url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Maksim_Siarheyeu | 2023-02-04 | Maksim Siarheyeu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske kortbaneløpere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2023-02'] | Maksim Siarheyeu (født 15. juli 1991) er en belarusisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 28 på 1500 meter.
| Maksim Siarheyeu (født 15. juli 1991) er en belarusisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 28 på 1500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maksim Siarheyeu – Olympedia
(en) Maksim Siarheyeu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Belarus | 1,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommaso_Dotti | 2023-02-04 | Tommaso Dotti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Italienske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Tommaso Dotti (født 11. juli 1993) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 27 på 1500 meter.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse på stafetten.
| Tommaso Dotti (født 11. juli 1993) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 27 på 1500 meter.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tommaso Dotti – Olympics.com
(en) Tommaso Dotti – Olympic.org
(en) Tommaso Dotti – Olympedia
(en) Tommaso Dotti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tommaso Dotti – TheSports.org | Tommaso Dotti (født 11. juli 1993) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 1,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vojt%C4%9Bch_Loud%C3%ADn | 2023-02-04 | Vojtěch Loudín | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tsjekkiastubber', 'Kategori:Tsjekkiske kortbaneløpere'] | Vojtěch Loudín (født 11. november 1990) er en tsjekkisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 26 på 1500 meter.
| Vojtěch Loudín (født 11. november 1990) er en tsjekkisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 26 på 1500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vojtěch Loudín – Olympics.com
(en) Vojtěch Loudín – Olympic.org
(en) Vojtěch Loudín – Olympedia
(en) Vojtěch Loudín – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Vojtěch Loudín – Tsjekkias olympiske komité
(en) Vojtěch Loudín – ShorttrackOnLine.info
(en) Vojtěch Loudín – TheSports.org | Vojtěch Loudín (født 11. november 1990) er en tsjekkisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 1,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maxime_Chataignier | 2023-02-04 | Maxime Chataignier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Franske kortbaneløpere', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Maxime Chataignier (født 15. september 1988) er en fransk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 23 på 1500 meter.
| Maxime Chataignier (født 15. september 1988) er en fransk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 23 på 1500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maxime Châtaignier – Olympics.com
(en) Maxime Châtaignier – Olympic.org
(en) Maxime Châtaignier – Olympedia
(en) Maxime Châtaignier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Maxime Châtaignier – Frankrikes olympiske komité
(en) Maxime Châtaignier – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Frankrike | 1,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thibaut_Fauconnet | 2023-02-04 | Thibaut Fauconnet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Dopingsaker i skøytesport', 'Kategori:Franske kortbaneløpere', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Thibaut Fauconnet (født 23. april 1985) er en fransk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 18 på 1500 meter.
| Thibaut Fauconnet (født 23. april 1985) er en fransk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 18 på 1500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thibaut Fauconnet – Olympics.com
(en) Thibaut Fauconnet – Olympic.org
(en) Thibaut Fauconnet – Olympedia
(en) Thibaut Fauconnet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Thibaut Fauconnet – Frankrikes olympiske komité
(en) Thibaut Fauconnet – ShorttrackOnLine.info
(en) Thibaut Fauconnet på ShorttrackOnLine.info | | fnavn = | 1,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Pu%C4%B7%C4%ABtis | 2023-02-04 | Roberto Puķītis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Latviske kortbaneløpere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ventspils', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Roberto Puķītis (født 16. desember 1994 i Ventspils) er en latvisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 15 på 1500 meter.
| Roberto Puķītis (født 16. desember 1994 i Ventspils) er en latvisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 15 på 1500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roberto Puķītis – Olympedia
(en) Roberto Puķītis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(lv) Roberto Puķītis – Latvias olympiske komité
(en) Roberto Puķītis – ShorttrackOnLine.info
«Roberto Pukitis» (engelsk). Sochi2014.com. Arkivert fra originalen 6. april 2014. Besøkt 19. mars 2015. | Roberto Puķītis (født 16. desember 1994 i Ventspils) er en latvisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 1,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A9bastien_Lepape | 2023-02-04 | Sébastien Lepape | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Franske kortbaneløpere', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Sébastien Lepape (født 4. juli 1991) er en fransk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 8 på 1500 meter.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 20 og 12.
| Sébastien Lepape (født 4. juli 1991) er en fransk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 8 på 1500 meter.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 20 og 12.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sébastien Lepape – Olympics.com
(en) Sébastien Lepape – Olympic.org
(en) Sébastien Lepape – Olympedia
(en) Sébastien Lepape – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Sébastien Lepape – Frankrikes olympiske komité
(en) Sébastien Lepape – ShorttrackOnLine.info | Frankrike | 1,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr._Lorentzens_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Dr. Lorentzens vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Dr. Lorentzens vei (1-9, 2-8) er en 370 meter lang gate på Solvang i Tønsberg.
Gaten er oppkalt etter doktor Frederik Severin Lorentzen (1794-1872), landfysikus, ordfører og stortingsmann. Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 21. desember 1938. | Dr. Lorentzens vei (1-9, 2-8) er en 370 meter lang gate på Solvang i Tønsberg.
Gaten er oppkalt etter doktor Frederik Severin Lorentzen (1794-1872), landfysikus, ordfører og stortingsmann. Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 21. desember 1938.
== Referanser == | Dr. Lorentzens vei (1-9, 2-8) er en 370 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. | 1,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Martinsens_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Georg Martinsens vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Georg Martinsens vei (1-7) er en 90 meter lang blindgate på Trudvang i Tønsberg, med innkjøring fra Bjørnsons vei.
Gaten er oppkalt etter Georg Martinsen (1885-1964), Tønsbergpatriot, ordfører og typograf. | Georg Martinsens vei (1-7) er en 90 meter lang blindgate på Trudvang i Tønsberg, med innkjøring fra Bjørnsons vei.
Gaten er oppkalt etter Georg Martinsen (1885-1964), Tønsbergpatriot, ordfører og typograf.
== Referanser == | Georg Martinsens vei (1-7) er en 90 meter lang blindgate på Trudvang i Tønsberg, med innkjøring fra Bjørnsons vei. | 1,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Groceries_Code_Adjudicator | 2023-02-04 | Groceries Code Adjudicator | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk næringsliv', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Dagligvarehandel'] | Groceries Code Adjudicator (GCA) er en britisk tilsynsmyndighet som regulerer forholdet mellom supermarkeder og deres leverandører. GCA ble opprettet gjennom en særlov i 2013 og har status som et uavhengig forvaltningsorgan under Department for Business, Innovation and Skills.
GCAs hovedoppgave er å håndheve forskriften Groceries Supply Code of Practice, som gir regler for god handelsskikk i dagligvarebransjen.
| Groceries Code Adjudicator (GCA) er en britisk tilsynsmyndighet som regulerer forholdet mellom supermarkeder og deres leverandører. GCA ble opprettet gjennom en særlov i 2013 og har status som et uavhengig forvaltningsorgan under Department for Business, Innovation and Skills.
GCAs hovedoppgave er å håndheve forskriften Groceries Supply Code of Practice, som gir regler for god handelsskikk i dagligvarebransjen.
== Se også ==
Dagligvaretilsynet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Groceries Code Adjudicator (GCA) er en britisk tilsynsmyndighet som regulerer forholdet mellom supermarkeder og deres leverandører.Om GCA GCA ble opprettet gjennom en særlov i 2013 og har status som et uavhengig forvaltningsorgan under Department for Business, Innovation and Skills. | 1,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M._S._Pedersens_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | M. S. Pedersens vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | M. S. Pedersens vei er en 85 meter lang gate på Solvang i Tønsberg, mellom Trudvangveien og Severin Kjærs vei. Ingen eiendommer har adresse i gaten.
Gaten er oppkalt etter skipsreder M. S. Pedersen (1854-1917), eier av gården Solvang. | M. S. Pedersens vei er en 85 meter lang gate på Solvang i Tønsberg, mellom Trudvangveien og Severin Kjærs vei. Ingen eiendommer har adresse i gaten.
Gaten er oppkalt etter skipsreder M. S. Pedersen (1854-1917), eier av gården Solvang.
== Referanser == | M. S. | 1,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Welhavens_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Welhavens vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Welhavens vei (1-29, 4-16) er en 500 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den er oppkalt etter Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873).Welhavens vei 14-16 er Habiliteringssenteret til Sykehuset i Vestfold, som blant annet behandler Cerebral parese-rammede.
| Welhavens vei (1-29, 4-16) er en 500 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den er oppkalt etter Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873).Welhavens vei 14-16 er Habiliteringssenteret til Sykehuset i Vestfold, som blant annet behandler Cerebral parese-rammede.
== Referanser == | Welhavens vei (1-29, 4-16) er en 500 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den er oppkalt etter Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873). | 1,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_r%C3%B8dliste_for_arter | 2023-02-04 | Norsk rødliste for arter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Miljøvern i Norge', 'Kategori:Norges natur'] | Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge. Alle land som er tilsluttet Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources – IUCN) skal ha en slik liste, men innholdet vil være individuelt for hvert enkelt land. Artsdatabanken utgir også Norsk rødliste for naturtyper.
Nasjonale rødlister må ikke forveksles med IUCNs rødliste (også kalt internasjonal rødliste), siden status for listene kan variere innenfor samme art, selv om de samme kategorier og kriterier ligger til grunn for begge.
| Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge. Alle land som er tilsluttet Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources – IUCN) skal ha en slik liste, men innholdet vil være individuelt for hvert enkelt land. Artsdatabanken utgir også Norsk rødliste for naturtyper.
Nasjonale rødlister må ikke forveksles med IUCNs rødliste (også kalt internasjonal rødliste), siden status for listene kan variere innenfor samme art, selv om de samme kategorier og kriterier ligger til grunn for begge.
== Norsk rødliste ==
Gjeldende rødliste for arter i Norge ble publisert av Artsdatabanken den 24. november 2021 og heter «Norsk rødliste for arter 2021».Den første norske rødlista for arter kom i 1984 og inneholdt lister over virveldyr og karplanter.
=== Om norske rødlister ===
Det er IUCN som har utarbeidet kategorier og kriterier for rødlisting. I den nye nasjonale rødlista for arter har nye kategorier blitt innført for å passe til de internasjonale kriteriene.
Norsk rødliste for arter forventes å bli revidert hvert femte år. Listen omfatter Fastlands-Norge, norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard. Lista fra 2021 inneholder 34 167 arter, noe som utgjør ca. 21,0 % av de ca. 18 500 vurderte norske artene. Det er utarbeida en egen rødliste for fugler og pattedyr på Svalbard, som altså kommer i tillegg. En vet at det finnes mer enn 40 000 arter i Norge, men det korrekte antallet kan være nærmere 60 000. Dermed er mørketallene store, og det er mange arter man har for liten kunnskap om til å kunne vurdere.
Vurderingene som presenteres i Norsk rødliste for arter 2021 er utført av 95 eksperter fordelt på 19 ekspertkomitéer. Komitéene er oppnevnt av Artsdatabanken og er i hovedsak satt sammen av personer som arbeider ved norske naturhistoriske museer, universiteter og forskningsinstitusjoner.
=== Gjeldende kategorier og kriterier ===
De kategoriene og kriteriene som brukes i Norge per 2022, er i samsvar med IUCNs kategori og kriterieversjon 3.1, gjeldende fra 2001 og nasjonale tilpasninger i Norsk rødliste for arter 2021.
RE = regionalt utdødd (Regionally Extinct) Arter som er utdødd som reproduserende i landet. Ifølge IUCN skal denne kategorien kun benyttes når det ikke er spor av tvil om at arten er utryddet i landet. I tillegg skal arten ha reprodusert i Norge de siste 200 årene.
CR = kritisk truet (Critically Endangered) Arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut
EN = sterkt truet (Endangered) Arter som har svært høy risiko for å dø ut
VU = sårbar (Vulnerable) Arter som har høy risiko for å dø ut.
NT = nær truet (Near Threatened) En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
DD = datamangel (Data Deficient) En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC..
LC = livskraftig (Least Concern) En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
NA = ikke egnet NA er en kategori som omfatter arter som ikke skal bedømmes på nasjonalt nivå. Dette gjelder i hovedsak fremmede arter (arter kommet til Norge ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet etter år 1800), eller tilfeldige gjester.
NE = ikke vurdert (Not Evaluated)NE er en kategori som benyttes for arter eller først og fremst for hele slekter eller andre taksonomiske grupper med dårlig utredet taksonomi, svært dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse for å kunne gjøre vurderinger.
=== Gamle kategorier og kriterier ===
Kategoriene på den gamle norske rødlista var utrydda (Ex), trua (E), sårbar (V), sjelden (R), hensynskrevende (DC) og bør overvåkes (DM). Den største forandringa i den nye rødlista er at den i større grad tar for seg hvor trua artene er. Kategorien sjelden, som omfatta arter som hadde små eller svært spredte populasjoner, har dermed gått ut, og det har blitt flere kategorier for trua arter i stedet.
==== Direkte truede arter ====
Nedenfor finnes en tabell med antall direkte truede arter fordelt i ulike organismegrupper etter den gamle norske rødlisten.
=== Norsk rødliste for naturtyper ===
Norsk rødliste for naturtyper) 2018 viser hvilke naturtype som har risiko for å gå tapt fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
=== Norsk fremmedartsliste ===
Norsk fremmedartsliste (før: norsk svarteliste) er en oversikt over fremmede arter i Norge, med økologiske risikovurderinger for et utvalg av artene. Norsk svarteliste utkom første gang i 2007, utgitt av Artsdatabanken, og utarbeidet i samarbeid med vitenskapelige eksperter.
== Se også ==
Arter på norsk rødliste
Norsk rødliste for naturtyper
Karplanter på norsk rødliste 2010
IUCN
IUCNs rødliste (internasjonal rødliste)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for Species. Artsdatabanken, Norge.
== Eksterne lenker ==
Nasjonale lenker:
Artsdatabanken
Norsk rødliste for arter, 2021 er siste versjon.
Norsk rødliste for naturtyper, 2018 er siste versjon
Fremmedartslista, 2018 er siste versjonInternasjonale lenker:
IUCN Red List of Threatened Species™
Artdatabanken Sverige
Svensk rødliste | Dette er en oversikt over karplanter i Norge som er tatt med på norsk rødliste 2010. | 1,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1410 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1410 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1410', 'Kategori:Politikk i 1410', 'Kategori:Vitenskap i 1410'] | Filosofiåret 1410 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1410.
| Filosofiåret 1410 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1410.
== Hendelser ==
== Publikasjoner ==
== Fødsler ==
1410-1425 - Gabriel Biel, tysk teolog og filosof (død 1495)
== Dødsfall == | Filosofiåret 1410 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1410. | 1,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tjelmavatnet | 2023-02-04 | Tjelmavatnet | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Strand (Rogaland)', 'Kategori:Sider med kart'] | Tjelmavatnet, på folkemunne også kalt Tjelmen, er et vann som ligger i Strand kommune i Rogaland. Vannet ligger i området som kalles Skorpeheia, nær kommunegrensen til Hjelmeland kommune.
| Tjelmavatnet, på folkemunne også kalt Tjelmen, er et vann som ligger i Strand kommune i Rogaland. Vannet ligger i området som kalles Skorpeheia, nær kommunegrensen til Hjelmeland kommune.
== Litt om området ==
De to vanligste rutene til Tjelmavatnet er opp Melkerånå (også kalt Melkestien) eller fra Måland. Begge startstedene ligger langs Tysdalsvatnet, hvor den gamle riksveg 13 går. Turen starter rundt 40 meter over havet, og ender opp på 423,5 meter over havet. I luftlinje er turen fra Melkerånå rundt en kilometer, så turen er med andre ord bratt.
Langs vannet finner vi fjell som Almåsen og Snauåsen. Det er også utsikt over gårdene i Tysdal, samt deler av Tysdalsvatnet. Melkerånå er utløpsbekk fra Tjelmavatnet og renner ut i Tysdalsvatnet. Reinaknuten kan også ses herfra.
Ellers vokser det godt med einer i området, og marken bærer preg av å ha vært beitet i lange tider.
== Historie ==
I nordre enden av vannet kan en se spor etter stølsdrift. I 1659 var det rettssak om hvem av gårdene "Litle Døvik" og "Store Døvik" som hadde rett på å bruke området til beite. Flere vitner ble kalt inn, men retten endte med å gi begge gårdene rett til å bruke området.
== Om navnet ==
Nabokommunen Hjelmeland har navnet etter fjellet Hjelmen som ligger rett ved kommunesenteret. I dialekten kan det tenkes at disse ordene tidligere har blitt uttalt med "tj-lyd". Hjelmeland kan med andre ord ha blitt uttalt Tjelmeland. Betydningen vil i så tilfelle bli hjelm. Det kan spekuleres i om et av fjellene som ligger i området rundt Tjelmavatnet ligner på en hjelm.
== Referanser == | Tjelmavatnet, på folkemunne også kalt Tjelmen, er et vann som ligger i Strand kommune i Rogaland. Vannet ligger i området som kalles Skorpeheia, nær kommunegrensen til Hjelmeland kommune. | 1,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zorahayda | 2023-02-04 | Zorahayda | ['Kategori:Komposisjoner av Johan Svendsen', 'Kategori:Komposisjoner fra 1874'] | Zorahayda er et symfonisk dikt som Johan Svendsen skrev i 1874, og det er Opus 11.
Zorahayda er også en historie om en maurerprinsesse som blir frigjort gjennom den kristne dåpen.
| Zorahayda er et symfonisk dikt som Johan Svendsen skrev i 1874, og det er Opus 11.
Zorahayda er også en historie om en maurerprinsesse som blir frigjort gjennom den kristne dåpen.
== Eksterne lenker ==
http://www.vl.no/2.623/helt-etter-programmet-1.70456 | Zorahayda er et symfonisk dikt som Johan Svendsen skrev i 1874, og det er Opus 11. | 1,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1350 | 2023-02-04 | Vitenskapsåret 1350 | ['Kategori:Vitenskap i 1350', 'Kategori:Vitenskap i 1350-årene', 'Kategori:Vitenskapsår'] | Vitenskapsåret 1350 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1350.
| Vitenskapsåret 1350 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1350.
== Hendelser ==
Konrad von Megenberg forfatter verket «Buch von den natürlichen Dingen», den første naturvitenskapelige avhandlingen på tysk. På 1400-tallet ble boken trykket i flere opplag.
Richard Swineshead sluttfører verket «Liber calculationum» (Boken om beregninger), den første boken om aritmetikk publisert i England. Oxford.
== Fødsler ==
Jehuda Cresques, spansk kartograf (død 1427)
Madhava di Sangamagrama, indisk matematiker og astronom (død 1425)
Nicolaus Wurm, tysk jurist (ukjent dødsår)
== Dødsfall ==
ca. 23. september - Ibn Qayyim al-Jawziyyah, arabisk (Sunniislamsk) jurist (Faqīh), kommentator til Koranen, astronom, kjemiker, filosof, psykolog, vitenskapsmann og teolog (født 1292)
ca. 1350 - Johannes de Muris, fransk musikkteoretiker, matematiker og astronom (født 1300)
== Referanser == | Vitenskapsåret 1350 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1350. | 1,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robertlandy_Sim%C3%B3n | 2023-02-04 | Robertlandy Simón | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cubanske volleyballspillere', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Robertlandy Simón Aties (født 11. juni 1987) er en cubansk volleyballspiller.
| Robertlandy Simón Aties (født 11. juni 1987) er en cubansk volleyballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robertlandy Simón – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Robertlandy Simón – European Volleyball Confederation
(en) Robertlandy Simón – Volleybox
(en) Robertlandy Simón – World of Volley
(it) Robertlandy Simón – Lega Pallavolo Serie A (menn)
FIVB Profile Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
Cuban middle blocker Simon jumps 389 cm fivb.org | | fødested = | 1,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barboursville_(Virginia) | 2023-02-04 | Barboursville (Virginia) | ['Kategori:38°N', 'Kategori:78°V', 'Kategori:Albemarle County', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunefrie områder i Virginia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Virginias geografi'] | Barboursville er et ikke-inkorporert, befolket område i den amerikanske delstaten Virginia. Barboursville er delt mellom fylkene Albemarle og Orange i det nordlige Virginia. Delen av Barboursville som ligger i Albemarle, regnes til storbyområdet Charlottesville.
Vinprodusenten Barboursville Vineyards holder til i området.Området er oppkalt etter guvernør og krigsminister James Barbour. Ruinene av boligen hans i Barboursville er oppført i National Register of Historic Places. President Zachary Taylor ble født i Barboursville.
| Barboursville er et ikke-inkorporert, befolket område i den amerikanske delstaten Virginia. Barboursville er delt mellom fylkene Albemarle og Orange i det nordlige Virginia. Delen av Barboursville som ligger i Albemarle, regnes til storbyområdet Charlottesville.
Vinprodusenten Barboursville Vineyards holder til i området.Området er oppkalt etter guvernør og krigsminister James Barbour. Ruinene av boligen hans i Barboursville er oppført i National Register of Historic Places. President Zachary Taylor ble født i Barboursville.
== Referanser == | Barboursville er et ikke-inkorporert, befolket område i den amerikanske delstaten Virginia. Barboursville er delt mellom fylkene Albemarle og Orange i det nordlige Virginia. | 1,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mariusz_Wlaz%C5%82y | 2023-02-04 | Mariusz Wlazły | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske volleyballspillere', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2008'] | Mariusz Łukasz Wlazły (født 4. august 1983) er en polsk volleyballspiller.
| Mariusz Łukasz Wlazły (født 4. august 1983) er en polsk volleyballspiller.
== Eksterne lenker ==
(en) Mariusz Wlazły – Olympics.com
(en) Mariusz Wlazły – Olympic.org
(en) Mariusz Wlazły – Olympedia
(en) Mariusz Wlazły – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mariusz Wlazły – European Volleyball Confederation
(en) Mariusz Wlazły – Volleybox
(en) Mariusz Wlazły – World of Volley
Profile at the Beijing 2008 official website
PlusLiga player profile
PGE Skra Bełchatów player profile | | fødested = Wieluń | 1,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1320 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1320 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1320', 'Kategori:Politikk i 1320', 'Kategori:Vitenskap i 1320'] | Filosofiåret 1320 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1320.
| Filosofiåret 1320 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1320.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
Ca. 1320: Vojtěch Raňkův z Ježova (Adalbertus Ranconis de Ericinio), tsjekkisk teolog og filosof (død 1388)
== Dødsfall ==
Antonius Andreas, spansk filosof (født 1280) | Filosofiåret 1320 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1320. | 1,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salbuelva | 2023-02-04 | Salbuelva | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Vestland', 'Kategori:Hyllestads geografi'] | Salbuelva er ei elv i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Elva er 9,6 km lang, og har et nedbørfelt på 18,87 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,70 m³/s.
| Salbuelva er ei elv i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Elva er 9,6 km lang, og har et nedbørfelt på 18,87 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,70 m³/s.
== Referanser == | | munning = Åfjorden ved Sørbøvågen | 1,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dravlauselva | 2023-02-04 | Dravlauselva | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Volda'] | Dravlauselva er ei elv i Volda kommune i Møre og Romsdal. Den har utspring øst for Myrkevassegga og renner mot øst til munningen i Dalsfjorden ved Dravlaus. Elva er 8,3 km lang, og har et nedbørfelt på 16,06 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,44 m³/s.
| Dravlauselva er ei elv i Volda kommune i Møre og Romsdal. Den har utspring øst for Myrkevassegga og renner mot øst til munningen i Dalsfjorden ved Dravlaus. Elva er 8,3 km lang, og har et nedbørfelt på 16,06 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,44 m³/s.
== Referanser == | | munning = Dalsfjorden ved Dravlaus | 1,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kossebakken_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Kossebakken (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Kossebakken er en 100 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Nedre Langgate som bilvei opp til Kossegården, og fortsetter deretter som gangvei med trapp opp til Nedre Slottsgate. Kossebakken har fått navn etter Kossegården som igjen har navn etter familien von Koss. Ingen eiendommer har adresse i gaten. | Kossebakken er en 100 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Nedre Langgate som bilvei opp til Kossegården, og fortsetter deretter som gangvei med trapp opp til Nedre Slottsgate. Kossebakken har fått navn etter Kossegården som igjen har navn etter familien von Koss. Ingen eiendommer har adresse i gaten.
== Referanser == | Kossebakken er en 100 meter lang gate i Tønsberg sentrum. Den går fra Nedre Langgate som bilvei opp til Kossegården, og fortsetter deretter som gangvei med trapp opp til Nedre Slottsgate. | 1,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophrops | 2023-02-04 | Sophrops | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1887', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sophrops er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Sophrops er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, blanke oldenborrer. Oversiden er hårløs og nokså kraftig punktert. Fargen varierer fra brungul til svart.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Sophrops Fairmaire, 1887
Sophrops acalcarium Gu & Zhang, 1996
Sophrops arrowi Frey, 1973
Sophrops basicollis Arrow, 1946
Sophrops bifenestratus Arrow, 1946
Sophrops brevisetosa Frey, 1972
Sophrops cantonensis Petrovitz, 1969
Sophrops chinensis (Brenske, 1892)
Sophrops defreinai Frey, 1973
Sophrops densata Frey, 1971
Sophrops formosana (Moser, 1913)
Sophrops hauseri Balthasar, 1932
Sophrops heydeni (Brenske, 1892)
Sophrops holosetosa Nomura, 1977
Sophrops irregularis Arrow, 1946
Sophrops kadleci Frey, 1969
Sophrops kawadai Nomura, 1959
Sophrops keralensis Frey, 1973
Sophrops konishii Nomura, 1970
Sophrops lata Frey, 1972
Sophrops latiscula Nomura, 1977
Sophrops longiflabella Gu & Zhang, 1995
Sophrops mindanaoensis Moser, 1924
Sophrops parviceps Fairmaire, 1887
Sophrops paucisetosa Frey, 1971
Sophrops pexicollis (Fairmaire, 1886)
Sophrops planicollis (Burmeister, 1855)
Sophrops pruinosipyga Gu & Zhang, 1996
Sophrops purkynei Balthasar, 1932
Sophrops reticulata Frey, 1969
Sophrops roeri Frey, 1972
Sophrops schereri Frey, 1975
Sophrops similis Arrow, 1946
Sophrops simplex Frey, 1971
Sophrops stenocorpus Gu & Zhang, 1996
Sophrops striata (Brenske, 1892)
Sophrops taiwana Nomura, 1977
Sophrops takatoshii Itoh, 1989
Sophrops umbilicata Frey, 1973
Sophrops yangbiensis Gu & Zhang, 1996
== Eksterne lenker ==
Bilde av Sophrops formosana
Bilde av Sophrops heydeni
Bilde av Sophrops taiwana
(en) Sophrops i Encyclopedia of Life
(en) Sophrops i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sophrops hos NCBI
(en) Kategori:Sophrops – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sophrops – detaljert informasjon på Wikispecies | Sophrops er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aegosthetini | 2023-02-04 | Aegosthetini | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2007', 'Kategori:Oldenborrer'] | Aegosthetini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Aegosthetini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore til store (13-33 millimeter), kraftige oldenborrer. Forkroppen er kraftig hårete, hårene på bakkroppen korte. Kroppsformen er oval. Hannene har svært lange antenneblader. På farge er hode og pronotum gjerne svarte, dekkvingene rødbrune.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i det sørlige Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Aegosthetini Lacroix, 2007
Slekten Aegostheta Dejean, 1833
Aegostheta boa Erichson, 1847
Aegostheta brachiata Péringuey, 1904
Aegostheta capicola Péringuey, 1904
Aegostheta ciliata (Herbst, 1790)
Aegostheta longicornis (Fabricius, 1787)
Aegostheta maritima Burmeister, 1855
Aegostheta natalensis Péringuey, 1904
Aegostheta nigra (Blanchard, 1851)
Aegostheta nigricollis Péringuey, 1904
Aegostheta pubens Péringuey, 1904
Aegostheta simplex Péringuey, 1904
Aegostheta sjoestedti Agassiz, 1846
Aegostheta vestita Péringuey, 1904
== Kilder ==
hannetons.fr - Aegostheta. Med beskrivelse på fransk
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Aegosthetini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liogenini | 2023-02-04 | Liogenini | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Liogenini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Liogenini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, slanke og langbeinte, blanke, brunlige oldenborrer.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Navnet blir noen ganger regnet som et synonym for Diplotaxini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Liogenini Blanchard, 1851
Slekten Liogenys Guérin-Ménéville, 1831
Liogenys abnormis Moser, 1918
Liogenys acutidens Moser, 1919
Liogenys argentinus Moser, 1918
Liogenys bicuspis Moser, 1919
Liogenys bidentata Burmeister, 1855
Liogenys bidenticeps Moser, 1919
Liogenys bilobata Frey, 1969
Liogenys boliviensis Moser, 1919
Liogenys calcarata Frey, 1970
Liogenys cartwrighti Frey, 1969
Liogenys castaneus (Guérin-Ménéville, 1830)
Liogenys concolor Blanchard, 1851
Liogenys corumbana Moser, 1921
Liogenys densata Frey, 1969
Liogenys densicollis Moser, 1921
Liogenys denticeps Blanchard, 1851
Liogenys denticulata Moser, 1918
Liogenys diodon Burmeister, 1855
Liogenys elegans Nonfried, 1891
Liogenys ferrugata (Mannerheim, 1829)
Liogenys flaveola Moser, 1924
Liogenys flavicollis Frey, 1964
Liogenys flavida Moser, 1918
Liogenys forcipata Frey, 1970
Liogenys forsteri Frey, 1975
Liogenys fulvescens Blanchard, 1851
Liogenys fusca Blanchard, 1851
Liogenys gebieni Moser, 1921
Liogenys grandis Philippi, 1864
Liogenys hirta Gutiérrez, 1951
Liogenys hirtipennis Frey, 1969
Liogenys kadleci Frey, 1970
Liogenys kuntzeni Moser, 1921
Liogenys laminiceps Moser, 1918
Liogenys latipalpa Moser, 1919
Liogenys latitarsis Moser, 1918
Liogenys leechi Frey, 1967
Liogenys lucida Burmeister, 1881
Liogenys macropelma Bates, 1887
Liogenys mendozana Moser, 1918
Liogenys micropyga Burmeister, 1855
Liogenys minuta Moser, 1924
Liogenys morio Burmeister, 1855
Liogenys moseri Frey, 1969
Liogenys nigrofusca Moser, 1918
Liogenys obesa Burmeister, 1855
Liogenys obesina Frey, 1969
Liogenys obesula Gutiérrez, 1951
Liogenys obscura Blanchard, 1851
Liogenys opacicollis Fairmaire, 1892
Liogenys opacipennis Frey, 1969
Liogenys opthalmica Frey, 1973
Liogenys pallens Blanchard, 1851
Liogenys pallidicornis Blanchard, 1851
Liogenys palpalis (Eschscholtz, 1822)
Liogenys parallela Frey, 1965
Liogenys parva Blanchard, 1851
Liogenys pauperata Burmeister, 1855
Liogenys penai Gutiérrez, 1951
Liogenys perotryssoidea Keith, 2004
Liogenys pilosipennis Moser, 1918
Liogenys pruinosa Moser, 1918
Liogenys pubisternis Bates, 1887
Liogenys punctaticollis Blanchard, 1851
Liogenys quadridens (Fabricius, 1798)
Liogenys quadridentata Blanchard, 1851
Liogenys rectangulus Frey, 1969
Liogenys rufocastanea Moser, 1918
Liogenys rufoflava Moser, 1918
Liogenys rugosicollis Frey, 1969
Liogenys sanctaecrucis Blanchard, 1851
Liogenys seabrai Martínez, 1957
Liogenys sinuaticeps Moser, 1918
Liogenys spiniventris Moser, 1918
Liogenys suturalis Blanchard, 1851
Liogenys testaceipennis Moser, 1918
Liogenys unicolor Evans, 2003
Liogenys vicina Frey, 1969
Liogenys wagenknechti Gutiérrez, 1951
Liogenys xanthocera Harold, 1869
Liogenys zischkai Frey, 1965
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Liogenys [1]
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Liogenini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isonychini | 2023-02-04 | Isonychini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Isonychini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Isonychini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Nokså små, bredt ovale, matte oldenborrer. Dekkvingene er gjerne gulaktige med svarte flekker.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Amerika, fra USA og sørover.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen blir ofte ført til Macrodactylini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Isonychini Burmeister, 1855
Slekten Isonychus Mannerheim, 1829
Isonychus aenescens
Isonychus aequatorialis
Isonychus albicinctus
Isonychus albofasciatus
Isonychus albosignatus
Isonychus alienus
Isonychus angosturanus
Isonychus arbusticola
Isonychus argentinus
Isonychus arizonensis
Isonychus bahianus
Isonychus bimaculatus
Isonychus bistrigus
Isonychus bivittatus
Isonychus boliviensis
Isonychus braumeisteri
Isonychus bruchiformis
Isonychus burmeisteri
Isonychus callosipygus
Isonychus castaneus
Isonychus catharinae
Isonychus caudiculatus
Isonychus cervicapra
Isonychus cervinalis
Isonychus cervinodes
Isonychus cervinus
Isonychus chacoensis
Isonychus chiriquinus
Isonychus cinereus
Isonychus costaricensis
Isonychus crinitus
Isonychus denudatus
Isonychus discolor
Isonychus egregius
Isonychus elegans
Isonychus elongatus
Isonychus erectepilosus
Isonychus fasciatipennis
Isonychus fasciolatus
Isonychus flaviventris
Isonychus flavopilosus
Isonychus fraternus
Isonychus fraudulentus
Isonychus fulvescens
Isonychus fulvipennis
Isonychus fuscipennis
Isonychus gracilipes
Isonychus gracilis
Isonychus granarius
Isonychus granuliventris
Isonychus griseolus
Isonychus griseopilosus
Isonychus griseus
Isonychus guayanensis
Isonychus hiekei
Isonychus hirsutus
Isonychus kulzeri
Isonychus kuntzeni
Isonychus laevipygus
Isonychus leechi
Isonychus limbatus
Isonychus lindemannae
Isonychus lineatus
Isonychus lineola
Isonychus lituratus
Isonychus lojanus
Isonychus maculatus
Isonychus maculipennis
Isonychus marmoratus
Isonychus marmoreus
Isonychus microsquamosus
Isonychus minutus
Isonychus murinus
Isonychus mus
Isonychus mutans
Isonychus neglectus
Isonychus nigripes
Isonychus nitens
Isonychus nitidus
Isonychus nubeculus
Isonychus nubilus
Isonychus nudipennis
Isonychus obesulus
Isonychus oblongoguttatus
Isonychus oblongomaculatus
Isonychus obsoletus
Isonychus ocellatus
Isonychus ochraceus
Isonychus ohausi
Isonychus ornatipennis
Isonychus ovinus
Isonychus paganus
Isonychus paradoxus
Isonychus parallelus
Isonychus paranus
Isonychus parvulus
Isonychus pauloensis
Isonychus pavonii
Isonychus penai
Isonychus pereirai
Isonychus peruanus
Isonychus phlaeopterus
Isonychus pictus
Isonychus pilicollis
Isonychus pilosus
Isonychus piperitus
Isonychus podicalis
Isonychus politus
Isonychus prasinus
Isonychus psittacinus
Isonychus pulchellus
Isonychus religiosus
Isonychus rosettae
Isonychus rugicollis
Isonychus saltanus
Isonychus saylori
Isonychus schneblei
Isonychus scutellaris
Isonychus setifer
Isonychus similis
Isonychus simplex
Isonychus simulator
Isonychus soricinus
Isonychus squamifer
Isonychus squamulosus
Isonychus striatipennis
Isonychus striolatus
Isonychus submaculatus
Isonychus sulcicollis
Isonychus sulphureus
Isonychus suturalis
Isonychus tessellatus
Isonychus tomentosus
Isonychus unicolor
Isonychus unidens
Isonychus uniformis
Isonychus ursus
Isonychus varians
Isonychus variegatus
Isonychus variipennis
Isonychus ventralis
Isonychus vestitus
Isonychus vicinus
Isonychus vittatus
Isonychus vittiger
Isonychus vittipennis
Isonychus zikani
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Isonychus [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Isonychini i Encyclopedia of Life
(en) Isonychini i Global Biodiversity Information Facility
(en) Isonychini hos ITIS
(en) Isonychini hos NCBI
Isonychus – detaljert informasjon på Wikispecies | Isonychini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%93feigur | 2023-02-04 | Ófeigur | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Ófeigur er et relativt sjeldent islandsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet betyr «ikke feig».
| Ófeigur er et relativt sjeldent islandsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet betyr «ikke feig».
