Datasets:
jkorsvik
/
nowiki_abstract_second_scrape_split3

Dataset card Data Studio Files Community
url
stringlengths
31
210
⌀
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
1
136
category
stringlengths
14
4.92k
⌀
ingress
stringlengths
16
16.7k
⌀
article
stringlengths
13
310k
⌀
abstract
stringlengths
1
1.01k
⌀
id
int64
0
202k
https://no.wikipedia.org/wiki/Sofie_Bj%C3%B8rnsen
2023-02-04
Sofie Bjørnsen
['Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Arna-Bjørnar Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for Klepp IL', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 2003', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Sofie Bjørnsen (født 10. november 2003) er en norsk fotballspiller som spiller for Arna-Bjørnar.Hun ble hentet fra Bryne til Klepp før 2020-sesongen. Foran 2023-sesongen signerte hun kontrakt med Arna-Bjørnar.Bjørnsen har spilt flere landskamper for Norge i aldersbestemte klasser.
Sofie Bjørnsen (født 10. november 2003) er en norsk fotballspiller som spiller for Arna-Bjørnar.Hun ble hentet fra Bryne til Klepp før 2020-sesongen. Foran 2023-sesongen signerte hun kontrakt med Arna-Bjørnar.Bjørnsen har spilt flere landskamper for Norge i aldersbestemte klasser. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Sofie Bjørnsen – Norges Fotballforbund (de) Sofie Bjørnsen – Soccerdonna (en) Sofie Bjørnsen – FBref
|landslag3=Norge J17|landslagår3=2020|landslagkamper3=2|landslagmål3=1}}
201,500
https://no.wikipedia.org/wiki/Cinque_Terre
2023-02-04
Cinque Terre
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Liguria', 'Kategori:Verdensarven i Italia']
Cinque Terre, også populært skrevet 5 Terre («de fem land»), er betegnelsen på et meget berglendt, ulendt område i det nordlige Italia som består av fem små fiskerlandsbyer beliggende mellom Genova og La Spezia. Cinque Terre ligger i den østlige delen av Liguria-regionen på vestkysten av Italia, nordvest for Toscana. De fem byene består av landsbyene (fra nord): Monterosso al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola, og Riomaggiore. Hele Cinque Terre-området, det vil si kysten, de fem landsbyene og de omliggende fjellsidene, har status som nasjonalpark, og står på UNESCOs verdensarvliste. I dette berglendte landskapet har befolkningen gjennom århundrenes løp omsorgsfullt bygget terrasser langs det bratte, forrevne landskapet rett opp på klippene overfor havet. Det vitner om begrensede levekår i tidligere tider, men i de seneste tiårene har området blitt en turistmagnet og da spesielt for fotturister som går mellom byene på nitid anlagte turstier langs fjellsidene som stuper ned i Det liguriske hav. Tilreisende tiltrekkes av den vakre naturen, kulturlandskapet og de pittoreske landsbyene som bekler fjellsidene, og områdets viktigste sjarm er utvilsomt mangelen på synbare moderne trekk. Turstier, tog og båter danner forbindelsen mellom landsbyene, mens de er i liten grad er tilgjengelig med biler fra utsiden.
Cinque Terre, også populært skrevet 5 Terre («de fem land»), er betegnelsen på et meget berglendt, ulendt område i det nordlige Italia som består av fem små fiskerlandsbyer beliggende mellom Genova og La Spezia. Cinque Terre ligger i den østlige delen av Liguria-regionen på vestkysten av Italia, nordvest for Toscana. De fem byene består av landsbyene (fra nord): Monterosso al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola, og Riomaggiore. Hele Cinque Terre-området, det vil si kysten, de fem landsbyene og de omliggende fjellsidene, har status som nasjonalpark, og står på UNESCOs verdensarvliste. I dette berglendte landskapet har befolkningen gjennom århundrenes løp omsorgsfullt bygget terrasser langs det bratte, forrevne landskapet rett opp på klippene overfor havet. Det vitner om begrensede levekår i tidligere tider, men i de seneste tiårene har området blitt en turistmagnet og da spesielt for fotturister som går mellom byene på nitid anlagte turstier langs fjellsidene som stuper ned i Det liguriske hav. Tilreisende tiltrekkes av den vakre naturen, kulturlandskapet og de pittoreske landsbyene som bekler fjellsidene, og områdets viktigste sjarm er utvilsomt mangelen på synbare moderne trekk. Turstier, tog og båter danner forbindelsen mellom landsbyene, mens de er i liten grad er tilgjengelig med biler fra utsiden. == Landsbyene == De fem landsbyene i Cinque Terre er fra nord til syd (det vil si fra Genova til La Spezia): Monterosso al Mare Vernazza Corniglia Manarola Riomaggiore == Historie == De første historiske dokumentene om Cinque Terre er datert tilbake til 1000-tallet. Monterosso og Vernazza ble dannet først mens de andre landsbyene vokste til senere, da underlagt adelsrepublikken Genova. En sti og gangvei, Sentiero Azzurro («Azure-stien»), knytter de fem landsbyene sammen. For å forsvare seg mot angrep fra muslimske pirater på 1500-tallet og framover måtte innbyggerne forsterke gamle festningsverker og bygge nye forsvarstårn. Situasjonen bedret seg på 1800-tallet grunnet byggingen av det militære arsenal i La Spezia og konstruksjonen av jernbanelinjen mellom Genova og La Spezia. Jernbanen gjorde det mulig å bryte isolasjonen, men førte også til at de tradisjonelle aktivitetene ble oppgitt. Konsekvensen var en økning i fattigdom som oppmuntret til emigrering utenlands, noe som endret seg i 1970-årene da utviklingen av turisme bedret den lokale økonomien. Mangfoldet i husenes farger er forklart med at mens fiskere drev på med fiske ute på havet ville de se sine hus og sine hjem på avstand. Mange av familiene har sine inntekter fra fiske hvor fangsten selges i de små havnene. Fisk er også den fremste ernæringen og sjømat har preget den lokale matkunsten. Fjellsidene med sine terrasser er benyttet for å kultivere vindruer og oliven. Landsbyene i Cinque Terre ble alvorlig preget av strie regnbyger som førte til oversvømmelser og leirras den 25. oktober 2011. Ni mennesker ble bekreftet drept av oversvømmelsene, og ødeleggelsene i landsbyene, særskilt Vernazza og Monterosso al Mare, var omfattende. Cinque Terre == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted (en) Cinque Terre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Cinque Terre – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Cinque Terre hos Wikivoyage Cinque Terre, turistinformasjon for nasjonalparken Parco Nazionale delle Cinque Terre, nasjonalparkens offisielle nettsted Offisielt fotogalleri hos UNESCO LeCinqueTerre.org
La Terre er en fransk stumfilm fra 1921 regissert av André Antoine.
201,501
https://no.wikipedia.org/wiki/East_Lynne_(1921)
2023-02-04
East Lynne (1921)
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
East Lynne er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Hugo Ballin.
East Lynne er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Hugo Ballin. == Skuespillere == Edward Earle som Archibald Carlyle Mabel Ballin som Isabel Vane Gladys Coburn som Barbara Hare Gilbert Rooney som Richard Hare Henry G. Sell som Francis Levison Nellie Parker Spaulding som Miss Cornelia Doris Sheerin som Afy Hallijohn == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
East Lynne er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Hugo Ballin.Catalog|besøksdato=2023-01-15|verk=catalog.
201,502
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Easy_Road
2023-02-04
The Easy Road
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
The Easy Road er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Tom Forman.
The Easy Road er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Tom Forman. == Handling == Sjømann og roman-forfatter Leonard Fayne gifter seg med den velstående Isabel Grace, hvis rikdom hemmer Leonards kreative evner. Etter forslag fra billedhugger Katherine Dare, reiser Isabel til Europa og gir ektemannen sin tillatelse til å bruke bank-kontoen hennes alt han ønsker. Leonard møter Ella Klotz, som planlegger selvmord fordi hun er i ferd med å bli blind. Leonard tar med seg Ella til studioet sitt for å ta vare på henne, og han begynner å skrive igjen. I mellomtiden blir Isabel forfulgt av en tidligere frier ved navn Heminway. Men hun innser at hun fremdeles elsker ektemannen sin, og hun kommer derfor tilbake fra Europa. Heminway forsøker deretter å holde ekteparet fra hverandre. == Skuespillere == Thomas Meighan som Leonard Fayne Gladys George som Isabel Grace Grace Goodall som Katherine Dare Arthur Edmund Carewe som Heminway Lila Lee som Ella Klotz Laura Anson som Minnie Baldwin Viora Daniel som Laura == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Easy Road på Internet Movie Database (en) The Easy Road på AllMovie
The Easy Road er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Tom Forman.Catalog|besøksdato=2023-01-15|verk=catalog.
201,503
https://no.wikipedia.org/wiki/Eden_and_Return
2023-02-04
Eden and Return
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
Eden and Return er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William A. Seiter.
Eden and Return er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William A. Seiter. == Handling == Den unge Betty Baylock blir kurtisert av tre forskjellige menn, men hun elsker ingen av dem. Faren hennes – en velstående aksjemegler – krever imidlertid at hun velger en ektemann blant de tre kandidatene. Betty blir sint, og avviser alle tre. Hun møter snart og blir interessert i Jack Grey, en ung mann som allerede har tjent og sløst bort en formue. Men dette irriterer faren hennes enda mer. Når Betty og Jack gifter seg kort tid senere, kaster faren dem begge ut av hjemmet sitt. Han forteller dem at frem til Jack har tjent tilbake alle pengene som har gått tapt, vil han ikke ha noe med dem å gjøre. == Skuespillere == Doris May som Betty Baylock Emmett King som Robert Baylock Margaret Livingston som Connie Demarest Earl Metcalfe som John Grey Margaret Campbell som Sarah Charles A. Post som Sam Padgett Frank Kingsley som Dempsey Chubbs == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Eden and Return på Internet Movie Database
Eden and Return er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av William A. Seiter.
201,504
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Education_of_Elizabeth
2023-02-04
The Education of Elizabeth
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
The Education of Elizabeth er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward Dillon.
The Education of Elizabeth er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward Dillon. == Handling == En ung kvinne blir kurtisert av sønnen til en aristokratisk familie. Denne røffe unge kvinnen forårsaker en rekke morsomme historier i de ellers rolige omgivelsene. Hun tar med seg til husholdningen deres et kjæledyr, en gullfisk, som hun betror alle problemene sine til. Men når hennes velstående frier blir sendt vekk på forretningsreise, blir kvinnen for alvor kjent med hans yngre bror. Selv om han i begynnelsen ser ut til å være mer opptatt av alle bøkene hans, er han også mer hennes egen type. Hun forvandler ham snart etter sitt eget ideal, men fremmedgjør samtidig storebroren hans. == Skuespillere == Billie Burke som Elizabeth Banks Lumsden Hare som Thomas Edith Sharpe som Lucy Fairfax Donald Cameron som Harry Frederick Burton som Middleton Fredric March == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Education of Elizabeth på Internet Movie Database (en) The Education of Elizabeth på AllMovie
The Education of Elizabeth er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Edward Dillon.Catalog|besøksdato=2023-01-15|verk=catalog.
201,505
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Dorado_(1921)
2023-02-04
El Dorado (1921)
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Franske stumfilmer']
El Dorado er en fransk stumfilm fra 1921, regissert av Marcel L'Herbier.
El Dorado er en fransk stumfilm fra 1921, regissert av Marcel L'Herbier. == Handling == Sibilla er en alenemor som jobber som danserinne ved en kafé i det sørlige Spania. Ute av stand til å betale utgiftene på grunn av sønnens helse-utfordringer, ber hun om hjelp fra Estiria - sønnens biologiske far, og en av de mest velstående mennene i byen. Etter å ha blitt avvist av Estiria, lover Sibilla å redde sønnens liv på alle nødvendige måter - selv på bekostning av hennes eget liv. == Skuespillere == Ève Francis som Sibilla Jaque Catelain som Hedwick Marcelle Pradot som Iliana Philippe Hériat som Joao Georges Paulais som Estiria Claire Prélia == Referanser == == Eksterne lenker == (en) El Dorado på Internet Movie Database (sv) El Dorado i Svensk Filmdatabas (da) El Dorado i Danmark Nationale Filminstitut (fr) El Dorado på Allociné (nl) El Dorado på MovieMeter (en) El Dorado på AllMovie
El Dorado er en fransk stumfilm fra 1921 regissert av Marcel L'Herbier.
201,506
https://no.wikipedia.org/wiki/Enchantment_(1921)
2023-02-04
Enchantment (1921)
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
Enchantment er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Robert G. Vignola.
Enchantment er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Robert G. Vignola. == Skuespillere == Marion Davies som Ethel Hoyt Forrest Stanley som Ernest Eddison Edith Shayne som Mrs. Hoyt Tom Lewis som Mr. Hoyt Arthur Rankin som Tommy Corbin Corinne Barker som Nalia == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Enchantment på Internet Movie Database (en) Enchantment på AllMovie
Enchantment er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Robert G. Vignola.
201,507
https://no.wikipedia.org/wiki/Ever_Since_Eve_(1921)
2023-02-04
Ever Since Eve (1921)
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
Ever Since Eve er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Howard M. Mitchell.
Ever Since Eve er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Howard M. Mitchell. == Skuespillere == Shirley Mason som Célestine Le Farge Herbert Heyes som Carteret Eva Gordon som Lorita Eunice Murdock Moore som Svenson Charles Spere som Percy Goring Frances Hancock som Mrs. Kerry Ethel Lynne Louis King som Gerald O'Connor == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
Ever Since Eve er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Howard M. Mitchell.
201,508
https://no.wikipedia.org/wiki/Everyman%E2%80%99s_Price
2023-02-04
Everyman’s Price
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
Everyman's Price er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Burton L. King.
Everyman's Price er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Burton L. King. == Handling == Advokat Bruce Steele er bekymret for omfanget av vinningskriminaliteten innenfor matvarer. Han gir en gruppe etterforskere i oppdrag å undersøke problemet, og han ønsker samtidig å gifte seg med Ethel Armstrong - som godtar forlovelsen hans. Men senere avbryter hun forlovelsen når etterforskerne hans rapporterer at faren hennes, finansmannen Henry Armstong, er en av profitørene på vinningskriminaliteten som etterforskerne hans undersøker. Men Bruce avbryter rettssaken mot Ethels far, og avviser hele saken på grunn av bevis-mangel. Men problemene deres er fremdeles ikke helt overstått. == Skuespillere == Grace Darling som Ethel Armstrong E.J. Ratcliffe som Henry Armstrong Charles Waldron som Bruce Steele Bud Geary som Jim Steele Nita Naldi == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Everyman's Price på Internet Movie Database
Everyman's Price er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Burton L. King.
201,509
https://no.wikipedia.org/wiki/Landsbladet
2023-02-04
Landsbladet
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nedlagte aviser i Oslo']
Landsbladet var en avis som ble utgitt og redigert av Vilhelm Aubert frem til 1911. Avisen var en videreføring av Fædrelandet, som ble etablert i Christiania i 1868. Aubert satt også på rettighetene til avisen Almuevennen. I 1893 skiftet Fædrelandet navn til Landsbladet og ble dagsavis, og så seg som etterfølger etter både Fædrelandet og Almuevennen. Fædrelandet og siden Landsbladet hørte til den moderate fløyen i Høyre og gikk i polemikk med både det konservative Morgenbladet og mer radikale aviser som Verdens Gang.
Landsbladet var en avis som ble utgitt og redigert av Vilhelm Aubert frem til 1911. Avisen var en videreføring av Fædrelandet, som ble etablert i Christiania i 1868. Aubert satt også på rettighetene til avisen Almuevennen. I 1893 skiftet Fædrelandet navn til Landsbladet og ble dagsavis, og så seg som etterfølger etter både Fædrelandet og Almuevennen. Fædrelandet og siden Landsbladet hørte til den moderate fløyen i Høyre og gikk i polemikk med både det konservative Morgenbladet og mer radikale aviser som Verdens Gang. == Referanser ==
Landsbladet var en avis som ble utgitt og redigert av Vilhelm Aubert frem til 1911. Avisen var en videreføring av Fædrelandet, som ble etablert i Christiania i 1868.
201,510
https://no.wikipedia.org/wiki/Semska_stasjon
2023-02-04
Semska stasjon
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1971', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1947', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Saltdal']
Semska stasjon på Nordlandsbanen er strengt tatt en misvisende betegnelse. Saltfjell stasjon åpnet 10. desember 1947. Den skiftet navn til Semskfjell 1. mars 1950. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass 15. september 1955, og holdeplassen skiftet navn til Semska 1. juni 1956. Semska holdeplass mistet persontrafikken 28. mai 1967 og ble nedlagt 1. februar 1971. Banedata 2004 hevder noe misvisende at stasjonsbygningen som stod ved Semska, var en vokterbolig med ekspedisjonslokale. Gamle bilder viser imidlertid en stasjonsbygning av en type som er svært vanlig for strekningen, og som er brukt ved f.eks. Bolna og Krokstrand. Den er tegnet av Bjarne Friis Baastad. I tillegg ser det ut til å stå tre tidligere vokterboliger på stedet. Det som i NSBs bygningsregistrering (1993) betegnes som vokterbolig 2, skal være tegnet ved A/S Norske Trekonstruksjoner og være av standardtypen «Nordbu», som er brukt flere steder på strekningen over Saltfjellet. Ifølge bygningsregistreringen ble den per 1993 brukt som hvilebu. Til denne hørte et uthus. Disse stod ifølge bygningsregistreringen ved henholdsvis 592,19 og 592,20 km. Et bilde fra 1950 viser for øvrig et uthus ved siden av stasjonsbygningen, slik at stasjonsbygningen må ha stått like øst for de tre vokterboligene med uthus. Alle de nevnte bygningene står eller stod vest for sporet.
Semska stasjon på Nordlandsbanen er strengt tatt en misvisende betegnelse. Saltfjell stasjon åpnet 10. desember 1947. Den skiftet navn til Semskfjell 1. mars 1950. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass 15. september 1955, og holdeplassen skiftet navn til Semska 1. juni 1956. Semska holdeplass mistet persontrafikken 28. mai 1967 og ble nedlagt 1. februar 1971. Banedata 2004 hevder noe misvisende at stasjonsbygningen som stod ved Semska, var en vokterbolig med ekspedisjonslokale. Gamle bilder viser imidlertid en stasjonsbygning av en type som er svært vanlig for strekningen, og som er brukt ved f.eks. Bolna og Krokstrand. Den er tegnet av Bjarne Friis Baastad. I tillegg ser det ut til å stå tre tidligere vokterboliger på stedet. Det som i NSBs bygningsregistrering (1993) betegnes som vokterbolig 2, skal være tegnet ved A/S Norske Trekonstruksjoner og være av standardtypen «Nordbu», som er brukt flere steder på strekningen over Saltfjellet. Ifølge bygningsregistreringen ble den per 1993 brukt som hvilebu. Til denne hørte et uthus. Disse stod ifølge bygningsregistreringen ved henholdsvis 592,19 og 592,20 km. Et bilde fra 1950 viser for øvrig et uthus ved siden av stasjonsbygningen, slik at stasjonsbygningen må ha stått like øst for de tre vokterboligene med uthus. Alle de nevnte bygningene står eller stod vest for sporet. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 132–133. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 3. NSB Arkitektkontoret. s. 83–86. == Eksterne lenker == (no) Semska stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Semska stasjon på Nordlandsbanen er strengt tatt en misvisende betegnelse. Saltfjell stasjon åpnet 10.
201,511
https://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
2023-02-04
Voltaire
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deistiske filosofer', 'Kategori:Dødsfall 30. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1778', 'Kategori:Encyklopedister (Encyclopédie)', 'Kategori:Franske dramatikere', 'Kategori:Franske etikere', 'Kategori:Franske filosofer', 'Kategori:Franske statsvitere', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1694', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opplysningstidens filosofer', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Science fiction-forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Voltaire']
Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født 21. november 1694, død 30. mai 1778) var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel. Voltaire var en produktiv forfatter og skrev verker i bortimot hver eneste litterære form og sjangre, inkludert skuespill, poesi, romaner, essayer, historiske og vitenskapelige verker, mer enn 20 000 brev og mer enn 2000 bøker og pamfletter. Han var frimodig talsmann for sosiale reformer, til tross for sensurlover og harde straffer for de som brøt lovene. Som en satirisk polemiker benyttet han hyppige sine skrifter og bøker for å kritisere den katolske kirkens dogmer og franske institusjoner i sin samtid. Han var en ledende representant for deisme, en tenkning som hevdet at det fins en gud som har skapt alt, men som ikke styrer verden.Voltaire var en av flere kjente forfattere i opplysningstiden, sammen med blant annet Charles Montesquieu, John Locke og Jean-Jacques Rousseau, som påvirket andre betydelige tenkere som igjen hadde innflytelse på både den franske som den amerikanske revolusjon.
Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født 21. november 1694, død 30. mai 1778) var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel. Voltaire var en produktiv forfatter og skrev verker i bortimot hver eneste litterære form og sjangre, inkludert skuespill, poesi, romaner, essayer, historiske og vitenskapelige verker, mer enn 20 000 brev og mer enn 2000 bøker og pamfletter. Han var frimodig talsmann for sosiale reformer, til tross for sensurlover og harde straffer for de som brøt lovene. Som en satirisk polemiker benyttet han hyppige sine skrifter og bøker for å kritisere den katolske kirkens dogmer og franske institusjoner i sin samtid. Han var en ledende representant for deisme, en tenkning som hevdet at det fins en gud som har skapt alt, men som ikke styrer verden.Voltaire var en av flere kjente forfattere i opplysningstiden, sammen med blant annet Charles Montesquieu, John Locke og Jean-Jacques Rousseau, som påvirket andre betydelige tenkere som igjen hadde innflytelse på både den franske som den amerikanske revolusjon. == Biografi == === Tidlig liv === François Marie Arouet (Voltaire) ble født i Paris som den yngste av fem barn (hvor kun tre overlevde barndommen) i en middelklassefamilie. Faren var François Arouet (1650 – 1. januar 1722), en notarius som en mindre posisjon ved statskassen, og hans hustru Marie Marguerite d'Aumart (ca. 1660 – 13. juli 1701). Moren, som han mistet da han var 7 år gammel, kom fra en bedre familie i Poitou. Voltaire fikk sin utdannelse ved jesuittskolen Collège Louis-le-Grand (1704–1711) hvor han lærte latin og gresk; senere i livet behersket han flytende italiensk, spansk og engelsk.François Marie var meget lærenem. Til tross for at han var et svakelig barn kunne han tre år gammel utenat dikt. Han var så svak ved fødselen at han ikke var forventet å leve, og var siden syk og hypokondrisk resten av livet. Hans biografer har antydet at som stadig sengeliggende utviklet han et livlig sinn. Selv som ung student var han kjent for sin intelligens, vittighet og impulsive vesen. Hans søster og mor, som sto ham nær, døde mens han var ung, og han skilte lag med sin bror over spørsmålet religiøs toleranse.Det var guttens fritenkelige gudfar, abbeden av Châteauneuf, som innførte ham i litteraturens verden og preget ham til å mislike overtro og fanatisme, foruten å lære gutten å skrive dikt. Han var derfor godt forberedt da han begynte på jesuittskolen hvor han begeistret tilegnet seg jesuittenes blanding av klassisisme og verdensklokskap, lærte seg retorisk stilkunst, de store poetiske sjangrene eposet og tragedien, og den resonnerende prosa som dialogen. Tolv år gammel skrev han poengtert selskapsdikt og ble introdusert for Ninon de l'Enclos, den gamle dame og tidligere kurtisane, som etterlot ham penger i sitt testamente for å kjøpe bøker. Ved den tiden hvor han forlot skolen hadde Voltaire allerede besluttet å bli forfatter, men i mot ønskene til hans far som ville at han skulle bli sakfører. Voltaire, som lot som han arbeidet for en advokat i Paris, tilbrakte det meste av sin tid med å skrive poesi. Da hans far oppdaget dette sendte han sønnen til Caen i Normandie for å studere juss. Voltaire fortsatte uansett å skrive, produserte essay og skrifter om historie som ikke alltid utmerket seg for sin nøyaktighet. Voltaires intelligens gjorde ham populær blant en del av de aristokratiske familiene som han omgikk. Hans far skaffet ham en jobb som sekretær for den franske ambassadøren i Nederlandene. Her ble Voltaire forelsket i en fransk flyktning ved navn Catherine Olympe Dunoyer; «vakker, men knapt utdannet». Hans far oppdaget dette forholdet og tvang sønnen til å komme tilbake til Frankrike. Tilbake i Paris i 1714 arbeidet Voltaire en stund for en advokat, men var i økende grad mest opptatt av litteraturen, noe også hans far etterhvert begynte å akseptere. Han bevegde seg innenfor de litterære og intellektuelle sirkler, og kom seg også innenfor aristokratiske hjem hvor han ble populær med satiriske dikt. En av de mest eksklusive adresser var det mindre hoffet til en akseptert sønn utenfor ekteskap av Ludvig XIV av Frankrike, hertugen av Maine og hans hustru Bénédicte. Ludvig XIV, som døde i 1715, hadde innsatt sin nevø, Filip II av Orléans, som regent for den unge konge Ludvig XV av Frankrike. I 1716 leste Voltaire for hertugen av Maine et satirisk dikt hvor han ga hentydninger til ryktet at Filip II hadde et incestuøs forhold til sin egen datter. Denne skandalen lekket ut, og i egenskap av være regent fikk Filip II bannlyst Voltaire fra Paris. Etter å ha tilbragt flere måneder som gjest ved slottet til den unge hertugen av Sully fikk han tillatelse til å komme tilbake om han adresserte epistel formet som en bønn og en hyllest til Filip II. Ikke før Voltaire var tilbake i Paris før han komponerte et satirisk dikt om regenten. Denne gangen ble straffen langt mer alvorlig. I mai 1717 ble han fengslet i Bastillen. Takket være innblandingen til innflytelsesrike beskyttere ble han løslatt etter elleve måneder, men ble forvist fra Paris. Først i oktober 1718, bortimot et og halvt år senere, kom han tilbake, og da med et nytt navn; Voltaire. I fengselet kunne han uforstyrret jobbe med sin ånd og kom ut av fangenskapet med en ferdig tragedie, tragedien Œdipe, sitt første skuespill, og utkast til et heltedikt. Dennes suksess ved oppsetningen den 8. november 1718 etablerte hans omdømme. Stykket gjorde ikke noe forsøk på nyvinninger av Ødipusmyten, men forsøkte å gjenoppdage den antikke greske enkelhet. Allerede her gjør han seg til talsmann for en mistro til religionen og dens representanter: «Våre prester er på ingen måte det som et tåpelig folk tar dem for; det er vår godtroenhet som er grunnlaget for alt hva de vet: Nos prêtres ne sont point ce qu’un vain peuple pense. Notre crédulité fait toute leur science.»Etter at han kom ut av Bastillen i april 1718 kalte han seg for Arouet de Voltaire eller bare Voltaire. Bakgrunne til dette navnet er hyppig diskutert. Den vanligste antagelsen er at det er et anagram av en variant av hans dåpsnavn, Arouet l.j., det vil si Arouet le jeune (Arouet den yngre). U er byttet ut med v og j med i, noe som var vanlig på den tiden. Det er som Monsieur de Voltaire hans navn blir kjent over hele Europa.Voltaire hadde to store ønsker; han ville bli rik og en stor forfatter. Etter farens død i 1722 arvet han noen midler. Allerede tidlig plasserte han penger ved gode venners hjelp i heldige investeringer, like dristige som dyktige, og tjente stort på leveranser til hæren og oversjøisk handel. Senere i England levde han hos en rik handelsmann som han ikke bare lærte om engelsk samfunnsliv, men også om økonomi og forretninger. Voltaire ble med tiden en umåtelig rik mann. Materiell framgang var for Voltaire en målestokk på samfunnets framskritt. === Eksil og politikk === EnglandVoltaire hadde en særlig begavelse for å være vittig, bitende, og ofte skarp kritisk, egenskaper som har gjort Voltaire kjent og beundret i ettertiden, men det var nettopp de samme egenskapene som gjorde ham meget upopulær hos sine franske samtidige, inkludert store deler av det franske aristokratiet. Han var like bitende muntlig som skriftlig. I et selskap i 1725 følte en ung adelsmann seg fornærmet og lot Voltaire senere bli prylt i sitt nærvær. Voltaire lot det høre at han aktet å utfordre adelsmannen til duell, men adelsmannens familie skaffet seg et kongelig lettre de cachet, et ugjenkallelig og egenmektig straffepåbud signert av den franske kongen. Et slikt straffepåbud var noe den franske adelen benyttet seg av for å kvitte seg med ubehagelige fiender. Personen som var navngitt kunne bli fengslet eller sendt i eksil, innenfor eller utenfor Frankrike. Ettersom hensikten med straffeforbudet ikke var rettssak, kunne den anklagede ikke forsvare seg i rettssal. Voltaire valgte i 1726 å gå i eksil i England framfor i fengsel. Disse hendelsene markerte begynnelsen på Voltaires forsøk på å endre og forbedre det franske rettssystemet. Voltaires eksil i Storbritannia varte i bortimot tre år, og hans engelske erfaringer påvirket mange av hans ideer. Under sitt opphold i England ble han tiltrukket av filosofien John Locke og skriftene til matematikeren Isaac Newton, og han studerte den filosofiske retningen rasjonalisme og ikke minst naturvitenskapene. Han bodde i Wandsworth utenfor London hos en rik kjøpmann ved navn Everard Falkener. Han ble kjent med Alexander Pope, William Congreve og John Gay. Han kunne selv lite engelsk da han kom til England, men alle med bedre utdannelse kunne snakke fransk, og i teateret lærte han seg selv engelsk. Han utviklet en interesse for tidlig engelsk litteratur, særlig dramaene til William Shakespeare, som fortsatt var lite kjent på kontinentet på denne tiden. Til tross for at han pekte ut Shakespeares avvik fra nyklassisismens standarder, anså Voltaire at Shakespeare var et forbilde som franske forfattere burde se opp til, ettersom franske drama, til tross for de var mer polerte, manglet Shakespeares scenedrama. I England jobbet han videre med et heltedikt han hadde påbegynt under sitt fengselsopphold i Bastillen, utgitt første gang i 1723 under tittelen La Ligue ou Henri le Grand. Denne «Henrik den store» er den folkekjære Henrik IV som avsverget sin protestantiske tro for kronen og fredens skyld. Den bearbeidede utgaven Le Henriade (Henriaden) ble utgitt i 1728, tilegnet den britiske dronning. Det var et storslått epos i versemålet aleksandriner i ti sanger, i det ytre et nyklassisistisk paradenummer i det episke apparatet til Vergil, Lucanus og Torquato Tasso. Istedenfor klassiske guder benyttes personfiseringer av striden, la Discorde, av religionen og fanatismen. Med bred retorisk pensel skildret han 1500-tallets blodige religionskriger og lovpriste toleransen. I renessansen og klassisismen var det en nasjonal prestisjesak å forfatte et høyverdig epos i klassisk ånd, men før Voltaire hadde alle forsøk vært mislykket. Henriaden oppfylte alle samtidens krav til et stort mesterverk og verkets «stilistiske og metriske eleganse kunne ikke engang Voltaires fiender fornekte». Diktverket ble meget godt likt, og ble utgitt gjentatte ganger, men den franske kongen Ludvig XV og kirken var mindre begeistret ettersom Henriaden priste religionsfriheten og talte mot religiøs undertrykkelse, noe som ble betraktet som et angrep på det bestående. === Tilbake i Frankrike === Da Voltaire kom tilbake til Frankrike i begynnelsen av 1729 fortsatte han sin litterære karriere. Ved denne tiden utga han teaterstykker som Brutus, Zaire og Eriphyle. Hans ideal var de store franske tragedier, særlig de til Jean Racine, men han søkte en fornyelse i Shakespeares ånd, særlig i handlingen på scenen, og innførte til dels voldsomme opptrinn. Med Zaire (1732) gjorde han en av århundrets mest elskede tragedier. Handlingen foregikk i Jerusalem i korsfarertiden. Den muslimske sultan Orosmane elsker Zaire, og hun ham. Hun er født i fangenskap og oppdratt muslimsk, men lærer at hun er født kristen og søster av den kristne ridderen Nérestan, og begge er barn av den gamle kong Lusignan. Hun erkjenner sin kristne arv og lover Nérestan å la seg døpe, enda hun elsker sultanen, men da hun vakler blir Orosmane grepet av sinnssyke og dreper henne ved en misforståelse. Orosmane begår deretter selvmord. Hos Voltaire er religiøsitet og fanatisme en tosidig sak, og når sjalusi kan drepe er kjærlighetens pasjon også suspekt. Innenfor den særegne voltairske tragedien framstiller han dramatiske scener i pittoresk miljø, men innenfor den klassiske tragedies tre enheter i tradisjonelle aleksanderiner. Han utga i Rouen (uten å forelegge den for sensuren) også sitt syn på britiske holdninger i henhold til regjering, litteratur, og religion i en samling med essay i brevs form som fikk tittelen Lettres philosophiques sur les Anglais (Filosofiske brev om de engelske). Ettersom han betraktet det britiske konstitusjonelle monarki som mer utviklet og mer respektfullt for menneskerettigheter, særlig religiøs toleranse, enn den franske motpart, førte disse essayene til stor strid i Frankrike. Noe av de som tiltalte Voltaire med England var at det var flere trossamfunn: «Hvis det bare var én religion i England, kunne man frykte dens despotisme; hvis det var to, ville de skjære halsen over på hverandre. Men det er tredve av dem, og de lever i fred og forsoning.»Voltaire fryktet med rette myndighetenes reaksjon ved at boken var sprengstoff ved at den utilslørt propaganderte for fritt land i religiøst og politisk henseende. Av den grunn ventet han helt til 1733 før han utga den, først i engelsk oversettelse og på fransk året etter. Den franske utgivelsen ble sett på som ytterst farlig og ble forbudt den 10. juni 1734, ble beslaglagt og dømt til å brennes: «sønderrives og brennes av bøddelen som forargerlige, stridende mot religionen, gode seder og den respekt man skylder autoritetene». En arrestasjonsordre på forfatteren ble utsendt og hans hjem gjennomsøkt. Voltaire