url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvanneyri | 2023-02-04 | Hvanneyri | ['Kategori:21°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Island', 'Kategori:Islandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Hvanneyri er et tett- og kirkested i kommunen Borgarbyggð på vest-Island. Største arbeidssted er Landbúnaðarháskóli Íslands (Den islandske landbrukshøyskolen). Innbyggeretallet ligger rundt 300 innbyggere, men det fordobler ved skolestart hvert år.
Egill Skallagrímsson gav Hvanneyri og dens omkrets til husmannen sin. I 1889 ble jordbruksskole etablert på stedet og har holdt til der siden.
Stedet har et rikt fugleliv og er blant annet hjemsted for tundragåsa, vår og høst, men den er fredet på Island.
| Hvanneyri er et tett- og kirkested i kommunen Borgarbyggð på vest-Island. Største arbeidssted er Landbúnaðarháskóli Íslands (Den islandske landbrukshøyskolen). Innbyggeretallet ligger rundt 300 innbyggere, men det fordobler ved skolestart hvert år.
Egill Skallagrímsson gav Hvanneyri og dens omkrets til husmannen sin. I 1889 ble jordbruksskole etablert på stedet og har holdt til der siden.
Stedet har et rikt fugleliv og er blant annet hjemsted for tundragåsa, vår og høst, men den er fredet på Island.
== Referanser == | Hvanneyri er et tett- og kirkested i kommunen Borgarbyggð på vest-Island. Største arbeidssted er Landbúnaðarháskóli Íslands (Den islandske landbrukshøyskolen). | 197,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stamsild | 2023-02-04 | Stamsild | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Bernard Germain de Lacépède', 'Kategori:Europas ferskvannsfisker', 'Kategori:Fisk i Middelhavet', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1800', 'Kategori:Sildefisker'] | Stamsild (Alosa fallax) er en anadrom sildefisk som lever ved kysten av Europa til Nord-Afrika. I Norge blir arten noen ganger fanget langs kysten nord til Bergen, men den er ikke videre vanlig.
| Stamsild (Alosa fallax) er en anadrom sildefisk som lever ved kysten av Europa til Nord-Afrika. I Norge blir arten noen ganger fanget langs kysten nord til Bergen, men den er ikke videre vanlig.
== Kjennetegn ==
Stamsild er en stor sildefisk med sølvblanke sider og lange, tynne skjell som sitter løst og danner en rad tagger under buken. På sidene har fisken fra seks til åtte mørke flekker. Den kan lett forveksles med maisild, men har færre gjellestaver; vanligvis 40-60 på første gjellebue mot maisilden sine 90-120. Den er også noe mindre; vanlig lengde er 50-60 cm. Maksimalvekten ligger på 1,5 kg.
== Levesett ==
Stamsild lever pelagisk i salt- og brakkvann ned til 300 meters dybde. De lever i stim, og spiser som regel planktoniske krepsdyr og fiskeyngel. Om våren går stamsilden opp i elver for å gyte, vanligvis rundt midnatt over sand- eller grusbunn. Siden de voksne individene er dårlig tilpasset ferskvann, går de sjelden særlig langt opp i gyteelven – noen ganger foregår gytingen helt nede i brakkvannsområdet. Mange av de voksne dør likevel kort etter at gytesesongen er slutt.
Yngelen klekker etter tre dager til en knapp uke. Etter få måneder vandrer de ut i elveoset, og er da 6-8 cm lange. Vinteren året etter vandrer de ut i havet.
== Kilder ==
Jonsson, Bror: «Sildefisker» i Norges dyr – Fiskene 1, Cappelen 1992
(en) Alosa fallax (Lacepède, 1803) Twaite shad - FishBase
== Eksterne lenker ==
(en) Stamsild – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Stamsild i Encyclopedia of Life
(en) Stamsild i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stamsild hos Artsdatabanken
(sv) Stamsild hos Dyntaxa
(en) Stamsild hos Fauna Europaea
(en) Stamsild hos FishBase
(en) Stamsild hos ITIS
(en) Stamsild hos NCBI
(en) Kategori:Alosa fallax – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Alosa fallax – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Stamsild (Alosa fallax) er en anadrom sildefisk som lever ved kysten av Europa til Nord-Afrika. I Norge blir arten noen ganger fanget langs kysten nord til Bergen, men den er ikke videre vanlig. | 197,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utrechtse_Vecht | 2023-02-04 | Utrechtse Vecht | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Noord-Holland', 'Kategori:Rhindeltaet', 'Kategori:Utrecht (provins)'] | Utrechtse Vecht er en ca. 40 km lang nederlandsk elv som renner gjennom provinsene Utrecht og Noord-Holland. Den har sin opprinnelse fra Kromme Rijn via Stadsbuitengracht (vollgraven) ved Weerdsluis i byen Utrecht og munner ut i IJsselmeer ved Muiden i Noord-Holland. Underveis til IJsselmeer passerer den stedene Zuilen, Maarssen, Nijenrode, Breukelen, Nieuwersleuis, Loenen (alle i kommunen Stichtse Vecht fra 2011), og Weesp.
| Utrechtse Vecht er en ca. 40 km lang nederlandsk elv som renner gjennom provinsene Utrecht og Noord-Holland. Den har sin opprinnelse fra Kromme Rijn via Stadsbuitengracht (vollgraven) ved Weerdsluis i byen Utrecht og munner ut i IJsselmeer ved Muiden i Noord-Holland. Underveis til IJsselmeer passerer den stedene Zuilen, Maarssen, Nijenrode, Breukelen, Nieuwersleuis, Loenen (alle i kommunen Stichtse Vecht fra 2011), og Weesp.
== Historie ==
Elven ble til rundt 600 f.Kr. og munnet da ut i Ur-IJ. I Romerrikets tid var den kjent som Fectio, og takket den av fra Oude Rijn ved den romerske festningen kalt Fectio.
I middelalderen var Vecht en viktig rute for skipsfarten mellom Zuiderzee, som var porten til Nord-Europa og Rhinen som var porten blant annet til dagens Tyskland. I Dorestad, og i senere tid byen Utrecht, blomstret økonomien takket være denne forbindelsesruten.
Langs elven ble det bygget flere kasteller på strategiske plasser, blant disse finnes fremdeles Kasteel Nijenrode og Muiderslott. Vecht var også i nyere tid en del av nederlands forsvar, mange av fortene i Den hollandske vannlinjen er plassert på strategiske punkter.
I det 17. århundre, Nederlands Gouden Eeuw, ble landsteder (ned.: buitenplaats eller buiten) bygget for rike handelsmenn fra Amsterdam. Mange av disse ble solgt og revet under den økonomiske katastrofen som fant sted i begynnelsen av det 19. århundre, men noen få, som Gunterstein i Breukelen og Goudestein i Maarssen finnes fremdeles.
=== Strømretning ===
Vecht er en av de få elvene der vannet av og til (delvis) renner motstrøms. Dette skjer fordi IJsselmeers vannstand er mye høyere enn Vechts ved slusen i Muiden. Bare ved meget store regnmengder strømmer elvevannet på vanlig vis til munningen.
Ved Nigtevecht slippes renset kloakkvann fra fire renseanlegg langs elven ut i Amsterdam-Rijnkanalen. Vannet som kommer fra Muiden, sørger her for det mottrykket som er nødvendig for å få dette til.
Den kommersielle skipsfarten bruker ikke lengre Vecht, men Amsterdam-Rijnkanalen som grovt sett er gravet parallelt med elven.
Ved Nigtevecht krysser Vecht Amsterdam-Rijnkanalen og via Smal Weesp, en naturlig elv som renner gjennom Weesp, og denne kanalen er Vecht forbundet med elven Gein. Vecht er dessuten forbundet med Hilversums Kanaal med en sluse ved Nederhorst den Berg. | Utrechtse Vecht er en ca. 40 km lang nederlandsk elv som renner gjennom provinsene Utrecht og Noord-Holland. | 197,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Heiberg | 2023-02-04 | Erik Heiberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erik Oscar Heiberg (født 24. januar 1916 i Oslo, død 30. desember 1996 i Oslo) var en norsk forretningsmann og seiler som deltok i De olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Etter ett år ved Treiders handelsskole jobbet han ved Borregaard i Sarpsborg, før han tok post ved engelske firma. Etter to år ved en handelshøgskole i tyske Köln studerte han ved Norges Handelshøyskole i Bergen med eksamen avlagt 1940. Han var også en tid eier og daglig leder i Teknisk forlag. I 1971 var han redaktør for Idrettens leksikon på nevnte forlag.
Heiberg vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-metersklassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen.
| Erik Oscar Heiberg (født 24. januar 1916 i Oslo, død 30. desember 1996 i Oslo) var en norsk forretningsmann og seiler som deltok i De olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Etter ett år ved Treiders handelsskole jobbet han ved Borregaard i Sarpsborg, før han tok post ved engelske firma. Etter to år ved en handelshøgskole i tyske Köln studerte han ved Norges Handelshøyskole i Bergen med eksamen avlagt 1940. Han var også en tid eier og daglig leder i Teknisk forlag. I 1971 var han redaktør for Idrettens leksikon på nevnte forlag.
Heiberg vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-metersklassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i seiling, 6-metersklassen (Norge)
== Familie ==
Han var av slekten Heiberg, sønn av Oscar Heiberg (1882–1938) og Agnes (May) Meier (1892–1988). Faren var fra 1920-tallet eier av Strand gård i Lyngdal i Flesberg som farfaren Axel Heiberg hadde ervervet. Erik ble først gift med Ruth Olsen (1926–1967) og i 1971 med Randi Thidemansen, f. Mourud (1936–2014). Broren Gert Didrik (født 1912) ble den som tok over på slutten av 1950-tallet. I 1962 overtok Erik eiendommen Søre Vatnebryn i Flesberg, mest til fritidsbruk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Heiberg – Olympedia
(en) Erik Heiberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Erik Oscar Heiberg (født 24. januar 1916 i Oslo, død 30. | 197,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Holbein_den_yngre | 2023-02-04 | Hans Holbein den yngre | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1543', 'Kategori:Fødsler i 1497', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Augsburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske malere'] | Denne artikkelen handler om kunstneren Hans Holbein den yngre, for informasjon om faren hans, se Hans Holbein den eldre.Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Kunsten hans faller inn i stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode.
Hovedområdene han bodde og arbeidet i var Basel i Sveits og London i Storbritannia.
Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri.
I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker.
Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.
| Denne artikkelen handler om kunstneren Hans Holbein den yngre, for informasjon om faren hans, se Hans Holbein den eldre.Hans Holbein den yngre (født 1497 eller 1498 i Augsburg i Bayern, død 29. november 1543) var en tysk maler.
Kunsten hans faller inn i stilretningen nordlig renessanse og han var blant de fremste av portrettmalerne i sin periode.
Hovedområdene han bodde og arbeidet i var Basel i Sveits og London i Storbritannia.
Holbein arbeidet med tegning, grafikk og maleri.
I tillegg formga han glassmaleri, klesdrakter og annet, og han illustrerte bøker.
Fra 1536 var han hoffmaler hos kong Henrik VIII av England.
== Familie og opplæring i malerkunsten ==
Hans Holbein d.y. ble født inn i en kunstnerfamilie i Augsburg sør i Bayern.
Både faren, Hans Holbein den eldre, og onkelen, Sigismund Holbein, var malere, og det samme gjaldt broren Ambrosius Holbein.
Han fikk opplæring hos faren før han sammen med Ambrosius ga seg i vei sørover til Basel i Sveits i 1514.
I Basel fikk han arbeid og opplæring i verkstedet hos Hans Herbster.
I 1517/1518 var han i Luzern der han hadde fått oppdrag, og kanskje var han også i Nord-Italia på den samme turen, selv om Karel van Mander i sin Schilderboeck fra tidlig på 1600-tallet sier at Holbein aldri var i Italia.
Andre kunsthistorikere meiner i alle fall å kunne se påvirkning fra den italienske kunstneren Andrea Mantegna og lombardisk malerkunst i arbeidet hans etterpå.
I 1519 ble han tatt opp i kunstmalerlauget i Basel og året etter giftet han seg med enken etter en garver, Elsbeth Binzenstock, og ble borger av Basel.
Han fikk fire barn med Elsbeth, Philipp, Katharina, Jakob og Küngold.
== Arbeidsårene i Basel ==
I Baselområdet fikk han ulike oppdrag som maling av altertavler, glassmaleri, freskoer og portretter. Tresnittserien Dødsdansen skal han ha tegne allerede tidlig på 1520-tallet (det var en annen kunstner som overførte tegningene til tresnittblokker), selv om den ikke ble utgitt før i 1538, og da i Lyon.
Basel var et åndelig senter og mye humanistisk og reformatorisk litteratur ble trykket og utgitt der på denne tiden.
Holbein laget tresnitt til tittelbladene og initialer til bøker for boktykkere i byen, blant annet til den tyske bibeloversettelsen til Martin Luther og til nyutgivelser av klassikere.
Holbein ble kjent med den nederlandske humanisten Erasmus. Han malte flere portrett av Erasmus og illustrerte en utgave av satiren Moriae Encomium med pennetegner for han.
Reformasjonsbevegelsen gjorde det etter hvert vanskelig for Holbein og andre bildekunstnere å livnære seg i Basel.
Utstyrt med introduksjonsbrev fra Erasmus stilet til vennene og åndsfrendene Peter Giles i Antwerpen og Thomas More i London la Holbein ut på ei reise til England på slutten av 1526, mens konen og ungene ble værende igjen i Basel.
== Det første oppholdet i England ==
Hos Thomas More fikk Holbein i oppdrag å male et bilde av Morehusholdet.
Maleriet finnes ikke lenger og er i dag bare kjent fra kopier laget på 1500-tallet av andre kunstnere og gjennom Holbein sine tegnede forhåndskisser.
Skissene viser alle kvinnene med bøker i hendene og det ligger også bøker på golvet foran gruppen.
Med unntak av familienarren til More, Henry Patenson, er alle fordypet i bøker, samtaler eller egne tanker.
Patenson er den eneste som har oppmerksomhet rettet mot kunstneren, han ser beint ut mot oss.
Øverst i bildekanten henger et veggur og forteller om tiden som går og forsvinner.
Holbein laget også et portrett av Thomas More alene.
Kontakter More formidlet resulterte i flere andre portrettoppdrag hos de rike og innflyteserike menneskene i kretsen rundt Thomas More.
Han malte for eksempel portretter av William Warham; Erkebiskop av Canterbury, Sir Henry Guildford og Lady Mary Guildford, Oxfordprofessoren Nikolaus Kratzer og et dobbeltportrett av Sir Thomas Godsalve og sønnen John.
== Hjem igjen til Basel ==
I 1528 reiste han hem igjen til Basel. Da hadde han tjent seg opp så mye penger i England at han kunne kjøpe et nytt hus til familien sin i Basel.
Han hadde et arbeid ventende på seg som var påbegynt før han reiste, altertavlen Meyer Madonna, også kalla Darmstadt Madonna, siden originalen nå henger i Schloßmuseum Darmstadt.
Altertavlen var bestilt av Jacob Meyer, som var borgermester i Basel, og skulle henge i det private kapellet til Meyerfamilien.
Bildet viser jomfru Maria med Jesusbarnet omgitt av familien til Jacob Meyer, både dem som var gått bort og dem som ennå levde.
Det er et såkalt «Schutzmantelbild» som skulle gi Meyerfamilien ekstra vern av maktene i himmelriket.
Altertavlen blir holdt for å være det beste arbeidet med religiøst motiv fra hans hånd, og det var også det siste religiøse motivet en kjenner fra Holbein, det ble ferdigstilt i 1530.
Han arbeidet også mer med veggmaleriene til rådhuset i Basel på oppdrag frå byrådet.
Ellers hadde ikke forholdene blitt noe bedre i Basel for bildekunstnere siden han reiste til England i 1526, heller tvert om.
Læren til Ulrich Zwingli hadde fått fotefeste og i 1528 var det et stort og voldsomt ikonoklastisk opprør der nesten alt av religiøse bilder og skulpturer i Basel ble ødelagt på en eneste dag.
De økonomiske nedgangstidene i kjølvannet av reformasjonen gjorde også sitt til at oppdragsstrømmen til Holbein i Basel nær tørket inn.
Han reiste tilbake til England, men familien ble værende igjen i Basel denne gangen også.
== Det andre Englandsoppholdet ==
Da han kom til England i 1532 var mye snudd på hodet fra sist han var der.
Kongen var i konflikt med kirken i Roma siden paven ikke ville godkjenne giftermålet mellom ham og Anne Boleyn, og flere av de mektige og rike vennene Holbein hadde fått sist hadde nå kommet på kant med kongen.
Henrik VIII strammet tyranngrepet sitt om landet, kirken og folket, men Holbein skulle komme til å klare seg bra selv om den gamle kundekretsen var falt i den verste unåde.
Han fikk seg portrettkunder knyttet til den hanseatiske handelsstasjonen Stalhof i London.
Der laget han en rekke portretter av handelsmenn som var stasjonert der.
Disse maleriene er ofte halvlengdeportrett (bildet er avskjær ved livet) der den handelsreisende er på kontoret sitt og har et papir eller en konvolutt med navnet sitt på mellom hendene.
I 1533 fikk han et større oppdrag. Ambassadørene er 207 x 209 cm og er et dobbeltportrett i helfigur av franskmennene Jean de Dinteville og Georges de Selve. Til venstre står Jean de Dinteville, fransk ambassadør til London mens vennen Georges de Selve står til høyre. Mellom dem er det noen hyller der det er plassert mange ting som forteller om de to. På golvet foran dem er en merkelig framtoning. En ser ikke tydelig hva det er uten at en står og ser på bildet fra venstre helt inntil veggen bildet henger på.
Det har vært hevdet at bildet har vært ment å henge i en trappeoppgang, da vil folk naturlig komme innpå bildet slik at forvrengingen Holbein har gitt motivet vil gjøre at en ser det tydelig. Da ser en at det er en hodekalle Holbein med mesterlig teknikk har lagt inn i bildet som et memento mori, en påminnelse om at livet er kort og døden lang midt i bildet av de to praktkarene i sine beste leveår og største makt.
Han malte også et portrett av statsmannen Thomas Cromwell i 1533 eller 1534. Det var trolig kontakten med Cromwell som gav Holbein tilgang til hoffet til Henrik VIII. Fra da av fikk han portrettoppdrag fra folk i kretsen rundt kongen, som Sir Nicholas Carew, Robert Cheseman og Charles de Solier, Lord of Morette. I 1536/1537 ble så Hans Holbein d.y. hoffmaler hos Henrik VIII. Han malte flere portretter av kongen, og også av ulike dronninger og av prinsen. Av de bildene som er bevarte og er tilskrevet Holbein er det flere som er omdiskuterte når det gjelder om det er Holbein selv som har malt dem. Noen bilder mener man er noenlunde samtidige kopier laget av folk tilknyttet Holbein sitt eget studio, andre er senere kopier.
Henry VIII og hans hustruer
Hans Holbein den yngre
== Se også ==
Venus og Amor
== Her finner man mer om Holbein d.y. og kunsten hans ==
Holbein si skisse til Familieportrettet til Thomas More.
Nettgalleri over tresnittserien Dødsdansen
Liste over museer som har bilder av Hans Holbein den yngre
Videofilm om Hans Holbein den yngre fra Kunstmuseum Basel i 2006
Omtale av en Holbeinutstilling ved Tate Britain i England (på engelsk) Arkivert 12. desember 2007 hos Wayback Machine.
== Referanser ==
== Kilder ==
Artikkelen «Holbein family» i 7. bind av The Encyclopedia of Visual Arts. Encyclopædia Britannica International, London, 1983.
Hans Holbein-biografi hos Notable Names Data Base.
Hans Holbein-biografi hos the Web Gallery of Art.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Holbein d. J. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hans Holbein (II) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Holbein er et etternavn og slektsnavn for det meste benyttet i områder hvor tysk er det dominerende språket. | 197,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bages | 2023-02-04 | Bages | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Bages er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Manresa.
Det grenser i nord til Berguedà, i øst til Conca de Barberà og Baix Camp, i sør til Vallès Occidental og Baix Llobregat, og i vest til Anoia og Solsonès.
Bages har 181 346 innbyggere og et areal på 1 295,08 km².
| Bages er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Manresa.
Det grenser i nord til Berguedà, i øst til Conca de Barberà og Baix Camp, i sør til Vallès Occidental og Baix Llobregat, og i vest til Anoia og Solsonès.
Bages har 181 346 innbyggere og et areal på 1 295,08 km².
== Kommuner ==
Bages er delt inn i følgende 35 kommuner (municipis):
Aguilar de Segarra (235 innbyggere)
Artés (4 949)
Avinyó (2 067)
Balsareny (3 277)
Calders (810)
Callús (1 477)
Cardona (5 232)
Castellbell i el Vilar (3 307)
Castellfollit del Boix (403)
Castellgalí (1 282)
Castellnou de Bages (791)
L'Estany (393)
Fonollosa (1 208)
Gaià (157)
Manresa (73 140)
Marganell (275)
Moià (5 142)
Monistrol de Calders (665)
Monistrol de Montserrat (2 723)
Mura (220)
Navarcles (5 638)
Navàs (5 731)
El Pont de Vilomara i Rocafort (3 154)
Rajadell (451)
Sallent (7 088)
Sant Feliu Sasserra (638)
Sant Fruitós de Bages (6 839)
Sant Joan de Vilatorrada (10 064)
Sant Mateu de Bages (665)
Sant Salvador de Guardiola (2 753)
Sant Vicenç de Castellet (7 737)
Santa Maria d'Oló (1 044)
Santpedor (6 037)
Súria (6 202)
Talamanca (117)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal del Bages | Bages er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Manresa. | 197,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergued%C3%A0 | 2023-02-04 | Berguedà | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Berguedà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Berga.
Det grenser i nord til Baixa Cerdanya, i øst til Ripollès og Osona, i sør til Bages, og i vest til Solsonès og Alt Urgell.
Berguedà har 41 488 innbyggere og et areal på 1 184,89 km².
| Berguedà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Berga.
Det grenser i nord til Baixa Cerdanya, i øst til Ripollès og Osona, i sør til Bages, og i vest til Solsonès og Alt Urgell.
Berguedà har 41 488 innbyggere og et areal på 1 184,89 km².
== Kommuner ==
Berguedà er delt inn i følgende 31 kommuner (municipis):
Avià (2 108 innbyggere)
Bagà (2 248)
Berga (16 596)
Borredà (571)
Capolat (81)
Casserres (1 599)
Castell de l'Areny (76)
Castellar de n'Hug (221)
Castellar del Riu (143)
Cercs (1 331)
L'Espunyola (260)
Fígols (49)
Gironella (4 844)
Gisclareny (34)
Gósol (223)
Guardiola de Berguedà (948)
Montclar (119)
Montmajor (478)
La Nou de Berguedà (149)
Olvan (893)
La Pobla de Lillet (1 322)
Puig-reig (4 238)
La Quar (61)
Sagàs (135)
Saldes (336)
Sant Jaume de Frontanyà (30)
Sant Julià de Cerdanyola (255)
Santa Maria de Merlès (151)
Vallcebre (269)
Vilada (519)
Viver i Serrateix (192)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Berguedà – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Consell Comarcal del Berguedà | Berguedà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Berga. | 197,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garraf | 2023-02-04 | Garraf | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Garraf er et comarca i provinsen Barcelona i Catalonia, hvis hovedstad er Vilanova i la Geltrú.
Det grenser i nord til Alt Penedès, i øst til Baix Llobregat, i sør til Middelhavet, og i vest til Baix Penedès.
Garraf har 133 117 innbyggere og et areal på 184,10 km².
| Garraf er et comarca i provinsen Barcelona i Catalonia, hvis hovedstad er Vilanova i la Geltrú.
Det grenser i nord til Alt Penedès, i øst til Baix Llobregat, i sør til Middelhavet, og i vest til Baix Penedès.
Garraf har 133 117 innbyggere og et areal på 184,10 km².
== Kommuner ==
Garraf er delt inn i følgende 6 kommuner (municipis):
Canyelles (3 783 innbyggere)
Cubelles (12 773)
Olivella (2 842)
Sant Pere de Ribes (27 509)
Sitges (26 225)
Vilanova i la Geltrú (63 196)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal del Garraf | Garraf er et comarca i provinsen Barcelona i Catalonia, hvis hovedstad er Vilanova i la Geltrú. | 197,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maresme | 2023-02-04 | Maresme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Maresme er et comarca i provinsen Barcelona i Catalonia, hvis hovedstad er Mataró.
Det grenser i nord til La Selva, i øst til Middelhavet, i sør til Barcelonès, og i vest til Vallès Oriental.
Maresme har 414 081 innbyggere og et areal på 398,91 km².
| Maresme er et comarca i provinsen Barcelona i Catalonia, hvis hovedstad er Mataró.
Det grenser i nord til La Selva, i øst til Middelhavet, i sør til Barcelonès, og i vest til Vallès Oriental.
Maresme har 414 081 innbyggere og et areal på 398,91 km².
== Kommuner ==
Maresme er delt inn i følgende 30 kommuner (municipis):
Alella (8 998 innbyggere)
Arenys de Mar (14 164)
Arenys de Munt (7 807)
Argentona (11 402)
Cabrera de Mar (4 269)
Cabrils (6 698)
Caldes d'Estrac (2 672)
Calella (18 034)
Canet de Mar (13 181)
Dosrius (4 658)
Malgrat de Mar (17 822)
El Masnou (21 935)
Mataró (119 035)
Montgat (9 778)
Òrrius (487)
Palafolls (8 061)
Pineda de Mar (25 568)
Premià de Dalt (9 788)
Premià de Mar (27 590)
Sant Andreu de Llavaneres (9 745)
Sant Cebrià de Vallalta (3 075)
Sant Iscle de Vallalta (1 193)
Sant Pol de Mar (4 904)
Sant Vicenç de Montalt (5 267)
Santa Susanna (3 019)
Teià (5 969)
Tiana (7 417)
Tordera (14 017)
Vilassar de Dalt (8 476)
Vilassar de Mar (19 052)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal del Maresme | Maresme er et comarca i provinsen Barcelona i Catalonia, hvis hovedstad er Mataró. | 197,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Arneberg | 2023-02-04 | Tor Arneberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Seilingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Tor Birger Arneberg (født 4. september 1928 i Oslo, død 23. september 2015 i Pinellas County) var en norsk seiler som deltok i De olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Arneberg vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-metersklassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen.
| Tor Birger Arneberg (født 4. september 1928 i Oslo, død 23. september 2015 i Pinellas County) var en norsk seiler som deltok i De olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Arneberg vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-metersklassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i seiling, 6-metersklassen (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Tor Arneberg – Olympedia
(en) Tor Arneberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Tor Birger Arneberg (født 4. september 1928 i Oslo, død 23. | 197,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osona_(comarca) | 2023-02-04 | Osona (comarca) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Osona er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Vic.
Det grenser i nord til Ripollès, Garrotxa og Berguedà, i øst til La Selva, i sør til Vallès Oriental, og i vest til Bages.
Osona har 147 138 innbyggere og et areal på 1260,12 km².
| Osona er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Vic.
