url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Jansen | 2023-02-04 | Patrick Jansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India', 'Kategori:Personer fra Ranipet District i Tamil Nadu'] | Patrick «Pat» Jansen (født 1923, død 23. november 2003) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Jansen ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0.
| Patrick «Pat» Jansen (født 1923, død 23. november 2003) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Jansen ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i landhockey India
== Eksterne lenker ==
(en) Patrick Jansen – Olympedia
(en) Patrick Jansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Patrick Jansen – databaseOlympics.com (arkivert) | Patrick «Pat» Jansen (født 1923, død 23. november 2003) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 199,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Ferruccio_Maurizio_Ros%C3%A0 | 2023-02-04 | Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. august', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Italienske fransiskanere', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Italienske misjonærer', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (født 19. november 1888 i Nago i Italia, død 8. august 1961) var en katolsk kinamisjonær og erkebiskop i Hankou i Hubei i Kina.
Han ble presteviet for fransiskanerordenen den 13. august 1911.
Den 26. juli 1946 ble han utnevnt av pave Pius XII til erkebiskop av Hankou, og ble bispeviet 22. september 1946.
| Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (født 19. november 1888 i Nago i Italia, død 8. august 1961) var en katolsk kinamisjonær og erkebiskop i Hankou i Hubei i Kina.
Han ble presteviet for fransiskanerordenen den 13. august 1911.
Den 26. juli 1946 ble han utnevnt av pave Pius XII til erkebiskop av Hankou, og ble bispeviet 22. september 1946.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà
== Referanser == | Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (født 19. november 1888 i Nago i Italia, død 8. | 199,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amir_Kumar | 2023-02-04 | Amir Kumar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India', 'Kategori:Personer fra Lahore'] | Amir Kumar (født 10. august 1923, død 25. januar 1980) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1956 i Melbourne.
Kumar ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0.
Åtte år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0.
| Amir Kumar (født 10. august 1923, død 25. januar 1980) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1956 i Melbourne.
Kumar ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0.
Åtte år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i landhockey India
1956 Melbourne - Gull i landhockey India
== Eksterne lenker ==
(en) Amir Kumar – Olympedia
(en) Amir Kumar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Amir Kumar – databaseOlympics.com (arkivert) | Amir Kumar (født 10. august 1923, død 25. | 199,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Time_(album) | 2023-02-04 | Time (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Mercyful Fate-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1994'] | Time er det fjerde studioalbumet til Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt 25. oktober 1994 av Metal Blade Records.
| Time er det fjerde studioalbumet til Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt 25. oktober 1994 av Metal Blade Records.
== Sporliste ==
«Nightmare Be Thy Name» – 3:27
«Angel of Light» – 3:37
«Witches' Dance» – 4:47
«The Mad Arab» – 4:42
«My Demon» – 4:42
«Time» – 4:22
«The Preacher» – 3:29
«Lady in Black» – 3:49
«Mirror» – 3:19
«The Afterlife» – 4:32
«Castillo del Mortes» – 6:14
== Personell ==
King Diamond – Vokal, cembalo, keyboard
Hank Shermann – Gitar
Michael Denner – Gitar
Sharlee D'Angelo – Bassgitar
Snowy Shaw – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Time på Discogs
(en) Time på MusicBrainz
(en) Time på Spotify
(en) Time på AllMusic | lenke | 199,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisandro_L%C3%B3pez | 2023-02-04 | Lisandro López | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Al-Gharafa SC', 'Kategori:Fotballspillere for Atlanta United FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Porto', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique Lyon', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fotballspillere for SC Internacional', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rojas'] | Lisandro López (født 2. mars 1983) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben Atlanta United FC.Han vokste opp like ved Buenos Aires.
| Lisandro López (født 2. mars 1983) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben Atlanta United FC.Han vokste opp like ved Buenos Aires.
== Klubbkarriere ==
Han ble oppdaget som 17-åring på en juniorturnering og skrev med en gang kontrakt med den argentinske klubben Racing Club. Han spilte på juniorlaget i to år før han i 2003 debuterte for A-laget i ligasammenheng. Allerede i 2004 utmerket han seg og ble toppscorer i Apertura-sluttspillet med 12 mål på 19 kamper. Ingen Racing Club-spiller hadde klart dette på 35 år. Senere scoret han seks mål i Clausula-sluttspillet. Racing Club ble ikke mestere, men Lopéz hadde utmerket seg og etter gode sesonger både i 2004 og i 2005 fikk han sin landslagsdebut. Han spilte bra, og etter to gode sesonger i den argentinske toppserien skrev han en fireårs kontrakt med den portugisiske toppklubben FC Porto, som betalte 2,35 millioner euro.
== Landslaget ==
López debuterte for Argentinas A-landslag i mars 2005 mot Mexico. Kampen endte 1–1 og López spilte bra. Han har siden fått 6 landskamper, men ingen mål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lisandro López – UEFA
(en) Lisandro López – Major League Soccer
(fr) Lisandro López – LÉquipe
(en) Lisandro López – Transfermarkt
(en) Lisandro López – national-football-teams.com
(en) Lisandro López – WorldFootball.net
(en) Lisandro López – Soccerbase.com
(en) Lisandro López – FootballDatabase.eu
(en) Lisandro López – Soccerway
(en) Lisandro López – Fora De Jogo | | fødtsted = Buenos Aires | 199,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4636 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4636 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Sandnes'] | Fylkesvei 4636 går mellom Helle og Tjelmen i Sandnes kommune. Veien er 6,8 km lang, arm medregnet.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 492.
| Fylkesvei 4636 går mellom Helle og Tjelmen i Sandnes kommune. Veien er 6,8 km lang, arm medregnet.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 492.
== Kommuner og knutepunkter ==
SandnesKleppavegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4636
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4636 går mellom Helle og Tjelmen i Sandnes kommune. Veien er 6,8 km lang, arm medregnet. | 199,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norman_Borrett | 2023-02-04 | Norman Borrett | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Norman Francis Borrett (født 1. oktober 1917 i London, død 10. desember 2004 i Colchester) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Borrett vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var lagkaptein på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Borrett spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
| Norman Francis Borrett (født 1. oktober 1917 i London, død 10. desember 2004 i Colchester) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Borrett vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var lagkaptein på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Borrett spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Norman Borrett – Olympedia
(en) Norman Borrett – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Norman Borrett – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Norman Borrett – ESPNcricinfo.com | Norman Francis Borrett (født 1. oktober 1917 i London, død 10. | 199,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronald_Davis | 2023-02-04 | Ronald Davis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey'] | Ronald Davis (født 28. desember 1914, død 24. oktober 1989) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Davis vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Davis spilte en kamp i OL-turneringen.
| Ronald Davis (født 28. desember 1914, død 24. oktober 1989) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Davis vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Davis spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Ronald Davis – Olympedia
(en) Ronald Davis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ronald Davis – databaseOlympics.com (arkivert) | Ronald Davis (født 28. desember 1914, død 24. | 199,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Griffiths | 2023-02-04 | William Griffiths | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 27. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For fotballspilleren med samme navn, se Billy GriffithsWilliam Salterlee Griffiths (født 26. juni 1922, død 27. oktober 2010) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Griffiths vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Griffiths spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
| For fotballspilleren med samme navn, se Billy GriffithsWilliam Salterlee Griffiths (født 26. juni 1922, død 27. oktober 2010) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Griffiths vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Griffiths spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Griffiths – Olympedia
(en) William Griffiths – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Griffiths – databaseOlympics.com (arkivert) | William Salterlee Griffiths (født 26. juni 1922, død 27. | 199,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Lindsay | 2023-02-04 | Frederick Lindsay | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 6. april', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Delhi'] | Frederick Robin Lindsay (født 11. januar 1914, død 6. april 2011) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Lindsay vant en olympisk sølvmedalje i landhockey i OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo laget Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Lindsay spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
| Frederick Robin Lindsay (født 11. januar 1914, død 6. april 2011) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Lindsay vant en olympisk sølvmedalje i landhockey i OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo laget Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Lindsay spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Frederick Lindsay – Olympedia
(en) Frederick Lindsay – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frederick Lindsay – databaseOlympics.com (arkivert) | Frederick Robin Lindsay (født 11. januar 1914, død 6. | 199,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Peake | 2023-02-04 | John Peake | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 30. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Morris Peake (født 26. august 1924) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Peake vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Peake spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
| John Morris Peake (født 26. august 1924) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Peake vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte finalen til India med 0-4. Peake spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Peake – Olympedia
(en) John Peake – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Peake – databaseOlympics.com (arkivert) | John Morris Peake (født 26. august 1924) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 199,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Reynolds | 2023-02-04 | Frank Reynolds | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frank Owen Reynolds (født 21. august 1917, død mars 2001) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Reynolds vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Reynolds spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
| Frank Owen Reynolds (født 21. august 1917, død mars 2001) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Reynolds vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Reynolds spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Reynolds – Olympedia
(en) Frank Reynolds – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frank Reynolds – databaseOlympics.com (arkivert) | Frank Owen Reynolds (født 21. august 1917, død mars 2001) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 199,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4640 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4640 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Strand'] | Fylkesvei 4640 går mellom Kvalvåg og Idse i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 535.
| Fylkesvei 4640 går mellom Kvalvåg og Idse i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 535.
== Kommuner og knutepunkter ==
StrandIdsevegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4640
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4640 går mellom Kvalvåg og Idse i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang. | 199,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Sime | 2023-02-04 | George Sime | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 9. september', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Glasgow'] | George Brander Sime (født 28. februar 1915, død 9. september 1990) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Sime vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Sime spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
| George Brander Sime (født 28. februar 1915, død 9. september 1990) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Sime vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Sime spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) George Sime – Olympedia
(en) George Sime – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Sime – databaseOlympics.com (arkivert) | George Brander Sime (født 28. februar 1915, død 9. | 199,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Walford | 2023-02-04 | Michael Walford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michael Moore Walford (født 27. november 1915, død 16. januar 2002) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Walford vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Walford spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
| Michael Moore Walford (født 27. november 1915, død 16. januar 2002) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Walford vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Walford spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Walford – Olympedia
(en) Michael Walford – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Michael Walford – databaseOlympics.com (arkivert) | Michael Moore Walford (født 27. november 1915, død 16. | 199,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_White | 2023-02-04 | William White | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 19. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey'] | William Neil White (født 2. mai 1920, død 19. februar 1990) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
White vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. White spilte fire kamper i OL-turneringen.
| William Neil White (født 2. mai 1920, død 19. februar 1990) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
White vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. White spilte fire kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) William White – Olympedia
(en) William White – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William White – databaseOlympics.com (arkivert) | William Neil White (født 2. mai 1920, død 19. | 199,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paran%C3%A1 | 2023-02-04 | Paraná | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Argentina', 'Kategori:Elver i Brasil', 'Kategori:Elver i Paraguay'] | Paraná er ei elv i den sørlig-sentrale delen av Sør-Amerika. Den renner gjennom Brasil, Paraguay og Argentina. Under navnet Paraná er den 2 570 kilometer lang, og medregnet tilløpselva Paranaíba er lengden 3 998 kilometer, som gjør den til verdens 14. lengste elv. Nedbørfeltet er på 2 582 672 km², og middelvannføringen ved utløpet er på 16 800 m³/s. I Sør-Amerika er bare Amazonas større og lengre enn Paraná. Navnet kommer fra tupí-språket og betyr «som havet» (det vil si: «stor som havet).
Paraná dannes ved samløpet mellom elvene Paranaiba og Grande, på grensa mellom delstatene São Paulo, Minas Gerais og Mato Grosso do Sul i Brasil. Fra samløpet renner elva stort sett i sørvestlig retning over de neste 620 kilometrene, ned til byen Saltos del Guaira i Paraguay. Her lå en gang de enorme Sete Quedas-fallene, hvor Paraná falt over en rekke på syv kaskader. Fallene ble sagt å være like imponerende som de verdensberømte Iguazúfallene noe lenger sør. Sete Quedas ble imidlertid neddemt av reservoaret bak Itaipu-demningen, som ble satt i drift i 1984, og som da var verdens største vannkraftverk.
Fra Saltos del Guaira renner Parana mot sør, og danner grensa mellom Paraguay og Brasil over de neste 190 kilometrene, ned til samløpet med elva Iguazú, som danner Iguazúfallene like før den renner ut i Paraná. Itaipu-demningen ligger like oppstrøms fra dette samløpet. Etter samløpet med Iguazú danner Paraná grensa mellom Paraguay og Argentina. Elva fortsetter sørover over ytterligere 450 km, før den gradvis snur mor vest. Den renner vestover rundt 800 km, til den løper sammen med elva Paraguay, den største sideelva langs hele Paraná. Før samløpet med Paraguay renner elva gjennom ytterligere et stort vannkraftverk, Yaciretá-demningen, et fellesprosjekt mellom Paraguay og Argentina. Det kolossale reservoaret som demningen dannet har skapt mange problemer for folk langs elva, spesielt for handelsmenn og innbyggere i de lavereliggende delene av byen Encarnación i Paraguay, som for en stor del ble oversvømt.
Fra samløpet med Paraguay snur Paraná mot sør, og renner inn i Argentina. Den renner sørover rundt 800 km, før den ved byen Rosario sakte snur mot øst over de siste 500 km, før den sammen med elva Uruguay munner ut i estuaret Río de la Plata og dermed Atlanterhavet. Nedenfor byen Diamante i Entre Ríos-provinsen deler elva seg i mange forgreininger og danner Paraná-deltaet, ei lang elveslette som er optil 60 km bred.
| Paraná er ei elv i den sørlig-sentrale delen av Sør-Amerika. Den renner gjennom Brasil, Paraguay og Argentina. Under navnet Paraná er den 2 570 kilometer lang, og medregnet tilløpselva Paranaíba er lengden 3 998 kilometer, som gjør den til verdens 14. lengste elv. Nedbørfeltet er på 2 582 672 km², og middelvannføringen ved utløpet er på 16 800 m³/s. I Sør-Amerika er bare Amazonas større og lengre enn Paraná. Navnet kommer fra tupí-språket og betyr «som havet» (det vil si: «stor som havet).
Paraná dannes ved samløpet mellom elvene Paranaiba og Grande, på grensa mellom delstatene São Paulo, Minas Gerais og Mato Grosso do Sul i Brasil. Fra samløpet renner elva stort sett i sørvestlig retning over de neste 620 kilometrene, ned til byen Saltos del Guaira i Paraguay. Her lå en gang de enorme Sete Quedas-fallene, hvor Paraná falt over en rekke på syv kaskader. Fallene ble sagt å være like imponerende som de verdensberømte Iguazúfallene noe lenger sør. Sete Quedas ble imidlertid neddemt av reservoaret bak Itaipu-demningen, som ble satt i drift i 1984, og som da var verdens største vannkraftverk.
Fra Saltos del Guaira renner Parana mot sør, og danner grensa mellom Paraguay og Brasil over de neste 190 kilometrene, ned til samløpet med elva Iguazú, som danner Iguazúfallene like før den renner ut i Paraná. Itaipu-demningen ligger like oppstrøms fra dette samløpet. Etter samløpet med Iguazú danner Paraná grensa mellom Paraguay og Argentina. Elva fortsetter sørover over ytterligere 450 km, før den gradvis snur mor vest. Den renner vestover rundt 800 km, til den løper sammen med elva Paraguay, den største sideelva langs hele Paraná. Før samløpet med Paraguay renner elva gjennom ytterligere et stort vannkraftverk, Yaciretá-demningen, et fellesprosjekt mellom Paraguay og Argentina. Det kolossale reservoaret som demningen dannet har skapt mange problemer for folk langs elva, spesielt for handelsmenn og innbyggere i de lavereliggende delene av byen Encarnación i Paraguay, som for en stor del ble oversvømt.
Fra samløpet med Paraguay snur Paraná mot sør, og renner inn i Argentina. Den renner sørover rundt 800 km, før den ved byen Rosario sakte snur mot øst over de siste 500 km, før den sammen med elva Uruguay munner ut i estuaret Río de la Plata og dermed Atlanterhavet. Nedenfor byen Diamante i Entre Ríos-provinsen deler elva seg i mange forgreininger og danner Paraná-deltaet, ei lang elveslette som er optil 60 km bred.
== Sideelever ==
De største tilløps- og sideelvene er Iguazú, Paranapanema, Tietê, Paranaíba og Grande.
== Våtmarker ==
Paraná er primærkilden til det enorme våtmarkssystemet Esteros del Iberá, som dannes i områdene mellom Iguazúfallene og hovedstaden Buenos Aires i Argentina. Esteros del Iberá er det nest største våtmarkssystemet i verden, etter Pantanal i Brasil.
== Se også ==
Liste over verdens lengste elver
== Eksterne lenker ==
(en) Paraná River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paraná River – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon og kart over Paranás nedslagsfelt | Paraná er ei elv i den sørlig-sentrale delen av Sør-Amerika. Den renner gjennom Brasil, Paraguay og Argentina. | 199,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skredkatastrofen_i_Wellington | 2023-02-04 | Skredkatastrofen i Wellington | ['Kategori:121°V', 'Kategori:1910 i Washington', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020', 'Kategori:Jernbaneulykker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Snøskred', 'Kategori:Washingtons historie'] | Skredkatastrofen i Wellington i delstaten Washington, var det verste snøskredet, målt i antall omkomne, i USAs historie.
| Skredkatastrofen i Wellington i delstaten Washington, var det verste snøskredet, målt i antall omkomne, i USAs historie.
== Beskrivelse ==
I ni døgn i slutten av februar 1910 ble den lille byen Wellington i delstaten Washington,utsatt for en fryktelig snøstorm. Wellington var et av Great Northern Railways stoppesteder høyt oppe i Cascade Mountains, på vestsiden av den første Cascade-tunnelen under Stevens Pass. Opptil 30 cm snø falt hver time, og det verste døgnet falt det 3,35 meter snø.
To tog – ett passasjertog og ett posttog i rute fra Spokane til Seattle – ble stående værfaste i et depot i Wellington. Snøploger både fra Wellington og andre steder ble sendt for å hjelpe, men de kunne ikke trenge gjennom snømassene og gjentatte skred langs sporet mellom Scenic og Leavenworth.
Den 28. februar gikk snøværet over til regn og mild vind. Like etter klokken 01 natt til 1. mars løsnet de våte snømassene i fjellsiden opp mot Windy Mountain under et kraftig tordenvær. Et 3 meter høyt, 800 meter langt og 400 meter bredt snøflak beveget seg mot byen, og fordi en stor skogbrann nylig hadde rensket bort vegetasjonen i fjellsiden var det lite som kunne bremse skredet.
Raset passerte såvidt Bailets Hotel (som også huset byens dagligvarebutikk og postkontor), men traff jernbanedepotet. Mesteparten av passasjerene og mannskapet sov ombord i toget. Sammenstøtet kastet togene 50 meter nedover og inn i Tye River-dalen. 96 personer ble drept, hvorav 35 var passasjerer, 58 var Great Northern-ansatte på toget og tre ansatte på depotet. 23 passasjerer overlevde. De ble trukket ut fra vrakrestene av ansatte som umiddelbart løp fra hotellet og andre bygninger hvor de bodde. Arbeidet måtte snart innstilles, og ikke før 21 uker senere – i slutten av juli – var det mulig å hente ut den siste av de omkomne.
== Tye ==
Wellington ble diskret omdøpt til Tye i oktober 1910 på grunn av ubehagelige assosiasjoner knyttet til det gamle navnet. I samme måned begynte Great Northern Railroad byggingen av betongoverbygg for å beskytte de nærliggende sporene. Depotet i Wellington ble stengt da den andre Cascade-tunnelen ble tatt i bruk i 1929. Byen ble forlatt og til slutt brent.
De gamle sporene og overbyggene er imidlertid fortsatt intakte, og er fredet som en del av parken Iron Goat Trail som er kan nås fra US Highway 2 ved Stevens Pass.
== Eksterne lenker ==
Togkatastrofe i Wellington dreper 96 personer den 1. mars 1910. Essay på HistoryLink.org
Fotografier fra rednings- og oppryddingsarbeidet
Nettsted om Iron Goat Trail
Nettstedet The White Cascade (bok om snøskredet) Arkivert 23. november 2018 hos Wayback Machine. | Skredkatastrofen i Wellington i delstaten Washington, var det verste snøskredet, målt i antall omkomne, i USAs historie. | 199,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meldric_Daluz | 2023-02-04 | Meldric Daluz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India', 'Kategori:Personer fra Kolkata', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Meldric St. Clair Daluz (født 1. februar 1921, død 2. august 2011 i London) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Daluz ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Daluz spilte en kamp i OL-turneringen.
| Meldric St. Clair Daluz (født 1. februar 1921, død 2. august 2011 i London) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Daluz ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Daluz spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i landhockey India
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Meldric Daluz – Olympedia
(en) Meldric Daluz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Meldric St. Clair Daluz (født 1. | 199,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4664 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4664 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Strand'] | Fylkesvei 4664 går mellom Alsvika og Voster i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 518.
| Fylkesvei 4664 går mellom Alsvika og Voster i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 518.
