Datasets:
jkorsvik
/
nowiki_abstract_second_scrape_split1

Dataset card Data Studio Files Community
1
url
stringlengths
31
212
⌀
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
1
182
⌀
category
stringlengths
14
4.92k
⌀
ingress
stringlengths
13
11.2k
⌀
article
stringlengths
13
359k
⌀
abstract
stringlengths
1
1.01k
id
int64
0
202k
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1986–87 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet i 1932-33.
194,000
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1985–86 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,001
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1984–85 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,002
https://no.wikipedia.org/wiki/Tirol
2023-02-04
Tirol
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Italias geografi', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1140', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1919', 'Kategori:Østerrikes geografi', 'Kategori:Østerrikes historie']
Tirol (norsk også Tyrol, tysk og ladinsk Tirol, italiensk Tirolo) er et landskap i Alpene. Det utgjøres i hovedsak av Inn-, Wipp-, Puster- og Etschdalene og de omkringliggende høyfjellene (opptil 3899 moh.). De tre språkene som snakkes i Tirol er tysk, italiensk og ladinsk. Tirol har hatt en turbulent historie: Det har vært samlet som én politisk enhet, har vært delt i opptil tre forskjellige land, og er i dag delt mellom Østerrike og Italia. Som Europaregion har den i den senere tid opplevd en viss form for enhet igjen.
Tirol (norsk også Tyrol, tysk og ladinsk Tirol, italiensk Tirolo) er et landskap i Alpene. Det utgjøres i hovedsak av Inn-, Wipp-, Puster- og Etschdalene og de omkringliggende høyfjellene (opptil 3899 moh.). De tre språkene som snakkes i Tirol er tysk, italiensk og ladinsk. Tirol har hatt en turbulent historie: Det har vært samlet som én politisk enhet, har vært delt i opptil tre forskjellige land, og er i dag delt mellom Østerrike og Italia. Som Europaregion har den i den senere tid opplevd en viss form for enhet igjen. == Inndeling == Tirol er geografisk og/eller politisk delt inn i fire områder: === Nord-Tirol === Nord-Tirol (tysk Nordtirol) utgjøres av dalføret til Inn (mellom Finstermünz og Kufstein) samt bielvene, og Lechtal (mellom Steeg og Pflach). Nord-Tirol grenser til Bayern (Tyskland) i nord, Salzburg (Østerrike) i øst, Syd-Tirol og Graubünden (Sveits) i sør og Vorarlberg (Østerrike) i vest. Grensen mot Syd-Tirol dannes av Alpenes hovedkjede. Nord-Tirol utgjør sammen med Øst-Tirol Østerrikes delstat Tirol. De største byene er Innsbruck, Kufstein, Telfs, Schwaz, Hall og Wörgl. Det høyeste fjellet er Ötztaler Wildspitze (3774 m). Offisielt språk er tysk. === Øst-Tirol === Øst-Tirol (tysk Osttirol) utgjøres av dalførene til Isel og Drau (mellom Sillian og Oberdrauburg). Øst-Tirol grenser til Salzburg (Østerrike) i nord, Kärnten (Østerrike) i øst, Veneto (Italia) i sør og Syd-Tirol i vest. Østtirol utgjør distriktet Lienz i delstaten Tirol. Den største byen er Lienz. Det høyeste fjellet er Großglockner (3797 m). Offisielt språk er tysk. === Syd-Tirol === Syd-Tirol (tysk og ladinsk Südtirol, italiensk Alto Adige) utgjøres av dalførene til Etsch (it. Adige) samt bielver frem til Salurn (it. Salorno). Syd-Tirol grenser til Nord-Tirol og Salzburg (Østerrike) i nord, Øst-Tirol og Veneto (Italia) i øst, Trentino i sør og Lombardia (Italia) og Graubünden (Sveits) i vest. Grensen mot Trentino dannes omtrent av vannskillene mellom Etsch og Noce, respektive Eisack (it. Isarco) og Avisio. Syd-Tirol er en italiensk autonom provins med det offisielle navnet Bolzano-Syd-Tirol (tysk Bozen-Südtirol, it. Bolzano-Alto Adige, lad. Balsan-Südtirol), og utgjør sammen med Trentino den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol. De største byene er Bolzano (tysk Bozen), Meran (it. Merano), Brixen (it. Bressanone), Laives (tysk Leifers), Bruneck (it. Brunico) og Eppan (it. Appiano). Det høyeste fjellet er Ortler (3905 m; it. Ortles). Offisielle språk er tysk, italiensk og ladinsk. === Trentino === Trentino (ladinsk Trentin) utgjøres hovedsakelig av dalførene til Adige (mellom Salurn og Borghetto), Sarca, Chiese og Avisio. Trentino grenser til Syd-Tirol i nord, og Veneto og Lombardia (Italia) i øst, sør respektive vest. Trentino er en italiensk autonom provins med det offisielle navnet provinsen Trento. De største byene er Trento, Rovereto, Pergine Valsugana, Arco og Riva del Garda. Det høyeste fjellet er Monte Cevedale (3769 m). Offisielt språk er italiensk, men ladinsk snakkes i nordvest og zimbrisk-tysk i noen isolerte landsbyer. == Historie == === Bosetting av Tirols område === Det fantes enkelte bosettinger i Tirol minst fra neolittisk tid. Dette ble ikke minst kjent gjennom funnet av den over 5000 år gamle isbremumien av «Ötzi». Fra omtrent samme tid er de første koppergruvene dokumentert. Før romerne erobret området og delte det mellom provinsene Raetia og Noricum, var det befolket av retere, italikere og keltere. Romerne bosatte seg ikke i de alpine områdene, men anla veier over Reschen- og Brennerpasset. Gjennom kontakten med latin utviklet det retoromanske språket seg, som også er opphavet til ladinsk. Før folkevandringstiden ble dette språket snakket i store deler av Tirol inkludert Nord-Tirol. Fra 500-tallet ble den opprinnelige befolkningen fortrengt gjennom germanske (bayerske) innvandrere. Sydgrensen for det germanske kultur- og språkområdet ble fra 700-tallet liggende omtrent langs dagens grense mellom Syd-Tirol og Trentino. Grensen var stort sett nokså «skarp» (der den fulgte geografisker hindre som fjell). Noen steder (øvre Val di Non) var grensen litt mer diffus, blant annet pga. ulike driftsformer, som gjorde at germanske innbyggere bodde i den samme dalen som romanske, men i høyereliggende strøk. Det retoromanske/ladinske språket fortsatte imidlertid (helt frem til 1600-tallet og delvis betydelig lenger) å dominere i mange alpedaler, bl.a. i Vinschgau og den øverste Inndalen samt Dolomittene. === Tidlig middelalder === For de tysk-romerske keiserne var det viktig å kunne kontrollere Brennerpasset, siden keiseren måtte passere Alpene på vei til og fra kroningen i Roma. Derfor sørget keiseren for at bispedømmene Trento (1004) og Brixen (1027) ble riksumiddelbare fyrstbispedømmer, fikk kontrollen over store deler av Tirol og ble slått til Det tysk-romerske rike (som en formell del av hertugdømmet Bayern). Tirol har navnet sitt etter slottet Tirol ved Meran, som var sete for de første grevene av Tirol. Grevskapets opprinnelige utstrekning var kun området som den dag i dag heter Burggrafenamt, men det ble i løpet av 1200-tallet utvidet med store deler av dagens Nord- og Syd-Tirol samt Montafon (dagens Vorarlberg) og Nedre Engadin (som i dag er sveitsisk). Tirol kontrollerte dermed Ofen-, Reschen- og Brennerpasset og var blitt en viktig passtat. Grevene av Tirol var først fogder for biskopene i Trento og Brixen, men utvidet territoriet sitt på bekostning av, og gjorde seg etter hvert uavhengige av, både disse og hertugen av Bayern. Etter Albert IVs død i 1253 gikk Tirol over på grevehuset av Görz. Grevene Meinhard I og II utvidet landet med områdene fra de tidligere grevskapene Eppan (ved Bozen) og Andechs (i Nord-Tirol). Den siste grevinnen av Tirol-Görz, Margrete, overgav grevskapet 1363 med folkets godkjennelse til huset Habsburg. === Fyrstegrevskapet Tirol under Habsburgerne === For habsburgene var Tirol spesielt viktig siden det kunne fungere som et bindeledd mellom de gamle stamlandene i vest (Vorderösterreich) og hertugdømmets nye tyngdepunkt i øst (Österreich ob og unter der Enns). Habsburg opphøyet Tirol til et fyrstegrevskap. Det var stort sett Østerrikes (erke)hertuger som innehadde tittelen fyrstegreve av Tirol. Det fantes imidlertid flere perioder da Tirol ble regjert av habsburgske sidelinjer: I 1406 ble hertug Vilhelms yngre bror Fredrik IV tyrolsk fyrstgreve. Etter hans død i 1439 overtok hans sønn Sigmund, men han viste seg å være uskikket, sløste bort farens formue, og måtte 1490 abdisere til fordel for erkehertug (og tysk-romersk konge og senere keiser) Maximilian I. Fra 1564 til 1595 var Ferdinand II (bror av erkehertug Maximilian II) fyrstegreve i Tirol. I 1626 ble erkehertug Ferdinand IIIs yngre bror Leopold V tyrolsk fyrstegreve. Etter ham regjerte hans enke, Claudia de' Medici, (1632–1646) og deres sønner Ferdinand Karl (1646–1662) og Sigmund Frans (1663–1665).Det skjedde flere viktige politiske hendelser i den habsburgske tiden. Fredrik IV avskaffet i 1406 livegenskap og innrømmet bøndene og borgerne politisk innflytelse. Dette skjedde som takk for at folket hadde støttet sin populære fyrstegreve i konflikten med både lavadelen og keiseren. Det var også Fredrik IV som gjorde Innsbruck til landets residensby. Keiser Maximilian I foretrakk sågar Innsbruck fremfor Wien som hele rikets residensby. Formelt forble Meran Tirols hovedstad inntil 1848. Maximilian I kontraktsfestet også Tirols forsvarsmessige særstilling: Tirolerne kunne ikke forpliktes til krigstjeneste utenfor landets egne grenser, men måtte til gjengjeld selv bidra til landets forsvar. Dette innebar at også bøndene fikk lov til å bære våpen. På det territorielle plan skjedde det flere utvidelser av Tirol under habsburgerne. De såkalte Welsche Confinen («velske grenseområder», dvs. Cortina d'Ampezzo, Fiera di Primiero, Valsugana og Rovereto) ble ervervet fra Veneto mellom 1379 og 1509. Øst-Tirol og Pustertal kom til Tirol fra Görz i 1500 etter at grevehuset Görz hadde dødd ut. Områdene rundt Kufstein og Kitzbühel ble ervervet fra Bayern i 1504. På den andre siden falt Nedre Engadin i 1653 til Graubünden, som faktisk hadde styrt området allerede siden 1499. De vorderøsterrikske landene (Vorarlberg m.m.) ble forvaltet fra Innsbruck, men utgjorde ikke noen egentlig del av Tirol. === Den napoleonske tiden === Da Det tysk-romerske rike sekulariserte alle kirkelige områder i 1803 (se Reichsdeputationshauptschluss), ble bispedømmene Brixen og Trento slått til Tirol. Disse områdene hadde inntil den tid vært formelt uavhengige, men hadde allerede siden 1500-tallet hørt til den østerrikske rikskretsen av Det tysk-romerske rike. Også biskopenes verdslige makt hadde for en stor del blitt utøvet av de tyrolske grevene. I løpet av de napoleonske kriger ble Tirol 1805 okkupert av Bayerne, som var Napoleons forbundsfeller. Etter kontraktsbrudd fra Bayerns side (bl.a. innskrenking av folkets medbestemmelsesrett) gjorde tirolerne i 1809 opprør under Andreas Hofer. Tre ganger klarte de å påføre bayerske og franske tropper nederlag i slagene ved Bergisel og befri landet fra okkupasjonsmakten. Tirolerne tapte imidlertid det fjerde slaget. Dette resulterte i at Hofer ble henrettet og Tirol delt opp mellom Bayern (Nord-Tirol), Italia (Syd-Tirol og Trentino) og De illyriske provinser (Øst-Tirol). På Wienkongressen fikk Tirol 1815 gjenopprettet sine grenser fra 1803. Året etter ble også de tidligere salzburgske områdene Zillertal og Iseltal ført inn under Tirol. === 1900-tallet === Etter at England og Frankrike hadde lovet Italia både Trentino og Syd-Tirol, sa Italia 1915 opp trippelalliansen med Østerrike-Ungarn og Tyskland og erklærte samtidig Østerrike-Ungarn krig. Denne «alpekrigen», den italienske fronten under første verdenskrig, varte fra 1915 til 1917. Forsvaret var i begynnelsen overlatt til Tirols hjemmefront (Landesschützen/Kaiserschützen) fordi de østerrikske troppene var bundet ved østfronten. Likevel klarte Tirol å forsvare sine grenser. Gjennom St.-Germain-traktaten ble Østerrike imidlertid forpliktet til å avstå Syd-Tirol og Trentino til Italia fra 1920. Etter fascistenes maktovertagelse i Italia 1922 begynte en systematisk diskriminering og italienisering av Syd-Tirols ikke-italiensktalende befolkning: Tysk og ladinsk ble forbudt i skolen, personnavn ble oversatt til italiensk, det ble funnet opp italienske oversettelser for alle stedsnavn, og italienere ble flyttet til de større byene. Navnet Tirol og Syd-Tirol ble forbudt og erstattet med Alto Adige («øvre Adige»). I tillegg ble «splitt og hersk»-teknikken satt i system: 15 tysktalende kommuner ble (frem til 1972) slått sammen med Trentino til provinsen Trento (Aldein, Altrei, Auer, Branzoll, Kurtatsch, Laurein, Margreid, Montan, Neumarkt, Proveis, Salurn, St. Felix, Tramin, Truden og Unsere Liebe Frau im Walde). Det ladinsktalende området, som hadde utgjort en del av bispedømmet Brixen, ble sågar del i tre: Mens Gherdëina og Val Badia forble hos provinsen Bolzano, ble Fascia slått til provinsen Trento og Ampezzo og Fodom til provinsen Belluno. Før italieniseringspolitikken, som varte helt frem til 1960-tallet, var 93 % av Syd-Tirols befolkning tysktalende og 3 % italienskspråklig. I dag snakker 69 % tysk og 26 % italiensk. De resterende 4 % var/er ladinsktalende. Den østerrikske delen av Tirol ble etter Østerrikes Anschluss til Tyskland i 1938 delt i to: Nord-Tirol og Vorarlberg ble slått sammen til en Reichsgau (distrikt), mens Øst-Tirol ble slått til Gau Kärnten. Syd-Tirolerne fikk heller ikke drahjelp av de tyske nazistene, som tvert imot støttet det italienske kravet om at de tysktalende måtte forlate Syd-Tirol, og ble tilbudt landsbyer i de nyerobrete områdene øst i Det stortyske rike. Etter Mussolinis fall ble utflyttingsaksjonen imidlertid lagt på is, og tyskerne opprettet mellom 1943 og 1945 den såkalte Operationszone Alpenvorland i Nord-Italia. Denne bestod av Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno, og ble forvaltet av Tirol-Vorarlbergs Gauleiter. Etter krigen ble Nord- og Øst-Tirol gjenforent til delstaten Tirol. De tysk-talendes situasjon i Syd-Tirol ble gjenstand for forhandlinger mellom Østerrike og Italia, og for drøftelser i FN. Italia prøvde å trenere de sydtyrolske autonomibestrebelsene ved å slå sammen Syd-Tirol og Trentino til den italienskdominerte regionen Trentino-Alto Adige, og ved å fortsatt gi statsstøtte til syditalienere som var villige til å flytte til Syd-Tirol. Denne politikken ble på 1950- og 1960-tallet møtt med til dels væpnete motstandsaksjoner fra enkelte sydtyrolske organisasjoner. De internasjonale forhandlingene ble ikke påvirket av disse i særlig grad og resulterte i 1972 i en avtale om autonomistatus for Syd-Tirol. Først i 1992 hadde imidlertid Italia innfridd alle FNs krav, slik at Østerrike kunne bilegge striden om Syd-Tirol-spørsmålet. I den senere tid har Tirol fått en ny svak felles organisasjonsform som Europaregion Tirol-Syd-Tirol-Trentino'. == Se også == Liste over Tirols statsoverhoder == Eksterne lenker == Europaregion Tirol-Südtirol-Trentino
Neumarkt (tysk) eller Egna (italiensk) er den viktigste kommunen og administrasjonssenteret i Überetsch-Südtiroler Unterland, og ligger ca. 25 km syd for Bolzano og 34 km nord for Trento.
194,003
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1983–84 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,004
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1982–83 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,005
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1981–82 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,006
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1980–81 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,007
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1979–80 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,008
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1978–79 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,009
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1977–78 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,010
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1976–77 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet i 1932-33.
194,011
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1975–76 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,012
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1974–75 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,013
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1973–74 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,014
https://no.wikipedia.org/wiki/Bast%C3%B8y_skolehjem
2023-02-04
Bastøy skolehjem
['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:1898 i Norge', 'Kategori:1970 i Norge', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fengsler i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Horten', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1898', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 1970', 'Kategori:Vestfolds utdanningshistorie']
Bastøy skolehjem, også kalt Bastø skolehjem, Foldin verneskole (fra 1953) og seinere Foldin offentlige skole (fra 1965), var et skolehjem og en verneskole for gutter som hadde tilpasningsvansker og atferdsproblemer eller var rammet av omsorgssvikt. Skolen lå på øya Bastøy i Oslofjorden, 4–5 kilometer sørøst for Horten, i Horten kommune i Vestfold. Skoleanlegget ble tatt i bruk i 1900 som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» og ble drevet fram til 1970. Året etter ble bygningene overtatt av Statens vernehjem Bastøy. Anlegget er i dag Bastøy fengsel, et humanøkologisk lavsikkerhetsfengsel. Bastø ble et kjent skolehjem som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med.
Bastøy skolehjem, også kalt Bastø skolehjem, Foldin verneskole (fra 1953) og seinere Foldin offentlige skole (fra 1965), var et skolehjem og en verneskole for gutter som hadde tilpasningsvansker og atferdsproblemer eller var rammet av omsorgssvikt. Skolen lå på øya Bastøy i Oslofjorden, 4–5 kilometer sørøst for Horten, i Horten kommune i Vestfold. Skoleanlegget ble tatt i bruk i 1900 som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» og ble drevet fram til 1970. Året etter ble bygningene overtatt av Statens vernehjem Bastøy. Anlegget er i dag Bastøy fengsel, et humanøkologisk lavsikkerhetsfengsel. Bastø ble et kjent skolehjem som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med. == Historie == === Bakgrunn === Bastøy skolehjem ble opprettet med bakgrunn i loven om behandling av forsømte barn av 6. juni 1896. Loven kalles også for vergerådsloven. Ifølge «vergerådsloven» av 6. juni 1896 forpliktet den norske stat seg til å opprette institusjoner der forsømte barn og ungdom med tilpasningsvansker kunne få passende opplæring. Ifølge reglementet fra 1900 skulle skolehjemmet «virke som Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» (...) «ved passende Undervisning og Arbeide og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse.» I 1898 kjøpte derfor staten Bastøy for 95 000 kroner og opprettet et skolehjem for gutter der. Skolehjemmene sto under Kirke- og undervisningsdepartementets tilsyn fram til 1941, da ansvaret ble delegert til Direktoratet for skolehjemmene i 1941, inntil de ble overført til Sosialdepartementet fra 1. juli 1953. Ved overføringen endret Bastøy Skolehjem navn til Foldin verneskole og seinere Foldin offentlige skole. Guttehjemmet ble nedlagt 1. oktober 1970. === Bygningene === Anlegget ble bygd etter tegninger av Chr. Fürst. Det ble reist fem internater, en kirke og en skolebygning, en driftsbygning, bestyrerbolig, boliger for ansatte og et økonomibygg, med blant annet hovedkjøkken, vaskeri, spisesal, kontorer, gjesterom og sykerom. Skolehjemmets bygninger lå spredt utover et relativt stort område. Som det sentrale midtpunkt i anlegget lå hovedbygningene. Rundt disse lå internatene hvor guttene bodde, ulike driftsbygninger og boliger hvor de ansatte holdt til. Da skolehjemmet ble tatt i bruk, var tre av de fem internatene ferdig bygget. I 1903 og 1905 sto de to øvrige bygningene klare til innflytting. De fem internatene fikk navnene: Fjordgløtt, Granly, Solvang, Breidablikk og Fram. Fram fikk seinere kallenavnet «Hitchcock» av guttene. Internatene hadde plass til 30 gutter og var noenlunde likt innredet, med dagligstue, sovesaler, toalettrom, bad, dusj, straffeceller og egne leiligheter for betjeningen. === Hvem ble sendt til Bastøy? === Den første skolehjemseleven kom til Bastøy 11. oktober 1900. Guttene var i skolepliktig alder, fra 8 til 18 år gamle. Guttene som ble sendt til øya var ingen ensartet gruppe. De kom fra hele landet, de fleste fra byer og tettsteder. Omsorgsvikt, mishandling og fattige kår var bakgrunnen for svært mange. Ofte hadde de foreldre som ikke var i stand til å ta seg av dem. Mange hadde tilbrakt hele eller deler av barndommen på andre barneinstitusjoner eller skolehjem før de kom til Bastøy. De fleste guttene ble kategorisert av vergerådene som barn med forsømt oppdragelse og ble sendt på skolehjem fordi de skulket skolen, drev rundt i gatene eller ruset seg. En vanlig grunn til innsettelse var småkriminelle handlinger som nasking og tyveri. Noen hadde begått mer alvorlig kriminalitet som vold eller overgrep. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring 100 fram til andre verdenskrig. Seinere var det budsjettert med 90 elever. === Et særlig skolehjem === Fra skolehjemmet åpnet i 1900 og fram til 1915 hadde Bastøy status som et «særlig» eller «strengere» skolehjem. Det ble i denne perioden kalt for "Bastøy særlige skolehjem". I dette lå det at til Bastøya ble bare de vanskeligste guttene sendt. Det viste seg at skillet mellom mildere og strengere skolehjem ikke fungerte i praksis. I 1915 ble det derfor opprettet særavdelinger ved det enkelte skolehjem. På Bastøy ble internatet Fjordgløtt brukt som særavdeling. === Opplæring og oppdragelse === Selve opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift ved et gårdsbruk på rundt 300 mål dyrket mark og med et gartneri. Det ble også drevet opplæring i to snekkerverksteder, ett for fagopplæring og ett for reparasjonsarbeider, et skomakerverksted, blikkenslagerverksted, malerverksted og en smie. Hvert verksted hadde en fagutdannet lærer. I tillegg ble det drevet vanlig skoleundervisning. Det ble også gitt opplæring i teoretisk og praktisk sjømannskap. Noen elever hadde også arbeid og skolegang i land, men bodde på øya. Bastøy skolehjem ble beryktet for et svært hardt straffesystem og brutal behandling av guttene som var plassert der, og liknet på flere måter et fengsel. == Bøker, utstilling og film om guttehjemmet på Bastøy == Allerede i 1907 gav Mikael Stolpe, psevdonym for Bjørn Evje, en tidligere lærer på Bastøy, ut romanen «Under loven». Der beskrev han brutaliteten ved anstalten, og boka vakte stor oppstandelse. Det ble brukt fysisk avstraffelse («Legemlig Refselse med Slag af Birkeris, intil 12 Slag paa den blottede Bag») fram til andre verdenskrig. Yngvar Ustvedts «Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000 beskriver forholdene ved guttehjemmet. Den norske spillefilmen «Kongen av Bastøy» er en dramatisert gjenfortelling av et opprør ved skolehjemmet 20. mai 1915. Under opprøret ble en låve brent ned og marinegaster fra panserskipet «Norge» ble satt inn for å få orden på guttene. En låve samme sted ble også satt fyr på i 1913. Samtidig med premieren på «Kongen av Bastøy» åpnet Norsk Folkemuseum utstillingen «Slem gutt? Bastøy skolehjem 1900-1953». Utstillingen stod i perioden 15. desember 2010 til 31. desember 2011. == Referanser == == Se også == Bastøy fengsel == Litteratur == Pedersen, Tove Wefald (1996): "Gutter i uniform" Bastøy skolehjem 1900 - 1953, Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo == Eksterne lenker == Om Bastøyas historie i »Borreminne» 2009 *Forskningsrådet: Om Foldin verneskole 1953-1970 «Bastøy skolehjem» i historietidskriftet Borreminne nr. 8/1996 En Bastøy-gutt forteller Fotografier fra Norsk Folkemuseums utstilling på Digitalt Museum Tekst om Norsk Folkemuseums utstilling
Skolehjem var en tidligere norsk institusjon eller anstalt som kombinerte barnehjem og skole, og som hadde til oppgave å forbedre barn og ungdom som hadde vist dårlig oppførsel eller var rammet av omsorgssvikt. Skolehjemmene ble tidvis også kalt redningshjem, forbedrings- og oppdragelsesanstalter eller 'offentlige skoler'.
194,015
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1972–73 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,016
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_S%C3%B8nstevold
2023-02-04
Elisabeth Sønstevold
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske harpister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Elisabeth Sønstevold (født 7. september 1942 i Stockholm) er en norsk harpist. Hun har spilt i Oslo Filharmoniske Orkester siden høsten 1967, der hun blant annet trakterte en Lyon & Healy fra før den andre verdenskrig. Videre har hun utgitt plate med Per Øien (1992). Hun startet med piano, men begynte med harpe som elleve-åring, etter anbefaling fra foreldrene, komponistparet Gunnar Sønstevold og Maj Sønstevold. Etter å ha lært hos den lokale Oscar Harlem (som var filharmoniens solist frem til Sønstevold overtok i 1967) og vært elev ved Nissens Pikeskole, reiste hun til Wien med hele familien (1960) for studier ved Akademie für Musik und darstellende Kunst. Etter diplomeksamen (1966) tok hun videre studier under Marisa Robles i London. Hennes solodebut var sammen med broren Knut, i Universitetets Aula i januar 1968. Senere ledet hun egne ensembler, samt uroppførte hun farens Konsert for harpe og obo med oboer Erik Niord Larsen (1979). Sønstevold har også tilknytning som lærer ved Norges musikkhøgskole og Universitetet i Oslo. Videre var hun utnevnt til orkesterformann i filharmonien (1992–95). Etter pensjonering (2007) spiller hun frilans kammermusikk, samt har gått inn i styret for Lytterforeningen for klassisk musikk. Hennes bror er fagottist Knut Sønstevold.
Elisabeth Sønstevold (født 7. september 1942 i Stockholm) er en norsk harpist. Hun har spilt i Oslo Filharmoniske Orkester siden høsten 1967, der hun blant annet trakterte en Lyon & Healy fra før den andre verdenskrig. Videre har hun utgitt plate med Per Øien (1992). Hun startet med piano, men begynte med harpe som elleve-åring, etter anbefaling fra foreldrene, komponistparet Gunnar Sønstevold og Maj Sønstevold. Etter å ha lært hos den lokale Oscar Harlem (som var filharmoniens solist frem til Sønstevold overtok i 1967) og vært elev ved Nissens Pikeskole, reiste hun til Wien med hele familien (1960) for studier ved Akademie für Musik und darstellende Kunst. Etter diplomeksamen (1966) tok hun videre studier under Marisa Robles i London. Hennes solodebut var sammen med broren Knut, i Universitetets Aula i januar 1968. Senere ledet hun egne ensembler, samt uroppførte hun farens Konsert for harpe og obo med oboer Erik Niord Larsen (1979). Sønstevold har også tilknytning som lærer ved Norges musikkhøgskole og Universitetet i Oslo. Videre var hun utnevnt til orkesterformann i filharmonien (1992–95). Etter pensjonering (2007) spiller hun frilans kammermusikk, samt har gått inn i styret for Lytterforeningen for klassisk musikk. Hennes bror er fagottist Knut Sønstevold. == Referanser ==
Elisabeth Sønstevold (født 7. september 1942 i Stockholm) er en norsk harpist.
194,017
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1971–72 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,018
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1970–71 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,019
https://no.wikipedia.org/wiki/Barnehjem
2023-02-04
Barnehjem
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barnehjem']
Et barnehjem, eller en barneheim, er en institusjon for barn som ikke kan bo hos sine naturlige foreldre fordi disse mangler omsorgsevne, eller fordi barna er foreldreløse.
Et barnehjem, eller en barneheim, er en institusjon for barn som ikke kan bo hos sine naturlige foreldre fordi disse mangler omsorgsevne, eller fordi barna er foreldreløse. == Barnehjem i Norge == === Historie === Livsvilkårene for mange arbeiderbarn var dårlige i det norske samfunnet på 1800-tallet. Harde arbeidsbetingelser med lav lønn og lange arbeidsdager gjorde at det ikke var lett for en familie å ta ordentlig omsorg for barna sine. Den lave levestandarden i arbeiderfamilier og dårlige boligforhold medførte også at risikoen for at barn mistet en forelder i sykdom eller død, var større enn i dag. En del nyfødte mistet sine mødre i barselsdød. Mange barn ble født uten foreldre som ønsket, eller var i stand til å ta omsorg for dem. I andre halvdel av 1800-tallet var det mange som talte for opprettelse av egne hjem for å ta vare på disse barna og gi dem et bedre utgangspunkt. ==== Før 1900 ==== Waisenhus er den eldre betegnelsen på et barnehjem for foreldreløse. Waisenhuset i Trondheim ble opprettet som en av byens milde stiftelser allerede i 1635. I Oslo ble Christiania Opfostringshus etablert i 1778 av kong Christian VII for å være skole og hjem for fattige og gjerne foreldreløse barn. Waisenhuset i Stavanger, kalt Bethania Waisenhus, ble grunnlagt av Lars Oftedal i 1877 og nedlagt i 1986. Barnehjem er en nokså ny institusjonstype i Norge, og det var først i siste halvdel av 1800-tallet at etableringen av barnehjem tok til for alvor. Alle de tidlige barnehjemmene var private og mange hadde tilhørighet i kristne miljøer. Den første institusjonen som tok i bruk betegnelsen «barnehjem» var trolig Anna Jebsens Minde i 1866 i Bergen. I 1879 ble det åpnet enda et pikehjem i Bergen, Barnehjemmet i Sandviken. Ingen av de to barnehjemmene tok vanligvis i mot «uekte» barn, det vil si barn født utenfor ekteskap. På slutten av 1800-tallet ble det reist flere private institusjoner for gutter, både vanlige barnehjem, som oppdragelsesanstalter for såkalte vanskelige gutter. Bergens Guttehjem kom i 1877. Barnehjemsbarna var i stor grad plassert der av familien. Fattigvesenet valgte som regel andre løsninger som pleie- eller fosterforeldre på landet. Rammene for driften av de private barnehjemmene var kun hjemlet i statutter for de enkelte hjemmene. Helserådet var pålagt å ha tilsyn med de hygieniske forholdene ved barnehjemmene, men det var ikke noe lovverk som la føringer for hvordan hjemmene skulle drives. ==== 1900–1953 ==== Den private barnehjemsutbyggingen fortsatte i ulike varianter utover på 1900-tallet. Det ble også opprettet barnehjem for barn med bestemte særegenskaper. Det kunne være barnehjem for omstreiferbarn, tuberkuløse barn, eller syfilitiske barn. Under andre verdenskrig ble det opprettet såkalte Lebensbornhjem flere steder i Norge. Mange av barnehjemmene ble drevet privat, men med offentlig støtte og myndighet. Etter hvert fikk man også kommunale barnehjem. Barnehjem ble etter hvert et viktig alternativ til fosterhjem, og i 1920 plasserte fattigvesenet omtrent 1/3 av barna i barnehjem. De øvrige ble plassert hos fosterfamilier. Til å begynne med var det langt flere piker enn gutter som ble plassert i barnehjem. Først etter andre verdenskrig ble kjønnsfordelingen mer lik. Barnehjemsbarna levde et disiplinert og kontrollert liv. Dagene var delt opp i ulike faste aktiviteter, og det var lagt stor vekt på arbeid. Guttene fikk opplæring i gårdsdrift og ulike typer håndverk, mens pikene arbeidet med huslige sysler. Barna levde ofte svært isolert og hadde liten kontakt med familien. På begynnelsen av 1900-tallet ble det vedtatt nye lover som skulle styrke barns rettigheter, bl.a. vergerådsloven (vedtatt 1896, iverksatt 1900) og en ny fattiglov. Dette førte til en bedre offentlig kontroll med barnehjemmene, men fordi kontrollen var fordelt på tre ulike instanser ble den uklar og lite effektiv. Vergerådet hadde ansvar for de "vanskelige" barna og fattigvesenet for de fattige barna. Helserådet skulle godkjenne og ha tilsyn med barnehjemmene, men bare i de kommunene dette ble vedtatt. For de kommunale barnehjemmene ble det i 1929 opprettet et eget barnevernsutvalg som skulle ha tilsyn med hjemmene. I 1947 ble det i påvente av en ny barnevernslov vedtatt en midlertidig lov som skulle bedre tilsynet med barnehjemmene. Nasjonale barneverninspektører fikk nå i oppgave å reise rundt og kontrollere barnehjem og fosterhjem. ==== Etter 1953 ==== Barnevernsloven av 1953 oppfordret til bruk av fosterhjem, og plassering av barn i barnehjem skulle bare skje når fosterhjemsplassering ikke var mulig. Det ble bygd få nye barnehjem i årene som fulgte, og de nye institusjonene var beregnet på små grupper av barn og ungdom. Fra 1970 ble plassering på barnehjem en nedadgående tendens. Dette hadde sammenheng med flere forhold. Barn ble i større grad tatt hånd om av familiene eller hos fosterforeldre, det var utviklet bedre prevensjonsmetoder og det var flere barn som ble adoptert. Den nye barnevernsloven fra 1953 førte til at ansvar for barnevernsarbeidet i kommunene ble samlet på én lokal instans: barnevernsnemnda. Institusjonene skulle forhåndsgodkjennes av barnevernsnemnda og departementet skulle godkjenne ansettelse av styrer. Helserådet skulle kun ha ansvar for det hygieniske tilsynet med hjemmene. Ved en lovendring i 1980 ble ansvaret for barnehjemmene overført til fylkeskommunene, og i 2004 ble det overordnede ansvaret overført til staten. Driften av barnehjemmene og plassering av barn er det i dag Oppvekstavdelingene i de enkelte bydelene som står for. === Erstatningsutvalget === I senere år har det blitt satt i gang flere granskinger av forholdene på barnehjem i Norge. I 2001 satte fylkesmannen i Hordaland ned et utvalg som skulle granske forholdene ved barnehjem i Bergen i perioden 1953-1980. I kjølvannet av dette arbeidet satte Barne- og familiedepartementet ned et utvalg som på nasjonal basis skulle kartlegge «omfang og bakgrunn for omsorgssvikt og overgrep mot barnehjemsbarn i perioden 1945–1989». Begge granskingene konkluderte med at omsorgssvikt og overgrep hadde funnet sted i stort omfang. I ettertid er det blitt opprettet både statlige og kommunale erstatningsordninger for tidligere barnehjemsbarn. === Rettferdsvederlag === I 2012 ble en mann tilkjent 320 000 kroner i rettferdsvederlag for å ha bli utsatt for overgrep. Beløpet var det til da største rettferdsvederlaget som var blitt tilkjent i saker om overgrep på norske barnehjem. == I Sverige == === Historie === Begrepet barnehjem (barnhem) oppstod på midten av 1800-tallet. Før dette var barnehus (barnhus) den vanlige betegnelsen. Svenske barnehjem/barnehus finnes dokumentert siden 1600-tallet. Svenske barnhjem ble i begynnelsen drevet av fattigkontoret, men mellom 1926 og 1945 av barnevernnevndene. Siden 1945 har Sveriges landsting drevet barnhjem, men også kommunene.Barnehjem var fra 1924 til 1981 den offisielle svenske betegnelsen på institusjoner for frivillig eller tvangsmessig omsorgsovertagelse av barn, som av barnevernnevnden ble bedømt ikke å kunne gis adekvat oppfostring av sine foreldre. Minst 100 000 svenske barn bodde noen gang på barnehjem i perioden 1950 til 1980. Cirka 1 700 barn bodde på 150 barnehjem og vernehjem/ungdomsomsorgsskoler i 1980 (jevnført med ca. 7 100 barn på institusjoner i 1950). Størst antall barn på institusjoner var i 1934, da mer enn 8 700 barn bodde på 350 barnehjem. På begynnelsen av 2000-tallet trådte stadig flere frem og vitnet om omsorgssvikt, hvoretter en statlig utredning ble igangsatt i 2006. Den svenske regjeringen publiserte den 29. november 2011 sluttrapporten med resultatet av utredningen. === 2000-tallet === I Sverige finnes nå ingen virksomme barnehjem i ordets tradisjonelle forstand, men et fåtall utredningshjem og familieomsorgshjem anvender fortsatt betegnelsen per 2022. Det vanlige i Sverige er i stedet (per 2022) at foreldreløse eller utsatte barn plasseres i såkalte familiehjem. Per 2010 sørget svenske barnevernsmyndigheter årlig for at 20 000 barn og unge ble tatt hånd om. I gjennomsnitt ble da (2010) minst ett barn i hver skoleklasse plassert i familiehjem eller på institusjon på minst ett tidspunkt under oppveksten. Det tilsvarte fire prosent av alle svenske barn. Én prosent av barna vokste opp i familiehjem per 2010. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Orphanages – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Et barnehjem, eller en barneheim, er en institusjon for barn som ikke kan bo hos sine naturlige foreldre fordi disse mangler omsorgsevne, eller fordi barna er foreldreløse.
194,020
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1969–70 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,021
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1968–69 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,022
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1967–68 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,023
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1966–67 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,024
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1965–66 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,025
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1964–65 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,026
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1963–64 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,027
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1962–63 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,028
https://no.wikipedia.org/wiki/Enheten_Montebello
2023-02-04
Enheten Montebello
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Oslo', 'Kategori:Oslo universitetssykehus, Aker', 'Kategori:Stubber 2017-04', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
Enheten Montebello er en behandlingsenhet under Klinikk rus og avhengighet ved Aker universitetssykehus i Oslo.
Enheten Montebello er en behandlingsenhet under Klinikk rus og avhengighet ved Aker universitetssykehus i Oslo. == Eksterne lenker == Aker universitetssykehus HF
Enheten Montebello er en behandlingsenhet under Klinikk rus og avhengighet ved Aker universitetssykehus i Oslo.
194,029
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1961–62 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,030
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1960–61 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,031
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1959–60 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,032
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1958–59 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,033
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1957–58 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,034
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1956–57 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,035
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1955–56 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,036
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1_1954%E2%80%931955
2023-02-04
Ligue 1 1954–1955
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 1954', 'Kategori:Fotball i 1955', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1954', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1955']
Ligue 1 1954–55 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
Ligue 1 1954–55 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. == Ligatabell == K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng == Kilder == Resultater Arkivert 3. august 2011 hos Wayback Machine. Ligue de Football Professionnel
Ligue 1 1954–55 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,037
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1_1953%E2%80%931954
2023-02-04
Ligue 1 1953–1954
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 1953', 'Kategori:Fotball i 1954', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1953', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1954']
Ligue 1 1953–54 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen startet i 1932-33.
Ligue 1 1953–54 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen startet i 1932-33. == Ligatabell == K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng == Kilder == Resultater Arkivert 3. august 2011 hos Wayback Machine. Ligue de Football Professionnel
Ligue 1 1953–54 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen startet i 1932-33.
194,038
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1952–53 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,039
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1951–52 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,040
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1950–51 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,041
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1949–50 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,042
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1948–49 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,043
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1947–48 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,044
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1946–47 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,045
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1945–46 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,046
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1
2023-02-04
Ligue 1
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932']
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932. Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008. == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Tidligere vinnere == 1932/33 – Lille 1933/34 – FC Sète 1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard 1935/36 – Racing Club de Paris 1936/37 – Marseille 1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard 1938/39 – FC Sète 1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig 1945/46 – Lille 1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing 1947/48 – Marseille 1948/49 – Stade de Reims 1949/50 – Bordeaux 1950/51 – Nice 1951/52 – Nice 1952/53 – Stade de Reims 1953/54 – Lille 1955/56 – Nice 1956/57 – AS Saint-Étienne 1957/58 – Stade de Reims 1958/59 – Nice 1959/60 – Stade de Reims 1960/61 – Monaco 1961/62 – Stade de Reims 1962/63 – Monaco 1963/64 – AS Saint-Étienne 1964/65 – Nantes 1965/66 – Nantes 1966/67 – Saint-Étienne 1967/68 – Saint-Étienne 1968/69 – Saint-Étienne 1969/70 – Saint-Étienne 1970/71 – Marseille 1971/72 – Marseille 1972/73 – Nantes 1973/74 – Saint-Étienne 1974/75 – Saint-Étienne 1975/76 – Saint-Étienne 1976/77 – Nantes 1977/78 – Monaco 1978/79 – Strasbourg 1979/80 – Nantes 1980/81 – Saint-Étienne 1981/82 – Monaco 1982/83 – Nantes 1983/84 – Bordeaux 1984/85 – Bordeaux 1985/86 – Paris Saint-Germain 1986/87 – Bordeaux 1987/88 – Monaco 1988/89 – Marseille 1989/90 – Marseille 1990/91 – Marseille 1991/92 – Marseille 1992/93 – Ingen vinner 1993/94 – Paris Saint-Germain 1994/95 – Nantes 1995/96 – Auxerre 1996/97 – Monaco 1997/98 – RC Lens 1998/99 – Bordeaux 1999/00 – Monaco 2000/01 – Nantes 2001/02 – Lyon 2002/03 – Lyon 2003/04 – Lyon 2004/05 – Lyon 2005/06 – Lyon 2006/07 – Lyon 2007/08 – Lyon 2008/09 – Bordeaux 2009/10 – Marseille 2010/11 – Lille 2011/12 – Montpellier 2012/13 – Paris Saint-Germain 2013/14 – Paris Saint-Germain 2014/15 – Paris Saint-Germain 2015/16 – Paris Saint-Germain 2016/17 – Monaco 2017/18 – Paris Saint-Germain 2018/19 – Paris Saint-Germain 2019/20 – Paris Saint-Germain 1 2020/21 – Lille 2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Ligue 1 på L'Équipe (fr)
Ligue 1 1938–39 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33.
