url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1288 | 2023-02-04 | 1288 | ['Kategori:1288'] | null |
== Begivenheter ==
22. februar – Nicholas IV blir pave. | == Begivenheter == | 3,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1287 | 2023-02-04 | 1287 | ['Kategori:1287'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1199 | 2023-02-04 | 1199 | ['Kategori:1199'] | null |
== Begivenheter ==
27. mai – Johan av England ble kronet.
== Fødsler ==
Jeanne av Flandern
Isobel av Huntingdon, skotsk adelskvinne
Guttorm Sigurdsson, norsk barnekonge
== Dødsfall ==
6. april – Rikard I av England | == Begivenheter == | 3,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Makedonia | 2023-02-04 | Makedonia | ['Kategori:Makedonia', 'Kategori:Pekere'] | Makedonia kan vise til:
Nord-Makedonia, et land i Sørøst-Europa
En gresk provins, se Makedonia (Hellas)
Makedonia (region), en region som dekker de ovennevnte, samt deler av Bulgaria, Albania, Kosovo og Serbia
Oldtidens Makedonia
Kongeriket Makedonia
Makedonia (romersk provins) | Makedonia kan vise til:
Nord-Makedonia, et land i Sørøst-Europa
En gresk provins, se Makedonia (Hellas)
Makedonia (region), en region som dekker de ovennevnte, samt deler av Bulgaria, Albania, Kosovo og Serbia
Oldtidens Makedonia
Kongeriket Makedonia
Makedonia (romersk provins) | Makedonia er en geografisk og historisk region på Balkan i Sørøst-Europa, med et areal på ca. 67 000 km² og en befolkning på 2,15 millioner. | 3,303 |
null | 2023-02-04 | Nord-Korea | null | null | null | 朝鮮民主主義人民共和國Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk | 3,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kraftverk | 2023-02-04 | Kraftverk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kraftverk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Et kraftverk (eller en kraftstasjon) er et industrianlegg for produksjon av elektrisk energi En hovedkomponent i nesten alle kraftverk er en generator (én eller flere enheter), som er en roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved å skape relativ bevegelse mellom et magnetisk felt og en elektrisk leder. Energikilder som utnyttes til å drive generatorene varierer mye. Dette avhenger først og fremst av hvilke drivstoff som er lett tilgjengelig, billig nok og på hvilke typer teknologi som landet eller kraftprodusentene har tilgang til.
De fleste kraftverk i verden brenner fossilt brensel som kull, olje og naturgass for å generere elektrisitet, og kjernekraft har også en viss utbredelse. Elektrisk kraftproduksjon representerer derfor en betydelig kilde til forurensning og utslipp av klimagasser. Det er en økende bruk av renere fornybare kilder som for eksempel solenergi, vind, bølger og vannkraft. Av disse er det vannkraft som er etablert teknologi, mens spesielt bølgekraft er på forsøksstadiet. Noen av verdens største kraftverk er vannkraftstasjoner.
Ordet kraftverk er misvisende fordi ordet kraft brukes i fysikken for å beskrive en påvirkning som endrer et objekts bevegelse eller form. I et kraftverk skjer energiomforming der elektrisitet dannes og da er for eksempel energiverk et mer passende uttrykk. Eller sakt på en annen måte så leverer et kraftverk energi og ikke kraft. Det samme kan sies om ordet elektriskkraft (i betydningen elektrisk energi eller effekt), kraftforsyning, kraftkilder og flere andre innarbeidede uttrykk der ordet kraft brukes på en måte som strider mot ordets innhold i dag. Imidlertid er ordet energiverk blitt en vanlig betegnelse på et distribusjonsverk, altså den instansen som selger elektrisk energi til sluttbrukere. Energiverkene vil ofte ikke ha egene kraftverk, slik at det vil oppstå misforståelser også om dette ordet brukes.
Kraftverk og elektrisitetsforsyning har fått en slik betydning som gjør at de fleste moderne samfunn får så store problemer at det truer liv og helse om produksjonen stopper bare en kort tid. Det er derfor utallige systemer i et kraftverke og i resten av kraftsystemet for å sikre stabil produksjon og overføring. Alle lands myndigheter har organer for å lage lover og regler for at de nødvendige tiltak blir utført og overholdt. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat som har dette ansvaret, mens Statnett har mye av det daglige drift- og systemansvaret for det nasjonale sentralnettet der mange av kraftverkene er tilknyttet.
| Et kraftverk (eller en kraftstasjon) er et industrianlegg for produksjon av elektrisk energi En hovedkomponent i nesten alle kraftverk er en generator (én eller flere enheter), som er en roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved å skape relativ bevegelse mellom et magnetisk felt og en elektrisk leder. Energikilder som utnyttes til å drive generatorene varierer mye. Dette avhenger først og fremst av hvilke drivstoff som er lett tilgjengelig, billig nok og på hvilke typer teknologi som landet eller kraftprodusentene har tilgang til.
De fleste kraftverk i verden brenner fossilt brensel som kull, olje og naturgass for å generere elektrisitet, og kjernekraft har også en viss utbredelse. Elektrisk kraftproduksjon representerer derfor en betydelig kilde til forurensning og utslipp av klimagasser. Det er en økende bruk av renere fornybare kilder som for eksempel solenergi, vind, bølger og vannkraft. Av disse er det vannkraft som er etablert teknologi, mens spesielt bølgekraft er på forsøksstadiet. Noen av verdens største kraftverk er vannkraftstasjoner.
Ordet kraftverk er misvisende fordi ordet kraft brukes i fysikken for å beskrive en påvirkning som endrer et objekts bevegelse eller form. I et kraftverk skjer energiomforming der elektrisitet dannes og da er for eksempel energiverk et mer passende uttrykk. Eller sakt på en annen måte så leverer et kraftverk energi og ikke kraft. Det samme kan sies om ordet elektriskkraft (i betydningen elektrisk energi eller effekt), kraftforsyning, kraftkilder og flere andre innarbeidede uttrykk der ordet kraft brukes på en måte som strider mot ordets innhold i dag. Imidlertid er ordet energiverk blitt en vanlig betegnelse på et distribusjonsverk, altså den instansen som selger elektrisk energi til sluttbrukere. Energiverkene vil ofte ikke ha egene kraftverk, slik at det vil oppstå misforståelser også om dette ordet brukes.
Kraftverk og elektrisitetsforsyning har fått en slik betydning som gjør at de fleste moderne samfunn får så store problemer at det truer liv og helse om produksjonen stopper bare en kort tid. Det er derfor utallige systemer i et kraftverke og i resten av kraftsystemet for å sikre stabil produksjon og overføring. Alle lands myndigheter har organer for å lage lover og regler for at de nødvendige tiltak blir utført og overholdt. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat som har dette ansvaret, mens Statnett har mye av det daglige drift- og systemansvaret for det nasjonale sentralnettet der mange av kraftverkene er tilknyttet.
== Oversikt over typer av kraftverk ==
Nedenfor følger en oversikt over de typene av kraftverk som er i bruk i dag, eller eksisterer som forsøksanlegg.
Ikke-fornybare energikiler:
Varmekraftverk
Dampkraftverk fyrt med kull, koks, diesel eller olje
Kullkraftverk er den typen det fins flest av i verden.
Oljekraftverk. Her finnes det også varianter med stempelmotorer drevet med diesel eller olje for direkte drift av generatorer. I denne kategorien finner en også reservestrømforsyning.
Gasskraftverk fyrt med kullgass, syntesegass, LPG, LNG eller naturgass.
Kraftverk med kombinert syklus ofte gassturbin og dampturbin i samme kraftverk.
Kraftvarmeverk som både produserer elektrisk kraft og virker som fjernvarmeverk.
Atomkraftverk med kjernereaktorer.Fornybare energikiler:
Vannkraftverk
Magasinkraftverk med dammer som kan magasinere vann slik at energiproduksjonen ikke blir avhengig av varierende vannføring i vassdraget.
Småkraftverk
Elvekraftverk i elver der magasinering ikke er mulig.
Småkraftverk
Minikraftverk
Mikrokraftverk
Pumpekraftverk (kombinert med magasinkraftverk)
Vindkraftverk
Solkraft
Solcelleanlegg
Solvarmekraftverk
Termiske kraftverk som arbeider med fornybar energi
Biomassekraftverk
Biogasskraftverk
Geotermisk kraftverk
Havkraftverk
Tidevannskraftverk
Havstrømningskraftverk
Bølgekraftverk – se også bølgekraftDe følgende typene er på det eksperimentelle stadium:
Kjernefusjonsreaktor
Hav-varmekraftverk
Saltkraft eller osmosekraftverk
Oppvindskraftverk
== Historie ==
I tidligere tider har vannkraft, vindkraft, samt muskelkraft fra mennesker og dyr blitt brukt til å drive maskiner som pumper, sager, møller, kverner og mange andre innretninger. Utover på 1800-tallet ble dampmaskinen tatt i bruk for å drive maskiner i fabrikkene som vokste opp under den industrielle revolusjon. I fabrikkene ble energien fra dampmaskiner eller vannturbiner overført via akslinger og reimdrift til spinnemaskiner, vevstoler, verktøymaskiner og mange andre av datidens nye oppfinnelser. En åpenbar ulempe med overføring av energi på denne måten var den store begrensningen for hvor store avstander en virksomhet kunne anlegges fra energikilden. På slutten av 1800-tallet ble det oppfunnet dynamoer eller generatorer som kunne bruke elektrisitet for overføring av energi over lengre avstander. Elektrisiteten hadde også den store fordelen ved at energi nå kunne konverteres over til mange forskjellige former som lys, varme og kinetisk energi, samt en rekke elektrokjemiske prosesser som ble utviklet og som kunne fremstille nye stoffer og materialer. Elektrisitet ble allerede helt i begynnelsen fremstilt i en egen bygning for formålet som på norsk fikk navnet kraftverk eller kraftstasjon.
Den første offentlige kraftstasjonen i verden regnes for å være var Edison Electric Light Station, bygget i London på Holborn Viaduct, som startet driften i januar 1882. Dette var et initiativ fra Thomas Edison som ble organisert og ledet av hans partner, Edward Hibberd Johnson. En dampkjele produserte dam og drev en dampmaskin på 125 hestekrefter som igjen drev en generator på 27 tonn som ble kalt Jumbo, etter den berømte elefanten. Dette kraftverket levert strøm til bygninger i området via kabler gjennom kulverter, slik at en ikke behøvde å grave opp veiene. Abonnentene inkluderte blant annet City Temple og Old Bailey. En annen viktig kunde var telegrafen i hovedpostkontoret, men dette kunne ikke nås via kulverter. Johnson laget da et arrangert med en opphengt forsyningskabel, via Holborn Tavern og Newgate.I september 1882 ble Pearl Street Station satt i drift av Thomas Edison i New York for å gi elektrisk belysning til bygninger i nedre deler av Manhattan i New York. Stasjonen var i drift inntil den ble ødelagt av brann i 1890. I kraftstasjonen ble det benyttet en dampmaskinen for å drive likestrøms generatorer. På grunn av at distribusjon av likestrøm gir uforholdsmessig stort spenningsfall var forsyningsområdet lite. Den såkalte strømkrigen ble til slutt vunnet til fordel for vekselstrøm for distribusjon og bruk av elektrisk kraft, selv om noen likestrømsystemer var i bruk til langt utover på 1900-tallet. Likestrømsystemer med en aksjonsradius på rundt én kilometer måtte nødvendigvis være av mindre skala. Andre ulemper er at de hadde mindre effektivt drivstofforbruk, og mer arbeidskrevende å drive og vedlikeholde enn de mye større sentrale vekselstrømsanleggene.
Norges aller første vannkraftverk ble satt i drift samme høst som kraftverket i Pearl Street, og ble bygget av Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja. Anlegget var på 6,5 kW og energien ble kun brukt til belysning.Vekselstrømssystemer brukte et stort utvalg av frekvenser avhengig av typen av last: Belysning med bruk av høyere frekvenser, og elektrisk jernbane og store motorlaster der lavere frekvenser ble valgt. Økonomien i konseptet med en sentral kraftstasjon forbedret seg kraftig når enhetlig lys- og kraftsystemer som opererte på en felles frekvens, ble utviklet. Det samme kraftverket som matet til store industriformål i løpet av dagen, kunne mate jernbanesystemer i rushtiden og deretter forsyne private husholdninger som først og fremst trengte belysning på kvelden. På denne måten ble systemets brukstid forbedre og samtidig ble kostnadene for energiproduksjon redusert. Mange unntak eksistert, noen kraftstasjoner ble dedikert til drift av maskiner eller lys med en bestemt frekvens. I Norge er Hakavik kraftverk et eksempel. Roterende frekvensomformere var spesielt vanlig for å mate elektriske jernbanesystemer fra kraftsystemer for alminnelig kraftforsyning. I Sverige, Tyskland, Sveits, Østerrike og Norge er dette standard også i dag.I løpet av de første tiårene av 1900-tallet ble de sentrale dampdrevne kraftstasjonene stadig større ved hjelp av høyere damptrykk for å gi større effektivitet. Samtidig ble mange kraftstasjoner koblet sammen for å forbedre påliteligheten og kostnader, dette kalles samkjøring. Høy spenning og vekselstrømoverføringer gjør at vannkraft ble en attraktiv energikilde ved fjerne fossefall kan levere elektrisk kraft til byene.
Utviklingen av dampturbiner for bruk i kraftstasjonene på begynnelsen av 1900-tallet gjorde det mulig med en stor utvidelse av produksjonskapasitet.
Generatorer ble ikke lenger begrenset av kraftoverføring med reimdrift eller den relativt langsomme hastighet av stempelmaskiner, og aggregatene kunne vokse til enorme størrelser. For eksempel Sebastian Ziani de Ferranti planlagt det som ville ha vært den største stempeldampmaskinen noensinne bygget til en foreslått ny kraftstasjon, men forkastet planene når en turbin ble tilgjengelig i ønsket størrelse. Å bygge kraftsystemer med sentraliserte kraftstasjoner krevde kombinasjon av ingeniørkunst og finansielle skarpsindighet. Pionerene som bygde store kraftstasjoner er George Westinghouse og Samuel Insull i USA, Ferranti og Charles Hesterman Merz i Storbritannia, og mange andre.
== Teknisk oppbygning ==
I nesten alle kraftverk er det som nevnt én eller flere turbiner, som er en roterende maskin (ofte en dampturbin, gassturbin, vannturbin eller vindmølle) som driver en generator. En damp eller gassturbin blir kalt en varmekraftmaskin, som forteller at det er varmeenergi som omformes. De to enhetene generator og turbin blir ofte benevnt aggregat. Generatoren omdanner kinetisk energi til elektrisk energi ved å skape relativ bevegelse mellom et magnetfelt og en elektrisk leder. I dagens kraftsystemer er disse trefase vekselstrøms synkrongeneratorer som leverer elektrisitet ut på et stort kraftnett. I kraftnettet er frekvensen enten 50 (typisk i Europa og Russland) eller 60 Hz (typisk i Amerika), og dette har direkte betydning for omdreiningstallet til generatorene. Ofte har kraftnettet en spenning som mye høyere enn den spenningen en praktisk generator kan ha, derfor står det transformatorer mellom generatorene og kraftnettet slik at kraftstasjonene kan levere ut den ønskede spenning.
=== Varmekraftverk – Elektrisk kraft fra ikke-fornybar energi ===
==== Energiomvandling i et varmekraftverk ====
De fleste kraftverk i verden brenner fossilt brensel som for eksempel kull, olje og naturgass, samt at kjernekraft har også en viss utbredelse. Typisk brukes disse energikildene til å produsere damp under høyt trykk i dampkjeler som driver turbinene, disse kalles derfor for dampkraftverk. En moderne dampkjel er ofte en såkalt vannrørskjele der et meget omfattende rørsystem med vann blir oppvarmet når drivstoffet forbrennes. I moderne kraftverk er det ønskelig å produserer damp i en form som kalles superkritisk væske, som er en tilstand som inntrer når trykket er over 22,1 MPa og temperatur på over 374 °C. Grunnen til at dette svært høye trykke og temperaturen tilstrebes for dampproduksjon er forbedring av virkningsgraden. Ifølge Carnotprosessen vil det skje en bedre termisk energioverføring om temperaturforskjellen mellom energikilden (forbrenningsprosessen) og energiopptakeren (vannet i kjelen) er minst mulig.Turbinene i et dampkraftverk er av typen dampturbin og består av en aksling påmontert hjul med skovler som drives rundt av kraften (og dermed momentet) som dampen med høyt trykk skaper. En sier at varmeenergien i damp blir omvandlet til kinetisk energi (rotasjon), og en kaller derfor en dampturbin for en varmekraftmaskin.
==== Virkningsgrad ====
Ikke all termisk energi kan omdannes til mekanisk energi, i henhold til termodynamikkens andre lov. Derfor er det alltid varme som tapes til omgivelsene ved termisk energiomforming. Virkningsgraden i en dampturbin er begrenset av den maksimale damptemperatur som kan oppnås, og er ikke direkte avhengig av det drivstoffet som brukes. For de samme forholde hva gjelder dampkjele og dampturbin, vil et kull-, kjerne- og gasskraftverk alle ha den samme teoretiske virkningsgraden. Et varmekraftverk som leverer konstant effekt, kalt grunnlast, vil ha større virkningsgrad enn et som brukes for midlertidig høyt effektbehov, kalt topplast. Dampturbiner oppnår generelt høyere virkningsgrad når de blir kjørt for full kapasitet.
Virkningsgraden for en dampturbin er typisk noe under 50 %, noe som vil si at halvparten av dampens energi ikke kan nyttiggjøres i turbinen. I tillegg til dette energitapet er det flere andre ledd i et dampkraftverk som gjør at virkningsgraden blir enda lavere. I USA har U. S. Department of Energy et program med en visjon om å øke den totale termiske virkningsgraden i alle landets kullfyrte dampkraftverk fra 32,5 til 36 % innen 2020.
==== Damp og vann i en lukket krets ====
Som sakt vil bare en del av dampens energi nyttiggjøres i dampturbinen, og dampen har høy temperatur ut fra turbinen. Etter at dampen forlater turbinen går den videre til en kondenser, som er en type varmeveksler der dampen blir kondensert til vann og ført tilbake til dampkjelen. Dette betyr at vannet som er arbeidsmedium i et dampkraftverk går i en lukket sløyfe. Kondenseren får tilført kjølevann, som er vann med en betydeligere lavere temperatur enn dampen. Kjølevann må kontinuerlig tilføres og kan komme fra en nærliggende elv. Om det ikke er mulig benyttes kjøletårn der kjølevannet avgir sin varme til luften. Dette skjer ved at det vannet risler nedover i en motgående luftstrøm. Kjøletårnet er sylindrisk og kan være rundt hundre meter høyt, og ved at det oppstår skorsteinseffekt vil store luftmengder danne en kraftig luftstrøm. Energien fra et varmekraftverk som forsvinner som via kjølevannet kalles spillvarme og om denne ikke kan brukes går mye energi tapt. For øvrig brukes et annet og mer generelt begrep fra fysikken om dette tapet, nemmelig anergi.
==== Bruk av spillvarme fra et varmekraftverk ====
Mye av spillvarmen fra et termisk kraftverk består som nevnt av kjølevann med høy temperatur. Denne energien kan utnyttes som fjernvarme i for eksempel en nærliggende by. På denne måten kan den totale virkningsgraden økes en hel del. Om denne muligheten ikke eksisterer blir kjølevannet som nevnt ført over til det ytre miljøet enten vil vann (nærliggende elv) eller luft (kjøletårn). Ofte vil en kunne velge mellom disse tre måtene for å få vekk overskuddsvarmen fra ett og samme kraftverk. Dette fordi behovet for fjernvarme kan variere sterkt gjennom året, dessuten kan det være restriksjoner på hvor mye oppvarming som tillates av vassdrag.
Foruten bruk av spillvarme for prosess- eller fjernvarme, er en måte å forbedre den generelle virkningsgraden i et kraftverk å kombinere to forskjellige termodynamiske sykluser. Oftest blir avgassene fra en gassturbin benyttet for å generere damp som igjen driver en dampturbin. Kombinasjonen av en første og andre syklus gir høyere samlet virkningsgrad enn hver av disse syklusene kan oppnå hver for seg. Hvis denne spillvarme kan anvendes som nyttig varme, for industriprosesser eller fjernvarme, er kraftverket referert til som en kraftvarmeverk eller i engelsk språkbruk CHP (combined heat-and-power) kraftverk. I land der fjernvarme er vanlig, er det ikke uvanlig med stasjoner som kun produserer varmeenergi, disse kalles varmeverk. En type kraftverk i Midtøsten bruker spillvarme til avsalting vann.
=== Klassifisering ===
==== Med hensyn på drivstoff ====
Kraftstasjon som bruker fossil energi.
Atomkraftverk bruker en atomreaktor for å produsere varmeenergi som overføres via damp som driver en dampturbin med generator. 13 % av elektrisk produksjon i verden er produsert av kjernekraftverk.
Geotermisk kraftverk bruker damp til kraftproduksjon hentet fra varme underjordiske kilder.
Biokraftverk kan bli drevet av avfall fra kilder som sukkerrør, avfallsforbrenning, metan fra søppeldeponier eller andre former der biomasse forbrennes for dampproduksjon eller avgir gasser som kan benyttes i gassturbiner.
I integrerte stålverk er avgassen fra masovnen er en energikilde med lav pris som kan utnyttes, men med lav energitettheten.
Spillvarme fra industriprosesser er tidvis konsentrert nok til å kunne brukes til kraftproduksjon, vanligvis med dampkjel og turbin.
Solvarme bruker sollys til å produserer elektrisk energi direkte ved hjelp av solceller. Det er også konsepter der damp blir produsert og driver en turbin med generator.
==== Med hensyn på maskintype ====
Kraftverk med dampturbin. Nesten alle store kraftverk bruke dette konseptet. Rundt 90 % av all elektrisk kraft produsert i verden skjer ved bruk av dampturbiner
Kraftverk med gassturbin. Naturgassdrevet (og oljedrevet) forbrennings turbiner kan starte raskt og er mye benyttet til å levere topplast energi i perioder med høy etterspørsel, og til høyere pris enn kraftverk for grunnlast. Disse kan være forholdsvis små enheter, og noen ganger helt ubemannet og fjernbetjente.
Kraftverk med kombinert syklus har både en gassturbin fyrt med naturgass, og en dampkjele- og dampturbin som bruker den varme eksosgassen fra gassturbinen for å produsere elektrisitet. Dette øker den totale virkningsgraden av anlegget, og mange nye kraftverk for grunnlast er kombinert syklusanlegg fyrt med naturgass.
Stempelmotorer brukes til å gi strøm til isolerte samfunn og brukes ofte for små kraftvarmeverk. Sykehus, kontorbygg, industrianlegg, og andre institusjoner der stabil kraftforsyning er viktig, bruker også slike anlegg for å få reservestrøm i tilfelle strømbrudd. Disse er vanligvis drevet av diesel, tungolje, naturgass eller deponigass. I dagligtale kalles gjerne disse for strømaggregater, dieselaggregater eller reserveaggregater.
Mikrogassturbiner, Stirlingmotorer og stempelmotorer er rimelige og enkle løsninger for bruk av brensel fra avfall, for eksempel deponigass, gass fra kloakkrenseanlegg og avgasser fra oljeproduksjon.