== Etymologi ==
Ófeigur er en islandsk form av norrøne Úfeigr. Navnet betyr «ikke feig, ikke dømt til å dø, en som vil leve et langt liv», og er sammensatt av det negative prefikset ú- og feigr, «feig, dømt til å dø, død».
Ófeigr og ÓfæigR er andre norrøne varianter av navnet. Ofegh og Ovagh er gammelsvenske former av navnet.
== Utbredelse ==
ÓfæigR er kjent brukt i 31 nordiske runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var antakelig nokså utbredt. Navnet ble skrevet på flere forskjellige måter, bl.a. ofahr, ofaigr, ofaikr, ofaikR, ufagR, ufaikr, ufakR, ufakRs, ufhikr, ufihr og unfaikr.
Ófeigur er i dag bare brukt på Island, men er ikke blant de vanligste navnene der. Det finnes ikke noen norsk form av navnet eller former på andre språk. Navnet skrives gjerne Ofeigur utenfor Island.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Ófeigur og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Ófeigur Herröðarson (900-tallet), norsk-islandsk nybygger
Neil Ofeigur Bardal (1940–2010), kanadisk begravelsesagent og samfunnsaktivist
Ófeigur Sigurðsson (født 1975), islandsk dikter og forfatter
Ofeigur Johann Gudjonsson (født 1980), norsk golfspiller
Óskar Ófeigur Jónsson, islandsk sportsjournalist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Ófeigur
(en) Think Baby Names: Ófeigur | Ófeigur er et relativt sjeldent islandsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet betyr «ikke feig». | 1,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialt_verdipapir | 2023-02-04 | Sosialt verdipapir | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Verdipapir', 'Kategori:Økonomiske ord og uttrykk'] | Sosiale verdipapirer, også kalt sosiale effektkontrakter eller velferdsobligasjoner (engelsk: «Social impact bonds», «Pay for Success Bonds» eller «Social Benefit Bonds») er en flerårig resultatbasert kontrakt mellom det offentlige, private investorer og leverandører av sosiale programmer. I en sosial effektkontrakt finansierer private investorer et sosialt program som skal skape sosial verdi og samtidig føre til besparelser for det offentlige. Kontrakten definerer mål som programmet skal oppnå i løpet av kontraktsperioden. Investoren tilbakebetales av det offentlige kun dersom de forhåndsdefinerte målene nås. Sosiale effektkontrakter bidrar dermed til at myndighetene bare betaler for programmer som har effekt. Gjennom effektkontrakten kan myndighetene prøve ut nye løsninger på sosiale problemer uten å ta på seg risiko for å finansiere programmer som ikke virker. For investorer gir effektkontraktene en mulighet til å oppnå en såkalt dobbel bunnlinje, der investeringen gir både finansiell og sosial avkastning.
Foreløpig har sosiale effektkontrakter ikke blitt anvendt i Norge, men er i vekst i mange vestlige land. Per februar 2017 er 74 prosjekter implementert i 18 land, inkludert Sverige, Finland, Tyskland og Belgia. Modellen har blitt brukt til å finansiere og samarbeide om løsninger innen blant annet sykefravær, kriminalomsorg, barnevern, integrering, eldreomsorg og frafall fra videregående.
| Sosiale verdipapirer, også kalt sosiale effektkontrakter eller velferdsobligasjoner (engelsk: «Social impact bonds», «Pay for Success Bonds» eller «Social Benefit Bonds») er en flerårig resultatbasert kontrakt mellom det offentlige, private investorer og leverandører av sosiale programmer. I en sosial effektkontrakt finansierer private investorer et sosialt program som skal skape sosial verdi og samtidig føre til besparelser for det offentlige. Kontrakten definerer mål som programmet skal oppnå i løpet av kontraktsperioden. Investoren tilbakebetales av det offentlige kun dersom de forhåndsdefinerte målene nås. Sosiale effektkontrakter bidrar dermed til at myndighetene bare betaler for programmer som har effekt. Gjennom effektkontrakten kan myndighetene prøve ut nye løsninger på sosiale problemer uten å ta på seg risiko for å finansiere programmer som ikke virker. For investorer gir effektkontraktene en mulighet til å oppnå en såkalt dobbel bunnlinje, der investeringen gir både finansiell og sosial avkastning.
Foreløpig har sosiale effektkontrakter ikke blitt anvendt i Norge, men er i vekst i mange vestlige land. Per februar 2017 er 74 prosjekter implementert i 18 land, inkludert Sverige, Finland, Tyskland og Belgia. Modellen har blitt brukt til å finansiere og samarbeide om løsninger innen blant annet sykefravær, kriminalomsorg, barnevern, integrering, eldreomsorg og frafall fra videregående.
== Internasjonalt ==
Sosiale effektkontrakter ble først lansert i 2010 i Storbritannia under navnet ”Social Impact Bonds”. Siden 2010 har mer en 74 sosiale effektkontrakter blitt implementert globalt, og minst 100 til er i utvikling. I Storbritannia uttalte nylig Rob Wilson, minister for sivilsamfunn, at regjeringen deres ønsker å skape et marked for sosiale effektkontrakter til en verdi av 1 milliard britiske pund. Rob Wilson uttalte også at sosiale effektkontrakter kan revolusjonere måten sivilsamfunnsektoren finansieres på. I Portugal har myndighetene nå 100 millioner euro avsatt i et sosialt innovasjonsfond, hvorav 15 millioner euro er øremerket ”betaling for resultater”, gjennom sosiale effekkontrakter. I USA opprettet man under Obama-administrasjonen et departement for sosial innovasjon, samt et sosialt innovasjonsfond. Fondet annonserte nylig en dobling av midler til 58 gjennomførbarhetsstudier for sosiale effektkontrakter. I et land med svært polarisert politikk, regnes sosiale effektontrakter som en av få saker det er tverrpolitisk enighet om. Nyheter om utvidelsen av bruken av sosiale effektkontrakter i eksisterende land og nye land kommer med stadig kortere mellomrom. Nylig annonserte Finland og Sverige sine første sosiale effektkontrakter.
== I Norge ==
Foreløpig har sosiale effektkontrakter ikke blitt anvendt i Norge, men det er voksende interesse blant myndigheter og investorer. Et enstemmig storting vedtok i 2015 at det skulle etableres et pilotprosjekt for å teste en sosial effektkontrakt (velferdsobligasjon) som finansieringsmodell. Kontrakten skal brukes til å forhindre tilbakefall blant unge kriminelle:Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner (SIB) som modell. Dette for å sikre bedre forebygging av og mindre tilbakefall til kriminalitet i aldersgruppen 18–30 år.I Norge arbeider Velferdsfinans for å tilrettelegge for bruken og utbredelsen av sosiale effektkontrakter. Velferdsfinans har blant annet jobbet for å gjennomføre et pilotprosjekt med en sosial effektkontrakt med tidligere innsatte i Kristiansand.
Våren 2014 tok Unge Høyres landsstyre til orde for velferdsobligasjoner. Konseptet oppleves av enkelte som kontroversielt i Norge.Regjeringen gjennomførte i 2018 en høring for å be om innspill til et regelverk for bruk av velferdsobligasjoner.
== Eksempler på eksisterende prosjekter ==
Over hele verden lanseres det nye initiativ med sosiale effektkontrakter, Nedenfor er noen eksempler på eksisterende kontrakter og bruksområder:
=== Storbritannia ===
Den 18. mars 2010 annonserte statssekretær Jack Straw et seksårig pilotprosjekt med en sosial effektkontrakt som drives av Social Finance. Prosjektet innebærer at rundt 3000 fanger med soningstid på mindre enn 12 måneder fra Peterborough fengsel vil motta intensive oppfølging både under og etter soning. Finansiering fra private investorer vil brukes til å betale for tjenestene unvderveies i prosjektet. En ideell tredjepart med påviselige resultat fra arbeide med lovovertredere vil levere tjenestene. Hvis gjengangerkriminaliteten ikke reduseres med minst 7,5%, vil investorene ikke motta noen tilbakebetaling.En treårig sosial effektkontrakt ble i 2015 utstedt i Worcestershire i Storbritannia for å finansiere et sosialt program med hensikt å redusere sosial isolasjon og ensomhet blant eldre. Investorene i velferdsobligasjonen vil finansiere en rekke intervensjon er som: støttegrupper, gruppetrening og aktiviteter, informasjonsdeling, besøksvenn og psykologisk støtte til 3000 eldre (over 65år). Ensomhet og sosial isolasjon er gjennom en rekke studier koblet til blant annet depresjon, angst, økt sannsynlighet for Alzheimers, økt blodtrykk og redusert mobilitet. Ensomhet og isolasjon er også direkte knyttet til økt bruk av offentlige ressurser som fastlegebesøk, sykehusinnleggelser og behov for sykehjem. Det knyttes derfor store samfunnsøkonomiske besparelser til en reduksjon i ensomheten. Investorer vil bli tilbakebetalt basert på reduksjoner i ensomhet målt ved UCLA skala.
=== Belgia ===
Belgias første sosiale effektkontrakt var ”Duo for a job” i 2010. ”Duo for a job” er et sosialt program i Brussel som kobler lokale pensjonister med unge arbeidsløse innvandrere. Som en ”duo” prøver de to over en periode på seks måneder å finne en jobb til den unge innvandreren. Den sosiale effektkontrakten vil tilføre 400 000 euro og utvide programmet til 320 flere arbeidsløse innvandrere over en periode på 3 år. Investorer vil motta tilbakebetaling fra myndighetene basert på antall arbeidsløse som får jobb.
=== Canada ===
Canadas første sosiale effektkontrakt var ”The Saskatchewan Single Mothers SIB” i 2014. Den sosiale effektkontrakten finansierer støtte til utsatte alenemødre og forhindre fremtidige kostnader knyttet til utsatte familier, særlig ved å unngå fremtidig fosterhjemsomsorg. Investorer vil finansiere et kommunalt hjem til en gruppe alenemødre, hvor gruppen samtidig vil motta ulike typer kurs i oppdragelse, helse, livsstil, samt støtte til å finne arbeid. Investorer vil motta tilbakebetaling basert på antall barn som forblir i omsorgen til sine mødre fremfor fosterhjemsomsorg.
== Referanser == | Sosiale verdipapirer, også kalt sosiale effektkontrakter eller velferdsobligasjoner (engelsk: «Social impact bonds», «Pay for Success Bonds» eller «Social Benefit Bonds») er en flerårig resultatbasert kontrakt mellom det offentlige, private investorer og leverandører av sosiale programmer. I en sosial effektkontrakt finansierer private investorer et sosialt program som skal skape sosial verdi og samtidig føre til besparelser for det offentlige. | 1,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Skei%E2%80%93Gutvik | 2023-02-04 | Ferjesambandet Skei–Gutvik | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1964 i Norge', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1964', 'Kategori:Fergesamband i Trøndelag', 'Kategori:Samferdsel i Leka'] | Skei–Gutvik er et ferjesamband som krysser Lekafjorden som del av fylkesvei 771 i Nord-Trøndelag, mellom Skei ferjekai på øya Leka og Gutvik ferjekai på Austra i Leka kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap.Ferjestrekningen har en lengde på 4,6 km og en overfartstid på 20 minutter, og blir betjent av MF «Leka» 8–15 ganger daglig i hver retning. 2014 var årsdøgnstrafikken 91 kjøretøy.Sambandet ble opprettet 1964 av Lekaferga AS, som betjente strekningen med MS «Leka». 1983 ble MS «Leka II» tatt i bruk, og 2001 dagens ferje MS «Leka» (2001). Ferjesambandet ble overtatt av Torghatten Trafikkselskap 2009. | Skei–Gutvik er et ferjesamband som krysser Lekafjorden som del av fylkesvei 771 i Nord-Trøndelag, mellom Skei ferjekai på øya Leka og Gutvik ferjekai på Austra i Leka kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap.Ferjestrekningen har en lengde på 4,6 km og en overfartstid på 20 minutter, og blir betjent av MF «Leka» 8–15 ganger daglig i hver retning. 2014 var årsdøgnstrafikken 91 kjøretøy.Sambandet ble opprettet 1964 av Lekaferga AS, som betjente strekningen med MS «Leka». 1983 ble MS «Leka II» tatt i bruk, og 2001 dagens ferje MS «Leka» (2001). Ferjesambandet ble overtatt av Torghatten Trafikkselskap 2009.
== Referanser == | Skei–Gutvik er et ferjesamband som krysser Lekafjorden som del av fylkesvei 771 i Nord-Trøndelag, mellom Skei ferjekai på øya Leka og Gutvik ferjekai på Austra i Leka kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap. | 1,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Arasvika%E2%80%93Hennset | 2023-02-04 | Ferjesambandet Arasvika–Hennset | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fergesamband i Trøndelag', 'Kategori:Samferdsel i Aure', 'Kategori:Samferdsel i Heim', 'Kategori:Sider med kart'] | Arasvika–Hennset er et fergesamband på fylkesvei 682 over Arasvikfjorden på Nordmøre, mellom Arasvika ferjekai på Ertvågsøya i Aure og Hennset ferjekai på fastlandet i Heim kommune. Strekningen drives av Fjord1.Overfartstiden er 15 minutter, strekningen på 3,2 km blir betjent av MF «Driva», med 22 avganger daglig i hver retning om hverdagen. Ferjen på strekningen har normalt en kapasitet på 25 til 30 kjøretøy.2014 var årsdøgntrafikken 98 kjøretøy. I hele 1966 ble det fraktet 729 kjøretøy og 2200 personer, i 1980 var dette økt til henholdsvis 15 000 og 35 000, og i 1995 32 000 og 60 000.Hennset ferjekai ble bygget og tatt i bruk i 1965. Anløpsstedene Hennset og Arasvika i sambandet Hennset-Arasvika-Ervik-Rendal, i 1980 ble dette gjort om til to rene fjordkryssinger med Arasvika-Hennset og Ervik-Rendal. Ervik-Rendal ble lagt ned i 1989. | Arasvika–Hennset er et fergesamband på fylkesvei 682 over Arasvikfjorden på Nordmøre, mellom Arasvika ferjekai på Ertvågsøya i Aure og Hennset ferjekai på fastlandet i Heim kommune. Strekningen drives av Fjord1.Overfartstiden er 15 minutter, strekningen på 3,2 km blir betjent av MF «Driva», med 22 avganger daglig i hver retning om hverdagen. Ferjen på strekningen har normalt en kapasitet på 25 til 30 kjøretøy.2014 var årsdøgntrafikken 98 kjøretøy. I hele 1966 ble det fraktet 729 kjøretøy og 2200 personer, i 1980 var dette økt til henholdsvis 15 000 og 35 000, og i 1995 32 000 og 60 000.Hennset ferjekai ble bygget og tatt i bruk i 1965. Anløpsstedene Hennset og Arasvika i sambandet Hennset-Arasvika-Ervik-Rendal, i 1980 ble dette gjort om til to rene fjordkryssinger med Arasvika-Hennset og Ervik-Rendal. Ervik-Rendal ble lagt ned i 1989.
== Referanser == | Arasvika–Hennset er et fergesamband på fylkesvei 682 over Arasvikfjorden på Nordmøre, mellom Arasvika ferjekai på Ertvågsøya i Aure og Hennset ferjekai på fastlandet i Heim kommune. Strekningen drives av Fjord1. | 1,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europa_Cantat | 2023-02-04 | Europa Cantat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kor', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | European Choral Association - Europa Cantat er et internasjonalt forbund av sangere, kor, og nasjonale/regionale korforbund. De fleste av medlemmene er i Europa. Blant medlemmene finner vi også tre av korforbundene i Norge; Ung i Kor, Norges Korforbund og Norsk sangerforum. | European Choral Association - Europa Cantat er et internasjonalt forbund av sangere, kor, og nasjonale/regionale korforbund. De fleste av medlemmene er i Europa. Blant medlemmene finner vi også tre av korforbundene i Norge; Ung i Kor, Norges Korforbund og Norsk sangerforum. | [Choral Association logo.svg|thumb|Logo] | 1,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microtrichia | 2023-02-04 | Microtrichia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1900', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Microtrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Microtrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Slekten blir noen ganger regnet som en underslekt av Sophrops, andre ganger til den store slekten Holotrichia.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Microtrichia Brenske, 1900
== Eksterne lenker ==
(en) Microtrichia i Global Biodiversity Information Facility
Microtrichia – detaljert informasjon på Wikispecies | Microtrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vatnestr%C3%B8m_samvirkelag | 2023-02-04 | Vatnestrøm samvirkelag | ['Kategori:1893 i Norge', 'Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Etableringer i 1893', 'Kategori:Opphør i 1994', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder'] | Vatnestrøm samvirkelag var en landhandel som holdt til på Vatnestrøm i Iveland kommune. Forretningen ble etablert i 1893 under navnet Vatnestrøm Landhandleri. I 1898 kjøpte Iveland og Vegusdal Forbrugsforening forretningen og flyttet inn i butikklokalene.
I 1921 skiftet forretningen navn til Vatnestrøm samvirkelag. Forløperen til landhandleriet holdt til på Solbakken (gnr. 20/3) frem til 20. mai 1890, deretter flyttet butikken til Foss (gnr. 20/5), før den i 1932 flyttet inn i nybygde lokaler på Myrvoll (gnr. 20/19) med bestyrerleilighet i annen etasje.Forretningen hadde et variert varesortement med matvarer, samt løsvarer og alle slags redskaper til jord- og skogbruk. Det var langt til grossererne i Kristiansand, så forretningen baserte seg på et stort lager.
Ett år etter at forretningen feiret sitt 100-årsjubileum i 1993, og et jubileumsskrift ble laget, ble den nedlagt. Kundegrunnlaget var for lite. Senere ble butikkdriften startet opp igjen, og fra 2004 holder en butikk i Joker-kjeden til her.
| Vatnestrøm samvirkelag var en landhandel som holdt til på Vatnestrøm i Iveland kommune. Forretningen ble etablert i 1893 under navnet Vatnestrøm Landhandleri. I 1898 kjøpte Iveland og Vegusdal Forbrugsforening forretningen og flyttet inn i butikklokalene.
I 1921 skiftet forretningen navn til Vatnestrøm samvirkelag. Forløperen til landhandleriet holdt til på Solbakken (gnr. 20/3) frem til 20. mai 1890, deretter flyttet butikken til Foss (gnr. 20/5), før den i 1932 flyttet inn i nybygde lokaler på Myrvoll (gnr. 20/19) med bestyrerleilighet i annen etasje.Forretningen hadde et variert varesortement med matvarer, samt løsvarer og alle slags redskaper til jord- og skogbruk. Det var langt til grossererne i Kristiansand, så forretningen baserte seg på et stort lager.
Ett år etter at forretningen feiret sitt 100-årsjubileum i 1993, og et jubileumsskrift ble laget, ble den nedlagt. Kundegrunnlaget var for lite. Senere ble butikkdriften startet opp igjen, og fra 2004 holder en butikk i Joker-kjeden til her.
== Arkivet ==
Arkivet etter Vatnestrøm samvirkelag befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter møtebøker, medlemsbok, regnskapsbøker og diverse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Fjermedal, Aslak: Gards- og ættesoge, s. 339, 340, 347, [Iveland] : Iveland bygdesogenemnd, 1955
Vatnstrøm, Olav A.: Vatnestrøm samvirkelag 100 år, s. 5, [S.l.] : [Vatnestrøm samvirkelag?], 1993, 24 s. ill.
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Vatnestrøm samvirkelag på Arkivportalen | Vatnestrøm samvirkelag var en landhandel som holdt til på Vatnestrøm i Iveland kommune. Forretningen ble etablert i 1893 under navnet Vatnestrøm Landhandleri. | 1,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8kkenhage | 2023-02-04 | Kjøkkenhage | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hagebruk', 'Kategori:Landbruk', 'Kategori:Mat', 'Kategori:Planter'] | Kjøkkenhage er et jordstykke som i hovedsak brukes til å dyrke spiselige nyttevekster. Matnyttige grønnsaker, bær, frukt, urter og blomster kan dyrkes der. Plantene dyrkes primært i småskala, til eget forbruk. En kjøkkenhage kalles ofte grønnsakhage.Som regel ligger en kjøkkenhage ved et hus. I tettsteder og byer der beboerne bor i leiligheter uten hage, finnes det ofte kommunale kolonihager eller parsellhager som brukes til matauk og dermed fungerer som grønnsakshager.
| Kjøkkenhage er et jordstykke som i hovedsak brukes til å dyrke spiselige nyttevekster. Matnyttige grønnsaker, bær, frukt, urter og blomster kan dyrkes der. Plantene dyrkes primært i småskala, til eget forbruk. En kjøkkenhage kalles ofte grønnsakhage.Som regel ligger en kjøkkenhage ved et hus. I tettsteder og byer der beboerne bor i leiligheter uten hage, finnes det ofte kommunale kolonihager eller parsellhager som brukes til matauk og dermed fungerer som grønnsakshager.
== Vekstskifte ==
Vekstskifte eller vekselbruk er en dyrkingsmetode som innebærer at ettårige planter plasseres i et bestemt omløp. Dette er av hensyn til best mulig utnyttelse av plantenæringstoffer i jorda. Ulike vekster har ulikt næringsbehov, og ulikt rotsystem som gjør at næringen utnyttes i ulik jorddybde. Vekstskifte kan også bidra til beskyttelse mot plantesykdommer, skadedyr og ugress. Metoden er spesielt vanlig i økologisk hagebruk. Ofte planlegges vekselbruk over en fireårs periode, der vekster i familie samles i samme skifte.Flerårige vekster må plasseres utenom vekstskiftesystemet. Eksempler på flerårige nyttevekster er:
Pepperrot
Rabarbra
Gressløk
Timian
Mynte
Oregano
Salvie
Rosmarin
Frukttrær
Bærbusker
== Blomster i kjøkkenhagen ==
Det er fordelaktig med blomster og urter i kjøkkenhagen. Blomstene tiltrekker seg insekter som sommerfugler, bier og humler. Disser bidrar til pollinering og befruktning av plantene i kjøkkenhagen. Blomster kan også bidra med viktige næringsstoffer til jorda, som er nyttige til neste vekstsesong. Eksempelvis er kløver en nyttig blomst som tilfører jorda nitrogen .
== Kompost ==
Mange kjøkkenhager har en komposthaug, hvor organisk avfall fra kjøkkenhagen samles til kompostering. Hageavfallet komposteres og danner næringsrik jord som kan brukes i kjøkkenhagen neste vekstsesong .
== Referanser == | alt= Kjøkkenhage med bønner, tomater og blomster.|thumb|Kjøkkenhage med bønner, tomater og blomster. | 1,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chet_Faker | 2023-02-04 | Chet Faker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artister innen elektronisk musikk', 'Kategori:Australske musikere', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nicolas James Murphy (født 23. juni 1988), bedre kjent under artistnavnet Chet Faker, er en australsk artist og låtskriver. Artistnavnet Chet Faker er inspirert av jazz-musikeren Chet Baker. Coveret hans av Blackstreet's "No Diggity", var den første sangen han la ut på nett. Hans versjon av "No Diggity" ble senere brukt i en Super Bowl-reklame for Sapphire. Chet Faker har ved flere anledninger samarbeidet med den australske artisten Flume. I 2013 ga de to ut albumet Lockjaw EP. Singelen "Drop The Game" fra albumet oppnådde 18.-plass på ARIA Charts.
| Nicolas James Murphy (født 23. juni 1988), bedre kjent under artistnavnet Chet Faker, er en australsk artist og låtskriver. Artistnavnet Chet Faker er inspirert av jazz-musikeren Chet Baker. Coveret hans av Blackstreet's "No Diggity", var den første sangen han la ut på nett. Hans versjon av "No Diggity" ble senere brukt i en Super Bowl-reklame for Sapphire. Chet Faker har ved flere anledninger samarbeidet med den australske artisten Flume. I 2013 ga de to ut albumet Lockjaw EP. Singelen "Drop The Game" fra albumet oppnådde 18.-plass på ARIA Charts.
== Diskografi ==
Album:
Built on Glass (2014)
Lockjaw EP (2013) (sammen med Flume)
Thinking in Textures (2012)Singler:
"Terms and Conditions" (2012)
"I'm Into You" (2012)
"Love and Feeling" (2012)
"Drop The Game" (2013) (sammen med Flume)
"Talk Is Cheap" (2014)
"1998" (2014)
"Gold" (2014)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Chet Faker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chet Faker på Discogs
(en) Chet Faker på Discogs
(en) Chet Faker på MusicBrainz
(en) Chet Faker på MusicBrainz
(en) Chet Faker på SoundCloud
(en) Chet Faker på SoundCloud
(en) Chet Faker på Spotify
(en) Chet Faker på Spotify
(en) Chet Faker på Songkick
(en) Chet Faker på Songkick | Nicolas James Murphy (født 23. juni 1988), bedre kjent under artistnavnet Chet Faker, er en australsk artist og låtskriver. | 1,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hesterytterteorien | 2023-02-04 | Hesterytterteorien | ['Kategori:Japan'] | Hesterytterteorien er en kontroversiell teori lansert av den japanske arkeologen Egami Namio som tar for seg opphavet til det japanske keiserhuset. Ved å studere innholdet i Kofun-graver, massegraver, fra Kofun-perioden (250–500) i Japan, argumenterte Egami at keiserhusets opphav stammet fra et omreisende hesterytterfolk som vandret fra Nord-Asia, gjennom Korea og så til Japan. Argumentene for rytterfolkteorien er altså Egamis tolkning av det arkeologiske materialet i kofun-gravene. Dette dreier seg i største grad om gjenstander og avbildninger av hester og hesteutstyr. Ifølge Egami viste innholdet i gravene en brå overgang, som bare kan ha skjedd dersom de opprinnelige stammesamfunnene som bodde i områdene som i dag regnes som Japan, ble invadert av et mer avansert folk.
| Hesterytterteorien er en kontroversiell teori lansert av den japanske arkeologen Egami Namio som tar for seg opphavet til det japanske keiserhuset. Ved å studere innholdet i Kofun-graver, massegraver, fra Kofun-perioden (250–500) i Japan, argumenterte Egami at keiserhusets opphav stammet fra et omreisende hesterytterfolk som vandret fra Nord-Asia, gjennom Korea og så til Japan. Argumentene for rytterfolkteorien er altså Egamis tolkning av det arkeologiske materialet i kofun-gravene. Dette dreier seg i største grad om gjenstander og avbildninger av hester og hesteutstyr. Ifølge Egami viste innholdet i gravene en brå overgang, som bare kan ha skjedd dersom de opprinnelige stammesamfunnene som bodde i områdene som i dag regnes som Japan, ble invadert av et mer avansert folk.
== Kofun-periodens inndeling ==
Kofun-perioden blir studert ved å se på ulike materialer funnet i og ved gravene som indikerer forandring og utvikling. Det er vanlig å dele inn Kofun-perioden i tre deler: En tidlig, midtre og en sen fase, basert på utformingen av selve nøkkelhullgravene, men også innholdet funnet i dem. I senere tid har en alternativ fordeling av Kofun-perioden oppstått. I stedet for en tredeling, deles Kofun-perioden, med bakgrunn av det innhentede materialet i massegravene, inn i to deler. Egami er selv tilhenger av en todelt fordeling av Kofun-perioden, der han selv deler perioden inn i en tidlig del, samt en senere del som består av den tradisjonelle midtre og senere delen sammen. Han argumenterer for denne todelingen av innholdet i gravene fordi den første delen av perioden vitner om et japansk stammesamfunn som er fredfylt med det arkeologiske materialet bestående av seremonielle og sørasiatiske materialer, mens neste del er altfor brå og ulik det man finner i den første fasen.
== Kontrovers ==
Teorien har fått lite støtte innen akademia, men blir tatt fram som en kuriositet fra tid til annen. I 1975 viet akademiker Gary Ledyard med sin tekst Galloping along with the Horseriders:Looking for the Founders of Japan teorien oppmerksomhet og forsøkte å se argumenter for og mot. Etter Ledyards bidrag, har teorien fra 1980-årene blitt forkastet av de fleste akademiske miljøene.
Kritikken mot Egamis argumentasjon om en todeling av Kofun-perioden avvises med at Egamis er for snar til å avvise en midtre fase av Kofun-perioden og det argumenteres for at Egamis ikke tar stilling til at historisk arkeologisk materiale kan ha forsvunnet. Den snarlige overgangen i fasene i Egamis Kofun-inndeling er nettopp på grunn av tapt historisk materiale. Et annet argument mot hesterytterteorien er at det heller ikke finnes nok historisk materiale om nordasiatenes aktiviteter på denne tiden eller tiden før Kofun-perioden.
== Referanser == | Hesterytterteorien er en kontroversiell teori lansert av den japanske arkeologen Egami Namio som tar for seg opphavet til det japanske keiserhuset. Ved å studere innholdet i Kofun-graver, massegraver, fra Kofun-perioden (250–500) i Japan, argumenterte Egami at keiserhusets opphav stammet fra et omreisende hesterytterfolk som vandret fra Nord-Asia, gjennom Korea og så til Japan. | 1,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinjes_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Vinjes vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Vinjes vei (1-3, 2-4) er en 125 meter lang gate på Solvang i Tønsberg, med innkjøring fra Severin Kjærs vei.
Gaten er oppkalt etter Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870). | Vinjes vei (1-3, 2-4) er en 125 meter lang gate på Solvang i Tønsberg, med innkjøring fra Severin Kjærs vei.
Gaten er oppkalt etter Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870).
== Referanser == | Vinjes vei (1-3, 2-4) er en 125 meter lang gate på Solvang i Tønsberg, med innkjøring fra Severin Kjærs vei. | 1,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AutoCAD | 2023-02-04 | AutoCAD | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:CAD', 'Kategori:Språkvask 2022-10', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | AutoCAD er en applikasjonsprogramvare for 2D og 3D dataassistert konstruksjon (computer-aided design (CAD)) som har vært tilgjengelig siden 1982 som en skrivebordsapplikasjon, og siden 2010 som en mobil web- og skybasert applikasjon, AutoCAD 360.
| AutoCAD er en applikasjonsprogramvare for 2D og 3D dataassistert konstruksjon (computer-aided design (CAD)) som har vært tilgjengelig siden 1982 som en skrivebordsapplikasjon, og siden 2010 som en mobil web- og skybasert applikasjon, AutoCAD 360.
== Språk ==
AutoCAD 2014 og AutoCAD LT 2014 er tilgjengelig for engelsk, tysk, fransk, italiensk, spansk, japansk, koreansk, kinesisk, og brasiliansk portugisisk. russisk, tsjekkisk, polsk, ungarsk vil være tilgjengelig senere. Omfanget av lokalisering varierer fra full oversettelse av produktet til kun dokumentasjon. AutoCAD-kommandosettet er lokalisert som en del av programvaren lokalisering.
== Studentversjon ==
AutoCAD er lisensiert gratis for kvalifiserte studenter og lærere med en 18-måneders fornybar lisens. Studentversjonen av AutoCAD er funksjonelt identisk med den fulle kommersielle versjonen, men med ett unntak: DWG-filer som opprettes eller redigeres i studentversjonen blir flagget med en «intern bit-flaggruppe» («educational flag»). Når en slik DWG-fil endres i AutoCAD eldre enn AutoCAD 2014 SP1 inkluderes et tomt stempel/vannmerke på alle fire sider av objektet. Objekter som er opprettet i studentversjonen kan ikke brukes til kommersiell bruk. Objekter fra studentversjonen «infiserer» en kommersiell versjon av DWG-filen dersom den importeres i eldre versjoner av AutoCAD.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) AutoCAD – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | AutoCAD er en applikasjonsprogramvare for 2D og 3D dataassistert konstruksjon (computer-aided design (CAD)) som har vært tilgjengelig siden 1982 som en skrivebordsapplikasjon, og siden 2010 som en mobil web- og skybasert applikasjon, AutoCAD 360. | 1,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milit%C3%A6re_grader_i_Marine_Nationale | 2023-02-04 | Militære grader i Marine Nationale | ['Kategori:Frankrikes marine', 'Kategori:Militære grader'] | Militære grader i Marine nationale er delt i offiserer, befal og matroser.
| Militære grader i Marine nationale er delt i offiserer, befal og matroser.
== Offiserer ==
== Befal ==
== Matroser ==
== Kilder ==
Les grades de la Marine nationale | Militære grader i Marine nationale er delt i offiserer, befal og matroser. | 1,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K._Grude_A/S_herrekonfeksjonsfabrikk | 2023-02-04 | K. Grude A/S herrekonfeksjonsfabrikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1882', 'Kategori:Næringsliv i Stavanger', 'Kategori:Opphør i 1975', 'Kategori:Tidligere norske tekstilbedrifter'] | K. Grude A/S herrekonfeksjonsfabrikk var en de første moderne konfeksjonsfabrikkene i Norge, og den første i Stavanger. Firmaet ble grunnlagt 14. oktober 1882 av Kristoffer Grude (1857-1933), i 1920 gikk det over til å være et aksjeselskap. Kristoffer Grudes sønn, Karl Nicolai Grude (1892-1942), gikk inn i driften i 1907, i 1923 overtok han aksjemajoriteten og ledelsen av firmaet, først som disponent, senere som direktør. En annen sønn, Kristoffer Grude (1896-1979), utdannet seg til skredder i USA. Han var ekspeditør for K. Grude A/S 1918-1923, bestyrer for filialen fra 1924-1927 og medaksjonær fra 1927-1933, opprettet deretter sitt eget magasin i Stavanger. Den 5. mai 1975 ble firmaet lagt ned.
Den første forretningen ble åpnet i oktober 1882 i Østervåg 4, senere overflyttet til Skagen 21. Skagen 21 fikk tilbygget to murgårder, og i disse tre sammenkoblede fire-etasjes bygningene, tilsammen ca 1400 m², hadde firmaet fabrikken og hovedutsalget. Fabrikken ble etter noen år flyttet til Tanke Svilandsgate 27.
| K. Grude A/S herrekonfeksjonsfabrikk var en de første moderne konfeksjonsfabrikkene i Norge, og den første i Stavanger. Firmaet ble grunnlagt 14. oktober 1882 av Kristoffer Grude (1857-1933), i 1920 gikk det over til å være et aksjeselskap. Kristoffer Grudes sønn, Karl Nicolai Grude (1892-1942), gikk inn i driften i 1907, i 1923 overtok han aksjemajoriteten og ledelsen av firmaet, først som disponent, senere som direktør. En annen sønn, Kristoffer Grude (1896-1979), utdannet seg til skredder i USA. Han var ekspeditør for K. Grude A/S 1918-1923, bestyrer for filialen fra 1924-1927 og medaksjonær fra 1927-1933, opprettet deretter sitt eget magasin i Stavanger. Den 5. mai 1975 ble firmaet lagt ned.
Den første forretningen ble åpnet i oktober 1882 i Østervåg 4, senere overflyttet til Skagen 21. Skagen 21 fikk tilbygget to murgårder, og i disse tre sammenkoblede fire-etasjes bygningene, tilsammen ca 1400 m², hadde firmaet fabrikken og hovedutsalget. Fabrikken ble etter noen år flyttet til Tanke Svilandsgate 27.
== Produksjon ==
Produksjonen utgjorde 25 000 plagg pr år, gjennomsnittlig én dress eller frakk hver tiende minutt. Rundt 160 menn og kvinner var beskjeftiget, om lag 120 maskiner var i bruk. Produktene ble omsatt over hele landet med egne utsalg, filialer, eneforhandlere og gjennom postordre. Klærne ble omtalt som finere herreklær og firmaet hadde som motto: Grudes Merket der gir fuld garanti. Fabrikken benyttet et mønsterbeskyttet målsystem og med plaggene fulgte en skriftlig garanti for god holdbarhet og perfekt passform. K. Grude A/S herrekonfeksjonsfabrikk ble tilkjent gullmedalje for sin gode kvalitet.
