url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Ina_(elv) | 2023-02-04 | Ina (elv) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:15°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oders vassdragsområde', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Stubber 2020-08', 'Kategori:Vestpommerske voivodskap'] | Ina er ei elv nordvest i Polen og ei sideelv til Oder.
Elva har sitt utspring ved Inskosjøen (polsk jezioro Ińsko) og renner gjennom flere mindre vann. Elva munner ut i Oder ved byen Police. Den har en lengde på 126 kilometer og et nedslagsfelt på 2 151 kvadratkilometer.
De største byene langs Ina er:
Goleniów
Recz
Stargard Szczeciński
| Ina er ei elv nordvest i Polen og ei sideelv til Oder.
Elva har sitt utspring ved Inskosjøen (polsk jezioro Ińsko) og renner gjennom flere mindre vann. Elva munner ut i Oder ved byen Police. Den har en lengde på 126 kilometer og et nedslagsfelt på 2 151 kvadratkilometer.
De største byene langs Ina er:
Goleniów
Recz
Stargard Szczeciński
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ina River (Poland) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Oder (Domiąża) | 197,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jefferson_av_Pfeil_og_Klein-Ellguth | 2023-02-04 | Jefferson av Pfeil og Klein-Ellguth | ['Kategori:Adelige personer', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Grev Jefferson von Pfeil und Klein-Ellguth (født som Jefferson-Friedrich Volker Benjamin Graf von Pfeil und Klein-Ellguth den 12. juli 1967) er et medlem av Det danske kongehuset.
Han er sønn av grev Friedrich-August Rüdiger Albrecht von Pfeil und Klein-Ellguth av og Astrid Maria Andres. 6. juni 1998 giftet han seg med Alexandra av Sayn-Wittgenstein-Berleburg, dronning Margrethes kusine, og han ble dermed en del av kongehuset. Paret bodde i Paris der grev Jefferson var direktør for et kontor av banken «Sal. Oppenheim». I 2013 flyttet de til Schlossmühle (Heidesheim) (de) i Mainz.
Paret fikk to barn:
grev Friedrich Richard Oscar Jefferson von Pfeil und Klein-Ellguth, født 14. september 1999.
grevinne Ingrid Alexandra Irma Astrid Benedikte von Pfeil und Klein-Ellguth, født 16. august 2003.I mai 2017 annonserte paret at de tok ut skilsmisse
| Grev Jefferson von Pfeil und Klein-Ellguth (født som Jefferson-Friedrich Volker Benjamin Graf von Pfeil und Klein-Ellguth den 12. juli 1967) er et medlem av Det danske kongehuset.
Han er sønn av grev Friedrich-August Rüdiger Albrecht von Pfeil und Klein-Ellguth av og Astrid Maria Andres. 6. juni 1998 giftet han seg med Alexandra av Sayn-Wittgenstein-Berleburg, dronning Margrethes kusine, og han ble dermed en del av kongehuset. Paret bodde i Paris der grev Jefferson var direktør for et kontor av banken «Sal. Oppenheim». I 2013 flyttet de til Schlossmühle (Heidesheim) (de) i Mainz.
Paret fikk to barn:
grev Friedrich Richard Oscar Jefferson von Pfeil und Klein-Ellguth, født 14. september 1999.
grevinne Ingrid Alexandra Irma Astrid Benedikte von Pfeil und Klein-Ellguth, født 16. august 2003.I mai 2017 annonserte paret at de tok ut skilsmisse
== Referanser == | Grev Jefferson von Pfeil und Klein-Ellguth (født som Jefferson-Friedrich Volker Benjamin Graf von Pfeil und Klein-Ellguth den 12. juli 1967) er et medlem av Det danske kongehuset. | 197,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cowdenbeath | 2023-02-04 | Cowdenbeath | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Fife', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Cowdenbeath (skotsk-gælisk: Coilltean Beithe; skotsk: Coudenbeith) er en by (town) i regionen Fife i Skottland. Byen har historisk status som burgh. Cowdenbeath ligger i den sørvestlige delen av Fife, 8 km nordøst for Dunfermline og sørvest for Lochgelly, og 29 km for Skottlands hovedstad Edinburgh. Byen vokste opp rundt et omfattende kullfelt i området. De eldste indikasjonene på menneskelig aktivitet i umiddelbar nærhet er gitt ved oppdagelsen i 1928 av beholder fra sen bronsealder som inneholder forbrente menneskelige levninger. Tilsvarende også funn av en gravplass fra samme tidsepoke nær Tollie Hill.Ved folketellingen i 2001 hadde Cowdenbeath 10 950 innbyggere. I 2006 ble folketallet for hele tettbebyggelsen rundt Cowdenbeath estimert til 18 170 innbyggere.
Folketallet er beregnet til 12 030 innbyggere for 2022.
| Cowdenbeath (skotsk-gælisk: Coilltean Beithe; skotsk: Coudenbeith) er en by (town) i regionen Fife i Skottland. Byen har historisk status som burgh. Cowdenbeath ligger i den sørvestlige delen av Fife, 8 km nordøst for Dunfermline og sørvest for Lochgelly, og 29 km for Skottlands hovedstad Edinburgh. Byen vokste opp rundt et omfattende kullfelt i området. De eldste indikasjonene på menneskelig aktivitet i umiddelbar nærhet er gitt ved oppdagelsen i 1928 av beholder fra sen bronsealder som inneholder forbrente menneskelige levninger. Tilsvarende også funn av en gravplass fra samme tidsepoke nær Tollie Hill.Ved folketellingen i 2001 hadde Cowdenbeath 10 950 innbyggere. I 2006 ble folketallet for hele tettbebyggelsen rundt Cowdenbeath estimert til 18 170 innbyggere.
Folketallet er beregnet til 12 030 innbyggere for 2022.
== Toponymi ==
Det første elementet i byens navn kommer fra etternavnet Colden eller Cowden, noe som ofte indikerer tidligere former tidlige former som besitter ved å legge til -(i)s, for eksempel Cowdennyes Baith. Beath, navnet på det større sognet, er fra det gæliske beith, som betyr «bjørk».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cowdenbeath – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cowdenbeath (skotsk-gælisk: Coilltean Beithe; skotsk: Coudenbeith) er en by (town) i regionen Fife i Skottland. Byen har historisk status som burgh. | 197,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grumset_dvergm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Grumset dvergmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Grumset dvergmåler (Eupithecia subfuscata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia). Det norske navnet til tross er arten av de mer kontrastrikt fargede dvergmålerne. Den har et uvanlig vidt spekter av fødeplanter, fra urter til bartrær.
| Grumset dvergmåler (Eupithecia subfuscata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia). Det norske navnet til tross er arten av de mer kontrastrikt fargede dvergmålerne. Den har et uvanlig vidt spekter av fødeplanter, fra urter til bartrær.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, grå eller gråbrun måler. Forvingen har en oval, svart flekk nær midten og tallrike, vanligvis tydelige, lyse tverrbånd. Larven er lang og tynn, lyst til mørkt brun med spredte, små, hvite vorter. På ryggen har den en rekke av pileformede, mørkbrune flekker.
== Levevis ==
Denne arten har et, til dvergmåler å være, usedvanlig vidt spekter av fødeplanter. Den kan finnes både på blomster og blader av urter, løvtrær og også på bartrær. De voksne målerne flyr i mai – juni, av og til også i en delvis andre generasjon om høsten.
== Utbredelse ==
Arten er holarktisk, det vil si at den finnes både i Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika.
I Norge forekommer den nord til den sørlige delen av Nordland.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) grumset dvergmåler i Encyclopedia of Life
(en) grumset dvergmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) grumset dvergmåler hos Artsdatabanken
(sv) grumset dvergmåler hos Dyntaxa
(en) grumset dvergmåler hos Fauna Europaea
(en) grumset dvergmåler hos ITIS
(en) grumset dvergmåler hos NCBI
(en) Kategori:Eupithecia subfuscata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Eupithecia subfuscata
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Grumset dvergmåler (Eupithecia subfuscata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia). | 197,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crieff | 2023-02-04 | Crieff | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Perth and Kinross', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Crieff (skotsk-gælisk: Craoibh, i betydningen «tre») er en by (town) med historisk status som kjøpstad (marked town) i regionen Perth and Kinross i Skottland. Den ligger ved veien A85 Perth og Crianlarich, A822 mellom Greenloaning og Aberfeldy. A822 går sammen med A823 til Dunfermline. Ved folketellingen i 2001 hadde Crieff 6 579 innbyggere. Det hadde økt normalt to tiår senere, da beregnet folketall for 2020 er på 7280 innbyggere.Crieff har blitt et knutepunkt for turisme, kjent for whisky og sin historie med storfedrift. Attraksjoner inkluderer besøksenteret til Caithness Glass og Glenturret-distilleriet som ligger 3 km nordvest for byen. Det nærliggende Innerpeffray Library (grunnlagt rundt 1680) er Skottlands eldste utlånsbibliotek. Kirken St Mary's Chapel ved siden av er fra 1508. Begge er åpne for publikum: biblioteket drives av en veldedig stiftelse; kapellet er i omsorgen til etaten Historic Scotland. Star Wars-skuespillerne Ewan McGregor og Denis Lawson vokste opp og fikk sin første utdannelse i Crieff.
| Crieff (skotsk-gælisk: Craoibh, i betydningen «tre») er en by (town) med historisk status som kjøpstad (marked town) i regionen Perth and Kinross i Skottland. Den ligger ved veien A85 Perth og Crianlarich, A822 mellom Greenloaning og Aberfeldy. A822 går sammen med A823 til Dunfermline. Ved folketellingen i 2001 hadde Crieff 6 579 innbyggere. Det hadde økt normalt to tiår senere, da beregnet folketall for 2020 er på 7280 innbyggere.Crieff har blitt et knutepunkt for turisme, kjent for whisky og sin historie med storfedrift. Attraksjoner inkluderer besøksenteret til Caithness Glass og Glenturret-distilleriet som ligger 3 km nordvest for byen. Det nærliggende Innerpeffray Library (grunnlagt rundt 1680) er Skottlands eldste utlånsbibliotek. Kirken St Mary's Chapel ved siden av er fra 1508. Begge er åpne for publikum: biblioteket drives av en veldedig stiftelse; kapellet er i omsorgen til etaten Historic Scotland. Star Wars-skuespillerne Ewan McGregor og Denis Lawson vokste opp og fikk sin første utdannelse i Crieff.
== Historie ==
I flere århundrer kom høylenderne sørover til Crieff for å selge sine svarte storfe, hvis kjøtt og huder var veldig ettertraktet av den voksende urbane befolkningen i Skottlands lavland og nord i England. Byen fungerte som et samlingspunkt for markedet under Mikkelsmess hvert år, da de omkringliggende åkrene og åssidene ville være dekket med rundt 30 000 storfe, noen fra så langt unna som Caithness og Ytre Hebridene.Rob Roy MacGregor og hans tilhengere besøkte Crieff i oktober 1714: de samlet seg i Crieff for markedet i oktober. De marsjerte til torget i Crieff og foran den samlede folkemengden sang de jakobittiske sanger og drakk mange lojale skåltaler for deres ukronede konge James Francis Edward Stuart.I 1716 kom 350 høylandere nedslåtte og sinte tilbake fra slaget ved Sheriffmuir og brente ned det meste av Crieff til grunnen. I 1731 anla James Drummond, 3. hertug av Perth, byens sentrale torg, James Square, og etablerte en tekstilindustri med en linfabrikk. I 1745 var høylenderne igjen i bevegelse og truet med å sette byen i brann. Crieff ble reddet av hertugen av Perth, en venn og tilhenger av Charles Edward Stuart. I februar 1746 ble den jakobittiske hæren innkvartert i og rundt byen mens Stuart holdt sitt siste krigsråd i det gamle vertshuset Drummond Arms Inn på torget, som ligger bak den nåværende forlatte hotellbygningen i Hill Street.På slutten av 1700-tallet var det opprinnelige treet som ble brukt av jarlene av Strathearn til «å disiplinere» folk, det vil si henrette dem ved henging, blitt erstattet av en formell trekonstruksjon nederst i Burrell Street i et område kalt Gallowhaugh, nå Gallowhill, tilsvarende norske Galgeberg i Oslo. Det som nå er Ford Road var Gallowford Road som førte ned forbi galgen til kryssingspunktet over elven Earn. Forfatteren Walter Scott, som besøkte Crieff i 1796, så galgen som «Gallowsford».Rådhuset Crieff Town Hall sto ferdig i 1850. På 1800-tallet ble Crieff et fasjonabelt reisemål for turister som besøkte det skotske høylandet og et feriested på landet for velstående forretningsmenn fra Edinburgh, Glasgow og utover. Mange slike besøkende tok helsekur på Crieff hydropatiske etablissement, nå Crieff Hydro, som åpnet i 1868.Crieff ble en gang betjent av Crieff jernbanestasjon, som koblet byen til Perth, Comrie og Gleneagles. Stasjonen ble åpnet i 1856 av Crieff Junction Railway, men stengt i 1964 av British Railways som en del av Beeching-kuttene.
== Priset i poesi ==
Crieff ble hyllet av poetasten (engelsk betegnelse på en enestående dårlig poet) William McGonagall i diktet «Crieff» (1899):
Ye lovers of the picturesque, if ye wish to drown your grief,Take my advice, and visit the ancient town of Crieff.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Crieff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Crieff (skotsk-gælisk: Craoibh, i betydningen «tre») er en by (town) med historisk status som kjøpstad (marked town) i regionen Perth and Kinross i Skottland. Den ligger ved veien A85 Perth og Crianlarich, A822 mellom Greenloaning og Aberfeldy. | 197,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alle_fugler_sm%C3%A5_de_er | 2023-02-04 | Alle fugler små de er | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnesanger', 'Kategori:Sanger'] | «Alle fugler små de er» er en sang oversatt fra tysk (Alle Vögel sind schon da) av Johan Nicolaisen. Den tyske teksten ble skrevet av Hoffmann von Fallersleben (1798–1874) ca. 1835, melodien er en gammel folkemelodi.
Sangen er en av de mest brukte vårsangene i Norge og er blitt trykt i svært mange skolesangbøker og andre visebøker. Sangen er også kjent i Sverige og ofte blir den svenske teksten oppgitt som Nicolaisens utgangspunkt.
I Nicolaisens oversettelse lyder begynnelsen av første strofen:
Alle fugler små, de er kommet nu tilbake.Fordi det sammensatte verbet ”er kommet” er delt på to verselinjer, misforstår mange teksten, og synger:
Alle fugler, små de er, kommer nu tilbake.Dermed får verbet samme tempus (presens) som er brukt i resten av strofen.
| «Alle fugler små de er» er en sang oversatt fra tysk (Alle Vögel sind schon da) av Johan Nicolaisen. Den tyske teksten ble skrevet av Hoffmann von Fallersleben (1798–1874) ca. 1835, melodien er en gammel folkemelodi.
Sangen er en av de mest brukte vårsangene i Norge og er blitt trykt i svært mange skolesangbøker og andre visebøker. Sangen er også kjent i Sverige og ofte blir den svenske teksten oppgitt som Nicolaisens utgangspunkt.
I Nicolaisens oversettelse lyder begynnelsen av første strofen:
Alle fugler små, de er kommet nu tilbake.Fordi det sammensatte verbet ”er kommet” er delt på to verselinjer, misforstår mange teksten, og synger:
Alle fugler, små de er, kommer nu tilbake.Dermed får verbet samme tempus (presens) som er brukt i resten av strofen.
== Innspillinger (i utvalg) ==
Harry Douglas and Deep River Boys, Mikkel Flagstads orkester. Utgitt på singlen His Master's Voice AL 6098.
== Eksterne lenker ==
Sangteksten | «Alle fugler små de er» er en sang oversatt fra tysk (Alle Vögel sind schon da) av Johan Nicolaisen. Den tyske teksten ble skrevet av Hoffmann von Fallersleben (1798–1874) ca. | 197,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kavala_(prefektur) | 2023-02-04 | Kavala (prefektur) | ['Kategori:2010-årene i Hellas', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Kavala', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1915', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 2011', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Øst-Makedonia og Thrakia'] | Kavala (gresk: Καβάλα, Kavála) var et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er byen Kavala. Prefekturet inkluderer også øyen Thasos. Elven Nestos renner i øst. Kavala er det østligste prefekturet i gresk Makedonia. Det høyeste punktet er Pangaion på 1 957 moh.
| Kavala (gresk: Καβάλα, Kavála) var et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er byen Kavala. Prefekturet inkluderer også øyen Thasos. Elven Nestos renner i øst. Kavala er det østligste prefekturet i gresk Makedonia. Det høyeste punktet er Pangaion på 1 957 moh.
== Geografi ==
Fjellene Pangaion ligger i vest og på Thasos finner en Ypsariofjellene. De nordlige områdene, særlig ved Karantere er øde og folketomme. Kavala grenser til prefekturene Serres i vest, Drama i nord og Xanthi i øst, mens Trakiahavet ligger i sør. Dyrkbar mark finner en langs kysten, i nordlige og østlige områder, samt på øya Thasos.
== Klima ==
Store deler av prefekturet har middelhavsklima, inkludert øya Thasos. I høyereliggende områder er klimaet mer kontinentalt med kalde vintre.
== Kommuner ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kavala Prefecture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Kavala (gresk: Καβάλα, Kavála) var et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er byen Kavala. | 197,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_episoder_av_Diagnose:_Mord | 2023-02-04 | Liste over episoder av Diagnose: Mord | ['Kategori:Lister over TV-episoder'] | Liste over Diagnose: Mord-episoder, fra TV-serien Diagnose: Mord.
| Liste over Diagnose: Mord-episoder, fra TV-serien Diagnose: Mord.
== Pilotepisoder ==
== Sesong 1 ==
== Sesong 2 ==
== Sesong 3 ==
== Sesong 4 ==
== Sesong 5 ==
== Sesong 6 ==
== Sesong 7 ==
== Sesong 8 ==
1Ifølge IMDb kalles disse episodene «Deja Vous» (her: «Deathly Mirage (1)») og «On the Beach» (her: «Deathly Mirage (2)»).
== Gjenforeningsepisoder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) epguides.com - Diagnose: Mord | Diagnose: Mord (orig: Diagnosis Murder) er en amerikansk krimserie som gikk på CBS fra 1993 til 2001. Serien handlet om den kriminteresserte legen dr. | 197,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Attaingnant | 2023-02-04 | Pierre Attaingnant | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokhandlere', 'Kategori:Dødsfall i 1552', 'Kategori:Franske forretningsfolk', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1494', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkforleggere', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pierre Attaingnant (ca. 1494 – ca. 1552) var en fransk musikkforlegger, boktrykker, bokhandler og komponist.
| Pierre Attaingnant (ca. 1494 – ca. 1552) var en fransk musikkforlegger, boktrykker, bokhandler og komponist.
== Liv og virke ==
Attaingnant publiserte mange verk av franske komponister, fra 1528 til 1552 mer enn 50 chansonsamlinger og noen bøker med dansemusikk.
Rundt 1527/1528 begynte Attaingnant å typesette noter slik at hver notetype inneholdt en liten bit av notelinjen. Dermed kunne han sette sammen hele notebildet som en mosaikk, og trykke raskere og billigere enn før. Han produserte opplag på 1000 eksemplarer eller mer. Med sin teknikk for typesetting av noter var han en pionér og et forbilde for mange typesettere på 1500 og 1600-tallet.
Attaingnant hadde kongelig monopol på å publisere musikk fram til 1552, da han tapte monopolet til Le Roy & Ballard. Etter Attaingnants død drev enka Claude geskjeften fram til 1558. Hun var datter av den parisiske universitetsbokhandleren og forleggeren Philippe Pigouchet.
Attaignant var med å gjøre den nye dansen tourdion kjent; en tourdion basert på melodien La Magdalena ble svært populær i samtiden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Chansons de luth et airs de cours français du xvie siècle. E. Droz, Paris 1934.
Pariser Tanzbuch, Mainz, Schott, 1950. (Reproduksjon av den franske utgaven fra 1529)
Daniel Heartz: Pierre Attaingnant, Royal Printer of Music: A Historical Study and Bibliography Catalogue, Berkeley, University of California Press, 1969, ISBN 0-520-01563-0.
Jean-Pierre Ouvrard: Attaingnant, Pierre. I Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 2. opplag Personenteil, bind 1, Kassel 2004, s. 1188–1123.
12 Duets for equally tuned Renaissance Lute, red. Anton Höger, Tree Edition, Lübeck.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Pierre Attaingnant i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Pierre Attaingnant i International Music Score Library Project
Fritt tilgjengelige noter i Kantoreiarchiv
Attaingnants Tourdion spilt på baghèt (en lombardisk sekkepipe), Youtube. | Pierre Attaingnant (ca. 1494 – ca. | 197,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tielman_Susato | 2023-02-04 | Tielman Susato | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1570', 'Kategori:Fødsler i 1500', 'Kategori:Kalligrafer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tielman Susato (ca. 1500 – etter 1570) var en renessansekomponist, musiker og musikkforlegger fra Antwerpen av flamsk eller tysk avstamming.
| Tielman Susato (ca. 1500 – etter 1570) var en renessansekomponist, musiker og musikkforlegger fra Antwerpen av flamsk eller tysk avstamming.
== Liv og karriere ==
Lite er kjent om Susatos tidlige liv. Navnet «Susato» antyder at han kom fra Soest i Westfalen. Farens var muligens Tielman der blynde som finnes i dokumenter fra Köln 1508. Et dokument fra 1565 omtaler Tielman Susato som «out omtrent L jaeren» («omtrent femti år»), altså ble han sannsynligvis født på 1510-tallet.
Rundt 1530 dukker han opp i arkiver i Antwerpen oppført som kalligraf, trompetist og fløytist. Fra 1543 til sin død arbeidet han som musikkforlegger og dannet det første musikkforlaget i Nederland. Fram til da hadde trykking av musikk stort sett blitt gjort i Italia, Frankrike og Tyskland. Kort tid etter Susato grunnla Pierre Phalèse, Jan Bellerus, Christoffel Plantin og Jan de Laet musikkforlag i Antwerpen, og Nederlandene ble snart et regionalt senter for publisering av musikk.
Susato drev sannsynligvis også med salg av musikkinstrumenter. Han forsøkte uten hell å danne partnerskap med andre forlag og i 1561 overlot han forlaget til sønnen Jacob Susato som imidlertid døde allerede i 1564. Tielman Susato flyttet først til Alkmaar, muligens fordi han håpet på mer toleranse for sin kalvinistiske tro. I 1564 opprettet han et felles testamente med hustruen Elisabeth Peltz, men hun døde samme år. Fra 1565 involverte svigersønnen Arnold Rosenberger ham i diplomatiske oppdrag som førte ham til Sverige. Svenske dokumenter viser at Susato fungerte som tysk skriver i Stockholm i 1570, deretter forsvinner han sporløst ut av historien.
== Musikk ==
Susato var en dyktig komponist. Han skrev og publiserte flere bøker med messer og motetter i en tidstypisk imiterende polyfon stil. Han skrev også to bøker med chansons for to og tre stemmer som kan synges av unge, uerfarne sangere. De viktigste utgivelsene var kanskje Souterliedekens av Clemens non Papa, salmemelodier, og den eneste form for musikk akseptert av den kalvinistiske kirken. Disse sangene var svært populære i Nederlandene på 1500-tallet. Til forskjell fra de fleste av tidens komposisjoner var de tiltenkt bruk i hjemmene.
Susato produserte i 1551 en bok med dansemusikk som fremdeles framføres, Het derde musyck boexken ... alderhande danserye, ofte bare kalt «Danserye». De fleste av disse stykkene er folkemusikkinspirerte, enkle og holdt i en homofon sats.
Ved siden av sine egne komposisjoner publiserte Susato verk av andre komponister, deriblant av Benedictus Appenzeller, Josquin Baston, Antoine Barbe, Jacobus Clemens non Papa, Gheerkin de Hondt, Lupus Hellinck, Nicolas Liegeois, Carolus Souliaert, Johannes Ghiselin og Joris Vinders.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ute Meissner: Der Antwerpener Notendrucker Tylman Susato: Eine bibliographische Studie zur niederländischen Chansonpublikation in der 1. Hälfte des 16. Jahrhunderts. 2 bind. Berliner Studien zur Musikwissenschaft Band 11 (også avhandlingFU Berlin). Merseburger, Berlin 1967.
Keith Polk (red.), Tielman Susato and the Music of His Time. Print Culture, Compositional Technique and Instrumental Music in the Renaissance. Hillsdale/N.Y., Pendragon Press 2005, ISBN 1-57647-106-3 ([1]).
Gustave Reese: Music in the Renaissance. Norton, New York 1954, ISBN 0-393-09530-4.
Ute Schwab: Tylman Susato: Notendrucker und Musikverleger. I Heinz-Dieter Heimann (red.): Von Soest – aus Westfalen: Wege und Wirkung abgewanderter Westfalen im späten Mittelalter und in der frühen Neuzeit. Schöningh, Paderborn 1986, ISBN 3-506-73908-5.
Sofie Taes: «Susato, Tielman». I Die Musik in Geschichte und Gegenwart. 2. utgave. Persondel bind 16: Strat – Vil. Bärenreiter/Metzler, Kassel/Stuttgart 2006, ISBN 978-3-7618-1136-8, spaltene. 301–304.
«Tielman Susato» og «Printing and publishing of music». I Stanley Sadie (red.): The New Grove Dictionary of Music and Musicians. 20 vols. Macmillan, London 1980, ISBN 1-56159-174-2.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
(de) Verk av og om Tielman Susato i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteketNoter(en) Fritt tilgjengelige noter av Tielman Susato i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Tielman Susato i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)VideoerTielman Susato: Rondo 1: pour quoy spilt av Classical Jam
Tielman Susato: Bergerette spilt av Classical Jam
Danserye del 1 av 2
Danserye del 2 av 2 | Tielman Susato (ca. 1500 – etter 1570) var en renessansekomponist, musiker og musikkforlegger fra Antwerpen av flamsk eller tysk avstamming. | 197,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorraine_(navn) | 2023-02-04 | Lorraine (navn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Lorraine er et kvinnenavn dannet av navnet på den franske regionen Lorraine, som betyr «Lothars kongedømme».
| Lorraine er et kvinnenavn dannet av navnet på den franske regionen Lorraine, som betyr «Lothars kongedømme».
== Utbredelse ==
Lorraine er kjent brukt som kvinnenavn i engelsktalende land fra slutten av 1800-tallet. Det ble populært etter første verdenskrig, kanskje på grunn hyppig medieomtale av striden om regionen Lorraine.
Lorraine var et populært navn i England i 1950- og 1960-årene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Lorraine og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Lorraine Bracco (f. 1954), amerikansk skuespiller
Lorraine Hunt Lieberson (1954–2006), amerikansk operasanger
Lorraine Kelly (f. 1959), skotsk TV-personlighet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Lorraine
(en) Think Baby Names: Lorraine | | kjønn = kvinne | 197,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A6rverk | 2023-02-04 | Hærverk | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hærverk', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Hærverk, også kalt vandalisme eller skadeverk, er tilsiktet og tidvis omfattende ødeleggelse på noens eiendom.
Det meste av hærverk dreier seg om vilkårlige ødeleggelser, tilsynelatende uten hensikt eller vinning for den eller dem som utfører det. Likevel finnes det eksempler på motivert hærverk:
Politisk motivert hærverk, rettet mot lokalene til politiske partier, organisasjoner, o.l.
Trakasserende hærverk, med den hensikt å sjikanere eller true enkeltpersoner eller bedrifter
Forsikringssvindel, der forsikringstaker selv utfører, eller sørger for å få utført hærverk mot egen eiendom, for så å kreve erstatningKnusing av vindusruter, ramponering av telefonkiosk, skyting på trafikkskilt, velting av gravstøtter og oppskjæring av busseter er eksempler på hærverk.
Graffiti (spesielt tagging) på andres eiendom hvor disse ikke har gitt tillatelse til dette, regnes som regel også som hærverk.
| Hærverk, også kalt vandalisme eller skadeverk, er tilsiktet og tidvis omfattende ødeleggelse på noens eiendom.
Det meste av hærverk dreier seg om vilkårlige ødeleggelser, tilsynelatende uten hensikt eller vinning for den eller dem som utfører det. Likevel finnes det eksempler på motivert hærverk:
Politisk motivert hærverk, rettet mot lokalene til politiske partier, organisasjoner, o.l.
Trakasserende hærverk, med den hensikt å sjikanere eller true enkeltpersoner eller bedrifter
Forsikringssvindel, der forsikringstaker selv utfører, eller sørger for å få utført hærverk mot egen eiendom, for så å kreve erstatningKnusing av vindusruter, ramponering av telefonkiosk, skyting på trafikkskilt, velting av gravstøtter og oppskjæring av busseter er eksempler på hærverk.
Graffiti (spesielt tagging) på andres eiendom hvor disse ikke har gitt tillatelse til dette, regnes som regel også som hærverk.
== Etymologi ==
Begrepet vandalisme kommer av det germanske folket vandalene, som ble ansett som et usedvanlig destruktivt folk etter at de ødela Roma i 455. I opplysningstiden ble Roma idealisert og vandalene og goterne fikk skylden for ødeleggelsen. Det finnes likevel ingen bevis for at vandalene var mer destruktive enn andre folkegrupper på den tiden.
Hærverk består av ordene hær (armé) og verk (gjerning), og viser til de ødeleggelser krigshandlinger påfører sivil eiendom, for eksempel Den brente jords taktikk. Siden begge disse begrepene er misvisende i dagens forståelse av ordene, brukes det relativt nylagde begrepet skadeverk i straffeloven og andre juridiske sammenhenger. «Hærverk» er likevel det mest brukte begrepet i dagligtale og til dels også i pressen.
== Konsekvenser ==
Hærverk anses som et samfunnsproblem. Riktignok resulterer mesteparten av umotivert hærverk i mindre eller moderate skader og er sjelden til umiddelbar fare for andre. På den annen side representerer ødeleggelsene betydelige kostnader for eiendommenes eiere og/eller disses forsikringsselskaper. Størstedelen av alt hærverk utføres på offentlig eiendom (tilhørende stat eller kommune) og kostnadene for utbedring av disse skadene må i realiteten dekkes av skattebetalernes penger. Hvis det ikke finnes midler til å utbedre skadene, må den ødelagte eiendommen/gjenstanden rives, fjernes, sperres av eller bli stående uutbedret. Områder preget av hærverk som ikke er utbedret gir fort et forslummet preg.
De fleste som utfører hærverk blir aldri tatt, ettersom etterforskning av denne typen kriminalitet ofte ikke blir prioritert; ikke sjelden er dessuten gjerningspersonene mindreårige. Det finnes mange eksempler på tunge yrkeskriminelle som startet sine løpebaner med hærverk i barndommen.
== Referanser == | Hærverk kan vise til: | 197,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alley_Cat_(musikkalbum) | 2023-02-04 | Alley Cat (musikkalbum) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske musikkalbum', 'Kategori:Debutalbum fra 1962', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Popmusikk-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Alley Cat er debutalbumet til Bent Fabric fra 1962.
Albumet inneholder 14 spor og kom ut på selskapet Success.
| Alley Cat er debutalbumet til Bent Fabric fra 1962.
Albumet inneholder 14 spor og kom ut på selskapet Success.
== Sporliste ==
«Alley Cat» – Bent Fabricius-Bjerre – 2:32
«Bye Bye Blackbird» – Ray Henderson – 2:05
«C'est Si Bon» – Andre Momez – 2:07
«Por Favor» – Bent Fabricius Bjerre – 2:30
«Never Tease Tigers» – Guy Wood/ Al Stillman – 2:12
«Pepe» – Hans Wittstatt – 2:42
«Merci Cherie» – Udo Jürgens – 2:30
«The Sunshine of Your Smile» – Lilian Ray (eg. John Neat) – 1:50
«Can't You See» – Bent Fabricius Bjerre – 2:23
«Blue Flamingos» – Bent Fabricius Bjerre – 2:45
«Letkis» – Rauno Lehtinen – 2:28
«Theme From La Boheme» – Puccini – 2:34
«Memories of You» – Andy Razaf/ Blake – 2:39
«Pretty Baby» – Jackson/ Alstein – 2:04
== Eksterne lenker ==
(en) Alley Cat (musikkalbum) på Discogs
(en) Alley Cat (musikkalbum) på MusicBrainz | Alley Cat er debutalbumet til Bent Fabric fra 1962. | 197,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cubus | 2023-02-04 | Cubus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klesbutikker', 'Kategori:Klesmerker', 'Kategori:Selskaper etablert i 1979'] | Cubus er en av Skandinavias største kleskjeder med lavprisklær til barn, kvinner og menn. I Norge har mange Cubus-butikker eget parfymeri. Selskapet Cubus as eies 100% av Varner Retail as. Cubuskonseptet markedsføres gjennom mer enn 300 butikker og har over 3 000 ansatte i seks land: Norge, Finland, Sverige, Polen, Latvia og Tyskland.
Cubus har egne design- og innkjøpsavdelinger som utvikler og kjøper inn kolleksjonene. Det gjennomføres kontinuerlige kvalitetskontroller. Cubus kan tilby klær til rimelig pris ved å ha få mellomledd, kjøpe inn i store volum, være kostnadsbevisste i alle ledd, samt ha en effektiv distribusjon. Cubus eier ingen egne fabrikker. Produksjonen foregår hovedsakelig i Asia og Tyrkia .
| Cubus er en av Skandinavias største kleskjeder med lavprisklær til barn, kvinner og menn. I Norge har mange Cubus-butikker eget parfymeri. Selskapet Cubus as eies 100% av Varner Retail as. Cubuskonseptet markedsføres gjennom mer enn 300 butikker og har over 3 000 ansatte i seks land: Norge, Finland, Sverige, Polen, Latvia og Tyskland.
Cubus har egne design- og innkjøpsavdelinger som utvikler og kjøper inn kolleksjonene. Det gjennomføres kontinuerlige kvalitetskontroller. Cubus kan tilby klær til rimelig pris ved å ha få mellomledd, kjøpe inn i store volum, være kostnadsbevisste i alle ledd, samt ha en effektiv distribusjon. Cubus eier ingen egne fabrikker. Produksjonen foregår hovedsakelig i Asia og Tyrkia .
== Historie ==
I 1966 startet det som senere skulle bli til Cubus-kjeden. Da ble idéen om et kjedekonsept lansert i konfeksjonsfabrikken Jonas Øglænd i Sandnes. Øglænd testet ut en rekke forskjellige konsepter, blant annet klesmerkene Ø-klær og Pioner, før man i 1979 etablerte navnet og konseptet Cubus.
I 1985 kjøpte Varner-Gruppen seg inn i Øglænd og ble i 1988 den største aksjonæren. Eierposten ble utvidet, frem til Varner-Gruppen tok over Jonas Øglænd og dermed Cubus i sin helhet i 1990. Marius Varner, en av Varner gruppens eiere, tiltrådte som administrerende direktør i 1995. I 1996 flyttet hovedkontoret fra Sandnes til Billingstad i Asker. Samme år åpnet Cubus sine første butikker i Polen og Latvia. Cubus åpnet sin første butikk i Tyskland i 2001, og i Sverige i 2004.
== Referanser == | Cubus er en av Skandinavias største kleskjederHistorie Cubus med lavprisklær til barn, kvinner og menn. I Norge har mange Cubus-butikker eget parfymeri. | 197,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonathan_Creek | 2023-02-04 | Jonathan Creek | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Britiske dramaserier', 'Kategori:Britiske krimserier', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:TV-produksjoner på BBC'] | Jonathan Creek er en britisk drama- og krimserie som har gikk på BBC fra 1997 til 2016. Serien handler journalisten Maddy som får hjelp av illusjonisten Joathan Creek til å løse mordmysterier. Han har en meget original måte å løse mordgåter på. Hovedrollen som Creek spilles av Alan Davies. Serien ble skapt av David Renwick.
Serien gikk på NRK Detektimen fra 1998.
| Jonathan Creek er en britisk drama- og krimserie som har gikk på BBC fra 1997 til 2016. Serien handler journalisten Maddy som får hjelp av illusjonisten Joathan Creek til å løse mordmysterier. Han har en meget original måte å løse mordgåter på. Hovedrollen som Creek spilles av Alan Davies. Serien ble skapt av David Renwick.
Serien gikk på NRK Detektimen fra 1998.
== Om serien ==
Seriens episoder har varierende lengde.
Den vant en BAFTA-pris for beste dramaserie i 1998.
== I rollene ==
Alan Davies ... Jonathan Creek (25 episoder, 1997-2004)
Caroline Quentin ... Maddy Magellan / ... (18 episoder, 1997-2000)
Stuart Milligan ... Adam Klaus (13 episoder, 1998-2004)
Julia Sawalha ... Carla Borrego (7 episoder, 2001-2004)
Adrian Edmondson ... Brendan Baxter (5 episoder, 2003-2004)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Jonathan Creek på Internet Movie Database | Jonathan Creek er en britisk drama- og krimserie som har gikk på BBC fra 1997 til 2016. Serien handler journalisten Maddy som får hjelp av illusjonisten Joathan Creek til å løse mordmysterier. | 197,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sami_Uotila | 2023-02-04 | Sami Uotila | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Finske alpinister', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sami Uotila (født 2. november 1976 i Helsingfors) er en tidligere finsk alpinist. Han var den første mannlige finske alpinisten som oppnådde en pallplassering i et verdenscuprenn.
Uotila kjørte for det finske landslaget fra 1993. Spesialdisiplinen hans var storslalåm. Han kjørte sitt første verdenscuprenn i desember 1994. Gjennombruddet i verdenseliten kom første fem år senere, da han i italienske Alta Badia kom på tredjeplass, den beste plasseringen noenesinne froen finsk alpinist. Dette resultatet greide han bare å kopiere en gang, i storslalåmrennet i Kranjska Gora i januar 2003.
Uotila deltok i OL 1998 og OL 2002. Han fullførte bare ett olympisk renn, da han ble nr. 19 i storslalåmrennet i Nagano.
Han deltok i verdensmesterskapet ved fire anledninger. (1997, 1999, 2001, 2005). Den beste plasseringen oppnådde han i 1999 i Vail, der han ble nummer ni i storslalåm.
Han la opp i 2007 etter 13 års deltakelse i verdenscupen. I dag arbeider han som kommentator for finsk TV.
| Sami Uotila (født 2. november 1976 i Helsingfors) er en tidligere finsk alpinist. Han var den første mannlige finske alpinisten som oppnådde en pallplassering i et verdenscuprenn.
Uotila kjørte for det finske landslaget fra 1993. Spesialdisiplinen hans var storslalåm. Han kjørte sitt første verdenscuprenn i desember 1994. Gjennombruddet i verdenseliten kom første fem år senere, da han i italienske Alta Badia kom på tredjeplass, den beste plasseringen noenesinne froen finsk alpinist. Dette resultatet greide han bare å kopiere en gang, i storslalåmrennet i Kranjska Gora i januar 2003.
Uotila deltok i OL 1998 og OL 2002. Han fullførte bare ett olympisk renn, da han ble nr. 19 i storslalåmrennet i Nagano.
Han deltok i verdensmesterskapet ved fire anledninger. (1997, 1999, 2001, 2005). Den beste plasseringen oppnådde han i 1999 i Vail, der han ble nummer ni i storslalåm.
Han la opp i 2007 etter 13 års deltakelse i verdenscupen. I dag arbeider han som kommentator for finsk TV.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sami Uotila – Olympedia
(en) Sami Uotila – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sami Uotila – FIS (alpint)
(en) Sami Uotila – ski-db.com
Sami Uotilas hjemmeside | Sami Uotila (født 2. november 1976 i Helsingfors) er en tidligere finsk alpinist. | 197,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Sandell | 2023-02-04 | Marcus Sandell | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Finske alpinister', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Esbo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marcus Sandell (født 23. september 1987 i Esbo) er en finsk alpinist. Han kjører slalåm, storslalåm og kombinasjon.
Sandell feiret sin foreløpig største triumf i 2007, da han vant sammenlagt i europacupen. Han debuterte i verdenscupen 12. november 2006 i Levi.
Sandell deltok for Finland under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke noen av øvelsene han deltok i.
| Marcus Sandell (født 23. september 1987 i Esbo) er en finsk alpinist. Han kjører slalåm, storslalåm og kombinasjon.
Sandell feiret sin foreløpig største triumf i 2007, da han vant sammenlagt i europacupen. Han debuterte i verdenscupen 12. november 2006 i Levi.
Sandell deltok for Finland under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke noen av øvelsene han deltok i.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcus Sandell – Olympedia
(en) Marcus Sandell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marcus Sandell – FIS (alpint)
(en) Marcus Sandell – ski-db.com
Marcus Sandells hjemmeside Arkivert 5. desember 2008 hos Wayback Machine. | | fødested = Esbo | 197,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Molitor | 2023-02-04 | Karl Molitor | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 25. august', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Personer fra kanton Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Karl «Moli» Molitor (født 29. juni 1920 i Wengen, død 25. august 2014 i Grindelwald) var en sveitsisk alpinist. Han er tidenes mestvinnende alpinist i Lauberhornrennene (med 11 seire) og dobbelt medaljevinner fra OL 1948 i St. Moritz.
Molitor var gift med alpinisten Antoinette Meyer (1920–2010), og døde den 25. august 2014 i en alder av 94 år.
| Karl «Moli» Molitor (født 29. juni 1920 i Wengen, død 25. august 2014 i Grindelwald) var en sveitsisk alpinist. Han er tidenes mestvinnende alpinist i Lauberhornrennene (med 11 seire) og dobbelt medaljevinner fra OL 1948 i St. Moritz.
Molitor var gift med alpinisten Antoinette Meyer (1920–2010), og døde den 25. august 2014 i en alder av 94 år.
== Største meritter ==
=== OL-medaljer ===
1948 St. Moritz - Bronse i alpint, utfor menn Sveits
=== Verdensmesterskap ===
Zakopane 1939: Bronse i utfor
=== Sveitsiske mesterskap ===
2 x sveitsisk mester i utfor (1939, 1946)
3 x sveitsisk mester i slalåm (1942, 1946, 1948)
3 x sveitsisk mester i alpin kombinasjon (1945, 1946, 1948)
=== Lauberhornrennene ===
6 seire i utfor 1939, 1940, 1943, 1945, 1946, 1947
2 seire i slalåm 1940, 1948
3 seire i kombinasjonen 1940, 1946, 1948
7 andreplasser og 4 tredjeplasser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karl Molitor – Olympedia
(en) Karl Molitor – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Karl Molitor – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Karl Molitor – FIS (alpint)
(en) Karl Molitor – ski-db.com
Molitor Sport | Karl «Moli» Molitor (født 29. juni 1920 i Wengen, død 25. | 197,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franco_Cavegn | 2023-02-04 | Franco Cavegn | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Graubünden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister'] | Franco Cavegn (født 6. januar 1971 i Vella) er en tidligere sveitsisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i 1998 in Sestriere. I 1991 tok han sine første verdenscuppoeng da han ble nr. 27 i spesialdisiplinen utfor i Val Gardena. Sesongen 2001/02 ble hans beste sesong, med seks plasseringer blant de 10 beste og en tredjeplass i Kvitfjell Alpinanlegg.
10. desember 2003 pådro han seg en korsbåndskade under Super-G-rennet i Beaver Creek, og etter dette greide ikke Cavegn å nå opp til sitt tidligere nivå. Etter en 58. og 43.-plass sesongen etter valgte han å legge opp i oktober 2005, 34 år gammel.
| Franco Cavegn (født 6. januar 1971 i Vella) er en tidligere sveitsisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i 1998 in Sestriere. I 1991 tok han sine første verdenscuppoeng da han ble nr. 27 i spesialdisiplinen utfor i Val Gardena. Sesongen 2001/02 ble hans beste sesong, med seks plasseringer blant de 10 beste og en tredjeplass i Kvitfjell Alpinanlegg.
10. desember 2003 pådro han seg en korsbåndskade under Super-G-rennet i Beaver Creek, og etter dette greide ikke Cavegn å nå opp til sitt tidligere nivå. Etter en 58. og 43.-plass sesongen etter valgte han å legge opp i oktober 2005, 34 år gammel.
== Resultater ==
=== OL ===
Lillehammer 1994: 23.-plass i utfor
Nagano 1998: 14.-plass i utfor
Salt Lake City 2002: 15.-plass i utfor
=== VM ===
Sestriere 1997: 6.-plass i utfor
St. Anton am Arlberg 2001: 12.-plass i utfor
St. Moritz 2003: 25.-plass i utfor
=== Verdenscupen ===
1996/97: 8.-plass sammenlagt i utforcupen
2001/02: 4.-plass sammenlagt i utforcupen
To tredjeplasser og 35 plasseringer blant de 10 beste (33 i utfor, 2 i super-G)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franco Cavegn – Olympedia
(en) Franco Cavegn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Franco Cavegn – FIS (alpint)
(en) Franco Cavegn – ski-db.com
(en) Franco Cavegn – TheSports.org
Franco Cavegns hjemmeside | Franco Cavegn (født 6. januar 1971 i Vella) er en tidligere sveitsisk alpinist. | 197,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Didier_Bouvet | 2023-02-04 | Didier Bouvet | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Personer fra Thonon-les-Bains', 'Kategori:Personer fra departementet Haute-Savoie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Didier Bouvet (født 6. mars 1961 i Abondance) er en tidligere fransk alpinist. I 1980-årene var Bouvet en av de sterkeste slalåmkjørerne på det franske landslaget.
Han plasserte seg blant de ti fremste i et verdenscuprenn for første gang i desember 1980, 19 år gammel. I over to år var dette hans beste plassering. Først i januar 1983, i slalåmrennet i Kranjska Gora, oppnådde han en identisk plassering. I de følgende rennene stabiliserte han prestasjonene sine.
Under OL 1984 i Sarajevo oppnådde han karrierens høydepunkt. Selv om han inntil da ikke hadde oppnådde noen pallplasseringer i verdenscupen, fikk han trenernes tillit og ble tatt ut til slalåmrennet. I første omgang, der lagkameratene Michel Canac, Yves Tavernier og Michel Vion alle kjørte ut, oppnådde Bouvet femte beste tid. I finaleomgangen kjørte han seg opp to plasser og tok bronsemedaljen etter de amerikanske tvillingbrødrene Phil og Steve Mahre. Dette var den første olympiske alpinmedaljene til en det franske herrelaget på 16 år.