Det grenser i nord til Ripollès, Garrotxa og Berguedà, i øst til La Selva, i sør til Vallès Oriental, og i vest til Bages.
Osona har 147 138 innbyggere og et areal på 1260,12 km².
== Kommuner ==
Osona er delt inn i følgende 51 kommuner (municipis):
Alpens (288 innbyggere)
Balenyà (3 421)
El Brull (202)
Calldetenes (2 183)
Centelles (6 493)
Collsuspina (306)
Espinelves (193)
Folgueroles (1 905)
Gurb (2 189)
Lluçà (249)
Malla (258)
Manlleu (19 488)
Les Masies de Roda (719)
Les Masies de Voltregà (3 067)
Montesquiu (858)
Muntanyola (427)
Olost (1 193)
Orís (278)
Oristà (601)
Perafita (378)
Prats de Lluçanès (2 691)
Roda de Ter (5 450)
Rupit i Pruit (345)
Sant Agustí de Lluçanès (111)
Sant Bartomeu del Grau (1 032)
Sant Boi de Lluçanès (569)
Sant Hipòlit de Voltregà (3 222)
Sant Julià de Vilatorta (2 729)
Sant Martí d'Albars (116)
Sant Martí de Centelles (898)
Sant Pere de Torelló (2 265)
Sant Quirze de Besora (2 007)
Sant Sadurní d'Osormort (82)
Sant Vicenç de Torelló (1 927)
Santa Cecília de Voltregà (206)
Santa Eugènia de Berga (2 046)
Santa Eulàlia de Riuprimer (885)
Santa Maria de Besora (187)
Santa Maria de Corcó (2 200)
Seva (2 956)
Sobremunt (92)
Sora (213)
Taradell (5 613)
Tavèrnoles (301)
Tavertet (151)
Tona (7 030)
Torelló (13 008)
Vic (37 825)
Vidrà (172)
Viladrau (982)
Vilanova de Sau (330)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal d'Osona | Osona er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Vic. | 197,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vall%C3%A8s_Occidental | 2023-02-04 | Vallès Occidental | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Vallès Occidental er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Vallès Occidental har 715 181 innbyggere (2002) og et areal på 585,2 km². Comarcaet har to hovedsteder: Sabadell og Terrassa. | Vallès Occidental er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Vallès Occidental har 715 181 innbyggere (2002) og et areal på 585,2 km². Comarcaet har to hovedsteder: Sabadell og Terrassa. | Vallès Occidental er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Vallès Occidental har 715 181 innbyggere (2002) og et areal på 585,2 km². | 197,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vall%C3%A8s_Oriental | 2023-02-04 | Vallès Oriental | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Vallès Oriental er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Vallès Oriental har 321 431 innbyggere (2001) og et areal på 851,9 km². Hovedstaden er Granollers. | Vallès Oriental er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Vallès Oriental har 321 431 innbyggere (2001) og et areal på 851,9 km². Hovedstaden er Granollers. | Vallès Oriental er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Vallès Oriental har 321 431 innbyggere (2001) og et areal på 851,9 km². | 197,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergvik_kj%C3%B8pesenter | 2023-02-04 | Bergvik kjøpesenter | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karlstad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svenske kjøpesentre'] | Bergvik kjøpesenter er et kjøpesenter i Karlstad, Sverige. Bergvik ble grunnlagt 22. oktober 2003 og ble åpnet av Carl Philip av Sverige, men butikker fantes der før 1982. Senteret har 65 butikker. Kjøpesentret hadde en omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2007 og 8 millioner gjester. Senteret har rundt 2300 gratis parkeringsplasser.
| Bergvik kjøpesenter er et kjøpesenter i Karlstad, Sverige. Bergvik ble grunnlagt 22. oktober 2003 og ble åpnet av Carl Philip av Sverige, men butikker fantes der før 1982. Senteret har 65 butikker. Kjøpesentret hadde en omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2007 og 8 millioner gjester. Senteret har rundt 2300 gratis parkeringsplasser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergvik köpcenter (på svensk) | Bergvik kjøpesenter er et kjøpesenter i Karlstad, Sverige. Bergvik ble grunnlagt 22. | 197,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_arcensis | 2023-02-04 | Carabus arcensis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1784', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Wilhelm Herbst', 'Kategori:Jordløpere'] | Carabus arcensis er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Arten har ofte feilaktig blitt kalt Carabus arvensis.
| Carabus arcensis er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Arten har ofte feilaktig blitt kalt Carabus arvensis.
== Utbredelse ==
Carabus arcensis finnes i nesten hele Europa nord til polarsirkelen. Den er utbredt østover i Asia til Japan, finnes i Norge.
== Utseende ==
Carabus arcensis er mellom 16 – 20 mm lang og dermed en av de minste artene i slekten Carabus. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men har langsgående rekker av groper eller kan være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte tilliggende hår (krever forstørrelse for å se).
== Levevis ==
Carabus arcensis er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksne (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Arten finnes på lyngheier og andre åpne områder i Norge, lenger sør også i skog.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) Carabus arvensis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Carabus arvensis hos Fauna Europaea
(en) Carabus arvensis hos NCBI
(en) Kategori:Carabus arvensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus arcensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus arvensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Carabus arvensis - bilde 1
Carabus arvensis - bilde 2
Carabus arvensis - bilde 3
Carabus arvensis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Carabus arvensis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Carabus arvensis - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Artsdatabanken (2021) | 197,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Mortensen | 2023-02-04 | Carl Mortensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske direktører', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet Høyskolen Kristiania', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Carl Lauritz Mortensen (født 2. mars 1919 i Oslo, død 1. november 2005 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i De olympiske leker 1952 i Helsingfors. Han var senere direktør for Norsk Korrespondenceskole (NKS) som senere ble NKS Nettstudier, og siden en del av Høyskolen Kristiania. Han tok over oppdraget etter grunnleggeren Einar Rørstad og ledet skolen i ett år til 1968.
Mortensen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-metersklassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen.
| Carl Lauritz Mortensen (født 2. mars 1919 i Oslo, død 1. november 2005 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i De olympiske leker 1952 i Helsingfors. Han var senere direktør for Norsk Korrespondenceskole (NKS) som senere ble NKS Nettstudier, og siden en del av Høyskolen Kristiania. Han tok over oppdraget etter grunnleggeren Einar Rørstad og ledet skolen i ett år til 1968.
Mortensen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-metersklassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i seiling, 6-metersklassen (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Mortensen – Olympedia
(en) Carl Mortensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Carl Lauritz Mortensen (født 2. mars 1919 i Oslo, død 1. | 197,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%84%CC%8A | 2023-02-04 | Ą̊ | ['Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ą̊ ą̊ (Å med kvist) er den 34. bokstaven i det älvdalske alfabetet, mellom Å og Ä. Kvisten markerer nasal uttale, og ą̊ uttales [õ].
Bokstaven kan ikke kodes i Unicode og må kodes enten som Å med kvist (U+00C5 + U+0328 (Ą̊) eller U+00E5 + U+0328 (ą̊)) eller Ą (A med kvist) med en diakritisk ring (U+0104 + U+030A (Ą̊) eller U+0105 + U+030A (ą̊)). | Ą̊ ą̊ (Å med kvist) er den 34. bokstaven i det älvdalske alfabetet, mellom Å og Ä. Kvisten markerer nasal uttale, og ą̊ uttales [õ].
Bokstaven kan ikke kodes i Unicode og må kodes enten som Å med kvist (U+00C5 + U+0328 (Ą̊) eller U+00E5 + U+0328 (ą̊)) eller Ą (A med kvist) med en diakritisk ring (U+0104 + U+030A (Ą̊) eller U+0105 + U+030A (ą̊)). | Ą̊ ą̊ (Å med kvist) er den 34. bokstaven i det älvdalske alfabetet, mellom Å og Ä. | 197,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Marx | 2023-02-04 | Richard Marx | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Richard Noel Marx (født 16. september 1963 i Chicago, Illinois) er en pop- og rock-artist og produsent. Han er mest kjent fra sine sanger fra 1980 og 90-tallet som «Endless Summer Nights», «Right Here Waiting», «Now and Forever», og «Hazard».
Han begynte karrieren som bakgrunns-sanger for Lionel Richie og sang for reklamer på fjernsyn.
| Richard Noel Marx (født 16. september 1963 i Chicago, Illinois) er en pop- og rock-artist og produsent. Han er mest kjent fra sine sanger fra 1980 og 90-tallet som «Endless Summer Nights», «Right Here Waiting», «Now and Forever», og «Hazard».
Han begynte karrieren som bakgrunns-sanger for Lionel Richie og sang for reklamer på fjernsyn.
== Diskografi med listeplasseringer ==
1987: Richard Marx, (nr.8 USA) 3x Platina, (nr. 68 Storbritannia) EMI Manhattan Records
1989: Repeat Offender, (nr. 1 USA) 4x Platina, (nr. 8 Storbritannia), (nr. 9 Tyskland) EMI
1991: Rush Street, (nr. 35 USA) Platina, (nr. 7 Storbritannia), (nr. 49 Tyskland) Capitol Records
1993: Greatest Hits, CEMA Special Markets of Capitol Records
1994: Paid Vacation, (nr. 37 USA) Platina, (nr. 11 Storbritannia), (nr. 18 Tyskland) Capitol Records)
1997: Flesh And Bone, (nr. 70 USA), (nr. 52 Tyskland) Capitol Records
1998: Greatest Hits, (nr. 140 USA), (nr. 34 Storbritannia) Capitol Records
2000: The Best Of Richard Marx, Capitol Special Markets of EMI
2000: Days In Avalon, Signal 21 Records/Jive Records
2004: My Own Best Enemy, (nr. 126 USA) Manhattan Records
2008: Duo with Matt Scannell of Vertical Horizon, (Internett-utgivelse)
2008: Emotional Remains, (Internett-utgivelse) Zanzibar Records
2008: Sundown, (Internett-utgivelse) Zanzibar Records
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Richard Marx – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Richard Marx på Internet Movie Database
(sv) Richard Marx i Svensk Filmdatabas
(da) Richard Marx på Filmdatabasen
(fr) Richard Marx på Allociné
(en) Richard Marx på AllMovie
(en) Richard Marx hos The Movie Database
(en) Richard Marx på Apple Music
(en) Richard Marx på Discogs
(en) Richard Marx på MusicBrainz
(en) Richard Marx på SoundCloud
(en) Richard Marx på Spotify
(en) Richard Marx på Songkick
(en) Richard Marx på Last.fm
(en) Richard Marx på Genius — sangtekster
(en) Richard Marx på AllMusic
Richard Marx på Twitter
Richard Marx på Facebook
Richard Marx på Instagram
Richard Marx på YouTube
Richard Marx på Myspace
Richard Marx på Myspace | Richard Noel Marx (født 16. september 1963 i Chicago, Illinois) er en pop- og rock-artist og produsent. | 197,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_glabratus | 2023-02-04 | Carabus glabratus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gustaf von Paykull', 'Kategori:Jordløpere'] | Carabus glabratus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Carabus glabratus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Carabus glabratus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Den finnes i Norge.
== Utseende ==
Carabus glabratus er 23–30 mm lang. Den er vanligvis stålfarget-svart eller kullsvart. Den er ikke metallisk glinsende, men mer matt, ofte med en blå-fiolett farge langs kanten av brystskjoldet og dekkvingene. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene er ganske glatte uten tydelige lengderibber, men med en fin korning overflate. De er oppsvulmet, smalere foran og bak og bredest på midten. Antennens første og andre ledd er bare (nakne), tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene videre utover er dekket av fine korte hår med lengde ca halvparten av antennebredden. (Krever forstørrelse for å se).
Noen andre vanlige arter i slekten Carabus ligner. Fiolett jordløper (Carabus violaceus) er svært lik, men den har en tydelig fiolett sidestripe på brystskjoldet og dekkvingene. Carabus problematicus kan ha en metallisk blå-fiolett sidestripe, men har samtidig et tydelig lengdestripet mønster på dekkvingene. Den sistnevnte arten er vanlig i fjellet. Lærløperen kan også ligne, men kroppen er noe bredere og bevegelsene er ikke så hurtige (springer ikke like fort). Vanlig jordløper har lengderekker dannet av små fordypninger (punktrekker) på dekkvingene.
== Levevis ==
Carabus glabratus er vanlig og lever helst i fuktig løvskog med mose og rik vegetasjon. Den finnes ofte i nærheten av råtnende organisk materiale, som ved kompost. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatore, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) Carabus glabratus i Encyclopedia of Life
(en) Carabus glabratus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Carabus glabratus hos Artsdatabanken
(sv) Carabus glabratus hos Dyntaxa
(en) Carabus glabratus hos Fauna Europaea
(en) Carabus glabratus hos NCBI
(en) Kategori:Carabus glabratus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus glabratus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus glabratus – detaljert informasjon på Wikispecies
Carabus glabratus - bilde 1
Carabus glabratus - bilde 2
Carabus glabratus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Carabus glabratus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Carabus glabratus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 197,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tingeling | 2023-02-04 | Tingeling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer fra Disney-filmer', 'Kategori:Litterære figurer'] | Tingeling er en liten fe fra J.M. Barries bøker om Peter Pan. Hennes originale navn er Tinker Bell, men forkortelsen Tink er også brukt.
Tingeling har fått sitt eget blad, som utgis av Egmont kids forlag, og i nyere tid også en egen animasjonsfilmsserie, utgitt av Disney.
| Tingeling er en liten fe fra J.M. Barries bøker om Peter Pan. Hennes originale navn er Tinker Bell, men forkortelsen Tink er også brukt.
Tingeling har fått sitt eget blad, som utgis av Egmont kids forlag, og i nyere tid også en egen animasjonsfilmsserie, utgitt av Disney.
== Film ==
Peter Pan (1953)
Hook (film) (Hook, 1991)
Tilbake til drømmeland (Return to Never Land, 2002)
Tingeling (Tinker Bell, 2008)
Tingeling og den forsvunne skatten (Tinker Bell and the Lost Treasure, 2009)
Tingeling og feenes hemmelighet (Tinker Bell and the Great Fairy Rescue, 2010)
Tingeling - Vingenes hemmelighet (Secret of the Wings, 2012)
Tingeling og sjørøverfeen (The Pirate Fairy, 2014)
Tingeling og legenden om drømmebeistet (Legend of the Neverbeast, 2014)
== Eksterne lenker ==
(en) Tinker Bell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tingeling er en liten fe fra J.M. | 197,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%A9 | 2023-02-04 | Ʃ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | For den greske bokstaven, se Σ.Ʃ (majuskel) og ʃ (minuskel) er en bokstav i det latinske alfabetet, som ble introdusert av Isaac Pitman i 1847 i hans fonetiske alfabet, for å representere lyden [ʃ] – på norsk skrevet sj. Majuskelen baserer seg på den greske bokstaven sigma, mens minuskelen baserer seg på den tidligere skrivemåten for minuskel s, såkalt «lang s». Bokstaven brukes i et par afrikanske språk for lyden [ʃ], mens minuskelen alene har blitt adoptert i det internasjonale fonetiske alfabetet.
I Unicode kodes den som U+01A9 (Ʃ) og U+0283 (ʃ). | For den greske bokstaven, se Σ.Ʃ (majuskel) og ʃ (minuskel) er en bokstav i det latinske alfabetet, som ble introdusert av Isaac Pitman i 1847 i hans fonetiske alfabet, for å representere lyden [ʃ] – på norsk skrevet sj. Majuskelen baserer seg på den greske bokstaven sigma, mens minuskelen baserer seg på den tidligere skrivemåten for minuskel s, såkalt «lang s». Bokstaven brukes i et par afrikanske språk for lyden [ʃ], mens minuskelen alene har blitt adoptert i det internasjonale fonetiske alfabetet.
I Unicode kodes den som U+01A9 (Ʃ) og U+0283 (ʃ). | Ʃ (majuskel) og ʃ (minuskel) er en bokstav i det latinske alfabetet, som ble introdusert av Isaac Pitman i 1847 i hans fonetiske alfabet, for å representere lyden [ʃ] – på norsk skrevet sj. Majuskelen baserer seg på den greske bokstaven sigma, mens minuskelen baserer seg på den tidligere skrivemåten for minuskel s, såkalt «lang s». | 197,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pella_(prefektur) | 2023-02-04 | Pella (prefektur) | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Pella', 'Kategori:Sentral-Makedonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Pella (gresk Πέλλα) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Edessa og det grenser til prefekturene Florina i vest, Kozani i sørvest, Imathia i sør, Thessaloniki i sørøst, Kilkis i øst og til Nord-Makedonia i nord.
Pella var en del av det store prefekturet Thessaloniki frem til 1947, da dette ble delt opp i mindre prefekturer. Pella er kalt opp etter den antikke byen med samme navn.
| Pella (gresk Πέλλα) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Edessa og det grenser til prefekturene Florina i vest, Kozani i sørvest, Imathia i sør, Thessaloniki i sørøst, Kilkis i øst og til Nord-Makedonia i nord.
Pella var en del av det store prefekturet Thessaloniki frem til 1947, da dette ble delt opp i mindre prefekturer. Pella er kalt opp etter den antikke byen med samme navn.
== Kommuner ==
== Geografi ==
Nordlige og sørvestlige områder av Pella er dekket av fjell, særlig Vermiofjellene, Vorasfjellene i nordvest og Paikofjellene i nordøst. De sørlige områdene er flate og i antikken var det en bukt som hang sammen med Egeerhavet. Høyden er i dag omtrent 5-10 meter over havnivå. Vegoritidasjøen ligger i sørvest.
== Historie ==
Området rundt det moderne prefekturet Pella var en del av kongeriket Makedonia i antikken. Det ble senere en del av Romerriket, og så Østromerriket og Det osmanske riket. Etter 500 år med tyrkisk styre startet den greske selvstendighetskrigen, men grekerne tapte alle slagene i området og Pella ble først en del av Hellas i 1913, etter balkankrigene. Økonomien og jordbruket i Pella bedret seg og det ble opprettet flere jordbruksområder, mens veisystemet ble utbedret. Under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 kom mange flyktninger fra Lilleasia i det moderne Tyrkia til området. Radio og biler kom til landsbyga i 1950-årene, i tillegg til at veiene ble asfalterte.
== Eksterne lenker ==
Pella på culture.gr
Pella på gtp.gr | Pella (gresk Πέλλα) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Edessa og det grenser til prefekturene Florina i vest, Kozani i sørvest, Imathia i sør, Thessaloniki i sørøst, Kilkis i øst og til Nord-Makedonia i nord. | 197,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaptein_Miki | 2023-02-04 | Kaptein Miki | ['Kategori:1951 i Italia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 1951', 'Kategori:Italienske tegneserier'] | Kaptein Miki var det norske navnet på den italienske tegneserien Capitan Miki med spennende handling fra amerikansk westernmiljø. I Norge gikk serien i bladet Vill Vest i periodene 1953–1968 og 1976–1990. Kaptein Miki ble i hovedsak tegnet av italienske EsseGesse og var en av de store suksessene for dette tegneserieteamet. Etter at de sluttet med den, overtok andre serien. I Italia har den de senere år blitt gitt ut i farger.
Thule forlag startet i 2001 en kronologisk utgivelse av historiene om Kaptein Miki i bokform. Planen var å gi ut alle seriene som var trykket i Vill Vest, men prosjektet stoppet opp etter 9 bøker.
Egmont Serieforlaget startet i 2014 en ny kronologisk utgivelse av historiene om Kaptein Miki og Davy Crockett i bokform. Her gis serier om begge de to heltene ut i samme bok, og det gis ut ca ett bind pr kvartal. Pr oktober 2022 er det gitt ut 38 bind.
Se-Bladene ga i perioden 1961–1965 ut i alt 9 bøker med historier om Kaptein Miki i prosaform.
| Kaptein Miki var det norske navnet på den italienske tegneserien Capitan Miki med spennende handling fra amerikansk westernmiljø. I Norge gikk serien i bladet Vill Vest i periodene 1953–1968 og 1976–1990. Kaptein Miki ble i hovedsak tegnet av italienske EsseGesse og var en av de store suksessene for dette tegneserieteamet. Etter at de sluttet med den, overtok andre serien. I Italia har den de senere år blitt gitt ut i farger.
Thule forlag startet i 2001 en kronologisk utgivelse av historiene om Kaptein Miki i bokform. Planen var å gi ut alle seriene som var trykket i Vill Vest, men prosjektet stoppet opp etter 9 bøker.
Egmont Serieforlaget startet i 2014 en ny kronologisk utgivelse av historiene om Kaptein Miki og Davy Crockett i bokform. Her gis serier om begge de to heltene ut i samme bok, og det gis ut ca ett bind pr kvartal. Pr oktober 2022 er det gitt ut 38 bind.
Se-Bladene ga i perioden 1961–1965 ut i alt 9 bøker med historier om Kaptein Miki i prosaform.
== Handling og hovedpersoner ==
Handlingen foregikk i «Det ville vesten» i siste halvpart av 1800-tallet. Miki var en meget ung (ca. 16 år gammel) kaptein i Nevada Rangers. Han ble først sersjant etter en uformell konkurranse. Så ble han først løytnant, deretter kaptein etter å ha løst noen saker.
Hovedpersoner var også Mikis tidligere pleiefar Windy og hans venn doktor Salasso. Disse var ikke på lagt nær så dydige som Miki, og de kunne sette til livs de helt utrolige mengder med rom. Miki drakk ikke annet enn saft, melk, limonade etc. Alle tre var meget effektive både til å skyte og å slåss. Miki hadde alltid to revolvere, og skjøt ofte med begge hender samtidig. Andre hovedpersoner var Mikis overordnede oberst Brown og hans datter Susan (i noen serier kalt Susy) som også var Mikis kjæreste. Den siste hoved«personen» var Mikis hest Napoleon som ble tilegnet flere menneskelige egenskaper.
Hovedbasen for denne avdelingen av Nevada Rangers var Fort Coulver, et sted som neppe har eksistert i virkeligheten.
Plottene besto i hovedsak av at Miki bekjempet forskjellige skurker og fiendtlige indianere. Det var bare helt unntaksvis at han drepte eller skadet noen. Det vanlige var at han avvæpnet dem ved å skyte på revolveren slik at de mistet den ut av hendene. Inkludert i plottene var det mye humor, spesielt rundt drikkingen til Windy og Salasso og rundt flørtingen til Miki og Susan.
== Trivia ==
Kaptein Miki er muligens inspirert av Anthony Perkins.Windy het på italiensk Doppio Rhum, som betyr «dobbel rom». Denne figuren er inspirert av skuespilleren George 'Gabby' Hayes fra mange Western-filmer spilt inn i 1930- og 1940-årene. Filmen Albuquerque fra 1948 har en scene der vi kan se den slående likheten mellom Windy og 'Gabby' Hayes. En annen mulig inspirasjonskilde er Walter Brennan.Salasso er italiensk for årelating. Denne figuren er muligens inspirert av «The drunken Doc» (Doc Boone), spilt av Thomas Mitchell i filmen Siste vogn til Lordsbury (Stage Coach) fra 1939.
== Eksterne lenker ==
Thule Forlag | Kaptein Miki var det norske navnet på den italienske tegneserien Capitan Miki med spennende handling fra amerikansk westernmiljø. I Norge gikk serien i bladet Vill Vest i periodene 1953–1968 og 1976–1990. | 197,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Koutn%C3%BD | 2023-02-04 | Jan Koutný | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Okres Vyškov', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Jan Koutný (født 24. juni 1897 i Vyškov, død 18. juli 1976 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner som deltok under de olympiske leker 1924 og 1928.
Koutný fikk sølv i hopp, bak amerikanske Frank Kriz, og han var også med på det tsjekkoslovakiske laget som fikk sølv i mangekamp lagturn i 1928, slått av Sveits.
| Jan Koutný (født 24. juni 1897 i Vyškov, død 18. juli 1976 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner som deltok under de olympiske leker 1924 og 1928.
Koutný fikk sølv i hopp, bak amerikanske Frank Kriz, og han var også med på det tsjekkoslovakiske laget som fikk sølv i mangekamp lagturn i 1928, slått av Sveits.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i turn, hopp på langs
1928 Amsterdam - Sølv i turn, lagkonkurranse sammenlagt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Koutný – Olympedia
(en) Jan Koutný – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan Koutný – databaseOlympics.com (arkivert)
(cz) Jan Koutný – Tsjekkias olympiske komité | Jan Koutný (født 24. juni 1897 i Vyškov, død 18. | 197,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Riddervold_Jensen | 2023-02-04 | Nils Riddervold Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Høyre-politikere i Vestfold', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Lokalpolitikere i Tønsberg', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske frimurere', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Norske utdanningsministre', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Tønsberg', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Nils Riddervold Jensen (født 22. mars 1863 i Christiania, død 8. januar 1935 på Nøtterøy) var en norsk lærer, rektor og politiker (H).
| Nils Riddervold Jensen (født 22. mars 1863 i Christiania, død 8. januar 1935 på Nøtterøy) var en norsk lærer, rektor og politiker (H).
== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
Han var sønn av stiftsprost Peter Andreas Jensen (1812–1867) og Mette Marie Riddervold (1827–1895). Moren var datter av biskop og politiker Hans Riddervold (1795–1876). I 1897 ble Riddervold Jensen gift med Wenche Christiane Dietrichson (1877–1959).Han tok examen artium som privatist i 1881 og avla teologisk embetseksamen i 1887. I sin yrkeskarriere virket han ved Tønsberg kommunale middelskole i Tønsberg, hvor han var lærer fra 1887, adjunkt fra 1898, overlærer fra 1912, lektor fra 1919 og rektor 1924–1933. Han var også revisor i Tønsberg Sparebank 1896–1928.Han var frimurer og ordførende mester i St. Johanneslogen St. Michael til det Lysende Kors i Tønsberg 1926–1933.
== Politisk arbeid ==
Riddervold Jensen begynte sitt politiske arbeid som lokalpolitiker i Tønsberg. Han var medlem av Tønsberg bystyre i elleve sammenhengende perioder 1899–1931, medlem av formannskapet i fire perioder og varaordfører 1902–04. I 1911 var han av medlem av den departementale enhetsskolekomité.Han var innvalgt på Stortinget fra Tønsberg 1904–1906, 1910–1912 og 1916–1918. På Stortinget virket han hovedsakelig innenfor kirkekomiteen. Han kom dessuten som forsterkning i budsjettkomiteen ved behandling av universitetsloven 1904–05 og i militærkomiteen ved behandling av underoffiserskolene i 1910.
Riddervold Jensen var statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Otto Bahr Halvorsens første regjering som satt fra 21. juni 1920 til den ble innvilget avskjed 22. juni 1921 etter å ha lidd nederlag i Stortinget i den såkalte skolekommisjonssaken.
== Utmerkelser ==
Han ble i 1921 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. I Stoltenbergparken (tidligere ved Tønsberg gymnas) i Tønsberg står det en byste av Riddervold Jensen, utført av billedhugger Carl E. Paulsen i 1949.