== Referanser == | K. Grude A/S herrekonfeksjonsfabrikk var en de første moderne konfeksjonsfabrikkene i Norge, og den første i Stavanger. | 1,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigvard_Nielsen | 2023-02-04 | Sigvard Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Personer fra Hadsel kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sigvard Nielsen (født 11. mai 1871, død 15. februar 1937) var en norsk prost.
Han tok artium i 1888 og teologisk embedseksamen i 1895. Han ble personellkappellan i Haugesund i 1897, kallskapellan i Hadsel i 1898, sogneprest i Herøy i 1904 og fra 1909 også prost i Helgeland. I 1912 ble han sogneprest i Hadsel fra 1917 prost i Vesterålen.Han hadde allsidige interesser for litteratur, bl.a Henrik Wergeland. Prestegårdshagen på Hadsel dyrket han opp til å bli en kjent hageseverdighet. Aurikler var hans spesialitet.. Han ga ut en samling med fortellinger med tittelen Eventyr og legender i 1935.
Sigvard Nielsen var sønn av stortingspresident Sivert Nielsen.
| Sigvard Nielsen (født 11. mai 1871, død 15. februar 1937) var en norsk prost.
Han tok artium i 1888 og teologisk embedseksamen i 1895. Han ble personellkappellan i Haugesund i 1897, kallskapellan i Hadsel i 1898, sogneprest i Herøy i 1904 og fra 1909 også prost i Helgeland. I 1912 ble han sogneprest i Hadsel fra 1917 prost i Vesterålen.Han hadde allsidige interesser for litteratur, bl.a Henrik Wergeland. Prestegårdshagen på Hadsel dyrket han opp til å bli en kjent hageseverdighet. Aurikler var hans spesialitet.. Han ga ut en samling med fortellinger med tittelen Eventyr og legender i 1935.
Sigvard Nielsen var sønn av stortingspresident Sivert Nielsen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hanssen, Haavard (1978). Nordnorske konturer og profiler. Trondheim: Rune. s. 108–120. ISBN 8252301754. | Sigvard Nielsen (født 11. mai 1871, død 15. | 1,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnsons_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Bjørnsons vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Bjørnsons vei (2-34, 3-23) er en 460 meter lang gate på Solvang i Tønsberg.
Gaten er oppkalt etter Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910). Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 21. desember 1938. | Bjørnsons vei (2-34, 3-23) er en 460 meter lang gate på Solvang i Tønsberg.
Gaten er oppkalt etter Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910). Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 21. desember 1938.
== Referanser == | thumb|Bjørnsons vei | 1,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Colletts_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Camilla Colletts vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Camilla Colletts vei (2-12) er en 190 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den starter og ender i Welhavens vei.
Gaten er oppkalt etter Camilla Collett (1813-1895). | Camilla Colletts vei (2-12) er en 190 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den starter og ender i Welhavens vei.
Gaten er oppkalt etter Camilla Collett (1813-1895).
== Referanser == | Camilla Colletts vei (2-12) er en 190 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. Den starter og ender i Welhavens vei. | 1,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Lekneset%E2%80%93S%C3%A6b%C3%B8%E2%80%93Trandal%E2%80%93Standal | 2023-02-04 | Ferjesambandet Lekneset–Sæbø–Trandal–Standal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Samferdsel i Ørsta', 'Kategori:Sider med kart'] | Ferjesambandet Lekneset–Sæbø–Trandal–Standal trafikkerer Hjørundfjorden i Ørsta på Sunnmøre, det betjener ferjekaiene Leknes og Trandal på fjordens østside, og Sæbø, Standal og Skår på vestsiden. Sambandet drives av Fjord1.Hovedstrekningen blir betjent av MF «Goma» 18 ganger daglig om hverdagen, de andre strekningene 3 ganger daglig, Skår etter behov.
| Ferjesambandet Lekneset–Sæbø–Trandal–Standal trafikkerer Hjørundfjorden i Ørsta på Sunnmøre, det betjener ferjekaiene Leknes og Trandal på fjordens østside, og Sæbø, Standal og Skår på vestsiden. Sambandet drives av Fjord1.Hovedstrekningen blir betjent av MF «Goma» 18 ganger daglig om hverdagen, de andre strekningene 3 ganger daglig, Skår etter behov.
== Referanser == | }} | 1,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_kyrilliske_alfabetet | 2023-02-04 | Det kyrilliske alfabetet | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det kyrilliske alfabetet', 'Kategori:Skriftsystemer fra Europa'] | Det kyrilliske alfabetet består av skrifttegn som brukes i forskjellige utgaver i deler av Øst-Europa. Varianter av alfabetet brukes for å skrive russisk, ukrainsk, belarussisk, bulgarsk, serbisk og makedonsk. Det kyrilliske alfabetet brukes også i ikke-slaviske språk som kasakhisk, kirgisisk, usbekisk, tadsjikisk, turkmensk og mongolsk. Den russiske utgaven består av 33 bokstaver.
Alfabetet oppstod i Bulgaria i det 10. århundre, delvis basert på gresk majuskelskrift, og delvis på det glagolittiske alfabetet, som ble skapt av to brødre fra Thessaloniki kalt «slavernes apostler», Kyrillos (827–869) og Methodios (826–885), som hadde bruk for et slavisk skriftspråk for å kunne oversette Bibelen. Det kyrilliske alfabetet er oppkalt etter Kyrillos.
Det kyrilliske alfabetet tillegges som regel St. Kliment av Ohrid, en bulgarsk lærd og disippel av de to helgenene, men nyere forskning godtgjør at alfabetet snarere er utviklet på Preslavs litterære skole i det nordøstlige Bulgaria, hvor man har funnet de eldste kyrilliske inskripsjoner, som går tilbake til 940-årene. Peter den store gjennomførte tidlig på 1700-tallet en skriftreform som forenklet alfabetet og som danner grunnlaget for dagens kyrilliske alfabeter.
Aserbajdsjan bestemte seg for å bytte fra kyrilliske til latinske bokstaver i 1991, Usbekistan og Turkmenistan i 1993. Kasakhstan bestemte seg for overgang til latinske bokstaver innen 2025.
| Det kyrilliske alfabetet består av skrifttegn som brukes i forskjellige utgaver i deler av Øst-Europa. Varianter av alfabetet brukes for å skrive russisk, ukrainsk, belarussisk, bulgarsk, serbisk og makedonsk. Det kyrilliske alfabetet brukes også i ikke-slaviske språk som kasakhisk, kirgisisk, usbekisk, tadsjikisk, turkmensk og mongolsk. Den russiske utgaven består av 33 bokstaver.
Alfabetet oppstod i Bulgaria i det 10. århundre, delvis basert på gresk majuskelskrift, og delvis på det glagolittiske alfabetet, som ble skapt av to brødre fra Thessaloniki kalt «slavernes apostler», Kyrillos (827–869) og Methodios (826–885), som hadde bruk for et slavisk skriftspråk for å kunne oversette Bibelen. Det kyrilliske alfabetet er oppkalt etter Kyrillos.
Det kyrilliske alfabetet tillegges som regel St. Kliment av Ohrid, en bulgarsk lærd og disippel av de to helgenene, men nyere forskning godtgjør at alfabetet snarere er utviklet på Preslavs litterære skole i det nordøstlige Bulgaria, hvor man har funnet de eldste kyrilliske inskripsjoner, som går tilbake til 940-årene. Peter den store gjennomførte tidlig på 1700-tallet en skriftreform som forenklet alfabetet og som danner grunnlaget for dagens kyrilliske alfabeter.
Aserbajdsjan bestemte seg for å bytte fra kyrilliske til latinske bokstaver i 1991, Usbekistan og Turkmenistan i 1993. Kasakhstan bestemte seg for overgang til latinske bokstaver innen 2025.
== Bokstaver ==
=== Det russiske alfabet ===
=== Modifikasjoner i det ukrainske alfabet ===
Hovedartikkel: Det ukrainske alfabetet
=== Modifikasjoner i det hviterussiske alfabet ===
Hovedartikkel: Det belarussiske alfabetet
=== Modifikasjoner i det bulgarske alfabet ===
Hovedartikkel: Det bulgarske alfabetet
=== Modifikasjoner i det makedonske alfabet ===
Hovedartikkel: Det makedonske alfabetet
=== Modifikasjoner i det serbiske alfabet ===
Hovedartikkel: Det serbiske alfabetet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Språkrådets retningslinjer for transkripsjon av kyrillisk til norsk | Det mongolsk-kyrilliske alfabetet (mongolsk: Монгол Кирилл үсэг (Mongol kirill üseg) eller Кирилл цагаан толгой (Kirill tsagaan tolgoi)) er skriftspråket brukt i den moderne staten Mongolia. Skriftspråket har hovedsakelig fonetisk ortografi. | 1,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mongolriket | 2023-02-04 | Mongolriket | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Mongolriket', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1206', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1368', 'Kategori:Stepperike', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Det mongolske riket (mongolsk: Mongolyn Ezent Güren, mongolsk kyrillisk: Монголын эзэнт гүрэн), som eksisterte mellom det 13. århundre og 14. århundre, var det nest største riket i historien, etter det britiske imperiet. Riket oppsto i de sentralasiatiske steppene, og spredte seg fra Sentral-Asia til Japanhavet og Stillehavet, sørøstover inn i Kina, nordover inn i Sibir, sørvestlig inn i det iranske høylandet, samt vestover inn i Levanten og De ukrainske og russiske stepper.
Riket forente de splittede mongolske nomadestammene under én khan, Djengis Khan, som ble erklært hersker over alle mongoler i 1206. Under Djengis Khan og hans etterkommere vokste riket kraftig gjennom invasjoner i alle retninger. Det enorme transkontinentale riket knyttet øst og vest gjennom den mongolske fred, og førte til at handel, teknologi, varer og ideologier spredte seg på tvers av Eurasia.
Riket begynte å vakle da Djenghis Khans barnebarn ble uenig om kongerekken skulle gå gjennom hans sønn Ögedei, eller hans andre sønner som Tolui, Tsjagatai, eller Jotsji. Toluis tilhengere vant etter en blodig maktkamp, men uenighetene fortsatte. Etter Möngke Khans bortgang valgte rivaliserende kurultai - mongolske råd - forskjellige etterkommere, brødrene Ariq Böke og Kublai Khan, som ikke sloss seg i mellom gjennom Tolui-borgerkrigen, men fortsatte å møte motstand fra Djengis Khans andre etterkommere. Kublai Khan kom seirende ut av maktkampen, men splittelsen fortsatte da Kublai uten hell forsøkte å gjenopprette kontroll over Ögedei- og Tsjatagai-fraksjonene. Det førte til at Kublai Khan formelt sto som den øverste khan av mongolriket som hersker over Mongolia og Kina, mens 3 av hans brødrene styrte hver sin del av riket som khaner i sin egen rett.
Slaget ved Ayn Jalut i 1260 markerer Mongolrikets største utbredelse, men var også mongolenes første tap på slagmarken. Selv om mongolene sendte flere invasjonsstyrker inn i Levanten, utførte raid og plyndringstokt så langt vest som Gaza, og vant et avgjørende slag ved slaget ved Wadi al-Khazandar, trakk de seg ut av regionen av geopolitiske årsaker i 1299.
Ved Kublai Khans bortgang i 1294 sprakk Mongolriket opp, og de 4 khanatene ble stående som fire selvstendige khanater eller riker: Den gylne horde i nordvest; Tsjagatai-khanatet i vest; Ilkhanatet i sørvest; og Yuan-dynastiet med hovedsete i dagens Beijing i øst. Yuan-dynastiet ble styrtet i 1368 og etterfulgt av Ming-dynastiet. Djengis' etterkommere fortsatte å styre Mongolia etter rikets fall.
| Det mongolske riket (mongolsk: Mongolyn Ezent Güren, mongolsk kyrillisk: Монголын эзэнт гүрэн), som eksisterte mellom det 13. århundre og 14. århundre, var det nest største riket i historien, etter det britiske imperiet. Riket oppsto i de sentralasiatiske steppene, og spredte seg fra Sentral-Asia til Japanhavet og Stillehavet, sørøstover inn i Kina, nordover inn i Sibir, sørvestlig inn i det iranske høylandet, samt vestover inn i Levanten og De ukrainske og russiske stepper.
Riket forente de splittede mongolske nomadestammene under én khan, Djengis Khan, som ble erklært hersker over alle mongoler i 1206. Under Djengis Khan og hans etterkommere vokste riket kraftig gjennom invasjoner i alle retninger. Det enorme transkontinentale riket knyttet øst og vest gjennom den mongolske fred, og førte til at handel, teknologi, varer og ideologier spredte seg på tvers av Eurasia.
Riket begynte å vakle da Djenghis Khans barnebarn ble uenig om kongerekken skulle gå gjennom hans sønn Ögedei, eller hans andre sønner som Tolui, Tsjagatai, eller Jotsji. Toluis tilhengere vant etter en blodig maktkamp, men uenighetene fortsatte. Etter Möngke Khans bortgang valgte rivaliserende kurultai - mongolske råd - forskjellige etterkommere, brødrene Ariq Böke og Kublai Khan, som ikke sloss seg i mellom gjennom Tolui-borgerkrigen, men fortsatte å møte motstand fra Djengis Khans andre etterkommere. Kublai Khan kom seirende ut av maktkampen, men splittelsen fortsatte da Kublai uten hell forsøkte å gjenopprette kontroll over Ögedei- og Tsjatagai-fraksjonene. Det førte til at Kublai Khan formelt sto som den øverste khan av mongolriket som hersker over Mongolia og Kina, mens 3 av hans brødrene styrte hver sin del av riket som khaner i sin egen rett.
Slaget ved Ayn Jalut i 1260 markerer Mongolrikets største utbredelse, men var også mongolenes første tap på slagmarken. Selv om mongolene sendte flere invasjonsstyrker inn i Levanten, utførte raid og plyndringstokt så langt vest som Gaza, og vant et avgjørende slag ved slaget ved Wadi al-Khazandar, trakk de seg ut av regionen av geopolitiske årsaker i 1299.
Ved Kublai Khans bortgang i 1294 sprakk Mongolriket opp, og de 4 khanatene ble stående som fire selvstendige khanater eller riker: Den gylne horde i nordvest; Tsjagatai-khanatet i vest; Ilkhanatet i sørvest; og Yuan-dynastiet med hovedsete i dagens Beijing i øst. Yuan-dynastiet ble styrtet i 1368 og etterfulgt av Ming-dynastiet. Djengis' etterkommere fortsatte å styre Mongolia etter rikets fall.
== Navn ==
Mongolriket ble kalt «Ikh Mongol Uls» (ikh: stor, uls: stat - ergo «Den store mongolske stat»). I 1240-årene skrev Güyük Khan et brev til pave Innocens IV, hvor han refererer til staten som Dalai (store/oseaniske) Khagan av den store mongolske stat («ulus»).
Etter arverekkefølgekrigen mellom Kublai og hans bror Ariq, ble Kublais makt begrenset til den østlige delen av riket. Kublai erklærte seg som kinesisk keiser og kunngjorde gjennom et keiserlig edikt den 18. desember 1271, landets nye navn: «Store Yuan» («Dai Yuan», eller «Dai Ön Ulus»). Visse kilder hevder det fulle mongolske navnet var «Dai Ön Yehe Monggul Ulus».
== Opprinnelse ==
Temüdsjin, senere best kjent som Djengis Khan, var stamfaren til alle Mongolrikets og Yuán-dynastiets herskere. Han var sønn av Yesügei, stammehøvding for kiyadene — en av de mange stammer i det oppsplittede Mongolia. I ung alder mistet han faren, som ble forgiftet av menn fra en rivaliserende stamme. Temudsjin vokste deretter opp i usle kår med sin mor og søsken; etter at Yesûgei var død ble familien ignorert og overlatt til seg selv. Men Temudsjin hadde arvet sin fars viljestyrke og evner, og i voksen alder lyktes det ham å samle flere stammer rundt seg i kampen mot sine fiender. Etter mange års borgerkrig seiret Temüdsjin, og tok herskertittelen Wang Khan. Han utarbeidet og fikk skrevet ned en lov for alle mongoler, kalt Jassa, og krevde at den ble fulgt til punkt og prikke.
Temüdsjin fulgte opp med angrep på andre stammer i området og utvidet stadig sin makt. Ved hjelp av en kombinasjon av diplomati, organisasjonsevne, militær dyktighet og brutalitet klarte han det nær utenkelige, å forene alle de mongolske stammer til ett folk (1206). Under et khuriltai (et rådsmøte for de mongolske høvdinger) ble han gitt tittelen «allherskeren» (Djengis Khan).
== Invasjoner og det mongolske verdensrike ==
Dsjengis-Khan forente de rivaliserende mongolsk-tyrkiske nomadestammene under sitt overherredømme og styre i år 1206 ved hjelp av politisk manipulasjon og militærmakt. Han kom hurtig i konflikt med Jin-dynastiet til jursjenerne og de vestlige Xixia-dynastiet til tangutene i nordlige Kina, og førte hærstyrker mot dem. Xixia ble knust og underlagt mongolene, og Jin-staten ble svekket. Etter provokasjoner fra det muslimske Khwarezmid-imperiet dro Dsjengis-Khan også inn i Sentral-Asia, tilintetgjorde Khwarezmia (som strakte inn i det nordlige Persia), og dro deretter videre på hærtokt inn i rusernes Kievrike (en forløper til dagens Russland, Hviterussland og Ukraina) og Kaukasus. Før Djengis Khan døde hadde han delt sitt veldige rike mellom sine sønner og nære familie. Men som sedvanen gjorde klart, forble hele riket felles eiendom for hele den keiserlige familie, som dannet den herskende klassen sammen med det øvrige mongolske adelskapet.
Under Ögedei ble Mongolriket kraftig utvidet mot vest, ved at hans hærstyrker erobret de nordlige deler av Persia, Kaukasus, Ukraina og Russland. Mongolske styrker var på vei til også å erobre Sentral-Europa da Ögedei døde, men mongolstyrkenes generaler trakk styrkene tilbake til Mongolia for å delta i valget av ny khan. I øst ble det nordlige Kina erobret (Jin-riket og Korea). Under Möngke sørget hans bror Hülegü for erobringen av resten av Persia og Mesopotamia (1255–58). Erobringen av resten av Midtøsten ble oppgitt da mongolene led nederlag ved et slag mot de egyptiske mamelukkene ved Ayn Jalut i Levanten i 1260.
== Deling av riket i fire ==
Il-khanatet ble etablert med Hulegu som Il-Khan og Tabriz i Nord-Persia som hovedstad. De tre andre khanatene var Den gylne horde (Russland og Ukraina) og Chagatai-khanatet (Sentral-Asia) og Kublai Khans khanat i øst.
Først i 1277 ble også det sørlige Kina underlagt ved at Song-riket ble erobret, og hele Kina var nå under mongolene. I 1279 etablerte Kublai Khan Yuan-dynastiet etter kinesisk mønster. Han så nå på seg selv som kinesisk keiser, og i mindre grad mongolsk khan.
== Mongolrikets herskere 1206-1295 ==
1206-27 Djengis Khan
1227-41 Ögedei, Djengis Khans sønn
1241-46 Töregene (regent) Ögedeis kone
1246-48 Güyük, Ögedeis sønn
1248-51 Oghui Qaimish (regent) Güyüks kone
1251-59 Möngke, Djengis Khans sønnesønn
1260-95 Kublai Khan, Djengis Khans sønnesønn
Etter Kublai Khans død ble Mongolriket svekket av indre stridigheter om makten, og riket gikk gradvis i oppløsning. Det østlige khanatets Khan mistet overherredømmet over resten av Mongolriket, og de 4 khanatene levde videre, stadig mer svekket, hver for seg. Den siste mongolkeiser i Yuan-dynastiet i Kina ble styrtet i 1368, etter uroligheter og kamper helt siden 1356.
== Referanser == | Den mongolske fred (latin: Pax Mongolica) er et begrep for den relative freden innad i Mongolriket, der ulike regioner og folkeslag opplevde en periode stabilitet i sosialt, kulturelt og økonomisk liv, underlagt det mongolske riket i det 13.- og 14. | 1,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Trygves_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Kong Trygves vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Kong Trygves vei (1-5, 2-8) er en 175 meter lang gate på Korten i Tønsberg.
Gaten er oppkalt etter Tryggve Olavsson (ca. 930-963), far til Olav Tryggvason.
| Kong Trygves vei (1-5, 2-8) er en 175 meter lang gate på Korten i Tønsberg.
Gaten er oppkalt etter Tryggve Olavsson (ca. 930-963), far til Olav Tryggvason.
== Referanser == | Kong Trygves vei (1-5, 2-8) er en 175 meter lang gate på Korten i Tønsberg. | 1,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Trygvasons_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Olav Trygvasons gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Olav Trygvasons gate (1-21, 2-30) er en 350 meter lang gate på Korten i Tønsberg.
Gaten er oppkalt etter Olav Tryggvason (ca. 963-1000). | Olav Trygvasons gate (1-21, 2-30) er en 350 meter lang gate på Korten i Tønsberg.
Gaten er oppkalt etter Olav Tryggvason (ca. 963-1000).
== Referanser == | Olav Trygvasons gate (1-21, 2-30) er en 350 meter lang gate på Korten i Tønsberg. | 1,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Galaxy_Quest | 2023-02-04 | Galaxy Quest | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1999', 'Kategori:Filmkomedier fra USA', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA'] | Galaxy Quest er en amerikansk science fiction-komediefilm fra 1999, regissert av Dean Parisot. Filmen har bl.a. Tim Allen, Sigourney Weaver og Alan Rickman i hovedrollene som skuespillerne fra en gammel science fiction-serie som kan ligne på Star Trek.
Filmen fikk god kritikk da den ble utgitt.
| Galaxy Quest er en amerikansk science fiction-komediefilm fra 1999, regissert av Dean Parisot. Filmen har bl.a. Tim Allen, Sigourney Weaver og Alan Rickman i hovedrollene som skuespillerne fra en gammel science fiction-serie som kan ligne på Star Trek.
Filmen fikk god kritikk da den ble utgitt.
== Sammendrag ==
Skuespillere fra den avlyste TV-serien "Galaxy Quest" tilbringer mesteparten av tiden sin med å delta på fan-stevner og andre forestillinger i forsøk på å gjøre TV-serien populær igjen og selge film-effekter. TV-seriens tidligere stjerne Jason Nesmith (spilt av Tim Allen) trives med all oppmerksomheten. Men resten av rollebesetningen begynner å bli lei av hele TV-serien, og at deres karriere som skuespillere ikke har gått slik de ønsket.
Ved et stevne blir Jason kontaktet av en gruppe som kaller seg Thermians, ledet av Mathesar, som ber om hans hjelp. Jason tror at de arbeider med en reklame for den gamle TV-serien hans, og han samtykker til å bli hentet neste morgen. Jason er fremdeles bak-full neste morgen når han blir hentet,. Så han forstår ikke at han faktisk har blitt fraktet til en fungerende NSEA Protector, stjerneskipet fra TV-serien Galaxy Quest. Jason tror hele opplegget bare er et reklame-stunt. Han gir flere ordre som kaptein, og han pålegger dem å angripe fienden, ledet av general Sarris. Fienden ser ut til å bli beseiret.
Når Thermians transporterer Jason tilbake til Jordkloden, innser han at opplevelsen faktisk var virkelig. Jason forsøker å beskrive eventyret sitt til de andre skuespillerne fra Galaxy Quest, men de avviser ham og tror alt sammen var en spøk. Når Thermian dukker opp igjen og ber Jason hjelpe dem, klarer han å overbevise resten av rollebesetningen om å bli med. Når skuespillerne igjen er ombord på NSEA Protector, får de vite at Thermians mottok overføringer av TV-serien Galaxy Quest i verdensrommet, og de trodde dette var en "historisk dokumentar" fra virkeligheten. Inspirert av skuespillernes mange eventyr fra TV-serien, omstrukturerte Thermians hele samfunnet deres for å gjenspeile serien. Blant annet bygde de en fungerende kopi av en NSEA Protector.
Når den onde krigsherren general Sarris angriper romskipet igjen, klarer de såvidt å flykte. Selv om de unnslipper Sarris, blir skipets kraftkilde hardt skadet. De oppdager beryllium, som de kan bruke som drivstoff, på en nærliggende planet. Etter en rekke uhell lykkes de med å hente alt de har behov for, men i deres fravær tar Sarris kontroll over romskipet deres. Jason tilstår ovenfor Sarris at han egentlig ikke er kommandør for skipet. Når han viser Sarris de "historiske dokumentene" fra TV-serien, innser Sarris at dette er ren fiksjon. Han tvinger Jason til å forklare dette for Thermians leder, Mathesar. Sarris gir ordre om å ta i bruk en mekanisme som skal få romskipet til å selvdestruere. Han vender deretter tilbake til sitt eget skip, og venter på at alle fra Galaxy Quest skal dø når romskipet deres blir ødelagt.
Menneskene forsøker å komme på en plan for å avbryte selvdestruksjonen, og beseire general Sarris. De får hjelp fra en Galaxy Quest-tilhenger på jordkloden som heter Brandon, ved hjelp av en ekte Thermian-kommunikator som tidligere ble byttet med Brandons rekvisitt, og hans venner med omfattende kunnskap om TV-serien. Jason og hans kollega Gwen finner en vei til skipets kjerne for å avbryte selvdestruksjonen, men Alexander leder Thermians for å slå tilbake mot general Sarris og hans soldater. Menneskene tar tilbake kommandoen over romskipet, og skal konfrontere Sarris, og ødelegger romskipet hans.
Mannskapet flyr mot Jordkloden for å sende alle menneskene hjem. Men general Sarris, som slapp unna ødeleggelsen av fartøyet, tar dem i bakhold og skader flere besetningsmedlemmer. Jason aktiverer "Omega 13" et hemmelig super-våpen som aldri ble brukt eller forklart i løpet av selve TV-serien. Dette forårsaker en tidsreise på 13 sekunder til fortiden, og gir Jason og Mathesar mulighet til å avvæpne Sarris før han rekker å angripe dem. Romskipet lander på et stevne for Galaxy Quest, krasjer gjennom veggen og lander direkte på hovedscenen. Publikum tror dette er en massiv visning av spesialeffekter. Sarris blir gjenopplivet, og truer dem. Men Jason skyter ham, og sprenger Sarris til atomer. Senere blir TV-serien Galaxy Quest gjenopplivet. Nye episoder blir produsert under navnet "Galaxy Quest: The Journey Continues" hvor skuespillerne gjenopptar sine tidligere roller.
== Medvirkende ==
Tim Allen som Jason Nesmith/Cmdr. Peter Quincy Taggart
Sigourney Weaver som Gwen DeMarco/Lt. Tawny Madison
Alan Rickman som Alexander Dane/Dr. Lazarus
Tony Shalhoub som Fred Kwan/Tech Sgt. Chen
Sam Rockwell som Guy Fleegman/Security Chief 'Roc' Ingersol
Daryl Mitchell som Tommy Webber/Lt. Laredo
Enrico Colantoni som Thermian Cmdr. Mathesar
Robin Sachs som General Roth'h'ar Sarris
Patrick Breen som Thermian Quellek
Missi Pyle som Laliari
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Galaxy Quest på Internet Movie Database
(no) Galaxy Quest hos Filmfront
(no) Galaxy Quest på NRK TV
(sv) Galaxy Quest i Svensk Filmdatabas
(da) Galaxy Quest i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Galaxy Quest på Allociné
(nl) Galaxy Quest på MovieMeter
(en) Galaxy Quest på AllMovie
(en) Galaxy Quest på Turner Classic Movies
(en) Galaxy Quest på Rotten Tomatoes | | screenplay = | 1,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bardomuseet | 2023-02-04 | Bardomuseet | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Arkeologiske museer', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunis'] | Bardomuseet (arabisk: المتحف الوطني بباردو; fransk: Musée national du Bardo) ligger i byen Tunis, hovedstaden i Tunisia. Her finnes en av verdens største samlinger av romerske mosaikker.Museet ligger rundt 4 km vest for sentrum i Tunis, i bydelen Le Bardo. Det er ved siden av Det egyptiske museum i Kairo Nord-Afrikas viktigste arkeologiske museum.Mye av museet ligger i det gamle haremet i Bardopalasset. Det ble åpnet 7. mai 1888. Det består av 30 rom på tre etasjer. Tynkdepunktet er på romersk kunsat og i særdeleshet mosaikker, hvorav det er fremvist om lag 1 000 stykker, fra store gulvdekorasjoner ril portretter og bilder med ganske små moosaikksteiner.Dessuten gir museet et bredt anlagt historisk-kunstnerisk overblikk, fra tidlighistorisk tid og over til de puniske, greske, romerske, tidligkristne og arabiske epoker. Avdelingene grupperes i punisk-kartagisk, romersk, tisligkristen og islamsk.
| Bardomuseet (arabisk: المتحف الوطني بباردو; fransk: Musée national du Bardo) ligger i byen Tunis, hovedstaden i Tunisia. Her finnes en av verdens største samlinger av romerske mosaikker.Museet ligger rundt 4 km vest for sentrum i Tunis, i bydelen Le Bardo. Det er ved siden av Det egyptiske museum i Kairo Nord-Afrikas viktigste arkeologiske museum.Mye av museet ligger i det gamle haremet i Bardopalasset. Det ble åpnet 7. mai 1888. Det består av 30 rom på tre etasjer. Tynkdepunktet er på romersk kunsat og i særdeleshet mosaikker, hvorav det er fremvist om lag 1 000 stykker, fra store gulvdekorasjoner ril portretter og bilder med ganske små moosaikksteiner.Dessuten gir museet et bredt anlagt historisk-kunstnerisk overblikk, fra tidlighistorisk tid og over til de puniske, greske, romerske, tidligkristne og arabiske epoker. Avdelingene grupperes i punisk-kartagisk, romersk, tisligkristen og islamsk.
== Eksterne lenker ==
(ar) Offisielt nettsted
(en) Bardo National Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) المتحف الوطني بباردو Musée national du Bardo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Bardomuseet (arabisk: المتحف الوطني بباردو; fransk: Musée national du Bardo) ligger i byen Tunis, hovedstaden i Tunisia. Her finnes en av verdens største samlinger av romerske mosaikker. | 1,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kinaask | 2023-02-04 | Kinaask | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Oljetrefamilien'] | Kinaask (Fraxinus sieboldiana) er et løvfellende tre i oljetrefamilien.
Den blir fem–åtte meter høy. Bladene er finnete og 7–15 cm lange. Bladstilken er purpur og 2–3 cm lang. Det er som regel tre eller fem småblad; de er ovale til lansettformede, 2,5–8 cm lange og 1,5–4,5 cm brede. Blomsterstandene er ende- eller sidestilte, og blomstringen skjer etter løvsprett. Kronbladene er hvite og støvbærerne rosa. Blomstene dufter. Frukten er en purpurfarget samara.
Kinaask vokser i skog i Kina, Japan og Korea. Den blir dyrket i hager.
| Kinaask (Fraxinus sieboldiana) er et løvfellende tre i oljetrefamilien.
Den blir fem–åtte meter høy. Bladene er finnete og 7–15 cm lange. Bladstilken er purpur og 2–3 cm lang. Det er som regel tre eller fem småblad; de er ovale til lansettformede, 2,5–8 cm lange og 1,5–4,5 cm brede. Blomsterstandene er ende- eller sidestilte, og blomstringen skjer etter løvsprett. Kronbladene er hvite og støvbærerne rosa. Blomstene dufter. Frukten er en purpurfarget samara.
Kinaask vokser i skog i Kina, Japan og Korea. Den blir dyrket i hager.
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 380. ISBN 82-10-01282-7.
«Chinese flowering ash – Fraxinus sieboldiana Blume». Oleaceae information site. Besøkt 18. mars 2015.
«Fraxinus sieboldiana». Flora of China. Besøkt 18. mars 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Kinaask i Encyclopedia of Life
(en) Kinaask i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Kinaask hos Dyntaxa
(en) Kinaask hos ITIS
(en) Kinaask hos NCBI
(en) Kinaask hos The International Plant Names Index
(en) Kinaask hos Tropicos
(en) Kategori:Fraxinus sieboldiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Fraxinus sieboldiana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fraxinus sieboldiana – detaljert informasjon på Wikispecies | Kinaask (Fraxinus sieboldiana) er et løvfellende tre i oljetrefamilien. | 1,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R2000 | 2023-02-04 | R2000 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1986', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:MIPS mikroprosessorer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-08'] | R2000 er en 32-biter mikroprosessor som er utviklet av MIPS Computer Systems. Den er en implementasjon av RISC-arkitekturen MIPS, og instruksjonssettet MIPS I. Mikroprosessoren ble lansert i januar 1986, og var den første implementasjonen av MIPS I. Den var også den første RISC-mikroprosessor som ble tilgjengelig for kommersielle selskaper.
R2000 bestod av fire brikker: En heltallsenhet, en koprosessor for desimaltall og to brikker som var lagringsbuffer.
R2000 var tilgjengelig i 8.3, 12.5 og 15 Mhz. De hadde 110,000 transistorer og målte 80 mm2. Den ble produsert med en 2.0 μm dobbelt lags CMOS prosess.
I juni 1988 ble den etterfulgt av R3000. | R2000 er en 32-biter mikroprosessor som er utviklet av MIPS Computer Systems. Den er en implementasjon av RISC-arkitekturen MIPS, og instruksjonssettet MIPS I. Mikroprosessoren ble lansert i januar 1986, og var den første implementasjonen av MIPS I. Den var også den første RISC-mikroprosessor som ble tilgjengelig for kommersielle selskaper.
R2000 bestod av fire brikker: En heltallsenhet, en koprosessor for desimaltall og to brikker som var lagringsbuffer.
R2000 var tilgjengelig i 8.3, 12.5 og 15 Mhz. De hadde 110,000 transistorer og målte 80 mm2. Den ble produsert med en 2.0 μm dobbelt lags CMOS prosess.
I juni 1988 ble den etterfulgt av R3000. | R2000 er en 32-biter mikroprosessor som er utviklet av MIPS Computer Systems. Den er en implementasjon av RISC-arkitekturen MIPS, og instruksjonssettet MIPS I. | 1,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fatimidene | 2023-02-04 | Fatimidene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Sjia-islam', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 909', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1171'] | Fatimidekalifatet (arabisk: الفاطميون, al-Fāṭimiyyūn) var et sjia-kalifat, som strakk seg over store områder av Nord-Afrika, fra Rødehavet i øst til Atlanterhavet i vest. Dynastiet styrte over middelhavskysten av Afrika og gjorde etter hvert Egypt til senteret i kalifatet. På det mektigste omfattet det også forskjellige områder av Maghreb, Sudan, Sicilia, Levanten og Hedsjas.
| Fatimidekalifatet (arabisk: الفاطميون, al-Fāṭimiyyūn) var et sjia-kalifat, som strakk seg over store områder av Nord-Afrika, fra Rødehavet i øst til Atlanterhavet i vest. Dynastiet styrte over middelhavskysten av Afrika og gjorde etter hvert Egypt til senteret i kalifatet. På det mektigste omfattet det også forskjellige områder av Maghreb, Sudan, Sicilia, Levanten og Hedsjas.
== Historie ==
Fatimidene var etterkommere etter Fatima, datter til profeten Muhammed, ifølge fatimidene selv. Fatimidestaten tok form blant de berberske Kutama, folket i det som i dag er Algerie. I 909 grunnla fatimidene den tunisiske byen Mahdia som sin hovedstad. I 947 flyttet de hovedstaden til Al-Mansuriya. I 969 erobret de Egypt og grunnla den nye byen Kairo, som ble hovedstad i kalifatet. Egypt ble da det politiske, kulturelle og religiøse senteret i staten.
Den herskende eliten i staten hørte til Ismaili-grenen av sjiismen, og det samme gjorde lederne i dynastiet. De var også en del av rekken som var kalifer, som anerkjent av ortodokse muslimer. Derfor er dette en sjelden periode i historien der etterkommere etter Ali ibn Abi Talib, via profetens datter, Fatima (derfor navnet fatimider), og kalifatet var samla til en viss grad, utenom den siste perioden av Rashidun-kalifatet under Ali selv.
