url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Brufoss_kraftverk
|
2023-02-04
|
Brufoss kraftverk
|
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1982', 'Kategori:Kraftverk i Gjøvik', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Innlandet', 'Kategori:VOKKS AS', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget']
|
Brufoss kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall på 31 meter i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Det er installert to turbiner på totalt 2,3 MW. Normal årsproduksjon er på 7,5 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
|
Brufoss kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall på 31 meter i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Det er installert to turbiner på totalt 2,3 MW. Normal årsproduksjon er på 7,5 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
|
Brufoss kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
| 1,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_%C3%85vella_kraftverk
|
2023-02-04
|
Øvre Åvella kraftverk
|
['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1984', 'Kategori:Kraftverk i Nordre Land', 'Kategori:Kulturminner i Nordre Land', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Minikraftverk i Innlandet', 'Kategori:Randsfjordvassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:VOKKS AS']
|
Øvre Åvella kraftverk ligger i Nordre Land kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall på 45 meter i elven Åvella som renner mellom Nedre Svartvatnet og Randsfjorden.
Det er installert en turbin på 450 kW. Normal årsproduksjon er på 2 GWh.
Vannet fra kravftverket benyttes senere i Åvella kraftverk.
Eier er VOKKS Kraft AS.
|
Øvre Åvella kraftverk ligger i Nordre Land kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall på 45 meter i elven Åvella som renner mellom Nedre Svartvatnet og Randsfjorden.
Det er installert en turbin på 450 kW. Normal årsproduksjon er på 2 GWh.
Vannet fra kravftverket benyttes senere i Åvella kraftverk.
Eier er VOKKS Kraft AS.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Informasjonsplakat på stasjonen
== Eksterne lenker ==
«Øvre Åvella kraftverk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
|
Øvre Åvella kraftverk ligger i Nordre Land kommune i Innlandet fylke.
| 1,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helsedepartementet_(Island)
|
2023-02-04
|
Helsedepartementet (Island)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helsemyndigheter', 'Kategori:Islandske myndigheter']
|
Helsedepartementet (islandsk: Heilbrigðisráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen.
Siden 1. oktober 2009 har helseministeren vært Álfheiður Ingadóttir (VG).
|
Helsedepartementet (islandsk: Heilbrigðisráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen.
Siden 1. oktober 2009 har helseministeren vært Álfheiður Ingadóttir (VG).
== Se også ==
Liste over Islands helseministre
== Eksterne lenker ==
Departementets offisielle hjemmeside
|
Helsedepartementet (islandsk: Heilbrigðisráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen.
| 1,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvem_har_bestemt
|
2023-02-04
|
Hvem har bestemt
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1978', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1970-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer']
|
Hvem har bestemt..!? er en norsk dramafilm fra 1978, regissert av Petter Vennerød etter et manus av Wam & Vennerød. Petter Vennerød spiller selv også hovedrollen i denne filmen.
|
Hvem har bestemt..!? er en norsk dramafilm fra 1978, regissert av Petter Vennerød etter et manus av Wam & Vennerød. Petter Vennerød spiller selv også hovedrollen i denne filmen.
== Handling ==
Historien tar for seg livet til om den kompromissløse anarkisten Ottar, som er et resultat av hippietiden og et blomsterbarn fra 60-årene. Han fører en hard livsstil ved å drive husoppkupasjon, og kle seg i kvinneklær. I sin jakt på det perfekte samfunn havner han derimot lett i håpløse situasjoner. En dag går han for å kjøpe noen aviser, men blir såpass provosert av kioskeieren, at han begynner å ramponere butikken. Politiet blir tilkalt og Ottar blir tatt med til et sykehus hvor han blir utsatt for tvangsbehandling hos doktor Sirstad. Legen prøver å temme Ottars agressjon mot samfunnet, uten hell. Ottar får så sosialisten Tollak som sin nye psykolog, men behandlingen går ikke bedre. Ottar kapitulerer til slutt. Han velger å følge reglene, og blir til slutt satt fri. Ottar har nå blitt et mer avslappet menneske, men det varer ikke lenge. En dag blir han såpass forbannet på en bussjåfør og alle passasjerene at han blir arrestert på nytt igjen.
== Om filmen ==
Filmen hadde kinopremiere 25. august 1978 og filmen fikk terningkast 3 av både VG, Dagbladet og Aftenposten.
== I rollene ==
Petter Vennerød – Ottar
Sossen Krohg – Ottars mor
Sverre Gran – Dr. Sirstad
Stein Rosenlund – Runar
Sølvi Wang – Fru Nelson
Svein Sturla Hungnes – Jørgen
Pernille Anker – Dame #2
Rune Berg – Steinar
David Curtis – Jesus
Gunnar Enekjær – Entreprenør
Aud Hammer – Dame
Sverre Horge – Drosjesjåfør
Knut Husebø – Lege
Frank Iversen – Politi Hasle
Jorunn Kjellsby – Salamidame
Torgeir Schjerven
Kjell Pettersen
Lasse Tømte
Ellen Waaler
Nils R. Müller
Christian Vennerød
Marie Takvam
Malin Birch-Jensen
Tryggve Larsen
May-Brith Nilsen
Einar Nomeland
Kari Diesen
== Eksterne lenker ==
(en) Hvem har bestemt på Internet Movie Database
(no) Hvem har bestemt i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Hvem har bestemt hos Filmfront
(nl) Hvem har bestemt på MovieMeter
Hvem har bestemt..!? hos Filmweb
|
Hvem er Hvem? er et bokverk som ble gitt ut av Aschehoug og som kom i flere utgaver.
| 1,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helsedepartement
|
2023-02-04
|
Helsedepartement
|
['Kategori:Myndigheter', 'Kategori:Pekere']
|
Et helsedepartement eller helseministerium er et departement som har ansvar for et saker som omhandler et lands helsepolitikk, helsesektor, m.m. Eksempler:
Helse- og omsorgsdepartementet i Norge
Helsedepartementet (Island)
Helse- og omsorgsdepartementet (USA)
|
Et helsedepartement eller helseministerium er et departement som har ansvar for et saker som omhandler et lands helsepolitikk, helsesektor, m.m. Eksempler:
Helse- og omsorgsdepartementet i Norge
Helsedepartementet (Island)
Helse- og omsorgsdepartementet (USA)
|
Et helsedepartement eller helseministerium er et departement som har ansvar for et saker som omhandler et lands helsepolitikk, helsesektor, m.m.
| 1,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fall_kraftverk
|
2023-02-04
|
Fall kraftverk
|
['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2009', 'Kategori:Kraftverk i Søndre Land', 'Kategori:Randsfjordvassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Innlandet', 'Kategori:VOKKS AS']
|
Fall kraftverk ligger i Søndre Land kommune i Innlandet fylke. Kraftverket eies per 2020 av VOKKS Kraft AS.VOKKS fikk konsesjon til å bygge ut Fall kraftverk i 2006. Kraftverket utnytter et fall på 238 meter i Fallselva som renner mellom Trevatna og Randsfjorden. Trevatna er magasin for kraftverket og har en magasinkapasitet på 11,8 mill. m³.
Det er installert en peltonturbin på 5,3 MW. Normal årsproduksjon er på 22 GWh.
Produksjonen startet i 2009. Verket erstattet det nedlagte Skrankefoss kraftverk.
|
Fall kraftverk ligger i Søndre Land kommune i Innlandet fylke. Kraftverket eies per 2020 av VOKKS Kraft AS.VOKKS fikk konsesjon til å bygge ut Fall kraftverk i 2006. Kraftverket utnytter et fall på 238 meter i Fallselva som renner mellom Trevatna og Randsfjorden. Trevatna er magasin for kraftverket og har en magasinkapasitet på 11,8 mill. m³.
Det er installert en peltonturbin på 5,3 MW. Normal årsproduksjon er på 22 GWh.
Produksjonen startet i 2009. Verket erstattet det nedlagte Skrankefoss kraftverk.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Informasjonsplakat på stasjonen
|
Fall kraftverk ligger i Søndre Land kommune i Innlandet fylke. Kraftverket eies per 2020 av VOKKS Kraft AS.
| 1,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem
|
2023-02-04
|
Jerusalem
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:31°N', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Israel', 'Kategori:Islam', 'Kategori:Islams hellige byer', 'Kategori:Jerusalem', 'Kategori:Jerusalem-distriktet', 'Kategori:Jødedom', 'Kategori:Katolske valfartsmål', 'Kategori:Kristendom', 'Kategori:Palestina', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart']
|
Jerusalem (hebraisk ירושלים, Yerushalayim el. ירושלם, arabisk القدس, transkr. al-Quds, norsk historisk navn Jórsalir eller Jórsalaborg) er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina. Byen er i dag juridisk sett delt mellom Israel og de palestinske selvstyre myndighetene, selv om hele byen i praksis styres av Israel. Jerusalem har ca. 880 000 innbyggere (2016) og har stor historisk og religiøs betydning innenfor religionene jødedom, kristendom og islam. Fra 1949 til 1967 var byen delt. Vest-Jerusalem var en del av Israel, og Øst-Jerusalem ble styrt av Jordan. Etter seksdagerskrigen kom hele byen under israelsk kontroll, og i 1980 ble Øst-Jerusalem annektert av Israel gjennom Jerusalem-loven. Dette er imidlertid ikke internasjonalt anerkjent. Vest-Jerusalem er Israels regjeringssete siden 1949 og hele Jerusalem er Israels selvproklamerte hovedstad siden 1980. De palestinske selvstyremyndighetene gjør krav på Øst-Jerusalem som hovedstad, men regjeringssetet er Ramallah.
Mange religiøse regner Jerusalem som et «hellig sted», og pilegrimer fra forskjellige trosretninger reiser jevnlig til byen. Byen anses som viktig både for jøder, kristne og muslimer. Ifølge Bibelen ble Jerusalem gjort til hovedstad for omkring 3 400 år siden av kong David. Jødene regner Vestmuren/Klagemuren, den siste rest av Herodes den stores tempel, som sitt viktigste hellige sted. For kristne er Jerusalem byen hvor Jesus ble korsfestet og sto opp fra de døde. For dem har kristendommen sitt opphav i Jerusalem. Gjennom nesten to tusen år har kristne dratt på pilegrimsferd til Jerusalem. På Tempelhøyden (Haram al-Sharif) finnes Klippedomen hvor ifølge muslims tradisjon Muhammed fór opp til himmelen og Al-Aqsa-moskeen som regnes som islams tredje viktigste moské etter moskeene i Mekka og Medina.
|
Jerusalem (hebraisk ירושלים, Yerushalayim el. ירושלם, arabisk القدس, transkr. al-Quds, norsk historisk navn Jórsalir eller Jórsalaborg) er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina. Byen er i dag juridisk sett delt mellom Israel og de palestinske selvstyre myndighetene, selv om hele byen i praksis styres av Israel. Jerusalem har ca. 880 000 innbyggere (2016) og har stor historisk og religiøs betydning innenfor religionene jødedom, kristendom og islam. Fra 1949 til 1967 var byen delt. Vest-Jerusalem var en del av Israel, og Øst-Jerusalem ble styrt av Jordan. Etter seksdagerskrigen kom hele byen under israelsk kontroll, og i 1980 ble Øst-Jerusalem annektert av Israel gjennom Jerusalem-loven. Dette er imidlertid ikke internasjonalt anerkjent. Vest-Jerusalem er Israels regjeringssete siden 1949 og hele Jerusalem er Israels selvproklamerte hovedstad siden 1980. De palestinske selvstyremyndighetene gjør krav på Øst-Jerusalem som hovedstad, men regjeringssetet er Ramallah.
Mange religiøse regner Jerusalem som et «hellig sted», og pilegrimer fra forskjellige trosretninger reiser jevnlig til byen. Byen anses som viktig både for jøder, kristne og muslimer. Ifølge Bibelen ble Jerusalem gjort til hovedstad for omkring 3 400 år siden av kong David. Jødene regner Vestmuren/Klagemuren, den siste rest av Herodes den stores tempel, som sitt viktigste hellige sted. For kristne er Jerusalem byen hvor Jesus ble korsfestet og sto opp fra de døde. For dem har kristendommen sitt opphav i Jerusalem. Gjennom nesten to tusen år har kristne dratt på pilegrimsferd til Jerusalem. På Tempelhøyden (Haram al-Sharif) finnes Klippedomen hvor ifølge muslims tradisjon Muhammed fór opp til himmelen og Al-Aqsa-moskeen som regnes som islams tredje viktigste moské etter moskeene i Mekka og Medina.
== Navn ==
Det hebraiske navnet Yerushalayim kan oversettes med «grunnlag for dobbelt fred». Ordet yireh kan bety «å se». Shalom betyr fred, og endelsen -ayim er dualis. Navnet er kjent i formen Urušalim fra de egyptiske Amarnabrevene. Den arabiske betegnelsen al-Quds betyr simpelthen «den hellige» eller «helligdommen».
== Historie ==
Jerusalem kan føre sin historie tilbake til ca. 3000 f.Kr. Byen ble ødelagt i 587 f.Kr., da Nebukadnesar II av Babylonia hærtok byen og la tempelet i ruiner.
=== I antikken ===
I 538 f.Kr., etter 50 år i babylonsk fangenskap, tillot den persiske kong Kyros den store å reise tilbake til Juda for å gjenreise tempelet. Byggingen av Det andre tempelet ble fullført i 516 f.Kr., i Dareios Is regjeringstid, 70 år etter ødeleggelsen av det første tempelet. Cirka 445 f.Kr. utstedte Artaxerxes I et dekret hvor gjenoppbygging av byen og dens murer ble tillatt. Jerusalems rolle som Judas hovedstad og senter for jødisk tilbedelse ble gjenopprettet.
Da Aleksander den store erobret det Persiske riket, falt Judea og Jerusalem under makedonisk kontroll, og ble etterhvert underlagt Ptolemeerdynastiet under Ptolemaios I. I 198 f.Kr. tapte Ptolemaios V Jersualem og Judea til selevkierne under Antiokos III. Det selevkiske forsøk på å omforme Jerusalem til en hellenistisk bystat tilspisset seg i 168 f.Kr., da makkabeerne, ledet av Mattatias og hans fem sønner, gjorde opprør mot Antiokos IV, med grunnleggelsen av det hasmoneiske dynasti i 152 f.Kr. med Jerusalem som hovedstad som resultat.
I år 63 f.Kr. intervenerte Pompeius i en intern maktkamp om tronen og erobret Jerusalem, noe som også gav romererne innflytelse over Judea. Etter en kortvarig invasjon av parterne, som støttet de rivaliserende hasmoneiske herskerne, ble Juda et åsted for en maktkamp som pågikk mellom pro-romerske og pro-partiske styrker. Edomitten Herodes ble utnevnt av det romerske senat til jødenes konge, og det herodiske dynastiet ble grunnlagt.
Da Romerrikets innflytelse hadde økt, ble Herodes jødenes vasallkonge. Herodes henga seg til utvikling og forskjønnelse av byen. Han bygde murer, tårn og palasser, og utvidet tempelområdet, som ble forsterket med steinblokker med en vekt på opptil 100 tonn. Under Herodes ble tempelplassen doblet i størrelse. Kort tid etter Herodes' død, i år 6 e.Kr. ble Judea underlagt romersk styre direkte, som romersk provins, men Herodes' etterkommere gjennom Agrippa II forble vasallkonger i omkringliggende provinser fram til år 96 e.Kr. Romernes styre over Jerusalem og området forøvrig gjennom Den første jødisk-romerske krigen, som resulterte i ødeleggelsen av Det andre templet i år 70 e.Kr. Jerusalem ble igjen judeisk hovedstad under det tre år lange Bar Kokhba-opprøret, som startet i 132 e.Kr. Romerne lyktes å slå ned opprøret i 135 e.Kr.
I de fem følgende århundrene etter Bar Kokhba-opprøret forble byen under romersk, og deretter bysantinsk kontroll. I det fjerde århundre anla den romerske keiser Konstantin kristne områder i Jerusalem, som Den hellige gravs kirke. Jerusalem nådde et høydepunkt i størrelse og antall innbyggere mot slutt av perioden for Det andre tempelet, da byen dekket et område på to kvadratkilometer og hadde 200 000 innbyggere.
=== Senere historie ===
I 638 ble Jerusalem erobret av de fremadstormende muslimske araberne. De kristne pilegrimene fikk imidlertid fortsatt fritt leide til de hellige stedene i Jerusalem. Men i 1055 tok de mer fundamentalistiske seljuk-tyrkerne makten i Bagdad, og de skapte problemer for pilegrimene. Da den bysantinske hær ble knust ved Manzikert i 1071 og hele det indre av Anatolia ble erobret av seljuk-tyrkerne, henvendte den bysantinske keiser seg til de vesteuropeiske fyrstene med oppfordring om å komme til unnsetning. I håp om å vekke deres entusiasme viste han til vanskene tyrkerne skapte for pilegrimene til Jerusalem. Paven i Roma benyttet seg av anledningen til selv å anspore til strid mot tyrkerne i 1095. Dette førte til det 1. korstog, som endte med at Jerusalem ble erobret av korsfarerne i 1099. Byen ble gjort til hovedstad i korsfarerriket «Kongeriket Jerusalem». Byen ble gjenerobret av muslimene under den store Saladin i 1187. Siden har en rekke korstog forsøkt å gjenerobre Jerusalem, uten å lykkes. Kongedømmet Jerusalem levde imidlertid videre med sentrum i festningsbyen Acre ved middelhavskysten frem til 1291.
Fra 1187 var Jerusalem under muslimsk styre til etter 1. verdenskrig, da Jerusalem ble en del av det britiske mandatområde for Palestina. Jerusalem var en del av det ottomanske riket fra 1516 til etter den 1. verdenskrig i 1918 da det ottomanske riket brøt sammen. I 1948 ble staten Israel opprettet på den vestre halvdelen av Palestinamandatet, mens Vestbredden ble okkupert av Jordan. Etter FNs delingsplan skulle Jerusalem være internasjonal by under FNs overhøyhet, men etter en kort krig mellom det nyopprettede Israel og de muslimske nabostatene, ble Jerusalem delt mellom Israel og Jordan.
Siden 6-dagerskrigen i 1967 har Israel administrert hele byen, og erklærte byen som Israels «evige og udelelige hovedstad». FN anerkjenner ikke Israels krav, og FNs sikkerhetsråds resolusjon 478 avviser kravet. Resolusjonen ba også medlemslandene som hadde ambassader i Jerusalem om å trekke disse ambassadene ut av byen. Som resultat flyttet alle de 13 landene som frem til da hadde ambassader i Jerusalem sine ambassader til Tel Aviv, Israels internasjonalt anerkjente hovedstad. Den 14. mai 2018 flyttet USA offisielt sin ambassade til Jerusalem, og omgjorde ambassadens tidligere plassering i Tel Aviv til konsulat. Med unntak av USA, Costa Rica og El Salvador ligger idag alle lands ambassader fortsatt i Tel Aviv.
Også palestinerne ønsker Jerusalem som sin hovedstad i en eventuelt fremtidig stat.
== Demografi ==
I mai 2007 hadde Jerusalem en befolkning på 743 000, hvorav 68 % var jøder, 30 % var muslimer og 2 % var kristne, og befolkningstettheten var på 5 750,4 innbyggere pr. kvadratkilometer (14 893,5/km²) I 2005 kom det 2 850 immigranter til Jerusalem, hvorav nesten tre fjerdedeler av dem kom fra USA og Frankrike, samt tidligere innbyggere i Sovjetunionen. Innen Israel overgikk emigranter fra Jerusalem innvandrerne til byen. I 2005 emigrerte over ti tusen israelere til Jerusalem, mens seksten tusen forlot byen. Befolkningen i Jerusalem fortsetter likevel å stige på grunn av høye fødselsrater, spesielt blant araberne og harediske jødiske samfunn (hvor fødselsraten er høyere enn gjennomsnittet i Israel). På grunn av dette er den totale fødselsraten i Jerusalem (4,02) mye høyere enn andre sammenlignbare byer i regionen, som Tel Aviv (1,98) og også ganske mye høyere enn landsgjennomsnittet på 2,90. På samme måte er den gjennomsnittlige størrelsen på Jerusalems 180 000 husholdninger 3,8 mennesker.I 2005 hadde det totale antallet bosatte i Jerusalem økt med omtrent 13 000 (1,8 %, like mye som det israelske gjennomsnittet. Mens byen har fortsatt å vokse, har den religiøse og etniske sammensetningen i Jerusalem likevel fortsatt å forandre seg. Selv om jødene utgjør majoriteten i Jerusalem, tilhører kun 31 % av barna under 15 denne gruppen. Disse dataene bekrefter observasjoner om at den jødiske prosentandelen i Jerusalem har sunket de siste fire tiårene. I 2004 utgjorde jøder 66 % av befolkningen, mot 74 % i 1967 da Seksdagerskrigen fant sted. Denne nedgangen blir forklart med den stigende bokostnaden i Jerusalem, mindre jobbmarked og en økende religiøse karakteren av byen. Mange unge mennesker flytter til forstedene for å skaffe seg billigere bosteder og mer verdslig livsstil etc.Demografi og skillet mellom den jødisk-arabiske befolkningen fortsetter å spille en stor rolle i striden om Jerusalem. I 1998 foreslo Jerusalems utviklingsinstans å utvide bygrensene mot vest for å inkludere flere områder med høy jødisk befolkning.
== Lokalstyre ==
Jerusalems bystyre (i Israel) har 31 valgte medlemmer, hvorav et av dem er borgermesteren. Borgermesteren har vervet i en periode på fem år, og utpeker seks stedfortredere. Den nåværende borgermesteren i israelsk Jerusalem, Uri Lupolianski, ble valgt i 2003. Guvernøren for palestinsk Jerusalem er Adnan al-Husayni. Bortsett fra borgermesteren og stedfortrederne, får medlemmene av bystyret ingen lønn og jobber frivillig. Teddy Kollek innehadde vervet som borgermester i Jerusalem lengst, i 28 år fra 1965 til 1993. De fleste av møtene i Jerusalems bystyre er private, men hver måned blir det holdt et møte som er åpent for offentlighet. Innen kommunestyret utgjør religiøse politiske partier en spesiell sterk faktor, og disse utgjør en stor del av kommunestyret.Jerusalems israelske kommunestyre og borgermesterens kontor er på Safra Square (Kikar Safra) ved Jaffa-gata. Det nye rådhuset består av to moderne bygninger og ti renoverte historiske bygninger som omgir en stor plass, og ble åpnet i 1993. Byen faller under Jerusalem-distriktet (i Israel) og Jerusalem-guvernementet (i de palestinske områdene), med Jerusalem som distriktets hovedstad.
== Kommunikasjon ==
Jerusalem er nå i gang med bygging av første del av et light rail-system (en bybane) (hebraisk : רכבת קלה / Rakevet kala) som i alt vil omfatte 8 linjer med 75 stasjoner fordelt på et banenett på 50 km om utbyggingen blir videreført.
Den første linjen, fra Pisgat Ze'ev i nord til Herzlfjellet passerer nær Gamlebyen (Damaskusporten), åpnet 19. august 2011. Traséen er 13.9 km lang med 23 stasjoner.
Som ordfører i Jerusalem var Ehud Olmert en av pådriverne for utbyggingen.
== Idrett ==
De to mest populære idrettsgrenene i Jerusalem er fotball og basketball. Beitar Jerusalem Football Club er en av de mest kjente fotballagene i Israel. Blant Beitar Jerusalems fans er det kjente politikere, som ofte er tilskuere til klubbens fotballkamper. Jerusalems andre store fotballag, og en av Beitar Jerusalems fremste rivaliserende klubb, er Hapoel Jerusalem. Mens Beitar Jerusalem har vunnet den israelske cupen sju ganger, har Hapoel Jerusalem kun vunnet cupen en gang. Beitar Jerusalem har vunnet den israelske serien seks ganger, Hapoel Jerusalem har aldri vunnet denne.
For tiden spiller Beitar Jerusalem i Ligat ha'Al, som er øverste serien i Israel, mens Hapoel Jerusalem spiller i divisjonen under. Siden Teddy Stadion ble åpnet i 1992, har denne vært Jerusalems fremste fotballstadion, med en tilskuerkapasitet på 21 600. Den mest populære palestinske fotballklubben er Jabal Al Mukaber, som spiller i Vestbredden Premier League. Klubben, med base i Skopusfjellet i Jerusalem, er en del av Asian Football Confederation, spiller hjemmekampene sine ved Faisal Al-Husseini Internasjonale Stadion i Al-Ram, på andre siden av Israels barriere på Vestbredden.I basketball spiller Hapoel Jerusalem i Israels øverste divisjon, Ligat HaAl. Klubben har vunnet den israelske cupen i basketball tre ganger, og vant også europaligaen i basketball i 2004.Jerusalem maraton er en årlig begivenhet med løpere fra hele verden i en løype som passerer noen av byens mest kjente steder. I tillegg til maraton arrangeres også halvmaraton på 21,0975 km, ti kilometer og fem kilometers løp.
== Hellige steder ==
I Jerusalem ligger blant annet helligdommene:
Den hellige gravs kirke
Gordons Golgata
Al-Aqsa moskeen
Klippedomen
Vestmuren
Sion
== Se også ==
Kongeriket Jerusalem
Viktige årstall i Jerusalems historie
Jerusalemdagen
Øst-Jerusalem
== Søsterbyer ==
New York, USA (1993)
Buenos Aires, Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jerusalem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jerusalem – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jerusalem hos Wikivoyage
|
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICEJ) er en politisk-religiøs organisasjon som ble opprettet i 1980 som en reaksjon på at mange land flyttet sine ambassader fra Jerusalem til Tel Aviv. Organisasjonen ble opprettet av evangeliske kristne fra rundt 20 land og bygger på en kristensionistisk ideologi.
| 1,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lim_Jeong-hyun
|
2023-02-04
|
Lim Jeong-hyun
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Seoul', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber', 'Kategori:Sørkoreanske sangere']
|
Lim Jeong-hyun (임정현) (født 5. juli 1984 i Seoul), bedre kjent som Funtwo, er en sørkoreansk YouTube-stjerne, har spilt inn en av de 20 mest viste videoene på YouTube.
|
Lim Jeong-hyun (임정현) (født 5. juli 1984 i Seoul), bedre kjent som Funtwo, er en sørkoreansk YouTube-stjerne, har spilt inn en av de 20 mest viste videoene på YouTube.
== Canon Rock ==
Funtwo spilte inn en video der han spilte i 2005 Canon Rock (en rockeversjon av Pachelbels Kanon i D-dur) på gitaren og la den ut på en populær koreansk musikkside kalt Mule.co.kr. Den 20. desember samme år ble den lastet opp til YouTube av en person som kalte seg «guitar90», under tittelen guitar. Denne videoen har siden den gang blitt sett over 85 millioner ganger, og har blitt den musikkrelaterte videoen på YouTube som har blitt satt som favoritt flest ganger.
== Eksterne lenker ==
Videoen på YouTube
|
Lim Jeong-hyun (임정현) (født 5. juli 1984 i Seoul), bedre kjent som Funtwo, er en sørkoreansk YouTube-stjerne, har spilt inn en av de 20 mest viste videoene på YouTube.
| 1,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Coren
|
2023-02-04
|
Finn Coren
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Personer fra Herøy kommune i Møre og Romsdal']
|
Finn Børre Coren Voldnes (født 28. mars 1961 i Herøy på Sunnmøre og oppvokst i Fosnavåg) er en norsk multi-instrumentalist, vokalist, tekstforfatter og komponist.
Finn Coren har gitt ut en rekke albumer, de fleste med tonesatte dikt av poeter som W.B. Yeats, William Blake, Olav H. Hauge og Jens Bjørneboe, men Coren skriver også sangtekster, som på albumet Lovecloud (1999).Dobbeltalbumet I draumar fær du (2008) er Corens første med norske tekster, alle 35 spor er tonesettinger av Olav H. Hauges lyrikk. og høstet meget god omtale. VG: «Trolig den mest vellykkede - og ambisiøse - syntesen av populærmusikk og poesi i norsk kultur noensinne.» Adresseavisen: «Det er vanskelig å se for seg et mer ambisiøst norsk album med populærmusikk i år. Kanskje ikke et bedre et heller.» Oppland Arbeiderblad: «Coren må være Norges mest bortgjemte musikalske geni.» I den noe mer reserverte omtalen i Bergens Tidende ble det blant annet framholdt at poesien hadde en tendens til å drukne i musikken.VG gav også Mitt hjerte - dikt av Jens Bjørneboe (2011) god omtale, mens Dagbladet fant albumet noe sprikende.Albumet På Jorden Et Sted – utvalgte nordiske dikt (2015), det tredje i Corens serie «Nordiske lyrikere», fikk god kritikk. På dette albumet har Coren tonesatt tekster av fjorten norske og svenske lyrikere: Inger Hagerup, Tarjei Vesaas, Tor Jonsson, Hans Børli, Gunnar Ekelöf, Herman Wildenvey, Erling Christie, Gunnar Reiss-Andersen, Pär Lagerkvist, Rolf Jacobsen, Kate Næss, Karin Boye, Jan-Magnus Bruheim og André Bjerke. På to første albumene i serien «Nordiske lyrikere» anvender Coren musikk fra flere ulike sjangre. På Jorden Et Sted er mer enhetlig musikalsk. Hamar Arbeiderblad skrev at «Finn Coren [har] denne særegne evnen til å leve seg inn i stemningene og treffe tonen i diktene. Samlet er 'På jorden et sted' en sjelden samling vakre og stillferdige framføringer av strålende dikt.»
|
Finn Børre Coren Voldnes (født 28. mars 1961 i Herøy på Sunnmøre og oppvokst i Fosnavåg) er en norsk multi-instrumentalist, vokalist, tekstforfatter og komponist.
Finn Coren har gitt ut en rekke albumer, de fleste med tonesatte dikt av poeter som W.B. Yeats, William Blake, Olav H. Hauge og Jens Bjørneboe, men Coren skriver også sangtekster, som på albumet Lovecloud (1999).Dobbeltalbumet I draumar fær du (2008) er Corens første med norske tekster, alle 35 spor er tonesettinger av Olav H. Hauges lyrikk. og høstet meget god omtale. VG: «Trolig den mest vellykkede - og ambisiøse - syntesen av populærmusikk og poesi i norsk kultur noensinne.» Adresseavisen: «Det er vanskelig å se for seg et mer ambisiøst norsk album med populærmusikk i år. Kanskje ikke et bedre et heller.» Oppland Arbeiderblad: «Coren må være Norges mest bortgjemte musikalske geni.» I den noe mer reserverte omtalen i Bergens Tidende ble det blant annet framholdt at poesien hadde en tendens til å drukne i musikken.VG gav også Mitt hjerte - dikt av Jens Bjørneboe (2011) god omtale, mens Dagbladet fant albumet noe sprikende.Albumet På Jorden Et Sted – utvalgte nordiske dikt (2015), det tredje i Corens serie «Nordiske lyrikere», fikk god kritikk. På dette albumet har Coren tonesatt tekster av fjorten norske og svenske lyrikere: Inger Hagerup, Tarjei Vesaas, Tor Jonsson, Hans Børli, Gunnar Ekelöf, Herman Wildenvey, Erling Christie, Gunnar Reiss-Andersen, Pär Lagerkvist, Rolf Jacobsen, Kate Næss, Karin Boye, Jan-Magnus Bruheim og André Bjerke. På to første albumene i serien «Nordiske lyrikere» anvender Coren musikk fra flere ulike sjangre. På Jorden Et Sted er mer enhetlig musikalsk. Hamar Arbeiderblad skrev at «Finn Coren [har] denne særegne evnen til å leve seg inn i stemningene og treffe tonen i diktene. Samlet er 'På jorden et sted' en sjelden samling vakre og stillferdige framføringer av strålende dikt.»
== Diskografi ==
Finn Coren har gitt ut en rekke singler, sju soloalbum og albumet Love’s Loneliness i prosjektet «A Full Moon In March» (med Trond Tornes som «Trøst»).Album
The Echoing Green (Luna Music, 1989)
Love’s Loneliness (Kirkelig kulturverksted, 1990)
Spring (Bard Records, 1997)
Spring: The Appendix (Bard, 1998)
Lovecloud (Bard, 1999)
I draumar fær du (Bard, 2008)
Mitt hjerte: Dikt av Jens Bjørneboe (Bard, 2011)
På jorden et sted - Utvalgte nordiske dikt (Bard, 2015)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Diskografi, finncoren.com
|
Finn Børre Coren Voldnes (født 28. mars 1961 i Herøy på Sunnmøre og oppvokst i FosnavågKjell Paulsen: Biografi, finncoren.
| 1,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avispapir
|
2023-02-04
|
Avispapir
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Aviser', 'Kategori:Papirsorter']
|
Avispapir er et lavkostpapir for trykksaker som ikke er ment for arkivering. Det mest anvendt til å trykke aviser. Avispapir er lagt for bruk i trykkpresser hvor trykkingen gjøres på lange papirbaner. Denne type papir har god dragstyrke og gode trykkeegenskaper, men gulner over tid på grunn av lignin som oksideres.
|
Avispapir er et lavkostpapir for trykksaker som ikke er ment for arkivering. Det mest anvendt til å trykke aviser. Avispapir er lagt for bruk i trykkpresser hvor trykkingen gjøres på lange papirbaner. Denne type papir har god dragstyrke og gode trykkeegenskaper, men gulner over tid på grunn av lignin som oksideres.
== Anvendelse ==
Ca 80 % av avispapirproduksjonen går til avisproduksjon de resterende ca. 20 % går til trykksaker som ukeaviser, flyveblader, reklame og lignende.
Verdens totale produksjon av avispapir var i 2006 ca. 37,2 millioner tonn. Dette var en reduksjon fra 2000 med 1,6 %.
Forbruket av avispapir var i 2006 fordelt på 35 % i Asia, 26 % i Nord-Amerika og 25 % i Vest-Europa. Latin-Amerika og Øst-Europa sto for ca. 5 % hver, mens Oseania og Afrika kun sto for en mindre mengde av forbruket.
== Produksjon ==
Avispapir blir vanligvis lagd av mekaniske papirmasser eller returfiber. Det ferdige papiret blir levert på ruller til trykkeriet.
|
mini|Stabler med avispapir i rull
| 1,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lance_Woolaver
|
2023-02-04
|
Lance Woolaver
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Canadiske forfattere', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nova Scotia']
|
Lance Gerard Woolaver (født 1948) er en canadisk forfatter, librettist og dramatiker. Som dramatiker kan nevnes skuespillene «The Poorfarm» og «Brindely Town». Mye av hans forfatterskap har basert seg på livet til den canadiske folkekunstneren Maud Lewis. Hans bok «The Illuminated life of Maud Lewis» toppet bestselgerlistene i Canada over biografier da den kom og har solgt i 30 000 eksemplarer.
Lance Woolaver har også skrevet librettoen til operaen «The Heart on the Door» basert på Maud Lewis liv. Operaen er skrevet i samarbeid med den norske komponisten Fredrik Brattberg.
|
Lance Gerard Woolaver (født 1948) er en canadisk forfatter, librettist og dramatiker. Som dramatiker kan nevnes skuespillene «The Poorfarm» og «Brindely Town». Mye av hans forfatterskap har basert seg på livet til den canadiske folkekunstneren Maud Lewis. Hans bok «The Illuminated life of Maud Lewis» toppet bestselgerlistene i Canada over biografier da den kom og har solgt i 30 000 eksemplarer.
Lance Woolaver har også skrevet librettoen til operaen «The Heart on the Door» basert på Maud Lewis liv. Operaen er skrevet i samarbeid med den norske komponisten Fredrik Brattberg.
|
Lance Gerard Woolaver (født 1948) er en canadisk forfatter, librettist og dramatiker. Som dramatiker kan nevnes skuespillene «The Poorfarm» og «Brindely Town».
| 1,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diabetesforbundet
|
2023-02-04
|
Diabetesforbundet
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Diabetes', 'Kategori:Norske pasientorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1948', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Diabetesforbundet er en norsk interesseorganisasjon for personer med diabetes og andre som er interessert i diabetes. Organisasjonen ble stiftet i 1948. Forbundet har 11 fylkeslag og 138 lokalforeninger. Diabetesforbundet er tilsluttet den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Funksjonshemmedes Studieforbund (FS). Diabetesforbundet er også medlem av Innsamlingskontrollen og Stiftelsen Dam. Forbundet har også en ungdomsorganisasjon under navnet Ungdiabetes.
Diabetesforbundets formål er at personer med diabetes skal ha en trygg hverdag, med riktig behandling, kvalitetssikret informasjon og bedre rettigheter.
|
Diabetesforbundet er en norsk interesseorganisasjon for personer med diabetes og andre som er interessert i diabetes. Organisasjonen ble stiftet i 1948. Forbundet har 11 fylkeslag og 138 lokalforeninger. Diabetesforbundet er tilsluttet den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Funksjonshemmedes Studieforbund (FS). Diabetesforbundet er også medlem av Innsamlingskontrollen og Stiftelsen Dam. Forbundet har også en ungdomsorganisasjon under navnet Ungdiabetes.
Diabetesforbundets formål er at personer med diabetes skal ha en trygg hverdag, med riktig behandling, kvalitetssikret informasjon og bedre rettigheter.
== Oppgaver ==
Deler uavhengig, medisinsk sikret informasjon og veiledning om diabetes.
Skaper aktiviteter og møteplasser som hjelper personer med diabetes å mestre sykdommen.
Arbeider for bedre rettigheter for alle med diabetes, og fremmer kunnskap og forståelse for sykdommen i samfunnet.
Arbeider for mer forskning på diabetes – innen behandling, hjelpemidler, forebygging og psykisk helse.
Gir oppdatert informasjon til helsepersonell, slik at personer med diabetes kan få best mulig behandling.Diabetesforbundet driver nett- og telefontjenesten Diabeteslinjen, som svarer på spørsmål om diabetes.
== Se også ==
Ungdiabetes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Ungdiabetes
Diabeteslinjen
Diabetesrisiko
|
Diabetesforbundet er en norsk interesseorganisasjon for personer med diabetes og andre som er interessert i diabetes. Organisasjonen ble stiftet i 1948.
| 1,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turbo_(album)
|
2023-02-04
|
Turbo (album)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1986']
|
Turbo er det tiende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble innspilt i Compass Point Studios i Nassau, Bahamas og mikset i januar – februar 1986 i Record Plant Studios i Los Angeles, California. Albumet ble først utgitt 15. april 1986, og så gjenutgitt i 2002 med to bonusspor. Albumet var det første som bandet brukte gitarsynthesizere på.
|
Turbo er det tiende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble innspilt i Compass Point Studios i Nassau, Bahamas og mikset i januar – februar 1986 i Record Plant Studios i Los Angeles, California. Albumet ble først utgitt 15. april 1986, og så gjenutgitt i 2002 med to bonusspor. Albumet var det første som bandet brukte gitarsynthesizere på.
== Sporliste ==
Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton.
«Turbo Lover» – 5:33
«Locked In» – 4:19
«Private Property» – 4:29
«Parental Guidance» – 3:25
«Rock You All Around the World» – 3:37
«Out in the Cold» – 6:27
«Wild Nights, Hot & Crazy Days» – 4:39
«Hot for Love» – 4:12
«Reckless» – 4:17
=== 2002 bonusspor ===
«All Fired Up» – 4:45
«Locked In» (konsertopptak) – 4:24
== Personell ==
Rob Halford: Vokal
K.K. Downing: Gitar
Glenn Tipton: Gitar
Ian Hill: Bassgitar
Dave Holland – SlagverkGjestJeff Martin: Bakgrunnsvokal på «Wild Nights, Hot & Crazy Days»
== Eksterne lenker ==
(en) Turbo på Discogs
(en) Turbo på MusicBrainz
(en) Turbo på Spotify
(en) Turbo på AllMusic
|
lenke
| 1,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Noreik
|
2023-02-04
|
Kjell Noreik
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Rettspsykiatere']
|
Kjell Noreik (født 28. juli 1929 i Oslo, død 1. januar 2015) var en norsk lege og rettspsykiater. Han ble utnevnt til dosent i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo i 1973, og ble professor fra 1986. Kjell Noreik var professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo til 1999. Han har vært mye benyttet som rettspsykiatrisk sakkyndig og medlem av Den rettsmedisinske kommisjon.
|
Kjell Noreik (født 28. juli 1929 i Oslo, død 1. januar 2015) var en norsk lege og rettspsykiater. Han ble utnevnt til dosent i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo i 1973, og ble professor fra 1986. Kjell Noreik var professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo til 1999. Han har vært mye benyttet som rettspsykiatrisk sakkyndig og medlem av Den rettsmedisinske kommisjon.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Kjell Noreik vokste opp i Oslo og var sønn av salgsinspektør Johan Gottfred Noreik (1888–1982) og Signe Madsen (1891–1976).
Han tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1948 og ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1954.
=== Medisiner ===
Etter å ha vært turnuslege ved Narvik sykehus i 1955, distriktsturnus i Salangen i 1956 og militærtjeneste 1956–57, hadde han forskjellige utdanningsstillinger ved Ullevål sykehus, Gaustad sykehus, Rikshospitalet, Sentralsykehuset i Akershus og ved Dikemark sykehus. Han ble dosent i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo i 1974 og professor i 1986, en stilling han hadde frem til han ble pensjonert i 1999.
I sin forskningsstilling ved Gaustad sykehus 1963–1968, arbeidet Noreik med etterundersøkelser av tidligere innlagte pasienter. Dette arbeidet dannet blant annet grunnlaget for doktoravhandlingen Follow-up and classification of functional psychoses with special reference to reactive psychoses i 1969. Sammen med Christian Astrup utgav han i 1966, boka Functional psychoses, diagnostic and prognostic models.
Som dosent og professor i sosialmedisin har han, ofte sammen med andre forskere, blant annet publisert arbeider vedrørende uførepensjon og sykmeldingspraksis, foruten arbeider om rettspsykiatriske emner. Noreik ble tildelt Dr. Dedichens pris for psykiatrisk forskning i 1974 og mottok Kongens gullmedalje for prisoppgaver både i 1969 og 1977. Sammen med Grete Stang har han vært redaktør for Lærebok i sosialmedisin for utgavene 1987, 1992 og 2000.
