id
stringlengths 5
13
| context
stringlengths 1.1k
3.58k
| question
stringlengths 11
197
| answers
sequence |
|---|---|---|---|
627_2924_2932 | Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.
FOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.
Det var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.
Tirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.
– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.
Bildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.
Den fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.
– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.
Morten Andersen
Satte inn store styrker
Hendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.
– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.
Både politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.
– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.
Mannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.
I sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.
– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott. | På hvilken adresse skjedde hendelsen? | {
"text": [
"i Haakon Tveters vei"
],
"answer_start": [
1240
]
} |
200_2726_1344 | Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse
Karsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.
– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.
Fredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.
– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.
God følelse
Den regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.
Verdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.
– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.
Kan ikke forvente gull
Warholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.
– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.
VM-gullet fra London betyr ingenting nå.
– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm. | Når ble verdensrekorden satt? | {
"text": [
"for 27 år siden"
],
"answer_start": [
815
]
} |
636_3644_3498 | Casper Ruud klar for storturnering i USA etter snuoperasjon
FOTO: Johann Groder /APA / NTB scanpix Casper Ruud snudde og vant søndag.
Casper Ruud snudde og vant 6-7, 7-5, 6-3 over argentinske Federico Delbonis. Dermed er 20-åringen klar for ATP 1000-turneringen i Ohio.
Det så tungt ut for Ruud etter det første settet, som han tapte etter tiebreak. Så viste nordmannen muskler og vant de to påfølgende settene 7-5, 6-3.
Det gjør at han er klar for i ATP 1000-turneringen i Ohio for første gang. En ATP 1000-turnering er på nivået under Grand Slam-turneringene.
Tiebreak i første sett
Venstrehendte Delbonis, rangert som nummer 63 i verden, holdt på å bryte Ruud på stillingen 5-4 til argentineren i det første settet, men på 40-30 til Delbonis tok Ruud seg sammen og utlignet til 5-5.
I gamet etter ledet Ruud 30-15, og så ut til å bryte til 6-5, men Delbonis vant fire strake poeng og gikk opp til 6-5.
Etter at Ruud holdt egen serve til 6-6, var det nordmannen som kom best ut i tiebreaket. Ruud ledet 5-3 og hadde god kontroll, men Delbonis vant fire poeng på rad og vant 7-5 og tok føringen i kampen med 1-0 i sett.
Brøt tidlig i andre sett
I det andre settet var Ruud god innledningsvis. På 2-1 til nordmannen klarte 1998-modellen å bryte Delbonis med meget godt spill.
På 4-2 til Ruud klarte nordmannen å rote det til på egen serve, og lot Delbonis redusere til 3-4.
Da det sto 6-5 til Ruud, klarte nordmannen å bryte Delbonis til 7-5. Da reagerte argentineren med å hamre racketen i bakken.
Meget sterk i tredje sett
I det tredje og avgjørende settet fulgte spillerne hverandre fram til det sto 3-2 til Ruud. Delbonis servet, men nordmannen viste muskler og brøt til 4-2.
Deretter gikk Ruud opp til 5-2. Delbonis reduserte på egen serve, men på 5-3 tok Ruud kommandoen fra start og vant. Det tredje settet endte 6-3 i favør Ruud.
Dermed var seieren sikret for Snarøya-gutten, som nå skal spille i hovedturneringen i Ohio. Dersom Ruud går hele veien, stikker han av med seks millioner dollar. | Hvordan var Casper Ruud i begynnelsen av andre sett? | {
"text": [
"god"
],
"answer_start": [
1174
]
} |
644_3700_3554 | Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten
MOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix
De største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord.
– Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.
Han understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten.
Lørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet.
Statsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god.
Passer ikke inn
Hurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko.
– Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam.
– Forby tungolje
– Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen.
Hurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam. | Hvor mange passasjerer kan de største cruiseskipene som seiler i Norge ha ombord? | {
"text": [
"7000"
],
"answer_start": [
387
]
} |
12_90_91 | Akershus slott og festning
Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.
Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.
Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.
| Hvilken gård eide neset hvor Akershus slott og festning ble bygget? | {
"text": [
"Aker"
],
"answer_start": [
903
]
} |
459_1860_1862 | Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter
En kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen.
Av: Alexander Vestrum
Tiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset.
Dette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet.
– Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding.
Kulturprofil
Mannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet.
lfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy.
Ifølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner.
Kjenner seg ikke igjen
Fire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen.
– Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre.
Bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse.
– Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen.
Har anmeldt kvinner
Den nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring.
– Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG.
Tiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling. | Når er forholdene i tilatalen mot kulturtoppen begått? | {
"text": [
"i perioden 2005 til 2014"
],
"answer_start": [
486
]
} |
104_812_813 | Kate Winslet
Kate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».
Winslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).
Hun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.
| Hvordan fikk Winslet sitt gjennombrudd på britisk TV? | {
"text": [
"med science fiction-serien Dark Season"
],
"answer_start": [
719
]
} |
39_325_326 | Henrik II av England
Henrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.
Henrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.
Henrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.
| Når var Henrik II konge i England? | {
"text": [
"1154–1189"
],
"answer_start": [
109
]
} |
89_686_687 | Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far».
Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis.
Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet.
Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.
| Hvem var Kleopatra gift med? | {
"text": [
"sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV"
],
"answer_start": [
1207
]
} |
233_2882_1501 | 39 personer funnet døde i semitrailer i Essex
Politiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix
Politi ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix
Det skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap.
Politiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria.
– Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo.
Nødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet.
– Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner.
Industriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet.
Regjeringen er forferdet
Statsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen.
– Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter.
Innenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten.
– Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun.
Dover-tragedien
I juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap.
Ofrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling. | Hva ble Ying Guo satt i fengsel for? | {
"text": [
"menneskesmugling"
],
"answer_start": [
1933
]
} |
454_1817_1819 | Vil skrote bruktloven
Yngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.
Fredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.
– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.
Gammel lov
Det er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Til hinder
I dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.
– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.
– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.
Fremtidsrettet
Ivar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.
– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen. | Når startet Bergans med en panteordning for bruktklær? | {
"text": [
"to år siden"
],
"answer_start": [
513
]
} |
314_3168_1789 | Premier League-keeper unngikk straff fordi han ikke visste hva nazihilsen var
FOTO: REBECCA NADEN / NTB Scanpix Crystal Palace-keeper Wayne Hennessey ble nylig frikjent etter påstander om at han hadde gjort en nazihilsen under en lagmiddag.
Før helgen ble det kjent at den walisiske landslagsmålvakten gikk klar for anklager om å ha gjort en nazihilsen. Tirsdag offentliggjorde Englands fotballforbund (FA) forklaringen, og der kommer det fram at Hennessey ikke kunne straffes fordi det ikke kunne bevises at han gjorde gesten med viten og vilje.
32-åringen har selv forklart at han ikke visste hva en nazihilsen var. Det var hans tyske lagkamerat Max Meyer som i januar la ut et bilde av Hennessey på Instagram. Der kunne man se Palace-profilen løfte en strak høyrearm og holde venstrehånden over munnen. Bildet vekket stor oppmerksomhet, og FA opprettet sak mot waliseren.
To av tre panelmedlemmer ga Hennessey medhold. De trodde på hans forklaring om at han ikke visste bedre. I rapporten får han kritikk for ikke å ha fulgt med bedre i historietimene.
«Så usannsynlig som det kanskje høres ut for en eldre generasjon, avfeier vi ikke påstanden som usann. Faktisk, da vi undersøkte dette, viste Hennessey en betydelig – noen vil til og med si beklagelig – uvitenhet om alt som har med Hitler, fascisme og naziregimet å gjøre», står det i begrunnelsen.
Bør lese seg opp
FA-panelet anbefaler Hennessey å lese seg opp og bli kjent med viktige historiske hendelser.
I tillegg til å forsvare seg med at han ikke visste hva nazihilsen var, argumenterte keeperen med at den tilsynelatende gesten skjedde da han prøvde å få kontakt med personen som tok bildet fra Palaces lagmiddag 5. januar.
– Jeg er glad for at FA har frikjent meg. Dette var et tilfeldig øyeblikk som så ut som noe annet enn hva det i virkeligheten var da det ble fanget på kamera, sa Hennessey før helgen.
– Jeg vil si at jeg avskyr alle former for rasisme, fascisme, antisemittisme eller diskriminering av alle slag, la han til.
(©NTB) | Hvor mange av panelmedlemmene trodde på Waynes forklaring? | {
"text": [
"To av tre"
],
"answer_start": [
875
]
} |
682_3904_3758 | Prissmell på populære varer: – Det er et betydelig prishopp
Selv om prisene på mange varer faller, slik Nettavisen Økonomi skrev fredag, er det noen varer som har fått kraftige hopp.
Det viser statistikk hentet av Enhver.no, som gjennomfører Nettavisen Økonomis dagligvarebørs.
- Vi ser at enkelte varer som har gigantvolum, som melk og kjøttdeig, har blitt betydelig dyrere i år, sier Tom H. Ystaas i Enhver.no til Nettavisen Økonomi.
13 prosent dyrere
Kjedenes billigste kjøttdeig kostet 36,90 kroner ved slutten av fjoråret. Den koster nå 39,90 kroner, en oppgang på 8,1 prosent.
