url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_maraton_2012 | 2023-02-04 | NM i maraton 2012 | ['Kategori:Friidrett i 2012', 'Kategori:NM i maraton', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2012', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo'] | NM i maraton 2012 var en del av NM i friidrett 2012, og ble arrangert som en del av Oslo Maraton 22. september 2012. Arrangør var SK Vidar.
| NM i maraton 2012 var en del av NM i friidrett 2012, og ble arrangert som en del av Oslo Maraton 22. september 2012. Arrangør var SK Vidar.
== Resultater ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Kilder ==
Norsk Friidrett – Fokus Bank Oslo Maraton 2012 (PDF) | NM i maraton 2012 var en del av NM i friidrett 2012, og ble arrangert som en del av Oslo Maraton 22. september 2012. | 198,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_veitunneler_i_Storbritannia | 2023-02-04 | Liste over veitunneler i Storbritannia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over tunneler', 'Kategori:Tunneler i Storbritannia'] | Liste over veitunneler i Storbritannia
| Liste over veitunneler i Storbritannia
== England ==
== Wales ==
== Skottland == | Liste over veitunneler i Storbritannia | 198,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemichaetoplia | 2023-02-04 | Hemichaetoplia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1986', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hemichaetoplia er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Hemichaetoplia er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige biller, mer eller mindre metallglinsende, mer eller mindre tett kledt med oppstående hår. Beina er kraftige, egnet til graving. Dekkvingene er gjerne mer eller mindre brunrøde. Antennene har tre store lameller (blader).
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Nord-Afrika og Midtøsten. I Europa forekommer H. pallidipennis på Sardinia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anisopliini
Gruppen Anisopliina
Slekten Hemichaetoplia Baraud, 1986
Hemichaetoplia gossypiata (Fairmaire, 1881) - Syria og Israel
Hemichaetoplia lanata (Escalera, 1914) - Marokko
Hemichaetoplia pallidipennis (Gyllenhal, 1817) - Sardinia og Tunisia
Hemichaetoplia peyerimhoffi (Baraud, 1979) - Nord-Afrika
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase over europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
Bilde av Hemichaetoplia gossypiata¨
Bilde av Hemichaetoplia pallidipennis
Bilder av Hemichaetoplia pallidipennis fra Sardinia
(en) Hemichaetoplia i Encyclopedia of Life
(en) Hemichaetoplia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hemichaetoplia hos Fauna Europaea
Hemichaetoplia – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 198,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthoplia | 2023-02-04 | Anthoplia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1949', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anthoplia er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Anthoplia er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, kraftig bille, sparsomt hårete. Hode, pronotum, scutellum og bein er svarte, dekkvingene rødbrune, uten metallglans. På sidene av bakkroppen er det noen dusker av hvite hår.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt på Den iberiske halvøya og i Nord-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anisopliini
Gruppen Anisopliina
Slekten Anthoplia Medvedev, 1949
Anthoplia floricola (Fabricius, 1787)
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase over europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
(en) Anthoplia i Encyclopedia of Life
(en) Anthoplia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anthoplia hos Fauna Europaea | * se systematisk inndeling | 198,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anomalacra | 2023-02-04 | Anomalacra | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1915', 'Kategori:Praktskarabider'] | Anomalacra er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Anomalacra er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, avlang, blankt gulbrun skarabide, ikke påfallende hårete og uten metallisk glans. Snuten er noe ovalt forlenget.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det sørvestlige Nord-Amerika (Arizona, det nordlige Mexico).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anisopliini
Gruppen Anisopliina
Slekten Anomalacra Casey, 1915
Anomalacra clypealis (Schaeffer, 1907) (synonym Anomalacra werneri Howden, 1955)
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
Tegning av arten
(en) Anomalacra i Encyclopedia of Life
(en) Anomalacra i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anomalacra hos ITIS
Anomalacra – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 198,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Callirhinus | 2023-02-04 | Callirhinus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Callirhinus metallescens er en bille som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Callirhinus metallescens er en bille som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, metallisk farget skarabide uten påfallende hårkledning. Arten er ganske variabel i fargen. "Snuten" (clypeus) er trukket ut og oppbøyd i spissen. Pronotum er gjerne svart med metallglans, med lyse sidekanter. Dekkvingene kan være gulbrune i den fremre delen. Ellers har den ofte et stort innslag av metallisk grønt.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. De kan gjøre skade på sukkerrør der de etterlater seg ruller av sammenrullede bladfibre etter å ha spist de bløtere delene av bladet. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Arten har en ganske begrenset utbredelse i det sentrale Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anisopliini
Gruppen Anisopliina
Slekten Callirhinus Blanchard, 1851
Callirhinus metallescens Blanchard, 1851
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Callirhinus metallescens: [1]
Morón, Miguel-Angel & Hernández-Rodríguez, Salvador (1996). Observaciones sobre la variación cromática y los hábitos deCallirhinus metallescens Blanchard (Coleoptera: Melolonthidae, Rutelinae). Med tegninger av fargevarianter.[2]
== Eksterne lenker ==
(en) Callirhinus i Global Biodiversity Information Facility | Callirhinus metallescens er en bille som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). | 198,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A5ngstr%C3%B8ms_bauta | 2023-02-04 | Långstrøms bauta | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stjørdals historie', 'Kategori:Stubber 2018-03'] | Långstrøms bauta er et minnemerke som står ved veien til Forradal, en sidedal til Stjørdalen. Bautaen ble i 1931 reist til minne om kaptein Peter Långstrøm i karolinergeneral Carl Gustaf Armfeldts hær, som inntok Trøndelag i 1718.Etter at hæren ikke klarte å innta Trondheim høsten 1718, ble Långstrøm sendt tilbake som ordonnans til svenskekongen med bud om forsterkninger til Armfeldt. Han kom ikke lenger enn til Hegra. Ved Fordal/ Fornes skanse, da han skulle krysse elva Forra, ble han tatt av dage. Kvelden i forveien samlet bønder i bygda seg for å møte ham. Om morgenen ble han tatt av bonden på Fornes, og beskjeden til svenskekongen nådde ikke frem.
| Långstrøms bauta er et minnemerke som står ved veien til Forradal, en sidedal til Stjørdalen. Bautaen ble i 1931 reist til minne om kaptein Peter Långstrøm i karolinergeneral Carl Gustaf Armfeldts hær, som inntok Trøndelag i 1718.Etter at hæren ikke klarte å innta Trondheim høsten 1718, ble Långstrøm sendt tilbake som ordonnans til svenskekongen med bud om forsterkninger til Armfeldt. Han kom ikke lenger enn til Hegra. Ved Fordal/ Fornes skanse, da han skulle krysse elva Forra, ble han tatt av dage. Kvelden i forveien samlet bønder i bygda seg for å møte ham. Om morgenen ble han tatt av bonden på Fornes, og beskjeden til svenskekongen nådde ikke frem.
== Referanser == | Långstrøms bauta er et minnemerke som står ved veien til Forradal, en sidedal til Stjørdalen. Bautaen ble i 1931 reist til minne om kaptein Peter Långstrøm i karolinergeneral Carl Gustaf Armfeldts hær, som inntok Trøndelag i 1718. | 198,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isoplia | 2023-02-04 | Isoplia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Isoplia er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Isoplia er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika (Guinea og Sør-Afrika).
== Systematisk inndeling ==
Slekten blir noen ganger plassert i underfamilien Phaenomeridinae.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anisopliini
Gruppen Isopliina
Slekten Isoplia Burmeister, 1855
Isoplia lasiosoma Burmeister, 1855
Isoplia freyi Machatschke, 1960
Isoplia ganganicola Machatschke, 1960
== Eksterne lenker ==
(en) Isoplia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Isoplia hos NCBI | Isoplia er en slekt av biller som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). | 198,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myravatnet_(Bergen) | 2023-02-04 | Myravatnet (Bergen) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Innsjøer i Bergen kommune', 'Kategori:Nedlagte idrettsanlegg i Bergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere skøytearenaer i Norge'] | Myravatnet er en innsjø ved Tveiterås i bydelen Fana i Bergen kommune i Vestland. Det er en del av Nesttunvassdraget, og har utløp mot vest gjennom en liten bekk som renner ned til Hopsvannet i hovedelva. Vatnet ligger 32 meter over havet og har et areal på 0,05 km².Myravatnet er en del av Rambjøra landskapsvernområde, som ble opprettet i 1981 for å ta vare på en sjelden kombinasjon av flere særegne naturtyper, og å bevare sjeldne plante- og dyrearter. Gjedde som er ulovlig satt ut i vatnet har utryddet den naturlige bestanden av aure, og i 2007 ble det også oppdaget at det er satt ut abbor i vatnet.
| Myravatnet er en innsjø ved Tveiterås i bydelen Fana i Bergen kommune i Vestland. Det er en del av Nesttunvassdraget, og har utløp mot vest gjennom en liten bekk som renner ned til Hopsvannet i hovedelva. Vatnet ligger 32 meter over havet og har et areal på 0,05 km².Myravatnet er en del av Rambjøra landskapsvernområde, som ble opprettet i 1981 for å ta vare på en sjelden kombinasjon av flere særegne naturtyper, og å bevare sjeldne plante- og dyrearter. Gjedde som er ulovlig satt ut i vatnet har utryddet den naturlige bestanden av aure, og i 2007 ble det også oppdaget at det er satt ut abbor i vatnet.
== Skøytearena ==
Myravatnet var tidligere en skøytearena på vinterstid, og man kjenner til arrangerte stevner med offisielle tider i perioden februar 1947 til og med mars 1958. Vatnet var vertsarena for allround-NM på skøyter for junior herrer 1948 den 21. og 22. februar. Arrangøren var Fana Idrettslag og juniornorgesmester ble Gunnar Sormbroen som representerte Hamar Idrettslag. I de første dagene av mars i 1954 var det nye løp, med blant andre Hjalmar «Hjallis» Andersen, Sverre Haugli og Finn Hodt.
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Myravatnet Bergen-Tveiterås – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. . Ikke fullstendig oversikt av stevner arrangert.
«Fana My – Myravatnet» (engelsk). skatebase.com. Arkivert fra originalen 5. april 2005. Besøkt 13. januar 2015. (Kjente bestetider for skøytearenaen.) | Myravatnet er en innsjø ved Tveiterås i bydelen Fana i Bergen kommune i Vestland. Det er en del av Nesttunvassdraget, og har utløp mot vest gjennom en liten bekk som renner ned til Hopsvannet i hovedelva. | 198,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myravatnet | 2023-02-04 | Myravatnet | ['Kategori:Pekere'] | Myravatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
Myravatnet (Gaular) – i Gaular kommune i Sogn og Fjordane
Myravatnet (Bergen) – i Bergen kommune i Hordaland
Myravatnet (Tingvoll) – i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal
Stora Myrvatnet – i Gjesdal kommune i Rogaland | Myravatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
Myravatnet (Gaular) – i Gaular kommune i Sogn og Fjordane
Myravatnet (Bergen) – i Bergen kommune i Hordaland
Myravatnet (Tingvoll) – i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal
Stora Myrvatnet – i Gjesdal kommune i Rogaland | Myravatnet kan vise til flere innsjøer i Norge: | 198,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leptohoplia_testaceipennis | 2023-02-04 | Leptohoplia testaceipennis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1935', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Leptohoplia testaceipennis er en bille som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Leptohoplia testaceipennis er en bille som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En liten, blank, ensfarget blek gulbrun skarabide. Oversiden er ikke påfallende hårete.
== Levevis ==
Arten lever i sanddyner, der billene graver i sanden.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det nordlige California.
== Systematisk inndeling ==
Slektens systematiske plassering er noe usikker.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819 eller oldenborrer, Melolonthinae
Stammen Anisopliini eller Hopliini
Gruppen Leptohopliina
Slekten Leptophoplia Saylor, 1935
Leptohoplia testaceipennis Saylor, 1935
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Leptohoplia [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
(en) Leptohoplia testaceipennis i Encyclopedia of Life
(en) Leptohoplia testaceipennis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Leptohoplia testaceipennis hos ITIS
Leptohoplia – detaljert informasjon på Wikispecies | Leptohoplia testaceipennis er en bille som hører til gruppen praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). | 198,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anomala | 2023-02-04 | Anomala | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anomala er en meget artsrik slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Anomala er en meget artsrik slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Stort sett middelsstore (gjerne 6-12 millimeter), mer eller mindre metallisk fargede skarabider. Denne slekten kjennes på en temmelig bred kroppsform, mange av artene er metallisk grønnlige. Kroppen er vanligvis blank, og spredt hårete. Sett ovenfra er de bredest bak midten. Beina er middels lange, forholdsvis slanke. Antennen er noe forenklet sammenlignet med de fleste andre Scarabaeoidea, køllen består gjerne av 2-3 korte lameller.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra de kaldeste områdene.
== Systematisk inndeling ==
Ingen har forsøkt en revisjon av alle de over 1000 beskrevne artene. Det er sannsynlig at slekten er en parafyletisk gruppe og at artene burde vært fordelt på flere slekter.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Anomala Leach, 1819 – ca. 1200 arter
I Europa:
Anomala ausonia Erichson, 1847
Anomala devota (Rossius, 1790)
Anomala dubia (Scopoli, 1763)
Anomala errans (Fabricius, 1775)
Anomala matzenaueri Reitter, 1918
Anomala osmanlis Blanchard, 1850
Anomala quadripunctata (Olivier, 1789)
Anomala solida Erichson, 1847
Anomala vitis (Fabricius, 1775)
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase over europeiske dyr
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Anomala
== Eksterne lenker ==
(en) Anomala – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Anomala i Encyclopedia of Life
(en) Anomala i Global Biodiversity Information Facility
(no) Anomala hos Artsdatabanken
(sv) Anomala hos Dyntaxa
(en) Anomala hos Fauna Europaea
(en) Anomala hos Fossilworks
(en) Anomala hos ITIS
(en) Anomala hos NCBI
(en) Kategori:Anomala – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anomala – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Callistethus | 2023-02-04 | Callistethus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Callistethus er en meget artsrik slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Callistethus er en meget artsrik slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 10-20 millimeter), ovale biller. Oversiden er glatt og nokså kraftig punktert. På farge kan de være brunlige eller metallisk grønne.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten har mange arter i Amerika og Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Callistethus Blanchard, 1851
Callistethus aegrus
Callistethus afghana
Callistethus agnellus
Callistethus amphilissa
Callistethus antis
Callistethus anwari
Callistethus armatus
Callistethus ashrafii
Callistethus auronitens
Callistethus benicolus
Callistethus bimaculatus (Blanchard, 1850)
Callistethus biolleyi
Callistethus boettcheri
Callistethus buchwaldianus
Callistethus buddahnus
Callistethus bugnioni
Callistethus burmeisteri
Callistethus callewaerti
Callistethus calonotus
Callistethus catoptricus
Callistethus caucanus
Callistethus cayapo
Callistethus chalcosomus
Callistethus chloromelus
Callistethus chlorotoides
Callistethus chontalensis
Callistethus cicatricosus
Callistethus coeruleus
Callistethus collaris
Callistethus cupricollis (Chevrolat, 1834)
Callistethus curtisi
Callistethus daruma
Callistethus dechambrei
Callistethus degeneratus
Callistethus drescheri
Callistethus ebenus
Callistethus eckhardti
Callistethus epicholicus
Callistethus excellens
Callistethus excisipennis
Callistethus flavofemoratus
Callistethus formosanus Kobayashi, 1987
Callistethus fulvopiceus
Callistethus fusciventris
Callistethus fuscus
Callistethus gemmulus
Callistethus glandulicollis
Callistethus granulipygus
Callistethus hauschildti
Callistethus hiekei
Callistethus insignis
Callistethus irorellus
Callistethus isolatus
Callistethus jansoni
Callistethus keili
Callistethus klossi
Callistethus kolbei
Callistethus kulzeri
Callistethus ladino
Callistethus lewyi
Callistethus lubricus
Callistethus maculatus
Callistethus madurae
Callistethus magnificus
Callistethus malaisei
Callistethus malayus
Callistethus marginatus (Fabricius, 1792)
Callistethus marginicollis Bates, 1888
Callistethus masayukii
Callistethus megalius
Callistethus metallicus
Callistethus microcephalus
Callistethus mindanaoensis
Callistethus mojas
Callistethus morio
Callistethus moseri
Callistethus moultoni
Callistethus nakanei
Callistethus naponensis
Callistethus nicoya
Callistethus nuptus
Callistethus ochrogastrus
Callistethus oculicollis
Callistethus ohausi
Callistethus palawensis
Callistethus panamensis
Callistethus parvus
Callistethus picturatus
Callistethus plagiatus
Callistethus plagiicollis
Callistethus porcatus
Callistethus praefica Machatschke, 1971
Callistethus princeps
Callistethus pseudolepidus Morón & Nogueira, 2002
Callistethus pterygophorus
Callistethus pulchra
Callistethus puncticollis
Callistethus pupillatus (Burmeister, 1844)
Callistethus pyritosus
Callistethus pyropus
Callistethus pyropygus
Callistethus pyroscelis
Callistethus qaudrii
Callistethus rachelae
Callistethus regina
Callistethus riedeli Lansberge
Callistethus rosenbergi
Callistethus rothkirchi
Callistethus rufomicans
Callistethus rugilaterus
Callistethus shafqati
Callistethus similis
Callistethus somai
Callistethus specularis
Callistethus spiniferus
Callistethus stoliczkae
Callistethus stolidopygus
Callistethus strigatus
Callistethus strigidiodes
Callistethus sulawesiensis
Callistethus sulcans
Callistethus sulcipennis
Callistethus suratus
Callistethus tlapanecus Ramírez-Ponce & Morón, 2012
Callistethus tondanoensis
Callistethus tricostulatus
Callistethus triginus Nonfried, 1906
Callistethus trivittatus
Callistethus tumidicauda
Callistethus validus
Callistethus vanpatteni
Callistethus varius
Callistethus vidua (Newman, 1841)
Callistethus virescens
Callistethus viridiflava
Callistethus wallandi
Callistethus waterstraati
Callistethus xanthonotus
Callistethus yunusi
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Callistethus
== Eksterne lenker ==
Bilde av Callistethus auronitens
Bilde av Callistethus marginatus
Bilde av Callistethus stoliczkae
(en) Callistethus i Encyclopedia of Life
(en) Callistethus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Callistethus hos ITIS
(en) Callistethus hos NCBI
(en) Kategori:Callistethus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Callistethus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leirbogelva | 2023-02-04 | Leirbogelva | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Karlsøy'] | Leirbogelva er ei elv på Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Den er 12,4 km lang og har et nedbørfelt på 24,0 km².
Elva har utspring fra fjellområdene mellom indre Dåfjorden i øst og Skogsfjordvatnet i vest. Den renner derfra i vest-nordvestlig retning i et rolig løp gjennom den åpne Leirbogdalen, og passerer gjennom en rekke små vatn underveis. På den siste strekningen blir fallet sterkere idet elva renner ned den skogkledte lia ned mot fjorden. Elva munner ut i Leirbogen, ei bukt på østsida av Skogsfjorden.
| Leirbogelva er ei elv på Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Den er 12,4 km lang og har et nedbørfelt på 24,0 km².
Elva har utspring fra fjellområdene mellom indre Dåfjorden i øst og Skogsfjordvatnet i vest. Den renner derfra i vest-nordvestlig retning i et rolig løp gjennom den åpne Leirbogdalen, og passerer gjennom en rekke små vatn underveis. På den siste strekningen blir fallet sterkere idet elva renner ned den skogkledte lia ned mot fjorden. Elva munner ut i Leirbogen, ei bukt på østsida av Skogsfjorden.
== Referanser == | | munning = Skogsfjorden | 198,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaja_Nylund | 2023-02-04 | Kaja Nylund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske serieforfattere', 'Kategori:Personer fra Vågan kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06'] | Kaja Lotte Nylund (født 6. november 1982) er en norsk serieforfatter. Hun er født og oppvokst i den lille bygda Ørsnes i Vågan kommune i Lofoten, og bor nå i Paris.
| Kaja Lotte Nylund (født 6. november 1982) er en norsk serieforfatter. Hun er født og oppvokst i den lille bygda Ørsnes i Vågan kommune i Lofoten, og bor nå i Paris.
== Bibliografi ==
2013 til 2021: Serien Rebekka, 55 bøker utgitt av Bladkompaniet
2015 til 2019: Serien Perlemor, 32 bøker utgitt av Bladkompaniet
2020 til i dag: Serien Nordavind utgitt av Bladkompaniet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forfatterens hjemmeside | Kaja Lotte Nylund (født 6. november 1982) er en norsk serieforfatter. | 198,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strigoderma | 2023-02-04 | Strigoderma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Strigoderma er en meget artsrik slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Strigoderma er en meget artsrik slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Små til middelsstore (5-13 millimeter) skarabider med avlang kroppsform, oversiden sparsomt hårete. Pronotum er betydelig smalere enn dekkvingene, som har tydelige punktstriper. På farge kan de være svarte eller rødlige, mer eller mindre blanke.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Nord-, Mellom- og det vestlige Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Strigoderma Burmeister, 1844
Strigoderma angulicollis
Strigoderma arboricola (Fabricius, 1793)
Strigoderma auriventris
Strigoderma biolleyi
Strigoderma callosa
Strigoderma castor
Strigoderma catamaya
Strigoderma chalybeicollis
Strigoderma columbica
Strigoderma contracta Bates
Strigoderma costarica
Strigoderma costulata Nonfried
Strigoderma costulipennis Bates
Strigoderma exigua
Strigoderma festiva Bates
Strigoderma floricola
Strigoderma guatimalicus
Strigoderma haenschi
Strigoderma heraldica
Strigoderma knausi
Strigoderma lampra
Strigoderma longicollis Bates
Strigoderma marginata
Strigoderma mexicana
Strigoderma micans
Strigoderma ngabe Ramírez-Ponce & Curoe, 2014
Strigoderma nodulosa
Strigoderma orbicularis
Strigoderma peruviensis
Strigoderma physopleura
Strigoderma pimalis
Strigoderma popillioides
Strigoderma presidii Bates
Strigoderma protea Burmeister
Strigoderma pygmaea (Fabricius)
Strigoderma rutelina
Strigoderma sallaei
Strigoderma sulcipennis Burmeister, 1844
Strigoderma teapensis Bates
Strigoderma tenebrosa Delgado & Mora-Aguilar, 2012
Strigoderma tomentosa Bates
Strigoderma tucumana
Strigoderma vestita
Strigoderma villosula
Strigoderma viridicollis
== Kilder ==
Bader, A.M. (1992) A Review of the North and Central American Strigoderma (Coleoptera: Scarabaeidae). Transactions of the American Entomological Society 118(2): 269-355. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Strigoderma
== Eksterne lenker ==
Bilder av noen nordamerikanske arter
(en) Strigoderma i Encyclopedia of Life
(en) Strigoderma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Strigoderma hos ITIS
(en) Strigoderma hos NCBI
(en) Kategori:Strigoderma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Strigoderma – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Egil_Nilsen | 2023-02-04 | Trond Egil Nilsen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Måsøy kommune', 'Kategori:Samiske kunstnere'] | Trond Egil Nilsen (født 11. desember 1961) er en norsk-samisk samtidskunstner og smed.
I 2010 mottok han og Hanne Grete Einarsen, Finnmark fylkes kulturpris for sitt formidlings arbeide rettet mot blant annet barn og unge.I dag (2015) bor han i Snefjord i Måsøy kommune i Vest-Finnmark hvor han arbeider med sin kunst og driver «Circus Snefjord 889» sammen med sin kone.
| Trond Egil Nilsen (født 11. desember 1961) er en norsk-samisk samtidskunstner og smed.
I 2010 mottok han og Hanne Grete Einarsen, Finnmark fylkes kulturpris for sitt formidlings arbeide rettet mot blant annet barn og unge.I dag (2015) bor han i Snefjord i Måsøy kommune i Vest-Finnmark hvor han arbeider med sin kunst og driver «Circus Snefjord 889» sammen med sin kone.
== Referanser == | Trond Egil Nilsen (født 11. desember 1961) er en norsk-samisk samtidskunstner og smed. | 198,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bente_Andersen | 2023-02-04 | Bente Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske regissører', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune'] | Bente S. Andersen (født 1964) er en norsk regissør, skuespiller og daglig leder ved Samovarteateret. Hun er utdannet skuespiller ved Skandinavisk Teaterskole i København. Hun har tidligere vært tilknyttet Hålogaland amatørteaterselskap og Hålogaland Teater. I 1996 var hun med på å starte Pikene på Broen i Kirkenes.
Hun ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 1999 og Gammleng-prisen i klassen skuespiller i 2021.
| Bente S. Andersen (født 1964) er en norsk regissør, skuespiller og daglig leder ved Samovarteateret. Hun er utdannet skuespiller ved Skandinavisk Teaterskole i København. Hun har tidligere vært tilknyttet Hålogaland amatørteaterselskap og Hålogaland Teater. I 1996 var hun med på å starte Pikene på Broen i Kirkenes.
Hun ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 1999 og Gammleng-prisen i klassen skuespiller i 2021.
== Referanser == | Bente S. Andersen (født 1964) er en norsk regissør, skuespiller og daglig leder ved Samovarteateret. | 198,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phyllopertha | 2023-02-04 | Phyllopertha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1830', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phyllopertha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Phyllopertha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Små til middelsstore (7-12 millimeter) skarabider med avlang kroppsform, oversiden sparsomt, men nokså langt hårete. Pronotum er noe smalere enn dekkvingene, beina forholdsvis lange. På farge er de mørke, mer eller mindre metalliske, dekkvingene ofte rødlige.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone. Det er beskrevet én art fra Honduras, men typematerialet for denne synes å være forsvunnet, og det er svært usikkert om arten hører hjemme i denne slekten.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Phyllopertha Stephens, 1830
hageoldenborre, Phyllopertha horticola (Linnaeus, 1758)- eneste art i Europa, vanlig i Sør-Norge
Phyllopertha abullosa Lin, 1988
Phyllopertha bifasciata Lin, 1966
Phyllopertha brevipilosa Lin, 1988
Phyllopertha carinicollis Ohaus, 1905
Phyllopertha chalcoides Ohaus, 1925
Phyllopertha diversa Waterhouse, 1875
Phyllopertha euchroma Fairmaire, 1891
Phyllopertha fasciolata Ohaus, 1925
Phyllopertha formosana Nijima & Kinoshita, 1927
Phyllopertha glabripennis Medvedev, 1949
Phyllopertha horticoloides Lin, 1965
Phyllopertha humeralis Fairmaire, 1887
Phyllopertha intermixta (Arrow, 1913)
Phyllopertha irregularis Waterhouse, 1875
Phyllopertha latevittata Fairmaire, 1889
Phyllopertha latitarsis Nonfried, 1891 - Honduras, usikkert hva denne er
Phyllopertha obscuricolor Fairmaire, 1891
Phyllopertha puncticollis Reitter, 1888
Phyllopertha punctigera Fairmaire, 1888
Phyllopertha sublimbata Fairmaire, 1899
Phyllopertha suturata Fairmaire, 1887
Phyllopertha suzukii Sawada, 1943
Phyllopertha taiwana Li & Yang, 1997
Phyllopertha virgulata Fairmaire, 1889
Phyllopertha wassuensis Frey, 1971
Phyllopertha yangi Kobayashi & Li, 1995
Phyllopertha zea Reitter, 1903
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Phyllopertha
== Eksterne lenker ==
(en) Phyllopertha i Encyclopedia of Life
(en) Phyllopertha i Global Biodiversity Information Facility
(no) Phyllopertha hos Artsdatabanken
(sv) Phyllopertha hos Dyntaxa
(en) Phyllopertha hos Fauna Europaea
(en) Phyllopertha hos Fossilworks
(en) Phyllopertha hos ITIS
(en) Phyllopertha hos NCBI
(en) Kategori:Phyllopertha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phyllopertha – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder som viser fargevariasjon hos hageoldenborre | * se Systematisk inndeling | 198,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_St%C3%B8rling | 2023-02-04 | Jørgen Størling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dansk luftfart', 'Kategori:Danske forretningsfolk', 'Kategori:Danske ingeniører', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-05'] | Jørgen Størling (født 1926, død 1998) var en dansk forretningsmann og kjent for å ha grunnlagt charterselskaper Sterling Airways sammen med Tjæreborgpresten Eilif Krogager. Størling kom fra en stilling som ingeniør i SAS og han var administrerende direktør for selskapet fra det ble opprettet i 1962 og frem til 1992, da ha trakk seg tilbake for å få mer tid med familien.
Han fortsatte imidlertid med ulike jobber, blant annet hos Electrolux. Han ble etterfulgt i Sterling av Anders Helgstrand. | Jørgen Størling (født 1926, død 1998) var en dansk forretningsmann og kjent for å ha grunnlagt charterselskaper Sterling Airways sammen med Tjæreborgpresten Eilif Krogager. Størling kom fra en stilling som ingeniør i SAS og han var administrerende direktør for selskapet fra det ble opprettet i 1962 og frem til 1992, da ha trakk seg tilbake for å få mer tid med familien.
Han fortsatte imidlertid med ulike jobber, blant annet hos Electrolux. Han ble etterfulgt i Sterling av Anders Helgstrand. | Jørgen Størling (født 1926, død 1998) var en dansk forretningsmann og kjent for å ha grunnlagt charterselskaper Sterling Airways sammen med Tjæreborgpresten Eilif Krogager. Størling kom fra en stilling som ingeniør i SAS og han var administrerende direktør for selskapet fra det ble opprettet i 1962 og frem til 1992, da ha trakk seg tilbake for å få mer tid med familien. | 198,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veinticinco_de_Agosto | 2023-02-04 | Veinticinco de Agosto | ['Kategori:1870-årene i Uruguay', 'Kategori:1873 i Sør-Amerika', 'Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1873', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Veinticinco de Agosto (spansk for «25. august») er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 1 849 innbyggere. Veinticinco de Agosto ble grunnlagt i 11. september 1873 av Ramón Álvarez.
| Veinticinco de Agosto (spansk for «25. august») er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 1 849 innbyggere. Veinticinco de Agosto ble grunnlagt i 11. september 1873 av Ramón Álvarez.
== Historie ==
«Veinticinco de Agosto» er den uruguayanske nasjonaldagen og datoen den uruguayanske uavhengighet, 25. august 1825.
== Befolkning ==
Veinticinco de Agosto har 1 849 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 77 forbinder Veinticinco de Agosto med Florida by.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Veinticinco de Agosto (INE) | | befolkning = 1849 | 198,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paaskiviikko | 2023-02-04 | Paaskiviikko | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kvensk kultur'] | Paaskiviikko (kvenske kulturdager i Nord-Troms), en ukelang festival som arrangeres hvert år i juni måned, med arrangementer i kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.
Festivaluka er et ledd i arbeidet til Halti kvenkultursenter IKS, som driver med revitalisering av kvensk språk og formidling av kvensk kultur og historie. Gjennom blant annet utstillinger, forestillinger, foredrag, konserter, kurs o.l. har Paaskiviikko et særlig fokus på kvensk språk, kultur og historie. Kvenkultursenteret planlegger, administrerer og koordinerer det som skal skje i løpet av de kvenske kulturdagene, sammen med en rekke ulike samarbeidspartnere.
| Paaskiviikko (kvenske kulturdager i Nord-Troms), en ukelang festival som arrangeres hvert år i juni måned, med arrangementer i kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.
Festivaluka er et ledd i arbeidet til Halti kvenkultursenter IKS, som driver med revitalisering av kvensk språk og formidling av kvensk kultur og historie. Gjennom blant annet utstillinger, forestillinger, foredrag, konserter, kurs o.l. har Paaskiviikko et særlig fokus på kvensk språk, kultur og historie. Kvenkultursenteret planlegger, administrerer og koordinerer det som skal skje i løpet av de kvenske kulturdagene, sammen med en rekke ulike samarbeidspartnere.
== Bakgrunn ==
Festivalen ble startet i Nordreisa i 2007, under navnet Baaskifestivalen, med Nordreisa kommune som arrangør.
Navnet Paaskiviikko ble tatt i bruk i 2010, etter at Halti kvenkultursenter overtok styringen og festivalen ble utvidet til en regional kulturuke i Nord-Troms. Navnet er en sammensetning av de kvenske ordene paaski og viikko. På norsk kan ordene oversettes til henholdsvis baskog uke. En bask er en liten og lett trebåt som tradisjonelt har blitt brukt både på fjord og i elv. Den er lett gjenkjennelig med sin flate bunn. Lokalt bruker man ikke ordet bask, men en fornorsket versjon av det kvenske ordet paaski, nemlig baaski med lang -a.