Noreik har hatt flere bistillinger innenfor sosialmedisin, blant annet var han 1974–1982 ved Asker sosialkontor og fra 1998 ved St. Hanshaugen sosialsenter i Oslo. Fra 1987 har han vært samarbeidende spesialist i psykiatri for trygdekontorene i Oslo, der han har undersøkt et stort antall pasienter som har søkt ulike trygdeytelser.
Helt fra 1961 hadde Noreik oppdrag som psykiatrisk sakkyndig i straffesaker. Frem til 2006 hadde han avgitt omkring 1000 rettspsykiatriske erklæringer, flere av disse vedrørende større straffesaker. Noreik har også vært mye brukt i umyndiggjøringssaker, og han har per 2006 avgitt over 200 slike erklæringer og har møtt i retten som sakkyndig. Også i sivilsaker, for eksempel vedrørende personskade, har han vært sakkyndig en rekke ganger.
Kjell Noreik var 1983–2003 medlem av Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe, og fungerte i perioder som formann.
== Verker ==
Functional psychoses, diagnostic and prognostic models (sammen med C. Astrup), 1966
Follow-up and classification of functional psychoses with special reference to reactive psychoses, doktoravhandling Universitetet i Oslo, 1970
ca. 125 vitenskapelige artikler
== Portretter ==
Maleri (portrett, sittende) av Paul Sullivan Hellsegg, 1999; Fredrik Holsts Hus, UiO
== Utmerkelser ==
H.M. Kongens gullmedalje, 1969
Dr. Dedichens pris for psykiatrisk forskning 1974
Kongens gullmedalje, 1977
== Kilder ==
NL bind 4, 1996
|
Kjell Noreik (født 28. juli 1929 i Oslo, død 1.
| 1,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_europeiske_slette
|
2023-02-04
|
Den europeiske slette
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sletter i Europa', 'Kategori:Sletter i Russland']
|
Den europeiske slette (også kalt Den store europeiske slette) er et slettelandskap i Europa. Den er den største fjell-frie landformen i Europa, dog omfatter den også flere områder med høyland. Den strekker seg fra Pyreneene og Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst.
Den består av Det nordeuropeiske lavlandet og Den østeuropeiske slette. Denne inndelingen er historisk, snarere enn geomorfologisk: Den østeuropeiske slette var den delen av Den europeiske slette som lå innenfor Det russiske keiserriket, og ble derfor tidligere kalt Den russiske slette.
I Vest-Europa er sletta relativt smal (stort sett under 300 kilometer), men den vider seg betydelig ut mot den østlige delen.
Slettene krysses av mange viktige elver, som Loire, Rhinen og Wisla i vest, Nordre Dvina, Daugava, Volga, Don og Dnepr i øst.
|
Den europeiske slette (også kalt Den store europeiske slette) er et slettelandskap i Europa. Den er den største fjell-frie landformen i Europa, dog omfatter den også flere områder med høyland. Den strekker seg fra Pyreneene og Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst.
Den består av Det nordeuropeiske lavlandet og Den østeuropeiske slette. Denne inndelingen er historisk, snarere enn geomorfologisk: Den østeuropeiske slette var den delen av Den europeiske slette som lå innenfor Det russiske keiserriket, og ble derfor tidligere kalt Den russiske slette.
I Vest-Europa er sletta relativt smal (stort sett under 300 kilometer), men den vider seg betydelig ut mot den østlige delen.
Slettene krysses av mange viktige elver, som Loire, Rhinen og Wisla i vest, Nordre Dvina, Daugava, Volga, Don og Dnepr i øst.
|
Den europeiske slette (også kalt Den store europeiske slette) er et slettelandskap i Europa. Den er den største fjell-frie landformen i Europa, dog omfatter den også flere områder med høyland.
| 1,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippi_Hedren
|
2023-02-04
|
Tippi Hedren
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Brown County i Minnesota', 'Kategori:Personer fra Nicollet County i Minnesota', 'Kategori:Personer fra USA av norsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av svensk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02']
|
Nathalie Kay «Tippi» Hedren (født 19. januar 1930 i New Ulm i Minnesota) er en amerikansk filmskuespiller. Hun er best kjent som kvinnelig hovedrolleinnehaver i Alfred Hitchcock-filmene Fuglene fra 1963 og Marnie fra 1964.
Hedren ble født i New Ulm i Minnesota, hennes besteforeldere på farssiden var svenske immigranter og på morssiden tyske og norske immigranter. Hennes far drev en kolonialforretning og gav henne tilnavnet 'Tippi', som er kortform av det svenske kallenavnet 'Tupsa'.
Spillefilmen The Girl fra 2012 handlet om hennes forhold til Alfred Hitchcock under innspillingen av Fuglene og Marnie.
Hun er mor til skuespilleren Melanie Griffith.
|
Nathalie Kay «Tippi» Hedren (født 19. januar 1930 i New Ulm i Minnesota) er en amerikansk filmskuespiller. Hun er best kjent som kvinnelig hovedrolleinnehaver i Alfred Hitchcock-filmene Fuglene fra 1963 og Marnie fra 1964.
Hedren ble født i New Ulm i Minnesota, hennes besteforeldere på farssiden var svenske immigranter og på morssiden tyske og norske immigranter. Hennes far drev en kolonialforretning og gav henne tilnavnet 'Tippi', som er kortform av det svenske kallenavnet 'Tupsa'.
Spillefilmen The Girl fra 2012 handlet om hennes forhold til Alfred Hitchcock under innspillingen av Fuglene og Marnie.
Hun er mor til skuespilleren Melanie Griffith.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tippi Hedren på Internet Movie Database
(sv) Tippi Hedren i Svensk Filmdatabas
(da) Tippi Hedren på Filmdatabasen
(da) Tippi Hedren på Scope
(fr) Tippi Hedren på Allociné
(en) Tippi Hedren på AllMovie
(en) Tippi Hedren hos Turner Classic Movies
(en) Tippi Hedren hos The Movie Database
|
Nathalie Kay «Tippi» Hedren (født 19. januar 1930 i New Ulm i Minnesota) er en amerikansk filmskuespiller.
| 1,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bredevoort
|
2023-02-04
|
Bredevoort
|
['Kategori:51°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Gelderland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Gelderland']
|
Bredevoort (nedersaksisk Brevoort) er en liten by i provinsen Gelderland i Nederland som ligger ved elva Boven Slinge. Byen ligger omtrent 30 kilometer øst for Arnhem. Bykommunen har rundt 1 525 innbyggere. I dag kalles denne byen en bokby på grunn av sine mange bokhandlere.
|
Bredevoort (nedersaksisk Brevoort) er en liten by i provinsen Gelderland i Nederland som ligger ved elva Boven Slinge. Byen ligger omtrent 30 kilometer øst for Arnhem. Bykommunen har rundt 1 525 innbyggere. I dag kalles denne byen en bokby på grunn av sine mange bokhandlere.
== Severdigheter ==
Mølle Prins van Oranje
Kirken Sint Joriskerk
Historisk senter
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bredevoort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bredevoort – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Bredevoort (nedersaksisk Brevoort) er en liten by i provinsen Gelderland i Nederland som ligger ved elva Boven Slinge. Byen ligger omtrent 30 kilometer øst for Arnhem.
| 1,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Felleskomiteen_for_Israel
|
2023-02-04
|
Felleskomiteen for Israel
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1988', 'Kategori:Norske politiske organisasjoner', 'Kategori:Sionisme']
|
Felleskomiteen for Israel (FKI) er et nettverk av norske organisasjoner som på ulikt vis arbeider for Israel og det jødiske folk. Nettverket ble stiftet i 1988 på bakgrunn av at flere pro-Israelske organisasjonene mente det var behov for en samlet opptreden av Israel-vennlige krefter i Norge. 12 organisasjoner stod bak dannelsen. Leif A. Wellerop var den første formannen. Andre sentrale personer som var med på å stifte organisasjonen var professor Kristoffer Gjøtterud, stortingsrepresentant Kjell Furnes (KrF), skuespilleren Knut M. Hansson og trygdesjef Ole Bernhard Sørbøe.
|
Felleskomiteen for Israel (FKI) er et nettverk av norske organisasjoner som på ulikt vis arbeider for Israel og det jødiske folk. Nettverket ble stiftet i 1988 på bakgrunn av at flere pro-Israelske organisasjonene mente det var behov for en samlet opptreden av Israel-vennlige krefter i Norge. 12 organisasjoner stod bak dannelsen. Leif A. Wellerop var den første formannen. Andre sentrale personer som var med på å stifte organisasjonen var professor Kristoffer Gjøtterud, stortingsrepresentant Kjell Furnes (KrF), skuespilleren Knut M. Hansson og trygdesjef Ole Bernhard Sørbøe.
== Formål ==
FKI er en ressurs-, mobiliserings- og referansegruppe for nettverkets medlemmer.
FKI skal:
a) utveksle og formidle informasjon om Israel og Midtøsten.
b) drøfte og koordinere felles tiltak mellom nettverkets medlemmer.
c) motvirke antisemittisme og diskriminering av Israel og det jødiske folk
== Medlemsorganisasjoner ==
Den Norske Israelsmisjon
Det mosaiske trossamfund
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
Jødisk Nasjonal Fond
Med Israel for fred
Norge-Israel foreningen i Hordaland
Ordet og Israel
Pinsebevegelsen
== Observatører ==
Israels venner
Komiteen for jødene i ex-SovjetFKI ledes av et styre bestående av én representant fra hver av medlemsorganisasjonene.
På ekstraordinært årsmøte 8. juni 2010 ble følgende personer valgt til disse styreverv:
Styreleder Anne Sender (DMT), nestleder Elisabet Helland-Hansen (Ordet og Israel) og sekretær Conrad Myrland (MIFF).
== Historie ==
DannelsenNettverket ble stiftet i 1988 på bakgrunn av at flere pro-Israelske organisasjonene mente det var behov for en samlet opptreden av Israel-vennlige krefter i Norge. Organisasjonens uttalte målsetning var å fremme det de mente var saklige informasjoner om Israel og Midtøsten, ta opp kampen mot påstått voksende anti-semittisme, arbeide for at Norge offisielt støtter Israel mot de de mente var usaklige angrep i internasjonale fora og ta initiativ overfor organisasjonene som er med. På den første pressekonferansen (den 27. oktober 1988) ble det rettet kraftige angrep mot formannen i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Arthur Svensson, som ble beskyldt for anti-semittisme. Bakgrunnet var at Svendsson hadde sammenlignet Apartheid-styret i Sør-Afrika med Israel. Flyktningerådet fikk også hard kritikk for sine informasjonshefter i forbindelse med aksjonen "Flyktning 88". Deler av innholdet i brosjyrene ble karakterisert som et sjofelt angrep på Israel, og Felleskomiteen varslet at den ville forfølge saken. Kritikk ble også fremsatt mot en film om palestinerne som ble vist på TV i forbindelse med aksjonen, og som ifølge Professor Kristoffer Gjøtterud inneholdt «sjofle angrep» på Israel. En av initiativtakerne til Felleskomiteen, skuespilleren Knut M. Hansson, benyttet også anledningen til å kritisere massemedienes omtale av situasjonen i Midtøsten. Han var særlig bestyrtet over NRKs nyhetsformidling.Høsten 1989 ble Stavanger-biskopen Bjørn Bue utsatt for kraftig kritikk av organisasjonen. Kritikken kom etter at Bue, på Dagsrevyen, hadde tatt til orde for at israelske myndigheter burde sette seg til forhandlingsbordet med PLO.Romjula 1992 ble det en viss splid i organisasjonen etter at fire av seks komitemedlemmer hadde underskrevet et brev til Israel der de stilte seg kritisk til landets utvisning av 415 palestinerne. Leif A. Wellerop var en av to komitemedlemmer som ikke ville underskrive. Han ønsket ikke å kritisere staten Israel på grunn av at han mente de utviste var Hamasmedlemmer.Jon Brammer ble i 2005 valgt til formann for organisasjonen. Han har bakgrunn fra NPAI (Norske Pinsevenners Arbeid i Israel). Han etterfulgte Bjarne Thorstein Grotbæk. Thor Evje var formann i en periode på 1990-tallet (1993).Organisasjonen kom i 2003 med krass kritikk av NRKs påtroppende Midtøstenkorrespondent Odd Karsten Tveit som de kalte en "PLO-agent". Bakgrunnen var at NRK like før hadde valgt ham som sin nye Midtøstenkorrespondent etter Lars Sigurd Sunnanå. NRKs nyhetsdirektør Anne Aasheim kalte uttalelsene for grove påstander som faller på sin egen urimelighet og la samtidig til at: «Men ingenting overrasker meg lengre når det gjelder den norske Israel-lobbyen».
== Se også ==
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
Med Israel for Fred
Karmel-instituttet
Hjelp Jødene Hjem
Den Norske Israelsmisjon
Indremisjonsforbundet
Ordet og Israel
Israels venner
Sionisme
== Referanser ==
|
Felleskomiteen for Israel (FKI) er et nettverk av norske organisasjoner som på ulikt vis arbeider for Israel og det jødiske folk. Nettverket ble stiftet i 1988 på bakgrunn av at flere pro-Israelske organisasjonene mente det var behov for en samlet opptreden av Israel-vennlige krefter i Norge.
| 1,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margunn_Haugenes
|
2023-02-04
|
Margunn Haugenes
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fotballspillere for Amazon Grimstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for Arna-Bjørnar Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Asker Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for IL Sandviken', 'Kategori:Fotballspillere for Kaupanger IL', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i England', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Flora kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Margunn Humlestøl Haugenes (født 25. januar 1970 i Eikefjord i Flora) er en norsk trener og fotballspiller og OL-vinner fra Sommer-OL 2000.
|
Margunn Humlestøl Haugenes (født 25. januar 1970 i Eikefjord i Flora) er en norsk trener og fotballspiller og OL-vinner fra Sommer-OL 2000.
== Spiller ==
Haugenes gikk sitt første år på videregående skole på idrettsfag ved Firda vidaregåande skule på Sandane. Hun flyttet deretter til Kaupanger for å spille på fylkets beste kvinnefotballag, Kaupanger Idrettslag. Hun debuterte på landslaget i 1990 mot Finland. Samme år, som 20-åring, gikk hun fra Kaupanger til Asker.
I sitt andre år i klubben vant hun serien, og laget gjentok bedriften året etter. Etter en noe dårligere sesong i 1993 skiftet Haugenes klubb midtveis i 1994-sesongen til Sandviken. Haugenes ble der ut sesongen og en sesong til, og rakk å bli cupmester med Sandviken. I 1996 byttet hun til Bjørnar, som lå i den nest øverste divisjonen. Da hun kom tilbake til den øverste divisjonen, hadde hun giftet seg, og byttet navn til Haugenes. Haugenes bidro til å gjøre Bjørnar til et stabilt lag i Eliteserien for kvinner.
Haugenes hadde debutert i mesterskapssammenheng med EM og senere VM 1991, og vant sølv i begge mesterskapene. Deretter var Haugenes unna mesterskap til EM i 1997. Haugenes var borte fra fotball i hele 1999 på grunn av graviditet, men hun ble tatt ut til OL i 2000. Haugenes spilte ikke de to første kampene, men hun scoret det avgjørende målet i sin første, og Norges tredje, kamp, mot Kina i gruppespillet. Haugenes spilte de to siste kampene, og var på banen da Norge vant OL-finalen mot USA. Hun ble med det den første vinner av OL-gull fra Sogn og Fjordane.
== Proffspiller og trener ==
Etter OL-gullet dro Haugenes til England og ble profesjonell fotballspiller hos Fulham Ladies. Laget ble trent av hennes mann Gaute Haugenes i mesteparten av hennes tid i Fulham, og laget rykket opp og vant cupen flere ganger. Imidlertid dro ekteparet hjem etter 2002/2003-sesongen, da laget ikke lenger var profesjonelle, men halvprofesjonelle.
Paret dro til Amazon Grimstad, og hjalp dem om til Toppserien ved hjelp av tidligere Fulham-kollega Una Nwajei året etter. I 2006 tok Haugenes over treneransvaret som spillende trener, og forble trener til hun la opp som spiller og Amazon-trener etter 2007-sesongen.Hun trente Amazon Grimstad Fotballklubb samtidig med full lærerjobb, frem hun forlot i september 2013 med 8 poeng på 15 kamper.Hun overtok for Martin Jøreng som trener for Urædd før 2015-sesongen, men ga seg i august 2016 etter å ha tatt ett poeng på de fjorten første kampene av Toppserien 2016. I oktober gjorde hun comeback for å berge Amazon Grimstad Fotballklubbs plass i 1. divisjon fotball for kvinner 2016.Haugenes har også fortsatt som landslagsassistent og ekspertkommentator i TV2s dekning av Toppserien.
Hun har trent Medkila IL i Harstad siden starten av 2017 og også spilt kamper. Men de rykket ned fra Toppserien 2017. Hun avsluttet sitt trenervirke der i 2021.
== Meritter ==
LandslagetVM-sølv 1991
EM-sølv 1991
OL-gull 2000AskerSeriemester 1991 og 1992
Cupgull 1990 og 1991SandvikenCupgull 1995FulhamSeriemester 2003
Cupgull 2001 og 2002
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Margunn Haugenes – Olympics.com
(en) Margunn Haugenes – Olympic.org
(en) Margunn Haugenes – Olympedia
(en) Margunn Haugenes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Margunn Haugenes – FIFA
(en) Margunn Haugenes – FIFA
(no) Margunn Haugenes – Norges Fotballforbund
(de) Margunn Haugenes – Soccerdonna
(en) Margunn Haugenes – FBref
|
| fødtsted = Eikefjord
| 1,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utenriksdepartementet_(Island)
|
2023-02-04
|
Utenriksdepartementet (Island)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Islandske myndigheter', 'Kategori:Utenriksdepartementer']
|
Utenriksdepartementet (islandsk: Utanríkisráðuneytið) er et departement i Islands regjering. Departementet ble opprettet i 1941.
Össur Skarphéðinsson fra Samfylkingin har vært utenriksminister siden 2009.
|
Utenriksdepartementet (islandsk: Utanríkisráðuneytið) er et departement i Islands regjering. Departementet ble opprettet i 1941.
Össur Skarphéðinsson fra Samfylkingin har vært utenriksminister siden 2009.
== Se også ==
Liste over Islands utenriksministre
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Utenriksdepartementet (islandsk: Utanríkisráðuneytið) er et departement i Islands regjering. Departementet ble opprettet i 1941.
| 1,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jia_Qinglin
|
2023-02-04
|
Jia Qinglin
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Hu-Wen-administrasjonen', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cangzhou']
|
Jia Qinglin (kinesisk: 贾庆林, pinyin: Jiǎ Qìnglín, født 1940 i Botou i Hebei i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han er fjerdemann i Den stående komite for det kinesiske kommunistpartis politbyrå og er formann for Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse.
Jia Qinglins høye posisjon i Politbyrået har vært omfattet av noe kontrovers. Det anses at det var Jiang Zemin som holdt sin hånd over ham, trass i en smuglerskandale i Xiamen i provinsen Fujian den gang han var partisekretær for den provinsen, en skandale som hans hustru ble ansett å være involvert i.
Han betraktes medlem av «Shanghaiklikken».
|
Jia Qinglin (kinesisk: 贾庆林, pinyin: Jiǎ Qìnglín, født 1940 i Botou i Hebei i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han er fjerdemann i Den stående komite for det kinesiske kommunistpartis politbyrå og er formann for Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse.
Jia Qinglins høye posisjon i Politbyrået har vært omfattet av noe kontrovers. Det anses at det var Jiang Zemin som holdt sin hånd over ham, trass i en smuglerskandale i Xiamen i provinsen Fujian den gang han var partisekretær for den provinsen, en skandale som hans hustru ble ansett å være involvert i.
Han betraktes medlem av «Shanghaiklikken».
== Eksterne lenker ==
(en) Jia Qinglin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jia Qinglin hos China Vitae
|
Jia Qinglin (kinesisk: 贾庆林, pinyin: Jiǎ Qìnglín, født 1940 i Botou i Hebei i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han er fjerdemann i Den stående komite for det kinesiske kommunistpartis politbyrå og er formann for Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse.
| 1,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steingr%C3%ADmur_J._Sigf%C3%BAsson
|
2023-02-04
|
Steingrímur J. Sigfússon
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Islandske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Steingrímur Jóhann Sigfússon (født 4. august 1955) er en islandsk politiker. Han er representant på det islandske parlamentet, Alltinget, og var tidligere leder for partiet Vinstri hreyfingin – grænt framboð.
Han har vært alltingsrepresentant siden 1983. Fra 1988 til 1991 var han landbruks- og transportminister. 2009-2013 var han i ulike kombinasjoner fiskeri-, finans-, och industriminister. Ved stiftelsen av det grønne partiet Vinstri hreyfingin – grænt framboð i mars 1999, ble Sigfússon partiets leder, frem til 2013, da Katrín Jakobsdóttir overtok. Han er nå representant på Alltinget.
|
Steingrímur Jóhann Sigfússon (født 4. august 1955) er en islandsk politiker. Han er representant på det islandske parlamentet, Alltinget, og var tidligere leder for partiet Vinstri hreyfingin – grænt framboð.
Han har vært alltingsrepresentant siden 1983. Fra 1988 til 1991 var han landbruks- og transportminister. 2009-2013 var han i ulike kombinasjoner fiskeri-, finans-, och industriminister. Ved stiftelsen av det grønne partiet Vinstri hreyfingin – grænt framboð i mars 1999, ble Sigfússon partiets leder, frem til 2013, da Katrín Jakobsdóttir overtok. Han er nå representant på Alltinget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Steingrímur J. Sigfússon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Steingrímur J. Sigfússon hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(is) Profil på Alltingets hjemmeside
|
Steingrímur Jóhann Sigfússon (født 4. august 1955) er en islandsk politiker.
| 1,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wu_Bangguo
|
2023-02-04
|
Wu Bangguo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Hu-Wen-administrasjonen', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hefei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Wu Bangguo (kinesisk: 吴邦国, pinyin: Wú Bāngguó; født juli 1941 i Feidong i byprefekturet Hefei i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kommunistisk politiker og statsmann i Kina. Han er president for Den Nasjonale Folkekongress' stående komite, og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite som nummer to i den offisielle rangeringen innen sistnevnte organ. Han regnes alment som Folkerepublikkens tredje mest mektige mann.
Wu gikk inn i kommunistpartiet i 1964 og fikk sin høyere utdannelse fra Tsinghuauniversitetet i Beijing, der han i 1967 tok eksamen i radioelektronikk.Wu har hatt storparten av sin politiske karriere i Shanghai og tjenestegjorde senere som visestatsminister under statsminister Zhu Rongji. Han ble betraktet som et viktig medlem i den tidligere partileder Jiang Zemins «Shanghaiklikk». Wu har det overgripende ansvaret for prosjektet De tre kløfters demning.
|
Wu Bangguo (kinesisk: 吴邦国, pinyin: Wú Bāngguó; født juli 1941 i Feidong i byprefekturet Hefei i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kommunistisk politiker og statsmann i Kina. Han er president for Den Nasjonale Folkekongress' stående komite, og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite som nummer to i den offisielle rangeringen innen sistnevnte organ. Han regnes alment som Folkerepublikkens tredje mest mektige mann.
Wu gikk inn i kommunistpartiet i 1964 og fikk sin høyere utdannelse fra Tsinghuauniversitetet i Beijing, der han i 1967 tok eksamen i radioelektronikk.Wu har hatt storparten av sin politiske karriere i Shanghai og tjenestegjorde senere som visestatsminister under statsminister Zhu Rongji. Han ble betraktet som et viktig medlem i den tidligere partileder Jiang Zemins «Shanghaiklikk». Wu har det overgripende ansvaret for prosjektet De tre kløfters demning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wu Bangguo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wu Bangguo hos China Vitae
|
Wu Bangguo (kinesisk: 吴邦国, pinyin: Wú Bāngguó; født juli 1941 i Feidong i byprefekturet Hefei i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kommunistisk politiker og statsmann i Kina. Han er president for Den Nasjonale Folkekongress' stående komite, og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite som nummer to i den offisielle rangeringen innen sistnevnte organ.
| 1,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Changchun
|
2023-02-04
|
Li Changchun
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kinesiske borgermestere', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dalian']
|
Li Changchun (kinesisk: 李長春, pinyin: Lǐ Chángchūn; født i februar 1944 i Darien i Manchukuo) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praksis viktigste politiske organ. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».
Han ble medlem av kommunistpartiet i 1965, og i 1966 tok han eksamen i elektroteknikk ved et institutt i Harbin.I 1983 ble han Kinas da yngste leder på bynivå sa han ble borgermester i Shenyang. I perioden 1987–1990 var han guvernør for Liaoning-provinsen og 1990–1992 for Henan. Årene 1992–1998 var han partisekretær i Henan og 1998–2002 innehadde han samme posisjon i den rike Guangdong-provinsen. Det var under Lis tid i Henan som en skandale med HIV-smittet blod fant sted der.I 1997 ble han innvalgt i partiets politbyrå og ble da byråets yngste medlem. I 2002 ble han medlem i politbyråets stående komite, der han nå (2009) er nummer fem i rang. Han anses alment som Kinas «propagandasjef». Han regnes som den forrige partileder Jiang Zemins gruppe av favoritter.
|
Li Changchun (kinesisk: 李長春, pinyin: Lǐ Chángchūn; født i februar 1944 i Darien i Manchukuo) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praksis viktigste politiske organ. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».
Han ble medlem av kommunistpartiet i 1965, og i 1966 tok han eksamen i elektroteknikk ved et institutt i Harbin.I 1983 ble han Kinas da yngste leder på bynivå sa han ble borgermester i Shenyang. I perioden 1987–1990 var han guvernør for Liaoning-provinsen og 1990–1992 for Henan. Årene 1992–1998 var han partisekretær i Henan og 1998–2002 innehadde han samme posisjon i den rike Guangdong-provinsen. Det var under Lis tid i Henan som en skandale med HIV-smittet blod fant sted der.I 1997 ble han innvalgt i partiets politbyrå og ble da byråets yngste medlem. I 2002 ble han medlem i politbyråets stående komite, der han nå (2009) er nummer fem i rang. Han anses alment som Kinas «propagandasjef». Han regnes som den forrige partileder Jiang Zemins gruppe av favoritter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Li Changchun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Li Changchun hos China Vitae
|
Li Changchun (kinesisk: 李長春, pinyin: Lǐ Chángchūn; født i februar 1944 i Darien i Manchukuo) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praksis viktigste politiske organ.
| 1,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prins_Eugen
|
2023-02-04
|
Prins Eugen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den sorte ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Haakon VIIs frihetskors', 'Kategori:Huset Bernadotte', 'Kategori:Karl XIIIs orden', 'Kategori:Kongelige svensker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske prinser', 'Kategori:Personer fra Ekerö kommun', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Svenske malere']
|
For den østerrikske feltherren, se Eugene av SavoiaEugen Napoleon Nikolaus (født 1. august 1865 på Drottningholms slott, død klokken 10.25 den 17. august 1947 på Waldemarsudde på Djurgården i Stockholm) var en svensk prins, norsk prins (1865–1905), hertug av Närke samt kunstner. Han var den yngste sønnen til Oscar II og Sofia av Nassau og bror til Gustaf V.
|
For den østerrikske feltherren, se Eugene av SavoiaEugen Napoleon Nikolaus (født 1. august 1865 på Drottningholms slott, død klokken 10.25 den 17. august 1947 på Waldemarsudde på Djurgården i Stockholm) var en svensk prins, norsk prins (1865–1905), hertug av Närke samt kunstner. Han var den yngste sønnen til Oscar II og Sofia av Nassau og bror til Gustaf V.
== Biografi ==
Eugen kalles ofte for kunstnerprinsen. Han ville tidlig bli kunstner, men faren Oscar II var til å begynne med veldig avvisende til dette. Til slutt fikk han tillatelse til å begynne å studere. Han begynte hos Hugo Salmson og fortsatte senere i Paris, bl. a. hos Léon Bonnat.
Han var også på sommerbesøk på Skagen.
Eugen tilhørte kretsen rundt Konstnärsförbundet og bidrog til det nasjonale landskapsmaleriet med blant annet skildringer av det svenske kulturlandskapet, Södermanland og Stockholm samt Österlen. Hans kanskje mest kjente maleri er Molnet, som han malte i flere versjoner. Han er representert med dekorativ veggmalerier på Dramaten og i Stockholms stadshus, dessuten har han også laget altertavlen i Kiruna kyrka. Prins Eugen har også laget altertavlen, "Den stigande solen" som han ga til Djurgårdskyrkan, mellom Gröna Lund og Skansen i Stockholm.
I 1905 kjøpte Eugen Waldemarsudde på Djurgården i Stockholm, og lot den framtredende arkitekten Ferdinand Boberg tegne sitt nye hjem i jugendstil. Han testamenterte sin store kunstsamling på Waldemarsudde til den svenske stat. Samlingen inneholder verk av blant andre Anders Zorn, Carl Larsson, Ivan Aguéli, Carl Fredrik Hill samt maleriene Strömkarlen av Ernst Josephson, som prinsen kjøpte da den ble refusert av Nationalmuseum. I hagen finnes en skulpturpark med verk av de store skulptørene, f.eks Carl Milles, Carl Eldh, Christian Eriksson og Liss Eriksson. Hjemmet fungerer nå som et kunstmuseum, der prinsens egen samling utgjør stammen.
I 1947 ble Eugen tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremragende fortjenester av Norges sak under krigen».Prins Eugen var den første svenske kongelige som ble kremert. Hans urne ble begravet i Waldemarsuddes hage.
== Galleri ==
== Slekt ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Händelser man minns – en krönika 1920-1969, fil dr Harald Schiller 1970
== Se også ==
Prins Eugen-medaljen
Prins Eugens Kulturpris
== Eksterne lenker ==
Prins Eugens Waldermarsudde
|
(Evgenij) (Jenő) (Eugenio) (Eugene)
| 1,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Smith
|
2023-02-04
|
William Smith
|
['Kategori:Pekersider med personnavn']
|
William Smith er navnet til flere personer:
William Smith (komponist) (1603–1645), britisk komponist fra Durham
William Smith (politiker) (1756–1835), britisk politiker
William Smith (geolog) (1769–1839), britisk geolog
William Smith (kaptein) (1790–1847), britisk kaptein som oppdaget Sør-Shetlandsøyene i 1819
William Smith (mormoner) (1811–1893), amerikansk religionsleder
William Smith (leksikograf) (1813–1893), britisk leksikograf
William Robertson Smith (1846–1894), skotsk filolog, fysiker, arkeolog og bibelkritiker
William Smith (skytter) (1877–1953), canadisk skytter
William Faulder Smith (1886–1937), britisk landhockeyspiller
William Smith (syklist) (1893–1958), sørafrikansk syklist som deltok i OL 1920
William Smith (bokser) (1904–1955), sørafrikansk bokser
William Smith (svømmer) (1924–2013), amerikansk svømmer
William Smith (bryter) (1928–2018), amerikansk bryter
William Smith (skuespiller) (f. 1933), amerikansk filmskuespiller
|
William Smith er navnet til flere personer:
William Smith (komponist) (1603–1645), britisk komponist fra Durham
William Smith (politiker) (1756–1835), britisk politiker
William Smith (geolog) (1769–1839), britisk geolog
William Smith (kaptein) (1790–1847), britisk kaptein som oppdaget Sør-Shetlandsøyene i 1819
William Smith (mormoner) (1811–1893), amerikansk religionsleder
William Smith (leksikograf) (1813–1893), britisk leksikograf
William Robertson Smith (1846–1894), skotsk filolog, fysiker, arkeolog og bibelkritiker
William Smith (skytter) (1877–1953), canadisk skytter
William Faulder Smith (1886–1937), britisk landhockeyspiller
William Smith (syklist) (1893–1958), sørafrikansk syklist som deltok i OL 1920
William Smith (bokser) (1904–1955), sørafrikansk bokser
William Smith (svømmer) (1924–2013), amerikansk svømmer
William Smith (bryter) (1928–2018), amerikansk bryter
William Smith (skuespiller) (f. 1933), amerikansk filmskuespiller
== Fiktive personer ==
William «Will» Smith (rollefigur), hovedpersonen i TV-komedien Fresh Prince i Bel-Air, spilt av Will Smith
|
William Smith er navnet til flere personer:
| 1,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senja
|
2023-02-04
|
Senja
|
['Kategori:17°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Politikk i Troms og Finnmark', 'Kategori:Senja', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stortingsvalget 1906', 'Kategori:Stortingsvalget 1909', 'Kategori:Stortingsvalget 1912', 'Kategori:Stortingsvalget 1915', 'Kategori:Stortingsvalget 1918', "Kategori:Troms' historie", 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Øyer i Senja kommune']
|
Senja (nordsamisk: Sážžá) er Norges nest største øy etter Hinnøya (Svalbard ikke medregnet) og ligger i Troms og Finnmark fylke.
Øya har et areal på 1.589,35 km² og i underkant av 8.000 innbyggere, og ligger i sin helhet i Senja kommune etter at kommunene Torsken, Berg, Tranøy og Lenvik ble slått sammen 1. januar 2020. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Det største fiskeværet er Gryllefjord i tidligere Torsken kommune, som sommerstid har fergeforbindelse med Andøya i Vesterålen.
Senja var også navnet på det gamle fogderiet som frem til 1894 omfattet dagens Sør-Troms og Midt-Troms.
|
Senja (nordsamisk: Sážžá) er Norges nest største øy etter Hinnøya (Svalbard ikke medregnet) og ligger i Troms og Finnmark fylke.
Øya har et areal på 1.589,35 km² og i underkant av 8.000 innbyggere, og ligger i sin helhet i Senja kommune etter at kommunene Torsken, Berg, Tranøy og Lenvik ble slått sammen 1. januar 2020. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Det største fiskeværet er Gryllefjord i tidligere Torsken kommune, som sommerstid har fergeforbindelse med Andøya i Vesterålen.
Senja var også navnet på det gamle fogderiet som frem til 1894 omfattet dagens Sør-Troms og Midt-Troms.
== Etymologi ==
Stedsnavnet Senja går sannsynlig tilbake til norrønt *Senja, men dets opphav er usikkert. Språklig kan Senja henge sammen med det norrøne sundr i betydningen «sund», «ifra hverandre», «opprevet». Geografisk passer det godt, da Senja er sterkt oppkløvd i fjorder og bukter. Senja er dokumentert i «Senionne» fra 1367 og «Senien» fra 1490.En nyere og usikker teori er at navnet Senja kan være ei fornorskning av det samiske navnet Sážža. På ursamisk vil dagens samiske navn etter all sannsynlighet ha vært *sãńća (jfr. dagens oažžut -> ursamisk õńćõ), som uttales «sanj-tsja» og ligger nært dagens norske navn, men lydlikhet er ikke bevis i seg selv. Hva det samiske navnet betyr, er uavklart.
== Geografi ==
Senja er kjent for sitt varierte landskap og har blitt kalt et Norge i miniatyr. Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett ned i havet, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger trivelige bygder og småbruk. Sør-Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Her ligger også Ånderdalen nasjonalpark.
== Administrativ historikk ==
=== Kirkelig inndeling ===
Inntil 28. desember 1731 var hele Senja underlagt det store Trondenes prestegjeld, da en rekke områder skilt ut som selvstendige prestegjeld. For Senja sin del utgjorde dette hovedsognet Ibestad med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn, Torsken og Mefjord med Berg og Hillesøy. Allerede i 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut fra Ibestad som eget prestegjeld, og samtidig ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld, med Lenvik som hovedsogn. Den 10. august 1810 ble Torsken og Mefjord (Berg) slått sammen, med Berg som hovedsogn i det nye prestegjeldet.
=== Herreder og kommuner fra 1838 ===
Ved opprettelsen av formannskapsdistrikt (senere kommuner) lå prestegjeldene til grunn. Følgelig ble følgende herreder opprettet fra 1. januar 1838:
Tranøy, med Dyrøy og Sørreisa
Berg, med Torsken
Lenvik, med Hillesøy og deler av MalangenAllerede i 1871 ble Malangen eget herred, av deler av Lenvik og Ballangen. Lenvik ble 1885 igjen ble delt i to, med Hillesøy som eget herred. Tranøy ble 1. januar 1886 delt i tre, med Dyrøy og Sørreisa som egne herreder. Berg ble 1. januar 1902 delt i to, med Torsken som eget herred.
Ved kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det kun Hillesøy som ble berørt, ved at Senja-delen (Laukvik og Husøy) inngikk i Lenvik. Etter dette var det følgende kommuner på Senja:
Tranøy
Torsken
Berg
LenvikDe fire kommunene ble slått sammen til Senja kommune 1. januar 2020.
=== Valgdistrikt ved stortingsvalgene 1906–1918 ===
Senjen var 2. valgkrets i Tromsø amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Senjen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Senjen bestod av herredene Dyrø/Dyrøy, Sørreisen/Sørreisa, Tranø/Tranøy, Torsken, Berg, Hillesø/Hillesøy, Lenviken, Maalselven, Bardo/Bardu, Malangen og Balsfjorden med rundt 26 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett. I 1918 fikk amtet flere representanter, og 2. valgkrets ble redusert til herredene Dyrøy, Sørreisa, Tranøy, Ibestad, Lavangen, Salangen og Bardu med 17 606 innbygger og 7 843 stemmeberettigede.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
=== Senja kommune fra 2020 ===
Som den del av kommunereformen i Norge vedtok Stortinget 7. juni 2017 å slå sammen de fire kommunene på Senja. Den 1. januar 2020 bli de slått sammen til en storkommune, Senja, med administrasjonsenter på Finnsnes.
== Befolkning ==
Senja hadde 7 808 innbyggere 1. januar 2015, fordelt slik:
Berg kommune 905
Lenvik kommune 4 475
Silsandområdet 2 750
Gibostadområdet 904
Stønnesbotn/Øyfjordomr. 821
Torsken kommune 884
Tranøy kommune 1 544Folketallet innbefatter de to mindre øyene Husøy og Lemmingvær. 54 % av befolkningen er bosatt på Innersida av Senja, (36 % langs Gisundet og Laksfjorden, 6 % langs Solbergfjorden og Tranøybotn, 12 % på innlandet), 19 % bor på Nord-Senja (fra Lysbotn til Mefjorden), 18 % på Yttersida (fra Ersfjord til Flakstadvåg) og 8 % bor på Sør-Senja (Delområde Stonglandet).
== Severdigheter ==
På Senja er det flere museer, de fleste ligger under Midt-Troms Museum. Blant disse har vi Samemuseet i Kaperdalen, Hofsøya Bygdemuseum og Kveitmuseet/Gammelbutikken i Skrolsvik. På Skaland er det dessuten geologi- og industrimuseum under planlegging. Øya er ellers rik på severdigheter, både når det gjelder natur og historie. Man kan for eksempel nevne Senjens Nikkelverk ved Hamn, hvor verdens første elektrisitetsverk basert på vannkraft ble startet i 1882.
For de minste var Senjatrollet og Hulderheimen på Finnsæter i Berg et populært mål. Denne attraksjonen brant ned i mars 2019.
== Industri ==
Naturlig nok er fiskeindustrien dominerende på Senja, og spesielt Nergård-konsernets anlegg i Senjahopen sysselsetter mange, men også Brødrene Karlsen på Husøya driver godt. På Skaland er det gruvedrift, hvor man utvinner grafitt. Grafittverket utvidet nylig driften etter at man fant nye forekomster ved Trælen, nordvest for Skaland. Annen viktig industri som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, som spesialiserer seg på potet og potetprodukter, og trappefabrikken i Sollia. I Sollia ligger også verdens nordligste isolerglassfabrikk, Nicopan AS, som har kunder i hele Norge, pluss en del eksport til utlandet.
== Handel og samferdsel ==
Beboerne på Senja har via Gisundbrua fergefri veiforbindelse til fastlandet over Gisundet til Finnsnes, som er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele Midt-Tromsregionen, Senja inkludert. Men øya har også forbindelse med de andre byene i fylket. På Lysnes på Nord-Senja har man hurtigbåtforbindelse med Tromsø, en tur som tar om lag 50 minutter. Fra bygdene Flakstadvåg og Skrolsvik på vest- og sørsiden av øya går det dessuten hurtigbåter til Harstad. Og om sommeren går det ferger mellom Nord-Senja og Kvaløya og mellom Sør-Senja og Harstad, samt mellom Gryllefjord og Andenes.
Det er fire hovedveier på Senja. Hovedveien, fylkesvei 86 kommer via Gisundbrua fra Finnsnes, Sørreisa og Bardufoss. Den strekker seg tvers over øya fram til Torsken og Gryllefjord på "Yttersia". Fra Silsand går fylkesvei 861 nordover langs Gisundet til Gibostad og Nord-Senja. Sørover fra Islandsbotn går fylkesvei 860 til Stonglandseidet, og langs nordvestsiden av øya går fylkesvei 862 fra Straumsbotn i Berg, via Senjahopen til Botnhamn i Lenvik.
Rutebiltrafikken på Senja startet opp i 1935. Det er Senja Rutebil som har stått for buss- og godsruter på Senja fram til 2010.
== Utdanning ==
Senja har videregående skole på Gibostad, med studieretninger innen naturbruk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. I tillegg er det to videregående skoler, samt studiesenter med desentralisert høyskoleutdanning på Finnsnes på fastlandet.
== Idrett ==
Fotballaget FK Senja holder til på Silsand, og spiller i 2. divisjon. Klubben har gode anlegg med 2 kunstgressbaner i Islandsbotn. 2. laget til FK Senja spiller i 4. divisjon og damelaget spiller i 3. divisjon. FK Senja var det første fotballaget i Norge som rykket opp med 3 forskjellige lag i én og samme sesong.
I tillegg har de fleste bygdene rundt om på Senja egne idrettslag og fotballbaner. På Silsand er det også idrettshall. Og i desember 2006 åpnet Senjahallen, øyas første fotballhall i Senjahopen.
I mars 2014 ble Lenvik handballklubb stiftet og er en klubb med lag helt fra 5 år og opp til senior. Lenvik har silsandhallen som hjemmebane,og silsandhallen tilhører også Silsand skole.