Tine Skummet melk kostet 14,90 ved slutten av fjoråret. Den har nå hoppet til 16,90 kroner, en oppgang på 13,4 prosent.
- Det er ganske mye. Det er et betydelig hopp, sier Ystaas.
Prishoppene går imot den generelle utviklingen denne uken, hvor Enhver.no melder om fall i prisene på en rekke varer.
Mer prispress
Ystaas ser tegn til at det er økt prispress i markedet denne uken. Han viser til at flere av kjedene til stadighet gjør småkutt i prisene på en rekke store varer, som Big One Classic og Tine meierismør. Målet er å være hele tiden litt billigere enn konkurrentene.
Før virket det som om kjedene var fornøyde med å være like billigere, men vi ser en endring nå. Selv om kuttene i seg selv er små, kan de over tid ha mye å si for prisen over tid. Du kan si at retningen er forbrukervennlig, sier Ystaas.
- For meg ser det ut som om Kiwi er kjeden presser markedet. De vinner med ti øre på en rekke varer, sier han.
I kåringen kom Rema 1000 på en uvant fjerdeplass, noe Ystaas tror kan skyldes at de ikke følger godt nok med på kutte til konkurrentene.
- Når de andre kjedene kutter noen tiøringer, så kan det virke som om Rema ikke helt følger med, sier han.
Du kan se hele pristesten denne uken her: | Når skrev nettavisen om prisfall på varer sist? | {
"text": [
"fredag"
],
"answer_start": [
129
]
} |
178_1359_1360 | Huset Crawford
Huset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.
Til tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.
Huset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.
Tors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.
Galfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.
| Når levde kong David I av Skottland? | {
"text": [
"1124 – 1153"
],
"answer_start": [
1714
]
} |
232_2875_1494 | Norges fremste fotballstjerner nominert til to priser hver på Idrettsgallaen
Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland har det moro på landslagssamling tidligere i høst. Nå er begge to nominert til priser på Idrettsgallaen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY
Skiskytteren Johannes Thingnes Bøe kan vinne tre priser under Idrettsgallaen i januar. Foto: Kerstin Joensson / AP
I fjor ble Marit Bjørgen og Jakob Ingebrigtsen de store vinnerne på Idrettsgallaen med henholdsvis tre og to priser. Da ble Bjørgen kåret til årets navn, mens Ingebrigtsen fikk utøvernes pris.
Nå er nominasjonen til Idrettsgallaen på Hamar lørdag 4. januar klar, skriver NRK.
Utfordrer vinteridretten
I 2019 var det ingen prisvinnere fra fotballens verden, men flere stjerneskudd er med og preger årets nominasjoner.
Erling Braut Haaland (19), Martin Ødegaard (21) er begge nominert til den prestisjetunge prisen «Årets navn», som stemmes fram av folket. I tillegg kan Ødegaard bli årets mannlige utøver, mens Haaland er nominert til årets gjennombrudd-prisen.
Også Lyon-proffen Ada Stolsmo Hegerberg (24) er nominert til to priser.
Både langrennsutøveren Johannes Høsflot Klæbo (23) og skiskytteren Johannes Thingnes Bøe (26) er nominert til tre priser. Begge kan vinne i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», mens de også er nominert i «Årets lag» innenfor sine respektive idretter.
– Selv om det har vært et etterolympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har vært toneangivende i de tradisjonelle vinteridrettene våre, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Östersund, sier jurysjef Tore Øvrebø i en pressemelding.
Parautøveren Salum Kashafali er også sterket representert. Den svaksynte sprinteren fra Bergen satte verdensrekord og tok VM-gull på 100 meter i år. Han er nominert i klassene årets navn, årets gjennombrudd og årets mannlige parautøver.
Alle nominerte
Under ser du alle nominerte til Idrettsgallaen:
Årets kvinnelige utøver
Årets mannlige utøver
Årets lag
Årets gjennombrudd
Årets kvinnelige para-utøver
Årets mannlige para-utøver
Årets trener
Årets navn (juryen nominerer, folket stemmer) | Hvordan har 2019 vært for norsk toppidrett? | {
"text": [
"fantastisk"
],
"answer_start": [
1450
]
} |
74_410_414 | Norge
Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg, nordsamisk: Norgga gonagasriika, lulesamisk: Vuona gånågisrijkka, sørsamisk: Nöörjen gånkarijhke) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter, i tillegg til fastlandet, Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på km2 og har et innbyggerantall på drøyt fem millioner (2016). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland.
Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Erna Solberg (H) siden 2013 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området.
Norge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har pr. 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP pr. innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt pr. 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.
| Hvordan har Norge avslått medlemsskap i Den europeiske union? | {
"text": [
"gjennom to folkeavstemninger"
],
"answer_start": [
1105
]
} |
586_2673_2681 | Guardiola ble spurt om jobben Solskjær gjør. Da ble han ordknapp.
FOTO: CARL RECINE / REUTERS Ole Gunnar Solskjær og Pep Guardiola møtes igjen lørdag kveld.
Solskjær fikk en opptur i duelle mot Jose Mourinho og Manchester United onsdag.
MANCHESTER: Lørdag møtes de to Manchester-lagene til nok et derby på Citys hjemmebane. Hjemmelaget ser ut til å få store problemer med å ta sitt tredje strake ligagull. Til det ser luken på 11 poeng frem til Liverpool ut til å være for stor.
United på sin side har fått en langt svakere sesongstart enn hva som forventes i en så stor klubb. Presset på Solskjær avtok noe etter 2-1-seieren over Tottenham onsdag, men det skal ikke mange poengtapene til før tabloidene kvesser knivene igjen.
På pressekonferansen fredag ettermiddag, fikk Pep Guardiola flere spørsmål om sin norske kollega. Han ville imidlertid ikke gi en vurdering av jobben Solskjær har gjort på Old Trafford.
– Bra, men jeg er ikke der, så jeg vet ikke. Det er vanskelig for meg å bedømme en kollega. Han er en strålende person, men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke, sier Manchester City-sjefen.
Han var i det hele tatt lite villig til å komme med så mange høflighetsfraser om kollegaen.
Rui Vieira / AP
Fart, fysikk og aggressivitet
Spanjolen trengte litt tid før han snakket seg varm. Svarene på de første spørsmålene var svært knappe. Det var ikke så mye engasjement å spore dagen før det som vel fortsatt kan kalles en av de største kampene i europeisk fotball.
– Det er en viktig kamp, de er en god rival med en stolt historie, var alt han sa om hvor mye rivaloppgjøret betyr.
Han ble også spurt om hvilken trussel de kan være for City lørdag.
– Jeg har stor respekt for det de har gjort for engelsk fotball, for europeisk fotball og den i hele verden. Det er et godt lag, sier han.
Litt om dagens United-lag hadde han også å si.
– De har noen veldig raske spillere. Maguire er god på dødballer. De er et fysisk lag, er aggressive og har en god innstilling. De tror på det de gjør. | Hvem leder Premier League? | {
"text": [
"Liverpool"
],
"answer_start": [
445
]
} |
17_136_137 | Komet
En komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.
Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.
Kometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.
Asteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.
| Hvilket område befinner seg mye lenger fra sola en Kuiperbeltet? | {
"text": [
"Oorts sky"
],
"answer_start": [
837
]
} |
9_56_57 | Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet.
Planeten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen.
Jupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop.
Rundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.
Jupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.
| Hvorfor er det turbulens og stormer i atmosfæren til Jupiter? | {
"text": [
"Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder"
],
"answer_start": [
937
]
} |
105_574_581 | Gotisk arkitektur
Katedralen i Chartres
Sideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler
Gotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper.
Gotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i høy- og senmiddelalderen. Den utviklet seg fra romansk arkitektur og ble etterfulgt av renessansens arkitektur. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet.
Gotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer. Et annet viktig trekk var omfattende bruk av glassmaleri og monumentale rosevinduer for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over portalene, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere.
Det første kjente eksempelet er generelt betraktet å være klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris. Dens kor og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. Nidarosdomen i Trondheim er en katedral i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk.
| Når blomstret gotisk arkitektur i Europa? | {
"text": [
"i høy- og senmiddelalderen"
],
"answer_start": [
463
]
} |
117_919_920 | Fedme
Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.
Fedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.
Den primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.
Fedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.
| Hva er primærbehandlingen for fedme? | {
"text": [
"slanking og fysisk trening"
],
"answer_start": [
1127
]
} |
71_560_561 | Den sjette masseutryddelse
Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.
Den sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.
Den mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.
Økologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.
| Hva er et annet navn for holocen epoken? | {
"text": [
"anthropocene"
],
"answer_start": [
133
]
} |
19_150_151 | Sommer-OL 2008
Sommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.
Beijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.
Det ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.
Valget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.
| Hvordan fikk Usain Bolt tittelen "verdens raskeste mann"? | {
"text": [
"han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter"
],
"answer_start": [
1510
]
} |
565_2544_2552 | Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette
Michael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.
Harry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.
– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:
– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.
Straffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.
– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.
United har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.
– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander. | Hvordan blir kampen mot Crystal Palace på lørdag, ifølge United-manageren? | {
"text": [
"tøff"
],
"answer_start": [
1690
]
} |
163_1256_1257 | Palais de Tokyo
Palais de Tokyo
Interiør i Palais de Tokyo
Palais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.
Bygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.
Fra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.
I trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.
| Hvilken stil ble Palais de Tokyo opprinnelig designet i? | {
"text": [
"art déco"
],
"answer_start": [
577
]
} |
102_793_794 | Sulitjelma gruber
Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.
Funnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.
Flere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.
Sulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.
Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.
| Når ble Sulitjelma gruber lagt ned? | {
"text": [
"i 1991"
],
"answer_start": [
390
]
} |
591_2698_2706 | Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.
FOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.
Tom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.
37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.
– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.
– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.
Erstattes av Kolstad-spiller
Myrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.
– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.
– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.
VEGARD EGGEN
Til VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.
– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.
Spiller i Trondheim
Norges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.
Christian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv. | Når skal Bjarte Myrhol opereres på nytt? | {
"text": [
"2. januar"
],
"answer_start": [
425
]
} |
136_1062_1063 | Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services
Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.
Det som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.
Rapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»
| Hva handler rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services om? | {
"text": [
"den globale tilstanden for biologisk mangfold"
],
"answer_start": [
361
]
} |
75_588_589 | Metallica
Metallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.
Etter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.
I 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.
12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.
| Hvor mange kopier ble solgt av Metallica-albumet Death Magnetic? | {
"text": [
"500 000"
],
"answer_start": [
2119
]
} |
19_131_131 | Ulv
:Se også ulver
Eurasiske ulver:
* Arabisk ulv
* Asiatisk ulv
* Himalayaulv
* Hvitulv
* Iberisk ulv
* Italiensk ulv
* Kaspisk ulv
* Vanlig ulv
Amerikanske ulver:
* Mackenzie Valley ulv
* Nordamerikansk steppeulv
* Østlig tømmerulv
* Arktisk ulv
* Meksikansk ulv
Hunder:
* Dingo ?
* Tamhund ?
Ulv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.
Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.
I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.
| Hvorfor omtaler man gråulv som holarktisk ulv? | {
"text": [
"fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen"
],
"answer_start": [
465
]
} |
160_1229_1230 | Bregner
Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene.
Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her Osmunda japonica fra Japan.
Andematbregnen Azolla caroliniana er en flytebregne, som har en helt særegen formering.
Arten Cyathea medullaris er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand.
Gleichenia japonica.
Arten Tectaria crenata vokser opprinnelig i Polynesia.
Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø. De har røtter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta.
Antakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man også inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altså bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales.
Det finnes mange tusen arter av bregner, trolig nærmere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi på 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den største ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen.
| Hvordan formerer bregner seg? | {
"text": [
"ved hjelp av sporer"
],
"answer_start": [
637
]
} |
446_1770_1772 | Høyre-slag i lufta
At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO
Ap leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene.
Støre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte.
Det koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter.
At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001.
Dagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før. | Hvem er leder for Arbeiderpartiet? | {
"text": [
"Jonas Gahr Støre"
],
"answer_start": [
134
]
} |
260_2963_1582 | Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom
Teorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.
– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.
Hun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.
– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.
Flere syke hunder
Siden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.
De syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.
I tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.
– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.
Flere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.
Ny rapport
I en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.
Det er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.
Instituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.
Flere døde
I alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.
Hittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.
Mattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.
(©NTB) | Hva er anbefalinga til hundeeiere? | {
"text": [
"å ikke la hunden hilse på andre hunder"
],
"answer_start": [
2332
]
} |
279_3056_1676 | Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping
Det er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix
Svensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning.
Politiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert.
– Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg.
Forsterkninger
Lørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet.
– Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg.
Ingen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng.
Cirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene.
Evakuert
I løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen.
Eksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene.
Det har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat.
Han sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget. | Ved hvilken instutisjon jobber Henric? | {
"text": [
"Totalförsvarets forskningsinstitut"
],
"answer_start": [
1837
]
} |
91_705_706 | Sanskrit
Sanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Sanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.
Sanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.
Sanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.
Sanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.
Sanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.
| Hvorfor er det vanskelig å nøyaktig datere de eldste delene av Rigveda? | {
"text": [
"fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet"
],
"answer_start": [
595
]
} |
171_1305_1306 | Stadskonduktør
En stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.
Med bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer. Stadskonduktøren var akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.
Den første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.
I 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.
| Når ble stadskonduktørembetet opprettet i Bergen? | {
"text": [
"1830"
],
"answer_start": [
297
]
} |
54_448_449 | Fjell festning
Kanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.
Kanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.
Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.
Arbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.
Etter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.
Anlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.
| Hvorfor deltok norske arbeidere frivillig i byggingen av Fjell festning? | {
"text": [
"arbeidet var godt betalt"
],
"answer_start": [
1531
]
} |
10_75_75 | Global oppvarming
Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år.
FNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.
Forventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.
| Hvor sannsynlig er det at menneskelig aktivitet er den største pådriveren til global oppvarming? | {
"text": [
"ekstremt sannsynlig"
],
"answer_start": [
758
]
} |
171_1310_1311 | Stadskonduktør
En stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.
Med bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer. Stadskonduktøren var akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.
Den første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.
I 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.
| Hvilken jobb fikk Christian Grosch i 1827? | {
"text": [
"Christianias stadskonduktør"
],
"answer_start": [
1701
]
} |
653_3754_3608 | Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn
Unge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Oppdatert i dag 15:50
NTB
– Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB.
– Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun.
Det er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen.
Det var NRK som først omtalte saken.
– Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv.
Frist søndag
Rotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill.
– Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB.
Venstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret.
Dagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke.
Leder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK.
– Trenger ny retning
Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år.
Unge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig.
– Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors.
Grande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke. | Når er neste landsmøte i Venstre? | {
"text": [
"19. – 20. april neste år"
],
"answer_start": [
1690
]
} |
23_191_192 | Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.
I det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.
Omkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.
Fra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.
| Hvilke to dialekter erstattet gammelakkadisk rundt 1950 f.Kr. | {
"text": [
"gammelbabylonsk og gammelassyrisk"
],
"answer_start": [
1054
]
} |
58_477_478 | Southern Cross-ekspedisjonen
Southern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni.
Kart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet.
Southern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis.
Southern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.
Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner.
| Hvem var den første som overvintret på det antarktiske fastlandet? | {
"text": [
"Carsten Borchgrevink"
],
"answer_start": [
665
]
} |
61_349_352 | Eurovision Song Contest 2018
Eurovision Song Contest 2018 var den 63. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble for første gang arrangert av Portugal, etter at landet vant sin første seier med Salvador Sobral og «Amar pelos dois» året før. Konkurransen ble arrangert i Lisboa i Portugal og besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 8. mai, en semifinale torsdag 10. mai og finalen lørdag 12. mai 2018. Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto ledet alle sendingene direkte fra Altice Arena, landets største innendørsarena med plass til rundt tilskuere. Vertskringkaster var Rádio e Televisão de Portugal (RTP), Portugals offentlige allmennkringkaster.
43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008 og 2011. Ingen land trakk seg, mens Russland returnerte etter å ha stått over konkurransen året før. Av deltakerlandene måtte 37 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I tillegg deltok vertslandet Portugal og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. For første gang siden innføringen av semifinaler i 2004, klarte hverken Aserbajdsjan, Romania eller Russland å kvalifisere seg til finalen.
Vinneren av konkurransen ble Israel med Netta Barzilai og sangen «Toy». Dette var Israels fjerde seier etter tidligere å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998. Andreplassen gikk til Kypros og Eleni Foureira med sangen «Fuego» – Kypros' beste plassering i konkurransen til nå. Østerrike ble nummer tre med «Nobody but You», fremført av . Dette er Østerrikes beste plassering, om ser bort fra seirene i 1966 og 2014. Israel vant semifinale 1, mens Norge vant semifinale 2 med Alexander Rybak og «That's How You Write a Song». Det norske bidraget endte til slutt som nummer 15 i finalen. Vertslandet Portugal kom på sisteplass. Det var første gang at et vertsland sto alene på bunnen av resultatlisten, og tredje gang siden 2015 at vertslandet endte opp blant de fem siste plassene. De tre sendingene ble sett av 186 millioner seere verden over, en oppgang på 4 millioner fra året før.
| Hvem arrangerer Eurovision Song Contest? | {
"text": [
"Den europeiske kringkastingsunions"
],
"answer_start": [
106
]
} |
554_2456_2464 | Selmers faste jockey dopingtatt
Kolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix
– Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer.
Forretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll.
Selmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor.
Testet positivt på Øvrevoll
Nå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve.
– Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås.
Suspendert med øyeblikkelig virkning
Ifølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket.
– Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag.
Toppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin.
Erstatteren klar
Tirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten. | Hvem er sjef på Øvrevoll travbane? | {
"text": [
"Thomas Gjelsås"
],
"answer_start": [
1348
]
} |
98_763_764 | Baglerne
Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.
I borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.
Striden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.
Baglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.
| Hvor hadde birkebeinerne kontroll? | {
"text": [
"Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder"
],
"answer_start": [
1229
]
} |
144_740_748 | Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken?
VINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN
SEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm.
ÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM.
Mesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon.
Dermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld.
Men det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start.
«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken.
LES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm
Det fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter.
– Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor.
– Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist.
Men det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige.
JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN
LES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet
– «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet.
At han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn.
– Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten. | Hva kunne man høre at Henrik Kristoffersen sa til seg selv før rennets start? | {
"text": [
"«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.»"
],
"answer_start": [
736
]
} |
65_522_523 | Energi i Norge
Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.
Fra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.
Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.
I 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv. Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.
| Når ble Ekofisk funnet? | {
"text": [
"I 1969"
],
"answer_start": [
2062
]
} |
636_3642_3496 | Casper Ruud klar for storturnering i USA etter snuoperasjon
FOTO: Johann Groder /APA / NTB scanpix Casper Ruud snudde og vant søndag.
Casper Ruud snudde og vant 6-7, 7-5, 6-3 over argentinske Federico Delbonis. Dermed er 20-åringen klar for ATP 1000-turneringen i Ohio.
Det så tungt ut for Ruud etter det første settet, som han tapte etter tiebreak. Så viste nordmannen muskler og vant de to påfølgende settene 7-5, 6-3.
Det gjør at han er klar for i ATP 1000-turneringen i Ohio for første gang. En ATP 1000-turnering er på nivået under Grand Slam-turneringene.
Tiebreak i første sett
Venstrehendte Delbonis, rangert som nummer 63 i verden, holdt på å bryte Ruud på stillingen 5-4 til argentineren i det første settet, men på 40-30 til Delbonis tok Ruud seg sammen og utlignet til 5-5.
I gamet etter ledet Ruud 30-15, og så ut til å bryte til 6-5, men Delbonis vant fire strake poeng og gikk opp til 6-5.
Etter at Ruud holdt egen serve til 6-6, var det nordmannen som kom best ut i tiebreaket. Ruud ledet 5-3 og hadde god kontroll, men Delbonis vant fire poeng på rad og vant 7-5 og tok føringen i kampen med 1-0 i sett.
Brøt tidlig i andre sett
I det andre settet var Ruud god innledningsvis. På 2-1 til nordmannen klarte 1998-modellen å bryte Delbonis med meget godt spill.
På 4-2 til Ruud klarte nordmannen å rote det til på egen serve, og lot Delbonis redusere til 3-4.
Da det sto 6-5 til Ruud, klarte nordmannen å bryte Delbonis til 7-5. Da reagerte argentineren med å hamre racketen i bakken.
Meget sterk i tredje sett
I det tredje og avgjørende settet fulgte spillerne hverandre fram til det sto 3-2 til Ruud. Delbonis servet, men nordmannen viste muskler og brøt til 4-2.
Deretter gikk Ruud opp til 5-2. Delbonis reduserte på egen serve, men på 5-3 tok Ruud kommandoen fra start og vant. Det tredje settet endte 6-3 i favør Ruud.
Dermed var seieren sikret for Snarøya-gutten, som nå skal spille i hovedturneringen i Ohio. Dersom Ruud går hele veien, stikker han av med seks millioner dollar. | På hvilket nivå er ATP 1000-turneringer? | {
"text": [
"nivået under Grand Slam-turneringene"
],
"answer_start": [
524
]
} |
57_475_476 | Venus
Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.
Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.
Venus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.
På 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.
| Når kalles Venus Aftenstjernen? | {
"text": [
"når den er synlig etter solnedgang"
],
"answer_start": [
933
]
} |
574_2591_2599 | Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås
FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn.
Kaja Tømmerås (14)
Sigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen».
I stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering.
3rd-party-bio
Diskriminering fordi ingen kvinner vant pris.
Hvis det hadde vært omvendt
Privat
Hvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag.
Da hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe.
Vi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige.
Men er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden?
Voldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge
Kan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag?
I Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert.
Så er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig?
13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til [email protected]. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss. | Når ble Humorprisen delt ut? | {
"text": [
"18. januar"
],
"answer_start": [
258
]
} |
176_2581_1197 | Grønt håp
Den unge svenske aktivisten Greta Thunberg har fått miljøsnøballen til å rulle i Europa. Her holder hun tale i EU-parlamentet i Strasbourg. FOTO: NTB SCANPIX
Ytre høyres frammarsj har vært hovedfortellingen før valget til nytt EU-parlament, som holdes på ulike dager i medlemslandene fra og med i dag og fram til søndag. Samtidig, et annet sted i det politiske landskapet, ser det også ut til å være en bevegelse: Grønne partier ligger i dette EU-valget an til å få det beste resultatet noen gang.
Det er ikke overraskende dersom det skjer. Bare de siste månedene har man sett en mobilisering og et engasjement som er større enn noen gang rundt klimakrisen. Svenske Greta Thunberg fikk snøballen til å rulle over store deler av Europa med klimastreiken. Parlamentene både i Storbritannia og Irland har erklært klimakrise. Klimasaken er ikke lenger noe for spesielt interesserte. Det har presset seg fram i bevisstheten hos langt flere europeere, inkludert oss nordmenn.
Denne utviklingen har likevel vært underveis en stund. Det har vært grønne småbølger en rekke steder i Europa, også før de aller siste månedenes klimaprotester. Grønne partier har gjort det godt lokalt i flere land, blant andre Tyskland, Belgia og Nederland. I flere byer og regioner styrer de, i for eksempel Amsterdam. Som Dagsavisen skrev onsdag, er klima nå en hovedsak for velgere både i Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Det skal sies at det ikke gjelder overalt. Europa er delt: i sør og øst er ikke klimaengasjementet like sterkt. Andre saker trumfer miljø for velgerne der.
Selv om grønne partier fortsatt er små i Europa sett under ett, kan de etter dette valget komme i en jokerposisjon som gir dem makt i et fragmentert EU-parlament. De moderate partiene i sentrum-høyre og sentrum-venstre ligger an til å bli redusert, og dessverre vil de trolig miste plasser blant annet til partier på ytre høyre. Denne utviklingen er nedslående, men det er et lyspunkt at vi samtidig kan komme til å se en frammarsj av partier som tar vårt tids største krise på alvor. | Hvor ligger EU-parlamentet? | {
"text": [
"i Strasbourg"
],
"answer_start": [
136
]
} |
234_2888_1507 | Spania knuste Sverige i Norges gruppe
Sergio Ramos satte inn Spanias første mål i 3-0-seieren over Sverige. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix
SPANIA - SVERIGE 3 – 0
Ledelsen var et faktum da Sebastian Larsson hadde armen i unaturlig posisjon i straffeltet og måtte ta konsekvensene av det etter 63 minutter. Spanias kaptein Sergio Ramos var sikker fra elleve meter og satte inn sitt 20. landslagsmål i sin 165 kamp.
William Collum pekte på straffemerket for andre gang da Filip Helander felte Álvaro Morata. Atlético Madrid-spissen valgte å ta straffen selv og sendte Robin Olson feil vei.
Innbytter Mikel Oyarzabal fikk æren av å fastsette sluttresultatet like etterpå med sitt første landslagsmål. 22-åringen vartet opp med en flott dragning og skrudde ballen lavt og utakbart for Olson i mål.
Feilaktig annullering
At seieren var fortjent, var det ingenting å si på. Spanjolene styrte mesteparten av spillet og fikk et mål feilaktig annullert for offside da Rodrigo pirket inn pasningen til Daniel Parejo på en frisparksituasjon etter kvartet spilt.
Svenskene slet med å skape det helt store på Santiago Bernabéu både før og etter scoringen. Like etter pause kom Ludwig Augustinsson i god skuddposisjon på 16 meter, men Ramos stoppet skuddet til tysklandsproffen.
Assistenttrener Roberto Moreno ledet det spanske mannskapet på ny i mandagens kamp. Landslagstrener Luis Enrique har være borte siden mars som følge av personlige årsaker.
Rumensk seier
Spansk 3-0-seier er godt nytt for Norge, som slo Færøyene 2-0 borte. Det gjør at Norge med sine fem poeng har to poeng opp til «söta bror» etter fire kamper.
Også Romania innehar sju poeng etter en forventet 4-0-seier borte mot Malta George Puscas scoret to, mens Alexandru Chipciu, som senere fikk sitt andre gule kort, satte standeren med 3-0 etter 34 minutter. På overtid satte Dennis Man inn kampens siste.
Rumenerne er på tredjeplass bak svenskene på målforskjell. Spania topper gruppa med tolv poeng. Malta har tre, mens Færøyene har til gode å ta poeng.
Neste landslagsperiode er i september. Da venter Malta hjemme og Sverige borte for Norge. | Hvordan endte kampen mellom Norge og Færøyene? | {
"text": [
"2-0"
],
"answer_start": [
1517
]
} |
621_2891_2899 | Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget
FOTO: Berit Roald / NTB Scanpix
Anmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd.
Det er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine.
3rd-party-bio
Ifølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring.
Fakta: Hva er et Si ;D-innlegg?
– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år
– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett
– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten
– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til [email protected]
– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.
I en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene.
Men en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll.
Privat
Selv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning.
Så anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre?
13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til [email protected]. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss. | Til hvilken e-postadresse kan man sende inn innlegg til Si ;D? | {
"text": [
"til [email protected]"
],
"answer_start": [
950
]
} |
465_1901_1903 | Solskjærs menn møter Kristiansund på Ullevaal – og kvinnelaget skal møte Vålerenga
Ole Gunnar Solskjær og Manchester United kommer til Norge i sommer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kampene går midt i Norway Cup-uken.
Manchester United-manager Ole Gunnar Solskjær snakker varmt om kampen i en pressemelding.