Deretter fulgte en periode med skadeproblemer og middelmådige resultater. To år etter den overraskende OL-medaljen vant han slalåmrennet i sveitsiske Parpan. Dette ble Bouvets eneste verdenscupseier. Denne sesongen kom han på sjuendeplass sammenlagt i slalåmcupen. Han la opp etter sesongen 1989/90.
| Didier Bouvet (født 6. mars 1961 i Abondance) er en tidligere fransk alpinist. I 1980-årene var Bouvet en av de sterkeste slalåmkjørerne på det franske landslaget.
Han plasserte seg blant de ti fremste i et verdenscuprenn for første gang i desember 1980, 19 år gammel. I over to år var dette hans beste plassering. Først i januar 1983, i slalåmrennet i Kranjska Gora, oppnådde han en identisk plassering. I de følgende rennene stabiliserte han prestasjonene sine.
Under OL 1984 i Sarajevo oppnådde han karrierens høydepunkt. Selv om han inntil da ikke hadde oppnådde noen pallplasseringer i verdenscupen, fikk han trenernes tillit og ble tatt ut til slalåmrennet. I første omgang, der lagkameratene Michel Canac, Yves Tavernier og Michel Vion alle kjørte ut, oppnådde Bouvet femte beste tid. I finaleomgangen kjørte han seg opp to plasser og tok bronsemedaljen etter de amerikanske tvillingbrødrene Phil og Steve Mahre. Dette var den første olympiske alpinmedaljene til en det franske herrelaget på 16 år.
Deretter fulgte en periode med skadeproblemer og middelmådige resultater. To år etter den overraskende OL-medaljen vant han slalåmrennet i sveitsiske Parpan. Dette ble Bouvets eneste verdenscupseier. Denne sesongen kom han på sjuendeplass sammenlagt i slalåmcupen. Han la opp etter sesongen 1989/90.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Didier Bouvet – Munzinger Sportsarchiv
(en) Didier Bouvet – Olympedia
(en) Didier Bouvet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Didier Bouvet – FIS (alpint)
(en) Didier Bouvet – ski-db.com | Didier Bouvet (født 6. mars 1961 i Abondance) er en tidligere fransk alpinist. | 197,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erna_Solberg | 2023-02-04 | Erna Solberg | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Høyre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Høyres ledere', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bergen', 'Kategori:Nettavisen-prisen', 'Kategori:Norske kommunalministre', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Regjeringen Solberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik II', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker som er leder i Høyre og som var Norges statsminister fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Hun har vært partileder i Høyre siden 2004 og stortingsrepresentant for Hordaland siden 1989.
Som kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001 til 2005 ønsket hun å bygge ut velferdstjenestene innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun reformerte innvandringspolitikken. Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og parlamentarisk leder i 2005, har Solberg særlig vist en sosial og verdimessig inngang til Høyres politikk. Partiet har også blitt mer utpreget pragmatisk.
I de første årene som partileder var velgeroppslutningen om Høyre og Erna Solberg som mulig statsminister nokså lav, men begynte å stige i 2009. Solberg har videreført Høyres historiske streben etter borgerlig samarbeid. Etter stortingsvalget i 2013 ble det mulig for Solberg å danne en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittspartiet med en bindende avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, som gikk inn i Solberg-regjeringen i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Erna Solberg er historiens lengst sittende statsminister fra Høyre.
Erna Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet Den solbergske parlamentarisme – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.
| Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker som er leder i Høyre og som var Norges statsminister fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Hun har vært partileder i Høyre siden 2004 og stortingsrepresentant for Hordaland siden 1989.
Som kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001 til 2005 ønsket hun å bygge ut velferdstjenestene innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun reformerte innvandringspolitikken. Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og parlamentarisk leder i 2005, har Solberg særlig vist en sosial og verdimessig inngang til Høyres politikk. Partiet har også blitt mer utpreget pragmatisk.
I de første årene som partileder var velgeroppslutningen om Høyre og Erna Solberg som mulig statsminister nokså lav, men begynte å stige i 2009. Solberg har videreført Høyres historiske streben etter borgerlig samarbeid. Etter stortingsvalget i 2013 ble det mulig for Solberg å danne en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittspartiet med en bindende avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, som gikk inn i Solberg-regjeringen i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Erna Solberg er historiens lengst sittende statsminister fra Høyre.
Erna Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet Den solbergske parlamentarisme – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.
== Familie, oppvekst og utdannelse ==
Erna Solberg ble født i Arna som datter av konsulent Asbjørn Solberg (1925–1989) og kontorfullmektig Inger Wenche Torgersen (1926–2016). Faren var disponent i rutebilselskapet Bergen Sporvei. Erna Solberg vokste opp på Kalfaret som den mellomste av tre søstre, der Marit Solberg (1956–) var eldst. Hun var først elev ved Nygård skole. Med visuelt betinget dysleksi var ikke skolegangen uten vansker, men hun fikk først påvist diagnosen som 16-åring, og nøt godt av sterke muntlige evner. På fritiden var hun skolemusikant og aktiv speider i KFUK, og spilte piano.Hun gikk allmennfag ved Langhaugen videregående skole. Solberg er utdannet cand.mag. med mellomfag i sosiologi, mellomfag i sammenlignende politikk, kurs i statistikk og hovedfagskurs i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 1986. Hun har også deleksamen fra hovedfag i sosialøkonomi fra 1988.Erna Solberg giftet seg i 1996 med siviløkonom Sindre Finnes (1964–). De møttes mens de begge studerte i Bergen. De har to barn. Sindre Finnes har tidligere vært både ansatt og tillitsvalgt i Høyre.
== Tidlig politisk arbeid ==
Allerede mens hun gikk videregående skole, påtok hun seg verv som medlem av Bergens Unge Høyres arbeidsutvalg, leder for Operasjon Dagsverk i 1979, medlem av sentralstyret i Norges Gymnasiastsamband og elevrepresentant i Rådet for videregående opplæring. Solberg var senere lønnet sekretær i Operasjon Dagsverk 1983–1985. Hennes fremste politiske interesseområder på denne tiden var skole, likestilling og utviklingshjelp.I studietiden var Solberg formann i Bergens Unge Høyre 1980–1982, viseformann i Hordaland Unge Høyre 1980–1981 og formann i Bergen Konservative Studenterforening 1985–1986. Ved kommunevalget i 1987 var hun valgkampleder for Bergen Høyre. Solberg satt i Bergen bystyre frem til hun ble stortingsrepresentant.
== Stortingsrepresentant ==
Foran stortingsvalget 1989 ble Erna Solberg ble nominert på tredjeplass på Hordaland Høyres liste. Dette skjedde etter at nominasjonskomiteen og nominasjonsmøtets flertall i Hordaland Høyre kastet den sittende representanten Brita Borge, som hadde tredjeplassen på listen i 1985. Solberg hadde utdannelse, økonomi, miljøvern og helse som sine viktigste saker, og ønsket å markere forskjellene mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Hun var 28 år gammel da hun tok sete på Stortinget. Hun satt først i Stortingets finanskomité, så i Stortingets forbruker- og administrasjonskomité. De unge representantene Solberg, Kristin Clemet og Thorhild Widvey kom til å arbeide tett sammen.I 1993 var Solberg, Clemet, Jo Benkow, Annelise Høegh, Jan Petersen og Per-Kristian Foss blant Høyre-representantene som sikret flertallet for partnerskapsloven, som flertallet i stortingsgruppen var imot. Senere var Solberg med på å sikre at Høyre ikke søkte omkamp om loven sammen med Kristelig Folkeparti. Samme år støttet hun Brundtland-regjeringens forslag om skolestart for seksåringer, tiårig grunnskole og rett til videregående opplæring, men ønsket også at det tiende året i grunnskolen skulle kunne tas ut i videregående skole. Hun støttet også forslaget om kontantstøtte, som hun mente sikret fleksibilitet for familiene.Tidlig i 1990-årene måtte Høyre ta stilling til en rekke spørsmål i skjæringen mellom jus, etikk og medisin, så som abort og bioteknologi. Solberg var blant de fremste tilhengerne av fortsatt rett til selvbestemt abort, men kritisk til at egenskaper ved fosteret i seg selv skulle være et grunnlag for å innvilge senabort: «Det må ikke bli slik at ettertiden vil vurdere perioden fra den andre verdenskrig til i dag som humanismens, toleransens og forståelsens mest dominerende tidsalder, men at vi ved bruk av teknologi beveger oss vekk fra dette samfunnet.»I 1993 ble hun valgt til ny leder i Høyrekvinners Landsforbund med 52 stemmer, mot 27 stemmer til Lisbeth Vikse fra Rogaland. I 1994 la Høyrekvinnene ned sin egen organisasjon, fordi de ville å unngå å pålegge medlemmene dobbeltarbeid. Samme år vedtok Høyres landsmøte å opprette et kvinnepolitisk utvalg i selve partiet. Erna Solberg satt som leder for utvalget frem til 1998. Som kvinnepolitisk leder var hun også selvskrevent medlem av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg.I stortingsgruppen tok hun en stadig viktigere rolle. Hun ble medlem av Høyres gruppestyre og medlem av Stortingets finanskomité i perioden 1993–1997, så fraksjonsleder for Høyres medlemmer av Stortingets kommunalkomité i perioden 1997–2001. Solberg ble lagt merke til for arbeidet med delingsmodellen, beskatningen av kraftverk og inntektssystemet for kommunene. Til tross for at hun ikke utmerket seg som taler eller debattant, ble hun ansett som anvendelig på de fleste saksområder. Hun var blant partileder Jan Petersens mest fortrolige medarbeidere, og foran stortingsvalget i 2001 var hun et klart statsrådsemne.
== Kommunal- og regionalminister ==
Ved stortingsvalget i 2001 fikk Høyre 21,2 % av stemmene, og gikk inn i en mindretallsregjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Den 19. oktober 2001 ble Kjell Magne Bondeviks andre regjering, «samarbeidsregjeringen», dannet. Ikke uventet ble Solberg statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet.Den røde tråden i hennes styring av kommunene var at velferdstjenestene skulle forvaltes av færre og sterkere kommuner, og gjennom regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun mente at antallet kommuner gjerne kunne reduseres med et hundretall. Kommuneøkonomien tidlig på 2000-tallet var anstrengt, noe som ble en tilbakevendende kritikk mot Solberg og regjeringen.Hovedlinjen i Solbergs innvandringspolitikk hadde Høyre i stor grad lagt sammen med Arbeiderpartiet gjennom 1990-årene for å demme opp for Fremskrittspartiet. Politikken hadde som mål av seg å være «restriktiv, men rettferdig». Hennes kanskje viktigste grep var å etablere en fungerende praksis for rask behandling av åpenbart grunnløse asylsøknader. Solberg instruerte også Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å utvise mulla Krekar, som ble vurdert som en fare for rikets sikkerhet. Mediene gav henne tilnavnet «Jern-Erna». Asylpolitikken ble senere strammet inn ytterligere under Stoltenberg-regjeringen.Bondevik-regjeringen gjorde opp de fleste budsjetter med Fremskrittspartiet. I statsbudsjettet for 2004 inngikk regjeringen budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Ved stortingsvalget i 2005 satt Høyre i regjering og kunne ikke stille med en statsministerkandidat fra eget parti, mens Fremskrittspartiet ikke ville støtte en regjering ledet av Bondevik. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde på sin side etablert et rødgrønt samarbeid, som kunne danne en flertallsregjering ledet av Jens Stoltenberg. Ved valget gikk Høyre sterkt tilbake, til 14,1 % av stemmene, og de borgerlige partiene måtte overlate regjeringsmakten til de rødgrønne.
Våren 2008 ble det kjent at den tidligere israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu hadde blitt nektet asyl i Norge i 2004 ved instrukser overfor Utlendingsdirektoratet. Kommunal- og regionaldepartementet ble beskyldt for å ha fattet avgjørelsen av utenrikspolitiske hensyn. Solberg har hele tiden forsvart sin rolle i saken som ansvarlig statsråd.
== Partileder i opposisjon ==
I 2002, mens Jan Petersen ennå var partileder, ble Erna Solberg innstilt av valgkomiteen som 1. nestleder i Høyre. Inge Lønning hadde ønsket å fortsette som nestleder, men måtte vike for Solberg. Per-Kristian Foss ble 2. nestleder, noe som betød at alle tre i partiledelsen også var medlemmer av regjeringen. Inge Lønning var blant dem som ytret sin skepsis. På dette tidspunktet ble Solberg omtalt som en av Jan Petersens mest sannsynlige etterfølgere som partileder. I 2004 ble Solberg partileder, mens Jan Tore Sanner ble ny 1. nestleder. Valgkomiteens leder omtalte det som et generasjonsskifte.Allerede i 2005, etter Høyres valgnederlag i stortingsvalget, var Solberg under press om å trekke seg som partileder. Hun erklærte at hun ville trekke seg, dersom Høyre gikk tilbake i kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007. Solberg kom med sin programerklæring, «mennesker, ikke milliarder», i sin tale til Høyres landsmøte våren 2006.Foran valget i 2007 hadde Solberg hadde 100 reisedøgn på et halvt år. Hennes rådgiver Julie Brodtkorb spilte dessuten en rolle i å friske opp partilederens fremtoning. I august ble Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsens skatteunndragelser kjent. Solberg oppfordret ham til å trekke seg. Den første TV-debatten mellom partilederne skapte ikke den entusiasmen om Solberg som partiet hadde håpet på, men de senere debattene ble ansett som oppløftende. Høyre steg på meningsmålingene i de siste ukene av valgkampen, og med en fremgang i valget i september ble Høyre oppfattet som en valgvinner.Diskusjonen om Solbergs lederposisjon i Høyre vedvarte frem til landsmøtet i mai 2009. Under opptakten til stortingsvalget i 2009 ønsket både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet å fremstille Siv Jensen og Jens Stoltenberg som valgkampens hovedmotstandere. Strategien ble popularisert som «Jens mot Jensen». Høyre klarte å jevne dette noe ut. Den rødgrønne regjeringen fikk større velgeroppbakking under finanskrisen, og selv om det ikke ble regjeringsskifte etter valget, fikk Høyre en fremgang på 3,1 prosentpoeng. Erna Solbergs lederposisjon i Høyre ble ikke lenger utfordret.Etter 2009 steg oppslutningen rundt Høyre som parti og Solberg som mulig statsminister på meningsmålingene. Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble Høyres beste siden 1979. Foran stortingsvalget i 2013 hadde hun som uttalt mål å danne en regjering av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
== Statsminister ==
Erna Solberg etterfulgte Jens Stoltenberg som statsminister 16. oktober 2013 og var statsminister til Jonas Gahr Støre overtok som statsminister den 14. oktober 2021. Solberg er Høyres lengstsittende statsminister gjennom tidene med sine to sammenhengende stortingsperioder som statsminister. Erna Solbergs regjering hadde fire partisammensetninger i løpet av de åtte årene: I stortingsperioden 2013–2017 bestod regjeringen av Høyre og FrP med en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Tre måneder ut i stortingsperioden 2017–2021, i januar 2018, kom Venstre inn i regjeringen, ett år senere, i januar 2019, kom også KrF inn i regjeringen og det ble en flertallsregjering noe som hadde vært Solbergs mål i mange år. Etter ett år, i januar 2020, fikk FrP ut av regjeringen, og det ble igjen en mindretallregjering.
Solbergs regjering måtte håndtere tre kriser: oljeprisfallet i 2014, flyktningkrisen i 2015 og koronapandemien i 2020–2021.
== Utmerkelser ==
Hun ble i 2002 utropt til årets bergenser i en kåring i regi av Bergensavisen.
I 2005 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 2016 ble hun tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.
== Stortingskomitéer ==
2021–2025 Medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen
2009–2013 Medlem av Helse- og omsorgskomiteen
2005–2009 1. nestleder i Utenrikskomiteen
1997–2001 Sekretær i Kommunalkomiteen
1993–1997 Medlem av Finanskomiteen
1990–1993 Medlem av Forbruker- og administrasjonskomiteen
1989–1990 Medlem av FinanskomiteenSolberg var kommunalminister 2001–2005 og statsminister 2013–2021. Parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe 2005–2013 og igjen fra 2021. Partileder i Høyre siden 2004.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Frithjof Jacobsen (2013). Prosjekt statsminister. Erna Solberg og veien til makten. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-45448-4.
Renate Nedregård (2014). Erna. Fra fiasko til statsminister (uautorisert biografi). Oslo: Juritzen forlag. ISBN 9788282057127.
Hallvard Notaker (2012). Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 82-02-39029-X.
Erna Solberg i samarbeid med Odd Isungset (2011). Mennesker, ikke milliarder. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 82-02-33780-1.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Erna Solberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erna Solberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erna Solberg på Internet Movie Database
(no) Erna Solberg på Twitter
(no) Erna Solberg på Facebook
(no) Erna Solberg hos Stortinget
(no) Erna Solberg hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Erna Solberg i Norsk biografisk leksikon
Wikiquote: Erna Solberg – sitater | Asbjørn Solberg (født 27. desember 1893 i Oslo, død 23. | 197,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_helsevitenskapelige_fakultet_ved_UiT | 2023-02-04 | Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinsk forskning', 'Kategori:Medisinske læresteder', 'Kategori:Norske navigasjonsmaler utdanning', 'Kategori:Universitetet i Tromsø'] | Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet har profesjonsstudium i medisin og psykologi, masterstudium i farmasi, bioteknologi, odontologi, medisinske laboratoriefag, helsefag og folkehelsevitenskap, og bachelor i biologi og master i medisinsk biologi.
Fakultetsstyret vedtok i juni 2004 at det skal satses på følgende områder innen forskning:
Grunnforskning av høy kvalitetForskningsprosjekter knyttet til befolkningsundersøkelser og fakultetets biobankerDe store folkesykdommerForskning i skjæringspunktet mellom medisin og marin biologi.Arnfinn Sundsfjord er fakultetets dekan, og Tom Mikalsen er fakultetsdirektør
Fakultetet er ett av seks fakulteter ved Universitetet i Tromsø. Fakultetet er det største ved UiT målt i antall ansatte.
Fakultetet har ca. 800 ansatte og ca. 2 500 studenter. Det helsevitenskapelige fakultet har sju institutter og en fakultetsadministrasjon med fem seksjoner og en felles stab.
Fakultetene ved UiT har enhetlig ledelse. Det er dekanen som er fakultetets øverste faglige og administrative leder. Også instituttene har enhetlig ledelse og styres av instituttleder. Enkelte institutter har eget instituttstyre.
| Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet har profesjonsstudium i medisin og psykologi, masterstudium i farmasi, bioteknologi, odontologi, medisinske laboratoriefag, helsefag og folkehelsevitenskap, og bachelor i biologi og master i medisinsk biologi.
Fakultetsstyret vedtok i juni 2004 at det skal satses på følgende områder innen forskning:
Grunnforskning av høy kvalitetForskningsprosjekter knyttet til befolkningsundersøkelser og fakultetets biobankerDe store folkesykdommerForskning i skjæringspunktet mellom medisin og marin biologi.Arnfinn Sundsfjord er fakultetets dekan, og Tom Mikalsen er fakultetsdirektør
Fakultetet er ett av seks fakulteter ved Universitetet i Tromsø. Fakultetet er det største ved UiT målt i antall ansatte.
Fakultetet har ca. 800 ansatte og ca. 2 500 studenter. Det helsevitenskapelige fakultet har sju institutter og en fakultetsadministrasjon med fem seksjoner og en felles stab.
Fakultetene ved UiT har enhetlig ledelse. Det er dekanen som er fakultetets øverste faglige og administrative leder. Også instituttene har enhetlig ledelse og styres av instituttleder. Enkelte institutter har eget instituttstyre.
== Institutter ==
Institutt for medisinsk biologi (IMB)
Institutt for klinisk medisin (IKM)
Institutt for samfunnsmedisin (ISM)
Institutt for farmasi (IFA)
Institutt for klinisk odontologi (IKO)
Institutt for psykologi (IPS)
Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO)
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord (RKBU Nord)
== Forskere tilknyttet fakultetet ==
Mads Gilbert Akuttmedisinsk-/anestiologisk forskningsgruppe
Hans Husum Forskning IKM
Eiliv Lund Systems epidemiology, forskningsgruppe
Inger Njølstad Kroniske sykdommers epidemiologi, forskningsgruppe
Frode Svartdal Psykologiske basalfag
Bente Træen Anvendt psykologi
Terje Traavik Farmakoepidemiologi og mikrobiell adapsjon, forskninggruppe
Bjarne Østerud Vaskulær biologisk forskningsgruppe
Jarle Aarbakke Rektor, tidl farmakologiprofessor
== Eksterne lenker ==
Fakultetets nettsted
Fakultetets studietilbud
Forskning ved Det helsevitenskapelige fakultet
Organisasjonskart - Det helsevitenskapelige fakultet
Video fra Det helsevitenskapelige fakultet | Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet har profesjonsstudium i medisin og psykologi, masterstudium i farmasi, bioteknologi, odontologi, medisinske laboratoriefag, helsefag og folkehelsevitenskap, og bachelor i biologi og master i medisinsk biologi. | 197,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cubus_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Cubus (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Cubus kan vise til:
Cubus – en klesbutikkjede
Cubus – det latinske ordet for terning
Cubus (arkitektfirma) – et norsk arkitektfirma | Cubus kan vise til:
Cubus – en klesbutikkjede
Cubus – det latinske ordet for terning
Cubus (arkitektfirma) – et norsk arkitektfirma | Cubus kan vise til: | 197,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drapsalarm | 2023-02-04 | Drapsalarm | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Australske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Australske dramaserier', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Krimserier', 'Kategori:TV-produksjoner på Nine Network'] | Drapsalarm (orig: Murder Call) er en australsk krim- og dramaserie som gikk på Nine Network fra 1997 til 2000. Serien handler om politidetektivene Tessa og Steve som løser mordgåter i storbyen Sydney. Sammen utgjør de drapsavsnittets elitegruppe. Hovedrollene ble spilt av Lucy Bell og Peter Mochrie. Serien ble skapt på bakgrunn av bøkene til Jennifer Rowe.
Serien gikk på NRKs Detektimen fra 1999.
| Drapsalarm (orig: Murder Call) er en australsk krim- og dramaserie som gikk på Nine Network fra 1997 til 2000. Serien handler om politidetektivene Tessa og Steve som løser mordgåter i storbyen Sydney. Sammen utgjør de drapsavsnittets elitegruppe. Hovedrollene ble spilt av Lucy Bell og Peter Mochrie. Serien ble skapt på bakgrunn av bøkene til Jennifer Rowe.
Serien gikk på NRKs Detektimen fra 1999.
== Handling ==
26 år gamle Tessa er den yngste og smarteste medarbeideren i drapsavsnittet. Hun er snartenkt, energisk og utålmodig, og hennes arbeidsmetoder er temmelig uortodokse. Steve er en tålmodig og jordnær type som oppnår resultater ved hjelp av metodisk arbeid og logikk. Han er kontrollert og holder folk på avstand, og i likhet Tessa er han singel og lar alltid jobben komme foran private relasjoner.
I hver sak arbeider de tett sammen med drapsavsnittets rutinerte laboratoriegruppe, som består av patologen dr. Imogen "Tootsie" Soames (Glenda Linscott), fotografen Dee Suzeraine (Jennifer Kent) og laboratoriesjefen Lance Fisk (Geoff Morell). En sentral rolle har også gruppens sjef, den dyktige og ambisiøse Malcolm Thorne (Gary Day).
Hvert avsnitt i serien besto av en avsluttet episode.
== Om serien ==
Serien ble i 1998 tildelt en Golden Tripod av Australian Cinematographers Society.
== I rollene ==
Lucy Bell ... Det. Tessa Vance (31 episoder, 1997-2000)
Peter Mochrie ... Det. Steve Hayden (31 episoder, 1997-2000)
Geoff Morrell ... Det. Sen. Serg. Lance Fisk (31 episoder, 1997-2000)
Glenda Linscott ... Dr. Imogene 'Tootsie' Soamses (31 episoder, 1997-2000)
Jennifer Kent ... Const. Dee Suzeraine (31 episoder, 1997-2000)
Gary Day ... Det. Insp. Malcolm Thorne (31 episoder, 1997-2000)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Drapsalarm på Internet Movie Database | Drapsalarm (orig: Murder Call) er en australsk krim- og dramaserie som gikk på Nine Network fra 1997 til 2000. Serien handler om politidetektivene Tessa og Steve som løser mordgåter i storbyen Sydney. | 197,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fitjar | 2023-02-04 | Fitjar | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fitjar', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Fitjar (uttale (IPA) ['ficçar]) er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Størstedelen av kommunen ligger på øya Stord, der kommunen Stord ligger i sør, og Fitjar kommune ligger i nord. I tillegg til Stord er mange øyer ut mot Selbjørnsfjorden en del av øykommunen Fitjar. Tettstedet Fitjar har 1 736 innbyggere per 1. januar 2022.
Fitjar ble egen heradskommune i 1860. Etter 1964 grenser kommunen i sør og sørøst til Stord, i øst og nord til Tysnes, i nordvest mot Austevoll og i sørvest og sør til Bømlo. Før 1964 hørte også sørøstsiden av øyene Selbjørn og Huftarøy til Fitjar. Fram til 1898 var kommunenavnet Fitje.
Fitjar var i lange tider en kongsgård og trolig et høvdingsete siden bronsealderen, og i dag er stedet kanskje mest kjent for slaget ved Fitjar. Sogespillet Kongen med Gullhjelmen eller Håkonarspelet er et spel til minne om kong Håkon I den gode og slaget. Hvilket år slaget stod, er man ikke sikker på, men man regner med at det var enten i år 959, 960 eller 961. Håkonarparken ligger i Fitjar med en statue av Håkon den gode. Statuen er laget av billedhoggeren Anne Grimdalen og ble avduket av kong Olav V i 1961 under 1000-årsjubileumet for slaget på Fitjar.
| Fitjar (uttale (IPA) ['ficçar]) er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Størstedelen av kommunen ligger på øya Stord, der kommunen Stord ligger i sør, og Fitjar kommune ligger i nord. I tillegg til Stord er mange øyer ut mot Selbjørnsfjorden en del av øykommunen Fitjar. Tettstedet Fitjar har 1 736 innbyggere per 1. januar 2022.
Fitjar ble egen heradskommune i 1860. Etter 1964 grenser kommunen i sør og sørøst til Stord, i øst og nord til Tysnes, i nordvest mot Austevoll og i sørvest og sør til Bømlo. Før 1964 hørte også sørøstsiden av øyene Selbjørn og Huftarøy til Fitjar. Fram til 1898 var kommunenavnet Fitje.
Fitjar var i lange tider en kongsgård og trolig et høvdingsete siden bronsealderen, og i dag er stedet kanskje mest kjent for slaget ved Fitjar. Sogespillet Kongen med Gullhjelmen eller Håkonarspelet er et spel til minne om kong Håkon I den gode og slaget. Hvilket år slaget stod, er man ikke sikker på, men man regner med at det var enten i år 959, 960 eller 961. Håkonarparken ligger i Fitjar med en statue av Håkon den gode. Statuen er laget av billedhoggeren Anne Grimdalen og ble avduket av kong Olav V i 1961 under 1000-årsjubileumet for slaget på Fitjar.
== Navn ==
Navnet Fitjar er et gammelt gårdsnavn og er flertall av det norrøne fit, som betyr noe nær 'flat, frodig eng ved vann'. Etter år 1500 ble navnet skrevet på forskjellige måter som Fiddie, Fidie, Fettie, Fittie, eller Fitie, før man gikk tilbake til det opprinnelige navet Fitjar. Fitjar ble nevnt i Håvamål der det blir skrevet Fitjungr. Fitjarnavnet blir også nevnt av skalden Sigvat Tordsson i Bergsølisvisene (omkring 1040) og skalden Tord Sjårekson i kvadet om Torolv Skolmson i 960-årene. Av andre norrøne tekster er Fitjar nevnt i Heimskringla, Fagrskinna, Flatøyboka, Landnåmaboka og den eldste jordeboken vår fra mellomalderen, Bjørgynjar Kalfskinn.Navnet Stord kommer fra norrønt språk, og kan bety 'den høyreiste'.
== Geografi ==
Naar man en sommerdag ser ôs og fjord ligge der speilblank og blaa, glitrende i solen mellem holmer og skjær med et yrende liv av flagrende fugl og sprettende fisk, eller man oplever en kveldstund naar den nedgaaende sol setter himmel og hav i brand der ute og kaster eventyrglans over fjellet der inne, er med paa baa og flu naar fiske napper som best, eller sitter ved tjernet i skogstillheten - da vil man forstaa fitjarbuens kjærlighet til sin bygd, da vil man forstaa den lengtende og drømmende undertone i hans sinn.
Fitjar kommune består av den nordlige halvdelen av øya Stord og Fitjarøyene, som ligger mellom Stord og Bømlo. Selve tettstedet Fitjar ligger på en vid og flat slette på nordvestsiden av øya, vest for Stordfjellene, som går på langs av hele øya fra nord til sør.
=== Viker, sund og fjorder ===
På østsiden av Fitjar og Stord ligger Langenuen med Tysnes på andre siden. Langs Langenuen finner man Vestvik, Færøysund, Levåg, Sandvikvåg og Tveitevåg. Nord for Fitjar ligger Selbjørnsfjorden og fra her går Fitjarviken sørover mot Fitjar sentrum og innimellom Fitjarøyene strekker Engesundsleia, Nyleia og Brandasund seg sørover. Stokksund ligger mellom Stord og Bømlo og fra her går det to små fjorder inn på Fitjarsiden av Stord. Den sørligste av disse er Dåfjorden. Dåfjorden deler seg i to greiner, den ene sørover og inn i Stord kommune, og den andre går nordover og inn i Fitjar der Sagelven munner ut. Den nordligste er Hellandsfjorden, der Kjærelven fra Storavatnet ender. Innløpet til Hellandsfjorden var opprinnelig svært trangt og hadde sterk strøm, men i 1890 ble innløpet utvidet slik at småbåter kunne passere og gå inn til mølla i Kjærelven.
=== Fitjarøyene ===
Fitjarøyene utgjør til sammen 381 øyer, holmer og skjær Fitjarøyene består av unike lyngheier og i 1986 kom det forslag om å gjøre øyene om til en nasjonalpark, men dette ble ikke noe av. Det går tradisjonsrike skipsleder mellom øyene, og her ligger flere handelssteder med tradisjoner tilbake til 1648. I dag er området et svært populær sted for båtturister.
Fitjarøyene grenser til Nordsjøen i vest (de ytterste øyene ble derimot overført til kommunen Bømlo etter at det ble laget broforbindelse fra Bømlo til flere av øyene), Selbjørnsfjorden i nord, Fitjarvika i aust og Bømlo i sør.
Av øyer i Fitjarøyene finner man: Fonno (ligger i Fitjarvika, like nordvest for sentrum), Smedholmen, Teløyna, Engesund (med et gammel handelssted), Eldøy, Hjelmen, Ålforo (den største av dem), Straumøya, Ivarsøy, Siglo, Tranøy, Nattarøy, Tverdarøy, Torsdagsøy, Eggøy, Hanøy, Eidøy, Vassøy, Soløy, Urdøya og Klamsøya. De ytterste av Fitjarøyene hører i dag til Bømlo kommune, inkludert Slåtterøy, der Slåtterøy fyr står.
=== Fitjarfjellene ===
Av fjell på Fitjar finner man:
Mehammersåta (676 moh.; sjølve toppen ligg på Stordsiden og er 749 moh)
Grønafjellet (623 moh.)
Tindane (596 moh.)
Kinno (571 moh.)
Klovskardfjellet (555 moh.)
Midtfjellet (500 moh.)
Melen (499 moh.)
Handfjellet el. Handfjellsåta (465 moh.)
Tveitafjellet (380 moh.)
Sætrabøfjellet (378 moh.)
Husafjellet (368 moh.)
=== Vann og elver ===
Storavatnet er det største vannet på Fitjar. Det ligger på vestsiden av Fitjarfjellene, rett vest for Tveitafjellet, og omkring 2 km sør for sentrum. Innsjøen ligger 6 moh. og er opp mot 5 km lang og 1 km bred på det bredeste med et areal på 3 km². Rydlandselva og Tveitaelva er de største elvene som munner ut i Storavatnet. Tveitaelva danner et flott fossefall bare noen meter før den munner ut i vannet. Kjærelva renner det lille stykket fra Storavatnet og ut i Hellandsfjorden. Den er kort, men vannrik. Av andre elver på Fitjar finner man Årskogelva og Fitjarelva, som begge munner ut i Fitjarvika, og Sagelva som munner ut i Dåfjorden.
I eldre tider ble det bygd bygdemøller ved elvene, der man malte korn, men tidlig på 1900-tallet ble de fleste av disse revet ned og erstattet av en stor mølle ved Kjærelva. Ved Sagelva (Tinnselvo) ble det bygd et sagbruk, kallet Rydlandssaga. Sagbruket står fremdeles der riksvei 545 går over elva, bare noen meter fra kommunegrensen.
Det er rikt på vann og tjern i Fitjarfjellene. Her finner man blant annet Kirkevatnet (297 moh.), Langavatnet (311 moh.), Svartavatnet (388 moh.), Midtvatnet (367 moh.), Kinnavatnet (344 moh.), Mosavatnet (461 moh.), Botnavatnet (323 moh.), Klovskardvatnet (292 moh.), Kongskogvatnet (294 moh.) og Inste og Ytste Sørlivatnet (283 moh. og 248 moh.). Midt i Mosavatnet, som ligger midt på fjellet nedfor Grønafjellet, ligger det en liten øy der det vokser molter. I tillegg til disse finns det svært mange mindre tjern, som Rompetjødno.
== Grender ==
Strando er et navn som blir nyttet om gårdene som ligger på østsiden av Fitjar, langs Langenuen. Lengst nord på vestsiden av Stord ligger Osterneset. Sør for Osterneset ligger selve tettstedet Fitjar, der kongsgården en gang lå. Vestbøstad ligger vest for sentrum, mens man mellom Storavatnet i sør og sentrum finner gårdene Vik, Nesbø og Tveita. Gårdene som ligger rundt resten av Storavatnet blir kalt Øvrebygda. Vest for Øvrebygda ligger Koløyhamn, og ved Dåfjorden ligger Sælevik.
== Plante- og dyreliv ==
Det var tidligere lite barskog på Fitjar og Stord, men derimot en del løvskog. På begynnelsen av 1900-tallet begynte man å plante en del furu og gran. Av skog finner man mest bjørk, furu og gran, men også andre tresorter som ask, rogn, hassel, or, eik, osp, selje, hegg, kristtorn, hagtorn, bergflette og einer.
Av fugler finner man de vanlige sjø- og strandfuglene som måse, lundefugl og skarv, i tillegg til ugle, ravn, ørn, hauk, vipe, orrfugl, tiur og lom. I fjellet finner man også rype og heilo. Det fins mye hjort på Fitjar og det blir drevet en del hjortejakt for å holde bestanden nede. Andre dyr som fins på Fitjar og Stord er ekorn, hare og oter. Det har vært observert røyskatt i tidligere tider, og rødrev var vanlig fram til den ble utryddet med gift. Den siste bjørnen på Stord skal ha blitt jaget utfor Uføro på østsiden av øya der Uføretunnelen i dag ligger.
== Klima ==
Når vinteren kommer, og nordvesten setter inn i all sin velde, naar brenningen tordner og skumsprøiten vasker i vill dans rundt øyer, holmer og skjær, da er det ikke så hyggelig å ferdes mellem dem. Men uværet skræmmer ikke fitjarbuen, tvertimot det staalsetter ham.
Det står en nedbørsstasjon på Prestbø, like ved Fitjar sentrum. Den nåværende stasjonen har vært i drift siden oktober 1982, men det har blitt målt nedbør på Fitjar siden juli 1895. September og oktober er de våteste månedene av året, mens april og mai er de tørreste. På den nåværende stasjonen er normalen 1610 mm i året, mens den forrige stasjonen hadde en årsnormal på 1760 mm.
Øya Stord skiller seg ut fra det normale nedbørsmønsteret på Vestlandet der det regner mest på vestsiden, mens østsiden ligger i regnskyggen. På Stord regner det nemlig mest langs ryggen av Stord, mens det kommer mer nedbør på østsiden enn på vestsiden. En mener dette kommer av formen på Stordfjellene, som går slakt oppover på vestsiden og faller bratt ned på østsiden. Børtveit, som ligger på østsiden av Stord i Stord kommune, er også representativ for østsiden av Fitjar.
== Historie ==
Link til artikkel om Fitjars historie.
=== Eldre historie ===
Området rundt Fitjar har vært bosatt siden steinalderen. På denne tiden stod havet 10–15 meter høyere enn i dag, det vil si at det gikk inn i Storavatnet og langt opp Fitjarelva. Det milde klimaet etter den siste istiden gjorde at store deler av området var dekket av skog, trolig mest eik, ask og lind, og området var rikt på vilt, hjort og villsvin. Arkeologer mener det har vært folk på Fitjar i 10 000 år, og det er gjort mange funn av steinredskaper rundt om på Fitjar, men disse stammene var hovedsakelig omflakkende og var her bare i perioder om gangen. Ved Rimbareid ble det likevel funnet en hustuft fra steinalderen under ei gravrøys som ble undersøkt av arkeolog E. de Lange i 1906. Dette bostedet er trolig fra seint i steinalderen, men kan også være fra tidlig i bronsealderen siden restene viste et firkantet hus, mens runde hus var mer vanlig i steinalderen.
Det var først i bronsealderen, omkring 1800–1600 f.Kr. at det ble fast bosetting på Fitjar. På denne tiden startet man med primitivt jordbruk, og de første gårdene lå i skråningene fra Fitjar sentrum til Rimbareid rett sør for sentrum. Bronse var det eneste kjente metallet man hadde på denne tiden, og det ble stort sett fraktet gjennom handel nordover i Europa fra middelhavsområdet. Bronse kostet derfor en formue og var sjeldent i Norge, men på Fitjar er det gjort flere flotte bronsefunn. I en myr på Kloster ble det funnet ei bronseøks. Øksa blir regnet som et av de flotteste bronsefunnene i Skandinavia, støpt uten en feil og dekorert med flotte mønster av spiraler, sirkler og tungeformede figurer. I tillegg er det funnet et sverd av kobber og en kniv i ei gravrøys på Rimsvarden oppfor Fitjar sentrum. Gravrøysa er omkring 30 meter i diameter og er ei av de største gravrøysene i Hordaland. Ifølge et sagn er det kong Rim som er begravet her, og derfor har røysa fått navnet Rimsvarden. Rundt år 1790 ble graven åpnet, og det ble funnet en steinhelle oppå et firkantet og fint muret gravkammer. I graven lå det en kniv og et sverd av bronse. Kniven er kommet bort, men sverdet ligger i dag på Historisk museum i Bergen. Steinhella ble tatt med til kirkegården og benyttet som gravstein for en bonde fra Rimbareid, 3000 år etter at den ble benyttet som gravstein på Rimsvarden. I tillegg er det funnet flere andre gravrøyser på Fitjar. Alle de storslagne funnene og gravrøysene vitner om at Fitjar trolig hadde velstående storgårder med høvdingeætter alt i bronsealderen.
I jernalderen kom det til flere gårder og folketallet vokste, men det er gjort svært få funn fra denne perioden.
=== Mellomalderen ===
==== Før slaget på Fitjar ====
Eg såg fulle grinder hjå Fitjung-sønom, no ber de sekk og stav. So er gullet som glir i augo, veslast av alle vener.
En gammel storætt på Fitjar var Fitjung-sønnene. Håvamål, det eldste sogeskriftet i Norge, nevner blant annet høvdingene i Fitjungr-ætten og at de var svært rike, men at Fitjung-sønnene, altså etterkommerne i ætten, så ble lutfattige. Grunnen til fattigdommen var at Harald Hårfagre tok eiendommene til Fitjungsønnene og gjorde gården om til en kongsgård. Fitjarætten var trolig med i kampen mot Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord, og som del av den tapende siden ble gården underlagt kongen og gjort om til kongsgård, som han gjorde med flere av høvdingene og stormennene i Hordaland og Rogaland. Da Fitjar-ætten ble fratatt all rikdommen sin, flyttet de mest trolig til Island og opprettet nye bosetninger der. Landnåmaboken nevner at en av landnåmsmennene, Qnundr Breiðskeggr, slo seg ned mellom Hvilá og Reykjadalsá i Borgarfjörður på Island, og at han slektet på Ulfr Fitjumskeggi, altså den skjeggete fra Fitjar. Landnåmaboka nevner også fem ætteledd: Þorir Hlamandi (omkring 890), sønnen Ulfr Fitjumskeggi (omkring 920), sønnen Ulfarr (omkring 950), sønnen Qnundr Breiðskeggr (omkring 980) og sønnen Tungu-Oddr, som var høvding på Island omkring 1010. Alle disse var av Fitjung-ætten og i lag med Gudinge-ætten på Huglo og Waringe-ætten på Varaldsøy må de ha vært av de rikeste ættene i Hordaland.
Både Heimskringla og Egilssoga nevner at Harald Hårfagre bodde på Fitjar i perioder. Fra her kunne han holde oppsyn med de argeste motstanderne sine i landet, som holdt til i Hordaland og Rogaland, i tillegg til at Sørvestlandet var første sted eventuelle fiender ville komme fra vest og sørvest. Det er ikke utenkelig at det var her han møtte kvinnen Tora Mosterstang, som ble mor til Håkon den gode. Navnet hennes tyder på at hun kom fra Moster, en av nabogårdene til Fitjar. Håkon holdt seg også mye på kongsgården.
==== Slaget på Fitjar ====
For mer om dette emnet, se Slaget ved FitjarHåkon hadde tidligere drevet broren sin Eirik Blodøks ut av landet, og mens han var i gjestebud på kongsgården omkring år 961, gikk sønnene til Eirik, Eirikssønnene, til angrep i det som i ettertid er kjent som slaget ved Fitjar, der Håkon fikk banesåret han senere døde av. Slaget fant sted i området der kirken i dag står og vestover til Skålevik, like vest for selve sentrum.. Håkon forlot Fitjar og gikk i land på Håkonshella, der han ble født. Like før han døde ba han nordmennene om å godta Eiriksønnene som sin etterkommer. Håkon lot noen av mennene sine være igjen på Fitjar for å begrave de falne. Skikken i de dager var at fienden skulle begraves så langt borte som mulig fra kongsgården. Kongen eide en del av Fitjarøyene, og øya som lå lengst borte var Risøya. Her kan man fremdeles se restene etter gravfeltet. Kongen sine menn ble begravd nærmere kongsgården, på Skumnes, der det ble reist bautasteiner for de falne.
==== Etter slaget på Fitjar ====
Fitjar holdt frem som kongsgård også etter at Håkon den gode døde og ble nevnt i sogene igjen under Olav II sin regjeringstid. Erling Skjalgsson var den mektigste mannen på Sørvestlandet. Han holdt til på Jæren, var gift med søsteren til Olav Tryggvason og regjerte over et område helt fra Lindesnes til Sogn. Olav II mente at Erling hadde fått for mye makt og kom ikke overens med han. Han fikk derfor Aslak, en av de beste vennene sine, til å bosette seg på kongsgården på Fitjar for at han skulle ta over makten i dette området. Han fikk navnet Aslak Fitjaskalle (som betyr Fitjarbonde). Aslak var også av storætt og var tremenningen til Erling Skjalgsson. Erling likte lite at Aslak skulle ta over deler av området han styrte over, og Olav kalte til slutt begge til Tønsberg, der de ble enige om at Erling skulle få holde fram som før. Erling dro hjem til Jæren og Aslak hjem til Fitjar. Forholdet mellom Erling og kong Olav ble derimot konfliktfylt, og da Olav skulle seile nordover, forbi Jæren, møtte Erling han til kamp. Selv om Erling hadde flere skip enn kongen, klarte mennene til kongen å vinne slaget, som stod i Soknasundet. Det blir sagt at Erling var sistemann som stod igjen da Olav sa: «Du snur ansiktet mot oss i dag, Erling?» og Erling svarte: «Ansikt mot ansikt skal ørner klores ». Olav spurte Erling om han ville gå i hans tjeneste, noe han takket ja til. Olav stakk så spissenden av øksa inn i kinnet på Erling og sa: «Merke skal eg kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle fram og kløyvde skallen på Erling med sverdet sitt og Olav sa: «Nå hogg du Norge av hånden min!», og mente med det at Erling var så viktig at dette kunne komme til å koste Olav tronen. Aslak ble likevel tilgitt av Olav, og man mener at grunnen til at Aslak var så godt likt av Olav var at det trolig var han som reiste den første kirken på Fitjar.
Fitjar holdt frem som kongsgård også i tiden etter dette, men man hører lite om Fitjar i sogene. Snorre nevner at kong Svein Alfivason i 1035 holdt seg i Sunnhordland, og trolig bodde han da på Fitjar, som var den eneste kongsgården i området. da han fikk høre at Magnus Olavsson hadde blitt tatt til konge av trønderne på Øyrating, sende han bud til bygdene om å møte hos han for å avgjøre om de skulle gå til strid mot Magnus eller ikke. Dette tinget ble trolig holdt på kongsgården på Fitjar.
I 1198 seilte kong Sverre fra Bergen med 30 skip sør til Selbjørn (Salbirne). Her fikk han høre at baglerne var på vei nordover, og det oppstod kamper mellom de to flåtene i Selbjørnsfjorden uten at det kom til avgjørelse. I 1207, da det var strid mellom birkebeinerne og baglerne, kom baglerne med flåten sin fra Bergen til Bårdsund mellom Reksteren og Tysnes, og dagen etter lå de i le for sønnavinden ved Hvistvíkr før de møtte birkebeinerne til kamp i Eldøysund på sørsiden av Stord. Enkelte sogeforskerer mener at Hvistvíkr er ei vik nær Leirvik på Stord, men det er mer sannsynlig at det var snakk om gården Vestvik på østsiden av Stord på Fitjar. Her er en stor vik som gir god livd mot sønnavinden.