194,047
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Fortus
2023-02-04
Richard Fortus
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Gitarister fra USA', "Kategori:Guns N' Roses", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Richard Fortus (født 17. november 1966 i St. Louis, Missouri, USA) er gitarist i hard rock-bandet Guns N' Roses. Han begynte å spille i bandet i 2002 til erstatning for Paul Tobias. Tidligere har han vært med å starte bandet The Eyes, som senere endret navn til Pale Divine. Bandet turnerte med The Psychedelic Furs. Etter at The Psychedelic Furs ble splittet på begynnelsen av 1990-tallet, etablerte Fortus bandet Love Spit Love sammen med Richard Butler og Tim Butler fra The Furs. Fortus var med som annengitarist da The Furs kom sammen igjen i 2000 og spilte på live-albumet Beautiful Chaos: Greatest Hits Live. Fortus har også samarbeidet med den samiske artisten Lásse Kvernmo.
Richard Fortus (født 17. november 1966 i St. Louis, Missouri, USA) er gitarist i hard rock-bandet Guns N' Roses. Han begynte å spille i bandet i 2002 til erstatning for Paul Tobias. Tidligere har han vært med å starte bandet The Eyes, som senere endret navn til Pale Divine. Bandet turnerte med The Psychedelic Furs. Etter at The Psychedelic Furs ble splittet på begynnelsen av 1990-tallet, etablerte Fortus bandet Love Spit Love sammen med Richard Butler og Tim Butler fra The Furs. Fortus var med som annengitarist da The Furs kom sammen igjen i 2000 og spilte på live-albumet Beautiful Chaos: Greatest Hits Live. Fortus har også samarbeidet med den samiske artisten Lásse Kvernmo. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Richard Fortus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Richard Fortus på Internet Movie Database (en) Richard Fortus hos The Movie Database (en) Richard Fortus på Discogs (en) Richard Fortus på MusicBrainz (en) Richard Fortus på Encyclopaedia Metallum (en) Richard Fortus på Songkick (en) Richard Fortus på AllMusic
Richard Fortus (født 17. november 1966 i St.
194,048
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Pitman
2023-02-04
Chris Pitman
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1976', "Kategori:Guns N' Roses", 'Kategori:Keyboardister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig små stubber']
Chris Pitman (født 25. februar 1961) hadde ansvaret for lydeffektene i Guns N' Roses. Pitman spiller også akustisk gitar og keyboard i bandet.
Chris Pitman (født 25. februar 1961) hadde ansvaret for lydeffektene i Guns N' Roses. Pitman spiller også akustisk gitar og keyboard i bandet. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chris Pitman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Chris Pitman på AllMusic
Chris Pitman (født 25. februar 1961) hadde ansvaret for lydeffektene i Guns N' Roses.
194,049
https://no.wikipedia.org/wiki/Ron_Thal
2023-02-04
Ron Thal
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1992', "Kategori:Guns N' Roses", 'Kategori:Menn']
Ron «Bumblefoot» Thal (født 25. september 1969) er en amerikansk gitarist. Han var med i rock-metal-bandet Guns N' Roses.
Ron «Bumblefoot» Thal (født 25. september 1969) er en amerikansk gitarist. Han var med i rock-metal-bandet Guns N' Roses. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Bumblefoot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ron Thal på Internet Movie Database (en) Ron Thal hos Rotten Tomatoes (en) Ron Thal hos The Movie Database (en) Ron Thal på Discogs (en) Ron Thal på Discogs (en) Ron Thal på MusicBrainz (en) Ron Thal på Encyclopaedia Metallum (en) Ron Thal på Spotify (en) Ron Thal på Songkick (en) Ron Thal på AllMusic (en) Ron Thal på AllMusic Ron Thal på Twitter Ron Thal på Facebook Ron Thal på Instagram Ron Thal på YouTube
Ron «Bumblefoot» Thal (født 25. september 1969) er en amerikansk gitarist.
194,050
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Ferrer
2023-02-04
Frank Ferrer
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Trommeslagere fra USA']
Frank Ferrer (født 25. mars 1966 i New York) er fast trommeslager i hard-rockbandet Guns N' Roses fra 2006, etter at han hadde trådt til som vikar ved flere anledninger på bandets sommerturné til Europa denne sommeren. Han erstattet Bryan Mantia som trommeslager i bandet.
Frank Ferrer (født 25. mars 1966 i New York) er fast trommeslager i hard-rockbandet Guns N' Roses fra 2006, etter at han hadde trådt til som vikar ved flere anledninger på bandets sommerturné til Europa denne sommeren. Han erstattet Bryan Mantia som trommeslager i bandet. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Frank Ferrer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Frank Ferrer på Discogs (en) Frank Ferrer på MusicBrainz (en) Frank Ferrer på AllMusic
Frank Ferrer (født 25. mars 1966 i New York) er fast trommeslager i hard-rockbandet Guns N' Roses fra 2006, etter at han hadde trådt til som vikar ved flere anledninger på bandets sommerturné til Europa denne sommeren.
194,051
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Tronborg
2023-02-04
Michael Tronborg
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske syklister', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Michael Tronborg Kristensen (født 13. juli 1983) er en dansk syklist.
Michael Tronborg Kristensen (født 13. juli 1983) er en dansk syklist. == Meritter == 2007Dansk mester i lagtempo2008Rogaland Grand Prix Duo Normand (med Martin Mortensen) 2.-plass i Omloop van het Houtland Lichtervelde == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Michael Tronborg – ProCyclingStats (en) Michael Tronborg – Cycling Archives (en) Michael Tronborg – Cycling Quotient (tysk) Profil på radsport-news.com
| fsted =
194,052
https://no.wikipedia.org/wiki/Syd-Tirols_vinvei
2023-02-04
Syd-Tirols vinvei
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Syd-Tirol', 'Kategori:Vin']
Syd-Tirols vinvei (tysk Südtiroler Weinstraße, italiensk Strada del Vino dell'Alto Adige) er et vindistrikt i Syd-Tirol som strekker seg fra Nals gjennom Überetsch og Unterland til Salorno. Steder langs vinveien er kommunene Nals, Terlan, Andrian, Eppan, Kaltern, Tramin, Kurtatsch, Margreid, Kurtinig, Auer, Montan, Neumarkt, Vadena, Salorno og Bolzano. Ved siden av vindyrking spiller turisme en viktig rolle i området.
Syd-Tirols vinvei (tysk Südtiroler Weinstraße, italiensk Strada del Vino dell'Alto Adige) er et vindistrikt i Syd-Tirol som strekker seg fra Nals gjennom Überetsch og Unterland til Salorno. Steder langs vinveien er kommunene Nals, Terlan, Andrian, Eppan, Kaltern, Tramin, Kurtatsch, Margreid, Kurtinig, Auer, Montan, Neumarkt, Vadena, Salorno og Bolzano. Ved siden av vindyrking spiller turisme en viktig rolle i området. == Viner == Ca 65 % av de produserte vinene er rødviner, resten hvitviner. Hvitvinsdruer: Weißburgunder (Pinot bianco) Grauer Burgunder (Pinot grigio) Chardonnay Gewürztraminer Sauvignon Blanc Müller Thurgau Goldmuskateller (Moscato Giallo) Riesling SilvanerRødvinsdruer: Edelvernatsch (Sciava) Lagrein Blauburgunder (Pinot nero) Cabernet Sauvignon Merlot Rosenmuskateller (Moscato rosa)Nesten hele vinområdet er beskyttet ved lov og bærer betegnelsen D.O.C. eller DOCG ("Denominazione di Origine Controllata", på tysk "Qualitätswein kontrollierter Anbaugebiete"). == Eksterne lenker == Verein Südtiroler Weinstraße (tysk, italiensk, engelsk) Südtiroler Weinstraße, Weinbau Kellereien und Weinsorten in Südtirol (tysk, italiensk, engelsk)
Syd-Tirols vinvei (tysk Südtiroler Weinstraße, italiensk Strada del Vino dell'Alto Adige) er et vindistrikt i Syd-Tirol som strekker seg fra Nals gjennom Überetsch og Unterland til Salorno.
194,053
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_kvinner
2023-02-04
EM i friidrett 1946 – Høydehopp kvinner
['Kategori:Høydehopp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946']
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Edith Øieren representerte Norge og kom på 10.-plass.
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Edith Øieren representerte Norge og kom på 10.-plass. == Finalen == == Eksterne lenker == Norske EM-deltakere
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge.
194,054
https://no.wikipedia.org/wiki/Julekveld_i_skogen
2023-02-04
Julekveld i skogen
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Julesanger', 'Kategori:Norske julesanger', 'Kategori:Parodier']
«Julekveld i skogen» er en norsk julesang/parodi fra 1963. Teksten er skrevet av Astow Ericson, mens melodien er skrevet av Otto Nielsen. Den ble sunget av Rolf Just Nilsen m/Willy Andresens orkester i det populære radioprogrammet Søndagsposten i 1963. Senere ble denne versjonen utgitt på singlen Nor-Disc NOR 140. Sangen er en parodi på sentimentaliteten over juletiden. Ericson uttalte at han under en opprydning på loftet hadde funnet 48 julehefter og at han diktet visa som en fellesnevner for de historiene som fantes i heftene. Sangen er en av rundt 60 som Ericson skrev, men «Julekveld i skogen» er den som har blitt best kjent.
«Julekveld i skogen» er en norsk julesang/parodi fra 1963. Teksten er skrevet av Astow Ericson, mens melodien er skrevet av Otto Nielsen. Den ble sunget av Rolf Just Nilsen m/Willy Andresens orkester i det populære radioprogrammet Søndagsposten i 1963. Senere ble denne versjonen utgitt på singlen Nor-Disc NOR 140. Sangen er en parodi på sentimentaliteten over juletiden. Ericson uttalte at han under en opprydning på loftet hadde funnet 48 julehefter og at han diktet visa som en fellesnevner for de historiene som fantes i heftene. Sangen er en av rundt 60 som Ericson skrev, men «Julekveld i skogen» er den som har blitt best kjent. == Handling == Handlingen i sangen foregår i en falleferdig stue i skogen, der det bor et fattig og gammelt par, uten noe annen julemat enn «muggen fleskesvor». Armoden disse to lider under blir beskrevet med ord som «juletårer», «julehulk» og «julesukk». Julen reddes av at eldstesønnen til paret, familiens sorte får, kommer hjem fra Amerika med en koffert full av julegaver. Dermed ender sangen tross alt lykkelig med at «Det ble jul allikevel!». Sangen, slik den stort sett er fremført idag, er skrevet med ni vers. Den opprinnelige teksten til Ericson hadde ti vers, men det nest siste, som beskriver en fyllefest med «julerap og -stønn» ble klippet vekk, da Nielsen syntes det var for støtende. Én innspilling har med det refuserte verset, nemlig Ole Paus' versjon av sangen på Ole Edvard Antonsens CD Desemberstemninger. == Forbud mot avspilling i NRK == I 1998 la Ericson ned forbud mot at NRK fikk sende sangen i noen programmer. Bakgrunnen for dette var ifølge Ericson hevn for at NRK aldri nevnte Ericson da låten ble fremført. Ericson fastholdt dette forbudet i flere år. I 2003 laget imidlertid den svenske låtskriveren Hans Ericsson både en svensk og nynorsk versjon av sangen, og Astow Ericson ville ikke motsette seg at disse innspillingene ble brukt av NRK. Etter Astow Ericsons bortgang i 2004, har familien opphevet forbudet som forfatteren hadde uttrykt skulle gjelde så lenge han levde. == Oversettelser og varianter == Ericson oversatte selv sangen både til svensk, dansk («Juleaften i skoven») og engelsk («Christmas in the Forest»). I 2002 skrev han også en nynorsk versjon. I 1982 skrev han en annen tekst til samme melodi; den nye sangen med fikk tittelen «Julekveld i bushen». Otto Nielsens sønn Atle Nielsen skrev mange år senere en "parodi på parodien" kalt «Julenatt i New York». Handlingen her foregår ett år etter, i New York. Sønnen som reddet situasjonen året før har mistet jobben og er endt i rennesteinen. Gamlemor derimot har vunnet 14 millioner kroner i Lotto, og hun og faren reiser og besøker ham. Denne gangen er det de som sørger for den lykkelige slutten. == Referanser == == Kilder == Nekter å slutte julefred med NRK Aftenposten.no 15.12.2002 (Død lenke) == Eksterne lenker == Viseteksten (Død lenke) Astow Ericson. Snorrepiperier - og andre viser. [Oslo]: [s.n.] s. 36. Originalmanuset, bearbeidet av redaktør Nielsen og med det nye sisteverset på side 2.
«Julekveld i skogen» er en norsk julesang/parodi fra 1963. Teksten er skrevet av Astow Ericson, mens melodien er skrevet av Otto Nielsen.
194,055
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter
2023-02-04
Hurtigløp på skøyter
['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter']
Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp). Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør. På norsk brukes betegnelsen hurtigløp på skøyter om konkurranser på en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende områder skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating, og det er også disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet.
Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp). Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør. På norsk brukes betegnelsen hurtigløp på skøyter om konkurranser på en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende områder skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating, og det er også disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet. == Historie == Arkeologiske studier tyder på at det i mer enn 4000 år har vært brukt skøytelignende fottøy for å ta seg frem over isen. Den første typen skøyter var leggbein fra storfe som ble slipt og bearbeidet og bundet fast til skoen, såkalte islegger. Ifølge Snorre mente Øystein Magnusson at det ikke var noen som kunne kappes ham i å gå på islegger, mens broren Sigurd Jorsalfare «ikke [gikk] bedre enn et naut».Den første kjente konkurransen ble holdt i England i 1763, og på 1800-tallet ble det holdt konkurranser i både England, Nederland, Norge, Tyskland og i Nord-Amerika. Trijntje Pieters Westra vant i 1805 det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner i Nederland. Norges første organiserte skøyteløp ble holdt av Christiania Turnforening på sjøisen utenfor Akershus festning den 1. mars 1863 med 10 000 tilskuere. Året etter ble Christiania Skøjteklub stiftet, sannsynligvis den eldste skøyteklubben i verden.I 1884 ble Axel Paulsen utropt til «The Amateur Champion Skater of the World» etter å ha vunnet et løp over 25 engelske mil i New York. Denne tittelen forsvarte han året etter etter en duell mot den nederlandske mesteren Renke van der Zee over 3 engelske mil i Frognerkilen den 26. februar 1885. Det skal ha vært 30 000 tilskuere tilstede på dette arrangementet. I årene 1889 til 1892 ble det invitert til verdensmesterskap i Amsterdam, men det var først i 1891 man klarte å kåre en vinner i amerikaneren Joseph F. Donoghue; mesterskapene i 1889 og 1890 endte uavgjort fordi ingen løper klarte å vinne 3 distanser. I 1892 ble mesterskapet avlyst pga. mildvær.I juli 1892 ble det internasjonale skøyteforbundet, ISU, stiftet i Scheveningen i Nederland, dog uten norsk representasjon. Her ble det satt ned konkurranseregler for skøyteløp; bl.a ble de metriske klassiske distansene 500 m, 1 500 m, 5 000 m og 10 000 m innført, og 400 m-banen ble gjort til standard. I 1893 ble det første offisielle verdensmesterskapet avholdt på Museumsplein i Amsterdam, med nederlandske Jaap Eden som vinner. Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893 og er Norges nest eldste særforbund. Arbeidernes Idrettsforbund (stiftet 1924, slått sammen med Norges Landsforbund for Idræt til Norges Idrettsforbund i 1940) hadde også hurtigløp som en av sine viktigste idretter. == Konkurranseform == I hurtigløp på skøyter starter løperne parvis i adskilte baner, og det konkurreres på tid. Det konkurreres både på enkeltdistanser og sammenlagt over flere løp. I enkeltdistansekonkurranser er det den løperen med best tid på distansen som vinner. I sammenlagtkonkurranser gås det flere løp, og i hvert av løpene blir løperens tid omregnet til gjennomsnittlig 500 m-tid og summert. Vinneren er den løperen som har fullført alle distansene med lavest totalpoengsum.Distansene som gås i hurtigløp på skøyter er 100 m, 500 m, 1 000 m, 1 500 m, 3 000 m, 5 000 m og 10 000 m. I lokale og nasjonale løp gås det gjerne andre distanser i ungdomsklassene, f.eks. 400 m, og det registreres også uoffisielle verdensrekorder over 1 engelsk mil og timesløp. Under allround-konkurranser gås distansene 500 m, 3 000 m, 1 500 m og 5 000 m for kvinner (liten firkamp), og 500 m, 5 000 m, 1 500 m og 10 000 m for menn (stor firkamp). I sprint-konkurranser over to dager gås distansene 500 m, 1 000 m, 500 m og 1 000 m (sprintfirkamp). === Lagkonkurranse === Lagkonkurransen er en relativt ny konkurranseform i hurtigløp på skøyter. Løpet arrangeres normalt som et forfølgelsesløp der hvert lag består av 3 (eller 4) løpere som går sammen. Lagene starter samtidig midt på langsiden på hver side av banen. Under lagkonkurransen går det bare med en løpebane (dvs. kun innersvinger). Lagets sluttid bestemmes av tredje løper i mål. I internasjonale mesterskap og verdenscup er det 3 løpere på hvert lag, der damene går 6 runder og herrene går 8 runder. Stafett er en annen konkurranseform i ISUs reglement, men dette er en øvelse som ikke er mye brukt. === Kvartettstart === Normalt går to og to løpere parvis, men under enkelte stevner kan løpene organiseres som såkalt kvartettstart, der to par går samtidig. Dette gjøres ved at ett av parene starter først. Når disse har kommet av gårde kalles det andre paret frem til start, og disse sendes av gårde når det første paret har gått ca. en halv runde. Dersom det blir feilstart i det andre paret i kvartetten, må dette paret vente til første par har passert før startprosedyren kan gjentas. == Banen == En standardbane for hurtigløp på skøyter er i henhold til ISUs regelverk en rundbane med to konkurransebaner og en total lengde mellom 333 1/3 m og 400 m. Banens kurver er på 180° der indre banes radius er mellom 25 m og 26 m. Konkurransebanenes bredde er 4 m. På den ene langsiden (vekslingssiden) skal det være et krysningsfelt over hele langsidens lengde.Til internasjonale mesterskap skal banen være 400 m lang, og ha en (minst) 4 m bred oppvarmingsbane innenfor indre bane. I olympiske leker er det i tillegg krav om at banen skal være innebygd.Konseptet med to adskilte konkurransebaner i en rundbane med krysning på den ene langsiden ble utviklet på Hamar i 1880-årene, og fikk navnet Hamar-systemet. === Oppmåling og merking === Konkurransebanene avgrenses av malte punkter i isen. I svingene brukes også gummiklosser; disse er plassert med 50 cm mellomrom de første 15 m av svingen, og med 2 m mellomrom i den resterende delen. Det brukes ikke gummiklosser på langsidene. Inngangene til svingene markeres med en 20–25 cm høy kjegle.Snøkanter brukes fortsatt til en viss grad på utendørsbaner, men på grunn av faren for at snøen kan fryse fast i isen, er ikke dette hensiktsmessig når det er mildt i været. Banen måles en halv meter inn i banen. Banens totale lengde er den lengden en løper går når han tilbakelegger en runde med veksling, det vil si lengden av to langsider, en innersving og en yttersving, samt den ekstra distansen man bruker av å gå diagonalt på vekslingssiden; på en normalbane tilsvarer dette 7 cm. På 400 m-bane med innersving-radius 25 m, er langsidene 113,57 m lange På 400 m-bane med innersving-radius 25,5 m, er langsidene 112,00 m lange På 400 m-bane med innersving-radius 26 m, er langsidene 110,43 m lange === Alternative banelengder === Utover standardbanen gir ISUs reglement åpninger for alternative banelengder for hurtigløp på skøyter. Kravene er at banen skal være minst 200 m lang, en svingradius i indre bane på 15 m, et krysningsområde på 40 m og bredde på løpsbanene 2 m. == Funksjonærer == Ved offisielle skøytestevner skal det være forskjellige funksjonærer for å bevare fair play og for å påse at konkurransereglene blir fulgt. Disse funksjonærene er fire hovedfunksjonærer utnvent av arrangørforbund: overdommer (tidligere kalt oppmann) og dens assistent samt starter og dens assistent. I tillegg er det flere banedommere (svingdommere, måldommer og vekslingskontrollør), og ved stevnet er det også behov for tidtakere, rundeanviser og protokollfører. == Mesterskap == Følgende verdensmesterskap på skøyter blir avholdt årlig: VM allround er blitt arrangert siden 1889 for menn, siden 1936 for kvinner. Frem til og med 1995 var dette separate arrangementer, siden har disse blitt avholdt samtidig. VM-arrangementene i årene 1889-1892 var uoffisielle mesterskap, men har i ettertid blitt gjort offisielle. VM sprint for damer og menn ble arrangert første gang i 1970. Fra 1972 fikk disse arrangementene offisiell status. VM enkeltdistanser for damer og menn ble arrangert første gang i 1996. Dette holdes ikke i år med olympiske leker.Hurtigløp på skøyter har vært olympisk gren siden oppstarten av vinterlekene i 1924. Kvinnene kom med først i 1960 (i 1932 var hurtigløp for kvinner oppvisningsgren). Hurtigløp på skøyter skulle være på programmet under OL i Berlin i 1916, men disse lekene ble avlyst på grunn av første verdenskrig. Under OL konkurreres det på enkeltdistanser, men i 1924 ble det også utdelt sammenlagtmedaljer. EM allround har blitt arrangert siden 1891 for menn og siden 1970 for damer. Frem til og med 1989 var dette separate arrangementer. == Verdenscup == Verdenscupen på skøyter er en serie av internasjonale skøytekonkurranser som årlig arrangeres av det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Sesongen 1985/86 ble Verdenscupen på skøyter startet med det første offisielle stevnet arrangert 23. – 24. november 1985 på Leangen Kunstis, i Trondheim. Til å begynne med var ikke verdenscupen veldig populær verken blant løpere eller publikum. Fra sesongen 2009/10 konkurrerer løperne i fire grener, 500 m, 1000 m, 1500 m og langdistanser (5000 m og 10 000 m for menn, 3000 m og 5000 m for kvinner). I tillegg konkurrerer nasjonslag i lagtempo. Det er ingen samlet verdenscup slik som i alpint og langrenn. 100 m var verdenscupdistanse i seks sesonger fra 2003/04-sesongen, men eksperimentet ble avsluttet etter 2008/09-sesongen. Sesongene 2002/03 og 2003/04 prøvde de seg også med en sammenlagt-konkurranse på 1 av stevnene i sesongen, noe som var lite prioritert blant løperne. Sesongen 1988/89 inkluderte de også 3000m for herrer i langdistansecupen ved 2 av stevnene, men det ble med det for den distansen blant herrene som offisiell verdenscup-distanse. Verdenscupen er hovedkvalifiseringen for VM på enkeltdistanser og OL. == Konkurransearenaen == === Innsjøer og naturisbaner === Skøyteløping foregikk frem til begynnelsen av 1900-tallet hovedsakelig på innsjøer eller i fjordarmer, men etterhvert ble det mer vanlig å anlegge baner på land for å få mer kontrollerte forhold. I Oslo ble skøyteløpene bragt på land i 1901 ved anleggingen av Gamle Frogner stadion, før den tid var Frognerkilen som ble brukt til skøyteløp. To ganger har de olympiske skøyteøvelsene blitt arrangert på innsjøis, i 1936 i Garmisch-Partenkirchen og i 1956 i Cortina d'Ampezzo. Innsjøer brukes fortsatt til en viss grad for skøyteløp, i sesongen 2008/09 ble de nasjonale mesterskapene i både Argentina og Tsjekkia avholdt på innsjøis. === Kunstisbaner === Til tross for at det fantes skøytebaner med kunstfrossen is allerede på slutten av 1800-tallet, var det først på slutten av 1950-årene denne teknikken ble benyttet på baner til hurtigløp. Det første internasjonale mesterskapet på kunstis, var EM i 1959 på Nya Ullevi i Göteborg, hvor det var satt opp et mobilt fryseanlegg. I Squaw Valley i 1960 ble de olympiske konkurransene for første gang holdt på en kunstfrossen bane. I 1966 fikk Norge sin første kunstfrosne bane for hurtigløp på skøyter på Valle Hovin stadion i Oslo. Per januar 2010 finnes det 17 kunstfrosne 400 m-baner i drift i Norge. Naturisbaner brukes så å si aldri lenger til internasjonale mesterskap og world cup-løp. === Innendørsbaner === Da Calgary i 1981 ble tildelt de olympiske vinterleker for 1988, søkte de ISU om å arrangere hurtigløpsøvelsene innendørs, i og 1984 tok byggingen av Olympic Oval til. I Øst-Berlin og Heerenveen startet de samtidig med å bygge tak over eksisterende kunstisbaner. Disse ble begge åpnet i november 1987; i Berlin ble det riktignok arrangert testløp under tak sesongen før, men da var ennå ikke veggene på plass. Innendørsbaner viste seg snart å bli en suksess; i tillegg til at man her er skjermet for vær og vind og kan gi jevne og mer rettferdige forhold for løperne, er det også mulig å holde en høyere lufttemperatur, noe som gir mindre luftmotstand. I dag er alle verdensrekordene satt på innendørsbaner; siste verdensrekord som ble satt utendørs (og på naturis) var ved amerikaneren Dan Jansen med 36,41 på 500 m den 25. januar 1992 i Davos. Norges første innendørsbane var planlagt lagt til Halden, men da Lillehammer ble tildelt vinter-OL for 1994, ble disse planene skrinlagt, og byggingen av Vikingskipet på Hamar startet opp. Norges andre innendørsbane, Fosenhallen i Bjugn, ble åpnet i 2007. Høsten 2010 ble Norges tredje innendørsbane åpnet på Sørmarka utenfor Stavanger. == Kringkasting == 10. august 2011 ble det klart at NRK har sikret seg de norske TV-rettighetene til hurtigløp på skøyter frem til våren 2015. == Se også == Liste over skøytebaner Verdensrekorder på skøyter Norske rekorder på skøyter Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (menn) Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (kvinner) == Referanser == == Litteratur == Knut Bjørnsen (1992). 100 år på glattisen : 30 år bak mikrofonen. Oslo: Cappelen. ISBN 8202138256. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.] Norges skøyteforbund; Samuelsen, Ørnulf (1973). Skøytehistorikk. Oslo. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.] Amundsen, Finn (1948). Skøyte-boken: radiolytternes håndbok. Oslo: Eget forlag. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.] Bryn, Yngvar (1924). Skøiteløpning. Kristiania: Aschehoug. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.] == Eksterne lenker == (no) Hurtigløp i Store norske leksikon Norges Skøyteforbund (en) International Skating Union Skøytemuseet på Frogner stadion – med flere artikler om skøytesportens historie
| arrangør = Russian Skating Unionmed :den lokale organisasjonskomitéen.
194,056
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1950_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_kvinner
2023-02-04
EM i friidrett 1950 – Høydehopp kvinner
['Kategori:Høydehopp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1950']
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen høydehopp damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Norge var ikke representerte i øvelsen.
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen høydehopp damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Norge var ikke representerte i øvelsen. == Finalen == == Eksterne lenker == Norske EM-deltakere
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen høydehopp damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
194,057
https://no.wikipedia.org/wiki/Mosj%C3%B8en
2023-02-04
Mosjøen
['Kategori:13°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Vefsn', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Mosjøen', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tettsteder i Nordland']
Mosjøen (sørsamisk: Mussere) er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune besto frem til 1961 og var fra 1962 igjen del av Vefsn kommune. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har 9 794 innbyggere pr. 1. januar 2022. Sammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Byen har dessuten et næringsliv som omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Mosjøen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Veiavstanden til Bodø er 318 kilometer og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Havnen er en av de største i Nord-Norge. Som skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen. I byen ligger landskjente Sjøgata med trehus og -brygger fra 1800-tallet. Blant andre severdigheter er Dolstad kirke, Byparken, Helgelandstrappa, bystranda og aluminiumsverket.
Mosjøen (sørsamisk: Mussere) er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune besto frem til 1961 og var fra 1962 igjen del av Vefsn kommune. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har 9 794 innbyggere pr. 1. januar 2022. Sammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Byen har dessuten et næringsliv som omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Mosjøen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Veiavstanden til Bodø er 318 kilometer og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Havnen er en av de største i Nord-Norge. Som skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen. I byen ligger landskjente Sjøgata med trehus og -brygger fra 1800-tallet. Blant andre severdigheter er Dolstad kirke, Byparken, Helgelandstrappa, bystranda og aluminiumsverket. == Historie == === Eierforhold før og nå === Storgården Mo, og herunder Mosjøen, var i hovedsak eid av St. Olavs Stol, det vil si erkestolen i Nidaros. Gården nevnes i erkebiskop Aslak Bolts (r. 1428–50) jordebok, der det fremgår at en mann med navn Jon Einarsson hadde betalt åtte spann til erkestolen da Trond (r. 1371–81) var erkebiskop. Ved Reformasjonen i 1536 ble kirkens eiendommer krongods og underlagt kongen i København. Dermed også Mo-gården. Slik forble det frem til 1666, da kong Frederik III overdro all offentlig eiendom i Nord-Norge til Joachim Irgens.. Dette var den største samlede eiendomstransaksjonen og -privatiseringen i Norden noensinne, og med på kjøpet var Mo-gården, som deretter var del av Irgensgodset. Etter Irgens' død i 1675 ble storgodset stykket opp i flere små. Mo-gården gikk over til Angellgodset, som tilhørte rådmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gården ble i 1690 overtatt av fogd og senere lagmann Peter Lorentzen Angell, som selv hadde opphold der. Utover 1800-tallet ble Mo-gården stykket opp og solgt, særlig på strandstedet og senere ladestedet Mosjøen, der grunnen ble delt opp i hundrevis av gater og tomter. Kirken (Opplysningsvesenets fond) er fortsatt en stor jordeier i byen. Blant annet eier de grunnen som aluminiumsverket står på. === Frem til 1866 === Storgården Mo er kjent siden etter svartedauden. Fra sent på 1500-tallet til 1820-årene var det Mo-ætta, etterkommere av Ingebrigt skipper på Mo, som styrte og stelte der. De var jordeiende bønder (i en fjerding der 95 prosent var leilendinger), og de drev også handel, jektefart og sagbruk. Mosjøen var opprinnelig navnet på noen husmannsplasser som lå under Mo. I begynnelsen hadde dette strandstedet bare et lite antall husstander, samt naust og kirkeboder som tilhørte bønder i soknet. Med sin beliggenhet på en flat landtunge innerst i Vefsnfjorden, som dessuten er isfri, var stedet velegnet for å sjøsette båter, noe som særlig synte seg i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket, da hundrevis var samlet der. Andre forhold som gjorde Mosjøen sentralt var kirkestedet Dolstad og uttaket av tømmer fra skogene i Vefsn, og vår og høst kom øyværinger innover fjorden med fisk for å bytte til seg blant annet båter, tømmer og kornvarer. Det vites at Mosjøen var bebygd allerede omkring 1600. Den tidligste kjente innbyggeren var Svein strandsitter, som sammen med kone og to døtre bodde der i 1660. I den andre halvdelen av 1600-tallet og på begynnelsen av 1700-tallet bodde det mange jemter på Mosjøen. På denne tiden opplevde Stor-Vefsn, det vil si dagens Vefsn, Grane og Hattfjelldal, nemlig stor tilflytting av folk fra Jemtland, særlig etter at dette landskapet i 1645 ble avstått til Sverige. Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet flere handelsknaper (nordnorske frihandlere), blant andre Sjur Bentsson fra Mo-ætta. Foruten handel hadde knapene ofte jekt, som de seilte til Bergen med. Stedet fikk sin første handelsmann (handelsmann med kongelig bevilling) med knapesønnen Erik Jørgen Sjursson fra Mo-ætta, som fra 1794 drev handel og gjestgiveri sør på strandstedet. Dessuten hadde stedet tolv år tidligere, i 1782, fått en handelsborger (handelsmann med borgerskap i Trondheim) med Peder Christian Bech fra det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen, som begynte med handel nord på strandstedet. På 1800-tallet vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn. De fleste som bodde der, var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere. Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere. Stedet vokste sakte og jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse med det nødvendigste av handel og håndverk. Frem til midten av 1800-tallet hadde stedet befestet sin stilling som distriktssentrum. === Den første industriperioden === Mosjøens utvikling fikk en brå oppgang i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt av tilflyttede engelskmenn som hadde kjøpt Vefsngodset, det vil si det meste av skogen i Stor-Vefsn. Etter noen år oppsto også Nes Trælastbrug, som hadde lokale eiere. Engelskbrukets tømmer- og sagbruksvirksomhet skapte det som betegnes som Klondyke-tilstander. Både folk fra Stor-Vefsn og søringer kom i flokk til strandstedet. Det var stort behov for arbeidskraft, og lønningene var etter datidens forhold meget gode.Innbyggertallet og bebyggelsen vokste. Sagbrukstiden var hovedårsaken til at Mosjøen, etter et knapt tiår, den 1. januar 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. Den 1. januar 1876 ble Mosjøen utskilt fra Vefsn som egen bykommune. Dermed ble Mosjøen den første byen på Helgeland og etter Bodø. Med ladestedsrettigheter kunne Mosjøen blant annet eksportere varer direkte til utlandet. I de første tiårene som ladested gikk Mosjøen gjennom store forandringer. Fra å være et strandsted med handelsmenn og håndverkere ble byen omformet til en moderne handels- og embetsby, til slutt også garnisonby. En rekke kommunale og statlige embeter ble lagt dit, blant andre fogd, magistrat, kommunekasserer og distriktslege.Fra denne tiden begynte også utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen i dag har. Byen fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.Samtidig som byen hadde vokst i velstand og størrelse hadde sagbrukstiden skyggesider. Skogene i Stor-Vefsn bar tydelig preg av rovhugst og ødeleggelser av miljøet. Tømmeruttaket gjorde også at flere bønder valgte å oppgi eller lot seg friste til å selge sitt gårdsbruk og flyttet nedover til Mosjøen. Sagbrukstiden endte omkring 1899. Da lå Vefsn utarmet, men Mosjøen hadde vokst seg rikt på høykonjunkturen. === Utvikling av infrastruktur og kommunikasjon === På slutten av 1800-tallet og i de første tiårene på 1900-tallet sto utbygging av kommunal infrastruktur på dagsordenen. Blant annet ble det bygget elektrisitetsverk og vannforsyning. På det sosialpolitiske området var Mosjøen en nattvekterkommune. Enhver måtte klare seg selv, og kun noen eldre og syke fikk understøttelse fra kommunen.Kommunikasjon var et like viktig spørsmål. Mosjøen var opprinnelig et avsideliggende sted på Helgeland. Båt var det eneste motortransportmiddelet som kunne nå byen. Nordlandsveien sto ferdig i 1924. Da fikk Mosjøen veiforbindelse med ladestedet Steinkjer i Nord-Trøndelag og videre sørover til Trondheim og Oslo. Deretter fulgte Nordlandsbanen i 1940. I 1940-årene fikk byen også ny havn på Nervollan. Byens gamle havn ved Sjøgata var grunn og derfor vanskelig å anløpe etter hvert som dampskip erstattet seilskip, og frem til nyhavnen stod ferdig hadde dampskip måttet legge til på Halsøya nord for byen. Telefon- og telegrafstasjonen i Mosjøen var et av de viktigste kommunikasjonsleddene mellom Nord- og Sør-Norge, og statsjonen hadde direkte forbindelse med Trondheim. Stasjonen hadde på det meste ca. 58 underordnede stasjoner. Mosjøen postkontor hadde på det meste ca. tjue poståpnerier under seg. === Under krigen === Etter kamper sør for byen ble Mosjøen den 11. mai 1940 inntatt av tyske tropper, litt over en måned etter invasjonen den 9. april. Tyskerne var opptatt av å sikre personell- og godstransporten for krigføring videre nordover. På kort tid ble søndersprengte broer i og utenfor byen satt i stand. Mosjøen stasjon, som Nordlandsbanen hadde nådd frem til lenge før tyskernes ankomst, ble den 5. juli åpnet av tyskerne med generaloberst von Falkenhorst til stede. Som den største og viktigste byen på Helgeland ble Mosjøen tyskernes hovedkvarter. De bygget flere anlegg, blant annet en større militærleir på Olderskog, som da lå sør for byen. Mosjøen hadde en sentral rolle under evakueringen av Finnmark og Nord-Troms i 1944. De evakuerende kom med skip til byen, hvor noen ble fraktet videre og andre fikk opphold. Mosjøen var evakueringskontor, samt koordinerende samlested for den frivillige nødhjelpen.Mosjøen var en av de få byene i Nord-Norge som ikke ble utsatt for luftangrep. === Den andre industriperioden === Rett etter krigen kom den andre store bølgen av industrietablering. Nord-Norges Salgslag ble åpnet i 1946, og i 1953 startet Mosjøen Veveri og dagens Midt-Norsk Betong sine produksjoner. I 1950-årene var det klart at Elkem ønsket å bygge aluminiumsverk i Mosjøen. I sin industrifokuserte samtid var det planlagte verket noe som opptok hele landet og ikke minst riksavisene. Politisk var saken oppe på regjeringsnivå. Anleggsarbeidet begynte i 1956, og bare da var 1 100 mann sysselsatt. Da produksjonen gikk i gang hadde nesten like mange mennesker arbeid ved verket. Mosjøen Aluminiumsverk stod ferdig i 1958. Verket var den største industrietableringen noensinne i byen, samt en av de største i Norge. Etter 2000 har Mosjøen mistet svært mye industri. Nord-Norges Salgslag ble flyttet ut av byen, og Mosjøen Veveri og Nes Trelastbruk ble avviklet. På den andre siden ble Mosjøen Anode opprettet i 2007. Denne fabrikken ble etablert for å produsere karbonanoder til aluminiumsindustrien i Norge og på Island. === Offisiell status === Mosjøen fikk den 1. januar 1875 losse- og ladestedsrettigheter. Allerede i 1868 henvendte Vefsn-ordfører Anders Persson Alsgaard seg til kongen, som da var Karl IV. Behandlingen av Lov om Losse- og Ladestedsrettigheder for Strandstedet Mosjøen i Nordlands Amt begynte tidlig i 1870-årene. Den 11. april 1874 ble loven undertegnet av Oscar II etter å ha blitt vedtatt av Lagtinget.Frem til kommunalreformen i 1960-årene var Mosjøen en av vel tjue ladestedskommuner i Norge. Med en grunnlovsforandring i 1952 forsvant det siste juridiske skillet mellom kjøp- og ladestedene på den ene siden og landherredene på den andre, og dermed gikk ordet ladested gradvis ut av praktisk bruk. Først i 1990-årene opphørte Mosjøen å være ladested, da loven fra 1874 ble opphevet. Mosjøen gikk den 1. januar 1876 ut fra Vefsn som egen bykommune. Grunnen til at kommunestatusen kom ett år etter ladestedsrettighetene var at det først måtte avholdes valg. Mosjøen var da den første byen på Helgeland, og enestillingen som by kom den til å beholde i nesten et halvt hundreår inntil Brønnøysund og Mo i Rana i 1923 ble ladesteder. Mosjøens tid som bykommune endte den 31. desember 1961.Den 1. januar 1962 gikk byen tilbake til Vefsn kommune, som også kommunene Drevja og Elsfjord senere ble innlemmet i. Ved kongelig resolusjon av den 24. mai 1961 ble det fastsatt at «Mosjøen bykommune og Vefsn, Drevja og Elsfjord herredskommuner» skulle sammensluttes. Likevel beholdt Mosjøen noe av sitt særlige lovverk som by, nemlig håndverksloven av 1913, lærlingeloven av 1950, ildsfarlighetsloven av 1871 og brannloven av 1954.Siden 1998 har Mosjøen bystatus. Vedtaket fant sted den 10. mars i Vefsn kommunestyre. === Politikk === Som bykommune hadde Mosjøen borgerlig styre. I begynnelsen var byens ordførere partiuavhengige, men som handels- og embetsmenn hadde de likevel borgerlig samfunnsbakgrunn. Fra 1920-årene begynte Arbeiderpartiet gradvis å få innpass, men først i 1937-valget fikk de flertall. === Media === Gjennom tiden har byen hatt en rekke aviser. Byens første avis var Helgelands Tidende (1875–1936), et nyhets- og advertissementsblad som utviklet seg til å bli en Høyre-vennlig avis. Som motsvar oppstod Nordlands Folkeblad (1880–1955), som var en Venstre-vennlig avis. Andre aviser på denne tiden var Fjeldblomsten (kun i 1897) og Ansgar (1905). Langt senere kom Vefsna Arbeiderblad (1929), som i 1931 fikk navnet Helgeland Arbeiderblad, og i 2014 ble omdøpt til Helgelendingen. Andre aviser var Flodbølgen (kun i 1931) og Helgelandsposten (1930–1934). Under okkupasjonen gav tyskerne ut Helgeland Folkeblad (1942–1945). Som reaksjon mot Helgeland Arbeiderblads dominans kom Vefsn Tidende (kun i 1963), som var Høyre-vennlig. Det seneste tilskuddet var gratisavisen Avisa Mosjøen (2004–2006). === Samer === Sørsamer utgjør en del av Mosjøens historie. Årlig kom norske og svenske sørsamer nedover til strandstedet. De var kjent for sitt håndverk, duodji, og sine attraktive naturprodukter, som de omsatte på markedet. De kom også til Dolstad kirke for å døpe barn og inngå ekteskap. I tillegg til det sørsamiske navnet Mussere, har byen også et nordsamisk navn; Mussir. En sameskole ble rundt 1720 opprettet i Mosjøen. Etter noen år ble skolen flyttet oppover til Hattfjelldal, for samene var mer tallrike der og i fjellområdene ved svenskegrensen. == Demografi == === Innbyggertall === Mosjøen har i nyere tid ikke opplevd betydelig tilflytting. I eldre dager vokste innbyggertallet jevnt. Mosjøens stilling gjorde byen aktuell som fylkeshovedstad i Helgeland fylke, som ble foreslått og drøftet i 1930-årene. Noen begivenheter som har ført til tilflytting er industrietableringene i 1860- og 1870-årene, bygrunnleggelsen i 1875, Nordlandsbanen i 1940 og industrietableringene i 1940- og 1950-årene. Også generell urbanisering og sentralisering av administrative funksjoner spiller inn. === Geografiske variasjoner === Innbyggerne i Mosjøen har forskjellig geografisk opphav. Mens mange mosjøværinger nedstammer fra bondefolk, samer eller begge deler i Stor-Vefsn, har byen alltid hatt vesentlig tilflytting av folk utenfra. På 1600-tallet og 1700-tallet kom mange mennesker flyttende fra Jemtland. I senere tider er flere mosjøværinger etterkommere av folk som en gang kom til byen fra andre steder på Helgeland, samt fra Trøndelag, Bergen, Hertugdømmene og videre. === Sosiale variasjoner === Allerede før Mosjøen ble by hadde byen sosioøkonomiske variasjoner og klasseskiller. På den ene siden sto velstående handels- og embetsmenn, hvorav en stor del var trøndere. På den andre siden sto en bred gruppe av husmenn, arbeidere og håndverkere. Dette borgerskapet var ledende gjennom 1800-tallet og store deler av 1900-tallet, og de samarbeidet og inngikk ofte ekteskap med hverandre. Det heter seg, halvt på skjemt og halvt alvorlig, at Mosjøen ble bygd av trøndere. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten de som slo seg opp som handelsmenn eller inntok embeter, kom også utøvere av teknisk avanserte profesjoner, blant andre byens første fotograf. Trøndere utgjorde dermed en betydelig del av byens borgerskap og øverste samfunnslag. Av byens handelsmenn i 1900 var de aller fleste fra Trøndelagsfylkene med Møre og Romsdal, og av samtlige var kun én født i Vefsn.Da Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet i 1958 inntok verksdirektøren stillingen som en av byens viktigste menn.Frem til 1980-årene var de fleste i Mosjøen arbeidstakere som tjente lite. Slik var forskjellene betraktelige mellom vanlige arbeidstakere og ledende personer og familier i byens næringsliv. Også dagens forskjeller går i stor grad på økonomi. === Politiske variasjoner === Mosjøen utgjør tre av Vefsn kommunes valgkretser: Mosjøen (krets 1), Olderskog (krets 2) og Halsøya (krets 4). Ifølge resultatet av 2011-valget stemmer nærmere en av to velgere på Arbeiderpartiet (46 prosent), og deretter følger Fremskrittspartiet (14,5 prosent) på andreplass og Høyre (13 prosent) på tredjeplass. === Religiøse variasjoner === Mange kristne trosretninger er til stede i Mosjøen. Fremst er Den norske kirke, som etterfølges av blant andre Adventkirken, Frelsesarmeen (Mosjøen Korps), Normisjon, Misjonsforbundet, Pinsevennene og Den hellige Ånds kirke som tilhører den katolske kirke. Av livssynsforeninger finnes Human-Etisk Forbund. Den Norske Frimurerorden er representert med logene St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne og Kapittelogen Helgeland Stewardsloge, samt Helgeland kapittel broderforening. Begge er underlagt Trondhjems Provincialloge. Likeledes finnes Odd Fellow-losjen Øyfjell og rebekkalosjen Kilden. === Etniske variasjoner === Sørsamer og finner har lang tilstedeværelse i Mosjøen og utenfor. Mange av dagens mosjøværinger levde opprinnelig i Vefsn, som tidligere også omfattet Grane og Hattfjelldal. Forsiktige anslag foreslår at hver 28. vefsning, og således litt færre mosjøværinger, har samisk opphav i en eller annen form. Det gjelder særlig de som har aner i skogene og fjellstrøkene på Helgeland. == Samfunn == === Offentlighet === Vefsn kommune har sin administrasjon i Mosjøen. En rekke fylkeskommunale og statlige etater har kontor i byen, blant annet Fylkesmannen i Nordland, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Statskog, Statens naturoppsyn, Statens vegvesen og Tolletaten. Politimesteren på Helgeland hadde sete i Mosjøen fra 1910 frem til 2016. Alstahaug tingrett i Sandnessjøen og Hålogaland lagmannsrett i Tromsø gjennomfører rettsforhandlinger i byen. I byen sitter også Helgeland jordskifterett. Mosjøen fengsel ligger på Nyrud. === Samferdsel === Mosjøen er et kommunikasjonssentrum og et geografisk midtpunkt på Helgeland. Europavei 6 (tidligere Riksvei 50) går gjennom byen. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Det er 271 kilometer til Steinkjer og 389 kilometer til Trondheim sørover og 325 kilometer til Bodø nordover. Byen ligger omtrent midt mellom Oslo og Tromsø, da avstanden er henholdsvis 881 og 754 kilometer. For den som på kortest mulig tid skal kjøre til Finnmark er det vanligst å kjøre gjennom Sverige og Finland via Hattfjelldal sørøst for byen. Bybussen har fire linjer: Mosjøen–Kulstadlia (nord), Mosjøen–Olderskog (sør), Mosjøen–Skjervengan (øst) og Mosjøen–Åsbyen (nordøst). Fra Mosjøen rutebilstasjon er det bussforbindelse med nabobyene Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana, samt med distriktskommuner. Mosjøen stasjon, åpnet i 1940, har daglige avganger på Nordlandsbanen sørover til Trondheim og nordover til Bodø. Mosjøen lufthavn, Kjærstad, åpnet i 1987, ligger fem kilometer sør for byen. Denne kortbaneflyplassen betjenes daglig av Widerøe. Fra Mosjøen havn er det fergeforbindelse med flere bygder langs Vefsnfjorden. Havnen er også anløpssted for gods- og frakteskip. Den har både offentlige og privateide kaier. Havnen er Nord-Norges største containerhavn, i tonnasje nesten dobbelt så stor som Bodøs, og derfra sendes skip til Island, kontinentale Europa og Sør-Amerika. Mosjøen Aluminiumsverk har egen havn. På Baustein finnes også småbåthavn med gjestebrygge. En flytebrygge for korttidsanløp ligger ved Sjøgata. Fru Haugans Hotel har egen brygge for sine gjester. === Barnehager og skoler === Mosjøen har pr. 2012 ti private og fire kommunale barnehager spredt over hele byen.Mosjøen har tre barneskoler: Mosjøen skole, som ligger på Byflata, Kulstad skole nord i byen og Olderskog skole sør i byen. Byen har også en ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole. Mosjøen videregående skole omfatter tre avdelinger som tilbyr henholdsvis allmennfag og musikk, yrkesfag og landbruksfag. Disse avdelingene var opprinnelig egne skoler, nemlig Mosjøen videregående skole (Gymnaset) på Byflata og Vefsn videregående skole (Yrkesskolen) på Kippermoen, samt Vefsn landbruksskole i Marka, omtrent en mil øst for byen. Frilynte Vefsn folkehøgskole ligger på Halsøytoppen. Folkeuniversitetet har avdeling i Mosjøen, som omfatter større deler av Helgeland. Byen har en kommunal musikkskole. == Byområder == Mosjøens byområder har oppstått som følge av mange års vekst og utvidelser i byen. Mosjøen har ingen bydeler i storbyforstand. Den første byutvidelsen skjedde i 1939. Da ble Vollan innlemmet. Senere fulgte blant andre Halsøya i nord og Olderskog i sør. Opprinnelig var det bare Byflata som var Mosjøen by. === Byflata === Byflata er selve hjertet av Mosjøen og svarer grovt sett til området som utgjorde Mosjøen bykommune i 1876. Byflata ligger på en flat landtunge mellom elvene Vefsna og Skjerva. De to elvene utgjør også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Mathias Bruuns gate regnes tradisjonelt som grensen i sør. Som tidligere by som har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som dessuten unngikk å bli bombet i 1940, har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Ytterst på vestsiden av flaten finnes landskjente Sjøgata, som har Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og brygger fra 1800-tallet. Sentrum har en rekke bygg fra tiårene etter krigen, men også eldre hus. Videre østover er det hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer når det gjelder alder, størrelse og arkitektonisk stilart. Nordøst på flaten finnes Mosjøens villastrøk med byhus fra sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Flere av disse er rikt utsmykket med detaljer. Sørøst på flaten består bebyggelsen av blokker og rekkehus som opprinnelig ble bygget for å huse arbeidstakere. Byflata har dermed synlige spor etter fordums samfunnsforskjeller i byen. === Halsøya, Breimoen og Kulstadlia === Nord i byen ligger Halsøya. Dette området var tidligere en forstad til Mosjøen. Som følge av utvidet og tettere bebyggelse etter 1980-årene er Halsøya i dag en sammenhengende del av byen. Området har nesten bare dagligvareforretninger og forskjellige tjeneste- og håndverksbedrifter, herunder møbelforretning, ovnsforretning, frisør, kro, apotek og dyrlege. Halsøya betjener boligområdene Kulstadlia og Breimoen, samt folk som bor utenfor byen. Halsøya var i sin tid et livlig handelssted, og der lå dessuten borgerleiet Kulstadsjøen, som ble drevet fra 1600-tallet og frem til etter 1900. Halsøya ligger ved storgårdene Kulstad og Hals og dessuten ikke langt fra den tidligere lensmannsgården Rynes. Før den store boligutbyggingen i 1970- og 1980-årene var det regnet som finere å bo på Halsøya, hvor godseier Brodtkorb, verftseier Skandfer, direktører, funksjonærer, handelsmenn og flere storbønder hadde sine hjem. Slik sto Halsøya i motsetningsforhold til blant annet Olderskog i sør, som etter krigen ble befolket av arbeidstakere. Halsøya har sitt navn fra halvøya med det samme navnet. Denne halvøya har litt boligbebyggelse, og på dens topp, som heter Halsøytoppen (Toppen), ligger Vefsn folkehøgskole. Ved Halsøya ligger boligområdene Kulstadlia (Lia) og Breimoen, hvor utbyggingen av boliger skjøt fart i 1970- og 1980-årene. Særegent ved Kulstadlia er det at nesten alle veier har navn etter fugler, herunder Falkvegen, Hubrovegen, Måsevegen, Svanevegen og Tjeldstia. Bybussen har linje til Halsøya og Kulstadlia. === Mo, Nyrud, Kippermoen og Trudvang === Mo ligger sør for Byflata, og der finnes Helgelandssykehuset, avdeling Mosjøen og Elveparken. Nyrud ligger sørøst for Byflata hvor det finnes nesten bare tyngre næringer og lettindustri. Kippermoen ligger sørøst for Mo og Nyrud. Området er for det meste et boligområde, og der ligger Kippermoen ungdomsskole, Mosjøen videregående skole, avdeling Kippermoen og Kippermoen Idrettspark med Mosjøhallen. Trudvang/Helvete ligger mellom Kippermoen og Olderskog. === Olderskog og Aspåsen === Sør i byen ligger Olderskog, som også kjennes som Gildevangen. Området var under den andre verdenskrig tilholdssted for en større tysk militærbase (hvorav områdets tilnavn Lille Berlin). Området ble deretter satt av til boligformål. Arbeidet med å reise boliger begynte, og det ble fart utbyggingen i forbindelse med anleggelsen av Mosjøen Aluminiumsverk i 1956. Arbeidstakere strømmet da til byen for å få ansettelse ved verket, og Olderskog, hvor det var blitt oppført rimelige og til dels dårlige boliger og rekkehus, ble raskt et arbeiderområde sør for Mosjøen. Bybussen har linje til Olderskog. === Skjervengan === Skjervengan, som ligger på østsiden av elven Skjerva, er for det meste et boligområde. Også Skjervengan var opprinnelig et arbeiderstrøk. Bebyggelsen omfatter mange mindre hus og rekkehus, samt noen blokker. Vefsn Sanatorium ligger i området, og dette bygget huser i dag Helgelandssykehusets psykiatriske avdeling. Bybussen har linje til Skjervengan. === Vollan, Nervollan og Baustein === Nord for Byflata, atskilt av elven Skjerva, ligger Vollan på østsiden og Nervollan på vestsiden av Nordlandsbanen. På Vollan ligger Mosjøen stasjon, og derfra tar det omkring ti minutter å gå inn til sentrum. I området ligger også Dolstad kirke og Dolstad prestegård, samt kro, hoteller og en håndfull næringsvirksomheter. Utenom det er Vollan et boligområde. Store deler av bebyggelsen på Nervollan ble i 1950-årene jevnet med jorden og flere gater forsvant for å gi plass til Mosjøen Aluminiumsverk. Verket dekker betydelige deler av området. Utenom det er Nervollan et boligområde. Mellom Nervollan og Baustein ligger Mosjøen havn. På Baustein er det næringstomter, samt småbåthavn med gjestebrygge. === Øya === I motsetning til resten av byen ligger Øya på vestsiden av elven Vefsna. Som følge av politisk regulering har området nesten bare tyngre næringer og lettindustri. Området er tilknyttet resten av byen med to broer, som er Gamle Øybrua (i dag stengt for biltrafikk) og Nye Øybrua. === Åsbyen og Hals === I åssiden ovenfor Vollan ligger Åsbyen, som noen ganger bare kalles Åsen. Dette boligområdet ble utbygget med hus for direktører og funksjonærer ved Mosjøen Aluminiumsverk. Senere flyttet også arbeidstakere dit. Videre nordover og over en åskam kommer man over til Hals eller Halsåsen, som fra 1960-årene ble utbygget som boligområde. På Hals ser man ned mot Halsøya og utover Vefsnfjorden. Bybussen har linje til Åsbyen og Hals. === Boligområder utenfor byen === De siste årene har det blitt populært å bo litt utenfor byen. Det gjelder først og fremst de bynære boligområdene Andås (en kilometer) og Søfting–Skaland (fem kilometer). == Næringsliv og industri == Næringslivet i Mosjøen har et bredt utvalg av handel, kunst- og industrihåndverk, tjenester, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Byen har det eldste bymessige næringslivet i landsdelen. Som handelsby tiltrekker Mosjøen seg forbrukere fra store deler av Helgeland, særlig ved Tiendebytte og juletider. Mosjøen-regionen, det vil si Mosjøen, Vefsn, Grane og Hattfjelldal, er en av de mest lønnsomme regionene i Norge. Av Næringslivets Hovedorganisasjon rangeres regionen som den sjette mest lønnsomme i landet, rett bak oljebyen Stavanger, og i nærings-NM står regionen på 18.-plass av landets 83 regioner, noe som gjør Mosjøen til den ledende på Helgeland. Til sammenligning ligger Rana på 53.-plass. Byen er kjent for å ha et større antall familier som i generasjoner har eid og drevet næringsforetak, såkalte familiebedrifter. Disse står bak vanlige kjøpmannsforretninger så vel som hoteller, industribedrifter og liknende. Flere har holdt på i over hundre år. Kanskje eldst er Fru Haugans Hotel, som er Nord-Norges eldste hotell og som har røtter tilbake til 1794. Mosjøens bedrifter har ingen betydelig omsetning sammenlignet med næringslivet i større byer. De fleste omsetter fra én til tjue millioner kroner. Det er uvanlig at en bedrift omsetter for mer enn femti millioner kroner årlig, og disse har ofte regional utstrekning. I omsetning er Helgelandskraft overlegen med ca. 1,3 milliarder kroner. Alcoa Norway, som omsetter for ca. 5,7 milliarder kroner, har ikke forretningsadresse i Mosjøen, men en betydelig del av konsernets omsetning stammer fra aluminiums- og anodeproduksjonen i byen. Regionalavisen Helgeland Arbeiderblad har sitt hovedkontor i Mosjøen. Avisen var tidligere et organ for Arbeiderpartiet og eies av A-pressen. En kjent og omtalt mosjøbedrift er Widerøe Internet. Næringslivet, og særlig større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett i byen. Et kjent tilfelle er oppføringen av Mosjøhallen, som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag på flere millioner kroner hovedsakelig fra et femtitalls større bedrifter. Storselskaper og industri gir mest, og ofte er de generalsponsorer for idrettslag. Likeledes har lokale prosjekter fått både små og store beløp fra Alcoa Foundation fordi byen har aluminiumsverket, blant annet 400.000 kroner til anleggelse av Marsøra-promenaden.Mosjøen Næringsforening, grunnlagt i 1882, er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor en rekke næringsgrener. Flere næringer, blant andre bilbransjen, har egne organisasjoner på lokalt og regionalt nivå. Tidligere hadde Mosjøen ølmonopol i tillegg til vanlig vinmonopol. Det vil si at øl ble omsatt i egne forretninger som hadde slik tillatelse. Disse var kjent som ølutsalg eller ølagenturer. Etter vedtak i 2012 opphørte monopolet å eksistere den 1. januar 2013. === Finans === En rekke banker finnes i Mosjøen, og fremst er Helgeland Sparebank. Andre banker er DNB (tidligere Nordlandsbanken) og Sparebank1. === Industri === Tungindustrien i Mosjøen består i hovedsak av Mosjøen Aluminiumsverk og den tilhørende anodefabrikken Mosjøen Anode. Byen har også betongrørfabrikken Midt-Norsk Betong. Aluminiumsverket er vært avgjørende for Mosjøens utvikling etter den andre verdenskrig. Byen er fremdeles meget avhengig av verket, som direkte og indirekte sysselsetter flere hundre mennesker og som årlig overfører millioner til andre deler av samfunnet gjennom bestillinger, oppdrag, skatter og så videre. I tillegg har byen noe lettindustri. Helgelandskraft har sitt hovedkontor i Mosjøen. ISS har base for industrielt vedlikehold i byen. == Kultur == === Navn === Mosjøen har sitt navn fra storgården Mo. Navnets betydning er «sjøen som ligger under Mo». Navnet er hankjønn. Det heter vanligvis på Mosjøen når det vises til det historiske strandstedet før 1875 og i Mosjøen om dagens by. Eldre stavemåter er Mosøen (1800-tallet) og Moesøen (1700-tallet). Nyere uttale er /'mo:sjøn/. Mosjøens navn på sørsamisk er Mussere hvor u uttales kontinentalt, det vil si som norsk o. === Byvåpen === Mosjøens byvåpen er på sort bakgrunn en sølvfarget hane. Denne tegnes vanligvis med rødt nebb, skjegg, kam og klør. Hanen står for årvåkenhet og kamplyst. Dette våpenet har gitt navn til blant annet Haneprisen og Hanedagene, og øverst i Øyfjellet, som ruver over byen, er en større hanefigur malt på bergveggen. Med 24 av 26 stemmer vedtok Mosjøens bystyre å anta hanevåpenet, og ved kongelig resolusjon av den 25. mars 1960 ble det godkjent. Da Mosjøen bykommune og senere kommunene Drevja og Elsfjord ble slått sammen med Vefsn overtok den nye storkommunen hanevåpenet i uforandret form. Det ble som sådant godkjent ved kronprinsregent Haralds resolusjon av den 13. september 1974. Våpenet var komponert av bildehugger Arthur Gustavsson. === Bysang === Mosjøens bysang er Mosjøsangen, som ble skrevet av Agathe Wibe og opprinnelig tonesatt av Johan Bech-Remnes. === Kino === Mosjøen Kino er en populær kulturinstitusjon. Den kommunale kinoen var opprinnelig eid og drevet av private. Forløperen til den permanente kinoen kom sent på 1800-tallet med omreisende lysbildefremvisere. En var tyskeren Paul Kräusslich. === Litteratur === Forfatteren Andreas Haukland (1873–1933) var fra byen. Det samme var Ragnhild Knagenhjelm (1916–1975), barnebokforfatter og vertinne i NRKs barnetime. === Musikk === Musikklivet i Mosjøen blir i hovedsak drevet av privat engasjement. På grunn av byens musikkliv ble Vefsn kommune i 2013 kåret til en av de beste musikkommunene i Norge.Helgeland Sinfonietta og distriktsmusikerne i Vefsn-ensemblet, samt ansatte ved Musikklinja ved Mosjøen videregående skole, er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Hver sommer arrangeres Toppen Internasjonale Sommermusikkskole av Vefsn Unge Strykere, som er et ledende sommersymfonikurs for unge musikere fra hele landet. Byen har fostret flere landskjente musikere. Mosjøens første popstjerne var Lise Botts, som hadde sin storhetstid i 1960-årene. Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974) var født og oppvokst i byen. Tremor er en svartmetallgruppe i byen. === Kunst === Byen har en kunstforening, Mosjøen Kunstforening. Foreningen regnes som konservativ.Frivillige står bak Galleria Kunstfestival, som er et utstillingstilbud med lav terskel og hvor både profesjonelle og amatørkunstnere viser frem sine arbeider i Sjøgata. Under Galleria arrangeres også filmfestivalen Filmeria. Malerbrødrene Thorolf Holmboe (1866–1935) og Othar Holmboe (1868–1928) var tilknyttet byen. Maleren Nils Hyld Krantz (1886–1956) var født og oppvokst der. I Elveparken finnes kunstverket Tre Éldar, del av Skulpturlandskap Nordland. I Byparken finnes en 22. juli-minnestein etter en byjente som mistet livet på Utøya. Mosjøen er den første byen i Nord-Norge som får snublesteiner. Disse skal hedre minnet etter skinnhandler Moses Schapiro, arbeider Abraham Feidelmann og kjøpmann Isak Shotland, tre mosjøborgere som ble arrestert og deportert i 1942. === Arkitektur === Mosjøen er særlig kjent for den gamle og maleriske trehusbebyggelsen i Sjøgata. Dette er den lengste sammenhengende bebyggelsen av eldre trehus og -brygger i Nord-Norge. Arkitektonisk strekker byens bebyggelse seg ubrutt fra 1800-tallet og frem til i dag. En vesentlig grunn er at Mosjøen var en av få nordlandsbyer som ikke ble bombet under den andre verdenskrig. Dermed unngikk bebyggelse fra 1800-tallet og 1900-tallet å gå tapt. Byparken ble anlagt i årene 1900–1905. Forandringer fulgte i 1925 og 1948. I årene etter 2000 er parken blitt restaurert slik at den viser elementer fra stilarten til hver av disse fire tidsepokene, og i 2010 ble den kåret til Årets grønne park. Statusen som bykommune i 1876 og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske ble satt til å utarbeide denne. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette kom til å skape de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble både i 1920-årene og senere forandret for å imøtekomme byens fortsatte vekst, men hadde likevel rukket å legge sterke føringer som har sørget for at bykjernen også i dag fremstår som velordnet. === Arrangementer === I februar hvert år arrangeres musikkfestivalen Sjøgata Live. Den arrangeres på serveringsstedene i vakre Sjøgata. Lokale musikere og band får vist seg frem for folket og her dukker stadig nye navn opp. I mars arrangerer kinoen "Filmfråtsing", Nord-Norges største filmfest for barn og ungdom. I april hvert år arrangeres Bysprinten. Norske og utenlandske profesjonelle langrennsutøvere deltar i skiløpet, som går gjennom bygatene. I tillegg er det barneskirenn og ungdomssprint for alle. I juni hvert år arrangeres Hanedagene, som med torghandel, langåpne forretninger, en rekke musikk- og kulturarrangementer og andre festligheter tiltrekker seg nærmere 10 000 besøkende. Samtidig deltar rundt 5 000 på Kippermocupen. I juli hvert år arrangeres Galleria Kunstfestival, hvor både amatører og profesjonelle stiller ut og selger kunst og håndverk. Dette skjer parallelt med Utflytterstevnet. Omtrent samtidig avholdes Toppen Internasjonale Sommermusikkskole, og filmfestivalen Filmeria. Festivaluka avsluttes med Byfesten der hele gata stenges og folket vandrer mellom serveringstedene og får med seg mange forskjellige band. I september hvert år arrangeres Tiendebytte, som er et gammelt handelsmarked. Tiendebytte er en stor begivenhet både i byen og for folk som bor utenbys, og mange besøker byen mens markedet pågår. Tiendebytte byr på handel, kultur og tivoli. Sirkus Møller foregår i et stort sirkustelt hvor en kan oppleve nasjonale og internasjonale storheter innen musikk. Ofte arrangeres det andre arrangementer i tilslutning til Tiendebytte. I samspill mellom kultur og næringsliv arrangeres hvert år Lydiadagen, som er et lokalt forankret samarbeidsarrangement med blant annet kjente foredragsholdere. Arrangementet har fått sitt navn etter forretningskvinnen og den kjente byprofilen Lydia Olsrud. == Idrett og friluftsliv == === Idrett === Mosjøen har tre idrettslag – Mosjøen IL, Halsøy IL nord i byen og Olderskog IL sør i byen – og en rekke foreninger, som blant annet omfatter boksing, golf, hundekjøring, håndball, kampidretter, klatring, petanque, ski, skyting, slalåm, sykling, tennis og volleyball. Mosjøen IL spiller i 3. divisjon i herrefotball. Idrettslaget arrangerer årlig Kippermocupen for aldersbestemte lag. Rundt 5 000 spillere og trenere deltar. I byen finnes en rekke parker og grønne områder, samt Kippermoen Idrettspark, som foruten Mosjøhallen rommer fotballbaner med både naturlig og kunstig gress, tennisbaner, løpebane og videre. === Friluftsliv === Byen har to offentlige parker, Elveparken og Byparken, og to promenader, Elvepromenaden langs Vefsna og Skjerva-promenaden. Ved bygrensen i vest begynner promenaden til Marsøra. Av private rekreasjonsområder nevnes Hotellhagen. Byen har en rekke bynære friluftstilbud. Ved sørgrensen begynner det vidstrakte friluftsområdet Mosåsen. Ved østgrensen ligger Dolstadåsen med utsiktsposten Panorama, hvor man kan skue ut over store deler av byen. For erfarne folk er det mulig å gå opp Trongskardet og videre til Øyfjellet, som ligger vest for byen. I tillegg finnes det tilbud et stykke utenfor byen, blant andre Helgeland Alpinsenter. Vefsn, Grane og Hattfjelldal, som er større enn Østfold og Vestfold fylker til sammen, har en rekke muligheter knyttet til fjell, skog og vann, herunder snøscooter, ski, tur, jakt og fiske. Vefsnfjorden åpner for båtliv. == Geografi == === Topografi === Mosjøens areal er i dag 6,40 km². Opprinnelig var arealet 0,83 km² og etter byutvidelsen i 1939 noe større. Mosjøens byflate og de vestlige, sørlige, østlige og nordøstlige byområdene ligger i enden av Vefsndalføret. Elvene Vefsna og Skjerva løper gjennom byen, som ligger i bunnen av Vefsnfjorden. Fjorden er isfri. I øst reiser Øyfjellet seg rakt 818 meter over havet. Fjellet skjermer byen mot havvinder, men samtidig skaper det bratte fallet fare for sneskred, som flere ganger har rammet byen – med påfølgende tap av menneskeliv og ødeleggelse av bygg og båter. I sør ligger byen åpen for det skogrike dalføret i Vefsn. I øst ligger skogkledte Dolstadåsen og Andåsen. Denne åsen er kjent for sin rike flora og gråorskogen. Se Andås naturreservat. Mosjøen var tidligere kjent som Norges flateste by og byen med to solnedganger, det sistnevnte fordi solen på ettermiddagen forsvinner bak Øyfjellet i vest for om kvelden å dukke opp igjen over Vefsnfjorden før den til slutt går ned bak Toven i nord. Med henvisning til byens geografiske plassering markedsføres Mosjøen i dag som byen midt i Norge. === Klima === Som innlandsby har Mosjøen kaldere vintre enn kyststrøk på Helgeland. Sommeren har mild temperatur. Sensommeren og høsten preges av nedbør. == Vennskapsbyer == == Kjente personer født eller bosatt i Mosjøen == Se utfyllende artikkel: Kjente personer med tilknytning til Mosjøen Christian Møinichen Havig (1825-1912), stortingsrepresentant (V) og ordfører Andreas Bech Jürgensen (1840-1895), handelsmann, Mosjøens første ordfører Thorolf Holmboe (1866-1935), kunstmaler og illustratør Andreas Haukland (1879-1933), forfatter Carl Gustav Fleischer (1883-1942), generalmajor David Monrad Johansen (1885-1974). komponist Kjell Eliassen (f. 1929), ambassadør, utenriksråd Anette Sagen (f. 1985), skihopperSe også: Kjente personer med tilknytning til Mosjøen Kjente vefsninger Personer fra Vefsn kommune == Referanser == == Lenkesamling == OffentlighetVefsn kommuneMedia og guiderHelgeland Arbeiderblad mosjoen.com - lokal portal for Mosjøen og Vefsn Lokalhistoriewiki.no Lokalmagasinet.no Arkivert 16. desember 2009 hos Wayback Machine.NæringslivMosjøen Næringsforening – Mosjøen og Omegn NæringsselskapSkole og utdannelseMosjøen skole – Kulstad skole – Olderskog skole Kippermoen ungdomsskole Arkivert 6. mai 2021 hos Wayback Machine. Mosjøen videregående skoleIdrettMosjøen IL – Halsøy IL – Olderskog ILKultur og lokalhistorieMosjøen Kino SjøgataDemografi og genealogiske ressurserVefsn Slektshistorielag Folketellinger: 1875 – 1885 – 1891 – 1900 – 1910 Folketellinger før 1875 hører under Vefsn. Kirkebøker: 1880–1903 – 1917–1952 Kirkebøker før 1880 hører under Vefsn. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Mosjøen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Vefsn kommunes hjemmeside Mosjøen - Store norske leksikon Mosjøen - turistinformasjon - visithelgeland.com
Mosjøen videregående skole (MVS) (sørsamisk: Musseren jåarhkeskuvle) ligger i Mosjøen i Vefsn, Nordland. Skolen omfatter tre avdelinger som tilbyr henholdsvis allmennfag og musikk, yrkesfag og landbruksfag, samt avdelingen MRK.
194,058
https://no.wikipedia.org/wiki/Nals
2023-02-04
Nals
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Nals (italiensk Nalles) er en kommune i Syd-Tirol i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger på høyre side av Etschdalen ca. 14 km nordvest for byen Bozen og 50 km nord for byen Trento. Kommunen er bebodd mellom 300 og 1000 moh. Nals er den sydligste kommunen i Burggrafenamt. Nals er en offisiell del av den Syd-tyrolske Weinstrasse og vinproduksjon har lange tradisjoner her. Dyrking av epler og sommerturisme er også av stor økonomisk betydning. Romerveien Via Claudia Augusta gikk forbi Nals, og høsten 2005 ble grunnmurene til et romerhus oppdaget, foreløpig datert til 500–600-tallet e.Kr. Nals grenser til kommunene Andrian, Eppan, Gargazon, Unsere Liebe Frau im Walde-St. Felix, Terlan og Tisens.
Nals (italiensk Nalles) er en kommune i Syd-Tirol i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger på høyre side av Etschdalen ca. 14 km nordvest for byen Bozen og 50 km nord for byen Trento. Kommunen er bebodd mellom 300 og 1000 moh. Nals er den sydligste kommunen i Burggrafenamt. Nals er en offisiell del av den Syd-tyrolske Weinstrasse og vinproduksjon har lange tradisjoner her. Dyrking av epler og sommerturisme er også av stor økonomisk betydning. Romerveien Via Claudia Augusta gikk forbi Nals, og høsten 2005 ble grunnmurene til et romerhus oppdaget, foreløpig datert til 500–600-tallet e.Kr. Nals grenser til kommunene Andrian, Eppan, Gargazon, Unsere Liebe Frau im Walde-St. Felix, Terlan og Tisens. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Nals – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Nals – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Nals (italiensk Nalles) er en kommune i Syd-Tirol i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger på høyre side av Etschdalen ca.
194,059
https://no.wikipedia.org/wiki/Innpress
2023-02-04
Innpress
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hjul']
Innpress er avstanden mellom senterlinjen på en felg og anleggsflaten på hjulnavet. Innpresset oppgis i millimeter, og omtales ofte under betegnelsen ET. Innpresset er positivt når anleggsflaten på navet ligger lenger ut fra bilen enn senterlinjen, hvilket er tilfellet på de fleste personbiler. Enhver endring av innpresset vil påvirke både hjulgeometrien og belastningen på hjulopphenget. Dersom felgen har lavere innpress enn originalt (hvilket betyr at anleggsflaten på felgen er nærmere innsiden av hjulet), vil hjulet stikke lenger ut fra bilen. Dette kan gi bedre (mer sportslige) kjøreegenskaper, men vil øke slitasjen på bærearmer og foringer. I Norge er det ikke tillatt å montere felger med innpress som avviker mer enn ±7,5 mm per side (±15mm per aksel) fra bilprodusentens spesifikasjon.
Innpress er avstanden mellom senterlinjen på en felg og anleggsflaten på hjulnavet. Innpresset oppgis i millimeter, og omtales ofte under betegnelsen ET. Innpresset er positivt når anleggsflaten på navet ligger lenger ut fra bilen enn senterlinjen, hvilket er tilfellet på de fleste personbiler. Enhver endring av innpresset vil påvirke både hjulgeometrien og belastningen på hjulopphenget. Dersom felgen har lavere innpress enn originalt (hvilket betyr at anleggsflaten på felgen er nærmere innsiden av hjulet), vil hjulet stikke lenger ut fra bilen. Dette kan gi bedre (mer sportslige) kjøreegenskaper, men vil øke slitasjen på bærearmer og foringer. I Norge er det ikke tillatt å montere felger med innpress som avviker mer enn ±7,5 mm per side (±15mm per aksel) fra bilprodusentens spesifikasjon. == Referanser ==
thumb|right|Innpress markert på en tegning som ET, fra det tyske navnet Einpresstiefe.
194,060
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyrkoherde
2023-02-04
Kyrkoherde
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske prester']
Kyrkoherde er en stilling som sogneprest (arbeidsledende prest) innen et pastorat i Svenska kyrkan og Den evangelisk-lutherske kirken i Finland.
Kyrkoherde er en stilling som sogneprest (arbeidsledende prest) innen et pastorat i Svenska kyrkan og Den evangelisk-lutherske kirken i Finland. == Kilder == «Kyrkoherde», fra Nordisk familjebok
Kyrkoherde er en stilling som sogneprest (arbeidsledende prest) innen et pastorat i Svenska kyrkan og Den evangelisk-lutherske kirken i Finland.
194,061
https://no.wikipedia.org/wiki/Wet_Foot/Dry_Foot_(CSI:_Miami-episode)
2023-02-04
Wet Foot/Dry Foot (CSI: Miami-episode)
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:TV-episoder']
Wet Foot/Dry Foot er den tredje episoden av den populære amerikanske TV-serien CSI: Miami. Denne episoden ble sendt på TV 7. oktober 2002.
Wet Foot/Dry Foot er den tredje episoden av den populære amerikanske TV-serien CSI: Miami. Denne episoden ble sendt på TV 7. oktober 2002. == Handling == Horatio og hans team oppdager likdeler av en mann funnet av en gruppe fiskere når de åpner magen på en hai. Senere blir et andre offer funnet flytende i en livbøyle.
Wet Foot/Dry Foot er den tredje episoden av den populære amerikanske TV-serien CSI: Miami. Denne episoden ble sendt på TV 7.
194,062
https://no.wikipedia.org/wiki/Terlan
2023-02-04
Terlan
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Terlan an der Weinstraße (italiensk Terlano sulla Strada del Vino) er en kommune i Syd-Tirol i Italia, i Adige/Etsch-dalen mellom Bozen og Meran. Terlan er kjent for Terlaner-vin og sin asparges, som dyrkes på Etsch-sletta. 84 % av innbyggerne har tysk som morsmål, 16 % italiensk. Karakteristisk for stedet er borgruinen Neuhaus og den gotiske hovedkirka fra 1300-tallet. I middelalderen var det mer enn 30 sølvgruver i Terlan. Severdigheter er sognekirka Mariä Himmelfahrt i Terlan, slottsruinen Neuhaus og kapellet i Unterkreuth.
Terlan an der Weinstraße (italiensk Terlano sulla Strada del Vino) er en kommune i Syd-Tirol i Italia, i Adige/Etsch-dalen mellom Bozen og Meran. Terlan er kjent for Terlaner-vin og sin asparges, som dyrkes på Etsch-sletta. 84 % av innbyggerne har tysk som morsmål, 16 % italiensk. Karakteristisk for stedet er borgruinen Neuhaus og den gotiske hovedkirka fra 1300-tallet. I middelalderen var det mer enn 30 sølvgruver i Terlan. Severdigheter er sognekirka Mariä Himmelfahrt i Terlan, slottsruinen Neuhaus og kapellet i Unterkreuth. == Bilder == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Terlan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Terlan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Terlan an der Weinstraße (italiensk Terlano sulla Strada del Vino) er en kommune i Syd-Tirol i Italia, i Adige/Etsch-dalen mellom Bozen og Meran. Terlan er kjent for Terlaner-vin og sin asparges, som dyrkes på Etsch-sletta.
194,063
https://no.wikipedia.org/wiki/Pean%C3%B8ttolje
2023-02-04
Peanøttolje
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Peanøtter', 'Kategori:Vegetabilske oljer']
Peanøttolje (arachis olje), jordnøttolje, er fremstilt av peanøtter, som har typisk aroma og smak av belgfrukt. Den er vanlig i kinesisk, sørasiatisk kjøkken. Peanøttolje er spesielt anvendelig til stekefett på grunn av høyt røykpunkt i forhold til andre matoljer. Hovedkomponenten fettsyrene palmitinsyre, oljesyre, linolsyre og 6–8% andre fettsyrer. Peanøttolje er det opprinnelige drivstoffet for dieselmotorer; man skal likevel ikke uten videre bruke dette som drivstoff, da det kommer an på den gitte motorens faktiske kvaliteter hvorvidt den kan bruke oljen som drivstoff. Den har også blitt brukt i hygieniske produkter blant annet for fjerning av ørevoks sammen med mandelolje. Den største anvendelsen for peanøttolje i tiden efter årtusenskiftet, er som stekefett. Vanligvis gir ikke peanøttolje allergireaksjon fordi allergenet er et protein, og ikke fett. Kaldpressa olje kan gi allergireaksjon siden den kan innheolde små mengder protein. Siden peanøttolje hovedsakelig består av enumettet fett, er den egnet i en diett for å redusere negative helseeffekter av transfett og mettet fett.
Peanøttolje (arachis olje), jordnøttolje, er fremstilt av peanøtter, som har typisk aroma og smak av belgfrukt. Den er vanlig i kinesisk, sørasiatisk kjøkken. Peanøttolje er spesielt anvendelig til stekefett på grunn av høyt røykpunkt i forhold til andre matoljer. Hovedkomponenten fettsyrene palmitinsyre, oljesyre, linolsyre og 6–8% andre fettsyrer. Peanøttolje er det opprinnelige drivstoffet for dieselmotorer; man skal likevel ikke uten videre bruke dette som drivstoff, da det kommer an på den gitte motorens faktiske kvaliteter hvorvidt den kan bruke oljen som drivstoff. Den har også blitt brukt i hygieniske produkter blant annet for fjerning av ørevoks sammen med mandelolje. Den største anvendelsen for peanøttolje i tiden efter årtusenskiftet, er som stekefett. Vanligvis gir ikke peanøttolje allergireaksjon fordi allergenet er et protein, og ikke fett. Kaldpressa olje kan gi allergireaksjon siden den kan innheolde små mengder protein. Siden peanøttolje hovedsakelig består av enumettet fett, er den egnet i en diett for å redusere negative helseeffekter av transfett og mettet fett. == Eksterne lenker == (en) Peanut oil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Peanøttolje (arachis olje), jordnøttolje, er fremstilt av peanøtter, som har typisk aroma og smak av belgfrukt.
194,064
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrian
2023-02-04
Andrian
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Andrian (italiensk Andriano) er en kommune i Syd-Tirol i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger 11 km nordvest for byen Bolzano og 50 km nord for Trento. Andrian er en av de minste kommunene i Syd-Tirol med 1044 innbyggere (2013) og et areal på 4,9 km². Nabokommuner er Eppan an der Weinstraße, Nals og Terlan.
Andrian (italiensk Andriano) er en kommune i Syd-Tirol i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger 11 km nordvest for byen Bolzano og 50 km nord for Trento. Andrian er en av de minste kommunene i Syd-Tirol med 1044 innbyggere (2013) og et areal på 4,9 km². Nabokommuner er Eppan an der Weinstraße, Nals og Terlan. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Andrian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Andrian (Südtirol) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons home.html Turistinformasjon (engelsk)
Andrian (italiensk Andriano) er en kommune i Syd-Tirol i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Stedet ligger 11 km nordvest for byen Bolzano og 50 km nord for Trento.
194,065
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1954_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_kvinner
2023-02-04
EM i friidrett 1954 – Høydehopp kvinner
['Kategori:Høydehopp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1954']
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. Norge var ikke representerte i øvelsen.
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. Norge var ikke representerte i øvelsen. == Finalen == == Eksterne lenker == Norske EM-deltakere
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits.
194,066
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanse
2023-02-04
Stanse
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Maskiner']
Stanse er en maskin som utformer materiale ved hjelp av presskraft/slagkraft. Teknikken er at man har ønsket formet resultat på et verktøy, for så å slå det igjennom et arbeidsstykke, med stor presskraft. Formålet kan være forskjellig, alt fra gravering, forming, bøying, hull og utsparinger til gjenging og nagling. Fordelen ved stansing er at man slipper å bruke varme og teknikken kan benyttes på de aller fleste materialtyper, for eksempel plast, rustfritt stål og vanlig stål.