Kalifatet utøvde ofte stor religionsfrihet overfor ikke-ismailiske sekter av islam, i tillegg til respekt for jøder, maltesiske kristne og koptiske kristne. Fatimidekalifatet atskilte seg også på grunn av den sentrale rolle som berberne spilte ved opprettelse og tidlig utvikling på militære og politiske nivåer.
I løpet av sent 1000-tall og 1100-tallet var Fatimidekalifatet i nedgang, og i 1171 ble landet invadert av Ṣalāḥ ad-Dīn, som grunnla Ayyubidedynastiet og innlemmet staten i Abbasidekalifatet.Begrepet fatimid er noen ganger brukt til å definere innbyggerne av kalifatet. Den styrende eliten av staten tilhørte den ismaeliske linjen av sjiaislam. Lederne av dynastiet var også sjiaismaliske imamer, samtidig hadde de påvirkning på ismaeliske muslimer. De var også en del av den av rådgivere sambandet til kalifen, som de stor sett ble sett på av de fleste muslimer, den eneste perioden hvor sjiaimamene og kalifatet var forent siden kalifatet til Ali.
== Fatimidiske kalifer ==
Ubayd Allah al-Mahdi Billah (909-934), grunnlegger av fatimidedynastiet
Muhammad al-Qaim Bi-Amrillah (934-946)
Isma'il al-Mansur Bi-Nasrillah (946-953)
Ma'ad al-Muizz Li-Deenillah (953-975), Egypt blir erobret i hans regjeringstid
Abu Mansoor Nizar al-Aziz Billah (975-996)
Al-Hakim bi-Amr Allah (996-1021)
Ali az-Zahir (1021–1036)
Ma'ad al-Mustansir (1036–1094)
Ahmad al-Musta'li (1094–1101), krangel over hans etterfølger fører til Nizarisplittelsen.
Mansur al-Amir Bi-Ahkamillah (1101–1130), fatimidherskere over Egypt etter ham blir ikke anerkjent som imamer av Mustaali/Taiyabi-ismailitter.
al-Hafiz (1130–1149)
al-Zafir (1149–1154)
al-Fa'iz (1154–1160)
al-Adid (1160–1171).
== Litteratur ==
Michael Brett (2001). The rise of the Fatimids. The world of Mediterraenean and the Middle East in the fourth century of the Hijra, tenth century CE. Leiden, Boston, Köln: Brill.
Heinz Halm (1991). Das Reich des Mahdi. München: Beck.
Heinz Halm (2001). Die Fatimiden. München: Beck. s. 166-199.
Heinz Halm (2003). Die Kalifen von Kairo. Die Fatimiden in Ägypten (973–1074). München: Beck.
Jenny Rahel Oesterle (2009). Kalifat und Königtum. Herrschaftsrepräsentation der Fatimiden, Ottonen und frühen Salier an religiösen Hochfesten. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fatimid Caliphate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Jonathan M. Bloom: The Origins of Fatimid Art. I: Oleg Grabar (utg.): Muqarnas Volume III: An Annual on Islamic Art and Architecture. E.J. Brill, Leiden 1985, s. 20–38 (Online hos ArchNet) | thumb|Fatimidekalifatets utbredelse | 1,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1235 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1235 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1235', 'Kategori:Politikk i 1235', 'Kategori:Vitenskap i 1235'] | Filosofiåret 1235 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1235.
| Filosofiåret 1235 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1235.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
Ramon Llull, katalansk forfatter og filosof (død 1315)
etter 1220 (sannsynligvis 1230/1235) – Vitelo, munk og naturfilosof (død tidligst 1276)
ca. 1235/1240 – Sigerius av Brabant, skolastisk filosof (død 1281/1284)
== Dødsfall ==
9. februar - Nicola di Otranto, italiensk munk, filosof og teolog (født ca. 1155/1160) | Filosofiåret 1235 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1235. | 1,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Arne_Nistad | 2023-02-04 | Stein Arne Nistad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Ringerike kommune'] | Stein Arne Nistad (født 26. mars 1957 på Heggen i Ringerike) er en norsk forfatter, fagbokforfatter, journalist og kommunikatør bosatt i Oslo.
| Stein Arne Nistad (født 26. mars 1957 på Heggen i Ringerike) er en norsk forfatter, fagbokforfatter, journalist og kommunikatør bosatt i Oslo.
== Liv og virke ==
Nistad debuterte som romanforfatter i 2015 med romanen Seks dager i april. Han har tidligere utgitt egne dikt som en del av antologien Pippi, gutta og frihetens øyeblikk (2001) og konseptboken Bok 1 (1999) i samarbeid med Morten Krogvold og Gazette.
Nistad er også fagbokforfatter, og de mest kjente av hans utgivelser er Katt i treet, hvor skal jeg gå? (2012) og The age of you (2013). Han har vært journalist i fagbladene Audio og senere Fidelity i over tjue år.
== Bibliografi ==
Nextradamus og andre netthistorier : den lille intra-/ekstranettboken – fagbok, 1997
Katt i treet - hvor skal jeg gå? : sosiale medier og relasjonssamfunnet – fagbok, 2012
The Age of You : how to understand and benefit from social media and the connected society – fagbok, 2013
Seks dager i april : et historisk drama om kjærlighet, liv og død i slaget om Narvik 9.-14. april 1940 – dokumentarroman, 2015
Den tapte våren : inspirert av virkelige hendelser i Ofotfjorden og Narvik fra 9.april - 10. juni 1940 – dokumentarroman, 2016
Fragmenter : ordspor 1957-2017, dikt og fortellinger, 2017
Askefall : et historisk drama fra krigen i Nord-Norge og Europa 1939 - 1945 – dokumentarroman, 2020
== Kilder ==
Presentasjon av Stein Arne Nistad i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider | Stein Arne Nistad (født 26. mars 1957 på Heggen i Ringerike) er en norsk forfatter, fagbokforfatter, journalist og kommunikatør bosatt i Oslo. | 1,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stepperike | 2023-02-04 | Stepperike | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asias historie', 'Kategori:Europas historie', 'Kategori:Sentral-Asia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stepperike', 'Kategori:Styreformer'] | Stepperike, nomaderike, eller sentralasiatisk rike, refererer til rikene opprettet av hesteridende og buebrukende eurasiske nomader på steppene i Sentral-Asia, fra antikkens Skytia til de tidligmoderne dzungarene. Et ofte brukt begrep for disse rikene i middelalderen er «khanat»/«khaganat» (etter tittelen khan/khagan), og etter de mongolske erobringene som «orda» (horde) - som i Den gylne horde.
Gjennom historien har stepperiker vært fryktede makter, og deres blodige ankomst spredte terror og frykt gjennom befolkningen. Steppefolks krigstaktikker og våpen - rytterfolk bevæpnet med pil og bue - viste seg å være svært effektive, og de klarte å underlegge seg store områder og mange forskjellige folkeslag, ofte og ved hjelp av store styrker. Nomadeflokkene hadde og et kraftig våpen i frykt, da nyheten om deres overhengende ankomst spredte panikk. Historiker Brian Landers skriver om mongolene at «ett rike skilte seg ut fra de som hadde vært før dem, og krysset fra Asia inn i Europa gjennom en orgie av vold og ødeleggelse. Mongolene brakte terror til Europa i en størrelse som ikke ville bli sett igjen før det tjuende århundret». De mongolske invasjoner forårsaket folkeforskyvning på et tidligere ukjent nivå, særlig i Sentral-Asia og Øst-Europa.Stepperiker ble som regel styrt ved å etablere en hovedstad i en erobret sedentær stat, og deretter utnytte de eksisterende byråkratene og kommersielle ressursene av det erobrede ikkenomadiske samfunnet. Mønstret gjentas, og det nomadiske dynastiet blir til slutt assimilert inn i den nasjonens kultur de har erobret, og senere styrtet.Ibn Khaldun beskrev en lignende syklus i sin Asabiyyah-teori.
| Stepperike, nomaderike, eller sentralasiatisk rike, refererer til rikene opprettet av hesteridende og buebrukende eurasiske nomader på steppene i Sentral-Asia, fra antikkens Skytia til de tidligmoderne dzungarene. Et ofte brukt begrep for disse rikene i middelalderen er «khanat»/«khaganat» (etter tittelen khan/khagan), og etter de mongolske erobringene som «orda» (horde) - som i Den gylne horde.
Gjennom historien har stepperiker vært fryktede makter, og deres blodige ankomst spredte terror og frykt gjennom befolkningen. Steppefolks krigstaktikker og våpen - rytterfolk bevæpnet med pil og bue - viste seg å være svært effektive, og de klarte å underlegge seg store områder og mange forskjellige folkeslag, ofte og ved hjelp av store styrker. Nomadeflokkene hadde og et kraftig våpen i frykt, da nyheten om deres overhengende ankomst spredte panikk. Historiker Brian Landers skriver om mongolene at «ett rike skilte seg ut fra de som hadde vært før dem, og krysset fra Asia inn i Europa gjennom en orgie av vold og ødeleggelse. Mongolene brakte terror til Europa i en størrelse som ikke ville bli sett igjen før det tjuende århundret». De mongolske invasjoner forårsaket folkeforskyvning på et tidligere ukjent nivå, særlig i Sentral-Asia og Øst-Europa.Stepperiker ble som regel styrt ved å etablere en hovedstad i en erobret sedentær stat, og deretter utnytte de eksisterende byråkratene og kommersielle ressursene av det erobrede ikkenomadiske samfunnet. Mønstret gjentas, og det nomadiske dynastiet blir til slutt assimilert inn i den nasjonens kultur de har erobret, og senere styrtet.Ibn Khaldun beskrev en lignende syklus i sin Asabiyyah-teori.
== Antikken ==
=== Kimmeria ===
Kimmerierene var et indoeuropeisk folkeslag som levde nord for Kaukasus og Azovhavet så tidlig som 1300 f.Kr., til de ble drevet mot sør av skyterne, inn i Anatolia i det 8. århundre f.Kr.
Språklig sett er folkeslaget sett på som iranske, eller muligens trakiske, med en iransk overklasse.
Den pontisk-kaspiske steppe: Sør-Russland og Ukraina til det sjuende århundre f.Kr.
Nord-Kaukasus, inkludert Georgia og moderne Aserbajdsjan
Sentral-, Øst-, og Nord-Anatolia 714-626 f.Kr.
=== Skytia ===
Skyterne hersket Den eurasiske steppen fra det 8. århundre f.Kr., til det 2. århundre e.Kr. Folket sloss blant annet mot Aleksander den store under hans felttog i Sentral-Asia.
Området kjent til klassisistiske forfattere som Skytia er:
Den pontisk-kaspiske steppe: Kasakhstan, Sør-Russland og Ukraina (befolket av skyterne fra det 8. århundre f.Kr.)
Nordlige Kaukasus, inkludert Georgia og dagens Aserbajdsjan
Sarmatæ, med dagens Ukraina og deler av Hviterussland og Polen 5. århundre f.Kr. til 4. århundre e.Kr.
Lilleskytia, som tilsvarer Sør-Ukraina med nedre Donau og deler av dagens RomaniaSakaene (indo-skytere) utvidet seg også til Sistan og Indusdalen i det første århundre f.Kr.
=== Xiongnu ===
Xiongnuene var en konføderasjon av nomadiske stammer fra Sentral-Asia, med en herskerklasse av ukjent opprinnelse og andre underlagte stammer. De levde på det mongolske platå mellom det tredje århundre og 460-tallet. Deres områder inkluderte dagens Mongolia, Sør-Sibir, Vest-Mandsjuria, og de moderne kinesiske provinsene Indre Mongolia, Gansu, Sinkiang.
Forholdet mellom de tidlige kinesiske dynastiene og Xiongnu var komplisert, og militærkonflikt, tributter, handel, og dynastiekteskap fant ofte sted mellom maktene.
De var ansett som så farlige og ødeleggende at Qin-dynastiet startet byggingen av Den kinesiske mur for å beskytte Kina fra Xiongnu-angrep.
=== Hunerriket ===
Hunerne var en konføderasjon av sentralasiatiske stammer fra Sentral-Asias stepper. Hunerne ankom vestsiden av Volga noen år etter midten av det fjerde århundre, og erobret hele Øst-Europa, med en endelig grense ved det romerske rikets ytterkanter i sør, og presset inn i Germania i nord.
Deres ankomst til Europa førte med seg en stor etnisk og politisk omveltning, og kan ha ført til den store folkevandringen.
Under Attila oppnådde riket sin største utbredelse mellom 447 og 453.
== Mongolske folkeslag og tyrkisk ekspanskon ==
=== Rouran ===
Rouranene (柔然), «Juan Juan» (蠕蠕), eller «Ruru» (茹茹) var en konføderasjon av mongolsktalende nomadiske stammer ved nordgrensene av Kina fra det fjerde århundre til siste halvdel av det sjette århundre. Riket styrte over Mongolia, fra Mandsjurias grense til Turpan, og kanskje så langt som østkysten av Balkhash, og fra Orkhon til indre Kina.
=== Göktürkene ===
Göktürkerne var et tyrkisk folkeslag fra Nord- og Sentral-Asia, og nordvestre Kina. Under ledelse av Bumin Khan og hans sønner etablerte de den første kjente tyrkiske stat rundt år 546, og overtok etter Xiongnu som den mektigste makten i området. De var og den første tyrkiske stammen som brukte navnet «Türk» som navn.
Riket splittet seg inn i en vestre og østre del rundt år 600, forente seg i 680, før riket falt sammen rundt 734.
=== Uighurene ===
Uighur-khanatet var et tyrkisk rike som eksisterte i dagens Mongolia og omegn for omtrent ett århundre, mellom midten av det åttende århundre og det niende århundre. Riket var en stammekonføderasjon under Orkhon Uighur-adel.
Det ble etablert av Özmish Khan, i år 744, som utnyttet maktvakuumet etter Det tyrkiske khanatets fall. Riket kollapset etter en kirgisisk invasjon i år 840.
== Middelalderen ==
=== Mongolriket ===
Mongolriket var det største sammenhengende landriket gjennom historien, og det er estimert at rundt 100 millioner mennesker var underlagt riket ved sitt høypunkt. Riket ble stiftet av Djengis Khan i 1206, og ved sin høyde strakk det seg fra Stillehavet til Øst-Europa.
Etter å ha forent de mongolske og tyrkiske stammene utvidet riket seg gjennom krig. Under riket oppsto en fred kalt Pax Mongolica, og kultur og handel blomstret og ble utvekslet på tvers av Eurasia.Etter Möngke Khans bortgang i 1259 delte riket seg i fire deler (Yuan-dynastiet, Ilkhanatet, Tsjagatai-khanatet, og Den gylne horde), som ble styrt av hver sin «Khan» (selv om Yuan-herskerne var tittulert Khagan). Etter det vestlige rikene smuldret opp, og Yuan-dynastiets fall i 1368, ble riket oppløst.
=== Timuridriket ===
Timuridene («Gurkānī» som de kalte seg selv), var et tyrkisk-mongolsk dynasti etablert av krigsherren Timur i 1370. Riket varte helt til 1506, og ved sitt høypunkt inkluderte Timurid-riket hele Sentral-Asia, Iran, og dagens Afghanistan, samt deler av Mesopotamia og Kaukasus.
== Dzungarene ==
Dzungarene var en konføderasjon av Oiratfolkeslag som opprettet og hersket over det siste hestebueskytterriket fra tidlig 1600-tall til midten av 1700-tallet.
Riket oppstod for å bekjempe Altan Khan, Tümen Zasagt Khan, og mandsjubeskytterne deres, og for oppnå kontroll over de mongolske folkene. I 1756 ble riket oppløst gjennom arverekkestrid og krig med Qing-dynastiet.
== Se også ==
Sentral-Asias historie
== Referanser ==
== Litteratur ==
Amitai, Reuven; Biran, Michal. Mongols, Turks, and others: Eurasian nomads and the sedentary world (Brill's Inner Asian Library, 11). Leiden: Brill Publishers, 2005 (ISBN 90-04-14096-4).
Drews, Robert. Early riders: The beginnings of mounted warfare in Asia and Europe. N.Y.: Routledge, 2004 (ISBN 0-415-32624-9).
Grousset, Rene. The Empire of the Steppes: a History of Central Asia, Naomi Walford, (tr.), New Brunswick, NJ: Rutgers University Press, 1970.
Hildinger, Erik. Warriors of the steppe: A military history of Central Asia, 500 B.C. to A.D. 1700. New York: Sarpedon Publishers, 1997 (hardcover, ISBN 1-885119-43-7); Cambridge, MA: Da Capo Press, 2001 (paperback, ISBN 0-306-81065-4).
Kradin, Nikolay. Nomadic Empires: Origins, Rise, Decline. In Nomadic Pathways in Social Evolution. Ed. by N.N. Kradin, Dmitri Bondarenko, and T. Barfield (s. 73-87). Moscow: Center for Civilizational Studies, Russian Academy of Sciences, 2003.
Kradin, Nikolay. Nomads of Inner Asia in Transition. Moscow: URSS, 2014 (ISBN 978-5-396-00632-4). | StepperikeEksempel på bruk, nomaderike, eller sentralasiatisk rike, refererer til rikene opprettet av hesteridende og buebrukende eurasiske nomader på steppene i Sentral-Asia, fra antikkens Skytia til de tidligmoderne dzungarene. Et ofte brukt begrep for disse rikene i middelalderen er «khanat»/«khaganat» (etter tittelen khan/khagan), og etter de mongolske erobringene som «orda» (horde) - som i Den gylne horde. | 1,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_r%C3%B8dliste_for_arter | 2023-02-04 | Norsk rødliste for arter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Miljøvern i Norge', 'Kategori:Norges natur'] | Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge. Alle land som er tilsluttet Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources – IUCN) skal ha en slik liste, men innholdet vil være individuelt for hvert enkelt land. Artsdatabanken utgir også Norsk rødliste for naturtyper.
Nasjonale rødlister må ikke forveksles med IUCNs rødliste (også kalt internasjonal rødliste), siden status for listene kan variere innenfor samme art, selv om de samme kategorier og kriterier ligger til grunn for begge.
| Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge. Alle land som er tilsluttet Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources – IUCN) skal ha en slik liste, men innholdet vil være individuelt for hvert enkelt land. Artsdatabanken utgir også Norsk rødliste for naturtyper.
Nasjonale rødlister må ikke forveksles med IUCNs rødliste (også kalt internasjonal rødliste), siden status for listene kan variere innenfor samme art, selv om de samme kategorier og kriterier ligger til grunn for begge.
== Norsk rødliste ==
Gjeldende rødliste for arter i Norge ble publisert av Artsdatabanken den 24. november 2021 og heter «Norsk rødliste for arter 2021».Den første norske rødlista for arter kom i 1984 og inneholdt lister over virveldyr og karplanter.
=== Om norske rødlister ===
Det er IUCN som har utarbeidet kategorier og kriterier for rødlisting. I den nye nasjonale rødlista for arter har nye kategorier blitt innført for å passe til de internasjonale kriteriene.
Norsk rødliste for arter forventes å bli revidert hvert femte år. Listen omfatter Fastlands-Norge, norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard. Lista fra 2021 inneholder 34 167 arter, noe som utgjør ca. 21,0 % av de ca. 18 500 vurderte norske artene. Det er utarbeida en egen rødliste for fugler og pattedyr på Svalbard, som altså kommer i tillegg. En vet at det finnes mer enn 40 000 arter i Norge, men det korrekte antallet kan være nærmere 60 000. Dermed er mørketallene store, og det er mange arter man har for liten kunnskap om til å kunne vurdere.
Vurderingene som presenteres i Norsk rødliste for arter 2021 er utført av 95 eksperter fordelt på 19 ekspertkomitéer. Komitéene er oppnevnt av Artsdatabanken og er i hovedsak satt sammen av personer som arbeider ved norske naturhistoriske museer, universiteter og forskningsinstitusjoner.
=== Gjeldende kategorier og kriterier ===
De kategoriene og kriteriene som brukes i Norge per 2022, er i samsvar med IUCNs kategori og kriterieversjon 3.1, gjeldende fra 2001 og nasjonale tilpasninger i Norsk rødliste for arter 2021.
RE = regionalt utdødd (Regionally Extinct) Arter som er utdødd som reproduserende i landet. Ifølge IUCN skal denne kategorien kun benyttes når det ikke er spor av tvil om at arten er utryddet i landet. I tillegg skal arten ha reprodusert i Norge de siste 200 årene.
CR = kritisk truet (Critically Endangered) Arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut
EN = sterkt truet (Endangered) Arter som har svært høy risiko for å dø ut
VU = sårbar (Vulnerable) Arter som har høy risiko for å dø ut.
NT = nær truet (Near Threatened) En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
DD = datamangel (Data Deficient) En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC..
LC = livskraftig (Least Concern) En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
NA = ikke egnet NA er en kategori som omfatter arter som ikke skal bedømmes på nasjonalt nivå. Dette gjelder i hovedsak fremmede arter (arter kommet til Norge ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet etter år 1800), eller tilfeldige gjester.
NE = ikke vurdert (Not Evaluated)NE er en kategori som benyttes for arter eller først og fremst for hele slekter eller andre taksonomiske grupper med dårlig utredet taksonomi, svært dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse for å kunne gjøre vurderinger.
=== Gamle kategorier og kriterier ===
Kategoriene på den gamle norske rødlista var utrydda (Ex), trua (E), sårbar (V), sjelden (R), hensynskrevende (DC) og bør overvåkes (DM). Den største forandringa i den nye rødlista er at den i større grad tar for seg hvor trua artene er. Kategorien sjelden, som omfatta arter som hadde små eller svært spredte populasjoner, har dermed gått ut, og det har blitt flere kategorier for trua arter i stedet.
==== Direkte truede arter ====
Nedenfor finnes en tabell med antall direkte truede arter fordelt i ulike organismegrupper etter den gamle norske rødlisten.
=== Norsk rødliste for naturtyper ===
Norsk rødliste for naturtyper) 2018 viser hvilke naturtype som har risiko for å gå tapt fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
=== Norsk fremmedartsliste ===
Norsk fremmedartsliste (før: norsk svarteliste) er en oversikt over fremmede arter i Norge, med økologiske risikovurderinger for et utvalg av artene. Norsk svarteliste utkom første gang i 2007, utgitt av Artsdatabanken, og utarbeidet i samarbeid med vitenskapelige eksperter.
== Se også ==
Arter på norsk rødliste
Norsk rødliste for naturtyper
Karplanter på norsk rødliste 2010
IUCN
IUCNs rødliste (internasjonal rødliste)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for Species. Artsdatabanken, Norge.
== Eksterne lenker ==
Nasjonale lenker:
Artsdatabanken
Norsk rødliste for arter, 2021 er siste versjon.
Norsk rødliste for naturtyper, 2018 er siste versjon
Fremmedartslista, 2018 er siste versjonInternasjonale lenker:
IUCN Red List of Threatened Species™
Artdatabanken Sverige
Svensk rødliste | Dette er en oversikt over karplanter i Norge som er tatt med på norsk rødliste 2006. | 1,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1240 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1240 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1240', 'Kategori:Politikk i 1240', 'Kategori:Vitenskap i 1240'] | Filosofiåret 1240 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1240.
| Filosofiåret 1240 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1240.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
Abrahám Abulafia, maltesisk jødisk filosof (død ca. 1292)
Matteo d'Acquasparta, italiensk kardinal, teolog og filosof (død 1302)
ca. 1235/1240 – Sigerius av Brabant, skolastisk filosof (død 1281/1284)
ca. 1240 – Henrik av Gent (Doctor solemnis), skolastisk filosof og teolog (død 1293)
== Dødsfall ==
10. november – Ibn Arabi, andalusisk arabisk filosof (født 1165)
16. november – Edmund Rich, engelsk filosof og teolog (født ca. 1170/1180)
== Referanser == | Filosofiåret 1240 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1240. | 1,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steppe | 2023-02-04 | Steppe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Biomer', 'Kategori:Sletter'] | Se også steppdans for dansestilen.
Steppe (fra russisk: степь, step, «gressland») er et av de større biomer på landjorda. Steppene fins i tempererte strøk og omfatter store områder i Nord- og Sør-Amerika og Asia. I Nord-Amerika kalles steppen prærie; i Sør-Amerika pampas, og i Sør-Afrika veld. Stepper over en viss høyde kalles gjerne alpine stepper.
Stepper er skogløst sletteland dominert av grasarter. Store deler av steppene kan være tatt i bruk for jordbruksformål, enten som beiteland eller til kornproduksjon. Det meste av verdens hveteavlinger er dyrket på tidligere steppeland. Det er i dag lite tilbake av stepper i opprinnelig stand.
| Se også steppdans for dansestilen.
Steppe (fra russisk: степь, step, «gressland») er et av de større biomer på landjorda. Steppene fins i tempererte strøk og omfatter store områder i Nord- og Sør-Amerika og Asia. I Nord-Amerika kalles steppen prærie; i Sør-Amerika pampas, og i Sør-Afrika veld. Stepper over en viss høyde kalles gjerne alpine stepper.
Stepper er skogløst sletteland dominert av grasarter. Store deler av steppene kan være tatt i bruk for jordbruksformål, enten som beiteland eller til kornproduksjon. Det meste av verdens hveteavlinger er dyrket på tidligere steppeland. Det er i dag lite tilbake av stepper i opprinnelig stand.
== Klima og jordsmonn ==
Klimaet er temperert kontinentalt, med kjølige vintrer og varme somrer. Nedbøren er sparsom i forhold til fordampingen. Jordsmonnet er oftest svartjord, og svært fruktbar. Nedbørunderskuddet gjør at næringssalter trekkes opp i det øverste jordlaget. Det finnes imidlertid ulike typer stepper. Saltstepper dannes på saltholdig jord, som typisk udvikles i varme, tørre områder og har en tørr vegetasjonstype. Typen er vanlig nord for Kaspihavet, i Nord-Afrika, på Sør-Amerikas høysletter og i det indre av Australia.
== Vegetasjon ==
Steppen er for tørr til at det kan vokse trær der. Små skogholt og smale band av skog kan forekomme langs vassdrag. I stedet dominerer grasarter, men steppen har også en rik flora av blomsterplanter, særlig av erteblomstfamilien og korgplantefamilien.
Planter som er spesielt tilpasset det tørre klimaet på steppene kalles xerofytter.
== Fauna ==
Opprinnelig hadde steppene store flokker av hovdyr, som den amerikanske bisonen og gaffelbukken (pronghorn) og den eurasiske villhesten og saigaantilopen. Bestandene av disse dyra har gått sterkt tilbake pga. jakt og oppdyrking. Av større rovdyr fins puma, ulv og coyote. Steppene har store bestander av gravende dyrearter.
Steppene har et særlig stort mangfold av hønsefugler som præriehøns, rapphøns og fasan.
== Referanser ==
== Se også ==
Savanne
Cerrado
Pampa
Puna
Gresslette
== Eksterne lenker ==
(en) Steppes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«The Steppes», Barramedasoft.com.ar. 1998–2008 | Den eurasiske steppe, også kalt De sentralasiatiske stepper, Den store steppe, eller bare Steppene, er en stor økoregion i Eurasia som består av tempererte gressletter, savanner, og krattskog. | 1,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fraxinus_mandshurica | 2023-02-04 | Fraxinus mandshurica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oljetrefamilien'] | Fraxinus mandshurica er et løvfellende tre i askeslekta.
Det blir opptil 30 meter høyt. Bladene er finnete og 25–35 cm lange. Bladstilken er 6–8 cm lang. Det er 7–11 småblad; de er 5–20 cm lange og 2–5 cm brede. Blomstene er vindpollinerte og har verken kronblad eller begerblad. Arten er særbu. Fraxinus mandshurica er nært beslektet med den amerikanske svartask (Fraxinus nigra) og blir ofte betraktet som en underart av den.
Fraxinus mandshurica vokser i skog i Kina, Japan, Korea og Russlands fjerne østen. Trevirke fra denne arten har hatt stor økonomisk betydning, men i 2014 ble den oppført i CITES Appendix III slik at det nå er restriksjoner på internasjonal handel. Overdreven hogst truer habitatene til blant annet sibirtiger og amurleopard.
| Fraxinus mandshurica er et løvfellende tre i askeslekta.
Det blir opptil 30 meter høyt. Bladene er finnete og 25–35 cm lange. Bladstilken er 6–8 cm lang. Det er 7–11 småblad; de er 5–20 cm lange og 2–5 cm brede. Blomstene er vindpollinerte og har verken kronblad eller begerblad. Arten er særbu. Fraxinus mandshurica er nært beslektet med den amerikanske svartask (Fraxinus nigra) og blir ofte betraktet som en underart av den.
Fraxinus mandshurica vokser i skog i Kina, Japan, Korea og Russlands fjerne østen. Trevirke fra denne arten har hatt stor økonomisk betydning, men i 2014 ble den oppført i CITES Appendix III slik at det nå er restriksjoner på internasjonal handel. Overdreven hogst truer habitatene til blant annet sibirtiger og amurleopard.
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 382. ISBN 82-10-01282-7.
«Manchurian Ash – Fraxinus mandshurica Rupr.». Oleaceae information site. Besøkt 18. mars 2015.
«Fraxinus mandshurica». Flora of China. Besøkt 18. mars 2015.
«CITES extends legal controls on high-value timber at the request of Nicaragua and Russian Federation». CITES. Besøkt 18. mars 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Fraxinus mandshurica i Global Biodiversity Information Facility
(en) Fraxinus mandshurica hos ITIS
(en) Fraxinus mandshurica hos NCBI
(en) Fraxinus mandshurica hos The International Plant Names Index
(en) Fraxinus mandshurica hos Tropicos
(en) Kategori:Fraxinus mandshurica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fraxinus mandshurica – detaljert informasjon på Wikispecies | Fraxinus mandshurica er et løvfellende tre i askeslekta. | 1,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1281 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1281 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1281', 'Kategori:Politikk i 1281', 'Kategori:Vitenskap i 1281'] | Filosofiåret 1281 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1281.
| Filosofiåret 1281 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1281.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
1280-1288 – William av Ockham, engelsk teolog og filosof (død 1347)
== Dødsfall ==
1281/1284 – Sigerius av Brabant, skolastisk filosof (født ca. 1235/1240)
== Referanser == | Filosofiåret 1281 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1281. | 1,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1284 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1284 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1284', 'Kategori:Politikk i 1284', 'Kategori:Vitenskap i 1284'] | Filosofiåret 1284 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1284.
| Filosofiåret 1284 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1284.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
1280-1288 – William av Ockham, engelsk teolog og filosof (død 1347)
== Dødsfall ==
1281/1284 – Sigerius av Brabant, skolastisk filosof (født ca. 1235/1240)
Ibn Kammuna, jødisk filosof, teolog og lege (født 1215)
1280-1290 – Boethius de Dacia, (muligens dansk) filosof (født ca. 1240)
== Referanser == | Filosofiåret 1284 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1284. | 1,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myntregale | 2023-02-04 | Myntregale | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Monarki', 'Kategori:Mynter'] | Myntregale (dansk: møntregale, tysk: Münzregal) betegner staten eller monarkens rettigheter til å slå eller prege mynt.
I Danmark-Norge tilhørte denne retten både bisper og utvalgte byer, til den ble opphevet under Christian III og Frederik II.
| Myntregale (dansk: møntregale, tysk: Münzregal) betegner staten eller monarkens rettigheter til å slå eller prege mynt.
I Danmark-Norge tilhørte denne retten både bisper og utvalgte byer, til den ble opphevet under Christian III og Frederik II.
== Referanser == | Myntregale (dansk: møntregale, tysk: Münzregal) betegner staten eller monarkens rettigheter til å slå eller prege mynt. | 1,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1292 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1292 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1292', 'Kategori:Politikk i 1292', 'Kategori:Vitenskap i 1292'] | Filosofiåret 1292 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1292.
| Filosofiåret 1292 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1292.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
fl.: 1290-1299 – Andrew of Cornwall (Andreas Cornubiensis, Andreas de Cornubia, André de Cornouailles), engelsk filosof
== Dødsfall ==
juni? – Roger Bacon, engelsk filosof og vitenskapsmann (født ca. 1214)
John Peckham, engelsk filosof og teolog (født ca. 1240)
ca. 1292 – Abrahám Abulafia, maltesisk jødisk filosof (født 1240)
== Referanser == | Filosofiåret 1292 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1292. | 1,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A6ruddalen_skole | 2023-02-04 | Tæruddalen skole | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Lillestrøm', 'Kategori:Ungdomsskoler i Viken'] | Tæruddalen skole er en ungdomsskole som ligger på Tæruddalen i Lillestrøm kommune. Skolen har 470 elever (2020) fordelt på 8. til 10. trinn. På hvert trinn er det seks klasser, som går fra bokstavene A til F. Skolen ble tatt i bruk høsten 1998. Rektor er Kristine Gilleberg. Kristine Gilleberg tok over som rektor etter Liv Røsbak Holmen høsten 2014. Holmen hadde sittet i rektorstolen siden skolens oppstart. | Tæruddalen skole er en ungdomsskole som ligger på Tæruddalen i Lillestrøm kommune. Skolen har 470 elever (2020) fordelt på 8. til 10. trinn. På hvert trinn er det seks klasser, som går fra bokstavene A til F. Skolen ble tatt i bruk høsten 1998. Rektor er Kristine Gilleberg. Kristine Gilleberg tok over som rektor etter Liv Røsbak Holmen høsten 2014. Holmen hadde sittet i rektorstolen siden skolens oppstart.
== Kulturuke ==
Tidligere (sist i skoleåret 2013/2014) ble det gjennomført en kulturuke en gang i året. Kulturuke er et arrangement der elevene blir delt på tvers av klasser og trinn, basert på hvilke aktiviteter elevene setter opp ønsker om. Eksempler på disse aktivitetene er: Tur til Oslo, strikking, lage egen film, eller jobbe i en bedrift. Men de har også en forestilling kalt SKALK som har vært en tradisjon side skolens oppstart siden 1998. I stede for kulturuke har nå skolen et årlig musikkshow som heter Tærudvision Song Contest (Offisielt nettsted er tarudvision.com). Første forestilling av dette showet ble holdt våren 2015.
== Valgfag ==
Valgfag skolen tilbyr er:
Teknologi i praksis
Sal og scene
Design og redesign
Fysisk aktivitet og helse
Programmering
Innsats for andre
Trafikk
Natur, miljø og friluftsliv
=== Fremmedspråk ===
Fremmedspråk skolen tilbyr er:
Engelsk fordypning
Spansk
Tysk
Fransk | Tæruddalen skole er en ungdomsskole som ligger på Tæruddalen i Lillestrøm kommune. Skolen har 470 elever (2020) fordelt på 8. | 1,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1109 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1109 | ['Kategori:1109', 'Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1109', 'Kategori:Politikk i 1109', 'Kategori:Vitenskap i 1100-årene'] | Filosofiåret 1109 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1109.
| Filosofiåret 1109 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1109.
== Hendelser ==
== Publikasjoner ==
== Fødsler ==
ca. 1105-1110 – Ibn Tufail, arabisk-andalusisk filosof, astronom, lege, matematiker og mystikker (død 1185)
== Dødsfall ==
21. april – Anselm av Canterbury, italiensk filosof, teolog, erkebiskop av Canterbury og senere helgen (født ca. 1033) | Filosofiåret 1109 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1109. | 1,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1232 | 2023-02-04 | Kunståret 1232 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1232', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1232 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1232.
| Kunståret 1232 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1232.