== Tettsteder ==
De største tettstedene: (innbyggertall 1.1.2011)
Silsand, Lenvik, 1 366 innb.
Gryllefjord, Torsken, 390 innb.
Gibostad, Lenvik, 346 innb.
Senjahopen, Berg, 310 innb.
Husøy, Lenvik, 239 innb.
Skaland, Berg, 204 innb.(*)
Fjordgård, Lenvik, 183 innb.(*)
Stonglandseidet, Tranøy, 232 innb.(*)
Mindre tettsteder:
Torsken, 159 innb.(*)
Mefjordvær, Berg, 181 innb.(*)
Medby-Kaldfarnes, Torsken, 131 innb.(*)
Sifjord, Torsken, 101 innb.(*)
Grunnfarnes, Torsken, 81 innb.(*)
Skrolsvik, Skrolsvik, 117 innb.(*)
Rødsand, Tranøy, 59 innb.(*)
Vidstrakte bygdesamfunn med mer enn 200 innbyggere:
Botnhamn, Lenvik, 341 innb.(**)
Vangsvik, Tranøy, 357 innb.(*)
Laukhella, Lenvik, ca. 326 innb.(***)
Grasmyr, Lenvik, 247 innb.(*)
Høgli/Grønli/Vasshaugli/Vasshaug, Lenvik, 232 innb.(*)(*) Innbyggertall i grunnkrets 1.1.2012.
(**) Innbyggertall i grunnkretsene Botnhamn og Stønnesbotn 1.1.2012.
(***) Innbyggertall i Grunnkretsene Laukhella og Silsand 1.1.2012 minus innbyggertall i tettstedet Silsand 1.1.2011.
== Kjente personer fra Senja ==
Arvid Hanssen
Maria Haukaas Mittet
Tore Skoglund
Helge Stangnes
Ronny Trælvik
Tove Karoline Knutsen
Kurt Oddekalv
Ottar Brox
Pål Moddi Knutsen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Senja (island) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
turliv.no - med informasjon og bilder av turmål på Senja
|
Norge
| 1,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1934
|
2023-02-04
|
Filmåret 1934
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1934', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1934', 'Kategori:Utgivelser fra 1934', 'Kategori:Verk fra 1934']
|
Filmåret 1934 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1934.
|
Filmåret 1934 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1934.
== Fødsler ==
3. januar – Marpessa Dawn, amerikansk skuespiller
4. januar – Hellmuth Karasek, tysk film- og litteraturkritiker
6. januar – Sylvia Syms, britisk skuespiller
11. januar – Sven Wollter, svensk skuespiller (død 2020)
12. januar – Ulf Lindqvist, svensk sanger og skuespiller
13. januar – Rip Taylor, amerikansk skuespiller
22. januar
Ann-Marie Adamsson, svensk skuespiller
Bill Bixby, amerikansk skuespiller
Pia Rydwall, svensk skuespiller
2. februar – Otar Iosseliani, georgisk regissør
11. februar – Tina Louise, amerikansk skuespiller
13. februar – George Segal, amerikansk skuespiller
17. februar
Alan Bates, britisk skuespiller (død 2003)
Barry Humphries, australsk skuespiller og underholder, skaperen av Dame Edna
19. februar – Hugo Álvarez, argentinsksvensk regissør og skuespiller
23. februar – Morgan Andersson, svensk skuespiller
24. februar – Emelie Lagergren, svensk skuespiller
26. februar – Mohamed Lakhdar-Hamina, algerisk filmregissør og manusforfatter
5. mars – James B. Sikking, amerikansk skuespiller
7. mars – Dennis Dahlsten, svensk skuespiller
14. mars – Eleanor Bron, britisk skuespiller
15. mars – Jost Vacano, tysk fotograf
18. mars – Kai Fischer, tysk skuespiller
20. mars – Peter Berling, tysk skuespiller
23. mars – Mark Rydell, skuespiller regissør
25. mars – Jytte Abildstrøm, dansk skuespiller og teaterdirektør
26. mars – Alan Arkin, amerikansk skuespiller
27. mars – Peter Schamoni, tysk regissør
31. mars
Richard Chamberlain, amerikansk skuespiller
Shirley Jones, amerikansk sanger og skuespiller
7. april – Ian Richardson, britisk skuespiller
10. april
Jan Nygren, svensk skuespiller
Catrin Westerlund, svensk skuespiller.
12. april – Finn Kvalem, norsk skuespiller, instruktør (død 1990)
24. april – Shirley MacLaine, amerikansk skuespiller, sanger, daner og artist.
1. mai – Laura Betti, italiensk filmskuespiller.
4. mai – Tatjana Samoilowa, russisk skuespiller
8. mai – Lena Madsén, svensk skuespiller og mannekeng.
20. mai – Tonino Valerii, italiensk regissør
27. mai
Harriet Forssell, svensk jazzsanger og skuespiller
Uwe Friedrichsen, tysk skuespiller
11. juni – Staffan Westerberg, svensk regissør, manusforfatter og skuespiller
21. juni – Bente Børsum, norsk skuespiller
26. juni – Dave Grusin, amerikansk komponist
1. juli
Claude Berri, fransk regissør og skuespiller
Jamie Farr, amerikansk skuespiller
Ilselill Larsen, dansk skuespiller
Jean Marsh, britisk skuespiller i blant annet Upstairs Downstairs
Sydney Pollack, amerikansk filmprodusent, regissør og skuespiller
22. juli – Louise Fletcher, amerikansk skuespiller
25. juli – Claude Zidi, fransk regissør
29. juli
Robert Fuller, amerikansk skuespiller
Pat McCormick, amerikansk skuespiller og komiker
1. august – Pit Krüger, tysk skuespiller
5. august – Cammie King, amerikansk skuespiller
7. august – Inga Sarri, svensk skuespiller
16. august – Pierre Richard, fransk skuespiller
18. august – Carin Mannheimer, svensk regissør, manusforfatter og forfatter
23. august – Barbara Eden, amerikansk skuespiller
4. september – Juraj Herz, slovakisk regissør
13. september
Zbigniew Zapasiewicz, polsk skuespiller
Pierre Fränckel, svensk skuespiller, regissør, produsent og teatersjef
16. september – George Chakiris, amerikansk skuespiller
20. september – Sophia Loren, italiensk skuespiller
23. september – P.O. Enquist, svensk forfatter, regissør og dramatiker
28. september – Brigitte Bardot, fransk skuespiller
6. oktober – Jan Blomberg, svensk skuespiller, kjent fortellerstemme
13. oktober – Roland Gräf, tysk regissør
14. oktober – Kerstin Tidelius, svensk skuespiller
18. oktober
Åke Cato, svensk manusforfattere og underholder i presse og TV
Inger Stevens, sveitsisk skuespiller
19. oktober – Eva-Maria Hagen, tysk skuespiller
31. oktober
Donya Feuer, amerikansk svensk koreograf, danser, manusforfatter og regissør
Fillie Lyckow, svensk skuespiller
2. november – Im Kwon-taek, koreansk regissør
5. november – Kira Muratova, russisk regissør
11. november
Nadine Trintignant
Heinz Hopf, svensk skuespiller
13. november – Garry Marshall, amerikansk filmregissør, skuespiller, manusforfatter og filmprodusent
14. november – Yōichi Higashi, japansk regissør
15. november – Viola Sundberg, svensk skuespiller
16. november – Carl-Åke Eriksson, svensk skuespiller
23. november – Robert Towne, amerikansk manusforfatter
24. november – Sven-Bertil Taube, svensk sanger og skuespiller
25. november – Herrmann Zschoche, tysk regissør
30. november – Björn Gustafson, svensk skuespiller
4. desember – Victor French, amerikansk skuespiller
5. desember – Ingvar Hirdwall, svensk skuespiller
9. desember
Judi Dench, britisk skuespiller
Morten Grunwald, dansk skuespiller
13. desember – Richard D. Zanuck, amerikansk produsent
14. desember – Shyam Benegal, indisk regissør
24. desember – Eva Deckner, svensk danser og skuespiller
26. desember – Linda Lin Dai, amerikansk-kinesisk skuespiller
28. desember – Maggie Smith, britisk skuespiller
30. desember – Russ Tamblyn, amerikansk skuespiller
== Avdøde ==
21. januar – John Liander, svensk skuespiller, sanger og teaterdirektør.
30. januar – Dorothy Dell, 19, skuespiller (trafikkulykke)
21. mars – Lilyan Tashman, 34, skuespiller (kreft)
4. april – Johanna Niese, østerriksk skuespiller
7. april – Lydia Potechina, russisk skuespiller
14. april – Karl Dane, danskamerikansk skuespiller
3. mai – Oscar Tropp, svensk danser, manusforfatter og koreograf.
23. juni – Mathias Taube, svensk kunstner og skuespiller.6. juli: Harry A. Pollard, skuespiller regissør
26. juli: Winsor McCay, amerikansk tegnefilmpioner
28. juli: Marie Dressler, amerikansk skuespiller (kreft)
10. august: George W. Hill, amerikansk regissør og fotograf
2. oktober – Einar Fröberg, svensk skuespiller, regissør, manusforfatter og forfatter.
5. oktober: Jean Vigo, fransk regissør
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Atlantäventyret
Cleopatra
Continental
Den blonde vulkan
Den kloke lille høna
Det hendte en natt
En stille flirt
Eva går ombord
Flickorna från Gamla stan
=== H–N ===
Hvad nu - Pinneberg?
Laurel & Hardy no. 25 – Ørkenens sønner
Liv
Karl Fredrik regerar
Kjærlighetens symfoni
Nana
=== O–Å ===
Op med hodet
Primadonna
Sangen om Rondane
Simon i Backabo
Skatten på sjørøverøya
Sången om den eldröda blomman
Sången till henne
Uppsagd
== Eksterne lenker ==
(en) 1934 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1934 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018
|
Filmåret 1934 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1934.
| 1,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Battista_Pergolesi
|
2023-02-04
|
Giovanni Battista Pergolesi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1736', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1710', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Personer fra Iesi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Giovanni Battista Pergolesi (1710–1736) var en italiensk komponist som i sitt korte liv rakk å komponere en rekke operaer, kirkemusikalske verk og ikke minst en berømt Stabat mater.
|
Giovanni Battista Pergolesi (1710–1736) var en italiensk komponist som i sitt korte liv rakk å komponere en rekke operaer, kirkemusikalske verk og ikke minst en berømt Stabat mater.
== Liv og virke ==
Pergolesi fikk sin første musikkundervisning av Francesco Santi, kapellmester ved domkirken i hjembyen Jesi. I 1722 begynte han å studere ved Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo i Napoli. Hans viktigste lærere var Gaetano Greco og Francesco Durante. Man antar at han avsluttet sin studietid sommeren 1731 med en oppføring av kantaten La conversione di San Guglielmo d'Aquitania i klosteret San Agnello.
Umiddelbart etterpå fikk Pergolesi i oppdrag å skrive operaen Salustia til åpningen av karnevalstiden ved Teatro San Bartolomeo. Kastraten Nicolino (Niccolò Grimaldi) var tiltenkt hovedrollen, men han syknet hen og døde i prøvetiden. Dermed ble premieren utsatt, og viste seg tilslutt å bli mislykket. Samme år ble Pergolesi kapellmester hos fyrsten Ferdinando Colonna Stigliano.
Oppføringen av den komiske operaen Lo frate innamorato 28. september 1732 i Teatro dei Fiorentini ble derimot en langvarig suksess. 29. november samme år rystet et ødeleggende jordskjelv Napoli, og byens ledere besluttet å holde en årlig bønnegudstjeneste i kirken Santa Maria della Stella hver 31. desember. Messe i D-dur og det meste av Pergolesis vesperkomposisjoner ble sannsynligvis skrevet for denne anledningen. Til keiserinnens fødselsdag 28. august 1733 skrev han operaen Il prigionier superbo. Operaen inneholder det komiske mellomspillet La serva padrona, som snart ble spilt over alt og ble musikkteaterets første repertoarstykke.
10. mai 1734 fulgte Pergolesi Stigliano til Roma, der en slektning av hertug di Maddaloni Carafa utnevnte Pergolesi til sin kapellmester. På oppdrag av hertugen skrev Pergolesi den dobbeltkorige Messe i F-dur som ble oppført 16. mai 1734 i kirken San Lorenzo i Lucina.
Tilbake i Napoli ble hans nye opera Adriano in Siria oppført i Teatro San Bartolomeo i anledning den spanske dronningens fødselsdag 25. oktober 1734. Pergolesi måtte spesialskrive hovedrollen for stjernekastraten Caffarelli som sang seg til en stor suksess, men operaen som sådan falt gjennom. Pergolesi fikk et nytt oppdrag på operaen L'Olimpiade som hadde premiere i Romas Teatro Tordinona januar 1735. Ifølge samtidige beretninger støtte operaen på motstand, en misfornøyd tilskuer skal ha kastet en appelsin i hodet på komponistenHøsten 1735 fikk Pergolesi endelig en stor suksess med operaen Il Flaminio som ble oppført i Teatro dei Fiorentini i Napoli. En bemerkning i librettoen forstås slik at han på forhånd var blitt utnevnt som organist i det kongelige kapell i Napoli. Mens han arbeidet på kantaten Il tempo felice til fyrsten Raimondo di San Severos bryllup i desember 1735 ble han syk og måtte avbryte arbeidet. Pergolesi begav seg til badestedet Pozzuoli ved Napoli for å komme seg igjen. Der skrev han, sannsynligvis på oppdag fra Confraternità dei Cavalieri di S. Luigi di Palazzo, det som skulle bli den siste komposisjonen han fullførte, den kjente Stabat Mater. Pergolesi døde av tuberkulose den 16. mars 1736 og ble bisatt dagen etter i Fransiskanerklosteret i Pozzuoli.
== Ettermæle ==
Pergolesis karriere etter at han forlot konservatoriet varte bare i fem år, men på denne korte tida skapte han en samling verk som har holdt musikkhistorikerne beskjeftiget som ingen annen italiensk 1700-talls komponist kan måle seg med – bortsett fra Vivaldi). På samme måte som for Mozart, gav Pergolesis tidlige død anledning til en så svermerisk dyrking og sentimental genierklæring at den historiske personen nærmest forsvant.
I tillegg forsøkte mange forleggere å tjene en ekstra slant på Pergolesis raskt stigende posthume berømmelse ved å utgi verker av mindre kjente komponister under Pergolesis navn. Lista over verk som feilaktig er blitt tilskrevet Pergolesi er like lang som lista over hans autentiske komposisjoner.
Pergolesis Stabat mater var ett av de mest populære verk på 1700-tallet. Johann Sebastian Bach omarbeidet stykket til motetten Tilge, Höchster, meine Sünden (BWV 1083). Bratsjen, som i originalversjonen stort sett går parallelt med bassen, fikk i Bachs versjon en ny obligatstemme. Antonio Salieri og Franz Xaver Süßmayr skrev på slutten av 1700-tallet en ny utgave av Stabat mater for sopran, alt, firstemmig kor og orkester.
Etter en svært vellykket oppføring av Pergolesis Intermezzo La Serva padrona i Paris 1752 kom det til stridigheter mellom tilhengerne av den alvorlige franske Tragédie lyrique (f.eks. Jean-Baptiste Lully og Jean-Philippe Rameau) og tilhengerne av den folkelige italienske Opera buffa. Pergolesi ble holdt fram som en modell for opera buffa. Striden ble kalt Querelle des bouffons («komikernes krangel»), og stridighetene delte Paris' musikkmiljø i to år.
== Et utvalg verk ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alfred Baumgartner: Propyläen Welt der Musik – Die Komponisten – Ein Lexikon in fünf Bänden. Bind 4 s. 298–299. Propyläen Verlag, Berlin 1989, ISBN 3-549-07830-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Giovanni Battista Pergolesi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Giovanni Battista Pergolesi på Internet Movie Database
(sv) Giovanni Battista Pergolesi i Svensk Filmdatabas
(fr) Giovanni Battista Pergolesi på Allociné
(en) Giovanni Battista Pergolesi på AllMovie
(en) Giovanni Battista Pergolesi hos The Movie Database
(en) Giovanni Battista Pergolesi hos Internet Broadway Database
(en) Giovanni Battista Pergolesi på Apple Music
(en) Giovanni Battista Pergolesi på Discogs
(en) Giovanni Battista Pergolesi på MusicBrainz
(en) Giovanni Battista Pergolesi på Spotify
(en) Giovanni Battista Pergolesi på Songkick
(en) Giovanni Battista Pergolesi på Last.fm
(en) Giovanni Battista Pergolesi på AllMusic
(de) Verk av og om Giovanni Battista Pergolesi i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Liste over sceneverk av Giovanni Battista Pergolesi på grunnlag av MGG på Operone
(it) Søk etter operaer av Giovanni Battista Pergolesi (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Pergolesi Giovanni Battista») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
(it) Fondazione Pergolesi Spontini, JesiNoter(en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Battista Pergolesi på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Battista Pergolesi i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Battista Pergolesi i International Music Score Library Project
|
Giovanni Battista Pergolesi (1710–1736) var en italiensk komponist som i sitt korte liv rakk å komponere en rekke operaer, kirkemusikalske verk og ikke minst en berømt Stabat mater.
| 1,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mandelpil
|
2023-02-04
|
Mandelpil
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grønne blomster', 'Kategori:Gule blomster', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vierfamilien']
|
Mandelpil (latin: Salix triandra Linnaeus) tilhører pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Mandelpil er en busk som blir 2-7 meter høy. Bladene er 5-11 cm, glatte og lansettformete med avrundet grunn og små tenner langs kanten. Sammen med kurvpil danner den hybriden flettepil.
Barken er grå og flasser lett av, årskvister er brune eller gråbrune og brekker lett. Ørebladene er store, brede og runde, de omslutter kvisten og henger lenge på. Hannblomstene er lange og har oftest tre pollen(støv-)bærere. Hunnraklen har 2-4 cm lange skaft og 3-6 blad, og med blekgule rakleskjell som er krushåret nederst. Arrene er utbøyde og rødgule.
Mandelpil er både dyrket og forvillet, og kan påtreffes forvillet fra hagehold i Bergen. Utbredelsen er normalt Eurasia og Norden. I Norge mangler den på Vestlandet, men er vanlig opp til Nord-Trøndelag. Den vokser særlig i de store dalførene på Østlandet.
|
Mandelpil (latin: Salix triandra Linnaeus) tilhører pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Mandelpil er en busk som blir 2-7 meter høy. Bladene er 5-11 cm, glatte og lansettformete med avrundet grunn og små tenner langs kanten. Sammen med kurvpil danner den hybriden flettepil.
Barken er grå og flasser lett av, årskvister er brune eller gråbrune og brekker lett. Ørebladene er store, brede og runde, de omslutter kvisten og henger lenge på. Hannblomstene er lange og har oftest tre pollen(støv-)bærere. Hunnraklen har 2-4 cm lange skaft og 3-6 blad, og med blekgule rakleskjell som er krushåret nederst. Arrene er utbøyde og rødgule.
Mandelpil er både dyrket og forvillet, og kan påtreffes forvillet fra hagehold i Bergen. Utbredelsen er normalt Eurasia og Norden. I Norge mangler den på Vestlandet, men er vanlig opp til Nord-Trøndelag. Den vokser særlig i de store dalførene på Østlandet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Mandelpil i Encyclopedia of Life
(en) Mandelpil i Global Biodiversity Information Facility
(no) Mandelpil hos Artsdatabanken
(sv) Mandelpil hos Dyntaxa
(en) Mandelpil hos ITIS
(en) Mandelpil hos NCBI
(en) Mandelpil hos The International Plant Names Index
(en) Mandelpil hos Tropicos
(en) Kategori:Salix triandra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Salix triandra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salix triandra – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Artsdatabanken (2021)
| 1,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxyg%C3%A8ne
|
2023-02-04
|
Oxygène
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Jean Michel Jarre-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1976']
|
Oxygène er det tredje musikkalbumet av den franske musikeren Jean-Michel Jarre, det ble utgitt i Frankrike 1976. Ellers i Europa og i resten av verden ble det utgitt året etter.
Oxygène ble spilt inn i hans hjemmestudioet i 1976. En Scully åttespors-opptaker ble brukt til å spille inn instrumenter som Eminent 310 og Korg Minipops trommemaskin. Han brukte et beskjedent ekko på de forskjellige lydeffektene som skapes av VCS3-synthesizeren. Jarres ARP 2600-synthesizer ble også brukt, og en EMS VCS 3. Albumet består av seks synthesizer-spor.
Oxygène viste seg vanskelig å få gitt ut, men via en venninne, Hélène Dreyfus, ble albumet utgitt av hennes mann Francis Dreyfus. Selv om Dreyfus i utgangspunktet var skeptisk til elektronisk musikk, gamblet han ved å trykke opp 50 000 eksemplarer. Albumet har solgte mer enn 15 millioner eksemplarer.
Albumet ble nummer 1 i Frankrike og etter at det også ble gitt ut utenfor Frankrike nådde det nummer 2 i Storbritannia, 3 i New Zealand og Sverige, 4 i Nederland og 9 i Norge. Albumet inneholder også singelen, "Oxygène IV", som nådde nummer 1 i Spania, 3 i Belgia, Frankrike og Nederland og 4 i Storbritannias single hitlister.
|
Oxygène er det tredje musikkalbumet av den franske musikeren Jean-Michel Jarre, det ble utgitt i Frankrike 1976. Ellers i Europa og i resten av verden ble det utgitt året etter.
Oxygène ble spilt inn i hans hjemmestudioet i 1976. En Scully åttespors-opptaker ble brukt til å spille inn instrumenter som Eminent 310 og Korg Minipops trommemaskin. Han brukte et beskjedent ekko på de forskjellige lydeffektene som skapes av VCS3-synthesizeren. Jarres ARP 2600-synthesizer ble også brukt, og en EMS VCS 3. Albumet består av seks synthesizer-spor.
Oxygène viste seg vanskelig å få gitt ut, men via en venninne, Hélène Dreyfus, ble albumet utgitt av hennes mann Francis Dreyfus. Selv om Dreyfus i utgangspunktet var skeptisk til elektronisk musikk, gamblet han ved å trykke opp 50 000 eksemplarer. Albumet har solgte mer enn 15 millioner eksemplarer.
Albumet ble nummer 1 i Frankrike og etter at det også ble gitt ut utenfor Frankrike nådde det nummer 2 i Storbritannia, 3 i New Zealand og Sverige, 4 i Nederland og 9 i Norge. Albumet inneholder også singelen, "Oxygène IV", som nådde nummer 1 i Spania, 3 i Belgia, Frankrike og Nederland og 4 i Storbritannias single hitlister.
== Sporliste ==
Side 1
«Oxygene (Part I)» – 7:40
«Oxygene (Part II)» – 8:20
«Oxygene (Part III)» – 2:50Side 2
«Oxygene (Part IV)» – 3:50
«Oxygene (Part V)» – 11:10
«Oxygene (Part VI)» – 5:55
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) Oxygène på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Oxygène på Discogs
(en) Oxygène på MusicBrainz
(en) Oxygène på Spotify
(en) Oxygène på AllMusic
|
Oxygène er det tredje musikkalbumet av den franske musikeren Jean-Michel Jarre, det ble utgitt i Frankrike 1976. Ellers i Europa og i resten av verden ble det utgitt året etter.
| 1,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%B8rpil
|
2023-02-04
|
Skjørpil
|
['Kategori:Arter som tidligere har stått på Norsk svarteliste', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbud angående fremmede organismer', 'Kategori:Grønne blomster', 'Kategori:Gule blomster', 'Kategori:Vierfamilien']
|
Skjørpil (Salix euxina) tilhører vierfamilien (Salicaceae). Skjørpil er et løvfellende tre som blir 5–25 m høyt. Bladene er 8-12 cm, glatte og lansettformete med bare litt avrundet grunn, og små tenner langs kanten. Bladene er blågrønne under; bladskaftene er 1-3 cm lange.
Barken er grå og furete; årskvister er grønne eller grønnbrune og blanke og brekker lett. Øreblader er enten fraværende, eller skjevt hjerteformede med tidlig avbløming. Hannblomstene er lange og har oftest to (eller tre) pollenbærere. Hunnraklene peker først oppover, har 1-4 cm lange skaft og er 3-7 cm lange, med 3-6 blad, og med blekgule rakleskjell som er krushåret nederst. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er inntil 1 mm lang.Skjørpil er både dyrket og forvillet, opprinnelig som prydtre. Det kommer opprinnelig fra områdene ved Svartehavet og Det kaspiske hav. Arten finnes nå forvillet i store deler av Europa, Nord-Amerika, New Zealand og Sør-Afrika. Treslaget er ofte blitt forvekslet med grønnpil (Salix × fragilis), som er en hybrid mellom skjørpil og hvitpil (Salix alba). De fleste eldre rapporter om skjørpil i Norge er egentlig grønnpil.I Norge er skjørpil dyrket fra tidlig på 1800-tallet, eller kanskje sent på 1700-tallet. Den sprer seg med avbrukne greiner, men ble først vanlig forvillet etter 1980. Arten er nå ganske vanlig langs de de ytterste delene av Oslofjorden med mer spredte funn nordover til Drøbaksundet og vestover til Bamble og Kragerø.I Norsk svarteliste 2012 var skjørpil plassert i kategorien svært høy risiko. I Fremmedartslista 2018 er den derimot nedgradert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt. Det er ingen fare for at den fortrenger andre arter. Alle norske planter er hunnplanter, og sjansen for hybridisering er liten.
|
Skjørpil (Salix euxina) tilhører vierfamilien (Salicaceae). Skjørpil er et løvfellende tre som blir 5–25 m høyt. Bladene er 8-12 cm, glatte og lansettformete med bare litt avrundet grunn, og små tenner langs kanten. Bladene er blågrønne under; bladskaftene er 1-3 cm lange.
Barken er grå og furete; årskvister er grønne eller grønnbrune og blanke og brekker lett. Øreblader er enten fraværende, eller skjevt hjerteformede med tidlig avbløming. Hannblomstene er lange og har oftest to (eller tre) pollenbærere. Hunnraklene peker først oppover, har 1-4 cm lange skaft og er 3-7 cm lange, med 3-6 blad, og med blekgule rakleskjell som er krushåret nederst. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er inntil 1 mm lang.Skjørpil er både dyrket og forvillet, opprinnelig som prydtre. Det kommer opprinnelig fra områdene ved Svartehavet og Det kaspiske hav. Arten finnes nå forvillet i store deler av Europa, Nord-Amerika, New Zealand og Sør-Afrika. Treslaget er ofte blitt forvekslet med grønnpil (Salix × fragilis), som er en hybrid mellom skjørpil og hvitpil (Salix alba). De fleste eldre rapporter om skjørpil i Norge er egentlig grønnpil.I Norge er skjørpil dyrket fra tidlig på 1800-tallet, eller kanskje sent på 1700-tallet. Den sprer seg med avbrukne greiner, men ble først vanlig forvillet etter 1980. Arten er nå ganske vanlig langs de de ytterste delene av Oslofjorden med mer spredte funn nordover til Drøbaksundet og vestover til Bamble og Kragerø.I Norsk svarteliste 2012 var skjørpil plassert i kategorien svært høy risiko. I Fremmedartslista 2018 er den derimot nedgradert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt. Det er ingen fare for at den fortrenger andre arter. Alle norske planter er hunnplanter, og sjansen for hybridisering er liten.
== Hybrider ==
Skjørpil danner en rekke hybrider med andre pilearter:
blankpil (Salix × meyeriana) (Salix euxina × pentandra) – dannet med istervier
grønnpil (Salix × fragilis) (Salix alba × euxina) – dannet med hvitpil
bronsepil (Salix × alopecuroides) (Salix euxina × triandra) – dannet med mandelpil
fontenepil (Salix × pendulina) (Salix babylonica × euxina) – dannet med tårepil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) skjørpil i Global Biodiversity Information Facility
(no) skjørpil hos Artsdatabanken
(sv) skjørpil hos Dyntaxa
(en) skjørpil hos NCBI
(en) skjørpil hos The International Plant Names Index
(en) skjørpil hos Tropicos
(en) Kategori:Salix euxina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salix euxina – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Skjørpil (Salix euxina) tilhører vierfamilien (Salicaceae). Skjørpil er et løvfellende tre som blir 5–25 m høyt.
| 1,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TUI
|
2023-02-04
|
TUI
|
['Kategori:52°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:TUI']
|
TUI AG (av Touristik Union International Aktiengesellschaft) er et multinasjonalt reiselivskonsern med hovedkontor i Hannover og Berlin. Det er det største fritids- og reiselivsselskapet i verden, og eier reisebyråer, hoteller, flyselskaper, cruiseskip og butikker. Konsernet eier seks europeiske flyselskaper med over 130 fly.TUI Norge, inntil 1. november 2016 Star Tour, og TUI Sverige, inntil 1. november 2016 Fritidsresor, inngår i konsernet.
TUI er notert på Frankfurt-børsen og London-børsen og inngår der i indeksen FTSE 100. Selskapet har sin opprinnelse i gruveselskapet Preussag AG.
|
TUI AG (av Touristik Union International Aktiengesellschaft) er et multinasjonalt reiselivskonsern med hovedkontor i Hannover og Berlin. Det er det største fritids- og reiselivsselskapet i verden, og eier reisebyråer, hoteller, flyselskaper, cruiseskip og butikker. Konsernet eier seks europeiske flyselskaper med over 130 fly.TUI Norge, inntil 1. november 2016 Star Tour, og TUI Sverige, inntil 1. november 2016 Fritidsresor, inngår i konsernet.
TUI er notert på Frankfurt-børsen og London-børsen og inngår der i indeksen FTSE 100. Selskapet har sin opprinnelse i gruveselskapet Preussag AG.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) TUI – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
TUI Sverige, inntil 2016 Fritidsresor, er et svensk reiseselskap som ble grunnlagt av Bengt Bengtsson og Håkan Hellström i 1961.
| 1,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tabar%C3%B8yene
|
2023-02-04
|
Tabarøyene
|
['Kategori:151°Ø', 'Kategori:2°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Melanesia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Papua Ny-Guinea']
|
Tabarøyene er en øygruppe i Papua Ny-Guinea, som ligger nordøst for New Ireland og tilhører New Ireland Province. Øygruppen består av de tre øyene Tabar, Tatau og Simberi, samt noen mindre øyer (som Mapua, der flyplassen er lokalisert).
|
Tabarøyene er en øygruppe i Papua Ny-Guinea, som ligger nordøst for New Ireland og tilhører New Ireland Province. Øygruppen består av de tre øyene Tabar, Tatau og Simberi, samt noen mindre øyer (som Mapua, der flyplassen er lokalisert).
== Geografi ==
Tabarøyene er vulkanske øyer lokalisert rundt 24 km nordøst for New Ireland og er en del av New Ireland Province. Øygruppen består av Tabar i sør, Tatau i midten, og Simberi lengst nord, samt noen mindre øyer. Tabar måler omtrent 20 km i lengde og er rundt 9 km bred. Tatau er mindre og måler rundt 16 km på det lengste og 11 km på tvers. Simberi er den minste øyen av noen størrelse i øygruppen, og måler 8 km på det lengste og 7 km på det bredeste. Alle øyene er preget av fjell i innlandet, og de høyeste toppene er rundt 300 meter. Langs kysten brytes strandlinjen opp av lengre strekninger med mangrove og sump. Øyene er kun adskilt av trange streder, og småbåter frakter lett mennesker og varer mellom øyene.
Tabar kan nås fra provinshovedstaden Kavieng med småfly, eller man kan leie båt og mannskap i landsbyene Lossu, Konos og Dalom på New Irelands østkyst.
I de senere år er det funnet gull på Simberi, og produksjonsstart var satt til oktober 2007. Rettighetshaver og produsent Allied Gold startet forsøksboring etter gull i september 2007. Den landsdekkende dagsavisen The National rapporterte i 2007 at Allied Gold angivelig allokerte 66 millioner australske dollar til utviklingen av prosjektet. De er også involvert i leting etter gull på Tatau og Tabar.
== Historie ==
Det finnes ikke mye publisert historisk materiale om Tabarøyene som er tilgjengelig. En nyere rekonstruksjon av førkoloniale kommunikasjons- og handelsveier i området, angir at øygruppen Tabar hadde handelsforbindelser med Lihirøyene i sør, samt med Lossu på New Ireland.
Første kontakt med europeere var i juni 1616 med en ekspedisjon ledet av de nederlandske kapteinene Jacob Le Maire og Willem Corneliszoon Schouten. Senere ble øyene også besøkt av Abel Tasman. I 1885 ble området innlemmet i Tysk Ny-Guinea. Etter første verdenskrig ble området australsk frem til Papua Ny-Guineas selvstendighet i 1975, bare avbrutt av japansk okkupasjon mellom 1942 og 1945.
Antropologen W. C. Groves gjorde på 1930-tallet en kartlegging av kolonialismens innvirkning på lokalt liv på Tabar, og som er publisert i to artikler i tidsskriftet Oceania. I artiklene gir han en bred innføring i lokale institusjoner og skikker, og beskriver blant annet de komplekse begravelsesseremoniene kalt malanggan, malangan eller malagan. Under slike seremonier slaktes og fordeles en stor mengde tamme griser, skriver Groves, og en del av disse hentes fra handelspartnere på Lihirøyene i sør.
Groves skriver i en av artiklene at den tydeligste kulturelle endringen i kolonitiden for Tabar, har vært introduksjonen av penger og materielle gjenstander. Men under denne overflaten, er det en annen innflytelse som stammer fra synkende folketall. Introduserte sykdommer samt arbeidmigrasjon forårsaket denne befolkningsendringen på begynnelsen av 1930-tallet, skriver Groves.
I nyere tid er det skrevet noe mer om Tabarøyene i faglitteraturen. En hittil upublisert doktorgradsavhandling skrevet av Deane Joanne Fergie beskriver kolonitidens innvirkning på Tabar, samt hvordan de utfører sine komplekse ritualer og malanggan seremonier.
I de senere år er det hevdet at historien til faren til Astrid Lindgrens barnebokfigur Pippi Langstrømpe, er basert på en virkelig person. Denne personen skal angivelig ha vært sjømannen Carl I. Pettersson. Ifølge en nyere tekst skal 'Kong Kalle', som han kalles, ha vært en sjømann som forliste og som reddet seg i land på Tabarøyene. Han skal ha giftet seg med datteren til en lokal lederskikkelse og deretter fått en lederposisjon på øyen. Ifølge Langer og Regius' bok "Kung Kalle av Kurrekurreduttøen" bodde denne sjømannen på Tabar fra 1904 til 1935. Det antas at Astrid Lindgren var kjent med denne historien som figurerte i svenske aviser, og at den gav inspirasjon til hennes beskrivelse av Pippi Langstrømpes far.
== Befolkning ==
Befolkningen på Tabar øyene utgjorde omtrent 2500 mennesker ifølge en folketelling utført i 1985. De snakker et språk som kalles Mandara (eller Tabar), og som er et austronesisk språk. Innbyggerne bor i landsbyer eller mindre husklynger, hovedsakelig langs kysten. Som andre grupper i New Ireland Province har befolkningen det som kalles en matrilineær slektskapsorganisasjon. Det vil si at klantilhørighet arves gjennom kvinner. Jord arves også gjennom morens slektslinje. Innbyggerne er jordbrukere og fiskere, og de dyrker i hovedsak kassava, søtpotet, banan, kokosnøtter, taro, sago og jams. De dyrker også det som kalles malaysiske epler, mango, papaya, ananas, sukkerrør, vannmelon og gresskar.
== Kultur ==
Kulturelt sett er det mange likheter mellom innbyggerne på Tabar øyene og resten av New Ireland Province. Sentralt i innbyggernes kultur står ideen om at øyene er opphavet til de komplekse malanggan seremoniene og malanggan skulpturene som benyttes i disse. I tillegg til Fergies upubliserte doktorgradsavhandling, finnes det nyere detaljerte beskrivelser av malanggan seremonier og skulpturer fra Tabar, som påpeker at det finnes en rekke ulike typer skulpturer i bruk i seremonier:
1. Marumarua (en trefigur), 2. Kobokobor (en horisontal treskulptur), 3. Eikuar (en vertikal type treskulptur som minner om indianske 'totempåler'), 4. Kovkov (utskårne hoder som ikke kan brukes som masker) og 5. Vanis (masker som kan brukes på hodet). Disse fem undertypene av skulpturer dekker rundt 40% av alle malanggan typene som finnes.
En sjette hovedtype kalles wawara eller vavara, som er en stor oval eller sirkel som er flettet. Det er som regel knyttet detaljerte historier til ulike skulpturer. En historie forteller for eksempel om den første vavara eller wawara på følgende måte:
«En enke og hennes lille sønn fikk vite at det ble organisert en stor begravelsesseremoni i nærheten. Vel fremme ble de avvist fordi gutten ikke brakte med seg en malanggan. De ble begge veldig lei seg og måtte returnere hjem uten å delta på seremonien. Vel hjemme gikk moren ut i skogen for å gå på toalettet. Der så hun en edderkopp som spant et vakkert nett. Etter å ha betraktet edderkommen og dens nett en stund, gikk hun tilbake til sønnen. Hun fortalte ham at neste gang de ble invitert til en seremoni, skulle de først gå en liten tur i skogen. Tiden kom da en ny seremoni ble annonsert. De gikk til skogen der moren hadde sett edderkoppen, og der fant de en vakker wawara. De brakte den med til seremonien, og alle mennene ble overrasket av at den farløse gutten hadde med seg en så vakker malanggan. «Hvem har flettet denne vakre malanggan til deg, du som ikke har en far,» spurte de gutten. Etter dette ble denne malanggan familiens eiendom og det er de som har alle rettigheter knyttet til den» (Muntlig historie fortalt av Joel Pitchia til Øyvind Jensen på Tatau i 1997).Det er vanlig at enkeltpersoner eller klaner har eierskap i spesifikke design for malanggan, og disse rettighetene kan kjøpes midlertidig eller permanent av andre som trenger slike skulpturer i sine malanggan seremonier. Tabar øyene regnes av mange i New Ireland Province for å være opprinnelsesstedet til malanggan.
== Litteratur ==
Bell, F. L. S. (1950): Travels and Communication in Tanga. Oceania, Vol. 21.
Fergie, D. J. (1985): Being and Becoming: Ritual and Reproduction in an Island Melanesian Society. Upublisert doktorgradsavhandling. The University of Adelaide.
Foster, R. J. (1995): Social Reproduction and History in Melanesia: Mortuary Ritual, Gift Exchange, and Custom in the Tanga Islands. Cambridge: Cambridge University Press.
Groves, W. C. (1934–1935): Tabar-To-Day: A Study of a Melanesian Community in Contact with Alien Non-Primitive Cultural Forces. Oceania, Vol. 5, No. 2 and 3.
Groves, W. C. (1935–1936): Tabar-To-Day: Part II. Present Day Conditions in Tatau Village. Oceania, Vol. 6.
Gunn, Michael (1997): Ritual Arts of Oceania. New Ireland in the Collections of the Barbier-Mueller Museum. Milan: Skira editore.
Küchler, Susanne (2002), Malanggan: Art, Memory and Sacrifice. Oxford, New York: Berg
Langer, Joakim og Hélena Regius (2002): Kung Kalle av Kurrekurreduttön: en resa i Efraim Långstrumps fotspår. Stockholm: Forum.
|
Tabarøyene er en øygruppe i Papua Ny-Guinea, som ligger nordøst for New Ireland og tilhører New Ireland Province. Øygruppen består av de tre øyene Tabar, Tatau og Simberi, samt noen mindre øyer (som Mapua, der flyplassen er lokalisert).
| 1,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TUIfly_Nordic
|
2023-02-04
|
TUIfly Nordic
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1985', 'Kategori:Svenske flyselskaper', 'Kategori:TUI']
|
TUIfly Nordic, tidligere kjent som Britannia Nordic, er merkenavn for et charterflyselskap med hovedkontor i Sverige.
Selskapet opererer charterflyvninger fra flyplasser i Sverige, Norge, Danmark og Finland på vegne av søsterselskapene TUI Sverige, TUI Finland og TUI Norge.
Selskapets destinasjoner inkluderer: Burgas, Larnaca, Korfu, Kos, Chania, Heraklion, Rhodos, Samos, Zakhyntos, Alghero, Catania, Boa Vista, Sal,Cancun, Funchal, Fuerteventura, Las Palmas, Ibiza, Arecife, Palma de Mallorca, Menorca, Tenerife, Krabi, Phuket, Antalya, Bodrum, Dalaman.
|
TUIfly Nordic, tidligere kjent som Britannia Nordic, er merkenavn for et charterflyselskap med hovedkontor i Sverige.
Selskapet opererer charterflyvninger fra flyplasser i Sverige, Norge, Danmark og Finland på vegne av søsterselskapene TUI Sverige, TUI Finland og TUI Norge.
Selskapets destinasjoner inkluderer: Burgas, Larnaca, Korfu, Kos, Chania, Heraklion, Rhodos, Samos, Zakhyntos, Alghero, Catania, Boa Vista, Sal,Cancun, Funchal, Fuerteventura, Las Palmas, Ibiza, Arecife, Palma de Mallorca, Menorca, Tenerife, Krabi, Phuket, Antalya, Bodrum, Dalaman.
== Historie ==
Selskapet ble opprinnelig grunnlagt i 1985 for å ta seg av charterturene til Transwede Airways. I 1996 ble charter-delen av selskapet overtatt av den svenske turoperatøren Fritidsresor og rebrandet til Blue Scandinavia. Da Britannia Airways fikk kontroll over selskapet i 1998 som følge av Thomson Groups overtagelse av Fritidsresor, endret selskapet igjen navn; denne gang til Britannia AB som senere ble til Britannia Nordic.
I 2000 overtok Preussag (senere TUI) Thomson Group.
I november 2005 innførte selskapt merkenavnet Thomsonfly og deretter, i mai 2006, TUIfly Nordic
Den 13. mai 2015 kunngjorde TUI Group, at alle selskapets 5 flyselskaper vil bytte navn til TUI Airlines (men beholde egne AOC) og denne prosessen er ventet ferdig innen 2018.