== Stortingskomiteer ==
1916–1918 medlem i Kirkekomiteen
1910–1912 nestformann i Kirkekomiteen
1910–1910 medlem i Militærkomiteen
1904–1906 medlem i Kirkekomiteen
1904–1905 medlem i Budsjettkomiteen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen. Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
== Eksterne lenker ==
(no) Nils Riddervold Jensen hos Norsk senter for forskningsdata | Nils Riddervold Jensen (født 22. mars 1863 i Christiania, død 8. | 197,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allan_Kjempe | 2023-02-04 | Allan Kjempe | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Introduksjoner i 1968', 'Kategori:Italienske tegneserier'] | Allan Kjempe var det norske navnet på en tegneserie med spennende handling fra westernmiljø. I Norge gikk serien i bladet Vill Vest i periodene 1968–1976. Allan Kjempe ble først tegnet av italienske EsseGesse, men den var ingen stor suksess for dem. Den ble derfor fort kuttet ut. Et fransk team tegnet en del serier i etterhånd. Det antas at det ikke forelå flere serier enn de som ble trykket i Vill Vest.
| Allan Kjempe var det norske navnet på en tegneserie med spennende handling fra westernmiljø. I Norge gikk serien i bladet Vill Vest i periodene 1968–1976. Allan Kjempe ble først tegnet av italienske EsseGesse, men den var ingen stor suksess for dem. Den ble derfor fort kuttet ut. Et fransk team tegnet en del serier i etterhånd. Det antas at det ikke forelå flere serier enn de som ble trykket i Vill Vest.
== Handling og hovedpersoner ==
Handlingen foregikk i Det ville vesten» i siste halvpart av 1800-tallet. Allan var virkelig en kjempe. Hans spesialitet var at han kunne kle seg ut som nær sagt hvem som helst. Vi ser veldig lite av Allans hjemlige forhold, det vi vet er at han holder til sammen med noen indianere oppe i fjellene. Han er større og sterkere enn alle andre, og han skyter raskere. Han skyter i regelen for å treffe fiendenes våpen, slik at han avvæpner dem uten å skade dem.
Hans følgesvenner var Greven og Mik. Greven hadde franske adelige aner og la sjelden skjul på det. I realiteten var han noe snobbete. Mik derimot var en enkel karakter uten særlig fine verken aner eller manerer. Han ble full av den minste mengde alkohol, men han var sulten støtt. Livretten var kjøttboller, han kunne sette til livs flere kilo kjøttboller pr dag uten å bli mett. Naturlig nok ble han fremstilt som temmelig tjukk. Også Allans hvite hest Blanco var en fast hoved«person» i serien, men mange menneskelige egenskaper. | Allan Kjempe var det norske navnet på en tegneserie med spennende handling fra westernmiljø. I Norge gikk serien i bladet Vill Vest i periodene 1968–1976. | 197,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%9F | 2023-02-04 | Ɵ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ɵ og ɵ (O med strek gjennom) er den 20. bokstaven (mellom O og P) i jaŋalif-alfabetet, som ble brukt frem til 1939 for å skrive tyrkiske språk i Sovjetunionen. Bokstaven representerer en halvåpen, nesten-fremre vokal, i lydkskrift skrevet [œ]. Det internasjonale fonetiske alfabetet har tatt opp bokstaven ɵ, men bruker den for å markere en halvtrang, midtre vokal i stedet. I 1939, da man gikk over til å skrive minoritetsspråk med det kyrilliske alfabetet, ble bokstaven erstattet med den kyrilliske Ө. Ettersom de tyrkiske språkene i det tidligere Sovjetunionen har gått over til en mer tyrkisk-inspirert rettskriving, har ɵ blitt erstattet med ö.
I Unicode kodes bokstaven som U+019F (Ɵ) og U+0275 (ɵ). | Ɵ og ɵ (O med strek gjennom) er den 20. bokstaven (mellom O og P) i jaŋalif-alfabetet, som ble brukt frem til 1939 for å skrive tyrkiske språk i Sovjetunionen. Bokstaven representerer en halvåpen, nesten-fremre vokal, i lydkskrift skrevet [œ]. Det internasjonale fonetiske alfabetet har tatt opp bokstaven ɵ, men bruker den for å markere en halvtrang, midtre vokal i stedet. I 1939, da man gikk over til å skrive minoritetsspråk med det kyrilliske alfabetet, ble bokstaven erstattet med den kyrilliske Ө. Ettersom de tyrkiske språkene i det tidligere Sovjetunionen har gått over til en mer tyrkisk-inspirert rettskriving, har ɵ blitt erstattet med ö.
I Unicode kodes bokstaven som U+019F (Ɵ) og U+0275 (ɵ). | Ɵ og ɵ (O med strek gjennom) er den 20. bokstaven (mellom O og P) i jaŋalif-alfabetet, som ble brukt frem til 1939 for å skrive tyrkiske språk i Sovjetunionen. | 197,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%A0avnik_(elv) | 2023-02-04 | Šavnik (elv) | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Montenegro', 'Kategori:Savas vassdragsområde'] | Šavnik er en elv i Montenegro. Den springer ut nedenfor fjellet Pogledina nord i landet. Den er bare ca. 1 km lang, og det er bygd et lite vannkraftverk ved elva. Den renner gjennom byen Šavnik og er en av sideelvene til Bukovica og hører til Svartehavet sitt nedslagsfelt.
| Šavnik er en elv i Montenegro. Den springer ut nedenfor fjellet Pogledina nord i landet. Den er bare ca. 1 km lang, og det er bygd et lite vannkraftverk ved elva. Den renner gjennom byen Šavnik og er en av sideelvene til Bukovica og hører til Svartehavet sitt nedslagsfelt.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = | 197,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%A0al%C4%8Dia | 2023-02-04 | Šalčia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Belarus', 'Kategori:Elver i Litauen', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Litauenstubber', "Kategori:Nemunas' vassdragsområde", 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Šalčia er en elv i Litauen og i Hviterussland (hviterussisk: Ша́льча, Солча; Sjaltsja) med en lengde på 76 km. Den har sitt utspring øst for Šalčininkai og munner ut i Merkys nær Valkininkai. | Šalčia er en elv i Litauen og i Hviterussland (hviterussisk: Ша́льча, Солча; Sjaltsja) med en lengde på 76 km. Den har sitt utspring øst for Šalčininkai og munner ut i Merkys nær Valkininkai. | Šalčia er en elv i Litauen og i Hviterussland (hviterussisk: Ша́льча, Солча; Sjaltsja) med en lengde på 76 km. Den har sitt utspring øst for Šalčininkai og munner ut i Merkys nær Valkininkai. | 197,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serres_(prefektur) | 2023-02-04 | Serres (prefektur) | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Sentral-Makedonia', 'Kategori:Serres', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Serres (gresk Σέρρες) er et prefektur i periferien Sentral-Makedonia i Hellas. Hovedstaden i prefekturet er Sérres.
| Serres (gresk Σέρρες) er et prefektur i periferien Sentral-Makedonia i Hellas. Hovedstaden i prefekturet er Sérres.
== Geografi ==
Serres er et kupert prefektur og av fjell finner en Orvelos i sør, Menoikio i øst, Pangaion i sørøst, Kerdylio i sørvest, Vertiskos i vest, deler av Krousi i vest og deler av Kerkini i nordvest. Serres grenser til Bulgaria i nord, Nord-Makedonia i nordvest, til prefekturene Kilkis i vest, Thessaloniki i sørvest, Kavala i øst og Drama i nordøst. Strymonasbukta ligger i sør sammen med Strymonasdeltaet. Kerkinitiessjøen var en innsjø i det sørlige området, men er i dag tørket ut. Prefekturet dekker 3 % av hele Hellas. 41 % av prefekturet er dyrkbar mark og det meste av området ligger nær elvene Strymonas (Struma) som renner fra Bulgaria og munner ut i Strymonasbukta. En annen elv er Angitis i øst.
== Klima ==
Serres har hovedsakelig middelhavsklima i de sørlige delene av Aksiosdalen. Lenger borte fra kysten er klimaet hovedsakelig kontinentalt med kalde vintre i høyereliggende områder.
== Historie ==
I moderne tider har Serres, sammen med resten av regionen Makedonia blitt kjempet om mellom Hellas, Bulgaria, Jugoslavia og Det osmanske riket, Etter frigjøringen fra Det osmanske riket av bulgarerne under den første Balkankrigen ble Serres en del av Hellas etter den andre Balkankrigen. Under det nasjonale skisma, som handlet om Hellas skulle gå inn i den første verdenskrigen eller ikke, ble området okkupert av Bulgaria igjen, men gikk tilbake til Hellas etter krigen. Under den andre verdenskrigen okkuperte Bulgaria Serres og utførte en bulgariseringsprosess i området. Serres ble frigjort i 1944.
== Provinser ==
Serres provins – Serres
Visaltia – Nigrita
Fillida
== Kommuner == | Serres (gresk Σέρρες) er et prefektur i periferien Sentral-Makedonia i Hellas. Hovedstaden i prefekturet er Sérres. | 197,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%A0_nuoraid_magasiidna | 2023-02-04 | Š nuoraid magasiidna | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1993', 'Kategori:Samisk kultur', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Š nuoraid magasiidna (eller bare Š) er et samisk ungdomsblad som kommer ut fire ganger i året. Tidsskriftet har kommet ut siden 1993. Š er hovedsakelig skrevet på nordsamisk, men har også artikler på sørsamisk, lulesamisk og norsk.
| Š nuoraid magasiidna (eller bare Š) er et samisk ungdomsblad som kommer ut fire ganger i året. Tidsskriftet har kommet ut siden 1993. Š er hovedsakelig skrevet på nordsamisk, men har også artikler på sørsamisk, lulesamisk og norsk.
== Redaktører ==
1993–1995 — Anne Lajla Utsi1996–2001 — Elle Márjá Vars2001–2005 — Anne Lajla Utsi2005–2007 — Inga Marja Steinfjell2007–2012 — Máret Ánne Sara2012– 2021 — Niels Ovllá Oskal Dunfjell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(smj) Offisielt nettsted
(no) Offisielt nettsted
Š nuoraid magasiidna på Facebook
Š nuoraid magasiidna på Instagram | Š nuoraid magasiidna (eller bare Š) er et samisk ungdomsblad som kommer ut fire ganger i året. Tidsskriftet har kommet ut siden 1993. | 197,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2488 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2488 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Veier i Vestre Slidre'] | Fylkesvei 2488 går mellom Magistad og Plassane i Vestre Slidre kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 268 (Oppland).
| Fylkesvei 2488 går mellom Magistad og Plassane i Vestre Slidre kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 268 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Vestre SlidrePlassavegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2488
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2488 går mellom Magistad og Plassane i Vestre Slidre kommune. | 197,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_268_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 268 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 268 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 268 (Møre og Romsdal)
Fylkesvei 268 (Oppland) | I Norge finnes fylkesvei 268 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 268 (Møre og Romsdal)
Fylkesvei 268 (Oppland) | I Norge finnes fylkesvei 268 i de følgende fylkene: | 197,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordvik | 2023-02-04 | Nordvik | ['Kategori:Pekere'] | Nordvik kan vise til:
Nordvik (Nordland) – tidligere kommune i Nordland.
Nordvik (Hordaland) – tettsted i Bergen og Os i Hordaland
Nordvik (Russland) – tidligere bosetning i Krasnojarsk i Russland. | Nordvik kan vise til:
Nordvik (Nordland) – tidligere kommune i Nordland.
Nordvik (Hordaland) – tettsted i Bergen og Os i Hordaland
Nordvik (Russland) – tidligere bosetning i Krasnojarsk i Russland. | Nordvik kan vise til: | 197,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%9Awi%C4%99tokrzyskiefjella | 2023-02-04 | Świętokrzyskiefjella | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Polen', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-04'] | Świętokrzyskiefjella (polsk: Góry Świętokrzyskie) er en fjellkjede sentralt i Polen, i nærheten av byen Kielce. De to høyeste toppene er Łysica på 612 moh og Łysa Góra på 593 moh. Sammen med Kraków-Częstochowa-høylandet danner fjellene en region kalt Det lillepolske høylandet (Wyżyna Małopolska). Fjellkjeden dekker et areal på 1684 km².
| Świętokrzyskiefjella (polsk: Góry Świętokrzyskie) er en fjellkjede sentralt i Polen, i nærheten av byen Kielce. De to høyeste toppene er Łysica på 612 moh og Łysa Góra på 593 moh. Sammen med Kraków-Częstochowa-høylandet danner fjellene en region kalt Det lillepolske høylandet (Wyżyna Małopolska). Fjellkjeden dekker et areal på 1684 km².
== Eksterne lenker ==
(en) Świętokrzyskie Mountains – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Świętokrzyskiefjella (polsk: Góry Świętokrzyskie) er en fjellkjede sentralt i Polen, i nærheten av byen Kielce. De to høyeste toppene er Łysica på 612 moh og Łysa Góra på 593 moh. | 197,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ostrava | 2023-02-04 | Ostrava | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ostrava', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ostrava (tysk: Ostrau, polsk: Ostrawa) er en by lengst nordøst i Tsjekkia, nær grensen til Polen. Den er Tsjekkias tredje største by, med rundt 300 000 innbyggere, og er administrativt senter for regionen Mähren-Schlesien. Ostrava er også sentrum i en byregion med 1 153 876 innbyggere i 2004,Ostrava ligger ved samløpet mellom elvene Oder, Opava, Ostravice og Lučina. Byen er en industriby og dens historie og vekst er nært knyttet til utvinningen og videre bruk av de store forekomstene av svartkull av høy kvalitet i området. I kommunisttiden i Tsjekkoslovakia hadde byen tilnavnet «republikkens stålhjerte» (tsjekkisk: ocelové srdce republiky). Etter Fløyelsrevolusjonen er mange av tungindustriselskapene blitt nedlagt eller omdannet, men byen er fortsatt en av de mest forurensede i EU.
| Ostrava (tysk: Ostrau, polsk: Ostrawa) er en by lengst nordøst i Tsjekkia, nær grensen til Polen. Den er Tsjekkias tredje største by, med rundt 300 000 innbyggere, og er administrativt senter for regionen Mähren-Schlesien. Ostrava er også sentrum i en byregion med 1 153 876 innbyggere i 2004,Ostrava ligger ved samløpet mellom elvene Oder, Opava, Ostravice og Lučina. Byen er en industriby og dens historie og vekst er nært knyttet til utvinningen og videre bruk av de store forekomstene av svartkull av høy kvalitet i området. I kommunisttiden i Tsjekkoslovakia hadde byen tilnavnet «republikkens stålhjerte» (tsjekkisk: ocelové srdce republiky). Etter Fløyelsrevolusjonen er mange av tungindustriselskapene blitt nedlagt eller omdannet, men byen er fortsatt en av de mest forurensede i EU.
== Kjente personer fra Ostrava ==
== Vennskapsbyer ==
- Volgograd, Russland (1947)
- Coventry, Storbritannia (1957)
- Katowice, Polen (1960)
- Dresden, Tyskland (1971)
- Split, Kroatia (1976)
- Pireus, Hellas (1997)
- Košice, Slovakia (2001)
- Miskolc, Ungarn (2001)
- Pittsburgh, Pennsylvania, USA (2001)
- Powiat Wodzisławski, Polen (2005)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ostrava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ostrava – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Ostrava (tysk: Ostrau, polsk: Ostrawa) er en by lengst nordøst i Tsjekkia, nær grensen til Polen. Den er Tsjekkias tredje største by, med rundt innbyggere, og er administrativt senter for regionen Mähren-Schlesien. | 197,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ketil_Motzfeldt | 2023-02-04 | Ketil Motzfeldt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 17. november', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1814', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Medlemmer av Statsrådsavdelingen i Stockholm', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske statsråder 1814–1884', 'Kategori:Postfolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1854–1856', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1857–1858', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1871–1873', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt (født 10. august 1814 i Bergen, død 17. november 1889 i Kristiania) var en norsk generalpostdirektør, stortingsrepresentant og statsråd.
| Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt (født 10. august 1814 i Bergen, død 17. november 1889 i Kristiania) var en norsk generalpostdirektør, stortingsrepresentant og statsråd.
== Politisk karriere ==
Motzfeldt var statsråd i det såkalte Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og sjef for både Postdepartementet og Marinedepartementet fra 18. august 1860 til 31. oktober samme år. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm frem til 30. september 1861, avbrutt av to uker i august da han var medlem av interimsregjeringen som styrte under kongens sykdom. Fra 1. oktober 1861 til 1. desember samme år var han sjef for det nyopprettede Marine- og postdepartementet. Han måtte gå ut av regjeringen samtidig med Christian Birch-Reichenwald og Hans Christian Petersen etter stattholdersaken i 1861. Han gikk da ut av politikken for en tid og kjøpte gården Vestmanrød i Borre, hvor han bodde.
Han var innvalgt til Stortinget fra Christiania fra 1854 til 1861, og fra Jarlsberg og Larvik amt 1871 til 1885.
== Embetsbane ==
Motzfeldt ble sjøoffiser i 1832, seilte i koffardifart til 1835, var ekvipasjemester ved Marinens verft 1836–1838 samt 1841–1842. Videre var han oppsynssjef under vårsildfiskeriene 1851–1857 og lofotfisket i 1858. Motzfeldt hadde selv vært en pådriver for å avskaffe det tradisjonelle regelverket rundt fisket og innføre «fritt hav og fritt fiske». I 1852 ble han ekspedisjonssjef i postvesenet og Generalpostdirektør fra 1857 til 1860, da Generalpostdirektoratet ble gjort om til Postdepartementet.
== Utmerkelser ==
I 1857 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1860 forfremmet til kommandør. Han var også ridder av den danske Dannebrogordenen og kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen.
Hans Dagbøger 1854–1889 ble utgitt i 1908.
Han tilhørte den norske slekten Motzfeldt og var sønn av eidsvollsmann og statsråd Peter Motzfeldt og hustru Ernesta Birgitte Margrethe Stenersen. Han ble i 1860 gift med Hedvig Susanne Amalie Rosenvinge, datter av Eiler Schøller Rosenvinge og kusinen Thale Abel Kjerstine Motzfeldt, som var en datter av Peters bror, Hans Bull Motzfeldt, og Helvig Susanne Amalie Rosbach.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
Biografi av Ernst Motzfeldt, i Ketil Motzfeldt: Dagbøger 1854–1889. Christiania: Gyldendal, 1908
== Eksterne lenker ==
(en) Ketil Motzfeldt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ketil Motzfeldt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ketil Motzfeldt hos Norsk senter for forskningsdata | Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt (født 10. august 1814 i Bergen, død 17. | 197,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%9Awinica | 2023-02-04 | Świnica | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Karpatene', 'Kategori:Fjell i Polen', 'Kategori:Fjell i Slovakia', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tatrafjellene'] | Świnica (polsk), eller Svinica (slovakisk), er et fjell på hovedryggen i Høye Tatra på grensa mellom Polen og Slovakia. Toppen er på 2 301 meter over havet. Det går en merket tursti til toppen. Det polske navnet Świnica, som er avledet fra «gris» eller «svin», ble gitt til toppen på midten av 1800-tallet.
| Świnica (polsk), eller Svinica (slovakisk), er et fjell på hovedryggen i Høye Tatra på grensa mellom Polen og Slovakia. Toppen er på 2 301 meter over havet. Det går en merket tursti til toppen. Det polske navnet Świnica, som er avledet fra «gris» eller «svin», ble gitt til toppen på midten av 1800-tallet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Svinica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Svinica – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | pf = 383 | 197,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Davy_Crockett_(tegneserie) | 2023-02-04 | Davy Crockett (tegneserie) | ['Kategori:1954 i Italia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 1954', 'Kategori:Italienske tegneserier'] | Davy Crockett (Il grande Blek) var en tegneserie skapt av det italienske tegneseriekollektivet EsseGesse 1954. I Norge gikk serien i bladet Præriebladet i perioden 1957–1968. Serien ble også gitt ut i bladet Tomahawk i en kort periode, da i farger.
Thule forlag startet i 2001 en kronologisk utgivelse av historiene om Davy Crockett i bokform. Planen var å gi ut alle seriene som var trykket i Præriebladet, men prosjektet stoppet opp etter 9 bøker.
Egmont Serieforlaget startet i 2014 en ny kronologisk utgivelse av historiene om Davy Crockett og Kaptein Miki i bokform. Her gis serier om begge de to heltene ut i samme bok, og det gis ut ca ett bind pr kvartal. Pr oktober 2022 er det gitt ut 38 bind.
Se-Bladene ga i perioden 1964–1965 ut i alt 4 bøker med historier om Davy Crockett i prosaform.
| Davy Crockett (Il grande Blek) var en tegneserie skapt av det italienske tegneseriekollektivet EsseGesse 1954. I Norge gikk serien i bladet Præriebladet i perioden 1957–1968. Serien ble også gitt ut i bladet Tomahawk i en kort periode, da i farger.
Thule forlag startet i 2001 en kronologisk utgivelse av historiene om Davy Crockett i bokform. Planen var å gi ut alle seriene som var trykket i Præriebladet, men prosjektet stoppet opp etter 9 bøker.
Egmont Serieforlaget startet i 2014 en ny kronologisk utgivelse av historiene om Davy Crockett og Kaptein Miki i bokform. Her gis serier om begge de to heltene ut i samme bok, og det gis ut ca ett bind pr kvartal. Pr oktober 2022 er det gitt ut 38 bind.
Se-Bladene ga i perioden 1964–1965 ut i alt 4 bøker med historier om Davy Crockett i prosaform.
== Handling og hovedpersoner ==
Handlingen foregikk under den amerikanske frihetskampen. Davy var en virkelig kjempe, og foruten pistol og gevær var kanskje kjempekreftene og i særdeleshet de veldige knyttnevene hans viktigste våpen.
Hovedpersoner utenom Davy var den noe spesielle professor Occultis og Davys pleiesønn Tim. Tims far ble myrdet av skurker i bladets første nummer. En annen hovedperson er advokat Connolly som leder motstandsbevegelsen Davy og kompisene hans kjemper for.
Plottene besto i hovedsak av at Davy bekjempet forskjellige skurker, fiendtlige indianere og de forhatte engelske koloniherrene. Overfor engelske offiserer og soldater var han særdeles nådeløs. Davy var leder for en gjeng skogsjegere. Det var lagt inn mye humor i serien, mest rundt professor Occultis og Tim.
== Trivia ==
Figuren Davy Crockett har ingen ting med den historiske Davy Crockett å gjøre. Figurens italienske navn er Il grande Blek (Den store Blek), og det er bare i de skandinaviske oversettelsene han blir kalt Davy Crockett.
== Eksterne lenker ==
Thule Forlag | Davy Crockett (Il grande Blek) var en tegneserie skapt av det italienske tegneseriekollektivet EsseGesse 1954. I Norge gikk serien i bladet Præriebladet i perioden 1957–1968. | 197,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85r%C3%A5s | 2023-02-04 | Årås | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Austrheim', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tettsteder i Vestland', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Årås er et tettsted og administrasjonssenteret i Austrheim kommune i Vestland. Tettstedet har 625 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger midt på Fosnøyna. Riksvei 568 går gjennom tettstedet.
| Årås er et tettsted og administrasjonssenteret i Austrheim kommune i Vestland. Tettstedet har 625 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger midt på Fosnøyna. Riksvei 568 går gjennom tettstedet.
== Referanser == | |befolkningsår = | 197,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2498 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2498 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Nord-Aurdal'] | Fylkesvei 2498 går mellom Meisdalen og Skrautvål i Nord-Aurdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 275 (Oppland).
| Fylkesvei 2498 går mellom Meisdalen og Skrautvål i Nord-Aurdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 275 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Nord-AurdalØvrebygdsvegen
Svarthamarvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2498
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2498 går mellom Meisdalen og Skrautvål i Nord-Aurdal kommune. | 197,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thessaloniki | 2023-02-04 | Thessaloniki | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Arkeologiske steder i Hellas', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Det nye testamente', 'Kategori:Byer i Hellas', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Greske periferihovedsteder', 'Kategori:Greske prefekturhovedsteder', 'Kategori:Paulinske menigheter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Thessaloniki', 'Kategori:Verdensarven i Hellas'] | Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia. Byen er også hovedstad i prefekturet Thessaloníki. Thessaloníki kalles også for Selânik (på tyrkisk, Salonika eller Salonica (Σαλονίκη, Солун, Solun, סלוניקה). Byen er hovedstad for regionen Sentral-Makedonia (en av tretten greske periferier) , foruten også hovedstaden i den desentraliserte administrasjonen av Makedonia og Trakia. Dens hederstittel er Συμπρωτεύουσα (Symprotévusa), bokstavelig «medhovedstad», og står som en referanse til byens historiske status som Συμβασιλεύουσα (Symvasilévousa), «medregjerende» by innenfor Det bysantinske rike ved siden av Konstantinopel.Til 1912 tilhørte byen Det osmanske rike og var en overveiende jødisk by befolket særlig av sefardiske jøder fordrevet fra det kristne Spania etter 1492.
| Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia. Byen er også hovedstad i prefekturet Thessaloníki. Thessaloníki kalles også for Selânik (på tyrkisk, Salonika eller Salonica (Σαλονίκη, Солун, Solun, סלוניקה). Byen er hovedstad for regionen Sentral-Makedonia (en av tretten greske periferier) , foruten også hovedstaden i den desentraliserte administrasjonen av Makedonia og Trakia. Dens hederstittel er Συμπρωτεύουσα (Symprotévusa), bokstavelig «medhovedstad», og står som en referanse til byens historiske status som Συμβασιλεύουσα (Symvasilévousa), «medregjerende» by innenfor Det bysantinske rike ved siden av Konstantinopel.Til 1912 tilhørte byen Det osmanske rike og var en overveiende jødisk by befolket særlig av sefardiske jøder fordrevet fra det kristne Spania etter 1492.
== Befolkning ==
I henhold til folketelling i 2011 har kommunen Thessaloniki i dag en befolkning på 322 240, mens Thessalonikis urbane område (det tilstøtende området som har vokst inn i «byen Thessaloniki») har en befolkning på 790 824; noe som gjør den til den femte største byen på Balkan og den nest mest befolkede byen som ikke er en hovedstad. I tillegg strekker Thessalonikis metropolitiske område seg over 1 455.62 km² og dens befolkning i 2011 nådde et antall på totalt 1 006 730 innbyggere.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt i 315 f.Kr. av Kassandros av kongeriket Makedonia. Byens historie strekker seg over 2300 år. Det var en viktig metropol i den romerske perioden. Thessaloniki var den nest største og rikeste byen i Det bysantinske rike. Byen har flere kjente oldtidskristne og bysantinske monumenter som i 1998 ble innført i UNESCOs verdensarvsliste. I 1997 var Thessaloniki Europas kulturhovedstad. I byen finnes også et større antall bysantinske kirker fra 300-700-tallet blant annet Hagios Dimitrios og Hagia Sofia. I tillegg er det også mange romerske, osmanske og sefardisk jødiske strukturer. Byens hoveduniversitet, Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki, er det største i Hellas og på Balkan.