Til den første festivalen i 2007 rekonstruerte Halti nasjonalparksenter en paaski på grunnlag av funn av et paaskiskjelett i Pessimukka i Nordreisa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fkv) Offisielt nettsted
(fkv) Paaskiviikko på Facebook | Paaskiviikko (kvenske kulturdager i Nord-Troms), en ukelang festival som arrangeres hvert år i juni måned, med arrangementer i kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. | 198,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mimela | 2023-02-04 | Mimela | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mimela er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Mimela er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Små til middelsstore (7-12 millimeter) skarabider med oval kroppsform, oversiden neppe hårete. Pronotum er nesten så bredt som dekkvingene. På farge er de vanligvis skinnende metallisk fargede, gjerne grønnlige.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Mimela Kirby, 1825
Mimela abdominalis
Mimela aenigma
Mimela amabilis
Mimela amauropyga
Mimela anopunctata
Mimela antiqua
Mimela argopuroensis
Mimela arrowi
Mimela atkinsoni
Mimela aurata (Fabricius, 1801) - i Europa
Mimela bicolor
Mimela bidentata
Mimela bifoveolata
Mimela bimaculata
Mimela blumei
Mimela brancuccii
Mimela cariniventris
Mimela catolasia
Mimela celebica
Mimela chalcophora
Mimela chinensis
Mimela chrysoprasa
Mimela circumcincta
Mimela condophora
Mimela confucius
Mimela costata
Mimela coxalis
Mimela crocea
Mimela cupricollis
Mimela cyanipes
Mimela debilis
Mimela decolorata
Mimela dehaani
Mimela dentifera
Mimela deretzi
Mimela despumata
Mimela dimorpha
Mimela discalis
Mimela discoidea
Mimela epipleurica
Mimela euchloroides
Mimela excisipes
Mimela exicisifemorata
Mimela felschei
Mimela ferreroi
Mimela flavilabris
Mimela flavipes
Mimela flavocincta
Mimela flavomarginata
Mimela flavoviridis
Mimela foveola
Mimela fruhstorferi
Mimela fukiensis
Mimela fulgidivittata
Mimela furvipes
Mimela fusania
Mimela fusciventris
Mimela gabonensis
Mimela gentingensis
Mimela glabra
Mimela globosa
Mimela grubaueri
Mimela hauseri
Mimela heterochropus
Mimela hirtipyga
Mimela holochalcea
Mimela holosericea
Mimela horsfieldi
Mimela ignicauda
Mimela ignicollis
Mimela ignistriata
Mimela immarginata
Mimela inoei
Mimela inscripta
Mimela insularis
Mimela iris
Mimela javana
Mimela junii (Duftschmid, 1805) - i Europa
Mimela kalesarensis
Mimela klapperichi
Mimela klossi
Mimela laevicollis
Mimela laevigata
Mimela laotina
Mimela leei
Mimela leporalis
Mimela lissoptera
Mimela longicornis
Mimela lutea
Mimela luteoviridis
Mimela macassara
Mimela macleayana
Mimela maculicollis
Mimela malaisei
Mimela malicolor
Mimela margarita
Mimela marginalis
Mimela mercarae
Mimela mirai
Mimela mundissima
Mimela nana
Mimela ngoclinhensis
Mimela nigritarsis
Mimela nigrosellata
Mimela nishimurai
Mimela noramlyi
Mimela nozomi
Mimela nubeculata
Mimela ohausi
Mimela opalina
Mimela pachygastra
Mimela palauana
Mimela pallidicauda
Mimela parva
Mimela passerinii
Mimela pectoralis
Mimela pekinensis
Mimela piceoviridana
Mimela pirosca
Mimela plicatulla
Mimela politicollis
Mimela pomicolor
Mimela prilca
Mimela princeps
Mimela puella
Mimela punctulata
Mimela pygidialis
Mimela pygmaea
Mimela pyriformis
Mimela rectangular
Mimela repsimoides
Mimela rubrivirgata
Mimela rufoprasina
Mimela rugatipennis (Graells, 1849) - i Europa
Mimela rugicollis
Mimela rugulosipennis
Mimela runsorica
Mimela ruyuanensis
Mimela sakishimana
Mimela sauteri
Mimela schoutedeni
Mimela seminigra
Mimela sericea
Mimela sericicollis
Mimela sericopyga
Mimela signaticollis
Mimela siliguria
Mimela sparsepilosa
Mimela specularis
Mimela splendens
Mimela sulcatula
Mimela suspecta
Mimela taiwana
Mimela takemurai
Mimela testacea
Mimela testaceoviridis
Mimela tonkinensis
Mimela trichiopyga
Mimela tristicula
Mimela uenoi
Mimela unicolor
Mimela ussuriensis
Mimela vernicata
Mimela vicaria
Mimela viridilatera
Mimela viriditestacea
Mimela vitalisi
Mimela vittaticollis
Mimela werneri
Mimela xanthorrhina
Mimela xanthorrhoea
Mimela xutholoma
Mimela yonaguniensis
Mimela yunnana
Mimela zorni
== Eksterne lenker ==
(en) Mimela i Encyclopedia of Life
(en) Mimela i Global Biodiversity Information Facility
(en) Mimela hos Fossilworks
(en) Mimela hos NCBI
(en) Kategori:Mimela – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mimela – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Presthus | 2023-02-04 | Rolf Presthus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Høyre-ordførere i Akershus', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Høyres ledere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske finansministre', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Ordførere i Oppegård', 'Kategori:Personer fra Oppegård kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Willoch', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Unge Høyres ledelse'] | Rolf Presthus (født 29. juli 1936 i Oslo, død 1. januar 1988 i Oslo) var en norsk advokat og politiker (H). Presthus var lokalpolitisk og rikspolitisk ankermann i en generasjon som gjorde Høyre til regjeringsparti i 1980-årene og ham selv til en populær finansminister i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Presthus var også forsvarsminister i om lag to uker i 1986. Han var Høyres formann 1986–1988. Da han brått døde av hjerneblødning på nyttårsdagen 1988 hadde han vært stortingsrepresentant for Akershus siden 1969.
| Rolf Presthus (født 29. juli 1936 i Oslo, død 1. januar 1988 i Oslo) var en norsk advokat og politiker (H). Presthus var lokalpolitisk og rikspolitisk ankermann i en generasjon som gjorde Høyre til regjeringsparti i 1980-årene og ham selv til en populær finansminister i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Presthus var også forsvarsminister i om lag to uker i 1986. Han var Høyres formann 1986–1988. Da han brått døde av hjerneblødning på nyttårsdagen 1988 hadde han vært stortingsrepresentant for Akershus siden 1969.
== Bakgrunn ==
Han vokste opp i Oppegård i Akershus som sønn av møbelhandler og tapetsermester Schot Ferdinand Presthus (1897–1951) fra Eidsberg og disponent Kari Rolfsdatter Midttømme (1901–1962) fra Hovin i Horg. Han var av trønderslekt på begge sider. Oldefaren Ingebrigt Halsteinsen Præsthus var stortingsmann, bonde, lærer og kirkesanger i Eidsberg, født i Skaun. Morfaren Rolf Midttømme og oldefaren Halvor O. Midttømme var handelsmenn og ordførere i Horg.Han tok artium i 1956 og juridisk embedseksamen i 1962. Allerede som 16-åring fikk han sitt første politiske verv, da som styremedlem i Oppegård Unge Høyre. Gymnas- og studietiden ble også fylt med en rekke andre verv. På det ungdomspolitiske plan skulle han senere bli formann i Akershus Unge Høyre i 1957, sentralstyremedlem i Unge Høyre 1959–1963 samt Unge Høyres første viseformann 1961–1963.
Han var sekretær, og senere konsulent, i Prisdirektoratet 1962–1963 samt dommerfullmektig i Ski 1963–1965. Presthus var deretter advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Ole Borge i Oslo fra 1965 til han åpnet egen advokatforretning i 1968. Han skulle komme til å drive denne inntil sin død. Han giftet seg med meglerassistenten Kari Modahl (født 1937) i 1963.
I studietiden ble han også medlem av Oppegård kommunestyre og formannskap fra 1959. Han var medlem av Akershus fylkesting 1964–1971. Han var vararepresentant til Stortinget fra Akershus 1961–1969, og da han møtte midlertidig på Stortinget i mars 1962 var han den yngste i nasjonalforsamlingen siden riksforsamlingen på Eidsvoll. Ved Allerede i 1967, bare 31 år gammel, ble han valgt til ordfører i Oppegård. Han var da dessuten den første Høyre-ordføreren i Oppegård på 30 år. Han fratrådte da han ble valgt inn på Stortinget på eget mandat i 1969, men var formannskapsmedlem frem til 1971 og kommunestyremedlem frem til 1975.
== Stortingsrepresentant ==
Presthus ble valgt inn på Stortinget på eget mandat fra Akershus i 1969 og tok sete som medlem i Stortingets samferdselskomité. Fra 1973 var han medlem i Stortingets finanskomité, hvor han etterhvert var midlertidig nestformann i 1975 og nestformann 1977–1981. Ifølge Paul Thyness gjorde Presthus seg raskt gjeldende som en «grundig arbeidende politiker og en hardtslående debattant, men var samtidig populær for sin jovialitet og fullstendige mangel på selvhøytidelighet.»Statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) sine mange internasjonale oppdrag og utenlandsopphold gjorde at Presthus utbrøt i Stortinget: «Statsministeren styrer landet fra en telefonboks i utlandet.»
== Statsråd 1981–1986 ==
Da Kåre Willoch dannet regjering etter det svært vellykkede stortingsvalget 1981, ble Presthus utnevnt til finansminister 14. oktober 1981. Han klarte raskt å opparbeide tillit mellom seg og departementets ansatte, blant annet ved, høyst ukonvensjonelt, å la dem fritt informere Stortingets finanskomité. Hans forhold til statsminister Willoch var nært, både politisk og personlig, og Presthus' smittende humør påvirket også regjeringssamabeidet i en positiv retning.
Oppgaven med å endre den økonomiske politikken etter Høyres prinsipper ble vanskelig av at regjeringen ikke hadde flertall på Stortinget. I 1982 var for eksempel Kristelig Folkeparti og Senterpartiet med på å vanskeliggjøre regjeringens skattelettelser på 1,2 milliarder kroner. Etterhvert kom dog forandringene: verdispar-obligasjoner og aksjesparing med skattefradrag, gradvise skattelettelser, begrensning av den offentlige representasjon i bankene og liberalisering av kredittlovgivningen. Han uttalte også til sin personlige rådgiver 1985–1986, Steinar Juel, at han aldri var mer populær enn når han «kjeftet på bankene».8. juni 1983 ble Willochs regjering utvidet med statsråder fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og Presthus fikk den unge Eivind Reiten fra Senterpartiet som statssekretær. Reiten har senere uttalt at Presthus er den han har lært mest av blant de han har samarbeidet med.I juli 1983 fikk Oljefondet et uforutsett overskudd, men senere på høsten måtte Presthus legge frem et statsbudsjett som også gikk med underskudd, det første i 1980-årene. En gang var han så misfornøyd med statsbudsjettet at han til og med uttalte offentlig at han hadde underskrevet med påholden penn.I april 1984 kunne Presthus slå fast at Norges statsgjeld til utlandet var fullstendig nedbetalt. Forsommeren 1984 ble Høyres grep om rentepolitikken alvorlig svekket, da statsminister Willoch var sykmeldt, mens Arbeiderpartiet klarte å få med Høyres regjeringspartnere, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, på å sette ned renten. 25. april 1986 byttet Presthus departement til Forsvarsdepartementet, slik at han kunne bruke mer tid på partiarbeidet, men regjeringen ble felt på et kabinettsspørsmål om en økning i bensinavgiften i Stortinget bare et par uker senere, 8. mai 1986.
== Partiformann 1986–1988 ==
Presthus ble valgt til ny formann i Høyre etter Erling Norvik ved partiets landsmøte i april 1986. Med seg i partiledelsen fikk han blant andre Kaci Kullmann Five som første viseformann, mens Jan P. Syse fortsatte som parlamentarisk leder. I Presthus' 50-årsdag designerte Willoch ham som Høyres neste statsminister i en tale. Utålmodigheten i partiet etter å komme tilbake i regjeringsposisjon rettet seg dermed inn mot Presthus. Stortinget hadde borgerlig flertall, men den interne uenigheten gjorde at Gro Harlem Brundtlands andre regjering kunne fortsette i mindretall.
I 1987 ble Presthus den første norske politikeren til å ta i bruk teleprompter. Dette skjedde på Høyres landsmøte, hvor hans landsmøtetale ble godt mottatt internt. Han hadde tidligere vært svært utskjelt i mange aviser, men høstet etter dette ros for å fremstå som mer karismatisk og slagkraftig enn hva han hadde gjort tidligere. Andre var desto mer kritiske og mente at Presthus og Høyre bidro til en «amerikanisert valgkamp» og at maskinen var «juks». Blant andre Bjørgulv Braanen har i ettertid hevdet at Presthus ble utsatt for ensidig negativ omtale i pressen som partiformann. Samme år prøvde Presthus å danne en ny borgerlig regjering, men klarte ikke å få med Senterpartiet og Fremskrittspartiet på et felles grunnlag. Etter Høyres dårlige resultat i kommunestyre- og fylkestingsvalget samme år, bestemte han seg for å trekke seg som partiformann ved landsmøtet i 1988. Før dette ble en realitet døde Presthus brått av hjerneblødning på nyttårsdagen i 1988, bare 51 år gammel. I 1993 uttalte hans enke at pressen hadde brutt ned Presthus som menneske.
== Stortingskomiteer ==
1987–1988 medlem i Energi- og industrikomiteen
1986–1987 medlem i Landbrukskomiteen
1980–1981 varamedlem i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
1977–1981 nestformann i Finanskomiteen
1973–1977 medlem i Finanskomiteen
1969–1973 medlem i Samferdselskomiteen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Erichsen, Eivind: Glimt fra et langt liv i Finansdepartementet. 1999.
Gauslaa, Stein og Malmø, Morten: Rolf Presthus. Oslo 1988.
Haugen, Tore: Fra rødt til blått. Oppegård 2002.
Presthus, Rolf: Et program preget av gjennomførbare forslag. Oslo 1981.
== Eksterne lenker ==
(en) Rolf Presthus på Internet Movie Database
(no) Rolf Presthus hos Stortinget
(no) Rolf Presthus hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Rolf Presthus i Norsk biografisk leksikon Wikiquote: Rolf Presthus – sitater | Jan Anders Presthus (født 9. mai 2000 i Bergen) er europamester i steppdans (2014) i sin klasse. | 198,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blitopertha | 2023-02-04 | Blitopertha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1903', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Blitopertha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Blitopertha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore skarabider med forholdsvis lange bein. Slekten ligner sterkt på den nærstående slekten Phyllopertha men kan kjennes på at dekkvingene har svarte lengdestreker. Pronotum, hode og bein er svarte med mer eller mindre tydelig metallisk glans, pronotum er betydelig smalere enn dekkvingene. Pronotum kan også være brungult med svarte flekker. Dekkvingene har lys brunlig eller rødlig grunnfarge med svarte lengdestreker.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone, flest arter i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Artene i slekten Exomala blir noen ganger også ført til Blitopertha.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Blitopertha Reitter, 1903
Europeiske arter:
Blitopertha lineata (Fabricius, 1798)
Blitopertha lineolata (Fischer von Waldheim, 1824)
Blitopertha nigripennis (Reitter, 1888)
Andre arter:
Blitopertha fulvicornis
Blitopertha ganglbaueri
Blitopertha gracilipedes
Blitopertha massageta
Blitopertha mlokosiewiczi
Blitopertha nazarena (Marseul, 1878)
== Eksterne lenker ==
Bilde av Blitopertha lineolata
Bilde av Blitopertha nigripennis
Bilde av Blitopertha sp.
(en) Blitopertha i Encyclopedia of Life
(en) Blitopertha i Global Biodiversity Information Facility
(en) Blitopertha hos Fauna Europaea
(en) Blitopertha hos ITIS
(en) Blitopertha hos NCBI
Blitopertha – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Kypros_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Nord-Kypros i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypriotisk kultur', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Nord-Kypros i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Den tyrkiske republikken Nord-Kypros' deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Nord-Kypros debuterte i den første konkurransen som ble arrangert i 2013, og regionen har deltatt i alle arrangerte konkurranser med unntak av i 2014. Regionens beste plassering i konkurransen er en niendeplass fra 2015.
| Nord-Kypros i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Den tyrkiske republikken Nord-Kypros' deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Nord-Kypros debuterte i den første konkurransen som ble arrangert i 2013, og regionen har deltatt i alle arrangerte konkurranser med unntak av i 2014. Regionens beste plassering i konkurransen er en niendeplass fra 2015.
== Bakgrunn ==
Nord-Kypros utgjør den nordlige delen av Kypros, en region hvor om lag 99% av befolkningen er tyrkisktalende tyrkisk-kyprioter. I konkurransesammenheng omtales og presenteres republikken som et land. Tyrkiskspråklige Kıbrıs Genç TV i Nikosia står bak valget av regionens representanter og organiserer deltakelsene i den internasjonale konkurransen. TV-kanalen velger representant gjennom finaler eller interne valg.
== Historie ==
I 2013 og 2014 ble det arrangert regionale finaler i Birinci Medya Plaza i Nikosia, med henholdsvis 10 og 4 deltakermelodier. I 2013 vant søskenduoen Gommalar (Simge og Aytunç Akdoğu) den nordkypriotiske finalen med melodien «Ayrıntılar». I Tyrkvisjonens sangkonkurranse fremførte duoen deres egenskrevne ballade «Havalanıyor», og oppnådde en tiendeplass i finalen.
İpek Amber vant retten til å representere Nord-Kypros i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i Kazan i Tatarstan i 2014, men regionen trakk seg senere fra konkurransen dette året. Delegasjonen, som reiste med nordkypriotiske pass, fikk ikke innreisetillatelse til arrangørbyen som følge av at republikken ikke er anerkjent som et eget land av Den russiske føderasjon. Amber representerte Nord-Kypros det påfølgende året, da konkurransen ble arrangert i Istanbul i Tyrkia, hvor hun oppnådde en niendeplass.
I 2016 bekreftet Nord-Kypros at regionen skulle delta, og det ble annonsert en regional finale i november samme år. Det ble hverken arrangert regionale eller internasjonale konkurranser i perioden fra 2016 til 2019. I forkant av Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2020 gjorde Kıbrıs Genç TV et internt valg av musikeren Çağıl İşgüzar, som deltok med melodien «Acıtır hep hayallerim».
== Deltakere og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
MERK: Se eget kapittel for deltakere og resultater i de regionale finalene.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Regionale finaler ==
=== Türkvizyon Şarkı Yarişması KKTC finali 2014 ===
=== Türkvizyon Şarkı Yarişması KKTC finali 2013 ===
== Se også ==
Kypros i Eurovision Song Contest
Kypros i Junior Eurovision Song Contest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kıbrıs Genç TV
Nord-Kypros på turkvizyon.tv | Nord-Kypros | 198,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lena_Roer | 2023-02-04 | Lena Roer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Råde kommune'] | Lena Merete Roer (født 28. april 1969) er en norsk skjønnlitterær forfatter og indieforfatter.
Roer er utdannet tekstforfatter fra Westerdals Reklameskole i 1993, og har mer eller mindre siden arbeidet som tekstforfatter. Hun har vært frilans siden 2007.
i 2014 debuterte hun med den skjønnlitterære romanen Ringrosen. Jakten på en sannhet på Juritzen Forlag, som er basert på hennes egen bestemor, Randis, oppveksthistorie i Kragerø på begynnelsen av 1900-tallet. I desember 2016 utkom oppfølgeren Tideverv. Romanen ble utgitt på Roers eget forlag, Calendula forlag og formidling. Valget om å bli indieforfatter springer ut fra et ønske om skape seg et større formidlingsrom, da hun også er en aktiv foredragsholder, blant annet om hvorfor det er viktig å forstå sin egen families fortid. Calendula forlag og formidling har også overtatt rettighetene for Ringrosen. Calendula er for øvrig det latinske navnet for ringblomst, ringrose.
I Tideverv følger leseren ungjenta Randi videre gjennom tro, tvil og tøffe valg, i en historie om kvinnekamp og hverdagsmot i den svært omskiftende tiden etter første verdenskrig. I disse årene skjedde et tidsskifte, et tideverv. Omstendighetene fører Randi i kontakt med en rekke sterke medsøstre, blant dem Elise Ottesen-Jensen, den norske kvinneforkjemperen som har gitt opphavet til «Ottar»-navnet, og som i sin tid også grunnla RFSU i Sverige.
| Lena Merete Roer (født 28. april 1969) er en norsk skjønnlitterær forfatter og indieforfatter.
Roer er utdannet tekstforfatter fra Westerdals Reklameskole i 1993, og har mer eller mindre siden arbeidet som tekstforfatter. Hun har vært frilans siden 2007.
i 2014 debuterte hun med den skjønnlitterære romanen Ringrosen. Jakten på en sannhet på Juritzen Forlag, som er basert på hennes egen bestemor, Randis, oppveksthistorie i Kragerø på begynnelsen av 1900-tallet. I desember 2016 utkom oppfølgeren Tideverv. Romanen ble utgitt på Roers eget forlag, Calendula forlag og formidling. Valget om å bli indieforfatter springer ut fra et ønske om skape seg et større formidlingsrom, da hun også er en aktiv foredragsholder, blant annet om hvorfor det er viktig å forstå sin egen families fortid. Calendula forlag og formidling har også overtatt rettighetene for Ringrosen. Calendula er for øvrig det latinske navnet for ringblomst, ringrose.
I Tideverv følger leseren ungjenta Randi videre gjennom tro, tvil og tøffe valg, i en historie om kvinnekamp og hverdagsmot i den svært omskiftende tiden etter første verdenskrig. I disse årene skjedde et tidsskifte, et tideverv. Omstendighetene fører Randi i kontakt med en rekke sterke medsøstre, blant dem Elise Ottesen-Jensen, den norske kvinneforkjemperen som har gitt opphavet til «Ottar»-navnet, og som i sin tid også grunnla RFSU i Sverige.
== Bibliografi ==
Ringrosen. Jakten på en sannhet – Roman (2014) Juritzen
Tideverv – Roman (2016) CalendulaAnnet
Roer er en av forfatterne som er intervjuet i boken Slik gjør de det: Forfattere, der 20 forfattere deler sine beste skrivetips (2015) Raw Forlag
Som foredragsholder er Lena Roer tilknyttet WomenTalk, en ressurs for kvinnelige foredragsholdere, inspiratorer og gründere. Konseptet har blitt til gjennom en idé og et initiativ fra John John Bruseth, i samarbeid med Norsk foredragsformidling.
== Priser ==
2014 – «Litteraturprisen 2014» av Fredrik Halvorsens legat og Fredrikstad Næringsforening for Ringrosen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forfatterpresentasjon på Juritzen forlags nettsider
Lena Roers hjemmeside
Bloggen Da Siam sank, om jakten på historien i Ringrosen
Intervju i Kragerø Blad Vestmar
Artikkel i Moss Avis om «Litteraturprisen 2014»
Artikkel i Fredriksstad Blad i forbindelse med lansering
Radiointervju, NRK Østfold om familiehemmeligheter og Hvem tror du at du er
Salonghistorie i radioprogrammet Salongen på NRK P2, om bestemorens sorg og hemmeligheten i Riksarkivet | Lena Merete Roer (født 28. april 1969) er en norsk skjønnlitterær forfatter og indieforfatter. | 198,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veinticinco_de_Mayo_(Uruguay) | 2023-02-04 | Veinticinco de Mayo (Uruguay) | ['Kategori:1874 i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1874', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Veinticinco de Mayo (spansk for «25. mai») er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 1 852 innbyggere. Veinticinco de Mayo ble grunnlagt i 25. mai 1874 av Ramón Álvarez.
| Veinticinco de Mayo (spansk for «25. mai») er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 1 852 innbyggere. Veinticinco de Mayo ble grunnlagt i 25. mai 1874 av Ramón Álvarez.
== Befolkning ==
Veinticinco de Mayo har 1 852 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 76 forbinder Veinticinco de Mayo med Mendoza og Ruta 5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Veinticinco de Mayo (INE) | | befolkning = 1852 | 198,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Exomala | 2023-02-04 | Exomala | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1903', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Exomala er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Exomala er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Små til middelsstore, blanke, brunlige skarabider. Noen av artene er sterkt hårete. De har ikke metallisk glans. Kroppsformen er litt bredere enn hos de lignende slektene Blitopertha og Phyllopertha.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone, flest arter i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Artene i slekten blir noen ganger også ført til Blitopertha.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Exomala Reitter, 1903
Europeiske arter:
Exomala adriatica (Petrovitz, 1968)
Exomala arenicola (Mulsant & Pellet, 1870)
Exomala campestris (Latreille, 1804)
Exomala hirtella Brullé, 1832)
Exomala leonii (Luigioni, 1933)
Andre arter:
Exomala bileki
Exomala conspurcata (Harold, 1878)
Exomala ohdaiensis (Sawada, 1941)
Exomala okinawaensis (Ohaus, 1925)
Exomala orientalis (Waterhouse, 1875)
Exomala pallidipennis Reitter, 1903
Exomala tarowana
== Eksterne lenker ==
Bilde av Exomala campestris, hann og hunn
Bilde av Exomala hirtella
Bilde av Exomala orientalis
(en) Exomala i Encyclopedia of Life
(en) Exomala i Global Biodiversity Information Facility
(en) Exomala hos Fauna Europaea
(en) Exomala hos ITIS
(en) Exomala hos NCBI
(en) Kategori:Exomala – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Exomala – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maddan_Yran | 2023-02-04 | Maddan Yran | ['Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner'] | Margareta «Maddan» Doris Yran (født 27. juni 1955 i Sverige) er en svensk-norsk treningsleder. Hun var med på å starte Friskis&Svettis i Oslo i 1983, fem år etter at bevegelsen startet i Sverige. Frisksis&Svettis er en ideell idrettsorganisasjon, og har per 2014 41 lokallag over hele Norge, med 23 000 medlemmer og 1700 frivillige.Yran har studert til idrettslærer i Zürich. Hun tok siden videreutdanning i idrett for funksjonshemmede på Idrettshøgskolen i Oslo.I 2014 fikk Yran Karl Evang-prisen for å spre treningsglede.
| Margareta «Maddan» Doris Yran (født 27. juni 1955 i Sverige) er en svensk-norsk treningsleder. Hun var med på å starte Friskis&Svettis i Oslo i 1983, fem år etter at bevegelsen startet i Sverige. Frisksis&Svettis er en ideell idrettsorganisasjon, og har per 2014 41 lokallag over hele Norge, med 23 000 medlemmer og 1700 frivillige.Yran har studert til idrettslærer i Zürich. Hun tok siden videreutdanning i idrett for funksjonshemmede på Idrettshøgskolen i Oslo.I 2014 fikk Yran Karl Evang-prisen for å spre treningsglede.
== Referanser == | | fsted = Sverige | 198,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/We_Are_the_World | 2023-02-04 | We Are the World | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Michael Jackson-sanger', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Sanger fra 1985', 'Kategori:Singler fra 1985'] | «We Are the World» er en amerikansk popsang av Michael Jackson og Lionel Richie, som ble spilt inn og gitt ut på singel med USA for Africa i 1985. Singelen nådde førsteplass i Australia, Belgia, på Black Singles Chart i USA, Canada, Finland, Frankrike, på Billboard Hot 100 i USA, på Hot Adult Contemporary Tracks i USA, på Hot Dance Music/Maxi-Singles i USA, Irland, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika. Den nådde også andreplass i Tyskland og Østerrike, nummer 27 plass på Hot Mainstream Rock Tracks i USA og nummer 76 på Country Singles Chart i USA. Musikkvideoen ble regissert av Howard G. Malley og Craig B. Golin.
Inspirert av Bob Geldofs Band Aid bestemte Belafonte seg for å vise at artister fra USA kunne hjelpe den tredje verden som det Storbritannia kunne.
Senere i 1985 ble det gitt ut en video med USA for Africa. Videoen inneholder musikkvideoen og historien til sangen.
| «We Are the World» er en amerikansk popsang av Michael Jackson og Lionel Richie, som ble spilt inn og gitt ut på singel med USA for Africa i 1985. Singelen nådde førsteplass i Australia, Belgia, på Black Singles Chart i USA, Canada, Finland, Frankrike, på Billboard Hot 100 i USA, på Hot Adult Contemporary Tracks i USA, på Hot Dance Music/Maxi-Singles i USA, Irland, Italia, Nederland, New Zealand, Norge, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika. Den nådde også andreplass i Tyskland og Østerrike, nummer 27 plass på Hot Mainstream Rock Tracks i USA og nummer 76 på Country Singles Chart i USA. Musikkvideoen ble regissert av Howard G. Malley og Craig B. Golin.
Inspirert av Bob Geldofs Band Aid bestemte Belafonte seg for å vise at artister fra USA kunne hjelpe den tredje verden som det Storbritannia kunne.
Senere i 1985 ble det gitt ut en video med USA for Africa. Videoen inneholder musikkvideoen og historien til sangen.
== Komplett artistliste (Originalversjon) ==
Dan Aykroyd
Harry Belafonte
Lindsey Buckingham
Kim Carnes
Ray Charles
Bob Dylan
Sheila E.
Bob Geldof
Hall & Oates
James Ingram
Jackie Jackson
LaToya Jackson
Marlon Jackson
Michael Jackson
Randy Jackson
Tito Jackson
Al Jarreau
Waylon Jennings
Billy Joel
Cyndi Lauper
Huey Lewis
Kenny Loggins
Bette Midler
Willie Nelson
Jeffrey Osborne
Steve Perry
The Pointer Sisters
Lionel Richie
Smokey Robinson
Kenny Rogers
Diana Ross
Paul Simon
Bruce Springsteen
Tina Turner
Dionne Warwick
Stevie Wonder
== Haiti 2010 ==
I 2010 ble det laget en ny versjon av «We are the World» som ble kalt «We Are the World 25 for Haiti». Sangen ble laget for å støtte og samle inn penger til folk som ble rammet av jordskjelvet i Haiti.
== Se også ==
Sammen for livet
Do They Know It's Christmas?
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) We Are the World på Discogs
(en) We Are the World på MusicBrainz
(en) We Are the World på MusicBrainz
(en) We Are the World på Spotify
(en) We Are the World på Last.fm
(en) We Are the World på Genius — sangtekst | We Are the World kan sikte til: | 198,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irak_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Irak i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Irakisk kultur', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Irak i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, eller irak-turkmenere, er en oversikt over Iraks, eller irak-tyrkmenernes, deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Irak debuterte i den første utgaven av konkurransen i 2013, og har senere deltatt i alle konkurransen som har blitt arrangert.
| Irak i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, eller irak-turkmenere, er en oversikt over Iraks, eller irak-tyrkmenernes, deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Irak debuterte i den første utgaven av konkurransen i 2013, og har senere deltatt i alle konkurransen som har blitt arrangert.
== Bakgrunn ==
Irak er ett av landene som har deltatt alle de årene Tyrkvisjonens sangkonkurranse har blitt arrangert siden den første konkurransen i 2013. I de tre første årene ble deltakerne presentert med landets navn og flagg, og i 2020 ble deltakeren presentert som en representant for Iraks tyrkiske befolkning under det irakiske og irak-turkmenernes uoffisielle flagg.
De irakiske turkmenerne, eller tyrkerne, utgjør mellom seks og ti prosent av Iraks befolkning, og de er i hovedsak bosatt i Turkmeneli-regionen i den nordlige delen av landet. Språket deres, oghuz-tyrkisk, blir betraktet som en aserbajdsjansk dialekt, men skriftspråket er det samme som det som benyttes i Tyrkia.
Türkmeneli TV i Kirkuk har siden 2013 vært organisator for landets deltakelser og kringkaster sangkonkurransen i deler av Irak.
== Historie ==
I løpet av de tre første årene Irak deltok i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, oppnådde landet en 17.-plass som sin beste plassering. Ahmed Duzlu, som deltok både i 2013 og i 2014, kvalifiserte seg ikke videre fra delfinalen de to årene han representerte landet. I 2015 ble det ikke arrangert delfinale, da den tyrkiske vokalisten Oğuz Sırmalı representerte landet. I de fire påfølgende årene ble sangkonkurransen avlyst. I 2020 returnerte konkurransen, og Sarmad Mahmood ble da valgt til å representere Irak.
== Deltakere ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Türkmeneli TV Arkivert 9. januar 2015 hos Wayback Machine.
Irak på turkvizyon.tv | Irak i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, eller irak-turkmenere, er en oversikt over Iraks, eller irak-tyrkmenernes, deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Irak debuterte i den første utgaven av konkurransen i 2013, og har senere deltatt i alle konkurransen som har blitt arrangert. | 198,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alejandro_Gallinal_(Uruguay) | 2023-02-04 | Alejandro Gallinal (Uruguay) | ['Kategori:1915 i Uruguay', 'Kategori:33°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1915', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Alejandro Gallinal eller Cerro Colorado er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 1 357 innbyggere. Alejandro Gallinal ble grunnlagt i 1915.
| Alejandro Gallinal eller Cerro Colorado er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 1 357 innbyggere. Alejandro Gallinal ble grunnlagt i 1915.