== TUI Airlines ==
Flyselskaper som inngår i TUI Airlines (pr desember 2015) er:
Thomson Airways (United Kingdom), Corsair International (Frankrike), Jetairfly (Belgia), TUI Airlines (Nederland), TUIfly (Tyskland) og TUIfly Nordic (SE/NO/DK/SF)
tidligere selskaper som har inngått i gruppen :Alida Airlines (Mexico), Jet4you (Marokko), Hapag-Lloyd Express (Tyskland), Metrojet (Russland) og Neos (Italia).
== Flåte ==
TUIfly Nordic har per 16. august 2015 følgende fly i sin besittelse:
Per 11. februar 2020 er gjennomsnittsalderen på flyene 10,7 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) TUIfly Nordic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons [
|
TUIfly Nordic, tidligere kjent som Britannia Nordic, er merkenavn for et charterflyselskap med hovedkontor i Sverige.
| 1,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Festivali_i_K%C3%ABng%C3%ABs
|
2023-02-04
|
Festivali i Këngës
|
['Kategori:Albaniastubber', 'Kategori:Albansk musikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i Albania', 'Kategori:Musikkfestivaler', 'Kategori:Nasjonale finaler til Eurovision Song Contest', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1962', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig store stubber']
|
Festivali i Këngës er den største og viktigste musikkfestivalen i Albania. Festivalen er avholdt årlig siden 1962 av Albanias statlige kringkaster Radio Televizioni Shqiptar (RTSH).
Siden Anjeza Shahini representerte Albania i Eurovision Song Contest 2004 etter å ha vunnet Festivali i Këngës i 2003, har vinneren fått representere Albania i Eurovision Song Contest. Fra 2022 har vinneren blitt kåret av en fagjury, mens tv-seerne har bestemt hvem som skal representere landet i Eurovision Song Contest.
|
Festivali i Këngës er den største og viktigste musikkfestivalen i Albania. Festivalen er avholdt årlig siden 1962 av Albanias statlige kringkaster Radio Televizioni Shqiptar (RTSH).
Siden Anjeza Shahini representerte Albania i Eurovision Song Contest 2004 etter å ha vunnet Festivali i Këngës i 2003, har vinneren fått representere Albania i Eurovision Song Contest. Fra 2022 har vinneren blitt kåret av en fagjury, mens tv-seerne har bestemt hvem som skal representere landet i Eurovision Song Contest.
== Vinner ==
=== Artister med flere seiere ===
Noen artister har vunnet Festivali i Këngës flere ganger:
== Festivali i Këngës og Eurovision Song Contest ==
I 2004 debuterte Albania i Eurovision Song Contest, og det var vinneren av Festivali i Këngës 2003 som fikk representere landet i Eurovision Song Contest. Dette ble videreført frem til 2022, da RTSH endret konseptet: en fagjury bestemmer topp tre i den albanske konkurransen, mens tv-seerne via telefonavstemning avgjør hvem som skal representere landet i Eurovision Song Contest. Allerede det første året var juryen og seerne uenige; juryen kåret Elisa Lila til vinner, mens seerne stemte frem Albina og familja Kelmendi til å representere landet i Eurovision Song Contest.I Festivali i Këngës må alle sanger være på albansk. Mens sangene i Festivali i Këngës kan være fire minutter lange, kan ikke sangene i Eurovision Song Contest vare mer enn tre minutter lange. Derfor må bidragene ofte justeres og redigeres ned for å imøtekomme Eurovision-regelverket.
Som regel fremføres Albanias bidrag i Eurovision Song Contest på engelsk. Seks ganger har Albanias bidrag kun blitt sunget på albansk: i 2006, 2008, 2012, 2013, 2018 og 2019. I 2006 hadde den albanske sangen så mange kulturelle trekk at artisten Luiz Ejlli valgte å fremføre sangen på originalspråket. I 2008 ble det internt laget en engelsk versjon av «Zemrën e lamë peng», men denne ble ikke brukt, da «Zemrën e lamë peng» inneholder mange metaforer som ikke lar seg oversette til engelsk.
== Referanser ==
== Se også ==
Kënga Magjike
== Eksterne lenker ==
Offisiell Festivali i Këngës-side
|
Festivali i Këngës er den største og viktigste musikkfestivalen i Albania. Festivalen er avholdt årlig siden 1962 av Albanias statlige kringkaster Radio Televizioni Shqiptar (RTSH).
| 1,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atilla_Amir_Iftikhar
|
2023-02-04
|
Atilla Amir Iftikhar
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av pakistansk opphav', 'Kategori:Norske samfunnsvitere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune']
|
Atilla Amir Iftikhar (født 17. oktober 1976 i Stavanger) er en norsk samfunnsanalytiker som arbeider med politikk og maktforhold i Pakistan.
Den 2. juni 2008 ble Iftikhar vitne til terrorangrepet mot den danske ambassaden i Islamabad. Han er ofte sitert i mediene om forhold som angår den politiske utviklingen i Pakistan.
Siden 2007 har Iftikhar også vært leder av den pakistansk-norske vennskapsorganisasjonen PANA (Pakistan-Norway Association) i Islamabad.
|
Atilla Amir Iftikhar (født 17. oktober 1976 i Stavanger) er en norsk samfunnsanalytiker som arbeider med politikk og maktforhold i Pakistan.
Den 2. juni 2008 ble Iftikhar vitne til terrorangrepet mot den danske ambassaden i Islamabad. Han er ofte sitert i mediene om forhold som angår den politiske utviklingen i Pakistan.
Siden 2007 har Iftikhar også vært leder av den pakistansk-norske vennskapsorganisasjonen PANA (Pakistan-Norway Association) i Islamabad.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Aftenposten: "- Ble advart om cricket-angrepet"
|
Atilla Amir Iftikhar (født 17. oktober 1976 i Stavanger) er en norsk samfunnsanalytiker som arbeider med politikk og maktforhold i Pakistan.
| 1,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baltimore
|
2023-02-04
|
Baltimore
|
['Kategori:1720-årene i Maryland', 'Kategori:1729 i Nord-Amerika', 'Kategori:39°N', 'Kategori:76°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Baltimore', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1729', 'Kategori:Byer i Maryland', 'Kategori:Fylker i Maryland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Baltimore (619 493 innbyggere, 2011) er den største byen i delstaten Maryland i USA, og en av landets viktigste havnebyer. Den er nesten helt omkranset av Baltimore County unntatt i sør. Selve byen Baltimore er uavhengig, og ikke del av noe fylke. I Baltimore finnes flere universiteter og høyskoler, blant annet Johns Hopkins University. Baltimore er hjemsted for det amerikanske fotballaget Baltimore Ravens. Baltimore–Washington internasjonale lufthavn er nærmeste internasjonale lufthavn.
Kriminaliteten i Baltimore har vært over gjennomsnittet for USA i mange år. Den er særlig konsentrert til områder med mye fattigdom og bruk, kjøp og salg av narkotika.
|
Baltimore (619 493 innbyggere, 2011) er den største byen i delstaten Maryland i USA, og en av landets viktigste havnebyer. Den er nesten helt omkranset av Baltimore County unntatt i sør. Selve byen Baltimore er uavhengig, og ikke del av noe fylke. I Baltimore finnes flere universiteter og høyskoler, blant annet Johns Hopkins University. Baltimore er hjemsted for det amerikanske fotballaget Baltimore Ravens. Baltimore–Washington internasjonale lufthavn er nærmeste internasjonale lufthavn.
Kriminaliteten i Baltimore har vært over gjennomsnittet for USA i mange år. Den er særlig konsentrert til områder med mye fattigdom og bruk, kjøp og salg av narkotika.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt i 1729, og oppkalt etter baron Baltimore, en av de britiske grunnleggerne av kolonien Maryland. Havnen tjente opprinnelig tobakkshandelens behov. Men snart tjente den også den amerikanske samhandel med Europa og Karibia. Da Philadelphia var okkupert av britene i 1777, trådte kontinentalkongressen sammen i Baltimore.
I 1827 ble USAs første jernbanelinje, Baltimore & Ohio Railroad, åpnet i Baltimore.
Havnen utviklet seg på 1800-tallet til den nest største innvandringshavnen i USA, etter New York.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Baltimore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Baltimore, Maryland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Baltimore hos Wikivoyage
https://web.archive.org/web/19961219050459/http://www.ci.baltimore.md.us/ (engelsk)
http://www.baltimoretourism.com (engelsk)
|
|stiftet =
| 1,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vegard_Samdahl
|
2023-02-04
|
Vegard Samdahl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Håndballstubber', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Norske håndballtrenere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2010 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2011 for menn', 'Kategori:Stubber 2022-08']
|
Vegard Samdahl (født 21. mars 1978) er en norsk tidligere håndballspiller. Fra 2019 inngår han i trenerteamet til Kolstad Håndball.Samdahl har spilt for klubbene Rapp, Sjetne IL, Heimdal Håndballklubb og Viking Håndball i Norge, IFK Skövde i Sverige, Århus GF i Danmark og polske Wisła Płock og igjen Viking Håndball. Samdahl debuterte på det norske landslaget mot Grønland 6. mai 2000. Han spilte bare sju landskamper inntil han 31. oktober 2008 etablerte seg på landslaget. Han har deltatt i VM 2009, EM 2010, VM 2011 og EM 2012.
|
Vegard Samdahl (født 21. mars 1978) er en norsk tidligere håndballspiller. Fra 2019 inngår han i trenerteamet til Kolstad Håndball.Samdahl har spilt for klubbene Rapp, Sjetne IL, Heimdal Håndballklubb og Viking Håndball i Norge, IFK Skövde i Sverige, Århus GF i Danmark og polske Wisła Płock og igjen Viking Håndball. Samdahl debuterte på det norske landslaget mot Grønland 6. mai 2000. Han spilte bare sju landskamper inntil han 31. oktober 2008 etablerte seg på landslaget. Han har deltatt i VM 2009, EM 2010, VM 2011 og EM 2012.
== Meritter ==
Vinner av EHF Challenge Cup med IFK Skövde i 2004.
Kåret til årets playmaker i Danmark i 2007.
Polsk mester med Wisła Płock i 2011
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vegard Samdahl – Norges Håndballforbund
|
Norge
| 1,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilla_Brignone
|
2023-02-04
|
Lilla Brignone
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Italienske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2018-05']
|
Lilla Brignone (født 23. august 1913 i Roma, død 24. mars 1984 i Roma) var en italiensk skuespillerinne. Brignone hadde en lang karriere innen både film og teater.
|
Lilla Brignone (født 23. august 1913 i Roma, død 24. mars 1984 i Roma) var en italiensk skuespillerinne. Brignone hadde en lang karriere innen både film og teater.
== Filmografi ==
Teresa Confalonieri , regi Guido Brignone (1934)
Passaporto rosso , regi Guido Brignone (1935)
Il serpente a sonagli , regi Raffaello Matarazzo (1935)
Lo smemorato , regi Gennaro Righelli (1936)
Trenta secondi d'amore , regi Mario Bonnard (1936)
Pensaci Giacomino! , regi Gennaro Righelli (1936)
Vivere , regi Guido Brignone (1935)
La cena delle beffe , regi Alessandro Blasetti (1941)
Scadenza trenta giorni , regi Luigi Giacosi (1944)
Porte chiuse , regi Fernando Cerchio e Carlo Borghesio (1944)
Il processo delle zitelle , regi Carlo Borghesio (1944)
Abbiamo vinto! , regi Rogert Adolf Stemmle (1950)
Donne proidite , regi Giuseppe Amato (1953)
La risaia . regi Raffaello Matarazzo (1955)
I sogni nel cassetto , regi Renato Castellani (1957)
Pezzo, capopezzo e capitano , regi Wolfgang Staudte (1958)
Hektisk sommer (Estate violenta), regi Valerio Zurlini (1959)
Lettere di una novizia , regi Alberto Lattuada (1960)
Fantasmi a Roma , regi Antonio Pietrangeli (1960)
La monaca di Monza , regi Carmine Gallone (1961)
L'eclisse , regi Michelangelo Antonioni (1962)
L'amore difficile , regi Luciano Lucignani (1962)
Venere imperiale , regi Jean Delannoy (1962)
Rocambole , regi Bernard Borderie (1962)
I promessi sposi , regi Mario Maffei (1963)
Un marito in condominio , regi Angelo Dorigo (1963)
L'attico , regi Gianni Puccini (1963)
Il giorno più corto , regi Sergio Corbucci (1963)
Tutto il bello dell'uomo , regi Aldo Sinesio (1963)
Coriolano eroe senza patria , regi Giorgio Ferroni (1964)
La bambolona , regi Franco Giraldi (1968)
Orgasmo , regi Umberto Lenzi (1968)
Camorra , regi Pasquale Squitieri (1972)
Malizia , regi Salvatore Samperi (1973)
La Tosca , regi Luigi Magni (1973)
Peccato veniale , regi Salvatore Samperi (1974)
Pianta Venere , regi Edda Tattoli (1974)
Oh,Serafina! , regi Alberto Lattuada (1976)
Tartarenes ørken , regi Valerio Zurlini (1976)
Per amore , regi Mino Giarda (1976)
Delitti amore gelosia , regi Toni Secchi (1982)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lilla Brignone på Internet Movie Database
(sv) Lilla Brignone i Svensk Filmdatabas
(fr) Lilla Brignone på Allociné
(en) Lilla Brignone på AllMovie
(en) Lilla Brignone hos The Movie Database
|
Lilla Brignone (født 23. august 1913 i Roma, død 24.
| 1,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Dettling
|
2023-02-04
|
Andrea Dettling
|
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra kanton Schwyz', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint']
|
Andrea Dettling (født 19. januar 1987 i Altendorf) er en sveitsisk alpinist. Hun deltar i disiplinene utfor, Super-G og storslalåm.
I desember 2002 kjørte Dettling sitt første FIS-renn, og fra desember 2004 deltok hun i europacupen. I 2006 forbedret hun resultatene markert, og ble blant annet nr. 4 i utfor under junior-VM. Det samme året ble hun sveitsisk mester i kombinasjonen. 6. januar 2007 debuterte hun i verdenscupen i storslalåmrennet i Kranjska Gora.
10. februar 2008 ble hun nr. 19 i super-G-rennet i Sestriere, og tok dermed sine første verdenscuppoeng. Hennes hittil beste plassering er en tredjeplass i super-G fra Cortina d’Ampezzo 26. januar 2009.
Verdenscupen
Én pallplasseringJunior-VM
Bardonecchia 2005: 18.-plass i storslalåm, 18.-plass i super-G, 23.-plass i utfor
Québec 2006: 4.-plass i utfor, 11.-plass i storslalåm
Altenmarkt/ Flachau 2007: 20.-plass i slalåm, 24.-plass i utfor, 31.-plass i storslalåm, 6.-plass i kombinasjonenØvrig
Sveitsisk mester i kombinasjonen 2006
Åtte seire i FIS-renn
|
Andrea Dettling (født 19. januar 1987 i Altendorf) er en sveitsisk alpinist. Hun deltar i disiplinene utfor, Super-G og storslalåm.
I desember 2002 kjørte Dettling sitt første FIS-renn, og fra desember 2004 deltok hun i europacupen. I 2006 forbedret hun resultatene markert, og ble blant annet nr. 4 i utfor under junior-VM. Det samme året ble hun sveitsisk mester i kombinasjonen. 6. januar 2007 debuterte hun i verdenscupen i storslalåmrennet i Kranjska Gora.
10. februar 2008 ble hun nr. 19 i super-G-rennet i Sestriere, og tok dermed sine første verdenscuppoeng. Hennes hittil beste plassering er en tredjeplass i super-G fra Cortina d’Ampezzo 26. januar 2009.
Verdenscupen
Én pallplasseringJunior-VM
Bardonecchia 2005: 18.-plass i storslalåm, 18.-plass i super-G, 23.-plass i utfor
Québec 2006: 4.-plass i utfor, 11.-plass i storslalåm
Altenmarkt/ Flachau 2007: 20.-plass i slalåm, 24.-plass i utfor, 31.-plass i storslalåm, 6.-plass i kombinasjonenØvrig
Sveitsisk mester i kombinasjonen 2006
Åtte seire i FIS-renn
== Eksterne lenker ==
(en) Andrea Dettling – Olympedia
(en) Andrea Dettling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Andrea Dettling – FIS (alpint)
(en) Andrea Dettling – FIS (langrenn)
(en) Andrea Dettling – ski-db.com
|
| fødested = Altendorf
| 1,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ram_It_Down
|
2023-02-04
|
Ram It Down
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1988']
|
Ram It Down er det ellevte studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble innspilt i Puk Studios i København Danmark i 1987, og utgitt 17. mai 1988 på Columbia Records/CBS Records. Det ble senere gjenutgitt i 2001 med to bonusspor.
|
Ram It Down er det ellevte studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble innspilt i Puk Studios i København Danmark i 1987, og utgitt 17. mai 1988 på Columbia Records/CBS Records. Det ble senere gjenutgitt i 2001 med to bonusspor.
== Sporliste ==
Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er nevnt.
«Ram It Down» – 4:48
«Heavy Metal» – 5:58
«Love Zone» – 3:58
«Come and Get It» – 4:07
«Hard as Iron» – 4:09
«Blood Red Skies» – 7:50
«I'm a Rocker» – 3:58
«Johnny B. Goode» (Chuck Berry) – 4:39
«Love You to Death» – 4:36
«Monsters of Rock» – 5:30
=== 2001 Bonusspor ===
«Night Comes Down» (konsertopptak) – 4:33
«Bloodstone» (konsertopptak) – 4:05
== Personell ==
Rob Halford: Vokal
K.K. Downing: Gitar
Glenn Tipton: Gitar
Ian Hill: Bassgitar
Dave Holland – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Ram It Down på Discogs
(en) Ram It Down på MusicBrainz
(en) Ram It Down på Spotify
(en) Ram It Down på AllMusic
|
lenke
| 1,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innebygd_system
|
2023-02-04
|
Innebygd system
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Innebygde systemer']
|
Et innebygd system (engelsk: embedded system) er et datamaskin-basert system som tjener en bestemt hensikt, og som utfører én enkelt eller noen få operasjoner, ofte innenfor sanntidssystemer. Det er vanligvis innebygd i maskinvaren og dens mekaniske deler, og er ferdigprogrammert. Dette i kontrast til en generell datamaskin (deriblant en personlig datamaskin), som kan utføre forskjellige oppgaver avhengig av hvordan den programmeres.
Innebygde systemer kontrollerer idag mange hjelpemidler, og er ofte gjenstand for masse-produksjon. De omfatter alt fra bærbare enheter som digitale klokker og digitale lydavspillere til større stasjonære installasjoner som trafikklys, kontrollere i fabrikker og systemer som kontrollerer kjernekraftverk.
Systemet kan variere fra det enkle, med én enkelt mikrokontroller-brikke, til komplekse systemer med flere enheter, periferiutstyr og nettverk plassert på innsiden av en svære chassiser.
Navnet «innebygd system» brukes tidvis også om systemer med en viss grad av mulighet til å programmeres. En PDA og en smarttelefon har for eksempel enkelte fellestrekk med innebygde systemer – deriblant operativsystemet og mikroprosessoren, men er ikke rene innebygde systemer, fordi ulike programmer kan lastes inn og ulike former for periferiutstyr kan tilkobles.
|
Et innebygd system (engelsk: embedded system) er et datamaskin-basert system som tjener en bestemt hensikt, og som utfører én enkelt eller noen få operasjoner, ofte innenfor sanntidssystemer. Det er vanligvis innebygd i maskinvaren og dens mekaniske deler, og er ferdigprogrammert. Dette i kontrast til en generell datamaskin (deriblant en personlig datamaskin), som kan utføre forskjellige oppgaver avhengig av hvordan den programmeres.
Innebygde systemer kontrollerer idag mange hjelpemidler, og er ofte gjenstand for masse-produksjon. De omfatter alt fra bærbare enheter som digitale klokker og digitale lydavspillere til større stasjonære installasjoner som trafikklys, kontrollere i fabrikker og systemer som kontrollerer kjernekraftverk.
Systemet kan variere fra det enkle, med én enkelt mikrokontroller-brikke, til komplekse systemer med flere enheter, periferiutstyr og nettverk plassert på innsiden av en svære chassiser.
Navnet «innebygd system» brukes tidvis også om systemer med en viss grad av mulighet til å programmeres. En PDA og en smarttelefon har for eksempel enkelte fellestrekk med innebygde systemer – deriblant operativsystemet og mikroprosessoren, men er ikke rene innebygde systemer, fordi ulike programmer kan lastes inn og ulike former for periferiutstyr kan tilkobles.
|
Et innebygd system (engelsk: embedded system) er et datamaskin-basert system som tjener en bestemt hensikt, og som utfører én enkelt eller noen få operasjoner, ofte innenfor sanntidssystemer. Det er vanligvis innebygd i maskinvaren og dens mekaniske deler, og er ferdigprogrammert.
| 1,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Houston_Texans
|
2023-02-04
|
Houston Texans
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2002', 'Kategori:Houston Texans', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2002', 'Kategori:Lag i National Football League']
|
Houston Texans er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Houston, Texas. Laget konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC South-divisjonen. Laget spiller hjemmekampene på NRG Stadium.
Klubben spilte sin første sesong i 2002, og er det yngste laget i NFL. Texans erstattet byens forrige NFL-lag, Houston Oilers, som flyttet til Nashville, Tennessee og nå går under navnet Tennessee Titans. Laget ble stiftet og var eid av Bob McNair fra 1999 til han døde i 2018. Etter McNairs død gikk eierskapet over til konen hans, Janice McNair.
Laget slet på 2000-tallet, men nådde suksess i 2011 da de nådde sluttspillet for første gang og vant sin første divisjonstittel. Texans har siden vunnet divisjonstittelen fem ganger, i 2012, 2015, 2016, 2018 og 2019. Per slutten av 2020-sesongen er de det eneste laget som aldri har spilt i en Conference Championship-kamp.
|
Houston Texans er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Houston, Texas. Laget konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC South-divisjonen. Laget spiller hjemmekampene på NRG Stadium.
Klubben spilte sin første sesong i 2002, og er det yngste laget i NFL. Texans erstattet byens forrige NFL-lag, Houston Oilers, som flyttet til Nashville, Tennessee og nå går under navnet Tennessee Titans. Laget ble stiftet og var eid av Bob McNair fra 1999 til han døde i 2018. Etter McNairs død gikk eierskapet over til konen hans, Janice McNair.
Laget slet på 2000-tallet, men nådde suksess i 2011 da de nådde sluttspillet for første gang og vant sin første divisjonstittel. Texans har siden vunnet divisjonstittelen fem ganger, i 2012, 2015, 2016, 2018 og 2019. Per slutten av 2020-sesongen er de det eneste laget som aldri har spilt i en Conference Championship-kamp.
== Historie ==
I 1997 prøvde og feilet entreprenøren Bob McNair fra Houston å få et National Hockey League-lag (NHL) til byen, og Bud Adams flyttet byens NFL-lag, Houston Oilers, til Nashville hvor de skiftet navn til Tennessee Titans. I 1996 hadde Cleveland Browns flyttet til Baltimore og gått under navnet Baltimore Ravens. Som en del av avtalen mellom NFL, byen Cleveland og lageieren Art Modell lovte ligaen å bringe et nytt lag til Cleveland innen tre år.
For å sørge for et jevnt antall lag vurderte ligaen også å legge til et nytt lag. Houston var en av favorittene for å få tildelt et nytt lag sammen med Toronto og Los Angeles (som tidligere hadde mistet Rams og Raiders i 1995), og McNair bestemte seg for å fokusere på amerikansk fotball og stiftet Houston NFL Holdings med Steve Patterson som partner. Sammen med Houston Livestock Show and Rodeo foreslo de et innendørs stadion som en del av avtalen for å få et NFL-lag til Houston. Den 6. oktober 1999 tildelte NFL de 32. laget til Houston, med en prislapp på $700 millioner.Den 2. mars 2000 ble det annonsert at de hadde kommet frem til fem alternativer til lagets navn: Apollos, Bobcats, Stallions, Texans og Wildcatters. Houston NFL 2002 og NFL Properties hadde komt frem til de fem alternativene etter flere måneders arbeid. En spørreundersøkelse på nett samlet inn over 65 000 svar på syv dager. 6. september 2000 ble NFLs 32. lag offisielt annonsert som Houston Texans foran et publikum på flere tusen i Houston sentrum. McNair forklarte at navnet og logoen skulle representere stolteheten, styrken, uavhengigheten og prestasjonene som gjør folket i Houston og området spesielt. Kallenavnet "Texans" ble også brukt av et tidligere Canadian Football League-lag i San Antonio, et tidligere lag fra Houston i World Football League som flyttet til Louisiana og byttet navn til Shreveport Steamer; Dallas Texans som spilte i NFL-sesongen i 1952; og navnet hadde også blitt brukt av Kansas City Chiefs da de var Dallas Texans i American Football League (AFL). Eieren Bob McNair fikk tillatelse fra eieren av Chiefs, Lamar Hunt, til å bruke navnet for sitt nye lag.
=== McNair-familien (2002–nå) ===
Houston Texans ble med i ligaen i 2002, og spilte da i nye Reliant Stadium under hovedtrener Dom Capers. I åpningskampen vant de mot Dallas Cowboys, og ble det eneste nye laget som vant åpningskampen sin siden Minnesota Vikings slo Chicago Bears i 1961.
==== Gary Kubiak-årene (2006–2013) ====
Laget slet i de første par sesongene, men så bedre resultater etter at Gary Kubiak ble hovedtrener i 2006. Texans avsluttet sesongen .500 (8–8) i både 2007 og 2008, og kvalifiserte seg nesten til sluttspillet i 2009 med et sesongresultat på 9–7. I 2010 begynte laget sesongen sin 4–2, men avsluttet sesongen 2–8 for sluttresultatet 6–10. I NFL Draft i 2011 plukket laget opp defensive end J.J. Watt fra Wisconsin. Den neste sesongen ble tidligere hovedtrener for Dallas Cowboys Wade Phillips ansatt som defensive coordinator, og med et nå forsterket forsvar klarte Texans å vinne sin første AFC South-tittel. Texans slo så wildcard-laget Cincinnati Bengals 31–10 i den første runden av NFL-sluttspillet i 2011–12, før de tapte 20–13 mot Ravens, som vant Super Bowl det året, i divisjonsrunden.
I NFL Draft i 2013 plukket Texans opp wide receiver DeAndre Hopkins fra Clemson som #27 totalt. Texans startet sesongen i 2013 med to seiere, men tapte hver eneste kamp for resten av sesongen. Kubiak fikk sparken etter en målløs kamp mot rivalene Jacksonville Jaguars, som selv hadde startet sesongen 0–8. Wade Phillips var midlertidig hovedtrener resten av sesongen, men Texans klarte fremdeles ikke å vinne noen kamper og avsluttet sesongen 2–14. De fjorten tapene på rad er den dårligste serien i lagets historie.
==== Bill O'Brien-årene (2014–2020) ====
Texans ansatte tidligere hovedtrener for Penn State Bill O'Brien som ny hovedtrener før 2014-sesongen, lagets tredje hovedtrener. I 2014 vant Texans tre av sine første kamper, hvor de slo Redskins i sesongåpningen, Raiders og Bills, med et nederlag mot New York Giants. De avsluttet sesongen 9–7 og kvalifiserte seg ikke til sluttspillet.
Texans var med i HBO-serien "Hard Knocks" i 2015. Laget startet sesongen 2–5, før quarterback Ryan Mallett – som var midt i en kontrovers etter at han ble plassert på benken til fordel for Brian Hoyer i et tap mot Indianapolis Colts, ble frigitt. Til tross for den dårlige starten avsluttet Texans sesongen 9–7, og fikk sin tredje divisjonstittel. De tapte derimot i wildcard-runden i sluttspillet da Kansas City Chiefs slo dem 30–0.
Den 9. mars 2016 skrev Texans en 4-årig kontrakt verd $72 millioner med tidligere quarterback for Denver Broncos Brock Osweiler. Osweiler presterte derimot dårlig gjennom hele sesongen, og ble byttet ut med reserven Tom Savage etter å ha kastet to interceptions i uke 15 mot Jaguars. Etter en god kamp ble Savage valgt til startende quarterback for resten av sesongen, og laget vant sin fjerde divisjonstittel på seks år da de slo Bengals i uke 16. Texans slo wildcard-laget Oakland Raiders 27–14 i åpningsrunden av sluttspillet, hvor Osweiler igjen spilte quarterback ettersom at Savage hadde pådratt seg en hjernerystelse. Osweiler startet i divisjonsrunden av sluttspillet mot New England Patriots, hvor han kastet tre interceptions i andre halvdel før Texans tapte kampen 34–16.I NFL Draft i 2017 valgte Texans ut quarterback Deshaun Watson fra Clemson. Watson var startende quarterback seks kamper i sin første sesong, og gikk 3–3 i en av de mer imponerende sesongene for en nykommer quarterback i NFLs historie; Watson ble senere lagets hovedquarterback. Etter et tap 41–38 i uke 8 mot Seattle Seahawks pådro Watson seg en korsbåndskade som gjorde at han ikke kunne spille resten av sesongen, som førte til at Texans hadde en av sine dårligste sesonger til dags dato. Med flere skader (inkludert en skade som avsluttet J.J. Watt sin sesong), samt en kontrovers rundt hvorvidt laget hadde brutt ligaens protokoller for hjernerystelse etter at reservequarterbacken Tom Savage hadde et anfall etter en kamp i uke 14 mot San Francisco 49ers, avsluttet Texans sesongen 4–12, sisteplass i AFC South, og nådde ikke sluttspillet for første gang siden 2014, og gav Bill O'Brien sin første negative sesong som hovedtrener for Texans.
I 2018 begynte Texans sesongen 0–3 før de vant 37–34 etter ekstraomganger i Indianapolis. Dette var den første seieren i en seierrekke på ni kamper, lagets lengste så langt, og den lengste seierrekken for et lag som begynte sesongen 0–3 i NFLs historie; den forrige rekorden var da New York Giants vant syv kamper etter å ha tapt sine tre første i 1918.Den 23. november 2018 døde lagets eier, Bob McNair, av hudkreft. Den 26. november ble hans sønn, D. Cal McNair, utpekt som styreleder og CHief Operating Officer. Hans kone, Janice McNair, ble utpekt til lagets hovedeier. Hun ble den første kvinnen til å eie et idrettslag fra Houston. Laget fullførte 2018-sesongen 11–5, og vant nok en divisjonstittel under Bill O'Brien. De tapte 21–7 i første runde av sluttspillet mot divisjonsrivalene Indianapolis Colts. Laget nådde sluttspillet igjen i 2019 etter å ha sikret divisjonstittelen med et sesongresultat på 10–6. De slo Buffalo Bills 22–19 på overtid i wildcard-runden, før de ble slått ut i divisjonrunden av Kansas City Chiefs 51–31, som gikk videre til å vinne Super Bowl LIV, til tross for å ha holdt en ledelse på 24 poeng.
Den 22. mars 2020 byttet Texans bort all-pro wide receiver DeAndre Hopkins og et pick i fjerde runde i NFL Draft i 2020 til Arizona Cardinals mot running back David Johnson, et pick i andre runde i 2020 og et pick i fjerde runde i 2021. Byttehandelen forvirret både tilhengere og journalister, hvor mange mente at Texans burde ha fått mer for Hopkins som på tiden ble sett på som en av ligaens beste mottakere.
Etter å ha startet 2020-sesongen med fire nederlag fikk O'Brien sparken. Romeo Crennell, som hadde vært hovedtrener for Cleveland Browns fra 2011 til 2012, ble utpekt til midlertidig hovedtrener ut sesongen. Crennel vant over halvparten av hans syv første kamper som lagets hovedtrener, men Houston avsluttet sesongen med fem strake nederlag for et sesongresultat på 4–12 og nådde ikke sluttspillet.
Den 27. januar 2021 ble David Culley ansatt som lagets nye hovedtrener. Culley hadde tidligere jobbet som assisterende hovedtrener, wide receivers coach og passing game coordinator for Baltimore Ravens. Den 12. februar 2021 ble all-pro defensive end J.J. Watt frigitt, noe han selv skal ha bedt lagets eier om.
==== Lovie Smith (2022–2023) ====
Den 13. januar 2022 fikk David Culley sparken. Den 7. februar ble defensive coordinator Lovie Smith forfremmet til å bli lagets femte hovedtrener. Den 20. mars 2022 byttet Texans bort startende quarterback Deshaun Watson og et pick i femte runde i 2024 til Cleveland Browns mot tre picks i første runde, et pick i tredje runde og et pick i fjerde runde. Texans startet 2022-sesongen med lagets første uavgjort noensinne, mot Indianapolis Colts. Den 9. januar 2023 annonserte Texans at hovedtrener Lovie Smith hadde fått sparken.
== Rivaler ==
Texans er det yngste laget i NFL og har kun spilt siden 2002. De har derfor ikke historien eller ryktet som vanligvis er nødvendig for å bygge opp klassiske rivaliseringer, som de man kan finne mellom eldre lag.
=== Tennessee Titans ===
Tennessee Titans, som het Houston Oilers før de flyttet på 90-tallet, blir av mange sett på som Texans sin hovedrival, og spiller også i AFC South.
=== Indianapolis Colts ===
Texans har en divisjonsrivalisering med Indianapolis Colts, som Texans først slo på bortebane i Indianapolis i 2015. Nyligere har Houston blitt bitrere mot Colts etter at sistnevnte draftet Andrew Luck, fra Houston, i 2012, og etter at Texans fikk sitt første sweep mot Colts i 2016. I 2018 møttes de to lagene i AFC Wild Card-kampen, hvor Colts vant 21-7.
=== Dallas Cowboys ===
Texans har en inter-conference rivalisering med Dallas Cowboys, de to lagene møtes i en kamp kalt Governor's Cup hvert år (en tradisjon som startet mellom de to byene før Oilers flyttet) enten i sesongoppkjøring eller i seriespill. I 2017 ble sesongoppkjøringskampen mellom de to lagene flyttet til AT&T Stadium i Arlington, Texas på grunn av skadene fra Orkanen Harvey. Kampen ble deretter kansellert på grunn av bekymringer rundt sikkerhet og tilstanden for spilleres familier og nærmiljøer.
== Logo og uniformer ==
McNair lanserte også lagets logo sammen med navnet, en abstrakt versjon av et oksehode som ligner på Texas sitt flagg, med en stjerne som øye hvor de fem punktene representerer stolthet, mot, styrke, tradisjon og uavhengighet. McNair har beskrevet fargene som "Deep Steel Blue", "Battle Red" og "Liberty White". Lagets uniformer ble avduket ett år senere foran et publikum i Houston sentrum.Texans sin hjelm er mørkeblå med logoen på. Den var først hvit da lagets navn og logo ble avduket, men fargen ble senere skiftet til en mørk blåfarge. Uniformene består av røde sømmer og enten mørkeblå eller hvite skjorter. Laget bruker vanligvis hvite bukser med sine blå skjorter, og blå bukser med sine hvite skjorter. Fra 2006-sesongen begynte Texans å bruke bare hvitt for åpningskampen på hjemmebane, og laget begynte å bruke helt blå uniformer for hjemmekamper mot Indianapolis Colts. I 2003 introduserte Texans en alternativ rød skjorte med blå sømmer; laget bruker denne skjorten i hjemmekamper en gang i året, vanligvis mot en divisjonsrival. I 2007 introduserte Texans røde bukser sammen med de røde skjortene, men kombinasjonen ble ikke mottatt positivt og har siden ikke blitt brukt igjen. I oktober 2008 brukte Texans blå sokkert (istedenfor de tradisjonelle røde) med de blå buksene og hvite skjortene, som endte opp med å bli lagets faste borteuniformer. 2016 avduket Texans en ny kombinasjon i en kamp mot Jacksonville Jaguars, hvor de brukte røde skjorter med blå bukser og røde sokker. I 2017 brukte Texans en helt marineblå uniform i sammenheng med NFL Color Rush. I 2022 introduserte de en rød alternativ hjelm som ble brukt med de røde trøyene.
I 2002 brukte Texans et spesielt emblem for å feire sin første sesong. I 2012 brukte de et emblem for å feire lagets 10. sesong. Fra 2018 til 2019 brukte laget et emblem til ære for Bob McNair.
== Merkbare spillere ==
=== Nåværende spillerstall ===
=== Ring of Honor ===
Den 19. november 2017 ble Andre Johnson den første spilleren til å bli innlemmet i Texans Ring of Honor. Den 6. oktober 2019 ble Bob McNair den andre personen til å bli innlemmet i æresgalleriet.
== Personale og hovedtrenere ==
=== Personale ===
=== Hovedtrenere ===
== Kultur og miljø ==
=== Tradisjoner ===
Battle Red Day – På Battle Red Day bruker laget en alternativ uniform med røde skjorter, og tilhengere blir oppfordret til å kle seg i rødt for kampen. I 2007 og 2008 brukte Texans røde bukser med de røde skjortene.
Bull Pen – Seksjonene bak nordsiden av NRG/Reliant Stadium er også kjent som "The Bull Pen". Noen av de mest høylytte tilhengerne på kampene sitter her, og har vært delaktige i å popularisere og finne opp tradisjoner, sanger og kamprop som:
Holde opp en gigantisk Texans-skjorte når det besøkende lagets spillere blir annonsert
Snu ryggen til motstanderlaget når de scorer.
Samle en gruppe for tailgating i det nordvestlige hjørnet av Platinum Lot ved Reliant Stadium. Holder Bull Pen Toast omtrent halvannen time før avspark for hver kamp.
Går i HEB Holiday Parade på Thanksgiving Day
Besøker Bull Pen Pub for TORO Wraps, cheerleaderene skrive autografer, og tilhengerne danser med Bull Pen Pep Band.
Bull Pen Pep Band – En musikkgruppe med 45 medlemmer som spiller ved alle hjemmekampene.
Tradisjoner før avspark – Før avspark for hjemmekamper viser Texans et kort klipp av en okse som knuser ukens motstander. AC/DC-sangen «Thunderstruck» spilles.
Spillerintroduksjoner - Når spillerne blir introdusert før kampen uttales fornavnet til spilleren på høyttalerne, og laget svarer med etternavnet.
=== Maskoter og cheerleadere ===
Lagets offisielle maskot er Toro, som er en okse. Laget har en cheerleadinggruppe som heter Houston Texans Cheerleaders.
=== Veldedighetsarbeid i nærmiljøet ===
Houston Texans Foundation jobber sammen med flere partnere i lokalmiljøet i anledning veldedighetsarbeid. Houston Texans er også en støttespiller for utdanningsprogrammet Heart of a Champion. I 2017 ble det samlet inn over $380 000 til Houston Texans Foundation under den 15. årlige Houston Texans Charity Golf Classic. Siden den ble stiftet i 2002 har organisasjonen samlet inn over $27,2 millioner.Defensive end for Texans J.J. Watt samlet inn $41,6 millioner etter orkanen Harvey etter at stormen forårsaket store ødeleggelser i byen i 2017.
== Radio og TV ==
Per 2007 var Texans sin hovedstasjon på radio KILT SportsRadio 610AM og KILT 100.3FM. AM-stasjonen er en sportsstasjon mens FM-stasjonen spiller moderne countrymusikk. Begge kanalene er eid av Entercom. Marc Vandermeer er hovedkommentater, og Andre Ware, vinner av Heisman Trophy, er ekspertkommentator, mens radioverten på SportsRadio 610 Rich Lord er sidelinjereporter. Sesongoppkjøringskamper sendes på TV på KTRK-TV, som er eid av ABC. Kevin Kugler kommenterer sesongoppkjøringskamper på TV med tidligere running back på Houston Oilers Spencer Tillman som ekspertkommentator. Seriespillkamper sendes på CBS sin søsterkanal KHOU og Fox sin søsterkanal KRIV dersom Texans spiller vert for et NFC_lag, og NBCs søsterkanal KPRC på kamper på søndag kveld.
Lagets kamper blir sendt på spansk radio på KGOL ESPN Deportes 1180AM. Enrique Vásquez er hovedkommentator, med José Jojo Padrón som ekspertkommentator og Fernando Hernández som sidelinjereporter.
== Se også ==
Liste over Houston Texans’ sesonger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Houston Texans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Houston Texans på National Football Leagues nettsider
|
|stiftet =
| 1,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dave_Holland
|
2023-02-04
|
Dave Holland
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Heavy metal-trommeslagere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wolverhampton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
David «Dave» Holland (født 5. april 1948 i Wolverhampton i Staffordshire, død 16. januar 2018 i Lugo i Spania) var en engelsk trommeslager, kjent som medlem i Judas Priest.
Hollands spilte i bandet Finders Keepers i 1968, og senere i Trapeze sammen med Glenn Hughes (kjent fra Deep Purple) fra starten i 1969, men forlot bandet i 1979 for å bli med i Judas Priest. Han deltok på seks studioalbum til han forlot bandet i 1989. Han ble erstattet av Scott Travis fra Racer X.
I 2004 ble han funnet skyldig i forsøk på voldtekt av en 17 år gammel gutt.
|
David «Dave» Holland (født 5. april 1948 i Wolverhampton i Staffordshire, død 16. januar 2018 i Lugo i Spania) var en engelsk trommeslager, kjent som medlem i Judas Priest.
Hollands spilte i bandet Finders Keepers i 1968, og senere i Trapeze sammen med Glenn Hughes (kjent fra Deep Purple) fra starten i 1969, men forlot bandet i 1979 for å bli med i Judas Priest. Han deltok på seks studioalbum til han forlot bandet i 1989. Han ble erstattet av Scott Travis fra Racer X.
I 2004 ble han funnet skyldig i forsøk på voldtekt av en 17 år gammel gutt.