Under Håkon Håkonssons styre i 1240 blir det nevnt at «Fitjarbranden» var mellom hærskipene til kongen da han hadde fått høre at hertug Skule hadde tatt kongsnavn på Øyrating. Etter denne tiden hører man ikke mer til Fitjar i sogene. Fra Olav Kyrres tid ble maktsenteret i landet flyttet fra Sørvestlandet til Bergen og fra 1300-tallet til Oslo og Østlandet frem til danskene tok over på 1400-tallet.
==== Klosterveldet ====
På 1100-tallet ble det grunnlagt to klostre i Sunnhordland, Lyse kloster og Halsnøy kloster. Lyse kloster ble grunnlagt av biskop Sigurd fra Bergen i 1146 og var det eldste cistercienserklosteret i Norge. Det ble likevel ikke nevnt i kongesogene, trolig fordi det lå for langt unna seilingsleden. Klosteret drev mye med handel, blant annet med engelskmennene, og ble snart velstående. De eide et stort jordegods med gårder rundt om i Sunnhordland, inkludert Fitjar der de eide gårdene Blænes, Vestbøsted, Nesbø, Skålevik, Hjelmen, Kjeholmen, Glopholmen og Gloppen, i tillegg til en del av Helland.Halsnøy kloster lå på Halsnøya i Kvinnherad kommune. Det ble visstnok grunnlagt av Erling Skakke i 1164 da sønnen Magnus ble kronet til konge. Klosteret var viet den hellige ånd. Klosteret eide også mange gårder i Sunnhordland, og på Fitjar hele 12. Disse var Eide, Nore-Raunholm, Hageberg, Hovland, Vestvik og Øvre-Levåg ved Langenuen, der det var kort vei til Halsnøy som ligger ved sørenden av Langenuen, og Landa, Skumsnes, Litlenes, Litle Tuftaland og Tveit, i tillegg til deler av Tveita.Begge klosterne ble lagt ned i 1536 i forbindelse med reformasjonen, og jordegodset kom inn under kronen. Godset ble holdt samlet som et kongelig len, som mot avgift ble leid ut til «lensherrer».
=== Dansketiden ===
Under krigen mellom Norge og Hansabyene i 1338 herjet tyskerne opp langs vestlandskysten og det er også grunn til å tro at de plyndret på Fitjar, som lå midt i seilingsleden. I Kristian IIs regjeringstid (1513–1523) ble det dårlige tider for folket i Norge. Han drev krig mot Sverige, og det ble stadig krevd høyere skatter for å styrke krigskassen. De som betalte skatt ble ført opp i skattemanntall som fremdeles er bevart, og som dermed er de eldste sikre kildene om gårder og folk og de økonomiske forholdene deres fra denne tida. De harde skattene, og særlig tiendpengeskatten, førte til flere opprør på Vestlandet.
I 1560-årene var det krig med Sverige igjen — den nordiske sjuårskrigen —, der svenskene tok Hamar og Trondheim og ønskte å holde frem mot Vestlandet. Erik Rosenkrantz i Bergen sanket så sammen folk fra byen og bygdene og en væpnet styrke på 4000 mann reiste nordover, tok tilbake Trondheim og Trøndelag og jaget svenskene ut av landet. Det var flere fra Sunnhordland og Fitjar med i styrken. I lange perioder fra 1611 til 1720 tok danskene Norge ut i krig og bøndene led så hardt at flere gårder på Fitjar ble lagt ned.
Gjennom mellomalderen var Fitjar fremdeles kongsgård, men kongen bodde aldri her selv og leide ut gården til adels- eller embetsmenn mot en liten avgift.
=== Nyere historie ===
På grunn av pengemangel ble kongsgården løst fra kronen i 1665 og solgt som sjefsgård for sjefene over Sunnhordlandskompaniet, og den første som bodde her var oberstløytnant Jacob Pederson Due fra Danmark. Ole Mikkelsen Tosche, en kjøpmann fra Bergen, kjøpte godset i 1744, men kom i pengemangel og la det ut for salg i 1761. Fitjarbøndene, som var leilendinger, hadde førsteretten på gården. Salomon Årskog, faren Knut Rimbareid og svogeren Jakob Vinnes var pengesterke menn og reiste til Bergen for å gjøre handel. Etter mye forhandlinger kjøpte de godset for 800 riksdaler. Den 5. mai ble det gjort avtale om at fitjarbøndene skulle få sitte på gårdene sine på livstid, men de måtte fremdeles betale leie til eierne før de etter hvert kjøpte seg ut.
== Demografi ==
I 1970 var det 2 499 innbyggere i Fitjar kommune, som da ikke lenger omfattet områdene på Austevoll.
== Gamle handelssteder ==
Det var tidligere tre handelssteder på Fitjar (fire inkludert Bekkjarvik på Austevoll, som frem til 1964 var en del av Fitjar). Mange av bygningene her er bevart og gir et flott bilde av den gamle kystkulturen. På handelsstedene var det også gjestgjeveri. Det var først senere at Fitjarsjøen ble handelssted.
Færøysund, Bekkjarvik, Engesund og Brandasund lå alle fint til ved seilingsleder med mye trafikk og hadde trygge og lune havner og ankringsplasser. De eldste av disse er Bekkjarvik på Selbjørn og Engesund på Engesundsøya som ligg på hver si side av den værharde Selbjørnsfjorden. Skipsfarten har trolig gått forbi disse to stedene så lenge den har eksistert i området. Derfor var det naturlig å danne gjestgjeveri og handelssteder her. I Bekkjarvik har det trolig vært handelssted siden middelalderen, og det ble trolig brent av hanseatene i 1338. Bekkjarvik er også flere ganger nevnt i sogene. Brandasund, som ligger på Gisøya lenger ute i Fitjarøyene, kom til noe senere og hører i dag til Bømlo kommune. Færøysund ligger på østsiden av Stord, like i nærheten av Sandvikvåg.
== Kommunikasjon ==
Europavei 39, hovedveien mellom Bergen og Stavanger, går på østsiden av øya, mens riksvei 545 går på vestsiden, gjennom Fitjar sentrum. Fitjar sentrum ligger omkring en 7 minutters kjøretur fra Sandvikvåg, som har ferjesamband nordover til Halhjem i Os og Husavik i Austevoll.
Sørover tar det i overkant av en time å kjøre til Haugesund. Stord lufthavn ligger omkring 20 minutter sør for Fitjar sentrum. Derifra er det flysamband til Oslo fire ganger daglig.
Den første veien på Fitjar gikk fra Gloppevåg til Sandvikvåg og ble bygd i 1870-årene. I 1887 stod veien fra Fitjarsjøen (Fitjar sentrum) til Vik ved Storavatnet ferdig. Den ble senere bygd videre til Rydland og i 1910 til Dybvik i Stord, som da ble det første veisambandet fra nord til sør på Stord. Veien på den brattare og mer kuperte østsiden av Stord ble først bygd i 1930-årene.
=== Sjøtransport ===
Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD) startet ruter til Fitjar i 1872. Stoppestedet var da ved Engesund i Fitjarøyene, som på den tiden var et livlig handelssted. Skipene som trafikkerte ruten var DS «Vikingen» og DS «Søndhordland» med to avganger i uken, en mot nord og en mot sør. Etter hvert tok Fitjarsjøen (som i dag er Fitjar sentrum) over rollen som sentrum i Fitjar, og båtene begynte så å legge til begge steder, og etter hvert også andre steder.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunestyrevalget 2015 var det 2 285 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 1 615 (70,9% oppslutning). Kommunestyret i Fitjar hadde 17 representanter. I perioden 2015-2019 var fem partier representert:
Høyre - 7 mandater (40,3 prosent)
Arbeiderpartiet - 3 mandater (18,7 prosent)
Kristelig Folkeparti - 4 mandater (17,3 prosent)
Senterpartiet - 2 mandater (10,0 prosent)
Fremskrittspartiet - 1 mandat (8,9 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 0 mandater (2,5 prosent)
Fitjarlista - 0 mandater (2,4 prosent)Wenche Tislevoll (H) var ordfører og Agnar Aarskog (Ap) var varaordfører.
== Utdanning ==
Fitjar kommune har en barne- og ungdomsskole, i tillegg til to mindre barneskoler og en videregående skole.
=== Barne- og ungdomsskoler ===
Rimbareid barne- og ungdomsskole ligger like ved Fitjar sentrum, og de første byggene ble reist i 1954, mens siste tilbygg ble oppført i 1997. Skolen har omkring 350 elever og 60 ansatte.
Øvrebygda skole er en barneskole omkring 9 km sør for Fitjar sentrum. Den har omkring 50 elever og omkring 15 ansatte.
Sælevik skole er en barneskole sør for Fitjar, nær kommunegrensen til Stord. Den har 30-40 elever.
=== Fitjar vidaregåande skole ===
Fitjar videregående skole har tradisjoner helt tilbake til 1877, da Fylkesskolen starta. fra 1933 ble skolen husmorskole, og på folkemunne blir den videregående skolen av og til fremdeles omtalt som «Husmorskolen».
I dag har skolen kurs i helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, samt allmennfaglig påbygg.
=== Tidligere krinser ===
Det var lenge dårlig med undervisning på landsbygda i Norge, og dette gjaldt for Fitjar og Sunnhordland også. I 1739 ble det gitt ut kongebud om at det skulle dannes skoler i bygdene for barn fra de var sju år og fram til konfirmasjonen, slik at de lærte å lese og fekk opplæring i kristendomslære. På Fitjar ble det da dannet fem skolekrinser, og i 1862 ble dette utvidet til 15 krinser (inkludert tre på Austevoll). Med nye skolelover i 1891 ble tallet 14 krinser.
== Kultur og idrett ==
=== Kirkene på Fitjar ===
Den første kirken på Fitjar var fra 1100-tallet, og trolig bygd i tilknytning til kongsgården. Kirken skal ha vært mye lik Moster gamle kirke på Moster på Bømlo, den eldste kirken i Norge, men kirken på Fitjar skal ha vært større. Den var av stein med kirkehus, kor av mur og våpenhus i tre. Den gamle steinkirken ble revet i 1860-årene, og den nåværende trekirken, Fitjar kirke, ble bygd på same stedet i 1867. Stein fra den gamle kirken ble benyttet som steingard rundt kirkegården.Japanske Nobukazu «Nobu» Imazu er kirkelydsprest på Fitjar. Han er den første japaneren som er ordinert i Den norske kirken. Sogneprest er Olav Johannes Oma.
=== Idrett ===
Fitjar Idrettslag er det største laget i bygda. Laget har omkring 560 medlemmer og ble dannet 6. mars 1949. Fotball utgjør størstedelen av idrettslaget, men det har også grupper for håndball, turn, friidrett, bordtennis og orientering.
Fitjar Idrettspark er en komplett fotball- og friidrettsarena med internasjonale mål. Gressbanen ble tatt i bruk i 1990, og i 1998 fikk anlegget nytt klubbhus, garderobeanlegg og tribuner. I 2001 ble det bygd et kultur- og idrettsbygg i bygda. Idrettsparken har også anlegg for håndball og friidrett og ligger omkring 1 km nord for Fitjar sentrum. De milde klimaforholdene på Fitjar gjør at banen er av de tidligste i området med grønt gress. Dette har gjort at tippeligaklubber av og til har spilt treningskamper her på våren, før Tippeligaen har kommet i gang, særlig i tiden før de fikk tilgang til kunstgress..
==== Fotball ====
Fotballgruppa til Fitjar IL består av A-laget for herrer, et 2. lag og et 7er lag for kvinner. I tillegg er det 18 aldersbestemte lag. A-laget vann i 2002 avdelingen si i 5. divisjon og rykket direkte opp i 3. divisjon etter å ha vunnet avdelingen si i 4. divisjon i 2003. I 2004 var de derimot tilbake igjen i 4. divisjon, før de på ny rykketa opp i 3. divisjon til sesongen 2007. Her endte de på sisteplass og skal i 2008 spille i 4. divisjon igjen.
=== Årskog museum ===
Årskog museum er en gammel vestlandsgård som eierne testamenterte til kommunen i 1980 etter at gården hadde vært i samme slekt i omkring 400 år. Bygningene på gården viser kombinasjonen av jordbruk og fiske som var vanlig i kyst-Norge fra omkring 1850 til 1950. Låven på gården er trolig fra 1841; mens nøstet først ble nevnt i 1794, men det kan være mye eldre. Museet har en enestående samling med tekstiler som viser klær som ble benyttet av familien til hverdags og fest gjennom 100 år.
== Næringsliv ==
Fiske og jordbruk har i alle tider vært hovudnæringen til innbyggerne på Fitjar. Innbyggerne pleide å seile til Bergen med poteter og Fitjarpoteta var kjent for den gode kvaliteten hos bergenserne. Etter hvert har derimot industrien tatt mer over, men fremdeles er det mange bønder på Fitjar som hovedsakelig holder melkekyr eller sau.
Aker Stord har vært en hjørnesteinsbedrift for hele øya Stord, inkludert Fitjar, og mange av innbyggerne på Fitjar pendler til Stord. Fitjar har også sitt eget næringsliv med bedrifter som skipsingeniørfirmaet Wärtsilä Ship Design, tidligere Vik-Sandvik Group, Sjøtroll Havbruks avdeling Fitjar Laks og Fitjar Mekaniske Verksted AS.
Vik-Sandvik AS ble opprettet i 1975 med hovedkontor på Fitjar. Her blir det tegnet fiskebåter og forskings-, offshore- og seismikkfartøy, og i tillegg planer for fartøy som skal byggest om. Selskapet var et av de største selvstendige skipsingeniørfirmaene i verden og hadde mellom annet kontor i Polen, Serbia, Brasil og India. Vik-Sandvik ble oppkjøpt av den finske gir- og motorprodusenten Wärtsilä i juli 2008, navnet i dag er Wärtsilä Ship Design.
Fitjar Kraftlag ble stiftet 10. april 1935 og gir strøm til Fitjar. Selskapet er 90 % privateid, mens Fitjar kommune eier 10 %. Kraftlaget driver to kraftstasjoner, den opprinnelige i Årskog og en på Rimbareid som åpnet i 2001. I 2006 produserte kraftlaget 5,1 GWh strøm, mens det i 2004 ble produsert 6,9 GWh. Fitjar Kraftlag eier i lag med DONG Energy selskapet Midtfjellet Vindkraft, som skal bygge en vindmøllepark på Midtfjellet på Fitjar. Til tross for store protester fra lokale innbyggere ble reguleringsplanen bekreftet 25. oktober 2007. Parken vil trolig bestå av 35-40 møller over et område på 15 km², hver med en høyde på 145 meter. Totalt vil vindmøllene trolig produsere 450 GWh i året, som tilsvarer strømforbruket til omkring 22 000 mennesker, mer enn på hele øya Stord. Fitjar Kraftlag har også bygd ut bredbånd til hele bygda, som ble den første i landet med full bredbåndsdekning. Utbyggingen ble gjort heit uten statsstøtte.
Kraftlaget holder til i Årskog Industriområde, der det som skulle bli den eneste batterifabrikken i landet ble bygd i 1980-årene. En brann i bygget førte derimot til at selskapet gikk konkurs før et eneste batteri ble produsert.
Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM) er en avfalls- og gjenbruksbedrift som holder til i Svartasmoget på Fitjar. De er ansvarlig for avfallshåndteringen i kommunene Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. SIM ble opprettet i 1990 og håndterer avfall fra 55 000 innbyggere og 15-20 000 hytteeiere i disse kommunene. Mens Bergen kommune bygde nytt forbrenningsanlegg i Rådal tok Svartasmoget i mot alt avfall fra Bergen mellom oktober 1995 og september 1999. Avfallet ble kjørt i trailer på trailer hver eneste ukedag. Dette tjente selskapet godt på og det ble blant annet gjeldfritt og kunne gjøre nye investeringer mye tidligere enn planlagt. Dette førte også til at flere veistykke langs riksvei 545 fra Sandvikvåg til Svartsmoget ble opprustet, blant annet for å kunne håndtere den økte trailertrafikken. Dette nyter kommunen godt av i dag.
Av andre næringer på Fitjar finner man blant annet Fitjar Fjordhotell, Mestervindu, Fitjar Betongindustri og entreprenørfirmaet Engevik og Tislevoll med omkring 60 ansatte.
== Vennskapskommuner ==
Fitjar har en vennskapskommune.
Njarðvík, Island
== Galleri ==
== Fotnoter ==
== Kilder ==
Jacob Aaland (1933). Fitjar. Sandane: R Søreides Prenteverk.
Kongen med gullhjelmen
Om Fitjar på fitjar.kommune.no Arkivert 27. oktober 2007 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Fitjar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Fitjar på kart fra Kulturnett.no
(no) Kommunefakta (Hordaland) Statistisk sentralbyrå
(no) Mange bilder fra Fitjarøyene
(no) Panoramabilder av Fitjar
(no) Fitjarposten – lokalavis
(no) Bladet Sunnhordland – lokalavis
=== Næringsliv ===
Sunnhordland Interkommunale Miljøverk
Vik-Sandvik Group
Fitjar Kraftlag – med mange bilete fra bygda. | Fitjar Kraftlag ble stiftet 10. april 1935, og leverer strøm til Fitjar og andre steder kraftlaget har nettverk. | 197,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Erwin_Wilson | 2023-02-04 | Charles Erwin Wilson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pittsburgh', 'Kategori:Personer fra Stark County i Ohio', 'Kategori:Personer fra Tuscarawas County i Ohio', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs forsvarsministre'] | Charles Erwin Wilson (født 18. juli 1890 i Minerva i Ohio, død 26. september 1961 i Norwood i Louisiana) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent både som direktør for General Electric og som USAs femte forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 20. januar 1953 til 8. oktober 1957.
Han minnes blant annet for utsagnet «For years I thought what was good for the country was good for General Motors and vice versa», som i kortform ble gjengitt som «What’s good for General Motors is good for the country». Wilsons kallenavn ble imidlertid «Engine Charlie» ettersom man ville skille han fra den Charles E. Wilson (ham selv), som var administrerende direktør i General Electric og som ble kalt «Electric Charlie».
| Charles Erwin Wilson (født 18. juli 1890 i Minerva i Ohio, død 26. september 1961 i Norwood i Louisiana) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent både som direktør for General Electric og som USAs femte forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 20. januar 1953 til 8. oktober 1957.
Han minnes blant annet for utsagnet «For years I thought what was good for the country was good for General Motors and vice versa», som i kortform ble gjengitt som «What’s good for General Motors is good for the country». Wilsons kallenavn ble imidlertid «Engine Charlie» ettersom man ville skille han fra den Charles E. Wilson (ham selv), som var administrerende direktør i General Electric og som ble kalt «Electric Charlie».
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Charles E. Wilsons foreldre var Thomas E. Wilson og Rosalind Unkefer Wilson. Faren var skoleleder i Minerva, moren var lærerinne. Da Charles Wilson var fiew år gammel flyttet familien til Mineral City, også det i Ohio, og der gikk han på offentlig skole. I 1904 flyttet familen til Pittsburgh (Pennsylvania). Der gikk han på Bellevue High School. Deretter studerte han til elektroingeniør ved Carnegie Institute of Technology og ble uteksaminert derfra i 1909.
=== Karriere ===
Han innledet sin karriere hos Westinghouse Electric Company i Pittsburgh. Under Første verdenskrig var han ansvarlig for Westinghouses radiogeneratorer, dynamotorer og elektromotorer. I 1919 gikk han over til Remy Electric (Anderson i Indiana), som da var et datterselskap av General Motors. Wilson ble senere administrerende direktør for General Motors, fra og med 1941 som President og fra og med 1946 som President og Chief Executive Officer.
=== Forsvarsminister ===
Han forlot GM i januar 1953 da han ble utnevnt til landets neste forsvarsminister av president Dwight D. Eisenhower. Hans utnevnelse ble kritisert på grunn av hans innhav av et større antall GM–aksjer, og da USAs senat forhørte han om saken svarte Wilson at han kunne fatte beslutninger i sin rolle som finansminister som gikk imot GMs interesser, men at han i flere år hadde oppfattet at USA og GM hadde hatt samme interesser. Det endte likevel med at han kvittet seg mws sine knapt 40.000 GM-aksjer.Koreakrigen tok slutt kort etter at han begynte som forsvarsminister med en våpenhvile som de facto delte landet i to.
Som forsvarsminister arbeidet han blant annet for å minske landets forsvarsbudjett. I hans embedstid ble NATO og dets sørøstasiatiske motstykke SEATO, bygd massivt opp til avskrekking mot den truende sovjetiske ekspansjon. Wilson regnes som en av skaperne av den amerikanske avskrekkingskonseptet MAD - Mutually Assured Destruction, som betraktet den gjensidig sikrede tilintetgjørelse som en garanti for freden (Garantert gjensidig ødeleggelse). Han formulerte et konsept der det skulle være en strategisk opsjon å benytte taktiske atomvåpen under «Armageddonterskelen»„. Den 2. oktober 1957 fratrådte Wilson som forsvarsminister.Deretter tok han i mot et styreverv i General Motors.Han døde 26. deptember 1961 i Norwood og ble begravet på gravlunden Acacia Park i Beverly Hills i Michigan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografien Arkivert 23. januar 2015 hos Wayback Machine. hos Departement of Defense.
Millercenter.org – Neil H. McElroy – Biografien til McElroy hos Miller Center of Public Affairs. | Charles Erwin Wilson (født 18. juli 1890 i Minerva i Ohio, død 26. | 197,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erna_Solberg | 2023-02-04 | Erna Solberg | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Høyre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Høyres ledere', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bergen', 'Kategori:Nettavisen-prisen', 'Kategori:Norske kommunalministre', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Regjeringen Solberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik II', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker som er leder i Høyre og som var Norges statsminister fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Hun har vært partileder i Høyre siden 2004 og stortingsrepresentant for Hordaland siden 1989.
Som kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001 til 2005 ønsket hun å bygge ut velferdstjenestene innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun reformerte innvandringspolitikken. Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og parlamentarisk leder i 2005, har Solberg særlig vist en sosial og verdimessig inngang til Høyres politikk. Partiet har også blitt mer utpreget pragmatisk.
I de første årene som partileder var velgeroppslutningen om Høyre og Erna Solberg som mulig statsminister nokså lav, men begynte å stige i 2009. Solberg har videreført Høyres historiske streben etter borgerlig samarbeid. Etter stortingsvalget i 2013 ble det mulig for Solberg å danne en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittspartiet med en bindende avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, som gikk inn i Solberg-regjeringen i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Erna Solberg er historiens lengst sittende statsminister fra Høyre.
Erna Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet Den solbergske parlamentarisme – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.
| Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker som er leder i Høyre og som var Norges statsminister fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Hun har vært partileder i Høyre siden 2004 og stortingsrepresentant for Hordaland siden 1989.
Som kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001 til 2005 ønsket hun å bygge ut velferdstjenestene innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun reformerte innvandringspolitikken. Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og parlamentarisk leder i 2005, har Solberg særlig vist en sosial og verdimessig inngang til Høyres politikk. Partiet har også blitt mer utpreget pragmatisk.
I de første årene som partileder var velgeroppslutningen om Høyre og Erna Solberg som mulig statsminister nokså lav, men begynte å stige i 2009. Solberg har videreført Høyres historiske streben etter borgerlig samarbeid. Etter stortingsvalget i 2013 ble det mulig for Solberg å danne en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittspartiet med en bindende avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, som gikk inn i Solberg-regjeringen i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Erna Solberg er historiens lengst sittende statsminister fra Høyre.
Erna Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet Den solbergske parlamentarisme – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.
== Familie, oppvekst og utdannelse ==
Erna Solberg ble født i Arna som datter av konsulent Asbjørn Solberg (1925–1989) og kontorfullmektig Inger Wenche Torgersen (1926–2016). Faren var disponent i rutebilselskapet Bergen Sporvei. Erna Solberg vokste opp på Kalfaret som den mellomste av tre søstre, der Marit Solberg (1956–) var eldst. Hun var først elev ved Nygård skole. Med visuelt betinget dysleksi var ikke skolegangen uten vansker, men hun fikk først påvist diagnosen som 16-åring, og nøt godt av sterke muntlige evner. På fritiden var hun skolemusikant og aktiv speider i KFUK, og spilte piano.Hun gikk allmennfag ved Langhaugen videregående skole. Solberg er utdannet cand.mag. med mellomfag i sosiologi, mellomfag i sammenlignende politikk, kurs i statistikk og hovedfagskurs i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen fra 1986. Hun har også deleksamen fra hovedfag i sosialøkonomi fra 1988.Erna Solberg giftet seg i 1996 med siviløkonom Sindre Finnes (1964–). De møttes mens de begge studerte i Bergen. De har to barn. Sindre Finnes har tidligere vært både ansatt og tillitsvalgt i Høyre.
== Tidlig politisk arbeid ==
Allerede mens hun gikk videregående skole, påtok hun seg verv som medlem av Bergens Unge Høyres arbeidsutvalg, leder for Operasjon Dagsverk i 1979, medlem av sentralstyret i Norges Gymnasiastsamband og elevrepresentant i Rådet for videregående opplæring. Solberg var senere lønnet sekretær i Operasjon Dagsverk 1983–1985. Hennes fremste politiske interesseområder på denne tiden var skole, likestilling og utviklingshjelp.I studietiden var Solberg formann i Bergens Unge Høyre 1980–1982, viseformann i Hordaland Unge Høyre 1980–1981 og formann i Bergen Konservative Studenterforening 1985–1986. Ved kommunevalget i 1987 var hun valgkampleder for Bergen Høyre. Solberg satt i Bergen bystyre frem til hun ble stortingsrepresentant.
== Stortingsrepresentant ==
Foran stortingsvalget 1989 ble Erna Solberg ble nominert på tredjeplass på Hordaland Høyres liste. Dette skjedde etter at nominasjonskomiteen og nominasjonsmøtets flertall i Hordaland Høyre kastet den sittende representanten Brita Borge, som hadde tredjeplassen på listen i 1985. Solberg hadde utdannelse, økonomi, miljøvern og helse som sine viktigste saker, og ønsket å markere forskjellene mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Hun var 28 år gammel da hun tok sete på Stortinget. Hun satt først i Stortingets finanskomité, så i Stortingets forbruker- og administrasjonskomité. De unge representantene Solberg, Kristin Clemet og Thorhild Widvey kom til å arbeide tett sammen.I 1993 var Solberg, Clemet, Jo Benkow, Annelise Høegh, Jan Petersen og Per-Kristian Foss blant Høyre-representantene som sikret flertallet for partnerskapsloven, som flertallet i stortingsgruppen var imot. Senere var Solberg med på å sikre at Høyre ikke søkte omkamp om loven sammen med Kristelig Folkeparti. Samme år støttet hun Brundtland-regjeringens forslag om skolestart for seksåringer, tiårig grunnskole og rett til videregående opplæring, men ønsket også at det tiende året i grunnskolen skulle kunne tas ut i videregående skole. Hun støttet også forslaget om kontantstøtte, som hun mente sikret fleksibilitet for familiene.Tidlig i 1990-årene måtte Høyre ta stilling til en rekke spørsmål i skjæringen mellom jus, etikk og medisin, så som abort og bioteknologi. Solberg var blant de fremste tilhengerne av fortsatt rett til selvbestemt abort, men kritisk til at egenskaper ved fosteret i seg selv skulle være et grunnlag for å innvilge senabort: «Det må ikke bli slik at ettertiden vil vurdere perioden fra den andre verdenskrig til i dag som humanismens, toleransens og forståelsens mest dominerende tidsalder, men at vi ved bruk av teknologi beveger oss vekk fra dette samfunnet.»I 1993 ble hun valgt til ny leder i Høyrekvinners Landsforbund med 52 stemmer, mot 27 stemmer til Lisbeth Vikse fra Rogaland. I 1994 la Høyrekvinnene ned sin egen organisasjon, fordi de ville å unngå å pålegge medlemmene dobbeltarbeid. Samme år vedtok Høyres landsmøte å opprette et kvinnepolitisk utvalg i selve partiet. Erna Solberg satt som leder for utvalget frem til 1998. Som kvinnepolitisk leder var hun også selvskrevent medlem av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg.I stortingsgruppen tok hun en stadig viktigere rolle. Hun ble medlem av Høyres gruppestyre og medlem av Stortingets finanskomité i perioden 1993–1997, så fraksjonsleder for Høyres medlemmer av Stortingets kommunalkomité i perioden 1997–2001. Solberg ble lagt merke til for arbeidet med delingsmodellen, beskatningen av kraftverk og inntektssystemet for kommunene. Til tross for at hun ikke utmerket seg som taler eller debattant, ble hun ansett som anvendelig på de fleste saksområder. Hun var blant partileder Jan Petersens mest fortrolige medarbeidere, og foran stortingsvalget i 2001 var hun et klart statsrådsemne.
== Kommunal- og regionalminister ==
Ved stortingsvalget i 2001 fikk Høyre 21,2 % av stemmene, og gikk inn i en mindretallsregjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Den 19. oktober 2001 ble Kjell Magne Bondeviks andre regjering, «samarbeidsregjeringen», dannet. Ikke uventet ble Solberg statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet.Den røde tråden i hennes styring av kommunene var at velferdstjenestene skulle forvaltes av færre og sterkere kommuner, og gjennom regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun mente at antallet kommuner gjerne kunne reduseres med et hundretall. Kommuneøkonomien tidlig på 2000-tallet var anstrengt, noe som ble en tilbakevendende kritikk mot Solberg og regjeringen.Hovedlinjen i Solbergs innvandringspolitikk hadde Høyre i stor grad lagt sammen med Arbeiderpartiet gjennom 1990-årene for å demme opp for Fremskrittspartiet. Politikken hadde som mål av seg å være «restriktiv, men rettferdig». Hennes kanskje viktigste grep var å etablere en fungerende praksis for rask behandling av åpenbart grunnløse asylsøknader. Solberg instruerte også Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å utvise mulla Krekar, som ble vurdert som en fare for rikets sikkerhet. Mediene gav henne tilnavnet «Jern-Erna». Asylpolitikken ble senere strammet inn ytterligere under Stoltenberg-regjeringen.Bondevik-regjeringen gjorde opp de fleste budsjetter med Fremskrittspartiet. I statsbudsjettet for 2004 inngikk regjeringen budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Ved stortingsvalget i 2005 satt Høyre i regjering og kunne ikke stille med en statsministerkandidat fra eget parti, mens Fremskrittspartiet ikke ville støtte en regjering ledet av Bondevik. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde på sin side etablert et rødgrønt samarbeid, som kunne danne en flertallsregjering ledet av Jens Stoltenberg. Ved valget gikk Høyre sterkt tilbake, til 14,1 % av stemmene, og de borgerlige partiene måtte overlate regjeringsmakten til de rødgrønne.
Våren 2008 ble det kjent at den tidligere israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu hadde blitt nektet asyl i Norge i 2004 ved instrukser overfor Utlendingsdirektoratet. Kommunal- og regionaldepartementet ble beskyldt for å ha fattet avgjørelsen av utenrikspolitiske hensyn. Solberg har hele tiden forsvart sin rolle i saken som ansvarlig statsråd.
== Partileder i opposisjon ==
I 2002, mens Jan Petersen ennå var partileder, ble Erna Solberg innstilt av valgkomiteen som 1. nestleder i Høyre. Inge Lønning hadde ønsket å fortsette som nestleder, men måtte vike for Solberg. Per-Kristian Foss ble 2. nestleder, noe som betød at alle tre i partiledelsen også var medlemmer av regjeringen. Inge Lønning var blant dem som ytret sin skepsis. På dette tidspunktet ble Solberg omtalt som en av Jan Petersens mest sannsynlige etterfølgere som partileder. I 2004 ble Solberg partileder, mens Jan Tore Sanner ble ny 1. nestleder. Valgkomiteens leder omtalte det som et generasjonsskifte.Allerede i 2005, etter Høyres valgnederlag i stortingsvalget, var Solberg under press om å trekke seg som partileder. Hun erklærte at hun ville trekke seg, dersom Høyre gikk tilbake i kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007. Solberg kom med sin programerklæring, «mennesker, ikke milliarder», i sin tale til Høyres landsmøte våren 2006.Foran valget i 2007 hadde Solberg hadde 100 reisedøgn på et halvt år. Hennes rådgiver Julie Brodtkorb spilte dessuten en rolle i å friske opp partilederens fremtoning. I august ble Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsens skatteunndragelser kjent. Solberg oppfordret ham til å trekke seg. Den første TV-debatten mellom partilederne skapte ikke den entusiasmen om Solberg som partiet hadde håpet på, men de senere debattene ble ansett som oppløftende. Høyre steg på meningsmålingene i de siste ukene av valgkampen, og med en fremgang i valget i september ble Høyre oppfattet som en valgvinner.Diskusjonen om Solbergs lederposisjon i Høyre vedvarte frem til landsmøtet i mai 2009. Under opptakten til stortingsvalget i 2009 ønsket både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet å fremstille Siv Jensen og Jens Stoltenberg som valgkampens hovedmotstandere. Strategien ble popularisert som «Jens mot Jensen». Høyre klarte å jevne dette noe ut. Den rødgrønne regjeringen fikk større velgeroppbakking under finanskrisen, og selv om det ikke ble regjeringsskifte etter valget, fikk Høyre en fremgang på 3,1 prosentpoeng. Erna Solbergs lederposisjon i Høyre ble ikke lenger utfordret.Etter 2009 steg oppslutningen rundt Høyre som parti og Solberg som mulig statsminister på meningsmålingene. Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble Høyres beste siden 1979. Foran stortingsvalget i 2013 hadde hun som uttalt mål å danne en regjering av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
== Statsminister ==
Erna Solberg etterfulgte Jens Stoltenberg som statsminister 16. oktober 2013 og var statsminister til Jonas Gahr Støre overtok som statsminister den 14. oktober 2021. Solberg er Høyres lengstsittende statsminister gjennom tidene med sine to sammenhengende stortingsperioder som statsminister. Erna Solbergs regjering hadde fire partisammensetninger i løpet av de åtte årene: I stortingsperioden 2013–2017 bestod regjeringen av Høyre og FrP med en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Tre måneder ut i stortingsperioden 2017–2021, i januar 2018, kom Venstre inn i regjeringen, ett år senere, i januar 2019, kom også KrF inn i regjeringen og det ble en flertallsregjering noe som hadde vært Solbergs mål i mange år. Etter ett år, i januar 2020, fikk FrP ut av regjeringen, og det ble igjen en mindretallregjering.
Solbergs regjering måtte håndtere tre kriser: oljeprisfallet i 2014, flyktningkrisen i 2015 og koronapandemien i 2020–2021.
== Utmerkelser ==
Hun ble i 2002 utropt til årets bergenser i en kåring i regi av Bergensavisen.
I 2005 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 2016 ble hun tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.
== Stortingskomitéer ==
2021–2025 Medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen
2009–2013 Medlem av Helse- og omsorgskomiteen
2005–2009 1. nestleder i Utenrikskomiteen
1997–2001 Sekretær i Kommunalkomiteen
1993–1997 Medlem av Finanskomiteen
1990–1993 Medlem av Forbruker- og administrasjonskomiteen
1989–1990 Medlem av FinanskomiteenSolberg var kommunalminister 2001–2005 og statsminister 2013–2021. Parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe 2005–2013 og igjen fra 2021. Partileder i Høyre siden 2004.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Frithjof Jacobsen (2013). Prosjekt statsminister. Erna Solberg og veien til makten. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-45448-4.
Renate Nedregård (2014). Erna. Fra fiasko til statsminister (uautorisert biografi). Oslo: Juritzen forlag. ISBN 9788282057127.
Hallvard Notaker (2012). Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 82-02-39029-X.
Erna Solberg i samarbeid med Odd Isungset (2011). Mennesker, ikke milliarder. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 82-02-33780-1.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Erna Solberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erna Solberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erna Solberg på Internet Movie Database
(no) Erna Solberg på Twitter
(no) Erna Solberg på Facebook
(no) Erna Solberg hos Stortinget
(no) Erna Solberg hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Erna Solberg i Norsk biografisk leksikon
Wikiquote: Erna Solberg – sitater | Harald Solberg (født 21. juli 1954, død 13. | 197,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1961%E2%80%931966 | 2023-02-04 | 1961–1966 | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 1998'] | 1961–1966 er det 2. samlealbum til Ann-Margret som ble gitt ut i 1998. Samlealbumet består av 5 CD-er som inneholder alle innspillingene hun gjorde for RCA Records og en bok på størelse med en LP med bilder, biografi, diskografi og filmografi.
| 1961–1966 er det 2. samlealbum til Ann-Margret som ble gitt ut i 1998. Samlealbumet består av 5 CD-er som inneholder alle innspillingene hun gjorde for RCA Records og en bok på størelse med en LP med bilder, biografi, diskografi og filmografi.
== Sporliste ==
CD 1:
«Lost Love»
«(Hurrah For) La Pachanga»
«Hideaway Heart»
«I Ain't Got Nobody (And Nobody Cares For Me)»
«I Should Care»
«More Than You Know»
«Please Be Kind»
«Blame It on My Youth»
«Baby Won't You Please Come Home»
«Teach Me Tonight»
«That's What I Like»
«You're Nobody Til Somebody Loves You»
«Lovie Joe»
«Kansas City»
«Bye Bye Blues»
«Chicago»
«I Really Don't Want To Know»
«I Don't Hurt Anymore»
«Let Me Go, Lover»
«His Ring»
«Let's Stop Kidding Each Other»
«I Just Don't Understand»
«There No Such Thing»
«Every Beat of My Heart»
«It's Not So Funny»
«Gimme Love»
«It Do Me So Good»
«All You Had to Do Was Tell Me»CD 2:
«Could It Be?»
«Moon River»
«It's Not So Funny»
«My Last Date with You»
«Heartbreak Hotel»
«Fever»
«Oh, Lonesome Me»
«Dance With Me Henry»
«What Do You Want From Me»
«Slowly»
«What Am I Supposed to Do»
«Inka Dinka Doo»
«Please Don't Talk About Me When I'm Gone»
«Jim Dandy»
«The Rock & Roll Waltz»
«Thirteen Men»
«Tell Me, Tell Me»
«C'est Si Bon»
«Begin The Beguine»
«I Was Only Kidding»
«Make Love To Me»
«There Gonna Be Some Changes Made»
«Senor Blues»
«The Rock & Roll Waltz»
«No More»
«If You Can't Find Love»
«Blable De Da»
«So Did I»CD 3:
«Bachelor tn Paradise»
«Never On Sunday»
«Lovin' Spree»
«Something To Remember»
«Hold Me»
«You Took Advantage Of Me»
«Mr. Wonderful»
«Call Me Darling»
«I Wanna Be Loved»
«Let Me Entertain You»
«Paradise»
«Romance In The Dark»
«Ma»
«Personality»
«Bill Bailey»
«The Best Man»
«Row, Row, Row»
«Just Because»
«Little Boy (Little Girl)»
«'Tain't What You Do»
«My Baby Just Cares For Me»
«(I Wish I Could Shimmy Like My) Sister Kate»
«Everybody Loves My Baby»
«Mack The Knife»
«Mama's Gone, Goodbye»
«Mutual Admiration Society»
«Baby, It's Cold Outside»CD 4:
«Bye Bye Birdie»
«Take All The Kisses»
«I'm In The Mood For Love»
«The Best Is Yet To Come»
«How Lovely To Be A Woman»
«Lips That Lie»
«Now It's My Turn»
«I Ain't Gonna Be Your Fool No More»
«Man's Favorite Sport»
«Hey, Little Star»
«Love Makes The World Go Round»
«As Long As He Needs Me»
«Is It Really Me?»
«Our Language Of Love»
«You Sure Know How to Hurt Somebody»
«Someday Soon»
«He's My Man»
«What Did I Have That I Don't Have?»
«Mister Kiss Kiss Bang Bang»
«I Just Want To Make Love To You»
«That Old Black Magic»
«By Myself»
«Cute»
«After the Lights Go Down»
«I Wanna Be Loved»
«More»
«You Came A Long Way From St. Louis»
«The Good Life»CD 5:
«It's Kinda Fun?» (& David Street)
«Willing And Eager» (& Pat Boone)
«It's A Grand Night For Singing» (& Pat Boone, Wally Cox, Bobby Darin, Anita Gordon)
«Overture» (Bye Bye Birdie – Main Title)»
«One Boy»
«How Lovely To Be A Woman»
«Hymn For A Sunday Evening»
«A Lot Of Livin' To Do»
«Rosie And Bye Bye Birdie» (Finale)
«The Lady Loves Me» (& Elvis)
«You're The Boss» (& Elvis)
«Appreciation»
«My Rival»
«Madrid»
«Next Time»
«Something To Think About»
«Everything Makes Music When You're In Love»
«Paris Lullaby» (& Louis Jourdan)
«The Swinger»
«The Littlest Lamb, 1»
«The Littlest Lamb, 2»
«Christmas Greetings» | 1961–1966 er det 2. samlealbum til Ann-Margret som ble gitt ut i 1998. | 197,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Opsahl | 2023-02-04 | Robert Opsahl | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Robert Opsahl (født 1992 i Kongsberg) spilte Kjell Jensen i Olsenbanden Jr. filmene: Olsenbanden jr. på Cirkus og Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet.
| Robert Opsahl (født 1992 i Kongsberg) spilte Kjell Jensen i Olsenbanden Jr. filmene: Olsenbanden jr. på Cirkus og Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet.
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Opsahl på Internet Movie Database
(en) Robert Opsahl hos The Movie Database | Robert Opsahl (født 1992 i Kongsberg) spilte Kjell Jensen i Olsenbanden Jr. filmene: Olsenbanden jr. | 197,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_europeiske_forsvarsbyr%C3%A5et | 2023-02-04 | Det europeiske forsvarsbyrået | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions byråer', 'Kategori:EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Europeiske forsvarsorganisasjoner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Det europeiske forsvarsbyrået (EDA, fra engelsk European Defence Agency) er Den europeiske unions (EU) byrå for forsvars- og rustningssamarbeid mellom medlemsstatene. Byrået ledes av Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.Det europeiske forsvarsbyrået ble etablert i 2004, som et instrument i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det har som formål å harmonisere forsvars- og rustningspolitikken i EUs medlemsstater. Hensikten er videre å oppnå en forbedring av den militære kapasitet i EU og å effektivisere evnen innenfor byrået til å behandle kriser. Formålet er dessuten å effektivisere europeisk rustningsindustri.EDA hadde per 2018 ca. 140 ansatte, og hovedkontor i Brussel.
| Det europeiske forsvarsbyrået (EDA, fra engelsk European Defence Agency) er Den europeiske unions (EU) byrå for forsvars- og rustningssamarbeid mellom medlemsstatene. Byrået ledes av Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.Det europeiske forsvarsbyrået ble etablert i 2004, som et instrument i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det har som formål å harmonisere forsvars- og rustningspolitikken i EUs medlemsstater. Hensikten er videre å oppnå en forbedring av den militære kapasitet i EU og å effektivisere evnen innenfor byrået til å behandle kriser. Formålet er dessuten å effektivisere europeisk rustningsindustri.EDA hadde per 2018 ca. 140 ansatte, og hovedkontor i Brussel.
== Medlemsland og samarbeidsland ==
Alle EU-medlemsland, med unntak av Danmark, deltar i byrået. Danmark inngikk etter det danske nei til Maastricht-avtalen i 1992, et nasjonalt kompromiss, der landet tok forbehold overfor EU på fire områder, herunder forsvar. EU godtok dette forbeholdet.Byrået har samarbeidsavtaler med Norge (2006), Sveits (2012), Serbia (2013) og Ukraina (2015).
== Se også ==
Den vesteuropeiske union
OCCAR
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) European Defence Agency – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Det europeiske forsvarsbyrået (EDA, fra engelsk European Defence Agency) er Den europeiske unions (EU) byrå for forsvars- og rustningssamarbeid mellom medlemsstatene. Byrået ledes av Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. | 197,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_African_Communist_Party | 2023-02-04 | South African Communist Party | ['Kategori:1920-årene i Sør-Afrika', 'Kategori:Apartheid', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kommunistiske partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1921', 'Kategori:Politiske partier i Sør-Afrika', 'Kategori:Sør-Afrikas historie'] | South African Communist Party (SACP) er et sørafrikansk kommunistisk parti som ble grunnlagt i 1921 under navnet Communist Party of South Africa. SACP er en partner i trepartialliansen som ellers består av ANC og fagforeningsbevegelsen COSATU.
I begynnelsen av partiets historie bestod hele medlemsmassen av en hvit befolkning, men fra 1924 begynte partiet også å organisere svarte arbeidere som sammen tok opp kampen mot arbeidsgivere.
Strategien til partiet ble formulert slik: «Den mest direkte linjen for å nå fram til sosialismen går gjennom massekamp for flertalsstyre.» I 1950 erklærte apartheidregimet CPSA ulovlig etter Suppression of Communism Act nr. 44,
noe som førte til at det ble oppløst og gikk over til å arbeide illegalt. I 1953 relanserte de seg selv med sitt nåværende navn South African Communist Party og forkortelsen SACP. Partiet ble for øvrig ikke lovlig igjen før i 1990.Joe Slovo, Chris Hani og Braam Fischer var blant flere prominente ledere i SACP.
| South African Communist Party (SACP) er et sørafrikansk kommunistisk parti som ble grunnlagt i 1921 under navnet Communist Party of South Africa. SACP er en partner i trepartialliansen som ellers består av ANC og fagforeningsbevegelsen COSATU.
I begynnelsen av partiets historie bestod hele medlemsmassen av en hvit befolkning, men fra 1924 begynte partiet også å organisere svarte arbeidere som sammen tok opp kampen mot arbeidsgivere.
