id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_86f213e090681214eeb3cd9b7bf16d9d8acea7ae_22 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.416 | Tabell 17. Bruttovinning, driftsutgifter og nettovinning ved meieria. I alt i kroner og i ore pr. kg. Kondenseringsfabrikkane ikkje med. Tabell 18. Mjolkemengd, brutto- og nettovinning og driftsutgifter ved meieria i relative tal nár 1938 = 100. Kondenseringsfabrikkar ikkje med. |
altaposten_null_null_20171009_49_165_1_MODSMD_ARTICLE186 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.291 | 06.00 World's Funniest Videos Top 10 Countdown (r) 06.50 Ulla red: Den neste salgssuksessen (r) 07.40 Baby Daddy (r) 08.30 Sinnasnekker'n (r) 09.20 Wor!d's Funniest Videos Top 10 Count down (r) 10.10 Ullared: Den neste salgssuksessen (r) 11.00 Camping på Oland (r) 11.55 Alt til salgs (r) 12.55 Sinnasnekker'n (r) 14.00 The Big Bang Theory (r) 15.20 Friends (r) 16.45 Two and a Half Men (r) |
maalfrid_31d4b66abf0d540763b6ec39614414177f6c5773_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.885 | Costs and benefits of active monitoring Costs Monitoring costs Scarcity rents to monitors Monitor illiquidity Benefits Learning by lending Externalities to non-monitoring investors Control (chapter 10) |
maalfrid_f7ad58b81d38bba7a31cc82fbf9ca8edcac57d72_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.511 | Til styremøtet 11. juni 2009.06. |
maalfrid_3154c98cfe119cef7ecdf00722b415ab29af6fbf_268 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | fi | 0.329 | vuđđosiin rittuin 1200-logu rájes. Sihkkarastin dihte riddoássiid valljivuđđosa ja seammás oadjudit gáibádusas Finnmárkku bajithearrávuhtii ja áhpái olggobealde, geahččališgođii gonagasváldi árrat muddejeaddji duohtademiiguin. Rahčamuš doallat eaŋgals ja nederlándda fatnasiid eret rittus 1500-logus dagahii šiehtadusa Eŋglánddain 1583:s. (Geahča Arup: Danmarks historie, Bind B 1512-1624, s. 634-635.) Maŋŋil bargagohte ruoššaid vuostá. Ámtamánni Rasmuss Kjeldsen čuoččuhii ee. ruošša guolásteaddjiid ektui ahte "Sajit ja Rávnnjit" gos guolástedje, gulle Gonagassii. Fertejedje ohcat lobi guolástit ja máksit "govttolaš divada". Guovvamánu 10. b. 1747 geaskku mielde eai galgan dasto sin bivdosat boahtit lagabui gátti go 1 miilla. Dalle bargagohtege muddet "Davvinorgalaččaid", namalassii guolásteaddjiid geat bohte Finnmárkui bivdit guoli, eanaš Nordlánddas ja Romssas. Dáid ektui mearriduvvui čuo?ománu 25. b. 1702 gávpemearrádusas ahte go "ohcet Guolástit Finnmárkkus, galgá hiegis leat gielddus beassat Ássat Riikka Guollebivdohápmaniin, go Riikii guolástit, ja guhkin eret Nuortan Várggáha". Dan sadjái galge "mannat Sulluide, gos Olbmot eai ássan". Vaikko dán ulbmil vuostažettiin lei oadjudit gávpemonopola beroštumiid, ii eahpiduvvo olus ulbmiláigumuš vel leat seailluhit ja nannet báikkálaš vuotnaássiid ássan- ja ealáhusvuođu. Eiseválddit geahččaledje nappo oadjudit finnmárkoássiid vuosttasvuoigatvuođa guollevaljiide. (Geahča lagat Tønnesens. 93 čuo. ja Trygve Solhaug: De norske fiskeriers historie I s.275-276. (Gaskavuođas máinnašuvvoge 4.6.čuo. Steinar Pedersen:a čielggadeamis Sámi vuoigatvuođalávdegoddái Finnmárkku eatnamiid ja čáziid geavaheames 1. máilbmesoađi rádjai.) Dát nuppástuhttui čakčamánu 13. b. 1830 Finnmárkku guolástanlágas. Lága § 39 ahte "Davvinorgalaččat ja eará sisriikkalaččat" sáhtte guolástit lága njuolggadusaid mielde "seamma go Riikka iežas ássit» (Geahča Tønnesen s. 94 ja Steinar Pedersen op. cit. 7.10. čuo.) hástalii olu guolásteaddjiid máddin deike, ja dagahii ee. šakšabivdu sakka lassánii. (Geahča Solhaug op.cit. s. 276-277.) Dehálaš mihttomearri dálá bivdomuddemiin lea suodjalit guollevaljiid, geahča omd. geassemánu 3. b. 1983 lága nr. 40 § 4:s mearraguollebivddu birra jna. |
altaposten_null_null_20180404_50_38_1_MODSMD_ARTICLE12 | newspaper_ocr | 2,018 | no | 0.767 | Tor Håkon bladde opp 11,9 millioner for næ ringseiendom. I oversikten over eiendomsover dragelser (se side 16) for mars fremgår det at Tor Håkon Solheim via sitt selskap Thunder Holding AS har lagt ut 11.935.390 kroner for en eiendom på Thomasbakken. Selger er Ivar Leinan. Konkret er det snakk om den sørlige delen av næringsområdet på Thomasbakken, sør for det som i sin tid var tiltenkt å bh prosjektet «Bilbyen». Hemmelighetsfull Til Altaposten er kjøper Solheim svært Rte snakkesalig: - Foreløpig er det ikke noe å for telle, dere må nok vente htt ennå. - Ingen konkrete planer? - Du må vente og se, sier Solheim. - Det er ikke hemmehg, annet enn at jeg ikke helt har bestemt meg for hva som skal skje her. Det blir noe møtevirksomhet med kommunen framover, så får vi bare se hva det blir til. - Aktørene bak «Bilbyen» har tidligere luftet tanken om å prøve å få omgjort arealet deres til bo ligformål. Er det noe du også vil prøve på? - Området er ikke regulert til bo lig, men avsatt til næring. Jeg vet ikke mer enn det, sier Solheim. Til Altaposten sier han at han me ner 11,9 millioner er en «helt grei sum» for det 52 dekar store områ det. |
maalfrid_daf09dbf6981cf0b4f789b5d47ef748e99e55249_0 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.482 | Jeg 41' 1 NQ1- (domstol) forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer — og at jeg vil handle og dømme således som jeg efter loven og for min samvittighet kan forsvare, og verken av hat eller vennskap, verken for gunst eller 004' dato OMSTOL 10 AW, Saksnr. aoilot Enhet/sf,~an. OPE- 1 Arkiv (2.021 S'AiNNFT Kepi! |
maalfrid_5b4d8f826c576ebd880e210119c9f2f77a77794a_17 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.882 | Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. : Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. : Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. : En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. : Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. |
maalfrid_f5968cf83a0870e39d7d4033ae34501392ba1875_3 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.582 | Side II. Indtægter og utgifter 9 III. Oversigt over trafik, indtægter og utgifter ved by- #og landstationer i hvert enkelt amt . . . 16 IV. Linjerne . . 18 V. Stationerne ..... 24 VI. Beskadigelser paa linjenettet . . 32 VII. Ekspeditionsfeil og uavleverte telegrammer 32 VIII. Personalet 83 IX. Arbeidsmoangden i Telegraf styrelsen 35 X. Tillægspensionsfondet 36 XI. Pages I. Mouvement des correspondances 6 II Recettes et dépenses 9 III. Résumé de la correspondance, des recettes et des dépenses des bureaux de chaque département IV. Lignes 18 V. Bureaux 24 VI. Dérangement et eudommagement des lignes 32 VII. Nombre des erreurs de transmission et des télégrammes nonremis 32 VIII Personnel 33 IX. Travail de l'Administration centrale 35 X. Caisse des pensions supplémentaires 86 XT. Résumé de la statistique des compagnies privées pour l'année 1910. 36 Tabel I. Korrespondansen fremstillet maanedsvis II. Oversigt over den utenrikske og transiterende telegrafkorrespondanse, ordnet efter den benyttede vei III. Oversigt over telegrafkorrespondansen med utlandet IV. Den utenrikske telefonkorrespondanse, ordnet efter den benyttede vei V. Oversigt over telefonkorrespondansen med utlandet VI. Oversigt over den samlede korrespondanse VII. Korrespondansen ved de storre stationer "VIII. Oversigt over indtægter ved de storre stationer Tabl. I. État de la correspondance par mois 40 40 II. Aperçu de la correspondance télé- graphique étrangère et de transit 42établi d'après la voie employée . . 42 III. Aperçu de la correspondance télé- 44graphique échangée avec l'étranger 44 IV. La correspondance téléphonique internationale, établie d'après la 48voie employée 48 V. Aperçu de la correspondance télé- 49phonique échangée avec l'étranger 49 Aperçu général de la correspondance 50 50 " VII. Etat de la correspondance des 52bureaux les plus importants . . . 52 " VIII. Aperçu des recettes des bureaux 70les plus importants . ..... . |
wikipedia_download_nbo_Tshuapa (elv)_438061 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.779 | '''Tshuapa''' er en venstre sideelv til Kongo i Den demokratiske republikken Kongo. Tshuapa skifter navn til '''Busira''' i midtre løp og '''Ruki''' i nedre løp, men i denne artikkelen blir hele elvestrekningen omtalt under navnet Tshuapa. Tshuapas kilde ligger i naturreservatet Sankuru sentralt i landet. Etter et meandrerende nordvestlig og siden vestlig løp flyter Tshuapa sammen med sideelva Lomela like vest for byen Boende. Her skifter den navn til Busira, og beholder dette navnet til den møter sideelva Momboyo. Etter Momboyo kalles elva Ruki den siste korte strekningen før den flyter sammen med Kongo ved byen Mbandaka. |
maalfrid_3194975c4a47f9228ea3529e916db1ed92654eb7_14 | maalfrid_ptil | 2,021 | en | 0.483 | Følgende dokumenter er brukt i forbindelse med tilsynet: SUT søknad for Mærsk Intrepid Informasjon gitt i møte med Ptil, 18.2.2014 med tilhørende presentasjon gitt av Maersk Drilling Celerant Consulting, Executive Summery & Final Report- Combined Manning & Maintenance Study, Version No: 2 DnV Certificate NO: F-20331, FRP Grating DnV Certificate NO: F-20414, FRP Grating Maersk Drilling, Maersk FPSO`s, Warehouse, Process Instruction 001/APR 2009 Keppel Fels, Equipment Preservation Process, Rev 1 Maersk Drilling, Procedure for preservation, MODU- Process Instruction, 001/Oct 2013 Maintenance status, presentasjon gitt i møte 18.2.2014 Maersk Drilling presentasjon: PSA - 18 Feb 2014, Verification & Audit Material Handling Philosophy, DSME doc. 3305DA106M002, rev. Date 17.2.2014 Material Handling Report, MC-09, rev. 5 Lifting gear survey, 003/dec.2013 Maersk Drilling, Material handling identification Test memo, trolley beams and padeyes, INP-14-0011-001-363, rev 7 DNV EC Type-examination Cert. no 2992-2013-CE-NOR DNV Design Verification Report, DVR-D31656-J-2820, rev.0 DNV Design Verification Report, DVR-D31656-J-4534, rev.0 Pedestal cranes, commissioning test Westcon, sjekk liste for sertifisering Tegning: General arrangement side view, INP-02-1005-001-101, rev.2 Tegning: General arrangement main deck, INP-02-1001-001-101, rev.2 Tegning: General arrangement top view, INP-02-1006-001-101, rev.2 Tegning: General arrangement cantilever layout side view PS & SB, INP-02-1007-001- 101, rev.3 Tegning: General arrangement cantilever layout loser & intermediate deck, INP-02-1008- 001-101, rev.2 Tegning: General arrangement cantilever layout drillfloor area, INP-02-1009-001-101, rev.2 Tegning: General arrangement cantilever layout F-deck, roof & heli-deck, INP-02-0019- 001-105, rev.2. |
