url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6vebekken_kraftverk | 2023-02-04 | Kvævebekken kraftverk | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2022', 'Kategori:Kraftverk i Sirdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Agder'] | Kvævebekken kraftverk er et vannkraftverk i Øvre Sirdal i Sirdal kommune i Agder.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 200 meter i Kvævebekken.
Installert effekt er 1,8 MW fra en peltonturbin. Årsproduksjon er 5,4 GWh.
| Kvævebekken kraftverk er et vannkraftverk i Øvre Sirdal i Sirdal kommune i Agder.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 200 meter i Kvævebekken.
Installert effekt er 1,8 MW fra en peltonturbin. Årsproduksjon er 5,4 GWh.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
== Eksterne lenker ==
Fossberg Kraft
SirdalMedia: Kraftverk av Kvævebekken | Kvævebekken kraftverk er et vannkraftverk i Øvre Sirdal i Sirdal kommune i Agder. | 201,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fan_Weitang | 2023-02-04 | Fan Weitang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Kinesiske ingeniører', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Kinesiske professorer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Beijing', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fan Weitang (forenklet kinesisk: 范维唐; født 18. juli 1935 i Beijing i Kina, død 1. januar 2023 i Beijing) var en kinesisk ingeniør og politiker son var sitt lands viseminister for kullindustrien fra 1993 til 1995, og akademinter ved Det kinesiske akademi for ingeniørvitenskaper.
Fan Weitang var medlem av den 8. og den 9. nasjonalkomite av Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse.
| Fan Weitang (forenklet kinesisk: 范维唐; født 18. juli 1935 i Beijing i Kina, død 1. januar 2023 i Beijing) var en kinesisk ingeniør og politiker son var sitt lands viseminister for kullindustrien fra 1993 til 1995, og akademinter ved Det kinesiske akademi for ingeniørvitenskaper.
Fan Weitang var medlem av den 8. og den 9. nasjonalkomite av Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse.
== Biografi ==
Fan ble født i Beijing, med Jiaxiang i Ezhou i Hubei. Hans far Fan Zhilun (范治纶) underviste i vannkonservering og hans yngre bror Fan Weicheng (范维澄) var også medlem av Det kinesiske akademi for ingeniørvitenskaper. Etter uteksaminering fra gruvedriftsfakultetet ved Beijingd jern- og ståluniversitet (som senere ble Beijings tekniskvitenskapelige universitet) i 1956, studerte han ved Beijings fremmedspråksuniversitet og Beijings gruveinstitutt (senere: Det kinesiske universitet for gruvedrift og teknologi). I 1959 foretok han videre studier ved Mosvas gruveinstitutt i Sovietunionen.Fan Weitang returnerte til Kina i 1963 og ble medlem av Kinas kullforskningsinstitutt. Han ble sjefsingeniør for Ministeriet for kullindustrien (中华人民共和国煤炭工业部) i 1986, og senere dets viseminister fra 1993.
Den 1. januar 2023 døde han av covid-19 i Beijing, i en alder av 87 år.
== Utmerkelser ==
1994 Medelem av Det kinesiske akademi for ingeniørvitenskaper (CAE)
2002 Utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
== Referanser == | Fan Weitang (; født 18. juli 1935 i Beijing i Kina, død 1. | 201,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annie_(musikal) | 2023-02-04 | Annie (musikal) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikaler satt opp på Broadway', 'Kategori:Musikaler satt opp på West End', 'Kategori:Tegneserier', 'Kategori:Tony-prisen for beste musikal', 'Kategori:Verk fra 1977'] | Annie er en amerikansk musikal fra 1977 med musikk av Charles Strouse, tekst av Thomas Meehan og sangtekster av Martin Charnin. Den bygger på tegneserien Little Orphan Annie av Harold Gray, som begynte i 1924. Det handler om en liten foreldreløs jente i 1930-tallets USA under depresjonen. Annie forsøker å flykte fra barnehjemmet der den slemme bestyreren Miss Hannigan råder grunnen. Den lille jenta får etter hvert drømmen oppfylt; hun blir adoptert av den aldrende millionæren Oliver Warbucks, som er streng og uvant med barn, men viser seg å ha et hjerte av gull.
| Annie er en amerikansk musikal fra 1977 med musikk av Charles Strouse, tekst av Thomas Meehan og sangtekster av Martin Charnin. Den bygger på tegneserien Little Orphan Annie av Harold Gray, som begynte i 1924. Det handler om en liten foreldreløs jente i 1930-tallets USA under depresjonen. Annie forsøker å flykte fra barnehjemmet der den slemme bestyreren Miss Hannigan råder grunnen. Den lille jenta får etter hvert drømmen oppfylt; hun blir adoptert av den aldrende millionæren Oliver Warbucks, som er streng og uvant med barn, men viser seg å ha et hjerte av gull.
== Premieren på Broadway ==
Musikalen hadde premiere på Alvin Theatre (nå Neil Simon Theatre) på Broadway den 21. april 1977 med Andrea McArdle i tittelrollen og Reid Shelton som Warbucks. Den vant syv Tony-priser, blant annet for årets beste musikal. På Broadway gikk den 2 377 ganger.
== Sangnummeret «Tomorrow» ==
Den mest kjente sangen fra musikalen er «Tomorrow», som handler om å tro på at morgendagen kan bli en fantastisk dag selv om dagen i dag er grå og trist.
== Filmversjoner ==
=== Annie (1982) ===
Den første filmatiseringen av stykket ble regissert av John Huston. Filmen hadde premiere i 1982, med Aileen Quinn som Annie, Albert Finney som Warbucks og Carol Burnett som barnhjemsbestyreren Miss Hannigan.
=== Annie (1999) ===
I 1999 kom en nyinnspilling av filmen for TV, med Alicia Morton som Annie, Victor Garber som Warbucks og Kathy Bates som Miss Hannigan.
=== Annie (2014) ===
I 2014 kom en modernisert utgave av Annie, med Quvenzhané Wallis som Annie, Jamie Foxx som Warbucks og Cameron Diaz som Miss Hannigan. I Norge hadde denne filmversjonen premiere i mars 2015. En del av de opprinnelige melodiene og temaene er også med i filmen fra 2014, men handlingen er lagt i samtidens New York. Det var også gjort andre endringer i musikalens sanger og handling.
== Eksterne lenker ==
Annie | Annie er en amerikansk musicalfilm fra 1982, regissert av John Huston og koreografert av Arlene Phillips. Rollene blir spilt av Albert Finney, Carol Burnett, Ann Reinking, Tim Curry, Bernadette Peters, Geoffrey Holder, Edward Herrmann og Aileen Quinn i sin filmdebut. | 201,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zheng_Kunsheng | 2023-02-04 | Zheng Kunsheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien'] | Zheng Kunsheng (kinesisk: 郑坤生; født i 1944 Wujiang i Suzhou i Jiangsu i Kina, død 30. desember 2022 i Folkerepublikken Kina) var en kinesisk politiker som var ledende innen Hong Kong Liaison Office og Ministeriet for boliger og urban-rural utvikling.
| Zheng Kunsheng (kinesisk: 郑坤生; født i 1944 Wujiang i Suzhou i Jiangsu i Kina, død 30. desember 2022 i Folkerepublikken Kina) var en kinesisk politiker som var ledende innen Hong Kong Liaison Office og Ministeriet for boliger og urban-rural utvikling.
== Biografi ==
Før han ble tilknyttet Hong Kong Liaison Office tjenestegjorde han som medlem av den 15. og den 16. sentralkommisjon for disiplininspeksjon fra 1997 til 2007 og som assisterende direktør for Hongkong-avdelingen av Xinhua nyhetsbyrå fra 1999 til 2000.Zheng Kunsheng døde av covid-19 den 30. desember 2022 i en alder av 78 år.
== Referanser == | Zheng Kunsheng (; født i 1944 Wujiang i Suzhou i Jiangsu i Kina, død 30. desember 2022 i Folkerepublikken Kina) var en kinesisk politiker som var ledende innen Hong Kong Liaison Office og Ministeriet for boliger og urban-rural utvikling. | 201,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1940 | 2023-02-04 | Radioåret 1940 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1940', 'Kategori:Politikk i 1940', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1940 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1940.
| Radioåret 1940 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1940.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
== Referanser == | Radioåret 1940 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1940. | 201,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Krogeide | 2023-02-04 | Marit Krogeide | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dans', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Koreografer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Pedagoger', 'Kategori:Scenekunst', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marit Krogeide (født 1963) er en norsk danser, koreograf og pedagog. Hun er utdannet ved Statens Balletthøgskole (1986) og arbeider som førstelektor i dans ved Høyskolen Kristiania.
I 1988 etablerte hun gruppen Stage Productions sammen med komponist og musiker Peter Lodwick, hvor hun virket som daglig leder, danser og koreograf. I 1996 byttet de navn til Stiftelsen Dans & Toner. Gruppen drev utbredt turnévirksomhet innen kunstformidling for barn og unge i perioden 1988 – 2013.
| Marit Krogeide (født 1963) er en norsk danser, koreograf og pedagog. Hun er utdannet ved Statens Balletthøgskole (1986) og arbeider som førstelektor i dans ved Høyskolen Kristiania.
I 1988 etablerte hun gruppen Stage Productions sammen med komponist og musiker Peter Lodwick, hvor hun virket som daglig leder, danser og koreograf. I 1996 byttet de navn til Stiftelsen Dans & Toner. Gruppen drev utbredt turnévirksomhet innen kunstformidling for barn og unge i perioden 1988 – 2013.
== Bakgrunn og utdannelse ==
Bakgrunn fra Kirkenær Ballettskoles barneballett med medvirkning i flere produksjoner og balletter for teatre og NRK, blant annet Reisen til julestjernen på Chat Noir teater (1976), Snehvit og de 7 dverger, NRK (1979) m.m. Arbeidet i barneballetten førte til ønske og beslutning om å satse på dans som yrke med videre studier og bachelor grad i dans fra Statens Balletthøgskole (1986). Opprykk til førstelektor (2014), Pilates sertifisering (2014) og studier i pedagogikk ved Høyskolen Kristiania i perioden 2019 - 2021.
== Utøvende virksomhet ==
Krogeide har arbeidet i et bredt spekter av dansestiler, fra klassisk- til jazz- og samtidsdans. Medvirket i musikalene: Lufta er for alle, Chat Noir (1986), Den Glade enke, Nationaltheatret (1987), Anything Goes, Oslo Nye teater (1989), Sweet Charity, Chateau Neuf (1989), Pal Joey Oslo Nye teater (1991). Hun fikk videre større roller i musikalene Jungelboka, Bryggeteateret (1990), Show te sjøss, Fredrikstad (1990) og Den Fillete dokka, Christiania teater, Riksteatret, Centralteateret, Kristiansand Dyrepark (1993). Engasjement i samtidsverkene: Piccasos kvinner, koreografi Kjersti Alveberg, Henie Onstad Kunstsenter (1994) Gammel historie i selskapsklær, koreografi Un-Magritt Nordseth, Black Box teater (1986), Natten har stjerner nok, koreografi Torill Bernatek, Black Box teater (1985), Wanderings, koreografi Gilbert Parsons, Vika Teateret (1984) Solist i NRK produksjonene Rita Tori, hvem var hun (1986), Spellemannsprisen (1988), Den fillete dokka (1993) m.fl.
Hun danset for turnégruppen Stage Productions (1988 – 1996) og for Dans & Toner (1996 – 2013) i verkene: Uten tittel, koreografi Øyvind Jørgensen (1993), Møte, koreografi Toni Herlofson (1993 - 2006), Lekende ynde, koreografi Dinna Bjørn (1993 - 2005), En kvinne av i dag, koreografi Merete Lingjærde (1993 - 2006), Solen, koreografi Lise Ferner (1994 - 1999), Lady of the night, koreografi Antonio Ferraz (1994 - 1996), Itl er atfljuga fjadralaus, koreografi Terje Tjøme Mossige (1996), Capercaillies, koreografi Jan de Miranda (1997), A touch of jazz, koreografi Merete Lingjærde (1997), Øyeblikket, koreografi Christer Tornell (2003 - 2007) m.fl.
== Dans & Toner ==
I 1988 startet hun, sammen med Peter Lodwick, turnégruppen Stage Productions som i 1996 byttet navn til Dans & Toner. Krogeide virket som daglig leder med ansvar for turnélegging, presse, markedsføring, webdesign, økonomi m.m. i tillegg til koreografiverk. Hun produserte, koreograferte og medvirket i produksjonene: How about that Mr.B?, Rikskonsertene (1986–1997), Dans for En Klovn, Black Box Teater (1989), Showtime, Forsvaret med mer (1990), Mozart, Rikskonsertene (1991–1996), Dans for Deg , Riksteateret/Unge Riks, Rikskonsertene, Den Kulturelle Skolesekken, Norsk scenekunstbruk (1993–2006), Munch – en reise i ord, toner & bevegelse, Folkeakademier, Fylkeskommuner (1994–1996), Du og jeg og Vi To, Rikskonsertene, Folkeakademier, Fylkeskommuner, DKS, Norsk Scenekunstbruk (1996–2007), Impulser, Folkeakademier, Fylkeskommuner, DKS (1997–1998), Visjoner, diverse turnéer (1999), Du og jeg og alle sammen, diverse turnéer (2000), Munch – en reise i dans, musikk & billedkunst Rikskonsertene, DKS, Norsk Scenekunstbruk (2005–2010),Twisted, DKS, Norsk Scenekunstbruk (2008–2013). I tillegg produserte hun forestillingene A Circle within a Spiral, Scenehuset, Akershus, Buskerud (2003), Dikt i piano, turnéer på bibliotek (2008–2012), PS - improvisasjonsprogram, diverse turnéer (2011–2013).
== Undervisning ==
Krogeide har over 25 års erfaring med undervisning på private ballettskoler, fagskoler, høyskoler, PRODA m.m. Veiledning av pedagogstudenter i praksis ved Norges Dansehøyskole i perioden 2016 – 2021. Hun arbeider nå ved Høyskolen Kristiania som førstelektor i dans med undervisning i ballett- og Pilates teknikk, og utvikler og underviser i en pilot for nytt praktisk-pedagogisk etterutdannings studie (PPU) for scenekunstnere, som startet opp ved Høyskolen i 2022.
== Annet ==
Som koreograf har hun skapt danseverk for en rekke av Dans & Toners produksjoner, for private ballett- og fagskoler og for flere kommersielle produksjoner. 9 år som redaktør for Norske Dansekunstneres medlemsblad På Spissen resulterte i over 65 publiserte artikler. Artikkel publisert i Kunstfagene til besvær eller begjær, Tell Forlag (1995) ISBN: 9788275221009 m.m. Konsulent for Peter Lodwicks CDer (2002) og ”Music for Ballet Vol 2” (2010) og produsent for ”Music for Modern Dance Class, Vol 1 (2006)
== Utmerkelser ==
Ettårig arbeidsstipend, Statens kunstnerstipend (2001) Norske Dansekunstneres pedagogstipend (2018)
Galleri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(no) Marit Krogeide hos Sceneweb | Marit Krogeide (født 1963) er en norsk danser, koreograf og pedagog. Hun er utdannet ved Statens Balletthøgskole (1986) og arbeider som førstelektor i dans ved Høyskolen Kristiania. | 201,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vik_kraftstasjon | 2023-02-04 | Vik kraftstasjon | ['Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1920', 'Kategori:Kraftverk i Innlandet'] | For andre kraftverk med lignende navn, se Vik kraftverk.Vik kraftstasjon var et elektristitetsverk i Tangen i Stange kommune som ble bygget i 1920. Bygningen eksisterer ikke lenger. Bestyrerboligen eksisterer den dag i dag.
Saksruddammen var magasin for dette kraftverket.
Tilførselen gikk i trerør som gikk i tunnel på 208 meter som gikk i under Tangen Brenneri, for å så munne ut ned mot Mjøsa.
Tunnelåpningen ble støpt igjen 1 juni 1966.
Røret forsatte så 207 meter ned til kraftstasjonen som lå nede ved Tangen båthavn.
Ingeniør Max Graff var ansatt som teknisk leder og utbyggingsansvarlig.
| For andre kraftverk med lignende navn, se Vik kraftverk.Vik kraftstasjon var et elektristitetsverk i Tangen i Stange kommune som ble bygget i 1920. Bygningen eksisterer ikke lenger. Bestyrerboligen eksisterer den dag i dag.
Saksruddammen var magasin for dette kraftverket.
Tilførselen gikk i trerør som gikk i tunnel på 208 meter som gikk i under Tangen Brenneri, for å så munne ut ned mot Mjøsa.
Tunnelåpningen ble støpt igjen 1 juni 1966.
Røret forsatte så 207 meter ned til kraftstasjonen som lå nede ved Tangen båthavn.
Ingeniør Max Graff var ansatt som teknisk leder og utbyggingsansvarlig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stange elektrisitetsverk
Bilde av turbinen:
Bilde av bygget:
Bilde tatt ved gjennomslag av tunnelen:
Bilde fra byggingen av demningen:
Hvor tunnelen gikk | Vik kraftstasjon var et elektristitetsverk i Tangen i Stange kommune som ble bygget i 1920. Bygningen eksisterer ikke lenger. | 201,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gervasio_Gestori | 2023-02-04 | Gervasio Gestori | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra provinsen Monza e Brianza', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gervasio Gestori (født 1. februar 1936 i Barlassina i Italia; død 6. januar 2023 i Acquaviva Picena i provinsen Ascoli Piceno) var en italiensk katolsk geistlig og biskop av San Benedetto del Tronto-Ripatransone-Montalto.
| Gervasio Gestori (født 1. februar 1936 i Barlassina i Italia; død 6. januar 2023 i Acquaviva Picena i provinsen Ascoli Piceno) var en italiensk katolsk geistlig og biskop av San Benedetto del Tronto-Ripatransone-Montalto.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Gervasio Gestori fikk på juniorseminar i Seveso og presteseminar i Venegono Inferiore. Ham ble presteviet den 28. juni 1959 i katedralen i Milano av kardinal Giovanni Battista Montini, den senere pave Paul VI.
Han ble så lærer ved juniorseminarets gymnasium i Masnago, og året etter spiritual ved presteseminaret i Seveso. I 1967 fikk han diplom i filosofi. Fra 1968 var han lærer i filosofi og historie ved presteseminaret i Venegono Inferiore. I 1969 ble han dekan for gymnasiet ved presteseminaret i Milano og fra 1978 rektor for gymnasialseminaret.I 1984 utnevnte kardinal Carlo Maria Martini til sogneprest for Santi Alessandro e Margherita i Melzo, og senere ble han også dekan av Melzo. I 1989 ble han undersekretærr for den italienske bispekonferanse og i 1990 formann for utvalget for karitative tiltak til gunst for Den tredje verden.
=== Biskop av San Benedetto del Tronto-Ripatransone-Montalto ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 21. juni 1996 til biskop av San Benedetto del Tronto-Ripatransone-Montalto. Han ble bispeviet av erkebiskopen av Milano, kardinal Carlo Maria Martini, den 7. september samme år i Milanos domkirke; medkonsekratorer var Giuseppe Chiaretti, erkebiskop av Perugia-Città della Pieve, og Bernardo Citterio, hjelpebiskop i Milano.Han var i den italienske bispekonferanse medlem av rådet for økonomiske anliggender og medlem av biskopskommisjonen for folkenes evangelisering og sammarbeid mellom kirkene, sekretær for bispekongeransen for Marche, og dets ansvarlige for misjonssamarbeid, og sikring kirkens økonomiske behov.Den 4. november 2013 innvilget pave Frans hans aldersbetingede fratreden.
Han døde 6. januar 2023 i en alder av 86 år i sitt hjem i Acquaviva Picena.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Kardinal Carlo Maria Martini (1927-2012) *1980
Biskop Gervasio Gestori (1936-2023) *1996
== Referanser == | Gervasio Gestori (født 1. februar 1936 i Barlassina i Italia; død 6. | 201,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Ji | 2023-02-04 | Liu Ji | ['Kategori:Pekere'] | Liu Ji kan sikte til:
Keiser Han Gaozu
Liu Ji (1937-2022) (politiker, 1937-2022) | Liu Ji kan sikte til:
Keiser Han Gaozu
Liu Ji (1937-2022) (politiker, 1937-2022) | Liu Ji kan sikte til: | 201,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Ji_(1937-2022) | 2023-02-04 | Liu Ji (1937-2022) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjønn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Kinesiske ingeniører', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Personer fra Baicheng', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Liu Ji (kinesisk: 刘季; født i januar 1937 i Taonan i den japanske lydstaten Manchukuo nord i Kina, død 19. desember 2022 i Beijing) var en kinesisk politiker.
| Liu Ji (kinesisk: 刘季; født i januar 1937 i Taonan i den japanske lydstaten Manchukuo nord i Kina, død 19. desember 2022 i Beijing) var en kinesisk politiker.
== Biografi ==
Liu Ji tok eksamen fra Tsinghuauniversitetet i 1964, der han studerte ingeniørfag.Han var viseminister for Den kinesiske generaladministrasjon for sport fra 1991 til 1998 under Wu Shaozu. Han var også medlem av Den 8. nasjonale folkekongress fra 1993 til 1998.
Liu Ji døde av covid-19 den 19. desember 2022, i en alder av 85 år på Jishuitansykehuset i Beijing.
== Referanser == | Liu Ji (; født i januar 1937 i Taonan i den japanske lydstaten Manchukuo nord i Kina, død 19. desember 2022 i Beijing) var en kinesisk politiker. | 201,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Jing_(general,_1930) | 2023-02-04 | Li Jing (general, 1930) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militære ofre for covidpandemien', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Zaozhuang', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Li Jing (kinesisk: 李景; pinyin: Lǐ Jǐng; født 1. mars 1930 i Teng fylke i Shandong i Kina , død 30. desember 2022 i Beijing) var en kinesisk general i Folkets frigjøringshær som var øverstkommanderende for Folkets frigjøringshærs marines luftvåpen fra 1983 til 1990.
Li Jing var delegat til Den 7. nasjonale folkekongress. Han var medlem av Den 9. kinesiske folks politisk rådgivende konferanses stående komité. Han var medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité.
| Li Jing (kinesisk: 李景; pinyin: Lǐ Jǐng; født 1. mars 1930 i Teng fylke i Shandong i Kina , død 30. desember 2022 i Beijing) var en kinesisk general i Folkets frigjøringshær som var øverstkommanderende for Folkets frigjøringshærs marines luftvåpen fra 1983 til 1990.
Li Jing var delegat til Den 7. nasjonale folkekongress. Han var medlem av Den 9. kinesiske folks politisk rådgivende konferanses stående komité. Han var medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité.
== Militær karriere ==
Li Jing ble med i Folkets frigjøringshær i 1946, of medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i september 1949. Under den kinesiske borgerkrig kjempet han i Menglianggufelttoget, Sørvest-Shandong-felttoget og Yanzhoufelttoget.
Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 etablerte den kommunistiske regjering Folkets frigjøringshærs luftvåpen og grunnla dens flyskole, og her Li Jing fikk sin flyveropplæring på jagerfly. Han deltok deretter i Koreakrigen.
I 1955 ble Li overført til Folkets frigjøringshærs marines luftvåpen, der han steg i gradene fra kaptein til divisjonskommanderende. Han ble forfremmet til assisterende stabssjef for Folkets frigjøringshærs marine i juli 1973. I 1980 ble han assisterende øverstkommanderende for Folkets frigjøringshærs marines luftvåpen, og ikke lenge etter til assisterende øverstkommanderende for 'Folkets frigjøringshærs marine. Han ble øverstkommanderende for Folkets frigjøringshærs marines luftvåpen i august 1983, og tjenestegjorde som dette til april 1990.
I november 1992 ble han assisterende generalstabssjef for Folkets frigjøringshærs genestralstabsavdeling, og ble i denne posten til sin pensjonering i juli 1995.
Li Jing ble forfremmet til viseadmiral (zhongjiang) i 1988, og general (shangjiang) i mai 1994.
== Død ==
Li Jing døde den 30. desember 2022 i Beijing i en alder av 92 år, av covid-19.
== Referanser == | Li Jing (; født 1. mars 1930 i Teng fylke i Shandong i Kina)|url=http://zaozhuang. | 201,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Rost%C3%B8l | 2023-02-04 | Samuel Rostøl | ['Kategori:Arbeid pågår', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata', 'Kategori:Dyrevernere', 'Kategori:Forlatte sider hvor arbeid pågikk', 'Kategori:Norske aktivister'] | Samuel Rostøl (født 10. desember 1983) er en norsk dyrerettsaktivist. Han ble i 2016 den første veganeren som deltok i TV2s programserie Farmen, og han har deltatt i en rekke debatter på både tv og radio i ettertid. Han har fungert som både styremedlem, leder og nestleder i Norsk vegansamfunn og vært en del av styret siden 2018.
| Samuel Rostøl (født 10. desember 1983) er en norsk dyrerettsaktivist. Han ble i 2016 den første veganeren som deltok i TV2s programserie Farmen, og han har deltatt i en rekke debatter på både tv og radio i ettertid. Han har fungert som både styremedlem, leder og nestleder i Norsk vegansamfunn og vært en del av styret siden 2018.
== Bakgrunn ==
Rostøl vokste opp i den sørlandske bygden Kvinesdal. Han har to bachelorgrader - en i multimediateknologi fra Universitetet i Grimstad og en i sykepleie fra Universitetet i Gøteborg. Rostøl ble veganer i 2015 og dyrerettighetsaktivist på heltid i 2018.
== Aktivisme ==
Rostøl har vært involvert i en rekke kampanjer og initiativ for å øke bevisstheten rundt alminnelig behandling av dyr. Han har hatt fokus på husdyr i kjøtt-, melk- og eggindustrien. I 2018 ble Rostøl medlem i styret for Norsk vegansamfunn, en organisasjon som jobber for å fremme veganisme i Norge, og tjenestegjorde som leder for ett år. I 2019 gjennomførte han en 7 dager lang sultestreik foran Stortinget for å sette fokus på bruken av CO2 i slakteprosessen for gris. Han er en kritiker av ulikt praktisert husdyrhold, og argumenterer for at husdyrhold i dag er helt unødvendig. Rostøl har opptrådt på TV i Norge og Sverige, hvor han har forsvart dyrs rettigheter. I 2021 ble han med i Sea Shepherd og tilbrakte to måneder på Færøyene der han dokumenterte den færøyske tradisjonen grindadráp. I løpet av de to månedene ble han truet på livet og en drone han fløy ble skutt ned med hagle. I 2022 returnerte han til Færøyene med Sea Shepherd, og tilbrakte også en måned på Island med konservasjonsgruppen i deres kampanje mot hvalfangst.
== Filosofi ==
I tillegg til sin direkte aktivisme, er Rostøl også en skribent og foredragsholder om dyrerettighetsproblematikk. Han har skrevet flere artikler og holdt foredrag om temaet, og deler sine tanker og ideer på sosiale medier. Rostøl tror sterkt på viktigheten av fakta, opplysning og bevissthet i kampen for dyrs rettigheter, og han arbeider for å undervise offentligheten om måtene dyr behandles på, og hvordan enkeltpersoner kan gjøre en forskjell i dyrenes liv.
== Referanser == | | fsted = Kvinesdal, Norge | 201,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdul-Salam_al-Majali | 2023-02-04 | Abdul-Salam al-Majali | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor elementer mangler oversatte etiketter', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Jordanske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra guvernementet Karak', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Abdul-Salam al-Majali (født 18. februar 1925 i Al Karak i Emiratet Transjordan, død 3. januar 2023 i Amman i Jordan) var Jordans ministerpresident 1993-1995 og 1997-1998. Han underskrev den 26. oktober 1994 en fredsavtale med Israel og avsluttet dermed 46 års krigstilstand.
| Abdul-Salam al-Majali (født 18. februar 1925 i Al Karak i Emiratet Transjordan, død 3. januar 2023 i Amman i Jordan) var Jordans ministerpresident 1993-1995 og 1997-1998. Han underskrev den 26. oktober 1994 en fredsavtale med Israel og avsluttet dermed 46 års krigstilstand.