== Kommuner og knutepunkter ==
Strand
Fv4658Fylkesvei 4658 Alsvika
Arm til Fv4658Fylkesvei 4658 Alsvika (39 m)
Fv4660Fylkesvei 4660 Voster
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4664
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4664 går mellom Alsvika og Voster i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang. | 199,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chinadorai_Deshmutu | 2023-02-04 | Chinadorai Deshmutu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India'] | Chinadorai Deshmutu (født 26. oktober 1932) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Deshmutu ble olympisk mester i landhockey i OL 1952 i Helsingfors. Han var målvakt på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Deshmutu spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen.
| Chinadorai Deshmutu (født 26. oktober 1932) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Deshmutu ble olympisk mester i landhockey i OL 1952 i Helsingfors. Han var målvakt på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Deshmutu spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i landhockey India
== Eksterne lenker ==
(en) Chinadorai Deshmutu – Olympedia
(en) Chinadorai Deshmutu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Chinadorai Deshmutu – databaseOlympics.com (arkivert) | Chinadorai Deshmutu (født 26. oktober 1932) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. | 199,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_518_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 518 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 518 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 518 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 518 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 518 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 518 i de følgende fylkene: | 199,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muniswamy_Rajgopal | 2023-02-04 | Muniswamy Rajgopal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India'] | Muniswamy Rajgopal (født 24. mars 1926, død 3. mars 2004 i Bangalore) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Rajgopal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
| Muniswamy Rajgopal (født 24. mars 1926, død 3. mars 2004 i Bangalore) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Rajgopal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i landhockey India
== Eksterne lenker ==
(en) Muniswamy Rajgopal – Olympedia
(en) Muniswamy Rajgopal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Muniswamy Rajgopal (født 24. mars 1926, død 3. | 199,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4666 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4666 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Strand'] | Fylkesvei 4666 går mellom Geitaskjær og Fiskå i Strand kommune. Veien er 3,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 512.
| Fylkesvei 4666 går mellom Geitaskjær og Fiskå i Strand kommune. Veien er 3,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 512.
== Kommuner og knutepunkter ==
Strand
Fv4658Fylkesvei 4658 Geitaskjær
Vedland
Fv4658Fylkesvei 4658 Fiskå
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4666
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4666 går mellom Geitaskjær og Fiskå i Strand kommune. Veien er 3,4 km lang. | 199,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raghbir_Lal | 2023-02-04 | Raghbir Lal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India', 'Kategori:Personer fra Rawalpindi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raghbir Lal (født 15. november 1929) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.
Lal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0.
| Raghbir Lal (født 15. november 1929) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.
Lal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i landhockey India
1956 Melbourne - Gull i landhockey India
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raghbir Lal – Olympedia
(en) Raghbir Lal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Raghbir Lal – databaseOlympics.com (arkivert) | Raghbir Lal (født 15. november 1929) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. | 199,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Govind_Perumal | 2023-02-04 | Govind Perumal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 17. september', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India', 'Kategori:Personer fra Maharashtra'] | Govind Perumal (født 25. september 1925, død 17. september 2002 i Nala Sopara) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.
Perumal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0.
| Govind Perumal (født 25. september 1925, død 17. september 2002 i Nala Sopara) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.
Perumal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i landhockey India
1956 Melbourne - Gull i landhockey India
== Eksterne lenker ==
(en) Govind Perumal – Olympedia
(en) Govind Perumal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Govind Perumal (født 25. september 1925, død 17. | 199,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4648 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4648 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Strand'] | Fylkesvei 4648 går mellom Tjøstheim og Nes i Strand kommune. Veien er 2,0 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 533.
| Fylkesvei 4648 går mellom Tjøstheim og Nes i Strand kommune. Veien er 2,0 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 533.
== Kommuner og knutepunkter ==
Strand
Fv4654Fylkesvei 4654 Tjøstheim
Fv4646Fylkesvei 4646 Nes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4648
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4648 går mellom Tjøstheim og Nes i Strand kommune. Veien er 2,0 km lang. | 199,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NAL_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | NAL (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | NAL er et redskap som brukes til vindusrensing, men er også forkortelse som kan vise til:
Den norske Amerikalinje
Norske arkitekters landsforbund
Norske Avisers Landsforening | NAL er et redskap som brukes til vindusrensing, men er også forkortelse som kan vise til:
Den norske Amerikalinje
Norske arkitekters landsforbund
Norske Avisers Landsforening | NAL er et redskap som brukes til vindusrensing, men er også forkortelse som kan vise til: | 199,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dharam_Singh_(1919%E2%80%932001) | 2023-02-04 | Dharam Singh (1919–2001) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India', 'Kategori:Personer fra Amritsar District i Punjab'] | Dharam Singh Gill (født 19. januar 1919 i Gandiwind, død 5. desember 2001 i Chandigarh) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
| Dharam Singh Gill (født 19. januar 1919 i Gandiwind, død 5. desember 2001 i Chandigarh) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i landhockey India
== Eksterne lenker ==
(en) Dharam Singh – Olympedia
(en) Dharam Singh – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Dharam Singh Gill (født 19. januar 1919 i Gandiwind, død 5. | 199,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Erlacher | 2023-02-04 | Robert Erlacher | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Corvara', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Erlacher (født 16. september 1963) er en italiensk tidligere alpinist.
Han oppnådde sine sterkeste resultater i storslalåm, der han 8. desember 1984 vant sitt eneste renn i verdenscupen (i Puy-Saint-Vincent). I samme disiplin ble han også italiensk mester i 1985, og tok ytterligere seks pallplasseringer i storslalåm i verdenscupen, i tillegg til to i super-G.
Under OL 1984 i Sarajevo kom Erlacher på tolvteplass i storslalåm. Han deltok to ganger i verdensmesterskap. Under VM 1985 i Bormio ble han nummer seks i storslalåm og nummer 10 i kombinasjonsøvelsen. Ytterligere en sjetteplass, denne gang i super-G, samt en ellevteplass i storslalåm ble det under VM 1987 i Crans-Montana.
| Robert Erlacher (født 16. september 1963) er en italiensk tidligere alpinist.
Han oppnådde sine sterkeste resultater i storslalåm, der han 8. desember 1984 vant sitt eneste renn i verdenscupen (i Puy-Saint-Vincent). I samme disiplin ble han også italiensk mester i 1985, og tok ytterligere seks pallplasseringer i storslalåm i verdenscupen, i tillegg til to i super-G.
Under OL 1984 i Sarajevo kom Erlacher på tolvteplass i storslalåm. Han deltok to ganger i verdensmesterskap. Under VM 1985 i Bormio ble han nummer seks i storslalåm og nummer 10 i kombinasjonsøvelsen. Ytterligere en sjetteplass, denne gang i super-G, samt en ellevteplass i storslalåm ble det under VM 1987 i Crans-Montana.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Erlacher – Olympics.com
(en) Robert Erlacher – Olympic.org
(en) Robert Erlacher – Olympedia
(en) Robert Erlacher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Erlacher – FIS (alpint)
(en) Robert Erlacher – ski-db.com | Robert Erlacher (født 16. september 1963) er en italiensk tidligere alpinist. | 199,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_unevnelige | 2023-02-04 | Den unevnelige | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1953', 'Kategori:Franske romaner'] | Den unevnelige er en roman av Samuel Beckett. Den ble utgitt i 1953 og er tredje bind i Becketts romantrilogi som starter med Molloy etterfulgt av Malone dør. Den siste romanen ble først utgitt på fransk med tittelen L'Innommable og ble senere oversatt til engelsk av forfatteren selv.
Den unevnelige består i sin helhet av en oppstykket monolog i første person entall fortalt av en navnløs og ubevegelig hovedperson. Romanen har ikke handling eller miljø, og det er uklart om de andre karakterene kun er fasetter av hovedpersonen selv. Hovedpersonen hevder å være opphavsmann til hovedpersonene i de to foregående romanene i trilogien. | Den unevnelige er en roman av Samuel Beckett. Den ble utgitt i 1953 og er tredje bind i Becketts romantrilogi som starter med Molloy etterfulgt av Malone dør. Den siste romanen ble først utgitt på fransk med tittelen L'Innommable og ble senere oversatt til engelsk av forfatteren selv.
Den unevnelige består i sin helhet av en oppstykket monolog i første person entall fortalt av en navnløs og ubevegelig hovedperson. Romanen har ikke handling eller miljø, og det er uklart om de andre karakterene kun er fasetter av hovedpersonen selv. Hovedpersonen hevder å være opphavsmann til hovedpersonene i de to foregående romanene i trilogien. | Den unevnelige er en roman av Samuel Beckett. Den ble utgitt i 1953 og er tredje bind i Becketts romantrilogi som starter med Molloy etterfulgt av Malone dør. | 199,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malone_d%C3%B8r | 2023-02-04 | Malone dør | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1951', 'Kategori:Franske romaner'] | Malone dør er en roman av Samuel Beckett. Den ble utgitt første gang 1951, på fransk, med tittelen Malone Meurt. Romanen ble senere oversatt til engelsk av forfatteren selv.
Boken er andre bind i Becketts romantrilogi, som starter med Molloy og slutter med Den unevnelige. | Malone dør er en roman av Samuel Beckett. Den ble utgitt første gang 1951, på fransk, med tittelen Malone Meurt. Romanen ble senere oversatt til engelsk av forfatteren selv.
Boken er andre bind i Becketts romantrilogi, som starter med Molloy og slutter med Den unevnelige. | Malone dør er en roman av Samuel Beckett. Den ble utgitt første gang 1951, på fransk, med tittelen Malone Meurt. | 199,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_552_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 552 (Rogaland) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 552 (Fv552) i Rogaland gikk mellom Idrettsplassen og Neset på Kvitsøy. Veien var 1,0 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4692.
| Fylkesvei 552 (Fv552) i Rogaland gikk mellom Idrettsplassen og Neset på Kvitsøy. Veien var 1,0 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4692.
== Kommuner og knutepunkter ==
Kvitsøy
Fv551Fylkesvei 551 Idrettsplassen
Fv551Fylkesvei 551 Neset
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 552 (Fv552) i Rogaland gikk mellom Idrettsplassen og Neset på Kvitsøy. Veien var 1,0 km lang. | 199,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Molloy | 2023-02-04 | Molloy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1951', 'Kategori:Franske romaner'] | Molloy er en roman av Samuel Beckett. Boken er første bind i Becketts romantrilogi, som også består av Malone dør og Den unevnelige. | Molloy er en roman av Samuel Beckett. Boken er første bind i Becketts romantrilogi, som også består av Malone dør og Den unevnelige. | Molloy er en roman av Samuel Beckett. Boken er første bind i Becketts romantrilogi, som også består av Malone dør og Den unevnelige. | 199,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Udham_Singh | 2023-02-04 | Udham Singh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Deltakere for India under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Indiske landhockeyspillere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske mestere for India', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for India', 'Kategori:Personer fra Sarsarpur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Udham Singh (født 4. august 1928 i Sansarpur en liten landsby i nærheten av Jallandhar Cantonment i Punjab, død 23. mars 2000 i Sansarpur) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo.
Singh gikk under kallenavnet Udhi, veide 58 kg og var 168 cm høy. Han spilte Half Back for landslaget. Han studerte ved Victor High School og DAV College, Jallandhar. Han spilte for Punjab Police fra 1947 til 1965.
Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen mot Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0.
Singh vant sin tredje olympiske gullmedalje under sommer-OL 1964 i Tokyo. Etter å ha vunnet semifinalen med 3-1 over Australia vant India finalen over Pakistan med 1-0.
| Udham Singh (født 4. august 1928 i Sansarpur en liten landsby i nærheten av Jallandhar Cantonment i Punjab, død 23. mars 2000 i Sansarpur) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo.
Singh gikk under kallenavnet Udhi, veide 58 kg og var 168 cm høy. Han spilte Half Back for landslaget. Han studerte ved Victor High School og DAV College, Jallandhar. Han spilte for Punjab Police fra 1947 til 1965.
Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen mot Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0.
Singh vant sin tredje olympiske gullmedalje under sommer-OL 1964 i Tokyo. Etter å ha vunnet semifinalen med 3-1 over Australia vant India finalen over Pakistan med 1-0.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Gull i landhockey India
1956 Melbourne - Gull i landhockey India
1964 Tokyo - Gull i landhockey India
1960 Roma - Sølv i landhockey India
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Udham Singh – Olympedia
(en) Udham Singh – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Udham Singh – databaseOlympics.com (arkivert) | Udham Singh (født 4. august 1928 i Sansarpur en liten landsby i nærheten av Jallandhar Cantonment i Punjab, død 23. | 199,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Almandin | 2023-02-04 | Almandin | ['Kategori:Aluminiummineraler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernmineraler', 'Kategori:Silikatmineraler'] | Almandin, feilaktig kjent som almanditt, er et mineral i granatgruppen, som er rikt på aluminium og jern. Fargespekteret i almandin går fra dypt rød til lilla, men almandin er som regel rødt. Navnet almandin er en forvrenging av det greske albandicus som var tatt i bruk av Plinius den eldre om en viss type rødlig granat fra Alabanda i Lilleasia. Sett i sterkt lys gjennom et spektroskop, viser almandin tre karakteristiske absobsjonsstriper. Almandin befinner seg i den ene enden av en serie av faste løsninger, hvor pyrop utgjør den motsatte enden.
| Almandin, feilaktig kjent som almanditt, er et mineral i granatgruppen, som er rikt på aluminium og jern. Fargespekteret i almandin går fra dypt rød til lilla, men almandin er som regel rødt. Navnet almandin er en forvrenging av det greske albandicus som var tatt i bruk av Plinius den eldre om en viss type rødlig granat fra Alabanda i Lilleasia. Sett i sterkt lys gjennom et spektroskop, viser almandin tre karakteristiske absobsjonsstriper. Almandin befinner seg i den ene enden av en serie av faste løsninger, hvor pyrop utgjør den motsatte enden.
== Funn i Norge ==
I Norge er almandin funnet på en rekke lokaliteter, som Andøya, Fauske, Fjaler, Harstad, Iveland, Jotunheimen og Kongsberg.
== Kilder ==
Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995 | Almandin, feilaktig kjent som almanditt, er et mineral i granatgruppen, som er rikt på aluminium og jern. Fargespekteret i almandin går fra dypt rød til lilla, men almandin er som regel rødt. | 199,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_553_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 553 (Rogaland) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 553 (Fv553) i Rogaland gikk mellom Meling og Håland på Kvitsøy. Veien var 400 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4692.
| Fylkesvei 553 (Fv553) i Rogaland gikk mellom Meling og Håland på Kvitsøy. Veien var 400 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4692.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 553 (Fv553) i Rogaland gikk mellom Meling og Håland på Kvitsøy. Veien var 400 meter lang. | 199,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giulio_Caccini | 2023-02-04 | Giulio Caccini | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1618', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1551', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Giulio Caccini (født 1545/51 – 1618), var en italiensk komponist i overgangen mellom seinrenessansen og tidligbarokken.
Caccini var en medgrunnlegger av operagenren og en innflytelsesrik medskaper av den tidlige barokkstilen.
| Giulio Caccini (født 1545/51 – 1618), var en italiensk komponist i overgangen mellom seinrenessansen og tidligbarokken.
Caccini var en medgrunnlegger av operagenren og en innflytelsesrik medskaper av den tidlige barokkstilen.
== Liv ==
Caccini var født i Roma som sønn av tømmermannen Michelangelo Caccini. En eldre bror var den florentinske billedhuggeren Giovanni Battista Caccini. Caccini var elev av Scipione delle Palle, som ga ham undervisning i luttspill og sang, og han studerte harpe og fiolin.
Cosimo de' Medici var så imponert over Caccinis talent at han i 1564 engasjerte ham som sanger og instrumentalist ved Medici'enes hoff i Firenze, et av de viktigste kultursentra i Europa på den tiden.
Giulios datter Francesca Caccini var en av de mest innflytelsesrike kvinnelige komponister i europeisk musikkhistorie i tidsrommet mellom Hildegard von Bingen og 1800-tallets kvinnelige komponister.
== Monodi og generalbass ==
Caccini levde i monodiens og generalbassmusikkens tid. Denne måten å akkompagnere på ved hjelp av et klaviatur- eller luttinstrument, gav sangen et fast tonalt støttepunkt, og gjorde at ord og mening ble mer forståelig. Denne musikken ble særlig pleiet og utviklet i hjemmet til adelsmannen Giovanni de' Bardi. I denne hovedsakelig teoretiserende såkalte bardiske krets var Giulio Caccini med som utøvende musiker fra begynnelsen, og spilte derved en stor rolle i den florentinske musikkreform. Han komponerte flere verk med akkompagnement av bare ett instrument, og da stort sett en teorbe. I Caccinis hovedverk Le nuove Musiche (1601) er flere av hans arier og madrigaler for en sangstemme og generalbass bevart for ettertiden.
== De første operaene ==
Caccinis navn er framfor alt knyttet til musikkhistoriens første operaer. Caccini skrev enkelte av sangene i Jacopo Peris opera Euridice (1600). I tillegg skrev Caccini sin egen opera Euridice, men manuskriptet til Caccinis opera er tapt. Heller ikke musikken til hans opera Dafne er bevart. Med tanke på utviklingen av operaen på Caccinis tid, og på hans ideer om sangkunsten, regnes han som en av de første som praktiserte ariosostilen. Han regnes derfor også som en av de som skapte forutsetningen for bel cantostilen.
== Verk ==
Euridice, opera (1600),
Dafne, opera (1598), (tapt)
Le nuove Musiche, madrigaler og arier for en sangstemme og generalbass (1601)
Il Rapimento di Cefalo, Intermezzo, for sangstemme og generalbass (1601)
== Referanser ==
== Kilder ==
Cesare Casellato: «CACCINI, Giulio, detto anche Giulio Romano», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani- Volume 16 (1973).
== Litteratur ==
Danielle Roster: Francesca Caccini (1587–1645?). I Clara Mayer (red.): Annäherung IX – an sieben Komponistinnen. Furore, Kassel 1998, ISBN 3-927327-43-3, S. 7–20.
Frederico Ghisi: «Caccini, Giulio» i Friedrich Blume (red.): Musik in Geschichte und Gegenwart (MGG). Bind. 2, Bärenreiter, Kassel/Basel 1952, sp. 609–612.
== Eksterne lenker ==
Sceneverk
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giulio Caccini i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giulio Caccini i International Music Score Library Project | Giulio Caccini (født 1545/51 – 1618), var en italiensk komponist i overgangen mellom seinrenessansen og tidligbarokken. | 199,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86rlige_bl%C3%A5_%C3%B8yne | 2023-02-04 | Ærlige blå øyne | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Svenske komiserier', 'Kategori:Svenske krimserier', 'Kategori:Svenske miniserier', 'Kategori:TV-produksjoner på SVT'] | Ærlige blå øyne (orig: Ärliga blå ögon) er en svensk krimserie som gikk på SVT i 1977. Serien handler om en ung kvinne lurte store pengesummer fra bedrestilte menn i samfunnet som selv har blitt rike ved hjelp av tvilsomme metoder. Hovedrollen spilles av Anna Godenius, mens andre sentrale roller spilles av Stig Ossian Ericsson, Isa Quensel, Jan Jönsson og Lars Hansson. Regi og manus er ved Leif Krantz.
Serien gikk som Detektime på NRK i 1978.
| Ærlige blå øyne (orig: Ärliga blå ögon) er en svensk krimserie som gikk på SVT i 1977. Serien handler om en ung kvinne lurte store pengesummer fra bedrestilte menn i samfunnet som selv har blitt rike ved hjelp av tvilsomme metoder. Hovedrollen spilles av Anna Godenius, mens andre sentrale roller spilles av Stig Ossian Ericsson, Isa Quensel, Jan Jönsson og Lars Hansson. Regi og manus er ved Leif Krantz.
Serien gikk som Detektime på NRK i 1978.
== Handling ==
Serien handler om en 25-årig kvinnelig svindler som har spesialisert seg på å lure millioner fra bedrestilte menn i samfunnet som selv har blitt rike ved hjelp av tvilsomme metoder. Dette klarer hun ved hjelp av sine «ærlige blå øyne», forkledninger og kalde beregninger. Hun har sitt tillholdsted i Uppsala der hun gjemmer pengene i en gammel kakkelovn. Hun jages etterhvert av dem hun har lurt og snart er også politiet på sporet.
Den kan beskrives som en krim-serie med en feministisk vri.