hadde allerede flyktet og satt trygt i det selvstendige hertugdømmet Lorraine hos markien, matematikeren, fysikeren og forfatteren Émilie du Châtelet som han hadde innledet et forhold til allerede året i forvegen. Han flyttet inn i hennes slott i Cirey, på grensen mellom det franske distriktet Champagne og Lorraine. Forfølgelsen av boken gjorde den til allemannseie, da alle ville se hva som hadde ført til slik oppstandelse, og i allmennhetens øyne ble Voltaire «filosofen» framfor noen andre. === Årene i Cirey === Voltaire ble i Cirey hos Émilie du Châtelet i ti år. Slottet ble renovert og ble bygget om for Voltaires penger, og ble et hjem for ham selv, madame du Châtelet og tidvis også for hennes tolerante ektemann, Louis Marie Florent du Châtelet, når han kom på besøk. Forholdet, som varte i 15 år, var et betydelig intellektuelt samarbeid. De samlet over 21 000 bøker, et enormt antall for sin tid. Sammen studerte de disse bøkene og utførte naturvitenskapelige eksperimenter. Voltaires eksperimenter inkluderte blant annet et forsøk på å avgjøre ildens elementer. Med sine tidligere erfaringer med autoritetene sørget Voltaire for å holde seg på fysisk avstand, og nekte for ethvert besværlig ansvar. Han fortsatte å skrive mange skuespill, som blant annet Mérope (eller La Mérope française) og fortsatte sine langvarige undersøkelser av vitenskap og historie. Madame du Châtelet oppmuntret Voltaires interesse for naturvitenskap. De gjorde optiske eksperiment sammen og skrev et verk om Isaac Newton og hans arbeid i Eléments de la philosophie de Newton (Elementer i Newtons filosofi). Igjen var den viktigste kilden til inspirasjon hans lange opphold i England hvor han ble sterkt påvirket av Newton. Engelskmannen som hadde oppdaget at hvitt lys er komponert av alle fargene i spektrum, ble eksperimentert med på Cirey, og tyngdekraften, historien om Newton og eplet som falt fra treet er nevnt i Voltaires Essai sur la poésie épique (Essay om episk poesi). Selv om både Voltaire og Émilie du Châtelet var nysgjerrige på filosofien til Gottfried Leibniz, en samtidig og rival av Newton, forble de «newtonianere» og baserte sine teorier på Newtons verker og ideer. Hans samtidig ville tilskrive hele arbeidet til Voltaire, men nyere forskning har påvist at begge hadde del i arbeidet. Fra mars 1735 kunne Voltaire igjen vise seg i Paris, men han holdt seg mest i Cirey. Ved årsskiftet 1736/1737 havnet han igjen kontrovers på grunn av diktet Le Mondain hvor han uttrykte seg respektløst om Bibelens Adam og Eva, og han tilbrakte tre måneder i Nederlandene. Vel tilbake i Cirey henga han seg, foruten skrivearbeidet, i fysikalske eksperimenter sammen med sin elskerinne i det fysikklaboratorium som de hadde fått innredet på slottet. Samtidig skrev Voltaire Discours en vers sur l'homme, teaterstykket Aizire og L'enfant prodigue (1736). Han fullførte også La Pucelle (Jomfruen), en satire og et uanstendig komisk epos over Jeanne d’Arcs liv som hykler overfor religionen og kirken, men madame du Châtelet fungerte også som hans litterære rådgiver og sørget inntil videre at han ikke utga den i rimelig frykt for reaksjonene. Diktet ble først trykt i 1755. Voltaire og Émilie du Châtelet studerte også historie, særlig de historiske personer som hadde bidratt til sivilisasjonen. Voltaires andre essay på engelsk var Essay upon the Civil Wars in France (Essay om borgerkrigen i Frankrike). Han skrev et biografisk essay om Karl XII av Sverige, Historie de Charles XII (1731), som også var en del av hans kritikk av etablerte religioner. For Voltaire var den svenske kongen helten som erobrer og ikke ofrer sitt folk en tanke, og opp mot dette primitive idealet stilte han et annet ideal, «den store mannen» som med fredelige midler arbeider for å høyne sitt folks materielle og kulturelle nivå. Her idealiserte han tsar Peter I av Russland. Til tross for manglende objektivitet har verket mange interessante aspekter, særlig psykologiske. Historieverket vant ham en posisjon som historiker ved kongens hoff. Sammen med Émilie du Châtelet studerte de også filosofi, særlig metafysikk, det som ikke kunne bli bevist, om det var eller ikke var en Gud, og de analyserte Bibelen og forsøkte å oppdage dens samtids gyldighet. Voltaires kritiske syn på religionen er reflektert i hans overbevisning om at kirken og staten burde være atskilt, og religionsfrihet, ideer som han hadde dannet seg i England. På begynnelsen av 1740-tallet reiste Voltaire til flere steder i Europa. De framgangsrike teaterstykkene Profeten Mahomet fra 1742, hvor han framstilte islams grunnlegger Muhammed som en hevnlysten bedrager, og Mérope fra 1743, som han skrev i Brussel. Han levde også en tid som hoffmann. I 1745 fikk han en medalje fra pave Benedikt XIV og han dediserte stykket Profeten Mahomet til ham. Han skrev også underholdning og hylningsdikt til hoffet. I forbindelse med bryllupet til dauphin, kronprinsen, i 1745 satte han opp, sammen med komponisten Jean-Philippe Rameau ballettkomedien La Princesse de Navarre og litt senere sin operette Le Temple de la Gloire (Berømmelsens tempel), igjen med musikk av Rameau. Han ble nå protesjé av madame de Pompadour, kongens nye elskerinne, som han hadde kjent nærmere tidlig på 30-tallet, og han fikk en viss anerkjennelse ved hoffet og ble utpekt til historiographer du roi, kongelig historiograf, og ble utpekt som en kandidat for posisjon som gentilhomme la chambre, kongelig kammerherre. I 1746 mottok han posisjonen og ble offisielt framhevet til adelen. Det samme året ble, ikke minst grunnet hans langvarige suksess med tragedien Merope innvalgt som medlem av Académie française, det franske akademi. Hans posisjon ved det franske hoffet forble usikker. En hendelse med kongen, som ikke likte ham, ved dronningens bord i 1747, fikk ham til å minste gunsten. Voltaire hadde advart madam du Châtelet på engelsk, et språk de færreste franskmenn behersket, for falskspillere blant adelen. Med hoffets intriger rettet mot ham, og madam de Pompadour lei av ham, reiste Voltaire i unåde tilbake til Cirey. Den lille fortellingen Zadig ou la destinée (Zadig eller skjebnen) fra samme år er en karikatur av Voltaires korte karriere ved hoffet i Versailles.Selv om Voltaire fortsatt elsket Émilie du Châtelet fant han i 1744 livet ved slottet innskrenket. På et besøk i Paris det samme året fant han en ny forelskelse; sin egen niese. Helt fra begynnelsen av var tiltrekningen til Marie Louise Mignot åpenbart seksuell; han skrev brev til henne (som først ble oppdaget i 1957) som var av en slik privat art at de oppfattes som pornografiske av utenforstående, eksempelvis «Min sjel kysser din; mitt lem, mitt hjerte, er forelsket i deg. Jeg kysser din vakre rumpe…» Senere levde de sammen som ektefeller uten at de noen ganger giftet seg, og de forble sammen til Voltaire døde i 1778. Livet på slottet i Cirey var mindre idyllisk enn det tidligere hadde vært da Voltaire uten å bryte med sin intellektuelle venninne brakte med seg sin unge niese og følgesvenn. Da Émilie du Châtelet selv hadde funnet seg en ny elsker samtidig som ektemannen også vandret i bakgrunnen ble situasjonen tilnærmet farseaktig, men den fikk en tragisk utgang da Madame du Châtelet, 43 år gammel, døde i barselseng i 1749. Voltaire tok med takknemlighet imot en innbydelse fra Fredrik II av Preussen, som lenge hadde bedt den berømte dikteren om å besøke Berlin. Voltaire hadde i et brev til Fredrik II erklært at du Châtelet var «en stor mann hvis eneste feil var å være en kvinne». Muligens var det barseldøden han tenkte på som hadde frarøvet verden en stor intellektuell kapasitet. === Preussen === Etter Madam du Châtelets død 1749 aksepterte Voltaire en invitasjon fra kong Fredrik II av Preussen om å komme til hans hoff i Berlin. Kongen var en stor beundrer av romanforfatteren og dramatikeren. Voltaire dro kortvarig tilbake til Paris og i 1750 til Potsdam. Kongen hadde gjentatte ganger invitert franskmannen til sitt palass, og ga ham i 1751 en årslønn på 20 000 franc. Voltaire ble i rundt tre år i Preussen, til tross for at han ikke hadde legning som hoffpoet, hverken i personlighet eller i det han skrev. Det er mulig at Voltaire hadde en tanke om at han spille rollen som den rådgivende filosofen ved den opplyste despotens side. Han fikk en storslått mottagelse. I kongens krets kunne han sole seg omgangen av meget begavede personligheter fra mange nasjonaliteter. Selv om livet i begynnelsen gikk bra, i 1752 skrev han Micromégas, en tidlig form for samfunnspolitisk science fiction som handlet om ambassadører fra andre planeter som ble vitne til menneskehetens tåpeligheter. Året før hadde han skrevet Le Siècle de Louis XIV, om solkongen Ludvig XIV av Frankrikes århundre. Egentlig ble dette utledet fra verket Essai sur les Moeurs et l'Esprit des Nations (Avhandling om folkeslagenes seder og ånd, 1756), men arbeidet med det sistnevnte hadde vokst umåtelig og avslutningen var ment å være om det store århundret, franskmennenes storhet, som det fremste den menneskelige sivilisasjon noen gang hadde framskapt. Oversikten vokste til et stort selvstendig arbeid som ikke var uten problemer å få utgitt. Utgivelsen ble derfor gjort i hemmelighet under et annet forfatternavn. Essai sur les Moeurs var Voltaires historiefilosofi i konkret framstilling hvor han inkluderte Asias og Amerikas historie til den tradisjonelle europeiske. I sin endelige form, fra Karl den store til Ludvig XIV, i utgivelsen fra 1769 besto verket på 197 kapitler. Dens tendens var en polemikk mot biskop Jacques-Bénigne Bossuets historiske syn som kom særlig til uttrykk i dennes senere Discours sur l'histoire universelle (1679): Verdens historie formes ikke av et guddommelig forsyn, men ved et samspill av tilfeldigheter og små årsaker, «en bråte forbrytelser, galskaper og ulykker».Forholdet til Fredrik II begynte etterhvert å surne. Som realpolitiker avviste kongen brysk alle forsøk fra Voltaire på å blande seg inn i politikken. Voltaires fiender passet godt på å spre ytringer der hvor de gjorde mest skade. Han kom også i konflikt med Pierre Louis Maupertuis, som truet Voltaire med søksmål. I den anledning skrev Voltaire satiren Diatribe du docteur Akakia (Doktor Akakias stridsskrift) som ble utgitt i 1752 og som drev gjøn med Maupertuis. Boken førte til en konflikt ikke bare med Maupertuis, som var president i Vitenskapsakademiet i Berlin, men også med den tyske keiseren selv. Boken ble forbudt og ble brent. I 1753 fant Voltaire det best å forlate Fredriks hoff, og på tilbakereisen lot kongen franskmannen bli bevisst fornedret da han lot Voltaire ble arrestert på en kro for en forseelse, og holdt igjen i noen dager.Til tross for sin økende rikdom manglet den snart 60 år gamle Voltaire et eget hjem. Da han forlot Preussen fikk han ikke tillatelse til bosette seg i Paris, heller ikke besøkte byen eller dens omgivelser, på papiret ikke en gang i Frankrike. I nærheten av Genève kjøpte han en stor eiendom som han ga navnet Les Délices (Deiligheten). Det er nå han ble den store jordeieren som etter tiden husker ham som. === Ferney === Voltaire bosatte seg på godset Les Délices rett utenfor Genève hvor han blant annet opprettet et eget teater og spilte selv på scenen. Han begynte også en høflig brevveksling med byens mest berømte innbyggere, Jean-Jacques Rousseau, men Voltaires harde kritikk av kristendommen førte til at de kom til utkjempe harde debatter. Genève hadde mottatt Voltaire åpent i begynnelsen, men deretter følte byen den berømte mannens nærvær som belastende, særlig etter utgivelsen av den uanstendige La Pucelle d'Orléans (Jomfruen fra Orléans) i 1755. Genèves lov tillot ikke teaterforestillinger overhodet, noe Voltaire også måtte finne seg i. Han søkte i derfor et annet sted å slå seg ned på hvor han kunne nyte Genèves politiske frihet og Frankrikes sosiale frihet. I slutten av 1758 kjøpte han eiendom i Ferney, en halvannen mil fra Genève, men på fransk jord. Her lot han bygge et slott hvor han bodde resten av livet, i rundt tyve år. Herfra utøvet han en utrolig innflytelse på den europeiske mening, og mange av tidens berømte og innflytelsesrike mennesker, som James Boswell, Giacomo Casanova, Edward Gibbon, og den svenske kongen Gustav III, valfartet til Ferney for å treffe Voltaire. Etter at han selv hadde opplevd vanskeligheter med å avfinne seg hofflivet i Frankrike og Preussen, kunne han selv hoff, skjønt selv kalte han seg «Europas krovert».Med seg i den landlige idyll hadde han Marie Louise Mignot. «Vi bygger rom for våre venner og høns,» skrev han i et brev. I og med at stedet lå på grensen kunne han raskt slippe unna om den politiske situasjonen endret seg for ham. Han var ikke bare filosof i ordet, men også i handling i opplysningstidens ånd. Han forbedret sitt gods, fikk grøftet myrer, plantet trær, forbedret avlen med fe og bygde den første kirken på stedet. I kirken står inskripsjonen «Deo erexit VOLTAIRE» («Reist til Gud av VOLTAIRE»), Voltaires navn var skrevet med de største bokstavene. Ved siden av landbruk begynte han med industri, opprettet et garveri, fabrikkerte ullstrømper og satte i gang en urfabrikk. Og ikke minst, med et stikk til myndighetene i Genève, bygde han et teater som satte opp hans egne stykker, og publikum var Genèves bedre borgerskap. Det som hadde vært et sted med rundt 40 mennesker vokste til en by på rundt 1200 mennesker. Ferney het opprinnelig Fernex, men Voltaire endret «x» til en «y» grunnet det store antallet landsbyer i området med navn som endte på «x». Etter den franske revolusjonen ble byens navn endret til «Ferney-Voltaire» i hans ære. Her begynte Voltaire å skrive Candide, ou l'Optimisme (Candide, eller optimismen) i 1759. Det var en satire blant annet på Gottfried Leibniz' filosofi, dennes optimistiske determinisme, og boken er kanskje det verk som Voltaire er best kjent for. Inspirasjonen var delvis påvirket av Voltaires reaksjon på hvordan hans samtid reagerte og tolket det store jordskjelvet i Lisboa noen år tidligere. Voltaire skrev øyeblikkelig et dikt om naturkatastrofen som kostet 30 000 mennesker livet, La Destruction de Lisbonne (Lisboas ødeleggelse, 1756), og reviderte diktet og uttrykte seg krassere samme år under tittelen Le Désastre de Lisbonne (Lisboas katastrofe). Tragedien i Portugal ga Voltaires tro på en verdensorden en knekk, og forholdet til Gud ble problematisk, noe han forsøkte å uttrykke i romanen Candide. Hovedperson, hvis navn Candide kan bety «åpen» eller «troskyldig» opplever burleske opplevelser nær verden over, og det meste går ham imot; krig, slaveri og naturkatastrofer. Til sist er den filosofi hovedperson kan trekkes ut er å arbeide uten å filosofere, når enhver yter sitt er det mulig å holde ut tilværelsen. Hans hovedverk de siste årene var likevel hans Dictionnaire Philosophique portatif ou la Raison par alphabet (Filosofisk lommeleksikon eller Fornuften i alfabetisk orden, 1764), en Wikipedia-lignende bok som ble større for hver utgave. Den besto av korte og lange filosofiske essay som dekket alle slags problemer, politisk, sosiale, økonomiske, filosofiske, religiøse, estetiske og lignende. Utgaven fra 1764 inneholdt rundt hundre artikler mens nyere opplag fra 1772 hadde antallet seksdoblet seg. Hans utallige skrivende gjester fikk utdelt oppgaver alle slag, en hektisk oppgave i opplysningens tjeneste. Intensiteten i hans arbeid kan også karakteriseres at han egenhendig besvarte seks tusen brev bare mens han bodde på Ferney. Han hadde en slik posisjon i Europas åndsliv at myndighetene måtte betrakte ham som en reell maktfaktor. Det kom til syne da Voltaire med hell grep inn i en rekke rettssaker som besto av opplagte justismord. 1760-tallet ble han en forkjemper for urettmessig forfulgte mennesker, saken om Jean Calas er den mest kjente. Denne protestantiske hugenotten, en handelsmann fra Toulouse, ble torturert til døde i 1762 med begrunnelsen at han hadde drept sin sønn for at sønnen hadde konvertert til katolisismen. Hans eiendeler ble konfiskert og hans døtre ble tatt fra hans enke og tvunget inn i et kloster. Voltaire så dette som et opplagt sak av religiøs forfølgelse og intoleranse, og greide å tvinge fram en ny rettssak som førte til full frifinnelse og erstatning for familien Calas i 1765. Andre saker som Voltaire engasjerte seg i var Pierre-Paul Sirven, som lignet Calas’, og François-Jean de la Barre og dennes venn Gaillard d'Etalonde, som i motsetningen til la Barre kunne flykte til Sveits mens la Barre ble torturert og brent på bålet i 1766 for at han ikke tok av seg hatten overfor en religiøs prosesjon. === Død og begravelse === I februar 1778 kom Voltaire tilbake til Paris for første gang på tyve år. En årsak var for å være til stede ved premieren av hans siste tragedie, Irène. Med den nye kongen, Ludvig XVI var det igjen blitt mulig å være i Paris. Han ble mottatt som en fyrste, feiret i Akademiet og på Théâtre Français, og hans byste ble avduket på scenen. Den fem dagers reisen var dog anstrengende for den 83 år gamle dikteren. Han hadde lidd av blødninger og hadde besvær med vannlatningen. I gledesrusen var han sikker på å dø, og den 28. februar skrev han: «Jeg dør i tilbedelse av Gud, elsker mine venner, hater ikke mine fiender, og avskyr overtro.» Imidlertid kom han seg igjen og overvar premieren av Irène i mars hvor han ble tatt imot av publikum som en hjemvendt helt. Imidlertid ble han snart syk igjen, og døde den 30. mai 1778. Prester maste på ham for å få ham til gi fra seg rettroende erklæringer, og da han på dødssengen ble krevd av en prest til å fornekte djevelen og vende seg til Gud, skal han ha sagt: «For Guds skyld, la meg dø i fred!»På grunn av hans velkjente kritikk av kirken – en kritikk han ikke ville trekke tilbake før han døde – ble Voltaire nektet en kristen begravelse. Venner av ham greide å få ham begravd i hemmelighet i klosteret i Scellières i Champagne før dette forbudet ble kjent. Hans hjerte og hjerne ble balsamert hver for seg. I juli 1791 fikk Nasjonalrådet, som så på Voltaire som en forløper til den franske revolusjonen, bragt hans jordiske levninger tilbake til Paris for å bli oppbevart ved siden av Rousseau i Panthéon. Det er beregnet at rundt en million mennesker deltok i prosesjonen som strakte seg gjennom hele Paris. Det var en omfattende seremoni, komplett med orkester, og musikken inkluderte et stykke som André Grétry hadde komponert spesielt for anledningen og som omfattet en del for «tuba curva». Dette var et instrument som hadde sin opprinnelse i romersk tid som cornu, men nylig gitt en renessanse under et nytt navn.En anekdote som hevder at levningene av Voltaire ble stjålet av religiøse fanatikere i 1814 eller 1821 da Panthéon ble restaurert, og kastet i en søppelkasse, ikke medfører riktighet. Ryktene førte imidlertid til at kisten ble åpnet for nærmere undersøkelser i 1897, og det ble bekreftet at hans levninger fortsatt var intakte. == Voltaires ettermæle og arv == I løpet av sin levetid var Voltaire først og fremst kjent som en dramatiker, men i dag er han kanskje mer kjent for romanen Candide, hans satire over Gottfried Leibniz' filosofi, og for et stort antall aforismer. Han er også kjent for sitt skarpe intellekt, sine skrifter innenfor filosofi og som en markant forsvarer av menneskerettigheter som retten til en rettferdig rettsgang og religionsfrihet. Som satirisk polemiker anvendte han flittig sin penn for å kritisere de franske institusjoner i sin tid, religiøse dogmer i alminnelighet og den katolske kirkens maktovergrep i særdeleshet. Hans opposisjonelle stil og frimodighet førte både til fengselsstraff og landflyktighet. Spesielt i Frankrike er han husket som en modig debattør som utrettelig arbeidet for menneskerettigheter og angrep det rådende regimets hykleri og urettferdigheter. En del av hans kritikere, som skotske viktorianske forfatteren Thomas Carlyle (som hadde større beundring for tysk kultur enn den fransk motpart), har hevdet at selv om Voltaire var uovertruffen i litterær form har selv ikke de mest gjennomarbeidede av hans verker større substans og at han aldri uttrykte en vesentlig idé som helt og holdent var hans egen. Voltaire mistrodde demokrati og så på det demokratiske system som en måte å la massenes dumhet få råde. Han mente at den franske borgerklassen var for liten og for ineffektiv til at den kunne bidra til endringer av samfunnet, at aristokratiet var en parasitt og for korrumpert, at de vanlige medborgerne og flest var uvitende og at kirken var en statisk kraft som kun var nyttig som en balanserende motkraft til monarkiet. For Voltaire var det bare en opplyst monark som med råd fra filosofer, en som ham selv, som kunne bidra til endringer, ettersom det lå i den franske kongens egen interesse i å forbedre Frankrikes makt og rikdom. Voltaire var sterkt imot den kristne troen. Han mente at evangeliene var oppdiktet og preget av selvmotsigelser og at Jesus ikke hadde eksistert, men at begge var et produkt av dem som ville skape Gud i sitt eget bilde. De som forsvarte kristendommen på Voltaires tid lot seg dog ikke overbevise, og unnlot å lese hans verker enn å gå i polemikk med ham. Voltaire var dog ikke ateist, men som mange andre opplysningsfilosfer en deist. Han trodde på en høyere makt som hadde skapt universet, men som mennesker ikke kan ha noen kunnskap om og som heller ikke griper inn eller styrer verdensforløpet (se Teodicéproblemet). Voltaires tekster, og særlig hans private brev, inneholdt stadig ordet l'infâme (det «beryktede», «nedrige», «infame» eller «fryktelige») og uttrykket écrasez l'infâme («knus det fryktelige»). Enkelte har hevdet at med dette har Voltaire henvist til Jesus Kristus, men det er trolig en misforståelse. «Det fryktelige» i Voltaires vokabular behøver ikke tolkes som Gud, Kristus eller kristendommen. Han rettet derimot sin kritikk mot samtidens katolske kirkes maktapparat og dens privilegerte gruppe av «rettenkende» som hadde både makt og myndighet til å forfølge og true de som mente eller trodde på noe annet. Representanter for denne privilegerte gruppen opplevde Voltaire selv både i kirken som i andre maktsfærer, og han fikk selv føle deres makt da han ble tvunget i eksil og når hans bøker ble konfiskert og brent. Den religiøse undertrykkelsen i Voltaires Frankrike rammet enkeltpersoner som Jean Calas og François-Jean de la Barre på den mest bestialske måte, noe som engasjerte Voltaire dypt. Mens Voltaire ofte benyttet seg av Kina, Siam og Japan som eksempler på framstående ikke-europeiske sivilisasjoner og kritiserte slaveri strengt, om enn nedsettende mot svarte, var han ekstremt fordomsfull mot oldtidens jøder som han hevdet var «et uvitende og barbarisk folk», skjønt han sa lignende om andre oldtidsfolk. Likevel var hans stadige angrep mot jødedommen generelt og jøder spesielt svært negativt og fordomsfull ladet, særlig med de pågående jødeforfølgelser i Europa i Voltaires samtid. Det har blitt hevdet at Voltaires angrep på jødene må ses i lys av hans generelle angrep på også andre religioner, som islam og katolisismen, og at han generelt anses for å være en foregangsmann for å fremme et tolerant syn på folk og kulturer. Voltaire var framtidsrettet i kreve toleranse for det religiøse mindretall, men kunne ikke selv fri seg fra religiøse fordommer. Av de 118 filosofiske artiklene i hans Philosophical Dictionary Dictionaire er det omtrent 30 artikler hvor jøder blir forklart som «det mest forferdelige folk på jorden». Den lengste artikkelen er den om jøder og utslagsgivende antisemittiske beskrivelsen er dens første del: «…uvitende og barbariske folk, som har lenge vært det mest groveste griskhet med det mest motbydelige overtro, og kombinerer uovervinnelig hat mot alle andre folk som tolererer dem og som gjør dem rike…»«Jeg snakker med beklagelse om jødene: Denne nasjonen er i mange henseende det mest foraktelige som noen gang har tilsmusset jorden.» Det var fra dette rike antisemittiske kildematerialet som det nazistiske regime i Frankrike under den andre verdenskrig var i stand til å sette sammen en bok på 250 sider kalt Voltaire Antijuif (Voltaire Antijøde).Ferney, den lille byen hvor Voltaire bodde de siste 20 årene av sitt liv, ble i 1878 til hans ære omdøpt til Ferney-Voltaire og hans hjem har blitt museum. Hans eget bibliotek finnes bevart i Det russiske nasjonalbiblioteket i St. Petersburg. Det var Russlands herskerinne, Katarina II av Russland, som viste sin beundring for Voltaire ved å kjøpe hans store bibliotek. Hun korresponderte med Voltaire i femten år, fra hennes tronbestigelse til hans død. Voltaire er kjent for mange minneverdige aforismer, som «Si Dieu n'existait pas, il faudrait l'inventer» («Om Gud ikke hadde eksistert, måtte vi ha oppfunnet ham»), som ble fremmet i en epistel på vers i 1768, Épître à l'Auteur du Livre des Trois Imposteurs (Brev til forfatteren av De tre bedragere), adressert til en anonym forfatter av et kontroversielt verk, Avhandlingen om de tre bedragere. Men langt fra å være en kynisk bemerkning som den ofte blir oppfattet som var den ment som et svar på tiltale til en rekke ateistiske forfattere som baron d'Holbach, baron Grimm, og andre. Det sitatet som hyppigst siteres med referanse til Voltaire, «Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til å dø for din rett til å hevde dem», er dog ikke opprinnelig hans. Sitatet ble skrevet av Evelyn Beatrice Hall 128 år etter Voltaires død i hennes bok Voltaires venner fra 1906. Halls hensikt med sitatet var å sammenfatte Voltaires holdning mot Claude Adrien Helvétius og hans kontroversielle bok De l'esprit. Ettersom sitatet ble skrevet i første person entall har det blitt misforstått som et faktisk sitat av Voltaire selv.Voltaire var kjent som en forkjemper for kaffe; han skal etter sigende ha drukket minst 30 kopper om dagen. Det er blitt antatt at den store mengden koffein han fikk i seg, fungerte som en mental stimulans for hans voldsomme kreativitet.Voltaire ble innviet i Frimurerordenen en måned før sin død. Den 4. april 1778 ble Voltaire ledsaget av Benjamin Franklin til Loge des Neuf Soeurs i Paris og ble en lærling, muligens kun for å tilfredsstille Franklin. == Forfatterskap == Voltaire var en særdeles produktiv forfatter som skrev i nesten alle litterære former: dramatikk, poesi, romaner, essay, historiske og vitenskapelige verk, politiske pamfletter og over 20 000 brev. === Poesi === Fra tidlig alder viste Voltaire et talent for å skrive vers, og noe det første han utga var poesi. Han skrev to lange diktverk, La Henriade (Henriaden) og La Pucelle d'Orléans (Jomfruen fra Orleans), som hver for seg er svært forskjellige. Det første var et høyverdig epos, det siste en grov satire. I tillegg skrev han flere kortere dikt som en del kritikere har framhevet som kvalitetsmessig bedre enn de to titlene over.Henriaden var skrevet som en etterligning av Vergil, som i verseformen aleksandriner kan virke monotont for moderne lesere, men var en enorm suksess på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet, utgitt 65 utgaver og oversatt til flere språk. Det episke diktet omformet den franske kong Henrik IV av Frankrike til en nasjonalhelt for hans forsøk på å innstifte toleranse med Ediktet i Nantes i 1598, en ordning som var ment å beskytte franske hugenotter fra overgrep. Jomfruen fra Orleans var på den andre siden et burlesk dikt om overmenneskelige krefter tilskrevet møydom til legenden om Jeanne d’Arc. Diktet har blitt beskrevet som både «slibrig» og «uanstendig» Diktet ble brent og forbudt over hele Europa inntil Voltaire selv ble beskjemmet og utga en renslig utgave 30 år etter som manglet det meste av den opprinnelige spottingen og satiriske kommentarene. === Romaner === Det meste av Voltaires prosaverker og romanser, vanligvis komponert som pamfletter, ble skrevet som polemikker. Candide angrep passiviteten som ble inspirert av Leibniz' optimismefilosofi; L'Homme aux quarante ecus, bestemte sosiale og politiske syn i samtiden; romanen Zadig ou la Destinée, og andre skrifter, bestemte former for moral og metafysiske ortodoksi; og en del ble skrevet for å gjøre narr av Bibelen. I disse verkene er Voltaires ironiske stil, fri for overdrivelser, tydelig, særlig den selvbeherskelse og enkelhet i den verbale behandlingen. Candide er det beste eksempelet på hans stil. Voltaire har også, på samme måte som Jonathan Swift, blitt regnet for en forløper for science fictionsjangerens filosofiske ironi, særlig i Micromégas. === Historie === Blant Voltaires historiske verk finnes de to bindene om den svenske krigerkongen, Karl XII, og dessuten hans store bok om Ludvig XIVs århundre, Le Siècle de Louis XIV, et lignende verk om Ludvig XV, et verk om den russiske tsaren Peter den store (i Voltaires framstilling den positiv utgaven av svenske Karl XII), og et større antall mindre verk. Som historiker var Voltaire til dels fordomsfull og hadde en klar farget agenda i sin framstilling. Hans gjennomslagskraft var dog stor og hans bok om eksempelvis Karl XII preget bildet av den svenske kongen i lang tid framover. Voltaire var til dels nyskapende for sin tid ved å ta opp sosiale og økonomiske aspekter. Voltaire hadde et bevisst historiesyn, og hadde metodologiske og filosofiske grunn for et bevist fokus på moderne historie i motsetning til oldtidens historie. === Filosofi === Det fremste verket av Voltaires egentlige filosofiske arbeid er Dictionnaire philosophique (Filosofisk oppslagsverk) som inneholder de artikler som Voltaire skrev til den store franske encyklopedien, pluss flere mindre stykker. Verket inneholder kritikk av de franske politiske institusjoner likeledes som polemikk mot Voltaires personlige fiender, men det meste er rettet mot Bibelen og den katolske kirken. Arbeidet er for mangfoldig og overflatisk til å kategoriseres som filosofi på samme nivå som Immanuel Kant eller John Rawls, men inneholder skarpe og innsiktsfulle observasjoner av konkrete problem. Det lille formatet og den vittige og samtidig aggressive stilen hadde gjennomslagskraft til forme opinionen i hele Europa. === Andre skrifter === I hans generelle kritikk og løse skrifter var det han skrev sammenlignbar til det han ellers skrev. Bortimot det meste av hans mer vesentlige verker, om et var poesi eller prosa, er presentert med et forord av en eller annen type som er preget av hans bitende dog sosial tone. I et stort mangfold av alle mulige former for pamfletter og skrifter har framvist sin dyktighet i journalistikk og i behandlingen av det dagsaktuelle. I det som var ren litterær kritikk var hans hovedverk Commentaire sur Corneille, skjønt han skrev flere tilsvarende verker – noen ganger (som i hans verk om livet og kritikken av Molière) uavhengig og tidvis som en del av hans Siècles. I disse typene av tekster kan Voltaire dog framstå som ikke spesielt kunnskapsrik om sitt eget språk eller litteratur. I sin litteraturkritikk kan han framvise både begrensninger og konvensjoner i teologiske, etiske og politiske spørsmål, noe som til dels kan skyldes den utrolige energi som han skrev. === Korrespondanse === Voltaires brevskriving var enorm, som kom toppen av alt det andre han skrev. Denne store tekstmasse er nødvendigvis den som best gir tilgang til Voltaires personlighet. Gjennom hele brevmengden viser han stor energi og mangfold, dyktig til å smigre når han velger å smigre, skånselløs sarkastisk når han velger å være sarkastisk, og med stor besluttsomhet til å ta i bruk alle midler for å ramme sine fiender. Rundt 20 000 brev etterlot han seg. Theodore Besterman samlede utgave av disse brevene, fullført i 1964, fyller 102 bind. En historiker har karakterisert brevene som «et gjestebud ikke bare i intelligens og taleferdighet, men også av varmt vennskap, menneskelig medfølelse og skarp tenkeevne.» == Litteratur == (no) Publikasjoner av Voltaire i BIBSYS === Om Voltaire === Camilla Kolstad Danielsen Opplysningens stjerne Voltaire 1694-1778, Humanist forlag 2014 ISBN 9788282820899 === Av Voltaire === Œdipe, drama, 1718 La Henriade, 1728 Histoire de Charles XII, roi de Suède, 1730 – norsk oversettelse 1943: Karl den tolvte oversatt av A. Trampe Bødtker. Brutus, 1730 Zaïre, drama, 1732 Le temple du goût, 1733 Lettres anglaises ou Lettres philosophiques, 1734 – norsk oversettelse 1990: Filosofiske brev ISBN 82-03-16317-3 Adélaïde du Guesclin, 1734 Mahomet, drama, 1736 Mondain, 1736 La Mort de César, drama, 1736 Epître sur Newton, 1736 Traité de métaphysique, 1736 L’Enfant prodigue, 1736 Essai sur la nature du feu, 1738 Eléments de la philosophie de Newton, 1738 Zulime, 1740 Le fanatisme ou Mahomet le prophète, 1741 Mérope, 1743 Zadig (La Destinée), 1748 – norsk oversettelse 1861 Le monde comme il va, 1748 Nanine, ou le Péjugé vaincu, 1749 Le Siècle de Louis XIV, 1751 Micromégas, 1752 Poème sur le désastre de Lisbonne, 1756 Essai sur les mœurs et l'esprit des Nations, 1756 Histoire des voyages de Scarmentado écrite par lui-même, 1756 Candide ou l'Optimisme, 1759 – norsk oversettelse 1930, og ny oversatt av Paul René Gauguin i 1946/75 Candide, eller Optimismen Tancrède, 1760 Histoire d'un bon bramin, 1761 La Pucelle d'Orléans, 1762 Traité sur la tolérance, à l'occasion de la mort de Jean Calas, 1763 – norsk oversettelse 2005: Traktat om toleransen oversatt og med forord av Birger Huse ISBN 82-03-19018-9 Ce qui plait aux dames, 1764 Dictionnaire philosophique portatif , 1764 Jeannot et Colin, 1764 De l'horrible danger de la lecture, 1765 Petite digression, 1766 Le Philosophe ignorant, 1766 L'ingénu, 1767 La Princesse de Babylone, 1768 Canonisation de saint Cucufin, 1769 Questions sur l'Encyclopédie, 1770 Les lettres de Memmius, 1771 Il faut prendre un parti, 1772 Le Cri du Sang Innocent, 1775 De l’âme, 1776 Dialogues d’Euhémère, 1777 Correspondance avec Vauvenargues, 2006 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Voltaire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Voltaire – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Voltaire – sitater (en) Voltaire på Internet Movie Database (en) Voltaire hos The Movie Database (en) Voltaire hos Internet Broadway Database (en) Voltaire på Apple Music (en) Voltaire på Discogs (en) Voltaire på MusicBrainz (en) Verker av Voltaire i Prosjekt Gutenberg Works by Voltaire i fri lydformat fra LibriVox Voltaire's writings from Philosophical Dictionary. Utvalg og oversatt av H. I. Woolf, 1924 En analyse av Voltaires tekster (i emnet «textes», på fransk VisitVoltaire.com med 100 bilder Arkivert 5. februar 2009 hos Wayback Machine., på fransk, tysk og engelsk Voltaire Foundation, Oxford, England Worldly and Personal Influences on Voltaire’s Writing En komplett bibliografi Biography and quotes of Voltaire The Life of Voltaire, essay av Caspar J. M. Hewett Voltaire's works: verker, liste over tekst, samstemmighet og frekvenser Sitater på et nettsted for ateisme
Lycée Voltaire er en videregående skole for generell og teknologisk utdanning lokalisert i 11. arrondissement i Paris.