Strategien til partiet ble formulert slik: «Den mest direkte linjen for å nå fram til sosialismen går gjennom massekamp for flertalsstyre.» I 1950 erklærte apartheidregimet CPSA ulovlig etter Suppression of Communism Act nr. 44,
noe som førte til at det ble oppløst og gikk over til å arbeide illegalt. I 1953 relanserte de seg selv med sitt nåværende navn South African Communist Party og forkortelsen SACP. Partiet ble for øvrig ikke lovlig igjen før i 1990.Joe Slovo, Chris Hani og Braam Fischer var blant flere prominente ledere i SACP.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Clark, Nancy L. & Worger, William H. (2004). South Africa: The Rise and Fall of Apartheid. Edinburgh: Pearson Education Limited. s. 25-26, 54, 89, 116, 156-157. ISBN 0-582-41437-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Nugent, Paul (2004). Africa since Independence. New York: Palgrave Macmillian. s. 133–134, 299, 430. ISBN 978-0-333-68273-9.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) South African Communist Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | South African Communist Party (SACP) er et sørafrikansk kommunistisk parti som ble grunnlagt i 1921 under navnet Communist Party of South Africa. SACP er en partner i trepartialliansen som ellers består av ANC og fagforeningsbevegelsen COSATU. | 197,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breidablikk | 2023-02-04 | Breidablikk | ['Kategori:Pekere'] | Breidablik eller Breidablikk kan vise til:
Breidablik – Balders bolig i norrøn mytologi
Breidablik (Molde) – villa i Molde
Breiðablik – et idrettslag på Island
Breidablik læringssenter – Læringssenter i Haugesund
Breidablikk (Porsgrunn) – bydel i Porsgrunn
Breidablikk (Trondheim) – bydel i Trondheim og stasjon på Gråkallbanen
Breidablikk (Sør-Aurdal) – veiskille mellom Fylkesvei 219 og veien over Leirskogen
Kampen ved Breidablikk – trefning i Sør-Aurdal mellom 7. kompani av IR 9 og de tyske fremrykkende styrkene under andre verdenskrig
Breidablikk museum – museum på Eiganes i Stavanger
Breidablikk kulturavis – gratisavis for 11 kommuner i Sør-Trøndelag og Hedmark
Breidablikk skole (Stange) – skole i Stange
Breidablikk stadion – fotballstadion i bydelen Rypefjord i Hammerfest
Breidablikk ungdomsskole – skole i Sandefjord
Breidablikk (Strand) – stedsnavn på Tau i Strand kommune
Breidablikk Gjestehus – hotell i Narvik
Breidablikk (Bodø)- villa i Bodø
Breidablikk skole – nå nedlagt grunnskole i Strand kommune
Breidablikk forsamlingslokale-Fagerstrand NesoddenBreidablikk resturant (ottestad)
| Breidablik eller Breidablikk kan vise til:
Breidablik – Balders bolig i norrøn mytologi
Breidablik (Molde) – villa i Molde
Breiðablik – et idrettslag på Island
Breidablik læringssenter – Læringssenter i Haugesund
Breidablikk (Porsgrunn) – bydel i Porsgrunn
Breidablikk (Trondheim) – bydel i Trondheim og stasjon på Gråkallbanen
Breidablikk (Sør-Aurdal) – veiskille mellom Fylkesvei 219 og veien over Leirskogen
Kampen ved Breidablikk – trefning i Sør-Aurdal mellom 7. kompani av IR 9 og de tyske fremrykkende styrkene under andre verdenskrig
Breidablikk museum – museum på Eiganes i Stavanger
Breidablikk kulturavis – gratisavis for 11 kommuner i Sør-Trøndelag og Hedmark
Breidablikk skole (Stange) – skole i Stange
Breidablikk stadion – fotballstadion i bydelen Rypefjord i Hammerfest
Breidablikk ungdomsskole – skole i Sandefjord
Breidablikk (Strand) – stedsnavn på Tau i Strand kommune
Breidablikk Gjestehus – hotell i Narvik
Breidablikk (Bodø)- villa i Bodø
Breidablikk skole – nå nedlagt grunnskole i Strand kommune
Breidablikk forsamlingslokale-Fagerstrand NesoddenBreidablikk resturant (ottestad)
== Se også ==
Breidablikk skole | Breidablikk ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Den er kommunens største grunnskole med 490 elever på 19 klasser. | 197,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bug%C3%A5rden_ungdomsskole | 2023-02-04 | Bugården ungdomsskole | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Ungdomsskoler i Vestfold og Telemark'] | Bugården ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
| Bugården ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | | motto = Trivsel, omsorg og kunnskap gjennom samarbeid og profesjonalitet | 197,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalziel_og_Pascoe | 2023-02-04 | Dalziel og Pascoe | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Britiske krimserier', 'Kategori:Britiske politi-TV-serier', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:TV-produksjoner på BBC'] | Dalziel og Pascoe (orig: Dalziel and Pascoe) er en britisk kriminalserie som gikk på BBC One fra 1996 til 2007. Serien handlet om sjefsetterforsker Andrew Dalziel og førstebetjent Peter Pascoe arbeidet ved en politistasjon i Yorkshire. Rollene som Andrew Dalziel og Peter Pascoe ble spilt av Warren Clarke og Colin Buchanan. Serien var basert på bøkene til Reginald Hill.
Serien gikk på NRKs Detektimen fra 2005.
| Dalziel og Pascoe (orig: Dalziel and Pascoe) er en britisk kriminalserie som gikk på BBC One fra 1996 til 2007. Serien handlet om sjefsetterforsker Andrew Dalziel og førstebetjent Peter Pascoe arbeidet ved en politistasjon i Yorkshire. Rollene som Andrew Dalziel og Peter Pascoe ble spilt av Warren Clarke og Colin Buchanan. Serien var basert på bøkene til Reginald Hill.
Serien gikk på NRKs Detektimen fra 2005.
== Handling ==
Sjefsetterforsker Andrew Dalziel og førstebetjent Peter Pascoe jobber på en politistasjon i Yorkshire. De to politimennene er svært forskjellige, og mange oppfatter dem som et pussig par. Men forbrytere har grunn til å være engstelig hvis de to blir satt på saken.
Dalziel har årelang erfaring, er direkte og likefram og kjenner alle mulige snarveier og triks som kan lette etterforskningen. Han lever usunt og har et spesielt nært forhold til alkohol. Pascoe er universitetsutdannet, liker å gjøre ting etter boka og har store ambisjoner.
== I rollene ==
Warren Clarke som «Dalziel»
Colin Buchanan som «Pascoe»
Susannah Corbett som «Ellie Pascoe»
David Royle som «Det. Sgt. Wield»
Naomi Bentley som «WPC Maria 'Janet' Jackson»
Wayne Perrey ... «DC Parvez Lateef»
Jennifer James som «WPD Kim 'Posh' Spicer»
Joe Savino som «Dr. Frank Mason»
Jo-Anne Stockham som «Det. Const. Shirley 'Ivor' Novello»
James Puddephatt som «Dr. James Ashurst»
Jemma Hines som «WPC Baines»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dalziel og Pascoe på Internet Movie Database | Dalziel og Pascoe (orig: Dalziel and Pascoe) er en britisk kriminalserie som gikk på BBC One fra 1996 til 2007. Serien handlet om sjefsetterforsker Andrew Dalziel og førstebetjent Peter Pascoe arbeidet ved en politistasjon i Yorkshire. | 197,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranvik_ungdomsskole | 2023-02-04 | Ranvik ungdomsskole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Ungdomsskoler i Vestfold og Telemark'] | Ranvik ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
| Ranvik ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | motto = Kunnskap og Trivsel | 197,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaudervelsk | 2023-02-04 | Kaudervelsk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konstruerte språk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sjargong'] | Kaudervelsk (også kalt labbelensk) er snakk som høres ut som tale, men som ikke har noen mening for tilhøreren. Kaudervelsk kan også bety meningsløs tekst. Velsk (tysk: Welsch) er betegnelse på en historisk språkgruppe og brukt på tysk om de romanske språkene (Italia, Spania og Frankrike ble kalt Welschland). Kaudervelsk kommer av tysk Kauderwelsch som ble brukt om retoromansk språk. Byen Chur ble kalt Kauer eller Kawer av tirolere. Dialektordet kaudern (prate eller drive handel) eller Kauderer (kremmer) kan ha medvirket til uttrykket. Uttrykket kaudervelsk ble først brukt sør i det tyskspråklige området trolig om retoromanernes eller nord-italienernes språk. Uttrykket labbelensk kan komme av svensk lappländsk (det vil si samisk).En type språkspill omhandler bruk av kaudervelsk snakk.
| Kaudervelsk (også kalt labbelensk) er snakk som høres ut som tale, men som ikke har noen mening for tilhøreren. Kaudervelsk kan også bety meningsløs tekst. Velsk (tysk: Welsch) er betegnelse på en historisk språkgruppe og brukt på tysk om de romanske språkene (Italia, Spania og Frankrike ble kalt Welschland). Kaudervelsk kommer av tysk Kauderwelsch som ble brukt om retoromansk språk. Byen Chur ble kalt Kauer eller Kawer av tirolere. Dialektordet kaudern (prate eller drive handel) eller Kauderer (kremmer) kan ha medvirket til uttrykket. Uttrykket kaudervelsk ble først brukt sør i det tyskspråklige området trolig om retoromanernes eller nord-italienernes språk. Uttrykket labbelensk kan komme av svensk lappländsk (det vil si samisk).En type språkspill omhandler bruk av kaudervelsk snakk.
== Se også ==
Skjulespråk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
A statistical gibberish generator based on Markov chains
Translate gibberish into Hebrew
The Online Dictionary of Language Terminology | Kaudervelsk (også kalt labbelensk) er snakk som høres ut som tale, men som ikke har noen mening for tilhøreren. Kaudervelsk kan også bety meningsløs tekst. | 197,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisbet_Bryske | 2023-02-04 | Lisbet Bryske | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske heraldikere', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1674', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1585', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fyn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lisbet (Elisabet) Bryske (født 1585 på Dallund, død 1674 i Vejle) er kjent som forfatter av håndskrevne bøker om middelalderens våpenskjold fra Norge og Danmark, særlig slektsvåpen.
I 1625 skrev hun en slik bok ("våpenrulle") mens hun bodde på Kongsgård i Stavanger. Den er nå i Det Kongelige Bibliotek i København. Hun skrev senere andre slekts- og våpenbøker. Håndskriftene er i dag i hovedsak i Karen Brahes bibliotek under Landsarkivet for Fyn og i Landsarkivet i Lund. De er viktige kilder til vår kunnskap om middelalderens våpenmerker fra Norge.
Hun har også samlet på norske bøker, og vi vet at hun i 1622 hadde ”Den norske so”. Hun må også ha reist rundt i Stavanger len, kanskje på oppdagerferd, og vi vet at hun var i Røldal i 1625. Hun opprettet også et legat for Røldal kirke.
Hun oversatte også tysk religiøs litteratur.
Hun var gift med Henrik Bille, som var lensherre i Stavanger len i perioden 1621-1634. Hun hadde 13 barn. Hun er født og døde i Danmark.
| Lisbet (Elisabet) Bryske (født 1585 på Dallund, død 1674 i Vejle) er kjent som forfatter av håndskrevne bøker om middelalderens våpenskjold fra Norge og Danmark, særlig slektsvåpen.
I 1625 skrev hun en slik bok ("våpenrulle") mens hun bodde på Kongsgård i Stavanger. Den er nå i Det Kongelige Bibliotek i København. Hun skrev senere andre slekts- og våpenbøker. Håndskriftene er i dag i hovedsak i Karen Brahes bibliotek under Landsarkivet for Fyn og i Landsarkivet i Lund. De er viktige kilder til vår kunnskap om middelalderens våpenmerker fra Norge.
Hun har også samlet på norske bøker, og vi vet at hun i 1622 hadde ”Den norske so”. Hun må også ha reist rundt i Stavanger len, kanskje på oppdagerferd, og vi vet at hun var i Røldal i 1625. Hun opprettet også et legat for Røldal kirke.
Hun oversatte også tysk religiøs litteratur.
Hun var gift med Henrik Bille, som var lensherre i Stavanger len i perioden 1621-1634. Hun hadde 13 barn. Hun er født og døde i Danmark.
== Referanser ==
== Kilder ==
Bryske Lisbet : "Danske Slægte Book", Kongelig Bibliotek, København, fol. 1085, fra 1625.
Christensen William: "Lisbet-Bryske-Tekster". Personalhistorisk Tidsskrift 9.r.IV, 1931.
Erichsen Andreas Emil: Privatarkiv 110, Stavanger Byarkiv.
Nicolaysen N: Norske Magasin, skrifter og optegnelser angaaende Norge og forfattede efter reformationen, annet bind, Christiania, 1868. Se forordet om Den norske So.
Norsk Stiftelser, bind III, side 564. | Lisbet (Elisabet) Bryske (født 1585 på Dallund, død 1674 i Vejle) er kjent som forfatter av håndskrevne bøker om middelalderens våpenskjold fra Norge og Danmark, særlig slektsvåpen. | 197,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venta | 2023-02-04 | Venta | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Latvia', 'Kategori:Elver i Litauen', 'Kategori:Nedbørfelt til Østersjøen'] | Venta (tysk Windau, polsk Windawa) er ei elv nordvest i Litauen og vest i Latvia. Den har kilda si nær Kuršėnai i Šiauliai fylke i Litauen og renner ut i Østersjøen ved Ventspils i Latvia.
Av byer langs Venta finner man Mažeikiai (Litauen), Kuldīga og Ventspils (Latvia). Av sideelver finner man Abava og Virvyčia. Ei annen sideelv er Varduva som er 96 kilometer lang og munner ut i Venta ved grensa mellom de to landa.
| Venta (tysk Windau, polsk Windawa) er ei elv nordvest i Litauen og vest i Latvia. Den har kilda si nær Kuršėnai i Šiauliai fylke i Litauen og renner ut i Østersjøen ved Ventspils i Latvia.
Av byer langs Venta finner man Mažeikiai (Litauen), Kuldīga og Ventspils (Latvia). Av sideelver finner man Abava og Virvyčia. Ei annen sideelv er Varduva som er 96 kilometer lang og munner ut i Venta ved grensa mellom de to landa.
== Eksterne lenker ==
(en) Venta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Venta (tysk Windau, polsk Windawa) er ei elv nordvest i Litauen og vest i Latvia. Den har kilda si nær Kuršėnai i Šiauliai fylke i Litauen og renner ut i Østersjøen ved Ventspils i Latvia. | 197,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varden_ungdomsskole | 2023-02-04 | Varden ungdomsskole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Ungdomsskoler i Vestfold og Telemark'] | Varden ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Foruten 15 ordinære klasser har skolen et lille-skole tilbud på Framnes.
| Varden ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Foruten 15 ordinære klasser har skolen et lille-skole tilbud på Framnes.
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | Varden ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Foruten 15 ordinære klasser har skolen et lille-skole tilbud på Framnes. | 197,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Justin_Fashanu | 2023-02-04 | Justin Fashanu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Airdrie United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Brighton & Hove Albion FC', 'Kategori:Fotballspillere for Heart of Midlothian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leyton Orient FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Miramar Rangers', 'Kategori:Fotballspillere for Norwich City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for Notts County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Toronto Blizzard', 'Kategori:Fotballspillere for Torquay United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Trelleborgs FF', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Justinus Soni «Justin» Fashanu (født 19. februar 1961, død 2. mai 1998) var en engelsk fotballspiller som hadde en karriere som aktiv fra 1978 til 1997. Han var den første, prominente fotballspiller som sto frem som homofil. Da han i 1981 ble kjøpt av Nottingham Forest FC, ble han den første svarte fotballspiller kjøpt for over en million pund. Fashanu tok livet sitt i 1998.
Justin Fashanu ble omtalt som en av fotball-Englands største talenter da han ble kjøpt at Nottingham Forest FC i 1981. Etter at det ble kjent at han var homofil kom han imidlertid på kant med manager Brian Clough. Tiden hans i klubben ble svært vanskelig og han ble etterhvert solgt billig til Notts County FC. Karrieren hans gikk videre nedover derfra og han mottok svært mye hets fra motstandernes fans for sin seksuelle legning.
Etterhvert flyttet han til USA der han ble spillende trener for Miramar Rangers. I mars 1998 ble han anklaget for voldtekt av en 17 år gammel gutt på fotballaget, etter at de hadde hatt sex på en fest. Før saken kom i retten begikk Fashanu selvmord. I selvmordsbrevet hevdet han at omgangen mellom de to hadde skjedd helt frivillig og skrev at han hadde allerede blitt dømt skyldig i media.
| Justinus Soni «Justin» Fashanu (født 19. februar 1961, død 2. mai 1998) var en engelsk fotballspiller som hadde en karriere som aktiv fra 1978 til 1997. Han var den første, prominente fotballspiller som sto frem som homofil. Da han i 1981 ble kjøpt av Nottingham Forest FC, ble han den første svarte fotballspiller kjøpt for over en million pund. Fashanu tok livet sitt i 1998.
Justin Fashanu ble omtalt som en av fotball-Englands største talenter da han ble kjøpt at Nottingham Forest FC i 1981. Etter at det ble kjent at han var homofil kom han imidlertid på kant med manager Brian Clough. Tiden hans i klubben ble svært vanskelig og han ble etterhvert solgt billig til Notts County FC. Karrieren hans gikk videre nedover derfra og han mottok svært mye hets fra motstandernes fans for sin seksuelle legning.
Etterhvert flyttet han til USA der han ble spillende trener for Miramar Rangers. I mars 1998 ble han anklaget for voldtekt av en 17 år gammel gutt på fotballaget, etter at de hadde hatt sex på en fest. Før saken kom i retten begikk Fashanu selvmord. I selvmordsbrevet hevdet han at omgangen mellom de to hadde skjedd helt frivillig og skrev at han hadde allerede blitt dømt skyldig i media.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Justin Fashanu – Transfermarkt
(en) Justin Fashanu – WorldFootball.net
(en) Justin Fashanu – FootballDatabase.eu
(en) Justin Fashanu – PlaymakerStats.com
(en) Justin Fashanu – FBref | (3)9 (3)64 (20)16 (2)?? (17)2 (0)2 (0)5 (0)41 (15)16 (5)11 (1)18 (12) ? | 197,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1850 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1850 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Løten', 'Kategori:Veier i Stange'] | Fylkesvei 1850 går mellom Lille Benningstad i Løten og Sæter i Stange.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 170 (Hedmark).
| Fylkesvei 1850 går mellom Lille Benningstad i Løten og Sæter i Stange.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 170 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
LøtenSoplimkroken
StangeSoplimkroken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1850
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1850 går mellom Lille Benningstad i Løten og Sæter i Stange. | 197,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byskolen | 2023-02-04 | Byskolen | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord'] | Byskolen er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen består av 1-7 trinn. Skolen har også forsterket trinn og velkomstklasser for barn som kommer til Norge med andre nasjonaliteter.
| Byskolen er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen består av 1-7 trinn. Skolen har også forsterket trinn og velkomstklasser for barn som kommer til Norge med andre nasjonaliteter.
== Skolegård ==
Byskolen har en liten skolegård fordi den ligger midt i hjertet av Sandefjord. Før hadde skolen et skur (som nå er pusset opp) med en liten sklie, som brant ned i 2014. I tillegg har skolen tre små lekehus.
Den hadde også én basketballbane, én dødballbane og én kanonballbane, men ikke nå lenger. Skolen fikk en sjekk fra DNB, som også er nabohuset til skolen, for å oppgradere skolegården.
Til skolestart 2012 fikk skolen et helt nytt stort klatrestativ for både store og små. Skolen har også fått en slags tre-i-ett-bane for fotball, håndball og basketball.
== Historie ==
Før Annen verdenskrig hadde skolen tre etasjer, i tredje etasje lå et av Norges eneste skolekjøkken.
Under krigen ble skolen tatt over av tyskerne. De brukte skolekjøkkenet til å eksperimentere, men en dag gikk det brått slutt. Det utbrøt en brann på skolen. Den startet fra skolekjøkkenet. Etter krigen ble det bygget på en ny etasje, slik at skolen nå har fire etasjer.
Som vist i infoboksen, er det i dag 309 elever på skolen. I 1987 var det kun 165 elever på skolen, som er det laveste gjennom 125 år. I 1930 var det 832 elever på skolen.
=== Oversikt over elever og år ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Byskolen på Sandefjord kommunes nettsider. | Byskolen er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen består av 1-7 trinn. | 197,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inspekt%C3%B8r_Lynley | 2023-02-04 | Inspektør Lynley | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Britiske krimserier', 'Kategori:Britiske politi-TV-serier', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:TV-produksjoner på BBC'] | Inspektør Lynley (orig: The Inspector Lynley Mysteries) er en britisk krimserie som gikk på BBC fra 2001 til 2008. Rollen som politietterforsker Thomas «Tommy» Lynley ble spilt av Nathaniel Parker. Hans kvinnelige kollega, Barbara Havers, ble spilt av Sharon Small.
Serien gikk på NRKs Detektimen fra 2007.
| Inspektør Lynley (orig: The Inspector Lynley Mysteries) er en britisk krimserie som gikk på BBC fra 2001 til 2008. Rollen som politietterforsker Thomas «Tommy» Lynley ble spilt av Nathaniel Parker. Hans kvinnelige kollega, Barbara Havers, ble spilt av Sharon Small.
Serien gikk på NRKs Detektimen fra 2007.
== Handling ==
Inspektør Lynley (Nathaniel Parker), den 8. jarlen av Asherton, er aristokrat, Oxford-utdannet og overinspektør i London-politiet. Hans partner er den nokså shabby etterforskeren Barbara Havers (Sharon Small), en kvinne av folket.
Lynley og Havers har forskjellige meninger, høyst ulike privatliv og sosiale omgivelser. Men med en gjensidig respekt for hverandres kvaliteter åpner de seg for hverandre og et nært vennskap vokser frem.
== I rollene ==
Nathaniel Parker ... Detective Inspector Thomas Lynley ... (23 episoder, 2001-2007)
Sharon Small ... Detective Sergeant Barbara Havers ... (23 episoder, 2001-2007)
Lesley Vickerage ... Helen Clyde ... (10 episoder, 2002-2004)
Paul Hickey ... Lafferty ... (8 episoder, 2005-2007)
Shaun Parkes ... DC Winston Nkata ... (5 episoder, 2006-2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Inspektør Lynley på Internet Movie Database
The Inspector Lynley Mysteries på BBC Online | Inspektør Lynley (orig: The Inspector Lynley Mysteries) er en britisk krimserie som gikk på BBC fra 2001 til 2008. Rollen som politietterforsker Thomas «Tommy» Lynley ble spilt av Nathaniel Parker. | 197,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Sigurdsson | 2023-02-04 | Sverre Sigurdsson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Birkebeinere', 'Kategori:Birkebeinerkrigene', 'Kategori:Borgerkrigstiden', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1202', 'Kategori:Fødsler i 1150-årene', 'Kategori:Fødsler i 1151', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Personer bannlyst av pavekirken', 'Kategori:Personer fra Kirkjubøur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For fartøyet med samme navn, se «Kong Sverre» (fregatt)Sverre Sigurdsson eller kong Sverre (født ca. 1151, død 9. mars 1202) var konge av Norge i perioden 1177–1202.
| For fartøyet med samme navn, se «Kong Sverre» (fregatt)Sverre Sigurdsson eller kong Sverre (født ca. 1151, død 9. mars 1202) var konge av Norge i perioden 1177–1202.
== Biografi ==
Sverre ble født i Norge, men vokste opp i Kirkjubøur på Færøyene. Han må ha vært spesielt evnerik siden Roe, biskopen på Færøyene, satte ham i prestelære. Ifølge Sverres saga skal Sverre ha fått høre av sin mor, Gunnhild, at han var sønn av kong Sigurd Munn. Dette regnes i dag som lite troverdig. Statusen som «kongssønn» ga imidlertid Sverre legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Han tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, birkebeinerne. Disse stod uten høvding etter at Øystein Møyla hadde falt i slaget på Re. De tok Sverre til høvding og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører.
I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på Øyratinget, men det tok flere år før kongemakten endelig var sikret. De første årene var Sverre og birkebeinerne konstant i bevegelse. Flokken ble sett på som uromakere av allmuen og det var få som trodde de hadde noen sjanse til seier.
Motstanderen var kong Magnus Erlingsson og hans far, Erling Skakke. Magnus var dattersønn til Sigurd Jorsalfare og ble støttet av kirken, som ønsket en kontrollert arvefølge bygd på ektefødsler. Da Magnus døde i slaget ved Fimreite stod biskopene Nikolas Arnesson (Oslo) og Eirik Ivarsson (Stavanger, senere erkebiskop av Nidaros) fram som Sverres argeste motstandere. De reiste sin egen krigerflokk (baglerne) og greide å få paven til å lyse kong Sverre i bann i 1194.
Striden med baglerne varte til Sverre døde på sotteseng i Bjørgvin (i dag Bergen) i 1202. Med en alder på om lag 50 år var han en av de norske kongene som levde lengst fram til da.
En minnestein er reist på stedet der Sverre først tok kongsnavn, i Munkedal kommune i Båhuslen. Den ble avduket i 1929.
== Sverres konflikt med paven og kirken ==
Allerede like etter at Sverre overtok som konge, begynte konfliktene med kirken. Erkebiskop Øystein hadde vært alliert med Sverres motstander Erling Skakke, og Sverre sørget for å oppheve mange av de rettighetene Erling hadde gitt kirken. Konflikten utartet såpass at Øystein til slutt måtte forlate landet.Da Eirik Ivarsson ble ny erkebiskop i 1188 brøt striden ut igjen. Sverre godkjente ikke Eiriks etterfølger som ny biskop i Stavanger, og Eirik nektet på sin side å krone kongen. I 1190 forlot Eirik Norge, mens de andre biskopene bøyde av for kong Sverre. I 1194 lot Sverre seg salve og krone til Norges konge, men til samme tid lyste Eirik med pave Innocens IIIs velsignelse kongen i bann. Senere bannlyste paven selv de biskopene som støttet Sverre, noe som gjorde at flere og flere av biskopene fulgte Eirik i landflyktighet.Sentralt i striden mellom Sverre og kirken var den såkalte jus patronatus (patronatsretten) de norske bøndene hadde over sine kirker. I Sverres saga heter det at:
Det var gammel lov og sedvane at kongen og bøndene måtte bygge kirke på gården sin på egen kostnad, om de ville, og da skulle de selv styre over kirken og ansette prest; men erkebispen la styresmakten sin på enhver kirke med det samme den var innviet, og på alle som han gav lov å holde messe i. Kongen krevde lov og rett i dette; men erkebiskopen bød av.
I Sverres kampskrift En tale mot biskopene argumenteres det for at kongen måtte ha en tilsvarende patronatsrett over kirker som kongemakten hadde bygget, og at biskoper dermed måtte anses som embedsmenn som skulle ansettes av kongen og tjene ham. Kirken selv ønsket imidlertid å være selvstyrt, og mente at de selv skulle forvalte kirker og tilhørende eiendommer samt ansette prester. Sistnevnte syn var også i tråd med hvordan ordningen var i ferd med å utvikle seg i Europa, ikke minst under Innocens III.Mot slutten av livet innså Sverre at det var nytteløst å kjempe mot den mektige pave Innocens III, og han rådet sønnen Håkon til å forsone seg med kirken. Etter Sverres død i 1202 klarte Håkon å komme til forlik med erkebiskopen og kirken, selv om striden mellom baglerne og birkebeinerne langt fra tok slutt med forliket. Striden om kirkelige ansettelser endte med at kirken selv fikk styre over eiendommene sine og fikk ansettelsesrett til kirkelige embeder, selv om aristokratiet og bøndene som et kompromiss fikk beholde patronatsretten sin.
== Varig innvirkning på norsk historie ==
Det kan hevdes at det militære talentet til Sverre bidro til å få slutt på borgerkrigene. Han bygde opp Birkebeinerne fra en sammenrasket krigerflokk til en effektiv elitestyrke som klarte å sikre makta for Sverres dynasti. Det kan med like stor rett hevdes at dette forlenget borgerkrigene med en mannsalder.
Sverre blir helst husket for å ha «talt Roma midt imot» (1194), slik det er fremstilt i andre verset av Ja vi elsker. Konflikten med pavekirken var imidlertid rent personlig og førte ikke til noen varig endring av maktforholdet mellom kirke og kongemakt. Sverre var ingen reformator.
Størst virkning hadde kanskje utslettingen av Erling Skakkes lendmannsparti. Etter at Sverre hadde nedkjempet de gamle stormannsættene, hadde Norge ingen livskraftig adel. På den ene side åpnet dette landet for senere dominans av dansk og svensk adel, men samtidig kan det ha bidratt til å skape den relativt egalitære norske kulturen.For å gi legitimitet til sitt eget kongedømme, måtte Sverre påstå at han hørte til Hårfagreætten. I virkeligheten grunnla han en ny kongeætt, Sverreætten, og det var den som regjerte i Norge fram til unionen med Sverige drøyt 100 år senere.
== Kilder til kong Sverres liv og historie ==
Kong Sverres liv og historie kjennes først og fremst fra den samtidige Sverresagaen som han selv delvis var med og dikterte. Denne finnes i flere sagaverk, deriblant Flatøybok. Bevart er også hans forsvarsskrift i striden mot pavekirken, En tale mot biskopene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Torgrim Titlestad og Sverre Bagge (2018). Roma midt imot. Sagabok.
Claus Krag Sverre : Norges største middelalderkonge 2003 ISBN 978-82-03-23201-5
Kåre Lunden (1976). Norge under Sverreætten, 1177-1319. Cappelen.
Knut Helle (1974). Norge blir en stat. Universitetsforl.
== Eksterne lenker ==
Digitalt fortalt: «Kong Sverre Sigursson» (manus og idé Tove Søreide, NDR) (besøkt 16. februar 2012) | Sigurd Sigurdsson Markusfostre (henrettet 29. september 1163 i Gravdal i Bergen) var en tronkrever i borgerkrigstidens Norge. | 197,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fevang_skole | 2023-02-04 | Fevang skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1866'] | Fevang skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
Skolekretsen ble opprettet i 1862, men den første skolebygningen ble leid fra 1866, og skolen hadde eget bygg fra 1875. Dette bygget ble utvidet i 1895. I 1958 ble den nåværende skolen bygget. Den fikk gymsal i 1965.
| Fevang skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
Skolekretsen ble opprettet i 1862, men den første skolebygningen ble leid fra 1866, og skolen hadde eget bygg fra 1875. Dette bygget ble utvidet i 1895. I 1958 ble den nåværende skolen bygget. Den fikk gymsal i 1965.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | Fevang skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. | 197,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Framnes_skole | 2023-02-04 | Framnes skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Kulturminner i Sandefjord', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1914'] | Framnes skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Den ble bygget i 1914 og utvidet med håndverksbygg i 1955. I 1964 fikk den et nytt bygg med klasserom, kontorer og gymsal.I den østlige skråningen ned mot skoleplassen ligger et skålgropfelt, en type bergkunst fra bronsealderen. Disse skålgropene har status som kulturminne.
| Framnes skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Den ble bygget i 1914 og utvidet med håndverksbygg i 1955. I 1964 fikk den et nytt bygg med klasserom, kontorer og gymsal.I den østlige skråningen ned mot skoleplassen ligger et skålgropfelt, en type bergkunst fra bronsealderen. Disse skålgropene har status som kulturminne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside
«Framnes skole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. . | Framnes skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Den ble bygget i 1914 og utvidet med håndverksbygg i 1955. | 197,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Itum | 2023-02-04 | Itum | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske IT-konsulentselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2000'] | Itum var et norsk IT-selskap og totalleverandør av konsulenttjenester, maskinvare, programvare, driftstjenester, internettløsninger og kurs til private og offentlige aktører. 1. mars ble ITUM AS kjøpt opp av Braathe Gruppen AS. Etter oppkjøpet vil Braathe Gruppen ha over 100 ansatte, omsette for ca. 250 millioner og være lokalisert i Rygge, Oslo, Tromsø, Skien og Kongsberg.
Les mer om oppkjøpet her.
| Itum var et norsk IT-selskap og totalleverandør av konsulenttjenester, maskinvare, programvare, driftstjenester, internettløsninger og kurs til private og offentlige aktører. 1. mars ble ITUM AS kjøpt opp av Braathe Gruppen AS. Etter oppkjøpet vil Braathe Gruppen ha over 100 ansatte, omsette for ca. 250 millioner og være lokalisert i Rygge, Oslo, Tromsø, Skien og Kongsberg.
Les mer om oppkjøpet her.
== Leveranser og tjenester ==
Itum tilbydde tjenester og produkter innenfor flere områder innen IT som systemintegrasjon, nettverk, konsulentbistand, drift, internett, kurs, WebTV og sikkerhet.
== Historikk ==
Itum AS ble startet i 2000 som en leverandør av internettløsninger. Ganske raskt kom flere selskaper med fokus på infrastruktur og konsulenttjenester innunder "Itumparaplyen". Det ble etablert et eget selskap med fokus på driftstjenester på Kongsberg. I 2007 ble Itum Norge etablert som en del av overgang til franchisemodellen. Itum og IT Partner etablerte våren 2012 Itum IT Partner-kjeden - Norges største kjedeselskap av lokale IT-forhandlere. Høsten 2012 ble også Østereng IT og Fjordane IT med i kjeden og i begynnelsen av januar 2013 ble DTN.no med. Kjeden skiftet navn i januar 2013 til Serit.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | 2000 | 197,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gokstad_skole | 2023-02-04 | Gokstad skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1965'] | Gokstad skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble bygd i 1965, og erstattet da Breili skole.
| Gokstad skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble bygd i 1965, og erstattet da Breili skole.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | Gokstad skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble bygd i 1965, og erstattet da Breili skole. | 197,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melrose_Place | 2023-02-04 | Melrose Place | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Spin-off TV-serier', 'Kategori:Såpeoperaer fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox Broadcasting Company', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:Ungdomsserier fra USA'] | Melrose Place er en amerikansk såpeopera og ungdomsserie som gikk på Fox fra 1992 til 1999. Serien handler om en gjeng unge voksne i Los Angeles. Serien henvendte seg til ungdom mellom 18 og 30 år.Serien var en spin-off av Beverly Hills 90210. Melrose Place fikk også en spin-off-serie, kalt Models, Inc. I 2009 gjenoppstod en fornyet versjon av serien. Denne ble imidlertid ingen suksess og ble nedlagt året etter.
I Norge gikk serien på TV3 fra 1992.
| Melrose Place er en amerikansk såpeopera og ungdomsserie som gikk på Fox fra 1992 til 1999. Serien handler om en gjeng unge voksne i Los Angeles. Serien henvendte seg til ungdom mellom 18 og 30 år.Serien var en spin-off av Beverly Hills 90210. Melrose Place fikk også en spin-off-serie, kalt Models, Inc. I 2009 gjenoppstod en fornyet versjon av serien. Denne ble imidlertid ingen suksess og ble nedlagt året etter.
I Norge gikk serien på TV3 fra 1992.
== Roller ==
Thomas Calabro var den eneste originale rolleinnehaveren som forble i serien gjennom hele løpet.
=== Hovedroller ===
Linden Ashby som Brett "Coop" Cooper (1997–1998)
Josie Bissett som Jane Mancini (1992–1997 og 1998–1999)
Thomas Calabro som Michael Mancini (1992–1999)
David Charvet som Craig Field (1996–1998)
Marcia Cross som Kimberly Shaw (1992–1993 og 1994–1997)
Kristin Davis som Brooke Armstrong (1995–1996)
Rob Estes som Kyle McBride (1996–1999)
Brooke Langton som Samantha Reilly (1996–1998)
Laura Leighton som Sydney Andrews (1993–1997)
Amy Locane som Sandy Harling (1992) (13 episoder i sesong 1)
Heather Locklear som Amanda Woodward (1993–1999)
Jamie Luner som Lexi Sterling (1997–1999)
Alyssa Milano som Jennifer Mancini (1997–1998)
John Haymes Newton som Ryan McBride (1998–1999)
Lisa Rinna som Taylor McBride (1996–1998)
Kelly Rutherford som Megan Lewis (1996–1999)
Doug Savant som Matt Fielding (1992–1997)
Grant Show som Jake Hanson (1992–1997)
Andrew Shue som Billy Campbell (1992–1998)
Courtney Thorne-Smith som Allison Parker (1992–1997)
Jack Wagner som Peter Burns (1994–1999)
Vanessa Williams som Rhonda Blair (1992–1993)
Daphne Zuniga som Jo Reynolds (1992–1996)
=== Gjesteroller ===
Linda Gray som Hillary Michaels (1994) (4 episoder i sesong 2)
Zitto Kazann som Henry (1995) (3 episoder i sesong 3; 3 episoder i sesong 4)
Traci Lords som Rikki Abbott (1995) (4 episoder i sesong 3)
Priscilla Presley som nurse Benson (1996) (3 episoder)
Cassidy Rae som Sarah Owens (1994) (4 episoder i sesong 2)
Ian Ziering som Steve Sanders (1992) (2 episoder i sesong 1)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Melrose Place på Internet Movie Database
(en) Melrose Place på AllMovie
(en) Melrose Place på Rotten Tomatoes
(en) Melrose Place på Metacritic
90210pedia (Wikia) | Melrose Place er en amerikansk såpeopera og ungdomsserie som gikk på Fox fra 1992 til 1999. Serien handler om en gjeng unge voksne i Los Angeles. | 197,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_medisinske_fakultet_(UiO) | 2023-02-04 | Det medisinske fakultet (UiO) | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Det medisinske fakultet (UiO)', 'Kategori:Medisinske læresteder', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1811'] | Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1814 og er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. I tillegg til medisinstudiet tilbyr fakultetet studier innen klinisk ernæring, helseledelse og helseøkonomi, og seks to-årige masterprogram hvorav ett er erfaringsbasert og tre er internasjonale.
Fakultetet feiret i 2014 sitt 200-årsjubileum.
| Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1814 og er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. I tillegg til medisinstudiet tilbyr fakultetet studier innen klinisk ernæring, helseledelse og helseøkonomi, og seks to-årige masterprogram hvorav ett er erfaringsbasert og tre er internasjonale.
Fakultetet feiret i 2014 sitt 200-årsjubileum.
== Organisering ==
Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ og fastlegger overordnede mål, prioriteringer og strategier for virksomheten.
Fakultetet er videre inndelt i tre institutter: Institutt for helse og samfunn, Institutt for klinisk medisin og Institutt for medisinske basalfag. I tillegg er Bioteknologisenteret i Oslo (BiO) og Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) organisert under Det medisinske fakultet som institutter.
=== Ledelse ===
Fakultetet er organisert med en faglig ledelse og en administrativ ledelse, hvorav den faglige ledelsen velges blant de vitenskapelige ansatte.
Fakultetsdirektøren er fakultetets øverste administrative leder. Direktøren har til hovedoppgave å påse at forvaltningen av fakultetet skjer i overensstemmelse med lover og regler. Hans Mossin har vært fakultetsdirektør siden 2022.
Dekanatet utgjør fakultetets øverste faglige ledelse, og ledes av dekanen. I januar 2023 overtok professor Hanne-Cathrin Flinstad Harbo som dekan etter Ivar Gladhaug. Jan G. Bjålie er prodekan for forskning og innovasjon, Magnus Løberg er prodekan for studier, Grete Dyb er visedekan for forskning og forskerutdanning og Eli Feiring er visedekan for bachelor- og masterstudier.
=== Institutt for helse og samfunn ===
Institutt for helse og samfunn (HELSAM) består av de tidligere enhetene Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Institutt for helseledelse og helseøkonomi og Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Instituttet består i dag av seks avdelinger:
Avdeling for allmennmedisin
Avdeling for helsefag
Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Avdeling for medisinsk etikk
Avdeling for samfunnsmedisin
Avdeling for sykepleievitenskapHELSAM er ansvarlig for koordinering av bachelorprogrammet i Helseledelse og helseøkonomi, syv masterprogram og deler av profesjonsstudiet i medisin (allmennmedisin).
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Elin Olaug Rosvold, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
NORCHER – Norwegian Centre for Health Service Research er et nasjonalt senter for helsetjenesteforskning ved Institutt for helse og samfunn. Norcher ledes av professor Oddvar M. Kaarbøe. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle, evaluere og formidle kunnskap om ulike tjenestemodeller og hvilken effekt disse har på folks tilgang til helsetjenester, på kvalitet og kostnadseffektivitet. Norcher mottar finansiering fra Norges forskningsråd, og samlet bevilgning er nær 25 millioner kroner i perioden 2019-2025.
=== Institutt for klinisk medisin ===
Institutt for klinisk medisin (KLINMED) er det største av fakultetets tre institutter. Instituttet er ansvarlig for fakultetets undervisnings- og forskningsvirksomhet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus).
Instituttet er delt inn i 11 klinikker, ved henholdsvis Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus:
KLINMED koordinerer ni av tolv semestre ved profesjonsstudiet i medisin, samt masterprogrammet «Psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer»
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Dag Kvale, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
=== Institutt for medisinske basalfag ===
Institutt for medisinske basalfag (IMB) er det nest største instituttet på fakultetet og består i dag av fire avdelinger:
Avdeling for biostatistikk
Avdeling for ernæringsvitenskap
Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap
Avdeling for molekylærmedisinIMB koordinerer det femårige masterprogrammet i klinisk ernæring, samt deler av profesjonsstudiet i medisin.
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Lene Frost Andersen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
== Studier ==
Årlig er det ca. 2000 studenter tilknyttet fakultetet, hvorav over halvparten studerer ved profesjonsstudiet i medisin. Det medisinske fakultet tilbyr også utdannelse innen klinisk ernæring (5-årig master), helseledelse og helseøkonomi (bachelor) samt flere masterprogrammer, hvorav tre er engelskspråklige. Det erfaringsbaserte studiet i psykososialt arbeid (selvmord, rus, vold og traumer) er nedlagt.I tillegg har studenter ved odontologi felles undervisning med medisinstudentene de første 3 1/2 semestrene av studiet.
== Studentliv ==
Det medisinske fakultet har flere politiske, faglige og sosiale studentforeninger.
=== Studentdemokrati ===
Medisinsk studentutvalg (MSU) fungerer som et overordnet og samlende organ for alle fakultetets studenter, og er stående valgforsamling utenom Valgallmøtet. Studentutvalget har til oppgave å drøfte og eventuelt uttale seg om saker som gjelder fakultetet og dets virksomhet, og saker generelt som MSU anser viktige, eksempelvis studentvelferd. Hvert studieprogram har i tillegg sine egne tillitsvalgte som arbeider med lokale saker gjeldende sitt eget studieprogram. Disse er gjerne organisert i fag- eller programutvalg. Eksempler på dette er Medisinsk fagutvalg (MFU), Fagutvalg i ernæring (EFU) og Helseledernes programutvalg. MSU består av representanter fra de forskjellige fag- og programutvalgene ved fakultetet, og ledes til daglig av leder og sekretær. Studentutvalget konstituerer seg selv for ett år av gangen. MSU og MFU har felles kontorer i undervisningsfløyen av Rikshospitalet.
Valg av studentrepresentanter til sentrale råd og utvalg ved fakultetet skjer under Valgallmøtet. Valgallmøtet avholdes én gang i året, som regel i månedsskiftet mars-april. Her velges bl.a. representanter til fakultetsstyret, instituttrådene og Studentparlamentet.
=== Studentorganisasjoner ===
== Dekaner ved Det medisinske fakultet, UiO ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Det medisinske fakultet (UiO) | Det medisinske fakultet kan vise til: | 197,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_store_norske_spillet | 2023-02-04 | Det store norske spillet | ['Kategori:Brettspill', 'Kategori:Kunnskapsspill'] | Det store norske spillet er et spørrespill eller kunnskapsspill utgitt av Kunnskapsforlaget (2005).Spillet har 8000 spørsmål og svar, og spillet er beregnet på personer fra 14 år og oppover. Spørsmålene er hentet fra Store norske leksikon og dekker områder som underholdning, geografi, sport, film, musikk, samfunn, historie, bøker, vitenskap og teknikk. Det kan spilles av mellom to og seks spillere.
| Det store norske spillet er et spørrespill eller kunnskapsspill utgitt av Kunnskapsforlaget (2005).Spillet har 8000 spørsmål og svar, og spillet er beregnet på personer fra 14 år og oppover. Spørsmålene er hentet fra Store norske leksikon og dekker områder som underholdning, geografi, sport, film, musikk, samfunn, historie, bøker, vitenskap og teknikk. Det kan spilles av mellom to og seks spillere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Anmeldelse på brettspillguiden.no | Det store norske spillet er et spørrespill eller kunnskapsspill utgitt av Kunnskapsforlaget (2005). | 197,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauker%C3%B8d_skole | 2023-02-04 | Haukerød skole | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1918'] | Haukerød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Den nåværende skolen åpnet i 2013.
Den opprinnelige skolen ble bygget i 1918 og overtok etter Bø og Lundeby skoler som da ble nedlagt. I 1953 ble skolen utvidet med et ekstra bygg, og den fikk gymsal i 1969. Gymsalen og det eldste bygget ble revet i 2012, da byggingen av den nye skolen begynte. Murbygget fra 1953 ble revet sommeren 2013, og den nye skolen åpnet til skolestart samme år.
| Haukerød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Den nåværende skolen åpnet i 2013.
Den opprinnelige skolen ble bygget i 1918 og overtok etter Bø og Lundeby skoler som da ble nedlagt. I 1953 ble skolen utvidet med et ekstra bygg, og den fikk gymsal i 1969. Gymsalen og det eldste bygget ble revet i 2012, da byggingen av den nye skolen begynte. Murbygget fra 1953 ble revet sommeren 2013, og den nye skolen åpnet til skolestart samme år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | | motto = | 197,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Soul_of_Ike_%26_Tina_Turner | 2023-02-04 | The Soul of Ike & Tina Turner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1960', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album'] | The Soul of Ike & Tina Turner er det første studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1960. Albumet er kjent for deres første single-hit A Fool in Love, som nådde en andreplass på R&B-listene, deretter kom singlene You're My Baby og I'm Jealous som ikke ble noen suksess, noen av de, mens «I Idolize You» var en topp-fem R&B-hit.
| The Soul of Ike & Tina Turner er det første studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1960. Albumet er kjent for deres første single-hit A Fool in Love, som nådde en andreplass på R&B-listene, deretter kom singlene You're My Baby og I'm Jealous som ikke ble noen suksess, noen av de, mens «I Idolize You» var en topp-fem R&B-hit.