==== Med hensyn på belastningstype ====
Kraftverk som kan dedikeres (planlagt) for å gi energi (eller effekt) til et kraftsystem inkluderer:
Grunnlastkraftverk som drives nesten kontinuerlig for å forsyne kraftsystemet med elektrisitet som ikke varierer i løpet av en dag eller uke. Denne typen kraftverk kan være svært optimalisert for lave drivstoffkostnader, men kan ikke starte eller stoppe raskt ved endringer i systemets belastning. Eksempler på grunnlastanlegg er store moderne kullfyrte- og kjernekraftverk, eller vannkraftverk med en forutsigbar tilførsel av vann.
Topplastkraftverk (eller spisslast) som skal ta unna den daglige topplasten, som kan vare mellom én eller to timer hver dag. I disse kraftverkene er driftskostnadene trinnvis økende og er alltid høyere enn grunnlastanlegg, men de er nødvendige for å sørge for sikkerheten i systemet under belastningstopper. Denne kategorien inkluderer gassturbiner og noen ganger kraftverk med stempelmotorer (dieselmotorer), som kan startes opp raskt når kraftsystemets belastningstopp er forutsatt å opptre. Vannkraftverk kan også være konstruert for spissbelastning.
Mellomlastkraftverk kan økonomisk følge variasjonene i daglig og ukentlig belastning, til lavere kostnad enn topplastverkene og med større fleksibilitet enn grunnlastkraftverk.
Ikke-forutsigbar kraftverk har kilder som vind og solenergi som er væravhengige, men der det langsiktige bidrag til systemets energiforsyning er forutsigbar. På kort sikt må den produserte energi brukes når den er tilgjengelig, siden produksjonen ikke kan utsettes. Når for eksempel bidraget fra vindkraft er stort, må konvensjonelle kraftverk redusere sin produksjon. Omvendt må konvensjonelle kraftverk øke sin produksjon om forbruket er stort og bidraget fra vindkraft er lite.
=== Miljøpåvirkning ===
Verdens energibehov forventes, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sitt middel-scenario, å stige med 30 % fra 2011 til 2035. I 2007 var det over 50.000 aktive kullkraftverk i verden, og dette tallet forventes å vokse. I henhold til dette scenarioet vil etterspørselen vokse for alle former for energi, men andelen av fossilt brensel i verdens energimiks vil falle fra 82 % til 76 % innen 2035.Mange organisasjoner og internasjonale byråer som IEA, er bekymret for de miljømessige konsekvensene av bruken av fossile brensler, og spesielt kull. Forbrenning av kull bidrar mest til sur nedbør og luftforurensning, og har betydning for global oppvarming. På grunn av den kjemiske sammensetning av kull er det vanskelig å fjerne urenheter før det forbrennes. Dagens moderne kullkraftverk forurenser mindre enn eldre design, mye på grunn av nye scrubber-teknologier som filtrerer avgassene før de slippes ut i skorsteinen. Forurensningen er allikevel flere ganger større fra et kullkraftverk enn fra et gasskraftverk. I moderne kullfyrte kraftverk kommer forurensningen fra utslipp av gasser som karbondioksid, nitrogenoksider og svoveldioksid til atmosfæren.
Sur nedbør er forårsaket av utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid. Disse gassene kan være bare svakt surt i seg selv, men når de reagerer med luften i atmosfæren skaper de sure forbindelser så som svovelsyrling, salpetersyre og svovelsyre som faller som regn, derav begrepet sur nedbør. I Europa og USA har strengere lover for utslipp og nedgangen i tungindustri redusert miljøproblemene, for eksempel med fiskedød i vassdrag.
European Environment Agency (EEA) dokumenterte i 2008 drivstoffavhengig utslippsfaktorer basert på utslipp fra kraftverk i EU som gjengitt i tabellen nedenfor.
=== Karbondioksid ===
Kraftproduksjon ved hjelp av fossilt brensel står for en stor andel av karbondioksid (CO2) utslippene på verdensbasis. I USA skjer 68 % av kraftproduksjon ved forbrenning av fossilt brensel. I 2012 var kraftsektoren den største kilden til klimagassutslipp i USA, med om lag 32 % av totalen. Av de fossile brensler er kull mye mer karbonintensiv enn olje eller naturgass, noe som resulterer i større volumer av utslipp av karbondioksid per enhet generert elektrisitet. Selv om kull står for ca. 75 % av CO2-utslippene fra kraftsektoren, representerer det bare ca. 39 % av elektrisitetsproduksjonen i USA.Utslippene kan reduseres gjennom mer effektiv og høyere forbrenningstamperetur og gjennom mer effektiv produksjon av elektrisitet i syklusen. Karbonfangst og -lagring (engelsk forkortet CCS) av utslipp fra kullfyrte kraftverk er et annet alternativ, men teknologien er fortsatt under utvikling og vil øke kostnadene for fossilbasert produksjon av elektrisitet. Konseptet med CCS kan ikke være økonomisk levedyktig med mindre prisen på utslipp CO2 til atmosfæren stiger.
=== Atomkraftverk ===
Atomkraftverkene er de mest kontroversielle, og motsetningene er meget store mellom tilhengere og motstandere. Tilhengerne mener at det er en den eneste forurensningsfrie energikilden som i stor skala kan erstatte fossile brensler. Dessuten mener de at risikoen ved håndtering og lagring av fallet er liten, samt at driftsikkerheten generelt er stor. Motstanderne sier at kjernekraft utgjør en trussel mot mennesker og miljø. Disse truslene inkluderer helserisiko og miljøskade fra urangruver, prosessering og transport, samtidig eksisterer risikoen for spredning av materiale for bruk i atomvåpen. Sabotasje er en annen risiko, i tillegg til det uløste problemet med radioaktivt avfall
== Elektrisk kraft fra fornybar energi ==
Andelen fornybar energi i den total kraftproduksjonen, vil i henhold til IEA sitt middel-scenario, stige fra 20 % i 2011 til 31 % i 2035. Det betyr at fornybar energi vil stå for nesten halvparten av veksten i den global kraftproduksjonen. Kina vil stå for den absolutte største økningen av produksjon fra fornybare energikilder, mer enn økningen i EU, USA og Japan til sammen.
=== Vannkraft ===
Vannkraft er den største enkeltkilden til fornybar elektrisk kraftproduksjon i dag, noe som utgjør 16 % av verdens kraftproduksjon. IEA forventer at både vannkraftkapasitet og årlig energiproduksjon innen 2050 skal omtrent dobbelt seg fra dagens nivå.
==== Energiomvandling i et vannkraftverk ====
I et vannkraftverk er det også generatorer og turbiner, men en vannturbin har svært mye større virkningsgrad enn en damp- eller gassturbin. Det er her snakk om virkningsgrader opp mot 95 %. Et vannkraftverk utnytter den potensielle energien som vann i en dam eller reservoar på et høyere nivå enn havet har. Fra dammen ledes vannet inn i en trykktunnel i fjell (eller i mange tilfeller et rør nedgravd eller lagt på utsiden av fjell) ned mot kraftverkets turbiner som driver generatorene. Etter at vannet forlater turbinene ledes det tilbake til vassdraget eller direkte ut i havet. I mange tilfeller er det snakk om at flere dammer og elver forsyner vann til en og samme kraftstasjon. Tunnelene mellom disse og kraftstasjonen kan være mange kilometer lange og ha et tverrsnitt mye større enn en vegtunnel. En dam gir reguleringsmuligheter, det vil si at vann kan samles opp og benyttes på en tid av døgnet eller året når energibehovet er stort. Dermed kan produksjonen i større eller mindre grad gjøres uavhengig av nedbøren. I elvekraftverk finnes ikke denne muligheten til å samle opp vann, og kraftverkets produksjon blir da helt bestemt av elvens vannføring. Dette er altså av typen definert som ikke-forutsigbar kraft.
Høydeforskjellen mellom nivået der vannet fra turbinene slippes ut og vannspeilet i dammen til kraftverket kalles fallhøyden. Utnyttbar effekt er direkte proporsjonal med produktet av vannstrømning (kraftverkets slukeevne) og fallhøyde. Energiproduksjonen per år blir tilsvarende lik det totale vannvolumet med oppfanget nedbør multiplisert med fallhøyden. Det kan være mange vannkraftverk nedover i vassdraget slik at vannet blir utnyttet flere ganger. For hvert nivå nedover i vassdraget vil gjerne nedbørfeltet øke, dermed kan stadig mer vann fanges opp og utnyttes helt til elven når havet.
==== Utbredelse ====
Vannkraft blir produsert i 159 land, med Kina som den største vannkraftprodusent med en produksjon på 694 TWh i 2010, som representerer rundt 14,8 % av den totale elektriske kraftproduksjonen i landet. Brasil er på andreplass med en produksjon i 2010 på 403 TWh som utgjorde 80,2 % av landets totale kraftproduksjon. Norge produserer godt over 90 % av sin elektriske kraft med vannkraft, men i Albania, Kongo, Mosambik, Nepal, Paraguay, Tadsjikistan og Zambia kommer nær 100 % av all elektrisk energiproduksjon fra vannkraft. Verdens totale installerte ytelse for produksjon av vannkraft er 1 [TW] i 2010, og dette tallet stiger med 2,5 % per år.
==== Pumpekraftverk ====
Et pumpekraftverk er en netto forbruker av energi, men kan brukes til å jevne ut topper og bunner i samlet etterspørsel etter elektrisk kraft. Pumpekraftverk bruker vanligvis til å «akkumulere» elektrisitet i løpet av perioder med kraftoverskudd, altså i lavlastperioder. Energi brukes til å pumpe vann fra et lavere reservoar eller dam, til en øvre reservoar. Fordi elektrisiteten som forbrukes til dette arbeidet skjer i lavlastperider er denne energien typisk billigere enn strøm i topplastperioder. Årsaken er at grunnlastkraftverkene, som er typisk kullfyrte eller kjernekraftverk, ikke kan slås på og av raskt. Disse må derfor være i drift selv når etterspørselen er lav. I løpet av de timene toppbelastning varer og kraftprisen er høy, blir vannet som allerede er pumpet til det høyere reservoaret sluppet tilbake til pumpekraftverkets vannturbiner. Dermed blir det produserer kraft når behovet er stort og prisen høy. I motsetning til kullkraftverk, som kan ta mer i størrelsesorden 24 timer for å starte opp fra kald tilstand, kan et pumpekraftverket produsere energi i løpet av svært kortere tid.
For å møte en hurtig voksende etterspørsel, eller motsatt en hurtig fallende etterspørsel, er et pumpekraftverk nyttige, spesielt i termiske baserte kraftsystemer. Også andre konsepter er brukt for samme formålet som trykkluft drevne kraftverk og mindre gasskraftverk.
=== Solenergi ===
Et kraftverk med solceller skiller seg fra andre kraftverk ved at det dannes elektrisitet direkte uten generatorer. En kaller dette for den fotoelektrisk effekt. Elektrisiteten som dannes er likestrøm og for at denne skal bli nyttiggjort i kraftsystemet blir den vekselrettet, det vil si omvandlet ved hjelp av halvledere (semikonduktorer) til vekselspenning.
Solvarmekraftverk er en annen type solenergikraftverk. Disse bruker ofte hundrevis eller tusenvis av parabolske speil for å samle sollys og reflektere dette mot et sentralt tårn. Her blir rør som inneholder et arbeidsmedium som for eksempel olje, varmet opp til høy temperatur. Den oppvarmede olje blir så brukt til å koke vann til damp, som brukes til å drive en turbin som driver en generator.
=== Vind ===
Vindmøller kan brukes til å generere elektrisitet i områder med sterk og jevn vind. Vanligvis på landjorden, men også offshore. Mange ulike konstruksjoner har blitt utprøvd, men nesten alle moderne turbiner som blir produsert i dag bruker en rotor med tre blader. Nettilknyttede vindturbiner som bygges nå er mye større enn de enhetene som ble installert på 1970-tallet, de produsere også strøm billigere og sikrere enn tidligere modeller. Med større turbiner (i størrelsesorden 1 MW) beveger bladene seg saktere enn i eldre og mindre enheter, noe som gjør turbinene mindre visuelt forstyrrende og ikke så farlig for fugler.
=== Havenergi ===
Havenergi refererer til energi båret av havets bølger, tidevann, saltholdighet, havstrømmer eller havets termisk energi. Bevegelsen av vann i verdenshavene skaper et stort lager av kinetisk energi. Denne energien kan utnyttes til elektrisk kraftproduksjon. Offshore vindkraft er ikke en form for havenergi, det er etter definisjonen en form for vindkraft, selv om vindturbinen er plassert over vann.
Ikke bare har havene en enorm mengde energi, de ligger også i nærheten av områder med store befolkningskonsentrasjoner. Havenergi har potensial til å gi en betydelig mengde ny fornybar energi rundt om i verden.
==== Osmose eller Saltkraft ====
Saltkraf er energi som utvinnes når ferskvann og saltvann adskilles med en membran. I et saltkraftverk brukes osmose til å transportere ferskvann gjennom en membran, i et dobbelt kammer atskilt av membranen. Saltvannet i det ene kammeret trekker ferskvann gjennom membranen og trykket på saltvannssiden øker. Trykket gir saltvannet større potensiell energi, som kan brukes til å drive en vannturbin som produserer strøm. Denne metoden ble spesielt undersøkt av Statkraft, som har beregnet at opp til 25 TWh/år vil være tilgjengelig fra denne prosessen i Norge. Statkraft har bygget verdens første prototyp for saltkraftverk på Oslofjorden som ble åpnet 24. november 2009, men har i 2014 gitt opp dette prosjektet.
=== Biomasse ===
Energi fra biomasse kan produseres ved forbrenning av avfall fra dødt organisk materiale. Varmen fra forbrenningen utnyttes til å produsere damp til å drive en dampturbin.
Bioenergi kan også bli behandlet gjennom en rekke forskjellige temperaturer og trykk i gassifisering-, pyrolyse- eller torrefiering-reaksjoner. Avhengig av det ønskede sluttproduktet, kan disse reaksjoner skape flere energitette mellomprodukter (som syngass, pellets, biocoal), disse kan deretter mates inn i en tilhørende varmekraftmaskin (gassturbin eller stempelmotor) for å produsere elektrisitet med et mye lavere utslippsnivå sammenlignet med åpen forbrenning.
=== Miljøpåvirkning ===
Fornybare energikilder forbruker ikke jordens ressurser og vil i prinsippet heller ikke ha skadelig utslipp. De fleste fornybare energikilder er derfor ikke omfattet av motstand og kontroverser som de andre konvensjonelle energikildene. Ut fra et globalt miljøperspektiv blir de sett på som løsningen for utfordringene med klimaendringer og stadig økende energibehov. Fra et klassisk miljøperspektiv vil det blant annet kunne påpekes inngrep i sårbare naturmiljøer ved etablering av alle typer installasjoner, også kraftverk med fornybare kilder.
For eksempel er det i Norge og flere andre land kontroverser om vindmøller. Motstandere hevder at de er visuelt og støymessigste plagsomme. Andre problemer er at de kan være en fare for fugler og dyr. Forskning tyder imidlertid på at en del av disse risikoene og ulempene kan være overdrevet.Den fornybare energikilden som utvilsomt har store miljømessige konsekvenser er vannkraft. Store vannkraftverk vil ha reguleringsdammer som legger arealer under vann, samtidig som de endrer vannføringen i elver. Store dammer kan legge beslag på habitat for dyr og planter, eller ødelegge dyrkbar mark, samt at bostedsområder blir borte. Endret vannføring, eller tørrlegging av elver, får betydning for blant annet fiske i elver, eller byr på interessekonflikter mellom de land som elven renner gjennom.
== Utfordringer i land med stort innslag av en type kraftstasjoner ==
Som beskrevet ovenfor er kull-, gass-, olje- og kjernekraftverk anlegg som kan utnytte en energikilde som det vil være konstant tilgang på. Dette i motsetning til for eksempel vind-, sol- og vannkraft som kan variere mye og som ikke er forutsigbar. Planleggingen av størrelsen på de forskjellige typene av kraftverk og deres rolle i kraftsystemet vil derfor være svært ulik.
Et termisk kraftverk planlegges med hensyn på å forsyne tilstrekkelig effekt til de forbrukerne som er tilknyttet kraftsystemet. Derfor kaller en disse for effektdimensjonert kraftverk. Derimot vil et vind-, sol- og vannkraftverk være dimensjonert for å kunne utnytte så mye som mulig av gjennomsnittlig tilgjengelig energi på stedet. En sier at disse er energidimensjonerte. Spesielle utfordringer oppstår i kraftsystemer, som gjerne er nasjonale, der det er stor grad av ensidighet av noen av disse typene av kraftverk. Her følger noen eksempler på dette.
=== Utfordringer i Frankrike med mye kjernekraft ===
I Frankrike ble det i 2013 produsert 406 TWh elektrisk kraft, og de siste årene har rundt 75 % av denne kommet fra atomkraftverk. Dette er verdens høyeste andel av kjernekraft i elektrisitetsproduksjonen. I Frankrike er det konstruert lastfølgende kjernekraftverk, og det er ikke uvanlig at kraftverkene stenges ned i helgene når forbruket er lite. Dette betyr at kjernekraftverkene har lav utnyttelsesgrad (lav brukstid), noe som ikke er noen idel driftsform for atomkraftverk rent økonomisk. I Frankrike er elektrisk oppvarming vanlig. Om lag en tredel av eksisterende og tre fjerdedeler av nye boliger oppvarmes ved hjelp av elektrisitet, noe som er lønnsomt for husholdningene på grunn av at differensierte tariffer tilbys. Dermed fines det intensiver for å få forbrukerne til å benytte energi fra atomkraftverkene i lavlastperioder. Frankrike er Europas største eksportør av elektrisk kraft, men ved plutselig stort kraftbehov greier ikke kjernekraftverkene produsere energi hurtig nok. Dermed snur den elektriske kraftflyten og landet må isteden importere elektrisitet. I en plutselig kuldeperiode øker elektrisitetsbehovet dramatisk og tvinger landet til å importere av full kapasitet fra sine naboland. I februar 2012 kom en plutselig kuldeperiode der Tyskland måtte komme til unnsetning ved å eksportere store kraftmengder
=== Utfordringer i Tyskland med mye vind- og solkraft ===
Tyskland hadde den 18. april 2013 rundt midt på dagen en produksjon på 35,9 Gwh fra sol- og vindkraft, dette var den høyeste produksjonen fra disse kildene noen gang. Samtidig var over 50 % av den elektriske kraftproduksjonen dekket opp fra disse kildene. I Tyskland har en besluttet å stenge alle atomkraftverkenr og satse stort på fornybar energi. Sol og vindkraft er som nevnt av natur uberegnelige energikilder. Endringene i kraftproduksjonene fra disse kildene kan skje hurtig. I Tyskland debatteres det hvordan energibehovet skal kunne dekkes opp når behovet er stort samtidig med at det er overskyet og lite vind. Kraftbransjen selv frykter at en kan få kollaps i strømforsyningen når atomkraftverkene, kullkraftverkene og gasskraftverkene stenges ned, og den uregulerbare sol- og vindkraften tar over. Hurtig regulerbar vannkraft fra Norge anses som en gunstig løsning på dette problemet, og det diskuteres på ministernivå å bygge kabler mellom Norge og Tyskland for å hurtig kunne utveksle effekt.
=== Utfordringer i Norge med mye vannkraft ===
I Norge er et eksempel på et tredje spesielt energisystem der innslaget av vannkraftproduksjon praktisk talt er enerådende. Samtidig kan variasjonen i nedbøren variere mye fra år til år, både innenfor en region og for hele lande som helhet. Det er derfor nødvendig med store magasiner for å lagre vann som kan komme til nytte i et år med liten nedbør. Blåsjø og Storglomvatnet er Norges største vannreservoarer og de skal bidra til å avhjelpe energibehovet i år med liten nedbør, såkalt tørrårssikring med flerårsmagasiner. Faller det lite nedbør (snøfattig vinter og en tørr vår og sommer) som etterfølges av en kald vinter kan rasjonering bli siste utvei, det vil si at visse forbrukere må redusere eller innstille sin virksomhet. I slike situasjoner må husholdningenes behov for elektrisk oppvarming prioriteres. Andre tiltak for å bøte på store årlige variasjoner er kraftoverføring mellom regioner med ulik nedbør og forbruk. Et annet tiltak er kraftoverføring fra naboland (Sverige og Danmark) som har termiske kraftverk med mulighet for økt produksjon og eksport.
== Kraftsystem og drift av kraftverk ==
=== Generatoren ===
I kraftverk brukes så å si kun synkrongeneratorer for trefaset vekselstrøm. For en synkrongenerator er det et helt konstant forhold mellom turtallet og frekvensen til strømmen den produserer, derav navnet. Synkrongeneratoren består av en stator med viklinger av elektrisk isolert viklinger av kobberstaver som er tilknyttet kraftsystemet. Elektromagnetisk induksjon skaper en såkalt elektromotorisk spenning (ems) i disse viklingene, og den geometriske plasseringen rundt statorens indre periferi gir ønsket faseforskyvning for de tre fasene av spenningen. I senter av statoren står rotoren, og som navnet sier er det denne delen som roterer når den blir drevet rundt av turbinen. Med andre ord har turbinjulet og rotoren samme aksling. Fordi både stator og rotor skal føre magnetiske felter lages de av et ferromagnetsik materiale, til dette brukes stål som er spesiallaget for formålet. For å unngå såkalte virvelstrømstap som skyldes induserte strømmer i jernet og styre magnetfeltenes retning lages ikke rotor og stator av massivt stål, men av mange tynne stålplater som har isolerende lakk mellom seg. Dette kalles for laminerte blikkplater. Det går hull gjennom alle blikkplatene som danner de ulike delene, der solide stagbolter går gjennom og holder blikkplatene sammen. For øvrig kan rotor og stator sees på som en magnetisk krets som analyseres med sine spesielle elektromagnetiske formler og konsepter.
Rotoren, eller også kalt polhjulet, har også påmonterte viklinger av isolert kobberstaver og kalles for polene. Polene setter opp det magnetiske feltet som forårsaker induksjon i statoren. Rotorens poler får strøm fra en likespenningskilde. Polene langs periferien av rotoren er vekselvis magnetisk nord- og sørpol. Dermed danner alltid polene par med nord- og sørpol, disse kalles derfor også for polpar. Det laveste polpartallet en kan ha i en synkrongenerator er ett, og jo flere poler, desto større dimensjoner for stator og rotor. Formelen som beskriver forholdet mellom turtall, poler og frekvens uttrykkes slik:
n
=
60
f
p
{\displaystyle n={60f \over p}}
der:
n [rpm] er turtallet
f [Hz] som er bestemt av krafsystemet og er konstant lik 50 Hz (60 Hz i USA og Canada)
p er polpartallet som er heltall fra 1 og oppover.Ved å sette inn i denne formelen finner en at generatorens turtall kan være 3000, 1500, 1000, 750, 600, 500, ... rpm. For vannturbiner et turtall mellom 100 og 1000 rpm vanlig. For damp- og gassturbiner brukes enda høyere turtall. Som nevnt øker generatorens fysiske dimensjoner med antall poler, noe som også gjør at kostnadene øker. Dermed blir gjerne generatoren i et elvekraftverk med en stor saktegående kaplanturbin kostbarere enn en hurtig gassturbin.