Stanse er en maskin som utformer materiale ved hjelp av presskraft/slagkraft. Teknikken er at man har ønsket formet resultat på et verktøy, for så å slå det igjennom et arbeidsstykke, med stor presskraft. Formålet kan være forskjellig, alt fra gravering, forming, bøying, hull og utsparinger til gjenging og nagling. Fordelen ved stansing er at man slipper å bruke varme og teknikken kan benyttes på de aller fleste materialtyper, for eksempel plast, rustfritt stål og vanlig stål. == Nibler == En nibler er en større maskin med en revolver/turret som holder mange verktøy (mange funksjoner/typer slag). De nyere er CNC-styrt, og bearbeider hele plater. Disse maskinene programmeres på forhånd og kan utføre flere tusen slag i minuttet. De vanligste typer niblere har presskraft fra 20-60 tonn og bearbeider plater på opptil 2000x4000 mm med en tykkelse på sjelden mer enn 10 mm. Kombimaskiner har blitt mer aktuelt med årene, hvor maskinen også utfører laserskjæring kombinert med stansing/nibling. Platene holdes fast i klemmer på arbeidsbordet og hele bordet flyttes til aktuell posisjon hvor hammeren slår verktøyet igjennom platen. Maskinen jobber ut ifra et program, som blant annet må inneholde x-, y-, c- og t-akse. x = Lengdegrad y = Breddegrad c = Vinkelen / vridningen på verktøyet t = Verktøy ID / verktøystasjon Programmer/produkter tegnes ofte først ved hjelp av datamaskiner i et CAD-program og konverteres til en NC-fil (numerical control) som maskinen leser. Maskinene passer godt til serieproduksjon og er forholdsvis billig i drift. En moderne nibler kan utføre jobber med en presisjon på flere hundredels millimeter. == Eksenterpresser == En eksenterpresse er en singel stansemaskin som oftest bare har et formål, eller en type verktøy. Disse har som regel meget høy presskraft (opptil 1 000 tonn) og kan utforme hele produkter på et slag ut fra et arbeidsstykke, eksempelvis et badekar eller en vask i metall. == Se også == Verkstedpresse == Eksterne lenker == Video av en Amada-nibler i produksjon
Stanse er en maskin som utformer materiale ved hjelp av presskraft/slagkraft. Teknikken er at man har ønsket formet resultat på et verktøy, for så å slå det igjennom et arbeidsstykke, med stor presskraft.
194,067
https://no.wikipedia.org/wiki/Argument_(magasin)
2023-02-04
Argument (magasin)
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske populærvitenskapelige tidsskrifter', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2006']
Argument er et studentmagasin. Det kommer ut fem ganger årlig og har fire seksjoner: Samfunn, kultur, naturvitenskap og et tema som varierer for hver utgave. Magasinet er laget av studenter ved institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO): Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI, Norges idrettshøgskole, Norges veterinærhøyskole, Kunsthøyskolen i Oslo, Norges musikkhøyskole, Det teologiske menighetsfakultet og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.
Argument er et studentmagasin. Det kommer ut fem ganger årlig og har fire seksjoner: Samfunn, kultur, naturvitenskap og et tema som varierer for hver utgave. Magasinet er laget av studenter ved institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO): Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI, Norges idrettshøgskole, Norges veterinærhøyskole, Kunsthøyskolen i Oslo, Norges musikkhøyskole, Det teologiske menighetsfakultet og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. == Historie == Argument ble startet i 2006 av Anne Viken, Marius Gustavson og Kristian Meisingset, med økonomisk støtte fra Universitetet i Oslo og Kulturstyret ved Universitetet i Oslo. Magasinet ble fra starten av også distribuert via Narvesen. Det er også mulig å abonnere på Argument. I 2007 ble Argument innvilget støtte fra mediepotten til Velferdstinget tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), og kunne dermed vokse i størrelse ved å utvide nedslagsfelt fra bare UiO til alle SiOs institusjoner. I 2011 ble Argument tildelt Årets studentpublikasjon under foreningsdagene ved SiO. == Redaktører == 2022: Åsta Bjørg Dale 2022: Taran Palmstrøm Fen 2021: Eline Prytz Andersen 2020: Brage Egil Herlofsen 2019: Mikkel Ihle Tande 2017: Joakim Pedersen Berg 2016/2017: Ida Helene Andersen 2014/2015: Andrea Othilie Rognan 2013/2014: Carline Tromp 2011/2012: Ståle Wig 2010/2011: Christine Skogen Nyhagen 2009/2011: Anna Valberg 2008: Silje Hermansen/Ingvild Hammervold 2007: Åsmund Gjerde 2006-2007: Kristian Meisingset == Eksterne lenker == Arguments nettside Studentsamskipnaden i Oslo Årets studentforening ved UiO 2011
Argument er et studentmagasin. Det kommer ut fem ganger årlig og har fire seksjoner: Samfunn, kultur, naturvitenskap og et tema som varierer for hver utgave.
194,068
https://no.wikipedia.org/wiki/Meteoritt
2023-02-04
Meteoritt
['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Meteoritter']
En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor. Hastigheten er gjerne 25–30 km/s, men inntil 72 km/s (260 000 km/t) er beregnet. Den høye hastigheten skaper stor friksjon som får de fleste meteorer til å brenne opp i atmosfæren før de når jorden, bare meget store eller svært små fragmenter når ned til jordkloden. Man antar at de fleste meteoritter er fragmenter fra kollisjoner mellom større asteroider i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter. Meteoritter består som oftest av silikatmineraler (95 %) og ulike jern-nikkel-legeringer eller kombinasjoner av disse. Når en meteor av tilstrekkelig størrelse treffer landjorden, dannes et krater. Man kjenner til mer enn 800 meteoritter som har slått ned på jorda, og i disse er det funnet mer enn 90 ulike mineraler – mange ukjente på jordkloden.Mesteparten av massen av meteoritter som når jorden, kommer i form av mikrometeoritter med en størrelse på under omtrent 0.4 millimeter. Den norske autodidakte forskeren (og musikeren) Jon Larsen har vist hvordan man kan finne store mengder mikrometeoritter i urbane strøk, blant annet i takrenner.
En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor. Hastigheten er gjerne 25–30 km/s, men inntil 72 km/s (260 000 km/t) er beregnet. Den høye hastigheten skaper stor friksjon som får de fleste meteorer til å brenne opp i atmosfæren før de når jorden, bare meget store eller svært små fragmenter når ned til jordkloden. Man antar at de fleste meteoritter er fragmenter fra kollisjoner mellom større asteroider i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter. Meteoritter består som oftest av silikatmineraler (95 %) og ulike jern-nikkel-legeringer eller kombinasjoner av disse. Når en meteor av tilstrekkelig størrelse treffer landjorden, dannes et krater. Man kjenner til mer enn 800 meteoritter som har slått ned på jorda, og i disse er det funnet mer enn 90 ulike mineraler – mange ukjente på jordkloden.Mesteparten av massen av meteoritter som når jorden, kommer i form av mikrometeoritter med en størrelse på under omtrent 0.4 millimeter. Den norske autodidakte forskeren (og musikeren) Jon Larsen har vist hvordan man kan finne store mengder mikrometeoritter i urbane strøk, blant annet i takrenner. == Bakgrunn == Meteoritter gir svært viktig informasjon om solsystemets utvikling fordi bergartene i de vanligste meteorittene, kondrittene, ikke har blitt omdannet slik som alt steinmateriale på jorda har og antakelig oppstod ved svært rask størkning tidlig i universets historie. Jernmeteorittene, jern-stein-meteorittene og akondrittene derimot, har gjennomgått faseendringer av materiale, og har gjennomgått blanding, breksje-dannelse eller annen deformering da de ble fragmentert under kollisjoner i asteroidebeltet. Man antar at enkelte meteoritter kommer fra månen eller andre planeter, og at SNC-akontrittene stammer fra Mars. Der meteoritter har slått ned i Norge, er det vanlig å finne ulike former av leirskifer og breksje-bergarter. Selve bergartene i meteorittene er oftest ikke vesensforskjellige fra de vi finner på jorda, men kan være svært forskjellige fra de som ellers finnes i det lokale området hvor meteoritten faller ned. Dette gir ofte grunnlaget for å identifisere bergarten som meteorisk. Det er kjent at meteoritt-nedslag kan virvle opp store mengder støv og aske, som i visse tilfeller kan legge seg i atmosfæren og medføre redusert innstråling fra sola. Det antas at hendelsen som utryddet dinosaurene for om lag 65 millioner år siden kan ha vært forårsaket av meteorittnedslaget som dannet Chicxulubkrateret utenfor Yucatánhalvøya i Mexico, mens det såkalte klimasjokket i 535–536 antakelig ble forårsaket av en meteoritt eller et vulkanutbrudd. == Klassifikasjon av meteoritter == Det finnes ikke noe enhetlig klassifikasjonssystem for meteorittene, men en oversikt grupperer dem slik utfra hovedmateriale: Jernmeteoritter består vesentlig av jern og nikkel (FeNi) av kamakitt- eller taenitt-fase (ofte sammenblandet), eller svovel (FeS) i form av troilitt fra en senere materialfase. Jernmeteoritter er antakelig rester av kjernen i tidligere planeter som i likhet med jorden har gjennomgått dannelse av silikat-svovel-metalliske bergarter i ettertid. De utgjør (2010) 42 av i alt 832 kjente meteoritter. Jern-stein-meteoritter består av jern og ulike silikater, og utgjør (2010) bare 9 av i alt 832 kjente meteoritter. De minner en del om jordklodens egne bergarter, og er vanskelig å gjenkjenne for amatører. Steinmeteoritter uten jern og nikkel, utgjør normalt inntil 94% av alt meteorittmateriale som når jordkloden. Disse er svært vanskelige for amatører å identifisere fordi de likner mye på jordens egne bergarter.Kondritter eller ordinære kondritter uten karbonat, har synlige, centimeter-store og glassaktige kondruler av olivin og pyroksen, sjeldnere også glass eller feltspat. De har gjennomgått omforming på moderplaneten, men ikke så mye som akondrittene eller som stein omdannet på jordkloden. De utgjør (2010) hoveddelen med hele 677 av i alt 832 kjente meteoritter. I denne undergruppen inngår også enstatittkondritter som består av bergarten enstatitt, med bare ett funn. Karbonat-kondritter er kondritter med kondruler og stort karbonatinnhold, og utgjør (2010) 35 av i alt 832 kjente meteoritter. Akondritter mangler kondruler og har ulik hovedsammensetning. Her finner vi blant annet HED-meteoritter (Howarditt–Eukritt–Diogenitt) fra asteroiden 4 Vesta, som har opplevd omfattende vulkansk påvirkning og ligner på terrestriske vulkanbergarter. Diogenitter er mafiske dypbergarter og eukritter er mer finkornede og basalt-aktige dagbergarter, mens howarditt er rene blandinger av de andre to typene. Akondrittene utgjør (2010) 65 av i alt 832 kjente meteoritter. SNC-akondritter eller marsmeteoritter mangler kondruler men inneholder tunge og mafiske mineraler, og utgjør (2010) bare 4 av i alt 832 kjente meteoritter.I vitenskapelig sammenheng grupperer man ofte meteorittene i enda flere undergrupper, som i oversikten ovenfor er slått sammen til noen hovedgrupper. Tidligere har man også gruppert dem etter systemer for ytre tekstur, eller mineralinnhold. Troillitt og nikkeler vanlige mineraler å bruke som basis for klassifikasjon. == Kjente meteoritter == Det er sjelden meteor-fragmenter når jordkloden, de fleste brenner opp i atmosfæren før de når jordens overflate. Det finnes store meteorittkratere i Bayern (Riess) og i Mexico (Yucatán). I Norden er Gardnoskrateret i Hallingdal det største. Gardnosmeteoritten antas å ha vært omkring 250–300 meter i diameter og falt ned på Garnås i Nesbyen kommune for cirka 546 millioner år siden. I Norge og de nordiske Kaledonidene har vi fire store kratere, foruten Gardnoskrateret er det Ritlandskrateret nord for Viglesdalsvatnet i Hjelmeland kommune (Rogaland), Mjølnirkrateret ute i Barentshavet, og ett sør for Östersund som dannet innsjøen Siljan i midtre Sverige. I tiden 1848 - 2012 var det funnet bare 14 meteoritter i Norge.Etter dette ble to nye meteoritter funnet i 2013 (Grefsen og Valle). Alta-meteorittene på 77,5 kg landet i Alta i 1902. Tunguska-meteoritten eksploderte over Sibir i 1908 Trysilmeteoritten på 0,64 kg falt ned i Drevjedalen i Trysil 21. juni 1927 Pollenmeteoritten på 0,35 kg landet i Rana kommune i 1942. Sikhote-Alin-meteoritten på 100 tonn (jernmeteoritt) i Russland i 1947 Neuschwanstein på 6 kg landet i Bayern i 2002. Troms-meteoritten eksploderte over Reisadalen i 2005. Moss-meteoritten landet i Moss i 2006. Grefsen-meteoritten på 4,65 kg landet i Oslo i 2012. Ural-meteoritten (10% jern) eksploderte over Tsjeljabinsk i 2013. Valle-meteoritten på 4,5 kg falt ned i Setesdal i 2013. Lier-meteoritten landet i Finnemarka natt til søndag 25. juli 2021. == Meteoritter i fiksjon == Iskaldt bedrag, en roman av Dan Brown Spearhead from Space, en Doctor Who-historie Anglachel og Anguirel, to sverd som avaren Eöl smidde av en jernmeteoritt i J.R.R. Tolkiens Silmarillion. == Se også == Meteor Meteoroide == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Meteorites – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Meteorite – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Sikhote-Alinmeteoritten er en jernmeteoritt som falt ned i Sikhote-Alinfjellene i Russland 12. februar 1947.
194,069
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85bo_domkirke
2023-02-04
Åbo domkirke
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Egentliga Finland', 'Kategori:Lutherske kirker i Finland', 'Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet', 'Kategori:Tidligere katolske kirker i Finland', 'Kategori:Åbo']
Åbo domkirke ved Aura å, Åbo i Finland og er stiftskirke i Åbo erkestift, kirken er viet jomfru Maria. Kirken er oppført på slutten av 1200-tallet og ble innviet som biskopskirke den 17. juni 1300. Kirken har flere ganger blitt utvidet og ved Åbos brann i 1827 ble kirken skadet og gjennomgikk omfattende reparasjoner, blant annet ble et nytt spir bygget.
Åbo domkirke ved Aura å, Åbo i Finland og er stiftskirke i Åbo erkestift, kirken er viet jomfru Maria. Kirken er oppført på slutten av 1200-tallet og ble innviet som biskopskirke den 17. juni 1300. Kirken har flere ganger blitt utvidet og ved Åbos brann i 1827 ble kirken skadet og gjennomgikk omfattende reparasjoner, blant annet ble et nytt spir bygget. == Eksterne lenker == (fi) Offisielt nettsted (en) Turku Cathedral – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Åbo domkirkes offisielle nettsted (svensk)
thumb|Åbo domkirke.
194,070
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1958_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_kvinner
2023-02-04
EM i friidrett 1958 – Høydehopp kvinner
['Kategori:Høydehopp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1958']
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Norge var ikke representerte i øvelsen.
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Norge var ikke representerte i øvelsen. == Finalen == == Eksterne lenker == Norske EM-deltakere
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige.
194,071
https://no.wikipedia.org/wiki/Emmy_Sonnemann
2023-02-04
Emmy Sonnemann
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske skuespillere', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig']
Emma Johanna Henny Sonnemann (født 24. mars 1893 i Hamburg i Tyskland, død 8. juni 1973 i München) var en tysk skuespiller, gift med den nazistiske lederen Hermann Göring.
Emma Johanna Henny Sonnemann (født 24. mars 1893 i Hamburg i Tyskland, død 8. juni 1973 i München) var en tysk skuespiller, gift med den nazistiske lederen Hermann Göring. == Liv og virke == === Bakgrunn === Sonnemann var datter av en rik kjøpmann i Hamburg, som den yngste av fem barn, og fikk skueaspillerutdannelse hos Leopold Jessner i Hamburg. Hun arbeidet som skuespiller i Hamburg, München, Wien, Stuttgart og ved nasjonalteatret i Weimar.Hun ble Emmy Köstlin da hun i 1916 giftet seg med skuespilleren Karl Köstlin, men de ble senere skilt. === Ekteskap med Hermann Göring === Sonnemann var gift med Hermann Göring i årene 1935 til 1946. Da de giftet seg var Adolf Hitler til stede som forlover. Göring og Sonnemann fikk datteren Edda sammen, født 2. juni 1938. Emmy Göring fungerte som Hitlers vertinne ved en rekke offisielle sammenhenger i tiden fram til andre verdenskrig. Som hustru til en av Tysklands rikeste og mektigste menn, nøt hun en sjelden luksustilværelse til langt inn i krigen og tilbrakte tiden på ektemannens slott og herskapsboliger i Østerrike, Tyskland og Polen. Hun var en av de store mottakerne av kunst som ble konfiskert av nazistene fra jøder og andre de anså som sine fiender. Datterens fødsel ble feiret ved at mannen beordret 500 fly fra Luftwaffe til å fly over Berlin.Etter andre verdenskrig ble Emmy Sonnemann dømt for sin kontakt med det nazistiske styret til et års fengsel, samt yrkesforbud ved film og teater i fem år, samt at 30 % av hennes eiendommer ble konfiskert.Da ektemannen døde i Nürnberg bodde hun og datteren i en rom roms hytte uten innlagt vann eller elektrisitet, og hun eide kun to kjoler. Da hun ble løslatt, fikk hun tak i en nybygget leilighet i Berlin, hvor hun bodde resten av livet. == Filmografi (utvalg) == 1935 – Oberwachtmeister Schwenke 1934 – Wilhelm Tell 1932 – Goethe lebt...! == Referanser == == Litteratur == Anna Maria Sigmund: Die Frauen der Nazis. Wilhelm Heyne Verlag, 7. Auflage, München 2000 Emmy Göring: An der Seite meines Mannes. Nation Europa Verlag, Coburg 2007, ISBN 978-3-920677-67-5. Werner Fritsch: Enigma Emmy Göring (Monolog), Frankfurt/Main, Suhrkamp 2007 ISBN 978-3-518-41951-9. == Eksterne lenker == (en) Emmy Sonnemann på Internet Movie Database
Emma Johanna Henny Sonnemann (født 24. mars 1893 i Hamburg i Tyskland, død 8.
194,072
https://no.wikipedia.org/wiki/Garder%C3%A5sen_skole
2023-02-04
Garderåsen skole
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Lillestrøm']
Garderåsen skole er en barneskole i Lillestrøm kommune i Viken. Skolen åpnet i 1989 som en grendeskole for 1.- til 3.-klassinger under Hovinhøgda skole. Høsten 1997 ble skolen utvidet til syv klassetrinn og med gymsal, skolefritidsordning og skolekjøkken. Den 16. april 2000 ble skolen totalskadd av brann. I august 2001 sto ny skole ferdig.
Garderåsen skole er en barneskole i Lillestrøm kommune i Viken. Skolen åpnet i 1989 som en grendeskole for 1.- til 3.-klassinger under Hovinhøgda skole. Høsten 1997 ble skolen utvidet til syv klassetrinn og med gymsal, skolefritidsordning og skolekjøkken. Den 16. april 2000 ble skolen totalskadd av brann. I august 2001 sto ny skole ferdig. == Eksterne lenker == Garderåsen skolewiki
Garderåsen skole er en barneskole i Lillestrøm kommune i Viken.
194,073
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1962_%E2%80%93_H%C3%B8ydehopp_kvinner
2023-02-04
EM i friidrett 1962 – Høydehopp kvinner
['Kategori:Høydehopp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1962']
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia. Norge var ikke representerte i øvelsen.
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia. Norge var ikke representerte i øvelsen. == Finalen == == Eksterne lenker == Norske EM-deltakere
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia.
194,074
https://no.wikipedia.org/wiki/Pendel
2023-02-04
Pendel
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Mekanikk']
Pendel er en mekanisk anordning som beveger seg periodisk. Den mekaniske energien i en pendel bevares, og omdannes mellom potensiell energi og bevegelsesenergi. Den vanligste varianten er gravitasjonspendelen. Perioden til en slik er bare avhengig av to faktorer – tyngdeakselerasjonen og avstanden mellom festepunktet og pendelnes massesentrum. Denne pendelen ble oppfunnet av Galileo Galilei på 1500-tallet og er framfor alt blitt brukt i urverk. En annen variant er torsjonspendelen, der en deformerbar kropp vris frem og tilbake av sin egen bevegelsesenergi. Ettersom pendelen utfører en harmonisk svingning, er den svært regelmessig, og har derfor gjennom tidene blitt brukt både praktisk og eksperimentelt. Pendelens potensielle energi tar form ved nullnivået og punktene hvor ballen endrer retning. En pendel som består av en punktformet masse som er opphengt i en uelastisk tråd betegnes som en matematisk pendel. Med denne kan svingningstiden T, for små vinkler, ledes til å kun bero på trådens lengde ℓ  og tyngdeakselerasjonen g: T = 2 π ℓ g . {\displaystyle T=2\pi {\sqrt {\frac {\ell }{g}}}.} Ettersom trådens lengde og svingningstiden er målbare, får man et verktøy for eksperimentelt å måle også tyngdeakselerasjonen. I noen deler av verden, framfor alt i Sør-Europa, har pendelen blitt tillagt overnaturlige egenskaper, og den har blitt brukt på samme måte som en «ønskekvist», for eksempel for å finne vannkilder.
Pendel er en mekanisk anordning som beveger seg periodisk. Den mekaniske energien i en pendel bevares, og omdannes mellom potensiell energi og bevegelsesenergi. Den vanligste varianten er gravitasjonspendelen. Perioden til en slik er bare avhengig av to faktorer – tyngdeakselerasjonen og avstanden mellom festepunktet og pendelnes massesentrum. Denne pendelen ble oppfunnet av Galileo Galilei på 1500-tallet og er framfor alt blitt brukt i urverk. En annen variant er torsjonspendelen, der en deformerbar kropp vris frem og tilbake av sin egen bevegelsesenergi. Ettersom pendelen utfører en harmonisk svingning, er den svært regelmessig, og har derfor gjennom tidene blitt brukt både praktisk og eksperimentelt. Pendelens potensielle energi tar form ved nullnivået og punktene hvor ballen endrer retning. En pendel som består av en punktformet masse som er opphengt i en uelastisk tråd betegnes som en matematisk pendel. Med denne kan svingningstiden T, for små vinkler, ledes til å kun bero på trådens lengde ℓ  og tyngdeakselerasjonen g: T = 2 π ℓ g . {\displaystyle T=2\pi {\sqrt {\frac {\ell }{g}}}.} Ettersom trådens lengde og svingningstiden er målbare, får man et verktøy for eksperimentelt å måle også tyngdeakselerasjonen. I noen deler av verden, framfor alt i Sør-Europa, har pendelen blitt tillagt overnaturlige egenskaper, og den har blitt brukt på samme måte som en «ønskekvist», for eksempel for å finne vannkilder.
Pendel er en mekanisk anordning som beveger seg periodisk. Den mekaniske energien i en pendel bevares, og omdannes mellom potensiell energi og bevegelsesenergi.
194,075
https://no.wikipedia.org/wiki/Trigonometrisk_funksjon
2023-02-04
Trigonometrisk funksjon
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trigonometriske funksjoner']
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel. De er viktige i studien av trekanter og modellering av periodiske fenomener, blant mange andre anvendelser. Trigonometriske funksjoner er vanligvis definert som forhold mellom to sider i en rettvinklet trekant der vinkelen inngår, og kan på samme måte defineres som lengder av forskjellige linjestykker i en enhetssirkel. Mer moderne definisjoner uttrykker dem som uendelige rekker eller som løsninger av bestemte differensialligninger, noe som utvider dem til å bruke positive og negative vinkelverdier, og til og med komplekse tall. I moderne bruk er det seks grunnleggende trigonometriske funksjoner, som er nevnt her sammen med ligningene for hvordan de forholder seg til hverandre. Spesielt i tilfellet med de siste fire er disse forholdene ofte ansett som definisjonene av de funksjonene, men man kan like godt definere dem geometrisk eller på andre måter, og så utlede disse forholdene.
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel. De er viktige i studien av trekanter og modellering av periodiske fenomener, blant mange andre anvendelser. Trigonometriske funksjoner er vanligvis definert som forhold mellom to sider i en rettvinklet trekant der vinkelen inngår, og kan på samme måte defineres som lengder av forskjellige linjestykker i en enhetssirkel. Mer moderne definisjoner uttrykker dem som uendelige rekker eller som løsninger av bestemte differensialligninger, noe som utvider dem til å bruke positive og negative vinkelverdier, og til og med komplekse tall. I moderne bruk er det seks grunnleggende trigonometriske funksjoner, som er nevnt her sammen med ligningene for hvordan de forholder seg til hverandre. Spesielt i tilfellet med de siste fire er disse forholdene ofte ansett som definisjonene av de funksjonene, men man kan like godt definere dem geometrisk eller på andre måter, og så utlede disse forholdene. == Definisjoner i en rettvinklet trekant == For å definere de trigonometriske funksjonene for vinkelen A starter vi med en vilkårlig rettvinklet trekant der vinkelen A inngår. Vi bruker følgende navn for de tre sidene i trekanten: Hypotenusen er den motstående siden til den rette vinkelen, eller definert som den lengste siden i en rettvinklet trekant, i dette tilfellet h. Motstående katet er den motstående siden til vinkelen vi er interessert i, i dette tilfellet a. Hosliggende katet er siden som er i kontakt med vinkelen vi er interessert i, i dette tilfellet b.De trigonometriske funksjonene er oppsummert i tabellen under. Deretter kommer beskrivelser i detalj. Vinkelen θ er den samme som vinkel A på figuren. === Sinus, cosinus og tangens === Sinus til en vinkel er forholdet mellom motstående katet og hypotenusen. I vårt tilfelle sin ⁡ A = motst a ∘ ende hypotenus = a h . {\displaystyle \sin A={\frac {{\textrm {motst}}{\overset {{}_{\circ }}{\textrm {a}}}{\textrm {ende}}}{\textrm {hypotenus}}}={\frac {a}{h}}\,.} Cosinus til en vinkel er forholdet mellom hosliggende katet og hypotenusen. I vårt tilfelle cos ⁡ A = hosliggende hypotenus = b h . {\displaystyle \cos A={\frac {\textrm {hosliggende}}{\textrm {hypotenus}}}={\frac {b}{h}}\,.} Tangens til en vinkel er forholdet mellom motstående katet og hosliggende katet. I vårt tilfelle tan ⁡ A = motst a ∘ ende hosliggende = a b . {\displaystyle \tan A={\frac {{\textrm {motst}}{\overset {{}_{\circ }}{\textrm {a}}}{\textrm {ende}}}{\textrm {hosliggende}}}={\frac {a}{b}}\,.} === Resiproke funksjoner === De tre gjenstående funksjonene defineres best ut fra de tre funksjonene over. Cotangens cot A er det inverse tallet til tan A, dvs. forholdet mellom hosliggende katet og motstående katet: cot ⁡ A = hosliggende motst a ∘ ende = b a . {\displaystyle \cot A={\frac {\textrm {hosliggende}}{{\textrm {motst}}{\overset {{}_{\circ }}{\textrm {a}}}{\textrm {ende}}}}={\frac {b}{a}}\,.} Secans sec A er det inverse tallet til cos A, dvs. forholdet mellom hypotenusen og hosliggende katet: sec ⁡ A = hypotenus hosliggende = h b . {\displaystyle \sec A={\frac {\textrm {hypotenus}}{\textrm {hosliggende}}}={\frac {h}{b}}\,.} Cosecans csc A er det inverse tallet til sin A, dvs. forholdet mellom hypotenusen og motstående katet: csc ⁡ A = hypotenus motst a ∘ ende = h a . {\displaystyle \csc A={\frac {\textrm {hypotenus}}{{\textrm {motst}}{\overset {{}_{\circ }}{\textrm {a}}}{\textrm {ende}}}}={\frac {h}{a}}\,.} == Definisjoner i enhetssirkelen == De trigonometriske funksjonene kan også defineres ut fra en enhetssirkel, en sirkel med radius lik 1 og sentrum i origo. Etter en slik definisjon kan alle reelle tall brukes som argumenter. Vi tenker oss en vinkel med toppunkt i origo, og det ene vinkelbeinet langs x-aksen. Der det andre vinkelbeinet skjærer sirkelen får vi et punkt vi kaller vinkelpunktet. Cosinus til vinkelen er definert som x-koordinaten til vinkelpunktet og sinus som y-koordinaten. De andre funksjonene defineres ut fra sinus og cosinus som nevnt ovenfor. For vinkler større enn 2 π {\displaystyle 2\pi } eller mindre enn − 2 π {\displaystyle -2\pi } , fortsetter man bare rundt sirkelen. På denne måten blir sinus og cosinus periodiske funksjoner med periode 2 π {\displaystyle 2\pi } : sin ⁡ θ = sin ⁡ ( θ + 2 π k ) , {\displaystyle \sin \theta =\sin \left(\theta +2\pi k\right)\,,} cos ⁡ θ = cos ⁡ ( θ + 2 π k ) , {\displaystyle \cos \theta =\cos \left(\theta +2\pi k\right)\,,} for alle vinkler θ og alle heltall k. Alternativt kan alle de trigonometriske funksjonene defineres ut fra en enhetssirkel som vist i bildet til høyre, og tilsvarende geometriske definisjoner ble brukt i historien. For en korde AB, der θ er halvparten av den utspente vinkelen, er sin θ = AC (halve korden). cos θ er den vannrette avstanden OC, og versin θ = 1 − cos θ = CD. tan θ er lengden av linjestykket AE som er tangenten gjennom A, derfor ordet tangens. cot θ er linjestykket AF. sec θ = OE og csc θ = OF er sekantlinjene. DE er exsec θ = sec θ − 1 (delen av sekanten som er utenfor, eller ex, sirkelen). == Rekkedefinisjoner == Ved å bruke bare geometri og grenseverdier kan det vises at den deriverte av sin x er cos x og at den deriverte av cos x er −sin x. (Her, og generelt i matematisk analyse / (differensialregning), er alle vinkler målt i radianer.) Man kan så bruke teorien for taylorrekker for å vise at følgende identiteter holder for alle reelle tall x: sin ⁡ x = x − x 3 3 ! + x 5 5 ! − x 7 7 ! + ⋯ = ∑ n = 0 ∞ ( − 1 ) n x 2 n + 1 ( 2 n + 1 ) ! = ∑ odd m ≥ 1 ( − 1 ) ( m − 1 ) / 2 x m m ! , cos ⁡ x = 1 − x 2 2 ! + x 4 4 ! − x 6 6 ! + ⋯ = ∑ n = 0 ∞ ( − 1 ) n x 2 n ( 2 n ) ! = ∑ even m ≥ 0 ( − 1 ) m / 2 x m m ! , tan ⁡ x = ∑ n = 1 ∞ ( − 1 ) n − 1 2 2 n ( 2 2 n − 1 ) B 2 n x 2 n − 1 ( 2 n ) ! = x + x 3 3 + 2 x 5 15 + 17 x 7 315 + ⋯ , for | x | < π 2 , {\displaystyle {\begin{aligned}\sin x&=x-{\frac {x^{3}}{3!}}+{\frac {x^{5}}{5!}}-{\frac {x^{7}}{7!}}+\cdots \\\\&=\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {(-1)^{n}x^{2n+1}}{(2n+1)!}}=\sum _{{\text{odd }}m\geq 1}(-1)^{(m-1)/2}{\frac {x^{m}}{m!}},\\\\\cos x&=1-{\frac {x^{2}}{2!}}+{\frac {x^{4}}{4!}}-{\frac {x^{6}}{6!}}+\cdots \\\\&=\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {(-1)^{n}x^{2n}}{(2n)!}}=\sum _{{\text{even }}m\geq 0}(-1)^{m/2}{\frac {x^{m}}{m!}},\\\\\tan x&{}=\sum _{n=1}^{\infty }{\frac {(-1)^{n-1}2^{2n}(2^{2n}-1)B_{2n}x^{2n-1}}{(2n)!}}\\&{}=x+{\frac {x^{3}}{3}}+{\frac {2x^{5}}{15}}+{\frac {17x^{7}}{315}}+\cdots ,\qquad {\text{for }}|x|<{\frac {\pi }{2}}\,,\end{aligned}}} der Bn er det n-te Bernoulli-tallet == Identiteter == Det finnes mange identiteter som gjelder mellom de trigonometriske funksjonene. Blant de oftest brukte er enhetssetningen, som sier at for alle vinkler, er kvadratet av sinus pluss kvadratet av cosinus alltid lik 1. Dette kan ses ved å lage en rettvinklet trekant med hypotenus lik 1 og bruke Pythagoras’ læresetning. Enhetssetningen er slik: ( sin ⁡ x ) 2 + ( cos ⁡ x ) 2 = 1 , {\displaystyle \left(\sin x\right)^{2}+\left(\cos x\right)^{2}=1\,,} som vanligvis skrives slik, uten parenteser: sin 2 ⁡ x + cos 2 ⁡ x = 1 . {\displaystyle \sin ^{2}x+\cos ^{2}x=1\,.} Dersom en dividerer med cos 2 ⁡ x {\displaystyle \cos ^{2}x\,} på begge sider av likhetstegnet får en: tan 2 ⁡ x + 1 = sec 2 ⁡ x . {\displaystyle \tan ^{2}x+1=\sec ^{2}x\,.} Dersom en dividerer med sin 2 ⁡ x {\displaystyle \sin ^{2}x\,} på begge sider av likhetstegnet får en: cot 2 ⁡ x + 1 = csc 2 ⁡ x . {\displaystyle \cot ^{2}x+1=\csc ^{2}x\,.} Andre viktige forhold er formlene for sinus og cosinus av summen og differansen mellom to vinkler. === Mathmatisk analyse === For integraler og deriverte av trigonometriske funksjoner, se de relevante avsnittene i tabell over deriverte, tabell over integraler og liste over integraler av trigonometriske funksjoner. Under er listen over deriverte og integraler til de seks grunnleggende trigonometriske funksjonene. == Utregning == Utregningen av trigonometriske funksjoner er et komplisert emne som i dag kan unngås av de fleste, pga. raske datamaskiner og vitenskapelige kalkulatorer. I dette avsnittet beskriver vi imidlertid flere detaljer om utregningen i tre viktige sammenhenger: historisk bruk av trigonometriske tabeller, de moderne teknikkene som brukes av datamaskiner, og eksakte verdier for noen bestemte vinkler. Før datamaskinene brukte man tabeller trykt i oppslagsbøker og fant mellomliggende verdier ved interpolasjon. Slike tabeller har vært tilgjengelige så lenge som trigonometriske funksjoner har vært beskrevet (se Historie nedenfor), og ble vanligvis utregnet ved gjentatt bruk av formlene for halve vinkler og summen av vinkler (se Trigonometriske identiteter) ved å gå ut fra en kjent verdi (slik som sin ⁡ ( π / 2 ) = 1 {\displaystyle \sin(\pi /2)=1} ). For noen enkle vinkler kan verdiene utregnes for hånd ved hjelp av Pythagoras’ læresetning, som i de følgende eksemplene. Eksakte verdier av sinus, cosinus og tangens for alle multipler av π / 60 {\displaystyle \pi /60} radianer (3°) kan faktisk finnes for hånd. Vi tenker oss en rettvinklet trekant der de to andre vinklene er π / 4 {\displaystyle \pi /4} radianer (45°). Sidene b og a er like; vi kan velge a = b = 1 {\displaystyle a=b=1} . Verdiene av sinus, cosinus og tangens til π / 4 {\displaystyle \pi /4} radianer (45°) kan da finnes ved hjelp av Pythagoras’ læresetning: c = a 2 + b 2 = 2 . {\displaystyle c={\sqrt {a^{2}+b^{2}}}={\sqrt {2}}\,.} Derfor: sin ⁡ ( π / 4 ) = sin ⁡ ( 45 ∘ ) = cos ⁡ ( π / 4 ) = cos ⁡ ( 45 ∘ ) = 1 2 {\displaystyle \sin \left(\pi /4\right)=\sin \left(45^{\circ }\right)=\cos \left(\pi /4\right)=\cos \left(45^{\circ }\right)={1 \over {\sqrt {2}}}\,} , tan ⁡ ( π / 4 ) = tan ⁡ ( 45 ∘ ) = sin ⁡ ( π / 4 ) cos ⁡ ( π / 4 ) = 1 2 ⋅ 2 1 = 2 2 = 1 . {\displaystyle \tan \left(\pi /4\right)=\tan \left(45^{\circ }\right)={{\sin \left(\pi /4\right)} \over {\cos \left(\pi /4\right)}}={1 \over {\sqrt {2}}}\cdot {{\sqrt {2}} \over 1}={{\sqrt {2}} \over {\sqrt {2}}}=1\,.} For å bestemme trigonomentriske funksjoner for vinkler på π/3 radianer (60°) og π/6 radianer (30°) starter vi med en likesidet trekant med sidelengde 1. Alle vinkler er π/3 radianer (60 grader). Ved å dele den i to får vi en rettvinklet trekant med vinkler på π/6 radianer (30°) og π/3 radianer (60°). Den korteste siden = 1/2, den nest lengste = (√3)/2 og hypotenusen = 1. Dette gir: sin ⁡ ( π / 6 ) = sin ⁡ ( 30 ∘ ) = cos ⁡ ( π / 3 ) = cos ⁡ ( 60 ∘ ) = 1 2 , {\displaystyle \sin \left(\pi /6\right)=\sin \left(30^{\circ }\right)=\cos \left(\pi /3\right)=\cos \left(60^{\circ }\right)={1 \over 2}\,,} cos ⁡ ( π / 6 ) = cos ⁡ ( 30 ∘ ) = sin ⁡ ( π / 3 ) = sin ⁡ ( 60 ∘ ) = 3 2 , {\displaystyle \cos \left(\pi /6\right)=\cos \left(30^{\circ }\right)=\sin \left(\pi /3\right)=\sin \left(60^{\circ }\right)={{\sqrt {3}} \over 2}\,,} tan ⁡ ( π / 6 ) = tan ⁡ ( 30 ∘ ) = cot ⁡ ( π / 3 ) = cot ⁡ ( 60 ∘ ) = 1 3 . {\displaystyle \tan \left(\pi /6\right)=\tan \left(30^{\circ }\right)=\cot \left(\pi /3\right)=\cot \left(60^{\circ }\right)={1 \over {\sqrt {3}}}\,.} De eksakte verdiene av sinus for vinklene 0°, 30°, 45°, 60° og 90° kan lett huskes som 1 2 0 , 1 2 1 , 1 2 2 , 1 2 3 , 1 2 4 {\displaystyle {\tfrac {1}{2}}{\sqrt {0}},{\tfrac {1}{2}}{\sqrt {1}},{\tfrac {1}{2}}{\sqrt {2}},{\tfrac {1}{2}}{\sqrt {3}},{\tfrac {1}{2}}{\sqrt {4}}} . Den tilsvarende rekken for cosinus er rekken for sinus baklengs, og tangens er som nevnt sinus delt på cosinus. Vanlige datamaskin-CPUer fra rundt 2000-2005 beregner oftest vha innebygde funksjoner basert på CORDIC-algoritmen (også kjent som Volders algoritme) i kombinasjon med relativt små innebygde oppslagstabeller. Resultatet blir en avansert interpolasjon mellom to tabellverdier med en ekstra desimal pr iterasjon. En c o s {\displaystyle cos} -beregning kan slik gjøres på rundt 200 CPU-klokkeslag. På vanlige 2GHz CPU-kjerner tilsvarer det ca ti millioner c o s {\displaystyle cos} -beregninger pr sekund. Hvis man senker kravet til antall desimalers nøyaktighet og setter av mer minne til oppslagstabeller kan beregningene gjøres raskere. == Inverse funksjoner == De trigonometriske funksjonene er periodiske, og derfor ikke injektive, så de har strengt tatt ikke en invers funksjon. For å definere en invers funksjon må vi begrense definisjonsmengden så den trigonometriske funksjonen blir bijektiv. I det følgende er funksjonene til venstre definert ved ligningen til høyre; disse er ikke beviste identiteter. De viktigste inverse funksjonene er vanligvis definert som: for − π 2 ≤ y ≤ π 2 , y = arcsin ⁡ x hvis x = sin ⁡ y ; for 0 ≤ y ≤ π , y = arccos ⁡ x hvis x = cos ⁡ y ; for − π 2 < y < π 2 , y = arctan ⁡ x hvis x = tan ⁡ y ; for − π 2 ≤ y ≤ π 2 , y ≠ 0 , y = arccsc ⁡ x hvis x = csc ⁡ y ; for 0 ≤ y ≤ π , y ≠ π 2 , y = arcsec ⁡ x hvis x = sec ⁡ y ; for 0 < y < π , y = arccot ⁡ x hvis x = cot ⁡ y . {\displaystyle {\begin{matrix}{\mbox{for}}&-{\frac {\pi }{2}}\leq y\leq {\frac {\pi }{2}},&y=\arcsin x&{\mbox{hvis}}&x=\sin y\,;\\\\{\mbox{for}}&0\leq y\leq \pi ,&y=\arccos x&{\mbox{hvis}}&x=\cos y\,;\\\\{\mbox{for}}&-{\frac {\pi }{2}}<y<{\frac {\pi }{2}},&y=\arctan x&{\mbox{hvis}}&x=\tan y\,;\\\\{\mbox{for}}&-{\frac {\pi }{2}}\leq y\leq {\frac {\pi }{2}},y\neq 0,&y=\operatorname {arccsc} x&{\mbox{hvis}}&x=\csc y\,;\\\\{\mbox{for}}&0\leq y\leq \pi ,y\neq {\frac {\pi }{2}},&y=\operatorname {arcsec} x&{\mbox{hvis}}&x=\sec y\,;\\\\{\mbox{for}}&0<y<\pi ,&y=\operatorname {arccot} x&{\mbox{hvis}}&x=\cot y\,.\end{matrix}}} For inverse trigonometriske funksjoner blir skrivemåtene sin−1 og cos−1 ofte brukt for arcsin, arccos osv. Akkurat som sinus og cosinus, kan de inverse trigonometriske funksjonene også defineres som uendelige rekker. For eksempel, arcsin ⁡ z = z + ( 1 2 ) z 3 3 + ( 1 ⋅ 3 2 ⋅ 4 ) z 5 5 + ( 1 ⋅ 3 ⋅ 5 2 ⋅ 4 ⋅ 6 ) z 7 7 + ⋯ . {\displaystyle \arcsin z=z+\left({\frac {1}{2}}\right){\frac {z^{3}}{3}}+\left({\frac {1\cdot 3}{2\cdot 4}}\right){\frac {z^{5}}{5}}+\left({\frac {1\cdot 3\cdot 5}{2\cdot 4\cdot 6}}\right){\frac {z^{7}}{7}}+\cdots \,.} Disse funksjonene kan også defineres ved å bevise at de er antideriverte av andre funksjoner. Funksjonen arcsin kan for eksempel skrives som følgende integral: arcsin ⁡ z = ∫ 0 z 1 1 − x 2 d x , | z | < 1 . {\displaystyle \arcsin z=\int _{0}^{z}{\frac {1}{\sqrt {1-x^{2}}}}\,dx,\quad |z|<1\,.} Analoge formler for andre funksjoner kan finnes på Inverse trigonometriske funksjoner. Ved å bruke den komplekse logaritmen kan man generalisere alle disse funksjonene til komplekse argumenter: arcsin ⁡ z = − i log ⁡ ( i z + 1 − z 2 ) , {\displaystyle \arcsin z=-i\log \left(iz+{\sqrt {1-z^{2}}}\right)\,,} arccos ⁡ z = − i log ⁡ ( z + z 2 − 1 ) , {\displaystyle \arccos z=-i\log \left(z+{\sqrt {z^{2}-1}}\right)\,,} arctan ⁡ z = i 2 log ⁡ ( 1 − i z 1 + i z ) . {\displaystyle \arctan z={\frac {i}{2}}\log \left({\frac {1-iz}{1+iz}}\right)\,.} == Egenskaper og anvendelser == === Sinussetningen === Sinussetningen sier at for en vilkårlig trekant med sider a, b og c og vinkler A, B og C der a er motstående til A osv.: sin ⁡ A a = sin ⁡ B b = sin ⁡ C c , {\displaystyle {\frac {\sin A}{a}}={\frac {\sin B}{b}}={\frac {\sin C}{c}}\,,} eller, på samme måte, a sin ⁡ A = b sin ⁡ B = c sin ⁡ C = 2 R , {\displaystyle {\frac {a}{\sin A}}={\frac {b}{\sin B}}={\frac {c}{\sin C}}=2R\,,} der R er radius til trekantens omskrevne sirkel Den kan bevises ved å dele trekanten inn i to rettvinklede trekanter og bruke definisjonen av sinus. === Cosinussetningen === Cosinussetningen er en utvidelse av Pythagoras’ læresetning: c 2 = a 2 + b 2 − 2 a b cos ⁡ C , {\displaystyle c^{2}=a^{2}+b^{2}-2ab\cos C\,,} også kjent som cos ⁡ C = a 2 + b 2 − c 2 2 a b . {\displaystyle \cos C={\frac {a^{2}+b^{2}-c^{2}}{2ab}}\,.} I denne formelen er vinkel C motstående til side c. Denne setningen kan bevises ved å dele trekanten inn i to rettvinklede trekanter og bruke Pythagoras’ læresetning. For å bruke cosinussetningen må vi kjenne tre opplysninger (vinkler/sidelengder) om trekanten, deriblant minst én side. === Andre nyttige egenskaper === Tangenssetningen finnes også: a + b a − b = tan ⁡ [ 1 2 ( A + B ) ] tan ⁡ [ 1 2 ( A − B ) ] . {\displaystyle {\frac {a+b}{a-b}}={\frac {\tan[{\frac {1}{2}}(A+B)]}{\tan[{\frac {1}{2}}(A-B)]}}\,.} === Periodiske funksjoner === Trigonometriske funksjoner er nyttige i studien av generelle periodiske funksjoner. Disse funksjonene har karakteristiske bølgeformer som grafer, og er nyttige for å modellere gjentagende fenomener slik som lyd eller lysbølger. Hvert signal kan skrives som en (vanligvis uendelig) sum av sinus- og cosinusfunksjoner av forskjellige frekvenser; dette er den grunnleggende ideen i fourieranalyse. Firkantbølgen kan for eksempel skrives som Fourier-rekken x s q u a r e ( t ) = 4 π ∑ k = 1 ∞ sin ⁡ ( ( 2 k − 1 ) t ) ( 2 k − 1 ) . {\displaystyle x_{\mathrm {square} }(t)={\frac {4}{\pi }}\sum _{k=1}^{\infty }{\sin {\left((2k-1)t\right)} \over (2k-1)}.} I animasjonen til høyre fremgår det at bare noen få ledd allerede lager en ganske god tilnærming. == Historie == Kordefunksjonen ble oppdaget av Hipparkhos fra Nikea (180–125 f.Kr.) og Ptolemaios fra Egypt (90–165 e.Kr.). Sinus- og cosinusfunksjonene ble oppdaget av Aryabhata (476–550) og studert av Varahamihira og Brahmagupta. Tangensfunksjonen ble oppdaget av Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī (780–850), og secans-, cotangens- og cosecansfunksjonene ble oppdaget av Abū al-Wafā’ al-Būzjānī (940–998). Alle de seks trigonometriske funksjonene ble så studert av Omar Khayyám, Bhaskara, Nasir al-Din al-Tusi, Ghiyath al-Kashi (14. århundre), Ulugh Beg (14. århundre), Regiomontanus (1464), Rheticus og Rheticus’ student Valentin Otho.Madhava fra Sangamagramma (ca. 1400) gjorde tidlig arbeid i analysen av trigonometriske funksjoner som uendelige rekker. Leonhard Eulers Introductio in analysin infinitorum (1748) hadde stor betydning for at analytisk behandling of trigonometriske funksjoner i Europa ble påbegynt, og han definerte dem også som uendelige rekker og presenterte Eulers formel i tillegg til de nesten-moderne forkortelsene sin., cos., tang., cot., sec., og cosec.Etymologisk sett stammer ordet sinus fra ordet jya-ardha (sanskrit), som betyr «halvkorde», forkortet til jiva. Dette ble translitterert i arabisk som jiba, skrevet jb, i det vokaler ikke ble skrevet på arabisk. Så ble denne translitterasjonen feiloversatt i det 12. århundre til latin som sinus, ved at jb ble antatt å stå for ordet jaib, som betyr «bukt» eller «fold» på arabisk, som også sinus gjør på Latin. Ordet tangens er latin og betyr «berørende», siden linjen «berører» enhetssirkelen, mens secant kommer fra secans – «kuttende» – siden linjen kutter sirkelen. De moderne navnene på funksjonene tangens og secans ble innført av den danske matematikeren Thomas Fincke i hans Geometriæ rotundi (1583). == Se også == Utregning av trigonometriske tabeller Hyperbolsk funksjon Pythagoras’ læresetning Enhetsvektor Liste over trigonometriske identiteter Beviser for trigonometriske identiteter Eulers formel == Referanser == == Litteratur == Abramowitz, Milton and Irene A. Stegun, Handbook of Mathematical Functions with Formulas, Graphs, and Mathematical Tables, Dover, New York. (1964). ISBN 0-486-61272-4. Lars Ahlfors, Complex Analysis: an introduction to the theory of analytic functions of one complex variable, second edition, McGraw-Hill Book Company, New York, 1966. Boyer, Carl B., A History of Mathematics, John Wiley & Sons, Inc., 2nd edition. (1991). ISBN 0-471-54397-7. Joseph, George G., The Crest of the Peacock: Non-European Roots of Mathematics, 2nd ed. Penguin Books, London. (2000). ISBN 0-691-00659-8. Kantabutra, Vitit, ”On hardware for computing exponential and trigonometric functions,” IEEE Trans. Computers 45 (3), 328–339 (1996). Maor, Eli, Trigonometric Delights, Princeton Univ. Press. (1998). Reprint edition (February 25, 2002): ISBN 0-691-09541-8. Needham, Tristan, ”Preface” to Visual Complex Analysis. Oxford University Press, (1999). ISBN 0-19-853446-9. O’Connor, J.J., and E.F. Robertson, ”Trigonometric functions”, MacTutor History of Mathematics Archive. (1996). O’Connor, J.J., and E.F. Robertson, ”Madhava of Sangamagramma” Arkivert 26. februar 2006 hos Wayback Machine., MacTutor History of Mathematics Archive. (2000). Pearce, Ian G., ”Madhava of Sangamagramma” Arkivert 5. mai 2006 hos Wayback Machine., MacTutor History of Mathematics Archive. (2002). Weisstein, Eric W., ”Tangent” from MathWorld, accessed 21 January 2006. == Eksterne lenker == Visionlearning Module on Wave Mathematics GonioLab: Visualization of the unit circle, trigonometric and hyperbolic functions Dave's draggable diagram. (Requires java browser plugin)
thumb|right|300px|Periodisk funksjon med perioden P.