== I rollene ==
Anna Godenius – svindler
Tomas Pontén – Kent
Lars Hansson – Caj Larsson
Jan Jönsson – Einar Jonasson
Isa Quensel – fru Nardin
Jannik Bonnevie – Ka
Stig Ossian Ericson – kommissarie Simonsson
Gösta Bredefeldt – Walter Frisk
Gunnar Schyman – Berntsson
Börje Mellvig – Monsieur Leroux
Lars Green – Douglas Lorenzon
Berta Hall – Emma Lorenzon
Birger Åsander – Vilhelm Lorenzon
Christel Körner – Pia Lorenzon
Bertil Norström – K-H Stockberg
Ted Åström – Svante
Gunnar Hellström – Lysander
Peter Harryson
Ingvar Kjellson
Hans Sundberg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ærlige blå øyne på Internet Movie Database
(sv) Ærlige blå øyne i Svensk Filmdatabas
Åpningsvignett | Ærlige blå øyne (orig: Ärliga blå ögon) er en svensk krimserie som gikk på SVT i 1977. Serien handler om en ung kvinne lurte store pengesummer fra bedrestilte menn i samfunnet som selv har blitt rike ved hjelp av tvilsomme metoder. | 199,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kystradio_S%C3%B8r | 2023-02-04 | Kystradio Sør | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kystradio i Norge'] | Kystradio Sør, tidligere Rogaland Radio, (kallesignal LGQ (tidl. LGB)) er en kystradiostasjon som ligger på Sola og med anlegg på mellombølge og VHF. Stasjonens kortbølgeavdeling ble lagt ned fra 1. januar 2004.
| Kystradio Sør, tidligere Rogaland Radio, (kallesignal LGQ (tidl. LGB)) er en kystradiostasjon som ligger på Sola og med anlegg på mellombølge og VHF. Stasjonens kortbølgeavdeling ble lagt ned fra 1. januar 2004.
== Dekningsområde og basestasjoner ==
Kystradio Sør dekker sitt ansvarsområde ved hjelp av 70 VHF-basestasjoner fra Svenske grensen i sør, til Rørvik i nord, samt områdene rundt oljefeltene Valhall, Ekofisk, Ula, Draupner, Sleipner-A og Heimdal i Nordsjøen.Kystradio Sør har også fem mellombølgeanlegg;
Bergen (sendere ved Marøy, Radøy kommune og mottakere på Bulandet, Askvoll kommune)
Rogaland (sendere i Vigreskogen, Hå kommune og mottakere på Skjæveland, Sandnes kommune)
Farsund (sendere på Radiosletta, Farsund kommune og mottakere på Steinodden, Farsund kommune)
Florø
ØrlandetSamt tre Navtex-sendere:
Tjøme - stasjonsid M (Tjøme, Færder kommune)
Rogaland - stasjonsid L (Vigreskogen, Hå kommune)
Ørlandet - stasjonsid N (Grandefjæra, Ørlandet kommune)Rogaland radio ble i september 2003 samlokalisert med Hovedredningssentralen for Sør-Norge i nybygg like ved Stavanger lufthavn, Sola. 18. mars 2004 ble Bergen radio nedlagt og fjernstyrt fra Rogaland radio og Florø radio. 23. mars 2004 ble Farsund radio nedlagt og fjernstyrt fra Rogaland radio og Tjøme radio.
== Nedlegging av mellombølgetelegrafi ==
Mellombølgetelegrafi ble lagt ned ved Rogaland radio den 1. februar 1999. Følgende melding ble utsendt fem minutter før dette tidspunktet på 500 kHz:cq de lgq (rogaland)since 1919 lgq has made a continous watch on 500 khz for distress urgency and safety traffic. this period is now over. sri om/yl tks for mni qso and we hope the gmdss will take care of security as good as the morse signals have done. we gerally regret that this period has come to an end. sri and best 73 tk sk
== Kortbølgeavdelingen ==
Rogaland radio (LGU, LGB, LGJ,LGX, LGG) sin kortbølgeavdeling ble åpnet for trafikk i 1960 og ble nedlagt fra 1. januar 2004. Mottakerstasjonen lå i mesteparten av tiden på Skjæveland sør for Sandnes, mens senderstasjonen ble satt opp i Vigreskogen, 18 km lenger sør.
Bakgrunnen for at stasjonen ble etablert var at man ikke kunne finne egnet sted for et kortbølgeanlegg i Bergen for Bergen radio. Derfor var det naturlig å se mot Jæren med en kyststripe uten naturlige hinder for radiotrafikk. Rogaland radio overtok da den ble etablert alle kortbølgetjenestene fra Bergen radio og en del tjenester fra Stavanger radio.
Stasjonen var siden den ble etablert og frem til midten av 1980-tallet en av verdens travleste kystradiostasjoner. I 1967 formidlet stasjonen 599 244 radiotelegram, i 1981 ble det ekspedert 218 459 radiotelefonsamtaler på kortbølge, og i 1984 184 848 på radioteleksmeldinger. Årlig ble det ekspedert opptil 150 000 XLH-telegrammer. Stasjonen hadde på det meste nærmere 200 ansatte.
Fra midten av 1980-tallet begynte trafikken å avta, særlig på grunn av innføringen av andre kommunikasjonsmidler, så som satellittstasjoner og mobiltelefon.
=== Nedlegging av kortbølgetelegrafi ===
Kortbølgetelegrafi ble lagt ned ved Rogaland radio den 1. desember 2000. Siden begynnelsen av november 2000 sendte stasjonen ut følgende CQ-informasjonssløyfe:cq cq cq de lgw lgb lgj = lgx/17074 is not working = rogaland radio closing down the morse radiotelegraphy service from 1st december 2000 = qru = qsx 4185.0 8368.5 12552.5 16736.5 +
Den 30. november 2000 ble følgende melding sendt ut på CQ-sløyfe:cq cq cq de lgw lgb lgj = qsx 4185 8368,5 12552,5 16736,5 kHz = rogaland radio will close down morse telegraphy from 1st december year 2000 at 0001 utc = brief history: the first coast radio station in norway (soervaagen) was opened in 1908 with long wave telegraphy. in 1912 bergen radio was opened but provided only mf telegraphy until 1927 when hf telegraphy was taken in use. rogaland radio was opened in 1960 and took over the hf service from bergen radio and has provided both mf and hf morse telegraphy until this date. on 1st december 2000 at 0001 utc the last morse signals will fade out at rogaland radio. we thank all our customers and listeners for wonderful service and cooperation throughout all these years. we will still be offering commercial service in the vhf mf and hf telephony bands. best regards = manager and staff rogaland radio, pobox 3070, 4392 sandnes norway = qru +
Den 30. november kl. 23.55 UTC og 23.59 UTC kom denne siste meldingen:the time has come to take a last farewell with all here at lgb. with a little bit of nostalgia we "bury" our morse keys and may they r.i.p. = nw qru tu bi bi de lgb cl cl cl + + sk sk . . . - . -
== Statistikk ==
I 2016 var Rogaland radio involvert i totalt 2715 hendelser på sjøen. Av disse var 1356 medisinsk rådgiving og 453 var redningsaksjoner. Det ble utført 4594 radiosjekker mot stasjonen via VHF/MF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kystradio Sør LGQ
Følg Kystradio Sør på Twitter
Informasjon om varsler utsendt av Kystradio Sør Publisert av Telenor Kystradio. Besøkt 31. desember 2018.
LG2J kaller opp Rogaland radio på kallekanal 821 for å bestille telefonsamtaler, og tildeles deretter arbeidskanal 813. Lydopptak opptatt på Bjørnøya den 11. januar 1986 av Geir Stokkeland/JW5VAA. radionorge.jankrogh.com: Norbatt
Das "Letzte". Am 01. Februar 1999 beendeten viele Küstenfunkstellen die Hörbereitschaft auf 500 KHz. Aufgenommen von Heinrich Busch, Berne Besøkt 31. desember 2018.
Utdrag av Bergen Radio's historie Skrevet til Bergen Radios 90-årsjubileum av Steinar Jensen, ansatt ved Bergen Radio 1970-1980. Arkivert av WayBack Machine; besøkt 31. desember 2018. | Kystradio Sør, tidligere Rogaland Radio, (kallesignal LGQ (tidl. LGB)) er en kystradiostasjon som ligger på Sola og med anlegg på mellombølge og VHF. | 199,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_554_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 554 (Rogaland) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 554 (Fv554) i Rogaland gikk mellom Kvitsøy skole og Nordbø på Kvitsøy. Veien var 417 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4692.
| Fylkesvei 554 (Fv554) i Rogaland gikk mellom Kvitsøy skole og Nordbø på Kvitsøy. Veien var 417 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4692.
== Kommuner og knutepunkter ==
Kvitsøy
Fv555Fylkesvei 555 Kvitsøy skole
Endepunkt Nordbø
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 554 (Fv554) i Rogaland gikk mellom Kvitsøy skole og Nordbø på Kvitsøy. Veien var 417 meter lang. | 199,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nancy_Langat | 2023-02-04 | Nancy Langat | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kenya under Samveldelekene 2010', 'Kategori:Deltakere for Kenya under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Kenya under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Diamond League-vinnere', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Samveldelekene 2010', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Gullmedaljevinnere under samveldelekene for Kenya', 'Kategori:Kenyanske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Olympiske mestere for Kenya', 'Kategori:Personer fra Eldoret', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nancy Jebet Langat (født 22. august 1981 i Eldoret) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanse. Langat deltok i junior-VM i 1998 der hun tok sølv på 800 meter. To år etter vant hun junior-VM-gull på samme distanse. Hennes første internasjonale mesterskap som senior ble OL 2004, der hun ikke tok seg til finalen på 1500 meter. Det samme skjedde under VM 2005 i Helsingfors. Langat deltok i OL 2008 i Beijing der hun vant Kenyas andre friidrettsgull noensinne på 1500 meter.
| Nancy Jebet Langat (født 22. august 1981 i Eldoret) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanse. Langat deltok i junior-VM i 1998 der hun tok sølv på 800 meter. To år etter vant hun junior-VM-gull på samme distanse. Hennes første internasjonale mesterskap som senior ble OL 2004, der hun ikke tok seg til finalen på 1500 meter. Det samme skjedde under VM 2005 i Helsingfors. Langat deltok i OL 2008 i Beijing der hun vant Kenyas andre friidrettsgull noensinne på 1500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Nancy Langat – Munzinger Sportsarchiv
(en) Nancy Langat – Olympedia
(en) Nancy Langat – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nancy Langat – Commonwealth Games Federation
(en) Nancy Langat – World Athletics
(en) Nancy Langat – Diamond League
(en) Nancy Langat – Track and Field Statistics | Nancy Jebet Langat (født 22. august 1981 i Eldoret) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanse. | 199,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesrekordhistorikk_p%C3%A5_800_m_fri | 2023-02-04 | Norgesrekordhistorikk på 800 m fri | ['Kategori:Norske rekorder i svømming', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 800 m fri svømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter).
Verifisert: 24. juli 2013
| Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 800 m fri svømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter).
Verifisert: 24. juli 2013
== Langbane ==
=== Herrer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
=== Damer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
== Kortbane ==
=== Herrer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
=== Damer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges svømmeforbund
== Andre norgesrekorder == | Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 800 m fri svømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). | 199,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duffelcoat | 2023-02-04 | Duffelcoat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Uniform'] | Duffelcoat eller duffeljakke, på norsk også skrevet dyffelcoat og vanligvis uttalt døffelkåut som på engelsk, er en varm, kort frakk eller sid ytterjakke som er laget av dyffel eller liknende varme ullmaterialer. Plagget lukkes med pinner laget av horn, bein, tre eller plast og stropper eller hemper. Frakkene er vanligvis utstyrt med hette. Duffelcoater kan bæres som ytterplagg av både menn og kvinner.
| Duffelcoat eller duffeljakke, på norsk også skrevet dyffelcoat og vanligvis uttalt døffelkåut som på engelsk, er en varm, kort frakk eller sid ytterjakke som er laget av dyffel eller liknende varme ullmaterialer. Plagget lukkes med pinner laget av horn, bein, tre eller plast og stropper eller hemper. Frakkene er vanligvis utstyrt med hette. Duffelcoater kan bæres som ytterplagg av både menn og kvinner.
== Bakgrunn og bruk ==
Plagget regnes som typisk britisk og stammer opprinnelig fra 1890 da en engelsk klesfabrikant begynte å markedsføre vintertøy laget av dyffel fra Belgia. Duffelcoater ble særlig populære som yttertøy for britiske marinesoldater under første og andre verdenskrig. Hetta ble laget stor og vid nok til å kunne trekkes over ei matroslue, og pinnene som lukker plagget, ble valgt slik at en kunne håndtere dem også med varme votter på.
Duffelcoater har siden 1960-tallet også vært veldig populære i Frankrike.
Dyffel er et glatt eller diagonalvevd ullstoff med halvlang lo. Ordet stammer fra Duffel i Belgia.
== Eksterne lenker ==
(en) Duffle coats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «DigitaltMuseum: Søk: 'duffelcoat'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | Duffelcoat eller duffeljakke, på norsk også skrevet dyffelcoat og vanligvis uttalt døffelkåut som på engelsk, er en varm, kort frakk eller sid ytterjakke som er laget av dyffel eller liknende varme ullmaterialer. Plagget lukkes med pinner laget av horn, bein, tre eller plast og stropper eller hemper. | 199,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hviledagen | 2023-02-04 | Hviledagen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Religiøse høytider', 'Kategori:Tid'] | Hviledagen er den dag i uken som man hviler på og som ikke skal benyttes til arbeid. Den har sitt utspring i skapelses beretningen omtalt i 1 Mosebok kapitel 2 vers 2. «3 Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.»
I henhold til det fjerde bud (se: 2Mos. 20, 8-11) trenger mennesket en hvile hver syvende dag. Denne dagen faller på ulike tidspunkt innenfor de tre religioner som anerkjenner moseloven. Ukens syvende dag er blitt helliggjort av Gud i henhold til dette budet. Den er til minne om at Gud selv hvilte på skapelsesprosessens syvende dag.
I kristendommen betraktes ukens første dag, søndag, som hviledag ettersom man da feirer Jesu oppstandelse, hver søndag er en påskedag.
I jødedommen og for syvendedagsadventister er hviledagen ukens syvende dag, lørdagen. Den kalles for sabbat, og er for deler av jødedommen meget viktig. På sabbaten får man, i henhold til de ortodokse jødene, ikke arbeide, ikke reise over lengre strekninger, ikke lage mat, og en god del andre forbud. Sabbatsmåltidet er ukens gjenkommende festmåltid.
I islam feires hviledagen på fredagen.
| Hviledagen er den dag i uken som man hviler på og som ikke skal benyttes til arbeid. Den har sitt utspring i skapelses beretningen omtalt i 1 Mosebok kapitel 2 vers 2. «3 Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.»
I henhold til det fjerde bud (se: 2Mos. 20, 8-11) trenger mennesket en hvile hver syvende dag. Denne dagen faller på ulike tidspunkt innenfor de tre religioner som anerkjenner moseloven. Ukens syvende dag er blitt helliggjort av Gud i henhold til dette budet. Den er til minne om at Gud selv hvilte på skapelsesprosessens syvende dag.
I kristendommen betraktes ukens første dag, søndag, som hviledag ettersom man da feirer Jesu oppstandelse, hver søndag er en påskedag.
I jødedommen og for syvendedagsadventister er hviledagen ukens syvende dag, lørdagen. Den kalles for sabbat, og er for deler av jødedommen meget viktig. På sabbaten får man, i henhold til de ortodokse jødene, ikke arbeide, ikke reise over lengre strekninger, ikke lage mat, og en god del andre forbud. Sabbatsmåltidet er ukens gjenkommende festmåltid.
I islam feires hviledagen på fredagen.
== Er søndag ukens første eller syvende dag? ==
Den syvende dagen i uken er lørdag, dette bekreftes ennå av kalendere i mange land, blant annet kalenderen for 2019 i Thailand. I Europa ble det en almanakk - forandring slik at i Norge kom kalenderen for 1973 første gang ut med søndag som syvende dag. Dette opprørte noen av prestene. At man holdt søndag som hviledag ble jo begrunnet med at det var den første dag i uken, og at kirken valgte å feire Jesu oppstandelsesdag. Samuele R. Bacchiocchi (29 January 1938, Rome, Italy – 20 December 2008) ble født like utenfor Vatikanstaten. Som voksen ble han den første protestant som fikk adgang til å studere ved the Pontifical Gregorian University hvor han hadde adgang til de eldste arkiver med originale kilder. Der skrev han doktoravhandlingen "From Sabbath to Sunday". Bibelhenvisninger: Apostlenes gjerninger 13, 42 - 44; 15, 21; 16, 13; 17,2; 18, 4. | Hviledagen er den dag i uken som man hviler på og som ikke skal benyttes til arbeid. Den har sitt utspring i skapelses beretningen omtalt i 1 Mosebok kapitel 2 vers 2. | 199,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_innebandy_2007/08 | 2023-02-04 | NM i innebandy 2007/08 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innebandyturneringer i Norge', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2007', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2008'] | NM i innebandy 2007/2008 ble vunnet av Sarpsborg over regjerende NM-mestere Fjerdingby.
NMs toppscorer ble Tomas Stræte med 32 poeng totalt for Slevik.
| NM i innebandy 2007/2008 ble vunnet av Sarpsborg over regjerende NM-mestere Fjerdingby.
NMs toppscorer ble Tomas Stræte med 32 poeng totalt for Slevik.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.innebandy.no/statistikk/nm-h08.asp | NM i innebandy 2007/2008 ble vunnet av Sarpsborg over regjerende NM-mestere Fjerdingby. | 199,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Fayol | 2023-02-04 | Henri Fayol | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske geologer', 'Kategori:Fødsler i 1841', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Istanbul', 'Kategori:Personer fra departementet Allier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Henri Fayol (født 29. juli 1841 i Istanbul i Det osmanske rike, død 19. november 1925 i Paris) var en fransk geolog, forfatter, gruveingeniør, bedriftsleder og er en innflytelsesrik bidragsyter til moderne ledelsesteori.Sammen med sine kollegaer utviklet han denne teorien uavhengig av vitenskapelig arbeidsdeling (taylorisme), men omtrent samtidig. Han var en av de mest betydelige bidragsytere til moderne konsepter om arbeidsdeling, og er tidvis referert til som den virkelig far av vitenskapelig arbeidsdeling. Flere av hans arbeider ble publisert.
| Henri Fayol (født 29. juli 1841 i Istanbul i Det osmanske rike, død 19. november 1925 i Paris) var en fransk geolog, forfatter, gruveingeniør, bedriftsleder og er en innflytelsesrik bidragsyter til moderne ledelsesteori.Sammen med sine kollegaer utviklet han denne teorien uavhengig av vitenskapelig arbeidsdeling (taylorisme), men omtrent samtidig. Han var en av de mest betydelige bidragsytere til moderne konsepter om arbeidsdeling, og er tidvis referert til som den virkelig far av vitenskapelig arbeidsdeling. Flere av hans arbeider ble publisert.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Henri Fayol ble født i en forstad til Konstantinopel. Hans far, som var ingeniør, tjenestegjorde i det militære den gang og var blitt utnevnt til superintendent for byggingen av Galatabroen i den osmanske hovedstaden, en bro som krysser Det gyldne horn. Familien vendte tilbake til Frankrike i 1847.
Henri Fayol ble uteksaminert fra gruveakademiet École Nationale Supérieure des Mines i Saint-Étienne i 1860.
=== Ingeniør ===
Han begynte da, som 19-åring, som ingeniør ved gruveselskapet Compagnie de Commentry-Fourchambeau-Decazeville, og var leder for konsernet fra 1888 til 1918. Han studerte gruven der (i departementet Nièvre i det sentrale Frankrike) inngående, hcvordan underjordiske branner kunne starte, hvordan de kunne forhindres, hvordan man kunne opparbeide de områder som var blitt brannherjet. Han utviklet også en inngående forståelse av grunnforholdene der gruven lå.
Da Henri Fayol ble konsernsjef kunne han ikke lenger fortsette med sine tekniske og geologiske undersøkelser, men han fortsatte å underkaste sine problemstillinger vitenskapelig og objektiv undersøkelse for å finne forbindelser mellom årsak og virkninger. I Administration industrielle et générale (1916) og The Administrative Theory of the State (1937) har Fayol inngående redegjort for sine prinsipper. Her trakk han opp retningslinjene for hvordan en organisasjon skal ledes. Her presenterte han det som ble bedriftsøkonomiens viktigste budskap ved at bedriftsledelse handler om planlegging, organisering, utøve ledelse, samordne og kontrollere. Et viktig konsept for Fayol var enhetlig ledelse, som blant annet innebærer at hver enkelt person i en organisasjon bare skal måtte forholde seg til én leder.