Rotoren blir forsynt med likespenning over såkalte sleperinger som er montert fast på akslingen. Sleperingene roterer dermed rundt sammen med rotoren og for å overføre strømmen brukes såkalte børster. Børstene er montert fast i børsteholdere (børstebro) på selve generatoren, og er klosser av kull med en fjærmekanisme for å få tilstrekkelig kontakttrykk. Denne regulerbare likestrømmen inn på polhjulet kalles for magnetiseringsstrøm og avgjør hvor stor spenning generatorer gir. Styrken av magnetiseringsstrømmen må reguleres av en regulator, kalt spenningsregulatoren. Virkemåten til denne er forklart i avsnittet lenger ned.
Likespenningen til børstene kommer fra den såkalte magnetiseringsutrustningen. Tidligere var dette en liten likestrømsgenerator som gjerne stod på samme aksel som turbin og generator. I moderne kraftstasjoner er denne generatoren erstattet av statiske likerettere basert på halvlederkomponenter. En årsak til at likestrømsgeneratorene ble utfaset til fordel for statisk magnetisering er at de krever mye vedlikehold, spesielt er det børstene og kommutatoren som må pusses og stelles.
=== Samkjøring ===
I elektrisitetsforsyningens barndom måtte en og samme kraftstasjon forsyne forbrukerne med strøm også i perioder av døgnet med lite behov. Da blir virkningsgraden liten og driften uøkonomisk. Ved utvidelse av kraftsystemet kan en heller stenge av noen kraftverk når forbruket er lite, slik at de gjenværende kraftverkene produserer elektrisk kraft med ytelse nærmere nominell effekt som gir best virkningsgrad. Et annet eksempel er ulempe som oppstår om et vassdrag skal utnyttes for lokal kraftforsyning. Da må ytelsen i kraftverket være tilpasset det maksimale effektbehovet i byen eller tettstedet. Om denne ytelsen er liten i forhold til vår og høstflommen vil vannet renne forbi kraftstasjonen ubrukt. Samtidig vil det kunne bli knapphet på elektrisk kraft ved liten vannføring. Dermed vil et vannkraftverk for lokal produksjon kunne bli både lite økonomisk optimalt og ikke kunne gi sikker forsyning.
I regelen er alle kraftverk innenfor et stort område koblet sammen via kraftnettet, og dette nettet kan ha en utbredelse som inkluderer mange land. Denne måten å kjøre kraftverk sammen på kalles samkjøring og er et samarbeid som gir store fordeler. Ved feil og stans i et kraftverk vil ikke forbrukere i et stort område bli påvirket, fordi de andre kraftverkene tar på seg den produksjonen som falt ut. Siden denne lastoverføringen skjer må skje hurtig, kan en ikke vente på at nye kraftverk skal starte. Isteden må kraftverkene i drift kjøres noe under full ytelse, slik at de hurtig kan ta over og fordele et plutselig lastbehov mellom seg. Dette kalles gjerne for roterende reserve. En annen fordel er som nevnt over at med stort innslag av en type kraftverk, kan en ha samarbeid over store områder eller mellom flere land, for å forsyne ved toppbelastning eller hurtige variasjoner. Totalt sett fører samkjøring til bedre utnyttelse og bedre økonomisk drift av kraftverkene, samt at det gir større leveringssikkerhet.
=== Statikk og frekvenskontroll ===
I et kraftsystem må det til enhver tid vare eksakt like stor produksjon av effekt som forbruk. Det er turbinregulatorene på hver enkelt aggregat som sørger for dette. Denne måler turtallet og regulerer pådraget (mengden damp inn på en dampturbin eller vann inn på en vannturbin) for å gi tilnærmet konstant turtall. Turtallet er via generatoren direkte proporsjonalt med frekvensen, slik at om en generator for en dampturbin er konstruert for 3000 rpm (omdreininger i minuttet) vil frekvensen være nøyaktig 50 Hz (i USA 60 Hz). Alle kraftverkene tilknyttet kraftnettet vil kunne måle eksakt samme frekvens og dermed også turtall.
For å få alle aggregatene til å dele belastningen mellom seg er regulatorene innstilt for å gi et såkalt stasjonært avvik, eller som en sier at de har karakteristikk som en P-regulator (proporsjonal-regulator). Dette vil ikke si at regulatoren oppfører seg som en P-regulator transient, altså i et reguleringsforløp, men etter at et innsvingningsforløp er over. At regulatoren gir et stasjonært avvik vil si at det skal være en spesiell sammenheng mellom frekvensen og effekten, og denne er slik at frekvensen er litt større når aggregatet går i tomgang enn ved full belastning. Sammenhengen mellom effekt og frekvens for et kraftverk kalles regulerstyrke med benevnelsen MW/Hz.
Med en slik type regulator vil enhver turbinregulator regulere opp pådraget når frekvensen faller og motsatt ved økende frekvens. Ved at alle aggregater blir regulert på denne måten blir systemet stabilt, og pådragsreguleringen skjer hurtig i alle kraftverk. I Skandinavia varierer frekvensen typisk mellom 49,90-50,10 Hz. Nedenfor er det en ekstern lenke til en nettside tilhørende statnett som til enhver tid viser hvordan nettfrekvensen varierer.
Stigningstallet for linjen som beskriver sammenhengen mellom effekt og frekvensen (regulerstyrken) er ikke like i alle kraftstasjonene. Hvor bratt kurven faller er avhengig av kraftverkets type og karakteristika. Et grunnlastkraftverk ønsker en skal ha liten følsomhet for lastendringer, dermed har denne en regulerstyrke som er liten (lite stigningstall). Derimot må et topplastverk reagere hurtig på lastendringer, og slike kraftverk får en stor regulerstyrke. Denne typen regulering kalles primærregulering, den skjer hurtig og automatisk. Allikevel tar det en liten tid før den trer i funksjon, da er den roterende reserven som forklart i forrige avsnitt avgjørende. I tillegg til primærreguleringen finnes det enda to til reguleringer.
=== Primær- sekundær og tertiærregulering ===
At det finnes roterende reserve og mulighet for å regulere pådraget i kraftverkene noe opp eller ned kalles for kraftsystemets primærreserver. Med planlegging av driften av kraftverkene (som antall kraftverk i drift og pådrag) på den ene siden og forbruket (som husholdninger, industri, eksport og import) på denne annen side, søker en å unngå at denne skal brukes. Imidlertid skjer uønskede hendelser som uforutsette værendringer (husholdningene bruker mer eller mindre energi til oppvarming en prognosen tilsa), utfall av kraftverk eller kraftlinjer. Dessuten kan ikke forbruket eksakt estimeres på forhånd.Etter at primærreguleringen har sørget for likevekt mellom produksjon og forbruk vil det oppstå et frekvensavvik, altså at frekvensen er kommet utenfor det ønskede intervallet på 49,00-50,10 Hz. Imidlertid er det et krav at frekvensen skal være så nært 50 Hz som mulig. En annen ting er at en del av primærreserven er aktivert og lagt beslag på. Om det skjer en ny uforutsett hendelse vil kanskje frekvensen kommer enda lengre unna 50 Hz, eller at det ikke er nok margin til å forsyne den samlede belastningen. Produksjonen blir regulert opp eller ned slik at frekvensen kommer nærmest mulig 50 Hz, for å gjøre dette blir kraftverkenes statikk justert noe opp eller ned. Stigningstallet er allikevel det samme (statikken blir altså parallellforskjøvet). Denne typen regulering kalles sekunderregulering. Responsen på sekundærreguleringen skal være ca. 120-210 sekunder i Skandinavia.Sekundærreguleringen er automatisk og i likehet med primærreguleringen representerer den en reserve, kalt sekunderreserven. Denne står også til rådighet for uforutsette endringer. I Skandinavia brukes den for å utjevne frekvensavvik og holde 50 Hz mest mulig konstant, mens den i resten av Europa også brukes for å håndtere avvik i effektflyten mellom landene.I tillegg til primær- og sekundærreguleringen som skal utjevne frekvensforskjeller automatisk har en i tillegg tertiærregulering som er manuell. Når denne aktiveres sier en at primær- og sekunderreserver frigjøres og blir klargjort for en nye uforutsette hendelser. Et annet formål med tertiærregulering er å utjevne såkalte flaskehalser i kraftsystemet, med dette menes svake deler av overføringsnettet der begrenset effekt kan overføres. At det finnes tertiærregulering vil si at det finnes reserver i kraftproduksjonssystemt som kan aktiveres. Dette kan for eksempel være kraftstasjoner som ikke er i drift, men som på kort varsel kan startes for kortere eller lengre tid. Dette kalles tertiærreserver og omtales som regulerkraft. Denne energien omsettes i et Nordisk regulerkraftmarked. I Norge er det krav om en tertiærreserve på 1200 MW for å kunne frigjøre primær- og sekunderreserver, mens det er en ytterligere tertiærreserve for å håndtere flaskehalser i kraftnettet på 800 MW. Responstiden for å kunne aktivere tertiærreserver er opptil 15 minutter i Norge.
=== Spenningsregulator ===
På samme måte som frekvensen og effektproduksjonen i kraftsystemet reguleres i kraftverkene må også spenningen reguleres. Spenningen reguleres ved hjelp av generatorene og i utgangspunktet må også den være mest mulig konstant. Til enhver generator tilhører det en spenningsregulator som kontinuerlig regulerer spenningen. (Unntak finnes for småkraftverk som ikke behøver spenningsregulator.) Spenningsregulatorene i alle sammenkoblede kraftverk har en statikk og fungerer på omentrent samme måte som turbinregulatorene. For turbinregulatoren var det frekvensen i kraftsystemet som var felles referanse for regulatorene, og for spenningsregulatoren er det spenningen som er felles.
== Ytelse for noen av verdens største anlegg ==
Effekten som genereres av et kraftverk måles i multipler av Watt (W), typisk MW (106 W) eller GW (109 W). Kraftverkes kapasitet varierer sterkt, avhengig av hvilken type kraftverk det er snakk om, samt historiske, geografiske og økonomiske faktorer. De følgende eksemplene gir et inntrykk av skalaen.
Mange av de største operative vindparker på land befinner seg i USA. Per 2013 er Alta Wind Energy Center en vindpark ligger i Tehachapi Pass av Tehachapi Mountains, i Kern County, California, den største vindparken i verden. Denne har en samlet installert effekt på 1548 MW per 2013.Per april 2012, er det største fotovoltaiske (PV) kraftverk i verden Indias Gujarat Solar Park med en ytelse på 600 MW verden største solkraftverk.
Stor kull-, kjernekraft-, og vannkraftverk kan generere fra flere hundre MW til flere GW. Noen eksempler:
Three Mile Island kjernekraftverk i USA har en netto kapasitet på 852 MW.
Det kullfyrte Ratcliffe-on-Soar Power Station i Storbritannia har en nominell kapasitet på 2 GW.
Aswandammen og tilhørende kraftverk i Egypt har en kapasitet på 2,1 GW.
Ulla-Førreverkene, som får vann fra blant annet reguleringsdammen Blåsjø, er Norges største vannkraftanlegg med en samlet ytelse på ca. 2,1 GW.
Verdens desidert største kraftverk er det som tilhører De tre kløfters demning i Kina. Dette har ifølge prosjektets hjemmeside 32 turbiner med en nominell ytelse hver på 710 MW. Tilsammen blir dette en ytelse på 22,72 GW. Imidlertid er maksimal ytelse per turbin oppgitt til hele 852 MW og de 32 turbinene kan om de går for fullt yte 27,3. GW. Til sammenligning er installert ytelse i alle Norges kraftstasjoner 31,8 GW. Den forventede årlige kraftproduksjonen vil være over 100 TWh.Gasskraftverk kan generere titalls til hundrevis av megawatt. Verdens største gasskraftverk er Kawagoe gasskraftverk med en ytelse på 4,8 GW.Nominell kapasitet for et kraftverk er nært opp til maksimal elektrisk effekt som det kan produsere. Noen kraftverk blir drevet på nesten nøyaktig den nominelle kapasitet hele tiden, og typisk vil dette være tilfelle for grunnlastkraftverk, bortsett fra i perioder med vedlikehold. Mange kraftverk produserer vanligvis mye mindre energi enn den nominelle kapasitet skulle tilsi. Et eksempel på dette kan illustreres med Norges totale vannkraftproduksjon. I 2010 ble det produsert en energimengde på 122 Twh, samtidig var den totale ytelsen 31,8 GW. Om alle kraftverkene produserte for fullt skulle en da forvente en årlig energimengde på rundt 279 TWh (ved full produksjon 24 timer i døgnet 365 dager i året). Dette viser at mange av kraftverkene enten er avslått eller produserer med redusert ytelse.
== Se også ==
Ikke-fornybar energi
Fornybar energi
Fjernvarme
Elektrisitet
Overføringsnett
Effektiv energibruk
Geotermisk energi
Energi i Norge
Norges vassdrags- og energidirektorat
Liste over verdens største vannkraftverk
Liste over verdens største kjernekraftverk
Liste over verdens største varmekraftverk
== Referanser ==
== Litteraturliste ==
Magne Kvistad (1999). Øyvind Nilsen, red. Elektriske maskiner og magnetiseringsutstyr (norsk) (1. utgave utg.). Elforlaget, Norges Elektroentrpenørforbund. ISBN 82-7345-286-7.
== Eksterne lenker ==
Det internasjonale energibyrået
The U.S. Energy Information Administration
Canadian Centre for Energy Information
Identification System for kraftverk (KKS)
Interaktiv presentasjon av Pearl Street Station
største kraftverkene i verden
Database av karbonutslipp av kraftverk over hele verden (Carbon Monitoring for handling: Carma)
Statnett sin side som viser kraftproduksjonen i Norden og frekvensen
Norges vassdrags- og energidirektorat | Et kraftverk (eller en kraftstasjon) er et industrianlegg for produksjon av elektrisk energi En hovedkomponent i nesten alle kraftverk er en generator (én eller flere enheter), som er en roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved å skape relativ bevegelse mellom et magnetisk felt og en elektrisk leder. Energikilder som utnyttes til å drive generatorene varierer mye. | 3,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hippokrates | 2023-02-04 | Hippokrates | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 377 f.Kr.', 'Kategori:Farmasihistorie', 'Kategori:Fødsler i 460 f.Kr.', 'Kategori:Greske leger fra oldtiden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dodekanesene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) var en gresk lege. Han blir vanligvis sett på som den mest betydningsfulle personen i medisinens historie og blir således kalt «legekunstens far». Han var leder for den medisinske skolen på øya Kos. Nedtegnelser tillegger ham at han avviste overtroen og magien i den primitive ‘medisinen’, og la fundamentet for medisin som en vitenskapelig gren.
Hippokrates assosierte personlighetstrekk med de innbyrdes forhold i forekomster av kroppens fire væsker; slim, gul galle, svart galle og blod, og han hadde stor innflytelse på den senere legen Galen.
Det Hippokratiske Corpus er en samling av ca. seksti traktater, hvor de fleste er skrevet mellom 430 f.Kr. og 330 f.Kr.. De er i realiteten en gruppe tekster skrevet av flere forskjellige opphavsmenn med ulike synspunkt som feilaktig har blitt gruppert under navnet Hippokrates ved Biblioteket i Alexandria. De fleste tekstene som er med i Corpus er ikke ansett for å ha blitt skrevet av Hippokrates selv, og mange ble faktisk skrevet av hans svigersønn Polybus. Det mest kjente av de Hippokratiske nedtegnelsene er den hippokratiske ed som lite trolig ble skrevet av Hippokrates selv. En berømt, medisinsk regel tilskrevet Hippokrates er Primus non nocere (først, gjør ikke skade).
| Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) var en gresk lege. Han blir vanligvis sett på som den mest betydningsfulle personen i medisinens historie og blir således kalt «legekunstens far». Han var leder for den medisinske skolen på øya Kos. Nedtegnelser tillegger ham at han avviste overtroen og magien i den primitive ‘medisinen’, og la fundamentet for medisin som en vitenskapelig gren.
Hippokrates assosierte personlighetstrekk med de innbyrdes forhold i forekomster av kroppens fire væsker; slim, gul galle, svart galle og blod, og han hadde stor innflytelse på den senere legen Galen.
Det Hippokratiske Corpus er en samling av ca. seksti traktater, hvor de fleste er skrevet mellom 430 f.Kr. og 330 f.Kr.. De er i realiteten en gruppe tekster skrevet av flere forskjellige opphavsmenn med ulike synspunkt som feilaktig har blitt gruppert under navnet Hippokrates ved Biblioteket i Alexandria. De fleste tekstene som er med i Corpus er ikke ansett for å ha blitt skrevet av Hippokrates selv, og mange ble faktisk skrevet av hans svigersønn Polybus. Det mest kjente av de Hippokratiske nedtegnelsene er den hippokratiske ed som lite trolig ble skrevet av Hippokrates selv. En berømt, medisinsk regel tilskrevet Hippokrates er Primus non nocere (først, gjør ikke skade).
== Historie ==
Historikerne aksepterer at Hippokrates ble født en gang rundt år 460 f.Kr. på den greske øya Kos. Han ble en berømt lege og lærer i medisin. Annen biografisk informasjon er derimot apokryfisk og mest sannsynlig ikke sann. Soranus av Efesos, en gresk gynekolog fra 100-tallet e.Kr., var Hippokrates’ første kjente biograf og er kilden til det meste som kjennes om hans person. Informasjon om Hippokrates kan også finnes i skriftene til Aristoteles som daterer fra 300-tallet f.Kr.; i Suda, en massiv bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikken fra 900-tallet e.Kr.; og i verkene til Johannes Tzetzes, som levde i Konstantinopel på 1100-tallet. Soranus erklærte at Hippokrates’ far var Herakleides og hans mor var Praxitela, datter av Fenaretis. Hippokrates’ to sønner, Thessalos og Drakon, og hans svigersønn, Polybos, var hans elever. I henhold til Galen, en senere gresk lege, var Polybos Hippokrates’ sanne etterfølger, mens Thessalos og Drakon begge hadde en sønn ved navn Hippokrates.
Soranos sa at Hippokrates lærte seg medisin av sin far og farfar, og studerte andre emner med Demokritos og Gorgias. Hippokrates studerte antagelig ved asklepieion på Kos, og fikk leksjoner av den trakiske legen Herodikos av Selymbria. Den eneste samtidige referansen av Hippokrates finnes i Platons dialog Protagoras, hvor Platon beskriver «Hippokrates som «Hippokrates fra Kos, asklepiaden».Hippokrates underviste og utøvde legeyrket hele sitt liv og reiste så langt som til Thessalia, Trakia og Marmarahavet. Han døde antagelig i Larissa i en alder av 83 eller 90 år, men enkelte versjoner sier at han ble godt over 100. Det finnes også flere versjoner av hvordan han døde.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hippokrates Om legekunsten oversatt av Eirik Welo, med et innledende essay av Trond Berg Eriksen i serien Bokklubbens kulturbibliotek De norske bokklubbene 2000 ISBN 8252537421
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Hippokrates – sitater
Hippokrates | Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr. | 3,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Corpus_Hippocraticum | 2023-02-04 | Corpus Hippocraticum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Medisin'] | Corpus Hippocraticum (latin: 'corpus' = kropp) er en samling med cirka 60 skrifter som er tilskrevet den greske legen Hippokrates. Selv om bøkene som er med i samlingen ble tilskrevet Hippokrates i antikken, vet humanister i dag at de sannsynligvis ble skrevet mellom det sjette og fjerde århundre før Kristus. Mellom Hippokrates virke og de pre-sokratiske filosofene ble en spesiell form for prosa utviklet i Hellas. Øyen Kos hvor Hippokrates holdt til var i et område hvor man snakket dorisk, men de medisinske skribentene på Kos som utviklet de hippokratiske traktatene, fant det passende å bruke filosofiens dialekt, som var jonisk. Bruken av jonisk fremfor den innfødte doriske dialekten samsvarer med praksisen til vitenskapsmenn i renessansen som ofte brukte latin fremfor det lokale språket i sine traktater.
| Corpus Hippocraticum (latin: 'corpus' = kropp) er en samling med cirka 60 skrifter som er tilskrevet den greske legen Hippokrates. Selv om bøkene som er med i samlingen ble tilskrevet Hippokrates i antikken, vet humanister i dag at de sannsynligvis ble skrevet mellom det sjette og fjerde århundre før Kristus. Mellom Hippokrates virke og de pre-sokratiske filosofene ble en spesiell form for prosa utviklet i Hellas. Øyen Kos hvor Hippokrates holdt til var i et område hvor man snakket dorisk, men de medisinske skribentene på Kos som utviklet de hippokratiske traktatene, fant det passende å bruke filosofiens dialekt, som var jonisk. Bruken av jonisk fremfor den innfødte doriske dialekten samsvarer med praksisen til vitenskapsmenn i renessansen som ofte brukte latin fremfor det lokale språket i sine traktater.
== Referanser == | thumb|Magni Hippocratis medicorum omnium facile principis, opera omnia quae extant, 1657 | 3,307 |
null | 2023-02-04 | Den hippokratiske ed | null | null | null | Den hippokratiske ed inneholder visse etiske retningslinjer og er tradisjonelt blitt avlagt av leger. Eden tilskrives tradisjonelt Hippokrates (450-377 f. | 3,308 |
null | 2023-02-04 | Eutanasi | null | null | null | thumb| | 3,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hoel | 2023-02-04 | Sigurd Hoel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Medlemmer av Mot Dag', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske essayister', 'Kategori:Norske novellister', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Nord-Odal kommune', 'Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945', 'Kategori:Riksmålstematikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen', 'Kategori:Vinnere av Gyldendals legat'] | Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960) var en norsk forfatter og forlagskonsulent. Han debuterte med novellesamlingen Veien vi gaar i 1922. Gjennombruddet kom med Syndere i sommersol (1927), som ble filmatisert i 1934 og i 2001.
| Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960) var en norsk forfatter og forlagskonsulent. Han debuterte med novellesamlingen Veien vi gaar i 1922. Gjennombruddet kom med Syndere i sommersol (1927), som ble filmatisert i 1934 og i 2001.
== Liv ==
Hoel var sønn av læreren Lars Anton og Elisa Dorothea Hoel og vokste opp i Odalen. Barndomshjemmet er bevart som Sagstua Skolemuseum/Sigurd Hoels hjem. Han kom etter hvert til Ragna Nielsens skole i Kristiania, men da han gikk ut derfra i 1909, hadde han ikke råd til å begynne på universitetet straks. Han arbeidet en tid som forsikringsselger, før han kunne begynne å studere i 1910, samtidig som han forsørget seg ved lærerjobber. I 1913 ble han ansatt ved Ragna Nielsens skole.
I universitetstiden var han redaktør for bladet Minerva. Hans litterære karriere begynte med novellen «Idioten» fra 1918, da han vant en skrivekonkurranse. Samme år ble han ansatt i Socialdemokraten som litteratur- og teaterkritiker. I 1920 skrev han komedien Den enes død sammen med vennen Finn Bø. Harald Grieg skaffet ham arbeid som konsulent for Gyldendal Norsk Forlag, og Erling Falk gjorde ham til redaktør for «Mot Dag».
1924 reiste han til Berlin for å studere sosialismen, og her skrev han sin første roman, Syvstjernen. Han fortsatte til Paris, hvor han møtte Caroline Schweigaard Nicolaysen (død 1960) også kjent som Nic Waal, som han giftet seg med i Norge i 1927. Ekteskapet var barnløst. Begge var opptatt av å være en fri sjel og slet med psykiske problemer. I 1936 ble de skilt, og samme år giftet han seg på ny med Ada Ivan.