194,076
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedersgata
2023-02-04
Pedersgata
['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Stavanger']
Pedersgata eller Pedersgadå er en gate på Storhaug i Stavanger kommune. Pedersgata strekker seg fra Vinkelgata ved Nytorget i Stavanger sentrum og helt frem til Vindmøllebakken i Østre bydel. Husene fra Vinkelgata til Petrikirken har adresse Nytorget. Pedersgata er trolig en utvidelse av «veien til Spilderhaug» som omtales i 1744.Området ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860. Husene fra Grensesteinsgata og videre nordover er i hovedsak bebygd fra omkring 1865 og utover. Gata er anlagt over områdene Blåsenborg, Sankthansvollen, Kjelvene, Jammerdalen og Møllehaugen. Bebyggelsen i gata består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Ofte kalles dette en del av «Trehusbyen» i Stavanger og gaten har mange trehus tradisjonelt malt i hvitt. Det er likevel et høyhus mellom Pedersgata og Nedre Dalgate som skiller seg ut fra den øvrige bebyggelsen. Gata har sitt navn fra Petrikirken. Andreas Jacobsen (Ajax) har lagt mange av sine fortellinger til Pedersgata i 1930-årene.
Pedersgata eller Pedersgadå er en gate på Storhaug i Stavanger kommune. Pedersgata strekker seg fra Vinkelgata ved Nytorget i Stavanger sentrum og helt frem til Vindmøllebakken i Østre bydel. Husene fra Vinkelgata til Petrikirken har adresse Nytorget. Pedersgata er trolig en utvidelse av «veien til Spilderhaug» som omtales i 1744.Området ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860. Husene fra Grensesteinsgata og videre nordover er i hovedsak bebygd fra omkring 1865 og utover. Gata er anlagt over områdene Blåsenborg, Sankthansvollen, Kjelvene, Jammerdalen og Møllehaugen. Bebyggelsen i gata består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Ofte kalles dette en del av «Trehusbyen» i Stavanger og gaten har mange trehus tradisjonelt malt i hvitt. Det er likevel et høyhus mellom Pedersgata og Nedre Dalgate som skiller seg ut fra den øvrige bebyggelsen. Gata har sitt navn fra Petrikirken. Andreas Jacobsen (Ajax) har lagt mange av sine fortellinger til Pedersgata i 1930-årene. == Nytorget == Nytorget ble i sin tid opprettet som et hestetorg, for å avlaste Torget og det gamle Hestetorget, som lå ovenfor Arkaden kjøpesenter i Laugmannsgata. Om sommeren holdes det hver lørdag loppemarket på Nytorget. Det er også av og til arrangementer på nedsiden av Nytorvet og Pedersgata blir sperret. Pedersgata 1, 3 og 5 er revet og blitt en del av Nytorget. Pedersgata starter da i praksis ved Runestad Elektro i Pedersgata 2. == Fra Nytoget til Normannsgata - Blåsenborg og Sankthansvollen == Fram til 1851 var Sankt Hansvollen en del av Hetland Prestegård. I 1851 kjøpte Carl Petter Nyman eiendommen Kjelvene sammen med Sankt Hansvollen av Staten. Det ble så parsellert opp i mindre tomter, og ble i hovedsak bebygd fra 1852 og fram til 1900. Området fra Nytorget til Normannsgata består i hovedsak av butikklokaler. Det er bruktbokhandler, kaféer, dvd-butikk, blomsterbutikk, antikvitetsbutikk, kunsthandlere og mange små spesialforretninger. Det er spesielt mange små innvandrerbutikker. Noen har vært der lenge, andre prøver seg en kort tid og blir lagt ned. Noen butikker har skilter som har vært brukt av butikker som forlengst er nedlagt. Bygningen som inneholdt gamle Blåsenborg skole og flere nabohus ble revet i 1960. Høyblokka på Blåsenborg med bensinstasjon i kjelleren har siden vært et evig diskusjonstema. Framtida skulle ligge i høyblokker, men det ble bare med denne ene. Høyblokka i Pedersgata 17 består av 60 leiligheter fra 40 til 52 kvadratmeter. For de minste leilighetene var det opprinnelig innskuddet 18.100 kroner, og husleien 240 kroner i måneden. Pedersgata 13 og deler av nummer 11 brant ned omkring 1970. Nummer 11 ble stående i flere år brannskadd og ubebodd før det ble revet. Eieren ønsket å bruke eiendommene som grunnlag for et nytt høybygg, men fikk det ikke godkjent. I dag er det fortsatt hull i husrekken, og tomtene blir brukt som parkeringsplasser. En av de bedriftene med lengst levetid i området var Hjorten apotek (1883–1984), men der er det nå blitt regnskapskontor (Pedersgata 12). Den gamle alt-mulig-butikken "Diversen" har blitt "Kropp & Sjel" (Pedersgata 52). På fortauet i krysset med Skippergata var det på 1800-tallet en brønn med en brønnpumpe. Her i området er også Sigbjørn Obstfelder født, og han omtalte seg selv i 1887 som en skald fra St. Hansvolden. Løvås Bruktbu i Pedersgata 25 er den største butikken i Stavanger på kjøp og salg av brukte bøker, blader og videoer. På 1880-tallet var det er bakeri, og senere en butikk tilhørende samvirkelaget Økonom. I Pedersgata 37 har den ortodokse kirke et kapell innviet til ære for martyren og helgenen Elisabeth. Restauranten Sabi Omakase i Pedersgata 38 ble i 2017 belønnet med en stjerne i Michelinguiden. Dørene til den tidligere fiske- og kolonialbutikken i Pedersgata 49 har fortsatt de fineste dørene i gata, men trenger noe oppussing. Fra Pedersgata kan en se oppover det idylliske og brosteinslagte Skreddersmauet. På den andre sida av gata har en i alle gatene utsikt til fjorden og byøyene. == Fra Normannsgata til Grensesteinsgata - Kjelvene == Ved Normannsgata endrer bebyggelsen seg ved at en kommer til et boligområde. På hjørnet av Normannsgata og Pedersgata er Jacobsen Blomster. Den er av de butikken som har vært lengst i Pedersgata, og ble opprettet i 1945. Før en kommer til Bratteberggata er det en rørbutikk. Her var det tidligere en kolonialforretning, og senere en skiltmaler. I Pedersgata 66 var det omkring 1920 en "Frugt- og Cigarforretning". På fortauene er det lagt heller. Foran mange av husene er i hellene hogd skisser av huset. Like ovenfor gata ligger Johannes skole og Arbeidsskolen for gutter. == Krysset med Haugesundsgata og Grensesteinsgata == Ved Grensesteinsgata endrer bebyggelsen seg igjen. I krysset Pedersgata, Grensesteinsgata og Haugesundsgata hadde tyskerne et millitæranlegg under krigen. Etter krigen ble anlegget brukt til bensinstasjon i flere år. Siden har det vært brukt til ulike formål. Mellom Haugesundsgata og Arbeidergata lå hermetikkfabrikken Stavangerfjord Packing, som i dag brukes til blant annet et karosseri- og billakkeringsverksted. I Pedersgata 81 lå den første Økonom-butikken i Stavanger – Avdeling 1 av samvirkelagets butikker i Stavanger. Den ble tatt i bruk i 1902, og var i bruk til 1981. På oppsiden i Grensesteinsgata hadde Økonom også en kjøttbutikk. I dag er husene bygget sammen som et leilighetshus. Fram til 1970-tallet var det blomsterbutikk i Pedersgata 78 og kiosk i Pedersgata 80. Nå er de blitt vanlige bolighus. Før krigen var det en skraphandlerforretning ("Sykkehendi") i Pedersgata 82. I 1978 ble det bygd en kulvert (en nedgravd tunnel) under Pedersgata, Pedersgata 82 og noen hus i Grensesteinsgata ble revet. Siden er det bygget opp et nye leilighetshus på kulverten. Bybroa ble bygget over Pedersgata omtrent på samme tid. For fundamentet til broa måtte det her også rives et hus, og det er nå et lite grønntområde omkring brofundamentet. Grensesteinsgata gikk fram til 1978 fra Johannesparken og helt ned til Øvre Banegata. Før bilenes tidsalder var Grensesteinsgata i sin hele lengde et yndet sted å renne på akebrett og rattkjelke. Pedersgata fra Haugesundsgata til Jammerdalen ble også stengt for biltrafikk når det var snø på vinteren. Allerede i 1897 omtales bakken som en ypperlig akebakke. == Jammerdalen == Området omkring Arbeidergata til Harald Hårfagres gate kalles for Jammerdalen. Navnet var i bruk allerede på 1850-tallet. I krysset med Arbeidergata (Pedergata 97) ligger blant annet noe så sjeldent for Stavanger som en stor bygård. Her bodde mange familier, mange med store barnekull. Det var to kolonialbutikker i Jammerdalen, som hadde hvert sitt ølutsalg med egen inngang. En på hver side av Pedersgata. Den ene har nå frisør og den andre bolighus. Skuespiller, tekstforfatter, komponist og sanger Espen Hana er oppvokst i Jammerdalen. == Møllehaugen eller Myllehaugen == Området fra Harald Hårfagres gate til Vindmøllebakken kalles for Møllehaugen eller Myllehaugen. Det er i dag en blanding av kontorbygg og boliger i området. I enden av Pedersgata troner kornsiloene til Nordkronen. I Pedersgata 138 sto det fra 1836 til 1950-tallet en vindmølle. Mølla ble opprettet av kjøpmennene Hans G. B. Sundt og Ola Baade. De startet med kornmaling, senere som barkemølle før den til slutt ble brukt som vedskjæreri. Senere var det et mekanisk verksted og rester av de gamle kranene på verkstedet er bevart. I 2020 vant Vindmøllebakken bofellesskap i Pedersgata 130 Statens pris for byggkvalitet (Doga-prisen) som Norges beste boligprosjekt. Det er tegnet av arkitektene Helen & Hard. Boligkvartalet består av 40 leiligheter samt fellesarealer.I Pedersgata 124 var det melkeutsalg og kolonialbutikk, men huset er nedbrent. I Pedersgata 116 hadde Samvirkelaget i mange år sitt bakeri som først het Samhold og senere Goman. Nå er det ingeniørselskapet L S Solland og Solland Elektro som har overtatt denne og flere nabobygninger. Det omtales ofte som Solland-kvartalet. Billedhoggeren Stinius Fredriksen er vokst opp på Møllehaugen. == Referanser == Audeo: Ved og utenfor allfarvei; Gamle vindmøllen på Møllehaugen var god forretning, Stavanger Aftenblad, 4. august 1969. Bang-Andersen Arne: Stavanger, historien om Østre bydel, Dreyer forlag, udatert – ca. 1985. Danielsen Nils Georg: Den gamle møllen på Møllehaugen, Rogalands Avis, 8. september 1979. Flatøe Geir: Sankt Peters egen gate, Stavanger Aftenblad plus, 11. desember 2009, side 14-21. Knutsen Annalisa Thelin : Pedersgaten på langs. Velkommen til en rusletur gjennom Pedersgaten i Stavanger. – http://pedersgaten.org/ Omgård Håkon: I morgen bør forbudet mot bygging forlenges, Rogalands avis, 8. mai 1974. Om brannen i Pedersgata 11 og 13. Sivertsen Halvor: Samson Hansson med søsken har også bodd i Pedersgata 66, Rogalands avis, 30. november 1983. Stavanger Aftenblad: Innskudd og husleie opp i Pedersgaten 19. Høyblokken betydelig dyrere enn antatt, mai 1971. == Noter ==
Pedersgata eller Pedersgadå er en gate på Storhaug i Stavanger kommune. Pedersgata strekker seg fra Vinkelgata ved Nytorget i Stavanger sentrum og helt frem til Vindmøllebakken i Østre bydel.
194,077
https://no.wikipedia.org/wiki/Saron_(bedehus)
2023-02-04
Saron (bedehus)
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Time', 'Kategori:Kultur i Time', 'Kategori:Religiøse bygninger']
Saron er et bedehus på Bryne. Her holder mange organisasjoner til, de største er nok Indremisjonsforbundet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband.
Saron er et bedehus på Bryne. Her holder mange organisasjoner til, de største er nok Indremisjonsforbundet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. == Eksterne lenker == Bedehuset Saron sin hjemmeside
Saron er et bedehus på Bryne. Her holder mange organisasjoner til, de største er nok Indremisjonsforbundet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband.
194,078
https://no.wikipedia.org/wiki/Saron
2023-02-04
Saron
['Kategori:Pekere']
Saron kan referere til: Sharonsletten, Bibelens Saron. Nå en region i Israel. Saron (bedehus), et bedehus på Bryne. Saron Groruddalen, en frikirkelig menighet på Grorud. Sarons dal, sentrum for Troens Bevis Verdens Evangelisering i Kvinesdal.
Saron kan referere til: Sharonsletten, Bibelens Saron. Nå en region i Israel. Saron (bedehus), et bedehus på Bryne. Saron Groruddalen, en frikirkelig menighet på Grorud. Sarons dal, sentrum for Troens Bevis Verdens Evangelisering i Kvinesdal.
Saron kan referere til:
194,079
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_S%C3%B8nstevold
2023-02-04
Knut Sønstevold
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagottister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske musikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Knut Sønstevold (født 20. desember 1945 i Oslo) er en norsk fagottist og komponist. Som komponist konsentrerer han seg om sjangeren elektronisk musikk. Han har utgitt flere plater, både som soloartist og sammen med andre.Han er bror til harpist Elisabeth Sønstevold og sønn av komponistparet Maj Sønstevold og Gunnar Sønstevold. Sønstevold spilte først klarinett. Fra 1960 til 1968 studerte han sammen med resten av familien ved Akademie für Musik und darstellende Kunst i Wien. Hans fag ble fagott og komposisjon, og hans hovedinstrumentlærer var solofagottist i Wiener Philharmoniker, professor Karl Öhlberger.Sammen med sin søster debuterte han med et verk av Vivaldi i Universitetets Aula i januar 1968. Fra 1969 til 1971 var han ansatt i Danmarks Radios symfoniorkester som alternerende solofagottist. Deretter flyttet han til Utrecht, hvor han studerte ved Instituut voor Sonolgie under Werner Kaegi. Han tilbragte ett år i Utrecht, og fordypet seg under oppholdet i elektronisk musikk. Som komponist står han bak en rekke verker i denne sjangeren, blant annet kombinasjoner med spolebånd. I Ny Musikk-avdelingen ved Kongsberg Jazzfestival i 1972 fremførte han verket Modulation i duett med hornisten Odd Ulleberg. Det samme verket ble senere fremført under Festspillene i Bergen. I 1974 fortsatte han studiene i elektronisk musikk under Miklós Maros ved Electronic Music Institute. Fra 1972 til 1980 var han ansatt som solofagottist ved Stockholms Filharmoniska Orkester. I 1980 ble han engasjert som solofagottist i Sveriges Radios orkester. I Stockholm ble han også med i Stockholms Blåsekvintett, fikk de svenske rikskonsertenes debutstipend, og opptrådte sammen med i Fylkingen, som var et kjent, svensk ensemble som turnerte både i Europa og i USA. Han ble senere med i det tyske Merlinensemblet, og i 1992 ble han innvalgt i Kungliga Musikaliska Akademien. I 1997 ble han ansatt som professor ved Kungliga Musikhögskolan, men startet først å undervise i 1981.
Knut Sønstevold (født 20. desember 1945 i Oslo) er en norsk fagottist og komponist. Som komponist konsentrerer han seg om sjangeren elektronisk musikk. Han har utgitt flere plater, både som soloartist og sammen med andre.Han er bror til harpist Elisabeth Sønstevold og sønn av komponistparet Maj Sønstevold og Gunnar Sønstevold. Sønstevold spilte først klarinett. Fra 1960 til 1968 studerte han sammen med resten av familien ved Akademie für Musik und darstellende Kunst i Wien. Hans fag ble fagott og komposisjon, og hans hovedinstrumentlærer var solofagottist i Wiener Philharmoniker, professor Karl Öhlberger.Sammen med sin søster debuterte han med et verk av Vivaldi i Universitetets Aula i januar 1968. Fra 1969 til 1971 var han ansatt i Danmarks Radios symfoniorkester som alternerende solofagottist. Deretter flyttet han til Utrecht, hvor han studerte ved Instituut voor Sonolgie under Werner Kaegi. Han tilbragte ett år i Utrecht, og fordypet seg under oppholdet i elektronisk musikk. Som komponist står han bak en rekke verker i denne sjangeren, blant annet kombinasjoner med spolebånd. I Ny Musikk-avdelingen ved Kongsberg Jazzfestival i 1972 fremførte han verket Modulation i duett med hornisten Odd Ulleberg. Det samme verket ble senere fremført under Festspillene i Bergen. I 1974 fortsatte han studiene i elektronisk musikk under Miklós Maros ved Electronic Music Institute. Fra 1972 til 1980 var han ansatt som solofagottist ved Stockholms Filharmoniska Orkester. I 1980 ble han engasjert som solofagottist i Sveriges Radios orkester. I Stockholm ble han også med i Stockholms Blåsekvintett, fikk de svenske rikskonsertenes debutstipend, og opptrådte sammen med i Fylkingen, som var et kjent, svensk ensemble som turnerte både i Europa og i USA. Han ble senere med i det tyske Merlinensemblet, og i 1992 ble han innvalgt i Kungliga Musikaliska Akademien. I 1997 ble han ansatt som professor ved Kungliga Musikhögskolan, men startet først å undervise i 1981. == Priser og utmerkelser == 1997 – Den svenske Kristallen, en pris utdelt av Reimer musikforlag, for å ha fremmet moderne musikk == Diskografi (utvalg) == The Virtuoso Bassoon (Bis, 1992); sammen med Eva Knardahl, Eva Nordwall, Gunilla von Bahr og Lucia Negro. Lyriskt! (Nosag Records, 1995). Med Hagersten Motet Choir. Verker av ulike komponister. Fagotto con Forza (Phono Suecia); med svenske musikere. Fagotissimo (Daphne Records, 1998); med svenske Stefan Lindgren piano. Verker av ulike komponister. Plays Karlheinz Stockhausen (Nosag Records, 2001) == Referanser ==
Knut Sønstevold (født 20. desember 1945 i Oslo) er en norsk fagottist og komponist.
194,080
https://no.wikipedia.org/wiki/Blek_dvergm%C3%A5ler
2023-02-04
Blek dvergmåler
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Henry Doubleday', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Sommerfugler på norsk rødliste']
Blek dvergmåler (Eupithecia expallidata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Arten er ganske sjelden i Norge.
Blek dvergmåler (Eupithecia expallidata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Arten er ganske sjelden i Norge. == Utseende == En liten (vingespenn 20 – 24 mm), slank, lysgrå måler, en av de større dvergmålerne. Den ligner på brun dvergmåler (Eupithecia absinthiata), men vingenes grunnfarge er lysere, det går tynne, svarte tverrstriper ut fra de tre flekkene ved forvingens fremkant, og den hvite stripen langs forvingens ytterkant er utydelig og danner ikke hvite flekker ved bakhjørnet. Forvingen er lyst brunlig grå, i midten med en avlang, svart flekk. Langs forkanten er det tre mørke flekker, fra hver av disse går det en smal, bølgete, mørk tverrstripe. Langs ytterkanten går det en smal, hvit tverrstripe, men denne er utydelig. Bakvingen er farget som forvingen. Larven er matt grønnlig. == Levevis == Arten har larver på blomstene av gullris (Solidago virgauraea). De voksne målerne flyr om natten i juli – august. Arten er sjelden i Norge og er listet som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2006. == Utbredelse == Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet langs kysten til Osterøy i Hordaland, men det er relativt få funn. == Referanser == == Litteratur == Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3 Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8 == Eksterne lenker == (en) blek dvergmåler i Encyclopedia of Life (en) blek dvergmåler i Global Biodiversity Information Facility (no) blek dvergmåler hos Artsdatabanken (sv) blek dvergmåler hos Dyntaxa (en) blek dvergmåler hos Fauna Europaea (en) blek dvergmåler hos NCBI (en) Kategori:Eupithecia expallidata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons UK moths, Eupithecia expallidata www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Artsdatabanken (2021)
194,081
https://no.wikipedia.org/wiki/Tramin_an_der_Weinstra%C3%9Fe
2023-02-04
Tramin an der Weinstraße
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Tramin an der Weinstraße (italiensk Termeno sulla Strada del Vino) er en kommune med 3231 innbyggere i den autonome provinsen Syd-Tirol i regionen Trentino-Syd-Tirol, Italia. Viktige næringslivsområder er vinproduksjon, fruktdyrking og turisme. Tramin er berømt for druesorten Gewürztraminer. 96 % av innbyggerne har tysk som morsmål, 3 % italiensk.
Tramin an der Weinstraße (italiensk Termeno sulla Strada del Vino) er en kommune med 3231 innbyggere i den autonome provinsen Syd-Tirol i regionen Trentino-Syd-Tirol, Italia. Viktige næringslivsområder er vinproduksjon, fruktdyrking og turisme. Tramin er berømt for druesorten Gewürztraminer. 96 % av innbyggerne har tysk som morsmål, 3 % italiensk. == Severdigheter == Tramins historiske bykjerne Sognekirken St. Quirikus i Tramin med det høyeste murte kirketårnet i Tirol (86m) Friedhofskapelle St. Jakob kirke i Kastelaz med sine berømte romanske fresker Kirken St. Mauritius i Söll med romanske og gotiske fresker.De rikt utsmykkede kirkene er et uttrykk for Tramins rikdom og betydning i middelalderen. == Bilder == == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Tramin an der Weinstraße – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tramin an der Weinstraße – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Offisielle hjemmesider for Tramins turistkontor Egetmann-opptoget
Tramin an der Weinstraße (italiensk Termeno sulla Strada del Vino) er en kommune med 3231 innbyggere i den autonome provinsen Syd-Tirol i regionen Trentino-Syd-Tirol, Italia. Viktige næringslivsområder er vinproduksjon, fruktdyrking og turisme.
194,082
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Hydro
2023-02-04
Norsk Hydro
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Metallurgisk industri', 'Kategori:Norsk Hydro', 'Kategori:Næringsliv i Porsgrunn', 'Kategori:Selskaper etablert i 1905', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere norske oljeselskaper']
Norsk Hydro ASA er en norsk produsent av aluminium, aluminiumprodukter og kraftprodusent. Selskapet har 31 000 ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter. Den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet eide per 2020 34,26 prosent av aksjene i selskapet, mens Folketrygdfondet eide 7,1 % (per 23. oktober 2020).Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo og Hilde Merete Aasheim er konsernsjef. Kunstgjødselproduksjonen ble skilt ut i selskapet Yara International i 2004, og olje- og gassdivisjonen ble innfusjonert i Statoil som i den forbindelse skiftet navn til StatoilHydro 1. oktober 2007. Sjømatproduksjonen ble solgt i 2000 og er videreført i Marine Harvest. Norsk Hydro inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen gav Hydro full kontroll over og eierskap til buksittgruven Paragominas, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte og 51 prosent i aluminiumverket Albras. Etter salget av valsevirksomheten til amerikanske KPS Capital Partners 1. juni 2021 er ikke valseverkene på Karmøy og Holmestrand del av Norsk Hydro lenger. Hydro har imidlertid fortsatt sitt aluminiumsverk på Karmøy med over 500 ansatte. Den tidligere valsevirksomheten til Norsk Hydro går nå under navnet Speira.
Norsk Hydro ASA er en norsk produsent av aluminium, aluminiumprodukter og kraftprodusent. Selskapet har 31 000 ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter. Den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet eide per 2020 34,26 prosent av aksjene i selskapet, mens Folketrygdfondet eide 7,1 % (per 23. oktober 2020).Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo og Hilde Merete Aasheim er konsernsjef. Kunstgjødselproduksjonen ble skilt ut i selskapet Yara International i 2004, og olje- og gassdivisjonen ble innfusjonert i Statoil som i den forbindelse skiftet navn til StatoilHydro 1. oktober 2007. Sjømatproduksjonen ble solgt i 2000 og er videreført i Marine Harvest. Norsk Hydro inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen gav Hydro full kontroll over og eierskap til buksittgruven Paragominas, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte og 51 prosent i aluminiumverket Albras. Etter salget av valsevirksomheten til amerikanske KPS Capital Partners 1. juni 2021 er ikke valseverkene på Karmøy og Holmestrand del av Norsk Hydro lenger. Hydro har imidlertid fortsatt sitt aluminiumsverk på Karmøy med over 500 ansatte. Den tidligere valsevirksomheten til Norsk Hydro går nå under navnet Speira. == Historie == Selskapet ble grunnlagt 2. desember 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland under navnet Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Den svenske Wallenberg-familien var med på å finansiere det nye selskapet sammen med franske banker. Sommeren 1905 hadde avtalen med Banque de Paris et des Payes-Bas blitt underskrevet i bankens hovedkontor i Hôtel de Mondragon i Paris. Selskapet var basert på Birkeland-Eyde-prosessen, et patent av Birkeland, hvor man ønsket å benytte en elektrisk lysbue for å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter som ble brukt til gjødsel. Produktet fikk handelsnavnet Norgessalpeter. Til produksjonen trengte man elektrisk energi, som man skaffet ved å bygge ut Svelgfossen ved Notodden. Senere bygget man også ut Rjukanfossen og etablerte tettstedet Rjukan med fabrikk og bebyggelse. === Prosessomlegging === Birkeland–Eyde-prosessen var svært energikrevende og betinget tilgang til billig elektrisk kraft. Lysbueprosessen fikk derfor aldri noen kommersiell suksess utenfor Norge, selv om noen lisensrettigheter også ble solgt utenlands etter at ovnsteknologien var ferdigutviklet ved utbyggingen av «Rjukan II» i 1912. I 1913, året etter at Birkeland-Eyde-ovnen var ferdig utviklet, åpnet den langt mer effektive ammoniakkfabrikken ved Oppau i Ludwigshafen, (Tyskland), som produserte gjødsel etter Haber-Bosch-metoden, patentert 1910. Hydro hadde gjennom sitt samarbeid med BASF opsjon på Haber-Bosch-metoden. I 1913 besluttet styret å ikke akseptere tilbudet om overdragelse av ammoniakkmetoden fra BASF. Som en del av oppgjøret etter 1. verdenskrig hadde den franske stat sikret seg Haber-Bosch-prosessen og de ønsket et samarbeid med Norsk Hydro. I 1920 takket Hydro igjen nei til Haber-prosessen, da de selv sammen med svenskene Helge Bäckström og Ivar Cederberg forsøkte å utvikle en ny ammoniakkprosess med lavere trykk. Dette mislyktes og forsøksprosjektet ble lagt ned i 1924. I 1927 måtte Norsk Hydro også gå over til Haber-Bosch-prosessen og inngå et samarbeid med kjemigiganten IG Farben. Produksjonen på fabrikkene på Rjukan og Notodden ble lagt om og flytende ammoniakk ble transportert til Hydros nye anlegg på Herøya, hvor produksjonen av Norgessalpeter startet i 1929. === Fullgjødsel === Oddaprosessen var utviklet av sjefskjemiker Erling Johnson ved Odda Smelteverk årene 1927-28 og la grunnlag for industriell produksjon av fullgjødsel, tresidig kunstgjødsel med delkomponentene nitrogen, fosfor og kalium. I 1930 fikk Hydro anledning til å studere Oddaprosessen, inkludert Johnsons forsøksprotokoller. Det ble innledet forhandlinger om å lisensiere prosessen, men Hydro krevde å få overdratt lisensrettigheten overfor utlandet, noe ledelsen i Odda ikke kunne godta. Samtidig som forhandlinger pågikk ble det satt igang forsøk på Hydros laboratorium på Rjukan, hvor en systematisk arbeidet for å omgå Johnsons patenter. I november 1931 søkte Olaf Jensen og Hydro om å få patent på en lignende NPK-prosess som innbefattet tilsetting av ammoniumnitrat som dannet et dobbeltsalt. Oddapatentene hadde også anbefalt tilsetting av ammoniumnitrat i prosessen, men ikke beskrevet selve dannelsen av dobbeltsaltet. I 1934 ble Hydros patentsøknad først innvilget, men etter klage fra Odda Smelteverk ble vedtaket opphevet i 1935, og Hydro nektet patent. På tross av dette startet Hydro produksjonen av Fullgjødsel uten lisens ved en forsøksfabrikk på Herøya i 1936 og ved fullgjødselfabrikken som startet i 1938. Høsten 1945 ble Hydro stevnet for retten for patentinngrep av Odda Smelteverk og Erling Johnson. Saken ble forlikt i 1947 ved at Hydro betalte Odda Smelteverk 175 000 kr, samt inngikk en 10-årig samarbeidsavtale der en åpnet for å kunne benytte hverandres patenter og erfaringer med fullgjødsel. I 1951 gikk også Hydros fullgjødselfabrikk over til å bruke den umodifiserte Oddaprosessen. I 1955 fikk Erling Johnson Norsk Hydros ærespris for arbeidet med Oddaprosessen. === Tungtvann === I første del av 2. verdenskrig hadde Hydro et tett samarbeid med Tyskland. I tillegg til eierselskapet IG Farben, samarbeidet Hydro med selskapet Nordag (Luftwaffe) om bygging av aluminium- og magnesiumfabrikker, samt at det leverte tungtvann til det tyske atomvåpenprogrammet. Norsk Hydros fabrikk på Rjukan (Vemork) ble åsted for flere aksjoner (Vemork-aksjonen) fra den norske motstandsfronten for å hindre produksjon og transport av tungtvann. Samarbeidet med Tyskland ble tonet ned etter hvert som den tyske krigslykken snudde. Norsk Hydro produserte tungtvann for eksport fra 1950-årene. Tungtvannet ble solgt til land over hele verden. I 1960 kjøpte Israel 20 tonn tungtvann. Betingelsen var at det måtte brukes til sivile formål, men mest sannsynlig ble det brukt til å lage atomvåpen. === Nye produkter === I 1951 begynte selskapet å produsere magnesium. Det ble vedtatt å bygge et aluminiumverk på Karmøy i 1963. Etter den første konsesjonsutdelingen på norsk kontinentalsokkel i 1965 har Hydro også produsert olje og gass, blant annet fra Ekofiskfeltet. Oljefunnene førte til Hydros satsing på petrokjemi. Dette området ekspanderte betydelig da Hydro overtok Saga Petroleum i 1999. Satsingen på aluminium ble forsterket i 1986 da lettmetalldivisjonen ble fusjonert med Årdal og Sunndal Verk, og i 2002 da man gjorde et oppkjøp av tyske Vereinigte Aluminium Werke. I 2004 ble landbruksseksjonen skilt ut som eget selskap og børsnotert under navnet Yara International. I 1969 kjøpte Hydro 50% av oppdrettsselskapet MOWI senere 100 % i 1985, i 1990 endret de navnet til Hydro Seafood. Denne virksomheten ble solgt til nederlandske Nutreco i 2000 og fikk da navnet Marine Harvest. === Konsernsjefer === 1905–1917 Sam Eyde 1918–1926 Harald Bjerke 1926–1941 Axel Aubert 1941–1956 Bjarne Eriksen 1956–1967 Rolf Østbye 1967–1977 Johan B. Holte 1977–1984 Odd Narud 1984–1991 Torvild Aakvaag 1991–2001 Egil Myklebust 2001–2009 Eivind Reiten 2009–2019 Svein Richard Brandtzæg 2019– Hilde Merete AasheimInntil mai 2006 ble konsernsjefen titulert «generaldirektør». == Moderne tid == Hydro ble utsatt for dataangrep i mars 2019 som skadet produksjon og satte elektronisk utstyr ut av spill. Angrepet påvirket driften i flere av selskapets forretningsområder og produksjonen måtte kjøres manuelt. Hydro har estimert den totale kostnaden av cyberangrepet til rundt 550-650 millioner norske kroner. Etterforskning ga resultat i 2021. == Forretningsområder == === Hydro Bauxite & Alumina === Hydro utvinner bauksitt fra en 100 % selveid gruve like ved den brasilianske byen Paragominas, i delstaten Para. I tillegg mottas en del bauksitt fra gruven Mineração Rio do Norte, som Hydro eier 5 % av. Bauksitten foredles videre til alumina ved Hydros aluminaraffineri Alunorte, som ligger omtrent to timer utenfor byen Belém. Bauksitt fra Paragominas transporteres til Alunorte i en 244 kilometer lang rørledning. Alunorte er verdens største aluminaraffineri med en maksimal produksjon på 6,3 million tonn alumina. Med dette raffineriet er Hydro helt selvforsynt med alumina som er råvaren for aluminiumproduksjon. Forretningsområdet Bauksitt & Alumina har hovedkontor i Rio de Janeiro. Bauksittressursene i Para-regionen er en av verdens største, og regnes som en sikker ressurs de neste hundre årene. === Hydro Energy === Energidivisjonen forvalter Hydros vannkraftressurser og energikontrakter. Hydro eier 20 kraftverk i Norge, fordelt på fire hovedområder; Telemark, Røldal-Suldal, Sogn og Vennesla. Hydro er Norges nest største vannkraftprodusent, med en årlig produksjon på 10 TWh i et normalår. Hydro kjøper og selger ikke opprinnelsesgaranti. === Hydro Aluminium Metal === Forretningsområdet Aluminium Metal har ansvaret for produksjon av primæraluminium, støping av aluminium til pressbolt, støpelegeringer og valseblokk samt nedsmelting av resirkulert aluminium (Re-melt). Forretningsområdet har også ansvaret for de kommersielle aspektene knyttet til salg av aluminium fra heleide og deleide primærverk, samt resirkulering. Total årsproduksjon av primæraluminium fra eide og deleide smelteverk (produksjon i henhold til eierandel av verket) er rundt 2,3 million tonn, og produksjon av resirkulert aluminium (Re-melt) var 0,9 million tonn. Produksjonen i Norge er 1,125 million tonn.Norsk Hydro har per juni 2022 aluminiumsmelteverk i Norge ved Sunndal, Årdal, Høyanger, Husnes, på Karmøy og Vigeland, og ellers utenfor Norge i Slovalco (Slovakia, 55,3 % eid), Albras (Alunorte) (Brasil, 51 % eid), Quatalum (Qatar, 50 % eid), Aluminerie Aluette (Canada, 20 % eid) og Tomago (Australia, 12,4 % eid).Ved Hydro Vigelands Brug raffineres aluminium til super-ren kvalitet (99,99 %). Ved Hydro Aluminium High Purity (Grevenbroich, Tyskland) produseres kvaliteter på 99,998 - 99,9999 %. Hydro er en ledende leverandør av dette produktet som benyttes til produksjon av diverse elektriske produkter. Norsk Hydro har verdens laveste karbon-fottrykk på produsert aluminium. Dette er hovedsakelig på grunn av bruk av vannkraft i produksjonen i Norge. === Hydro Extrusions === Forretningsområdet Hydro Extrusions har ansvaret for ekstruderte produkter. Forretningsområdet driver med videreforedling av aluminium til produkter som for eksempel benyttes i avanserte bygningskonstruksjoner, solcellepaneler, drikkebokser og ulike bildeler. Hydro og Orkla annonserte i slutten av 2012 at Hydro Ekstruderte Produkter skulle slås sammen med Orklas heleide aluminiumsselskap, Sapa. Fusjonen ble ferdigstilt 1. september 2013. Hydro overtok Sapa i oktober 2017, og selskapet ble innlemmet som en avdeling i Norsk Hydro ASA. == Se også == Vemork-aksjonen Avviklingen av Norsk Hydros opsjonsprogram == Litteratur == Ketil Gjølme Andersen og Gunnar Yttri Et forsøk verdt – forsøk og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år, 1997 ISBN 9788200127789 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Norsk Hydro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons OSE: NHY
Hydro Aluminium Karmøy, etablert i 1963, er et aluminiumsverk for produksjon og et valseverk for foredling av aluminium nord for Kopervik på Karmøy i Rogaland. Anlegget er et av europas største helhetlige aluminiumsverk og sysselsetter per april 2018 ca 650 personer.