maalfrid_bd6fc196a705fdb91f7a2d06d8f34454fc732d10_36 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | en | 0.97 | Axel Kuehn and Bernt Nielsen have been asked in early 2014 by Jernbaneverket to accompany the KVU Oslo-Navet as independent experts. has started working in the public transport sector in 1986 – first as a civil servant for the Karlsruhe public transport operating companies VBK/AVG, later for AVG's consultancy subsidiary and since 2002 as an independent consultant. As such he has extensive experience with international state-of-the-art public transport solutions and especially with urban and regional rail projects including tramways, light rail, TramTrain, TrainTram and regional railways. He has a comprehensive overview of the international market and its technologies and trends. Since the mid 1990s he has been involved with international projects. As a part of his international activities the consultant has been since 1995 more or less continuously involved in Norwegian projects (Stavanger, Bergen, Oslo) and is therefore familiar with the "local conditions and requirements". From 2003-2005 he played a comparable expert role in the INTERREG NorthSea project HITRANS which involved various international partners (eg Rogaland Fylkeskommune, Oslo Sporveier, Jernbaneverket). Peer review activities are also part of the consultant's activities in Denmark (Aarhus, Odense). The consultant is knowledgeable enough in the Norwegian language to read Norwegian reports and texts, respectively to understand basic discussions on transport related issues. worked as PT consultant since 1975 with clients among many PT authorities and operators in Sweden and Norway. During eight years – 1999-2007 – he had the role of director of PT in the city of Gothenburg. From 2007 he returned to the consultancy field – with mostly the same type of clients as before the Gothenburg period. For 2½ years he had a part time commission at UITP, Brussels, as representative for Swedish PT Association. In Norway he has been involved in PT commissions in several counties, in Trondheim and Bergen and to a great extent in Oslo region. 1980 – 84 he was project leader for "Oslo Linjenettanalyse". After that he has been involved in several larger or smaller tasks in Oslo – especially for tram and metro purposes. |
maalfrid_d58ccde91f26b4d3fb257e72166a28bc8d4b39f4_2 | maalfrid_legemiddelverket | 2,021 | no | 0.761 | Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for lixisenatid (Lyxumia) etter forskrift av 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 2. Medisinsk godkjent indikasjon: Lyxumia er indisert til behandling av voksne med type 2-diabetes mellitus, for å oppnå glykemisk kontroll i kombinasjon med orale glukosesenkende legemidler og/eller basalinsulin, når disse, sammen med diett og mosjon, ikke gir adekvat glykemisk kontroll. Bakgrunn: Lixisenatid er en inkretinanalog, en syntetisk analog av det naturlig forekommende hormonet glukagonlignende peptid-1 (GLP-1). I likhet med GLP-1 stimulerer lixisenatid utskillelse av insulin og reduserer utskillelse av glukagon som respons på høye blodsukkerverdier. GLP-1 forsinker også tømming av magesekken, øker metthetsfølelse og reduserer appetitten. Søker har levert inn en refusjonssøknad som omfatter lixisenatid i kombinasjon med orale glukosesenkende legemidler og bruk av lixisenatid i kombinasjon med basalinsulin. Legemiddelverket har valgt å vurdere den innsendte søknaden i to omganger og fatter derfor to vedtak. Denne refusjonsrapporten gjelder bruk av lixisenatid i kombinasjon med basalinsulin. For å belyse lixisenatids kostnadseffektivitet til bruk i kombinasjon med basalinsulin har søker levert to cost utility analyser. Den ene analysen undersøker kostnadseffektiviteten av å legge til lixisenatid til en behandling med basal insulin, hvor komparator er basalinsulin alene (Analyse 1). Den andre analysen belyser lixisenatids kostnadseffektivitet i kombinasjon med basalinsulin sammenlignet med en behandling med basal/bolus-insulin (Analyse 2). Modelleringer i CORE gir en ICER på 186 820 for Analyse 1 (mot placebo) og et dominant resultat for Analyse 2 (mot hurtigvirkende insulin). Sammenlignet med placebo har lixisenatide bedre effekt på HbA1c og vekt, mens det må påberegnes noen flere hypoglykemier. Sammenlignet med basal/bolus vil lixisenatid være fordelaktig på vekt og hypoglykemier, mens man med basal/bolus ser ut til å få en bedre blodsukkersenkende effekt målt i HbA1c. Konklusjon: Legemiddelverket mener det er sannsynlighetsovervekt for at behandling med lixisenatid (Lyxumia) oppfyller kriterier for forhåndsgodkjent refusjon for pasienter som allerede bruker basalinsulin. |
wikipedia_download_nbo_Hustad kirke (Inderøy)_97897 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.724 | '''Hustad kirke''' er en langkirke i stein fra 1150 i Inderøy kommune i Trøndelag. Både denne kirken og Sakshaug gamle kirke i samme kommune eies av Fortidsminneforeningen, og de er ikke menighetskirker. Heggstad kirke fra 1887 overtok som menighetskirke. Kirka har 150 plasser. ''Odinsteinen'' som står i sakristiet, ble funnet på kirkegården i 1961. Steinen har et innhugget kors og et mannsansikt som tolkes som Odin. Steinen kan være fra 900-1100-tallet, og tolkes som et uttrykk for brytningstiden mellom den gamle og den nye religionen. Et gullbrodert klede fra middelalderen som har tilhørt kirka og var oppbevart der fram til 1974, kan ha vært brukt til nattverd, eller omtales også som et relikvieklede. * Jan Brendalsmo. ''Kirkebygg og kirkebyggere, byggherrer i Trøndelag ca. 1000-1600''. Unipub, 2006. ISBN 82-7477-226-1. Bearbeidet utgave av doktoravhandling fra 2001. * Audun Dybdahl. «Naturvitenskapelige dateringer av steinkirker i Trøndelag». I: '' Spor, nytt fra fortiden'' * Øystein Ekroll. «Hustad kyrkje». I: '' En Reise gjennom norsk byggekunst, Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år''. Utgitt av Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen, 1994. * Øystein Ekroll. «Hustad kirke». I: '' Kirker i Norge. Bind 1. Middelalder i stein''. ARFO, 2000. * Erling Gjone. «Hustad kirke i Inderøy». I: '' Fortidsminneforeningens årbok'' * Asbjørn Klepp. «Hustad kirke, en av våre minste og mest særpregede steinkirker». I: ''Adresseavisen'', 16. desember 1965. * Gudmund Leren. «Hustad kyrkje». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag'', 1963/64; * Sæbjørg Walaker Nordeide. «Fra Odin til Kvitekrist». I: '' Spor, nytt fra fortiden'', nr 1, 2005 . |
maalfrid_fc6f851aeecd96e51276668321ccf002831c077f_98 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.486 | Efter sin mekaniske sammensetning må jordarten betegnes som med lite finmateriale, idet plogbunnlaget kun inneholder 5,9 pct. leirpartikler (grovleir og finleir) og undergrunns jorden kun 2,5 pct. Matjorden er derimot noget rikere på finmateriale, da den inneholder pct. grovleir og finleir. Utelukket er det ikke at dette kan være en morenejord med sandlag, som i nogen grad er terrassert av bølgene. |
maalfrid_cf1abc5ab176559a8e1cc4020d9c5db7f2eea878_10 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.999 | Film 9: Hvordan kan hva er viktig for deg skjema brukes slik at bruker blir motivert for å nå sine mål? Hva ble viktige oppdagelser for deg og brukeren? |
firdafolkeblad_null_null_19610814_56_63_1_MODSMD_ARTICLE33 | newspaper_ocr | 1,961 | nn | 0.592 | Husbanken bør ta topplån. Venstre har gong på gong gått inn for storre summar til bustad lån gjennom Bustadbanken Øog for a fa ein del av Husbanken sine ut lån lagde om til topplan. Det siste ville gjera det mogeleg a låna ut pengar til fleire Øog det ville då au tomatisk fora til ein auke i bu l stadbygginga. I dag er det net topp vansken med å reisa eigen kapitalen som seinkar bygginga. Det er mest uråd a få topplån i bankane utan at ein anten er vel ståande pa forehand eller har eit godt firma eller gode vener til a , skriva pa- for lan. Kunne ein derimot fa fyrsteprioritets-lån i banken Øog Husbanken tok topp lanet, ville det verte bade billeg are Øog ei meir effektiv hjelp for dei mange som vantar hus. ♦ Sunnfjord meieri — Framh. frå 1. sida taksstasjonen vert flytt dit. Der etter skal den gamle mottakssta sjonen pussast opp for flaske mjolkanlegget vert montert der. Heile overflyttinga Øog monter inga skal gjerast utan at det vert avbrot i mottak eller produksjon. Og dette vil sjolvsagt krevja eit hardt arbeid av personalet. Det som folk kanskje er mest interessert i. er sporsmalet om korleis det gar med flaskemjolk anlegget. Vi har fatt alt som ska] til. fortel Grude. men det er enno vanskeleg a seia kva tid vi kan gå over til levering av mjolk på flasker, for dette anlegget vert det siste som kjem pa plass. Dessutan ma vi til med ekstra kjoleplass for mjolkeflaskene i utsalet for a få tjod kvalitet. Meieristyraren er el les inne pa ein tanke om nyord ning i utsalet, men lorebels er det ikkje noko avgjort. |