== Referanser == | Abdul-Salam al-Majali (født 18. februar 1925 i Al Karak i Emiratet Transjordan, død 3. | 201,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Hille | 2023-02-04 | Lars Hille | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1828', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lars Mathias Hille (1828—1898) var en norsk ingeniør kjent for sitt arbeid med å få bygget Bergensbanen. Som distriktsingeniør var han byggeleder for Vossebanen. I 1891 ble han medlem av bergensbanekomitéen som regjeringen nedsatte for å velge trase for Bergensbanen. Han foretok en omfattende høyfjellsbefaring og pekte på linjen som Bergensbanen i dag følger. Lars Hillesgate i Bergen er oppkalt etter han.
| Lars Mathias Hille (1828—1898) var en norsk ingeniør kjent for sitt arbeid med å få bygget Bergensbanen. Som distriktsingeniør var han byggeleder for Vossebanen. I 1891 ble han medlem av bergensbanekomitéen som regjeringen nedsatte for å velge trase for Bergensbanen. Han foretok en omfattende høyfjellsbefaring og pekte på linjen som Bergensbanen i dag følger. Lars Hillesgate i Bergen er oppkalt etter han.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norsk biografisk leksikon. Aschehoug. 1934. s. 112–113. | Lars Mathias Hille (1828—1898) var en norsk ingeniør kjent for sitt arbeid med å få bygget Bergensbanen. Som distriktsingeniør var han byggeleder for Vossebanen. | 201,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuo_Nan-hung | 2023-02-04 | Kuo Nan-hung | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Taiwan', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Ingeniører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Taipei', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Professorer', 'Kategori:Taiwankinesiske politikere'] | Kuo Nan-hung eller Guo Nanhong (kinesisk: 郭南宏; født 23. oktober 1936 i Taipei på Formosa i keiserdømmet Japan, død 1. januar 2023 i Taipei i Taiwan) var en taiwankinesisk akademiker og politiker som var Republikken Kinas (Taiwans) minister for transport og kommunikasjon fra 1987 til 1990.
| Kuo Nan-hung eller Guo Nanhong (kinesisk: 郭南宏; født 23. oktober 1936 i Taipei på Formosa i keiserdømmet Japan, død 1. januar 2023 i Taipei i Taiwan) var en taiwankinesisk akademiker og politiker som var Republikken Kinas (Taiwans) minister for transport og kommunikasjon fra 1987 til 1990.
== Biografi ==
Kuoo Nan-hung begynte sin yrkeskarriere som elektroningeniør, men med etterhvert president for Chiao-Tung nasjonaluniversitet i 1979 og ble i det vervet til 1987, da han ble utnevnt til Eksekutiv-Yuan under president Chiang Ching-kuo.
Han var senere rådgiver for Eksekutiv-Yuan fra 1990 til 1993, var deretter minister for det nasjonale vitwnskaps- og teknologiråd fra 1993 til 1996. Han frasa seg dette for å gå tilbake til Chiao-Tung nasjonaluniversitet.
Kuo Nan-hung døde av covid-19 den 1. januar 2023, i en alder av 86 år.
== Referanser == | Kuo Nan-hung eller Guo Nanhong (; født 23. oktober 1936 i Taipei på Formosa i keiserdømmet Japan, død 1. | 201,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katarina_Dybvik_Sunde | 2023-02-04 | Katarina Dybvik Sunde | ['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Arna-Bjørnar Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Åsane Fotball', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Katarina Dybvik Sunde (født 14. november 1997) er en norsk fotballspiller som spiller for Åsane.Hun har tidligere spilt for Herd, Fortuna Ålesund, Byåsen og Arna-Bjørnar.
| Katarina Dybvik Sunde (født 14. november 1997) er en norsk fotballspiller som spiller for Åsane.Hun har tidligere spilt for Herd, Fortuna Ålesund, Byåsen og Arna-Bjørnar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Katarina Dybvik Sunde – Norges Fotballforbund
(de) Katarina Dybvik Sunde – Soccerdonna
(en) Katarina Dybvik Sunde – FBref | Katarina Dybvik Sunde (født 14. november 1997) er en norsk fotballspiller som spiller for Åsane. | 201,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhang_Guocheng | 2023-02-04 | Zhang Guocheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kinesiske ingeniører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Kunming', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Zhang Guocheng (forenklet kinesisk: 张国成; født 12. oktober 1931 i Kunming i Yunnan i Kina, død 21. desember 2022 i Beijing) var en kinesisk ingeniør og akademiker ved Kinas akademi for ingeniørvitenskap.
| Zhang Guocheng (forenklet kinesisk: 张国成; født 12. oktober 1931 i Kunming i Yunnan i Kina, død 21. desember 2022 i Beijing) var en kinesisk ingeniør og akademiker ved Kinas akademi for ingeniørvitenskap.
== Biografi ==
Zhang Giucheng begynte i Arts and Crafts Corps of the Logistics og i den politiske avdeling i det fjerde korps av Folkets frigjøringshærs 2. feltarmé i januar 1950, og tjenestegjorde der i ett år. I januar 1952 begynte han på Yunnanuniversitetet og tok slutteksamen i metallurgi. To år etter begynte han ved Kunmings Institutt for teknologi (det senere Kunmings tekniske universitet), der han igjen tok høyere utdannelse i metallurgi. Etter slutteksamen i januar 1956 ble han sendt til Forskningsinstituttet for ikke-jernholdige metaller, hvor gan arbeidet til han ble pensjonert.Den 21. desember 2022 døde Zhang i Beijing, i en alder av 91 år, av covid-19.
== Hedersbevisninger ==
1987 State Technological Invention Award (3. klasse)
1990 State Science and Technology Progress Award (3. klasse)
1995 Member of the Chinese Academy of Engineering
1997 Science and Technology Achievement Award of the Ho Leung Ho Lee Foundation
1999 State Science and Technology Progress Award (2. klasse)
== Referanser == | Zhang Guocheng (; født 12. oktober 1931 i Kunming i Yunnan i Kina, død 21. | 201,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_McCarthy_(politiker) | 2023-02-04 | Kevin McCarthy (politiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra California', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pågående hendelser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kevin McCarthy (født 1965) er en amerikansk politiker (R) fra California. Han ble første gang innvalgt til Representantenes hus i 2007. Han var republikanernes majoritetsleder 2014–2019 og deres minoritetsleder 2019–2023.
I 2023 ble han valgt til speaker i Representantenes hus. Det var intern motstand mot han i Det republikanske parti. 19 representanter fra Det republikanske parti stemte på andre kandidater i første valgomgang, først etter 15 avstemninger over fire dager fikk han flertall i avstemningen. Det var første gang siden 1923 valg av speaker ikke skjedde etter bare én valgomgang, og en må tlbake til 1856 for å finne et speakervalg som tok lengre tid.
| Kevin McCarthy (født 1965) er en amerikansk politiker (R) fra California. Han ble første gang innvalgt til Representantenes hus i 2007. Han var republikanernes majoritetsleder 2014–2019 og deres minoritetsleder 2019–2023.
I 2023 ble han valgt til speaker i Representantenes hus. Det var intern motstand mot han i Det republikanske parti. 19 representanter fra Det republikanske parti stemte på andre kandidater i første valgomgang, først etter 15 avstemninger over fire dager fikk han flertall i avstemningen. Det var første gang siden 1923 valg av speaker ikke skjedde etter bare én valgomgang, og en må tlbake til 1856 for å finne et speakervalg som tok lengre tid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kevin McCarthy (California politician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kevin McCarthy hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | Kevin McCarthy (født 1965) er en amerikansk politiker (R) fra California. Han ble første gang innvalgt til Representantenes hus i 2007. | 201,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristen_Listad | 2023-02-04 | Kristen Listad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1802', 'Kategori:Fødsler i 1726', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Norske treskjærere', 'Kategori:Personer fra Sør-Fron kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kristen Erlandsen Listad (1726–1802) var en norsk klokker, snekker, treskjærer, steinhugger og kunstmaler. Han behersket flere stilarter og utviklet i løpet av livet sin egen stil, etter først å ha vært preget barokken. Listad regnes som en av de meste særpregede folkekunstnere i Gudbrandsdalen med sans for helhet og det dekorative. Han omtales som en dyktigere treskjærer enn maler. Listad regnes sammen med Jacob Klukkstad og Eistein Kjørn som en av de ledende treskjærerne fra storhetstiden på 1700-tallet.
| Kristen Erlandsen Listad (1726–1802) var en norsk klokker, snekker, treskjærer, steinhugger og kunstmaler. Han behersket flere stilarter og utviklet i løpet av livet sin egen stil, etter først å ha vært preget barokken. Listad regnes som en av de meste særpregede folkekunstnere i Gudbrandsdalen med sans for helhet og det dekorative. Han omtales som en dyktigere treskjærer enn maler. Listad regnes sammen med Jacob Klukkstad og Eistein Kjørn som en av de ledende treskjærerne fra storhetstiden på 1700-tallet.
== Liv og familie ==
Kristen (også omtalt som Christian eller Christen) Listad var sønn av Erland Kristensen Listad og Anne Engebretsdatter Tåkåstad i Sør-Fron. Han ble født i 1726 i Fron. Listads forfedre var klokkere i flere generasjoner og han selv var klokker i perioden 1760–1794. Klokkerne var blant bygdas fremst menn, bak presten, og fungerte blant annet som lærere. I 1756 kjøpte han gården Haugen (senere kalt Klukkarhaugen) i Ruste ved Vinstra, og solgte denne i 1772 da han overtok farsgården for 1200 riksdaler. På sine eldre dager bodde han tildels hos datteren på Segalstad i Ringebu. I 1793 solgte han farsgården til svigersønnen Syver Olsen Veggum. Listad døde 10. juli 1802 og ble gravlagt ved Sør-Fron kirke. Han var gift med Marit Johnsdatter.Det er uklart hvor han lærte kunsthåndtverket. Jakob Klukstad var eldre, men det er ikke kjent noen forbindelse mellom disse to. Trolig så Listad som ung treskurd av Bjørn Olstad og Johannes Segalstad (1711–1772); Lars Borgs (død 1710) arbeider var han godt kjent med fordi Borg sto bok treskurden i Sør-Fron kirke. Prekestolen i Sødorp kirke er laget med Borgs verk som forbilde og bare kristusfiguren på himlingen skiller vesentlig mellom prekestolen i Sør-Fron kirke og i Sødorp.
== Virke ==
Harry Fett dokumenterte i 1904 Listads profane arbeider i form av rike og frodige utskjæringer av blant annet speilrammer og lysholdere fra Listads senere år. Dekoren besto for en stor del av blomster kombinert med blant annet ranker og aks, og Fett ga Listad tilnavnet «Blomstermesteren fra Ringebu» fordi han ikke var sikker på hvem som sto bak arbeidene. Fett regnet «Blomstermesteren» som utpreget eklektisk. Fett trodde ikke at «Blomstermesteren» var samme person som «Rankemesteren» som blant annet sto bak det stilrene akantusinteriøret i Sødorp kirke. Senere ble det dokumentert at Listad sto bak disse arbeidene av forskjellig karakter. Listad var mer eklektisk enn Harry Fett var klar over.
=== Sødorp kirke ===
Listad laget akantusinventar til Sødorp kirke med altertavle, prekestol, krusifiks, korskille og skulpturer på inngangsdørene. Sødorp kirke var ti år tidligere da Listad og menigheten ble enige om ny innredning. Kontrakten omfattet prekestol og altertavle samt staffering. Betalingen var 125 riksdaler for treskurd og 85 riksdaler for malerarbeid. Altertavlen er en etterligning av hovedtrekk i Borgs tavle i Kvam kirke. Listad laget trolig også korskille med løver og Frederik Vs monogram laget etter mønster av Lars Borgs korskille i Ringebu kirke. Til Sødorp laget Listad et stort krusifiks og skulpturer av St Petrus og Den bodfærdige Tolder på inngangsdørene. Roar Hauglid fremhever St Petrus-figuren som et av det fineste skulpturarbeider i norske bygdekirker i sin tid. Disse figurene hadde trolig middelalderske forbilder og ideen om å plassere dem på dørene fikk Listad trolig Vang kirke ved Hamar. På døren til sakristiet malte han et særegent fantasilandskap. Betalingen (over 200 riksdaler) for arbeidet i Sødorp var like mye som prisen for 60 kyr.
=== Andre arbeider ===
Listad laget krusifikser til Kvikne, Kvam (brant i 1940), Venabygd og Fåvang kirker. Etterhvert forlot han rankestilen i Gudbrandsdalen og utviklet sin egen detaljrike stil. Krusifikset i Kvikne laget Listad etter mønster av krusifikset i Sødorp. Det er trolig Listad som laget et gotisk krusifiks i middelaldersk stil samt korskillet (etter mønster av Sødorp) med Christian VIIs monogram i Fåvang kirke. Til Fåvang, Venabygd og Kvam laget han også korskiller. Til Sør-Fron kirke laget han søylekapiteler, kongemonogram, døpefont og gravminne i kleberstein. Tradisjonelt ble kongemonogram plassert på korskillet. Sør-Fron kirke har ikke korskille og monogrammet er plassert høyt opp på en bjelke. Til Kvam kirke laget han trolig dekoren i koråpningen, mens altertavlen ble laget av Lars Borg og utvidet av Eistein Kjørn. I den nedbrente Kvam kirke malte han skyer i taket. Rammer rundt portrett av presten Sigvard Friis Irgens (i Ringebu kirke) har vært tilskrevet Listad, men er trolig laget av Peter Kastrud fra Fåberg. Nordiska Museet i Stockholm har en lysekrone av Listad, en lignende lysekrone i Ringebu kirke kan være laget av Listad.Listad medvirket ved innredning av Sør-Fron kirke reist i 1786. Trolig laget Listad (sammen med broren Halvor Melgaard) søylenes kapiteler og Louis XVI-ornamentene. Listad laget døpefonten i samme stil mens prekestolen (laget i 1703 av Lars Borg) ble gjenbrukt fra stavkirken. Christian VII-monogrammet på en bjelke under taket er laget Listad og ligner mye på et tilsvarende i Fåvang kirke. Trolig syntes kirkebygger Svend Aspaas at monogrammet ikke passet til interiøret forøvrig og plassert det nesten ute av syne. På sine eldre dager begynte han avvike fra rankestilen i Gudbrandsdalen og anla sin egen stil slik det er synlig blant annet i korskillet i Venabygd kirke (hans siste arbeid). Speilrammer oppbevart i Nordiska Musset og på Maihaugen er preget av stilen fra hans siste år.Ved de Sandvigske samlinger finnes speilrammer, fire lekehester, kiste, gravstein og hyller etter Listad. En rikt malt utstyrskiste laget til datteren Sigrid i 1784 oppbevares på Maihaugen. På Maihaugen finnes et bord med rikt utskåret sarg. Maihaugens beretning for 1980–1984 har omslagsbilde av «hest og rytter» skåret av Listad. Listad laget gravstein er i kleber som er nesten like mykt som treverk. Et gravminne fra familien er bevart på Maihaugen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Interiør fra Sør-Fron kirke 1909, kongomonogrammet på bjelke under taket.
Kvam kirke interiør, Kvam kirke brant i 1940 | Kristen Erlandsen Listad (1726–1802) var en norsk klokker, snekker, treskjærer, steinhugger og kunstmaler. Han behersket flere stilarter og utviklet i løpet av livet sin egen stil, etter først å ha vært preget barokken. | 201,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annie_(musikal) | 2023-02-04 | Annie (musikal) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikaler satt opp på Broadway', 'Kategori:Musikaler satt opp på West End', 'Kategori:Tegneserier', 'Kategori:Tony-prisen for beste musikal', 'Kategori:Verk fra 1977'] | Annie er en amerikansk musikal fra 1977 med musikk av Charles Strouse, tekst av Thomas Meehan og sangtekster av Martin Charnin. Den bygger på tegneserien Little Orphan Annie av Harold Gray, som begynte i 1924. Det handler om en liten foreldreløs jente i 1930-tallets USA under depresjonen. Annie forsøker å flykte fra barnehjemmet der den slemme bestyreren Miss Hannigan råder grunnen. Den lille jenta får etter hvert drømmen oppfylt; hun blir adoptert av den aldrende millionæren Oliver Warbucks, som er streng og uvant med barn, men viser seg å ha et hjerte av gull.
| Annie er en amerikansk musikal fra 1977 med musikk av Charles Strouse, tekst av Thomas Meehan og sangtekster av Martin Charnin. Den bygger på tegneserien Little Orphan Annie av Harold Gray, som begynte i 1924. Det handler om en liten foreldreløs jente i 1930-tallets USA under depresjonen. Annie forsøker å flykte fra barnehjemmet der den slemme bestyreren Miss Hannigan råder grunnen. Den lille jenta får etter hvert drømmen oppfylt; hun blir adoptert av den aldrende millionæren Oliver Warbucks, som er streng og uvant med barn, men viser seg å ha et hjerte av gull.
== Premieren på Broadway ==
Musikalen hadde premiere på Alvin Theatre (nå Neil Simon Theatre) på Broadway den 21. april 1977 med Andrea McArdle i tittelrollen og Reid Shelton som Warbucks. Den vant syv Tony-priser, blant annet for årets beste musikal. På Broadway gikk den 2 377 ganger.
== Sangnummeret «Tomorrow» ==
Den mest kjente sangen fra musikalen er «Tomorrow», som handler om å tro på at morgendagen kan bli en fantastisk dag selv om dagen i dag er grå og trist.
== Filmversjoner ==
=== Annie (1982) ===
Den første filmatiseringen av stykket ble regissert av John Huston. Filmen hadde premiere i 1982, med Aileen Quinn som Annie, Albert Finney som Warbucks og Carol Burnett som barnhjemsbestyreren Miss Hannigan.
=== Annie (1999) ===
I 1999 kom en nyinnspilling av filmen for TV, med Alicia Morton som Annie, Victor Garber som Warbucks og Kathy Bates som Miss Hannigan.
=== Annie (2014) ===
I 2014 kom en modernisert utgave av Annie, med Quvenzhané Wallis som Annie, Jamie Foxx som Warbucks og Cameron Diaz som Miss Hannigan. I Norge hadde denne filmversjonen premiere i mars 2015. En del av de opprinnelige melodiene og temaene er også med i filmen fra 2014, men handlingen er lagt i samtidens New York. Det var også gjort andre endringer i musikalens sanger og handling.
== Eksterne lenker ==
Annie | Annie er en amerikansk dramafilm fra 1999 fra The Wonderful World of Disney, bygget på Broadway-musicalen med samme tittel fra 1977 av Charles Strouse, Martin Charnin og Thomas Meehan, som igjen er basert på tegneserien Little Orphan Annie fra 1924 av Harold Gray. Det er den første nyinnspillingen og den andre filmatiseringen av musikalen etter teaterfilmen fra 1982 med Aileen Quinn, Carol Burnett og Albert Finney i hovedrollene. | 201,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dafne_Keen | 2023-02-04 | Dafne Keen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 2005', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske skuespillere'] | Dafne Keen Fernández (født 4. januar 2005) er en britisk-spansk skuespiller. Hun debuterte med hovedrollen som Ana «Ani» Cruz Oliver i tv-serien The Refugees fra 2014 til 2015, før gjennombruddet med hovedrollen som Laura i Logan, en superheltfilm fra 2017. Hun har mottatt flere priser, blant annet en Empire Award for beste nykommer, og nominasjoner til en Critics' Choice Award og en Saturn Award. I 2019 begynte hun i rollen som Lyra Belacqua i tv-serien His Dark Materials, for hvilket hun ble nominert til en BAFTA Cymru.
| Dafne Keen Fernández (født 4. januar 2005) er en britisk-spansk skuespiller. Hun debuterte med hovedrollen som Ana «Ani» Cruz Oliver i tv-serien The Refugees fra 2014 til 2015, før gjennombruddet med hovedrollen som Laura i Logan, en superheltfilm fra 2017. Hun har mottatt flere priser, blant annet en Empire Award for beste nykommer, og nominasjoner til en Critics' Choice Award og en Saturn Award. I 2019 begynte hun i rollen som Lyra Belacqua i tv-serien His Dark Materials, for hvilket hun ble nominert til en BAFTA Cymru.
== Tidlig liv ==
Keen ble født i Madrid. Hun er datter av den britiske skuespilleren Will Keen, og en spansk skuespiller, teaterregissør og forfatter María Fernández Ache. Hennes oldefar på farssiden var Edward Curzon, 6. Jarl av Howe; tantene hennes er poeten Alice Oswald og forfatterinnen Laura Beatty.
== Filmografi i utvalg ==
=== Film ===
=== TV ===
=== Lyd ===
=== Musikkvideo ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dafne Keen på Internet Movie Database
(fr) Dafne Keen på Allociné
(en) Dafne Keen hos Rotten Tomatoes
(en) Dafne Keen hos The Movie Database | Dafne Keen Fernández (født 4. januar 2005) er en britisk-spansk skuespiller. | 201,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinkjerringa_(Drammen) | 2023-02-04 | Steinkjerringa (Drammen) | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drammens geografi', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Steinkjerringa er en steinfigur som står utenfor en hytte med samme navn. Steinfiguren skal ha oppstått av en såkalt kasterøys i Drammensmarka mellom Landfalltjern og Tverken, med røtter flere hundre år tilbake, i 1994 ble den restaurert. Hytta med samme navn ble opprinnelig reist i 1932. Fra 1943, da Egil Eilertsen overtok hytta ble den brukt som utfarts- og serveringssted frem til slutten av 1980-årene. Den opprinnelige hytta var ganske liten så da den begynte med servering, måtte den utvides. Den gamle hytta var kjent for sine veggdekorasjoner i en stilisert nørrøn stil etter forbilde av Gerhard Munthe.
| Steinkjerringa er en steinfigur som står utenfor en hytte med samme navn. Steinfiguren skal ha oppstått av en såkalt kasterøys i Drammensmarka mellom Landfalltjern og Tverken, med røtter flere hundre år tilbake, i 1994 ble den restaurert. Hytta med samme navn ble opprinnelig reist i 1932. Fra 1943, da Egil Eilertsen overtok hytta ble den brukt som utfarts- og serveringssted frem til slutten av 1980-årene. Den opprinnelige hytta var ganske liten så da den begynte med servering, måtte den utvides. Den gamle hytta var kjent for sine veggdekorasjoner i en stilisert nørrøn stil etter forbilde av Gerhard Munthe.
== Hytta på Steinkjerringa rives ==
Drammen kommune kjøpte eiendommen i 2015 for å sikre at allmennheten hadde tilgang til området, som ligger i nærheten av markadestinasjonen Tverken. De to siste årene har kommunen revet uthus og begynt arbeidet med å rydde på tomta. 11. mai 2022 bestemte hovedutvalget for kultur, idrett og frivillighet, at det lafta hovedbygget skal bort og at uteområdet på 27 mål skal tilrettelegges og videreutvikles for markagjester med blant annet rasteplass.
== Referanser == | Steinkjerringa er en steinfigur som står utenfor en hytte med samme navn. Steinfiguren skal ha oppstått av en såkalt kasterøys i Drammensmarka mellom Landfalltjern og Tverken, med røtter flere hundre år tilbake, i 1994 ble den restaurert. | 201,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1961 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1961 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1961', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1961 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1961.
| Tegneserieåret 1961 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1961.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1961 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1961. | 201,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1992 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1992 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1992', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1992 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1992.
| Tegneserieåret 1992 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1992.
== Dødsfall ==
== Referanser == | Tegneserieåret 1992 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1992. | 201,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diego_Verdaguer | 2023-02-04 | Diego Verdaguer | ['Kategori:Argentinske forfattere', 'Kategori:Argentinske sangere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i USA', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Meksikanske forfattere', 'Kategori:Meksikanske sangere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Miguel Atilio Boccadoro Hernández (født 26. april 1951 i Buenos Aires i Argentina, død 27. januar 2022 i Los Angeles i USA), kjent under kunstnernavnet Diego Verdaguer, var en argentinskfødt meksikansk sanger. Han spilte trompet og bandoneón.Has mest kjente sanger var "Volveré", "Corazón de Papel", "Usted Qué Haría" og "La Ladrona". Han var også kjent for sitt samarbeide med Joan Sebastián.
Verdaguer døde 27. januar 2022 i Los Angeles i California av covid-19, i en alder av 70 år.
| Miguel Atilio Boccadoro Hernández (født 26. april 1951 i Buenos Aires i Argentina, død 27. januar 2022 i Los Angeles i USA), kjent under kunstnernavnet Diego Verdaguer, var en argentinskfødt meksikansk sanger. Han spilte trompet og bandoneón.Has mest kjente sanger var "Volveré", "Corazón de Papel", "Usted Qué Haría" og "La Ladrona". Han var også kjent for sitt samarbeide med Joan Sebastián.
Verdaguer døde 27. januar 2022 i Los Angeles i California av covid-19, i en alder av 70 år.
== Referanser == | Miguel Atilio Boccadoro Hernández (født 26. april 1951 i Buenos Aires i Argentina, død 27. | 201,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Usbekistans_statsministre | 2023-02-04 | Liste over Usbekistans statsministre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Usbekistans statsministre'] | Liste over Usbekistans statsministre omfatter regjeringssjefene i Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk fra 1925 til 1990 og i Republikken Usbekistan fra 1992 til idag.
| Liste over Usbekistans statsministre omfatter regjeringssjefene i Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk fra 1925 til 1990 og i Republikken Usbekistan fra 1992 til idag.
== Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk (1925–1990) ==
=== Formenn for folkekommisærenes råd (1925–1946) ===
=== Formenn for ministerrådet (1946–1990) ===
== Republikken Usbekistan (1992–) ==
=== Statsministre (1992–) ===
== Referanser == | Liste over Usbekistans statsministre omfatter regjeringssjefene i Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk fra 1925 til 1990 og i Republikken Usbekistan fra 1992 til idag. | 201,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jess_Carter | 2023-02-04 | Jess Carter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Warwick', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2022'] | Jessica "Jess" Leigh Carter (født 27. oktober 1997) er en engelsk fotballspiller, som spiller som forsvarer for den engelske klubben Chelsea WFC og Englands kvinnelandslag i fotball. Hun har også amerikansk statsborgerskap gjennom faren sin.
| Jessica "Jess" Leigh Carter (født 27. oktober 1997) er en engelsk fotballspiller, som spiller som forsvarer for den engelske klubben Chelsea WFC og Englands kvinnelandslag i fotball. Hun har også amerikansk statsborgerskap gjennom faren sin.
== Karriere ==
=== Klubbkarriere ===
Carter debuterte for Birmingham City WFC i mars 2014 i en alder av 16 i en kamp mot Arsenal i lagets første kvartfinalekamp av Mesterligaen i fotball for kvinner 2013/14. Hun ble deretter kåret til banens beste.I 2018 ble Carter med i Chelsea. I oktober 2022 ble det kunngjort at Carter ville forlenge Chelsea-kontrakten og skal forbli i klubben som forsvarer til 2025.
=== Landslaget ===
Carter har representert England på U19- og U20-landslaget. I debuten for U19-landslaget scoret hun mot Norge. I 2017 ble Carter innkalt til senior England-troppen for en kvalifiseringskamp mot Kasakhstan som England vant 5-0, der hun erstattet Lucy Bronze i det 77. minutt.I juni 2022 ble Carter inkludert i England-troppen som vant EM i fotball for kvinner 2022.
== Personlig liv ==
Carter ble født i England til en amerikansk far og engelsk mor. Hun er i et forhold med sin Chelsea-lagkamerat Ann-Katrin Berger.
== Meritter ==
Chelsea
FA Women's Super League: 2019–20, 2020–21, 2021–22
FA Cup for kvinner: 2020–21, 2021–22
Den engelske ligacupen for kvinner: 2019–20, 2020–21
FA Community Shield for kvinner: 2020Storbritannia
Europamesterskapet i fotball for kvinner: 2022
Arnold Clark Cup: 2022Individuell
Freedom of the City of London (kunngjort 1. August 2022)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jess Carter – UEFA
(fr) Jess Carter – LÉquipe
(en) Jess Carter – FootballDatabase.eu
(en) Jess Carter – Soccerway
(de) Jess Carter – Soccerdonna
(en) Jess Carter – FBref | Jessica "Jess" Leigh Carter (født 27. oktober 1997) er en engelsk fotballspiller, som spiller som forsvarer for den engelske klubben Chelsea WFC og Englands kvinnelandslag i fotball. | 201,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidskog_prestegjeld | 2023-02-04 | Eidskog prestegjeld | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kongsvingers historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme'] | Eidskog prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Eidskog sogn i Kongsvinger kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Eidskog kirke.
| Eidskog prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Eidskog sogn i Kongsvinger kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Eidskog kirke.