Flere forfattere forbinder Fayol med Frederick Winslow Taylor, men de to hadde ulike teoretiske ståsted. Taylors scientific management (vitenskapelig arbeidsdeling) tar for seg effektiv organisering av produksjon i et konkurransemiljø hvor bedrifter må kontrollere produksjonskostnadene. Dette var bare ett av mange teoretiske områder for Fayol, som også kritiserte Taylors modell fordi den krevde at arbeidere ble utsatt for styring fra inntil åtte forskjellige ledere. Dette representerte et brudd med prinsippet om enhetlig ledelse.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Henri Fayol i BIBSYSEngelske titler1930: Industrial and General Administration. Overs. av J.A. Coubrough, London: Sir Isaac Pitman & Sons.
1949: General and Industrial Management. Overs. av C. Storrs, Sir Isaac Pitman & Sons, London.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bedeian, Arthur G. (1979): The administrative writings of Henri Fayol. A bibliographic investigation. Vance Bibliographies, Monticello, Ill. (Public administration series; 220).
Jean-Louis Peaucelle, red. (1963): Henri Fayol. Inventeur des outils des gestions. Economica, Paris.
Staehle, Wolfgang H. (1999): Management. Eine verhaltenswissenschaftliche Perspektive. Vahlen, München, ISBN 3-8006-2344-7.
Steinmann, Horst; Schreyögg, Georg (2005): Management. Grundlagen der Unternehmensführung; Konzepte, Funktionen, Fallstudien. 6. vollständig überarbeitete Aufl. Gabler Verlag, Wiesbaden, ISBN 3-409-63312-X.
Verney, Henri (1925): Le fondateur de la doctrine administrative Henri Fayol. Dunod, Paris.
== Eksterne lenker ==
Fiche de lecture d'Administration industrielle et générale, Claude Remila, Cours d’organisation et systèmes d’information. (fransk) | | fsted = Istanbul, Tyrkia | 199,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teorbe | 2023-02-04 | Teorbe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Luttinstrumenter'] | Teorbe (italiensk tiorba, fransk théorbe, engelsk theorbo) er en type basslutt som kjennetegnes av en ekstra skruekasse på en forlenget hals. I Italia ble slike instrumenter også kalt chitarrone.
Teorbe brukes i utvidet betydning om en rekke ulike basslutter som har det til felles at de er utstyrt med en ekstra skruekasse for bass-strengene, men som ikke er teorber i snevrere forstand. Eksempler er liuto attiorbato, arciliuto (erkelutt), chitarrone, théorbe des pieces, barokklutt, angelica/angélique.
| Teorbe (italiensk tiorba, fransk théorbe, engelsk theorbo) er en type basslutt som kjennetegnes av en ekstra skruekasse på en forlenget hals. I Italia ble slike instrumenter også kalt chitarrone.
Teorbe brukes i utvidet betydning om en rekke ulike basslutter som har det til felles at de er utstyrt med en ekstra skruekasse for bass-strengene, men som ikke er teorber i snevrere forstand. Eksempler er liuto attiorbato, arciliuto (erkelutt), chitarrone, théorbe des pieces, barokklutt, angelica/angélique.
== Navn ==
Etymologien til navnet teorbe er ikke avklart. Ifølge Athanasius Kircher var navnet opprinnelig spøkefullt ment, og kom fra en napolitansk betegnelse for det brettet som parfymører og apotekere støtte urter på.Det eldre synonymet chitarrone var i bruk fram til rundt 1650. Chitarrone er augmentativ avledning av chitarra, en femkorig italiensk lutt. I likhet med gitar kommer navnene fra antikkens kithara.
== Utvikling ==
Den nye musikken fra rundt 1600 (monodi, den florentinske musikkreform) krevde instrumenter med et dypt bassregister til akkompagnering. Dype tarmstrenger kan man enten gjøre lengre eller tykkere, men svært tykke tarmstrenger har dårlig klang så man forlenget instrumentets hals og satte på en ekstra kasse for strenger og stemmeskruer.
Et ytterligere kjennetegn ved de ulike teorbetypene er størrelsen og det lange gripebrettet som kan variere mellom 76 og 98 cm. Man klarte ikke lage så lange tarmstrenger som samtidig ga en høy tone, så man stemte det første og delvis også det andre strengekoret en oktav ned (chitarrone, théorbe des pieces), slik at det tredje koret er høyest stemt.
== Komponister ==
De viktigste teorbistene i Italia var Johann Hieronymus Kapsberger og Alessandro Piccinini. Så langt kjenner man ikke solomusikk for teorbe fra England, men William Lawes og andre brukte det i kammermusikk. I Frankrike ble teorben brukt i både kammermusikk og i orkestermusikk til etter 1750 (Nicolas Hotman, Robert de Visée). Hofforkestrene i Wien, Bayreuth og Berlin hadde teorbister til langt etter 1750 (Ernst Gottlieb Baron, Francesco Bartolomeo Conti).
Solomusikk for teorbe ble notert både i lutt- og gitartabulatur.
== Litteratur ==
Douglas Alton Smith: On the Origin of the Chitarrone. I Journal of the American Musicological Society, Vol. 32, No. 3, Herbst 1979, S. 440–462
Robert Spencer: Chitarrone, Theorbo and Archlute. I Early Music, Vol. 4 No. 4, oktober 1976, s. 408–422 (tilgjengelig hos David van Edwards).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lynda Sayce
(en) Arto Wikla | Teorbe (italiensk tiorba, fransk théorbe, engelsk theorbo) er en type basslutt som kjennetegnes av en ekstra skruekasse på en forlenget hals. I Italia ble slike instrumenter også kalt chitarrone. | 199,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Don_LaFontaine | 2023-02-04 | Don LaFontaine | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Duluth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stemmeskuespillere fra USA'] | Donald Leroy LaFontaine (1940–2008) var en amerikansk voiceover-artist som i løpet av karrieren satte sin stemme til over 5000 filmtrailere.
LaFontaine regnes for å være den moderne filmtrailerens far. Han begynte sin karriere som voiceover-skuespiller på slutten av 1960-tallet. Han utviklet kjapt sin egen melodramatiske stil, som gjorde ham populær blant direktører i filmstudioene, og som skaffet ham kjælenavn som «the trailer guy», «the voice of God» og «thunder throat». Han hadde en kraftfull og grov røst som grep tilskuerne på en særegen måte og ble særlig brukt på action og skrekkfilmer. Han skapte sine egne fraser, og var sentral i utviklingen av traileren som sjanger. Særlig får han æren for at så mange engelskspråklige trailere begynner med frasen «in a world...», og for replikken «One man, one destiny». Stemmen hans regnes å ha hatt stor betydning for filmhistorien.LaFontaine jobbet blant annet for CBS, NBC, ABC, Fox, UPN, TNT, TBS og Cartoon Network. Han har også gjort titusenvis av jobber for ulike annonsører, deriblant Chevrolet, Pontiac, Ford, Budwesier, McDonald's, Coca-Cola og andre store selskaper. Han har også introdusert prisutdelere og prisvinnere under store prisutdelinger som Oscar. I 2008 var han med i en reklame der han parodierte seg selv, med ordene han har brukt svært mange ganger i trailere: "In a world...". Reklamefilmen var en av de få gangene man både kunne se og høre LaFontaine samtidig.Komikeren Pablo Francisco gjorde det til sin spesialitet å parodiere LaFontaine. Francisco postet noen ord på sin hjemmeside da det ble kjent at LaFontaine hadde gått bort, blant annet: «Don fortalte meg at han alltid hadde drømt om å bli parodiert. Han sa at dagen hans var reddet da han så meg parodiere han på TV».LaFontaine døde på Cedars-Sinai-sykehuset i Los Angeles i 2008 som følge av en kollapset lunge. Han ble 68 år gammel.
| Donald Leroy LaFontaine (1940–2008) var en amerikansk voiceover-artist som i løpet av karrieren satte sin stemme til over 5000 filmtrailere.
LaFontaine regnes for å være den moderne filmtrailerens far. Han begynte sin karriere som voiceover-skuespiller på slutten av 1960-tallet. Han utviklet kjapt sin egen melodramatiske stil, som gjorde ham populær blant direktører i filmstudioene, og som skaffet ham kjælenavn som «the trailer guy», «the voice of God» og «thunder throat». Han hadde en kraftfull og grov røst som grep tilskuerne på en særegen måte og ble særlig brukt på action og skrekkfilmer. Han skapte sine egne fraser, og var sentral i utviklingen av traileren som sjanger. Særlig får han æren for at så mange engelskspråklige trailere begynner med frasen «in a world...», og for replikken «One man, one destiny». Stemmen hans regnes å ha hatt stor betydning for filmhistorien.LaFontaine jobbet blant annet for CBS, NBC, ABC, Fox, UPN, TNT, TBS og Cartoon Network. Han har også gjort titusenvis av jobber for ulike annonsører, deriblant Chevrolet, Pontiac, Ford, Budwesier, McDonald's, Coca-Cola og andre store selskaper. Han har også introdusert prisutdelere og prisvinnere under store prisutdelinger som Oscar. I 2008 var han med i en reklame der han parodierte seg selv, med ordene han har brukt svært mange ganger i trailere: "In a world...". Reklamefilmen var en av de få gangene man både kunne se og høre LaFontaine samtidig.Komikeren Pablo Francisco gjorde det til sin spesialitet å parodiere LaFontaine. Francisco postet noen ord på sin hjemmeside da det ble kjent at LaFontaine hadde gått bort, blant annet: «Don fortalte meg at han alltid hadde drømt om å bli parodiert. Han sa at dagen hans var reddet da han så meg parodiere han på TV».LaFontaine døde på Cedars-Sinai-sykehuset i Los Angeles i 2008 som følge av en kollapset lunge. Han ble 68 år gammel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Don LaFontaine på Internet Movie Database
(en) Don LaFontaine på AllMovie
(en) Don LaFontaine hos The Movie Database
(en) Don LaFontaine hos Internet Broadway Database
(en) Don LaFontaine hos Behind The Voice Actors
Intervju på youtube (Don LaFontaine: The Voice) | Donald Leroy LaFontaine (1940–2008) var en amerikansk voiceover-artist som i løpet av karrieren satte sin stemme til over 5000 filmtrailere. | 199,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matroslue | 2023-02-04 | Matroslue | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hodeplagg', 'Kategori:Maritime klær'] | Matroslue er en type lett uniformslue for matroser i marinen. Fargen er gjerne hvit, marineblå eller svart. En vanlig variant har flat, tallerkenrund pull over en stående hodekrans dekorert med et bånd med navnet på båten. Flate matrosluer var populære som sivilt moteplagg for gutter på 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet, ofte sammen med matrosdress. Gaster i Sjøforsvaret i Norge bærer i dag hvit «lue, rund, gast».
| Matroslue er en type lett uniformslue for matroser i marinen. Fargen er gjerne hvit, marineblå eller svart. En vanlig variant har flat, tallerkenrund pull over en stående hodekrans dekorert med et bånd med navnet på båten. Flate matrosluer var populære som sivilt moteplagg for gutter på 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet, ofte sammen med matrosdress. Gaster i Sjøforsvaret i Norge bærer i dag hvit «lue, rund, gast».
== Historikk og bruk ==
Menige i ulike lands sjøforsvar har hatt forskjellige enkle, praktiske hodeplagg gjennom historien, deriblant strikkeluer, vaskehatter med høy oppbrett, enkle, skrogformede båtluer (pilotluer) og andre lette hatter og luer. Marinepersonell bærer som regel marineblå uniformer i vintersesongen og hvite uniformer i sommersesongen.
Matrosluer formet som skyggeluer med flat, rund pull, men uten skygge, oppstod på midten av 1800-tallet. Tallerken- eller paiformet matroslue har også blitt kalt pork pie hat på engelsk. Porkpie-hatt betegner vanligvis en filt-eller stråhatt med rund brem og lav, flat pull.
Til forskjell fra hæren og flyvåpenet, er det i marinen stor forskjell på uniformene for offiserer og for vervet eller vernepliktig personell. Befal i sjøforsvaret bærer derfor ikke matrosluer, men vanligvis ulike typer skyggeluer (skipper- og høyluer). Admiraler bar dessuten snutehatt på 1800-tallet. Admiralhatter er fortsatt i bruk som del av gallauniformen i enkelte lands mariner.
== Annet ==
Tegnefilm- og seriefiguren Donald Duck, bærer blå matroslue. Også tegneseriefiguren Skipper'n blir tegnet med ulike typer matros- eller skipperluer.
== Se også ==
Matrosdress
Beret, militær alpelue
Høylue, uniformspreget skyggelue
Båtlue, skrogformet tjenestelue
Admiralhatt
Uniformer i Sjøforsvaret
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sailor caps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'matroslue'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | thumb|Norsk matroslue for [[menig fra korvetten KNM «Sleipner» som var i aktiv tjeneste fra 1965 til 1992. Gaster i Sjøforsvaret i Norge bærer i dag hvit «lue, rund, gast». | 199,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Into_the_Unknown | 2023-02-04 | Into the Unknown | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Mercyful Fate-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1996'] | Into the Unknown er det femte studioalbumet til Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt av Metal Blade Records i 1996.
| Into the Unknown er det femte studioalbumet til Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt av Metal Blade Records i 1996.
== Sporliste ==
«Lucifer» – 1:29
«The Uninvited Guest» – 4:14
«The Ghost of Change» – 5:41
«Listen to the Bell» – 3:56
«Fifteen Men (And a Bottle of Rum)» – 5:04
«Into the Unknown» – 6:33
«Under the Spell» – 4:40
«Deadtime» – 3:13
«Holy Water» – 4:31
«Kutulu (The Mad Arab Part Two)» – 5:17
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Hank Shermann – Gitar
Michael Denner – Gitar
Sharlee D'Angelo – Bassgitar
Bjarne T. Holm – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Into the Unknown på Discogs
(en) Into the Unknown på MusicBrainz
(en) Into the Unknown på Encyclopaedia Metallum
(en) Into the Unknown på AllMusic | lenke | 199,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_f%C3%B8rste_krets | 2023-02-04 | I første krets | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1968', 'Kategori:Russiske romaner'] | I første krets (В круге первом, V kruge pervom) er en roman skrevet av den russiske vinner av Nobelprisen i litteratur, Aleksandr Solzjenitsyn. Den ble publisert første gang i 1968.
| I første krets (В круге первом, V kruge pervom) er en roman skrevet av den russiske vinner av Nobelprisen i litteratur, Aleksandr Solzjenitsyn. Den ble publisert første gang i 1968.
== Handling ==
Boken handler om de innsatte i spesialfengselet Mavrino, samt deres familie, vaktene og de frie ansatte ved fengselet. De innsatte er hovedsakelig ingeniører, intellektuelle eller mekanikere, og arbeider med utviklingen av kommunikasjons- og overvåkningsutstyr og lignende. Fengslet er lokalisert i Moskva og handlingen er lagt til Stalin-tiden, nærmere bestemt til den siste uken av 1949. Som i resten av sitt forfatterskap, bruker Solzjenitsyn også denne boken til å kritisere det sovjetiske samfunnet generelt og GULag-systemet spesielt. Det at de forskjellige karakterene i romanen har ulik posisjon i og oppfatning av samfunnet (fra de innsatte til fattige studenter, til diplomater og Stalin selv), gir en stor spennvidde i beskrivelsene av det sovjetiske samfunnet i perioden. | I første krets (В круге первом, V kruge pervom) er en roman skrevet av den russiske vinner av Nobelprisen i litteratur, Aleksandr Solzjenitsyn. Den ble publisert første gang i 1968. | 199,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dead_Again | 2023-02-04 | Dead Again | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Mercyful Fate-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1998'] | For albumet til Type O Negative, se: Dead Again (Type O Negative-album)Dead Again er det sjette studioalbumet til Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt av Metal Blade Records 9. juni 1998. Det er det første Mercyful Fate-albumet Michael Denner ikke deltar på.
| For albumet til Type O Negative, se: Dead Again (Type O Negative-album)Dead Again er det sjette studioalbumet til Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt av Metal Blade Records 9. juni 1998. Det er det første Mercyful Fate-albumet Michael Denner ikke deltar på.
== Sporliste ==
«Torture»(1629)» – 5:03
«The Night» – 5:51
«Since Forever» – 4:39
«The Lady Who Cries» – 4:18
«Banshee» – 4:47
«Mandrake» – 6:06
«Sucking Your Blood» – 4:22
«Dead Again» – 13:41
«Fear» – 4:16
«Crossroads» – 5:42
== Personell ==
King Diamond – vokal, keyboard
Hank Shermann – gitar
Mike Wead – gitar
Sharlee D'Angelo – bassgitar
Bjarne T. Holm – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Dead Again på Discogs
(en) Dead Again på MusicBrainz
(en) Dead Again på Encyclopaedia Metallum
(en) Dead Again på AllMusic | lenke | 199,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/9_(album) | 2023-02-04 | 9 (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Mercyful Fate-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999'] | 9 er det syvende studioalbumet til Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt av Metal Blade Records 5. januar 1999.
| 9 er det syvende studioalbumet til Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt av Metal Blade Records 5. januar 1999.
== Sporliste ==
«Last Rites» – 4:12
«The Church of Saint Anne» – 4:44
«Sold My Soul» – 5:04
«House on the Hill» – 3:43
«Burn in Hell» – 3:49
«The Grave» – 4:09
«Insane» – 3:01
«Kiss the Demon» – 3:53
«Buried Alive» – 4:53
«9» – 4:31
«S.H.» – 2:21 (Bonusspor på japansk utgave)
== Personell ==
King Diamond – Vokal
Hank Shermann – Gitar
Mike Wead – Gitar
Sharlee D'Angelo – Bassgitar
Bjarne T. Holme – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) 9 på Discogs
(en) 9 på MusicBrainz
(en) 9 på Spotify
(en) 9 på AllMusic | lenke | 199,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Best_of_Mercyful_Fate | 2023-02-04 | The Best of Mercyful Fate | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Mercyful Fate-album', 'Kategori:Roadrunner Records-album', 'Kategori:Samlealbum fra 2003'] | The Best of Mercyful Fate er et samlealbum fra Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt av Roadrunner Records i 2003.
| The Best of Mercyful Fate er et samlealbum fra Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt av Roadrunner Records i 2003.
== Sporliste ==
«Doomed by the Living Dead» – 5:08
«A Corpse without Soul» – 6:56
«Nuns Have No Fun» – 4:20
«Evil» – 4:45
«Curse of the Pharaohs» – 3:57
«Into the Coven» – 5:10
«Black Funeral» – 2:50
«Satan's Fall» – 11:23
«A Dangerous Meeting» – 5:11
«Desecration of Souls» – 4:55
«Gypsy» – 3:09
«Come to the Sabbath» – 5:19
«Burning the Cross» – 8:48
«Return of the Vampire» – 4:49
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Hank Shermann – Gitar
Michael Denner – Gitar
Timi Hansen – Bassgitar
Kim Ruzz – Slagverk
Benny Petersen – Gitar
== Eksterne lenker ==
(en) The Best of Mercyful Fate på Discogs
(en) The Best of Mercyful Fate på MusicBrainz
(en) The Best of Mercyful Fate på Encyclopaedia Metallum
(en) The Best of Mercyful Fate på Spotify
(en) The Best of Mercyful Fate på AllMusic | The Best of Mercyful Fate er et samlealbum fra Mercyful Fate. | 199,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Santa_Fe_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Santa Fe (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Santa Fe kan vise til:
Santa Fe – en by og hovedstad i delstaten New Mexico i USA
Santa Fé – en kommune i delstaten Paraná i Brasil
Santa Fé (Galápagos) – en øy i Galápagos-arkipelet
Santa Fe (Granada) – en kommune i Spania
Santa Fe (provins) – en provins i Argentina
Santa Fe (Argentina) – en by og hovedstad i provinsen Santa Fe i Argentina
Santa Fe (Mexico by) – et område i Mexico by
Atchison, Topeka & Santa Fe Railway – et tidligere jernbaneselskap i USA | Santa Fe kan vise til:
Santa Fe – en by og hovedstad i delstaten New Mexico i USA
Santa Fé – en kommune i delstaten Paraná i Brasil
Santa Fé (Galápagos) – en øy i Galápagos-arkipelet
Santa Fe (Granada) – en kommune i Spania
Santa Fe (provins) – en provins i Argentina
Santa Fe (Argentina) – en by og hovedstad i provinsen Santa Fe i Argentina
Santa Fe (Mexico by) – et område i Mexico by
Atchison, Topeka & Santa Fe Railway – et tidligere jernbaneselskap i USA | Santa Fe kan vise til: | 199,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Borghi | 2023-02-04 | Pietro Borghi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Italienske turnere'] | Pietro Borghi var en italiensk turner.
I 1909 deltok han i VM i Luxembourg. Her fikk det italienske laget bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Tsjekkoslovakia. | Pietro Borghi var en italiensk turner.
I 1909 deltok han i VM i Luxembourg. Her fikk det italienske laget bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Tsjekkoslovakia. | }} | 199,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_563_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 563 (Rogaland) | ['Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 563 (Fv563) i Rogaland går mellom Vaudl og Askje kai i Rennesøy kommune. Veien er 2,2 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4612.
| Fylkesvei 563 (Fv563) i Rogaland går mellom Vaudl og Askje kai i Rennesøy kommune. Veien er 2,2 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4612.