== Diskografi ==
Finders KeepersSadie, The Cleaning Lady (single)TrapezeTrapeze (1970)
Medusa (1970)
You Are the Music...We're Just the Band (1972)
The Final Swing (1974)
Hot Wire (1974)
Live At The Boat Club (1975)
Trapeze (1976)
Hold On a.k.a. Running (1978/1979)
Welcome to the Real World (1993)
High Flyers: The Best of Trapeze (1996)
Way Back to the Bone (1998)
On the Highwire (2003)Glenn HughesPlay Me Out (1977)Justin HaywardSongwriter (1977)
Night Flight (1980)Judas PriestBritish Steel (1980)
Point of Entry (1981)
Screaming for Vengeance (1982)
Defenders of the Faith (1984)
Turbo (1986)
Priest...Live! (1987)
Ram It Down (1988)
Metal Works '73-'93 (1993)
The Best of Judas Priest: Living After Midnight (1996)
Metalogy (2004)
The Essential Judas Priest (2006)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dave Holland på Discogs
(en) Dave Holland på Discogs
(en) Dave Holland på MusicBrainz
(en) Dave Holland på Encyclopaedia Metallum
(en) Dave Holland på Songkick
(en) Dave Holland på AllMusic
(en) Dave Holland på AllMusic
|
David «Dave» Holland (født 5. april 1948 i Wolverhampton i Staffordshire, død 16.
| 1,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innebygd_operativsystem
|
2023-02-04
|
Innebygd operativsystem
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Operativsystemer']
|
Et innebygd operativsystem er et operativsystem for et innebygd system. Slike operativsystemer er konstruerte for å være svært kompakte og effektive, og mangler mange funksjoner i generelle operativsystemer som ikke blir brukt i deres spesialiserte oppgaver. Innebygde operativsystemer er ofte også sanntids-operativsystemer.
Eksempler på innebygde operativsystemer er programvaren som benyttes i minibanker, CCTV-systemer og jukebokser.
|
Et innebygd operativsystem er et operativsystem for et innebygd system. Slike operativsystemer er konstruerte for å være svært kompakte og effektive, og mangler mange funksjoner i generelle operativsystemer som ikke blir brukt i deres spesialiserte oppgaver. Innebygde operativsystemer er ofte også sanntids-operativsystemer.
Eksempler på innebygde operativsystemer er programvaren som benyttes i minibanker, CCTV-systemer og jukebokser.
|
Et innebygd operativsystem er et operativsystem for et innebygd system. Slike operativsystemer er konstruerte for å være svært kompakte og effektive, og mangler mange funksjoner i generelle operativsystemer som ikke blir brukt i deres spesialiserte oppgaver.
| 1,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wiese_(artist)
|
2023-02-04
|
Wiese (artist)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune']
|
Trygve Wiese-Haugland (født 15. mars 1985 i Stavanger), også kjent under artistnavnet Wiese, er en norsk artist, produsent, låtskriver og DJ. Han vokste opp i Bergen og musikken hans kjennetegnes av fengende melodier, pulserende rytmer og et radiovennlig format.Warner Music Norway gav i 2019 ut Wieses singel, «VIKING». Sangen ble en hit i Norge, og nådde toppen av flere nasjonale spillelister, inkludert Spotifys «Norway Viral 50». Sangen har millioner av avspillinger på Spotify, og er den mest spilte norske fotballsangen gjennom tidene.
Siden den gang, har han gitt ut låter på eget plateselskap, deriblant en coverversjon av «The Lion Sleeps Tonight» som en hyllest til The Lion Kings 25-årsjubileum. På under seks måneder oppnådde sangen mer enn fire millioner Spotify-avspillinger. Også singlene «Never Let Me Go», «I Fell» og «How Can I Live» har flere millioner Spotify-avspillinger. Flere av disse har vært å finne på Spotify sine offisielle topplister, slik som «Hits Don’t Lie», «New Music Friday», «Sommerhits», «New Happy Tunes» og «Made in Norway».
Wiese startet karrieren under artistnavnet «Trygve Wiese». Han gav blant annet ut låten «Me e Viking», som første gang ble fremført under åpningen av Viking stadion 1. mai 2004 og var den første artisten som opptrådte på Viking stadion. 29. mai 2005 ble musikkvideoen til «Me e Viking» for første gang vist på NRK Sport Jukeboks. I 2005, 2006 og 2007 var «Me e Viking» den mest spilte videoen i NRK Sport Jukeboks - stemt frem av seerne.< I 2008 ble «Me e Viking» kåret til «Tidenes Vikinglåt» i en avstemning arrangert av Vikingmagasinet Kick og Viking FK.<Wiese er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og Yale University.
|
Trygve Wiese-Haugland (født 15. mars 1985 i Stavanger), også kjent under artistnavnet Wiese, er en norsk artist, produsent, låtskriver og DJ. Han vokste opp i Bergen og musikken hans kjennetegnes av fengende melodier, pulserende rytmer og et radiovennlig format.Warner Music Norway gav i 2019 ut Wieses singel, «VIKING». Sangen ble en hit i Norge, og nådde toppen av flere nasjonale spillelister, inkludert Spotifys «Norway Viral 50». Sangen har millioner av avspillinger på Spotify, og er den mest spilte norske fotballsangen gjennom tidene.
Siden den gang, har han gitt ut låter på eget plateselskap, deriblant en coverversjon av «The Lion Sleeps Tonight» som en hyllest til The Lion Kings 25-årsjubileum. På under seks måneder oppnådde sangen mer enn fire millioner Spotify-avspillinger. Også singlene «Never Let Me Go», «I Fell» og «How Can I Live» har flere millioner Spotify-avspillinger. Flere av disse har vært å finne på Spotify sine offisielle topplister, slik som «Hits Don’t Lie», «New Music Friday», «Sommerhits», «New Happy Tunes» og «Made in Norway».
Wiese startet karrieren under artistnavnet «Trygve Wiese». Han gav blant annet ut låten «Me e Viking», som første gang ble fremført under åpningen av Viking stadion 1. mai 2004 og var den første artisten som opptrådte på Viking stadion. 29. mai 2005 ble musikkvideoen til «Me e Viking» for første gang vist på NRK Sport Jukeboks. I 2005, 2006 og 2007 var «Me e Viking» den mest spilte videoen i NRK Sport Jukeboks - stemt frem av seerne.< I 2008 ble «Me e Viking» kåret til «Tidenes Vikinglåt» i en avstemning arrangert av Vikingmagasinet Kick og Viking FK.<Wiese er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og Yale University.
== Diskografi ==
=== Singler ===
«Find Myself» (2021)
«Loyal» (2020)
«Somebody Else» (2020)
«Never Let Me Go» (2020)
«I Fell» (2020)
«How Can I Live» (2020)
«The Lion Sleeps Tonight» (2019)
«VIKING» (2019)
«Giv Akt» (2005)
«Me e Viking» (2004)
«Gullguttar på ny» (2003)
=== EP ===
«No Way EP» (2006)
=== Album ===
Ingen banke oss på Stadion (2008)
Vikingtiå e tebage (2004)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wiese på Twitter
Wiese på Facebook
Wiese på Instagram
Wiese på YouTube
|
Trygve Wiese-Haugland (født 15. mars 1985 i Stavanger), også kjent under artistnavnet Wiese, er en norsk artist, produsent, låtskriver og DJ.
| 1,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CCTV
|
2023-02-04
|
CCTV
|
['Kategori:Pekere']
|
CCTV kan vise til:
En forkortelse for China Central Television
En forkortelse for det engelske uttrykket closed-circuit television, se kameraovervåkning
|
CCTV kan vise til:
En forkortelse for China Central Television
En forkortelse for det engelske uttrykket closed-circuit television, se kameraovervåkning
|
CCTV kan vise til:
| 1,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica
|
2023-02-04
|
Costa Rica
|
['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier']
|
Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
|
Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica
|
Det er 28 nasjonalparker i Costa Rica. De administreres av organisasjonen Sistema Nacional de Áreas de Conservación (SINAC).
| 1,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Eckhoff
|
2023-02-04
|
Audun Eckhoff
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Museumsdirektører', 'Kategori:Norske kunsthistorikere', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Audun Eckhoff (født 25. august 1958) er en norsk kunsthistoriker.
Han var journalist i NTBs utenriksredaksjon 1985–94 og i 1993 mag. art. i kunsthistorie med avhandlingen om maleren Olav Strømme Flyver i natten : Olav Strømmes visjon ved Universitetet i Oslo. Derpå var han konservator ved Museet for samtidskunst 1994–2002 og direktør for Bergen Kunstmuseum 2002–09.Det var i 2009 han fikk jobb som direktør ved Nasjonalmuseet og i 2017 sluttet han med en etterlønn på tre millioner. Han ble etterfulgt av den danske Karin Hindsbo (født 1974). Etterpå skrev han bok om at Nasjonalgalleriet må bli en del av Nasjonalmuseet.Eckhoff er sønn av NRK-journalist Erik Eckhoff og bror til operasanger Ranveig Eckhoff og arkitekt Dagfinn Eckhoff.
Se Eckhoff for mer om farsslekta
|
Audun Eckhoff (født 25. august 1958) er en norsk kunsthistoriker.
Han var journalist i NTBs utenriksredaksjon 1985–94 og i 1993 mag. art. i kunsthistorie med avhandlingen om maleren Olav Strømme Flyver i natten : Olav Strømmes visjon ved Universitetet i Oslo. Derpå var han konservator ved Museet for samtidskunst 1994–2002 og direktør for Bergen Kunstmuseum 2002–09.Det var i 2009 han fikk jobb som direktør ved Nasjonalmuseet og i 2017 sluttet han med en etterlønn på tre millioner. Han ble etterfulgt av den danske Karin Hindsbo (født 1974). Etterpå skrev han bok om at Nasjonalgalleriet må bli en del av Nasjonalmuseet.Eckhoff er sønn av NRK-journalist Erik Eckhoff og bror til operasanger Ranveig Eckhoff og arkitekt Dagfinn Eckhoff.
Se Eckhoff for mer om farsslekta
== Utgivelser ==
Audun Eckhoff m.fl., Nasjonalgalleriet, Fagbokforaget, 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://www.auduneckhoff.com/ (sist sett på den 4. mai 2018)
|
Audun Eckhoff (født 25. august 1958) er en norsk kunsthistoriker.
| 1,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Al_Atkins
|
2023-02-04
|
Al Atkins
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Heavy metal-vokalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra West Bromwich']
|
Allan John «Al» Atkins (født 14. oktober 1947 i West Bromwich, Birmingham, England) er en engelsk vokalist.
Han var den opprinnelige vokalisten i bandet Judas Priest i fra bandet ble opprettet i 1967 til det ble oppløst to år senere i 1969. Atkings gikk så til bandet Freight hvor Ian Hill og K.K. Downing spilte, men manglet vokalist. De ble så enige om å bytte navn til Judas Priest. Atkings fikk aldri gitt ut noe album med bandet, da han ble erstattet i 1973 av Rob Halford, ett år før debutalbumet Rocka Rolla (1974) ble utgitt. Han formet senere et band med navn Lion, og gikk etter det solo.
|
Allan John «Al» Atkins (født 14. oktober 1947 i West Bromwich, Birmingham, England) er en engelsk vokalist.
Han var den opprinnelige vokalisten i bandet Judas Priest i fra bandet ble opprettet i 1967 til det ble oppløst to år senere i 1969. Atkings gikk så til bandet Freight hvor Ian Hill og K.K. Downing spilte, men manglet vokalist. De ble så enige om å bytte navn til Judas Priest. Atkings fikk aldri gitt ut noe album med bandet, da han ble erstattet i 1973 av Rob Halford, ett år før debutalbumet Rocka Rolla (1974) ble utgitt. Han formet senere et band med navn Lion, og gikk etter det solo.
== Diskografi ==
Al Atkins – Judgement Day (1990)
Al Atkins – Dreams of Avalon (1991)
Al Atkins – Heavy Thoughts (1994)
Al Atkins – Victim of Changes (1998)
Al Atkins – Demon Deceiver (2007)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Al Atkins på Discogs
(en) Al Atkins på Discogs
(en) Al Atkins på MusicBrainz
(en) Al Atkins på Encyclopaedia Metallum
(en) Al Atkins på Encyclopaedia Metallum
(en) Al Atkins på Songkick
(en) Al Atkins på Genius — sangtekster
(en) Al Atkins på AllMusic
|
Allan John «Al» Atkins (født 14. oktober 1947 i West Bromwich, Birmingham, England) er en engelsk vokalist.
| 1,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigrun_Tara_%C3%98verland
|
2023-02-04
|
Sigrun Tara Øverland
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune']
|
Sigrun Tara Øverland (født 24. desember 1983 i Kristiansand) er en norsk musiker (vokal, gitar, lyre, autoharpe m.m.), tekstforfatter, låtskriver og kulturbyråkrat.
Hun er utdannet i utøvende musikk ved Høgskolen i Agder (2003–05) der hun blant annet startet bandet Tara (etablert 2003) med Guro Skumsnes Moe og Gunnar Sæter og duoen Picidae (etablert 2004) med Eirik Dørsdal. Begge bandene har gitt ut plater. Hun har også vært med i andre band som Kaada, Anne Marie Almedal og Evan Seleven.
Etter videre studier i administrasjon ved Norges musikkhøgskole ble hun daglig leder av AKKS Oslo, en musikkorganisasjon som arbeider for balanse i musikkbransjen. Hun har også vært leder av konsertforeningen Havresekken. Hun har jobbet som produsent for kulturhuset Kulturfabrikken Sortland. I 2020 ble hun ansatt som daglig leder i Kristiansand Røde Kors.
|
Sigrun Tara Øverland (født 24. desember 1983 i Kristiansand) er en norsk musiker (vokal, gitar, lyre, autoharpe m.m.), tekstforfatter, låtskriver og kulturbyråkrat.
Hun er utdannet i utøvende musikk ved Høgskolen i Agder (2003–05) der hun blant annet startet bandet Tara (etablert 2003) med Guro Skumsnes Moe og Gunnar Sæter og duoen Picidae (etablert 2004) med Eirik Dørsdal. Begge bandene har gitt ut plater. Hun har også vært med i andre band som Kaada, Anne Marie Almedal og Evan Seleven.
Etter videre studier i administrasjon ved Norges musikkhøgskole ble hun daglig leder av AKKS Oslo, en musikkorganisasjon som arbeider for balanse i musikkbransjen. Hun har også vært leder av konsertforeningen Havresekken. Hun har jobbet som produsent for kulturhuset Kulturfabrikken Sortland. I 2020 ble hun ansatt som daglig leder i Kristiansand Røde Kors.
== Eksterne lenker ==
www.sigruntara.no
|
Sigrun Tara Øverland (født 24. desember 1983 i Kristiansand) er en norsk musiker (vokal, gitar, lyre, autoharpe m.
| 1,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Witless_Protection
|
2023-02-04
|
Witless Protection
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']
|
Witless Protection er en filmkomedie med Larry the Cable Guy og Jenny McCarthy i hovedrollene. Filmen ble skrevet og regissert av Charles Robert Carner, og innspillingen fant sted i Illinois i USA.
|
Witless Protection er en filmkomedie med Larry the Cable Guy og Jenny McCarthy i hovedrollene. Filmen ble skrevet og regissert av Charles Robert Carner, og innspillingen fant sted i Illinois i USA.
== Handling ==
Filmen handler om en sheriff i en liten by som blir vitne til det han tror er en kidnapping. Han forsøker å redde kvinnen som er i ferd med å bli kidnappet, men kidnapperne viser seg å være FBI-agenter som har som oppgave å beskytte henne og levere henne til en rettssak i Chicago. Det viser seg etterhvert at FBI-agentene likevel er slemme, og forsøker å ta livet av kvinnen.
== Rolleliste ==
== Mottakelse ==
Filmen mottok stort sett negative omtaler fra filmkritikerne. Ifølge nettsiden Rotten Tomatoes er det pr. januar 2009 gitt 24 omtaler av filmen, og ingen av dem er positive. Metacritic rapporterte at filmen har en gjennomsnittspoengsum på 17 av 100, basert på seks omtaler.Til den 29. Razzie-utdelingen ble filmen nominert til 3 Golden Raspberry Awards, for «verste skuespiller» (Larry the Cable Guy), «verste kvinnelige birolle» (Jenny McCarthy) og «verste par på skjermen».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Witless Protection på Internet Movie Database
(da) Witless Protection i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Witless Protection på Allociné
(nl) Witless Protection på MovieMeter
(en) Witless Protection på AllMovie
(en) Witless Protection på Rotten Tomatoes
(en) Witless Protection på Metacritic
(en) Witless Protection på Box Office Mojo
Offisiell miniside
Trailer på Apple.com
|
Witless Protection er en filmkomedie med Larry the Cable Guy og Jenny McCarthy i hovedrollene. Filmen ble skrevet og regissert av Charles Robert Carner, og innspillingen fant sted i Illinois i USA.
| 1,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_med_sekken
|
2023-02-04
|
Stian med sekken
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:NRK Barne-TV', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Norske barneprogrammer på TV', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']
|
Stian med sekken er et norsk musikalsk barneprogram som gikk på NRKs Barne-TV fra 1971 til 1972. Programmet ble skapt av søstrene Sidsel og Mona Levin. Programmet handlet om gutten Stian som reiser rundt i verden med eventyrbrillene sine og samler sanger fra forskjellige land i en sekk. Hver episode startet med at Stian og Sidsel møttes på en benk og sang «Eventyrbrillesangen». Så dro de til et fremmed land som ble presentert med en dose 70-tallspedagogikk. Meninga var å fylle sekken med lokale sanger før de dro hjem igjen. Programmene inneholdt mye underholdende musikk-lek, men serieskaperne forsøkte også å lære barna toleranse for fremmede kulturer.
Stian med sekken ble spilt inn i NRKs studio på Marienlyst i Oslo. Hovedpersonen Stian ble spilt av barneskuespilleren Ralph Bernstein. Regissør var Bo Wærenskjold. Sidsel og Mona Levin, som skrev manus og spilte i serien, er døtre av pianisten og musikkpedagogen Robert Levin.
To lengre spesialprogrammer kom i kjølvannet av serien. Det første var et julespesial på 51 minutter som hadde undertittelen På jakt etter julesanger, og som ble sendt julaften 1972. Det andre var på 55 minutter og hadde undertittelen Stian i musikkland og ble sendt sendt 17. mai 1974. Sistnevnte var opprinnelige skrevet og fremført for Festspillene i Bergen i 1973. Det ble også oppført på Centralteatret.
|
Stian med sekken er et norsk musikalsk barneprogram som gikk på NRKs Barne-TV fra 1971 til 1972. Programmet ble skapt av søstrene Sidsel og Mona Levin. Programmet handlet om gutten Stian som reiser rundt i verden med eventyrbrillene sine og samler sanger fra forskjellige land i en sekk. Hver episode startet med at Stian og Sidsel møttes på en benk og sang «Eventyrbrillesangen». Så dro de til et fremmed land som ble presentert med en dose 70-tallspedagogikk. Meninga var å fylle sekken med lokale sanger før de dro hjem igjen. Programmene inneholdt mye underholdende musikk-lek, men serieskaperne forsøkte også å lære barna toleranse for fremmede kulturer.
Stian med sekken ble spilt inn i NRKs studio på Marienlyst i Oslo. Hovedpersonen Stian ble spilt av barneskuespilleren Ralph Bernstein. Regissør var Bo Wærenskjold. Sidsel og Mona Levin, som skrev manus og spilte i serien, er døtre av pianisten og musikkpedagogen Robert Levin.
To lengre spesialprogrammer kom i kjølvannet av serien. Det første var et julespesial på 51 minutter som hadde undertittelen På jakt etter julesanger, og som ble sendt julaften 1972. Det andre var på 55 minutter og hadde undertittelen Stian i musikkland og ble sendt sendt 17. mai 1974. Sistnevnte var opprinnelige skrevet og fremført for Festspillene i Bergen i 1973. Det ble også oppført på Centralteatret.
== Annet ==
I 1983 spilte Raga Rockers inn en sang de kalte Stian med døden, en tydelig referanse til denne serien. Sangen kom på albumet Varme dager.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stian med sekken på Internet Movie Database
(no) Stian med sekken på NRK TV
|
Stian med sekken er et norsk musikalsk barneprogram som gikk på NRKs Barne-TV fra 1971 til 1972. Programmet ble skapt av søstrene Sidsel og Mona Levin.
| 1,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenevik
|
2023-02-04
|
Svenevik
|
['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Agderstubber', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Bosetninger i Lyngdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tettsteder i Agder']
|
For tettstedet med lignende navn i Lindesnes, se SvennevikSvenevik er et tettsted i Lyngdal kommune i Agder. Tettstedet har 333 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ved Rosfjorden omtrent fem kilometers kjøring fra kommunesenteret Lyngdals sentrum.
|
For tettstedet med lignende navn i Lindesnes, se SvennevikSvenevik er et tettsted i Lyngdal kommune i Agder. Tettstedet har 333 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ved Rosfjorden omtrent fem kilometers kjøring fra kommunesenteret Lyngdals sentrum.
== Se også ==
Tettsteder i Agder
== Referanser ==
|
| befolkning =
| 1,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skammen_(roman)
|
2023-02-04
|
Skammen (roman)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1996', 'Kategori:Norske romaner']
|
Denne artikkelen er om en roman. Se også følelsen Skam og filmen Skammen (1968)Skammen er en roman av den norske forfatteren Bergljot Hobæk Haff, utgitt i 1996.
Hovedpersonen Idun Hov er forfatter. Hun preges av sin families forhistorie, med en dominerende morfar, og en far som var NS-prest. Romanen begynner i nåtid med at Idun Hov igjen tvangsinnlegges på psykiatrisk institusjon, etter et selvdestruktivt streiftog. Historien fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer.
I Skammen tar forfatteren opp problemstillinger hun har vært opptatt av i mange år, som søken etter identitet, og spenningen mellom liv og lære, mellom det veike og det besluttsomme. Romanen er også beskrevet som hennes mest personlige.Skammen vant både Brageprisen og Kritikerprisen da den utkom, og den ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Romanen er dramatisert, og ble oppført på Nationaltheatret i 1999. Anne Krigsvoll fikk Heddaprisen for sin innsats i hovedrollen.
|
Denne artikkelen er om en roman. Se også følelsen Skam og filmen Skammen (1968)Skammen er en roman av den norske forfatteren Bergljot Hobæk Haff, utgitt i 1996.
Hovedpersonen Idun Hov er forfatter. Hun preges av sin families forhistorie, med en dominerende morfar, og en far som var NS-prest. Romanen begynner i nåtid med at Idun Hov igjen tvangsinnlegges på psykiatrisk institusjon, etter et selvdestruktivt streiftog. Historien fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer.
I Skammen tar forfatteren opp problemstillinger hun har vært opptatt av i mange år, som søken etter identitet, og spenningen mellom liv og lære, mellom det veike og det besluttsomme. Romanen er også beskrevet som hennes mest personlige.Skammen vant både Brageprisen og Kritikerprisen da den utkom, og den ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Romanen er dramatisert, og ble oppført på Nationaltheatret i 1999. Anne Krigsvoll fikk Heddaprisen for sin innsats i hovedrollen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1997 | 1997 hos Nasjonalbiblioteket.
|
Skammen er en roman av den norske forfatteren Bergljot Hobæk Haff, utgitt i 1996.
| 1,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sidsel_Levin
|
2023-02-04
|
Sidsel Levin
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Stubber 2022-07']
|
Sidsel Levin (født 23. november 1944 i Sverige) er en norsk musikkpedagog og kulturformidler.
Etter musikkpedagogisk utdanning drev hun i flere år musikalsk barnehage i Oslo. Hun var daglig leder for Jødisk Museum i Oslo fra åpningen høsten 2008 og til hun gikk av for aldersgrensen ved årsskiftet 2014-2015. Hun var deretter tilknyttet museet som konsulent.. I 1971 skrev og spilte hun i barne-TV-serien Stian med sekken sammen med søsteren og journalisten Mona Levin og sin fetter Ralph Bernstein (i rollen som Stian). Hun har også laget musikkprogram for radio og TV og har skrevet flere bøker for barn.Sidsel Levin er datter av pianisten Robert Levin. Hun ble født i Sverige etter at hennes familie hadde flyktet fra jødeforfølgelsene i Norge i 1942.Levin ble tildelt Kongens fortjenstmedalje 3. april 2014.
|
Sidsel Levin (født 23. november 1944 i Sverige) er en norsk musikkpedagog og kulturformidler.
Etter musikkpedagogisk utdanning drev hun i flere år musikalsk barnehage i Oslo. Hun var daglig leder for Jødisk Museum i Oslo fra åpningen høsten 2008 og til hun gikk av for aldersgrensen ved årsskiftet 2014-2015. Hun var deretter tilknyttet museet som konsulent.. I 1971 skrev og spilte hun i barne-TV-serien Stian med sekken sammen med søsteren og journalisten Mona Levin og sin fetter Ralph Bernstein (i rollen som Stian). Hun har også laget musikkprogram for radio og TV og har skrevet flere bøker for barn.Sidsel Levin er datter av pianisten Robert Levin. Hun ble født i Sverige etter at hennes familie hadde flyktet fra jødeforfølgelsene i Norge i 1942.Levin ble tildelt Kongens fortjenstmedalje 3. april 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sidsel Levin på Internet Movie Database
|
Sidsel Levin (født 23. november 1944 i Sverige) er en norsk musikkpedagog og kulturformidler.
| 1,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marika_Domanski_Lyfors
|
2023-02-04
|
Marika Domanski Lyfors
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske fotballtrenere']
|
Marika Domanski Lyfors (født 17. mai 1960 i Göteborg) er en svensk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Hun er best kjent som trener for Sveriges kvinnelandslag i perioden 1996–2005. Hun overtok etter dette treneransvaret for Sveriges U21-landslag i fotball kvinner. I mars 2007 ble hun trener for det kinesiske landslaget i fotball for kvinner. Allerede i oktober samme år returnerte hun til Sverige for å bli leder for fotballavdelingen i det svenske fotballforbundet. Hun er i dag ansvarlig for all trener- og spillerutvikling i Sverige, både for kvinner og menn.
|
Marika Domanski Lyfors (født 17. mai 1960 i Göteborg) er en svensk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Hun er best kjent som trener for Sveriges kvinnelandslag i perioden 1996–2005. Hun overtok etter dette treneransvaret for Sveriges U21-landslag i fotball kvinner. I mars 2007 ble hun trener for det kinesiske landslaget i fotball for kvinner. Allerede i oktober samme år returnerte hun til Sverige for å bli leder for fotballavdelingen i det svenske fotballforbundet. Hun er i dag ansvarlig for all trener- og spillerutvikling i Sverige, både for kvinner og menn.
== Karriere ==
=== Spiller ===
I løpet av sin 17 år lange spillerkarriere spilte hun for Nödinge SK, Surte IS, Jitex BK og GAIS. Hun ble svensk mester i 1981 og 1984 samt vinner av den svenske cupen tre ganger (1981,1982 og 1983).
=== Trener ===
Lyfors startet trenerkarrieren i Tyresö FF. Siden 1992 har hun trent ulike landslag på kvinnesiden i svensk fotball. Høydepunktet var VM-sølv med Sverige i 2003.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marika Domanski Lyfors – Olympedia
(en) Marika Domanski Lyfors – FIFA
(en) Marika Domanski Lyfors – WorldFootball.net
|
Göteborg
| 1,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V.B._1%E2%80%934
|
2023-02-04
|
V.B. 1–4
|
['Kategori:Damplokomotiver i Norge']
|
Privatbanen Valdresbanens (V.B.) damplokomotiver 1–4 med akselrekkefølge 1'C1' ble bygget av Sächsische Maschinenfabrik (Hartmann) og Robert Stephenson and Company mellom 1902 og 1906. De ble overtatt av NSB samtidig med Valdresbanen i 1937 og ble etter det benevnt NSB type 50a med numrene 17–20.
Lok 18 ble i 1953 solgt til Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk. Lok 17 ble som det siste utrangert den 13. juni 1963. Alle lok har status som opphugget.
Lokene hadde en tjenestevekt på 36,3 tonn og en toppfart på rundt 50–60 km/t. Lok 1 og 2 ble levert i 1902, 3 i 1903 og 4 i 1906.
|
Privatbanen Valdresbanens (V.B.) damplokomotiver 1–4 med akselrekkefølge 1'C1' ble bygget av Sächsische Maschinenfabrik (Hartmann) og Robert Stephenson and Company mellom 1902 og 1906. De ble overtatt av NSB samtidig med Valdresbanen i 1937 og ble etter det benevnt NSB type 50a med numrene 17–20.
Lok 18 ble i 1953 solgt til Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk. Lok 17 ble som det siste utrangert den 13. juni 1963. Alle lok har status som opphugget.
Lokene hadde en tjenestevekt på 36,3 tonn og en toppfart på rundt 50–60 km/t. Lok 1 og 2 ble levert i 1902, 3 i 1903 og 4 i 1906.
== Litteratur ==
Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 261–262. ISBN 82-90286-09-0.
== Eksterne lenker ==
Type 50 – NJK Materielldatabasen
|
Privatbanen Valdresbanens (V.B.
| 1,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_F%C3%A6r%C3%B8yenes_fiskeriministre
|
2023-02-04
|
Liste over Færøyenes fiskeriministre
|
['Kategori:Lister over færøyske politikere', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Fiskeriministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í fiskuvinnumálum) er en ministerpost i Færøyenes regjering. Ansvaret for hav- og kystfisket har som regel fulgt landbruks- og handelsspørsmål, men ikke havbruk. Etter innføringen av departementsstrukturen i 1998 har fiskerisakene vært lagt til Fiskeridepartementet, mens havbrukssaker har vært lagt til Næringsdepartementet.
|
Fiskeriministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í fiskuvinnumálum) er en ministerpost i Færøyenes regjering. Ansvaret for hav- og kystfisket har som regel fulgt landbruks- og handelsspørsmål, men ikke havbruk. Etter innføringen av departementsstrukturen i 1998 har fiskerisakene vært lagt til Fiskeridepartementet, mens havbrukssaker har vært lagt til Næringsdepartementet.
== Referanser ==
|
Fiskeriministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í fiskuvinnumálum) er en ministerpost i Færøyenes regjering. Ansvaret for hav- og kystfisket har som regel fulgt landbruks- og handelsspørsmål, men ikke havbruk.
| 1,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1933
|
2023-02-04
|
Filmåret 1933
|
['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1933', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1933']
|
Filmåret 1933 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1933.
|
Filmåret 1933 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1933.
== Fødsler ==
== Avdøde ==
15. februar – Pat Sullivan, regissør/produsent av tegnefilmer, det hevdes at han var medskaper til Felix the Cat
25. januar – Lewis J. Selznick, produsent
22. februar – Ilse Korseck, tysk skuespiller
23. februar – David Horsley, pioner filmprodusent
26. februar – Spottiswoode Aitken, britisk skuespiller
8. mars – Albert Roscoe, stumfilmstjerne
10. mars – Ladislaus Vajda, østerriksk ungarsk manusforfatter
16. februar – Spottiswoode Aitken, amerikansk skuespiller.
16. mars – Ferdinand von Alten, tysk skuespiller
19. mars – Albert Paulig, tysk skuespiller
21. mars – Paulette Duvernet, fransk skuespiller.
27. mars – Adele Watson, amerikansk skuespiller
2. april – Paul Biensfeldt, tysk skuespiller
13. mai – Ernest Torrence, amerikansk skuespiller
18. august – James Williamson, filmregissør og filmpioner
28. august – Helen Dunbar, skuespiller
7. september – Max Adalbert, tysk skuespiller
25. oktober – Lilian Hall-Davis, britisk skuespiller
9. november – Max Landa, østerriksk skuespiller
24. november – Hans Otto, tysk skuespiller og regissør
26. november – Jean Angelo, fransk skuespiller
9. desember – Julius Falkenstein, tysk skuespiller
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Alice i Eventyrland
Augustas lilla felsteg
Bombshell
Cavalcade
Den farliga leken
Djurgårdsnätter
Dr. Mabuses testament
Duck Soup, Brødrene Marx
En dame med erfaring
Fridolf i lejonkulan
=== H - N ===
I jultomtens verkstad
Jeg er ingen engel!
Jeppe på bjerget
King Kong
Luftens Vagabond
Middag kl. 8
Morgenrot
=== O - U ===
Petterson & Bendel
She Done Him Wrong
Troens seier
=== V - Å ===
Vi som går kjøkkenveien
Viktor und Viktoria
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1933 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1933 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018
|
Filmåret 1933 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1933.
| 1,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/He_Guoqiang
|
2023-02-04
|
He Guoqiang
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Hu-Wen-administrasjonen', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xiangtan']
|
He Guoqiang (kinesisk: 贺国强 pinyin: Hè Guóqiáng, født 1. oktober 1943 i Xiangxiang i provinsen Hunan i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praktis viktigste politiske organ.
He studerte kjemiteknikk ved et institutt i Beijing der han tok eksamen i uorganisk kjemi. I 1966 gikk han inn i kommunistpartiet. Han hadde sin tidlige karriere innen den kjemiske industri. Fra 1991 til 1996 var han viseminister for kjemisk industri i Kinas regjering. Årene 1997–1999 var han guvernør i Fujian og 1999–2002 tjenestegjorde han som partisekretær i Chongqing.Under hans tid i Fujian fant det sted en større smuglingsskandale, og i Chongqing ble han av noen dratt inn i en underslagssak omkring De tre kløfters demning. Men han hadde tillit i de høyerer partiorganer, og steg til nye høyder i partihierarkiet, muligens takket være sine bånd til kretsen rundt den tidligere partilederen Jiang Zemin.I 2002 ble han valgt inn i Partiets sentralkomité og i 2007 ble han medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, der han har nummer åtte i rangordningen og har ansvar for partiets sentrale kommisjon for disiplininspeksjon, det organ som etterforsker mulige korrupsjonssaker. Der overtok han etter Wu Guanzheng. Han fikk av generalsekretær Hu Jintao viktig ansvar for arbeidet i etterkant av jordskjelvet i Sichuan i 2008.
He var på offisielt besøk i Norge i juni 2010.
|
He Guoqiang (kinesisk: 贺国强 pinyin: Hè Guóqiáng, født 1. oktober 1943 i Xiangxiang i provinsen Hunan i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praktis viktigste politiske organ.
He studerte kjemiteknikk ved et institutt i Beijing der han tok eksamen i uorganisk kjemi. I 1966 gikk han inn i kommunistpartiet. Han hadde sin tidlige karriere innen den kjemiske industri. Fra 1991 til 1996 var han viseminister for kjemisk industri i Kinas regjering. Årene 1997–1999 var han guvernør i Fujian og 1999–2002 tjenestegjorde han som partisekretær i Chongqing.Under hans tid i Fujian fant det sted en større smuglingsskandale, og i Chongqing ble han av noen dratt inn i en underslagssak omkring De tre kløfters demning. Men han hadde tillit i de høyerer partiorganer, og steg til nye høyder i partihierarkiet, muligens takket være sine bånd til kretsen rundt den tidligere partilederen Jiang Zemin.I 2002 ble han valgt inn i Partiets sentralkomité og i 2007 ble han medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, der han har nummer åtte i rangordningen og har ansvar for partiets sentrale kommisjon for disiplininspeksjon, det organ som etterforsker mulige korrupsjonssaker. Der overtok han etter Wu Guanzheng. Han fikk av generalsekretær Hu Jintao viktig ansvar for arbeidet i etterkant av jordskjelvet i Sichuan i 2008.
He var på offisielt besøk i Norge i juni 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) He Guoqiang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) He Guoqiang hos China Vitae
|
He Guoqiang (kinesisk: 贺国强 pinyin: Hè Guóqiáng, født 1. oktober 1943 i Xiangxiang i provinsen Hunan i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker.
| 1,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tikken_Manus
|
2023-02-04
|
Tikken Manus
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Haakon VIIs Frihetsmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sekretærer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Ida Nikoline «Tikken» Lie Lindebrække Manus (født 28. juni 1914 i Bergen, død 12. oktober 2010) var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig, senere gift med forretningsmannen, Kompani Linge-løytnanten og sabotøren Max Manus (1914–1996).
Manus var datter av fylkesmannen Gjert Lindebrække (1879–1960) og søster til høyrepolitikeren Sjur Lindebrække. Hennes mor, Ida Bessesen Lie Lindebrække, var sangerinne og niese av forfatteren Jonas Lie; Tikken var dermed tremenning til Quislings politiminister, Jonas Lie.
Under andre verdenskrig jobbet Manus som sekretær ved den britiske legasjonen i Stockholm. Hun var et viktig mellomledd mellom sabotørene i Kompani Linge og den britiske forsvarsledelsen. For sin innsats under krigen ble Manus dekorert med Haakon VIIs Frihetsmedalje.«Tikken» Manus sovnet stille inn tirsdag formiddag 12. oktober 2010, 96 år gammel. Hun var bosatt på Landøya i Asker kommune.
|
Ida Nikoline «Tikken» Lie Lindebrække Manus (født 28. juni 1914 i Bergen, død 12. oktober 2010) var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig, senere gift med forretningsmannen, Kompani Linge-løytnanten og sabotøren Max Manus (1914–1996).
Manus var datter av fylkesmannen Gjert Lindebrække (1879–1960) og søster til høyrepolitikeren Sjur Lindebrække. Hennes mor, Ida Bessesen Lie Lindebrække, var sangerinne og niese av forfatteren Jonas Lie; Tikken var dermed tremenning til Quislings politiminister, Jonas Lie.
Under andre verdenskrig jobbet Manus som sekretær ved den britiske legasjonen i Stockholm. Hun var et viktig mellomledd mellom sabotørene i Kompani Linge og den britiske forsvarsledelsen. For sin innsats under krigen ble Manus dekorert med Haakon VIIs Frihetsmedalje.«Tikken» Manus sovnet stille inn tirsdag formiddag 12. oktober 2010, 96 år gammel. Hun var bosatt på Landøya i Asker kommune.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kaja Frøysa: Tikken Manus – sabotørenes hemmelige medspiller, Oslo: NRK, 2009. ISBN 978-82-8178-296-9, ISBN 978-82-5257-120-2
|
}}
| 1,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordmorsegna
|
2023-02-04
|
Jordmorsegna
|
['Kategori:Sagn']
|
Jordmorsegna er et vandresagn som er blitt fortalt over hele Europa og deler av Asia og Afrika. I vandresagnkatalogen er det klassifisert som «ML 5070 Midwife to the Fairies». Sagnet er blitt dokumentert over hele Norge.
Handlingen går i kortform slik:
En kvinne som arbeider på åkeren finner en padde og for å bli kvitt padda, eller bare på spøk, sier hun at hun skal være jordmor for henne når hun skal føde.
En tid senere kommer en huldremann til henne og minner henne på det hun har lovet og hun blir med ham. Når de kommer fram, ligger det en hulder der og skal føde. I sagnene blir det ofte sagt at en hulder ikke kan føde uten at en kristen kvinne legger hånden sin på magen hennes, eller det blir sagt at huldrefolk ikke kan klippe av navlestrengen.
Som betaling får kvinna noe som ser ut til å være verdiløst og som hun bare kaster fra seg. Men da hun kommer hjem oppdager hun at restene er gull og sølv.I noen versjoner er det ikke en hulder som skal føde, men en bergtatt kvinne. Et annet motiv som ofte er med, forteller at hun blir bedt om å smøre en salve på øynene til huldrebarnet. Hun får litt av salven i sitt eget øye og noen dager senere møter hun huldremannen. Han blir forundret over at hun kan se ham, og spør hvilket øye hun ser ham med. Da han får vite det, stikker han fingeren i øyet hennes og dermed mister hun evnen til å se de usynlige.
Dette sagnet blir fortalt ganske likt over store områder. Et eksempel på det har vi fra Figuig-oasen øst i Marokko. Der ble det fortalt at en berberkvinne hørte at en djinn ropte på henne. Berberkvinna gikk etter lyden og fant en djinnkvinne som lå og fødde. Hun ba om hjelp til å klippe av navlestrengen. Det kan ikke djinnene gjøre selv. Til lønn fylte hun lomma til berberkvinna med appelsinskall. På hjemveien vrengte kvinna lomma si og slengte appelsinskallene i grøfta. Men da hun kom hjem fikk hun se at et lite appelsinskall hadde festet seg i klærne hennes og nå oppdaget hun at det var reint gull. Hun sprang straks tilbake, men fant hverken djinnen eller gullet.
|
Jordmorsegna er et vandresagn som er blitt fortalt over hele Europa og deler av Asia og Afrika. I vandresagnkatalogen er det klassifisert som «ML 5070 Midwife to the Fairies». Sagnet er blitt dokumentert over hele Norge.
Handlingen går i kortform slik:
En kvinne som arbeider på åkeren finner en padde og for å bli kvitt padda, eller bare på spøk, sier hun at hun skal være jordmor for henne når hun skal føde.
En tid senere kommer en huldremann til henne og minner henne på det hun har lovet og hun blir med ham. Når de kommer fram, ligger det en hulder der og skal føde. I sagnene blir det ofte sagt at en hulder ikke kan føde uten at en kristen kvinne legger hånden sin på magen hennes, eller det blir sagt at huldrefolk ikke kan klippe av navlestrengen.
Som betaling får kvinna noe som ser ut til å være verdiløst og som hun bare kaster fra seg. Men da hun kommer hjem oppdager hun at restene er gull og sølv.I noen versjoner er det ikke en hulder som skal føde, men en bergtatt kvinne. Et annet motiv som ofte er med, forteller at hun blir bedt om å smøre en salve på øynene til huldrebarnet. Hun får litt av salven i sitt eget øye og noen dager senere møter hun huldremannen. Han blir forundret over at hun kan se ham, og spør hvilket øye hun ser ham med. Da han får vite det, stikker han fingeren i øyet hennes og dermed mister hun evnen til å se de usynlige.