Under krigen vendte Hoel og hans kone tilbake til Odalen. Han deltok i motstandsbevegelsen og skrev artikler for motstandspressen. I 1943 måtte han flykte til Sverige, men allerede to år etter krigen var han ute med romanen Møte ved milepelen som stiller spørsmål ved skyld og svik. Hovedpersonen var jøssing, men oppdager at hans egen sønn ble nazist.Hoel hadde kort tid tilknytning til landsmålsbevegelsen, men tok senere aktiv del i riksmålskampen. Han var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952 og var formann for Riksmålsforbundet fra 1956 til 1959. Han døde av slag, 69 år gammel.
== Forfatterskap ==
Veien til verdens ende (1933) er en barneskildring fra bondemiljø og regnes som et av hans hovedverker, sammen med bl.a. romanen Møte ved milepelen (1947). I denne romanen tar han både avstand fra nazismen og problematiserer krigsoppgjøret. Den siste romanen, Trollringen (1958), er også blant hans mest kjente.
I mellomkrigstiden førte Hoels forfatterskap til konflikt med biskop Eivind Berggrav, som i 1932 fikk trykt innlegget «Kan psykologi drepe?» i Kirke og kultur. Her kritiserte han virkningen av psykoanalysen på Hoels romaner Syndere i sommersol og En dag i oktober, som han hevdet å oppleve som samme roman, «bare med ombytte av passasjerer. Nettopp fordi [Hoel] slik er psykisk laborant, oppnår han bare å sette typer på stilk; han kan ikke få dem til å gro. Hos Hoel er forresten neppe noe diktergeni blitt «drept», for han har aldri hatt spontant oppkomme.» Hoel ga tilsvar i Samtiden, også i 1932: «Vi skal ha det om igjen alt sammen, hvert grann av all den tenkelige og utenkelige dumhet og uvitenhet, som for 20-30 år siden ble mobilisert mot psykoanalysen ute i verden...Vi skal få se alle disse norske autoritetene som kan få oss i mørke stunder til å ønske at vi var født i det forstandige og opplyste Molboland...En norsk autoritet tror etterhånden at han skjønner seg på alt. Og spesielt tror han ganske uvegerlig, at han skjønner seg på litteratur. Biskop Berggrav tror det; og autoritetens makt er så stor, at han har fått mange andre til å tro det. Jeg vet ikke om det har hendt eller overhodet er tenkelig, f.eks. i musikklivet, at en helt og holdent umusikalsk mann etablerer seg som stor og pavemessig musikkritiker i kraft av sin autoritet som, la oss si handelsmann eller politiker? Det er hva biskop Berggrav har gjort...Vi har andre reaksjonære kritikere også, men de forstyrres av en viss artistisk sans når de ønsker å felle vilkårlige, politiske dommer. Intet forstyrrer biskop Berggrav.»Som hovedkonsulent for norsk og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal Norsk Forlag satte Hoel sitt preg på en hele generasjon norsk litteratur. Fra 1929–59 var Hoel redaktør for forlagets «Gule serie», der han introduserte flere utenlandske forfattere, ofte med en forbløffende fornemmelse for hvilke forfatterskap som ville bli stående. Serien omfattet 101 bøker, blant annet verker av forfattere som Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald og Franz Kafka. Hoel skrev innledninger til alle bøkene, og innledningene er samlet i bøkene 50 gule (1939) og De siste 51 gule (1959).
== Verker ==
Knut Hamsun, O. Norlis, 1920
Veien vi gaar, Gyldendal, 1922. Noveller
Syvstjernen, Gyldendal, 1924. Roman
Syndere i sommersol, Gyldendal, 1927. Roman
Ingenting, Gyldendal, 1929. Roman
Mot muren, Gyldendal, 1930. Drama
Don Juan, Gyldendal, 1930. Drama, skrevet sammen med Helge Krog.
En dag i oktober, Gyldendal, 1931. Roman
Veien til verdens ende, Gyldendal, 1933. Roman
Fjorten dager før frostnettene, Gyldendal, 1935. Roman
Sesam sesam, Gyldendal, 1938. Roman
Prinsessen på glassberget, Gyldendal, 1939. Noveller
50 gule, Gyldendal, 1939. Artikler
Arvestålet, Gyldendal, 1941. Roman
Tanker i mørketid, Gyldendal, 1945. Essay
Om nazismens vesen, Nordens frihet, Stockholm, 1945
Møte ved milepelen, Gyldendal, 1947. Roman
Tanker fra mange tider, Gyldendal, 1948. Essay
Jeg er blitt glad i en annen, Gyldendal, 1951. Roman
Tanker mellom barken og veden, Gyldendal, 1952. Essay
Stevnemøte med glemte år, Gyldendal, 1954. Roman
Sprogkampen i Norge: en kriminalfortelling, Aschehoug, 1955
Tanker om norsk diktning, Gyldendal, 1955. Essay
Fakta og forvrengninger i sprogsaken : tre artikler, Foreldreaksjonen mot samnorsk, Oslo, 1956
Ved foten av Babels tårn, Gyldendal, 1956. Roman
Trollringen, Gyldendal, 1956. Roman
De siste 51 gule, Gyldendal, 1959. Artikler
Morderen. NovellerPosthume verkerEttertanker, Gyldendal, 1980. Etterlatte essays og artikler, utgitt ved Leif Longum.
Litterære essays, Dreyer, 1990. Utgitt ved Helge Nordahl.OversettelserAnita Loos, Herrer liker blonde piker (Gentlemen Prefer Blondes), Gyldendal, 1926.
Joseph Conrad, Niggeren paa Narcissus: en fortælling fra sjøen, Gyldendal, 1928
Joseph Conrad, Mørkets hjerte, Gyldendal, 1929
Joseph Conrad, Lord Jim, Gyldendal, 1932
William Faulkner, Mørk august, Gyldendal, 1934
Arthur Koestler, Ankomst og avreise, Gyldendal, 1946
== Priser og utmerkelser ==
Gyldendals legat 1940
Bokhandlerprisen 1948, for Møte ved milepelen
== Se også ==
Sigurd Hoels filmografi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sigurd Hoel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sigurd Hoel på Internet Movie Database
(no) Sigurd Hoel hos Nationaltheatret
(no) Sigurd Hoel hos Sceneweb
(en) Sigurd Hoel hos The Movie Database
(no) Sigurd Hoel - hos Gyldendal Norsk Forlag
(no) sigurd-hoel.no Kort biografi og bibliografi
(no) NRK: Lydfiler med Sigurd Hoel
(no) Sigurd Hoel i NRK Forfatter
(no) Digitaliserte bøker av Sigurd Hoel og om Hoel hos Nasjonalbiblioteket.
(no) Digitalt fortalt: "Odøling og verdensborger" (skrevet av Ingun Aastebøl, Kvinnemuseet - Museene i Glåmdal) (besøkt 13. april 2011) | Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. | 3,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%B8lle_B%C3%B8lle | 2023-02-04 | Krølle Bølle | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrfigurer', 'Kategori:Maskoter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Krølle Bølle er en bornholmsk eventyrfigur og maskot i form av et troll. Ludvig Mahler, fullmektig ved De Bornholmske Jernbaner, oppfant Krølle Bølle for sin sønn Ole sommeren 1943, mens de var på sommerhuset i utkanten av Langebjerg i Sandvig. En forlegger så tegningene og foreslo å utgi dem. Boken fikk navnet Bobbarækus Filiækus - med Krølle-Bølle rundt på Bornholm og ble utgitt første gang i 1948 på bokhandler Ernst G. Olsens forlag. Boken er på 40 sider og har siden blitt utgitt på Colbergs Boghandels Forlag. Boken er også oversatt til tysk.Ludvig Mahlers sønn, keramiker Ole Mahler, eier rettighetene til navnet og tegningene av trollet. Han produserte per 2006 keramikkfigurer av Krølle Bølle-familien i Rønne og i Hasle.
Krølle Bølle har antakelig samme betydning og rolle for Bornholm som den lille havfruen har for København, og er en av de mest populære suvenirer fra øya.
| Krølle Bølle er en bornholmsk eventyrfigur og maskot i form av et troll. Ludvig Mahler, fullmektig ved De Bornholmske Jernbaner, oppfant Krølle Bølle for sin sønn Ole sommeren 1943, mens de var på sommerhuset i utkanten av Langebjerg i Sandvig. En forlegger så tegningene og foreslo å utgi dem. Boken fikk navnet Bobbarækus Filiækus - med Krølle-Bølle rundt på Bornholm og ble utgitt første gang i 1948 på bokhandler Ernst G. Olsens forlag. Boken er på 40 sider og har siden blitt utgitt på Colbergs Boghandels Forlag. Boken er også oversatt til tysk.Ludvig Mahlers sønn, keramiker Ole Mahler, eier rettighetene til navnet og tegningene av trollet. Han produserte per 2006 keramikkfigurer av Krølle Bølle-familien i Rønne og i Hasle.
Krølle Bølle har antakelig samme betydning og rolle for Bornholm som den lille havfruen har for København, og er en av de mest populære suvenirer fra øya.
== Handlingen ==
Krølle Bølle er et frekt lite trollbarn som har en krøll på hodet og en krøllete hale. I historien i boken lærer Krølle Bølle en ed av sin far, trollkongen: «bobbarækus filiækus». Han bruker denne til å beskytte seg selv når han er i fare. Men en dag møter han dessverre en døv person som ikke liker ham.
== Krølle Bølle Is ==
Fram til 2008 ble det produsert en Krølle Bølle Is på Bornholms Andelsmejeri i Klemensker. Isen ble markedsført av Nestlé Premier Is. I 2007 inngikk Ole Mahler en avtale med norske Diplom-Is, men det ble ikke enighet om noen produksjonsavtale, så produksjonen av ble flyttet til Diplom-Is' samarbeidspartner Vebbestrup Flødeis ved Hobro i Jylland.
== Bøker om Krølle Bølle ==
Ludvig Mahler: Bobbarækus Filiækus – med Krølle-Bølle rundt på Bornholm, bokhandler Ernst G. Olsens forlag, 1948.
Ludvig Mahler: Krølle-Bølle hopper af : godnat-eventyr for småbørn, Bornholmerens Forlag, 1984. ISBN 8788134121
== Referanser == | Krølle Bølle er en bornholmsk eventyrfigur og maskot i form av et troll. Ludvig Mahler, fullmektig ved De Bornholmske Jernbaner, oppfant Krølle Bølle for sin sønn Ole sommeren 1943, mens de var på sommerhuset i utkanten av Langebjerg i Sandvig. | 3,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Clash | 2023-02-04 | The Clash | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1976', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Punkband', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:The Clash'] | The Clash var et britisk punk rock-band. Musikken deres var påvirket av forskjellige musikkstiler som reggae og roots rock.
I motsetning til mange andre punkband var The Clash politisk bevisste, og flere av tekstene bærer sterkt preg av dette. Bandets politiske engasjement førte også til at de deltok på en del arrangementer i regi av bl.a. Rock Against Racism og Anti-Nazi League. Konsertene til The Clash var svært intense opplevelser og en av hovedårsakene til bandets suksess. De besøkte Norge to ganger; 21. mai 1980 i Storsalen på Chateau Neuf og 16. februar 1984 i Drammenshallen.
| The Clash var et britisk punk rock-band. Musikken deres var påvirket av forskjellige musikkstiler som reggae og roots rock.
I motsetning til mange andre punkband var The Clash politisk bevisste, og flere av tekstene bærer sterkt preg av dette. Bandets politiske engasjement førte også til at de deltok på en del arrangementer i regi av bl.a. Rock Against Racism og Anti-Nazi League. Konsertene til The Clash var svært intense opplevelser og en av hovedårsakene til bandets suksess. De besøkte Norge to ganger; 21. mai 1980 i Storsalen på Chateau Neuf og 16. februar 1984 i Drammenshallen.
== Medlemmer ==
Joe Strummer (vokal, gitar). Tidligere i The 101'ers.
Mick Jones (gitar, vokal, piano). Tidligere i London SS. Fikk sparken i 1983.
Paul Simonon (bass, vokal). Tidligere i London SS.
Topper Headon (trommer, vokal). Tidligere i London SS. En soul- og jazzmusiker som ble med i The Clash midlertidig i 1977. Han bestemte seg for å bli, men sluttet i 1982.
Tory Crimes (født Terry Chimes) (trommer). Tidligere i London SS. Sluttet i 1977, var med igjen en kort periode på 80-tallet.
Keith Levene (gitar). Tidligere i The 101'ers. Sluttet i 1976. Senere med i Public Image Ltd..På albumet Cut the Crap bestod The Clash av Strummer, Simonon, Vince White (gitar), Nick Sheppard (gitar) og Pete Howard (trommer). The Clash ble oppløst i 1986.
Jones spilte senere i Big Audio Dynamite, mens Strummer dannet bandet The Mescaleros, som bestod av talentfulle artister, blant annet hans venn fra før The Clash, Tymon Dogg. Simonon og Headon prøvde seg også på andre prosjekter, men holdt en forholdsvis lav profil. Headon ga ut et soloalbum, mens Simonon startet bandet Havana 3am som gav ut flere album.
== Tidslinje ==
== Diskografi ==
The Clash, 1977, CBS
Give 'Em Enough Rope, 1978, CBS Records
London Calling, 1979, CBS Records
Sandinista!, 1980, CBS Records
Combat Rock, 1982, CBS Records
Cut the Crap, 1985, CBS Records
From Here to Eternity, 1999 (konsertalbum)
== Konserter i Norge ==
Chateau Neuf – 21. mai 1980
Drammenshallen – 16. februar 1984
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Clash – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Clash – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Clash på Internet Movie Database
(en) The Clash på Apple Music
(en) The Clash på Discogs
(en) The Clash på MusicBrainz
(en) The Clash på Spotify
(en) The Clash på Songkick
(en) The Clash på Last.fm
(en) The Clash på AllMusic
The Clash på Twitter
The Clash på Facebook
The Clash på Instagram
The Clash på YouTube
The Clash på Myspace | The Clash var et britisk punk rock-band. Musikken deres var påvirket av forskjellige musikkstiler som reggae og roots rock. | 3,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syria | 2023-02-04 | Syria | ['Kategori:1946 i Asia', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Levanten', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1946', 'Kategori:Syria'] | Syria, eller Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten. Den grenser i nord til Tyrkia, i øst til Irak, i sør til Jordan og i vest til Libanon, Israel og Middelhavet. Det tidligere syriske området Golanhøydene ble annektert av Israel etter seksdagerskrigen i 1967. Hovedstad og største by er Damaskus. Andre betydelige byer er Aleppo og Homs. Syria er bebodd av forskjellige nasjonaliteter, inkludert arabere, kurdere, armenere, syrere og assyrere.
Landet har siden 2011 vært i en blodig borgerkrig som har ført til at 6,6 millioner er internt fordrevne og 5,6 millioner har flyktet fra landet.
| Syria, eller Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten. Den grenser i nord til Tyrkia, i øst til Irak, i sør til Jordan og i vest til Libanon, Israel og Middelhavet. Det tidligere syriske området Golanhøydene ble annektert av Israel etter seksdagerskrigen i 1967. Hovedstad og største by er Damaskus. Andre betydelige byer er Aleppo og Homs. Syria er bebodd av forskjellige nasjonaliteter, inkludert arabere, kurdere, armenere, syrere og assyrere.
Landet har siden 2011 vært i en blodig borgerkrig som har ført til at 6,6 millioner er internt fordrevne og 5,6 millioner har flyktet fra landet.
== Demografi ==
Ca. 86 % av befolkningen er muslimer. Flertallet av disse er sunnimuslimer. 16 % av muslimene er alawitter, drusere, ismailere og andre sekter. 10–12 % er kristne. Syrisk kristendom er svært mangeartet. Man finner blant annet syrisk-ortodokse, den ortodokse kirke i Antiokia, nestorianere, armensk-ortodokse, armensk-protestantiske og andre kristne grupper som tilhører den vestlige Kirken. I tillegg eksisterer det en liten andel jøder i Damaskus.
90,3 % av befolkningen er arabere, blant annet en del palestinske arabere. Andre folkegrupper utgjør 9,7 %. Av disse er kurdere, irakiske turkmenere og armenere de største. Kurdere hører tradisjonelt til i den nordøstlige delen av Syria, men bor også i store antall i hovedstaden Damaskus. Armenerne, som i stor grad emigrerte til Syria etter det armenske folkemordet etter første verdenskrig, har særlig en synlig tilstedeværelse i Aleppo. Andre mindre folkegrupper er arameere og circussere. Alle de forskjellige folkegruppene er i varierende grad assimilerte, og ikke alle snakker sine opprinnelige språk.
== Historie ==
Syria er en ung nasjon, men et gammelt land. Flere svært gamle byer er avdekket ved utgravninger, blant annet Ugarit (6. årtusen f.Kr.) og Mari (4. årtusen f.Kr.). I tur og orden har landet helt fra oldtiden vært bosatt av arameere, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere, arabere og fra 1500-tallet av tyrkere.
Da araberne erobret landet i år 635 e.Kr. gikk folket i Syria over til islam. Korsfarerne erobret mye av Syria på 1100-tallet, men de ble drevet ut av den kurdiske generalen Saladin. Syria var under ottomansk/tyrkisk styre fra 1517 til 1920 og under fransk kontroll fra 1920 til 1946. Landet ble medlem av FN og Den arabiske liga i 1945. Syria har deltatt i krigene med Israel og tapte Golanhøyden i 1967. Etter flere militærkupp og motkupp tok Ba'ath-partiet makten i 1963.
Landet har stått i et sterkt motsetningsforhold til Irak og inngikk 1980 en vennskapsavtale med Sovjetunionen. Syria deltok sammen med USA på alliert side i Gulfkrigen mot Irak i 1991, mens de i 2003 holdt sterk avstand til USA. Landet utnyttet denne posisjonen til å sikre seg en sterkere kontroll over Libanon. Da det sunni-muslimske broderskapet reiste seg mot Damaskus i 1982 ble opprøret slått ned, og omtrent 20 000 mennesker døde. Hafez al-Assad stod i spissen for det statsbærende Ba'ath-partiet, og han var president fra 1971 til sin død i 2000. Hans sønn, Bashar al-Assad, overtok da og har sittet som president siden 2000.
=== Borgerkrigen i 2011– ===
Syriske myndigheter opphevet aldri unntakstilstanden som ble innført i 1963, og lyktes i lang tid å unngå større demonstrasjoner. 15. mars 2011 brøt det først ut demonstrasjoner med et dusin mennesker i hovedstaden Damaskus, fulgt av et hundretalls demonstranter og titusener av støttespillere på Facebook neste dag.Etter fredagsbønnen 18. mars brøt det ut demonstrasjoner med flere tusen demonstranter i flere av Syrias største byer, som Damaskus, Daraa, Homs, Baniyas, Qamishli og Deir ez-Zor. Demonstrasjoner har vedvart siden. Etter flere måneder med i all hovedsak fredlige protester, har situasjonen utviklet seg til en væpnet konflikt som kan karakteriseres som en borgerkrig. Mer enn 150 000 mennesker skal ha blitt drept per april 2014.
Russland hevder at 270 000 syriske flyktninger har returnert til hjemlandet sitt i andre halvår 2018. Både Syria og Russland oppmuntrer syrere til å returnere. De mener at krigshandlingene har roet seg ned. Likevel mener flere at det er for tidlig, på grunn av en manglende politisk løsning i landet.
== Politikk og administrasjon ==
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Syria har lenge hatt et anspent forhold til Tyrkia på grunn av elvene Eufrat og Tigris samt på grunn av den tyrkiske Hatay-provinsen. Den tyrkiske provinsen Hatay blir fortsatt tegnet innenfor Syrias grenser, noe Tyrkia reagerer på. Videre støttet Syria lenge den marxist-leninistiske separatistorganisasjonen PKK, som kjemper for en kurdisk selvstendig stat i Øst-Tyrkia. Etter utleveringen av PKKs leder, Abdullah Öcalan, og fram til borgerkrigen brøt ut i Syria i 2011 ble forholdet mellom Syria og Tyrkia bedre, men det har så på nytt blitt mer anspent igjen. Forholdet til USA har lenge vært anspent, og USA definerer Syria som en del av ondskapens akse og påstår at landet fortsatt støtter terrorisme.
Syria har også hatt et spent forhold til Israel og har vært med i flere kriger mot Israel. Under en av disse krigene mistet landet Golanhøydene til Israel, som annekterte området til tross for internasjonal kritikk.
Syria er medlem av Den arabiske liga, men Assad-regimet i landet har også fått et anspent forhold til flere arabiske land, spesielt Saudi-Arabia, Egypt og Qatar, etter at borgerkrigen brøt ut.
Som et resultat av borgerkrigen i Libanon hadde Syria militærstyrker utplassert der fra 1990, med undertegnelsen av Taif-avtalen. Etter drapet på Rafiq al-Hariri, tidligere statsminister i Libanon, i Beirut 14. februar 2005 vokste det fram en kraftig bevegelse for syrisk tilbaketrekning i nabolandet. Dette førte til at den syriske regjeringen vedtok å trekke soldatene ut av landet, og de siste forlot Libanon 26. april. Men forholdet mellom det syriske regimet og den libanesiske regjeringen er fremdeles anspent ettersom Syria av mange blir beskyldt for å stå bak likvideringen av Hariri.
FNs sikkerhetsråd og den libanesiske regjeringen har godkjent et spesialtribunal for Libanon som skal rettsforfølge de ansvarlige for Hariris død. Som et resultat av sikkerhetsrådets resolusjon 1757 er tribunalet nå i ferd med å bli etablert.
Landet har gode forbindelser med Iran og Russland, som begge støttet Assad-regimet da borgerkrigen brøt ut.
=== Menneskerettigheter ===
Syria har fengselsstraff inntil tre år for homofili.
== Næringsliv ==
Syria pådro seg en stor utenlandsgjeld på grunn av sitt militære engasjement i Libanon og har etter det trengt finansiell bistand utenfra. Da Sovjetunionen ble oppløst mistet Syria en viktig handelspartner, men til tross for det hadde Syria en stabil økonomisk vekst i 1990-årene.
Etter en stund ble inflasjonen og budsjettunderskuddene større. Etter hvert ble økonomien basert på jordbruk og handel med jordbruksprodukter i tillegg til økt turisme. I 1995 var antall turister i Syria cirka 2 millioner.
I dag produserer Syria flere industriprodukter, blant annet tekstiler, drikkevarer, tobakk, fosfat og sement. Landet eksporterer også en del olje. Syria har mange svake statstyrte bedrifter og lav produktivitet. Oljeproduksjonen har begynt å ebbe ut, og arbeidsløsheten er forventet til å stige i Syria i fremtiden.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Gamlebyen i Aleppo
Gamlebyen i Bosra
Krak des Chevaliers og citadellet Qal'at Salah El-Din
Gamlebyen i Damaskus
Palmyra
Gamle landsbyer i Nord -SyriaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Norouz
2016 – Falkoneri
2019 – Damascsenerose, oljer og tradisjonell medisin fra landsbyen Al-Mrah
2021 – Al-Qudoud al-Halabiya tradisjonell musikk fra Aleppo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Syria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Syria - سوريا – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Intervju med Bashir al-Assad, Syrias president
(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Statistikk og andre data om Syria i FN-sambandets nettsted Globalis.no | | uavhengighetfra = Frankrike | 3,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Waits | 2023-02-04 | Tom Waits | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Organister fra USA', 'Kategori:Personer fra Pomona', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av norsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Pianister fra USA', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Thomas «Tom» Alan Waits (født 7. desember 1949) er en amerikansk Grammy-belønnet musiker og skuespiller. Det er som musiker og sanger han er mest kjent. Mange av sangene hans har han skrevet med sin kone Kathleen Brennan.