maalfrid_d71732e0337ce909970c4de1211acbd4cba6ebb0_22 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.667 | Side av Vermedalen. Skilt blir bestilt frå Grafika AS, som har rammeavtale med miljødirektoratet. Post 21 - Drift av nasjonalpark- og verneområdestyrer: Søknaden gjeld både driftsmidlar for nasjonalparkstyret og midlar til evt. planarbeid og større kartleggingar. I Reinheimen er det forvaltar tilsett hos Fylkesmannen i Innlandet som har ansvaret for økonomioppfølging, og for å søke driftsmidlar gjennom ESS. Drift nasjonalparkstyret: Det vert budsjettert med minst 4 fysiske møte i nasjonalparkstyret for Reinheimen, der minimun eitt møte vert lagt opp med overnatting / synfaringar. I tillegg vert det budsjettert med AU-møte som tidlegare etter behov, og eitt møte i rådgjevande utval, og møte i adminitrativt fagutval. Opplæringsdagar for nytt nasjoalparkstyre 17.-18..mars, og Miljødirektoratet si nasjonaloparkkonferanse 5.-6.mai, er og lagt inn i budsjettet for 2020. Midler til planarbeid: Kartlegging/verdivurdering av seterbygningar: aktuelt å spille inn midlar til systematisk kartlegging av bygingar i seterområda knytt til Reinheimen, t.d Finndalen , Lordalen, Brøstdalen og evt fiskebuer i Ottadalen lvo i 2019. Arbeidet vil vera i samarbeid med kulturvern i Oppland og Møre og Romsdal fylkeskommuner. For registrering av seterhus i Lordalen må det kjøpast teneste frå bygningsvernrådgjevar ved Gudbrandsdalsmuseet. Det vart ikkje gjeve midlar til arbeidet, men ei slik kartlegging vil vera viktig i samband med revidering av forvaltningsplan, og vert spelt inn på nytt i 2020. Miljøfagleg utredning av spelt inn supplerande kartlegging av hengegras og kartlegging av sotbegerlavartane i Brettingsmoen naturreservat. Det er forslått at det utarbeidast ein rapport med følgjande innhald: Utbredelse av hengegras i Finndalen, med sammenlikning av kunnskap fram til 2018, kartleggingen i 2019 og supplerende kartlegging i 2020. Forsøk med skjerming av hengegras for beiting; resultater fra 2020 og sammenlikning med tilsvarende aktivitet i 2019. Naturfaglig omtale av areal som foreslås permanent inngjerdet for å skjerme en hengegrasforekomst mot beiting. Utbredelse av sotbegerartene i Brettingsmoen naturreservat, omtale av andre interessante artsfunn i reservatet. Utbredelse av sotbegerartene i kulturlandskapet i Finndalen. Vurdering av sammenhengen mellom forekomstene i Brettingsmoen NR og Finndalen LVO; antatt tidspunkt for etablering i kulturlandskapet, hvordan kan etableringen ha skjedd mv. Resultater fra aktiviteter knyttet til oppsetting av gamle og nye furustolper i gjerdetraseer el. i Finndalen LVO. Beskrive et overvåkingsopplegg for sotbeger på nyoppsatte furustolper. |
maalfrid_100b5e1b166ebd65a7c6bc9b5aa68304f6111fc9_49 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.731 | Tabell 4.11: Inntekter fordelt på kapittel og post.1000 kroner. Forskningsrådet fremmer følgende satsingsforslag i prioritert rekkefølge mot OED i 2022. Det fremmes også forslag til omprioriteringer i nullvekst. Under presenteres en kortversjon av satsingsforslagene som Forskningsrådet fremmer mot departementet. I del 5 av dette dokumentet er det gitt en utfyllende omtale av hvert enkelt satsingsforslag for 2022. 1.Verdensledende fornybarindustri til havs: 30 mill. kroner i økning 2.Mineralressurser på havbunnen: 20 mill. kroner i økning 3.Grønn skipsfart: 30 mill. kroner i økning 4.Lavkarbon industriprodukter: 20 mill. kroner i økning 5.Arealbruk, miljø og konflikter: 5 mill. kroner i økning 6.Et tryggere samfunn: 5 mill. kroner i økning 7.E-infrastruktur for en digitalisert verden: 10 mill. kroner i økning Verdensledende fornybarindustri til havs er prioritert høyest i budsjettforslaget til OED. Forslaget er godt forankret i langtidsplan for forskning og i Forskningsrådets strategi. Forslaget er viktig både for næringsutvikling, reduserte klimagassutslipp og ressursforvaltning. Midler til en ny satsing innenfor mineralressurser på havbunnen prioriteres som nummer to. Både mulighetene for ny næringsvirksomhet, tilgang til viktige mineraler og et stort udekket kunnskapsbehov gjør at dette forslaget prioriteres høyt. Prioritet nummer tre er grønn skipsfart. Dette er et forskningsområde med stor internasjonal aktivitet, der Norge er en av de viktige nasjonene. Forskningsrådets satsing vil være "mission"-innrettet og skje i tett samarbeid med andre virkemiddelaktører. Tabell 4.12: Satsingsforslag fordelt på departement.1000 kroner. Norge har verdensledende offshore leverandørindustri som er bygget opp gjennom et halvt århundre med olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Her foreslås det en konkret og målrettet satsing fra norske myndigheters side for å bidra til å videreutvikle denne industrien til å ta en sterk internasjonal posisjon i havbasert lavutslippsteknologi innenfor: hydrogenproduksjon fra naturgass med CO2-lagring, avkarbonisering av olje- og gassproduksjon og havvind og andre havnæringer. Revidert Årets budsjett budsjett 2020 2021 Nullvekst Økning Vekst OED Kap. 1830.50 1 025 000 735 530 787 030 120 000 907 030 OED Kap. 1840. |
maalfrid_ae7cc2510b83c0d32e2e185ac1dc42dccd429188_52 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.511 | Fratredelse ved oppnådd pensjonsalder - 30.09.2020 Personalmappe - ***** ***** PV offl § 13 jf fvl § 13 SL GRU/KRISOKV (enhet/initialer): Svar på søknad tilrettelegging eksamen for høsten 2020 603186 - ***** ***** ***** ***** Tilbud om læreplass Personalmappe - ***** ***** ***** Oppholdstilattelse Personalmappe - MN ROCS - ***** ***** ***** |
firdafolkeblad_null_null_19500206_45_11_1_MODSMD_ARTICLE1 | newspaper_ocr | 1,950 | nn | 0.625 | Naustdal er interessert i vegar, ikkje jarnbane. I ALLE HØVE IKKJE JOSTEDALSLINA. Sist tysdag då Naustdal herads ■ yre heldt møte, vart det lese eit skriv frå konsulent Anton P. Torsvik om tverrbane mellom Ber gensbana Øog Dovrebana gjennom Sogn Øog Fjordane fylke. Heradsstyret gjorde dette ved taket : Naustdal herad er meir inter essert i at det vert sett større fart pa vegbygginga i fylket enn i jarnbaneplanen, men er so at tverrbane mellom Bergensbana Øog Dovrebana skal verta bygt, lyt Naustdal heradstyre halde på ei line som kjem større luter av fyl ket til gode enn Jostedalslina vil giera. |
maalfrid_2235ab0f1e42bfb69c0c2a136165338fff9b8ff4_4 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.942 | 8 9 The Research Council seeks to enable the Norwegian research community to participate actively in advancing the international research front. Achieving this requires long-term, stable investment in basic research and the establishment of outstanding academic institutions, as well as a framework for creative collaboration across disciplines. Ground-breaking research has its origin in broad-based, high-quality incremental research. Therefore, initiatives to encourage pioneering research also entail acknowledging the importance of a broad focus on outstanding basic research. Moving the innovation front forward also requires investment in basic research and strong research environments. Top scientists are an important driver of innovative ideas which, in the long term, can lead to radical innovations that replace existing products, designs, processes, ways of working or systems, and that generate substantively new and unique knowledge. Businesses that cooperate with qualified research environments produce more patents and more significant technology than those that do not. In addition, many of the best research groups contribute indirectly to innovation, for example through research- # based education of skilled candidates who are subsequently employed in business and government administration, or who start their own companies based on research findings. The Research Council will establish effective structures for innovation and commercialisation processes that can channel research activities through the entire pathway from research and development to market. A career in research must be attractive to a wide array of younger researchers or it will not be possible to build outstanding academic environments. The competition for research talent is global and growing. Predictable funding and prospects for permanent employment enhance the appeal of a research career. At the same time, the career path must allow mobility between the research community and society and the business sector. The Research Council's instruments are intended to encourage institutions to implement researcher recruitment and career development processes that promote gender balance and diversity. The Research Council will employ open and targeted competitive arenas and international funding cooperation to provide flexible funding that can help to advance the research front and generate radical innovation. This is essential to promote the development of fundamental new insights, to enable Norway to attract invest ment from an increasingly knowledge-based and globally oriented business sector, to continue the development of a well-functioning public sector, and to expand the ability to find solutions that help to achieve a sustainable society. The Research Council will work to increase funding to the research budget and to allocate a greater share of public research funding to the best research groups via open national competition. The Research Council has signed the DORA Declaration and employs a broad interpretation of research quality in its grant awards. The Research Council will work to promote greater reliability and reproducibility of research results, and to ensure that research is carried out in compliance with basic ethical standards for research. This is important both to provide maximum benefit to society from research investments and to enhance public trust in science. Achieving greater investment in ground-breaking research and radical innovation will require incentives for interdisciplinary and cross-sectoral cooperation. Radical and ground-breaking projects are often perceived as being high-risk, and it must be expected that some will fail. It may therefore be necessary to design dedicated instruments for particularly bold research and radical innovation that entail high risk. |
wikipedia_download_nno_Turmoil Point_87889 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.933 | '''Turmoil Point''' er det vestlege neset Bristol Island i Sør-Sandwichøyane. Dette høge neset, med ei høgd på 400 meter og ein snødekt topp, er eit særeige landmerke når ein ser det frå vest. Det vart namngjeven av United Kingdom Antarctic Place-Names Committee (UK-APC). Namnet syner til dei valdsame luftstraumane ein ofte finn kring neset. ''Turmoil'' er eit engelsk ord for opprør eller ståk. |
friheten_null_null_19530613_13_134_1_MODSMD_ARTICLE67 | newspaper_ocr | 1,953 | no | 0.755 | Det blir sykkelrytterne som vil sette sitt preg på helgens idrett denne gang. Tredagersrittet star ter nemlig søndag morgen fra Sandnes og i alt vil 28 ryttere være og finne på startstreken. 5 nasjoner deltar og konkurransen vil bli knivskarp mellom våre beste og de fremste utlendin gene. Det er vel trolig at ut lendingene også denne gang drar avgarde med seieren samenlagt. men det spørs om ikke Wilhelm Trygg er den nordmann som kan hamle opp med dem. Fot ballen i helgen vil 'Østfold være største eksponent for idet Fred rikstad og Sarpsborg nå feirer sitt jubileum på den sportslige måten. Fredrikstad har allerede slått Skeid i • innledende kamp torsdag og møter vinner en av Sarpsborg og Elfsborg til finale imorgen på FredrikstoAs stadion. Jumbofinalen spilles i kveld mellom Skeid og taper en av gårsdagens kamp. Sagene og Sandaker møtes på Ullevål imorgen til kval. |