194,083
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_Spydkast_kvinner
2023-02-04
EM i friidrett 1946 – Spydkast kvinner
['Kategori:Spydkast under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946']
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Anne Opsann representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Anne Opsann representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. == Finalen == == Kvalifisering (norsk deltager) == == Eksterne lenker == Norske EM-deltakere
Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge.
194,084
https://no.wikipedia.org/wiki/Pommerske_krigen
2023-02-04
Pommerske krigen
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Konflikter i 1757', 'Kategori:Konflikter i 1762', 'Kategori:Kriger med deltagelse av Sverige']
Pommerske krigen var en krig mellom Sverige og Preussen fra 1757-1762, den sammenfalt dels med syvårskrigen som involverte flere andre europeiske stater. Bakgrunnen for konflikten var et svensk ønske om å få tilbake områder i Pommern som landet måtte avstå i 1720, Sverige fikk også støtte fra sine allierte Frankrike og Russland. Den svenske krigsinnsatsen var imidlertid dårlig basert og slett forberedt og endte med at landets styrker måtte trekke seg tilbake og undertegne separatfred med Preussen i Hamburg den 22. mai 1762
Pommerske krigen var en krig mellom Sverige og Preussen fra 1757-1762, den sammenfalt dels med syvårskrigen som involverte flere andre europeiske stater. Bakgrunnen for konflikten var et svensk ønske om å få tilbake områder i Pommern som landet måtte avstå i 1720, Sverige fikk også støtte fra sine allierte Frankrike og Russland. Den svenske krigsinnsatsen var imidlertid dårlig basert og slett forberedt og endte med at landets styrker måtte trekke seg tilbake og undertegne separatfred med Preussen i Hamburg den 22. mai 1762
Sverige
194,085
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefanie_Schuster
2023-02-04
Stefanie Schuster
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bezirk Bregenz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint']
Stefanie Schuster (født 19. april 1969 i Riezlern, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1990-årene tilhørte hun de beste allroundalpinistene. Hun oppnådde topp 10-plasseringer i samtlige disipliner. Hun oppnådde pallplasseringer i både Super-G og utfor, og oppnådde fjerdeplasser i både kombinasjonsøvelsen og storslalåm. Karrirens høydepunkt opplevde hun under VM 1999 i Vail, der hun tok bronse i utfor. Østerrike vant tredobbelt – gullet gikk til Renate Götschl, mens Michaela Dorfmeister tok sølvet. Hun la opp etter OL 2002 i Salt Lake City.
Stefanie Schuster (født 19. april 1969 i Riezlern, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1990-årene tilhørte hun de beste allroundalpinistene. Hun oppnådde topp 10-plasseringer i samtlige disipliner. Hun oppnådde pallplasseringer i både Super-G og utfor, og oppnådde fjerdeplasser i både kombinasjonsøvelsen og storslalåm. Karrirens høydepunkt opplevde hun under VM 1999 i Vail, der hun tok bronse i utfor. Østerrike vant tredobbelt – gullet gikk til Renate Götschl, mens Michaela Dorfmeister tok sølvet. Hun la opp etter OL 2002 i Salt Lake City. == Pallplasseringer i verdenscupen == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Stefanie Schuster – Olympedia (en) Stefanie Schuster – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Stefanie Schuster – FIS (alpint) (en) Stefanie Schuster – ski-db.com Stefanie Schusters hjemmeside
Stefanie Schuster (født 19. april 1969 i Riezlern, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist.
194,086
https://no.wikipedia.org/wiki/Lutsjegorsk
2023-02-04
Lutsjegorsk
['Kategori:134°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1965', 'Kategori:Byer i Primorskij kraj', 'Kategori:Sider med kart']
Lutsjegorsk (russisk: Лучего́рск, oversatt: Fjellstråle) er en bymessig bosetning og administrativt senter i Pozjarskij-distriktet i Primorskij kraj i Russland. Den ble grunnlagt i 1966 ved bredden av elva Kontrovod. Innbyggertall: 22 019 (est. 2008), 22 365 (folketelling 2002). Lutsjegorsk er den største bosetningen i Russlands fjerne østen uten bystatus. Det ligger et stort kullfyrt varmekraftverk i Lutsjegorsk, som har forårsaket økologiske problemer i området.
Lutsjegorsk (russisk: Лучего́рск, oversatt: Fjellstråle) er en bymessig bosetning og administrativt senter i Pozjarskij-distriktet i Primorskij kraj i Russland. Den ble grunnlagt i 1966 ved bredden av elva Kontrovod. Innbyggertall: 22 019 (est. 2008), 22 365 (folketelling 2002). Lutsjegorsk er den største bosetningen i Russlands fjerne østen uten bystatus. Det ligger et stort kullfyrt varmekraftverk i Lutsjegorsk, som har forårsaket økologiske problemer i området. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Luchegorsk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lutsjegorsk (russisk: Лучего́рск, oversatt: Fjellstråle) er en bymessig bosetning og administrativt senter i Pozjarskij-distriktet i Primorskij kraj i Russland. Den ble grunnlagt i 1966 ved bredden av elva Kontrovod.
194,087
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1828
2023-02-04
Presidentvalget i USA 1828
['Kategori:1828 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1828']
Presidentvalget i USA i 1828 ble en omkamp mellom sittende president John Quincy Adams og hans hovedmotstander i forrige valg, Andrew Jackson. Sittende visepresident John C. Calhoun hadde tatt Jacksons side under splittelsen av Det demokratisk-republikanske partiet, og stilte dermed som kandidat for motstanderen til den sittende presidenten. Adams, som denne gangen stilte til valg for det nye nasjonalrepublikanske partiet valgte da Richard Rush som sin visepresidentkandidat. Rush hadde tidligere vært justisminister under presidentene Madison og Monroe og finansminister under Adams i forrige presidentperiode. I motsetning til forrige valg var det ingen andre nevneverdige kandidater enn Jackson og Adams denne gangen, og Jackson kunne konsolidere en maktbase og vant en relativt lett seier over Adams. Han trådte inn som USAs president 4. mars 1929.
Presidentvalget i USA i 1828 ble en omkamp mellom sittende president John Quincy Adams og hans hovedmotstander i forrige valg, Andrew Jackson. Sittende visepresident John C. Calhoun hadde tatt Jacksons side under splittelsen av Det demokratisk-republikanske partiet, og stilte dermed som kandidat for motstanderen til den sittende presidenten. Adams, som denne gangen stilte til valg for det nye nasjonalrepublikanske partiet valgte da Richard Rush som sin visepresidentkandidat. Rush hadde tidligere vært justisminister under presidentene Madison og Monroe og finansminister under Adams i forrige presidentperiode. I motsetning til forrige valg var det ingen andre nevneverdige kandidater enn Jackson og Adams denne gangen, og Jackson kunne konsolidere en maktbase og vant en relativt lett seier over Adams. Han trådte inn som USAs president 4. mars 1929. == Se også == Liste over Amerikas forente staters presidenter
Presidentvalget i USA i 1828 ble en omkamp mellom sittende president John Quincy Adams og hans hovedmotstander i forrige valg, Andrew Jackson.
194,088
https://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_31
2023-02-04
NSB type 31
['Kategori:Damplokomotiver i Norge', 'Kategori:Lokomotivtyper hos Norges Statsbaner']
NSB type 31 var en damplokomotivtype i bruk hos Norges Statsbaner mellom 1915 og 1970. Typen var en videreutvikling av den noe lettere type 26. De ble bygget på Thunes mekaniske verksted, NOHAB, Norsk Maskinindustri (NMI), Hamar Jernstøberi og Società Italiana Ernesto Breda mellom 1915 og 1926. Typen var blant de største damplokomotivtypene NSB hadde, og gikk i de viktigste togene på uelektrifiserte strekninger, særlig på Bergensbanen og Gjøvikbanen, men også i Hamar og Trondheim jernbanedistrikter.
NSB type 31 var en damplokomotivtype i bruk hos Norges Statsbaner mellom 1915 og 1970. Typen var en videreutvikling av den noe lettere type 26. De ble bygget på Thunes mekaniske verksted, NOHAB, Norsk Maskinindustri (NMI), Hamar Jernstøberi og Società Italiana Ernesto Breda mellom 1915 og 1926. Typen var blant de største damplokomotivtypene NSB hadde, og gikk i de viktigste togene på uelektrifiserte strekninger, særlig på Bergensbanen og Gjøvikbanen, men også i Hamar og Trondheim jernbanedistrikter. == Varianter == === Type 31a === Lokomotivtypen kom i to varianter. Den første var 31a (4 lok: nr. 284-285 (Thune 1915) og nr. 319-320 (Thune 1920)), som ble anskaffet til bruk som skyvelokomotiv for de roterende snøplogene på Bergensbanen og gikk i snørydding fram til slutten av 1960-årene, med hovedbase på Finse stasjon. Type 31a var en såkalt firling høyttrykker. Det vil si at de hadde fire høyttrykksylindre. På en høyttrykker sendes dampen med full trykk inn i alle sylindrene på en gang, hvilken gir et kraftig startmoment, men noe høyt kullforbruk i forhold til ytelsen. Dette gjorde lokene egnet nettopp i snøryddingstjenesten hvor det ofte var snakk om å kunne yte mye over et kortere tidsrom. Over høyfjellet var derfor 31a mindre i bruk i hurtigtogene enn type 31b. === Type 31b === Den andre varianten, 31b (23 lok: nr. 400-402 (Nohab 1921), 415-419 (NMI 1922), 426-431 (NMI, Thune 1923), 446-449 og 452-453 (Hamar og Thune 1925/26) og 450-451 (Breda 1924)), var en såkalt 4-sylindret compound. Det vil si at dampen ble først ble ekspandert i to høyttrykksylindre, for deretter å fortsette sin ekspansjon i to større lavttrykksylindre. Det gav en bedre utnyttelse av dampen og igjen mindre kullforbruk. B-varianten var derfor mer egnet til å trekke tunge tog opp lange stigninger enn a-varianten. På Bergensbanen er det to lange stigninger, hvilket betydde at lokene av type 31b ble banens hovedlokomotivtype fram til slutten av 1950-årene. Maskinen var i all sin tid regnet som den typiske høyfjellsmaskinen for Bergensbanen og trakk først og fremst persontogene (Ht. 601/602, Ht. 605/606 og Ht. 609/610), men gikk også i godstog. Loktypen hadde en relativt liten drivhjuldiameter, hvilket gjorde de egnet som universallokomotiv. Lokomotiver av typen ble ikke bare benyttet på Bergensbanen. De var rimelig jevnt fordelt på jernbanedistriktene Oslo, Bergen, Hamar og Trondheim. Oslo-maskinene ble for det meste kjørt mellom Oslo og Ål i Ht. 601/02, hvor en Bergensmaskin overtok videre mot Bergen. Oslo-maskinene ble også brukt på Gjøvikbanen, og muligens noe mellom Lillestrøm og Hamar. Hamar- og Trondheimsmaskinene ble benyttet i Dovrebanens tog og noe på Raumabanen. Trondheimsmaskinene ble også benyttet i noen grad nord for Trondheim. == Utrangering == Ved overgangen til dieseldrift, ble togene som type 31-lokene gikk i overtatt av de store diesellokomotivene av type Di 3. Dette skjedde i 1957-58 for persontogene 601/02, 605/06 og 609/10 på Bergensbanen. I 1961-63 ble type 31 tatt ut av persontogene 201/02, 203/04, 205/06 og 207/08 på Gjøvikbanen etter elektrifiseringen der. Lokomotivene ble delvis overført til annen tjeneste, og syv lokomotiver kom til Hamar distrikt i 1961-62 for å gå i tyngre godstog (Gt. 5281/82 og Gt. 5287/88 mellom Hamar og Otta). Men Di 3 overtok også her etter forholdsvis kort tid (i 1963) da Gt. 5281/82 ble forlenget til Dombås mens Gt. 5287/88 ble innstilt. De ble også brukt i arbeidstog, delvis på sidebaner som tålte såpass tunge lok på Valdresbanen i 1967/1968 og på Rørosbanen fra 1965 til 1968). Snøryddingslokene nr 285 og 320 ble utrangert først i 1970, men stod bare i reserve den siste tiden. Det gjaldt også Breda-loket nr 451, som alltid hadde tilhørt Oslo distrikt, og som den siste tiden også ble benyttet til snørydding der. Antagelig var 1969 det siste året lokomotiver av denne typen var i bruk. Den siste tiden stod de kun i beredskap. Nr. 403 ble utrangert etter den store kollisjonen med et tanktog i Breifoss-ulykken ved Geilo på Bergensbanen den 28. februar 1944. Nr. 415 ble som den første av type 31 hensatt den 27. oktober 1960, og deretter ble de gjenværende maskinene suksessivt hensatt fram til nr. 451 ble utrangert den 9. november 1970 som det siste av type 31. == Bevarte eksemplarer == Ett eksemplar, nr. 452, er bevart for ettertiden og står utstilt på Norsk jernbanemuseum på Hamar (bildet). Den aller siste oppgaven for denne maskinen var som reservelokomotiv på Otta stasjon fram til 8. oktober 1968. == Litteratur == Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 181–183. ISBN 82-90286-09-0. == Eksterne lenker == Type 31 – NJK Materielldatabasen Type 31 – Jernbane.net Bilde av type 31b nr. 416 med historikk, Digitaltmuseum.no
| hjulstand = 3515
194,089
https://no.wikipedia.org/wiki/Galakse
2023-02-04
Galakse
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Galakser', 'Kategori:Himmellegemer', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Utmerkede artikler']
En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias (γαλαξίας), bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien. Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.Galakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.Sannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder (1,7×1011) galakser i det observerbare universet. De fleste er 1 000–100 000 parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Rommet mellom galaksene (det intergalaktiske rommet) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.
En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias (γαλαξίας), bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien. Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.Galakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.Sannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder (1,7×1011) galakser i det observerbare universet. De fleste er 1 000–100 000 parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Rommet mellom galaksene (det intergalaktiske rommet) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom. == Etymologi == Ordet galakse kommer fra det greske begrepet for vår egen galakse, galaxias (γαλαξίας), «den melkeaktige»), eller kyklos («sirkel») galaktikos («melkeaktig») på grunn av dens utseende på himmelen. I gresk mytologi plasserer Zevs sin sønn født av en jordisk kvinne, spedbarnet Herakles, på Heras bryst mens hun sover slik at barnet kan drikke hennes gudommelige melk og dermed bli udødelig. Hera våkner mens hun ammer og innser da at hun pleier et ukjent barn. Hun skyver barnet unna, og en stråle av melken hennes sprutes over nattehimmelen og fører til den svake stripen av lys som kalles Melkeveien.I den astronomiske litteraturen blir ordet Galakse med stor forbokstav brukt til å henvise til vår galakse, Melkeveien, for å skille den fra de andre milliardene av galakser. Da William Herschel utarbeidet sin katalog over fjerne himmelobjekter i 1786, brukte han navnet spiraltåke for enkelte objekter, som M31. Da avstanden til disse objektene ble forstått, ble de anerkjent som enorme ansamlinger av stjerner, og fikk betegnelsen øyuniverser. Siden univers betyr «eksistensens helhet» falt uttrykket ut av bruk, og objektene ble i stedet kjent som galakser. == Observasjonshistorie == Erkjennelsen av at vi lever i en galakse, og at det fantes mange andre galakser, går parallelt med funn som ble gjort om Melkeveien og andre stjernetåker på nattehimmelen. === Melkeveien === Den greske filosofen Demokrit (450–370 f.Kr.) foreslo at den lyse stripen på natthimmelen kjent som Melkeveien kunne bestå av fjerne stjerner. Aristoteles (384–322 f.Kr.) trodde imidlertid at Melkeveien var forårsaket av «tenningen av den brennende utpusten til noen stjerner som var store, mange og nær hverandre» og at «tenningen fant sted i den øvre delen av atmosfæren i den regionen av verden som henger sammen med de himmelske bevegelsene.» Den nyplatonistiske filosofen Olympiodoros (ca. 495–570) var vitenskapelig kritisk til dette: Hvis Melkeveien var mellom jorden og månen, ville den fremstå ulikt til ulike tider og steder på jorden, og den ville hatt en parallakse, noe den ikke har. I hans syn var Melkeveien himmelsk. Dette synet ble senere innflytelsesrikt i den islamske verden.Ifølge Mohani Mohamed gjorde den arabiske astronomen Alhazen (965–1037) det første forsøket på å observere og måle Melkeveiens parallakse. Han fastslo at «siden Melkeveien ikke hadde noen parallakse, befant den seg svært langt unna jorden og tilhørte ikke atmosfæren.» Den persiske astronomen Abū Rayhān al-Bīrūnī (973–1048) foreslo at Melkeveien var en «samling av utallige fragmenter fra opprinnelsen av de tåkete stjernene». Den andalusiske astronomen Ibn Bajjah («Avempace», død 1138) foreslo at Melkeveien bestod av mange stjerner som nesten berørte hverandre og fremsto som et kontinuerlig bilde på grunn av effekten med lysbrytning fra materialer mellom jorden og månen. Han siterte sine observasjoner av konjunksjonen mellom Jupiter og Mars som bevis på at dette skjer når to objekter er nær hverandre. Den syrisk-fødte Ibn Qayyim al-Jawziyyah (1292–1350) foreslo at Melkeveien var «en myriade av små stjerner pakket sammen i sfæren til fiksstjernene».Bevis for at Melkeveien består av mange stjerner kom i 1610, da Galileo Galilei studerte Melkeveien med et teleskop og observerte et stort antall svake stjerner. I 1750 spekulerte Thomas Wright i verket An original theory or new hypothesis of the Universe i at galaksen kunne være et roterende legeme med en stor mengde stjerner, holdt sammen av gravitasjonskrefter tilsvarende solsystemet, men i en mye større skala. Den resulterende skiven med stjerner kan sees som en stripe på himmelen fra vårt perspektiv på innsiden av skiven. I sin avhandling Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels fra 1755 utdypet Immanuel Kant Wrights ide om Melkeveiens struktur. Det første forsøket på å beskrive Melkeveiens form og plasseringen av solen i galaksen ble utført av William Herschel i 1785 ved nøye telling av antall stjerner i de ulike himmelregionene. Han utarbeidet et diagram over formen på galaksen med solsystemet nær sentrum. Ved hjelp av en forbedret tilnærming kom Kapteyn i 1920 over bildet av en liten (diameter på ca. 15 kiloparsec) ellipsoidegalakse med solen nær sentrum. En annen metode av Harlow Shapley, basert på katalogen for kulehoper, førte til et radikalt annerledes bilde: En flat skive med diameter på ca. 70 kiloparsec og solen langt fra sentrum. Ingen av analysene tok hensyn til absorpsjonen av lys av interstellart støv som finnes i det galaktiske planet. Etter at Robert Julius Trumpler kvantifiserte effekten i 1930 ved å studere åpne stjernehoper dukket det nåværende bildet av vår galakse Melkeveien opp. === Forskjell fra andre tåker === Den persiske astronomen Abd al-Rahman al-Sufi (903–986), kjent i vesten som Azophi, gjorde de første registrerte observasjonene av Andromedagalaksen, og beskrev den som en «liten sky» i Boken om fiksstjerner (arabisk: : كتاب صور الكواكب /kitab suwar al kawakib/) i år 964. Den ble uavhengig oppdaget av Simon Marius i 1612. Al-Sufi identifiserte også den store magellanske skyen, som er synlig fra Jemen, dog ikke fra Isfahan – den ble ikke sett av europeere før Magellans ferd på 1600-tallet. Dette var de første galaksene utenom Melkeveien som ble observert fra jorden. I 1750 spekulerte Thomas Wright i sitt verk An original theory or new hypothesis of the Universe i at galaksen var en flat skive av stjerner, og at noe av stjernetåken som var synlig på himmelen kunne være separate Melkeveier. I 1755 brukte Immanuel Kant begrepet «øyunivers» om disse fjerne tåkene. I 1781 sammenstilte Charles Messier en katalog over de 109 mest lyssterke tåkene (himmellegemer med et tåkete utseende). Denne ble i 1786 fulgt opp med en større katalog på 5 000 tåker sammensatt av William Herschel. I 1845 konstruerte Lord Rosse et teleskop som kunne skille mellom elliptiske tåker og spiraltåker. Funnet av punktkilder i noen av stjernetåkene ga tiltro til Kants tidligere antakelser.I 1912 utførte Vesto Slipher spektrografiske studier av de mest lyssterke spiraltåkene for å fastslå om de besto av kjemikalier som kunne forventes i et planetsystem. Deres høye rødforskyvning indikerte at de beveger seg bort med hastigheter høyere enn Melkeveiens unnslipningshastighet. De var dermed ikke gravitasjonelt bundet til Melkeveien, og kunne ikke være en del av den.I 1917 observerte Heber Curtis novaen S Andromedae innenfor den «store Andromedatåken» (siden Andromedagalaksen, messierobjektet M31, var kjent). På leting etter fotografiske registreringer fant han ytterligere 11 novaer, som i snitt var 10 størrelsesklasser svakere enn de som oppstod innenfor vår galakse. Han estimerte avstanden til 150 000 parsec, og ble en talsmann for hypotesen om «øyuniverser», som hevdet at spiraltåker er uavhengige galakser. I 1920 fant den «store debatten» sted mellom Harlow Shapley og Heber Curtis om Melkeveiens natur, spiraltåker og dimensjonene på universet. For å støtte sitt syn om at Andromedatåken var en ekstern galakse, bemerket Curtis forekomsten av mørke stier som minner om støvskyene i Melkeveien så vel som den betydelige dopplerforskyvningen.Saken ble avgjort i 1922. Da kom astronomen Ernst Öpik opp med en fastsettelse av avstanden som støttet teorien om at Andromedatåken er et fjernt ekstragalaktisk objekt. Med det nye 100-tommers teleskopet ved Mount Wilson Observatory var Edwin Hubble i stand til å identifisere de ytre delene av noen spiraltåker som samlinger av individuelle stjerner, og han identifiserte noen kefeider. Dette gjorde det mulig å estimere avstanden til tåkene, og de var for langt unna til å være en del av Melkeveien. I 1936 utarbeidet Hubble klassifikasjonssystemet for galakser som brukes i dag. === Moderne forskning === I 1944 forutsa Henrik van de Hulst mikrobølgestråling med bølgelengde på 21 cm som kom fra interstellar atomisk hydrogengass; denne strålingen ble observert i 1951. Strålingen muliggjorde forbedret studie av Melkeveien siden den ikke påvirkes av støvabsorpsjon og dopplerforskyvningen kan brukes for å kartlegge gassens bevegelse i galaksen. Disse observasjonene førte til en postulering av en roterende stavstruktur i sentrum av galaksen. Med forbedrede radioteleskop kunne hydrogengass også spores i andre galakser. På 1970-tallet ble det oppdaget i Vera Rubins studie av rotasjonshastigheten til gassen i galakser at den totale synlige massen (fra stjernene og gassen) ikke tar tilstrekkelig høyde for hastigheten til den roterende gassen. Problemet med galakserotasjonen antas å skyldes store mengder usett mørk materie.Fra 1990 har Hubble-teleskopet gitt forbedrede observasjoner. Blant annet ble det fastslått at den manglende mørke materien i vår galakse ikke utelukkende kan bestå av iboende svake og små stjerner. Hubble Deep Field, en ekstremt lang eksponering av en relativt tom del av himmelen, ga bevis for at det finnes ca. 125 milliarder (1,25×1011) galakser i universet. Forbedret teknologi innen påvisning av spekter usynlige for mennesker (radioteleskop, infrarøde kameraer og røntgenteleskop) tillot påvisning av andre galakser som ikke var oppdaget av Hubble. Spesielt galaksemålinger i Zone of Avoidance (regionen på nattehimmelen som blokkeres av Melkeveien) har gitt en rekke nye galakser. == Typer og morfologi == Galaksene deles inn i tre hovedtyper: elliptiske, spiraler og irregulære. En noe mer utvidet beskrivelse av galaksetypene er gitt av Hubble-serien. Hubble-serien er utelukkende basert på den visuelle morfologitypen, og tar ikke hensyn til visse viktige egenskaper som antall stjernedannelser (i starburstgalakser) og aktivitet i kjernen (aktive galakser). === Elliptiske === Hubble-serien rangerer elliptiske galakser med utgangspunkt i elliptisiteten. Skalaen går fra E0, som er nesten sfærisk, og opp til E7, som er svært langstrakt. Galaksene har en ellipsoidisk profil, som gir dem en elliptisk fremtoning uavhengig av hvilken vinkel man ser dem fra. Utseende viser lite strukturer og de har typisk relativt lite interstellar materie. Følgelig har de også en lav andel av åpne stjernehoper og en redusert mengde med dannelse av nye stjerner. De domineres av generelt eldre og mer utviklede stjerner som går i bane rundt massefellespunktet i tilfeldige retninger. I denne forstand har de en viss likhet med de mye mindre kulehopene.De største galaksene er gigantiske elliptiske. Mange elliptiske galakser antas å formes på grunn av vekselvirkning mellom galakser med kollisjon og sammenslåing som resultat. De kan vokse til enorme størrelser (sammenlignet med spiralgalakser, for eksempel), og gigantiske elliptiske galakser er ofte funnet nær kjernen av store galaksehoper. Starburstgalakser er resultatet av en slik galaktisk kollisjon og kan resultere i dannelsen av en elliptisk galakse. === Spiraler === Spiralgalakser består av en roterende skive av stjerner og interstellar materie sammen med en sentral bul av generelt eldre stjerner. Ut fra bulen strekker det seg relativt lyse armer. I Hubble-serien er de listet som type S, etterfulgt av en bokstav (a, b, eller c) som indikerer graden av tetthet i spiralarmene og størrelsen på den sentrale bulen. En Sa-galakse har tette sammenbundne og dårlig definerte armer, og en relativt stor kjerneregion. I den andre enden har en Sc-galakse åpne og godt definerte armer med en liten kjerneregion. En galakse med dårlig definerte armer blir noen ganger referert til som en flokkulent spiralgalakse, i motsetning til en veldefinert spiralgalakse som har fremtredende og veldefinerte spiralarmer.I spiralgalakser har spiralarmene den omtrentlige formen til logaritmisk spiraler. Mønsteret kan skyldes en forstyrrelse i en ensartet roterende masse av stjerner. Liksom stjernene roterer spiralarmene rundt sentrum, men de gjør det med en konstant vinkelhastighet. Spiralarmene antas å bestå av materie med høy tetthet eller «tetthetsbølger». Når stjerner beveger seg gjennom en arm, endres romhastigheten for hvert stjernesystem av gravitasjonskraften av den høyere tettheten – hastigheten går tilbake til normalen når stjernene kommer til den andre siden av armen. Effekten ligner «bølgen» av forsinkelser som beveger seg langs en motorvei full av biler i bevegelse. Armene er synlige fordi den høye tettheten forenkler stjernenes formasjon, og derfor har de mange lyssterke og unge stjerner. Majoriteten av spiralgalaksene har en lineær, stavformet stripe av stjerner som strekker seg utover mot hver side av kjernen før den slår seg sammen med en spiralarmstruktur. I Hubble-serien betegnes disse med SB etterfulgt av en liten bokstav (a, b eller c), som indikerer formen til spiralarmene (liksom kategoriseringen av normale spiralgalakser). Staver antas å være midlertidige strukturer som kan oppstå som et resultat av tetthetsbølger som stråler utover fra kjernen, eller på grunn av tidevannspåvirkning fra en annen galakse. Mange stavspiralgalakser er aktive, muligens som et resultat av at gass blir kanalisert inn i kjernen langs armene.Vår egen galakse er en skiveformet stavspiralgalakse, ca. 30 kiloparsec i diameter og en kiloparsec i tykkelse. Den inneholder om lag to hundre milliarder (2×1011) stjerner og har en masse på omtrent seks hundre milliarder (6×1011) ganger massen til solen. === Andre morfologier === Særegne galakser utvikler uvanlige egenskaper på grunn av tidevannspåvirkning med andre galakser. Ringgalakser innhar en ringlignende struktur av stjerner og interstellar materie som omgir en naken kjerne. En ringgalakse antas å oppstå når en mindre galakse passerer gjennom kjernen til en spiralgalakse. En slik hendelse kan ha påvirket Andromedagalaksen ettersom dens struktur ligner på flere ringer når den ses i infrarød stråling.En linseformet galakse (Hubble-type S0) er en mellomform som har egenskapene til både elliptiske og spiralgalakser. De har dårlig definerte spiralarmer med en elliptisk halo av stjerner. (Stavlinsegalakser har Hubbleklassifiseringen SB0). Det finnes også irregulære galakser som ikke enkelt kan bli klassifisert i en elliptisk eller spiralmorfologi. En Irr-I-galakse har noen strukturer, men kan ikke plasseres helt i Hubble-serien. Irr-II galakser har ingen strukturer som passer en Hubble-klassifisering, og kan ha blitt forstyrret. Nærliggende eksempler på (dverg-)irregulære galakser inkluderer de magellanske skyer. === Dverger === Til tross for at de store elliptiske og spiralgalaksene er fremtredende, ser de fleste galaksene ut til å være dverggalakser. De er relativt små sammenlignet med andre galakseformasjoner – om lag én hundredel av størrelsen til Melkeveien, og inneholder kun et par milliarder stjerner. Ultrakompakte dverggalakser som bare er 100 parsec på tvers har nylig blitt oppdaget.Mange dverggalakser kan gå i bane rundt en enkelt større galakse; Melkeveien har minst 14 slike satellitter, og det anslås at 300–500 ennå ikke er oppdaget. Dverggalakser kan også klassifiseres som elliptiske, sprialformede eller irregulære. Små elliptiske dverggalakser har få likheter med de store elliptiske galaksene, og blir ofte kalt sfæriske dverggalakser. I en studie av 27 av Melkeveiens naboer fant man ut at i alle dverggalakser var den sentrale massen ca. 10 millioner solmasser, uavhengig av om galaksen hadde tusener eller millioner av stjerner. Dette førte til en hypotese om at galakser hovedsakelig består av mørk materie, og at minimumstørrelsen kan indikere en form for varm mørk materie uten mulighet for gravitasjonell koalesens i en mindre skala. == Uvanlig dynamikk og aktiviteter == === Påvirkning === Den gjennomsnittlige avstanden mellom galakser innenfor en hop er litt over en størrelsesorden større enn diameteren deres. Derfor er vekselvirkninger mellom dem relativt hyppige og spiller en viktig rolle i utviklingen av galaksene. Nesten-kollisjoner mellom galakser resulterer i forstyrrende fordreininger på grunn av tidevannskrefter og kan gi noe utveksling av gass og støv. Kollisjoner oppstår når to galakser passerer direkte gjennom hverandre og har tilstrekkelig relativt moment til at de ikke slår seg sammen. Stjernene innenfor disse vekselvirkende galaksene vil typisk passere rett gjennom uten å kollidere. Gassen og støvet innenfor de to formene vil imidlertid vekselvirke. Dette kan føre til utbrudd av stjernedannelser når den interstellare materien blir forstyrret og komprimert. En kollisjon kan sterkt forvrenge formen til en eller begge galaksene og danne staver, ringer eller halelignende strukturer.Det ekstreme innen vekselvirkninger er galaktiske sammenslåinger. I disse tilfellene er det relative momentet til de to galaksene utilstrekkelig til at de kan passere gjennom hverandre. I stedet smelter de gradvis sammen til en større galakse. Sammenslåtte galakser kan medføre betydelige endringer i morfologien sammenlignet med de opprinnelige galaksene. I tilfeller hvor en av galaksene er veldig mye mer massiv er resultatet kjent som kannibalisme. I disse tilfellene vil den største galaksen forbli relativt uforstyrret, mens den mindre galaksen blir revet fra hverandre. Melkeveien er i ferd med å spise opp den elliptiske dverggalaksen Skytten og dverggalaksen Store hund. === Starburst === Stjerner dannes innenfor galakser fra en reserve av kald gass som blir til gigantiske molekylskyer. I noen galakser er det observert eksepsjonelt hyppige stjernedannelser, kjent som starburst. Skulle de fortsette å gjøre dette, vil de imidlertid konsumere gassreservene innenfor en tidsramme som er mindre enn livstiden til galaksen. Derfor varer vanligvis denne hyppige stjernedannelsen rundt ti millioner år, en relativt kort periode i en galakses historie. Starburstgalakser var vanligere i universets tidlige historie, og utgjør i dag anslagsvis 15 % av den totale stjernedannelsen.Starburstgalakser karakteriseres av støvete konsentrasjoner av gass og tilsynekomsten av nydannete stjerner, deriblant massive stjerner som ioniserer de omkringliggende skyene og danner H II-regioner. Disse massive stjernene fører til supernovaeksplosjoner som resulterer i utvidende rester som vekselvirker kraftig med den omkringliggende gassen. Disse utbruddene starter en kjernereaksjon av stjernedannelser som sprer seg gjennom gassregionen, og den pågår helt til den tilgjengelige gassen er konsumert eller dispergert.Starburstgalakser forbindes ofte med sammenslående eller vekselvirkende galakser. Et eksempel på en prototype av en slik vekselvirkning er M82, som gjennomgikk et nært møte med den større M81. Irregulære galakser har ofte fordelte knuter med stjernedannelsesaktivitet. === Aktive kjerner === En del av galaksene klassifiseres som aktive. En betydelig del av deres totale energiproduksjon kommer fra andre kilder enn stjernene, støv og interstellar materie. Standardmodellen for en aktiv galaksekjerne er basert på en akkresjonsskive som dannes rundt et supermassivt sort hull i kjerneregionen. Strålingen fra en aktiv galaksekjerne kommer fra gravitasjonell energi av materie som faller fra skiven i retning det sorte hullet. I ca. 10 % av disse objektene sender diametrale motsatte par av energetiske jetstråler partikler ut fra kjernen i hastigheter nær lysets hastighet. Mekanismen som produserer disse jetstrålene er lite forstått. Aktive galakser som avgir høyenergetisk røntgenstråling, klassifiseres som Seyfert-galakser eller kvasarer, avhengig av luminositet. Blazarer antas å være en aktiv galakse med en relativistisk jet som peker i retning av jorden. En radiogalakse sender ut radiofrekvenser fra relativistiske jet. En enhetlig modell av disse aktive galaksetypene forklarer forskjellene basert på synsvinkelen til observatøren.LINER, fra engelsk low-ionization nuclear emission-line region, er muligens relatert til aktive galaksekjerner (og stjernedannelsesregioner). Utstrålingen av LINER-type-galakser domineres svakt av ioniserte elementer. Omtrent en tredjedel av nærliggende galakser er klassifisert som innehavere av LINER-kjerner. == Dannelse og utvikling == Studier prøver å gi svar på spørsmål om hvordan galakser ble dannet og hvordan de har utviklet seg gjennom universets historie. Noen teorier har blitt bredt aksepterte, men det er fremdeles et aktivt område innen astrofysikken. === Dannelse === Nåværende kosmologiske modeller av det tidlige universet bygger på Big Bang-teorien. Ca. 300 000 år etter denne hendelsen begynte atomer av hydrogen og helium å dannes i en hendelse kalt rekombinasjon. Nesten alt hydrogenet var nøytralt (ikke-ionisert) og lett absorbert, og ingen stjerner hadde til da blitt dannet. Derfor har denne perioden blitt kalt den «mørke tiden». Det var fra tetthetssvingninger (eller anisotropisk uregelmessigheter) i denne opprinnelige materien at større strukturer begynte å oppstå. Dermed startet masser fra baryonsk materie å kondensere innenfor haloer av kald mørk materie. Disse opprinnelige strukturene ble til slutt det vi i dag ser som galakser. I 2006 ble det oppdaget at galaksen IOK-1 har en rødforskyvning på 6,96, som tilsvarer 750 millioner år etter Big Bang. Den er dermed den fjerneste og eldste galaksen som har blitt observert. Noen vitenskapsmenn har hevdet at andre objekter (som Abell 1835 IR1916) har høyere rødforskyvning (og derfor ses i et tidligere stadium av universets utvikling), men IOK-1s alder og sammensetning er mer pålitelig etablert. Slike tidlige protogalakser må ha vokst fram i den såkalte «mørke tiden».Den detaljerte prosessen under en slik tidlig dannelse av galakser er et stort åpent spørsmål. Teoriene kan deles inn i to kategorier: ovenfra og ned og nedenfra og opp. I ovenfra og ned-teorien (slik som Eggen-Lynden-Bell-Sandage-modellen [ELS]) dannes protogalakser i en enorm kollaps som varer omtrent hundre millioner år. I nedenfra og opp-teorien (slik som Searle-Zinn-modellen [SZ]) dannes mindre strukturer som kulehoper først, og deretter akkreterer en rekke slike legemer til å bli en større galakse.Så snart protogalaksene begynte å dannes og trekke seg sammen dukket de første halo-stjernene (kalt populasjon III-stjerner) opp i dem. De var sammensatt nesten utelukkende av hydrogen og helium, og kan ha vært massive. I så fall ville disse stjernene raskt ha konsumert tilførselen av brennstoff og blitt supernovaer som frigjorde tunge grunnstoffer inn i den interstellare materien. Denne første generasjonen av stjerner re-ioniserte det omkringliggende nøytrale hydrogenet og skapte ekspansjonsbobler av rom som lys lett kunne ferdes gjennom. === Utvikling === Innen en milliard år etter en galakses dannelse begynte nøkkelstrukturer å oppstå. Kulehoper, det sentrale supermassive sorte hullet og en galaktisk bul av metallfattig populasjon II-stjerner ble dannet. Dannelsen av et supermassivt sort hull synes å spille en nøkkelrolle i aktiv regulering av galaksens vekst, ved at den begrenser den totale mengden tilleggsmaterie som blir lagt til. Under denne tidlige epoken gjennomgikk galaksene en stor økning i stjernedannelser.I løpet av de neste to milliarder år slår den akkumulerte massen seg ned i en galaktisk skive. En galakse vil fortsette å absorbere innfallende materie, hovedsakelig hydrogen og helium, fra høyhastighetsskyer og dverggalakser gjennom hele livstiden. Syklusen med stjerners fødsler og død øker sakte ved fraværet av tyngre grunnstoff, og tillater til slutt dannelsen av planeter.Utviklingen av galakser kan bli betydelig påvirket av vekselvirkninger og kollisjoner. Sammenslåing av galakser var vanlig i den tidlige epoken, og hoveddelen av galaksene var særegne i morfologi. Gitt avstanden mellom stjernene vil hoveddelen av stjernesystemene i kolliderende galakser forbli upåvirket. Gravitasjonell fjerning av interstellar gass og støv som utgjør spiralarmene produserer imidlertid et langt tog av stjerner («tidevannshaler»). Eksempler kan ses i Musegalaksene eller Antennegalaksene.Melkeveien og den nærliggende Andromedagalaksen beveger seg mot hverandre med ca. 130 km/s, og kan – avhengig av bevegelsen sideveis – kollidere om fem eller seks milliarder år. Melkeveien har aldri kollidert med en galakse så stor som Andromeda tidligere, men det legges stadig fram nye beviser for tidligere kollisjoner med mindre dverggalakser.Slike store vekselvirkninger er sjeldne. Etter som tiden går blir sammenslåinger av to slike systemer med like størrelser mindre vanlige. De fleste lyse galaksene har vært fundamentalt uendret de siste par milliarder år, og nettohyppigheten av stjernedannelser nådde trolig også toppen for omtrent 10 milliarder år siden. === Fremtidige trender === I dag oppstår de fleste stjernedannelsene i mindre galakser hvor kald gass ikke er så utarmet. Spiralgalakser, som Melkeveien, produserer bare nye generasjoner med stjerner så lenge de har tette molekylskyer av interstellar hydrogen i spiralarmene. Elliptiske galakser er allerede i stor grad blottet for denne gassen, og danner derfor ingen nye stjerner. Tilgangen til stjernedannende materialer er endelig; så snart stjerner har konvertert tilgjengelig tilførsel av hydrogen til tyngre grunnstoffer vil dannelsen av nye stjerner ta slutt.Den nåværende æraen med stjernedannelser ventes å fortsette i opptil hundre milliarder år, og deretter vil «stjernealderen» trappe ned etter ca. ti til hundre billioner år (10×1013–10×1014 år) etter hvert som de minste og lengstlevende stjernene i vår astrosfære, små røde dverger, begynner å falme. Mot slutten av stjernealderen vil galakser bestå av kompakte objekter: brune dverger, hvite dverger som avkjøles, eller kalde («sorte dverger»), nøytronstjerner og sorte hull. Som et resultat av at gravitasjonen avtar vil alle stjerner enten falle inn mot det supermassive sorte hullet eller bli kastet ut i det intergalaktiske rommet på grunn av kollisjoner. == Storskalastrukturer == Dypromsundersøkelser viser at galakser ofte finnes i relativt nære forbindelser med andre galakser. Ensomme galakser som ikke har vekselvirket vesentlig med en annen galakse med sammenlignbar masse de siste milliarder år er relativt sjeldne. Bare 5 % av galaksene er virkelig isolerte; de kan imidlertid ha vekselvirket og til og med slått seg sammen med andre galakser i fortiden, og mindre satellittgalakser kan fremdeles gå i bane rundt dem. Isolerte galakser kan produsere stjerner med en høyere frekvens enn normalt siden gassen i galaksen ikke fjernes av noen nærliggende galakse.I største skala er universet stadig voksende, med en gjennomsnittlig økning av avstanden mellom galaksene (Hubbles lov). Galaksekoalisjoner kan overvinne utvidelsen i en lokal skala gjennom deres felles gravitasjonstiltrekning. Koalisjonene ble dannet tidlig i universet som klumper av mørk materie som trakk sine respektive galakser sammen. Nærliggende grupper slo seg senere sammen med disse storskalaklyngene. Denne pågående fusjonsprosessen (samt en strøm av innfallende gass) varmer opp den intergalaktiske gassen innenfor en hop til svært høye temperaturer, opp mot 30–100 megakelvin. Om lag 70–80 % av massen i en hop er mørk materie, 10–30 % består av denne oppvarmede gassen og de resterende få prosentene av materien i form av galakser.De fleste galaksene er gravitasjonelt bundet til mange andre galakser. De danner fraktallignende hierarkier av samlede strukturer, hvor de minste strukturene kalles grupper. En gruppe galakser er den vanligste typen av galaksehoper, og inneholder flertallet av galaksene (i tillegg til det meste av den baryonske massen) i universet. For å forbli gravitasjonelt bundet til en gruppe, må hvert galaksemedlem ha tilstrekkelig lav hastighet for å forhindre at den flykter (se Viralteoremet). Hvis der er tilstrekkelig kinetisk energi, kan gruppen utvikle seg til et mindre antall galakser gjennom sammenslåinger.Større strukturer med flere tusen galakser pakket inn i et område noen få megaparsec på tvers, kalles klynger. Klynger domineres ofte av en enkelt gigantisk elliptisk galakse, kjent som cD-galakse, som over tid tidevannsknuser satellittgalaksene og legger deres masse til sin egen.Superhoper inneholder titusenvis av galakser som finnes i hoper, grupper og noen ganger enkeltvis. I superhopskala er galakser ordnet i sjikt og filamenter som omgir et stort tomt hullrom. Over denne skalaen synes universet å være isotropisk og homogent.Melkeveien er medlem av en koalisjon som kalles den lokale gruppen. En relativt liten gruppe galakser som har en diameter på ca. én megaparsec. Melkeveien og Andromedagalaksen er de to lyssterkeste galaksene i gruppen; mange av de andre er dverggalakser omkring disse to galaksene. Den lokale gruppen er en del av en skylignende struktur innenfor den lokale superhopen, en stor, utvidende struktur av grupper og hoper av galakser sentrert rundt Virgohopen. == Multi-bølgelengdeobservasjon == Etter at man fant ut at det eksisterer galakser utenom melkeveien, ble innledende observasjoner hovedsakelig utført ved bruk av synlig lys. Strålingstoppene til de fleste stjernene ligger her, og observasjon av stjernene i galakser har vært en viktig del av den optiske astronomien. Det er også en gunstig del av spektret for observasjon av ioniserte H II-regioner og for undersøkelser av fordelingen av støvarmene. Støvet i den interstellare materien er skjult i synlig lys. Det er mer gjennomsiktig for fjern-infrarød, som kan brukes til detaljobservasjon av de indre regionene av gigantiske molekylskyer og galaktiske kjerner. Infrarød brukes også til å observere fjerne, rødforskjøvne galakser som ble dannet mye tidligere i universets historie. Vanndamp og karbondioksid absorberer en rekke nyttige deler av det infrarøde spekteret, så det brukes høytliggende eller rombaserte teleskoper for infrarød astronomi. De første ikke-visuelle studiene av galakser, spesielt aktive galakser, ble utført ved bruk av radiofrekvenser. Atmosfæren er nesten transparent til radiobølger mellom 5 MHz og 30 GHz – ionosfæren blokkerer signaler under dette området. Det har blitt brukt store radiointerferometere for å kartlegge aktive jetstråler fra aktive kjerner. Radioteleskoper kan også brukes for å observere nøytralt hydrogen (via 21 cm stråling), inkludert den ikke-ioniserte materien i det tidlige universet som senere kollapset for å danne galakser.Ultrafiolette- og røntgenteleskoper kan observere høyenergetiske galaksefenomener. En ultrafiolett fakkel ble observert da en stjerne i en fjern galakse ble revet i stykker av tidevannskreftene fra et sort hull. Fordelingen av varm gass i galaktiske hoper kan kartlegges ved røntgen, og eksistensen av supermassive sorte hull i kjernen av galakser ble bekreftet gjennom røntgenastronomi. == Noter og referanser == Noter Litteraturhenvisninger Øvrige referanser == Litteratur == Litteratur til artikkelenAl-Biruni (2004). The Book of Instruction in the Elements of the Art of Astrology (engelsk). Oversatt av R. Ramsay Wright. Kessinger Publishing. ISBN 0-7661-9307-1. Alard, C. (2001). «Another bar in the Bulge». Astronomy and Astrophysics Letters (engelsk). 