Waits har også jobbet som komponist til filmer og musikaler og har spilt biroller i filmer som for eksempel The Fisher King og Bram Stoker's Dracula. Han har blitt nominert til en Oscar for sitt arbeid med filmmusikk-album.
14. desember 2010 ble det kjent at han ville bli tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame sammen med blant andre Neil Diamond, Alice Cooper, Darlene Love og Dr. John. Opptakseremonien var 14. mars 2011 på Waldorf-Astoria i New York City.
Det norske pub-til-pub-arrangementet Tom Waits-løpet er oppkalt etter ham.
| Thomas «Tom» Alan Waits (født 7. desember 1949) er en amerikansk Grammy-belønnet musiker og skuespiller. Det er som musiker og sanger han er mest kjent. Mange av sangene hans har han skrevet med sin kone Kathleen Brennan.
Waits har også jobbet som komponist til filmer og musikaler og har spilt biroller i filmer som for eksempel The Fisher King og Bram Stoker's Dracula. Han har blitt nominert til en Oscar for sitt arbeid med filmmusikk-album.
14. desember 2010 ble det kjent at han ville bli tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame sammen med blant andre Neil Diamond, Alice Cooper, Darlene Love og Dr. John. Opptakseremonien var 14. mars 2011 på Waldorf-Astoria i New York City.
Det norske pub-til-pub-arrangementet Tom Waits-løpet er oppkalt etter ham.
== Karriere ==
=== Tidlig karriere ===
Tom Waits ble født i Pomona, California. Faren Frank var av skotsk og irsk avstamning og moren av norsk avstamning. Tom arbeidet som dørvakt på nattklubben Heritage i San Diego tidlig i 1970-årene, hvor artister av alle sjangere opptrådte. Som en stor fan av mange låtskrivere og musikere, blant annet Frank Sinatra, Bob Dylan, Lord Buckley, Hoagy Carmichael, Captain Beefheart, Marty Robbins, Raymond Chandler og Stephen Foster, begynte Waits å utvikle sin egen musikkstil, kombinert med sang og monolog.
Etter en periode med United States Coast Guard tok han veien til «Monday nights» på The Troubadour i Los Angeles. Der var det musikere fra hele verden som sto i kø for få muligheten til å fremføre på scenen på mandagskveldene. En kort stund senere i 1971 begynte Waits sin opptakskarriere etter at han flyttet til Los Angeles. Han signerte med Asylum Records og fikk manageren Herb Cohen som også var manageren til Frank Zappa.
== Diskografi ==
=== Album ===
=== Samlinger ===
1981 Bounced Checks
1984 Anthology of Tom Waits
1984 Asylum Years
1991 The Early Years, Volume One
1993 The Early Years, Volume Two
1998 Beautiful Maladies – The Island Years
2001 Used Songs, 1973-1980
=== Hyllestalbum ===
1995 Temptation, Holly Cole
1995 Step Right Up, diverse artister
1996 Rød pust: Sven Henriksen synger Tom Waits (på norsk)
2000 New Coat of Paint, diverse artister
2001 Wicked Grin, John Hammond
2003 Greetings from HELL – The Tom Waits Songbook, Hell Blues Choir
2004 Step Right Up: the Songs of Tom Waits, diverse artister
== Filmografi ==
1978 Paradise Alley, «Mumbles»
1981 Wolfen, «full bareier»
1982 One from the Heart, «trompetist»
1982 The Stone Boy, «forsteinet mann»
1983 The Outsiders, «Buck Merrill»
1983 Rumble Fish, «Bennie»
1984 The Cotton Club, «Irving Stark»
1986 Down by Law, «Zack»
1987 Jerngress, «Rudy»
1988 Candy Mountain, «Al Silk»
1989 Bearskin: An Urban Fairytale, «Silva»
1989 Cold Feet, «Kenny»
1989 Mystery Train, «Lee Baby Slim» (stemme)
1990 I skyggen av Chinatown, «politimann i sivil»
1991 Full fest for klikken, «Monte»
1991 The Fisher King, «veteran»
1991 Jungelens evangelium, «Wolf»
1992 Bram Stoker's Dracula, «R.M. Renfield»
1993 Short Cuts, «Earl Piggot»
1999 Mystery Men, «Dr. A. Heller»
2003 Coffee and Cigarettes, «seg selv»
2005 Domino, «vandrer»
2005 Tigeren og snøen, «seg selv»
2006 Wristcutters: A Love Story, «Raphael Kneller»
2007 The Good Heart, «Jacques»
2007 Texas Lullaby
2009 The Imaginarium of Doctor Parnassus, «Mr. Nick»
2010 The Book Of Eli
2012 Seven Psychopats, "Zachariah"
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tom Waits – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Waits på Internet Movie Database
(sv) Tom Waits i Svensk Filmdatabas
(da) Tom Waits på Filmdatabasen
(da) Tom Waits på Scope
(fr) Tom Waits på Allociné
(en) Tom Waits på AllMovie
(en) Tom Waits hos Rotten Tomatoes
(en) Tom Waits hos The Movie Database
(en) Tom Waits hos Internet Broadway Database
(en) Tom Waits hos Behind The Voice Actors
(en) Tom Waits på Apple Music
(en) Tom Waits på Discogs
(en) Tom Waits på MusicBrainz
(en) Tom Waits på MusicBrainz
(en) Tom Waits på Spotify
(en) Tom Waits på Songkick
(en) Tom Waits på Last.fm
(en) Tom Waits på Genius — sangtekster
(en) Tom Waits på AllMusic
Tom Waits på Twitter
Tom Waits på Facebook
Tom Waits på Myspace
Tom Waits hos plateselskapet ANTI-. | Thomas «Tom» Alan Waits (født 7. desember 1949) er en amerikansk Grammy-belønnet musiker og skuespiller. | 3,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Closing_Time | 2023-02-04 | Closing Time | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1973', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Tom Waits-album'] | Closing Time er Tom Waits' debutalbum, utgitt i 1973 av Elektra Entertainment. En coverversjon av «Ol' '55» ble senere en hit for The Eagles.
| Closing Time er Tom Waits' debutalbum, utgitt i 1973 av Elektra Entertainment. En coverversjon av «Ol' '55» ble senere en hit for The Eagles.
== Sporliste ==
«Ol' '55» – (3:58)
«I Hope That I Don't Fall in Love with You» – (3:54)
«Virginia Avenue» – (3:10)
«Old Shoes (& Picture Postcards)» – (3:40)
«Midnight Lullaby» – (3:26)
«Martha» – (4:30)
«Rosie» – (4:03)
«Lonely» – (3:12)
«Ice Cream Man» – (3:05)
«Little Trip to Heaven (On the Wings of Your Love)» – (3:38)
«Grapefruit Moon» – (4:50)
«Closing Time» – (4:20)
== Eksterne lenker ==
(en) Closing Time på Discogs
(en) Closing Time på MusicBrainz
(en) Closing Time på Spotify
(en) Closing Time på AllMusic | lenke | 3,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heart_of_Saturday_Night | 2023-02-04 | Heart of Saturday Night | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1974', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Tom Waits-album'] | Heart of Saturday Night er et musikkalbum av Tom Waits, utgitt i 1974 av Asylum Records.
| Heart of Saturday Night er et musikkalbum av Tom Waits, utgitt i 1974 av Asylum Records.
== Sporliste ==
Alle sanger skrevet av Tom Waits.
«New Coat of Paint» – (3:23)
«San Diego Serenade» – (3:30)
«Semi Suite» – (3:29)
«Shiver Me Timbers» – (4:26)
«Diamonds on My Windshield» – (3:12)
«(Looking for) The Heart of Saturday Night» – (3:53)
«Fumblin' With the Blues» – (3:02)
«Please Call Me, Baby» – (4:25)
«Depot, Depot» – (3:46)
«Drunk on the Moon» – (5:06)
«The Ghosts of Saturday Night (After Hours at Napoleone's Pizza House)» – (3:16)
== Eksterne lenker ==
(en) Heart of Saturday Night på Discogs
(en) Heart of Saturday Night på MusicBrainz
(en) Heart of Saturday Night på AllMusic | lenke | 3,316 |
null | 2023-02-04 | Harald Sæverud | null | null | null | Harald Sigurd Johan Sæverud (født 17. april 1897 på Nordnes i Bergen, død 27. | 3,317 |
null | 2023-02-04 | Rain Dogs | null | null | null | lenke | 3,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1286 | 2023-02-04 | 1286 | ['Kategori:1286'] | null |
== Begivenheter ==
Kong Alexander III av Skottland døde i en rideulykke. Den tre år gamle norske prinsessen Margaret ble innsatt som dronning.
== Dødsfall ==
Katholikos Gregor Bar Hebraeus
Kong Alexander III av Skottland | == Begivenheter == | 3,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1285 | 2023-02-04 | 1285 | ['Kategori:1285'] | null |
== Begivenheter ==
2. april – Honorius IV ble pave etter Martin IVs død.
== Fødsler ==
1. mai – Edmund Fitzalan, 9. jarl av Arundel
William av Ockham (d. 1349)
== Dødsfall ==
8. januar – Torfinn av Hamar
29. mars – Martin IV, pave
Francesca da Rimini, italiensk adelskvinne | == Begivenheter == | 3,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Sigurdsson | 2023-02-04 | Sverre Sigurdsson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Birkebeinere', 'Kategori:Birkebeinerkrigene', 'Kategori:Borgerkrigstiden', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1202', 'Kategori:Fødsler i 1150-årene', 'Kategori:Fødsler i 1151', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Personer bannlyst av pavekirken', 'Kategori:Personer fra Kirkjubøur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For fartøyet med samme navn, se «Kong Sverre» (fregatt)Sverre Sigurdsson eller kong Sverre (født ca. 1151, død 9. mars 1202) var konge av Norge i perioden 1177–1202.
| For fartøyet med samme navn, se «Kong Sverre» (fregatt)Sverre Sigurdsson eller kong Sverre (født ca. 1151, død 9. mars 1202) var konge av Norge i perioden 1177–1202.
== Biografi ==
Sverre ble født i Norge, men vokste opp i Kirkjubøur på Færøyene. Han må ha vært spesielt evnerik siden Roe, biskopen på Færøyene, satte ham i prestelære. Ifølge Sverres saga skal Sverre ha fått høre av sin mor, Gunnhild, at han var sønn av kong Sigurd Munn. Dette regnes i dag som lite troverdig. Statusen som «kongssønn» ga imidlertid Sverre legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Han tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, birkebeinerne. Disse stod uten høvding etter at Øystein Møyla hadde falt i slaget på Re. De tok Sverre til høvding og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører.
I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på Øyratinget, men det tok flere år før kongemakten endelig var sikret. De første årene var Sverre og birkebeinerne konstant i bevegelse. Flokken ble sett på som uromakere av allmuen og det var få som trodde de hadde noen sjanse til seier.
Motstanderen var kong Magnus Erlingsson og hans far, Erling Skakke. Magnus var dattersønn til Sigurd Jorsalfare og ble støttet av kirken, som ønsket en kontrollert arvefølge bygd på ektefødsler. Da Magnus døde i slaget ved Fimreite stod biskopene Nikolas Arnesson (Oslo) og Eirik Ivarsson (Stavanger, senere erkebiskop av Nidaros) fram som Sverres argeste motstandere. De reiste sin egen krigerflokk (baglerne) og greide å få paven til å lyse kong Sverre i bann i 1194.
Striden med baglerne varte til Sverre døde på sotteseng i Bjørgvin (i dag Bergen) i 1202. Med en alder på om lag 50 år var han en av de norske kongene som levde lengst fram til da.
En minnestein er reist på stedet der Sverre først tok kongsnavn, i Munkedal kommune i Båhuslen. Den ble avduket i 1929.
== Sverres konflikt med paven og kirken ==
Allerede like etter at Sverre overtok som konge, begynte konfliktene med kirken. Erkebiskop Øystein hadde vært alliert med Sverres motstander Erling Skakke, og Sverre sørget for å oppheve mange av de rettighetene Erling hadde gitt kirken. Konflikten utartet såpass at Øystein til slutt måtte forlate landet.Da Eirik Ivarsson ble ny erkebiskop i 1188 brøt striden ut igjen. Sverre godkjente ikke Eiriks etterfølger som ny biskop i Stavanger, og Eirik nektet på sin side å krone kongen. I 1190 forlot Eirik Norge, mens de andre biskopene bøyde av for kong Sverre. I 1194 lot Sverre seg salve og krone til Norges konge, men til samme tid lyste Eirik med pave Innocens IIIs velsignelse kongen i bann. Senere bannlyste paven selv de biskopene som støttet Sverre, noe som gjorde at flere og flere av biskopene fulgte Eirik i landflyktighet.Sentralt i striden mellom Sverre og kirken var den såkalte jus patronatus (patronatsretten) de norske bøndene hadde over sine kirker. I Sverres saga heter det at:
Det var gammel lov og sedvane at kongen og bøndene måtte bygge kirke på gården sin på egen kostnad, om de ville, og da skulle de selv styre over kirken og ansette prest; men erkebispen la styresmakten sin på enhver kirke med det samme den var innviet, og på alle som han gav lov å holde messe i. Kongen krevde lov og rett i dette; men erkebiskopen bød av.
I Sverres kampskrift En tale mot biskopene argumenteres det for at kongen måtte ha en tilsvarende patronatsrett over kirker som kongemakten hadde bygget, og at biskoper dermed måtte anses som embedsmenn som skulle ansettes av kongen og tjene ham. Kirken selv ønsket imidlertid å være selvstyrt, og mente at de selv skulle forvalte kirker og tilhørende eiendommer samt ansette prester. Sistnevnte syn var også i tråd med hvordan ordningen var i ferd med å utvikle seg i Europa, ikke minst under Innocens III.Mot slutten av livet innså Sverre at det var nytteløst å kjempe mot den mektige pave Innocens III, og han rådet sønnen Håkon til å forsone seg med kirken. Etter Sverres død i 1202 klarte Håkon å komme til forlik med erkebiskopen og kirken, selv om striden mellom baglerne og birkebeinerne langt fra tok slutt med forliket. Striden om kirkelige ansettelser endte med at kirken selv fikk styre over eiendommene sine og fikk ansettelsesrett til kirkelige embeder, selv om aristokratiet og bøndene som et kompromiss fikk beholde patronatsretten sin.
== Varig innvirkning på norsk historie ==
Det kan hevdes at det militære talentet til Sverre bidro til å få slutt på borgerkrigene. Han bygde opp Birkebeinerne fra en sammenrasket krigerflokk til en effektiv elitestyrke som klarte å sikre makta for Sverres dynasti. Det kan med like stor rett hevdes at dette forlenget borgerkrigene med en mannsalder.
Sverre blir helst husket for å ha «talt Roma midt imot» (1194), slik det er fremstilt i andre verset av Ja vi elsker. Konflikten med pavekirken var imidlertid rent personlig og førte ikke til noen varig endring av maktforholdet mellom kirke og kongemakt. Sverre var ingen reformator.
Størst virkning hadde kanskje utslettingen av Erling Skakkes lendmannsparti. Etter at Sverre hadde nedkjempet de gamle stormannsættene, hadde Norge ingen livskraftig adel. På den ene side åpnet dette landet for senere dominans av dansk og svensk adel, men samtidig kan det ha bidratt til å skape den relativt egalitære norske kulturen.For å gi legitimitet til sitt eget kongedømme, måtte Sverre påstå at han hørte til Hårfagreætten. I virkeligheten grunnla han en ny kongeætt, Sverreætten, og det var den som regjerte i Norge fram til unionen med Sverige drøyt 100 år senere.
== Kilder til kong Sverres liv og historie ==
Kong Sverres liv og historie kjennes først og fremst fra den samtidige Sverresagaen som han selv delvis var med og dikterte. Denne finnes i flere sagaverk, deriblant Flatøybok. Bevart er også hans forsvarsskrift i striden mot pavekirken, En tale mot biskopene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Torgrim Titlestad og Sverre Bagge (2018). Roma midt imot. Sagabok.
Claus Krag Sverre : Norges største middelalderkonge 2003 ISBN 978-82-03-23201-5
Kåre Lunden (1976). Norge under Sverreætten, 1177-1319. Cappelen.
Knut Helle (1974). Norge blir en stat. Universitetsforl.
== Eksterne lenker ==
Digitalt fortalt: «Kong Sverre Sigursson» (manus og idé Tove Søreide, NDR) (besøkt 16. februar 2012) | == Dødsfall == | 3,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1203 | 2023-02-04 | 1203 | ['Kategori:1203'] | null |
== Fødsler ==
Elisabet av Hohenstaufen, dronning av Castilla.
Mindaugas I, litauisk fyrste og senere storfyrste.
== Dødsfall ==
3. april – Arthur I av Bretagne, arving til Englands trone | == Fødsler == | 3,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1204 | 2023-02-04 | 1204 | ['Kategori:1204'] | null |
== Begivenheter ==
Konstantinopel herjes av korsfarere fra Det fjerde korstog.
Keiserriket Nikea, Despotatet Epirus og Trapezunt blir selvstendige etter at Det fjerde korstog erobret Konstantinopel
Kongeriket Thessaloniki etableres som korsfarerstat
== Fødsler ==
Håkon Håkonsson, konge av Norge i perioden 1217–1263
== Dødsfall ==
Januar – Isak II Angelos, keiser i Østromerriket
8. februar – Alexios IV Angelos (født 1182), keiser i Østromerriket
12. desember – Waleran de Beaumont, 4. jarl av Warwick | == Begivenheter == | 3,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1284 | 2023-02-04 | 1284 | ['Kategori:1284'] | null |
== Begivenheter ==
3. mars – Gjennom Rhuddlan-statuttene ble Englands styre av Wales etter Edvard Is erobring av landet formalisert.
26. juni – Rottefangeren fra Hameln dukker opp, og får etter legenden 100 barn til å forsvinne med ham.
== Fødsler ==
25. april – Edvard II av England
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1283 | 2023-02-04 | 1283 | ['Kategori:1283'] | null |
== Begivenheter ==
kong Ramkhamhaeng av Thailand lager thai-skriften
== Dødsfall ==
9. januar – Wen Tianxiang, kinesisk patriot, henrettet i Beijing (f. 1236) | == Begivenheter == | 3,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1282 | 2023-02-04 | 1282 | ['Kategori:1282'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 3,326 |
null | 2023-02-04 | 1281 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,327 |
null | 2023-02-04 | 1280 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,328 |
null | 2023-02-04 | 1480-årene | null | null | null | -- 1480 | 3,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1470-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1470-årene | ['Kategori:Tiår på 1400-tallet'] | -- 1470
-- 1471
-- 1472
-- 1473
-- 1474
-- 1475
-- 1476
-- 1477
-- 1478
-- 1479
Tiårsoversikt | -- 1470
-- 1471
-- 1472
-- 1473
-- 1474
-- 1475
-- 1476
-- 1477
-- 1478
-- 1479
Tiårsoversikt | -- 1470 | 3,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1810 | 2023-02-04 | 1810 | ['Kategori:1810'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
10. januar – Ekteskapet mellom Napoleon og Joséphine de Beauharnais blir annullert.
11. februar – Napoleon gifter seg med Marie-Louise av Østerrike.
16. september – Grito de Dolores som førte til starten på uavhengighetskrigen mot Spania i Mexico
=== Norge ===
Bybrann i Kongsberg da blant annet bygninger i forbindelse med Kongsberg Sølvverk brenner ned.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
5. februar – Ole Bull, fiolinist og komponist (d. 1880)
8. februar – Eliphas Levi (eg. Alphonse Louis Constant), fransk magiker og forfatter, i Paris, Frankrike (d. 1875)1. mars – Frédéric Chopin, fransk-polsk komponist og pianist (d. 1849)
2. mars – Pave Leo XIII (d. 1903)
28. mars – Peter Reichensperger, tysk politiker (d. 1892)
=== Andre kvartal ===
11. april – Henry Rawlinson, engelsk offiser, språkforsker og arkeolog (d. 1895)
19. april – Emil Hornemann, dansk lege (d. 1890)2. mai – Hans Christian Lumbye, dansk komponist (d. 1874)
7. mai – Sivert Regnor With, norsk skipsreder og politiker (d. 1898)
14. mai – Francisco de Paula Benavides y Navarrete, spansk katolsk kardinal (d. 1895)
18. mai – Lars Anderssen Humlekjær, norsk politiker (d. 1903)8. juni – Robert Schumann, tysk komponist (d. 1856)
=== Tredje kvartal ===
5. juli – P.T. Barnum, amerikansk forretningsmann, forfatter og politiker (d. 1891)10. august – Camillo Benso di Cavour, italiensk politiker (d. 1861)12. september – Philip Francis Thomas, amerikansk advokat og politiker (d. 1890)
=== Fjerde kvartal ===
10. november – Eduard von Simson, tysk jurist og politiker (d. 1899)6. desember – Victor-Auguste-Isidore Dechamps, belgisk katolsk kardinal (d. 1906)
15. desember – Peter Andreas Munch, historiker og språkforsker (d. 1863)
24. desember – Wilhelm Marstrand, dansk kunstmaler (d. 1873)
=== Ukjent dato ===
Peter L. Lund, norsk konsul og skipsreder (d. 1892
== Dødsfall ==
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1810 | -- 1810 | 3,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1830 | 2023-02-04 | 1830 | ['Kategori:1830'] | null |
== Begivenheter ==
6. april – Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige blir stiftet av Joseph Smith, Jr. i New York.
13. mai – Ecuador blir selvstendig.
Åpningen av jernbanelinja mellom Manchester og Liverpool markerer jernbanealderens begynnelse
26. - 29. juli – Julirevolusjonen i Frankrike. Den reaksjonære konge Karl den 10. måtte gå av.
== Fødsler ==
=== Januar ===
7. – Albert Bierstadt, tysk-amerikansk maler (d. 1902)
8. – Hans von Bülow, tysk musiker (d. 1894)
15. – Ove Petersen, dansk arkitekt (d. 1892)
26. – Oluf Andreas Løwold, norsk forfatter (d. 1899)
31. – James G. Blaine, amerikansk advokat og politiker (d. 1893)
=== Februar ===
9. – Andreas Aabel, norsk lege og dikter (d. 1901)
16. – Lars Hertervig, norsk maler (d. 1902)
=== Mars ===
3. – Haakon Adelsten Lunde, norsk xylograf (d. 1901)
11. – Eduard Dallmann, tysk hvalfanger og polarutforsker (d. 1896)
=== April ===
9. – Eadweard Muybridge, engelsk-amerikansk fotograf (d. 1904)
21. – Clémence Royer, fransk forsker (d. 1902)
=== Mai ===
1. – Guido Gezelle, nederlandsk forfatter (d. 1899)
5. – Absalon Guttormsen, færøysk bonde, lærer og politiker (d. 1902)
6. – Ole Bachke, norsk jurist og statsråd (d. 1890)
20. – Hector Malot, fransk forfatter (d. 1907)
24. – Henrik Olrik, dansk maler og billedhugger (d. 1890)
24. – Aleksej Savrasov, russisk maler (d. 1897)
29. – Louise Michel, fransk lærer og anarkist (d. 1905)
=== Juni ===
8. – Francesco Ricci Paracciani, italiensk katolsk kardinal (d. 1894)
=== Juli ===
10. – Camille Pissarro, fransk maler (d. 1903)
=== August ===
=== September ===
23. – Jabes A. Bostwick, amerikansk forretningsmann (d. 1892)
23. – Jens P. Vogt, norsk ingeniør (d. 1892)
=== Oktober ===
2. – Charles Pratt, amerikansk forretningsmann og filantrop (d. 1891)
10. – Dronning Isabella II av Spania (d. 1904)
=== November ===
11. – Brynjulf Bergslien, norsk billedhugger (d. 1898)
17. – Jacob Stang, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1907)
22. – Léon Feer, fransk språkforsker (d. 1902)
=== Desember ===
3. – Frederic Leighton, britisk maler og billedhugger (d. 1896)
3. – Francisco Menéndez, salvadoransk general og president (d. 1890)
5. – Christina Rossetti, engelsk poet (d. 1894)
6. – Johan Christian Lund, norsk lege (d. 1906)
10. – Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen, finsk forfatter, historiker og politiker (d. 1903)
16. – Michael Birkeland, norsk jurist og historiker (d. 1896)
21. – Bartolomé Masó, kubansk president (d. 1907)
31. – Ismail Pasja, egyptisk khediv (d. 1895)
=== Ukjent dato ===
Olaus Johnsen, norsk eiendomsinvestor og filantrop (d. 1892)
Marit Jonsdatter Sara, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1901)
== Dødsfall ==
13. januar – Christian Magnus Falsen, «Grunnlovens far» (f. 1782)
== Litteratur ==
Stendhal – Le Rouge et le Noir
Henrik Wergeland – Skabelsen, Mennesket og Messias | -- 1830 | 3,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1860 | 2023-02-04 | 1860 | ['Kategori:1860'] | null |
== Begivenheter ==
26. februar – I slaget ved Wadi Ras i nåværende Marokko beseirer Spanske tropper maurerne
11. mars – Emilia, Modena, Parma, Romanga og Toscana blir alle tilsluttet Sardinia-Piemonte etter folkeavstemninger.
