskapsbyer ==
Her følger en liste over Buenos Aires' vennskapsbyer. Årstallet for inngåelsen av vennskapsforholdet er angitt i parentes.
Caracas, Venezuela (1982)
Tel Aviv, Israel (1958)
Jerusalem, Israel
Sevilla, Spania (1974)
Barcelona, Spania (1985)
Cádiz, Spania (1975)
Madrid, Spania (1975)
Montevideo, Uruguay (1975)
Miami, USA (1978)
Oviedo, Spania (1982)
Istanbul, Tyrkia
Lima, Peru (1983)
Bogotá, Colombia (1986)
San José, Costa Rica
Brasília, Brasil (1986)
Guadix, Spania (1987)
Damaskus, Syria (1989)
Beograd, Serbia (1990)
Moskva, Russland (1990)
Napoli, Italia (1990)
Milano, Italia (1998)
Roma, Italia (1987)
Cagliari, Italia
Lucca, Italia (2003)
Genova, Italia (1991)
Ferrara, Italia
Ottawa, Canada (1998)
Ōsaka, Japan (1990)
Rotterdam, Nederland (1990)
Toulouse, Frankrike (1990)
Paris, Frankrike
Genève, Sveits (1991)
Beijing, Folkerepublikken Kina (1991)
Lima, Peru (1983)
Athen, Hellas (1992)
Bilbao, Spania (1992)
Kairo, Egypt (1992)
Praha, Tsjekkia (1992)
Santiago, Chile (1992)
Seoul, Sør-Korea (1992)
Vigo, Spania (1992)
Warszawa, Polen (1992)
Kyiv, Ukraina (1993)
Berlin, Tyskland (1994)
Rio de Janeiro, Brasil (1996)
Porto Alegre, Brasil (1995)
São Paulo, Brasil (1999)
Ciudad de México, México (1997)
Reykjavík, Island
Bangkok, Thailand (2006)
New York, United States
Chisinau, Moldova
Zagreb, Croatia (1998)
Havanna, Cuba
Santo Domingo, Den dominikanske republikk(1991)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Buenos Aires – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Buenos Aires – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Buenos Aires hos Wikivoyage | Universidad de Buenos Aires eller UBA (norsk: Universitetet i Buenos Aires) er et statlig, nasjonalt universitet i Argentina med en rekke campuser i Buenos Aires. Det ble opprettet i 1821. | 190,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kleophradesmaleren | 2023-02-04 | Kleophradesmaleren | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske keramikere og vasemalere', 'Kategori:Greske malere', 'Kategori:Personer fra Athen'] | «Kleophradesmaleren» er det navn som er gitt til en navnløs antikk vasemaler fra Athen som var virksom en gang mellom 505 f.Kr. og 475 f.Kr., og hans arbeid er betraktet som blant det fineste innenfor rødfigurstilen.Betegnelsen, i mangelen av navn, ble gitt til ham i 1910 av klassisisten John Beazley som identifiserte arbeidene til denne kunstneren på en kopp fra keramikeren Kleophrades, nå i Paris. Ingen av vasemalerens verker er signert, men en tid trodde man at hans navn var Epiktetos da en signert pelike ved Berlin Antikenmuseen ble tilskrevet ham. Denne vasen har to inskripsjoner som sier «Epiktetos gjorde meg», og ettersom det var en samtidig vasemaler ved dette navnet med et klart annen stil som var kjent for å ha arbeidet i Athen ble Kleophradesmaleren en periode referert til som «Epiktetos II» i akademisk litteratur. I 1981 kunne John Boardman slå fast at signaturen på vasen var en moderne forfalskning, og Kleophradesmaleren vendte tilbake til anonymiteten.
I tillegg til 113 beholdere i rødfigurstilen, har Beazley også tilskrevet ham 21 svartfigurvaser. Siden da har ytterligere 22 rødfigurvaser blitt tilskrevet ham, både av Beazley og andre forskere, men noen av disse er fortsatt diskutable. De fleste av Kleophradesmalerens verker er store beholdere, pyxis og amfora, men han malte også på en rekke ulike typer keramikk. Hans tidligste verker minner sterk om Euthymides, en av pionerene i rødfigurstilen, i en slik grad at det er opplagt at han må ha vært denne malerens elev.
Kleophradesmalerens stil er priset såvel for sin håndverksmessige kvalitet, som for dens spreke, robuste og velproporsjonerte figurer som han avbildet. Hans innflytelse har blitt sett i verkene til «Støvelmaleren» og «Troilosmaleren». I tilfelle av den sistnevnte har de to kunstnerne dekorert vaser som øyensynlig er produsert fra samme keramikkverksted på grovt sett samme tid, noe som kan bety at de begge arbeidet i det samme verkstedet.
| «Kleophradesmaleren» er det navn som er gitt til en navnløs antikk vasemaler fra Athen som var virksom en gang mellom 505 f.Kr. og 475 f.Kr., og hans arbeid er betraktet som blant det fineste innenfor rødfigurstilen.Betegnelsen, i mangelen av navn, ble gitt til ham i 1910 av klassisisten John Beazley som identifiserte arbeidene til denne kunstneren på en kopp fra keramikeren Kleophrades, nå i Paris. Ingen av vasemalerens verker er signert, men en tid trodde man at hans navn var Epiktetos da en signert pelike ved Berlin Antikenmuseen ble tilskrevet ham. Denne vasen har to inskripsjoner som sier «Epiktetos gjorde meg», og ettersom det var en samtidig vasemaler ved dette navnet med et klart annen stil som var kjent for å ha arbeidet i Athen ble Kleophradesmaleren en periode referert til som «Epiktetos II» i akademisk litteratur. I 1981 kunne John Boardman slå fast at signaturen på vasen var en moderne forfalskning, og Kleophradesmaleren vendte tilbake til anonymiteten.
I tillegg til 113 beholdere i rødfigurstilen, har Beazley også tilskrevet ham 21 svartfigurvaser. Siden da har ytterligere 22 rødfigurvaser blitt tilskrevet ham, både av Beazley og andre forskere, men noen av disse er fortsatt diskutable. De fleste av Kleophradesmalerens verker er store beholdere, pyxis og amfora, men han malte også på en rekke ulike typer keramikk. Hans tidligste verker minner sterk om Euthymides, en av pionerene i rødfigurstilen, i en slik grad at det er opplagt at han må ha vært denne malerens elev.
Kleophradesmalerens stil er priset såvel for sin håndverksmessige kvalitet, som for dens spreke, robuste og velproporsjonerte figurer som han avbildet. Hans innflytelse har blitt sett i verkene til «Støvelmaleren» og «Troilosmaleren». I tilfelle av den sistnevnte har de to kunstnerne dekorert vaser som øyensynlig er produsert fra samme keramikkverksted på grovt sett samme tid, noe som kan bety at de begge arbeidet i det samme verkstedet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kleophrades Painter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Beazley Archive, University of Oxford - The Kleophrades Painter
Artcyclopedia – The Kleophrades Painter
The Getty Museum - Biography of the Kleophrades Painter | «Kleophradesmaleren» er det navn som er gitt til en navnløs antikk vasemaler fra Athen som var virksom en gang mellom 505 f.Kr. | 190,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakke | 2023-02-04 | Jakke | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Klesplagg'] | Jakke er et klesplagg for overkroppen som kan åpnes og lukkes over brystet og magen, oftest ved hjelp av knapper eller glidelås. Jakker har ermer, ofte også lommer og krave. De rekker gjerne til rundt livet eller litt nedenfor, og jakkeskjøtene er vanligvis skåret rett over. Jakker bæres som ytterplagg over skjorter, bluser, trøyer, gensere og vester og kan brukes både ute og inne, av kvinner, menn, barn og voksne.
En ytterjakke som rekker til knærne eller lengre, kalles oftest frakk.
| Jakke er et klesplagg for overkroppen som kan åpnes og lukkes over brystet og magen, oftest ved hjelp av knapper eller glidelås. Jakker har ermer, ofte også lommer og krave. De rekker gjerne til rundt livet eller litt nedenfor, og jakkeskjøtene er vanligvis skåret rett over. Jakker bæres som ytterplagg over skjorter, bluser, trøyer, gensere og vester og kan brukes både ute og inne, av kvinner, menn, barn og voksne.
En ytterjakke som rekker til knærne eller lengre, kalles oftest frakk.
== Historikk og typer ==
I Europa oppstod jakken i middelalderen i form av korte, åpne frakker, som var en praktisk mellomting mellom åpne trøyer, kjortler, tunikaer og kapper.
=== Etymologi ===
Jakke ble kalt jakka på gammelnorsk, et ord som kom via det tyske jacke fra det franske jaque, «kort mannstrøye» eller egentlig «kort skjorte til å trekke over et panser» (våpenfrakk), et ord som igjen er lånt fra italiensk giaco og spansk jaco, ord av uviss opprinnelse, men sannsynligvis fra arabisk. Som andre betegnelser på klær har også ordet jakke hatt forskjellig betydning gjennom tidene og i ulike språk, og ofte betegnet flere slags klesplagg. Ordet ble i eldre tid på dansk og norsk brukt om et kortere, lett overstykke eller ei lang trøye, både med og uten ermer, for kvinner, men ble seinere først og fremst brukt om tettsluttende trøyer for menn og korte manns- og guttefrakker uten skjøter. I dansk ble jakke i moderne betydning av ordet tatt i bruk fra 1860-tallet.
På engelsk betegner jacket en kortere fritidsjakke, mens coat brukes om både frakker, kapper, kåper og lengre jakker.
=== Typer ===
Det finnes en mengde forskjellige slags jakker av ulik utforming som er beregnet til forskjellig bruk, både lette, tynne og tunge, forede og varme, for eksempel dressjakker, strikkejakker (kardiganer), regnjakker og uniformsjakker. Snitt, materialvalg, farger og dekor har også variert stort gjennom drakthistorien.
Jakker kan være enkelt- eller dobbeltspent (dobbeltknappet), det vil si ha en eller to knapperader. Fritidsjakker for ute- og turbruk er oftest lettere enn penjakker. De kan være varme, vindtette, ha hetter og praktiske lommer, og er ofte laget av kunsttekstiler som varm fleece eller vind- og vanntett softshell (skalljakke).
Allværsjakke, vind- og vanntett fritidsjakke
Blazer eller bleser, lett jakke av annet stoff enn buksene, til sommer- eller sportsbruk
Cardigan, strikkejakke
Dynejakke, boblejakke, dunjakke, varme, vatterte vindjakker
Kofte, strikkejakke, bunadsfrakk eller samekofte
Pjekkert, dobbeltknappet, opprinnelig mørk blå, kort frakk av tykt stoff
Vindjakke, lett jakke av tett, vindtett stoff
Bolero, midjekort damejakke med eller uten ermer
Våpenjakke
Olajakke, trangtsittende jakke av dongeri
Battlejakke, kort uniformsjakke
Parkas, kort, fôret ytterfrakk av vindtett stoff, med lommer, belte og hette, skinnanorakk
Golfjakke, lett, strikket jakke, særlig for golfspillende kvinner
==== Gamle og utenlandske ====
Carmagnole, kort jakke brukt av underklassen og jakobinerne under den franske revolusjon
Dolman, snorejakke blant annet brukt som del av husaruniform
Justaucorps, knelang, ettersittende herrefrakk eller livkjole som var vanlig på 1700-tallet
Mackinaw , nordamerikansk jakke av tykt, stripete ullstoff
Paletot, vid, løsthengende ytterfrakk eller -jakke
Røykejakke, snorbesatt hjemmejakke for menn
Schaube, bred, pelsforet kappeliknende mannsjakke som var vanlig i Europa på 1500-tallet
Spencer, kort, tettsittende jakke
Vams, tykk kort uniformsfrakk eller hoftelang jakke, fra middelalderen og seinere, utviklet seg siden til vest
== Se også ==
Anorakk, pelskofte med hette eller sportsjakke av vindtett tøy med hette til å trekke over hodet
Bluse, løstsittende overdel av arbeidsklær, sportsklær eller uniform, løst kjoleliv for kvinner
Frakk, lang ytterjakke
Kaftan, fotsid, åpen kjortel
Kofte, strikkejakke, bunadsfrakk eller samekofte
Vest, ermeløs jakke, trøye eller genser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jackets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oppslagsordet «Jaket» (jakke) i det danske Salmonsens konversationsleksikon fra 1922 (historikk) | Jakke er et klesplagg for overkroppen som kan åpnes og lukkes over brystet og magen, oftest ved hjelp av knapper eller glidelås. Jakker har ermer, ofte også lommer og krave. | 190,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berlinmaleren | 2023-02-04 | Berlinmaleren | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske keramikere og vasemalere', 'Kategori:Greske malere', 'Kategori:Personer fra Attika', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | «Berlinmaleren» (aktiv ca. 490-tallet f.Kr. – ca. 460-tallet f.Kr.) er det navn som er gitt til en attisk vasemaler som er ansett som en rival til «Kleophradesmaleren» blant de mest talentfulle greske vasemalere tidlig på 400-tallet f.Kr..
Berlinmaleren ble navngitt av John Beazley ved en større amfora i Antikensammlung Berlin i mangelen av annet navn.Berlinmaleren begynte å arbeide i senarkaisk stil og bidro til å utvikle den klassiske stilen av attiske rødfigurvaser. Han produserte en rekke av [Panethenisk amfora|panathenske amforaer]. Hans malte figurer er vanligvis isolerte og parstilte uten rammeverker mot en glasert svart bakgrunn, så integrert i formene at deres fortrinnliggjorte kropper på keramikken er antatt å ha blitt produsert i hans verksted. Over en lang karriere trente Berlinmaleren en rekke yngre vasemalere, blant annet sannsynligvis også «Akhilleusmaleren». Mange av hans verdsatte arbeider ble bevart som gravgjenstander hos aristokratiet i nekropolis i Magna Graecia (sørlige Italia), spesielt i Vulci, Nola og Locri.
| «Berlinmaleren» (aktiv ca. 490-tallet f.Kr. – ca. 460-tallet f.Kr.) er det navn som er gitt til en attisk vasemaler som er ansett som en rival til «Kleophradesmaleren» blant de mest talentfulle greske vasemalere tidlig på 400-tallet f.Kr..
Berlinmaleren ble navngitt av John Beazley ved en større amfora i Antikensammlung Berlin i mangelen av annet navn.Berlinmaleren begynte å arbeide i senarkaisk stil og bidro til å utvikle den klassiske stilen av attiske rødfigurvaser. Han produserte en rekke av [Panethenisk amfora|panathenske amforaer]. Hans malte figurer er vanligvis isolerte og parstilte uten rammeverker mot en glasert svart bakgrunn, så integrert i formene at deres fortrinnliggjorte kropper på keramikken er antatt å ha blitt produsert i hans verksted. Over en lang karriere trente Berlinmaleren en rekke yngre vasemalere, blant annet sannsynligvis også «Akhilleusmaleren». Mange av hans verdsatte arbeider ble bevart som gravgjenstander hos aristokratiet i nekropolis i Magna Graecia (sørlige Italia), spesielt i Vulci, Nola og Locri.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Robertson, Martin: The Art of Vase-Painting in Classical Athens. Cambridge: Cambridge University Press, 1994. ISBN 9780521338813 (ISBN10: 0521338816).
Clark, Andrew J.; Elston, Maya; & Hart, Mary Louise: Understanding Greek Vases: A Guide to Terms, Styles, and Techniques. Getty Museum Publications, 2002.
Kurtz, Donna Carol (red.): The Berlin Painter: Drawings by Sir John Beazley. Oxford Monographs on Classical Archaeology, 1983.
== Eksterne lenker ==
(en) Berlin Painter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artcyclopedia – Berlin Painter
The Berlin Painter: Archaeology of the Corpus Nåværende og tidligere beliggenheter av vaser som er tilskrevet Berlinmaleren.
Perseus Project: «Thirty-three Vases whose Painter is 'Berlin Painter'»
Antikenmuseum, Basel: Lidded Amphora
Altes Museum, Berlin: Amphora attributed to the Berlin Painter Arkivert 11. oktober 2006 hos Wayback Machine. | «Berlinmaleren» (aktiv ca. 490-tallet f. | 190,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veisalting | 2023-02-04 | Veisalting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salter', 'Kategori:Snørydding'] | Veisalting er bruk av salt som strøs på veier; grusveier saltes for å dempe støv mens asfalterte veier saltes for å holde dem fri for snø og is for å få bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet.
Det vanligste veisaltet er natriumklorid (vanlig koksalt). Kalsiumklorid og magnesiumklorid (MgCl2) brukes også, spesielt i kaldt vær, da natriumklorid ikke er så virkningsfull ved temperaturer under -7 °C. Magnesiumklorid har også tradisjonelt vært brukt til salting av grusveier.Vegsalting er kontroversielt, da salt både kan ha en negativ effekt på naturen og fører til korrosjon (rust) på kjøretøyer.
| Veisalting er bruk av salt som strøs på veier; grusveier saltes for å dempe støv mens asfalterte veier saltes for å holde dem fri for snø og is for å få bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet.
Det vanligste veisaltet er natriumklorid (vanlig koksalt). Kalsiumklorid og magnesiumklorid (MgCl2) brukes også, spesielt i kaldt vær, da natriumklorid ikke er så virkningsfull ved temperaturer under -7 °C. Magnesiumklorid har også tradisjonelt vært brukt til salting av grusveier.Vegsalting er kontroversielt, da salt både kan ha en negativ effekt på naturen og fører til korrosjon (rust) på kjøretøyer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sluttrapport for etatsprogrammet Salt SMART Arkivert 19. januar 2014 hos Wayback Machine. vegvesen.no | Veisalting er bruk av salt som strøs på veier; grusveier saltes for å dempe støv mens asfalterte veier saltes for å holde dem fri for snø og is for å få bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet. | 190,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Petersen | 2023-02-04 | Anders Petersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Danske boksere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 28. april', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anders Otto Petersen (født 16. desember 1899, død 28. april 1966) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Petersen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass fluevekt, i finalen tapte han til Frankie Genaro fra USA. Det var 16 boksere fra ni nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Anders Otto Petersen (født 16. desember 1899, død 28. april 1966) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Petersen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass fluevekt, i finalen tapte han til Frankie Genaro fra USA. Det var 16 boksere fra ni nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i boksing, fluevekt Danmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Petersen – Olympics.com
(en) Anders Petersen – Olympic.org
(en) Anders Petersen – Olympedia
(en) Anders Petersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anders Petersen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Anders Petersen – BoxRec | Anders Otto Petersen (født 16. desember 1899, død 28. | 190,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Pedersen | 2023-02-04 | Anders Pedersen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Anders Pedersen er navnet til flere personer:
Anders Pedersen (seiler) (1992–), norsk seiler
Anders Petersen (1899–1966), dansk bokser
Anders Petersen (skytter) (1876–1968), dansk skytter
Anders Pedersen Bær (1826–1882), deltaker i Kautokeino-opprøret | Anders Pedersen er navnet til flere personer:
Anders Pedersen (seiler) (1992–), norsk seiler
Anders Petersen (1899–1966), dansk bokser
Anders Petersen (skytter) (1876–1968), dansk skytter
Anders Pedersen Bær (1826–1882), deltaker i Kautokeino-opprøret | Anders Pedersen er navnet til flere personer: | 190,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Cuthbertson | 2023-02-04 | William Cuthbertson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 24. november', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Dunfermline', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Cuthbertson (født 7. mars 1902, død 1963) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Cuthbertson vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på trdje plass fluevekt, i semifinalen tapte han til danske Anders Petersen som siden tapte finalen til Frankie Genaro fra USA. Det var 16 boksere fra ni nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| William Cuthbertson (født 7. mars 1902, død 1963) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Cuthbertson vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på trdje plass fluevekt, i semifinalen tapte han til danske Anders Petersen som siden tapte finalen til Frankie Genaro fra USA. Det var 16 boksere fra ni nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i boksing, fluevekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Cuthbertson – Olympedia
(en) William Cuthbertson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Cuthbertson – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) William Cuthbertson – BoxRec | William Cuthbertson (født 7. mars 1902, død 1963) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 190,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr%C3%B8mmen_om_Narnia | 2023-02-04 | Drømmen om Narnia | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1955', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Narnia', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Drømmen om Narnia (Org. The Magician's Nephew) er en roman i Narniaserien, skrevet av forfatteren C.S. Lewis i 1954. Selv om boken ble skrevet som den sjette av bøkene i serien, er den den første i kronologien i serien. I senere utgivelser har boken blitt plassert som den første. Boken skildrer blant annet skapelsen av landet Narnia.
| Drømmen om Narnia (Org. The Magician's Nephew) er en roman i Narniaserien, skrevet av forfatteren C.S. Lewis i 1954. Selv om boken ble skrevet som den sjette av bøkene i serien, er den den første i kronologien i serien. I senere utgivelser har boken blitt plassert som den første. Boken skildrer blant annet skapelsen av landet Narnia.
== Handlingen ==
Historien begynner i London rundt år 1900, der to nabobarn Digory Kirke og Polly Plummer møtes. Digory forteller Polly at moren hans holder på å dø, og slik innledes vennskapet mellom de to. En dag mens de utforsker en tunnel som binder husrekka deres sammen, går de inn feil dør og overrasker Digorys onkel Andrew mens han studerer. Andrew, en selvopptatt, selvlært magiker, får Polly til å ta på en magisk ring som gjør at hun forsvinner. Han gir så Digory en annen ring og lover at ved å bruke den, vil han få Polly tilbake ved å bruke en annen type ringer. Ringene flytter barna til en skog med mange vannpytter. De oppdager der at de forskjellige vanndammene fører til forskjellige verdener. Digory overtaler Polly til å utforske noen av pyttene sammen ham før de reiser tilbake til onkelen.
De markerer hvilken vanndam som ville føre dem til deres egen verden, Jorden, og går ned i en annen pytt. De kommer til et stort slott i en tidligere hovedstad av verdenen de har kommet til, Charn. Palasset virker øde frem til de kommer til en hall med statuer av de tidligere regentene av Charn. De finner også en bjelle med advarsel om å ikke ringe i den. Digory ringer likevel i den, tvert imot det Polly ønsker. Han vekker med det en av statuene, den onde dronning Jadis. Hun forklarer hvorfor alt er så øde i Charn. Barna, som merker at dronningen er ond, prøver å rømme tilbake til skogen mellom verdenene. Dronningen griper fatt i Pollys hår, og blir dermed med barna tilbake til vår verden. Dette fører til en vill ferd gjennom London med onkel Andrew. Barna prøver å få dronningen ut av London og tilbake til hennes verden, men i forsøket blir også Andrew, en taxisjåfør ved navnet Frank og hans hest Strawberry med.
Digory drar med seg hele gruppen til den nærmeste vannpytten i tro om at den leder til Charn. Da de kommer frem, merker de at de har kommet til en helt tom verden i stedet. Jadis merker fort at det er en verden som ennå ikke har blitt skapt. Litt etter hører de sang som ser ut til å føre til at stjernene kommer frem og sola begynner å skinne. Sangeren, den store løven Aslan, kommer snart til syne, og de ser hvordan sangen skaper liv i verden. Dyr, planter og resten av verden dukker opp av ingenting. Jadis prøver å angripe Aslan med en lykt hun rev av en lyktestolpe i London, men blir ikke engang lagt merke til av løven. Hun flykter, og etterlater seg gatelykta som vokser opp som en gatelykt i den nye verdenen. Aslan velger noen av dyrene til å bli intelligente, snakkende vesener og setter disse over de andre dyrene.
Deretter sender Aslan Digory på en reise for å få tak i et spesielt eple som kan beskytte Narnia, for å gjøre opp at han tok med seg den onde heksa Jadis inn i verdenen Narnia. Polly, Digory og taxisjåførens hest (som blir forvandlet av Aslan til en hest med vinger ved navn Fledge) reiser til et fjell langt borte for å få eplet fra en hage omgitt av en mur. Akkurat i det Digory har tatt eplet og skal til å dra, oppdager han Jadis, som kom frem før ham. Hun frister Digory til å enten spise eplet og ved det få evig ungdom, eller ta med seg eplet og reise alene tilbake til London for å gi det til moren hans, slik at hun kan bli frisk. Jadis selv har spist et eple og ved det blitt udødelig. Selv om det å ta med seg eplet tilbake til London frister, tror Digory at moren hans ikke vil at han skal stjele, og han ønsker dessuten ikke å reise fra Polly. Han holder løftet til Aslan og reiser tilbake til Narnia for å gi ham eplet.
Da han kommer frem til Aslan igjen, sier Aslan at han gjorde rett og ber ham deretter plante eplet i bakken. Han holder en seremoni for å krone kongen og dronningen av Narnia, den tidligere taxisjåføren Frank og hans kone Helen, som Aslan hentet til Narnia ved hjelp av magi. Imens vokser et tre opp fra eplet Digory plantet. Aslan forklarer at treet vil beskytte Narnia mot Heksa siden hun stjal eplet hun spiste av treet med epler i hagen Digory hadde hentet det originale eplet av selviske grunner. Narnia kom til å oppleve en peroiode som kunne sammenlignes med Bibelens Edens hage. Aslan forklarer videre til Digory at et stjålet eple ville ha gjort moren hans frisk, men senere ville hun en dag ha ønsket at hun hadde dødd i sykdommen sin. Deretter gir Aslan Digory et eple fra det treet som nettopp har vokst opp som han kan ta med tilbake til moren sin for å redde henne, og sender så barna og onkel Andrew tilbake til skogen mellom verdenene. De reiser tilbake til London, Digory gir eplet til moren sin og hun blir frisk. Epleskrotten begraver han i bakgården sammen de magiske ringene, som Aslan har sagt at han skulle oppbevare sikkert for å hindre fremtidlig misbruk.
Der epleskrotten ble gravd ned, vokser et nytt tre opp. Mange år senere blir det blåst ned i en storm. Digory vil ikke at treet skal kuttes opp til ved, og lager derfor et klesskap av det. Dette dukker opp igjen i den neste historien (kronologisk sett) i serien, Løven, heksa og klesskapet. Den «gamle professoren» i denne boka er Digory, som bor i et gammelt hus på landet som han har arvet fra faren sin, som i sin tid igjen hadde arvet det fra sin grandonkel, rett etter at han hadde trukket seg tilbake fra hans tjenester i India. Dette blir beskrevet på slutten av Drømmen om Narnia. | Danmark | 190,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bazooka | 2023-02-04 | Bazooka | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Panservernrakettkastere', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Andre betydninger: Bazooka (musikkinstrument)
Bazooka er kallenavnet på det første i en lang serie bærbare, rekylfrie panservernrakettkastere. Opphavsperson var den amerikanske obersten Leslie Skinner, som ved Aberdeen Proving Ground i 1942, sørget for en så vellykket demonstrasjon at våpenet straks ble satt i produksjon. Med en hulladningsgranat med diameter på 2,36 tommer, hadde våpenet forholdsvis god gjennomslagskraft på kort hold (opptil 200 m), og ble første gang anvendt i felttoget i Nord-Afrika under annen verdenskrig. Det var et av de viktigste antipanservernvåpnene som ble brukt av Den amerikanske hæren under krigen.
Under andre verdenskrig lagde tyskerne en kopi med større sprenglegeme (kaliber 88 mm) og kalte det Raketenpanzerbüchse «Panzerschreck». Dette førte til at også USA videreutviklet våpenet til en versjon med 88 mm kaliber.Rakettkasteren var i tjeneste under koreakrigen, der det forholdsvis lille, rakettdrevne prosjektilet på 4 kg viste seg utilstrekkelig mot nordkoreanernes T34-tanks.Bazookaens etterfølger ble etter annen verdenskrig kjent i Norge under betegnelsen panservernrakettkaster, som ble forkortet til PVRK. Som 88 mm-utgave, var den i bruk i den norske hæren fram til 84 mm rekylfri kanon ble tatt i bruk midt på 1970-tallet.Våpenet ble kalt «bazooka» fordi det liknet en hjemmelaget trombone som den amerikanske radiokomikeren Robin "Bob" Burns (f. 1890) benyttet.
| Andre betydninger: Bazooka (musikkinstrument)
Bazooka er kallenavnet på det første i en lang serie bærbare, rekylfrie panservernrakettkastere. Opphavsperson var den amerikanske obersten Leslie Skinner, som ved Aberdeen Proving Ground i 1942, sørget for en så vellykket demonstrasjon at våpenet straks ble satt i produksjon. Med en hulladningsgranat med diameter på 2,36 tommer, hadde våpenet forholdsvis god gjennomslagskraft på kort hold (opptil 200 m), og ble første gang anvendt i felttoget i Nord-Afrika under annen verdenskrig. Det var et av de viktigste antipanservernvåpnene som ble brukt av Den amerikanske hæren under krigen.
Under andre verdenskrig lagde tyskerne en kopi med større sprenglegeme (kaliber 88 mm) og kalte det Raketenpanzerbüchse «Panzerschreck». Dette førte til at også USA videreutviklet våpenet til en versjon med 88 mm kaliber.Rakettkasteren var i tjeneste under koreakrigen, der det forholdsvis lille, rakettdrevne prosjektilet på 4 kg viste seg utilstrekkelig mot nordkoreanernes T34-tanks.Bazookaens etterfølger ble etter annen verdenskrig kjent i Norge under betegnelsen panservernrakettkaster, som ble forkortet til PVRK. Som 88 mm-utgave, var den i bruk i den norske hæren fram til 84 mm rekylfri kanon ble tatt i bruk midt på 1970-tallet.Våpenet ble kalt «bazooka» fordi det liknet en hjemmelaget trombone som den amerikanske radiokomikeren Robin "Bob" Burns (f. 1890) benyttet.
== Varianter ==
=== M1 «Bazooka» ===
Introdusert 14. juni 1942 av Capt. L.A. Skinner.
Bruker M6-rakett
Kan penetrere 10 cm panser
=== M1A1 «Bazooka» ===
Forbedret elektrisk system
Enklere design
Bruker M6A1-rakett
Uten grep foran
=== M9 «Bazooka» ===
Optisk sikte
Forsterket utskytningsrør
Metalloppbygning
Bruker M6A3-rakett
Kan penetrere 12.5 cm panser
Supplerte M1A1 i 1944.
=== M9A1 «Bazooka» ===
Delbar for enklere transport
Batteritenning erstattet av avtrekker
=== M20 «Super Bazooka» ===
Større sprenglegeme (89 mm)
Kan penetrere 20 cm panser
Utvidet rekkevidde til 150 meter
Satt i tjeneste under Koreakrigen
=== M20B1 «Super Bazooka» ===
Lettvektsversjon av aluminium
Brukt i tillegg til M20
=== M20A1/A1B1 «Super Bazooka» ===
Oppdatert forbedret versjon av M20 og M20B1
Satt i produksjon i 1952
=== M25 «Three Shot Bazooka» ===
Eksperimentell modell på tripod med magasin, ca. 1955
== Brukere ==
Canada
Frankrike
Paraguay
Portugal
Storbritannia
USA
== Se også ==
Rakettdrevet granat
Rekylfri kanon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bazooka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bazooka – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Bazooka er kallenavnet på det første i en lang serie bærbare, rekylfrie panservernrakettkastere.Oppslagsordet «bazooka» i Store norske leksikon Opphavsperson var den amerikanske obersten Leslie Skinner, som ved Aberdeen Proving Ground i 1942, sørget for en så vellykket demonstrasjon at våpenet straks ble satt i produksjon. | 190,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tregj%C3%B8khumle | 2023-02-04 | Tregjøkhumle | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Humler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Årevinger formelt beskrevet i 1918'] | Tregjøkhumle er en av humlene som lever som snylter (gjøkhumle).
| Tregjøkhumle er en av humlene som lever som snylter (gjøkhumle).
== Utbredelse ==
Tregjøkhumle finnes i større deler av Europa. Den finnes ikke på Island, i Storbritannia og Hellas, men finnes både i den europeiske og asiatiske delen av Russland. Den er også observert i Kina, Sør-Korea og Japan. I Sverige er den ganske vanlig i hele landet. Den finnes også i Norge.
== Utseende ==
Tregjøkhumle er middels stor, svart med bred, gul krage rundt bystseksjonen og et bredt hvitt bånd rundt bakkroppsspissen. Hunnen mangler hår på det nest siste segmentet av bakkroppen. Hannen har i stedet de to siste segmentene av bakkroppen mørke, i rødbrun fargetone. Hannen har også to gule flekker på hver side av bakkroppens forreste segment. Hannens farger varierer mye og ligner på en stor skoggjøkhumle.
== Etymologi ==
Det latinske navnet Psithyrus [norvegicus] kommer fra det greske adjektivet ψιθυρός (psitʰyrós), «hviskende; raslende».Bombus er på sin side et latinsk substantiv og betyr «brumming, summing i dyp tone».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Løken, Astrid. 1985. Humler, tabeller til norske arter (nøkkel for å bestemme arter). Norsk entomologisk forening. (Norske Insekttabeller; 9). 39 sider.
== Eksterne lenker ==
(en) Tregjøkhumle i Encyclopedia of Life
(en) Tregjøkhumle i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tregjøkhumle hos Artsdatabanken
(sv) Tregjøkhumle hos Dyntaxa
(en) Tregjøkhumle hos Fauna Europaea
(en) Tregjøkhumle hos ITIS
(en) Tregjøkhumle hos NCBI
(en) Kategori:Bombus norvegicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bombus norvegicus – detaljert informasjon på Wikispecies | Tregjøkhumle er en av humlene som lever som snylter (gjøkhumle). | 190,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1889, herrer ble arrangert på Museumplein i Amsterdam, Nederland 8. og 9. | 190,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Andersen_(1971) | 2023-02-04 | Hans Christian Andersen (1971) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Programledere for Melodi Grand Prix', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TVNorge', 'Kategori:Programledere for TV 2'] | Hans Christian «HC» Andersen (født 22. april 1971, i Oslo) er en norsk underholder og programleder. HC vokste opp i Halden, flyttet til Oslo i 1992 og videre til Asker i 1998. I 2008 flyttet han og familien til Fredrikstad.
Han var med i NRK P3 fra begynnelsen 2. oktober 1993, og ledet blant annet programmene VG-lista Topp 20, Howard og HC (sammen med Håvard Sylte) og HC Andersens Sommereventyr. Han begynte etterhvert som programleder for VG-lista Topp 20 på NRK1 også. I 2001 ledet han den norske utgaven av Melodi Grand Prix. Han ledet sitt siste radioprogram i P3 1. august 2001.