== Kommuner og knutepunkter ==
RennesøyAskjeveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 563 (Fv563) i Rogaland går mellom Vaudl og Askje kai i Rennesøy kommune. Veien er 2,2 km lang. | 199,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal_vei_568_(Stavanger) | 2023-02-04 | Kommunal vei 568 (Stavanger) | ['Kategori:Kommunale veier i Rogaland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Stavanger'] | Kommunal vei 568 (Kv568) i Stavanger går mellom Vaula og Dysjaland i Stavanger kommune. Veien er 1,4 km lang.
Veien har blitt omklassifisert og hadde tidligere betegnelsen fylkesvei 568.
| Kommunal vei 568 (Kv568) i Stavanger går mellom Vaula og Dysjaland i Stavanger kommune. Veien er 1,4 km lang.
Veien har blitt omklassifisert og hadde tidligere betegnelsen fylkesvei 568.
== Kommuner og knutepunkter ==
StavangerDysjalandsveien
Endepunkt Dysjaland
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
Vegliste Rogaland | Kommunal vei 568 (Kv568) i Stavanger går mellom Vaula og Dysjaland i Stavanger kommune. Veien er 1,4 km lang. | 199,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Hieronymus_Kapsberger | 2023-02-04 | Johann Hieronymus Kapsberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1651', 'Kategori:Fødsler i 1580', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Luttspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johann(es) Hieronymus (von) Kapsberger (ca. 1580 – 1651) var en italiensk luttvirtuos og komponist av tysk avstamming.
| Johann(es) Hieronymus (von) Kapsberger (ca. 1580 – 1651) var en italiensk luttvirtuos og komponist av tysk avstamming.
== Biografi ==
Kapsberger var sønn av en tysk adelsmann og offiser. Allerede 24 år gammel publiserte han Libro primo d'intavolatura di chitarrone (1604) som inneholder noe av det teknisk mest krevende som er skrevet for instrumentet, så han må hatt en forbløffende ferdighet på instrumentet. I 1604–1605 reiste han til Roma for å gå i tjeneste hos paven, og under kunstnernavnet Giovanni Geronimo Tedesco della Tiorba skapte han seg raskt et ry som en briljant virtuos.
Rundt 1609 giftet han seg med Gerolima di Rossi som han fikk minst tre barn med. Fra omtrent denne tiden utga han i løpet av ti år mer enn et dusin samlinger musikk.
I 1624 tok Kapsberger tjeneste hos kardinal Francesco Barberini og arbeidet der sammen med viktige komponister som Girolamo Frescobaldi og Stefano Landi, og poeter som Giulio Rospigliosi, den senere pave Klemens IX. Kapsberger arbeidet hos Barberini til 1646.
== Verk ==
Kapsberger skrev musikk for ulike besetninger, blant annet soloverk for lutt, arier og kirkelige vokalverk som messer og oratorier. Hans toccataer kan ha påvirket Girolamo Frescobaldis toccataer for tangentinstrumenter. Blant sine samtidige ble Kapsberger holdt høyt som komponist. Athanasius Kircher regnet ham som «Claudio Monteverdis etterfølger ved å publisere flere bøker i stile recitativo som viser en høyt utviklet dyktighet og smak, med musikk som er vel verd å kopieres av andre musikere.»Både en del av Kapsbergers samtidige (som Stefano Landi) og nålevende kommentatorer mener han var en bedre utøver enn komponist. Den norske luttspilleren Rolf Lislevand skriver at han «var en like dårlig komponist som han var en god utøver».Uansett kvaliteten på komposisjonene var Kapsberger sammen med Alessandro Piccinini en av de fremste komponister av teorbemusikk i tidligbarokken og bidro i betydelig grad til å fremme europeiske strengeinstrumenter i sin tid.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Robert Eitner: «Kapsberger, Johannes Hieronymus». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 15, Duncker & Humblot, Leipzig 1882, s. 107 f.
== Litteratur ==
Victor Coelho: G. G. Kapsberger in Rome, 1604–1645: New Biographical Data, i Journal of the Lute Society of America XVI (1983), s. 103-133
P. Kast: Biographische Notizen über Johannes Hieronymus Kapsberger aus den Vorreden zu seinen Werken, i Quellen und Forschungen aus italienischen Archiven XI, 1960.
Julie Ann Sadie: Companion to Baroque Music. Oxford University Press, Oxford 1998 (biografiske data s. 63)
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Hieronymus Kapsberger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Hieronymus Kapsberger på Internet Movie Database
(en) Johann Hieronymus Kapsberger på Discogs
(en) Johann Hieronymus Kapsberger på MusicBrainz
(en) Johann Hieronymus Kapsberger på Spotify
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Hieronymus Kapsberger i International Music Score Library Project
Biografiske opplysninger og gitar-tilpasninger på Eric Crouchs guitarloot.co.uk
Ensemble L'Arpeggiata
Daniel Zapico spiller Kapsberger
Rolf Lislevand spiller Kapsberger | Johann(es) Hieronymus (von) Kapsberger (ca. 1580 – 1651) var en italiensk luttvirtuos og komponist av tysk avstamming. | 199,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_568_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 568 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 568 i de følgende fylkene:
Hordaland (primær fylkesvei)
Fylkesvei 568 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 568 i de følgende fylkene:
Hordaland (primær fylkesvei)
Fylkesvei 568 (Rogaland) | I Norge finnes fylkesvei 568 i de følgende fylkene: | 199,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lagtingsvalget_p%C3%A5_%C3%85land_2003 | 2023-02-04 | Lagtingsvalget på Åland 2003 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Valg i 2003', 'Kategori:Valg på Åland'] | Lagtingsvalget på Åland 2007 ble avholdt på Åland den 19. oktober 2003, og valgte 30 representanter (med forholdstallsvalg etter kommuner) til Ålands lagting for en 4-årsperiode. Ålands Framtid stilte for første gang, og kom inn med to mandater. Åländsk Center gjorde sitt verste valg noen gang, men beholdt statusen som øyrikets største parti. Partiet med mest tilbakegang var Liberalerna på Åland. Ålands socialdemokrater gikk mest frem (med 913 stemmer, 3 mandater), og kom på en tredjeplass etter Åländsk Center og Liberalerna. Valgdeltagelsen var på 67,6 prosent.
| Lagtingsvalget på Åland 2007 ble avholdt på Åland den 19. oktober 2003, og valgte 30 representanter (med forholdstallsvalg etter kommuner) til Ålands lagting for en 4-årsperiode. Ålands Framtid stilte for første gang, og kom inn med to mandater. Åländsk Center gjorde sitt verste valg noen gang, men beholdt statusen som øyrikets største parti. Partiet med mest tilbakegang var Liberalerna på Åland. Ålands socialdemokrater gikk mest frem (med 913 stemmer, 3 mandater), og kom på en tredjeplass etter Åländsk Center og Liberalerna. Valgdeltagelsen var på 67,6 prosent.
== Valgresultat == | Lagtingsvalget på Åland 2007 ble avholdt på Åland den 19. oktober 2003, og valgte 30 representanter (med forholdstallsvalg etter kommuner) til Ålands lagting for en 4-årsperiode. | 199,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_562_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 562 (Rogaland) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 562 (Fv562) i Rogaland gikk mellom Ballastbrua og Myrvang på Fjøløy i Rennesøy kommune. Veien var 1,3 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4612.
| Fylkesvei 562 (Fv562) i Rogaland gikk mellom Ballastbrua og Myrvang på Fjøløy i Rennesøy kommune. Veien var 1,3 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4612.
== Kommuner og knutepunkter ==
Rennesøy
Fv561Fylkesvei 561 Ballastbrua
Kommunal vei fra Myrvang til Fjøløy fyr (0,7 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 562 (Fv562) i Rogaland gikk mellom Ballastbrua og Myrvang på Fjøløy i Rennesøy kommune. Veien var 1,3 km lang. | 199,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4622 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4622 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Stavanger'] | Fylkesvei 4622 går mellom Vikevåg og Sel på Rennesøy i Stavanger kommune. Veien er 3,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 580.
| Fylkesvei 4622 går mellom Vikevåg og Sel på Rennesøy i Stavanger kommune. Veien er 3,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 580.
== Kommuner og knutepunkter ==
Stavanger
Selsveien
Endepunkt Sel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4622
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4622 går mellom Vikevåg og Sel på Rennesøy i Stavanger kommune. Veien er 3,1 km lang. | 199,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_581_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 581 (Rogaland) | ['Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 581 (Fv581) i Rogaland gikk mellom Håvastein og Lamhagen i Rennesøy kommune. Veien var 904 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4614.
| Fylkesvei 581 (Fv581) i Rogaland gikk mellom Håvastein og Lamhagen i Rennesøy kommune. Veien var 904 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4614.
== Kommuner og knutepunkter ==
Rennesøy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 581 (Fv581) i Rogaland gikk mellom Håvastein og Lamhagen i Rennesøy kommune. Veien var 904 meter lang. | 199,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_583_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 583 (Rogaland) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 583 (Fv583) i Rogaland gikk mellom Bø og Galta i Rennesøy kommune. Veien var 1,3 km lang.
2019 ble veien arm av fylkesvei 4616.
| Fylkesvei 583 (Fv583) i Rogaland gikk mellom Bø og Galta i Rennesøy kommune. Veien var 1,3 km lang.
2019 ble veien arm av fylkesvei 4616.
== Kommuner og knutepunkter ==
Rennesøy
Fv573Fylkesvei 573 Bø
Endepunkt Galta
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 583 (Fv583) i Rogaland gikk mellom Bø og Galta i Rennesøy kommune. Veien var 1,3 km lang. | 199,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janne_Ryyn%C3%A4nen | 2023-02-04 | Janne Ryynänen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Finske kombinertløpere', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rovaniemi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i kombinert'] | Janne Ryynänen (født 1. januar 1988 i Rovaniemi) er en finsk kombinertløper som representerer skiklubben «Ounasvaaran Hiihtoseura». Han har deltatt i verdenscupen siden 2004. I VM 2007 i Sapporo var han med på laget som tok gull på 4 x 5 km stafett sammen med Anssi Koivuranta, Jaakko Tallus og Hannu Manninen. Ryynänen hadde lagets lengste skihopp i konkurransen. Hans beste individuelle prestasjoner har vært i sesongen 2008/2009 hvor han kom på andreplass i to renn i Kuusamo. Dette var første gang han var på pallen i verdenscupen. Hans styrke som kombinertløper har vært hoppingen, men etter hvert har han også fått større fart i skisporet.
| Janne Ryynänen (født 1. januar 1988 i Rovaniemi) er en finsk kombinertløper som representerer skiklubben «Ounasvaaran Hiihtoseura». Han har deltatt i verdenscupen siden 2004. I VM 2007 i Sapporo var han med på laget som tok gull på 4 x 5 km stafett sammen med Anssi Koivuranta, Jaakko Tallus og Hannu Manninen. Ryynänen hadde lagets lengste skihopp i konkurransen. Hans beste individuelle prestasjoner har vært i sesongen 2008/2009 hvor han kom på andreplass i to renn i Kuusamo. Dette var første gang han var på pallen i verdenscupen. Hans styrke som kombinertløper har vært hoppingen, men etter hvert har han også fått større fart i skisporet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Janne Ryynänen – Olympedia
(en) Janne Ryynänen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Janne Ryynänen – FIS (kombinert) | Janne Ryynänen (født 1. januar 1988 i Rovaniemi) er en finsk kombinertløper som representerer skiklubben «Ounasvaaran Hiihtoseura». | 199,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Magnussen | 2023-02-04 | Jan Magnussen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Roskilde', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jan Magnussen (født 4. juli 1973 i Roskilde) er en dansk racerfører som er fabrikkfører for General Motors.
| Jan Magnussen (født 4. juli 1973 i Roskilde) er en dansk racerfører som er fabrikkfører for General Motors.
== Karriere ==
=== Lavere serier ===
I 1994 hadde Magnussen en dominerende sesong i det britiske formel 3-mesterskapet med Paul Stewart Racing. Han vant 14 av de 18 løpene den sesongen og slo dermed rekorden til Ayrton Senna. Magnussen tok sin første F3-seier i april det året på Donington Park, etter og ha startet fra pole. Han vant også på Brands Hatch, to ganger på Silverstone Circuit, og på Thruxton Circuit. Han vant seks av de åtte første løpene i sesongen. Han vant igjen på Donington Park og begge løpene på Silverstone i slutten av sesongen.
=== Høyere serier ===
Hans formel 1-debut var et løp for McLaren i 1995, man han returnerte og kjørte to fulle sesonger i 1997 og 1998 for Stewart
Han kvalifiserte seg til 25 formel 1-løp, og debuterte den 22. oktober, 1995 i Stillehavets Grand Prix i Aida, som erstatning for Mika Häkkinen som var syk. Han kjørte egentlig bare 24 av løpene, siden bilen hans var skadet i en ulykke under starten av Brasils Grand Prix 1997 og han kunne da ikke starte igjen under omstarten.
I 1996 kjørte han i CART-serien og International Touring Car Championship.
I 1997-1998 fikk han et sete i formel 1 igjen med Stewart-Ford teamet, delvis eid av hans tidligere sjef i F3 Paul Stewart. Teamets grunnlegger Jackie Stewart beskrev Magnussen som det beste prosjektet siden Ayrton Senna, så fiasko var pinlig for teamet. Han fikk kun ett poeng i formel 1 i hans siste løp, Canadas Grand Prix 1998. Han ble erstattet av Jos Verstappen resten av 1998-sesongen.
I 1998 deltok han i syv CART-løp og et ALMS-løp. I 1999 og 2000 kjørte han ALMS med Panoz. I 2001 kjørte han en Peugeot i det danske Touring Car-mesterskapet (DTC) og åtte løp i ALMS. I 2002 kjørte han også for Peugeot i DTC og 10 ALMS-løp.
Han har deltatt i forskjellige klasser i 24-timersløpet på Le Mans hvert år siden 1999. Hans beste resultat så langt er seier i GTS i 2004 og i GT1-klassen i både 2005 og 2006, hver gang i en Chevrolet Corvette med Oliver Gavin og Olivier Beretta som teamkamerater.
Magnussen har også deltatt i 12-timersløpet på Sebring hvert år siden 1999. Hans beste resultat var seier i GT1-klassen i 2006.
I 2005 kjørte han en Toyota Corolla i den danske Touring Car-serien.
== Nåtid ==
Magnussen er fortsatt en aktiv fører, og han kjørte nå i den danske danske Touring Car-serien (DTC) og i en av de Pontiac GTO.Rs i der Grand-Am med Paul Edwards som teamkamerater, og selvfølgelig 24-timersløpet på Le Mans. I DTC kjører han en BMW 320si E90 for Team Den Blå Avis Fleggaard Racing. Han har vunnet mesterskapet to ganger.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jan Magnussen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Jan Magnussen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jan Magnussen – racing-reference.info
(en) Jan Magnussen – Driver Database | |Sesonger = , - | 199,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85land | 2023-02-04 | Åland | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åland'] | Åland (finsk: Ahvenanmaa) er en øygruppe og et selvstyrt, demilitarisert landskap i Finland. Det ligger i Østersjøen, mellom Finland og Sverige, og består av over 6 500 øyer, hvorav den største kalles Fasta Åland. Åland er svenskspråklig og har 29 214 innbyggere (2016). Hovedstaden heter Mariehamn.
| Åland (finsk: Ahvenanmaa) er en øygruppe og et selvstyrt, demilitarisert landskap i Finland. Det ligger i Østersjøen, mellom Finland og Sverige, og består av over 6 500 øyer, hvorav den største kalles Fasta Åland. Åland er svenskspråklig og har 29 214 innbyggere (2016). Hovedstaden heter Mariehamn.
== Geografi ==
Vest for Åland ligger Ålands hav, en åpen havstrekning på grensen mellom Bottenviken og Østersjøen, midt mellom Åland og Roslagen. Østover grenser Ålands skjærgård til Åbolands skjærgård – «Skärgårdshavet» (finsk Saaristomeri). Den hører nå til Västra Finlands län. Den sydøstligste delen av Ålands skjærgård utgjøres av Kökar; den vestligste av Eckerö ca. 50 km øst for Roslagen i Sverige. Havstykket som utgjør grensa mellom Åland og Egentliga Finland heter Skiftet (finsk Kihti).
Landarealet er 1 526,5 km², mens innsjøene dekker 25,4 km². Åland har et sjøterritorium på 11 965 kvadratkilometer.
== Historie ==
Ålands historie er formet av stormaktene rundt Østersjøen: fra stor-svensk rike, til russisk, til finsk. Allerede på 500-tallet var øygruppen kulturelt sett svensk. På 1300-tallet ble øygruppen knyttet kirkelig til Åbo, og fra 1634 også administrativt som del av det nye Åbo og Björneborgs län.
17. september 1809 ble Åland under fredsslutningen i Fredrikshamn sammen med resten av Finland avstått fra Sverige til Russland. I 1832 bygget russerne ut en større befestning i Bomarsund i Sund kommune, nordøst for Mariehamn. Under Krimkrigen 1853–56 pågikk det sjøkamper i farvannene rundt Åland, da England og Frankrike foretok flere angrep mot russiske besittelser i Østersjøen. Blant annet ble den russiske befestningen i Bomarsund inntatt. Ved fredsslutningen i Paris etter Krimkrigen ble det bestemt at Åland skulle være demilitarisert, noe som ble stadfestet og understreket både under første og andre verdenskrig.
Da Finland ble selvstendig fra Russland i 1917, gikk Åland inn for å bli innlemmet i Sverige, men i 1920 foreslo Finland at Åland i stedet skulle få selvstyre. Det ville ikke ålendingene godta. Men i 1921 bestemte Folkeforbundet at landskapet fortsatt skulle være en del av Finland. I 1951 fikk Åland, som et administrativt landskap, et utvidet selvstyre, og den lokale forvaltningen skiftet navn fra «landskapsnämnd» til «landskapsstyrelse» (selvstyrelov gyldig fra og med 1. januar 1952). Landskapet fikk eget flagg i 1954, egne frimerker i 1984 og eget postverk i 1993. I 1970 fikk Åland egne representanter til Nordisk råd. Det indre selvstyret ble betydelig utvida med den nye selvstyreloven som trådte i kraft 1. januar 1993.
== Samfunn ==
Åland har egne bilskilter (med ålandsk flagg) og egen landskode (AX) / eget toppdomene (.ax). Området har en blomstrende økonomi, som særlig er knyttet til turisme og rederivirksomhet. Det er imidlertid restriksjoner på kjøp av eiendommer, slik at en må ha vært født på Åland eller ha bodd der sammenhengende i fem år for å kunne kjøpe fast eiendom, med mindre eiendommene ligger i bostedsregulerte områder.
== Ålands kommuner ==
Åland består av 16 kommuner, omtrent tilsvarende de gamle kirkesognene. Åland har således unngått den kommunesammenslåingsprosessen som har gått gjennom hele Norden de siste 40-50 årene.
Saltvik (159,82 km²) er den største kommunen, mens Mariehamn er den minste. Tross sin beskjedne størrelse, er Mariehamn den mest folkerike kommunen i Åland med sine 10 780 innbyggere, 41% av Ålands innbyggere. Det gjør den også til Ålands eneste by. Sottunga, den minst folkerike kommunen, har knappe 127 innbyggere.
Mariehamn er også Ålands eneste by. Omkring 41 % av landets innbyggere bor i der. Byen er hovedinnfartsåren til Åland med fergeanløp fra Sverige og Finland, og skipsfarten har vært en forutsetning for turismens sterke vekst. Byen er også sentrum for politikk og næringsliv. Byens busser går til alle kommuner på "fast-Åland".
Mariehamn ble grunnlagt 21. februar 1861, den gang Åland og resten av Finland var en del av Russland. Byen er oppkalt etter hustruen til tsar Alexander II av Russland, Maria Aleksandrovna. Bygdene, Hindersböle og Ytternäs ble overført fra Jomala til Mariehamn i 1961. Byen er hovedinnfartsåren til Åland, samt et sentrum for politikk og næringsliv
=== Bykommune ===
Mariehamn
=== Landsbygdskommuner ===
Jomala
Hammarland
Eckerö
Finström
Geta
Saltvik
Sund
Lemland
Lumparland
=== Skjærgårdskommuner ===
Vårdö
Kumlinge
Brändö
Sottunga
Föglö
Kökar
== Forvaltning ==
Åland har et vidtrekkende indre selvstyre, og ledes av et folkevalgt lagting (før 1993 kalt «landsting») med 30 representanter og en landskapsregjering (før 2004 kalt «landskapsstyrelse») med syv medlemmer. Regjeringssjefen kalles på svensk lantråd. Den finske stats ansvarsområder skjøttes av Statens embetsverk på Åland. Embetsverket ledes av Ålands landshøvding, som utnevnes av Finlands president.