13. mars – «Storebrannen»: 210 hus brenner ned i Østervåg, Valberget og Holmen i Stavanger
17. mars – På New Zealand bryter den andre maorikrigen ut, på grunn av eiendomstvister
3. april – Ponniekspressen starter, første tur går fra Saint Joseph, Missouri til Sacramento, California
14. mai – Aftenposten utgis første gang med hovedtittelen Christiania Adresseblad.
16. mai – Florø og Sandnes grunnlagt som byer.
24. juni – første sykepleierskole basert på ideer fra Florence Nightingale åpnes i England.
7. juli – Vladivostok grunnlegges av russere nær grensen til Korea
24. mars – Sardinia-Piemonte avstår Nice og Savoie til Frankrike; Torinotraktaten
14. april – Sandnes får status som ladested.
30. april – Tusen indianer angriper Fort Defiance i New Mexico, USA
3. mai – Karl IV (Karl XV i Sverige) kronet i Stockholm
16. mai – Florø får status som ladested.
27. mai – Giuseppe Garibaldi og hans hær seiler fra Genova til Sicilia og inntar Palermo
6. juni – Den italienske nasjonalisten Giuseppe Garibaldi inntar Milano og mottas som en befrier
5. august – Karl IV (Karl XV i Sverige) kronet i Trondheim
12. august – Danilo I av Montenegro myrdes, Nikita I blir hans etterfølger
22. august – Giuseppe Garibaldis tropper drar over Messinastredet for å føre krig mot kongedømmet Napoli
5. september – Giuseppe Garibaldi inntar Napoli og Frans II flykter
7. september – Skipet Lady Elgin ble kjørt i senk på Michigansjøen, flere hundre omkomne
11. september – Kirkestaten invaderes av Kong Viktor Emanuel II av Sardinia-Piemonte
18. september – Ved Caselfidaro beseires pavlige styrker av Piemontes tropper
2. oktober – Folkeavstemmninger; kongedømmene Napoli og Sicilia er for en union med kongedømmet Sardinia-Piemonte
3. november – Giuseppe Garibaldi begynner beleiringen av Gaeta
6. november – Abraham Lincoln blir valgt til den første republikanske presidenten i USA og Hannibal Hamlin blir valgt til visepresident
20. desember – Sør-Carolina trekker seg ut av unionen
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
2. januar – Christoph Helmer, østerriksk maler (d. 1944)
9. januar – Laura Valborg Aulin, svensk pianist og komponist (d. 1928)
13. januar – Louis Duffoy, fransk skytter (d. 1904)
17. januar – Douglas Hyde, irsk dikter (d. 1949)
25. januar – Charles Curtis, USAs 31. visepresident (d. 1936)
29. januar – Anton Tsjekhov, russisk dramatiker (d. 1904)
18. februar – Anders Zorn, svensk maler (d. 1920)
13. mars – Hugo Wolf, østerriksk-slovensk komponist (d. 1903)
=== Andre kvartal ===
9. april – Philipp Franck, tysk maler (d. 1944)
2. mai – Theodor Herzl, østerriksk-jødisk journalist og den politiske sionismens grunnlegger (d. 1904)
21. mai – Willem Einthoven, nederlandsk lege (d. 1927)
29. mai – Isaac Albéniz spansk komponist (d. 1909)
25. juni – Gustave Charpentier, fransk komponist (d. 1956)
=== Tredje kvartal ===
7. juli – Gustav Mahler, østerriksk komponist (d. 1911)2. august – Klara Hitler, Adolf Hitlers mor (d. 1907)
22. august – Gustaf Fröding, svensk dikter (d. 1911)
30. august – Isaak Levitan, russisk maler (d. 1900)15. september – Niels Ryberg Finsen, færøysk-dansk lege og forsker (d. 1904)
17. september – Sofie Reuter, norsk misjonær (d. 1892)
25. september – John Hope, 1. marki av Linlithgow (d. 1908)
=== Fjerde kvartal ===
21. november – Tom Horn, amerikansk speider og revolvermann (d. 1903)
23. november – Hjalmar Branting, svensk politiker (d. 1925)
23. november – Billy the Kid, amerikansk revolvermann (d. 1881)
15. desember – Niels Ryberg Finsen, dansk lege (d. 1904)
=== Ukjent dato ===
Isaac Albéniz, spansk pianist og komponist (d. 1909)
Lars Fykerud, norsk spelemann (d. 1902)
== Dødsfall ==
1. juli – Charles Goodyear, amerikansk kjemist og ingeniør (f. 1800)
25. august – Johan Ludvig Heiberg, dansk dikter (f. 1791)
21. september – Arthur Schopenhauer, tysk filosof (f. 1788)
25. september – Carl Friedrich Zöllner, tysk komponist (f. 1800)
== Litteratur ==
George Eliot – The Mill on the Floss, på norsk; Møllen ved Floss
Jacob Burckhardt – Renessansens kultur i Italia
Bjørnstjerne Bjørnson – En glad gut
Aasmund O. Vinje skriver Ferdaminne | -- 1860 | 3,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1840 | 2023-02-04 | 1840 | ['Kategori:1840'] | null |
== Begivenheter ==
22. januar – Britiske kolonister nådde New Zealand.
10. februar – Dronning Victoria av Storbritannia gifter seg med prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha.
4. juni – Filologisk Forening grunnlegges av Frederik Moltke Bugge.
28. juni – Den danske kongen Christian VIII krones og salves i Frederiksborg slottskirke
7. oktober – Vilhelm I av Nederland abdiserer til fordel for sin sønn Vilhelm II av Nederland
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
24. januar – Georg E.W. Møller, dansk arkitekt (d. 1897)
10. februar – Per Teodor Cleve, svensk kjemiker og geolog (d. 1905)4. mars – Thrond Sjursen Haukenæs, norsk folkeminnesamler og forfatter (d. 1922)
9. mars – Lars Flegstad, norsk politiker (d. 1899)
9. mars – Olaus Henrici, tysk matematiker (d. 1918)
16. mars – Georg von der Gabelentz, tysk lingvist og sinolog (d. 1893)
17. mars – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (d. 1900)
28. mars – Emin Pasha, tysk lege, oppdager og koloniadministrator (d. 1892)
=== Andre kvartal ===
1. april – Illarion Prjanisjnikov, russisk maler (d. 1894)
2. april – Émile Zola, fransk forfatter (d. 1902)
6. april – Fulco Luigi Ruffo-Scilla, italiensk katolsk kardinal (d. 1895)
24. april – Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou, fransk misjonær (d. 1899)
7. mai – Peter Tsjajkovskij, russisk komponist (d. 1893)
21. mai – Jens Christian Evensen, færøysk prest (d. 1904)
27. mai – Lars Erik Nilson, svensk kjemiker (d. 1899)
16. juni – Christian Christophersen, norsk forretningsmann (d. 1900)
=== Tredje kvartal ===
23. juli – Louis Hornbeck, dansk musiker (d. 1906)
28. juli – Edward Drinker Cope, amerikansk zoolog (d. 1897)21. august – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (d. 1900)
22. august – Thomas Johann Heinrich Mann, tysk kjøpmann og senator (d. 1891)
29. august – Cándido López, argentinsk maler og soldat (d. 1902)19. september – Galen Spencer, amerikansk bueskytter (d. 1904)
21. september – Sultan Murad V (d. 1904)
30. september – Gustaaf Schlegel, nederlandsk sinolog (d. 1903)
30. september – Johan Svendsen, norsk komponist (d. 1911)
=== Fjerde kvartal ===
6. oktober – Haldor Midthus, norsk volapükist (d. 1906)
7. oktober – Amund Ringnes, norsk bryggerigrunnlegger (d. 1907)
9. oktober – Simeon Solomon, engelsk maler (d. 1905)
13. oktober – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (d. 1900)
16. oktober – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (d. 1900)14. november – Claude Monet, fransk maler (d. 1926)
21. november – Victoria av Tyskland, keiserinne av Tyskland og dronning av Preussen (d. 1901)17. desember – Christian Frederik Emil Horneman, dansk komponist og dirigent (d. 1906)
24. desember – Amilcare Malagola, italiensk katolsk kardinal (d. 1895)
== Dødsfall ==
27. mai – Nicolò Paganini, italiensk komponist (f. 1782)
7. juni – Fredrik Vilhelm III av Preussen, konge (f. 1770)
27. august – Herman Wedel-Jarlsberg, norsk adelsmann og politiker (f. 1779) | -- 1840 | 3,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1850-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1850-årene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tiår på 1800-tallet'] | -- 1850
-- 1851
-- 1852
-- 1853
-- 1854
-- 1855
-- 1856
-- 1857
-- 1858
-- 1859
Tiårsoversikt | -- 1850
-- 1851
-- 1852
-- 1853
-- 1854
-- 1855
-- 1856
-- 1857
-- 1858
-- 1859
Tiårsoversikt | -- 1850 | 3,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1670 | 2023-02-04 | 1670 | ['Kategori:1670'] | null |
== Begivenheter ==
Hudson's Bay Company dannes, et av verdens eldste selskaper som fortsatt er aktivt
26. mai – Karl II av England og Ludvig XIV av Frankrike undertegner Dover-traktaten i Dover, og gjør med dét slutt på konflikten mellom de to landene.
== Dødsfall ==
9. februar – Frederik III, konge av Danmark og Norge 1648–1670. | -- 1670 | 3,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1570-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1570-årene | ['Kategori:Tiår på 1500-tallet'] | -- 1570
-- 1571
-- 1572
-- 1573
-- 1574
-- 1575
-- 1576
-- 1577
-- 1578
-- 1579
Tiårsoversikt | -- 1570
-- 1571
-- 1572
-- 1573
-- 1574
-- 1575
-- 1576
-- 1577
-- 1578
-- 1579
Tiårsoversikt | -- 1570 | 3,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Creatures | 2023-02-04 | Creatures | ['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Simulatorspill', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospillstubber'] | Creatures er et kunstig-liv spillserie, laget av Creature Labs.
| Creatures er et kunstig-liv spillserie, laget av Creature Labs.
== Eksterne lenker ==
Creature Labs
Creatures Online | Creatures er et kunstig-liv spillserie, laget av Creature Labs. | 3,338 |
null | 2023-02-04 | 1680-årene | null | null | null | -- 1680 | 3,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1580-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1580-årene | ['Kategori:Tiår på 1500-tallet'] | -- 1580
-- 1581
-- 1582
-- 1583
-- 1584
-- 1585
-- 1586
-- 1587
-- 1588
-- 1589
Tiårsoversikt | -- 1580
-- 1581
-- 1582
-- 1583
-- 1584
-- 1585
-- 1586
-- 1587
-- 1588
-- 1589
Tiårsoversikt | -- 1580 | 3,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1380 | 2023-02-04 | 1380 | ['Kategori:1380'] | null |
== Begivenheter ==
Norge og Danmark ble forent (varer til 1814).
== Fødsler ==
11. februar – Gianfrancesco Poggio Bracciolini, italiensk humanist
3. mars – Lidwina av Schiedam, nederlandsk mystiker og senere helgen
== Dødsfall ==
25. august – Eleazario da Sabrano, italiensk kardinal
3. oktober – Agapito Colonna, italiensk kardinal
Håkon VI Magnusson, konge av Norge | -- 1380 | 3,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1280 | 2023-02-04 | 1280 | ['Kategori:1280'] | null |
== Begivenheter ==
Tyske kjøpmenn vinner innpass i Norge.
Eirik Magnusson utstyrer kongeættens våpenløve med øks, dette blir etter hvert Norges riksvåpen.
== Dødsfall ==
9. mai – Magnus Lagabøte, norsk konge | -- 1280 | 3,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1180 | 2023-02-04 | 1180 | ['Kategori:1180'] | null |
== Begivenheter ==
27. mai – Slaget på Ilevollene mellom styrkene til Sverre Sigurdsson og Magnus Erlingsson.
== Dødsfall ==
18. september – Ludvig VII av Frankrike, konge fra 1137 | -- 1180 | 3,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1080-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1080-årene | ['Kategori:Tiår på 1000-tallet'] | -- 1080
-- 1081
-- 1082
-- 1083
-- 1084
-- 1085
-- 1086
-- 1087
-- 1088
-- 1089
Tiårsoversikt | -- 1080
-- 1081
-- 1082
-- 1083
-- 1084
-- 1085
-- 1086
-- 1087
-- 1088
-- 1089
Tiårsoversikt | -- 1080 | 3,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/980 | 2023-02-04 | 980 | ['Kategori:980', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Tara
== Fødsler ==
Gudrid Torbjørnsdatter
== Dødsfall ==
Domnall ua Néill, irsk overkonge | -- 980 | 3,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1600-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1600-årene | ['Kategori:Tiår på 1600-tallet'] | -- 1600
-- 1601
-- 1602
-- 1603
-- 1604
-- 1605
-- 1606
-- 1607
-- 1608
-- 1609
Tiårsoversikt | -- 1600
-- 1601
-- 1602
-- 1603
-- 1604
-- 1605
-- 1606
-- 1607
-- 1608
-- 1609
Tiårsoversikt | -- 1600 | 3,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1610-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1610-årene | ['Kategori:Tiår på 1600-tallet'] | -- 1610
-- 1611
-- 1612
-- 1613
-- 1614
-- 1615
-- 1616
-- 1617
-- 1618
-- 1619
Tiårsoversikt | -- 1610
-- 1611
-- 1612
-- 1613
-- 1614
-- 1615
-- 1616
-- 1617
-- 1618
-- 1619
Tiårsoversikt | -- 1610 | 3,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/E-l%C3%A6ring | 2023-02-04 | E-læring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Digital læring', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | E-læring (forkortelse for elektronisk læring) omfatter en rekke former for læringsarbeid der den lærende normalt benytter en datamaskin for å motta lærestoff og oppgaver, arbeide med og diskutere disse og levere sine besvarelser. Vanligvis får de lærende lærestoffet presentert via Internett og presentasjonen kan være interaktiv, enten ved at datamaskinen gir ulike former for respons eller gjennom kommunikasjon med andre lærende og veiledere.
Når undervisningen skjer via mobilt utstyr, som mobiltelefoner eller lommedatamaskiner, blir e-læring gjerne kalt for m-læring.
| E-læring (forkortelse for elektronisk læring) omfatter en rekke former for læringsarbeid der den lærende normalt benytter en datamaskin for å motta lærestoff og oppgaver, arbeide med og diskutere disse og levere sine besvarelser. Vanligvis får de lærende lærestoffet presentert via Internett og presentasjonen kan være interaktiv, enten ved at datamaskinen gir ulike former for respons eller gjennom kommunikasjon med andre lærende og veiledere.
Når undervisningen skjer via mobilt utstyr, som mobiltelefoner eller lommedatamaskiner, blir e-læring gjerne kalt for m-læring.
== Historie ==
E-læring har sitt utspring i spesiallagete dataprogrammer og CD-ROM-kurs. Utviklingen skjøt fart på midten av 1990-tallet, og etter hvert som kapasiteten på Internett økte ble nettet i stadig større grad benyttet som distribusjonsmedium for denne typen undervisning.
Innholdet i kursene på CD-plater o.l. var monolittisk, det vil si at de ikke var enkle å dele opp i moduler for gjenbruk. Innholdet ble som regel integrert i selve presentasjonsprogrammet, som hadde sitt eget system for navigering mellom leksjonene. Dette var løsninger som krevde en del utviklingskostnader utover selve innholdsdelen.
Med distribusjon via World Wide Web ble det enklere å skille innholdet fra presentasjonslogikken, og det ble utviklet rene LMS, «Learning Management System», læremiddelsystem eller læringsplattform, som var uavhengige av innhold.
Kursutviklere begynte å lage læremoduler som kunne gjenbrukes (kurspakker uten egne, interne navigasjonssystem) for import til LMS-programmer som tok seg av selv presentasjonen med leksjoner og oppfølging av elevene. Kombinasjonen av slike kurspakker og LMS-nettsteder er i dag den mest utbredte formen for e-læring.
E-læring har i økende grad blitt tatt i bruk i Norge. I en tidlig fase var e-læring populært innen bedriftsopplæring, fordi det er økonomisk og sparsommelig å slippe å sende de ansatte av sted på reise hver gang det er behov for kursing og oppdatering. I løpet av de siste ti årene har imidlertid undervisningsinstitusjoner på alle nivå skaffet seg læringsplattformer. Undervisningsinstitusjonenes bruk omfatter ren fjernundervisning, men den vanligste bruken er som et supplement til ordinær undervisning – noe som gjerne omtales som blended learning.
== Læringsplattform ==
Utdypende artikkel: LæringsplattformLæringsplattform (LMS) er et kjernebegrep i distribuert undervisning. Et komplett e-læringssystem er sammensatt av et LMS (skolen) og et eller flere e-læringspakker (kursene) med faglig innhold. Det er LMS-et som registrerer elevene, holder orden på pensum og den enkelte elevs framgang, og sørger for at lærestoffet fra riktig kurs kommer til riktig elev til riktig tid.
Lærerne må være med på å utforme og godkjenne kursene, men et e-læringssystem med et godt LMS-program krever minimalt med innsats fra både lærere og administratorer etter at det er kommet i gang. Systemet bør likevel gi elevene anledning til å kommunisere med en menneskelig lærer når de har behov for det.
Standarder
Det finnes et ferdig sett med standarder for modulær lagring og distribusjon av kurs for opplæring via Internett. Det heter SCORMTM. Andre standarder er også under utvikling. SCORM omfatter blant annet spesifikasjoner laget av organisasjonen IMS Global Learning Consortium, eksempelvis standardformat for XML-presentasjon av lærestoff. Det finnes gratisprogram på nettet for å pakke lærestoff i SCORM-pakker. Slike kurspakker kan flyttes fritt mellom ulike læringsplattformer så lenge som disse følger de samme standardene. En SCORM-pakke lar seg flytte mellom forskjellige LMS-systemer og lar seg gjenbruke i flere kurs. Pakken kan inneholde nettsider, bilder, filmer, og annen webteknologi.
== Se også ==
Digitale medier
== Litteratur ==
Mona Engvig: E-Læring. Tapir 2010. ISBN 978-82-519-2535-8
== Eksterne lenker ==
Distance Learning i Open Directory Project
Instructional Technology i Open Directory Project
Skandinavisk ordbok om e-læring og nettbasert utdanning
eLearn Magazine, publisert av ACM
Creating Good MCQs Et whitepaper av Focalworks
Paulsen, M. F. 2001. Nettbasert utdanning – erfaringer og visjoner. Oslo: NKI Forlaget.
Centre for Learning & Performance Technologies, Knowledge, Skills and Tools for the Social Learning Age | E-læring (forkortelse for elektronisk læring) omfatter en rekke former for læringsarbeid der den lærende normalt benytter en datamaskin for å motta lærestoff og oppgaver, arbeide med og diskutere disse og levere sine besvarelser. Vanligvis får de lærende lærestoffet presentert via Internett og presentasjonen kan være interaktiv, enten ved at datamaskinen gir ulike former for respons eller gjennom kommunikasjon med andre lærende og veiledere. | 3,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rusbrus | 2023-02-04 | Rusbrus | ['Kategori:Alkoholholdige drikker', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nyord fra 1990-årene'] | Rusbrus er en ferdigblandet cocktail tilsatt kullsyre på flaske. På 1990-tallet forekom også varianter som var fremstilt ved gjæring, svak musserende fruktvin. Disse er ikke lenger på markedet.
Rusbrusen kom til Norge med det britiske produktet Hooch i mai 1996, og den ble da solgt på Vinmonopolet. Reglene for skjenkebevilling for rusbrus var på denne tiden basert på hvordan den ble tilvirket: Hvis den var vinbasert krevdes skjenkebevilling for vin, men hvis den var brennevinsbasert krevdes skjenkebevilling for brennevin. Klassifikasjonen som vin eller brennevin gjorde at rusbrusen ikke kunne selges i dagligvarebutikk. I 1997 solgte Vinmonopolet 701 000 liter rusbrus — 100 000 liter mer enn salget av sterkøl samme år.Fremskrittspartiet anket vedtaket om å bare selge rusbrus på Vinmonopolet inn for EFTA-domstolen, og her fikk partiet medhold. Grunnlaget for vedtaket var at norsk alkoholpolitikk forskjellsbehandlet ølprodusentene og rusbrusprodusentene. EUs regelverk om frihandel tilsa at alle alkoholholdige varer med samme styrke skulle ha like vilkår. Norske myndigheter fikk da et ultimatum om å enten flytte ølet til Vinmonopolet eller flytte rusbrusen ut i butikkene. Norske myndigheter valgte det sistnevnte, og fra 1. januar 2003 ble det åpnet for salg av rusbrus i butikk. Det ble samtidig åpnet for at steder med skjenkebevilling for øl også kunne skjenke rusbrus.
| Rusbrus er en ferdigblandet cocktail tilsatt kullsyre på flaske. På 1990-tallet forekom også varianter som var fremstilt ved gjæring, svak musserende fruktvin. Disse er ikke lenger på markedet.
Rusbrusen kom til Norge med det britiske produktet Hooch i mai 1996, og den ble da solgt på Vinmonopolet. Reglene for skjenkebevilling for rusbrus var på denne tiden basert på hvordan den ble tilvirket: Hvis den var vinbasert krevdes skjenkebevilling for vin, men hvis den var brennevinsbasert krevdes skjenkebevilling for brennevin. Klassifikasjonen som vin eller brennevin gjorde at rusbrusen ikke kunne selges i dagligvarebutikk. I 1997 solgte Vinmonopolet 701 000 liter rusbrus — 100 000 liter mer enn salget av sterkøl samme år.Fremskrittspartiet anket vedtaket om å bare selge rusbrus på Vinmonopolet inn for EFTA-domstolen, og her fikk partiet medhold. Grunnlaget for vedtaket var at norsk alkoholpolitikk forskjellsbehandlet ølprodusentene og rusbrusprodusentene. EUs regelverk om frihandel tilsa at alle alkoholholdige varer med samme styrke skulle ha like vilkår. Norske myndigheter fikk da et ultimatum om å enten flytte ølet til Vinmonopolet eller flytte rusbrusen ut i butikkene. Norske myndigheter valgte det sistnevnte, og fra 1. januar 2003 ble det åpnet for salg av rusbrus i butikk. Det ble samtidig åpnet for at steder med skjenkebevilling for øl også kunne skjenke rusbrus.