201,512
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygdeh%C3%A5ndverk
2023-02-04
Bygdehåndverk
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndverk']
Bygdehåndverk er en type håndverk som ble drevet på landsbygda, og er en motsetning til byhåndverk. I norsk (og nordisk) håndverkshistorie er dette en klassisk to-deling som er sterkt gjeldende for 17- og 1800-tallet.
Bygdehåndverk er en type håndverk som ble drevet på landsbygda, og er en motsetning til byhåndverk. I norsk (og nordisk) håndverkshistorie er dette en klassisk to-deling som er sterkt gjeldende for 17- og 1800-tallet. == Referanser ==
Bygdehåndverk er en type håndverk som ble drevet på landsbygda, og er en motsetning til byhåndverk.
201,513
https://no.wikipedia.org/wiki/Krokstrand_holdeplass
2023-02-04
Krokstrand holdeplass
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1947', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Rana']
Krokstrand holdeplass på Nordlandsbanen åpnet som holdeplass med kryssingsspor 10. desember 1947. Holdeplassen mistet persontrafikken i 1972 og ble nedlagt 28. mai 1989. Her står en stasjonsbygning som var tegnet av Bjarne Friis Baastad. Den er av en type som (med variasjoner) er brukt en rekke steder på strekningen, som Bolna, Søfting, Drevvatn, Semska, Holandsvika og Grønfjelldal. Til denne hørte en vedbu av samme type som ved Grønfjelldal, Bolna og Hjartåsen. Stasjonsbygningen ble ifølge Banedata 2004 solgt rundt 1983–84. Den og vedbua står per 2022 fortsatt på sørsiden av sporet. NSBs bygningsregistrering omtaler også en vokterbolig ved 561,67 km som per 1993 var i bruk som hvilebu. Denne sies å være tegnet av A/S Norsk Trekonstruksjon, som står bak standardiserte vokterboliger på strekningen. Den tidligere vokterboligen ser ut til å være revet.
Krokstrand holdeplass på Nordlandsbanen åpnet som holdeplass med kryssingsspor 10. desember 1947. Holdeplassen mistet persontrafikken i 1972 og ble nedlagt 28. mai 1989. Her står en stasjonsbygning som var tegnet av Bjarne Friis Baastad. Den er av en type som (med variasjoner) er brukt en rekke steder på strekningen, som Bolna, Søfting, Drevvatn, Semska, Holandsvika og Grønfjelldal. Til denne hørte en vedbu av samme type som ved Grønfjelldal, Bolna og Hjartåsen. Stasjonsbygningen ble ifølge Banedata 2004 solgt rundt 1983–84. Den og vedbua står per 2022 fortsatt på sørsiden av sporet. NSBs bygningsregistrering omtaler også en vokterbolig ved 561,67 km som per 1993 var i bruk som hvilebu. Denne sies å være tegnet av A/S Norsk Trekonstruksjon, som står bak standardiserte vokterboliger på strekningen. Den tidligere vokterboligen ser ut til å være revet. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 132–133. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 3. NSB Arkitektkontoret. s. 45–54. == Eksterne lenker == (no) Krokstrand holdeplass i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Krokstrand holdeplass på Nordlandsbanen åpnet som holdeplass med kryssingsspor 10. desember 1947.
201,514
https://no.wikipedia.org/wiki/Aufles_holdeplass
2023-02-04
Aufles holdeplass
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1972', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1940', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Vefsn']
Aufles holdeplass på Nordlandsbanen (Rosvold i planen) åpnet 5. juli 1940 og ble nedlagt 28. mai 1972. Ved holdeplassen stod en bygning som ligner på vokterboliger på strekningen, og den hadde uthus. Bygningene er ikke omtalt i NSBs bygningsregistrering fra 1993, og heller ikke i Banedata 2004, hvilket tyder på at de ble revet før 1993.
Aufles holdeplass på Nordlandsbanen (Rosvold i planen) åpnet 5. juli 1940 og ble nedlagt 28. mai 1972. Ved holdeplassen stod en bygning som ligner på vokterboliger på strekningen, og den hadde uthus. Bygningene er ikke omtalt i NSBs bygningsregistrering fra 1993, og heller ikke i Banedata 2004, hvilket tyder på at de ble revet før 1993. == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 126–127. ISBN 82-90286-28-7. == Eksterne lenker == (no) Aufles holdeplass i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Aufles holdeplass på Nordlandsbanen (Rosvold i planen) åpnet 5. juli 1940 og ble nedlagt 28.
201,515
https://no.wikipedia.org/wiki/1718_i_Frankrike
2023-02-04
1718 i Frankrike
['Kategori:1710-årene i Frankrike', 'Kategori:1718 etter land', 'Kategori:1718 i Frankrike', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']
Begivenheter i året 1718 i Frankrike.
Begivenheter i året 1718 i Frankrike. == Statsleder == Monark – Ludvig XV, konge av Frankrike (1715-1774) Regent – Filip II av Orléans == Fødsler == == Dødsfall == == Referanser ==
__NOTOC__
201,516
https://no.wikipedia.org/wiki/Toven_stasjon
2023-02-04
Toven stasjon
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1941', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Namsskogan']
Toven stasjon på Nordlandsbanen åpnet som holdeplass 15. mars 1941, og ble oppgradert til stasjon 1. juni samme år. Statusen ble nedgradert til holdeplass 1. mai 1958. Holdeplassen mistet persontrafikken 1. januar 1989 og ble nedlagt 28. mai samme år. Stasjonsbygningen ble tegnet ved NSB Arkitektkontor. Den ble revet i 1978. En vokterbolig tegnet av Gunnar Nordtvedt er omtalt i NSBs bygningsregistrering, hvilket betyr at den fortsatt stod på stedet i 1993.
Toven stasjon på Nordlandsbanen åpnet som holdeplass 15. mars 1941, og ble oppgradert til stasjon 1. juni samme år. Statusen ble nedgradert til holdeplass 1. mai 1958. Holdeplassen mistet persontrafikken 1. januar 1989 og ble nedlagt 28. mai samme år. Stasjonsbygningen ble tegnet ved NSB Arkitektkontor. Den ble revet i 1978. En vokterbolig tegnet av Gunnar Nordtvedt er omtalt i NSBs bygningsregistrering, hvilket betyr at den fortsatt stod på stedet i 1993. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 124–125. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen 2. NSB Arkitektkontoret. s. 57–62. == Eksterne lenker == (no) Toven stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Toven stasjon på Nordlandsbanen åpnet som holdeplass 15. mars 1941, og ble oppgradert til stasjon 1.
201,517
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_XVI_av_Frankrike
2023-02-04
Ludvig XVI av Frankrike
['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1793', 'Kategori:Franske monarker', 'Kategori:Fødsler i 1754', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Henrettede stats- og regjeringssjefer', 'Kategori:Huset Bourbon', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Versailles', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Ludvig XVI (fransk: Louis XVI) (født 23. august 1754, død 21. januar 1793) var Frankrikes konge fra 1774 til 1792. Han var den siste franske eneveldige konge, og ble til slutt offer for revolusjonen. Med én stemmes overvekt ble han dømt til døden, og henrettet ved giljotinering den 21. januar 1793.
Ludvig XVI (fransk: Louis XVI) (født 23. august 1754, død 21. januar 1793) var Frankrikes konge fra 1774 til 1792. Han var den siste franske eneveldige konge, og ble til slutt offer for revolusjonen. Med én stemmes overvekt ble han dømt til døden, og henrettet ved giljotinering den 21. januar 1793. == Liv og virke == Ved kroningen i 1775 var Ludvig populær blant folket. Men på denne tid var det nødvendig med store samfunnsreformer på grunn av den voksende uro i landet. Ludvig hadde gode intensjoner, men den rådende situasjonen i landet krevde en bestemt og selvstendig regent. Ludvig var imidlertid usikker og vankelmodig, og helt uinteressert av å regjere. Det er sagt at han heller ville vie seg til låsesmedhåndverk og til jakt på hjort, enn å være konge.I utenrikspolitikken, som var det område der Ludvig viet regjeringsgjerningen en viss personlig interesse, lot han seg fremst bli styrt av Charles Gravier de Vergennes, som klarte å gjenvinne en hel del av Frankrikes tapte internasjonale anseelse. På det økonomiske området gikk det verre. Ludvig var redd for adelen og deres makt, og våget derfor ikke å støtte de reformvennlige ministrene.Populariteten han opprinnelig nøt, tapte seg i takt med Frankrikes stigende problemer i årene frem mot den franske revolusjon. Som den fremste representanten for statsmakten fikk Ludvig skylden for landets vanskeligheter, og han ble mistenkeliggjort og latterliggjort i de revolusjonære kretsene. Ettertiden har imidlertid bedømt ham annerledes. Historikerne er i dag enige om at Ludvig XVI som person var velmenende og genuint opptatt av sine undersåtters ve og vel. Med sitt lettpåvirkelige sinn var han imidlertid helt uskikket til den posisjon han var tvunget inn i som eneveldig monark. Hans politiske beslutninger var i stor grad styrt av maktkyniske personer ved hoffet og korrupte rådgivere. I tur og orden gjorde Anne-Robert-Jacques Turgot, Jacques Necker, Charles Alexandre de Calonne og Étienne Charles de Loménie de Brienne forsøk på å reformere statsfinansene, men deres bestrebelser mislyktes på grunn av hoffmennenes motstand.Selv etter at et møte for generalstendene ble tvunget frem, valgte Ludvig å søke støtte hos høyadelen. Han opptrådte tafatt og uforstående overfor opposisjonen, noe som bidro til den voldsomme omveltningen som skulle komme. Da revolusjonen brøt løs i 1789, fremstod Ludvig som nærmest handlingslammet. Da Bastillen ble stormet, befant Ludvig seg på jakt. Det påstås at han da fikk meddelelsen om situasjonen i Paris, spurte han «Er det opprør?»" og fikk til svar Non Sire, c'est une révolution «Nei, Deres Majestet, det er revolusjon.» Samme dag skrev han i sin dagbok Rien, «Intet», og siktet med dét til at han ikke hadde klart å skyte en eneste hare under jakten.Den kongelige familien ble tvunget til å forlate slottet i Versailles og bo i Tuileriepalasset i Paris.I 1791 gjorde den kongelige familien - med den svenske Axel von Fersens hjelp - et mislykket fluktforsøk til byen Varennes nord i Frankrike. Der ble Ludvig, som var forkledt som lakei, gjenkjent av byens borgermester. Han ble arrestert og kongefamilien ble ført tilbake til Paris. Fluktforsøket kom til å undergrave kongeparets stilling ytterligere.Den 10. august 1792 ble Tuileriepalasset inntatt og kongefamilien fengslet. Den 21. september samme år ble Ludvig avsatt. Med 683 av 721 stemmer dømte nasjonalkonventet den 15. januar 1793 Ludvig XVI (eller «borger Capet» som han ble kalt) skyldig i landssvik. Dagen etter ble han dømt til døden, med 361 stemmer mot 360. Han opptrådte med stor verdighet under rettssaken der dødsstraffen ble avsagt. De mest radikale revolusjonære, jakobinerne, ville fremfor alt bli kvitt kongen av innenrikspolitiske grunner. Men dette var ikke den eneste grunnen til at kongen ble anklaget for landsforræderi. Virkelig graverende for kongen var hans kontakter med de landsflyktige franske adelsmenn, som fra blant annet Koblenz planla angrep på fedrelandet i kontrarevolusjonær hensikt. Dette fikk kongen til å fremstå som alliert med den ytre hovedfienden, Østerrike, som også var den hardt kritiserte dronning Marie-Antoinettes fødeland.Ludvig XVI ble giljotinert den 21. januar 1793 på Place de la Révolution, som er den nåværende Place de la Concorde i Paris. == Familie == Ludvig XVI var sønn av dauphinen Ludvig Ferdinand og kronprinsesse Maria Josepha Carolina av Sachsen. Hans far, som var kong Ludvig XVs eneste sønn, døde ung og kom aldri på tronen. Ludvig XVI var gift med Marie-Antoinette av Østerrike. Med henne fikk han fire barn: Marie-Therese-Charlotte (1778–1851) Louis-Joseph-Xavier-Francois (1781–1789) Ludvig XVII (1785–1795) Marie Sophie Hélène Béatrice (1786–1787) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Louis XVI of France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Louis XVI of France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Ludvig XVI av Bourbon på Historiesajten The Execution of Louis XVI, 1793 fra Eyewitness to history
__NOTOC__
201,518
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Guldvik
2023-02-04
Albert Guldvik
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bankfolk', 'Kategori:Ordførere i Jøssund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Albert Kristian Guldvik (1866–1955) var en småbruker og sparebankkasserer i tidligere Jøssund (nå i Ørland) kommune i Trøndelag. Han var fra 1920 til 1931 ordfører i Jøssund kommune.Guldvik var kasserer i Jøssund Sparebank i 46 år, og var også forretningsfører for Trøndelag fartøyassurance og agent for forsikringsselskapet Norske Alliance. Han skrev en jubileumsberetning for sparebanken.
Albert Kristian Guldvik (1866–1955) var en småbruker og sparebankkasserer i tidligere Jøssund (nå i Ørland) kommune i Trøndelag. Han var fra 1920 til 1931 ordfører i Jøssund kommune.Guldvik var kasserer i Jøssund Sparebank i 46 år, og var også forretningsfører for Trøndelag fartøyassurance og agent for forsikringsselskapet Norske Alliance. Han skrev en jubileumsberetning for sparebanken. == Referanser ==
Albert Kristian Guldvik (1866–1955) var en småbruker og sparebankkasserer i tidligere Jøssund (nå i Ørland) kommune i Trøndelag. Han var fra 1920 til 1931 ordfører i Jøssund kommune.
201,519
https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Rosengaard
2023-02-04
Christoffer Rosengaard
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1593', 'Kategori:Lensherrer', 'Kategori:Menn']
Christoffer Rosengaard til Herlufstrup (–1593) var en dansk godseier og lensherre. Han var sønn av Jens Tetzsen Rosengaard (d. 1561) og Margrethe Nielsdatter Arenfeldt. I 1566 var kan kongens dreng, i årene 1567–85 hoffsinde. I 1574 var han forlent med Meltofte Birk, og i 1581 med Idd og Marker len i Norge. Sistnevnte len beholdt han til sin død, hvoretter det overgikk til skotten Alexander Durham. I årene 1585–88 var Rosengaard høvedsmann på Københavns slott, 1588 på Ravnsborg og Halsted kloster. Han døde i 1593 på gården Herlufstrup som slekten Rosengaards siste mann.
Christoffer Rosengaard til Herlufstrup (–1593) var en dansk godseier og lensherre. Han var sønn av Jens Tetzsen Rosengaard (d. 1561) og Margrethe Nielsdatter Arenfeldt. I 1566 var kan kongens dreng, i årene 1567–85 hoffsinde. I 1574 var han forlent med Meltofte Birk, og i 1581 med Idd og Marker len i Norge. Sistnevnte len beholdt han til sin død, hvoretter det overgikk til skotten Alexander Durham. I årene 1585–88 var Rosengaard høvedsmann på Københavns slott, 1588 på Ravnsborg og Halsted kloster. Han døde i 1593 på gården Herlufstrup som slekten Rosengaards siste mann. == Referanser ==
Christoffer Rosengaard til Herlufstrup (–1593) var en dansk godseier og lensherre.
201,520
https://no.wikipedia.org/wiki/1736_i_Frankrike
2023-02-04
1736 i Frankrike
['Kategori:1730-årene i Frankrike', 'Kategori:1736 etter land', 'Kategori:1736 i Frankrike', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']
Begivenheter i året 1736 i Frankrike.
Begivenheter i året 1736 i Frankrike. == Statsleder == Monark – Ludvig XV, konge av Frankrike (1715-1774) == Hendelser == 26. mai – Slaget ved Ackia (sør for dagens Tupelo, Mississippi): Britiske og Chickasaw-indianere beseirer franske tropper 19. juni – Det franske vitenskapsakademiets ekspedisjon ledet av Pierre Louis Maupertuis, med Anders Celsius, begynner arbeidet med å måle en meridianbue i Meänmaa i Finland. == Fødsler == == Referanser ==
__NOTOC__
201,521
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjugn_Sparekasse
2023-02-04
Bjugn Sparekasse
['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv i Ørland', 'Kategori:Tidligere norske banker']
Bjugn Sparekasse var en sparebank som eksisterte i daværende Bjugn kommune i Trøndelag fra 1881 til 1970.Banken ble opprettet i 1881 fordi det ble oppfattet som for lang reiseavstand til den daværende Ørlandets og Bjugn Sparebank på Brekstad. Banken fikk approbasjon som sparebank i 1926. Sparekassa var en lillebror i Bjugn, og hadde i 1938 en forvaltningskapital på 362.000 kr, mens Bjugn Sparebank (opprettet 1891) samme år hadde en forvaltningskapital på 1,26 millioner kr. Banken ble fusjonert med Bjugn Sparebank i 1970.Initiativtakeren til banken var den senere ordføreren Johan G. Haugen, og bankens første styreformann ble lærer og ordfører Hilmar M. Romstad. Andre menn med verv i banken har vært Claus Lien, Gustav Hyllmark, Chr. Brun Jenssen, Einar Furunes og Erling Hansen.
Bjugn Sparekasse var en sparebank som eksisterte i daværende Bjugn kommune i Trøndelag fra 1881 til 1970.Banken ble opprettet i 1881 fordi det ble oppfattet som for lang reiseavstand til den daværende Ørlandets og Bjugn Sparebank på Brekstad. Banken fikk approbasjon som sparebank i 1926. Sparekassa var en lillebror i Bjugn, og hadde i 1938 en forvaltningskapital på 362.000 kr, mens Bjugn Sparebank (opprettet 1891) samme år hadde en forvaltningskapital på 1,26 millioner kr. Banken ble fusjonert med Bjugn Sparebank i 1970.Initiativtakeren til banken var den senere ordføreren Johan G. Haugen, og bankens første styreformann ble lærer og ordfører Hilmar M. Romstad. Andre menn med verv i banken har vært Claus Lien, Gustav Hyllmark, Chr. Brun Jenssen, Einar Furunes og Erling Hansen. == Referanser ==
Bjugn Sparekasse var en sparebank som eksisterte i daværende Bjugn kommune i Trøndelag fra 1881 til 1970.Morten Haugen.
201,522
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Ludwig_Weidig
2023-02-04
Friedrich Ludwig Weidig
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1837', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1791', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forleggere', 'Kategori:Tyske pedagoger', 'Kategori:Tyske teologer']
Ludwig Friedrich Alexander Weidig (1791–1837) var en tysk evangelisk teolog, pedagog, publisist og turnpioner. I Hessen og Mittelrhein var han en hovedperson i Vormärz og pioner for revolusjonen i Tyskland i 1848. Han ble kjent for sin forlagsvirksomhet der han utga kritiske forfattere, som for eksempel Georg Büchner. Hans selvmord i fengselet fikk politiske konsekvenser, og mobiliserte også utenfor Hessens grenser.
Ludwig Friedrich Alexander Weidig (1791–1837) var en tysk evangelisk teolog, pedagog, publisist og turnpioner. I Hessen og Mittelrhein var han en hovedperson i Vormärz og pioner for revolusjonen i Tyskland i 1848. Han ble kjent for sin forlagsvirksomhet der han utga kritiske forfattere, som for eksempel Georg Büchner. Hans selvmord i fengselet fikk politiske konsekvenser, og mobiliserte også utenfor Hessens grenser. == Biografi == Weidig ble født som sønn av ridende forstmann Christian Ludwig Weidig og Wilhelmina Christina i Oberkleen, i dag en del av kommunen Langgöns i Landkreis Gießen. Etter teologistudiet arbeidet han som lærer og rektor i Butzbach i Hessen. Her tok han opp ideene til turnfaderen Friedrich Ludwig Jahn og grunnla i 1814 en idrettsplass for turn.Han ble i samme tid medlem av en kritisk lese- og debattsirkel. Dermed kom han i 1818 i myndighetenes søkelys, som fant hans skoleundervisning opprørsk og demagogisk. Som representant for liberalismen håpte han på et forent Tyskland og oppfyllelse av de grunnleggende rettigheter i konstitusjonen. Han støttet etableringen av en ny forfatning i Hessen og organiseringen av Hambachfesten. Sammen med sin hustru Amalie støttet han den polske frihetskampen. Amalie Weidig spilte også en viktig rolle for ham i den tiden han satt fengslet.I 1833 traff han Georg Büchner og utga hans skrift Der hessische Landbote. Han vakte oppsikt i 1834 da han påsto at Jesus sto i opposisjon til samfunnets mektige. Et halvt år senere ble han arrestert for opposisjon mot øvrigheten og plassert i en klosterkaserne i Ober-Gleen i Vogelsbergkreis i Hessen. I mer enn to år ble han forhørt og mishandlet, selv om det eksisterte et forbud mot tortur i Hessen. I 1835 ble det gjennomførte en underskriftskampanje for å få satt ham fri, men den førte ikke frem. Til slutt tok Weidig sitt eget liv i fengselet. Selvmordet førte imidlertid til en mer enn ti år lang diskusjon om justisvesenet i Hessen. == Ettermæle == Byen Butzbach der Weidig arbeidet, fikk i 2011 tilnavnet Friederich-Ludwig-Weidig-Stadt. I byen finnes Weidigschule Butzbach.Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland. == Referanser ==
Ludwig Friedrich Alexander Weidig (1791–1837) var en tysk evangelisk teolog, pedagog, publisist og turnpioner. I Hessen og Mittelrhein var han en hovedperson i Vormärz og pioner for revolusjonen i Tyskland i 1848.
201,523
https://no.wikipedia.org/wiki/Tata_Steel_Chess
2023-02-04
Tata Steel Chess
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1938', 'Kategori:Sport i Nederland i 1938', 'Kategori:Tata Steel Chess']
Tata Steel Chess (tidligere Corus Chess Tournament) er en sjakkturnering som arrangeres årlig i januar, i den lille byen Wijk aan Zee i den nordlige delen av Nederland. Den er årets første store sjakkturnering, og er sammen med Linares-turneringen og Dortmund-turneringen blant de mest prestisjefylte sjakkturneringene som arrangeres årlig.Turneringen ble første gang arrangert i 1938.
Tata Steel Chess (tidligere Corus Chess Tournament) er en sjakkturnering som arrangeres årlig i januar, i den lille byen Wijk aan Zee i den nordlige delen av Nederland. Den er årets første store sjakkturnering, og er sammen med Linares-turneringen og Dortmund-turneringen blant de mest prestisjefylte sjakkturneringene som arrangeres årlig.Turneringen ble første gang arrangert i 1938. == Resultater == Magnus Carlsen vant C-gruppen i 2004 og kvalifiserte seg dermed til B-gruppen året etter. I 2005 endte han på ellevteplass i B-gruppen, og i 2006 kvalifiserte han seg til A-gruppen ved å komme på delt førsteplass i B-gruppen. Debuten i A-gruppen i 2007 endte med delt sisteplass med ni remiser og fire tap. Året etter ble det delt førsteplass med Levon Aronjan. I 2010 vant han så turneringen alene, og fulgte opp med å gjenta bedriften i 2013, 2015 og 2016. Han sto over turneringen i 2014, like etter at han hadde blitt verdensmester. == Vinnere == Flere seire angitt i parentes, f.eks. andre seier = (2). === 1938–1967 === === 1968–1999 === === 2000– === == Referanser == == Litteratur == Alexander Münninghoff; Lex Jongsma (1998). 60 jaar Hoogovens Schaaktoernooi 1938-1998 (nederlandsk). Alkmaar: New In Chess. ISBN 90-5691-039-6. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tata Steel chess tournament – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| arena = De Moriaan kulturhus
201,524
https://no.wikipedia.org/wiki/Inopeplinae
2023-02-04
Inopeplinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1908', 'Kategori:Nebbiller']
Inopeplinae er en underfamilie av nebbiller.
Inopeplinae er en underfamilie av nebbiller. == Utseende == Små (2,4-6,5 millimeter), avlange, flate nebbiller med forkortede dekkvinger, ligner dermed på biller i familien Staphylinidae. Hodet er stort og rundet med ganske små fasettøyne. == Levevis == Nebbillene kan finnes under steiner, blant rusk og rask på bakken, eller på blomster, men de fleste artene er knyttet til død ved. De lever i morken ved eller under barken på døde trær. Både larvene og de voksne billene er rovdyr. De lever særlig av barkbiller. De er derfor å regne som nyttedyr i skogbruket, selv om de sjelden er så tallrike at de utgjør noen stor trussel mot barkbillebestandene. == Utbredelse == Artene er utbredt i tropiske og subtropiske områder over hele Jorda. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien nebbiller, Salpingidae Leach, 1815 Underfamilien Inopeplinae Grouvelle, 1908 Slekten Aciphus Olliff, 1884 Slekten Afropeplus Ślipiński, Lawrence & Escalona, 2021 Slekten Diagrypnodes Waterhouse, 1876 Slekten Eleusima Irmler, 2017 Slekten †Eopeplus Kirejtshuk & Nel, 2009 Slekten Euryplatus Motschulsky, 1859 Slekten Inopeplus Smith, 1851 Slekten Istrisia Lewis, 1895 Slekten Mascaropeplus Ślipiński, Lawrence & Escalona, 2021 Slekten Paederopeplus Ślipiński, Lawrence & Escalona, 2021 Slekten Platopeplus Ślipiński, Lawrence & Escalona, 2021 Slekten Tainiasoma Lawrence et al, 2021 Slekten Uruminopeplus Satô & Hatta, 1998 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1] (en) Inopeplinae hos Fossilworks (en) Inopeplinae hos ITIS Inopeplinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Inopeplinae er en underfamilie av nebbiller.
201,525
https://no.wikipedia.org/wiki/Butzbach
2023-02-04
Butzbach
['Kategori:50°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Hessen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Butzbach er en by i Wetteraukreis i den tyske delstaten Hessen. Byen fikk 11. januar 2011 tilnavnet Friedrich-Ludwig-Weidig-Stadt, oppkalt etter Friedrich Ludwig Weidig som arbeidet på stedet.
Butzbach er en by i Wetteraukreis i den tyske delstaten Hessen. Byen fikk 11. januar 2011 tilnavnet Friedrich-Ludwig-Weidig-Stadt, oppkalt etter Friedrich Ludwig Weidig som arbeidet på stedet. == Referanser ==
Butzbach er en by i Wetteraukreis i den tyske delstaten Hessen. Byen fikk 11.
201,526
https://no.wikipedia.org/wiki/Lissodeminae
2023-02-04
Lissodeminae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1833', 'Kategori:Nebbiller']
Lissodeminae er en underfamilie av nebbiller.
Lissodeminae er en underfamilie av nebbiller. == Utseende == Små, avlange, flate nebbiller. Hodet er stort og rundet med ganske små fasettøyne. == Levevis == Nebbillene kan finnes under steiner, blant rusk og rask på bakken, eller på blomster, men de fleste artene er knyttet til død ved. De lever i morken ved eller under barken på døde trær. Både larvene og de voksne billene er rovdyr. De lever særlig av barkbiller. De er derfor å regne som nyttedyr i skogbruket, selv om de sjelden er så tallrike at de utgjør noen stor trussel mot barkbillebestandene. == Utbredelse == Artene er utbredt over hele Jorda. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien nebbiller, Salpingidae Leach, 1815 Underfamilien Lissodeminae Seidlitz, 1916 Slekten Lissodema Curtis, 1833 Lissodema ainunum Lewis, 1895 Lissodema andrewesi Blair, 1919 Lissodema caesus Seidlitz, 1916 Lissodema ceylonicum Blair, 1919 Lissodema chilensis Solervicens, 2020 Lissodema cursor (Gyllenhal, 1813) - finnes i Norge Lissodema dentatum Lewis, 1895 Lissodema denticolle (Gyllenhal, 1813) Lissodema dentigerum Blair, 1919 Lissodema dolsandoensis Lee & Lim, 2019 Lissodema fallax Seidlitz, 1916 Lissodema frigidum Blackburn, 1891 Lissodema guamense Blair, 1942 Lissodema japonum Reitter, 1877 Lissodema laevipennis Marseul, 1876 Lissodema lewisi Blair, 1919 Lissodema lituratum (A.Costa, 1847) Lissodema minutum Lewis, 1895 Lissodema morimotoi Sasaji, 1988 Lissodema munaguro Sasaji, 1988 Lissodema myrmido Marseul, 1876 Lissodema pictipenne Lewis, 1895 Lissodema plagiatum Lewis, 1895 Lissodema polita (W.J. Macleay, 1871) Lissodema quadridentatum Champion, 1923 Lissodema rosti Reitter, 1897 Lissodema serraticollis (Lea, 1917) Lissodema teruhisai Sasaji, 1988 Lissodema tomaroides Lewis, 1895 Lissodema trifoveicollis (Lea, 1917) Lissodema uenoi Sasaji, 1988 Lissodema unifasciatum Pic, 1919 Lissodema validicorne Lewis, 1895 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Lissodeminae hos Fauna Europaea Lissodeminae – detaljert informasjon på Wikispecies
Lissodeminae er en underfamilie av nebbiller.
201,527
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Andersdatter_Mowat
2023-02-04
Karen Andersdatter Mowat
['Kategori:Adelige nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1679', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Karen Mowat (–1679) var en norsk adelsdame med skotske røtter. Hun var datter av skotskfødte Anders Mowat til Hovland og hustru Else Christoffersdatter Rustung, datter av admiral Christoffer Trondsen. Karen vokste opp med både norsk og skotsk, og kunne dertil begå seg både på italiensk og engelsk. Hun forelsket seg i sin tremenning, Erik Ottesen Orning, og paret giftet seg i 1608. Det nære slektskap gjorde at paret ble landsforvist, og de tok derfor opphold i utlandet, det meste av tiden i Skottland, hvor hun hadde slektninger. Barna fødtes i utlendighet. Etter 18 år fikk paret kongens tilgivelse, hvoretter de vendte hjem og bosatte seg på Vatna. Et par år etter hjemkomsten ble Orning utnevnt til admiral, og senere lensherre på Halsnø og Hardanger len. I tillegg til lenene hadde Karen også medbragt en rekke jordegods inn i ekteskapet.Etter at Orning døde, bodde Karen videre på Vatna eller Orninggaard.
Karen Mowat (–1679) var en norsk adelsdame med skotske røtter. Hun var datter av skotskfødte Anders Mowat til Hovland og hustru Else Christoffersdatter Rustung, datter av admiral Christoffer Trondsen. Karen vokste opp med både norsk og skotsk, og kunne dertil begå seg både på italiensk og engelsk. Hun forelsket seg i sin tremenning, Erik Ottesen Orning, og paret giftet seg i 1608. Det nære slektskap gjorde at paret ble landsforvist, og de tok derfor opphold i utlandet, det meste av tiden i Skottland, hvor hun hadde slektninger. Barna fødtes i utlendighet. Etter 18 år fikk paret kongens tilgivelse, hvoretter de vendte hjem og bosatte seg på Vatna. Et par år etter hjemkomsten ble Orning utnevnt til admiral, og senere lensherre på Halsnø og Hardanger len. I tillegg til lenene hadde Karen også medbragt en rekke jordegods inn i ekteskapet.Etter at Orning døde, bodde Karen videre på Vatna eller Orninggaard. == Referanser ==
Karen Mowat (–1679) var en norsk adelsdame med skotske røtter.