– Det er alltid muligheter i fotball, KBK har vist det. Nå får de testet hvor nivået ligger, og så får vi sjekket oss selv. Selv om vi har preseason, har de også ferie. Det blir en virkelighetsoppfatning for alle utpå banen på hvor langt foran eller bak vi er. Det er KBK som står mitt hjerte nærmest, og de var ikke vonde å be da muligheten dukket opp. Å få til dette oppgjøret og gi KBK samt folket i Kristiansund en sånn kamp, gjør meg stolt, sier Solskjær i en pressemelding.
KBK-trener Christian Michelsen omtaler kampen som et eventyr.
– Dette kommer til bli tidenes «boost» for oss. Mange av guttene i klubben lever og ånder for Premier League, og interessen er selvsagt enorm. Kristiansund og Nordmøre holder med Ole Gunnar, og det har vi gjort i alle år. Muligheten til å få oppleve dette er helt fantastisk, ja, et eventyr vil jeg si, heter det fra Michelsen i den samme pressemeldingen.
Kvinnekampen blir også et kapittel for seg. Det er første gang at et blir gjennomført noe slikt i Norge. Kampen mellom Manchester United og Vålerenga skal spilles på Intility Arena.
De røde fra Manchester startet opp sitt kvinnelag foran 2018/19 sesongen. Klubben vant mesterskapsserien (FA Womens Championship) og rykket opp til FA Womens Super League. Laget ledes av engelske Casey Stoney, som med sine 130 landskamper er kjent skikkelse på balløya.
– Kampen blir en viktig del av vår sesongoppkjøring, og det blir en veldig fin test for oss mot en god motstander. I tillegg gleder vi oss veldig til å besøke Norge og Oslo som by og ser fram til en spennende kamp med fine rammer rundt, forteller Stoney i en pressemelding. | Hvor skal kampen mellom kvinnelaget til Manchester og Vålerenga spilles? | {
"text": [
"på Intility Arena"
],
"answer_start": [
1373
]
} |
86_473_477 | Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier.
Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.
Nazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen.
Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.
Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.
| Hvordan brukes gjerne det tyske begrepet "Nazismus"? | {
"text": [
"nedsettende"
],
"answer_start": [
108
]
} |
200_2727_1345 | Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse
Karsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.
– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.
Fredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.
– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.
God følelse
Den regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.
Verdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.
– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.
Kan ikke forvente gull
Warholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.
– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.
VM-gullet fra London betyr ingenting nå.
– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm. | Hvem er nåværende regjerende verdensmester i 400 meter hekk? | {
"text": [
"Karsten Warholm"
],
"answer_start": [
46
]
} |
110_599_606 | Pokémon Red og Blue
Pokémon Red og Pokémon Blue, opprinnelig utgitt i Japan som Pocket Monsters: Red & Green (japansk: , Hepburn ') er to videorollespill utviklet av Game Freak og utgitt av Nintendo for Game Boy. De er de første spillene i spillserien Pokémon. Spillene ble først utgitt i Japan i 1996 som Red og Green; Blue ble utgitt senere samme år som en spesialutgave. I løpet av de neste tre årene ble de utgitt i Nord-Amerika, Europa og Australia som Red og Blue. Pokémon Yellow, en annen spesialutgave, ble gitt ut et drøyt år senere. Nyutgaver av Red og Green, Pokémon FireRed og LeafGreen, ble utgitt til Game Boy Advance i 2004.
Spilleren styrer protagonisten fra et fugleperspektiv og navigerer gjennom den fiktive regionen Kanto for å mestre Pokémon-kjemping. Målet i spillet er å bli mesteren av Pokémon League ved å slå åtte Gym-ledere og så de fire beste trenerne i regionen, kalt Elite Four. Et annet mål er å fullføre Pokédexen, et leksikon i spillet, ved å fange de 150 tilgjengelige pokémonene. Red og Blue gjør nytte av Game Boys Game Link Cable, som kobler to spill sammen og lar spillere bytte pokémon med hverandre og kjempe mot hverandre. Spillene er uavhengige av hverandre, men har samme handling, og selv om de kan spilles hver for seg må spillere bytte pokémon mellom spillene for å kunne få tak i alle de første 150 pokémonene.
Red og Blue fikk god mottakelse blant kritikere, spesielt for flerspillermuligheten og konseptet om å bytte pokémon mellom spillutgavene. De fikk en sammenlagt skår på 89 % på GameRankings, og har ofte blitt listet opp på lister over tidenes beste spill, blant annet minst fire ganger på IGNs årlige liste «Top 100 Games of All Time». Spillenes utgivelse markerte starten på et mange milliarder dollars franchise som har solgt millioner av spill på verdensbasis. I 2009 kom de i Guinness rekordbok som «Best selling RPG on the Game Boy» og «Best selling RPG of all time». Spillene ble utgitt på Nintendo 3DS' Virtual Console 27. februar 2016 for å markere deres 20-årsjubileum.
| Hva heter de to første spillene i Pokémon-spillserien? | {
"text": [
"Pokémon Red og Pokémon Blue"
],
"answer_start": [
20
]
} |
8_53_54 | Olympiske leker
De olympiske ringer
De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.
Utviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.
Den olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».
| Hvor ble de opprinnelige olympiske leker arrangert? | {
"text": [
"i det gamle Hellas"
],
"answer_start": [
198
]
} |
155_787_796 | Rett, galt og riksrett
Mens Representantenes hus vedtok å stille president Donald Trump for riksrett, talte presidenten på et valgmøte i Battle Creek, Michigan. Foto: Leah Millis/NTB scanpix
Det var et ventet flertall, der de folkevalgte stemte i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak.
Nå går saken til Senatet, der den etter alle solemerker faller til jorda. Republikanerne har flertall i Senatet, med 53 mot 47 plasser. En fellende dom krever dessuten to tredels flertall.
Splittelsen i amerikansk politikk er altså så stor at det holder å se på partitilhørighet for å vite hvordan de folkevalgte vil stemme. Graden av alvor i presidentens handlinger spiller ingen rolle – her slutter man rekkene og støtter linja til partiet.
I denne låste situasjonen kan det framstå som meningsløst at det demokratiske flertallet i Representantenes hus velger å gå til det drastiske skrittet å stille presidenten for riksrett. Det er likevel en riktig – og viktig – symbolhandling. Selv om det hele skulle fisle bort i ingenting, støtter vi demokratene.
Donald Trump er ikke egnet som president i et opplyst demokrati, han hadde gjort seg bedre som autoritær leder i regimer som historisk har vært motpoler til USA. Da er det riktig å prøve å forsvare det liberale demokratiet, også med et så kraftig virkemiddel som riksrett.
Trump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett, etter Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999. Som sine forgjengere, blir Trump etter all sannsynlighet ikke domfelt. Prosessen er likevel ikke bortkastet. Selv i Trumps tid finnes det forskjell på rett og på galt, uavhengig av hva det politiske flertallet i Senatet kommer fram til. Ved å kjøre denne prosessen, har demokratene vist at det finnes grenser for hva en president kan gjøre. Det er verdt å ta vare på, selv i en stormfull periode for det amerikanske demokratiet. | Hvordan stemte de folkevalgte i Representantenes hus? | {
"text": [
"i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak"
],
"answer_start": [
245
]
} |
254_2940_1559 | Du grønne glitrende tre, god dag!
Plastjuletre, dansk juletre eller selvhogd. Det er spørsmålet før jul. Dagens innleggsforfatter er ikke i tvil. Foto: NTB / Scanpix
Ka inn i granskauen e` det som skjer, på herre tida, år ætter år! Skogbrukslandet Norge, som består av 37 prosent skog, importerer hundretusenvis av «broiler-juletrær» fra jordbrukslandet Danmark. Landet som knapt nok har skog. Ser ikke de danske trærne ut som om de er utstoppet på samlebånd, av gamle «svart-sekker»?
Importen ble tatt opp i NRK Dagsnytt 18.00 mandag 18. november der daglig leder av Opaker Gård AS, Kjersti Rinde Omsted, fortalte om sine planer for å ta opp konkurransen med danskene. Hun sa: «Vi må få med yngre generasjoner til å satse på juletreproduksjon». Hæ, skal bondeungdommen i Norge satse på å produsere juletrær på jordbruksareal?
Norges jordbruksareal utgjør da kun fire prosent av vårt totale areal. Vi har da mer enn nok juletrær til hele verden - på rot - klar til hugging, akkurat her og nå! Kjør fem minutter ut av byen, hvor som helst, det står millioner av juletrær der!
Egentlig er det jo bare å gå ut i grøftekanten og hente seg et fint ett! Det kommer knapt til å vises, og er dessuten en tjeneste til både vegvesenet og skogseierne, som da slipper å tynne ut skogen selv! De store skogeierne gidder jo ikke å hente juletrær selv om de tjener flere hundrede kroner pr. tre. Så kjøper de seg kanskje selv et plastjuletre fra Kina! Apropos plast, har ikke norske myndigheter vedtatt konkrete tiltak for å innskrenke plastbruken? Hvor er fornuften, moralen og etikken blitt av?
Ære være de få bøndene som årlig kommer til byen med sine selvhogde trær! De skaper en julestemning som i alle fall kan minne om det å hente sitt eget juletre i skogen, noe som for ikke lenge siden var et av julens koseligste og mest uforglemmelige ritual!
Derfor tar jeg snart med meg barnebarna til mine gårdbrukervenn ved Jonsvatnet. Han henter hesten, sleden og øksa si - og så bli det ordentlig jul - i år også! | Hva var et av julas koseligste ritualer? | {
"text": [
"det å hente sitt eget juletre i skogen"
],
"answer_start": [
1711
]
} |
613_2836_2844 | Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg
FOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg.