maalfrid_456307411ea1e297efaa1c541921d956d86762c0_3 | maalfrid_sjt | 2,021 | no | 0.821 | ______________________________________________________________________________________ Identifisering av avvik og observasjoner er normalt basert på stikkprøver. Det kan være behov for at den reviderte undersøker om det er svakheter som ikke er avdekket gjennom stikkprøver, men som bør korrigeres når korrigerende tiltak iverksettes. Forholdene ble lagt godt til rette for revisjonslaget og berørt personell viste stor samarbeidsvilje og åpenhet. Følgende lover og forskrifter var basis for revisjonen: Lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane med mer (Jernbaneloven) Forskrift 29. januar 2002 nr. 123 om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser (varslingsforskriften) Forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) Forskrift 18. desember 2002 nr. 1679 om opplæring av personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (opplæringsforskriften) Forskrift 4. desember 2001 nr. 1334 om krav til jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (kravforskriften). Forskrift 5. februar 2003 nr. 136 om tillatelse til å drive jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m., samt tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet (tillatelsesforskriften). Forskrift 4. desember 2001 nr. 1335 om trafikkstyring og togframføring på statens jernbanenett og tilknyttede private spor (togframføringsforskriften). Forskrift 4. desember 2001 nr. 1336 om signaler og skilt på statens jernbanenett og tilknyttede private spor (signalforskriften) Styrende dokumenter for de reviderte aktiviteter som vist i vedlegg 1. Revisjonen omfattet Jernbaneverkets virksomhet som trafikkutøver, herunder drift, vedlikehold og kvalifisering av sporgående arbeidsmaskiner og museumsmateriell. Kvalifiseringsordningen ved nyanskaffelser/ombygginger var ikke inkludert i revisjonen. Utestående avvik fra tidligere revisjoner med tilknytning til trafikkutøverfunksjonen ble også gjennomgått. |
maalfrid_6ee69030b991846c30d731b390521a265355a66a_35 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.803 | 36 2008– 2009 Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid og Finland mottok til sammen 12 % av den samlede eksport av katergori B materiell. I oversikten gitt i tabellene 9.2 og 9.3, er det gitt mer detaljert infor masjon om mottakerland, eksporterte varer og ver dier. Tabell 9.2 viser hvordan verdien av eksporten av forsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte mota kerland. Verdien av eksporten er vist i 1000 kr. Tabell 9.2 redegjør også for endringer fra 2005, 2006 og 2007 for det enkelte land. |
maalfrid_3fb9935ae27b45a5bfc1e8e8aa71010996135b8a_2 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.656 | VKM Report 2014: 14, last revision 17.03.2016 2.14 Scientific Opinion on the safety of "conjugated linoleic acid (CLA)-rich oil" (Clarinol) as a Novel Food ingredient ........................................................................................ 27 2.15 Opinion of the Scientific Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies on a request from the Commission related to the presence of trans fatty acids in foods and the effect on human health of the consumption of trans fatty acids ............................... 28 2.16 Baltic herring as nutrition; risk-benefit analysis ....................................................... 28 2.17 The Select Committee on GRAS Substances (SCOGS) Database ............................... 28 2.18 Dietary Reference Intakes for Energy, Carbohydrate, Fiber, Fat, Fatty Acids, Cholesterol, Protein, and Amino Acids .................................................................... 28 2.19 Update on trans fatty acids and health ................................................................... 29 2.20 Evaluation of negative and positive health effects of n-3 fatty acids as constituents of food supplements and fortified foods ..................................................................... 3.1 Report of the Scientific Committee of the Spanish Agency for Food Safety and Nutrition (AESAN) on the use conditions for certain substances other than vitamins, minerals and plants in food supplements (2) ....................................................................... 34 3.2 Report of the Scientific Committee of the Spanish Agency for Food Safety and Nutrition (AESAN) on the use conditions for certain substances other than vitamins, minerals and plants in food supplements (1) ....................................................................... 35 3.3 AVIS de l'Agence française de sécurité sanitaire des aliments du 16 juin 2009 relatif à l'emploi de tryptophane à hauteur de 1000 mg dans les compléments alimentaires AFSSA (French Food Safety Agency) ...................................................................... 35 3.4 Apport en protéines : consommation, qualité, besoins et recommandations / Protein intake: dietary intake, quality, requirements and recommendations .......................... 35 3.5 OPINION of the French Agency for Food, Environmental and Occupational Health & Safety on the assessment of the risks associated with substances with nutritional or physiological effects with a view to restricting or prohibiting their use in foodstuffs ... 35 3.6 COT Statement on Tryptophan and the Eosinophilia-Myalgia Syndrome .................... 36 3.7 Scientific Opinion on Dietary Reference Values for protein ....................................... 36 3.8 Amino acids from chemical group 34. Flavouring Group Evaluation 26, Revision 1. Scientific opinion of the Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids and Materials in contact with Food ............................................................................... 36 3.9 Opinion of the Scientific Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids and Materials in Contact with Food on a request from the Commission related to the use of L-cysteine in foods intended for infants and young children ..................................... 36 3.10 Opinion of the Scientific Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids and Materials in Contact with Food (AFC) on a request from the Commission related to N- Acetyl-L-cysteine for use in foods for particular nutritional uses and in foods for special medical purposes ................................................................................................. 37 3.11 The Select Committee on GRAS Substances (SCOGS) Database ............................... |
maalfrid_a839c5bbb37ed1b788dfa3ebe8dc8256f8399f22_75 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.453 | kjeldeskog i nordre del av lokaliteten. I kløfta verker det å vere litt rik fuktskog, dvs småbregnefuktskog til svak høgstaudeskog, også her mer svakt kjeldepreg. Bergveggane er helst fattige til intermediære. Furu er dominerande treslag (kanskje 80% dekning) og einerådande utanfor kløfta. I kløfta står det derimot nokre lauvtre, særleg bjørk og rogn, samt eit tre kvar av gråor og hassel i nedre del. Feltsjiktet omfattar i dei fuktige partia i nordvest rikmyrsplantar som breiull, skogsiv, loppestorr og myrsaulauk, medan det på kanten av kløfta og dels nede i denne også veks litt gulstorr. I kløfta veks det også spreid med myske. Kløfta kan ha potensial for fuktkrevjande moseartar, men berre raudmuslingmose vart registrert. I tillegg vart det funne nokre eksemplar av regnskogsarten gul pærelav på rognetre i øvre del av kløfta, og der vaks det også vanleg rurlav på rogn, samt gammalgranlav og kattefotlav på bjørk. Skogen må seianst å vere i ein nokså ordinær aldersfase, med få biologisk gamle tre og sparsamt med daudt trevirke. Ingen vart sett. Nordaustlege del av Aspøya har fleire lokalitetar med fuktige hasselkratt med innslag av regnskogsartar, og denne lokaliteten høyrer med blant desse. Lokaliteten får låg verdi på storleik (4 daa), låg verdi på artar og middels verdi på habitatkvalitetar og påverknad. Samla sett fører dette til verdi som viktig - B. Sidan den er såpass liten og med få særleg kravfulle artar, vert den her likevel under litt tvil berre sett til verdi lokalt viktig - C. Det beste for naturverdiane vil vere å la skogen få stå stort sett i fred. Fjerning av framande artar som måtte dukke opp, inkludert norsk gran, er derimot viktig. Naturverdiane er særleg sårbare for flatehogst og hogst av lauvtre, men her verkar det også uheldig å hogge furu. |