== Historikk ==
Eiðaskógr sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.Ved kgl. res. 3.10.1859 ble Vinger prestegjeld delt i to: Vinger og Eidskog. Eidskog prestegjeld skulle bestå av den tilbakeværende del av Eidskog sokn hvorfra Vestmarka sokn ble utskilt som eget sokn.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Eidskog prestegjeld og dets sogn er nå en del av Kongsvinger kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Prestegjeld og sogn i Hedmark | Eidskog prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Eidskog sogn i Kongsvinger kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Eidskog kirke. | 201,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_N._Evans | 2023-02-04 | Eli N. Evans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i USA', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer fra USA', 'Kategori:Personer fra Durham i Nord-Carolina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eli Nachamson Evans (født 28. juli 1936 i Durham i Nord-Carolina i USA, død 26. juli 2022 på Manhattan i New York City) wvar en jødisk amerikansk forfatter fra North Carolina som skrev om jødisk kultur og historie i de amerikanske sørlige delstater.
| Eli Nachamson Evans (født 28. juli 1936 i Durham i Nord-Carolina i USA, død 26. juli 2022 på Manhattan i New York City) wvar en jødisk amerikansk forfatter fra North Carolina som skrev om jødisk kultur og historie i de amerikanske sørlige delstater.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, utdannelse ===
Evans var sønn av Emanuel J. Evans, en amerikansk forretningsmann som ble den første jødiske borgermester av Durham i Nord-Carolina, og hans hustru Sara Nachamson, datter av grossistene Eli og Jenny Nachamson, som eide United Dollar Stores Company.Han tok en Bachelor of Arts i engelsk litteratur ved University of North Carolina i 1958,. Han tjenestegjorde i United States Navy i to år og var postert i Japan. Høsten 1958 fullførte han Navy Supply Corps School som en ensign og så tjeneste på USS «Saint Paul» (CA-73). Etter tiden i marieden tok han juridisk doktorgrad ved Yale Law School i 1963.
=== Karriere ===
Etter innsats som taleskriver i Det hvite hus fot president Lyndon B. Johnson, var han assistent til Nord-Carolinas guvernør Terry Sanford, og deretter begynte han å arbeide for Carnegie Corporation i New York City.I 1971, utgav han The Provincials: A Personal History of the Jews of the South, som tente en interesse for en kultur som menge utenfor regionen ikke visste eksisterte. Evans ble president for Charles H. Revson Foundation i 1977, utgav en biografi om Judah P. Benjamin i 1989, og deretter en antologi med personlige fortellinger i 1993. Han ble innvalgt i American Academy of Arts and Sciences i 2001.I 1981 giftet han seg med Judith London fra Montgomery (Alabama), som han hadde møtt i New York, og de levde sammen til hennes død i 2008. Det fikk én sønn.Evans døde på et sykehus på Manhattan av komplikasjoner med covid-19, to dager før sin 86-årsdag.
== Verker ==
The Provincials: A Personal History of Jews in the South (New York: Antheneum, 1973) —nye opplag i 1997 og 2005.
Judah P. Benjamin: The Jewish Confederate (New York: The Free Press, 1988). ISBN 0-02-908880-1.
The Lonely Days Were Sundays: Reflections of a Jewish Southerner (1993).
Overview: The War Between Jewish Brothers in America, i Jews and the Civil War: A Reader (red. Jonathan D. Sarna & Adam Mendelsohn; NYU Press: 2010).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Collection Number: 05210 Collection Title: Eli N. Evans Papers, 1965-2008». University of North Carolina. | Eli Nachamson Evans (født 28. juli 1936 i Durham i Nord-Carolina i USA, død 26. | 201,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daisy_D%E2%80%99ora | 2023-02-04 | Daisy D’ora | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Potsdam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske skuespillere'] | Daisy von Freiberg (kjent under artistnavnet Daisy D'ora), født 26. februar 1913 i Potsdam, død 12. juni 2010 i München, var en tysk skuespillerinne.
I mai 1931 ble hun som 19-åring overtalt til å delta i Miss Tyskland-konkurransen. Hun vant og fikk dermed konkurrere om tittelen som Miss Universe i Texas. Hun deltok som frøken Europa på grunn av reservasjoner mot Tyskland på grund av første verdenskrig ble ansett for å være til hinder for en tysk deltaker, og kom på fjerde plass.
| Daisy von Freiberg (kjent under artistnavnet Daisy D'ora), født 26. februar 1913 i Potsdam, død 12. juni 2010 i München, var en tysk skuespillerinne.
I mai 1931 ble hun som 19-åring overtalt til å delta i Miss Tyskland-konkurransen. Hun vant og fikk dermed konkurrere om tittelen som Miss Universe i Texas. Hun deltok som frøken Europa på grunn av reservasjoner mot Tyskland på grund av første verdenskrig ble ansett for å være til hinder for en tysk deltaker, og kom på fjerde plass.
== Filmografi (utvalg) ==
1929 – Pandoras eske
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daisy d’Ora på Internet Movie Database | Daisy von Freiberg (kjent under artistnavnet Daisy D'ora), født 26. februar 1913 i Potsdam, død 12. | 201,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2023 | 2023-02-04 | 2023 | ['Kategori:2023', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
| 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
== Hendelser ==
=== Januar ===
1. januar –
Kroatia ble en del av Schengen-området, som land nummer 27
Kroatia ble en del av eurosonen denne dagen og tok i bruk euro i stedet for kroatisk kuna.
Usbekistan tok i bruk det latinske alfabetet fullt ut
Norge: Den statlige delen av Norsk kulturråd ble skilt ut til å bli Kulturdirektoratet
Luiz Inácio Lula da Silva overtok som Brasils 39. president etter Jair Bolsonaro.
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina bombet en skole i Makiivka i Donetsk, der russiske soldater bodde. Antall døde rapporteres som 63 av russiske myndigheter.
2. januar –
Australia: To helikoptre krasjet ved Sea World i Queensland, fire mennesker omkom
Syria: Damaskus Internasjonale Lufthavn ble truffet av raketter fra Israel, og måtte tas ut av drift
Mexico: Norma Lucía Piña ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og blir landets første kvinne i denne posisjonen
3. januar –
Canada: Forbudet mot at utenlandske statsborgere kan kjøpe bolig i Canada trår i kraft, i et forsøk på å redusere de høye boligprisene i landet.
4. januar –
Nigeria: En overlastet ferge vest i Nigeria knakk i to, slik at over 100 passasjerer falt i vannet, og minst 10 mennesker omkom.
Irland: Meta, eierselskapet til bl.a. Facebook, ble ilagt en bot på 390 millioner euro for brudd på EUs lovverk om personvern. Bruddene gjelder de sosiale nettverkene Facebook og Instagram.
5. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: President Putin beordret 36 timer våpenhvile fra klokka 12 den 6. januar, på grunn av julefeiringen, som Den ortodokse kirke feirer 7. januar på grunn av den julianske kalenderen.
Russlands invasjon av Ukraina: Tyrkias president Recep Erdogan ber Russland om å avslutte krigen i Ukraina og erklære våpenhvile
Norge: Det politiske partiet Demokratene skiftet navn til Norgesdemokratene
Norge: Tromsø innførte bomstasjoner rundt Tromsø sentrum
Norge: Statens pensjonsfond («Oljefondet») passerte 13.000 milliarder kroner i verdi for første gang.
Vatikanstaten: Tidligere pave Benedikt XVI ble stedt til hvile i krypten i Peterskirken
6. januar – En heisekran veltet over Melhustorget i Melhus. En person døde, senteret måtte stenges og 300 ble permittert.
7. januar –
USA: Kevin McCarthy ble etter 15 avstemninger valgt til speaker i Representantenes hus i USA.
USA: Tyre Nichols ble stoppet i en trafikkontroll, situasjonen eskalerte, og etter at Nichold forsøkte å stikke av ble han innhentet av politiet og påført så store skader at han døde tre dager senere, 10. januar. Dødsfallet førte til demonstrasjoner mange steder i USA.
8. januar –
Brasil: Flere tusen tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro stormet og plyndret kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett, fordi de ikke aksepterte resultatet i presidentvalget i Brasil 2022, der Lula da Silva vant.
USA: President Biden besøker for første gang Mexico–USA-grensen som president
Tyskland: delstatspolitiet i Nordrhein-Westfalen arresterte to iranske brødre i Castrop-Rauxel, mistenkt for å planlegge terrorangrep med kjemiske våpen.
Senegal: Minst 40 mennesker omkom i en bussulykke i landsbyen Gnivy i regionen Kaffrine.
Benin: Valg til parlamentet, alle 109 setene i nasjonalforsamlingen var på valg. Partiene Progressive Union for Renewal og Republican Bloc vant valget, med 81 av 109 seter.
10. januar –
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
Etiopia: Opprørsgrupper i Tigray-regionen startet innleveringen av våpen, etter at de inngikk våpenhvile med regjeringen.
11. januar –
Polen: President Duda besluttet å sende et kompani med Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, for å hjelpe Polen i krigen mot Russland.
Afghanistan: En person utførte et selvmordsangrep mot Afghanistans utenriksdepartement i Kabul, minst 20 mennesker omkom.
Storbritannia: Grunnet kraftig vind produserte Storbritannia 21,6 GW med strøm fra vindkraft, som var ny rekord.
Indonesia: President Joko Widodo beklaget offentlig de overgrepene og drapene som ble gjennomført mot kommunister og venstreorienterte på 1960-tallet under president Suharto.
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
12. januar –
Polen: Ordføreren i Warszawa besluttet å sende 10 t-banesett til Ukraina, som bistand i forbindelse med krigen mot Russland.
Peru: Etter noen uker med demonstrasjoner mot president Dina Boluarte og flere dødsfall i disse demonstrasjonene valgte arbeidsminister Eduardo García Birimisa å trekke seg fra regjeringen.
USA: Delstaten Alabama ble rammet av en tornado, minst seks mennesker mistet livet.
Sverige: Gruveselskapet LKAB annonserte at de har gjort et stort funn av jordmetaller, kanskje rundt 1 million tonn, ved Kiruna. Metallene kan brukes i blant annet vindturbiner og elbilbatterier.
Verden: Verdens meteorologiorganisasjon rapporterte at de siste åtte årene var de varmeste som var registrert
13. januar –
Norge: Landets siste pelsdyrbonde la ned driften, og pelsdyrnæringen i Norge ble dermed avviklet.
Peru: Landets innenriksminister og kvinneminister trakk seg fra regjeringen etter dødsfallene som skjedde i demonstrasjonene mot president Boluarte.
Litauen: En gassledning mellom Litauen og Latvia ble rammet av en eksplosjon, i landsbyen Pasvalis Vienkiemii. Eksplosjonen skyldtes trolig en teknisk feil.
Pakistan: Pakistansk politi arresterte seks personer i en aksjon mot smugling av organer fra mennesker
USA: Trump Organization ble ilagt bot på 1,6 millioner US Dollar for 17 ulike skattelovbrudd.
Russlands invasjon av Ukraina: Russland hevndet å ha tatt kontroll over byen Soledar, Ukraina benektet dette.
13.–14. januar – Presidentvalget i Tsjekkia 2023, ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, og Andrej Babis og Petr Pavel gikk videre til andre valgrunde 27. og 28. januar.
14. januar –
Myanmar: Et luftangrep av den styrende militærjuntaen rammet distriktet Hpapun i delstaten Kayin, fem personer ble drept
Russlands invasjon av Ukraina: En boligblokk i Dnipro ble truffet av russiske raketter, minst 40 mennesker omkom.
15. januar –
DR Kongo: En kirke i byen Kasindi ble rammet av en bombe, minst fem mennesker omkom.
Nepal: Et fly styrtet ved byen Pokhara, minst 67 mennesker omkom.
16. januar –
Sveits: Det årlige toppmøtet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos startet
Russlands invasjon av Ukraina: FN og EU fordømte Russlands bombing av en boligblogg i Dnipro 14. januar
Italia: Mafialederen Matteo Messina Denaro ble pågrepet etter 30 år på rømmen.
17. januar –
Vietnam: President Nguyễn Xuân Phúcs avskjedssøknad ble godkjent av sentralkomiteen i Vietnams kommunistparti.
Taiwan: Taiwans forsvarsdepartement åpnet for å la også kvinner delta i landets reservestyrker, på grunn av økt frykt for en invasjon fra Kina.
18. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: Et ukrainsk helikopter som var på vei til frontlinjen i krigen mot Russland styrtet i en barnehage i Kyiv, 14 mennesker omkom, blant dem innenriksminister Denys Monastyrskyj og viseinnenriksminister Jevhenij Jenin.
El Salvador: 3000 personer som var arrestert i myndighetenes kamp mot gjenger, men som var arrestert uten arrestordre, ble løslatt fra fengsel.
Tibet: Et stort snøskred traff flere biler mellom Nyingchi og Mainling, minst 28 mennesker omkom.
19. januar –
Grønland: En studie av kjerneprøver i Grønlandsisen viste at Grønland i perioden 2001-2011 var den varmeste på 1000 år, og 1,5°C over gjennomsnittstemperaturen på 1900-tallet.
Kasakhstan: President Kassym-Jomart Tokajev oppløste landets nasjonalforsamling, og varslet nyvalg 19. mars
Myanmar: Sju mennesker ble drept i et luftangrep utført av hæren, i regionen Saigang.
DR Kongo: En overfylt båt med passasjerer, gods og dyr sank i elven Lulonga, ved landsbyen Basankusu, og minst 145 mennesker antas omkommet.
New Zealand: Statsminister Jacinda Ardern annonserte at hun vil gå av som statsminister 7. februar.
Burkina Faso: Jihadister drepte minst 18 mennesker i to angrep nord i Burkina Faso, 16 av disse var regjeringsvennlige paramilitære styrker.
USA: Tidligere president Donald Trump ble ilagt en bot på nesten 1 million US Dollar, etter at en føderal domstol avslo Trumps søksmål mot Hillary Clinton, flere FBI-ledere og Det demokratiske partiet, for påstått valgfusk under Presidentvalget i USA 2016. Domstolen ila Trump boten fordi søksmålene ble ansett som grunnløse og utelukkende for å fremme sin egen politiske sak.
Madagaskar: Den tropiske stormen Cheneso rammet Madagaskar, minst 30 mennesker omkom de påfølgende dagene.
20. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: USA kategoriserte Wagnergruppen, som kjemper på russisk side, som en kriminell organisasjon.
Russlands invasjon av Ukraina: Støttegruppen Ukraine Defense Contact Group arrangerte en internasjonal giverkonferanse på Ramstein Air Base, der forsvarstopper fra 40 land deltok, for å diskutere videre støtte av Ukraina.
Sør-Korea: En brann i et ulovlig oppsatt og slumpreget boligområde i bydelen Guryong ødela 60 boliger.
21. januar –
Peru: Grunnet uro og protester de siste ukene ble turistattraksjonen Machu Picchu stengt.
Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva sparket landets hærsjef, Julio Cesar de Arruda, fordi Brasils etterretning ikke gjorde en god nok jobb før stormingen av presidentpalasset og andre offentlige bygninger 8. januar.
USA: Delstaten Arizona fjernet en 7 km lang mur mot Mexico, lagd av containere, som ble satt opp i 2022.
USA: En 72 år gammel mann skyter mot et festlokale i Monterey Park i California, elleve mennesker døde.
23. januar –
Pakistan: Store deler av Pakistan mistet strømmen i flere timer, da myndighetene slo på strømmen igjen om morgenen, etter at de kuttet strømmen om natten for å spare strøm.
Frankrike: Kokkekonkurransen Bocuse d'Or 2023 ble arrangert i Lyon, Danmark ledet av Brian Mark Hansen vant foran Norge, ledet av Filip August Bendi.
25. januar –
New Zealand: Chris Hipkins ble tatt i ed som New Zealands nye statsminister
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina trakk seg ut av byen Soledar, etter flere måneder med harde kamper
Burkina Faso: Frankrike besluttet å trekke hjem sine militære tropper i Burkina Faso, etter ønske fra de militære makthaverne
Ukraina: Gamlebyen i Odesa ble hasteoppført på UNESCOs liste over liste over verdensarvsteder, samt på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder.
Bosnia: Nasjonalforsamlingen godkjente den nye regjeringen, ledet av statsminister Borjana Kristo, som ble landets første kvinnelige statsminister.
Russland: En domstol besluttet at menneskerettighetsorganisasjonen Moskvas Helsingforsgruppe måtte legge ned virksomheten.
Nord-Korea: Hovedstaden Pyongyang ble stengt ned for en femdagersperiode, på grunn av stor spredning av en luftveissykdom.
Nigeria: Et fly slapp en bombe på en gruppe gjetere i Rukubi, 40 mennesker omkom.
26. januar –
Egypt: En 4300 år gammel mumie i en sarkofag ble oppdaget i Saqqara
27. januar –
Norge: Vixen Influencer Awards ble arrangert på Gamle Logen i Oslo
Den internasjonale holocaustdagen ble markert mange steder rundt i verden
New Zealand: Regn og flom gjorde at det ble innført unntakstilstand i Auckland, og Auckland internasjonale lufthavn måtte stenge. Minst fire mennesker omkom.
28. januar –
Peru: En buss kjørte av veien og krasjet i en kløft mellom Lima og Tumbes, minst 24 mennesker omkom.
Tsjekkia: Andre valgrunde i presidentvalget ble avsluttet, og Petr Pavel ble landets nye president.
Russlands invasjon av Ukraina: Nord-Korea kritiserte USAs beslutning om å sende 31 stridsvogner til Ukraina
29. januar –
Tunisia: Andre valgomgang i parlamentsvalget.
Norge: Ole Kristian Bonden ble vigslet som ny biskop i Hamar bispedømme.
Pakistan: En buss kjørte av en bro i provinsen Balutsjistan, minst 41 mennesker omkom
30. januar –
Pakistan: Et selvmordsangrep rammet en moské i Peshawar, minst 100 mennesker omkom.
31. januar –
Norge: Flyselskapet Flyr begjærte seg konkurs, etter bare 19 måneders drift.
Libanon: Sentralbanken varslet at Libanesisk pund devalueres med 90% fra 1. februar, slik at verdien settes til 15.000 libanesiske pund for en amerikansk dollar.
Norge: Arkivverket og Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana ble åpnet.
Frankrike: Over en million mennesker demonstrerte mot forslaget til pensjonsreform, som blant annet innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 til 64 år.
Danmark: Transparency International la fram sin årlige liste over lands korrupsjonsnivå, der Danmark kom på førsteplass (som minst korrupt).
Belgia: Tihange 2-reaktoren ved Tihange kjernekraftverk kobles fra strømnettet, etter 40 års drift.
Myanmar: Det nasjonale sikkerhetsrådet besluttet å forlenge unntakstilstanden i landet med seks måneder.
=== Februar ===
1. februar –
Norge: Energikommisjonen la fram en rapport, som konkluderte med at strømforbruket i Norge vil øke de neste tiårene, og at Norge derfor bør øke kraftproduksjonen og nettkapasiteten, og gjøre tiltak for å spare strøm.
== Planlagte hendelser ==
=== Februar ===
16. februar–12. mars – WorldPride 2023 arrangeres i Sydney i Australia
25. februar – Valg i Nigeria
=== Mars ===
Sørasiatiske leker 2023 arrangeres i Pakistan
=== April ===
Romsonden Jupiter Icy Moon Explorer planlegges sendt til Jupiter og dens måner, av Den europeiske romfartsorganisasjon.
Riksdagsvalget i Finland 2023
=== Mai ===
6. mai – Kroningen av kong Charles III av Storbritannia arrangeres i Westminster Abbey i London.
9–13. mai – Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool i Storbritannia.
=== Juni ===
Valget i Tyrkia 2023, parlamentsvalg og første valgomgang av presidentvalget
Valget i Guatemala 2023
Valget i Kambodsja 2023
=== Juli ===
20. juli–20. august – VM i fotball for kvinner 2023 arrangeres i Australia og New Zealand.
=== August ===
=== September ===
11. september – Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Jubileer ==
=== 1000-års jubiléer ===
Kirkemøtet ved Moster vedtar kristenretten, som gjør kristendommen til offisiell religion i Norge.
=== 500-års jubiléer ===
=== 400-års jubiléer ===
=== 300-års jubiléer ===
=== 250-års jubiléer ===
=== 200-års jubiléer ===
1. juli – Den mellomamerikanske føderasjon erklærer seg selvstendig fra Spania, Mexico og andre land.
=== 150-års jubiléer ===
=== 100-års jubiléer ===
3. mars – Time Magazine utga sitt første nummer
24. mai – Den irske borgerkrig ble avsluttet
29. oktober – Tyrkia ble grunnlagt
=== 50-års jubiléer ===
=== Andre ===
== Personer ==
=== Fødsler ===
=== Dødsfall ===
3. januar – Abdul-Salam al-Majali, tidligere ministerpresident i Jordan (97)
4. januar – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72)
10. januar –
Jeff Beck, engelsk gitarist (78)
Konstantin II av Hellas, tidligere konge i Hellas (82)
12. januar – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger (54)
== Musikk ==
=== Konserter ===
22. februar – Manowar skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
30. mars – Andrea Bocelli skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
29. april – Sabaton skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
29. mai – Yes skal ha konsert på Sentrum Scene, Oslo
30. juni – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
2. juli – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
27. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
28. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
=== Utgivelser ===
== Idrett ==
11. januar – Håndball-VM 2023 for menn startet i Polen og Sverige
12. januar – Vinteruniversiaden 2023 startet i Lake Placid
8. februar – VM i skiskyting 2023 starter i Oberhof i Tyskland
21. februar – Ski-VM 2023 starter i Planica i Slovenia
8. juli – Para-VM i friidrett 2023 starter i Paris i Frankrike
20. juli – VM i fotball for kvinner 2023 starter i Australia og New Zealand
19. august – VM i friidrett 2023 starter i Budapest i Ungarn
30. november – Håndball-VM 2023 for kvinner starter i Danmark, Norge og Sverige
== Nobelprismottakere ==
Fysikk –
Kjemi –
Fysiologi eller medisin –
Litteratur –
Fred –
Økonomi
== Litteratur ==
== Referanser == | __NOTOC__ | 201,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amor%C3%B8se_eventyr | 2023-02-04 | Amorøse eventyr | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1954', 'Kategori:Italienske filmkomedier', 'Kategori:Italienskspråklige filmer'] | Amorøse eventyr (originaltittel: Tempi nostri - Zibaldone n. 2) er en italiensk episodefilm fra 1954 regissert av Alessandro Blasetti. Filmen er består av seks deler som forteller seks separate fortellinger med forskjellige skuespillere.
| Amorøse eventyr (originaltittel: Tempi nostri - Zibaldone n. 2) er en italiensk episodefilm fra 1954 regissert av Alessandro Blasetti. Filmen er består av seks deler som forteller seks separate fortellinger med forskjellige skuespillere.
== Rolleliste ==
=== Mara ===
Yves Montand: Vasco
Danièle Delorme: Mara
=== Il pupo ===
Lea Padovani: Maria
Marcello Mastroianni: marito di Maria
=== Scena all'aperto ===
Vittorio De Sica: cocchiere
Elisa Cegani: Lidia
=== Casa d'altri ===
Michel Simon: prete
Sylvie: Zelinda
=== Don Corradino ===
Vittorio De Sica: Don Corradino Scognamiglio
Eduardo De Filippo: Amedeo Stigliano
Maria Fiore: Nannì
Marilyn Buferd:
Turi Pandolfini
=== La macchina fotografica ===
Sophia Loren: ragazza
Totò: avventore
Mario Castellani: barista
=== Il bacio ===
Dany Robin
François Périer
=== Gli innamorati ===
Andrea Checchi
Alba Arnova
=== Scusi, ma... ===
Alberto Sordi
Enrico Viarisio
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amorøse eventyr på Internet Movie Database
(sv) Amorøse eventyr i Svensk Filmdatabas
(fr) Amorøse eventyr på Allociné
(en) Amorøse eventyr på AllMovie
(en) Amorøse eventyr på Rotten Tomatoes | Amorøse eventyr (originaltittel: Tempi nostri - Zibaldone n. 2) er en italiensk episodefilm fra 1954 regissert av Alessandro Blasetti. | 201,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2023 | 2023-02-04 | 2023 | ['Kategori:2023', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
| 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
== Hendelser ==
=== Januar ===
1. januar –
Kroatia ble en del av Schengen-området, som land nummer 27
Kroatia ble en del av eurosonen denne dagen og tok i bruk euro i stedet for kroatisk kuna.
Usbekistan tok i bruk det latinske alfabetet fullt ut
Norge: Den statlige delen av Norsk kulturråd ble skilt ut til å bli Kulturdirektoratet
Luiz Inácio Lula da Silva overtok som Brasils 39. president etter Jair Bolsonaro.
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina bombet en skole i Makiivka i Donetsk, der russiske soldater bodde. Antall døde rapporteres som 63 av russiske myndigheter.
2. januar –
Australia: To helikoptre krasjet ved Sea World i Queensland, fire mennesker omkom
Syria: Damaskus Internasjonale Lufthavn ble truffet av raketter fra Israel, og måtte tas ut av drift
Mexico: Norma Lucía Piña ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og blir landets første kvinne i denne posisjonen
3. januar –
Canada: Forbudet mot at utenlandske statsborgere kan kjøpe bolig i Canada trår i kraft, i et forsøk på å redusere de høye boligprisene i landet.
4. januar –
Nigeria: En overlastet ferge vest i Nigeria knakk i to, slik at over 100 passasjerer falt i vannet, og minst 10 mennesker omkom.
Irland: Meta, eierselskapet til bl.a. Facebook, ble ilagt en bot på 390 millioner euro for brudd på EUs lovverk om personvern. Bruddene gjelder de sosiale nettverkene Facebook og Instagram.
5. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: President Putin beordret 36 timer våpenhvile fra klokka 12 den 6. januar, på grunn av julefeiringen, som Den ortodokse kirke feirer 7. januar på grunn av den julianske kalenderen.
Russlands invasjon av Ukraina: Tyrkias president Recep Erdogan ber Russland om å avslutte krigen i Ukraina og erklære våpenhvile
Norge: Det politiske partiet Demokratene skiftet navn til Norgesdemokratene
Norge: Tromsø innførte bomstasjoner rundt Tromsø sentrum
Norge: Statens pensjonsfond («Oljefondet») passerte 13.000 milliarder kroner i verdi for første gang.
Vatikanstaten: Tidligere pave Benedikt XVI ble stedt til hvile i krypten i Peterskirken
6. januar – En heisekran veltet over Melhustorget i Melhus. En person døde, senteret måtte stenges og 300 ble permittert.
7. januar –
USA: Kevin McCarthy ble etter 15 avstemninger valgt til speaker i Representantenes hus i USA.
USA: Tyre Nichols ble stoppet i en trafikkontroll, situasjonen eskalerte, og etter at Nichold forsøkte å stikke av ble han innhentet av politiet og påført så store skader at han døde tre dager senere, 10. januar. Dødsfallet førte til demonstrasjoner mange steder i USA.
8. januar –
Brasil: Flere tusen tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro stormet og plyndret kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett, fordi de ikke aksepterte resultatet i presidentvalget i Brasil 2022, der Lula da Silva vant.
USA: President Biden besøker for første gang Mexico–USA-grensen som president
Tyskland: delstatspolitiet i Nordrhein-Westfalen arresterte to iranske brødre i Castrop-Rauxel, mistenkt for å planlegge terrorangrep med kjemiske våpen.
Senegal: Minst 40 mennesker omkom i en bussulykke i landsbyen Gnivy i regionen Kaffrine.
Benin: Valg til parlamentet, alle 109 setene i nasjonalforsamlingen var på valg. Partiene Progressive Union for Renewal og Republican Bloc vant valget, med 81 av 109 seter.
10. januar –
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
Etiopia: Opprørsgrupper i Tigray-regionen startet innleveringen av våpen, etter at de inngikk våpenhvile med regjeringen.
11. januar –
Polen: President Duda besluttet å sende et kompani med Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, for å hjelpe Polen i krigen mot Russland.
Afghanistan: En person utførte et selvmordsangrep mot Afghanistans utenriksdepartement i Kabul, minst 20 mennesker omkom.
Storbritannia: Grunnet kraftig vind produserte Storbritannia 21,6 GW med strøm fra vindkraft, som var ny rekord.
Indonesia: President Joko Widodo beklaget offentlig de overgrepene og drapene som ble gjennomført mot kommunister og venstreorienterte på 1960-tallet under president Suharto.
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
12. januar –
Polen: Ordføreren i Warszawa besluttet å sende 10 t-banesett til Ukraina, som bistand i forbindelse med krigen mot Russland.
Peru: Etter noen uker med demonstrasjoner mot president Dina Boluarte og flere dødsfall i disse demonstrasjonene valgte arbeidsminister Eduardo García Birimisa å trekke seg fra regjeringen.
USA: Delstaten Alabama ble rammet av en tornado, minst seks mennesker mistet livet.
Sverige: Gruveselskapet LKAB annonserte at de har gjort et stort funn av jordmetaller, kanskje rundt 1 million tonn, ved Kiruna. Metallene kan brukes i blant annet vindturbiner og elbilbatterier.
Verden: Verdens meteorologiorganisasjon rapporterte at de siste åtte årene var de varmeste som var registrert
13. januar –
Norge: Landets siste pelsdyrbonde la ned driften, og pelsdyrnæringen i Norge ble dermed avviklet.
Peru: Landets innenriksminister og kvinneminister trakk seg fra regjeringen etter dødsfallene som skjedde i demonstrasjonene mot president Boluarte.
Litauen: En gassledning mellom Litauen og Latvia ble rammet av en eksplosjon, i landsbyen Pasvalis Vienkiemii. Eksplosjonen skyldtes trolig en teknisk feil.