201,528
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3n_Halld%C3%B3rsson_(biskop)
2023-02-04
Jón Halldórsson (biskop)
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1339', 'Kategori:Fødsler i 1275', 'Kategori:Ikkeislandske katolske biskoper på Island', 'Kategori:Islandske katolske prester', 'Kategori:Islandske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Medlemmer av Dominikanerordenen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dominikanere', 'Kategori:Norske katolske biskoper', 'Kategori:Norske katolske prester']
Jón Halldórsson (født i 1275 i Norge; død 2. februar 1339 i Björgvin) var katolsk biskop av Skálholt på Island.
Jón Halldórsson (født i 1275 i Norge; død 2. februar 1339 i Björgvin) var katolsk biskop av Skálholt på Island. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han anses generelt for å ha vært norsk, men det er kjent at moren hans het Freygerður og det navnet er kun kjent fra islandske kilder, noe som kan tyde på at han var av islandsk avstamning men oppvokst i Björgvin i Norge, hvor broren Kári var, også han en munk. === Dominikanerprest === Han vokste opp i dominikanerklosteret i Björgvin, sluttet seg til deres orden i ung alder og studerte teologi i Paris og kirkerett i Bologna ble ansett som svært godt utdannet og talte i henhold til Lárentíus saga flytende latin som om det var hans morsmål. === Biskop av Skálholt === Han ble valgt til biskop etter Grím Skútusons død og ble bispeviet den 1. august 1322. Han satt i Norge om vinteren men kom til Island i 1323; «Biskop Jón Freygerðarson kom ut», sier Flateyjarannáll, siste delen av Flatøybok. Han fikk gjort en rekke viktige reformer i kirkeretten på Island, men ble hovedsakelig husket som en predikant og en historieforteller. Innledningen til Klári saga sier at den bygger på latinske romanser funnet av ham i Frankrike; mange av dem er beslektet med goliathistoriene i Sør-Europa som finnes i verkene til Francesco Petrarca og Giovanni Boccaccio. Vinteren 1338-1339 var han i Björgvin og oppholdt seg i klosteret hvor han hadde vokst opp. Han ble syk der og døde ved kyndelsmesse i 1339. Han ble ansett for å ha vært en av de mest resolutte av de utenlandske biskopene som var på Island. == Referanser == == Litteratur == Saga Biskupsstólanna. Hólar 2006. Islendzk Aeventyri.; H. Gering, 1882, Bd. II forord Shaun F. D. Hughes, 'Klári saga as an Indigenous Romance' í Romance and Love in Late Medieval and Early Modern Iceland, ritstj. Kirsten Wolf og Johanna Denzin, Islandica 54 (Ithaca, NY: Cornell University Library, 2008), bls. 135-164. Gottskálk Jensson: «Bishop Jón Halldórsson and 14th-Century Innovations in Saga Narrative: The Case of Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana.» I Dominican Resonances in Medieval Iceland. Brill, 2021. 59-78.
thumb|Bispedømmene på Island i middelalderen
201,529
https://no.wikipedia.org/wiki/Othniinae
2023-02-04
Othniinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1861', 'Kategori:Nebbiller']
Othniinae er en underfamilie av nebbiller.
Othniinae er en underfamilie av nebbiller. == Utseende == Små (4-5 millimeter), avlange, flate nebbiller. Hodet er stort og rundet med ganske store fasettøyne, antennene har en tre-leddet klubbe. Dekkvingene er gjerne marmorerte i gulbrunt og brunsvart. Kroppen er flekkvis kledt med brunlige eller hvite, nedliggende hår. == Levevis == Disse billene løper raskt og kan overflatisk minne om små sandjegere. == Utbredelse == Artene er utbredt over hele Jorda. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien nebbiller, Salpingidae Leach, 1815 Underfamilien Othniinae LeConte, 1861 Slekten Elacatis Pascoe, 1860 (=Othnius LeConte, 1861) - ca. 45 arter, kosmopolittisk Slekten Macroothnius Pic, 1920 - 2 arter Slekten Parelacatis Chapin, 1923 - 2 arter == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Othniinae hos Fossilworks (en) Othniinae hos ITIS Othniinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Othniinae er en underfamilie av nebbiller.
201,530
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalfors_stasjon
2023-02-04
Kvalfors stasjon
['Kategori:13°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Gudmund Hoel', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1940', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Vefsn', 'Kategori:Sider med kart']
Kvalfors stasjon på Nordlandsbanen åpnet offisielt med strekningen fra Grong til Mosjøen 5. juli 1940. Ifølge Bane Nor eiendom ble imidlertid stasjonsbygningen med garasje og uthus tatt i bruk allerede i 1933. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass 1. juni 1958 og oppgradert til stasjon igjen 27. september 1981. Den mistet persontrafikken i 1989. Banedata 2004 sier ikke eksplisitt at stasjonen er nedlagt, men det gjør Bane Nor eiendom, uten at det fremgår akkurat når. Stasjonen er ikke tatt med i Bane Nors network statement 2022.Stasjonsbygningen ble tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSB Arkitektkontor. Den er av Veggli-typen, som er brukt en rekke steder på banen, f.eks. på Harran, som har en speilvendt versjon i forhold til Kvalfors. Privet/vedbu ble tegnet av Baastad og er av Ustaoset-typen. I NSBs bygningsregistrering (1993) omtales også en linjebu. Hos Bane Nor eiendom fortelles ellers at godshuset er ombygget til spiserom og garderober, at det i 1995 ble oppført uthus/garajse i tilknytning til stasjonsbygningen, og at stasjonen er vurdert vernet.
Kvalfors stasjon på Nordlandsbanen åpnet offisielt med strekningen fra Grong til Mosjøen 5. juli 1940. Ifølge Bane Nor eiendom ble imidlertid stasjonsbygningen med garasje og uthus tatt i bruk allerede i 1933. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass 1. juni 1958 og oppgradert til stasjon igjen 27. september 1981. Den mistet persontrafikken i 1989. Banedata 2004 sier ikke eksplisitt at stasjonen er nedlagt, men det gjør Bane Nor eiendom, uten at det fremgår akkurat når. Stasjonen er ikke tatt med i Bane Nors network statement 2022.Stasjonsbygningen ble tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSB Arkitektkontor. Den er av Veggli-typen, som er brukt en rekke steder på banen, f.eks. på Harran, som har en speilvendt versjon i forhold til Kvalfors. Privet/vedbu ble tegnet av Baastad og er av Ustaoset-typen. I NSBs bygningsregistrering (1993) omtales også en linjebu. Hos Bane Nor eiendom fortelles ellers at godshuset er ombygget til spiserom og garderober, at det i 1995 ble oppført uthus/garajse i tilknytning til stasjonsbygningen, og at stasjonen er vurdert vernet. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 124–125. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 181–188. == Eksterne lenker == (no) Kvalfors stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Kvalfors stasjon på Nordlandsbanen åpnet offisielt med strekningen fra Grong til Mosjøen 5. juli 1940.
201,531
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABRonja_Christopher%C2%BB
2023-02-04
MS «Ronja Christopher»
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske brønnbåter', 'Kategori:Skip bygget ved Aas Mekaniske Verksted', 'Kategori:Skip fra 2020', 'Kategori:Sølvtrans']
MS «Ronja Christopher» er en norsk brønnbåt bygget ved Aas Mek. Verft som byggenummer 204 i 2020. Skipet ble overlevert til rederiet Sølvtrans, 29. okotber 2020. MS «Ronja Christopher» har en lengde på 69,96 meter, og en bredde på 17,80 meter. MS «Ronja Christopher» er spesialbygget for smolt-transport. Fra 2021 ble skipet kun brukt til frakt av smolt. MS «Ronja Christopher» har en lastekapasitet på rundt 2500 m³, rundt 375 tonn fisk.
MS «Ronja Christopher» er en norsk brønnbåt bygget ved Aas Mek. Verft som byggenummer 204 i 2020. Skipet ble overlevert til rederiet Sølvtrans, 29. okotber 2020. MS «Ronja Christopher» har en lengde på 69,96 meter, og en bredde på 17,80 meter. MS «Ronja Christopher» er spesialbygget for smolt-transport. Fra 2021 ble skipet kun brukt til frakt av smolt. MS «Ronja Christopher» har en lastekapasitet på rundt 2500 m³, rundt 375 tonn fisk. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ronja Christopher (ship, 2020) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) «Ronja Christopher» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (no) «Ronja Christopher» – Skipsrevyen (no) «Ronja Christopher» – Maritimt Magasin
MS «Ronja Christopher» er en norsk brønnbåt bygget ved Aas Mek. Verft som byggenummer 204 i 2020.
201,532
https://no.wikipedia.org/wiki/Prostominiinae
2023-02-04
Prostominiinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1914', 'Kategori:Nebbiller']
Prostominiinae er en underfamilie av nebbiller.
Prostominiinae er en underfamilie av nebbiller. == Utseende == Små, avlange, blanke, gjerne rødlige nebbiller. == Levevis == Nebbillene kan finnes under steiner, blant rusk og rask på bakken, eller på blomster, men de fleste artene er knyttet til død ved. De lever i morken ved eller under barken på døde trær. Både larvene og de voksne billene er rovdyr. De lever særlig av barkbiller. De er derfor å regne som nyttedyr i skogbruket, selv om de sjelden er så tallrike at de utgjør noen stor trussel mot barkbillebestandene. == Utbredelse == Artene er utbredt over hele Jorda. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien nebbiller, Salpingidae Leach, 1815 Underfamilien Prostominiinae Grouvelle, 1914 Slekten Anepsicus Sharp, 1900 Slekten Eurycratus Scott, 1926 Slekten Holosternus Sharp, 1900 Slekten Ipsimorpha Reitter, 1873 Slekten Ocholissa Pascoe, 1863 Slekten Prostominia Reitter, 1889 Slekten Serrotibia Reitter, 1877 Slekten Szekessya Kaszab, 1955 Slekten Trogocryptoides Champion, 1924 Slekten Trogocryptus Sharp, 1900 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == Bilder av Serrotibia spp.(en) Prostominiinae hos ITIS Prostominiinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Prostominiinae er en underfamilie av nebbiller.
201,533
https://no.wikipedia.org/wiki/Mycterinae
2023-02-04
Mycterinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1845', 'Kategori:Mycteridae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
Mycterider (Mycterinae) er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved. Noen arter har hodet trukket ut til en lang snabel og kan minne om snutebiller av gruppen bredsnutebiller (Entiminae). De kan skilles fra disse blant annet på at antennene ikke er knebøyde, og at for- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. To arter finnes i Mellom-Europa, men ingen i Norge.
Mycterider (Mycterinae) er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved. Noen arter har hodet trukket ut til en lang snabel og kan minne om snutebiller av gruppen bredsnutebiller (Entiminae). De kan skilles fra disse blant annet på at antennene ikke er knebøyde, og at for- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. To arter finnes i Mellom-Europa, men ingen i Norge. == Utseende == Små til middelsstore (2,2 – 10 mm) biller, mer eller mindre avlange og parallellsidige, ofte ganske flate. Oversiden er mer eller mindre kledt med hår eller skjell. Hodet er av sterkt varierende størrelse og form. Hos slekten Mycterus er det lite og mer eller mindre trukket ut til en snute, slik at de ligner på snutebiller. Hos slekten Hemipeplus er hodet ganske stort og flatt, med skarpt markerte bakhjørner. Fasettøynene er temmelig store og flate. Antennene er 11-leddete, trådformede eller sagtakkede, og forholdsvis korte. Pronotum (brystskjoldet) har avrundede sidekanter uten en markert rand. Hos Mycterus er det bredest ved roten, der det er nesten like bredt som dekkvingene, hos Hemipeplus er det bredest ved framhjørnene. Dekkvingene har markerte "skuldre", mangler tydelige punktrekker. Artene i slekten Hemipeplus er lange og tynne, svært flate, og har sterkt forlenget bakkropp. De korte bakbeina når bare omtrent halvveis til bakkroppsspissen. Artene i underfamilien Lacconotinae er også lange og slanke, og skiller seg fra de andre medlemmene i familien på at oversiden er temmelig blank. Beina er middels lange, bortsett fra hos Hemipeplus der de er påfallende korte. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete. Et eller flere av fotleddene er tolappede. == Levevis == De fleste av artene er trolig knyttet til død ved, men biologien deres er ikke godt kjent. Noen arter synes å være særlig knyttet til palmer. En Hemipeplus-art lever i bladslirene til storvokste gress. Den tynne og flate kroppsformen er en tilpassing til dette miljøet. De voksne billene kan av og til finnes på blomster, særlig tistler. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien Mycterider, Mycteridae Blanchard, 1845 Underfamilien Mycterinae Blanchard, 1845 Slekten Hemipeplus Berthold, 1827 - 7 arter, ofte regnet som en egen underfamilie, Hemipeplinae Slekten Mycterus Clairville & Schellenberg, 1798 - 10 arter, holarktisk Mycterus curculioides (Fabricius, 1781) Mycterus tibialis == Eksterne lenker == (no) Mycterinae hos Artsdatabanken (en) Mycterinae hos Fossilworks (en) Mycterinae hos ITIS (en) Kategori:Mycterinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Mycterinae – detaljert informasjon på Wikispecies Mycterus curculioides: [1]. Mycterus tibialis: [2]. Hemipeplus sp.: [3]
Mycterider (Mycterinae) er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved. Noen arter har hodet trukket ut til en lang snabel og kan minne om snutebiller av gruppen bredsnutebiller (Entiminae).
201,534
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemipeplinae
2023-02-04
Hemipeplinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1845', 'Kategori:Mycteridae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
Hemipeplinae er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved.
Hemipeplinae er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved. == Utseende == Middelsstore, lange og slanke, gulbrune biller. == Levevis == De fleste av artene er trolig knyttet til død ved, men biologien deres er ikke godt kjent. Noen arter synes å være særlig knyttet til palmer. En Hemipeplus-art lever i bladslirene til storvokste gress. Den tynne og flate kroppsformen er en tilpassing til dette miljøet. De voksne billene kan av og til finnes på blomster, særlig tistler. == Systematisk inndeling == Slekten blir ofte plasser i Mycterinae. Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien Mycterider, Mycteridae Blanchard, 1845 Underfamilien Hemipeplinae Blanchard, 1845 Slekten Hemipeplus Berthold, 1827 - 7 arter, ofte regnet som en egen underfamilie, Hemipeplinae Hemipeplus abditus Pollock, 1999 Hemipeplus angustipennis Pollock, 1999 Hemipeplus argentinus Pollock, 1999 Hemipeplus bolivianus Pollock, 1999 Hemipeplus chaos Thomas, 1985 Hemipeplus dominicensis Pollock, 1999 Hemipeplus glabratus Pollock, 1999 Hemipeplus gounellei Grouvelle, 1896 Hemipeplus insularis Grouvelle, 1896 Hemipeplus longiscapus Pollock, 1999 Hemipeplus marginipennis (LeConte, 1854) Hemipeplus mexicanus Grouvelle, 1896 Hemipeplus microphthalmus (Schwarz, 1878) Hemipeplus miyamotoi Kamiya, 1961 Hemipeplus quadricollis Pollock, 1999 Hemipeplus thomasi Pollock, 1999 Hemipeplus tuberculatus Pollock, 1999 Slekten Holopeplus Arrow, 1930 Holopeplus gundlachi (Grouvelle, 1878) == Eksterne lenker == (en) Hemipeplinae hos Fossilworks (en) Hemipeplinae hos ITIS Hemipeplinae – detaljert informasjon på Wikispecies Hemipeplus sp.: [1]
Hemipeplinae er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved.
201,535
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8len_kraftverk
2023-02-04
Stølen kraftverk
['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1915', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2023', 'Kategori:Kraftverk i Kvinesdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Småkraftverk i Agder']
Stølen kraftverk er et vannkraftverk i Kvinesdal kommune i Agder. Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 120 meter i Knabeåna. Finndalsvannet og Bergetjødn er reguleringsmagasin. Installert effekt er 2,6 MW. Årsproduksjon er 7,8 GWh. Det gamle kraftverket kom i 1915 med ca 150 kW.
Stølen kraftverk er et vannkraftverk i Kvinesdal kommune i Agder. Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 120 meter i Knabeåna. Finndalsvannet og Bergetjødn er reguleringsmagasin. Installert effekt er 2,6 MW. Årsproduksjon er 7,8 GWh. Det gamle kraftverket kom i 1915 med ca 150 kW. == Referanser == == Kilder == «NVE Atlas». Vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE vannkraftdatabase Stølen Kraftverk AS
Stølen kraftverk er et vannkraftverk i Kvinesdal kommune i Agder.
201,536
https://no.wikipedia.org/wiki/Parham_Maghsoodloo
2023-02-04
Parham Maghsoodloo
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Iranske mestere', 'Kategori:Iranske sjakkspillere', 'Kategori:Juniorverdensmestere i sjakk', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Golestan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stormestere i sjakk']
Parham Maghsoodloo (persisk: پرهام مقصودلو‎; født 11. august 2000 i Gorgan) er en iransk profesjonell sjakkspiller, som i 2016 ble stormester i sjakk.Han er iransk mester tre ganger (2017, 2018, 2021) og ble juniorverdensmester i 2018.
Parham Maghsoodloo (persisk: پرهام مقصودلو‎; født 11. august 2000 i Gorgan) er en iransk profesjonell sjakkspiller, som i 2016 ble stormester i sjakk.Han er iransk mester tre ganger (2017, 2018, 2021) og ble juniorverdensmester i 2018. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Parham Maghsoodloo – FIDE (en) Parham Maghsoodloo – chessgames.com (en) Parham Maghsoodloo – Chess.com (en) Parham Maghsoodloo – 365Chess.com
Parham Maghsoodloo (; født 11. august 2000 i Gorgan) er en iransk profesjonell sjakkspiller, som i 2016 ble stormester i sjakk.
201,537
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Denifle
2023-02-04
Heinrich Denifle
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1905', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1844', 'Kategori:Katolske teologer', 'Kategori:Kirkehistorikere', 'Kategori:Medlemmer av Dominikanerordenen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske historikere', 'Kategori:Østerrikske katolske prester', 'Kategori:Østerrikske teologer']
Friedrich Heinrich Suso Denifle O.P. (født 17. januar 1844 i Imst i Tyrol i Østerrike-Ungarn, død 10. juni 1905 i München i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland) var en katolsk kirkehistoriker og teolog tilhørende dominikanerordenen.
Friedrich Heinrich Suso Denifle O.P. (født 17. januar 1844 i Imst i Tyrol i Østerrike-Ungarn, død 10. juni 1905 i München i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland) var en katolsk kirkehistoriker og teolog tilhørende dominikanerordenen. == Liv og virke == I 1861 inntrådte han i dominikanerordenen og ble presteviet i 1866. Han var sjelesørger i Kaschau, og senere i en årrekke teologisk lærer ved Dominikanerklostret i Graz, men ble i 1880 kalt til Roma. I 1883 fikk han ansettelse ved Vatikanets arkiver, og i 1896 ble han underarkivar sammesteds. Denifle var en stor kjenner av middelalderens teologi og universitetsvesen og en ualminnelig lærd mann, og han var også en dyktig arkivar. Han utgav et stort antall skrifter, blant hvilke må nevnes »Das geistliche Leben« (1873), «Der Gottesfreund im Oberland und Nikolaus von Basel« (1875), »Das Buch von der geistlichen Armut» (1877), Susos Skrifter (1876-80), «Taulers Bekehrung» (1879), «Die Universitäten des Mittelalters bis 1400» I (1885), «Specimina palaeographica regestorum romanorum pontificum ab Innocentio III ad Urbanum V» (1888) og «Luther und Lutherthum in der ersten Entwickelung» (1904), hvortil slutter seg «Quellenbelege» (1905). Der er kun få skrifter innenfor den datidige moderne teologis frembringelser som vakte et slikt røre som sistnævnte skrift. Denifle søker her å gi en fullt uy historisk skildring av Luther, idet han tilsynelatende bygger på sitater av Luthers og samtidiges skrifter; men ved en ualminnelig uvillig fortolkning får han Luther gjort til et rent uhyre i alle henseender, ikke minst i det sedelige. I den protestantiske leir reiste alle betydelige Luther-forskere seg som én mann mot Denifle, og det fremkom en hel skare motskrifter mot ham, som han atter svarte på med skriftet «Luther in rationalistischer und christlicher Beleuchtung» (1904). Døden overrasket ham innen han fikk sitt verk om Luther gjort ferdig. Annen utgave av det ble avsluttet av A.M. Weiss, som også tilføyde et nytt bind «Lutherpsychologie» (1906). Denifle grunnla i 1885 sammen med Franz Ehrle «Archiv für Litteratur- und Kirchengeschichte des Mittelalters», og sammen med Émile Chatelain utgav han Chartularium universitatis Parisiensis I-IV (Paris 1889-97) og Auctarium chartularii universitatis Parisiensis I-II (Paris 1894-97). == Skrifter == Die Entstehung der Universitäten des Mittelalters bis 1400. (1885), nur der erste Band erschienen. Specimina palaeographica Registrorum Pontificum ab Innocentio III. ad Urbanum V. (1888) Chartularium Universitatis Parisiensis (4 Bände, 1889–1897) und Auctarium Chartularii (2 Bde., 1894–1897) Die Verwüstung der Kirchen, Klöster und Spitäler in Frankreich im 15. Jahrhundert (französisch, 2 Bde., 1897/99) Luther und Luthertum in der ersten Entwickelung quellenmäßig dargestellt. Erster Band, erste Auflage (1904, tatsächlich schon im Herbst 1903 erschienen) Luther und Luthertum in der ersten Entwickelung quellenmäßig dargestellt. Erster Band, I. Abteilung, zweite, durchgearbeitete Auflage (1904) Luther und Luthertum in der ersten Entwickelung quellenmäßig dargestellt. Band 2, bearbeitet von Albert Maria Weiss (1909) Die katholische Kirche und das Ziel der Menschheit (2. Auflage, 1905) == Literatur == (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Heinrich Denifle» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1258–1259. Martin Grabmann: P. Heinrich Denifle O.P. Eine Würdigung seiner Forschungsarbeit. Mainz 1905. Joachim Köhler: Denifle, Heinrich Suso. In: Theologische Realenzyklopädie. 8, 1981, S. 490–493. Th. Kolde: P. Denifle, Unterarchivar des Papstes, seine Beschimpfung Luthers und der evangelischen Kirche. 2. Auflage. Deichert, Leipzig 1904. (de) Michael Schmaus: «Denifle, Heinrich Suso.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 595–597 (digitalisering). Denifle, Heinrich, in: Friedhelm Golücke: Verfasserlexikon zur Studenten- und Hochschulgeschichte. SH-Verlag, Köln 2004, ISBN 3-89498-130-X. S. 76–78. Andreas Sohn, Jacques Verger, Michel Zink (Hrsg.): Heinrich Denifle (1844–1905). Un savant dominicain entre Graz, Rome et Paris. Actes du colloque international organisé […] à l’Académie des Inscriptions et Belles-Lettres et à la Fondation Simone et Cino Del Duca, les 6 et 7 décembre 2012, Paris 2015. Otto Weiß: Das Luther-Bild von Heinrich Suso Denifle. In: Mariano Delgado, Volker Leppin (Hrsg.): Luther: Zankapfel zwischen den Konfessionen und „Vater im Glauben“? Freiburg i.Ue. 2016, S. 362–377. Claus Arnold: Henrich Suso Denifle (1844–1905). Die Wirkungen einer historischen Polemik gegen Luther. In: Andreas Holzem u. a. (Hrsg.): Martin Luther: Monument, Ketzer, Mensch. Lutherbilder, Lutherprojektionen und ein ökumenischer Luther. Herder, Freiburg i. Br. 2017, S. 247–268. Antonio Russo: La Scuola cattolica di Franz Brentano: Heinrich Suso Denifle, Trieste, EUT, 2003. Con un carteggio inedito F. Brentano - H. Denifle. Antonio Russo: Franz Brentano e Heinrich S. Denifle, in A. Russo, J. L. Vieillard-Baron, Scritti in onore di X. Tilliette, Trieste, 2004, pp. 203-238. Antonio Russo: Franz Brentano e Heinrich Suso Denifle alla scuola di Aristotile, in Studium, 3, 2003, pp. 333-356. Antonio Russo: Franz Brentano - Heinrich Denifle, Roma, Studium, 2014. == Referanser == (da) Artikkelen bygger på det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).
Friedrich Heinrich Suso Denifle O.P.
201,538
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephanus_Axters
2023-02-04
Stephanus Axters
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske dominikanere', 'Kategori:Belgiske historikere', 'Kategori:Belgiske katolske prester', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Kirkehistorikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brugge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Stephanus Gerardus Axters (føst 15. oktober 1901 i Brugge i Vest-Flandern i Belgia, død 2. juli 1977 i Lubbeek i Flamsk Brabant i Belgia) var en belgisk katolsk dominikanerpater og akademiker med spesiell interesse for kristen mystikks historie og litteratur.
Stephanus Gerardus Axters (føst 15. oktober 1901 i Brugge i Vest-Flandern i Belgia, død 2. juli 1977 i Lubbeek i Flamsk Brabant i Belgia) var en belgisk katolsk dominikanerpater og akademiker med spesiell interesse for kristen mystikks historie og litteratur. == Liv og virke == Stephanus Axters sluttet seg til dominikanerordenen i 1921 i en alder av 20 år, og studerte i Roma. Etter tidlig arbeid om Thomas Aquinas og Katarina av Siena, ble han ekspert på den flamske mystikkens historie, publiserte en firebinds historie og en rekke artikler om emnet, samt grunnla tidsskriftet Tijdschrift voor Geestelijk Leven (1945). Den 30. november 1957 ble han medlem av Koninklijke Vlaamse Academie voor Taal- en Letterkunde. == Verker == En bibliografi over hans forfattere ble publisert i 1971 for å markere hans 70-årsdag. Den teller 286 elementer. Hans viktigste verk er: Scholastiek Lexicon, Latijn-Nederlandsch (1937) Het Nederlandsche mystieke proza (1944) De Nederlandsche mystieke poëzie (1946) Geschiedenis van de vroomheid in de Nederlanden (4 vols., 1950–1960) Inkeer (1967) Inleiding tot een geschiedenis van de mystiek in de Nederlanden (1967) Bibliotheca Dominicana Neerlandica manuscripta 1224-1500 (1970) "Waartoe mystiek?", Verslagen en mededelingen van de Koninklijke Academie voor Nederlandse taal- en letterkunde (1972), s. 132-138. == Referanser ==
Stephanus Gerardus Axters (føst 15. oktober 1901 i Brugge i Vest-Flandern i Belgia,André Demedts, Pater Stefanus Axters, Vlaanderen, 20:123 (1971), 1-2.
201,539
https://no.wikipedia.org/wiki/2023_i_India
2023-02-04
2023 i India
['Kategori:2020-årene i India', 'Kategori:2023 etter land', 'Kategori:2023 i India', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']
Begivenheter i året 2023 i India.
Begivenheter i året 2023 i India. == Statsledere == == Hendelser == 1. januar - Kashmirkonflikten: fire sivile ble drept og seks skadd da to personer skjøt mot hjemmet til flere hinduer i Rajouri-distriktet, Jammu og Kashmir. 2. januar – Protester oppstod i Jammu og Kashmir etter drapene 1. januar. Høyesterett i India opprettholder lovligheten til regjeringens beslutning om å fjerne 500 rupi og 1000-rupi-sedlene med Mahatma Gandhi som motiv. Disse sedlene utgjør 86% av landets pengesedler. Rajouri – to barn ble drept og fire andre skadet i en skplosjon utenfor hjemmet til en av de fire som ble drept 1. januar. 4. januar – Det indiske konkurransetilsynet avslo en klage fra Google, der Google påklagde konkurransetilsynets avgjørelse i oktober 2022 om at Googles dominerende posisjon i søkemotormarkedet og kontrollen over Google Play er et brudd på Indias violated India's antitrustlover. == Planlagte hendelser == Februar til desember – Valgene i India 2023 India er beregnet å passere Kina i antall innbyggere i 2023. == Sport == Januar - VM i landhockey for menn 2023 Oktober og november - VM i cricket 2023 arrangeres i India. == Referanser ==
__NOTOC__
201,540
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Ahlfors
2023-02-04
Lars Ahlfors
['Kategori:Arbeid pågår', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fieldsmedaljen', 'Kategori:Finlandssvensker', 'Kategori:Finske matematikere', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Matematikere fra USA', 'Kategori:Matematisk analytikere', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av United States National Academy of Sciences', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Personer fra USA av finsk opphav', 'Kategori:Personer fra Winchester i Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Harvard University', 'Kategori:Wolfprisen i matematikk']
Lars Valerian Ahlfors (født 18. april 1907, død 11. oktober 1996) var en finsk-amerikansk matematiker.Han tok doktorgraden ved Helsingfors universitet i 1930. I årene 1938–1944 var han professor ved Helsingfors universitet, og i 1945 og 1946 i Zürich. Fra 1946 til 1977 var han professor ved Harvard University i USA. Ahlfors publiserte flere gode arbeid om riemann-flater og analytiske funksjoner – på disse områdene fortsatte han med arbeidet til læreren sin Rolf Nevanlinna. Ved den internasjonale matematikerkongress i Oslo i 1936 ble Ahlfors tildelt Fields-medaljen i gull.
Lars Valerian Ahlfors (født 18. april 1907, død 11. oktober 1996) var en finsk-amerikansk matematiker.Han tok doktorgraden ved Helsingfors universitet i 1930. I årene 1938–1944 var han professor ved Helsingfors universitet, og i 1945 og 1946 i Zürich. Fra 1946 til 1977 var han professor ved Harvard University i USA. Ahlfors publiserte flere gode arbeid om riemann-flater og analytiske funksjoner – på disse områdene fortsatte han med arbeidet til læreren sin Rolf Nevanlinna. Ved den internasjonale matematikerkongress i Oslo i 1936 ble Ahlfors tildelt Fields-medaljen i gull. == Referanser ==
Lars Valerian Ahlfors (født 18. april 1907, død 11.
201,541
https://no.wikipedia.org/wiki/Erkelenz
2023-02-04
Erkelenz
['Kategori:51°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byer i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Erkelenz er en by i Rheinland i det vestlige Tyskland som ligger 15 km sørvest for Mönchengladbach på den nordlige kanten av det tyske Lowland, halvveis mellom Niederrheinregionen og elven Meuse. Byen er den største i Heinsbergdistriktet i Nordrhein-Westfalen. Selv om byen har mer enn 1 000 år med historie og tradisjon, måtte den østlige delen av området i 2006 vike plass for RWEs (Rheinisch-Westfälisches Elektrizitätswerk AG) dagbrudd Garzweiler, der det utvinnes brunkull og som er planlagt å være i drift frem til 2045. Over 5 000 mennesker fra ti landsbyer har måttet flyttes som et resultat. Siden 2010 har innbyggerne i den østligste landsbyen Pesch dratt og de fleste har flyttet til de nye landsbyene Immerath og Borschemich.
Erkelenz er en by i Rheinland i det vestlige Tyskland som ligger 15 km sørvest for Mönchengladbach på den nordlige kanten av det tyske Lowland, halvveis mellom Niederrheinregionen og elven Meuse. Byen er den største i Heinsbergdistriktet i Nordrhein-Westfalen. Selv om byen har mer enn 1 000 år med historie og tradisjon, måtte den østlige delen av området i 2006 vike plass for RWEs (Rheinisch-Westfälisches Elektrizitätswerk AG) dagbrudd Garzweiler, der det utvinnes brunkull og som er planlagt å være i drift frem til 2045. Over 5 000 mennesker fra ti landsbyer har måttet flyttes som et resultat. Siden 2010 har innbyggerne i den østligste landsbyen Pesch dratt og de fleste har flyttet til de nye landsbyene Immerath og Borschemich. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Erkelenz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Erkelenz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Erkelenz er en by i Rheinland i det vestlige Tyskland som ligger 15 km sørvest for Mönchengladbach på den nordlige kanten av det tyske Lowland, halvveis mellom Niederrheinregionen og elven Meuse. Byen er den største i Heinsbergdistriktet i Nordrhein-Westfalen.
201,542
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Galasso
2023-02-04
Andrea Galasso
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Italia', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Napoli', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Andrea Galasso (født 10. november 1932 i Napoli i Italia, død 12. august 2022 samme sted) var en italiensk advokat og politiker.
Andrea Galasso (født 10. november 1932 i Napoli i Italia, død 12. august 2022 samme sted) var en italiensk advokat og politiker. == Biografi == Som medlem av Movimento Sociale Italiano satt han i det italienske deputertkammer fra 1972 til1983.Han var senere medlem av partiet Forza Italia. Galasso døde av covid-19 den 12. august 2022 i en aler av 89 år. == Referanser ==
thumb|Andrea Galasso
201,543
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Louis_Gunners
2023-02-04
St. Louis Gunners
['Kategori:1931 i Missouri', 'Kategori:1940 i Missouri', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1931', 'Kategori:Idrettslag opphørt i 1940', 'Kategori:Sport i Missouri', 'Kategori:Tidligere lag i National Football League']
St. Louis Gunners var et uavhengig profesjonelt amerikansk fotballag basert i St. Louis i Missouri som erstattet Cincinnati Reds i de tre siste kampene av National Football Leagues 1934-sesong etter at Reds ble suspendert. De vant den første kampen mot Pittsburgh Pirates (nå Steelers) 6–0, og tapte de to siste mot Detroit Lions (40–7) og Green Bay Packers (21–14). Seks av Reds’ spillere signerte for Gunners i de to siste kampene. Laget hadde hovedkvarter i St. Louis National Guard Armory, som er opphavet for lagets navn.