maalfrid_c1ed8c4189b63c47deeaabe7c7099e738e993fdb_21 | maalfrid_ngu | 2,021 | en | 0.956 | A small and short-lived climatic deterioration during late Bølling transition to Allerød is however more distinctly recognized from the palaeovegetation record in other parts of Norway. For example, at Andøya in northern Norway such data have been recorded for a short period around c. 14 cal kyr BP, with a mean July temperature c. 2–3 °C (up to 4 °C) colder during a short interval just before 14 cal kyr BP compared to Bølling–Allerød in general (Vorren and Alm 2009, Vorren et al. 2009). The OD climatic fluctuations at c. 14 cal kyr BP are also documented in marine records from the North Sea and Norwegian Sea areas (e.g., Koc Karpuz and Jansen 1992, Koc and Jansen 1994), and may also be reflected farther north in a significant ice advance of approximately the same age at the western margin of the Svalbard–Barents Sea ice sheet (e.g., Svendsen et al. 1996). – Bones that later were concluded to be remains of a Greenland whale (by Rolf Lie, Geological Museum, University of Bergen) were found in diamict clayey material 1 m below beach gravel in 1990 during excavation of a garage site c. 10 m a.s.l. at Bjørgan farm, Nord Flatanger, Trøndelag (owner of farm: Einar Hågensen), 64.583°N and 10.9°E (Figs.11 and 12). The site where then excavated and the Geological Survey initiated a study of the sediments and stratigraphy represented, both from excavations in 1990–1991 and from several drillings in the vicinity. All units below the beach deposits were shell-bearing and 6 shell samples and 1 bone sample from these were dated. The overall stratigraphy of the c. 3 m thick sediment overburden on bedrock at the garage site was as shown in Fig. 12A, with beach deposits (unit A) on top overlying a unit B mapped as till during fieldwork at the site, but may be better considered scientifically as just a till-like diamicton. It was subdivided in three subunits B1, B2 and B3, with the uppermost part, subunit B1 as the most homogenous, massive "till-like" type of deposit. Subunits B2 and B3 were also very compact, consolidated deposits, but appeared to be different from B1 by the clear original glaciomarine character of the material, B2 appearing as a deformed and "tillised" glaciomarine sediment and B3 with less deformation structures and including the many whale bones from a Greenland whale skeleton. Some of the bones penetrate the boundary between B2 and B3, reaching with their end just a little into the overlying B2 subunit. The lowermost sediment unit at the site, unit C is also subdivided in subunits (e.g., gravel C1, sand C2, and gravel C3) and is resting on bedrock of granitic gneiss. Glacial striae from bedrock surfaces at and close to the site, and in the vicinity show all directions towards the northwest, approximately normal to the local coastline here (Sveian and Olsen 2014). All clast fabrics and deformation structures, except in the uppermost part of B1 where the direction is considered indefinite, show also a preferred direction approximately towards the northwest (Fig. 12A). Consequently, our first hypothesis was that unit B (at least subunits B2 and even more so subunit B1) represents an ice advance of the inland ice sheet, crossing the coastline and moving towards the shelf area. Regional quaternary mapping in the surrounding areas that was carried out around 1990 and the following years led us to conclude that this ice advance must have happened before c. 14 cal kyr BP, because the Bjørgan site is located c. |
maalfrid_9a1a7f4c684a3975be69cf435dbedeb2295c2915_6 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.87 | Begrunnelse: Siden vedtak om gjeldende retningslinjer ble fattet i sak 68/2004 har Landbruksdirektoratet avdekket en rekke behov for endringer i retningslinjene. Det bør spesifiseres i retningslinjene at støtte kun ytes i saker som omfattes av RUF-forskriftens § 1-5 annet ledd bokstav b, som er hjemmelen for retningslinjene. Det bør fremkomme klarere at Landbruksdirektoratet har myndighet til å avgjøre alle søknader om støtte til juridisk bistand. Det bør innføres en bestemmelse om tilbakebetaling i tilfeller der søker får dekket sine omkostninger i rettssaken for å unngå at de samme kostnadene blir dekket to ganger. Retningslinjenes ordlyd bør dessuten revideres i samsvar med føringer for klarspråk i offentlig forvaltning. |
maalfrid_52762abfedfd9175671170655488fec44440daf3_193 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.806 | 193 Ny barnelov Kapittel 11 fast bosted, og delte seg i to fraksjoner: Fem av de sju medlemmene som mente at domstolene burde gis adgang til å idømme delt fast bosted, mente det burde inntas et vilkår om særlige grunner i lovteksten. På den måten ville man få gitt et klart signal om at det er en del forutsetninger som normalt må være til stede for at retten skal falle ned på delt bosted. Flertallet i utvalget, som i det vesentlige tiltrådte mindretallet i NOU 1998: 17 Barnefordelingssaker, avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted, uttalte følgende om når delt fast bosted kan være en god bostedsløsning: I noen tilfeller kan delt bosted framstå som den beste løsningen selv om foreldrene har anlagt sak og vært igjennom en hovedforhandling. Som eksempel kan tenkes de tilfeller hvor foreldrene har avtalt eller praktisert delt bosted både forut for og under rettergangen. Dersom retten i et slikt tilfelle finner det ønskelig at ordningen skal fortsette og samtidig mener at forutsetningene for dette er til stede selv om foreldrene har brakt saken inn for rettsapparatet, mener flertallet at retten ikke bør fratas muligheten til å avsi en dom i tråd med dette. Utredningen ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 104 (2008– 2009) Om lov om endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.). På bakgrunn av at det kan være særlig belastende for barn å leve med delt fast bosted dersom forutsetningen om godt foreldresamarbeid ikke foreligger, mente departementet at domstolen må ha en stor grad av sikkerhet for at delt fast bosted vil være til barnets beste før det idømmes, og uttalte: Dersom domstolen er i tvil, må en feilvurdert avgjørelse om delt bosted antas å få mer skadelige konsekvenser enn en feilvurdering i motsatt retning. I vilkåret om at det må foreligge særlige grunner, ligger det derfor også et strengere krav til visshet om at dette vil være til barnets beste, enn i andre tilfelle. Bestemmelsen i barneloven § 36 annet ledd annet punktum ble altså vedtatt som en snever unntaksregel for domstolene til å pålegge delt fast bosted, selv om en eller begge foreldrene motsetter seg dette. Begge foreldrene vil i slike tilfeller ha den myndighet som ligger til den barnet bor fast hos (bostedskompetanse), og foreldreansvaret. I merknadene til bestemmelsen uttalte departementet følgende om vurderingskriteriene: Domstolene må forsikre seg om at de forutsetninger forskningen har vist må foreligge for at delt bosted skal fungere bra, foreligger. Det vil ikke være tilstrekkelig at foreldrene anses å være like gode omsorgspersoner for barnet, eller at barnet er like knyttet til begge sine foreldre. Foreldrene må bo i nær geografisk avstand, barnet må kunne opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, foreldrene må kunne samarbeide godt om barnet og ikke ha et høyt konfliktnivå, og barnet må selv trives med en slik ordning. Domstolen må treffe en avgjørelse basert på hva som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Det er ikke tilstrekkelig at ovennevnte forutsetninger foreligger, eller at barnet vil kunne klare å leve med delt bosted. Domstolene må foreta en konkret vurdering av hvilken bostedsløsning som vil være til barnets beste, og ikke falle ned på en mindre god løsning av hensyn til rettferdighet mellom foreldrene. I kravet om at det må foreligge særlige grunner dersom domstolen skal idømme delt bosted, ligger at domstolen må være overbevist om at delt bosted vil være barnets beste før det fattes avgjørelse om dette. Det innebærer at forutsetningene må ligge til grunn ved domsavgjørelsen, og at delt bosted ikke kan idømmes basert på antagelser om en framtidig utvikling, for eksempel om at et eventuelt konfliktnivå vil bedre seg i etterkant av rettssaken. Dersom det er tvil om delt bosted vil være til barnets beste, må domstolen idømme fast bosted hos den ene forelderen og samvær for den andre. Idømmelse av delt bosted antas ikke å være aktuelt for barn under syv år. I NOU 2008: 9 Med barnet i fokus ble det også vurdert om loven burde ha et utgangspunkt om barnets bosted. Flertallet mente at det ikke burde angis noe utgangspunkt om barnets bosted i barneloven, og la vekt på å sikre foreldrenes avtalefrihet. De mente også at et utgangspunkt etter loven ville kunne legge føringer i retning av foretrukne løsninger som i det konkrete tilfellet ikke var til barnets beste. Flertallet ønsket imidlertid å endre ordlyden i barneloven slik at den ble helt nøytral og sidestiller fast bosted hos en av foreldrene med 3 NOU 2008: 9, kapittel 10. 4 Ot.prp. nr. 104 (2008–2009) ble fremmet på nytt som Prop. 14 L (2009–2010). 5 Ot.prp. nr. 104 (2008–2009), punkt 8.4.3. 6 Ot.prp. nr. 104 (2008–2009), merknad til § 36. |
maalfrid_8f81d75d78429ccc7b6ad3a7fecc489ead768423_136 | maalfrid_ssb | 2,021 | es | 0.433 | s.:, r.:,o a) . •,-, o•,--,••• :1::' to • • • ,g pg a) a) to a) to ,...,• s-, •,-, . ;-. a) al-4 cp ig . I ; ... °±) _ 1 . -,-.. -,... |
wikipedia_download_nno_XML-skjema_2961 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.899 | '''XML-skjema''', som vart publisert som ei W3C-tilråding i mai 2001, er eit XML skjema-språk. Det vart det første XML skjema-språk som fekk status som tilrådd frå W3C. Eit XML skjema-dokument blir brukt til å validere XML-dokument med omsyn til struktur og innhaldsformatering. |
maalfrid_a9477c68854f98ede5e4b4a3471f6ed556971254_36 | maalfrid_udi | 2,021 | en | 0.949 | WHY Lack of workers for certain technical tasks; increase of diversity within the workforce; need to support women interested in the IT-sector. WHAT Launch of a diversity plan; collaboration with a centre for training and socio-professional insertion Interface 3, and the set-up of the socioeconomic company 'NOVELA'; Interface 3 project: Interested women follow a six-month course to learn about IT and coding, resulting in an official training certificate. They also receive support to find an internship or job and may also start working for ENGIE; Project NOVELA: Participants are employed by NOVELA and receive professional training and language classes. Thereafter, participants can start vocational training for a job with higher qualifications, and then continue working for the company. Each of the three phases lasts six months. Participants either then receive a permanent contract or look for employment elsewhere. WHO People with a migratory background. For the joint project with 'Interface 3', women recently arrived in Belgium who did not speak the language but were interested in pursuing a career in the ICT-sector. HOW Interface 3 project: Collaboration between ENGIE and Interface 3, a centre for training and socio-professional insertion, aiming to equip women with the skills to access a range of ICT jobs. Every six months, approximately 20 women begin the course. Project NOVELA: The House of Work of Sint-Joost-ten-Node (Huis van het Werk) refers a maximum of 18 people every six months to NOVELA, a socio-economic company set-up by ENGIE Cofely in 2008. WHERE ENGIE is an international company within the energy and water sector. Apart from one, all the measures involved training-related activities such as and . The last two were often managed in cooperation with other private or public entities, such as language institutes and public employment services or NGOs. For example, in the Finnish measure, training for jobs in the trade sector was financed and organised by the public employment service and conducted by an education institution. Almost all reported measures 216 LU1(p) 217 FI1(p) 218 BE4(p) 219 BE4(p) and IE1(p) 220 DE3(p) inter alia aimed at improving social inclusion into the workplace and therefore not only targeted third-country nationals but all employees, with the aim of improving intercultural understanding. For example, in Belgium a company organised workshops to improve understanding of other cultures. Companies in Belgium and Ireland introduced a 'buddy' system, whereby new migrant workers were matched with employees. |