== Hendelser ==
== Verk ==
== Fødsler ==
fl. 1232-1255: Marco Berlinghieri, italiensk maler og miniatyrmaler
== Dødsfall ==
... | Kunståret 1232 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1232. | 1,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Shoebridge | 2023-02-04 | Richard Shoebridge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kortbaneløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Richard Shoebridge (født 12. august 1985) er en britisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 27 på 1000 meter.
| Richard Shoebridge (født 12. august 1985) er en britisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 27 på 1000 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Shoebridge – Olympedia
(en) Richard Shoebridge – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Richard Shoebridge – Storbritannias olympiske komité
(en) Richard Shoebridge – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Storbritannia | 1,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bence_B%C3%A9res | 2023-02-04 | Bence Béres | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Ungarske kortbaneløpere'] | Bence Béres (født 26. august 1992) er en ungarsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 26 på 1000 meter.
| Bence Béres (født 26. august 1992) er en ungarsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 26 på 1000 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bence Béres – Olympedia
(en) Bence Béres – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) Bence Béres – Ungarns olympiske komité
(en) Bence Béres – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Ungarn | 1,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryosuke_Sakazume | 2023-02-04 | Ryosuke Sakazume | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Japanske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Ryosuke Sakazume (født 21. mars 1990) er en japansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 22 på 1000 meter.
| Ryosuke Sakazume (født 21. mars 1990) er en japansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 22 på 1000 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ryosuke Sakazume – Olympics.com
(en) Ryosuke Sakazume – Olympic.org
(en) Ryosuke Sakazume – Olympedia
(en) Ryosuke Sakazume – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ryosuke Sakazume – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Japan | 1,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuzo_Takamido | 2023-02-04 | Yuzo Takamido | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Japanske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Yuzo Takamido (født 11. januar 1988) er en japansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 1000 meter.
| Yuzo Takamido (født 11. januar 1988) er en japansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 1000 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yuzo Takamido – Olympics.com
(en) Yuzo Takamido – Olympic.org
(en) Yuzo Takamido – Olympedia
(en) Yuzo Takamido – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yuzo Takamido – ShorttrackOnLine.info
(en) Yuzo Takamido – TheSports.org | Yuzo Takamido (født 11. januar 1988) er en japansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 1,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Boda | 2023-02-04 | Pierre Boda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske kortbaneløpere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Pierre Boda (født 15. juli 1993) er en australsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 30 på 500 meter.
| Pierre Boda (født 15. juli 1993) er en australsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 30 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pierre Boda – Olympics.com
(en) Pierre Boda – Olympic.org
(en) Pierre Boda – Olympedia
(en) Pierre Boda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pierre Boda – Australian Olympic Committee
(en) Pierre Boda – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Australia | 1,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nurbergen_Zjuma%C4%9Fazijev | 2023-02-04 | Nurbergen Zjumağazijev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kasakhstanske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Nurbergen Zjumağazijev (kasakhisk: Нұрберген Жұмағазиев, født 29. november 1990) er en kasakhstansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 29 på 500 meter.
| Nurbergen Zjumağazijev (kasakhisk: Нұрберген Жұмағазиев, født 29. november 1990) er en kasakhstansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 29 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nurbergen Zhumagaziyev – Olympics.com
(en) Nurbergen Zhumagaziyev – Olympic.org
(en) Nurbergen Zhumagaziyev – Olympedia
(en) Nurbergen Zhumagaziyev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nurbergen Zhumagaziyev – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Kasakhstan | 1,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Lobello | 2023-02-04 | Anthony Lobello | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kortbaneløpere fra USA', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:USA-stubber'] | Anthony Lobello (født 15. august 1984) er en amerikansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 25 på 500 meter.Lobello har tidligere også konkurrert i langbaneløp.
| Anthony Lobello (født 15. august 1984) er en amerikansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 25 på 500 meter.Lobello har tidligere også konkurrert i langbaneløp.
== Personlige rekorder (langbaneløp) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anthony Lobello – Olympics.com
(en) Anthony Lobello – Olympic.org
(en) Anthony Lobello – Olympic.org
(en) Anthony Lobello – Olympedia
(en) Anthony Lobello – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anthony Lobello – Speedskatingbase.eu
(en) Anthony Lobello – SpeedSkatingNews.info
(en) Anthony Lobello – ShorttrackOnLine.info
(en) Anthony Lobello – ShorttrackOnLine.info
(en) Anthony Lobello – TheSports.org | | fnavn = | 1,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mackenzie_Blackburn | 2023-02-04 | Mackenzie Blackburn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Taiwan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taiwanske kortbaneløpere'] | Mackenzie Blackburn (født 10. november 1992) er en canadiskfødt taiwansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 23 på 500 meter.
| Mackenzie Blackburn (født 10. november 1992) er en canadiskfødt taiwansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 23 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mackenzie Blackburn – Olympics.com
(en) Mackenzie Blackburn – Olympic.org
(en) Mackenzie Blackburn – Olympedia
(en) Mackenzie Blackburn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mackenzie Blackburn – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Canada | 1,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aydar_Bekzhanov | 2023-02-04 | Aydar Bekzhanov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kasakhstanske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Aydar Bekzhanov (født 20. mai 1993) er en kasakhstansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
| Aydar Bekzhanov (født 20. mai 1993) er en kasakhstansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aydar Bekzhanov – Olympics.com
(en) Aydar Bekzhanov – Olympic.org
(en) Aydar Bekzhanov – Olympedia
(en) Aydar Bekzhanov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aydar Bekzhanov – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Kasakhstan | 1,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladislav_Bykanov | 2023-02-04 | Vladislav Bykanov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Israel under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Israel under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Israelske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Kiryat Shmona', 'Kategori:Personer fra Lviv', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Vladislav Bykanov (født 19. november 1989) er en israelsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 19 på 500 meter.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 12.
| Vladislav Bykanov (født 19. november 1989) er en israelsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 19 på 500 meter.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 12.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vladislav Bykanov – Olympics.com
(en) Vladislav Bykanov – Olympic.org
(en) Vladislav Bykanov – IPC.infostradasports.com
(en) Vladislav Bykanov – Olympedia
(en) Vladislav Bykanov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vladislav Bykanov – SpeedSkatingStats.com
(en) Vladislav Bykanov – ShorttrackOnLine.info
(en) Vladislav Bykanov – TheSports.org | | fødested = Israel | 1,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Seifert | 2023-02-04 | Robert Seifert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tyske kortbaneløpere'] | Robert Seifert (født 31. januar 1988) er en tysk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 17 på 500 meter.
| Robert Seifert (født 31. januar 1988) er en tysk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 17 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Robert Seifert – Munzinger Sportsarchiv
(en) Robert Seifert – Olympedia
(en) Robert Seifert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Robert Seifert – Tysklands olympiske komité
(en) Robert Seifert – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Tyskland | 1,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Knoch | 2023-02-04 | Viktor Knoch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Ungarske kortbaneløpere'] | Viktor Knoch (født 12. desember 1989) er en ungarsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.Han tok gull under Vinter-OL 2018.
| Viktor Knoch (født 12. desember 1989) er en ungarsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.Han tok gull under Vinter-OL 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viktor Knoch – Olympics.com
(en) Viktor Knoch – Olympic.org
(en) Viktor Knoch – Olympedia
(en) Viktor Knoch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Viktor Knoch – ShorttrackOnLine.info | Viktor Knoch (født 12. desember 1989) er en ungarsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 1,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freek_van_der_Wart | 2023-02-04 | Freek van der Wart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske kortbaneløpere', 'Kategori:Personer fra Leidschendam-Voorburg', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Freek van der Wart (født 1. februar 1988) er en nederlandsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
| Freek van der Wart (født 1. februar 1988) er en nederlandsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Freek van der Wart – Olympics.com
(en) Freek van der Wart – Olympic.org
(en) Freek van der Wart – Olympedia
(en) Freek van der Wart – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Freek van der Wart – ShorttrackOnLine.info
(nl) Freek van der Wart – TeamNL.org
(en) Freek van der Wart – TheSports.org | | fødested = Nederland | 1,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Satoshi_Sakashita | 2023-02-04 | Satoshi Sakashita | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Japanske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Satoshi Sakashita (født 20. desember 1989) er en japansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
| Satoshi Sakashita (født 20. desember 1989) er en japansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Satoshi Sakashita – Olympics.com
(en) Satoshi Sakashita – Olympic.org
(en) Satoshi Sakashita – Olympedia
(en) Satoshi Sakashita – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Satoshi Sakashita – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Japan | 1,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Eley | 2023-02-04 | Jon Eley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kortbaneløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Jon Eley (født 19. august 1984) er en britisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
| Jon Eley (født 19. august 1984) er en britisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jon Eley – Olympics.com
(en) Jon Eley – Olympic.org
(en) Jon Eley – Olympedia
(en) Jon Eley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jon Eley – Storbritannias olympiske komité
(en) Jon Eley – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Storbritannia | 1,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liang_Wenhao | 2023-02-04 | Liang Wenhao | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kinesiske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn'] | Liang Wenhao (født 6. juli 1992) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
| Liang Wenhao (født 6. juli 1992) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 20 på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Liang Wenhao – Olympedia
(en) Liang Wenhao – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Liang Wenhao – ShorttrackOnLine.info | Liang Wenhao (født 6. juli 1992) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 1,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dicraniini | 2023-02-04 | Dicraniini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dicraniini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Dicraniini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, korte og brede, blankt brunlige oldenborrer.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen blir noen ganger plassert i Macrodactylini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Dicraniini Burmeister, 1855
Slekten Dicrania Lepeletier & Audinet-Serville, 1828 - 43 arter
Dicrania appendiculata (Mannerheim, 1829)
Dicrania argentina Moser, 1919
Dicrania castaneipennis Chevrolat, 1829
Dicrania cuibana Frey, 1965
Dicrania ebenina Blanchard, 1850
Dicrania fasciculata Blanchard, 1850
Dicrania femorata (Mannerheim, 1829)
Dicrania flavipennis Kraatz, 1896
Dicrania flavoscutellata Laporte de Castelnau, 1832
Dicrania fraudulenta Frey, 1972
Dicrania hirsuta Frey, 1970
Dicrania hirtipes Laporte de Castelnau, 1832
Dicrania laevipennis Moser, 1921
Dicrania lasiopus Burmeister, 1855
Dicrania luridipennis (Laporte de Castelnau, 1832)
Dicrania metzi Kraatz, 1895
Dicrania morio Kraatz, 1895
Dicrania moseri Frey, 1972
Dicrania nigra (Audinet-Serville, 1825)
Dicrania nigriceps Guérin-Méneville, 1829
Dicrania nitida Frey, 1972
Dicrania notaticollis Moser, 1921
Dicrania ohausi Moser, 1921
Dicrania ornaticollis Frey, 1972
Dicrania pellita (Eschscholtz, 1822)
Dicrania pentaphylla Moser, 1919
Dicrania peruana Frey, 1972
Dicrania piligera Blanchard, 1850
Dicrania pilosa Moser, 1919
Dicrania plaumanni Frey, 1972
Dicrania popei Frey, 1972
Dicrania rugosipennis Blanchard, 1850
Dicrania santarema Frey, 1972
Dicrania setosicollis Frey, 1972
Dicrania signaticollis Moser, 1919
Dicrania similis Frey, 1972
Dicrania subvestita Guérin-Méneville, 1829
Dicrania unicolor Kraatz, 1895
Dicrania varicolor Frey, 1972
Dicrania velutina Laporte de Castelnau, 1832
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Dicrania [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Dicraniini i Encyclopedia of Life
(en) Dicraniini i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Dicrania – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dicrania – detaljert informasjon på Wikispecies | Dicraniini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madotrogus | 2023-02-04 | Madotrogus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1902', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Madotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Madotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, brunrøde oldenborrer. Undersiden er kledt med lange, lyse hår.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sentral-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Madotrogus Reitter, 1902
Madotrogus afghanus Petrovitz, 1967
Madotrogus aruktavicus Nikolajev, 1976
Madotrogus beludschistanus (Brenske, 1896)
Madotrogus bicolor Petrovitz, 1970
Madotrogus diurnus Nikolajev, 2004
Madotrogus ferganensis (Protzenko, 1962)
Madotrogus girardi Keith, 2002
Madotrogus glabricollis (Reitter, 1888)
Madotrogus glabripennis (Ballion, 1871)
Madotrogus kabakovi Nikolajev, 1976
Madotrogus kabulicus Nikolajev & Kabakov, 1977
Madotrogus kirghisicus (Semenov, 1895)
Madotrogus kuhitangicus Nikolajev, 1976
Madotrogus laghmanicus Nikolajev & Kabakov, 1977
Madotrogus makarovi Gusakov, 2004
Madotrogus mesopotamicus (Medvedev, 1951)
Madotrogus muelleri Balthasar, 1955
Madotrogus nikolajevi Sabatinelli & Katbeh-Bader, 2009
Madotrogus nitens (Baudi, 1870)
Madotrogus palpalis (Moser, 1923)
Madotrogus petrovitzi Nikolajev & Kabakov, 1977
Madotrogus problematicus Bunalski, 1993
Madotrogus pumilio Balthasar, 1955
Madotrogus sinaicus (Baraud, 1975)
Madotrogus tadzhikorum Nikolajev, 1975
Madotrogus zembi Keith, 2002
== Eksterne lenker ==
Bilde av Madotrogus glabripennis
Bilde av Madotrogus kirghisicus
(en) Madotrogus i Global Biodiversity Information Facility
Madotrogus – detaljert informasjon på Wikispecies | Madotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekornveien_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Ekornveien (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Ekornveien (1-11, 10-14) er en 430 meter lang gate på Træleborg i Tønsberg. Gaten har fått navn etter gnageren ekorn.
I Ekornveien 1 ligger Træleborg skole. | Ekornveien (1-11, 10-14) er en 430 meter lang gate på Træleborg i Tønsberg. Gaten har fått navn etter gnageren ekorn.
I Ekornveien 1 ligger Træleborg skole.
== Bilder ==
== Referanser == | Ekornveien (1-11, 10-14)Postens adressesøk: Ekornveien er en 430 meter lang gate på Træleborg i Tønsberg. Gaten har fått navn etter gnageren ekorn. | 1,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B8benhavn | 2023-02-04 | København | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 1000-tallet', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Europeiske miljøhovedsteder', 'Kategori:Havnebyer i Danmark', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:København', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øresundsregionen'] | København (dansk uttale: [kʰøpm̩ˈhɑwˀn] hør ) er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner. Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer.
København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen.
I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden.
Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang.. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
| København (dansk uttale: [kʰøpm̩ˈhɑwˀn] hør ) er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner. Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer.
København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen.
I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden.
Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang.. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
== Etymologi ==
I middelalderen het byen Køpmannæhafn på gammeldansk; et navn som betyr kjøpmennenes havn. Københavns strategiske plassering i Øresund var av stor betydning for handelen i området ettersom Nord-Europas sannsynligvis viktigste skipsled passerte Øresund. Navnet kan ses som et uttrykk for den betydning dette ble tillagt. Tidligere har navnet på byen sannsynligvis vært Havn.En rekke andre navn bygget over det opprinnelige danske navnet for byen brukes på forskjellige språk. Som eksempler kan nevnes tysk og nederlandsk Kopenhagen, engelsk Copenhagen, fransk, portugisisk og spansk Copenhague, latin Hafnia, tsjekkisk Kodaň og islandsk Kaupmannahöfn. I 1923 ble den latinske utgaven av navnet basis for navngivningen av det nylig oppdagede grunnstoffet hafnium, ettersom oppdagelsen skjedde på Niels Bohr-instituttet.
== Avgrensning og definisjon ==
I dagligtale brukes navnet København både om Københavns kommune og om byområdet som helhet – som også omfatter hele eller deler av 17 andre kommuner.
Det samlede byområdet defineres av Kort & Matrikelstyrelsen og Danmarks Statistik på bakgrunn av FNs retningslinjer hvor et enhetlig byområde (på norsk tettsted) ikke må ha mer enn 200 meter mellom bygningene, parker og lignende ikke medregnet. Mange innbyggere i København identifiserer seg allikevel med den kommunen de bor i. I praksis er København så tett bebygget at man mange steder vanskelig merker hvor grensene mellom de enkelte kommuner faktisk går. Utenforstående vil allikevel typisk betrakte byen som en helhet. Derfor oppgis Københavns innbyggertall noen steder til ca. 0,65 mill. (kommunen) eller ca. 1,9 mill. (regionen), hvor det rette folketallet utfra internasjonale definisjoner er ca. 1,4 mill (pr. 1.1.2011).Selv om byområdet er klart avgrenset fra myndighetenes side, benytter de forskjellige betegnelser for det. Kort & Matrikelstyrelsen bruker København, mens Danmarks Statistik benytter Hovedstadsområdet, og på veiskiltene langs innfartsveiene har Vejdirektoratet valgt Storkøbenhavn. København er imidlertid den eneste av de tre betegnelsene som er autorisert av Stednavneudvalget. Det er i alle tilfelle det samme området man mener.
I tillegg har en rekke administrative inndelinger brukt København eller Hovedstaden i sitt navn. For eksempel omfatter Region Hovedstaden også Bornholm, selv om denne øya ligger ca. 130 km borte, og det tidligere Københavns amt omfattet tross navnet ikke Københavns kommune, selv om amtets hovedsete lå der i en årrekke.
== Historie ==
=== Forhistorie frem til 1100-tallet ===
Det finnes en del funn fra forhistorisk tid i Københavnområdet. I forbindelse med byggingen av Amager Strandpark ved Øresund ble det for eksempel funnet levninger etter en kystnær boplass fra yngre steinalder. Gravhauger i forstedene minner om menneskelig aktivitet i forhistorisk tid, og mange av bynavnene i nærheten av København vitner om bosetninger i det storkøbenhavnske området i vikingtiden.
I området ved Gammeltorv har det etter all sannsynlighet bodd mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. Ertebøllekulturens jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr.Byens første kirke ble bygget i treverk på 1100-tallet, den var 13 meter lang og sto midt i det som nå er Frederiksberggade, foran nr. 25. Den var oppkalt etter Sankt Clemens. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang og bygget av stein. Den rakk bort under der Frederiksberggade nr. 36 ligger i dag.
Lenge gikk man ut fra at det rundt år 1 000 ikke var annet enn et lite fiskevær der København ligger i dag. Fiskeværet lå umiddelbart nord for der København rådhus ligger, ved Mikkel Bryggers Gade, som den gang lå ut mot havet. Men i forbindelse med utgraving av metroen har man funnet spor av flytebrygger ved Gammel Strand som daterer seg helt tilbake til rundt år 800. Ved utgravingen til Kongens Nytorv metrostasjon har man også funnet spor av en gård fra vikingtiden.Første gang København nevnes i skriftlige kilder er i forbindelse med et sjøslag mellom Svein Estridsson og den norske kongen Magnus den gode i 1043, og da under navnet Havn. Deretter er det stille om byens skjebne i de neste 120 år, noe som kan være et tegn på at byen i forhold til andre danske byer på denne tiden har vært av sekundær betydning.
=== Byens grunnleggelse ===
Det er sannsynlig at den sentrale plasseringen mellom de store domkirkebyene Lund og Roskilde har medvirket til fremveksten av København som by. Den naturlige havnen og den lille øya Slotsholmen, som var lett å forsvare, har sikkert også vært viktige faktorer.
I Saxo Grammaticus' verk Gesta Danorum fortelles det at den lille byen Portus Mercatorum («Køpmænnahafn») ble overbrakt til biskop Absalon omkring 1160. Det nøyaktige årstallet kjenner man ikke ettersom Absalons gavebrev har gått tapt. Hos Rigsarkivet ligger det imidlertid et dokument utstedt drøyt 30 år senere, den 21. oktober 1186. Dette dokumentet er et stadfestelsesbrev fra pave Urban III, et pergament med paveseglet hengende sist i brevet.
Fra omkring 1167–1171 bygget Absalon en borg og en bymur på stedet. Sannsynligvis lå borgen på Slotsholmen, hvor Christiansborg ligger i dag. Det var sannsynligvis også Absalon som bygget byens første kjente kirke, Sct. Clemens.
=== København i middelalderen ===
Under Absalons ledelse begynte byen å vokse, og særlig på 1200-tallet utvidet byen seg slik at den etter hvert kom til å dekke en større del av området mellom Kongens Nytorv og Rådhuspladsen. Vor Frue kirke, Gråbrødrekloster, Skt. Peder og Skt. Nikolai ble alle bygget i første halvdelen av 1200-tallet. Dette århundret var en urolig tid i dansk historie, noe som kom til uttrykk gjennom skiftende bispers og danske kongers intense kamp om retten til byen og dens gods. Biskop Jakob Erlandsen kunne imidlertid i 1251 tvinge den pressede kong Abel til å overgi ham byen og denne biskopen ga i 1254 byen dens første byrettigheter. Men bare fem år senere, i 1259, ble byen angrepet og inntatt av den rygiske fyrst Jaromar.
Etter hvert begynte byen å vokse seg til rikets største og mest betydningsfulle, selv om den enda ikke var blitt hovedstad. Plasseringen midt i riket – Skåne var den gang dansk – var ideell. De fremadstormende hansaene som var i krig med den danske kong Valdemar Atterdag, inntok byen og ødela Absalonborgen i 1368, noe som vitner om byens betydning for handel og krigføring på dette tidspunkt. I 1419 lyktes det endelig en dansk konge, Erik av Pommern, å overta makten over byen fra kirken. De danske kongene betraktet fra nå av byen som sin viktigste by, og i 1443 gjorde Kristoffer av Bayern byen til kongelig residensby. I 1479 ble universitetet grunnlagt.
Under reformasjonen og grevefeiden stilte byens borgere seg på den tapende Christian IIs side, men ble allikevel skånet for større represalier ettersom den nye kongen, Christian III ville holde seg inne med borgerne.
=== Renessansen, eneveldet og opplysningstiden ===
Christian IV fikk stor betydning for København. Under han ble byens gamle murer langs Gothersgade lagt ned og utvidet, så de gikk langs den nåværende jernbanelinjen mellom Nørreport og Østerport, utenom hans nyanlagte Nyboder. De eksisterende vollene rundt middelalderbyen ble modernisert. Københavns voller ble også utvidet med forsvarsanlegg av det nyanlagte området Christianshavn.
Skitt og lort preget Christian IVs by og dette ville kongen ha en ende på. I gatene gikk grisene løse og spredde møkk. Det kom forbud mot å holde svin innenfor vollene, men det brydde ikke borgerne seg om. Kongen hadde store visjoner for København og fikk satt i gang en mengde tiltak som skulle gjøre byen til en vakker renessanseby.
Fra 1658–1660, under første Karl Gustav-krig, var København som siste område i riket under dansk kontroll, men under beleiring av de svenske troppene anført av Karl X Gustav. I februar 1659 forsøkte svenskene å innta byen ved et stormangrep, men en felles innsats fra soldater og byens borgere holdt dem tilbake. Etter det mislykkede angrepet holdt svenskene allikevel byen beleiret helt frem til 27. mai 1660.
I forbindelse med innføringen av eneveldet i 1660 under Frederik III ble København en enda viktigere by i Danmark, fordi det var herfra den stadig mer sentralistiske danske staten ble styrt. Byen var imidlertid tospråklig. Mellom en tredjedel og fjerdedel av befolkningen hadde tysk som talespråk, enten de var innvandret fra kongens tyske provinser eller fra andre områder av Tyskland. Inntil 1772 var hærens offisielle språk også tysk.
I 1664 ble byens befestning ferdigstilt med byggingen av Kastellet ved Østerport.
I 1711–1712 herjet en av de verste pestepidemier i Københavns historie. Pesten krevde cirka 22 000 av byens rundt 60 000 innbyggere. Noen år etter ble byen rammet av nok en katastrofe, da over en fjerdedel av byen gikk opp i røyk ved en bybrann i 1728.
Inspirert av ideer fra land i det sydlige Europa ble Frederiksstaden nord for Kongens Nytorv grunnlagt i 1748. Det ble et elegant og vel tilrettelagt nytt kvarter med Amalienborg som midtpunkt. Under Revolusjonskrigene i siste halvdel av 1700-tallet opplevde København en sterk oppgangstid som følge av den profitable handelen mellom de stridende makter, England og Frankrike.Oppgangsperioden sluttet imidlertid for en periode da først Christiansborg brant i 1794 og en bybrann herjet indre by året etter. I 1801 kom den britiske flåten, med Lord Nelson i spissen, for å avkreve Danmarks flåte, noe som også skadet deler av byen. Skadene hadde allikevel langt fra det omfang som den landsatte britiske hær gjorde under det engelske bombardementet av byen i 1807, 90 prosent av byens hus med halmtak brant ned da de britiske troppene brukte det nye våpenet – kruttdrevne raketter, såkalte Congreveraketter, som var ladet med fosfor. Her ble også Vor Frue kirke fra middelalderen helt ødelagt av engelske brannbomber og gikk opp i flammer. Det meste av Københavns indre bybilde er preget av gjenoppbyggingen etter dette bombardementet og de forutgående bybrannene.
=== Fra 1807 til første verdenskrig ===
Gjenreisingen av privatboliger etter bombardementet i 1807 gikk raskere enn gjenoppføringen av kvarteret med Vor Frue kirke. Landet gikk bankerott i 1813, og man hadde ikke råd til å gjenoppføre Universitetet, Metropolitanskolen eller Vor Frue kirke før et godt stykke inn på 1800-tallet. Vor Frue kirke ble en ren klassisistisk bygning, tegnet av arkitekt C.F. Hansen, og hans stil kom til å prege byen.
I løpet av 1820-tallet kom det omsider fart på økonomien. Kulturelt sett kom København til å danne rammen for en av dansk histories mest givende kulturepoker, Gullalderen, som i tillegg til C.F. Hansen ble preget av blant andre Bertel Thorvaldsen og Søren Kierkegaard.
Senere fulgte industrialiseringen i andre halvdelen av århundret. Etter koleraepidemien i 1853 besluttet man endelig å legge ned de gamle vollene med porter som ble avlåst hver kveld. Militæret hadde allerede i 1852 rykket demarkasjonslinjen mot nord, ut på den andre siden av Søerne i erkjennelsen av at vollene ikke kunne forsvare byen. I 1856, etter epidemien som kostet opp mot 4 800 menneskeliv, opphørte København med å være en festningsby og Nørreport ble, som den første byporten, revet ned samme år, og de øvrige året etter.
Nå ble det tillatt med permanente grunnmurte nybygg utenfor vollene. Denne frigivelsen i kombinasjon med en svært liberal byggelovgivning førte til en byggeboom i brokvarterene, Nørrebro (fra 1850-årene), Vesterbro (fra samme tid), Østerbro (fra 1880-årene), Amagerbro (fra 1890-årene) og Islands Brygge (etablert 1905), og en betydelig økning av innbyggertallet. Rundt 1800 bodde det cirka 100 000 mennesker i hovedstaden og i starten av 1900-tallet bodde om lag 400 000 i byen.De nye bydelene ble svært ulike. Frederiksberg ble en selvstendig sognekommune i 1857, og samme år ble villakvarteret Rosenvænget på Østerbro grunnlagt. Disse to enklavene ble borgerskapets og de velsituertes kvarterer; her var det natur, lys og luft og for Frederiksbergs vedkommende også underholdning, teater samt landets første zoologiske have. Frederiksberg har beholdt sin autonome status og sin lavtbebygde karakter helt opp til i våre dager. Nørrebro og Vesterbro ble derimot tett bebygget og ble raskt arbeidernes bydeler.
Selve vollene ble først sent i århundret gjort om til parker, først Ørstedsparken og Botanisk Have, senere Østre Anlæg og den nå forsvunne Aborreparken. Området mot vest nær Tivoli ble i 1880-årene et forlystelseskvarter. Tivoli ble anlagt allerede i 1843, utenfor vollene. En del nye offentlige institusjoner ble anlagt langs de tidligere vollene – Polyteknisk Læreanstalt, Københavns Universitets Observatorium, Det tekniske Institut og ikke minst mange nye museer, blant annet Statens Museum for Kunst. Samtidig ble nye kirker bygget i brokvarterene.
Som erstatning for den gamle festningen vedtok Estrup-regjeringen fra 1886 byggingen av det store Københavns Befæstning, herunder Vestvolden som var Danmarks største arbeidsplass og senere bare overgått av Storebæltsforbindelsen. Festningsbyggingen på landjorden stoppet i 1894, men opp til under første verdenskrig ble sjøbefestningen bygget ut. Amagersiden fikk aldri en landbefestning, noe som forklarer hvorfor Christianshavns voll ble bevart. Oppføringen av store prosjekter som Frihavnen (1894), som var et motsvar til Hamburgs frihavn, Rådhuset (1905) og Hovedbanegården (1911) satte også sine spor. København var blitt en industriell storby, hjemsted for virksomheter i internasjonal målestokk slik som Burmeister & Wain, Det Østasiatiske Kompagni og Det Store Nordiske Telegrafselskab.
=== Etter første verdenskrig ===
Etter første verdenskrig var det knapphet på de fleste ting, og høy arbeidsløshet var medvirkende årsak til en del uro som særlig sprang ut fra byens arbeiderkvarterer. Etter som tiden gikk ble en stor del av byutviklingen lagt til de nye forstedene, og der dukket de første villakvarterene opp. Denne utviklingen ble også hjulpet frem av utviklingen og utvidelsene av det kollektive trafikknettet, blant annet åpningen av S-tog-linjene fra 1934.
Under andre verdenskrig ble København, akkurat som resten av Danmark, okkupert av de tyske troppene inntil krigen tok slutt 5. mai 1945. Under okkupasjonen ble flere bygninger ødelagt enten ved sabotasje eller ved angrep fra de allierte styrker. Blant annet ble Gestapos hovedkvarter i Shellhuset bombet av britiske fly 21. mars 1945. Under dette angrepet ble Den Franske Skole på Frederiksberg også rammet og mange barn ble drept. Mange industribygninger i København ble også sprengt i luften av den danske motstandsbevegelsen.
Etter krigen fikk den stigende bilismen en stadig større betydning for byens utvikling, og dette fikk fingerplanens ideer om et København bygget opp rundt den kollektive S-togs-trafikken til å bli noe utvannet. Noen av forstedene grodde opp vekk fra S-tognettet. I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns kommune å være gått i stå, mens forstadskommunene vokste. Særlig Gladsaxe kommune under Erhard Jakobsen ble et eksempel på denne utviklingen i Københavns omegnskommuner.
Etter en lang rekke nedgangsår fra 1960-årene begynte København å snu den negative utviklingen rundt 1990. Særlig med byfornyelsesplanene fra 1991 ble mange nedslitte kvarterer langsomt, men sikkert til ettertraktede bydeler. Mest markant er i denne sammenhengen utviklingen på Vesterbro. Alle sammenslåinger av mindre leiligheter til større enheter har skapt en del svært attraktive leiligheter. I dag er København en storby i utvikling, med blant annet metro, den moderne sports- og kulturarenaen Parken og helt nye bydeler (Ørestad, Islands Brygge og Teglholmen) rett inntil byens sentrum. Med byggingen av Øresundsbroen i 2000 ble København sentrum for Øresundsregionen, en region som i stadig større grad binder Nordøstsjælland og det vestlige Skåne sammen.
Boligmarkedet i byen opplevde 2002-2007 en boligboble som blant annet skyldtes lett adgang til lån og lav rente. Som i resten av Danmark stppet prisoppgangen opp i 2007, og København opplevde snart fallende priser i et marked hvor det ikke lenger er lett å få lån. I starten av perioden ble det også mulig å vurdere andelsboliger etter markedspris. Dette åpnet opp det ellers lukkede andelsboligmarked og andelsboliger omsettes nå oftest i fri handel i stedet for gjennom lukkede lister og noen ganger penger under bordet. I bobleperioden var det populært å bosette seg i Malmö i Sverige og arbeide i København.
I en måling fra 2011 er København nr 17 på listen over verdens dyreste byer å bo i; etter Oslo, men foran London.Mens Ungdomshuset på Jagtvej eksisterte, var særlig Nørrebroområdet jevnlig preget av voldsomme demonstrasjoner som hadde sitt utspring herfra. Dette kulminerte med nedrivningen av huset i mars 2007, men da det kom et nytt hus til ungdommen i Nordvest opphørte de store demonstrasjonene med utgangspunkt i bevegelsen rundt Ungdomshuset. I senere år er det i stedet Bandekonflikten mellom unge innvandrere og rockere som opptar københavnerne.
== Geografi ==
København ligger på det nordøstlige Sjælland, med en del av byen på Øresunds-øya Amager. Det vestlige København strekker seg forholdsvis flatt lenger inn på Sjælland, mens man mot både nord og syd støter på mer kupert terreng. I det nordvestlige København reiser det seg en større bakkekjede med høyder opp til 50 meter over havet rundt Søborg og Høje Gladsaxe. Disse bakkede landskapene i det nordlige København blir gjennomskåret av en del sjøer og Mølleåen. I Rude Skov ligger det høyeste punkt i det større københavnsområde, 91 meter over havet. På grunn av høyden i Gladsaxe-området har man her plassert Gladsaxesenderen og Københavns vannforsyning.
I den sydvestlige delen av København hever en kalkformasjon seg ved Carlsberg-forkastningen. De mer sentrale delene av København består for det meste av flatere landskap, i Valby og Brønshøj med mindre hvelvede bakker. To dalsystemer følger disse små bakkekjedene fra nordøst til sydvest. I den ene dalen finner man sjøene (Sortedamssøen, Peblingesøen og Skt. Jørgens sø), i den andre ligger Damhussøen. Disse mindre dalene gjennomskjæres av elvene Harrestrup Å og Ladegårdsåen, den siste løper under Åboulevard og er lukket helt inne i rør. Amager og det meste av den gamle indre by er flatt kystnært land. En del av den indre by, herunder Christianshavn og Islands Brygge, ligger i dag på områder som for 500 år siden var havbunn.
Geologisk sett hviler København akkurat som det meste av Danmark på et istidspreget grunnmorenelandskap som igjen hviler på et hardere underlag av kalkstein. Visse steder i området er det kun ti meter ned til kalklaget, noe som under byggingen av metroen voldte betydelige problemer.
=== Områder i København ===
==== Administrativ inndeling ====
København var i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2006 inndelt i 15 administrative bydeler. Borgerrepresentasjonen vedtok å endre denne inndelingen med virkning fra 1. januar 2007 slik at byen fikk 10 administrative bydeler.
Bydelene er; Amager Vest, Amager Øst, Bispebjerg, Brønshøj-Husum, Indre By, Nørrebro, Valby, Vanløse, Vesterbro/Kongens Enghave og Østerbro.
Amager Vest omfatter den nordvestlige delen av Amager og per 1. januar 2011 hadde den 58 174 innbyggere.
Bydelen inkluderer blant annet Islands Brygge og Ørestad. Amager Øst hvor blant annet Amager Strandpark ligger hadde på samme tidspunkt 50 900 innbyggere.Bispebjerg ligger i nordvestlig retning av sentrum og grenser mot bydelene Brønshøj-Husum og Vanløse. Mot øst danner jernbanen med stasjonene Nørrebro stasjon og Bispebjerg grense mot bydelen Østerbro. Bispebjerg hadde en befolkning på 49 362 innbyggere pr. 1. januar 2011.Brønshøj-Husum består av Brønshøj og Husum, ligger nordvest i kommunen og dekker et område på 8,73 km². Brønshøj og Husum har vokst sammen, fremstår som en enhet og har 40 491 innbyggere pr. 1. januar
2011.Indre By utgjør den historiske kjernen av København og strekker seg ut til Søerne. Christianshavn på østsiden av Havneløbet hører også med til Indre By. Bydelen hadde 48 490 innbyggere pr. 1. januar 2011.I bydelen Nørrebro danner Søerne grense mot Indre By mot sydøst og grenser mot Frederiksberg kommune i sørvest. Jernbanens linje F danner grense mot Bispebjerg i vest og mot øst er Lersø Parkallé og Fælledparken grense mot Østerbro. Nørrebro hadde 74 129 innbyggere pr. 1. januar 2011.Valby hadde 47 839 innbyggere per 1. januar 2011. Bydelen ligger noen kilometer vest for det sentrale København og grenser opp til Kongens Enghave, Vesterbro, Frederiksberg, Hvidovre og Vanløse. Carlsberg Byen hvor Carlsberg bryggeri tidligere hadde sitt hovedkvarter ligger i Valby.
Vanløse ble innlemmet i København i 1901 og er Københavns minste bydel. Den hadde 37 115 innbyggere pr. 1. januar 2011.Vesterbro/Kongens Enghave ligger sydvest for bysentrum og ble dannet ved en sammenslåing av to tidligere bydeler. I bydelen var det 57 150 innbyggere pr. 1. januar 2011.Østerbro ligger rett nord for bykjernen og hadde pr. 1. januar 2011 en befolkning på 70 938 innbyggere.København kan deles opp i flere forskjellige områder. Denne oppdelingen tar utgangspunkt i når områdene ble en del av byen København. De fleste av områdene utenfor sentrum, for eksempel Valby og Rødovre, var selvstendige byer før de ble en del av København og de har derfor også sin egen historie.