Pakistan: Pakistansk politi arresterte seks personer i en aksjon mot smugling av organer fra mennesker
USA: Trump Organization ble ilagt bot på 1,6 millioner US Dollar for 17 ulike skattelovbrudd.
Russlands invasjon av Ukraina: Russland hevndet å ha tatt kontroll over byen Soledar, Ukraina benektet dette.
13.–14. januar – Presidentvalget i Tsjekkia 2023, ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, og Andrej Babis og Petr Pavel gikk videre til andre valgrunde 27. og 28. januar.
14. januar –
Myanmar: Et luftangrep av den styrende militærjuntaen rammet distriktet Hpapun i delstaten Kayin, fem personer ble drept
Russlands invasjon av Ukraina: En boligblokk i Dnipro ble truffet av russiske raketter, minst 40 mennesker omkom.
15. januar –
DR Kongo: En kirke i byen Kasindi ble rammet av en bombe, minst fem mennesker omkom.
Nepal: Et fly styrtet ved byen Pokhara, minst 67 mennesker omkom.
16. januar –
Sveits: Det årlige toppmøtet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos startet
Russlands invasjon av Ukraina: FN og EU fordømte Russlands bombing av en boligblogg i Dnipro 14. januar
Italia: Mafialederen Matteo Messina Denaro ble pågrepet etter 30 år på rømmen.
17. januar –
Vietnam: President Nguyễn Xuân Phúcs avskjedssøknad ble godkjent av sentralkomiteen i Vietnams kommunistparti.
Taiwan: Taiwans forsvarsdepartement åpnet for å la også kvinner delta i landets reservestyrker, på grunn av økt frykt for en invasjon fra Kina.
18. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: Et ukrainsk helikopter som var på vei til frontlinjen i krigen mot Russland styrtet i en barnehage i Kyiv, 14 mennesker omkom, blant dem innenriksminister Denys Monastyrskyj og viseinnenriksminister Jevhenij Jenin.
El Salvador: 3000 personer som var arrestert i myndighetenes kamp mot gjenger, men som var arrestert uten arrestordre, ble løslatt fra fengsel.
Tibet: Et stort snøskred traff flere biler mellom Nyingchi og Mainling, minst 28 mennesker omkom.
19. januar –
Grønland: En studie av kjerneprøver i Grønlandsisen viste at Grønland i perioden 2001-2011 var den varmeste på 1000 år, og 1,5°C over gjennomsnittstemperaturen på 1900-tallet.
Kasakhstan: President Kassym-Jomart Tokajev oppløste landets nasjonalforsamling, og varslet nyvalg 19. mars
Myanmar: Sju mennesker ble drept i et luftangrep utført av hæren, i regionen Saigang.
DR Kongo: En overfylt båt med passasjerer, gods og dyr sank i elven Lulonga, ved landsbyen Basankusu, og minst 145 mennesker antas omkommet.
New Zealand: Statsminister Jacinda Ardern annonserte at hun vil gå av som statsminister 7. februar.
Burkina Faso: Jihadister drepte minst 18 mennesker i to angrep nord i Burkina Faso, 16 av disse var regjeringsvennlige paramilitære styrker.
USA: Tidligere president Donald Trump ble ilagt en bot på nesten 1 million US Dollar, etter at en føderal domstol avslo Trumps søksmål mot Hillary Clinton, flere FBI-ledere og Det demokratiske partiet, for påstått valgfusk under Presidentvalget i USA 2016. Domstolen ila Trump boten fordi søksmålene ble ansett som grunnløse og utelukkende for å fremme sin egen politiske sak.
Madagaskar: Den tropiske stormen Cheneso rammet Madagaskar, minst 30 mennesker omkom de påfølgende dagene.
20. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: USA kategoriserte Wagnergruppen, som kjemper på russisk side, som en kriminell organisasjon.
Russlands invasjon av Ukraina: Støttegruppen Ukraine Defense Contact Group arrangerte en internasjonal giverkonferanse på Ramstein Air Base, der forsvarstopper fra 40 land deltok, for å diskutere videre støtte av Ukraina.
Sør-Korea: En brann i et ulovlig oppsatt og slumpreget boligområde i bydelen Guryong ødela 60 boliger.
21. januar –
Peru: Grunnet uro og protester de siste ukene ble turistattraksjonen Machu Picchu stengt.
Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva sparket landets hærsjef, Julio Cesar de Arruda, fordi Brasils etterretning ikke gjorde en god nok jobb før stormingen av presidentpalasset og andre offentlige bygninger 8. januar.
USA: Delstaten Arizona fjernet en 7 km lang mur mot Mexico, lagd av containere, som ble satt opp i 2022.
USA: En 72 år gammel mann skyter mot et festlokale i Monterey Park i California, elleve mennesker døde.
23. januar –
Pakistan: Store deler av Pakistan mistet strømmen i flere timer, da myndighetene slo på strømmen igjen om morgenen, etter at de kuttet strømmen om natten for å spare strøm.
Frankrike: Kokkekonkurransen Bocuse d'Or 2023 ble arrangert i Lyon, Danmark ledet av Brian Mark Hansen vant foran Norge, ledet av Filip August Bendi.
25. januar –
New Zealand: Chris Hipkins ble tatt i ed som New Zealands nye statsminister
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina trakk seg ut av byen Soledar, etter flere måneder med harde kamper
Burkina Faso: Frankrike besluttet å trekke hjem sine militære tropper i Burkina Faso, etter ønske fra de militære makthaverne
Ukraina: Gamlebyen i Odesa ble hasteoppført på UNESCOs liste over liste over verdensarvsteder, samt på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder.
Bosnia: Nasjonalforsamlingen godkjente den nye regjeringen, ledet av statsminister Borjana Kristo, som ble landets første kvinnelige statsminister.
Russland: En domstol besluttet at menneskerettighetsorganisasjonen Moskvas Helsingforsgruppe måtte legge ned virksomheten.
Nord-Korea: Hovedstaden Pyongyang ble stengt ned for en femdagersperiode, på grunn av stor spredning av en luftveissykdom.
Nigeria: Et fly slapp en bombe på en gruppe gjetere i Rukubi, 40 mennesker omkom.
26. januar –
Egypt: En 4300 år gammel mumie i en sarkofag ble oppdaget i Saqqara
27. januar –
Norge: Vixen Influencer Awards ble arrangert på Gamle Logen i Oslo
Den internasjonale holocaustdagen ble markert mange steder rundt i verden
New Zealand: Regn og flom gjorde at det ble innført unntakstilstand i Auckland, og Auckland internasjonale lufthavn måtte stenge. Minst fire mennesker omkom.
28. januar –
Peru: En buss kjørte av veien og krasjet i en kløft mellom Lima og Tumbes, minst 24 mennesker omkom.
Tsjekkia: Andre valgrunde i presidentvalget ble avsluttet, og Petr Pavel ble landets nye president.
Russlands invasjon av Ukraina: Nord-Korea kritiserte USAs beslutning om å sende 31 stridsvogner til Ukraina
29. januar –
Tunisia: Andre valgomgang i parlamentsvalget.
Norge: Ole Kristian Bonden ble vigslet som ny biskop i Hamar bispedømme.
Pakistan: En buss kjørte av en bro i provinsen Balutsjistan, minst 41 mennesker omkom
30. januar –
Pakistan: Et selvmordsangrep rammet en moské i Peshawar, minst 100 mennesker omkom.
31. januar –
Norge: Flyselskapet Flyr begjærte seg konkurs, etter bare 19 måneders drift.
Libanon: Sentralbanken varslet at Libanesisk pund devalueres med 90% fra 1. februar, slik at verdien settes til 15.000 libanesiske pund for en amerikansk dollar.
Norge: Arkivverket og Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana ble åpnet.
Frankrike: Over en million mennesker demonstrerte mot forslaget til pensjonsreform, som blant annet innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 til 64 år.
Danmark: Transparency International la fram sin årlige liste over lands korrupsjonsnivå, der Danmark kom på førsteplass (som minst korrupt).
Belgia: Tihange 2-reaktoren ved Tihange kjernekraftverk kobles fra strømnettet, etter 40 års drift.
Myanmar: Det nasjonale sikkerhetsrådet besluttet å forlenge unntakstilstanden i landet med seks måneder.
=== Februar ===
1. februar –
Norge: Energikommisjonen la fram en rapport, som konkluderte med at strømforbruket i Norge vil øke de neste tiårene, og at Norge derfor bør øke kraftproduksjonen og nettkapasiteten, og gjøre tiltak for å spare strøm.
== Planlagte hendelser ==
=== Februar ===
16. februar–12. mars – WorldPride 2023 arrangeres i Sydney i Australia
25. februar – Valg i Nigeria
=== Mars ===
Sørasiatiske leker 2023 arrangeres i Pakistan
=== April ===
Romsonden Jupiter Icy Moon Explorer planlegges sendt til Jupiter og dens måner, av Den europeiske romfartsorganisasjon.
Riksdagsvalget i Finland 2023
=== Mai ===
6. mai – Kroningen av kong Charles III av Storbritannia arrangeres i Westminster Abbey i London.
9–13. mai – Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool i Storbritannia.
=== Juni ===
Valget i Tyrkia 2023, parlamentsvalg og første valgomgang av presidentvalget
Valget i Guatemala 2023
Valget i Kambodsja 2023
=== Juli ===
20. juli–20. august – VM i fotball for kvinner 2023 arrangeres i Australia og New Zealand.
=== August ===
=== September ===
11. september – Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Jubileer ==
=== 1000-års jubiléer ===
Kirkemøtet ved Moster vedtar kristenretten, som gjør kristendommen til offisiell religion i Norge.
=== 500-års jubiléer ===
=== 400-års jubiléer ===
=== 300-års jubiléer ===
=== 250-års jubiléer ===
=== 200-års jubiléer ===
1. juli – Den mellomamerikanske føderasjon erklærer seg selvstendig fra Spania, Mexico og andre land.
=== 150-års jubiléer ===
=== 100-års jubiléer ===
3. mars – Time Magazine utga sitt første nummer
24. mai – Den irske borgerkrig ble avsluttet
29. oktober – Tyrkia ble grunnlagt
=== 50-års jubiléer ===
=== Andre ===
== Personer ==
=== Fødsler ===
=== Dødsfall ===
3. januar – Abdul-Salam al-Majali, tidligere ministerpresident i Jordan (97)
4. januar – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72)
10. januar –
Jeff Beck, engelsk gitarist (78)
Konstantin II av Hellas, tidligere konge i Hellas (82)
12. januar – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger (54)
== Musikk ==
=== Konserter ===
22. februar – Manowar skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
30. mars – Andrea Bocelli skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
29. april – Sabaton skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
29. mai – Yes skal ha konsert på Sentrum Scene, Oslo
30. juni – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
2. juli – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
27. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
28. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
=== Utgivelser ===
== Idrett ==
11. januar – Håndball-VM 2023 for menn startet i Polen og Sverige
12. januar – Vinteruniversiaden 2023 startet i Lake Placid
8. februar – VM i skiskyting 2023 starter i Oberhof i Tyskland
21. februar – Ski-VM 2023 starter i Planica i Slovenia
8. juli – Para-VM i friidrett 2023 starter i Paris i Frankrike
20. juli – VM i fotball for kvinner 2023 starter i Australia og New Zealand
19. august – VM i friidrett 2023 starter i Budapest i Ungarn
30. november – Håndball-VM 2023 for kvinner starter i Danmark, Norge og Sverige
== Nobelprismottakere ==
Fysikk –
Kjemi –
Fysiologi eller medisin –
Litteratur –
Fred –
Økonomi
== Litteratur ==
== Referanser == | __NOTOC__ | 201,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stasjonsparken | 2023-02-04 | Stasjonsparken | ['Kategori:Pekere'] | Stasjonsparken kan vise til
Stasjonsparken (Sel)
Stasjonsparken (Ski)
Stasjonsparken (Strømmen)
Stasjonsparken (Rena)
Stasjonsparken (Røros) | Stasjonsparken kan vise til
Stasjonsparken (Sel)
Stasjonsparken (Ski)
Stasjonsparken (Strømmen)
Stasjonsparken (Rena)
Stasjonsparken (Røros) | Stasjonsparken kan vise til | 201,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Closed_Doors | 2023-02-04 | Closed Doors | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Closed Doors er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Gustav von Seyffertitz.
| Closed Doors er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Gustav von Seyffertitz.
== Skuespillere ==
Alice Calhoun som Dorothy Brainerd
Harry C. Browne som Jim Ranson
Bernard Randall som Rex Gordon
A.J. Herbert som Muffler Mike
Betty Burwell som Jane
Charles Brook som Dan Syrles
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Closed Doors er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Gustav von Seyffertitz.Catalog|besøksdato=2023-01-07|verk=catalog. | 201,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coincidence_(1921) | 2023-02-04 | Coincidence (1921) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Coincidence er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Chester Withey.
| Coincidence er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Chester Withey.
== Handling ==
Billy Jenks, en ung bank-funksjonær fra en liten by, reiser til New York City på jakt etter større muligheter og velstand. Han begynner snart som kasserer ved et varehus. Når flere dollar-sedler han teller blir blåst ut et vindu, forsøker han å få tak i alle pengene igjen. Samtidig møter han tilfeldigvis stenograf Phoebe Howard. De blir snart kjærester, men forsømmer samtidig jobbene deres - og begge to får snart sparken. Billy kontakter tanten sin, i håp om at hun kan hjelpe ham. Men dagen etter, samtidig som han kaster vekkerklokken sin ut et vindu, treffer den hodet til en advokat som har kommet for å fortelle Billy at tanten hans nylig har dødd.
Billy arver dermed 100 000 dollar i kontanter, som han behørig presenterer til den lamslåtte arvingen. Når Billy gir Phoebe disse nyhetene på en buss, overhører en svindler kalt Harry Brent samtalen deres. Han introduserer seg selv for dem, og tilbyr seg å "hjelpe" dem ved å investere alle pengene. Billys penger blir imidlertid stjålet av John Carter, som har store problemer på grunn av gjeld. Billy tar ved et uhell feil av Stephen Fiske, som Carter skylder penger til, for å ha stjålet alle pengene hans. Det oppstår snart en rekke problemer for alle de involverte.
== Skuespillere ==
Bradley Barker som Brent
Frank Belcher som John Carter
William Frederic som Stephen Fiske
Robert Harron som Billy Jenks
June Ellen Terry som Dorothy Carter
June Walker som Phoebe Howard
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Coincidence på Internet Movie Database | Coincidence er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Chester Withey.Catalog|besøksdato=2023-01-07|verk=catalog. | 201,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cold_Steel_(1921) | 2023-02-04 | Cold Steel (1921) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Cold Steel er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Sherwood MacDonald.
| Cold Steel er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Sherwood MacDonald.
== Skuespillere ==
J.P. McGowan som Steele Weir
Kathleen Clifford som Janet Hosmer
Stanhope Wheatcroft som Ed Sorenson
Arthur Millett som Mr. Sorenson
Charles Inslee som Vose
Milton Brown som Burkhart
Nigel De Brulier som Martinez
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Cold Steel er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Sherwood MacDonald.Catalog|besøksdato=2023-01-07|verk=catalog. | 201,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colorado_(1921) | 2023-02-04 | Colorado (1921) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Colorado er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av B. Reeves Eason.
| Colorado er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av B. Reeves Eason.
== Skuespillere ==
Frank Mayo som Frank Austin
Charles Newton som Tom Doyle
Gloria Hope som Kitty Doyle
Lillian West som Mrs Doyle
Charles Le Moyne som James Kincaid
Tom London som David Collins
Dan Crimmins som Lem Morgan
Rosa Gore som Salla Morgan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Colorado er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av B. Reeves Eason. | 201,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colorado_Pluck | 2023-02-04 | Colorado Pluck | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Colorado Pluck er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jules Furthman.
| Colorado Pluck er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jules Furthman.
== Handling ==
Colorado Jim har nylig tjent masse penger, og reiser til London hvor han møter Angela Featherstone. De to gifter seg kort tid senere, til tross for at Angela fortalte Jim at ekteskapet deres bare skal være på papiret.
Angela bruker deretter opp alle Jims penger kort tid etter bryllupet, noe som gjør at paret flytter hjem til Colorado. Men Jim får snart problemer med Philip Meredith, som ønsker å stjele Angela fra ham. Etter at Jim blir skadd, innser Angela at hun virkelig elsker Jim.
== Skuespillere ==
William Russell som Colorado Jim
Margaret Livingston som Angela Featherstone
William Buckley som Reggie Featherstone
George Fisher som Philip Meredith
Helen Ware som Lady Featherstone
Bertram Johns som Lord Featherstone
Ray Berger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Colorado Pluck er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Jules Furthman.Catalog|besøksdato=2023-01-07|verk=catalog. | 201,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Conceit_(film) | 2023-02-04 | Conceit (film) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Conceit er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Burton George.
| Conceit er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Burton George.
== Skuespillere ==
William B. Davidson som William Crombie
Hedda Hopper som Mrs. Agnes Crombie
Charles K. Gerrard som Carl Richards
Betty Hilburn som Jean la Fleche
Maurice Costello som Barbe la Fleche
Pat Hartigan som Sam Boles
Warren Cook som Alexander McBain
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Conceit på Internet Movie Database
(en) Conceit på AllMovie | Conceit er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Burton George.Catalog|besøksdato=2023-01-07|verk=catalog. | 201,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Concert_(1921) | 2023-02-04 | The Concert (1921) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Concert er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Victor Schertzinger.
| The Concert er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Victor Schertzinger.
== Handling ==
En konsert-pianist, det romantiske idolet for en rekke kvinner, blir forført bort fra sin kone.
Men forførerens ektemann tar deretter inn konsert-pianistens kone, og alle fire later deretter som om de er godt fornøyde med dette nye arrangementet.
== Skuespillere ==
Lewis Stone
Myrtle Stedman
Raymond Hatton
Gertrude Astor
Mabel Julienne Scott
Russ Powell
Lydia Yeamans Titus
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Concert på Internet Movie Database
(en) The Concert på AllMovie | The Concert er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Victor Schertzinger.Catalog|besøksdato=2023-01-07|verk=catalog. | 201,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Conflict_(1921) | 2023-02-04 | Conflict (1921) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Conflict er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Stuart Paton.
| Conflict er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Stuart Paton.
== Skuespillere ==
Priscilla Dean som Dorcas Remalie
Edward Connelly som John Remalie
Hector V. Sarno som Buck Fallon
Martha Mattox som Miss Labo
Olah Norman som Letty Piggott
Herbert Rawlinson som Jevons
Lee Shumway som Mark Sloane
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Conflict er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Stuart Paton.Catalog|besøksdato=2023-01-07|verk=catalog. | 201,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Connecticut_Yankee_in_King_Arthur%E2%80%99s_Court_(1921) | 2023-02-04 | A Connecticut Yankee in King Arthur’s Court (1921) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | A Connecticut Yankee in King Arthur's Court er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Emmett J. Flynn.
| A Connecticut Yankee in King Arthur's Court er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Emmett J. Flynn.
== Handling ==
I 1921 drømmer en ung mann, etter å ha lest Mark Twains klassiske roman med samme tittel, at han selv har klart å bli en del av kong Arthurs hoff.
Der fantaserer den unge mannen om at han oppleve lignende eventyr, og at han klarer å overliste sine fiender ved hjelp av svært moderne oppfinnelser - inkludert motorsykler eller nitroglyserin.
== Skuespillere ==
Harry Myers som Martin Cavendish
Pauline Starke som Sandy
Rosemary Theby som Morgan le Fay
Charles Clary som King Arthur
William V. Mong som Merlin, en magiker
George Siegmann som Sir Sagramore
Charles Gordon som Clarence
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Connecticut Yankee in King Arthur's Court på Internet Movie Database
(da) A Connecticut Yankee in King Arthur's Court i Danmark Nationale Filminstitut
(en) A Connecticut Yankee in King Arthur's Court på AllMovie | A Connecticut Yankee in King Arthur's Court er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Emmett J. Flynn. | 201,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_1987 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 1987 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Kunst og kultur i 1987', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 1987 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1987.
| Tegneserieåret 1987 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1987.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1987 er enten: 35 eller 36 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1987 in comics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tegneserieåret 1987 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1987. | 201,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linda_de_Suza | 2023-02-04 | Linda de Suza | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Frankrike', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra distriktet Beja', 'Kategori:Portugisiske sangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Linda de Suza, egenlig Teolinda Joaquina de Sousa Lança (født 22. februar 1948 i Beringel i Beja i Portugal, død 28. desember 2022 i Gisors i Normandie i Frankrike) var en portugisisk sangerinne, blant annet innen sjangeren fado.
Hun forlot hjemlendet Portugal og emigrerte til Frankrike i 1970-årene, og tok typiske innvandrerjobber før hun ble sangerinne. Hun var mest kjent for den franskspråklige sangen Un Portugais fra 1978. Den fikk også en portugisisk versjon (Um Português). I 1982 hadde hun nok en hit med Une fille de tous les pays.
Linda De Suza døde av covid-19 den 28. desember 2022 i en alder av 74 år.
| Linda de Suza, egenlig Teolinda Joaquina de Sousa Lança (født 22. februar 1948 i Beringel i Beja i Portugal, død 28. desember 2022 i Gisors i Normandie i Frankrike) var en portugisisk sangerinne, blant annet innen sjangeren fado.
Hun forlot hjemlendet Portugal og emigrerte til Frankrike i 1970-årene, og tok typiske innvandrerjobber før hun ble sangerinne. Hun var mest kjent for den franskspråklige sangen Un Portugais fra 1978. Den fikk også en portugisisk versjon (Um Português). I 1982 hadde hun nok en hit med Une fille de tous les pays.
Linda De Suza døde av covid-19 den 28. desember 2022 i en alder av 74 år.
== Diskografi ==
L'Etrangère
Les Plus Belles Chansons
Canta Português
Essential Masters
Valise en Carton/Mala de Cartão
Vous avez tout changé
== Referanser == | Linda de Suza, egenlig Teolinda Joaquina de Sousa Lança (født 22. februar 1948 i Beringel i Beja i Portugal, død 28. | 201,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Spitzer_(kunstner) | 2023-02-04 | Walter Spitzer (kunstner) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. april', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Frankrike', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske kunstnere', 'Kategori:Franske malere', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Holocaust-overlevende', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Overlevende fra Auschwitz', 'Kategori:Personer fra Cieszyn', 'Kategori:Personer fra Dąbrowa Górnicza', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Walter Spitzer (født 14. juni 1927 i Cieszyn i Polen, død 13. april 2021 i Paris) var en polskfødt fransk kunstner og maler. Han var en jødisk overlevende av holocaust.
| Walter Spitzer (født 14. juni 1927 i Cieszyn i Polen, død 13. april 2021 i Paris) var en polskfødt fransk kunstner og maler. Han var en jødisk overlevende av holocaust.
== Biografi ==
Walter Spitzer mistet sin far likørfabrikanten Samuel, som døde av sykdom i februar 1940, og sin mor, jernbaneansatte Gretta, til de nazistiske jødeforfølgelser. I juni 1940 flyktet familien til Strzemieszyce Wielkie, der han arbeidet som fotograf og sveiser. Samme året ble hans bror Harry arrestert av tyskerne. Walter ble i sin tur arrestert i 1943 i en alder av 16 år, og sendt til konsemntrasjonsleiren Gross-Rosen. Så ble han overført til Blechhammer (en fangeleir i det som på polsk heter Blachownia Śląska) og senere til Auschwitz, hvor han ble adskilt fra sin mor. Han fikk tatorvert inn fangenummeret 78489. Han ble i januar 1945 sendt ut på dødsmarsjene med kurs for Buchenwald, og til slutt befridd av amerikanske soldater.Etter at han var kommet til hektene, flyttet han til Frankrike, først med litt tid i Moissac (Tarn-et-Garonne) med sin venn Jules Fainzang, og senere studertehan ved Beaux-Arts de Paris. Han ble deretter kunstner, særlig maler, og var opptatt om at jødeutryddelsene ikke skulle gå i glemmefoken i befolkningen.
Walter Spitzer døde på Hôpital Saint-Joseph i 14. arrondissement i Paris den 13. april 2021, i en alder av 93 år, av covid-19.
== Verker ==
=== Bok ===
Les Auschwitz : témoignages (2012)
=== Litografi ===
L'Odyssée (1969)
=== Monument ===
Monument aux victimes des persécutions racistes et antisémites (Det 15. arrondissement i Paris, 1995)
== Referanser == | Walter Spitzer (født 14. juni 1927 i Cieszyn i Polen, død 13. | 201,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TV-%C3%A5ret_2023 | 2023-02-04 | TV-året 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Kunst og kultur i 2023', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2020-årene', 'Kategori:Politikk i 2023', 'Kategori:TV-serier fra 2020-årene', 'Kategori:TV-år'] | TV-året 2023 er en oversikt over hendelser, programmer og avdøde TV-personligheter i året 2023.
| TV-året 2023 er en oversikt over hendelser, programmer og avdøde TV-personligheter i året 2023.
== Hendelser og TV-begivenheter ==
14. januar–4. februar – Den 61. utgaven av Melodi Grand Prix arrangeres med tre delfinaler og en finale.
7.–11. februar – Den 72. utgaven av Sanremo-festivalen går av stabelen i Sanremo i Italia.
4. februar–11. mars – Svenske SVT arrangerer Melodifestivalen. Finalen går lørdag 11. mars i Friends Arena i Stockholm.
9.–13. mai – Den britiske kringkasteren BBC arrangerer Eurovision Song Contest i Liverpool i England. BBC arrangerer konkurransen på vegne av Ukraina, som vant finalen året før. 37 land deltar i konkurransen.
Oktober – TV-aksjonen arrangeres, og de innsamlede midlene går til Redd Barna.
Desember: Den 21. utgaven av Junior Eurovision Song Contest 2023 avholdes i regi av Den europeiske kringkastingsunion.
== TV-programmer ==
=== Norge ===
Premierer og planlagte premierer på norske tv-kanaler:
=== Sesongpremierer i Norge ===
=== Verden ===
== Priser ==
7. januar: Idrettsgallaen 2023 (NRK1) – årlig prisshow for Idretts-Norge, sendes direkte fra Vikingskipet på Hamar.
Februar: Gullfisken (TV 2) – årlig prisutdeling for norsk reklamebransje
April: Spellemannprisen 2022 (NRK1) – årlig musikkprisutdeling
Mai: Gullruten 2023 (TV 2) – årlig prisutdeling for norsk tv-bransje
Aaugust: Amandaprisen 2023 (NRK) – årlig prisutdeling for norsk film
November: P3 Gull (NRK1) – årlig prisutdeling for norske musikere
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2023 in television – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | TV-året 2023 er en oversikt over hendelser, programmer og avdøde TV-personligheter i året 2023. | 201,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Spitzer | 2023-02-04 | Walter Spitzer | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Walter Spitzer kan sikte til:
Walter Spitzer (kunstner) (1927–2021), polsk-fransk holocaustoverlevende kunstner
Walter Spitzer (epidemiolog) (1937–2006), kanadisk epidemiolog | Walter Spitzer kan sikte til:
Walter Spitzer (kunstner) (1927–2021), polsk-fransk holocaustoverlevende kunstner
Walter Spitzer (epidemiolog) (1937–2006), kanadisk epidemiolog | Walter Spitzer kan sikte til: | 201,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1955 | 2023-02-04 | Lyrikkåret 1955 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1955', 'Kategori:Kunst og kultur i 1955', 'Kategori:Lyrikkår'] | Lyrikkåret 1955 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1955.
| Lyrikkåret 1955 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1955.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1955 er enten: 67 eller 68 år.
== Referanser == | Lyrikkåret 1955 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1955. | 201,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_2023 | 2023-02-04 | Radioåret 2023 | ['Kategori:Kunst og kultur i 2023', 'Kategori:Politikk i 2023', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 2023 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2023.
| Radioåret 2023 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2023.
== Dødsfall ==
Erik Jacobsen, norsk journalist
Vivi Næss, norsk radiomedarbeider | Radioåret 2023 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 2023. | 201,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Spitzer_(epidemiolog) | 2023-02-04 | Walter Spitzer (epidemiolog) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske forskere', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Epidemiologer', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Asunción', 'Kategori:Redaktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Walter O. Spitzer (født 19. februar 1937 i Asuncion i Paraguay, død 27. april 2006) var en kanadisk epidemiolog og professor i epidemiologi og helse ved McGill University, en stilling han innehadde fra 1975 til sin pensjonering i 1995.
| Walter O. Spitzer (født 19. februar 1937 i Asuncion i Paraguay, død 27. april 2006) var en kanadisk epidemiolog og professor i epidemiologi og helse ved McGill University, en stilling han innehadde fra 1975 til sin pensjonering i 1995.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Walter Spitzer var eldste sønn av de baptistiske misjonærer Paul Rosenberg og Elsa Spitzer,Han fikk sin doktorgrad i medisin fra University of Toronto i 1962 of sin Master of Public Health fra Yale University i 1970.