=== Politi ===
Ålands polismyndighet er en selvstendig ålandsk politimyndighet underlagt kansliministern i Ålands landskapsregjering og er uavhengig av politiet i Finland.
== Se også ==
Finland
Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Åland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Åland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Ålandske dialekter
Åland Online
Om Åland
Artikkel om Åland i Nordisk familjebok, bind 33, spalte 983, 1922
B7 Baltic Islands Network Arkivert 13. februar 2008 hos Wayback Machine.
Ålands turistinformations webbplats | Ålands lagting, eller bare lagtinget, er det selvstyrte Ålands parlament, og har eksistert siden 1920, frem til 1993 under navnet landstinget. | 199,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_617_(Rogaland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 617 (Rogaland) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Rogaland'] | Fylkesvei 617 (Fv617) i Rogaland gikk mellom Nesheim og Aubøsund på Bjergøy i Finnøy kommune. Veien var 4,2 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4688.
| Fylkesvei 617 (Fv617) i Rogaland gikk mellom Nesheim og Aubøsund på Bjergøy i Finnøy kommune. Veien var 4,2 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 4688.
== Kommuner og knutepunkter ==
Finnøy
Fv611Fylkesvei 611 Nesheim
Fv611Fylkesvei 611 Aubøsund
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 617 (Fv617) i Rogaland gikk mellom Nesheim og Aubøsund på Bjergøy i Finnøy kommune. Veien var 4,2 km lang. | 199,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jac_Nellemann | 2023-02-04 | Jac Nellemann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Danske Formel 1-førere', 'Kategori:Formel 1-stubber', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Jacob «Jac» Nellemann (født 19. april 1944 i København) er en tidligere racerfører fra Danmark som i 1976 deltok i ett formel 1-løp for RAM Racing. Han fikk delta i Sveriges Grand Prix 1976, men han klarte ikke å kvalifisere seg, og fikk dermed ingen poeng.
| Jacob «Jac» Nellemann (født 19. april 1944 i København) er en tidligere racerfører fra Danmark som i 1976 deltok i ett formel 1-løp for RAM Racing. Han fikk delta i Sveriges Grand Prix 1976, men han klarte ikke å kvalifisere seg, og fikk dermed ingen poeng.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere | |Sesonger = | 199,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal_vei_4118_(Stavanger) | 2023-02-04 | Kommunal vei 4118 (Stavanger) | ['Kategori:Kommunale veier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Stavanger'] | Kommunal vei 4118 i Stavanger går mellom Eik og Skulehaugen på Kyrkjøy i Stavanger kommune. Veien er 0,85 km lang.
Strekningen mellom Eik og Eik kai (450 m) var tidligere fylkesvei 616 og har blitt omklassifisert til kommunal vei.
| Kommunal vei 4118 i Stavanger går mellom Eik og Skulehaugen på Kyrkjøy i Stavanger kommune. Veien er 0,85 km lang.
Strekningen mellom Eik og Eik kai (450 m) var tidligere fylkesvei 616 og har blitt omklassifisert til kommunal vei.
== Kommuner og knutepunkter ==
StavangerNaustvikvegen
Eik kai
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Kommunal vei 4118 i Stavanger går mellom Eik og Skulehaugen på Kyrkjøy i Stavanger kommune. Veien er 0,85 km lang. | 199,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lands_socialdemokrater | 2023-02-04 | Ålands socialdemokrater | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1906', 'Kategori:Politiske partier på Åland', 'Kategori:Sosialdemokratiske partier'] | Ålands socialdemokrater (S) er det eldste politiske partiet på Åland. Partiet oppstod som en arbeiderforening i Mariehamn den 1. januar 1906, og var frem til 1960-tallet det eneste organiserte politiske partiet på Åland. Partiet har 6 mandater i Ålands lagting etter valget i 2011.
| Ålands socialdemokrater (S) er det eldste politiske partiet på Åland. Partiet oppstod som en arbeiderforening i Mariehamn den 1. januar 1906, og var frem til 1960-tallet det eneste organiserte politiske partiet på Åland. Partiet har 6 mandater i Ålands lagting etter valget i 2011.
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
Lagtingets nettside Arkivert 2. april 2008 hos Wayback Machine. | | ideologi=Sosialdemokrati | 199,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ton_Richter | 2023-02-04 | Ton Richter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. august', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Blaricum'] | Antonius «Ton» Maria Richter (født 16. november 1919 i Blaricum, død 10. august 2009) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Richter vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Richter spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
| Antonius «Ton» Maria Richter (født 16. november 1919 i Blaricum, død 10. august 2009) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Richter vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Richter spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Ton Richter – Olympedia
(en) Ton Richter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ton Richter – databaseOlympics.com (arkivert) | Antonius «Ton» Maria Richter (født 16. november 1919 i Blaricum, død 10. | 199,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henk_Bouwman | 2023-02-04 | Henk Bouwman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Amsterdam'] | Henricus «Henk» Nicolaas Bouwman (født 30. juni 1926 i Amsterdam, død 27. desember 1995 i Baarn) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Bouwman vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
| Henricus «Henk» Nicolaas Bouwman (født 30. juni 1926 i Amsterdam, død 27. desember 1995 i Baarn) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Bouwman vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
== OL-medaljer ==
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Henk Bouwman – Olympedia
(en) Henk Bouwman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Henricus «Henk» Nicolaas Bouwman (født 30. juni 1926 i Amsterdam, død 27. | 199,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Piet_Bromberg | 2023-02-04 | Piet Bromberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Haag'] | Pieter «Piet» Marie Johan Bromberg (født 4. mars 1917 i Haag, død 27. juli 2001 i Wassenaar) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Bromberg vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Bromberg spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
| Pieter «Piet» Marie Johan Bromberg (født 4. mars 1917 i Haag, død 27. juli 2001 i Wassenaar) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Bromberg vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Bromberg spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Piet Bromberg – Olympedia
(en) Piet Bromberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Pieter «Piet» Marie Johan Bromberg (født 4. mars 1917 i Haag, død 27. | 199,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jenne_Langhout | 2023-02-04 | Jenne Langhout | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Jakarta'] | Jenne Langhout (født 27. september 1918 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 29. mars 2010) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Langhout vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Langhout spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
| Jenne Langhout (født 27. september 1918 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 29. mars 2010) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Langhout vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Langhout spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Jenne Langhout – Olympedia
(en) Jenne Langhout – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jenne Langhout – databaseOlympics.com (arkivert) | Jenne Langhout (født 27. september 1918 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 29. | 199,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simons_historie | 2023-02-04 | Simons historie | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 2008'] | Simons historie er et skuespill skrevet av Stig Amdam. Det ble satt opp på Hordaland Teater i 2008 med forfatteren som regissør. Skuespillerne var Eirik de Barco Soleglad, Ingvill Skjold Thorkildsen, Stine Varvin og Ragnhild Hiorthøy. Det handler om Simon som verver seg til tjeneste i som sanitetssoldat Afghanistan for å tjene penger til å studere medisin når han kommer hjem. Stykket forteller om hans situasjon når tjenesten er slutt og han blir mistenkt for et straffbart forhold som gjør at han må fortelle om opplevelsene fra tiden i Afghanistan.
| Simons historie er et skuespill skrevet av Stig Amdam. Det ble satt opp på Hordaland Teater i 2008 med forfatteren som regissør. Skuespillerne var Eirik de Barco Soleglad, Ingvill Skjold Thorkildsen, Stine Varvin og Ragnhild Hiorthøy. Det handler om Simon som verver seg til tjeneste i som sanitetssoldat Afghanistan for å tjene penger til å studere medisin når han kommer hjem. Stykket forteller om hans situasjon når tjenesten er slutt og han blir mistenkt for et straffbart forhold som gjør at han må fortelle om opplevelsene fra tiden i Afghanistan.
== Hørespill ==
Stykket ble i 2012 satt opp på Radioteatret.
== Referanser == | Simons historie er et skuespill skrevet av Stig Amdam. Det ble satt opp på Hordaland Teater i 2008 med forfatteren som regissør. | 199,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Han_Drijver | 2023-02-04 | Han Drijver | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Eindhoven'] | Johan «Han» Frederik Drijver (født 11. mars 1927 i Eindhoven, død 10. oktober 1986 i Vlaardingen) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Drijver vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Drijver spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Drijver spilte alle tre OL-kampene.
| Johan «Han» Frederik Drijver (født 11. mars 1927 i Eindhoven, død 10. oktober 1986 i Vlaardingen) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Drijver vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Drijver spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Drijver spilte alle tre OL-kampene.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Han Drijver – Olympedia
(en) Han Drijver – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Han Drijver – databaseOlympics.com (arkivert) | Johan «Han» Frederik Drijver (født 11. mars 1927 i Eindhoven, død 10. | 199,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Boerstra | 2023-02-04 | André Boerstra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Bandung'] | Andries «André» Cornelis Dirk Boerstra (født 11. desember 1924 i Bandoeng i Nederlandsk Østindia, død 1. august 2001 i Rijswijk) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Boerstra vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Boerstra spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, i 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan, men tapte finalen til India med 1-6. Boerstra spilte alle tre OL-kampene.
| Andries «André» Cornelis Dirk Boerstra (født 11. desember 1924 i Bandoeng i Nederlandsk Østindia, død 1. august 2001 i Rijswijk) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Boerstra vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Boerstra spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, i 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan, men tapte finalen til India med 1-6. Boerstra spilte alle tre OL-kampene.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) André Boerstra – Olympedia
(en) André Boerstra – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) André Boerstra – databaseOlympics.com (arkivert)
Dutch Olympic Committee
profil på databaseOlympics.com
André Boerstras slektstre | Andries «André» Cornelis Dirk Boerstra (født 11. desember 1924 i Bandoeng i Nederlandsk Østindia, død 1. | 199,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karel_Pitl | 2023-02-04 | Karel Pitl | ['Kategori:Bøhmere', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Karel Pitl var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia.
Han deltok i det femte turn-VM som ble arrangert, i 1911, der han var med og vant gull i lagkonkurransen, foran Frankrike og Italia.
Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG.
| Karel Pitl var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia.
Han deltok i det femte turn-VM som ble arrangert, i 1911, der han var med og vant gull i lagkonkurransen, foran Frankrike og Italia.
Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG.
== Eksterne lenker ==
Sport-komplett.de – VM-deltakere | }} | 199,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Derckx | 2023-02-04 | Harry Derckx | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra departementet Seine-et-Marne'] | Henri «Harry» Jean Joseph Derckx (født 19. mars 1918 i Seine-et-Marne i Frankrike, død 12. juli 1983 i Rucphen) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Derckx vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Derckx spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Derckx spilte alle tre OL-kampene.
| Henri «Harry» Jean Joseph Derckx (født 19. mars 1918 i Seine-et-Marne i Frankrike, død 12. juli 1983 i Rucphen) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Derckx vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Derckx spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Derckx spilte alle tre OL-kampene.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Derckx – Olympedia
(en) Harry Derckx – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Henri «Harry» Jean Joseph Derckx (født 19. mars 1918 i Seine-et-Marne i Frankrike, død 12. | 199,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kkel_(database) | 2023-02-04 | Nøkkel (database) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Databaser'] | En nøkkel i en database er attributter/data som kan peke til eller fastsette andre data. Nøkkelbegrepet brukes i hovedsak i sammenheng med relasjonsdatabaser. I tillegg til at nøkler tjener som referanser, er de viktige integritetsregler, dvs. regler som begrenser hvilke tilstander som er lovlige i databasen (se: entitetsintegritet, domeneintegritet og referanseintegritet). Nøklene stiller krav til verdiene i databasen, som databasehåndteringssystemet må kontrollere at er oppfylt ved hver endring.
| En nøkkel i en database er attributter/data som kan peke til eller fastsette andre data. Nøkkelbegrepet brukes i hovedsak i sammenheng med relasjonsdatabaser. I tillegg til at nøkler tjener som referanser, er de viktige integritetsregler, dvs. regler som begrenser hvilke tilstander som er lovlige i databasen (se: entitetsintegritet, domeneintegritet og referanseintegritet). Nøklene stiller krav til verdiene i databasen, som databasehåndteringssystemet må kontrollere at er oppfylt ved hver endring.
== Supernøkkel ==
En supernøkkel er en eller flere data som entydig definerer en rad (eller et tuppel) i en tabell. Det innebærer at to ulike objekter ikke kan ha like verdier i en supernøkkel.
== Kandidatnøkkel ==
En kandidatnøkkel er en minimal supernøkkel. Det vil si at hvis man fjerner noen attributter fra nøkkelen, er den ikke lenger en supernøkkel. Kandidatnøkler er sikre identifikatorer for en rad, og kan brukes som primærnøkler og som referanser for fremmednøkler.
== Primærnøkkel ==
En primærnøkkel er en spesielt utvalgt kandidatnøkkel. Alle relasjoner i en database skal ha en og bare en primærnøkkel. Primærnøkkelen er den foretrukne metoden for å identifisere en rad i en tabell i en relasjonsdatabase.
For eksempel kan man ha en oversikt/tabell over bøker med en kolonne for ISBN. Alle bøker har ett ISBN, og ingen bøker har samme ISBN. Dette er en kandidatnøkkel, og vil være en god primærnøkkel siden ISBN er et svært stabilt attributt.
En surrogatnøkkel er en primærnøkkel som ikke har noen "naturlig" funksjon utover å fungere som primærnøkkel for tabellen. For eksempel dersom man i en tabell med en liste over brukerne av en nettside velger å benytte en systemgenerert (generert hver gang en ny bruker registrerer seg) id som primærnøkkel for å identifisere hver unike bruker. I motsetning ville det å deklarere brukerens unike brukernavn som primærnøkkelen ikke vært en surrogatnøkkel.
I objektdatabaser har hvert objekt en unik ID som er generert av systemet og som ikke er synlig for brukere av systemet. Denne erstatter primærnøkkelen.
== Nøkkelattributt ==
Et nøkkelattributt er et attributt som er med i (minst) én kandidatnøkkel.
== Fremmednøkkel ==
En fremmednøkkel er en henvisning til andre data i en database. I en relasjonsdatabase peker fremmednøkkelen til en kandidatnøkkel. Vanligvis vil dette være en primærnøkkel i en annen tabell, men det er også tillatt at fremmednøkler peker til oppføringer i samme tabell som de forekommer i.
Et eksempel på bruk av fremmednøkkel er at man har to tabeller, hvor den ene inneholder informasjon om ulike forfattere og den andre er en liste over bøker. I boktabellen er det et felt som henviser til forfattertabellen. Dette er en fremmednøkkel. Det er en én-til-mange-relasjon mellom tabellene: Hver bok har bare én forfatter, men en forfatter kan ha skrevet flere bøker. | En nøkkel i en database er attributter/data som kan peke til eller fastsette andre data. Nøkkelbegrepet brukes i hovedsak i sammenheng med relasjonsdatabaser. | 199,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dick_Esser | 2023-02-04 | Dick Esser | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Sulawesi Selatan'] | Rius Theo «Dick» Esser (født 9. juli 1918 i Makassar i Nederlandsk Østindia, død 8. mars 1979 i Leiden) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Esser vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL i 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen 1–2 til India, som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1–1 og i neste kamp vant Nederland 4–1. Esser spilte alle sju kampene i OL-turneringen.Fire år senere, under Sommer-OL i 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen 1–0 over Tyskland og Pakistan, men tapte finalen til India 1–6. Esser spilte alle tre OL-kampene.
| Rius Theo «Dick» Esser (født 9. juli 1918 i Makassar i Nederlandsk Østindia, død 8. mars 1979 i Leiden) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Esser vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL i 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen 1–2 til India, som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1–1 og i neste kamp vant Nederland 4–1. Esser spilte alle sju kampene i OL-turneringen.Fire år senere, under Sommer-OL i 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen 1–0 over Tyskland og Pakistan, men tapte finalen til India 1–6. Esser spilte alle tre OL-kampene.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Dik Esser – Olympedia
(en) Dik Esser – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dik Esser – databaseOlympics.com (arkivert) | Rius Theo «Dick» Esser (født 9. juli 1918 i Makassar i Nederlandsk Østindia, død 8. | 199,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lov_og_orden_(TV-serie) | 2023-02-04 | Lov og orden (TV-serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Emmy-prisen for beste TV-program', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2020-årene, fra USA'] | Lov og orden (originaltittel: Law & Order) er et amerikansk rettsdrama som ble sendt på NBC fra 1990 til 2010, og igjen fra 2022. Handlingen er lagt til New York.
Flere andre serier har sprunget ut fra serien. Disse er Law & Order: Special Victims Unit (1999), Law & Order: Criminal Intent (2001) og Law & Order: Trial by Jury (2005).
| Lov og orden (originaltittel: Law & Order) er et amerikansk rettsdrama som ble sendt på NBC fra 1990 til 2010, og igjen fra 2022. Handlingen er lagt til New York.
Flere andre serier har sprunget ut fra serien. Disse er Law & Order: Special Victims Unit (1999), Law & Order: Criminal Intent (2001) og Law & Order: Trial by Jury (2005).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lov og orden på Internet Movie Database
(en) Lov og orden på AllMovie
(en) Lov og orden på Metacritic | Lov og orden (originaltittel: Law & Order) er et amerikansk rettsdrama som ble sendt på NBC fra 1990 til 2010, og igjen fra 2022. Handlingen er lagt til New York. | 199,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roepie_Kruize | 2023-02-04 | Roepie Kruize | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Heemstede'] | Jan Hendrik «Roepie» Kruize (født 18. januar 1925 i Heemstede, død 14. februar 1992 i Haag) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Kruize vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6.
| Jan Hendrik «Roepie» Kruize (født 18. januar 1925 i Heemstede, død 14. februar 1992 i Haag) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Kruize vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Roepie Kruize – Olympedia
(en) Roepie Kruize – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Roepie Kruize – databaseOlympics.com (arkivert) | Jan Hendrik «Roepie» Kruize (født 18. januar 1925 i Heemstede, død 14. | 199,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skapelsesmyte | 2023-02-04 | Skapelsesmyte | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kosmologi', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Skapelsesmyter eller kosmogoniske myter er overnaturlige, mytisk-religiøse fortellinger eller forklaringer som beskriver opprinnelsen til menneskeheten, jorden, livet og universet, som regel forklart som en bevisst handling til en eller flere guddommer. De fleste religioner har skapelsesmyter som rommer konsepter som forklarer hvordan alt er som det er og i de fleste religioner danner disse selve kjernen i troen.
Mange skapelsesmyter deler i hovedsak tilsvarende eller samme temaer. Fellesmotiv omfatter fraksjoneringen av tingene i verden fra et opprinnelig, opphavlig kaos; atskillelse av farguden og morguden; landområder som oppstår fra et uendelig og tidløst urhav; eller skapelse ex nihilo (ut av intet).
Begrepet skapelsesmyte er stundom benyttet på en nedsettende måte for å beskrive fortellinger som fortsatt blir trodd i dag ettersom begrepet «myte» hentyder på noe som er absurd eller fiktivt. Mens disse overbevisningene og fortellingene ikke trenger å være en bokstavelig redegjørelse av faktiske hendelser, kan de uansett uttrykke bestemte idéer som noen mennesker og kulturer oppfatter som «sannheter» på et dypere eller mer symbolsk nivå. Forfatteren Daniel Quinn har anmerket at skapelsesmyter i denne betydningen ikke trenger å være religiøse i sitt vesen og at de har verdslige analogier i moderne kulturer.
| Skapelsesmyter eller kosmogoniske myter er overnaturlige, mytisk-religiøse fortellinger eller forklaringer som beskriver opprinnelsen til menneskeheten, jorden, livet og universet, som regel forklart som en bevisst handling til en eller flere guddommer. De fleste religioner har skapelsesmyter som rommer konsepter som forklarer hvordan alt er som det er og i de fleste religioner danner disse selve kjernen i troen.
Mange skapelsesmyter deler i hovedsak tilsvarende eller samme temaer. Fellesmotiv omfatter fraksjoneringen av tingene i verden fra et opprinnelig, opphavlig kaos; atskillelse av farguden og morguden; landområder som oppstår fra et uendelig og tidløst urhav; eller skapelse ex nihilo (ut av intet).
Begrepet skapelsesmyte er stundom benyttet på en nedsettende måte for å beskrive fortellinger som fortsatt blir trodd i dag ettersom begrepet «myte» hentyder på noe som er absurd eller fiktivt. Mens disse overbevisningene og fortellingene ikke trenger å være en bokstavelig redegjørelse av faktiske hendelser, kan de uansett uttrykke bestemte idéer som noen mennesker og kulturer oppfatter som «sannheter» på et dypere eller mer symbolsk nivå. Forfatteren Daniel Quinn har anmerket at skapelsesmyter i denne betydningen ikke trenger å være religiøse i sitt vesen og at de har verdslige analogier i moderne kulturer.