== Sporliste ==
Side 1:
«I'm Jealous» (Jane Bossung og Ike Turner) - 2.13
«I Idolize You» (Ike Turner) - 2.53
«If» (Ike Turner) - 2.10
«Letter from Tina» (Ike Turner) - 2.38
«You Can't Love Two» (Ike Turner) - 2.56
«I Had a Notion» (Joe Morris) – 2.58Side 2:
«A Fool in Love» (Ike Turner) – 2.53
«Sleepless» (Ike Turner) – 2.51
«Chances Are» (Ike Turner) – 3.42
«You Can't Blame Me» (Ike Turner) – 2.14
«You're My Baby» (Ike Turner) – 2.22
«The Way You Love Me» (Ike Turner) – 1.50
== Medvirkende ==
Hovedvokalist er Tina Turner unntatt på «You Can't Blame Me» og «You're My Baby» med hovedvokal av Ike and Tina Turner
Koring av The Artettes (The Ikettes)
Alle instrumenter spilles av Ike Turner og The Kings of Rhythm
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Soul of Ike and Tina Turner på Discogs
(en) The Soul of Ike and Tina Turner på MusicBrainz
(en) The Soul of Ike and Tina Turner på Spotify
(en) The Soul of Ike and Tina Turner på Spotify
(en) The Soul of Ike and Tina Turner på AllMusic | | forrige = | 197,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torre_Insignia | 2023-02-04 | Torre Insignia | ['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Mexico by', 'Kategori:Sider med kart'] | Torre Insignia, også kjent som Torre Banobras, er en bygning i området Tlatelolco i Mexico by. Den er tegna av arkitekten Mario Pani Darqui, og er med sin karakteristiske pyramideform et kjent landemerke. Da den sto ferdig i 1962, var den med sine 127 meter byens nest høyeste bygning etter Torre Latinoamericana. Torre Insignia har Amerikas største klokkespill, med 47 store bjeller. Bygninga har overlevd fire store jordskjelv uten at fasaden har blitt skada.
| Torre Insignia, også kjent som Torre Banobras, er en bygning i området Tlatelolco i Mexico by. Den er tegna av arkitekten Mario Pani Darqui, og er med sin karakteristiske pyramideform et kjent landemerke. Da den sto ferdig i 1962, var den med sine 127 meter byens nest høyeste bygning etter Torre Latinoamericana. Torre Insignia har Amerikas største klokkespill, med 47 store bjeller. Bygninga har overlevd fire store jordskjelv uten at fasaden har blitt skada.
== Eksterne lenker ==
Skyscraperpage – Torre Insignia
Skyscrapercity – Torre Insignia | Torre Insignia, også kjent som Torre Banobras, er en bygning i området Tlatelolco i Mexico by. Den er tegna av arkitekten Mario Pani Darqui, og er med sin karakteristiske pyramideform et kjent landemerke. | 197,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helene_Madison | 2023-02-04 | Helene Madison | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Madison', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Helene Emma Madison (født 19. juni 1913 i Madison i Wisconsin, død 27. november 1970 i Seattle) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Madison ble olympisk mester i svømming tre ganger under OL 1932 i Los Angeles. Hun vant både 100- og 400 meter fri for kvinner. På 100 meter fri fikk hun tiden 1.06,8 som var ny olympisk rekord og et sekund raskere enn nederlandske Willy den Ouden som kom på andreplass. På 400 meter fri satte hun ny verdensrekord 5.28,5. Madison var også med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Helen Johns, Josephine McKim og Eleanor Saville.
I en periode på seksten måneder i 1930–31 satte Madison seksten verdensrekorder i svømming på ulike distanser.
| Helene Emma Madison (født 19. juni 1913 i Madison i Wisconsin, død 27. november 1970 i Seattle) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Madison ble olympisk mester i svømming tre ganger under OL 1932 i Los Angeles. Hun vant både 100- og 400 meter fri for kvinner. På 100 meter fri fikk hun tiden 1.06,8 som var ny olympisk rekord og et sekund raskere enn nederlandske Willy den Ouden som kom på andreplass. På 400 meter fri satte hun ny verdensrekord 5.28,5. Madison var også med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Helen Johns, Josephine McKim og Eleanor Saville.
I en periode på seksten måneder i 1930–31 satte Madison seksten verdensrekorder i svømming på ulike distanser.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 100 meter fri kvinner USA
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 400 meter fri kvinner USA
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helene Madison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Helene Madison på Internet Movie Database
(en) Helene Madison hos The Movie Database
(en) Helene Madison hos American National Biography
(en) Helene Madison – Olympics.com
(en) Helene Madison – Olympic.org
(en) Helene Madison – Olympedia
(en) Helene Madison – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Helene Madison – FINA
(en) Helene Madison – Swimming Hall of Fame | Helene Emma Madison (født 19. juni 1913 i Madison i Wisconsin, død 27. | 197,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidlig_moderne_tid | 2023-02-04 | Tidlig moderne tid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europas historie', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Tidlig moderne tid er en periode i Europas historie, mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra rundt 1450 til 1789.
Den tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten – som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, og oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika. Modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport og en markant økning av handel var også med på å knytte verden mer sammen. Der man før produserte varer for egen del, kunne man nå for eksempel kjøpe skjorter i Roma importert fra Firenze, produsert i Flandern med engelsk ull.
Periodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på handel via Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen (1337–1453), ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene (1455–1487).
Europa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det oppsto også en religiøs utvikling i Europa ved at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista – gjenerobring av Spania fra maurere – mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble utkjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjent Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tallet.
Mot slutten av 1500-tallet vokste merkantilismen frem som en tidligøkonomisk tankegang. Denne gikk i hovedsak ut på at handel var en del av stormaktspolitik, og ikke en selvstendig aktivitet. Handelen ble kontrollert av store selskaper som hadde som mål å få mest mulig gull og sølv gjennom å selge flest mulige etterspurte varer som krydder, slaver, kaffe og sukker. For å hindre at gullet og sølvet gikk ut av landet, innførte mange land store tollsatser på utenlandske varer. Med oppdagelsen av Amerika og sjøveien til India fikk Middelhavet mindre betydning, og de italienske bystatene mistet stadig mer makt. Nye land som tok over var Spania, Portugal, Nederland – formelt del av Spania, England og Frankrike.
I samme periode begynte krigene mellom Nederland og Spania, kalt åttiårskrigen (1568–1648), og i tillegg nådde hekseprosessene sin topp. Åttiårskrigen, kombinert med religiøs uro, gled over i trettiårskrigen (1618–1648), en blodig krig stort sett utkjempet i Det tysk-romerske rike. Etter denne krigen ble leiesoldathærer i stor grad avviklet, og protestantisme ble godtatt som trosretning. Hekseprosessene gikk også drastisk ned mange steder, og mot slutten av århundret begynte opplysningstiden å ta oppgjør mot dogmer og overtro. Opplysningstiden fikk en spesielt sterk rolle på 1700-tallet frem til både den industrielle og den franske revolusjonen.
| Tidlig moderne tid er en periode i Europas historie, mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra rundt 1450 til 1789.
Den tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten – som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, og oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika. Modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport og en markant økning av handel var også med på å knytte verden mer sammen. Der man før produserte varer for egen del, kunne man nå for eksempel kjøpe skjorter i Roma importert fra Firenze, produsert i Flandern med engelsk ull.
Periodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på handel via Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen (1337–1453), ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene (1455–1487).
Europa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det oppsto også en religiøs utvikling i Europa ved at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista – gjenerobring av Spania fra maurere – mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble utkjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjent Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tallet.
Mot slutten av 1500-tallet vokste merkantilismen frem som en tidligøkonomisk tankegang. Denne gikk i hovedsak ut på at handel var en del av stormaktspolitik, og ikke en selvstendig aktivitet. Handelen ble kontrollert av store selskaper som hadde som mål å få mest mulig gull og sølv gjennom å selge flest mulige etterspurte varer som krydder, slaver, kaffe og sukker. For å hindre at gullet og sølvet gikk ut av landet, innførte mange land store tollsatser på utenlandske varer. Med oppdagelsen av Amerika og sjøveien til India fikk Middelhavet mindre betydning, og de italienske bystatene mistet stadig mer makt. Nye land som tok over var Spania, Portugal, Nederland – formelt del av Spania, England og Frankrike.
I samme periode begynte krigene mellom Nederland og Spania, kalt åttiårskrigen (1568–1648), og i tillegg nådde hekseprosessene sin topp. Åttiårskrigen, kombinert med religiøs uro, gled over i trettiårskrigen (1618–1648), en blodig krig stort sett utkjempet i Det tysk-romerske rike. Etter denne krigen ble leiesoldathærer i stor grad avviklet, og protestantisme ble godtatt som trosretning. Hekseprosessene gikk også drastisk ned mange steder, og mot slutten av århundret begynte opplysningstiden å ta oppgjør mot dogmer og overtro. Opplysningstiden fikk en spesielt sterk rolle på 1700-tallet frem til både den industrielle og den franske revolusjonen.
== Bakgrunn ==
Perioden mellom 1300 og 1450, oftest omtalt som senmiddelalderen, kan også bli sett på som en glidende overgang mellom middelalder og renessanse. Maktkampen mellom monark, adel og kirke beveget seg flere steder til fordel monarken. Dette skyldes også eksterne faktorer, som for eksempel at svartedauden hadde ført til at arbeidskraft ble vanskelig å få tak i for adelen.
=== Høy- og senmiddelalderen: Stabilitet og fremgang ===
Etter at vikingene og madjarene avsluttet sine erobringer rundt år 1000, var Europa lite utsatt for angrep over lengre perioder. Mongolenes angrep på 1200-tallet begrenset seg til 20 år, med unntak av lengst øst. Europa opplevde med andre ord en stabilitet de ikke hadde opplevd siden 300-tallet. Stabiliteten medførte bedre kommunikasjon, mer effektivt jordbruk og oppfinnelser som vindmøller og dype ploger. Tusentallet var også perioden der mynter kom sterkere i bruk som betalingsmiddel. Slaveri av hedninger ble avskaffet. Mange bønder var fra 900-tallet i såkalt Livegenskap, det vil si at bønder ble bundet til jorden og ikke kunne flytte. Dette systemet, i ettertiden kjent som føydalisme, hadde også sine fordeler. Bønder ble spart for plyndring, og adelen var forventet å passe på at bøndene hadde det etter forholdene bra. På 1200-tallet førte varme og gode avlinger til at bønder ble så rike at de kunne kjøpe seg ut av tilværelsen og bli selvstendige bønder, eller flytte til landsbyer eller byer og bli håndverkere.I Flandern utviklet det seg produksjon av tøystoffer, laget på en unik måte og etterspurt i resten av Europa. Det samme ble varer fra Østen som kom via Republikken Venezia, deriblant silke og krydder. Disse byene, og noe senere også Firenze, ble i praksis selvstendige bystater. Handel med det østlige Middelhavet førte til overgang til indo-arabiske tall, som gjorde regning og bruk av desimaltall, og dermed handel, lettere. Den italienske mentaliteten var imidlertid ikke fornøyd med at en bare skulle opparbeide seg en formue og så leve av den. Investering av overskuddet ble derfor viktig for å tenke på familien og fremtiden. Takket være banksystem ble det også mulig for de som ikke hadde altfor mye penger å investere i handel ved å låne penger. Dette gjaldt imidlertid ikke bare Venezia, men også andre handelsbyer som Firenze og Genova. Genova var mer opptatt av å handle i Egeerhavet og Svartehavet, noe som ga dem varer fra Silkeveien, det vil si India, Sentral-Asia og Kina. Venezia fokuserte på Egypt og Rødehavet, og sikret dem blant annet krydder fra Det fjerne østen, som fulgte havveien.Selv om Europa på begynnelsen av 1300-tallet begynte å konkurrere på likefot med flere andre sivilisasjoner, sto en rekke hendelser som på kort sikt slo negativt ut i kø. Det begynte med en kraftig regnskyll som ødela mye av avlingene, deretter opprør både blant bønder og folk i byene, begynnelsen på hundreårskrigen i 1338 og svartedauden i 1347. Svartedauden fulgte ikke stendersamfunnet, og både adelige, jordbrukere og håndverkere ble rammet hardt. Etter pesten ble mange gårder stående urørt, og andre steder manglet det adelsfolk til å beskytte og hjelpe bøndene. Det anstrengte forholdet mellom konge og adel på den ene siden og jordbrukere på den andre medførte flere opprør. Laugene, som organiserte håndverk og produksjon i byene, ble også svekket. Det oppsto et behov for et nytt system som kunne erstatte det som nå sto for fall I tillegg hadde økt handel med østlige handelsmenn som ikke var interessert i europeiske varer, ført til at sølv og gull forsvant ut av Europa. Det å prege mynter ble dermed vanskeligere, og kongen måtte forhandle med adelen for å få inn inntekter. I Storbritannia førte dette til parlamentarismens gyldne århundre.Kirkens innsats i denne tiden varierte stort. Det vokste frem en dyp kløft mellom dem og kongene, spesielt i Storbritannia og Frankrike. De franske og britiske kongene skattla katolske eiendommer, noe som paven besvarte med å true med ekskommunikasjon (utestengelse fra kirken). Frankrike svarte med å flytte pavestolen til Avignon og å utnevne sine egne paver. Mange i resten av Europa så på paveembetet som et fransk politisk redskap. Dette ødela i stor grad for kirkens autoritet.
=== Øst-Europa: Desentralisering og skepsis ===
I Øst-Europa fulgte utviklingen et noe annet spor. For det første hadde man ikke innført primogenitur, det vil si at titler tilfalt den eldste sønnen til en monark. Dette medførte at landområder ble jevnt fordelt mellom alle sønner. For hver generasjon ble da områdene stadig mindre, noe som til tider førte til borgerkrig mellom grådige sønner. Kirken hadde ikke den samme samlende rollen i øst som den hadde i vest. Dette skyldtes delvis at «kirken» var både katolsk og ortodoks, og den ortodokse ble delt i forskjellige varianter. I tillegg hadde mange katolikker støttet angrepet på Konstantinopel under det fjerde korstog, noe som falt mange ortodokse østeuropeere så tungt for hjertet at de så på katolikkene som forrædere mot den kristne sak. I Böhmen gjorde teologen Jan Hus opprør på begynnelsen av 1400-tallet. Han ble gitt løfte om sikkerhet på vei til et møte med den katolske kirken i 1415, men ble allikevel henrettet. Dette førte til at tsjekkerne gjennomførte et kraftig opprør som kirken aldri lyktes å slå ned. De måtte i stedet i 1434 akseptere tsjekkernes rett til å praktisere sin variant av katolisismen.Tyske riddere hadde for lang tid siden invadert Baltikum, og andre tyskere fulgte etter. Områder som Reval, Riga og Gdansk ble tysktalende, og de ble viktige handelsknutepunkt i Hansaforbundet med hovedkvarter i Lübeck. Også i nord, som i Skandinavia, ble det satt opp handelssentre i byer, herunder i Bergen.Russland eksisterte ikke egentlig før 1500-tallet, men det oppsto en rekke fyrsteriker oppe i nord, der steppefolk som mongolene og kosakkene ikke lenger kunne ri og komme frem så godt. Folkene her ble styrt brutalt etter den sterkestes rett, noe som førte til at lojaliteten var så som så, særlig ettersom det var stor avstand mellom områdene. Fyrsteriker var derfor i realiteten ikke større enn det man selv kunne eie og kontrollere, selv om de formelt kunne være betydelig større.
== Renessanse og reformasjon (1450–1556) ==
Perioden mellom 1450 og 1556 var en tid der humanisme og fokus på verden man levde i gradvis tok over for en tid der kirkens verdier om universalitet, fromhet og fokus på den hinsidige verden dominerte. Forenklet kan man si at folk tenkte mer «jeg» enn «vi», og mer på å forbedre sin egen livssituasjon enn å akseptere den. Trykkekunsten, erobringen av Konstantinopel og avslutningen av hundreårskrigen, som alle skjedde mellom 1453 og 1455, var med på å spre denne tankegangen. I Europa fikk man mer kunnskap om økonomi og vitenskap, og kritisk tenkning ble langt vanligere.
Renessansen medførte en sterk utvikling av den kommersielle sektoren. Bankvirksomhet og handel økte betraktelig i omfang, og mange renessansefamilier som Fugger og Medici tjente seg rike på å låne ut penger med rente og å investere i handel. Andre viktige familier var militærfamilien Sforza i Milano og den mektige Borgia-familien i Roma.
=== Renessansen ===
Renessansen er en periode som begynne så tidlig som 1300-tallet i Italia og varte så lenge som til 1600-tallet i andre deler av Europa. Dette var en periode med en rekke oppfinnelser og omveltninger som forandret dagsordenen. Avanserte kompass gjorde reiser over havet enklere og en rekke nyvinninger gjorde både jordbruk og handel enklere.I 1450-årene skjedde også flere hendelser som fikk stor betydning for utviklingen i renessansen. Papir eksisterte, men ved oppfinnelsen av boktrykkerkunsten i 1455, ble bøkene, og dermed også både ideene deres og språkene de ble skrevet på, langt mer tilgjengelige. I 1453 ble Konstantinopel (dagens Istanbul) erobret av Det osmanske rike. Mange kristne romere emigrerte til Nord-Italia, og de tok flere verk fra antikken med seg, noe som skapte interesse for disse tankene fra oldtiden.Riktignok var en rekke av de klassiske verkene, spesielt Platons og Aristoteles', kjent i høymiddelalderen, men før boktrykkerkunsten var kopiering av bøker tidkrevende og dyrt. Nå ble verkene lettere tilgjengelige. De ble også oversatt til italiensk. Imidlertid var det flere som ønsket å lese bøkene på originalspråket, noe som medførte at interessen for å lære seg latin og gresk økte. Dette var spesielt viktig med tanke på at flere av verkene til romere som Marcus Tullius Cicero ble regnet som svært gode kilder til argumentasjon, logikk og overtalelse. Dette førte til at latin, som var nesten utelukkende talt i kirken, utviklet seg til å bli et viktig språk hos de rike borgerne som skaffet seg utdannelse. Det var ikke bare åndelig utvikling som lå i ønsket om å forbedre utdannelsen. Argumentasjon og logikk var viktig i en verden som var fokusert på handel, bankvesen og diplomati som de norditalienske byene var. Utdannelse var dermed ikke noe som bare var vesentlig blant adelige og geistlige (presteskapet), men noe som hadde en praktisk funksjon. Disse rike borgerlige betalte også selv for kunstverk, og dermed ble temaer fra nettopp antikken ofte like populære som de kristne motivene som hadde dominert tidligere.
==== Kunst og håndverk ====
I Italia og Flandern ble det stadig flere rike borgere. Disse ønsket å leve mer bekvemme liv enn tidligere, noe som igjen førte til at kunstverk, møbelsnekring, arkitektur og annen utsmykning ble mer etterspurt. Det ble forventet høy kvalitet på håndverkene og på økt produksjon. I så måte passet ikke laugsystemet, som var tilpasset lav produksjon og prestisje med tanke på hvem som fikk oppgavene.Malerkunsten hadde utviklet seg allerede fra 1300-tallet med Giotto (1267–1337). Han vektla noe mer realistisk gjengivelse av motivene enn middelalderens malerier, som sjelden hadde gjenga personlighetstrekk eller perspektiv. På 1400-tallet skjedde en større forandring. Arkitekten Filippo Brunelleschi skisserte prosjektene sine med svært dyktig perspektivgjengivelse, og Masaccio lyktes å male med samme regler for hvordan man gjengir perspektiv. Sandro Boticelli malte aktmalerier og mytologiske motiver med elegante mennesker, før malere som Leonardo da Vinci og senere Michelangelo og Rafael både utviklet perspektivet og bygget videre på sterke personlighetstrekk i mennesket, god bruk av farger og lys og en anatomisk korrekt gjengivelse av menneskekroppen. Skulptur hadde en liknende utvikling, faktisk noe tidligere. Innen arkitektur var Brunelleschi en av de store utviklerne av tilbakekomsten av de runde buene, og dermed et oppgjør med de spisse buene. De spisse buene fikk kallenavnet «gotiske», da goterne ble forbundet med den «mørke og kunnskapsløse» middelalderen.Perioden hadde en naturlig stopp i 1527, da spanske og tyske leiesoldater nær ødela Roma gjennom plyndring, voldtekt og drap. Kunsten fortsatte imidlertid å utvikle seg andre steder, da gjerne i Tyskland.
==== Internasjonal handel og bankvirksomhet ====
En av utviklingene som gjorde handel lettere, både i Nord-Italia, Flandern, Nederland og i hansabyene, var at den ble beskyttet av en samlet flåte, det vil si at skipene var godt bevæpnet, og kunne fungere som en mektig flåte og angripe problematiske områder. Dette fungerte godt, både i nord med de nye nederlandske handelsskipene, og i sør med Venezia. I tillegg hadde de store handelsselskapene kontorer andre steder. Slik kunne florentinske handelsmenn ha et kontor i Flandern for å sikre gode avtaler. Ved bruk av veksler, et slags sjekksystem, kunne også disse kontorene love penger som betaling dersom de ikke hadde det for hånden. Flamske handelsmenn kunne da for eksempel veksle dem inn i gull da de kom til Firenze og hovedkontoret.Selv om lån av penger med rente ble uglesett, ble det funnet veier utenom som kirken til en viss grad godtok. Lån med relativ lav rente til folk som hadde råd til det var akseptert, og mange banker vokste opp. Bankfamilier som Medici i Firenze og Fugger i Bayern tjente seg rike på dette.
=== Redefinering av Europas makter ===
Den italienske filosofen Niccolò Machiavelli kommenterte at gode ledere skulle tenke på krig, og ikke på luksus, for om de tenkte for mye på luksus, ville de miste staten sin. Denne observasjonen stemte bra, for både før og etter utsagnet, som kom i 1511, hadde kostbar krigføring ført til at de som hadde et effektivt system for innkreving av skatter kom best ut. Dette hadde monarkene utviklet over lang tid, noe som virket til deres fordel.En annen var at motmaktene til kongen, tradisjonelt førstestanden (geistlige) og andrestanden (adelige), hadde blitt mindre mektige av andre årsaker. På 1300-tallet irriterte kirkens maktmisbruk mange. Adelen hadde mistet mye av fordelen de hadde med å ha penger nok til hest, rustning og farlige slagvåpen. Hellebard, armbrøst og langbuer hadde vist seg som effektive i å stoppe riddere. Da kruttet kom på 1400-tallet, hadde adelige langt vanskeligere for å forsvare seg mot fiender. Kruttet, som også kom til Det osmanske rike, spilte en viktig rolle i å erobre den tidligere så ugjennomtrengelige Konstantinopel.Kongene begynte med en sentralisert administrasjon av sine riker. Ludvig XI begynte kort etter at hundreårskrigen var ferdig. Henrik VII gjorde det samme etter at en intern borgerkrig var over i 1485. Eneveldene begynte å vokse frem, delvis fordi de fremsto som legitime makthavere, de skulle stoppe private kriger og borgerkriger og garanterte lov og orden. Dog var ikke denne utviklingen så fremtredende i øst. Polen og Ungarn ble stadig mer kontrollert av adelen, og i Det osmanske rike var det hele avhengig av hvem som styrte.Frankrike opplevde en styrking av kongemakten allerede under kong Karl VII. Det var imidlertid hans sønn, Ludvig XI, som fikk til de store forandringene. Han utvidet den kongelige hæren, og finansierte dette gjennom ekspedisjoner, kongelig investering i forskjellige foretak som silkespinning og skattlegging. Han forsynte seg også av store deler av Burgund etter å ha bekjempet Karl den djerve. Senere ble også Bretagne del av den franske kronen, denne gangen gjennom inngifte.
Etter at England var kastet ut av fastlands-Europa på slutten av hundreårskrigen, fulgte en borgerkrig mellom de to hertugfamiliene Huset York og Huset Lancaster. Til slutt lyktes det en walisisk adelig med vag tilknytning til huset Lancaster å vinne, for så å gifte seg med datteren til den populære kong Edward IV, en konge fra Huset York. Dette skapte stabilitet. En walisisk adelsmann ble konge, kjent som Henrik VII av England. Han var gjerrig og lite interessert i å øke skatter. I stedet satset han på å utvikle en sterk handelsmarine og å oppmuntre til produksjon av tøy til eksport. Han sparte også mange penger på ikke å gå til krig.Det som skulle bli Spania besto av flere små kongedømmer, der to, Castilla og Aragón, dominerte. Disse var de to mektigste rikene på Den iberiske halvøy utenom Portugal, og ble samstyrt fra 1479. I 1460-årene var det borgerkriger i både Castilla og Aragón. Portugal og Frankrike prøvde å bruke borgerkrigen til egne fordel, spesielt for å få arveprinsesse Isabellas oppmerksomhet. Hun valgte å gifte seg med Ferdinand II av Aragón i 1469. Fem år senere ble hun dronning av Castilla, og fem år etter det ble Ferdinand konge av Aragón. Det var lite felles-spansk følelse, språkene i Castilla og Aragón var forskjellige, og de hadde ulikt styresett. Slik var i lang tid unionen en ren personalunion der landene beholdt sin selvstendighet. De hadde imidlertid til felles at de samarbeidet om å bekjempe muslimene i områdene, og en følelse av å tilhøre en spansk-katolsk kirke.Det tysk-romerske rike besto av en rekke småriker som sammen brukte sin økonomiske og til dels militære makt for å hindre at keiseren av riket ble for mektig. Likevel begynte også dette riket å bevege seg i retning en sterkere sentralmakt, i og med at erkehertugen av Østerrike ble valgt som keiser av Det tysk-romerske rike under navnet Fredrik III. Ferderik III var en Habsburg, og hans dynasti skulle forandre Europas fremtid. Han hadde allerede det ganske så mektige arvelandet Østerrike som pressmiddel, og sakte, men sikkert, utvidet familien Habsburg områdene sine til å inkludere De burgundiske Nederlandene, Burgund og etter hvert også Castilla og Aragón.Polen-Litauen hadde en svært markant ulik utvikling. Polen ble mindre og mindre sentralisert, og på 1400-tallet lå all makt hos adelen. I Litauen var det omvendt, kongen av Polen var også storfyrste av Litauen, der han var eneveldig.Flere sultaner i Det osmanske rike lyktes i å svekke Venezia og andre motstandere, og gi dem et godt grep om det østre Middelhavet. Mehmed II, erobreren, inntok Konstantinopel i 1453 med bruk av krutt og kanoner. Deretter ble store deler av Balkan også underlagt de tyrkiske kreftene. Imidlertid var Det osmanske rike, som flere andre, stadig i en intern kamp mellom sultan og adel, og svake sultaner ble fort manipulert av dyktige adelsmenn.Ungarn hadde en slags storhetstid på 1400-tallet til tross for at de hadde utfordringer med Det osmanske rike. De utvidet store områder der kroater og rumenere holdt til, og fikk en befolkning med spredt kultur og språk. Mattias Corvinus, konge av Ungarn, sentraliserte, hadde en stående hær og en skattebetalende adel. Dette varte imidlertid bare til Corvinus døde, deretter tok adelen tilbake makten.
=== Fremgang for sjøfarten ===
Handelen hadde lenge florert i Middelhavet, men på 1500-tallet fikk den konkurranse. På 1400-tallet startet Portugal med bygging av skip beregnet for lengre reiser. Portugiserne investerte i skipsfart og dyktige sjøfarere, som regel fra den italienske halvøy. Portugal satset på ekspedisjoner langsmed kysten av Afrika. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India. Handel gikk da direkte mellom India eller Indonesia og Portugal, uten alle de uønskede mellomleddene som skrudde opp prisene. Fortjenesten lå på omtrent 3000 %.Også i Castilla satset monarkene på sjøfart. Mens Portugal hadde en åpen motivasjon for å bedrive handel, var Castilla og Aragóns kongelige mer korstogsorientert. Kombinasjonen mellom den kastiljanske korstogsmentaliteten og de italienske handelsmennenes kommersielle fokus, gjorde at man fikk en form for hybrid. Da Christopher Colombus oppdaget Amerika, nærmere bestemt Karibia, i 1492, førte det ikke øyeblikkelig til en kommersiell utvikling. Likevel var det noe handel fra Vest-India, men samtidig ble det utviklet et encomienda-system som var en form for føydalisme på øygruppene. I tillegg ble kastiljanerne enda mer korstogsorientert, det vil si at man skulle konvertere urbefolkningen til kristendommen.I 1480 ble Alcaçovastraktaten inngått. Denne medførte en oppdeling av verden slik at alt land sør for Kapp Bojador ble tilregnet Portugal, unntatt Kanariøyene, som var spansk. Da det viste seg at landene Colombus oppdaget lå sør for Kapp Bojador, og dermed tilhørte Portugal, ble det kamp om dem. Paven meklet frem Tordesillastraktaten i 1494. Der ble Portugal tilkjent landet øst for en gitt nord-sør-gående linje og Spania vest. Portugal fikk Brasil, mens resten av Amerika forble kastiljansk. Øst for linjen forble alt, bortsett fra Kanariøyene, portugisisk.I år 1519 utviklet Spanias sjøimperium seg markant. Conquistadoren Hernán Cortés startet erobringen av Mexico, nærmere bestemt den avanserte, men også blodtørstige, aztekerkulturen. Flere av de stammene som spanjolene møtte på, hjalp dem mot aztekerne. Imidlertid døde mange av dem som følge av influensa og en rekke andre sykdommer som innbyggerne i Amerika hadde vært forskånet for frem til spanjolene kom. Andre ble hardt drevet, og det viste seg at de ikke fungerte spesielt godt innen gruvedrift. De ble derfor erstattet som arbeidskraft av slaver fra Afrika. Kombinasjonen av det harde gruvedriftsystemet og det spanske føydalsystemet førte til at mange døde. Oppdageren Bartolomé de las Casas beskrev i detalj grusomhetene som foregikk av spanjoler, og han lyktes i å få i gang en debatt som førte til at systemet ble avskaffet og at indianerne ble spanske undersåtter, og dermed ikke kunne være slaver.Portugiserne på sin side ble presset til å kolonisere Brasil, et område de i utgangspunktet ikke var interessert i, ettersom franskmenn prøvde seg der. Siden portugiserne var mer kommersielt interessert, igangsatte de sukkerproduksjon i Brasil. Dette var en svært brutal utnytting av urbefolkningen og senere slaver fra Afrika. Svært mange døde unge.En annen viktig hendelse i 1519 var at den portugisiske seileren Fernão de Magalhães, kjent som Magellan, reiste i Castillas tjeneste for å oppdage sjøveien til India. Magellan lyktes etter store anstrengelser å komme seg forbi Kapp Horn helt sør i Amerika. Dermed oppdaget han det svært store Stillehavet, og så øygruppen som senere ble kjent som Filippinene. Her ble Magellan drept, og nestkommanderende Juan Sebastián Elcano tok over. Elcano dro via Molukkene – et stort handelssted for krydder – og tilbake til Spania i 1522. Handelen med krydder betalte inn utgiftene med reisen og ga et solid overskudd. Elcano selv dro til sjøs igjen, men forsvant sporløst i 1526.
=== Reformasjonen (1517–1556) ===
Den katolske kirken hadde hatt en rekke utfordringer. For det første hadde de en problematisk fortid med alt som hadde skjedd på 1300-tallet. I 1450-årene og utover var de også preget av den dekadente og manipulative Borgia-familien. Ingen av dem utviste et spesielt stort kall for kirken, men pave Alexander VI (1431–1503) blant de verste, og hans dekadanse var så stor at han egenhendig er blitt ansett for å ha stor skyld i den påfølgende reformasjonen.Mange hadde kommet med kritikk mot kirken. Den engelske teologen John Wycliffe (1320–1384) hadde kritisert den allerede på 1300-tallet. På 1400-tallet var det Jan Hus (1372–1415) som først kritiserte kirken. Deretter kom Erasmus av Rotterdam (1466–1536) med sin salve. Mens Hus ble henrettet og Wyclif kastet ut av kirken, ble Erasmus langt bedre behandlet, siden han kritiserte praksisen til prester og ikke kirken som sådan.
==== Martin Luther ====
Likevel var det først under Martin Luther (1483–1546) at ting skjøt fart. Kirken hadde finansiert sine løpende utgifter ved salg av avlatsbrev, det vil si brev som skulle forkorte tilden i skjærsilden og sikre at man kom inn i himmelen. Luther begynte å kritisere dette, men han gikk lengre. Akkurat som Erasmus av Rotterdam, mente Luther at folk skulle kunne lese Bibelen på sitt eget språk, slik at skriften ble tilgjengelig for flere. Videre kommenterte han at tro var en privat affære mellom mennesket og Gud, og dermed hadde ikke kirken noen funksjon som mellomledd. Flere sakramenter og ritualer ble regnet som uvesentlige, sølibat og munkeordener skulle avskaffes. Mange flokket seg om ham, og gruppen ble, mer eller mindre uten Luthers hjelp, både antiklerikal (motarbeider geistlighetens innflytelse) og fremmedfiendtlig.Takket være trykkekunsten og vennligsinnede fyrster over relativt store tysk-romerske stater som nå fikk anledning til å kontrollere religionen i sitt land, ble ideene spredt. Fra 1520 av ble det stadig flere opprør i tyske byer. I tillegg til Luthers protester, hadde mange sine egne. Kirkens verdifulle eiendeler ble offer for ødeleggelse, beslaglegning eller tyveri flere steder. Prester og biskoper ble trakassert, særlig av folk som opplevde at de geistlige hevet seg over allmuen.Selv om Luther hadde overlevd mye på grunn av beskyttelse fra viktige fyrster, skyldtes det også i de første årene at det var en vanskelig prosess å velge ny keiser. Paven støttet Frans I (1494–1547) som ny keiser, men ville ikke påvirke valget ved å gå hardt ut. Det ble ikke Frans I, men Karl V (1500–1558), som ble konge. Han var allerede konge av Spania, og eide også områder i Burgund og Flandern, i tillegg til Amerika, med mer. Karl V var motsetningsfylt, da han både var sterkt katolsk, men også sterkt humanistisk.Under Riksdagen i Worms i 1521 nektet Luther å trekke tilbake sine påstander om kirkens vranglære, og ble dermed lyst fredløs. Fredrik den vise (1463–1525) av Kurfyrstedømmet Sachsen var Luthers beskytter, og Luther bodde i kurfyrstens slott i ett år der han oversatte Bibelen til tysk. Dette spredte både Bibelen og det tyske språk langt. Resten av de tyske områdene hadde langvarige konflikter. Det startet med at lutheranere angrep kirken stadig oftere. På midten av 1520-tallet ble det store bondeopprør, og over 100 000 mennesker mistet livet. I 1526 ble det i Riksdagen i Speyer gitt tillatelse til at protestantene skulle tro hva de ville, men tre år senere ble denne tillatelsen trukket tilbake. Motstanden mellom keiser Karl V og den protestantiske adelen ble stadig større, og da keiseren ikke ville godkjenne en protestantisk trosbekjennelse i 1530, dannet de Det schmalkaldiske forbund. Den stadige gnisningen mellom dette forbundet og keiservennlige katolikker førte til en krig, Den schmalkaldiske krig, som ente med tap for protestantene. Keiseren viste romslighet i fredsavtalen.
==== Protestantismen i andre land ====
Protestantismen fikk ikke like stor utbredelse i Frankrike, ettersom Frans I, som altså var konge av Frankrike og konkurrerte med Karl V om Det tysk-romerske rikets keisertittel, hadde kontroll over utnevnelsen av biskoper allerede. Dermed var for alle praktiske formål kirken i Frankrike allerede underlagt kronen. Det var først senere at protestantismen og hugenottene dukket opp.
I Sveits hadde Ulrich Zwingli (1484–1531) startet en bevegelse på egen hånd. Som Luther, mente han at bare Bibelen var inngangen til den kristne tro og at faste, sølibat og en streng tolkning av Bibelen var feil.Danmark var inspirert av Tyskland og delte erfaringer. I 1529 oversatte Christiern Pedersen Det nye testamente til dansk. Den machiavelliske Christian II (1481–1559) var antikirkelig og antiadelig, og så på protestantismen som et redskap for å styrke kongemakten. Da han ble jaget ut av landet tok onkelen over. Frederik I (1471–1533) var mer nøytral i religionsspørsmålet, men spilte på begge hester. Den protestantiske bevegelsen vant frem, og Frederik Is sønn Christian III (1503–1559) innførte protestantismen i 1537. Denne ble også innført til store protester i Norge, etter at Christian III hadde forandret Norge fra et formelt selvstendig rike til et dansk lydrike.I Sverige var Gustav Vasa (1496–1560) mest opptatt av en vanskelig balansegang mellom protestantiske opprørere og konservative katolikker. I praksis startet han likevel en protestantisk bevegelse. Denne ble møtt av opprør som Vasa måtte slå ned. Etter mye maktspill innførte Sverige lutherdom i 1571. Finlands store reformator, Mikael Agricola (1507–1557), oversatte Bibelen til finsk, noe som ga stor påvirkning både på språk, religion og nasjonalfølelse.Preussen hadde vokst frem som et maktsenter av tyskere i Polen, og var langt på vei selvstendig. Her begynte en konvertering til protestantismen under Albrecht av Preussen (1490–1568) i 1525. Han opphøyde seg til hertug av Preussen, og sekulariserte Den tyske orden, en kristen ridderorden som hadde hatt som misjon å kristne stadig lenger østover i Europa. Preussen, som startet som en følge av Den tyske ordens kristningsprosjekt, hadde nå gjort opprør mot sin tidligere eksistensberettigelse. Albrecht lot konvertitter fra ordenen beholde sine områder, men beslagla områdene til de som forble katolikker.Polen, som altså forble katolsk, grep ikke inn. De hadde selv store interne problemer i et svært område med en rekke varianter av kristendom. Preussen representerte det protestantiske, men de hadde også kontakt med den gresk-ortodokse kirke, en kontakt som gikk tilbake mange hundre år på grunn av Østromerriket. I tillegg hadde de ortodokse ukrainere og russere. Lagt til dette hadde polakkene problemer med at en rekke geistlige, ofte utnevnt etter kongelig anbefaling, som brøt med tradisjonelle katolske verdier. De hadde konkubiner, de drakk, danset og levde opp til fordommene som hadde ført til innføringen av reformasjonen andre steder. Sigismund I av Polen (1467–1548) forbød import av «kjetterske» bøker med trusler om dødsstraff, og forlangte at kjetterske universiteter måtte returnere til den katolske troen. Lutheranisme slo uansett ikke spesielt godt an, men etter at Sigismund døde i 1548, kom kalvinismen inn, og denne ble langt mer populær.I Ungarn var det allment akseptert at pave Sylvester II (946–1003) skal ha gitt Ungarns første konge, Stefan I av Ungarn (969–1038), retten til selv å velge biskoper. Dette brukte ungarske konger til å belønne lojale adelsmenn, og slik var presteembetet mer dekadent enn gudfryktig. Ettersom tyske tekster fant veien over grensen og folk protesterte, dukket det opp opprørske kirker som enten var lutherske eller ble plassert i gruppe med dem. Åpen lutheranisme ble straffet, til tider med dødsstraff. Dette var imidlertid et problem som fikk en annen dimensjon i 1526, da Det osmanske rike under Suleiman I den store (1494–1566) bekjempet ungarerne i slaget ved Mohács i 1526. Effektivt førte dette til en tredeling av Ungarn. Ferdinand I (1503–1564), som hadde meglet frem en fredelig løsning i det husittiske Böhmen, ble sett på som en sterkere konge som kunne forsvare ungarerne mot muslimene. Flertallet støttet imidlertid Johan Zápolya (1487–1540), og det ble en borgerkrig som varte i 20 år. Mange geistlige falt i disse kampene, og mange bispeseter forble uten biskop.
==== Anglikanismen og kalvinismen ====
Henrik VIII av England (1491–1547) var svært skeptisk til protestantismen, og i motsetning til i Spania og Frankrike, der kirken var delvis nasjonalisert, var England fortsatt svært lojal mot Roma. Imidlertid måtte han sikre seg en arving. Da hans kone, Katarina av Aragón (1485–1536), datter av Isabella av Castilla og Ferdinand av Aragón, bare lyktes i å føde ett barn, Mary, ble Henrik VIII utålmodig etter en sønn. Siden Katarina av Aragón var gift med Henrik VIIIs storebror, Arthur frem til han døde i 1502, var ekteskapet mellom Henrik VIII og Katarina bare godkjent gjennom pavens inngripen. Nå ba Henrik VIII paven om å oppheve denne dispensjonen og annullere bryllupet. Paven ville ikke fornærme Europas mektigste mann og Katarina av Aragóns nevø, Karl V, og foretok seg derfor ikke noe, og Henrik VIII tok derfor saken i egne hender. Gjennom Act of Supremacy ble han den engelske kirkens overhode, og han brøt med Roma. Dette var starten på anglikanismen, som i begynnelsen handlet mest om å konfiskere landområder fra munkeordener og å forby dem i England.En annen retning innen protestantismen var kalvinismen. Denne stammer fra den franske reformisten Jean Calvin (1509–1564), som måtte rømme Frankrike til Genève. Han ble den naturlige lederen for en kanton som var opprørsk mot katolisismen, men manglet en ny retning. Calvin trodde på predestinasjon, slik at hva man gjorde i livet ikke påvirket hvor man gikk etterpå. Samtidig, og noe selvmotsigende, mente han at de som viste evne til fromhet og overvinnelse av fristelse viste at de var forutbestemt til å gå til himmelen. Gode gjerninger var dermed både en måte å vise at man endte i himmelen og en måte å prise herren på. Calvins tro, kalvinismen, trodde også på at kirker skulle være fri fra statlig inngripen, i motsetning til både lutheranisme og anglikanisme. Det var først og fremst i Nederland at kalvinismen var uproblematisk. I Frankrike ble følgere kalt hugenotter, og de kom ofte i konflikt med katolikkene, spesielt i 1570-årene og ut århundret. I Skottland fikk den en annen vri, og følgere ble kjent som presbyterianere. Også her var det noe voldsbruk, men overgangen fra katolisisme var gradvis.
==== Avslutningen av perioden (1556) ====
Det var ikke bare protestantene som hadde problemer med den katolske kirken. Også katolikker hadde det, spesielt i Spania. Allerede sent på 1400-tallet hadde en reformistisk og moralsk bølge slått over Spania, og mer skulle komme. Samtidig som Luther ble stor i Det tysk-romerske rike i 1521 fikk Ignatius av Loyola (1491–1556) en åpenbaring. Han skulle være Jomfru Marias ridder som skulle lære opp barn både i lesing og skriving og i den rette tro. Han studerte selv latin på skolen og ved universitetet Sorbonne i Paris. Sammen med studiekamerater stiftet han Jesu samfunn, og de kalte seg jesuitter. Jesuittene hadde en nær fanatisk tiltro til paven, og det het at «Det hvite jeg ser vil jeg tro er sort dersom Kirken befaler det slik». Jesuittene gjorde en stor innsats i å utdanne befolkningen, men deres forsøk på å påvirke politikken til forskjellige land i retning kirken ble mindre vellykkede. Likevel telte Jesu Samfunn 1500 medlemmer da Loyola døde i 1556. Disse ble viktige for paven.Samme år som Loyola døde, trakk Keiser Karl V seg som konge av Spania og Det tysk-romerske riket. Han delte opp sine riker slik at Det tysk-romerske riket, Habsburg (etter hvert Østerrike), Böhmen og Ungarn tilfalt hans bror Ferdinand, mens Spania, Nederlandene, Burgund og Aragons italienske eiendeler, i tillegg til spanske eiendeler i Amerika, gikk til Karl Vs sønn, Felipe II (1527–1598). Luther selv hadde dødd i 1546. I 1555, året før han døde, hadde Karl V måttet inngå religionsfreden i Augsburg, der protestantene fikk nærmest full seier.
== Religionskrig og -konflikt (1556–1648) ==
Keiser Karl Vs abdikasjon kan ha noe å gjøre med at han anså sin tid til å være over. Han var selv en humanist etter renessanseskolen i en tid med dogmer. Dogmene ble blant annet nedskrevet i Konsilet i Trient. I Frankrike og England oppstod blodige oppgjør og opprør for å avgjøre forholdet mellom protestantisk og katolsk kirke. Perioden ble avsluttet med tretti års blodig religionskrig med politiske undertoner.
=== Motreformasjonen (1556–1598) ===
Katolikkene var ikke blinde for anklagene som ble ført mot dem. Pave Paul III (1468–1549) kalte i 1545 inn til et konsil i byen Trient (dagens Trento i Italia) for å takle protestantismen og kritikken mot den katolske kirke. Konsilet i Trient ble gjennomført i tre perioder: fra 1545 til 1547, 1551–1552 og 1562–1563. Ideen var i utgangspunktet et økumenisk konsil åpent for protestantene, og de dukket opp fra 1551 til 1552. Imidlertid ble skillet mellom protestantene og katolikkene for stort, og etter religionsfreden i 1555 i Augsburg var det heller ingen hensikt for protestantene derfra å fortsette å være med. Dermed var det i utgangspunktet jesuittene, paven og italienske biskoper som ble igjen. I Frankrike styrte kongen allerede mye av kirken, og det var uansett religionskriger på gang som gjorde at få hadde tid til å komme. England var i en kort periode katolske igjen, og sto derfor over. Den eneste sterke katolske representanten utover de italienske, godt kontrollert av paven, var den spanske, men de var i hovedsak enige med paven likevel.Kritikken mot kirken ble delt i to, mot praksisen og mot doktrinen (læresetningene). Kritikken mot praksisen viste at den katolske kirken hadde et forbedringspotensial. Prester måtte nå kle seg enklere og mindre forseggjort. Moral og oppførsel måtte bli frommere. Kyskhetsløftet måtte overholdes. Presteskoler skulle lære opp prester skikkelig. Handel med kirkelige posisjoner, sakramenter eller avlat ble forbudt.Innen diskusjonene om doktrinene gikk det motsatt. Der det før var mulig å tolke riter eller handlinger, ble denne muligheten begrenset. Det ble også tro på helgener, at Jesu legeme blir til under nattverden, at de syv sakramenter skulle holdes og at skjærsilden absolutt eksisterte. Protestantisk doktrine ble fordømt, og inkvisisjoner ble støttet.