maalfrid_e6ca341fc2b4cebe603ec26d10e80ef9da5e91fa_0 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.304 | Læreplankode: KAR3-01 http://www.udir. |
maalfrid_3a50d5e8de9962c629e937f4383b4527ca34f113_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.627 | fakultetsstyret 10. desember 2018. V-sak 40/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden. V-sak 41/18 Godkjenning og signering av protokoll fra styremøte 15. oktober 2018. O-sak 42/18 Status for fakultetet – Dekanenes orientering. V-sak 43/18 Fordeling 2019. V-sak 44/18 MN Strategi. D-sak 45/18 Områder for utviklingsavtale mellom MN og UiO. O-sak 46/18 Faglig utvikling mot livsvitenskapsbygget. V-sak 47/18 Årsplan 2019 – 21. O-sak 48/18 Statusrapport for Naturfagsenteret. V-sak 49/18 Forlengelse endringsmiljøer. O-sak 50/18 Studiekvalitetsrapport 2018. V-sak 51/18 Møteplan 2019. V-sak 52/18 Oppnevning av eksternt styremedlem ved Geofag. O-sak 53/18 Oslofjorden og Skagerrak 2030. O-sak 54/18 Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium. O-sak 55/18 Status lederutviklingsprogrammet. Oslo, 30. november 2018 Morten Dæhlen (sign.) |
maalfrid_ca88356eec9a33ce23113788d7fc6605f44d74ce_15 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.88 | Magasin 22 Rapporteringer Prestetjeneste i en ny tid medfører økende grad av rapporteringer. Dette tar tid, og det oppleves av mange som lite motiverende. Samtidig er det nødvendig. Stor grad av rapportering henger nøye sammen med store summer i statlige og kommunale overføringer. Skal den kirkelige økonomien fortsatt være så tett knyttet til offentlig finansiering, så må det rapporteres grundig etter gjeldende regler. Utfordringen ligger etter min mening ikke å unngå rapporteringer, men å sørge for å bruke rapporteringer konstruktivt som verktøy inn i satsingsområder og prioriteringer. Nye arbeidstidsavtaler og timetelling Vinteren 2016 har presteskapet inkludert prostene brukt mye energi på å lære og å drifte rapporteringsskjema for arbeidstid og tilleggslønn. Det er nødvendig med elektroniske verktøy som fungerer bedre enn de midlertidige excel-arkene vi ble satt til å bruke, og bedre verktøy er visstnok underveis. Vi står midt i endring i måter å tenke og å regne arbeidstid. Etter noen måneder med det nye arbeidstidsregimet ser vi at det er ikke umulig å tenke arbeidstid i et regneark. Ikke alle deler av prestetjenesten lar seg fange i slike skjema, men slik er det for flere andre yrkesgrupper også. Utarbeidede arbeidsplaner for årets 9 første måneder og rapporteringer for de 4 første månedene viser at mange prester ligger ikke så langt unna 35,5 t i timers arbeidsuke i snitt. Noen uker ligger mye over, særlig når en har beredskap eller drar på leir. Noen uker ligger litt under. Det er særlig måten å telle lange og korte dager på som blir annerledes. Tidligere var en lang tirsdag med 12 timers arbeid en arbeidsdag, mens 3 timer lørdag og 4 timer søndag ble regnet som to dager. Samlet ga det 3 arbeidsdager uten tilleggslønn. I den nye timetellingen gir det samme regnestykket 19 timer. Det er litt mindre enn tre dagers arbeid (som tilsvarer 21.3 t), men det utløser noe tilleggslønn grunnet helg og kveld. Forhåpentligvis kan den nye måten å regne arbeidstid på oppleves som rettferdig. Målet er å bruke dette til tydeligere å skille mellom arbeid og fritid. |
maalfrid_32d5a7cc760bab6a21be104f6437b0efb2381aea_47 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.873 | Dr. Hahn GmbH & Co KG, Trompeterallee 162-170, D-41189 Mönchengladbach, DE Fittings, particularly joints and hinges, for doors, for gates, for windows, for skylights, for furniture, for cases and boxes, for stairs, for railings and banisters; decorative fittings, namely door handles and plates, escutcheons, keyhole surrounds, bell pushes, house numbers, small decorative fittings and other small fittings; letter box flaps; letter boxes and document and message boxes; door closers, door fasteners; parts of all aforesaid goods. Drilling templates and punching tools for the goods mentioned in class 6; parts of all aforesaid goods. Drilling templates and punching tools for the goods mentioned in class 6; parts of all aforesaid goods. Mechanic door lifters; door seals (also automatic); parts of all aforesaid goods; electrically and/ or electronically controlled alarm, security and signal systems and door openers; electric and/or electronic call, speaking and ringing systems. Printed matter, particularly containing information as to the application of the goods mentioned in classes 6, 7, 8 and 9. Fittings, particularly joints and hinges, for doors, for gates, for windows, for skylights, for furniture, for cases and boxes, for stairs, for railings and banisters; decorative fittings, namely doors handles and plates, escutcheons, keyhole surrounds, bell pushes, house numbers; small decorative fittings and other small fittings; letter box flaps; letter boxes and documents and message boxes; door closers, door fasteners; parts of all aforesaid goods. Conducting training seminars particularly concerning the application and mounting of the goods mentioned in classes 6, 7, 8, 9 and 20. Computer programming, particularly providing computer programs for design and drawing purposes in relating to the goods mentioned in classes 6, 7, 8, 9, and 20; consultancy services related to the aforesaid goods, services of a consulting engineering and design firm, particularly related to the aforesaid goods; conducting tests related to the aforesaid goods and concerning fire, smoke, thermal, noise and burglary protection of buildings. DE, 1999.12.02, 399 76 070. Ruhrgas AG, 60, Huttropstrasse, D- 45138 Essen, DE Laying of pipelines. Operation of pipeline systems for the transport of fuels, in particular natural gas; transport and storage of fuels, in particular in underground porous rock reservoirs and storage caverns. Engineer services, in particular in the field of fuel transport; design of pipeline systems; project studies in the field of fuel transport. DE, 2000.02.25, 300 14 472. Bringwell AB, Kungsgatan 3, S-111 43 Stockholm, SE Soap; perfume; essential oils; cosmetics; hair lotions; dental care preparations (not medical). Pharmaceutical and sanitary preparations; dietetic substances adapted for medical use, food for babies; plasters, materials for dressings; dental care preparations for medical use. Surgical, medical and dental apparatus and instruments. Information and consultancy services in the field of medical, hygienic and beauty care; leasing of access time to databases on global networks. |
maalfrid_e45d305f181fe5b7d156b2c878541fe7852781f9_110 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.76 | Side 111 av 178 111 Hensikten med universell utforming er nettopp å unngå stigmatiserende særløsninger. Dette gjør seg særlig gjeldende i opplærings- og utdanningssektoren, som utgjør en sentral forutsetning for deltagelse i samfunnet. Andre tilbydere av varer og tjenester er omfattet av plikten til universell utforming av IKT Det kan virke urimelig at tilbydere av andre varer og tjenester er omfattet av plikten til universell utforming av IKT, mens offentlige og private tilbydere av opplærings- og undervisningstjenester ikke er det. Standardiserte IKT-løsninger kan også ha betydelige fordeler, fordi det oppnås forenkling både for bestiller og leverandør på alle samfunnsområder. IKT-løsninger er sektorovergripende, og WCAG-standarden er en egnet standard for å stille krav til universell utforming av nettløsninger også i utdanningssektoren. Det er derfor i utgangspunktet ingen grunn til at de samme kravene ikke skal gjelde IKT-løsninger i opplærings- og utdanningssektoren. EU-direktivforslag Norge er første landet i Europa som har vedtatt lovgivning om universell utforming av IKT. Siden forskriften ble vedtatt har det skjedd en utvikling i EU. EU Kommisjonen la frem forslag til «Directive on the accessibility of public sector bodies` websites» den 03.12.2013. EU Parlamentet la frem et revidert forslag 26.02.2014, mens Rådet har presentert flere forslag. Det sittende presidentskapet i EU har som mål at direktivet vil kunne vedtas i løpet av 2015, men direktivet vil trolig vedtas i 2016. Når direktivet blir vedtatt, må Norge vurdere hvordan det skal implementeres i norsk rett. Det er fremdeles usikkert hva som blir innholdet i direktivet. Det er imidlertid enkelte deler av direktivet som man rimelig sikkerhet kan trekke konklusjoner av allerede nå. Rekkevidden av virkeområdet til det norske regelverket vil være mer omfattende enn virkeområdet i direktivforslaget. I Norge stilles det krav til både private og offentlige virksomheter. Dessuten er det lagt til grunn av lovgiver at nettløsningen til en virksomhet som den klare hovedregel faller innenfor virkeområdet til reglene. Begrensningen ligger først og fremst i om den aktuelle IKT-løsningen er en «nettløsning», jf. forskriften § 3 bokstav c. Regelverket avgrenser typisk mot interne IKT-systemer, som ikke er nettløsninger. Dette vil typisk være programvarer som Microsoft Word, Power Point med mer. Direktivforslaget baserer seg på minstekrav, og medlemslandene er gitt en valgfrihet når det gjelder omfanget av virkeområdet. I direktivforslaget oppfordres imidlertid medlemslandene til å vedta mer omfattende krav – både med hensyn til virkeområdet og tekniske krav. Virkeområdet i direktivforslaget er basert på en uttømmende liste av hvilke virksomheter medlemslandene må stille krav til, og det syntes å være enighet blant lovgivningsorganene 105 Difis rapport s. 32. 106 Se Ot. prp. nr. 44 (2007–2008) |