== Referanser == | thumb|To Bacardi Breezer-varianter av rusbrus, med henholdsvis lime- og grapefruktsmak. | 3,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Eye | 2023-02-04 | The Eye | ['Kategori:Pekere'] | The Eye har flere betydninger:
The Eye (KUKL album) – musikkalbum av KUKL
The Eye (King Diamond album) – musikkalbum av King Diamond
The Eye – en film fra 2002
The Eye – en film fra 2008
London Eye – pariserhjul i London | The Eye har flere betydninger:
The Eye (KUKL album) – musikkalbum av KUKL
The Eye (King Diamond album) – musikkalbum av King Diamond
The Eye – en film fra 2002
The Eye – en film fra 2008
London Eye – pariserhjul i London | lenke | 3,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Bends | 2023-02-04 | The Bends | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Radiohead-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04'] | The Bends er den britiske rockegruppen Radioheads andre studioplate, utgitt i 1995. Dette var den første plata i bandets langvarige samarbeid med produsenten Nigel Godrich.
| The Bends er den britiske rockegruppen Radioheads andre studioplate, utgitt i 1995. Dette var den første plata i bandets langvarige samarbeid med produsenten Nigel Godrich.
== Sporliste ==
«Planet Telex»
«The Bends»
«High and Dry»
«Fake Plastic Trees»
«Bones»
«Nice Dream»
«Just»
«My Iron Lung»
«Bulletproof... I Wish I Was»
«Black Star»
«Sulk»
«Street Spirit (fade out)»
== Eksterne lenker ==
(en) The Bends på Discogs
(en) The Bends på MusicBrainz
(en) The Bends på AllMusic | lenke | 3,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medisin | 2023-02-04 | Medisin | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisin', 'Kategori:Snevre artikler'] | Denne artikkelen omhandler den medisinske vitenskap og utøvelse. For substanser som brukes i pasientbehandling, se legemiddel og farmakologi.
Medisin er et begrep med to grunnleggende betydninger. Det refererer til legevitenskap eller legekunst og til legemiddel eller medikament.
I den første betydningen av ordet omfatter det så vel studier av og kunnskap om å diagnostisere, behandle, kurere og forhindre sykdom, lindre smerte og forbedre og vedlikeholde helse, som det å praktisere denne kunnskapen. Det skilles mellom humanmedisin, som gjelder mennesker, og veterinærmedisin, som gjelder dyr.
I den andre betydningen av ordet refererer det til et middel eller en substans som kan brukes i tilsvarende øyemed.
| Denne artikkelen omhandler den medisinske vitenskap og utøvelse. For substanser som brukes i pasientbehandling, se legemiddel og farmakologi.
Medisin er et begrep med to grunnleggende betydninger. Det refererer til legevitenskap eller legekunst og til legemiddel eller medikament.
I den første betydningen av ordet omfatter det så vel studier av og kunnskap om å diagnostisere, behandle, kurere og forhindre sykdom, lindre smerte og forbedre og vedlikeholde helse, som det å praktisere denne kunnskapen. Det skilles mellom humanmedisin, som gjelder mennesker, og veterinærmedisin, som gjelder dyr.
I den andre betydningen av ordet refererer det til et middel eller en substans som kan brukes i tilsvarende øyemed.
== Retninger innen medisinsk kunnskap ==
Det finnes en rekke forskjellige retninger innen medisin. Denne artikkelen omhandler medisin som vitenskap slik den praktiseres i Europa og Nord-Amerika, den læren som også kalles skolemedisin i den hippokratiske tradisjon. Det finnes velutviklede medisinske systemer i andre deler av verden, som f.eks. tradisjonell kinesisk medisin (TKM) og den ayurvediske skole som har sin opprinnelse i India. Andre tilnærminger finnes i naturmedisin eller folkemedisin.
== Grupper av medisinske midler ==
I Norge deles medisiner i tre grupper. Det er legemidler (medikamenter), naturlegemidler og naturmidler. De to førstnevnte godkjennes og kontrolleres av Statens legemiddelverk.
== Vestlig medisinsk tradisjon ==
(Vestlig) medisin har to aspekter: både som et fagfelt (en vitenskap) og som en benyttelse av denne kunnskapen (medisinske yrker som f.eks. lege (allmennlege, indremedisiner eller kirurg, m.m.). Evidensbasert medisin (EBM) er et forsøk på å knytte sammen disse to aspektene gjennom å bruke vitenskapelige metoder og teknikker.
De forskjellige spesialfeltene av den naturvitenskapelige medisinen korresponderer med tilsvarende spesialiserte medisinske yrker, som jobber med spesifikke organer eller sykdommer. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom vitenskapen og yrket.
== Medisinens historie ==
== Medisinsk vitenskap og medisinske yrker ==
Utøvelsen av et moderne helsevesen er avhengig av en økende gruppe av høyt utdannede fagfolk som må jobbe sammen. Leger har mange spesialiseringer og underspesialiseringer som blir listet opp lenger nede. Odontologi (tannhelsevitenskap) og psykologi blir sett på som separate disipliner fra medisinen, men er ofte sett på som medisinske fagfelt etter en bredere definisjon av ordet. Yrkesutøvere som sykepleiere og jordmødre behandler også pasienter og skriver ut medikamenter i enkelte land. I Norge kan blant annet tannleger skrive ut antibiotika og svakere smertestillende. Det moderne helsevesenet er avhengig av mange yrkesgrupper, deriblant sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, ambulansearbeidere, radiografer, farmasøyter, apotekteknikere, fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, bioingeniører osv.
I Norge var det i 2018 29 yrkestitler som er beskyttet i henhold til «lov om helsepersonell» (§ 48) og dermed tilhører de medisinske disipliner som er anerkjent i landet. Utøvere av disse yrkene må autoriseres og ha lisens for å praktisere som helsepersonell i Norge.
Grunnlaget for vitenskapen om den menneskelige medisinen overlapper med veterinærmedisinen.
=== Grunnleggende, supplerende og relaterte vitenskaper ===
Anatomi er studiet av den fysiske strukturen til organismer. I motsetning til den makroskopiske anatomien, er cytologi undersøkelse og beskrivelse av mange enkeltceller for eksempel i avskrap, og histologi læren om undersøkelse av tynne mikroskopiske snitt.
Biokjemi er studiet av kjemien som foregår i levende organismer, især strukturen og virkningen av deres kjemiske komponenter.
Bioetikk er et felt som er opptatt av forholdene mellom biologi, vitenskap, medisin og etikk, filosofi og teologi.
Biostatistikk er i sin videste betydning bruken av statistikk i biologiske fagfelt. Kunnskap i biostatistikk er essensielt i planleggingen, evalueringen og tolkningen av medisinsk forskning. Det er også fundamentalt i epidemiologien og evidensbasert medisin.
Cytologi er den mikroskopiske studiet av individuelle celler.
Embryologi er studiet av den tidlige utviklingen av organismer. Human embryologi handler om utviklingen av fosteret fra kjønnsceller til fødsel.
Epidemiologi er studiet av demografien (utbredelsen) av sykdom i samfunnet og inkluderer – men er ikke begrenset til – studiet av epidemier.
Farmakologi er studiene av medikamenter og deres virkning.
Fysiologi er studiet av den normalt fungerende kroppen, mer spesifikt det som ligger mellom cellene og omgivelsene (slik som vev, organer, organsystemer)
Genetikk er studiet av gener, og deres rolle i biologisk arv. Medisinsk Genetikk er anvendelsen av kunnskap om genetikk til medisinske formål. Medisinsk Genetikk omfatter Laboratoriegenetikk og Klinisk genetikk. Førstnevnte er en Klinisk laboratorievitenskap mens sistnevnte regnes som en disiplin i klinisk medisin.
Histologi er studiet av strukturer i biologisk vev fra tynne vevssnitt med lysmikroskop, elektronmikroskop og histokjemi.
Immunologi er studiet av immunsystemet, som for eksempel inkluderer både det medfødte og ervervede immunsystemet i mennesket.
Mikrobiologi er studiet av mikroorganismer, inkludert protozoa, bakterier, sopp (fungi) og virus.
Nevrovitenskap er en samlet betegnelse på de vitenskapelige disipliner som er relatert til studiet av nervesystemet, dette inkluderer studier innen biologi, kjemi, fysikk, psykologi, medisin, filosofi, ingeniørvitenskap og mer. Et hovedfokus ved nevrovitenskap er biologien og fysiologien til den menneskelige hjerne. Dette grenser mot psykologi. Ved flere tilstander i hjernen er en omfattende nevropsykologisk undersøkelse ved klinisk nevropsykolog nyttig under utredningen ved nevrologiske avdelinger.
Patologi er studiet av sykdommer – årsakene, utviklingen, forløpet og resultatet/ettervirkningene. Patologer er spesialutdannede leger/tannleger/veterinærer som undersøker organer, vev og celleprøver fra pasientene for å komme frem til sykdomsdiagnosene for videre legebehandling (patologene stiller for eksempel kreftdiagnosene) og utfører obduksjoner. Ordet "pato" (pathos) som betyr sykdom/lidelse, legges ofte til navnet for fagfeltet som studerer det normalfungerende i organismen, som f.eks fysiologi og patofysiologi. Der patofysiologi studerer hva som skjer når den normale fysiologien svikter
Toksikologi er studiet av skadevirkningene fra medikamenter og giftige substanser.
=== Diagnostikk og radiologi ===
Kliniske laboratorievitenskaper er de kliniske diagnostiske tjenestene som bruker laboratorieteknikker til diagnostisering og behandling av pasienter. De fleste av disse tjenestene er ledet av leger. Det er som regel teknisk personale som utfører selve testene, mens legene deltar i analyse av prøvesvarene før resultatene sendes til rekvirenten.
Blodbank eller transfusjonsmedisin er opptatt av blodoverføringer og blodkomponenter.
Cellulær patologi handler om diagnostisering ved å bruke prøver fra pasientens vev og celler (biopsi) ved å bruke histologiske eller cytologiske metoder.
Klinisk kjemi er opptatt av å diagnostisere ved hjelp av biokjemiske analyser av blodet, kroppsvæsker og vev.
Hematologi vedrører diagnostisering ved å se på endringer i den cellulære sammensettingen av blod og benmarg så vel som blodets koagulasjonssystem.
Klinisk mikrobiologi går på in vitro diagnostisering av sykdommer forårsaket av bakterier, viruser, sopp og parasitter.
Klinisk immunologi handler om forstyrrelser i immunsystemet og er relatert til kroppens forsvarsmekanismer med dannelse av antistoffer. Det omhandler også diagnostisering av allergi.
Klinisk nevrofysiologi er et laboratoriefag hvor man arbeider med diagnostikk av sykdommer i nervesystemet og i muskler; vesentlig med elektrofysiologiske metoder. Dette omfatter blant annet elektroencefalografi, EEG og nervehastighetsmålinger.
Radiologi omhandler bildetaking av menneskekroppen, for eksempel røntgen, ultralyd, CT, (computer tomografi) og MRI, (magnetisk resonans bildedanning).
Intervensjonsradiologi er bruk av avbilding av menneskekroppen – vanligvis fra CT, ultralyd eller fluoroskopi – til å gjøre biopsier, plassere enkelte tuber og utføre intravaskulære prosedyrer.Nukleærmedisin bruker radioaktive substanser for in vivo og in vitro diagnostisering ved enten å avbilde lokaliseringen av radioaktive substanser administrert til pasienten, eller ved å bruke in vitro diagnostiske tester som nyttiggjør seg av radioaktive substanser.
Patologi i helsetjenesten dreier seg overveiende om pasientdiagnostisering. Under 1 % dreier seg om obduksjon.
=== Disipliner i klinisk medisin ===
Anestesiologi er en klinisk disiplin som dekker over fire fagområder: å gi anestesi (bedøving/smertestillende), intensivmedisin, akuttmedisin (pre-hospital og in-hospital) og smertebehandling, så vel som forskningsfeltet assosiert med det. Mens akuttmedisin og intensivmedisin i Norge inngår i anestesiologien er de i enkelte andre land egne spesialiteter.
Akuttmedisin går på den første diagnose og behandling av akutte og ofte livstruende tilstander, inkludert traumer, kirurgiske, medisinske, pediatriske og psykiatriske nødstilfeller.
Intensivmedisin omhandler behandling av pasienter med seriøse og livstruende sykdommer eller skader. Intensivmedisin tar i bruk invasive diagnostiske teknikker og (midlertidig) utbytting av organfunksjoner av tekniske hjelpemidler.
Dermatologi innbefatter hud og hudsykdommer. Herunder går også kjønnssykdommer.
Allmennmedisin er en betegnelse på fagfeltet til fastlegen i allmennpraksis. Feltet går inn på de fleste sykdommer som legen møter i allmennpraksis og behandlingen av disse.
Indremedisin omhandler sykdommer i de indre organene og systemiske sykdommer (sykdommer som påvirker hele kroppen). Det er flere underspesialiteter i indremedisin:
Kardiologi går på hjertet og det kardiovaskulære system (hjerte-blodomløpet) og tilhørende sykdommer.
Klinisk farmakologi er opptatt av hvordan medikamentelle behandlingformer samvirker med pasienter.
Gastroenterologi omhandler fordøyelsessystemet og dets organer og sykdommer i disse.
Endokrinologi omhandler det endokrine system, det vil si endokrine (hormonproduserende) kjertler og hormoner.
Haematologi eller hematologi handler om blod og blodsykdommer.
Infeksjonsmedisin går på studiet av, diagnostiseringen og behandlingen av infeksiøse/ smittsomme sykdommer.
Nefrologi omhandler nyresykdommer.
Onkologi er fagfeltet som studerer, diagnostiserer og behandler kreft og andre maligne (ondartede) sykdommer.
Pulmonologi går på lungesykdommer og respirasjonssystemet som helhet.
Rheumatologi omhandler diagnostiseringen og behandlingen av revmatiske sykdommer.
Nevrologi er opptatt av diagnostisering og behandling av sykdommer i nervesystemet.
Obstetrikk og gynekologi (OB/GYN) omhandler henholdsvis barnefødsler og kvinnens reproduktive og assosierte organer.
Pediatri er et fagfelt som omfatter behandling av spedbarn og barn og sykdommer hos disse.
Fysikalsk medisin og rehabilitering befatter seg med funksjonell forbedring etter skade, sykdom eller medfødte abnormaliteter. Dette gjelder særlig bevegelsesapparatet og en del nevrologiske sykdommer, men omfatter også andre tilstander som har nytte av opptrening.
Preventiv medisin er forebyggende medisin med et stort spekter av tiltak som vil kunne forhindre fremtidig sykdom.
Arbeidsmedisin går på forebygging av yrkesskader på arbeidsplasser.
Offentlig helsevesen omfatter tilsyn av helsevesenet, regelverk, godkjenning av utdannelse og kvalifikasjonskrav for helsepersonell og klagesaker på helsepersonell.
Psykiatri er en gren i medisinen som studerer og behandler mentale og emosjonelle forstyrrelser.
Psykoterapi -- Klinisk psykologi er deler av psykiatrien.
Stråleterapi går på terapeutisk bruk av ioniserende stråling og høyenergi elementærpartikkelstråler i behandling av pasienter.
Kirurgiske spesialiteter
Det er mange medisinske disipliner som benytter seg av operativ behandling. Enkelte av disse er meget spesialisert og blir ofte ikke sett på som underdisipliner av kirurgi, selv om benevnelsen skulle tilsi det.
Generell kirurgi er kirurgi på huden og dens bestanddeler, skjønt nå generell abdominell (i mageregionen) kirurgi og diverse andre kirurgiske prosedyrer.
Nevrokirurgi omhandler den operative behandling av sykdommer i det sentrale nervesystemet.
Oralkirurgi er egentlig en subspesialitet i odontologi, og går på kirurgi i munnregionen.
Oftalmologi går på øyesykdommer og behandlingen av disse.
Ortopedisk kirurgi omfatter bruddkirurgi og kirurgi på muskler, sener og ledd
Øre-nese-hals-medisin (gr. othorhinolaryngologia).
Pediatrisk kirurgi omfatter vanlig kirurgi på barn.
Plastikkirurgi inkluderer estetisk kirurgi (operasjoner som er gjort for annet enn medisinske formål) så vel som rekonstruktiv kirurgi (operasjoner for å få tilbake funksjon og/eller utseende etter traume/ skader eller operative feilgrep) eller retting på medfødte defekter, oftest på hud og fettvev.
Thoraxkirurgi er kirurgi innenfor brystkassen. I praksis hjerte- og lungekirurgi.
Urologi fokuserer på urinveien hos kvinner og menn og mannens reproduksjonssystem.
Vaskulær kirurgi eller karkirurgi er kirurgi på blodårer, vanligvis utenfor brystkassen.
== Medisinsk undervisning ==
Medisinsk legeutdanning er lang og krevende. I Norge består utdanningen av 6 år med universitetsutdannelse og 1,5 år med turnustjeneste. I Norge kan man studere medisin ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, samt Universitetet i Tromsø. Opptaket til profesjonsstudiet er tilnærmet bare basert på studiepoeng (karaktersnitt) fra videregående skole, og har i alle år krevd et relativt høyt karaktersnitt. I enkelte land som for eksempel USA må man ta en lavere grad først før man kan søke seg inn på selve embedsstudiet. Man skal da ut i turnustjeneste, som er lønnet og består av et år ved et sykehus og et halvt år i allmennpraksis. Mange norske studenter reiser ut av Norge for å studere medisin, spesielt til Sentral-Europa.
I Norge leder embedsstudiet til graden cand.med. (candidatus/candidata medicinae). Medisinstudenter blir titulert stud.med. I USA får man graden 'Doctor of Medicine' (forkortet 'M.D.'), i Tyskland er det vanlig å avslutte med den lavere profesjonsdoktorgraden 'Doktor der Medizin' (Dr. Med.), mens i andre land som Storbritannia bruker man betegnelsen 'Bachelor of Medicine/Bachelor of Surgery' (forkortet M.B.B.S. eller M.B.B.Ch.).
Etter fullført turnus kan man ta jobb i allmennpraksis eller man kan ta jobb som assistentlege på et sykehus. Man kan da også gå over til å spesialisere seg, noe som kvalifiserer til overlegestilling. Man kan også utdanne seg i en akademisk retning ved å ta en doktorgrad. Mange leger velger å gjøre begge deler. Den norske doktorgraden, dr. med. (doctor medicinae), er ikke den samme som den tyske graden Dr. Med., ettersom den norske mer tilsvarer en tysk habilitasjonsgrad, altså en akademisk doktorgrad, motsatt den profesjonsrettede Doktor der Medizin.
== Utdanning og arbeid ==
Det ser ut til at mangelen på helsefagarbeidere og tannleger vil fortsette å øke i Norge. Behovet for psykologer, ergoterapeuter og vernepleiere vil også øke en god del, viser beregninger frem til 2020 gjort av Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling. Selv i de store byene med utdanningsinstitusjoner kan det være vanskelig å rekruttere spesialister. Operasjonssykepleiere er en gruppe som minsker. Regionalt kan det være vanskelig å rekruttere helsepersonell, spesielt i små utkantkommuner.
== Juridiske restriksjoner ==
I de fleste land er det forbudt å praktisere medisin uten korrekt utdannelse i fagfeltet. I Norge må leger og annet helsepersonell ha autorisasjon for å utøve sitt yrke innenfor helsetjenesten.
Det er Statens helsetilsyn ved Fylkeslegekontorene som vurderer om leger og annet helsepersonell har opptrådt uaktsomt og bør miste lisensen. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell fører lister over innehavere av autorisasjoner/lisenser og tildeler hver enkelt helsepersonellnummer, også kalt ID-nummer.
Utenfor helsetjenesten reguleres virksomheten til såvel autoriserte som uautoriserte yrkeskategorier av «lov om alternativ behandling av sykdom»
== Eksterne lenker ==
Artikler om utdanning i Tidsskrift for Den norske legeforening | Evidensbasert medisin (EBM) er en medisinsk behandlings- og kunnskapstilnærming basert på å bruke vitenskapelig metode så fremt denne foreligger, fremfor tilnærminger basert på tradisjon som man ikke har funnet støtte for. Evidensbasert medisin kan også kalles kunnskapsbasert medisin. | 3,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxford | 2023-02-04 | Oxford | ['Kategori:1°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Oxfordshire', 'Kategori:Distrikter i Sørøst-England', 'Kategori:Oxford', 'Kategori:Oxfordshire', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, University of Oxford. Bygningene i Oxford demonstrerer kjente eksempler på hver eneste arkitektoniske periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold, nettopp grunnet universitetsbygningenes arkitektur.
Ulikt «rivalen» University of Cambridge er Oxford også en industriby med en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) er byen 52. største i Storbritannia, og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.Byen er i stor grad preget av universitet med de mange collegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom). Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og boligstrøk.
| Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, University of Oxford. Bygningene i Oxford demonstrerer kjente eksempler på hver eneste arkitektoniske periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold, nettopp grunnet universitetsbygningenes arkitektur.
Ulikt «rivalen» University of Cambridge er Oxford også en industriby med en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) er byen 52. største i Storbritannia, og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.Byen er i stor grad preget av universitet med de mange collegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom). Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og boligstrøk.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Oxford fikk bosetning i angelsaksisk tid. Stedsnavnet var først stavet Oxenaforda, i betydningen vadested for okser, ford har betydningen vadested, elvekryssing, skjønt her er det snakk om en bro Oxfords beliggenhet ved elven gjorde stedet til et viktig knutepunkt for viktige veier og andre elver på 700-tallet. På 900-tallet ble Oxford en viktig militær grenseby mellom kongerikene Mercia og Wessex. Ved flere anledninger ble byen angrepet av danske vikinger.
Oxford ble hardt ødelagt under den normanniske invasjonen i 1066. Som følge av erobringen og angelsaksernes nederlag, ble byen gitt en guvernør, Robert D'Oyly, som beordret byggingen av en festning, Oxford Castle, for å bekrefte normannisk autoritet i området. D'Oyly opprettet også klostersamfunn i festningen med et kapell og et boligkvarter for munkene. Dette religiøse samfunnet vokste seg ikke spesielt stort, men fikk sin plass i historien som et av Englands eldste steder for formell utdannelse. Det var her Geoffrey av Monmouth skrev Historia Regum Britanniae («Historien om kongene i Britannia») på latin, en samling av arthurianske legender.Oxfords prestisje ble øket ved sitt charter gitt av kong Henrik II som ga innbyggerne de samme privilegier og unntak som innbyggerne i hovedstaden. Ulike religiøse hus ble opprettet i og nær byen. Et barnebarn av kong Johan etablerte klosteret Rewley Abbey for cistercienserordenen; og munker fra ulike klosterordener etablerte alle hus ved Oxford. Det engelske parlamentet samlet seg flere ganger i byen på 1200-tallet. Oxfordsbestemmelsen ble opprettet av en gruppe adelsmenn som samlet seg i Oxford, ledet av Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester. Disse tvang kong Henrik III til å akseptere en ny form for regjering. Dokumentene for dette er ofte vurdert som Englands første skriftlige konstitusjon.