== Befolkning ==
Alejandro Gallinal har 1 357 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 7 forbinder Alejandro Gallinal med Melo og Fraile Muerto (øst).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Alejandro Gallinal (INE) | | befolkning = 1357 | 198,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zdzis%C5%82aw_Beksi%C5%84ski | 2023-02-04 | Zdzisław Beksiński | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske kunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Zdzisław Beksiński (født 24. februar 1929, død 21. februar 2005) var en polsk maler, fotograf og billedhugger som spesialiserte seg innen dystopisk surrealisme. Beksiński utførte sine malerier og tegninger på en måte han kalte «barokk eller gotisk». Hans verk oppsto hovedsakelig i to perioder. Den første perioden av arbeidet er generelt ansett for å inneholde ekspresjonistiske farger med en sterk stil, «dystopisk realisme» og surrealistisk arkitektur, som et dommedagsscenario. Den andre perioden inneholdt mer abstrakt stil, med hovedtrekkene i formalisme.
| Zdzisław Beksiński (født 24. februar 1929, død 21. februar 2005) var en polsk maler, fotograf og billedhugger som spesialiserte seg innen dystopisk surrealisme. Beksiński utførte sine malerier og tegninger på en måte han kalte «barokk eller gotisk». Hans verk oppsto hovedsakelig i to perioder. Den første perioden av arbeidet er generelt ansett for å inneholde ekspresjonistiske farger med en sterk stil, «dystopisk realisme» og surrealistisk arkitektur, som et dommedagsscenario. Den andre perioden inneholdt mer abstrakt stil, med hovedtrekkene i formalisme.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Zdzisław Beksiński – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Zdzisław Beksiński – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Zdzisław Beksiński på Internet Movie Database
(en) Zdzisław Beksiński på Discogs
(en) Zdzisław Beksiński på MusicBrainz | Zdzisław Beksiński (født 24. februar 1929, død 21. | 198,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arven_etter_onkel_Rin-Tin-Tei | 2023-02-04 | Arven etter onkel Rin-Tin-Tei | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Barnebøker', 'Kategori:Bøker fra 1998', 'Kategori:Ingvar Ambjørnsen', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Samson og Roberto - Arven etter onkel Rin-Tin-Tei fra 1998 er den første boka i serien om Samson og Roberto skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Den handler om hunden Samson og katten Roberto, to fattige venner fra byen. I denne boka arver Samson Fjordgløtt pensjonat av sin onkel og de flytter dit for å drive stedet. Der møter de mange underlige karakterer.
Boka er egnet for høytlesning for barn i alderen rundt fire til åtte år.Flere bøker i serien er:
Krakilske Kamerater
Pater Pietros hemmlighet
Kaptein Nero | Samson og Roberto - Arven etter onkel Rin-Tin-Tei fra 1998 er den første boka i serien om Samson og Roberto skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Den handler om hunden Samson og katten Roberto, to fattige venner fra byen. I denne boka arver Samson Fjordgløtt pensjonat av sin onkel og de flytter dit for å drive stedet. Der møter de mange underlige karakterer.
Boka er egnet for høytlesning for barn i alderen rundt fire til åtte år.Flere bøker i serien er:
Krakilske Kamerater
Pater Pietros hemmlighet
Kaptein Nero | Samson og Roberto - Arven etter onkel Rin-Tin-Tei fra 1998 er den første boka i serien om Samson og Roberto skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Den handler om hunden Samson og katten Roberto, to fattige venner fra byen. | 198,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idafjellet | 2023-02-04 | Idafjellet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' geografi", 'Kategori:Kreta', 'Kategori:Lilleasia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Steder i gresk mytologi'] | Idafjellet, «gudinnens fjell», er i gresk mytologi to hellige fjell med samme navn: Idafjellet på Kreta som i dag helst kalles for Psilorítis, og Idafjellet i oldtidsregionen Troas i nordvestlige Anatolia (i dagens Tyrkia). Sistnevnte var også kjent som «Frygiske Ida» i antikken ved at det lå i Frygia og for å adskille det fra fjellet på Kreta. Dette fjellet ble omtalt i Homers Iliaden og Vergils Æneiden. Begge fjell er assosiert med modergudinnen i de dypeste lagene av ur-greske myter. Idafjellet i Anatolia var hellig for Kybele, som stundom ble kalt for Mater Idea («Idaiske mor»), mens Rhea (som ofte ble identifisert med Kybele) ga Zevs som spedbarn til oppfostring hos Amaltheia ved Idafjellet på Kreta. Deretter var dette stedet hellig også for Zevs, gud for alle guder i gresk mytologi.
| Idafjellet, «gudinnens fjell», er i gresk mytologi to hellige fjell med samme navn: Idafjellet på Kreta som i dag helst kalles for Psilorítis, og Idafjellet i oldtidsregionen Troas i nordvestlige Anatolia (i dagens Tyrkia). Sistnevnte var også kjent som «Frygiske Ida» i antikken ved at det lå i Frygia og for å adskille det fra fjellet på Kreta. Dette fjellet ble omtalt i Homers Iliaden og Vergils Æneiden. Begge fjell er assosiert med modergudinnen i de dypeste lagene av ur-greske myter. Idafjellet i Anatolia var hellig for Kybele, som stundom ble kalt for Mater Idea («Idaiske mor»), mens Rhea (som ofte ble identifisert med Kybele) ga Zevs som spedbarn til oppfostring hos Amaltheia ved Idafjellet på Kreta. Deretter var dette stedet hellig også for Zevs, gud for alle guder i gresk mytologi.
== Etymologi ==
Det gresk navnet Ida (Ἴδη) er av ukjent opprinnelse. Eksempler på i-da i linear A er ofte antatt å referere til enten dette fjellet eller det med samme navn på Kreta.
== Idafjellet på Kreta ==
Idafjellet på Kreta, også kalt for Psilorítis, er det høyeste fjellet på øya, og er hellig for gudinnen Rhea, og hvor det er en legendarisk grotte som det ble sagt at Zevs som spedbarn ble holdt skjult for sin far Kronos i. Det er en av en rekke grotter som er tenkt å ha vært fødestedet eller skjulestedet for Zevs. På siden av fjellet er Amaridalen, stedet hvor oldtidsbosetningen Faistos lå. Det omliggende området og fjellet var en gang meget skogrikt.
== Idafjellet i Anatolia ==
Legenden sier at fra Idafjellet i Anatolia bortførte Zevs ynglingen Ganymede til Olympos. Den høyeste toppen er Gargaros som er omtalt i Iliaden. Zevs var lokalisert ved Zevsalteret (i nærheten av dagens Adatepe i Ayvacık, Çanakkale) under Trojakrigen. Det moderne tyrkiske navnet for Idafjellet er Kaz Dağı. I Æneiden faller et stjerneskudd på fjellet som svaret på en bønn til Zevs fra Ankises (far til Aineias).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Ida», Perseus-prosjektet | Idafjellet, «gudinnens fjell», er i gresk mytologi to hellige fjell med samme navn: Idafjellet på Kreta som i dag helst kalles for Psilorítis, og Idafjellet i oldtidsregionen Troas i nordvestlige Anatolia (i dagens Tyrkia). Sistnevnte var også kjent som «Frygiske Ida» i antikken ved at det lå i Frygia og for å adskille det fra fjellet på Kreta. | 198,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iran_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Iran i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Iransk musikk', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Iran i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Irans deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok for første gang i den andre utgaven av sangkonkurransen i 2014, og har hittil deltatt to ganger.
| Iran i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Irans deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok for første gang i den andre utgaven av sangkonkurransen i 2014, og har hittil deltatt to ganger.
== Bakgrunn ==
Den aserbajdsjansktalende delen av befolkningen, som er bosatt i området Iransk Aserbajdsjan i den nordvestlige delen av landet, blir representert i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
Irans nasjonale kringkastingsselskap (IRIK) ble oppgitt som kringkaster og organisator for bidraget i 2014, men på grunnlag av opplysninger som har fremkommet i ettertid om landets deltakelse, er det er lite trolig at IRIK har hatt noe med deltakelsen å gjøre. Musikerne som har representert Iran har deltatt etter å ha fått en invitasjon eller forespørsel fra TMB TV.
== Historie ==
Iran debuterte i sangkonkurransen i 2014 da gruppa Barış fra Tabriz fremførte rockelåten «Heydər Baba». Melodiens tekst var fra verket «Heydar Babaya salam» som ble utgitt av poeten Shahriar i 1954. Etter deltakelsen ble Barış qrupu ilagt et forbud mot å holde konserter fordi deres deltakelse og aktiviteter ble ansett som promotering av pantyrkisme. I 2015 ble landet representert av Reza Esbilani som er født i Tabriz og bosatt i Istanbul.
== Deltakere og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Iran på turkvizyon.tv | Iran i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Irans deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok for første gang i den andre utgaven av sangkonkurransen i 2014, og har hittil deltatt to ganger. | 198,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmelva_(Balsfjord) | 2023-02-04 | Holmelva (Balsfjord) | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Balsfjord'] | Holmelva er ei elv i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Den renner fra Josefvatnet til Balsfjorden, rundt tre kilometer nord for kommunesenteret Storsteinnes. Elva er 2,89 km lang (13,08 km medregnet Jarelva), og har et nedbørfelt på 28,72 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,68 m³/s.
| Holmelva er ei elv i Balsfjord kommune i Troms og Finnmark. Den renner fra Josefvatnet til Balsfjorden, rundt tre kilometer nord for kommunesenteret Storsteinnes. Elva er 2,89 km lang (13,08 km medregnet Jarelva), og har et nedbørfelt på 28,72 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,68 m³/s.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Sør for Fugltinden | 198,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Najaf_(provins) | 2023-02-04 | Najaf (provins) | ['Kategori:31°N', 'Kategori:43°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Guvernementet Najaf', 'Kategori:Sider med kart'] | Najaf (arabisk: النجف) er en av atten provinser i Irak. Provinsens areal er 28 824 km². I 2008 hadde Najaf 1 200 600 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Najaf.
Najaf ligger sørvest i Irak og grenser til provinsene Anbar, Muthanna, Karbala, Babil og Al-Qadisiyya og i sør grenser den til Saudi-Arabia.
| Najaf (arabisk: النجف) er en av atten provinser i Irak. Provinsens areal er 28 824 km². I 2008 hadde Najaf 1 200 600 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Najaf.
Najaf ligger sørvest i Irak og grenser til provinsene Anbar, Muthanna, Karbala, Babil og Al-Qadisiyya og i sør grenser den til Saudi-Arabia.
== Distrikter ==
Provinsen Najaf består av tre distrikter:
Kufa
Al-Manathera
Najaf
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Najaf Governorate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The NGO Coordination Committee for Iraq Iraq Governorates Profiles - Najaf | Najaf (arabisk: النجف) er en av atten provinser i Irak. Provinsens areal er 28 824 km². | 198,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epectinaspis | 2023-02-04 | Epectinaspis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Epectinaspis er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Epectinaspis er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, blanke, rødlige skarabider.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og det nordligste Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det nordvestlige Venezuela i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Epectinaspis Blanchard, 1851
Epectinaspis ambigens
Epectinaspis bisyrica
Epectinaspis chalconota
Epectinaspis chelifera
Epectinaspis guatemalensis
Epectinaspis mexicana
Epectinaspis moreletiana
Epectinaspis opacicollis
Epectinaspis pictipennis
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Epectinaspis
== Eksterne lenker ==
Bilde av Epectinaspis opacicollis
(en) Epectinaspis i Encyclopedia of Life
(en) Epectinaspis i Global Biodiversity Information Facility
Epectinaspis – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berrondo | 2023-02-04 | Berrondo | ['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Berrondo er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 166 innbyggere.
| Berrondo er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 166 innbyggere.
== Befolkning ==
Berrondo har 166 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Landsbyen har en jernbanestasjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Berrondo (INE) | | befolkning = 166 | 198,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkia_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Tyrkia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Tyrkisk musikk'] | Tyrkia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Tyrkias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet har deltatt i konkurransen siden den første utgaven av konkurransen i 2013 og har senere deltatt i alle de påfølgende konkurransene.
Tyrkia har vært vertsland for sangkonkurransen tre ganger. I 2013 ble konkurransen arrangert i Eskişehir. Istanbul var arrangørby i 2015 og i 2020.
| Tyrkia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Tyrkias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet har deltatt i konkurransen siden den første utgaven av konkurransen i 2013 og har senere deltatt i alle de påfølgende konkurransene.
Tyrkia har vært vertsland for sangkonkurransen tre ganger. I 2013 ble konkurransen arrangert i Eskişehir. Istanbul var arrangørby i 2015 og i 2020.
== Organisatorer og kringkasting ==
Tyrkvisjonens sangkonkurranse blir kringkastet av ulike TV-kanaler i Tyrkia, deriblant Türk Müzik Birliği (TMB TV) og Kral TV. Landets representanter har siden 2013 blitt valgt internt.
== Bakgrunn og historikk ==
Tyrkia oppnådde sitt beste resultat i sangkonkurransen i 2015 da Görkem Durmaz' bidrag havnet på tredjeplass. I 2014 kom Funda Kılıçs fremføring av popmelodien «Hoppa» på en andreplass i delfinalen og hun var dermed regnet som en av favorittene til å vinne finalen. I finalen ble Kılıç tildelt lavere poengsummer og hun havnet på sisteplass. De lave poengsummene var en reaksjon på at Tyrkias jurymedlem, Sinan Akçıl, ga gjennomgående lave poengsummer til konkurrentene i delfinalen, trolig for å styrke egne sjanser i finalen. Akçıl ga samlet ut 94 poeng i delfinalen, noe som var femti mindre enn landet som ga ut nest færrest poeng. Ifølge Akçıl selv trodde han ikke at det ville være en åpen stemmegivning. Deler av tyrkisk media beskyldte Akçıl for å ha ødelagt landets sjanser i konkurransen.
== Deltakere ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Arrangerte år ==
== Se også ==
Tyrkia i Eurovision Song Contest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
TMB TV
ATV Avrupa
TRT | TRTTurkvizyon.info, Türkvizyon Hangi Kanalda Yayınlanacak. | 198,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andy_Williams | 2023-02-04 | Andy Williams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sac County i Iowa', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andy Williams (født Howard Andrew Williams 3. desember 1927 i Wall Lake i Iowa, død 25. september 2012 i Branson i Missouri) var en popsanger fra USA.
Williams spilte inn 44 album i løpet av karrieren og var programleder for The Andy Williams Show fra 1962 til 1971. The Moon River Theatre i Branson, Missouri er oppkalt etter sangen han er mest kjent for: «Moon River» av Johnny Mercer og Henry Mancini.
Williams gikk til topps på hitlisten Billboard Hot 100 i USA med singelen Butterfly i 1957. Dessuten fikk han også førsteplasser på Billboards Adult Contemporary chart med singlene «Can't Get Used To Losing You» (1963), «In The Arms Of Love» (1966), «Happy Heart» (1969) og «(Where Do I Begin?) Love Story» (1971).
| Andy Williams (født Howard Andrew Williams 3. desember 1927 i Wall Lake i Iowa, død 25. september 2012 i Branson i Missouri) var en popsanger fra USA.
Williams spilte inn 44 album i løpet av karrieren og var programleder for The Andy Williams Show fra 1962 til 1971. The Moon River Theatre i Branson, Missouri er oppkalt etter sangen han er mest kjent for: «Moon River» av Johnny Mercer og Henry Mancini.
Williams gikk til topps på hitlisten Billboard Hot 100 i USA med singelen Butterfly i 1957. Dessuten fikk han også førsteplasser på Billboards Adult Contemporary chart med singlene «Can't Get Used To Losing You» (1963), «In The Arms Of Love» (1966), «Happy Heart» (1969) og «(Where Do I Begin?) Love Story» (1971).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Andy Williams – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andy Williams på Internet Movie Database
(sv) Andy Williams i Svensk Filmdatabas
(en) Andy Williams på AllMovie
(en) Andy Williams hos Rotten Tomatoes
(en) Andy Williams hos The Movie Database
(en) Andy Williams hos Internet Broadway Database
(en) Andy Williams på Apple Music
(en) Andy Williams på Discogs
(en) Andy Williams på MusicBrainz
(en) Andy Williams på Spotify
(en) Andy Williams på Last.fm
(en) Andy Williams på Genius — sangtekster
(en) Andy Williams på AllMusic
Andy Williams på Facebook
Andy Williams på YouTube | Andy Williams (født Howard Andrew Williams 3. desember 1927 i Wall Lake i Iowa, død 25. | 198,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maithripala_Sirisena | 2023-02-04 | Maithripala Sirisena | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Srilankiske politikere'] | Pallewatte Gamaralalage Maithripala Yapa Sirisena (singalesisk: පල්ලෙවත්ත ගමරාලගේ මෛත්රීපාල යාපා සිරිසේන; tamilsk: பல்லேவத்தை கமரலாலாகே மைத்திரிபால யாப்பா சிறிசேன; IPA: [pallewat̪t̪ə ɡaməraːləlaːɡeː majt̪ɾiːpaːlə jaːpaː siɾiseːnə]; født 3. september 1951 i Yagoda, Gampaha District) er en srilankisk politiker for Ny demokratisk front (fra 2014) og tidligere for Sri Lankas frihetsparti. Etter å ha slått Mahinda Rajapaksa i det srilankiske presidentvalget i 2015 har han tjent som Sri Lankas syvende president.
| Pallewatte Gamaralalage Maithripala Yapa Sirisena (singalesisk: පල්ලෙවත්ත ගමරාලගේ මෛත්රීපාල යාපා සිරිසේන; tamilsk: பல்லேவத்தை கமரலாலாகே மைத்திரிபால யாப்பா சிறிசேன; IPA: [pallewat̪t̪ə ɡaməraːləlaːɡeː majt̪ɾiːpaːlə jaːpaː siɾiseːnə]; født 3. september 1951 i Yagoda, Gampaha District) er en srilankisk politiker for Ny demokratisk front (fra 2014) og tidligere for Sri Lankas frihetsparti. Etter å ha slått Mahinda Rajapaksa i det srilankiske presidentvalget i 2015 har han tjent som Sri Lankas syvende president.
== Politisk virke ==
Sirisena er landbruksutdannet og tilhører ikke den tradisjonelle politiske eliten i landet. Han er fra det vestre Sri Lanka, men representerte den nordlige, tamil-dominerte provinsen i parlamentet siden 1989. Han har hatt flere ministerposter, som landbruksminister fra 2004 og som fungerende forsvarsminister under borgerkrigens to siste år. Han var helseminister til november 2014, da han kunngjorde sitt kandidatur som opposisjonskandidat mot Rajapaksa.
Sirisena var opprinnelig en alliert og medarbeider av Rajapaksa, men stod vinteren 2014–15 i spissen for en svært bred koalisjon mot den sittende presidenten. Opposisjonen favnet både tamiler, muslimer, buddhister, og enkelte ytterliggående singalesiske nasjonalister som ønsket avløsning av det stadig mer autoritære styret under Rajapaksa.
Valgseieren 9. januar ble likevel karakterisert som overraskende. I valget fikk Sirisena 80 % av stemmene blant muslimer og tamiler, men samtidig hele 45 % av stemmene blant singalesere.Få dager etter at han overtok presidentvervet reverserte Sirisena noen av sin forgjengers beslutninger. Han gjeninnsatte høyesterettsjustitiarius Shirani Bandaranayake og rehabiliterte tidligere hærsjef Sarath Fonseka. Han kom også med lovnad om å innføre pressefrihet.I oktober 2018 utnevnte han tidligere president Mahinda Rajapaksa som ny statsminister uten å først formelt avskjedige regjeringen til Ranil Wickremesinghe. Dette utløste en konstitusjonell krise i landet, og nasjonalforsamlingen vedtok hurtig mistillit mot Rajapaksa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Maithripala Sirisena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pallewatte Gamaralalage Maithripala Yapa Sirisena (singalesisk: පල්ලෙවත්ත ගමරාලගේ මෛත්රීපාල යාපා සිරිසේන; tamilsk: பல்லேவத்தை கமரலாலாகே மைத்திரிபால யாப்பா சிறிசேன; IPA: [pallewat̪t̪ə ɡaməraːləlaːɡeː majt̪ɾiːpaːlə jaːpaː siɾiseːnə]; født 3. september 1951 i Yagoda, Gampaha District) er en srilankisk politiker for Ny demokratisk front (fra 2014) og tidligere for Sri Lankas frihetsparti. | 198,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/McGoohan%E2%80%99s_Blues | 2023-02-04 | McGoohan’s Blues | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1969'] | McGoohan's Blues er en låt på Roy Harpers album fra 1969. I en artikkel i The Independent i 2002 het det at Harper «was the first to recognize a kindred spirit in The Prisoner [en britisk TV-serie]. In 1969, he included the epic "McGoohan's Blues", "inspired by the actor's depiction of the establishment rebel," on his Folkjokeopus album». (Skuespilleren som sitatet viser til er Patrick McGoohan.)
Boka, The International Who's Who in Popular Music 2002 nevner denne låta og seks av hans andre komposisjoner.Sangen er en av hans to som nevnes i Izzy Youngs bok fra 2013, The Conscience of the Folk Revival: The Writings of Israel "Izzy" Young.
| McGoohan's Blues er en låt på Roy Harpers album fra 1969. I en artikkel i The Independent i 2002 het det at Harper «was the first to recognize a kindred spirit in The Prisoner [en britisk TV-serie]. In 1969, he included the epic "McGoohan's Blues", "inspired by the actor's depiction of the establishment rebel," on his Folkjokeopus album». (Skuespilleren som sitatet viser til er Patrick McGoohan.)
Boka, The International Who's Who in Popular Music 2002 nevner denne låta og seks av hans andre komposisjoner.Sangen er en av hans to som nevnes i Izzy Youngs bok fra 2013, The Conscience of the Folk Revival: The Writings of Israel "Izzy" Young.
== Referanser == | McGoohan's Blues er en låt på Roy Harpers album fra 1969. I en artikkel i The Independent i 2002 het det at Harper «was the first to recognize a kindred spirit in The Prisoner [en britisk TV-serie]. | 198,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Fernando_Sturla_Berhouet | 2023-02-04 | Daniel Fernando Sturla Berhouet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Italienske salesianere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske kardinaler', 'Kategori:Uruguayanske katolske biskoper'] | Daniel Fernando Sturla Berhouet (født 4. juli 1959 i Montevideo i Uruguay) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Montevideo siden 2014. Han tilhører Salesianerne av Don Bosco.
Han ble kreert til kardinal av pave Frans i 2015, med Santa Galla som tittelkirke.
| Daniel Fernando Sturla Berhouet (født 4. juli 1959 i Montevideo i Uruguay) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Montevideo siden 2014. Han tilhører Salesianerne av Don Bosco.
Han ble kreert til kardinal av pave Frans i 2015, med Santa Galla som tittelkirke.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Pave Paul VI (1897-1978) *1954
Kardinal Agostino Casaroli (1914-1998) *1967
Erkebiskop Daniel Fernando Sturla Berhouet (1959- ) *2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church | Daniel Fernando Sturla Berhouet (født 4. juli 1959 i Montevideo i Uruguay) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Montevideo siden 2014. | 198,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_M%C3%A6le | 2023-02-04 | Finn Mæle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. april', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedhuggere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Finn Inge Mæle (født 11. mai 1941 i Stavanger, død 29. april 2022) var en norsk maler og skulptør. Han har deltatt i flere kollektive utstillinger og kunstauksjoner i Stavanger, Sandnes og Bryne.
| Finn Inge Mæle (født 11. mai 1941 i Stavanger, død 29. april 2022) var en norsk maler og skulptør. Han har deltatt i flere kollektive utstillinger og kunstauksjoner i Stavanger, Sandnes og Bryne.
== Utstillinger ==
Separatutstillinger ’Galleri KIM’ Stavanger 1973
Vestlandsutstillingen 1974
Skulptur på ’53 D.L.G. Ausstellung’ Frankfurt 1974
Vestlandsutstillingen 1975
8 Rogalandskunstnere ved åpningen av ’Galleri Intim’ Sandnes 1975
Separatutstilling i Flekkefjord Kunstforening 1976
4 norske kunstnere i Køge Kunstforening København 1976
Vestlandsutstillingen 1977
Separatutstilling i Arendal Kunstforening 1977
Separatutstilling i Larvik Kunstforening 1977
Separatutstilling i Sandefjord Kunstforening 1978
3 Rogalandskunstnere ved åpningen av ’Galleri G’ Sandnes 1978
Separatutstilling i Moss Kunstgalleri 1979 (Moss Kunstforening)
Separatutstilling i ’Galleri G’ Sandnes 1986
Separatutstilling i ’Galleri G’ Sandnes 1996
3 Rogalandskunstnere ved åpningen av ’Galleri G’ Stavanger 1999
Separatutstilling ’Galleri G’ Sandnes 2003 30-årsjubileum
Separatutstilling «Galleri 1897» i Kristiansand 2004
Finn Mæle & Frank Franzen, Meleri & Skulptur i galleri Thrane Gård Sandnes 2010
Innkjøpt av Flekkefjord Faste Galleri
Innkjøpt av Larvik Kunstforenings Faste Samling
Innkjøpt av Sandefjord Kunstforenings Faste Galleri
Utsmykking Hetland Sparebank, Hinna
Fasadeutsmykking Kirkegaten 4 Sandnes
Norsk kunstnerleksikon
== Referanser == | Finn Inge Mæle (født 11. mai 1941 i Stavanger, død 29. | 198,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tunnel | 2023-02-04 | Tunnel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tunneler'] | En tunnel (kan også skrives tunell) er en underjordisk eller undersjøisk passasje. Tunneler har mange bruksområder, for eksempel gruvemalm, for transport - inkludert kjøretøy, tog, t-bane og kanaler samt ledning av vann og avløp.
| En tunnel (kan også skrives tunell) er en underjordisk eller undersjøisk passasje. Tunneler har mange bruksområder, for eksempel gruvemalm, for transport - inkludert kjøretøy, tog, t-bane og kanaler samt ledning av vann og avløp.
== Typer av tunneler ==
Det er i hovedsak to bruksområder for tunneler, det ene er å lede vann og det andre er å lede trafikk. Eksempler på tunneler som leder vann, er inntakstunneler som leder vannet fram til vannkraftverk, og spillvannstunneler som leder avløpsvann og overflatevann vekk fra tettbygde områder. Tunneler som er laget for å lede trafikk er konstruert for å lede for eksempel fotgjengere, biler, tog eller båter gjennom fjell, under fjorder, eller under tettbygde strøk. I tillegg finnes det eksempler på tunneler som har andre bruksområder, f.eks gruveganger, som tømmerrenner, eller til bruk i spionasjevirksomhet.
Tunneler kan bygges på forskjellige måter. Senketunneler bygges ved at ferdige betongelementer senkes og settes sammen i vann for så å pumpes tørre. I fjell enten sprenger man eller fullprofilborer tunnelene med tunnelboremaskin, og i leire graves de ut. Enkelte tunneler bygges ved at en grøft graves ut og et tak legges over. Slike tunneler kalles også kulverter. T-banetunneler og miljøtunneler er vanlige eksempler på dette.
Ved en del fjord- og elvekrysninger er tunneler et alternativ til bruer. Avgjørende faktorer kan være avstanden over til andre siden kombinert med dybden til vannet, krav til seilingshøyde eller tilgjengelig plass på de to sidene. Bruer kan kreve mer plass på land enn en tunnelåpning gjør. Tunnelåpninger kan også føres lenger inn på land i tilfeller der det er bebyggelse langs vannkanten. Øresundsforbindelsen er et eksempel på en vannkrysning som kombinerer bruer og tunneler.
== Tunnelprofil ==
Statens vegvesen har en standard for tunnelprofiler der de betegnes med en «T» etterfulgt av et tall, der tallet betegner bredden på kjørebanenivå, f.eks. T8,5 har en kjørebane på 6,5 meter og en meter skulder på hver side.
== Eksempler på tunneler ==
=== Veitunneler ===
Er en underjordisk vei eller en vei med en form for tak over seg som er beregnet for biler.
Lærdalstunnelen er verdens lengste veitunnel med en lengde på 24,509 m.
St. Gotthard-tunnelen fra Göschenen til Airolo i Sveits åpnet 5. september 1980 med en lengde på 16,32 km, og var da verdens lengste veitunnel før Lærdalstunnelen ble åpnet.
=== Undersjøiske veitunneler ===
Verdens første undersjøiske tunnel var Themsentunnelen og ble bygd av Marc Isambard Brunel hans sønn Isambard Kingdom Brunel og åpnet i 1843.
Nordkapptunnelen var verdens lengste undersjøiske veitunnel da den åpnet i 1999. Den er 6,7 km lang og går på det dypeste 212 meter under havets overflate.
Verdens lengste undersjøiske veitunnel er nå Tokyo Aqua-tunnelen i Tokyo-bukta i Japan. Tunnelen har to løp på 9583 og 9576 meter. Den blir verdens lengste til Boknafjordtunnelen og/eller Ryfylketunnelen i Rogaland blir bygd, og tar over som verdens lengste undersjøiske veitunneler.
Bømlafjordtunnelen er nå Europas lengste undersjøiske veitunnel 7888 meter lang, åpnet 2000. Den forbinder Føyno og Sveio.
Verdens dypeste undersjøiske tunnel er Eiksundtunnelen. Den er 287 muh. (meter under havoverflaten) på det dypeste, 7765 meter lang og ble åpnet i 2008. Den forbinder Hareid, Ulstein, Sande og Herøy kommuner i Møre og Romsdal med fastlandet.
Øresundstunnelen er 4050 meter lang, og ble åpnet i 2000.
=== Jernbanetunneler ===
Verdens lengste jernbanetunnel er for tiden (2019) Gotthard-Basetunnelen med en lengde på 57 km
Seikantunnelen i Japan med 53,9 km, hvorav 23,3 km er undersjøisk.
Kanaltunnelen mellom Storbritannia og Frankrike under Den engelske kanal er verdens tredje lengste, med en lengde på 50 km, hvorav 39 km er undersjøisk.
Blixtunnelen er Norges og Nordens lengste jernbanetunnel, 20 km lang.
Storebæltstunnelen (jernbane, undersjøisk) er 8024 m lang.
Verdens eldste jernbanetunneler under bygater er Cobble Hill Tunnel og Murray Hill Tunnel i New York. De ble bygd på 1850-tallet.
=== T-banetunneler ===
T-baner regnes ofte ikke som jernbaner og tunnelene regnes ofte som noe annet.
Den lengste T-banetunnelen i verden er Linie 9 i Moskva som er 41,5 km lang og tunnel hele veien.
Den lengste T-banetunnelen i Norge er Majorstuen-Hasle, 7,0 km lang.
De eldste delene av T-banen i London ble gravd ut på 1860-tallet.
=== Skipstunneler ===
Souterrains de La Collancelle består av 3 tunneler som tilsammen har en lendge av 1,2 km, og ble åpnet i 1838.
Sappertontunnelen på Themsen & Severn-kanalen i England åpnet for kulltransport per båt var 3,5 km lang og ble åpnet i 1789 og var gravd ut gjennom åser.
Stad skipstunnel mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal anslås til 1790 meter lang og er under planlegging.
Weilburg skipstunnel i Weilburg, Tyskland er 195 m lang, har en bredde på 5,6 m og ble åpnet 1847. Den er fremdeles i bruk for sportsbåter.
=== Andre ===
New York City Water Tunnel No. 3 ble påbegynt i 1970 og forventes ferdigstilt i 2020. Tunnelen blir cirka 97 km lang og vil inngå i vannforsyningsnettverket i New York.
== Se også ==
Undersjøisk tunnel
Tunnelbane
Ingeniørgeologi
Tunneltelt
Liste over verdens lengste veitunneler
=== Tunneler i Norge ===
Veitunneler i Norge – Liste med de største og mest betydningsfulle tunnelene
Liste over veitunneler i Norge – Liste over samtlige norske veitunneler
Lengste veitunneler i hvert fylke – Fylkesvis oversikt
Jernbanetunneler i Norge
Undersjøiske veitunneler i Norge
=== Tunneler i andre land ===
Canada
Danmark
Finland (veitunneler)
Frankrike
Færøyene
Island
Nederland
Storbritannia (veitunneler)
Sveits
Sverige (veitunneler)
Sør-Amerika (veitunneler)
Tyskland
USA (veitunneler)
Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tunnels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tunnel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Statens vegvesen prosjekter, hvorav mange tunnelprosjekter
Veidekkes tunnelprosjekter | Dette er en liste over tunneler i Nederland. | 198,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solenopsis_invicta | 2023-02-04 | Solenopsis invicta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Årevinger formelt beskrevet i 1972'] | Solenopsis invicta er en maurart i underfamilien Myrmicinae, hvis arter vanligvis har en velutviklet stikkebrodd. Sammen med flere andre Solenopsis-arter går den under navnet brannmaur eller tilsvarende på andre språk fordi stikket etterlater en brennende svie. Flere maurarter har invadert USA etter å ha blitt innført fra Sør-Amerika, og S. invicta er mest utbredte av disse. Siden 1930-årene har den vist seg i stand til å spre seg hurtig og etablere svært store bestander. I tillegg til USA (hvor den har spredt seg til alle sørlige delstater) har den etablert seg i bl.a. Australia, Taiwan og Kina.
| Solenopsis invicta er en maurart i underfamilien Myrmicinae, hvis arter vanligvis har en velutviklet stikkebrodd. Sammen med flere andre Solenopsis-arter går den under navnet brannmaur eller tilsvarende på andre språk fordi stikket etterlater en brennende svie. Flere maurarter har invadert USA etter å ha blitt innført fra Sør-Amerika, og S. invicta er mest utbredte av disse. Siden 1930-årene har den vist seg i stand til å spre seg hurtig og etablere svært store bestander. I tillegg til USA (hvor den har spredt seg til alle sørlige delstater) har den etablert seg i bl.a. Australia, Taiwan og Kina.