St. Louis Gunners var et uavhengig profesjonelt amerikansk fotballag basert i St. Louis i Missouri som erstattet Cincinnati Reds i de tre siste kampene av National Football Leagues 1934-sesong etter at Reds ble suspendert. De vant den første kampen mot Pittsburgh Pirates (nå Steelers) 6–0, og tapte de to siste mot Detroit Lions (40–7) og Green Bay Packers (21–14). Seks av Reds’ spillere signerte for Gunners i de to siste kampene. Laget hadde hovedkvarter i St. Louis National Guard Armory, som er opphavet for lagets navn. == Historie == === Opphav === I 1931 annonserte 128th Field Artillery av Missouri National Guard gjennom en talsperson at de ville sponse et lag før den neste sesongen av amerikansk fotball. Laget het originalt Batter A Gunners basert på tilknytningen til nasjonalgarden. Den fremtidige Pro Football Hall of Fameren Jimmy Conzelman ble lagets første hovedtrener, og Bud Yates var lagets general manager. === 1931–1933 === Gunners gikk 5–2–1 i 1931, men tapte 26–6 mot NFLs Chicago Cardinals. Etter kampen kalte Cardinals’ kaptein Ernie Nevers beskrev Gunners som «det beste uavhengige laget vi har møtt». En kamp mot et annet lag i NFL, New York Giants, ble planlagt og senere kansellert samme sesong for å unngå en konflikt med en annen kamp mot et lag bestående av All-Stars fra University of Notre Dame. I lagets andre sesong var Bullet Baker hovedtreneren. Mesteparten av lagets kjerne forble, men Gunners hentet også inn Dick Thornton og Mack Gladden fra University of Missouri. Yates forlot laget til fordel for å spille for St. Louis Veterans. I 1932 gikk Gunners 7–4–1. Laget spilte tre kamper mot rivalene Memphis Tigers, hvor lagene tok en seier hver (St. Louis 6–0, Memphis 12–0) og en kamp endte uavgjort. Senere samme år påstod både Tigers, Gunners og Oklahoma City Chiefs at de hadde vunnet et uoffisielt «uavhengig mesterskap». To av lagets kamper i sesongen kom mot NFL-lag, Cardinals 20–7 og Portsmouth Spartans 12–0. Innen 1933 hadde laget endret navn til St. Louis Gunners og de fleste tilknytningene de hadde til nasjonalgarden var borte. Spillerne måtte for eksempel ikke lenger bo i Battery A-brakkene, som de måtte tidligere. Dick Frahm, Babe Lyon og Charley Malone ble hentet inn fra Washington Redskins, og laget gikk 11–2–3 i 1933, et år hvor de klarte å sikre seiere over flere av NFL-lagene de møtte. De slo NFLs Brooklyn Dodgers 21–2 og Chicago Cardinals 28–7. Laget klarte også å sikre en målløs uavgjort mot Chicago Bears. De eneste NFL-lagene Gunners tapte mot var Green Bay Packers og Cincinnati Reds. I løpet av sesongen scoret de 297 poeng, og tillot kun 72 for motstanderlagene. === Medlemskap i NFL === Den 8. august 1934, før sesongstart i NFL, kjøpte St. Louis NFLs Cincinnati Reds for $20 000. Gunners trenger allikevel godkjennelse fra de andre eierne i ligaen for å fullføre salget, og først med denne godkjennelsen ville de være offisielle medlemmer. Den 17. august valgte eierne å avslå budet, trolig fordi St. Louis ble sett på som for langt borte fra de andre lagene, og de årlige turene for kamper ville ha for høye kostnader. Gunners takket samtidig nei til et tilbud om å bli med i American Football League, som resulterte i at den nye ligaen stiftet St. Louis Blues. Blues hentet Dick Frahm fra Gunners og tok over leieavtalen med Public Schools Stadium, og Gunners måtte da flytte hjemmekamper til Sportman's Park. Samtidig ble Chile Walsh lagets fjerde hovedtrener på fire år. Gunners startet 1934-sesongen med fem strake seiere mot semiprofesjonelle lag, mens de fortsatte jakten på mer kompetitiv motstand. Den 6. november 1934 godkjente NFL salget av Cincinnati Reds til St. Louis for en pris mellom $20 000 og $30 000. Gunners ble offisielt medlemmer av ligaen og fikk spille de siste 3 kampene som var satt opp for Reds i 1934-sesongen. To dager senere ble Blues flyttet til Kansas City for å unngå å konkurrere med Gunners om tilskuerne i St. Louis. === NFL-sesongen i 1934 === Gunners vant lagets første NFL-kamp 6–0 mot Pittsburgh Pirates, men tapte 40–7 mot Detroit Lions uken etter. Laget klarte igjen å vinne over PIrates, 10–0, men Gunners hadde fremdeles vært et uavhengig lag da kampen ble planlagt og den talte derfor ikke mot lagets ligaresultat. Uken derpå tapte Gunners 21–14 mot Green Bay Packers, før de tapte mot 17–14 mot Dodgers. Gunners avsluttet 1934-sesongen med en 7–0 seier over Kansas City Blues. Etter sesongen flyttet laget til den American Football League, hvor de spilte en sesong før laget ble oppløst. == Sesongresultater == == Referanser == Carroll, Bob (1983). «The St. Louis Gunners» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 4 (Annual): 1–14. Besøkt 31. desember 2022. Carroll, Bob (1982). «Pro Football Spreads South» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 4 (Annual): 1–2. Besøkt 31. desember 2022.
| historikk = St. Louis Gunners (1931–1940)
201,544
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Kj%C3%B8rberg_Siraj
2023-02-04
Daniel Kjørberg Siraj
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Personer fra Lund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Daniel Kjørberg Siraj (f. 1975) er en norsk næringslivsleder. Siraj er konsernsjef i OBOS. Han er oppvokst på Moi i Rogaland.Siraj er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Han har også vært politisk aktiv i Kristelig Folkeparti (KrF) mellom 1988 og 2007, senest som byrådssekretær for nærings- og byutvikling i Oslo og varamedlem til Oslo bystyre.
Daniel Kjørberg Siraj (f. 1975) er en norsk næringslivsleder. Siraj er konsernsjef i OBOS. Han er oppvokst på Moi i Rogaland.Siraj er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Han har også vært politisk aktiv i Kristelig Folkeparti (KrF) mellom 1988 og 2007, senest som byrådssekretær for nærings- og byutvikling i Oslo og varamedlem til Oslo bystyre. == Referanser ==
Daniel Kjørberg Siraj (f. 1975) er en norsk næringslivsleder.
201,545
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Gjems
2023-02-04
Richard Gjems
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bluesmusikere', 'Kategori:Norske munnspillspillere']
Richard Gjems (1976–) er en norsk bluesmusiker og munnspiller, og har vært aktiv på musikkscenen siden slutten av 1990-tallet. Han har blant annet spilt med alt fra bluesstørrelser som Rusty Zinn, Big Bill Morganfield, Kid Ramos, Gary Smith, Taildragger og Bill Sims til norske artister som Christoffer "Kid" Andersen, Steinar Albrigtsen, Stein Torleif Bjella, Roy Lønhøiden, Reidar Larsen, Amund Maarud, Ottar «Big Hand» Johansen, Vestlandsfanden og DumDum Boys, samt medvirket på et utall av album og soundtrack innen ulike genre. Gjems har vært nominert til Spellemannprisen flere ganger og opptrådt på alt fra munnspillfestivaler i Moskva til Royal Albert Hall. Hans tre album med pianisten Tor Einar Bekken, Songs from a Forest (2009), Slaveriet (2013) og Spell (2018), beveger seg i grenselandet mellom blues, jazz og folkemusikk, og har høstet gode kritikker her hjemme så vel som i utlandet. I 2022 slapp Gjems det kompromissløse og kritikerroste soloalbumet The YouTube Sessions 2020/21 på That’s Entertainment Records.Gjems har spesialisert seg på å spille diatoniske munnspill i mange ulike stemminger, og han har siden 2009 brukt munnspill produsert av den tyske produsenten C. A. Seydel Söhne.
Richard Gjems (1976–) er en norsk bluesmusiker og munnspiller, og har vært aktiv på musikkscenen siden slutten av 1990-tallet. Han har blant annet spilt med alt fra bluesstørrelser som Rusty Zinn, Big Bill Morganfield, Kid Ramos, Gary Smith, Taildragger og Bill Sims til norske artister som Christoffer "Kid" Andersen, Steinar Albrigtsen, Stein Torleif Bjella, Roy Lønhøiden, Reidar Larsen, Amund Maarud, Ottar «Big Hand» Johansen, Vestlandsfanden og DumDum Boys, samt medvirket på et utall av album og soundtrack innen ulike genre. Gjems har vært nominert til Spellemannprisen flere ganger og opptrådt på alt fra munnspillfestivaler i Moskva til Royal Albert Hall. Hans tre album med pianisten Tor Einar Bekken, Songs from a Forest (2009), Slaveriet (2013) og Spell (2018), beveger seg i grenselandet mellom blues, jazz og folkemusikk, og har høstet gode kritikker her hjemme så vel som i utlandet. I 2022 slapp Gjems det kompromissløse og kritikerroste soloalbumet The YouTube Sessions 2020/21 på That’s Entertainment Records.Gjems har spesialisert seg på å spille diatoniske munnspill i mange ulike stemminger, og han har siden 2009 brukt munnspill produsert av den tyske produsenten C. A. Seydel Söhne. == Utgivelser == === Samarbeidsalbum === Med Tor Einar Bekken: 2009: Songs from a Forest 2013: Slaveriet 2018: Spell (Live På Herr Nilsen) (Som Bekken & Gjems)Med Øyvind Stølefjell, Ronnie Jacobsen og Robert Skoglund: 2015: Blått Rom 2016: Blått Rom, Vol. 2 === Soloalbum === 2022: The YouTube Sessions 2020/21 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Richard Gjems på Apple Music (en) Richard Gjems på Discogs (en) Richard Gjems på MusicBrainz (en) Richard Gjems på SoundCloud (en) Richard Gjems på Spotify (en) Richard Gjems på AllMusic (en) Richard Gjems på Internet Movie Database Richard Gjems' kanal på YouTube Intervju på musikkbloggen Blues GR Intervju på Tradmunnspill.no Intervju på Harmonica Happy Hour Podcast
Richard Gjems (1976–) er en norsk bluesmusiker og munnspiller, og har vært aktiv på musikkscenen siden slutten av 1990-tallet. Han har blant annet spilt med alt fra bluesstørrelser som Rusty Zinn, Big Bill Morganfield, Kid Ramos, Gary Smith, Taildragger og Bill Sims til norske artister som Christoffer "Kid" Andersen, Steinar Albrigtsen, Stein Torleif Bjella, Roy Lønhøiden, Reidar Larsen, Amund Maarud, Ottar «Big Hand» Johansen, Vestlandsfanden og DumDum Boys, samt medvirket på et utall av album og soundtrack innen ulike genre.
201,546
https://no.wikipedia.org/wiki/Tolga
2023-02-04
Tolga
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tolga']
Tolga er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord og øst til Os, i sør til Engerdal og Rendalen, i vest til Tynset. Kommunen er over 1 100 km² i utstrekning, men har færre enn 1 700 innbyggere. 2,4 % av arealet er dyrket mark, mens 2/3 av arealet er snaufjell. Største arbeidsgiver er Tolga kommune, og over 25 % av befolkningen er sysselsatt i primærnæringene. Befolkningen er svakt synkende. Nærmere 20 % av arealet i kommunen er vernet, og Forollhogna nasjonalpark, som delvis ligger i kommunen, er størst og mest kjent. Kommunen samarbeider med de andre kommunene i Fjellregionen, som består av Alvdal, Folldal, Rendalen, Tynset, Os, Røros og Holtålen.
Tolga er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord og øst til Os, i sør til Engerdal og Rendalen, i vest til Tynset. Kommunen er over 1 100 km² i utstrekning, men har færre enn 1 700 innbyggere. 2,4 % av arealet er dyrket mark, mens 2/3 av arealet er snaufjell. Største arbeidsgiver er Tolga kommune, og over 25 % av befolkningen er sysselsatt i primærnæringene. Befolkningen er svakt synkende. Nærmere 20 % av arealet i kommunen er vernet, og Forollhogna nasjonalpark, som delvis ligger i kommunen, er størst og mest kjent. Kommunen samarbeider med de andre kommunene i Fjellregionen, som består av Alvdal, Folldal, Rendalen, Tynset, Os, Røros og Holtålen. == Geografi == Tolga ligger langs Glåma, som renner gjennom kommunens hoveddalføre. Kulturlandskapet i landbruksbygda Vingelen nordvest for Glåma, er bemerkelsesverdig. Grendene sørøst for Glåma ligger langs Holavassdraget som renner ut i Trysilelva via Isteren. === Klima === Tolga har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor. == Samfunn == De fleste tolgingene bor i «stasjonsbyen» Tolga (eller «på Tolga»). Den nest største grenda er Vingelen, som fremdeles har barneskole. Grendene langs Hola er Hodalen, Kåsa, Holøyen og Øversjødalen. Tolga prestegjeld har samme utstrekning som kommunen, og tilhører Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme. Det ligger kirker i tettstedet Tolga, Vingelen, Hodalen og Holøydalen. Kommunen har utstrakt interkommunalt samarbeid med Os, og deltar også i samarbeidet i Fjellregionen, sammen med Alvdal, Folldal, Rendalen, Tynset, Os, Røros og Holtålen. I 2011 ble boka Tolga og Os gjennom tidene. Fra steinalder til om lag 1840 av Jon Ola Gjermundsen, Amund Haugen Steinbakken og Thea Sørensen utgitt av Tolga kommune og Os kommune. == Næringsliv og kommunikasjon == Næringslivet er i hovedsak orientert rundt landbruk. Tradisjonelt har landbruket i kommunen vært dominert av melkeku og sau, og det er fortsatt ca. 90 leverandører av kumelk i kommunen. Kyllingproduksjon har fått et stort oppsving den senere tid, og det er nå cirka ti kyllingprodusenter i kommunen. Det blir også bygd flere hus for rugeggproduksjon. Tolga-Os Sparebank er sammen med Grue Sparebank de eneste gjenværende lokalbankene i Hedmark. Banken har hovedkontor på Tolga, avdelinger på Os, Tynset, Folldal og Elverum. Filialene i Vingelen og Dalsbygda ble lagt ned i 2008.TINE Meieriet Øst hadde et av sine meierianlegg like sør for sentrum. Produksjonen besto blant annet av smør, fløteblanding for iskrem, syrekasein og løpekasein. Meieribygget er moderne, og ble bygget så sent som på 1990-tallet, men allikevel bestemte TINE i 2008 seg for å legge ned meieriet. Staur Foods AS driver i dag blant annet pizzaproduksjon i de gamle meierilokalene. Avisa Arbeidets Rett, som kommer ut på Røros, og Østlendingen, som gis ut i Elverum, har begge god dekning av begivenheter i Tolga. Rørosbanen går gjennom kommunen, og Tolga stasjon ligger midt i sentrum. Jernbanen går på østsiden av Glåma. På vestsiden av Glåma går Fylkesvei 30, kjører du sørover kommer du til Tynset, og nordover til Os og Røros. I Tolga sentrum går Fylkesvei 26 sørøstover gjennom Hodalen og Øversjødalen mot Femunden, Engerdal og Trysil. == Historikk == Tolga vokste frem i tilknytning til Tolgen smeltehytte, og fossekraft og rikelig tilgang på furuvirke var det som gjorde at Røros Kobberverk bygde ei smeltehytte på Tolga på 1660-tallet.Tolga ble opprettet som Tolga formannskapsdistrikt i 1837. 1. januar 1911 ble det gjennomført grensejusteringer i Tolga, Trysil, Ytre- og Øvre Rendal kommuner for å opprette Engerdal kommune. Et område med 201 innbyggere fra Tolga ble overført til den nye kommunen. I 1926 ble Tolga delt og Os skilt ut som egen kommune. Etter delingen hadde Tolga 1 917 innbyggere. 1. januar 1966 ble Tolga og Os kommuner slått sammen til den nye Tolga-Os kommune. Tolga hadde ved sammenslåingen 1 944 innbyggere. 1. januar 1976 ble Tolga-Os igjen delt i Tolga og Os. Tolga kommune hadde et innbyggertall på 1 865 etter delingen. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === == Kultur == Tolgamålet er en av de få norske dialektene med kasusformer. Kommunevåpenet er beskrevet slik: Tolga kommunes våpen blir: I rødt ei gull klokke. Tolga kommunes flagg blir: I rødt ei gul klokke. Motivet er klokka fra den gamle smelthytta på Tolga, og det er tegnet av Jarle Skuseth og ble godkjent i 1989. === Museer === I sentrum finner vi Dølmotunet gardsmuseum, et komplett gammelt gårdsbruk med mange bygninger som er fylt med aktiviteter, dyr og budeier på sommerstid. Sætersgårds Samlinger ligger i Tolga Skoles lokaler, og inneholder lokale gjenstander fra steinalder til 1800-tallet. I Rausjødalen, sørøst i kommunen, ligger Rausjødalen Setermeieri som fra 1856 var Norges første samvirkemeieri. I Vingelen ligger Vingelen kirke- og skolemuseum, med vekt på skole- og kirkehistorie. Det ligger også en gammel Østerdalsstue ved museet. Den er fra 1697, og har sist vært brukt som dikterstue for Eystein Eggen. Hangar 10 (H-10) i sentrum har en stor utstilling av gjenstander/fragmenter som viser fly og militærhistorie i Østerdalen/Fjellregionen. Hangaren kan skilte med flere sjeldne gjenstander. === Idrett === I Tolga kommune finner man flere idrettslag. Det største er Tolga Idrettslag, der langrenn, hopp og kombinert er de største idrettene, mens Vingelen Idrettslag har aktive grupper innen skiskyting og orientering. Andre idrettslag er Hodalen Idrettslag og Øversjødalen Idrettslag. Turskirennet Egebergrennet går i påsken. På Tolga er det sjekkpunkt for Femundløpet. Fotballklubben Tolga-Vingelen FK har bemerket seg mye for sin sosiale markedsføring på og utenfor fotballbanen. Sætergårds stadion er hjemmebane for TVFK og er også langrennsarena om vinteren. NM del 2 med blant annet femmil og tremil ble arrangert på stadionet i 2010 og skal igjen være sted for NM del 2 i 2023. På slutten av 1950- og starten av 1960-tallet var det en rekke internasjonale skøyteløp på arenaen. Svenske Jonny Nilsson satte 23. mars 1963 verdensrekord på 3000 meter på banen. På Tolga ligger også hopp- og skilekanlegget Hamran med bakker med k-punkt opp til 60 meter. == Tusenårssted == Kommunens tusenårssted er Tolgen Hytteplass. Røros Kobberverk anla i 1660-åra ei smeltehytte her, Tolgen smeltehytte, som var i drift fram til 1. januar 1871. == Kjente tolginger == Eystein Eggen (1886–1973), lyriker og lokalhistoriker Egil Storbekken (1911–2002), folkemusiker, instrumentmaker og komponist Arnljot Eggen (1923–2009), lyriker Egil Nygård (1936–), skiskytter Olav Jordet (1939–), skiskytter Esten Gjelten (1942–), skiskytter Eystein Eggen (1944-2010), forfatter og statsstipendiat Eli Storbekken (1953–), folkemusiker Tone Hulbækmo (1957–), folkemusiker og sanger == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tolga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Tolga i Store norske leksikon (no) Kommunefakta Tolga - Statistisk sentralbyrå (no) Musea i Nord Østerdalen Tolga (no) Historiske bilder fra Tolga i Nasjonalbibliotekets arkiv (no) Tolgadialekta
Tolga prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Tolga og Os kommuner i Hedmark fylke, og hovedkirken var Tolga kirke.
201,547
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvdal
2023-02-04
Alvdal
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Alvdal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya. Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen. Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29. Alvdal har 2 445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14. Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.
Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya. Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen. Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29. Alvdal har 2 445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14. Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal. == Geografi == Størstedelen av Alvdals areal utgjøres av fjellområdet Vestfjella som avgrenses av Østerdalen i øst, Folldal i nord og Atndalen i vest og sør. Fra Breisjøen vest i fjellområdet renner elva Sølna mot nordøst og ut i elva Folla like før Folla renner ut i Glåma. Sølna kraftverk ligger ved utløpet av Sølna. Sideelva Veslesølna renner fra Veslesølnsjøen. Lenger sørvest renner Auma ut i Glåma. Fjellområdet har en villreinstamme som regnes for å være av de få stammer i Norge som ikke er oppblandet med tamrein. Sølnkletten villreinområde er ca. 1 500 km² og hadde i 1992 en villreinbestand på ca. 740 dyr.Høyeste fjelltopper i området er Store Sølnkletten (1 827 moh.) som er Alvdals høyeste fjell, Veslsølnkletten (1 456 moh.), Gravskardhøgda (i Folldal, 1 767 moh.), Skjellåkinna (1 706 moh.), Kyrkjekletten (1 545 moh.), Korsberghøa (1 429 moh.), Fjøshøa (1 382 moh.), Øykjekletten (1 265 moh.). Det er en betjent turisthytte i området, Breisjøseter Turisthytte, som har samarbeidsavtale med Den Norske Turistforening. I tillegg er det to ubetjente DNT-hytter – Korsberghytta og Storgrytdalsseter. DNT har dessuten planer om å reise en ny hytte ved Follandsvangen. Det drives fortsatt aktiv setervirksomhet på Follandsvangen. === Geologi === I Alvdal er det grunnfjellforekomst sør i kommunen, det sk. Atnesjøvinduet, som består av rød, grovkornet granitt og gabbro. Over grunnfjellet ligger en sparagmittformasjon fra pre-kambrisk periode. Over dette igjen finner man en silurformasjon, jevnt over lenger nord i kommunen. Tron og Høgåsen er vulkanske fjell med vesentlig gabbro. Landskapet er preget av isskuring og bresjøer fra istiden. I tillegg til Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen må også gjelet Hestespranget i elva Folla nevnes. Sør i kommunen, mellom Østerdalen og Rendalen, ligger Jutulhogget. Den regnes som Norges og Nord-Europas nest største canyon (etter Sautso i Altaelva) med en dybde 100-250 meter og en lengde på ca. 2,5 km. === Klima === Alvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor. == Demografi == Av kommunens ca. 2 445 innbyggere bor 779 i tettstedet Alvdal (som i dagligtale kalles Steia), dvs. området rundt jernbanestasjonen. Området Plassen 4–5 km fra Steia er det andre større befolkningsområdet. Grender ellers er Strømmen og Brandvoll nord i kommunen, Strålsjøåsen i nordvest og Strand/Barkald i sør. Delområder og grunnkretser: Alvdal er inndelt i to delområder og 22 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005: STEIGEN: 1 362 Strand/Barkald: 120 Kveberg: 171 Baugen: 132 Sørhus: 83 Kvernbekken: 143 Alvdal stasjon: 402 Steilia: 152 Grimshaugen: 43 Sandegga: 6 Finnbudalen: 0 Svartbekkjølen: 0 Tegningdalen: 110 PLASSEN: 1 033 Brandvoll: 49 Auma: 42 Sivildalen: 158 Måna: 81 Brekkli: 226 Hyttemoen: 68 Plassmoen: 197 Lian: 148 Egnund: 0 Sølndalen: 64 Uoppgitt bosted: 21TOTALT: 2 416 == Historie == Funn av dyregraver og jernblæsterplasser viser at det har vært menneskelig aktivitet i området siden eldre steinalder (før 4000 f.Kr.) og også i jernalderen (fra 400 f.Kr.). Alvdølene Halldor Nyeggen og Erling Flaten har i nyere tid registrert rundt 4 000 kulturminnefunn i utmarka i Alvdal. Pr. 2002 skriver Nyeggen at antall funn er: 813 dyregraver, 139 jernblestrer, 44 kølgroper, 37 tjurumiler, 2 156 kølbotner, 1 017 kojetufter, 8 gruver, 2 klebersteinsbrott, 2 kalksteinsbrott, 1 skiferbrott og flere hellebrott (gråstein). Kulturminnene er tegnet inn på kart. Ved opprettelsen av herredskommunene i 1837 var Alvdal et anneks under Tynset prestegjeld. Alvdal ble eget herred under navnet Lille Elvedalen fra 1. januar 1864. Størstedelen av området var utskilt fra Tynset (Tønset) herred. I tillegg omfattet herredet Nedre Foldalen. Dette området ble senere skilt fra Lille Elvedalen (1. januar 1914) da Folldal ble egen kommune. I 1917 skiftet kommunen navn til Alvdal.I årene 2010-11 fikk Alvdal betydelig medieoppmerksomhet på grunn av overgrepssaken kjent som «Alvdal-saken». I januar 2011 startet rettssaken, der moren ble den første kvinnen i Norge som er dømt til forvaring i en sedelighetssak. I lagmannsretten ble hun dømt til fjorten års forvaring for seksuelle overgrep mot sin eldste datter mens familien bodde i Gjerdrum 1990-98, dvs. fra jenta var fem år gammel. == Gruvedrift == Det har vært gruvedrift i Alvdal fra ca. 1656 da de første funn av kobbermalm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet. På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i Fådalen (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722. I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. Gruvedriften i Folldal ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med Røros Kobberverk, blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal. I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet. Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under storflommen i 1789 ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826. Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34 km lang, var i drift fra 1907 til 1970. == Politikk == Utdypende artikkel: Ordførere i Alvdal === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === == Næringsliv/industri/sysselsetting == Største private bedrift i Alvdal er Synnøve Finden Meierier ASA som i 2008 sysselsatte ca. 160 personer. Tall for øvrig fra 2002 viser 178 sysselsatte i jordbruk, 88 i bygg/anlegg (største bedrift er Br. Gjermundshaug Anlegg A/S), 71 i trelast/treindustri (største bedrifter er A/L Alvdal Skurlag og A/S Malmlaft), 63 i varehandel, 53 i hotell og restaurant (største bedrift er Taverna Alvdal AS) og 31 i transport (største bedrift er Espeland Transport). 287 var sysselsatt i kommunal tjenesteyting, og Alvdal kommune er største arbeidsgiver. Alvdal har kraftinntekter fra fallrettigheter i Savalen kraftverk og Sølna kraftverk. == Oppvekst/utdanning/skolevesen == Det første som er nevnt om skolevesenet i Alvdal er at herr Rasmus Larsen Næsteby benevnes som skoleholder i 1739. Dette er to år før den kongelige forordning av 1741 om skolevesenet på landet. I 1760 kommer Lovise Hyttes skole i gang som den første faste skole i regionen. I 1840-åra er det skoler ved Lovise Hytte (Plassen), Strømmen, Kveberg, Baugen og Egnund (Nedre Folldal). Etter delingen av Tynset herred (1864) var det seks faste skoler i Alvdal: Egnund skole (oppført 1863), Steien skole (oppført 1869), Strand skole ( oppført 1869), Strømmen skole (opprinnelig oppført 1850 på Basmoen), Kveberg skole (1850), Plassen skole (daværende bygning oppført 1790 el. 1808). Senere på 1800-tallet var det også skoler på Barkald (1894) og Brandvoll (1896). Framhaldsskole ble startet i Alvdal i 1901. Realskole fra 1939. I 1960 var det bare 2 barneskoler igjen i kommunen, disse ble nedlagt i 2018 og erstattet av en ny barneskole på Sjulhustunet med 226 elever og 35 ansatte (2018). Alvdal ungdomsskole ble bygd i 1964 til erstatning for den gamle realskolen. Ungdomsskolen har ca. 100 elever, og Storsteigen videregående skole (tidl. Storsteigen landbruksskole) har ca. 70 elever. Kommunen har tre barnehager, Øwretun barnehage (tre avdelinger), Plassen barnehage (tre avdelinger) og Strømmen barnehage (en avdeling). == Idrett == Alvdal Idrettslag ble stiftet 21. desember 1902. Det første skirennet i klubbens historie ble avholdt i januar 1904. Samme år ble også det første hopprenn i Sandeggbakken avholdt med et lengstehopp på 20 ½ meter. Skiløpere fra Alvdal hevdet seg godt på nasjonalt og internasjonalt nivå i 1930-åra. Per Sætermyrmoen og Per Samuelshaug har seire i Holmenkollens 50-kilometer, Magne Gjermundshaug hevdet seg i kombinert før 2. verdenskrig, og etter krigen dominerte brødrene Ottar, Magne og Olav Gjermundshaug. Også senere har alvdøler hevdet seg i skisporet. Navn som kan nevnes er Erling Bjørn, Torgeir Bjørn og Jan Erik Bjørn, Anne Berit Gjermundshaug og Astrid Dæhlie. I herrefotball spilte laget seg opp til 2. divisjon i 1985-sesongen. Kvinnefotball ble organisert i distriktet på midten av 1970-tallet, og Alvdal vant det første kretsmesterskapet i 1977. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon fra 1981 til 1986. Alvdal Skytterlag – stifta 1877 som Lilleelvedalen Skytterlag. Skytterlaget eier og driver skytebanen på Stormoen. Ingvar Brohaug fra Alvdal Skytterlag ble skytterkonge i 1999. Idrettslagets hovedarena ligger på Steimoegga. Anlegget har oppvarmet kunstgressbane fra 2008. Vinterstid har anlegget lysløype og skiskytterarena. Hoppbakken Sandeggbakken ble bygd i 1903 rett ved Glomma øst for Baugsberget. Bakken har blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle ”Halv meter for kort” som ble gjengitt i boka ”Simen” fra 1958. Aukrust beretter her levende om sin hoppkarriere i 1930-åra som kulminerte med et hopp på 29 ½ meter i Sandeggbakken – eller ”til den øverste Nationen” som hans far som var lengdemåler uttrykte det. Sandeggbakken er senere – i 1997 – bygd ut til to bakker med k-punkt 52 meter og 40 meter. Solan Gundersens Vinterleker, det uoffisielle NM i hopp og kombinert for barn i alderen 12-14 år, arrangeres årlig i bakken. Alvdal Turforening ble stiftet 31. januar 1981 og har stor oppslutning og høyt aktivitetsnivå. Det arrangeres turer sommer og vinter, og vinterstid kjøres det totalt 120 km løyper i kommunen. Turforeningen driver skihytta Allmannstua. == Kultur == === Media === Siden 2011 har kommunen en lokal nettavis, Alvdal midt i væla. === Tusenårssted === Huset Aukrust (tidl. Aukrustsenteret) er kommunens tusenårssted. === Severdigheter === ==== Kulturbygg ==== Alvdals kulturelle storstue, Huset Aukrust, ble innviet av kong Harald V i 1996. Bygget er tegnet av arkitekten Sverre Fehn. Huset Aukrust er viet ulike sider av kunstneren Kjell Aukrust og har fast utstilling av en rekke av hans tegninger, malerier og oppfinnelser. Det vises dessuten enkelte separatutstillinger av andre kunstnere. Bygget inneholder også kinosal (Flåklypasalen) med 120 sitteplasser. Bygdemuseet Husantunet består av et unikt bygdetun med 17 bygninger som står i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet. Museet er i dag en del av Nordøsterdalsmuseet som har hovedkontor på Ramsmoen museumssenter i Tynset og er et av museene i Anno museum. Den første kirka man har kjennskap til i Alvdal var St. Nicolai kirke som ble innviet av biskop Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch og innviet 12. oktober 1861. Altertavla er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i München. Den har to klokker som er støpt henholdsvis i 1740 og 1778. === Musikk === Alvdal har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert ved spellemannen Malena-Knut (Knut Torsplass 1843 – 1928). I nyere tid er musikktradisjonen videreført, bl.a. av felespilleren Olav Kjernmoen. Alvdal har et variert og levende musikkliv. For barn/ungdom finnes det både skolekorps og skolekor, og det har tidvis vært drevet et juniororkester. Av aktive musikk- og sanggrupper for voksne nevnes: Alvdal Spell- og Danselag Strømmen Spellmannslag Toraderjutulan Alvdal Blandetkor Alvdal MannskorAlvdal Musikkråd ble opprettet i 1968 og arbeider for å fremme musikklivet i kommunen ved å tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings- og studievirksomheten i musikken. Blant annet er Alvdal Blandetkor, Alvdal Mannskor, Alvdal Janitsjarorkester, Alvdal Skolekorps, Alvdal Spellmannslag, Toraderjutulan medlemmer. Alvdal Musikkråd ga i 2004 ut boka «Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhistorie» skrevet av Leif Braseth. === Forfattere === Alvdal har også hatt flere kjente diktere og forfattere. Presten, anarkisten og dikteren Ivar Mortensson-Egnund arbeidet en del sammen Arne Garborg den perioden Garborg bodde ved Savalen i Alvdal. Kjell Aukrust er sannsynligvis den mest kjente alvdølen med en stor produksjon av bøker. Nevnes må også forfatteren Ola Jonsmoen som har gitt ut en rekke bøker fra 1959 og utover. Mange av bøkene hans er illustrert av hans kone Unni-Lise Jonsmoen. Forfatteren og historikeren Einar Steimoeggen ga ut den første utgaven av Alvdal Bygdebok i tre bind fra 1966 til 1973. En ny bygdebok er utgitt av bygdebokforfatteren Alf Eggset. Forfatteren og skolemannen Leif Braseth har gitt ut flere bøker med stoff fra Alvdals historie. == Kjente alvdøler == Knut Torsplass (Malena-Knut (1843-1928), folkemusiker Swami Sri Ananda Acharya (Baral) (1881-1945), filosof Ivar Mortensson-Egnund (1857-1934), forfatter Arvid Nilssen (1913-1976), skuespiller Odd Aukrust (1915-2008), sosialøkonom Kjell Aukrust (1920-2002), forfatter Ola Jonsmoen (f.1932), forfatter Leif Braseth (f. 1932), forfatter Unni-Lise Jonsmoen (f. 1936), kunstner Ingrid Vollan (f. 1956), skuespiller Torgeir Bjørn (f. 1964), skiløper Ingvar Brohaug (f. 1969), skytter Tore Reppe (f. 1963), musiker Anne Nørdsti (f. 1977), musiker == Referanser == == Litteratur == Einar Steimoeggen: Alvdal – Ei bygdebok, bd. 1-3, 1966 Leif Braseth: Drømmen om den store malmåra, 1995, ISBN 82-991797-2-6 Alf Eggset: Sølv! Glitrende sølv! Alvdalsidretten gjennom 100 år, 2002, ISBN 82-996489-0-4 Leif Braseth: Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhstorie, 2004, ISBN 82-996489-1-2 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Alvdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Alvdal i Store norske leksikon (no) Kommunefakta Alvdal - Statistisk sentralbyrå (no) Opplev Alvdal (no) Huset Aukrust - visitnorway.no (no) Kultur i Alvdal på kart fra Kulturnett.no (no) Lokale historier fra Alvdal - historier.no
Alvdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Tolga og Os kommuner i Hedmark fylke, og hovedkirken var Alvdal kirke.
201,548
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikne_prestegjeld
2023-02-04
Kvikne prestegjeld
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Tynsets historie']
Kvikne prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Kvikne kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Kvikne kirke.