== Fellestrekk ==
Skapelsesmyte eller fortelling er en symbolsk fortelling i en kultur, tradisjon eller et folk som hevder å forklare deres tidligste begynnelse, hvordan den verden de kjenner begynte og hvordan de først kom inn i den. Skapelsesmyter er utviklet i muntlige tradisjoner, og er den mest kjente formen for myter som er funnet i all menneskelig kultur. I det samfunnet hvor den er fortalt er en skapelsesmyte vanligvis betraktet som videreføre inngående sannheter, skjønt ikke nødvendigvis i en historisk eller bokstavelig forstand. De er vanligvis, om enn ikke alltid, betraktet som kosmogoniske myter, fortellinger om verdens begynnelse ved at de beskriver hvordan kosmos kommer i en tilstand av orden etter at den var i kaos eller var intet og strukturløst. De er ofte betraktet som hellige fortellinger og kan bli funnet i nær alle kjente religiøse tradisjoner.Flere fellestrekk er funnet i skapelsesmyter. De er alle fortellinger med en handling og figurer som enten er guddommer, menneskelignende figurer eller dyr som ofte kan snakke eller lett omforme seg selv. De er ofte plassert i en uklar eller ikke spesifisert fortid som religionshistorikeren Mircea Eliade karakteriserer som illo tempore. Alle skapelsesmyter stiller meningsfulle spørsmål til det samfunn som deler dem, avslører deres sentrale verdensbilde og deres rammeverk for deres kulturidentitet og individualitet i en universell kontekst.
Mytologer har gitt ulike skjemaer for å klassifisere skapelsesmyter som er funnet menneskelige kulturer. Eliade og hans student Charles H. Long utviklet en klassifisering basert på en del felles motiver som opptrer på nytt i fortellinger verden over. Denne klassifiseringen identifiserer fem grunnleggende typer:
Skapelse ex nihilo (av intet) hvor skapelsen er skjedd via tanke, ord, drøm eller kroppslige sekreter til en guddommelig vesen.
Jord-dykker-skapelse hvor en dykker, vanligvis en fugl eller amfibium er sent av skaperen, stuper ned til havbunnen i et opprinnelig eller opphavlig hav for frakte opp sand eller slam som siden utvikles til en terrestrisk verden.
Framkomstmyter hvor stamfedrene går gjennom en rekke verdener og metamorfoser inntil de kommer fram til dagens verden.
Skapelse via lemlesting eller oppdeling av det første, opphavlige vesen.
Skapelse ved å deling eller disponering av et opphavlig vesen som å knekke et kosmisk egg eller å bringe fram form fra kaos.Marta Weigle har siden videreutviklet og forfinet denne typologien til å framheve ni temaer. Hun la til elementer som deus faber; en skapelse tilvirket av en guddom; en skapelse fra arbeidet til to skapere som samarbeidet eller imot hverandre; skapelse fra offer og skapelse fra deling/bøyning, tilføyelse/forbindelse, eller utsondring.Et alternativt system basert på seks gjentakende fortellende temaer ble formgitt av Raymond Van Over:
En opphavlig avgrunn, et uendelig flate av vann eller rom
En opphavlig guddom som er svekket eller et evig vesen innenfor avgrunnen
En opphavlig guddom avbalansert over avgrunnen
Et kosmisk egg eller embryo
En opphavlig guddom som skaper liv via lyd eller ord
Liv skapt fra et lik eller de lemlestete delene av en opphavlig guddom
== Sumerisk skapelsesmyte ==
Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia som lå mellom elvene Tigris og Eufrat, og er en av de eldste, kjente sivilisasjoner på kloden. Den sumeriske skapelsesmyte er den eldste kjente og ble gjenfunnet på en fragmentert leirtavle, kjent som Eriduskapelsen, datert til 1700-tallet f.Kr. Denne inneholder også en Syndflodsmyte.
Der hvor leirtavlen begynner har gudene An, Enlil, Enki og Ninhursag skapt sumererne og dyrene. Deretter stiger kongene ned fra himmelen og de første byene blir grunnlagt – Eridu, Bad-tibira, Larsa, Sippar, og Shuruppak.
Etter et tapt stykke i leirtavlene lærer vi at gudene har besluttet å oversvømme jorden med en syndflod for å straffe menneskeheten. Zi-ud-sura, kongen og gudug-prest, lærer om dette. I en senere akkadisk utgave er vannets gud Ea, eller Enki på sumersk, som advarer helten (Atra-hasis i dette tilfellet) og gir ham instrukser for å bygge en ark. Dette er tapt i det sumerske fragmentet, men en omtale av Enki som har en rådføring med ham antyder at dette er også Enkis rolle også i den sumeriske versjonen.
Når leirtavlen fortsetter beskriver den flommen. En forferdelig storm vugger den store båten i syv dager og syv netter. Deretter dukker Utu, solguden opp og Zi-ud-sura skaper en åpning i båten, kneler til jorden og ofrer deretter en okse og sauer i takknemlighet.
Etter nok et avbrudd fortsetter teksten, syndfloden er øyensynlig over, dyrene landsettes fra båten, Zi-ud-sura kneler foran An, himmelguden, og Enlil, den øverste av alle guder, og disse gir ham evig liv og lar ham slå seg ned i Dilmun for «ta vare på dyrene og menneskehetens avkom». Resten av diktet er gått tapt.
== Babylonsk skapelsesmyte ==
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak). Det omfattet områdene til de tidligere rikene Sumer og Akkad. Den babylonske skapelsesmyte er gjenfortalt i en Enuma Elish, et epos om verdens begynnelse. Denne dateres til slutten av andre tusenår f.Kr.
I eposet er guden Marduk (eller Assur i de assyriske utgavene av diktet) skapt for å forsvare de guddommelige skikkelsene fra et angrep av sjøgudinnen Tiamat. Helten Marduk tilbyr seg å berge gudene kun om han blir utpekt som deres høyeste, udiskutable leder og forbli i denne posisjonen selv etter at trusselen er nedkjempet. Gudene går med på Marduks krav.
Marduk utfordrer Tiamat til tvekamp og dreper henne. Han sliter deretter hennes lik i to halve deler som han deretter skaper jorden og himmelen med. Deretter skaper han kalenderen, organiserer planetene, stjernene, regulerer månen, solen og været. Gudene underkaster seg og sverger ham lydighet og skaper deretter Babylonias hovedstad Babylon som den jordiske motpart til gudenes rike. Marduk dreper deretter Tiamats ektefelle Kingu og av dennes blod skaper han menneskeheten slik at de kan gjøre gudenes arbeid.
== Egyptisk skapelsesmyte ==
Oldtidens Egypt ble til omkring 3300 f.Kr. i det fruktbare området langs Nilen og varte i to tusen år. Det er minst tre ulike skapelsesmyter i egyptisk mytologi som samsvarer med minst tre ulike grupper tilbedere.
I fortellingen Ennead («de ni») stiger Atum opp fra det opphavlige urhavet Neith og masturberer for å dulme sin ensomhet. Av hans sæd og pust blir Tefnut (fukten) og Shu (tørrheten) skapt. Fra Shu og Tefnut blir Geb (jorden) og Nut (himmelen) født i en tilstand av evig samleie eller sammensmeltning. Shu skiller dem ad og deres barn var Ausare (Osiris; død), Set (ørken), Aset (Isis; liv), og Nebet Het (Nefthys; fruktbart land). Osiris og Isis var et par, det samme var Nefthys og Set.I fortellingen Ogdoaden («de åtte») steg Ra, enten fra et egg eller fra en blå lotus, som et resultat av den kreative samhandlingen mellom urkreftene til Nu/Naunet (vann), Amun/Amaunet (luft), Kek/Kauket (mørke), og Heh/Hauhet (evighet). Ra skapte deretter Hathor, sin hustru, som han fikk sønnen Hor (Horus med, i denne formen kjent som Horus den eldre) som så giftet seg med Isis. Denne skapelsesmyten omfattet også Anupu (Anubis) som herre over de døde.I den tredje gruppen var Ptah evig, endeløs og evinnelig, og han talte liv i verden og alle dens guder fram til eksistens på et tilsvarende vis slik den jødisk-kristne tro forstår sitt konsept for Gud.
Over tid ble de rivaliserende gruppene gradvis sammenflettet, Ra og Atum ble identifisert som den samme guden, og Atums mystiske skapelse ble den i Ogdoaden, og Ra fikk således barna Shu og Tefnut, og videre. Som konsekvens ble Anubis identifisert som en sønn av Osiris, tilsvarende skjedde med Horus. Amuns rolle ble senere etterhvert stadig større og i en tid var han den øverste gud, men ble til slutt betraktet som en manifestasjon av Ra.
For en tid ble Ra og Horus identifisert som hverandre, og da Aton-monoteismen ble introdusert uten hell var det Ra-Horus som ble tenkt som Aton, og følgende en opphavsmyte inspirert av denne. Senere ble Osiris' kult mer populær og han ble hovedguden, identifisert som en form av Ptah. Til slutt ble alle gudene tenkt som aspekter av Osiris, Isis, Horus eller Se (som nå ble betraktet som tvetydig og eventuell ond guddom). Faktisk hadde både Horus og Osiris begynte å bli betraktet som den samme guden, men Ptah ble til slutt identifisert som Osiris.
En senere versjon av fortellingen har betraktningen at det øverste vesen (Gud) var Atum-Raa og at han uttalte ordene for skapelse som skapte urvannet Naunet fra Nu (det himmelske hav). Naunet inneholdt alt i uutviklet tilstand, som i embryoisk form. Dette livet tok til i formen av et egg og fra dette egget kom Ra, Guds lys som ble årsaken til at alt liv oppsto. Ra var representert av den egyptiske soldisken (også symbolisert germansk, norrøn, gresk og vedisk tradisjon av en solvogn foruten også referert til i bibelske tekster ved profeten Elia). Ra, Guds lys i naturen, ble senere manifestert på jorden gjennom soldisken (eten) og framsto i form av dosher – soloppgangen som begynnelsen av livet på jorden.
== Antikkens greske skapelsesmyte ==
Antikkens Hellas blir regnet som den viktigste grunnleggeren den vestlige sivilisasjons kultur. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger som handler om de antikke grekernes guder og helter. Gresk religion er polyteistisk i sitt vesen, og det preger også dens forestillinger om verdens opphav.
Filosofen Platon beskriver en skapelsesmyte som involverer et vesen kalt demiurg («verdensskaperen») i sin dialog Timaios.
Dikteren Hesiod forteller i diktverket Theogonien (Gudens fødsel) at i begynnelsen eksisterte kaos i form av Khaos som deretter ga fødsel til Gaia (jorden), Tartaros (underverden), Eros (begjæret), Nyx (nattens mørke) og Erebos (underverdens mørke). Gaia frambrakte Uranos, himmelen, hennes like, som dekket henne, fjellene og sjøens ufruktbare dyp, Pontos, «uten kjærlighetens deilige forening», ut av seg selv. Men etterpå, forteller Hesiod, lå hun med Uranos og ble gravid med Okeanos (urstrømmen eller havene som dekket jorden), Koios og Krios, og titanene Hyperion og Iapetos, Theia og Rhea, Themis og Mnemosyne og Foibe og havgudinnen Tethys.
«Etter dem ble Kronos, den slu, yngste og mest forferdelige av alle hennes barn, og han hatet sitt lystige opphav». På Gaias anbefaling kastrerer Kronos sin far Uranus og gifter seg med Rhea som føder ham andre generasjon av guder; Hestia, Demeter, Hera, Hades, Poseidon, og Zevs. Zevs og hans brødre velter Kronos og de andre titanene, og trekker deretter lodd om hva hver av dem skal være hersker over. Zevs trekker himmelen, Poseidon havet og Hades underverden.
== Den jødisk-kristne skapelsesmyte ==
Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, og moderreligion for kristendommen. Den jødisk-kristne redegjørelse for skapelsen har sitt grunnlag i Første Mosebok, også kalt Genesis (hebraisk בראשית Bereshit «I begynnelsen», gresk Γένεσις Génesis «Begynnelse») er den første bok i Bibelen, både den jødiske Tanakh og kristendommens gamle testamente. Trosforestillinger om skapelsen skiller seg en del fra hverandre blant jødisk-kristne grupper, både i dag og i fortiden. Ordlyden i åpningsverset i Første Mosebok var tvetydig i den opprinnelig teksten, og som i den norske standardoversettelsen lyder: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet». I en lesning eller tolkning kan man anta et allerede eksisterende kosmos som Gud benytter som råmateriale for sitt arbeid, en tolkning som blir foretrukket av de fleste forskere. At Gud skapte «himmelen og jorden» blir vanligvis assosiert med å forme noe fra noe allerede eksisterende.
Faktisk er det to skapelsesberetninger i Bibelen. I den første (Første Mosebok 1:1-2:3) skaper Gud fasetter av verden hver dag i løpet av syv dager. Skapelsen skjer ved guddommelig kommando: «Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.» Menneskeheten i form av mann og kvinne ble skapt samtidig både i den hebraiske Bibelen som i den norske standardoversettelsen (noe som åpner for muligheten for mer enn et par), og menneskene ble skapt etter at hele verden er forberedt for dem. De ble skapt i Guds bilde, noe som sannsynligvis bærer meningen om at menneskeheten var Guds representanter på jorden og overherre over alle andre vesener. Den siste dagen markerer helliggjørelsen av sabbaten som hellig for Gud.
Den andre beretningen (Første Mosebok 2:4-25) er i en mening en etiologi av sedelighetens og moralens opprinnelse: den begynner med skapelsen av mann og kvinne som blir skapt hver for seg i motsetningen til den første fortellingen. Et tema i den andre beretningen er ekteskapets opprinnelse og hankjønnets overherredømmet over hunkjønnet i Edens hage. Adam og Eva lever i harmoni med Gud inntil de får «kunnskap om godt og ondt». I den hebraiske Bibelen er det en annen frase enn «godt og ondt» som ikke indikerer en moralsk kunnskap: «kunnskapen om alt». Etter denne kunnskapen blir de utvist fra Guds nærvær og paradiset.
Til tross for de to skapelsesberetninger nevnt over, kan det diskuteres om det ikke finnes flere. I Ordspråksboken, Proverbia, 8:22-31, har en personifisert fortelling. Denne personifiserte visdommen opptrer som Guds medhjelper. Og selve teksten gir en mer detaljert skildring av hvordan forfatteren kanskje forestilte seg måten Gud skapte verden på. Noen påpeker at teksten bærer preg av egyptiske og babylonske skapelsesmyter. Men den generelle oppfattningen av dette er at det kanskje er mer snakk om en poetisk forestilling.
Den fjerde skapelsesmyten i Bibelen har urkamp som motiv. I denne skapelsesberetningen finnes splittet og oppdelt ulike steder i Det gamle testamente. Det er derfor ikke en beretning man kan finne i sin helhet. I disse beretningene finner vi forestillinger om verdens opphav som blir til gjennom en kosmisk urkamp mellom to ulike elementer. Denne urkampen har foregått siden tidenes morgen og ender med at det gode, i Bibelen Gud, går seirende ut av kampen ved enten å undertrykke eller drepe uhyret. Etter seieren, blir så verden skapt. Dette udyret som blir drept eller undertrykket går under mange navn som Leviatan, Rahab, Jam, Nahar og Tannin. Og i flere av disse navnene finnes etymologier for kaosvannene. Urvannet, for eksempel, som fremstilles som en fiendtlig drake som Gud dreper. Med restene av denne draken, skaper Gud verden. Man mener at det er snakk om en skapelsesberetning som var en rimelig populær utenombibelsk skapelsesberetning. Og man mener at det tidligere var en mer sammenhengende versjon av denne i Bibelen tidligere. Dessverre har ikke denne blitt bevart, da prestenes skapelsesberetning, Genesis, har og fortsatt er den offisielle. Til sammenligning bør den babylonske skapelsesberetningen Enuma Elish nevnes. I denne går to navn igjen som også går igjen i Det gamle testamente; Marduk og Tiamat. Beretningen dreier seg om at guden Marduk og Tiamat kjemper mot hverandre, hvor så Marduk vinner. Man kan også se likheter med andre myter som finnes i indisk, gresk, nordisk og kinesisk kultur. Eksempler på henvisninger i Bibelen hvor vi kan finne stykker av skapelsesberetning med urkamp som motiv, er blant annet: Job 3:8, Jesaja 27:1, Jesaja 30:7, Jesaja 51:9-10, Salmene 74:13-17, Salmene 89:10-11, Salmene 93.Det finnes ingen enkel eller sammenhengende kosmologi i den hebraiske Bibelen slik at det er vanskelig å uttrykke hvordan den verden som ble skapt av den hebraiske Gud så ut. Jobs bok nevner søylene som støtter jorden, verdens grunnvoll, «porten» som lukker havene og markerer dens grense, de himmelske lagerrom av snø og hagl, og kanalene gjennom som regnet kan tømme seg ut av himlene (som er i flertall, andre bibelvers gjør det klart at det er tale om tre himler hvor stjernene er i den ene, og Jahve har sin trone i den som ligger høyest).
Kristendommens store nyvinning var læren om skapelse ex nihilo, skapelse «ut av intet». I sine første århundrer skrev og tenkte den katolske kirken i greske baner heller enn hebraiske, og trakk sin forståelse fra gresk filosofi som ble fremmet av Filon fra Alexandria (død ca 50 e.Kr.), en jødisk tenker som forsøkte å forlike jødedommen med platonismen. Kirken tapte den hebraiske tekstens tvetydighet og erstattet den med gresk klarhet og «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» som ble den aksepterte tolkningen av Første Mosebok for både kristne og jøder. Kirken var dog ikke bokstavelig, og bibelske kommentatorer har gjennom årene diskutert i hvilken grad redegjørelsene for skapelsen burde bli lest bokstavelig eller allegorisk. Maimonides og Gersonides kommenterte spesielt at redegjørelsene om skapelsen ikke burde bli tatt bokstavelig. I nyere tid har lærde i Tora som rabbi Eliyahu Eliezer Dessler også støttet en tilnærming til åpningskapitlene av Første Mosebok som ikke er bokstavelig.
== Islams skapelsesmyte ==
Islam er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene. Islam baserer seg på profeten Muhammeds (født ca. 570 e.Kr.) lære, som han forkynte på Den arabiske halvøya fra omkring 610. Islams fortelling er splittet i mange vers i Koranen, men er tilsvarende til den jødisk-kristne redegjørelsen. I henhold til Koranen ble himlene og jorden føyd sammen som en «skapelsesenhet» etter hvor de ble «kløyvd fra hverandre». Etter at begge ble skilt fra hverandre fikk de begge samtidig sin nåværende form etter å ha gått gjennom en fase hvor de begge var røyklignende. Koranen slår fast at skapelsesprosessen skjedde i løpet av seks dager, eller avhengig av tolkningen, epoker.
Koranen hevder at Gud (Allah) skapte verden og kosmos, gjorde det slik at alle skapninger som gikk, svømte, kravlet, og fløy på overflaten av jorden fra vann. Han skapte engelene, og solen og stjernene som fikk bolig i universet. Han tømte ned regnet i fosser, og brøt opp jorden for å fram kornet, druene og andre vekster, oliven og palmene, frukttrærne og gresset. Gud formet leire, jord, sand og vann til en modell av en mann. Han pustet liv og kraft i det og det sprang øyeblikkelig til liv. Denne første mannen ble kalt for Adam. Gud tok med Adam til paradiset og der skapte Gud Eva (eller Hawa) fra Adams side (tilsvarende hva som er redegjort i den andre skapelsesberetningen i Første Mosebok). Gud lærte Adam navnene på alle vesener og kommanderte alle englene til å bøye seg for Adam. Men Iblis, en av djinnene, nektet å gjøre dette, og var således ulydig mot Gud.
== Den norrøne skapelsesmyte ==
I norrøn mytologi er det de mannlige gudene som opptrer i verdens skapelse, først og fremst Odin, men skaper ikke ut av intet, ex nihilo, og heller ikke alene. Han har sine to brødre med seg, Vile og Ve (som betyr «vilje» og «helligdom»), skjønt de kalles for Høne og Lodur i det storslåtte diktet Voluspå. Kvinnelig fødsel spiller en underordnet rolle, men et kvinnelig vesen, Gjevjon, har også vært en skaper. I tillegg ble guden Heimdall født av ni jotunkvinner i fellesskap uten at en mannlig gud var involvert.
I henhold til Snorre Sturlason var urjotnen Yme det første vesen i kosmos og oppsto en gang i urtiden i Ginnungagap, det store kaotiske intet. I sør oppsto verden Muspelheim, som er lys og varm, deretter Nivlheim i nord, kuldens verden, og herfra strømmer tolv elver som fylte opp Ginnungagap. Da heten fra Muspelheim møtte kulden fra Nivlheim oppsto det en kraft som var Yme. Yme skapte liv på egen hånd. Fra den ene armen vokste det ut et barn og fra beinet et annet barn, som igjen avlet nye vesener med hverandre, rimtusser eller jotnevesener.