7. september 2001 startet sendingene til talkshowet Senkveld med HC og Tommy på TV 2, et program han ledet med Tommy Steine. Programmet gikk til 2003. Han ledet også HitAwards 15. september 2001.
I 2003 ledet han Jeopardy! på TVNorge. Mellom 2004 og 2008 drev han selskapet HCAGizmoLink AS, som importerer DAB-radioer. I april 2008 gikk han tilbake til NRK.
Han var med i gruppen TFL (sammen med Håvard Sylte) som i 1996 ga ut albumet Ruler. Albumet solgte nesten 10 000 eksemplarer, mens singelen «Det va'kke min skyld» solgte 12 000 eksemplarer.Fra januar 2020 har han vært programleder i HC og Andrea (sammen med Andrea Lindquist) på NRK P1. Han var fra 2008 til 2012 programleder i NRK Østfold,I perioden 2012 til 2021 eide og drev han selskapet SAHAGA AS, med produktene i elektronikkserien POP.
| Hans Christian «HC» Andersen (født 22. april 1971, i Oslo) er en norsk underholder og programleder. HC vokste opp i Halden, flyttet til Oslo i 1992 og videre til Asker i 1998. I 2008 flyttet han og familien til Fredrikstad.
Han var med i NRK P3 fra begynnelsen 2. oktober 1993, og ledet blant annet programmene VG-lista Topp 20, Howard og HC (sammen med Håvard Sylte) og HC Andersens Sommereventyr. Han begynte etterhvert som programleder for VG-lista Topp 20 på NRK1 også. I 2001 ledet han den norske utgaven av Melodi Grand Prix. Han ledet sitt siste radioprogram i P3 1. august 2001.
7. september 2001 startet sendingene til talkshowet Senkveld med HC og Tommy på TV 2, et program han ledet med Tommy Steine. Programmet gikk til 2003. Han ledet også HitAwards 15. september 2001.
I 2003 ledet han Jeopardy! på TVNorge. Mellom 2004 og 2008 drev han selskapet HCAGizmoLink AS, som importerer DAB-radioer. I april 2008 gikk han tilbake til NRK.
Han var med i gruppen TFL (sammen med Håvard Sylte) som i 1996 ga ut albumet Ruler. Albumet solgte nesten 10 000 eksemplarer, mens singelen «Det va'kke min skyld» solgte 12 000 eksemplarer.Fra januar 2020 har han vært programleder i HC og Andrea (sammen med Andrea Lindquist) på NRK P1. Han var fra 2008 til 2012 programleder i NRK Østfold,I perioden 2012 til 2021 eide og drev han selskapet SAHAGA AS, med produktene i elektronikkserien POP.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Hans Christian Andersen på Internet Movie Database
(en) Hans Christian Andersen på Discogs
(no) HC og Andrea på nrk.no | Hans Christian «HC» Andersen (født 22. april 1971, i Oslo) er en norsk underholder og programleder. | 190,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Omarion | 2023-02-04 | Omarion | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Omarion', 'Kategori:Personer fra Inglewood', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Omari Ishmael Grandberry (født 12. november 1984 i Inglewood, California, USA) er en amerikansk sanger i sjangeren Rhythm and blues. Han er mest kjent under navnet Omarion, men har også blitt kalt O og King O. Han er nå dommer i America's Best Dance Crew.
| Omari Ishmael Grandberry (født 12. november 1984 i Inglewood, California, USA) er en amerikansk sanger i sjangeren Rhythm and blues. Han er mest kjent under navnet Omarion, men har også blitt kalt O og King O. Han er nå dommer i America's Best Dance Crew.
== Diskografi ==
=== Album ===
O (Omarions album)
21 (album)
Face Off
=== Singler ===
O (sang)
Touch
I'm Tryna
Entourage (sang)
Ice Box
Cut Off Time
Girlfriend
Hey Baby (Jump Off)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Omarion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Omarion på Internet Movie Database
(fr) Omarion på Allociné
(en) Omarion på AllMovie
(en) Omarion hos The Movie Database
(en) Omarion hos Behind The Voice Actors
(en) Omarion på Apple Music
(en) Omarion på Discogs
(en) Omarion på MusicBrainz
(en) Omarion på SoundCloud
(en) Omarion på Spotify
(en) Omarion på Songkick
(en) Omarion på Last.fm
(en) Omarion på Genius — sangtekster
(en) Omarion på AllMusic
Omarion på Twitter
Omarion på Twitter
Omarion på Facebook
Omarion på Instagram
Omarion på YouTube
Omarion på YouTube
Omarion på Myspace | Omari Ishmael Grandberry (født 12. november 1984 i Inglewood, California, USA) er en amerikansk sanger i sjangeren Rhythm and blues. | 190,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Preon | 2023-02-04 | Preon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Partikkelfysikk'] | Preon i partikkelfysikk er postulerte «punkt-partikler».
Deres eksistens ble først postulert av Abdus Salam og Jogesh Pati i 1974, men har hittil ikke blitt bevist. I preonmodeller er preoner subkomponenter av kvarker og leptoner. Interessen for preonmodeller nådde sitt høydepunkt på 1980-tallet. Etterhvert som flere av de foreslåtte modellene har blitt motbevist med hjelp av eksperimenter med partikkelakseleratorer og nye modeller ikke har klart å forutsi nye eksperimentelle resultater har interessen for preon-modeller falt.
Preonteori er motivert av et ønske om å finne mer grunnleggende forklaringer for det store antall konstanter i standardmodellen.
| Preon i partikkelfysikk er postulerte «punkt-partikler».
Deres eksistens ble først postulert av Abdus Salam og Jogesh Pati i 1974, men har hittil ikke blitt bevist. I preonmodeller er preoner subkomponenter av kvarker og leptoner. Interessen for preonmodeller nådde sitt høydepunkt på 1980-tallet. Etterhvert som flere av de foreslåtte modellene har blitt motbevist med hjelp av eksperimenter med partikkelakseleratorer og nye modeller ikke har klart å forutsi nye eksperimentelle resultater har interessen for preon-modeller falt.
Preonteori er motivert av et ønske om å finne mer grunnleggende forklaringer for det store antall konstanter i standardmodellen.
== Se også ==
Preonstjerne | Preon i partikkelfysikk er postulerte «punkt-partikler». | 190,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Preonstjerne | 2023-02-04 | Preonstjerne | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stjernetyper'] | En preonstjerne er et hypotetisk kompakt himmellegeme som antas å bestå av preoner, en gruppe teoretiske subatomære partikler, som har blitt foreslått å være bestanddeler i kvarker og leptoner. En slik stjerne forventas ha en enorm massetetthet; mer enn 1020 g/cm³. Den ville i så tilfelle ligge et sted mellom en nøytronstjerne og et sort hull.
| En preonstjerne er et hypotetisk kompakt himmellegeme som antas å bestå av preoner, en gruppe teoretiske subatomære partikler, som har blitt foreslått å være bestanddeler i kvarker og leptoner. En slik stjerne forventas ha en enorm massetetthet; mer enn 1020 g/cm³. Den ville i så tilfelle ligge et sted mellom en nøytronstjerne og et sort hull.
== Teoretiske betraktninger og mulig observasjon ==
En mindre preonstjerne med samme masse som jorden ville være ca. 5 m i diameter. Slike objekter burde i prinsipp kunne oppdages gjennom fjern gammastråling. De selv skulle kunne ha sitt opphav i en eller annen form for supernovaeksplosjon. Preonstjerner skulle også kunne være en kandidat for mørk materie.
== Se også ==
Kvarkstjerne
Pulsar
Hvit dverg
Degenerert materie
== Referanser ==
Fredrik Sandin, Exotic Phases of Matter in Compact Stars, Luleå University of Technology (8 maj 2005) PDF, Lisensiat.
Fredrik Sandin; Exotic Phases of Matter in Compact Stars, Luleå University of Technology (2007). Doktorgradsavhandling.
== Eksterne lenker ==
Splitting the quark, på NatureNews.
Johan Hansson, Lasse Zernell; «PREONSTJÄRNOR - ÄNTLIGEN NÅGOT NYTT PÅ HIMLEN», Allt om Vetenskap | En preonstjerne er et hypotetisk kompakt himmellegeme som antas å bestå av preoner, en gruppe teoretiske subatomære partikler, som har blitt foreslått å være bestanddeler i kvarker og leptoner. En slik stjerne forventas ha en enorm massetetthet; mer enn 1020 g/cm³. | 190,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rannfrid_Rasmussen | 2023-02-04 | Rannfrid Rasmussen | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske investorer', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Universitetet i Agder'] | Rannfrid Rasmussen (født 30. januar 1935 i Kristiansand) er en norsk lektor i matematikk og forretningskvinne.
Som ung studerte hun språk i England og Frankrike, såvel som mellomfag i Oslo. I 1987 ble hun cand.scient. i matematikk fra Universitetet i Oslo. Hun har vært foreleser i matematikk ved Agder Distriktshøyskole.
Rasmussen er eneeier og styreleder i firmaene Rannfrid Rasmussen Holding og Rannfrid Rasmussen Investment. Rasmussen er også medeier og siden 1996 styremedlem i shipping- og eiendomsselskapet Rasmussengruppen as. Dette selskapet har investert mye i eiendommer i Nydalen i Oslo og i det amerikanske riggselskapet Transocean. Hun var i 1989 landets rikeste kvinne, men i 2013 var hun bare landets tredje rikeste kvinne.Familierederiet Einar Rasmussens Rederier ble etablert av hennes far, Einar Rasmussen (1907–1975), i 1936. Hennes bror, Einar Rasmussen (1937), er den som har ledet rederiet de senere tiår.
| Rannfrid Rasmussen (født 30. januar 1935 i Kristiansand) er en norsk lektor i matematikk og forretningskvinne.
Som ung studerte hun språk i England og Frankrike, såvel som mellomfag i Oslo. I 1987 ble hun cand.scient. i matematikk fra Universitetet i Oslo. Hun har vært foreleser i matematikk ved Agder Distriktshøyskole.
Rasmussen er eneeier og styreleder i firmaene Rannfrid Rasmussen Holding og Rannfrid Rasmussen Investment. Rasmussen er også medeier og siden 1996 styremedlem i shipping- og eiendomsselskapet Rasmussengruppen as. Dette selskapet har investert mye i eiendommer i Nydalen i Oslo og i det amerikanske riggselskapet Transocean. Hun var i 1989 landets rikeste kvinne, men i 2013 var hun bare landets tredje rikeste kvinne.Familierederiet Einar Rasmussens Rederier ble etablert av hennes far, Einar Rasmussen (1907–1975), i 1936. Hennes bror, Einar Rasmussen (1937), er den som har ledet rederiet de senere tiår.
== Utgivelser ==
Rasmussen, Rannfrid, Abels avhandling: “Mémoire sur une propriété générale d’une classe très-étendue de fonctions transcendantes”, studert ved hjelp av den nåværende teori for Riemann-flater, hovedfagsoppgave i matematikk, Universitetet i Oslo, 1987.
== Referanser == | Rannfrid Rasmussen (født 30. januar 1935 i Kristiansand) er en norsk lektor i matematikk og forretningskvinne. | 190,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1890, menn ble arrangert på Museumplein i Amsterdam, Nederland 3. og 4. | 190,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stjerne | 2023-02-04 | Stjerne | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stjerner', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,
som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.
Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.
I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.
En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.Dobbelt- og multistjerne-systemer består av to eller flere stjerner som er bundet til hverandre av gravitasjon og generelt beveger seg rundt hverandre i stabile baner. Når to slike stjerner har en relativt tett bane, kan gravitasjonskreftene ha betydelig innvirkning på deres utvikling. Stjerner kan danne en del av en mye større struktur sammenbundet av gravitasjon, for eksempel en hop eller en galakse.
En stjerne lyser på grunn av fusjon. Stjernen består stort sett av hydrogen og ved hjelp av fusjon, fusjoneres hydrogen om til helium. På et punkt vil stjernen gå tom for hydrogen, hvor lang tid det tar kommer an på stjernen. Er det en middel stor stjerne (som solen), vil det ta rundt 10 milliarder år. Er det en stor stjerne kommer den til å forbrenne hydrogenet mye fortere, og da vil det ta mye mindre tid.
| En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,
som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.
Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.
I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.
En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.Dobbelt- og multistjerne-systemer består av to eller flere stjerner som er bundet til hverandre av gravitasjon og generelt beveger seg rundt hverandre i stabile baner. Når to slike stjerner har en relativt tett bane, kan gravitasjonskreftene ha betydelig innvirkning på deres utvikling. Stjerner kan danne en del av en mye større struktur sammenbundet av gravitasjon, for eksempel en hop eller en galakse.
En stjerne lyser på grunn av fusjon. Stjernen består stort sett av hydrogen og ved hjelp av fusjon, fusjoneres hydrogen om til helium. På et punkt vil stjernen gå tom for hydrogen, hvor lang tid det tar kommer an på stjernen. Er det en middel stor stjerne (som solen), vil det ta rundt 10 milliarder år. Er det en stor stjerne kommer den til å forbrenne hydrogenet mye fortere, og da vil det ta mye mindre tid.
== Observasjonshistorie ==
Stjerner har fascinert mennesker i tusener av år. Stjerner og andre himmelfenomener har vært studert både for religiøse og seremonielle formål, for navigasjon og orientering. Stjernenes bevegelse sett fra jorden er svært liten på grunn av den store avstanden, og i antikken var derfor ideen om fiksstjerner utbredt; stjernene som fikserte punkter på en himmelsfære som omsluttet jorden. Menneskene så dessuten for seg at punktene hang sammen i stjernebilder. Ulike stjernebilder finnes i ulike kulturer, og de har ofte oppstått i forbindelse med den lokale religionen.Systemet med stjernebilder ble forbedret og videreutviklet i det andre årtusenet f.Kr. av babylonerne som ga de nåværende stjernebildene i Dyrekretsen sine navn. De skapte også astronomiske kalendre som fokuserte på fenomen som kunne benyttes for å følge årstidene. Også oldtidens Egypt hadde fremstående kunnskaper innen astronomi og astrologi. Dette ble bevist av blant annet verdens eldste bevarte og eksakt daterte (1534 f.Kr.) stjernekart som er funnet i nærheten av Luxor i Egypt.Astronomene i antikkens Hellas og Romerriket stod for det neste store skrittet i utviklingen. Blant annet var Hipparkhos fra Nikea den første til å observere en nova, og basert på estimater utarbeidet han en katalog som inkluderte posisjonen til 1 020 stjerner. Under den greske storhetstiden fikk stjernebildene tildelt navn fra den greske mytologien. Også en spesiell gruppe «stjerner» som grekerne kalte πλανῆται (planētai, vandrere) fikk navn etter noen av Olympos' guder. Disse syntes å bevege seg i forhold til de øvrige stjernene. I dag vet vi at dette ikke er stjerner, men planetene i solsystemet.I det 11. århundret, når astronomien hadde stagnert i Europa, beskrev den arabiske astronomen Al-Biruni vår galakse, Melkeveien, som en samling av tåkete stjerner. Også datidens kinesiske astronomer innså, akkurat som Hipparkhos før dem, at himmelens stjerner ikke var uforanderlige og at nye kunne oppstå der ingen tidligere hadde funnes. Det de så var supernovaer, som de møysommelig registrerte.I 1584 publiserte Giordano Bruno verket De l'infinito universo e mondi, der han mente at stjernene var andre soler og at det kunne finnes planeter som lignet jorden rundt dem. For å forklare hvorfor stjernene beholdt sine avstander fra hverandre, foreslo Isaac Newton at de var jevnt fordelt i alle retninger. William Herschel, som oppdaget dobbeltstjernene, var den første astronomen som forsøkte å måle opp fordelingen av stjerner i universet. I 1785 utførte han en ambisiøs serie målinger av 600 deler av himmelen og noterte antallet stjerner i hver av delene. Han fant at tettheten av stjerner økte i en viss retning på himmelen, som var Melkeveiens sentrum, i stjernebildet Skytten.Joseph von Fraunhofer og Pietro Angelo Secchi var to pionerer innen stjernespektroskopien, som regnes som startpunktet for den moderne astronomien. De to astronomene sammenlignet spektrum av solen med andre stjerner, for eksempel Sirius, og fant forskjeller i spektrallinjenes tykkelse og antall. I 1865 innførte Secchi et system for å kategorisere stjernene etter deres spektrum, men det nåværende systemet ble utviklet av Annie Jump Cannon.
På 1900-tallet skjedde store fremskritt innen stjerneforskning, og et verdifullt verktøy var fotografiet. Karl Schwarzschild oppdaget at en stjernes farge, og dermed dens effektive temperatur, kunne måles ved å sammenligne stjernenes tilsynelatende størrelsesklasse ved ulike bølgelengder. Et viktig skritt for å visualisere stjernenes ulike typer og egenskaper ble, uavhengig av hverandre, gjennomført av Ejnar Hertzsprung og Henry Norris Russell, da de utviklet Hertzsprung-Russell-diagrammet. Senere varianter ble utviklet for å forklare den dynamiske utviklingen hos stjernene. Samtidig ble det gjort store fremskritt innen kvantemekanikken som gjorde at man kunne forklare ulike fenomener hos stjernenes spektrum, og dermed kunne man med nøyaktighet fastslå den kjemiske sammensetningen hos stjernenes atmosfærer.Et av de største gjennombruddene innen stjerneforskning i nyere tid, har vært oppdagelsen av at enkelte stjerner har egne planeter, såkalte eksoplaneter. I 1990 ble pulsaren PSR B1257+12 oppdaget i stjernetegnet Jomfruen, 980 lysår unna solen. I 1992 ble to planeter oppdaget rundt pulsaren – som dermed ble det første kjente planetsystemet utenfor vårt eget solsystem. Ytterligere to planeter ble oppdaget rundt pulsaren i 1994 og 2002. Per 17. juli 2018 er totalt 3 803 eksoplaneter blitt oppdaget.
== Stjernebetegnelser ==
Grupperingen av stjerner i stjernebilder er kjent allerede fra den babylonske perioden. Navnene var forbundet med myter, og tolv av disse formasjonene, som ligger langs den ekliptiske banen, ble grunnlaget for astrologien. Mange av de mer fremtredende individuelle stjernene fikk også navn, spesielt med arabiske eller latinske betegnelser.
I tillegg til visse stjernebilder og solen, har stjerner som helhet sine egne myter. For antikkens grekere representerte noen «stjerner», kjent som planeter (gresk: πλανήτης (planētēs), som betyr «vandrere»), ulike viktige guddommer, som planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn fikk navn etter. Uranus og Neptun er også oppkalt etter greske og romerske guder, men på grunn av deres lave lysstyrke, var ingen av disse planetene kjent i antikken. De fikk navnene tildelt av astronomer senere.
Rundt år 1600 ble navnene på stjernebilder brukt til å gi navn på stjernene i tilsvarende himmelregioner. Den tyske astronomen Johann Bayer skapte en rekke stjernekart og brukte greske bokstaver som betegnelse for stjernene i hvert stjernebilde. Et velkjent eksempel på hans betegnelse er Alfa Centauri. Senere nummersystemer basert på stjerners rektascensjon ble oppfunnet og lagt til John Flamsteeds stjernekatalog i hans bok «Historia coelestis Britannica» (utgaven fra 1712), hvor dette nummersystemet ble kalt Flamsteedbetegnelse eller Flamsteednummerering. Et eksempel på Flamsteedbetegnelse er 51 Pegasi.
I dag navngis stjerner og andre himmellegemer av Den internasjonale astronomiske union (IAU), som er den eneste organisasjonen som er anerkjent av astronomer. Det finnes imidlertid en rekke private selskaper, som for eksempel International Star Registry, som reklamerer med at de navngir stjerner mot betaling. Selskapenes navngivning har imidlertid ingen autoritet, og mange i det astronomiske miljøet anser forretningsvirksomheten som bedrageri fordi den baserer seg på menneskers manglende kunnskap om hvordan stjerner får sine navn.
== Måleenheter ==
De fleste parameterne hos stjerner uttrykkes i SI-enheter som standard, men CGS-enheter brukes også (for eksempel måles ofte luminositet i erg per sekund). Masse, luminositet og radius angis ofte i sol-enheter, basert på solens egenskaper:
Større lengder, som radiusen på en kjempestjerne eller den store halvakselen hos en dobbeltstjerne, uttrykkes ofte i astronomiske enheter (AU), som tilsvarer middelavstanden mellom jorden og solen (150 millioner kilometer).
== Dannelse og utvikling ==
Stjerner dannes gjennom gravitasjonskollaps i molekylskyer, områder med høyere materietetthet enn ellers i verdensrommet, men fortsatt lavere enn i et vakuumkammer på jorden. Skyene består hovedsakelig av hydrogen, rundt 23–28 % helium og en mindre del tyngre grunnstoff. Et eksempel på et slikt sted hvor stjerner dannes er Oriontåken. Når stjerner dannes fra disse skyene, lyser de dem opp og ioniserer dem, noe som skaper en såkalt H II-region.
Ved å observere stjernens spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet kan man fastslå stjernenes masse, alder, kjemiske sammensetning og mange andre sammensetninger. Den totale massen er avgjørende for hvordan stjernene utvikles og dens endelige skjebne. En graf over temperaturen stilt opp mot luminositeten, kjent som et Hertzsprung-Russell-diagram, gjør det mulig å fastslå stjernenes alder og utviklingsstadium.
=== Dannelsen av en protostjerne ===
Ifølge kinetisk teori befinner molekylskyene seg normalt i en likevekt mellom ekspansjon på grunn av molekylenes kinetiske energi og kollaps på grunn av deres gravitasjonelle tiltrekning. Dannelsen av en stjerne begynner med en lokal ustabilitet i molekylskyen. Slike ustabiliteter utløses som oftest av sjokkbølger fra en supernova eller gjennom en kollisjon mellom to galakser (kjent som starburstgalakser). Når en region har nådd en kritisk tetthet, kjent som kriteriet for Jeans' ustabilitet, begynner den å kollapse under sin egen gravitasjon.
Når skyen kollapser, dannes enorme ansamlinger av støv og gass som kalles Bok-kuler. Disse kan inneholde materialer tilsvarende opp til 50 solmasser. Når en kule kollapser og tettheten øker, omdannes etterhvert gravitasjonsenergien til varme og temperaturen stiger. En protostjerne dannes når kulen er blitt så kompakt at trykket i kjernen er høyt nok til at fusjon av hydrogen til helium begynner. Denne reaksjonen avgir nok energi til å motvirke videre kollaps og kulen når en hydrostatisk likevekt. Disse nye stjernene er ofte omringet av en protoplanetarisk skive.
Nye stjerner med mindre enn to solmasser kalles T Tauri-stjerner og stjerner med større masser Herbig-Ae/Be-stjerner. Disse nyfødte stjernene sender ut jetstrømmer av gass langs rotasjonsaksen, noe som skaper et fenomen kalt Herbig-Haro-objekt.
=== Hovedserien ===
Den lengste og mest stabile fasen i en stjernes livssyklus er perioden der den fusjonerer hydrogen til helium. Stjerner som er i denne fasen sies å tilhøre hovedserien. Rundt 90 % av alle kjente stjerner befinner seg i hovedserien, og solen er et typisk eksempel.
Etterhvert som hydrogen forbrennes, vil det bli stadig mindre hydrogen og stadig mer helium i stjernens kjerne. Stjernens temperatur og luminositet øker da for at takten i fusjoneringen skal kunne opprettholdes. For solen har det blitt estimert at luminositeten har økt med rundt 40 % siden den nådde hovedserien for rundt 4,6 milliarder år siden.Alle stjerner skaper en stjernevind av partikler som forårsaker en kontinuerlig strøm av gass til verdensrommet. For de fleste stjerner er mengden materie som forsvinner ubetydelig. Solen taper bare 10-14 solmasser hvert år, eller 0,01 % i løpet av hele dens livslengde. Svært massive stjerner kan tape mellom 10-7 og 10-5 solmasser hvert år, noe som kan påvirke utviklingen deres betydelig. Supermassive stjerner som begynner med mer enn 50 solmasser, kan miste over halvparten av sin masse i løpet av tiden de tilhører hovedserien.
Tiden en stjerne tilbringer i hovedserien avhenger først og fremst av mengden brensel og hastigheten den forbrenner dette brenslet med – med andre ord av den opprinnelige masse og luminositeten. For solen er denne tiden anslått å være rundt 10 milliarder år. Større stjerner bruker opp brenselet svært raskt og lever kun i kort tid i astronomisk målestokk. Små stjerner, kalt røde dverger, bruker opp brenslet svært sakte, og det kan vare i flere titalls eller hundretalls milliarder år. Nedre grense for diameteren til en rød dverg antas å ligge på rundt 8.7 prosent av vår egen sol, hvilket er mindre enn Jupiters diameter på 9.95 prosent av solens, selv om disse dvergene naturlig nok er mer massive og kompakte enn gasskjemper. Ved slutten av deres liv blir de helt enkelt mer lyssvake og går til slutt over til sorte dverger. Men ettersom livstiden hos røde dverger overstiger universets antatte alder på 13,7 milliarder år, er ingen av dem gamle nok til at det faktisk forekommer sorte dverger i universet enda.
Foruten masse kan også andelen grunnstoff tyngre enn helium spille en betydelig rolle i stjernenes utvikling. Innen astronomien betraktes alle stoff tyngre enn helium som «metalliske» og den kjemiske konsentrasjonen av disse stoffene kalles metallisitet. Denne metallisiteten kan påvirke hvor lang tid det tar for en stjerne å forbrenne sitt brensel, kontrollere dannelsen av magnetfelt og endre styrken til stjernevinden. Eldre stjerner, såkalte populasjon II-stjerner, har markant tyngre metallisitet enn yngre populasjon I-stjerner på grunn av sammensettingen av molekylskyen de ble skapt i. Dette avhenger av at visse skyer anrikes med tyngre stoff ettersom eldre stjerner dør og støter bort store deler av sin materie.
=== Etter hovedserien ===
Når stjerner med en masse på minst 0,4 solmasser er i ferd med å bruke opp lageret sitt av hydrogen i kjernen, begynner de ytre delene å ekspandere voldsomt og kjøles ned; stjernen forvandles til en såkalt rød kjempe. Rødfargen kommer av den senkede temperaturen. Om rundt 5 milliarder år, når solen blir en rød kjempe, kommer den til å bli så stor at den vil sluke Merkur og antakelig også Venus. Modeller anslår at solen kommer til å ekspandere til rundt 99 % av avstanden til jorden i dag (1 AU). Samtidig beregnes imidlertid jordens omløpsbane å ekspandere til rundt 1,7 AU på grunn av solens tap av masse, og derfor antas det at jorden unngår å bli en del av solen. Jordens atmosfære og hav kommer imidlertid til å forsvinne fordi solens luminositet kommer til å øke et tusentalls ganger.
I en rød kjempe opp til 2,25 solmasser vil hydrogenfusjonen fortsette i et skallager rundt kjernen. Til slutt vil kjernen bli tilstrekkelig komprimert til å starte heliumfusjon, stjernen krymper i radius og overflatetemperaturen øker igjen. For større stjerner går kjernereaksjonene i kjernen direkte over fra fusjon av hydrogen til fusjon av helium.Etter at stjernen har brukt opp heliumet i kjernen, fortsetter fusjonen i et skall rundt en het kjerne av karbon og oksygen. Stjernen følger så en utvikling som minner om den første fasen som rød kjempe, men med høyere overflatetemperatur.
==== Massive stjerner ====
I løpet av fasen av heliumforbrenning ekspanderer stjerner med veldig høy masse (mer enn 9 solmasser) til røde superkjemper. Når dette brenslet er brukt opp, kan de fortsette å fusjonere tyngre grunnstoff enn helium. Kjernen trykkes sammen av gravitasjonen til temperatur og trykk er tilstrekkelig høyt til å fusjonere karbon. Denne prosessen fortsetter med påfølgende stadier drevet av oksygen, neon, silisium og svovel. Mot slutten av stjernens livstid kan fusjonen skje i skall innover i stjernen (kan minne om løk i oppbygging). Hvert skall fusjonerer et bestemt stoff der det ytterste skallet forbrenner hydrogen, neste skall forbrenner helium og så videre, dog ikke samtidig.Den siste fasen nås når stjernen begynner å produsere jern. Siden jernkjerner er tettere bundet enn alle andre grunnstoff, vil fusjon av jern ikke frigjøre energi, men tvert imot konsumere energi. I supermassive stjerner dannes derfor en stor kjerne av jern. Disse tunge stoffene kan ta seg opp til overflaten av stjernene, som da kalles Wolf-Rayet-stjerner som har en tett stjernevind som støter bort den ytre atmosfæren.
==== Kollaps ====
En utviklet gjennomsnittlig stjerne kommer etter gjennomført forbrenning av tilgjengelig materiale til å støte bort sine ytre lag til en planetarisk tåke. Dersom det som da gjenstår er mindre enn 1,4 solmasser, krymper den til et relativt lite objekt (rundt jordens størrelse) som ikke er massivt nok til å komprimeres ytterligere. Disse kompakte objektene kalles hvite dverger. Den elektron-degenererte massen inne i en hvit dverg er ikke lenger en plasma, selv om stjerner generelt beskrives som kuler av plasma. Hvite dverger vil til slutt kjøles ned til sorte dverger etter svært lang tid.
I mer massive stjerner (over 1,4 solmasser) kommer fusjonen til å fortsette frem til jernkjernen har vokst seg så stor at den ikke lenger kan støtte sin egen masse. Ettersom fusjonen av jern ikke er en eksoterm reaksjon, opphører det utgående termiske trykket som tidligere har hindret stjernen i å komprimeres ytterligere av gravitasjonen. Kjernen kommer plutselig til å kollapse når trykket blir så stort at elektronene trykkes inn i protonene, som så danner nøytroner og nøytrinoer i et utbrudd av inverse betahenfall. Den lettere materien i de ytre delene av stjernen faller omgående inn mot nøytronkjernen og kastes så voldsomt tilbake i en supernovaeksplosjon, på samme måte som en bølge «spretter» tilbake når den møter en vegg. Supernovaer er så kraftige at de for en kort periode kan lyse sterkere enn hele galaksen de befinner seg i. Når de oppstår i Melkeveien, har de historisk blitt observert som nye stjerner der ingen fantes tidligere.Hoveddelen av materien i en stjerne blåses bort av supernova-eksplosjonen (noe som danner tåker som Krabbetåken), og det som gjenstår er kompakte objekter som en nøytronstjerne (som noen ganger fremstår som en pulsar) eller, for de aller tyngste stjernene med en gjenværende masse på over fire solmasser, et såkalt sort hull. I en nøytronstjerne er all materie i en tilstand kjent som nøytron-degenerert materie, muligens med enda mer eksotiske former for degenerert materie i kjernen. Inne i sorte hull er materien i en tilstand som enda ikke forstås av vitenskapen. De ytre bortstøtte lagene av døde og døende stjerner inneholder tyngre grunnstoff som kan gjenvinnes under dannelsen av nye stjerner. Dette er nødvendig for at jordlignende planeter, som nesten utelukkende består av tunge grunnstoffer, skal kunne oppstå. Stjernevinden fra store stjerner og utstrømningen fra supernovaer spiller en viktig rolle for den interstellare materiens egenskaper.Når stjernen har gått tom for hydrogen sveller stjernen opp og blir til det vi kaller en rød kjempe. Disse kan være så store at de har en diameter stor nok til å kunne sluke jorda. På dette punktet vil stjernen også begynne å fusjonere tyngre stoffer. Helium vil bli brukt og stoffene blir tyngre og tyngre.
== Fordeling og antall ==
Foruten isolerte stjerner som solen, kan et stjernesystem bestå av flere stjerner bundet til hverandre ved gravitasjon. Den enkleste og vanligste typen flerstjernesystem er dobbeltstjerner, men system med tre eller flere stjerner kan også finnes. For systemer med tre stjerner er det vanlig at to av dem roterer rundt hverandre relativt nært, mens den tredje roterer rundt begge de to andre på en betydelig lengre avstand, siden en slik konfigurasjon er enklere å stabilisere enn mer symmetrisk konfigurasjoner. Større grupper, kalt stjernehoper, finnes også. Disse kan være alt fra et fåtall løst bundne stjerner til enorme kuleformede stjernehoper med opp til flere hundre tusen stjerner.
Det ble lenge feilaktig antatt at majoriteten av stjernene befinner seg i flerstjernesystemer. For veldig massive klasse O- og B-stjerner har man lenge kjent til at kun rundt 20 % er alene. Fra dette ble det antatt at rundt samme forholdstall gjelder for samtlige stjerner. Undersøkelser av stjerner med lav masse har imidlertid vist at andelen enkeltstjerner øker jo lengre ned i størrelse man går, og for røde dverger er forholdet nesten omvendt med 75 % enkeltstjerner. Siden rundt 85 % av alle stjerner antas å være røde dverger, er de fleste stjerner følgelig enkeltstjerner.Stjerner er gruppert i galakser sammen med interstellar gass og støv. En typisk galakse inneholder hundretalls milliarder stjerner, og det finnes mer enn 100 milliarder galakser i det observerbare universet. Stjerner befinner seg imidlertid ikke kun i galakser – også intergalaktiske stjerner har blitt oppdaget. Totalt finnes det minst 70 trilliarder stjerner i det observerbare universet, 230 milliarder ganger flere enn de rundt 300 milliarder stjerner som Melkeveien antas å inneholde.
Den nærmeste stjernen sett fra jorden, utenom solen, er Proxima Centauri som er 4,2 lysår unna, noe som tilsvarer 39,9 billioner (1012) kilometer. Det tar dermed 4,2 år for lys fra Proxima Centauri å nå jorden. Skulle man reise med samme hastighet som den romfergene oppnår (rundt 30 000 km/t) ville det tatt 150 000 år å reise dit. Dette er en vanlig avstand i den galaktiske skiven inkludert solsystemets omgivelser. Stjerner kan være mye nærmere hverandre nær galaksenes kjerner eller i kuleformede stjernehoper, og mye lengre fra hverandre i den galaktiske haloen.