Kvikne prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Kvikne kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Kvikne kirke. == Historikk == Ved reskript 30.9.1735 ble Tynset prestegjeld delt i tre: Tynset sogn, Lille-Elvedalen sogn og Tylldal sogn utgjorde Tynset prestegjeld. Innset sogn og Kvikne sogn utgjorde Kvikne prestegjeld. Tolgen sogn, Vingelen sogn og Dalsbygden sogn utgjorde Tolgen prestegjeld.Ved kgl. res. 26.2.1965 med virkning fra 1.1.1966 ble Innset sogn overført til Rennebu prestegjeld i Sør-Trøndelag. Ved kgl. res. 30.9.1966 med virkning fra samme dato ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sogn overført til Tynset prestegjeld. == Referanser == == Eksterne lenker == Prestegjeld og sogn i Hedmark
Kvikne prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Kvikne kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Kvikne kirke.
201,549
https://no.wikipedia.org/wiki/Folldal
2023-02-04
Folldal
['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Folldal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart']
Folldal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Oppdal og Tynset, i øst mot Alvdal, i sør mot Stor-Elvdal, Sør-Fron og Sel, og i vest mot Dovre. Gruvedriften ved Folldal Gruver hadde avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til den siste gruva stengte i 1993. Administrasjonssenteret i Folldal kommune er tettstedet Folldal.
Folldal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Oppdal og Tynset, i øst mot Alvdal, i sør mot Stor-Elvdal, Sør-Fron og Sel, og i vest mot Dovre. Gruvedriften ved Folldal Gruver hadde avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til den siste gruva stengte i 1993. Administrasjonssenteret i Folldal kommune er tettstedet Folldal. == Geografi == Folldal kommune har landets høyest beliggende kommunesenter (712,5 meter over havet) og preges av storslått natur med fjell og vakre seterdaler. Bygda ligger ved foten av Rondane og Snøhetta. Området har også mange interessante spor etter siste istid, så vel som fra de første fangstkulturene. Innen kommunen finnes Norges lengste seterdal (55 kilometer), Einunndalen. I Einunndalen er det fortsatt aktiv setring om sommeren på setere bygd allerede på 1700-tallet. Nesten halvparten av kommunens areal er vernet gjennom landskapsvernområder og nasjonalparker. Deler av Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark ligger i Folldal. Folldalen er en sidedal til Østerdalen og Folla er en viktig sideelv til Glomma. Navnet betyr trolig «den brede». Litt øst for gruven og tettstedet går en dialektgrense der det snakkes østerdalsdialekt i nedre Folldal og gudbrandsdalsdialekt i øvre Folldal. Bakgrunn for dialektgrensen var tilflytting fra henholdsvis Østerdalen og Gudbrandsdalen. === Klima === Folldal har stabilt innlandsklima med lite nedbør (blant de tørreste i Norge), svært kalde vintrer(ofte blant de steder i Norge med lavest minimumstemperatur om vinteren) og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor. I mars 2018 ble det målt - 41,8 Grader i Folldal (Fredheim gård) dette er den laveste marstemperaturen registrert i Sør-Norge. I januar 2010 ble det uoffisielt målt −45,6 °C på Grimsbu i Folldal. På samme sted ble det målt 52 kuldegrader nyttårsdagen i 1979. Sistnevnte ville vært Norgesrekord dersom målingen var offisiell. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === == Kirker == Det er tre kirker i Folldal. Folldal kirke ble først oppført i 1751. Før det måtte folldølene reise til Dovre eller Lilleelvedalen (Alvdal) for å få utført kirkelige handlinger. Kirken var en korskirke med tårn over midtpartiet. Denne ble revet i 1881, og erstattet av en langkirke som fortsatt er i bruk. Kirkens altertavle er fra den første kirken, men skal opprinnelig ha tilhørt en gammel kirke i Fron. Dalen kyrkje ligger nord i bygda og ble bygget i 1935 etter initiativ av Dalen og Slåens kvinneforening. Egnund kapell ble bygget i 1975 som en gave gitt til Egnund krets av Magne Mortensson. Denne ligger sør i Folldal, i rolige omgivelser i skogen. == Næringsliv == Næringslivet i Folldal var frem til nedleggelsen av gruvedriften i 1993 dominert av bergverk og primærnæringene jord- og skogbruk. Landbruket står fortsatt sterkt og utgjør i dag 20 % av sysselsettingen. Jordbruksarealet består hovedsakelig av eng og beite, og inntektene på gardene kommer derfor fra husdyrhold. Rike fjellbeiter og gode seterbilveier gjør at seterbruket har stor betydning. Klimaet gjør at skogbruket er av relativt lite omfang, men malmfuru danner grunnlag for en utstrakt trebearbeidings-virksomhet, blant annet innen lafting. Folldal kommune er den største arbeidsgiveren i bygda. == Historie == Det er ikke dokumentert fast bosetning i Folldalen før svartedauden. Fra 1620 ble de første gårdene i Øvre Folldal ryddet av tilflyttere fra Dovre. Folldalen hadde fin slåttemark langs Folla, vide beiter og god tilgang på tømmer. Rydningsgårdene lå i kongens allmenning og de første bygslene (festeløyve) ble gitt av fogden rundt 1640. Øvre Folldal sognet opprinnelig til kirken i Dovre og kirkeveien gikk gjennom Grimsdalen. Bøndene i Øvre Folldal hadde arbeidsplikt på kirkegårdsmuren i Dovre inntil bygda fikk egen kirke i 1748. Gårdene i nedre Folldal ble ryddet av tilflyttere fra Glåmdalen. Gårdene ligger på rundt 700 meter over havet eller høyere. Det var lite bosetning før begynnelsen av 1700-tallet. Gruvearbeiderne fikk jord og ryddet små plasser som ble utvidet til gårder.Fra 1735 til 1863 hørte Alvdal og Nedre Folldal til Tynset prestegjeld og presten holdt 6 gudstjenester årlig i kirken der. Øvre Folldal og Dovre hørte til Lesja og presten i Lesja kom 6 ganger årlig for å holde gudstjeneste. Øvre Folldal hørte til Gudbrandsdalen sorenskriverembete.Lenge før det ble fast bosetting i Folldal ble området ofte besøkt av fangstmenn som jaktet på rein. Det finnes nærmere 1000 dyregraver i Folldal og rester av et større massefangstanlegg er datert til 1200-tallet. Også andre steder i Rondane er det massefangstanlegg og dyregraver som vitner om omfattende fangst av rein. En fangstgrop sør i bygda er utgravd og datert til 900-tallet. Ifølge lokale sagn var den første folldøl en mann som var lyst fredløs; Torkjell Barfrost. Et boplassfunn fra slutten av 900-tallet knyttes til sagnet. Ifølge Færøyingesaga skal Sigmundur Brestisson og fetteren Tóri Beinisson ha gått seg vill i en snøstorm på Dovrefjell da de var på vei for å møte Håkon jarl av Norge. De skal da ha møtt Torkjell Barfrost og ble boende hos ham, kona Ragnhild og dattera Turid i seks år før de dro videre. Sigmundur Brestisson og Tóri Beinisson skal senere ha talt Torkjells sak på Frostatinget slik at Torkjell ble frikjent og ble sysselmann i Orkdal. Torkjells datter Turid giftet seg med Sigmundur Brestisson og flyttet med ham tilbake til Færøyene. Gruvedrift har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt opp i 1748. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I tiden fram til 1878 ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i Alvdal. Fra 1878 til 1906 var det et opphold i driften. Ved oppstartingen igjen i 1906 ble malmen fraktet med taubane den samme strekningen. Den 34 km lange taubanen var Nord-Europas lengste. Hovedgruva ble nedlagt i 1941 da den var tom. Virksomheten ble drevet på flere andre forekomster i området frem til 1968. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i 1993. Folldal kommune inngikk i Hedmark fylke inntil sammenslåingen med Oppland til Innlandet i 2020. == Kultur/aktiviteter == Det er rik anledning til å utøve jakt (elg, rein og rype), fiske og friluftliv for alle innbyggere. Om vinteren finnes det et vidstrakt løypenett for skiaktiviteter. Folldal byr også på aktiviteter som elvepadling, ridning, hundekjøring, isklatring, juving og moskusfesafari. Idrettslaget Folldal IF har aktive grupper innen fotball, håndball, skiskyting, langrenn, hopp og orientering. I Folldal finnes også en motorcrossbane hvor det er mulighet til å leie crossykkel på treningsdagene. Folldalsdagene arrangeres hvert år siste helg i juli, med blant annet hundeutstilling og konserter. Månedsbladet Folldals Marked utgis i Folldal. === Tusenårssted === Folldal Gruver er kommunens tusenårssted. === Severdigheter === Folldal Gruver (kulturminnesmerke) Folldal Bygdetun (Uppigard Streitlien) Stormoegga Skiarena == Kjente folldøler == Knud Øyen (1865–1942), justisminister (H) 1926–1928, fylkesmann i Hedmark 1926–1935 Olav Dalgard (1898–1980), forfatter, filmregissør, kunsthistoriker, president i Human-Etisk Forbund 1965–1977 Oddmund Husum (1919–1998), direktør ved Folldal gruver Arne Kjølle (1925–), sivilingeniør og professor ved NTNU Trond Furuhovde (1939–2006), generalmajor og fredsmekler Hans Einar Krokan (1945–), prisbelønnet kreftforsker, professor ved NTNU Sverre Morken (1945–), norsk grafiker/gravør og frimerkekunstner Thomas Breen (1972–), stortingsrepresentant (Ap) 2009–2013 == Folldal flyplass == Folldal har egen småflyplass, Grimsmoen flyplass, Folldal, med ICAO-kode: ENGN, grusbane 1 000 m lang, høyde over havet: 2 263 fot, rullebaneretning 07–25, radiofrekvens 123,500 MHz. Plassen ligger på Grimsmoen. På grunn av fjellbølger som dannes av nærliggende fjellpartier, brukes plassen en del til seilflyging. == Referanser == == Litteratur == Bjarne Øygarden, red. (1993). Hedmark: Vegviser til kultur og opplevelser. Hamar: Hedmark fylkeskommune. s. 126–128. ISBN 82-7518-036-8. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Folldal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Folldal i Store norske leksikon (no) Kommunefakta Folldal - Statistisk sentralbyrå (no) Folldalsportalen (no) Stiftelsen Folldal Gruver
Folldal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Folldal kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Folldal kirke.
201,550
https://no.wikipedia.org/wiki/Os_prestegjeld_(Hedmark)
2023-02-04
Os prestegjeld (Hedmark)
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Os historie', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme']
Os prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Os kommuner i Hedmark fylke, og hovedkirken var Os kirke.
Os prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Os kommuner i Hedmark fylke, og hovedkirken var Os kirke. == Historikk == Ved kongelig res. 23. april 1982, med virkning fra 1.5. s.å. ble Os sogn fradelt Tolga prestegjeld og skilt ut som et eget Os prestegjeld.Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Os prestegjeld og dets sogn er nå en del av Os kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti. == Referanser == == Eksterne lenker == Prestegjeld og sogn i Hedmark
Os prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Os kommuner i Hedmark fylke, og hovedkirken var Os kirke.
201,551
https://no.wikipedia.org/wiki/Everything_for_Sale_(1921)
2023-02-04
Everything for Sale (1921)
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
Everything for Sale er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Frank O'Connor.
Everything for Sale er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Frank O'Connor. == Handling == Etter å ha fullført utdannelsen sin, flytter Helen Wainwright inn hos tanten sin fru Wainwright. Tanten ønsker at Helen skal gifte seg med millionæren Lee Morton. I mellomtiden fornyer Helen bekjentskapet med sin barndomskjæreste, Donald Scott. Lee avslutter forholdet med elskerinnen sin, Lillian Lord, og forlover seg i stedet med Helen. Men den dagen Helen skal gifte seg, kommer Donald tilbake fra en forretningsreise og tar henne med på en båttur. De blir strandet på en øy, og tvunget til å overnatte der en natt. Den rasende Lee avbryter derfor hele forlovelsen, og vender tilbake til Lillian. Dette gjør at Helen og Donald endelig står fritt til å gifte seg med hverandre. == Skuespillere == May McAvoy som Helen Wainwright A. Edward Sutherland som Donald Scott Kathlyn Williams som Mrs. Wainwright Edwin Stevens som Mr. Wainwright Richard Tucker som Lee Morton Betty Schade som Lillian Lord Dana Todd som Billy Mitchell Jane Keckley som Sarah Calmm == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Everything for Sale på Internet Movie Database (en) Everything for Sale på AllMovie
Everything for Sale er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Frank O'Connor.Catalog|besøksdato=2023-01-16|verk=catalog.
201,552
https://no.wikipedia.org/wiki/Exit_the_Vamp
2023-02-04
Exit the Vamp
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
Exit the Vamp er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Frank Urson.
Exit the Vamp er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Frank Urson. == Handling == Marion Shipley er lykkelig og hengiven til ektemannen sin John. Men Mrs. Willy Strong forsøker å vinne kjærligheten hans. En smykke-selger informerer snart Marion om ektemannens affære, etter at John og Mrs. Strong hadde besøkt smykke-butikken hans sammen. Marion følger deretter etter ektemannen sin til en restaurant, hvor hun blir vitne til at Mrs. Strong gir John en nøkkel til leiligheten hennes. Marion får snart tilgang til konkurrentens hjem. Hun tar på seg Mrs. Strongs klær og sminke, og forsøker å gjøre seg selv ugjenkjennelig for John i det svake lyset. == Skuespillere == Ethel Clayton som Marion Shipley T. Roy Barnes som John Shipley Fontaine La Rue som Mrs. Willy Strong Theodore Roberts som Shipley William Boyd som Robert Pitts Michael D. Moore Mattie Peters == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Exit the Vamp på Internet Movie Database (sv) Exit the Vamp i Svensk Filmdatabas (en) Exit the Vamp på AllMovie (en) Exit the Vamp på Rotten Tomatoes
Exit the Vamp er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Frank Urson.Catalog|besøksdato=2023-01-16|verk=catalog.
201,553
https://no.wikipedia.org/wiki/Experience_(1921)
2023-02-04
Experience (1921)
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
Experience er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av George Fitzmaurice.
Experience er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av George Fitzmaurice. == Handling == Youth forlater moren sin etter oppfordring av Ambition, og reiser sammen med Hope og Love til storbyen, hvor han møter Pleasure. Men Opportunity forlater ham. Ved Primrose Path (en kabaret) blir Youth introdusert for Beauty, Wealth, Fashion og Temptation. Youths mor dør, og Love sender ham et telegram - men denne beskjeden blir plukket opp av Temptation. Så når Love kommer til byen, blir hun sendt vekk fra Primrose. Men han mister alle pengene sine på gambling. Deretter møter han Vice og Habit, før han slår seg sammen med Crime for å rane Wealths hjem. Men på veien dit hører han et kirke-kor synge, og bestemmer seg for å reise hjem. Men Ambition er fremdeles forelsket i Youth, og ønsker å begynne et nytt liv sammen med ham. == Skuespillere == Richard Barthelmess som Youth Reginald Denny John Miltern som Experience Marjorie Daw E. J. Ratcliffe som Ambition Betty Carpenter som Hope Kate Bruce == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Experience på Internet Movie Database (da) Experience i Danmark Nationale Filminstitut (en) Experience på AllMovie
Experience er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av George Fitzmaurice.Catalog|besøksdato=2023-01-16|verk=catalog.
201,554
https://no.wikipedia.org/wiki/Das_Experiment_des_Prof._Mithrany
2023-02-04
Das Experiment des Prof. Mithrany
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
Das Experiment des Prof. Mithrany er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Dimitri Buchowetzki.
Das Experiment des Prof. Mithrany er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Dimitri Buchowetzki. == Skuespillere == Max Landa Hanni Weisse Margit Barnay Robert Scholz == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Das Experiment des Prof. Mithrany på Internet Movie Database
Das Experiment des Prof. Mithrany er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Dimitri Buchowetzki.
201,555
https://no.wikipedia.org/wiki/Extravagance_(1921)
2023-02-04
Extravagance (1921)
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
Extravagance er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Phil Rosen.
Extravagance er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Phil Rosen. == Skuespillere == May Allison som Nancy Brown Robert Edeson som Richard Vane Theodore Von Eltz som Dick Vane William Courtwright som Pa Brown Grace Pike som Ma Brown Lawrence Grant som Mark == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Extravagance på Internet Movie Database (en) Extravagance på Turner Classic Movies
Extravagance er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Phil Rosen.Catalog|besøksdato=2023-01-16|verk=catalog.
201,556
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Face_of_the_World
2023-02-04
The Face of the World
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
The Face of the World er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Irvin Willat.
The Face of the World er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Irvin Willat. == Skuespillere == Edward Hearn som Harold Mark Barbara Bedford som Thora Harry Duffield Lloyd Whitlock som Duparc Gordon Mullen som Ivar Holth J.P. Lockney som Dr. Prahl Fred Huntley som Attorney Gundahl == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
The Face of the World er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Irvin Willat.Catalog|besøksdato=2023-01-16|verk=catalog.
201,557
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Faith_Healer
2023-02-04
The Faith Healer
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
The Faith Healer er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av George Melford.
The Faith Healer er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av George Melford. == Handling == En omreisende predikant har gjennom sin religiøse tro kraften til å helbrede folk han møter. Men han mister denne muligheten etter at han blir forelsket. == Skuespillere == Milton Sills som Michaelis Ann Forrest som Rhoda Williams Fontaine La Rue som Mary Beeler Frederick Vroom som Matthew Beeler Loyola O'Connor som Martha Beeler Mae Giraci som Annie John Curry som Abe == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Faith Healer på Internet Movie Database (sv) The Faith Healer i Svensk Filmdatabas (en) The Faith Healer på AllMovie
The Faith Healer er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av George Melford.Catalog|besøksdato=2023-01-16|verk=catalog.
201,558
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fall_Guy_(1921)
2023-02-04
The Fall Guy (1921)
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
The Fall Guy er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Larry Semon og Norman Taurog.
The Fall Guy er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Larry Semon og Norman Taurog. == Handling == Larry havner i en konflikt med en ettersøkt kriminell som går under kallenavnet Gentleman Joe, som driver en salong full av kjeltringer og skumle revolver-menn. == Skuespillere == Larry Semon som Larry Norma Nichols som Prima Donna Oliver Hardy som Joe Frank Alexander William Hauber Al Thompson == Referanser == == Eksterne lenker == (en) The Fall Guy på Internet Movie Database (en) The Fall Guy på AllMovie
The Fall Guy er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Larry Semon og Norman Taurog.
201,559
https://no.wikipedia.org/wiki/False_Kisses
2023-02-04
False Kisses
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
False Kisses er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Scardon.
False Kisses er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Scardon. == Skuespillere == Miss DuPont som Jennie Pat O'Malley som Paul Lloyd Whitlock som Jim Camilla Clark som Pauline Percy Challenger som John Peters Madge Hunt som Mrs. Simpson Fay Winthrop som Mrs. Glimp Joseph Hazelton som Mr. Glimp Mary Philbin som Mary == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
False Kisses er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Paul Scardon.Catalog|besøksdato=2023-01-16|verk=catalog.
201,560
https://no.wikipedia.org/wiki/Sollia_prestegjeld
2023-02-04
Sollia prestegjeld
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme', 'Kategori:Stor-Elvdals historie']
Sollia prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Sollia kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Sollia kirke.
Sollia prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Sollia kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Sollia kirke. == Historikk == Sollia var eget sokneprestembete i over hundre år, fra 1862 til 1969. Det ble opprettet ved kgl. res. 16.11.1861 med virkning fra 1.3.1862, da ble Sollien annekssokn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget Sollien prestegjeld. Ved kgl. res. 25.4.1969 med virkning fra 1.6.1969 ble Sollia prestegjeld nedlagt, og Sollia sokn overført til Stor-Elvdal prestegjeld. == Referanser ==
Sollia prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Sollia kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Sollia kirke.
201,561
https://no.wikipedia.org/wiki/Eurypinae
2023-02-04
Eurypinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1860', 'Kategori:Mycteridae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
Eurypinae er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved.
Eurypinae er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved. == Utseende == Små til middelsstore, avlange, gulbrune til svarte biller. Gruppen utmerker seg ved store fasettøyne. == Levevis == De fleste av artene er trolig knyttet til død ved, men biologien deres er ikke godt kjent. Noen arter synes å være særlig knyttet til palmer. En Hemipeplus-art lever i bladslirene til storvokste gress. Den tynne og flate kroppsformen er en tilpassing til dette miljøet. De voksne billene kan av og til finnes på blomster, særlig tistler. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien Mycterider, Mycteridae Blanchard, 1845 Underfamilien Eurypinae Thomson, 1860 Slekten Abulia Fairmaire, 1896 Slekten Batobius Fairmaire & Germain, 1863 Slekten †Bertinotus Kirejtshuk & Nel, 2009 Slekten Brasilaccoderus Pollock, 2006 Slekten Cladobradus Pic, 1918 Slekten Cleodaeus Champion, 1889 Slekten Conomorphinus Champion, 1889 Slekten Conomorphus Champion, 1889 Slekten Diegoa Fairmaire, 1899 Slekten †Europoeurypus Alekseev, Bukejs & Pollock, 2020 Slekten Eurypinus Pic, 1921 Slekten Eurypus Kirby, 1818 Slekten Falsopedilus Pic, 1924 Slekten †Glesoconomorphus Alekseev, Pollock & Bukejs, 2019 Slekten Grammatodera Champion, 1916 Slekten Lacconotus LeConte, 1862 Slekten Loboglossa Solier, 1851 Slekten Madrasiindus Pic, 1911 Slekten Mastilius Fairmaire, 1901 Slekten Microconomorphus Pic, 1917 Slekten Mimophyscius Pic, 1935 Slekten Mycteromimus Champion, 1917 Slekten Omineus Lewis, 1895 Slekten Phaeogala Fairmaire, 1896 Slekten Physciolagria Pic, 1930 Slekten Physcius Champion, 1889 Slekten Physiomorphus Pic, 1917 Slekten Stictodrya Champion, 1917 Slekten Stilpnonotus Gray, 1832 Slekten Thisias Champion, 1889 Slekten Thisiomorphus Pic, 1931 Slekten Trichosalpingus Blackburn, 1891 == Eksterne lenker == (en) Eurypinae hos Fossilworks (en) Kategori:Eurypinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Eurypinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Eurypinae er en artsfattig underfamilie av biller knyttet til død ved.
201,562
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthicinae
2023-02-04
Anthicinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Sandbiller']
Sandbiller (Anthicinae) er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
Sandbiller (Anthicinae) er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende. == Utseende == Små til middelsstore (1,2 – 7 mm) biller, kroppen tydelig oppdelt i hode, bryst og bakkropp med markerte innskjæringer mellom. På farge er de oftest brunlige eller svarte, dekkvingene har ofte lysere flekker eller tverrbånd. Oversiden er fint og sparsomt hårete. Hodet er stort og gjerne mer eller mindre firkantet. Fasettøynene er ganske små og runde. Antennene er 11-leddete, ganske lange og mer eller mindre trådformede. De ytterste leddene kan være sterkt forlengede. Bakerst er hodet kraftig innsnevret, og disse billene har en tydelig, smal "hals", noe som er karakteristisk for familien. Brystskjoldet (pronotum) er temmelig lite, høyst så bredt som hodet og minst så langt som bredt. Ofte er det timeglass-formet sett ovenfra. Hos slekten Notoxus har pronotums fremkant en skjeformet utvekst som nesten dekker hodet sett ovenfra. Dekkvingene er mye bredere enn pronotum, parallellsidige eller ovale, tydelig punkterte, men vanligvis uten markerte punktrekker. Beina er temmelig lange og slanke, men lårene er ofte fortykkede. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. På alle beina er det nest ytterste fotleddet tolappet. == Levevis == Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825 Underfamilien Anthicinae Lacordaire, 1825 Stammen Anthicini Lacordaire, 1825 Slekten Acanthinus LaFerté-Sénectère, 1849 Slekten Amblyderus LaFerté-Sénectère, 1849 Slekten Anthicomorphus Lewis, 1895 Slekten Anthicus Paykull, 1798 - i Norge: Anthicus antherinus (Linnaeus, 1761) Anthicus ater (Panzer, 1796) Anthicus bimaculatus (Illiger, 1801) Anthicus flavipes (Panzer, 1797) Anthicus sellatus (Panzer, 1797) Slekten Baulius Casey, 1895 Slekten Clavicollis Marseul, 1879 Slekten Cordicollis Marseul, 1879 - i Norge: Cordicollis gracilis (Panzer, 1797) Cordicollis instabilis (Schmidt, 1842) Slekten Cyclodinus Mulsant & Rey, 1866 Slekten Euvacusus Casey, 1904 Slekten Floydwernerius Telnov, 2007 Slekten Formicilla LeConte, 1851 Slekten Hirticollis Marseul, 1879 Slekten Hirticomus Pic, 1894 Slekten Ischyropalpus LaFerté-Sénectère, 1849 Slekten Leptaleus La Ferté-Sénectère, 1849 Slekten Leptanthicus Werner, 1958 Slekten Malporus Casey, 1895 Slekten Nitorus Telnov, 2007 Slekten Omonadus Mulsant & Rey, 1866 - i Norge: Omonadus floralis (Linnaeus, 1758) Omonadus formicarius (Goeze, 1777) Slekten Pseudocyclodinus Telnov, 2003 Slekten Pseudoleptaleus Pic, 1901 Slekten Sapintus Casey, 1895 Slekten Stricticollis Marseul, 1879 Slekten Tanarthrus LeConte, 1851 Slekten Tenuicomus Pic, 1894 Slekten Vacusus Casey, 1895 Slekten Yunnanomonticola Telnov, 2002 Stammen Endomiini Slekten Endomia LaPorte de Castelnau, 1840 Stammen Formicomini Slekten Andrahomanus Pic, 1903 Slekten Anthelephila Hope, 1833 Slekten Chileanthicus Werner, 1966 Slekten Stenidius La Ferte-Senectere, 1847 Stammen Microhorini Slekten Aulacoderus La Ferte-Senectere, 1849 Slekten Falsophilus Kejval, 2015 Slekten Liparoderus La Ferté-Sénectère, 1849 Slekten Microhoria Chevrolat, 1877 Slekten Neocrohoria Telnov, 2019 Stammen Notoxini Slekten Hypaspites Ogilby, 1891 Slekten Leptoprion Myannil & Zaslavskaja, 1985 Slekten Mecynotarsus LaFerté-Sénectère, 1847 Slekten Notoxus Geoffroy, 1762 - i Norge: Notoxus monoceros (Linnaeus, 1761) Slekten Plesionotoxus Chandler, 1978 Slekten Pseudonotoxus Pic, 1899 Slekten Squamanotoxus Chandler, 2001 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (no) Anthicinae hos Artsdatabanken (sv) Anthicinae hos Dyntaxa (en) Anthicinae hos Fauna Europaea (en) Anthicinae hos Fossilworks (en) Anthicinae hos ITIS (en) Kategori:Anthicinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Anthicinae – detaljert informasjon på Wikispecies Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]
Sandbiller (Anthicinae) er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
201,563
https://no.wikipedia.org/wiki/Nothing_But_the_Truth
2023-02-04
Nothing But the Truth
['Kategori:Pekere']
Nothing But the Truth har flere betydninger: Nothing But the Truth (film, 1920) Nothing But the Truth (film, 2008)
Nothing But the Truth har flere betydninger: Nothing But the Truth (film, 1920) Nothing But the Truth (film, 2008)
Nothing But the Truth har flere betydninger:
201,564
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Moonstone
2023-02-04
The Moonstone
['Kategori:Pekere']
The Moonstone har flere betydninger: The Moonstone (1909) The Moonstone (1915)
The Moonstone har flere betydninger: The Moonstone (1909) The Moonstone (1915)
The Moonstone har flere betydninger:
201,565
https://no.wikipedia.org/wiki/Copobaeninae
2023-02-04
Copobaeninae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1863', 'Kategori:Sandbiller']
Copobaeninae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
Copobaeninae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende. == Utseende == Middelsstore, avlange, blanke, rødbrunlige sandbiller. Antennene er trådformede og tynne. == Levevis == Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr. == Utbredelse == Artene er utbredt i det sørlige Sør-Amerika. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825 Underfamilien Copobaeninae Abdullah, 1969 Slekten Copobaenus Fairmaire & Germain, 1863 Copobaenus argentinensis Abdullah 1969 Copobaenus nobilis Fairmaire & Germain, 1863 Copobaenus ruficeps Pic, 1950 Copobaenus tristis Fairmaire & Germain, 1863 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Copobaeninae hos Fossilworks (en) Copobaeninae hos ITIS Copobaeninae – detaljert informasjon på Wikispecies Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]
Copobaeninae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
201,566
https://no.wikipedia.org/wiki/Eurygeniinae
2023-02-04
Eurygeniinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1862', 'Kategori:Sandbiller']
Eurygeniinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
Eurygeniinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende. == Utseende == Middelsstore (opptil 18 millimeter, dermed de største i familien Anthicidae), avlange, blanke, gråbrunlige sandbiller. Antennene er trådformede og tynne. == Levevis == Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr. == Utbredelse == Artene er utbredt i alle verdensdeler, med flest arter i den Nye verden og Australia. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825 Underfamilien Eurygeniinae LeConte, 1862 Stammen Eurygeniini Slekten Abdullahia Abdullah, 1968 Slekten Atenizodes Gilmour, 1968 Slekten Bactrocerus LeConte, 1866 Slekten Cadogenius Heller, 1918 Slekten Diacalla Pascoe, 1863 Slekten Duboisius Abdullah, 1961 Slekten Egestrina Champion, 1916 Slekten Eurygenius LaFerté-Sénectère, 1849 Slekten Leptoremus Casey, 1904 Slekten Macratriomima Champion, 1916 Slekten Mastoremus Casey, 1895 Slekten Micreurygenius Pic, 1942 Slekten Neoeurygenius Abdullah, 1963 Slekten Neostereopalpus Abdullah, 1967 Slekten †Oisegenius Kirejtshuk & Nel, 2008 Slekten Pergetus Casey, 1895 Slekten Pogonoceromorphus Pic, 1921 Slekten Pseudobactrocerus Abdullah, 1963 Slekten Quadrius Abdullah, 1964 Slekten Retocomus Casey, 1895 Slekten Riettius Abdullah, 1964 Slekten Stereopalpus LaFerté-Sénectère, 1849 Slekten Steriphodon Abeille de Perrin, 1895 Slekten Telesinus Fairmaire, 1903 Stammen Ictistygnini Borchmann, 1937 Slekten Diacallina Champion, 1916 Slekten Egestria Pascoe, 1871 Slekten Egestriomima Champion, 1916 Slekten Ictistygna Pascoe, 1866 Slekten Ictistygnina Champion, 1916 Stammen Mitraelabrini Slekten Mitraelabrus Solier, 1969 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Eurygeniinae hos Fossilworks (en) Eurygeniinae hos ITIS (en) Kategori:Eurygeniinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Eurygeniinae – detaljert informasjon på Wikispecies Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]
Eurygeniinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
201,567
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hverven
2023-02-04
Sigurd Hverven
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filosofer', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']
Sigurd Hverven (født 17. april 1991) er en norsk forfatter og filosof. Han har en doktorgrad i filosofi fra NTNU. I 2018 utga Hverven boken Naturfilosofi. I 2023 kom boken Ville verdier: Naturfilosofi i menneskets tidsalder. Hverven var også blant redaktørene av debattbøkene Ingen mennesker er født frie (2017) og Markedsmennesker (2020).Hverven bor i Drammen.
Sigurd Hverven (født 17. april 1991) er en norsk forfatter og filosof. Han har en doktorgrad i filosofi fra NTNU. I 2018 utga Hverven boken Naturfilosofi. I 2023 kom boken Ville verdier: Naturfilosofi i menneskets tidsalder. Hverven var også blant redaktørene av debattbøkene Ingen mennesker er født frie (2017) og Markedsmennesker (2020).Hverven bor i Drammen. == Referanser ==
Sigurd Hverven (født 17. april 1991) er en norsk forfatter og filosof.
201,568
https://no.wikipedia.org/wiki/Riget
2023-02-04
Riget
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodilprisen for beste danske film', 'Kategori:Danske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Danske dramaserier', 'Kategori:Danske komiserier', 'Kategori:Danske miniserier', 'Kategori:Grøsser-serier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på DR']
Riget er en dansk miniserie på åtte episoder som gikk på DR i 1994. Seriens handling er lagt til det danske Rigshospitalet hvor det skjer en rekke merkelige og bisarre hendelser. Serien er skapt av Lars von Trier og er en sjangerblanding mellom komedie, grøsser, drama og såpeopera. Mesteparten av serien er filmet med håndholdt og ustødig kamera. Bildekvaliteten er kornete, og klippingen er grov. Alt dette er gjort bevisst for å få frem en uhyggelig stemning. Serien fra 1994 gikk på NRK1 i 1996. Den ble i 1997 etterfulgt av Riget II. I 2020 ble det kjent at Lars von Trier planla en tredje sesong med arbeidetstittel Riget Exodus. Den tredje serien hadde premiere høsten 2022, og arbeidstittelen ble beholdt.