Dette sagnet blir fortalt ganske likt over store områder. Et eksempel på det har vi fra Figuig-oasen øst i Marokko. Der ble det fortalt at en berberkvinne hørte at en djinn ropte på henne. Berberkvinna gikk etter lyden og fant en djinnkvinne som lå og fødde. Hun ba om hjelp til å klippe av navlestrengen. Det kan ikke djinnene gjøre selv. Til lønn fylte hun lomma til berberkvinna med appelsinskall. På hjemveien vrengte kvinna lomma si og slengte appelsinskallene i grøfta. Men da hun kom hjem fikk hun se at et lite appelsinskall hadde festet seg i klærne hennes og nå oppdaget hun at det var reint gull. Hun sprang straks tilbake, men fant hverken djinnen eller gullet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Christiansen, Reidar Th.: «Midwife to the Hidden People. A Migratory Legend as Told from Ireland to Kurdistan», I Lochlann, Dublin 1974, s. 104 – 117.
|
Jordmorsegna er et vandresagn som er blitt fortalt over hele Europa og deler av Asia og Afrika. I vandresagnkatalogen er det klassifisert som «ML 5070 Midwife to the Fairies».
| 1,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damallsvenskan
|
2023-02-04
|
Damallsvenskan
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Damallsvenskan', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for kvinner', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1988', 'Kategori:Sport i Sverige i 1988']
|
Damallsvenskan er det høyeste serienivået for fotball for kvinner i Sverige. Damallsvenskan ble opprettet i 1988 med basis i det som siden 1978 ble kalt Division 1. Division 1 besto i motsetning til Damallsvenskan av flere regionale serier. Vinnerne av Damallsvenskan mottar fra og med 2005-sesongen vandrepokalen «Kronprinsessan Victorias Pokal».
|
Damallsvenskan er det høyeste serienivået for fotball for kvinner i Sverige. Damallsvenskan ble opprettet i 1988 med basis i det som siden 1978 ble kalt Division 1. Division 1 besto i motsetning til Damallsvenskan av flere regionale serier. Vinnerne av Damallsvenskan mottar fra og med 2005-sesongen vandrepokalen «Kronprinsessan Victorias Pokal».
== UEFA-ranking (2023) ==
UEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.
== Seier og nedrykk ==
Svenske mestre i kvinnefotball er blitt kåret på forskjellig vis siden 1973, samme år som kvinnelandslaget hadde sin offisielle landskamp. Sverige benyttet seg av et mye brukt system ved å ha regionale mesterskap der vinnerne av de enkelte regionene møttes til sluttspill. Dette systemet hadde de fra 1973 til 1987.
Fra 1988 fikk Sverige en nasjonal serie, men de ga ikke opp sluttspillet av den grunn. Dette betyr at seriemesteren var vinneren av sluttspillet, og ikke den som vant den ordinære serien. Dette medførte at Öxabäck vant serien i 1992, men Gideonsberg vant sluttspillet og ble dermed seriemester. I de andre sluttspillene vant serimesteren også SM-sluttspillet. Systemet ble avskaffet samtidig som det ble avskaffet for herrene, men det ble midlertidig gjeninnført 1998-1999, før det ble helt avskaffet. Også nedrykk har vært varierende. Fra 1988 til 1994 rykket de to dårligste ned, mens fra 1995 til 2001 rykket de tre dårligste ned. Fra 2002 har de to dårligste rykket ned til Elitettan (se under).
=== Svenske mestre 1973- ===
1973 – Öxabäck IF
1974 – Jitex BK
1975 – Öxabäck IF
1976 – Jitex BK
1977 – Jakobsbergs GoIF
1978 – Öxabäck IF (Første sesong Division 1)
1979 – Jitex BK
1980 – Sunnanå SK
1981 – Jitex BK
1982 – Sunnanå SK
1983 – Öxabäck IF
1984 – Jitex BK
1985 – Hammarby IF
1986 – Malmö FF
1987 – Öxabäck IF
1988 – Öxabäck IF (Første sesong Damallsvenskan)
1989 – Jitex BK
1990 – Malmö FF
1991 – Malmö FF
1992 – Gideonsbergs IF
1993 – Malmö FF
1994 – Malmö FF
1995 – Älvsjö AIK
1996 – Älvsjö AIK
1997 – Älvsjö AIK
1998 – Älvsjö AIK
1999 – Älvsjö AIK
2000 – Umeå IK
2001 – Umeå IK
2002 – Umeå IK
2003 – Djurgården/Älvsjö
2004 – Djurgården/Älvsjö
2005 – Umeå IK
2006 – Umeå IK
2007 – Umeå IK
2008 – Umeå IK
2009 – Linköpings FC
2010 – LdB FC
2011 – LdB FC
2012 – Tyresö FF
2013 – LdB FC
2014 – FC Rosengård
2015 – FC Rosengård
2016 – Linköpings FC
2017 – Linköpings FC
2018 – Piteå IF
2019 – Rosengård
2020 – Kopparbergs/Göteborg FC
2021 – Rosengård
2022 – RosengårdFC Rosengård (tidligere LdB FC Malmö/Malmö FF) er det eneste laget som har spilt i samtlige sesonger av Damallsvenskan. Hammarby spilte i den øverste divisjonen fram til og med Damallsvenskan 2011
== Navnebytter ==
Det har vært flere navnebytter i Damallsvenskan. I noen tilfeller, som i Kopparbergs/Göteborg og LdB Malmö har navnebyttene vært kommersielle, og ofte også betydd at laget er blitt et rent kvinnefotballag. I andre tilfeller dreier det seg om en sammenslåing. Denne listen tar bare med de lagene som fortsatt eksisterer per februar 2010, derfor er ikke Öxabäck/Mark IF med på listen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Damallsvenskan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Damallsvenskan på Twitter
Damallsvenskan på Facebook
Damallsvenskan på Instagram
Damallsvenskan på YouTube
Svensk Fotboll Damallsvenskan
Damfotboll.com
|
| region = UEFA
| 1,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhou_Yongkang
|
2023-02-04
|
Zhou Yongkang
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kinesiske borgermestere', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wuxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Zhou Yongkang (kinesisk: 周永康, pinyin: Zhōu Yǒngkāng, fødenavn Zhou Yuangen; født i desember 1942 i landsbyen Xiqiantou 西前头村 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk politiker. Han var i det øverste politiske ledelsesskikt inntil det fremkom korrupsjonsanklager som i juli 2014 førte til en åpen kunngjøring i statsmediene om korrupsjonsetterforskning, og før årets utgang var han blitt ekskludert fra kommunistpartiet.
Han var medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praksis viktigste politiske organ, frem til sin fratreden under partikongressen i 2012. Der var han ansvarlig for retts- og sikkerhetsspørsmål (2007-2012).
Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».
Selv om Zhou var rangert som nummer ni i politbyråets stående komite, og dermed befant seg sist i den formelle rangordningen, var han i virkeligheten den tredje mektigste mann i Kinas politiske system.
|
Zhou Yongkang (kinesisk: 周永康, pinyin: Zhōu Yǒngkāng, fødenavn Zhou Yuangen; født i desember 1942 i landsbyen Xiqiantou 西前头村 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk politiker. Han var i det øverste politiske ledelsesskikt inntil det fremkom korrupsjonsanklager som i juli 2014 førte til en åpen kunngjøring i statsmediene om korrupsjonsetterforskning, og før årets utgang var han blitt ekskludert fra kommunistpartiet.
Han var medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, Folkerepublikken Kinas i praksis viktigste politiske organ, frem til sin fratreden under partikongressen i 2012. Der var han ansvarlig for retts- og sikkerhetsspørsmål (2007-2012).
Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».
Selv om Zhou var rangert som nummer ni i politbyråets stående komite, og dermed befant seg sist i den formelle rangordningen, var han i virkeligheten den tredje mektigste mann i Kinas politiske system.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og tidlige leveår ===
Zhou kom fra landsbyen Xiqiantou 18 kilometer utenfor byen Wuxi. Han fikk ikke farens opprinnelige slektsnavn (Lu), men morens (Zhou), fordi faren bodde hjemme hos slekt på morssiden.Zhou Yuangen var den eldste av tre sønner. Familien var fattig; familien livnærte seg ved småskala jordbruk og fangst av risål. Zhous fikk sin skolegang finansiert av venner av familien. I 1954 begynte Zhou på en av de to fremste ungdomsskoler øst i byprefekturet Wuxi. Det var på denne tiden at han endret sitt navn til Yongkang etter forslag fra en lærer, for å unngå forvekslingsfare med en annen i samme skoleklasse.Zhou hadde utmerkede skoleprestasjoner og fikk begynne på Suzhou høyskole, en av de mest fremstående videregående skoler i hele regionen Jiangnan, med røtter tilbake til Songdynastiets tid på 1000-tallet. Zhou fortsatte å gjøre det godt og engasjerte seg dessuten utenfor skolearbeidet som skolens politiske-ideologiske gruppe og i arrangementer for å fremme lesekyndigheten i befolkningen. I 1961 bestod han gaokaoeksamen med strålende resultater, og ble opptatt på Beijings petroleumsinstitutt (det senere Kinas petroleumsuniversitet) i Beijing, og ble hemmelandsbyens stolthet. Han tok slutteksamener med tyngdepunkt på geofysiske undersøkelser and eksplorasjon.
=== Karriere ===
Zhou ble medlem av kommunistpartiet i november 1964. I 1966 ble alle Beijings utdannelsesinstutusjoner stilt på hodet av kulturrevolusjonen. Zhou fikk av foresatte beskjed om å «avvente stillingstildeling» mens de politiske stridigheter raste og skapte kaos i universitetssystemet. Han ventet i ett år. Han begynte så med geologiske undersøkelser i det nordøstre Kina i 1967, det han var blitt gitt en opplæringsstilling som tekniker ved fabrikk rn. 673 i Daqing-oljefeltet. Dette innledet en lang karrière i Kinas oljeindustri i 1970- og 1980-årene.
=== Oljeindustrien i Liaoning ===
I 1970 ble Zhou forfremmet til å lede avdelingen for de geologiske undersøkelser i en lokalavdeling som kommunistpartiets øverste lederskap hadde satt til å medvirke til det ambisiøse oljeboringsinitiativet de hadde lansert.I 1973 ble Zhou forfremmet til leder for geofysisk eksplorasjon ved Liaohes byrå for petroleumeksplorasjon, som holdt til i Panjin i provsinen Liaoning. Liaohe ble etterhvert et av China National Petroleum Corporations (CNPC) største oljefelter. I Liaohe møtte han Wang Shuhua (kinesisk: 王淑华), en fabrikkarbeiderske fra provinsen Hebei, som han senere giftet seg med. (Han ble enkemann mange år etter, og giftet seg på nytt.)
Hans avdeling vokste og han ble snart sjef for over 2.300 ansatte. Hans arbeidet gikk for det meste ut på å vurdere og prøvebore potensielle oljefelter.I 1983, fa sjefen for Liaohes byrå for petroleumeksplorasjon ble overføret til en stilling i Beijing, ble Zhou forfremmet til manager for den daglige drift av oljefeltet. Samtifig ble han borgermester for Panjin og byens vise partisekretær. Zhous borgermesterverv ble hans første viktigere politiske embede.
=== Politiker ===
På midten av 1980-årene ble han viseminister for petroleumsindustrien, og fra 1996 leder for CNPC, Kinas største energiforetak. I 1998 ble han minister for land- og naturressurser i Kinas regjering. Mellom 1999 og 2002 var han partisekretær i Sichuan, der han inntok en kompromissløs holdning i Tibet-spørsmålet og lot arrestere flere tibetanske munker. I årene fra 2002 til 2007 var han minister for almen sikkerhet - et apparat av store dimensjoner og med et sammenlagt budsjett høyere enn de militære styrker - og gjorde seg bemerket for sin harde innstilling til den utbredte drikkekulturen innen politiet som for sine tiltak mot Falungong-bevegelsen og andre annerledes tenkende. Han var fra 2003 til 2008 dessuten statsråd.
I 2007 etterfulgte han Luo Gan som medlem av politbyråets stående komité, der han blant annet fikk ansvar for det kinesiske rettsvesenet i egenskap av ordfører for Partiets politisk-rettslige kommisjon. Selv om Zhou var rangert som nummer ni i komiteen og dermed befinner seg sist på rangstigen, innebar ikke dette at han hadde minst innflytelse av komiteens medlemmer.
Flere lekkede amerikanske diplomatiske rapporter kjent fra Wikileaks har hevdet at Zhous var involvert i Beijings cyberangrep på Google, skjønt det er blitt satt spørsmålstegn rundt korrektheten av meldingene. Andre av rapportene hevdet at det var «velkjent» at Zhou Yongkang kontrollerte statens monopol innen oljesektoren.
=== Etterforskning, beskyldninger ===
I august 2013 innledet den kinesiske regjeringen en korrupsjonsetterforskning av Zhou som ledd av en bredt anlagt kampanje mot embedsmisbruk i kjølvannet av rettssaken mot Bo Xilai. Den 29. juli 2014 fulgte en skarpere kunngjøring i statsmedia om korrupsjonsanklagene. Zhou er den høyest rangerende kinesiske kommunisten (2014) som er blitt gjenstand for slik offentlig korrupsjonsetterforskning.Skulle Zhang bli offisielt fjernet (som det ser ut til 2014), vil han ikke være den første kinesiske kommunistiske toppolitiker som opplever dette. Under Mao skjedde slikt flere ganger. Etter Maos død har det ikke skjedd så ofte. Det siste politbyråmedlem til å bli fjernet fra post var Zhao Ziyang - det hadde å gjøre med hans innstilling til protestene på Den himmelske freds plass i 1989; og de siste politbyråmedlemmer som ble stilt for retten og dømt, var fra den såkalte Firerbanden, i 1981 - det var på grunn av deres rolle under kulturrevolusjonen. Men i disse tilfeller var det ikke korrupsjonsanklager inne i bildet.
=== Arrest, eksklusjon fra kommunistpartiet og dom ===
Den 5. desember 2014 kunngjorde statsmedier at Zhou var arrestert og skulle stilles for retten for kriminelle handlinger og at han var blitt ekskludert fra det kinesiske kommunistiske parti. I juni 2015 ble han dømt til livsvarig fengsel.
== Litteratur ==
Fu Hualing: «Zhou Yongkang and Recent Police Reform in China», Australian and New Zealand Journal of Criminology, 2005, 241-253.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell profil
Biografi og informasjon
Zhou Yongkang lifetime history
|
Zhou Yongkang (kinesisk: 周永康, pinyin: Zhōu Yǒngkāng, fødenavn Zhou Yuangen; født i desember 1942 i landsbyen Xiqiantou 西前头村 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk politiker. Han var i det øverste politiske ledelsesskikt inntil det fremkom korrupsjonsanklager som i juli 2014 førte til en åpen kunngjøring i statsmediene om korrupsjonsetterforskning, og før årets utgang var han blitt ekskludert fra kommunistpartiet.
| 1,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frelsesvon
|
2023-02-04
|
Frelsesvon
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sagn']
|
Frelsesvon er et vandresagn som i vandresagnkatalogen er klassifisert som ML 5050. The Fairies' Prospect of Salvation. Sagnet er kjent over store deler av Europa. I Norge er det dokumentert nord til Trøndelag.
Sagnet forteller at en mann, ofte en prest, kommer forbi en haug hvor de underjordiske bor. Da han hører de synger og danser der inne, roper han at det har de ingen grunn til, for de kan aldri bli frelst. I mange varianter legger han til at de kan like lite bli frelst som spaserstokken hans kan få grønne blad. Deretter høres det bare gråt og sukk fra haugen.Senere angrer han seg, eller stokken hans får grønne blad, og han går tilbake og sier at de kan vist bli frelst likevel. Deretter høres sangen og dansen igjen.Det samme motivet – en oppfatning om forholdet mellom huldre og kristendommen – finner vi også i en sagngruppe som forteller at det finnes både huldrekirker og huldreprest.
Eksempler:
Moltke Moe, Folkeminne frå Bøherad, Kristiania 1924, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 9. s. 61
Torkell Mauland, Folkeminne frå Rogaland, Oslo 1928, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 17. s. 123
|
Frelsesvon er et vandresagn som i vandresagnkatalogen er klassifisert som ML 5050. The Fairies' Prospect of Salvation. Sagnet er kjent over store deler av Europa. I Norge er det dokumentert nord til Trøndelag.
Sagnet forteller at en mann, ofte en prest, kommer forbi en haug hvor de underjordiske bor. Da han hører de synger og danser der inne, roper han at det har de ingen grunn til, for de kan aldri bli frelst. I mange varianter legger han til at de kan like lite bli frelst som spaserstokken hans kan få grønne blad. Deretter høres det bare gråt og sukk fra haugen.Senere angrer han seg, eller stokken hans får grønne blad, og han går tilbake og sier at de kan vist bli frelst likevel. Deretter høres sangen og dansen igjen.Det samme motivet – en oppfatning om forholdet mellom huldre og kristendommen – finner vi også i en sagngruppe som forteller at det finnes både huldrekirker og huldreprest.
Eksempler:
Moltke Moe, Folkeminne frå Bøherad, Kristiania 1924, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 9. s. 61
Torkell Mauland, Folkeminne frå Rogaland, Oslo 1928, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 17. s. 123
|
Frelsesvon er et vandresagn som i vandresagnkatalogen er klassifisert som ML 5050. The Fairies' Prospect of Salvation.
| 1,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Gang
|
2023-02-04
|
Wang Gang
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Songyuan']
|
Wang Gang (kinesisk: 王刚, født i oktober 1942 i Fuyu i Manchukuo – nå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina.
Han tok eksamen i filosofi ved Universitetet i Jilin. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i juni 1971.
Han var alternerende medlem av Det kinesiske kommunistpartis 15. sentralkomite, og alternende medlem av det kinesiske kommunistpartis 16. politbyrå og sekretær for sekretariatet for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite.
Wang Gang ble elevert til fullt medlem av det kinesiske kommunistpartis 17. politbyrå i 2007. Han er også en av viseformannen for det kinesiske folks politiske konsultative konferanse og sekretær for en arbeidende komite for organer direkte knyttet til Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite.
|
Wang Gang (kinesisk: 王刚, født i oktober 1942 i Fuyu i Manchukuo – nå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina.
Han tok eksamen i filosofi ved Universitetet i Jilin. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i juni 1971.
Han var alternerende medlem av Det kinesiske kommunistpartis 15. sentralkomite, og alternende medlem av det kinesiske kommunistpartis 16. politbyrå og sekretær for sekretariatet for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite.
Wang Gang ble elevert til fullt medlem av det kinesiske kommunistpartis 17. politbyrå i 2007. Han er også en av viseformannen for det kinesiske folks politiske konsultative konferanse og sekretær for en arbeidende komite for organer direkte knyttet til Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite.
== Eksterne lenker ==
(en) Wang Gang hos China Vitae
Wang Gangs profil på xinhuanet.com
|
Wang Gang (kinesisk: 王刚, født i oktober 1942 i Fuyu i Manchukuo – nå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina.
| 1,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjensidige
|
2023-02-04
|
Gjensidige
|
['Kategori:1847 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Gjensidige', 'Kategori:Medlemmer i Finans Norge', 'Kategori:Norske forsikringsselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1847', 'Kategori:Selskaper notert på Oslo Børs']
|
Gjensidige Forsikring ASA (OSE: GJF) er et norsk skadeforsikringsselskap som tilbyr forsikring til privatpersoner og næringslivet i Norge, Sverige, Danmark og de tre baltiske landene. I Norge tilbys også pensjon- og spareprodukter. I 2010 ble Gjensidige Forsikring omdannet fra et gjensidig selskap til et allmennaksjeselskap. Største aksjonær er Gjensidigestiftelsen med om lag 62 % av aksjene.
|
Gjensidige Forsikring ASA (OSE: GJF) er et norsk skadeforsikringsselskap som tilbyr forsikring til privatpersoner og næringslivet i Norge, Sverige, Danmark og de tre baltiske landene. I Norge tilbys også pensjon- og spareprodukter. I 2010 ble Gjensidige Forsikring omdannet fra et gjensidig selskap til et allmennaksjeselskap. Største aksjonær er Gjensidigestiftelsen med om lag 62 % av aksjene.
== Historie ==
Forsikringsvirksomheten går tilbake til 1816 da den første av en rekke lokale brannforsikringsselskaper (brannkasser) ble etablert på bygdene i Norge. I 1922 etablerte noen av brannkassene et felles gjenforsikringsselskap som ble kalt Samtrygd. Dette selskapet utviklet seg til et vanlig forsikringsselskap, og fusjonerte etterhvert med de fleste brannkassene.
I 1974 fusjonerte Samtrygd med Norsk Bilforsikring Gjensidig. Det fusjonerte selskapet tok etterhvert navnet Gjensidige Norsk Skadeforsikring. I 1976 innledet selskapet et samarbeid med livsforsikringsselskapet Gjensidige, som hadde blitt etablert i 1847 som Christiania almindelige gjensidige Forsørgelseanstalt. (I 1914 ble navnet endret til Livsforsikringsselskabet (senere -selskapet) Gjensidige).
De to selskapene markedsførte seg som Gjensidige, med den karakteristiske vekterlogoen. Selskapene fikk felles ledelse i 1985. Gjensidige (Skadeforsikring) overtok i 1992 Forenede Forsikring og i 1993 startet konsernet også bankvirksomhet etter å ha overtatt Inter Nordisk Bank.
Finanskonsernet Gjensidige NOR ble etablert i 1999 ved samordning av virksomhetene i Gjensidige og Sparebanken NOR. I 2003 fusjonerte Gjensidige NOR ASA med Den norske Bank (DnB) under navnet DnB NOR. Samarbeidet mellom DnB NOR og Gjensidige NOR forsikring ble avviklet i 2005, og merkenavnet Gjensidige ble igjen tatt i bruk. Gjensidige har siden 2007 vært Norges største forsikringsselskap med en markedsandel på ca. 25 %.Gjensidige Bank ble lansert i 2007 som en ren nettbank. Citibanks norske virksomhet innen forbruksfinansiering ble overtatt av Gjensidige Bank i desember 2009. Gjensidige Bank ble i 2019 solgt til Nordea, og skiftet fra 27. februar 2020 navn til Nordea Direct.
I 2007 kjøpte Gjensidige aksjer i Storebrand, og var på et tidspunkt største eier med 24,33 % av selskapet. Alle aksjene ble solgt i 2014.
=== AutoPASS-utsteder ===
Som del av Bompengereformen ble det i Meld. St. 25 (2014-2015) tydeliggjort at utstederrollen skal skilles ut fra bompengeselskapene for å etablere uavhengige utstedere. En utsteder har ansvar for AutoPASS-avtaler, og hovedoppgaven for et utstederselskap er å håndtere AutoPASS-avtale, brikkedistribusjon og fakturering for bompasseringer.Den 7. mai 2021 ble det gjort kjent at Gjensidige kjøper bompengeselskapet Vegamots utstedervirksomhet. Vegamot har Autopass-avtaler med over 226.000 kunder. Gjensidige vil opprette et selskap som skal administrere Autopass-avtaler med bileiere, levere bombrikker til kundene, og kreve inn betaling for bompasseringer. Den 30. juni 2021 ble det gjort kjent at Gjensidige også kjøper Flyt, Ferdes utstedervirksomhet. Den 1. november 2021 tok Flyt AS over alle Vegamots kunder da kjøpene av utstederselskaper fra Vegamot og Ferde ble gjennomført.
== Virksomhet i utlandet ==
=== Baltikum ===
Siden 2005 har Gjensidige drevet forsikring i Latvia, Litauen og Estland. Virksomheten har vokst gjennom flere oppkjøp, og Gjensidige har i 2021 en markedsandel i Baltikum på cirka 8 prosent.
=== Danmark ===
Gjensidige entret det danske markedet ved å kjøpe Fair Forsikring i 2006. I 2010 ble Nykredit Forsikring kjøpt opp. Gjensidiges markedsandel i Danmark er i 2021 cirka 7 prosent.
=== Sverige ===
Gjensidiges svenske virksomhet har sine røtter i selskapet Tennant Forsikring, som var et svensk forsikringsselskap som ble etablert i 2001 av Björn Johansson, gjennom en fusjon av Tennant Forsikring i Norge og Scandinavian Underwriting Services i Sverige. Virksomheten ble kjøpt opp av Gjensidige i 2007 og har siden vokst gjennom ytterligere oppkjøp. I dag er Gjensidige i Sverige en filial av Gjensidige i Norge.
== Logo og slagord ==
Vekteren har vært Gjensidiges logo og varemerke for forsikringsvirksomheten siden 1932. Slagordet «Tiden går, Gjensidige består.», ble også innført i 1932.
== Fakta ==
Selskapet har 36 kontorer rundt om i Norge; i tillegg kommer samarbeidende brannkasser og sjøtrygdelag.
Selskapet har ca. 1. million kunder i Norge
Per 31. desember 2021 hadde gjensidige 3 715 ansatte.
Selskapet tilbyr alle former for gjenstands- og personforsikringer for privat-, landbruks-, nærings- og organisasjonsmarkedet, samt pensjonsprodukter til næringslivet og pensjon- og fondsparing til privatpersoner.
Virksomheten er medlem av interesseorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke og Finans Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Gjensidige – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Gjensidige Bank ASA, senere Nordea Direct Bank ASA, var en norsk nettbank rettet mot privat-, organisasjons- og landbruksmarkedet, som eksisterte fra 22. september 2006 til 5.
| 1,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyler_Palmer
|
2023-02-04
|
Tyler Palmer
|
['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Carroll County i New Hampshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Tyler Palmer (født 22. juni 1950 i North Conway, New Hampshire) er en tidligere amerikansk alpinist. Tidlig på 1970-tallet var Palmer sammen med broren Terry blant landets beste slalåmkjørere.
Mellom mars 1970 og desember 1971 var han ni ganger blant de ti beste på resultatlisten i verdenscuprenn. Han vant to slalåmrenn i løpet av karrieren. I verdenscupsammendraget kom Palmer på tiendeplass i sesongen 1970/71. I slalåmcupen kom han på tredjeplass.
Palmer deltok under OL 1972 i Sapporo og ble nr. 9 i slalåm.
|
Tyler Palmer (født 22. juni 1950 i North Conway, New Hampshire) er en tidligere amerikansk alpinist. Tidlig på 1970-tallet var Palmer sammen med broren Terry blant landets beste slalåmkjørere.
Mellom mars 1970 og desember 1971 var han ni ganger blant de ti beste på resultatlisten i verdenscuprenn. Han vant to slalåmrenn i løpet av karrieren. I verdenscupsammendraget kom Palmer på tiendeplass i sesongen 1970/71. I slalåmcupen kom han på tredjeplass.
Palmer deltok under OL 1972 i Sapporo og ble nr. 9 i slalåm.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tyler Palmer – Olympedia
(en) Tyler Palmer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tyler Palmer – FIS (alpint)
(en) Tyler Palmer – ski-db.com
|
Tyler Palmer (født 22. juni 1950 i North Conway, New Hampshire) er en tidligere amerikansk alpinist.
| 1,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nina_Goga
|
2023-02-04
|
Nina Goga
|
['Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Førsteamanuenser', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norsk barnelitteratur', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Nina Goga (født 17. januar 1969) er en norsk litteraturviter som særlig arbeider med barne- og ungdomslitteratur. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen siden 2008 og er i dag professor.
Goga ble cand.philol. i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1993. Hun arbeidet siden blant annet som lærer i ungdomsskolen. Fra 2002 til 2005 var Goga redaktør for tidsskriftet Norsklæreren, og fra 2005 til 2007 stipendiat ved Høgskolen i Bergen. I 2008 tok hun doktorgrad ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Kunnskap og kuriosa. Merkverdige lesninger av tre norske tekstmontasjer for barn og unge.Hun er ansvarlig redaktør for Barnelitterært forskningstidsskrift. Goga har også vært bokanmelder i Bergens Tidende og barnebokkritikk.no. Goga har vært medredaktør av skoleboka Alfabeta : leseboka, utgitt i 2006.
|
Nina Goga (født 17. januar 1969) er en norsk litteraturviter som særlig arbeider med barne- og ungdomslitteratur. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen siden 2008 og er i dag professor.
Goga ble cand.philol. i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1993. Hun arbeidet siden blant annet som lærer i ungdomsskolen. Fra 2002 til 2005 var Goga redaktør for tidsskriftet Norsklæreren, og fra 2005 til 2007 stipendiat ved Høgskolen i Bergen. I 2008 tok hun doktorgrad ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Kunnskap og kuriosa. Merkverdige lesninger av tre norske tekstmontasjer for barn og unge.Hun er ansvarlig redaktør for Barnelitterært forskningstidsskrift. Goga har også vært bokanmelder i Bergens Tidende og barnebokkritikk.no. Goga har vært medredaktør av skoleboka Alfabeta : leseboka, utgitt i 2006.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Nina Goga i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Nina Goga i BIBSYS
|
Nina Goga (født 17. januar 1969) er en norsk litteraturviter som særlig arbeider med barne- og ungdomslitteratur.
| 1,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Chester
|
2023-02-04
|
James Chester
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Carlisle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Derby County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hull City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Peterborough United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Warrington', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Walisiske fotballspillere']
|
James Grant Chester (født 23. januar 1989) er en engelsk-født walisisk fotballspiller som spiller for Derby.
|
James Grant Chester (født 23. januar 1989) er en engelsk-født walisisk fotballspiller som spiller for Derby.
== Manchester United ==
Han debuterte for Manchester United den 20. januar 2009, i semifinalen i ligacupen hjemme mot Derby.
Han brukes primært som midtstopper, og er i 2008/2009-sesongen utnevnt som kaptein for klubbens reservelag.
Den 2. februar 2009 signerte han en utlånsavtale med Peterborough, som i utgangspunktet varer en måned. Peterboroughs manager var Darren Ferguson, sønn av Manchester United-manager Sir Alex Ferguson.Den 7. januar 2011 signerte Chester for Hull, som spilte på nest øverste nivå i England. Midtstopperen signerte en kontrakt som varte til 2014.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Wales EM-tropp til EM i Frankrike 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Chester – UEFA
(en) James Chester – Transfermarkt
(en) James Chester – national-football-teams.com
(en) James Chester – WorldFootball.net
(en) James Chester – Soccerbase.com
(en) James Chester – FootballDatabase.eu
(en) James Chester – Soccerway
(en) James Chester – EU-Football.info
(en) James Chester – PlaymakerStats.com
(en) James Chester – FBref
|
| draktnummer = 5
| 1,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sitwell
|
2023-02-04
|
Sitwell
|
['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Norske møbelprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Møre og Romsdal', 'Kategori:Selskaper etablert i 2003']
|
Sitwell AS er en møbelprodusent i Stordal kommune i Møre og Romsdal som har spesialisert seg på møbler til «godt voksne» i private husholdninger.
|
Sitwell AS er en møbelprodusent i Stordal kommune i Møre og Romsdal som har spesialisert seg på møbler til «godt voksne» i private husholdninger.
== Historie ==
Selskapet ble etablert som et markedsføringsselskap i 2003 av møbelprodusentene Contract Møbler (senere VAD) i Stordal og Liabygda Møbelindustri i Stranda kommune, disse to firmaene stod for produksjonen av Sitwell-møblene. Liabygda Møbelindustri startet møbelproduksjon i Liabygda i 1991, i 2005 ble produksjonen flyttet fra Liabygda til Pedrobygget i Stordal, hvor tidligere Pedro Møbler hadde sin produksjon. Contract Møbler hadde da trukket seg ut av Sitwell-samarbeidet, og Liabygda Møbelindustri og Sitwell var fusjonert til ett selskap, Sitwell AS.Navnet Sitwell kommer fra en møbelkolleksjon for «godt voksne» produsert av firmaet Tynes Møbler. Tynes Møbler ble i 2001 oppkjøpt av selskapet Hjellegjerde Møbler, og Sitwell-kolleksjonen fulgte med kjøpet. I 2002 valgte Hjellegjerde å legge ned produksjonen av Tynes Møbler. Contract Møbler inngikk samme år en salgsavtale med Hjellegjerde, og senere overtok de også produksjonen av Sitwell-møblene.
== Merkenavnet ==
Merkenavnet Liabygda ble faset ut i 2004, Sitwell ble da merkenavn for møbler til privathusholdning, mens Contract fortsatt ble merkenavnet for møbler i kontraktsmarkedet. Liabygda Møbelindustri fikk beholde Sitwellnavnet etter at Contract Møbler trakk seg ut av samarbeidet, og dette ble også navnet på det fusjonerte selskapet.
== Økonomi ==
Liabygda Møbelindustri leverte primært møbler til det norske markedet, men etter Sitwellsamarbeidet med Contract Møbler fikk de innpass i hele Skandinavia. I 2004 fordelte salget seg 40% i Norge, 40% i Danmark og 20% i Sverige.Firmaet hadde i 2007 16,4 millioner kroner i driftsinntekter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sitwell AS Arkivert 27. november 2011 hos Wayback Machine.
|
Sitwell AS er en møbelprodusent i Stordal kommune i Møre og Romsdal som har spesialisert seg på møbler til «godt voksne» i private husholdninger.
| 1,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huldrepresten
|
2023-02-04
|
Huldrepresten
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sagn']
|
Huldrepresten er en sagngruppe om forholdet mellom hulder/underjordiske og kristendomen. Reidar Th. Christiansen har klassifisert denne gruppa som ML 5055 i sin vandresagnkatalog, men den utgjør egentlig ikke en sagntype med klart inneholdsmønster.
I fortellertradisjonen blir det ofte referert til huldrekirker og huldreprester, men samtidig er korstegnet og Guds navn regnet som effektiv beskyttelse mot både huldre og andre typer overnaturlige vetter. Mange trosutsagn sier at overnaturlige vetter ikke har sjel eller religion og derfor ikke kan bli frelst.Noen få sagn forteller om et ordskifte mellom en huldreprest og en menneskeprest. Huldrepresten sier at han har bare Det gamle testamente fordi de underjordiske ble skapt før syndefallet og derfor ikke trenger det nye.Dette refererer tydeligvis til sagntypen Opphavet til huldrefolket som forteller at huldrefolket stammer fra Adams første kone, Lilith, eller fra noen barn av Eva som hun gjemte bort for Herren en gang han var på besøk. Siden hun ikke ville vise dem fram, sa Herren at de skulle forbli skjulte.
|
Huldrepresten er en sagngruppe om forholdet mellom hulder/underjordiske og kristendomen. Reidar Th. Christiansen har klassifisert denne gruppa som ML 5055 i sin vandresagnkatalog, men den utgjør egentlig ikke en sagntype med klart inneholdsmønster.
I fortellertradisjonen blir det ofte referert til huldrekirker og huldreprester, men samtidig er korstegnet og Guds navn regnet som effektiv beskyttelse mot både huldre og andre typer overnaturlige vetter. Mange trosutsagn sier at overnaturlige vetter ikke har sjel eller religion og derfor ikke kan bli frelst.Noen få sagn forteller om et ordskifte mellom en huldreprest og en menneskeprest. Huldrepresten sier at han har bare Det gamle testamente fordi de underjordiske ble skapt før syndefallet og derfor ikke trenger det nye.Dette refererer tydeligvis til sagntypen Opphavet til huldrefolket som forteller at huldrefolket stammer fra Adams første kone, Lilith, eller fra noen barn av Eva som hun gjemte bort for Herren en gang han var på besøk. Siden hun ikke ville vise dem fram, sa Herren at de skulle forbli skjulte.
== Referanser ==
|
Huldrepresten er en sagngruppe om forholdet mellom hulder/underjordiske og kristendomen. Reidar Th.
| 1,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ko_Kho_Khao
|
2023-02-04
|
Ko Kho Khao
|
['Kategori:8°N', 'Kategori:98°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Øyer i Indiahavet', 'Kategori:Øyer i Thailand']
|
Ko Kho Khao er en øy i det sørvestre Thailand. Ko Kho Khao ligger i Takua Pa kommune i provinsen Phang Nga. Øya ligger ca. 10 mil nord for Phuket, og like nord for Khao Lak. Den har et areal på ca. 60 km² og folketallet er på ca. 1 000.
Øya har 18 km sammenhengende sandstrand mot Andamanhavet i vest. Fra fastlandet er det en 5 minutters fergetur over til øya, og i kaiområde finnes mange restauranter, butikker og skredder.
|
Ko Kho Khao er en øy i det sørvestre Thailand. Ko Kho Khao ligger i Takua Pa kommune i provinsen Phang Nga. Øya ligger ca. 10 mil nord for Phuket, og like nord for Khao Lak. Den har et areal på ca. 60 km² og folketallet er på ca. 1 000.
Øya har 18 km sammenhengende sandstrand mot Andamanhavet i vest. Fra fastlandet er det en 5 minutters fergetur over til øya, og i kaiområde finnes mange restauranter, butikker og skredder.
|
Ko Kho Khao er en øy i det sørvestre Thailand. Ko Kho Khao ligger i Takua Pa kommune i provinsen Phang Nga.
| 1,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hui_Liangyu
|
2023-02-04
|
Hui Liangyu
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Hu-Wen-administrasjonen', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Changchun']
|
Hui Liangyu (kinesisk: 回良玉, pinyin: Huí Liángyù, født i oktober 1944 i Yushu i Manchukuo – nå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, kommunistisk politiker. I 2002 ble han medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå, og i 2003 ble han visestatsminister.
Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Han tilhører minoritetsgruppen hui.
Hui Liangyu er utdannet landsbruksøkonom og tok sine eksamener ved landsbrukshøyskolen i Jilin. Etter å ha arbeidet en tid i hjemprovinsen, sist som viseguvernør fra 1987 til 1990, ble han guvernør fra 1994 til 1999 og deretter partisekretær i provinsen Anhui, og fra 1999 til 2002 partisekretær i Jiangsu.
|
Hui Liangyu (kinesisk: 回良玉, pinyin: Huí Liángyù, født i oktober 1944 i Yushu i Manchukuo – nå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, kommunistisk politiker. I 2002 ble han medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå, og i 2003 ble han visestatsminister.
Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Han tilhører minoritetsgruppen hui.
Hui Liangyu er utdannet landsbruksøkonom og tok sine eksamener ved landsbrukshøyskolen i Jilin. Etter å ha arbeidet en tid i hjemprovinsen, sist som viseguvernør fra 1987 til 1990, ble han guvernør fra 1994 til 1999 og deretter partisekretær i provinsen Anhui, og fra 1999 til 2002 partisekretær i Jiangsu.
== Eksterne lenker ==
(en) Hui Liangyu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hui Liangyu hos China Vitae
|
Hui Liangyu (kinesisk: 回良玉, pinyin: Huí Liángyù, født i oktober 1944 i Yushu i Manchukuo – nå i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk, kommunistisk politiker. I 2002 ble han medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå, og i 2003 ble han visestatsminister.
| 1,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Netstat
|
2023-02-04
|
Netstat
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:Microsoft Windows', 'Kategori:Nettverksadministrasjon', 'Kategori:Systemprogramvare', 'Kategori:Unix-programmer']
|
netstat (engelsk: network statistics, «nettverks-statistikk») er et kommandolinje-basert dataprogram som viser inngående og utgående nettverksforbindelser, rutingstabeller og en rekke statistikk tilknyttet nettverksgrensesnittet. Programmet er tilgjengelig på Unix, Unix-liknende og Windows NT baserte operativsystemer.
Programmet benyttes til å diagnostisere problemer i nettverket, og til å registrere trafikk-mengden med data under ytelsesmålinger.
|
netstat (engelsk: network statistics, «nettverks-statistikk») er et kommandolinje-basert dataprogram som viser inngående og utgående nettverksforbindelser, rutingstabeller og en rekke statistikk tilknyttet nettverksgrensesnittet. Programmet er tilgjengelig på Unix, Unix-liknende og Windows NT baserte operativsystemer.
Programmet benyttes til å diagnostisere problemer i nettverket, og til å registrere trafikk-mengden med data under ytelsesmålinger.
|
netstat (engelsk: network statistics, «nettverks-statistikk») er et kommandolinje-basert dataprogram som viser inngående og utgående nettverksforbindelser, rutingstabeller og en rekke statistikk tilknyttet nettverksgrensesnittet. Programmet er tilgjengelig på Unix, Unix-liknende og Windows NT baserte operativsystemer.
| 1,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luo_Gan
|
2023-02-04
|
Luo Gan
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jinan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Luo Gan (kinesisk: 罗干, pinyin: Luó Gàn; født 1935 i Jinan i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk politiker. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite.
Luo Gan var den eldste i politbyråets komite til sin tid. Han var utdannet tildels i Øst-Tyskland.
Han ble statsråd i 1993. Han gjaldt som nær støttespiller til Li Peng, og som hans høyre hånd under tiltakene mot demokratibevegelsens demonstrasjoner på Den himmelske freds plass i 1989. Da var han ennå ikke så høyt i partihierarkiet, og noen kommentatorer mener at det at Li Peng fikk elevert ham i partiorganene var ment som et trekk mot at hendelsene i 1989 skulle bli gjenstand for en nygranskning.
|
Luo Gan (kinesisk: 罗干, pinyin: Luó Gàn; født 1935 i Jinan i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk politiker. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite.
Luo Gan var den eldste i politbyråets komite til sin tid. Han var utdannet tildels i Øst-Tyskland.
Han ble statsråd i 1993. Han gjaldt som nær støttespiller til Li Peng, og som hans høyre hånd under tiltakene mot demokratibevegelsens demonstrasjoner på Den himmelske freds plass i 1989. Da var han ennå ikke så høyt i partihierarkiet, og noen kommentatorer mener at det at Li Peng fikk elevert ham i partiorganene var ment som et trekk mot at hendelsene i 1989 skulle bli gjenstand for en nygranskning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luo Gan hos China Vitae
|
Luo Gan (kinesisk: 罗干, pinyin: Luó Gàn; født 1935 i Jinan i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk politiker. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite.
| 1,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonpapir
|
2023-02-04
|
Karbonpapir
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Papirsorter']
|
Karbonpapir (blåpapir) har et fargebelegg på den ene siden som smitter av ved trykk. Opprinnelig var dette belegget karbon, derav navnet. Karbonpapir anvendes for å lage gjennomslagskopier på skrivemaskiner eller når en skriver for hånd. Kopien oppstår samtidig med at originalen skrives. Bruken har gått mye ned etter at kopimaskiner ble vanlige.
Det kan normalt maksimalt gjøres 4-5 kopier på en gang. Med tynt skrivepapir og kraftig skrivemaskin var det mulig å få til 15 kopier på en gang.