379 (2). Bibcode:2001A&A...379L..44A. arXiv:astro-ph/0110491 . doi:10.1051/0004-6361:20011487. Bahcall, N.A. (1988). «Large-scale structure in the universe indicated by galaxy clusters». Annual Review of Astronomy and Astrophysics (engelsk). 26 (1). Bibcode:1988ARA&A..26..631B. doi:10.1146/annurev.aa.26.090188.003215. Barkana, R.; Loeb, A. (1999). «In the beginning: the first sources of light and the reionization of the universe». Physics Reports (engelsk). 349 (2). Bibcode:2001PhR...349..125B. arXiv:astro-ph/0010468 . doi:10.1016/S0370-1573(01)00019-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Belkora, L. (2003). Minding the Heavens: the Story of our Discovery of the Milky Way (engelsk). CRC Press. ISBN 0-7503-0730-7. Bell, G. R. (1997). «Mass of the Milky Way and Dwarf Spheroidal Stream Membership». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 29 (2). Bibcode:1997AAS...19110806B. Bertin, G.; Lin, C.C. (1996). Spiral Structure in Galaxies: a Density Wave Theory (engelsk). MIT Press. ISBN 0-262-02396-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Bournaud, F (2002). «Gas accretion on spiral galaxies: Bar formation and renewal». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 392 (1). Bibcode:2002A&A...392...83B. arXiv:astro-ph/0206273 . doi:10.1051/0004-6361:20020920. Conselice, C.J. (2007). «The Universe's Invisible Hand». Scientific American (engelsk). 296 (2). Curtis, H.D. (1988). «Novae in Spiral Nebulae and the Island Universe Theory». Publications of the Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 100. Bibcode:1988PASP..100....6C. doi:10.1086/132128. Dubinski, J. (1998). «The Origin of the Brightest Cluster Galaxies». Astrophysical Journal (engelsk). 502 (2). Bibcode:1998ApJ...502..141D. arXiv:astro-ph/9709102 . doi:10.1086/305901. Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 1. april 2012. Dyson, F. (1979). Disturbing the Universe (engelsk). Pan Books. ISBN 0-330-26324-2. Eggen, O.J.; Lynden-Bell, D.; Sandage, A.R. (1962). «Evidence from the motions of old stars that the Galaxy collapsed». Reports on Progress in Physics (engelsk). 136. Bibcode:1962ApJ...136..748E. doi:10.1086/147433. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Eskridge, P.B.; Frogel, J.A. (1999). «What is the True Fraction of Barred Spiral Galaxies?». Astrophysics and Space Science (engelsk). 269/270. Bibcode:1999Ap&SS.269..427E. doi:10.1023/A:1017025820201. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Firmani, C.; Avila-Reese, V. (2003). «Physical processes behind the morphological Hubble sequence». Revista Mexicana de Astronomía y Astrofísica (engelsk). 17. Bibcode:2003RMxAC..17..107F. arXiv:astro-ph/0303543 . CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Gerber, R.A.; Lamb, S.A.; Balsara, D.S. (1994). «Ring Galaxy Evolution as a Function of "Intruder" Mass». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 26. Bibcode:1994AAS...184.3204G. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Girardi, M.; Giuricin, G. (2000). «The Observational Mass Function of Loose Galaxy Groups». Astrophysical Journal (engelsk). 540 (1). Bibcode:2000ApJ...540...45G. arXiv:astro-ph/0004149 . doi:10.1086/309314. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Gonzalez, G. (1998). «The Stellar Metallicity — Planet Connection». Proceedings of a workshop on brown dwarfs and extrasolar planets (engelsk). Bibcode:1998bdep.conf..431G. Heckman, T. M. (1980). «An optical and radio survey of the nuclei of bright galaxies — Activity in normal galactic nuclei». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 87. Bibcode:1980A&A....87..152H. Heger, A.; Woosley, S.E. (2002). «The Nucleosynthetic Signature of Population III». Astrophysical Journal (engelsk). 567 (1). Bibcode:2002ApJ...567..532H. arXiv:astro-ph/0107037 . doi:10.1086/338487. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Heidarzadeh, T. (2008). A History of Physical Theories of Comets, from Aristotle to Whipple (engelsk). Springer. ISBN 1-4020-8322-X. Ho, L.C.; Filippenko; A.V.; Sargent, W.L.W. (1997). «A Search for "Dwarf" Seyfert Nuclei. V. Demographics of Nuclear Activity in Nearby Galaxies». Astrophysical Journal (engelsk). 487 (2). Bibcode:1997ApJ...487..568H. arXiv:astro-ph/9704108 . doi:10.1086/304638. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hubble, E.P. (1929). «A spiral nebula as a stellar system, Messier 31». Astrophysical Journal (engelsk). 69. Bibcode:1929ApJ....69..103H. doi:10.1086/143167. Gott III, J.R. (2005). «A Map of the Universe». Astrophysical Journal (engelsk). 624 (2). Bibcode:2005ApJ...624..463G. doi:10.1086/428890. Graham, A.W.; Guzmán, R. (2003). «HST Photometry of Dwarf Elliptical Galaxies in Coma, and an Explanation for the Alleged Structural Dichotomy between Dwarf and Bright Elliptical Galaxies». Astronomical Journal (engelsk). 125 (6). Bibcode:2003AJ....125.2936G. doi:10.1086/374992. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Kennicutt Jr., R.C.; Tamblyn, P.; Congdon, C.E. (1994). «Past and future star formation in disk galaxies». Astrophysical Journal (engelsk). 435 (1). Bibcode:1994ApJ...435...22K. doi:10.1086/174790. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Kennicutt Jr., R.C. (2005). «Demographics and Host Galaxies of Starbursts» (engelsk). Bibcode:2005sdlb.proc..187K. Kepple, G.R.; Sanner, G.W. (1998). The Night Sky Observer's Guide, Volume 1 (engelsk). Willmann-Bell. ISBN 0-943396-58-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Knapen, J.H.; Pérez-Ramírez, D.; Laine, S. (2002). «Circumnuclear regions in barred spiral galaxies — II. Relations to host galaxies». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 337 (3). Bibcode:2002MNRAS.337..808K. arXiv:astro-ph/0207258 . doi:10.1046/j.1365-8711.2002.05840.x. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Knapp, G.R. (1999). Star Formation in Early Type Galaxies (engelsk). Astronomical Society of the Pacific. Bibcode:1998astro.ph..8266K. ISBN 1-886733-84-8. OCLC 41302839. Kraan-Korteweg, R.C.; Juraszek, S. (2000). «Mapping the hidden universe: The galaxy distribution in the Zone of Avoidance». Publications of the Astronomical Society of Australia (engelsk). 17 (1). Bibcode:1999astro.ph.10572K. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Livingston, J.W. (1971). «Ibn Qayyim al-Jawziyyah: A Fourteenth Century Defense against Astrological Divination and Alchemical Transmutation». Journal of the American Oriental Society (engelsk). 91 (1). doi:10.2307/600445. López-Corredoira, M (2001). «Searching for the in-plane Galactic bar and ring in DENIS». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 373 (1). Bibcode:2001A&A...373..139L. doi:10.1051/0004-6361:20010560. Mandolesi, N.; m.fl. (1986). «Large-scale homogeneity of the Universe measured by the microwave background». Letters to Nature (engelsk). 319 (6056). Bibcode:1986Natur.319..751M. doi:10.1038/319751a0. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link) McMahon, R. (2006). «Journey to the birth of the Universe». Nature (engelsk). 443 (7108). Bibcode:2006Natur.443..151M. PMID 16971933. doi:10.1038/443151a. Mohamed, M. (2000). Great Muslim Mathematicians (engelsk). Penerbit UTM. ISBN 983-52-0157-9. OCLC 48759017. Noguchi, M. (1999). «Early Evolution of Disk Galaxies: Formation of Bulges in Clumpy Young Galactic Disks». Astrophysical Journal (engelsk). 514 (1). Bibcode:1999ApJ...514...77N. arXiv:astro-ph/9806355 . doi:10.1086/306932. Panter, B.; Jimenez, R.; Heavens, A. F.; Charlot, S (2007). «The star formation histories of galaxies in the Sloan Digital Sky Survey». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 378 (4). Bibcode:2007MNRAS.378.1550P. arXiv:astro-ph/0608531 . doi:10.1111/j.1365-2966.2007.11909.x. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Paul, E.R. (1993). The Milky Way Galaxy and Statistical Cosmology, 1890–1924 (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-35363-7. Phillipps, S.; Drinkwater, M. J.; Gregg, M. D.; Jones, J. B. (2001). «Ultracompact Dwarf Galaxies in the Fornax Cluster». Astrophysical Journal (engelsk). 560 (1). Bibcode:2001ApJ...560..201P. arXiv:astro-ph/0106377 . doi:10.1086/322517. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Plutark (2006). The Complete Works Volume 3: Essays and Miscellanies (engelsk). kapittel 3: Echo Library. ISBN 978-1-4068-3224-2. Rubin, V.C. (1983). «Dark matter in spiral galaxies». Scientific American (engelsk). 248 (6). Bibcode:1983SciAm.248...96R. doi:10.1038/scientificamerican0683-96. Rubin, V.C. (2000). «One Hundred Years of Rotating Galaxies». Publications of the Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 112 (772). Bibcode:2000PASP..112..747R. doi:10.1086/316573. Searle, L.; Zinn, R. (1978). «Compositions of halo clusters and the formation of the galactic halo». Astrophysical Journal (engelsk). 225 (1). Bibcode:1978ApJ...225..357S. doi:10.1086/156499. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Slipher, V.M. (1913). «The radial velocity of the Andromeda Nebula». Lowell Observatory Bulletin (engelsk). 1. Bibcode:1913LowOB...2...56S. Slipher, V.M. (1915). «Spectrographic Observations of Nebulae». Popular Astronomy (engelsk). 23. Bibcode:1915PA.....23...21S. Sparke, L.S.; Gallagher III, J.S (2000). Galaxies in the Universe: An Introduction (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0521597404. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Struck, C. (1999). «Galaxy Collisions». Physics Reports (engelsk). Trimble, V. (1999). «Robert Trumpler and the (Non)transparency of Space». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 31 (31). Bibcode:1999AAS...195.7409T. Tully, R. B. (1982). «The Local Supercluster». Astrophysical Journal (engelsk). 257. Bibcode:1982ApJ...257..389T. doi:10.1086/159999. Uson, J.M.; Boughn, S.P.; Kuhn, J.R. (1990). «The central galaxy in Abell 2029 – An old supergiant». Science (engelsk). 250 (4980). Bibcode:1990Sci...250..539U. doi:10.1126/science.250.4980.539. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Van den Bergh, S. (1998). Galaxy Morphology and Classification (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-62335-9. van den Bergh, S. (2000). «Updated Information on the Local Group». Publications of the Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 112 (770). Bibcode:2000PASP..112..529V. arXiv:astro-ph/0001040 . doi:10.1086/316548. Waller, W.H.; Hodge, P.W. (2003). Galaxies and the Cosmic Frontier (engelsk). Harvard University Press. ISBN 0-674-01079-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Öpik, E. (1922). «An estimate of the distance of the Andromeda Nebula». Astrophysical Journal (engelsk). 55. Bibcode:1922ApJ....55..406O. doi:10.1086/142680. Videre lesningBinney, J.; Merrifield, M (1998). Galactic Astronomy (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0-691-00402-1. OCLC 39108765. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Dickinson, T. (2004). The Universe and Beyond (engelsk) (4 utg.). Firefly Books. ISBN 1-55297-901-6. OCLC 55596414. == Eksterne lenker == (en) Galaxies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) galakse i Unified Astronomy Thesaurus (en) Galaxies, SEDS Messier pages (en) An Atlas of The Universe (en) Galaxies — Information and amateur observations (en) The Oldest Galaxy Yet Found (en) Galaxy classification project, harnessing the power of the internet and the human brain (en) How many galaxies are in our universe? Arkivert 21. august 2015 hos Wayback Machine. (en) The most beautiful galaxies on Astronoo
Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk.«Elliptical Galaxy NGC 1132 - Hubble» - Hubble-pressemelding i anledning teleskopets bilde av den elliptiske galaksen NGC 1132.
194,090
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurtatsch_an_der_Weinstra%C3%9Fe
2023-02-04
Kurtatsch an der Weinstraße
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Kurtatsch an der Weinstraße (italiensk Cortaccia sulla Strada del Vino) er en kommune i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i provinsen Syd-Tirol, Italia. Kurtatsch kommune består av kommunesenteret og landsbyene Penon, Graun, Entiklar og Oberfennberg. Kommunen strekker seg fra dalbunnen på 212 moh., via kommunesenteret på 333 moh. og opp til Grauner Joch på 1830 moh. Befolkningen er nesten rent tysktalende (96 %). Vin- og fruktdyrking er hovedinntektskildene for befolkningen. Det drives vidstrakte fruktplantasjer (ca. 600 ha) nede i dalen, mens det dyrkes vindruer (ca. 330 ha) i åssidene over Kurtatsch. Vinen som produseres av disse druene holder internasjonal kvalitet. Nesten halvparten av befolkningen er sysselsatt i landbruket.
Kurtatsch an der Weinstraße (italiensk Cortaccia sulla Strada del Vino) er en kommune i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i provinsen Syd-Tirol, Italia. Kurtatsch kommune består av kommunesenteret og landsbyene Penon, Graun, Entiklar og Oberfennberg. Kommunen strekker seg fra dalbunnen på 212 moh., via kommunesenteret på 333 moh. og opp til Grauner Joch på 1830 moh. Befolkningen er nesten rent tysktalende (96 %). Vin- og fruktdyrking er hovedinntektskildene for befolkningen. Det drives vidstrakte fruktplantasjer (ca. 600 ha) nede i dalen, mens det dyrkes vindruer (ca. 330 ha) i åssidene over Kurtatsch. Vinen som produseres av disse druene holder internasjonal kvalitet. Nesten halvparten av befolkningen er sysselsatt i landbruket. == Historie == Arkeologiske funn på stedet viser at området var befolket allerede i mesolitikum. Etter romernes okkupasjon skal området ifølge overleveringer ha blitt kristnet av Vigilius av Trient (340–400). Kurtatsch ble første gang nevnt i 855 som Curtazze, 1022 som Curtasca. Kirketårnet til den romanske pilegrimskirken St. Vigilius ble bygget rundt år 1300. == Referanser == == Eksterne lenker == Museum «mennesker gjennom tidene» (tysk, italiensk, engelsk) Offisielt nettsted (en) Kurtatsch an der Weinstraße – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Kurtatsch an der Weinstraße – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kurtatsch an der Weinstraße (italiensk Cortaccia sulla Strada del Vino) er en kommune i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i provinsen Syd-Tirol, Italia. Kurtatsch kommune består av kommunesenteret og landsbyene Penon, Graun, Entiklar og Oberfennberg.
194,091
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Qvisling
2023-02-04
Anna Qvisling
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Familien Quisling', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fyresdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Anna Caroline Qvisling (født Bang 1. februar 1860 i Grimstad, død 13. mai 1941) var mor til Vidkun Quisling. Hun var eldste datter til skipsreder Jørgen Bang (1829–1908) og Antonnette D. Bang f. Huseland (1830–1912). Hun var gift med prosten Jon Lauritz Qvisling (1844–1930). De traff hverandre da Jon Lauritz var lærer og Anna elev ved Dahlske skole i Grimstad. Han flyttet fra Grimstad i mai 1876 da Anna bare var 16 år, men de beholdt kontakt pr. brev. De giftet seg ti år senere, og bosatte seg på prestegården i Moland (Fyresdal).Jon Lauritz og Anna fikk fire barn: Vidkun, Jørgen, Esther og Arne. Man har ikke sikre kilder til hvordan forholdene var innad i Qvisling-familien, men historiker og Quisling-biograf Oddvar Høidal skriver at «mange som senere ble kjent med dem, har imidlertid hatt hatt inntrykk av at det var en harmonisk og vel sammensveiset familie». Senere flyttet familien til Drammen, og så til Gjerpen utenfor Skien. På Gjerpen var Anna aktiv i det lokale organisasjonslivet som formann i Gjerpens sykepleieforening fra 1909 til begynnelsen av 1920-årene.Anna Qvisling døde fredelig i hjemmet sitt i Balders gate den 13. mai 1941, og ble begravet i Gjerpen 20 mai. Dette var under andre verdenskrig, og i tillegg til familie og slekt stilte Nasjonal Samling mannsterkt opp ved bisettelsen. NS-fører Vidkun Quisling var dypt beveget under begravelsen, og han hadde hatt et nært forhold til moren i alderdommen hennes. Quisling hadde vært under hardt press fra tyskerne for å bidra til aksemaktenes krigsinnsats med en egen norsk SS-avdeling, og Vidkun og Annas turer i Frognerparken skal ha vært en viktig avlastning. Morens død gjorde det harde presset fra Heinrich Himmler, SS og Reichskommissariat Norwegen vanskeligere å bære, og hele denne våren var Quisling dypt nedslått og «bar samme forpinte uttrykk i ansiktet som i maidagene 1940», ifølge Hans Fredrik Dahl.
Anna Caroline Qvisling (født Bang 1. februar 1860 i Grimstad, død 13. mai 1941) var mor til Vidkun Quisling. Hun var eldste datter til skipsreder Jørgen Bang (1829–1908) og Antonnette D. Bang f. Huseland (1830–1912). Hun var gift med prosten Jon Lauritz Qvisling (1844–1930). De traff hverandre da Jon Lauritz var lærer og Anna elev ved Dahlske skole i Grimstad. Han flyttet fra Grimstad i mai 1876 da Anna bare var 16 år, men de beholdt kontakt pr. brev. De giftet seg ti år senere, og bosatte seg på prestegården i Moland (Fyresdal).Jon Lauritz og Anna fikk fire barn: Vidkun, Jørgen, Esther og Arne. Man har ikke sikre kilder til hvordan forholdene var innad i Qvisling-familien, men historiker og Quisling-biograf Oddvar Høidal skriver at «mange som senere ble kjent med dem, har imidlertid hatt hatt inntrykk av at det var en harmonisk og vel sammensveiset familie». Senere flyttet familien til Drammen, og så til Gjerpen utenfor Skien. På Gjerpen var Anna aktiv i det lokale organisasjonslivet som formann i Gjerpens sykepleieforening fra 1909 til begynnelsen av 1920-årene.Anna Qvisling døde fredelig i hjemmet sitt i Balders gate den 13. mai 1941, og ble begravet i Gjerpen 20 mai. Dette var under andre verdenskrig, og i tillegg til familie og slekt stilte Nasjonal Samling mannsterkt opp ved bisettelsen. NS-fører Vidkun Quisling var dypt beveget under begravelsen, og han hadde hatt et nært forhold til moren i alderdommen hennes. Quisling hadde vært under hardt press fra tyskerne for å bidra til aksemaktenes krigsinnsats med en egen norsk SS-avdeling, og Vidkun og Annas turer i Frognerparken skal ha vært en viktig avlastning. Morens død gjorde det harde presset fra Heinrich Himmler, SS og Reichskommissariat Norwegen vanskeligere å bære, og hele denne våren var Quisling dypt nedslått og «bar samme forpinte uttrykk i ansiktet som i maidagene 1940», ifølge Hans Fredrik Dahl. == Referanser ==
Anna Caroline Qvisling (født Bang 1. februar 1860 i Grimstad, død 13.
194,092
https://no.wikipedia.org/wiki/Cadaver
2023-02-04
Cadaver
['Kategori:1988 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1988', 'Kategori:Cadaver', 'Kategori:Norske death metal-band']
Cadaver er et norsk death metal-band fra Råde.
Cadaver er et norsk death metal-band fra Råde. == Biografi == Bandet ble stiftet i 1988 av Anders Odden og Ole Bjerkebakke. De fikk med seg bassist René Jansen, og i 1989 ga trioen ut demoen Abnormal Deformity. Bandet ble signert med Necrosis og ga ut split-albumet Hallucinating Anxiety i 1990 sammen med Carnage sitt musikkalbum Dark Recollections. Kort tid etter albumutgivelsen ble Jansen erstattet av Eilert Solstad. Bandet ga ut sitt andre studioalbum i 1992 (...In Pains). Uenigheter innad i bandet førte til at det ble oppløst i 1993. Bandet oppsto på nytt under navnet Cadaver Inc. i 1999 med kun Anders Odden av de opprinnelige medlemmene. Han gikk nå under navnet Neddo. Bandet med de nye medlemmene Czral, Balvaz og Apollyon ga ut albumet Discipline i februar 2001. Bandet gikk tilbake til sitt opprinnelige navn da de ga ut sitt siste album Necrosis i 2004. Samme år ble bandet igjen oppløst. == Medlemmer == === Nåværende medlemmer === Anders «Neddo» Odden – Gitar, bassgitar, vokal Dirk Verbeuren – Trommer === Tidligere medlemmer === Ole Jørgen «Apollyon» Moe – Vokal, bassgitar Lasse «Balvaz» Johansen – Gitar, bassgitar Carl-Michael «Czral» Eide – Slagverk Ole Bjerkebakke – Slagverk, vokal René Jansen – Bassgitar Eilert Solstad – Bassgitar Espen Sollum – Gitar == Diskografi == === Studioalbum === Hallucinating Anxiety (Necrosis, 1990) ...In Pains (Earache, 1992) Discipline (Earache, 2001) Necrosis (Candlelight, 2004) Edder & Bile (Nuclear Blast, 2020) === Konsertalbum === Live Inferno (2002) === Split album === Dark Recollections / Hallucinating Anxiety (1990) Cadaver/Voice of Hate (2006) === Demoer === Into the Outside (1988) Abnormal Deformity (1989) Sunset at Dawn (1989) Demo 2 (1990) Primal (2001) == Eksterne lenker == (en) Cadaver på Discogs (en) Cadaver på MusicBrainz (en) Cadaver på Encyclopaedia Metallum (en) Cadaver på Spotify (en) Cadaver på Songkick (en) Cadaver på AllMusic (en) Cadaver hos MySpace
Norge, Råde
194,093
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristen_Munksgaard
2023-02-04
Kristen Munksgaard
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Lokalpolitikere fra Ap', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører']
Kristen Munksgaard (født 1964 i Kristiansand) er en norsk journalist som er redaktør og daglig leder i avisen Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord. Han flyttet til Flekkefjord i 1983 der han begynte som journalist i Agder Flekkefjords Tidende. Etter halvannet år i Agder begynte han i Fædrelandsvennen. Der var han frem til 1992 da han ble redaksjonssekretær i Agder og i 1994 ble han redaktør. Munksgaard var rødrusspresident i Kristiansand i 1983. I 1983 ble han valgt inn i Kristiansand bystyre for Arbeiderpartiet. Han mistet plassen i bystyret da han meldte flytting til Flekkefjord i 1984.
Kristen Munksgaard (født 1964 i Kristiansand) er en norsk journalist som er redaktør og daglig leder i avisen Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord. Han flyttet til Flekkefjord i 1983 der han begynte som journalist i Agder Flekkefjords Tidende. Etter halvannet år i Agder begynte han i Fædrelandsvennen. Der var han frem til 1992 da han ble redaksjonssekretær i Agder og i 1994 ble han redaktør. Munksgaard var rødrusspresident i Kristiansand i 1983. I 1983 ble han valgt inn i Kristiansand bystyre for Arbeiderpartiet. Han mistet plassen i bystyret da han meldte flytting til Flekkefjord i 1984. == Referanser ==
Kristen Munksgaard (født 1964 i Kristiansand) er en norsk journalist som er redaktør og daglig leder i avisen Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord. Han flyttet til Flekkefjord i 1983 der han begynte som journalist i Agder Flekkefjords Tidende.
194,094
https://no.wikipedia.org/wiki/Galakse
2023-02-04
Galakse
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Galakser', 'Kategori:Himmellegemer', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Utmerkede artikler']
En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias (γαλαξίας), bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien. Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.Galakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.Sannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder (1,7×1011) galakser i det observerbare universet. De fleste er 1 000–100 000 parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Rommet mellom galaksene (det intergalaktiske rommet) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.
En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias (γαλαξίας), bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien. Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.Galakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.Sannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder (1,7×1011) galakser i det observerbare universet. De fleste er 1 000–100 000 parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Rommet mellom galaksene (det intergalaktiske rommet) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom. == Etymologi == Ordet galakse kommer fra det greske begrepet for vår egen galakse, galaxias (γαλαξίας), «den melkeaktige»), eller kyklos («sirkel») galaktikos («melkeaktig») på grunn av dens utseende på himmelen. I gresk mytologi plasserer Zevs sin sønn født av en jordisk kvinne, spedbarnet Herakles, på Heras bryst mens hun sover slik at barnet kan drikke hennes gudommelige melk og dermed bli udødelig. Hera våkner mens hun ammer og innser da at hun pleier et ukjent barn. Hun skyver barnet unna, og en stråle av melken hennes sprutes over nattehimmelen og fører til den svake stripen av lys som kalles Melkeveien.I den astronomiske litteraturen blir ordet Galakse med stor forbokstav brukt til å henvise til vår galakse, Melkeveien, for å skille den fra de andre milliardene av galakser. Da William Herschel utarbeidet sin katalog over fjerne himmelobjekter i 1786, brukte han navnet spiraltåke for enkelte objekter, som M31. Da avstanden til disse objektene ble forstått, ble de anerkjent som enorme ansamlinger av stjerner, og fikk betegnelsen øyuniverser. Siden univers betyr «eksistensens helhet» falt uttrykket ut av bruk, og objektene ble i stedet kjent som galakser. == Observasjonshistorie == Erkjennelsen av at vi lever i en galakse, og at det fantes mange andre galakser, går parallelt med funn som ble gjort om Melkeveien og andre stjernetåker på nattehimmelen. === Melkeveien === Den greske filosofen Demokrit (450–370 f.Kr.) foreslo at den lyse stripen på natthimmelen kjent som Melkeveien kunne bestå av fjerne stjerner. Aristoteles (384–322 f.Kr.) trodde imidlertid at Melkeveien var forårsaket av «tenningen av den brennende utpusten til noen stjerner som var store, mange og nær hverandre» og at «tenningen fant sted i den øvre delen av atmosfæren i den regionen av verden som henger sammen med de himmelske bevegelsene.» Den nyplatonistiske filosofen Olympiodoros (ca. 495–570) var vitenskapelig kritisk til dette: Hvis Melkeveien var mellom jorden og månen, ville den fremstå ulikt til ulike tider og steder på jorden, og den ville hatt en parallakse, noe den ikke har. I hans syn var Melkeveien himmelsk. Dette synet ble senere innflytelsesrikt i den islamske verden.Ifølge Mohani Mohamed gjorde den arabiske astronomen Alhazen (965–1037) det første forsøket på å observere og måle Melkeveiens parallakse. Han fastslo at «siden Melkeveien ikke hadde noen parallakse, befant den seg svært langt unna jorden og tilhørte ikke atmosfæren.» Den persiske astronomen Abū Rayhān al-Bīrūnī (973–1048) foreslo at Melkeveien var en «samling av utallige fragmenter fra opprinnelsen av de tåkete stjernene». Den andalusiske astronomen Ibn Bajjah («Avempace», død 1138) foreslo at Melkeveien bestod av mange stjerner som nesten berørte hverandre og fremsto som et kontinuerlig bilde på grunn av effekten med lysbrytning fra materialer mellom jorden og månen. Han siterte sine observasjoner av konjunksjonen mellom Jupiter og Mars som bevis på at dette skjer når to objekter er nær hverandre. Den syrisk-fødte Ibn Qayyim al-Jawziyyah (1292–1350) foreslo at Melkeveien var «en myriade av små stjerner pakket sammen i sfæren til fiksstjernene».Bevis for at Melkeveien består av mange stjerner kom i 1610, da Galileo Galilei studerte Melkeveien med et teleskop og observerte et stort antall svake stjerner. I 1750 spekulerte Thomas Wright i verket An original theory or new hypothesis of the Universe i at galaksen kunne være et roterende legeme med en stor mengde stjerner, holdt sammen av gravitasjonskrefter tilsvarende solsystemet, men i en mye større skala. Den resulterende skiven med stjerner kan sees som en stripe på himmelen fra vårt perspektiv på innsiden av skiven. I sin avhandling Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels fra 1755 utdypet Immanuel Kant Wrights ide om Melkeveiens struktur. Det første forsøket på å beskrive Melkeveiens form og plasseringen av solen i galaksen ble utført av William Herschel i 1785 ved nøye telling av antall stjerner i de ulike himmelregionene. Han utarbeidet et diagram over formen på galaksen med solsystemet nær sentrum. Ved hjelp av en forbedret tilnærming kom Kapteyn i 1920 over bildet av en liten (diameter på ca. 15 kiloparsec) ellipsoidegalakse med solen nær sentrum. En annen metode av Harlow Shapley, basert på katalogen for kulehoper, førte til et radikalt annerledes bilde: En flat skive med diameter på ca. 70 kiloparsec og solen langt fra sentrum. Ingen av analysene tok hensyn til absorpsjonen av lys av interstellart støv som finnes i det galaktiske planet. Etter at Robert Julius Trumpler kvantifiserte effekten i 1930 ved å studere åpne stjernehoper dukket det nåværende bildet av vår galakse Melkeveien opp. === Forskjell fra andre tåker === Den persiske astronomen Abd al-Rahman al-Sufi (903–986), kjent i vesten som Azophi, gjorde de første registrerte observasjonene av Andromedagalaksen, og beskrev den som en «liten sky» i Boken om fiksstjerner (arabisk: : كتاب صور الكواكب /kitab suwar al kawakib/) i år 964. Den ble uavhengig oppdaget av Simon Marius i 1612. Al-Sufi identifiserte også den store magellanske skyen, som er synlig fra Jemen, dog ikke fra Isfahan – den ble ikke sett av europeere før Magellans ferd på 1600-tallet. Dette var de første galaksene utenom Melkeveien som ble observert fra jorden. I 1750 spekulerte Thomas Wright i sitt verk An original theory or new hypothesis of the Universe i at galaksen var en flat skive av stjerner, og at noe av stjernetåken som var synlig på himmelen kunne være separate Melkeveier. I 1755 brukte Immanuel Kant begrepet «øyunivers» om disse fjerne tåkene. I 1781 sammenstilte Charles Messier en katalog over de 109 mest lyssterke tåkene (himmellegemer med et tåkete utseende). Denne ble i 1786 fulgt opp med en større katalog på 5 000 tåker sammensatt av William Herschel. I 1845 konstruerte Lord Rosse et teleskop som kunne skille mellom elliptiske tåker og spiraltåker. Funnet av punktkilder i noen av stjernetåkene ga tiltro til Kants tidligere antakelser.I 1912 utførte Vesto Slipher spektrografiske studier av de mest lyssterke spiraltåkene for å fastslå om de besto av kjemikalier som kunne forventes i et planetsystem. Deres høye rødforskyvning indikerte at de beveger seg bort med hastigheter høyere enn Melkeveiens unnslipningshastighet. De var dermed ikke gravitasjonelt bundet til Melkeveien, og kunne ikke være en del av den.I 1917 observerte Heber Curtis novaen S Andromedae innenfor den «store Andromedatåken» (siden Andromedagalaksen, messierobjektet M31, var kjent). På leting etter fotografiske registreringer fant han ytterligere 11 novaer, som i snitt var 10 størrelsesklasser svakere enn de som oppstod innenfor vår galakse. Han estimerte avstanden til 150 000 parsec, og ble en talsmann for hypotesen om «øyuniverser», som hevdet at spiraltåker er uavhengige galakser. I 1920 fant den «store debatten» sted mellom Harlow Shapley og Heber Curtis om Melkeveiens natur, spiraltåker og dimensjonene på universet. For å støtte sitt syn om at Andromedatåken var en ekstern galakse, bemerket Curtis forekomsten av mørke stier som minner om støvskyene i Melkeveien så vel som den betydelige dopplerforskyvningen.Saken ble avgjort i 1922. Da kom astronomen Ernst Öpik opp med en fastsettelse av avstanden som støttet teorien om at Andromedatåken er et fjernt ekstragalaktisk objekt. Med det nye 100-tommers teleskopet ved Mount Wilson Observatory var Edwin Hubble i stand til å identifisere de ytre delene av noen spiraltåker som samlinger av individuelle stjerner, og han identifiserte noen kefeider. Dette gjorde det mulig å estimere avstanden til tåkene, og de var for langt unna til å være en del av Melkeveien. I 1936 utarbeidet Hubble klassifikasjonssystemet for galakser som brukes i dag. === Moderne forskning === I 1944 forutsa Henrik van de Hulst mikrobølgestråling med bølgelengde på 21 cm som kom fra interstellar atomisk hydrogengass; denne strålingen ble observert i 1951. Strålingen muliggjorde forbedret studie av Melkeveien siden den ikke påvirkes av støvabsorpsjon og dopplerforskyvningen kan brukes for å kartlegge gassens bevegelse i galaksen. Disse observasjonene førte til en postulering av en roterende stavstruktur i sentrum av galaksen. Med forbedrede radioteleskop kunne hydrogengass også spores i andre galakser. På 1970-tallet ble det oppdaget i Vera Rubins studie av rotasjonshastigheten til gassen i galakser at den totale synlige massen (fra stjernene og gassen) ikke tar tilstrekkelig høyde for hastigheten til den roterende gassen. Problemet med galakserotasjonen antas å skyldes store mengder usett mørk materie.Fra 1990 har Hubble-teleskopet gitt forbedrede observasjoner. Blant annet ble det fastslått at den manglende mørke materien i vår galakse ikke utelukkende kan bestå av iboende svake og små stjerner. Hubble Deep Field, en ekstremt lang eksponering av en relativt tom del av himmelen, ga bevis for at det finnes ca. 125 milliarder (1,25×1011) galakser i universet. Forbedret teknologi innen påvisning av spekter usynlige for mennesker (radioteleskop, infrarøde kameraer og røntgenteleskop) tillot påvisning av andre galakser som ikke var oppdaget av Hubble. Spesielt galaksemålinger i Zone of Avoidance (regionen på nattehimmelen som blokkeres av Melkeveien) har gitt en rekke nye galakser. == Typer og morfologi == Galaksene deles inn i tre hovedtyper: elliptiske, spiraler og irregulære. En noe mer utvidet beskrivelse av galaksetypene er gitt av Hubble-serien. Hubble-serien er utelukkende basert på den visuelle morfologitypen, og tar ikke hensyn til visse viktige egenskaper som antall stjernedannelser (i starburstgalakser) og aktivitet i kjernen (aktive galakser). === Elliptiske === Hubble-serien rangerer elliptiske galakser med utgangspunkt i elliptisiteten. Skalaen går fra E0, som er nesten sfærisk, og opp til E7, som er svært langstrakt. Galaksene har en ellipsoidisk profil, som gir dem en elliptisk fremtoning uavhengig av hvilken vinkel man ser dem fra. Utseende viser lite strukturer og de har typisk relativt lite interstellar materie. Følgelig har de også en lav andel av åpne stjernehoper og en redusert mengde med dannelse av nye stjerner. De domineres av generelt eldre og mer utviklede stjerner som går i bane rundt massefellespunktet i tilfeldige retninger. I denne forstand har de en viss likhet med de mye mindre kulehopene.De største galaksene er gigantiske elliptiske. Mange elliptiske galakser antas å formes på grunn av vekselvirkning mellom galakser med kollisjon og sammenslåing som resultat. De kan vokse til enorme størrelser (sammenlignet med spiralgalakser, for eksempel), og gigantiske elliptiske galakser er ofte funnet nær kjernen av store galaksehoper. Starburstgalakser er resultatet av en slik galaktisk kollisjon og kan resultere i dannelsen av en elliptisk galakse. === Spiraler === Spiralgalakser består av en roterende skive av stjerner og interstellar materie sammen med en sentral bul av generelt eldre stjerner. Ut fra bulen strekker det seg relativt lyse armer. I Hubble-serien er de listet som type S, etterfulgt av en bokstav (a, b, eller c) som indikerer graden av tetthet i spiralarmene og størrelsen på den sentrale bulen. En Sa-galakse har tette sammenbundne og dårlig definerte armer, og en relativt stor kjerneregion. I den andre enden har en Sc-galakse åpne og godt definerte armer med en liten kjerneregion. En galakse med dårlig definerte armer blir noen ganger referert til som en flokkulent spiralgalakse, i motsetning til en veldefinert spiralgalakse som har fremtredende og veldefinerte spiralarmer.I spiralgalakser har spiralarmene den omtrentlige formen til logaritmisk spiraler. Mønsteret kan skyldes en forstyrrelse i en ensartet roterende masse av stjerner. Liksom stjernene roterer spiralarmene rundt sentrum, men de gjør det med en konstant vinkelhastighet. Spiralarmene antas å bestå av materie med høy tetthet eller «tetthetsbølger». Når stjerner beveger seg gjennom en arm, endres romhastigheten for hvert stjernesystem av gravitasjonskraften av den høyere tettheten – hastigheten går tilbake til normalen når stjernene kommer til den andre siden av armen. Effekten ligner «bølgen» av forsinkelser som beveger seg langs en motorvei full av biler i bevegelse. Armene er synlige fordi den høye tettheten forenkler stjernenes formasjon, og derfor har de mange lyssterke og unge stjerner. Majoriteten av spiralgalaksene har en lineær, stavformet stripe av stjerner som strekker seg utover mot hver side av kjernen før den slår seg sammen med en spiralarmstruktur. I Hubble-serien betegnes disse med SB etterfulgt av en liten bokstav (a, b eller c), som indikerer formen til spiralarmene (liksom kategoriseringen av normale spiralgalakser). Staver antas å være midlertidige strukturer som kan oppstå som et resultat av tetthetsbølger som stråler utover fra kjernen, eller på grunn av tidevannspåvirkning fra en annen galakse. Mange stavspiralgalakser er aktive, muligens som et resultat av at gass blir kanalisert inn i kjernen langs armene.Vår egen galakse er en skiveformet stavspiralgalakse, ca. 30 kiloparsec i diameter og en kiloparsec i tykkelse. Den inneholder om lag to hundre