=== Karriere ===
Fra 1969 til 1975 var Spitzer ved fakultetet på McMaster University. Han ble fakultetsmedlem på McGill i 1975, og ble kreditert med å at bragt dets Fakultet for epidemiologi og biostatistikk til nye og mer kollegiale omstendigheter. Han var fakultetsleder fra 1984 til 1993. Hanvar grunnleggende medredaktør av Journal of Chronic Diseases i 1982, som han og medredaktør Alvan Feinstein gav det nye navnet Journal of Clinical Epidemiology i 1988. De var medredaktører frem til 1994. Spitzer var også medlem av Quebec Task Force on Spinal Disorders, sammenkalt i 1983. Han ble innvalgt i Institute of Medicine i 1985.Spitzer ble kjent for sin forskning opmpotensielt adverse effekter av orale prevensjonsmidler. Han er også blitt kreditert som en sentral peson for utviklingen av det moderne system for evidensbasert medisin, sammen med Archie Cochrane og David Sackett.Spitzers pådro seg anklager om «ableistisk» forskningstilnærming, noe å grunn av en karakteristikk om mennesker med autismespekterforstyrrelser som å ha «a terminal illness... a dead soul in a live body.»Spitzer døde den 27 april 2006 av komplikasjoner etter en bilulykke.
== Referanser == | Walter O. Spitzer (født 19. | 201,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikings_(TV-serie) | 2023-02-04 | Vikings (TV-serie) | ['Kategori:Actionserier', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Canadiske dramaserier', 'Kategori:Dramaserier', 'Kategori:Historieserier', 'Kategori:TV-produksjoner om Vikingtiden', 'Kategori:TV-produksjoner på History'] | Vikings er en irsk-canadisk historisk dramaserie skapt av Michael Hirst for den kanadiske TV-kanalen History. Serien har gått siden 2013
Vikings er inspirert av historiske hendelser og sagnene om vikinghelten Ragnar Lodbrok, en svensk, norsk eller dansk småkonge som levde en gang på 700- og 800-tallet. Serien skildrer Ragnars «vikingliv» et sted i Skandinavia og hans dristige og brutale røvertokt i vesterled mot blant annet Lindisfarne og kong Ælla II av Northumbria, sammen med broren Rollo, kona og skjoldmøya Lagertha og andre krigere. Serien er innspilt i Irland, mens bakgrunnsbilder for fjordnaturscener er gjort på Vestlandet.
Serien har en rekke historisk riktige eller delvis riktige hendelser, som eksempelvis plyndringen av Lindisfarne og Paris, og Rollos adelsliv i Normandie. Samtidig har filmen hentydning til tilsynelatende parallelle hendelser som i virkeligheten skjedde med stort mellomrom, eksempelvis når hovedfigurene både deltar i plyndringen av Lindisfarne i 793 og samtidig møter på det aldrende barnebarnet av Karl den store som må ha levd nesten 200 år senere. Stedsnavnene og geografien er ofte feilplassert - både Uppsala og Hedeby fremstilles i et fjellandskap, og Ragnar Lodbroks bosetting i en fjord på Vestlandet går under navnet «Kattegat».
Sesong 1 av serien har brukt musikk fra det norske bandet Wardruna frontet av Einar "Kvitrafn" Selvik. Fra sesong 2 av blei Einar ansatt som co-komponist sammen med komponist Trevor Morris.
| Vikings er en irsk-canadisk historisk dramaserie skapt av Michael Hirst for den kanadiske TV-kanalen History. Serien har gått siden 2013
Vikings er inspirert av historiske hendelser og sagnene om vikinghelten Ragnar Lodbrok, en svensk, norsk eller dansk småkonge som levde en gang på 700- og 800-tallet. Serien skildrer Ragnars «vikingliv» et sted i Skandinavia og hans dristige og brutale røvertokt i vesterled mot blant annet Lindisfarne og kong Ælla II av Northumbria, sammen med broren Rollo, kona og skjoldmøya Lagertha og andre krigere. Serien er innspilt i Irland, mens bakgrunnsbilder for fjordnaturscener er gjort på Vestlandet.
Serien har en rekke historisk riktige eller delvis riktige hendelser, som eksempelvis plyndringen av Lindisfarne og Paris, og Rollos adelsliv i Normandie. Samtidig har filmen hentydning til tilsynelatende parallelle hendelser som i virkeligheten skjedde med stort mellomrom, eksempelvis når hovedfigurene både deltar i plyndringen av Lindisfarne i 793 og samtidig møter på det aldrende barnebarnet av Karl den store som må ha levd nesten 200 år senere. Stedsnavnene og geografien er ofte feilplassert - både Uppsala og Hedeby fremstilles i et fjellandskap, og Ragnar Lodbroks bosetting i en fjord på Vestlandet går under navnet «Kattegat».
Sesong 1 av serien har brukt musikk fra det norske bandet Wardruna frontet av Einar "Kvitrafn" Selvik. Fra sesong 2 av blei Einar ansatt som co-komponist sammen med komponist Trevor Morris.
== Rolleliste ==
== Episoder ==
=== 1. sesong (2013) ===
Rites of Passage (amerikansk premiere 3. mars)
Wrath of the Northmen (10. mars)
Dispossessed (17. mars)
Trial (24. mars)
Raid (31. mars)
Burial of the Dead (7. april)
A King's Ransom (14. april)
Sacrifice (21. april)
All Change (28. april)
=== 2. sesong (2014) ===
Brother's War
Invasion
Treachery
Eye for an Eye
Answers in Blood
Unforgiven
Blood Eagle
Boneless
The Choice
The Lord's Prayer
=== 3. sesong (2015) ===
Mercenary
The Wanderer
Warrior's Fate
Scarred
The Usurper
Born Again
Paris
To the Gates!
Breaking Point
The Dead
=== 4. sesong (2016) ===
A good treason (19. februar)
Kill the queen
Mercy
Yol
Promised
What Might Have Been
The Profit and the Loss
Portage
Death all 'Round
The Last Ship
The Outsider
The Vision
Two Journeys
In The Uncertain Hour Before the Morning
All His Angels
== Annet ==
Skikkelser fra Ragnar Lodbroks saga er tidligere også beskrevet i den amerikanske eventyrfilmen Vikingene fra 1958.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Vikings (TV series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vikings på Internet Movie Database
(en) Vikings på Rotten Tomatoes
(en) Vikings på Metacritic | Treason er en britisk miniserie produsert for streamingtjenesten Netflix. I hovedrollene er Olga Kurylenko, Oona Chaplin, Ciar Istedn Hinds, og Charlie Cox. | 201,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nigmatilla_Juldasjev | 2023-02-04 | Nigmatilla Juldasjev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Usbekistans presidenter'] | Nigmatilla Tulkinovitsj Juldasjev (født 5. november 1962) er en usbekisk advokat og politiker som var leder for Usbekistans senat fra 2015 ytil 2019. Før det var han justisminister fra 2011 til 2015. Da president Islam Karimov døde i 2016 var Juldasjev fungerende president i seks dager før Sjavkat Mirzijajev ble innsatt som president.
| Nigmatilla Tulkinovitsj Juldasjev (født 5. november 1962) er en usbekisk advokat og politiker som var leder for Usbekistans senat fra 2015 ytil 2019. Før det var han justisminister fra 2011 til 2015. Da president Islam Karimov døde i 2016 var Juldasjev fungerende president i seks dager før Sjavkat Mirzijajev ble innsatt som president.
== Biografi ==
Juldasjev er utdannet jurist ved National University of Uzbekistan (Tasjkent statsuniversitet) og gikk ut derfra i 1985. Fra 2000 arbeidet han i statsadvokatembetet i Usbekistan og fra 2003 var han i staben til president Karimov. I 2008 ble han viseriksadvokat.21. juli 2011 ble han utnevnt til justisminister av Mirzijajev som den gang var statsminister. Han var statsråd fram til 2015 da han ble valgt inn i senatet. hvor han ble valgt til senatsleder.
Da landets første president Islam Karimov døde 2. september 2016 skulle Juldasjev etter landets konstitusjon ha blitt fungerende president. Det kom imidlertid aldri noen offisiell bekreftelse på at han hadde trådt inn i stillingen, og etter noen få dager foreslo han at statsminister Sjavkat Mirzijajev overtok presidentembetet. Mirzijajev var også leder av begravelseskomiteen for Karimov, noe som tradisjonelt er et tegn på at man er utsett til å etterfølge den avdøde. Mirzijajev ble da også 8. september 2016 utnevnt til interimspresident av begge kamrene i parlamentet.Da Juldasjev forlot posten som senatsleder ble han av Mirzijajev utnevnt til riksadvokat.
== Referanser == | Nigmatilla Tulkinovitsj Juldasjev (født 5. november 1962) er en usbekisk advokat og politiker som var leder for Usbekistans senat fra 2015 ytil 2019. | 201,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann-Katrin_Berger | 2023-02-04 | Ann-Katrin Berger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Göppingen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2022', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Ann-Katrin Berger (født 9. oktober 1990) er en tysk fotballspiller som spiller som keeper for den engelske klubben Chelsea WFC og Tysklands kvinnelandslag i fotball.
| Ann-Katrin Berger (født 9. oktober 1990) er en tysk fotballspiller som spiller som keeper for den engelske klubben Chelsea WFC og Tysklands kvinnelandslag i fotball.
== Klubbkarriere ==
I 2008 flyttet Berger til VfL Sindelfingen i 2. Frauen-Bundesliga. Sommeren 2011 signerte Berger en treårskontrakt med 1. FFC Turbine Potsdam i Frauen-Bundesliga, den øverste divisjonen I Tyskland. Hun debuterte for klubben 21. august 2011 mot Hamburger SV og holdt nullen på stillingen 4-0. Hun spilte fem kamper for klubben i løpet av sesongen 2011/2012 og spilte totalt 450 minutter. Potsdam endte på førsteplass i ligaen med en rekord på 18-2-2. Hun var startende målvakt i tre av Potsdams 2011/12 UEFA Champions League kamper og holdt nullen mot Þór Akureyri og Glasgow City F.C.I juni 2014 signerte Berger for Paris Saint-Germain, der hun spilte 22 kamper i alle konkurranser i løpet av hennes to år lange periode med klubben. I juni 2016 signerte hun for Birmingham City WFC.I November 2017 fikk Berger diagnosen skjoldkjertelkreft, som hun senere ble frisk fra. Under kampen mot kreft fortsatte hun å spille fotball. Hun spilte i sin første kamp siden hun fikk diagnosen kreft i fjerde runde av 2017-18 FA Women's Cup i en bortekamp mot Reading på 4. februar 2018. Birmingham vant 1-0. Den sesongen vant hun PFA Team Of The Year-prisen.Etter at kontrakten hennes i Birmingham City gikk ut og hun avviste et nytt tilbud fra klubben, signerte hun for regjerende mestere Chelsea på 4 januar 2019. Chelsea manager Emma Hayes signerte henne selv om Chelsea hadde 3 andre keepere på laget.Med Chelsea vant hun FA WSL 2020/21 tittelen, som var klubbens 4. WSL-tittel, mest av noe WSL-lag. Chelsea slo rekordene for flest seire (18) og flest poeng (57) på en sesong, og ble bare det tredje laget som forsvarte Ligatittelen etter Liverpool og Arsenal. Berger noterte flest clean sheets (12), og vant Golden Glove-prisen.23. August 2022 kunngjorde Berger at skjoldkjertelkreften sin hadde kommet tilbake. En drøy måned senere på 25. september, gjorde hun comeback mot Manchester City.
== Landslagskarriere ==
Berger ble tatt ut til Tysklands kvinnelandslag i fotball for første gang i november 2018.
== Personlig liv ==
Berger er i et forhold med sin Chelsea-lagkamerat Jess Carter.
== Meritter ==
1. Ffc Turbine Potsdam
Bundesliga: 2011–12Birmingham City FC
FA Cup for kvinner: runner-up: 2016–17Chelsea
FA Women's Super League: 2019–20, 2020–21, 2021–22
FA Cup for kvinner: 2019–20, 2020–21
Den engelske ligacupen for kvinner: 2020–21 2021–22
FA Community Shield for kvinner: 2020Tyskland
Europamesterskapet i fotball for kvinner runner-up: 2022Individuell
FA WSL PFA Team of the Year: 2017–18, 2019–20, 2020–21, 2021–22
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ann-Katrin Berger – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ann-Katrin Berger – UEFA
(fr) Ann-Katrin Berger – LÉquipe
(en) Ann-Katrin Berger – WorldFootball.net
(en) Ann-Katrin Berger – FootballDatabase.eu
(en) Ann-Katrin Berger – Soccerway
(de) Ann-Katrin Berger – Tysklands fotballforbund
(de) Ann-Katrin Berger – Soccerdonna | Ann-Katrin Berger (født 9. oktober 1990) er en tysk fotballspiller som spiller som keeper for den engelske klubben Chelsea WFC Official Site Chelsea Football Club|besøksdato=8. | 201,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvaler_barne-_og_ungdomsskole | 2023-02-04 | Hvaler barne- og ungdomsskole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Viken', 'Kategori:Skoler i Hvaler', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2021'] | Hvaler barne- og ungdomsskole ligger på Rød på Asmaløy i Hvaler kommune. Skolen har omtrent 330 elever fra 1.–10. trinn. Den åpnet høsten 2021 etter sammenslåing av øykommunens ene ungdomsskole og to barneskoler.
| Hvaler barne- og ungdomsskole ligger på Rød på Asmaløy i Hvaler kommune. Skolen har omtrent 330 elever fra 1.–10. trinn. Den åpnet høsten 2021 etter sammenslåing av øykommunens ene ungdomsskole og to barneskoler.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Hvaler barne- og ungdomsskole ligger på Rød på Asmaløy i Hvaler kommune. Skolen har omtrent 330 elever fra 1. | 201,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pontificio_Collegio_Etiopico | 2023-02-04 | Pontificio Collegio Etiopico | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Vatikanstaten', 'Kategori:Etableringer i 1929', 'Kategori:Katolske utdanningsinstitusjoner', 'Kategori:Presteseminarer', 'Kategori:Romerske kollegier'] | Det pavelige etiopiske kolleg (Pontificio Collegio Etiopico) i Vatikanstaten er et pavelig kolleg for seminarister og prester fra den etiopisk-katolske kirke og den eritreisk-katolske kirke.
| Det pavelige etiopiske kolleg (Pontificio Collegio Etiopico) i Vatikanstaten er et pavelig kolleg for seminarister og prester fra den etiopisk-katolske kirke og den eritreisk-katolske kirke.
== Historie ==
De første dokumentasjon viser til året 1351; i dette år var de første pilegrimmer fra Etiopia i den hellige stad Roma. En ytterligere datering av etiopiske geistliges deltakelse er deres deltsakelse på konsilet i Firenze i 1431. Det er overlevert at pave Sixtus IV (1471–1484) gav geistlige og pilegrimmer fra Etiopia bruk av et gjestehus og av den lille kirken Santo Stefano Maggiore, opphalt etter den hellige Stefan, på Vatikanhøyden. Hospitset ble frem til 1919 benyttet av pilegrimer fra Etiopia og fra Eritrea bruke det som herberge. Pave Benedikt XV (1914–1922) lot bygningen renovere, og tillot å innrette det for undervisning, og med dette ble det til et pavelig kolleg. De første seminaristene fra Etiopia kom til Roma i 1919. Huset gjorde også nytte som residens for etiopiske konger når de besøkte Roma. Pave Pius XI (1922–1939) ville gi kollegiet et nytt og større sted i Vatikanhaven, og gav Giuseppe Momo i oppdrag å bygge dagens (2023) bygning. Bygningen av det pågikk fra 1928 til 1931. Det opprinnelige hospitset ble revet, med unntak av kirken Santo Stefano Maggiore, som ble renovert. I 1930 fikk presteseminaret der status som pavelig seminar. Som geistlig forbeder fikk det den hellige Justinus de Jacobis.
== Organisasjon ==
Rektor utoekes av de etiopiske og eritreiske biskoper, som samler seg i kollegiet, og lasaristenes generalat; nomineringen bekreftes så av Kongregasjonen for Østkirkene. Hqans embedstid er for seks år. Lærekreftene ved kollegiet er klerikere fra Etiopia og Eritrea, og av aleksandrinsk ritus (ge'ez). Det undervises på amharisk og tigrinya. To lasaristbrødre og noen nonner ivaretar de praktiske og administrative oppgaver.
Koll.egets geistlige og seminarister tat deg ved siden av den etiopisk-eritreiske menighet i den tidligere tittelkirke San Tommaso in Parione i Roma. Her ferirer man messen etter latinsk ritus. Men i den lilille kollegiekirken Santo Stefano degli Abissini feires messen etter etiopisk ritus (en gren av den aleksandrinske ritus).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fotografi: Det etiopiske kolleg med hage
Bispedømmet Melfi-Rapolla-Venosa: Collegio Etiopico, Voce di Speranza) | thumb|Kollegiet sett fra Peterskirkens kuppel | 201,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Eriksen_Rosenkrantz | 2023-02-04 | Niels Eriksen Rosenkrantz | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske riksråder', 'Kategori:Dødsfall 2. november', 'Kategori:Dødsfall i 1516', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rosenkrantz-slekten', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Niels Eriksen Rosenkrantz til Bjørnholm, Skjern Hovedgård og Vallø (–1516) var en dansk adelsmann og rikshovmester.
Han var barn av rigshovmester Erik Ottesen Rosenkrantz (d. 1503) og Sophie Gyldenstierne til Boller (d. 1477). Niels Eriksen ble i 1487 utnevnt til riksråd, og nevnes i 1501–04 som hoffmester hos kong Christian II. Gjennom ekteskap med Birgitte Olufsdatter Thott (d. 1528) fikk han Vallø hovedgård, fra 1497 skrev han seg til Bjørnholm, og ved farens død arvet han Skjern hovedgård.
| Niels Eriksen Rosenkrantz til Bjørnholm, Skjern Hovedgård og Vallø (–1516) var en dansk adelsmann og rikshovmester.
Han var barn av rigshovmester Erik Ottesen Rosenkrantz (d. 1503) og Sophie Gyldenstierne til Boller (d. 1477). Niels Eriksen ble i 1487 utnevnt til riksråd, og nevnes i 1501–04 som hoffmester hos kong Christian II. Gjennom ekteskap med Birgitte Olufsdatter Thott (d. 1528) fikk han Vallø hovedgård, fra 1497 skrev han seg til Bjørnholm, og ved farens død arvet han Skjern hovedgård.
== Referanser == | Niels Eriksen Rosenkrantz til Bjørnholm, Skjern Hovedgård og Vallø (–1516) var en dansk adelsmann og rikshovmester. | 201,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Graber | 2023-02-04 | Rudolf Graber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bayreuth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske katolske biskoper'] | Rudolf Graber (født 13. september 1903 i Bayreuth i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland, død 31. januar 1992 i Regensburg i Tyskland) var en tysk katolsk teolog og biskop av Regensburg.
| Rudolf Graber (født 13. september 1903 i Bayreuth i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland, død 31. januar 1992 i Regensburg i Tyskland) var en tysk katolsk teolog og biskop av Regensburg.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Rudolf Graber ble født som sønn av en dommer og vokste opp i Nürnberg fra 1904. Han gikk på Neue Gymnasium i Nürnberg, og etter å ha blitt uteksaminert derfra med utmerkelse, begynte han på Collegium Willibaldinum-seminaret i Eichstätt i 1922, hvor han studerte filosofi. Han fullførte sine teologistudier ved Universitetet i Innsbruck som alumne ved Canisianum i Innsbruck.
=== Prest ===
Graber ble ordinert til prest i en alder av 22 år den 1. august 1926 i Plankstetten klosterkirke av biskopen av Eichstätt, Johannes Leo von Mergel O.S.B. Samme år begynte han på prestekollegiet Santa Maria dell'Anima i Roma som alumne og mottok sin doktorgrad fra Angelicum i 1929.
Under studietiden i Roma ble Rudolf Graber medlem av dominikanerordenens tredjeorden.
I 1929 vendte han tilbake til sitt hjemlige bispedømme Eichstätt og ble i mai 1929 lærer i religion og latin ved den statlige Realschule i Neumarkt in der Oberpfalz. Biskop Johannes Leo von Mergel støttet Grabers ansettelse, betalte for latinundervisningen og utnevnte ham også til provisor for den lokale menighets ungdomspastorale.Etter at nasjonalsosialistene tok makten, ga den kommissariske NSDAP-ordføreren ordre om at latinundervisningen ved skolen skulle holdes av en arbeidsløs studieassessor. Etter at dette skjedde den 1. mai 1933, gikk Graber «bare inn i skolen med stor motvilje». Hans resulterende «overdrevne, neppe forsvarlige tilbakeholdenhet» i klasserommet og til og med i religiøs tilsyn førte til at han ble oppsagt av skoledirektøren i slutten av juli 1933. Fra februar 1931 til desember 1933 var Graber åndelig leder for Donaugau-adelingen av den katolske ungdomsorganisasjonen Bund Neudeutschland. Fra 1932 til 1933 hadde han også stillingen som «åndelig forbundsleder» for eldreseksjonen i Bund Neudeutschland.
=== Virke i nasjonalsosialismens tid ===
På Donaugau-samlingen til Bund Neudeutschland i juni 1933 holdt Graber, som åndelig leder for arrangementet, talen «Deutsche Sendung. Zur Idee und Geschichte des Sacrum Imperium». I talen berømmet han tyskerne som «det utvalgte folk i kampen mot jødedommen» og glorifiserte Adolf Hitler som «frelser, fader og jordisk frelser». I tillegg er det antisemittiske og völkische passasjer i denne talen, der Graber beskriver «kampen mot jødedommen» som «helt det tyske folks instinktive motvilje [mot jødene]» og deretter stiller han det retoriske spørsmål «hvorfor skulle det avviste Israel få styre verden, og ikke det midtens folk». For dette folket var «det tredje rike Vestens frelse fra bolsjevismens kaos og det asiatiske barbari.»I september 1933 utnevnte biskopen av Eichstätt, Konrad Graf von Preysing, ham til expositus av Wasserzell bei Eichstätt. Siden den gang har Graber også virket som religionslærer ved det lokale gymnasium og ved lærerseminaret. I september 1934 sluttet Graber seg til Nationalsozialistische Volkswohlfahrt (NSV), som ved den nazistiske ensrettelsespolitikken som statlig organisasjon overtok alt arbeid innen arbeidervelferden.Fra 1937 hadde Graber en lærerstilling i askese og mystikk i Eichstätt. I 1939 ble han utnevnt til dompredikant ved Eichstätts domkirke.
I 1941 ble Graber, som fortsatte å ha sitt sogneembete, først utnevnt til ekstraordinær professor i kirkehistorie og patrologi, og den 25. august 1941 utnevnt til ekstraordinær professor i fundamentalteologi, askese og mystikk ved det katolske universitet i Eichstätt.
=== Professorat i Eichstätt (1946–1962) ===
Etter krigsslutt ble Rudolf Graber utnevnt til professor i fundamentalteologi og kirkehistorie samt i askese og mystikk i Eichstätt den 24. desember 1946. Fra 1957 til 1962 var han sekretær for det marianske magasin Bote von Fatima; han hadde vært knyttet til den marianske bevegelse siden ungdommen.
=== Biskop av Regensburg ===
Pave Johannes XXIII utnevnte ham den 28. mars 1962 til biskop av Regensburg. Han ble bispeviet av erkebiskopen av München og Freising, kardinal Julius Döpfner, den 2. juni 1962 i Regensburgs domkirke. Medkonsekrerende var biskopen av Eichstätt Joseph Schröffer og Regensburgs hjelpebiskop Josef Hiltl.
Graber deltok på alle sesjoner av Andre Vatikankonsil.
Allerede ett år etter grunnleggelsen av Universitetet i Regensburg i 1967 ble under biskop Grabers ledelse en lærestol opprinnelig tiltenkt judaistikken endret til lærestol for dogmatikk, og tilbudt Joseph Ratzinger, som flyttet over fra Tübingen og tok imot oppdraget høsten 1969.Som biskop av Regensburg støttet Graber Engelwerk, blant annet med å anerkjenne dets prestebrorskap i bispedømmet. I 1972 brøt han imidlertid fullstendig forbindelsene til Engelwerk. I 1973 vakte han oppsikt da han avviste mottakelsen av Bundesverdienstkreuz der Bundesrepublik Deutschland på grunn av endringen av abortparagraf § 218 StGB.
I 1977 var Graber en av medkonsekratorene ved bispevielsen av Joseph Ratzinger i München. Samme år avslo han å gi Paul Zulehner placet for overtakelsen av en lærestol ved det teologiske fakultet i Regensburg.Pave Johannes Paul II innvilget den 14. september 1981 hans avskjedssøknad. Han fortsatte som apostolisk administrator for Regensburg inntil biskop Manfred Müllers innsettelse i 1982.Biskop Rudolf Graber offentliggjorde mer enn 1200 artikler og vitenskapelige arbeider. Biskop Graber var glødende engasjert av Fatima-budskapet og av de økumeniske samtaler med de ortodokse kirker.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1770-1837) *1819
Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883) *1845
Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909) *1879
Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
Biskop Ferdinand von Schlör (1839-1924) *1898
Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
Erkebiskop Joseph Otto Kolb (1881-1955) *1935
Kardinal Julius August Döpfner (1913-1976) *1948
Biskop Rudolf Graber (1903-1992) *1962
== Utvalgte publikasjoner ==
=== Publikasjoner i bokform ===
Die Gaben des heiligen Geistes, Verlag Friedrich Pustet, Regensburg 1936.
Christus in seinen heiligen Sakramenten, Verlag Kösel-Pustet, München 1937.
Maria assumpta, Girnth 1951.
Die marianischen Weltrundschreiben der Päpste in den letzten hundert Jahren, Echter-Verlag Würzburg 1954 (Zweite Auflage)
Die Herz-Jesu-Verehrung in der Krise der Gegenwart, Johann Michael Sailer Verlag 1962.
Die Geheimnisse des Rosenkranzes, Echter-Verlag, Würzburg 1976.
Maria: Jungfrau – Mutter – Königin, Verlag Wort und Werk Sankt Augustin 1980 (2. Auflage), ISBN 3805000472.
Athanasius und die Kirche unserer Zeit – zu seinem 1600. Todestag., Kral-Verlag 1990.
=== I samleverker ===
Domkapitel Regensburg (utg.), Verkünde das Wort – Predigten Ansprachen Vorträge, Regensburg, 1968.
Bewahre Jesu Christi Heiliges Erbe Predigten – Ansprachen – Vorträge, Regensburg 1980, ISBN 3791706691
=== Tidsskriftsartikler ===
Deutsche Sendung – Zur Idee und Geschichte des Sacrum Imperium, Teil I in: Neudeutschland-Älterenbund (Hrsg.), Werkblätter, 6. Jg., Heft 7/8, 1933, S. 169–176; Teil II, in: Werkblätter, 6. Jg., Heft 9/10, 1933/1934, S. 232–243.
=== Foredrag ===
Karl Adam (1876–1966) zum 100. Geburtstag (Gastvorlesung anlässlich der Verleihung der theologischen Ehrendoktorwürde für Bf. Graber am 23. Juni 1976 Universität Regensburg), 1976
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andreas Angerstorfer: Der lange Streit – Die südbayerischen Gesellschaften Augsburg – München – Regensburg und die »Degendorfer Gnad«. In: GCJZ (Hrsg.): 50 Jahre Gesellschaft für christlich-jüdische Zusammenarbeit (GCJZ), München 1988.
Johann Auer, Franz Mußner, Georg Schwaiger (Hrsg.): Gottesherrschaft, Weltherrschaft – Festschrift Bischof Dr. Dr. h. c. Rudolf Graber, zum Abschied von seiner Diözese Regensburg überreicht von Professoren der Kath.-Theol. Fakultät der Universität Regensburg und Priestern der Diözese Regensburg im Hochschuldienst, Regensburg 1980, ISBN 3-7917-0662-4.
Ludwig Brandl: Die Bischöflich Philosophisch-Theologische Hochschule Eichstätt. In: Dominik Burkard (Hrsg.), Katholische Theologie im Nationalsozialismus, Würzburg 2007, S. 575–604. ISBN 3-429-02851-5.
Manfred Eder: Die „Deggendorfer Gnad“, Deggendorf 1992, ISBN 3-86036-005-1.
Georg Denzler: Widerstand ist nicht das richtige Wort – Katholische Priester, Bischöfe und Theologen im Dritten Reich, Zürich 2003, ISBN 3-85842-479-X.
Christian Feldmann: Papst Benedikt XVI. Eine kritische Biographie, Reinbek 2006, ISBN 3-498-02115-X.