Karbonpapir blir lagd i flere farger, de mest anvende er sort og blå. Blått karbonpapir blir ofte kalt blåpapir og kopiering utført på med blåpapir blir kalt blåkopier. I overført betydning betyr blåkopi eksakt likt eksemplar.
|
Karbonpapir (blåpapir) har et fargebelegg på den ene siden som smitter av ved trykk. Opprinnelig var dette belegget karbon, derav navnet. Karbonpapir anvendes for å lage gjennomslagskopier på skrivemaskiner eller når en skriver for hånd. Kopien oppstår samtidig med at originalen skrives. Bruken har gått mye ned etter at kopimaskiner ble vanlige.
Det kan normalt maksimalt gjøres 4-5 kopier på en gang. Med tynt skrivepapir og kraftig skrivemaskin var det mulig å få til 15 kopier på en gang.
Karbonpapir blir lagd i flere farger, de mest anvende er sort og blå. Blått karbonpapir blir ofte kalt blåpapir og kopiering utført på med blåpapir blir kalt blåkopier. I overført betydning betyr blåkopi eksakt likt eksemplar.
|
thumb|Et ark med karbonpapir (fargesiden ned)
| 1,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavet_til_huldrefolket
|
2023-02-04
|
Opphavet til huldrefolket
|
['Kategori:Sagn']
|
Opphavet til huldrefolket er et vandresagn kjent over store deler av Norge, men det har ikke fått typenummer i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog. Grunnen er trolig at det i de fleste utforminger er mer eventyrlig enn sagnaktig.
Sagnet forteller at da Vårherre vandret rundt på jorda, kom han en gang til ei kone. Han ville gjerne se barna hennes, men hun viste bare fram de som var pene i tøyet eller de som hun hadde rukket å vaske. Da sa Vårherre at de som hun hadde skjult for ham skulle forbli skjult, og de ble opphavet til de underjordiske.
|
Opphavet til huldrefolket er et vandresagn kjent over store deler av Norge, men det har ikke fått typenummer i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog. Grunnen er trolig at det i de fleste utforminger er mer eventyrlig enn sagnaktig.
Sagnet forteller at da Vårherre vandret rundt på jorda, kom han en gang til ei kone. Han ville gjerne se barna hennes, men hun viste bare fram de som var pene i tøyet eller de som hun hadde rukket å vaske. Da sa Vårherre at de som hun hadde skjult for ham skulle forbli skjult, og de ble opphavet til de underjordiske.
== Eventyret ==
I Tyskland har dette sagnet fått eventyrform, Evas ulike barn. og handler mer om sosiale forskjeller enn om de underjordiske. I eventyret blir det fortalt at noen av Evas barn var vakre og noen var stygge. En gang varslet en engel at Herren ville komme og se på barna hennes. Hun vasket og stelte de vakre, men gjemte unna de stygge. Vårherre sa at de vakre skulle bli fyrster, grever, kjøpmann og borger, men da Eva så at han var nådig og mild, hentet hun fram de stygge også. Til dem sa herren at de skulle bli bonde, fisker, smed osv.
Hvorfor velsigner du så ulikt? spurte Eva.
Alle kan ikke bli keisere og konger, sa Herren, hvem skulle da dyrke korn og bake brød.
== Lilith og hennes barn ==
De to første kapitlene av Første Mosebok i Bibelen forteller skapelsesberetningen på litt ulik måte. I første kapittel står det at Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem. Men i andre kapittel får vi vite at Gud tok eit ribbein frå Adam mens han sov og skapte kvinna av det. Slik det står, ser det ut som om Gud skapte kvinna to ganger og dette har både bibellærde munker og vanlige folk spekulert over gjennom tidene. Ei forklaring har vært at den første kvinna ikke var Eva, men Lilith. Hun var jevnbyrdig med Adam og Gud forsto snart at det ikke kunne gå. Dermed ble Lilith og barna hennes gjort usynlige og de ble opphav til de underjordiske. Og deretter skapte Gud Eva av Adams ribbein og dermed var rangordingen klar.
Denne myten forteller at Lilith og barna hennes vart forstøtt før syndefallet. En konsekvens av det burde være at de overnaturlege skapningene, huldra, nissen og nøkken, var syndefrie liksom englene. I enkelte sagn virker det som om folk faktisk har tenkt seg at det var slik. Men dette synet står i skarp kontrast til luthersk teologi. På 1600-tallet var det vanlig å forklare alle overnaturlige skapninger: daudinger, hulder, nøkk og havfrue, som djevler. Når segnene fortalte at huldra og nissen kunne være hjelpsom, mente prestene at dette bare betydde at djevelen var slu. Han kunne godt finne på å hjelpe folk for lettere å få dem i sin makt.
== Litteratur ==
Olav Bø, Ronald Grambo, et al. Norske segner. Oslo 1981 gjengir sagnet s. 97 og kommenterer det s. 268
== Se også ==
Frelsesvon
Huldrepresten
== Referanser ==
|
Opphavet til huldrefolket er et vandresagn kjent over store deler av Norge, men det har ikke fått typenummer i Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog.
| 1,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_Altsula
|
2023-02-04
|
Store Altsula
|
['Kategori:25°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Nordkapp']
|
Store Altsula (nordsamisk: Álpesuolu) er en øy i Nordkapp kommune i Troms og Finnmark. Den ligger på sørøstsiden av Magerøya i Porsangerfjorden og ved innløpet til Sarnesfjorden. Like nordøst for Store Altsula ligger byen Honningsvåg.
|
Store Altsula (nordsamisk: Álpesuolu) er en øy i Nordkapp kommune i Troms og Finnmark. Den ligger på sørøstsiden av Magerøya i Porsangerfjorden og ved innløpet til Sarnesfjorden. Like nordøst for Store Altsula ligger byen Honningsvåg.
|
Norge
| 1,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Zhaoguo
|
2023-02-04
|
Wang Zhaoguo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kinesiske ingeniører', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tangshan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Wang Zhaoguo (kinesisk: 王兆国, pinyin: Wáng Zhàoguó, født juli 1941 i Fengrun i Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2002 medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti og leder for den allkinesiske fagforeningsføderasjon. I 2003 ble han en av viseformennene for den stående komite for Den nasjonale folkekongressen.
Wang Zhaoguo ble utdannet til ingeniør ved Det polytekniske institutt i Harbin. Etter virke den kommunistiske ungdomsliga, sist som dens førstesekretær fra 1982 til 1984, ble han partifunksjonær i apparatet rundt Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Fra 1987 til 1990 var han guvernør for provinsen Fujian og fra 1993 til 2003 viseformann for Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse.
|
Wang Zhaoguo (kinesisk: 王兆国, pinyin: Wáng Zhàoguó, født juli 1941 i Fengrun i Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2002 medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti og leder for den allkinesiske fagforeningsføderasjon. I 2003 ble han en av viseformennene for den stående komite for Den nasjonale folkekongressen.
Wang Zhaoguo ble utdannet til ingeniør ved Det polytekniske institutt i Harbin. Etter virke den kommunistiske ungdomsliga, sist som dens førstesekretær fra 1982 til 1984, ble han partifunksjonær i apparatet rundt Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Fra 1987 til 1990 var han guvernør for provinsen Fujian og fra 1993 til 2003 viseformann for Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
China Vitae: Wang Zhaoguo
|
Wang Zhaoguo (kinesisk: 王兆国, pinyin: Wáng Zhàoguó, født juli 1941 i Fengrun i Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2002 medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti og leder for den allkinesiske fagforeningsføderasjon.
| 1,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_nasjonale_folkekongressen
|
2023-02-04
|
Den nasjonale folkekongressen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesisk politikk', 'Kategori:Lister over presidenter for lovgivende forsamlinger', 'Kategori:Nasjonalforsamlinger']
|
Den nasjonale folkekongressen (forenklet kinesisk: 全国人民代表大会, tradisjonell kinesisk: 全國人民代表大會, pinyin: Guánguó rénmín dàibiǎo dàhuì) er Folkerepublikken Kinas parlament og det høyeste statsorgan og eneste lovgivende hus i Kina. Folkekongressen har nesten 3000 medlemmer og møtes en gang i året i ti dager. Selv om medlemskap av folkekongressen stadig nesten utelukkende avgjøres av Kinas kommunistiske parti, har kongressen siden starten av 1990-tallet endret seg fra å være et symbolsk gummistempel til å være et sted hvor det foregår forhandling mellom de forskjellige deler av partiet og regjeringen. Det skjer kun ytterst sjelden at kongressen avviser å godkjenne et lovforslag, men det skjer, og kongressen har aktive debatter før avstemninger.
Forsamlingens leder er formannen for Den nasjonale folkekongressens stående komité.
|
Den nasjonale folkekongressen (forenklet kinesisk: 全国人民代表大会, tradisjonell kinesisk: 全國人民代表大會, pinyin: Guánguó rénmín dàibiǎo dàhuì) er Folkerepublikken Kinas parlament og det høyeste statsorgan og eneste lovgivende hus i Kina. Folkekongressen har nesten 3000 medlemmer og møtes en gang i året i ti dager. Selv om medlemskap av folkekongressen stadig nesten utelukkende avgjøres av Kinas kommunistiske parti, har kongressen siden starten av 1990-tallet endret seg fra å være et symbolsk gummistempel til å være et sted hvor det foregår forhandling mellom de forskjellige deler av partiet og regjeringen. Det skjer kun ytterst sjelden at kongressen avviser å godkjenne et lovforslag, men det skjer, og kongressen har aktive debatter før avstemninger.
Forsamlingens leder er formannen for Den nasjonale folkekongressens stående komité.
== Liste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) National People's Congress – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Den nasjonale folkekongressen (forenklet kinesisk: 全国人民代表大会, tradisjonell kinesisk: 全國人民代表大會, pinyin: Guánguó rénmín dàibiǎo dàhuì) er Folkerepublikken Kinas parlament og det høyeste statsorgan og eneste lovgivende hus i Kina. Folkekongressen har nesten 3000 medlemmer og møtes en gang i året i ti dager.
| 1,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hevd_(rettighet)
|
2023-02-04
|
Hevd (rettighet)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Tingsrett']
|
Hevd (av norrønt: hefð = det å ha eller eie) er et rettsinstitutt som gjør at man kan få eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom eller løsøre som tilhører en annen. Hevd reguleres i Norge av hevdslova av 9. desember 1966.
|
Hevd (av norrønt: hefð = det å ha eller eie) er et rettsinstitutt som gjør at man kan få eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom eller løsøre som tilhører en annen. Hevd reguleres i Norge av hevdslova av 9. desember 1966.
== Hevd av eiendomsrett ==
For at man skal kunne hevde, må man ha brukt tingen som eier i hevdstid. Hevdstiden er 20 år for fast eiendom, 10 år for løsøre.
Man kan hevde gjennom generasjonene, det vil si at hevdingen kan påbegynnes av far og avsluttes av sønn, eller en annen som det har vært en lovlig overgang til. Når hevdstiden er utløpt, vil tingen være hevdet. Forutsetningen er at samtlige oppfyller vilkåret om god tro, se nedenfor.
Dersom man har rett til tingen, kan man ikke hevde. Man kan eksempelvis ikke hevde en ting som man har fått låne av den rettmessige eier. Imidlertid kan tingen hevdes dersom den blir overført til en annen, eksempelvis ved arv, som var i god tro om at tingen ikke var lånt.
== Hevd av bruksrett ==
Bruksrett kan typisk være rett til vei over en annens eiendom, rett til å ha husdyr på beite i annens utmark eller til å legge opp båt på en annens eiendom. Man hevder kun den retten man har utøvd – dersom man har hatt sauer på beite i hevdstid vil man ikke hevde rett til å hugge ved.
Hevdstiden til bruksrett på fast eiendom er 20 år og for bruksrett til løsøre er det 10 år. Dersom bruken til fast eiendom ikke viser seg ved en fast tilstelning er likevel hevdstiden 50 år, såkalt langhevd eller snikhevd. Fast tilstelning kan for eksempel være påle som viser en båtplass eller grind i et gjerde som viser at det er ferdsel. At det alene blir en sti anses ikke som tilstrekkelig til at det er en fast tilstelning. Dersom bruken ikke viser seg i fast tilstelning taler hensynet til eier for at hevdstiden er lenger, bruken vil da være vanskeligere for eier å oppdage.
Langhevd gjelder ikke dersom det er nødvendig vei eller opplagsplass som hevdes.
På samme måte som for hevd av eiendomsrett kan man ikke hevde dersom man har fått retten av eier.
== Kravet om god tro ==
Uavhengig av om man hevder bruksrett eller eiendomsrett, er det et vilkår at man er i god tro om at man i utgangspunktet har rett til bruken. Man må tro at den bruken man gjør er berettiget.
Man kan heller ikke hevde dersom man ikke har vært så aktsom som man burde være etter forholdene omkring retten. Dersom man burde ha undersøkt hvorvidt man faktisk hadde den retten man trodde, vil man ikke være i god tro. Dette kan skje gjennom at man eksempelvis får høre at jordstykket eies av en annen eller andre forhold som gir grunn til å undersøke nærmere.
Det er et absolutt vilkår at man må ha vært i god tro gjennom hele hevdstiden. Dersom man etter ni år får et dokument som sier at man ikke har den retten man trodde, vil man ikke lenger være i god tro. Er det skjedd en eiendomsoverføring ved eksempelvis arv, er det krav om at begge må ha vært i god tro dersom hevdstiden skal legges sammen. Dersom faren fisker i et vann for å hevne seg på naboen, kan ikke den tiden han har fisket regnes med i hevdstiden. Hevdstiden vil da regnes fra det tidspunkt sønnen har tatt over bruken, så lenge han var i god tro om at faren egentlig hadde fiskerett.
== Mothevd og frihevd ==
En bruksrett kan falle bort ved enten at den brukes i strid med en særlig rett (mothevd), eller gjennom passivitet hos den som påstår å ha retten (frihevd).
Mothevd og frihevd har kun anvendelse for bruksretter.
=== Mothevd ===
Dersom grunneier pløyer opp en grusvei hvor en person har en veirett (bruksrett), vil bruksretten falle bort. Det samme gjelder for rettigheter som andre har fått som følge bruksrettshaverens rett.
=== Frihevd ===
Dersom en innehaver av en bruksrett ikke benytter seg av denne i full hevdstid, vil passiviteten medføre at rettigheten faller bort.
== Stansing av hevd ==
Hevding stanses ved at eieren tar ut søksmål mot hevderen. Hevd avsluttes også dersom hevderen mister tingen i mer enn to år. Hevd kan også stanses ved at hevder blir frarøvet sin gode tro, dette kan eier gjøre for eksempel ved å vise dokumenter som viser at han er rettmessig eier.
== Se også ==
Alders tids bruk
Hevd (vedlikehold)
== Eksterne lenker ==
Hevdslova hos Lovdata
|
Ordet hevd kan ha to beslektede betydninger:
| 1,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hevd_(rettighet)
|
2023-02-04
|
Hevd (rettighet)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Tingsrett']
|
Hevd (av norrønt: hefð = det å ha eller eie) er et rettsinstitutt som gjør at man kan få eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom eller løsøre som tilhører en annen. Hevd reguleres i Norge av hevdslova av 9. desember 1966.
|
Hevd (av norrønt: hefð = det å ha eller eie) er et rettsinstitutt som gjør at man kan få eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom eller løsøre som tilhører en annen. Hevd reguleres i Norge av hevdslova av 9. desember 1966.
== Hevd av eiendomsrett ==
For at man skal kunne hevde, må man ha brukt tingen som eier i hevdstid. Hevdstiden er 20 år for fast eiendom, 10 år for løsøre.
Man kan hevde gjennom generasjonene, det vil si at hevdingen kan påbegynnes av far og avsluttes av sønn, eller en annen som det har vært en lovlig overgang til. Når hevdstiden er utløpt, vil tingen være hevdet. Forutsetningen er at samtlige oppfyller vilkåret om god tro, se nedenfor.
Dersom man har rett til tingen, kan man ikke hevde. Man kan eksempelvis ikke hevde en ting som man har fått låne av den rettmessige eier. Imidlertid kan tingen hevdes dersom den blir overført til en annen, eksempelvis ved arv, som var i god tro om at tingen ikke var lånt.
== Hevd av bruksrett ==
Bruksrett kan typisk være rett til vei over en annens eiendom, rett til å ha husdyr på beite i annens utmark eller til å legge opp båt på en annens eiendom. Man hevder kun den retten man har utøvd – dersom man har hatt sauer på beite i hevdstid vil man ikke hevde rett til å hugge ved.
Hevdstiden til bruksrett på fast eiendom er 20 år og for bruksrett til løsøre er det 10 år. Dersom bruken til fast eiendom ikke viser seg ved en fast tilstelning er likevel hevdstiden 50 år, såkalt langhevd eller snikhevd. Fast tilstelning kan for eksempel være påle som viser en båtplass eller grind i et gjerde som viser at det er ferdsel. At det alene blir en sti anses ikke som tilstrekkelig til at det er en fast tilstelning. Dersom bruken ikke viser seg i fast tilstelning taler hensynet til eier for at hevdstiden er lenger, bruken vil da være vanskeligere for eier å oppdage.
Langhevd gjelder ikke dersom det er nødvendig vei eller opplagsplass som hevdes.
På samme måte som for hevd av eiendomsrett kan man ikke hevde dersom man har fått retten av eier.
== Kravet om god tro ==
Uavhengig av om man hevder bruksrett eller eiendomsrett, er det et vilkår at man er i god tro om at man i utgangspunktet har rett til bruken. Man må tro at den bruken man gjør er berettiget.
Man kan heller ikke hevde dersom man ikke har vært så aktsom som man burde være etter forholdene omkring retten. Dersom man burde ha undersøkt hvorvidt man faktisk hadde den retten man trodde, vil man ikke være i god tro. Dette kan skje gjennom at man eksempelvis får høre at jordstykket eies av en annen eller andre forhold som gir grunn til å undersøke nærmere.
Det er et absolutt vilkår at man må ha vært i god tro gjennom hele hevdstiden. Dersom man etter ni år får et dokument som sier at man ikke har den retten man trodde, vil man ikke lenger være i god tro. Er det skjedd en eiendomsoverføring ved eksempelvis arv, er det krav om at begge må ha vært i god tro dersom hevdstiden skal legges sammen. Dersom faren fisker i et vann for å hevne seg på naboen, kan ikke den tiden han har fisket regnes med i hevdstiden. Hevdstiden vil da regnes fra det tidspunkt sønnen har tatt over bruken, så lenge han var i god tro om at faren egentlig hadde fiskerett.
== Mothevd og frihevd ==
En bruksrett kan falle bort ved enten at den brukes i strid med en særlig rett (mothevd), eller gjennom passivitet hos den som påstår å ha retten (frihevd).
Mothevd og frihevd har kun anvendelse for bruksretter.
=== Mothevd ===
Dersom grunneier pløyer opp en grusvei hvor en person har en veirett (bruksrett), vil bruksretten falle bort. Det samme gjelder for rettigheter som andre har fått som følge bruksrettshaverens rett.
=== Frihevd ===
Dersom en innehaver av en bruksrett ikke benytter seg av denne i full hevdstid, vil passiviteten medføre at rettigheten faller bort.
== Stansing av hevd ==
Hevding stanses ved at eieren tar ut søksmål mot hevderen. Hevd avsluttes også dersom hevderen mister tingen i mer enn to år. Hevd kan også stanses ved at hevder blir frarøvet sin gode tro, dette kan eier gjøre for eksempel ved å vise dokumenter som viser at han er rettmessig eier.
== Se også ==
Alders tids bruk
Hevd (vedlikehold)
== Eksterne lenker ==
Hevdslova hos Lovdata
|
Hevd (av norrønt: hæfr = som er verdt å ha) betyr å bevare eller vedlikeholde en viss god tilstand («holde i hevd»).
| 1,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Bransfield
|
2023-02-04
|
Edward Bransfield
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske oppdagere', 'Kategori:Dødsfall 31. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1852', 'Kategori:Fødsler i 1785', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Cork', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Edward Bransfield (født ca. 1785 i Ballinacurra i County Cork i Irland, død 1852 i Brighton i England) var en irsk styrmann og en av de første til å observere det antarktiske fastlandet.
|
Edward Bransfield (født ca. 1785 i Ballinacurra i County Cork i Irland, død 1852 i Brighton i England) var en irsk styrmann og en av de første til å observere det antarktiske fastlandet.
== Liv og virke ==
Svært lite er kjent fra Edward Bransfields ungdomstid. Han ble i 1803 tvangsinnskrevet i den britiske flåten og deltok i sjøkrigen mot Napoleon.
I 1817 ble han utstasjonert i det sørlige Stillehavet, der Royal Navy hadde en nyopprettet flåte nær Valparaíso i Chile. Sommeren 1819/1820 fikk han i oppdrag å følge den engelske handelskapteinen William Smith for å undersøke Sør-Shetlandsøyene sør for Drakestredet, et arkipel Smith hadde oppdaget året før.
22. januar 1820 ankom de øygruppen og gikk i land på King George Island, og Bransfield gjorde krav på øyene for den britiske kongen. De fortsatte i sørvestlig kurs forbi Deceptionøya, uten å utforske den nærmere. Deretter fortsatte de sørover og krysset det som senere ble hetende Bransfieldstredet. 30. januar observerte de Trinityhalvøya, den nordligste delen av Antarktishalvøya på det antarktiske kontinent. Han var selvsagt uvitende om at russeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen tre dager i forveien, den 27. januar 1820, på motsatt side av kontinentet som førstemann hadde observert fastlandet.
Lite er kjent fra Bransfields senere liv.
== Referanser ==
== Litteratur ==
John Stewart: Bransfield, Edward. In: Antarctica – An Encyclopedia. Bd. 1, McFarland & Co., Jefferson und London 2011, ISBN 978-0-7864-3590-6, S. 202
Ian R. Stone: Discovery of South Shetland Islands. In: Beau Riffenburgh (Hrsg.): Encyclopedia of the Antarctic, Routledge, New York und London 2007, S. 926 f, ISBN 0-415-97024-5
|
Edward Bransfield (født ca. 1785 i Ballinacurra i County Cork i Irland, død 1852 i Brighton i England) var en irsk styrmann og en av de første til å observere det antarktiske fastlandet.
| 1,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huldretjern
|
2023-02-04
|
Huldretjern
|
['Kategori:Sagn']
|
Huldretjern er en gruppe sagn og sagnnotiser. Reidar Th. Christiansen klassifiserer det som ML 6065 i sin vandresagnkatalog, men dette tradisjonsmaterialet har ikke noen helt klar innholdsstruktur.
Sagnene forteller om enkelte konkrete tjern. Disse tjernene tilhører huldrefolket og det kan være svært vanskelig å få fisk der, selv om det finnes fin fisk. Ofte blir det sagt at disse tjernene har dobbelt bunn slik at huldrefolket kan gjemme fisken i det nederste laget.
Noen av sagnene er mer episk utviklet og forteller at en person tar kirkegårdsjord og strør i en ring rundt tjernet. Dermed stenger han huldrefolket ute. De kan nemlig ikke gå over vigd jord. Det ender oftest med at huldrene ber om at han skal lage en åpning i jordringen slik at både de og han kan få fisk.
I boka Truer om villdyr, fangst og fiske forteller Knut Hermundstad om en rekke slike huldretjern.
|
Huldretjern er en gruppe sagn og sagnnotiser. Reidar Th. Christiansen klassifiserer det som ML 6065 i sin vandresagnkatalog, men dette tradisjonsmaterialet har ikke noen helt klar innholdsstruktur.
Sagnene forteller om enkelte konkrete tjern. Disse tjernene tilhører huldrefolket og det kan være svært vanskelig å få fisk der, selv om det finnes fin fisk. Ofte blir det sagt at disse tjernene har dobbelt bunn slik at huldrefolket kan gjemme fisken i det nederste laget.
Noen av sagnene er mer episk utviklet og forteller at en person tar kirkegårdsjord og strør i en ring rundt tjernet. Dermed stenger han huldrefolket ute. De kan nemlig ikke gå over vigd jord. Det ender oftest med at huldrene ber om at han skal lage en åpning i jordringen slik at både de og han kan få fisk.
I boka Truer om villdyr, fangst og fiske forteller Knut Hermundstad om en rekke slike huldretjern.
== Litteratur ==
Knut Liestøl, Segner. (Norsk folkedikting III) Oslo 1963, s. 115 og 217
Olav Bø, Ronald Grambo et al. Norske segner, Oslo 1981, s.161 og 280f.
== Referanser ==
|
Huldretjern er en gruppe sagn og sagnnotiser. Reidar Th.
| 1,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_V%C3%A5penfabrikks_Musikkorps
|
2023-02-04
|
Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1930', 'Kategori:Kultur i Kongsberg', 'Kategori:Norske musikkorps']
|
Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps (KV-Musikken) er et norsk musikkorps som ble stiftet 30. november 1930 med navnet «Jern og Metalls Musikkorps», og har siden den gang satt sitt musikalske og visuelle preg på bybildet i Kongsberg.
|
Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps (KV-Musikken) er et norsk musikkorps som ble stiftet 30. november 1930 med navnet «Jern og Metalls Musikkorps», og har siden den gang satt sitt musikalske og visuelle preg på bybildet i Kongsberg.
== Historikk ==
Korpset var ment å være et fritidstilbud til medlemmer i fagforeningen med samme navn. Opp gjennom årens viste det seg at musikantgrunnlaget fra fagforeningen ble for snevert, og i slutten av 1950-årene begynte korpset å ta inn musikanter fra skolekorps, andre yrkesgrupper og bedrifter. I 1964 skiftet derfor også korpset navn til det nåværende «Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps», populært kalt KV-Musikken.
Kongsberg Våpenfabrikk hadde intet ansvar for driften eller økonomien til korpset, men støttet i form av øvingslokaler i en av kantinene. Medlemstallet på denne tiden var ca. 30. Det ble klart at om korpset skulle vokse måtte man generere større inntekter da uniformer og instrumenter krevde sitt. Kanonlotteriet ble derfor startet i 1967 og har i alle år siden vært korpsets største inntektskilde.
Bedriften vokste – byen vokste – og i takt med dette medlemstallet. I begynnelsen av 1970-årene var medlemstallet passert 50, og det utviklet seg en mer bevisst satsing både musikalsk og sosialt. Korpsets kjennemerke, de røde og sorte uniformene ble anskaffet i 1975. Det ble lagt mer vekt på marsjering og marsjspilling samt publikumsvennlig musikk.
I 1979 gikk korpset «nye veier». Det ble satset på show-konserter med innslag av dans, sang og flere solister. Responsen var god, både hos publikum og medlemmene. Korpset har siden den gang fulgt denne linjen. Dette har gjort at korpset opp gjennom 1990-årene har hatt 60-70 medlemmer.
== Medlemmer ==
Korpset består av ca. 65—70 medlemmer rekruttert fra Kongsbergregionen. En håndfull av disse har av forskjellige årsaker permisjon, slik at det vanligvis er rundt 55 aktive. Korpset har egne undergrupper (blåsekvintett og tyrolerorkester) hvor det også er mulig å delta. Mange av medlemmene spiller på «flere strenger» og deltar i andre musikkfora, for eksempel Ung Musikk, Kongsberg Storband, Kongsberg Guttemusikkorps, Kongsgårdmoen Skolekorps, Flesberg Skolekorps, Kongsberg Symfoniorkester, Buskerud Kretskorps, danseorkester og lignende. Det sosiale miljøet i korpset er meget godt.
== Korpsets profil ==
Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps er et marsj- og underholdningsorkester av høy kvalitet, men opptrer med løssluppenhet og uhøytidelighet når det passer. Det legges mye arbeid i marsjering og marsjspilling, og dette gjennomføres etter militær standard. De har konserter av alle typer; barnekonserter med kjente solister, kirkekonserter, marsjkonserter og «underholdningskonserter» hvor de sper på med sketsjer og sang. KV-Musikken har vanligvis en konsert på høsten, i oktober/november. Dette er enten en barnekonsert eller en konsert med mer seriøs musikk, gjerne i Kongsberg kirke. Den neste er den tradisjonelle «Markenskonserten» i Kongsberg kino i slutten av februar / begynnelsen av mars, på «Markensfredagen». Denne konserten har tradisjonelt en høy underholdningsfaktor med musikk som stort sett er lett tilgjengelig for publikum. Utover våren har de i tillegg til deltagelse i den offisielle 17. mai-feiringen i Kongsberg en rekke defileringer og utendørskonserter, og sesongen avsluttes som regel med en tur i juni måned.
== Besetning ==
Korpset har symfonisk besetning, det vil si at de i tillegg til vanlig janitsjarbesetning har obo, fagott og melodisk slagverk. Med så mange medlemmer er korpset brukbart godt besatt i alle instrumentgrupper. Likevel har de som målsetting å være ca. 70 aktive, og ønsker flere medlemmer innenfor alle instrumentgrupper, hovedsakelig de som nylig har spilt i skolekorps eller i et annet voksenkorps, men også de som av forskjellige årsaker ikke har spilt på en stund, men som har lyst til å delta i et korpsmiljø igjen. Dersom medlemmer har behov for opplæring og/eller oppfrisking, gir korpset støtte til dette.
== Instrumenter ==
Korpset har en meget bra instrumentpark. En del av korpsets medlemmer spiller på egne instrumenter, men de som har behov for det, får låne instrumenter av meget bra kvalitet fra korpset. Dersom noen ønsker å kjøpe eget instrument, gir korpset som regel rentefritt lån til dette.
For å bevare «konsertinstrumentene» lengre, er de nå i ferd med å anskaffe egne instrumenter til bruk utendørs, dette gjelder spesielt treblåsinstrumenter. Når korpset anskaffer nye instrumenter, kjøper de relativt dyre instrumenter siden dette lønner seg på lang sikt.
I tillegg overhales instrumenter ved behov.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps (KV-Musikken) er et norsk musikkorps som ble stiftet 30. november 1930 med navnet «Jern og Metalls Musikkorps», og har siden den gang satt sitt musikalske og visuelle preg på bybildet i Kongsberg.
| 1,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vandrepokal
|
2023-02-04
|
Vandrepokal
|
['Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Idrettspriser', 'Kategori:Trofeer']
|
Vandrepokal er en premie i idrett, gjerne i form av en pokal, som ikke tildeles vinneren til odel og eie. Normalt får vinneren bare beholde premien midlertidig inntil neste års konkurranse. Vinneren navn blir vanligvis gravert inn på pokalen.
Det finnes to hovedtyper av vandrepokaler:
En evig vandrende vandrepokal er en premie som aldri tildeles noen til odel og eie, men som kun beholdes for en periode. Eksempler på dette er pokalene i Davis Cup i tennis og Stanley Cup i ishockey som vinnerne og vinnerlagene får beholde i ett år.De fleste vandrepokaler blir etter visse regler tildelt vinneren til odel og eie når vedkommende person eller lag har vunnet prisen et bestemt antall ganger.Vandrepokaler blir gjerne satt opp av sponsorer eller ulike celebriteter som på denne måten gjerne får sitt navn eller varemerke profilert i forbindelse med konkurransen.
|
Vandrepokal er en premie i idrett, gjerne i form av en pokal, som ikke tildeles vinneren til odel og eie. Normalt får vinneren bare beholde premien midlertidig inntil neste års konkurranse. Vinneren navn blir vanligvis gravert inn på pokalen.
Det finnes to hovedtyper av vandrepokaler:
En evig vandrende vandrepokal er en premie som aldri tildeles noen til odel og eie, men som kun beholdes for en periode. Eksempler på dette er pokalene i Davis Cup i tennis og Stanley Cup i ishockey som vinnerne og vinnerlagene får beholde i ett år.De fleste vandrepokaler blir etter visse regler tildelt vinneren til odel og eie når vedkommende person eller lag har vunnet prisen et bestemt antall ganger.Vandrepokaler blir gjerne satt opp av sponsorer eller ulike celebriteter som på denne måten gjerne får sitt navn eller varemerke profilert i forbindelse med konkurransen.
|
Vandrepokal er en premie i idrett, gjerne i form av en pokal, som ikke tildeles vinneren til odel og eie. Normalt får vinneren bare beholde premien midlertidig inntil neste års konkurranse.
| 1,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hagbarth_Lund
|
2023-02-04
|
Hagbarth Lund
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 23. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fylkesmenn i Finnmark', 'Kategori:Fylkesmenn i Vest-Agder', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Italias kroneorden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Ordførere i Tana', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Finnmark', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-ordførere i Finnmark']
|
Hagbarth Lund (født 5. mars 1877 i Oslo, død 23. juli 1963) var en norsk stortingsrepresentant for Venstre og fylkesmann i både Finnmark og Vest-Agder.
|
Hagbarth Lund (født 5. mars 1877 i Oslo, død 23. juli 1963) var en norsk stortingsrepresentant for Venstre og fylkesmann i både Finnmark og Vest-Agder.
== Biografi ==
Lund ble student i 1897 og cand.jur. i 1903. Han praktiserte som sakfører i Tana fra 1907 til 1922, da han ble fylkesmann i Finnmark. I 1928 fikk han samme embete i Vest-Agder og hadde det til 1948. Han fratrådte i 1941, men ble gjeninnsatt etter frigjøringen.
== Verv ==
Hagbarth Lund var ordfører i Tana fra 1908 til 1916. Fra 1913 til 1916 var han medlem i Finnmark amtsutvalg.I 1913 ble han valgt inn på Stortinget for Østfinnmarken krets. De tre neste periodene (fram til 1924) representerte han Finnmarkens amt og Finnmark fylke. I perioden 1922–24 var han permittert det meste av tida. Han var vararepresentant fra 1925 til 1930 og i årene 1928 til 1930 møtte han nesten hele perioden. Denne siste tida var han medlem av justiskomiteen, i alle tidligere år av næringskomite nr. 1. Han var sekretær i Odelstinget 1919–22. Han representerte Venstre.Han var også medlem av en rekke kommisjoner, blant annet Statens rådgivende provianteringskommisjon (under første verdenskrig), Den norsk-russiske handelsdelegasjon (1921), den norsk-finske grensereguleringsdelegasjon (1922), den norsk-finske reinbeitedelegasjon (1932) og den norsk-svenske fiskeridelegasjon (1933). Han var også kretsmeglingsmann for Nord-Norge 1928–30 og for Sørlandet fra 1934, videre medlem av tilsynskommisjonen Bratsbergbanen og Sørlandsbanen (1932–1933).
== Utmerkelser ==
Kommandør 1. grad av Finlands hvite roses orden
Kommandør 1. grad av Italias kroneorden
Dannebrogordenen
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem er Hvem 1938 side 327-328
== Eksterne lenker ==
(no) Hagbarth Lund hos Norsk senter for forskningsdata
|
Hagbarth Lund (født 5. mars 1877 i Oslo, død 23.
| 1,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pinnsvinstilling
|
2023-02-04
|
Pinnsvinstilling
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Militærvesen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']
|
Pinnsvinstilling er en isolert militær forsvarsstilling som er sterkt befestet på alle sider. Selv om angriperne klarer å omringe pinnsvinstillingene, fortsetter de å kjempe. Dermed binder de store fiendtlige styrker, og de kan blokkere fiendtlige forsyningslinjer. De kan også danne springbrett for motangrep. Under andre verdenskrig ble pinnsvinstillinger opprettet på forskjellige fronter. De store pinnsvinstillingene ble bygget opp rundt byer og var rikelig forsynt med alle slags våpen så de kunne tåle en langvarig beleiring. I tillegg fikk de ofte forsyninger fra luften.
|
Pinnsvinstilling er en isolert militær forsvarsstilling som er sterkt befestet på alle sider. Selv om angriperne klarer å omringe pinnsvinstillingene, fortsetter de å kjempe. Dermed binder de store fiendtlige styrker, og de kan blokkere fiendtlige forsyningslinjer. De kan også danne springbrett for motangrep. Under andre verdenskrig ble pinnsvinstillinger opprettet på forskjellige fronter. De store pinnsvinstillingene ble bygget opp rundt byer og var rikelig forsynt med alle slags våpen så de kunne tåle en langvarig beleiring. I tillegg fikk de ofte forsyninger fra luften.
== Annen verdenskrig ==
=== Vinterkrigen i Finland ===
Da sovjeterne midlertidig ble brakt på defensiven, opprettet de pinnsvinstillinger som fikk navnet mottier.
=== Frankrike 1940 ===
Taktikken ble så foreslått av general Maxime Weygand i løpet av slaget om Frankrike i 1940. De allierte styrkene var imidlertid i 1940 ute av stand til å benytte taktikken før de hadde fått betydelige tap og Frankrike kapitulerte. De gjenværende styrkene som benyttet seg av taktikken ble rett og slett forbigått.
=== Østfronten ===
Tyskerne opprettet pinnsvinstillinger under tilbaketrekningen på østfronten, først rundt bl.a. Rzjev og Demjansk under den første sovjetiske vinteroffensiven 1941-42. Disse fikk forsyninger fra luften inntil de fikk unnsetning våren 1942. Også Stalingrad ble forsvart som en pinnsvinstilling da tyske og rumenske soldater ble omringet rundt denne byen i november 1942.
=== Ardenneroffensiven ===
Under Ardenneroffensiven i desember 1944 omringet tyskerne USAs 101. flybårne divisjon i knutepunktet Bastogne. Da tyskerne krevde at divisjonen skulle overgi seg, svarte divisjonssjefen NUTS! (Tulling!). Etter dette kalles Bastogne Nuts City. Den omringede styrken sinket tyskernes fremrykning, og offensiven mislyktes.
== Fordeler og ulemper ==
=== Fordeler ===
De binder store fiendtlige styrker, som vanligvis tvinges til å omringe dem.
De kan blokkere fiendens forsyningslinjer. De omringede styrkene ved Stalingrad blokkerte således Volga, Volga–Don-kanalen og flere viktige jernbaner og veier.
De kan danne utgangspunkter for offensive operasjoner, f.eks. ved at de omringede styrkene bryter ut og avskjærer fiendtlige avdelinger som rykker frem mellom pinnsvinstillingene.
=== Ulemper ===
Forsyninger luftveien krever herredømme i luften.
Ikke nødvendigvis noen stor fordel å blokkere en jernbane eller vei i et område med et tett jernbane- og veinett.Tyskernes vellykkede pinnsvinstillinger vinteren 1941–42 fikk Hitler til å tro at han kunne gjenta suksessen neste vinter og senere. Dette førte gang på gang til store tap.
== Referanser ==
|
Pinnsvinstilling er en isolert militær forsvarsstilling som er sterkt befestet på alle sider. Selv om angriperne klarer å omringe pinnsvinstillingene, fortsetter de å kjempe.
| 1,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snorre_Valen
|
2023-02-04
|
Snorre Valen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske pianister', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:SV-politikere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra SV']
|
Snorre Serigstad Valen (født 16. september 1984 i Oslo) er en norsk musiker, politiker og redaktør. Valen er leder av Kringkastingsrådet for perioden 2022–2025.
|
Snorre Serigstad Valen (født 16. september 1984 i Oslo) er en norsk musiker, politiker og redaktør. Valen er leder av Kringkastingsrådet for perioden 2022–2025.
== Liv og virke ==
Han ble valgt inn på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 2009 og gjenvalgt i 2013. Han var nestleder i Sosialistisk Venstreparti fra 2015 til 2019.Ved stortingsvalget 2017 tok han ikke gjenvalg, men gikk tilbake til stillingen han hadde som rådgiver ved NTNU Samfunnsforskning i 2008–2009.
I 2018 overtok han som daglig leder for Technoport etter Lars Kristian Iversen.Fra 2020 er han politisk redaktør i nettavisa Nidaros.I 2011 nominerte Valen Wikileaks som kandidat til Nobels fredspris. Begrunnelsen var blant annet at WikiLeaks «er en bidragsyter til ytringsfrihet og gjennomsiktighet», og han nevnte WikiLeaks' avsløringer av den tunisiske presidentfamiliens økonomiske disposisjoner som «et bidrag til å ende et 24 år langt diktatur.» Valen er selverklært republikaner og fikk en del medieoppmerksomhet da han 26. oktober 2010 avslo invitasjonen til kongens årlige og tradisjonsrike middag for Stortinget og regjeringen.I 2007–2008 var Valen daglig leder i det kortlevde forsøket på å gjenopplive Arbeideravisa i Trondheim.
Valen satt i Sør-Trøndelag fylkesting og i Trondheim bystyre fra 2003 til 2007 og ledet i denne perioden utdannings- og velferdskomiteen i fylkestinget.
Valen er pianist og sanger og har bakgrunn i Nidarosdomens Guttekor og musikklinja på Trondheim katedralskole. Han spilte i perioden 2004–2008 i bandet Gallery og gav ut én plate med gruppen. Senere ble han medlem av elektronikagruppen Amish 82 og bandet Peevish Penfriend.I 2022 ble han oppnevnt av Jonas Gahr Støres regjering til leder av Kringkastingsrådet for perioden 2022–2025.
== Stortingskomiteer ==
2013–2017: Medlem av Finanskomiteen
2012–2013: Andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen
2009–2012: Medlem av Energi- og miljøkomiteen
== Plateutgivelser ==
=== EP ===
m/ Gallery: «Know Your Secrets», 2005
m/ Amish 82: «Hollywood», Riot Factory, 2011
=== Singler ===
m/ Amish 82: «Crocodile», Riot Factory, 2011
m/ Peevish Penfriend: «Um Kamel», MBN/Universal, 2012
m/ St. Helen: «Leave Me And You Will Complete Me», Cannonfodder, 2012
m/ Amish 82 & Anana: «Even Stardom», Riot Factory, 2012
=== Album ===
m/ Gallery: Jas Gripen, Karisma Records, 2007
m/ Amish 82: There Is A Solitude Of Space, Riot Factory, 2011
m/ Peevish Penfriend: Home For Evangelical Boys, MBN/Universal, 2012
m/ St. Helen: Hear Me And You Will Believe Me, Leave Me And You Will Complete Me, Cannonfodder, 2012
m/ Amish 82: So We Must Meet Apart, Riot Factory, 2012
=== Samlealbum ===
m/ Amish 82: Trondheim Calling, MBN, 2010
m/ Amish 82: Samleplate For Et Oljefritt Lofoten, Vesterålen Og Senja, Spoon Train Audio, 2011
== Bibliografi ==
2021 Utøyakortet Cappelen Damm ISBN 9788202722272
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Snorre Valen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Snorre Valen på Internet Movie Database
(en) Snorre Valen på Discogs
(no) Snorre Valen hos Stortinget
(no) Snorre Valen hos Norsk senter for forskningsdata
(en) Snorre Valen hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(no) Snorre Valens stemmegivning på Stortinget (arkivert) siden 2009 systematisert av organisasjonen Holder de ord
(no) Snorre Valens blogg
|
Snorre Serigstad Valen (født 16. september 1984 i Oslo) er en norsk musiker, politiker og redaktør.
| 1,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Lee_Clark
|
2023-02-04
|
Kirsten Lee Clark
|
['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Kirsten Lee Clark (født 23. april 1977 i Raymond, Maine) er en tidligere amerikansk alpinist. Hun var aktiv fra slutten av 1990-årene frem til 2003.
|
Kirsten Lee Clark (født 23. april 1977 i Raymond, Maine) er en tidligere amerikansk alpinist. Hun var aktiv fra slutten av 1990-årene frem til 2003.