På grunn av de lange avstandene mellom stjerner utenfor galaksekjernene anses kollisjoner å være uvanlige. I tettere regioner, som i kjernen av de kuleformede stjernehopene eller i de galaktiske kjernene, kan det være vanligere. Slike kollisjoner antas å kunne resultere i blå etterslenger (engelsk blue stragglers). Disse uvanlige stjernene har en høyere overflatetemperatur (og dermed blåere farge) enn andre hovedseriestjerner med samme luminositet i stjernehopen.Fra det mørkeste stedet på jorden kan man med det blotte øye se omtrent 5 000 stjerner, og fra en lys gate i en storby omtrent 100. Australske astronomer har regnet ut at antall stjerner i det synlige universet er 7 fulgt av 22 nuller.
== Egenskaper ==
Nesten alle egenskaper ved en stjerne bestemmes av den opprinnelige massen; både viktige egenskaper som luminositet og størrelse og andre forhold som stjernens utvikling, livslengde og skjebne.
=== Alder ===
De fleste stjerner er mellom én og ti milliarder år gamle. Enkelte kan til og med være så gamle som nærmere 13,7 milliarder år, tilsvarende alderen på Universet. Den eldste stjernen som har blitt oppdaget, HE 1523–0901, antas å være 13,2 milliarder år gammel.Jo mer massiv en stjerne er, desto kortere blir levetiden. Dette kommer først og fremst av at de største stjernene har et mye høyere trykk i kjerneregionen som fører til en raskere fusjon av hydrogen. De absolutt største stjernene har en levetid på ca. 10 millioner år, mens de minste røde dvergene anslås å kunne eksistere opp til flere hundre milliarder år.
=== Kjemisk sammensetning ===
Når en stjerne dannes består massen av ca. 70 % hydrogen, 28 % helium, og en mindre andel tyngre grunnstoff. Disse tyngre stoffene kalles metaller innen astronomien, selv om mange av stoffene ikke regnes som metaller i andre sammenhenger. Målet på andelen tyngre grunnstoff angis derfor som metallisitet. Metallisiteten anslås ofte ut fra på andelen jern i stjernens atmosfære, fordi jern er et vanlig grunnstoff som er enkelt å oppdage og måle ved hjelp av spektroskopi. Siden molekylskyene der stjerner dannes stadig berikes med metaller fra supernova-eksplosjoner, kan en stjernes metallisitet gi en indikasjon på når stjernen ble dannet.Stjerner med kjente planeter, har en høyere andel tyngre grunnstoff enn gjennomsnittet av stjerner. Dette betyr at metallisiteten kan brukes som en indikator på hvor sannsynlig det er at stjerner har store planeter som kan være mulig å oppdage. Forholdet skyldes at en høyere andel tyngre grunnstoff påskynder prosessen med å danne «frøene», såkalte planetesimaler og protoplaneter, som etterhvert utvikles til planeter. For at store gasskjemper, som enkelt kan oppdages fra jorden, skal dannes, må eventuelle planetkjerner ha oppnådd en kritisk størrelse for å trekke til seg en stor del av gassen i omgivelsene før protostjernen blåser bort gasskyen med sin kraftige stjernevind.Stjernen med det laveste målte jerninnholdet er dvergstjernen HE1327-2326 med bare 0,005 ‰ av solens jerninnhold. Samtidig finnes stjerner som Rasalas med nesten dobbelt så mye jern som solen, og 14 Herculis som har vist seg å ha et planetsystem med nesten tre ganger så mye jern. Det finnes også kjemisk avvikende stjerner som viser uvanlig like mengder av visse stoff i sine spekter, spesielt krom og sjeldne grunnstoffer.
=== Diameter ===
På grunn av den store avstanden fra jorden ser alle stjerner bortsett fra solen ut til å være lysende punkter på nattehimmelen for det menneskelige øyet. De ser ofte ut til å blinke på grunn av optiske forstyrrelser i form av turbulens mellom varm og kald luft i jordens atmosfære. Disse temperaturforskjellene og forstyrrelsene i luften får lyset til å brytes i noe ulike retninger, noe som får oss til å tro at stjernen blinker, men det er bare en illusjon. Solen er også en stjerne, men den er nær nok til at øyet kan oppfatte den som en overflate i stedet for et punkt. Foruten solen er den stjernen som har størst diameter sett fra jorden, R Doradus med bare 0,057 buesekunder.De fleste stjerner har alt for liten vinkeldiameter til å kunne observeres fra jorden som mer enn et punkt med nåværende jordbaserte optiske teleskop. Derfor benyttes i stedet interferometriske teleskoper for å kunne avbilde disse objektene. En annen teknikk for å måle vinkeldiameteren er gjennom okkultasjon. Ved å måle lysstyrken hos en stjerne så nøyaktig som mulig når den forsvinner bak månen (eller økningen i lysstyrken når den dukker opp igjen), kan stjernens vinkeldiameter beregnes.Stjerner varierer i størrelse fra nøytronstjerner, som er mellom 20 og 40 km i diameter, til superkjemper som Betelgeuse i stjernebildet Orion med en diameter rundt 650 ganger større enn solens (rundt 0,9 milliarder kilometer). Betelgeuse har imidlertid en lavere tetthet enn solen.
=== Stjernenes bevegelser ===
Observasjoner av en stjernes bevegelse kan gi verdifull informasjon om stjernen, for eksempel kan det avgjøre om en stjerne er gravitasjonelt bundet til en gruppe andre stjerner. Målinger av stjerners bevegelser er også viktige for økt forståelse av galaksers struktur og dynamikk.
En stjernes hastighet måles som to komponenter; radialhastighet i forhold til solen, og en tangentiell komponent som kalles stjernens egenbevegelse. Radialhastigheten finnes ved å måle rødforskyvningen i stjernens spektrallinjer som kommer fra dopplereffekten. Jo større rødforskyvning, jo raskere beveger en stjerne seg bort fra oss. Motsatt vil blåforskyvning innebære at stjernen beveger seg mot oss. Egenbevegelsen måles med presise astronomiske instrumenter i millibuesekunder per år. Gjennom å måle opp stjernenes parallakse kan siden egenbevegelsen konverteres til hastighet. Stjerner med høy egenbevegelse er sannsynligvis relativt nær solen, noe som gjør dem til gode kandidater for målinger av parallaksen.Når begge hastighetene er kjente, kan stjernens romlige hastighet i forhold til solen eller galaksen beregnes. Blant nærliggende stjerner er det konstatert at populasjon I-stjerner generelt har lavere hastigheter enn eldre populasjon II-stjerner. Sistnevnte har elliptiske baner som er vinklet mot galaksens plan. Sammenligningen av bevegelsene hos nærliggende stjerner har også ført til oppdagelsen av stjerneassosiasjoner som sannsynlig er grupper av stjerner som deler et felles opphavssted i de gigantiske molekylskyene.
=== Magnetfelt ===
En stjernes magnetfelt dannes i de indre regionene hvor konvektiv sirkulasjon finner sted. Disse bevegelsene av ledende plasma fungerer som en dynamo og genererer magnetiske felt som strekker seg gjennom stjernen. Styrken på feltet varierer med massen og sammensetningen, mens mengden overflateaktivitet avhenger av stjernens rotasjonshastighet. Denne overflateaktiviteten skaper solflekker som er regioner med sterke magnetfelt og lavere temperatur enn normalt. Koronalooper er buer av magnetfelt som strekker seg ut i koronaen fra aktive regioner. Solfakler er voldsomme utbrudd av høyenergi-partikler fra solens overflate som sendes ut på grunn av samme magnetiske aktivet.Unge, raskt roterende stjerner har en tendens til å ha høye nivåer av overflateaktivitet på grunn av magnetfeltet. Disse feltene kan påvirke stjernens solvind, som fungerer som en bremse, som sakte, men sikkert reduserer stjernens rotasjon etter hvert som den blir eldre. Dermed har eldre stjerner som solen mye lavere rotasjonshastighet og mindre overflateaktivitet. Aktiviteten hos langsomt roterende stjerner varierer normalt i sykluser og kan nesten forsvinne helt i perioder. Under for eksempel Maunder Minimum hadde solen en nær 70-årig periode nesten helt uten solflekker.
=== Masse ===
En av de mest massive stjernene man kjenner til er Eta Carinae, med en masse på så mye som 100–150 solmasser. Den forventes å få et svært kort liv, maksimalt et par millioner år. En studie av Archeshopen antyder at 150 solmasser kan være nær den øvre grensen for stjerner i universets nåværende æra. Bakgrunnen for denne grensen er ikke helt kjent, men den kommer delvis av Eddington-grensen, som definerer den maksimale mengden luminositet som kan passere gjennom en stjernes atmosfære uten å trykke denne med seg ut.
De første stjernene som ble dannet etter Big Bang kan ha vært større, opp til 300 solmasser eller mer, på grunn av at sammensetningen manglet grunnstoff tyngre enn litium. Den generasjonen med supermassive populasjon III-stjerner er imidlertid borte for lenge siden og forekommer nå bare som teoretiske objekter.
Med en masse på kun 93 Mj er AB Doradus C en av de minste, kjente stjernene som har en aktiv fusjonsprosess. For stjerner med en metallisitet som ligner solens beregnes den teoretisk minste mulige massen for å fortsatt kunne opprettholde fusjon av hydrogen i kjernen til å være rundt 75 Mj. Mindre stjerner enn dette kalles brune dverger, noe som hører til et dårlig definert grenseland mellom stjerner og gasskjemper. Hos disse forekommer ingen fusjon i kjernen.
Kombinasjonen av radius og masse hos en stjerne avgjør overflategravitasjonen. Superkjemper har en mye lavere overflategravitasjon enn hovedseriestjerner, mens det motsatte gjelder for degenererte, kompakte stjerner som hvite dverger. Overflategravitasjonen kan påvirke utseendet til stjernens spekter, siden høy gravitasjon kan forårsake en utvidelse av absorpsjonslinjene.
=== Rotasjon ===
Stjerners rotasjonshastighet kan estimeres enten gjennom spektroskopiske målinger, eller mer presist gjennom å spore stjerneflekker. Unge stjerner kan rotere over 100 km/s ved ekvator. Eksempelvis har B-klasse-stjernen Achernar en rotasjonshastighet på minst 225 km/s ved ekvator. Dette gjør at diameteren over ekvator er hele 50 % større enn mellom polene. Denne hastigheten er ikke langt fra den kritiske hastigheten på 300 km/s, som ville bety at stjernen ville ha brutt fra hverandre. Til sammenligning roterer solen kun én gang per 25–35 dager med en ekvatorialhastighet på 1 994 km/s. Stjerners rotasjon bremses ned betydelig over tid på grunn av stjernens magnetfelt og stjernevind.Degenererte stjerner har krympet til en ekstremt kompakt masse, noe som resulterer i en rask rotasjon. De har imidlertid ganske lave rotasjonshastigheter sammenlignet med hva som kan forventes å bevare drivmomentet. Dette forklares av at en stor del av stjernens bevegelsemengdemoment går tapt i det omfattende massetapet gjennom stjernevinden. Til tross for dette kan rotasjonen være svært rask; en pulsar i hjertet av Krabbetåken roterer 30 runder per sekund. En pulsars rotasjonshastighet kommer til å avta sakte over tid blant annet fordi den sender ut stråling.
=== Temperatur ===
Overflatetemperaturen hos en hovedseriestjerne bestemmes av stjernens radius og hvor raskt energi frigjøres i kjernen, og avgjør ofte stjernens fargeindeks. Temperaturen gis ofte som den effektive temperaturen, noe som er temperaturen hos et ideelt svart legeme som stråler ut sin energi med samme luminositet per areal som stjernen. Merk at de effektive tallene bare er en representativ verdi, ettersom stjerner faktisk har en temperaturgradient som minker med økende avstand fra stjernen. Temperaturen i kjerneregionen hos en stjerne er flere millioner Kelvin (K).Stjernetemperaturen gir karakteristiske absorpsjonslinjer i spekteret. Overflatetemperaturen hos en stjerne brukes sammen med den absolutte størrelsesklassen og spesielle kjennetegn i absorpsjonslinjene for å klassifisere stjernen.Massive hovedseriestjerner kan ha en overflatetemperatur på 50 000 Kelvin. Mindre stjerner, som solen, har en overflatetemperatur på et par tusen grader, mens røde kjemper har en relativt lav temperatur på rundt 3 600 K, men de har også en lav luminositet på grunn av sitt store areal.
== Stråling ==
Den energien som frigjøres fra fusjon i stjerner, stråles til slutt ut i rommet som elektromagnetisk stråling og partikkelstråling. Partikkelstrålingen består av elektrisk ladede partikler som protoner, alfapartikler og betapartikler fra stjernens ytre lag, såkalt stjernevind, og en konstant strøm av nøytrinoer fra kjernen.
De store mengdene energi som frigjøres fra kjernen er grunnen til at stjerner lyser så sterkt. Hver gang to eller flere atomkjerner slås sammen for å danne en ny atomkjerne av et tyngre grunnstoff, frigjøres det energi i form av gammastråling fra reaksjonen. Denne energien omdannes til andre former for elektromagnetisk energi, inkludert synlig lys, gjennom den lange ferden fra stjernens sentrum og ut til overflaten.
En stjernes elektromagnetiske strålingsspekter kan i stor grad approksimeres som spekteret til et svart legeme. Et slikt spekter kjennetegnes ved at det bare avhenger av temperaturen – for stjerner den effektive overflatetemperaturen. Hvilken farge stjernen fremstår å ha avhenger av i hvilket bølgelengdeområde strålingen har størst intensitet. Solen fremstår som hvit fordi den stråler med omtrent like sterk intensitet i hele det synlige området. Kaldere stjerner vil fremstå mer rødlige, mens varmere vil fremstå mer blålige. Oppfattet farge avhenger også av atmosfæren og av øyets ulike sensitivitet for ulike bølgelengder. Utover det synlige området strekker strålingen seg særlig inn i UV og IR-området, sistnevnte kjenner vi som varme.
Ved å undersøke stjerners spekter kan astronomer fastslå en rekke ulike egenskaper hos stjernen, blant annet overflatetemperatur, stoffsammensetning og hvor raskt stjernen roterer. Hvis avstanden til stjernen er kjent, kan også luminositeten regnes ut og med dette kan også massen og størrelse med mer avgjøres. Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer, som for eksempel dobbeltstjerner. En annen teknikk for å beregne masser hos stjerner, er gravitasjonell mikrolinsing. Med disse parameterne kan også stjernens alder estimeres.
=== Luminositet ===
Innen astronomien er luminositet mengden lys og andre former for strålingsenergi som en stjerne stråler ut per tidsenhet. En stjernes luminositet avhenger av størrelsen og overflatetemperaturen. Flere stjerner viser imidlertid ikke en like stor strøm av energi over alt på overflaten. For eksempel har den raskt voksende stjernen Vega en høyere strøm av energi per kvadratmeter ved polområdene enn ved ekvator.Vanlige variasjoner av energistrømmen er overflateflekker med lavere temperaturer og luminositet enn gjennomsnittet. Disse kalles for stjerneflekker, mer kjent som solflekker i solens tilfelle. Kjempestjerner, spesielt de som tilhører et system med to eller flere stjerner, har generelt større og tydeligere stjerneflekker enn mindre stjerner og de kan dekke mer enn halve overflaten. Små røde dverger som UV Ceti kan også ha omfattende stjerneflekker.
=== Størrelsesklasse ===
Størrelsesklasse er et mål på stjerners og andre himmellegemers lysstyrke fordelt på tilsynelatende størrelsesklasse og absolutt størrelsesklasse. Tilsynelatende størrelsesklasse er lysstyrken hos en stjerne, som vi ser den fra jorden, noe som avhenger av stjernens luminositet, avstand, og hvorvidt lyset er filtrert på veien til observatøren på jorden – eksempelvis gjennom interstellare gasskyer og jordens atmosfære. De mest lyssterke stjernene i form av tilsynelatende størrelsesklasse, foruten solen, er Sirius, Canopus, Arcturus, Alfa Centauri, Vega, Rigel, Procyon, Achernar, Betelgeuse og Beta Centauri. Absolutt størrelsesklasse er hva den tilsynelatende størrelsesklasse ville ha vært dersom avstanden mellom jorden og stjernen hadde vært 10–parsec (32,6–lysår) og er direkte relatert til stjernens luminositet.
Både den tilsynelatende og absolutte størrelsesklassen benytter en logaritmisk skala; en nivåforskjell på én på skalaen innebærer en forskjell i lysstyrke på ca. 2,5 ganger, (Femteroten av hundre for å være nøyaktig). Dette betyr at en stjerne av første størrelsesklasse (+1,00) er rundt 2,5 ganger lysere enn en stjerne av andre størrelsesklasse (+2,00) og rundt 100 ganger lysere enn en stjerne av sjette størrelsesklasse (+6,00). De svakeste stjernene som kan sees av det menneskelige øyet under gode forhold, ligger rundt størrelsesklasse +6.
I begge skalaene innebærer en lavere verdi en lysere stjerne, og en høyere verdi innebærer en lyssvakere stjerne. De lyseste stjernene på begge skalaene har negative størrelsesklasser. Solen har en tilsynelatende størrelsesklasse på -26,7, mens den absolutte størrelsesklassen er knappe +4,83. Den lyseste stjernen på jordens stjernehimmel, Sirius, har en tilsynelatende størrelsesklasse på -1,44 og en absolutt størrelsesklasse på +1,41 (ca. 23 ganger sterkere enn solen). Canopus, den nest lyseste stjernen på stjernehimmelen, har en svært høy absolutt størrelsesklasse på -5,53, noe som gjør at den har en luminositet som er rundt 14 000 ganger høyere enn solen. Men siden Sirius er betydelig nærmere jorden med en avstand 8,6 lysår, sammenlignet med Canopus' 310 lysår, ser Sirius enda lysere ut fra jorden, til tross for den store forskjellen i absolutt størrelsesklasse.
Stjernen LBV 1806-20 har en av de høyeste absolutte størrelsesklassen man har funnet så langt, med en absolutt størrelsesklasse på -14,2. Hvis den befant seg på 10 parsecs avstand fra jorden, ville den lyse flere ganger sterkere på himmelen enn fullmånen (tilsynelatende størrelsesklasse -12,6) og være vel så synlig i fullt dagslys. Stjernens luminositet er minst fem millioner ganger høyere enn solens. De svakeste stjerne man har oppdaget er røde dverger med en størrelsesklasse på 26, og en hvit dverg med størrelsesklasse på 28. De er så lyssvake at et lite stearinlys på månen ville være lettere å se fra jorden.
== Spektralklasse ==
Stjerner klassifiseres etter sine spekter fra type O som er svært varme til type M som er så kjølige at molekyler kan dannes i atmosfæren. Hovedklassene, ordnet etter synkende overflatetemperatur, er O, B, A, F, G, K og M. En rekke sjeldne spektralklasser har spesielle grupperinger, og de vanligste av disse er L og T som de kaldeste lavmassestjernene og brune dverger tilhører.
Hver bokstav har ti underklasser, fra varmest til kaldest, 0 til 9. Skalaen fungerer godt opp til de aller høyeste temperaturene, men de mest ekstreme stjernene på skalaen, klasse O0 og O1, eksisterer muligens ikke.Stjerner kan også klassifiseres etter luminositeteffekten i spektrallinjene, noe som korrelerer med størrelsen og bestemmes av overflategravitasjonen. Disse klassene finnes fra 0 (hyperkjemper) og III (kjempestjerner) til V (hovedseriedverger) og VII (hvite dverger). De fleste stjerner tilhører hovedserien som består av vanlig hydrogenfusjonerende stjerner som opptrer som et smalt, diagonalt bånd når stjernene fremstilles på en graf med den absolutte størrelsesklassen oppstilt mot spektraltypen. Vår sol er en hovedseriestjerne av klasse G2V (gul dverg), noe som betyr at den har en middels høy temperatur og en normal størrelse.
Ytterligere betegnelser i form av gemene bokstaver kan følge spektraltypen for å indikere spesielle egenskaper i spekteret. For eksempel betyr en «e» at emisjonslinjer finnes, «m» betegner høye nivåer av metaller og «var» viser til variasjoner av spektraltype.Hvite dverger har egne typer som begynner med bokstaven D. Disse er videre oppdelt i typene DA, DB, DC, DO, DZ og DQ, avhengig av hvilke spektrallinjer som er mest fremtredende i spekteret. Disse bokstavene følges av en numerisk verdi som indikerer temperaturen.
== Variable stjerner ==
Variable stjerner har periodiske eller tilfeldige forandringer av luminositeten. Alle stjerner er mer eller mindre variable, men kun de som viser kraftige endringer betegnes som variable stjerner. Grunnene til disse variasjonene kan være flere.
Under visse stjerners utvikling gjennomgår de en fase der de kan bli pulserende variable stjerner. Disse varierer i radius og luminositet over tid, med ekspansjoner og kontraksjoner som har en periode på alt fra minutter til år, avhengig av stjernens størrelse. Til denne kategorien hører såvel Kefeidevariabler og Kefeide-lignende stjerner som langperiodiske variabler som Miravariabler.Eruptive variabler er stjerner som fremviser plutselige økninger i luminositet på grunn av solutbrudd eller koronamasse-utbrudd. Til denne gruppen hører Wolf-Rayet-stjerner og UV Ceti-stjerner i tillegg til kjempestjerner og superkjemper.
En tredje kategori er eksplosive variabler som gjennomgår omfattende forandringer i egenskapene. Til denne kategorien hører novaer og supernovaer. Et dobbeltstjernesystem som inneholder en nærliggende hvit dverg kan skape visse typer spektakulære stjerneeksplosjoner, inklusive novaer og Type 1a-supernovaer. Eksplosjonen skapes når den hvite dvergen samler opp hydrogen fra tvillingstjernen og bygger opp masse frem til fusjonen innledes. Visse novaer er også gjentakende med periodiske utbrudd av middels styrke.Stjerners luminositet kan også variere avhengig av andre faktorer, for eksempel kan et dobbeltstjernesystem variere i luminositet, siden den ene stjernen iblant dekker den andre. En variabelstjerne av denne typen er Algol hvor størrelsesklasse regelmessig varierer mellom 2,3 og 3,5 over en periode på 2,87 dager. En annen årsak til varierende luminositet kan være de ekstreme solflekkene, som kan dekke store flater hos raskt roterende stjerner.
== Struktur ==
En stabil stjernes indre befinner seg i hydrostatisk likevekt, der den innadrettede tyngdekraften og den utadrettede kraften fra temperaturgradienten er i balanse. Temperaturen og trykket i kjernen av en hovedseriestjerne er tilstrekkelig for kjernefusjon, og gjennom fusjon frigjøres tilstrekkelig energi til å oppretteholde temperaturgradienten og hindre stjernen i å kollapse. Temperaturen er høyest i stjernens sentrum, og synker radielt utover mot overflaten.
Strålingssonen er det område i stjernens indre hvor energioverføringen gjennom stråling er tilstrekkelig effektiv for å opprettholde energistrømmen. Her forstyrres ikke plasmaet, og massens bevegelser avtar og dør ut. Når disse forholdene ikke er til stede, blir plasmaet ustabilt, noe som fører til konveksjon og dermed dannes konveksjonssonen. Dette kan for eksempel skje nær kjernen, som har svært høy energistrøm per volumenhet og i de ytre delene med høy opasitet.Hvor konveksjonen skjer i en hovedseriestjerne avhenger av massen. Stjerner med masse flere ganger større enn solens, har en konveksjonssone dypt inne stjernen og en strålingssone i de ytterste delene. For mindre stjerner, som solen, gjelder det motsatte – med konveksjonssoner ved overflaten. Hos røde dverger med mindre enn 0,4 solmasser forekommer kun konveksjon som hindrer helium i å samles i kjernen. De fleste sonene til stjerner vil variere med tiden, når stjernen blir eldre og innholdet i de indre delene endres.Den delen av stjernene som er synlig for en observatør, kalles fotosfæren. Dette er laget hvor stjernenes plasma blir gjennomsiktig for synlig lys. Herfra blir energien som frigjøres i kjernen fri og beveger seg ut i rommet. Innenfor fotosfæren oppstår regioner med lavere temperaturer enn gjennomsnittet, såkalte solflekker.
Over fotosfæren finnes stjerneatmosfæren. Hos en hovedseriestjerne som solen er den nederste delen av atmosfæren den tynne kromosfæren, hvor spikuler og solutbrudd starter. Denne regionen omgis av en overgangsregion hvor temperaturen øker raskt over bare 100 km. Utenfor dette finnes koronaen, en samling med ekstremt varm plasma som kan strekke seg flere millioner kilometer ut fra stjernen. Forekomsten av en korona synes å være avhengig av en konveksjonssone i de ytre delene av en stjerne. Til tross for høye temperaturer sendes svært lite lys ut fra koronaen, som normalt er den eneste synlige delen av solen under en solformørkelse.
Fra koronaen strømmer en stjernevind av plasmapartikler ut fra stjernen til partiklene møter det interstellare materiet. For solens del kalles det bobleformede området som påvirkes av solvinden for heliosfæren.
== Kjernereaksjoner ==
En rekke ulike kjernereaksjoner finner sted i stjernens indre, avhengig av masse og sammensetning, som en del av stjernenukleosyntesen. Den totale massen av de fusjonerte atomkjernene er mindre enn summen av bestanddelene. Den tapte massen forvandles til energi ifølge det berømte forholdet E = mc².Den viktigste kjernereaksjonen i hovedseriestjerner som for eksempel solen er omdanningen av hydrogen til helium gjennom proton-protonkjeden:
41H → 22H + 2e+ + 2νe (4,0 MeV + 1,0 MeV)
21H + 22H → 23He + 2γ (5,5 MeV)
23He → 4He + 21H (12,9 MeV)Disse reaksjonene kan sammenfattes som:
41H → 4He + 2e+ + 2γ + 2νe (26,7 MeV)der e+ er et positron, γ er et gammafoton, νe er et nøytrino og H og He er hydrogen og helium.
Fusjonen av hydrogen er svært temperaturavhengig, noe som betyr at en moderat økning av kjernetemperaturen resulterer i en betydelig økning i fusjonshastigheten. Under hydrogenfusjonen varier temperaturen i kjernen fra «bare» rundt 4 millioner K for en liten stjerne i M-klassen til 40 millioner K for en enorm stjerne i O-klassen. Solen har en kjernetemperatur på rundt 10 millioner grader.
I tyngre stjerner dannes helium i en reaksjonssyklus som er katalysert av karbon, CNO-syklusen (karbon-nitrogen-oksygen-syklusen).Hos stjerner i sluttstadiet av sitt liv, med kjernetemperaturer på 100 millioner K og mellom 0,5 og 10 solmasser, kan helium omdannes til karbon gjennom trippel-alfaprosessen som benytter stoffet beryllium som et mellomsteg i reaksjonen.
4He + 4He + 92 keV → 8*Be
4He + 8*Be + 67 keV → 12*C
12*C → 12C + γ + 7,4 MeVSom gir den totale reaksjonen:
34He → 12C + γ + 7,2 MeVI enda tyngre stjerner kan enda tyngre grunnstoff fusjoneres i en sammendradd kjerne gjennom neonforbrenning og oksygenforbrenning. Det siste stadiet i stjernenukleosyntesen er silisiumforbrenningen som danner den stabile isotopen jern-56. Merk at disse reaksjonene er kjernereaksjoner og ikke forbrenning i tradisjonell forstand. Etter silisiumforbrenningen kan fusjonen kun fortsette gjennom en endoterm prosess, noe som innebærer at mer energi kreves for å fusjonere stoffet enn det som frigjøres som et resultat av den. Mer energi kan på den måten bare frigjøres gjennom en gravitasjonell kollaps.Eksempelet nedenfor viser den tiden som kreves for en stjerne med 20 ganger solens masse å forbrenne alt sitt kjernedrivstoff. Som en O-klassestjerne på hovedserien ville den ha 8 ganger solens radius og 62 000 ganger dens luminositet.
== Kjente stjerner ==
Achernar
Aldebaran
Alfa Centauri
Algol
Alkaid
Altair
Antares
Arcturus
Bellatrix
Barnards stjerne
Betelgeuse
Canopus
Capella
Castor
Deneb
Dubhe
Fomalhaut
HE0107–5240
Mizar
Polarstjernen
Procyon
Proxima Centauri
Regulus
Rigel
Sirius
Spica
Vega
UY Scuti
VY Canis Majoris
== Noter og referanser ==
Noter
Litteraturhenvisninger
Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
== Litteratur ==
Populærvitenskaplig litteratur på norskEirik Newth, Anne B. Bull-Gundersen: Sola: vår egen stjerne illustrert av Ruben Eliassen 1994 ISBN 82-424-0784-3
Knut Jørgen Røed Ødegaard: Bang! Kollisjoner og eksplosjoner i verdensrommet 2007 ISBN 978-82-8156-037-6
Pål Brekke: Sola: vår livgivende stjerne : en faktabok for barn og ungdom 2010 ISBN 978-82-994583-7-5
Universet. Astronomi, Romfart, Galakser, Planeter, Stjernekart oversatt av Rune R. Moen ISBN 978-82-04-11115-9Utenlandsk litteraturForbes, George (1909). History of Astronomy (engelsk). London: Watts & Co. ISBN 1153627744. Gray, David F. (1992). The Observation and Analysis of Stellar Photospheres (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-40868-7. Hansen, Carl J.; Kawaler, Steven D., & Trimble, Virginia (2004). Stellar Interiors (engelsk). Springer. ISBN 0387200894. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Hevelius, Johannis (1690). Firmamentum Sobiescianum, sive Uranographia. Gdansk. Koch-Westenholz, Ulla; Koch, Ulla Susanne (1995). Mesopotamian astrology: an introduction to Babylonian and Assyrian celestial divination. Carsten Niebuhr Institute Publications (engelsk). Museum Tusculanum Press. ISBN 8772892870. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Scwarzschild, Martin (1958). Structure and Evolution of the Stars (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0-691-08044-5. Unsöld, Albrecht (1969). The New Cosmos (engelsk). New York: Springer-Verlag.
== Eksterne lenker ==
(en) Stars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Star – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) stjerne i Unified Astronomy Thesaurus
Hubblesite – Star
Green, Paul J (2005). «Star». World Book Online Reference Center (engelsk). World Book, Inc. Arkivert fra originalen 8. mai 2005. Besøkt 27. november 2011.
Kaler, James. «Portraits of Stars and their Constellations» (engelsk). University of Illinois. Arkivert fra originalen 17. desember 2008.
«Query star by identifier, coordinates or reference code». SIMBAD (engelsk). Centre de Données astronomiques de Strasbourg.
«How To Decipher Classification Codes» (engelsk). Astronomical Society of South Australia.
«Live Star Chart» (engelsk). Dobsonian Telescope Community. Arkivert fra originalen 4. desember 2012.
Prialnick, Dina; Wood, Kenneth; Bjorkman, Jon; Whitney, Barbara; Wolff, Michael; Gray, David; Mihalas, Dimitri (2001). «Stars: Stellar Atmospheres, Structure, & Evolution» (engelsk). University of St. Andrews. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Q-stjerne (eller grått hull), er kompakte, tunge nøytronstjerner i en svært spesiell tilstand. | 190,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blackboard | 2023-02-04 | Blackboard | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Digital læring'] | Blackboard er en proprietær nettbasert læringsplattform, utviklet av Blackboard Inc.
Det blir brukt av høgskoler og universiteter for å publisere undervisningsmateriale. Faglærere og studenter må være registrerte som brukere på Blackboardinstallasjonen til institusjonen sin for å logge seg inn på Blackboard. Studiematerialet er organisert i fag og studentene som må registrere seg på hvert enkelt fag de ønsker tilgang til. Faglærere er registrerte som «instruktører» og kan laste opp læremateriale til fagene de har ansvar for.
| Blackboard er en proprietær nettbasert læringsplattform, utviklet av Blackboard Inc.
Det blir brukt av høgskoler og universiteter for å publisere undervisningsmateriale. Faglærere og studenter må være registrerte som brukere på Blackboardinstallasjonen til institusjonen sin for å logge seg inn på Blackboard. Studiematerialet er organisert i fag og studentene som må registrere seg på hvert enkelt fag de ønsker tilgang til. Faglærere er registrerte som «instruktører» og kan laste opp læremateriale til fagene de har ansvar for.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
Døme på innloggingside | Blackboard er en proprietær nettbasert læringsplattform, utviklet av Blackboard Inc. | 190,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1891, menn ble arrangert på Museumplein i Amsterdam, Nederland 6. og 7. | 190,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Gachet | 2023-02-04 | Jean Gachet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Franske boksere', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Saint-Étienne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Gachet (født 2. juni 1894, død 4. februar 1968) var en fransk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Gachet vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i fjærvekt, i finalen tapte han til sin landsmann Paul Fritsch. Det var 17 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Jean Gachet (født 2. juni 1894, død 4. februar 1968) var en fransk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Gachet vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i fjærvekt, i finalen tapte han til sin landsmann Paul Fritsch. Det var 17 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i boksing, lettvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Gachet – Olympics.com
(en) Jean Gachet – Olympic.org
(en) Jean Gachet – Olympedia
(en) Jean Gachet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jean Gachet – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jean Gachet – BoxRec | Jean Gachet (født 2. juni 1894, død 4. | 190,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl-Edwin_Manshaus | 2023-02-04 | Karl-Edwin Manshaus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske departementsråder', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Karl-Edwin Manshaus (født 19. februar 1940) er en norsk jurist, direktør og tidligere departementsråd.
Manshaus er utdannet jurist og begynte sitt yrkesaktive liv som dommerfullmektig. Han gikk deretter inn i statsforvaltningen, der han særlig har arbeidet med utformingen av lovverk for petroleumsvirksomheten. Han arbeidet som jurist i Industridepartementets oljeavdeling. Senere spilte Manshaus en sentral rolle i etableringen av Statoil og ved opprettelsen av Oljedirektoratet. Han ble i 1978 ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet. Fra 1988 til 2004 var Manshaus departementsråd i Olje- og energidepartementet.I november 2004 tiltrådte Manshaus som direktør i ConocoPhillips med ansvar for kommunikasjon og myndighetskontakt i Europa og Vest-Afrika.Kongen utnevnt 18. februar 2005 Manshaus til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.
| Karl-Edwin Manshaus (født 19. februar 1940) er en norsk jurist, direktør og tidligere departementsråd.