== Utseende ==
Arten er rødbrun, med mørkere bakkropp, men med noe fargevariasjoner, og gamle arbeidere er gjerne mørkere enn unge. Som hos mange maur er kjønnsindividene til dels betydelig større enn arbeiderne. Dronningene kan bli over 1 cm, mens arbeiderne måler 3–7 mm. Arbeiderne opptrer i tre størrelser. Antennene er kølleformet og har ti ledd, hvorav køllen utgjør to. Pedicelet har to ledd. Et iøynefallende kjennetegn, iallfall i USA, er at hvis en forstyrrer en tue, vil rundt halvparten av tuens forsvarere være store, mens nærstående arter mønstrer få store eksemplarer til forsvar.
== Utbredelse og habitat ==
Solenopsis invicta hører opprinnelig hjemme i Sør-Amerika, trolig Mato Grosso i Brasil. Tross tropisk opprinnelse har den vist stor evne til å invadere nye områder, også i den tempererte sone. Den tåler en del frost, selv om strenge vintre ser ut til å sette bom for en videre ekspansjon nordover i USA. I 1933 ble den for første gang påvist i USA, ved Mobile i Alabama (rundt 1918 innfallsport for en annen søramerikansk brannmaur, Solenopsis richeri, som også har spredt seg). Senere er den funnet i alle USAs sørstater, Puerto Rico, på flere karibiske øyer, og (trolig via Texas) i Mexico. I Asia er den funnet bl.a. i Kina (hvor klimaet minner mye om det sørøstlige USA) og på Taiwan. Den har etablert seg i Sør-Australia. De nordligste funnene er i Virginia og Maryland og ved San Francisco i USA; det sørligste er på New Zealand – men faste stammer så langt nord og sør er ikke kjent.
Arten er svært tilpasningsdyktig, men trives i åpent landskap med mye sol, og gjerne litt fuktig: Hager, åkre, parker, goflbaner, elvebredder osv. Den kan bosette seg under fortau og invadere hus, og som enkelte andre maur er den kjent for sin forkjærlighet for elektriske installasjoner. Den skyr tett skog, ørken og kjølige somre. Artens fremgang sørøst i USA er tilskrevet at den ble innført i en tid da massiv avskoging hadde medført et maktvakuum for maur. Arizona (hvor Phoenix' årsnedbør er på ca. 180 mm) og mye av Texas later til å være for tørt for den. 510 mm er antydet som minstekrav til årsnedbør; noe mindre på steder med kunstig vanning.Potensialet for videre spredning antas å være stort, bl.a. i Sør-Europa, Sørøst-Asia (inkl. Sør-Korea og det sørlige Japan) og Vest-Afrika. Den er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.
== Levevis ==
=== Ernæring ===
Som mange maur er arten bortimot altetende. På matseddelen står bl.a. insekter og andre leddyr, små pattedyr og øgler, fugleegg og -unger. Den kan drepe langt større motstandere enn seg selv ved hjelp av masseangrep, men tar gjerne selvdøde dyr. Den er også glad i søtsaker i form av honningdugg, saft av visse planter, nektar, søte frukter m.m., samt frø.
=== Samfunnet ===
Som hos mange maur foretar et stort antall hunner og hanner («flyvemaur») fra en rekke nærliggende samfunn en paringsflukt. Hos denne arten foregår paringsflukten vanligvis på varme, solrike dager etter regnvær. Hannene dør kort etter paringen. Hunnene, dvs. de unge dronningene, finner derimot et passende sted å grunnlegge en ny koloni, for så å rive av seg vingene og grave seg ned. Flere dronninger går sammen om å grunnlegge den nye kolonien. I første omgang legger en dronning 10–15 egg. Til å begynne med er dronningene alene om å grave ut bolet, fore og stelle avkommet, og forsvare det lille samfunnet. Larvene i første kull vokser opp med føde som dronningene gulper opp til dem, og som består av bl.a. proteiner fra de nå overflødige flyvemusklene.
Det første kullet blir til arbeidere, dvs. hunner med uutviklede kjønnsorganer. De nyklekkede arbeiderne kryper ut av puppeskallet 22–38 dager etter eggleggingen. De første arbeiderne er små fordi de har vokst opp på et minimum av mat. Etter hvert overtar arbeiderne stell av dronninger og avkom, samt proviantering og forsvar av samfunnet. Fra nå av kan dronningene fullt og helt konsentrere seg om eggleggingen.
Dronningen kan bli opptil 6–7 år gammel – en høy alder for et voksent insekt, men langt fra rekord for maur. Arbeiderne lever i 30–180 dager; de store eksemplarene lever lengst. Noen samfunn beholder dronningene som grunnla dem; andre ganger blir alle drept unntatt én.
En dronning kan legge ca. 1600 egg pr. dag. Samfunnet vokser fort under gunstige forhold. Etter et år, når det har fått opptil 100 000 arbeidere, kan det begynne å produsere egne kjønnsindivider – opptil 4500 om gangen, og 6–8 paringsflukter årlig kan forekomme. En populasjon kan produsere over 20 000 dronninger pr. dekar årlig. Store samfunn kan romme over 250 000 arbeidere. På denne tiden har de bygget iøynefallende tuer. En stor tue måler 40–60 cm i diameter og er 40–50 cm høy. Mesteparten av byggverket er underjordisk, ned til 1½ m under bakken.
Solenopsis invicta går ikke i dvale eller diapause om vinteren, men blir kuldestiv i kjølig vær, selv om den tåler ned til ca. -9 °C. I kalde vintre er dødeligheten høy nord i utbredelsesområdet. Global oppvarming antas å kunne bidra til at arten skyver nordgrensen nordover. Med gjeldende klimamodeller er det beregnet at den ville kunne nå delstater som Oregon, Maryland og Delaware.
=== Flomspredning ===
Solenopsis invicta bygger ofte bol eller tuer nær vann. Ved flom kan maurene samle seg i en ball, opptil basketballstørrelse – med dronningene i midten. Denne maurballen kan så flyte av gårde med strømmen eller drive med vinden, inntil den når land – eller gjenstander eller svømmende dyr.
== Stikket og giften ==
Som mange arter i slekten er Solenopsis invicta kjent for å gi stikk som etterlater en brennende smerte. Et stikk er likevel betydelig mindre smertefullt enn tilsvarende fra de fleste stikkeveps og mange maur . Men den som ikke er i stand til å komme seg vekk, risikerer svært mange stikk. Stikkstedet hovner opp; det dannes en hvit hevelse, som går ned etter tre dagers tid. Hvis en klør på stikkstedet, kan infeksjoner eller arr forekomme som sekundærskader. Giften er (som hos f.eks. stikkeveps) alkalisk og består av et piperidinderivat kalt solenopsin.
Der arten er vanlig, får svært mange føling med den – ikke minst fordi den trives i hager og andre steder hvor mennesker gjerne oppholder seg. I USA bor over 40 mill. mennesker i områder hvor arten forekommer. En regner at 30–60 % av dem blir stukket årlig, hvorav ca. 25 000 (0,1–0,2 % av dem som blir stukket) oppsøker lege for behandling. Enkelte får en allergireaksjon, som en sjelden gang kan være dødelig. Årlig omkommer anslagsvis 20 mennesker i hele verden etter stikk av brannmaur.
== Maurkrigen ==
I slutten av 1950-årene gikk landbruksmyndighetene til krig mot brannmaurene i flere delstater. Gamle bombefly fra 2. verdenskrig sprøytet dieldrin og heptaklor utover millioner av dekar. Ved å bruke 70 mill. dollar på maurkrigen, utryddet en mer enn 85 % av fuglebestanden i Texas og Louisiana. Også vaskebjørner, fisk, husdyr m.m. gikk med. Maurene klarte seg bedre: Før kampanjen var de utbredt over et område på ca. 360 km²; fem år senere hadde utbredelsesområdet vokst til ca. 520 km². I Den tause våren brukte Rachel Carson maurkrigen som et eksempel på mislykket skadedyrbekjempelse. I 1960-årene startet myndighetene like fullt en ny giftkrig som kostet 200 mill. dollar, i tillegg til at en i 1958 hadde innført karantene mot spredning av jord og planter fra områder hvor maurene fantes. Intet hjalp.. I 1972 ble mauren beskrevet som en selvstendig art – av William F. Buren, som gav den artsnavnet invicta (den uovervinnelige).
=== Naturlige fiender og fysiske virkemidler ===
Myndighetene oppgav forsøkene på å utrydde arten ved å teppebombe store områder med insektgifter.
Men de oppgav ikke maurkrigen. Brannmauren har riktignok sine tilhengere – fordi de spiser larvene av bomullsbillen og også desimerer bestandene av andre skadelige insekter og midd. Likevel hevdes de i USA alene å forårsake skader på avlinger, husdyr osv. for 750 mill. dollar pr. år, i tillegg til over 5 milliarder dollar som anslås å gå med til maurkrigen og medisinsk behandling.
I tillegg til nye giftstoffer, som brukes lokalt – har en lett etter naturlige fiender i artens hjemland. Til dem hører bl.a. snyltefluer, virus, sopp – og maur. Solenopsis daguerrei, også den fra Sør-Amerika, fungerer som en gjøkmaur overfor andre Solenopsis-arter: Den unge dronningen invaderer tuen og henger seg på den innfødte dronningen. Arbeiderne fortsetter å stelle og mate inntrengeren, så deres egen dronning sulter i hjel. Når tuens nye førstedame begynner å legge egg, blir også hennes avkom stelt og matet av arbeiderne. Dette avkommet utvikler seg til nye hanner og hunner. I likhet med gjøkvepsene har S. daguerrei ikke egne arbeidere.
I 2002 ble en ny søramerikaner oppdaget i Texas – den lille Nylanderia fulva. Den mangler stikkebrodd. I stedet nøytraliserer den brannmaurens gift ved hjelp av sin egen maursyre. Den har vist seg i stand til å fortrenge den tidligere uovervinnelige brannmauren, men noen mener den er langt mer skadelig, og iallfall langt vanskeligere å holde under kontroll når den først har etablert seg. På den annen side kan ikke dronningene fly, så uten menneskenes hjelp sprer den seg langsomt.Også sterke fysiske virkemidler blir brukt, bl.a. ved at en heller kokende vann over tuene, men det kan være vanskelig å drepe dronningen(e), som befinner seg dypt nede. Også bensin og smeltet aluminium er forsøkt, men begge deler har andre ulemper.
Maurkrigen har ikke vært mislykket overalt. I Australia har en i noen grad hatt hellet med seg. I San Francisco-området, delstaten Virginia og på New Zealand klarte en – kanskje ved hjelp av kjøligere klima – å hindre arten i å etablere seg etter at den ble oppdaget på disse stedene.
== Referanser ==
== Kilder ==
Rachel Carson: Den tause våren , s. 114–122 i norsk utgave 1963 ved Tiden Norsk Forlag.
William F. Buren: Revisionary studies on the taxonomy of the imported fire ant. J. Georgia Entomol. Soc 1972. 7:1–26.
== Eksterne lenker ==
(en) Solenopsis invicta i Encyclopedia of Life
(en) Solenopsis invicta i Global Biodiversity Information Facility
(en) Solenopsis invicta hos ITIS
(en) Solenopsis invicta hos NCBI
(en) Kategori:Solenopsis invicta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Solenopsis invicta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Solenopsis invicta – detaljert informasjon på Wikispecies | Solenopsis invicta er en maurart i underfamilien Myrmicinae, hvis arter vanligvis har en velutviklet stikkebrodd. Sammen med flere andre Solenopsis-arter går den under navnet brannmaur eller tilsvarende på andre språk fordi stikket etterlater en brennende svie. Flere maurarter har invadert USA etter å ha blitt innført fra Sør-Amerika, og S. invicta er mest utbredte av disse. Siden 1930-årene har den vist seg i stand til å spre seg hurtig og etablere svært store bestander. I tillegg til USA (hvor den har spredt seg til alle sørlige delstater) har den etablert seg i bl.a. Australia, Taiwan og Kina. | 198,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brannmaur | 2023-02-04 | Brannmaur | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Maur'] | Brannmaur eller ildmaur og tilsvarende på andre språk (f.eks. engelsk fire ant og spansk hormiga de fuego) brukes om maur hvis stikk etterlater en brennende smerte. Brannmaur er ingen taksonomisk gruppe, men de fleste artene tilhører underfamilien Myrmicinae. Navnet brukes til dels synonymt med slekten Solenopsis, selv om artene i slekten ikke har spesielt smertefulle stikk sammenlignet med en del andre maur. Mest kjent er antagelig Solenopsis invicta, som siden 1930-årene er innført en rekke steder og har spredt seg svært hurtig, og som enkelte steder finnes i enormt antall (invicta betyr den uovervinnelige). Den hører opprinnelig hjemme i Sør-Amerika, men forekommer også i bl.a. USA (hvor den har spredt seg til alle sørlige delstater), Australia, Taiwan og Kina. I Norge kalles småeitermaur også ildmaur. | Brannmaur eller ildmaur og tilsvarende på andre språk (f.eks. engelsk fire ant og spansk hormiga de fuego) brukes om maur hvis stikk etterlater en brennende smerte. Brannmaur er ingen taksonomisk gruppe, men de fleste artene tilhører underfamilien Myrmicinae. Navnet brukes til dels synonymt med slekten Solenopsis, selv om artene i slekten ikke har spesielt smertefulle stikk sammenlignet med en del andre maur. Mest kjent er antagelig Solenopsis invicta, som siden 1930-årene er innført en rekke steder og har spredt seg svært hurtig, og som enkelte steder finnes i enormt antall (invicta betyr den uovervinnelige). Den hører opprinnelig hjemme i Sør-Amerika, men forekommer også i bl.a. USA (hvor den har spredt seg til alle sørlige delstater), Australia, Taiwan og Kina. I Norge kalles småeitermaur også ildmaur. | thumb|right|Arbeider, dronning og hann hos en brannmaur (Solenopsis) | 198,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Olsen_(redakt%C3%B8r) | 2023-02-04 | Viktor Olsen (redaktør) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges Kommunistiske Parti'] | Viktor Ole Olsen (født 23. januar 1908, død 5. august 1981) var en norsk politiker og redaktør, på 1930-tallet sentral i Norges Kommunistiske Parti og en periode redaktør for partiets avis Ny Tid i Trondheim.
Midt på 1920-tallet var Olsen en av de unge partiet hadde stor tro på, og som ble gitt plass på Kominterns såkalte Lenin-skole i Moskva. Fra 1926 til 1928 gikk han som en av de første norske elevene på Mezjdunarodnaja Leninskaja Sjkola.Da han vendte hjem til Norge var han tiltenkt en plass i ledelsen i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, men endte isteden opp i stillingen som omreisende instruktør for partiledelsen og etter hvert distriktssekretær for partiet i Trøndelag. Han hadde også jobben som redaktør for avisen Arbeidernes Enhetsfront, organet til den revolusjonære fagopposisjonen (RFO). Olsen bidro dessuten med stoff til NKPs teoretiske tidsskrift Kommunisten.
Etter den berømmelige Menstad-koflikten ble Olsen sammen med NKPs Johan Strand Johansen tiltalt for å ha ledet kommunistenes virksomhet i forbindelse med konflikten. Olsen ble idømt sju måneders fengselsstraff, Strand Johansen ti.I 1934 overtok Olsen redaktørtittelen i NKPs Trondheimsavis Ny Tid. Han etterfulgte partiveteranen Knut Olai Thornæs, og Olsen satt som redaktør fram til 1936.Han beholdt imidlertid kontakten med undervisningsinstitusjonen i Moskva, og begynte etter hvert å fungere som lærer ved Lenin-skolen. Han underviste i flere ulike emner, og var tilknyttet skolen helt til den skandinaviske seksjonen ble nedlagt våren 1937.Olsen brøt med NKP og Sovjet etter at hans daværende kone, den polske kommunisten Lola, ble rammet i forbindelse med Moskvaprosessene på slutten av 1930-tallet. Hun ble henrettet sammen med hele den illegale ledelsen for det polske kommunistpartiet, som på det tidspunkt
befant seg i Moskva.
| Viktor Ole Olsen (født 23. januar 1908, død 5. august 1981) var en norsk politiker og redaktør, på 1930-tallet sentral i Norges Kommunistiske Parti og en periode redaktør for partiets avis Ny Tid i Trondheim.
Midt på 1920-tallet var Olsen en av de unge partiet hadde stor tro på, og som ble gitt plass på Kominterns såkalte Lenin-skole i Moskva. Fra 1926 til 1928 gikk han som en av de første norske elevene på Mezjdunarodnaja Leninskaja Sjkola.Da han vendte hjem til Norge var han tiltenkt en plass i ledelsen i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, men endte isteden opp i stillingen som omreisende instruktør for partiledelsen og etter hvert distriktssekretær for partiet i Trøndelag. Han hadde også jobben som redaktør for avisen Arbeidernes Enhetsfront, organet til den revolusjonære fagopposisjonen (RFO). Olsen bidro dessuten med stoff til NKPs teoretiske tidsskrift Kommunisten.
Etter den berømmelige Menstad-koflikten ble Olsen sammen med NKPs Johan Strand Johansen tiltalt for å ha ledet kommunistenes virksomhet i forbindelse med konflikten. Olsen ble idømt sju måneders fengselsstraff, Strand Johansen ti.I 1934 overtok Olsen redaktørtittelen i NKPs Trondheimsavis Ny Tid. Han etterfulgte partiveteranen Knut Olai Thornæs, og Olsen satt som redaktør fram til 1936.Han beholdt imidlertid kontakten med undervisningsinstitusjonen i Moskva, og begynte etter hvert å fungere som lærer ved Lenin-skolen. Han underviste i flere ulike emner, og var tilknyttet skolen helt til den skandinaviske seksjonen ble nedlagt våren 1937.Olsen brøt med NKP og Sovjet etter at hans daværende kone, den polske kommunisten Lola, ble rammet i forbindelse med Moskvaprosessene på slutten av 1930-tallet. Hun ble henrettet sammen med hele den illegale ledelsen for det polske kommunistpartiet, som på det tidspunkt
befant seg i Moskva.
== Referanser == | | dsted = | 198,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parykkbusk | 2023-02-04 | Parykkbusk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sumakfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Parykkbusk (Cotinus coggygria) er en løvfellende busk i sumakfamilien.
Den blir tre–fem meter høy og dufter. Bladene er ovale, helrandede, blågrønne og har lang stilk. De blekgrønne blomstene sitter i 15–20 cm store kvaster. Blomsterstanden har mange sterile grener som etter hvert blir dekket av rødaktige hår, slik at blomsterstandene kan minne om en parykk. Busken vokser i åpen skog, kratt og på tørre, steinete steder. Den er utbredt i de varmt tempererte delene av Eurasia fra Sørøst-Frankrike til Kina.
Parykkbusk er en populær hageplante i mange land. Det er flere kultivarer, blant annet noen med purpur bladverk.
| Parykkbusk (Cotinus coggygria) er en løvfellende busk i sumakfamilien.
Den blir tre–fem meter høy og dufter. Bladene er ovale, helrandede, blågrønne og har lang stilk. De blekgrønne blomstene sitter i 15–20 cm store kvaster. Blomsterstanden har mange sterile grener som etter hvert blir dekket av rødaktige hår, slik at blomsterstandene kan minne om en parykk. Busken vokser i åpen skog, kratt og på tørre, steinete steder. Den er utbredt i de varmt tempererte delene av Eurasia fra Sørøst-Frankrike til Kina.
Parykkbusk er en populær hageplante i mange land. Det er flere kultivarer, blant annet noen med purpur bladverk.
== Litteratur ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 128. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 116–117. ISBN 82-562-0490-7.
«Cotinus». Flora Europaea. Besøkt 13. januar 2015.
«Cotinus coggygria». Flora of China. Besøkt 13. januar 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Parykkbusk i Encyclopedia of Life
(en) Parykkbusk i Global Biodiversity Information Facility
(no) Parykkbusk hos Artsdatabanken
(sv) Parykkbusk hos Dyntaxa
(en) Parykkbusk hos ITIS
(en) Parykkbusk hos NCBI
(en) Parykkbusk hos The International Plant Names Index
(en) Parykkbusk hos Tropicos
(en) Kategori:Cotinus coggygria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cotinus coggygria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cotinus coggygria – detaljert informasjon på Wikispecies | Parykkbusk (Cotinus coggygria) er en løvfellende busk i sumakfamilien. | 198,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_gamle_komedie | 2023-02-04 | Den gamle komedie | ['Kategori:Antikkens greske teater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komedier', 'Kategori:Teater'] | Den gamle komedie (gresk: archaia) er den første perioden av antikkens greske komedie, i henhold til den kanonske inndeling av de hellenistiske grammatikerne i Alexandria. Dens blomstringstid i Athen var i siste halvdel av 400-tallet og begynnelsen av 300-tallet f.Kr. Komedie har som tragedien ordet «sang» som siste ledd i ordet, og det første leddet, komos, var betegnelsen på det løsslupne, ekstatiske folkeopptoget som fulgte et drikkelag, særlig i forbindelsen med Dionysosfeiringen. I dette laget var vanlig bluferdighet og grensesetting midlertidig lagt til side. Den gamle komedie var preget av både seksuelle temaer, lystige grovheter og andre grenseovertredelser, som utfall mot bestemte personer, gjerne i form av en kappestrid, agon. Polemikken har en åpenbar plass i komedien i den såkalte parabasen.
| Den gamle komedie (gresk: archaia) er den første perioden av antikkens greske komedie, i henhold til den kanonske inndeling av de hellenistiske grammatikerne i Alexandria. Dens blomstringstid i Athen var i siste halvdel av 400-tallet og begynnelsen av 300-tallet f.Kr. Komedie har som tragedien ordet «sang» som siste ledd i ordet, og det første leddet, komos, var betegnelsen på det løsslupne, ekstatiske folkeopptoget som fulgte et drikkelag, særlig i forbindelsen med Dionysosfeiringen. I dette laget var vanlig bluferdighet og grensesetting midlertidig lagt til side. Den gamle komedie var preget av både seksuelle temaer, lystige grovheter og andre grenseovertredelser, som utfall mot bestemte personer, gjerne i form av en kappestrid, agon. Polemikken har en åpenbar plass i komedien i den såkalte parabasen.
== Frodig og grov ==
På 400-tallet f.Kr. var aktørene på scenen iført overdimensjonerte og fantastiske drakter. De var frodige og rå i kjeften, bedrev grovkornet spøk og var skamløst obskøne i det ene øyeblikket for i det neste bli alvorlige og lyriske. Det var flere levninger av ritualer, opptog og kultfester, men bare på overflaten, for i sitt vesen var den ikke religiøs. Det kunne være henvisning til gudene, som ble betraktet som en del av samfunnslivet, men komediens innhold var hentet fra hele samtidens mangfold; politikk, skikk og bruk, laster, moter, tradisjoner, hærførere og krigere, filosofer og slaver. Komedieforfatterne var ikke hemmet av de samme restriksjoner som tragedieforfatterne. De kunne ta i bruk en rekke stilistiske virkemidler for å sende en strøm med hån, spott og skjellsord over så vel enkeltpersoner som holdninger. De som måtte unngjelde var tidvis maskert, men for et velorientert publikum kunne man se igjennom sløret og le av den eller de som ble rammet. Andre ganger var hånen direkte, som mot Sokrates i Aristofanes' Skyene eller Evripides i Froskene.
== Komediens vesen og opphav ==
Tidlig gresk vasemaleri, ikke skriftlige tekster, kan gi det beste utsyn over den dramatiske komedien i dens opphavelige stadier, i særdeleshet i avbildninger i hva som synes å være koret i komiske oppsetninger. Datert til midten av 500-tallet f.Kr. viser en del vaser komastai utkledd som hester, fugler og delfiner som går forut de antydende korene til den gamle komedie på sent på 400-tallet f.Kr. I den grad disse maleriene reflekterte tidlig komisk teater synes det som om korene spilte en viktig rolle i gresk komedie fra begynnelsen av.I Aristofanes' eldre komedier er korpartiet parabasen inndelt i sju partier med vekslende metrikk og innhold. Parabase (gresk: παράβασις) er det punkt i skuespillet hvor alle skuespillerne forlater scenen og koret står igjen for å adressere direkte til publikum. Koret oppgir delvis eller helt sin dramatiske rolle for å snakke til publikum om et emne som kunne være helt irrelevant for stykkets emne. I de bevarte stykkene som har parabase utgjør den et mellomspill, men det er visse tegn som kan tyde på at parabasen tidligere kan ha innledet komedien. I løpet av Aristofanes' forfatterskap faller parabasens kunstferdige skjema mer og mer fra hverandre og forsvant til slutt helt. Det er mulig at parabasen er bindeleddet til tragedien, og først når den forsvinner at komedien er fullstendig en egen sjanger.I en del av Aristofanes' komedier finnes en særegen ordduell, en såkalt agon. I stykket Skyene argumenterer og debatterer to abstrakte figurer, Rett og Urett, et problem som var løsrevet fra resten av handlingen: moderne oppdragelse kontra tradisjonell oppdragelse. I Froskene har de stridende ordsmedene til og med en ordstyrer. Komedien fikk ofte tittel etter korets rolle. Blant Aristofanes' bevarte stykker finnes eksempelvis Froskene, Fuglene, og Vepsene. Hva korene skulle forestille ble bare antydet av en symbolsk detalj. Vepsene ble eksempelvis utstyrt med en lang, slepende brodd. Skuespillerne var uformelig utstoppet foran og bak. Det er uklart om alle mannlige roller hadde en lang sammenrullet fallos av lær, eller om det var kun ved bestemte stykker. Hva som er sikkert at realisme var ikke noe som ble etterstrebet.
== Aristofanes ==
Aristofanes er generelt vurdert som den viktigste dramatikeren i denne fasen, men det er preget av at flere av hans verker er bevart mens andre diktere, som Kratinos, er kun bevart i fragmenter, noe som gjør det vanskeligere å vurdere dem på samme vis. Aristofanes' verker, med deres skarpe og rammende politiske satire og rikelighet med seksuelle og skatologiske antydninger, er hva som har definert sjangeren. Aristofanes drev satire med de fremste personligheter og institusjoner i sin tid, hvilket kan bli sett i hans noe plumpe portrett over Sokrates i Skyene, og hans friske og vågale antikrigsfarse Lysistrata. Hans vidd og oppfinnsomhet var stor, hans ordforråd av bitende skjellsord enorm og han var uredd. Sju av hans ti første stykker ble skrevet under Peloponneskrigen. De var full av politisk brodd mot Perikles og andre ledere, og preget av en grovkornet humor som knapt ville ha blitt akseptert av dagens teaterrevyer.
== Andre komedieforfattere ==
Aristofanes vant fire førstepriser, tre annenpriser, og en tredjepris i løpet av sin karriere, noe som ga ham en særegen posisjon innenfor den gamle komedie. Det er dog ingen grunn til å tro at Aristofanes var den mest populære komedieforfatteren, og han var imidlertid kun én i en rekke av komiske poeter som var virksomme i Athen på slutten av 400-tallet f.Kr. Den tidligste kjente athenske komedie, fra 480- til 440-tallet f.Kr. har helt og holdent gått tapt. Den viktigste poeten i denne perioden var Magnes. Hans verker, bortsett fra titlene, finnes kun i noen få fragmenter av tvilsom opphav. Hans nær samtidige, Kionides, som tok førsteprisen ved byfestivalen Dionysia, var antagelig virksom en gang rundt 450 f.Kr. Selv om det ikke finnes bevart stykke etter ham, er de kjent via hundrevis av fragmenter.
Blant Aristofanes' fremste samtidige og rivaler var blant annet Kratinos, Hermippos og Evpolis. Disse var ikke mindre syrlige og skarpe i tonen. Samtidens samfunnsånd har blitt påpekt som en forklaring på den burleske og sprudlende komedien i Athen: den store personlige friheten, selvstendigheten, vitaliteten og frodigheten, og ikke minst demos evne til å le av seg selv. Da Peloponneskrigen var slutt, var det også slutt med denne formen for komedie. Deretter ble komedien, også Aristofanes' sene skuespill, mildere i tonen, mindre krass og bitende, og langt mindre direkte i sitt politiske innhold.
== Referanser ==
== Se også ==
Onomasti komodein | Den gamle komedie (gresk: archaia) er den første perioden av antikkens greske komedie, i henhold til den kanonske inndeling av de hellenistiske grammatikerne i Alexandria.Mastromarco, Giuseppe (1994): Introduzione a Aristofane, s. | 198,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flachau | 2023-02-04 | Flachau | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Salzburg', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vintersportssteder i Østerrike'] | Flachau er en kommune i distriktet St. Johann im Pongau i delstaten Salzburg i Østerrike. Kommunen har et areal på 117,3 km² og ca. 2 700 innbyggere (2013). Flachau kommune består av landsbyene Feuersang og Flachau, samt bygdene Reitdorf og Höch. Landsbyen Flachau ligger 920 meter over havet.
Turisme er hovednæring. Kommunen er knyttet til turistsamarbeidet Ski amadé, ett av de største skiområdene i Østerrike. Verdenscupen i alpint arrangerer konkurranser i Flachau årlig fra 2010. Alpinisten Hermann Maier kommer fra Flachau.
| Flachau er en kommune i distriktet St. Johann im Pongau i delstaten Salzburg i Østerrike. Kommunen har et areal på 117,3 km² og ca. 2 700 innbyggere (2013). Flachau kommune består av landsbyene Feuersang og Flachau, samt bygdene Reitdorf og Höch. Landsbyen Flachau ligger 920 meter over havet.
Turisme er hovednæring. Kommunen er knyttet til turistsamarbeidet Ski amadé, ett av de største skiområdene i Østerrike. Verdenscupen i alpint arrangerer konkurranser i Flachau årlig fra 2010. Alpinisten Hermann Maier kommer fra Flachau.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Flachau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flachau.com | Flachau er en kommune i distriktet St. Johann im Pongau i delstaten Salzburg i Østerrike. | 198,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Capilla_del_Sauce | 2023-02-04 | Capilla del Sauce | ['Kategori:1860-årene i Uruguay', 'Kategori:33°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1860', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Capilla del Sauce eller Sauce del Yí er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 835 innbyggere.
| Capilla del Sauce eller Sauce del Yí er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 835 innbyggere.
== Historie ==
Capilla del Sauce ble grunnlagt i 1860.
== Befolkning ==
Capilla del Sauce har 835 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 6 Joaquín Suárez forbinder Capilla del Sauce med Montevideo (sør) og Vichadero (nord).
== Referanser == | | befolkning = 835 | 198,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trafikkforum | 2023-02-04 | Trafikkforum | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Interesseorganisasjoner', 'Kategori:Samferdsel i Norge'] | Trafikkforum er Norges nest største trafikkskoleforbund. Organisasjonens formål er å ivareta medlemmenes interesser gjennom kompetanseutvikling, opplysningsarbeid og bistand til hver enkelt trafikkskole, samt å være premissleverandør for utviklingen av bransjens rammevilkår gjennom påvirkning av myndigheter og opinion. Daglig leder i Trafikkforum er samtidig daglig leder i Trafikkforum servicesenter as, og er ansatt av styret i Trafikkforum og generalforsamlingen i Trafikkforum servicesenter as. Organisasjonens høyeste instans er landsmøtet.
| Trafikkforum er Norges nest største trafikkskoleforbund. Organisasjonens formål er å ivareta medlemmenes interesser gjennom kompetanseutvikling, opplysningsarbeid og bistand til hver enkelt trafikkskole, samt å være premissleverandør for utviklingen av bransjens rammevilkår gjennom påvirkning av myndigheter og opinion. Daglig leder i Trafikkforum er samtidig daglig leder i Trafikkforum servicesenter as, og er ansatt av styret i Trafikkforum og generalforsamlingen i Trafikkforum servicesenter as. Organisasjonens høyeste instans er landsmøtet.