Yann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget.
Det melder RBK.no mandag formiddag.
– Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside.
Noen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb.
– Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han.
Over 100 kamper
27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer.
I høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen:
– Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det.
De Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber.
Viking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men:
– Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen.
Forlenger ikke låneavtaler
Rosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben.
Både David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet. | Når ble det kjent at Lanlay hadde takket nei til Rosenborgs kontraktsforslag? | {
"text": [
"I høst"
],
"answer_start": [
1122
]
} |
686_3913_3767 | Bygg billigere
Skolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune
Underskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel.
Skolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt.
Prosjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt.
Å bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges.
Politikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss.
Etter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere.
Denne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn. | Hvor mye skal den nye videregående skolen i Sør-Troms koste? | {
"text": [
"en milliard"
],
"answer_start": [
462
]
} |
196_1490_1491 | Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet.
Selv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».
Demeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.
| Hva het søsknene til Demeter? | {
"text": [
"Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs"
],
"answer_start": [
718
]
} |
514_2223_2227 | Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader
Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)
Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.
På søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.
– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.
Johnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.
Vil bli møtt som helt
I Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.
Tim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.
Det er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.
Turbulente måneder
I Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.
Labour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.
Johnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.
Det ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere. | Hvordan er det ventet at Johnson blir mottatt under landsmøtet i det konservative partiet? | {
"text": [
"som en helt"
],
"answer_start": [
1212
]
} |
159_1222_1223 | Plymouth
Plymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall.
Plymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646.
Gjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967.
Folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.
| Hvem kontrollerte Plymouth under den engelske borgerkrigen? | {
"text": [
"parlamentarikerne"
],
"answer_start": [
763
]
} |
130_1023_1024 | Journey (videospill)
Journey er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.
I spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.
Handlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.
Musikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.
Spillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.
| Når kom PlayStation 4-versjonen av spillet Journey? | {
"text": [
"21. juli 2015"
],
"answer_start": [
1729
]
} |
199_1511_1512 | Helse Nord
Helse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder.
Formålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester.
Helse Nord er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter.
* Finnmarkssykehuset
* Universitetssykehuset Nord-Norge
* Nordlandssykehuset
* Helgelandssykehuset
* Sykehusapotek Nord
* Helse Nord IKT HF
De regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter.
Helse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene:
* helsefremmende og forebyggende arbeid
* helsemessig og sosial beredskap
* rehabilitering og habilitering
* somatisk (fysisk) helsetjeneste
* psykisk helsevern
* tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk
* laboratorie- og radiologiske tjenester
* syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste
* apotektjeneste på sykehus
Hovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:
* pasientbehandling
* utdanning av helsepersonell
* forskning
* opplæring av pasienter og pårørende
* utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling
Samarbeid
Helse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.
| Hvem er styreleder for Helse Nord RHF? | {
"text": [
"Renate Larsen"
],
"answer_start": [
270
]
} |
45_371_372 | Energikilde
Skjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010
Kilde: REN21 Renewables 2012 Global Status Report
Verdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu 1055 J.)
Kilde: International Energy Statistics
Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning.
Moderne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene.
Den konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.
| Hva er primære energikilder? | {
"text": [
"energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert"
],
"answer_start": [
534
]
} |
110_861_862 | Énskinnebane
En énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter:
* Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet.
* Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901).
I praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter.
Det er to hovedtyper fungerende énskinnebaner:
* Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen.
* Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.
| Når ble hengebanen i Wuppertal tatt i bruk? | {
"text": [
"1901"
],
"answer_start": [
531
]
} |
107_835_836 | Spiegelaffæren
Spiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi.
Mistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.
En rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.
Da Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.
I slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.
| Hvorfor mente Franz Strauss at et konvensjonelt Sovjetisk angrep på Tyskland skulle besvares med atomvåpen? | {
"text": [
"fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter"
],
"answer_start": [
606
]
} |
195_2696_1314 | Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil
Store områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.
Deler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.
Brannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.
TV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.
Demningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.
Redningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.
300 i arbeid
Vale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.
De aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.
Brumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.
Brasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.
Manglende regulering
Bolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.
Greenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.
Samarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB) | Hvor mange omkomne er henta ut så langt? | {
"text": [
"sju"
],
"answer_start": [
560
]
} |
41_346_347 | Trygve Gulbranssen
Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.
Han er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen.
Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl.
Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.
I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.
| Hvor var Gulbranssen medlem til sin død? | {
"text": [
"Mysen Rotaryklubb"
],
"answer_start": [
2221
]
} |
46_272_272 | Saturns måner
Cassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012
Saturns måner er en gruppe på minst 82 måner som går i bane rundt planeten Saturn. 53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover. Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.
24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.
38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.
| Hvor mange av Saturns måner regnes som "regulære"? | {
"text": [
"24"
],
"answer_start": [
874
]
} |
50_411_412 | Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.
Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.
| Hvordan fikk Stalin gjennomført industrialiseringen i Sovjetunionen? | {
"text": [
"med sin kommandoøkonomi og brutale metoder"
],
"answer_start": [
1012
]
} |
443_1752_1754 | Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020
Moss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.
Mens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.
Som Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).
LES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)
Dette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.
– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.
LES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)
Kan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen
RSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.
– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.
– Hvor lenge kan dere vente?
– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.
LES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)
– Mye som skal på plass
Ettre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:
– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.
– Hvordan oppfatter du det?
– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.
LES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+) | Hvordan jobber RSL for å overbevise flyselskaper om å satse på Moss lufthavn Rygge? | {
"text": [
"iherdig"
],
"answer_start": [
218
]
} |
100_781_782 | The Phantom of the Opera (2004)
The Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910).
I hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul.
Planene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring.
The Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.
| Hvor ble filmmusikalen the Phantom of the Opera vist for første gang? | {
"text": [
"i Storbritannia"
],
"answer_start": [
1384
]
} |
74_583_584 | Napoléon Bonaparte
Napoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.
Hans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste av det kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessig overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.
Napoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.
I 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.
| Hva var Napoleon utdannet som? | {
"text": [
"artillerioffiser"
],
"answer_start": [
1378
]
} |
510_2196_2199 | Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori
Skipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)
Stiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.
– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.
Bidrar med 15 millioner kroner
Tirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.
Med på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.
– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.
– I beste fall snakk om noen få prosent
Dag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.
Forfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.
– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land. | Når ble nettsidene til BioCosmos lansert? | {
"text": [
"Tirsdag"
],
"answer_start": [
729
]
} |
464_1892_1894 | Forsvarsdepartementet: Dyrere å reparere Helge Ingstad enn å kjøpe ny
Noen av de ytre skadene på KNM Helge Ingstad.
Av Fredrik Moen Gabrielsen
Det er hovedkonklusjonen fra Forsvarsmateriell i tilstandsrapporten som ble presentert for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) onsdag ettermiddag.
Kostnadene for å reparere fregatten vil ligge på mellom 12 til 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.
– Tapet av en fregatt er alvorlig for havnasjonen Norge. Nå vil jeg gå inn i rapporten og studere den grundig før regjeringen skal fatte en endelig beslutning om fremtiden til KNM Helge Ingstad. Dersom regjeringen kommer til at fregatten ikke skal repareres, vil Forsvarssjefen bli bedt om å gi et fagmilitært råd om hvordan den operative evnen kan erstattes, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
Reservedeler kan gjenbrukes
Blant de viktigste funnene i tilstandsrapporten er at en eventuell reparasjon vil ta i overkant av fem år – samme tid det vil ta å bygge et helt nytt fartøy.
Rapporten konkluderer også med at den tekniske, økonomiske og tidsmessige risikoen vil være lavere ved byggingen av en ny fregatt sammenlignet med en eventuell reparasjon.
I tillegg legges det vekt på at flere deler fra den totalskadde fregatten kan gjenbrukes etter gjennomgang og reparasjon, men at det ikke vil gi en vesentlig redaksjon i kostnader ved en reparasjon. Delene pekes på som mest aktuelle som reservedeler for de øvrige fregattene, og verdien til disse delene estimeres til et sted mellom 100 til 400 millioner kroner.
Kostbar redningsaksjon
Det kostet 4,3 milliarder kroner å anskaffe fregatten i sin tid. Så langt har bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.
Fregatten kolliderte med tankskipet Sola i november i fjor. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.
Fartøyet har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene. Fregatten vil bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet. | Hvordan kan noen av delene fra fregatten Helge Ingstad brukes? | {
"text": [
"som reservedeler for de øvrige fregattene"
],
"answer_start": [
1474
]
} |
114_619_626 | Tulipankrakket
Tulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien).
Hendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble.
Forskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som hyasinter, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.
| Hvorfor er det vanskelig å drive forskning på tulipankrakket? | {
"text": [
"på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet"
],
"answer_start": [
1659
]
} |
480_2003_2006 | Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo
Mest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX
Sveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen.
Fuglehvisking og dans
I sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren.
Til Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo.
Smalt og bredt
Björn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst.
– Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind.
Samisk kultur
I følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag.
– Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen.
Lest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur | Hvor lenge har Lind laget filmer basert på samisk mytologi? | {
"text": [
"de siste 15 årene"
],
"answer_start": [
1101
]
} |
512_2209_2212 | Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag
Hongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix)
Bloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina.