==== Religiøs krig i Frankrike (1555–1598) ====
Kalvinismen hadde ført til at mange franskmenn konverterte, altså ble hugenotter. Dette kan ha vært en del av et opprør mot kongen, Henrik II (1519–1559). Han mer eller mindre kontrollerte den katolske kirken og var svært brutal mot hugenotter. Hugenotter av tredjestanden kunne ofte henrettes, men adelige som konverterte ble ikke straffet. Det at omtrent halvparten av adelen hadde konvertert, gjorde situasjonen vanskelig.Frankrike var politisk i en vanskelig balanse mellom flere dynastier, inkludert kongens eget, Huset Valois. Da Henrik II døde under en turnering, utviklet det seg en maktkamp mellom de andre fyrstehusene (familiene). Henrik IIs sønn, Frans II (1544–1560) hadde giftet seg inn i det erkekatolske Guise-dynastiet, og hugenott-forfølgelsen økte markant. Da Frans II døde, ble Karl IX av Frankrike (1550–1574) konge, bare ti år gammel, og hans mor, Katharina de’ Medici (1519–1589), var regent med huset Bourbons støtte. De ville gi rettigheter til hugenottene igjen, noe som delvis fungerte, men etter hvert ble stemningen så dårlig mellom katolikker og hugenotter at det strakk ut i regelrett krig mellom 1562 og 1570.Det forble en svært skjør fredstid frem til august 1572. I anledning et bryllup mellom Karl IXs søster Margrete av Valois (1553–1615) og Henrik av Navarra (1553–1610), som var en av de store mennene innen hugenott-bevegelsen, måtte lederne for de to bevegelsene møtes i Paris. Stemningen var svær betent, og anklager på begge sider haglet. Til slutt lyktes overhodet for Huset Guise å overtale kongefamilien om at lederne for hugenottene måtte drepes. Bare lederne var målet, men folk i Paris tok saken i egne hender. Natten til den 24. august, Bartolomeusnatten, ble et blodbad, der mellom 5000 og 30 000 hugenotter ble drept, først i Paris, også over hele Frankrike.Dette førte til en borgerkrig mellom de to gruppene. Karl IX døde i 1574, og den yngre broren, Henrik III (1551–1589), ble konge. I 1576 ble det gjennomført en fredsavtale som ga hugenottene gode betingelser. Katolikkene dannet Den katolske liga, og de ønsket krig. Henrik III var imidlertid dårlig likt av begge sider. Da broren til Henrik III døde, var det klart at Henrik av Navarra var neste i arverekken. Katolikkene gjorde derfor opprør mot den sittende kongen, som de uansett ikke likte, for å forhindre dette. De jaget kongen ut av Paris, og kongen gikk til Henrik av Navarra for å få hjelp. Sammen beleiret de Paris, men kong Henrik III ble drept i et attentat. Henrik av Navarra ble dermed konge, og lovet å konvertere til katolisismen. Siden katolikkene ikke hadde noen god motkandidat, gikk de med på det. I 1594 ble Henrik kronet til Henrik IV av Frankrike. I 1598 kom Ediktet i Nantes, som ga hugenottene mange rettigheter i enkelte byer og geografiske områder. Dermed var nesten tretti års blodig borgerkrig over.
==== Engelsk kamp om troen ====
Henrik VII døde i 1548, og Edward VI (1537–1553) var bare ti da han tok over. Under den sykelige gutten hadde først Edward Seymour, 1. hertug av Somerset og John Dudley, 1. hertug av Northumberland prøvd å modernisere landet uten hell, begge ble etter hvert henrettet. Da Edward VI døde i 1553, gikk tronen over til Maria (1516–1558), en sterkt troende katolikk gift med mektige Felipe II av Spania (1527–1598). De to viste liten nåde for protestanter i England, noe som gjorde at hun ble kjent som «Bloody Mary». Maria døde i 1558, og hun hadde egenhendig lyktes i å få alle engelskmenn til å forakte katolisisme som statsreligion.Det ble Marias halvsøster Elizabeth (1533–1603) som tok over som Elizabeth I. Hun styrte stort sett unna religiøse spørsmål, og lot kirken utvikle seg. Dette førte til en anglikansk kirke i England, der lavkirkelige foretrakk kalvinismen og høykirkelige katolisismen. Skottene ble kalvinister, eller presbyterianere, den irske kirken anglikansk og Irlands befolkning i høyeste grad katolsk.Den svært intelligente Elizabeth I valgte dyktige menn rundt seg. Under henne ble Storbritannia i stadig større grad både en sjømakt og en handelsmakt. Hun håndterte både sin opprørske kusine Maria Stuart (1542–1587) og angrep fra Den spanske armada, om enn sistnevnte skyldtes et væromslag i minst like stor grad som den engelske flåten. Uansett gjorde dette at lite sto i veien for at England kunne utnytte områdene vestover, i Amerika.
==== Spania under Felipe II – Katolikkenes store mann ====
Felipe II (regjeringstid 1556–1598) var sterkt katolsk, han ønsket å fjerne all protestantisme og annen ikke-katolsk tro. Han manglet, som mange andre i Spania, en generell forståelse for hvordan inflasjon fungerte. Dermed ble sølvfunn i 1545 først begynnelsen på hans storhetstid, men senere slutten på den. Og dette til tross for at Spania hadde utviklet en svært god handelsvei der sølv fra Bolivia ble brukt til å kjøpe krydder og eksotiske varer i den nyoppdagede øygruppen Filippinene, oppkalt etter kongen.En stor utfordring for Felipe II var Nederlandene, nåværende Nederland og Belgia. Disse landene var langt mer moderne enn Spania, og de tjente opptil syv ganger mer enn Spania selv, krydder og sølv iberegnet. Problemet var at nord i Nederland hadde kalvinismen slått rot, og det kunne ikke Felipe II tåle. Inkvisisjonen konfiskerte eiendom og henrettet mange nederlendere, og nederlenderne svarte med flere opprør, både i nord og i sør. I nord ble kampen støttet av England og av og til også Frankrike, som begge helst så at Spania ble svekket. I sør, i dagens Belgia, ble kampen mer eller mindre over da Antwerpen ble plyndret og brent i 1585. Kampen mellom Nederland og Spania skulle få stor betydning mot slutten av perioden. Felipe IIIs sønn, Felipe III, inngikk en våpenhvile med Nederland i 1609. Dog var det bare stille før stormen.Felipe II fikk bygget El Escorial. Dette slottet ble hans faste tilholdssted, noe som var uvanlig for monarker, og herfra bygget han opp et byråkrati som ble kopiert av resten av Europa. Kostnadene til både slott og byråkrati ble store, og det var lite å hente på skattlegging. Det store sølvinntaket førte også til inflasjon av sølv, noe som gjorde at de hadde enda færre inntekter.Det osmanske rikes flåte dominerte i Middelhavet, men Felipe II bygget opp en stor flåte. I 1566 befridde han Malta, og i 1571 vant Spania, Republikken Venezia og andre allierte slaget ved Lepanto. Det var nå at Den spanske armada ble forbundet med storhet. I 1580 ble han neste i arverekken i Portugal, men motstanden var svært stor. Til slutt måtte han erobre Portugal for å bli konge, noe han lyktes med. Portugal ble imidlertid mer eller mindre selvstendig i personalunion med Spania.
=== Øst-Europa: Svekkelse – og Russland ===
I Vest-Europa ble kongemakten stadig sterkere, i Øst-Europa ble som oftest den jordeiende adelen det. Det var heller ingen større utvikling av tredjestanden med handelsfolk i noen grad, unntatt på Balkan.Polen og Litauen gikk inn i en sterkere union den 1. juli 1569, Polen-Litauen. Resultatet av dette ble at Polen i enda større grad ble styrt av adelen, men med kongen som formelt overhode. Litauen var en republikk, men likevel langt enklere styrt. Kongemakten i Polen virket mer nominelt enn som reelt mektig. Likevel kjempet både franske, svenske og ungarske konger om makten. Polen og særlig Litauen var imidlertid langt mer orientert om handel enn sine naboer i sør, ettersom man i Østersjøen hadde en naturlig handel med de nordiske landene.Ungarn hadde fra 1526 av, merket en markant nedgang. Det var borgerkrig mellom ungarere lojale til ungarske ledere og de som støttet Habsburg-dynastiet som tok over. Bøndene var underkuet, noe som førte til at de var dårlige til både å arbeide og å forsvare landet. Det osmanske riket hadde presset seg inn på store ungarske områder, og byen Pest hadde falt. Adelsmenn utnyttet borgerkrigen ved å bytte side til høystbydende. Slutten av århundret var preget av både oppgang i handel og nedgang i form av epidemier og krig. Likevel vant Ungarn enkelte slag, og var på offensiven. I 1606 valgte likevel Habsburg, det vil si Østerrike, deler av Det tyskromerske riket og deres del av Ungarn, å inngå en fred i Zsitvartorok. I denne freden tapte Ungarn mer enn de vant ved slagene.Det osmanske riket var sterkt påvirket av hvem som leder. Allerede Suleiman I den stores sønn, Selim II (1524–1574), svekket landet. Mange nye sultaner valgte samme styremåte, der intriger, fester og dekadanse kom i veien for god styring. Tap på slagmarken gjorde at det ble økte utgifter. Selv om de bare tapte slaget, og ikke kontrollen over Øst-Middelhavet i slaget ved Lepanto, var det klart at deres styrke var kraftig redusert.Storfyrstedømmet Moskva var på begynnelsen av 1500-tallet mer eller mindre en innenlandsstat med liten påvirkning på Europa, selv etter at Ivan III (1440–1505) hadde sikret at de dominerte fra Karelen til Uralfjellene. De hadde mektige fiender i Litauen, Polen og i perioder også Ungarn og Böhmen. Sønnen Vasilij III (1479–1533) ble ny konge, og han organiserte det nye, store riket, fra nå av kalt «Russland». Fra han døde i 1533 til 1547 var det feider, krangler og kriger. I 1547 tok Ivan IV (1530–1584), med tilnavnet «den grusomme», over. På den ene siden sentraliserte og effektiviserte han maktapparatet på bekostning av adelen. På den annen side likte han ikke nye ideer, og han opprettet et system, Opritsjnina, der et stort landområde ble styrt av ham direkte. Opritsjnina var på siden av resten av samfunnet med langt mer lovløse tilstander. Ivan levde opp til navnet, og hans brutale stil og opritsjina-systemet med angivere og terror, førte til at han fikk mange fiender. Litauen og Polen samarbeidet med Sverige om å begrense Russlands utvikling vestover. Ivan IV fjernet flere dyktige ledere blant adelsmenn, noe som førte til at disse enten byttet side eller hadde blitt angitt. Russland fokuserte dermed for det meste østover.
=== Merkantilisme ===
Etter at Spania og Portugal viste seg ute av stand til å bevare sine områder, begynte Nederland og England å utfordre hegemoniet over både Atlanterhavet og Det indiske hav. Det britiske ostindiske kompani (etablert 1600) og Det nederlandske ostindiske kompani (1602) sikret seg rettigheter fra monarken respektive stattholderen for å opprettholde kolonier og å ha monopol på handel i områdene. På denne tiden var handel ikke en aktivitet åpen for alle, men en del i kampen mellom stormaktene. Dette skyldtes tankesettet kjent som merkantilisme. Merkantilisme var et tankesett som så på det å eie gull og sølv som et nullsumspill, slik at det var en endelig mengde gull og sølv, og at det ikke kom til nytt. Gull og sølv ble brukt som betalingsmiddel i form av mynter, og dermed handlet merkantilisme om at en nasjon måtte sikre seg mest mulig penger. For å få dette, måtte nasjonen selge mest mulig varer og få inn mest mulig mynter, mens de måtte kjøpe minst mulig utenfra. Handel hadde som formål å sikre mest mulig gull og sølv til nasjonen. Store kompanier med store kanonbåter var derfor mer ideelle til å sikre handelen enn små båter fra små selskaper. Koloniene skulle utelukkende selge varer til morderlandet, og bare som råvarer. Raffinering og håndverk skulle gjøres der – med unntak av sukker, som var innebar et så brutalt arbeid at det ble gjort med slaver under grusomme omstendigheter.For morderlandet førte merkantilismen til at mange råvarer kom inn. I tillegg investerte mange i jordbruket og i oppfinnelser for å effektivisere og utnytte dyrking og høsting. Dette førte til at råvarene måtte gjøres om til varer, for eksempel ull til skjorter og tepper, kardemommebark til pulver, tobakk til snus og så videre. Denne formen for tidlig-industrialisering, kjent som forlagssystem, ble gjort av først bondekoner, deretter også av bøndene selv. Over tid fikk bøndene mer tid til overs, etter at effektivisering førte til at de ikke måtte arbeide like hardt for å gå med overskudd. Dette førte til lavere arbeidsledighet, et større borgerskap og en økonomisk gevinst. På den annen side gjorde det nye systemet samfunnet klar over åpenbare svakheter, som dårlig administrasjon, adelige eller byfolk med liten forståelse for jordbruk og et handelssystem som straffet import så kraftig at det å skaffe seg for eksempel vin i England eller tobakk i Frankrike kunne vise seg å bli et stort problem.
=== Tredveårskrigen (1618–1648) ===
1600-tallet startet med en viss forståelse for kalvinistene, akkurat som freden i Augsburg hadde skapt sympati for lutheranerne. Ediktet i Nantes sikret noe religionsfrihet, og Spanias innrømmelser sikret Nederland i det minste noe ryggdekning.
Likevel var Habsburgmonarkiet, det vil si Østerrike, Böhmen og stadig mer av Ungarn, en svært viktig og svært katolsk maktfaktor. Med motreformasjonen som samlende faktor, begynte Habsburgmonarkiet å komme på offensiven igjen, og i 1618 startet tredveårskrigen. Krigen startet som en intern krig i Böhmen, men vokste til å involvere hele Vest- og Sentral-Europa med unntak av De britiske øyer og Den italienske halvøy.Erkehertug Ferdinand (1578–1637) var den naturlige tronfølgeren som keiser av Det tysk-romerske rike. Han var sterkt katolsk og hadde jesuittiske rådgivere. Böhmen på sin side var svært reformerte katolikker, og ønsket ikke en så reaksjonær konge av Böhmen. Han ble likevel valgt svært udemokratisk til konge. Dette førte til opprør blant befolkningen. Ferdinands representanter ble kastet ut av vinduet på slottet i Praha, kjent som «defenestrasjonen i Prag» i ettertid. Opprøret ble beseiret i 1620, og Böhmen straffet.Trettiårskrigen var egentlig flere kriger knyttet sammen i faser, og kort tid etterpå begynte en ny fase. Nederland og Spania gikk til krig mot hverandre, og i 1625 gikk Christian IV av Danmark og Norge (1577–1648) med nordtyske protestanter på sin side mot katolske straffeekspedisjoner. I 1629 tapte imidlertid den protestantiske side igjen, og Danmark trakk seg ut. Katolikkene tok tilbake mange protestantiske områder, og strenge lover ble innført. Selv det katolske Frankrike ble bekymret, og de valgte å gå inn på protestantenes side, også delvis for å svekke Huset Habsburg, som fortsatt kontrollerte mesteparten av Europa i to grener; Spania i sør og Østerrike, Ungarn og Det tyskromerske riket i øst. Sammen med Sverige og Nederland gikk de inn i krigen. Sverige under Gustav II Adolf (1594–1632) gikk til en kraftig motoffensiv, og drev katolikkene tilbake. Den problematiske general Albrecht von Wallenstein (1583–1634), så på krig som en mulighet for økonomisk vinning og tjente seg rik på plyndring. Han var katolikkenes beste general, men var dypt splittende. Han møtte Gustav II Adolf i slaget ved Lützen, som ble vunnet av Sverige, men kongen døde, og Wallenstein falt like etter. Begge sider mistet en god general, men protestantene mistet et samlingspunkt. I 1634 var de fleste områdene i Det tyskromerske rike forlikt med keiseren. De beholdt religionen mot å gå inn i riket igjen. Resten av krigen handlet om å redusere Spanias kontroll over Nederland og handelsruten mellom dem og intern krangling mellom Sverige og Danmark.Krigen ble avsluttet i 1648. Kort tid etter døde Christian IV som en skuffet mann, etter at han måtte avstå store deler av Midt-Norge til Sverige. Fredsforhandlingene fant sted i Münster og Osnabrück, begge i området Westfalen, for ettertiden kjent som freden i Westfalen. Habsburg fikk anerkjent Østerrike og Böhmen som sitt, men fikk vingeklippet sin kontroll over Det tysk-romerske rike. Fra nå av var Det tysk-romerske rike redusert til en maktesløs enhet med små tyske riker som var nesten selvstendige. Mange av rikene var nesten folketomme og svært fattige. Sverige fikk store områder ved kysten av Østersjøen. Frankrike fikk deler av Alsace-Lorraine. Nederland ble formelt selvstendige etter å ha vært det reelt i nesten åtti år.Kalvinismen fikk samme status som lutheranismen, det vil si en lovlig religion. Religionen fulgte nå også området og folket, og ikke herskeren, i Det tysk-romerske rike. Trettiårskrigen markerte også avslutningen av religionskriger og starten på et mer tolerant syn på religion.
=== Hekseprosesser (1580–1648) ===
Heksekunst ble av kirken lenge ansett som barbarisk overtro, ettersom bare Gud hadde overnaturlige krefter. På 1400-tallet forandret det seg etter at pave Innocens VIII (1432–1492), etter råd fra inkvisitor Heinrich Kramer (rundt 1430–1505), utga en bull som knyttet hekseri med Djevelen. Bullen ga ikke den effekten Kramer håpet på, og han tok saken i egne hender. Kort etterpå utga han boken Heksehammeren. I begynnelsen ble boken latterliggjort og fordømt, men utover på 1500-tallet ble den stadig mer populær.Fra 1530-årene ble hekseprosesser vanligere, og ofte under tortur. De fleste land hadde ett verdslig og ett kirkelig rettssystem, og det var det verdslige som oftest dømte folk for hekseri. Dette gjaldt spesielt i Frankrike, Sveits, Det tysk-romerske rike og Skottland. Tortur, bestialske mord og prøver som uansett medførte døden var normen, men etter den blodige trettiårskrigen ble også hekseprosessene langt mindre vanlige.
=== England: Fra terrorisme til borgerkrig (1601–1648) ===
Elizabeth I døde barnløs, og Jacob I (1566–1625) tok over. Elizabeth I hadde rykte som renslig, smart og diplomatisk, mens Stuart var kjent som pedantisk, paranoid og skitten. Han unngikk folkemengder og var dårlig med penger. Hans forhold til de kalvinistiske puritanerne, som ønsket kraftigere oppgjør mot katolikker og en mer fri kirke, var heller ikke spesielt godt. Han lyktes imidlertid å holde England unna tredveårskrigen. Litt bedre ble det i 1605, da en katolsk gruppe, frustrert over forfølgelse, prøvde å sprenge parlamentet (Palace of Westminster) mens kongen var tilstede. Forsøket ble oppdaget og forhindret, og attentatmannen Guy Fawkes (1570–1606) ble fanget, forhørt og henrettet.Jakob Is sønn, Karl I (1600–1649), prøvde å sikre seg at makten kom fra Gud, og ikke Parlamentet. Parlamentet måtte godkjenne alle skatteøkninger, men Karl I fant smutthull som gjorde at han kunne forbigå dem. Forholdet mellom konge og parlament ble så giftig at det utviklet seg til krig.Parlamentet ble etter mye frem og tilbake ledet av den sterkt puritanske landeieren Oliver Cromwell (1599–1658), og med streng disiplin og puritansk iver lyktes det dem å bekjempe Karl Is hær. Cromwell tok rollen som de facto leder av Storbritannia som Lord Protector, og fikk kongen henrettet etter at kong Karl I gjentatte ganger nektet å motta tilbud som kunne redde hans liv. Cromwell styrte den nye republikken England med jernhånd frem til 1657, da han døde. Kort tid etter ble monarkiet gjeninnført.
=== Barokken: Kultur og vitenskap vokser (1580–1650) ===
Perioden 1580 til 1650 var svært viktig både innen kunst, musikk og vitenskap. Selv i en periode der religionen var i fokus og overtro skapte hekseprosesser, fantes det stor interesse for kunnskap og kultur. Litterært hadde skuespill en gjenfødelse med William Shakespeare, Ben Jonson og Lope de Vega. Romanen opplevde det samme under Miguel de Cervantes' bok Don Quijote. Episke dikt fikk mye av den samme utviklingen ved John Miltons Det tapte paradis. Kunsten var også markant annerledes. Lys og skygge skapte fokus klarere enn tidligere, og hjalp til med å forsterke perspektivet. Motiver ble og så mer dramatiske og mer bevegelige der de før var roligere og ofte mer stille. Barokken var kompleks, motivene var ofte fra mer folkelige temaer og spenning og drama var vanligere. Den italienske maleren Caravaggio (1571–1610) var vesentlig i utviklingen av barokken, men etter hans død ble malerkunstens sentrum flyttet fra Nord-Italia til Nederland.Innen musikk var barokken en av de største musikalske forandringene i verdenshistorien. Musikken ble langt mer dramatisk, i og med at operaen ble oppfunnet helt i begynnelsen, og kort tid etter fikk man oratorier, en religiøs blanding mellom opera og korverk. En rekke andre kunstretninger dukket også opp, og dur og moll-skalaene ble brukt for å skape mer dramatiske melodier.Vitenskapen tok store skritt i perioden. Danske Tycho Brahe (1546–1601) gjorde viktige astronomiske observasjoner fra 1572 til begynnelsen av 1600-tallet som motbeviste tanken om at universet sto stille. Johannes Kepler (1571–1630) kalkulerte planetenes bevegelser langt mer presist enn tidligere, og gjorde store fremskritt innen optikk. I 1582 ble den julianske kalenderen korrigert fra pavelig hold, Gregor XIII (1502–1585) fikk den nye kalenderen oppkalt etter seg. Galileo Galilei (1564–1642) regnes som grunnleggeren av den matematiske fysikken og den moderne mekanikken, og kan sammen med Newton et halvt århundre senere regnes som den største vitenskapsmann i denne perioden.Filosofen Francis Bacon (1561–1626) mente at man skulle studere fenomen for sin egen del, og trekke konklusjonen etter observasjonene i stedet for å lete etter bekreftelser på regjerende teorier, og dermed var han empirist. René Descartes (1596–1650) var rasjonalist, og mente at fornuften var det eneste man var sikker på. For begge var usikkerhet sentralt, noe som falt kirken tungt for hjertet, da de foretrakk sikker viten som underbygget Guds rolle.
== Veien mot opplysning og industri (1648–1789) ==
I perioden fra 1648 til 1789 forandret verden seg markant. England (etter 1708 Storbritannia) ble den dominerende handelsmakten. Frankrike var en stormakt å regne med, men likevel ikke på nivå med England. Nederland og Sverige ble erstattet som stormakter av Russland, Østerrike og Preussen. Utviklingen gikk klart i retning av sentralisering; Englands parlament og Frankrikes, Østerrikes, Preussens og Russlands monarker ble stadig mektigere. Land som hadde mer spredt maktfordeling, som Nederland og Polen, fikk store problemer i denne tiden.
Perioden var sterkt preget av at befolkningen ønsket seg bort fra mystisisme og over til en forutsigbar verden med klare lover, rettigheter og en viss form for rettferdighet. I denne sammenheng ble modeller som kunne forklare verden mekanisk, og ikke mystisk, samt tekster som argumenterte for en fornuftig og rasjonell verdensforståelse ønsket velkommen. Det var særlig i andre halvdel av denne perioden, fra etter den spanske arvefølgekrig, at dette tankesettet ble gjeldende i en periode omtalt som opplysningstiden.
=== Atlanterhavets land (1648–1700) ===
Fra 1500-tallet og frem til midten av 1600-tallet hadde mesteparten av handelen flyttet seg fra Middelhavet til Atlanterhavet. I stedet for at bystatene Venezia og Genova kontrollerte handelen, ble den kontrollert av nederlandske og britiske kompanier, som investerte stort i å få monopol for sitt land på import av krydder, silke, fargestoffer og mye annet.
Allikevel hadde ikke de store aktørene, i hovedsak England, Frankrike, Nederland og Spania, et forutsigbart og fornuftig styresett. England kom til hektene etter en borgerkrig, Frankrike hadde en despotisk konge og Nederland og Spania var både splittet internt og i krig med hverandre.
==== England – Konstitusjonelt monarki og ærerik revolusjon ====
Oliver Cromwell hadde styrtet kongeriket og avsatt Karl I og bekjempet opprør i Skottland og Irland. Han innførte en viss religiøs toleranse slik som på kontinentet, men det lå store begrensninger på hva som var tillatt. Han valgte også å oppløse Rumpparlamentet i 1653, og innførte moralistiske regler som forbød mange former for underholdning. Da han døde, gikk det ikke lang tid før Karl II (1630–1685) ble gjeninnsatt. Karl II var mer forsiktig enn sin far, og han inngikk en avtale med parlamentet slik at man unngikk videre splittelse og åpen strid. Religion ble en utfordring, da Karl II viste tegn til å foretrekke katolisisme. Da han døde og den katolske Jakob II (1633–1701) tok over, ble situasjonen vanskelig. Parlamentet hadde innført krav om anglikansk nattverd for statsansatte, noe katolikker ikke kunne gjennomføre. Jakob II ignorerte dette. Det endte med at Jakob II ble avsatt, og ettersom ingen ønsket en ny republikk, gikk tronen til Jakob IIs datter, Maria II (1662–1694), som ikke var døpt katolsk. Hun var gift med Vilhelm av Oranien (1650–1702) i Nederland, og begge ble gitt den engelske tronen som William og Mary mot at de godkjente Bill of Rights (vedtatt 1689), som begrenset både høyadelens og kongens makt.
==== Frankrike – Solkongens storhetstid ====
Ludvig XIV (1638–1715) av Frankrike ble konge fire år gammel, og levde til han ble svært gammel. Fra 1643 til 1715 var han konge enten i navnet eller, i mesteparten av tiden, som regjerende monark. Der faren, Ludvig XIII (1601–1643), ble sterkt kontrollert av kardinal Richelieu (1585–1642), var det kardinal Mazarin (1602–1661) som var rådgiveren til Ludvig XIV. Da Mazarin døde i 1661, ble Ludvig XIV eneveldig, og han innførte et styresett som ble hermet etter i hele Europa. Helt eneveldig var han ikke, til det var Frankrike for splittet i bispedømmer, juridiske enheter og gamle riker med interne konflikter, men han hadde både makt og innflytelse nok til å presse gjennom mye av sin vilje.Trettiårskrigen hadde ført til en fredsavtale som i det minste indirekte slo hardt ned på private hærer. Hæren ble dermed kongens ansvar, noe som gar kongen mye større makt. For Ludvig XIVs del ble kontrollen over hæren et redskap til å skremme naboland til å underkaste seg eller rett og slett å erobre dem. Hæren ble modernisert og firedoblet, og det krevde store utgifter. Det gjorde også byggingen slottet i Versailles i den lille landsbyen Versailles. Slottet ble et samlingspunkt for alle som ønsket kongens oppmerksomhet og dermed viktige og innkrevende titler og jobber. Han lyktes i noen grad også å gjøre handelen mer velorganisert, særlig med hjelp av rådgiveren Jean-Baptiste Colbert (1619–1683). Handelssystemet som ble brukt da var merkantilisme (se over), en idé om at handel hadde som mål å sikre mest mulig gull gjennom mest mulig eksport og minst mulig import.
==== Nederland – Lite land, stor makt ====
I motsetning til Frankrike og England, var Nederland aldri egentlig samlet. Landet besto av syv provinser som hver hadde stor intern makt, og ideer som statsstyrt og aggressiv handel, altså merkantilisme, ble aldri gjennomført der.Det urbane Nederland vokste opp som en både kulturell og økonomisk stormakt. Malere som Rembrandt (1606–1669) og Jan Vermeer (1632–1675) ble regnet blant de største i Europa. Samtidig kom landet også i krig med England og Frankrike, men de lyktes i stor grad enten å vinne krigene eller å befeste den etablerte status. Både Frankrike, flere tyske allierte og England måtte oppgi sitt forsøk på å kontrollere Nederland
==== Spania – Umoderne og desentralisert ====
Spania hadde tidligere vist seg ute av stand til å takle rikdom. Deres hær klarte ikke å hindre Nederlands fremvekst, og Nederlands langt mer moderne økonomiske og maritime kunnskap gjorde at de tok over mye av handelen spanjolene tidligere hadde kontrollert. Det skulle imidlertid gå langt verre. Det ble mindre sølv og færre til å grave det opp. Adelen, som andre steder hadde vært avgjørende i å få i gang handel gjennom store investeringer, var i Spania svært skeptiske til aktiviteten. Spania mistet Portugal, og kom etter trettiårskrigen inn i en krig med Frankrike, der de tapte store områder. Dyre kriger og dårlig økonomi førte til overbeskatning av bøndene, og flere av dem rømte til Sør-Amerika. Det var heller ikke særlig mye investering i forlagsvirksomheten som hadde gjort nederlenderne formuende. Det hjalp heller ikke Spanias sak at de var styrt i realiteten av adelige som skapte et gammeldags og fragmentert land, mens kongen, den unge, sykelige og sannsynligvis innavlede Karl II (1661–1700) ble ignorert. Landet ble paradoksalt nok samlet fordi de enkelte adelige forsto at et splittet Spania ville bli lett bytte for stormaktene når man skulle velge en ny monark fra et annet dynasti. Man kan snakke om at nettopp denne samlingen, rett før den spanske arvefølgekrig (1701–1714), er den egentlige overgangen fra mange små landområder til ett samlet Spania.
==== Skandinavia – duell ====
Sverige hadde et godt utgangspunkt for å vokse i en tid der det var en fordel å være et samlet rike. Sverige hadde i sekstenhundretallets første halvdel samlet makten rundt kongen og hans råd, mye takket være Gustav Adolf og Axel Oxenstierna (1583–1654). Sveriges største utfordring var imidlertid hva de skulle gjøre med en dyr leiehær. På den ene siden hadde de bare leiehæren, på den annen side ble det dyrt å fortsette. I tillegg var Sverige ofte i kamp med Danmark-Norge. For Danmark-Norges del ble en del omfattende tap, så dramatiske at det i 1660 omtrent bare var København igjen som ikke var okkupert. Takket være nederlandsk flåte i Danmark og norsk hær i Norge, ble Sverige bekjempet. Imidlertid hadde adelen hadde skuffet så mye at Frederik III (1609–1670), som fortsatte å kjempe under beleiringen, lyktes i å innføre enevelde med folkets begeistring. Dessverre for hoveddelen av Danmarks og Norges befolkning var sønnen ikke like politisk dyktig, slik farens kompetente byråkrati forfalt under Christian V (1646–1699).
==== Sør-Europa for øvrig ====
Portugal fikk støtte av England til å erklære seg selvstendig fra Spania. Den engelske støtten sikret at de fikk normalisert forholdet til både Spania og Frankrike. Det ble senere oppdaget gull i Brasil, og bedre styre førte til at Portugal fikk en opptur mot slutten av århundret.De italienske bystatene var for lengst redusert i 1650. Fokuset hadde i større grad flyttet seg mot Atlanterhavet, slik at varer fra Østen kom via portugisiske, senere nederlandske og engelske skip. Denne transporten var langt billigere enn det bystatene tidligere hadde tilbydd. Ull- og silkeproduksjonen i Italia ble også utkonkurrert. Dette var en hard periode for et tidligere svært rikt område.
=== Sentral- og Øst-Europa før den store nordiske krig (1648–1699) ===
Det tysk-romerske rike var for alle praktiske formål ikke lenger en maktfaktor, og flere enkeltstater i riket ble stadig mer selvstendige. Dette gjaldt spesielt Preussen, som gikk fra å være et svekket område til et mektig rike i løpet av litt over hundre år. Østerrike, også kalt Habsburg, ble også svært mektige. Sammen med Russland, som vokste mot slutten av perioden, ble de nye stormakter.
==== Habsburg: Østerrike ====
Den erkekatolske familien Habsburg hadde styrt Det tysk-romerske riket uavbrutt siden midten av 1400-tallet, og de styrte fortsatt to hundre år senere. Likevel var det klart for dem at det ikke var det vaklevorne Det tysk-romerske riket, men kronlandene deres, Erkehertugdømmet Østerrike, som var den egentlige maktbasen. Keiser Leopold I (1640–1705) lyktes i å modernisere og stabilisere riket. Han kastet også ut jødene fra riket, men samtlige fikk oppholdstillatelse i Brandenburg-Preussen øyeblikkelig. Selv uten jødeforfølgelsen vil det være en overdrivelse å omtale Østerrike som moderne. Det var mange bønder i riket, og de var stort sett ufrie. Det var få byer, og handelen var lite organisert. Befolkningen snakket ikke bare mange forskjellige språk, men tilhørte også mange forskjellige språkgrupper, både germansk (tysk), slavisk (tsjekkisk, slovakisk, serbokroatisk med mer), ugrisk (ungarsk) og latinsk (rumensk). Forsøk på å omvende alle til troende katolikker ble også utfordrende, spesielt i Ungarn.
===== Habsburg – Ungarn =====
Ungarn hadde siden 1526 blitt kastet mellom Østerrike og Det osmanske rike, med området Transilvania tidvis som selvstendig. Ungarerne hadde både vestlige trekk, med fokus på handel, og østlige, med tanke på den dårlige behandlingen av bøndene. Transilvania prøvde å utvide alliansen ved å alliere seg med først Sverige og så Østerrike, men begge gangene ble de markant slått, og måtte inngå en smertefull fredsavtale. Resten av Ungarn var rent formelt selvstendige helt til en rekke mislykkede kriger og opprør førte til at Leopold I avviklet den formelle selvstendigheten. Selvstendigheten fikk de imidlertid tilbake etter at tyske leiesoldater plyndret området.I 1683 angrep osmanerne Wien, men ble slått tilbake med hjelp fra Polen. Deretter var Habsburg og Polen på offensiven og tok tilbake byen Buda som i lang tid var kontrollert av osmanerne. Hæren fikk jaget osmanerne ut av hele Ungarn, Transilvania inkludert. Ungarn var kraftig redusert, og det var få maktpersoner som kunne forhindre at landet falt helt under Habsburg, om enn nasjonalistiske ungarere gjorde at landet aldri ble en naturlig del av riket på samme måte som Böhmen.
==== Preussen – Samling gjennom hæren ====
Fredrik Vilhelm (1620–1688) lyktes å snu Brandenburg-Preussen fra å være et sterkt redusert område til å bli en begynnende stormakt. Han drillet en kompetent hær som på papiret så mektig ut. Hæren gjorde at de færreste naboland ønsket å møte Preussen i krig, og ettersom Fredrik Vilhelm selv ikke var interessert i å kaste bort hæren på dyre kriger, var dette en løsning som gavnet alle. I tillegg var Preussen moderne, og tok derfor imot folk som ble forfulgt andre steder, som jøder og andre «feiltroende». Kravet for de nye landsmennene var at de var lojale mot kongen og hæren, og hele landet ble bygget opp mer eller mindre for å holde hæren ved like.
==== Russland ====
Russland var ikke en stor del av en europeiske kulturen på 1600-tallet. Reisende til Russland rapporterte om adelskvinner som ble holdt utenom samfunnet, menn som hadde store skjegg og klær som fremsto som eksotiske, russere som hadde grove skikker som varierte mellom ekstrem drikkfeldighet og fest det ene øyeblikket og anger og religiøs utmattelse det neste. Dverger og hoffnarrer var håpløst utdatert i vesten, men ble fortsatt brukt for å more folk i Russland. Mystisisme og overtro var foretrukket foran kunnskap. Interne stridigheter og tap i kriger mot vestlige naboer som Polen og Litauen svekket landet videre. Mord, kidnapping, mishandling og grusom kroppsskade var vanlig. Der både den katolske og den protestantiske kirken hadde støttet utdannelse blant folk, var ikke dette vanlig i den ortodokse kirken. For mange var det å beregne datoen for en solformørkelse rene magien. For å samle Russland, ble Dumaen, folkeforsamlingen i Russland, enige om å utnevne den svært unge Mikhail Romanov (1596–1645) til tsar. Han startet da et regime som var eneveldig og langvarig; det varte frem til 1917. For bønder ble det stadig verre. De hadde nær ingen egne rettigheter, de kunne heller ikke flytte. Et opprør ledet av Stenka Rasin (1630–1671) ble gjennomført mellom 1667 og 1671. Til slutt ble Rasin tatt, torturert og hakket i hjel.
==== Polen ====
Polen hadde svekket økonomi etter å ha blitt ydmyket av svenskene i krig og landsforvist protestanter på midten av 1600-tallet. I tillegg valgte adelige i parlamentet, Sejm, å gjøre opprør mot det de mente var en tyrannisk konge. Fra 1652 av hadde alle adelige i Sejm vetorett, noe som førte til at ingenting ble gjennomført. Likevel fungerte hæren og deltok flere ganger i kriger det de enten vant eller markerte seg positivt, spesielt da de reddet et beleiret Wien i 1682. Likevel ble det stadig klarere for dem at Russland, spesielt under Peter den store (1672–1725), og Preussen var i ferd med å bli svært mektige naboer.
==== Det osmanske rike ====
Det osmanske rike hadde mange maktfaktorer som virket mot hverandre. Sultanen, hans hoff, janitsjarene - en hær bestående av «frivillige» kristne menn fra barnsben av, adelen og andre stormenn og ikke minst den organiserte religionen, hadde konflikter seg imellom. Siden Nederland, England og Frankrike selv sendte handelsskip til India, var heller ikke handelen med Europa like lukrativ som før. Løsningene på problemene var ikke spesielt effektive, og de enkelte maktmenneskene utnyttet den grove korrupsjonen til å mele sin egen kake. Til tross for enkelte fremstøt mot Habsburg, ble de drevet stadig lengre tilbake, og til slutt måtte de i 1699 gå med på en ydmykende fred som langt på vei førte til at de ble en andrerangsmakt.
=== Vitenskap og filosofi ===
Sekstenhundretallets første halvdel hadde riktignok vært preget av overtro og hekseprosessene, men flere forskere, deriblant Galilei, Kepler og Brahe (se over) hadde gjort store fremskritt. I andre halvdel økte det markant. Multigeniet Blaise Pascal (1623–1662), fysikeren Isaac Newton (1643–1727), kjemikeren Robert Boyle (1627–1692) og fysikeren Robert Hooke (1635–1703) ga en markant økt forståelse av verden, noe som igjen førte til økt interesse for vitenskap og flere offisielle eller uoffisielle vitenskapsselskap oppstod i de store europeiske landene. Også innen ingeniørvitenskapen hadde man et stort sprang, blant annet takket være den franske vitenskapsmannen Denis Papin (1647–1713), som lyktes i å lage en dampmaskin i 1681, og denne ble forbedret og forstørret i 1702 av Thomas Newcomen (1663–1729). Innen matematikk produserte Gottfried Leibniz (1646–1716) den mest systematiske teorien innen integral- og differensialregning.Vitenskapelige og medisinske oppdagelser banet også vei for å forstå ikke bare naturen, men også mennesket, i en verden preget av lover som kunne forstås og tolkes. Hekseprosesser hadde ingen plass i denne verdensforståelsen, og forsvant flere steder i Europa. I tillegg var moderne filosofer, med John Locke (1632–1704) i spissen, mer opptatt av å argumentere for en empirisk verdensforståelse. Han mente at man måtte studere et fenomen for å få kunnskap om det, og ikke begrense seg til å tenke seg til dets natur uten å studere fenomenet. Locke fremsatte sine tankerekker innen svært mange felter, fra økonomi til religion. For Locke var mennesket fritt, rasjonelt og i stand til å ta egne valg, og trengte ikke, som Thomas Hobbes (1588–1679) mente, å underkaste seg staten.
=== De opplyste eneveldenes tid ===
I hovedsak var Europa styrt av eneveldige konger med en eller annen forståelse med adelen. På 1700-tallet ble det klart at en slik styreform måtte gi større plass til handel og investeringer. Dette igjen gjorde at borgerskapet vokste som en økonomisk faktor. Rike familier hadde investert i nyvinninger innen handel, jordbruk, skipsfart og finans for å sikre seg og lande store inntekter. Hvordan staten forholdt seg til dem påvirket i stor grad hvordan det gikk med staten.
På 1700-tallet fikk man en markant forskyving av makten, mye takket være to kriger. I Vest- og Sør-Europa var den spanske arvefølgekrigen avgjørende for å svekke Spania og Nederland på den ene side og styrke Storbritannia på den annen - en sammenslåing av England, Skottland og Irland fant sted i 1708. I Nord- og Øst-Europa var den store nordiske krig med på å flytte maktbalansen fra Sverige til Russland, i denne sammenhengen ble også Preussen styrket.
Disse kostbare krigene og de påfølgende økonomiske boblene gjorde at man fikk en fredelig periode før Storbritannia ekspanderte i Nord-Amerika, Asia og Oseania. Preussen, Østerrike og Russland anerkjente hverandre som stormakter i området, og svekket stadig Polen frem til landet opphørte å eksistere. Fredrik I av Preussen (1657–1713) og Russlands Katarina den store (1729–1796) ble også eksempler på opplyste monarker som styrte til folkets og nasjonens beste.
==== De to krigene (1700–1721) ====
I årene før år 1700 var det stor usikkerhet rundt tronfølgen flere steder i Europa. I Russland lyktes i 1696 endelig Peter den store å bli eneveldig tsar av Russland. Etter å ha besøkt Vest-Europa og lært mye derfra, igangsatte han store endringer der gammeldagse og ikke-europeiske skikker, som å ha langt skjegg og gå kledd i utdaterte klær, kunne straffes. Han satte i gang en modernisering av Russland der utdannelse ble spesielt viktig. Peter den store var spesielt opptatt av handel, men for å drive effektiv handel, trengte han en havn. Hele Østersjøen var kontrollert av Sverige, men Peter den store allierte seg med Polen, som ønsket å få tilbake sine kystområder. Han allierte seg også med Danmark-Norge, Sveriges arvefiende, mot den unge og uerfarne kong Karl XII av Sverige (1682–1718). I år 1700 angrep de Sveriges områder, og startet den store nordiske krig (1700–1721). Karl XII slo tilbake og bekjempet danskene helt og beseiret russerne i krig. Deretter slo de Polen, og det så ut til å vinne frem til den kalde vinteren stoppet forsyningslinjene. Dette førte etter en del frem og tilbake til at Sverige i 1721 måtte gi fra seg store områder i Østersjøen, men beholdt Finland. Dette medførte uansett at Russland fikk dannet sin egen moderne by, St. Petersburg, og de tok nå over som stormakten i området.I Spania døde i år 1700 Karl II etter lang tids sykeleie. Den innavlede kongen hadde testamentert bort hele det spanske riket med besittelsene i Italia, Latin-Amerika og De spanske nederlandene til hvem enn det var opportunt at tok over. Stormaktene hadde planlagt dette i detalj slik at Spania besto, og alle var fornøyde. Filip, hertug av Anjou (1683–1746) skulle bli konge av Spania, såfremt han sa fra seg arveretten til Frankrikes trone. I 1701 ombestemte Frankrikes konge Ludvig XIV (1638–1715) seg, og ville ikke anerkjenne at hertugen ikke kunne bli konge av begge rikene. Ingen andre land ønsket et sterkt Frankrike med spanske områder, og stormaktene gikk til krig. Krigen, som ble kjempet på flere kontinenter, hadde ingen egentlig vinner, men Storbritannia erklærte ved freden i Utrecht i 1713 ganske strenge krav, som blant annet sikret dem klippen Gibraltar.
==== Nødvendig fredstid (1720–1740) ====
I denne perioden ble britene totaldominerende på havet. I en tid med opplyst enevelde var Storbritannia unntaket fra regelen, med et parlamentarisk monarki med en fraværende monark. Imidlertid opplevde britene en opprivende og svært kostbar økonomisk boble som gjorde at de ikke hadde råd til å gå til krig.Filip av Anjou ble konge av Spania uten rett til den franske tronen og Frankrike aksepterte disse kravene. To år senere døde Ludvig XIV, og Frankrikes nye konge ble Ludvig XV som var fem år gammel. Spania mistet også De spanske nederlandene, eller Belgia, og kongedømmet Napoli til Østerrike. Frankrike startet først med en ukontrollert spekulasjon i aksjer i kompaniet som skulle sikre landet eiendeler i Mississippi, men det ble et enormt tapsprosjekt som nær ruinerte landet. Dette skjedde samtidig som britene hadde sin boble. Deretter valgte Frankrike en fredeligere retning som de sparte stort på. Nederland hadde overlatt kampen til havs til britene, som hadde ofret nederlandske skip i krigen mot Frankrike og Spania. Da freden kom, var det få nederlandske skip igjen. Republikken var vanstyrt en stund, dermed ble Nederland en annenrangs makt.Ettersom Ludvig XV var lite interessert i å styre, ble Frankrike reelt styrt av kardinal Fleury (1653–1743) fra 1726 av.
Storbritannia ble i realiteten styrt av Robert Walpole (1676–1745), som lyktes å samle interessegrupper til å bli dominerende i Underhuset, og med en tyskfødt konge med begrenset interesse for britisk politikk, fikk også han gjort mye uten kongens involvering. Både Fleury og Walpole ønsket fred og gjenoppbygging av sitt land.Preussen og Østerrike hadde hver sin utfordring. Preussen hadde blitt styrt av kong Fredrik I, den første prøyssiske kongen, men han var konge i Preussen og ikke av. Bare én i Det tyskromerske rike var konge, og det var kongen av Böhmen (som siden 1526 var den samme som keiseren av Det tyskromerske riket). Fredrik Is etterfølger, Fredrik Vilhelm (1688–1740) var gjerrig, skeptisk til kultur og svært glad i hæren, som ble godt trent og fordoblet til 83 000 mann. Fredrik Vilhelm satte til side store pengesummer i tilfelle krig, så i 1740, da han døde, arvet den nye kongen 7 millioner Taler (Daler) og en topptrent hær.Østerrike ble styrt av Karl VI (1685–1740), som i hovedsak lyktes med å erklære to ting som avgjørende for Østerrikes skjebne: Østerrikes udelelighet og retten for kvinner til å arve tronen. Den første delen ble godkjent, mens den andre delen ble en utfordring som skulle ta opp en god del tid etter 1740.Russland ble styrt av flere kortvarige keisere og keiserinner, der Anna I (1730–1740) dominerte. Hun ble undervurdert, og signerte villig på en håndfestning (bindende kontrakt mellom konge og adel) der hun fikk begrenset makten. Kort tid etterpå ble den uaktuell, og hun innførte en despotisk angiverstat der folk hun ikke stolte på ble torturert eller sendt til Sibir.