Hans Fleischmann: Der Bund Neudeutschland in Ostbayern während der NS-Zeit. Ein Bericht. In: Georg Schwaiger (Hrsg.), Beiträge zur Geschichte des Bistums Regensburg Band 21, 1987, S. 487–552.
Karl Hausberger: Bischof Graber. I: Erwin Gatz (Hrsg.), unter Mitarbeit von Franz Xaver Bischof u. a.: Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1945 bis 2001. Ein biographisches Lexikon. Duncker & Humblot, Berlin 2002, ISBN 3-428-10684-9, S. 455–458.
Karl Hausberger: Die Geschichte des Bistums Regensburg Band II, Regensburg 1989, S. 248–257.
Ulrich v. Hehl: Priester unter Hitlers Terror Band I, 3. erw. Auflage, München 1996, ISBN 3-506-79839-1.
Karl-Joseph Hummel: Deutsche Geschichte 1933–1945. München 1998, ISBN 3-7892-9314-8.
Hans Küng: Umstrittene Wahrheit, München 2007, ISBN 978-3-492-05123-1.
Paul Mai: In memoriam Prof. Dr. Dr. h. c. Rudolf Graber. In: Verhandlungen des Historischen Vereins Oberpfalz und Regensburg 132, 1992, S. 255–258.
Emmeram Ritter: Berufen und auserwählt. Zum Gedenken an Bischof Dr. theol. Dr. h.c. Rudolf Graber, Regensburg 1992.
Emmeram Ritter (Hrsg.): Bibliographie Bischof Dr. theol. Dr. h.c. Rudolf Graber. 1927–1983, Institutum Marianum, Regensburg 1983, ISBN 3-87442-003-5.
Josef Staber: Kirchengeschichte des Bistums Regensburg, Regensburg 1966.
Werner Trutwin (Hrsg.): Theologisches Forum. Texte für den Religionsunterricht – Juden und Christen Band 7 (Ausgewählt und bearbeitet von Werner Trutwin und Günter Wischmann), Düsseldorf 1971.
Robert Werner: Anmerkungen zum geschichtstheologischen Opportunismus bei Rudolf Graber, Hagalil München, 2011.
Robert Werner: Braune Flecken auf dem Priesterrock. Studien zur Verleugnung und Verdrängung der NS-Vergangenheit der Regensburger Theologen Josef Engert, Rudolf Graber und Theobald Schrems, Regensburg 2015, ISBN 978-3-9814689-6-0.
== Eksterne lenker == | Rudolf Graber (født 13. september 1903 i Bayreuth i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland, død 31. | 201,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Due | 2023-02-04 | Jens Due | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske riksråder', 'Kategori:Dødsfall i 1420', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jens Due til Torp (d. ca. 1419) var en dansk rikshofmester.
I 1387 var Due nærværende ved kong Olav IVs dødsleie på Falsterbo. Han ble en av Margrete Is nærmeste råder; f.eks. var han hoffmester fra 1400 til 1409, 1414 og 1416. Hans store rikdom må ses som et resultat av forholdet til kongemakten.I 1396 var han høvedsmann på Helsingborg; ved kroningen i Kalmar året etter ble han utnevnt til ridder. 1419 var han forlent med Nyköping slott i Sverige. Han eide blant annet Torp i Thy i Jylland og Fuglsang på Lolland. Sistnevnte gård fikk han med sin første hustru, Sidsel Mule.
| Jens Due til Torp (d. ca. 1419) var en dansk rikshofmester.
I 1387 var Due nærværende ved kong Olav IVs dødsleie på Falsterbo. Han ble en av Margrete Is nærmeste råder; f.eks. var han hoffmester fra 1400 til 1409, 1414 og 1416. Hans store rikdom må ses som et resultat av forholdet til kongemakten.I 1396 var han høvedsmann på Helsingborg; ved kroningen i Kalmar året etter ble han utnevnt til ridder. 1419 var han forlent med Nyköping slott i Sverige. Han eide blant annet Torp i Thy i Jylland og Fuglsang på Lolland. Sistnevnte gård fikk han med sin første hustru, Sidsel Mule.
== Referanser == | Jens Due til Torp (d. ca. | 201,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_2018 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 2018 | ['Kategori:Kunst og kultur i 2018', 'Kategori:Tegneserieår'] | null |
== Dødsfall ==
Leif Isaksen, tegneserieforfatter | == Dødsfall == | 201,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lolita_(1962) | 2023-02-04 | Lolita (1962) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramakomedier', 'Kategori:Dramakomedier fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1962', 'Kategori:Filmer lagt til New Hampshire', 'Kategori:Filmer lagt til Ohio', 'Kategori:Filmer regissert av Stanley Kubrick', 'Kategori:Filmer satt til 1950-årene', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer'] | Lolita er en amerikansk-britisk film fra 1962, regissert av Stanley Kubrick. Filmen er basert på romanen med samme tittel skrevet av den russiske forfatteren Vladimir Nabokov.
| Lolita er en amerikansk-britisk film fra 1962, regissert av Stanley Kubrick. Filmen er basert på romanen med samme tittel skrevet av den russiske forfatteren Vladimir Nabokov.
== Handlingsreferat ==
Humbert ankommer Ramsdale, New Hampshire, og har til hensikt å tilbringe sommeren der før han skal begynne som professor ved Beardsley College i Ohio. Han søker etter et værelse han kan leie, og Charlotte Haze - en plagsom og seksuelt frustrert enkefrue - inviterer ham til å bo hjemme hos henne. Han møter også hennes fjorten år gamle datter, Dolores, med kallenavnet "Lolita" som Humbert snart blir forelsket i. Charlotte ønsker å være alene sammen med Humbert, og sender Lolita til en sommer-leir for jenter. Charlotte oppdager Humberts dagbok, som beskriver lidenskapen hans for Lolita. Han beskriver blant annet Charlotte som motbydelig. Hun løper sin vei, men blir snart påkjørt av en bil og dør av skadene.
Humbert henter Lolita fra sommer-leiren, men hun vet ennå ikke at moren hennes er død. Humbert innrømmer overfor Lolita at moren hennes ikke er syk ved et sykehus, som han tidligere hadde fortalt henne, men at hun faktisk er død. De to starter deretter en reise sammen, og reiser fra hotell til motell. I offentligheten fungerer de som far og datter. Om høsten rapporterer Humbert til sin stilling ved Beardsley College, og melder Lolita på en videregående skole der. Om ikke lenge begynner folk de møter å lure på forholdet mellom denne faren og den tilsynelatende datteren hans.
En sen kveld kommer Humbert hjem for å finne Dr. Zempf, en påtrengende, fremmed, som sitter i den mørke stuen hans. Zempf, som snakker med en kraftig tysk aksent, påstår å være psykolog ansatt ved Lolitas skole. Han overbeviser Humbert om å la Lolita delta på skole-teateret, og hun får snart hovedrollen i en teater-oppsetning. Men kort tid senere bestemmer Humbert seg for å forlate Beardsley College, og reise sin vei sammen med Lolita videre. Men han innser snart at de blir forfulgt av en mystisk bil. Når Lolita kort tid senere blir syk, tar han henne med til et sykehus. Men når han kommer tilbake for å hente henne, er hun forsvunnet. En sykepleier forteller at hun reise sin vei sammen med en annen mann som hadde påstått å være hennes onkel.
En sjokkert Humbert står helt alene igjen, uten en eneste anelse om hennes forsvinning eller nye oppholdssted. Men noen år senere mottar Humbert et brev fra en voksen Lolita, som nå har giftet seg med Richard T. Schiller. Hun skriver at hun nå er gift, at hun er gravid, og har et desperat behov for penger. Humbert reiser hjem til henne, og krever å få vite hvem som hadde kidnappet henne fra sykehuset tre år tidligere. Hun forteller ham at dette var Clare Quilty, mannen som hadde fulgt etter dem, som var en berømt dramatiker.
Moren hennes hadde mange år før dette hatt en flørt med Quilty i Ramsdale. Lolita sier at Quilty også var den som hadde forkledd seg som Dr. Zempf, den påtrengende fremmede de hadde møtt flere ganger tidligere. Lolita hadde forlatt sykehuset sammen med ham, når han lovet henne en skuespiller-kontrakt i Hollywood. Humbert ber Lolita om å forlate ektemannen hennes, og bli med ham. Hun avslår og minner ham om at hun er gravid, og kommer til å føde om tre måneder. Humbert gir henne 13 000 dollar som han påstår kommer fra et salg av huset som tidligere hadde tilhørt moren hennes. Deretter reiser Humbert sin vei, og han planlegger å drepe Clare Quilty.
== Skuespiller ==
James Mason som Humbert
Shelley Winters som Charlotte Haze-Humbert
Sue Lyon som Dolores "Lolita" Haze
Peter Sellers som Clare Quilty / Dr. Zempf
Gary Cockrell som Richard Schiller
Jerry Stovin som John Farlow, en advokat
Diana Decker som Jean Farlow
Lois Maxwell som Mary Lore, en sykepleier
Cec Linder som Dr. Keegee
Susanne Gibbs som Mona
Bill Greene som George Swine
Shirley Douglas som Mrs. Starch, en piano-lærer
Marianne Stone som Vivian Darkbloom
Marion Mathie som Miss Lebone
James Dyrenforth som Frederick Beale Sr.
Maxine Holden som Miss Fromkiss
John Harrison som Tom
Colin Maitland som Charlie Sedgewick
C. Denier Warren som Potts
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lolita (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lolita på Internet Movie Database
(no) Lolita hos Filmfront
(sv) Lolita i Svensk Filmdatabas
(da) Lolita i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Lolita på Allociné
(nl) Lolita på MovieMeter
(en) Lolita på AllMovie
(en) Lolita på Turner Classic Movies
(en) Lolita på Rotten Tomatoes
(en) Lolita på Metacritic | Lolita er en amerikansk-britisk film fra 1962 regissert av Stanley Kubrick. Filmen er basert på romanen med samme tittel skrevet av den russiske forfatteren Vladimir Nabokov. | 201,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sitiveni_Rabuka | 2023-02-04 | Sitiveni Rabuka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fijianske politikere', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sitiveni Ligamamada Rabuka (født 13. september 1948) er en fijiansk politiker som har vært Fijis statsminister siden 24. desember 2022. Han var en av pådriverne for to militærkupp på Fiji i 1987. Han ble demokratisk valgt til statsminister i perioden 1992 til 1999, og valgt på nytt i 2022 som leder for en trepartikoalisjon. Han var også leder for det fijianske høvdingrådet fra 1997 til 2001. Fra 2001 til 2008 var han leder for provinsrådet i Cacaudrove-provinsen.
Rabuka ble valgt til leder for Det sosialdemokratiske liberale parti (SODELPA) i 2016 og etterfulgte Teimumu Kepa som var motstander av hans nominasjon. Han ble leder for opposisjonen i parlamentet i 2018 etter at hans parti tapte valget samme år. I 2020 tapte han mot Viliame Gavoka i valg av leder for SODELPA. Rabuka trakk seg fra parlamentet i 2020 under henvisning til at han ikke ville være et hinder for nødvendig partisamarbeid for å skape fremgang for Fiji. Samme år dannet han et nytt parti, Folkets allianse, med formål å stille til valg i 2022.
| Sitiveni Ligamamada Rabuka (født 13. september 1948) er en fijiansk politiker som har vært Fijis statsminister siden 24. desember 2022. Han var en av pådriverne for to militærkupp på Fiji i 1987. Han ble demokratisk valgt til statsminister i perioden 1992 til 1999, og valgt på nytt i 2022 som leder for en trepartikoalisjon. Han var også leder for det fijianske høvdingrådet fra 1997 til 2001. Fra 2001 til 2008 var han leder for provinsrådet i Cacaudrove-provinsen.
Rabuka ble valgt til leder for Det sosialdemokratiske liberale parti (SODELPA) i 2016 og etterfulgte Teimumu Kepa som var motstander av hans nominasjon. Han ble leder for opposisjonen i parlamentet i 2018 etter at hans parti tapte valget samme år. I 2020 tapte han mot Viliame Gavoka i valg av leder for SODELPA. Rabuka trakk seg fra parlamentet i 2020 under henvisning til at han ikke ville være et hinder for nødvendig partisamarbeid for å skape fremgang for Fiji. Samme år dannet han et nytt parti, Folkets allianse, med formål å stille til valg i 2022.
== Valget i 2022 ==
Folkets allianse ble nest største parti ved parlamentsvalget i 2022 og Frank Bainimarama som hadde vært statsminister i 16 år, trakk seg. Folkets allianse gikk i koalisjon med SODELPA og Det nasjonale samlingspartiet (NFP) og Rabuka ble statsminister i samlingsregjeringen. Rabuka ble tatt i ed som statsminister 24. september 2022, og i tråd med samarbeidsavtalen ble det utnevnt tre visestatsministre – en fra hvert parti.
== Referanser == | Sitiveni Ligamamada Rabuka (født 13. september 1948) er en fijiansk politiker som har vært Fijis statsminister siden 24. | 201,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjellrun_Sporild | 2023-02-04 | Kjellrun Sporild | ['Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kongepokalvinnere i orientering'] | Kjellrun Sporild (født 1955) er en norsk tidligere orienteringsløper som representerte Malvik IL og Trollelg.
Hun vant 3 NM-gull og 9 NM-medaljer i perioden 1975–1985. Hun vant kongepokalen i 1976.
Hun vant sølv i stafett i Nordisk mesterskap i 1975.
| Kjellrun Sporild (født 1955) er en norsk tidligere orienteringsløper som representerte Malvik IL og Trollelg.
Hun vant 3 NM-gull og 9 NM-medaljer i perioden 1975–1985. Hun vant kongepokalen i 1976.
Hun vant sølv i stafett i Nordisk mesterskap i 1975.
== Medaljer i norske mesterskap == | Kjellrun Sporild (født 1955) er en norsk tidligere orienteringsløper som representerte Malvik IL og Trollelg. | 201,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Transnistrias_presidenter | 2023-02-04 | Liste over Transnistrias presidenter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over presidenter', 'Kategori:Transnistriske politikere'] | Liste over Transnistrias presidenter omfatter statsoverhodene fra Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk), som erklærte seg som selvstendig i 1990. Transnistria er fortsatt en republikk som ikke er anerkjent av noe annet land enn de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Sør-Ossetia. Internasjonalt, og av FN, betraktes Transnistria som en del av Moldova.
| Liste over Transnistrias presidenter omfatter statsoverhodene fra Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk), som erklærte seg som selvstendig i 1990. Transnistria er fortsatt en republikk som ikke er anerkjent av noe annet land enn de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Sør-Ossetia. Internasjonalt, og av FN, betraktes Transnistria som en del av Moldova.
== Statsoverhoder uten presidenttittel (1990–1991) ==
== Presidenter (1991–) ==
== Referanser == | Liste over Transnistrias presidenter omfatter statsoverhodene fra Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk), som erklærte seg som selvstendig i 1990. Transnistria er fortsatt en republikk som ikke er anerkjent av noe annet land enn de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Sør-Ossetia. | 201,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsgallaen_2023 | 2023-02-04 | Idrettsgallaen 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Idrettsgallaen', 'Kategori:Sport i Norge i 2022', 'Kategori:Sport i Norge i 2023'] | Idrettsgallaen 2023 var et arrangement hvor Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hedret de største idrettsnavnene og de beste prestasjonene, samt andre som gjorde en stor innsats for norsk idrett, i sportsåret 2022.
Prisutdelingen ble holdt i Hamar OL-amfi (CC Amfi) 7. januar 2023 og ble direktesendt på NRK. Nicolay Ramm var programleder. Arrangører var Norsk Tipping, NRK og Norges idrettsforbund.
Fotballspilleren Erling Braut Haaland ble kveldens eneste doble vinner da han ble kåret til «Årets navn» og i tillegg vant «Utøvernes pris». Han ble altså ikke tildelt pris av Idrettsgallaens jury, men av folket og andre eliteutøvere. Tidligere landslagstrener i håndball, Marit Breivik ble tildelt hedersprisen.
Musikalske og kulturelle innslag var ved dansegruppen Kingwings Crew, Alexandra Rotan, Lord Rein Alexander, samt diverse forhåndsinnspilte innslag, blant annet om utøveres forberedelser til Special Olympics og en hyllest til Therese Johaug som la opp etter sesongen 2021–22.
| Idrettsgallaen 2023 var et arrangement hvor Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hedret de største idrettsnavnene og de beste prestasjonene, samt andre som gjorde en stor innsats for norsk idrett, i sportsåret 2022.
Prisutdelingen ble holdt i Hamar OL-amfi (CC Amfi) 7. januar 2023 og ble direktesendt på NRK. Nicolay Ramm var programleder. Arrangører var Norsk Tipping, NRK og Norges idrettsforbund.
Fotballspilleren Erling Braut Haaland ble kveldens eneste doble vinner da han ble kåret til «Årets navn» og i tillegg vant «Utøvernes pris». Han ble altså ikke tildelt pris av Idrettsgallaens jury, men av folket og andre eliteutøvere. Tidligere landslagstrener i håndball, Marit Breivik ble tildelt hedersprisen.
Musikalske og kulturelle innslag var ved dansegruppen Kingwings Crew, Alexandra Rotan, Lord Rein Alexander, samt diverse forhåndsinnspilte innslag, blant annet om utøveres forberedelser til Special Olympics og en hyllest til Therese Johaug som la opp etter sesongen 2021–22.
== Jury og avstemning ==
Hovedjuryen for Idrettsgallaen 2023 hadde Tore Øvrebø som leder, i tillegg til Karen-Marie Ellefsen, Hanne Haugland, Ola By Rise, Marit Bjørgen, Kjetil André Aamodt og Knut Holmann. Juryen nominerte utøvere og valgte vinnere i de fleste kategorier, foruten Årets navn som ble valgt etter en egen avstemning på NRKs nettsider og «Utøvernes pris» som ble kåret etter avstemning blant toppidrettsutøvere.
== Årets navn ==
Prisen ble delt ut etter avstemning av «folket» på NRKs hjemmesider. Fra en liste på 17 utøvere ble seks stående igjen til finalen på Idrettsgallaen.
== Kategorier, prisvinnere og nominerte ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmesiden til idrettsgallaen | Idrettsgallaen 2023 var et arrangement hvor Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hedret de største idrettsnavnene og de beste prestasjonene, samt andre som gjorde en stor innsats for norsk idrett, i sportsåret 2022. | 201,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerlof_Nettelhorst | 2023-02-04 | Gerlof Nettelhorst | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1643', 'Kategori:Lensherrer', 'Kategori:Menn'] | Gerlof Nettelhorst (–1643) var en livlandsk adelsmann som var lensherre i Norge.
Han stammet fra en gammel adelsslekt som var utbredt i Pommern, Preussen og Baltikum. Nettelhorst nevnes som hoffjunker 1599–1607 hos kong Christian IV, og reiste ofte sammen med ham, blant annet til Norge. I 1602 ledsaget han kongens bror Hans på hans russiske reise. Under Kalmarkrigen gjorde han tjeneste som kaptein, og fra 1628 var han oberstløytnant og sjef for Båhusiske infanteriregiment. Når lensherren på Båhus var fraværende, førte han ofte også kommandoen her.
| Gerlof Nettelhorst (–1643) var en livlandsk adelsmann som var lensherre i Norge.
Han stammet fra en gammel adelsslekt som var utbredt i Pommern, Preussen og Baltikum. Nettelhorst nevnes som hoffjunker 1599–1607 hos kong Christian IV, og reiste ofte sammen med ham, blant annet til Norge. I 1602 ledsaget han kongens bror Hans på hans russiske reise. Under Kalmarkrigen gjorde han tjeneste som kaptein, og fra 1628 var han oberstløytnant og sjef for Båhusiske infanteriregiment. Når lensherren på Båhus var fraværende, førte han ofte også kommandoen her.
== Lensherre og godseier ==
I 1609 ble han forlent med Idd og Marker len, som han ble sittende med til sin død i 1643, men bodde for det meste på setegården Os i Halden. Hans selvrådighet skal ha fremkaldt klager fra bønder og andre, men han ble allikevel betrodd både offentlige og private gjøremål.Nettelhorst skrev seg til flere steder, hvoriblant Os, Bergby, Holleby og Evje i Smaalenene. Han var gift først med Anne Due af Gedsholm, senere med Viveke Bielke, en søster til kansler Jens Bjelke. Nettelhorst døde i 1643, og ble bisatt i Berg kirke ved Frederikshald (Halden). Hans våpenskjold ses på altertavlen i samme kirke.
== Referanser == | Gerlof Nettelhorst (–1643) var en livlandsk adelsmann som var lensherre i Norge. | 201,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samiske_geografiske_navn_i_Os | 2023-02-04 | Samiske geografiske navn i Os | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over samiske stedsnavn i Innlandet', "Kategori:Os' geografi (Innlandet)"] | Samiske geografiske navn i Os (knr 3430) angir stedsnavn i Os kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner.
De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Os kommune.
| Samiske geografiske navn i Os (knr 3430) angir stedsnavn i Os kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner.
De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Os kommune.
== Samiske stedsnavn ==
Steder knyttet til forskjellig geografisk lokalitet har to oppføringer selv om navnene er like.
Hver oppføring kan ha flere forskjellige navn.
== Eksterne lenker ==
Sámi giellatekno: Sett om stadnamn | Samiske geografiske navn i Os (knr 3430) angir stedsnavn i Os kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. | 201,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bundesliga_2022%E2%80%932023 | 2023-02-04 | Bundesliga 2022–2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bundesliga 2022/23', 'Kategori:Fotball i 2022', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Pågående sportssesonger', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2022', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2023'] | Bundesliga 2022–2023 er den 60. sesongen i Bundesliga. Regjerende mestere er Bayern München. De nyopprykkede lagene er Schalke 04 og Werder Bremen.
| Bundesliga 2022–2023 er den 60. sesongen i Bundesliga. Regjerende mestere er Bayern München. De nyopprykkede lagene er Schalke 04 og Werder Bremen.
== Klubbinfo ==
=== Hovedtrenere ===
=== Trenerbytter ===
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Terminliste ==
Terminlisten for sesongen 2022-23. Tidspunkt for kamper vil endres etter hvert som TV-overføringer blir satt opp.
== Resultattabell ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | |1|1|0|0|6|1|3|farge=gull}} | 201,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Conquering_Power | 2023-02-04 | The Conquering Power | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Conquering Power er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rex Ingram.
| The Conquering Power er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rex Ingram.
== Handling ==
Etter å ha mistet faren sin, flytter en playboy inn hos sin merkelige onkel. Men onkelen forsøker snart å narre ham ut av arven han har mottatt etter den avdøde faren sin.
== Skuespillere ==
Alice Terry som Eugenie Grandet
Rudolph Valentino som Charles Grandet
Ralph Lewis som Père Grandet
Carrie Daumery som Madame Grandet
Bridgetta Clark som Madame des Grassins
Mark Fenton som
Ward Wing som Adolphe des Grassins
Eric Mayne som Victor Grandet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Conquering Power på Internet Movie Database
(nl) The Conquering Power på MovieMeter | The Conquering Power er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rex Ingram.Catalog|besøksdato=2023-01-08|verk=catalog. | 201,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Advokat | 2023-02-04 | Advokat | ['Kategori:Advokater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Snevre artikler'] | Advokat (tidligere kalt sakfører) er en tittel på en jurist som har bevilling fra staten til å yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom å gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker. I praksis spesialiserer advokater seg ofte på en bestemt type virksomhet og et mer avgrenset rettslig område; typisk kan noen advokater fokusere på å gi rettslige råd utenfor rettergang i forretningsjuridiske spørsmål og sjelden opptre ved domstolene, mens andre kan fokusere på å opptre som forsvarere i straffesaker.
Kravene til advokatbevilling omfatter typisk juridisk embetseksamen og, avhengig av land, praksis som advokatfullmektig eller lignende, en eksamen eller videreutdanning, eller en kombinasjon av dette. I Norge hadde advokater tradisjonelt et monopol på å yte rettslig bistand, men dette monopolet ble avskaffet med advokatloven av 2022 som legger opp til at alle jurister skal kunne yte rettslig bistand. I Norge kreves det fortsatt som utgangspunkt advokatbevilling for å være prosessfullmektig ved domstolene, men retten kan gi andre jurister tillatelse i den enkelte sak. Per 2022 var rundt 30% av norske jurister også advokater; adgangen til å ha passiv advokatbevilling faller bort med den nye advokatloven, og loven legger dermed opp til en ytterligere innskrenking av hvilke jurister som kan bruke advokattittelen, samtidig som tittelen jurist blir beskyttet som den vanlige tittelen for juridiske profesjonsutøvere som ikke utøver advokatvirksomhet.
| Advokat (tidligere kalt sakfører) er en tittel på en jurist som har bevilling fra staten til å yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom å gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker. I praksis spesialiserer advokater seg ofte på en bestemt type virksomhet og et mer avgrenset rettslig område; typisk kan noen advokater fokusere på å gi rettslige råd utenfor rettergang i forretningsjuridiske spørsmål og sjelden opptre ved domstolene, mens andre kan fokusere på å opptre som forsvarere i straffesaker.
Kravene til advokatbevilling omfatter typisk juridisk embetseksamen og, avhengig av land, praksis som advokatfullmektig eller lignende, en eksamen eller videreutdanning, eller en kombinasjon av dette. I Norge hadde advokater tradisjonelt et monopol på å yte rettslig bistand, men dette monopolet ble avskaffet med advokatloven av 2022 som legger opp til at alle jurister skal kunne yte rettslig bistand. I Norge kreves det fortsatt som utgangspunkt advokatbevilling for å være prosessfullmektig ved domstolene, men retten kan gi andre jurister tillatelse i den enkelte sak. Per 2022 var rundt 30% av norske jurister også advokater; adgangen til å ha passiv advokatbevilling faller bort med den nye advokatloven, og loven legger dermed opp til en ytterligere innskrenking av hvilke jurister som kan bruke advokattittelen, samtidig som tittelen jurist blir beskyttet som den vanlige tittelen for juridiske profesjonsutøvere som ikke utøver advokatvirksomhet.
== Etymologi ==
Ordet advokat kommer, via gammelfransk avocat, fra latin advocātus (en som er kalt til å hjelpe), fra advocō (å tilkalle). Begrepet betyr altså en som handler eller snakker på vegne av andre i en rettssak eller lignende. Det engelske ordet advocate er etter vanlig norsk språkbruk bredere enn det norske ordet advokat. I henhold til engelsk språkbruk er ordet både et verb (to advocate = å støtte eller å kjempe for) og et substantiv (an advocate = en støttespiller eller forkjemper).
== Sverige ==
I Sverige må advokater være medlem av Sveriges advokatsamfund. Er man ikke medlem, har man heller ikke rett til å kalle seg advokat. Advokater må følge Advokatsamfundets regler om god advokatskikk. Advokatsamfundet kan velge å utestenge medlemmer, hvilket innebærer at yrket er selvregulert på en måte som savner motsvarighet i landet. Utestengning som besluttes av en særskilt disiplinnevnd kan skje i henhold til 8. kapittel § 7 i rättegångsbalken om advokaten uppsåtligen gjør urett eller allers förfar uredelig.Advokatsamfundet bevilger medlemskap for en person som har svensk juridisk eksamen, med en normalstudietid på fire og et halvt år, samt praktisk juridisk virksomhet i minst fem år. Fra den 1. januar 2011 ble kravet senket til tre års praktisk erfaring for å redusere forskjellene mot øvrige europeiske land. For medlemskap i Advokatsamfundet kreves fra og med 2004 godkjent advokateksamen. Eksamen administreres av Advokatsamfundet og avlegges muntlig foran eksaminatorer samt sensorer. Kostnaden for eksamen inklusive obligatoriske kurs går til omkring 50 000 kroner og skal ifølge Advokatsamfundets stadgar bekostes av det advokatfirma ved hvilket søkeren er virksom. Advokatene og Advokatsamfundet er bundet av regler om advokater som finnes i 8. kapittel i rättegångsbalken.
Sverige har ikke advokattvang, hvilket innebærer at en person som skal opptre i domstolene ikke er tvunget til å gjøre det gjennom prosessfullmektig. I Sverige råder heller ikke advokatmonopol, hvilket innebærer at hvem som helst kan opptre for domstolene som fullmektig eller representere andre personer. Derimot må en offentlig forsvarer, som betales med offentlige ytelser, være advokat.
== Norge ==
I Norge er bruken av advokat-begrepet helst knyttet til en person med juridisk embedseksamen (cand.jur.) eller master i rettsvitenskap med advokatbevilling som yter juridiske tjenester (rettshjelp) overfor en klient, normalt i form av rådgivning og/eller representasjon overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter eller representasjon overfor andre private parter.
Fra 1848 til 1965 var tittelen sakfører. Før næringen ble fri i 1848 var tittelen prokurator og advokatene var offentlige embedsmenn.