=== Jødisk befolkning ===
Thessaloniki ble rundt 1500 et sentrum for sefardiske jøder som ble fordrevet fra spansk territorium i 1492 etter Alhambradekretet utstedt av Ferdinand Isabella. Den osmanske sultanen lot mange fordrevne jøder slo seg ned i Thessaloniki som lå innenfor sultanens imperium. Thessalonikis befolkning vokste fra rundt 1500 og innbyggerne var for en stor del jødiske. De var en viss innvandring av jøder fra andre deler av Balkan til Thessaloniki særlig etter at sultanen på 1800-tallet mistet herredømmet over Bulgaria, Serbia og Hellas mens Thessaloniki forble osmansk. Jødene søkte da tilflukt i områder under osmansk kontroll. Fra middelalderen av innvandret enkelte askenaser til Thessaloniki. Etter pogromene i Russland i 1881 og 1903 søkte en del jøder fra Russland tilflukt. Thessaloniki kom under gresk herredømme i 1913 etter Balkankrigene. Før første verdenskrig hadde byen rundt 150.000 innbyggere hvorav omtrent halvparten var jødiske. Etter at Thessaloniki ble innlemmet i Hellas søkte myndighetene å «hellenisere» byen. Etter første verdenskrig gjorde tilstrømming av etniske grekere fra det østlige Trakia og fra Anatolia til at jødene ble i mindretall i Thessaloniki som fikk en overveiende etnisk gresk befolkning. Blant etniske grekere vokste det i mellomkrigstiden frem nasjonalistiske og tildels antisemittiske bevegelser som angrep jødiske innbyggere.Thessaloniki ble okkupert av Wehrmacht 9. april 1941 som den første greske byen. Ved begynnelsen av andre verdenskrig bodde det mellom 72 000 og 77 000 jøder i Hellas, av disse om lag 50 000 i Thessaloniki. Forfølgelsen av jødene i Thessaloniki begynte i juli 1942 da menn mellom 18 og 45 ble satt i tvangsarbeid. Mennene måtte stille opp på en plass i sentrum hvor de ble ydmyket offentlig noe som landets naziaviser lovpriste. I løpet av 3-4 måneder døde 12 % av mennene sendt på tvangsarbeid. Høsten 1942 eksproprierte de kommunale myndighetene den jødiske gravplassen med en halv million graver på 350 dekar. Myndighetene satte inn 500 greske arbeidere som fjernet 100 000 gravsteiner og slettet graver i strid med jødisk tro og skikk.Under holocaust i Hellas ble minst 80 % eller opp til 90 % av jødene i Hellas drept etter at den tyske okkupasjonsmakten deporterte dem til utryddelsesleirene. I Thessaloniki overlevde 5 %. Dette var den laveste andelen overlevende på Balkan og blant de laveste i Europa.
== Samfunn og næringsliv ==
Thessaloniki er Hellas nest mest betydelige økonomiske, industrielle, kommersielle og politiske sentrum og et betydelig transportsentrum for resten av det sørøstlige Europa. Dens handelshavn er også av stor betydning for både Hellas og det indre av sørøstlige Europa. Byen er også kjent for sine festivaler, kulturhendelser og det levende kulturelle livet generelt, og er hevdet å være Hellas' kulturelle hovedstad. Hendelser som Thessalonikis internasjonale handelsmarked og Thessalonikis internasjonale filmfestival skjer årlig samtidig som byen også er vert for de halvårlige møtene for gresk diaspora (grekere som lever i utlandet eller utvandret). I 2014 var Thessaloniki den europeiske ungdomshovedstad. I tillegg til byens historiske røtter er Thessaloniki også populært som turistmål i Hellas. I 2010 rangerte Lonely Planet byen som verdens femte beste by for festing og uteliv, sammenlignet med andre byer som Dubai og Montréal.Det europeiske senter for utvikling av yrkesrettet opplæring som er et EU-byrå, har sitt hovedkontor i Thessaloniki.
== Etymologi ==
Alle varianter av byens navn er avledet fra det opprinnelige (og nåværende) benevnelsen i gresk: Θεσσαλονίκη (fra Θεσσαλός, Thessalos, og Νίκη, Nike), bokstavelig oversettelse er «thessalinsk seier») og har også opprinnelse i navnet til en prinsesse, Thessalonike av Oldtidens Makedonia (datter av Filip II av Makedonia og gift med Kassandros), og hun ble navngitt slik ettersom hun ble født på dagen for den makedonske seieren i slaget ved Krokusmarkene.Det alternative navnet Salonika eller Salonica, avledet fra en variantform Σαλονίκη (Saloníki) i folkelig gresk tale og har gitt navnutgaver på flere språk. Navn i andre språk, som har vært framtredende i tider i byens historie, er blant annet Солоунь (Soloun) på gammelkirkeslavisk, Salonika på jødespansk, Selanik på Albansk eller Selânik på tyrkisk (سلانیك på osmantyrkisk, Solun (også skrevet som Солун) i lokale og naboliggende sørslaviske språk, Салоники (Saloníki) på russisk, og Sãrunã på arumensk. I lokal tale, er byens navn typisk uttalt med en mørk og dyp L som er karakteristisk for makedonsk-gresk aksent. Navnet er ofte skrevet i den forkortede formen Θεσ/νίκη.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Thessaloniki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Θεσσαλονίκη – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
=== Myndighetene ===
Thessalonikis kommune Arkivert 18. januar 2008 hos Wayback Machine.
Havnemyndighetene i Thessaloniki
ΟΑΣΘ – Organisasjonen for urban transport i Thessaloniki (gresk og engelsk)
=== Turisme ===
You in Thessaloniki (YouTube): offisiell promoteringsvideo for Thessaloniki av Ethnikos Organismos Tourismou, den greske nasjonale turistbyrået
Thessaloniki, byen hos det offisielle nettstedet for Ethnikos Organismos Tourismou
=== Kultur ===
Thessalonikis konserthus
Thessalonikis filmfestival
Thessaloniki, info & lenker
Thessaloniki360, virtuell byguide
Thessaloniki Tsimiski.gr gater | Thessaloniki (gresk Θεσσαλονίκη) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Thessaloniki. | 197,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%8Dsafjar%C3%B0ardj%C3%BAp | 2023-02-04 | Ísafjarðardjúp | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder på Island', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Islandstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Ísafjarðardjúp er en stor fjord i Vestfirðir på Island. Den er omtrent 75 km lang. De største øyene i fjorden er Vigur, Æðey og Borgarey. | Ísafjarðardjúp er en stor fjord i Vestfirðir på Island. Den er omtrent 75 km lang. De største øyene i fjorden er Vigur, Æðey og Borgarey. | Ísafjarðardjúp er en stor fjord i Vestfirðir på Island. Den er omtrent 75 km lang. | 197,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vittoria_(Sicilia) | 2023-02-04 | Vittoria (Sicilia) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Sicilia', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i Ragusa frie kommunale konsortium', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Vittoria er en by i Ragusa frie kommunale konsortium på Sicilia i Italia med omtrent 60 000 innbyggere.
| Vittoria er en by i Ragusa frie kommunale konsortium på Sicilia i Italia med omtrent 60 000 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vittoria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vittoria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Vittoria er en by i Ragusa frie kommunale konsortium på Sicilia i Italia med omtrent 60 000 innbyggere. | 197,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordvik_(Hordaland) | 2023-02-04 | Nordvik (Hordaland) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Hordaland)', 'Kategori:Bosetninger i Bergen', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere tettsteder i Vestland'] | Nordvik er en bygd og tidligere tettsted i søndre del av Fana bydel i Bergen kommune, og i nordre del av Os kommune i Vestland. Tettstedet ble av Statistisk sentralbyrå regnet som sammenslått med tettstedet Søvik fra 2013, da beregningsmetodikken ble endret.. Nordvik ligger ved Lysefjorden, ikke langt fra kulturminnene Lysekloster og Lysøen der Ole Bulls villa er.
Nordvik ligger på sørsiden av Fanafjellet nedenfor Fanasætra, tett i tett med tettstedet Søvik. Kiosken Buena ligger ved der en elv renner ut på grensen mellom Nordvik og Søvik. Lenger sør ligger det også en strand inne i en fjord som er veldig populær for bading.
Nordvik skole var tidligere en fådelt barneskole med ca. 50 elever fra første til syvende klasse, men er nå lagt ned.
Nordvik utgjør også en grunnkrets i Bergen kommune, med 477 innbyggere 1. januar 2019, og et areal på 5,81 km², hvorav 0,06 km² er ferskvann.
| Nordvik er en bygd og tidligere tettsted i søndre del av Fana bydel i Bergen kommune, og i nordre del av Os kommune i Vestland. Tettstedet ble av Statistisk sentralbyrå regnet som sammenslått med tettstedet Søvik fra 2013, da beregningsmetodikken ble endret.. Nordvik ligger ved Lysefjorden, ikke langt fra kulturminnene Lysekloster og Lysøen der Ole Bulls villa er.
Nordvik ligger på sørsiden av Fanafjellet nedenfor Fanasætra, tett i tett med tettstedet Søvik. Kiosken Buena ligger ved der en elv renner ut på grensen mellom Nordvik og Søvik. Lenger sør ligger det også en strand inne i en fjord som er veldig populær for bading.
Nordvik skole var tidligere en fådelt barneskole med ca. 50 elever fra første til syvende klasse, men er nå lagt ned.
Nordvik utgjør også en grunnkrets i Bergen kommune, med 477 innbyggere 1. januar 2019, og et areal på 5,81 km², hvorav 0,06 km² er ferskvann.
== Referanser == | Nordvik er en bygd og tidligere tettsted i søndre del av Fana bydel i Bergen kommune, og i nordre del av Os kommune i Vestland. Tettstedet ble av Statistisk sentralbyrå regnet som sammenslått med tettstedet Søvik fra 2013, da beregningsmetodikken ble endret.. | 197,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaptein_Mark | 2023-02-04 | Kaptein Mark | ['Kategori:1966 i Italia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Introduksjoner i 1966', 'Kategori:Italienske tegneserier'] | Kaptein Mark (italiensk: Comandante Mark) var en tegneserie skapt av de italienske serieskaperne EsseGesse (Giovanni Sinchetto, Dario Guzzon og Pietro Sartoris) i 1966. I Norge gikk serien i bladet Præriebladet i periodene 1968–1990.
| Kaptein Mark (italiensk: Comandante Mark) var en tegneserie skapt av de italienske serieskaperne EsseGesse (Giovanni Sinchetto, Dario Guzzon og Pietro Sartoris) i 1966. I Norge gikk serien i bladet Præriebladet i periodene 1968–1990.
== Handling og hovedpersoner ==
Handlingen foregikk under den amerikanske uavhengighetskrigen. Kaptein Mark var leder for Ontarios Ulver i Ontario, Canada. "Ulvene" holdt til på et fort på ei øy i Ontariosjøen. Han var ikke fremstilt spesielt stor eller atletisk, men har overvant stort sett det han kom over av fiender.
Andre hovedpersoner her var Mister Bluff og hans hund Flok samt den alltid overtroiske og sørgmodige indianeren Triste Gufas. En annen hovedperson er Ontariofortets kokke Betty som har et godt øye til Mark og som Mark har et godt øye til. Det er imidlertid lang mindre flørting her enn det er i EsseGesses andre kjente serie Kaptein Miki. En meget spesiell hovedperson er også Kroken (i noen serier kalt Jernkroken), en sjøulk som er kaptein på et krigsskip han i en tidlig serie stjal fra noen engelskmenn. Dette krigsskipet påførte engelskmennene mange store tap. Kroken har mistet den ene hånden og fått erstattet den med en krok, derav navnet. Denne kroken tilegnes visse menneskelige egenskaper, og den nærer et fryktelig hat til engelskmennene.
Mye av humoren i serien er knyttet til Bluff, Gufas og Flok. Gufas og Flok hater hverandre, det er ikke uvanlig at Gufas baksnakker og mishandler Flok, og at Flok tar hevn ved å bite Gufas i rompa. I regelen vinner Flok kampen til slutt. En del humor er også knyttet til Betty og hennes flørting med Mark.
Plottene besto i hovedsak av at Mark og "ulvene" bekjempet forskjellige skurker og de forhatte engelske koloniherrene.
== Trivia ==
Det var bare i Norge at Mark var kaptein. Opprinnelig het han Il commandante Mark (Kommandant Mark) | Kaptein Mark (italiensk: Comandante Mark) var en tegneserie skapt av de italienske serieskaperne EsseGesse (Giovanni Sinchetto, Dario Guzzon og Pietro Sartoris) i 1966. I Norge gikk serien i bladet Præriebladet i periodene 1968–1990. | 197,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Os_(Hordaland) | 2023-02-04 | Os (Hordaland) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12', 'Kategori:Os i Hordaland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Os var en kommune i tidligere Hordaland (Vestland) fylke med Osøyro som kommunesenter. Kommunen grenset i nord til Bergen og Samnanger. I øst, på den andre siden av Fusafjorden, Fusa kommune, og sør for Bjørnafjorden var Tysnes kommune. Mot vest lå øykommunen Austevoll. Kommunens nest høyeste topp var Sveningen (842,6 moh.), som også var kommunens nordligste punkt. Toppen dannet grensepunkt mot Bergen og Samnanger kommuner. Den høyeste toppen var søre Gullfjell med en høyde på 946 meter.Os kommune ble opprettet i 1838. Fra Os ble Fusa skilt ut som egen kommune i 1856, Samnanger i 1906. 1. januar 2020 ble Os og Fusa slått sammen til Bjørnafjorden kommune.
Folketallet steg jevnt gjennom hele 1900-tallet, liksom i de andre av Bergens nabokommuner. Over halvparten bodde i Osøyro, og ellers lå de største bostedene på Søfteland, Søre Neset, Nore Neset, Søre Øyane og i Lysefjorden.
Kommunevåpenet for Os framstilte en oselvar i gull. Over den én stor rose og ni mindre roser. Det symboliserer de gamle håndverkene båtbygging og rosemaling. De ni små rosene representerer de skolekretsene som var i bygden da kommunevåpenet ble til. Kommunemerket ble laget av tegneren Trygve Eriksen til Osmønstringa i 1949. Robåttypen oselvar har fått navn etter båtbyggeriene som det i eldre tider var svært mange av i kommunen, deriblant ved utløpet av Oselva, på Osøyro.
| Os var en kommune i tidligere Hordaland (Vestland) fylke med Osøyro som kommunesenter. Kommunen grenset i nord til Bergen og Samnanger. I øst, på den andre siden av Fusafjorden, Fusa kommune, og sør for Bjørnafjorden var Tysnes kommune. Mot vest lå øykommunen Austevoll. Kommunens nest høyeste topp var Sveningen (842,6 moh.), som også var kommunens nordligste punkt. Toppen dannet grensepunkt mot Bergen og Samnanger kommuner. Den høyeste toppen var søre Gullfjell med en høyde på 946 meter.Os kommune ble opprettet i 1838. Fra Os ble Fusa skilt ut som egen kommune i 1856, Samnanger i 1906. 1. januar 2020 ble Os og Fusa slått sammen til Bjørnafjorden kommune.
Folketallet steg jevnt gjennom hele 1900-tallet, liksom i de andre av Bergens nabokommuner. Over halvparten bodde i Osøyro, og ellers lå de største bostedene på Søfteland, Søre Neset, Nore Neset, Søre Øyane og i Lysefjorden.
Kommunevåpenet for Os framstilte en oselvar i gull. Over den én stor rose og ni mindre roser. Det symboliserer de gamle håndverkene båtbygging og rosemaling. De ni små rosene representerer de skolekretsene som var i bygden da kommunevåpenet ble til. Kommunemerket ble laget av tegneren Trygve Eriksen til Osmønstringa i 1949. Robåttypen oselvar har fått navn etter båtbyggeriene som det i eldre tider var svært mange av i kommunen, deriblant ved utløpet av Oselva, på Osøyro.
== Geografi ==
Øst-Os er den østlige siden av Os kommune. Befolkningen er på 3000 innbyggere. Øst-Os består mest av fjell og skog, men helt i sør ligger nabolag. Høyeste topp er Svinningen (842 moh). Kystlinjen består av noen få strender og mest berg.
== Kultur ==
Lyse kloster lå i Os kommune. Oselva renner gjennom Os kommune og sørlige deler av Bergen kommune. Ole Bulls villa på Lysøen lå også i Os. Kommunesangen het Os-sangen. Os kommune og Fusa kommune hadde en felles lokalavis som het Os og Fusaposten. Det fantes også nettbaserte lokalaviser; den største av dem het Midtsiden. En annen lokal nettavis bar navnet NyttiOs.
Os har hatt flere musikkfestivaler. Osøren Blues- og jazzfestival er den eldste av dem. Den ble startet i 1999 og ble avviklet i 2013. I 2007 startet et brødrepar fra Søfteland festivalen Rock 'n lol. Festivalen ble arrangert i 7 år. I 2013 startet en ny festival i Os, kalt Osfest.
I 2008 stod Oseana kunst og kultursenter ferdig. Dette kultursenteret kostet nesten 200 millioner kroner å bygge. I Oseana arrangerte det bygdekino, konserter, stand-up, forestillinger, etc. I tillegg huset Oseana deler av Griegsamlingen i en egen kunstavdeling.
Den 22. november 2015 stod «Knutabruo» ferdig. Denne broen bandt turveiene på øst- og vestsiden av Os-marken sammen. Broen er 50 meter lang og 14 meter høg, og kostet i overkant av 1,5 millioner kroner. Mesteparten av utgiftene ble dekket av veldedighet.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted var Kyrkjeflaten, folkeparken i Os sentrum. Flaten var opprinnelig åker og beiteområde og var tidligere mye brukt til fesjå. Det var lenge et ønske i kommunen om å etablere noe på denne tomten ved siden av kirken som innbyggerne kunne ha glede av. På slutten av 1990-tallet ble det derfor anlagt en folkepark på stedet, blant annet takket være en stor donasjon fra Per og Elna Grieg.
Parken har blant annet blitt det nye stedet der kommunen har den sentrale 17. mai-feiringen sin.
== Os i dag og i framtiden ==
Os var den tredje hurtigst voksende kommunen i Hordaland, og blant de hurtigst voksende i Norge. I 2007 økte befolkningen med 460 personer, noe som tilsvarer en økning på 2,5 % og 3 % hvert år. I 2008 var veksten på 2,3 %.1. oktober 2016 var det registrert 20031 innbyggere i Os kommune. Os var også blant de tre kommunene i Hordaland som innbyggerne tjener minst i, men likevel har kommunen høye skatteinntekter. I Os kommune lå badelandet Osbadet og treningsanlegget Oshallen. Veiprosjektet Svegatjørn-Rådal, som skal etablere veiforbindelse mellom Rådal i Bergen og Svegatjørn ved Osøyro, er planlagt ferdigstilt i 2022.
=== Demografisk utvikling ===
Innbyggere i Os (i 1000)
Mer om demografi i Os
Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010–2030.
== Politikk ==
Ved kommunevalget i 2015 var det 14 250 stemmeberettigede i kommunen. Av disse stemte 9513, d.v.s. 66,9 prosent. Kommunestyret har 35 representanter. I perioden 2015–2019 er åtte partier representert:
Fremskrittspartiet - 14 mandater (39,5 prosent)
Arbeiderpartiet - 7 mandater (19,4 prosent)
Høyre - 4 mandater (12,2 prosent)
Tverrpolitisk samlingsliste for Os - 2 mandater (6,9 posent)
Venstre - 2 mandater (6,0 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 2 mandater (5,1 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (4,4 prosent)
Senterpartiet - 2 mandater (4,3 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 0 mandater (1,7 prosent)Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015Terje Søviknes (Frp) var ordfører og Marie Lunde Bruarøy (H) var varaordfører. Fra desember 2016 fungerte Bruarøy som ordfører mens Søviknes var statsråd.
== Grunnkretser ==
Delområder og grunnkretser i Os kommune med folketall 1. januar 2015:Delområde Lysekloster/Søfteland: 3 277 innb.
Gåssand 105 innb.
Røykenes 225 innb.
Søfteland 1434 innb.
Lysekloster 375 innb.
Søvik 782 innb.
Drange 356 innb.Delområde Neset/Øyane: 7 132 innb.
Nore Øyane 536 innb.
Søre Øyane 1054 innb.
Askvik 240 innb.
Hovland 320 innb.
Skeie 1460 innb.
Grindevold 603 innb.
Lunde 1130 innb.
Haugland 429 innb.
Halhjem 1360 innb.Delområde Osøyro: 5 555 innb.
Tøsdal 866 innb.
Hetleflåten 167 innb.
Ulven 45 innb.
Varåsen 1199 innb.
Kuven 532 innb.
Osøyro 491 innb.
Moberg indre 753 innb.
Moberg ytre 1502 innb.Delområde Hegglandsdalen: 3 078 innb.
Lønningdal 55 innb.
Bogstrand 86 innb.
Hegglandsdalen 387 innb.
Hjelle 828 innb.
Lyssand 505 innb.
Hatvik 183 innb.
Hauge 1034 innb.Uoppgitt: 55 innb.
== Kjente personer fra Os ==
Haldor Midthus (1841–1906), grunnleggeren av den norske esperantobevegelen
Johannes Sundvor (1871–1941), tambur og folkemusikksamler
Nils D. Drange (1872–1947), skytterkonge i 1898
Ingebrigt Bjørø (1879–1944), stifter av og første formann i KrF
Ragnvald Indrebø (1891–1984), biskop i Bjørgvin 1948–1961
Mons Haukeland (1892–1983), Milorg-leder i Bergen, generalinspektør for Heimevernet
Ingebjørg Skoghaug (1912–2008), sykepleier og offiser, eneste kvinne i Kompani Linge
Margit Tøsdal (1918–1993), stortingsrepresentant (Ap) 1961–1981
Sigmund Søfteland (1923–1993), skøyteløper
Olav Søfteland (1937–), vegdirektør 1992–2007
Jimmy Øvredal (1940-) poet, forfatter og lærer
Alfred Lunde (1942–1996), romfartsingeniør
Bente Bratlund (1952–), barnebokforfatter
Morten Haga Lunde (1960-), generalløytnant, sjef for Etterretningstjenesten 2016-2020
Erling Andersen (1960–), kappgjenger
Terje Søviknes (1969–), politiker (FrP), ordfører, statsråd 2016-2018
Tor Arve Røssland (1971–), forfatter
Atle Hansson (1971–), illustratør og avistegner
Kjersti Tysse Plätzer (1972–), kappgjenger
Olve «Abbath» Eikemo (1973–), black-metal musiker
Elin Austevoll (1974–), svømmer
André Øvredal (1973–), regissør for langfilmen Trolljegeren
Bjørn Dahl (1978–), fotballspiller
Ole Reinert Berg-Olsen (1982-) , musiker og låtskriver
Marius Neset (1985-) , jazzmusiker
Eirik Strønen Søfteland (1988-), Artist
Sverre Lunde Pedersen (1992-) , skøyteløper, junior verdensmester
Aurora Aksnes (1996-), musiker og låtskriver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Os kommunes nettsider Arkivert 12. desember 2006 hos Wayback Machine.
Bergen byleksikon på nett, om Os
Midtsiden, en side fra Os
NyttiOs, lokale nyheter fra Os Arkivert 7. august 2020 hos Wayback Machine.
Lokalradioen i Os som dekker Os, Fusa, Samnanger, Tysnes, Austevoll og Bergen sør
Os inspirerer!
Osfest
Oseana kunst og kultursenter | |befolkningsår = | 197,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Re | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Re | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Re', 'Kategori:Ordførerlister i Vestfold og Telemark'] | Liste over ordførere i Re viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere og varaordførere i Re kommune fra opprettelsen av kommunen i 2002 ved sammenslåing av Ramnes og Våle kommuner og helt frem til kommunesammenslåingen med den sørlige nabokommunen Tønsberg.
| Liste over ordførere i Re viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere og varaordførere i Re kommune fra opprettelsen av kommunen i 2002 ved sammenslåing av Ramnes og Våle kommuner og helt frem til kommunesammenslåingen med den sørlige nabokommunen Tønsberg.
== Se også ==
Liste over ordførere i Ramnes
Liste over ordførere i Våle
== Referanser == | Liste over ordførere i Re viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere og varaordførere i Re kommune fra opprettelsen av kommunen i 2002 ved sammenslåing av Ramnes og Våle kommuner og helt frem til kommunesammenslåingen med den sørlige nabokommunen Tønsberg. | 197,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svingk%C3%B8lle | 2023-02-04 | Svingkølle | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tovinger'] | Svingkøller eller halterer er et par vedheng man finner på forkroppen (thorax) hos tovinger (mygg og fluer). Disse kølleformede organene er egentlig et redusert andre (bakre) vingepar og har rester av et årenett. Når insekter flyr, svinger de opp og ned i stor hastighet, og det er ofte svingkøllene, ikke vingene, som lager den høyfrekvente summelyden når fluer og mygg flyr. Man antar at svingkøllene kan fungere som et balanseorgan, en gyro. Svingkøller finnes også hos gruppen viftevinger (Strepsiptera), men her er de dannet fra det første (fremre), ikke det andre vingeparet. | Svingkøller eller halterer er et par vedheng man finner på forkroppen (thorax) hos tovinger (mygg og fluer). Disse kølleformede organene er egentlig et redusert andre (bakre) vingepar og har rester av et årenett. Når insekter flyr, svinger de opp og ned i stor hastighet, og det er ofte svingkøllene, ikke vingene, som lager den høyfrekvente summelyden når fluer og mygg flyr. Man antar at svingkøllene kan fungere som et balanseorgan, en gyro. Svingkøller finnes også hos gruppen viftevinger (Strepsiptera), men her er de dannet fra det første (fremre), ikke det andre vingeparet. | Svingkøller eller halterer er et par vedheng man finner på forkroppen (thorax) hos tovinger (mygg og fluer). Disse kølleformede organene er egentlig et redusert andre (bakre) vingepar og har rester av et årenett. | 197,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WFM | 2023-02-04 | WFM | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | WFM kan vise til:
World Federalist Movement, verdensføderalistene
Kvinnelig FIDE-mester (Woman FIDE Master) | WFM kan vise til:
World Federalist Movement, verdensføderalistene
Kvinnelig FIDE-mester (Woman FIDE Master) | WFM kan vise til: | 197,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ATP_Masters | 2023-02-04 | ATP Masters | ['Kategori:ATP-touren', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | ATP Masters Series var den høyeste kategori ATP-turneringer. AMS-turneringene startet i 1990. Fra 1996 til 1999 ble det kalt for Mercedes Benz Super 9 og senere også Tennis Masters Series (2000–2003). I 2009 ble turneringen endret til ATP Tour Masters 1000 | ATP Masters Series var den høyeste kategori ATP-turneringer. AMS-turneringene startet i 1990. Fra 1996 til 1999 ble det kalt for Mercedes Benz Super 9 og senere også Tennis Masters Series (2000–2003). I 2009 ble turneringen endret til ATP Tour Masters 1000 | ATP Masters Series var den høyeste kategori ATP-turneringer. AMS-turneringene startet i 1990. | 197,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pappa,_jeg_er_trett_av_leken | 2023-02-04 | Pappa, jeg er trett av leken | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Julesanger', 'Kategori:Norske barnesanger', 'Kategori:Norske julesanger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | «Pappa, jeg er trett av leken» (også «Pappa jeg er trett av leken» og «Pappa jeg er trett») er en norsk barne- og julesang av ukjent opphav.