== Karriere ==
I verdenscupen gikk hun til topps én gang, i utforrennet i Lenzerheide i 2001. Hun har også pallplasseringer i disiplinene storslalåm og super-G, totalt åtte (1 førsteplass, 1 andreplass og 6 tredjeplasser). I sammendraget hadde hun sin beste sesong i sesongen 2002/03, da hun ble nr. 9.
Karrierens høydepunkt kom under VM 2003 i St. Moritz, da hun tok sølv i super-G, bare to hundredels sekunder bak vinneren, Michaela Dorfmeister. Kirsten Lee Clark la opp i mars 2007.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kirsten Lee Clark – Olympics.com
(en) Kirsten Lee Clark – Olympic.org
(en) Kirsten Lee Clark – Olympedia
(en) Kirsten Lee Clark – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kirsten Lee Clark – FIS (alpint)
(en) Kirsten Lee Clark – ski-db.com
|
Kirsten Lee Clark (født 23. april 1977 i Raymond, Maine) er en tidligere amerikansk alpinist.
| 1,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Braintoy
|
2023-02-04
|
Braintoy
|
['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – band', 'Kategori:Band etablert i 2005', 'Kategori:Canadiske rockegrupper', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Progressive band', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Braintoy er et progressivt rockeband fra Toronto i Canada.
Bandet ble startet i 2005 og kom ut med en EP med navnet Tremors. I 2008 gav de selv ut sitt første album: Vehicles.
|
Braintoy er et progressivt rockeband fra Toronto i Canada.
Bandet ble startet i 2005 og kom ut med en EP med navnet Tremors. I 2008 gav de selv ut sitt første album: Vehicles.
== Eksterne lenker ==
(en) Braintoy på Encyclopaedia Metallum
|
Braintoy er et progressivt rockeband fra Toronto i Canada.
| 1,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fort_Sumter
|
2023-02-04
|
Fort Sumter
|
['Kategori:32°N', 'Kategori:79°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Sør-Carolina', 'Kategori:Festninger i USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Carolinas historie']
|
Fort Sumter er et amerikansk fort fra 1800-tallet. Fortet ble bygget i kjølvannet av den britisk-amerikanske krig. Den nåværende bygningen ble påbegynt i 1827, og fortet var forsatt ikke ferdig da den amerikanske borgerkrigen startet i 1861. Fortet ligger på ei øy i innløpet til byen Charleston i Sør-Carolina.
|
Fort Sumter er et amerikansk fort fra 1800-tallet. Fortet ble bygget i kjølvannet av den britisk-amerikanske krig. Den nåværende bygningen ble påbegynt i 1827, og fortet var forsatt ikke ferdig da den amerikanske borgerkrigen startet i 1861. Fortet ligger på ei øy i innløpet til byen Charleston i Sør-Carolina.
== Slaget ved Fort Sumter ==
Den amerikanske borgerkrigen startet da tropper fra Sørstatene i 1861 angrep fortet, som da fremdeles var under føderal kontroll. Den 12. april 1861 klokka 04:30 ble borgerkrigens første skudd avfyrt fra artilleri utenfor Charleston i South Carolina mot Fort Sumter.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fort Sumter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fort Sumter – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Fort Sumter er et amerikansk fort fra 1800-tallet. Fortet ble bygget i kjølvannet av den britisk-amerikanske krig.
| 1,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk-norsk_slavehandel
|
2023-02-04
|
Dansk-norsk slavehandel
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmark-Norge', 'Kategori:Dansk Vestindia', 'Kategori:Ghanas historie', 'Kategori:Handel', 'Kategori:Karibia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slavehandel', 'Kategori:Slaveri']
|
Dansk slavehandel foregikk fra omkring 1670 til 1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Dødelighetsraten for slavene lå gjennomsnittlig på ca. 10 % under overfarten.I 1792 vedtok Danmark en lov som forbød handel med slaver og ble dermed det første land i Europa som forbød transatlantisk slavehandel. Handelsforbudet ble gjort gjeldende fra 1803. Etter at forbudet mot transatlantisk slavehandel trådte i kraft i 1803, var det fortsatt tillatt med handel av slaver innad i Dansk Vestindia. Selve slaveriet i de danske koloniene på De vestindiske øyer ble forbudt i 1848.
I Danmark-Norge har landenes slavehandelshistorie historie vært lite omtalt. Det første dansk–norske slaveskipet seilte for en bergensk kjøpmann med norske straffanger fra Bergen.
|
Dansk slavehandel foregikk fra omkring 1670 til 1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Dødelighetsraten for slavene lå gjennomsnittlig på ca. 10 % under overfarten.I 1792 vedtok Danmark en lov som forbød handel med slaver og ble dermed det første land i Europa som forbød transatlantisk slavehandel. Handelsforbudet ble gjort gjeldende fra 1803. Etter at forbudet mot transatlantisk slavehandel trådte i kraft i 1803, var det fortsatt tillatt med handel av slaver innad i Dansk Vestindia. Selve slaveriet i de danske koloniene på De vestindiske øyer ble forbudt i 1848.
I Danmark-Norge har landenes slavehandelshistorie historie vært lite omtalt. Det første dansk–norske slaveskipet seilte for en bergensk kjøpmann med norske straffanger fra Bergen.
== Trekantfarten ==
Der var Holbergs sorte degn, og der var Christian den Syvende pages Morandi, og så var der alle dem, som vi ikke hørte om - 100.000 sorte afrikanere, der blev gjort til nyttige danske slaver og siden stuvet af vejen i historiens store glemmebog.
Den europeiske transatlantiske slavehandelen foregikk som en trekantfart, mellom de europeiske havnebyene, handelsfortene på Afrikas vestkyst og koloniene i Amerika. På denne måten kunne man best mulig utnytte strøm og vindretningene, samtidig med at man hadde last på alle tre distansene. Også dansk-norsk transatlantisk slavehandel foregikk på denne måten, og alle reisene begynte og sluttet i København.I Afrika hadde Danmark-Norge et nett av handelsfort på Gullkysten (nåværende Ghana), det mest kjente er Christiansborg. I Amerika hadde Danmark tre koloniøyer, hvorav St. Croix er den mest kjente med sine sukkerplantasjer.
Med utgangspunkt i København fraktet skipene våpen, krutt og brennevin til Afrika. Fra Gullkysten til Karibia var det slaver som var den viktigste lasten, men også betydelige mengder elfenben ble transportert via Karibia til København. Fra Karibia var sukker den viktigste lasten sammen med bl.a. tobakk og mahogni.
== Kompaniene ==
Vestindisk-guineisk Kompagni hadde hovedansvar for den danske slavehandelen fra Gullkysten til Karibia.
Kompaniledelsen innså hvilke inntjeningsmuligheter som lå i trekanthandelen, og bygde flere slavefort langs Guineabukten, hvor Christiansborg utenfor dagens Accra var det største. Kompaniet kjøpte hovedsakelig slavene av lokale høvdinger, og de fleste var krigsfanger fra stammekriger. I bytte mot våpen, krutt og brennevin fikk kompaniet bl.a. slaver.Kompaniets instrukser til sine mannskaper besto bl.a. i at slavene skulle behandles pent. Dette var ikke ut fra et humanitært aspekt, men fordi slavene skulle selges i Vestindia med størst mulig fortjeneste. Døde slaver ga ingen fortjeneste, syke slaver ga dårlig fortjeneste, mens sterke, friske og pene slaver innbrakte den beste betalingen. Det foregikk derfor en utvelgelse av slavene allerede før de kom ombord på skipene. Under overfarten unngikk man også å straffe dem hardere enn nødvendig, siden slaver med merker etter piskeslag ville gi et dårligere utbytte.Varene som ble brakt til København ble losset ved kompaniets store pakkhus ved Søndre Tollbod.
== Handelsfortene ==
På kysten av Guineabukta finnes stedsnavn som Gullkysten, Slavekysten og Elfenbenskysten, navn som peker på viktige varer på tiden da de første europeerne utforsket området. Alle de viktige europeiske sjøfartsnasjonene forsøkte å etablere seg her på 1600-tallet, og virksomheten var mest omfattende på slutten av 1700-tallet. Det ble inngått avtaler med de lokale herskere, bl.a. ashanti-folket, akwamo-folket og fante-folket. Europeerne bygde handelsfort. Europeerne var i konkurranse med hverandre, og det var tider med krigshandlinger, liksom i Europa. Også de afrikanske folkeslagene hadde konflikter, både innbyrdes og til tider med europeerne. Krigshandlinger var derfor ventet, og festningsanlegg var nødvendige. Handelsfortene skiftet ofte eiere.
Handelsfortenes viktigste oppgave var å skaffe varene europeerne ønsket. Fortene tok imot varer fra Europa - bl.a. rom, stangjern, våpen, krutt og tekstiler - og byttet disse i varer beregnet for utskipning, bl.a. slaver, elfenben og gull. Fortene var utstyrt for å gi husly til slaver, fra disse ankom fra innlandet til de skulle skipes videre.
De lokale samarbeidspartnere var krigerfolk. Våpen var derfor viktige varer fra Europa, og avsetningen av disse gjorde samarbeidspartnerne bedre rustet til å føre krig mot sine nabofolk lenger inne i landet.
Det danske Vestindisk-guineisk Kompagni hadde tilsammen seks handelsfort på Gullkysten. Det viktigste av disse var Christiansborg. De andre danske handelsfortene var: Fredensborg, som lå lenger mot øst, ved landsbyen Old Ningo. Prinsensten, Kongensten i Ada, Augustaborg i Teshie og Isegram i Kpone.Handelsfortene hadde mannskap fra hjemlandet, og den viktigste oppgaven var handel. De hadde også håndverkere og soldater. De største fortene hadde en prest. Danskene som oppholdt seg på Gullkysten hadde anledning til å inngå midlertidig ekteskap med afrikanske kvinner. Biskop Worm hadde gitt en dispensasjon som ga alle danske lov å ta seg eet sort fruentimmer. Betingelsene var at mannen skulle love å omvende sin sorte kone til kristendommen, og når han dro tilbake til Europa skulle han ta henne med om hun ønsket. Å ta seg en sort kone het Å cassare. Resultatet ble afrikanske barn som var lysere i huden, men lys hud ga status i de afrikanske samfunnene. Guttene kunne i neste omgang få tjeneste som soldater på fortet, mens jentene kunne finne en europeisk ektemann. Naar den blankes negerinde først har faaed et par mulattbørn til ham, saa holder han ligesaa meget af hende, og hans børn, som en mand, der har sin ægte hustrue og børn i Europa (sitat etter Rømer, en av de danske på Guldkysten). Den dansken som er best kjent i denne sammenheng, er Wulff Joseph Wulff, som bodde på Gullkysten fra 1836 til 1842 og var gift med en mulattkvinne med navnet Sara Malm, visstnok med det opprinnelige navnet Tim Tam. Tidlig på 1900-tallet bodde stadig Wulffs etterkommere i Frederiksminde, huset han bygde i landsbyen Osu.Tropiske sykdommer var en alvorlig trussel for alle europeere i Vest-Afrika, og danskene som arbeidet på fortet hadde ofte en kort tjenestetid før de ble begravet på den danske kirkegård bak Christiansborg fort. Også mange fra mannskapet på slaveskipene døde av tropesykdommer mens skipene oppholdt seg på Gullkysten.
Totalt ble det sendt 120 000 slaver fra de danske fortene i Guinea til Karibia, hvorav ca. 50 000 gikk til Dansk Vestindia.Det var på denne tiden vanlig å merke sine eiendeler med et brennjern. Slaver ble også merket på denne måten. Det Vestindisk-guineisk Kompagni merket sine slaver med et S på låret. Et jern ble glødet opp, og ble så presset mot slavens hud. Arret i form av en S gikk aldri bort.
== Afrikansk slavehandel ==
Slavehandel var en gammel tradisjon i Vest-Afrika og ble ikke skapt av de europeiske sjøfartsnasjonene. Det var fra gammelt av en omfattende slaveeksport gjennom Sahara til Nord-Afrika.
Det var afrikanske samarbeidspartnere som skaffet slaver og leverte dem til handelsfortene. De fleste av slavene var krigsfanger. Kriger mellom nabofolk ga anledning til å ta fanger, og disse fangene kunne selges som slaver. Slavejegere angrep også landsbyer for å ta fanger som kunne føres til kysten og selges som slaver. En tredje måte å bli slave på, var i forbindelse med avvikling av gjeld. Et familiemedlem kunne overlates som pant for gjeld og selges som slave om den ikke ble innfridd.I sin undersøkelse fra Nord-Ghana beskriver Benedict G. Der hvordan ashantiene i 1744-45 hadde skytevåpen, mens dagombafolket som angripes brukte pil og bue, lanser og sverd. En dagombahøvding ble tatt til fange og måtte kjøpes tilbake mot to tusen slaver. Slaveraiding og slavehandel var en sak for høvdinger. Bevæpnete menn sniker seg inn i landsbyene om kvelden, eller ved høylys dag. Om raidet var vellykket, tok de med seg menn, kvinner og barn, og eiendeler som kveg, sauer og geiter.Ashantibyen Kumasi var hovedsenter for slavehandelen på Gullkysten. Alle slaverutene fra nord gikk mot Kumasi, og derfra gikk transportrutene videre ut til handelsfortene langs kysten.
== Slaveskipene ==
Det første kjente dansk-norske skip som fraktet slaver fra Gullkysten til Karibia for kompaniet tilhørte handelsmannen Jørgen Thor Møhlen i Bergen. Det var skipet «Cornelia» som ankom St. Thomas i 1674 med 103 slaver.Mange av de danske slaveskipene fikk navn etter kompaniets handelsfortene på Gullkysten, bl.a. Christiansborg.
Slaveskipet SS «Fredensborg» forliste 1. desember 1768 ved Arendal i Norge etter nesten å ha fullført en reise i trekanthandelen. Straks etter forliset ble et nytt skip med samme mål og samme navn bygget til selskapet.
Et av slaveskipene i 1790-årene var oppkalt etter danskenes mektigste samarbeidspartnere, kongen for ashantifolket. Kongen af Assianthe het skipet som var bygget i Finland. Skipet ble solgt til en reder i Arendal etter at slavehandelen ble forbudt i Danmark fra 1802.
De danske slaveskipene kjøpte slaver fra kompaniets egne handelsfort, men de kunne også kjøpe fra fort som tilhørte andre land.
== Slavetransporten over havet ==
Seilasen over Atlanterhavet med slavene var den vanskeligste del av trekantreisen. Overfarten ble gjort tett på ekvator, hvor det ofte er vindstille. Havstrømmen fra øst mot vest var ofte det eneste som bidro til fremdrift, og reisen over havet kunne ta et par måneder.
De danske skipene forberedte seg før avreisen fra København. Med seg hadde de fotjern, mat (hestebønner) og nytelsesmidler som brennevin, tobakk og krittpiper. Dessuten ble det kjøpt proviant på Gullkysten. Å skaffe godt og tilstrekkelig drikkevann var ofte vanskelig, og skipene fra Gullkysten tok ofte en omvei lengre østpå for å skaffe vann.Skipet måtte tilpasses transport av slaver. Lasterommet ble forsynt med brisker, så slavene kunne ligge i to lag langs skutesiden. Lasterommet var inndelt i fire, for jenter, gutter, menn og kvinner. Kvinnelige slaver lå nærmest mannskapets rom. Det gjaldt å utnytte plassen.
Forreste del av dekket var lufteplass for slavene. Tvers over skipsdekket ble det montert en palisade med gangbro og våpen, så akterskipet (hvor kisten med skytevåpen sto) om nødvendig kunne forsvares. Små kanoner kunne beskyte slavedekket – ikke med kanonkuler, men med poser fylt med tørre erter. Det ble montert et høyt rekkverk langs skutesiden for at slavene ikke skulle ha mulighet til å hoppe overbord. Kvinnene hadde egen latrine som hang utenfor skutesiden, mens mennene hadde tønner inne i rommet. Over dekkslugarene ble ventilasjonsrør av seilduk hengt opp for å forsyne de sammenstuete menneskene med luft. Denne metoden skal være en dansk oppfinnelse.Et begrenset antall slaver ble tatt opp på dekket av gangen, for å lufte seg, bevege seg og for å spise. Det ble også delt ut rasjoner med brennevin og tobakk. Her var også byssen, hvor de kvinnelige slavene stod for matlagingen. Av sikkerhetshensyn var de mannlige slavene lenket sammen to og to med et fotjern som ikke kunne åpnes uten bruk av verktøy. Kvinnene kunne bevege seg mer fritt omkring på skipet.Hvor mange slaver som skulle tas ombord, og hvor tett de skulle stues, var et spørsmål den enkelte slaveskipper måtte ta stilling til fra gang til gang. Hvis man stuet tett nok kunne flere slaver selges, men da ble det også større fare for at vann og proviant ikke strakk til for hele overfarten dersom denne tok lang tid. Om nøden ble stor kunne man bli nødt til å kaste friske slaver overbord for at resten skulle kunne overleve.På en gjennomsnittstur døde ca. 10 % av slavene i løpet av overfarten, dels av sykdom, dels av mistrivsel. De døde slavene ble kastet overbord.Det er flere eksempler på at slavene gjorde opprør på overfarten, også på danske slaveskip. Ombord på «Fredensborg» ble et opprør planlagt, men det ble avslørt av slaver fra et annet folk. En strategi for å avsløre opprør var å anbringe mennesker fra forskjellige afrikanske folkeslag i slavelasten - da de ofte ikke stolte på hverandre. Det finnes ingen kjente eksempler på at slavene klarte å frigjøre seg ved å seile skipet tilbake til Afrika.
Danske slaveskip seilte oftest til Christiansted, den viktigste byen på St. Croix, men de kunne også anløpe andre øyer, f.eks. Haiti.
== Slaveauksjoner ==
Ved ankomst ble slavene vanligvis solgt på auksjon i Det Guineiske Kompagnis handelshus. Kompaniets protokoller er bevart. Slavene ble vanligvis fordelt mellom de forskjellige plantasjeeierne, og oftest ble barna og de syke slavene solgt til sist. Om en plantasjeeier fortelles det at han drev sin plantasje med barneslaver.
Plantasjeeierne undersøkte hver enkelt slave grundig før handelen ble gjennomført. På grunn av smittefaren ville de ikke ha syke slaver på sin plantasje.
== Slaver i danske kolonier ==
Et viktig skritt ble tatt i 1725, da kompaniet for første gang tillot private slavehandlere å innføre slaver til Dansk Vestindia. Denne tillatelsen ble gitt etter britisk modell og hadde til hensikt å øke tilførselen av slaver. Tilveksten med kjøpet av St. Croix i 1733 ble ledsaget av en økonomisk omlegging. Øyene gikk over fra hovedvekt på bomullsdyrking til plantasjedyrking av sukker. Det viste seg å være vanskelig å få flere dansker til å innvandre, så øyene ble i stor grad befolket av utvandrede britiske katolikker som kom via Montserrat. Dessuten økte tilførselen av slaver, ikke minst gjennom private spanske slavehandlere.
I 1791 var det registrert 27 608 slaver i Dansk Vestindia, men de offisielle tallene er sannsynligvis for lave. Plantasjeeierne måtte betale en fast sum i skatt pr. slave, og tallet er hentet fra skattelistene. Guvernør Erich Bredal klaget over at der var mange skattesnytere, og at disse skjulte slavene i skogen når det var slavetelling.Slavene bodde under dårlige forhold, ble tvunget til hardt arbeid og var nesten uten rettigheter. Slaveeierne kunne behandle slavene stort sett som de ønsket, men slavene var også en kostbar investering, som man ikke ønsket skulle gå tapt.
Slavene i Dansk Vestindia kan inndeles i fire kategorier.
«Frinegrene» var enten mulatter som var avkom av hvites forhold til sine (kvinnelige) slaver, og som ble gitt frihet ved eierens død, eller det var slaver som hadde kjøpt seg fri. Det siste var uvanlig, fordi prisen var høy, og fordi slaveeierne også ville hevde eierskap til de pengebeløp en slave måtte ha klart å spare.
Husslavene var den mest fornemme kategorien, den besto av tjenestefolkene til plantasjeeierne. Herren, fruen og barna hadde hver sine, til oppvartning og tjenester. Mer velstående kunne ha 16 – 24 slike husslaver.
Markslavene eller plantasjeslavene var den største gruppen. De utførte det manuelle arbeidet i forbindelse med dyrkingen av sukkerrør og utvinningen av sukker, og de hugget campechetre for eksport til København.
Den fjerde kategorien besto av rømte slaver, «maroonnegre», som levde på utilgjengelige steder på øyene. De levde av å stjele mat og andre nødvendigheter, foruten av jakt. Disse hadde soldater og andre lov til å jakte på.
== Slavenes kår ==
Guvernør Philip Gardelin etablerte i 1733 en Slave-Kode, en forordning, for å håndheve lydighet blant slavene. Forholdet mellom antall slaver og frie i koloniene var nesten 10 til 1, og faren for slaveopprør var alltid til stede. Harde straffer for små forseelser var virkemiddelet plantasjeeierne og guvernøren brukte for å hindre opprør. Guvernørens forordninger sa blant annet at en slave som flyktet skulle få hugget av foten. En slave som oppfordret andre til å rømme skulle knipes med glødende jern, og deretter henrettes. Men slaver var kostbare i anskaffelse, og plantasjeeierne trengte arbeidskraft. Straffer som reduserte slavenes arbeidskraft ble derfor ansett som et onde.
§1: Hovedmænd for bortløbne eller bortløbende Negre skulle knibes 3 Gange med gloende Jern og derefter hænges. §2: Medskyldige i et Complot skulle miste et Been, med mindre Ejerne ville pardonnere dem med at miste et Øre og faae en Lussing af 150 Slag. §9: Den Neger, som i Onde løfter sin Haand mod en Blank, eller truer ham, eller giver ham knubbende Ord, skal uden Naade knibes 3 Gange og derefter hænges, om den Blanke det forlander, hvis ikke, da skal han miste sin Haand. §10: En retskaffen Blanks Vidne skal være nok imod en Neger, og om der var Formodninger i Sagen, maae Negren sættes på Tortur
=== Plantasjeeierne ===
Plantasjeeierne tjente store formuer på denne tiden. Schimmelmann-familien stod i en særstilling, og ble på 1700-tallet Danmarks rikeste familie på grunn av sukkerhandelen fra Vestindia. Familien dominerte det økonomiske livet i Danmark. Heinrich Carl von Schimmelmann var finansminister i Danmark-Norge 1768-1782, og hans sønn Ernst Heinrich von Schimmelmann fra 1784.
== Slaver i Danmark-Norge ==
Velstående fyrster og kjøpmenn i europeiske byer kunne i 1700-tallet ha en farget tjener, gjerne en pasje (en ung gutt). Både Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, grev Ernst Heinrich von Schimmelmann samt generalpostmesterinne Dorothea Krag er portrettert sammen med små fargede gutter. Pasjen var et av datidens statussymboler.
Også i rikets provinsbyer kunne kjøpmenn ha fargede tjenere, som Herlofsen i Arendal i Norge. Slaven Adam kom fra St. Croix til Arendal 12 år gammel i 1778, om bord på et av Herlofsens skip. Han rømte fra sin herre, men vendte tilbake. Adam ble likevel stilt for retten. Dommeren konkluderte at slaveri var ukjent i Norge, og at Adam skulle frigis.Også kammerherre Bernt Anker i Christiania hadde en afrikansk tjener ved navn Soliman. Han ble i 1786 døpt i Slottskirken på Akershus slott og gitt navnet Christian. Ifølge en samtidig avisomtale var han Bernt Ankers «eiendom». Denne «Svarte-Kristian» skal være avbildet på Carl Vogts veggmaleri fra ca. 1817 i spisestuen på Bogstad gård, «St. Hansfest på Bærums Verk».Slavene som ble overført til Europa var født og oppvokst på plantasjene i Karibia og hadde ikke selv opplevd annet enn livet som slave. De hadde en fortid som husslaver før de ble solgt eller sendt til Europa.
Hans Jonathan og Peter Samuel var to slaver som kom til København fra Karibia. Den ene arbeidet hos Henriette Schimmelmann, den andre hos plantasjeeieren Isaak Benner. Begge rømte og meldte seg som frivillige til flåten under slaget på Københavns red i 1801. Etter tapper innsats søkte de Frederik VI om ansettelse ved flåten. Eierne protesterte, og kronprinsen konkluderte med at han ikke kjente til slavehold på dansk jord, men at «tyende» eller tjenestefolk skulle adlyde sitt herskap og derfor ikke rømme. Med den begrunnelsen ble de dømt til å bli returnert til slavearbeid på de karibiske kaffeplantasjene. Hans Jonathan rømte til Island, hvor han i dag har mange etterkommere.
== Forbud mot slavehandel ==
Abolisjonistbevegelsen i Storbritannia og USA arbeidet for opphevelse av slaveri og slavehandel på slutten av 1700-tallet. Zongmassakren var en veldokumentert hendelse som illustrerte slavehandelens grusomhet og umenneskelighet. Denne saken var sikkert godt kjent også i Danmark, det første land i verden som vedtok en lov som forbød handel med slaver. Loven som ble vedtatt var nærmest en ordrett oversettelse av et britisk lovforslag. Det britiske forslaget ble vedtatt 17 dager senere.Lovforslaget som ble vedtatt i 1792 trådte først i kraft i 1803. Som finansminister Schimmelmann sa, var det viktigste at det var tilstrekkelig med arbeidskraft på plantasjene. Slavene skulle fra da av gis bedre leveforhold og tillatelse til å leve sammen under ekteskapslignende forhold, så de ble en selvrekrutterende stand. Det ble derfor vedtatt en overgangsperiode på hele ti år.I løpet av denne tiden var det stor vekst i den danske slavehandelen.Tidligere hadde de fleste slavene som ble transportert over havet vært mannlige, fordi man trengte arbeidskraft til hardt fysisk arbeid, mens reproduksjon av nye slaver nå ble en nødvendighet. Det ble derfor viktig å få tilstrekkelig mange kvinnelige slaver på plass i de karibiske koloniene. Etter at forbudet mot transatlantisk slavehandel trådte i kraft i 1803, var det fortsatt tillatt å handle med slaver innad i Dansk Vestindia.
== Slaveriet oppheves ==
I 1847 ble det utstedt en kongelig forordning som bestemte at barn født av slaver skulle være frie og slaveriet skulle opphøre helt etter en overgangsperiode på 12 år. Slaveriet ble imidlertid forbudt i 1848. Guvernør Peter von Scholten avskaffet slaveriet på St. Croix i forbindelse med et slaveopprør i byen Frederiksted. Guvernør von Scholten kunngjorde på eget initiativ at slavene var frie fra 3. juli 1848.
== Se også ==
Det brandenburgske afrikanske kompani
Svensk slavehandel
SS «Fredensborg»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Leif Svalesen: Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. Forord av Johan Kloster. 240s. J.W.Cappelens forlag 1996. ISBN 82-02-15481-2 / 82-02-15481-2
Leif Svalesen: Slaveskibet Fredensborg og dansk-norsk slavehandel i 1700 tallet. Oversat af Vibeke Steinicke Sørensen og Hanne Steinicke. 1996. (dansk udgave)
Johan Kloster: Tekster til utstillingen Med slaver, elfenben og gull. Slaveskipet «Fredensborg»s siste reise. Vist først på Norsk sjøfartsmuseum i Oslo, deretter på det danske handels- og søfartsmuseum på Kronborg, så på sjøfartsmuseet i Göteborg, og til slutt på Aust-Agder-Museet i Arendal, i 1997.
Alex Frank Larsen: Slavernes Slægt. København 2008. ISBN 978-87-7680-358-2
Wulff Joseph Wulff: [opprinnelig tittel: Da Guinea var dansk.] / A Danish Jew in West Africa. Biography and Letters 1836 – 1842. By Selena Axelrod Winsnes. Nr. 46 Trondheim Studies in History / African Series No. 6. Trondheim 2004. ISBN 82-7765-049-3
Isidor Paiewonsky: Eyewitness Accounts of Slavery in the Danish West Indies, also Graphic Tales of Other Slave Happenings on Ships and Plantations. New York 1989. ISBN 0-8232-1259-9.
Benedict G.Der: The Slave Trade in Northern Ghana. Accra 1998.
== Eksterne lenker ==
Nordmennene har aldri vært alene i verden, om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos Norgeshistorie.no
Dansk-norsk slavehandel
Slaveri hjemme og ute, artikkel hos Norgeshistorie.no
Forordning om Negerhandelen fra 1792
|
Dansk slavehandel foregikk fra omkring 1670 til 1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip.
| 1,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siderhusreglene_(film)
|
2023-02-04
|
Siderhusreglene (film)
|
['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på verk av John Irving', 'Kategori:Filmer fra 1999']
|
Siderhusreglene er en amerikansk dramafilm, regissert av Lasse Hallström, med Tobey Maguire, Michael Caine og Charlize Theron i hovedrollene. Filmen er produsert i 1999. Den er basert på boken med samme navn av forfatteren John Irving.
|
Siderhusreglene er en amerikansk dramafilm, regissert av Lasse Hallström, med Tobey Maguire, Michael Caine og Charlize Theron i hovedrollene. Filmen er produsert i 1999. Den er basert på boken med samme navn av forfatteren John Irving.
== Sammendrag ==
Homer Wells, en liten foreldreløs gutt, vokser opp ved et barnehjem i Maine eid av Dr. Wilbur Larch. Homer blir forsøkt adoptert av to forskjellige foster-foreldre. Men han blir kort tid senere returnert til barnehjemmet begge gangene. Hans første fosterforeldre syntes gutten var for stille og beskjeden, og den andre gangen slår foster-foreldrene ham. I all hemmelighet utfører Dr. Larch også abort for kvinner. Forholdene ved barnehjemmet er spartansk, men alle barna blir behandlet med kjærlighet og respekt av de voksne.
Homer, den eldste av alle de foreldreløse barna, er veldig hjelpsom, og Dr. Larch trener ham opp som lærling for å hjelpe til under for eksempel fødsler eller aborter. Til tross for at Homer aldri har gjort ferdig videregående skole. Men Homer avviser å gjennomføre aborter. Selv om han har blitt trent opp av Dr. Larch, nekter Homer å gjennomføre dem. Flere år senere er Homer veldig dyktig på fødselshjelp. Dr. Larch ønsker at Homer skal overta stillingen etter ham når Larch skal gå av med pensjon.
Men dette er umulig fordi Homer mangler en formell medisinsk utdannelse, og Homer ønsker å se mer av verden enn bare barnehjemmet hvor han vokste opp. Homer forlater barnehjemmet sammen med Candy Kendall og kjæresten Wally Worthington, et ungt par som kom til klinikken for å gjennomføre en abort hos Dr. Larch. Wally er pilot i permisjon fra jobben. Wallys mor, Olive, eier en hage med epletrær i Worthington. Homer flytter inn på Worthington-eiendommen i et hus kalt Cider House. Wally forlater dem for å kjempe under andre verdenskrig. Homer blir fritatt for militærtjeneste fordi Dr. Larch har diagnostisert ham med en hjerte-feil. Når Wally er bortreist, begynner Homer og Candy en affære.
Homer arbeider med å plukke epler under ledelse av Arthur Rose. Arthur og hans ansatte er migranter som er ansatt i frukthagen ved Worthington denne sesongen. Når Homer leser reglene for Cider House, men arbeiderne mener at reglene har blitt skrevet uten deres samtykke fra folk som ikke bor der selv - og derfor mener arbeiderne at regelverket egentlig ikke angår dem. Homer og Candy får et mye nærmere forhold i denne perioden, og de tilbringer mye mer tid sammen - samtidig som Wally er stasjonert i Burma for å slåss under krigen.
Neste sesong kommer Arthur og mannskapet han tilbake for å arbeide i den samme frukthagen. Det kommer frem at Arthur har voldtatt og gjort hans egen datter, Rose, gravid. Rose betror seg til Homer, etter at han oppdager at hun er gravid. Homer bestemmer seg for at han må hjelpe Rose, og samtykker i å utføre en abort - med Arthurs hjelp. Noen dager senere knivstikker Rose faren sin og stikker av fra området. Arthur ønsker at Homer og en annen arbeider skal fortelle politiet at Arthurs død var et selvmord.
Wally kommer endelig hjem fra Burma, men han er varig skadd og sitter i rullestol. Selv om hun fremdeles elsker Homer, bestemmer Candy seg for å bli værende hos Wally. Umiddelbart etter dette får Homer vite at Dr. Larch har omkommet. Kort tid senere bestemmer Homer seg for at han burde reise dit det er aller mest behov for ham. Han vender tilbake til barnehjemmet, hvor han blir møtt med glede av både barn og ansatte. Homer oppdager at Dr. Larch forfalsket Homers diagnose og lege-journal for å holde Homer utenfor verdenskrigen. Homer begynner å fylle farsrollen som Dr. Larch tidligere hadde for barnehjemmets foreldreløse barn.
== Rolleliste ==
Tobey Maguire som Homer Wells
Michael Caine som Dr. Wilbur Larch
Charlize Theron som Candy Kendall
Paul Rudd som Wally Worthington
Delroy Lindo som Arthur Rose
Erykah Badu som Rose Rose
Kieran Culkin som Buster
Jane Alexander som sykepleier Edna
Kathy Baker som sykepleier Angela
Kate Nelligan som Olive Worthington
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Siderhusreglene på Internet Movie Database
(no) Siderhusreglene hos Filmfront
(sv) Siderhusreglene i Svensk Filmdatabas
(da) Siderhusreglene i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Siderhusreglene på Allociné
(nl) Siderhusreglene på MovieMeter
(en) Siderhusreglene på AllMovie
(en) Siderhusreglene på Turner Classic Movies
(en) Siderhusreglene på Rotten Tomatoes
(en) Siderhusreglene på Metacritic
|
Siderhusreglene er en amerikansk dramafilm, regissert av Lasse Hallström, med Tobey Maguire, Michael Caine og Charlize Theron i hovedrollene. Filmen er produsert i 1999.
| 1,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CV90
|
2023-02-04
|
CV90
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hägglunds', 'Kategori:Militære kjøretøyer', 'Kategori:Panserkjøretøyer brukt av Norges forsvar', 'Kategori:Stormpanservogner']
|
Combat Vehicle 90 eller CV 90 (Stridsfordon 90) er et svensk pansret kjøretøy produsert av BAE Systems Hägglunds, tidligere Hägglunds. Det finnes i utførelser som blant annet stormpanservogn, ambulanse, lett stridsvogn (med 105 og 120mm kanon ), kommandovogn, bergingsvogn, ildledningsvogn, mobil luftvernsvogn og våpenbærer for 120mm bombekaster.
|
Combat Vehicle 90 eller CV 90 (Stridsfordon 90) er et svensk pansret kjøretøy produsert av BAE Systems Hägglunds, tidligere Hägglunds. Det finnes i utførelser som blant annet stormpanservogn, ambulanse, lett stridsvogn (med 105 og 120mm kanon ), kommandovogn, bergingsvogn, ildledningsvogn, mobil luftvernsvogn og våpenbærer for 120mm bombekaster.
== Historie ==
På midten av 1980-tallet begynte Hägglunds på en familie av kampkjøretøyer for den svenske hæren. Fem prototyper ble levert i 1988. I mars 1991 bestilte den svenske hæren de første serieproduserte kjøretøyene.
Leveranser av CV 90 begynte i 1993, og godt over 1000 stykker er blitt bestilt.
Pressemeldingen om kontrakten om levering av CV9030N til Norge gikk ut 21. april 1994 da ordren ble undertegnet. Den første ordren var på 104 kjøretøyer, en kontrakt på nesten 2 milliarder svenske 1994-kroner. Dette kom etter mer enn to år med utprøvninger av kjøretøyer fra fem ulike leverandører.24. februar 2015 ankom den første av 41 helt nye vogner Panserbataljonen i Brigade Nord fra BAE Systems Hägglunds AB. Disse 41 supplerer Hærens eksisterende flåte på 103 stk CV9030 kampvogner, som skal oppgraderes.
== Oppbygging ==
Karosseriet til CV90 beskytter mot 14,5mm panserbrytende ammunisjon. Den norske versjonen er i tillegg utstyrt med IBD Deisenroth MEXAS integrert, keramisk panserpakke. Denne beskytter typisk mot 30 mm APFSDS eller panserbrytende, finnestabiliserte prosjektiler og pilammunisjon. Kevlarduk beskytter indre rom.
== Varianter ==
=== I tjeneste ===
CV9030 Mk1 - 104 i bruk av Norge fra 90-tallet (senere oppgradert, se under). Eksportversjon med 30 mm Bushmaster II automatkanon. BAE Systems Hägglunds bruker betegnelsene CV90 Mk I for den norske versjonen.
CV9030NF1 - Noen av de norske vognene er oppgraderte med klimakontroll for bruk i internasjonale operasjoner. De har også kamera som vender bakover og bedre beskyttelse mot miner.
CV9030 Mk II - Brukt av Sveits og Finland. De finske CV9030FIN og sveitsiske CV9030CH er betegnet CV90 MK II. Bruker samme automatkanon som MkI.
CV9035 Mk III – Med 35 mm/L50 Bushmaster III automatkanon Brukt av Danmark og Nederland
CV9030 Mk IIIb – 110 i bruk i Norge pr 2021. Norge har i tillegg 32 (+ 20 i bestilling) støttevogner, samt 2 treningsvogner, med CV90 Mk I skrog. Disse 54 vognene er gjenbruk av skrogene fra CV9030 Mk1 som ble bestilt på 90-tallet, men kanontårnet på dem er fjernet.
CV9040 – I bruk i den svenske hæren. Har en 40 mm Bofors kanon
CV9040C – klimakontroll og kraftigere panser mot landminer, beregnet for svensk utenlandstjeneste.
CV9040 AAV – Anti Aircraft Vehicle Luftvernversjon, utstyrt med radar og en Bofors L70 40 mm luftvernkanon.
CV90 FOV – Forward Observation Vehicle, ildledning for artilleriet
CV90 ARV – Armored Recovery Vehicle bergepanser
CV90 FCV – Forward Command Vehicle, kommandovognDet finnes også egne kommando- og oppklaringsvogner med annen bestykning. Det finnes også egne vogner for opplæring av vognførere.
=== Prototyper ===
CV90105 – Lett stridsvogn med 105 mm glattboret kanon.
CV90120-T – Lett stridsvogn med 120 mm glattboret kanon.CV90 er også blitt utstyrt med AMOS (Advanced Mortar System), et samarbeidsprosjekt mellom Patria og Hägglunds.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hägglunds Combat Vehicle 90 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
BAE Systems Land Systems Hägglunds Arkivert 20. februar 2007 hos Wayback Machine.
Army Technology Combat Vehicle 90
Patria Hägglunds, samarbeidsprosjektet om AMOS
Soldf.com – CV90-familien ( svensk side)
|
Vehicles er Braintoys første album og gitt ut av bandet selv.https://www.
| 1,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Yuanchao
|
2023-02-04
|
Li Yuanchao
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Huai'an", 'Kategori:Xi-Li-administrasjonen']
|
Li Yuanchao (kinesisk: 李源潮, pinyin: Lǐ Yuáncháo; født i april 1950 i Lianshui i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti.
Li har eksamener både fra Fudanuniversitetet i Shanghai og fra Pekinguniversitetet. Etter virke i den kommunistiske ungdomsliga og som partisekretær i provinsen Jiangsu fra 2002 til 2007 – der han var involvert i fremste ledd med utviklingen av provinsens dynamiske økonomi – ble han i 2007 leder for organisasjonsavdelingen knyttet til Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti.
|
Li Yuanchao (kinesisk: 李源潮, pinyin: Lǐ Yuáncháo; født i april 1950 i Lianshui i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti.
Li har eksamener både fra Fudanuniversitetet i Shanghai og fra Pekinguniversitetet. Etter virke i den kommunistiske ungdomsliga og som partisekretær i provinsen Jiangsu fra 2002 til 2007 – der han var involvert i fremste ledd med utviklingen av provinsens dynamiske økonomi – ble han i 2007 leder for organisasjonsavdelingen knyttet til Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti.
== Eksterne lenker ==
(en) Li Yuanchao – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Li Yuanchao hos China Vitae
|
Li Yuanchao (kinesisk: 李源潮, pinyin: Lǐ Yuáncháo; født i april 1950 i Lianshui i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti.
| 1,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magasin_Blaa
|
2023-02-04
|
Magasin Blaa
|
['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjøpesentre i Rogaland', 'Kategori:Næringsliv i Stavanger']
|
Magasin Blaa er et kjøpesenter i Stavanger-sentrum. Kjøpesenteret har 22 butikker fordelt over tre etasjer. Magasin Blaa ligger rett ved sjøkanten, rett over Stavanger Aftenblad-bygget og mellom Norsk Oljemuseum og Fiskepiren Hurtigbåtterminal.
|
Magasin Blaa er et kjøpesenter i Stavanger-sentrum. Kjøpesenteret har 22 butikker fordelt over tre etasjer. Magasin Blaa ligger rett ved sjøkanten, rett over Stavanger Aftenblad-bygget og mellom Norsk Oljemuseum og Fiskepiren Hurtigbåtterminal.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
|
Magasin Blaa er et kjøpesenter i Stavanger-sentrum. Kjøpesenteret har 22 butikker fordelt over tre etasjer.
| 1,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.