I Norge, som i andre land, er det bestemt i lov og forskrift hvem som har rett til å benytte tittelen advokat og hvilke rettigheter og plikter dette innebærer. Før 1992 var det vanlig å snakke om et «advokatmonopol», men fra 1992 har alle personer med juridisk embetseksamen/det juridiske profesjonsstudiet rett til å yte rettshjelp på nærmere vilkår; jurister uten advokatbevilling må imidlertid ha «særskilt tillatelse fra retten i den enkelte sak» for å være prosessfullmektig ved rettergang.
Det finnes i andre land bestemmelser som delvis er ulike dem som gjelder for advokater i Norge. For eksempel er advokatyrket i Storbritannia delt opp i to ulike kategorier: én form er barrister, som representerer klienter overfor domstolene, og en annen form er solicitor, som bistår klientene utenfor domstolene.
=== Advokatbevilling ===
I Norge er det domstolloven av 13. august 1915 nr. 5, kapittel 11, og advokatforskriften av 20. desember 1996 nr. 1161 som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet.
Domstollovens utgangspunkt er at alle som utøver rettshjelpvirksomhet må ha advokatbevilling. Rettshjelpvirksomhet defineres i loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolloven § 218. På visse vilkår gjelder det imidlertid enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd. Det praktisk viktigste unntaket er at «den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp».
Advokatbevilling gis av det statlige organet Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf. § 220. For å kunne motta slik advokatbevilling må den som søker bevilling dokumentere at alle de følgende vilkår er oppfylt:
Inneha juridisk embedseksamen
Være minst 20 år gammel
Ha minst to års godkjent praksis på fulltid som advokatfullmektig, dommerfullmektig, politifullmektig eller universitetslærer i rettsvitenskap
Ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg prosedyreerfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre rettssaker av et visst omfang
Ha gjennomført Advokatkurset ved Juristenes Utdanningssenter, som går over 46 undervisningstimer samt må tilhørende advokateksamen bestås
Ha hederlig vandel dokumentert ved politiattest.Juridisk embedseksamen kan tas ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, og Universitetet i Tromsø. Studiet tar normalt fem år.
Advokatlovutvalget foreslo at vilkårene for advokatbevilling skal være juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap), tre års praksis som jurist og gjennomført praktisk og teoretisk advokatutdanning på minst 30 studiepoeng; utvalget foreslo at all juridisk praksis skal kvalifisere som praksis, f.eks. også arbeid med juridisk saksbehandling, og at hensynene til bredde primært skal ivaretas i jusstudiet og advokatutdanningen.En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og så lenge denne pågår, å stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten måtte pådra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak. I tillegg plikter advokaten å betale et årlig bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Personer som innehar advokatbevilling plikter å melde fra til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet før man setter i gang med å utøve egen advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen).
I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer retten til å kunne praktisere som advokat i hele EØS-området.
=== Opptreden i rettergang ===
Det gjelder i Norge ingen plikt til å la seg bistå av en advokat, verken overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter. En part kan prosedere saken sin selv eller overlate den til en prosessfullmektig. Retten kan imidlertid «tilbakevise» prosessfullmektigen dersom retten finner vedkommende uskikket. Likedan kan retten pålegge en part å stille med prosessfullmektig dersom parten ikke er i stand til å fremstille sin sak. For Høyesterett må prosessfullmektigen være advokat. Slik vil en part som ikke kan fremstille sin sak, kunne bli pålagt å engasjere advokat for Høyesterett.
En advokat kan la en advokatfullmektig føre saken på sine vegne i retten. Det er da formelt fortsatt advokaten selv som er ansvarlig i saken.
=== Etikk og regler for god advokatskikk ===
Det stilles krav til en advokats etikk. Enhver advokat plikter å opptre i samsvar med «Regler for god advokatskikk», som fremgår av advokatforskriftens kapittel 11, som også betegnes som de advokatetiske regler. Av særlig viktighet er kravene til advokatenes uavhengighet og taushetsplikt.
Advokatforskriften stiller også særlige krav til advokaters regnskapsførsel og behandling av betrodde midler som tilhører klientene (klientmidler).
En advokat skal være uavhengig av egen klient og kan ikke motta honorar basert på oppnådd resultat i oppdraget. En advokat har også rett til å ikke bli identifisert med klienten eller klientens meninger, og skal kunne uttrykke klientens meninger uten at dette tillegges advokatens egne.
=== Advokatforeningen ===
Selv om det ikke foreligger noen plikt til medlemskap, er nesten alle advokater i Norge medlem av Den Norske Advokatforening. Per desember 2009 hadde Advokatforeningen 7334 medlemmer. De som er medlem av foreningen skal markere dette med «M.N.A», «MNA» eller «Medlem av Advokatforeningen».
== Se også ==
Disiplinærsystemet
== Referanser ==
== Litteratur ==
Harald Espeli og Harald Rinde Advokatene, kapittel 1 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523
== Eksterne lenker ==
(en) Lawyers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lawyer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Utdanning.no:Advokat Yrkesbeskrivelse av advokat.
(no) Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
(no) jus.no – en portal som samler informasjon fra Juristforbundet.no, Advokatforeningen.no, Juristkontakt.no, Advokatbladet.no og Juskurs.no. | Den nye advokat (originaltittel: The Conquest of Canaan) er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Roy William Neill.Catalog|besøksdato=2023-01-08|verk=catalog. | 201,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Die_Verschw%C3%B6rung_zu_Genua | 2023-02-04 | Die Verschwörung zu Genua | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tyske stumfilmer'] | Die Verschwörung zu Genua er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Leni.
| Die Verschwörung zu Genua er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Leni.
== Skuespillere ==
Wilhelm Diegelmann som Andrea Doria
Maria Fein som Julia Imperiali
Fritz Kortner som Gianettino
Hans Mierendorff som Fiesco
Erna Morena som Leonore
Ilka Grüning som Matrone
Magnus Stifter som Verrino
Lewis Brody som Mulay Hassan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Die Verschwörung zu Genua på Internet Movie Database | Die Verschwörung zu Genua er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Leni. | 201,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Corinthian_Jack | 2023-02-04 | Corinthian Jack | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921'] | Corinthian Jack er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Walter Courtney Rowden.
| Corinthian Jack er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Walter Courtney Rowden.
== Skuespillere ==
Victor McLaglen - Jack Halstead
Kathleen Vaughan - Nyra Seaton
Warwick Ward - Philip Tenbury
Dorothy Fane - Lady Barbara
Malcolm Tod - Lord Walsham
Conway Dixon - Col Dane
William Lenders - Weare
Roy Raymond - Mike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Corinthian Jack på Internet Movie Database | Corinthian Jack er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Walter Courtney Rowden.Alan Goble. | 201,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Courage_(1921) | 2023-02-04 | Courage (1921) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Courage er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Sidney Franklin.
| Courage er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Sidney Franklin.
== Handling ==
I Skottland besøker Stephan Blackmoore, en ung ektemann og far som sliter med utformingen av en ny oppfinnelse, sin tidligere arbeidsgiver Angus Ferguson. Men kort tid før Stephan kommer frem blir Angus drept av sønnen, Bruce, som forsøker å stjele fra ham. Stephan blir snart uskyldig anklaget og fengslet for å ha begått dette mordet.
Men hans kone, Jean, fortsetter arbeidet med å perfeksjonere oppfinnelsen hans, og forblir trofast mot Stephan, til tross for at han blir kurtisert av en velstående mann av større sosial klasse. Men når hun nesten har gitt opp, tilstår den virkelige morderen, noe som resulterer i Stephans løslatelse fra fengsel - og hans gjenforening med Jean.
== Skuespillere ==
Naomi Childers som Jean Blackmoore
Sam De Grasse som Stephan Blackmoore
Lionel Belmore som Angus Ferguson
Adolphe Menjou som Bruce Ferguson
Lloyd Whitlock som Chester
Alec B. Francis som McIntyre
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Courage på Internet Movie Database | Courage er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Sidney Franklin.Catalog|besøksdato=2023-01-08|verk=catalog. | 201,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cousin_Kate_(film) | 2023-02-04 | Cousin Kate (film) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Cousin Kate er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Lucille McVey.
| Cousin Kate er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Lucille McVey.
== Handling ==
Amy Spencer er forlovet med artisten Heath Desmond, som misliker organisert religion. James Bartlett, en pastor som også er forelsket i Amy, påvirker henne til å snu seg mot Heath, og forlovelsen deres blir snart avbrutt. Kate Curtis, en roman-forfatter hvis syn på kjærlighet anses av hennes slektninger for å være ukonvensjonelle, blir kalt inn for å løse problemene deres.
Men Kate møter Heath på toget, og de to - som ikke kjenner hverandres virkelige identitet enda - blir tilsynelatende forelsket i hverandre. Kate søker kort tid senere tilflukt i Heaths hjem under en storm. Amy dukker også opp og Kate, til Heaths forferdelse, innrømmer at hun tidligere bare hadde uskyldig flørtet litt med ham på toget.
== Skuespillere ==
Alice Joyce som Kate Curtis
Gilbert Emery som Heath Desmond
Beth Martin som Amy Spencer
Inez Shannon som Mrs. Spencer
Leslie Austin som Reverend James Bartlett
Freddie Verdi som Bobby
Frances Miller som Jane
Henry Hallam
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cousin Kate på Internet Movie Database
(en) Cousin Kate på AllMovie | Cousin Kate er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Lucille McVey.Catalog|besøksdato=2023-01-08|verk=catalog. | 201,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crazy_to_Marry | 2023-02-04 | Crazy to Marry | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Crazy to Marry er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.
| Crazy to Marry er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.
== Handling ==
Dr. Hobart Hupp tror han kan kurere alle kriminelle ved hjelp av kirurgi, og eksperimenterer på Dago Red - som har blitt lovet frihet hvis operasjonen er vellykket. Hobart kjører til bryllupet sitt som skal holdes senere samme dag, uvitende om at hans forlovede Estrella De Morgan, faktisk er forelsket i den unge Arthur Simmons.
Underveis møter Hobart den sjarmerende Annabelle, men foreldrene hennes krever at hun skal gifte seg med en passende mann som de har valgt ut for henne. Men hun blir snart langt mer interessert i Hobart.
== Skuespillere ==
Roscoe 'Fatty' Arbuckle som Dr. Hobart Hupp
Lila Lee som Annabelle Landis
Laura Anson som Estrella De Morgan
Edwin Stevens som Henry De Morgan
Lillian Leighton som Sarah De Morgan
Bull Montana som Dago Red
Allen Durnell som Arthur Simmons
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Crazy to Marry på Internet Movie Database
(en) Crazy to Marry på AllMovie | Crazy to Marry er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James Cruze.Catalog|besøksdato=2023-01-08|verk=catalog. | 201,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crossing_Trails | 2023-02-04 | Crossing Trails | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Crossing Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clifford Smith.
| Crossing Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clifford Smith.
== Skuespillere ==
Pete Morrison som Jim Warren
Esther Ralston som Helen Stratton
John Hatton som Buster Stratton
Lew Meehan som Murphy
Hal Taliaferro som Peter Marcus
J.B. Warner som Devine
Billie Bennett som Mrs Warren
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Crossing Trails er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Clifford Smith.Catalog|besøksdato=2023-01-08|verk=catalog. | 201,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Cup_of_Life_(film) | 2023-02-04 | The Cup of Life (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | The Cup of Life er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rowland V. Lee.
| The Cup of Life er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rowland V. Lee.
== Handling ==
Den beryktede smugleren Bully Brand som opererer fra Singapore har et vakkert perlekjede som blir ønsket av den kinesiske kjøpmannen Chan Chang for å gi til datteren Pain, som han hadde adoptert.
Warren Bradford, som Brand er verge for, kommer tilbake fra college og forelsker seg i Changs adopterte datter. Men på grunn av en rekke misforståelser fremsetter Chang en drapstrussel mot Brand.
== Skuespillere ==
Niles Welch
Madge Bellamy som Pain
Hobart Bosworth som 'Bully' Brand
Tully Marshall som Chan Chang
Monte Collins som Larry Donovan
May Wallace som Mollie
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Cup of Life på Internet Movie Database | The Cup of Life er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Rowland V. Lee. | 201,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1941 | 2023-02-04 | Radioåret 1941 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1941', 'Kategori:Politikk i 1941', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1941 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1941.
| Radioåret 1941 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1941.
== Hendelser ==
2. august – Inndragning av radioapparater begynner i store deler av Norge. Fra 10. september er det i hele landet forbudt for andre enn NS-medlemmer å ha radio.
8. desember – Dagen etter angrepet på Pearl Harbor holder USAs president, Franklin D. Roosevelt talen kalt "Infamy Speech" til hele Kongressen klokken 17:30 GMT). Talen ble sendt på USAs fire store radioselskapene, og får den største andelen amerikanske radiolyttere noensinne, da over 81 % av hjemmene slo på radioen..
== Fødsler ==
== Referanser == | Radioåret 1941 er en oversikt over radioprogram, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1941. | 201,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avis%C3%A5ret_1955 | 2023-02-04 | Avisåret 1955 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Avisår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1955', 'Kategori:Politikk i 1955'] | Avisåret 1955 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1955.
| Avisåret 1955 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1955.
== Hendelser ==
Narvesenprisen tildeles til Gösta Hammarlund, Dagbladet
== Opprettelser ==
Flypostavisen Nytt fra Norge var en ukeavis beregnet på nordmenn i utlandet som som ble grunnlagt i 1954 etter et stortingsvedtak. Den ble utgitt av en stiftelse der Utenriksdepartementet og en rekke organisasjoner sto bak.
The Village Voice, noen ganger forkortet til The Voice, er en amerikansk gratisavis grunnlagt i 1955 av Dan Wolf, Ed Fancher og Norman Mailer.
== Nedleggelser ==
Haugaland Arbeiderblad var en avis i Haugesund som startet i 1907 under navnet Arbeiderbladet og ble innlemmet i Rogalands Avis i 1955.
== Fødsler ==
== Referanser == | Avisåret 1955 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1955. | 201,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avis%C3%A5ret_1957 | 2023-02-04 | Avisåret 1957 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1956', 'Kategori:Avisår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1957', 'Kategori:Politikk i 1957'] | Avisåret 1957 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1957.
| Avisåret 1957 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1957.
== Hendelser ==
Narvesenprisen tildeles Jorunn Johnsen, Aftenposten
Hirschfeldprisen tildeles Thor Frette (NRK Vadsø) og Kristian Olsen (Lofotposten), for arbeid til fremme av samenes berettigede interesser.
== Etableringer ==
Les Nouvelles de Tahiti var en dagsavis som utgis i Papeete i Fransk Polynesia. Avisen ble startet i 1957 og gikk inn i 2014.
Pyongyang Sinmun (Pyongyang Nyheter) er en nordkoreansk avis, etablert 1. juni 1957 av Kim Il-sung.
== Nedleggelser ==
Fylkestidende for sogn og fjordane var en norsk avis som ble utgitt i Florø i Sogn og Fjordane fra 1872 til 1957.
Sogningen var en avis som ble utgitt i Vik i Sogn og Fjordane. Avisa kom ut første gang i 1897 og ble i 1957 Sogns Avis kjøpt opp og videreført i Sogningen/Sogns Avis som etter ytterliggere oppkjøp inngår i Sogn Avis.
== Fødsler ==
== Referanser == | Avisåret 1957 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1957. | 201,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volpiano_Volpi | 2023-02-04 | Volpiano Volpi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1629', 'Kategori:Fødsler i 1559', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', "Kategori:Linjen d'Estouteville", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Como'] | Volpiano Volpi, også Ulpiano Volpi (født i 1559 i Como; død 10. mars 1629 i Roma) var en italiensk katolsk geistlig, erkebiskop av Chieti og biskop av Novara.
| Volpiano Volpi, også Ulpiano Volpi (født i 1559 i Como; død 10. mars 1629 i Roma) var en italiensk katolsk geistlig, erkebiskop av Chieti og biskop av Novara.
== Biografi ==
Han ble utnevnt til erkebiskop av Chieti den 11. mars 1609, og ble bispeviet den 5. april samme år av kardinal Michelangelo Tonti, biskop av Cesena, og medkonsekrantene erkebiskop Domenico Rivarola og Alessandro Borghi som var emeritert biskop av Sansepolcro.
Den 16. desember 1615 gav Volpiano Volpi avkall på erkebispedømmet Chieti. Pave Paul V gjorde ham så den 12. november 1619 ztil biskop av Novara med personlig tittel som erkebiskop.
Den 24. juli 1621 ble erkebiskop Volpiano Volpi utnevnt til apostolisk datarius. Han tok per stedfortreder den 2. juni 1620 bispedømmet Novara i besittelse, men han bosatte seg aldri der. I hans sted var det hans nevø Giovanni Pietro Volpi, titulærbiskop av Salona, som ledet bispedømmet, og som overtok som ordinær biskop der etter Volpiano Volpis død.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
Pave Julius II (1443-1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
Pave Leo X (1475-1521) *1513
Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531
Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
Pave Pius V (1504-1572) * 1556
Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (ca 1535-1600) *1566
Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
Patriark Fabio Biondi (?-1618) *1588
Kardinal Michelangelo Tonti (1566-1722) *1608
Erkebiskop Volpiano Volpi (ca 1559-1629) *1609
== Referanser == | Volpiano Volpi, også Ulpiano Volpi (født i 1559 i Como; død 10. mars 1629 i Roma) var en italiensk katolsk geistlig, erkebiskop av Chieti og biskop av Novara. | 201,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Nielsdatter_Gyldenl%C3%B8ve | 2023-02-04 | Margrethe Nielsdatter Gyldenløve | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoffdamer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lensherrer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Margrethe Nielsdatter Gyldenløve var en norsk adelsdame, som var lensherre i Nord-Norge.
Hun var datter av riksråd Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottesdotter Rømer og var en i periode hoffdame for dronning Elisabeth i København. Her møtte hun formentlig adelsmannen Vincens Lunge, som hun giftet seg med. Margrethe har vært et godt parti for en eiendomsløs og ærgjerrig ung adelsmann som Lunge. Paret fikk flere barn.
Etter at ektemannen ble slått ihjel i 1536, ble Margrethe boende på Lungegaarden i Bergen og mottok samme år forlening av Apostelkirkens gods. Året etter mottok hun følgebrev på Tromsø len.1540 giftet hun seg på nytt, denne gang med lavaldelsmann og lensherre i Norge, Jens Splid.
| Margrethe Nielsdatter Gyldenløve var en norsk adelsdame, som var lensherre i Nord-Norge.
Hun var datter av riksråd Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottesdotter Rømer og var en i periode hoffdame for dronning Elisabeth i København. Her møtte hun formentlig adelsmannen Vincens Lunge, som hun giftet seg med. Margrethe har vært et godt parti for en eiendomsløs og ærgjerrig ung adelsmann som Lunge. Paret fikk flere barn.
Etter at ektemannen ble slått ihjel i 1536, ble Margrethe boende på Lungegaarden i Bergen og mottok samme år forlening av Apostelkirkens gods. Året etter mottok hun følgebrev på Tromsø len.1540 giftet hun seg på nytt, denne gang med lavaldelsmann og lensherre i Norge, Jens Splid.
== Referanser == | Margrethe Nielsdatter Gyldenløve var en norsk adelsdame, som var lensherre i Nord-Norge. | 201,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Marie_Le_Vert | 2023-02-04 | Jean-Marie Le Vert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske offiserer', 'Kategori:Franskpolynesiske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1959', "Kategori:Linjen d'Estouteville", 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Papeete', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Marie Charles André Le Vert (født 9. april 1959 i Papeete på Tahiti i Fransk Polynesia) er en fransk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bordeaux.
| Jean-Marie Charles André Le Vert (født 9. april 1959 i Papeete på Tahiti i Fransk Polynesia) er en fransk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bordeaux.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jean-Marie Le Vert er sønn av Jean Le Vert, som var leder av PTT-telekommunikasjonssenteret i Papeete, og Anne-Marie Postaire Le Marais, lærerinne.
Han slo først inn på en løpebane som offiser i den franske marine, før han studerte teologi.
=== Prest ===
Den 10. oktober 1987 ble han presteviet.Han ble i 1995 inkardinert i erkebispedømmet Tours.
=== Hjelpebiskop i Meaux ===
Pave Benedikt XVI utnevnte ham den 21. november 2005 til titulærbiskop av Simidicca og hjelpebiskop i Meaux. Erkebiskopen av Tours, kardinal Jean Marcel Honoré, bispeviet ham den 8. januar året etter; medkonsekratorer var biskop Albert-Marie de Monléon O.P., biskop av Meaux, og André Armand Vingt-Trois, erkebiskop av Paris.
=== Biskop av Quimper ===
Den 7. desember 2007 ble han utnevnt til biskop av Quimper.
Han kom i sentrum for kontroverser som kulminerte i 2014 og førte til at generalvikaren og deretter to prester i bisperådet gikk av. Erkebiskopen av Rennes, Pierre d'Ornellas, dro dit for å løse en situasjon som ble beskrevet av bispedømmet som et spørsmål om «dyp sykdom» («malaise profond»).. Biskop Le Vert ble særlig bebreidet for den innflytelse han skulle ha overlatt til folk rundt ham, dom ble ansett å ha vært til skade. Til slutt ga pave Frans ham den 12. mai 2014 om å frasi seg å utøve av sin tjeneste uten tidsbegrensning, av helsemessige årsaker. Samme dag ble Philippe Gueneley, biskop emeritus av Langres betrodd ledelsen av bispedømmet som apostolisk administrator.Pave Frans innvilget den 22. januar 2015 hans avskjed. Årsaken til hans tilbaketreden var uovervinnelige spenninger mellom biskop Le Vert og størstedelen av bispedømmets geistlighet.Jean-Marie Le Vert sluttet seg deretter til erkebispedømmet i Bordeaux for et «midlertidig pastoralt samarbeid»..
Den 1. januar 2016 utnevnte Dominique Marie Jean Rey, biskop av Fréjus-Toulon, ham til kommissær for den offentlige troendessammenslutning av bispedømmerett Fraternité Molokai, og likeså for sammenslutningen Servantes de la Présence de Dieu og biskoppelig delegat til å ledage foreningen Points-Cœur.
=== Hjelpebiskop i Bordeaux ===
Psve Fransutnevnte ham den 9. mars 2018 til titulærbiskop av Briançonnet og til hjelpebiskop i Bordeaux.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
Pave Julius II (1443-1513) *1481
Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
Pave Paul III (1468-1549) *1519
Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621 *1604
Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
Kardinal Antonio (Marcello) Barberini den eldre, O.F.M. Cap. (1569-1646) *1625
Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663) *1644
Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625-1695) *1651
Erkebiskop Louis-Antoine de Noailles (1651-1729) *1679
Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure 1644-1723) *1699
Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690-1750) *1722
Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703-1781) *1741
Biskop César-Guillaume de La Luzern (1738-1821) *1770
Erkebiskop Gabriel Cortois de Pressigny (1745-1823) *1786
Erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélen (1778-1839) *1817
Biskop Louis-Charles Féron (1794-1879) *1834
Biskop Pierre-Alfred Grimardias (1818-1896) *1866
Kardinal Guillaume-Marie-Romain Sourrieu (1825-1899) *1882
Kardinal Léon-Adolphe Amette (1850-1920) *1899
Biskop Bishop Benjamin-Octave Roland-Gosselin (1870-1952) *1919
Kardinal Paul-Marie-Alexandre Richaud (1887-1968) *1934
Kardinal Paul Gouyon (1910-2000) *1957
Kardinal 'Jean Marcel Honoré (1920-2013) *1972
Biskop Jean-Marie Le Vert (1959- ) *2006
== Referanser == | Jean-Marie Charles André Le Vert (født 9. april 1959 i Papeete på Tahiti i Fransk Polynesia) er en fransk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bordeaux. | 201,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Rosendal | 2023-02-04 | Kristin Rosendal | ['Kategori:Alumni fra Europa-colleget', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Personer tilknyttet Fridtjof Nansens Institutt'] | Kristin Rosendal (født 1962) er en norsk statsviter, som er forsker I ved Fridtjof Nansens Institutt.
Hun tok diplom (mastergrad) i politiske og administrative studier ved Europa-colleget i 1986 og ble cand.polit. i statsvitenskap ved UiO i 1989. I 1999 ble hun dr.polit. ved UiO, og hun fikk professorkompetanse i 2007. Hun har arbeidet ved Fridtjof Nansens Institutt siden 1989, og ble seniorforsker i 1999 og forsker I i 2007. Hun var forskningsleder ved instituttet 2014–2020 og konstituert direktør ved instituttet i 2018.
Hun forsker på utviklingen, iverksettingen og interaksjonen mellom internasjonale regimer knyttet til miljø og handel, herunder spørsmål knyttet til biologisk mangfold, fornybar energi, naturforvaltning, bioteknologi og genetiske ressurser.
| Kristin Rosendal (født 1962) er en norsk statsviter, som er forsker I ved Fridtjof Nansens Institutt.
Hun tok diplom (mastergrad) i politiske og administrative studier ved Europa-colleget i 1986 og ble cand.polit. i statsvitenskap ved UiO i 1989. I 1999 ble hun dr.polit. ved UiO, og hun fikk professorkompetanse i 2007. Hun har arbeidet ved Fridtjof Nansens Institutt siden 1989, og ble seniorforsker i 1999 og forsker I i 2007. Hun var forskningsleder ved instituttet 2014–2020 og konstituert direktør ved instituttet i 2018.
Hun forsker på utviklingen, iverksettingen og interaksjonen mellom internasjonale regimer knyttet til miljø og handel, herunder spørsmål knyttet til biologisk mangfold, fornybar energi, naturforvaltning, bioteknologi og genetiske ressurser.
== Referanser == | Kristin Rosendal (født 1962) er en norsk statsviter, som er forsker I ved Fridtjof Nansens Institutt. | 201,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dniprostrykene | 2023-02-04 | Dniprostrykene | ['Kategori:35°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnipro (elv)', 'Kategori:Fosser i Europa', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Ukrainas geografi'] | Dniprostrykene (ukrainsk: Дніпрові пороги, Dniprovi porohy) var de historiske strykene på elva Dnipro i Ukraina, sammensatt av blottlagt granitt, gneis og andre typer berggrunn på Det ukrainske skjoldet. Strykene begynte nedenfor byen Dnipro, der elven svinger mot sør. Elven falt 50 meter på 66 kilometer, og endte før byen Zaporizjzja (hvis navn betyr «stedet bortenfor strykene»). Det var ni store stryk (noen kilder oppgir et mindre antall), omtrent 30–40 mindre stryk og 60 øyer og holmer. Strykene hindret navigeringen på elven nesten totalt.
Etter at vannkraftverket DniproHES ble bygget ved Zaporizjzja i 1932, ble strykene oversvømmet av Dniproreservoaret.
| Dniprostrykene (ukrainsk: Дніпрові пороги, Dniprovi porohy) var de historiske strykene på elva Dnipro i Ukraina, sammensatt av blottlagt granitt, gneis og andre typer berggrunn på Det ukrainske skjoldet. Strykene begynte nedenfor byen Dnipro, der elven svinger mot sør. Elven falt 50 meter på 66 kilometer, og endte før byen Zaporizjzja (hvis navn betyr «stedet bortenfor strykene»). Det var ni store stryk (noen kilder oppgir et mindre antall), omtrent 30–40 mindre stryk og 60 øyer og holmer. Strykene hindret navigeringen på elven nesten totalt.
Etter at vannkraftverket DniproHES ble bygget ved Zaporizjzja i 1932, ble strykene oversvømmet av Dniproreservoaret.
== Historiske omtaler ==
Dniprostrykene var en del av handelsruten til væringene, og ble først nevnt i Nestorkrøniken. Ruten ble trolig etablert på slutten av 700- og begynnelsen av 800-tallet, og fikk større betydning fra 900-tallet til den første tredjedelen av 1000-tallet. På Dnipro måtte de reisende dra og buksere skipene sine forbi syv stryk, hvor de måtte være på vakt for overfall fra petsjeneger-nomadene.Strykene ble nevnt i keiser Konstantin VIIs verk De administrando imperio og i Igor-kvadet.
== Strykenes navn ==
I ukrainsk tradisjon fantes det ni større stryk (nevnt i strømretningen som vist på kartet til høyre):
Kodatskyj porih (ukrainsk: Кодацький поріг). Kodak-festningen sto tidligere i nærheten av dette stryket.
Surskyj porih (ukrainsk: Сурський поріг). Nesten alle steinene i dette stryket var under vann.
Lokhanskyj porih (ukrainsk: Лоханський поріг)
Dzvonetskyj porih (ukrainsk: Дзвонецький поріг)
Nenasytetskyj porih, eller Nenasyts (ukrainsk: Ненаситецький поріг, Ненаситець, «umettelig»), eller Revutsjyj (ukrainsk: Ревучий, «brølende»). Det største og farligste av strykene, kalt Peklo (Пекло); «Helvete» av lokalbefolkningen. 2,4 kilometer lang og over 1 kilometer bred. Dets brøl kunne høres flere kilometer unna.