Sangen er utgitt på kun et fåtall tilgjengelige juleplater. Den omhandler en gutt som ber sin far lese fra bibelen, og da om den gang Jesus ble født i en stall. I vers to og tre forteller faren om hvordan Josef og Maria strevde før de til slutt fant stallen som stod tom. I vers fire tar igjen gutten over og forklarer at om han hadde levd på den tiden ville han gitt Jesus gjesterommet og den gode, varme dynen de har i sengen der. I femte og siste vers forteller far at han ble glad for at gutten tenker slik at det beste som han eier er verdt å dele. Han ber sønnen om å også gi Jesus sitt hjerte og la ham lede seg til himmelen, og sier at det er godt å være der.
| «Pappa, jeg er trett av leken» (også «Pappa jeg er trett av leken» og «Pappa jeg er trett») er en norsk barne- og julesang av ukjent opphav.
Sangen er utgitt på kun et fåtall tilgjengelige juleplater. Den omhandler en gutt som ber sin far lese fra bibelen, og da om den gang Jesus ble født i en stall. I vers to og tre forteller faren om hvordan Josef og Maria strevde før de til slutt fant stallen som stod tom. I vers fire tar igjen gutten over og forklarer at om han hadde levd på den tiden ville han gitt Jesus gjesterommet og den gode, varme dynen de har i sengen der. I femte og siste vers forteller far at han ble glad for at gutten tenker slik at det beste som han eier er verdt å dele. Han ber sønnen om å også gi Jesus sitt hjerte og la ham lede seg til himmelen, og sier at det er godt å være der.
== Utgivelser ==
Sangen Pappa jeg er trett av leken er med på følgende utgivelser:
DVD: Lindesnes trekkspillklubb – Jul i Trekkspillklubben (2007)
CD: Lindesnes Trekkspillklubb – Jeg er så glad hver julekveld
CD: Solveig Leithaug Henderson og Bjarte Leithaug - Deilig er den himmel blå Lynor (1998) (finnes også som DVD/VHS)
Bok: Deilig er den himmel blå – julesanger for de minste (tekstsamling av 24 sanger) Gro T. Rykkelid (illustratør) Luther Forlag (1998) ISBN 9788253153407
== Referanser == | «Pappa, jeg er trett av leken» (også «Pappa jeg er trett av leken» og «Pappa jeg er trett») er en norsk barne- og julesang av ukjent opphav. | 197,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaare_Frydenberg | 2023-02-04 | Kaare Frydenberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune'] | Kaare Frydenberg (født 30. april 1950) er en norsk næringslivsleder.
Frydenberg er utdannet siviløkonom fra BI (1974) og startet sin yrkeskarriere i Aftenpostens distribusjons- og opplagsseksjon.
Han har vært administrerende direktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende/Dagens Næringsliv 1987-1989, Aftenposten 1990-1996 og Pripps Ringnes i Stockholm 1996-1999 samt konsernsjef i Posten Norge 2000-2005.Han har også vært styrelder i en rekke bedrifter som Asker og Bærum Budstikke, ArcusGruppen, Industriverktøy, Hotel Continental og Macks Ølbryggeri.Frydenberg var daglig leder for eiendomsutviklingsselskapet Scandinavian Property Development (SPDE) 2008-2009, som blant annet står ansvarlig for boligutbyggingen på Fornebu.
| Kaare Frydenberg (født 30. april 1950) er en norsk næringslivsleder.
Frydenberg er utdannet siviløkonom fra BI (1974) og startet sin yrkeskarriere i Aftenpostens distribusjons- og opplagsseksjon.
Han har vært administrerende direktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende/Dagens Næringsliv 1987-1989, Aftenposten 1990-1996 og Pripps Ringnes i Stockholm 1996-1999 samt konsernsjef i Posten Norge 2000-2005.Han har også vært styrelder i en rekke bedrifter som Asker og Bærum Budstikke, ArcusGruppen, Industriverktøy, Hotel Continental og Macks Ølbryggeri.Frydenberg var daglig leder for eiendomsutviklingsselskapet Scandinavian Property Development (SPDE) 2008-2009, som blant annet står ansvarlig for boligutbyggingen på Fornebu.
== Referanser == | Kaare Frydenberg (født 30. april 1950) er en norsk næringslivsleder. | 197,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jellhaugen | 2023-02-04 | Jellhaugen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byggverk i Halden', 'Kategori:Gravhauger i Norge', 'Kategori:Haldens geografi', 'Kategori:Kulturminner i Halden', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Jellhaugen er også en haug 4 km nordvest av Røros sentrum.
Jellhaugen er en stor gravhaug på Gjellestad i Berg i Halden kommune i Viken fylke. Den er ni meter høy og har et ovalt grunnplan på ca. 85 x 70 meter, noe som antakelig gjør den til Nordens nest største gravhaug (Raknehaugen ved Jessheim er noe større i grunnplan, og betraktelig høyere). Haugen utgjør et dominerende innslag på den ellers ganske flate Viksletta, og den er lett synlig fra E6, på østsiden av veien ca. seks km nord for Svinesund, og en snau km sør for kommunegrensa langs E6.
Etter tradisjon på stedet skal haugen være reist over en «kong Jell» og skipet hans, men slike sagn er som regel av nyere dato og er sjelden av verdi for utforskningen av disse haugene. Haugen er langt fra fullstendig arkeologisk undersøkt, men i 1968 og 1969 fikk arkeologen Erling Johansen gravd en søkesjakt inn mot midten av haugen. Her fant han en kjernerøys midt inne i haugen, og i den var det spor av en ganske enkel branngrav med blant annet en ravperle. Graven er karbondatert til mellom 426–598 e.Kr., det vil si i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Johansen fant også spor av en gravplyndring som likeledes er datert. Der slo prøven ut på 692–896 e.Kr. Det er derfor ikke korrekt å datere haugen til vikingtid, og den rommer heller ikke noen skipsgrav.
Ved undersøkelsen kom det også fram at haugen er bygd av gresstorver og matjord. Johansens eget estimat er at haugen rommer ca. 20 000 m³ masse, og dersom alt det er hentet i nærheten av haugen, og man har gravd ned til en meters dybde i gjennomsnitt, vil det si at man har rensket ca. 20 dekar. Det tilsvarer tre fotballbaner, og dette vitner om at bare anlegget av haugen har vært et anselig arbeid. Johansen mente selv at det må være tale om ca. 100 årsverk, men dette må etter alt å dømme sees på som et minimumsanslag.
| Jellhaugen er også en haug 4 km nordvest av Røros sentrum.
Jellhaugen er en stor gravhaug på Gjellestad i Berg i Halden kommune i Viken fylke. Den er ni meter høy og har et ovalt grunnplan på ca. 85 x 70 meter, noe som antakelig gjør den til Nordens nest største gravhaug (Raknehaugen ved Jessheim er noe større i grunnplan, og betraktelig høyere). Haugen utgjør et dominerende innslag på den ellers ganske flate Viksletta, og den er lett synlig fra E6, på østsiden av veien ca. seks km nord for Svinesund, og en snau km sør for kommunegrensa langs E6.
Etter tradisjon på stedet skal haugen være reist over en «kong Jell» og skipet hans, men slike sagn er som regel av nyere dato og er sjelden av verdi for utforskningen av disse haugene. Haugen er langt fra fullstendig arkeologisk undersøkt, men i 1968 og 1969 fikk arkeologen Erling Johansen gravd en søkesjakt inn mot midten av haugen. Her fant han en kjernerøys midt inne i haugen, og i den var det spor av en ganske enkel branngrav med blant annet en ravperle. Graven er karbondatert til mellom 426–598 e.Kr., det vil si i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Johansen fant også spor av en gravplyndring som likeledes er datert. Der slo prøven ut på 692–896 e.Kr. Det er derfor ikke korrekt å datere haugen til vikingtid, og den rommer heller ikke noen skipsgrav.
Ved undersøkelsen kom det også fram at haugen er bygd av gresstorver og matjord. Johansens eget estimat er at haugen rommer ca. 20 000 m³ masse, og dersom alt det er hentet i nærheten av haugen, og man har gravd ned til en meters dybde i gjennomsnitt, vil det si at man har rensket ca. 20 dekar. Det tilsvarer tre fotballbaner, og dette vitner om at bare anlegget av haugen har vært et anselig arbeid. Johansen mente selv at det må være tale om ca. 100 årsverk, men dette må etter alt å dømme sees på som et minimumsanslag.
== Gjellestadskipet ==
På en pressekonferanse arrangert av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) den 15. oktober 2018, ble det gjort kjent at undersøkelser med georadar på området umiddelbart nord for haugen hadde avslørt nye funn. Blant disse er flere gravhauger (som i ettertiden har blitt jevnet med jorden), hustufter, og ikke minst en skipsgrav som inneholder rester av et større vikingskip. Nye undersøkelser fortsatte i 2018 og 2019, for å avgjøre framgangsmåten for å avdekke dette vikingskipet, som i størrelse ligner de tre kjente funnene Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Det nye funnet ligger på dyrket mark, og over tid har den opprinnelige haugen blitt jevnet med jorden ved pløying og kultivering. De påviste restene av «Gjellestadskipet» ligger derfor bare fra 0,4 til 1 meter under jordoverflaten, noe som dessverre kan ha ført til at mye av treverket kan ha blitt ødelagt i tidligere tiders pløying, eller har råtnet bort.Utgravingene tok til i 2020 og fortsatte i 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jellhaugen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Jellhaugen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Jellhaugen er en stor gravhaug på Gjellestad i Berg i Halden kommune i Viken fylke. Den er ni meter høy og har et ovalt grunnplan på ca. | 197,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hagel%C3%B8per | 2023-02-04 | Hageløper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Jordløpere'] | Hageløper Carabus hortensis er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Hageløper Carabus hortensis er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Hageløper finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt i Midtøsten, finnes i Norge nord til polarsirkelen.
== Utseende ==
Hageløper er mellom 22 – 28 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene er ganske matte eller med lett metallglans og svarte på farge. De har utydelige eller svake lengderibber, og hver med tre rader, lett synlige gylne groper. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte tilliggende hår (krever forstørrelse for å se).
Den kan skilles fra de fleste andre artene i slekten Carabus på de tydelige lengderekker av gylne kobber- eller svakt grønnfargede punktgroper. Hver av dekkvingene har tre slike punktrekker. Den kan ligne vanlig jordløper som også har lengderekker av punktgroper, med disse er ikke så markerte, kun svakt tilstede.
== Levevis ==
Hageløper er ikke sjelden og finnes på mange ulike levesteder, ofte i åpen lauvskog med rik vegetasjon. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Det latinske navnet hortensis betyr hage, og er noe misvisende. Vanligvis påtreffes denne arten i skog med tett vegetasjon av urter, ofte finnes den langs skogkanter eller i lysninger i skogen der undervegetasjonen er frodig. Men den lever også i åpent terreng, også på brakkmark.
De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksne (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i det øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen holometabole insekter med fullstendig forvandling, som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) hageløper i Encyclopedia of Life
(en) hageløper i Global Biodiversity Information Facility
(no) hageløper hos Artsdatabanken
(sv) hageløper hos Dyntaxa
(en) hageløper hos Fauna Europaea
(en) hageløper hos Fossilworks
(en) hageløper hos NCBI
(en) Kategori:Carabus hortensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus hortensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus hortensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Carabus hortensis - bilde 1
Carabus hortensis - bilde 2
Carabus hortensis - bilde 3
Carabus hortensis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Carabus hortensis - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | * C. h. | 197,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bocas_del_Toro_(provins) | 2023-02-04 | Bocas del Toro (provins) | ['Kategori:82°V', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Panamas provinser', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bocas del Toro er en provins i Panama som ligger nordvest i landet. Provinsen hadde i 2014 en beregnet folkemengde på 152 004.Bocas del Toro grenser til Det karibiske hav i nord, Limón-provinsen (i Costa Rica) i vest, Chiriquí i sør og Ngöbe-Buglé comarca i øst. I tillegg til området på fastlandet har provinsen seks store (Colón, Bastimentos, Isla de Solarte, Zapatilla, Cristobal, Popa) og utallige små øyer, som sammen utgjør øygruppa Bocas del Toro. Provinshovedstaden, som også heter Bocas del Toro, ligger på Colón.
Provinsen har to nasjonalparker: Isla Bastimentos nasjonalpark og La Amistad internasjonale park.
| Bocas del Toro er en provins i Panama som ligger nordvest i landet. Provinsen hadde i 2014 en beregnet folkemengde på 152 004.Bocas del Toro grenser til Det karibiske hav i nord, Limón-provinsen (i Costa Rica) i vest, Chiriquí i sør og Ngöbe-Buglé comarca i øst. I tillegg til området på fastlandet har provinsen seks store (Colón, Bastimentos, Isla de Solarte, Zapatilla, Cristobal, Popa) og utallige små øyer, som sammen utgjør øygruppa Bocas del Toro. Provinshovedstaden, som også heter Bocas del Toro, ligger på Colón.
Provinsen har to nasjonalparker: Isla Bastimentos nasjonalpark og La Amistad internasjonale park.
== Referanser == | Bocas del Toro er en provins i Panama som ligger nordvest i landet. Provinsen hadde i 2014 en beregnet folkemengde på . | 197,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Louis | 2023-02-04 | St. Louis | ['Kategori:1764 i Nord-Amerika', 'Kategori:38°N', 'Kategori:90°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1764', 'Kategori:Byer ved Mississippi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Pelshandel i Nord-Amerika', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sommer-OL 1904', 'Kategori:St. Louis', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:USA-stubber', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | St. Louis er en by i den amerikanske delstaten Missouri. Det er den største byen i Missouri etter Kansas City, men den har delstatens største storbybefolkning. Byen er oppkalt etter Louis IX av Frankrike.
Saint Louis ligger lengst øst i delstaten ved elva Mississippi, like sør for der sideelva Missourielva renner ut i hovedelva. Elva Mississippi er også grenseelv mot delstaten Illinois, og området på begge sider av elva danner metropolen Greater Saint Louis. Det er det 19. største byområdet i USA med et folketall på om lag 2,9 millioner.
Saint Louis ble grunnlagt i 1764 av de franske pelshandlerne Pierre Laclède og René Auguste Chouteau. Byen vokste fort, og på 1800-tallet var den den fjerde største byen i USA. I 1904 hadde byen en såkalt verdensutstilling og de tredje olympiske sommerleker.
Økonomien er basert på tjenesteytende næringer, handel, godstransport, industri og turisme.
Lambert-St. Louis internasjonale lufthavn ligger om lag 16 km nordvest for byen.
| St. Louis er en by i den amerikanske delstaten Missouri. Det er den største byen i Missouri etter Kansas City, men den har delstatens største storbybefolkning. Byen er oppkalt etter Louis IX av Frankrike.
Saint Louis ligger lengst øst i delstaten ved elva Mississippi, like sør for der sideelva Missourielva renner ut i hovedelva. Elva Mississippi er også grenseelv mot delstaten Illinois, og området på begge sider av elva danner metropolen Greater Saint Louis. Det er det 19. største byområdet i USA med et folketall på om lag 2,9 millioner.
Saint Louis ble grunnlagt i 1764 av de franske pelshandlerne Pierre Laclède og René Auguste Chouteau. Byen vokste fort, og på 1800-tallet var den den fjerde største byen i USA. I 1904 hadde byen en såkalt verdensutstilling og de tredje olympiske sommerleker.
Økonomien er basert på tjenesteytende næringer, handel, godstransport, industri og turisme.
Lambert-St. Louis internasjonale lufthavn ligger om lag 16 km nordvest for byen.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) St. Louis, Missouri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) St. Louis, Missouri – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Explore St. Louis
(en) St. Louis hos Wikivoyage | | munning = Lake Superior | 197,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_convexus | 2023-02-04 | Carabus convexus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Jordløpere'] | Carabus convexus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Carabus convexus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Carabus convexus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Fantes i Norge tidligere.
== Utseende ==
Carabus convexus er mellom 20-30 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men har langsgående små rekker av dannet groper og forhøyninger. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
== Levevis ==
Carabus convexus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) Carabus convexus i Encyclopedia of Life
(en) Carabus convexus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Carabus convexus hos Artsdatabanken
(sv) Carabus convexus hos Dyntaxa
(en) Carabus convexus hos Fauna Europaea
(en) Carabus convexus hos NCBI
(en) Kategori:Carabus convexus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus convexus – detaljert informasjon på Wikispecies
Carabus convexus - bilde 1
Carabus convexus - bilde 2
Carabus convexus - bilde 3
Carabus convexus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Carabus convexus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Reitter. 1909. | 197,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%ADo_San_Juan | 2023-02-04 | Río San Juan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Elver i Nord-Amerika', 'Kategori:Nicaraguas geografi'] | Río San Juan er en 192,06 km lang elv som renner fra Nicaraguasjøen til Det karibiske hav. Langs det meste av løpet sitt danner elva grensa mellom Nicaragua og Costa Rica.
| Río San Juan er en 192,06 km lang elv som renner fra Nicaraguasjøen til Det karibiske hav. Langs det meste av løpet sitt danner elva grensa mellom Nicaragua og Costa Rica.
== En vannvei ==
Allerede på 1530-tallet hadde spanjolene funnet denne vannveien som nesten forbinder Atlanteren og Stillehavet. Byen Granada, grunnlagt i 1524, fikk dermed en sjøvei mot Det karibiske hav. Blant de mange handelsvarene som fant veien opp denne elva, var også slaver fra Afrika. Pirater fra England, Nederland og Frankrike fant imidlertid også veien opp elva, og Granada ble flere ganger på slutten av 1600-tallet angrepet og plyndret av pirater. På grunn av den lave vannstanden i elva kom gjerne piratene oppover i kanoer. Festningsanleggene i El Castillo ble da bygd for å hindre videre piratangrep mot Granada og de tettbebygde områdene på vestsida av Nicaraguasjøen.
== Kanalprosjekt ==
Gullrushet i California fra 1849 av skapte en stor trafikkøkning på elva. På kort tid ble det opprettet dampskipsruter oppover elva og over Nicaraguasjøen til det smale Rivas-eidet. Dette inspirerte til planer om å grave en kanal fra Det karibiske hav til Stillehavet, hvor en oppmudret og utvidet Río San Juan skulle utgjøre den lengste delen av vannveien. Videre så man for seg å seile over Nicaraguasjøen, og så grave en kanal over det relativt smale eidet ved Rivas. Da Panamakanalen ble åpnet i 1914, døde imidlertid ideen bort. I det siste tiåret har man imidlertid vekket ideen til live. Siden vannet i elva er svært grunt, ville dette nødvendiggjort store endringer i landskapet, noe som igjen ville medføre store endringer i økologien. De politiske sidene rundt grenseforholdet med Costa Rica ville også vært problematiske.
== Økologi ==
San Juan-elva er blant de få elvene i verden med hai. Oksehaien går nemlig opp elva til Nicaraguasjøen. Siden det meste av elveløpet går langs uberørt regnskog, oppviser elva og elvebredden et rikt biologisk mangfold.
== En grenseelv ==
Selv om elva danner grensa mellom Nicaragua og Costa Rica, er hele elva regnet som nicaraguansk territorium. Costa Rica har imidlertid rett til å drive kommersiell båttrafikk på elva. Dette går ikke helt friksjonsfritt. Costa Rica har et stort problem med ukontrollert innvandring fra det mye fattigere Nicaragua, og mener at Nicaragua ikke gjør en god nok innsats for å overvåke elva.
== Referanser == | Río San Juan er en 192,06 km lang elv som renner fra Nicaraguasjøen til Det karibiske hav. Langs det meste av løpet sitt danner elva grensa mellom Nicaragua og Costa Rica. | 197,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sad_But_True | 2023-02-04 | Sad But True | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1991', 'Kategori:Singler fra 1992'] | Sad but True er et spor av Metallica fra deres studioalbum Metallica fra 1991. Sangen ble gitt ut som siste single fra albumet, i februar 1993. Kid Rock brukte et utdrag fra sangen i sin sang, American Bad Ass.
Teksten er basert på en film fra 1978 kalt, Magic, og handler om frykten for å sovne om kvelden. Sangen handler som filmen, i hovedsak om en ond del av en person som prøver å ta kontroll over vedkommende.
| Sad but True er et spor av Metallica fra deres studioalbum Metallica fra 1991. Sangen ble gitt ut som siste single fra albumet, i februar 1993. Kid Rock brukte et utdrag fra sangen i sin sang, American Bad Ass.
Teksten er basert på en film fra 1978 kalt, Magic, og handler om frykten for å sovne om kvelden. Sangen handler som filmen, i hovedsak om en ond del av en person som prøver å ta kontroll over vedkommende.
== Konsertfremførelser ==
Sad but True er som regel alltid en del av Metallicas konsertprogram, og har blitt spilt over 800 ganger. Sangen var også en del av Metallicas S&M-prosjekt, hvor den ble fremført av bandet akkompagnert av San Francisco-symfoniorkester og Michael Kamen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sad but True på Discogs
(en) Sad but True på MusicBrainz | Sad but True er et spor av Metallica fra deres studioalbum Metallica fra 1991. Sangen ble gitt ut som siste single fra albumet, i februar 1993. | 197,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C6%8F | 2023-02-04 | Ə | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ə og ə er en bokstav som brukes for å skrive aserbajdsjansk, der den representerer lyden /æ/. Både majuskelen og minuskelen er basert på en minuskel e, typesatt opp-ned; i motsetning til den nigerianske Ǝ, der majuskelen er basert på en majuskel E typesatt opp ned. Bokstaven var den syvende bokstaven (mellom E og F) i det felles-latinske alfabetet som ble brukt i Sovjetunionen for tyrkiske minoritetsspråk i mellomkrigstiden. I 1939 gikk man over til kyrillisk skrift også for minoritetsspråk, men bokstaven ə ble beholdt (som kyrillisk ә, den andre bokstaven i alfabetet mellom а og б). Da Sovjetunionen ble løst opp og Aserbajdsjan fikk sin uavhengighet, valgte man å gjeninnføre det latinske alfabetet. Først ble ə erstattet med ä, som i andre språk med lignende ortografi, men dette ble tidlig skiftet tilbake til ə av historiske grunner.
Mellom 1957 og 1986 ble bokstaven også brukt for å skrive zhuang, men da man gikk over til ASCII-kompatibel rettskriving ble den erstattet av digrafen «ae». Lyden den representerte er den samme som i jaŋalif-alfabetet, /æ/.
Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, dog med en annen verdi, og da kalles tegnet og lyden schwa.I Unicode kodes ə som U+018F (Ə) og U+0259 (ə).
| Ə og ə er en bokstav som brukes for å skrive aserbajdsjansk, der den representerer lyden /æ/. Både majuskelen og minuskelen er basert på en minuskel e, typesatt opp-ned; i motsetning til den nigerianske Ǝ, der majuskelen er basert på en majuskel E typesatt opp ned. Bokstaven var den syvende bokstaven (mellom E og F) i det felles-latinske alfabetet som ble brukt i Sovjetunionen for tyrkiske minoritetsspråk i mellomkrigstiden. I 1939 gikk man over til kyrillisk skrift også for minoritetsspråk, men bokstaven ə ble beholdt (som kyrillisk ә, den andre bokstaven i alfabetet mellom а og б). Da Sovjetunionen ble løst opp og Aserbajdsjan fikk sin uavhengighet, valgte man å gjeninnføre det latinske alfabetet. Først ble ə erstattet med ä, som i andre språk med lignende ortografi, men dette ble tidlig skiftet tilbake til ə av historiske grunner.
Mellom 1957 og 1986 ble bokstaven også brukt for å skrive zhuang, men da man gikk over til ASCII-kompatibel rettskriving ble den erstattet av digrafen «ae». Lyden den representerte er den samme som i jaŋalif-alfabetet, /æ/.
Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, dog med en annen verdi, og da kalles tegnet og lyden schwa.I Unicode kodes ə som U+018F (Ə) og U+0259 (ə).
== Referanser == | Ə og ə er en bokstav som brukes for å skrive aserbajdsjansk, der den representerer lyden /æ/. Både majuskelen og minuskelen er basert på en minuskel e, typesatt opp-ned; i motsetning til den nigerianske Ǝ, der majuskelen er basert på en majuskel E typesatt opp ned. | 197,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khaos | 2023-02-04 | Khaos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Gresk mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto. Med andre ord, den mørke tilstanden av tomrom eller intethet.
| Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto. Med andre ord, den mørke tilstanden av tomrom eller intethet.
== Begrepsbetydning ==
Khaos er gjort av en blanding av hva antikkens grekere betraktet som de fire elementer: jord, luft, vann og ild. Eksempelvis, når en trestokk brenner er flammene knyttet til ilden i den, røyken til luften i den, vannet og fettet som kommer fra den er antatt å være vannet i den, og asken som er etterlatt var jorden i den. Antikk gresk uttale antas å være ['kha.os] og betydningen av ordet «gapende tomrom» (sannsynligvis etymologisk beslektet med verbet χαίνω «gape, å være helt åpen, etc», urindoeuropeisk *«ghen-», *«ghn-»; sammenlign engelsk «chasm» (kløft, avgrunn) og «yawn» (gjespe), gammelengelsk geanian = «å gape, gjespe»).
Ovid, i hans Metamorfoser, beskriver Khaos som «heller en brutalt og kaotisk masse, en livløs klump, uløsnet og uformet, av rystende frø og med rette kalt Khaos». Fra dette har dens mening utviklet til den moderne betydningen «fullstendig uorden».
Khaos består av tre hovedtrekk:
Det er bunnløs avgrunn hvor alt faller i uendelighet. Dette er en radikal kontrast til jorden som framstår som en solid grunn.
Det er et sted uten mulighet for å orientere seg og hvor alt faller i enhver retning.
Det er et sted som skiller, som deler: etter at jorden og himmelen er delt forblir Khaos mellom dem.
== Theogonia ==
I henhold til Hesiods Theogoni (Gudenes opprinnelse) var Khaos ingentinghet ut av hvor de første eksistensvesener oppsto. Disse første vesener, avbildet som barn av Khaos alene, var Gaia (Jorden), Tartaros (Underverden), Nyx (Nattens mørke), Erebos (Underverdens mørke), og Eros (seksuell kjærlighet). Disse vesener og første generasjon av vesener produsert av dem (Himmelen Ouranos og havet Pontos) består i henhold til Hesiod av de grunnleggende kosmiske guddommer.
== Opphavlige Khaos ==
I den antikke greske kosmologi var Khaos det første som eksisterte og fra dens livmor ble alt annet skapt. For Hesiod og den olympisk mythos var Khaos det «umåtelig og mørke» intethet fra hvor den første guddom, Gaia, oppsto. I den pelasgeriske opphavsmyte kom Eurynome («gudinne av alt») ut av dette Khaos og skapte Kosmos fra det. For Orfeus var det kalt «Mørkets livmor» fra hvor det kosmiske egg som inneholdt universet kom fra. Det er stundom sammenblandet med «Svartvingede natt».Denne tanken eller forestillingen er også funnet i Mesopotamia og assosiert med Tiamat, «Kaosets drage» og fra dennes oppdelte eller lemlestede kropp ble verden dannet.