Manshaus er utdannet jurist og begynte sitt yrkesaktive liv som dommerfullmektig. Han gikk deretter inn i statsforvaltningen, der han særlig har arbeidet med utformingen av lovverk for petroleumsvirksomheten. Han arbeidet som jurist i Industridepartementets oljeavdeling. Senere spilte Manshaus en sentral rolle i etableringen av Statoil og ved opprettelsen av Oljedirektoratet. Han ble i 1978 ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet. Fra 1988 til 2004 var Manshaus departementsråd i Olje- og energidepartementet.I november 2004 tiltrådte Manshaus som direktør i ConocoPhillips med ansvar for kommunikasjon og myndighetskontakt i Europa og Vest-Afrika.Kongen utnevnt 18. februar 2005 Manshaus til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.
== Referanser == | Karl-Edwin Manshaus (født 19. februar 1940) er en norsk jurist, direktør og tidligere departementsråd. | 190,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edoardo_Garzena | 2023-02-04 | Edoardo Garzena | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Italienske boksere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Torino'] | Edoardo Garzena (født 4. mai 1900 i Torino, død 26. mai 1984 i Torino) var en italiensk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Garzena vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i fjærvekt, i semifinalen tapte han til franske Jean Gachet som siden tapte finalen til Paul Fritsch. Det var 17 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Edoardo Garzena (født 4. mai 1900 i Torino, død 26. mai 1984 i Torino) var en italiensk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Garzena vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i fjærvekt, i semifinalen tapte han til franske Jean Gachet som siden tapte finalen til Paul Fritsch. Det var 17 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i boksing, lettvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Edoardo Garzena – Olympedia
(en) Edoardo Garzena – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edoardo Garzena – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Edoardo Garzena – Italias olympiske komité | Edoardo Garzena (født 4. mai 1900 i Torino, død 26. | 190,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Graham | 2023-02-04 | Chris Graham | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Canadiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clifford «Chris» J. Graham (født 18. mars 1900, død 24. mai 1986) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Graham vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i bantamvekt, i finalen tapte han til sørafrikanske Clarence Walker. Det var tolv boksere fra sju nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Clifford «Chris» J. Graham (født 18. mars 1900, død 24. mai 1986) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Graham vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i bantamvekt, i finalen tapte han til sørafrikanske Clarence Walker. Det var tolv boksere fra sju nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i boksing, bantamvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Graham – Olympics.com
(en) Chris Graham – Olympic.org
(en) Chris Graham – Olympedia
(en) Chris Graham – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Chris Graham – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Chris Graham – BoxRec | Clifford «Chris» J. Graham (født 18. | 190,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Narvik | 2023-02-04 | Narvik | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Narvik', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Nordland'] | Narvik er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges syvende største by og kommune – etter folketall. Per 1. januar 2022 er antall innbyggere i tettstedet Narvik 14 035, og i hele kommunen er det ca 22 000 etter sammenslåingen mellom Narvik kommune, Ballangen kommune og deler av Tysfjord kommune. Kommunen ligger i Ofoten, og grenser i sørvest til Hamarøy og i nordvest til Evenes. I nord grenser kommunen til Troms og Finnmark fylke, med kommunene Tjeldsund, Gratangen, Lavangen og Bardu. I sørøst grenser kommunen til de to svenske kommunene Kiruna og Gällivare.
Narvik kommune omfatter også de tidligere kommunene Ankenes (1884–1974), Ballangen (1925–2019) og deler av Tysfjord (1869–2019).
Bergverk har stått sentralt for området som i dag utgjør Narvik kommune. I Ballangen er det spor av bergverk tilbake til 1600-tallet, og utvinning av svovel, kobber, sink og nikkel har gjennom hundreårene satt sitt preg på tettstedet Ballangen og området rundt frem til nedleggelsen av Nikkel og Olivin AS sin produksjon i 2002. Lengst sammenhengende produksjon hadde Bjørkaasens Gruver (1917–1964). I tettstedet Kjøpsvik (tidligere kommunesenter for gamle Tysfjord kommune) utvinner man fortsatt kalkstein til sementproduksjon ved Nordcem sitt anlegg (tidligere Nordland Portland Cementfabrik). Bysenteret Narvik har fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge. Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.
Narvik er en skoleby, og liker å kalle seg «teknologihovedstad» i landsdelen. Byen har en rekke videregående skoler, og er også universitetsby fra den 1. januar 2016 etter at Høgskolen i Narvik ble en del av UiT - Norges arktiske universitet. Men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Fra 1976 til 2017 hadde byen en regional flyplass på Framnes, 2 km fra sentrum. Vegstrekningen mellom Narvik by og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ble 57 km etter at Hålogalandsbrua åpnet i 2018. Det går også bussforbindelse dit.
| Narvik er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges syvende største by og kommune – etter folketall. Per 1. januar 2022 er antall innbyggere i tettstedet Narvik 14 035, og i hele kommunen er det ca 22 000 etter sammenslåingen mellom Narvik kommune, Ballangen kommune og deler av Tysfjord kommune. Kommunen ligger i Ofoten, og grenser i sørvest til Hamarøy og i nordvest til Evenes. I nord grenser kommunen til Troms og Finnmark fylke, med kommunene Tjeldsund, Gratangen, Lavangen og Bardu. I sørøst grenser kommunen til de to svenske kommunene Kiruna og Gällivare.
Narvik kommune omfatter også de tidligere kommunene Ankenes (1884–1974), Ballangen (1925–2019) og deler av Tysfjord (1869–2019).
Bergverk har stått sentralt for området som i dag utgjør Narvik kommune. I Ballangen er det spor av bergverk tilbake til 1600-tallet, og utvinning av svovel, kobber, sink og nikkel har gjennom hundreårene satt sitt preg på tettstedet Ballangen og området rundt frem til nedleggelsen av Nikkel og Olivin AS sin produksjon i 2002. Lengst sammenhengende produksjon hadde Bjørkaasens Gruver (1917–1964). I tettstedet Kjøpsvik (tidligere kommunesenter for gamle Tysfjord kommune) utvinner man fortsatt kalkstein til sementproduksjon ved Nordcem sitt anlegg (tidligere Nordland Portland Cementfabrik). Bysenteret Narvik har fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge. Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.
Narvik er en skoleby, og liker å kalle seg «teknologihovedstad» i landsdelen. Byen har en rekke videregående skoler, og er også universitetsby fra den 1. januar 2016 etter at Høgskolen i Narvik ble en del av UiT - Norges arktiske universitet. Men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Fra 1976 til 2017 hadde byen en regional flyplass på Framnes, 2 km fra sentrum. Vegstrekningen mellom Narvik by og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ble 57 km etter at Hålogalandsbrua åpnet i 2018. Det går også bussforbindelse dit.
== Natur ==
Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, Fagernesfjellet, hvor det er mulig å stå på ski fra over 1 000 moh til nesten havnivå, omkranset av Ofotfjorden.
Stetind ble for noen år siden kåret til Norges nasjonalfjell, og er modell for kommunevåpenet.
== Politikk ==
Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastion for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. Sverre Øvergård er ordføreren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt Odd G. Andreassen. Karen Margrethe Kuvaas var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i Fremover, Roger Bergersen som Arbeiderpartiets listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon, med Tore Nysæter (H) som ordfører. Ved valget i 2015 ble Rune Edvardsen (Ap) valgt til ordfører.
Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007, noe som i ettertid preget både kommuneøkonomien og -politikken, og førte til at Narvik havnet på ROBEK-lista.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Historie ==
Etter et besøk av det svensk-norsk kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden i 1901, ble Narvik vedtatt som navn på den nye byen.
=== Rallartiden og pionertiden ===
Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd, var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet i 1889 gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen den 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt til i Rombaksbotn, innerst i Ofotfjorden. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt. Byen var stertkt knyttet til verdensøkonomien på grunn av malmeksporten. Derfor ble Narvik hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer.
=== Slaget om Narvik 1940 ===
Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under 2. verdenskrig. Den 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2 000 østerrikske Gebirgsjägere om bord. De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker.
I to sjøslag den 10. og 13. april 1940 ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård.
Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai 1940. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot Tyskland og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut den 9. juni 1940, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.
Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister Kai Knudsen et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger Per Palle Storm.
=== Narvik i etterkrigstiden ===
Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB. I 1970- og 1980-årene ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB.
I noen få år i 1950-årene var Narvik den største byen i Nord-Norge.
== Tettsteder i Narvik kommune ==
Av kommunens 18 509 innbyggere bor 16 631 i tettbebyggelse (
89.9 prosent), og 1 834 i spredtbygde strøk (
44 bor på ukjent sted).
== Kjente narvikinger ==
Svarta Bjørn, (1878–1900), anleggskokke på Ofotbanen
Trygve Thorsen (1892–1965), billedhugger
Andreas Markusson (1893–1952), forfatter
Gidsken Jakobsen (1908–1990), flypionér og forretningskvinne
Helge Mehre (1911–1997), krigsflyver og generalmajor
Karl Rasmussen (1916–1944), motstandsmann
Stein Rokkan (1921–1979), samfunnsforsker, professor i sammenlignende politikk ved UiB
Fredrik Kiil (1921–2015), professor, medisinsk forsker
Rolf Hellem (1923–2021), stortingsrepresentant (Ap) 1965–1981
Kirsten Ohm (1930–1999), diplomat, Norges første kvinnelige ambassadør
Henny Moan (f. 1936), skuespiller
Eirik Kristoffersen (f. 1969), general, Norges forsvarssjef fra 2020
Kjersti Stubø (f. 1970), jazzartist
Børge Mørk (f. 1971), svømmer
Kenneth Sivertsen (f. 1973), alpinist
Fritz Aanes (f. 1978), bryter
Katharina Stiberg (f. 1988), svømmer
Ingeborg Vassbakk Løyning (f. 2000), svømmer
== Vennskapsbyer ==
Narvik har følgende vennskapsbyer:
Kikinda
Kiruna
Rovaniemi
Nowy Sącz
Kingisepp
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oddvar Svendsen Storhetstid, brytningstid, framtidshåp Narviks historie 1950–2002 ISBN 82-996128-2-9 utg. 2002
Steinar Aas Byen, banen og bolaget Narviks historie 1902–1950 ISBN 82-996128-1-0 utg.2001
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Narvik (town) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Narvik i Store norske leksikon
(no) Turforslag til Narvikfjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
(no) Kultur i Narvik på kart fra Kulturnett.no
(no) Narvik i tall SSB
(no) Fotosamlinga i Narvik
(no) Narvik-bilder
(no) Sjøslagene ved Narvik | | land = Norge | 190,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABMercur%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Mercur» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Skip bygget i Sverige', 'Kategori:Skip fra 1883'] | DS «Mercur» (kallesignal HDGB / LFXA) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert i 1883 som DS «Kong Dag» til Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab (DSND) i Oslo. Skipet var byggnummer 188 ved Lindholmen varv som var eid av Motala Verkstad i Göteborg, Sverige. Hun gikk i rute mellom Oslo og Hamburg til 1889 da skipet ble kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Skipet ble omdøpt «Mercur» og satt inn på ruten Bergen – Newcastle i England. På 1930-tallet gikk hun i kystruter, og ble også benyttet som avløserskip i hurtigruten. I 1939 ble skipet nedrigget til lekter og omdøpt «Else». I 1952 ble hun solgt til Belgia. Skipets videre skjebne er ukjent.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Merkur er (pr. 2018) den minste planeten i solsystemet vårt.
| DS «Mercur» (kallesignal HDGB / LFXA) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert i 1883 som DS «Kong Dag» til Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab (DSND) i Oslo. Skipet var byggnummer 188 ved Lindholmen varv som var eid av Motala Verkstad i Göteborg, Sverige. Hun gikk i rute mellom Oslo og Hamburg til 1889 da skipet ble kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Skipet ble omdøpt «Mercur» og satt inn på ruten Bergen – Newcastle i England. På 1930-tallet gikk hun i kystruter, og ble også benyttet som avløserskip i hurtigruten. I 1939 ble skipet nedrigget til lekter og omdøpt «Else». I 1952 ble hun solgt til Belgia. Skipets videre skjebne er ukjent.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Merkur er (pr. 2018) den minste planeten i solsystemet vårt.
== Historie ==
Etter å ha gått i ruten Oslo – Hamburg for Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab under navnet «Kong Dag», ble skipet i august 1889 kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab. I november samme år ble hun omdøpt til DS «Mercur», og i 1900 ble hun satt inn på ruten Bergen – Newcastle. Etter en grunnstøting i 1906 gjennomgikk DS «Mercur» en hovedreparasjon og fikk nye salonger og master. 22. oktober 1919 var skipet underveis fra Trondheim til Bergen med stykkgods da hun grunnstøtte og sank ved Leksa i Trondheimsfjorden. DS «Mercur» ble hevet i juli 1920 og slept til Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for reparasjon. Skipet fikk ny innredning, og i 1922 var hun ferdig reparert. DS «Mercur» gikk i kombinertruten langs norskekysten, og var også avløserskip i hurtigruten på 1930-tallet. 11. januar 1939 kjøpte Einar Cook i Bergen skipet, rigget henne ned til lekter. Lekteren ble solgt til Kristiania Portland Cementfabrik i Oslo senere samme år, og omdøpt «Else». I 1951 kjøpte Johan Nilsen i Fredrikstad lekteren, og i februar 1952 ble den solgt til Belgia. Den videre skjebnen er ukjent.
== Skipet ==
DS «Mercur»s tonnasje var ved levering 989 bruttoregistertonn, 569 nettoregistertonn, og lasteevnen var 750 dødvekttonn. Lasterommene var plassert forut og akter, og volumet var på totalt 934 m³. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin med ytelse 850 ihk (indikerte hestekrefter), og 165 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. I 1902 ble hovedmaskinen ombygget med ny høytrykkssylinder og ny foring i lavtrykkssylinderen. Samtidig ble ny donkeykjele (separat kjele til hjelpemaskineri) installert, passasjerbekvemmelighetene ble ominnredet, og skipet fikk nye ankere uten tverrstokker (stockless). I 1911 ble DS «Mercur» det første skipet i Det Bergenske Dampskibsselskab som fikk installert overheter (superheater) i kjelen. Ved levering hadde skipet 33 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), 13 på 2. plass, og 6 på 3. plass. Etter ombyggingen i 1921 var DS «Mercur» et toklasse-skip, og hadde 31 køyeplasser på 1. plass og 36 på 2. plass. I 1907 var skipet sertifisert for 270 passasjerer i kystfart og 91 i europeisk fart.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 134) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
== Kilder ==
Skipsmagasinet - Hurtigrutene.info: DS Mercur (HDGB/LFXA) Besøkt 13. november 2018
Mike Bents hurtigruteside – DS Mercur (engelsk) Besøkt 13. november 2018
Sjøhistorisk database – D/S Mercur 1883 Besøkt 13. november 2018 | Oslo, Bergen1952–???? | 190,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Football_Association | 2023-02-04 | The Football Association | ['Kategori:1863 i England', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske organisasjoner', 'Kategori:Fotballforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1863', 'Kategori:The Football Association'] | The Football Association (FA) er styreorganet for fotball i England (og kronbesittelsene Jersey, Guernsey og Man). Organisasjonen ble stiftet 26. oktober 1863 og er det eldste fotballforbundet i verden. FA har hovedansvaret for blant annet FA-cupen og Englands herrelandslag og Englands kvinnelandslag.
| The Football Association (FA) er styreorganet for fotball i England (og kronbesittelsene Jersey, Guernsey og Man). Organisasjonen ble stiftet 26. oktober 1863 og er det eldste fotballforbundet i verden. FA har hovedansvaret for blant annet FA-cupen og Englands herrelandslag og Englands kvinnelandslag.
== Organisasjonen ==
The FA er medlem av UEFA og FIFA og har en fast plass i the International Football Association Board (IFAB). FA er det eneste nasjonale fotballforbundet som ikke har nasjonaliteten som en del av navnet.
Alle Englands fotballklubber er medlemmer av forbundet. Selv om FA ikke er ansvarlig for den engelske eliteserien Premier League, har de vetorett ved utnevnelse av ligaens formann og administrerende direktør og ved endringer av ligaens regler. The Football League, landets nest beste liga, som består av The Championship, Football League One og Football League Two, er derimot helt selvstyrende.
Spillet administreres lokalt av 43 County Football Associations, som er tilsluttet FA, men har ansvar for å organisere og arrangere fotballaktiviteter i deres egne områder. Jersey Football Association, Guernsey Football Association og Isle of Man Football Association er alle organisert som County Football Associations under the FA. Et hierarki av ligaer opererer gjennom hele spillet der hver liga har ansvaret for administrasjonen av deres egne aktiviteter som registrering, medlemskap og kampoppsett.
I tillegg eier og driver FA både Wembley Stadium og National Football Centre.
== Historie ==
Før FA holdt sitt første møte på Freemasons' Tavern i London den 26. oktober 1863, eksisterte det ikke noe felles sett med regler i fotball. Lagene som skulle spille mot hverandre ble stort sett enige om spillereglene kamp for kamp. Av de nedskrevne reglene som ble brukt var blant annet Cambridge-reglene, som i 1848 ble utferdiget av elever ved Cambridge University. Dette dannet grunnlaget for FAs offisielle regler. En rekke nord-engelske klubber hadde siden 1850-tallet benyttet et annet regelsett kalt Sheffield-reglene, men de ble også nødt til å innordne seg forbundets vedtatte regler.
Klubbene som var representert ved stiftelsesmøtet var Barnes RFC, Civil Service FC, Crusaders FC, Forest of Leytonstone (senere Wanderers FC), No Names Club, det opprinnelige Crystal Palace FC, Blackheath RC, Kensington School, Percival House FC, Surbiton FC og Blackheath Proprietary School. Charterhouse School sendte sin kaptein B.F. Hartshorne, men avviste tilbudet om å delta. Mange av disse klubbene er i dag enten lagt ned eller spiller rugby.Ebenezer Cobb Morley spilte en viktig rolle i opprettelsen av the Football Association og for moderne fotball. I 1863 skrev han et innlegg i avisen Bell's life der han foreslo opprettelsen av et nasjonalt ledende organ for sporten, noe som førte til dannelsen av forbundet. Morley var FAs første sekretær (1863–66) og andre president (1867–74). Dessuten var han en ledene drivkraft under utformingen av fotballreglene, og betraktes derfor av mange som «fotballens far».Det offisielle reglementet for fotball ble vedtatt etter seks møter mellom oktober og desember 1863, men på det siste møtet trakk F.M. Campbell, representanten fra Blackheath og den første kassereren i the FA, sin klubb fra forbundet da to planlagte regler ble forkastet. De to reglene omhandlet forbud mot at spillerne skulle ha lov til å løpe med ballen i hendene og å sparke over skinnleggen, spenne ben og å holde fast i spillere. Andre rugbyklubber fulgte etter, og de meldte seg ikke inn i FA. I stedet grunnla de i 1871 the Rugby Football Union. Det var ved denne splittelsen at begrepet «soccer» dukket opp.En kamp som skulle innvie FAs nye regler var planlagt å finne sted i Battersea Park den 2. januar 1864, men entusiastiske medlemmer av forbundet kunne ikke vente. Den 19. desember 1863 spilte Morley's Barnes en eksperimentell hjemmekamp mot nabolaget Richmond FC (som ikke var medlem av FA). Kampen endte uavgjort 0-0 og Richmond var tydeligvis ikke imponert over reglene. Senere var Richmond en av klubbene som var med og stiftet the Rugby Football Union. Kampen i Battersea Park ble utsatt en uke, og ble spilt søndag den 9. januar 1864. Lagene besto av den tidens mest kjente spillere og ble plukket ut av presidenten Arthur Pember og sekretæren E.C. Morley.
== Arrangementer ==
The Football Association har ansvar for:
FA Cup
FA Trophy
FA Vase
FA Women's Cup (siden 1993)
FA Women's Premier League Cup
FA Youth Cup
FA Sunday Cup
FA County Youth Cup
FA Community Shield
FA National League System Cup
FA Futsal Cup
== Forbundets ledelse ==
=== Presidenter ===
Arthur Pember 1863-1867
E. C. Morley 1867-1874
Francis Marindin 1874-1890
Arthur Fitzgerald Kinnaird 1890-1923
Charles Clegg 1923-1937
William Pickford 1937-1939
Alexander Cambridge, jarl av Athlone 1939-1955
Prins Philip, hertug av Edinburgh 1955-1957
Prins Henry, hertug av Gloucester 1957-1963
George Lascelles, earl av Harewood 1963-1971
Prins Edward, hertug av Kent 1971-2000
Prins Andrew, hertug av York 2000-2006
Prins William av Wales 2006-
=== Formenn ===
Charles Clegg 1890-1937
A.G. Hines 1938
M. Frowde 1939-1941
Amos Brook Hirst 1941-1955
Arthur Drewry 1955-1961
Graham Doggart 1961-1963
Joe Mears 1963-1966
Andrew Stephen 1967-1976
Harold Warris Thompson 1976-1981
Bert Millichip 1981-1996
Keith Wiseman 1996-1999
Geoff Thompson 1999-2008
David Triesman 2008-
=== Sekretærer ===
E. C. Morley 1863-1866
R. W. Willis 1866-1868
R. G. Graham 1868-1870
Charles Alcock 1870-1895
Frederick Wall 1895-1934
Stanley Rous 1934-1962
Denis Follows 1962-1973
E.A. Croker 1973-1989
=== Administrerende direktører ===
Graham Kelly 1989-1998
David Davies 1998-2000
Adam Crozier 2000-2002
David Davies 2002-2003
Mark Palios 2003-2004
David Davies 2004-2005
Brian Barwick 2005-
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Football Association – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | International Football Association Board (IFAB) (fotballens internasjonale lovkomité) er organet som fastsetter spillereglene i fotball. IFAB ble stiftet av de fire britiske fotballforbundene i 1886. | 190,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Korea | 2023-02-04 | Nord-Korea | ['Kategori:1948 i Asia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Korea', 'Kategori:Nord-Korea', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nord-Korea (offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, (koreansk: Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk; hangul: 조선민주주의인민공화국), hanja: 朝鮮民主主義人民共和國; forkortelse DPRK) er et land i østlige Asia i den nordlige delen av Koreahalvøya. Nordkoreanere refererer til sitt eget land som Pukchosŏn («Nord-Chosŏn», 북조선) (se Korea på koreansk), mens navnet Korea er avledet fra Goryeo, et herskerdynasti som styrte i middelalderen. Hovedstaden og den største byen er Pyongyang. Nord-Korea deler grenser med Kina i nord og nordvest langs elvene Yalu og Tumen. En liten del av sistnevnte elv utgjør også Nord-Koreas korte grense med Russland i nordøst. I sør er den koreanske demilitariserte sonen som markerer grensen mellom Nord-Korea og Sør-Korea.
Hele den koreanske halvøya ble styrt av keiserdømmet Korea fra slutten av 1800-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet da landet ble annektert av keiserdømmet Japan i 1910. Etter at Japan kapitulerte ved slutten av den andre verdenskrig, opphørte også det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 hvor Sovjetunionen okkuperte den nordlige delen og den sørlige delen av USA. En folkeavstemning i 1948, overvåket av De forente nasjoner, førte til dannelsen av to adskilte koreanske regjeringer for de to okkuperte sonene: Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord og Republikken Korea i sør. Motstridende krav på herredømme førte til at Koreakrigen brøt ut i 1950. Begge parter forpliktet seg til en våpenstillstand i 1953, men de to landene har forblitt offisielt i krig ettersom ingen formell fredsavtale har blitt inngått. Begge stater ble medlem av De forente nasjoner i 1991.Selv om Nord-Korea offisielt beskriver seg selv som koreanskformet sosialistisk stat som følger Kim Il-sungs politiske filosofi, Juche («sjølberging»), og holder valg, er det generelt betraktet som diktatur som beskrives som totalitært og stalinistisk med en velutviklet personkult rundt Kim-familien. Koreas arbeiderparti, som ifølge partiets fundamentale prinsipper må ledes av et medlem av den styrende Kim-familien, har all makt i landet. Juche er den offisielle statsideologien som har erstattet marxisme-leninismen da landet adopterte en ny konstitusjon i 1972. I 2009 ble referanser til kommunisme (Chosŏn'gŭl: 공산주의) fjernet fra landets konstitusjon.Mellom 150 000 og 200 000 nordkoreanere sitter i landets konsentrasjonsleirer, der politiske fanger samt disses familie i tre ledd fengsles og settes til tvangsarbeid, selv for den mest beskjedne systemkritiske ytring. Landet forsøker å være selvforsynt, men har hatt store problemer siden støtten fra Sovjetunionen falt bort i begynnelsen av 1990-årene. Landbruksproduksjonen dekker ikke landets behov for mat, noe som har ført til sult flere steder i landet. Korrupsjon er også utbredt.Nord-Korea har siden 1990-årene også fulgt Kim Jong-ils Songun-politikk («militæret først») for å styrke landet og dets styre. Nord-Korea er verdens mest militariserte land med totalt 9 495 000 soldater og en vernepliktig hær på 1,21 millioner, noe som gjør landet til den 4. største militærmakt i verden etter Kina, USA og India. Det er også en atommakt ved at det besitter kjernefysiske våpen, og har et romfartsprogram, noe som vekker betydelig bekymring hos andre nasjoner.
| Nord-Korea (offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, (koreansk: Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk; hangul: 조선민주주의인민공화국), hanja: 朝鮮民主主義人民共和國; forkortelse DPRK) er et land i østlige Asia i den nordlige delen av Koreahalvøya. Nordkoreanere refererer til sitt eget land som Pukchosŏn («Nord-Chosŏn», 북조선) (se Korea på koreansk), mens navnet Korea er avledet fra Goryeo, et herskerdynasti som styrte i middelalderen. Hovedstaden og den største byen er Pyongyang. Nord-Korea deler grenser med Kina i nord og nordvest langs elvene Yalu og Tumen. En liten del av sistnevnte elv utgjør også Nord-Koreas korte grense med Russland i nordøst. I sør er den koreanske demilitariserte sonen som markerer grensen mellom Nord-Korea og Sør-Korea.
Hele den koreanske halvøya ble styrt av keiserdømmet Korea fra slutten av 1800-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet da landet ble annektert av keiserdømmet Japan i 1910. Etter at Japan kapitulerte ved slutten av den andre verdenskrig, opphørte også det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 hvor Sovjetunionen okkuperte den nordlige delen og den sørlige delen av USA. En folkeavstemning i 1948, overvåket av De forente nasjoner, førte til dannelsen av to adskilte koreanske regjeringer for de to okkuperte sonene: Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord og Republikken Korea i sør. Motstridende krav på herredømme førte til at Koreakrigen brøt ut i 1950. Begge parter forpliktet seg til en våpenstillstand i 1953, men de to landene har forblitt offisielt i krig ettersom ingen formell fredsavtale har blitt inngått. Begge stater ble medlem av De forente nasjoner i 1991.Selv om Nord-Korea offisielt beskriver seg selv som koreanskformet sosialistisk stat som følger Kim Il-sungs politiske filosofi, Juche («sjølberging»), og holder valg, er det generelt betraktet som diktatur som beskrives som totalitært og stalinistisk med en velutviklet personkult rundt Kim-familien. Koreas arbeiderparti, som ifølge partiets fundamentale prinsipper må ledes av et medlem av den styrende Kim-familien, har all makt i landet. Juche er den offisielle statsideologien som har erstattet marxisme-leninismen da landet adopterte en ny konstitusjon i 1972. I 2009 ble referanser til kommunisme (Chosŏn'gŭl: 공산주의) fjernet fra landets konstitusjon.Mellom 150 000 og 200 000 nordkoreanere sitter i landets konsentrasjonsleirer, der politiske fanger samt disses familie i tre ledd fengsles og settes til tvangsarbeid, selv for den mest beskjedne systemkritiske ytring. Landet forsøker å være selvforsynt, men har hatt store problemer siden støtten fra Sovjetunionen falt bort i begynnelsen av 1990-årene. Landbruksproduksjonen dekker ikke landets behov for mat, noe som har ført til sult flere steder i landet. Korrupsjon er også utbredt.Nord-Korea har siden 1990-årene også fulgt Kim Jong-ils Songun-politikk («militæret først») for å styrke landet og dets styre. Nord-Korea er verdens mest militariserte land med totalt 9 495 000 soldater og en vernepliktig hær på 1,21 millioner, noe som gjør landet til den 4. største militærmakt i verden etter Kina, USA og India. Det er også en atommakt ved at det besitter kjernefysiske våpen, og har et romfartsprogram, noe som vekker betydelig bekymring hos andre nasjoner.
== Geografi ==
Nord-Korea består geografisk av den nordlige halvdelen av Koreahalvøya, beliggende mellom breddegradene 37° og 43°N og lengdegrad 124° og 131°Ø. Landet dekker et areal på 120,540 km². Nord-Korea deler grenser med Kina og Russland i nord, og grenser i sør mot den koreanske demilitarisert sone.
I vest ligger Gulehavet og Koreabukten, og i øst ligger Japan på motsatt side av Japanhavet. Det høyeste punktet i Nord-Korea er Paektufjellet som strekker seg 2 744 meter. Den lengste elven er Amnokelven som flyter 790 km. Hovedstaden og den største byen er Pyongyang; andre større byer er Kaesong i sør, Sinuiju i nordvest, Wonsan og Hamhung i øst og Chongjin i nordøst.
Fjell utgjør ca 80 % av landarealet. Det største høylandsområdet er Kaemaplatået i nord som avgrensens av elvene Tumen og Yala. Kaemaplatået sammen med blant annet Hamgyongfjellene og andre fjellsystemer danner et vilt og forrevent fjellområde med retning sørvest-nordøst. I nordøst ligger de høyeste fjellene med Paektusan (2744 moh) som det høyeste. Gjennomsnittshøyden er ca. 1000 moh., men flere steder når fjellene over 2000 moh.
I 2013 ble internettbrukere oppmuntret til å delta i en deltakerbasert hendelse på Google Maps. Disse brukerne kunne benytte Google Map Maker sammen med sine kunnskaper i kartografi og telemetri (fjernmåling) til et prosjekt som til sist førte til et virtuelt kart over Pyongyang. I tillegg inkluderte Google Maps over Nord-Korea også fangeleirer med politiske fanger på steder som Leir 22.Landet ligger i tidssonen UTC+09.00. I 2015 ble klokka justert tilbake en halvtime, slik at landet fikk sin egen tidssone (UTC+08.30), kalt Pyongyang-tid. I 2018 ble dette endret tilbake til UTC+09.00, det vil si samme tidssone som Sør-Korea.
=== Fauna ===
Dyrelivet i Nord-Korea tilhører den palearktiske sone. Barskog med mange gran og furuarter er det som dominerer i fjellene. En stor del av lavlandsområdene er avskoget og oppdyrket.
Faunaen omfatter blant annet hjort, rådyr, gaupe, mårhund, sobel, harer, moskusrotte, og bjørn. I svært utilgjengelige områder finnes også tiger og leopard. Faunaen har mye til felles med faunaen som finnes i Øst-Sibir og Mandsjuria. Mer enn 300 fuglearter er registrert i Nord-Korea. Blant annet omfatter det andefugler, hegrer og vadere som er vanlig i våtmarkene. Rovfuglartene som finnes i Nord-Korea er blant annet kongeørn, kjempehavørn, fjell og gråinnvåk. Blant skogsfuglene er det mange av de samme som i Norge som blant annet slagugle, jerpe, flaggspett, spettmeis og trekryper. De lokale dyrelivet fikk vedvarende skader under den japanske okkupasjonen i årene 1910–1945 og ikke minst under koreakrigen, delvis til overjakt på tigre.
=== Klima ===
Nord-Korea har et kontinentalt klima med fire distinkte årstider. Lange vintre gir svært kaldt og klart vær innfelt med snøstormer som et resultat av nordlige og nordvestlige vinder som blåser inn fra Sibir. Gjennomsnittlig snøfall er 37 dager i løpet av vinteren. Været er særskilt barskt i de nordlige, fjellrike regionene.
Somrene tenderer til å være korte, varme, fuktige og regnfylte grunnet sørlig og sørøstlig monsunvinder som brikker med seg fuktig vind fra Stillehavet. Tyfoner, også kalt for stillehavsstormer, rammer landet gjennomsnittlig minst en gang i løpet av sommerhalvåret. Våren og høsten er overgangssesonger markert med mild temperatur og variable vinder og har hovedsakelig det mest behagelige været. Naturkatastrofer er tørke sent på våren som ofte er fulgt av store oversvømmelser. Det er tidvis også tyfoner tidlig på høsten.
Nord-Koreas klima er relativt temperert. Det meste av landet er klassifisert som type Dwa i Köppens klimaklassifisering med varme somrer og kalde, tørre vintre. Om sommeren er det en kort regntidssesong som er kalt for changma. Den 7. august 2007 førte de mest ødeleggende oversvømmelser på 40 år til at myndighetene i Nord-Korea ba om internasjonal hjelp.
== Demografi ==
Befolkningen i Nord-Korea består av rundt 25,6 millioner og er en av de mest etnisk og språklig ensartet i verden, kun med et meget lite antall kinesere, japanere, vietnamesere, sørkoreanere, og europeiske landsforvise minoriteter.
I henhold til CIAs World Factbook er forventet levetid i Nord-Korea på 63,8 år i 2009, noe som grovt sett tilsvarer Pakistan og Burma, og er noe lavere enn Russland. Barnedødeligheten lå på et høyt nivå av 51,3, noe som er 2,5 ganger høyere enn i Kina, 5 ganger høyere enn i Russland, og 12 ganger høyere enn i Sør-Korea.I henhold til UNICEFs rapport for forfatning for barn i verden for 2003 ble Nord-Korea rangert på 73.-plass (hvor førsteplassen har høyest barnedødelighet), mellom Guatemala (72.-plass) og Tuvalu (74.-plass). Nord-Koreas samlet fruktbarhetstall er relativt lavt og sto på 2,0 i 2009, sammenlignbart med USA og Frankrike.