Riget er en dansk miniserie på åtte episoder som gikk på DR i 1994. Seriens handling er lagt til det danske Rigshospitalet hvor det skjer en rekke merkelige og bisarre hendelser. Serien er skapt av Lars von Trier og er en sjangerblanding mellom komedie, grøsser, drama og såpeopera. Mesteparten av serien er filmet med håndholdt og ustødig kamera. Bildekvaliteten er kornete, og klippingen er grov. Alt dette er gjort bevisst for å få frem en uhyggelig stemning. Serien fra 1994 gikk på NRK1 i 1996. Den ble i 1997 etterfulgt av Riget II. I 2020 ble det kjent at Lars von Trier planla en tredje sesong med arbeidetstittel Riget Exodus. Den tredje serien hadde premiere høsten 2022, og arbeidstittelen ble beholdt. == Handling == På Rigshospitalet i København er den gamle pasienten Sigrid Drusse (Kirsten Rolffes) innlagt. Drusse får høre noen merkelige lyder i sykehusets heissjakt. Lydene kommer fra et gråtende barn. Dette viser seg å være et spøkelse av en ung jente med navn Mary. Drusse forsøker å hjelpe Mary til himmelen, slik at hun slipper å leve et forbannet liv som et gjenferd. Serien har en rekke andre hendelser og sidefortellinger. Blant andre personer vi møter i serien, er den svenske overlegen Stig Helmer (Ernst-Hugo Järegård). Han forsøker å kvitte seg med en rapport som kan sette hans legekarriere på spill. Han har nemlig gjort ungjenta Mona til en «hjernedød snørrunge», som han selv sier. == Roller == == Oppfølgere == Trier og Arnfred regisserte også Riget II fra 1997. Allerede på 1990-tallet var det meningen at de skulle ytterligere en oppfølger, men ettersom skuespiller Ernst-Hugo Järegård døde i 1998, ble prosjektet lagt på is. Seriens andre hovedrolleinnehaver, Kirsten Rolffes, døde i 2000, og følgelig ble det lenge ansett at det var lite sannsynlig at det ville komme en tredje sesong. Høsten 2022 hadde imidlertid Riget Exodus premiere.Stephen King har laget en amerikansk nyinnspilling av Riget. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Riget på Internet Movie Database (no) Riget hos Filmfront (da) Riget i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Riget på Allociné (en) Riget på AllMovie (en) Riget på Turner Classic Movies (en) Riget på Rotten Tomatoes Riket hos Den danske film database
Riget II er en dansk TV-serie fra 1997 regissert av Lars von Trier og Morten Arnfred. Den er en oppfølger til de samme regissørenes kultserie Riget fra 1996, og ble i 2022 etterfulgt av en tredje sesong med tittelen Riget Exodus.
201,569
https://no.wikipedia.org/wiki/Ischaliinae
2023-02-04
Ischaliinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1860', 'Kategori:Sandbiller']
Ischaliinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
Ischaliinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende. == Utseende == Middelsstore, avlange, blanke, gulbrunlige sandbiller, dekkvingenes midtparti svart. Antennene er trådformede og tynne. == Levevis == Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr. == Utbredelse == Artene er utbredt i alle verdensdeler, med flest arter i den Nye verden og Australia. == Systematisk inndeling == Gruppen blir ofte regnet som ene gene familie, Ischaliidae. Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825 Underfamilien Ischaliinae Blair, 1920 Slekten Ischalia Pascoe, 1860 Underslekten Eupleurida LeConte, 1862 Ischalia acco Satô & Ohbayashi, 2001 Ischalia aptera Gusakov & Telnov, 2007 Ischalia arakii Satô, 2003 Ischalia arisana Kôno, 1935 Ischalia brachyptera Nikitsky, 1994 Ischalia californica Van Dyke, 1938 Ischalia costata (LeConte, 1861) †Ischalia dohnaturris Bukejs, 2017 Ischalia kunashirica Nikitsky, 1994 Ischalia latemarginata Ohbayashi & Tôyama, 2004 Ischalia luteolineata Pic, 1912 Ischalia martensi Paulus, 1972 Ischalia nigrovittata Pic, 1940 Ischalia nepalensis Paulus, 1972 Ischalia patagiata Lewis, 1879 Ischalia sichuanensis Young, 2008 Ischalia suturalis Blair, 1912 Ischalia takane Saitô, 1994 Ischalia tsuyukii Ohbayashi & Tôyama, 2004 Ischalia uenoi Satô, 1990 Ischalia vancouverensis Harrington, 1892 Underslekten Ischalia (i snever forstand) Ischalia akaishi Telnov & Barclay, 2019 Ischalia anhuiensis Kazantsev & Young, 2011 Ischalia apicalis Pic, 1912 Ischalia aposana Saitô, 2002 Ischalia atricornis Pic, 1938 Ischalia basalis Waterhouse, 1877 Ischalia blairi Pic, 1912 Ischalia bryanti Blair, 1914 Ischalia caerulea Telnov, 2007 Ischalia chinensis Young, 1976 Ischalia dimidiata Blair, 1920 Ischalia dohertyi Telnov & Barclay, 2019 Ischalia fischeri Young, 2008 Ischalia gialaiensis Young, 2008 Ischalia indigacea Pascoe, 1860 Ischalia lama Kazantsev & Young, 2011 Ischalia microps Telnov & Barclay, 2019 Ischalia montana Young, 2014 Ischalia philippina Blair, 1920 Ischalia sasajii Satô & Ohbayashi, 2001 Ischalia semai Telnov & Barclay, 2019 Ischalia sumaoi Satô, 2002 Ischalia yasuakii Satô, 2002 †Ischalia youngi Alekseev & Telnov, 2016 Ischalia zetteli Satô, 2002 Underslekten Nitidischalia Young, 2011 Ischalia barclayi Young, 2011 Underslekten Telnovia Bukejs, 2017 †Ischalia danieli Bukejs, 2017 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Ischaliinae hos Fossilworks (en) Ischaliinae hos ITIS Ischaliinae – detaljert informasjon på Wikispecies Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]
Ischaliinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
201,570
https://no.wikipedia.org/wiki/2023_i_Indonesia
2023-02-04
2023 i Indonesia
['Kategori:2020-årene i Indonesia', 'Kategori:2023 etter land', 'Kategori:2023 i Indonesia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']
Begivenheter i året 2023 i Indonesia. Indonesia ligger i Sørøst-Asia, og er verdens fjerdes største land, målt etter innbyggertall.
Begivenheter i året 2023 i Indonesia. Indonesia ligger i Sørøst-Asia, og er verdens fjerdes største land, målt etter innbyggertall. == Statsledere == == Hendelser == 7. januar – Oksibilkonflikten startet: Separatistbevegelsen West Papua National Liberation Army innledet en serie med angrep mot Bintang Mountains Regency i provinsen Highland Papua. 10. januar – et jordskjelv på 7,5 - 7,6 på Richters skala inntraff på havbunnen ved Tanimbarøyene, én dykker mistet livet. == Planlagte hendelser == == Sport == VM i basketball for menn 2023 arrangeres i Indonesia, Japan og Filippinene Liga 1 2022–23, Indonesias toppdivisjon i fotball World Beach Games 2023 == Referanser ==
__NOTOC__
201,571
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_milj%C3%B8pris
2023-02-04
Oslo miljøpris
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Miljøvern i Norge', 'Kategori:Norske priser', 'Kategori:Priser og utmerkelser i Oslo']
Oslo miljøpris er en årlig pris som deles ut av Oslo kommune for innsats omkring bymiljøet. Den er blitt delt ut siden 1998, da med navnet Oslo bymiljøpris i løpet av Bymiljøkonferansen som markerte Verdens miljødag. Prisen byttet navn til Oslo miljøpris i 2009, og utdelingen finner sted under en seremoni i Oslo rådhus. Oslo miljøpris deles ut av byråden for miljø og samferdsel. Bymiljøetaten er ansvarlig for gjennomføringen av prisutdelingen.
Oslo miljøpris er en årlig pris som deles ut av Oslo kommune for innsats omkring bymiljøet. Den er blitt delt ut siden 1998, da med navnet Oslo bymiljøpris i løpet av Bymiljøkonferansen som markerte Verdens miljødag. Prisen byttet navn til Oslo miljøpris i 2009, og utdelingen finner sted under en seremoni i Oslo rådhus. Oslo miljøpris deles ut av byråden for miljø og samferdsel. Bymiljøetaten er ansvarlig for gjennomføringen av prisutdelingen. == Kategorier == Oslo miljøpris deles ut i tre kategorier: «Årets frivillige organisasjon»: deles ut til en frivillig organisasjon som har gjort en ekstraordinær innsats for Oslomiljøet. Organisasjonen har stått på, lagt ned et stort arbeid og gjort en betydelig innsats for en grønnere hovedstad. Organisasjonen viser at det nytter å engasjere seg i frivillig arbeid. «Årets grønne innbygger»: deles ut til en person som har gjort en ekstraordinær innsats for å leve mer grønt i hverdagen. Personen har dessuten engasjert familie og venner og fått de med på å leve grønnere. Rett og slett et grønt forbilde. «Årets grønne selskap»: deles ut til en privat næringsvirksomhet som har gjort en ekstraordinær innsats for Oslomiljøet. Bedriften har satset og bidratt betydelig til miljøhovedstaden Oslo, og er et godt eksempel for andre selskaper.Prisvinnerne mottar 50 000 kroner hver i premie. Alle prisvinnere får et innrammet diplom. Alle innbyggere kan sende inn forslag til kandidater til Oslo miljøpris via Oslo kommunes nettsider. == Vinnere == === Oslo bymiljøpris (1998–2008) === 1998: Boris Hansen, Manglerud Hederlig omtale til Åsen Voksenopplæringssenter, Friluftssentralen i Gamle Oslo og Akers Avis Groruddalen1999: Tor Holtan-Hartwig, Nordstrand Hederlig omtale til Grunerløkka Miljøkorps og Savo AS2000: Stiftelsen Holmlia Nærmiljø og Bydel Søndre Nordstrand Hederlig omtale til Elin Tyse og Peppes Pizza2001: Bydel Grefsen-Kjelsås Hederlig omtale til Nils Ranheim, Stovner Selskabet for Oslo Byes Vel og Gamlebyen skole 2002: Lutvann skole og Toyota Sentrum AS – Lutvann skole, for lokalt, nasjonalt og internasjonalt banebrytende pedagogikk i deres uteskolevirksomhet; Toyota Sentrum AS som et forbilde på miljøarbeid; de er bl.a. miljøfyrtårnsertifisert og svært gode på kildesortering. 2003: Østensjøvannets venner – fordi de i 15 år hadde arbeidet for vern og miljøriktig forvaltning av Østensjøvannet, samt spredning av kunnskap om Østensjøvannets miljøverdier. 2004: Øyafestivalen – som en nasjonal spydspiss som miljøvennlig festivalarrangør. De gir også publikum mulighet til å ta miljøansvar gjennom praktisk handling. Hederlig omtale til Matvarehuset Ultra Stovner og Sagene Samfunnshus 2005: Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Hederlig omtale til Vann- og avløpsetaten og Friluftsetaten2006: Hotellkjeden Scandic Hederlig omtale til Østmarkas venner, Gamle Oslo Servicesentral og Kim Halvor Hartvig2007: Oslo Elveforum og Sigurd Tønsberg – for å ta vare på det blågrønne Oslo og innsatsen for sikring og gjenåpning av elver og bekker i byggesonen. Hederlig omtale til Ullern videregående skole, for bredt og godt arbeid med miljøfyrtårnsertifisering, organisert gjennom elevrådet, og til Cultura Bank, fordi de hadde forpliktet seg til at innskudd skulle lånes ut til prosjekter som er samfunnsnyttige, respekterer menneskerettighetene, og ivaretar miljøhensyn. 2008: Bydelsrusken i Bydel Grünerløkka – for etablering (2002) og drift av mini-gjenbruksstasjon i Sofienbergparken Hederlig omtale til Eivind Bødker, for hans innsats for bymiljøet i Oslo, og til Thon Hotels Oslo, for å ha miljøsertifisert alle sine 13 hoteller i Oslo. === Oslo miljøpris (2009–) === 2009: Bilkollektivet BA – for å tilby et alternativ til innbyggere i Oslo som ikke ønsker å eie egen bil. Hederlig omtale til Ivar Holtan og Kristina Bjureke: «to ildsjeler som med kunnskap og stor innsats har mobilisert for å bekjempe problematiske fremmede planter i Oslo».2010: Frederica Miller, Gaia arkitekter – «som i over 30 år har glødet og arbeidet for å få økologi innarbeidet som en naturlig del av arkitektfaget». Hederlig omtale til Stein Stoknes, «for å realisere Oslos første passivhus», og til Siri Haavie, for hennes «innsats for å øke bevisstheten og bevare skole- og parsellhager i Oslo».2011: Lønnealléen borettslag, Nordstrand Vel og Johannes Løken – for deres «innsats for å gjøre Oslos boliger Oljefri» Hederlig omtale til Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, som «de første som prøvde en sak etter miljøinformasjonsloven for rettsvesenet», og til Dragen juniorklubb, for klubbens «fokus på miljøriktig forbruk, innkjøp og resirkulering» 2012: Line – «for pionerprosjektet med landstrøm til skipene sine når de ligger til kai i Oslo» Hederlig omtale til Jørgen Randers, «for hans store engasjement og hans viktige stemme i miljø- og klimakampen», og til Friends Fair Trade, «som gir byens forbrukere enklere tilgang til rettferdige og økologiske varer» 2013: Geitmyra matkultursenter for barn – for senterets «arbeid med å lære barn om maten de spiser og bærekraftig matproduksjon» Hederlig omtale til Trine Johnsen, «for hennes innsats i for elveadopsjon og engasjement for å ivareta Oslos blågrønne struktur», og til Ole Jakob Johansen, som «initiativtaker og prosjektleder til biogassanlegget på Bekkelaget som produserer drivstoff basert på avløpsslam» 2014: EVO Elsykler – for selskapets «satsning på elsykler som erstatning for transport med personbil» Hederlig omtale til Anne Dubrau, «for å være en pådriver og pioner for lokale miljøtiltak i Oslo. Hun står bak Epleslang», og til BYBI, MAJOBO og Kompass & Co, «som gjennom samarbeid med mange aktører realiserer gode miljøprosjekter» 2015: Bondens marked – «for å gjøre lokal, kortreist mat tilgjengelig for Oslos befolkning» Hederlig omtale til FutureBuilt, «for å utvikle klimavennlige bygg og byområder gjennom forbildeprosjekter»2016: Matsentralen Oslo – «for å redistribuere overskuddsmat til vanskeligstilte og sikre at store mengder mat som ellers ville blitt kastet blir dermed spist» Hederlig omtale til Lone Jessen og Per Lindberg, «for å være pådriverne for at Langgata 47 er Norges første borettslag med solceller»2017: «Restarters Oslo» – «Initiativtaker Kaja Ahnfelt med samarbeidspartnere arrangerer fiksefester for elektronikk på sentrale møteplasser i byen, der «fiksere» reparerer og vedlikeholder elektronisk utstyr og lærer dem som stikker innom å ta vare på elektronikk i istedenfor å kaste utstyret» Hederlig omtale til «Jobben Oslo», «et arbeidstreningsprosjekt under Frelsesarmeens rusomsorg. Gir dagtilbud til aktive og tidligere rusmisbrukere, med bla.a. skjærgårdstjeneste, gaterydding og gjenbruksverksted»2018: Oslo Natur og Ungdom – for organisasjonens «utrettelige arbeid gjennom 50 år med å engasjere ungdom i miljøsaker som kollektivtilbud, luft- og støyforurensning og klimatiltak. Oslo Natur og Ungdom har også vært en pådriver for samarbeid i miljøsaker mellom ulike typer ungdomsorganisasjoner» Hederlig omtale til Toril Mentzoni, som «startet La Humla Suse i 2013, og siden da har hun gjort en enorm innsats for å sikre humlenes levekår i Norge. Organisasjonen har hatt sitt utspring i Oslo, men er nå i ferd med å bre seg utover i landet», og til Helene Gallis, fordi hun «har gjennom mange år stått i spissen for flere visjonære initiativ som bidrar til å gjøre Oslo både grønnere og varmere. I dag driver hun Nabolagshager, som gjennom kurs, foredrag, arrangementer og innovative prosjekter har spredd både kunnskap og inspirasjon til tusenvis av Oslos innbyggere» 2019: Miljøagentene i Oslo Hederlig omtale : Ekte Vare AS og Tise AS.2020: Klimabrølet, Aslihan Mahmud og Norsk Gjenvinning - Groruddalen Miljøpark2021: Silje Østby Thune, Entra ASA for ombruksbygget KA13 og Sykkelkjøkkenet OsloSilje Østby Thune vant "Årets grønne innbygger" for sin innsats for å plukke søppel fra nabolaget. Hver eneste dag samler hun en pose med søppel - til og fra jobb, til barnehagen eller på vei til butikken. Til datoen hun vant prisen hadde hun plukket over 600 poser med søppel. Eiendomsselskapet Entra ASA, og alle de har samarbeidet med, vant "Årets grønne selskap" for deres renovasjon av bygget Kristian Augusts gate 13 (KA13), hvor de renoverte bygget med 80% brukte materialer. "Årets frivillige organisasjon" gikk til Sykkelkjøkkenet Oslo, som tilbyr gratis, gjør-det-selv-opplæring i sykkelreparasjon. 2022: Heidi Røneid, Northern Playground og Spearos Oslofjord Vinneren av Oslo miljøpris “Årets grønne innbygger” 2022 er vegetarentusiasten og dyrevennen Heidi Røneid, som på eget initiativ har tatt grep for å ta vare på både dyrene og miljøet i Oslo gjennom å starte Oslo Vegetarfestival og sin innsats i Fugleadvokatene. "Årets grønne selskap" gikk til det Oslo-baserte klesmerket Northern Playground. Northern Playground har bygget sitt varemerke ved å snakke om problemene i klesbransjen – overforbruket av klær og tekstiler – og de setter handling bak sine ord ved å tilby livstidsgaranti og reparasjon av sine produkter. Selskapet har også i lang tid tatt til orde for at det skal innføres en miljøskatt, som kan bidra til å ansvarliggjøre hele bransjen. "Årets frivillige organisasjon "gikk til "Spearos Oslofjord" - en fridykkeklubb, som kombinerer en begeistring for dykking, med en begeistring for en ren og levende Oslofjord. Gjennom regelmessige ryddeaksjoner engasjerer organisasjonen bredt, og får med seg lokalmiljøene i Oslo til å fridykke og rydde havbunnen for forsøpling. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted
Oslo miljøpris er en årlig pris som deles ut av Oslo kommune for innsats omkring bymiljøet. Den er blitt delt ut siden 1998, da med navnet Oslo bymiljøpris i løpet av Bymiljøkonferansen som markerte Verdens miljødag.
201,572
https://no.wikipedia.org/wiki/Lemodinae
2023-02-04
Lemodinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1991', 'Kategori:Sandbiller']
Lemodinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
Lemodinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende. == Utseende == Middelsstore, avlange, blanke, brunlige sandbiller. Antennene er trådformede og tynne. == Levevis == Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr. == Utbredelse == Slektene er utbredt rundt Stillehavet i Australia, Ny-Guinea, Salomonøyene, Polynesia, New Zealand og Chile. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825 Underfamilien Lemodinae Lawrence & Britton, 1991 Slekten Cotes Sharp, 1877 Slekten Lemodes Boheman, 1858 Slekten Lemodicarmenia Molino-Olmedo, 2017 Slekten Lemodinus Blair, 1913 Slekten Protoanthicus Moore & Vidal, 1991 Slekten Trichananca Blackburn, 1891 Slekten Zealanthicus Werner & Chandler, 1995 == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Lemodinae hos Fossilworks (en) Lemodinae hos ITIS (en) Kategori:Lemodinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Lemodinae – detaljert informasjon på Wikispecies Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]
Lemodinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
201,573
https://no.wikipedia.org/wiki/Macratriinae
2023-02-04
Macratriinae
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1862', 'Kategori:Sandbiller']
Macratriinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
Macratriinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende. == Utseende == Små, avlange, blanke, brunlige til svarte sandbiller. Antennene er trådformede og tynne. == Levevis == Gruppen finnes særlig i regnskog, ofte nær vann. == Utbredelse == Slektene er utbredt i tropiske og subtropiske arter. == Systematisk inndeling == Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien sandbiller, Anthicidae Lacordaire, 1825 Underfamilien Macratriinae LeConte, 1862 Slekten Macratria Newman, 1838 - ca. 200 arter, tropisk Slekten Salimuzzamania Abdullah, 1968 - én art, Guatemala Slekten Thambopasta Werner, 1974 - én art, USA == Referanser == == Kilder == Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki. == Eksterne lenker == (en) Macratriinae hos Fauna Europaea (en) Macratriinae hos Fossilworks (en) Macratriinae hos ITIS (en) Kategori:Macratriinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Macratriinae – detaljert informasjon på Wikispecies Telnov, D. Gallery of beetles of the family Anthicidae (Billedgalleri). [1]
Macratriinae er en underfamilie av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
201,574
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8di_stasjon
2023-02-04
Stødi stasjon
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1971', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1947', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Rana']
Stødi stasjon på Nordlandsbanen åpnet 10. desember 1947 som holdeplass med kryssingsspor. Statusen ble oppgradert til stasjon 1. januar 1950 og nedgradert til holdeplass igjen 20. august 1967. Holdeplassen mistet persontrafikken 26. mai 1968 og ble nedlagt 1. februar 1971. Den lå nær banens høyeste punkt. For øvrig åpnet et sidespor til Stødi pukkverk i 1948 ved 583,61 km. Dette er nedlagt.Stasjonsbygningen ble tegnet av Bjarne Friis Baastad og var av en type som med varianter er oppført mange steder langs banen, som Hjartåsen, Krokstrand, Holandsvika, Drevvatn, Bolna, Grønfjelldal, Semska og Lønsdal. Den ble revet i 1971. Utover dette omtaler NSBs bygningsregistrering (1993) to vokterboliger med uthus av samme typer som ved Dunderland og Bolna.
Stødi stasjon på Nordlandsbanen åpnet 10. desember 1947 som holdeplass med kryssingsspor. Statusen ble oppgradert til stasjon 1. januar 1950 og nedgradert til holdeplass igjen 20. august 1967. Holdeplassen mistet persontrafikken 26. mai 1968 og ble nedlagt 1. februar 1971. Den lå nær banens høyeste punkt. For øvrig åpnet et sidespor til Stødi pukkverk i 1948 ved 583,61 km. Dette er nedlagt.Stasjonsbygningen ble tegnet av Bjarne Friis Baastad og var av en type som med varianter er oppført mange steder langs banen, som Hjartåsen, Krokstrand, Holandsvika, Drevvatn, Bolna, Grønfjelldal, Semska og Lønsdal. Den ble revet i 1971. Utover dette omtaler NSBs bygningsregistrering (1993) to vokterboliger med uthus av samme typer som ved Dunderland og Bolna. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 132–133. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 3. NSB Arkitektkontoret. s. 75–82. == Eksterne lenker == (no) Stødi stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
| sted = Stødi
201,575
https://no.wikipedia.org/wiki/Aunfoss_stasjon
2023-02-04
Aunfoss stasjon
['Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Trøndelag', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1941', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Grong']
Aunfoss stasjon på Nordlandsbanen (Aune i planen) åpnet 5. juli 1940 og ble nedgradert til stoppested i juli 1942. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass 15. juni 1952, og holdeplassen ble nedlagt 1. februar 1971. På Aunfoss stod en enkel stasjonsbygning tegnet av Bjarne Friis Baastad. Den var av samme type som er oppført (ev. i speilvendt versjon eller med andre variasjoner) ved stasjoner som Bjørnstad, Laksfors og Smalåsen på Nordlandsbanen og Hennung på Gjøvikbanen. Bygningen ble oppført i 1939 og er revet.
Aunfoss stasjon på Nordlandsbanen (Aune i planen) åpnet 5. juli 1940 og ble nedgradert til stoppested i juli 1942. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass 15. juni 1952, og holdeplassen ble nedlagt 1. februar 1971. På Aunfoss stod en enkel stasjonsbygning tegnet av Bjarne Friis Baastad. Den var av samme type som er oppført (ev. i speilvendt versjon eller med andre variasjoner) ved stasjoner som Bjørnstad, Laksfors og Smalåsen på Nordlandsbanen og Hennung på Gjøvikbanen. Bygningen ble oppført i 1939 og er revet. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 124–125. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 239–244. == Eksterne lenker == (no) Aunfoss stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Aunfoss stasjon på Nordlandsbanen (Aune i planen) åpnet 5. juli 1940 og ble nedgradert til stoppested i juli 1942.
201,576
null
2023-02-04
Luca Lionello
null
null
null
Luca Lionello (født 1964) er en italiensk skuespiller.
201,577
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ss%C3%A5_stasjon
2023-02-04
Røsså stasjon
['Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Gudmund Hoel', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1942', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Hemnes']
Røsså stasjon på Nordlandsbanen (Korgen i planen) åpnet 20. februar 1942. Den ble nedgradert til holdeplass i juni samme år og oppgradert til stoppested 1. mai 1945. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon 15. juni 1953, og denne ble nedgradert til holdeplass 5. november 1967. Holdeplassen mistet persontrafikken 1. januar 1989 og ble nedlagt 28. mai samme år. Stasjonsbygningen — en enkel ekspedisjonsbygning med godshusdel — ble tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad og oppført i 1942. Den ble revet i 1999. Et uthus tegnet av de samme arkitektene ble revet i 1981. NSBs bygningsregistrering (1993) omtaler også vokterbolig med uthus, som ifølge registreringen skal selges for riving.
Røsså stasjon på Nordlandsbanen (Korgen i planen) åpnet 20. februar 1942. Den ble nedgradert til holdeplass i juni samme år og oppgradert til stoppested 1. mai 1945. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon 15. juni 1953, og denne ble nedgradert til holdeplass 5. november 1967. Holdeplassen mistet persontrafikken 1. januar 1989 og ble nedlagt 28. mai samme år. Stasjonsbygningen — en enkel ekspedisjonsbygning med godshusdel — ble tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad og oppført i 1942. Den ble revet i 1999. Et uthus tegnet av de samme arkitektene ble revet i 1981. NSBs bygningsregistrering (1993) omtaler også vokterbolig med uthus, som ifølge registreringen skal selges for riving. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 128–129. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 91–98. == Eksterne lenker == (no) Røsså stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Røsså stasjon på Nordlandsbanen (Korgen i planen) åpnet 20. februar 1942.
201,578
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonathan_Sadowski
2023-02-04
Jonathan Sadowski
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']
Jonathan Sadowski (født 1979) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent.
Jonathan Sadowski (født 1979) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. == Filmografi == I tillegg til filmene nedenfor har han spilt i situasjonskomediene Young & Hungry (2014–18) og $#*! My Dad Says (2010–11), samt hatt flere mindre roller i andre tv-serier. She’s the Man (2006) Die Hard 4.0 (2007) Fredag den 13de (2009) Spring Breakdown (2009) The Goods: Live Hard, Sell Hard (2010) Limited (2011) Chernobyl Diaries (2012) All relative (2014) Axis (2017) The Devli Below (2021) == Eksterne lenker == (en) Jonathan Sadowski på Internet Movie Database (sv) Jonathan Sadowski i Svensk Filmdatabas (da) Jonathan Sadowski på Scope (fr) Jonathan Sadowski på Allociné (en) Jonathan Sadowski på AllMovie (en) Jonathan Sadowski hos The Movie Database Jonathan Sadowski på Twitter Jonathan Sadowski på Facebook Jonathan Sadowski på Instagram
Jonathan Sadowski (født 1979) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent.
201,579
https://no.wikipedia.org/wiki/Vist_stoppested
2023-02-04
Vist stoppested
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Trøndelag', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1990', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1905', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Paul Armin Due', 'Kategori:Samferdsel i Steinkjer', 'Kategori:Sider med kart']
Vist stoppested på Nordlandsbanen åpnet 15. november 1905. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass 1. oktober 1958, og holdeplassen ble nedlagt 27. mai 1990. En stasjonsbygning tegnet av Paul Armin Due ble oppført i 1905 og revet i 1965.
Vist stoppested på Nordlandsbanen åpnet 15. november 1905. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass 1. oktober 1958, og holdeplassen ble nedlagt 27. mai 1990. En stasjonsbygning tegnet av Paul Armin Due ble oppført i 1905 og revet i 1965. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 122–123. ISBN 82-90286-28-7. == Eksterne lenker == (no) Vist stoppested i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Vist stoppested på Nordlandsbanen åpnet 15. november 1905.
201,580
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nfjelldal_stasjon
2023-02-04
Grønfjelldal stasjon
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1974', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1943', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Rana']
Grønfjelldal stasjon på Nordlandsbanen åpnet 12. april 1943 under navnet Nevernes. Navnet ble endret til Grønfjelldal 1. august samme år. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass 28. mai 1961, og holdeplassen ble nedlagt 29. september 1974. Stasjonsbygningen ble tegnet av Bjarne Friis Baastad og oppført i 1941. Den er av samme type som ved en rekke andre stasjoner på strekningen, som Hjartåsen, Krokstrand, Holandsvika, Drevvatn, Bolna, Stødi, Semska og Lønsdal. I NSBs bygningsregistrering (1993) omtales også vedbu/vognskjul og to vokterboliger, alle oppført 1949, samt en garasje for vokterbolig 2. Vokterboligene sies å være tegnet av Gunnar Nordtvedt.
Grønfjelldal stasjon på Nordlandsbanen åpnet 12. april 1943 under navnet Nevernes. Navnet ble endret til Grønfjelldal 1. august samme år. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass 28. mai 1961, og holdeplassen ble nedlagt 29. september 1974. Stasjonsbygningen ble tegnet av Bjarne Friis Baastad og oppført i 1941. Den er av samme type som ved en rekke andre stasjoner på strekningen, som Hjartåsen, Krokstrand, Holandsvika, Drevvatn, Bolna, Stødi, Semska og Lønsdal. I NSBs bygningsregistrering (1993) omtales også vedbu/vognskjul og to vokterboliger, alle oppført 1949, samt en garasje for vokterbolig 2. Vokterboligene sies å være tegnet av Gunnar Nordtvedt. == Referanser == == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 134–135. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 159–170. == Eksterne lenker == (no) Grønfjelldal stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Grønfjelldal stasjon på Nordlandsbanen åpnet 12. april 1943 under navnet Nevernes.
201,581
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8fting_stasjon
2023-02-04
Søfting stasjon
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1941', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Vefsn']
Søfting stasjon på Nordlandsbanen (Skaland i planen) åpnet som holdeplass 15. mars 1941 og ble oppgradert til stasjon 1. juni samme år. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass igjen 1. september 1955. Holdeplassen mistet persontrafikken 1. januar 1989 og ble nedlagt 28. mai samme år. En stasjonsbygning tegnet ved NSB Arkitektkontor er solgt, ifølge Banedata 2004. Dette skjedde formodentlig før 1993, for NSBs bygningsregistrering fra det året omtaler ingen bygninger ved Søfting.
Søfting stasjon på Nordlandsbanen (Skaland i planen) åpnet som holdeplass 15. mars 1941 og ble oppgradert til stasjon 1. juni samme år. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass igjen 1. september 1955. Holdeplassen mistet persontrafikken 1. januar 1989 og ble nedlagt 28. mai samme år. En stasjonsbygning tegnet ved NSB Arkitektkontor er solgt, ifølge Banedata 2004. Dette skjedde formodentlig før 1993, for NSBs bygningsregistrering fra det året omtaler ingen bygninger ved Søfting. == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 126–127. ISBN 82-90286-28-7. == Eksterne lenker == (no) Søfting stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Søfting stasjon på Nordlandsbanen (Skaland i planen) åpnet som holdeplass 15. mars 1941 og ble oppgradert til stasjon 1.
201,582
https://no.wikipedia.org/wiki/Holandsvika_stasjon
2023-02-04
Holandsvika stasjon
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1989', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1941', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Vefsn']
Holandsvika stasjon på Nordlandsbanen (Nyland i planen) åpnet 15. mars 1941 og ble nedgradert til holdeplass 4. november 1957. Holdeplassen mistet persontrafikken 1. januar 1989 og ble nedlagt 28. mai samme år. En stasjonsbygning tegnet ved NSB Arkitektkontor er solgt, ifølge Banedata 2004. Denne er ikke tatt med i NSBs bygningsregistrering fra 1993, som i stedet omtaler to vokterboliger. Den ene (ved 419,37 km) er tegnet av Ralph Werenskiold og er av en type som finnes flere steder på strekningen (en videreutvikling av Erik Glosimodts vokterboliger for Dovrebanen). Den andre (ved 419,42 km) skal være tegnet av Gunnar Nordtvedt, og mellom dem sies det å stå et uthus. Også linjebu og leskur omtales.
Holandsvika stasjon på Nordlandsbanen (Nyland i planen) åpnet 15. mars 1941 og ble nedgradert til holdeplass 4. november 1957. Holdeplassen mistet persontrafikken 1. januar 1989 og ble nedlagt 28. mai samme år. En stasjonsbygning tegnet ved NSB Arkitektkontor er solgt, ifølge Banedata 2004. Denne er ikke tatt med i NSBs bygningsregistrering fra 1993, som i stedet omtaler to vokterboliger. Den ene (ved 419,37 km) er tegnet av Ralph Werenskiold og er av en type som finnes flere steder på strekningen (en videreutvikling av Erik Glosimodts vokterboliger for Dovrebanen). Den andre (ved 419,42 km) skal være tegnet av Gunnar Nordtvedt, og mellom dem sies det å stå et uthus. Også linjebu og leskur omtales. == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 126–127. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 43–50. == Eksterne lenker == (no) Holandsvika stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Holandsvika stasjon på Nordlandsbanen (Nyland i planen) åpnet 15. mars 1941 og ble nedgradert til holdeplass 4.
201,583
https://no.wikipedia.org/wiki/Sets%C3%A5_stasjon
2023-02-04
Setså stasjon
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Nordland', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Nordlandsbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1958', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Samferdsel i Saltdal']
Setså stasjon på Nordlandsbanen ble planlagt som kryssingsstasjon, men ble bare lasteplass, ifølge Banedata 2044, som ikke angir noen åpningsdato. Strekningen fra Røkland til Fauske åpnet imidlertid 1. desember 1958. Lasteplassen fikk tross alt en stasjonsbygning. Den ble tegnet av Bjarne Friis Baastad og Torstein Winjum og oppført i 1954. NSBs bygningsregistrering (1993) omtaler også en linjebu på stedet. Ifølge Banedata er stasjonsbygningen solgt.
Setså stasjon på Nordlandsbanen ble planlagt som kryssingsstasjon, men ble bare lasteplass, ifølge Banedata 2044, som ikke angir noen åpningsdato. Strekningen fra Røkland til Fauske åpnet imidlertid 1. desember 1958. Lasteplassen fikk tross alt en stasjonsbygning. Den ble tegnet av Bjarne Friis Baastad og Torstein Winjum og oppført i 1954. NSBs bygningsregistrering (1993) omtaler også en linjebu på stedet. Ifølge Banedata er stasjonsbygningen solgt. == Litteratur == Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 134–135. ISBN 82-90286-28-7. Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. 3. NSB Arkitektkontoret. s. 149–154. == Eksterne lenker == (no) Setså stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Nordlandsbanen
Setså stasjon på Nordlandsbanen ble planlagt som kryssingsstasjon, men ble bare lasteplass, ifølge Banedata 2044, som ikke angir noen åpningsdato. Strekningen fra Røkland til Fauske åpnet imidlertid 1.