==== Det sentrale København ====
Det sentrale København er de deler av byen som er preget av tett bebyggelse med 3–6 etasjers bygninger. Regnet fra nord avgrenses dette området omtrent av S-togssporene fra Svanemøllen stasjon til Nørrebro stasjon og herfra av Ndr.- og Sdr. Fasanvej til Valby stasjon, herfra av S-togssporene til Dybbølsbro stasjon. På Amagersiden avgrenses det sentrale København fra det øvrige Amager omtrent av en linje fra Hans Tausens kirke til Amager Hospital og herfra opp til Kofoeds skole.
I midten av det sentrale København ligger Middelalderbyen, som er den aller eldste delen av København fra før utvidelsen av byen under Christian IV. Området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Gothersgade og havnen. Dette området utgjorde byen København inntil utvidelsen med Christianshavn i 1620-årene og Nyboder i 1640-årene. Denne avgrensingen er bl.a. blitt brukt i forbindelse med Bilfrie dager i 2003 og 2004. I området ligger Strøget, Københavns Universitet, Vor Frue kirke og Rundetårn.
Den Indre by ligger innenfor de forhenværende vollene og området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Kastellet og Stadsgraven og inkluderer dermed Christianshavn. Dette området utgjorde byen København fra 1640-årene til vollenes fall i 1850-årene. Denne delen av byen er kjennetegnet ved at den inneholder de fleste av hovedstadsfunksjonene samt de fleste av Københavns hovedattraksjoner.
Resten av det sentrale København består av områdene som ble bebygget umiddelbart etter at vollene ble lagt ned i 1857, hvor brokvarterene Østerbro, Nørrebro, Vesterbro og etter 1905 også Amagerbro og Islands Brygge ble dannet. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København.
==== Utenfor brokvarterene ====
Etter hvert som København vokste, vokste byen sammen med de mindre byene som lå rundt, og disse er nå en naturlig del av København. Fra syd ligger blant annet Valby, Vanløse, Brønshøj og Hellerup rett utenfor brokvarterene. Disse områdene er primært villakvarterer fra 1930- til 1960-årene, men en del bygninger, særlig rundt stasjonene, er blokkbebyggelse fra samme periode. De fleste av områdene har klart å lage en selvstendig profil, og i blant annet Valby er det et stort handelsområde rundt stasjonen og Valby Langgade.
==== Forstedene ====
Københavns forsteder er de byer og byområder som i nyere tid er vokst sammen med København. Dette dreier seg bl.a. om Hvidovre, Glostrup, Rødovre, Herlev, Gladsaxe og Lyngby. Disse områdene har nesten alle en selvstendig profil og et naturlig sentrum. Områdene er i enda høyere grad villakvarterer enn områdene rett utenfor brokvarterene, men det er også en del blokkbebyggelse fra 1960-årene, for eksempel høyhusene i Rødovre og Høje Gladsaxe.
Langs Køge Bugt ligger en rekke byområder som Brøndby Strand og Ishøj. Ved stasjonene er det i stor grad bygget blokker som i noen tilfeller har fått et ghettopreg, slik som Ishøj. Litt lenger fra stasjonene ligger store områder med småhus.
De københavnske forstedene Kastrup og Tårnby (Amager) på Amager er preget av Københavns lufthavn. Det har vært stort fokus på vekst i området siden starten av 1990-årene, hvor konseptet for Ørestaden ble fremlagt. Dette innebar byggingen av Metroen, som siden åpningen i 2002 har hatt stor betydning for området. Flere store anlegg preger Ørestad blant annet DR Byen, Københavns Universitet Amager, Bella Center og Field's.
=== Klima ===
København ligger i en klimasone preget av den varme Golfstrømmen. Det medfører at København er ca. 5 grader varmere enn byens breddegrad ellers skulle tilsi. Samtidig ligger byen også i et område hvor atlantiske lavtrykk passerer. Dette gjør at været i alle fire årstider er relativt ustabilt med skiftende regn og sol.
Nedbøren er moderat året rundt med et lite toppunkt fra juni til august. Snø faller primært fra jul til tidlig i mars, men det blir sjelden liggende lenge. Regn i januar og februar er like alminnelig som sne og gjennomsnittstemperaturen for disse to vintermånedene ligger like ved frysepunktet.
Våren kan sammenlignes med det kontinentale Europa, men forsinkes omkring en uke grunnet det kalde havvannet rundt byen. På samme måte isolerer vannet på høsten slik at klimaet i København er mildere litt lenger enn andre tilsvarende steder. Fra midten av oktober til februar kan en eller to stormer eller orkaner forekomme. Storm om sommeren er uvanlig.
Sommeren er som de andre årstider ofte en blanding av sydvestlige milde, blåsende og regnbringende lavtrykksystemer og perioder med stabile høytrykk som bringer solrikt og relativt varmt vær med seg. Forekomsten av kraftige lavtrykk som f.eks. kan forårsake stormer forefinnes relativt sjelden. Mer uvanlig er det med orkaner, men de forekommer også. I perioden rundt juli faller det gjennomsnittlig mest nedbør, opp til 57 mm.
=== Miljø og forurensing ===
København er kjent som en av de mest miljøvennlige byer i verden. Posisjonen er bygget både gjennom kommunal og nasjonal politikk. I 1971 etablerte Danmark et miljøministerium og var det første land i verden til å implementere en miljølov i 1973. I 2001 ble det bygget en stor vindmøllepark på Middelgrunden i sjøen rett utenfor København. Den produserer omkring 4 % av byens elektrisitet. Det er forslag fremme om å plassere flere møller ved blant annet Nordhavnen og Lynetten.I 2006 mottok Københavns kommune European Environmental Management Award. Prisen ble gitt for en langvarig innsats innenfor helhetsorientert miljøplanlegging. I 2009 vedtok København kommune en klimaplan med mål om å redusere kommunens CO2-utslipp med 20 % innen slutten av 2015. Samme år ble byen kåret som Europas grønneste by i The Economist.Etter en stor innsats for å forbedre vannkvaliteten i havnen med blant annet etablering av renseanlegg og overløpsbassenger, har man siden 2002 kunne bade i havnen, og siden 2006 har det hvert år blitt arrangert en svømmekonkurranse i Frederiksholms Kanal. Likeledes er det etablert flere havnebad i indre havn. I tillegg til en forbedring av vannkvaliteten i havnen er det også arbeidet på å forbedre vannkvaliteten i byens sjøer. Gentofte Sø er en av de reneste sjøer i regionen og der kan det blant annet finnes sjeldne orkideer i våtområdet.
Som andre storbyer opplever København problemer med luftforurensing og trafikkstøy. Man regner med at det hvert år dør ca. 500 københavnere tidligere enn ellers som følge av forurensing. I 2007 viste en undersøkelse at den femtedelen av Københavns innbyggere som bodde nærmest de mest trafikkerte gatene, hadde dobbelt så stor risiko for å dø tidligere. Fra 2010 er det imidlertid etablert en miljøsone hvor alle lastebiler må ha partikkelfilter.
== Politikk ==
Byen København styres politisk av 18 kommuner og 2 regioner. I tillegg er det et samarbeide på tvers av kommuner, regioner og land. For Danmark som statsmakt er også det meste av sentraladministrasjonen plassert i København hvor de fleste ministerier har kontorer på eller i området rundt Slotsholmen. Likeledes er de fleste direktorater plassert i Københavnsområdet. Politisk har Københavnsområdet i en årrekke vært en «rød» by, styrt oftest av en allianse bestående av Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti.
=== Kommunene ===
De fleste kommuner i Københavnområdet har sosialdemokratiske borgermestre. Det gjelder Københavns kommune og størstedelen av kommunene på Vestegnen. Kommunene uten sosialdemokratisk borgermester er Frederiksberg kommune i den sentrale delen av byen, de tre nordlige kommunene Lyngby-Taarbæk, Rudersdal og Furesø samt Greve kommune i sydvest. Det er samtidig disse kommunene som har den høyeste disponible inntekten per innbygger.
=== Regionene ===
Mesteparten av København er plassert i Region Hovedstaden, som ble dannet i forbindelse med strukturreformen i 2005 av de tidligere Københavns og Frederiksborg amter. Ved regionrådsvalget i 2009 ble Socialdemokratenes Vibeke Storm Rasmussen gjenvalgt som regionsrådsformann.
En del av Københavns sydvestlige kvarterer ligger i Region Sjælland.
Regionenes viktigste oppgaver er sykehusområdet, i tillegg eies i fellesskap Movia, det kollektive trafikkselskapet i Østdanmark (utenom Bornholm). De to regioner utgjør også i fellesskap en av Danmarks fire beskjeftigelsesregioner. Gymnasiene, sykepleieskolene og tekniske skoler, AMU-sentre og øvrige kortere videregående utdannelser er alle fra og med 2007 i likhet med øvrige utdannelser selveiende institusjoner finansiert av staten, mens folkeskoler, daginstitusjoner og pleiehjem hører inn under de enkelte kommuner.
=== Politikk på tvers av grensene ===
Kommunene i de enkelte regioner har et samarbeide i henholdsvis Kommunekontaktråd Hovedstaden og Kommunekontaktråd Sjælland. Her samarbeides særlig om de tilbudene som ytes til borgerne.
Fra 1974 til 1989 fungerte Hovedstadsrådet som et sentralt planleggingsorgan for hele hovedstadsregionen og HUR (Hovedstadens Udviklingsråd) fungerte med omtrent samme formål i perioden 2000–2006.
En del av Københavns nærmeste drabantbyer som Rudersdal og Allerød betraktes som en del av Storkøbenhavn og det politiske arbeide på kommunalt nivå om byen København involverer derfor ofte disse kommuner. Kommunene på det københavnske vestområdet står i den forbindelse ofte samlet under Vestegnssamarbejdet og har samlede politiske utspill.Region Hovedstaden, Region Sjælland, Københavns og Frederiksberg kommune, Bornholms regionskommune samt Kommunekontaktråd Hovedstaden og Sjælland deltar sammen med tilsvarende myndigheter fra Skåne i Öresundskomiteen, som er en regionalt samarbeide om å fjerne grensehindringer ved å bo og arbeide i Øresundsregionen.
== Demografi ==
=== Folketall i kommunen og regionen ===
I København (hovedstadsområdet) var det 1. januar 2011 1 339 224 innbyggere, noe som utgjorde 24,1 % av den samlede danske befolkning. Det var først fra 1. januar 1999 at Danmarks Statistik begynte å avgrense København ut fra en oppdeling i by/land fremfor en sammenlegging av hele kommuner.
Især betegnelsene Storkøbenhavn og senere Hovedstadsområdet (i dag betegnelsen for det bymessig sammenhengende området rundt København), skapt før annen verdenskrig av de store forstadsutvidelsene, begynte man først å bruke i etterkrigstiden. I disse betegnelsene hørte i tillegg til København og Frederiksberg også store kommuner i omegnen som Gladsaxe, Gentofte, Hvidovre og Tårnby. Før den nåværende avgrensning av byen København fra 1999 ble antallet av innbyggere i Hovedstadsområdet oppgitt til 1,4 millioner.
Det snakkes videre om Region Hovedstaden som innbefatter deler av Nordøstsjælland og Bornholm, men ikke Roskilde- og Køge-området. Regionen hadde 1,65 millioner innbyggere og må som begrep ikke forveksles med Hovedstadsregionen.
Med byggingen av Øresundsbron i 2000 ble København sentrum for en ny by-region, nemlig metropolregionen kalt Øresundsregionen. Området umiddelbart rundt Øresund, det vestlige Skåne med Malmö og Helsingborg og det østlige Sjælland har i alt cirka 2,8 millioner innbyggere, mens den samlede Øresundsregionen, hvor hele Sjælland, Lolland-Falster samt hele Skåne regnes med, har rundt 3,7 millioner innbyggere.
Københavns Kommunes godt og vel halve million innbyggere utgjør omtrent halvparten av det samlede Københavns innbyggertall. De største av de øvrige kommuner er Frederiksberg, Gentofte og Gladsaxe, mens den minste er Vallensbæk med 12 000. Arealmessig er de største kommuner København og Lyngby-Taarbæk, mens de minste er Frederiksberg og Vallensbæk. Frederiksberg har den største befolkningstetthet i både København og Danmark.
Innbyggertall i København gjennom tidene:
=== Innvandrere ===
Innvandrere fra utlandet (inkludert etterkommere) utgjorde 15,8 % av befolkningen i Region hovedstaden i 2011, i Københavns kommune 22,2 %, mens Ishøj kommune har den høyeste andelen med 32,7 %. Antallet som selv har innvandret i regionen var ca. 200 000, av disse 125 000 ikke-vestlige, mens etterkommere utgjorde ca. 69 000, hvorav ikke-vestlige ca. 60 000
=== Religion ===
I København er den evangelisk-lutherske kristendom dominerende som i det øvrige Danmark. Andelen av folkekirkemedlemmer er allikevel markant mindre i Københavns stift enn i resten av landet med 56,9 %. (1.1.2019) Københavns stift omfatter også blant annet Bornholm, men inkluderer ikke Københavns forsteder, som hører under Helsingør stift, hvor andelen av folkekirkemedlemmer er 67,6 %. I tillegg til evangelisk-luthersk kristendom er det også en mindre katolsk menighet med Sankt Ansgar kirke som domkirke.De største religioner utover kristendom er Islam med ca. 35 000 i kommunen og jødedom, hvor det bor ca. 6 000 jøder i Danmark, hvorav den største andelen i Københavnsområdet. Muslimene i København har tilgang til flere moskeer rundt omkring i byen, og det arbeides med å etablere en stormoské flere steder i byen, blant annet på Moskegrunden på den nordlige delen av Amager og i nordvestkvarteret. Det mosaiske trossamfunnet har en synagoge i Krystalgade og en mindre synagoge i Ole Suhrs gade.I tillegg til ovenstående religioner er det også mindre menigheter av buddhisme, hinduisme (som har et tempel i Skovlunde) og andre religiøse grupper, som Forn Siðr (Solbjerg Blotlaug).
== Kultur og opplevelser ==
=== Musikk, teater og opera ===
Det eldste og mest berømte teater i hovedstaden er Det Kongelige Teater som ble grunnlagt i 1748 og som ligger ved enden av Kongens Nytorv. Teatret har siden det ble etablert vært den nasjonale scene for teater, skuespill, opera og ballett. Det er usedvanlig for den type bygninger at det stadig er mulig å høre alle fire kunstarter i samme hus. Teatret har en stor scene som kalles Gamle scene, som kan ta ca. 1 600 tilskuere.
Omkring år 2000 har opera og skuespill fått selvstendige bygninger. Operaen ble bygget i 2005 på Holmen overfor Amalienborg og kan huse opp til 1 703 tilskuere. Skuespilhuset kom til i 2008 ved Kvæsthusbroen ved Nyhavn. Den Kongelige Danske Ballet kan stadig finnes på Det Kongelige Teaters gamle scene. Grunnlagt i 1748 er den en av de eldste ballettrupper i Europa. Den er hjemsted for Bournonvilleballetstilen.
I tillegg til de mer tradisjonelle tilbud som teater, opera og ballett som Det Kongelige Teater kan by på, finnes det et vell av andre teatre som byr på nyfortolkninger av klassiske teaterstykker samt helt nye stykker og genrer, som Folketeatret og Nørrebros Teater.
København har gjennom mange år hatt en stor jazzscene. Jazzen kom til København i 1960-årene da amerikanske jazzmusikere som Ben Webster, Thad Jones og Dexter Gordon flyttet til byen. Musikalsk samlet de seg på Jazzhus Montmartre, som i 1960-årene var det europeiske sentrum for den moderne jazz. Jazzklubben stengte i 1995. Hvert år i juli måned feires Copenhagen Jazz Festival, som fyller spillesteder og plasser med jazzkonserter.
Det viktigste sted for rytmisk musikk i København er Vega på Vesterbro, som har blitt valgt til «beste konsertsted i Europa» av det internasjonale musikkmagasinet Live. Pumpehuset og Den Grå Hal er likeledes populære innendørs konsertsteder. De største innendørs konserter blir avholdt i Parken, hvor det er plass til opp imot 55 000 tilskuere.De største utendørs konserter arrangeres ofte i Valbyparken.
For gratis underholdning kan man gå en tur opp på Strøget, især mellom Nytorv og Højbro Plads, som sent på ettermiddagen og kvelden forvandler seg til et improvisert sirkus med musikere, tryllekunstnerere, sjonglører og andre gateopptredener.
=== Museer ===
Som Danmarks hovedstad har København noen av de viktigste samlingene om dansk historie og kultur, men enkelte museer har også samlinger av høy internasjonal kvalitet. Nationalmuseet ble grunnlagt i 1807 og er det viktigste museum i Danmark for kultur- og historieminner. I tillegg til et stort antall oldtidsfunn med uvurderlige gjenstander som f.eks. Solvognen inneholder museet også en stor myntsamling. Det finnes likeledes en del gjenstander fra resten av verden, bl.a. antikksamlinger fra middelhavsområdet.
Ny Carlsberg Glyptotek grunnlagt av brygger Carl Jacobsen i 1882 fremviser likeledes en bred samling av gjenstander fra forhistorisk tid til i dag. Jacobsen var også sponsor for en stor del av byens mange skultpurer. Museet har blant annet en stor samling mumier, en samling av skulpturer fra antikken og et stykke fra Parthenonfrisen som er av internasjonal kvalitet.
Statens Museum for Kunst er landets største kunstmuseum med store samlinger og ofte utstillinger med nyere kunst.
Thorvaldsens Museum fra 1848 med Bertel Thorvaldsens mange verk var byens første egentlige kunstmuseum. Den Hirschsprungske Samling inneholder hovedsakelig malerier fra Gullalderen og av skagensmalerne. Moderne kunst fremvises primært i Arken i Ishøj og Louisiana kunstmuseum i Humlebæk nord for København.
Davids Samling inneholder i tillegg til dansk kunst og kunsthåndverk en av de ti vesentligste samlinger av islamsk kunst i den vestlige verden. Tøjhusmuseet fra 1838 holder til i de gamle utrustningshallene for flåten fra Christian IVs tid og inneholder en stor samling av krigsmateriell fra middelalderen og frem til nyere tid.
De naturhistoriske museer er representert med Botanisk have, Geologisk Museum og Zoologisk Museum, som fremviser naturhistorien.
Av museer som viser den nyere danmarkshistorien, kan nevnes Arbejdermuseet, som forsøker å vise dagliglivet for arbeiderne i København fra 1850-årene og fremover. Frihedsmuseet forteller om okkupasjonen og motstandskampen i Danmark i årene 1940–1945.
København har også mer spesialiserte museer som f.eks. Københavns Museum, Politimuseet og Storm P.-Museet.
=== Grønne områder ===
København har en rekke parker, hvor de to største er Valbyparken og Fælledparken på henholdsvis 64 og 58 hektar. Fælledparken på Østerbro er blant de mest besøkte attraksjoner i Danmark med 11 millioner besøkende i året. Den tredje største parken i København er Frederiksberg Have (32 hektar) i den vestlige del av byen. Her har man blant annet utsikt til Norman Fosters elefanthus i København Zoo, som ligger i den vestlige delen av haven.
En annen park er Kongens Have i det sentrale København med Rosenborg slott. Parken har vært åpen for publikum siden begynnelsen av 1700-tallet.Sentralt i byen langs de tidligere vollene finnes en rekke parker, hvorav Tivoli er den mest kjente. Ørstedsparken åpnet for publikum 27. oktober 1879 med en liten innsjø og flere skulpturer i parkområdet. Også Botanisk Have og Østre Anlæg er anlagt på en del av Københavns gamle vollterreng. Rett vest for ringen av parker fra de gamle vollene finnes Københavns Indre Søer. Av andre markante sjøer finnes Damhussøen i den vestlige del av byen og bl.a. Utterslev Mose og Bagsværd Sø i den nordlige delen.
Spesielt for København er at flere kirkegårder har en dobbeltfunksjon som parker. Assistens Kirkegård hvor blant annet H.C. Andersen ligger begravet, er et viktig grøntområde for Indre Nørrebro. Det er offisiell politikk i København at alle innbyggere i 2015 skal kunne nå en park eller strand til fots på mindre enn 15 minutter.København har i tillegg til parker også en rekke skoger, herunder Vestskoven på 15 km² i den vestlige delen og Hareskoven på 9 km² i den nordvestlige del. Dyrehaven på 11 km² ligger i den nordlige del og inneholder både skog, slette og en golfbane.
København har en rekke sandstrender. Den største er Amager Strandpark som ble gjenåpnet i 2005 etter renovering og som inkluderer en 2 km lang kunstig øy og totalt 4,6 km sandstrand. Amager Strandpark ble opprinnelig anlagt i 1934. I tillegg finnes bl.a. strender ved Bellevue og Charlottenlund langs nordkysten og Brøndby langs sydkysten. Strendene er supplert av flere havnebad langs havnefronten. Det første og mest populære av disse er plassert ved Islands Brygge.
=== Medier ===
Mange danske medieselskaper har sitt hovedsete i København. På fjernsynssiden samlet DR (Danmarks Radio) sine aktiviteter i et nytt hovedkontor, DR Byen i Ørestaden i 2006 og 2007. På samme måte samlet det Odense-baserte TV 2 sine københavnske aktiviteter i et moderne mediehus på Teglholmen. Av de fire store landsdekkende aviser har Politiken, Dagbladet Information og Berlingske samt de to store tabloidaviser Ekstra Bladet og B.T. og gratisavisene metroXpress og Urban hovedkontor i København. Dessuten har Jyllands-Posten en redaksjon i byen. I tillegg finnes en lang rekke lokalaviser som Vesterbro Avis. Andre viktige medievirksomheter inkluderer Aller Media, som er den største utgiver av ukentlige og månedlige magasiner i Skandinavia, Egmont, som bl.a. står bak Nordisk Film, og Gyldendal, det største danske forlag.
København har likeledes en relativt stor film- og TV-industri. Filmbyen, som ligger på en nedlagt militærbase i forstaden Hvidovre, huser adskillige filmselskaper og studier. Blant filmselskapene er Zentropa med filminstruktøren Lars von Trier som medeier. Selskapet står bak flere internasjonale filmproduksjoner og var en av grunnleggerne av dogmebevegelsen. Historisk var København og især selskapet Nordisk Film, på 1910-og 1920-tallet sentrum for filmindustrien i Nord-Europa med hundredvis av årlige filmproduksjoner.
=== Restauranter og kaféer ===
Den største konsentrasjonen av kaféer er i Indre By, Østerbro og Vesterbro. Den første kaféen i København åpnet i 1831 på Hotel d'Angleterre, men det var først med åpningen av Café Sommersko i 1976 at kafékulturen for alvor kom til København og det er nå over 300 kaféer spredd over hele byen.
Nattelivet er sentrert rundt Indre by, Nørrebro og Vesterbro, bl.a. Laurits Betjent, Nasa, K3 (tidligere Pan), Rust og Vega.
Innenfor det siste tiåret har København for alvor markert seg med restauranter som kan måle seg med de beste. Mest fremtredende er Noma med 2 stjerner i Michelin-guiden 2007–2010. Restauranten har også blitt kåret til verdens beste restaurant. I tillegg til Noma har København 11 restauranter som har fått én stjerne i Michelinguiden 2010. Med 13 stjerner er København den by i Norden med flest stjerner, noe som har vært tilfelle i en årrekke.Pølsevognen har tradisjonelt vært det foretrukne spisested for å stille behovet for hurtigmat ute, men utfordres nå av burgerbarer, pizzeriaer, kebab- og sushi-barer og lignende. Smørrebrødrestauranter er en annen type frokostbevertning som er kjennetegnende for København.
København er den hovedstad i verden hvor økologisk mat har den største markedsandelen - ett av ti innkjøp er økologisk i København. Københavns Kommunes innkjøp av økologisk mat ligger på 45 %, men målet er at det skal serveres økologisk mat i 90 % av kommunens pleiehjem og institusjoner i 2015.
=== Sport ===
København representerer en lang rekke sportsgrener og er ofte ledende på området i Danmark. Den største danske stadion Parken på Østerbro, er både hjemmebane for Danmarks herrelandslag i fotball og fotballklubben FC København. FC København har i en årrekke vært meget dominerende i den danske Superligaen med 7 mesterskap siden 2000. I tillegg er København hjemby for fotballklubbene Brøndby IF AB, B.93, Frem og Fremad Amager.
Innenfor håndball var AG Håndbold det største københavnske laget, de er slått sammen med FCK Håndbold til AG København. De har et herrelag tilknyttet håndballigaen.
Innenfor friidrett er det især klubben Sparta som har gjort seg bemerket. Copenhagen Athletics Games gikk av stabelen i perioden 2005–2007 og før det ble det avholdt Copenhagen Games.
København har lang tradisjon innen roing og har levert flere roere til landslaget. DSR, som er Danmarks største roklubb og Kvik, som begge ligger i Svanemøllebugten, har hvert år siden 1895 rodd den tradisjonsrike svanemøllematchen. I tillegg finnes flere andre klubber bl.a. Københavns Roklub og Bagsværd Roklub.København har flere golfbaner, blant annet København Golf klub ved Eremitagen og Royal Golf Center ved Ørestad. Royal Golf Center ble anlagt med henblikk på å kunne avholde PGA-turneringer.
I København kommune har det blitt lagt planer om å gjøre København til vert for fremtidige internasjonale sportsbegivenheter Man overveier også å søke om å få Sommer-OL 2024 til byen. København var i 2009 vert for World Outgames i 2009, en internasjonal sportsbegivenhet for homoseksuelle.
== Utdanning ==
I tillegg til folkeskoler og gymnaser holder en del av landets høyere utdanningsinstitusjoner til i København. Københavns Universitet er Danmarks eldste universitet og samtidig med på listen over verdens 100 beste universiteter. Det ble innviet i 1479 og universitetets eldste bygninger ligger på Frue Plads, hvor Københavns eldste hus ligger i universitetsgården. I 2007 ble den tidligere Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole på Frederiksberg og Danmarks Farmaceutiske Universitet fusjonert med Københavns Universitet som nå har 5 500 vitenskapelig ansatte og nesten 40 000 studenter.Copenhagen Business School (CBS) ble tidligere kalt Handelshøjskolen i København og holder til i fire moderne bygninger på Frederiksberg. Skolen har om lag 16 000 studenter og 500 fast ansatte vitenskapelig ansatte. IT-Universitetet i København ble opprettet i 1999 som en del av CBS, men er fra 2003 et selvstendig universitet selv om det fremdeles samarbeider med CBS. Det går mer enn 1 500 studenter på universitet.
Ingeniørutdannelsen er samlet på Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i Lyngby. I tillegg til de primære lokalene i Lyngby har DTU også avdelinger i blant annet Helsingør og Risø. Samlet har institusjonen ca. 7 000 studenter.
På Holmen ligger en campus med flere institusjoner med kunstneriske og kreative fag. Det dreier seg blant annet om Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole og Kunstakademiets Arkitektskole. Øvrige kreative fag kan for eksempel studeres på Danmarks Designskole og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.Det finnes to høgskoler og en yrkesskole i København som tilbyr utdannelser som lærer, sykepleier, innen byggfag, design, ledelse med mer. Professionshøjskolen UCC og Professionshøjskolen Metropol har begge ca. 10 000 studenter, mens KEA (Københavns Erhvervsakademi) har ca. 3 000 studenter.Danmarks Biblioteksskole utdanner primært bibliotekarer og har rundt 1 000 studenter hvorav 800 er i København.
== Økonomi ==
Hovedstadsområdet er som landets største byområde et naturlig økonomisk kraftsenter for landet, men også for det sydlige Sverige spiller byområdet en viktig økonomisk rolle til tross at selve Københavns byområde har en dårlig nasjonal plassering – som nr. 83 av 96 i Dansk Industris indeks over næringsklima. Med en plassering som nr. 6 over verdens rikeste byer hadde Københavns innbyggere i 2008 en av verdens høyeste gjennomsnittsinntekter, og lå også langt over gjennomsnittet for resten av landet. Samtidig er København også en av de dyreste byer å bo i.
Tidligere var København preget av flere store industrielle virksomheter som Burmeister & Wain og Dansk Sojakagefabrik. København var likeledes utgangspunkt for C.F. Tietgens omfattende nettverk av virksomheter; Privatbanken, Det Store Nordiske Telegrafselskab, De Danske Spritfabrikker m.fl. Etter annen verdenskrig har tungindustrien flyttet utenfor byen eller helt ut av landet.
Københavnsområdet er hjemsted for en håndfull sterke konsern innenfor områdene biotek, cleantech, IT og shipping. Bedriftene og clusterene innen biotech og cleantech har mange overlappinger, f.eks. for biomasseproduksjon. Begge støttes av bransje- og clusterorganisasjoner som skal fremme veksttiltak på vegne av industriene. Innenfor biotech har bedrifter gått sammen i organisasjonen Medicon Valley, og innenfor cleantech/miljøteknologi tilsvarende i Copenhagen Cleantech Cluster. Slike sammenslutninger har fått et større fokus fra regionalpolitisk side da de representerer mer enn 350 virksomheter og om lag 30 000 arbeidsplasser.
Flere av de største danske virksomhetene har hovedseter i byområdet; spesielt virksomheter innenfor den farmasøytiske industri (Novo Nordisk, Lundbeck, Ferring m.fl.) og skipsfart (A.P. Møller-Mærsk, Dampskibsselskabet Torm, D/S Norden, J. Lauritzen) er viktige for områdets økonomi. Likeledes preger flere store finansielle konserner sammen med Nationalbanken det sentrale København herunder Danske Bank, Nordea Bank Danmark og Nykredit. Carlsberg, ISS og Skandinavisk Tobakskompagni er andre store selskaper som har hovedsete i Københavnsområdet.
Av viktige IKT-selskaper har både TeleDanmark (TDC) og Telenor Danmark hovedkvarter i København, lokalisert i teknologiområdet mellom Sydhavnen og Kastrup. I Hellerup litt nord for sentrumsområdet har Microsoft Danmark sitt hovedkontor, med utviklingssenter i tettstedet Vedbæk hvor selskapet har flere hundre ansatte. Dette utviklingssenteret bygger på Microsofts oppkjøp av det store, danske IT-selskapet Navision som vokste fram i Københavnsregionen.
== Arkitektur og byplanlegging ==
Noen av de eldste bygningene i indre by er Sankt Petri kirke fra 1400-tallet og Konsistoriehuset fra ca. 1420.Christian IV har en spesiell plass i byens historie; han fordoblet byens areal, anla Christianshavn og Nyboder og var hovedstadens første byplanlegger. Av hans mange byggverk fremstår Børsen i nederlandsk renessanse som et enestående bygningsverk i europeisk arkitektur.
Barokkens København er blant annet representert med det snodde spiret på Vor Frelsers kirkes tårn.
Den nye bydelen Frederiksstaden ble anlagt fra 1749 i rokokkostil. Sentralt ble det anlagt en stor plass, Amalienborg Slotsplads med fire adelspaleer som omkranser rytterstatuen av Frederik V.
Etter bybrannen i 1795 og bombardementet i 1807 skulle store deler av byen gjenreises og det ble bygget hus med avskårne hjørner for at brannstigene skulle kunne komme lettere rundt hjørnene. Det meste av Indre by er preget av denne arkitekturen.
Vollenes fall i 1856 ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart.
Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble understøttet av Fingerplanen fra 1947. Fingerplanen foreslo at den bymessige fortetningen primært skulle konsentreres i korridorer langs S-banenettet, mens mellomrommene skulle holdes av til grønne lunger.
Arkitekt Arne Jacobsen introduserte modernismen i Danmark og preget byen med bl.a. Nationalbanken i 1978.
Arkitekturen fra 1970- og 1980-årene er for en stor del internasjonal modularkitektur særlig konsentrert i forstadskommunene og oftest i form av elementbygging i betong. I de sentrale delene av København hadde perioden fokus på bysaneringer og særlig rettet mot de kummerlige bakgårdsområdene i brokvarterene.
På begynnelsen av 1990-tallet ble det igangsatt store byfornyelsesprosjekter på Vesterbro og på Amagerbro og området Ørestad ble anlagt.
Mot slutten av århundret skjedde en oppblomstring i arkitekturen med tilbyggene til Statens Museum for Kunst og Det Kongelige Bibliotek. Deretter fulgte markante bygninger som Operaen, Skuespilhuset og Tietgenkollegiet i Ørestad nord.
København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske tårn og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6 ½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på København rådhus, Christiansborg og kirker, Vor Frelsers kirke samt Kunsthallen Nikolaj. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meterSelv om København har ry som en lav by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av Århus domkirkes tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter.
== Infrastruktur og transport ==
=== Transport ===
Utarbeidelsen av Fingerplanen fikk stor betydning for København selv om den aldri har blitt offisielt vedtatt. Sportrafikken fra sentrum foregår derfor i dag ut av de fem fingrene samt i en nyere finger over Amager og Øresund til Sverige. Denne fingeren skaper også forbindelse til Københavns lufthavn. Også flere av de store innfartsveiene følger fingrene. Til forskjell fra sportrafikken er det flere ringveier som lager forbindelse mellom de ytre områdene av byen. Bl.a. Høje-Taastrup kommune har sammen med de øvrige kommuner i Vestegnssamarbejdet planlagt trafikk, boliger og grønne områder i overensstemmelse med Fingerplanens visjoner.
==== Fotgjengere og gågater ====
I sentrum av København foregår mye transport til fots og opp mot 80 % av den samlede ferdsel i bykjernen foregår til fots. Langt de fleste gater i København har fortau. I store trekk er det kun motorveiene som ikke har fortau. Dette gjør at det er mulig relativt sikkert å bevege seg til fots. Det er likeledes installert mange fotgjengerfelt.
København har en del gågater hvor det ikke er tillatt å kjøre bil. Gågater finnes kun i det indre København og den mest kjente er Strøget. I tillegg finnes det en del gater rundt Strøget som også har gågatestatus.
==== Sykkel ====
Et kjennetegn ved København er de mange sykkelstiene som ofte gjør sykkelen til et hensiktsmessig transportmiddel, og gjør at sykkelbruken er på topp blant byer i den vestlige verden, bare Amsterdam ligger foran. Av alle som skal på arbeid eller utdannelse i byen, også de som pendler inn, sykler 36 % hver dag (gjennomsnitt for årene 2008-2010). Av de som bor i Københavns kommune har 85 % en sykkel til disposisjon, og 50 % sykler til arbeid eller utdannelse. Kommunen har 350 kilometer sykkelstier, 23 kilometer sykkelbane og mer enn 40 kilometer grønne sykkelstier. Gjennomsnittsfarten ved sykling er 16 km per time og det finnes 48 000 sykkelparkeringsplasser (2010). Det ble samme år syklet ca. 4,4 mill. km mellom hver ulykke med alvorlig personskade. Den syklede lengden øket med 50 % fra 1990 til 2009 (biltrafikken økte i samme periode med 20 %).Københavns kommune har en strategi om å gjøre København til verdens beste sykkelby. Et av målene er at 50 % av københavnerne skal ta i bruk sykkelen til jobb eller utdannelse i 2015.København ble i 2008 kåret til den mest sykkelvennlige by av det amerikanske nettstedet Treehugger.com.
==== Bilisme og parkering ====
Indre by er preget av middelalderbyens gateplanlegging, noe som medfører at det kan være vanskelig å komme frem med bil eller buss. Systemet med ringveier er derfor av vital betydning for biltrafikken i København. Ring 2 og lenger ute Ring 3 omkranser brokvarterene. Mellom disse ringveiene er motorveien Motorring 3. Enda lenger ute er Motorring 4.
Utenfor Søerne og på Amager er det stadig de gamle landeveiene som er de viktigste. Under disse hører Vesterbrogade, Nørrebrogade, Østerbrogade og Amagerbrogade. De større innfartsårene er Lyngbymotorvejen, Hillerødmotorvejen, Frederikssundmotorvejen, Holbækmotorvejen og Køge Bugt Motorvejen. Innfartsårene brukes i stor grad av pendlere til å komme til og fra arbeide.De fleste steder i København er det gratis parkering. Dette gjelder allikevel ikke for de indre bydelene hvor man som utgangspunkt skal betale for parkering. Utenfor betalingsområdene er det likeledes områder hvor det er tidsbegrenset parkering. Beboere i Københavns kommune kan kjøpe beboerparkeringslisens som gjelder for det nærmeste området.