== Historie ==
Trafikkforum A/L ble stiftet i 1983, med "innkjøp og utvikling av materiell og annet til fordeling og salg blant medlemmene samt løsning av fellesoppgaver for disse" som formål. I 1999 ble Trafikkforum servicesenter as stiftet som et heleid datterselskap med formål å administrere den forretningsmessige delen av virksomheten, deriblant utvikling av undervisningsmateriell og forlagsvirksomhet. I 2001 ble Trafikkforum registrert som ideell interesseorganisasjon i Brønnøysundregistrene. Trafikkforum har i dag som oppgave å organisere medlemsmassen og å legge til rette for kompetanseutvikling, i tillegg til å holde kontakt med myndigheter og å delta i tverrfaglig samarbeid med andre aktører innenfor fagfeltet trafikksikkerhet. Forum for trafikkpedagogikk er et formalisert tverrfaglig samarbeid hvor organisasjonen spiller en aktiv rolle. Til å begynne med hadde andelslaget kun 1 ansatt, advokat Jan S. Arvesen var ansatt i andelslaget som sekretær, for å ta seg av administrative oppgaver. Da datterselskapet Trafikkforum servicesenter as ble stiftet ble det ansatt daglig leder i selskapet.
=== Styreledere i Trafikkforum ===
1983–1991 Kai Hamang
1991–1999 Lars Ødegård Teigen
1999–2003 Arno Rasmussen
2003–2006 Morten Fransrud
2006-2011 Stig Arne Graven
2011–2013 Jan Georg Fiske
2013– Erik Steinbråten
=== Daglig leder/Administrerende direktør ===
1987–2003 Alf M. Harstad
2003–2006 Lars-Inge Haslie
2006–2011 Morten Fransrud
2011–2014 Stig Arne Graven
2014– Stig Anders Ohrvik
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Brønnøysundregistrene
Trafikkforums nettsted: Om Trafikkforum Arkivert 14. september 2016 hos Wayback Machine. besøkt 21. august 2016 | Lillestrøm | 198,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bertrand_Bar%C3%A8re | 2023-02-04 | Bertrand Barère | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1841', 'Kategori:Franske jurister', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1755', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tarbes', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2022-09'] | Bertrand Barère de Vieuzac (født 10. september 1755 i Tarbes i Gascogne, død 13. januar 1841 i Paris) var en fransk revolusjonsmann.
| Bertrand Barère de Vieuzac (født 10. september 1755 i Tarbes i Gascogne, død 13. januar 1841 i Paris) var en fransk revolusjonsmann.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans far var sénéchal av Tarbes-Bigorre og var i besittelse av et lite gods ved Vieuzac og lot seg derfor kalle Barère de Vieuzac. Barères mor, Jeanne-Catherine Marrast, var av gammel adel. Barère studerte jus i Toulouse og ble senere advokat ved det stedlige parlement.
=== Karriere ===
Allerede som advokat i Toulouse viste han seg som en elegant taler og skribent, og som medlem av Nasjonalforsamlingen og av Nasjonalkonventet vant han frem ved formelle evner, ikke ved originalitet eller personlighet. Han søkte alltid ganske prinsippløst de sterkestes side; han forlot gironden og gikk i spissen for smigrerne av Robespierre. Han stemte også for henrettelsen av girondinerne. Skjønt ikke ondsinnet, tok han medansvar for redselsperiodens verste gjerninger og omtalte dem med blomstrende retorikk som «Guillotinens Anakreon».Som medlem av velferdskomiteen tilfalt det ham å avgi rapportene om krigens gang til Konventet, og den ypperlige form han gav dem, bidro meget til selv i motgangstider å vedlikeholde tilliten i landet og begeistringen i hæren. I nasjonalkonventets møte den 31. juli 1793 ble det på forslag fra Barères besluttet å åpne og ødelegge kongegravene i Saint-Denis og hente ut alle metaller (det var for det meste likkister av bly), og la dem komme revolusjonskrigen til gode. Barère var motstander av Georges Danton; han og Robert Lindet var de eneste som klarte å bli gjenvalgt. Barère fikk tilsynet med utenrikspolitikken.
Han kom etter hvert, neppe mot sin vilje, til å motarbeide Robespierre ved fremstilling av seirer som måtte gjøre hans diktatur overflødig, og 9. Thermidor, da han forutså hans fall, gikk han avgjørende ut mot ham.Ikke desto mindre ble han satt under anklage som Robespierres medskyldige. Han ble dømt til deportasjon til Fransk Guyana, men han klarte å rømme før atlanterhavskryssingen mens han satt internert på Île d’Oléron.
Han måtte holde seg i skjul, og kunne ikke dukke opp igjen før etter 18. Brumaire. Han tilbød Napoléon Bonaparte sine tjenester, og fikk av ham i oppdrag å utarbeide ukentlige rapporter om den offentlige mening og stemning.
Under Restaurasjonen dro han i landflyktighet til Belgia og vendte ikke tilbake til Frankrike før under kong Louis-Philippe.
Under Juliregjeringen ble han valgt til representant i nasjonalforhandlingen.
Han døde som det siste overlevende medlem av Velferdskomiteen, fattig og glemt.Hans meget upålitelige memoarer, som utkom 1843, foranlediget Macaulays velkjente, sterkt farvede essay, som fremstiller ham som et menneskehetens utskudd.
== Litteratur ==
Brookhiser, Richard (2006). What Would the Founders Do? Our Questions Their Answers. New York: Basic Books. s. 207.
Dalberg-Acton, John Emerich Edward (1920). Lectures on the French Revolution. London: Macmillan and Company. s. 84–289.
Gershoy, Leo (september 1927). «Barère, Champion of Nationalism in the French Revolution». Political Science Quarterly. 42 (3): 419–430. doi:10.2307/2143129.
Gershoy, Leo (1962). Bertrand Barère: A Reluctant Terrorist. New Jersey: Princeton University Press. s. 1–402.
Lee, Guy Carleton (1902). Book Orators of Modern Europe. New York: G.P. Putnam’s Sons. s. 151–152.
Paley, Morton D. (1999). Apocalypse and Millennium in English Romantic Poetry. Oxford: Oxford University Press. s. 91–153.
[1] Barere, Misc Writings and Speeches, vol 2, Thomas Babington Macaulay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bertrand Barère de Vieuzac – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bertrand Barère de Vieuzac (født 10. september 1755 i Tarbes i Gascogne, død 13. | 198,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kratinos_den_yngre | 2023-02-04 | Kratinos den yngre | ['Kategori:Antikkens greske teater', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Athenere fra oldtiden', 'Kategori:Greske poeter fra oldtiden', 'Kategori:Menn'] | Kratinos den yngre (gresk: Κράτινος; 300-tallet f.Kr.) var en komedieforfatter innenfor den epoken som kalles for den greske mellomste komedie (mese). Han var en samtidig med Platon Hans virketid var på midten av 300-tallet f.Kr. og beviselig så sent som 324 f.Kr. Han kalles for «den yngre» for å skille ham fra den eldre komediedikteren Kratinos, men selv om det kan spekuleres om de var i slekt, er det ingen indikasjoner at det faktisk var det. Flere fragmenter som er tilskrevet den eldre Kratinos, kan de faktisk være skrevet av Kratinos den yngre.
Ni titler av hans skuespill har blitt bevart:
Bouseris («Busiris»)
Gigantes («Gigantene»)
Theramenes («Theramenes»)
Omfale («Omfale»)
Pythagorizousa («Kvinnelige pytagoreer»)
Tarantinoi («Menn fra Tarentum»)
Titanes («Titanene»)
Kheiron («Kheiron»)
Pseudypobolimaios «Den falske bytting»)
| Kratinos den yngre (gresk: Κράτινος; 300-tallet f.Kr.) var en komedieforfatter innenfor den epoken som kalles for den greske mellomste komedie (mese). Han var en samtidig med Platon Hans virketid var på midten av 300-tallet f.Kr. og beviselig så sent som 324 f.Kr. Han kalles for «den yngre» for å skille ham fra den eldre komediedikteren Kratinos, men selv om det kan spekuleres om de var i slekt, er det ingen indikasjoner at det faktisk var det. Flere fragmenter som er tilskrevet den eldre Kratinos, kan de faktisk være skrevet av Kratinos den yngre.
Ni titler av hans skuespill har blitt bevart:
Bouseris («Busiris»)
Gigantes («Gigantene»)
Theramenes («Theramenes»)
Omfale («Omfale»)
Pythagorizousa («Kvinnelige pytagoreer»)
Tarantinoi («Menn fra Tarentum»)
Titanes («Titanene»)
Kheiron («Kheiron»)
Pseudypobolimaios «Den falske bytting»)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Cratinus Iunior», Perseus catalog | Kratinos den yngre (gresk: Κράτινος; 300-tallet f.Kr. | 198,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stopp_islamiseringen_av_Norge | 2023-02-04 | Stopp islamiseringen av Norge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 2000', 'Kategori:Islamofobi', 'Kategori:Norske politiske organisasjoner', 'Kategori:Rasisme'] | Stopp islamiseringen av Norge (SIAN, tidligere kjent som Forum mot islamisering, FOMI) er en norsk gruppering som selv beskriver seg som anti-islamsk.
SIAN ble opprinnelig startet under navnet «Aksjonskomiteen mot bønnerop» våren 2000. Den 11. september 2000 skiftet foreningen navn til «Forum mot islamisering», og 19. januar 2002 ble bevegelsen reorganisert. I 2008 skiftet foreningen navn til SIAN, en navneendring som ble sett i sammenheng med at det hadde dukket opp en rekke andre «Stopp islamiseringen»-bevegelser i ulike europeiske land.Ifølge vedtektene er foreningens formål «å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge. Islam er en totalitær politisk ideologi og bevegelse som er i strid med Grunnloven og lovverket i det norske samfunnet.». I foreningens vedtekter påberoper den seg at den «bygger på demokratiet, rettsstatens prinsipper og FNs menneskerettighetserklæringer».SIAN går imot bygging av nye moskeer i Norge, og «går imot at det tillates å rope fra minareter. Vi går imot økt innvandring av tilhengere av islam til Norge. Vi vet at der Islam vokser seg sterkere forsvinner også etterhvert demokrati og frihet.»
Arne Tumyr varslet i oktober 2013 sin avgang som leder for SIAN. Han gikk av på årsmøtet i mars 2014, men fortsatte i organisasjonens styre. Stig Andersen ble valgt til ny leder. I 2019 ble Lars Thorsen valgt til leder.
Islam er ingen religion, men en pervers dødskultus - hvis ideologiske målsetting er verdensherredømmet og sharialovgivning
| Stopp islamiseringen av Norge (SIAN, tidligere kjent som Forum mot islamisering, FOMI) er en norsk gruppering som selv beskriver seg som anti-islamsk.
SIAN ble opprinnelig startet under navnet «Aksjonskomiteen mot bønnerop» våren 2000. Den 11. september 2000 skiftet foreningen navn til «Forum mot islamisering», og 19. januar 2002 ble bevegelsen reorganisert. I 2008 skiftet foreningen navn til SIAN, en navneendring som ble sett i sammenheng med at det hadde dukket opp en rekke andre «Stopp islamiseringen»-bevegelser i ulike europeiske land.Ifølge vedtektene er foreningens formål «å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge. Islam er en totalitær politisk ideologi og bevegelse som er i strid med Grunnloven og lovverket i det norske samfunnet.». I foreningens vedtekter påberoper den seg at den «bygger på demokratiet, rettsstatens prinsipper og FNs menneskerettighetserklæringer».SIAN går imot bygging av nye moskeer i Norge, og «går imot at det tillates å rope fra minareter. Vi går imot økt innvandring av tilhengere av islam til Norge. Vi vet at der Islam vokser seg sterkere forsvinner også etterhvert demokrati og frihet.»
Arne Tumyr varslet i oktober 2013 sin avgang som leder for SIAN. Han gikk av på årsmøtet i mars 2014, men fortsatte i organisasjonens styre. Stig Andersen ble valgt til ny leder. I 2019 ble Lars Thorsen valgt til leder.
Islam er ingen religion, men en pervers dødskultus - hvis ideologiske målsetting er verdensherredømmet og sharialovgivning
== Omtale i media ==
I en kommentar i Aftenposten hevdet Jahn Otto Johansen at organisasjonen er «ekstremt muslimfiendtlig». Daværende generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, har sagt om organisasjonen at den «bruker et hatsk og vulgært språk med et klart diskriminerende innhold». Det mosaiske trossamfunn i Norge mener at «FOMI representerer en ideologi som DMT som kulturell og religiøs minoritet i det norske samfunnet tar avstand fra», og ekskluderte to av sine medlemmer etter at de samarbeidet med FOMI. De to ekskluderte medlemmene tilbakeviste imidlertid påstandene fra DMT, og hevdet at de var «ved den fronten som kjemper mot nazismen i enhver avskygning».På den andre siden har den irakiske flyktningen og skribenten Walid Al-Kubaisi stilt opp på møter i organisasjonen og har i Klassekampen-kronikken «Norge for nordmenn» fra 5. februar 2005 uttalt at «[f]orumet viste en variasjon av tanker og meninger innenfor rammen av frykt for islamisme. Frykten for islamisme er sunt og legitimt for Europas befolkning, og i den muslimske verden.»Etter terrorangrepene i Oslo 22. juli ønsket bevegelsen å holde et ekstraordinært møte i Møllergata 28, noen få kvartaler fra regjeringskvartalet der bomben var plassert. Oslo-politiet forbød imidlertid møtet fra å finne sted, og eieren av lokalene, Maran Ata-bevegelsen, opphevet leieavtalen.
== Markeringer og motdemonstrasjoner ==
Organisasjonen har avholdt en rekke markeringer i det offentlige rom flere steder i Norge, som oftest med langt flere motdemonstranter enn deltagere. Dette har også ført til at politioppbudet har vært tilsvarende stort, gjerne med bruk av spesialkjøretøy og påfølgende sammenstøt spesielt med ungdom som protesterer mot SIAN.Politiet har ved flere anledninger brukt tåregass og gassgranater for å spre eller fjerne voldelige motdemonstranter.Politiet har med begrunnelse i fare for forstyrrelse av offentlig orden og frykt for voldsbruk fra motdemonstranter i noen tilfeller nektet SIAN i å avholde markering eller avbrutt SIANs markering på grunn av angrep fra motdemonstranter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Stopp islamiseringen av Norge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 350px|thumb|Tidlig [[Spredningen av islam|muslimsk ekspansjon ]] | 198,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cardal | 2023-02-04 | Cardal | ['Kategori:1900-årene i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1900', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Cardal er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 1 202 innbyggere.
| Cardal er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 1 202 innbyggere.
== Historie ==
Cardal ble grunnlagt i 1900.
== Befolkning ==
Cardal har 1 202 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Økonomi ==
Den viktigste næringen i byen er meieriet. Cardal er kjent som «hovedstaden i meieriområdet» (spansk: capital de la cuenca lechera).
== Transport ==
Ruta 77 forbinder Cardal med San José.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cardal, Florida – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Cardal (INE) | | befolkning = 1202 | 198,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Chato_(Uruguay) | 2023-02-04 | Cerro Chato (Uruguay) | ['Kategori:33°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Durazno', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Byer i Treinta y Tres', 'Kategori:Sider med kart'] | Cerro Chato er en by i sentrale Uruguay. Byen har om lag 3 227 innbyggere.
| Cerro Chato er en by i sentrale Uruguay. Byen har om lag 3 227 innbyggere.
== Befolkning ==
Cerro Chato har 3 227 innbyggere (1 694 i Treinta y Tres, 1 124 i Durazno og 409 i Florida) (Beregning 2011)
Kilde:
== Økonomi ==
Jordbruksaktivitet er viktig i byen.
== Transport ==
Ruta 7 Aparicio Saravia forbinder Cerro Chato med Canelones og Cerro Largo.
Ruta 19 forbinder Cerro Chato med Villa del Carmen og Chuy.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Cerro Chato (INE) | | befolkning = 3227 | 198,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anomalorhina | 2023-02-04 | Anomalorhina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2003', 'Kategori:Mellom-Amerikas insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anomalorhina er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Anomalorhina er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Små, avlange, blanke skarabider. A. turrialbana har oransjerøde hode, pronotum, scutellum og bein, svarte dekkvinger.
== Levevis ==
Lite er kjent om biologien til disse billene. De er fanget i skog mellom 200 og 800 meter over havet, i feller som hang høyt oppe i trekronene og var egnet med benzylacetat.
== Utbredelse ==
Slekten er bare kjent fra Costa Rica og Nicaragua.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Anomalorhina Jameson, Paucar-Cabrera & Solís, 2003
Anomalorhina osaensis Jameson, Paucar-Cabrera & Solís, 2003
Anomalorhina turrialbana (Ohaus, 1928)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Anomalorhina
== Eksterne lenker ==
Bilde av Anomalorhina turrialbana
(en) Anomalorhina i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anomalorhina hos NCBI
Anomalorhina – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Himmeldronningen | 2023-02-04 | Himmeldronningen | ['Kategori:Artikler hvor forfatter mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor lyddesign mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor manus mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor musikk mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsert av mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor regi mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor språk mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Hørespill på NRK Radio', 'Kategori:Norske hørespill', 'Kategori:Norske hørespill fra 2010-årene'] | Himmeldronningen er et norsk hørespill som ble sendt på NRK Radio i 2014. Hørespillet er i seks deler og handler om den unge norske storgodsjenta Gørvel Fadersdatter (Sparre) og om maktkamp og lidenskap i en brutal tid i årene 1532 til 1537.
| Himmeldronningen er et norsk hørespill som ble sendt på NRK Radio i 2014. Hørespillet er i seks deler og handler om den unge norske storgodsjenta Gørvel Fadersdatter (Sparre) og om maktkamp og lidenskap i en brutal tid i årene 1532 til 1537.
== Medvirkende ==
== Episoder ==
== Referanser == | Himmeldronningen er et norsk hørespill som ble sendt på NRK Radio i 2014. Hørespillet er i seks deler og handler om den unge norske storgodsjenta Gørvel Fadersdatter (Sparre) og om maktkamp og lidenskap i en brutal tid i årene 1532 til 1537. | 198,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rugopertha | 2023-02-04 | Rugopertha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1957', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rugopertha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Rugopertha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten, brunlig skarabide. Snuten er rektangulær, mye bredere enn lang. Pronotum er jevnt tilsmalnende forover, ved roten nesten så bredt som dekkvingene. Oversiden er kraftig punktert og temmelig matt, med en svak bronseglans.
== Levevis ==
Arten forekommer i blandingsskog omtrent 1500 meter over havet. Ellers er ingenting kjent om biologien.
== Utbredelse ==
Denne tilsynelatende svært sjeldne arten er bare kjent fra Honduras.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Rugopertha Machatschke, 1957
Rugopertha sericeomicans (Nonfried, 1891)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Rugopertha
== Eksterne lenker ==
(en) Rugopertha i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 198,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nayarita | 2023-02-04 | Nayarita | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1998', 'Kategori:Mexicos endemiske fauna', 'Kategori:Mexicos insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nayarita er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Nayarita er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten, brunlig skarabide. Snuten er avrundet, mye bredere enn lang. Pronotum er jevnt tilsmalnende forover i den fremre halvdelen, parallellsidig i den bakre. Oversiden er kraftig punktert og temmelig matt. Dekkvingene har fine punktrader.
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra et lite område i sentrale deler av Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Nayarita Morón & Nogueira, 1998
Nayarita viridinota Morón & Nogueira, 1998
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Nayarita
== Eksterne lenker ==
(en) Nayarita i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 198,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yaaxkumukia | 2023-02-04 | Yaaxkumukia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1998', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Yaaxkumukia er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Yaaxkumukia er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, bredt oval, skinnende metallisk grønn skarabide. Kroppen er bredest bak midten, pronotum er jevnt tilsmalnet forover.
== Levevis ==
Artene er knyttet til middels høytliggende tåkeskoger.
== Utbredelse ==
Artene er kjent fra det sørlige Mexico (Chiapas), Guatemala og Honduras.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Yaaxkumukia Morón & Nogueira, 1998
Yaaxkumukia conabioi Micóa, Gomezb & Galante, 2006
Yaaxkumukia ephemera Morón & Nogueira, 1998
Yaaxkumukia moroni Micóa, Gomezb & Galante, 2006
== Kilder ==
Micóa, Estefanía, Gómezb, Benigno & Galante, Eduardo (2006): The Mesoamerican Genus Yaaxkumukia: Biogeography and Descriptions of New Species (Coleoptera: Rutelidae). Annals of the Entomological Society of America 99(1):1-6.[1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Yaaxkumukia
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
(en) Yaaxkumukia i Encyclopedia of Life
(en) Yaaxkumukia i Global Biodiversity Information Facility
Yaaxkumukia – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chelilabia | 2023-02-04 | Chelilabia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1998', 'Kategori:Mexicos insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chelilabia er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Chelilabia er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En liten, matt, kraftig punktert skarabide. Snuten er trapesformet, mye bredere enn lang. Overleppen (labrum) er bredt U-formet innskåret i midten. Hodet er forholdsvis bredt med nokså små fasettøyne. Pronotum har jevnt rundede sider. Dekkvingene er bredest bak midten, tett og kraftig punktert uten markerte punktrader. Beina er kraftige, på mellom- og bakbeina er leggene brått innsnevret litt utenfor midten.
== Levevis ==
De voksne billene eter på barnåler på furutrær.
== Utbredelse ==
Arten lever i et lite område i det sentrale Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Chelilabia Morón & Nogueira, 1998
Chelilabia piniphaga Morón & Nogueira, 1998
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Chelilabia
== Eksterne lenker ==
(en) Chelilabia i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 198,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mazahuapertha | 2023-02-04 | Mazahuapertha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1998', 'Kategori:Mexicos insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mazahuapertha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
| Mazahuapertha er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En liten, matt skarabide. Snuten er avrundet trapesformet. Hannens antenner har tre ganske lange lameller. Pronotum er kraftig punktert, med avrundede sider, hode og pronotum er kledt med ganske lange, skrått oppstående hår. Dekkvingene er parallellsidige med nokså fine, litt uregelmessige punktrader.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra et lite område i det sentrale Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, Rutelinae MacLeay, 1819
Stammen Anomalini Mulsant, 1842
Slekten Mazahuapertha Morón & Nogueira, 1998
Mazahuapertha tolucana Morón & Nogueira, 1998
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Mazahuapertha
== Eksterne lenker ==
(en) Mazahuapertha i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 198,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HP-UX | 2023-02-04 | HP-UX | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:HP-UX', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Programvare fra 1984', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | HP-UX er en variant av operativsystemet Unix som blir utviklet av det amerikanske IT-konsernet Hewlett-Packard (HP). HP-UX er proprietær programvare og første versjon ble lansert i 1984. HP-UX har fulgt en rekke industristandarder for Unix. Første versjon var basert på UNIX System III, og i 1995 ble systemet oppgradert til UNIX System V Release 4.
I 2007 lanserte HP versjon 11.31 (HP-UX 11i v3) og gjorde HP-UX til et av fem operativsystemer som følger standarden UNIX 03 fra The Open Group.
HP-UX var i begynnelsen laget for CISC mikroprosessoren Motorola 68000, og senere prosessorer i samme familie. Det ble også laget versjoner for IT-konsernets egne HP FOCUS prosessorer. I 1988 ble HP-UX portert til arbeidsstasjoner med selskapets egenproduserte RISC-prosessorer PA-RISC, og siden 2001 har det også blitt lansert en utgave for arkitekturen Intel Itanium.
Siste versjon er HP-UX 11i v3, som ble lansert 15. februar 2007; den siste oppdateringen til denne versjonen – update 13, ble lansert i mars 2014. | HP-UX er en variant av operativsystemet Unix som blir utviklet av det amerikanske IT-konsernet Hewlett-Packard (HP). HP-UX er proprietær programvare og første versjon ble lansert i 1984. HP-UX har fulgt en rekke industristandarder for Unix. Første versjon var basert på UNIX System III, og i 1995 ble systemet oppgradert til UNIX System V Release 4.
I 2007 lanserte HP versjon 11.31 (HP-UX 11i v3) og gjorde HP-UX til et av fem operativsystemer som følger standarden UNIX 03 fra The Open Group.
HP-UX var i begynnelsen laget for CISC mikroprosessoren Motorola 68000, og senere prosessorer i samme familie. Det ble også laget versjoner for IT-konsernets egne HP FOCUS prosessorer. I 1988 ble HP-UX portert til arbeidsstasjoner med selskapets egenproduserte RISC-prosessorer PA-RISC, og siden 2001 har det også blitt lansert en utgave for arkitekturen Intel Itanium.
Siste versjon er HP-UX 11i v3, som ble lansert 15. februar 2007; den siste oppdateringen til denne versjonen – update 13, ble lansert i mars 2014. | HP-UX er en variant av operativsystemet Unix som blir utviklet av det amerikanske IT-konsernet Hewlett-Packard (HP). HP-UX er proprietær programvare og første versjon ble lansert i 1984. | 198,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bowling | 2023-02-04 | Bowling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bowling'] | Bowling er en sport der spillerne kaster en kule langs et gulv for å felle flest mulig kjegler eller også kalt pinner. Spillet kan ha røtter helt fra oldtidens Egypt. Det er ulike former for bowling, og den mest kjente er den hvor man har ti kjegler og en 60-fots parkettbane. Denne formen, som er synonym med bowling når ikke annet oppgis, spilles over hele verden. I Norge er bowling ganske utbredt og mange, både familier og kompisgjenger, går ut på byen og «bowler».
Bowling er vanligvis en individuell sport hvor flere utøvere kjemper mot hverandre, men kan også være en lagsport.
| Bowling er en sport der spillerne kaster en kule langs et gulv for å felle flest mulig kjegler eller også kalt pinner. Spillet kan ha røtter helt fra oldtidens Egypt. Det er ulike former for bowling, og den mest kjente er den hvor man har ti kjegler og en 60-fots parkettbane. Denne formen, som er synonym med bowling når ikke annet oppgis, spilles over hele verden. I Norge er bowling ganske utbredt og mange, både familier og kompisgjenger, går ut på byen og «bowler».
Bowling er vanligvis en individuell sport hvor flere utøvere kjemper mot hverandre, men kan også være en lagsport.
== Historie ==
Visse historiske funn tilsier at bowling kan ha oppstått i Egypt omkring 3200 f.Kr., mens andre mener denne sporten er fra Tyskland på 300-tallet. Den første skrevne referansen man har til bowling er at Kong Edvard III av England forbød troppene sine å bowle i det 14. århundre, selv hadde han en egen bowlingbane for seg og sin familie. En annen bowlinginteressert var Martin Luther, som ofte spilte bowling. I en gammel tale, som av historikere anses som å være troverdig, fortelles det at sir Francis Drake ble forsinket i et motangrep mot den spanske armanda fordi han måtte avslutte en runde bowling.Opprinnelig var det egne folk til å sette ut kjeglene, men i 1952 ble det funnet opp en maskin for dette arbeide. Dette førte til mindre sløsing av tid og sporten ble mer populær. Man kan også se sporten på tv, spesielt i USA.
=== I Norge ===
Den første bowlingbanen i Norge kom i 1960 i Bergen etterfulgt av Oslo i 1961. Populariten var grunnet den automatiske kjeglereisemaskinen som ble oppfunnet i 1950-årene. Den steg rundt slutten av 90-tallet. I 2002 nærmet Norge seg 100 haller. De to største bowlingkjedene er Bowling1 og Lucky Bowl med henholdsvis 11 og 13 haller i Norge.
=== Bowling og religion ===
Kirken har alltid vært stedet for sosiale begivenheter og også bowling. I den germanske historien var bowling brukt i en rekke religiøse sammenhenger. Bl.a for å få syndenes forlatelse. Den var avhengig av om han traff kjeglene med en stein eller ikke. Traff han ikke, ble han fordømt av presten.I dag kan man finne bowlingbaner i kjelleren av kirkene f.eks. i USA.
== Regler ==
De første standardiserte reglene ble etablert 9. september 1895, det samme året som Den amerikanske bowlingkongressen. Reglene er senere endret ved flere anledninger, bl.a. i forbindelse med innføring av automatiske kjeglereisere. Det følgende er basert på gjeldende regelverk fastsatt av de amerikanske og britiske forbundene.
=== Poeng ===
I korte trekk går spillet ut på at man får to forsøk på å felle 10 kjegler ved å kaste en kule langs bowlingbanen, så reises kjeglene på nytt, og dette utføres 10 ganger. Hver kjeglereisning kalles gjerne en rute, idet man fører poeng i et skjema bestående av 10 ruter. Poeng gis slik:
Hvis alle kjeglene felles på første kast, kalles det strike ([straik]), som gir 10 poeng pluss bonus for de to neste kastene. Ved strike er ruten vanligvis ferdig etter det ene kastet. Hvis man får strike i tiende rute, tar man imidlertid to ekstra kast for å få den riktige bonusen.Hvis alle kjeglene felles i løpet av to kast, kalles det spare ([spér]), som gir 10 poeng pluss bonus for det neste kastet. Ved spare i tiende rute tar man ett ekstra kast for å få bonusen.Hvis ikke alle kjeglene felles på to kast, gis ett poeng per felt kjegle. Dette gir ikke bonus.Maksimalt resultat i en serie er 300 poeng, som oppnås ved 10 strike etter hverandre og 2 ekstra strike i bonuskastene i tiende rute. Eksempler på noen serier er gitt i skjemaet over, der spare er markert med / og strike med X (utregningen vises ved å holde pekeren over rutene).
=== Bane og utstyr ===
BaneBanens lengde er 60 fot (18,28 m) fra overtrampslinjen til første kjegle, og bredden er 42 tommer (107 cm) fordelt på 39 parkettstaver. Stavene brukes for å velge utgangsposisjon og siktepunkt. Det meste av banen er innsatt med et tynt lag olje, men de siste par metrene er uten olje slik at eventuell skru i kulen får effekt. Langs hver kant av banen er en kulerenne som fanger opp kulen hvis den triller av banen – «å kaste i renna».
KjeglerKjeglene er 15 tommer høye (38,48 cm) og ca. 4,7 tommer brede (11,4 cm) på det punktet hvor kulen treffer, dvs. 10-11 cm over gulvet. Tyngden er 3,25–3,625 pund (1,47–1,64 kg), men innenfor hvert sett av 10 kjegler er det strengere krav til variasjonen. Kjeglene er plassert i et trekantet mønster av 4 rader med hhv. 1, 2, 3 og 4 kjegler regnet forfra. Avstanden mellom kjeglene i en rad er litt mindre enn kulediameteren.
KuleTil konkurransebruk må kulen bestå av fast materiale med vekten jevnt fordelt, vekten må ikke overstige 16 pund (7,26 kg), og omkretsen må ikke overstige 2,25 fot (68,6 cm), dvs. en diameter på 21,8 cm. Overflaten må være jevn bortsett fra fingerhullene som brukes til å holde ballen, pluss ujevnheter etter ordinær slitasje. Til treningsformål kan man bruke kuler som ikke fyller disse kravene.
SkoSkoene må ikke sette merker på ansattsen; forøvrig er det ingen bestemte krav til sko. Det er imidlertid vanligst å bruke spesielle bowlingsko, blant annet for å få standfoten til å skli det siste steget. For ikke å skille mellom høyre- og venstrehendte eller hvilken gangart de enkelte spillerne bruker, har utleiesko sklisåler på begge sider. Man kan også kjøpe sko der kun den ene skoen sklir, og sko med utskiftbare såler.
== Er det en sport? ==
Det er en diskusjon om bowling er en sport eller ei. Man trenger god koordinasjon, presisjon og tilstrekkelig teknikk for å lykkes i bowling. Derimot; i likhet med golf, løper man ikke i bowling. De som er profesjonelle bowlere vil likevel kalle bowling en sport. Mange driver kondisjon og styrke for å forbedre seg i sporten. I konkurranse kan en utøver komme opp i 17 kamper pr. dag.
Det er flere teknikker som er ukjent for den gjennomsnittlige bowler. Teknikken å skru er vanskelig å utøve, men svært nyttig. Oljen på parketten er viktig for skru og hastighet. Det kan være forskjell på hvor oljen er plassert: som kan sammenlignes med bunkere i golf, altså en skjult utfordring. Også formen på bowlingballen er viktig. Det kan være forskjell på form og plassering av hull til fingrene. En ball kan slipes slik at formen hjelper den å skru, enten lengst vekk på gulvet eller litt lengre fram. Som golfere har flere køller å velge imellom, har bowlere flere kuler å velge mellom.