=== Universitetet i Oxford ===
Universitetet i Oxford er første gang omtalt i nedtegnelser på 1100-tallet. Etter hvert som universitetet tok form, oppsto det spenninger mellom de hundrevis av studenter og hvor de bodde. Det førte til en beslutning om at alle førstegangsstudenter måtte bo i godkjente boliger. Av de hundrevis av studenthus som ble oppført er det kun St Edmund Hall (ca. 1225) som gjenstår. Hva som nedla disse bokvarterene var framveksten av kollegier. Oxfords eldste var University College (1249), Balliol (1263) og Merton (1264). Disse kollegene ble etablert på en tid da europeere begynte å oversette greske filosofer. Disse skriftene utfordret dogmatisk kristendom og ideologi, men inspirerte vitenskapelige oppdagelser og framgang i kunstartene etter hvert som samfunnet begynte å se på seg selv på en ny måte. Disse kollegene ved Oxford ble støttet av kirken i håp om forsone gresk filosofi og kristen teologi. Forholdet mellom «town and gown» («by og [preste]kjole») var ofte vanskelig – så mange som 93 studenter og byfolk ble drept idet som har blitt hetende opptøyene på sankt Scholastika-dagen i 1355.En epidemi av engelsk svettesyke i 1517 var særskilt ødeleggende for både Oxford og Cambridge. Halve befolkningen i begge byer døde, inkludert mange av studentene og lærerne.Katedralen i Oxford, offisielt Christ Church Cathedral, er unik å kombinere et fakultetskapell og en katedral i samme bygning. Opprinnelig var den klosterkirken til nonneklosteret i St Frideswide, men bygningen ble utvidet og bygget inn i strukturen til Cardinal's College kort tid før den ble gjenopprettet som kollegiet Christ Church i 1546, og siden da har det fungert som katedralen for Oxford bispedømme.
Tre menn ble stilt for retten for kjetteri grunnet deres tro og lære i 1555 og deretter brent på stake i hva som i dag er Broad Street. De tre oxfordmartyrene var biskopene Hugh Latimer og Nicholas Ridley, og erkebiskop Thomas Cranmer. Martyrenes minnesmerke står rett ved, rundt hjørnet i nord ved St. Giles.
== Museer ==
Oxford har en rekke museer:
== Kjente personer fra Oxford ==
C.S. Lewis, forfatter
J.R.R. Tolkien, forfatter
Humphrey Carpenter, biograf og barnebokforfatter
Emma Watson, skuespiller
Philip Pullman, forfatter av His Dark Materials
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oxford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oxford – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Oxford hos Wikivoyage
Oxford City Council
Thames Valley Guide – Oxford | Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. | 3,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1630-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1630-årene | ['Kategori:Tiår på 1600-tallet'] | -- 1630
-- 1631
-- 1632
-- 1633
-- 1634
-- 1635
-- 1636
-- 1637
-- 1638
-- 1639
Tiårsoversikt | -- 1630
-- 1631
-- 1632
-- 1633
-- 1634
-- 1635
-- 1636
-- 1637
-- 1638
-- 1639
Tiårsoversikt | -- 1630 | 3,354 |
null | 2023-02-04 | 1660-årene | null | null | null | -- 1660 | 3,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1650 | 2023-02-04 | 1650 | ['Kategori:1650'] | null |
== Fødsler ==
14. november – Vilhelm III av England (d. 1702)
== Dødsfall ==
11. februar – René Descartes, fransk matematiker og filosof (f. 1596)
27. juni – Mario Theodoli, italiensk kardinal (f. 1601) | -- 1650 | 3,356 |
null | 2023-02-04 | 1640-årene | null | null | null | -- 1640 | 3,357 |
null | 2023-02-04 | 1510-årene | null | null | null | -- 1510 | 3,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1410 | 2023-02-04 | 1410 | ['Kategori:1410'] | null |
== Begivenheter ==
15. juli – Slaget ved Tannenberg
== Dødsfall ==
Nicholas Flamel, fransk astrolog. | -- 1410 | 3,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1310 | 2023-02-04 | 1310 | ['Kategori:1310'] | null |
== Fødsler ==
Andronikos III Megas Komnenos, keiser i Trapezunt-riket (Trebizond)
Laura de Sade, hustru til greve Hugues II de Sade.
Otto, hertug av Estland og Lolland, dansk prins, hertug av Estland og Lolland
Simon Langham, erkebiskop av Canterbury, rikskansler av England og kardinal
Simone Borsano, erkebiskop av Milano
Urban V, pave 1362–1370
== Dødsfall ==
Gao Kegong, kinesisk maler
25. mai – Otto III av Kärnten, hertug av Kärnten og greve av Tirol
26. juni – Raymond de Got, fransk kardinal
18. september – Isarnus, erkebiskop i Lund i Danmark
13. desember – Thomas Jorz, engelsk kardinal
20. desember – Pedro Rodríguez, spansk kardinal | -- 1310 | 3,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1210 | 2023-02-04 | 1210 | ['Kategori:1210'] | null |
== Begivenheter ==
18. november – Pave Innocens III ekskommuniserer keiseren. | -- 1210 | 3,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1110 | 2023-02-04 | 1110 | ['Kategori:1110'] | null |
== Begivenheter ==
Sigurd Magnusson sitt følge passerte Gibraltar og slåss mot både muslimske styrker og pirater, både til lands og i sjøslag. Kong Sigurd erobret øyene Formentera, Ibiza og Menorca på Balearene. På forsommeren ankom følget Sicilia, hvor de tok inn hos Roger II av Sicilia over sommeren.
Tidlig om høsten ankom Sigurd Magnusson sitt følge Det hellige land ved havnebyen Akko, der de ble tatt i mot av kong Baldvin I av Jerusalem.
Sigurd Magnusson sine sjøstyrker bistod kong Baldvin I av Jerusalem sine styrker i å erobre byen Sidon. | -- 1110 | 3,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1010 | 2023-02-04 | 1010 | ['Kategori:1010'] | 1010 (MX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1010 (MX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Fødsler ==
30. mai - Keiser Renzong av Song (d. 1063)
Mikael IV Paflagonieren, bysantisk keiser (d. 1041) | -- 1010 | 3,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1500-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1500-årene | ['Kategori:Tiår på 1500-tallet'] | -- 1500
-- 1501
-- 1502
-- 1503
-- 1504
-- 1505
-- 1506
-- 1507
-- 1508
-- 1509
Tiårsoversikt | -- 1500
-- 1501
-- 1502
-- 1503
-- 1504
-- 1505
-- 1506
-- 1507
-- 1508
-- 1509
Tiårsoversikt | -- 1500 | 3,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1560 | 2023-02-04 | 1560 | ['Kategori:1560'] | null |
== Begivenheter ==
Erkebiskopen Laurentius Petri forbyr svenske prester å døpe sigøynerens barn og gravlegge døde sigøynere.
21. august – Total solformørkelse inntrer over deler av Europa.
5. desember – Kong Frans II av Frankrike dør, han etterfølges av sin tiårige bror Karl IX og hans mor Katarina de Medici blir regent.
== Fødsler ==
Anton Praetorius, tysk prest og forfatter (d. 1613)
3. november – Annibale Carracci, italiensk maler (d. 1609)
== Dødsfall ==
29. september – Gustav Vasa, svensk konge (f. 1496)
25. november – Andrea Doria, italiensk (f. 1466)
5. desember – Frans II, fransk konge (f. 1544) | -- 1560 | 3,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1550-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1550-årene | ['Kategori:Tiår på 1500-tallet'] | -- 1550
-- 1551
-- 1552
-- 1553
-- 1554
-- 1555
-- 1556
-- 1557
-- 1558
-- 1559
Tiårsoversikt | -- 1550
-- 1551
-- 1552
-- 1553
-- 1554
-- 1555
-- 1556
-- 1557
-- 1558
-- 1559
Tiårsoversikt | -- 1550 | 3,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1540 | 2023-02-04 | 1540 | ['Kategori:1540'] | null |
== Begivenheter ==
Olaus Magnus tegner Carta Marina.
6. januar – Kong Henrik VIII av England gifter seg med Anna av Kleve.
10. juni - Thomas Cromwell arresteres.
9. juli - Henrik VIII lot ekteskapet med Anna av Kleve bli erklært som ugyldig.
28. juli - Thomas Cromwell henrettes.
28. juli - Henrik VIII gifter seg med Katarina Howard, Anne Boleyns kusine.
== Fødsler ==
Maharana Pratap Singh av Udaipur, indisk frihetsforkjemper, (d. 1597)
== Dødsfall ==
16. april – Afonso de Portugal, portugisisk kardinal (f. 1509)
28. juli - Thomas Cromwell henrettes (f. ca. 1485). | -- 1540 | 3,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1530-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1530-årene | ['Kategori:Tiår på 1500-tallet'] | -- 1530
-- 1531
-- 1532
-- 1533
-- 1534
-- 1535
-- 1536
-- 1537
-- 1538
-- 1539
Tiårsoversikt | -- 1530
-- 1531
-- 1532
-- 1533
-- 1534
-- 1535
-- 1536
-- 1537
-- 1538
-- 1539
Tiårsoversikt | -- 1530 | 3,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1420 | 2023-02-04 | 1420 | ['Kategori:1420'] | null |
== Begivenheter ==
Beijing blir hovedstad i Kina
Innbyggerne i Helgeland og Finnmark klager til kong Erik over at russere og hedninger plyndrer, og at to engelske skip driver ulovlig handel.
== Fødsler ==
Piero della Francesca, italiensk maler, (d. 1492)
== Dødsfall ==
== Referanser == | -- 1420 | 3,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1320 | 2023-02-04 | 1320 | ['Kategori:1320'] | null |
== Begivenheter ==
20. januar – Vladislav I Lokietek krones til konge i Polen
6. april – Skottland stadfester sin uavhengighet ved å underskrive Arbroath-deklarasjonen.
(Ca. 1320) Nidarosdomen sto ferdig første gang
== Fødsler ==
8. april – Peter I konge av Portugal (d. 1367)
William av Wykeham, biskop av Winchester
Valdemar Atterdag, konge av Danmark (antatt fødselsår)
== Dødsfall ==
14. august – Arnaud d'Aux de Lescout, fransk kardinal
Havtore Jonsson, norsk adelsmann | -- 1320 | 3,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1220 | 2023-02-04 | 1220 | ['Kategori:1220'] | null |
== Fødsler == | Snorre Sturlason skrev Heimskringla, eller Snorres kongesagaer, på 1220- og 1230-tallet. | 3,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1120 | 2023-02-04 | 1120 | ['Kategori:1120'] | null |
== Fødsler == | -- 1120 | 3,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1020 | 2023-02-04 | 1020 | ['Kategori:1020'] | null |
== Begivenheter ==
Aethelnoth etterfølger Lyfing som katolsk erkebiskop av Canterbury.
== Fødsler ==
Guo Xi (d. 1090), kinesisk landskapsmaler i Shan shui-stil og kunstteoretiker.
Su Song (d. 1101), kinesisk vitenskapsmann, statsmann og universalviter under Songdynastiet.Omtrentlig fødselsårHallvard Vebjørnsson (Sankt Hallvard) (d. 1043), martyr, katolsk og ortodoks helgen.
Ulvhild av Norge (d. 1070), norsk kongsdatter, datter av kong Olav den hellige og dronning Astrid.
William FitzOsbern (d. 1071), lord av Breteuil i Normandie, jarl av Hereford.
William av Poitiers (d. 1090), normannisk krønike-skriver, ridder og soldat, prest, erkediakon av Lisieux.
== Dødsfall ==
23. april – Melus av Bari (f. ca. 970), lombardisk adelsmann, politiker.Ukjent dødsdatoFindláech av Moray, småkonge eller mormaer av Moray i Skottland, far til Macbeth, den skotske kongen som William Shakespeare skrev et berømt skuespill om.Omtrentlig dødsårAbu Sa'id Ahmed ibn Mohammed ibn Abd al-Jalil al-Sijzi (f. ca. 945), persisk astronom og matematiker.
Leiv Eiriksson (f. ca. 973), oppdager (antatt dødsår)
== Se også ==
Kunståret 1020 | -- 1020 | 3,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1460 | 2023-02-04 | 1460 | ['Kategori:1460'] | null |
== Begivenheter ==
10. juli – Rosekrigene: Slaget ved Northampton ble utkjempet; Huset York seiret.
30. desember – Rosekrigene: Slaget ved Wakefield ble utkjempet; Huset Lancaster seiret.
== Dødsfall ==
10. juli – Humphrey Stafford, 1. hertug av Buckingham (falt i slag)
13. november – Henrik Sjøfareren portugisisk prins (f. 1394)
30. desember – Richard Plantagenet, hertug av York (falt i slag)
31. desember – Edmund, jarl av Rutland (henrettet)
31. desember – Richard Neville, 5. jarl av Salisbury (henrettet) | -- 1460 | 3,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1450-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1450-årene | ['Kategori:Tiår på 1400-tallet'] | -- 1450
-- 1451
-- 1452
-- 1453
-- 1454
-- 1455
-- 1456
-- 1457
-- 1458
-- 1459
Tiårsoversikt | -- 1450
-- 1451
-- 1452
-- 1453
-- 1454
-- 1455
-- 1456
-- 1457
-- 1458
-- 1459
Tiårsoversikt | -- 1450 | 3,375 |
null | 2023-02-04 | 1440-årene | null | null | null | -- 1440 | 3,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1430-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1430-årene | ['Kategori:Tiår på 1400-tallet'] | -- 1430
-- 1431
-- 1432
-- 1433
-- 1434
-- 1435
-- 1436
-- 1437
-- 1438
-- 1439
Tiårsoversikt | -- 1430
-- 1431
-- 1432
-- 1433
-- 1434
-- 1435
-- 1436
-- 1437
-- 1438
-- 1439
Tiårsoversikt | -- 1430 | 3,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1400-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1400-årene | ['Kategori:Tiår på 1400-tallet'] | -- 1400
-- 1401
-- 1402
-- 1403
-- 1404
-- 1405
-- 1406
-- 1407
-- 1408
-- 1409
Tiårsoversikt | -- 1400
-- 1401
-- 1402
-- 1403
-- 1404
-- 1405
-- 1406
-- 1407
-- 1408
-- 1409
Tiårsoversikt | -- 1400 | 3,378 |
null | 2023-02-04 | 1370-årene | null | null | null | -- 1370 | 3,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1270-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1270-årene | ['Kategori:Tiår på 1200-tallet'] | -- 1270
-- 1271
-- 1272
-- 1273
-- 1274
-- 1275
-- 1276
-- 1277
-- 1278
-- 1279
Tiårsoversikt | -- 1270
-- 1271
-- 1272
-- 1273
-- 1274
-- 1275
-- 1276
-- 1277
-- 1278
-- 1279
Tiårsoversikt | -- 1270 | 3,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1170 | 2023-02-04 | 1170 | ['Kategori:1170'] | null |
== Begivenheter ==
Ringsaker kirke ble ferdigbygd
Rygge kirke ble ferdigbygd
Thomas Becket ble myrdet
== Fødsler ==
28. juni – Valdemar II av Danmark
Helena Guttormsdatter, svensk adelskvinne
== Dødsfall ==
Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, rikskansler og helgen | -- 1170 | 3,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1070 | 2023-02-04 | 1070 | ['Kategori:1070'] | null |
== Begivenheter ==
Kong Olav III Kyrre startet byggingen av en større Kristkirke av stein over det kapellet der Olav den hellige lå gravlagt, denne kirken blir senere til Nidarosdomen. Kristkirken sto ferdig i 1090.
Kong Olav III Kyrre grunnlegger Bergen | -- 1070 | 3,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1300 | 2023-02-04 | 1300 | ['Kategori:1300'] | null |
== Dødsfall ==
1. januar – Giacomo Tomasi Caetani, italiensk kardinal
29. mai – Tommaso d'Ocrea, italiensk kardinal | -- 1300 | 3,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1200-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1200-årene | ['Kategori:Tiår på 1200-tallet'] | -- 1200
-- 1201
-- 1202
-- 1203
-- 1204
-- 1205
-- 1206
-- 1207
-- 1208
-- 1209
Tiårsoversikt | -- 1200
-- 1201
-- 1202
-- 1203
-- 1204
-- 1205
-- 1206
-- 1207
-- 1208
-- 1209
Tiårsoversikt | -- 1200 | 3,384 |
null | 2023-02-04 | 1100-årene | null | null | null | -- 1100 | 3,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1000 | 2023-02-04 | 1000 | ['Kategori:1000', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Denne artikkelen omhandler årstallet 1000, for tallet, se 1000 (tall)
| Denne artikkelen omhandler årstallet 1000, for tallet, se 1000 (tall)
== Begivenheter ==
Verdens befolkning er ca. 300 millioner
Notesystemet blir forbedret av Guido av Arezzo
Kruttet blir oppfunnet i Kina
Stefan I blir kronet til Konge av Ungarn av pave Sylvester II
Leiv Eiriksson ankommer Newfoundland i dagens Canada og kaller landet Vinland
Svein I Tjugeskjegg etablerer dansk kontroll over deler av Norge
Olav Tryggvason faller i slaget ved Svolder.
== Dødsfall ==
Olav Tryggvason, Norges konge fra 995 (f. 968) | -- 1000 | 3,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1390 | 2023-02-04 | 1390 | ['Kategori:1390'] | null |
== Fødsler ==
27. desember – Anne de Mortimer, engelsk adelskvinne
Antonio Cerdá y Lloscos, spansk kardinal
== Dødsfall ==
19. april – Robert II av Skottland
10. juli – Tommaso Orsini, italiensk kardinal
16. juli – Andrea Bontempi Martini, italiensk kardinal
17. august – Pierre de Sortenac, fransk kardinal
26. september – Francesco Renzio, italiensk kardinal | -- 1390 | 3,387 |
null | 2023-02-04 | 1290-årene | null | null | null | -- 1290 | 3,388 |
null | 2023-02-04 | 1190-årene | null | null | null | -- 1190 | 3,389 |
null | 2023-02-04 | 1090-årene | null | null | null | -- 1090 | 3,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/990 | 2023-02-04 | 990 | ['Kategori:990'] | null |
== Dødsfall ==
Egil Skallagrimson, islandsk høvding og skald (f. ca. 910) | -- 990 | 3,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1274 | 2023-02-04 | 1274 | ['Kategori:1274'] | null |
== Begivenheter ==
Magnus Lagabøte gir Norge et riksdekkende lovverk.
== Fødsler ==
11. juli – Robert I av Skottland, konge av Skottland 1306-1329 (d. 1329)
== Dødsfall ==
7. mars – Thomas Aquinas, katolsk filosof og teolog | == Begivenheter == | 3,392 |
null | 2023-02-04 | 1273 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1272 | 2023-02-04 | 1272 | ['Kategori:1272'] | null |
== Begivenheter ==
Den første bybrannen i Stavanger la store deler av byen og domkirken i ruiner.
21. november – Edvard I av England ble kronet.
Cricket nevnes for første gang.
== Dødsfall ==
2. april – Richard av Cornwall, konge av det tysk-romerske rike (f. 1209)
6. august – Stefan V av Ungarn
16. november – Henrik III av England | == Begivenheter == | 3,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1271 | 2023-02-04 | 1271 | ['Kategori:1271'] | null |
== Begivenheter ==
1. september – Gregor X valgt til pave | == Begivenheter == | 3,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1270 | 2023-02-04 | 1270 | ['Kategori:1270'] | null |
== Begivenheter ==
Konjakkhuset Pierre Frapin et Cie etableres.
Stefan V av Ungarn etterfølger Bela IV av Ungarn som konge av Ungarn.
Ludvig IX av Frankrike organiserer det det åttende korstog.
Trajdzien etterfølger Wolk som storfyrste av Litauen.
Bergen domkirke brant ned.
Filip III etterfølger sin far Ludvig IX som konge av Frankrike.
Kirkeskipet til Ballintubber Abbey gjenoppbygges etter en brann noen år tidligere.
Rømskog kirke bygges.
Byggingen av Uppsala domkirke begynner, ferdig 165 år senere.
Gråbrödraklostret i Stockholm etableres, et fransiskanerkloster.
Yekuno Amlak blir Keiser av Etiopia.
== Fødsler ==
12. mars – Karl av Valois (Charles de Valois) (d. 1325), greve av Valois, Anjou, Maine, titulær konge av Aragón.Dato ukjentGozzio Battaglia (d. 1348), kardinal av Den katolske kirke.
Håkon V Magnusson (d. 1319), Norges konge (1299 – 1319), hertug av Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland (1284 x|– 1299)
Michele av Cesena (d. 1342), ordensgeneral for fransiskanerordenen og teolog.Omtrentlig fødselsårAymer de Valence, jarl av Pembroke (d. 1324), fransk-engelsk adelsmann.
Aymeric de Chalus (d. 1349), biskop av Chartres i Frankrike, kardinal av Den katolske kirke.
Luc Fieschi (d. 1336), kardinal av Den katolske kirke.
Pedro Gómez de Barroso (d. 1348), erkebiskop av Cartagena i Spania, kardinal av Den katolske kirke.
Bertrand de Montfavez (d. 1342), kardinal av Den katolske kirke.
Giacomo Caetani Stefaneschi (d. 1341), kardinal av Den katolske kirke.
William Wallace (d. 1305), en skotsk ridder.
Roger Bigod etterfølger sin onkel Roger Bigod som den 5. jarl av Norfolk.
== Dødsfall ==
4. juli – Roger Bigod, jarl av Norfolk (f. ca. 1209), Earl Marshal av England.
18. juli – Bonifatius av Savoy, biskop av Belley–Ars, Erkebiskop av Canterbury.
10. august – Raoul Grosparmi (f. ca. 1202), biskop av Évreux, kardinal av Den katolske kirke.
25. august – Ludvig IX av Frankrike (f. 1214/1215), konge av Frankrike, kononisert helgen av den katolske kirke og den anglikanske kirke.
28. oktober – Hethum I (f. 1215), konge i Kongeriket Lillearmenia igjennom ekteskap.
23. november – Mechtild av Mecklenburg, hertuginne av Pommern, datter av fyrst Henrik Burwin II av Mecklenburg og svenske Kristina.Dato ukjentMargrét Skúladóttir (f. 1208), datter av Ragnhild Jonsdatter og hertug Skule Bårdsson (1189–1240), gift med kong Håkon Håkonsson (1217–1263).
Mu Qi (f. 1210), kinesisklandskapsmaler under Song-dynastiet.
Nahmanides (f. 1194), en ledende jødisk lærd, katalansk rabbiner, filosof, lege, kabbalist og bibelkommenator.
== Se også ==
Arkitekturåret 1270 | == Begivenheter == | 3,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1269 | 2023-02-04 | 1269 | ['Kategori:1269'] | null |
== Begivenheter ==
I England lages et eget helgenskrin for levningene etter Edvard Bekjenneren. Det får sin plass i Westminster Abbey. | == Begivenheter == | 3,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1268 | 2023-02-04 | 1268 | ['Kategori:1268'] | null |
== Begivenheter ==
29. oktober – Konradin den unge, den siste hohenstauferne og sønn av kong Konrad IV av Tyskland, blir sammen med Fredrik av Østerrike halshogd på markedsplassen i Napoli
== Fødsler ==
Eirik Magnusson - norsk konge (d. 1299)
== Dødsfall ==
Mikael II Komnenos Dukas - despot i Epirus | == Begivenheter == | 3,398 |
null | 2023-02-04 | 1267 | null | null | null | == Fødsler == | 3,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.