Vovnyzkyj porih (ukrainsk: Вовнизький поріг)
Budylskyj porih (ukainsk: Будильський поріг)
Lysjnij porih (ukrainsk: Лишній поріг, «overflødig»). Mest sannsynlig navngitt slik fordi det var det minst farlige, og utgjorde nesten ingen problemer for navigasjonen.
Vilnyj porih (ukrainsk: Вільний поріг, «kostnadsfri»)Noen korresponderende navn fra forskjellige historiske kilder kan ses i tabellen nedenfor:
== Konstantins beskrivelse ==
Konstantins beskrivelse av rusernes ferd nedover Dniprostrykene, nevnt i De administrando imperio (oversatt fra engelsk):
Og først kommer de til den første sperringen, kalt Essoupi, som betyr på russisk og slavisk «Ikke sov!»; selve sperringen er like smal som bredden av Polo-banen; midt i den er det høye steiner, som skiller seg ut som øyer. Mot disse kommer da vannet og fosser opp og suser ned over den andre siden, med en mektig og forferdelig larm. Derfor våger ikke russerne å seile mellom dem, men legger hardt inn til bredden og setter mennene av på tørt land og etterlater resten av godset om bord i stokkebåten; så kler de av seg og kjenner etter med føttene for å unngå å treffe steiner. Dette gjør de, noen ved baugen, noen midtskips, mens andre igjen, akter, slår med staver; og med all denne forsiktige prosedyre smyger de seg rundt ved elvebredden og passerer den første sperringen. Når de har passert denne sperringen, tar de om bord igjen de andre fra tørt land og seiler bort, og kommer ned til den andre sperringen, på russisk kalt Oulvorsi, og på slavisk Ostrovouniprach, som betyr «Holmefoss». Denne er som den første, vanskelig og skal ikke passeres gjennom. Nok en gang setter de mennene i land og bukserer stokkebåten forbi, som ved første anledning. På samme måte passerer de også den tredje sperringen, kalt Gelandri, som på slavisk betyr «støy fra stryket», og deretter den fjerde sperringen, den store, på russisk kalt Aeifor, og på slavisk Neasit, fordi pelikanene hekker på steinene i sperringen. Ved denne sperringen settes alle i land med baugen først, og de som er satt til å holde vakt går ut, og de drar, disse mennene, og holder våkent vakt etter petsjenegerne. Resten, som losser varene de har om bord i stokkebåten, fører slavene i lenkene sine over land i seks mil, til de er forbi sperringen. Deretter drar de delvis stokkebåten, delvis bærer de den på skuldrene, og bringer den bortenfor sperringen; og så setter de den på elven og laster på godset, går om bord og seiler videre. Når de kommer til den femte sperringen, på russisk kalt Varouforos, og på slavisk Voulniprach, fordi den danner en stor innsjø, fører de igjen stokkebåtene sine ved bredden av elven, som ved den første og andre sperringen, og kommer til sjette sperring, på russisk kalt Leanti, og på slavisk Veroutzi, det er «kokende vann», og også dette passerer de på samme måte. Og derfra seiler de bort til den syvende sperringen, på russisk kalt Stroukoun, og på slavisk Naprezi, som betyr «Lille sperring». Denne passerer de ved det vadestedet de kaller Vrar, hvor khersonittene krysser over fra Russland og petsjenegerne til Kherson; vadestedet er like bredt som Hippodromen, og målt oppstrøms fra enden så langt som steinene bryter overflaten, et bueskudd i lengden. Det er derfor på dette tidspunktet petsjenegerne kommer ned og angriper russerne. Etter å ha krysset dette stedet, når de øya som heter Sankt Gregor. Der ofrer de levende haner fordi et gigantisk eiketre står der.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dnieper Rapids – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dniprostrykene (ukrainsk: Дніпрові пороги, Dniprovi porohy) var de historiske strykene på elva Dnipro i Ukraina, sammensatt av blottlagt granitt, gneis og andre typer berggrunn på Det ukrainske skjoldet. Strykene begynte nedenfor byen Dnipro, der elven svinger mot sør. | 201,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Splid | 2023-02-04 | Jens Splid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1572', 'Kategori:Lensherrer', 'Kategori:Menn'] | Jens Pallesen Splid (Fasti) (–1572) var adelsmann og lensherre i Norge.
Han var sønn av Jørgen Splid eller Fasti til Mindstrup og Helvig Mogensdatter Krabbe. Jens trådte i tjeneste hos hr. Vincens Lunge, hvor han i 1531 var fogd for ham på Utstein kloster og året etter hans kjøgemester. I 1535 tjente han som skipssjef under Peder Skram, men ble året etter sendt til Bergen med tropper mot erkebiskopen i Trondhjem.I 1540 ektet han Lunges enke Margrethe Nielsdatter Gyldenløve.I 1537 hadde han fått Hardanger og i 1539 Halsnø kloster i forlening, som han pantsatte i 1546 og overdro til en annen i 1552. I 1542 skrives han til Vorgaard og 1547 til Brøden i Smaalenene. Etter at ektefellen døde, fortsatte han å bo på Lungegaarden i Bergen.I 1557 ble han slått ihjel av en Olaf Eriksen.
| Jens Pallesen Splid (Fasti) (–1572) var adelsmann og lensherre i Norge.
Han var sønn av Jørgen Splid eller Fasti til Mindstrup og Helvig Mogensdatter Krabbe. Jens trådte i tjeneste hos hr. Vincens Lunge, hvor han i 1531 var fogd for ham på Utstein kloster og året etter hans kjøgemester. I 1535 tjente han som skipssjef under Peder Skram, men ble året etter sendt til Bergen med tropper mot erkebiskopen i Trondhjem.I 1540 ektet han Lunges enke Margrethe Nielsdatter Gyldenløve.I 1537 hadde han fått Hardanger og i 1539 Halsnø kloster i forlening, som han pantsatte i 1546 og overdro til en annen i 1552. I 1542 skrives han til Vorgaard og 1547 til Brøden i Smaalenene. Etter at ektefellen døde, fortsatte han å bo på Lungegaarden i Bergen.I 1557 ble han slått ihjel av en Olaf Eriksen.
== Referanser == | Jens Pallesen Splid (Fasti) (–1572) var adelsmann og lensherre i Norge. | 201,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vik_kraftstasjon | 2023-02-04 | Vik kraftstasjon | ['Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1920', 'Kategori:Kraftverk i Innlandet'] | For andre kraftverk med lignende navn, se Vik kraftverk.Vik kraftstasjon var et elektristitetsverk i Tangen i Stange kommune som ble bygget i 1920. Bygningen eksisterer ikke lenger. Bestyrerboligen eksisterer den dag i dag.
Saksruddammen var magasin for dette kraftverket.
Tilførselen gikk i trerør som gikk i tunnel på 208 meter som gikk i under Tangen Brenneri, for å så munne ut ned mot Mjøsa.
Tunnelåpningen ble støpt igjen 1 juni 1966.
Røret forsatte så 207 meter ned til kraftstasjonen som lå nede ved Tangen båthavn.
Ingeniør Max Graff var ansatt som teknisk leder og utbyggingsansvarlig.
| For andre kraftverk med lignende navn, se Vik kraftverk.Vik kraftstasjon var et elektristitetsverk i Tangen i Stange kommune som ble bygget i 1920. Bygningen eksisterer ikke lenger. Bestyrerboligen eksisterer den dag i dag.
Saksruddammen var magasin for dette kraftverket.
Tilførselen gikk i trerør som gikk i tunnel på 208 meter som gikk i under Tangen Brenneri, for å så munne ut ned mot Mjøsa.
Tunnelåpningen ble støpt igjen 1 juni 1966.
Røret forsatte så 207 meter ned til kraftstasjonen som lå nede ved Tangen båthavn.
Ingeniør Max Graff var ansatt som teknisk leder og utbyggingsansvarlig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stange elektrisitetsverk
Bilde av turbinen:
Bilde av bygget:
Bilde tatt ved gjennomslag av tunnelen:
Bilde fra byggingen av demningen:
Hvor tunnelen gikk | Vik kraftverk kan vise til: | 201,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Rozenberg | 2023-02-04 | Aleksandr Rozenberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Transnistriske politikere'] | Aleksandr Nikolajevitsj Rozenberg (født 18. oktober 1967) er en transnistrisk politiker som har vært Transnistrias statsminister siden 30. mai 2022.
| Aleksandr Nikolajevitsj Rozenberg (født 18. oktober 1967) er en transnistrisk politiker som har vært Transnistrias statsminister siden 30. mai 2022.
== Biografi ==
Han er født i byen Ladyzjyn i dagens Ukraina. Han er utdannet elektroingeniør ved Pridnestrovian Energy College i 1986 og ved State Agrarian University of Moldova i 1994.
I mars 2012 åpnet han et bakeri i Tiraspol, Transnistrias hovedstad. Den 20. januar 2022 ble han utnevnt til landbruksminister i regjeringen til Aleksandr Martinov. Da Martinov trakk seg fra statsministerposten 30. mai 2022 ble Rozenberg utnevnt til ny statsminister av president Vadim Krasnoselskij.
== Referanser == | Aleksandr Nikolajevitsj Rozenberg (født 18. oktober 1967) er en transnistrisk politiker som har vært Transnistrias statsminister siden 30. | 201,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_helt_nye_testamentet | 2023-02-04 | Det helt nye testamentet | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske filmkomedier', 'Kategori:Filmer fra 2015', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Franske filmkomedier', 'Kategori:Luxembourgske filmer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Det helt nye testamente (originaltittel: Le tout nouveau testament) er en belgisk/fransk/Luxembourgsk svart komediefilm fra 2015 skrevet og regissert av Jaco Van Dormael. I filmen spiller Pili Groyne rollen som Ea, som er datter av Gud og bor med han og sin mor i Brussel, og som rømmer hjemmefra for å skrive sitt eget bibelske testamente.Filmen ble nominert i klassen beste fremmedspråklige film under den 73. Golden Globe-utdelingen, beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og var Belgias kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 88. Oscar-utdelingen. Den vant både publikumsprisen og gledessprederprisen under den norske filmfestivalen i Haugesund i 2015.
| Det helt nye testamente (originaltittel: Le tout nouveau testament) er en belgisk/fransk/Luxembourgsk svart komediefilm fra 2015 skrevet og regissert av Jaco Van Dormael. I filmen spiller Pili Groyne rollen som Ea, som er datter av Gud og bor med han og sin mor i Brussel, og som rømmer hjemmefra for å skrive sitt eget bibelske testamente.Filmen ble nominert i klassen beste fremmedspråklige film under den 73. Golden Globe-utdelingen, beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og var Belgias kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 88. Oscar-utdelingen. Den vant både publikumsprisen og gledessprederprisen under den norske filmfestivalen i Haugesund i 2015.
== Skuespillere ==
Pili Groyne som Ea, Guds datter
Benoît Poelvoorde som Gud
François Damiens som François (fjerde disippel)
Didier De Neck som Jean-Claude (andre disippel)
Catherine Deneuve som Martine (femte disippel)
Pascal Duquenne som Georges
Romain Gelin som Willy (sjette disippel)
Johan Heldenbergh som presten
Serge Larivière som Marc (tredje disippel)
Johan Leysen som Martines ektemann
Marco Lorenzini som Victor
Yolande Moreau som Guds kone
David Murgia som Jesus
Laura Verlinden som Aurélie (første disippel)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Det helt nye testamente på Internet Movie Database
(sv) Det helt nye testamente i Svensk Filmdatabas
(da) Det helt nye testamente i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Det helt nye testamente på Allociné
(nl) Det helt nye testamente på MovieMeter
(en) Det helt nye testamente på AllMovie
(en) Det helt nye testamente på Rotten Tomatoes
(en) Det helt nye testamente på Metacritic
(en) Det helt nye testamente på Box Office Mojo | Det helt nye testamente (originaltittel: Le tout nouveau testament) er en belgisk/fransk/Luxembourgsk svart komediefilm fra 2015 skrevet og regissert av Jaco Van Dormael. I filmen spiller rollen som Ea, som er datter av Gud og bor med han og sin mor i Brussel, og som rømmer hjemmefra for å skrive sitt eget bibelske testamente. | 201,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2023 | 2023-02-04 | EM på skøyter 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter i Norge', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Sport i Hamar'] | EM på skøyter 2023 ble arrangert i Vikingskipet på Hamar fra 5. til 7. januar. Det ble arrangert både sprint og allround for begge kjønn.
| EM på skøyter 2023 ble arrangert i Vikingskipet på Hamar fra 5. til 7. januar. Det ble arrangert både sprint og allround for begge kjønn.
== Medaljetabell ==
Vertsnasjon
== Resultater ==
=== Sprint ===
Ble arrangert med 500 og 1000 meter fredag 5. januar og lørdag 6. januar for begge kjønn.
==== Kvinner ====
==== Menn ====
=== Allround ===
==== Kvinner ====
500 meter og 5000 meter gikk lørdag 6. januar, mens 1500 meter og 5000 meter gikk søndag 7. januar.
==== Menn ====
500 meter og 5000 meter gikk lørdag 6. januar, mens 1500 meter og 10000 meter gikk søndag 7. januar.
== Eksterne lenker ==
Offisiell resultatliste sprint kvinner
Offisiell resultatliste sprint menn
Offisiell resultatliste allround kvinner
Offisiell resultatliste allround menn | | arena = Vikingskipet | 201,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Implenia_Norge | 2023-02-04 | Implenia Norge | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Entreprenørselskaper', 'Kategori:Norske entreprenørselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2010'] | Implenia Norge AS er et norsk entreprenør- og utbyggerselskap opprettet i 2010. Selskapet leverer tjenester innen tunneldriving og tunnelrehabilitering samt bro- og betongarbeider. Implenia Norge er heleid av det sveitsiske konsernet Implenia Group, som er Sveits' største leverandør av bygg- og anleggstjenester. Implenia Norge har rundt 560 ansatte og har hovedkontor på Lysaker i Bærum kommune. Det har også datterselskapene Midtnorsk Sprøytebetong AS og Norbridge AS.
| Implenia Norge AS er et norsk entreprenør- og utbyggerselskap opprettet i 2010. Selskapet leverer tjenester innen tunneldriving og tunnelrehabilitering samt bro- og betongarbeider. Implenia Norge er heleid av det sveitsiske konsernet Implenia Group, som er Sveits' største leverandør av bygg- og anleggstjenester. Implenia Norge har rundt 560 ansatte og har hovedkontor på Lysaker i Bærum kommune. Det har også datterselskapene Midtnorsk Sprøytebetong AS og Norbridge AS.
== Om selskapet ==
Implenia Norge ble etablert i 2010 som den norske datterselskapet av sveitsiske Implenia Group. I 2011 kjøpte Implenia opp det norske anleggselskapet Betonmast Anlegg.Implenia Norge er organisert i tre operative avdelinger:
Tunnel og tunnelrehabilitering
Bro og betong
Energi og spesielle prosjekterImplenia Norge er involvert i flere store norske infrastrukturprosjekter, blant andre E39 i Lyngdal og deler av Rogfast-prosjektet.Hovedkontoret med administrasjonen ligger på Lysaker utenfor Oslo. Selskapet hadde i 2021 rundt 1,8 milliarder kroner i omsetning, og et driftsresultat på 74 millioner kroner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Implenia Norge AS er et norsk entreprenør- og utbyggerselskap opprettet i 2010. Selskapet leverer tjenester innen tunneldriving og tunnelrehabilitering samt bro- og betongarbeider. | 201,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaco_Van_Dormael | 2023-02-04 | Jaco Van Dormael | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske regissører', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Manusforfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Jaco Van Dormael (født 1957) er en belgisk filmregissør, manusforfatter og dramatiker.Han debuterte med filmen Totos meritter i 1991 som vant gullkameraet (Caméra d'Or) under filmfestivalen i Cannes og ble nominert til BAFTA for beste fremmedspråklige film. Han har senere regissert filmer som Mr. Nobody fra 2009 og Det helt nye testamente fra 2015. Det helt nye testamente ble nominert i klassen beste fremmedspråklige film under den 73. Golden Globe-utdelingen, beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og var Belgias kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 88. Oscar-utdelingen. Den vant både publikumsprisen og gledessprederprisen under den norske filmfestivalen i Haugesund i 2015.
| Jaco Van Dormael (født 1957) er en belgisk filmregissør, manusforfatter og dramatiker.Han debuterte med filmen Totos meritter i 1991 som vant gullkameraet (Caméra d'Or) under filmfestivalen i Cannes og ble nominert til BAFTA for beste fremmedspråklige film. Han har senere regissert filmer som Mr. Nobody fra 2009 og Det helt nye testamente fra 2015. Det helt nye testamente ble nominert i klassen beste fremmedspråklige film under den 73. Golden Globe-utdelingen, beste utenlandske kinofilm under Amandaprisen 2016 og var Belgias kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 88. Oscar-utdelingen. Den vant både publikumsprisen og gledessprederprisen under den norske filmfestivalen i Haugesund i 2015.
== Filmografi ==
1991: Totos meritter (manus og regi)
1992: Sur la terre comme au ciel (manus)
1996: Den åttende dagen (manus og regi)
2009: Mr. Nobody (manus, regi og produsent)
2011: Kiss & Cry (manus og regi)
2014: Sur la terre comme au ciel (manus)
2015: Det helt nye testamente (manus, regi og produsent)
2015: Cold Blood (manus og regi)
2021: Bovary (regi)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jaco Van Dormael på Internet Movie Database
(sv) Jaco Van Dormael i Svensk Filmdatabas
(da) Jaco Van Dormael på Filmdatabasen
(da) Jaco Van Dormael på Scope
(fr) Jaco Van Dormael på Allociné
(en) Jaco Van Dormael på AllMovie
(en) Jaco Van Dormael hos The Movie Database | Jaco Van Dormael (født 1957) er en belgisk filmregissør, manusforfatter og dramatiker. | 201,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio%C3%A5ret_1939 | 2023-02-04 | Radioåret 1939 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1939', 'Kategori:Politikk i 1939', 'Kategori:Radioår'] | Radioåret 1939 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1939.
| Radioåret 1939 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1939.
== Hendelser ==
1. september – I Tyskland Verordnung über außerordentliche Rundfunkmaßnahmen i kraft og gjør det straffbart å lytte på "fiendesendere" (radioforbrytere).
3. september – Neville Chamberlain, Storbritannias statsminister, meddeler "dette landet er i krig med Tyskland" kl 11.15 lokal tid (10.15 GMT) på BBC.
20. september - Jøder i Tyskland forbys å inneha radioapparater.
11. desember - I Havanna, Cuba blir CMQs Radio Rebelde første datterselskap til NBC Red Network basert utenfor USA og Canada.
25. desember – Charles Dickenss A Christmas Carol leses for første gang på amerikansk radio.
== Hørespill ==
Johann Wolfgang von Goethe: Egmont, 1 episode
Gunnar Reiss-Andersen: Mannen fra drømmene, 1 episode
== Fødsler ==
== Referanser == | Radioåret 1939 er en oversikt over hendelser, radioprogram, fødte og avdøde personer med tilknytning til radio i 1939. | 201,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_skiskyting_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i skiskyting 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kasakhstan', 'Kategori:Junior-VM i skiskyting', 'Kategori:Skiskyting i 2023', 'Kategori:Skiskyting i Kasakhstan', 'Kategori:Sport i Kasakhstan i 2023'] | Junior-VM i skiskyting 2023 blir arrangert i Shchuchinsk i Kasakhstan fra 3. til 13. mars 2023.
| Junior-VM i skiskyting 2023 blir arrangert i Shchuchinsk i Kasakhstan fra 3. til 13. mars 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Shchuchinsk | 201,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Transnistrias_statsministre | 2023-02-04 | Liste over Transnistrias statsministre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Transnistriske politikere'] | Liste over Transnistrias statsministre omfatter regjeringssjefen (formannen for ministerrådet) i 1990 da Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk) erklærte seg som egen stat. Internasjonalt, og av FN er Transnistria betraktet som en del av Moldova og landet er bare anerkjent av de to ikke anerkjente utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Stillingen som formann for ministerrådet ble avviklet senere i 1990 og presidenten var fra da og fram til 2012 også landets regjeringssjef.
I 2011 ble det vedtatt en grunnlovsendring som opprettet stilling som statsminister fra 1. januar 2012.
| Liste over Transnistrias statsministre omfatter regjeringssjefen (formannen for ministerrådet) i 1990 da Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk) erklærte seg som egen stat. Internasjonalt, og av FN er Transnistria betraktet som en del av Moldova og landet er bare anerkjent av de to ikke anerkjente utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Stillingen som formann for ministerrådet ble avviklet senere i 1990 og presidenten var fra da og fram til 2012 også landets regjeringssjef.
I 2011 ble det vedtatt en grunnlovsendring som opprettet stilling som statsminister fra 1. januar 2012.
== Formann for ministerrådet (1990) ==
== Statsminister (2012–) ==
== Referanser == | Liste over Transnistrias statsministre omfatter regjeringssjefen (formannen for ministerrådet) i 1990 da Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk) erklærte seg som egen stat. Internasjonalt, og av FN er Transnistria betraktet som en del av Moldova og landet er bare anerkjent av de to ikke anerkjente utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. | 201,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM på skøyter 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2023', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Junior-VM på skøyter', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2023'] | Junior-VM på skøyter 2023 blir arrangert i Inzell i Tyskland fra 10. til 12. februar 2023.
| Junior-VM på skøyter 2023 blir arrangert i Inzell i Tyskland fra 10. til 12. februar 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen mangler oppslag i Wikidata | Inzell | 201,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Frankrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2023', 'Kategori:VM i alpint'] | VM i alpint 2023 blir arrangert i Courchevel og Méribel i Frankrike fra 5. til 19. februar 2023. | VM i alpint 2023 blir arrangert i Courchevel og Méribel i Frankrike fra 5. til 19. februar 2023.
== Medaljevinnere ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Miks ===
== Norges tropp ==
2. februar tok Norges Skiforbund ut 15 utøvere; seks kvinner og ni menn.
=== Kvinner ===
=== Menn ===
== Se også ==
Verdenscupen i alpint 2022/23
Junior-VM i alpint 2023
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | St. Anton am Arlberg | 201,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erin_Kellyman | 2023-02-04 | Erin Kellyman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Erin Mae Kellyman (født 17. oktober 1998) er en engelsk skuespiller, mest kjent for sitt arbeid som Enfys Nest i Solo: A Star Wars Story (2018), som Éponine Thénardier i BBC-versjonen av Victor Hugo sin roman Les Misérables og som Karli Morgenthau i Disney+-serien The Falcon and the Winter Soldier (2021), som finner sted i Marvel Cinematic Universe.
| Erin Mae Kellyman (født 17. oktober 1998) er en engelsk skuespiller, mest kjent for sitt arbeid som Enfys Nest i Solo: A Star Wars Story (2018), som Éponine Thénardier i BBC-versjonen av Victor Hugo sin roman Les Misérables og som Karli Morgenthau i Disney+-serien The Falcon and the Winter Soldier (2021), som finner sted i Marvel Cinematic Universe.
== Tidlig liv ==
Kellyman kommer opprinnelig fra Tamworth, Staffordshire, og er utdannet ved Birmingham Ormiston Academy, Rawlett School, og Nottingham Television Workshop.
== Karriere ==
Kellyman fikk rollen som Enfys Nest i Solo: A Star Wars Story i 2018. Rollen har blitt beskrevet som «antihelten vi fortjener» og «den viktigste nye karakteren introdusert i filmen».Kellyman spilte også Éponine i BBC-versjonen av Les Misérables sammen Olivia Colman, Lily Collins, David Oyelowo og Dominic West. Kellyman roste mangfoldet i BBC-produksjonen og innrømmet at hun aldri trodde hun ville være i stand til å spille en slik rolle i et periodedrama.Kellyman spiller Karli Morgenthau, lederen av en radikal gruppe kalt Flagg Smashers, i Disney+ action-serien The Falcon and the Winter Soldier.Hun har også rollen som Jade Claymore i 2022 Disney+ serien Willow, basert på 1988-filmen med samme navn. Rollen ble skrevet spesielt for henne av manusforfatter Jonathan Kasdan, som jobbet sammen med henne på Solo: A Star Wars Story.
== Privatliv ==
Kellyman er multietnisk og har sagt at hun er glad for å spille karakterer som har sin arv for å representere kvinner som hun selv.Kellyman er åpent lesbisk. Hun deltok i en prideparade i 2019 med kjæresten sin, Jordan O'Coy.
== Filmografi ==
=== Film ===
=== TV ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erin Kellyman på Internet Movie Database
(en) Erin Kellyman hos The Movie Database | Erin Mae Kellyman (født 17. oktober 1998) er en engelsk skuespiller, mest kjent for sitt arbeid som Enfys Nest i Solo: A Star Wars Story (2018), som Éponine Thénardier i BBC-versjonen av Victor Hugo sin roman Les Misérables og som Karli Morgenthau i Disney+-serien The Falcon and the Winter Soldier (2021), som finner sted i Marvel Cinematic Universe. | 201,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lenny_Abrahamson | 2023-02-04 | Lenny Abrahamson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Irske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Lenny Abrahamson (født 1966) er en irsk regissør for film og TV.Han regisserte filmen Room fra 2015 som ble nominert til til Oscar for beste regi og beste film under den 88. Oscar-utdelingen og til Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm. Han regisserte også seks av episoden til TV-serien Normal People fra 2020 som han ble nominert til BAFTA for beste regi for.
| Lenny Abrahamson (født 1966) er en irsk regissør for film og TV.Han regisserte filmen Room fra 2015 som ble nominert til til Oscar for beste regi og beste film under den 88. Oscar-utdelingen og til Amandaprisen 2016 for beste utenlandske kinofilm. Han regisserte også seks av episoden til TV-serien Normal People fra 2020 som han ble nominert til BAFTA for beste regi for.
== Filmografi ==
2004: Adam & Paul
2007: Garage
2007: Prosperity (TV-serie, regi 4 episoder)
2012: What Richard did
2014: Frank
2015: Room
2016: Chance (TV-serie, regi 2 episoder)
2018: The Little Stranger
2020: Normal People (TV-serie, regi 6 epiosder)
2022: Conversations with Friends (TV-serie, regi 7 epiosder)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lenny Abrahamson på Internet Movie Database
(sv) Lenny Abrahamson i Svensk Filmdatabas
(da) Lenny Abrahamson på Filmdatabasen
(da) Lenny Abrahamson på Scope
(fr) Lenny Abrahamson på Allociné
(en) Lenny Abrahamson på AllMovie
(en) Lenny Abrahamson hos The Movie Database | Lenny Abrahamson (født 1966) er en irsk regissør for film og TV. | 201,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_p%C3%A5_ski_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM på ski 2023 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Canada', 'Kategori:Junior-VM på ski', 'Kategori:Kombinert i 2023', 'Kategori:Kombinert i Canada', 'Kategori:Langrenn i 2023', 'Kategori:Langrenn i Canada', 'Kategori:Pågående sportsarrangementer', 'Kategori:Skihopping i 2023', 'Kategori:Skihopping i Canada', 'Kategori:Sport i Britisk Columbia', 'Kategori:Sport i Canada i 2023'] | Junior-VM på ski 2023 er det 46. junior-VM på ski og blir arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler i Canada fra 27. januar til 5. februar 2023.
| Junior-VM på ski 2023 er det 46. junior-VM på ski og blir arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler i Canada fra 27. januar til 5. februar 2023.
== Resultater ==
=== Langrenn ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
=== Skihopping ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
=== Kombinert ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
== Medaljeoversikt ==
== Norges tropp ==
=== Langrenn ===
12. januar tok Norges Skiforbund ut 14 utøvere; syv jenter og syv gutter basert på resultater i to rennhelger; VM-uttaksrenn i Bardufoss 16.–18. desember 2022 og Norgescupen på Lillehammer 6.–8. januar 2023.
==== Jenter ====
==== Gutter ====
=== Skihopping ===
16. januar tok Norges Skiforbund ut ti skihoppere; fem jenter og fem gutter, ledet av Tore Øvregård og trent av Espen Røe og Line Jahr.
==== Jenter ====
==== Gutter ====
=== Kombinert ===
16. januar tok Norges Skiforbund ut seks kombinertutøvere; én jente og fem gutter. Arrangementskonsulent Per Tommy Enger uttalte at de sendte «en tropp med utøvere som har vist høyt nivå over tid, både før jul og under Norgescup i Notodden og rennene i Midtstuen nå i januar».
==== Jenter ====
==== Gutter ====
== Se også ==
U23-VM på ski 2023
Ski-VM 2023
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Whistler | 201,199 |
Subsets and Splits