id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_28fa5e9d5621932c42208efd8dcb0b8d0fb8cda7_50 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.751 | DATAGRUNNLAG Opplysningene som danner grunnlag for verdi- og konsekvensvurderingen er blant annet basert på befaringer av Torbjørg Bjelland og Linn Eilertsen den 19. oktober 2015, med fokus på kartlegging av lav og moser tilknyttet elvene. Det ble gått i/langs elvestrekningene og i aktuelle traseer for rørgate. I noen få partier var det svært bratt og vanskelig å komme ned til selve elvestrengen. Sporlogger er vist i . Det er videre funnet informasjon fra diverse litteratur, nasjonale databaser og nettbaserte karttjenester og ved muntlig og skriftlig kontakt med forvaltning og lokale aktører. En liste over litteratur, databaser og informanter finnes under referanser bak i rapporten. Det er også vurdert hvor gode grunnlagsdataene er, noe som gir et mål på usikkerheten i vurderingene. For denne konsekvensutredningen vurderes kunnskapsgrunnlaget som godttil middels(3-2) (). Vurdering av kvalitet på grunnlagsdata (etter Brodtkorb & Selboe 2007). 0 Ingen data 1 Mangelfullt datagrunnlag 2 Middels datagrunnlag 3 Godt datagrunnlag METODE FOR VERDISETTING OG KONSEKVENSVURDERING Denne konsekvensutredningen er bygd opp etter en standardisert tre-trinns prosedyre beskrevet i Statens Vegvesen sin Håndbok V-172 om konsekvensanalyser (Vegdirektoratet 2014). Fremgangsmåten er utviklet for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og mer sammenlignbare. Her beskrives og vurderes områdets karaktertrekk og verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtema. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under): |
maalfrid_ff73b64a2b61e0540292522df66b44d50629a34a_0 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.498 | mark Sei 1A og 1B. Utvalde tal for fylker og 1994 (K) Barnevern, 1994 (K) Skattestatistikk. Gjennomsnittstal for personlege skattytarar, 1994 (K) Personar registrerte heilt arbeidsledige og personar på arbeidsmarknadstiltak, 3. kvartal 1995 (K) Jordbruksareal og husdyr, 31. juli 1995 (K) Villreinjakta, 1995 (K) Skatterekneskap. Innbetalt og fordelt skatt, 1995 (K) |
maalfrid_496981dfd6fcd8eb76472d5694a0704a07d28d7b_0 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.899 | Optimal kvalitet på hermetisk makrell Aas, G.H., Barnung, T., Kjerstad, M & Larssen, W. MA 13/17. 54632 Optimal kvalitet på hermetisk makrell Sandanger AS, Gjerdsvika/ Møre og Romsdal Fylke Tilsegn 095/210, Lisbeth Nervik 0804-54380 Åpen Makrell, fryselagring, kvalitet, oksidasjon, hermetisering, sensorisk kvalitet Forskningssjef Agnes C. Gundersen 18.09.13 Sandanger AS produserer hermetiske produkter fra makrell, hovedsakelig basert på fryst råstoff. Prosjektets mål har vært å kartlegge om bedriften kunne oppnå bedre produktkvalitet og økt lønnsomhet ved å benytte ferskt råstoff. En fangst av makrell ble fulgt som fersk og fryselagret i inntil et år. Kvalitet på råstoff og ferdig hermetisert produkt ble vurdert. Fryselagring ga en økning i frie fettsyrer (FFA) over tid med lavest innhold i fersk filet. Ferdigvaren har litt høyere nivå enn råstoffet. Peroksidtallet (PV) steg frem mot 6 måneders lagring før det gikk ned igjen, og var lavere for hermetisert produkt. Sensorisk analyse viste noe forringet kvalitet etter lang fryselagring, men forskjellene var ikke store. Råstoffvurderingen viser at råstoff og ferdig produkt har god kvalitet uavhengig av fryselagringstid, selv etter 12 måneders fryselagring. Det ble ikke funnet sensoriske forskjeller mellom ferske fileter og fileter som hadde vært lagret kort tid på fryselager. Resultatene tyder ikke på at det er en kvalitetsgevinst i å benytte ferskt råstoff, selv om en sparer kostnader til innfrysing og lagring. Resultatene dokumenterer kvalitet i prosedyrene bedriften bruker i dag – der den benytter ferskt råstoff i sesong og fryst resten av året. |
Subsets and Splits