Med disse faktorene kan bowling regnes som en sport, selv om det ikke anses for å være idrett
== Se også ==
3x3 (spillestil bowling)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Bowlingforbund
BowlingRes.no
Lynkurs i bowling Arkivert 23. juni 2011 hos Wayback Machine. | 3x3 er en spillestil som brukes i profesjonelle bowlingkonkurranser. Spillestilen går ut på at hver deltager spiller 3 og 3 serier av gangen under innledende spill, der de 3 beste startene blir tellend, totalt 9 serier. | 198,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anoplognathus | 2023-02-04 | Anoplognathus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1815', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anoplognathus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Anoplognathus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlangt-ovale biller med forholdsvis korte og kraftige bein. Oversiden er gjerne naken og blank, ofte rødbrun på farge, eller metallisk farget. Pronotum er vanligvis glatt og blankt, dekkvingene mer eller mindre kraftig punkterte.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Anoplognathina MacLeay, 1819 - Australia
Slekten Anoplognathus Leach, 1815 - 38 arter
Anoplognathus abnormis MacLeay, 1873
Anoplognathus aeneus Waterhouse, 1868
Anoplognathus aureus Waterhouse, 1889
Anoplognathus blackdownensis Carne, 1981
Anoplognathus boisduvalii Boisduval, 1835
Anoplognathus brevicollis Blackburn, 1892
Anoplognathus brunnipennis Gyllenhal, 1817
Anoplognathus chloropyrus (Drapiez, 1819)
Anoplognathus concolor Burmeister, 1855
Anoplognathus daemeli Ohaus, 1898
Anoplognathus flindersensis Carne, 1981
Anoplognathus hilleri Allsopp, 1990
Anoplognathus hirsutus Burmeister, 1844
Anoplognathus macalpinei Carne, 1981
Anoplognathus macleayi Blackburn, 1892
Anoplognathus montanus MacLeay, 1873
Anoplognathus multiseriatus Lea, 1919
Anoplognathus narmarus Carne, 1957
Anoplognathus nebulosus MacLeay, 1864
Anoplognathus olivieri (Dalman, 1817)
Anoplognathus pallidicollis Blanchard, 1851
Anoplognathus parvulus Waterhouse, 1873
Anoplognathus pindarus Carne, 1957
Anoplognathus porosus (Dalman, 1817)
Anoplognathus prasinus (Laporte de Castelnau, 1840)
Anoplognathus punctulatus Olliff, 1890
Anoplognathus rhinastus Blanchard, 1851
Anoplognathus rothschildti Ohaus, 1898
Anoplognathus rubiginosus MacLeay, 1873
Anoplognathus rugosus Kirby, 1818
Anoplognathus smaragdinus Ohaus, 1904
Anoplognathus suturalis Boisduval, 1835
Anoplognathus velutinus Boisduval, 1835
Anoplognathus vietor Allsopp & Carne, 1986
Anoplognathus viridiaeneus (Donovan, 1805)
Anoplognathus viriditarsis Leach, 1815
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
(en) Anoplognathus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anoplognathus hos Fossilworks
(en) Anoplognathus hos NCBI
(en) Kategori:Anoplognathus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anoplognathus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hieronymus | 2023-02-04 | Hieronymus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bibeloversettere', 'Kategori:Dødsfall i 420', 'Kategori:Fødsler i 347', 'Kategori:Italienske katolske teologer', 'Kategori:Katolske teologer', 'Kategori:Kirkelærere', 'Kategori:Kroatiske helgener', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For mannsnavnet, se Hieronymus (navn).Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker. Han ble født i Stridon, en landsby i vestlige Balkan i nærheten av Emona ved grensen mellom Dalmatia og Pannonia. Han er av størst betydning i dag for hans oversettelse av det meste av Bibelen til latin, oversettelsen har blitt kjent som Vulgata («folkets Bibel»), og er også kjent for sine kommentarer til evangeliene. Hans liste av skrifter er omfattende. Med visse endringer er oversettelsen hans fremdeles i bruk som offisielle bibelteksten i bruk i den katolske kirke. Han var også kjent som historiker. Et av hans tidligste historiske verker var hans Krønike (eller Chronicon eller Temporum liber).
Som protesjé av pave Damasus I, som døde i desember 384, var Hieronymus kjent for sin lære om kristen moral, særskilt for de som bodde i kosmopolitiske sentre som Roma. I mange tilfeller fokuserte han sin oppmerksomhet om livene til kvinner og identifiserte og rettledet hvordan en kvinne selvoppofrende for Jesus burde leve sitt liv i kyskhet og forsakelse. Dette fokus stammet fra hans nære forhold til flere kvinnelige asketer som var medlemmer av velhavende senatorfamilier (nobiles).Hieronymus er anerkjent som en helgen og som kirkelærer av den katolske kirke, den østlige-ortodokse kirke, den lutherske kirke, og den anglikanske kirke. Han regnes som en særlig helgen for oversettere og bibliotekarer. Hans minnedag er 30. september.
| For mannsnavnet, se Hieronymus (navn).Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker. Han ble født i Stridon, en landsby i vestlige Balkan i nærheten av Emona ved grensen mellom Dalmatia og Pannonia. Han er av størst betydning i dag for hans oversettelse av det meste av Bibelen til latin, oversettelsen har blitt kjent som Vulgata («folkets Bibel»), og er også kjent for sine kommentarer til evangeliene. Hans liste av skrifter er omfattende. Med visse endringer er oversettelsen hans fremdeles i bruk som offisielle bibelteksten i bruk i den katolske kirke. Han var også kjent som historiker. Et av hans tidligste historiske verker var hans Krønike (eller Chronicon eller Temporum liber).
Som protesjé av pave Damasus I, som døde i desember 384, var Hieronymus kjent for sin lære om kristen moral, særskilt for de som bodde i kosmopolitiske sentre som Roma. I mange tilfeller fokuserte han sin oppmerksomhet om livene til kvinner og identifiserte og rettledet hvordan en kvinne selvoppofrende for Jesus burde leve sitt liv i kyskhet og forsakelse. Dette fokus stammet fra hans nære forhold til flere kvinnelige asketer som var medlemmer av velhavende senatorfamilier (nobiles).Hieronymus er anerkjent som en helgen og som kirkelærer av den katolske kirke, den østlige-ortodokse kirke, den lutherske kirke, og den anglikanske kirke. Han regnes som en særlig helgen for oversettere og bibliotekarer. Hans minnedag er 30. september.
== Liv og virke ==
Hieronymus ble født i Stridon, på grensen mellom Pannonia og Dalmatia (i dag: Sdrin i Kroatia), en gang rundt 347. Han kom fra en illyrisk adelsfamilie og hans morsmål var illyrisk. Han ble ikke døpt før en gang rundt 360–366, da han hadde dratt til Roma sammen med sin venn Bonosus for å studere retorikk og filosofi. Han studerte under grammatikeren Aelius Donatus og lærte seg latin og noe gresk, men oppnådde antagelig ikke den kjennskap til gresk litteratur som han senere hevdet.Som student i Roma henga han seg også til det glade liv med ulike utskeielser, inkludert homofile forhold som senere påførte ham stor skyldfølelse. Som botsgang besøkte ham på søndagene martyrenes gravkamre i Romas katakomber. Disse erfaringene ga ham en opplevelse av helvetes redsler, og han siterte den romerske poeten Vergil med «Horror ubique animos, simul ipsa silentia terrent»: «På alle sider rundt spredte redslene seg; den veldige stillhet pustet en skrekk på min sjel». Til å begynne med siterte han klassiske forfattere for å beskrive kristne konsepter som helvete, noe som indikerer både hans klassiske utdannelse og kanskje også indirekte hans dype skam over å leve sitt liv i Roma på samme måte som dem, herunder ved å ha homoseksuelle forbindelser. Selv om han i begynnelsen var skeptisk til kristendommen, konverterte han etter en tid.Etter flere år i Roma reiste han med Bonosus til Gallia og bosatte seg i Trier, hvor han synes å ha tatt opp teologiske studier, og hvor han kopierte kommenterer til Salmenes bok av Hilarius av Poitiers og avhandlingen De synodis for sin venn Tyrannius Rufinus. Deretter reiste han til Aquileia i det nordlige Italia sammen med sin venn Tyrannius Rufinus. Aquileia er en by som ligger noen kilometer fra Adriaterkysten. Der bodde Hieronymus i flere år, kanskje år, og fikk mange venner blant egnens kristne. En del av disse vennene fulgte ham på reise en gang rundt 373 som gikk via Trakia og Anatolia inn i nordlige Syria. I byen Antiokia, hvor han oppholdt seg lengst, døde to i hans følge, og han ble selv flere ganger syk. I løpet av en av disse sykdomsperiodene i løpet av vinteren 373–374 fikk han en febervisjon som fikk ham til legge til side sine sekulære studier og hengi seg helt til Gud.
Forskerne mener at han etter konverteringen la sine klassiske studier på hyllen gjennom lengre tid, og isteden fordypet seg i bibelstudier med Apollinaris av Latakia som veileder. Han opplevde en sterk dragning mot asketisk botsøving og dro for en tid ut i ørkenen ved Kalkis, sørøst for Antiokia. Denne ørkenen var kjent som «Syrias Thebais» på grunn av de mange eremittene som oppholdt seg der; betegnelsen henspilte på det lignende ørkenområdet Thebais i Egypt, som også var preget av askese og eremitter. I løpet av denne perioden synes han å ha både studert andres skrifter og skrevet egne manuskripter. Han gjorde de første forsøkene på å lære seg hebraisk med en konvertert jøde som lærer, og synes å ha brevvekslet med jødiske kristne i Antiokia. Han kopierte deler av evangeliene på hebraisk; fragmenter av disse avskriftene er bevart i hans notater, og er i dag kjent som det tapte Hebreerevangeliet, som nasareerne betraktet som det sanne Evangeliet etter Matteus. Hieronymus oversatte deler av dette evangeliet til gresk.Etter at han dro tilbake til Antiokia i 378 eller 379 ble Hieronymus presteviet av biskop Paulinus; tilsynelatende var han tvilende og gikk med på det under vilkår av at han kunne fortsette som asket. Kort tid etterpå reiste han til Konstantinopel for å kunne studere Bibelen under rettledning av Gregor av Nazianz. Kildene tyder på at han tilbrakte to år der. Deretter tilbrakte han de neste tre årene, 382–385, i Roma igjen, som sekretær for pave Damasus I. Han ble invitert til å delta i kirkemøtet i 382, som ble samlet for å få avsluttet skismaet (uenigheten) med Antiokia. Hieronymus hadde fulgt en av dem, Paulinus, tilbake til Roma for å få mer støtte for ham og utmerket seg selv for paven og fikk en framtredende plass i hans råd. Mens han hadde plikter i Roma påtok han seg en revisjon av den latinske Bibelen for å tilpasse den greske manuskripter av Det nye testamente. Han oppdaterte Salmenes bok som var i bruk i Roma basert på Septuaginta, en førkristen jødisk oversettelse til gresk fra Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Selv om han ikke visste det ennå, oversatte han mye av det som kom til å bli den nye latinske bibeloversettelsen, kjent som Vulgata – noe som tok mange år og som ble hans fremste prestasjon.
I Roma vanket Hieronymus i et miljø av velstående og godt utdannede kvinner, inkludert en del fra adelige patrisierfamilier, blant annet enkene Lea, Marcella og Paula, samt Paulas døtre Blaesilla og Eustochium (alle ble senere erklært som helgener). Under Hieronymus’ innflytelse gikk de inn i et klosterliv, bort fra det dårlige livet i Roma. Hieronymus’ forhold til disse kvinnene, og hans kritikk av prester som ikke tilhørte en klosterorden, førte til en voksende motsetning mellom ham og prestene han kritiserte. Etter at hans beskytter Damasus døde i desember 384, ble Hieronymus tvunget til å forlate sin posisjon i Roma etter at han ble anklaget for å ha hatt et «upassende» forhold til enken Paula. Hans skrifter var meget verdsatt av kvinner som vurderte å avlegge løfte om å bli en viet jomfru. Hans brev ble omfattende lest og distribuert over hele den daværende kristne verden, og det er åpenbart at han visste at disse jomfruelige kvinnene ikke var de eneste som leste brevene hans.
I tillegg hadde Hieronymus anklaget Blaesilla for å føre et hedonistisk luksusliv i Roma og således skremt henne til å bli asket, men hennes fysikk og helse tålte ikke den ekstreme fasten han påla henne, og hun ble så alvorlig svekket at hun døde kun fire måneder senere. Store deler av overklassen i Roma var rystet og opprørt over at han hadde forårsaket en ung kvinnes altfor tidlige død, og samtidig insisterte på at hennes mor Paula ikke skulle sørge over sin datter, men i stedet glede seg over at hennes død hadde ført henne til Jesus. At han insisterte på at Paulas sorg var utilbørlig, ble oppfattet som hjerteløst og økte overklassens fiendskap mot ham.I august 385 forlot Hieronymus Roma for godt og reiste tilbake til Antiokia. Hans bror og flere venner slo følge med ham, og litt senere også ble han etterfulgt av Paula og Eustochium, som under hans innflytelse hadde besluttet å leve sine livs siste dager i Det hellige land. Sammen med biskop Paulinus av Antiokia besøkte de Jerusalem, Betlehem og de hellige stedene i Galilea, og dro deretter videre til Egypt hvor de mest kjente asketiske kristne oppholdt seg. Ved katekismeskolen i Alexandria lyttet Hieronymus på Didymos Didymos (den blinde) fortelle om den gammeltestamentlige profeten Hosea og om hans minner om Antonius av Egypt, som hadde dødd 30 år tidligere. Hieronymus tilbrakte en del tid i Nitria, en av de første kristne klosterstedene i Egypt, og uttrykte beundring for det disiplinerte, asketiske livet som ble ført der, men oppdaget at selv i «Herrens by» var det «skjulte slanger», det vil si innflytelsen til Origenes av Alexandria.
Sent på sommeren 388 var han tilbake i Det hellige land og tilbrakte resten av sitt liv ved å bo i et kloster i nærheten av Betlehem, etter sigende nær det samme stedet som Jesus ble født i, omgitt av noen få venner, både menn og kvinner (inkludert Paula og Eustochium), som han fungerte som rådgiver og leder for. Han ble rikelig forsørget av Paula, og med sin økende samling av bøker hadde han et liv preget av aktiv litterær produksjon. I de siste 34 årene av livet frambrakte han sin versjon av Det gamle testamente fra den opprinnelige hebraiske teksten, skrev sine bibelkommentarer, samlet en katalog over kristne forfattere, og skrev en polemikk mot pelagianismen, en retning som ikke aksepterte arvesynden. Til denne perioden tilhørte også de fleste av hans polemikker, noe som utmerket ham blant kirkefedrene, inkludert avhandlingene mot Origenes fra Alexandria. Han hadde «et kverulantisk temperament, som ikke ble noe bedre av tallrike sykdommer og et strengt asketisk liv. Beryktet var hans sarkastiske vidd, ubeherskethet i kontroverser, hans forakt for motstandere, hans ondskapsfulle tunge og penn, hans brutale og fornærmende skjellsord.» Senere, som et resultat av hans kamp mot pelagianere, var det en gruppe forviste tilhengere som i 416 brøt seg inn klosterbygningene, satt dem i brann, angrep innbyggerne, drepte en diakon, og tvang Hieronymus til å søke tilflukt i en nærliggende festning.
Det er nedtegnet at Hieronymus døde i nærheten av Betlehem den 30. september 420. Datoen for hans død er oppgitt i Chronicon, som var forfattet av Prosper av Aquitaine (den første som fortsatte Hieronymus’ Chronicon). Hieronymus ble først gravlagt i Fødselskirken i Betlehem, ved siden av Paula av Roma (347–404) og hennes datter Eustokium, nær det tradisjonelle stedet for Kristi fødsel, men det ble sagt at han senere ble flyttet til Santa Maria Maggiore-kirken i Roma. Imidlertid har også andre menigheter i Europa hevdet at de eier Hieronymus'relikvier. Katedralen i Nepi, sør for Roma, hevdet at Hieronymus' hode befant seg der, men den samme har blitt hevdet om El Escorial i Spania.
== Bibeloversettelse ==
I Hieronymus' samtid innebar det å være skriftlærd at man kunne gresk flytende. Da han begynte med sitt oversettelseprosjekt hadde han en viss mengde hebraisk-kunnskaper, men han flyttet til Jerusalem for å forbedre sin hebraisk-kompetanse. Den rike aristokraten Paula betalte hans opphold i klosteret ved Betlehem, hun sørget også for at han fikk alle de manuskriptene han ønsket, og han fullførte sine oversettelser der. Oversettelsesarbeidet begynte i 382; og han startet med å korrigere den eksisterende latinske oversettelsen av Det nye testamente, som vanligvis omtales som Vetus Latina («gammel latin»). I år 390 begynte han å oversette Den hebraiske Bibelen fra hebraisk til latin, etter at han tidligere hadde oversatt deler av greske Septuaginta. Han mente at den rabbanittiske jødedommens skriftlærde hadde avvist Septuaginta som en ugyldig jødisk bibeltekst på grunn av feiloversettelser og på grunn av dens hellenistiske, kjetterske elementer.Han fullførte sitt verk rundt år 405. Før Hieronymus’ Vulgata hadde alle latinske oversettelser av Det gamle testamente ikke vært basert på hebraisk, men på den greske Septuaginta (som dog hadde vært oversatt fra hebraisk til gresk av jøder i Alexandria). Hieronymus’ beslutning om å oversette direkte fra hebraisk framfor fra Septuaginta gikk imot råd fra de fleste andre kristne, inkludert Augustin av Hippo, som mente at Septuaginta var guddommelig inspirert. Det har imidlertid hersket tvil om hvor godt Hieronymus egentlig behersket hebraisk, og en del moderne forskere mener at egentlig var det den greske bibeloversettelsen Hexapla som var Hieronymus’ fremste kilde for oversettelsen. Det står i Vulgata at den er oversatt iuxta Hebraeos, som betyr noe sånt som «nær opptil hebreerne». Andre forskere mener imidlertid at Hieronymus hadde en betydelig hebraisk kunnskap. Jødiske forskere, med større kunnskap til hebraisk, har et annet syn: «Hieronymus’ kunnskap i hebraisk er betydelig kun sammenlignet med andre kirkefedre og den generelle kristne offentligheten i hans tid. Hans kunnskap var virkeligheten svært mangelfull...»
== Historiske og andre skrifter ==
Hieronymus virket også som historiker. Et av hans første historiske verker var hans krønike (Chronicon eller Temporum liber), som han ferdigstilte en gang rundt år 380 i Konstantinopel. Det er en oversettelse til latin av de kronologiske tabellene som ble satt sammen i den andre delen av Chronicon til Eusebius av Cæsarea, og med et tillegg som dekker perioden fra 325 til 379. Til tross for tallrike feil som ble videreformidlet fra Eusebius, og en del av hans egne, har verket verdi for ettertidens historikere. Det ga også videre inspirasjon og impuls til Prosper, Cassiodorus, og Victor fra Tunnuna til å fortsette hans annaler.
Også av betydning er hans De viris illustribus som ble skrevet i Betlehem i 292, tittelen og opplegget er lånt fra den romerske historikeren Suetonius. Verket inneholder korte biografiske og litterære omtaler av 135 kristne forfattere, fra apostelen Peter og ned til ham selv. For de første 78 forfatterne er Eusebius’ Historia ecclesiastica hovedkilden; i den andre seksjonen som begynner med Arnobius og Lactantius, har han lagt til en god del uavhengig informasjon, særlig om de vestlige forfatterne.
Han skrev fire helgenbiografier:
Vita Pauli monachi, som han skrev under sitt første opphold i Antiokia, rundt år 376. Legendene i dette verket er avledet fra den egyptiske klostertradisjonen.
Vitae Patrum (Vita Pauli primi eremitae), som handler om den hellige Paulus av Theben.
Vita Malchi monachi captivi (ca. 391), som antagelig er basert på et eldre verk, skjønt innholdet later også til å være ta utgangspunkt i en muntlig tradisjon om den aldrende asketen Malkus av Syria.
Vita Hilarionis, som også er skrevet rundt år 391. Dette verket inneholder mer pålitelig historisk materiale enn de andre to, og er basert delvis på biografien til Epiphanius av Salamis og delvis på muntlig tradisjon.Den såkalte Martyrologium Hieronymianum er ikke ekte; den later til å være skrevet av en vestlig munk mot slutten av 500-tallet eller begynnelsen av 600-tallet, og å knytte seg til en uttalelse av Hieronymus fra første kapittel av Vita Malchi, hvor han gir til kjenne at han vil skrive et historisk verk over helgener og martyrer fra apostolisk tid.Hieronymus var også forfatter av en rekke brev og epistler om et stort antall ulike temaer; også stilistisk er det et stort spenn i disse verkene.
Hans teologiske skrifter er utpreget polemiske og rettet mot de som brøt med kirkens dogmer, slik han forsto dem.
== I kunsten ==
Senere historier forteller om hvordan Hieronymus ble fristet i ørkenen, på omtrent samme måte som Jesus, hvordan han temmet en løve der ved å ta en torn ut av foten dens, og at han hadde flere visjoner som eneboer.I kunsten blir han ofte avbildet med en løve ved sin side; ifølge en utbredt folkelig tradisjon temmet han en løve i ørkenen ved å trekke ut en torn fra løvens pote. Det er også vanlig å avbilde Hieronymus med Bibelen ved siden av seg. Ettersom han var prest i den tidlige kirken, en tid hvor kardinaler ennå ikke eksisterte, ble han fra renessansen og barokken framstilt som en kardinal, for eksempel med røde klær eller rød kardinalhatt. Han ble gjerne presentert som den ene av fire av kirkelærere, sammen med Augustin av Hippo, Ambrosius av Milano og pave Gregor I den store. Han ble også framstilt som en halvt avkledt eremitt med kors, kranium og Bibelen som eneste utstyr i cellen sin, ofte lå også den røde kardinalhatten plassert ved siden av ham.
Fra senmiddelalderen begynte bildene av Hieronymus å inneholde flere elementer. På noen bilder sitter han i sin skrivestue, omgitt av bøker og andre gjenstander som signaliserer at den avbildede er en lærd mann. På andre bilder befinner han seg blant bergknauser i et ørkenlignende landskap. Noen kunstnere har kombinert disse to grepene ved å plassere Hieronymus fordypet i en bok ute i ørkenen eller foran en eremitthule. I denne perioden blir løven gjerne mindre fremtredende i bildet. Tidvis har han også en ugle som attributt; uglen er et symbol på visdom og lærdom. Skrivemateriell og trompeten fra Dommens dag er også blant attributtene som inngår i ikonografien knyttet til den hellige Hieronymus.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biografier
Kelly, J.N.D. (1998): Jerome: His Life, Writings, and Controversies, Peabody, MA
Rebenich, S. (2002): Jerome, London & New YorkVerker
Beati Hyeronimi Epistolarum liber, digitalisert kodeks (1464)
Epistole de santo Geronimo traducte di latino, digitalisert kodeks (1475–1490)
Hieronymi in Danielem, digitalisert kodeks (1490)
Sancti Hieronymi ad Pammachium in duodecim prophetas, digitalisert kodeks (1470–1480)
== Eksterne lenker ==
St. Jerome (PDF) fra Fr. Alban Butlers Lives of the Saints
The Life of St. Jerome, Priest, Confessor and Doctor of the Church Arkivert 16. juni 2019 hos Wayback Machine., Catholic Revelations
St. Jerome, Catholic Online
St Jerome (Hieronymus) of Stridonium, Orthodox synaxarion | Hieronymus er et mannsnavn med gresk opprinnelse. Navnet er mest utbredt i den engelske kjæleformen Jerry. | 198,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Fl%C3%B8ttum | 2023-02-04 | Ola Fløttum | ['Kategori:Amanda for beste musikk', 'Kategori:Amandaprisen 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmmusikkomponister', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen'] | Ola Fløttum (født 5. august 1972) er en norsk musiker og komponist. Han har vært medlem av bandene The White Birch og Salvatore, og skrevet filmmusikk til filmer som Reprise, Oslo, 31. august, Turist, Mot naturen og Thelma.
Reprise vant pris for beste filmmusikk under filmfestivalen i Angers i 2007. For musikken til Thelma vant han både Kanonprisen 2017 og Amandaprisen 2018 i klassen beste filmmusikk. Han ble også nominert til Kanonprisen 2006 for musikken til Reprise og til Amandaprisen 2022 for Verdens verste menneske.
| Ola Fløttum (født 5. august 1972) er en norsk musiker og komponist. Han har vært medlem av bandene The White Birch og Salvatore, og skrevet filmmusikk til filmer som Reprise, Oslo, 31. august, Turist, Mot naturen og Thelma.
Reprise vant pris for beste filmmusikk under filmfestivalen i Angers i 2007. For musikken til Thelma vant han både Kanonprisen 2017 og Amandaprisen 2018 i klassen beste filmmusikk. Han ble også nominert til Kanonprisen 2006 for musikken til Reprise og til Amandaprisen 2022 for Verdens verste menneske.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ola Fløttum på Internet Movie Database
(no) Ola Fløttum hos Sceneweb
(da) Ola Fløttum på Filmdatabasen
(en) Ola Fløttum hos The Movie Database
(en) Ola Fløttum på MusicBrainz | Ola Fløttum (født 5. august 1972) er en norsk musiker og komponist. | 198,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Makedonia_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Nord-Makedonia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Makedonsk kultur'] | Nord-Makedonia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, inntil 2019 Republikken Makedonia, er en oversikt over Nord-Makedonias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok første gang i konkurransen i 2013.
| Nord-Makedonia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, inntil 2019 Republikken Makedonia, er en oversikt over Nord-Makedonias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok første gang i konkurransen i 2013.
== Bakgrunn ==
Nord-Makedonia har deltatt i Tyrkvisjonens sangkonkurranse siden starten i 2013, og har senere sendt en representant til alle konkurransene. Tyrkere utgjør om lag 4 prosent av landets befolkning, og bidragene blir fremført på tyrkisk. Makedonsk radio og televisjon (MRT) har siden 2013 valgt landets representanter internt, og konkurransen har blitt kringkastet på MRT 2.
== Historie ==
I 2013 ble Ikay Yusuf valgt til å representere Nord-Makedonia med rockelåten «Düşlerde yaşamak», som ikke kvalifiserte seg til finalen. De to påfølgende årene deltok Kaan Mazhar med den Tarkan-inspirerte poplåten «Yolumu bulurum» og balladen «Böyle olmamalıydı», som også oppnådde landets beste plassering i finalen i 2015. I 2018 ble sangeren og gitaristen Süleyman Saidov offentliggjort som representant for landet. Konkurransen ble senere utsatt til 2019 og deretter avlyst.
== Deltakere, bidrag og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Se også ==
Nord-Makedonia i Eurovision Song Contest
Nord-Makedonia i Junior Eurovision Song Contest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
MRT
Nord-Makedonia på turkvizyon.tv | Nord-Makedonia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, inntil 2019 Republikken Makedonia, er en oversikt over Nord-Makedonias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok første gang i konkurransen i 2013. | 198,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Platycoelia | 2023-02-04 | Platycoelia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1833', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Platycoelia er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Platycoelia er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, mer eller mindre blanke, grønne skarabider, vanligvis uten metallglans. Oversiden er hårløs og fint punktert.
== Levevis ==
Disse billene forekommer i fuktig skog og på høysletter mellom 1000 og 4200 meter over havet. De voksne billene klekkes i begynnelsen av regntiden (der det er definerte årstider).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det nordlige Argentina i sør. Utbredelsen følger stort sett Andesfjellene og fjellene i Mellom-Amerika, men forkommer også i et høytliggende område sør for Amazonas-bekkenet i Brasil og Bolivia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Platycoeliina Burmeister, 1844 - Sør-Amerika
Slekten Platycoelia Dejean, 1833 - 62 arter
Platycoelia abdominalis Ohaus, 1904
Platycoelia aenigma Smith, 2003
Platycoelia alternans Erichson, 1847
Platycoelia alticola (Gutiérrez, 1951)
Platycoelia altiplana Smith, 2003
Platycoelia baessleri (Ohaus, 1904)
Platycoelia bocki (Ohaus, 1925)
Platycoelia bordoni Martinez, 1976
Platycoelia burmeisteri Arrow, 1899
Platycoelia burmeisteriana Ohaus, 1917
Platycoelia butleri Smith, 2003
Platycoelia chrysotina Ohaus, 1904
Platycoelia cochabambensis Smith, 2009
Platycoelia confluens Ohaus, 1904
Platycoelia convexa Smith, 2003
Platycoelia flavohumeralis Smith, 2003
Platycoelia flavoscutellata Ohaus, 1904
Platycoelia flavostriata (Latreille, 1813)
Platycoelia forcipalis Ohaus, 1904
Platycoelia furva Smith, 2003
Platycoelia galerana Smith, 2003
Platycoelia gaujoni Ohaus, 1904
Platycoelia grandicula Smith, 2003
Platycoelia haenkei (Gutiérrez, 1952)
Platycoelia helleri (Ohaus, 1904)
Platycoelia hiporum Smith, 2003
Platycoelia hirta Ohaus, 1904
Platycoelia humeralis Bates, 1888
Platycoelia ignota Smith, 2003
Platycoelia inca Smith, 2003
Platycoelia inflata Ohaus, 1904
Platycoelia insolita Smith, 2003
Platycoelia intermedia Ohaus, 1925
Platycoelia interstincta Smith, 2003
Platycoelia kirschi (Ohaus, 1904)
Platycoelia laelaps (Gutiérrez, 1951)
Platycoelia lutescens Blanchard, 1851
Platycoelia marginata Burmeister, 1844
Platycoelia meridensis Smith, 2003
Platycoelia mesosternalis Ohaus, 1904
Platycoelia nervosa Kirsch, 1871
Platycoelia nigrosternalis Ohaus, 1904
Platycoelia occidentalis Ohaus, 1904
Platycoelia parva Kirsch, 1885
Platycoelia paucarae Smith, 2003
Platycoelia penai Frey, 1967
Platycoelia peruviana Smith, 2003
Platycoelia pomacea Erichson, 1847
Platycoelia prasina Erichson, 1847
Platycoelia puncticollis Ohaus, 1904
Platycoelia pusilla Smith, 2003
Platycoelia quadrilineata Burmeister, 1844
Platycoelia rufosignata Ohaus, 1904
Platycoelia sandia Smith, 2003
Platycoelia selanderi Martinez & Martinez, 1994
Platycoelia signaticollis (Burmeister, 1844)
Platycoelia simplicior Ohaus, 1909
Platycoelia steinheili Ohaus, 1904
Platycoelia traceyae Smith, 2003
Platycoelia unguicularis Ohaus, 1904
Platycoelia valida Burmeister, 1844
Platycoelia variolosa Ohaus, 1904
Platycoelia wallisi Ohaus, 1904
== Kilder ==
Smith, A. (2003): A Monographic Revision of the Genus Platycoelia Dejean (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae: Anoplognathini). Bulletin of the Nebraska State Museum 15: 1-202. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Platycoelia
Sjekkliste over Anoplognathini
Bilde av Platycoelia humeralis Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Platycoelia i Encyclopedia of Life
(en) Platycoelia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Platycoelia hos NCBI
Platycoelia – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Gjennestad | 2023-02-04 | Anders Gjennestad | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Gatekunstnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn kjent via pseudonym', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune'] | Anders Gjennestad (født 2. oktober 1980 i Arendal) er en norsk utøvende gatekunstner, bosatt i Berlin. Han er også kjent under kunstnernavnet Strøk.Gjennestads gatekunst er ofte basert på kunstnerens egne fotografier, uarrangerte snapshots og gatefotografering av ukjente mennesker. Han bruker mye sjablonger i sin kunst. I et intervju med Agderposten sa han følgende om sin arbeidsmetode:
Jeg tar bilder, så behandler jeg dem på datamaskinen, så printer jeg dem ut og skjærer ut med kniv i papp. Deretter sprayer jeg på lag for lag. Det kan være alt fra ett lag til tjue.
Anders Gjennestad har deltatt på utstillinger i en rekke gallerier i inn- og utland. Han har også malt direkte på murvegger, og da signert med kunstnernavnet Strøk. Han deltok blant annet i prosjektet «Levende vegger» i by:Larm i Trondheim 2007, «Prosjekt Strandpromenaden» i Porsgrunn kunstforening i 2009, «Papergirl 5» i Neurotitan galerie i Berlin i 2010, «Stop, look and listen» i Drammen i 2011, «Nuart» i Stavanger i 2013 og «Memorie Urbane» i Gaeta i Italia i 2014. Han har hatt utstillinger på Galleri A i Oslo i 2006, 2012 og 2013. På Galleri Kjeldsaas I Oslo deltok han i 2008, 2009 og 2011. I Bomuldsfabriken Kunsthalls filial, ARTendal i Arendal, deltok han med utstillingen «Tall Tales» sommeren 2013.
Våren 2013 var Anders Gjennestad engasjert i en niukers turné i Aust-Agder, i regi av Den kulturelle skolesekken. Turneen hadde form av et sjablongverksted, og planen var at alle elevene i ungdomsskolen skulle få kjennskap til gatekunst på en positiv måte. Noen skoler valgte å ha elevenes kunst på egne vegger utendørs. Fjære ungdomsskole i Grimstad fikk tillatelse av Statens vegvesen til å dekorere kulverten i Vik-krysset med sjablongkunst.
| Anders Gjennestad (født 2. oktober 1980 i Arendal) er en norsk utøvende gatekunstner, bosatt i Berlin. Han er også kjent under kunstnernavnet Strøk.Gjennestads gatekunst er ofte basert på kunstnerens egne fotografier, uarrangerte snapshots og gatefotografering av ukjente mennesker. Han bruker mye sjablonger i sin kunst. I et intervju med Agderposten sa han følgende om sin arbeidsmetode:
Jeg tar bilder, så behandler jeg dem på datamaskinen, så printer jeg dem ut og skjærer ut med kniv i papp. Deretter sprayer jeg på lag for lag. Det kan være alt fra ett lag til tjue.