Sammen med Yme oppsto det ei ku, Audhumbla, «den melkerike kua», som Yme kunne ernære seg fra. Samtidig slikket kua saltet av steiner, og en dag slikket hun fram et hode. Han var Bure som betyr «sønn». Bure avlet Bor, som også betyr «sønn». Bure og Bor var av en annen ætt en Yme. Bor avlet avkom med Bestla fra Ymes avkom, men da de to ættene blandet seg oppsto det en ny ætt, gudene. Derfor kalles Odin og brødrene hans for «Bors sønner».
Som i andre mytologier gjorde andre generasjon opprør mot den første. Sønnene drepte faren og omskapte deretter verden slik de ville ha den. Odin og brødrene hans drepte Yme, og fra den parterte kroppen hans skapte de verden. Beina ble til fjell, kjøttet til jord, blodet til hav, sjøer og elver. Hodeskallen ble løftet opp og ble til himmelvelvingen og øyenbrynene til skyer. Verden ble skapt på grunnlag av et drap, og denne spenningen ligger i bunnen av den norrøne mytologien og fram til verdens avslutning i Ragnarok.
Snorre Sturlason gjenfortalte og systematiserte skapelsemytene i Den yngre Edda, men den er også fortalt i Voluspå. Her fortelles det om de andre vesener som oppsto. Urkvinnene, jotunkvinnene kom og forstyrret den første gullalderen til gudene. Kvinnene kunne føde og var således skapere uavhengig av gudene. Som en reaksjon skapte gudene dverger og mennesker. Menneskene ble skapt av jord i henhold til Voluspå, mens Den yngre Edda sier at de ble formet av to trestammer. I henhold til sistnevnte ble en mann formet av ask og en kvinne av en alm: Ask og Embla. Odin pustet liv i dem, Høne ga dem forstand og evne til å bevege seg, og Lodur ga dem blod og ytre likhet med gudene. Til sist ga gudene menneskene en skjebne ved at tre kvinnelige vesener ble skapt, nornerne. Men den norrøne mytologien inneholder ingen fallmyte. Det finnes ingen spor av at menneskene setter seg opp mot gudene, heller ikke at de er underordnet, og i tillegg skapes de to kjønnene, Ask og Embla, samtidig, og de utstyres likt og er ikke underordnet hverandre, men er likestilte.De siste menneskene som overlevde Ragnarok er Liv og Livtrase.
== Se også ==
Kosmogoni, læren om verdens begynnelse
Skapelse (teologi)
I begynnelsen, antologi med ulike skapelsesmyter
Verdensegget
Opphavssagn, eller etiologiske eventyr
== Referanser ==
== Litteratur ==
Foster, B.R.: From Distant Days : Myths, Tales, and Poetry of Ancient Mesopotamia. 1995, Bethesda, Md.: CDL Press. vi, side 438
Bottéro, J.: Religion in Ancient Mesopotamia. 2004, Chicago: University of Chicago Press. x, side 246.
Eliade, Mircea (1963): Patterns in comparative religion. The New American Library-Meridian Books. ISBN 9780529019158.
Kimball, Charles (2008): «Creation Myths and Sacred Stories» i: Comparative Religion. The Teaching Company. ISBN 1598034529.
Honko, Lauri (1984): «The Problem of Defining Myth» i: Dundes, Alan: Sacred Narrative: Readings in the Theory of Myth. University of California Press. ISBN 978-0520051928.
Jacobsen, T.: The Treasures of Darkness : A History of Mesopotamian Religion. 1976, New Haven: Yale University Press. Side 273.
Johnston, Susan A. (2009): Religion, Myth, and Magic: The Anthropology of Religion-a Course Guide. Recorded Books, LLC. ISBN 978-1-4407-2603-3.
Leeming, David Adams; Leeming, Margaret Adams (2009): A Dictionary of Creation Myths (Oxford Reference Online ed.). Oxford University Press. ISBN 0195102754.
Womack, Mari (2005): Symbols and Meaning: A Concise Introduction. AltaMira Press. ISBN 978-0759103221.
== Eksterne lenker ==
Japanese Creation Myth – japanske skapelsesmyter
Mayan Creation Myth – skapelsesmyter i mayakulturen
Egyptian Creation Myth – egyptiske skapelsesmyter
Norse Creation Myth – norrøne skapelsesmyter | thumb|right|«Skapelsen av lyset» av [[Gustave Doré. Graveringen avbilder en bokstavelig representasjon av Bibelens Første Mosebok 1:3 : «Da sa Gud: «Det bli lys! | 199,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dick_Loggere | 2023-02-04 | Dick Loggere | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Amsterdam'] | Hermanus Pieter «Dick» Loggere (født 6. mai 1921 i Amsterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Loggere vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Loggere spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Loggere spilte alle tre OL-kampene.
| Hermanus Pieter «Dick» Loggere (født 6. mai 1921 i Amsterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Loggere vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Loggere spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Loggere spilte alle tre OL-kampene.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Dick Loggere – Olympedia
(en) Dick Loggere – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dick Loggere – databaseOlympics.com (arkivert) | Hermanus Pieter «Dick» Loggere (født 6. mai 1921 i Amsterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. | 199,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eddy_Tiel | 2023-02-04 | Eddy Tiel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Haag'] | Eduard «Eddy» Herbert Tiel (født 29. desember 1926 i Haag, død 21. februar 1993 i Emst) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Tiel vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Tiel spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Tiel spilte alle tre OL-kampene.
| Eduard «Eddy» Herbert Tiel (født 29. desember 1926 i Haag, død 21. februar 1993 i Emst) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Tiel vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Tiel spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Tiel spilte alle tre OL-kampene.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Eddy Tiel – Olympedia
(en) Eddy Tiel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eddy Tiel – databaseOlympics.com (arkivert) | Eduard «Eddy» Herbert Tiel (født 29. desember 1926 i Haag, død 21. | 199,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wim_van_Heel | 2023-02-04 | Wim van Heel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 3. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Haag'] | Willem «Wim» van Heel (født 27. september 1922 i Haag, død 3. oktober 1972 i Middelburg) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Van Heel vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Van Heel spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Van Heel spilte alle tre OL-kampene.
| Willem «Wim» van Heel (født 27. september 1922 i Haag, død 3. oktober 1972 i Middelburg) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Van Heel vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1.
Van Heel spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Van Heel spilte alle tre OL-kampene.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
1948 London - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Wim van Heel – Olympedia
(en) Wim van Heel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wim van Heel – databaseOlympics.com (arkivert) | Willem «Wim» van Heel (født 27. september 1922 i Haag, død 3. | 199,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Christian_Olsen_Nauen | 2023-02-04 | Ole Christian Olsen Nauen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Klokkestøpere', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune'] | Ole Christian Olsen Nauen (født 1939) er en norsk klokkestøper.
Han var tidligere eier av bedriften Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg, en familiebedrift han overtok i 1963, og hadde siden den gang videreutviklet bedriften og innført ny teknologi.
I 2007 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid som klokkestøper.
| Ole Christian Olsen Nauen (født 1939) er en norsk klokkestøper.
Han var tidligere eier av bedriften Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg, en familiebedrift han overtok i 1963, og hadde siden den gang videreutviklet bedriften og innført ny teknologi.
I 2007 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid som klokkestøper.
== Referanser == | Ole Christian Olsen Nauen (født 1939) er en norsk klokkestøper. | 199,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solumsmoen | 2023-02-04 | Solumsmoen | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bosetninger i Sigdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vikenstubber'] | Solumsmoen er det sydligste av de mindre tettstedene i Sigdal kommune og ligger rett på grensa mellom Sigdal og Modum langs Simoa, og midt i mellom Prestfoss og Åmot (ca. 14 km hver vei) som blir nærmeste sentrum. Dette er et landlig område med kun en bensinstasjon. Solumsmoen ligger nært Blåfarveverket og rett ved Simostranda hvor skiskytteren Ole Einar Bjørndalen kommer fra. På Solumsmoen er det et kapell fra 1893. | Solumsmoen er det sydligste av de mindre tettstedene i Sigdal kommune og ligger rett på grensa mellom Sigdal og Modum langs Simoa, og midt i mellom Prestfoss og Åmot (ca. 14 km hver vei) som blir nærmeste sentrum. Dette er et landlig område med kun en bensinstasjon. Solumsmoen ligger nært Blåfarveverket og rett ved Simostranda hvor skiskytteren Ole Einar Bjørndalen kommer fra. På Solumsmoen er det et kapell fra 1893. | Solumsmoen er det sydligste av de mindre tettstedene i Sigdal kommune og ligger rett på grensa mellom Sigdal og Modum langs Simoa, og midt i mellom Prestfoss og Åmot (ca. 14 km hver vei) som blir nærmeste sentrum. | 199,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snarum | 2023-02-04 | Snarum | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Modum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Vikenstubber'] | Snarum er et mindre bygdelag som ligger i Modum kommune i Viken (tidligere Buskerud fylke) og ca. 1,5 mil fra Vikersund. Snarum har egen kirke. Snarum stasjon er ett av stoppestedene på Krøderbanen som går fra Krøderen til Vikersund. Snarum ligger langs fylkesvei 280 som går opp til Krøderen før den møter riksvei 7 som går opp i Hallingdal og til Hønefoss. Snarumselva har godt fiske.
Drolsum og Snarum danner et delområde i Modum kommune, med grunnkretsene Flattum, Øderud, Flannum, Sysle, Bøen, Vestre Snarum, Østre Snarum, og Kløftefoss.
| Snarum er et mindre bygdelag som ligger i Modum kommune i Viken (tidligere Buskerud fylke) og ca. 1,5 mil fra Vikersund. Snarum har egen kirke. Snarum stasjon er ett av stoppestedene på Krøderbanen som går fra Krøderen til Vikersund. Snarum ligger langs fylkesvei 280 som går opp til Krøderen før den møter riksvei 7 som går opp i Hallingdal og til Hønefoss. Snarumselva har godt fiske.
Drolsum og Snarum danner et delområde i Modum kommune, med grunnkretsene Flattum, Øderud, Flannum, Sysle, Bøen, Vestre Snarum, Østre Snarum, og Kløftefoss.
== Referanser == | | kommune = Modum | 199,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kansellir%C3%A5d | 2023-02-04 | Kanselliråd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Embetstitler', 'Kategori:Embetsverk'] | Kanselliråd (dansk: kancelliråd) var en embetstittel i Danmark-Norge. Fra 1660 var det tittel for medlemmene av Kansellikollegiet, men på 1700-tallet ble tittelen en rent honorær tittel, det vil si uten konkrete oppgaver i seg selv og der hensikten med tildelingen var av ren tittel- og rangnatur. Tittelen medførte plassering i sjuende rangklasse. Virkelige kanselliråder var plassert i den høyere sjette rangklasse.
I Sverige brukes tittelen kansliråd om en byråsjef i et departement.
| Kanselliråd (dansk: kancelliråd) var en embetstittel i Danmark-Norge. Fra 1660 var det tittel for medlemmene av Kansellikollegiet, men på 1700-tallet ble tittelen en rent honorær tittel, det vil si uten konkrete oppgaver i seg selv og der hensikten med tildelingen var av ren tittel- og rangnatur. Tittelen medførte plassering i sjuende rangklasse. Virkelige kanselliråder var plassert i den høyere sjette rangklasse.
I Sverige brukes tittelen kansliråd om en byråsjef i et departement.
== Se også ==
Kanselli
Etatsråd
Geheimeråd
== Litteratur ==
Nils G. Bartholdy: «Adelsbegrebet under den ældre enevælde: Sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660-1730», Historisk Tidsskrift, 12. rekke, bind V, hefte 3, København 1971 | Kanselliråd (dansk: kancelliråd) var en embetstittel i Danmark-Norge. Fra 1660 var det tittel for medlemmene av Kansellikollegiet, men på 1700-tallet ble tittelen en rent honorær tittel, det vil si uten konkrete oppgaver i seg selv og der hensikten med tildelingen var av ren tittel- og rangnatur. | 199,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jules_Ancion | 2023-02-04 | Jules Ancion | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Sumatera Selatan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Julius «Jules» Theodoor Ancion (født 21. august 1924 i Palembang i Nederlandsk Østindia, død 30. november 2011) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors.
Ancion vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL i 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1–0 over henholdsvis Tyskland og Pakistan, men tapte finalen til India 1–6. Ancion spilte alle tre OL-kampene i turneringen.
| Julius «Jules» Theodoor Ancion (født 21. august 1924 i Palembang i Nederlandsk Østindia, død 30. november 2011) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors.
Ancion vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL i 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1–0 over henholdsvis Tyskland og Pakistan, men tapte finalen til India 1–6. Ancion spilte alle tre OL-kampene i turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jules Ancion – Olympedia
(en) Jules Ancion – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jules Ancion – databaseOlympics.com (arkivert)
Jules Ancion på databaseOlympics | Julius «Jules» Theodoor Ancion (født 21. august 1924 i Palembang i Nederlandsk Østindia, død 30. | 199,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bispeg%C3%A5rden_i_Stavanger | 2023-02-04 | Bispegården i Stavanger | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Stavanger'] | Bispegården i Stavanger var omtrent midt på dagens Domkirkeplassen. Eiendommen tilsvarer middelalderens sankt Annas gård. Den er også kjent som Hotel de Nord-bygget. Bygningen ble revet i 1957, og stedet ble omgjort til en åpen plass.
| Bispegården i Stavanger var omtrent midt på dagens Domkirkeplassen. Eiendommen tilsvarer middelalderens sankt Annas gård. Den er også kjent som Hotel de Nord-bygget. Bygningen ble revet i 1957, og stedet ble omgjort til en åpen plass.
== Bispegården ==
Bispegården var bosted for biskopene i Stavanger fra og med biskop Laurits Clausen Scavenius (Scabo). Den eldste kilden som knytter ham til Bispegården er fra 15. juli 1612. Biskop Thomas Kortsen Wegener overtok etter ham. I bybrannen i 20. september 1633 brant bygningene, og nye ble satt opp igjen like etter.
På 1700-tallet var det stort sett geistlige i byen som hadde eiendommen. I 1783 kjøpte lagmann Hans Knoph eiendommen, og solgte den videre til den neste lagmannen Jakop Hveding i 1787. Laugmannsgata har navnet etter lagmennene i Bispegården.
Eiendommen lå i grensen til Mariakirkegården, og ved den midterste risten (inngangen) til kirkegården. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broa over Skolebekken og til Brattegata (dagens Torgterassen), som førte til Torget.
== Bygningene ==
I 1765 hadde huset en gårdsplass midt inne i bygningen, og med to etasjer i nordvest. Det var to små stuer, to små kammers, to kjøkkener, "folkestue", studerkammer, og ovenpå to kammer til. Alt var bygget i tømmer. Det var et langt sidehus som var innredet til ildhus, vedhus og stallrom.
Bispegården besto i 1807 av fem bygninger alle med steintak, som var bygd rundt en gårdsplass:
Gården (hovedbygningen) en tømmerbygning i to etasjer (13,2*8,8m), med fire værelser, 18,5 vinduer med fire kakkelovner samt kjøkken.
Sidebygningen i øst i en etasje av tømmer (11,3*10,7m) med fire værelser, 14 vinduer og to kakkelovner.
En tømmerbygning i sør i to etasjer (15,7*3,8m) med tre værelser, sju vinduer og to kakkelovner.
Et bindingsverks tilbygg i sør i en etasje med bryggeri, hestestall og kufjøs, og med en innmurt kobberskjele.
Et bindingsverks halvtak i øst (13,2*1,9m), som ble brukt til vedhus.Innvendig er bygget ombygd mange ganger, og det har ikke vært mulig å lage en klar historikk av endringene.
Det var to Louis XVI-dører fra omkring 1810, og er laget av snekkeren Niels Juel. Bygningen hadde en teatersal med smale barokke blyinnfattede vinduer.
== Stavanger klubbselskap, Hotell du Nord og Brannvakt ==
5. juni 1810 kjøpte Stavanger klubbselskap eiendommen med ni kakkelovner og øvrige herligheter herunder ålefisket i Skolebekken. Klubbselskapet flyttet da ut av Kongsgård. Til eiendommen hørte "Klubbhagen", der en i dag finner Handelens hus.
I 1841 ble eiendommen solgt og tatt i bruk som hotel av Johannes Olsen – Hotel de Nord. I 1882 ble bygningen solgt.
Da Rådhuset skulle brukes som brannvakt, ble det på 1860-tallet laget en vei over kirkegården mellom Rådhuset og Hotel de Nord.
20. februar 1883 hadde brannvakten flyttet over fra Rådhuset til Hotel de Nord-bygningen (Bispegården). Rådhuset ble revet for å gjøre det enklere for utrykningskjøretøyene å komme fram. En rekke kontorer fra Rådhuset ble også overført til Brannvaktbygningen, slik at bygningen i praksis ble byens nye kommunehus. Den var i bruk til ulike kommunal formål til den ble revet i 1957.
== Referanser ==
Andreas Brandrud: "Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630", utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901 - se https://web.archive.org/web/20070606195542/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap.
Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
Hans Eyvind Næss: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1971.
Rogalands avis: Tapetene på Brannvakta forteller by-historie, 2. juli 1957
Stavangeren: "Brandvakten", 20. februar 1883.
Stavanger Aftenblad: Bispegården – byens brannstasjon siden 1882, 14. mai 1946.
Stavanger Aftenblad: Rokokkoportalen, 14. august 1946.
Stavanger Aftenblad: 1600-talls dekor fra Brannvakta, 4. august 1957.
Sverre Heskestad: Skredsvig på gamle hotell de Nord, udatert utklipp fra Stavanger Aftenblad, 1971 eller 1972.
Otto Waitz: "Indkjøb af "Hotel de Nord, indstillinger med Bilage, forelagte Stavanger Repræsentantskab", 1882, side 163ff.
Trygve Wyller: "Det Stavangerske klubbselskab og Stavanger by i 150 år", Dreyer grafiske anstalt, Stavanger, 1934.
== Noter == | Bispegården i Stavanger var omtrent midt på dagens Domkirkeplassen. Eiendommen tilsvarer middelalderens sankt Annas gård. | 199,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lau_Mulder | 2023-02-04 | Lau Mulder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Jakarta'] | Laurens «Lau» Siebrand Mulder (født 7. juli 1927 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 29. januar 2006 i Uithoorn) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Mulder vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var målvakt på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Mulder spilte alle tre OL-kampene som målvakt i turneringen.
| Laurens «Lau» Siebrand Mulder (født 7. juli 1927 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 29. januar 2006 i Uithoorn) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Mulder vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var målvakt på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Mulder spilte alle tre OL-kampene som målvakt i turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Sølv i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Lau Mulder – Olympedia
(en) Lau Mulder – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lau Mulder – databaseOlympics.com (arkivert) | Laurens «Lau» Siebrand Mulder (født 7. juli 1927 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 29. | 199,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonard_Wery | 2023-02-04 | Leonard Wery | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Haag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leonard Hugo «Henk» Wery (født 27. mars 1926 i Haag) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Wery vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1–0 over Tyskland respektive Pakistan, men tapte finalen mot India med 1–6. Wery spilte alle tre OL-kampene i turneringen.
| Leonard Hugo «Henk» Wery (født 27. mars 1926 i Haag) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Wery vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1–0 over Tyskland respektive Pakistan, men tapte finalen mot India med 1–6. Wery spilte alle tre OL-kampene i turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i landhockey Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leonard Wery – Olympedia
(en) Leonard Wery – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leonard Wery – databaseOlympics.com (arkivert) | Leonard Hugo «Henk» Wery (født 27. mars 1926 i Haag) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. | 199,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesrekordhistorikk_p%C3%A5_200_m_rygg | 2023-02-04 | Norgesrekordhistorikk på 200 m rygg | ['Kategori:Norske rekorder i svømming'] | Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m ryggsvømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter).
| Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m ryggsvømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter).
== Langbane ==
=== Herrer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
==== Manuell tidtagning ====
=== Damer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
==== Manuell tidtagning ====
== Kortbane ==
=== Herrer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
==== Manuell tidtagning ====
=== Damer ===
==== Elektronisk tidtagning ====
==== Manuell tidtagning ====
== Eksterne lenker ==
Norges svømmeforbund
== Andre norgesrekorder == | Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m ryggsvømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). | 199,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Dadds | 2023-02-04 | Graham Dadds | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey'] | Graham Bassett Dadds (født 16. mars 1911, død 8. mars 1980) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Dadds vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var målvakt på det britiske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Dadds spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen.
| Graham Bassett Dadds (født 16. mars 1911, død 8. mars 1980) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Dadds vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var målvakt på det britiske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Dadds spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors - Bronse i landhockey Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Graham Dadds – Olympedia
(en) Graham Dadds – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Graham Dadds – databaseOlympics.com (arkivert) | Graham Bassett Dadds (født 16. mars 1911, død 8. | 199,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.