=== Språk ===
Koreansk snakkes både i Sør- og i Nord-Korea. Det er dialektforskjeller imellom de to land, men grensen utgjør ingen betydelig språklig skille. Begge land deler det fonetiske skrivesystemet som er kalt for chosongul i nord og hangul i sør. Offisiell romanisering adskiller seg i de to landnene hvor Nord-Korea benytter et noe modifisert McCune-Reischauer-system, mens Sør-Korea benytter revidert romanisering av koreansk. Mens det har vært vanlig å tilpasse seg utenlandske begreper fra andre språk i Sør-Korea, har det vært begrenset i Nord-Korea. Hanja (kinesiske tegn) er ikke lenger benyttet i Nord-Korea siden 1949, skjønt er fortsatt tidvis benyttet i Sør-Korea. Bevegelsen mot forbud å bruke både romanske og kinesiske tegn i Nord-Korea har ført til at det er opprettet et antall ord og fraser som ikke er vanlig i Sør-Korea, eller koreanske samfunn i utlandet.
=== Religion ===
Både nord og sør på Koreahalvøya deler en buddhistisk og konfutsiansk arv, og en nyere historie med kristen og cheaondoistisk (religionen til «den himmelske vei») bevegelser. Nord-Korea hevder at religionsfrihet er tillatt. Den kulturelle påvirkningen fra tradisjonelle religioner som buddhisme og konfutsianisme har en effekt på nordkoreansk åndelige liv.Det er rapportert at buddhister i Nord-Korea er langt bedre stilt enn andre religiøse grupper, særlig kristne som det er sagt møter forfølgelse fra myndighetene. Buddhister er gitt begrenset finansiering fra myndighetene for å fremme religionen ettersom buddhisme har spilt en integrert rolle i den tradisjonelle koreanske kulturen.I henhold til Human Rights Watch eksisterer ikke fri religiøse aktiviteter lenger i Nord-Korea da regimet kun støtter religiøse grupper for å skape en illusjon av religionsfrihet. I henhold til britiske Religious Intelligence er den religiøse situasjonen i Nord-Korea som følgende:
Ingen religion: 15 460 000 (64,3 % av befolkningen, det store flertallet tilhengere av juche, den statsbærende ideologi)
Koreansk sjamanisme: 3 846 000 tilknyttet (16 % av befolkningen)
Cheondoisme: 3,245,000 tilknyttet (13,5 % av befolkningen)
Buddhisme: 1 082 000 tilknyttet (4,5 % av befolkningen)
Kristendom: 406 000 tilknyttet (1,7 % av befolkningen)
Pyongyang var senter for kristen aktivitet i Korea fram til 1945. Fra slutten av 1940-årene har 166 prester og andre religiøse figurer blitt drept eller forsvunnet i konsentrasjonsleirer, inkludert Francis Hong Yong-ho, biskop av Pyongyang og alle munkene i klosteret i Tokwon. Ingen katolske prester overlevde forfølgelsen, alle kirker ble ødelagt og myndigheten tillot ikke at utenlandske prester å etablere seg i Nord-Korea.I dag eksisterer det fire statsgodkjente kirker som kritikere hevder er kun utstillingsmontre for utlendinger. Offisiell statistikk fra myndighetene hevder at det er 10 000 protestanter og 4 000 katolikker i Nord-Korea.I henhold til en rangering utgitt av Open Doors, en organisasjon som støtter forfulgte kristne, er Nord-Korea i dag det land som driver hardest forfølgelse av kristne i verden. Open Doors har beregnet at mellom 50 000 og 70 000 kristne er innestengt i nordkoreanske konsentrasjonsleirer. Menneskerettighetsgrupper som Amnesty International har også uttrykt bekymring over forfølgelse av religiøse i Nord-Korea.
== Historie ==
=== Oldtidens Korea ===
Nord-Koreas historie er preget av at landet er geografisk plassert mellom Japan og Kina. I mange århundrer var det Kina som hadde størst innflytelse over den koreanske halvøya. I henhold til legenden var Gojoseon det første koreanske kongedømmet som ble opprettet i den nordlige delen av Koreahalvøya. Det skjedde en gang rundt 2333 f.Kr. ved Dangun Wanggeom. Gojoseon ekspanderte sine områder inntil det kontrollerte det meste av den nordlige halvøya og noen deler av Mandsjuria. Gojoseon ble første gang omtalt i kinesiske nedtegnelser tidlig på 600-tallet f.Kr. og deretter på 300-tallet f.Kr. da dens hovedstad ble flyttet til Pyongyang. Kineserne omtalte folket i Gojoseon som dongyi, «østlige barbarer». Deres språk var antagelig en forløper til det like forhistoriske buyeospråket, eller kanskje en form for urkoransk.Etter mange konflikter med det kinesiske Han-dynastiet, forvitret Gojoseon. En rekke mindre stater oppsto på 100-tallet f.Kr., noe som førte fram til før-perioden med de tre kongedømmer. Kongerikene Buyeo, Okjeo, Dongye, og forbundet Samhan dekket halvøya og sørlige Mandsjuria. Av de ulike statene, Goguryeo i nord, og Baekje og Silla i sør, vokste de til å kontrollere hele landet i hva som kalles Koreas tre kongedømmer. Goguryeo var det første koreanske kongedømmet som opphøyde buddhisme som statsreligion i 372.
Kongeriket nådde sitt høydepunkt på 400-tallet e.Kr. da det kontrollerte sentrale Korea, inkludert dagens område i Seoul. Goguryeo utkjempet tallrike kriger med Kina og slo tilbake en rekke kinesiske invasjoner. Imidlertid fikk kongedømmet en tilbakegang på 600-tallet og etter indre maktkamper, ble det erobret av allierte styrker fra Silla-Tang. Foreningen av de tre kongedømmer ved Silla i 676 førte til en periode da halvøya ble delt i Sør-Nord-statene, men hvor det meste av Korea var kontrollert av Silla. Kongedømmet Balhae kontrollerte de nordlige områdene av Korea og deler av Mandsjuria i tiden mellom 600- og 900-tallet.
Under styret til det forente Silla, var forholdet mellom Korea og Kina relativt fredelig. Silla ble svekket ved indre strid, og ble til sist beseiret av kong Taejo av Goryeo fra Goryeo-dynastiet i 935.
Goryeo, med hovedstad i Gaegyeong (Kaesong) i dagens Nord-Korea, kom gradvis til å herske over hele Koreahalvøya. De mongolske invasjonene på 1200-tallet svekket i stor grad Goryeo. Riket ble en mongolsk besittelse og ble tvunget til å betale tributter. Etter at Mongolriket falt sammen, opplevde Korea politisk strid og Goryeo-dynastiet ble erstattet i 1388 av det langvarige Joseon-dynastiet.
=== Middelalderen og tidlig moderne tid ===
Hovedstaden ble flyttet sør til Hanyang (dagens Seoul) i 1394. Joseon aksepterte Kinas nominelle overherredømme. Indre konflikter i det kongelige hoff og sivil uro plagde kongedømmet i årene som fulgte, en situasjon som ble forverret av stadige angrep fra japanske pirater.
Etter å hatt det stort sett fredelig på 1400-tallet, forvitret den sentrale autoriteten og Korea ble igjen plaget av angrep langs kysten av japanske pirater. To japanske forsøk på å erobre Korea ble slått tilbake i årene 1592–1598. Tidlig på 1600-tallet ble Korea involvert i kriger mot de framvoksende mandsjuene ved de nordlige grensene.
På 1600- og fram til 1800-tallet var Korea preget av økende selvisolering mot verden utenfor, avhengighet av Kina for eksterne affærer og tidvis interne fraksjonskamper. Joseon-dynastiet forsøkte å isolere seg fra maritim handel ved å stenge ute alle andre nasjoner enn Kina. Slaver, nobi, er beregnet til å ha utgjort en tredjedel av befolkningen. Regjeringen beordret alle egne slaver satt fri i 1801 og klassesystemet ble helt oppgitt i 1894.På midten av 1800-tallet satte Joseon-regjeringen i gang en forsiktig politikk med langsom endring i forholdet til Vesten. I 1866 forsøkte et bevæpnet amerikansk handelsskip å åpne Korea for handel. Skipet seilte opp et elveleie og gikk på grunn i nærheten av Pyongyang. Etter å ha kommet i kamp ble skipet satt i brann av koreanske brannskip. I 1871 drepte en amerikansk styrke 243 koreanske soldater på øya Ganghwa. Denne hendelsen er kalt for Sinmiyangyo. Fem år senere signerte Korea en handelsavtale med Japan og i 1882 en avtale med USA, noe som avsluttet århundrer med isolasjon.
=== Japansk okkupasjon (1895–1945) ===
Som et resultat av den første kinesisk-japanske krig (1894–1895), stipulerte Shimonosekitraktaten i 1895 en avslutning på Joseonstyrets tradisjonelle avhengighet av Kina. Russisk innflytelse var sterk fram til den russisk-japanske krig (1904–1905) hvor Korea deretter ble et protektorat under Japan. Korea ble deretter annektert av keiserdømmet Japan i 1910, hvilket innledet 35 år av militært styre.
Etter annekteringen forsøkte Japan å undertrykke koreanske tradisjoner og kultur, og drev en økonomi hovedsakelig for japansk utnyttelse og fordel. Antijapanske frigjøringsopprør skjedde over hele landet den 1. mars 1919. Rundt 7000 mennesker ble drept da japanerne slo ned det som ble kjent som «førstemars-bevegelsen». Det skjedde fortsatte opprør mot den japanske undertrykkelsen, slik som den omfattende studentopprøret i 1929, noe som førte til styrket militært styre i 1931. Etter utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig i 1937 og den andre verdenskrig noen få år senere, økte Japan anstrengelsene med å utrydde koreansk kultur.
Koreansk språk ble forbudt og koreanere ble tvunget til å benytte japanske navn. Dyrkelsen av japanske shintohelligdommer ble gjort obligatorisk. Undervisningen i skolene ble radikalt endret til fjerne koreansk språk og historie. Tallrike koreanske kulturskatter ble ødelagt eller fraktet til Japan. Motstandsgrupper kjent som Dongnipgun («Frigjøringshæren») opererte langs den kinesisk-koreanske grensen og drev geriljakrigføring mot japanske styrker.
I løpet av andre verdenskrig ble Korea tvunget til å støtte den japanske krigsinnsatsen. Titusener av menn ble tvunget inn i den japanske hæren. Rundt 200 000 unge kvinner, mange fra Korea, ble tvunget til å arbeide som prostituerte under eufemismen «komfortkvinner».
=== Delingen av Korea (1945) ===
Etter Japans kapitulasjon ved slutten av den andre verdenskrig, opphørte det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 langs den 38. breddegrad. Den nordlige delen ble okkupert av Sovjetunionen og den sørlige delen av USA. Det skjedde i henhold til en tidligere avtale mellom de to supermaktene, og hvor Forente nasjoner skulle overvåke valg som hadde til hensikt å bli holdt for hele halvøya kort tid etter verdenskrigen. Den midlertidige regjeringen av republikken Korea, som hadde operert i eksil helt siden 1919, ble oversett, hovedsakelig fordi den amerikanske oppfatningen var at den var for kommunistvennlig.
I august 1945 etablerte sovjethæren en sovjetisk sivil autoritet i den nordlige delen av Koreahalvøya. Den provisoriske folkets komité for Nord-Korea ble satt opp i februar 1946, ledet av Kim Il-sung. Han innførte omfattende landreformer og nasjonaliserte nøkkelindustrien. Samtaler om Koreas framtid ble holdt i Moskva og Seoul, men uten resultat. Innledende håp for et forent, uavhengig Korea fordampet da den kalde krigs politikk førte til etableringen av to adskilte nasjoner med diametralt motsatt politisk, økonomisk og sosiale systemer.
Det var sporadisk uro i sør. I september 1946 gjorde sørkoreanske borgere opprør mot de allierte militære myndighetene. I april 1948 ble et opprør på den sørkoreanske øya Jeju brutalt knust. Sør erklærte sin status som stat i mai 1948 og to måneder senere ble den glødende antikommunistiske Syngman Rhee dets hersker. Folkerepublikken Korea ble etablert i nord den 9. september 1948.
Rhees regime konsoliderte seg selv gjennom hard forfølgelse av antatte opponenter. Styret førte et antall militære angrep mot venstreopprørere hvor 30 000 til 100 000 mennesker mistet livet. I oktober 1948 oppsto Yeosu-Suncheon-opprøret, og den 24. desember 1949 massakrerte den sørkoreanske hæren i byen Mungyeong som var mistenkt for å være kommunistsympatisører og deretter la skylden på kommunistene.
Sovjetiske styrker trakk seg ut av nordlige Korea i 1948 og de fleste amerikanske styrkene trakk seg ut av sørlige Korea året etter. Det svekket dramatisk styret i sør, og oppmuntret Kim Il-sung til å planlegge en invasjon sørover. Krigsplanene ble forkastet flere ganger av Josef Stalin, men sammen med utviklingen av sovjetiske kjernefysiske våpen, Mao Zedongs seier i Kina, og kinesisk indikasjon på at landet ville sende tropper og gi støtte til Nord-Korea, godkjente til sist Stalin invasjonen som førte til begynnelsen på Koreakrigen i juni 1950. Koreakrigen brøt ut da nordkoreanske styrker krysset 38. breddegrad i invasjonen av sørlige Korea.
=== Koreakrigen (1950–1953) ===
Etter at Korea ble delt av Forente nasjoner, hadde begge de koreanske maktene forsøkt å få kontroll over hele halvøya under deres respektive myndigheter. Det førte til økende konflikter ved grensen av 38. breddegrad og forsøk på å forhandle valg for hele Korea. Disse forsøkene ble stoppet da Nord-Koreas hær invaderte Sør-Korea den 25. juni 1950 og en krig var et faktum. Med godkjennelse fra Forente nasjoner, intervenerte land alliert med USA på vegne av Sør-Korea.Etter rask framgang i et sørkoreansk motangrep, intervenerte kinesiske styrker på nordkoreansk side og endret krigens balanse. Stridighetene ebbet ut den 27. juli 1953 med en våpenhvile som gjenopprettet omtrentlig de opprinnelige grensene mellom Nord- og Sør-Korea. Mer enn en million sivile og soldater ble drept i krigen.
Selv om konflikten har blitt referert til som en borgerkrig, var andre betydelige faktorer involvert. Koreakrigen var også den første bevæpnede konfrontasjon i den kalde krigen og satte standard for mange senere konflikter. Den er ofte sett på som et eksempel på en stedfortredende krig hvor de to supermaktene Sovjetunionen og USA kjempet mot hverandre i et annet land og hvor folket i dette landet måtte lide mest for ødeleggelsene og dødsfallene. Supermaktene unngikk at krigen økte til en fullskala krig mot hverandre og uten å bruke kjernefysiske våpen. Koreakrigen utvidet også den kalde krigen til et punkt hvor det hovedsakelig angikk Europa. En tungt bevoktet demilitarisert sone ved 38. breddegrad deler fortsatt halvøya, og antikommunistiske stemning og fiendeskap mot Nord-Korea er fortsatt rådende i Sør-Korea.
Siden våpenhvilen i 1953 har forholdene mellom Nord-Korea og Sør-Korea, EU, Canada, USA og Japan vært spent, og fiendtlige hendelser har skjedd og skjer ofte. Nord-Korea og Sør-Korea signerte den 15. juni 2000 en felleserklæring hvor de lovte å søke en fredelig gjenforening. Den 4. oktober 2007 lovte lederne i begge stater å starte samtaler for offisielt erklære at krigen var over og bestyrke prinsippet om gjensidig ikke-aggresjon. Den 13. mars 2013 bekreftet Nord-Korea at landet avsluttet våpenhvilen fra 1953 og erklærte at Nord-Korea «ikke er begrenset av Nord-Sør-erklæringen om ikke-aggresjon».
=== Slutten av 1900-tallet ===
Den relative freden mellom Sør- og Nord-Korea som fulgte våpenhvilen ble forstyrret av grensetrefninger, kidnapping og forsøk på attentater. Nord-Korea forsøkte flere ganger å myrde sørkoreanske ledere, men mislyktes, mest kjent var forsøkene i 1968, 1974 og Rangoon-bombingen i 1983. Tunneler ble jevnlig funnet under den demilitariserte sonen for en eventuell invasjonsstyrke og det brøt nesten ut full krig over hendelsen «øksemordet» i Panmunjeom da to amerikanske offiserer ble drept i 1976. I 1973 begynte meget hemmelige kontakter på høyt nivå som utført via kontorene til Røde Kors, men ble avsluttet etter hendelsen i Panmunjeom uten at det skjedde framgang og at de to landene på Koreahalvøya skulle delta i internasjonale organisasjoner hver for seg.Nord-Korea forble nært tilknyttet Kina og Sovjetunionen fram til midten av 1960-årene. Landet bedret seg raskt fra krigen og ved 1957 hadde industriproduksjonen nådd nivåene fra 1949. De siste kinesiske troppene trakk seg ut av landet i oktober 1958. Pyongyang ble svært ødelagt under Koreakrigen. Etter krigen ble den bygget opp igjen som en utstillingsby i stalinistisk stil. Store byggeprosjekter ble gjennomført i årene utover. Eksempelvis begynte byggingen i 1987 av det som skulle bli verdens høyeste hotell, Ryugyong Hotel, men etter at penger fra Sovjetunionen uteble etter 1991 ble den aldri ferdigstilt. I 1959 hadde forholdene til Japan bedret seg noe, og Nord-Korea begynte å tillate hjemsendelse av japanske borgere fra Nord-Korea. Det samme året skrev landet opp nordkoreanske won, som da hadde høyere verdi enn i Sør-Korea, og nordkoreansk bruttonasjonalprodukt per innbygger var lik den til dens sørlige naboer så sen som i 1976.Tidlig i 1970-årene begynte Kina å normalisere sitt forhold til Vesten, særlig USA, og revaluerte samtidig sitt forhold til Nord-Korea. De diplomatiske problemene kulminerte i 1976 med Mao Zedongs død. Som svar vendte Kim Il Sung ryggen til Kina og la hovedvekten på nasjonal og økonomisk sjølberging, noe som ble gjort til ideologi i hans ide om juche, som fremmet at alt skulle produseres innenfor landet. Imidlertid hadde økonomien i 1980-årene begynt å stagnere. En lang nedgang begynte i 1987 og økonomien holdt nesten på å kollapse helt i 1991 da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Nord-Korea etablerte nye forbindelser med Kina kort tid etter, men kineserne kunne ikke tilby stor nok mathjelp for å møte behovene i Nord-Korea. Oversvømmelsene på midten av 1990-årene forverret akutt den økonomiske krisen, avlingene ble ødelagt og infrastrukturen ble falt sammen, og utstrakt hungersnød og sult spredte seg som myndighetene var ute avstand til bøte på. I 1996 måtte de nordkoreanske myndighetene kapitulere og akseptere mathjelp fra Forente nasjoner.
I 1992 da Kim Il Sungs helse begynte å svekkes, begynte Kim Jong-il langsomt å ta over flere statsoppgaver og etter at Sung døde av hjerteanfall i 1994 ble det erklært 3 år med landesorg før Kim Jong Il offisielt ble annonsert som statens nye leder. Da økonomien fortsatte å møte problemer instituerte Kim Jong Il en politikk kalt for songun, «militæret først», som gikk parallelt med hans fars juche. Det har vært spekulert om denne politikken ble benyttet som en strategi for å styrke militæret samtidig som det skulle forhindre kuppforsøk. Restriksjonene på utreise ble gjort vanskeligere og sikkerhetsapparatet ble forsterket. I slutten av 1990-årene begynte Nord-Korea forsøk på å normalisere forholdene til Vesten og innledet forhandlinger om nedrustning med amerikanske myndigheter i bytte for mathjelp og økonomisk støtte. I slutten av 1990-årene da Sør-Korea hadde overgått til et liberalt demokrati, innledet Sør-Korea utvidete fredelige kontakter med sin nordlige nabo.
=== Tidlig på 2000-tallet ===
På begynnelsen av 2000-tallet hadde den verste hungersnøden lagt seg, men Nord-Korea var fortsatt tungt avhengig av utenlandsk hjelp for sin matforsyning. I januar 2002 betegnet den amerikanske president George W. Bush landet som «Ondskapens akse» og «tyranniets utpost». Nord-Korea hadde kontakt på høyeste nivå med USAs utenriksminister Madeleine Albright, som besøkte Pyongyang i 2000, men de to landene hadde ingen formelle diplomatiske forbindelser. Ved 2006 sto det rundt beregnet 37 000 amerikanske soldater i Sør-Korea, skjønt ved juni 2009 var dette antallet senket til rundt 30 000. Kim Jong-il uttalte privat at han aksepterte amerikanske soldater på halvøya, selv etter en mulig gjenforening. Offentlig krevde derimot Nord-Korea at alle amerikanske soldater ble fjernet fra Sør-Korea.Den 13. juni 2009 ble det rapportert at som svar på nye sanksjoner fra Forente nasjoner, erklærte Nord-Korea at landet ville fortsette med sitt program for urananrikning. Det markerte den første gangen hvor Nord-Korea offentlig bekreftet at landet hadde et slikt program. I august 2009 møtte tidligere amerikanske president Bill Clinton den nordkoreanske lederen Kim Jong-il for å sikre løslatelsen av to amerikanske journalister som hadde blitt fengselet for å ha tatt seg ulovlig inn i landet. Den daværende amerikanske presidenten Barack Obamas posisjon angående Nord-Korea var å verge seg mot å inngå avtaler med landet grunnet landets kjernefysiske våpen, en politikk kalt for «strategisk tålmodighet».Den 23. november 2010 avfyrte Nord-Korea uprovosert rundt 170 runder med artilleri mot øya Yeonpyeong og omliggende vann. Rundt 90 traff øya og drepte to soldater og to sivile på sørkoreansk side. 15 soldater og minst tre sivile ble skadet. Sørkoreanske styrker gjengjeldte med 80 beskytninger, men resultatet er uklart. Nordkoreanske nyhetsmedier hevdet at de nordkoreanske handlingene, beskrevet som «et raskt og mektig fysisk angrep», var et svar på påstått sørkoreansk provokasjon ved at Sør-Korea holdt artilleriøvelser i bestridt farvann sør for øya.Den 23. desember 2011 døde «kjære leder» Kim Jong-il fra antatt hjerteslag. Hans død ble annonsert på det statlige fjernsynet. Ingen dødsårsak ble oppgitt, men Kim skal ha lidd i senere år fra diabetes og hjertesykdommer. Hans yngste sønn Kim Jong-un ble hans etterfølger. Samtidig ble sørkoreanske og amerikanske styrker satt i høyeste beredskap, og internasjonale politikere uttalte at Kims død etterlot mye usikkerhet om Nord-Koreas framtid.
== Administrativ inndeling ==
Nord-Koreas administrative enheterLandet er delt inn i 9 provinser og 2 kommuner:
== Politikk og administrasjon ==
Nord-Korea forfekter nasjonal, kulturell og økonomisk uavhengighet, og at partiet og samfunnet må settes framfor individet. Landet er et totalitært diktatur, eller «arvelig diktatur», med et lukket styresett. Landets «evige president» er fortsatt offisielt Kim Il-sung, som døde i 1994. Lederen for Koreas arbeiderparti er landets reelle leder, og Nord-Korea er et familiedynasti hvor denne makten går gjennom arv. Ifølge de fundamentale prinsippene til partiet må partiet til enhver tid ledes av et medlem av «Paektu-blodslinjen» (oppkalt etter Paektufjellet, hvor Kim Jong-il ifølge propaganda ble født), og dvs Kim-familien. Kim Jong-il, som døde i 2011, er partiets «evige generalsekretær». Kim Jong-un er førstesekretær i partiet i dag, og innehar de politiske funksjonene hans far og bestefar hadde i sin levetid.
Nord-Korea fungerer som en meget sentralisert stat som i realiteten er en ettpartistat. I henhold til dens konstitusjon for 2009 er Nord-Korea en «revolusjonær sosialiststat ledet i sine aktiviteter av doktrinene Juche («selvhjulpen») og Songun («militæret først»)». Koreas arbeiderparti (KWP) har et beregnet antall medlemmer på 3 000 000 og dominerer alle aspekter av nordkoreansk politikk. Det eksisterer også to andre partier, Koreas sosialdemokratiske parti og Chondoistiske Chongupartiet som deltar i det KWP-ledete Demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, men disse fungerer i realiteten som satellittpartier for KWP. En annen meget innflytelsesrik struktur er det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen (NDC). Kim Jong-un, fra Kim-familien, leder alle betydelige regjeringsstrukturer: han er førstesekretær i KWP, førsteformann i NDC, og øverstkommanderende for hæren.Den øverste folkeforsamlingen (SPA), enkammer-parlamentet i Nord-Korea, er det høyeste organet for statens autoritet og har lovgivende makt. Dets 687 medlemmer blir valgt hvert femte år ved alminnelig stemmerett. Valgoppslutningen er på 99 % i henhold til offisielle kanaler. Stemmeretten inntreffer ved fylte 17 år.Folkeforsamlingens sesjoner er sammenkalt av folkeforsamlingens presidentskap, og dennes president (Kim Yong-nam siden 1998) representerer også staten overfor utenlandske makter. Fullmektige velger formelt presidenten, visepresidenten og medlemmene av presidentskapet og deler i de konstitusjonelt utnevnte aktivitetene til lovgivningsmakten: passlover, etablere innlands- og utenrikspolitikk, utnevnte medlemmer i regjeringen, gjennomgå og godkjenne statens økonomiske plan, og annet. Imidlertid kan ikke SPA selv ta initiativ til noe uavhengig av KWP eller statsorganene. Det er ukjent om det noen gang har kritisert eller korrigert lover som det er forelagt. Valgene er basert på en enkelt liste av KWP-godkjente kandidater som ikke har mot-kandidater. Det stiller bare én kandidat i hver valgkrets, så velgerne har i realiteten ingen kandidater å velge mellom.Utøvende makt er den nordkoreanske regjeringen som er ledet av statsminister Pak Pong-ju. Statsministeren representerer regjeringen og fungerer uavhengig. Hans autoritet strekker seg over to visestatsministre, 30 statsråder, to komitéformenn, regjeringens øverste sekretær, visepresidenten for sentralbanken, direktøren for det sentrale statistikkbyrå, og president for vitenskapsakademiet. Et 31. departement, departementet for folkets bevæpnede styrker, er underlagt jurisdiksjonen til den nasjonale forsvarskommisjonen.
=== Politisk ideologi ===
Se hovedartikkel, JucheIdeologien juche er hjørnesteinen i partiarbeidet og regimets handlinger. Det er sett på som legemliggjøringen av Kim Il-sungs visdom, et uttrykk for hans lederskap, og en ide som gir «et komplett svar på ethvert spørsmål som oppstår i striden for nasjonal frigjøring.» Juche ble erklært i desember 1955 for å framheve en koreansksentrert revolusjon. Dets kjerne og grunnsetning er økonomisk sjølberging, militær selvstendighet, og en uavhengig utenrikspolitikk. Røttene til juche ble dannet fra en kompleks blanding av innenlandske og utenlandske faktorer, inkludert behovet for å styrke personkulten, tilstedeværelsen av prosovjetiske og prokinesiske dissentere, og en gammel tradisjon gjennom århundrer om å hevde selvstendighet overfor utenlandske riker.Juche ble i begynnelsen promotert som en «kreativ anvendelse» av marxist-leninismen, men på midten av 1970-årene ble det beskrevet av statspropagandaen som «den eneste vitenskapelige tanke... og den mest effektive revolusjonære teoretiske struktur som fører til det framtidige kommunistiske samfunn.» Juche erstattet til sist marxist-leninistisk kommunisme av 1980-årene, og i 1992 ble referanser til det sistnevnte utelatt fra konstitusjonen. Konstitusjonen for 2009 avviste kommunismen helt. Nord-Korea blir likevel ofte omtalt som «kommunistisk» i vestlige medier.
Juches konsept om sjølberging har således utviklet seg over tid og av omstendigheter, men det gir fortsatt grunnarbeidet for spartansk strenghet, offervilje og disiplin som partiet krever.En del utenlandske observatører har isteden beskrevet Nord-Koreas politiske system som et kongelige enevelde eller som et «arvelig diktatur».Selv om regimet oftest beskrives som stalinistisk, har andre vurdert dets ideologi som rasistisk fokusert, høyreekstrem nasjonalisme tilsvarende til den i japanske shōwa, eller har trekk som minner om europeisk fascisme. Den fremtredende Nord-Korea-forskeren Brian Reynolds Myers har avvist oppfatningen om at juche er landets ledende ideologi, og ser på det kun som en form for offentlig eksaltasjon (oppløftelse), utelukkende formet for narre utlendinger.
=== Lederne og propaganda ===
Kim Jong-Un er statsminister i Nord-Korea og hans familie har styrt landet siden 1947. Hans farfar Kim Il-Sung ble statsminister i 1947 etter delingen av Korea og med støtte fra Sovjetunionen og Kina. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, og med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging (juche) etter hvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Han styrte landet fram til sin død i 1994. Han opprettet en personkultus om seg selv som ligner tilbedelse og så på seg selv som en farsfigur for landet. Han ble kalt «Den store leder» i offisielle sammenhenger, foruten også «den store marskalk», «den store sol», og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Etter hans død blir han kalt «Nord-Koreas evige president», selv om hans sønn Kim Jong-Il tok over makten etter hans død i 1994.Landets ledere går hardt inn for å hevde både foran sin egen befolkning og resten av verdenssamfunnet at Nord-Korea er et klasseløst samfunn, men i realiteten er det store skiller mellom befolkningen og makteliten. De aller fleste nordkoreanere lever i stor fattigdom og nesten totalt isolert fra omverden. Den nordkoreanske propagandaen var avgjørende for dannelsen og fremmingen av dyrkningen av personligheten sentralisert rundt lederen Kim Il-sung.
Den opphøyde glorifiseringen av landets lederne har eksistert i flere tiår og det finnes mange eksempler i nordkoreansk kultur. Det er ikke offisielt anerkjent av regjeringen, men det er strenge straffer for de som ikke viser riktig respekt for eller kritiserer regimet. Blant annet velger nordkoreanske myndigheter ut deler av ulike religioner og bruker dem til sine formål, mens generelt i landet er alle religioner sterkt begrenset. Eksempel på dette kan sees i beskrivelsen av Kim Il-Sung som en gud og Kim Jong-il som sønn av en gud eller «nasjonens sol». En utbredt oppfatning er at Kim Il-Sung var en «allmektig ånd» som «skapte verden» og at Kim Jong-Il kontrollerte været og utførte mirakler som å kurere blinde og syke.
=== Lovhåndheving og indre sikkerhet ===
Nord-Korea har et system med sivilrett basert på prøyssisk modell og påvirket av japanske tradisjoner og den kommunistiske rettslige teori. Domstolenes prosedyrer er håndtert av lagmannsretten (den høyeste ankedomstol), provinsielle eller særskilte bydomsstoler, folkets domstol og særskilte domstoler. Folkets domstol er den laveste form i systemet og opererer i byene, fylkene og urbane distrikter, mens ulike former for særskilte domstoler håndterer saker knyttet til saker vedrørende militæret, jernbanen og maritimt aktivitet. Dommere er teoretisk valgt av deres respektive lokale folkets rådsforsamlinger, men i praksis blir de utnevnt av partiet. Straff er basert på prinsippet om nullum crimen sine lege («ingen kriminalitet uten en lo»v), men forblir et redskap for politisk kontroll til tross for flere tillegg for å redusere ideologisk påvirkning. Domstolene utfører juridiske prosedyrer knyttet til ikke bare kriminelle og sivile saker, men også til politiske saker. Politiske fanger er sendt til arbeidsleirer mens kriminelle overtredere er sperret inne i et adskilt system.Ministeriet for folkets sikkerhet (MPS) driver de meste av politiarbeidet. Det er en av de mektigste statsinstitusjonene i Nord-Korea og overvåker den nasjonale politistyrken, etterforsker kriminalsaker og håndterer ikke-politiske korreksjonsanlegg. Det håndterer også andre aspekter av innenlandsk sikkerhet som sivil registrering, trafikkontroll, brannvesen og jernbanesikkerhet. Det statlige sikkerhetsdepartement ble skilt ut fra MPS i 1973 for drive innenlandsk og utenlandsk overvåking og etterretning, kontraetterretning og håndtere det politiske politisystemet. Politiske fangeleirer kan være soner for omskolering i kortere tid eller «totale kontrollsoner» for innleggelse på livstid. Interneringsleir 14 i Kaechon, leir 15 i Yodok, og leir 18 i Bukchang er beskrevet i detaljerte vitnemål. Sikkerhetsapparatet er meget omfattende, utøver strek kontroll over boliger, reiser, ansettelse, klesdrakt, mat og familieliv. I januar 2013 kjøpte myndighetene 16 000 videokameraer fra Kina for å kunne overvåke store folkemasser. Overvåkningen følger nøye med på alle telefonkommunikasjoner. MPS, sikkerhetstjenesten og politiet skal etter signende bedrive overvåking i sanntid av tekstbeskjeder, online dataoverføringer, overvåke telefonsamtaler og automatisk transkribere arkiverte samtaler. Denne overvåkingen er rapportert til å ha muligheten til å triangulere telefonabonnentens nøyaktige posisjon, mens militær etterretning overvåker telefon og radiotrafikk så lang som 140 km sør for den demilitariserte sone.