Anders Gjennestad har deltatt på utstillinger i en rekke gallerier i inn- og utland. Han har også malt direkte på murvegger, og da signert med kunstnernavnet Strøk. Han deltok blant annet i prosjektet «Levende vegger» i by:Larm i Trondheim 2007, «Prosjekt Strandpromenaden» i Porsgrunn kunstforening i 2009, «Papergirl 5» i Neurotitan galerie i Berlin i 2010, «Stop, look and listen» i Drammen i 2011, «Nuart» i Stavanger i 2013 og «Memorie Urbane» i Gaeta i Italia i 2014. Han har hatt utstillinger på Galleri A i Oslo i 2006, 2012 og 2013. På Galleri Kjeldsaas I Oslo deltok han i 2008, 2009 og 2011. I Bomuldsfabriken Kunsthalls filial, ARTendal i Arendal, deltok han med utstillingen «Tall Tales» sommeren 2013.
Våren 2013 var Anders Gjennestad engasjert i en niukers turné i Aust-Agder, i regi av Den kulturelle skolesekken. Turneen hadde form av et sjablongverksted, og planen var at alle elevene i ungdomsskolen skulle få kjennskap til gatekunst på en positiv måte. Noen skoler valgte å ha elevenes kunst på egne vegger utendørs. Fjære ungdomsskole i Grimstad fikk tillatelse av Statens vegvesen til å dekorere kulverten i Vik-krysset med sjablongkunst.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Anders Gjennestads hjemmesider | Anders Gjennestad (født 2. oktober 1980 i Arendal) er en norsk utøvende gatekunstner, bosatt i Berlin. | 198,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greg_Stewart | 2023-02-04 | Greg Stewart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aberdeen FC', 'Kategori:Fotballspillere for Cowdenbeath FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dundee FC', 'Kategori:Fotballspillere for Heart of Midlothian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Jamshedpur FC', 'Kategori:Fotballspillere for Kilmarnock FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stirling', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | Greg Alexander James Stewart (født 17. mars 1990) er en skotsk fotballspiller som spiller for den indiske klubben Jamshedpur FC.
Han ble kåret til månedens spiller for januar 2015 etter å ha scoret fem mål på syv kamper i denne måneden.
| Greg Alexander James Stewart (født 17. mars 1990) er en skotsk fotballspiller som spiller for den indiske klubben Jamshedpur FC.
Han ble kåret til månedens spiller for januar 2015 etter å ha scoret fem mål på syv kamper i denne måneden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Greg Stewart – Transfermarkt
(en) Greg Stewart – WorldFootball.net
(en) Greg Stewart – Soccerbase.com
(en) Greg Stewart – FootballDatabase.eu
(en) Greg Stewart – Soccerway
(en) Greg Stewart – FBref | | ungdomsår2 =2003–2006| ungdomsklubb2 = Hearts | 198,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chrisc | 2023-02-04 | Chrisc | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Norske stiftelser'] | Christian Sports Contact (CHRISC) er en sportsstiftelse i Øst-Afrika som drives av Strømmestiftelsen og KRIK (Kristen Idrettskontakt (KRIK)). Formålet er å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. Det er en tverrkirkelig og voksende ungdomsorganisasjon med over 14 000 medlemmer i Norge.
| Christian Sports Contact (CHRISC) er en sportsstiftelse i Øst-Afrika som drives av Strømmestiftelsen og KRIK (Kristen Idrettskontakt (KRIK)). Formålet er å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. Det er en tverrkirkelig og voksende ungdomsorganisasjon med over 14 000 medlemmer i Norge.
== Arbeid ==
I dag har CHRISC nasjonale kontorer i Uganda, Tanzania og Kenya, samt et regionskontor i Nairobi.
Én gang i året arrangeres East Africa Cup som blant annet har vunnet «Årets sportsarrangement for fred 2010» og som samler 52 lag fra Kenya, Uganda, Rwanda og Tanzania.
== Internasjonalt arbeid også i Norge ==
KRIK har samarbeid om informasjon, undervisning og innsamlingsaksjoner med en rekke skoler (folkehøgskoler, bibelskoler, videregående skoler og grunnskoler). CHRISC har aktiviteter og er til stede på alle KRIKs store arrangementer i løpet av et år og samarbeider tett med mange lokallag.
KRIK sitt internasjonale arbeid har undergrupper, kalt CHRISC-grupper, i Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Disse undergruppene har gjerne tilknytning til og samarbeid med StudentKRIK-lokallagene i disse byene. Gruppene har egne styrer sammensatt av studenter og unge voksne med et ekstra hjerte og engasjement for arbeidet i Øst-Afrika. Hver CHRISC-gruppe har et samarbeidsland i Øst-Afrika. I løpet av et år arrangerer gruppene seminarer, innsamlingsaksjoner, treninger og sosiale samlinger. Hver sommer blir et team fra hver by sendt ned for å besøke sitt samarbeidsland.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
https://krik.no/internasjonalt/ | Christian Sports Contact (CHRISC) er en sportsstiftelse i Øst-Afrika som drives av Strømmestiftelsen og KRIK (Kristen Idrettskontakt (KRIK)). Formålet er å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. | 198,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juhls%E2%80%99_Silvergallery | 2023-02-04 | Juhls’ Silvergallery | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Kautokeino'] | Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia ble opprinnelig drevet av det dansk-tyske ekteparet Regine og Frank Juhls, og senere av deres datter Sunniva Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark, og sølvarbeidene derfra tar utgangspunkt i nordsamisk formspråk. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris for sitt arbeid med samisk kultur.
| Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia ble opprinnelig drevet av det dansk-tyske ekteparet Regine og Frank Juhls, og senere av deres datter Sunniva Juhls. Det var den første sølvsmia i Finnmark, og sølvarbeidene derfra tar utgangspunkt i nordsamisk formspråk. I 2009 ble ekteparet tildelt Finnmark fylkes kulturpris for sitt arbeid med samisk kultur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Juhls – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Juhls' Silvergallery er ei sølvsmie i Kautokeino i Finnmark, som ble startet i 1959. Sølvsmia ble opprinnelig drevet av det dansk-tyske ekteparet Regine og Frank Juhls, og senere av deres datter Sunniva Juhls. | 198,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romania_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Romania i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Rumensk kultur'] | Romania i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Romanias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet har deltatt i alle konkurransene som har blitt arrangert siden den første i 2013. Organisatorene bak landets bidrag har offentliggjort at Romania skal delta også i 2021.
| Romania i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Romanias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet har deltatt i alle konkurransene som har blitt arrangert siden den første i 2013. Organisatorene bak landets bidrag har offentliggjort at Romania skal delta også i 2021.
== Bakgrunn ==
Romania er ett av landene som har deltatt i alle utgavene av Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Et flertall av landets tyrkiske minoritet, i hovedsak tyrkere og tatarer, er bosatt i regionen Dobrudsja som strekker seg langs Romanias svartehavskyst.
Den tatariske organisasjonen Uniunea Democrată Tătară har stått bak landets deltakelser siden 2013. Televiziunea Alpha Media i Medgidia har, i samarbeid med organisasjonen, arrangert og kringkastet de nasjonale finalene. TV-kanalen har også kringkastet Tyrkvisjonens sangkonkurranse i deler av Romania siden 2013.
Med unntak av i 2020, har det hvert år blitt avholdt nasjonale finaler, Preselecţia Turkvizyon, i Casa Armatei i Medgidia. Finalene har blitt organisert av Uniunea Democrată Tătară og blitt kringkastet av TV Alpha Media.
== Historie ==
Romanias bidrag har i løpet av de fire første årene i konkurransen ikke vært blant de beste resultatmessig. I 2013 og 2014 kvalifiserte ikke bidragene seg videre fra delfinalen, de to årene det ikke ble arrangert delfinaler - i 2015 og 2020 - ble beste plassering en 18.-plass. Diaspora-krimtataren Genghiz-Erhan Cutlacai representerte landet i de to første konkurransene, i 2014 sammen med Alev Gafar.
Cutlacai var senere, i 2020, landets jurymedlem.
I de to påfølgende konkurransene ble landet representert av henholdsvis Edvin Rachif fra Constanța og Sunai Giolakai. Giolakai ble opprinnelig valgt til å representere landet etter en nasjonal finale, med fire deltakere, i 2016. Som følge av at Tyrkvisjonens sangkonkurranse ble avlyst dette, og de påfølgende årene, deltok han først i 2020.I juni 2021 bekreftet Uniunea Democrată Tătară at Romania skal delta i Tyrkvisjonens sangkonkurranse samme år og at det skal arrangeres en nasjonal finale i forkant av konkurransen.
== Deltakere ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Se også ==
Romania i Eurovision Song Contest
Romania i Junior Eurovision Song Contest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Uniunea Democrată Tătară - Turkvizyon (ro)
Medya TV (ro) | | Organisatorer = TV Alpha MediaUniunea Democrată Tătară (UDT) | 198,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crap_%C3%A5pp%C3%A5_Park | 2023-02-04 | Crap åppå Park | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festivaler i Oslo', 'Kategori:Grünerløkka', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2011'] | Crap åppå Park er en humorfestival på Parkteatret i Oslo med norske og utenlandske komikere i standup, politisk satire og sketsjeshow. Festivalen ble arrangert første gang i 2011.Festivalen ledes av Rolf Magne Andersen og Martin Beyer-Olsen.
| Crap åppå Park er en humorfestival på Parkteatret i Oslo med norske og utenlandske komikere i standup, politisk satire og sketsjeshow. Festivalen ble arrangert første gang i 2011.Festivalen ledes av Rolf Magne Andersen og Martin Beyer-Olsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Crap åppå park 2016 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Crap åppå Park er en humorfestival på Parkteatret i Oslo med norske og utenlandske komikere i standup, politisk satire og sketsjeshow. Festivalen ble arrangert første gang i 2011. | 198,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordsalgsloven | 2023-02-04 | Jordsalgsloven | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lover av 1965', 'Kategori:Norske lover'] | Jordsalgsloven (av 12. mars 1965) er en tidligere norsk lov. Loven regulerte statens umatrikulerte grunn i Finnmark og ble erstattet av Finnmarksloven, 17. juni 2005. Loven var den siste av jordsalgslovene og hadde sine røtter tilbake til Kongelig Resolution av 27. mai 1775 ang. «Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning».
Ifølge Statens kartverk utgjorde statens grunn pr. 2006 omkring 46 000 km² av fylkets landareal. Dette utgjør ca. 95 % av Finnmark. All grunn, også statens umatrikulerte grunn, ble matrikulert i tidsrommet 1979–1984. Eiendommene ble tildelt egne gårdsnummer og bruksnummer, eventuelt også festenummer. Samtlige eiendommer ble registrert i det offentlige eiendomsregisteret GAB, som senere er blitt avløst av matrikkelen.
| Jordsalgsloven (av 12. mars 1965) er en tidligere norsk lov. Loven regulerte statens umatrikulerte grunn i Finnmark og ble erstattet av Finnmarksloven, 17. juni 2005. Loven var den siste av jordsalgslovene og hadde sine røtter tilbake til Kongelig Resolution av 27. mai 1775 ang. «Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning».
Ifølge Statens kartverk utgjorde statens grunn pr. 2006 omkring 46 000 km² av fylkets landareal. Dette utgjør ca. 95 % av Finnmark. All grunn, også statens umatrikulerte grunn, ble matrikulert i tidsrommet 1979–1984. Eiendommene ble tildelt egne gårdsnummer og bruksnummer, eventuelt også festenummer. Samtlige eiendommer ble registrert i det offentlige eiendomsregisteret GAB, som senere er blitt avløst av matrikkelen.
== Historie ==
Loven ble første gang vedtatt i Kongelig Resolution av 27. mai 1775, som «Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning». Senere har loven blitt endret i 1863, 1902 og 1965.
Formålet med jordsalgsloven var å styre statens jordutvisning, det vil si salg og bortleie av statens grunn for å sikre fast bosetting og stimulere til oppdyrking av de egnede jordbruksarealene i Finnmark fylke. Loven av 1965 hadde regler for hvilke arealer staten ikke kunne selge. Noen av unntakene var en videreføring fra tidligere lover helt tilbake til jordsalgsloven av 22. juni 1863, der et av de viktige unntakene var at arealer som ble brukt som flytteveg for reindrifta og nødvendige sommerbeiteområder ikke skulle selges. I loven av 1965 var unntakene at staten ikke kunne selge arealer som det offentlige anser som nødvendig til beiteområder for reinsdyr, nyttes eller som antas å ville bli nyttet til veg under fjellsamenes flyttinger eller bør være i statens eie av omsyn til skogen, gruvedrift, fiske, frilufts- og naturverninteresser eller av andre grunner. Jordsalgsloven av 1965 var en modernisering av 1902-loven og innebar en mer moderne saksbehandling, med klagerett for en del typer saker. Loven tok også opp i seg prinsippet om arealplanlegging noe som innebar at forut for salg eller feste skulle det skje en mer helhetlig vurdering av hva som var hensiktsmessig i forhold til samfunnets behov og interesser. Dette er nedfelt i jordsalgsforskriften § 1 gitt i medhold av jordsalgsloven av 1965. Forskriften har rekke detaljbestemmelser om forvaltningen og saksbehandlingsregler.
Forvaltningen av 1965-loven var underlagt Statskog SF lokalt ved jordsalgsstyret. Det daglige arbeidet ble utført av jordsalgskontoret som ble ledet av jordsalgssjefen. Jordsalgsstyret besto av sju medlemmer med personlige varamedlemmer. Fylkesmannen var formann for styret i kraft av sin stilling. Fylkesutvalget, senere fylkestinget, oppnevnte 3 representanter og forslo 3 representanter som ble oppnevnt av landbruks- og matdepartementet (LMD). I motsetning til øvrige distriktskontor under Statskog var jordsalgsloven og dens forvaltning direkte underlagt LMD og ikke Statskog. Statskog hadde kun det økonomiske og personalmessige ansvaret for jordsalgskontoret, som var en del av Statskog Finnmark. Før Statskog ble etablert var det Direktoratet for statens skoger (DSS) som hadde de samme oppgavene. Jordsalgsmyndighetene, jordstyret, jordalgssjefen og jordsalgskontoret, var da underlagt DSS. Etter at Statens landbruksforvaltning (SLF) ble opprettet overførte LMD klagebehandlingen etter jordsalgsloven til SLF.
Spørsmålet om retten til land og vann i Finnmark var et tema som ble aktualisert i forbindelse med vannkraftutbygging av Alta/Kautokeinovassdraget. De uavklarte rettighetsforholdene tilknyttet statsgrunn i Finnmark var et viktig tema i tillegg til de miljømessige virkningene av utbyggingen. Dette kulminerte med at flere samer sultestreiket foran Stortinget. Resultatet ble at man fra statens side etablerte samerettsutvalget i 1980. Resultatet av samerettsutvalgets arbeid ble først sameloven og senere finnmarksloven. Ved sameloven ble Sametinget etablert i 1989. Statskog Finnmark herunder jordsalgskontoret ble 1.7.2006 avløst av Finnmarkseiendommen (FeFo) i medhold av finnmarksloven den 1. juli 2006. Samtidig ble jordsalgsloven opphevet og statens eierskap til grunnen i Finnmark ble overført det nye organet Finnmarkseiendommen.
== Kilder ==
Jordsalgslovgivningen ved professor Kirsti Strøm Bull hos domstol.no | Jordsalgsloven (av 12. mars 1965) er en tidligere norsk lov. | 198,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_35._Razzie-utdelingen | 2023-02-04 | Den 35. Razzie-utdelingen | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Golden Raspberry Awards', 'Kategori:Kunst og kultur i 2015', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Den 35. Razzie-utdelingen er en parodisk filmprisutdeling som skal markere de dårligste filmene fra filmåret 2014. Nominasjonene ble avslørt den 14. januar 2015, og vinnerne vil bli annonsert den 21. februar 2015.
Nytt av året er prisen «Razzie-prisens gjenoppstandelsespris», eller «Redeemer award» originalt, som skal hedre tidligere vinnere eller nominerte som i ettertid har gjort det bra.
| Den 35. Razzie-utdelingen er en parodisk filmprisutdeling som skal markere de dårligste filmene fra filmåret 2014. Nominasjonene ble avslørt den 14. januar 2015, og vinnerne vil bli annonsert den 21. februar 2015.
Nytt av året er prisen «Razzie-prisens gjenoppstandelsespris», eller «Redeemer award» originalt, som skal hedre tidligere vinnere eller nominerte som i ettertid har gjort det bra.
== Nominasjoner ==
=== Dårligste Film ===
Left Behind (Freestyle Releasing)
The Legend of Hercules (Summit Entertainment)
Saving Christmas (Samuel Goldwyn)
Teenage Mutant Ninja Turtles (Paramount)
Transformers: Age of Extinction (Paramount)
=== Dårligste mannlige skuespiller ===
Nicolas Cage i Left Behind
Kirk Cameron i Saving Christmas
Kellan Lutz i The Legend of Hercules
Seth MacFarlane i A Million Ways to Die in the West
Adam Sandler i Blended
=== Dårligste kvinnelige skuespiller ===
Drew Barrymore i Blended
Cameron Diaz i The Other Woman and Sex Tape
Melissa McCarthy i Tammy
Charlize Theron i A Million Ways to Die in the West
Gaia Weiss i The Legend of Hercules
=== Dårligste mannlige birolle ===
Mel Gibson i The Expendables 3
Kelsey Grammer i The Expendables 3, Legends of Oz: Dorothy's Return (stemme), Think Like a Man Too og Transformers: Age of Extinction
Shaquille O'Neal i Blended
Arnold Schwarzenegger i The Expendables 3
Kiefer Sutherland i Pompeii
=== Dårligste kvinnelige birolle ===
Cameron Diaz i Annie
Megan Fox i Teenage Mutant Ninja Turtles
Nicola Peltz i Transformers: Age of Extinction
Bridgette Cameron Ridenour i Saving Christmas
Susan Sarandon i Tammy
=== Dårligste par på skjermen ===
Enhver kombinasjon av to roboter, skuespillere (eller skuespillere som spiller roboter) i Transformers: Age of Extinction
Kirk Cameron og egoet hans i Saving Christmas
Cameron Diaz og Jason Segel i Sex Tape
Kellan Lutz og enten magemusklene hans, brystmusklene hans eller rumpemusklene hans i The Legend of Hercules
Seth MacFarlane og Charlize Theron i A Million Ways to Die in the West
=== Dårligste forløper, nyinnspilling, plagiat eller oppfølger ===
Annie (Columbia)
Atlas Shrugged: Part III (Atlas)
The Legend of Hercules (Summit Entertainment)
Teenage Mutant Ninja Turtles (Paramount)
Transformers: Age of Extinction (Paramount)
=== Dårligste regissør ===
Michael Bay for Transformers: Age of Extinction
Darren Doane for Saving Christmas
Renny Harlin for The Legend of Hercules
Jonathan Liebesman for Teenage Mutant Ninja Turtles
Seth MacFarlane for A Million Ways to Die in the West
=== Dårligste manus ===
Left Behind (manus av Paul LaLonde og John Patus, basert på romanen Left Behind av Tim LaHaye og Jerry B. Jenkins)
Saving Christmas (skrevet av Darren Doane og Cheston Hervey)
Sex Tape (manus av Kate Angelo, Jason Segel og Nicholas Stoller, historie skrevet av Kate Angelo)
Teenage Mutant Ninja Turtles (manus av Josh Appelbaum, André Nemec and Evan Daugherty, basert på figurene skapt av Peter Laird og Kevin Eastman)
Transformers: Age of Extinction (manus av Ehren Kruger, basert på Hasbros Transformers-figurer)
=== Razzie-prisens gjenoppstandelsespris ===
Ben Affleck (Tidligere Razzie-vinner for Gigli, nå Oscar «Darling» for Operasjon Argo og Gone Girl)
Jennifer Aniston (4 ganger Razzie-nominert, nå SAG Pris-nominert for Cake)
Mike Myers (Tidligere Razzie-vinner for The Love Guru, nå regissør av dokumentaren Supermensch: The Legend of Shep Gordon)
Keanu Reeves (6 ganger Razzie-nominert, nå kritekerrost skuespiller i John Wick)
Kristen Stewart (Tidligere Razzie-vinner for Twilight-serien, nå skuespiller i Art House-filmen Camp X-Ray)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Den 35. Razzie-utdelingen er en parodisk filmprisutdeling som skal markere de dårligste filmene fra filmåret 2014. | 198,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kosovo_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Kosovo i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Kosovo', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Kosovo i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Kosovos deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok første gang i sangkonkurransen i 2013. Landet har deltatt to ganger.
| Kosovo i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Kosovos deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok første gang i sangkonkurransen i 2013. Landet har deltatt to ganger.
== Bakgrunn ==
Den offentlige kringkasteren Radio Televizioni i Kosovës (RTK) er organisator og de kringkaster konkurransen i Kosovo. RTK har siden 2013 valgt landets deltakere internt.
== Historie ==
I 2013 ble Kosovo representert av Ergin Karahasan fra Prizren som fremførte en versjon av «Şu Prizren'in ergi bügri yollari» i konkurransen. Landet måtte trekke seg fra konkurransen i Kazan i 2014 på grunn av praktiske problemer som følge av at Russland ikke har anerkjent Kosovo som egen stat. I 2015 ble Kosovo representert av Tolga Kazaz.
== Deltakere, bidrag og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
RTK (sq) (sr) (bs) (ro) (tr) (en)
Kosovo på turkvizyon.tv | Kosovo i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Kosovos deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Landet deltok første gang i sangkonkurransen i 2013. | 198,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_boh%C3%A8me | 2023-02-04 | La bohème | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Operaer av Giacomo Puccini', 'Kategori:Operaer fra 1890-årene', 'Kategori:Operaer på italiensk', 'Kategori:Uroppføringer av musikk i 1896', 'Kategori:Verismo-operaer'] | La bohème er en italiensk opera i fire akter av Giacomo Puccini, komponert i 1896. Handlingen utspiller seg i Paris omkring 1830.
Den ble oppført 1. februar 1896 på Teatro Regio i Torino i Italia under ledelse av Arturo Toscanini. Librettoen ble skrevet av Giuseppe Giacosa og Luigi Illica etter en roman av Henri Murger: La Vie de Bohème.
Handlingen utspiller seg i kunstnerkretser i det senere 1800-tallets Paris og de bærende rollene er poeten Rodolfo (tenor), skredderen Mimi (sopran), maleren Marcello (baryton), musikeren Schaunard (baryton), filosofen Colline (bass) og den tidligere sangeren Musetta (sopran).
Allerede i løpet av første akt får tilskuerne oppleve tre av de største numrene i operalitteraturen: «Che gelida manina» (Rodolfo), «Si mi chiamano Mimi» (Mimi) og «O soave fanciulla» (Rodolfo og Mimi).
Rockmusikalen Rent er en moderne tolkning av La bohème.
| La bohème er en italiensk opera i fire akter av Giacomo Puccini, komponert i 1896. Handlingen utspiller seg i Paris omkring 1830.
Den ble oppført 1. februar 1896 på Teatro Regio i Torino i Italia under ledelse av Arturo Toscanini. Librettoen ble skrevet av Giuseppe Giacosa og Luigi Illica etter en roman av Henri Murger: La Vie de Bohème.
Handlingen utspiller seg i kunstnerkretser i det senere 1800-tallets Paris og de bærende rollene er poeten Rodolfo (tenor), skredderen Mimi (sopran), maleren Marcello (baryton), musikeren Schaunard (baryton), filosofen Colline (bass) og den tidligere sangeren Musetta (sopran).
Allerede i løpet av første akt får tilskuerne oppleve tre av de største numrene i operalitteraturen: «Che gelida manina» (Rodolfo), «Si mi chiamano Mimi» (Mimi) og «O soave fanciulla» (Rodolfo og Mimi).
Rockmusikalen Rent er en moderne tolkning av La bohème.
== Eksterne lenker ==
Videoer:
Forskjellige versjoner av "O soave fanciulla" | Mimi er et kvinnenavn dannet som en kjæleform av blant annet Maria. Navnet er vanlig i enkelte land i Afrika og Asia. | 198,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khelone | 2023-02-04 | Khelone | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Metamorfoser i gresk mytologi', 'Kategori:Nymfer'] | Khelone (gresk: Χελώνη, Khelônê) er i henhold til gresk mytologi en nymfe eller en dødelig kvinne som ble endret til en skilpadde av gudene. Χελώνη (khelone) betyr skilpadde på gresk, og skilpadden var både et symbol på lyren og på stillhet i antikk tid, slik som vist i den antikke gåten Dum vixi tacui mortua dulce cano, «Mens jeg levde var jeg stille, som død synger jeg vakkert.» Sammenhengen er at skilpadden også opptrer i en annen myte om Hermes: det ble tenkt at han lagde den første lyre fra skallet til en skilpadde.Hovedkilden til myten om Khelone er Servius’ kommentar på Vergils Æneiden hvor Khelone er en nymfe som ble forvandlet av Hermes som straff da hun nektet å delta i bryllupet til Hera og Zevs:
«For sitt bryllup til Juno (Hera), beordret Jupiter (Zevs) Merkur (Hermes) om å invitere alle gudene, mennesker og dyrene til bryllupet. Alle som ble invitert av Merkur kom, unntatt for Chelone som ikke nedlot seg til å være der, hånet bryllupet. Da Merkur merket hennes fravær, dro han tilbake til jorden, kastet han i elven huset til Chelone, som sto ved bredden av elven, sammen med Chelone, og forvandlet henne til et dyr som skulle bære hennes navn, og som deretter måtte bære huset sitt på ryggen. Chelone er sagt å være testudo (skilpadde) på latin.»Den samme myten er også gjenfortalt av Æsop i hans fabler, men uten å involvere Hermes. Fabelen er legendarisk forklaring på hvorfor skilpadder i det hele tatt har skall:
«Zevs inviterte alle dyrene til sitt bryllup. Kun skilpadden kom ikke, og da Zevs ikke visste hvorfor, spurte han skilpadden (khelone) hvorfor hun ikke kom til festen. Skilpadden svarte: «Om enn så enkelt, ingen steder er som hjemme.» Zevs ble rasende på skilpadden og beordret at hun alltid skulle bære huset sitt med seg hvor hen hun enn gikk.»
| Khelone (gresk: Χελώνη, Khelônê) er i henhold til gresk mytologi en nymfe eller en dødelig kvinne som ble endret til en skilpadde av gudene. Χελώνη (khelone) betyr skilpadde på gresk, og skilpadden var både et symbol på lyren og på stillhet i antikk tid, slik som vist i den antikke gåten Dum vixi tacui mortua dulce cano, «Mens jeg levde var jeg stille, som død synger jeg vakkert.» Sammenhengen er at skilpadden også opptrer i en annen myte om Hermes: det ble tenkt at han lagde den første lyre fra skallet til en skilpadde.Hovedkilden til myten om Khelone er Servius’ kommentar på Vergils Æneiden hvor Khelone er en nymfe som ble forvandlet av Hermes som straff da hun nektet å delta i bryllupet til Hera og Zevs:
«For sitt bryllup til Juno (Hera), beordret Jupiter (Zevs) Merkur (Hermes) om å invitere alle gudene, mennesker og dyrene til bryllupet. Alle som ble invitert av Merkur kom, unntatt for Chelone som ikke nedlot seg til å være der, hånet bryllupet. Da Merkur merket hennes fravær, dro han tilbake til jorden, kastet han i elven huset til Chelone, som sto ved bredden av elven, sammen med Chelone, og forvandlet henne til et dyr som skulle bære hennes navn, og som deretter måtte bære huset sitt på ryggen. Chelone er sagt å være testudo (skilpadde) på latin.»Den samme myten er også gjenfortalt av Æsop i hans fabler, men uten å involvere Hermes. Fabelen er legendarisk forklaring på hvorfor skilpadder i det hele tatt har skall:
«Zevs inviterte alle dyrene til sitt bryllup. Kun skilpadden kom ikke, og da Zevs ikke visste hvorfor, spurte han skilpadden (khelone) hvorfor hun ikke kom til festen. Skilpadden svarte: «Om enn så enkelt, ingen steder er som hjemme.» Zevs ble rasende på skilpadden og beordret at hun alltid skulle bære huset sitt med seg hvor hen hun enn gikk.»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Stoll, Heinrich Wilhelm (1886): «Chelone» i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Bind 1,1, Leipzig, s. 892 (Digitalisert).
Hoefer, Ulrich (1899): «Chelone 2» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind III, 2, Stuttgart, s. 2229.
== Eksterne lenker ==
«Khelone», Theoi Project | Khelone (gresk: Χελώνη, Khelônê) er i henhold til gresk mytologi en nymfe eller en dødelig kvinne som ble endret til en skilpadde av gudene. Χελώνη (khelone) betyr skilpadde på gresk, og skilpadden var både et symbol på lyren og på stillhet i antikk tid, slik som vist i den antikke gåten Dum vixi tacui mortua dulce cano, «Mens jeg levde var jeg stille, som død synger jeg vakkert. | 198,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjoria_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Sjoria i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kemerovo oblast', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Sjoria i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over fjellregionen Sjorias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Sjoria har deltatt i konkurransen én gang, i 2013.
| Sjoria i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over fjellregionen Sjorias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Sjoria har deltatt i konkurransen én gang, i 2013.
== Bakgrunn ==
Sjoria ligger i den sørlige delen av oblasten Kemerovo i Russland. Området har en befolkning som snakker det tyrkiske språket sjorisk.
Sjoria deltok første gang i konkurransen i 2013. Regionen har ikke deltatt i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i påfølgende år. I 2013 ble Sjoria presentert med flagget til byen Kemerovo.
== Historie ==
Tsjyltys Tannagasjeva ble valgt som Sjorias representant i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2013. Tannagasjeva fremførte en over fem minutter lang melodi - som var konkurransens lengste - der hun ved hjelp av vokale prestasjoner etterlignet lyden av Sjorias natur. Melodien kvalifiserte seg ikke videre fra delfinalen.
== Deltakere, bidrag og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale
== Kringkasterer og jurymedlemmer ==
== Fotnoter ==
== Referanser == | Sjoria i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over fjellregionen Sjorias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Sjoria har deltatt i konkurransen én gang, i 2013. | 198,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_O._Rugstad | 2023-02-04 | Ole O. Rugstad | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges Kommunistiske Parti', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske motstandsfolk drept under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Ole Olsen Rugstad (født 8. november 1898 i Solum, død 25. januar 1943 i Skien) var en norsk motstandsmann, sentral i Norges Kommunistiske Parti i Telemark-distriktet.
Rugstad var fabrikkarbeider med korrespondansekurs. Han hadde imidlertid utdannelse fra Kominterns kaderskole i Moskva. Fra 1928 til 1931 studerte han ved KUNMZ, det såkalte «Vesten-universitetet».Da han kom tilbake til Norge i 1931 ble han distriktsinstruktør for NKP i Telemark, senere distriktssekretær. I de siste førkrigsårene drev kommunistene aktivt solidaritetsarbeid for dem som sloss mot Franco-fascistene i Spania, og Rugstad var sekretær i Spaniakomiteen i Skien.Under krigen fungerte han som distriktsleder for NKPs motstandskamp i Telemark. Våren 1942 startet han, sammen med Lars Holm, den illegale avisen Fridom. Avisen ble blant annet spredt blant arbeiderne på Herøya, og blir regnet som en slags forløper for Telefolkets Fridom, NKPs lokale avis de første etterkrigsårene.
Rugstad ble imidlertid angitt, og arrestert av tysk sikkerhetspoliti i Skien 28. januar 1943. Han tok sitt eget liv på cella samme dag, og unngikk på det vis å gi opplysninger til tyskerne.
På Nordre gravlund i Skien har parti- og fagforeninger i Skiensfjorden reist en bauta over «Kamerat Ole O. Rugstad», med innskripsjonen «Han gav det dyreste han eide, sitt liv, i kampen mot nazismen».
| Ole Olsen Rugstad (født 8. november 1898 i Solum, død 25. januar 1943 i Skien) var en norsk motstandsmann, sentral i Norges Kommunistiske Parti i Telemark-distriktet.
Rugstad var fabrikkarbeider med korrespondansekurs. Han hadde imidlertid utdannelse fra Kominterns kaderskole i Moskva. Fra 1928 til 1931 studerte han ved KUNMZ, det såkalte «Vesten-universitetet».Da han kom tilbake til Norge i 1931 ble han distriktsinstruktør for NKP i Telemark, senere distriktssekretær. I de siste førkrigsårene drev kommunistene aktivt solidaritetsarbeid for dem som sloss mot Franco-fascistene i Spania, og Rugstad var sekretær i Spaniakomiteen i Skien.Under krigen fungerte han som distriktsleder for NKPs motstandskamp i Telemark. Våren 1942 startet han, sammen med Lars Holm, den illegale avisen Fridom. Avisen ble blant annet spredt blant arbeiderne på Herøya, og blir regnet som en slags forløper for Telefolkets Fridom, NKPs lokale avis de første etterkrigsårene.