Første Mosebok, også kalt «Genesis» («Begynnelse»), i Bibelen viser til Jordens tidligste forhold som «formløst» (øde) og «tomrom» (mørke), et forhold tilsvarende til kaos.Det opphavlige Khaos ble noen ganger sagt å ha vært virkelighetens sanne fundament, særlig av filosofer som Heraklit og de som var trent i orfisitiske skole. Det var det motsatte av platonisme og det var sannsynligvis hva Aristoteles hadde i tankene da han utviklet konseptet om Prima Materia i sine forsøk på å forene platonisme med førsokratisme og naturalisme. Det var et konsept nedarvet fra teorien om alkymi.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ovid: Metamorphoses. Bok I, 7.
Hesiod: Theogoni, 116; 123-132. | Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto. Med andre ord, den mørke tilstanden av tomrom eller intethet. | 197,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shaun_Donovan | 2023-02-04 | Shaun Donovan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs bolig- og byutviklingsministre'] | Shaun Donovan (født 24. januar 1966 i New York City i USA) er en amerikansk politiker og bolig- og byutviklingsminister i Barack Obamas regjering. Han var tidligere sjef for boligetaten i New York. Donovan er født i New York og studerte offentlig forvaltning og arkitektur ved Harvard University. Han var fungerende direktør i Federal Housing Administration i Bill Clintons regjering.
| Shaun Donovan (født 24. januar 1966 i New York City i USA) er en amerikansk politiker og bolig- og byutviklingsminister i Barack Obamas regjering. Han var tidligere sjef for boligetaten i New York. Donovan er født i New York og studerte offentlig forvaltning og arkitektur ved Harvard University. Han var fungerende direktør i Federal Housing Administration i Bill Clintons regjering.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shaun Donovan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shaun Donovan på Twitter | Shaun Donovan (født 24. januar 1966 i New York City i USA) er en amerikansk politiker og bolig- og byutviklingsminister i Barack Obamas regjering. | 197,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesu_Kristi_Kirke_av_Siste_Dagers_Hellige_i_Kambodsja | 2023-02-04 | Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kambodsja | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige', 'Kategori:Kristendom i Kambodsja'] | Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kambodsja sin historie begynner på 1970- og 1980-tallet, da kambodsjanere flyktet fra Khmer rouge-regimet og amerikansk bombing, i forbindelse med Vietnamkrigen, til Thailand og andre land. Det var blant disse flyktningbefolkningene, at mormonerne først begynte å drive misjonsvirksomhet. Flere amerikanske kristne grupper valgte å drive misjonsvirksomhet i flyktningleirene, og å bli sponsorer for flyktningene, slik at de kunne få opphold i USA, deriblant Utah, hvor det i 2003 bodde 1300 kambodsjanere. Ettersom situasjonen i landet stabiliserte seg, begynte man å gjøre seg klar til å sende misjonærer i Kambodsja i 1993. 4. mars 1994 ble Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige anerkjent som eget trossamfunn i Kambodsja, og de første velferds-misjonærene ankom Phnom Penh 23. mars fra Bangalore, 8. august ankom fire misjonærer som snakket khmer for å drive aktiv evangelisering for kirken. I mai 1996, besøkte mormonernes profet Gordon B. Hinckley Kambodsja.
Foreløpig er det ikke noe eget tempel i Kambodsja; det nærmeste ligger i Hongkong. Mormonerne har et misjonssenter i Phnom Penh. Kambodsja har 22 mormonermenigheter og kirken oppgir at det i 2008 var 8188 mormonere i landet. Misjonsvirksomhet er lovlig i Kambodsja, men misjonærer har, siden 2003, ikke lov til å oppsøke folks hjem eller bruke høytalere for å spre sitt budskap. At man ikke har lov til å oppsøke folket for å spre sitt religiøse budskap kan være siktet spesielt mot grupper som mormonerne eller Jehovas vitner, uten at Kambodsjas departement for kulter og religion har gitt eksempler på oppførsel som har ført til dette forbudet. Religiøse organisasjoner som driver bistand, har ikke lov til å diskriminere blant mottagere av bistand, basert på religion.
| Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kambodsja sin historie begynner på 1970- og 1980-tallet, da kambodsjanere flyktet fra Khmer rouge-regimet og amerikansk bombing, i forbindelse med Vietnamkrigen, til Thailand og andre land. Det var blant disse flyktningbefolkningene, at mormonerne først begynte å drive misjonsvirksomhet. Flere amerikanske kristne grupper valgte å drive misjonsvirksomhet i flyktningleirene, og å bli sponsorer for flyktningene, slik at de kunne få opphold i USA, deriblant Utah, hvor det i 2003 bodde 1300 kambodsjanere. Ettersom situasjonen i landet stabiliserte seg, begynte man å gjøre seg klar til å sende misjonærer i Kambodsja i 1993. 4. mars 1994 ble Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige anerkjent som eget trossamfunn i Kambodsja, og de første velferds-misjonærene ankom Phnom Penh 23. mars fra Bangalore, 8. august ankom fire misjonærer som snakket khmer for å drive aktiv evangelisering for kirken. I mai 1996, besøkte mormonernes profet Gordon B. Hinckley Kambodsja.
Foreløpig er det ikke noe eget tempel i Kambodsja; det nærmeste ligger i Hongkong. Mormonerne har et misjonssenter i Phnom Penh. Kambodsja har 22 mormonermenigheter og kirken oppgir at det i 2008 var 8188 mormonere i landet. Misjonsvirksomhet er lovlig i Kambodsja, men misjonærer har, siden 2003, ikke lov til å oppsøke folks hjem eller bruke høytalere for å spre sitt budskap. At man ikke har lov til å oppsøke folket for å spre sitt religiøse budskap kan være siktet spesielt mot grupper som mormonerne eller Jehovas vitner, uten at Kambodsjas departement for kulter og religion har gitt eksempler på oppførsel som har ført til dette forbudet. Religiøse organisasjoner som driver bistand, har ikke lov til å diskriminere blant mottagere av bistand, basert på religion.
== Referanser == | Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kambodsja sin historie begynner på 1970- og 1980-tallet, da kambodsjanere flyktet fra Khmer rouge-regimet og amerikansk bombing, i forbindelse med Vietnamkrigen, til Thailand og andre land. Det var blant disse flyktningbefolkningene, at mormonerne først begynte å drive misjonsvirksomhet. | 197,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Intel_80386 | 2023-02-04 | Intel 80386 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1985', 'Kategori:Intel x86 mikroprosessorer', 'Kategori:Produktavviklinger i 2007'] | Intel 80386, også kalt Intel386, i386 og 386, var en 32-bit mikroprosessor som siden 1986 ble brukt i mange personlige datamaskiner og arbeidsstasjoner.
Intel 80386 var den første 32-bit mikroprosessoren basert på x86-arkitekturen, og dens instruksjonssett, programmeringsmodell og binærkompatibilitet er benyttet i alle senere 32-bit x86-prosessorer.
Prosessoren ble lansert 17. oktober 1985 og ble første gang tatt i bruk i en personlig datamaskin lansert av Compaq i 1986. Intel kunngjorde 18. mai 2006 at produksjonen av Intel 80386 ville opphøre 28. september 2007. Selv om prosessoren på dette tidspunktet lenge hadde vært avleggs i personlige datamaskiner, hadde den blitt benyttet i innebygde systemer innenfor romfarts-teknologi.
| Intel 80386, også kalt Intel386, i386 og 386, var en 32-bit mikroprosessor som siden 1986 ble brukt i mange personlige datamaskiner og arbeidsstasjoner.
Intel 80386 var den første 32-bit mikroprosessoren basert på x86-arkitekturen, og dens instruksjonssett, programmeringsmodell og binærkompatibilitet er benyttet i alle senere 32-bit x86-prosessorer.
Prosessoren ble lansert 17. oktober 1985 og ble første gang tatt i bruk i en personlig datamaskin lansert av Compaq i 1986. Intel kunngjorde 18. mai 2006 at produksjonen av Intel 80386 ville opphøre 28. september 2007. Selv om prosessoren på dette tidspunktet lenge hadde vært avleggs i personlige datamaskiner, hadde den blitt benyttet i innebygde systemer innenfor romfarts-teknologi.
== Arkitektur ==
=== Sideveksling i en segmentert arkitektur ===
Prosessoren var en betydelig forbedring av x86-arkitekturen. Forgjengeren Intel 80286 hadde en 16-bit segmentert minnehåndterings-enhet og beskyttet modus. Intel 80386 tilføyde en 32-bit arkitektur og en enhet for minnehåndtering som gjorde det mulig for operativsystemer å realisere virtuell hukommelse gjennom paging.
I likhet med 80286 hadde også 80386 en segmentert hukommelse. Segmentene på 80386 kunne være 4 GB store, med 16-bit selektorer og 32-bit offset. Dette ga et logisk adresserom på 246 byte eller 64 terabyte. Verken OS/2 2.x og høyere, Windows NT, UNIX eller Unix-liknende operativsystemer benyttet imidlertid denne segmenterte modellen. I stedet realiserte de paging innenfor ét enkelt segment på 4 GB.
=== 80386 beskyttet modus ===
I beskyttet modus hadde 80386 fire «prioritets-ringer»: Programmer i ring 0 har høyere prioritet enn programmer i ring 1; programmer i ring 1 har likeledes høyere prioritet enn programmer i ring 2, etc.
80286 støttet kooperativ multitasking. Dette innebærer at operativsystemet og bruker-programmene har like høy prioritet. Et brukerprogram med feil i programkoden kunne derfor krasje hele operativsytemet.
Gjennom sine prioritets-ringer støttet 80386 preemptive multitasking: Operativsystemet har høyere prioritet enn brukerprogrammene; dersom de sistnevnte prøver å krasje operativsystemet gjennom ulovlige operasjoner, blir de stanset.
=== Virtuell 8086 modus ===
Også programmer for MS-DOS og beslektede systemer, kunne kjøre i beskyttet modus. 80386 hadde en ny virtuell 8086 modus som gjorde det mulig å kjøre et eller flere programmer i reell modus innenfor virtuelle maskiner.
=== Integrert støtte for debugging ===
80386 hadde også innebygd støtte for debugging av maskinvaren.
== Avarter av 80386 ==
=== 80386 DX ===
Intels opprinnelige intensjon var å introdusere 80386 i 16 Mhz. Grunnet produksjonsproblemer debuterte prosessoren i 12MHz. Tidlig i produksjonen oppdaget også Intel en feil i enkelte prosessorer, som kunne få hele datamaskinen til å gå i stå under kjøring av 32-bit programvare. Disse prosessorene ble påtrykt «16 BIT S/W ONLY» og solgt som 16-bit prosessorer, ettersom de var raskere enn Intel 80286. Ordinære, feilfrie 80386-prosessorer ble solgt med de påtrykte symbolene «ΣΣ» (dobbel sigma).
Etter lanseringen av Intel 80386 SX i 1988, ble Intel 80386 omdøpt til Intel 80386 DX.
Lansert: 17. oktober 1985
32-bit registre
32-bit databuss
32-bit adressebuss
132 pinner for PGA Socket
275 000 1,5 µm CMOS transistorer
5 Volt spenning
Størrelse: 104 mm²
Vekt: 16 gram
Klokkefrekvens: 12, 16, 20, 25 og 33 MHz80386 kunne også kombineres med Intel 80387, en koprosessor for flyttallsberegninger som fulgte IEEE 754-standarden. Denne koprosessoren ble i 1988 omdøpt til 80387 DX. Tilsvarende koprosessorer for 80386 SX og 80386 SL fikk henholdsvis navnene 80387 SX og 80387 SL.
=== 80386 SX ===
80386 SX ble lansert i 1988 som en lavkostnads-utgave av 80386 (som deretter ble omdøpt til 80386 DX). Prosessoren hadde 16-bit istedenfor 32-bit databuss. På lignende måte hadde Intel 80186 og Intel 80188 (8-bit databuss) vært lavkostnads-utgaver av Intel 8086 og Intel 80186, som hadde 16-bit databuss.
80386 SX hadde også 24-bit, istedenfor 32-bit adressebuss, og kunne adressere maksimalt 16 MB RAM. Prosessoren ble levert omgitt av QFP-ledere, men også som en oppgraderings-prosessor til hovedkort for 80286. Brukere av eldre datamaskiner med 80286, fikk dermed på en rimelig måte tilgang til 80386-arkitekturens 32-bit instruksjoner og programvare uten å kjøpe ny datamaskin.
Lansert: 16. juni 1988
32-bit registre
16-bit databuss
24-bit adressebuss
100 pinner for PQFP Socket
275 000 1,5 µm CMOS transistorer
5 Volt spenning
Størrelse: 104 mm²
Klokkefrekvens: 16, 20, 25 og 33 MHz
=== 80386 SL ===
Dette var en utgave av 80386 SX for bærbare datamaskiner. Strømforbruket ble redusert ved at prosessoren gikk i «sovemodus» (System Management Mode) når den ikke var i bruk.
Lansert: 15. oktober 1990
Støtte for eksternt hurtigminne på mellom 16 Kb og 64 Kb
132 pinner for PQFP Socket
855 000 1,0 µm CMOS transistorer
5 Volt spenning
Klokkefrekvens: 25 MHz
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Intel i386 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Intel 386 Microprocessor Design and Development - Oral History Panel | Intel 80386, også kalt Intel386, i386 og 386, var en 32-bit mikroprosessor som siden 1986 ble brukt i mange personlige datamaskiner og arbeidsstasjoner. | 197,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuldeport | 2023-02-04 | Kuldeport | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Veitunneler'] | En kuldeport er en automatisk port plassert i en eller begge ender av en tunnel. Portens hensikt er å holde kulden ute om vinteren for å unngå isdannelse i fjellveggene, noe som kan føre til at fjell sprenges løs inne i tunnelen. Kuldeporter finnes vanligvis i lavttrafikkerte tunneler som et rimeligere alternativ til full frostsikring. Portene åpnes automatisk når en bil nærmer seg og holdes ellers lukket, unntatt på sommeren når klimaet er mildere enn på vinteren. I Norge brukes kuldeporter hovedsakelig på lengre tunneler i Nord-Norge og på enkelte fjelloverganger, der årsdøgntrafikken er lav og full sikring har blitt ansett som overflødig.
| En kuldeport er en automatisk port plassert i en eller begge ender av en tunnel. Portens hensikt er å holde kulden ute om vinteren for å unngå isdannelse i fjellveggene, noe som kan føre til at fjell sprenges løs inne i tunnelen. Kuldeporter finnes vanligvis i lavttrafikkerte tunneler som et rimeligere alternativ til full frostsikring. Portene åpnes automatisk når en bil nærmer seg og holdes ellers lukket, unntatt på sommeren når klimaet er mildere enn på vinteren. I Norge brukes kuldeporter hovedsakelig på lengre tunneler i Nord-Norge og på enkelte fjelloverganger, der årsdøgntrafikken er lav og full sikring har blitt ansett som overflødig.
== Tunneler med kuldeport ==
Troms og Finnmark
Honningsvågtunnelen
Nordkapptunnelen
Skarvbergtunnelen
Øksfjordtunnelen
Fjordgårdtunnelen
Sifjordskaret tunnel
ToppentunnelenTrøndelag
SteinfjelltunnelenVestland
Bakkatunnelen
Storehaugtunnelen
Oppljostunnelen
GrasdalstunnelenViken
Geiteryggtunnelen
Spiralen
Hvalertunnelen
== Referanser ==
Vegvesenets vegkart. Søk på "Tunnelport"
== Eksterne lenker ==
Vegen og Vi: Kjører på rødt rett inn i kuldeporten Arkivert 7. september 2017 hos Wayback Machine. | En kuldeport er en automatisk port plassert i en eller begge ender av en tunnel. Portens hensikt er å holde kulden ute om vinteren for å unngå isdannelse i fjellveggene, noe som kan føre til at fjell sprenges løs inne i tunnelen. | 197,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1927 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1927 | ['Kategori:1927 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalg', 'Kategori:Valg i 1927'] | Stortingsvalget 1927 ble avholdt i Norge mandag 17. oktober 1927. Kjøpstedene i innlandet (dvs. Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Gjøvik) hadde omvalg 27. februar 1928, med uendret valgutfall. Valget var et forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Det ble valgt 150 representanter fra 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 valgsogn for kjøpstedene.
Arbeiderpartiet hadde før valget slått seg sammen igjen med Socialdemokratene og gjorde et brakvalg. De ble det største partiet i landet, noe de har vært siden.
Ivar Lykkes regjering (H/FV) som var utnevnt i 1926 gikk av til fordel for Christopher Hornsruds regjering, den første arbeiderparti-regjeringen i landet. Denne satt bare 18 dager, før enda et regjeringsskifte: Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (Venstre).
| Stortingsvalget 1927 ble avholdt i Norge mandag 17. oktober 1927. Kjøpstedene i innlandet (dvs. Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Gjøvik) hadde omvalg 27. februar 1928, med uendret valgutfall. Valget var et forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Det ble valgt 150 representanter fra 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 valgsogn for kjøpstedene.
Arbeiderpartiet hadde før valget slått seg sammen igjen med Socialdemokratene og gjorde et brakvalg. De ble det største partiet i landet, noe de har vært siden.
Ivar Lykkes regjering (H/FV) som var utnevnt i 1926 gikk av til fordel for Christopher Hornsruds regjering, den første arbeiderparti-regjeringen i landet. Denne satt bare 18 dager, før enda et regjeringsskifte: Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (Venstre).
== Resultat ==
== Valgkretsene ==
=== Mandatfordeling og endringer fra 1924 ===
*Høire og Frisinnede Venstre stilte separate lister i Akershus, Nordland, samt Kjøpsteder i Telemark og Aust-Agder fylker. I Akershus ble det to mandater til Høire, ett mandat til Frisinnede Venstre. I Nordland ble det to mandater til Det borgerlige samlingsparti, mens FV ble uten mandat. I kjøpstedskretsen ble det to mandater til Høires rene liste, mens FV ble uten mandat.
**Buskerud fylkes liberale samlingsparti
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1928–1930
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1940 (Oslo, 1939)
Norges Offisielle Statistikk VIII. 69.
Statistisk sentralbyrå | thumb|Mandatfordeling stortingsvalget 1927 | 197,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvor_Schou | 2023-02-04 | Halvor Schou | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1879', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1823', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske industrigründere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Halvor Arntzen Schou (født 11. mai 1823 i Oslo, død 5. februar 1879) var en norsk forretningsmann som blei en foregangsskikkelse i norsk industri. Han etablerte Hjula Væverier, som ble landets største industribedrift, og overtok fra sin far også Schous Bryggeri.
| Halvor Arntzen Schou (født 11. mai 1823 i Oslo, død 5. februar 1879) var en norsk forretningsmann som blei en foregangsskikkelse i norsk industri. Han etablerte Hjula Væverier, som ble landets største industribedrift, og overtok fra sin far også Schous Bryggeri.
== Biografi ==
Han var sønn av Christian Julius Schou (1792–1874), som grunnla Schous bryggeri. Han gikk på Christiania Latinskole, og utdanna seg dernest på handelsgymnasiet i Lübeck. Han var også opplært som ølbrygger, og han arbeidde etter heimkomsten på kontoret hos faren. Det varte imidlertid ikke lenge før han reiste ut igjen til Frankrike og England, ivrig etter å lære språk. Under et studiebesøk i England fatta han interesse for industriell tekstilproduksjon, en interesse som ytterligere blei styrka etter et besøk i Norrköping. Heime i Norge starta han et lite veveri på Grünerløkka, sannsynligvis der Maridalsveien 3 nå ligger. I 1855 kjøpte han et område lenger opp ved Akerselva og anla Hjula Væverier, det første maskindrevne veveriet i Norge.
Schou utvida stadig virksomheten, og snart var Hjula landets største industrivirksomhet. Ved farens død i 1874 overtok han også ansvaret for bryggeriet – med rundt tusen sysselsatte.
I 1857 var Schou en av initiativtakerne til å stifte Akerselvens Brugseierforening. Formålet var å øve innflytelse på toll- og skattepolitikken, arbeide for bedre forsikringsordninger og gunstige pantelån og fremme arbeidernes moralske og økonomiske velvære.
Halvor Schou var en sentral person i det sosiale liv i hovedstadens overklasse. Han var gift med Anna Cecilie Crowe, som var datter av den engelske konsulen. De kjøpte Sinsen gård i 1855 og anla en mye omtalt vinterhage med eksotiske planter og frukter. Stedet var et sentrum for selskaps- og kulturlivet i byen. I 1872 utvida han virksomheten gjennom å kjøpe Vøyen Mølles vannfall.
På slutten av 1860-åra kjøpte ekteparet gården Løkenes på halvøya av samme navn utenfor Vettre i Asker og gjennomførte store forandringer. Blant annet bygde de forpakterbolig, drengestue, driftsbygning og flere nye uthusbygninger. Slik markerte Schou avstanden mellom herskapets bolig og gårdsdrifta, som en forpakter tok seg av. Løkenes blei også populært blant byens prominens, et sted de kunne nyte naturen og den friske lufta. Et lite stykke unna gårdsanlegget skilte de ut den 90 dekar store eiendommen Esvigen (Esvika), hvor det i 1872 blei bygd sommervilla og representasjonssted, tegna av en av samtidas store arkitekter, Wilhelm von Hanno. Eiendommen gikk i arv til hans etterkommere i familiene Egeberg, Wedel-Jarlsberg og Paus, før den ble kjøpt av Asker kommune i 1999. Da Esviken ble eid av hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg og Hermine f. Egeberg var kong Haakon på besøk der en rekke ganger. Eiendommen består av hovedbygning, kjøkkenbygning, mellombygning og uthusbygninger. Anlegget er freda sia 2006.
Schou blei flere ganger kåra til valgmann for Aker, og han var med på å stifte Handelsgymnasiet i Christiania. Han døde av lungebetennelse i 1879 etter lengre tids sjukdom.
== Familie ==
Halvor Schou var gift med Anna Cecilie Crowe, og de var foreldre til:
Christian Julius Schou (1854–1909), fabrikkeier, gift med Anna Hermine Kiær (1856–1880) og annen gang med Fredrikke Ella Pihl (f. 1856)
Birgitte Halvordine Schou (f. 1857), gift med godseier og grosserer Einar Westye Egeberg
John Crowe Schou (1858–1887), fabrikkeier, gift med Thina Heuch
Marie Magdalene Schou (f. 1859), overhoffmesterinne hos Dronningen, gift med hoffsjef Fredrik Frantz Wilhelm Michael (Fritz) Rustad (f. 1852)
Olaf Fredrik Schou (1861–1925), kunstsamler og mesén, ugift
== Utmerkelser ==
St. Olavsordenens kommandørkors
Nordstjerneordenens ridderkors
Dannebrogordenens ridderkors
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Afhjælpning af Arbeidstrangen, tale i Kristiania Arbeidersamfund 5. april 1868
Jan Martin Larsen, Asker Skiklubb og Asker Turlag
Fire vil leie Esvika, Budstikka 20. desember 2007 (med bilde) Arkivert 24. desember 2007 hos Wayback Machine.
== Litteratur ==
Vore Portræter. Halvor Schou. Ny illustreret Tidende No. 7. Kristiania, 16de Februar 1879, s. 49-50. | Halvor Arntzen Schou (født 11. mai 1823 i Oslo, død 5. | 197,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedingham_Castle | 2023-02-04 | Hedingham Castle | ['Kategori:0°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Essex', 'Kategori:Festninger i England', 'Kategori:Ruiner i England', 'Kategori:Sider med kart'] | Hedingham Castle er en normannisk borg i Essex i England. Den ligger like ved landsbyen Castle Hedingham som er oppkalt etter borgen.
Festningen, av typen «motte and bailey», er bygget med vollgrav og et festningstårn av stein. Det ble bygget av Audrey (Albericus) de Vere (død ca. 1112), en av Vilhelm Erobrerens nærmeste menn og farfar til Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford.
Det kan ha vært en tidligere festning på samme sted som muligens ble bygget på slutten av 1000- eller begynnelsen av 1100-tallet av Aubrey de Vere. Hedingham var en av de største gods som ble ervervet av Aubrey en gang rundt 1080 og det ble hovedsetet til familien de Vere på slutten av 1100-tallet.
Festningen er bygget med vollgrav og et festningstårn av stein. Selve borgtårnet er den eneste delen av borgen som er bevart fra middelalderen. Vindelbroen, uthusene og de ytre befestningene ble alle byttet ut med nye konstruksjoner i tudortiden, og disse er siden gått tapt. Tårnet er omtrent 35 meter høyt, bygget av flintstein med mørtel av kalkstein. Borgtårnet har fire etasjer, innbefattet en fin hall som er kjent som «Great Hall» (Den store hallen) eller «Banqueting Hall» (Banketthallen) med en sentral buegang som utvider to etasjer og et ildsted.
Borgen ble beleiret og erobret både i 1206 og i 1207 under de indre stridighetene på Johan av Englands tid.
Hedingham Castle var i familien de Veres eie til slutten av 1500-tallet. Det eies i dag av familien Lindsay som er etterkommere av de Vere slekten. Borgtårnet er åpent for publikum. Et herskapshus i tilknytning til festningen ble bygget tidlig på 1700-tallet og dette er fortsatt bevart.
| Hedingham Castle er en normannisk borg i Essex i England. Den ligger like ved landsbyen Castle Hedingham som er oppkalt etter borgen.
Festningen, av typen «motte and bailey», er bygget med vollgrav og et festningstårn av stein. Det ble bygget av Audrey (Albericus) de Vere (død ca. 1112), en av Vilhelm Erobrerens nærmeste menn og farfar til Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford.
Det kan ha vært en tidligere festning på samme sted som muligens ble bygget på slutten av 1000- eller begynnelsen av 1100-tallet av Aubrey de Vere. Hedingham var en av de største gods som ble ervervet av Aubrey en gang rundt 1080 og det ble hovedsetet til familien de Vere på slutten av 1100-tallet.
Festningen er bygget med vollgrav og et festningstårn av stein. Selve borgtårnet er den eneste delen av borgen som er bevart fra middelalderen. Vindelbroen, uthusene og de ytre befestningene ble alle byttet ut med nye konstruksjoner i tudortiden, og disse er siden gått tapt. Tårnet er omtrent 35 meter høyt, bygget av flintstein med mørtel av kalkstein. Borgtårnet har fire etasjer, innbefattet en fin hall som er kjent som «Great Hall» (Den store hallen) eller «Banqueting Hall» (Banketthallen) med en sentral buegang som utvider to etasjer og et ildsted.
Borgen ble beleiret og erobret både i 1206 og i 1207 under de indre stridighetene på Johan av Englands tid.
Hedingham Castle var i familien de Veres eie til slutten av 1500-tallet. Det eies i dag av familien Lindsay som er etterkommere av de Vere slekten. Borgtårnet er åpent for publikum. Et herskapshus i tilknytning til festningen ble bygget tidlig på 1700-tallet og dette er fortsatt bevart.