=== Utenrikspolitikk ===
I begynnelsen hadde Nord-Korea kun diplomatiske forbindelser med andre kommunistiske land. I 1960- og 1970-årene søkte landet en uavhengig utenrikspolitikk, etablerte forbindelser med mange utviklingsland, og ble medlem av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. På slutten av 1980-årene og 1990-årene havnet landets utenrikspolitikk i uro ved sammenbruddet til den sovjetiske blokken. Under landets påfølgende økonomiske krise måtte rundt 30 prosent av dets ambassader stenge. På samme tid forsøkte Nord-Korea å knytte forbindelser med velstående kapitalistiske land. Per 2012 hadde landet diplomatiske forbindelser, mer eller mindre, med 162 land, inkludert Den europeiske union og den palestinske selvstyremyndigheten, og hadde ambassader i 42 land. Nord-Korea fortsatte å ha sterke bånd til sine sosialistiske allierte i sørøstlige Asia som Vietnam og Laos, foruten også Kambodsja. De fleste utenlandske ambassader i Nord-Korea er lokalisert i Beijing i Kina framfor i Pyongyang. Nord-Korea begynte å opprette en grensemur bestående av betong og piggtråd langs sin grense mot Kina i 2007, og den koreanske demilitariserte sone mot Sør-Korea er den mest befestede grense i verden.Som et resultat av det nordkoreanske kjernefysiske programmet, ble samtaler mellom seks parter etablert for å finne en fredelig løsning på den voksende spenningen mellom de to koreanske regjeringene, Russland, Kina, Japan og USA. Nord-Korea var tidligere utpekt som stat å støtte terrorisme, grunnet landets involvering i Rangoon-bombingen, som var et forsøk på å myrde den sørkoreanske president Chun Doo-hwan, og det koreanske passasjerflyet i 1987 som eksploderte ved en bombe om bord. Den 11. oktober 2008 ble Nord-Korea fjernet fra listen over land som aktivt støttet terrorisme etter at Pyongyang ble enig om å samarbeide om saker knyttet til dets kjernefysiske program. Kidnappingen av tretten japanske borgere av nordkoreanske agenter i 1970- og 1980-årene var en betydelig sak i landets utenrikspolitikk.
Forholdet til Sør-Korea er kjernen i nordkoreansk utenrikspolitikk og har hatt tallrike endringer i de siste tiårene. I 1972 ble de to koreanske statene enig om i prinsippet å søke gjenforening gjennom fredelig midler og uten andre statsmakters innblanding. Til tross for dette har forholdet mellom dem vært svært kjølig helt fram til tidlig i 1990-årene, men unntaket av en kort periode tidlig i 1980-årene da Nord-Korea ga hjelp til flomrammede på andre siden av grensen og de to landene organiserte en gjenforening av 92 adskilte familier. «Solskinnspolitikken» innstiftet av den sørkoreanske presidenten Kim Dae Jung i 1998 var et vannskille i forholdet over grensen. Denne politikken oppmuntret andre land å engasjere seg med Nord-Korea, noe som gjorde det mulig for Pyongyang å normalisere forholdene til en rekke europeiske nasjoner og bidro til å etablere felles økonomiske prosjekter i sør og nord. Kulminasjon i solskinnspolitikken var toppmøtene i 2000 da Kim Dae Jung besøkte Kim Jong-il i Pyongyang. Den 4. oktober 2007 signerte den sørkoreanske president Roh Moo-Hyun og Kim Jong-il en fredsavtale på åtte punkter.Forholdene forverret seg igjen på slutten av 2000-tallet og i 2010 la den sørkoreanske president Lee Myung-bak seg på en langt mer strengere politisk holdning og holdt tilbake hjelpeforsyninger inntil Nord-Korea kom med innrømmelser angående sitt kjernefysiske program. Lee Myung-bak kom med en trepunktsplan for nasjonal gjenforening og hvor det ble krevd at alle atomprogrammer måtte avvikles, innlede samarbeid for å utvikle Nord-Korea økonomisk samt skape noen felles institusjoner med sikte på nasjonal gjenforening. Nord-Korea svarte med å avslutte alle tidligere avtaler. Landet benyttet også ballistiske missiler og plassert sitt militærapparat i full krigsberedskap etter at Sør-Korea, Japan og USA truet med å avskjære utskytningen av en nordkoreansk bærerakett av typen Unha-2. De neste få årene var preget av en rekke fiendtligheter, inkludert en påstått nordkoreansk delaktighet i å senke det sørkoreanske krigsskipet «Cheonan», noe som gjensidig avsluttet begges diplomatiske forbindelser, et nordkoreansk artilleriangrep mot øya Yeonpyeong, og en internasjonal krise som involverte trusler om utveksling av kjernefysisk teknologi.
=== Nord-Korea og Norge ===
Det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom Norge og Nord-Korea i 22. juni 1973. Norges ambassade i Seoul (Sør-Korea) har vært sideakkreditert til Nord-Korea siden 2004. Det vil si at ambassadøren i Seoul også er gitt fullmakt til å ivareta Norges interesser i Nord-Korea, selv om han ikke har sin bopel der. Nord-Koreas ambassade i Oslo ble nedlagt i 1992 av sparehensyn, men Nord-Korea er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm.
Nord-Korea opplevde i 1990-årene en sultkatastrofe som tok livet av minst 1 million mennesker (om lag 5 % av befolkningen), og sendte enda flere ut i ekstrem fattigdom. I 2011 er den norske humanitære bistanden til Nord-Korea på 15 millioner NOK, fordelt på Verdens matvareprogram og Røde Kors. Det befinner seg nordmenn i landet som deltar i det humanitære arbeidet. Ambassaden besøker Nord-Korea regelmessig for å følge den generelle politiske og økonomiske situasjonen i landet.Norge har en handelsavtale som ble etablert i 1974 og en tekstilavtale inngått i 1991. Samhandelen mellom Norge og Nord-Korea er ellers bortimot ikke-eksisterende grunnet den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen i Nord-Korea. Eventuelt norsk næringslivsengasjement vil være meget begrenset grunnet restriksjoner fra internasjonale sanksjoner.
== Militæret ==
Den koreanske folkearmé (KPA; Chosŏn'gŭl: 조선인민군) er navnet på Nord-Koreas militære organisasjon. Militæret har 1 106 000 aktive og 8 389 000 reservesoldater og paramilitære tropper, noe som gjør den til en av de største militærapparat i verden, Rundt 20 % av menn i alderen 17–54 tjenestegjør i den stående hæren, og rundt én av hver 25 borger er vernepliktig soldat. Den koreanske hæren har fem områder; bakkestyrker, marinestyrker, flyvåpen, spesialoperasjoner, og rakettstyrker. Kommandoen for hæren er både i Den sentrale militære kommisjonen i partiet og i det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen. Ministeriet for hæren er underlagt sistnevnte.Av alle avdelinger i hæren er bakkestyrkene den største. Den har omtrentlig 1 million menn i personell fordelt på 80 infanteridivisjoner, 30 artilleribrigader, 25 særskilte brigader, 20 mekaniserte brigader, 10 stridsvognbrigader og sju stridsvognregimenter. De er utstyrt med 3 700 stridsvogner, 2 100 pansret personellkjøretøy og stormpanservogner, 17 900 artilleriskyts, 11 000 luftvernskanoner og rundt 10 000 portable luftvernsraketter (MANPADS) og panservernmissiler. Annet utstyr er 1 600 fly i flyvåpenet og 1 000 skip i marinen. Nord-Korea har den største spesialstyrken og den største ubåtflåte i verden.
Nord-Korea er land med kjernefysiske våpen. Det hele startet i 1993 da Nord-Korea meldte seg ut av Ikkespredningsavtalen. Dets arsenal er begrenset. Ulike beregninger har plassert dets forråd til mindre enn 10 stridshoder med plutonium og 12-27 nukleære våpen tilsvarende om stridshoder med uran betraktes. Utskytning er avhengig av rakettkraft, og Nord-Korea har rundt 1 000 ballistiske missiler med en rekkevidde på opp til 3 000 km. I tillegg til kjernefysiske våpen har Nord-Korea også et stort lager av kjemiske våpen som utgjør mellom 2 500 til 5 000 tonn, og muligens også biologiske våpen.På grunn av landets kjernefysiske og utskytningsprøver, har Nord-Korea blitt underlagt straffebestemmelser av Forente nasjoners sikkerhetsråd (beslutning 1695 av juli 2006, 1718 av oktober 2006, 1874 av juni 2009, og 2087 av januar 2013). Nord-Korea og USA signerte i 1994 en avtale der regimet i Pyongyang gikk med på å fryse og demontere sitt atomvåpenprogram, i bytte mot internasjonal hjelp til å bygge opp atomreaktorer for elektrisk kraft. I 1998 sendte Nord-Korea en rakett 2000 kilometer over Japan og ned i Stillehavet. USA forhandlet frem en ny avtale om økonomisk hjelp til bygging av atomkraftverk, mot at Nord-Korea legger ned atomprogrammet. Siden atomkraftverk-hjelpen etter 2 år ikke hadde kommet, og USAs president George W. Bush avsluttet all kontakt i form av vanlige relasjoner, gjenopptok Nord-Korea atomprogrammet.Militær strategi er utformet for å plassere agenter som kan utføre sabotasje bak fiendens linjer i krigstid. Imidlertid har militæret en rekke begrensninger, blant annet umoderne utstyr, manglende drivstofflagre og mangel på digitale kommandosentraler. For å kompensere for disse manglene har den nordkoreanske hæren tatt i bruk en rekke asymmetriske krigsteknologier som lasere for å blinde personell, blokkering av GPS, dvergubåter og menneskelige torpedoer, maling med stealthteknologi, elektromagnetiske pulsbomber, og enheter for bedrive cyberkrig. Nord-Korea har også forsøkt å forstyrre sørkoreanske militærsatellitter.Mye av utstyret er framstilt og produsert av innenlandsk militærindustri. Våpen er framstilt i grovt regnet 1 800 undergrunnsfabrikker spredt over hele Nord-Korea, men de fleste av dem er lokalisert i provinsen Chagang. Militærindustrien er i stand til å framstille en rekke våpen, fra individuelle, til artilleri, pansrete kjøretøyer, stridsvogner, missiler, helikoptre, ubåter, landgangsfartøyer, og muligens jetfly. I henhold til offisiell nordkoreansk media utgjør de militære utgiftene for 2010 til 15,8 prosent av statsbudsjettet.
== Økonomi ==
Landets økonomi fungerer via Nord-Koreas sentralbank og utsteder nordkoreansk myntenhet og valuta won. Nord-Korea har en industrialisert, meget sentralisert økonomi med høy prioritet på selvforsyning og uavhengighet. Nord-Korea og Cuba er de eneste to statene med en bortimot fullstendig regjeringsstyrt og statseid økonomi. Komiteen for sentralplanlegging forbereder, overvåker og gjennomfører økonomiske planer, mens et generalbyrå for provinsindustrien i hver region er ansvarlig for håndteringen av lokal fabrikasjon, produksjon, ressurshåndtering og salg.Nord-Koreas isolasjonspolitikk betyr at all internasjonal handel er meget begrenset. Landet vedtok en lov i 1984 som tillot utenlandsk investering via prosjektsamarbeide, men klarte ikke å tiltrekke seg noen betydelige investeringer. I 1991 etablerte landet Rasons spesielle økonomiske sone i ytterligere et forsøk på å tiltrekke seg utenlandsk investering fra Kina og Russland. Rason ligger helt nord i landet og grenser strategisk til både Kina og Russland. Kinesiske og russiske selskaper har kjøpt rettighetene for å benytte havneanleggene i Rason. Kinesiske investorer har utbedret veinettet fra Rason til Kina, og russiske jernbanearbeidere har utbedret jernbanen fra Rason til Russland fra hvor den fortsetter inn i Den transsibirske jernbanen.Fram til 1998 utga Forente nasjoner tabeller med HDI (Indeks for menneskelig utvikling) og GDP (Bruttonasjonalprodukt per innbygger) for Nord-Korea som sto ved en mellomnivå for menneskelig utvikling ved 0,766 (rangert til 75.-plass) og bruttonasjonalprodukt per innbygger av 4 058 dollar. Gjennomsnittlig lønn var på rundt 47 dollar i måneden i 2004. Gjennomsnittlig offisiell lønn i 2011 tilsvarer 2 dollar i måneden mens den faktisk månedlige inntekten synes å være rundt 15 dollar ettersom de fleste nordkoreanere tjener penger i ulovlig småhandel: forretning, jordbruk og håndverk. Den illegale økonomien er dominert av kvinner ettersom menn må gå på offisielle jobber selv om de fleste fabrikker ikke fungerer. Det er beregnet at tidlig på 2000-tallet fikk en gjennomsnittlig nordkoreansk familie rundt 80 % av sine inntekter fra småhandel og småindustri som er lovlig i vanlig markedsøkonomi, men ulovlig i Nord-Korea.Til tross for betydelige økonomiske problemer økte livskvaliteten og lønningene jevnlig i 2007. Småforhandlere, kjent som janmadang, eksisterer over hele landet og skaffer befolkningen importerte matvarer og handelsvarer fra kosmetikk til motorsykler i bytte for penger. I 2009 nedskrev regjeringen en valutaverdien i den hensikt å hindre det frie markedet over hele landet, men forsøket feilet ettersom inflasjonen skjøt i været, og til sist førte til at forbudet mot fri markedshandel ble fjernet.Matrasjoner, boligbygging, helsevesen, og utdannelse er tilbudt av staten uten kostnader, og betaling av skatt har vært avskaffet siden 1. april 1974. For å øke produksjonen i jordbruket og industrien har regjeringen siden 1960-årene innført en rekke håndteringssystemer som Taean arbeidssystem. På 2000-tallet, etter gjenvinningen i 1999, var Nord-Koreas vekst i bruttonasjonalprodukt langsom, men gradvis fram til 2005. Mellom 2006 og 2011 hadde de fleste årene negativ vekst. I 2012 publiserte Sør-Koreas sentralbank følgende beregning av Nord-Koreas vekst i bruttonasjonalprodukt:
I henhold til beregninger fra 2002 er den dominerende sektoren i nordkoreansk økonomi industrien (43,1 %), fulgt av tjenestesektoren (33,6 %) og jordbruk (23,3 %). I 2004 var det beregnet at jordbruket ansatte 37 % av arbeidsstyrken mens industrien og tjenestesektoren ansatte de gjenværende 63 %. Den viktigste industrien er militærprodukter, maskinvare, elektrisk kraft, kjemikaler, gruvedrift, metallurgi, tekstiler, levnetsmiddelindustri, og turisme. Jernmalm og kullproduksjon er blant de få sektorene hvor Nord-Korea gjør det betydeligere bedre enn sin nabo i sør – DPRK produserer rundt 10 ganger større mengder av hver ressurs. I jordbrukssektoren er potetproduksjonen i Nord-Korea en betydelig aktivitet som gir en viss grad av matsikkerhet for landet.
Rismarkene gir rundt 2,8 tonn per hektar, rundt halvparten av hva de fleste andre land produserer, hovedsakelig grunnet forvitring av jorda, mangel på gjødsel, og begrenset mekanisering. I 2005 ble Nord-Korea beregnet av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) til en 10.-plass i produksjon av fersk frukt og beregnet til 19.-plass i produksjon av epler. Landet har betydelig med naturressurser og er verdens 18. største produsent av jern og sink, har 22. største kullreserver i verden. Det er også den 15. største produsent av flusspat og 12. største produsent av kobber og salt i Asia. Andre betydelig naturressurser i produksjon er bly, wolfram, grafitt, magnesitt (magnesiumkarbonat), gull, svovelkis, og vannkraft.
=== Privathandel og småindustri ===
I 1991 begynte Nord-Korea å eksperimentere med privatkapitalisme i Rajin-Sonbongs økonomiske sone, og i 2002 ble også Kaesong industriregion igangsatt. Et lite antall av andre områder har også blitt utskilt som spesielt administrative regioner.
Et lite antall av kapitalistiske elementer sprer seg gradvis fra prøveområdene, inkludert et antall reklameskilter langs enkelte motorveier. Besøkende i Nord-Korea i 2010-årene har rapportert at et antall landbruksmarkeder har økt i Kaesong og Pyongyang, foruten også langs grensen til Kina, og omgår systemet matrasjonering. I tillegg til matvarehjelp er det rapportert at Kina skaffer beregnet 80 % til 90 % av Nord-Koreas olje til «vennlige priser» som er langt under verdens markedspris.Nord-Korea har også en tegnefilmindustri som underentreprise av arbeid fra sørkoreanske animasjonsselskap.
=== Internasjonal handel ===
Kina og Sør-Korea er de to største handelspartnerne til Nord-Korea. Kina er landets nærmeste økonomiske partner og utgjorde rundt 70 % av all handel til i utlandet i 2011. Kinesisk statistikk for 2013 indikerer at nordkoreansk eksport til Kina var nær 3 milliarder dollar, med import til nær 3,6 milliarder dollar. Handel med Sør-Korea har gått ned etter at Lee Myung-bak ble valgt til sørkoreansk president i 2008, som bevisst reduserte handelen for å legge press på Nord-Korea i kjernefysiske spørsmål. Handelen med Sør-Korea falt fra 1,8 milliarder dollar til 1,1 milliarder dollar mellom 2007 og 2013, det mest av det gjenværende er gjennom Kaesong industriregion.I 2000 ble Senteret for studiet av kapitalistsystemet etablert. I økende grad har forretning med utenlandske partnere blitt opprettet siden 2002. Pyongyangs forretningsskole ble etablert ved hjelp av regjeringen i Sveits for å hjelpe med å undervise studentene bedriftsledelse og driftsøkonomi. Europeiske investorer har arbeidet sammen med Nord-Korea i et prosjekt å utvikle nordkoreanske frilans dataprogrammere.Det russiske energiselskapet Gazprom har et prosjekt for rørledning til Sør-Korea gjennom Pyongyang som kostnadsberegnet til 2,5 milliarder dollar. Utbytte som genereres fra Gazprom har til hensikt å skaffe Nord-Korea 100 millioner dollar i året i avgifter.
=== Turisme ===
Turisme i Nord-Korea er organisert av det statseide selskapet Korea International Travel Company. Alle turister og besøkende er påkrevd å ha en eller flere guider som vanligvis snakker turistens innfødte språk. Mens turisme har økt i løpet av de siste årene, er antallet turister fra land i Vesten svært lavt.De fleste turister kommer fra Kina, Russland og Japan. For borgere i Sør-Korea er det bortimot umulig å få visum til Nord-Korea; de kan kun få tilgang via særskilte turistområder avsatt for sørkoreanere, slik som Kaesong. Borgere fra USA er også underlagt visarestriksjoner og tillatt å besøke landet under de årlige Arirangfestvalene. Disse restriksjonene ble lempet på i januar 2010. Færre enn 2 500 amerikanere har besøkt Nord-Korea siden 1953.I området til Kumgangfjellet har selskapet Hyundai etablert og driver et særskilt turistområde. Reiser til dette området er mulig for borgere fra Sør-Korea og USA, men kun i organiserte grupper fra Sør-Korea. En særskilt administrativ region, Kumgangs turistregion, eksisterer for denne hensikten. Reiser til regionen ble imidlertid avbrutt etter at en sørkoreansk kvinne som hadde vandret inn i en kontrollert militærsone ble skutt av grensevakter i slutten av 2008. Da nye reiser ikke var gjenopptatt ved mai 2010 annonserte Nord-Korea at landet ville konfiskere sørkoreanske eiendommer i regionen.
== Samfunnet ==
=== Menneskerettigheter ===
En FN-kommisjonen opprettet i 2013 for å avklare Nord-Koreas brudd på menneskerettighetene la en rapport fram i 2014 som konstaterer at landet har begått grove brudd på disse rettighetene og som forbrytelser mot menneskeheten er de sammenlignbare med de som ble begått av nazistene under den andre verdenskrig. Kommisjonens rapport er basert på nordkoreanske flyktninger sine historier, og den grusomme situasjonen i straffeleirene kommer fram. Vitner forteller om tortur, henrettelser, seksuelle overgrep, innskrenkninger på matrasjoner og ekstrem politisk undertrykking. Kvinner blir voldtatt av leirledelsen, og deretter drept for å fjerne alle bevis.En Amnesty-rapport om Nord-Korea hevder landets største fangeleir holder minst 100 000 mennesker, på et område som er større enn Oslo i utstrekning. Mange vet ikke engang hvorfor de sitter der, men trolig blir hele familier sendt til fangeleirer dersom ett familiemedlem er en potensiell trussel mot regimet. De fleste som sitter i fangeleirer er politiske fanger, kristne og andre religiøse, de som har prøvd å rømme, samt nordkoreanere som har hatt kontakt med verden utenfor. Nord-Koreas utenriksdepartement kaller rapporten «løgn og oppspinn som med overlegg er funnet på av fiendtlige styrker».I verden rundt har arbeidsleirene i Nord-Korea vakt liten interesse. Selv om det er kommet mange avsløringer i forskningsrapporter og dokumentarer, har Sør-Korea ventet i nesten et tiår før de kritiserte Nord-Korea for brudd på menneskerettighetene. Dersom man bryter en eller flere regler i Nord-Korea, blir de fleste sendt i arbeidsleirer. Ved hjelp av satellittbilder har man funnet ut hvor i Nord-Korea fangeleirene ligger. Kun i en av leirene, camp 15, kan man slippe ut, ved å jobbe seg fri. Først må man da lære seg noen av Kim Jong-IIs tekster utenat samt følge reglene i leiren.
Dersom man er så heldig å bli sluppet fri, blir man fremdeles overvåket av politiet. Dersom en av fangene klarer å flykte fra leiren, men senere blir tatt blir man drept foran de andre fangene som en lærepenge for å hindre de andre i å gjøre det samme. Fangene lever kun på mais og salt, og jobber 12-15 timer hver dag. De færreste av dem lever lenger enn til de er 50 år. De fleste dør på grunn av feilernæring, under arbeidsulykker og under forhør.Ellers kan her tilføyes at det nordkoreanske justissystemet baserer mye av sin virksomhet på et forholdsvis finmasket nettverk av angivere, som har vært elever ved egne angiverskoler. Ikke sjelden forekommer det at hele, eller deler av, familiestrukturer går i oppløsning, på grunn av en utstrakt angiver og tysteraktivitet rettet mot egne familiemedlemmer og slektninger.
=== Utdannelse ===
Grunnleggende undervisning
Utdannelse i Nord-Korea er obligatorisk fram til videregående skole. Staten skaffer også skoleuniformer uten kostnader fram til tidlig i 1990-årene. Heuristikk (læren om hvordan man best oppnår og lagrer kunnskap) er aktivt benyttet for å utvikle uavhengighet og kreativitet hos elevene. Obligatorisk utdannelse varer i minst elleve år og består av ett år med forskole, fire år med grunnskole og seks med videregående skole. Undervisningens pensum har både et akademisk som et politisk innhold.Nord-Korea er et av de mest lesekyndige land i verden med et gjennomsnittlig grad av lese- og skrivekunnskap på hele 99 %. I henhold til menneskeaktivisten Shin Dong-hyuk blir barn som holdes innesperret i konsentrasjonsleirer også gitt en form for undervisning. Grunnleggende skole kalles for folkets skole, og barn begynner undervisningen når de er seks år gamle. Fra de er ti til de er seksten går de på en vanlig videregående skole, eller en særskilt videregående skole, avhengig av deres spesialiteter.
Høyere undervisning
Høyere utdannelse er ikke obligatorisk i Nord-Korea. Den er sammensatt av to systemer: akademisk høyere utdannelse og høyere utdannelse for fortsatt undervisning. Systemet for akademisk høyere utdannelse omfatter tre former for institusjoner: universiteter, profesjonelle skoler og tekniske skoler. Studenter som studerer for mastergrad og doktorgrad går på universiteter, og tilsvarende for fortsatt høyere utdannelse. De to mest kjente universitetene i Nord-Korea er Kim Il-sung-universitetet og Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet, begge i Pyongyang. Det førstnevnte, opprettet i oktober 1946, er en eliteinstitusjon som har 16 000 hel og deltidsstudenter i henhold til 1990-årene, og er i henhold til en observatør, «pinakkelen i det nordkoreanske utdannelse og sosiale systemet». Det finnes også et tredje universitetet kalt for Kim Chaek tekniske universitet som spesialiserer seg på informasjonsteknologi og kjernefysisk forskning.
=== Helse ===
Nord-Korea har en nasjonal medisinsk tjeneste og system for helseforsikring som er tilgjengelig for alle. I 2001 brukte Nord-Korea 3 % av sitt bruttonasjonalprodukt på helsebehandling. I begynnelsen av 1950-årene la landet stor vekt på medisin og helse, og mellom 1955 og 1986 vokste antallet sykehus fra 285 til 2 401, og antallet klinikker fra 1 020 til 5 644. Det er sykehus knyttet til fabrikker og gruver. Siden 1979 har det blitt lagt mer vekt på tradisjonell koreansk medisin basert på behandling med urtemedisin og akupunktur. Et nasjonalt telemedisinsk nettverk ble opprettet i 2010. Det knytter Kim Man Yu-sykehuset i Pyongyang med ti andre medisinske fasiliteter i provinsene.Nord-Koreas helsesystem har derimot vært i bratt nedgang siden 1990-årene grunnet naturkatastrofer, økonomiske problemer, og mangel på mat og energi. I 2001 manglet mange sykehus og klinikker vesentlige medisiner, utstyr, rent vann og elektrisitet.Bortimot hele befolkningen har tilgang til vann og sanering, men det er ikke alltid vann som kan drikkes. Smittsomme sykdommer som tuberkulose, malaria og gulsott er betraktet som endemisk for landet. Tuberkulose er vanligste dødsårsak i Nord-Korea. Forventet levealder i Nord-Korea er 70 år (i 2012), ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), det samme som det var i 1990.Helsesystemet har blitt et kontroversielt emne for Verdens helseorganisasjon, som har beskrevet det som «misunnelsesverdig for utviklingslandene» samtidig som det anerkjente at «utfordringer gjenstår, inkludert dårlig infrastruktur, mangel på utstyr, feilernæring, og mangel på medisiner». Amnesty International hevder at det lider av sykehus som bare delvis fungerer og «mangler det meste av medisiner og utstyr», dårlig hygiene og epidemier, at amputasjoner ble utført uten bedøvelse, og at leger ble bestukket med penger, sigaretter og alkohol for å gi pasienter behandling. Angående dette har BBCs Imogen Foulkes sagt at et antall byråer i FN har hjelpeprogrammer i Nord-Korea og er antatt å være tilbakeholdne med åpen å kritisere landet i frykt for det vil skade deres arbeid der.
=== Hungersnød ===
I 1990-årene sto Nord-Korea overfor et betydelige økonomiske sammenbrudd, inkludert en rekke av naturkatastrofer, økonomisk vanstyre og alvorlig mangel på ressurser etter sammenbruddet av den kommunistiske Østblokken. Sammenlagt medførte dette til mangel på grunnleggende matvarer som korn på mer enn 1 million tonn fra hva landet trengte for landets innbyggere i henhold til internasjonal akseptert minimum kosthold. Innenlands ble den nordkoreanske sulten kalt for «den besværlige marsjen» etter at mellom 300 000 og 800 000 av innbyggerne døde årlig i løpet av en treårig hungersnød, og hvor de verste året var i 1997. Dødsfallene var mest sannsynlig knyttet til sykdommer forsaket av sult som pneumoni, tuberkulose og diaré framfor sulten i seg selv.I begynnelsen av 1997 begynte USA å frakte matvarehjelp med skip til Nord-Korea via Forente nasjoners Verdens matvareprogram (WFP) for å bekjempe sultkatastrofen. Antallet skipslaster toppet seg i 1999 med bortimot 700 000 tonn, noe som gjorde USA til den største utenlandske bidragsyteren av nødhjelp til landet. Under Bush-administrasjonen ble hjelpen drastisk redusert år for år fra 350 000 tonn i 2001 til 40 000 tonn i 2004. Jordbruksproduksjonen hadde økt fra rundt 2,7 millioner tonn i 1997 til 4,2 millioner tonn i 2004.I 2006 rapporterte Amnesty International at en undersøkelse av den nasjonale ernæringstilstanden som ble gjennomført av den nordkoreanske regjeringen, Verdens matvareprogram, og UNICEF, avdekket at 7 % av barna var alvorlig underernært; 37 % var kronisk underernært; 23,4 % var undervektig; og en av tre mødre var underernært og anemiske som resultat av langvarig hungersnød. Inflasjonen som ble forsaket av en del av de økonomiske reformene i 2002, inkludert politikken Songun («Militæret først»), som er blitt sitert som årsaken for de økte prisene på grunnleggende matvarer. I 2013 ble det rapportert hungersnød i deler av Nord-Korea, og drev enkelte til kannibalisme. Det er eksempelvis hevdet at en mann gravde opp liket av sitt barnebarn for å spise det og en annen som kokte sitt barn og spiste kjøttet. En annen mann skal etter sigende ha blitt henrettet etter å ha myrdet sine to barn for å få noe å spise. Imidlertid har Verdens matvareprogram rapportert feilernæring og matmangel, men ikke sult.
=== Media ===
Media i Nord-Korea er blant de mest strengeste kontrollerte av myndighetene i verden. Den nordkoreanske lovgivningen støtter formelt trykk- og ytringsfrihet, men myndighetene forbyr utøvelsen av disse rettighetene. I en rapport fra 2013 har organisasjonen Reportere uten grenser rangert trykkefriheten i Nord-Korea til 177.-plass av 178; kun over Eritrea. Kun nyheter som favoriserer regimet er tillatt, mens nyheter som dekker de økonomiske og politiske problemene i landet, og utenlandsk kritikk av myndighetene, er ikke tillatt. Media opprettholder personkulten til Kim Jong-un, og rapporterer jevnlig om hans daglige aktiviteter. Den fremste nyhetsformidleren i Nord-Korea er Korean Central News Agency, Det sentrale koreanske nyhetsbyrået.
En omfattende prosess går forut alt som går ut i innenlandsk media. Det er streng sensur på alt som skal trykkes i avisen eller fortelles i nyhetene, og den må blant annet gjennom seks sensurstasjoner for å få godkjent hva som skrives. Blant annet er det ikke lov å snakke kritisk om landets ledere, myndigheter, økonomi eller militær. Derimot er det populært å snakke nedsettende om USA, Japan eller Sør-Korea, om store gaver til statsministeren fra utlandet, og glorifiseringen av landets ledere. Mediene beskriver lander som et paradis på jord, og sprer propaganda om landet, utlandet og de store lederne.Nord-Korea har 12 hovedaviser og 20 betydelige periodiske, alle av varierende utgivelsestakt og alle utgitt i Pyongyang. Blant de fremste avisene er Rodong Sinmun, Joson Inmingun, Minju Choson, og Rodongja Sinmum. Det er ikke kjent at noen form for privat presse eksisterer. I januar 2012 åpnet det amerikansk nyhetsbyrå Associated Press et kontor i Pyongyang for å dekke nyheter innenfor Nord-Korea.En undersøkelse bestilt av det amerikanske utenriksdepartementet viser at, til tross for meget strenge reguleringer og harde straffer, har nordkoreanere, særlig eliten, økende tilgang til nyheter og annen media utenfor den statskontrollerte nordkoreanske media. Mens tilgang til internett er strengt kontrollert, er det stadig flere som hører på radio og ser på DVD, og motta fjernsynssendinger fra nabostatene er også mulig i grenseområdene. En sørkoreansk professor hevdet at spredningen av billige, kinesiskbygde, portable TV-er med EVD-spillere (en optisk disk tilsvarende DVD), gjør det langt vanskeligere for de nordkoreanske myndighetene å slå ned på at innbyggerne ser på sørkoreanske videoer. Det motsatte er det nordkoreanske nettstedet Uriminzokkiri (med server i Kina) som jevnlig utgir statlig propaganda og angrep på USA, Sør-Korea, og andre. Det finnes ca 3,9 telefoner eller mobilforbindelser pr. 100 innbyggere i landet.Radio- og TV-apparater som kjøpes i Nord-Korea er forhåndsinnstilte til bare å kunne motta de statlige frekvensene. Apparatene er forseglet med en etikett som skal forhindre tukling med utstyret. Å manipulere slik at man kan motta radio- eller tv-sendinger fra utlandet er streng straffbart. 22 timer i døgnet sender den nordkoreanske statskringkastingen nasjonale radioprogrammer supplert med lokale sendinger. På offentlige plasser og i fabrikker er det installert høyttalere som kringkaster de statlige radiosendingene.Nord-Korea har internett, men kun en egen, lukket nettversjon. Kun et fåtall av innbyggerne som har PC har tilgang. Internettet er i praksis et intranett kalt Kwangmyong som er satt opp av myndighetene. Noen få hundre statsansatte personer har tilgang til å arbeide opp mot den. Myndighetene overvåker nøye hvilke nettsider de er inne på.
== Kultur og kunst ==
Nord-Korea deler sin tradisjonelle kultur med Sør-Korea, men de to landene har utviklet adskilt samtidige kulturformer siden halvøya ble delt i 1945. Historisk, mens kulturen i Korea har blitt påvirket av nabolandet Kina, har det uansett greid å utvikle en egenartet og særskilt kulturell identitet.All litteratur og andre kunstarter er strengt statskontrollert, hovedsakelig gjennom Departementet propaganda og agitasjon eller Kultur og kunstdepartementet til Sentralkomiteen til KWP. Film er også et betydningsfullt kunstnerisk medium i Nord-Korea og Kim Jong Ils manifest Kino og regi (1987) er grunnlaget for nasjonens filmprodusenter.Koreansk kultur kom under angrep i løpet av Japans herredømme fra 1910 til 1945. Japan tvang igjennom en kulturell assimileringspolitikk. Under japanerne ble koreanerne nødt til å lære og snakke japansk, benytte det japanske navnsystemet og tilbe shintōismen. De ble forbudt å snakke eller skrive på koreansk i skolene, forretningslivet eller på offentlige steder. I tillegg endret eller ødela japanerne ulike koreanske monumenter, inkludert Gyeongbokgungpalasset og dokumenter som framstilte japanere i et negativt lys.
En populær hendelse i Nord-Korea er massegymnastikk. Det nyeste og største ble kalt for Arirang. Det ble utført seks kvelder i uken for to måneder, og involverte over 100 000 deltakere. Tilskuere til denne hendelsen i nyere tid har rapportert at antivestlige stemninger har blitt nedtont sammenlignet med tidligere framføringer. Massegymnastikken involverer framføringer av dans, gymnastikk, turn og koreografiske rutiner som feirer historien til Nord-Korea og Arbeidernes kommunistpartis revolusjon. Framføringene blir holdt i Pyongyang ved ulike steder, avhengig av framføringenes omfatning og størrelse for det særskilte året. Det særskilte stedet er Rungrado 1. mai stadion, som er den største stadium i verden med plass til 150 000 mennesker. I tillegg ble Kim Chaeks folkets stadium bygget for framføringer ved 40°41'0"N 129°11'47"E.