Rugstad ble imidlertid angitt, og arrestert av tysk sikkerhetspoliti i Skien 28. januar 1943. Han tok sitt eget liv på cella samme dag, og unngikk på det vis å gi opplysninger til tyskerne.
På Nordre gravlund i Skien har parti- og fagforeninger i Skiensfjorden reist en bauta over «Kamerat Ole O. Rugstad», med innskripsjonen «Han gav det dyreste han eide, sitt liv, i kampen mot nazismen».
== Referanser == | Ole Olsen Rugstad (født 8. november 1898 i Solum, død 25. | 198,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khakasia_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Khakasia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Khakasia', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Khakasia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over den russiske republikken Khakasias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Regionen deltok for første gang i sangkonkurransen i 2013.
| Khakasia i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over den russiske republikken Khakasias deltakelser og resultater i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Regionen deltok for første gang i sangkonkurransen i 2013.
== Bakgrunn ==
Det tyrkiske språket khakassisk snakkes av rundt 40 000 mennesker, hovedsakelig i den russiske republikken Khakasia. Republikken har deltatt i Tyrkvisjonens sangkonkurranse siden starten i 2013. I 2015 trakk Khakasia seg fra konkurransen, i likhet med andre deltakere fra de russiske regionene, og i 2020 var de tilbake etter at Tyrkvisjonens sangkonkurranse igjen ble arrangert etter fire år med avlyste konkurranser.
TV-kanalen Respublikanskaja televizionnaja set (TVRTS) i Abakan kringkaster Tyrkvisjonens sangkonkurranse og samarbeider med TMB TV i konkurransesammenheng. TVRTS arrangerer regionale finaler med støtte fra republikkens myndigheter.
== Historie ==
I de to første årene av konkurransen oppnådde ikke Khakasia representanter, henholdsvis Vladimir Dorzju og Sajana Saburova, å kvalifisere seg videre fra delfinalen. I 2014 ble det utpekt to vinnere, Sajana Saburova og Dmitrij Safjanov, i republikkens regionale finale. Opprinnelig skulle de begge delta i Tyrkvisjonens sangkonkurranse med en nyskrevet duett, men det ble senereavgjort at Saburova skulle delta med Aleksej Kazygasjev som støttevokalist.
I 2015 vant Sajana Saburova og Olga Vasiljeva den regionale finalen, men Khakasia trakk seg deretter fra å delta som følge av det dårlige politiske forholdet som da hadde oppstått mellom Tyrkia og Russland.I 2016 skulle Tyrkvisjonens sangkonkurranse arrangeres i Nur-Sultan i Kasakhstan og Khakasia valgte gruppa Irenek khan, en av deltakerne fra den internasjonale Ot yry-konkurransen for etnisk pop, som representanter dette året.
Khakasia offentliggjorde senere at de ville trekke seg, før det ble kjent at konkurransen ikke ville bli avholdt i 2016.
De tre påfølgende årene ble også Tyrkvisjonens sangkonkurranse avlyst, men det ble gjort et internt valg av Olga Vasiljeva og Sajana Karatsjova til konkurransen i 2019.I 2020 ble Tyrkvisjonens sangkonkurranse igjen arrangert. Darja Tatsjejeva ble valgt til å representere Khakasia. Tatsjejeva vant Ot yry i 2019 og i 2020.
== Deltakere, bidrag og resultater ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
TVRTS
Khakasia på turkvizyon.tv | Khakasia | 198,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chamizo | 2023-02-04 | Chamizo | ['Kategori:1903 i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1903', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Chamizo er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 540 innbyggere.
| Chamizo er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 540 innbyggere.
== Historie ==
Chamizo ble grunnlagt i 1903.
== Befolkning ==
Chamizo har 540 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 6 Joaquín Suárez forbinder Chamizo med Canelones, Capilla del Sauce og Sarandí del Yí.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Chamizo, Uruguay (INE) | | befolkning = 540 | 198,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indonesia_AirAsia_Flight_8501 | 2023-02-04 | Indonesia AirAsia Flight 8501 | ['Kategori:109°Ø', 'Kategori:3°S', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Flyulykker i 2014', 'Kategori:Flyulykker i Indonesia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Airbus A320'] | Indonesia AirAsia Flight 8501 (QZ8501/AWQ8501) var en flyulykke som rammet flyselskapet Indonesia AirAsia i desember 2014.
AirAsias Airbus A320 styrtet i Javasjøen under en flyvning fra Surabaya til Singapore den 28. desember 2014.
Om bord var 155 passasjerer og syv besetningsmedlemmer. Alle omkom. Etter om lag 45 minutters flyvning anmodet kapteinen om tillatelse til å endre kursen ved å fly høyere. Dette for å unngå å fly gjennom urolig vær som var ventet forut på deres kurs. Flykontrollen kunne ikke gi slik tillatelse, på grunn av annen trafikk. Ulykken er den nest verste i antall omkomne i Indonesia, etter Garuda Indonesia flight 152 i 1997, og nest verste ulykke med en Airbus A320. Dette var AirAsias første dødsulykke siden flyselskapets grunnleggelse i 1996.
To dager etter flyet forsvant ble vrakrester og lik funnet, og den 3. januar 2015 ble vraket lokalisert på havbunnen. Ferdsskriveren og taleregistratoren ble hentet opp 13. januar 2015.
Den 20. januar 2015 ble det kjent at flyet steg raskt og begynte å steile. Taleregistratoren viste også at pilotene strevde med å få kontroll over flyet. Granskingen av taleregistratoren og ferdskiven fortsetter.
| Indonesia AirAsia Flight 8501 (QZ8501/AWQ8501) var en flyulykke som rammet flyselskapet Indonesia AirAsia i desember 2014.
AirAsias Airbus A320 styrtet i Javasjøen under en flyvning fra Surabaya til Singapore den 28. desember 2014.
Om bord var 155 passasjerer og syv besetningsmedlemmer. Alle omkom. Etter om lag 45 minutters flyvning anmodet kapteinen om tillatelse til å endre kursen ved å fly høyere. Dette for å unngå å fly gjennom urolig vær som var ventet forut på deres kurs. Flykontrollen kunne ikke gi slik tillatelse, på grunn av annen trafikk. Ulykken er den nest verste i antall omkomne i Indonesia, etter Garuda Indonesia flight 152 i 1997, og nest verste ulykke med en Airbus A320. Dette var AirAsias første dødsulykke siden flyselskapets grunnleggelse i 1996.
To dager etter flyet forsvant ble vrakrester og lik funnet, og den 3. januar 2015 ble vraket lokalisert på havbunnen. Ferdsskriveren og taleregistratoren ble hentet opp 13. januar 2015.
Den 20. januar 2015 ble det kjent at flyet steg raskt og begynte å steile. Taleregistratoren viste også at pilotene strevde med å få kontroll over flyet. Granskingen av taleregistratoren og ferdskiven fortsetter.
== Referanser == | 116 lik funnet | 198,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Go%C3%B1i_(Uruguay) | 2023-02-04 | Goñi (Uruguay) | ['Kategori:33°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Florida (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Goñi eller Estación Goñi er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 246 innbyggere.
| Goñi eller Estación Goñi er en by i Florida-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 246 innbyggere.
== Historie ==
Goñi ble grunnlagt av Juan Goñi.
== Befolkning ==
Goñi har 246 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 5 Brigadier General Fructuoso Rivera forbinder Goñi (km. 166) med Montevideo, Canelones, Capilla del Sauce, Florida, Durazno, Sarandí del Yí og Rivera.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Florida, offisielle sider (spansk)
Kart over Goñi, Uruguay (INE) Arkivert 30. april 2013 hos Wayback Machine. | | befolkning = 246 | 198,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Lindstr%C3%B8m | 2023-02-04 | Sigurd Lindstrøm | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere'] | Sigurd Lindstrøm (født 5. september 1950) er en norsk billedkunstner, bosatt i Risør. Han arbeider i hovedsak med maleri og grafikk.
Lindstrøm har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (1972-76). Han er også utdannet ved Statens kunstakademi (1978-82). I perioden 1976-78 arbeidet han som designer ved Hadeland Glassverk, men han har også arbeidet som illustratør for flere forlag og aviser. I årene 1982-84 var han engasjert som utstillingskonsulent for Riksgalleriet. Lindstrøm har i tillegg undervist i forming og visuelle fag ved videregående skoler i Aust-Agder.
Han har hatt flere separatutstillinger lokalt, og deltatt på Sørlandsutstillingen, Østlandsutstillingen og Høstutstillingen. I 2004 hadde Lindstrøm en separatutstilling i Reimanngården i Grimstad med tittelen «Selvbygging», som tematisk handlet om utforskning av menns byggevirksomhet. Lindstrøms kunstuttrykk ble av Grimstad kunstforening beskrevet som figurativt, men samtidig sterkt ekspressivt både i strek og koloritt. Han var representert på Agderbiennalen i Risør kunstforening i 2007. I mai 2009 deltok Sigurd Lindstrøm på en større utstilling i Risør kunstpark sammen med keramiker Eyvind Hermansen fra Tvedestrand. Også der var temaet i kunsten hans selvbygging, og han uttalte til Aust Agder Blad at selvbyggertrangen er et sunt alternativ til spekulasjonsøkonomien i et samfunn preget av finanskrise og usikkerhet.
Sigurd Lindstøm var styremedlem i Norske billedkunstnere Agder i perioden 1990-91. Han har også vært jurymedlem i Unge Kunstneres Samfund (UKS) i 1974.
| Sigurd Lindstrøm (født 5. september 1950) er en norsk billedkunstner, bosatt i Risør. Han arbeider i hovedsak med maleri og grafikk.
Lindstrøm har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (1972-76). Han er også utdannet ved Statens kunstakademi (1978-82). I perioden 1976-78 arbeidet han som designer ved Hadeland Glassverk, men han har også arbeidet som illustratør for flere forlag og aviser. I årene 1982-84 var han engasjert som utstillingskonsulent for Riksgalleriet. Lindstrøm har i tillegg undervist i forming og visuelle fag ved videregående skoler i Aust-Agder.
Han har hatt flere separatutstillinger lokalt, og deltatt på Sørlandsutstillingen, Østlandsutstillingen og Høstutstillingen. I 2004 hadde Lindstrøm en separatutstilling i Reimanngården i Grimstad med tittelen «Selvbygging», som tematisk handlet om utforskning av menns byggevirksomhet. Lindstrøms kunstuttrykk ble av Grimstad kunstforening beskrevet som figurativt, men samtidig sterkt ekspressivt både i strek og koloritt. Han var representert på Agderbiennalen i Risør kunstforening i 2007. I mai 2009 deltok Sigurd Lindstrøm på en større utstilling i Risør kunstpark sammen med keramiker Eyvind Hermansen fra Tvedestrand. Også der var temaet i kunsten hans selvbygging, og han uttalte til Aust Agder Blad at selvbyggertrangen er et sunt alternativ til spekulasjonsøkonomien i et samfunn preget av finanskrise og usikkerhet.
Sigurd Lindstøm var styremedlem i Norske billedkunstnere Agder i perioden 1990-91. Han har også vært jurymedlem i Unge Kunstneres Samfund (UKS) i 1974.
== Referanser == | Sigurd Lindstrøm (født 5. september 1950) er en norsk billedkunstner, bosatt i Risør. | 198,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storelva_(Tjeldsund) | 2023-02-04 | Storelva (Tjeldsund) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Tjeldsund'] | Storelva er ei elv på Tjeldøya i Tjeldsund kommune i Nordland. Den er 8,0 km lang og har et nedbørfelt på 18,56 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,71 m³/s.Elva starter som en rekke små fjellbekker som samles i Trollvatnet (389 moh.), sørøst for Trollfjellet. Elva renner derfra mot sør og passerer gjennom Tindvatnet (357 moh.), før den faller i fosser og stryk ned til Vassbotnmyran, nordøst for Myklebostad. På den siste strekningen renner elva rolig gjennom kulturlandskapet i Myklebostad, før den munner ut i Ofotfjorden lengst øst i bygda.
| Storelva er ei elv på Tjeldøya i Tjeldsund kommune i Nordland. Den er 8,0 km lang og har et nedbørfelt på 18,56 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,71 m³/s.Elva starter som en rekke små fjellbekker som samles i Trollvatnet (389 moh.), sørøst for Trollfjellet. Elva renner derfra mot sør og passerer gjennom Tindvatnet (357 moh.), før den faller i fosser og stryk ned til Vassbotnmyran, nordøst for Myklebostad. På den siste strekningen renner elva rolig gjennom kulturlandskapet i Myklebostad, før den munner ut i Ofotfjorden lengst øst i bygda.
== Referanser == | | munning = Ofotfjorden ved Myklebostad | 198,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krim_i_Tyrkvisjonens_sangkonkurranse | 2023-02-04 | Krim i Tyrkvisjonens sangkonkurranse | ['Kategori:Krim', 'Kategori:Land og regioner i Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Krim i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Krims deltakelser Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Krim deltok i 2013 og i 2014. I 2013 ble republikken presentert som en ukrainsk region og i 2014 som en russisk. Krim trakk seg i 2015, og regionen var ikke blant deltakerne i 2020. Krim blir representert av halvøyas krimtatariske befolkning som snakker det tyrkiske språket krimtatarisk. Regionen har en sjetteplass som beste plassering i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
| Krim i Tyrkvisjonens sangkonkurranse er en oversikt over Krims deltakelser Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Krim deltok i 2013 og i 2014. I 2013 ble republikken presentert som en ukrainsk region og i 2014 som en russisk. Krim trakk seg i 2015, og regionen var ikke blant deltakerne i 2020. Krim blir representert av halvøyas krimtatariske befolkning som snakker det tyrkiske språket krimtatarisk. Regionen har en sjetteplass som beste plassering i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
== Hisorikk ==
Elvira Sarıhalil, en krimtatarisk folke- og jazzmusiker født i Usbekistan og bosatt på Krim, ble vinneren av Krims forhåndsfinale i 2013. Hun fikk dermed debutere for regionen i Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Sarıhalils bidrag, «Dağlarnıñ yolları», er en eldre krimtatarisk folkesang. I 2014 ble det arrangert opptaksprøver over en periode som til slutt endte med TV-programmet Sjelljale, et program som har blitt sendt på Krim siden 1996.
Vinneren, Darina Rustemovna Sinitsjkina, representerte Krim i den internasjonale konkurransen med sangen «Gider iseñ» og oppnådde en 6.-plass i finalen.
I 2015 overtok TRK Millet som organisator av de regionale finalene etter GTRK Krim. I oktober ble det arrangert en felles finale for å velge deltakere til Tyrkvisjonens sangkonkurranse, som ble vunnet av Safije Denisjajeva, og til Bala Türkvizyon. Denisjajeva deltok også i Sjelljale i 2014. I november ble det kjent at de russiske regionene, inkludert Krim, ville trekke seg fra sangkonkurransen.
I 2016 ble det arrangert en regional kvalifisering før det ble kjent at Tyrkvisjonens sangkonkurranse ikke ville bli arrangert. Vinneren, Alsejda Sejdalijeva, ble annonsert som Krims representant de påfølgende årene, men Krim returnerte ikke til konkurransen da den igjen ble arrangert i 2020.
== Deltakere og bidrag ==
Tabellforklaring Vinner
Ikke kvalifisert til finalen
Deltok ikke/trakk seg/diskvalifisert
Ingen konkurranse
Opplysning ukjent. Ingen delfinale.
== Kringkastere og jurymedlemmer ==
== Regionale finaler ==
=== 2015 ===
== Se også ==
Ukraina i Tyrkvisjonens sangkonkurranse
Ukraina i Eurovision Song Contest
Ukraina i Junior Eurovision Song Contest
Russland i Eurovision Song Contest
Russland i Junior Eurovision Song Contest
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
TRK Millet | Republikken Krim Den autonome republikken Krim | 198,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eldrid_Straume | 2023-02-04 | Eldrid Straume | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske arkeologer', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo'] | Eldrid Margrethe Straume (født 1. mars 1929 i Sandane, Gloppen, død 29. desember 2014 i Oslo) var professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Straume tok magistergraden ved Universitetet i Bergen i 1956, med en avhandling om eldre jernalder i Nordfjord. Deretter var hun to år i Tyskland for å studere eldre jernalder på kontinentet. I 1964 ble hun ansatt ved Universitetet i Oslo som universitetslektor.Hun tok doktorgraden i 1984 med avhandlingen Fasettslipte glass i nordiske graver fra 4. og 5. århundre e.Kr. En periode fra 1990 var hun ansatt som professor ved Universitetet i Bergen, men vendte tilbake til Oslo der hun ble værende resten av sitt yrkesaktive liv.Professor Eldrid Straume var Norges fremste spesialist på arkeologisk materiale og de kulturelle forbindelsene til kontinentet i århundrene e.Kr., særlig tidsrommet 200-550 e.Kr.
| Eldrid Margrethe Straume (født 1. mars 1929 i Sandane, Gloppen, død 29. desember 2014 i Oslo) var professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Straume tok magistergraden ved Universitetet i Bergen i 1956, med en avhandling om eldre jernalder i Nordfjord. Deretter var hun to år i Tyskland for å studere eldre jernalder på kontinentet. I 1964 ble hun ansatt ved Universitetet i Oslo som universitetslektor.Hun tok doktorgraden i 1984 med avhandlingen Fasettslipte glass i nordiske graver fra 4. og 5. århundre e.Kr. En periode fra 1990 var hun ansatt som professor ved Universitetet i Bergen, men vendte tilbake til Oslo der hun ble værende resten av sitt yrkesaktive liv.Professor Eldrid Straume var Norges fremste spesialist på arkeologisk materiale og de kulturelle forbindelsene til kontinentet i århundrene e.Kr., særlig tidsrommet 200-550 e.Kr.
== Referanser == | Eldrid Margrethe Straume (født 1. mars 1929 i Sandane, Gloppen, død 29. | 198,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natschbach-Loipersbach | 2023-02-04 | Natschbach-Loipersbach | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Niederösterreich', 'Kategori:Kommuner i Østerrike', 'Kategori:Sider med kart'] | Natschbach-Loipersbach er en kommune i Østerrike. Kommunen har 1727 innbyggere (pr. 1. januar 2014) og er geografisk beliggende i det østerrikske bundeslandet Niederösterreich, like sør for distriktshovedstaden Neunkirchen. Kommunen grenser i nord til Breitenau, i øst til Schwarzau am Steinfeld, i sørøst til Seebenstein, i sør til Scheiblingkirchen-Thernberg og i vest til Wartmannstetten. I Natschbach er det en brannstasjon og i Loipersbach en barnehage.
Kommunen omfatter følgende tre tettsteder (innbyggertall fra 31. oktober 2011 i parentes ):
Lindgrub (50)
Loipersbach (785)
Natschbach (883)
| Natschbach-Loipersbach er en kommune i Østerrike. Kommunen har 1727 innbyggere (pr. 1. januar 2014) og er geografisk beliggende i det østerrikske bundeslandet Niederösterreich, like sør for distriktshovedstaden Neunkirchen. Kommunen grenser i nord til Breitenau, i øst til Schwarzau am Steinfeld, i sørøst til Seebenstein, i sør til Scheiblingkirchen-Thernberg og i vest til Wartmannstetten. I Natschbach er det en brannstasjon og i Loipersbach en barnehage.
Kommunen omfatter følgende tre tettsteder (innbyggertall fra 31. oktober 2011 i parentes ):
Lindgrub (50)
Loipersbach (785)
Natschbach (883)
== Historie ==
Bygdene i kommunen ble allerede tidlig omtalt: I 1130 bevitner en Megnoz de Nedaspach en offergave til kirken i Formbach (i dag Vornbach i Neuhaus am Inn). I 1140 forekommer navnet Luiprantesdorf avledet av grunnleggerens navn, en Luiprant. I 1150 er Lintgraben første gang nevnt. Navnenes skrivemåte har endret seg gjennom tiden. I 1970 ble Natschbach og Loipersbach slått sammen. I 1973 fulgte også en sammenslutning med Lindgrub.
== Befolkning ==
=== Befolkningsutvikling ===
Kilde: Statistik Austria
=== Religion ===
Ifølge data fra folketellingen i 2001 er 78,2 % av befolkningen romersk-katolske, 4,3 % protestanter og 0,7 % ortodokse kristne. 2,1 % er muslimer mens 12,2 % av befolkningen ikke bekjente seg til noen religion.
== Politikk ==
Borgermester er Günther Stellwag, viseborgermester er Franz Birnbauer (begge Österreichische Volkspartei). Kontorsjef er Renate Dürauer. Kommunestyret består av 19 medlemmer valgt ved kommunevalget 25. januar 2015, og er satt sammen på følgende måte:
=== Vennskapsby ===
Siden 1987: Cornuda i Italia.
== Kultur og severdigheter ==
Kapell St. Michael, Loipersbach: Nygotisk bygg 1873, tilbygg 1962
Vegkapell, Ramplacherstrasse, Natschbach
Kapell St. Florian, Natschbach: Nygotisk bygg 1898.I Natschbach-Loipersbach er det et lokalt musikklag og fotballklubben UPS Natschbach-Loipersbach har tilhold i kommunen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Natschbach-Loipersbach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Natschbach-Loipersbach er en kommune i Østerrike. Kommunen har 1727 innbyggere (pr. | 198,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paraschizognathus | 2023-02-04 | Paraschizognathus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paraschizognathus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Paraschizognathus er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, grønne skarabider.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda av røtter, mens de voksne insektene kan finnes gnagende på blader. Noen arter kan gjøre betydelig skade ved å beite ned løvverk. Disse billene flyr godt og er mest aktive om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Anoplognathini MacLeay, 1819
Gruppen Anoplognathina MacLeay, 1819 - Australia
Slekten Paraschizognathus Ohaus, 1904
Paraschizognathus brittoni Carne, 1974
Paraschizognathus brunneus Carne, 1958
Paraschizognathus elegatus Carne, 1958
Paraschizognathus frazieri Carne, 1974
Paraschizognathus marcus Allsopp & Carne, 1986
Paraschizognathus miskoi Carne, 1974
Paraschizognathus ocularis Carne, 1958
Paraschizognathus olivaceus Ohaus, 1904
Paraschizognathus pinarus Carne, 1958
Paraschizognathus prasinicollis Ohaus, 1904
Paraschizognathus prasinus (Boisduval, 1835)
Paraschizognathus queenslandicus Carne, 1958
Paraschizognathus tubrabuccae Carne, 1958
== Kilder ==
Sjekkliste over Anoplognathini
== Eksterne lenker ==
Bilde av Paraschizognathus olivaceus
(en) Paraschizognathus i Encyclopedia of Life
(en) Paraschizognathus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paraschizognathus hos NCBI
(en) Kategori:Paraschizognathus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paraschizognathus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 198,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordsalgssjef | 2023-02-04 | Jordsalgssjef | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Myndigheter i Finnmark'] | Jordsalgssjefen var leder for jordsalgskontoret. Dette kontoret var ansvarlig for forvaltning av statsgrunn i Finnmark fylke. Forvaltningen skjedde i medhold av jordsalgsloven. Jordsalgskontoret, som var en del av Statskog, ble nedlagt ved iverksettelsen av Finnmarksloven og opprettelsen av Finnmarkseiendommen 1. juli 2006. | Jordsalgssjefen var leder for jordsalgskontoret. Dette kontoret var ansvarlig for forvaltning av statsgrunn i Finnmark fylke. Forvaltningen skjedde i medhold av jordsalgsloven. Jordsalgskontoret, som var en del av Statskog, ble nedlagt ved iverksettelsen av Finnmarksloven og opprettelsen av Finnmarkseiendommen 1. juli 2006. | Jordsalgssjefen var leder for jordsalgskontoret. Dette kontoret var ansvarlig for forvaltning av statsgrunn i Finnmark fylke. | 198,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fridom_(illegal_avis,_Telemark) | 2023-02-04 | Fridom (illegal avis, Telemark) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1942', 'Kategori:Illegale aviser', 'Kategori:Norges Kommunistiske Parti'] | For den illegale avisen med samme navn i Drammens-området, se Fridom (illegal avis)Fridom var en illegal avis, utgitt i Telemark fra våren 1942. Fridom var en svært enkel trykksak, ett enkeltark med tekst på begge sider. Den kom nokså regelmessig ut hele resten av krigen, i et opplag på 1000 - 2000 eksemplarer.
Avisen ble startet av distriktets sentrale NKP-mann Ole O. Rugstad sammen med Lars Holm. Det var den første illegale avisen NKP-krefter startet i distriktet. Den ble først produsert i en jordhule på Raubakke oppfor Vindalen. Etter kort tid flyttet virksomhetenh til en jordhytte i nærheten av Holms eiendom i Fjærekilen. Der foregikk avlytting av nyheter, skriving og stensilering. I de primitive lokalitetene rustet imidlertid stensilmaskinen, og papiret ble ødelagt. På høstparten måtte man derfor flytte, først til stallen hos Holm, deretter til Bjørn Eriksen i Vindalen.
Da Rugstad ble angitt og arrestert av tyskerne i Skien i januar 1943 sto avisen - og mye av det andre illegale arbeidet - i fare for å bli rullet opp. Rugstad tok imidlertid livet av seg på cella samme dag han ble innbrakt, og unngikk på den måten å gi tyskerne opplysninger som kunne avsløre virksomheten.
Arrestasjonen førte imidlertid til at kommunistene skjerpet sikkerheten rundt virksomheten, og utgivelsen av Fridom stanset i en periode. Da den kom i gang igjen var det Sigurd Christensen og Johannes Magnussen som sto for driften. Den ble nå laget i Magnussens uthus på Gråtenmoen. Da Christensen etter hvert fikk ansvaret som kommunistenes sabotasjeleder i distriktet kom Andreas Grini inn i arbeidet med avisen. Virksomheten flyttet nå flere ganger. Avisen ble atter laget i Vindalen en tid, deretter hos Leo Hansen på Klyve, før man igjen måtte ty til Vindalen rundt årsskiftet 1943-1944.
Blant de som bidro med skrivingen var Syvert Larsen, anleggsarbeider på Herøya. Han ble etter en tid overført til en avis i Drammens-området. En annen var Raymond Bakke, en ung kommunist fra Drammen som var gått under jorda etter en opprulling i forbindelse med den illegale avisen Radio-nytt. Han kom seg til Skien i november 1943, etter at han først hadde ligget i dekning i Drammen. I 1944 bidro Raymond Bakke («Josef») sammen med Bjørn Eriksen og Ivar Isaksen (senere kjent som «Sixten» i avisen Varden). Bakke hadde fra årsskiftet 1944-1945 eneansvaret for produksjonen fram til krigen sluttet.
For å distribuere Fridom og andre illegale aviser bygde den kommunistiske motstandsbevegelsen i Telemark opp et effektivt distribusjonsnett, der et stor antall mennesker bidro. Blant disse var Wilhelm Gravkleiv ved jernbanestasjonen på Nylende, lokomotivfører Bernhard Halvorsen og Torger Seland. Hans bror Edvard Seland ble fra 1943-44 leder for hele distribusjonsnettet i området. Med buss gikk avispakker til Ulefoss og Lunde, med tog til Nordagutu, der kurerer fra Notodden hentet. En av dem som spredte avisen på Notodden var den unge Martin Gunnar Knutsen (senere formann i NKP) som gikk på lærerskole der. De mest aktive ble kurerer på heltid, men ikke bare profesjonelle ble brukt: Den unge dattera til sabotasjeleder Christensen, Liv (født i 1936) brakte flere ganger avispakker til besteforeldra på Vestsida i Porsgrunn.
Mye av Fridoms opplag på 1000-2000 ble spredt på de store bedriftene i Skien, Porsgrunn og på Skotfoss. På Hydro på Herøya spredte man aviser og verva mange blant bygningsarbeiderne til illegalt arbeid. Mot slutten av krigen kom avisen ut regelmessig to ganger i uka, med et opplag på 1200-1300. Det var en av de mest leste illegale avisene i området.
Da NKP i Telemark i 1946 startet egen avis ble den lansert som en videreføring av den illegale avisen, med samme navn, merket «5. årgang». Denne avis måtte imidlertid skifte avishode, grunnet navnelikhet med en annen publikasjon. NKPs etterkrigsavis ble derfor mer kjent som Telefolkets Fridom.
| For den illegale avisen med samme navn i Drammens-området, se Fridom (illegal avis)Fridom var en illegal avis, utgitt i Telemark fra våren 1942. Fridom var en svært enkel trykksak, ett enkeltark med tekst på begge sider. Den kom nokså regelmessig ut hele resten av krigen, i et opplag på 1000 - 2000 eksemplarer.
Avisen ble startet av distriktets sentrale NKP-mann Ole O. Rugstad sammen med Lars Holm. Det var den første illegale avisen NKP-krefter startet i distriktet. Den ble først produsert i en jordhule på Raubakke oppfor Vindalen. Etter kort tid flyttet virksomhetenh til en jordhytte i nærheten av Holms eiendom i Fjærekilen. Der foregikk avlytting av nyheter, skriving og stensilering. I de primitive lokalitetene rustet imidlertid stensilmaskinen, og papiret ble ødelagt. På høstparten måtte man derfor flytte, først til stallen hos Holm, deretter til Bjørn Eriksen i Vindalen.
Da Rugstad ble angitt og arrestert av tyskerne i Skien i januar 1943 sto avisen - og mye av det andre illegale arbeidet - i fare for å bli rullet opp. Rugstad tok imidlertid livet av seg på cella samme dag han ble innbrakt, og unngikk på den måten å gi tyskerne opplysninger som kunne avsløre virksomheten.
Arrestasjonen førte imidlertid til at kommunistene skjerpet sikkerheten rundt virksomheten, og utgivelsen av Fridom stanset i en periode. Da den kom i gang igjen var det Sigurd Christensen og Johannes Magnussen som sto for driften. Den ble nå laget i Magnussens uthus på Gråtenmoen. Da Christensen etter hvert fikk ansvaret som kommunistenes sabotasjeleder i distriktet kom Andreas Grini inn i arbeidet med avisen. Virksomheten flyttet nå flere ganger. Avisen ble atter laget i Vindalen en tid, deretter hos Leo Hansen på Klyve, før man igjen måtte ty til Vindalen rundt årsskiftet 1943-1944.
Blant de som bidro med skrivingen var Syvert Larsen, anleggsarbeider på Herøya. Han ble etter en tid overført til en avis i Drammens-området. En annen var Raymond Bakke, en ung kommunist fra Drammen som var gått under jorda etter en opprulling i forbindelse med den illegale avisen Radio-nytt. Han kom seg til Skien i november 1943, etter at han først hadde ligget i dekning i Drammen. I 1944 bidro Raymond Bakke («Josef») sammen med Bjørn Eriksen og Ivar Isaksen (senere kjent som «Sixten» i avisen Varden). Bakke hadde fra årsskiftet 1944-1945 eneansvaret for produksjonen fram til krigen sluttet.
For å distribuere Fridom og andre illegale aviser bygde den kommunistiske motstandsbevegelsen i Telemark opp et effektivt distribusjonsnett, der et stor antall mennesker bidro. Blant disse var Wilhelm Gravkleiv ved jernbanestasjonen på Nylende, lokomotivfører Bernhard Halvorsen og Torger Seland. Hans bror Edvard Seland ble fra 1943-44 leder for hele distribusjonsnettet i området. Med buss gikk avispakker til Ulefoss og Lunde, med tog til Nordagutu, der kurerer fra Notodden hentet. En av dem som spredte avisen på Notodden var den unge Martin Gunnar Knutsen (senere formann i NKP) som gikk på lærerskole der. De mest aktive ble kurerer på heltid, men ikke bare profesjonelle ble brukt: Den unge dattera til sabotasjeleder Christensen, Liv (født i 1936) brakte flere ganger avispakker til besteforeldra på Vestsida i Porsgrunn.
Mye av Fridoms opplag på 1000-2000 ble spredt på de store bedriftene i Skien, Porsgrunn og på Skotfoss. På Hydro på Herøya spredte man aviser og verva mange blant bygningsarbeiderne til illegalt arbeid. Mot slutten av krigen kom avisen ut regelmessig to ganger i uka, med et opplag på 1200-1300. Det var en av de mest leste illegale avisene i området.
Da NKP i Telemark i 1946 startet egen avis ble den lansert som en videreføring av den illegale avisen, med samme navn, merket «5. årgang». Denne avis måtte imidlertid skifte avishode, grunnet navnelikhet med en annen publikasjon. NKPs etterkrigsavis ble derfor mer kjent som Telefolkets Fridom.
== Kilder ==
Telemark : Et rødt fylke, Død over de tyske okkupanter - de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945, Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. Informasjonsforlaget 1998. | Fridom var en illegal avis, utgitt i Telemark fra våren 1942. Fridom var en svært enkel trykksak, ett enkeltark med tekst på begge sider. | 198,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.