== Litteratur ==
Innes-Smith, Robert (2000): Hedingham Castle, Essex (official guidebook), English Life Publications, Derby
Coulson, Charles (2003): «Hedingham Castle», Anglo-Norman Castles. Red. R. Liddiard, Boydell Press
RCHME (1995): Hedingham Castle – An Archaeological Survey by the Royal Commission on the Historical Monuments of England RCHME October 1995
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hedingham Castle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Essex County account of the castle
Hedingham Castle – offisielt nettsted
History of Hedingham Castle – festningens historie
A brief history of Castle Hedingham – kort historie om festningen | Hedingham Castle er en normannisk borg i Essex i England. Den ligger like ved landsbyen Castle Hedingham som er oppkalt etter borgen. | 197,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Laurie | 2023-02-04 | Louis Laurie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Cleveland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis «Lou» Daniel Laurie (født 19. november 1917 i Cleveland i Ohio, død 26. desember 2002 i Cleveland i Ohio) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Laurie vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den letteste vektklassen, fluevekt, opp til 50,8 kg. Han vant de tre første kampene, blant disse en omdiskutert delt avgjørelse mot nordmannen Asbjørn Berg-Hansen, men tapte i semifinalen til italienske Gavino Matta som siden tapte finalen til Willi Kaiser fra Tyskland. Laurie beseiret Alfredo Carlomagno fra Argentina i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Laurie var den yngste bokseren på det amerikanske laget.
| Louis «Lou» Daniel Laurie (født 19. november 1917 i Cleveland i Ohio, død 26. desember 2002 i Cleveland i Ohio) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Laurie vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den letteste vektklassen, fluevekt, opp til 50,8 kg. Han vant de tre første kampene, blant disse en omdiskutert delt avgjørelse mot nordmannen Asbjørn Berg-Hansen, men tapte i semifinalen til italienske Gavino Matta som siden tapte finalen til Willi Kaiser fra Tyskland. Laurie beseiret Alfredo Carlomagno fra Argentina i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Laurie var den yngste bokseren på det amerikanske laget.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse boksing, fluevekt USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Laurie – Olympedia
(en) Louis Laurie – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Laurie – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Louis Laurie – BoxRec | Louis «Lou» Daniel Laurie (født 19. november 1917 i Cleveland i Ohio, død 26. | 197,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Wilson_(bokser) | 2023-02-04 | Jack Wilson (bokser) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jack Wilson (født 17. januar 1918, død 10. mars 1956) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wilson vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den neste letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 53,5 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til italienske Ulderico Sergo. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
| Jack Wilson (født 17. januar 1918, død 10. mars 1956) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wilson vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den neste letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 53,5 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til italienske Ulderico Sergo. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv boksing, bantamvekt USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jack Wilson – Olympedia
(en) Jack Wilson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jack Wilson – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jack Wilson – BoxRec | Jack Wilson (født 17. januar 1918, død 10. | 197,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fidel_Ortiz | 2023-02-04 | Fidel Ortiz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 9. september', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske boksere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Mexico by'] | Fidel Ortiz Tovar (født 10. oktober 1908, død 9. september 1975) var en meksikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Ortiz vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den neste letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 53,5 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Jack Wilson fra USA som siden tapte finalen til italienske Ulderico Sergo. Ortiz beseiret Stig Cederberg fra Sverige i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
| Fidel Ortiz Tovar (født 10. oktober 1908, død 9. september 1975) var en meksikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Ortiz vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den neste letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 53,5 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Jack Wilson fra USA som siden tapte finalen til italienske Ulderico Sergo. Ortiz beseiret Stig Cederberg fra Sverige i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse boksing, bantamvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Fidel Ortiz – Olympedia
(en) Fidel Ortiz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Fidel Ortiz Tovar (født 10. oktober 1908, død 9. | 197,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mothership | 2023-02-04 | Mothership | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Led Zeppelin-album', 'Kategori:Samlealbum fra 2007'] | Mothership er et samlealbum av det engelske bandet Led Zeppelin.
Musikkalbumet ble utgitt av Atlantic Records og Rhino Entertainment 12. november 2007 i Storbritannia, og 13. november samme år i USA. Sporene på albumet ble valgt ut av de gjenlevende medlemmene; Robert Plant, Jimmy Page og John Paul Jones, og representerer alle bandets åtte studioalbum.
Albumet er i tillegg til dobbelt-CD-en også tilgjengelig på både «deluxe» og «collector's editions» med DVD av diverse konsertopptak. En LP-pakke på fire vinylplater ble sluppet 26. august 2008.
| Mothership er et samlealbum av det engelske bandet Led Zeppelin.
Musikkalbumet ble utgitt av Atlantic Records og Rhino Entertainment 12. november 2007 i Storbritannia, og 13. november samme år i USA. Sporene på albumet ble valgt ut av de gjenlevende medlemmene; Robert Plant, Jimmy Page og John Paul Jones, og representerer alle bandets åtte studioalbum.
Albumet er i tillegg til dobbelt-CD-en også tilgjengelig på både «deluxe» og «collector's editions» med DVD av diverse konsertopptak. En LP-pakke på fire vinylplater ble sluppet 26. august 2008.
== Sporlister ==
Disk 1
Disk 2
Mothership Deluxe Edition (Disk 3) utdrag fra Led Zeppelin DVD (20 av 39)
== Eksterne lenker ==
The Mother Ship Is Coming
== Eksterne lenker ==
(en) Mothership på Discogs
(en) Mothership på MusicBrainz
(en) Mothership på AllMusic | lenke | 197,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Catterall | 2023-02-04 | Charles Catterall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Harare', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørafrikanske boksere'] | Charles Catterall (født 16. oktober 1914, død 1. november 1966) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Catterall vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 57,2 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til argentinske Oscar Casanovas. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
| Charles Catterall (født 16. oktober 1914, død 1. november 1966) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Catterall vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 57,2 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til argentinske Oscar Casanovas. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv boksing, fjærvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Catterall – Olympedia
(en) Charles Catterall – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Catterall – BoxRec | Charles Catterall (født 16. oktober 1914, død 1. | 197,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Miner | 2023-02-04 | Josef Miner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske boksere'] | Josef Miner (født 15. juli 1914, død 1944) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Miner vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt, opp til 57,2 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Charles Catterall fra Sør-Afrika som siden tapte finalen til argentinske Oscar Casanovas. Miner beseiret Dezső Frigyes fra Ungarn i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
| Josef Miner (født 15. juli 1914, død 1944) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Miner vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt, opp til 57,2 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Charles Catterall fra Sør-Afrika som siden tapte finalen til argentinske Oscar Casanovas. Miner beseiret Dezső Frigyes fra Ungarn i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse boksing, fjærvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Josef Miner – Olympedia
(en) Josef Miner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josef Miner – databaseOlympics.com (arkivert) | Josef Miner (født 15. juli 1914, død 1944) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 197,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Stepulov | 2023-02-04 | Nikolai Stepulov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Estiske boksere', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Estland', 'Kategori:Personer fra Narva', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nikolai Stepulov (født 20. mars 1913, død 2. januar 1968) var en estisk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Stepulov vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt, opp til 61,2 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til ungarske Imre Harangi. Det var 26 boksere fra 26 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936.
| Nikolai Stepulov (født 20. mars 1913, død 2. januar 1968) var en estisk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Stepulov vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt, opp til 61,2 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til ungarske Imre Harangi. Det var 26 boksere fra 26 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv boksing, lettvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nikolai Stepulov – Olympedia
(en) Nikolai Stepulov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nikolai Stepulov – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Nikolai Stepulov – BoxRec | Nikolai Stepulov (født 20. mars 1913, død 2. | 197,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elli%C3%B0avatn | 2023-02-04 | Elliðavatn | ['Kategori:21°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Elliðavatn er en innsjø på Island i området rundt hovedstaden Reykjavík. Sjøen har et areal på 1,8 km² og er 2,7 meter på det dypeste. Elliðavatn var opphavelig to vatn, Vatnsendavatn (i Kópavogur) og Vatns Vatn (i Reykjavík) som var knyttet sammen gjennom et smalt sund ved Þingnes. I årene 1924–1928 ble det bygget en demning ved Elliðavatnsengi og vatnets areal ble etter dette fordoblet.Like i nærheten ligger den kjente naturparken Heiðmörk med stier for vandring og sykling, små skoger og lavaformasjoner.
Den islandske hovedveien hringvegur over Hellisheiði mot hovedstaden går forbi innsjøen.
| Elliðavatn er en innsjø på Island i området rundt hovedstaden Reykjavík. Sjøen har et areal på 1,8 km² og er 2,7 meter på det dypeste. Elliðavatn var opphavelig to vatn, Vatnsendavatn (i Kópavogur) og Vatns Vatn (i Reykjavík) som var knyttet sammen gjennom et smalt sund ved Þingnes. I årene 1924–1928 ble det bygget en demning ved Elliðavatnsengi og vatnets areal ble etter dette fordoblet.Like i nærheten ligger den kjente naturparken Heiðmörk med stier for vandring og sykling, små skoger og lavaformasjoner.
Den islandske hovedveien hringvegur over Hellisheiði mot hovedstaden går forbi innsjøen.
== Referanser == | | tilløp = Bugða (Hólmsá), Suðurá | 197,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_%C3%85gren | 2023-02-04 | Erik Ågren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Svenske boksere'] | Erik Ågren (født 3. januar 1916, død 3. juli 1985) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Ågren vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt, opp til 61,2 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Nikolai Stepulov fra Estland som siden tapte finalen til ungarske Imre Harangi. Ågren beseiret Poul Kops fra Danmark i bronsefinalen. Det var 26 boksere fra 26 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936.
| Erik Ågren (født 3. januar 1916, død 3. juli 1985) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Ågren vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt, opp til 61,2 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Nikolai Stepulov fra Estland som siden tapte finalen til ungarske Imre Harangi. Ågren beseiret Poul Kops fra Danmark i bronsefinalen. Det var 26 boksere fra 26 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse boksing, lettvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Ågren – Olympedia
(en) Erik Ågren – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Erik Ågren – Sveriges olympiske komité | Erik Ågren (født 3. januar 1916, død 3. | 197,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Murach | 2023-02-04 | Michael Murach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Gelsenkirchen', 'Kategori:Tyske boksere', 'Kategori:Weltervektsboksere'] | Michael Murach (født 1. februar 1911, død 16. august 1941) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Murach vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i weltervekt, opp til 66,7 kg. Murach vant de tre første kampene, men tapte i finalen til finske Sten Suvio. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den fjerde tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
| Michael Murach (født 1. februar 1911, død 16. august 1941) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Murach vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i weltervekt, opp til 66,7 kg. Murach vant de tre første kampene, men tapte i finalen til finske Sten Suvio. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den fjerde tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv boksing, weltervekt
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Murach – Olympedia
(en) Michael Murach – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Michael Murach (født 1. februar 1911, død 16. | 197,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Pedersen | 2023-02-04 | Gerhard Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske boksere', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gerhard Sigvald Pedersen (født 9. april 1912 i Esbjerg, død 4. juni 1987) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i weltervekt, opp til 66,7 kg. Pedersen vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til finske Sten Suvio som siden vant finalen mot over Michael Murach fra Tyskland. Pedersen beseiret Roger Tritz fra Frankrike i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
| Gerhard Sigvald Pedersen (født 9. april 1912 i Esbjerg, død 4. juni 1987) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i weltervekt, opp til 66,7 kg. Pedersen vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til finske Sten Suvio som siden vant finalen mot over Michael Murach fra Tyskland. Pedersen beseiret Roger Tritz fra Frankrike i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse boksing, weltervekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gerhard Pedersen – Olympedia
(en) Gerhard Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gerhard Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gerhard Pedersen – BoxRec | Gerhard Sigvald Pedersen (født 9. april 1912 i Esbjerg, død 4. | 197,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Tiller | 2023-02-04 | Henry Tiller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Kongepokalvinnere i boksing', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i boksing', 'Kategori:Norske boksere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henry Tiller (født 14. juni 1914 i Trondheim, død 4. mai 1999 samme sted) var en norsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Tiller vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i mellomvekt, opp til 72,6 kg. Tiller vant de fire første kampene men tapte finalen til Jean Despeaux fra Frankrike. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Tiller representerte bokseklubben B-30 i Trondheim.
Tiller ble rangert som nummer 40 på listen over de tusen beste idrettsutøverne i Trøndelag i avisa Nidaros sin kåring i 2022.
| Henry Tiller (født 14. juni 1914 i Trondheim, død 4. mai 1999 samme sted) var en norsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Tiller vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i mellomvekt, opp til 72,6 kg. Tiller vant de fire første kampene men tapte finalen til Jean Despeaux fra Frankrike. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Tiller representerte bokseklubben B-30 i Trondheim.
Tiller ble rangert som nummer 40 på listen over de tusen beste idrettsutøverne i Trøndelag i avisa Nidaros sin kåring i 2022.
== NM-gull ==
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv boksing, mellomvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henry Tiller – Olympedia
(en) Henry Tiller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henry Tiller – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Henry Tiller – BoxRec
Hery Tiller – Resultatoversikt i olympiske konkurranse | Henry Tiller (født 14. juni 1914 i Trondheim, død 4. | 197,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villarreal_CF | 2023-02-04 | Villarreal CF | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1923', 'Kategori:Fotballag i Spania', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Villarreal CF (Villarreal Club de Fútbol) er en spansk fotballklubb med tilhold i Villarreal, en liten by nær Castellón de la Plana, i den autonome regionen Valencia. Klubben spiller i Primera División og hjemmebanen er Estadio El Madrigal. Villareal vant Europaligaen i fotball for menn 2020/21.
Villarreal Club de Fútbol B, grunnlagt i 1999, er reservelaget til Villarreal CF og spiller i Segunda División. Reservelaget spiller hjemmekampene sine på Ciudad Deportiva Villarreal CF, et stadion med 5000-seters kapasitet.
| Villarreal CF (Villarreal Club de Fútbol) er en spansk fotballklubb med tilhold i Villarreal, en liten by nær Castellón de la Plana, i den autonome regionen Valencia. Klubben spiller i Primera División og hjemmebanen er Estadio El Madrigal. Villareal vant Europaligaen i fotball for menn 2020/21.
Villarreal Club de Fútbol B, grunnlagt i 1999, er reservelaget til Villarreal CF og spiller i Segunda División. Reservelaget spiller hjemmekampene sine på Ciudad Deportiva Villarreal CF, et stadion med 5000-seters kapasitet.
== Historie ==
Klubben ble grunnlagt i 1923 og spilte den første tiden i regionale divisjoner. Den frekventerte så mellom 3. divisjon og regionaldivisjoner, så 2. divisjon og 3. divisjon, før den nådde toppserien i 1998. Etter ett år i Primera división bar det ned igjen, men bare for en sesong. Klubben har vært fast inventar i toppdivisjonen fra 2000/2001-sesongen, og har på den korte tiden vunnet UEFAs Intertoto Cup to ganger - (2003 og 2004).
I 2003/2004-sesongen nådde Villarreal helt til semifinalen i UEFA-cupen, men tapte for naborivalene Valencia CF (Valencia vant cupen det året). I 2005 skrev Villarreal klubbhistorie med ikke bare å kvalifisere seg til Mesterligaen, men også med å vinne sin gruppe foran storheter som Manchester United, Lille OSC og Benfica. Laget tok seg så videre til kvartfinale ved å slå den skotske klubben Rangers.
Villarreals hjemmedrakter består av gule trøyer, shorts og sokker, derav kallenavnet «Submarino amarillo» (Den gule ubåten). Klubbmaskoten, Groguet, er en figur med ubåthode.
== Spillerstall ==
Oppdatert 26. oktober 2022.
=== Utlånte spillere ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ca) Offisielt nettsted
(en) Villarreal CF – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Raúl Vicente Villarreal (født 29. oktober 1909) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 197,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/GlasMagasinet | 2023-02-04 | GlasMagasinet | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1739', 'Kategori:Kjøpesentre i Oslo', 'Kategori:Kulturminner i bydel St. Hanshaugen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Glasmagasinet er et varemagasin på Stortorvet i Oslo. Det ble grunnlagt i 1739 og er byens eldste varemagasin. Magasinet inneholder avdelinger av kjente merkevarebutikker, slik som Kicks (parfyme), Illums Bolighus, Elkjøp, Heimen Husfliden, Bellas Hus og Adam og Eva.
| Glasmagasinet er et varemagasin på Stortorvet i Oslo. Det ble grunnlagt i 1739 og er byens eldste varemagasin. Magasinet inneholder avdelinger av kjente merkevarebutikker, slik som Kicks (parfyme), Illums Bolighus, Elkjøp, Heimen Husfliden, Bellas Hus og Adam og Eva.
== Historie ==
Christiania Glasmagasin flyttet til Stortorvet i 1862. Opprinnelig lå det på Jernbanetorget og flyttet til nåværende plass på grunn av utbyggingen av området rundt jernbanen ved Østbanen.Hele rekken utgjør Stortorvet 9, 10 og 11. Da Christiania Glasmagasin flyttet hit var det til den midterste bygningen, nummer 10.Nummer 9, som ligger på hjørnet mot Møllergata, besto dengang av et lite hus kalt Simonsen på Torvet.Det er huset man kan se på bildet fra 1865. Huset var en kombinert bolig-og forretningsgård hvor Peter Simonsen hadde kolonial frem til 1897. Etter hans tid ble bygget revet og gårdeieren fikk ført opp dagens bygning ved arkitekt Ove Ekman i 1898-99 og forretningen Simonsen på Torvet besto her til 1935. Gården ble deretter innlemmet i GlasMagasinet.Bygningen hvor Christiania Glasmagasin flyttet inn i 1862, nummer 10, hadde tidligere vært postkontor. Gården var fra 1778 og hadde vært postkontoret i byen fra 1833.De første årene var magasinet leietakere, men kjøpte gården noen år senere og endret da på fasaden. Bygget ble revet og i 1899 ble dagens bygning reist ved arkitekt Harald Olsen.Den siste bygningen i rekken, hjørnegården mot Torggata, var nummer 11 og her lå Elephant-Apotheket. Apoteket lå på Stortorget fra 1879 til bygningen ble revet i 1972. Året etter startet oppføringen av den nyeste delen av GlasMagasinet under ledelse av arkitekt Frithjof Stoud Platou. Bygget ble ferdigstilt i 1974. Det er endret ved en påbygging mot Linaaes gate i 1990 og arkitekten bak dette var Jan Digerud.Bygget eies av KLP Eiendom.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt (red): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2010, ISBN 978-82-573-1760-7
== Eksterne lenker ==
(en) GlasMagasinet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
GlasMagasinet
«GlasMagasinet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Glasmagasinet er et varemagasin på Stortorvet i Oslo. Det ble grunnlagt i 1739 og er byens eldste varemagasin. | 197,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Vogt | 2023-02-04 | Richard Vogt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske boksere'] | Richard Vogt (født 26. januar 1913, død 13. juli 1988) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Vogt vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den nest tyngste vektklasse lett tungvekt, opp til 79,4 kg. Murach vant de tre første kampene men tapte i finalen til franske Roger Michelot. Det var 21 boksere fra 21 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
| Richard Vogt (født 26. januar 1913, død 13. juli 1988) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Vogt vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den nest tyngste vektklasse lett tungvekt, opp til 79,4 kg. Murach vant de tre første kampene men tapte i finalen til franske Roger Michelot. Det var 21 boksere fra 21 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv boksing, lett tungvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Richard Vogt – Munzinger Sportsarchiv
(en) Richard Vogt – Olympedia
(en) Richard Vogt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Richard Vogt – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Richard Vogt – BoxRec | Richard Vogt (født 26. januar 1913, død 13. | 197,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Risiglione | 2023-02-04 | Francisco Risiglione | ['Kategori:Argentinske boksere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francisco Risiglione (født 18. januar 1917) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Risiglione vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, opp til 79,4 kg. Risiglione vant de tre første kampene, men tapte i semifinalen til Richard Vogt fra Tyskland som siden tapte finalen til Roger Michelot fra Frankrike. Risiglione beseiret Robey Leibbrandt fra Sør-Afrika i bronsefinalen. Det var 21 boksere fra 21 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936.
| Francisco Risiglione (født 18. januar 1917) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Risiglione vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, opp til 79,4 kg. Risiglione vant de tre første kampene, men tapte i semifinalen til Richard Vogt fra Tyskland som siden tapte finalen til Roger Michelot fra Frankrike. Risiglione beseiret Robey Leibbrandt fra Sør-Afrika i bronsefinalen. Det var 21 boksere fra 21 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse boksing, lett tungvekt Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Francisco Risiglione – Olympedia
(en) Francisco Risiglione – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Francisco Risiglione – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Francisco Risiglione – BoxRec | Francisco Risiglione (født 18. januar 1917) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 197,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Labyrint_(forskningsmagasin) | 2023-02-04 | Labyrint (forskningsmagasin) | ['Kategori:Forskningsformidling', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2007'] | Labyrint er et forskningsformidlingsmagasin fra Universitetet i Tromsø, med forskning og utdanning som hovedtema. Det utgis i dag som nettidsskrift.
I papirformat eksisterte det fra 2007 til 2016, og kom da ut fire ganger i året. Opplaget var 12000 eksemplarer (2015; 8000 eksemplarer i 2008), men første og andre utgave ble trykket i 200 000 eksemplarer og sendt til husstander i Nord-Norge. Abonnementet var gratis. Bladet kan også lastes ned gratis i PDF-format fra UiT sine hjemmesider.
| Labyrint er et forskningsformidlingsmagasin fra Universitetet i Tromsø, med forskning og utdanning som hovedtema. Det utgis i dag som nettidsskrift.
I papirformat eksisterte det fra 2007 til 2016, og kom da ut fire ganger i året. Opplaget var 12000 eksemplarer (2015; 8000 eksemplarer i 2008), men første og andre utgave ble trykket i 200 000 eksemplarer og sendt til husstander i Nord-Norge. Abonnementet var gratis. Bladet kan også lastes ned gratis i PDF-format fra UiT sine hjemmesider.
== Eksterne lenker ==
uit.no/labyrint Labyrint
ISSN 1890-565X | Labyrint er et forskningsformidlingsmagasin fra Universitetet i Tromsø, med forskning og utdanning som hovedtema. Det utgis i dag som nettidsskrift. | 197,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edwin_G._Krebs | 2023-02-04 | Edwin G. Krebs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologer fra USA', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kjemikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin)', 'Kategori:Nobelprisvinnere fra USA', 'Kategori:Personer fra Lansing', 'Kategori:Professorer fra USA'] | Edwin G. Krebs (født 6. juni 1918 i USA, død 21. desember 2009) var en amerikansk biokjemiker og professor ved University of Washington. Han er mest kjent for at han i 1992 fikk Nobelprisen i medisin og fysiologi sammen med Edmond H. Fischer.
| Edwin G. Krebs (født 6. juni 1918 i USA, død 21. desember 2009) var en amerikansk biokjemiker og professor ved University of Washington. Han er mest kjent for at han i 1992 fikk Nobelprisen i medisin og fysiologi sammen med Edmond H. Fischer.
== Priser (utvalg) ==
1989 – Albert Lasker Basic Medical Research Award
1992 – Nobelprisen i fysiologi eller medisin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1992 hos Nobelprize.org
(en) Edwin G. Krebs hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1992 | |fødested = Lansing, Iowa | 197,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giorgos_Samaras | 2023-02-04 | Giorgos Samaras | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for SC Heerenveen', 'Kategori:Fotballspillere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Greske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Iraklio', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2008', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014'] | Giorgos Samaras (gresk: Γιώργος Σαμαράς; født 21. februar 1985 i Heraklion på Kreta i Hellas) er en gresk fotballspiller som for tiden er ving eller senter i Real Zaragoza.
Samaras flyttet som 16 årlig til Nederland for å spille for ungdomslaget til SC Heerenveen, hvor han fra 2003 ble tatt opp og spilte for seniorlaget i den nederlandske Eredivisie. Her scoret han 25 mål i de 88 kampene han spilte. I perioden 2006 til 2008, spilte han to sesonger i Manchester City FC, hvor han fikk 55 kamper og scoret 8 mål.
Fra 28. januar 2008 ble han lånt ut til Celtic og denne overgangen ble gjort permanent fra 15. juli samme år.
Den 22. august 2014 meldte han overgang fra Celtic til West Bromwich Albion FC, hvor han skrev under på en toårskontrakt. Etter en kort periode på utlån i Al-Hilal I Saudi-Arabia, spilte han fra mars 2016 for North American Soccer League-klubben Rayo OKC, men etter at klubben gikk konkurs etter en sesong, gikk han over til Real Zaragoza.
| Giorgos Samaras (gresk: Γιώργος Σαμαράς; født 21. februar 1985 i Heraklion på Kreta i Hellas) er en gresk fotballspiller som for tiden er ving eller senter i Real Zaragoza.
Samaras flyttet som 16 årlig til Nederland for å spille for ungdomslaget til SC Heerenveen, hvor han fra 2003 ble tatt opp og spilte for seniorlaget i den nederlandske Eredivisie. Her scoret han 25 mål i de 88 kampene han spilte. I perioden 2006 til 2008, spilte han to sesonger i Manchester City FC, hvor han fikk 55 kamper og scoret 8 mål.
Fra 28. januar 2008 ble han lånt ut til Celtic og denne overgangen ble gjort permanent fra 15. juli samme år.
Den 22. august 2014 meldte han overgang fra Celtic til West Bromwich Albion FC, hvor han skrev under på en toårskontrakt. Etter en kort periode på utlån i Al-Hilal I Saudi-Arabia, spilte han fra mars 2016 for North American Soccer League-klubben Rayo OKC, men etter at klubben gikk konkurs etter en sesong, gikk han over til Real Zaragoza.
=== Landslagsmål ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Georgios Samaras – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georgios Samaras – FIFA
(en) Georgios Samaras – UEFA
(fr) Georgios Samaras – LÉquipe
(en) Georgios Samaras – Transfermarkt
(en) Georgios Samaras – Transfermarkt (manager)
(en) Georgios Samaras – national-football-teams.com
(en) Georgios Samaras – WorldFootball.net
(en) Georgios Samaras – Soccerbase.com
(en) Georgios Samaras – FootballDatabase.eu
(de) Georgios Samaras – fussballdaten.de | | fsted = Heraklion, Kreta | 197,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guillermo_Lovell | 2023-02-04 | Guillermo Lovell | ['Kategori:Argentinske boksere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Avellaneda', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Guillermo José Lovell (født 15. januar 1918 i Avellaneda, død 25. oktober 1967) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Lovell vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den tyngste vektklassen tungvekt, over 79,4 kg. Lovell vant de tre første kampene men tapte finalen til Herbert Runge fra Tyskland. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
Lovels eldre bror Santiago Lovell ble olympisk mester i boksing i tungvekt under OL 1932 i Los Angeles
| Guillermo José Lovell (født 15. januar 1918 i Avellaneda, død 25. oktober 1967) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Lovell vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den tyngste vektklassen tungvekt, over 79,4 kg. Lovell vant de tre første kampene men tapte finalen til Herbert Runge fra Tyskland. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
Lovels eldre bror Santiago Lovell ble olympisk mester i boksing i tungvekt under OL 1932 i Los Angeles
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv boksing, tungvekt Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Guillermo Lovell – Olympics.com
(en) Guillermo Lovell – Olympic.org
(en) Guillermo Lovell – Olympedia
(en) Guillermo Lovell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Guillermo Lovell – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Guillermo Lovell – BoxRec | Guillermo José Lovell (født 15. januar 1918 i Avellaneda, død 25. | 197,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Krebs | 2023-02-04 | Hans Krebs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Personer fra Helmstedt', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Må ikke forveksles med Hans Adolf Krebs, Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1953Hans Krebs (født 4. mars 1898 i Helmstedt, død 1. mai 1945 i Berlin) var en tysk infanteri-general. Han var Det tredje rikes siste generalstabssjef (Oberkommando des Heeres), en stilling han fikk etter at Heinz Guderian ble avsatt 28. mars 1945. Han kjempet også i første verdenskrig.
| Må ikke forveksles med Hans Adolf Krebs, Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1953Hans Krebs (født 4. mars 1898 i Helmstedt, død 1. mai 1945 i Berlin) var en tysk infanteri-general. Han var Det tredje rikes siste generalstabssjef (Oberkommando des Heeres), en stilling han fikk etter at Heinz Guderian ble avsatt 28. mars 1945. Han kjempet også i første verdenskrig.