milliarder (2×1011) stjerner og har en masse på omtrent seks hundre milliarder (6×1011) ganger massen til solen. === Andre morfologier === Særegne galakser utvikler uvanlige egenskaper på grunn av tidevannspåvirkning med andre galakser. Ringgalakser innhar en ringlignende struktur av stjerner og interstellar materie som omgir en naken kjerne. En ringgalakse antas å oppstå når en mindre galakse passerer gjennom kjernen til en spiralgalakse. En slik hendelse kan ha påvirket Andromedagalaksen ettersom dens struktur ligner på flere ringer når den ses i infrarød stråling.En linseformet galakse (Hubble-type S0) er en mellomform som har egenskapene til både elliptiske og spiralgalakser. De har dårlig definerte spiralarmer med en elliptisk halo av stjerner. (Stavlinsegalakser har Hubbleklassifiseringen SB0). Det finnes også irregulære galakser som ikke enkelt kan bli klassifisert i en elliptisk eller spiralmorfologi. En Irr-I-galakse har noen strukturer, men kan ikke plasseres helt i Hubble-serien. Irr-II galakser har ingen strukturer som passer en Hubble-klassifisering, og kan ha blitt forstyrret. Nærliggende eksempler på (dverg-)irregulære galakser inkluderer de magellanske skyer. === Dverger === Til tross for at de store elliptiske og spiralgalaksene er fremtredende, ser de fleste galaksene ut til å være dverggalakser. De er relativt små sammenlignet med andre galakseformasjoner – om lag én hundredel av størrelsen til Melkeveien, og inneholder kun et par milliarder stjerner. Ultrakompakte dverggalakser som bare er 100 parsec på tvers har nylig blitt oppdaget.Mange dverggalakser kan gå i bane rundt en enkelt større galakse; Melkeveien har minst 14 slike satellitter, og det anslås at 300–500 ennå ikke er oppdaget. Dverggalakser kan også klassifiseres som elliptiske, sprialformede eller irregulære. Små elliptiske dverggalakser har få likheter med de store elliptiske galaksene, og blir ofte kalt sfæriske dverggalakser. I en studie av 27 av Melkeveiens naboer fant man ut at i alle dverggalakser var den sentrale massen ca. 10 millioner solmasser, uavhengig av om galaksen hadde tusener eller millioner av stjerner. Dette førte til en hypotese om at galakser hovedsakelig består av mørk materie, og at minimumstørrelsen kan indikere en form for varm mørk materie uten mulighet for gravitasjonell koalesens i en mindre skala. == Uvanlig dynamikk og aktiviteter == === Påvirkning === Den gjennomsnittlige avstanden mellom galakser innenfor en hop er litt over en størrelsesorden større enn diameteren deres. Derfor er vekselvirkninger mellom dem relativt hyppige og spiller en viktig rolle i utviklingen av galaksene. Nesten-kollisjoner mellom galakser resulterer i forstyrrende fordreininger på grunn av tidevannskrefter og kan gi noe utveksling av gass og støv. Kollisjoner oppstår når to galakser passerer direkte gjennom hverandre og har tilstrekkelig relativt moment til at de ikke slår seg sammen. Stjernene innenfor disse vekselvirkende galaksene vil typisk passere rett gjennom uten å kollidere. Gassen og støvet innenfor de to formene vil imidlertid vekselvirke. Dette kan føre til utbrudd av stjernedannelser når den interstellare materien blir forstyrret og komprimert. En kollisjon kan sterkt forvrenge formen til en eller begge galaksene og danne staver, ringer eller halelignende strukturer.Det ekstreme innen vekselvirkninger er galaktiske sammenslåinger. I disse tilfellene er det relative momentet til de to galaksene utilstrekkelig til at de kan passere gjennom hverandre. I stedet smelter de gradvis sammen til en større galakse. Sammenslåtte galakser kan medføre betydelige endringer i morfologien sammenlignet med de opprinnelige galaksene. I tilfeller hvor en av galaksene er veldig mye mer massiv er resultatet kjent som kannibalisme. I disse tilfellene vil den største galaksen forbli relativt uforstyrret, mens den mindre galaksen blir revet fra hverandre. Melkeveien er i ferd med å spise opp den elliptiske dverggalaksen Skytten og dverggalaksen Store hund. === Starburst === Stjerner dannes innenfor galakser fra en reserve av kald gass som blir til gigantiske molekylskyer. I noen galakser er det observert eksepsjonelt hyppige stjernedannelser, kjent som starburst. Skulle de fortsette å gjøre dette, vil de imidlertid konsumere gassreservene innenfor en tidsramme som er mindre enn livstiden til galaksen. Derfor varer vanligvis denne hyppige stjernedannelsen rundt ti millioner år, en relativt kort periode i en galakses historie. Starburstgalakser var vanligere i universets tidlige historie, og utgjør i dag anslagsvis 15 % av den totale stjernedannelsen.Starburstgalakser karakteriseres av støvete konsentrasjoner av gass og tilsynekomsten av nydannete stjerner, deriblant massive stjerner som ioniserer de omkringliggende skyene og danner H II-regioner. Disse massive stjernene fører til supernovaeksplosjoner som resulterer i utvidende rester som vekselvirker kraftig med den omkringliggende gassen. Disse utbruddene starter en kjernereaksjon av stjernedannelser som sprer seg gjennom gassregionen, og den pågår helt til den tilgjengelige gassen er konsumert eller dispergert.Starburstgalakser forbindes ofte med sammenslående eller vekselvirkende galakser. Et eksempel på en prototype av en slik vekselvirkning er M82, som gjennomgikk et nært møte med den større M81. Irregulære galakser har ofte fordelte knuter med stjernedannelsesaktivitet. === Aktive kjerner === En del av galaksene klassifiseres som aktive. En betydelig del av deres totale energiproduksjon kommer fra andre kilder enn stjernene, støv og interstellar materie. Standardmodellen for en aktiv galaksekjerne er basert på en akkresjonsskive som dannes rundt et supermassivt sort hull i kjerneregionen. Strålingen fra en aktiv galaksekjerne kommer fra gravitasjonell energi av materie som faller fra skiven i retning det sorte hullet. I ca. 10 % av disse objektene sender diametrale motsatte par av energetiske jetstråler partikler ut fra kjernen i hastigheter nær lysets hastighet. Mekanismen som produserer disse jetstrålene er lite forstått. Aktive galakser som avgir høyenergetisk røntgenstråling, klassifiseres som Seyfert-galakser eller kvasarer, avhengig av luminositet. Blazarer antas å være en aktiv galakse med en relativistisk jet som peker i retning av jorden. En radiogalakse sender ut radiofrekvenser fra relativistiske jet. En enhetlig modell av disse aktive galaksetypene forklarer forskjellene basert på synsvinkelen til observatøren.LINER, fra engelsk low-ionization nuclear emission-line region, er muligens relatert til aktive galaksekjerner (og stjernedannelsesregioner). Utstrålingen av LINER-type-galakser domineres svakt av ioniserte elementer. Omtrent en tredjedel av nærliggende galakser er klassifisert som innehavere av LINER-kjerner. == Dannelse og utvikling == Studier prøver å gi svar på spørsmål om hvordan galakser ble dannet og hvordan de har utviklet seg gjennom universets historie. Noen teorier har blitt bredt aksepterte, men det er fremdeles et aktivt område innen astrofysikken. === Dannelse === Nåværende kosmologiske modeller av det tidlige universet bygger på Big Bang-teorien. Ca. 300 000 år etter denne hendelsen begynte atomer av hydrogen og helium å dannes i en hendelse kalt rekombinasjon. Nesten alt hydrogenet var nøytralt (ikke-ionisert) og lett absorbert, og ingen stjerner hadde til da blitt dannet. Derfor har denne perioden blitt kalt den «mørke tiden». Det var fra tetthetssvingninger (eller anisotropisk uregelmessigheter) i denne opprinnelige materien at større strukturer begynte å oppstå. Dermed startet masser fra baryonsk materie å kondensere innenfor haloer av kald mørk materie. Disse opprinnelige strukturene ble til slutt det vi i dag ser som galakser. I 2006 ble det oppdaget at galaksen IOK-1 har en rødforskyvning på 6,96, som tilsvarer 750 millioner år etter Big Bang. Den er dermed den fjerneste og eldste galaksen som har blitt observert. Noen vitenskapsmenn har hevdet at andre objekter (som Abell 1835 IR1916) har høyere rødforskyvning (og derfor ses i et tidligere stadium av universets utvikling), men IOK-1s alder og sammensetning er mer pålitelig etablert. Slike tidlige protogalakser må ha vokst fram i den såkalte «mørke tiden».Den detaljerte prosessen under en slik tidlig dannelse av galakser er et stort åpent spørsmål. Teoriene kan deles inn i to kategorier: ovenfra og ned og nedenfra og opp. I ovenfra og ned-teorien (slik som Eggen-Lynden-Bell-Sandage-modellen [ELS]) dannes protogalakser i en enorm kollaps som varer omtrent hundre millioner år. I nedenfra og opp-teorien (slik som Searle-Zinn-modellen [SZ]) dannes mindre strukturer som kulehoper først, og deretter akkreterer en rekke slike legemer til å bli en større galakse.Så snart protogalaksene begynte å dannes og trekke seg sammen dukket de første halo-stjernene (kalt populasjon III-stjerner) opp i dem. De var sammensatt nesten utelukkende av hydrogen og helium, og kan ha vært massive. I så fall ville disse stjernene raskt ha konsumert tilførselen av brennstoff og blitt supernovaer som frigjorde tunge grunnstoffer inn i den interstellare materien. Denne første generasjonen av stjerner re-ioniserte det omkringliggende nøytrale hydrogenet og skapte ekspansjonsbobler av rom som lys lett kunne ferdes gjennom. === Utvikling === Innen en milliard år etter en galakses dannelse begynte nøkkelstrukturer å oppstå. Kulehoper, det sentrale supermassive sorte hullet og en galaktisk bul av metallfattig populasjon II-stjerner ble dannet. Dannelsen av et supermassivt sort hull synes å spille en nøkkelrolle i aktiv regulering av galaksens vekst, ved at den begrenser den totale mengden tilleggsmaterie som blir lagt til. Under denne tidlige epoken gjennomgikk galaksene en stor økning i stjernedannelser.I løpet av de neste to milliarder år slår den akkumulerte massen seg ned i en galaktisk skive. En galakse vil fortsette å absorbere innfallende materie, hovedsakelig hydrogen og helium, fra høyhastighetsskyer og dverggalakser gjennom hele livstiden. Syklusen med stjerners fødsler og død øker sakte ved fraværet av tyngre grunnstoff, og tillater til slutt dannelsen av planeter.Utviklingen av galakser kan bli betydelig påvirket av vekselvirkninger og kollisjoner. Sammenslåing av galakser var vanlig i den tidlige epoken, og hoveddelen av galaksene var særegne i morfologi. Gitt avstanden mellom stjernene vil hoveddelen av stjernesystemene i kolliderende galakser forbli upåvirket. Gravitasjonell fjerning av interstellar gass og støv som utgjør spiralarmene produserer imidlertid et langt tog av stjerner («tidevannshaler»). Eksempler kan ses i Musegalaksene eller Antennegalaksene.Melkeveien og den nærliggende Andromedagalaksen beveger seg mot hverandre med ca. 130 km/s, og kan – avhengig av bevegelsen sideveis – kollidere om fem eller seks milliarder år. Melkeveien har aldri kollidert med en galakse så stor som Andromeda tidligere, men det legges stadig fram nye beviser for tidligere kollisjoner med mindre dverggalakser.Slike store vekselvirkninger er sjeldne. Etter som tiden går blir sammenslåinger av to slike systemer med like størrelser mindre vanlige. De fleste lyse galaksene har vært fundamentalt uendret de siste par milliarder år, og nettohyppigheten av stjernedannelser nådde trolig også toppen for omtrent 10 milliarder år siden. === Fremtidige trender === I dag oppstår de fleste stjernedannelsene i mindre galakser hvor kald gass ikke er så utarmet. Spiralgalakser, som Melkeveien, produserer bare nye generasjoner med stjerner så lenge de har tette molekylskyer av interstellar hydrogen i spiralarmene. Elliptiske galakser er allerede i stor grad blottet for denne gassen, og danner derfor ingen nye stjerner. Tilgangen til stjernedannende materialer er endelig; så snart stjerner har konvertert tilgjengelig tilførsel av hydrogen til tyngre grunnstoffer vil dannelsen av nye stjerner ta slutt.Den nåværende æraen med stjernedannelser ventes å fortsette i opptil hundre milliarder år, og deretter vil «stjernealderen» trappe ned etter ca. ti til hundre billioner år (10×1013–10×1014 år) etter hvert som de minste og lengstlevende stjernene i vår astrosfære, små røde dverger, begynner å falme. Mot slutten av stjernealderen vil galakser bestå av kompakte objekter: brune dverger, hvite dverger som avkjøles, eller kalde («sorte dverger»), nøytronstjerner og sorte hull. Som et resultat av at gravitasjonen avtar vil alle stjerner enten falle inn mot det supermassive sorte hullet eller bli kastet ut i det intergalaktiske rommet på grunn av kollisjoner. == Storskalastrukturer == Dypromsundersøkelser viser at galakser ofte finnes i relativt nære forbindelser med andre galakser. Ensomme galakser som ikke har vekselvirket vesentlig med en annen galakse med sammenlignbar masse de siste milliarder år er relativt sjeldne. Bare 5 % av galaksene er virkelig isolerte; de kan imidlertid ha vekselvirket og til og med slått seg sammen med andre galakser i fortiden, og mindre satellittgalakser kan fremdeles gå i bane rundt dem. Isolerte galakser kan produsere stjerner med en høyere frekvens enn normalt siden gassen i galaksen ikke fjernes av noen nærliggende galakse.I største skala er universet stadig voksende, med en gjennomsnittlig økning av avstanden mellom galaksene (Hubbles lov). Galaksekoalisjoner kan overvinne utvidelsen i en lokal skala gjennom deres felles gravitasjonstiltrekning. Koalisjonene ble dannet tidlig i universet som klumper av mørk materie som trakk sine respektive galakser sammen. Nærliggende grupper slo seg senere sammen med disse storskalaklyngene. Denne pågående fusjonsprosessen (samt en strøm av innfallende gass) varmer opp den intergalaktiske gassen innenfor en hop til svært høye temperaturer, opp mot 30–100 megakelvin. Om lag 70–80 % av massen i en hop er mørk materie, 10–30 % består av denne oppvarmede gassen og de resterende få prosentene av materien i form av galakser.De fleste galaksene er gravitasjonelt bundet til mange andre galakser. De danner fraktallignende hierarkier av samlede strukturer, hvor de minste strukturene kalles grupper. En gruppe galakser er den vanligste typen av galaksehoper, og inneholder flertallet av galaksene (i tillegg til det meste av den baryonske massen) i universet. For å forbli gravitasjonelt bundet til en gruppe, må hvert galaksemedlem ha tilstrekkelig lav hastighet for å forhindre at den flykter (se Viralteoremet). Hvis der er tilstrekkelig kinetisk energi, kan gruppen utvikle seg til et mindre antall galakser gjennom sammenslåinger.Større strukturer med flere tusen galakser pakket inn i et område noen få megaparsec på tvers, kalles klynger. Klynger domineres ofte av en enkelt gigantisk elliptisk galakse, kjent som cD-galakse, som over tid tidevannsknuser satellittgalaksene og legger deres masse til sin egen.Superhoper inneholder titusenvis av galakser som finnes i hoper, grupper og noen ganger enkeltvis. I superhopskala er galakser ordnet i sjikt og filamenter som omgir et stort tomt hullrom. Over denne skalaen synes universet å være isotropisk og homogent.Melkeveien er medlem av en koalisjon som kalles den lokale gruppen. En relativt liten gruppe galakser som har en diameter på ca. én megaparsec. Melkeveien og Andromedagalaksen er de to lyssterkeste galaksene i gruppen; mange av de andre er dverggalakser omkring disse to galaksene. Den lokale gruppen er en del av en skylignende struktur innenfor den lokale superhopen, en stor, utvidende struktur av grupper og hoper av galakser sentrert rundt Virgohopen. == Multi-bølgelengdeobservasjon == Etter at man fant ut at det eksisterer galakser utenom melkeveien, ble innledende observasjoner hovedsakelig utført ved bruk av synlig lys. Strålingstoppene til de fleste stjernene ligger her, og observasjon av stjernene i galakser har vært en viktig del av den optiske astronomien. Det er også en gunstig del av spektret for observasjon av ioniserte H II-regioner og for undersøkelser av fordelingen av støvarmene. Støvet i den interstellare materien er skjult i synlig lys. Det er mer gjennomsiktig for fjern-infrarød, som kan brukes til detaljobservasjon av de indre regionene av gigantiske molekylskyer og galaktiske kjerner. Infrarød brukes også til å observere fjerne, rødforskjøvne galakser som ble dannet mye tidligere i universets historie. Vanndamp og karbondioksid absorberer en rekke nyttige deler av det infrarøde spekteret, så det brukes høytliggende eller rombaserte teleskoper for infrarød astronomi. De første ikke-visuelle studiene av galakser, spesielt aktive galakser, ble utført ved bruk av radiofrekvenser. Atmosfæren er nesten transparent til radiobølger mellom 5 MHz og 30 GHz – ionosfæren blokkerer signaler under dette området. Det har blitt brukt store radiointerferometere for å kartlegge aktive jetstråler fra aktive kjerner. Radioteleskoper kan også brukes for å observere nøytralt hydrogen (via 21 cm stråling), inkludert den ikke-ioniserte materien i det tidlige universet som senere kollapset for å danne galakser.Ultrafiolette- og røntgenteleskoper kan observere høyenergetiske galaksefenomener. En ultrafiolett fakkel ble observert da en stjerne i en fjern galakse ble revet i stykker av tidevannskreftene fra et sort hull. Fordelingen av varm gass i galaktiske hoper kan kartlegges ved røntgen, og eksistensen av supermassive sorte hull i kjernen av galakser ble bekreftet gjennom røntgenastronomi. == Noter og referanser == Noter Litteraturhenvisninger Øvrige referanser == Litteratur == Litteratur til artikkelenAl-Biruni (2004). The Book of Instruction in the Elements of the Art of Astrology (engelsk). Oversatt av R. Ramsay Wright. Kessinger Publishing. ISBN 0-7661-9307-1. Alard, C. (2001). «Another bar in the Bulge». Astronomy and Astrophysics Letters (engelsk). 379 (2). Bibcode:2001A&A...379L..44A. arXiv:astro-ph/0110491 . doi:10.1051/0004-6361:20011487. Bahcall, N.A. (1988). «Large-scale structure in the universe indicated by galaxy clusters». Annual Review of Astronomy and Astrophysics (engelsk). 26 (1). Bibcode:1988ARA&A..26..631B. doi:10.1146/annurev.aa.26.090188.003215. Barkana, R.; Loeb, A. (1999). «In the beginning: the first sources of light and the reionization of the universe». Physics Reports (engelsk). 349 (2). Bibcode:2001PhR...349..125B. arXiv:astro-ph/0010468 . doi:10.1016/S0370-1573(01)00019-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Belkora, L. (2003). Minding the Heavens: the Story of our Discovery of the Milky Way (engelsk). CRC Press. ISBN 0-7503-0730-7. Bell, G. R. (1997). «Mass of the Milky Way and Dwarf Spheroidal Stream Membership». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 29 (2). Bibcode:1997AAS...19110806B. Bertin, G.; Lin, C.C. (1996). Spiral Structure in Galaxies: a Density Wave Theory (engelsk). MIT Press. ISBN 0-262-02396-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Bournaud, F (2002). «Gas accretion on spiral galaxies: Bar formation and renewal». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 392 (1). Bibcode:2002A&A...392...83B. arXiv:astro-ph/0206273 . doi:10.1051/0004-6361:20020920. Conselice, C.J. (2007). «The Universe's Invisible Hand». Scientific American (engelsk). 296 (2). Curtis, H.D. (1988). «Novae in Spiral Nebulae and the Island Universe Theory». Publications of the Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 100. Bibcode:1988PASP..100....6C. doi:10.1086/132128. Dubinski, J. (1998). «The Origin of the Brightest Cluster Galaxies». Astrophysical Journal (engelsk). 502 (2). Bibcode:1998ApJ...502..141D. arXiv:astro-ph/9709102 . doi:10.1086/305901. Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 1. april 2012. Dyson, F. (1979). Disturbing the Universe (engelsk). Pan Books. ISBN 0-330-26324-2. Eggen, O.J.; Lynden-Bell, D.; Sandage, A.R. (1962). «Evidence from the motions of old stars that the Galaxy collapsed». Reports on Progress in Physics (engelsk). 136. Bibcode:1962ApJ...136..748E. doi:10.1086/147433. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Eskridge, P.B.; Frogel, J.A. (1999). «What is the True Fraction of Barred Spiral Galaxies?». Astrophysics and Space Science (engelsk). 269/270. Bibcode:1999Ap&SS.269..427E. doi:10.1023/A:1017025820201. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Firmani, C.; Avila-Reese, V. (2003). «Physical processes behind the morphological Hubble sequence». Revista Mexicana de Astronomía y Astrofísica (engelsk). 17. Bibcode:2003RMxAC..17..107F. arXiv:astro-ph/0303543 . CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Gerber, R.A.; Lamb, S.A.; Balsara, D.S. (1994). «Ring Galaxy Evolution as a Function of "Intruder" Mass». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 26. Bibcode:1994AAS...184.3204G. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Girardi, M.; Giuricin, G. (2000). «The Observational Mass Function of Loose Galaxy Groups». Astrophysical Journal (engelsk). 540 (1). Bibcode:2000ApJ...540...45G. arXiv:astro-ph/0004149 . doi:10.1086/309314. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Gonzalez, G. (1998). «The Stellar Metallicity — Planet Connection». Proceedings of a workshop on brown dwarfs and extrasolar planets (engelsk). Bibcode:1998bdep.conf..431G. Heckman, T. M. (1980). «An optical and radio survey of the nuclei of bright galaxies — Activity in normal galactic nuclei». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 87. Bibcode:1980A&A....87..152H. Heger, A.; Woosley, S.E. (2002). «The Nucleosynthetic Signature of Population III». Astrophysical Journal (engelsk). 567 (1). Bibcode:2002ApJ...567..532H. arXiv:astro-ph/0107037 . doi:10.1086/338487. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Heidarzadeh, T. (2008). A History of Physical Theories of Comets, from Aristotle to Whipple (engelsk). Springer. ISBN 1-4020-8322-X. Ho, L.C.; Filippenko; A.V.; Sargent, W.L.W. (1997). «A Search for "Dwarf" Seyfert Nuclei. V. Demographics of Nuclear Activity in Nearby Galaxies». Astrophysical Journal (engelsk). 487 (2). Bibcode:1997ApJ...487..568H. arXiv:astro-ph/9704108 . doi:10.1086/304638. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hubble, E.P. (1929). «A spiral nebula as a stellar system, Messier 31». Astrophysical Journal (engelsk). 69. Bibcode:1929ApJ....69..103H. doi:10.1086/143167. Gott III, J.R. (2005). «A Map of the Universe». Astrophysical Journal (engelsk). 624 (2). Bibcode:2005ApJ...624..463G. doi:10.1086/428890. Graham, A.W.; Guzmán, R. (2003). «HST Photometry of Dwarf Elliptical Galaxies in Coma, and an Explanation for the Alleged Structural Dichotomy between Dwarf and Bright Elliptical Galaxies». Astronomical Journal (engelsk). 125 (6). Bibcode:2003AJ....125.2936G. doi:10.1086/374992. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Kennicutt Jr., R.C.; Tamblyn, P.; Congdon, C.E. (1994). «Past and future star formation in disk galaxies». Astrophysical Journal (engelsk). 435 (1). Bibcode:1994ApJ...435...22K. doi:10.1086/174790. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Kennicutt Jr., R.C. (2005). «Demographics and Host Galaxies of Starbursts» (engelsk). Bibcode:2005sdlb.proc..187K. Kepple, G.R.; Sanner, G.W. (1998). The Night Sky Observer's Guide, Volume 1 (engelsk). Willmann-Bell. ISBN 0-943396-58-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Knapen, J.H.; Pérez-Ramírez, D.; Laine, S. (2002). «Circumnuclear regions in barred spiral galaxies — II. Relations to host galaxies». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 337 (3). Bibcode:2002MNRAS.337..808K. arXiv:astro-ph/0207258 . doi:10.1046/j.1365-8711.2002.05840.x. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Knapp, G.R. (1999). Star Formation in Early Type Galaxies (engelsk). Astronomical Society of the Pacific. Bibcode:1998astro.ph..8266K. ISBN 1-886733-84-8. OCLC 41302839. Kraan-Korteweg, R.C.; Juraszek, S. (2000). «Mapping the hidden universe: The galaxy distribution in the Zone of Avoidance». Publications of the Astronomical Society of Australia (engelsk). 17 (1). Bibcode:1999astro.ph.10572K. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Livingston, J.W. (1971). «Ibn Qayyim al-Jawziyyah: A Fourteenth Century Defense against Astrological Divination and Alchemical Transmutation». Journal of the American Oriental Society (engelsk). 91 (1). doi:10.2307/600445. López-Corredoira, M (2001). «Searching for the in-plane Galactic bar and ring in DENIS». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 373 (1). Bibcode:2001A&A...373..139L. doi:10.1051/0004-6361:20010560. Mandolesi, N.; m.fl. (1986). «Large-scale homogeneity of the Universe measured by the microwave background». Letters to Nature (engelsk). 319 (6056). Bibcode:1986Natur.319..751M. doi:10.1038/319751a0. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link) McMahon, R. (2006). «Journey to the birth of the Universe». Nature (engelsk). 443 (7108). Bibcode:2006Natur.443..151M. PMID 16971933. doi:10.1038/443151a. Mohamed, M. (2000). Great Muslim Mathematicians (engelsk). Penerbit UTM. ISBN 983-52-0157-9. OCLC 48759017. Noguchi, M. (1999). «Early Evolution of Disk Galaxies: Formation of Bulges in Clumpy Young Galactic Disks». Astrophysical Journal (engelsk). 514 (1). Bibcode:1999ApJ...514...77N. arXiv:astro-ph/9806355 . doi:10.1086/306932. Panter, B.; Jimenez, R.; Heavens, A. F.; Charlot, S (2007). «The star formation histories of galaxies in the Sloan Digital Sky Survey». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 378 (4). Bibcode:2007MNRAS.378.1550P. arXiv:astro-ph/0608531 . doi:10.1111/j.1365-2966.2007.11909.x. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Paul, E.R. (1993). The Milky Way Galaxy and Statistical Cosmology, 1890–1924 (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-35363-7. Phillipps, S.; Drinkwater, M. J.; Gregg, M. D.; Jones, J. B. (2001). «Ultracompact Dwarf Galaxies in the Fornax Cluster». Astrophysical Journal (engelsk). 560 (1). Bibcode:2001ApJ...560..201P. arXiv:astro-ph/0106377 . doi:10.1086/322517. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Plutark (2006). The Complete Works Volume 3: Essays and Miscellanies (engelsk). kapittel 3: Echo Library. ISBN 978-1-4068-3224-2. Rubin, V.C. (1983). «Dark matter in spiral galaxies». Scientific American (engelsk). 248 (6). Bibcode:1983SciAm.248...96R. doi:10.1038/scientificamerican0683-96. Rubin, V.C. (2000). «One Hundred Years of Rotating Galaxies». Publications of the Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 112 (772). Bibcode:2000PASP..112..747R. doi:10.1086/316573. Searle, L.; Zinn, R. (1978). «Compositions of halo clusters and the formation of the galactic halo». Astrophysical Journal (engelsk). 225 (1). Bibcode:1978ApJ...225..357S. doi:10.1086/156499. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Slipher, V.M. (1913). «The radial velocity of the Andromeda Nebula». Lowell Observatory Bulletin (engelsk). 1. Bibcode:1913LowOB...2...56S. Slipher, V.M. (1915). «Spectrographic Observations of Nebulae». Popular Astronomy (engelsk). 23. Bibcode:1915PA.....23...21S. Sparke, L.S.; Gallagher III, J.S (2000). Galaxies in the Universe: An Introduction (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0521597404. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Struck, C. (1999). «Galaxy Collisions». Physics Reports (engelsk). Trimble, V. (1999). «Robert Trumpler and the (Non)transparency of Space». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 31 (31). Bibcode:1999AAS...195.7409T. Tully, R. B. (1982). «The Local Supercluster». Astrophysical Journal (engelsk). 257. Bibcode:1982ApJ...257..389T. doi:10.1086/159999. Uson, J.M.; Boughn, S.P.; Kuhn, J.R. (1990). «The central galaxy in Abell 2029 – An old supergiant». Science (engelsk). 250 (4980). Bibcode:1990Sci...250..539U. doi:10.1126/science.250.4980.539. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Van den Bergh, S. (1998). Galaxy Morphology and Classification (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-62335-9. van den Bergh, S. (2000). «Updated Information on the Local Group». Publications of the Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 112 (770). Bibcode:2000PASP..112..529V. arXiv:astro-ph/0001040 . doi:10.1086/316548. Waller, W.H.; Hodge, P.W. (2003). Galaxies and the Cosmic Frontier (engelsk). Harvard University Press. ISBN 0-674-01079-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Öpik, E. (1922). «An estimate of the distance of the Andromeda Nebula». Astrophysical Journal (engelsk). 55. Bibcode:1922ApJ....55..406O. doi:10.1086/142680. Videre lesningBinney, J.; Merrifield, M (1998). Galactic Astronomy (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0-691-00402-1. OCLC 39108765. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Dickinson, T. (2004). The Universe and Beyond (engelsk) (4 utg.). Firefly Books. ISBN 1-55297-901-6. OCLC 55596414. == Eksterne lenker == (en) Galaxies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) galakse i Unified Astronomy Thesaurus (en) Galaxies, SEDS Messier pages (en) An Atlas of The Universe (en) Galaxies — Information and amateur observations (en) The Oldest Galaxy Yet Found (en) Galaxy classification project, harnessing the power of the internet and the human brain (en) How many galaxies are in our universe? Arkivert 21. august 2015 hos Wayback Machine. (en) The most beautiful galaxies on Astronoo
Irregulære galakser er galakser som ikke passer inn med andre galaksetyper i Hubble-inndelingen idet de er uten symmetrisk form. Irregulære galakser er uten en tydelig kjerne eller spor etter spiralarmer, som i elliptiske galakser eller spiralgalakser.
194,095
https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_N._Frey
2023-02-04
Donald N. Frey
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilstubber', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Ford', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Veldig små stubber']
Donald N. Frey (født 1923 i St. Louis, Missouri i USA, død 5. mars 2010) var mest kjent som produktsjefen/oppfinneren bak Ford Mustang, før Lee Lacocca tok prosjektet under vingene.
Donald N. Frey (født 1923 i St. Louis, Missouri i USA, død 5. mars 2010) var mest kjent som produktsjefen/oppfinneren bak Ford Mustang, før Lee Lacocca tok prosjektet under vingene. == Referanser ==
Donald N. Frey (født 1923 i St.
194,096
https://no.wikipedia.org/wiki/Friseksualitet
2023-02-04
Friseksualitet
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Seksualitet']
Friseksualitet er definert som «En person som evner å fantasere og føle erotisk tiltrekning til, eller inngå i en seksuell interaksjon med individer uavhengig av ; kjønn, farge eller annen tilhørighet, og som avstår fra å bli plassert i en generell kategori som f.eks hetero-, homo- eller biseksuell. En friseksuell person kjennetegnes som et individ fri fra fordommer og aversjon med hensyn til enhver samtykkende kjærlig seksuell interaksjon.»
Friseksualitet er definert som «En person som evner å fantasere og føle erotisk tiltrekning til, eller inngå i en seksuell interaksjon med individer uavhengig av ; kjønn, farge eller annen tilhørighet, og som avstår fra å bli plassert i en generell kategori som f.eks hetero-, homo- eller biseksuell. En friseksuell person kjennetegnes som et individ fri fra fordommer og aversjon med hensyn til enhver samtykkende kjærlig seksuell interaksjon.» == Oversikt == Friseksualitet refererer til et syn som ikke støtter ideen om de binære kategoriene (heteroseksualitet og homoseksualitet) som essensielle kategorier. Denne tenkningen avviser også biseksualitet som et mellomstadium, eller et utviklings-stadium som en prosess i retning av å bli heteroseksuell eller homoseksuell. Denne tenkningen støtter heller ikke ideen om biseksualitet som en tredje essensiell kategori. Forøvrig kan det vise seg at biseksualitet muligvis er den essensielle menneskelige seksualiteten. Det finnes et betydelig antall vitenskapelige studier som gir støtte til denne hypotesen, både historiske, zoologiske, antroplogiske, etnografiske, psykologiske og sexologiske. I så fall snakker en om kun en essensiell seksualitet, hvormed alle andre dominerende seksuelle preferanser bør sortere under parafiliene, som i sin tur forklares med religiøse, kulturelle, sosiale, psykososiale og psykologiske årsaker. Altså skapt (lært), og ikke medfødt. Sexologisk forskning hevder at parafiliene er resultater av påvirkninger og erfaringer i tidlig barndom, altså lært. Noen sexologer sammenligner dette med morsmål-læring, når språket først er lært, er det nærmest umulig å avlære det (selv om en kan tilegne seg nye språk i tillegg til morsmålet). Uansett er både heteroseksualitet og homoseksualitet konstruksjoner fra 1800-tallet, og begrepene ble først anvendt av østerrikeren Maria Kertbeny i 1863. Noen år senere (1886), adopterte vitenskapsmannen Richard von Krafft-Ebing disse begrepene og gjorde homoseksualitet om til en diagnose hvorpå heteroseksualitet ble betraktet som det friske motstykket, normen som skulle etterstrebes. Dermed var monoseksualitetene etablert.Som en følge av dette dikotomiske binære synet, ble biseksualitet etterhvert betraktet som en identitets-forstyrrelse, en utviklings-stadie-arrest. Og i og med at det hersket en utbredt enighet om at barnet var født biseksuelt, og at den seksuelle normen for voksen seksuell adferd skulle være heteroseksuell, ble det antatt at det måtte ha noe med manglende modning å gjøre. Ikke minst var psykoanalysen (Sigmund Freud) med på å utbre dette synet. Etterhvert ble dette til en allmenn «sannhet». Kategoriene heteroseksuell og homoseksuell utviklet seg med tiden til å bli identiteter, med en rekke ulike karakteristikker og adferdsmønstre heftet til seg. Dette bidro ytterligere til å forsterke binæriteten, og kjønnsrolleidentitetene ble etterhvert også «uløselig» knyttet til seksuell adferd. I løpet av de siste drøyt hundre årene er dette blitt «sannheter» (og gyldne bur for noen), mens atter andre opplever seg som fanger i kategoriske fengsler. == Referanser ==
Friseksualitet er definert som «En person som evner å fantasere og føle erotisk tiltrekning til, eller inngå i en seksuell interaksjon med individer uavhengig av ; kjønn, farge eller annen tilhørighet, og som avstår fra å bli plassert i en generell kategori som f.eks hetero-, homo- eller biseksuell.
194,097
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Taylor_Robinson
2023-02-04
Joseph Taylor Robinson
['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Guvernører i Arkansas', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Arkansas', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lonoke County i Arkansas', 'Kategori:Senatorer fra Arkansas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Joseph Taylor Robinson (født 26. august 1872, død 14. juli 1937) var en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte Arkansas i Representantenes hus 1903–1911 og Senatet 1913–1937. Robinson var også guvernør i delstaten fra januar til mars 1913. Han var Det demokratiske partis visepresidentkandidat, mens Al Smith var presidentkandidat, ved presidentvalget i 1928.
Joseph Taylor Robinson (født 26. august 1872, død 14. juli 1937) var en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte Arkansas i Representantenes hus 1903–1911 og Senatet 1913–1937. Robinson var også guvernør i delstaten fra januar til mars 1913. Han var Det demokratiske partis visepresidentkandidat, mens Al Smith var presidentkandidat, ved presidentvalget i 1928. == Karrière == Joseph Taylor Robinson ble født på en gård i Concord utenfor småbyen Lonoke i Arkansas som sønn av lege, gårdbruker og legpredikant James Madison Robinson fra New York og Matilda Jane Swaim fra Tennessee. Han gikk som regel bare på skolen om sommeren, og fikk mindre enn 46 måneders skolegang. Han kompenserte for dette gjennom å lese i farens private boksamling. Som 17-åring fikk han anledning til å undervise i 1. klasse i grunnskolen i distriktet. To år senere begynte han å studere rettsvitenskap ved University of Arkansas, senere ved University of Virginia. Robinson fikk advokatbevilling i 1895, og åpnet en advokatforretning i Lonoke. Robinson ble valgt inn i Arkansas' lovgivende forsamling i 1894, og satt der i én periode. Han ble valgt til Representantenes hus fra Arkansas' 6. distrikt i 1902, og ble gjenvalgt ved fire anledninger. I 1912 ble han valgt til guvernør av Arkansas, og trakk seg dermed fra Kongressen den 14. januar 1913, og tok sete som guvernør i hjemstaten dagen etter. I mellomtiden hadde imidlertid senator Jeff Davis avgått med døden, og Arkansas' lovgivende forsamling valgte Robinson til ny senator, bare tolv dager etter at han hadde blitt guvernør. Robinson ble dermed den siste senatoren i USA som ble valgt av sin delstats lovgivende forsamling, istedenfor å bli valgt ved nyvalg. Det syvende grunnlovstillegg, som krevde et slikt nyvalg, ble ratifisert og trådte i kraft den 8. april 1913. Robinson trakk seg som guvernør den 10. mars. === Senator === Robinson ble gjenvalgt til Senatet i 1918, 1924, 1930 og 1936. Som senator ble han aldri gjenvalgt med mindre enn 70 % av stemmene. Han var Senatets minoritetsleder 1923–1925 og majoritetsleder 1933–1937. Robinson ledet Senatet til å stemme for å armere handelsfartøy, og stemte for å erklære krig mot Tyskland. I debatter kunne han være svært hissig. Han ble rød i ansiktet, slo i pulten, gestikulerte vilt, og trampet med føttene. Ellers var han kjent for sin lojalitet og godt gjennomarbeidede taler.Ved presidentvalget i 1924 ble han nevnt som en potensiell presidentkandidat for Demokratene. Ved partiets landsmøte i New York samme år, kom Robinson på tolvteplass i den 103., og endelige, avstemningen over presidentkandidat (som ble vunnet av John W. Davis). Ved den hundrede avstemningen var Robinson så høyt oppe som sjetteplass. Landsmøtet var det i USAs historie hvor man brukte lengst tid på å finne en kandidat. === Visepresidentkandidat === Robinson ble valgt til Det demokratiske partis visepresidentkandidat for Al Smith ved partiets landsmøte i Houston i Texas. Deres felles plattform inkluderte motstand av forbud mot alkohol, og de var dessuten motstandere av Ku Klux Klan. Det faktum at Smith i tillegg var katolikk, forverret saken deres. De endte opp med å vinne bare 8 stater, mot Herbert Hoover og Charles Curtis' 40 stater. De tapte tradisjonelle demokratiske stater som Nord-Carolina og Tennessee, og Texas stemte republikansk for første gang. == Valghistorikk == Kilde: Joseph Taylor Robinson, Our Campaigns == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Joseph Taylor Robinson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Joseph Taylor Robinson hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek (en) Joseph Taylor Robinson hos American National Biography (en) «Joseph Taylor Robinson (1872–1937)». Encyclopedia of Arkansas History & Culture.
Joseph Taylor Robinson (født 26. august 1872, død 14.
194,098
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterostichus_vernalis
2023-02-04
Pterostichus vernalis
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1795', 'Kategori:Pterostichinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Pterostichus vernalis er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
Pterostichus vernalis er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utbredelse == Pterostichus vernalis finnes i nesten hele Europa og Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Finnes lengst sør i Norge, men er ikke vanlig. == Utseende == Pterostichus vernalis er 6,2-7,5 mm lang. Brystskjoldet har bare en tydelig grop i hvert bakhjørne. Skilles fra alle andre nordiske arter i slekten Peterostichus, ved at fotleddene (tarsi) har en langsgående fåre på oversiden. Dekkvingene mangler en kort scuttularstimle, en kort strimle nær sømmen og scuttellumet. == Levevis == Pterostichus vernalis lever på fuktige enger. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Litteratur == Lindroth, C.H. 1974. Coleoptera: Carabidae. Handbooks ident. Br. Insects 4 (2). side 1-146. British Entomological Society, London. Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232 Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497. Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722 == Eksterne lenker == (en) Pterostichus vernalis i Encyclopedia of Life (en) Pterostichus vernalis i Global Biodiversity Information Facility (no) Pterostichus vernalis hos Artsdatabanken (sv) Pterostichus vernalis hos Dyntaxa (en) Pterostichus vernalis hos Fossilworks (en) Pterostichus vernalis hos ITIS (en) Pterostichus vernalis hos NCBI (en) Kategori:Pterostichus vernalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Pterostichus vernalis – detaljert informasjon på Wikispecies Pterostichus vernalis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Pterostichus vernalis - Fauna Europaea - engelskspråklig Norsk entomologisk forening
| norsknavn=
194,099