==== Kollektiv transport ====
Den gamle betegnelsen for «Hovedstadsområdet» virker stadig som et soneinnelt lokaltrafikkområde med felles billettsystem og betjenes av en kombinasjon av busser, metro, S-tog og regionaltog samt i periferien av områdets lokalbaner. S-togene brukes på korte strekninger i indre by, men fungerer også som tilbringere fra forstedene og til transport i og mellom disse. Den samlede offentlige transport i hovedstadsområdet har blitt anslått til 3,5 milliarder personkilometer i 2006, hvorav 33 % med S-tog, 33 % med regional- og fjerntog samt 25 % med buss. S-togene hadde 91 mill. passasjerer i 2008.Metroen, som åpnet i 2002 og kjører døgnet rundt, har i 2012 i alt 22 stasjoner, av disse 9 underjordiske, og hadde 52 mill. passasjerer i 2010. Metrotogene er førerløse, og driftsselskapet har derfor bare 150 ansatte. Københavns Metro ble i 2010 kåret som «Verdens Beste Metro» og «Verdens Beste Førerløse Metro» på metrobransjens årlige verdenskongress i London. En ring rundt den indre byen, «Cityringen», er vedtatt og forventes ferdigstilt i 2018.I motsetning til en rekke andre storbyer er de forskjellige trafikkarter tross felles takstsystem underlagt hvert sitt selskap. Bussene hører under Movia, metro under Metroselskabet, S-tog under DSB S-tog, regional- og fjerntog under DSB og lokalbaner under Hovedstadens Lokalbaner.
==== Flyplasser ====
Københavns lufthavn i Kastrup er Skandinavias største med cirka 21 millioner passasjerer i året. I tillegg til innbyggerne på Sjælland betjener den også innbyggere i Skåne og det øvrige Sydsverige som lett kan komme direkte til flyplassen over Øresundsbroen.
Kastrup har en innenriks- og to utenriksterminaler. I 2009 startet byggingen av en ny terminal «CPH GO» (tidl. Swift). Kastrup lufthavn er knyttet til resten av København med buss, tog og metro.
Rundt København finnes også Roskilde lufthavn som primært fungerer som flyplass for taxifly, privatfly og skoleflyving og Grønholt Flyveplads, som er en privat flyplass med svært begrenset trafikk.
==== Havner ====
Københavns havn har vært viktig for byen siden den ble grunnlagt. Havnen har blitt løpende bygget ut og dekker et stort areal mellom Svanemøllebugten og Sjællandsbroen. Fra 1990-tallet er de sentrale og sydlige delene av havnen blitt omdannet til bolig- og forretningsformål. Havneaktiviteter foregår derfor fortrinnsvis i Nordhavnen, Langelinie og ved Prøvestenen.
Selskapet bak havnen er fusjonert med Malmö hamn og driver de to havnene under navnet Copenhagen Malmö Port.
Fra København er det fergeforbindelse til Oslo og Świnoujście i Polen.Mellom 250 og 300 cruiseskip anløper København Havn hvert år og havnen er en av de største anløpshavner for disse i Nord-Europa. Havnen og byen er likeledes flere ganger kåret som den beste anløpshavn for cruiseskip i Europa og verden.Det er lystbåthavner ved Svanemøllehavnen, Prøvestenen og flere andre steder. Lystbåthavnen ved Svanemøllehavnen har plass til 1 170 båter.
=== Forsyning og avfallshåndtering ===
København har stabile leveranser av vann, el, telefoni og annet som sikrer at byen kan fungere. Vann blir levert av lokale vannverk som pumper grunnvann opp fra bakken. På grunn av den store befolkningskonsentrasjonen har man de senere år snakket om at det kan oppstå utfordringer med å sikre lokalt produsert grunnvann. Det har derfor blitt eksperimentert med å blande overflatevann i det alminnelige grunnvannet. Det er Københavns Energi som står for levering av drikkevann til det meste av København. Elektrisitet og telefoni leveres som utgangspunkt av store leverandører som DONG og TDC, men det er også mindre selskaper som bidrar.
København har de senere tiårene skapt gode muligheter for at avfallsprodukter fra produksjon og husholdninger kan skaffes av veien med etablering av forbrenningsanlegg og renseanlegg. Det mer spesialiserte og farlige avfallet håndteres som i andre danske kommuner av Kommunekemi.
Boligene i Københavns kommune blir for en stor del oppvarmet av fjernvarme som leveres av Københavns Energi via et nett av fjernvarmerør. I store deler av byen er det mulig å få gass via byens distribusjonsnett. Denne bygassen brukes i områder med fjernvarme primært til bl.a. matlaging, men i områder uten fjernvarme også til oppvarming av boliger og vann. Det er også Københavns Energi som står for distribusjonen av gass i det meste av byen, på samme måte som de tar seg av kloakknettet.
Selskapet R98 sto for renovasjonen i Københavns og Frederiksberg kommuner, men fra mars 2010 er dette blitt overtatt av private.
=== Sykehus og ambulansetjeneste ===
Det største sykehuset i København – og Danmark – er Rigshospitalet som ligger på Østerbro ved Fælledparken. Sykehuset er i stand til å behandle stort sett alle typer pasienter og har ofte den største ekspertise innenfor et gitt fagområde. Hvidovre Hospital er også et av de største sykehusene og har den største fødselsavdelingen. Bispebjerg Hospital og Frederiksberg Hospital er blant de andre store offentlige sykehus i København. I tillegg til de offentlige sykehusene er det en rekke privatsykehus som gjerne henvender seg til bestemte pasientgrupper, blant annet Herlev Privathospital og Københavns Privathospital.
Ansvaret for ambulansetjenesten i København ligger hos Region Hovedstaden, som har satt ut oppgaven til primært Falck. Københavns Brandvæsen dekker København sentrum og den nordlige delen av Københavns kommune, mens Frederiksberg Brandvæsen ivaretar kjøringen på Frederiksberg og i Vanløse.
=== Politi og redningsberedskap ===
For Københavns, Frederiksberg, Tårnby og Dragør kommuner ivaretas politiopgavene av Københavns Politi. De har hovedsete på Politigården rett ved Hovedbanegården. Politioppgavene i de øvrige kommuner blir ivaretatt for de vestlige forsteder av Københavns Vestegns Politi med hovedsete i Albertslund og for de nordlige forsteder av Nordsjællands Politi med hovedsete i Helsingør.
Redningsberedskabet er et kommunalt ansvarsområde, men oppgaven kan settes ut og derfor utfører en privat entreprenør mange steder oppgaven. De forskjellige kommuner som utgjør København har valgt forskjellige løsninger. Inne i byen (Københavns og Frederiksberg kommuner), på Amager, samt mot vest har man kommunalt brannvesen, mens Falck ivaretar oppgaven i de øvrige kommuner rundt om København.
== Kjente københavnere ==
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Engsig, Kirsten (2002), Turen går til København (5. udgave), Politikens forlag,
Gregers Dirckinck-Holmfeld: Christian 4.s København, Politikens forlag, ISBN 87-567-7923-2
Peder Bundgaard: København – du har alt, Borgens forlag, ISBN 87-21-00499-4
Karl-Erik Frandsen: Kongens og folkets København, forlaget Skippershoved, 1996, ISBN 87-892-2427-2
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Copenhagen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Copenhagen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) København hos Wikivoyage
Københavnerkortet
VisitCopenhagen | Ved Stranden er en gate i Indre By i København, vis-à-vis Christiansborg. | 1,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reverud_borettslag | 2023-02-04 | Reverud borettslag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Borettslag', 'Kategori:Næringsliv i Bærum', 'Kategori:Organisasjoner i Bærum'] | Reverud borettslag er et boligområde på Slependen i Bærum. Det ble etablert tidlig i 1960-årene og består av 120 boenheter i rekkehus.
Byggearbeidet ble utført av Selvaag Bolig for Ungdommens boliggruppe i Bærum. | Reverud borettslag er et boligområde på Slependen i Bærum. Det ble etablert tidlig i 1960-årene og består av 120 boenheter i rekkehus.
Byggearbeidet ble utført av Selvaag Bolig for Ungdommens boliggruppe i Bærum. | Reverud borettslag er et boligområde på Slependen i Bærum. Det ble etablert tidlig i 1960-årene og består av 120 boenheter i rekkehus. | 1,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fra_uminnelige_tider | 2023-02-04 | Fra uminnelige tider | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1984'] | Fra uminnelige tider (original: From Time Immemorial) er en bok av den amerikanske nyhetsprodusenten Joan Peters. I boka er hevdet hun at Palestina var et nærmest folketomt land da jødene begynte å kolonisere området, og at flertallet av palestinerne er arabere som innvandret til området etter at den sionistiske innvandringen tok til. Påstandene om at Israel/Palestina var nærmest folketomt på slutten av 1800-tallet kommer fra den amerikanske forfatter Mark Twains reiseskildring fra 1867. Boken er omstridt.
| Fra uminnelige tider (original: From Time Immemorial) er en bok av den amerikanske nyhetsprodusenten Joan Peters. I boka er hevdet hun at Palestina var et nærmest folketomt land da jødene begynte å kolonisere området, og at flertallet av palestinerne er arabere som innvandret til området etter at den sionistiske innvandringen tok til. Påstandene om at Israel/Palestina var nærmest folketomt på slutten av 1800-tallet kommer fra den amerikanske forfatter Mark Twains reiseskildring fra 1867. Boken er omstridt.
== Mottakelse ==
Peters ble i forbindelse med denne boken anklaget for å være uetterrettelig. Enkelte kritikere hevdet at boka inneholder så mange grove feil at den ut fra vitenskapelige kriterier må regnes som diskreditert. Noen kritikere gikk så langt som å hevde at boka inneholder bevisst fabrikkert demografisk desinformasjon som skulle rettferdiggjøre etnisk rensing av palestinere. Boka kom ut i norsk oversettelse i 2003, utgitt av det kristne forlaget Hermon Forlag.
Historiker Are Hovdenak gav boken følgende beskrivelse i en kronikk i Dagbladet i 2004 [1]: ...den amerikanske journalisten Joan Peters' famøse bok «From Time Immemorial» fra 1984. Utgivelsen ble grundig diskreditert av fagfolk da den kom, bl.a. av Israels ledende historiker på palestinsk historie, Yehoshua Porath, som i en anmeldelse i The New York Review of Books avfeide boka som en samling gamle høyre-sionistiske myter bygget på selektiv kildebruk og uholdbare tolkninger.
Boka ble like etter lansering i 1984 systematisk gjennomgått av statsviteren Norman Finkelstein i hans doktorgradsavhandling fra Princeton university. Finkelstein har karakterisert boka som «et storstilt bedrag». Norman Finkelstein har også hevdet at utdrag fra Alan Dershowitz' bok «A Case for Israel» er plagiert fra Peters' bok. thenation.com Alan Dershowitz har imidlertid avvist disse påstandene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Assorted excerpts from the book
Positiv anmeldelse av boka fra Daniel Pipes, med kritiske aspekter
Sterk kritikk av boka fra Noam Chomsky
Sterk kritikk av analysene og kommentarer fra Muhammad Hallaj og Norman Finkelstein (Mara 1985)
Kritisk anmeldelse av boka fra John P. Richardson (27. mai 1985 | Fra uminnelige tider (original: From Time Immemorial) er en bok av den amerikanske nyhetsprodusenten Joan Peters. I boka er hevdet hun at Palestina var et nærmest folketomt land da jødene begynte å kolonisere området, og at flertallet av palestinerne er arabere som innvandret til området etter at den sionistiske innvandringen tok til. | 1,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustmeyers_Gaard | 2023-02-04 | Gustmeyers Gaard | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:1797 i Danmark', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1797', 'Kategori:Byggverk i København', 'Kategori:Fredete byggverk i København', 'Kategori:Sider med kart'] | Gustmeyers Gaard er en historisk eiendom med adresse Ved Stranden 14 vis-à-vis Christiansborg slott i København. Den ble oppført i 1797 i neoklassisk stil av arkitekten Johan Martin Quist for konsul Frederik Ludolf Gustmeyer, og var i samtiden et av byens mest herskapelige borgerhus. Bygningen består av kjeller og tre etasjer samt en mezzanin. De midterste fag er trukket tilbake og delvis lukket med store, joniske søyler som flankeres av pilastre.
Bygningen ble fredet i 1918.Nobelprisvinneren Niels Bohr ble født her i 1885.
| Gustmeyers Gaard er en historisk eiendom med adresse Ved Stranden 14 vis-à-vis Christiansborg slott i København. Den ble oppført i 1797 i neoklassisk stil av arkitekten Johan Martin Quist for konsul Frederik Ludolf Gustmeyer, og var i samtiden et av byens mest herskapelige borgerhus. Bygningen består av kjeller og tre etasjer samt en mezzanin. De midterste fag er trukket tilbake og delvis lukket med store, joniske søyler som flankeres av pilastre.
Bygningen ble fredet i 1918.Nobelprisvinneren Niels Bohr ble født her i 1885.
== Referanser == | }} | 1,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kampene_ved_Kvam | 2023-02-04 | Kampene ved Kvam | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nord-Frons historie', 'Kategori:Slag under felttoget i Norge'] | Kampene ved Kvam, også omtalt som Slaget om Kvam, var kampene mellom på den ene siden norske styrker fra 2. divisjon og britiske styrker fra North Western Expeditionary Force som holdt Kvam og på den andre siden den tyske invasjonsstyrken som kom opp Gudbrandsdalen. Kampene pågikk 25. og 26. april 1940 etter at tyske styrker hadde invadert Norge og britiske styrker hadde gått i land for å støtte det norske forsvaret.
Kvamsporten, der veien går i en fjellskjæring nedenfor Kvam, ble forsøkt sprengt for å hindre tysk fremrykning. Det tyske angrepet begynte kl 11.30 torsdag 25. april. Det var britiske posisjoner på Viksøya (på kartet kalt Storøya) i Lågen (med skuddfelt mot veien) og i bakkene ovenfor veien og jernbanen. De tyske styrkene disponerte seks pansrede kjøretøy og en bevæpnet kommandovogn.
Britene mistet 89 mann den første dagen ifølge Tamelander og Zetterling, mens fire tyske soldater ble drept. Midt på dagen 26. april angrep de tyske styrkene sentrum og kl 13.00 kjørte to tyske panservogner inn i sentrum, disse ble nøytralisert av britisk beskytning og sperret en stund for fremrykning av andre kjøretøy. De britiske styrkene trakk seg tilbake på kvelden, blant annet på grunn av at tyske styrker hadde satt fyr på skogen. Det ble opp rettet en ny forsvarstilling ved Kjørem. Etter at tyske styrker hadde nedkjempet forsvaret rykket de raskt videre mot Otta (28. april; 31 briter drept og gravlagt ved Nord-Sel kirke) og Dombås (30. april).
De britiske ledelsen oppga forsvaret av Sør-Norge 28. april.
| Kampene ved Kvam, også omtalt som Slaget om Kvam, var kampene mellom på den ene siden norske styrker fra 2. divisjon og britiske styrker fra North Western Expeditionary Force som holdt Kvam og på den andre siden den tyske invasjonsstyrken som kom opp Gudbrandsdalen. Kampene pågikk 25. og 26. april 1940 etter at tyske styrker hadde invadert Norge og britiske styrker hadde gått i land for å støtte det norske forsvaret.
Kvamsporten, der veien går i en fjellskjæring nedenfor Kvam, ble forsøkt sprengt for å hindre tysk fremrykning. Det tyske angrepet begynte kl 11.30 torsdag 25. april. Det var britiske posisjoner på Viksøya (på kartet kalt Storøya) i Lågen (med skuddfelt mot veien) og i bakkene ovenfor veien og jernbanen. De tyske styrkene disponerte seks pansrede kjøretøy og en bevæpnet kommandovogn.
Britene mistet 89 mann den første dagen ifølge Tamelander og Zetterling, mens fire tyske soldater ble drept. Midt på dagen 26. april angrep de tyske styrkene sentrum og kl 13.00 kjørte to tyske panservogner inn i sentrum, disse ble nøytralisert av britisk beskytning og sperret en stund for fremrykning av andre kjøretøy. De britiske styrkene trakk seg tilbake på kvelden, blant annet på grunn av at tyske styrker hadde satt fyr på skogen. Det ble opp rettet en ny forsvarstilling ved Kjørem. Etter at tyske styrker hadde nedkjempet forsvaret rykket de raskt videre mot Otta (28. april; 31 briter drept og gravlagt ved Nord-Sel kirke) og Dombås (30. april).
De britiske ledelsen oppga forsvaret av Sør-Norge 28. april.
== Referanser == | Kampene ved Kvam, også omtalt som Slaget om Kvam, var kampene mellom på den ene siden norske styrker fra 2. divisjon og britiske styrker fra North Western Expeditionary Force som holdt Kvam og på den andre siden den tyske invasjonsstyrken som kom opp Gudbrandsdalen. | 1,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Askvoll%E2%80%93Gjervik%E2%80%93Fure%E2%80%93V%C3%A6rlandet | 2023-02-04 | Ferjesambandet Askvoll–Gjervik–Fure–Værlandet | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Vestland', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Askvoll', 'Kategori:Samferdsel i Fjaler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Veistubber', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Ferjesambandet Askvoll–Gjervik–Fure–Værlandet krysser Granesundet, Vilnesfjorden og Aldefjorden i Sogn og Fjordane, det betjener ferjekaiene Værlandet, Gjervik på Atløyna og Askvoll på fastlandet i Askvoll kommune, og Fure i Fjaler. Sambandet drives av Fjord1.Strekningen til Værlandet blir betjent av MF "Nordfjord 4 - 5 ganger daglig om hverdagen, hovedstrekningen Askvoll–Gjervik av MF "Davik" 18 ganger, Fure 4 ganger daglig om hverdagen.
Strekningen ble startet av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i 1971, men kun mellom Askvoll og Gjervik. I 1973 ble Fure lagt til som stopp mens Værlandet kom til i 1989. | Ferjesambandet Askvoll–Gjervik–Fure–Værlandet krysser Granesundet, Vilnesfjorden og Aldefjorden i Sogn og Fjordane, det betjener ferjekaiene Værlandet, Gjervik på Atløyna og Askvoll på fastlandet i Askvoll kommune, og Fure i Fjaler. Sambandet drives av Fjord1.Strekningen til Værlandet blir betjent av MF "Nordfjord 4 - 5 ganger daglig om hverdagen, hovedstrekningen Askvoll–Gjervik av MF "Davik" 18 ganger, Fure 4 ganger daglig om hverdagen.
Strekningen ble startet av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i 1971, men kun mellom Askvoll og Gjervik. I 1973 ble Fure lagt til som stopp mens Værlandet kom til i 1989.
== Referanser ==
== Kilder ==
Førsund, Finn Borgen (1998). Dampen og kaia : stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858-1998 (norsk). Førde: Selja Forlag. ISBN 82-91722-04-8. | Ferjesambandet Askvoll–Gjervik–Fure–Værlandet krysser Granesundet, Vilnesfjorden og Aldefjorden i Sogn og Fjordane, det betjener ferjekaiene Værlandet, Gjervik på Atløyna og Askvoll på fastlandet i Askvoll kommune, og Fure i Fjaler. Sambandet drives av Fjord1. | 1,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RMS_%C2%ABEmpress_of_Ireland%C2%BB | 2023-02-04 | RMS «Empress of Ireland» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlis i Nord-Amerika', 'Kategori:Sjøulykker', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1906', 'Kategori:Skip sluttseilt 1914'] | RMS «Empress of Ireland» var et kanadisk passasjerskip som forliste i St. Lawrence-elva etter en kollisjon med det norske lasteskipet DS «Storstad» i mai 1914. Skipet tilhørte Canadian Pacific Railway.
Selv om dette var en skipskatastrofe lik RMS «Titanic» er den i dag nesten glemt, på tross av at flere passasjerer omkom, og skipet sank på bare 14 minutter, mot «Titanic»s to timer og 40 minutter. Ombord var 1 477 passasjerer og mannskap. Av disse omkom 1 012 og dette er den verste maritime ulykken i Canadas historie i fredstid. «Empress of Ireland» var på vei ut St. Lawrence-elva til Liverpool, mens «Storstad» kom i motsatt retning, fullastet med kull for Québec.
| RMS «Empress of Ireland» var et kanadisk passasjerskip som forliste i St. Lawrence-elva etter en kollisjon med det norske lasteskipet DS «Storstad» i mai 1914. Skipet tilhørte Canadian Pacific Railway.
Selv om dette var en skipskatastrofe lik RMS «Titanic» er den i dag nesten glemt, på tross av at flere passasjerer omkom, og skipet sank på bare 14 minutter, mot «Titanic»s to timer og 40 minutter. Ombord var 1 477 passasjerer og mannskap. Av disse omkom 1 012 og dette er den verste maritime ulykken i Canadas historie i fredstid. «Empress of Ireland» var på vei ut St. Lawrence-elva til Liverpool, mens «Storstad» kom i motsatt retning, fullastet med kull for Québec.
== Eksterne lenker ==
(en) Empress of Ireland (ship, 1906) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«The Collision between the S/S Empress of Ireland and the S/S Storstad», fra nettstedet norwayheritage.com | RMS «Empress of Ireland» var et kanadisk passasjerskip som forliste i St. Lawrence-elva etter en kollisjon med det norske lasteskipet DS «Storstad» i mai 1914. | 1,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lacrosse_i_Norge | 2023-02-04 | Lacrosse i Norge | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lacrosse i Norge'] | Lacrosse i Norge er den eldste av idrettene som er opptatt i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) og følger reglene satt av Federation of International Lacrosse (FIL).Norges Lacrosse Forbund (NLF) ble dannet 3. april 2007 av Ole Petter Syrrist-Leite, Axel Heiberg-Andersen og Magnus Nøkleby som det nasjonale ledende organet for lacrosse i Norge. 1. januar 2010 ble NLF tatt opp i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom et eget grenstyre i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF).
| Lacrosse i Norge er den eldste av idrettene som er opptatt i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) og følger reglene satt av Federation of International Lacrosse (FIL).Norges Lacrosse Forbund (NLF) ble dannet 3. april 2007 av Ole Petter Syrrist-Leite, Axel Heiberg-Andersen og Magnus Nøkleby som det nasjonale ledende organet for lacrosse i Norge. 1. januar 2010 ble NLF tatt opp i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom et eget grenstyre i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF).
== Lacrosseklubber ==
Det finnes 15 lacrosseklubber i Norge med totalt 27 lag. Det er 997 aktive spillere per 1. juni 2018 fordelt på de 27 lagene.
== Norgesmesterskap ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Landslag ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Box-lacrosse ==
Box-lacrosse er innendørsversjonen av lacrosse. Kampene spilles på en ishockeybane der hvert lag har fem utespillere på banen, samt en keeper. Målene i box-lacrosse er mindre enn i field-lacrosse og keeperen har mer beskyttelsesutstyr. Norge deltok for første gang med et lag til en internasjonal box-turnering i 2017. Klubblaget GSI Grizzlies har deltatt i flere internasjonale turneringer i Tsjekkia siden 2017.
=== European Box Lacrosse Invitational 2018 i Radotin, Tsjekkia ===
=== European Box Lacrosse Invitational 2017 i Radotin, Tsjekkia ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norges kvinnelandslag i lacrosse ble opprettet januar 2015, som en del av Norges Amerikanske Idretters Forbund. Etter en rekke try-outs i november 2014, ble et lag bestående av 30 spillere plukket ut. | 1,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lacrosse_i_Norge | 2023-02-04 | Lacrosse i Norge | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lacrosse i Norge'] | Lacrosse i Norge er den eldste av idrettene som er opptatt i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) og følger reglene satt av Federation of International Lacrosse (FIL).Norges Lacrosse Forbund (NLF) ble dannet 3. april 2007 av Ole Petter Syrrist-Leite, Axel Heiberg-Andersen og Magnus Nøkleby som det nasjonale ledende organet for lacrosse i Norge. 1. januar 2010 ble NLF tatt opp i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom et eget grenstyre i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF).
| Lacrosse i Norge er den eldste av idrettene som er opptatt i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) og følger reglene satt av Federation of International Lacrosse (FIL).Norges Lacrosse Forbund (NLF) ble dannet 3. april 2007 av Ole Petter Syrrist-Leite, Axel Heiberg-Andersen og Magnus Nøkleby som det nasjonale ledende organet for lacrosse i Norge. 1. januar 2010 ble NLF tatt opp i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom et eget grenstyre i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF).
== Lacrosseklubber ==
Det finnes 15 lacrosseklubber i Norge med totalt 27 lag. Det er 997 aktive spillere per 1. juni 2018 fordelt på de 27 lagene.
== Norgesmesterskap ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Landslag ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Box-lacrosse ==
Box-lacrosse er innendørsversjonen av lacrosse. Kampene spilles på en ishockeybane der hvert lag har fem utespillere på banen, samt en keeper. Målene i box-lacrosse er mindre enn i field-lacrosse og keeperen har mer beskyttelsesutstyr. Norge deltok for første gang med et lag til en internasjonal box-turnering i 2017. Klubblaget GSI Grizzlies har deltatt i flere internasjonale turneringer i Tsjekkia siden 2017.
=== European Box Lacrosse Invitational 2018 i Radotin, Tsjekkia ===
=== European Box Lacrosse Invitational 2017 i Radotin, Tsjekkia ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norges herrelandslag i lacrosse er en del av Norsk lacrosse og Norges Amerikanske Idretters Forbund. Laget har deltatt på en rekke internasjonale tournamenter, deriblant EM i Lahtis, Finland 2008, VM i Manchester UK 2010 og VM i Denver USA 2014. | 1,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Billy_the_Kid | 2023-02-04 | Billy the Kid | ['Kategori:1870-årene i USA', 'Kategori:1880-årene i USA', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2015-10', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1881', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for drap', 'Kategori:Personer fra Grant County i New Mexico', 'Kategori:Personer fra Indianapolis', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA dømt for forbrytelser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Billy the Kid het egentlig Henry McCarty, men er oftere benevnt som William H. Bonney (født 23. november 1859 eller 1861, død 14. juli 1881) og er en av Det ville vestens mest berømte lovløse. | Billy the Kid het egentlig Henry McCarty, men er oftere benevnt som William H. Bonney (født 23. november 1859 eller 1861, død 14. juli 1881) og er en av Det ville vestens mest berømte lovløse.
== Oppvekst ==
Det er svært få sikre kilder som kan fortelle oss om oppveksten til McCarty. Da sheriff Pat Garrett, sammen med Ash Upson, skrev en biografi om McCarty, fortalte de at McCarty var født i New York, 23. november 1859. I mange år var dette akseptert som fakta, men i de senere år har historikere bestemt at denne datoen er høyst tvilsom. Man finner nemlig ikke noen spor etter McCartys familie i New York. Videre er datoen for McCartys fødsel tvilsom, ettersom Ash Upsons fødselsdag også er 23. november. Det virker også som om Garrett kan ha satt fødselsåret til McCarty til 1859, for at Garrett ikke skulle ha på seg at han hadde tatt livet av en tenåring istedenfor en voksen mann på 21 år. Barndomsvenner av McCarty, fra Silver City, påstår at han var tolv år i 1873, mens Frank og George Coe påstår at han var sytten i 1878, noe flere av McCartys bekjente støtter. Dette gjør det mer sannsynlig at han var født mellom 1860 og 1861, og det gjør at han var rundt nitten-tjue da han ble drept av Pat Garrett. Videre er det virkelige navnet til McCarty et mysterium. Det debatteres om farens navn var Patrick, Michael, William eller Edward McCarty, men det er sikre bevis for at moren het Cathrine og var en irsk immigrant som kom til New York på 1800-tallet. Noen foreslår at McCarty var født William Henry McCarty Jr. men at moren kalte ham «Henry» fordi hun ikke ville at han skulle bli kjent som «junior». Den biologiske faren til McCarty døde antagelig da McCarty var ung, rundt 1860–1865.
Cathrine McCarty flyttet til Indianapolis, Indiana, med de to sønnene sine Henry og Joseph (yngst). Her møtte hun antakelig den fremtidlige stefaren til McCarty, William Antrim. Hun flyttet rundt sammen med Antrim i noen år, før hun giftet seg med ham i 1873, i Santa Fe, New Mexico. Hun bosatte seg deretter i Silver City, der Antrim raskt fant seg arbeid. Grunnen til at de flyttet til Silver City, var at Cathrine hadde blitt diagnostisert med tuberkulose og hadde blitt rådet til å flytte til et varmere og tørrere klima. Antrim begynte etter hvert med pengespill, og foretrakk det framfor å jobbe og ta vare på familien. Etter lang tids sykdom, døde Cathrine McCarty, 16. september 1874. De to sønnene hennes fortsatte skolegangen sin, og etter hvert reiste Antrim fra guttene og slo seg ned i Arizona.
Guttene ble da plassert hos diverse fosterfamilier, noe som førte til at unge McCarty fikk gjøre stort sett som han ville. Dette, i tillegg til at McCarty ofte ikke hadde penger, førte til at han begynte med kriminalitet.
== På kant med loven ==
Han ble arrestert to ganger i løpet av 1875; første gangen i april, da han stjal meieriprodukter som han solgte videre, og andre gang da folk oppdaget at han hadde stjålne klær i besittelse. Sheriffene som arresterte McCarty tok aldri arrestasjonene særlig alvorlig, særlig ikke ettersom McCarty bare ble brukt av en mer hardkokt kriminell, George Schaefer, ved den andre arrestasjonen. McCarty hadde svært dårlige klær, og Schaefer lot derfor McCarty få noen stjålne klær, dersom han ville ta risken. McCarty var svært redd ved sin andre arrestasjon, og rømte fra fengselet ved å krabbe opp gjennom pipen. Fra da av var McCarty en rømling. Sheriff Withehill, som arresterte McCarty, uttalte senere at han likte gutten, og at han alltid stjal av nødvendighet, ikke av grådighet.
McCarty rømte til Arizona i 1876 og prøvde å finne seg en jobb. Fordi han var spinkel og så svært ung ut, hadde han problemer med dette. Han var ikke stor nok til å gjøre jobben til en mann, mente folk. Dette førte til at McCarty igjen måtte ty til kriminalitet – nå for å overleve. Han slo seg sammen med en skotskfødt tyv ved navn John R. Mackie, og sammen begynte de med å stjele hester, noe som viste seg å være svært lønnsomt. De havnet i fengselet i Camp Grant en gang, men McCarty klarte å rømme etter kort tid. Noen måneder senere kom han tilbake til det samme område hvor han hadde blitt arrestert. McCarty ville gjennom sitt korte liv, ofte returnere til steder der han hadde blitt arrestert, eller hadde begått en kriminell handling – antakelig fordi han ofte var alene og sårbar, og ville tilbake til kjente omgivelser og mennesker. Under denne tiden fikk McCarty tilnavnet «Kid» som han kom til å bli berømt under.
17. eller 18. august kom Kid i klammeri med en lokal smed som het Frank Cahill. Cahill drev ofte og mobbet Kid for utseendet hans. Han slo ofte til Kid i fjeset, rufset ham i håret og gjorde ham flau med andre menn til stede. Cahill slengte en kommentar til Kid i det han gikk forbi, og da Kid svarte ham tilbake, føk Cahill på ham og la ham i bakken mens han slo Kid i fjeset flere ganger. Historiske kilder og vitner sier at Kid klarte å få fatt i pistolen sin, og skjøt Cahill i magen – en skade som førte til at Cahill døde dagen etterpå. Det er blandede meninger om det Kid gjorde var selvforsvar, og om han burde straffes eller ikke. Mange som var der, mente at Kid skjøt fordi han ble angrepet, og at drapet ikke var straffbart.
== The Lincoln County War ==
Etter at Kid hadde skutt Cahill, rømte han fra Arizona til New Mexico, der han ble medlem av en gjeng som kalte seg «The Boys» og hadde Jesse Evans som leder. Gjengen stjal for det meste hester og kveg, og solgte dem videre for gode penger til folk som ikke stilte spørsmål. Etter kort tid allierte «The Boys» seg med L. G. Murphy & Dolan Co. rett før det ble alvorlige spenninger mellom dem og konkurrenten John Tunstall. The Lincoln County War var en krig mellom iren James Dolan og engelskmannen John Tunstall. Begge ville ha monopol over Lincoln County. L. G. Murphy og Dolan hadde kommet til Lincoln flere år i forveien og bygget seg stor politisk og økonomisk makt. John Tunstall var en nykommer, som så muligheten til å bli rik i en fei, og han ble da sett på som en trussel for L. G. Murphy & Dolan Co. Tunstall allierte seg med Alex McSween, en lokal advokat, og bygde seg en ranch og åpnet en butikk. Han fikk senere støtte av kvegkongen John Chisum. Tunstall forventet at han kom til å få problemer med Dolan, men han trodde at han kom til å bli beskyttet av loven; dessverre for Tunstall så hadde korrupsjon ført til at Dolan hadde svært stor politisk makt, og han kunne håndheve loven som han ville. Murphy var ikke aktivt med i denne feiden, da han hadde blitt diagnostisert med kreft i 1877.
Kid ble senere arrestert på grunn av hestetyveri frå Tunstall. Da Kid satt i fengselet (som bare var et hull i bakken) reiste Tunstall og møtte Kid. Tunstall ville ikke anklage Kid for tyveri; han ville ansette ham. Kid så sin sjanse til å kunne begynne på nytt og høre til et sted, ettersom han ikke lenger var velkommen hos «The Boys» på grunn av krangler. Kid tok nå et nytt navn, William H. Bonney, som et symbol på den nye begynnelsen. Da han kom til Tunstalls gård, ble han umiddelbart en del av gjengen. Frank Coe fortalte at Kid var den kjekkeste karen han hadde møtt, og at alle de meksikanske jentene var ville etter ham. Videre fortalte Frank at Kid var en god danser, og at enhver ville ha vært stolt over å kjenne ham. Kid jobbet også sammen med Doc Scurlock, Charlie Bowdre, George Coe, Dick Brewer og Ab Saunders.
Dolan hadde satt i gang flere svertekampanjer mot Tunstall, og prøvde å gjøre livet hardt for ham – uten virkning – Tunstall nektet å flytte. 18. februar, 1878, sendte sheriff Brady Bill Mathews og gjengen hans til Tunstalls ranch for å stjele hester. Tunstall hadde tidligere reist fra ranchen med disse hestene, og Mathews sendte en gjeng, med blant annen Jesse Evans, Tom Hill, Frank Baker og George Hundmann, med Bill Morton som leder etter Tunstall. Tunstall var på vei mot en «canyon» med hestene, fulgt av blant annen Kid, John Middelton, Dick Brewer og Rob Widenmann. Brewer og Windenmann red sammen med Tunstall, mens Kid og Middelton dannet baktroppen. Da Brewer og Middelton fikk øye på noen villkalkuner, satte de etter dem, og lot Tunstall være igjen alene. Da angrep Mortons gruppe Tunstall og skjøt ham.
Mennene som drepte Tunstall var en del av L. G. Murphy & Dolan Co, noe som var de aller fleste visste. McSween bestemte seg for å gå lovens vei for å hevne Tunstalls død og fikk en arrestordre for de mennene som hadde vært med på drapet. Konstabel Martinez, Kid og Fred Waite dro inn til byen for å arrestere mennene som da befant seg i Dolans butikk. Sheriff Brady, som var venn med L. G. Murphy & Dolan Co, nektet å arrestere mennene og arresterte Kid, Waite og Martinez istedenfor. Martinez gikk fri noen timer senere, men Kid og Waite ble ikke sluppet løs før to dager senere, noe som førte til at de gikk glipp av Tunstalls begravelse. De ble rasende.
Tunstalls menn bestemte seg for å ta loven i egne hender og formet gruppet «The Regulators» som skulle sørge for at Tunstalls mordere ble tatt. Kid var ikke leder på noen måte. Han var kun medlem av «The Regulators» – som en av de første – på grunn av sin lojalitet til den nå døde arbeidsgiveren, og for hans gode skyteferdigheter. Richard «Dick» Brewer var mannen som ledet «The Regulators». Etter kort tid fanget de Bill Morton og Frank Baker, to medansvarlige i mordet på Tunstall, litt utenfor Lincoln. På vei inn mot Lincoln ble Morton og Baker skutt; i tillegg ble en av «The Regulators» egne, William McCloskey, skutt ettersom de trodde at han var en forræder.