==== Opplyste monarker og hissige kriger (1740–1763) ====
Etter nesten 20 års fred ble Storbritannia og Frankrike etter hvert involvert i kriger med fastlandsmakter igjen. Etter noen i utgangspunktet korte og poengløse kriger, var det den østerrikske arvefølgekrigen som virkelig begynte å forandre på maktbalansen i Europa. Østerrike hadde vist en pragmatisk innstilling til kravet om mannlig arving, og da kong Karl VI døde, var det Maria Teresia (1717–1780) som skulle arve Østerrike, mens hennes mann ble keiser av Det tyskromerske riket, i hovedsak som en marionett for Maria Teresias mektige Habsburg-familie. Flere mente likevel at det var broren til Karl VI, Josef, som skulle bli konge. Preussens nye konge, Fredrik den store (1712–1786), brukte det som unnskyldning til å angripe det rike området Schlesien, den nordligste delen av Østerrike. Dette førte til stadig flere kriger mellom folk med skiftende lojalitet. Bayern var først på prøyssisk side, mens Sachsen var på østerriksk. Frankrike støttet Bayern og England Østerrike. Krigen endte, etter at Preussen stort sett slo Østerrike, mens Østerrike bekjempet de fleste andre, med at Preussen fikk beholde Schlesien, mens de andre områdene Preussen hadde tatt, ble gitt tilbake til Østerrike. I tillegg ble forholdet mellom sterkt katolske Maria Teresia og Wien på den ene siden og sterkt protestantiske og moderne Fredrik den store og Berlin på den andre svært spent, og fikk betydning frem til Tysklands samling i 1871.Den østerrikske arvefølgekrisen ble fulgt av sjuårskrigen (1756–1763), som kort fortalt begynte som en krig mellom England og Frankrike i India og Nord-Amerika, og Englands nye allierte og tidligere fiende Preussen og Frankrikes nye allierte og tidligere fiende Østerrike, sammen med Russland, på den andre siden. Russland hadde i 1740 fått tsarina Elisabeth (1709–1761) på tronen, og hun, som mange andre russere, var svært skeptisk til Preussen etter at mange preussere hadde gitt Anna råd om hvordan å styre for best personlig vinning. Imidlertid døde Elisabeth i 1762, og den nye keiseren, tsar Peter III (1728–1762) trakk Russland ut av krigen. Dette langt på vei reddet Preussen. Da Peter III ble avsatt og døde, og mer pragmatiske Katarina den store tok over, ble Preussen, Russland og Østerrike mest opptatt av felles interesser, det vil si å svekke Det osmanske riket og Polen. Både Fredrik den store og Katarina den store regnes blant de store opplyste monarkene. Maria Teresia nevnes ikke i samme åndedrag, i hovedsak på grunn av antisemittisme og manglende støtte til religionsfrihet. Storbritannia på sin side slo Frankrike, og tok over deler av Canada og India i sin helhet. Spania tok over Louisiana, det vil si store deler av dagens Midtvesten.
==== Britisk dominans og fransk opprør (1763 - 1789) ====
Britene kom best ut av både sjuårskrigen og den østerrikske arvefølgekrig, og ettersom de dominerte på havene, var det lite som hindret videre kontroll over andre områder i verden. En beboelig og tilgjengelig del av Australia ble oppdaget av James Cook (1728–1779) i 1770 og kolonisert 18 år senere. I mellomtiden gjorde koloniene i Nord-Amerika opprør etter en kortvarig skattlegging uten at kolonistene var representert i parlamentet. Opprøret mot skattleggingen utviklet seg til en uavhengighetserklæring og en påfølgende uavhengighetskrig (1775–1783) der USA, med fransk hjelp, vant.Frankrike hadde bygget opp hæren og marinen, og brøt etterhvert med Østerrike. Imidlertid var landet fortsatt for fragmentert til å fungere godt. Østerrike på sin side var fortsatt styrt frem til 1780 av Maria Teresa, som var både fremoverskuende med sin støtte til vaksiner og tilbakeskuende når det gjaldt toleranse. Østerrikes hovedutfordring, selv etter hennes modernisering, var at riket var dårlig organisert og med en rekke folkegrupper med liten eller ingen lojalitet til hovedstaden og keiserinnen.Russland fortsatte sin pragmatisme under Katarina den store, og hun allierte seg med Preussen og Østerrike om hverandre. De tre rikene begynte i 1770-årene å dele de ytterste delene av Polen seg imellom. Det var særlig områder med overveiende russisk befolkning som Katarina ønsket å kontrollere. Polakkene prøvde en samling av de gjenværende delene av landet, men befolkningen hadde ingen nasjonalfølelse. Polen opphørte å eksistere i 1795. Da var den tidligere opplyste Katarina den store blitt både gammel og reaksjonær.
=== Opplysningstiden ===
Innen vitenskapen og vitenskapsfilosofien hadde etablerte sannheter blitt utfordret i en god stund. I løpet av 1700-tallet ble dette også gjort innen samfunnet, politikken og økonomien. Tykkefriheten var større på 1700-tallet enn på 1600-tallet, men det lå fortsatt klare grenser. Dette gjaldt spesielt åpen kritikk av et samfunn. I stedet ble ofte kritiske filosofiske betraktninger skjult som skjønnlitterære verk som gjorde narr av dagens politikk indirekte. Voltaires Candide og Jonathan Swifts Gullivers reiser foregikk langt fra respektive Frankrike og Storbritannia, men parallellene var åpenbare for de fleste.Det var særlig to hovedsentre for filosofi. I Paris dominerte philosophes, en gruppe som ofte, og gjerne vittig, angrep de etablerte sannheter i samfunnet og politikken. Blant de største philosophes var Voltaire (1694–1778), som angrep kirkens makt og moralpreken og argumenterte varmt for trykkefrihet; Charles Montesquieu (1689–1755), som definerte maktens tredeling innenfor en stat som en foretrukken administrasjon for å forhindre at én makt ble for stor på bekostning av de andre; Denis Diderot (1713–1784) sto for oppstarten av et nyskapende leksikon og Jean-Jacques Rousseau (1712–1778), som definerte at makten kom fra folket, ikke fra Gud. Det ble stadig vanligere at interesserte, ofte rike borgere, møttes i delvis private sammenkomster i hverandres salonger. Der diskuterte man filosofi, kunst, musikk, litteratur og annet som foregikk i samfunnet. Forsamlingene var åpne for begge kjønn, og kvinner hadde en viss makt som vertinner som valgte både tema og gjester.I Glasgow og Edinburgh var fokus mest på naturvitenskapen, men også på menneskets evne til å skille mellom rett og galt uavhengig av samfunnet. David Hume (1711–1776) ble en svært viktig filosof både for Skottland, Europa og verden. Han var sammen med noe tidligere Lock og George Berkeley (1685–1753) opptatt av at man måtte observere før man gjorde antagelser, i stedet for omvendt. Han var også opptatt av at selv om noe var svært sannsynlig, betyr det ikke at det var sikkert. Hume hadde heller ingen begeistring for deisme, tanken om at Gud satte i gang skaperverket, men trakk seg unna. For Hume var Gud unødvendig i fortellingen om verden. En annen viktig filosof var Adam Smith (1723–1790), som tok oppgjør mot både Humes ateisme og viktigheten av å finne svarene på de store filosofiske spørsmålene. For Smith var menneskets viktigste oppgave å ha evne til sympati og å kunne bedre sin egen situasjon. I Nasjonenes velstand (An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations) angrep Smith også den utdaterte handelspolitikken, og langt på vei var det Smith som introduserte økonomi som fag. Smith mente at skatter, avgifter og toll var i veien for menneskelig utvikling. Andre skotske opplysningsfilosofer og -vitenskapsmenn var
James Hutton (1726–1797), den moderne geologiens far, og Joseph Black (1728–1799), en banebrytende kjemiker.Mot slutten av århundret argumenterte Immanuel Kant (1724–1804) mot Humes tanker om at observasjon var den eneste veien til kunnskap, og lyktes langt på vei å finne en vitenskapelig metode som kombinerte både observasjon (empiri) og rasjonalitet.
==== Kunst og musikk ====
Innen kunst opplevde 1700-tallet et brudd. I begynnelsen var det i Frankrike virkelighetsflukt med adelige som var på piknik, husket i hagen eller liknende som var tema for malerier. Fargene i slike malerier gled ofte i hverandre. Malere som Jean-Honoré Fragonard (1732–1806) og Antoine Watteau (1684–1721) dominerte i denne stilen. Stilen har ikke et navn, men omtales til dels som senbarokk eller rokokko. I 1760-årene var klassisismen (eller nyklassisismen) på vei fremover i Frankrike. De lekne og ulne maleriene ble erstattet av motiver inspirert av antikken, der klare skiller mellom fargene, sterke motiver fra gresk eller romersk historie og mytologi og sterke menneskeskikkelser var viktige kjennetegn. Her var spesielt Jacques-Louis David (1748–1825) en vesentlig maler. Britisk kunst brøt med den franske, og malere som William Hogarth (1697–1764) og Thomas Gainsborough (1727–1788) hadde mer dramatiske motiver, Hogarth som en skildrer av samfunnets dobbeltmoral og Gainsborough som en svært dyktig landskaps- og portrettmaler.Musikken var sterkt annerledes. Der kunstens sentrum var Paris og London var et merkelig unntak, var musikken først og fremst tysk og italiensk, men samtidig uten at dette påvirket lyden. Den muligens største komponisten i ettertiden, Johann Sebastian Bach (1685–1750), ble raskt glemt, mens den som forble den største både i sin egen levetid og i en stund etterpå, var Georg Friedrich Händel (1685–1759), som flyttet fra Tyskland til London og definerte musikken der. Andre store komponister var Antonio Vivaldi (1678–1741), Georg Philipp Telemann (1681–1767) og Domenico Scarlatti (1685–1757). Det var omtrent på midten av århundret man fikk et brudd i musikkstilen. Fra rundt da ble det en overgang til klassisismen (musikk), der musikken var mindre kompleks i utformingen, men mer opptatt av strukturen i melodien. Den gikk fra flerstemmig (polyfon) til enstemmig (homofon) med enklere hjelpestemmer.
=== Industrialiseringen (1700–1789) ===
I Storbritannia på 1700-tallet begynte etter hvert mange landområder som hadde vært til felles bruk å bli tilgjengelig for salg av Parlamentet. De negative konsekvensene for jordbrukerne var at disse områdene nå måtte leies i stedet for å brukes fritt. Det positive var at de nye jordeierne var opptatt av å eksperimentere med å effektivisere jordbruket. Dette medførte en markant økning i utbyttet, i tråd med merkantilistisk tankegods om å være selvforsynt og å selge overskuddet for å få gull. De menneskene som ble til overs under effektiviseringen fikk som oftest arbeid andre steder eller innenfor manufaktur av stoffer. Dette kom samtidig som den britiske børsen vokste markant og mange investerte i britisk ull og bomull.Skulle britene være konkurransedyktige mot andre land, måtte ikke bare landbruket, men også manufakturen effektiviseres. I løpet av midten av 1700-tallet dukket det opp en rekke oppfinnelser som gjorde nettopp det. Først kom Spinning Jenny, en spinnerokk som kunne ta mange tråder samtidig. Deretter kom Richard Arkwrights (1732–1792) vanndrevne spinneramme, som spant sterkere tråder enn Spinning Jenny. Man fikk også samme utvikling innen veving. Utviklingen gikk mot stadig mer moderniserte apparater, for det meste for fremstilling av bomullstøy, og disse ble plassert i egne bygninger, som etter hvert ble til fabrikker der produksjonen per ansatt gjorde en svært markant økning. Det ble stadig større behov for kraft, og dette medførte at det ble eksperimentert med dampmaskiner. De hadde blitt utviklet en del siden Thomas Newcomens maskin fra 1702, men det var særlig da James Watt (1736–1819), også han viktig i den skotske opplysningstiden, produserte en ventil som minimerte varmetap at de virkelig ble effektive. Fra da av ble fabrikkene drastisk forbedret med hensyn på effektivitet. Den industrielle revolusjonen hadde begynt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Norman Davies: Heart of Europe - A Short History of Poland, Clarendon Press, Oxford, 1984
Niall Ferguson: The Ascent of Money - A financial history of the world, London, 2009
Finn Fuglestad: Fra Svartedauden til Wienerkongressen - Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347–1815 i et globaltsammenliknende perspektiv, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 1999
Thomas H. Greer, Gavin Lewis: A Brief History of the Western World Sixth Edition, Harcourt, Brace Jovanovic, Orlando (Florida), 1992
Dennis P. Hupchick, Harold E. Cox: The Palgrave Concise Historical Atlas of Eastern Europe, Palgrave, New York, 2001
Mark Konnert: Early Modern Europe The Age of Religious War, 1559–1715, Broadview Press, Peterborough, Ontario, 2009
Stephen J. Lee. Aspects of European History 1494–1789, Routledge, London og New York, 1984
R.R. Palmer, Joel Colton: A History of the Modern World, McGraw-Hill (8. utgave), New York, c1995n
Merry E. Wiesner-Hanks: Early Modern Europe 1450–1789, Cambridge History of Europe, Cambridge University Press, Cambridge (Storbritannia), 2006 (2. utgave 2013)
== Eksterne lenker ==
Diskusjoner om overgangen middelalder og tidlig moderne tid, fra introduksjonen til verket Cambridge Modern History (1902–1912)
Society for Renaissance Studies, samfunn for renessansestudier
Early Modern Culture, tidlig moderne kultur
Early Modern Resources, ressurser for tidlig moderne tid | thumb|Fra premieren på Modern Times i New York den 5. februar 1936. | 197,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_321_(Hedmark) | 2023-02-04 | Fylkesvei 321 (Hedmark) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Hedmark'] | Fylkesvei 321 (Fv321) i Hedmark gikk mellom Bergsengstua og fylkesgrensen ved Skog i Ringsaker kommune. Veien var 3,2 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 2534.
| Fylkesvei 321 (Fv321) i Hedmark gikk mellom Bergsengstua og fylkesgrensen ved Skog i Ringsaker kommune. Veien var 3,2 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 2534.
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerNordre Kongsveg
Endepunkt fylkesgrensen ved Skog → Fv321Fylkesvei 321 (Oppland) Kongsvegen til 213Fylkesvei 213 Hinnkleiv i Lillehammer
Fv1Fylkesvei 1 Bergsengvegen fra Bergsengstua til 213Fylkesvei 213 Fv3Fylkesvei 3 Bergseng, Nordre Kongsveg til 213Fylkesvei 213 Freng
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 321 (Fv321) i Hedmark gikk mellom Bergsengstua og fylkesgrensen ved Skog i Ringsaker kommune. Veien var 3,2 km lang. | 197,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauga | 2023-02-04 | Lauga | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Indre Fosen', 'Kategori:Rissas geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lauga (også skrevet Lauja og Laugen) er en næringsrik innsjø som ligger i Stadsbygd i Indre Fosen kommune i Trøndelag.
Den ligger midt i grenda Markabygda, med moreneryggene Hermstad på nordsiden og Langmo på sørsiden. Lauga har en fin stamme med ørret. Det fåes ofte fisk på opp til 500 g. På grunn av den kraftige veksten av takrør rundt hele vatnet, er det begrenset med fiskeplasser. Best er det å fiske fra flytebrygga ved nordenden og på Langnesset ved utløpet av Hammerelva.
| Lauga (også skrevet Lauja og Laugen) er en næringsrik innsjø som ligger i Stadsbygd i Indre Fosen kommune i Trøndelag.
Den ligger midt i grenda Markabygda, med moreneryggene Hermstad på nordsiden og Langmo på sørsiden. Lauga har en fin stamme med ørret. Det fåes ofte fisk på opp til 500 g. På grunn av den kraftige veksten av takrør rundt hele vatnet, er det begrenset med fiskeplasser. Best er det å fiske fra flytebrygga ved nordenden og på Langnesset ved utløpet av Hammerelva.
== Referanser == | Lauga (også skrevet Lauja og Laugen) er en næringsrik innsjø som ligger i Stadsbygd i Indre Fosen kommune i Trøndelag. | 197,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1662 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1662 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1662 går mellom Holte og Solbergsenga i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 5 (Hedmark).
| Fylkesvei 1662 går mellom Holte og Solbergsenga i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 5 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerHoltevegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1662
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1662 går mellom Holte og Solbergsenga i Ringsaker kommune. | 197,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plaza_de_las_Tres_Culturas | 2023-02-04 | Plaza de las Tres Culturas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mexicos historie', 'Kategori:Plasser i Mexico by'] | Plaza de las Tres Culturas («De tre kulturers plass», også kjent som Plaza de Tlatelolco, «Tlatelolco-plassen»), er en plass i Tlatelolco i distriktet Cuauhtémoc i Mexico by. 13. august 1521 fant spanjolenes siste og avgjørende kamp mot aztekerne sted her. Aztekerhøvdingen Cuauhtémoc ble nedkjempa av Hernán Cortés i et slag som kosta over 40 000 indianere livet. Ved plassen står det en minnetavle av stein med følgende inskripsjon:
13. august 1521, heltemodig forsvart av Cuauhtémoc, falt Tlatelolco i Hernán Cortés' makt. Det var verken en seier eller et nederlag, det var den smertefulle fødselen til det flerkulturelle samfunnet som er dagens Mexico.
Over 400 år etter den første massakren skjedde det en ny en på plassen. 2. oktober 1968 ble hundrevis av demonstranter, hovedsakelig studenter, drept av hæren og politiet etter ordre fra president Gustavo Díaz Ordaz, under den såkalte Tlatelolcomassakeren.
| Plaza de las Tres Culturas («De tre kulturers plass», også kjent som Plaza de Tlatelolco, «Tlatelolco-plassen»), er en plass i Tlatelolco i distriktet Cuauhtémoc i Mexico by. 13. august 1521 fant spanjolenes siste og avgjørende kamp mot aztekerne sted her. Aztekerhøvdingen Cuauhtémoc ble nedkjempa av Hernán Cortés i et slag som kosta over 40 000 indianere livet. Ved plassen står det en minnetavle av stein med følgende inskripsjon:
13. august 1521, heltemodig forsvart av Cuauhtémoc, falt Tlatelolco i Hernán Cortés' makt. Det var verken en seier eller et nederlag, det var den smertefulle fødselen til det flerkulturelle samfunnet som er dagens Mexico.
Over 400 år etter den første massakren skjedde det en ny en på plassen. 2. oktober 1968 ble hundrevis av demonstranter, hovedsakelig studenter, drept av hæren og politiet etter ordre fra president Gustavo Díaz Ordaz, under den såkalte Tlatelolcomassakeren.
== De tre kulturene ==
Plassens navn kommer av de tre ulike kulturene som representeres av arkitekturen som omringer plassen:
Den første kulturen er Tenochtitlan-kulturen. Ved plassen ligger ruinene av en pyramide og en rekke bygninger fra det førkolumbiske mexica-folket, også kjent som aztekerne. I Tlatelolco lå et enormt marked som ble besøkt av handelsfolk fra hele Mesoamerika.
Den andre kulturen er den spanske kulturen, fra spanjolene inntok Tlatelolco og ødela bygningene i 1521, fram til Mexicos uavhengighet. Den spanske kulturen representeres med den katolske Santiago-katedralen. I dette området anla spanjolene høyskolen Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco, som ble brukt for å utdanne høytstående aztekere til katolske prester.
Den tredje kulturen er den moderne meksikanske kulturen. Den representeres av Torre de Tlatelolco, som fram til 2005 var hovedsete for det meksikanske utenriksdepartementet, og som i dag brukes bl.a. som minnelokaler for massakren i 1968 og av universitetet UNAM.
== Eksterne lenker ==
Bilder fra Plaza de las Tres Culturas
Beretning og bilder fra massakren i 1968 | Plaza de las Tres Culturas («De tre kulturers plass», også kjent som Plaza de Tlatelolco, «Tlatelolco-plassen»), er en plass i Tlatelolco i distriktet Cuauhtémoc i Mexico by. 13. | 197,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1929 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1929 | ['Kategori:1929 i Ungarn', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1929', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Ungarn', 'Kategori:Kunstløp i 1929', 'Kategori:Kunstløp i Storbritannia', 'Kategori:Kunstløp i Ungarn', 'Kategori:Sport i Budapest', 'Kategori:Sport i London', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 1929', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1929. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og par ble arrangert på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 2 og 3. februar 1929. Konkurransen for menn ble arrangert i London i Storbritannia 4. og 5. mars 1929.
Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Lilly Scholz & Otto Kaiser fra Østerrike ble verdesmester i parløp.
| VM i kunstløp 1929. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og par ble arrangert på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 2 og 3. februar 1929. Konkurransen for menn ble arrangert i London i Storbritannia 4. og 5. mars 1929.
Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Lilly Scholz & Otto Kaiser fra Østerrike ble verdesmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1929. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og par ble arrangert på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 2 og 3. | 197,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_127 | 2023-02-04 | Europavei 127 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Kasakhstan'] | Europavei 127 går mellom Omsk i Russland og grensen mot Kina ved Maikapshagai i Kasakhstan. Maikapshagai er det østligste punktet på europaveinettet. Hele strekningen følger elva Irtysj.
| Europavei 127 går mellom Omsk i Russland og grensen mot Kina ved Maikapshagai i Kasakhstan. Maikapshagai er det østligste punktet på europaveinettet. Hele strekningen følger elva Irtysj.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = Semipalatinsk_Bridge_small.jpg | 197,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Chase | 2023-02-04 | The Chase | ['Kategori:Pekere'] | The Chase har flere betydninger:
The Chase (album) av Marit Larsen
The Chase (album) av Garth Brooks
The Chase (Doctor Who), en historie fra TV-serien Doctor Who | The Chase har flere betydninger:
The Chase (album) av Marit Larsen
The Chase (album) av Garth Brooks
The Chase (Doctor Who), en historie fra TV-serien Doctor Who | lenkeNRK P3 lenkeGAFFA.dk lenke | 197,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalde_spor | 2023-02-04 | Kalde spor | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1962', 'Kategori:Filmer om andre verdenskrig', 'Kategori:Filmer regissert av Arne Skouen', 'Kategori:Norske Oscar-kandidater', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1960-årene', 'Kategori:Norske krigsfilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer'] | Kalde spor er en norsk drama og krigsfilm fra 1962. Manus og regi var ved Arne Skouen. I hovedrollen spiller Toralv Maurstad, Henny Moan og Alf Malland. Musikken var ved Gunnar Sønstevold.
| Kalde spor er en norsk drama og krigsfilm fra 1962. Manus og regi var ved Arne Skouen. I hovedrollen spiller Toralv Maurstad, Henny Moan og Alf Malland. Musikken var ved Gunnar Sønstevold.
== Handlingen ==
Det var okkupasjonstid vinteren 1944 og Oddmund (Toralv Maurstad) var los for tolv flyktninger. De var i tidsnød, men til tross for godvær hadde Oddmund beordret stans for å vente på kjæresten Ragnhild (Henny Moan). Hun kom to døgn senere, samtidig som det blåste opp til storm. Da de dro videre, klarte ikke Ragnhild påkjenningen. Oddmunds rival Tormod (Alf Malland) kom til stedet for å hjelpe henne. Men Oddmund nølte og sendte konvoien alene i forveien, og de tolv omkom. Femten år etter driver samvittigheten Oddmund tilbake til et oppgjør med fortiden. Han søker desperat etter utveier for å bli fri skyldbyrden.
== Eksterne lenker ==
(en) Kalde spor på Internet Movie Database
(no) Kalde spor i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Kalde spor hos Filmfront
(nl) Kalde spor på MovieMeter
(en) Kalde spor på AllMovie
(en) Kalde spor på Rotten Tomatoes | Kalde spor (orig: Waking the Dead) er en britisk kriminalserie som ble sendt på BBC fra 2000 til 2011. Serien handlet om et britisk etterforskningteam ledet av etterforsker Peter Boyd. | 197,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_(film) | 2023-02-04 | Tommy (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske filmmusikaler', 'Kategori:Filmer fra 1975'] | Tommy er en musikalfilm fra 1975, basert på The Whos rockeopera med samme navn fra 1969. Filmen var regissert av Ken Russell og hadde mange stjerner på rollelisten, inkludert bandet selv. Ann-Margret fikk en Golden Globe Award for sin rolle og var også nominert til en Oscar for beste kvinnelige skuespiller. Pete Townshend ble også nominert for en Oscar for sitt arbeid for å tilpasse musikken til filmen.
| Tommy er en musikalfilm fra 1975, basert på The Whos rockeopera med samme navn fra 1969. Filmen var regissert av Ken Russell og hadde mange stjerner på rollelisten, inkludert bandet selv. Ann-Margret fikk en Golden Globe Award for sin rolle og var også nominert til en Oscar for beste kvinnelige skuespiller. Pete Townshend ble også nominert for en Oscar for sitt arbeid for å tilpasse musikken til filmen.
== Handling ==
I 1945, viser en montasje bryllupsreisen til kaptein Walker og hans kone, Nora. Deretter må Walker slåss under andre verdenskrig, men blir skutt ned under et oppdrag. Han er savnet i kamp og antas å være død. men det familien hans ikke vet var at den hardt skadde Walker fremdeles lever. Hjemme i England føder Nora en sønn, Tommy. Fem år senere har Nora startet et nytt forhold til Frank. På 1950-tallet drømmer Nora og Frank om fremtiden deres, men møter den returnerende kapteinen Walker. Han overrasker Frank og Nora i sengen, noe som fører til en kamp hvor Frank dreper kapteinen.
== I rollene ==
Roger Daltrey ... Tommy Walker
Ann-Margret ... Nora Walker-Hobbs
Oliver Reed ... Frank Hobbs
Tina Turner ... The Acid Queen
Eric Clapton ... The Preacher
Elton John ... The Champ
Jack Nicholson ... The Specialist
== Eksterne lenker ==
(en) Tommy på Internet Movie Database
(no) Tommy hos Filmfront
(sv) Tommy i Svensk Filmdatabas
(fr) Tommy på Allociné
(nl) Tommy på MovieMeter
(en) Tommy på AllMovie
(en) Tommy på Turner Classic Movies
(en) Tommy på Rotten Tomatoes
(en) Tommy på Box Office Mojo | Tommy er en musikalfilm fra 1975, basert på The Whos rockeopera med samme navn fra 1969. Filmen var regissert av Ken Russell og hadde mange stjerner på rollelisten, inkludert bandet selv. | 197,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1670 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1670 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1670 går mellom Bynstua og Nordheim i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 14 (Hedmark).
| Fylkesvei 1670 går mellom Bynstua og Nordheim i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 14 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerNordheimvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1670
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1670 går mellom Bynstua og Nordheim i Ringsaker kommune. | 197,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1788 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1788 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1788 går mellom Tandestua og Tingvang i Ringsaker kommune.
Før 1. januar 2010 da regionsreformen trådte i kraft hadde den betegnelsen fylkesvei 28 (Hedmark).
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 96 (Hedmark).
| Fylkesvei 1788 går mellom Tandestua og Tingvang i Ringsaker kommune.
Før 1. januar 2010 da regionsreformen trådte i kraft hadde den betegnelsen fylkesvei 28 (Hedmark).
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 96 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerTandevegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1788
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1788 går mellom Tandestua og Tingvang i Ringsaker kommune. | 197,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1930 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1930 | ['Kategori:1930 i USA', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1930', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i USA', 'Kategori:Kunstløp i 1930', 'Kategori:Kunstløp i USA', 'Kategori:Sport i New York', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1930. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i New York i USA 3. til 5. februar 1930. Det var første gang som alle øvelsene, for kvinner, menn og par, ble arrangert på et sted. Det var også første gang som mesterskapet ikke ble arrangert i Europa.
Karl Schäfer fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Andrée Brunet og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdesmester i parløp.
| VM i kunstløp 1930. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i New York i USA 3. til 5. februar 1930. Det var første gang som alle øvelsene, for kvinner, menn og par, ble arrangert på et sted. Det var også første gang som mesterskapet ikke ble arrangert i Europa.
Karl Schäfer fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Andrée Brunet og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdesmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1930. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i New York i USA 3. | 197,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1714 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1714 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1714 går mellom Brennlia og Gundersvea i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 49 (Hedmark).
| Fylkesvei 1714 går mellom Brennlia og Gundersvea i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 49 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerVeldresagvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1714
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | kvalitet = | 197,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ikk%C5%8D-ikki | 2023-02-04 | Ikkō-ikki | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Japans historie', 'Kategori:Mahāyāna-skoler'] | Ikkō-ikki (japansk: 一向一揆; omtrent enfoldige forbund) var en religiøs bevegelse i sengoku-perioden i Japan som formet gjenger bestående av bønder, buddhistmunker, shintōprester og lavadel (såkalte ji-samuraier) og gjorde opprør mot samuraistyret på 1400- og 1500-tallet. Ikkō-ikki-bevegelsen var tilhengere av Jōdo Shinshū, en Rent land-buddhistsekt. Beveglesen hadde liten organisering, og den personen som nok hadde størst innfyltelse over dem Rennyo, lederen for Jōdo Shinshū-sekten i Hongan-ji-tempelet. | Ikkō-ikki (japansk: 一向一揆; omtrent enfoldige forbund) var en religiøs bevegelse i sengoku-perioden i Japan som formet gjenger bestående av bønder, buddhistmunker, shintōprester og lavadel (såkalte ji-samuraier) og gjorde opprør mot samuraistyret på 1400- og 1500-tallet. Ikkō-ikki-bevegelsen var tilhengere av Jōdo Shinshū, en Rent land-buddhistsekt. Beveglesen hadde liten organisering, og den personen som nok hadde størst innfyltelse over dem Rennyo, lederen for Jōdo Shinshū-sekten i Hongan-ji-tempelet. | Ikkō-ikki (japansk: 一向一揆; omtrent enfoldige forbund) var en religiøs bevegelse i sengoku-perioden i Japan som formet gjenger bestående av bønder, buddhistmunker, shintōprester og lavadel (såkalte ji-samuraier) og gjorde opprør mot samuraistyret på 1400- og 1500-tallet. Ikkō-ikki-bevegelsen var tilhengere av Jōdo Shinshū, en Rent land-buddhistsekt. | 197,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1712 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1712 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1712 går mellom Skarløkken og Torseter i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 48 (Hedmark).
| Fylkesvei 1712 går mellom Skarløkken og Torseter i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 48 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Ringsaker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1712
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1712 går mellom Skarløkken og Torseter i Ringsaker kommune. | 197,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarte_Baasland | 2023-02-04 | Bjarte Baasland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune'] | Bjarte Baasland (født 5. mars 1974) er en norsk forretningsmann som ble kjent i forbindelse med den såkalte «Baasland-saken» høsten 2008. Saken førte til at hans far, Ernst Baasland, gikk av som biskop i Stavanger og sammen med sin kone Bodhild Baasland ble erklært personlig konkurs. Det kom da frem at Baaslands foreldre hadde lånt tosifrede millionbeløp fra banker, venner og kjente; disse beløpene hadde sønnen så spilt bort på internett. Bjarte Baasland ble i Oslo tingrett den 2. oktober 2009 dømt for grovt bedrageri. Han ble dømt til fire års fengsel og til å tilbakebetale 26,6 millioner kroner til morens tidligere venninne, forretningskvinnen Cecilie Nustad. Baasland anket straffeutmålingen, og den 1. september 2010 endret Oslo Lagmannsrett dommen til tre år og tre måneders fengsel.I 2005 hadde Baasland 3 millioner kroner i gjeld og flyttet til Praha. I løpet av tre år steg gjelden til 60 millioner kroner. Han hevdet først at pengene var tapt i tsjekkiske IT-firmaer, men innrømmet senere at de var tapt i gambling på internett. I august 2008 ble bispeparet Ernst og Bodhild Baasland begjært konkurs av ekteparet Finn Finsnes og Christine Lindeman Finsnes, og saken ble kjent i offentligheten. Først flere uker senere ble det offentlig kjent at pengene var tapt på internettgambling, og ikke IT-prosjekter. Bjarte Baasland ble etterlyst internasjonalt, og meldte seg for politiet i september 2008.Baasland har tidligere sittet i hovedstyret til den kristne ungdomsorganisasjonen TenOase, og fra 1998 til 2002 satt han i bispedømmerådet i Oslo. I 1999 drev han et firma som gav ut et ressurshefte for vikarer i grunnskolen. Baasland var i perioden 2001 til 2004 administrasjonsleder i nettverket First Tuesday. I forkant av Stortingsvalget 2005 gav Baasland ut en valgavis med et opplag på over 700 000 eksemplarer. Han var også daglig leder for nettstedet studentweb.no, som eksisterte fra 1999 og et par år fremover. Sommeren 2010 ble Baasland diagnostisert med syndromet velo-cardio-facialt syndrom, som blant mange symptomer gjerne medfører problemer med egenledelse og abstrakt tenkning, emosjonelle vansker og manglende tallforståelse. Baasland uttalte til VG at han håper diagnosen gjør hans spilleavhengighet mer forståelig.
| Bjarte Baasland (født 5. mars 1974) er en norsk forretningsmann som ble kjent i forbindelse med den såkalte «Baasland-saken» høsten 2008. Saken førte til at hans far, Ernst Baasland, gikk av som biskop i Stavanger og sammen med sin kone Bodhild Baasland ble erklært personlig konkurs. Det kom da frem at Baaslands foreldre hadde lånt tosifrede millionbeløp fra banker, venner og kjente; disse beløpene hadde sønnen så spilt bort på internett. Bjarte Baasland ble i Oslo tingrett den 2. oktober 2009 dømt for grovt bedrageri. Han ble dømt til fire års fengsel og til å tilbakebetale 26,6 millioner kroner til morens tidligere venninne, forretningskvinnen Cecilie Nustad. Baasland anket straffeutmålingen, og den 1. september 2010 endret Oslo Lagmannsrett dommen til tre år og tre måneders fengsel.I 2005 hadde Baasland 3 millioner kroner i gjeld og flyttet til Praha. I løpet av tre år steg gjelden til 60 millioner kroner. Han hevdet først at pengene var tapt i tsjekkiske IT-firmaer, men innrømmet senere at de var tapt i gambling på internett. I august 2008 ble bispeparet Ernst og Bodhild Baasland begjært konkurs av ekteparet Finn Finsnes og Christine Lindeman Finsnes, og saken ble kjent i offentligheten. Først flere uker senere ble det offentlig kjent at pengene var tapt på internettgambling, og ikke IT-prosjekter. Bjarte Baasland ble etterlyst internasjonalt, og meldte seg for politiet i september 2008.Baasland har tidligere sittet i hovedstyret til den kristne ungdomsorganisasjonen TenOase, og fra 1998 til 2002 satt han i bispedømmerådet i Oslo. I 1999 drev han et firma som gav ut et ressurshefte for vikarer i grunnskolen. Baasland var i perioden 2001 til 2004 administrasjonsleder i nettverket First Tuesday. I forkant av Stortingsvalget 2005 gav Baasland ut en valgavis med et opplag på over 700 000 eksemplarer. Han var også daglig leder for nettstedet studentweb.no, som eksisterte fra 1999 og et par år fremover. Sommeren 2010 ble Baasland diagnostisert med syndromet velo-cardio-facialt syndrom, som blant mange symptomer gjerne medfører problemer med egenledelse og abstrakt tenkning, emosjonelle vansker og manglende tallforståelse. Baasland uttalte til VG at han håper diagnosen gjør hans spilleavhengighet mer forståelig.
== Referanser == | Bjarte Baasland (født 5. mars 1974) er en norsk forretningsmann som ble kjent i forbindelse med den såkalte «Baasland-saken» høsten 2008. | 197,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1784 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1784 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1784 går mellom Vinjusvea og Veldre stasjon i Ringsaker kommune.
Før 2010 var dette fylkesvei 26.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 94 (Hedmark).
| Fylkesvei 1784 går mellom Vinjusvea og Veldre stasjon i Ringsaker kommune.
Før 2010 var dette fylkesvei 26.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 94 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerFangbergsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1784
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1784 går mellom Vinjusvea og Veldre stasjon i Ringsaker kommune. | 197,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1931 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1931 | ['Kategori:1931 i Tyskland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1931', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Kunstløp i 1931', 'Kategori:Kunstløp i Tyskland', 'Kategori:Sport i Berlin', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1931. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 18. februar til 1. februar 1931. Det var andre gang som alle konkurransene, kvinner, menn og par, ble arrangert på et sted.
Karl Schäfer fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt femte strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og László Szollás fra Ungarn ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1931. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 18. februar til 1. februar 1931. Det var andre gang som alle konkurransene, kvinner, menn og par, ble arrangert på et sted.
Karl Schäfer fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt femte strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og László Szollás fra Ungarn ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1931. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 18. | 197,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_119 | 2023-02-04 | Europavei 119 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E105', 'Kategori:Referanser til E115', 'Kategori:Referanser til E22', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til E50', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Aserbajdsjan'] | Europavei 119 går mellom Moskva i Russland og Astara i Aserbajdsjan, ved grensen mot Iran. Veien er rundt 2630 km. Hele strekningen er del av Asiatisk hovedvei 8.
Hele traséen: Moskva – Tambov – Povorino – Volgograd – Astrakhan – Makhatsjkala – Kuba – Baku – Alyat – Astara.
| Europavei 119 går mellom Moskva i Russland og Astara i Aserbajdsjan, ved grensen mot Iran. Veien er rundt 2630 km. Hele strekningen er del av Asiatisk hovedvei 8.
Hele traséen: Moskva – Tambov – Povorino – Volgograd – Astrakhan – Makhatsjkala – Kuba – Baku – Alyat – Astara.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = Highway in Azerbaijan.JPG | 197,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universidade_de_Jean_Piaget_de_Cabo_Verde | 2023-02-04 | Universidade de Jean Piaget de Cabo Verde | ['Kategori:14°N', 'Kategori:23°V', 'Kategori:Afrikastubber', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Praia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Universiteter i Afrika', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner i Kapp Verde'] | Universidade de Jean Piaget de Cabo Verde er et kappverdisk universitet i Praia på Santiago, med en avdeling i Mindelo på São Vicente. Inntil skoleåret 2007-2008, var det Kapp Verdes eneste universitet. Geografisk er det det vestligste universitetet i Afrika. Campus ligger i den nordvestlige delen av Praia. Universitetet er oppkalt etter den sveitsisk filosofen Jean Piaget.
| Universidade de Jean Piaget de Cabo Verde er et kappverdisk universitet i Praia på Santiago, med en avdeling i Mindelo på São Vicente. Inntil skoleåret 2007-2008, var det Kapp Verdes eneste universitet. Geografisk er det det vestligste universitetet i Afrika. Campus ligger i den nordvestlige delen av Praia. Universitetet er oppkalt etter den sveitsisk filosofen Jean Piaget.
== Se også ==
University of Cape Verde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Universidade de Jean Piaget de Cabo Verde er et kappverdisk universitet i Praia på Santiago, med en avdeling i Mindelo på São Vicente. Inntil skoleåret 2007-2008, var det Kapp Verdes eneste universitet. | 197,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_82_(Hedmark) | 2023-02-04 | Fylkesvei 82 (Hedmark) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Hedmark'] | Fylkesvei 82 (Fv82) i Hedmark gikk mellom Holohagen og Mengshol Brygge i Ringsaker kommune. Veien var 5,8 km lang.
Før Mjøsbrua ble åpnet 1985 var det fergeforbindelse mellom Mengshol brygge og Gjøvik.2019 ble veien del av fylkesvei 1760.
| Fylkesvei 82 (Fv82) i Hedmark gikk mellom Holohagen og Mengshol Brygge i Ringsaker kommune. Veien var 5,8 km lang.
Før Mjøsbrua ble åpnet 1985 var det fergeforbindelse mellom Mengshol brygge og Gjøvik.2019 ble veien del av fylkesvei 1760.
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerTangnesvegen
Fv86Fylkesvei 86 fra Holohagen til 213Fylkesvei 213 Fv20Fylkesvei 20 Jølstad, og til Fv85Fylkesvei 85 Mengshol
Fv85Fylkesvei 85 Mengsholvegen fra Mengshol Brygge til 212Fylkesvei 212 213Fylkesvei 213 Stavsjø (7,2 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 82 (Fv82) i Hedmark gikk mellom Holohagen og Mengshol Brygge i Ringsaker kommune. Veien var 5,8 km lang. | 197,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Bradley_(fotballspiller) | 2023-02-04 | James Bradley (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Reading FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stoke-on-Trent', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Bradley (født 5. mai 1881 i Goldenhill i Staffordshire, død 12. mars 1954) var en engelsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var forsvarsspiller.
| James Bradley (født 5. mai 1881 i Goldenhill i Staffordshire, død 12. mars 1954) var en engelsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var forsvarsspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil på LFChistory.net | James Bradley (født 5. mai 1881 i Goldenhill i Staffordshire, død 12. | 197,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1860 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1860 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Stange'] | Fylkesvei 1860 går mellom Ottestad og Sakslund i Stange kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 196 (Hedmark).
| Fylkesvei 1860 går mellom Ottestad og Sakslund i Stange kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 196 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
StangeGrimerudvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1860
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1860 går mellom Ottestad og Sakslund i Stange kommune. | 197,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spanstinden | 2023-02-04 | Spanstinden | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lavangen', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Spanstinden (nordsamisk: Ruŋgugáisá) er et fjell i Lavangen kommune i Troms og Finnmark. Det ligger på sørsida av Spansdalen, rundt seks kilometer sørøst for Tennevoll. Fjellet har en høyde på 1 457 meter over havet og er det høyeste punktet i Lavangen. På nordsida av fjellet faller Henrikkafossen ned mot Spansdalen.
Ut av en grotte i nordsiden av Spanstind, kommer Henrikkafossen ut, som renner 200 meter rett ned. Henrikkafossen er også veldig populær blant isklatrere.
Rundt fjellet går skirennet Spanstind Rundt hver skjærtorsdag.
| Spanstinden (nordsamisk: Ruŋgugáisá) er et fjell i Lavangen kommune i Troms og Finnmark. Det ligger på sørsida av Spansdalen, rundt seks kilometer sørøst for Tennevoll. Fjellet har en høyde på 1 457 meter over havet og er det høyeste punktet i Lavangen. På nordsida av fjellet faller Henrikkafossen ned mot Spansdalen.
Ut av en grotte i nordsiden av Spanstind, kommer Henrikkafossen ut, som renner 200 meter rett ned. Henrikkafossen er også veldig populær blant isklatrere.
Rundt fjellet går skirennet Spanstind Rundt hver skjærtorsdag.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 17,79 | 197,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dikembe_Mutombo | 2023-02-04 | Dikembe Mutombo | ['Kategori:Afroamerikanere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Chicago Bulls', 'Kategori:Basketballspillere for Houston Rockets', 'Kategori:Basketballspillere for New York Knicks', 'Kategori:Basketballspillere for Philadelphia 76ers', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kongolesiske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kinshasa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dikembe Mutombo Mpolondo Mukamba Jean Jacque Wamutombo (født 25. juni 1966 i Kinshasa), oftest omtalt som Dikembe Mutombo, er en tidligere profesjonell basketballspiller fra Den demokratiske republikken Kongo.
| Dikembe Mutombo Mpolondo Mukamba Jean Jacque Wamutombo (født 25. juni 1966 i Kinshasa), oftest omtalt som Dikembe Mutombo, er en tidligere profesjonell basketballspiller fra Den demokratiske republikken Kongo.
== NBA ==
Mutombo fikk en sen start på sin NBA-karriere da han først kom inn i ligaen i en alder av 25 år. Han er nå en av de eldste spillerne som noen gang har spilt i ligaen, og blir regnet som en av NBAs beste defensive spillere gjennom tidene.
Mutombo har totalt spilt for totalt syv forskjellige klubber i NBA, men har spilt for klubben Houston Rockets siden 2004. Mutombo ble trukket opp til NBA av Denver Nuggets i første runde som nummer fire totalt i 1991. Han spilte lenge i klubben, helt til 2003. Den 15. juli 1994 signerte han en kontrakt med Atlanta Hawks, og ble 22. januar 2001 byttet til Philadelphia 76ers sammen med Roshown McLeod til bytte mot Theo Ratliff, Toni Kukoc, Nazr Mohammed og Pepe Sanchez. Allerede året etter, den 6. august 2002, ble han, til tross for den dyre prisen som måtte betales for han i Philadelphia, byttet til New Jersey Nets til bytte mot Keith Van Horn og Todd MacCulloch før han signerte enda en ny kontrakt med klubben New York Knicks den 9. oktober 2003. Året etter, den 5. august 2004, ble Mutombo byttet til Chicago Bulls i bytte mot Jamal Crawford og Jerome Williams før han ble byttet til Houston Rockets den 8. september 2004 til bytte mot Adrian Griffin, Eric Piatkowski og Mike Wilks. Mutombo signerte sin andre kontrakt med denne NBA-klubben den 1. oktober 2007. 23. april 2009 annonserte Mutombo sin tilbaketrekning fra NBA etter 18 års spill i ligaen.
=== Tidligere klubber ===
=== Utmerkelser i NBA ===
=== Statistikker fra Mutombos NBA-karriere ===
==== Tegnforklaring ====
==== Sesongen ====
==== Sluttspill ====
== Referanser ==
== Kilder ==
Dikembe Mutombo biografi hos NBA
Dikembe Mutombo statistikker hos NBA
== Eksterne lenker ==
(de) Dikembe Mutombo – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dikembe Mutombo – eurobasket.com
(en) Dikembe Mutombo – Basketball-Reference.com | | fødtsted = Kinshasa, Zaïre | 197,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1932 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1932 | ['Kategori:1932 i Canada', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1932', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Canada', 'Kategori:Kunstløp i 1932', 'Kategori:Kunstløp i Canada', 'Kategori:Sport i Montréal', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1932. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Montréal i Canada 17 til 20. februar 1932. Det var første gangen som verdensmesterskapet ble arrangert i Canada.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt tredje strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt sjette strake mesterskap for kvinner. Andrée Brunet og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1932. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Montréal i Canada 17 til 20. februar 1932. Det var første gangen som verdensmesterskapet ble arrangert i Canada.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt tredje strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt sjette strake mesterskap for kvinner. Andrée Brunet og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1932. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Montréal i Canada 17 til 20. | 197,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1918 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1918 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Stange'] | Fylkesvei 1918 går mellom Nordbekk og Slåttsveen i Stange kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 218.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 240 (Hedmark).
| Fylkesvei 1918 går mellom Nordbekk og Slåttsveen i Stange kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 218.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 240 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
StangeSjøvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1918
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1918 går mellom Nordbekk og Slåttsveen i Stange kommune. | 197,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mudcrutch | 2023-02-04 | Mudcrutch | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1970', 'Kategori:Mudcrutch', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Rockegrupper fra USA', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06', 'Kategori:Tom Petty'] | Mudcrutch er et rockeband fra Gainesville, Florida, best kjent for å være det som senere ble til Tom Petty & the Heartbreakers. Bandet ble startet i 1970, ble oppløst i 1975 og gjenoppsto i 2007. Per 2010 har bandet gitt ut et studioalbum, tre singler og en konsert-EP.
| Mudcrutch er et rockeband fra Gainesville, Florida, best kjent for å være det som senere ble til Tom Petty & the Heartbreakers. Bandet ble startet i 1970, ble oppløst i 1975 og gjenoppsto i 2007. Per 2010 har bandet gitt ut et studioalbum, tre singler og en konsert-EP.