Nord-Korea benytter kunstnere for å produsere kunst for eksport ved Mansudae kunststudio i Pyongyang. Over 1000 kunstnere er ansatt. Produktene er akvareller, tusjtegninger, postere, mosaikker, og broderier. Den foretrukne og kanskje eneste kunststilen som er akseptabel er "sosialistisk realisme" hvor Nord-Korea framstilles som velstående og framgangsrikt og dens innbyggere som lykkelige og entusiastiske. Tradisjonell koreansk formgivning og temaer er tilstede hovedsakelig i broderier. Den kunstneriske og tekniske kvaliteten til disse kunstproduktene er meget høy, men med unntak av svært rike sørkoreanske samlere, er det et begrenset marked grunnet offentlig smak og at andre stater og samlere er avholdende med å støtte regimet finansielt.I juli 2004 ble Goguryeo-gravene det første stedet i landet som ble en del av UNESCOs liste over verdensarven.I februar 2008 ble New York Philharmonic det første amerikanske orkester som spilte i Nord-Korea, skjønt kun for et «invitert publikum». Konsert på sendt på nasjonalt fjernsyn. Det kristne rockebandet Casting Crowns spilte ved det årlige Spring Friendship Arts Festival i april 2007 som ble holdt i Pyongyang.
== Sport ==
Det er femten fotballklubber som konkurrerer i DPR Korea League, Nord-Koreas øverste fotballdivisjon, og som kan tevle for det nasjonale mesterskapet. Det nasjonale fotballaget for menn, Chollima, konkurrer i den asiatiske fotballkonføderasjonen (AFC) og som per 26. mai 2010 ble rangert til 105.-plass av FIFA. Laget konkurrerte i verdensmesterskapet i fotball i 1966 og 2010.
Nord-Koreas herrelandslag i ishockey rangert til 43.-plass av 49 nasjoner og konkurrerer i tredjedivisjon. Kvinnenes lag er rangert til 21.-plass av 34 nasjoner og kjemper i andre divisjon.
Nord-Korea er også aktiv i basketball med et nasjonal lag som representerer nasjonen i internasjonale konkurranser. I desember 2013 besøkte den amerikanske tidligere profesjonelle basketballspilleren Dennis Rodman Nord-Korea for å hjelpe å trene det nasjonale laget etter at han var blitt venn med president Kim Jong-un i løpet av sitt første besøk i landet i februar 2013.Nord-Korea har deltatt i de olympiske leker siden 1964. Landet debuterte i sommerlekene i 1972 med å ta hjem fem medaljer, inkludert en gullmedalje. Per 2014 har Nord-Korea vunnet en medalje i hvert eneste leker som de har deltatt i. Den internasjonale olympiske komités landkode for Nord-Korea er PRK.
Nord-Korea boikottet Sommer-OL 1988 i sørkoreanske Seoul. I Sommer-OL 2004 i Athen marsjerte Nord-Korea og Sør-Korea inn sammen ved åpnings- og avslutningsseremoniene under et forent flagg, men de konkurrerte adskilt.
Taekwondo er en kampsport som har sin opprinnelse i Korea. I 1950- og 1960-årene ble de moderne reglene standardiserte og Taekwondo ble en offisiell olympisk gren i 2000. Andre koreanske kampsporter er taekkyeon, hapkido, tang soo do, kuk sool won, kumdo og subak.
En populær sportshendelse i Nord-Korea er den årlige Arirangfestivalen, kjent for sine store massedeltagelse som kombinerer gymnastikk, musikk og ulike tablåer ved at hundrevis av mennesker viser fram fargede kort eller fargede papplater, som til sammen danner et gigantisk bilde, ord eller et symbol. Brettspill Yut er et lagspill i Nord-Korea og blir sendt på landets TV-stasjoner.
I oktober 2013 introduserte Kim Jong-un en ny politikk som gjorde det mulig for suksessfulle idrettsfolk å motta luksusleiligheter som anerkjennelse av deres prestasjoner. Belønningen ble gitt til Om Yun-chul, An Kum-ae og Kim Un-guk, som hadde tatt olympiske medaljer ved Sommer-OL 2012.
=== Flagget ===
Nord-Koreas flagg ble tatt i bruk 8. september 1948. Den røde stjernen representerer kommunismen og er gjengitt i flagget på en hvit sirkelformet bakgrunn. Stjernen symboliserer også Det koreanske arbeiderparti.
== Oppføring på UNESCOs liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Goguryeo-gravene
Historiske monumenter og steder i Kaesong
== Se også ==
Nord-Koreas administrative enheter
Liste over Koreas monarker
== Norskspråklig faglitteratur ==
Sun Heidi Sæbø. Kims lek : en diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen. Cappelen Damm, 2015. ISBN 978-82-02-47970-1
Kari Fure, Bjørn A. Wegge og Stig Magne Heitmann. Kims paradis - folkets tragedie : på innsiden av det lukkede Nord-Korea. Lunde forlag, 2014. ISBN 978-82-520-0251-5
Barbara Demick. Mørkets rike : reportasje fra Nord-Korea. Cappelen Damm, 2011. ISBN 978-82-02-33319-5
Guy Delisle. Pyongyang : En tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-21111-9
Sverre Lodgaard. Hva skjer i Nord-Korea? Asiatisk stabilitet i fare? Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine.. 20 sider. (Sikkerhetspolitisk bibliotek; nr 2, 2013)
Tor Husby. Nord-Korea uroer naboland Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine.. 23 sider. (Sikkerhetspolitisk bibliotek; nr 9, 2002)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Nord-Korea i FN-sambandets nettsted Globalis.no«38 North», fritt tilgjengelige artikler og analyse av Nord-Korea, fra The Stimson Center (engelsk) | Korea-universitetet (hangul: , hanja: , engelsk: Korea University) er et privateid forskningsuniversitet i hovedstaden Seoul i Sør-Korea. Det er ett av de største privateide universitetene i landet, og rangeres som ett av landets tre ledende universiteter. | 190,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_McKenzie | 2023-02-04 | George McKenzie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 5. april', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Leith', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George McKenzie (født 22. september 1901 i Leith i Skottland, død 5. april 1941) var en britisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
McKenzie vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i bantamvekt, i semifinalen tapte han til sørafrikanske Clarence Walker som siden ble olympisk mester da han beseiret Chris Graham fra Canada i finalen. Det var tolv boksere fra sju nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| George McKenzie (født 22. september 1901 i Leith i Skottland, død 5. april 1941) var en britisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
McKenzie vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i bantamvekt, i semifinalen tapte han til sørafrikanske Clarence Walker som siden ble olympisk mester da han beseiret Chris Graham fra Canada i finalen. Det var tolv boksere fra sju nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i boksing, bantamvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George McKenzie – Olympedia
(en) George McKenzie – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George McKenzie – BoxRec | George McKenzie (født 22. september 1901 i Leith i Skottland, død 5. | 190,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarah_McLeod | 2023-02-04 | Sarah McLeod | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Newzealandske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Waikato Region', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sarah McLeod (født 18. juli 1971 på New Zealand) er en film-og TV skuespiller som har vært med i Ringenes Herre - Ringens Brorskap og Ringenes Herre - Atter en Konge. I disse filmene spilte hun Rosie som Sam Gamgod giftet seg med etter at han kom tilbake til Hobsyssel. Datteren hennes Maisy spilte datteren som Rosie og Sam fikk sammen.
| Sarah McLeod (født 18. juli 1971 på New Zealand) er en film-og TV skuespiller som har vært med i Ringenes Herre - Ringens Brorskap og Ringenes Herre - Atter en Konge. I disse filmene spilte hun Rosie som Sam Gamgod giftet seg med etter at han kom tilbake til Hobsyssel. Datteren hennes Maisy spilte datteren som Rosie og Sam fikk sammen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sarah McLeod på Internet Movie Database
(fr) Sarah McLeod på Allociné
(en) Sarah McLeod hos The Movie Database | Sarah McLeod (født 18. juli 1971 på New Zealand) er en film-og TV skuespiller som har vært med i Ringenes Herre - Ringens Brorskap og Ringenes Herre - Atter en Konge. | 190,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gotfred_Johansen | 2023-02-04 | Gotfred Johansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Danske boksere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra København'] | Gotfred Svend Kristian Johansen (født 4. mai 1895, død 2. februar 1978) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Johansen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i lettvekt, i finalen tapte han til Samuel Mosberg fra USA. Det var 16 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Gotfred Svend Kristian Johansen (født 4. mai 1895, død 2. februar 1978) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Johansen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i lettvekt, i finalen tapte han til Samuel Mosberg fra USA. Det var 16 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i boksing, lettvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Gotfred Johansen – Olympedia
(en) Gotfred Johansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Gotfred Svend Kristian Johansen (født 4. mai 1895, død 2. | 190,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skrovkjosen | 2023-02-04 | Skrovkjosen | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Narviks geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Viker i Nordland'] | Skrovkjosen (lulesamisk: Rábekjukso) er en kjos i Narvik kommune i Nordland.Kjosen starter mellom Bremneset i nord, hvor også Tysfjorden har sitt innløp, og Skarbergneset i sør og går omtrent åtte kilometer østover til Eidet og Ulvika. Mellom nesene ligger Bekkenesholmen som regnes som Norges første nasjonalpark.
To kilometer øst for Skarbergneset ligger Skarberget hvor det går bilferge til Bognes på vestsiden av Tysfjorden. Dette sambandet er det eneste gjenværende på E6. Europaveien går langs sørsiden av kjosen til Ulvika, en grend ved foten av fjellovergangen Skjellesvikskaret. En lokal vei går langs østsiden fra Ulvika til Eidet.
De 17 innbyggerne (2011) ved kjosen fordeles på de tre grendene Ulvika, Eidet og Skarberget.
| Skrovkjosen (lulesamisk: Rábekjukso) er en kjos i Narvik kommune i Nordland.Kjosen starter mellom Bremneset i nord, hvor også Tysfjorden har sitt innløp, og Skarbergneset i sør og går omtrent åtte kilometer østover til Eidet og Ulvika. Mellom nesene ligger Bekkenesholmen som regnes som Norges første nasjonalpark.
To kilometer øst for Skarbergneset ligger Skarberget hvor det går bilferge til Bognes på vestsiden av Tysfjorden. Dette sambandet er det eneste gjenværende på E6. Europaveien går langs sørsiden av kjosen til Ulvika, en grend ved foten av fjellovergangen Skjellesvikskaret. En lokal vei går langs østsiden fra Ulvika til Eidet.
De 17 innbyggerne (2011) ved kjosen fordeles på de tre grendene Ulvika, Eidet og Skarberget.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilder fra turliv.no - Sommarset på nordsiden av kjosen. Besøkt 16.02.2012.
Bilder fra turliv.no - Bekkenesholmen. Besøkt 16.02.2012 | | land = Norge | 190,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beisfjorden_(Hamar%C3%B8y) | 2023-02-04 | Beisfjorden (Hamarøy) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Hamarøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Beisfjorden, eller Pollen, er en poll i Hamarøy kommune i Nordland. Den strekker seg 4,5 kilometer i vestlig retning fra Tysfjorden, fra innløpet mellom Beisfjordneset i nord og Stongneset i sør.Like vest for Stongneset går neset Klubben omtrent 750 meter nordover. Dette gir en avstand til nordbredden på ca. 600 meter før det utvider seg inn Kalvikstorvika. Midt i pollen ligger den rundt 2,5 kilometer lange Botnøya. I tillegg kommer flere holmer og skjær. Dybden vest for Botnøya er mellom én og ti meter.
Landskapet rundt Beisfjorden utgjør stort sett lave og skogkledde åser, med unntak av i fjordbunnen hvor stigningene opp mot Hatten starter, med Horn- og Mellatinden (484 og 579 moh.), Bjørnkjeften (682 moh.), Jamnfjellet (457 moh.) og lenger nord Bogvetten (521 moh.).
De om lag hundre fastboende langs kystlinjen bor hovedsakelig i et belte ved E6 som går langs fjordbunnen fra grenden Botn og nordover via stedet Storjorda, som er et lite senter for befolkningen langs nordvestsiden av Tysfjorden. Gårdene på nordkysten knyttes til E6 ved en lokal vei til Østvika og Fv683 går langs sørsiden til grenden Kalvik.
| Beisfjorden, eller Pollen, er en poll i Hamarøy kommune i Nordland. Den strekker seg 4,5 kilometer i vestlig retning fra Tysfjorden, fra innløpet mellom Beisfjordneset i nord og Stongneset i sør.Like vest for Stongneset går neset Klubben omtrent 750 meter nordover. Dette gir en avstand til nordbredden på ca. 600 meter før det utvider seg inn Kalvikstorvika. Midt i pollen ligger den rundt 2,5 kilometer lange Botnøya. I tillegg kommer flere holmer og skjær. Dybden vest for Botnøya er mellom én og ti meter.
Landskapet rundt Beisfjorden utgjør stort sett lave og skogkledde åser, med unntak av i fjordbunnen hvor stigningene opp mot Hatten starter, med Horn- og Mellatinden (484 og 579 moh.), Bjørnkjeften (682 moh.), Jamnfjellet (457 moh.) og lenger nord Bogvetten (521 moh.).
De om lag hundre fastboende langs kystlinjen bor hovedsakelig i et belte ved E6 som går langs fjordbunnen fra grenden Botn og nordover via stedet Storjorda, som er et lite senter for befolkningen langs nordvestsiden av Tysfjorden. Gårdene på nordkysten knyttes til E6 ved en lokal vei til Østvika og Fv683 går langs sørsiden til grenden Kalvik.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 30 | 190,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clarence_Newton | 2023-02-04 | Clarence Newton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Canadiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 23. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clarence «Chris» Newton (født 3. februar 1899, 23. oktober 1979) var en canadisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Newton vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lettvekt, i semifinalen tapte han til danske Gotfred Johansen som siden tapte finalen til Samuel Mosberg fra USA. Det var 16 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Clarence «Chris» Newton (født 3. februar 1899, 23. oktober 1979) var en canadisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Newton vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lettvekt, i semifinalen tapte han til danske Gotfred Johansen som siden tapte finalen til Samuel Mosberg fra USA. Det var 16 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i boksing, lettvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clarence Newton – Olympedia
(en) Clarence Newton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Clarence Newton – BoxRec | Clarence «Chris» Newton (født 3. februar 1899, 23. | 190,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauk%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Haukøyfjorden | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Narvik', 'Kategori:Sider med kart'] | Haukøyfjorden er en innbuktning på østsiden av Tysfjorden i Nordland. Bukta er omtrent åtte kilometer bred mellom neset sør for Skarbergfloget i nord og Grindvikneset i sør, og går omtrent seks kilometer i østlig retning til Sørnesholmen.Det går tre fjordarmer av Haukøyfjorden: Stefjorden og Tømmeråsfjorden i øst-sørøstlig retning og Fuglfjorden i sørlig retning. Kjelkvika (lulesamisk: Gielkáluokta) går ca. 1,7 kilometer i sørlig retning. Haukøyholmen er største øy og ligger i overgangen mellom bukta og to av fjordarmene.
De 25 innbyggerne (2011) langs sørsiden av Haukøyfjorden, fordelt på grenden Hundholmen og gårdene i Kjelkvika, har veiforbindelse til tettstedet Kjøpsvik. På nordsiden ligger det fraflyttede Inner-Skarberget med en kommunal vei til Skarberget.
| Haukøyfjorden er en innbuktning på østsiden av Tysfjorden i Nordland. Bukta er omtrent åtte kilometer bred mellom neset sør for Skarbergfloget i nord og Grindvikneset i sør, og går omtrent seks kilometer i østlig retning til Sørnesholmen.Det går tre fjordarmer av Haukøyfjorden: Stefjorden og Tømmeråsfjorden i øst-sørøstlig retning og Fuglfjorden i sørlig retning. Kjelkvika (lulesamisk: Gielkáluokta) går ca. 1,7 kilometer i sørlig retning. Haukøyholmen er største øy og ligger i overgangen mellom bukta og to av fjordarmene.
De 25 innbyggerne (2011) langs sørsiden av Haukøyfjorden, fordelt på grenden Hundholmen og gårdene i Kjelkvika, har veiforbindelse til tettstedet Kjøpsvik. På nordsiden ligger det fraflyttede Inner-Skarberget med en kommunal vei til Skarberget.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | land = Norge | 190,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Ireland | 2023-02-04 | Alexander Ireland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Leith', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexander «Alex» Ireland (født 11. februar 1901, død 24. januar 1966) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Ireland vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i weltervekt, i finalen tapte han til Bert Schneider fra Canada. Det var 18 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Alexander «Alex» Ireland (født 11. februar 1901, død 24. januar 1966) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Ireland vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i weltervekt, i finalen tapte han til Bert Schneider fra Canada. Det var 18 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i boksing, weltervekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander Ireland – Olympedia
(en) Alexander Ireland – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexander Ireland – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Alexander Ireland – BoxRec | Alexander «Alex» Ireland (født 11. februar 1901, død 24. | 190,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefjorden | 2023-02-04 | Stefjorden | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Narvik', 'Kategori:Sider med kart'] | Stefjorden (lulesamisk: Áhkávoudna) er en arm av innbuktningen Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland som strekker seg omtrent 16 kilometer øst-sørøstover fra innløpet mellom Makkholmen, ved Inner-Skarberget, i nord og Haukøyholmen i sør.På nordsiden ligger Stortinden (784 moh.), Stefjordnestinden (859 moh.) og videre Kistbotnfjellet. Langs sørsiden ligger Tømmeråsen, Tømmeråstinden (816 moh.) og Stetind (1 391 moh.). Dybden midt i fjorden er fra godt over 200 meter ved innløpet til i underkant av 100 meter nærmere fjordbunnen.
Området var veiløst inntil åpningen av «Kjøpsvikveien» i 1992 som knyttet grendene Stefjordbotn og Haukøya (via lokal vei) til omverdenen. Lokal vei også fra Skarberget til Lysvoll like øst for innløpet på nordkysten. Det ligger en rekke veiløse og avfolkede gårder langs nordkysten, deriblant noen gårder på Stefjordneset.
14 fastboende (2011) regnes å bo langs Stefjorden, hvorav bebyggelsen på Haukøya (Ávkke) er den største.
| Stefjorden (lulesamisk: Áhkávoudna) er en arm av innbuktningen Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland som strekker seg omtrent 16 kilometer øst-sørøstover fra innløpet mellom Makkholmen, ved Inner-Skarberget, i nord og Haukøyholmen i sør.På nordsiden ligger Stortinden (784 moh.), Stefjordnestinden (859 moh.) og videre Kistbotnfjellet. Langs sørsiden ligger Tømmeråsen, Tømmeråstinden (816 moh.) og Stetind (1 391 moh.). Dybden midt i fjorden er fra godt over 200 meter ved innløpet til i underkant av 100 meter nærmere fjordbunnen.
Området var veiløst inntil åpningen av «Kjøpsvikveien» i 1992 som knyttet grendene Stefjordbotn og Haukøya (via lokal vei) til omverdenen. Lokal vei også fra Skarberget til Lysvoll like øst for innløpet på nordkysten. Det ligger en rekke veiløse og avfolkede gårder langs nordkysten, deriblant noen gårder på Stefjordneset.
14 fastboende (2011) regnes å bo langs Stefjorden, hvorav bebyggelsen på Haukøya (Ávkke) er den største.
== Se også ==
Efjordtunnelen
Stetindtunnelen
Tømmeråstunnelen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilder og turbeskrivelse fra ryggsekk.net - Stefjorden og Sildpollen | | dybde = | 190,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sildpollen_(Tysfjord) | 2023-02-04 | Sildpollen (Tysfjord) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Narvik'] | Sildpollen er en arm av Stefjorden i Narvik kommune i Nordland. Pollen strekker seg cirka 2,5 kilometer i nord-nordøstlig retning fra innløpet mellom Sildpollneset i vest og Blomhola i øst og omgis av høye fjell på alle sider unntatt i det smale innløpet, med Kulhornet (981 moh.) på nordsiden som det høyeste. Sildpollelva har utløp i bunnen av pollen.Den eneste bebyggelsen i nærheten er noen veiløse og avfolkede gårder på begge sider av innløpet.
| Sildpollen er en arm av Stefjorden i Narvik kommune i Nordland. Pollen strekker seg cirka 2,5 kilometer i nord-nordøstlig retning fra innløpet mellom Sildpollneset i vest og Blomhola i øst og omgis av høye fjell på alle sider unntatt i det smale innløpet, med Kulhornet (981 moh.) på nordsiden som det høyeste. Sildpollelva har utløp i bunnen av pollen.Den eneste bebyggelsen i nærheten er noen veiløse og avfolkede gårder på begge sider av innløpet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilder og turbeskrivelse fra ryggsekk.net - Stefjorden og Sildpollen | Sildpollen er en arm av Stefjorden i Narvik kommune i Nordland. Pollen strekker seg cirka 2,5 kilometer i nord-nordøstlig retning fra innløpet mellom Sildpollneset i vest og Blomhola i øst og omgis av høye fjell på alle sider unntatt i det smale innløpet, med Kulhornet (981 moh. | 190,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Branngate | 2023-02-04 | Branngate | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Brannvern'] | En branngate er en «gate» som ryddes i skog eller andre steder for å stoppe en brann som nærmer seg, eller forebygge at en brann sprer seg – eller iallfall sinke brannen. I dag lages branngater oftest for å begrense skogbranner. I byer finnes gjerne minstekrav for gatebredden blant annet for at de også skal kunne fungere som branngater. Skogsbilveier og større veianlegg gjennom skogen har ofte samme funksjon. I middelalderen og til ut i 1800-årene var det også vanlig å rive eller sprenge hus i byene for å lage branngater mot fremrykkende bybranner. Derfor var økser og brannhaker – senere også krutt og enda senere dynamitt – viktige redskaper i datidens brannvern. Elver, sjøer, myrer og lignende fungerer ofte som naturlige branngater. | En branngate er en «gate» som ryddes i skog eller andre steder for å stoppe en brann som nærmer seg, eller forebygge at en brann sprer seg – eller iallfall sinke brannen. I dag lages branngater oftest for å begrense skogbranner. I byer finnes gjerne minstekrav for gatebredden blant annet for at de også skal kunne fungere som branngater. Skogsbilveier og større veianlegg gjennom skogen har ofte samme funksjon. I middelalderen og til ut i 1800-årene var det også vanlig å rive eller sprenge hus i byene for å lage branngater mot fremrykkende bybranner. Derfor var økser og brannhaker – senere også krutt og enda senere dynamitt – viktige redskaper i datidens brannvern. Elver, sjøer, myrer og lignende fungerer ofte som naturlige branngater. | En branngate er en «gate» som ryddes i skog eller andre steder for å stoppe en brann som nærmer seg, eller forebygge at en brann sprer seg – eller iallfall sinke brannen. I dag lages branngater oftest for å begrense skogbranner. | 190,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Colberg | 2023-02-04 | Frederick Colberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 21. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing'] | Frederick «Fred» William Colberg (født 13. november 1900, død 21. mars 1965) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Colberg vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i weltervekt, i semifinalen tapte han til Bert Schneider fra Canada som siden ble olympisk mester gjennom å beseire Alexander Ireland i finalen. Det var 18 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Frederick «Fred» William Colberg (født 13. november 1900, død 21. mars 1965) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Colberg vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i weltervekt, i semifinalen tapte han til Bert Schneider fra Canada som siden ble olympisk mester gjennom å beseire Alexander Ireland i finalen. Det var 18 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i boksing, weltervekt
== Eksterne lenker ==
(en) Frederick Colberg – Olympedia
(en) Frederick Colberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frederick Colberg – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Frederick Colberg – BoxRec | Frederick «Fred» William Colberg (født 13. november 1900, død 21. | 190,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fuglfjorden | 2023-02-04 | Fuglfjorden | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Narvik', 'Kategori:Sider med kart'] | Fuglfjorden (lulesamisk: Låttevuodna) er en arm av Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland som strekker seg omtrent 4,5 kilometer i sør-sørøstlig retning fra innløpet mellom Nordneset (på Fuglfjordneset) i nordøst og Sørneset i sørvest. Kystlinjen langs fjorden er uten bebyggelser eller veiforbindelser. Det er bratte fjellskråninger opp mot Mulbukttinden (758 (moh.), Fuglfjordfjellet og Storfjellet (750 moh.) på østsiden og i stigningene opp mot Lifjellet på vestsiden.
| Fuglfjorden (lulesamisk: Låttevuodna) er en arm av Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland som strekker seg omtrent 4,5 kilometer i sør-sørøstlig retning fra innløpet mellom Nordneset (på Fuglfjordneset) i nordøst og Sørneset i sørvest. Kystlinjen langs fjorden er uten bebyggelser eller veiforbindelser. Det er bratte fjellskråninger opp mot Mulbukttinden (758 (moh.), Fuglfjordfjellet og Storfjellet (750 moh.) på østsiden og i stigningene opp mot Lifjellet på vestsiden.
== Referanser == | Fuglfjorden (lulesamisk: Låttevuodna) er en arm av Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland som strekker seg omtrent 4,5 kilometer i sør-sørøstlig retning fra innløpet mellom Nordneset (på Fuglfjordneset) i nordøst og Sørneset i sørvest. Kystlinjen langs fjorden er uten bebyggelser eller veiforbindelser. | 190,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_de_Adamich | 2023-02-04 | Andrea de Adamich | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans', 'Kategori:Italienske Formel 1-førere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Trieste', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrea de Adamich (født 3. oktober 1941, Trieste, Italia) var en racerfører som deltok i 36 Formel 1-løp i 1968 og fra 1970 til 1973. Han hadde to fjerdeplasser som beste resultat, og fikk totalt 6 poeng i karrieren.
| Andrea de Adamich (født 3. oktober 1941, Trieste, Italia) var en racerfører som deltok i 36 Formel 1-løp i 1968 og fra 1970 til 1973. Han hadde to fjerdeplasser som beste resultat, og fikk totalt 6 poeng i karrieren.
== Karriere ==
De Adamich hadde gode resultater i standard- og sportsbilracing før han ble spurt om han ville kjøre Formel 1. Han var en av få til å kjøre med briller.
Han vant European Touring Car Championship i 1966 for Alfa Romeo. Han debuterte i Formel 1 i Sør-Afrikas Grand Prix 1968 for Ferrari. Han måtte imidlertid bryte løpet etter å ha kjørt av banen. Senere i sesongen vant han en søramerikansk Formel 2-turnering med Ferrari, men ble ikke beholdt av den italienske giganten. Han gikk derfor tilbake til Alfa Romeo, som i 1970 deltok i Formel 1 som motorleverandør for McLaren. I 1971 gikk han til March, men uten noen spesiell suksess.
I 1972 gikk han til Surtees-teamet og fullførte på en god 4.-plass i Spanias GP på Jarama. En ny 4.-plass kom året etter under Belgias Grand Prix på Zolder i en sponset Brabham. De Adamichs fikk imidlertid ikke fullført 1973-sesongen grunnet skader han pådro seg i en kollisjon under Storbritannias Grand Prix. Han la opp året etter og ble en respektert motorsport journalist og TV-kommentator i hjemlandet Italia, hvor han fra 1978 til 2012 ledet sportsprogrammet Grand Prix på Italia 1.
Han var også visepresident i N. Technology, som forbereder racerbiler for Alfa Romeo.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)
=== Resultater fra Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)
=== Fullstendige resultater fra 24-timersløpet på Le Mans ===
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser == | |Sesonger = , - | 190,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_D._Ingham | 2023-02-04 | Samuel D. Ingham | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1860', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1779', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Pennsylvania', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bucks County i Pennsylvania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs finansministre'] | Samuel Delucenna Ingham (født 16. september 1779 i New Hope i Pennsylvania, død 5. juni 1860 i Trenton i New Jersey) var en amerikansk demokratisk-republikansk– og senere demokratisk politiker, kjent som USAs landets 9. finansminister i perioden mellom 6. mars 1829 og 20. juni 1831 under president Andrew Jackson.
| Samuel Delucenna Ingham (født 16. september 1779 i New Hope i Pennsylvania, død 5. juni 1860 i Trenton i New Jersey) var en amerikansk demokratisk-republikansk– og senere demokratisk politiker, kjent som USAs landets 9. finansminister i perioden mellom 6. mars 1829 og 20. juni 1831 under president Andrew Jackson.
== Biografi ==
Ingham begynte sin karriere ved å studere innenfor klassiske studier før han ble engasjert innenfor papirindustrien. I 1813 kom han inn i politikken ved at han var medlem av representantenes hus, noe han var til 1818 og mellom 1822 og 1829, hvor han først var ordfører for pensjonskomiteen og deretter for postkomiteen. I perioden mellom 1819 til 1820 tjenestegjorde han for øvrig som Secretary of the Commonwealth of Pennsylvania. I mars 1829 ble han utnevnt til landets neste finansminister av Andrew Jackson.
Som Andrew Jacksons finansminister hadde Ingham nasjonalbanken Second Bank of the United States som sin viktigste utfordring. Jackson oppfattet nasjonalbanken som en farlig monopolaktør, og presidenten stolte verken på nasjonalbanken eller andre banker. Presidenten anså videre at pengesedler burde tas ut av bruk og erstattes av mynt som eneste valuta i USA. Jackson trodde dessuten at en avskaffelse av sedler skulle motsvare målet med USAs grunnlov. Ingham var fast i sin overbevisning av nasjonalbanken og gjorde sitt for å mekle i konfliktene mellom presidenten og banksjefen Nicholas Biddle.
Til tross for at Ingham ikke lyktes i sine meklingsforsøk hadde finansministerens avgang ingenting med nasjonalbanken å gjøre. Ingham gikk av i juni 1831 sammen med flere andre ministre da de anså at krigsminister John Eatons ektefelle Peggy ikke kunne aksepteres som gjest på offisielle selskap i Washington, D.C. Denne skandalen gikk for øvrig under navnet Petticoat Affair. I tiden etter å ha tjenestegjort som finansminister gikk Ingham tilbake til industrien, og forutenom papirindustri var han også virksom innenfor utviklingen av antracitfelt. Samuel Delucenna Ingham døde den 5. juni 1860 i Trenton i New Jersey.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Samuel D. Ingham – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Samuel D. Ingham hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) USTreas.gov – Samuel D. Ingham (1829–1831) – Biografien til Ingham hos U.S. Department of the Treasury.
(en) Millercenter.org – Samuel D. Ingham (1829–1831) – Biografien til Ingham hos Miller Center of Public Affairs. | Samuel Delucenna Ingham (født 16. september 1779 i New Hope i Pennsylvania, død 5. | 190,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8mmer%C3%A5sfjorden | 2023-02-04 | Tømmeråsfjorden | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Narvik', 'Kategori:Sider med kart'] | Tømmeråsfjorden (lulesamisk: Dimbarásvuodna) er en arm av Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland. Den strekker seg omtrent fem kilometer inn mot grenden Tømmeråsfjorden.
Fjorden har innløp mellom Tømmeråsneset i nord og Nordneset (på Fuglfjordneset) i sør og strekker seg i østlig retning mellom Tømmeråsen og Mulbukttinden til Urvika for deretter å smalne inn og svinge mot sør med Tømmeråstinden og Titinden på østsiden. Storelva kommer ned fra fjellene på sørsiden, og har utløp i fjordbunnen.Området var veiløst inntil deler av traséen til «Kjøpsvikveien» ble bygd langs hele østsiden av fjorden. En lokal vei som går langs nordkysten fra Neppvika til Haukøya passerer grenden Tømmeråsen.
| Tømmeråsfjorden (lulesamisk: Dimbarásvuodna) er en arm av Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland. Den strekker seg omtrent fem kilometer inn mot grenden Tømmeråsfjorden.
Fjorden har innløp mellom Tømmeråsneset i nord og Nordneset (på Fuglfjordneset) i sør og strekker seg i østlig retning mellom Tømmeråsen og Mulbukttinden til Urvika for deretter å smalne inn og svinge mot sør med Tømmeråstinden og Titinden på østsiden. Storelva kommer ned fra fjellene på sørsiden, og har utløp i fjordbunnen.Området var veiløst inntil deler av traséen til «Kjøpsvikveien» ble bygd langs hele østsiden av fjorden. En lokal vei som går langs nordkysten fra Neppvika til Haukøya passerer grenden Tømmeråsen.
== Se også ==
Neppviktunnelen
Tømmeråstunnelen
== Galleri ==
== Referanser == | Tømmeråsfjorden (lulesamisk: Dimbarásvuodna) er en arm av Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland. Den strekker seg omtrent fem kilometer inn mot grenden Tømmeråsfjorden. | 190,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joakim_Noah | 2023-02-04 | Joakim Noah | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Chicago Bulls', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joakim Noah er en basketballspiller som spiller for den amerikanske NBA-klubben New York Knicks. Han har spilt profesjonelt siden 2007, og har så langt i karrieren kun spilt for 2 lag. Han har spilt på Chicago Bulls fra 2007 til 2016 hvor han nå spiller for New York. Noahs far, Yannick Noah, vant French Open i 1984, og hans mor, Cecilia Rodhe, var miss Sweden i 1978. Han har altså en svensk mor, en fransk far og kamerunske besteforeldre i tillegg til at han er amerikansk statsborger siden han ble født i New York.
| Joakim Noah er en basketballspiller som spiller for den amerikanske NBA-klubben New York Knicks. Han har spilt profesjonelt siden 2007, og har så langt i karrieren kun spilt for 2 lag. Han har spilt på Chicago Bulls fra 2007 til 2016 hvor han nå spiller for New York. Noahs far, Yannick Noah, vant French Open i 1984, og hans mor, Cecilia Rodhe, var miss Sweden i 1978. Han har altså en svensk mor, en fransk far og kamerunske besteforeldre i tillegg til at han er amerikansk statsborger siden han ble født i New York.
== Collegekarriere ==
Joakim Noah gikk på University of Florida i tre år før han kom til NBA. Her scoret han totalt 1 124 poeng og havnet på andreplass i Floridas rekordbøker da han traff 61,2 % av skuddene sine. Noah blokkerte 186 skudd og scoret gjennomsnittlig 12,0 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 8,4 returer per kamp og blokkerte i gjennomsnitt 1,8 skudd per kamp mens han gikk på colleget.
== NBA-karriere ==
Joakim Noah ble trukket opp til NBA av klubben Chicago Bulls i første uttaksrunde som spiller nummer ni i draftet i 2007. Noah har spilt i klubben siden i posisjonen power forward, selv om det også hender han spiller center.