Guvernøren på den tiden, Samuel Beach Axtell, reiste da til Lincoln County for å få en forståelse av hva som var grunnen til all volden; han reiste sammen med James Dolan og John Riley, som begge var svært fiendtlige mot McSween, Tunstalls tidligere allierte. De sørget da for at «The Regulators» ble sett på som en bande med lovløse, og ikke som lovens menn. Dette påvirket ikke «The Regulators» som nå skulle ta hevn over Sheriff William J. Brady og George Hindmann, som hadde arrestert Kid og Waite etter Tunstalls død. Seks av «The Regulators», inkludert Kid, overfalt Brady og Hindmann i Lincolns hovedgate; både Brady og Hindmann ble drept. Da Kid løp bort til liket av Brady for å ta tilbake riflen som Brady hadde tatt fra ham da han ble arrestert, skjøt Bill Mathews Kid i låret, men skaden var ikke alvorlig.
Tre dager senere, 4. april 1878, skulle de arrestere en gammel bøffeljeger ved navnet «Buckshot Roberts». Roberts barrikaderte seg inne i et skur, og klarte å drepe lederen av «The Regulators» Dick Brewer, før han døde av en kule i brystet. Det var Charlie Bowdre som skjøt kula som traff Roberts i brystet, men det var senere Kid som skulle få skylden. Etter Brewers død, valgte «The Regulators» Frank McNab til leder. Det var da valgt en ny sheriff, John Copeland, som sympatiserte med McSween, og gjorde livet til «The Regulators» lettere. 29. april angrep Jesse Evans gjeng Frank McNab, Ab Saunders og Frank Coe, og McNab ble drept i angrepet.
The Regulators hadde imidlertid fått nye fiender, idet de hadde skutt mot det amerikanske kavaleriet da de ble angrepet tidligere. 15. mai fant «The Regulators» en medansvarlig i mordet på McNab og skjøt ham. På denne tiden fikk de også et nytt medlem, Tom O'Folliard, som bare var ett år eldre enn the Kid; O’Folliard ble etter hvert Kids nærmeste venn og trofaste kamerat gjennom de neste årene. Guvernøren visste at Copeland var vennlig mot McSween og fjernet ham derfor som sheriff, og ansatte George Peppin, en alliert av Murphy og Dolan, som var fast bestemt på å fange «The Regulators».
«The Regulators» var på rømmen i noen månder, før de ble fanget i huset til McSween i Lincoln, 15. juli. De ble omringet av Dolans menn og amerikanske soldater. Etter fem dager satte Dolans menn fyr på huset. Det var først på dette tidspunktet at Kid tok rollen som leder, og planla hva gjengen skulle foreta seg for og overleve. De delte seg inn i to grupper som skulle rømme fra hver sin side av huset. Cirka kl 9 om kvelden slo the Kid til. Kids gruppe skulle bryte seg ut av bakdøren og løpe mot Tunstalls butikk, men i det de kom ut ble de oppdaget og beskutt. De bestemte seg da for å følge etter den andre gruppen, som hadde løpt mot den nærliggende elven. Kid klarte å unnslippe, men McSween ble drept av en kule. Han var en av fem som døde; de fire andre var Regulators, og den siste var en mann fra Dolans side. Kid ville senere få skylden for hans død, selv om Kid ikke var i nærheten av ham. Man har også trodd at Kid drepte Bob Beckwith, men det er ingen sikre kilder som kan underbygge dette. I det McSween døde, ble the Lincoln County War erklært for slutt.
== Falsk benådning og Pat Garrett ==
Høsten 1878 ble det valgt en ny guvernør av New Mexicoterritoriet; Lew Wallace. Han ville gjenskapte fred i Lincoln, og erklærte at alle menn som hadde deltatt i Lincoln County krigen skulle få amnesti, dersom de ikke allerede var tiltalt. Kid var allerede tiltalt, og visste at han ikke oppfylte kravene. Derfor møtte begge sidene fra krigen hverandre, 18. februar 1879. De laget en avtale som gikk ut på at ingen fra de stridene sidene skulle drepe hverandre eller vitne mot hverandre. Dersom en brøt avtalen, skulle vedkommende bli skutt. Kid og Tom O'Folliard som Kid hadde ridd med siden angrepet hos McSween, red ut med Kid etter avtalen.
Før de red ut var Kid vitne til at Dolans menn skjøt og drepte advokaten Huston Chapman. Guvernøren fikk høre om dette, og utstedte en arrestordre for Kid. Kid fant ut at Wallace ville ha tak i ham, og han skrev derfor et brev det han krevde at han skulle få fullt amnesti, dersom han vitnet mot morderne. Kid var lei av å være på rømmen hele tiden, og han ville slå seg ned og gjøre opp med loven. Ved å vitne mot Dolangjengen, satte Kid seg selv i livsfare, ettersom han brøt avtalen med dem. Etter at Kid hadde sendt brevet til guvernøren, 13. mars 1879, skrev Wallace tilbake og avtalte et møte 17. mars. Kid møtte opp, og de ble enige om at dersom Kid vitnet mot Dolangjengen, skulle han bli en fri mann. Både Kid og O’Folliard overgav seg frivillig til politiet noen dager senere. Etter Kid hadde vitnet i retten ble det klart at han ikke ville få amnesti, selv om O’Folliard fikk det; dette førte til at både Kid og O’Folliard forlot rettssaken etter noen dager – ingen prøvde å stoppe dem.
Kid hadde ikke noe annet valg enn å gå tilbake til kriminalitet, ettersom fiendene hans hadde blitt enda mer rasende på ham, og loven fremdeles var på jakt etter ham. I ca. 1 ½ år levde Kid av pengespill og tyveri av hester og kveg. I januar, 1880, ble det rapportert at Kid hadde drept en mann ved navn Joe Grant. Det er usikkert nøyaktig hva som skjedde, men det følgende scenarioet er det mest aksepterte; Kid var på en bar med venner, da han ble plaget av Grant, som var full og høylytt. Ifølge kildene skrøt Grant av at han skulle skyte Billy the Kid, han visste da ikke at det var the Kid som satt rett i nærheten. Kid skjønte etter hvert at Grant antakelig kom til å skyte noen, ettersom han ravet rundt med en ladd revolver, og Kid spurte pent om han kunne få se på revolveren til Grant. På den tiden så hadde man bare fem kuler i sylinderen. Hammeren på pistolen lå på et tomt sylinderhull, slik at skudd ikke ble avfyrt dersom en kom i skade for å få et slag på hammeren.
Kid spant sylinderen slik at hammeren ville treffe den tomme sylinderen. Det er usikkert om Kid da røpet sin egentlige identitet, eller om han forlot baren. Uansett – Grant tok sikte på Kid og trakk av, men da Kid hørte klikket fra pistolen spant han rundt og skjøt Grant. Kid ble i ettertid aldri siktet for dette drapet.
Kid søkte fremdeles etter å bli en fri mann, så han skrev til advokaten Ira Leonard der han ba om hjelp. Leonard skrev tilbake og ba Kid om å møtes i White Oaks som lå i Lincoln County. Det var på denne tiden at Pat Garrett ble valgt til sheriff i Lincoln County. Kid kjente Garrett vagt, men de var ikke venner, som mytene vil ha det til. Garrett hadde vært bartender, og hadde møtt på Kid noen ganger, men de var kun bekjente. Noe som støtter opp under teorien om at de ikke var venner, var det faktumet at Kid stemte på Kimbrell, en annen mann som ville bli sheriff. Dersom Kid og Garrett hadde vært venner, så ville nok Kid ha stemt på Garrett, ettersom han da ville hatt beskyttelse fra loven. Kid og gjengen hans møtte opp i White Oaks, seks uker forsinket, og da han så at advokaten ikke var der, red de ut igjen med butikkvarer, som de antakelig ikke hadde betalt for. James Carlyle satte da etter dem, og de måtte barrikadere seg på ranchen til Jim Greathouse. Carlyle ville snakke med gjengen, og fikk slippe inn i huset. Greathouse gikk da ut, slik at Carlyle ville være sikret; dersom Kid drepte Carlyle, ville Carlyles gjeng drepe Greathouse. Igjen er det usikkert hva som skjedde de neste minuttene. Det som er sikkert er at en av Carlyles menn ved et uhell avfyrte ett skudd. Carlyles menn mente da at Kid kastet Carkyle ut av vinduet og skjøt ham, mens Dave Rudabaugh, en venn av Kid, påstod at han og Billy Wilson skjøt Carlyle en gang hver, og Kid skjøt han to ganger før de kastet ham ut av vinduet. Kid selv skrev i et brev til guvernøren at da Carlyle hørte skuddet utenfra så trodde han at mennene hans hadde drept Greathouse, og at Kid nå kom til å drepe ham; derfor hoppet han ut gjennom vinduet. Mennene hans trodde at det var Kid som prøvde å rømme, så de skjøt ham. Da de skjønte at de hadde skutt sin egen sheriff, løste de opp gruppen og forlot åstedet, slik at Kid og gjengen hans fritt kunne dra. Den siste versjonen er mest sannsynlig, ettersom det er tvilsomt at gjengen til Carlyle ville dratt, dersom det var Kid som hadde drept Carlyle.
== Arrestasjon og drapene på Tom O'Folliard og Charlie Bowdre ==
Etter denne hendelsen red Kid og gjengen hans til Fort Sumner, der de skulle skaffe seg penger før de forlot territoriet. Pat Garrett hadde hørt at Kid hadde tenkt seg til Sumner, og reiste derfor i samme retning. Kid gjemte seg i nærheten av Sumner med gjengen sin da Garrett ankom byen. Garret sendte et brev til Kid undertegnet av en innbygger i Sumner. I brevet stod det at Garrett og gjengen hans hadde reist fra byen og var på vei mot Roswell. Kid, Dave Rudabaugh, Tom O'Folliard, Billy Wilson og Tom Pickett, gjengen til Kid, reiste inn til Sumner, men ble overfalt av Garretts gjeng ved et gammelt sykehus. Garrett trodde at O’Folliard, som red fremst, var the Kid og han avfyrte flere skudd, og ett traff O’Folliard i brystet. O’Folliard visste at han var dødelig såret, og red derfor ikke tilbake til gjengen sin. På grunn av dårlig vær bestemte Garrett seg for at han ikke ville ri etter Kid. De bar O’Folliard inn i det gamle sykehuset, der han døde kort tid etter.
Tre dager senere satte Garrett etter Kid igjen og fant gjengen hans der de hadde gjemt seg i et steinhus i nærheten av Stinking Springs. Kid og gjengen ante ikke at de hadde blitt funnet, og Charlie Bowdre gikk ut av steinhuset for å fôre hestene, uten å ane fare. Garrett tok igjen feil, og trodde det var the Kid som kom ut, og skjøt Bowdre, som stavret seg inn i huset igjen. Etter noen minutter ropte Wilson at Bowdre var døende, og at han ville komme ut. I Garretts biografi om Billy the Kid, påstår han at Bowdre hadde en pistol og forsøkte å skyte Garrett og mennene hans, men falt død om før han fikk sjansen. Etter Bowdre var død, forsøkte Kid og gjengen hans å lede hestene inn i huset, for så å forsøke en rømning. Garrett skjøt en av hestene, slik at den ble liggende foran døren, og gjorde rømning umulig.
Garretts gjeng laget frokost, og lukten av mat førte til at de sultne guttene etter hvert overgav seg, og kom ut for å få frokost. Etter måltidet, dro de til Fort Sumner, der Garrett leverte kroppen av den avdøde Bowdre til konen hans, som ble hysterisk. Fangene ble så satt i en vogn, og de ankom Las Vegas 26. desember, 1880. Da de ankom byen, fortalte vitner at Kid var i godt humør, og at han pratet og lo med folk. En avisreporter fikk et kort intervju med Kid, der Kid sa at han ikke klandret avisene for hvordan de hadde skrevet om ham, ettersom han var overbevist om at ingen ville tro noe godt om ham uansett.
Fangene ble transportert til Santa Fe, der de ble satt i fengsel; Garrett dro til Lincoln County samme dag, ettersom han var forpliktet av jobben sin som sheriff. Mens han satt i fengsel skrev Kid flere brev til advokater, og til guvernøren der han ba om hjelp. Flere ganger ba han guvernøren om å møte ham, slik at de kunne diskutere friheten som Kid hadde blitt lovet to år tidligere. Ettersom media hadde gjort Kid så berømt, nektet guvernøren å gi Kid friheten.
== Rettssak og flukt fra Lincoln ==
28. mars, 1881, ble Kid transportert til Mesilla, der han skulle stilles for retten. Rettssaken begynte 30. mars. Den første dagen ble Kid anklaget for å ha drept Buckshot Roberts, men ettersom drapet hadde skjedd på privat eiendom, hadde ikke retten noen makt. Dagen etter var det mordet på sheriff William Brady som ble tatt opp. Ira Leonard, advokaten til Kid, hadde fått Kid frikjent fra drapet på Buckshot Roberts og ettersom han var så flink til å forsvare Kid, ble han utestengt fra retten og Kid fikk to uerfarne advokater, som i tillegg ikke likte Kid.
Av alle personene som hadde deltatt og drept i «Lincoln County War», var Kid den eneste som ble straffet – selv om det ikke var noen klare bevis for at han noen gang hadde drept noen i krigen.
13. april ble Kid dømt til å henges 13. mai, 1881. Han skulle henges i Lincoln, mellom klokken ni og tre. Da Kid kom tilbake til cellen sin skrev han flere brev til diverse advokater, men ingen hadde interesse av saken hans, og Kid hadde ikke noe annet valg enn å forsøke å rømme. Han ble transportert til Lincoln av Dolans menn, som alle hadde noe i mot Kid. Spesielt Bob Olinger var til stor irritasjon for Kid, ettersom Olinger hadde skutt John Jones, en god venn av Kid. Under hele turen satt Olinger og plaget Kid, og prøvde å få ham til å rømme. Kid ignorerte Olinger under hele turen, men vitner sa at det var en spent atmosfære i vognen hele veien til Lincoln.
Kid ankom Lincoln 21. april. Ettersom de ikke hadde et ordentlig fengsel, ble Kid satt i varetekt på bakrommet til Pat Garretts kontor. Bob Olinger og James Bell skulle vokte over Kid de dagene han skulle sitte der. Kid var lenket på både hender og føtter, og han hadde ikke lov til å krysse en oppstreket linje på kontoret. Om han gjorde noen tegn til å rømme, så ville de skyte ham. Olinger gledet seg spesielt over dette, og satt med haglen pekende mot Kid og truet med å skyte.
28. april var Garrett ute av byen, og Olinger hadde dratt for å kjøpe mat. Kid spurte Bell om han kunne få gå til uthuset, det eneste stedet Kid hadde lov til gå. På veien tilbake til rommet sitt, på toppen av trappen, snudde Kid seg plutselig mot Bell.
Hva som nøyaktig skjedde, er uklart. Noen påstår at en venn av Kid hadde gjemt en pistol i uthuset. Andre, blant annen Kid, påstår at han smøg den ene hånden ut av håndlenken, og slo Bell i hodet med håndjernet. Han fikk så tak i pistolen til Bell, og advarte ham om at han kom til å skyte Bell dersom han prøvde å rømme. Bell fikk panikk, snudde seg og prøvde å stikke av – Kid skjøt. Bell stavret ut på gaten og døde.
Den siste versjonen er mest sannsynlig, ettersom det ble funnet to sår som kunne stamme fra håndjernene i hodet til Bell. Gottfried Gauss, som stod utenfor døren, hadde i tillegg hørt en dump lyd før Kid skjøt Bell. Bell var en erfaren sheriff, som antagelig ville ha skutt tilbake på Kid dersom han hadde sett at han hadde hatt en revolver.
Olinger så Bell falle til bakken, og så opp akkurat i det Kid knuste vinduet og rettet haglen mot Olinger. «Hello Bob» ropte Kid. Vitner sier at noen ropte «The Kid killed Bell!» og at Olinger da svarte «Yes, and he’s killed me too!». Kid skjøt Olinger med Ollingers egen hagle. Kid advarte folk om å komme nærmere huset, fordi da ville han bli nødt til å skyte dem. Kid ropte til Gauss at han skulle sale en hest og kaste opp en hakke, slik at han kunne få av seg håndjernene. Han bevæpnet seg med en revolver og en rifle, og gikk ut bakdøren. Vitner sa at i det han gikk forbi Bell så hvisket han «I’m sorry I had to kill you, but couldn’t help it». Da han gikk forbi Olinger viste han ingen tegn til anger og sa at Olinger aldri kom til å plage ham igjen. Kid red ut av byen syngende, om man skal tro vitnene. Hesten han hadde lånt, returnerte to dager senere, uten Kid.
== Død ==
Igjen gjorde Kid den feilen at han ikke forlot staten, men ble hengende igjen i nærområdet. Garrett planla nå at han skulle forsøke å drepe Kid, og noen måneder senere fikk Garrett høre at Kid befant seg i nærheten av Fort Sumner. Historikere tror at Pete Maxwell, broren til Paulita Maxwell, en av kjærestene til Kid, tipset Garrett om hvor Kid var. Garrett tok med seg John Poe og Kip McKinney og dro til Fort Sumner.
14. juli, 1881, var Kid på besøk hos en bekjent av Maxwell. Han var sulten, og Maxwells venn fortalte Kid at Maxwell hadde slaktet en okse for noen dager siden. Om Kid skar av et stykke kjøtt, så skulle de lage noe mat til ham. Kid tok en kniv og gikk bort til Maxwells hus.
Hva som så skjedde er uklart. Garrett selv skrev at Kid gikk forbi soverommet til Maxwell, da han så Poe og McKinney utenfor. Kid ble skremt, og rygget inn på soverommet til Maxwell, mens han spurte hvem det var på spansk. Da Poe og McKinney hørte Kid snakke, trodde de at det var en spanjol, ettersom Kid pratet spansk som en innfødt. Han gikk bort til sengen til Pete, og spurte lavt hvem det var som var utenfor. Maxwell kjente igjen the Kid, og hvisket til Garrett at det var Kid som hadde kommet inn i rommet. Kid så at Maxwell ikke var alene, rygget og sa "¿Quién es? ¿Quién es?, som betyr; hvem er det? på spansk. Garrett avfyrte da to skudd, hvorav det ene traff Kid rett over hjertet. Garrett og Maxwell løp ut av rommet, mens Kid lå på gulvet og gispet etter luft. Etter et minutt eller to, døde han. Maxwell og Garrett fant et lys, og gikk inn igjen, der de fant Kid død, med en kniv i den ene hånden og en pistol i den andre.
Denne historien får Garrett til å virke som en helt, men det er antagelig ikke slik det skjedde. Dersom Kid hadde hatt en pistol, ville nok den første reaksjonen hans vært å avfyre et skudd da han ble angrepet. Et mer sannsynlig scenario er at Kid gikk inn på soverommet da han så at det var noen som befant seg der i mørket. Han spurte «¿Quién es? ¿Quién es?» – Garrett kjente igjen stemmen hans og skjøt. Folk våknet av skuddene og kom løpende. Da de fikk vite at Kid var død, reagerte mange med sinne og sorg, ettersom Kid hadde vært svært populær blant innbyggerne i Lincoln.
De bar Kids kropp bort til en nærliggende butikk, og dagen etterpå skrev Milnor Rudulph dødsattesten til Kid. Garrett nektet å godta den første versjonen, og fikk Rudulph til å skrive en ny som skulle få Garrett til å fremstå i et bedre lys. Den samme dagen ble Kid gravlagt ved siden av kameratene sine Charlie Bowdre og Tom O'Folliard på den gamle kirkegården. Senere ble det reist en gravstein som navnga de tre lovløse, og måneden og året de ble drept. Over disse navnene står ett enkelt ord; «Pals»; venner. På en mindre gravstein ved siden av står det; «Billy the Kid, born Nov 23 1860 Killed Jul 14, 1881. The boy bandit king, he died as he had lived»
Garretts versjon av hva som hadde skjedd ble betvilt fra første stund. Selv om mange hadde likt Billy the Kid, var det også mange som hadde fryktet ham og noen folk feiret hans død. Garrett gav ut en bok som han hadde skrevet med Ash Upton om Billy the Kid allerede året etter. Historikere har bemerket at man kan føle Garretts anger, og Garrett selv uttalte senere til venner at han skulle ønske at han aldri hadde tatt jobben med å fange Billy the Kid.
== Myter om The Kid ==
Fordi det er få sikre kilder om hvordan Kid faktisk levde, har det gitt liv til en del legender og løgner om The Kid opp gjennom årene. Blant annent er det mange som tror at Kid var venstrehendt. Det finnes kun ett bilde av Billy the Kid. Gjennom hele 1900-tallet var bildet blitt speilvendt, og det gav inntrykk av at Kid var venstrehendt. På bildet holder han en Winchesterrifle fra 1873, i venstre hånd, og han har hylsteret til pistolen på høyre side. På det speilvendte bilde ser det ut som om han holder riflen i høyre hånd og har hylsteret på venstre side, og det gir da et inntrykk av at Kid var venstrehendt, hvilket er feil. Det var først i 1954 at historikerne James D. Dolan og Paul Sann slo fast at Kid hadde båret pistolen på høyre side, og derfor var høyrehendt. Det har også blitt påstått at Kid led av ambidekstri, noe som til dags dato ikke har blitt bevist.
Det er også mange som tror at Kid drepte over 20 menn. På grunn av avisenes overdrivelser fikk Kid dette ryktet på seg for å ha drept 21 menn – én mann for hvert år han levde. Historikere mener at det er mer sannsynlig at det nøyaktige antallet ligger mellom fire og ni menn. En av grunnene til denne overdrivelsen var kanskje å ta oppmerksomheten bort fra de ulovlighetene som Dolans gjeng drev med.
== Personlighet ==
Fra Frank og George Coe, to fettere som kjente Kid godt, har vi bare positive utsagn fra om Kid. Frank Coe fortalte at Kid alltid hadde humoristisk sans, selv i de mest anspente situasjoner. Han var ifølge Coe, godt selskap, intelligent og han klarte å holde hodet kaldt under de mest desperate situasjoner. Penger var han aldri særlig opptatt av, bort sett fra når han trengte kuler. Han ville øve på å skyte på alt han så, fra enhver vinkel, av og fra hest. George Coe har uttalt at Kid var modig og ærlig og ville under andre omstendigheter vært vellykket.
Deluvina Maxwell, som var en av de første som fant Kid etter han var skutt, fortalte at Garrett ikke hadde turt å gå tilbake til rommet for å se hvem han hadde skutt. Hun uttalte også at hun hatet Pat Garrett og mennene hans og var glad om hun fikk se dem døde og begravet.
Anthony Connor Jr., en venn av the Kid fra den tiden han bodde i Silver City sa at Kid var en normal gutt, som alltid villig til å hjelpe. Kid var også svært glad i å lese, spesielt bøker om kriminalitet.
Hijino Salazar, et medlem av «The Regulators» sa at Kid hadde vært den modigste mannen han hadde kjent. Kid var elsket av alle som kjente ham, og han var snill mot fattige og alle han møtte.
Lily Casney Klasner, kjæresten til Bob Olinger, som Kid drepte, var ikke særlig glad i Kid. Hun uttalte likevel at Kid alltid var i godt humør, og at han smilte og lo masse, og at han hadde en fantastisk personlighet, som gjorde at de fleste som møtte ham, likte ham fra første stund.
Dr. Henry Hoyt, en venn av Kid, fortalte også at Kid var en ekspert på de fleste aktiviteter som man bedrev i den ville vesten, bortsett fra drikking.
== Folk som har påstått at de er Billy the Kid ==
Allerede kort tid etter Kids død gikk det rykter om at han hadde unnsluppet Garrett på en eller annen måte. Opp igjennom årene har det vært flere mennesker som har stått frem og påstått at de har vært Billy the Kid.
Mest kjent er kanskje Ollie P. ”Brushy” Roberts. I 1949 tok William Morrison kontakt med Roberts, etter han hadde hørt at the Kid hadde sluppet unna Garrett 14. juli, 1881. Roberts visste svært mye om the Kid og om the Lincoln County War, noe som overbeviste Morrison om at Roberts virkelig var the Kid. I 1950 søkte Roberts om benådning som Billy the Kid.
Han fikk ikke denne benådningen, ettersom guvernøren ikke trodde Roberts var the Kid. Roberts døde kort tid etter samme år.
Det finns flere bevis for at Roberts ikke var the Kid. Blant annen fortalte niesen til Roberts at han var født i 1879, altså ca. 20 år etter the Kid. Videre hadde the Kid lyseblå øyne, mens Roberts hadde grå. Da Roberts søkte om benådning hos guvernøren trakk han ikke frem den benådningen som Kid hadde blitt lovet i 1879, noe han sannsynligvis ville gjort dersom hadde vært the Kid. Roberts' fortellinger fra the Kids dager var også feilaktige; han påstod at han aldri drepte Bob Olinger og James Bell, noe som titalls vitner sier at han gjorde. Roberts kunne nesten ikke lese eller skrive, noe som the Kid utmerket kunne. Håndskriften deres var også svært forskjellige.
I tillegg til alt dette så var the Kid og Roberts svært forskjellige i utseende.
En kvinne ved navn Melissa Bryan påstår videre at hun i sitt forrige liv var Billy the Kids kone. Hun hevder at hun under navnet Abrana Garcia Bonney ble gift med The Kid i 1871, og at de fikk fire barn sammen. Uansett troen på reinkarnasjon så er det absolutt ingen ting som tyder på at han var gift.
== The Kid i populærkulturen ==
Billy the Kid er et av de individene fra «ville vesten» som oftest har blitt nevnt i filmer, bøker, musikk og dikt. Legenden om the Kid har blitt filmatisert flere ganger, og det er blitt skrevet flere bøker om livet hans. De mest berømte filmene med Billy the Kid er Pat Garrett and Billy the Kid, der Kris Kristofferson spiller rollen som the Kid og Young Guns filmene, der Emilio Estévez har rollen som the Kid.
Det finnes dessuten en skillingsvise som forteller The Kids livshistorie. Den er blant annet gjort populær gjennom tolkninger av Woody Guthrie, Marty Robbins og Ry Cooder. Her er teksten gjengitt etter John A. Lomax: Cowboy Songs and Other Frontier Ballads. New York 1910. (2. utg. Collier Books, New York 1938.)
== Verdifullt portrett ==
Det eneste portrettfotografiet som finnes av Billy the Kid ble tatt i Fort Sumner i New Mexico i 1879 eller -80. Originalen er gjengitt direkte på en tinnplate, (med ikke helt rettvinklede sider). Lørdag 25. juni 2011 ble fotografiet solgt på en auksjon i Denver, Colorado, for 2,3 mill. US $, eller 12 622 400 NOK. Mangemillionæren William Koch fikk tilslaget som var seks ganger så høyt som utropsprisen.
Det er også lansert et fotografi som angivelig skal vise brødrene Joseph og Henry Antrim (alias The Kid).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Peterson, Barbara Tucker and Louis Hart. «Billy the Kid: The Great Escape.» Wild West magazine. August 1998.
Nolan, Frederick. «The Hunting of Billy the Kid.» Wild West magazine. June 2003.
Turk, David S. «Billy the Kid and the U.S. Marshals Service.» Wild West Magazine. February 2007 (issued December 2006)
Burns, Walter Noble (1953/1992). The Saga of Billy the Kid. New York: Konecky & Konecky Associates
Bell, Boze Bob: The Illustrated Life and Times of Billy the Kid, Second Edition, Tri-Star-Boze Production, Inc. 1996
Fulton, Maurice G.: History of the Lincoln County War, A classic account of Billy the Kid, Edited by Robert Mullin, The University of Arizona Press Fifth Print 1997
Horan, James D.; Sann, Paul (1954). Pictorial History of the Wild West: A True Account of the Bad Men, Desperadoes, Rustlers, and Outlaws of the Old West—and the Men Who Fought Them to Establish Law and Order. (6th Ed.) New York: Crown Publishers.
Horan, James : The Authentic Wild West: The Gunfighters (Chapter One «Billy the Kid») Crown Publisher, Inc New York 1976
Jacobsen, Joel (1997). Such Men as Billy the Kid: The Lincoln County War Reconsidered. Lincoln, NE: University of Nebraska Press.
Metz, Leon, Pat Garrett, University of Oklahoma Press: Norma, 1973
Nolan, Frederick (1965). The Life & Death of John Henry Tunstall. Albuquerque: University of New Mexico Press.
Nolan, Frederick: The West of Billy the Kid, University of Oklahoma Press, Norman 1998
Nolan, Frederick: Pat Garrett’s The Authentic Life of Billy the Kid, An annotated edition with notes and commentary by Frederick
Rasch, Philip J. (1995). Trailing Billy the Kid. Stillwater, OK: Western Publications.
Tatum, Stephen: Inventing Billy the Kid: Visions of the Outlaw in America, 1881–1981 University of New Mexico Press, Albuquerque 1982
Tuska, Jon: Billy the Kid: His Life and Legend, University of New Mexico Press, Albuquerque 1994
Utley, Robert M. (1989). Billy the Kid: A Short and Violent Life. Lincoln, NE: University of Nebraska Press.
Wallis, Michael (2007). Billy the Kid: The Endless Ride. New York: W. W. Norton.
Weddle, Jerry: Antrim is My Stepfather’s Name: The Boyhood of Billy the Kid Historical Monograph No. 9 The Arizona Historical Society, 1993
== Eksterne lenker ==
(en) Billy the Kid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Billy the Kid – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.angelfire.com/mi2/billythekid/index.html
http://www.angelfire.com/nm/boybanditking/
http://billythekidoutlawgang.com/
http://www.angelfire.com/va3/heithswebsite/index.html
http://www.aboutbillythekid.com/index.html
https://web.archive.org/web/20110715194537/http://www.rockincherokee.com/Billy.htm
https://web.archive.org/web/20101223052042/http://newmexico.org/billythekid/billypages/famous_photo.php
https://web.archive.org/web/20110315071913/http://www.newmexico.org/western/learn/billy_the_kid.php
http://www.angelfire.com/mi2/billythekid/chronology2.html
http://www.legendsofamerica.com/we-docscurlock.html
http://www.odmp.org/officer/2797-deputy-sheriff-james-carlysle
https://www.webcitation.org/5hfNVN6Db?url=http://www.washingtontimes.com/news/2007/jun/10/the-fact-and-fiction-32of-americas-outlaw/print/
http://www.desertusa.com/mag98/oct/papr/billykid.html
https://web.archive.org/web/20090727111307/http://www.newmexico.org/billythekid/
http://www.tucsonweekly.com/tucson/a-new-billy-the-kid/Content?oid=1083797 | Kid Astray er et popband fra Sandvika, bestående av Benjamin Giørtz, Elizabeth Wu, Even Steine, Alex Meek, Håkon Carlin og Jakob Bechmann. Bandet oppstod i 2010, etter å ha møttes på Rud videregående skole i Bærumhttp://faktafyk. | 1,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABLindenes%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Lindenes» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hordalands samferdselshistorie', 'Kategori:Kulturminner i Ullensvang', 'Kategori:Norske passasjerskip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1943', 'Kategori:Verneverdige fartøy'] | M/S «Lindenes», også kalt «Zinkskøyto», er en passasjerbåt bygget i 1943 ved Nordtveit Båtbyggeri (Bnr 33) i Bjørnafjorden på Vestlandet. Båten ble laget etter Einar Nordtveits konstruksjonstegninger som den første passasjerbåten levert fra verftet. Trebåten er utstyrt med en tosylindret motor produsert av Wichmann i 1957. Salongene er innredet med et lyst interiør, typisk for den maritime stilen på 1940-tallet.
Motorkutteren ble bestilt av Ingvald Opedal i 1941 og trafikkerte Sørfjorden som arbeidsrutebåt mellom Odda, Tyssedal og Zinken på Eitrheimsneset. Båten ble også brukt til utleie - den lengste turen skal ha gått til Trondheim i 1946. Båten har også vært brukt som losbåt og isbryter. I 1950 ble styrehuset flyttet fram og dekkssalongen ble større. Arbeidskyssen opphørte rundt 1973, Lindenes hadde sin siste dag i arbeidsrutetrafikk nyttårsaften 1976. I 1980 ble båten solgt til Bjørvika Skipsselskap AS i Oslo, hvor skøyta har vært benyttet som charterbåt. I 2014 ble båten oppført på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. I 2015 ble skuta kjøpt av MS Lindenes AS for 650 000 kroner og ført tilbake til Odda 1. mai 2015.
| M/S «Lindenes», også kalt «Zinkskøyto», er en passasjerbåt bygget i 1943 ved Nordtveit Båtbyggeri (Bnr 33) i Bjørnafjorden på Vestlandet. Båten ble laget etter Einar Nordtveits konstruksjonstegninger som den første passasjerbåten levert fra verftet. Trebåten er utstyrt med en tosylindret motor produsert av Wichmann i 1957. Salongene er innredet med et lyst interiør, typisk for den maritime stilen på 1940-tallet.
Motorkutteren ble bestilt av Ingvald Opedal i 1941 og trafikkerte Sørfjorden som arbeidsrutebåt mellom Odda, Tyssedal og Zinken på Eitrheimsneset. Båten ble også brukt til utleie - den lengste turen skal ha gått til Trondheim i 1946. Båten har også vært brukt som losbåt og isbryter. I 1950 ble styrehuset flyttet fram og dekkssalongen ble større. Arbeidskyssen opphørte rundt 1973, Lindenes hadde sin siste dag i arbeidsrutetrafikk nyttårsaften 1976. I 1980 ble båten solgt til Bjørvika Skipsselskap AS i Oslo, hvor skøyta har vært benyttet som charterbåt. I 2014 ble båten oppført på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. I 2015 ble skuta kjøpt av MS Lindenes AS for 650 000 kroner og ført tilbake til Odda 1. mai 2015.
== Eksterne lenker ==
MS «Lindenes»
Bjørvika Skipsselskap AS - Historikk om M/S Lindenes
HF -Denne skøyta trafikkerte Sørfjorden fram til 1980. Snart kommer den tilbake.
NF - «Lindenes» hjem til Odda Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
Opplev kulturhistoria i Hardanger med veteranbåt
MK "Lindenes" ombygd, avisen Hardanger, 1950
""Lindenes" takker av nyttårsaften" "Lindenes" takker av nyttårsaften, Hardanger Folkeblad, fredag 31. desember 1976 | Odda | 1,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmstein | 2023-02-04 | Holmstein | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Holmstein er et tidligere norsk mannsnavn. Navnet er i dag kun i bruk på Island, i formen Hólmsteinn.
| Holmstein er et tidligere norsk mannsnavn. Navnet er i dag kun i bruk på Island, i formen Hólmsteinn.
== Etymologi ==
Holmstein har opprinnelse i norrøne Holmstæinn, som er dannet av holmr, «holme», og steinn, «stein».
Hólmsteinn er en norrøn variant av Holmstæinn, og er også dagens islandske form av navnet. Holmsten var den gammeldanske og gammelsvenske formen av navnet. Holsten er en nyere svensk form av navnet. Holmstein, Holmsten og Holsten brukes også som etternavn.
== Utbredelse ==
Holmstæinn er kjent brukt i 28 runeinnskripsjoner fra vikingtiden, så navnet var antakelig nokså utbredt i Norden på den tiden. Navnet er ikke kjent brukt i Norge siden middelalderen.
Holmstein er i dag ikke i bruk. Formen Hólmsteinn brukes på Island, og Holsten i Sverige, men er sjeldne.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Holmstein og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Holmstein Atleson (800-tallet), norsk jarlesønn og viking. Også rollefigur i Gaularspelet.
Holmstein Snøbjørnsson (900-tallet), islending og far til Snøbjørn Galte
Holmstein (prior) (1300-tallet), katolsk prior i Oslo
Hannes Hólmsteinn Gissurarson (født 1953), islandsk professor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Holmstein
(en) Think Baby Names: Holmstein | Holmstein er et tidligere norsk mannsnavn. Navnet er i dag kun i bruk på Island, i formen Hólmsteinn. | 1,299 |
Subsets and Splits