Lam har kalt inn til et møte senere i dag.
Forslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene.
Bensinbomber, store bål og gummikuler
Demonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager.
De siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler.
I forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen.
Urolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv.
Jubel i aksjemarkedet
Aksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag.
Selskaper som har lidd under de store protestene stiger markant.
Jernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent.
Flyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen. | Hvem ble pågrepet av politiet i Hong Kong forrige uke? | {
"text": [
"tre høytstående aktivister"
],
"answer_start": [
1536
]
} |
443_1749_1751 | Fortsatt ikke i mål med gjenåpning av Moss lufthavn Rygge i 2020
Moss lufthavn Rygge har vært stengt siden 2016. Nå forsøker nye eiere å gjenåpne flyplassen.
Mens de fleste av oss har nytt sommerferien, har RSL jobbet iherdig med å overbevise flyselskaper om at Moss lufthavn Rygge er et godt avreisested for ferielystne nordmenn neste sommer.
Som Dagsavisen Moss Dagblad tidligere har skrevet, trenger RSL å signere nok avtaler med flyselskaper til å kunne satse på en gjenåpning av flyplassen som ble nedlagt i 2016 (se faktaboks).
LES OGSÅ: Flyselskaper har sagt seg villige til å fly fra Moss lufthavn Rygge (DA+)
Dette har RSL sagt måtte gjøres i løpet av årets sommer. De er fortsatt ikke i mål.
– Det har tatt lengre tid enn vi så for oss. Vi har ikke kommet helt i havn med forhandlingene med flyselskapene ennå, men vi holder fremdeles på, sier Espen Ettre, styremedlem og talsperson for RSL.
LES OGSÅ: Rygge Airport forsøker å kapre Moss lufthavn Rygge (DA+)
Kan snart ikke fortsette å utsette avgjørelsen
RSL ga seg selv en frist ut juni. Så ut juli. Nå ser det ut til å strekke seg godt ut til august, før de kan ta en avgjørelse på om de skal åpne flyplassen neste år eller ei.
– Jeg tipper det vil ta et par uker til før vi kan konkludere noe, sier Ettre.
– Hvor lenge kan dere vente?
– Vi må i hvert fall ta en avgjørelse i løpet av august, svarer han.
LES OGSÅ: Ryanair vil ikke kommentere en eventuell Rygge-retur (DA+)
– Mye som skal på plass
Ettre har hele tiden uttalt at han har tro på at de skal klare det. Nå svarer han følgende på om han fortsatt er optimistisk:
– Det at det har gått mye tid kan oppfattes både positivt og negativt.
– Hvordan oppfatter du det?
– Det er mye som skal på plass. Så får vi se hvordan det går nå i sluttfasen, svarer han.
LES OGSÅ: Han har samlet over 40.000 forkjempere for Moss lufthavn Rygge (DA+) | Hvem er talsperson for RSL? | {
"text": [
"Espen Ettre"
],
"answer_start": [
854
]
} |
127_687_695 | Anthonyrullen
Den første illustrasjonen i den første av tre ruller fra Anthonyrullen. Avbildet er «Henry Grace à Dieu», det største fartøyet i den engelske marinen under Henrik VIII.
Anthonyrullen er en illustrert oversikt over fartøy i den engelske marinen. Informasjonen i rullen ble samlet og fremstilt i kong Henrik VIIIs regjeringstid, rundt 1540.
Flåtefortegnelsen er oppkalt etter opphavsmannen Anthony Anthony, en ledende byråkrat i Board of Ordnance. Opprinnelig besto oversikten av tre kalveskinnsruller med illustrasjoner av 58 marinefartøy og informasjon om størrelse, besetning, bevæpning og utstyr. Rullene ble fremlagt for Henrik VIII i 1546 og oppbevart i det kongelige biblioteket. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, som fikk dem oppdelt og samlet i ett bind. Boken oppbevares nå i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Den tredje rullen forble i den kongelige samlingen inntil Vilhelm IV ga den til datteren Mary Fox, som solgte den til British Museum i 1858. Denne rullen eies nå av British Library.
Anthonyrullen er den eneste fullstendig illustrerte inventarliste over fartøy i den engelske marinen i Tudortiden. Anthony Anthony var statsansatt og ingen profesjonell kunstner, og illustrasjonenes kunstnerlige verdi er blitt beskrevet som «mønsterkonformt, naivt håndverk», selv om tegningene også vitner om «en dyktig amatørs form- og fargesans». Listenes tekstinnhold har vist seg å være ganske korrekt, men de fleste fartøysillustrasjonene er forenklede og laget etter en mal. Detaljnivået for fartøyenes konstruksjon, bevæpning og spesielt rigging er derfor temmelig omtrentlig. Ikke desto mindre har avbildningen av fartøyenes seremonielle ornamenter gitt viktig sekundærinformasjon til studiene av Tudortidens heraldikk, flagg og utsmykking av skip.
For skip som er kjent fra Tudortiden, som «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», er opplysningene i Anthonyrullen de eneste kjente kildene fra skipenes samtid. «Mary Rose» forliste i 1545, og restene ble hevet i 1982. En sammenligning av informasjonen om fartøyet i rullen og de bevarte restene, har gitt ny innsikt i periodens marinehistorie.
| Hvor finner man Anthonyrullen i dag? | {
"text": [
"i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge"
],
"answer_start": [
812
]
} |
121_952_953 | Gibraltars historie
Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».
Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.
Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.
Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.
Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.
| Når invaderte maurerne Gibraltar? | {
"text": [
"i 711"
],
"answer_start": [
1239
]
} |
188_1441_1442 | Åsbygda
:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune
Åsbygda i Ringerike kommune.
Åsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.
Salem i Åsbygda.
Åsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.
Åsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.
Gjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.
Bygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.
| Hvor rømte mange av innbyggerne i Åsbygda under kampene under andre verdenskrig? | {
"text": [
"inn over Nordmarka"
],
"answer_start": [
2103
]
} |
466_1905_1907 | Fire partier vil styre Viken sammen
VIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV).
– Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder.
Partene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet.
– Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim.
LES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+)
Camilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle.
– SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold.
De fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG).
– Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug.
LES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap
Partene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag.
Sp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap.
Størst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng. | Hva slags politikk mener Anne Beathe Tvinnereim at de fire partiene skal skape for regionen? | {
"text": [
"en god, grønn og inkluderende politikk"
],
"answer_start": [
663
]
} |
160_2514_1130 | Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine
En kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.
Totalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.
Tall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.
Dermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.
– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.
Debatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?
– Tre doser er best
Det skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.
De som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.
– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Gis til alle nye skolekull
Vaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.
– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl. | Hvilken dato avsluttes tilbudet om gratis HPV-vaksine? | {
"text": [
"30. juni"
],
"answer_start": [
647
]
} |
97_753_754 | Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken.
De dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning.
Den utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike.
MSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919.
Valg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919.
Weimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern.
På høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.
| Hva står SPD for? | {
"text": [
"Sozialdemokratische Partei Deutschlands"
],
"answer_start": [
1738
]
} |
128_1007_1008 | Bjørn Krogstad
Bjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.
Krogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.
Jegeren drømmer (2017–2019)
Triptykon (2017)
Livsløp
Barnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».
Etter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.
| Hvor i Norge ligger Statens håndverks- og kunstindustriskole? | {
"text": [
"i Oslo"
],
"answer_start": [
1518
]
} |
638_3651_3505 | Kristine (22) ofret studiene for VM-drømmen. Torsdag ble hun vraket fra Norge-troppen.
FOTO: Roald, Berit / NTB scanpix Kristine Leine fikk ikke plass i den norske VM-troppen
22-åringens navn var ikke å se da landslagssjef Martin Sjögren presenterte den norske troppen til sommerens VM i Frankrike. Leine spilte senest landslagsfotball under Algarve Cup i mars.
«Jeg har ingen kommentar til dette nå. Veldig skuffet for å ikke bli tatt ut, men ønsker jentene veldig mye lykke til» skriver Leine i en tekstmelding til Aftenposten.
Sjögren forklarer at det var andre spillere som var nærmere enn Leine til å få VM-plass.
– Kristine var absolutt med i diskusjonene, men nå valgte vi å ta ut tre rene stoppere. Vi ville ha med et ekstra offensivt alternativ i troppen, sier svensken.
Forstår skuffelsen
– Hvordan tok hun beskjeden?
– Nei, Kristine har jeg ikke snakket med. Jeg har snakket med andre spillere som var enda nærmere å komme med i troppen til den posisjonen, sier landslagssjefen og legger til:
– Det er eliteidrett vi holder på med. Her blir man bedømt på det man presterer. Jeg har full forståelse for at man blir skuffet, og det må man være. Noe annet ville vært rart.
I august i fjor var det store medieoppslag om at Leine ikke kunne kombinere landslagsspill og sykepleierstudiene ved VID vitenskapelige høgskole. Røa-spilleren fikk beskjed om at utdanningen krevde 90 prosent tilstedeværelse.
Avbrøt studiene
Floken ble noen dager senere midlertidig løst. Dermed ble Leine likevel tilgjengelig til Norges to siste kamper i VM-kvalifiseringen. Fotballjentene vant begge og vant sin gruppe foran europamester Nederland.