Noah utmerket seg ikke noe særlig sterkt før point guarden Derrick Rose ble trukket opp av Chicago. Sammen spiller de svært godt på banen, noe som viste resultater ved at Chicago Bulls kom seg til sluttspillet i 2009.
Noah ble senere i 2009 spurt om å spille for det amerikanske, det franske, det kamerunske og det svenske landslaget, men valgte omsider frankrike. Dette er høyst sannsynlig fordi han ville fått lite spilletid for USA, og at han hadde liten tro på internasjonal seier med de andre landslagene.
=== Statistikker fra Noahs NBA-karriere ===
==== Tegnforklaring ====
==== Sesongen ====
==== Sluttspillet ====
== Referanser ==
== Kilder ==
Joakim Noah statistikker hos NBA
Joakim Noah biografi hos NBA
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Joakim Noah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Joakim Noah – Munzinger Sportsarchiv
(en) Joakim Noah – FIBA
(en) Joakim Noah – eurobasket.com
(en) Joakim Noah – draftexpress.com
(en) Joakim Noah – Basketball-Reference.com | USD/år | 190,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presteidfjorden | 2023-02-04 | Presteidfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Hamarøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Presteidfjorden er en fjord i Hamarøy kommune i Nordland. Den utgjør den sørvestlige, indre, delen av en bukt som strekker seg inn fra Vestfjorden, rundt Tannøya, mellom Tranøya i vest og Horneset i øst.
| Presteidfjorden er en fjord i Hamarøy kommune i Nordland. Den utgjør den sørvestlige, indre, delen av en bukt som strekker seg inn fra Vestfjorden, rundt Tannøya, mellom Tranøya i vest og Horneset i øst.
== Presteidfjordens geografi ==
Fjorden har sitt innløp mellom Jektneset, sør for Hamlot, i vest, og Gunnarboren, på vestsiden av Jørenvik, i sørøst, og strekker seg 4,9 kilometer sørvestover mot Presteid. Inkludert Presteidstraumen og Glimma er fjordens totale lengde ca. 8,5 kilometer (4,6 nm).
=== Finnvikpollen ===
Fra det 2,2 kilometer brede innløpet mellom Nygårdshaugen i nord og Hammarneset i sør strekker Finnvikpollen seg omtrent to kilometer inn til Pollstranda og utløpet til Pollelva på østsiden av Presteidfjorden. På sørsiden av bukta ligger den lille grenden Finnvik.
=== Presteidstraumen ===
Mellom Presteidfjorden i nord og Glimma i sør går den ca. én kilometer lange Presteidstraumen. Ved flo og fjære blir det en svært kraftig tidevannsstrøm gjennom det 2-300 meter brede sundet.
På vestsiden av sundet ligger bygda Presteid med en fiskecamp i tilknytning til strømmen. Fv81 krysser sundet over Presteidbrua.
=== Glimma ===
Sør for Presteidstraumen ligger den delvis avsnørte havbukta Glimma (på bokmål også kalt Glimmen). Glimma er rundt 3 km², og har en lengde fra Presteidstraumen og sørover til bunnen på 2,5 kilometer. Flere små elver munner ut i Glimma og gir brakkvann. Største dybde er 50 meter.
På nordvestsiden, mellom Oppeid og Kaldstad, ligger Dragseidet hvor det er kun 550 meter til Lilandspollen ved Kaldvågfjorden.
== Kulfjorden ==
Kulfjorden er en liten fjordarm vest av Presteidfjorden, som strekker seg 2,4 kilometer nordvestover fra innløpet mellom Storøya og Djupvikneset. De to armene Bjøllosen og Hesskogosen går i nordlig retning fra fjorden. Største dybde er 24 meter midt i fjorden.
== Kommunikasjon ==
Deler av traséen til Fv81 følger Presteidfjorden fra, og rundt, Finnvikpollen sørøstover til Presteidbrua.
Deler av traséen til Fv665 går langs sørsiden og inn mot bunnen av Kulfjorden.Etter 2. verdenskrig ble det opprettet en passasjerbåtrute mellom Presteid og Ulvsvåg, og etterhvert bare til Nergård når veien kom nærmere Presteid. Ruten gikk frem til Presteidbrua sto ferdig i 1957.
== Se også ==
Knut Hamsun som hentet mye av sin inspirasjon fra Glimma.
Hamsunsenteret på Presteid.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | land = Norge | 190,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Prud%E2%80%99Homme | 2023-02-04 | Georges Prud’Homme | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Canadiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Arthur Prud'Homme (født februar 1899, død ukjent) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Prud'Homme vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i mellomvekt, i finalen tapte han til britiske Harry Mallin. Det var 17 boksere fra ni nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Georges Arthur Prud'Homme (født februar 1899, død ukjent) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Prud'Homme vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i mellomvekt, i finalen tapte han til britiske Harry Mallin. Det var 17 boksere fra ni nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i boksing, mellomvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Prud'Homme – Olympedia
(en) Georges Prud'Homme – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Prud'Homme – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Georges Prud'Homme – BoxRec | Georges Arthur Prud'Homme (født februar 1899, død ukjent) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 190,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamsundpollen | 2023-02-04 | Hamsundpollen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Hamarøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Hamsundpollen er en poll i Hamarøy kommune i Nordland som strekker seg inn fra Vestfjorden i sørlig retning mellom den ytre og den indre delen av halvøya Hamarøya.
Pollen er 4,7 kilometer lang fra innløpet mellom Holmneset ved Kyllingmark i vest og Buøya i øst til Hamsund i bunnen. Kystlinjen preges av en rekke mindre viker, oser og sund mens selve pollen har en rekke øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Buøya, Hovøya, Stor- og Litløya samt Orøya.Fv664 går langs sørvestsiden av pollen gjennom grenden Egedalen.
| Hamsundpollen er en poll i Hamarøy kommune i Nordland som strekker seg inn fra Vestfjorden i sørlig retning mellom den ytre og den indre delen av halvøya Hamarøya.
Pollen er 4,7 kilometer lang fra innløpet mellom Holmneset ved Kyllingmark i vest og Buøya i øst til Hamsund i bunnen. Kystlinjen preges av en rekke mindre viker, oser og sund mens selve pollen har en rekke øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Buøya, Hovøya, Stor- og Litløya samt Orøya.Fv664 går langs sørvestsiden av pollen gjennom grenden Egedalen.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 115 | 190,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moe_Herscovitch | 2023-02-04 | Moe Herscovitch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Canadiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 22. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Montgomery «Moe» Hart Herscovitch (født 27. oktober 1897,død 22. juli 1969) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Herscovitch vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i mellomvekt, i semifinalen tapte han til sin landsmann Georges Prud'Homme som siden tapte finalen til britiske Harry Mallin. Det var 17 boksere fra ni nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Montgomery «Moe» Hart Herscovitch (født 27. oktober 1897,død 22. juli 1969) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Herscovitch vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i mellomvekt, i semifinalen tapte han til sin landsmann Georges Prud'Homme som siden tapte finalen til britiske Harry Mallin. Det var 17 boksere fra ni nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i boksing, mellomvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Moe Herscovitch – Olympedia
(en) Moe Herscovitch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Moe Herscovitch – BoxRec | Montgomery «Moe» Hart Herscovitch (født 27. oktober 1897,død 22. | 190,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjettenfjorden | 2023-02-04 | Skjettenfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Skjettenfjorden er en fjordarm av den sørvestlige delen av Sagfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg 7,5 kilometer sørvestover fra innløpet mellom Bjørneset på Engeløya og Dyping på fastlandet.Fra Oterneset går Flagsundet vestover og gir forbindelse til Vestfjorden. På østsiden, nord for Vinsnes, begynner fjordarmen Holmåkfjorden. Den strekker seg videre sørvestover til Skjelvareid. En rekke holmer og skjær ligger i innløpet her, hvorav Storøya er den største (litt over 40 dekar).
Fv835 går langs østsiden av fjorden, videre sørover og rundt Holmåkfjorden, før den igjen går ca. 1,5 kilometer langs vestsiden av Skjettenfjorden.
| Skjettenfjorden er en fjordarm av den sørvestlige delen av Sagfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg 7,5 kilometer sørvestover fra innløpet mellom Bjørneset på Engeløya og Dyping på fastlandet.Fra Oterneset går Flagsundet vestover og gir forbindelse til Vestfjorden. På østsiden, nord for Vinsnes, begynner fjordarmen Holmåkfjorden. Den strekker seg videre sørvestover til Skjelvareid. En rekke holmer og skjær ligger i innløpet her, hvorav Storøya er den største (litt over 40 dekar).
Fv835 går langs østsiden av fjorden, videre sørover og rundt Holmåkfjorden, før den igjen går ca. 1,5 kilometer langs vestsiden av Skjettenfjorden.
== Referanser == | Skjettenfjorden er en fjordarm av den sørvestlige delen av Sagfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg 7,5 kilometer sørvestover fra innløpet mellom Bjørneset på Engeløya og Dyping på fastlandet. | 190,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holm%C3%A5kfjorden | 2023-02-04 | Holmåkfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Holmåkfjorden er en fjordarm av Skjettenfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom bygdene Vinsnes i vest og Stensland i øst og strekker seg 6,5 kilometer sørvestover.Lenger sør ligger bygdene Fure på vestsiden, Holmåk på sørøstsiden og Skjelvareid helt i bunnen av fjorden, hvor også Skjelvareidelva har sitt utløp. Fra bunnen av fjorden mot sørvest går det lave Skjelvareidet over til Saursfjorden.
Fv835 går langs hele østsiden av fjorden og videre nordover langs store deler av vestsiden.
| Holmåkfjorden er en fjordarm av Skjettenfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom bygdene Vinsnes i vest og Stensland i øst og strekker seg 6,5 kilometer sørvestover.Lenger sør ligger bygdene Fure på vestsiden, Holmåk på sørøstsiden og Skjelvareid helt i bunnen av fjorden, hvor også Skjelvareidelva har sitt utløp. Fra bunnen av fjorden mot sørvest går det lave Skjelvareidet over til Saursfjorden.
Fv835 går langs hele østsiden av fjorden og videre nordover langs store deler av vestsiden.
== Se også ==
Skjettenfjorden
Sagfjorden
== Referanser == | Holmåkfjorden er en fjordarm av Skjettenfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom bygdene Vinsnes i vest og Stensland i øst og strekker seg 6,5 kilometer sørvestover. | 190,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harold_Franks | 2023-02-04 | Harold Franks | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harold Franks var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Franks vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lett tungvekt, i semifinalen tapte han til norske Sverre Sørsdal som siden tapte finalen til Eddie Eagan fra USA. Det var 11 boksere fra seks nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Harold Franks var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Franks vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i lett tungvekt, i semifinalen tapte han til norske Sverre Sørsdal som siden tapte finalen til Eddie Eagan fra USA. Det var 11 boksere fra seks nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i boksing, lett tungvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harold Franks – Olympedia
(en) Harold Franks – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harold Franks – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Harold Franks – BoxRec | Harold Franks var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 190,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaldv%C3%A5gfjorden | 2023-02-04 | Kaldvågfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fjorder i Hamarøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Kaldvågfjorden (lulesamisk: Gálldavákvuodna) er en fjordarm nord av Sagfjorden i Hamarøy i Nordland.
Fjorden har sitt innløp mellom Nes på Hamarøya og Finnøy på Finnøya og strekker seg ca. 16 kilometer, først mot nordøst så østover, inn mot Kaldvågstraumen mellom fastlandet og Finnøya. Ved innløpet er det sterke tidevannsstrømmer, holmer, skjær og en del støvelhav, med største dybde på 15 meter.
Videre langs vest- og nordkysten ligger det tilgrensende naturreservatet Steinslandsvatnet, og Forrøya, som er den største øya i fjorden. I Røssvika ligger bygden Røsvik, og ca. en kilometer lenger øst, Skottestad.
Mellom Haukås og Kaldstad strekker den ca. seks kilometer lange Lilandspollen seg nordover mot Hamsund, med det tilgrensende naturreservatet Lilandsvatnet på vestsiden av pollen. Bygden Kaldvåg ligger like nordvest for Kaldvågstraumen, i bunnen av fjorden.
Sørkysten av fjorden går langs kysten av Finnøya, og er uten bebyggelse, med unntak av bygden Finnøy ved innløpet.
Fra Oppeid til Skutvik går Fv81 delvis langs nord- og vestkysten av fjorden, mens Fv661 og Fv662 ender henholdsvis på Nes og Finnøy.
| Kaldvågfjorden (lulesamisk: Gálldavákvuodna) er en fjordarm nord av Sagfjorden i Hamarøy i Nordland.
Fjorden har sitt innløp mellom Nes på Hamarøya og Finnøy på Finnøya og strekker seg ca. 16 kilometer, først mot nordøst så østover, inn mot Kaldvågstraumen mellom fastlandet og Finnøya. Ved innløpet er det sterke tidevannsstrømmer, holmer, skjær og en del støvelhav, med største dybde på 15 meter.
Videre langs vest- og nordkysten ligger det tilgrensende naturreservatet Steinslandsvatnet, og Forrøya, som er den største øya i fjorden. I Røssvika ligger bygden Røsvik, og ca. en kilometer lenger øst, Skottestad.
Mellom Haukås og Kaldstad strekker den ca. seks kilometer lange Lilandspollen seg nordover mot Hamsund, med det tilgrensende naturreservatet Lilandsvatnet på vestsiden av pollen. Bygden Kaldvåg ligger like nordvest for Kaldvågstraumen, i bunnen av fjorden.
Sørkysten av fjorden går langs kysten av Finnøya, og er uten bebyggelse, med unntak av bygden Finnøy ved innløpet.
Fra Oppeid til Skutvik går Fv81 delvis langs nord- og vestkysten av fjorden, mens Fv661 og Fv662 ender henholdsvis på Nes og Finnøy.
== Se også ==
Lilandsvatnet naturreservat
Steinslandsvatnet naturreservat
Nesstraumen
Innhavet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Direktoratet for naturforvaltning: Forslag om marin verneplan for Kaldvågfjorden og Innhavet.
Kaldvåg Engelsk side. Bilder fra Kaldvåg tatt av en tilreisende turist. | | land = Norge | 190,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Troell | 2023-02-04 | Jan Troell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Malmö', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske filmfotografer', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske regissører'] | Jan Troell (født 23. juli 1931 i Limhamn utenfor Malmö) er en svensk filmregissør, fotograf, manusforfatter og professor.
| Jan Troell (født 23. juli 1931 i Limhamn utenfor Malmö) er en svensk filmregissør, fotograf, manusforfatter og professor.
== Tidlig karriere ==
Troell var i utgangspunktet barneskolelærer, men begynte så smått å lage kortfilm på begynnelsen av 1960-tallet. Han ble deretter fotograf for Bo Widerberg, og i 1966 debuterte han som langfilm-regissør med filmen Här har du ditt liv, som var en adapsjon av nobelprisvinner Eyvind Johnsons bok Romanen om Olof. Denne filmen er en biografisk novelle, og handler om en arbeiderklassegutt fra Sverige i begynnelsen på 1920-tallet.
Hans neste film, Ole dole doff, kom i 1968, og med denne vant han Gullbjørnen under Filmfestivalen i Berlin.
Det verket Troell har blitt mest kjent for er de to filmene Utvandrarna fra 1971 og Nybyggerne fra 1972. Disse to filmene omhandlet svenske bønder som emigrerte til Amerika midt på 1800-tallet. I likhet med hans første film var disse to også adapsjoner, i dette tilfellet basert på Vilhelm Mobergs bøker. Utvandrarna ble nominert til flere Academy Award-priser.
Jan Troell er kjent for å være både kunstner og håndverker. Når han regisserer filmer tar han ofte del i flere roller, være seg foto og klipp. Ifølge ham selv, velger han som oftest det som «syns och känns, framför ord och argument».
== Troell som dokumentarskaper ==
I 1988 dro Troell Sverige rundt med et kamera og en båndopptager. Dette resulterte i det han selv beskriver som han viktigste verk, Sagalandet, en tre timer lang dokumentar om rikets tilstand. Han la ut på reise uten noe klart mål om hvordan han skulle få frem det han ville, nemlig det svenske folks likegyldighet til liv og natur. På 1970- og 1980-tallet gjennomgikk Sverige en intensiv moderniseringsprosess. Den tidligere etterkrigspessimismen ble byttet ut med en sterk fremtidstro, der individuell frihet, likhet og global markedshandel stod i fokus. Dette var på den tiden Norge gikk inn i den såkalte «jappe-tiden». Sverige ble et mer moderne Sverige, der sosialistisk demokratisering og humanistisk massekulturisme stod i fokus. Ut ifra dette perspektivet startet Troell, og en amerikansk psykoanalytiker, filmingen rundt om i Sverige.
== Egenart ==
Ingmar Bergmann uttalte i 1977 «Jan Troell är för mig ett alldeles äkta, stort lysande geni. Han ger sig fan på någonting och han bryr sig inte om det är publikt eller inte … Han är en oerhört märkvärdig, fullkomligt originell och djupt inspirerande regissör».
Troell ha ofte blitt stemplet som en anakronistisk regissør i forhold til andre regissører fra 1960- og 1970-tallet. Han ble en tid beskyldt for å være en alt for lavmælt regissør i forhold til andre. Samtidig har han også blitt beskyldt for å være en alt for estetisk orientert regissør. Troell lar gjerne kameraet tale for seg selv.
== Filmografi ==
2008 – Maria Larssons evige øyeblikk
2004 – Visions of Europe (segment The Yellow Tag)
2003 – Närvarande
2001 – Så vit som en snö
2000 – Från Sverige i tiden (segment 92,8 MHz – drömmar i söder)
1997 – En frusen dröm
1996 – Hamsun
1991 – Il Capitano - Trippelmorderen
1988 – Sagolandet
1982 – Ingenjör Andrées luftfärd
1979 – Orkanen (film) (Hurricane)
1977 – Bang!
1974 – Pionjärerna (Zandy's Bride)
1973 – Gamen (film) (TV)
1972 – Nybyggerne
1971 – Utvandrerne
1968 – Ole dole doff
1966 – Här har du ditt liv
1965 – 4 x 4 (segment Uppehåll i myrlandet)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Troell på Internet Movie Database
(sv) Jan Troell i Svensk Filmdatabas
(da) Jan Troell på Filmdatabasen
(da) Jan Troell på danskefilm.dk
(da) Jan Troell på danskfilmogtv.dk
(da) Jan Troell på Scope
(fr) Jan Troell på Allociné
(en) Jan Troell på AllMovie
(en) Jan Troell hos Turner Classic Movies
(en) Jan Troell hos Rotten Tomatoes
Filmfront profil
Region Skånes kulturpris (inkludert intervju)
Jan Troell – Sagolandet | Jan Troell (født 23. juli 1931 i Limhamn utenfor Malmö) er en svensk filmregissør, fotograf, manusforfatter og professor. | 190,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innhavet | 2023-02-04 | Innhavet | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Hamarøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Se også Innhavet (fjord) og begrepet innhav.Innhavet (lulesamisk: Strávnjunnje) er et sted i Hamarøy kommune i Nordland. Stedet ligger ved Straumsnesvika i Sagfjorden, og har blant annet barne- og ungdomsskole, barnehage, dagligvareforretning, hotell og frisør.
Innhavet ligger langs europavei 6, mellom Fauske og Bognes. Fylkesvei 662 går fra Innhavet til Finnøya. Bussene mellom Fauske og Narvik, Harstad og Sortland tar gjerne en kort pause på Innhavet.
Polarbanen, som tyskerne planla og startet byggingen av under 2. verdenskrig, var planlagt å ha stasjon på Innhavet. Hamarøy Krigsminnemuseum ligger på Innhavet, og har blant annet jernbanebyggingen med sovjetiske krigsfanger som tema. Flere steder i området ved Innhavet og Tømmerneset lengre sør finnes rester etter jernbanebyggingen og fangeleirer i tilknytning til den.
Sagfjord IL driver lysløype og skitrekk ved Innhavet, og har også planer om å bygge ut skitrekket til et større alpinanlegg. Idrettslaget har også aktivitet innen fotball og andre ballidretter, barneidrett, ski og fjelltrim.
| Se også Innhavet (fjord) og begrepet innhav.Innhavet (lulesamisk: Strávnjunnje) er et sted i Hamarøy kommune i Nordland. Stedet ligger ved Straumsnesvika i Sagfjorden, og har blant annet barne- og ungdomsskole, barnehage, dagligvareforretning, hotell og frisør.
Innhavet ligger langs europavei 6, mellom Fauske og Bognes. Fylkesvei 662 går fra Innhavet til Finnøya. Bussene mellom Fauske og Narvik, Harstad og Sortland tar gjerne en kort pause på Innhavet.
Polarbanen, som tyskerne planla og startet byggingen av under 2. verdenskrig, var planlagt å ha stasjon på Innhavet. Hamarøy Krigsminnemuseum ligger på Innhavet, og har blant annet jernbanebyggingen med sovjetiske krigsfanger som tema. Flere steder i området ved Innhavet og Tømmerneset lengre sør finnes rester etter jernbanebyggingen og fangeleirer i tilknytning til den.
Sagfjord IL driver lysløype og skitrekk ved Innhavet, og har også planer om å bygge ut skitrekket til et større alpinanlegg. Idrettslaget har også aktivitet innen fotball og andre ballidretter, barneidrett, ski og fjelltrim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Innhavet.no (Sagfjord Lokalutvalg)
Fylkesmannen.no: Lokale instanser Kaldvågfjorden og Innhavet
Hamarøy kommune: Skolehusene i Hamarøy | | land = Norge | 190,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Petersen | 2023-02-04 | Søren Petersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Danske boksere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Kolding', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tungvektsboksere'] | Søren Peter Petersen (født 6. desember 1894 i Kolding, død 1945 i Belgia) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Petersen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i tungvekt, i finalen tapte han til britiske Ronald Rawson. Det var ni boksere fra åtte nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, tok han en ny sølvmedalje i tungvektboksing, i finalen tapte han til Otto von Porat fra Norge.
| Søren Peter Petersen (født 6. desember 1894 i Kolding, død 1945 i Belgia) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Petersen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i tungvekt, i finalen tapte han til britiske Ronald Rawson. Det var ni boksere fra åtte nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, tok han en ny sølvmedalje i tungvektboksing, i finalen tapte han til Otto von Porat fra Norge.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i boksing, tungvekt Danmark
1924 Paris - Sølv i boksing, tungvekt Danmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Søren Petersen – Olympedia
(en) Søren Petersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Søren Petersen – BoxRec | Søren Peter Petersen (født 6. desember 1894 i Kolding, død 1945 i Belgia) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. | 190,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skotsfjorden | 2023-02-04 | Skotsfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Skotsfjorden er en fjordarm av Vestfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg i underkant av 13 kilometer i østlig retning til grenda Liland. Fjorden har innløp mellom Skjenodden, sørvest for Kvalnes, i nord og Oksholmen, nord for Nordskot i sør. Den delen av Skotsfjorden som ligger øst for Keipneset omtales også som Lilandsfjorden.Langs den åslendte nordsiden ligger en spredt gårdsbebyggelse langs fylkesvei 636. Det er ingen veiforbindelse langs den folketomme sørsiden hvor fjellene når høyder på godt over syv hundre meter.
| Skotsfjorden er en fjordarm av Vestfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg i underkant av 13 kilometer i østlig retning til grenda Liland. Fjorden har innløp mellom Skjenodden, sørvest for Kvalnes, i nord og Oksholmen, nord for Nordskot i sør. Den delen av Skotsfjorden som ligger øst for Keipneset omtales også som Lilandsfjorden.Langs den åslendte nordsiden ligger en spredt gårdsbebyggelse langs fylkesvei 636. Det er ingen veiforbindelse langs den folketomme sørsiden hvor fjellene når høyder på godt over syv hundre meter.
== Se også ==
Skotstindan
== Referanser == | Skotsfjorden er en fjordarm av Vestfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg i underkant av 13 kilometer i østlig retning til grenda Liland. | 190,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilandsfjorden | 2023-02-04 | Lilandsfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Steigen'] | Lilandsfjorden er navnet på den delen av Skotsfjorden i Steigen kommune i Nordland som ligger øst for Keipneset til grenda Liland, en lengde på 2,3 kilometer. Fra Lilandsfjorden går de to korte fjordarmene Mølnpollen, i nord- og sørøstlig retning fra Lilandsstraumen, og Sagpollen, i sørlig retning fra Storneset.En lokal vei tar av fra fylkesvei 636 og går langs nord- og østsiden av Lilandsfjorden til bebyggelsene i Innerskotsfjord og Liland.
| Lilandsfjorden er navnet på den delen av Skotsfjorden i Steigen kommune i Nordland som ligger øst for Keipneset til grenda Liland, en lengde på 2,3 kilometer. Fra Lilandsfjorden går de to korte fjordarmene Mølnpollen, i nord- og sørøstlig retning fra Lilandsstraumen, og Sagpollen, i sørlig retning fra Storneset.En lokal vei tar av fra fylkesvei 636 og går langs nord- og østsiden av Lilandsfjorden til bebyggelsene i Innerskotsfjord og Liland.
== Referanser == | Lilandsfjorden er navnet på den delen av Skotsfjorden i Steigen kommune i Nordland som ligger øst for Keipneset til grenda Liland, en lengde på 2,3 kilometer. Fra Lilandsfjorden går de to korte fjordarmene Mølnpollen, i nord- og sørøstlig retning fra Lilandsstraumen, og Sagpollen, i sørlig retning fra Storneset. | 190,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xavier_Elu%C3%A8re | 2023-02-04 | Xavier Eluère | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Franske boksere', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tungvektsboksere'] | Albert Xavier Eluère (født 8. september 1897, død 5. februar 1967) var en fransk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Eluère vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i tungvekt, i semifinalen tapte han til danske Søren Petersen som siden tapte finalen til britiske Ronald Rawson. Det var ni boksere fra åtte nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
| Albert Xavier Eluère (født 8. september 1897, død 5. februar 1967) var en fransk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Eluère vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i tungvekt, i semifinalen tapte han til danske Søren Petersen som siden tapte finalen til britiske Ronald Rawson. Det var ni boksere fra åtte nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i boksing, tungvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Xavier Eluère – Olympedia
(en) Xavier Eluère – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Xavier Eluère – BoxRec | Albert Xavier Eluère (født 8. september 1897, død 5. | 190,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Rush | 2023-02-04 | Richard Rush | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Diplomater fra USA', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1859', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1780', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Frankrike', 'Kategori:USAs ambassadører til Storbritannia', 'Kategori:USAs finansministre', 'Kategori:USAs justisministre'] | Richard Rush (født 29. august 1780 i Philadelphia, død 30. juli 1859 i Philadelphia) var en amerikansk advokat, diplomat samt føderalistisk og senere nasjonalrepublikansk politiker, kjent som landets landets 8. justisminister i perioden mellom 10. februar 1814 til 12. november 1817 under presidentene James Madison og James Monroe og som landets 8. finansminister i perioden mellom 7. mars 1825 til 5. mars 1829 under president John Quincy Adams.
| Richard Rush (født 29. august 1780 i Philadelphia, død 30. juli 1859 i Philadelphia) var en amerikansk advokat, diplomat samt føderalistisk og senere nasjonalrepublikansk politiker, kjent som landets landets 8. justisminister i perioden mellom 10. februar 1814 til 12. november 1817 under presidentene James Madison og James Monroe og som landets 8. finansminister i perioden mellom 7. mars 1825 til 5. mars 1829 under president John Quincy Adams.
== Biografi ==
Rush begynte sin karriere ved College of New Jersey (nå kjent som Princeton University) i en alder av 14 år og ble uteksaminert i 1797 som den yngste i sin klasse. Han ble tatt inn i advokatforeningen i 1800 da han bare var 20 år gammel og studerte rettsvitenskap under William Draper Lewis før han arbeidet som advokat fram til 1811. Rush var en av president James Madisons nærmeste venner og rådgiver under den britisk-amerikanske krigen.
=== Justisminister og minister ===
Han ble utnevnt til justisminister av Madison i 1814 og tjenestegjorde til 1817. Fra 1818 var Rush USAs minister i London mot Storbritannia. Han etterfulgte John Quincy Adams i dette embetet. Rush ble overraskende populær som minister i Storbritannia til tross for at han tidligere var blitt oppfattet som antibritisk, og han ga uttrykk for at han trivdes i London gjennom sin åtteårsperiode, hvor han blant annet var med på å forhandle frem flere viktige avtaler mellom de to landene.
=== Finansminister ===
I mars 1825 ble Rush utnevnt til finansminister av John Quincy Adams, som hadde vært utenriksminister i USA i hele perioden som Rush var i London. Rush hadde et suksessrikt embete som finansminister og klarte å få til budsjettoverskudd samtidig som nesten hele utenlandsgjelden ble betalt.I presidentvalget i 1828 var finansminister Rush nasjonalrepublikanernes visepresidentkandidat da president John Quincy Adams søkte gjenvalg. Adams og Rush tapte valget dette året som det nasjonalrepublikanske partiets kandidater mot Andrew Jackson og den sittende visepresidenten John C. Calhoun, som hadde hoppet av Jacksons demokratiske parti.
=== Senere liv ===
President Andrew Jackson sendte senere Rush til Storbritannia i 1836 for å forsikre at den amerikanske regjeringen fikk den utlovede arven etter vitenskapsmannen James Smithson, noe som senere gjorde at Smithsonian Institution i Washington D.C. ble grunnlagt.I 1847 ble Rush av president James K. Polk utnevnt til USAs minister i Paris etter William R. King, en stilling han hadde til 1851 hvor han ble erstattet av William C. Rives. Da hans forhandlinger ble avbrutt gjennom avsettelsen av Ludvig Filip var han en av de første utenlandske diplomater som anerkjente den nye andre franske republikken. I 1849 ble Rush kalt hjem til USA, hvorpå han trakk seg tilbake fra offentligheten.
Rush døde den 30. juli 1859 i Philadelphia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Rush – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
USTreas.gov – Richard Rush (1825–1829) – Biografien til Rush hos U.S. Department of the Treasury.
Millercenter.org – Richard Rush (1825–1829) – Biografien til Rush hos Miller Center of Public Affairs. | Richard Rush (født 29. august 1780 i Philadelphia, død 30. | 190,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Botnfjorden_(Steigen) | 2023-02-04 | Botnfjorden (Steigen) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Botnfjorden er en fjordarm av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Sommarodden i nord og gården Øvre Venes i sør og strekker seg seks kilometer i østlig retning til Marhaugelvas utløp i Botn.De tre grendene Sommernes, Botn og Åsjorda ligger ved Botnfjorden.
Fylkesvei 633 går langs sørsiden og fylkesvei 835 langs nordsiden.
| Botnfjorden er en fjordarm av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Sommarodden i nord og gården Øvre Venes i sør og strekker seg seks kilometer i østlig retning til Marhaugelvas utløp i Botn.De tre grendene Sommernes, Botn og Åsjorda ligger ved Botnfjorden.
Fylkesvei 633 går langs sørsiden og fylkesvei 835 langs nordsiden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = 22 | 190,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leinesfjorden | 2023-02-04 | Leinesfjorden | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Steigen', 'Kategori:Sider med kart'] | Leinesfjorden (lulesamisk: Lairákvuodna eller Rairágavuodna) er en fjordarm av Vestfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg i underkant av 12 kilometer i østlig retning fra Andholmfjorden til Stormyra.
Fjorden har innløp mellom øya Fluksa i nord og Helnes i sør. Sundet Andholmfjorden fortsetter videre vestover som en forfjord som gir forbindelse til Vestfjorden. Fra Leinesfjorden går de to fjordarmene Saursfjorden i nordøstlig retning og Botnfjorden i østlig retning. Landskapet på nordsiden er åslendt. På sørsiden stiger de opp mot 1 045 meter høye Kråktindan opp fra fjorden. I selve fjorden ligger en rekke små holmer, skjær og grunner.Leinesfjord ligger i bunnen av fjorden langs fylkesvei 835. Fylkesvei 633 går langs sørsiden fra Helnes, via Leines, Skålvoll og Åsjorda, til Botn i bunnen av Botnfjorden. Bygdene her lå frem til 1964 i Leiranger kommune.
Nordlandsekspressen har anløp av Helnes og krysser Leines- og Andholmfjorden før anløpet av Nordskot.
| Leinesfjorden (lulesamisk: Lairákvuodna eller Rairágavuodna) er en fjordarm av Vestfjorden i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg i underkant av 12 kilometer i østlig retning fra Andholmfjorden til Stormyra.
Fjorden har innløp mellom øya Fluksa i nord og Helnes i sør. Sundet Andholmfjorden fortsetter videre vestover som en forfjord som gir forbindelse til Vestfjorden. Fra Leinesfjorden går de to fjordarmene Saursfjorden i nordøstlig retning og Botnfjorden i østlig retning. Landskapet på nordsiden er åslendt. På sørsiden stiger de opp mot 1 045 meter høye Kråktindan opp fra fjorden. I selve fjorden ligger en rekke små holmer, skjær og grunner.Leinesfjord ligger i bunnen av fjorden langs fylkesvei 835. Fylkesvei 633 går langs sørsiden fra Helnes, via Leines, Skålvoll og Åsjorda, til Botn i bunnen av Botnfjorden. Bygdene her lå frem til 1964 i Leiranger kommune.
Nordlandsekspressen har anløp av Helnes og krysser Leines- og Andholmfjorden før anløpet av Nordskot.
== Se også ==
Leiranger kirke
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 190,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Stadler | 2023-02-04 | Andreas Stadler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Østerrikske vektløftere'] | Andreas Stadler (født 31. juli 1896, død 14. februar 1941) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Stadler vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg som ble avviklet 21. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Stadler løftet sammenlagt 385,0 kilo, 17,5 kilo mindre enn gullvinneren Pierino Gabetti fra Italia. Det var 21 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen.
| Andreas Stadler (født 31. juli 1896, død 14. februar 1941) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Stadler vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg som ble avviklet 21. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Stadler løftet sammenlagt 385,0 kilo, 17,5 kilo mindre enn gullvinneren Pierino Gabetti fra Italia. Det var 21 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i vektløfting, fjærvekt Østerrike
== Eksterne lenker ==
(en) Andreas Stadler – Olympedia
(en) Andreas Stadler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Andreas Stadler (født 31. juli 1896, død 14. | 190,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.