maalfrid_c35a4b128778ed8475824d82e18790a633e4d480_4 | maalfrid_hi | 2,021 | en | 0.941 | End-to-end models are important tools when moving towards an ecosystem based approach to fisheries management. Atlantis is one such end-to-end model. Atlantis has been developed for several areas, including Australia, U.S., and European waters, and models for other areas are under development, The models give unique opportunities to explore spatial impact of climate and fisheries, and includes all levels from physical forcing to top predators in the system, including bacteria, phytoplankton, zooplankton, fish, benthos and marine mammals. Atlantis for the Nordic and Barents Seas (NoBa) has been built with the aim of representing the key species and processes in the areas, where the main objective is to explore combined climate and fisheries scenarios. In setting up the model several thousand parameters need to be defined This report provides an overview and explanations of key parameters used to initialize the model. Atlantis is a marine ecosystem model that considers not only biophysical interactions but also economic and social aspects (Fulton et al., 2004; Fulton et al. 2007). Developed in Australia, it is now being used in several other ecosystems of the world, e.g. the California Current System, the Gulf of Maine/Middle Atlantic Bight, the Gulf of California, etc. (see Fulton et al., 2011 for a complete list). It was decided to develop an Atlantis model for the Nordic and Barents Seas and the model was set up and tuned through two projects funded by the Norwegian Research Council – MENUII and @ECO. The main objective of introducing such a complex model at the Institute of Marine Research was the increasing demand of applying ecosystem-based approaches to management and also being able to evaluate the combined effects of fisheries and climate. For both the Barents Sea and the Norwegian Sea, there are white papers on introducing ecosystem-based approaches to management (St. ). Nevertheless, fisheries management is still mainly based on a single species approach, although ecosystem considerations are taken into account in a large part of the advisory processes. While it is clear that Atlantis cannot, and will never, be used for setting quotas (Link et al., 2010), it is rated as one of the best "what if" scenario models in the world (Plagányi, 2007). Here, we present the parameters used in the Nordic and Barents Seas Atlantis (NoBa; Figure 1), citations to where they were initially found and (if needed) how they were tuned. Figures of biomass levels and horizontal distributions are presented in Appendix I and II, respectively. NoBa is the first Atlantis model to be set up for high-latitude ecosystems, with large seasonal variance in light and sea-ice. The ice-module is still under development at CSIRO, and is not implemented in the version of the model discussed within this document. |
maalfrid_1c3bdf5b79c1e9df464bb0b6a575be43b5efc12d_53 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.854 | skjerpe kvalitetskravene i vassdragssaker og i større grad standardisere metodebruken. Det bør kreves at anerkjente metoder benyttes og at miljøvirkninger av endrede fysiske forhold sannsynliggjøres og kvantifiseres så vidt dette er mulig. Dette bør komme tydelig fram i veiledere og i meldingsfasen til alle vassdragssaker. Tydeligere krav fra forvaltningen vil trolig gi større forutsigbarhet for regulanter ift. forvaltningspraksis, og kanskje motivere for å lage gode konsekvensvurderinger. Klare retningslinjer for valg av metode bør på plass. Vi har skissert flere aktuelle kriterier for vellykkede MBV-metoder først i diskusjonskapitlet. Konsekvensvurderinger uten referanse til noen andre tilsvarende vurderinger er lite tillitsvekkende. En større fokusering på beslutningsrelevante tema ved å tone ned utredningskravet til lite relevante tema vil trolig gi bedre beslutninger. Antatt betydelige miljøvirkninger av et tiltak bør føre til en vesentlig mer omfattende utredning. Søknader i to trinn slik at potensielle store miljøvirkninger som eventuelt påvises underveis (f.eks. funn av rødlistearter, prioriterte naturtyper) bør skjerpe krav til dokumentasjon av virkninger og detaljering mht. MBV. I saker med fravær av kunnskap om stedegne miljøforhold har det etter hvert blitt vanlig å foreslå at alminnelig lavvannføring skal legges til grunn, uten noen sesongtilpasninger. Dette er trolig ikke holdbart dersom hensikten er å sikre det lokale biologiske mangfoldet på sikt. Sesongtilpassede lavvannsparametere bør heller etableres, og en regionalt tilpasset tabell basert på historiske vannføringer med månedlige typiske 7 dagers minimum vil for eksempel egnes seg til dette. I dagens norske vassdragsforvaltning er det kun unntaksvis forsøkt å etablere en miljøbasert vannføring som tar mest mulig hensyn til økosystemets helhet og integritet, ulike brukerinteresser, og det fremtidige ressursgrunnlaget i vassdraget, slik MBV er definert. I praksis dreier de fleste saker seg om å komme fram til nedre akseptable grenser for minstevannføringer eller eventuelt å avslå å gi konsesjon. En mer bærekraftig vassdragsforvaltning, som også blir mer i tråd med føringer fra EUs vanndirektiv vil trolig være å etablere MBV. For å kunne utforme MBV trenger forvaltningen å få presentert mer enn bare middelvannføring og alminnelig lavvannføring. Et minimum er sammenfattede data om typisk vannføring pr. måned. Vi foreslår at en standardisert IHV analyse presenteres i alle saker. Dette inkluderer sammenfattet statistikk av så vel korttidsvirkninger (månedlige minstevannføringsbehov, hastigheten på raske endringer) som langtidsvirkninger (størrelsen på spyleflommer etc.). |
maalfrid_77c53ac2ae9a346180022ee2d91521828a5a00b9_6 | maalfrid_bufdir | 2,021 | no | 0.87 | Under blir omtalen innen de tre mest omtalte temaene nærmere forklart. Det er tatt utgangspunkt i artikler der universell utforming har hovedfokus. Sentrale aktører: Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), kommuner, politikere Under temaet Offentlige bygg har det blitt registrert til sammen 64 artikler der universell utforming har hatt hovedfokus. 21 av disse artiklene ble publisert i kategorien «annet» (bl.a. fagblader, organisasjons- og forbundstidsskrifter, offentlige nettsider). 37 artikler ble publisert i lokale kilder, mens det ble registrert tre i regionale og tre i riksdekkende kilder. Omtalen hentet fra andre kilder omhandler blant annet en undersøkelse gjort av SINTEF som undersøker om krav til tilgjengelighet og intensjonen om universell utforming har endret måten arkitektene arbeider på. Arkitektene i undersøkelsen opplever mange av kravene som tidkrevende å innfri. (Byggeindustrien, 30.06). Bortsett fra disse artiklene som har et problemfokus på universell utforming, har de resterende sakene et mer positivt fokus og omhandler for eksempel at Oslo kommune årlig fordeler midler fra et fond som skal gå til ekstratiltak som fremmer universell utforming. I 2017 har Undervisningsbygg fått fire millioner som skal fordeles på ti skoler (Byggfakta.no, 26.04.). Statsbygg viderefører også innsatsen for at offentlige bygg skal være tilgjengelig for alle (Statsbygg.no, 19.06). Blant andre positive saker kan vi nevne invitasjon til konferanse om universell utforming (Finnmark Fylkeskommune, 08.05.) og Rogaland fylkeskommune som kartlegger tilgjengelighetstilstanden ved deres egne bygg (Rogaland fylkeskommune, 29.06.) Lokalpressen har en stor andel saker med et problematisk fokus rundt mangelen på universell utforming i forbindelse med offentlige bygg. Det er en jevn fordeling av meningsstoff og nyhetsartikler, og sakene omhandler blant annet at folk er flaue over Ålesund, som omtales som en uframkommelig by. Det nevnes at det er pengemangel som hindrer tiltak for universell utforming (Sunnmørsposten, 04.07.). Et annet lokalt eksempel er Norges Handikapforbund som kritiserer regjeringen for å ha for lite trykk på universell utforming, og at det dermed blir opp til private å ta initiativ (Rakkestad avis, 31.07.). Et leserinnlegg fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) setter fokus på skoler og funksjonshemmede, og skriver at 80 prosent av norske skoler har fysiske barrierer som stenger elever med funksjonshemming ute. FFO spør om hvem som i neste stortingsperiode vil jobbe for å sikre bedre tilgjengelighet på norske skoler (Varden, 18.08. m.fl.). |
maalfrid_65a5898ad7f54c54cbe08adb35ffde2c9ec82f6c_53 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.765 | 47 Justitssager 1892. 9 1 10 11 12 13 14 15 16 Kristiania, De øvrige Kjobstæder. Specifikation af Forbrydelserne. Antal Forbrydelser begaaede af Antal Personer. Antal Forbrydelser begaaede af Antal Personer. M. K. M. K. M. K. M. K. , - XIII Ærekrænkelse. Injurier. Krænkelse af Privatlivets Fred, Tilsammen. XIV. Voldtægt. Voldtægt. Forsøg paa Voldtægt. Tilsammen. XV. Hor. XVI. Bigami. XVII. Blodskam. Mellem Forældre og Born. — Søskende. — Besvogrede. Tilsammen. XVIII. Omgjeengelse mod Naturen. XIX. Ulovligt Samlevnet. XX. Besvangrelse under mislighold, Ægteskabsløfte. XXILeiermaalsforseelse. XXII. Forførelse og Rufferi. Forførelse Rufferi. Tilsammen. XXIII. Andre Løsagtighedsforbrydelser. Utugt med Afmægtige, Bedøvede Vanvittige o. 1. Bortførelse, Utugt med Mindreaarige. Erhvervsmæssig Utugt. Løsagtighed iøvrigt. Tilsammen. 13 1 8 - - .. - _ -_ - _ -_ _ _ _ _ - _ _ .. _ _ .. - - .. - 1 - 1 - - - - , 1 - 1 - - _ - - _ _ - - - - - .. - - - - - -_ 1 - _ - - - - "`.. - - - - 1 - - - - - - - 2 - 2 -— 1 1 1 1 5 3 4 2 2 7 2 2 - 2 - 1 6 1 5 1 14 1 14 .. - _ 1 _ - .. i _ _ - .. 2 - - - 1 - 1 2 - 2 - .. - - - - - - - - _ - - - -_ - - - - _ . |