I november ble det kjent at Leine hadde avbrutt planene om å bli sykepleier. Hun medgikk at det ble gjort med «et tungt hjerte». Hun ville i stedet finne en annen utdanning som lot seg kombinere med fotballen.
Men til slutt ble VM-drømmen knust. I alle fall i denne omgang. | Når spilte Kristine Leine sist på landslaget? | {
"text": [
"under Algarve Cup i mars"
],
"answer_start": [
336
]
} |
31_267_268 | Regjeringskvartalet
Kart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.
Regjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca. m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.
Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.
Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.
Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.
Flere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.
| Når stod Høyblokken i Regjeringskvartelet klar? | {
"text": [
"i 1958"
],
"answer_start": [
1022
]
} |
688_3924_3778 | Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester
KJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat
I en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to.
– Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen.
Hun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar.
– Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt.
les også
Erik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten
Noen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen.
– Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter.
Eriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne.
– Han er veldig støttende, sier hun.
les også
«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken
Sæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne.
– Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han.
Begge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis». | Hvordan avslørte Sæter og Eriksen at de er sammen? | {
"text": [
"I en YouTube-video"
],
"answer_start": [
163
]
} |
51_424_425 | Storfyrstedømmet Finland
Storfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.
Perioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.
I den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.
Fra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.
| Hva fikk Finland beholde under personalunionen? | {
"text": [
"den gustavianske forfatningen"
],
"answer_start": [
681
]
} |
188_1439_1440 | Åsbygda
:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune
Åsbygda i Ringerike kommune.
Åsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.
Salem i Åsbygda.
Åsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.
Åsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.
Gjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.
Bygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.
| Når ble Åsbygda skole nedlagt? | {
"text": [
"i juni 2007"
],
"answer_start": [
774
]
} |
263_2980_1599 | Kastbrekka feil sted for nye boliger
I dette området på Kastbrekka ved Utleira er det planlagt et nytt boligområde. Nå blir planene antakelig stoppet. Foto: Leikny Havik Skjærseth
Det har i lang tid vært innlysende at dette området, sju kilometer fra sentrum og et godt stykke unna annen bebyggelse, ikke bør bli et nytt boligstrøk.
Likevel vedtok et flertall av trondheimspolitikerne i 2012 at Kastbrekka var et av områdene som i framtida kunne bygges ut med boliger. Når de nå snur, er det i siste liten, siden utbyggingsplanene allerede har kommet langt. Saken er foreløpig utsatt, men alt tyder på at Ap’s nye holdning betyr et endelig nei til boliger på Kastbrekka.
Tomtene ligger tett inntil større jordbruksarealer på Utleira. Utbyggingsområdet bryter med den røde streken mot marka og kan forstyrre dyreliv. Hvis folk bosetter seg her, vil de få lang vei til nærmeste buss. Boligbygging vil føre til mer biltrafikk, stikk i strid med alle retningslinjer for hvordan byen skal utvikle seg. Trondheim vokser raskt, og når vi skal unngå økt biltrafikk, må nye innbyggere bo sentralt, slik at de kan gå, sykle eller ta bussen til jobb.
Ap pekte på alle disse forholdene da de i bygningsrådet denne uka foreslo å si nei til planene. De samme innvendingene var like gyldige også i 2012, da Ap og andre partier skrev opp Kastbrekka som ett av flere mulige områder for boliger.
Vi setter pris på at Ap har snudd, men det skaper problemer for utbyggeren. Snuoperasjonen skaper også usikkerhet rundt andre områder som er satt av til boligbygging.
Rådmannen fikk før jul i oppdrag å finne ut hvordan politikerne kan styre i hvilken rekkefølge nye boligområder skal bygges ut. Det er også nødvendig at politikerne tar en ny gjennomgang av de områdene som allerede er satt av til boliger. På politikerspråket er dette det samme som å rullere kommuneplanens arealdel (KPA).
Det har i mange år vært viktig at boligveksten skjer i sentrale strøk i Trondheim, og det blir stadig viktigere. Politikerne sier stadig at byen skal vokse innenfra. Nå må de sørge for at det skjer. | Hvor er det viktig at Trondheims boligvekst skjer? | {
"text": [
"i sentrale strøk"
],
"answer_start": [
1921
]
} |
582_2649_2657 | RBK-stjernen har vært i 11 klubber: Her er hans vanvittige Bulgaria-historie
Bjørn Maars Johnsen er ukas gjest Rasmus&Saga er ute med ny podcast.
En stor RBK-spiss. En mindre tidligere grøtspiss. Og en som står på tå. Fin-fin bukett i denne ukes podcast.
Han har spilt i 11 klubber i seks ulike nasjoner, Bjørn Maars Johnsen - om man da ikke regner inn årene som knøttespiller i USA.
Han snakker fire språk godt, og kommer til Rosenborg etter å ha gått en vei mot toppfotballen svært få andre har gjort før ham.
Når 28-åringen gjester Rasmus&Saga, snakker vi selvsagt om Rosenborg.
Men denne ukes podcast er like mye en fortelling om en unggutt som bodde i USA med norsk far og amerikanske mor, og som dro til Norge som 16-åring for å prøve fotball-lykken.
Bulgaria og Skottland
Det aller siste kapitlet i den historien handler så langt om to mål mot Lillestrøm og meget sterk tro på seier også i Østerrike på torsdag.
Men på veien får vi et innblikk i hvordan spissen har tenkt foran hvert av sine klubbvalg, hvordan han opptrer i garderoben - og også noen helt vanvittige historier fra livet i fotball-Europa.
Blant annet snakker vi om tiden hans i Bulgaria, hvor Maars Johnsen spilte for Litex. Der opplevde han mildt sagt et par bisarre ting. Og forholdet til manageren i skotske Hearts... Dette vies god tid i podcasten.
Christine Schefte
Lærte av legende
Samtidig sitter Maars Johnsen på aller flest positive minner. Det var på spansk nivå tre han forsto at han kunne bli toppspiller - blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil. Og han lærte mye av en bulgarsk landslagslegende i tiden før han havnet i Skottland.
Mot slutten av podkasten forteller Maars Johnsen også om bokplanene sine. Men han letter altså bra på sløret rundt sine tanker om fotball og hva han har opplevd i den timeslange sendinga.
Slik lytter du
Rasmus & Saga hører du ved å klikke på bildet øverst i saken, eller akkurat her.
Du kan også høre Rasmus&Saga i Spotify, Itunes eller Acast. | Hvordan forstod Bjørn Johnsen at han kunne bli en toppspiller? | {
"text": [
"blant annet ved hjelp av en tidligere mesterligaprofil"
],
"answer_start": [
1492
]
} |
568_2561_2569 | Avlyser og forhandler
AVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen
De siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg.
Venstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer.
Statsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre.
Avlyser Trondheim
Fredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter.
Adresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag.
Etter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå.
Venstres krav
At partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet.
Til tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene.
Torsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse.
Onsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet.
I statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe:
70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent.
Følg vår nye serie: Trøndelag stemmer
LES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER | Hva handlet krisemøtet i statsministerboligen på onsdag om? | {
"text": [
"om bompengestriden"
],
"answer_start": [
1672
]
} |
5_28_29 | Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.
Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien.
Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.
Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene.
Talløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.
| Hvorfor kalles noen objekter i solsystemet dvergplaneter? | {
"text": [
"de er store nok til å ha blitt runde"
],
"answer_start": [
1580
]
} |
167_1281_1282 | Pyramide (byggverk)
Pyramider og pyramidelignende bygninger av sammenlignbare størrelser, sett i tilnærmet profil
Pyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis) er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss. Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet, eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide, med en kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater. Se egen artikkel Pyramide.
En pyramides utformgivning, hvor de fleste har tyngden nærmest bakken, og med pyramidion på toppen, hvilket betyr at med mindre materiale høyere oppe på pyramiden vil den bli presset ned ovenfra. Denne fordelingen av vekten gjorde det mulig for tidlige sivilisasjoner til bygge stabile monumentale bygninger.
Pyramider har blitt bygget av ulike sivilisasjoner i mange deler av verden. For tusenvis av år har de største bygningsanleggene på Jorden vært pyramider — først den røde pyramide på gravfeltet i Dahshur, og deretter den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået, begge deler i Egypt. Den siste er den eneste av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt eksisterer. Khufus pyramiden er hovedsakelig bygd av kalkstein (med store røde granittblokker i del av de indre kamrene), og er betraktet som et arkitektonisk mesterverk. Det inneholder rundt 1 300 000 steinblokker som veier fra 2,5 tonn til 15 tonn, og er bygd på et kvadratisk fundament hvor dens fire sider måler rundt 230 meter hver og dekker rundt 13 acre eller ca 52 900 kvadratmeter. Dens fire sider har en vinkel på 52 grader. Den opprinnelige høyden på pyramiden var 146,5 meter, men i dag er den kun 137 meter høy. Tapet på 9 meter har sin årsak at hvit kalkstein av fin kvalitet fra Tura som ble benyttet for å dekke pyramiden, ble stjålet og benyttet til langt mer ubetydelige byggverk i Kairo, rundt 20 km unna Gizaplatået. Den er likevel den høyeste pyramiden. Den største pyramiden i rent volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla.
| Hvor ligger den røde pyramide? | {
"text": [
"på gravfeltet i Dahshur"
],
"answer_start": [
1155
]
} |
Subsets and Splits