== Historie ==
Mudcrutch ble dannet i 1970 av Tom Petty og Tom Leadon, som hadde spilt sammen i ett band de kalte The Epics. Mudcrutch besto av Petty (bass og vokal), Leadon (gitar og vokal), Randall Marsh (trommer) og Mike Campbell (gitar). Leadon forlot bandet i 1972 og ble erstattet av bassist/gitarist/vokalist Danny Roberts. Roberts spilte bass og sang bakgrunnsvokal på bandets eneste Shelter Records-singel; «Depot Street» med «Wild Eyes» som B-side. Keyboardist Benmont Tench ble også med i bandet. I likhet med The Beatles på The Cavern Club i Liverpool, var Mudcrutch hus-bandet på Dub's Lounge i hjembyen Gainesville, Florida.
I 1974 signerte Mudcrutch platekontrakt med Shelter Records og flyttet til Los Angeles, California. Bandet ga ut en singelen Depot Street i 1975, men den kom ikke på listene. Etter at Danny Roberts forlot gruppen, inviterte Tom Charlie Souza for å ta over bassgitaren, og bandet spilte inn i Leon Russells Tulsa Studio, og senere hjemme hos Leons Encino. Bandet ble oppløst i 1975. Petty, Campbell, og Tench dannet the Heartbreakers i 1976 sammen med Stan Lynch og Ron Blair, også fra Gainesville.
== 2008 - gjenforening ==
I august 2007, inviterte Tom Petty Mudcrutchs originale medlemmer Randall Marsh og Tom Leadon til å gjenforene Mudcrutch. De spilte inn et album, Mudcrutch, som ble gitt ut 29. april 2008 på Reprise Records. Albumet inneholder 14 gamle og nye sanger. «We would play and then we would just talk about the old days» (Vi spilte, og så snakket vi om gamledager), sa Tom Leadon om innspillingene. Bandet turnerte i California for å promotere albumet.
Fans som kjøpte billetter gjennom Ticketmaster fikk seks gratissanger fra platen.
11. november 2008 ble konsertalbumet Mudcrutch Extended Play Live gitt ut, dette var en EP. Alle sporene ble spilt inn i april 2008. Samme dag kringkastet den amerikanske musikk-kanalen VH1 Classic en dokumentar om bandet.
== Diskografi ==
=== Album ===
2008: Mudcrutch
2008: Extended Play Live
=== Singler ===
1971: «Up in Mississippi Tonight» / «Cause Is Understood» (Pepper 9449)
1975: «Depot Street» / «Wild Eyes» (Shelter SR-40357)
2008: «Scare Easy» (25. mars 2008)
=== Dukker også opp på ===
1995: Playback En samleboks av Tom Petty and the Heartbreakers.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mudcrutch på Discogs
(en) Mudcrutch på MusicBrainz
(en) Mudcrutch på Songkick
(en) Mudcrutch på AllMusic
Mudcrutch in 2008 - Historie og bilder som dekker gjenforeningen
official youtube channel | Mudcrutch er et rockeband fra Gainesville, Florida, best kjent for å være det som senere ble til Tom Petty & the Heartbreakers. Bandet ble startet i 1970, ble oppløst i 1975 og gjenoppsto i 2007. | 197,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howell_Davis | 2023-02-04 | Howell Davis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1719', 'Kategori:Fødsler i 1690', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Walisiske pirater'] | Captain Howell Davis (eller Davies) (født ca. 1690, død juni 1719) var en walisisk pirat. Han var aktiv pirat i bare 11 måneder, fra juli 1718 til juni 1719, da han ble drept i et bakholdsangrep. Han skip var Cadogan, Buck, Saint James og Rover.
| Captain Howell Davis (eller Davies) (født ca. 1690, død juni 1719) var en walisisk pirat. Han var aktiv pirat i bare 11 måneder, fra juli 1718 til juni 1719, da han ble drept i et bakholdsangrep. Han skip var Cadogan, Buck, Saint James og Rover.
== Referanser ==
== Kilder ==
Breverton, Terry (2003) The book of Welsh pirates and buccaneers. Glyndwr Publishing. ISBN 1-903529-09-3
Pickering, David. "Pirates". CollinsGem. HarperCollins Publishers, New York, NY. pp 80–82. 2006.
== Eksterne lenker ==
Pirate Encyclopedia: Howell Davis
Pirates: Life at sea: Maritime, sea & ships: Fact files | Captain Howell Davis (eller Davies) (født ca. 1690, død juni 1719) var en walisisk pirat. | 197,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pacific_Blue_(TV-serie) | 2023-02-04 | Pacific Blue (TV-serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på USA Network', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA'] | Pacific Blue er en amerikansk action- og krimserie som gikk på kabel-TV-kanalen USA Network fra 1996 til 2000. Serien handler om sykkelpolitiet i Santa Monica i California og de utfordringer de møtte i jobben. Serien ble skapt av Bill Nuss og hadde flere likhetstrekk med Baywatch, noe som førte til at den ofte ble omtalt som «Baywatch on bikes».
| Pacific Blue er en amerikansk action- og krimserie som gikk på kabel-TV-kanalen USA Network fra 1996 til 2000. Serien handler om sykkelpolitiet i Santa Monica i California og de utfordringer de møtte i jobben. Serien ble skapt av Bill Nuss og hadde flere likhetstrekk med Baywatch, noe som førte til at den ofte ble omtalt som «Baywatch on bikes».
== Sendinger ==
Serien ble sendt på norsk TV 2 hver sommer fra 1997 til 2005. Etter massivt press på Facebook og epost bestemte TV 2 seg for å sende serien i reprise på TV 2 Zebra sommeren 2008. Serien ble også sendt i 2013 og 2020.
== I rollene ==
Jim Davidson … T.C. Callaway (101 episoder, 1996-2000)
Paula Trickey … Cory McNamara (101 episoder, 1996-2000)
Darlene Vogel … Chris Kelly (83 episoder, 1996-2000)
Marcos A. Ferraez … Victor Del Toro (58 episoder, 1996-1999)
Rick Rossovich … Anthony Palermo (57 episoder, 1996-1998)
Mario López … Bobby Cruz (44 episoder, 1998-2000)
Jeff Stearns … Russ Granger (44 episoder, 1998-2000)
Shanna Moakler … Monica Harper (44 episoder, 1998-2000)
Amy Hunter … Jamie Strickland (44 episoder, 1998–2000)
David L. Lander … Elvis Kryzcewski (14 episoder, 1996–1997)
Vaitiare Bandera … Linda Dominguez (6 episoder, 1996–1998)
Johna Stewart-Bowden … Jessie Palermo (6 episoder, 1996–1998)
David Starzyk … William Blake (6 episoder, 1999–2000)
Susan Enriquez … Teresa Cruz (5 episoder, 1998–2000)
Kelly Fennell … Marla Dean (5 episoder, 1999–2000)
Mari Haig … Karla J. Mathews (5 episoder, 1999–2000)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pacific Blue på Internet Movie Database
(en) Pacific Blue på AllMovie
(en) Pacific Blue på Rotten Tomatoes
Åpningsvignett (YouTube) | Pacific Blue kan vise til: | 197,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysk_%C3%98st-Afrika | 2023-02-04 | Tysk Øst-Afrika | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Burundis historie', 'Kategori:Rwandas historie', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1885', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1919', 'Kategori:Tanzanias historie', 'Kategori:Tidligere protektorater', 'Kategori:Tysklands kolonihistorie'] | Tysk Øst-Afrika, på tysk Deutsch-Ostafrika, var en tysk koloni i Afrika fra 1884 til 1918. Den omfattet 958 300 km², og utgjorde det området som er dagens Tanzania (unntatt Zanzibar), Rwanda og Burundi.
| Tysk Øst-Afrika, på tysk Deutsch-Ostafrika, var en tysk koloni i Afrika fra 1884 til 1918. Den omfattet 958 300 km², og utgjorde det området som er dagens Tanzania (unntatt Zanzibar), Rwanda og Burundi.
== Se også ==
Liste over tidligere tyske kolonier
Felttoget i Øst-Afrika
== Eksterne lenker ==
(en) German East Africa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Det britiske imperiet* Anglo-egyptisk Sudan* Britisk Somaliland* Britisk Østafrika* Britisk India* Gullkysten* Nigeria* Nord-Rhodesia* Sør-Rhodesia* Sør-Afrika-unionen Etiopiske opprørere Belgiske styrker* Belgisk Kongo De frie franske styrkene | 197,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1933 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1933 | ['Kategori:1933 i Sverige', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1933', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i 1933', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:Sport i Sveits i 1933', 'Kategori:Sport i Zürich', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1933. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og par ble arrangert i Stockholm i Sverige 11 og 12. februar 1933 og for menn i Zürich i Sveits 18. og 19. februar 1933.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt fjerde strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt sjunde strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og László Szollás fra Ungarn ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1933. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og par ble arrangert i Stockholm i Sverige 11 og 12. februar 1933 og for menn i Zürich i Sveits 18. og 19. februar 1933.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt fjerde strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt sjunde strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og László Szollás fra Ungarn ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1933. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og par ble arrangert i Stockholm i Sverige 11 og 12. | 197,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mudcrutch_(album) | 2023-02-04 | Mudcrutch (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2008', 'Kategori:Mudcrutch-album', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Mike Campbell', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Tom Petty'] | Mudcrutch er debutalbumet til det amerikanske bandet Mudcrutch som ble gitt ut 29. april 2008.
Albumet ble spilt inn i løpet av en to-ukers periode i august 2007. Mudcrutch er best kjent for å være bandet som ble til Tom Petty & the Heartbreakers.
Albumet kom som nummer 8 på U.S. Billboard 200, og solgte rundt 38 000 kopier den første uken.
| Mudcrutch er debutalbumet til det amerikanske bandet Mudcrutch som ble gitt ut 29. april 2008.
Albumet ble spilt inn i løpet av en to-ukers periode i august 2007. Mudcrutch er best kjent for å være bandet som ble til Tom Petty & the Heartbreakers.
Albumet kom som nummer 8 på U.S. Billboard 200, og solgte rundt 38 000 kopier den første uken.
== Sporliste ==
«Shady Grove» (Tradisjonell) – 3:58
«Scare Easy» (Tom Petty) – 4:36
«Orphan of the Storm» (Petty) – 4:08
«Six Days on the Road» (Earl Greene, Carl Montgomery) – 3:28
«Crystal River» (Petty) – 9:29
«Oh Maria» (Petty) – 3:44
«This Is a Good Street» (Benmont Tench) – 1:54
«The Wrong Thing to Do» (Petty) – 4:10
«Queen of the Go-Go Girls» (Tom Leadon) – 3:43
«June Apple» (Tradisjonell) – 2:26
«Lover of the Bayou» (Roger McGuinn, Jacques Levy) – 4:33
«Topanga Cowgirl» (Petty) – 3:54
«Bootleg Flyer» (Petty, Mike Campbell) – 3:49
«House of Stone» (Petty) – 3:01
«Special Place» (Petty) – 4:41 (iTunes bonusspor)
== Personell ==
Tom Petty – Bassgitar, vokal
Randall Marsh – Trommer
Tom Leadon – Gitar, vokal
Mike Campbell – Gitar, mandolin
Benmont Tench – Keyboard, vokal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mudcrutch på Discogs
(en) Mudcrutch på MusicBrainz
Mudcrutch' offisielle nettsted | lenke | 197,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1892 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1892 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Stange'] | Fylkesvei 1892 går mellom Hjørnet og Brenna i Stange kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 226 (Hedmark).
| Fylkesvei 1892 går mellom Hjørnet og Brenna i Stange kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 226 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
StangeOppsalvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1892
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1892 går mellom Hjørnet og Brenna i Stange kommune. | 197,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skanled | 2023-02-04 | Skanled | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bamble', 'Kategori:Byggverk i Tysvær', 'Kategori:Gassrørledninger i Norge', 'Kategori:Transportbyggverk i Rogaland', 'Kategori:Transportbyggverk i Vestfold og Telemark'] | Skanled er en rørledning for naturgass, som er planlagt bygget fra Kårstø i Rogaland til Rafnes i Grenland og videre til Sverige og Danmark. Planen er å transportere gass til Rafnes hvor et seperasjonsanlegg skal ta ut etan og tyngre hydrokarboner. Gassen skal så sendes videre til Sverige og Danmark. Ifølge fremdriftsplanen skal plan for anlegg og drift leveres til myndighetene i april 2009. Driftsstart for rørledningen er planlagt i 2012. Polske PGNiG vil i tillegg føre gass fra Skanled videre fra Danmark til Polen gjennom rørledningen Baltic Pipe, en annen planlagt gassrørledning. Dette er ikke en del av Skanled prosjektet
Rørledningen er kostnadsberegnet til 10 milliarder kroner. I tillegg vil det koste tre milliarder kroner for et gassprosesseringsanlegg i Grenland.
Planlagt rørdiameter er 610 mm (24 ") eller 660 mm (26 ") fra Kårstø til Rafnes, og 510 mm (20 ") eller 560 mm (22 ") fra Rafnes med forgreininger til trykkreduserende stasjoner i Sverige og Danmark.
| Skanled er en rørledning for naturgass, som er planlagt bygget fra Kårstø i Rogaland til Rafnes i Grenland og videre til Sverige og Danmark. Planen er å transportere gass til Rafnes hvor et seperasjonsanlegg skal ta ut etan og tyngre hydrokarboner. Gassen skal så sendes videre til Sverige og Danmark. Ifølge fremdriftsplanen skal plan for anlegg og drift leveres til myndighetene i april 2009. Driftsstart for rørledningen er planlagt i 2012. Polske PGNiG vil i tillegg føre gass fra Skanled videre fra Danmark til Polen gjennom rørledningen Baltic Pipe, en annen planlagt gassrørledning. Dette er ikke en del av Skanled prosjektet
Rørledningen er kostnadsberegnet til 10 milliarder kroner. I tillegg vil det koste tre milliarder kroner for et gassprosesseringsanlegg i Grenland.
Planlagt rørdiameter er 610 mm (24 ") eller 660 mm (26 ") fra Kårstø til Rafnes, og 510 mm (20 ") eller 560 mm (22 ") fra Rafnes med forgreininger til trykkreduserende stasjoner i Sverige og Danmark.
== Eierandeler ==
Skagerak Energi (20%)
E.ON Ruhrgas (15%)
PGNiG (15%)
Energinet.dk (10%)
Hafslund (10%)
Østfold Energi (10%)
Göteborg Energi (8%)
Agder Energi (5%)
Swedegas (5%)
Preem Petroleum (2%)
== Referanser == | Skanled er en rørledning for naturgass, som er planlagt bygget fra Kårstø i Rogaland til Rafnes i Grenland og videre til Sverige og Danmark. Planen er å transportere gass til Rafnes hvor et seperasjonsanlegg skal ta ut etan og tyngre hydrokarboner. | 197,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5b%C3%A6rhaugen_stadion | 2023-02-04 | Blåbærhaugen stadion | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Harstad', 'Kategori:Fotballstadioner i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Harstad'] | Blåbærhaugen stadion er et fotballanlegg på Blåbærhaugen i Harstad. Hovedbanen har naturgress og var hjemmebanen til Harstad Idrettslag fra slutten av 1960-tallet og fram til 1977. Stadionet har også et tribuneanlegg i tre, men det er i dag overgrodd av vegetasjon. Banen har i de seneste årene ikke blitt brukt til organisert trening, utenom av diverse småputtelag som har hatt treninger på banen.
| Blåbærhaugen stadion er et fotballanlegg på Blåbærhaugen i Harstad. Hovedbanen har naturgress og var hjemmebanen til Harstad Idrettslag fra slutten av 1960-tallet og fram til 1977. Stadionet har også et tribuneanlegg i tre, men det er i dag overgrodd av vegetasjon. Banen har i de seneste årene ikke blitt brukt til organisert trening, utenom av diverse småputtelag som har hatt treninger på banen.
== Grusbanen ==
På 1990-tallet ble anlagt en grusbane nedenfor gressbanen. Denne ble brukt av diverse ungdomslag til seriekamper. Etter at andre baner i kommunen ble oppgradert, har Blåbærhaugen Stadion ikke vært benyttet til organisert idrett.
== Referanser == | Blåbærhaugen stadion er et fotballanlegg på Blåbærhaugen i Harstad. Hovedbanen har naturgress og var hjemmebanen til Harstad Idrettslag fra slutten av 1960-tallet og fram til 1977. | 197,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestafrikansk_tid | 2023-02-04 | Vestafrikansk tid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | Vestafrikansk tid, eller WAT, er en tidssone som brukes i den vestlige og sentrale delen av Afrika (men ikke i land vest for Benin, som bruker UTC i stedet). Vestafrikansk tid ligger en time foran UTC (UTC+1), det samme som Sentraleuropeisk tid.
Ettersom mesteparten av denne tidssonen ligger nær ekvator så er det ingen nevneverdig endring i lengden på dagen gjennom året. Sommertid blir derfor ikke brukt, med unntak av i Namibia, som flytter over til Vestafrikansk sommertid (WAST, UTC+2) i sommermånedene, som på den sørlige halvkule er fra september til april.
Vestafrikansk tid brukes av følgende land:
Algerie
Angola
Benin
Ekvatorial-Guinea
Gabon
Kamerun
Republikken Kongo
Den demokratiske republikken Kongo: (vestlige halvdel)
Bandundu, Bas-Congo, Équateur, Kinshasa
Marokko
Niger
Nigeria
Den sentralafrikanske republikk
Tsjad
Tunisia | Vestafrikansk tid, eller WAT, er en tidssone som brukes i den vestlige og sentrale delen av Afrika (men ikke i land vest for Benin, som bruker UTC i stedet). Vestafrikansk tid ligger en time foran UTC (UTC+1), det samme som Sentraleuropeisk tid.
Ettersom mesteparten av denne tidssonen ligger nær ekvator så er det ingen nevneverdig endring i lengden på dagen gjennom året. Sommertid blir derfor ikke brukt, med unntak av i Namibia, som flytter over til Vestafrikansk sommertid (WAST, UTC+2) i sommermånedene, som på den sørlige halvkule er fra september til april.
Vestafrikansk tid brukes av følgende land:
Algerie
Angola
Benin
Ekvatorial-Guinea
Gabon
Kamerun
Republikken Kongo
Den demokratiske republikken Kongo: (vestlige halvdel)
Bandundu, Bas-Congo, Équateur, Kinshasa
Marokko
Niger
Nigeria
Den sentralafrikanske republikk
Tsjad
Tunisia | Vestafrikansk tid, eller WAT, er en tidssone som brukes i den vestlige og sentrale delen av Afrika (men ikke i land vest for Benin, som bruker UTC i stedet). Vestafrikansk tid ligger en time foran UTC (UTC+1), det samme som Sentraleuropeisk tid. | 197,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/In_Flames | 2023-02-04 | In Flames | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Svenske melodisk death metal-band'] | In Flames er et gothenburg heavy metal-band fra Sverige, dannet i 1990 av Jesper Strömblad sammen med Johan Larsson og Glenn Ljungström. Siden bandets start i 1993 har det laget 10 plater og en DVD. Per 2008 har bandet solgt over 3 millioner plater.
Bandet har skiftet besetning flere ganger, men begynte med Johan Larsson, Glenn Ljungström, Jesper Strömblad og gjestevokalist Mikael Stanne. Med denne besetningen ble deres første album, Lunar Strain, laget, og sendt inn som en demo til plateselskapet Wrong Again.
Til deres neste album ble Mikael Stanne byttet ut med Henke Forss. I tillegg kom ny trommeslager, Daniel Erlandsson, med, og enda en plate ble laget, Subterranean. Da Henke Forss forlot bandet, ble dørene åpnet for vokalist Anders Fridén, som fortsatt er med i bandet, samt Björn Gelotte på trommer, (men han ville senere gå over til gitar). Med denne oppstillingen spilte de inn sitt neste album, The Jester Race, som ble en stor hit, spesielt i Europa og Japan.
Deres mest kjente CD-plater er kanskje The Jester Race, Whoracle, Colony og Clayman, men det er derimot albumene Soundtrack To Your Escape, Reroute To Remain og Come Clarity som har vakt mest oppsikt.
| In Flames er et gothenburg heavy metal-band fra Sverige, dannet i 1990 av Jesper Strömblad sammen med Johan Larsson og Glenn Ljungström. Siden bandets start i 1993 har det laget 10 plater og en DVD. Per 2008 har bandet solgt over 3 millioner plater.
Bandet har skiftet besetning flere ganger, men begynte med Johan Larsson, Glenn Ljungström, Jesper Strömblad og gjestevokalist Mikael Stanne. Med denne besetningen ble deres første album, Lunar Strain, laget, og sendt inn som en demo til plateselskapet Wrong Again.
Til deres neste album ble Mikael Stanne byttet ut med Henke Forss. I tillegg kom ny trommeslager, Daniel Erlandsson, med, og enda en plate ble laget, Subterranean. Da Henke Forss forlot bandet, ble dørene åpnet for vokalist Anders Fridén, som fortsatt er med i bandet, samt Björn Gelotte på trommer, (men han ville senere gå over til gitar). Med denne oppstillingen spilte de inn sitt neste album, The Jester Race, som ble en stor hit, spesielt i Europa og Japan.
Deres mest kjente CD-plater er kanskje The Jester Race, Whoracle, Colony og Clayman, men det er derimot albumene Soundtrack To Your Escape, Reroute To Remain og Come Clarity som har vakt mest oppsikt.
== Historie ==
=== 1990–1996 ===
In Flames sin historie begynte da tre medlemmer fra bandet Ceremonial Oath, Jesper Strömblad, Johan Larsson, og Glenn Ljungström, sluttet i bandet og begynte på et eget musikkprosjekt. De spilte inn en kort demo som de så sendte til et par mindre plateselskap. Det tok ikke lang tid før eieren av Wrong Again Records bestemte seg for å gjøre en avtale med dem, og etter denne avtalen kom et album ved navnet Lunar Strain. På den platen var musikken mer aggressiv enn den er nå. Vokalen på albumene ble innspilt av Mikael Stanne, som ikke lenge etter forlot In Flames for å spille i Dark Tranquillity. Tidligere vokalist i Dark Tranquillity, Anders Fridén, erstattet ham. Bandet fikk masse positiv kritikk fra pressen, og ble populære innen svensk metal. I 1995 ga de ut en EP som gjorde dem kjent over hele Europa. EP-en het Subterranean. Dette var før Anders Fridén begynte å synge, og vokalist på EP-en var Henke Forss. EP-en gjorde at plateselskapet Nuclear Blast la merke til bandet og ga In Flames et tilbud på en kontrakt på en utgivelse i Europa, som ble godtatt.
=== 1997–2000 ===
Ettersom bandet vokste måtte Johan Larsson og gitarist Glenn Ljungström forlate bandet. Grunnen var at de allerede var med i andre band, og nå som In Flames ble større fikk de for lite tid til sine egne band. Det siste de gjorde i bandet var innspillingen av Whoracle i 1997. Etter dette ble Peter Iwers og Niklas Engelin invitert til bandet på turneen de hadde sammen med Dimmu Borgir etter suksessen med Whoracle. Turneen gikk så bra med den nye oppstillingen at de to ble en del av den permanente besetningen. Etter dette reiste In Flames på sin første ikke-europeiske turné, og spilte sin første konsert utenfor Europa, i Japan. Etter den turneen sluttet Niklas Engelin i bandet med en begrunnelse på at In Flames hadde forandret musikktype etter de første albumene, og han ikke likte den typen musikk bandet nå spilte. Tidligere trommeslager, Björn Gelotte, tok over gitaren, og Daniel Svensson, som tidligere spilte i Sacrilige, tok over trommene. Med den nye oppstillingen spilte de inn Colony i 1999, og like etter la de ut på en ny turné.
=== 2000–2005 ===
I 2000 ble albumet Clayman gitt ut. Rundt denne tiden hadde In Flames blitt veldig godt kjent verden over, og spilte nå sammen med flere andre kjente band som SlipKnot, Dream Theater og Testament. Gitaristen i Arch Enemy på den tiden, Chris Amott, spilte på en av låtene på platen, Suburban Me. Peter Iwers forlot bandet midlertidig da hans første datter ble født, og Dick Löwgren ble valgt som reserve i perioden. Da Peter Iwers kom tilbake til bandet ble konsertalbumet The Tokyo Showdown spilt inn under en konsert i Japan. Dette var i 2001. I 2002 ga In Flames ut sin første plate som ikke var spilt inn på Studio Fredman, Reroute To Remain. Dette var det første albumet der In Flames hadde klar vokal og ikke bare growling. Dette ledet igjen til blandede anmeldelser, nye fans, og gamle fans som mislikte bandets nye musikalske retning, og mente at de hadde «solgt seg» og at det ville gå nedover for dem. I 2004 ga de ut sitt syvende album, Soundtrack To Your Escape som var enda et steg i retningen mot klar vokal.
=== 2005 - ===
I september 2005 ble en DVD-boks gitt ut under navnet Used and Abused: In Live We Trust. In Flames turnerte på Ozzfest i 2005 på hovedscenene og støttet Motörhead på deres 30-årsjubileumsturné høsten 2005. Bandet solgte over en million album før deres siste album kom ut, Come Clarity. Come Clarity ble spilt in i mars 2005, men ble ikke gitt ut før tidlig i 2006. Albumet er bandets mest suksessrike album så langt og har fått gode anmeldelser både fra aviser, blader og fansen, inkludert de som hadde blitt skuffet av de to siste albumene. Albumet lå på toppen av listene i både Sverige og Finland i de første ukene etter utgivelsen, og havnet i tillegg på 58.-plass på US Billboard topplistene, med over 24 000 solgte den første uka.
Etter utgivelsen av Come Clarity var bandet med på The Unholy Alliance-turneen i Europa sammen med Slayer, Children of Bodom, Lamb of God og Thine Eyes Bleed. Jesper Strömblad, som var en av de som var med på å starte bandet, var ikke med på alle konsertene på grunn av personlige problemer, og er fremdeles ikke med på bandets konserter og øvelser. De andre medlemmene sier at de tror han snart vil komme tilbake. Niklas Engelin er reserve for Jesper Strömblad, og spiller gitar mens han er borte.
In Flames ble ferdige med innspillingen av deres niende studioalbum i oktober 2007, i deres eget studio, IF Studios, som ligger i Göteborg i Sverige.
I 2007 spilte bandet i Dubai på den årlige Dubai Desert Rock Festival. In Flames spilte også på Bloodstock Open Air festivalen i august 2007. I april og mai 2008, deltok In Flames på Gigantour 3: North America, sammen med Megadeth, Children of Bodom, Job for a Cowboy og High on Fire.
Den 23. januar sa bandet at de hadde spilt inn en video for den kommende singelen, «The Mirror's Truth», og la bilder fra videoen ut på deres MySpace.
Den 4. april 2008 ga In Flames ut sitt niende studioalbum, A Sense of Purpose. Den første singelen fra dette albumet heter «The Mirror's Truth», og ble utgitt i Europa den 7. mars 2008.
Sent i august 2008 spilte In Flames inn en video for «Alias», som også er den andre singelen fra albumet A Sense of Purpose.
In Flames har i 2010 vært på Europaturné med Maylene and the Sons of Disaster, Every Time I Die og Killswitch Engage.
In Flames har startet pre-produksjon av oppfølgeralbumet til A Sense of Purpose i IF Studios.
In Flames kom nylig ut med sitt nye album, «Sounds of a Playground Fading».
Produsent : Roberto Laghi
Sounds of a playgrund Fading : utgitt 15. juni(Sverige) 17. juni. (Tyskland, Østerrike, Norge) 20. juni(resten av verden)
Første Singel : Deliver us utgitt 6. mai.
Andre singel : Where the dead ships dwell
Tredje Singel : Liberation : Dato for utgivelse ikke fastsatt.
Alle musikkvideoene fra Sounds of a playground Fading er laget av Patrick Ullaeus (Revolver)
== Musikkstil ==
In Flames sin spillestil er sterkt preget av harmonisk førstegitar med melodier, samt en skrikende vokal med litt growling. På deres tidligere albumer ansatte de en ekstra gitarist som skulle spille lead gitar over en rytmisk gitar. Disse sangene kunne ikke spilles live, ettersom In Flames kun hadde to gitarister. Siden Reroute to Remain har de derfor begynt å lage sanger som kan spilles live. På albumet Soundtrack To Your Escape har de fjernet litt av gitarstemmene til fordel for synth, men dette er det eneste albumet hvor dette er tilfellet.
Vokalen i In Flames preges av growling og screamo. I de nyere albumene, som for eksempel Come Clarity, har stilen gått over til renere vokaler, spesielt i refrengene. Tekstene har også endret seg over tid. I begynnelsen, på album som The Jester Race og Whoracle handlet tekstene om astrologi, menneskeheten og andre lignende temaer. Nå har de gått mer over på personlige problemer, tanker og andre temaer som omhandler hver enkelt person.
Etter utgivelsen av Reroute To Remain i 2002 har fanbasen til In Flames splittet seg i to. Dette er fordi musikkstilen til In Flames har lent seg mer mot en mainstream, alternativ lyd. Noen fans foretrekker de gamle In Flames, med sterkere preg av death metal, og dette har ført til at enkelte band nå refererer til bandet som «sellouts». Selv om mange fans har forlatt bandet har In Flames en stor og gradvis voksende fanbase på verdensbasis.
Endringene i musikkstilen involverer screamo og renere vokaler, i motsetning til growlingen fra tidligere album, sterkere rytmeseksjoner og mindre melodisk gitar og gitarsoloer, og et sterkere preg av synthesizers og elektronikk generelt.
== Påvirkninger ==
In Flames, som ses på som en av grunnstøttene innen en ny musikksjanger, har påvirket mange band, og særlig har de hatt en direkte påvirkning på hele den ny bølgen av metalcore. Mange metalcore-band, som for eksempel As I Lay Dying, Darkest Hour og Still Remains, har satt In Flames opp som en av sine største inspirasjoner. In Flames er også en direkte påvirkning av mange av de nye melodiske black metal bandene. Band som Insomnium, Omnium Gatherum, Blood Stain Child og Now Until the Hour inkluderer In Flames under band som har påvirket dem.
Ettersom at In Flames var blant de første innen sin sjanger har de ingen inspirasjoner der, men nevner istedenfor Tool, Queensryche og Alice in Chains opp som inspirasjoner. Man kjenner igjen tunge riff fra Tool i flere av In Flames sine sanger, spesielt i nyere album. Queensryche kjenner man igjen ved at mange av sangene til In Flames blir plutselig avbrutt til fordel for mykere akustiske deler.
== Diverse ==
=== Priser ===
In Flames har vunnet tre Grammispriser til dags dato. De vant innen kategorien Beste Hard Rock/Metal Album for Soundtrack To Your Escape i 2005. Dette var deres første premie. I 2006 vant de Swedish Export Award, deres andre Grammis. In Flames var det første bandet som vant den premien, og daværende økonomiminister på den tiden, Thomas Östros sa at «Takket være In Flames har Sverige nå et metalband i verdenseliten».
I 2007 vant de nok en gang prisen for beste Hard Rock/Metalband for albumet Come Clarity. De har også vunnet «Beste Internasjonale Band» i Metalhammer Golden Gods i 2008.
=== Jester Head ===
Under innspillingen av deres andre album, The Jester Race, kom Anders Fridén og Niklas Sundin på en ide om å lage en logo til bandet. Resultatet ble «The Jester Head». Logoen debuterte på forsiden av coveret til The Jester Race, og siden da har Jester Head figurert i en eller annen form på alle studioalbum, enten som en sangtittel eller på coveret. Det finnes også på flere av In Flames sine effekter og på deres livebannere. I ventetiden på deres niende album, A Sense of Purpose, ble fansiden til In Flames lansert. Her finner man Jester Head både i banneren og domenenavnet.
== Oppstilling ==
=== Tidligere medlemmer ===
==== Gjesteartister ====
== Diskografi ==
.Se også: In Flames' diskografi
=== Album ===
=== Demoer ===
=== EP-er ===
=== Singler ===
=== DVD-er og videoer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) In Flames – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) In Flames på Apple Music
(en) In Flames på Discogs
(en) In Flames på MusicBrainz
(en) In Flames på Encyclopaedia Metallum
(en) In Flames på SoundCloud
(en) In Flames på Spotify
(en) In Flames på Songkick
(en) In Flames på Last.fm
(en) In Flames på Genius — sangtekster
(en) In Flames på AllMusic
In Flames på Twitter
In Flames på Facebook
In Flames på Instagram
In Flames på YouTube
In Flames på YouTube
In Flames på Myspace
In Flames på Vimeo
In Flames på MySpace
In Flames på Nuclear Blast
In Flames Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. på Ferret Music
In Flames på Regain Records | Diskografien for In Flames, et svensk melodiøs Death metal-band, består av ni studioalbum, ett livealbum, fire EP-er, tre singler og ett videoalbum. | 197,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1894 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1894 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Stange'] | Fylkesvei 1894 går mellom Espa og Nilsberg i Stange kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 227 (Hedmark).
| Fylkesvei 1894 går mellom Espa og Nilsberg i Stange kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 227 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
StangeNilsbergvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1894
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1894 går mellom Espa og Nilsberg i Stange kommune. | 197,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1934 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1934 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1934', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Finland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Norge', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i 1934', 'Kategori:Kunstløp i Finland', 'Kategori:Kunstløp i Norge', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Sport i Helsingfors', 'Kategori:Sport i Norge i 1934', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1934. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 10 og 11. februar 1934 og for menn i Stockholm i Sverige 16 til 18. februar og for par i Helsingfors i Finland 23. februar 1934.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt femte strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt åttende strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og László Szollás fra Ungarn ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1934. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 10 og 11. februar 1934 og for menn i Stockholm i Sverige 16 til 18. februar og for par i Helsingfors i Finland 23. februar 1934.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt femte strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt åttende strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og László Szollás fra Ungarn ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1934. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 10 og 11. | 197,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1957 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1957 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalget 1957'] | Stortingsvalget 1957 var et stortingsvalg i Norge, avholdt 7. oktober 1957. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens tredje regjering fortsatte. Arbeiderpartiet beholdt rent flertall i Stortinget.
| Stortingsvalget 1957 var et stortingsvalg i Norge, avholdt 7. oktober 1957. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens tredje regjering fortsatte. Arbeiderpartiet beholdt rent flertall i Stortinget.
== Resultat ==
¹ Mandat fra borgerlige felleslister fordelt på enkeltpartier.
De borgerlige felleslistene var:
Høyre og Bondepartiet i Vestfold (tre mandater til H) og Telemark (ett mandat til B).
Høyre og Venstre i Finnmark (ett mandat til H).Statistisk sentralbyrå lager en statistikk over valgresultatet med felleslistene oppløst på de enkelte partiene. Resultatene for disse partiene på landsbasis blir da:
=== Valgkretsene ===
==== Mandatfordeling og endringer fra 1953 ====
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1958–1961
== Kilder ==
Statistisk sentralbyrå | Stortingsvalget 1957 var et stortingsvalg i Norge, avholdt 7. oktober 1957. | 197,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedslagskrater | 2023-02-04 | Nedslagskrater | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Krater', 'Kategori:Nedslagsgeologi', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt. På jorda blir det ofte danna en kratersjø i et sånt krater og i større nedslagskrater blir det ofte danna ei øy eller til og med en ring av øyer i senteret til krateret.
Det anslås at flere millioner meteoritter har skapt kratere med mer enn 1 km diameter, mens jordas geologiske prosesser har slettet sporene og bare synlige 160 kratere er påvist. (Nyere tall er 178 påviste kratere.) I Norge er tre sikre nedslagskratre undersøkt, mens det i Finland er elleve, i Sverige seks, og Estland fem. Et kartsøk har gitt over 1000 mulige kratere i Norge.
| Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt. På jorda blir det ofte danna en kratersjø i et sånt krater og i større nedslagskrater blir det ofte danna ei øy eller til og med en ring av øyer i senteret til krateret.
Det anslås at flere millioner meteoritter har skapt kratere med mer enn 1 km diameter, mens jordas geologiske prosesser har slettet sporene og bare synlige 160 kratere er påvist. (Nyere tall er 178 påviste kratere.) I Norge er tre sikre nedslagskratre undersøkt, mens det i Finland er elleve, i Sverige seks, og Estland fem. Et kartsøk har gitt over 1000 mulige kratere i Norge.
== Om nedslagskratere ==
Nedslagskrater finnes på nesten alle himmellegemer og siden tallet på nedslagskrater øker med tida og endrer utseendet til terrenget, kan en gjennom å regne tallet på nedslagskrater anslå alderen på dette terrenget. Likevel blir det med tida oppnådd likevekt der eldre krater blir sletta i samme takt som nye kommer til.
Daniel Barringer (1860–1929) var den første som identifiserte en geologisk deformasjon som et nedslagskrater – det 1,2 kilometer store og 50.000 år gamle Barringerkrateret i Arizona i USA. Ideene hans fikk likevel ikke aksept i samtiden og det gikk lang tid før flertallet av geologer innså hvor vanlige meteorittnedslag faktisk er på Jorden.
Når en stor meteoritt treffer jordkloden med 25-72 km/sek hastighet, utvikles en enorm varmeenergi som får steinmassene omkring til å smelte og omdannes. Noen av de jordiske steinmassene som treffes flyr opp i lufta og størkner meget raskt i denne banen, slik at de danner en type slagg og kalles da for tektitter. De har som regel form av små dråper, skiver eller koniske pyramider, maksimalt noen centimeter store. De har blitt funnet på alle kontinenter unntatt Antarktis og Sør-Amerika, ofte i store antall over et enormt område rundt impaktkrateret. I Tsjekkia er det funnet grønne moldavitt-tektitter som stammer fra Riess-krateret i Bayern, flere hundre kilometer unna.I stedet for smelting kan man også oppleve at jordisk stein som treffes av meteoritter pulveriseres eller brekkes opp til breksjer med ny og overraskende blandingsform, kalt suevitter. Slik omdanning av lokale bergarter ved meteorittnedslag har man observert ved norske nedslagskratere.
Foruten Beringer-krateret i Arizona finnes det store nedslagskratere mange steder på kloden, som Chicxulubkrateret (i Yucatán) i Mexico, Vredefort-krateret i Sør-Afrika og Riess-krateret i Tyskland.
Modellering av nedslag på jorden, og deres størrelse, er vanskelig på grunn av problemet med å finne kratrene og estimere korrekt alder. Ofte brukte modeller er Brown et al. (2002) og Shoemaker (1983) . På bakgrunn av modellen til Brown er det estimert at en Tanguska-hendelse, et objekt som utløser ~10 Mton TNT, inntreffer en gang hvert 1000. år. Modellen til Shoemaker indikerer at dette vil skje med lengre mellomrom, kanskje hvert 5000. år. Andre mener det skjer så sjelden som med 50 000 års mellomrom, men da vises det til større hendelser på størrelse med Ritlandskrateret, Gardnoskrateret og Mjølnirkrateret.Nylig har forskere ved Texas Technology University i USA oppdaget det som kan være restene etter et gigantkrater fra et meteorittnedslag for omkring 65 millioner år siden, utenfor vestkysten av India. Ildkulen som traff Jorden var trolig omkring 40 km i diameter, og nedslaget laget et krater med en diameter på omkring 500 km. Teorien er basert på studier av den såkalte Shiva-formasjonen som ligger delvis begravd under havbunnen. Det er blant annet funnet spor av iridium, et stoff som er rikelig tilstede i meteoritter og asteroider, men er bare sjelden å finne på Jorden. Om forskernes teori holder snakker man om det største krateret som er oppdaget på Jorden.
== Nedslagskrater i Norden ==
=== Norge ===
=== Sverige ===
=== Finland ===
== Se også ==
Krater (pekerside)
Kaldera
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Impact craters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Impact crater – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Store runde strukturer i norsk natur, fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo | Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt. På jorda blir det ofte danna en kratersjø i et sånt krater og i større nedslagskrater blir det ofte danna ei øy eller til og med en ring av øyer i senteret til krateret. | 197,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjokksjakk | 2023-02-04 | Sjokksjakk | ['Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Sjakkstubber', 'Kategori:Stubber 2018-08'] | Sjokksjakk, også kalt Bughouse, Exchange chess, Siamese chess, Tandem chess eller Transfer chess (engelsk), er en populær sjakkvariant, som spilles på to sjakkbrett med fire spillere, med to på hvert lag. På et lag spiller den ene med hvit farge og den andre med sort. Normale sjakkregler gjelder, bortsett fra at fangede brikker på ett brett sendes over til medspiller på det andre brettet, som så har muligheten til å sette disse brikkene inn på sitt brett.
Det spilles ofte med kort tidskontroll og dette kombinert med flytting av brikker over fra ett brett til ett annet gjør at spillet ser kaotisk og tilfeldig ut. Derfor kalles spillet bughouse, som er et engelsk slangord for psykiatrisk sykehus. Det spilles som alternativ til vanlig sjakk både på internett, og som tradisjonelle turneringer. Det arrangeres årlige bughouseturneringer både nasjonalt og internasjonalt.
| Sjokksjakk, også kalt Bughouse, Exchange chess, Siamese chess, Tandem chess eller Transfer chess (engelsk), er en populær sjakkvariant, som spilles på to sjakkbrett med fire spillere, med to på hvert lag. På et lag spiller den ene med hvit farge og den andre med sort. Normale sjakkregler gjelder, bortsett fra at fangede brikker på ett brett sendes over til medspiller på det andre brettet, som så har muligheten til å sette disse brikkene inn på sitt brett.
Det spilles ofte med kort tidskontroll og dette kombinert med flytting av brikker over fra ett brett til ett annet gjør at spillet ser kaotisk og tilfeldig ut. Derfor kalles spillet bughouse, som er et engelsk slangord for psykiatrisk sykehus. Det spilles som alternativ til vanlig sjakk både på internett, og som tradisjonelle turneringer. Det arrangeres årlige bughouseturneringer både nasjonalt og internasjonalt.
== Eksterne lenker ==
Forklaring av BugHouse av FM Gulamali og NM Stewart
Bughouse og Tandemsjakk av Hans Bodlaender
Errant Fischers Bughouseside
bughouse-db.org - FICS bughouse database | Sjokksjakk, også kalt Bughouse, Exchange chess, Siamese chess, Tandem chess eller Transfer chess (engelsk), er en populær sjakkvariant, som spilles på to sjakkbrett med fire spillere, med to på hvert lag. På et lag spiller den ene med hvit farge og den andre med sort. | 197,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1953 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1953 | ['Kategori:1953 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalg', 'Kategori:Valg i 1953'] | Stortingsvalget 1953 var det tredje stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, og det ble avholdt 12. oktober 1953.
Før dette valget ble ordningen for fordeling av mandater endret, ved at «Bondeparagrafen» ble opphevet og St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode med delingstall på 1,4 innført. Den gamle endringen hadde sterkt favorisert store partier, mens den nye ordningen ga en mandatfordeling for hvert av partiene som kom nærmere fordelingen av stemmer. Derfor mistet Arbeiderpartiet 8 mandater selv om de fikk flere stemmer enn ved forrige valg, mens Norges Kommunistiske Parti kom tilbake på Stortinget med tre nye mandater enda de fikk færre stemmer enn sist. Det er beregnet at med den gamle valgordningen ville Arbeiderpartiet ha fått 92 mandater ved dette valet.
Valget ble likevel en stor seier for Arbeiderpartiet, og Oscar Torps regjering fortsatte. Arbeiderpartiet beholdt flertallet alene i Stortinget.
| Stortingsvalget 1953 var det tredje stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, og det ble avholdt 12. oktober 1953.
Før dette valget ble ordningen for fordeling av mandater endret, ved at «Bondeparagrafen» ble opphevet og St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode med delingstall på 1,4 innført. Den gamle endringen hadde sterkt favorisert store partier, mens den nye ordningen ga en mandatfordeling for hvert av partiene som kom nærmere fordelingen av stemmer. Derfor mistet Arbeiderpartiet 8 mandater selv om de fikk flere stemmer enn ved forrige valg, mens Norges Kommunistiske Parti kom tilbake på Stortinget med tre nye mandater enda de fikk færre stemmer enn sist. Det er beregnet at med den gamle valgordningen ville Arbeiderpartiet ha fått 92 mandater ved dette valet.
Valget ble likevel en stor seier for Arbeiderpartiet, og Oscar Torps regjering fortsatte. Arbeiderpartiet beholdt flertallet alene i Stortinget.
== Resultat ==
¹Mandat fra borgerlig fellesliste fordelt på de enkelte partiene (i dette tilfellet ga felleslista et mandat til Høyre).
Den borgerlige felleslista var et samarbeid mellom Bondepartiet og Høyre i Aust-Agder.
Et anslag over valgresultatet med felleslista oppløst gir disse partiene dette resultatet:
== Valgkretsene ==
=== Mandatfordeling og endringer fra 1949 ===
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1954–1957
== Kilder ==
Statistisk sentralbyrå
Stortingsforhandlinger 1954 (Oslo, 1955)
Hvem Hva Hvor 1962 (Oslo, 1961) | Stortingsvalget 1953 var det tredje stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, og det ble avholdt 12. oktober 1953. | 197,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.