201,584
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Islamske_Fellesskap_Bosnia_og_Herzegovina_i_Norge
2023-02-04
Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina i Norge
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islam i Norge']
Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina / Centrala Islamske zajednice Bošnjaka u Norveškoj (opprinnelig Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina i Norge, bosnisk: Islamska Zajednica Bosne i Hercegovine u Norveskoj) er et norsk muslimsk trossamfunn etablert i 1994, i kjølvannet av flyktningsstrømmene som kom til Norge under Bosnia-krigen fra 1992 til 1995. Trossamfunnet er underlagt Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina i Bosnia-Hercegovina. Trossamfunnet er registrert etter trossamfunnsloven og hadde 9 082 medlemmer de fikk statsstøtte for i 2022, og var dermed det muslimske trossamfunnet som mottok mest tilskudd til tros- og livssynssamfunn i 2022.
Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina / Centrala Islamske zajednice Bošnjaka u Norveškoj (opprinnelig Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina i Norge, bosnisk: Islamska Zajednica Bosne i Hercegovine u Norveskoj) er et norsk muslimsk trossamfunn etablert i 1994, i kjølvannet av flyktningsstrømmene som kom til Norge under Bosnia-krigen fra 1992 til 1995. Trossamfunnet er underlagt Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina i Bosnia-Hercegovina. Trossamfunnet er registrert etter trossamfunnsloven og hadde 9 082 medlemmer de fikk statsstøtte for i 2022, og var dermed det muslimske trossamfunnet som mottok mest tilskudd til tros- og livssynssamfunn i 2022. == Se også == Liste over muslimske trossamfunn i Norge
Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina / Centrala Islamske zajednice Bošnjaka u Norveškoj (opprinnelig Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina i Norge, bosnisk: Islamska Zajednica Bosne i Hercegovine u Norveskoj) er et norsk muslimsk trossamfunn etablert i 1994, i kjølvannet av flyktningsstrømmene som kom til Norge under Bosnia-krigen fra 1992 til 1995. Trossamfunnet er underlagt Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina i Bosnia-Hercegovina.
201,585
https://no.wikipedia.org/wiki/Louise_Lasser
2023-02-04
Louise Lasser
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Uencyklopediske artikler']
Louise Lasser (født 11. april 1939) er en amerikansk skuespiller som har blant annet spilt i filmer som: The Doctors (1965) What's up, Tiger Lily? (1966) Bananas (1971) Such good friends (1971) The Bob Newhart Show (1972) The Mary tiler Moore Show (1972) Slither (1973) Coffee, tea me? (1973) Isn,t It Shocking (1973) Love Story (1973) McCloud (1974) Medical Center (1975) Og Mary Hartman (1976)
Louise Lasser (født 11. april 1939) er en amerikansk skuespiller som har blant annet spilt i filmer som: The Doctors (1965) What's up, Tiger Lily? (1966) Bananas (1971) Such good friends (1971) The Bob Newhart Show (1972) The Mary tiler Moore Show (1972) Slither (1973) Coffee, tea me? (1973) Isn,t It Shocking (1973) Love Story (1973) McCloud (1974) Medical Center (1975) Og Mary Hartman (1976) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Louise Lasser på Internet Movie Database (sv) Louise Lasser i Svensk Filmdatabas (da) Louise Lasser på Filmdatabasen (da) Louise Lasser på Scope (fr) Louise Lasser på Allociné (en) Louise Lasser på AllMovie (en) Louise Lasser hos The Movie Database (en) Louise Lasser hos Internet Broadway Database
Louise Lasser (født 11. april 1939) er en amerikansk skuespiller som har blant annet spilt i filmer som:
201,586
https://no.wikipedia.org/wiki/Svovelsopp
2023-02-04
Svovelsopp
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normlisten for soppkontrollører', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Skivesoppordenen']
Svovelsopp (Hypholoma capnoides) er en av svovelsoppene. Den tilhører skivesoppordenen og sporene produseres i basidier i hymeniet som dannes i et skiveformet hymenofor. Svovelsoppenes viktigste kjennetegn er det nesten svarte sporepulveret som oftest har en fiolett tone. Den er spiselig, men kan forveksles med den giftige besk svovelsopp.
Svovelsopp (Hypholoma capnoides) er en av svovelsoppene. Den tilhører skivesoppordenen og sporene produseres i basidier i hymeniet som dannes i et skiveformet hymenofor. Svovelsoppenes viktigste kjennetegn er det nesten svarte sporepulveret som oftest har en fiolett tone. Den er spiselig, men kan forveksles med den giftige besk svovelsopp. == Navn == Slektsnavnet Hypholoma er sammensatt av de greske ordene hyphe som betyr «nett, vev» og loma som betyr «kant». Artsepitetet capnoides kommer av det greske kapnos som betyr «røyk». == Beskrivelse == Svovelsopp er en hattsopp, en sopp som danner fruktlegeme med hatt og stilk. Hattens form er halvkuleformet til hvelvet eller utbredt, mellom 3—6 cm bred. Den har ofte en bred pukkel. Fargene på hatten er i gule nyanser, men er variable fordi soppen er hygrofan. Det vil si at fargene mørkner når soppen er fuktig og lysner når den tørker. Den er likevel lysere gul mot kanten, og mørkere til brungul mot midten. Kjøttet er mykt. Lukten og smaken er mild, noe søtlig, og kan minne om erter eller snittebønner.Svovelsoppene kjennes også på at de har en ytre hylle. Rester etter denne delen av yngre fruktlegemer kan ofte kan ses på hattkanten som en tynn hinne eller et slør, og svake rester på stilken.Under hatten produseres sporene i hymeniet som kler et hymenofor formet som kantstilte radiære skiver. Skivene er tilvokste til stilken, blekt gule til og begynne med, men mørkner etter hvert som sporene modnes og farger dem grålige til gråfiolette. Sporepulveret har en svart farge med fiolett tone.Stilken er inntil 10 cm høy og 1 cm tykk. Konsistensen kan bli treaktig og trevlete. Den er lys, nesten hvitaktig gul øverst og mørkner mot basis og blir rustbrun.Alle slektens arter er sapotrofe, det vil si at de vokser på døende organisk materiale. De vokser gjerne i knipper, eller enkeltvis på stubber, særlig bartrestubber, men også på stubber av bjørk. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) svovelsopp i Encyclopedia of Life (en) svovelsopp i Global Biodiversity Information Facility (no) svovelsopp hos Artsdatabanken (sv) svovelsopp hos Dyntaxa (en) svovelsopp hos Index Fungorum (en) svovelsopp hos MycoBank (en) svovelsopp hos NCBI (en) Kategori:Hypholoma capnoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Hypholoma capnoides – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Soppen er «spiselig» i normlisten for soppkontrollører. (2022) Fagmykologisk råd på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Svovelsopp (Hypholoma capnoides) er en av svovelsoppene. Den tilhører skivesoppordenen og sporene produseres i basidier i hymeniet som dannes i et skiveformet hymenofor.
201,587
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_Down_Under_2023
2023-02-04
Tour Down Under 2023
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Australia i 2023', 'Kategori:Tour Down Under', 'Kategori:UCI WorldTour 2023']
Tour Down Under 2023 var den 23. utgaven av sykkelrittet Tour Down Under og ble arrangert fra 17. til 22. januar 2023. De to foregående utgavene ble avlyst. Jay Vine vant sammenlagt.
Tour Down Under 2023 var den 23. utgaven av sykkelrittet Tour Down Under og ble arrangert fra 17. til 22. januar 2023. De to foregående utgavene ble avlyst. Jay Vine vant sammenlagt. == Lag == == Etapper == === Prolog === === 1. etape === === 2. etape === === 3. etape === === 4. etape === === 5. etape === == Sammenlagt == == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Tour Down Under 2023 - ProCyclingStats
Tour Down Under 2023 er den 23. utgaven av sykkelrittet Tour Down Under og arrangeres fra 17.
201,588
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvenungdommen
2023-02-04
Kvenungdommen
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2008', 'Kategori:Kvenene', 'Kategori:Norske organisasjoner']
Kvääninuoret - Kvenungdommen er en landsdekkende ungdomsorganisasjon under Norske kveners forbund (NKF-RJ) som ble stiftet i 2008.Kvääninuoret arbeider med å skape møteplasser for kvensk ungdom og å styrke en kvensk ungdomsidentitet og kultur. Ungdomsorganisasjonen fremmer unges interesser på ulike nivåer for å utvikle eget språk, kultur og samfunn. I løpet av året arrangerer Kvääninuoret forskjellige samlinger og arrangementer som det er gratis å delta på for medlemmer. Organisasjonen samarbeider også aktivt med andre ungdomsorganisasjoner både i Norge og i andre nordiske land, deriblant svenske Met Nouret og finske Karjalazet. Kvääninuoret er en partipolitisk uavhenging organisasjon med 180 medlemmer som er spredt over hele landet.
Kvääninuoret - Kvenungdommen er en landsdekkende ungdomsorganisasjon under Norske kveners forbund (NKF-RJ) som ble stiftet i 2008.Kvääninuoret arbeider med å skape møteplasser for kvensk ungdom og å styrke en kvensk ungdomsidentitet og kultur. Ungdomsorganisasjonen fremmer unges interesser på ulike nivåer for å utvikle eget språk, kultur og samfunn. I løpet av året arrangerer Kvääninuoret forskjellige samlinger og arrangementer som det er gratis å delta på for medlemmer. Organisasjonen samarbeider også aktivt med andre ungdomsorganisasjoner både i Norge og i andre nordiske land, deriblant svenske Met Nouret og finske Karjalazet. Kvääninuoret er en partipolitisk uavhenging organisasjon med 180 medlemmer som er spredt over hele landet. == Historie == Kvääninuoret ble offisielt etabler 22. - 23. februar 2008 i Oslo, under navnet Kveeninuoret - Kvensk ungdomsnettverk (KUN). Organisasjonen ble grunnlagt med hjelp fra NKF-RK, som i forkant av etableringen var på flere møter med kvenske ungdommer. Sammen hadde de en forberedende samling i Tromsø høsten 2007 og en samling i Oslo i februar 2008, hvor den formelle etableringen skjedde. 10 ungdommer deltok på samlingen, som la grunnlaget for medlemsmassen. Katriina Pedersen ble her valgt til leder. Nettverket etablerte rundt samme tid en diskusjonsgruppe ble dannet på Facebook med navnet "Kvener ut av skapet". Ved etablering ble det sendt ut pressemelding, og nettverket henvendte seg til Nordisk Råd og Barentssekretariatet. I 2015 byttet organisasjonen navn til Kveeninuoret - Kvenungdommen. I 2020 endret de skrivemåten på det kvenske navnet til den nåværende varianten, Kvääninuoret, etter anbefaling fra det kvenske språktinget. == Ledere == Listen er ufullstendig. == Referanser == == Eksterne lenker ==
Kvääninuoret - Kvenungdommen er en landsdekkende ungdomsorganisasjon under Norske kveners forbund (NKF-RJ) som ble stiftet i 2008.
201,589
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1996
2023-02-04
Filosofiåret 1996
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1996', 'Kategori:Politikk i 1996', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vitenskap i 1996']
Filosofiåret 1996 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1996.
Filosofiåret 1996 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1996. == Hendelser == == Publiseringer == Blackwell Companion to Philosophy John David Morley: Destiny, or The Attraction of Affinities Erlend Loe: Naiv.Super. John Tyerman Williams: Pooh and the Philosophers Slavoj Žižek, Dimitrij Rupel, Tine Hribar, Peter Vodopivec, Jože Mencinger, Dušan Keber, Lojze Ude og Veljko Rus, redaktør:Marko Crnkovič: Slovenska smer Robert Zubrin: The Case for Mars: The Plan to Settle the Red Planet and Why We Must, med Richard Wagner David Chalmers: The Conscious Mind Hans-Peter Martin: The Global Trap Terry Eagleton: The Illusions of Postmodernism Matt Ridley: The Origins of Virtue Thomas Sowell: The Vision of the Anointed Jostein Gaarder: Vita Brevis Jürgen Habermas, Die Einbeziehung des Anderen. Studien zur politischen Theorie, Frankfurt a.M. 1996. ISBN 3-518-29044-4 == Dødsfall == == Referanser ==
Filosofiåret 1996 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1996.
201,590
https://no.wikipedia.org/wiki/Vuelta_a_Espa%C3%B1a_2023
2023-02-04
Vuelta a España 2023
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:UCI WorldTour 2023', 'Kategori:Vuelta a España']
Vuelta a España 2023 er den 78. utgaven av Vuelta a España. Sykkelrittet starter 26. august 2023 i Barcelona, og avsluttes 17. september i Madrid.
Vuelta a España 2023 er den 78. utgaven av Vuelta a España. Sykkelrittet starter 26. august 2023 i Barcelona, og avsluttes 17. september i Madrid. == Etapper == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Vuelta a España 2023 - ProCyclingStats
Vuelta a España 2023 er den 78. utgaven av Vuelta a España.
201,591
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABRo_Senja%C2%BB
2023-02-04
MS «Ro Senja»
['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske brønnbåter', 'Kategori:Rostein', 'Kategori:Skip bygget ved Larsnes Mekaniske Verksted', 'Kategori:Skip fra 2023']
MS «Ro Senja» er en norsk brønnbåt bygget i 2023 ved Larsnes Mekaniske Verksted som byggenummer 70. MS «Ro Senja» ble levert til Rostein den 13. januar 2023.MS «Ro Senja» har en lengde på 84,20 meter og en bredde på 15,50 meter. Skipet er utstyrt med tre stykk dieselgeneratorer av typen Yanmar 6EY22ALW. MS «Ro Senja» har en lastekapasitet på totalt 3900 kubikkmeter.
MS «Ro Senja» er en norsk brønnbåt bygget i 2023 ved Larsnes Mekaniske Verksted som byggenummer 70. MS «Ro Senja» ble levert til Rostein den 13. januar 2023.MS «Ro Senja» har en lengde på 84,20 meter og en bredde på 15,50 meter. Skipet er utstyrt med tre stykk dieselgeneratorer av typen Yanmar 6EY22ALW. MS «Ro Senja» har en lastekapasitet på totalt 3900 kubikkmeter. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Ro Senja – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
MS «Ro Senja» er en norsk brønnbåt bygget i 2023 ved Larsnes Mekaniske Verksted som byggenummer 70. MS «Ro Senja» ble levert til Rostein den 13.
201,592
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8ssund_Sparebank
2023-02-04
Jøssund Sparebank
['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv i Ørland', 'Kategori:Tidligere norske banker']
Jøssund Sparebank var en sparebank som eksisterte i daværende Jøssund kommune (nå en del av Ørland) i Trøndelag fra 1883 til 1965.Banken ble opprettet i 1883 med navnet Jøssund Sparekasse og fikk autorisasjon som sparebank i 1926. Banken hadde i 1938 en forvaltningskapital på 284.000 kr, mens Bjugn Sparebank (opprettet 1891) samme år hadde en forvaltningskapital på 1,26 millioner kr. Banken ble fusjonert med Bjugn Sparebank i 1965.Banklokalet i Lysøysundet ble bygget i 1907. Mangeårig kasserer Albert Guldvik var også ordfører i Jøssund.
Jøssund Sparebank var en sparebank som eksisterte i daværende Jøssund kommune (nå en del av Ørland) i Trøndelag fra 1883 til 1965.Banken ble opprettet i 1883 med navnet Jøssund Sparekasse og fikk autorisasjon som sparebank i 1926. Banken hadde i 1938 en forvaltningskapital på 284.000 kr, mens Bjugn Sparebank (opprettet 1891) samme år hadde en forvaltningskapital på 1,26 millioner kr. Banken ble fusjonert med Bjugn Sparebank i 1965.Banklokalet i Lysøysundet ble bygget i 1907. Mangeårig kasserer Albert Guldvik var også ordfører i Jøssund. == Referanser ==
Jøssund Sparebank var en sparebank som eksisterte i daværende Jøssund kommune (nå en del av Ørland) i Trøndelag fra 1883 til 1965.Morten Haugen.
201,593
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8lgeskjema
2023-02-04
Følgeskjema
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brev', 'Kategori:Verdipapir']
Et følgeskjema, følgebrev eller følgeskriv er et dokument som følger med noe annet, for eksempel som et vedlegg som er påkrevd i tillegg til hovedskjemaet. Det kan være et "forklarende skriv som følger med sending, dokument, illustrasjon eller lignende". I Norge er begrepet gjerne kjent i forbindelse med utfylling av søknader og dokumenter til offentlige etater. I finansmarkedet brukes følgeskjema av verdipapirholderen for å følge sammen med sertifikater som veksles eller når det skal gjøres endringer på verdipapirer (egenkapital eller gjeld) utstedt av selskapet.Følgeskjema har ofte mottakerens adresse, avsenderens adresse, distribusjonsliste, hilsen og avslutning. Det beskriver vanligvis hvorfor det bør leses av mottakeren, og hva leseren bør gjøre med det. Følgedokumentet gir mottakeren en spesifikk kontekst for hoveddokumentet, og gir samtidig senderen et dokument (artefakt) som dokumenterer at materialet har blitt sendt.
Et følgeskjema, følgebrev eller følgeskriv er et dokument som følger med noe annet, for eksempel som et vedlegg som er påkrevd i tillegg til hovedskjemaet. Det kan være et "forklarende skriv som følger med sending, dokument, illustrasjon eller lignende". I Norge er begrepet gjerne kjent i forbindelse med utfylling av søknader og dokumenter til offentlige etater. I finansmarkedet brukes følgeskjema av verdipapirholderen for å følge sammen med sertifikater som veksles eller når det skal gjøres endringer på verdipapirer (egenkapital eller gjeld) utstedt av selskapet.Følgeskjema har ofte mottakerens adresse, avsenderens adresse, distribusjonsliste, hilsen og avslutning. Det beskriver vanligvis hvorfor det bør leses av mottakeren, og hva leseren bør gjøre med det. Følgedokumentet gir mottakeren en spesifikk kontekst for hoveddokumentet, og gir samtidig senderen et dokument (artefakt) som dokumenterer at materialet har blitt sendt. == Referanser ==
Et følgeskjema, følgebrev eller følgeskriv er et dokument som følger med noe annet, for eksempel som et vedlegg som er påkrevd i tillegg til hovedskjemaet. Det kan være et "forklarende skriv som følger med sending, dokument, illustrasjon eller lignende".
201,594
https://no.wikipedia.org/wiki/Juliet_Jopling
2023-02-04
Juliet Jopling
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Juliet Jopling (født 1972) er en britisk-norsk bratsjist. Jopling er solobratsjist i Operaorkesteret og bratsjist i Engegård Quartet. Hun har vunnet flere priser og har spilt med en rekke orkestre og ensembler i Europa. Jopling har bodd i Norge siden 2004 med sin samboer Arvid Engegård. Juliet Jopling spiller på en bratsj bygget av Giuseppe Guadagnini i 1770.
Juliet Jopling (født 1972) er en britisk-norsk bratsjist. Jopling er solobratsjist i Operaorkesteret og bratsjist i Engegård Quartet. Hun har vunnet flere priser og har spilt med en rekke orkestre og ensembler i Europa. Jopling har bodd i Norge siden 2004 med sin samboer Arvid Engegård. Juliet Jopling spiller på en bratsj bygget av Giuseppe Guadagnini i 1770. == Bakgrunn == Juliet Jopling vokste opp i en musikalsk familie. Hennes tante, fiolinisten Louise Grattan (f. Jopling) hadde kurs i fiolinspill og underviste også Juliet og hennes søsken. Faren, John Jopling, startet Colchester Youth Chamber Orchestra hvor Juliet spilte fra hun var 8 år. Jopling spilte først fiolin, men begynte som 11-åring også å spille bratsj. Fra 18-årsalderen har bratsj vært hovedinstrumentet. I oppveksten spilte Juliet stryketrio sammen med søsteren Daisy på fiolin og broren Orlando på cello. Hun deltok i Essex School String Orchestra som konsertmester, Pro Corda School for String Players, National Youth Orchestra of Great Britain, Prussia Cove International Musicians Seminar og The European Community Youth Orchestra som bratsjist. == Studier == Jopling studerte fiolin med Olive Cox til hun var 11 år og med Brigid Kirkland-Wilson til hun var 14 år. Hun studerte også bratsj med Bridget Crouch ved Royal College of Music Junior Department fra hun var 11 år til hun var 14 år, og hun fortsatte bratsj-studiene med Griogori Zhislin ved Royal College of Music til hun var 19 år. Jopling studerte senere bratsj med David Takeno ved Guildhall College of Music i London, Thomas Riebl ved Mozarteum i Salzburg og har kurs med blant andre Ferenc Rados ved International Musician Seminar i Prussia Cove. Jopling har diplom i utøvende bratsj og pedagogikk for bratsj fra Royal College of Music i London. I tillegg har hun master i økonomi fra Trinity College, Cambridge University. == Kammermusikk == Juliet Jopling var blant de grunnleggende medlemmene av Sándor Végh Ensemble og Quince Quartet. Sammen med Arvid Engegård, Atle Sponberg og Jan Erik Gustafsson, grunnla hun i 2006 Engegård Quartet. Som medlem i denne kvartetten er hun grunnlegger og ansvarlig for «....på 1-2-3»-festivalene. Dette er en årlig festival konsentrert rundt én enkelt komponist hvert år. Jopling har tatt initiativet til og er en del av det kunstneriske teamet av Oslo Quartet Series. Joplilng er opptatt av å få unge til å bli interessert i klassisk musikk og å få fram unge musikere. Kvartetter med unge musikere innleder alle konsertene i Oslo Quartet series. Hun er en av grunnleggerne av Nordberg strykeorkester som er et lokalt orkester for barn og ungdom. == Orkestre, solist- og gjesteopptredener == Juliet Jopling er solobratsjist i Det norske operaorkesteret. Hun har også vært solobratsjist i Det norske kammerorkester og Operaorkesteret i Rouen. Hun har hatt solistoppdrag og vært gjestebratsjist i en rekke orkestre. I Norge har det vært i Kringkastingsorkesteret og Oslofilharmonien. Europeiske orkestre hun har gjestet er The Brandenburg Philharmonic, The London Soloists Chamber Orchestra, Camerata Academica, Salzburg, Chamber Orchestra of Europe, Ensemble Modern, Frankfurt, London Mozart Players, Britten Sinfonia, The English Chamber Orchestra og Dresden Symfoniorkester. Hun var solist i Waltons bratsjkonsert med Philharmonia London under Jan Latham Koenig. == Priser == 1989 Peter Morrison Concerto Prize 1991 Craxton Memorial Trust 1991 South East Arts 1994 Martin Trust, Trevor Snoad Prize 1995 Countess of Munster Musical Trust 1995 Ian Fleming Memorial Awards 1997 Karl Doktor-prisen ved Lionel Tertis internasjonale bratsjkonkurranse 1998 Live Music Now 2000 Young Concert Artist 2000 for National Federation of Music Societies 2010 «Supersonic Award» av musikkmagasinet Pizzicato for innspillingen av kvartetter av Beethoven, Nordheim og Bartók, med Engegård Quartet == Diskografi == Juliet Jopling har som medlem av flere ensembler, vært med på en rekke CD-innspillinger. 1992 Roger Eno With Kate St. John: The Familiar. All Saints Records 2002 Helmut Lachenmann: Schwankungen Am Rand. ECM Records 2008 String Quartets, Haydn – Solberg – Grieg. Engegårdkvartetten. 2L 2008 Moscow Art Trio & The Norwegian Chamber Orchestra: Village Variations. Jaro 2010 String Quartets, Beethoven – Nordheim – Bartók. Engegård Quartet. 2L 2010 Catharinus Elling: Quartets. ‎Engegård Quartet, Nils Anders Mortensen. Simax Classics 2013 String Quartets, Haydn – Nordheim – Bartók. Engegårdkvartetten. 2L 2014 Rolf Nylend og Håvard Svendsrud med ensemble: Gamle danser fra Sør-Odal. ‎Aksent 2014 String Quartets vol. IV, Franz Schubert – Maja Ratkje – Benjamin Britten – Joseph Haydn. Engegård Quartet. 2L 2015 Rolf Nylend og Håvard Svendsrud med ensemble: Danser i gammel stil. Av Per Bolstad ‎(CD, Album). Aksent 2017 Mozart: Prussian String Quartets ‎(CD, Album). Engegård Quartet. Lawo Classics 2018 Bendik Hofseth: Atonement. C+C Records 2018 Schumann: The String Quartets. Engegård Quartet. BIS 2019 Mozart: String Quartets Dedicated To Haydn K. 421, K. 428 & K. 465. ‎Engegård Quartet. Lawo Classics 2020 Schumann: Piano Quintet, Op. 44, Piano Quartet, Op. 47. Engegård Quartet, Nils Anders Mortensen. Lawo Classics 2021 Bendik Hofseth With Eivind Aarset: Roots. ‎C+C Records 2022 Tore Johansen: Nå, Lille Humle. Inner Ear 2022 Mustonen: String Quartet No. 1, Piano Quintet. Engegård Quartet, Olli Mustonen. Lawo Classics 2023 Johan Kvandal: Complete String Quartets. Engegård Quartet. Lawo Classics == Referanser == == Eksterne lenker == Engegård Quartet hjemmeside "..på 1-2-3-festival" Oslo Quartet Series Engegård Quartet på Discogs Engegård Quartet på Musicbrainz Engegård Quartet på AllMusic
Juliet Jopling (født 1972) er en britisk-norsk bratsjist.
201,595
https://no.wikipedia.org/wiki/3D-oppslagstabell
2023-02-04
3D-oppslagstabell
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datagrafikk', 'Kategori:Filmproduksjon']
En 3D-oppslagstabell (på engelsk: lookup table, LUT) er en tabell for å avbilde et fargerom til et annet, og brukes blant annet i filmindustrien for å beregne en forhåndsvisning av farger for en skjerm eller digital projektor for å vite hvordan et bilde vil bli gjengitt på en annen skjermenhet, vanligvis enten det endelige digitalt projiserte bildet eller filmkopien. En 3D-oppslagstabell er et 3D-gitter med RGB-fargeverdier som kan indekseres av en mengde RGB-fargeverdier. Hver akse på gitteret representerer en av de tre inngangsfargekomponentene, og inngangsfargen definerer dermed et punkt inne i gitteret. Siden punktet kanskje ikke er på et gitterpunkt, må gitterverdiene interpoleres, og de fleste oppslagstabell-produkter bruker trelineær interpolasjon.3D-oppslagstabeller er brukes mye i filmproduksjon som en del av digital mellomprosessering, som omhandler digisering (ikke til å forveksle med digitalisering) av film og manipulasjon av farge og andre bildekarakteristikker.Kuber kan ha ulike størrelser og fargedybder, ofte brukes 33×33×33 biters kuber som 3D-oppslagstabeller. Det har lenge vært vanlig å bruke RGB 10-biters komponent-loggbilder som innputt til 3D-oppslagstabeller. Utputt er vanligvis RGB-verdier som skal plasseres uendret i en bufferen til en skjermenhet. Moderne skjermkort har direkte støtte for 3D-oppslagstabeller slik at HD-bilder kan behandles ved 60 bilder per sekund (fps) eller raskere.
En 3D-oppslagstabell (på engelsk: lookup table, LUT) er en tabell for å avbilde et fargerom til et annet, og brukes blant annet i filmindustrien for å beregne en forhåndsvisning av farger for en skjerm eller digital projektor for å vite hvordan et bilde vil bli gjengitt på en annen skjermenhet, vanligvis enten det endelige digitalt projiserte bildet eller filmkopien. En 3D-oppslagstabell er et 3D-gitter med RGB-fargeverdier som kan indekseres av en mengde RGB-fargeverdier. Hver akse på gitteret representerer en av de tre inngangsfargekomponentene, og inngangsfargen definerer dermed et punkt inne i gitteret. Siden punktet kanskje ikke er på et gitterpunkt, må gitterverdiene interpoleres, og de fleste oppslagstabell-produkter bruker trelineær interpolasjon.3D-oppslagstabeller er brukes mye i filmproduksjon som en del av digital mellomprosessering, som omhandler digisering (ikke til å forveksle med digitalisering) av film og manipulasjon av farge og andre bildekarakteristikker.Kuber kan ha ulike størrelser og fargedybder, ofte brukes 33×33×33 biters kuber som 3D-oppslagstabeller. Det har lenge vært vanlig å bruke RGB 10-biters komponent-loggbilder som innputt til 3D-oppslagstabeller. Utputt er vanligvis RGB-verdier som skal plasseres uendret i en bufferen til en skjermenhet. Moderne skjermkort har direkte støtte for 3D-oppslagstabeller slik at HD-bilder kan behandles ved 60 bilder per sekund (fps) eller raskere. == Se også == Fargegradering Fargekalibrering Fargestyring == Referanser ==
En 3D-oppslagstabell (på engelsk: lookup table, LUT) er en tabell for å avbilde et fargerom til et annet, og brukes blant annet i filmindustrien for å beregne en forhåndsvisning av farger for en skjerm eller digital projektor for å vite hvordan et bilde vil bli gjengitt på en annen skjermenhet, vanligvis enten det endelige digitalt projiserte bildet eller filmkopien. En 3D-oppslagstabell er et 3D-gitter med RGB-fargeverdier som kan indekseres av en mengde RGB-fargeverdier.
201,596
https://no.wikipedia.org/wiki/Kanadaskogens_venner
2023-02-04
Kanadaskogens venner
['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske organisasjoner']
Kanadaskogen venner ble opprettet i 2006, og har siden fungert som en interesseorganisasjon for skogen. Organisasjonen har vært involvert i kampen for å få beholde området uberørt, og har frontet kampen mot et planlagt krematoriet og gravsted
Kanadaskogen venner ble opprettet i 2006, og har siden fungert som en interesseorganisasjon for skogen. Organisasjonen har vært involvert i kampen for å få beholde området uberørt, og har frontet kampen mot et planlagt krematoriet og gravsted == Referanser == == Eksterne lenker == www.kanadaskogensvenner.no
Kanadaskogen venner ble opprettet i 2006, og har siden fungert som en interesseorganisasjon for skogen.
201,597
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Misleading_Lady
2023-02-04
The Misleading Lady
['Kategori:Pekere']
The Misleading Lady har flere betydninger: The Misleading Lady (film, 1916) The Misleading Lady (film, 1920)
The Misleading Lady har flere betydninger: The Misleading Lady (film, 1916) The Misleading Lady (film, 1920)
The Misleading Lady har flere betydninger:
201,598
https://no.wikipedia.org/wiki/Dragkostnad
2023-02-04
Dragkostnad
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prosjektledelse', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine']
I prosjektledelse er dragkostnad et måltall utviklet av barbaderen Stephen Devaux rammeverket total prosjektkontroll for prosjektplanlegging og kostnadsanalyse. Det er definert som beløpet et prosjekt sin forventede investeringsavkastning blir redusert på grunn av det kritiske stidraget fra en bestemt kritisk sti-aktivitet eller andre spesifikke tidsplanfaktorer, for eksempel en tidsplanforsinkelse eller annen forsinkelsesbegrensning.Dragkostnad beregnes på aktivitetsnivå, men er forårsaket av virkningen på prosjektnivået på grunn av enten: En reduksjon i prosjektets forventede verdi på grunn av senere ferdigstillelse, eller En økning i prosjektets kostnader på grunn av at indirekte kostnader blir økt på grunn av en lengre prosjektvarighet.
I prosjektledelse er dragkostnad et måltall utviklet av barbaderen Stephen Devaux rammeverket total prosjektkontroll for prosjektplanlegging og kostnadsanalyse. Det er definert som beløpet et prosjekt sin forventede investeringsavkastning blir redusert på grunn av det kritiske stidraget fra en bestemt kritisk sti-aktivitet eller andre spesifikke tidsplanfaktorer, for eksempel en tidsplanforsinkelse eller annen forsinkelsesbegrensning.Dragkostnad beregnes på aktivitetsnivå, men er forårsaket av virkningen på prosjektnivået på grunn av enten: En reduksjon i prosjektets forventede verdi på grunn av senere ferdigstillelse, eller En økning i prosjektets kostnader på grunn av at indirekte kostnader blir økt på grunn av en lengre prosjektvarighet. == Beregning av avkastning fra ekstra ressurser == Dragkostnadsberegning brukes ofte på prosjekter for å rettferdiggjøre ytterligere prosjektressurser. Hvis for eksempel den forventede avkastningen for et prosjekt reduseres med 50 000 kroner for hver varighetsdag vil en aktivitet som har en forsinkelse på kritisk sti på 10 dager (altså at den forsinker prosjektgjennomføringen med 10 dager) ha en forsinkelseskostnad på 500 000 kroner. Dersom det koster 100 000 kroner å legge til en ressurs som vil redusere aktivitetens forsinkelse til 5 dager vil forsinkelseskostnaden reduseres med 250 000 kr, og prosjektets forventede avkastning økes med 150 000 kr (250 000 minus de ekstra 100 000 ressurskostnadene). == Bruk utenfor økonomi == På prosjekter som utføres av ikke-monetære grunner, som for eksempel offentlige leseferdighetsprogrammer eller nødberedskap, kan dragkostnader måles i enheter reduserte utdannede borgere eller tapte liv på grunn av den ekstra tiden kritiske sti-aktiviteter tar. Akkurat som draget bare finnes på den kritiske stien gjelder det samme for dragkostnad. == Referanser ==
I prosjektledelse er dragkostnad et måltall utviklet av barbaderen Stephen Devaux rammeverket total prosjektkontroll for prosjektplanlegging og kostnadsanalyse. Det er definert som beløpet et prosjekt sin forventede investeringsavkastning blir redusert på grunn av det kritiske stidraget fra en bestemt kritisk sti-aktivitet eller andre spesifikke tidsplanfaktorer, for eksempel en tidsplanforsinkelse eller annen forsinkelsesbegrensning.
201,599