== Bakgrunn ==
Krebs var sønn av en overlærer i Helmstedt og bodde her til han var 15 år. Han flyttet deretter til Goslar for videre skolegang og studier, men meldte seg som frivillig da første verdenskrig brøt ut. Han tjenestegjorde på vestfronten hvor han blant annet deltok i slaget om Verdun. Han ble i 1915 utnevnt til løytnant.
== Mellomkrigstiden ==
Krebs gikk inn i Reichswehr i 1919 og ble i 1925 utnevnt til oberleutnant. Han tjenestegjorde ved et infanteriregiment i Braunschweig. Han stiftet familie på denne tiden og satset på en militær karriere, blant annet ved å ta utdannelse til generalstabsarbeid.
I 1930 ble han utnevnt til hauptmann og overført til tjeneste Reichswehrministerium, Weimar-republikkens forsvarsdepartement. I 1934/35 var han en stund assistent for den tyske militærattachéen i Moskva, og en del andre mindre beordringer, før han og familien flyttet tilbake til Berlin i 1937.
== Andre verdenskrig ==
I 1939 ble han utnevnt til oberstløytnant og midlertidig plassert i den såkalte Führerreserve, som var en pool av høyere offiserer i 1939 som sto til disposisjon for fremtidige oppdrag, i påvente av den kommende krigen. Krebs ble etter kort tid beordret til tjeneste som sjef for generalstaben i 7. armékorps.
I 1941 ble han utnevnt til oberst og før operasjon Barbarossa var han militærattache i Moskva. Dette oppholdet medførte at han var en av få tyske offiserer som hadde hatt nær kontakt med og blitt vennskapelig slått på skulderen av Josef Stalin, noe som blant annet skyldtes at Krebs snakket russisk.
Han ble i 1943 utnevnt til generalløytnant og sjef for generalstaben i armégruppe sentrum under kampene på Østfronten. Det var i tjeneste her han ble tildelt Jernkorsets ridderkors med ekeløv.
Ved krigens avslutning ble han såret i et voldsomt bombeangrep på Zossen hvor Oberkommando des Heeres hadde sitt hovedkvarter, og hvor han var Heinz Guderians nestkommanderende i generalstaben. Og da Guderian fikk sparken av Hitler 28. mars 1945, ble Krebs sjef for generalstaben.
29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testament sammen med Joseph Goebbels, Wilhelm Burgdorf og Martin Bormann. Klokken 04.00 1. mai, bare noen timer etter Hitlers selvmord, sendte Goebbels, som da hadde overtatt som Reichskanzler etter Hitler, den russiskkyndige Krebs og oberst Theodor von Dufving til den sovjetiske generalen Vasilij Tsjujkov som hadde kommandoen over de sovjetiske styrkene i det sentrale Berlin. De overleverte et brev fra Goebbels med hans vilkår for en tysk overgivelse. Goebbels' vilkår ble imidlertid blankt avvist, da intet annet enn betingelsesløs kapitulasjon ville bli akseptert. Krebs var derfor svært nedbrutt da de vendte tilbake til Førerbunkeren.
Krebs begikk selvmord i Førerbunkeren sammen med general Wilhelm Burgdorf ca. kl 21.30 samme kveld. Russiske patologer som undersøkte likene 8. mai, mente at de hadde begått selvmord med kaliumcyanid, og ikke ved skyting som har vært en vanlig oppfatning i ettertiden.
== Personen Krebs ==
Krebs ble av en annen stabsoffiser omtalt som «Denne kortvokste, bebrillede og lett hjulbente mannen gikk rundt med et evinnelig smil og et litt faunaktig preg». Han skal ha hatt en skarp tunge og hadde alltid den riktige kommentaren, vitsen eller anekdoten. Som en typisk stabsoffiser, ble han mislikt av offiserer i felten som opplevde ham som opportunistisk
== Referanser == | |dødssted = Oxford, England | 197,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Labyrint_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Labyrint (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Labyrint kan referere til:
Labyrint, et system av ganger
Labyrint (TV-serie), en svensk TV-serie fra 2007
Labyrint (TV-serie 2012), svensk og norsk konkurranseprogram for barn sendt på SVT Barnkanalen og NRK Super
Labyrinten, en del av det indre øret
Labyrint (forskningsmagasin), magasin fra Universitetet i Tromsø | Labyrint kan referere til:
Labyrint, et system av ganger
Labyrint (TV-serie), en svensk TV-serie fra 2007
Labyrint (TV-serie 2012), svensk og norsk konkurranseprogram for barn sendt på SVT Barnkanalen og NRK Super
Labyrinten, en del av det indre øret
Labyrint (forskningsmagasin), magasin fra Universitetet i Tromsø | Labyrint kan referere til: | 197,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rory_Gallagher | 2023-02-04 | Rory Gallagher | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Irske gitarister', 'Kategori:Irske sangere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Donegal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rory Gallagher (født 2. mars 1948, død 14. juni 1995) var en irsk blues/rock gitarist og vokalist, som anses å være en av de mest innflytelsesrike irske rock og bluesmusikere.
Rory Gallaghers karriere startet for alvor da han i 1966 grunnla bluesrock trioen Taste. Bandet ga ut to studioalbum, Taste i 1969 og On The Boards i 1970 før de ble oppløst Rory Gallagher startet sin solokarriere.Han ga ut et stort antall soloalbum i løpet av sin solokarriere, men er nok mest kjent for hyppige turnéer i både USA og Europa. Selv om helsen ble svekket mot slutten av 80-tallet avtok ikke turnéene. I 1995 døde han av komplikasjoner under en levertransplantasjon.
"The man who got me back into the blues."
| Rory Gallagher (født 2. mars 1948, død 14. juni 1995) var en irsk blues/rock gitarist og vokalist, som anses å være en av de mest innflytelsesrike irske rock og bluesmusikere.
Rory Gallaghers karriere startet for alvor da han i 1966 grunnla bluesrock trioen Taste. Bandet ga ut to studioalbum, Taste i 1969 og On The Boards i 1970 før de ble oppløst Rory Gallagher startet sin solokarriere.Han ga ut et stort antall soloalbum i løpet av sin solokarriere, men er nok mest kjent for hyppige turnéer i både USA og Europa. Selv om helsen ble svekket mot slutten av 80-tallet avtok ikke turnéene. I 1995 døde han av komplikasjoner under en levertransplantasjon.
"The man who got me back into the blues."
== Diskografi ==
1971 – Rory Gallagher
1971 – Deuce
1972 – Live In Europe
1973 – Blueprints
1973 – Tattoo
1974 – Irish Tour '74
1975 – Against The Grain
1976 – Calling Card
1978 – Photo Finish
1979 – Top Piority
1980 – Stage Struck
1982 – Jinx
1987 – Defender
1990 – Fresh Evidence
1999 – BBC Sessions
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rory Gallagher – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rory Gallagher på Internet Movie Database
(en) Rory Gallagher hos The Movie Database
(en) Rory Gallagher på Discogs
(en) Rory Gallagher på MusicBrainz
(en) Rory Gallagher på Spotify
(en) Rory Gallagher på Songkick
(en) Rory Gallagher på Genius — sangtekster
(en) Rory Gallagher på AllMusic
Rory Gallagher på Facebook | Rory Gallagher (født 2. mars 1948, død 14. | 197,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Nilsen_(bokser) | 2023-02-04 | Erling Nilsen (bokser) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Kongepokalvinnere i boksing', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i boksing', 'Kategori:Norske boksere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Moss kommune', 'Kategori:Tungvektsboksere'] | Erling Nilsen (født 30. desember 1910 i Moss, død 23. april 1984 samme sted) var en norsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Nilsen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL i 1936. Han kom på tredjeplass i den tyngste vektklassen, tungvekt, over 79,4 kg. Nilsen vant de to første kampene, men tapte i semifinalen til Guillermo Lovell fra Argentina som siden tapte finalen mot tyske Herbert Runge. Nilsen vant mot Ferenc Nagy fra Ungarn i bronsefinalen på walk over. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i tungvektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. I europamesterskapet i 1937 møttes Nilsen og Nagy igjen i bronsefinalen, denne gang vant Nilsen etter full kamp.Nilsen representerte Moss Arbeideridrettslag (1927–1929), Telegrafen, Oslo (1929–1930), Pugilist (fra 1930) og Moss BK (fra 1948). Han ble arbeidermester i lett-tungvekt i 1929, norgesmester i tungvekt i 1932–1938, og han vant kongepokalen i 1932. Han deltok i 17 landskamper for Norge og vant i 14 av dem. Nilsen var politimann, og i Moss bys historie heter det at «større respekt på gatene i Moss er det neppe noen som har nytt.»
| Erling Nilsen (født 30. desember 1910 i Moss, død 23. april 1984 samme sted) var en norsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Nilsen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL i 1936. Han kom på tredjeplass i den tyngste vektklassen, tungvekt, over 79,4 kg. Nilsen vant de to første kampene, men tapte i semifinalen til Guillermo Lovell fra Argentina som siden tapte finalen mot tyske Herbert Runge. Nilsen vant mot Ferenc Nagy fra Ungarn i bronsefinalen på walk over. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i tungvektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. I europamesterskapet i 1937 møttes Nilsen og Nagy igjen i bronsefinalen, denne gang vant Nilsen etter full kamp.Nilsen representerte Moss Arbeideridrettslag (1927–1929), Telegrafen, Oslo (1929–1930), Pugilist (fra 1930) og Moss BK (fra 1948). Han ble arbeidermester i lett-tungvekt i 1929, norgesmester i tungvekt i 1932–1938, og han vant kongepokalen i 1932. Han deltok i 17 landskamper for Norge og vant i 14 av dem. Nilsen var politimann, og i Moss bys historie heter det at «større respekt på gatene i Moss er det neppe noen som har nytt.»
== NM-gull ==
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse boksing, tungvekt Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erling Nilsen – Olympedia
(en) Erling Nilsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
Nilsens statistikk på Norsk boksehistorie (blogg). | Erling Nilsen (født 30. desember 1910 i Moss, død 23. | 197,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Borg | 2023-02-04 | Kevin Borg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Maltesere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Floriana', 'Kategori:Svenske sangere'] | Kevin Borg (født 9. juni 1986 i Floriana på Malta) er en vokalist og svensk Idol 2008-vinner. Borg flyttet til Arvidsjaur i Sverige i 2007. Han tok over tittelen som Svensk Idol fra Marie Picasso 2008.
Kevin Borg ble født og vokste opp i Floriana, Malta. Han var en fotballspiller som spilte for Floriana FC. Hans bestefar, Lolly Debattista, var den første Maltesiske fotballspiller som ble utnevnt til "Footballer of the Year".
| Kevin Borg (født 9. juni 1986 i Floriana på Malta) er en vokalist og svensk Idol 2008-vinner. Borg flyttet til Arvidsjaur i Sverige i 2007. Han tok over tittelen som Svensk Idol fra Marie Picasso 2008.
Kevin Borg ble født og vokste opp i Floriana, Malta. Han var en fotballspiller som spilte for Floriana FC. Hans bestefar, Lolly Debattista, var den første Maltesiske fotballspiller som ble utnevnt til "Footballer of the Year".
== Diskografi ==
Album2009 – The BeginningSingler2006 – «Riflessi» (Bidrag til Malta International TV Song Festival)
2006 – «Your'e My Dream» (Bidrag til Malta Song for Europe)
2007 – «Jasal il-Jum» (Bidrag til Malta International TV Song Festival)
2007 – «Whenever» (Bidrag til Malta Song for Europe)
2008 – «Livin' on a Prayer» (Idol bidrag, sjetteplass på Digilistan)
2008 – «With Every Bit of Me» (Vinnerlåten i Idol 2008, Sverige)
2009 – «Street Lights»
2011 – «Sunrise»
2011 – «Unstoppable»
2012 – «Chritmas Time»
2013 – «Needing You»
2013 – «Needing You» (Club Mix)
2016 – «Young At Heart»
2016 – «Young At Heart» (Gribbe Remix)
2017 – «Follow» (3. plass i Maltas uttagning til Eurovision Song Contest 2017)
== TV ==
Malta Song for Europe 2006
Malta Song For Europe 2007
Idol 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kevin Borg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kevin Borg på Internet Movie Database
(sv) Kevin Borg i Svensk Filmdatabas
(en) Kevin Borg på Apple Music
(en) Kevin Borg på Discogs
(en) Kevin Borg på MusicBrainz
(en) Kevin Borg på SoundCloud
(en) Kevin Borg på Spotify
(en) Kevin Borg på Songkick
(en) Kevin Borg på Last.fm
(en) Kevin Borg på Genius — sangtekster
(en) Kevin Borg på AllMusic | Kevin Borg (født 9. juni 1986 i Floriana på Malta) er en vokalist og svensk Idol 2008-vinner. | 197,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Reinmann | 2023-02-04 | Arthur Reinmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske vektløftere', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1928'] | Arthur Reinmann (født 1901, død 1983) var en sveitsisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Reinmann vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på tredjeplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg som ble avviklet 21. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Reinmann løftet sammenlagt 382,5 kilo, tjue kilo mindre enn gullvinneren Pierino Gabetti fra Italia. Det var 21 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen.
Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på femteplass i vektløfting fjærvekt.
| Arthur Reinmann (født 1901, død 1983) var en sveitsisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Reinmann vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på tredjeplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg som ble avviklet 21. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Reinmann løftet sammenlagt 382,5 kilo, tjue kilo mindre enn gullvinneren Pierino Gabetti fra Italia. Det var 21 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen.
Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på femteplass i vektløfting fjærvekt.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Bronse i vektløfting, fjærvekt Sveits
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Reinmann – Olympedia
(en) Arthur Reinmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Arthur Reinmann (født 1901, død 1983) var en sveitsisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. | 197,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Dittmar | 2023-02-04 | Hans Dittmar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Finske seilere', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Hans Erik Dittmar (født 14. november 1902 i Helsingfors, død 20. juni 1967 i Helsingfors) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924.
Dittmar vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredjeplass i 12 fots jolle bak Léon Huybrechts fra Belgia og norske Henrik Robert.
| Hans Erik Dittmar (født 14. november 1902 i Helsingfors, død 20. juni 1967 i Helsingfors) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924.
Dittmar vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredjeplass i 12 fots jolle bak Léon Huybrechts fra Belgia og norske Henrik Robert.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Bronse i seiling, jolle 12 fot
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Dittmar – Olympedia
(en) Hans Dittmar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 197,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Aage_Hilbert | 2023-02-04 | Carl Aage Hilbert | ['Kategori:Amtmenn på Færøyene', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske jurister', 'Kategori:Dansker fra andre verdenskrig', 'Kategori:Dødsfall 17. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Carl Aage Hilbert (født 27. mars 1899 i København, død 17. oktober 1953) var en dansk jurist som var amtmann på Færøyene fra 1936 til 1945.
Hilbert var cand.jur. fra 1921, og var i løpet av sin karrière ansatt i forskjellige departementer. I 1930 ble han dommer i fødebyen København, og i 1936 ble han amtmann på Færøyene. I hans regjeringstid på øyene ble den færøyske språk- og flaggstriden utkjempet, og færøyingenes rett til å benytte sitt eget språk og flagg i offisielle sammenhenger var et hett diskusjonstema. Etter at Færøyene frivillig ble okkupert av Storbritannia i 1940, ble flaggstriden uventet løst, ved at Winston Churchill forlangte at alle færøyske skip skulle seile under det færøyske flagget, Merkið (ettersom Danmark var okkupert av Tyskland). Amtmann Hilbert, et utvalg lagtingsmedlemmer og lagtingsformannen dannet en provisorisk færøysk regjering, Færøyenes landsutvalg.
Da krigen sluttet i 1945, endte også Hilberts tid som amtmann.
Selv om Hilbert ofte var sterkt kritisert i løpet av sine første fire år som amtmann, blir han i nåtiden for det meste rost for sin innsats under okkupasjonen av Færøyene under andre verdenskrig.
| Carl Aage Hilbert (født 27. mars 1899 i København, død 17. oktober 1953) var en dansk jurist som var amtmann på Færøyene fra 1936 til 1945.
Hilbert var cand.jur. fra 1921, og var i løpet av sin karrière ansatt i forskjellige departementer. I 1930 ble han dommer i fødebyen København, og i 1936 ble han amtmann på Færøyene. I hans regjeringstid på øyene ble den færøyske språk- og flaggstriden utkjempet, og færøyingenes rett til å benytte sitt eget språk og flagg i offisielle sammenhenger var et hett diskusjonstema. Etter at Færøyene frivillig ble okkupert av Storbritannia i 1940, ble flaggstriden uventet løst, ved at Winston Churchill forlangte at alle færøyske skip skulle seile under det færøyske flagget, Merkið (ettersom Danmark var okkupert av Tyskland). Amtmann Hilbert, et utvalg lagtingsmedlemmer og lagtingsformannen dannet en provisorisk færøysk regjering, Færøyenes landsutvalg.
Da krigen sluttet i 1945, endte også Hilberts tid som amtmann.
Selv om Hilbert ofte var sterkt kritisert i løpet av sine første fire år som amtmann, blir han i nåtiden for det meste rost for sin innsats under okkupasjonen av Færøyene under andre verdenskrig.
== Kilder ==
Løgtingið 150 – Hátíðarrit, bind 2 (2002), s. 287. (PDF) | Carl Aage Hilbert (født 27. mars 1899 i København, død 17. | 197,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Guepin | 2023-02-04 | Johannes Guepin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Den Helder', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anthonij Johannes Guépin (født 2. mai 1897 i Den Helder, død 16. august 1964 i Sint-Truiden i Belgia) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Guépin vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den nederlandske båten «Willem Six» som kom på tredjeplass i 6-metersklassen bak den norske båten «Elisabeth V» og «Bonzo» fra Danmark. Mannskapet på «Willem Six» var Guepin, Johan Carp og Jan Vreede. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli 1924.
| Anthonij Johannes Guépin (født 2. mai 1897 i Den Helder, død 16. august 1964 i Sint-Truiden i Belgia) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Guépin vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den nederlandske båten «Willem Six» som kom på tredjeplass i 6-metersklassen bak den norske båten «Elisabeth V» og «Bonzo» fra Danmark. Mannskapet på «Willem Six» var Guepin, Johan Carp og Jan Vreede. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli 1924.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Bronse i seiling, 6-metersklassen Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Guepin – Olympics.com
(en) Johannes Guepin – Olympic.org
(en) Johannes Guepin – Olympedia
(en) Johannes Guepin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Guepin – World Sailing | Anthonij Johannes Guépin (født 2. mai 1897 i Den Helder, død 16. | 197,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Vreede | 2023-02-04 | Jan Vreede | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Zaanstad', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1924'] | Jan Johannes Anthony Arnoldus Vreede (født 19. januar 1900 i Zaandam, død 17. februar 1989 i Amsterdam) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Vreede vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den nederlandske båten «Willem Six» som kom på tredjeplass i 6-metersklassen bak den norske båten «Elisabeth V» og «Bonzo» fra Danmark. Mannskapet på «Willem Six» var; Johannes Guepin, Johan Carp og Jan Vreede. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli 1924.
| Jan Johannes Anthony Arnoldus Vreede (født 19. januar 1900 i Zaandam, død 17. februar 1989 i Amsterdam) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Vreede vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den nederlandske båten «Willem Six» som kom på tredjeplass i 6-metersklassen bak den norske båten «Elisabeth V» og «Bonzo» fra Danmark. Mannskapet på «Willem Six» var; Johannes Guepin, Johan Carp og Jan Vreede. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli 1924.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Bronse i seiling, 6-metersklassen Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Vreede – Olympedia
(en) Jan Vreede – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan Vreede – TheSports.org | Jan Johannes Anthony Arnoldus Vreede (født 19. januar 1900 i Zaandam, død 17. | 197,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fryset%C3%B8rring | 2023-02-04 | Frysetørring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kjøleteknikk', 'Kategori:Matkonservering'] | Frysetørring er en tørkeprosess (matkonserveringsmetode) som brukes for å gjøre lite holdbare matvarer mer holdbare og egnet for lagring og transport. Siden mye av vekta fjernes er frysetørring egnet for å ha med seg mat ved bæring til et sted vann er lett tilgjengelig som ved turmat. Frysetørring har blitt mye brukt for proviant ved romfartsekspedisjoner.
Frysetørring utføres ved å fryse maten og deretter fjerne isen, ved at den går direkte over til vanndamp ved sublimering. Dette oppnås gjennom nedkjøling og ved lavt trykk og passe tilførsel av varme.
| Frysetørring er en tørkeprosess (matkonserveringsmetode) som brukes for å gjøre lite holdbare matvarer mer holdbare og egnet for lagring og transport. Siden mye av vekta fjernes er frysetørring egnet for å ha med seg mat ved bæring til et sted vann er lett tilgjengelig som ved turmat. Frysetørring har blitt mye brukt for proviant ved romfartsekspedisjoner.
Frysetørring utføres ved å fryse maten og deretter fjerne isen, ved at den går direkte over til vanndamp ved sublimering. Dette oppnås gjennom nedkjøling og ved lavt trykk og passe tilførsel av varme.
== Frysetørringsfaser ==
Den fullstendige frysetørringsprosessen skilles fra hverandre i tre faser:
innfrysing
første tørkefase
andre tørkefase
=== Innfrysing ===
I industriskala gjøres frysingen i en egen frysetørremaskin. I mindre skala i laboratoriet kan det gjøres med flytende nitrogen eller tørris. Det er viktig at frysingen skjer til nedenfor temperaturen som er den laveste som bestanddelene i maten kan ha som væskeform. Da unngår man at maten smelter før vannet fordamper.
Det kan være ønskelig at det dannes store iskrystaller under innfrysingen. De vil danne seg ved langsom innfrysing. Dersom maten inneholder tidligere levende cellemateriale som kjøtt og grønnsaker vil iskrystallene ødelegge celleveggene, som dermed gjør raskere innfrysing ønskelig. Frysingen er den fasen i prosessen som lettest ødelegger resultatet om det ikke gjøres på best mulig måte.
Pulverkaffe kan produseres ved frysetørring, men det er betydelig billigere om deler av tørkingen skjer som vanlig tørking.
Større gjenstander kan det ta flere måneder å frysetørre. Innen arkeologi og museumsvirksomhet vil enkelte gjenstander bevares best ved frysetørring.
=== Første tørkefase ===
I denne fasen senkes trykket til noen få milliBar/hektoPascal. Det tilføres nok varme til at isen sublimerer, det vil si at isen går over fra fast stoff til vanndamp. I denne prosessen fjernes 95% av isen. Den kan vare mange dager. Det er viktig at tilført varme for å tilføre sublimeringsvarmen ikke varmer maten for mye siden slik oppvarming ødelegger matens struktur.
I denne fasen kontrolleres trykket til et lavt nivå. Vanndampen kan bidra til å øke trykket. Vanndampen sublimerer igjen til is på kondenseringsplater/radiatorer som blir dekket av is. Det er viktig at is som oppstår ikke legger seg i apparatets vakuumpumper. Vanlig temperatur på kondensatorplater er −50 °C (−60 °F).
I denne prosessen er det så lavt trykk at varmeforflytting ikke skjer ved konveksjon(gasstrømning), men det skjer ved varmestråling i nesten gasstomt rom, og som varmeledning i fast stoff.
=== Andre tørkefase ===
I den andre tørkefasen skal vannmolekyler fjernes som er sterkere bundet til andre bestanddeler i maten. Selve isen er fjernet i første tørkefase. Temperaturen holdes en del høyere enn i den første fasen, og trykket er enda lavere, ned under en hektoPascal. Vanninnholdet på slutten av prosessen er 1-4%, noe som er ekstremt lavt.
På slutten av tørkefasen tilføres gass som ikke reagerer med maten, for eksempel nitrogen eller edelgasser, før produktet pakkes i gasstett emballasje.
== Egenskaper ved frysetørrede produkter ==
Frysetørrede matvarer med god emballasje kan lagres ved romtemperatur i flere år spesielt fordi det lave vanninnholdet hindrer oppvekst av mikroorganismer som bakterier og sopp. Enzymene i maten som kan skade maten vil ikke fungere uten vann. Dermed er de viktigste prosessene som gjør maten lite holdbar eliminert.
Frysetørring er mindre skadelig for maten enn vanlig tørking. Skrumping av maten og øket hardhet er mindre vanlig ved frysetørring. Det er enkelte stoffer i maten med lav kokepunkttemperatur som fjernet ved frysetørring. Dette gjelder alkohol, eddik og en del smak og luktstoffer. Frysetørring etterlater porer der isen er forsvunnet ved sublimering. Disse porene gjør det raskt å tilføre vann og få maten tilbake i normal form.
En del stoffer virker beskyttende på mat som frysetørres. Dette gjelder en del sukkertyper og større alkoholmolekyler. Dette har en parallell til salting, som en mye brukt konserveringsmetode for mat.
== Anvendelsesområder ==
Frysetørring er en relativt kostbar prosess, noe som gjør metoden uaktuell for en del anvendelser. Det kompliserer også at prosessen er tidkrevende.
Frysetørring er velegnet til å konservere mat, kjemiske- og noen andre stoffer som ikke tåler oppvarming. Dette gjelder også blodplasma, enkelte bakteriekulturer og ensymer.
Frysetørring brukes også i farmasøytisk industri, for å gjøre medikamenter mer holdbare. Ved preparering av døde dyr kan deler av det frysetørres for å bedre resultat.
I laboratorier og industri kan frysetørring brukes for å skille en del faste stoffer eller konsentrere oppløsninger ved å fjerne løsemidler eller vann.
Frysetørring har blitt brukt til å reparere bøker med vannskade. Resultatet er sterkt avhengig av kvalitet på papir og trykk. Bøker blir raskt ødelagt av sopp om de er våte, noe frysetørring hindrer.
Det er funnet mumifiserte lik i høyfjellene (blant annet i Alpene og Andesfjellene) som er bevart på grunn av lavt trykk og relativt lave temperaturer, en form for naturlig frysetørring.
== Eksterne lenker ==
(en) Freeze drying – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Frysetørring er en tørkeprosess (matkonserveringsmetode) som brukes for å gjøre lite holdbare matvarer mer holdbare og egnet for lagring og transport. Siden mye av vekta fjernes er frysetørring egnet for å ha med seg mat ved bæring til et sted vann er lett tilgjengelig som ved turmat. | 197,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.