maalfrid_d2d252b8754e74b111e0b018f06387410a975154_21 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.869 | Østre Totens vekst har i hovedsak skjedd innenfor delområdene Kapp og Kolbu. I delområdene Lena, Skreia og Lensbygda har innbyggertallet holdt seg stabilt. I Vestre Toten vokste befolkningen i delområdene Raufoss Vest og Raufoss Øst, gikk kraftig tilbake i Bøverbru og holder seg tilnærmet stabil i Reinsvoll og Eina I Søndre Land var det tilbakegang i samtlige delområder, selv om den var marginal i Fluberg og Hov/Fall delområde. I Nordre Land var det også befolkningsnedgang i samtlige delområder, bortsett fra de tilnærmet stabile delområdene Østs- og Nordsinni. |
haldenarbeiderblad_null_null_19481028_16_251_1_MODSMD_ARTICLE53 | newspaper_ocr | 1,948 | da | 0.869 | Kontordame ønsker møbl. værelse. Bill. mrk.: '^Snarest." |
maalfrid_745e07bf1081b6e7ab3a4360dc584a6bcf525e7b_58 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.884 | vise at progresjon fra naturfag 1 til naturfag 2 reflekteres i læringsutbyttebeskrivelsen for emnet vurdere om å ta ut noen av emnene når det gjelder samarbeidsavtalen med UiT: redegjøre for hvilken kompetanse studenter får og hva som vil stå på vitnemålet når studentene overføres til UiT redegjøre for hvordan og i hvilke emner studentene skal tilegne seg kompetanse i fjernundervisningsdidaktikk Høgskolen bør: på en klar måte vise hvordan de enkelte emnene til sammen oppfyller studiets totale læringsutbytte, gjerne vist i en tabell gjennomgå emnenes læringsutbyttebeskrivelser slik at de har kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, og at det gjøres rede for der høgskolen mener det ikke er relevant å ha generell kompetanse klargjøre om masteroppgaven kan være rent teoretisk og argumentere for hvorfor det i tilfelle kan være slik i PEL: synliggjøre vold og seksuelle overgrep i læringsutbyttebeskrivelsen for duodji 2: løfte nivået slik at studentene skal oppnå mer avansert kompetanse i naturfag: utdype tilføyelsen av forskningsbasert og naturfagsdidaktisk litteratur, og at dette relateres til de fagdidaktiske emnene (se vurdering) for engelsk: konkretisere innholdet i emnet, vurdere om en del av litteraturen som er oppført som additional literature bør være obligatorisk, samt gjennomgå litteraturen slik at den har formuleringer som knyttes til GLU 5-10 i emnet kristendom, religion, livssyn og etikk: Som vurdert i paragraf 7-2 (3) har Samisk høgskole gjort godt rede for hvordan små studentgrupper skal få et godt læringsmiljø. Dette ved samkjøring både mellom GLU 17 og 510, og også gjennom felles undervisning med andre emner fra andre studieprogram. Skolen legger også vekt på svært tett oppfølging av hver enkelt student. De sakkyndige synes skolen har en gjennomtenkt holdning til spørsmålet om læringsmiljøet i små studentgrupper. |
wikipedia_download_nbo_Le Cheylas vannkraftverk_299806 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.922 | '''Le Cheylas vannkraftverk''' er et vannkraftverk i departementet Isère i Frankrike. Den er et såkalt pumpekraftverk med to vannmagasiner, et høyere og et lavere enn kraftstasjonen. Byggingen av kraftverket og demningene var ferdig i 1980. Installert vannkrafteffekt er 485 MW. |
maalfrid_77be776b27e095e9eebdf558bf4e3b6cb7f5a53a_180 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.823 | Tiltak mot skatteunndragelser Kapittel 10 2008 nr. 942 om arbeidsgiver- og arbeidstakerre gisteret. AA-registeret administreres av Arbeids og velferdsetaten. Formålet med registeret er å tjene Arbeids- og velferdsetatens og andre offent lige myndigheters behov for opplysninger i forbin delse med deres oppgaveløsning. Melding til AA-registeret skal sendes senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tar til. Når arbeidsforholdet opphører, skal det sendes mel ding om dette. Det gjelder enkelte unntak fra mel deplikten til AA-registeret. For det første er arbeidsoppdrag som ikke antas å vare mer enn seks dager eller innebære mer enn gjennomsnitt lig tre timers arbeid pr. uke unntatt fra meldeplikt. For det andre gjelder det et unntak fra melde plikten dersom det er plikt til å gi opplysninger om arbeidstakeren etter ligningsloven § 6-10, jf. neden for. Det finnes i tillegg noen særregler for rappor tering av arbeidstakere til sjøs og på kontinental sokkelen. Det følger av ligningsloven § 6-10 nr. 1 at skat tekontoret skal få opplysninger om arbeidstakere som er ansatt hos oppdragstakere som er skatte messig bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Det skal gis opplysninger for hvert enkelt oppdrag arbeidstakeren deltar på, og rapporteringsplikten påhviler både oppdragstakeren (arbeidstakerens arbeidsgiver) og alle oppdragsgiverne i kon traktskjeden. Opplysningene skal gis senest 14 dager etter at arbeidet på det enkelte oppdraget er påbegynt. For oppdrag som ikke utføres på plass for bygge- og monteringsvirksomhet gjelder det et unntak fra rapporteringsplikt dersom oppdraget ikke skal utføres på et sted som oppdragsgiver kontrollerer, jf. ligningsloven § 6-10 nr. 2. I forskrift er det også fastsatt et generelt unntak fra rapporte ringsplikt for små oppdrag under 10 000 kroner. I forskrift 21. april 1995 nr. 377 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byg geherreforskriften) § 14 er det oppstilt krav om at det føres lister med oversikt over alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser. Forskriften er gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Ansvaret for å føre oversiktslisten påhviler en såkalt «koordinator» utpekt av byggeherren. Koor dinatoren kan både være en fysisk og en juridisk person og er ansvarlig for å utføre forskriftsfast satte oppgaver for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø under prosjektgjennomføringen, jf. forskriften § 2. Oversiktslisten skal føres og kontrolleres dag lig. Listen skal inneholde opplysninger om bygge og anleggsplassen, byggherren, oppdragstakere, registreringspliktige virksomheter og alle arbeids takerne som utfører arbeid på bygge- og anleggs plassen. Oversiktslisten skal være tilgjengelig og på oppfordring vises arbeidsgiver, verneombud og Arbeidstilsynet. Listen må lagres i minst seks måneder etter føringsdato. Ligningsmyndighetene har adgang til å få oversiktslisten utlevert. Alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplas ser skal bære identitetskort, jf. forskrift 30. mars 2007 nr. 366 om identitetskort (id-kort) på bygge og anleggsplasser. Formålet med id-kortordningen er å ivareta sikkerhet, helse og miljø på bygge- og anleggsplasser. Det er arbeidsgiver som plikter å sørge for at arbeidstakerne har id-kort. Det er blant annet et vilkår for utstedelse av id-kort at en del opplys ningsplikter til offentlige registre er oppfylt, herunder meldeplikten til Enhetsregisteret, arbeidsgi ver- og arbeidstakerregisteret, merverdiavgifts manntallet og rapporteringsplikten etter lignings loven § 6-10. I tillegg må arbeidstakeren være registrert i folkeregisteret. Id-kortet skal bæres godt synlig ved opphold på bygge- og anleggsplasser, og skal på oppfordring vises til tilsynsmyndighetene, verneombud, koor dinator for sikkerhet, helse og miljø og bedrift med ansvar for samordning av vernetiltak etter arbeids miljøloven § 2-2. Ordningen med id-kort på bygge- og anleggs plasser ble innført med virkning fra 1. januar 2008. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Arbeids- og inkluderings departementet side 118 ff. er det vist til at Regjerin gen mener at ordningen med id-kort også vil være et hensiktsmessig og virkningsfullt tiltak i forhold til utfordringene i renholdsbransjen. Det framgår at Regjeringen vil utrede hvilke krav som bør stil les for å gjøre id-kort til et egnet virkemiddel mot sosial dumping i renholdsbransjen og at Regjerin gen også vil vurdere om id-kort vil være hensikts messig i andre bransjer. På bakgrunn av de positive erfaringene svenske skattemyndigheter har hatt med ordningen med journalføring av personale, bør det også i norsk rett vurderes om det i tillegg til de ordninger som gjel der i dag kan være aktuelt å innføre en ordning med journalføring av personale. |
maalfrid_dbaacc4a2df4e7fe8d68bc27c27668b926adab84_40 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.48 | H o v e d p e r s o n e r o g f o r s ø r g e d e f o r d e l t p å s o c i a l s t i l l i n g . Chefs de famille et personnes soutenues répartis par état social Social stilling. Etat social. Hovedpersoner. Chef A de famille. Menn. Hommes. Kvinner. Femmes. Tilsammen.j Pet. Total. Familiemedlemmer. Membres de famille. Antall. Nombre. Pr. hovedperson. Pour chaque chef de famille. Hovedpersoner og familiemedl. tils. Chefs et membres de famille, total. Samlet antall Nombre total. Pet. Hustjenere. Domestiques. Antall. Nombre. Pr. hovedperson. Pour chaque chef d familier Selvst. næringsdrivende. Chefs d'établissement . Selvst. arbeidende. Travailleurs isolés . . . . Høiere funksjonærer. Employés supérieurs . . Fagfunksjonærer (iber. ingeniører). Employés spécialistes (y compris ingénieurs) Kontor- og butikkfunksjonærer. Employés de bureau et de magasin Formenn o. 1. Contremaîtres, etc Arbeidere o. 1. Ouvriers, etc Hustjenere. Domestiques Hjemmev. slektn. som deltar i gårdsarbeidet. Parents d'agriculteurs travaillant à la maison Formuesinntekt. Rentiers Off. og privat førsørgede. Personnes entretenues par Vassistance publique ou par la famille Socialstilling uopgitt. Etat social non spécifié . Barn uten forsørger. Enfants sans soutiens . . Samlet folkemengde. Population totale . . . . 109 048 78 641 18 398 34 611 30 968 196 062 16,52 81 369 6.86 6 423 0.54 63 150 74 782 19 173 466 121 79 169 83 711 65 954 50 554 363 271 1 186 468 5.32 6 30 1.62 39 29 6.67 7.06 5. 100.0 .1 443 783 3.1 0.8 3.2 1.4 0.5 1. 2 630 251 9 120 10 404 2 649 775 30.79 5.53 1.02 5.83 4.29 39.89 3.01 3.32 3. 100.0 77 360 1 809 0.2 0.0 0.6 0.2 0. O.li 79 169 Disse er også tatt med foran som hovedpersoner. Les domestiques sont aussi compris sous le groupe de chefs de famille. |
maalfrid_dbca29a69577bd8cdb4d2f7c6b4fe4ffce107f06_10 | maalfrid_anskaffelser | 2,021 | no | 0.931 | Leverandøren skal ha tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet til å kunne utføre kontrakten. Kredittvurdering som baserer seg på siste kjente regnskapstall. Ratingen skal være utført av kredittopplysningsvirksomhet som har konsesjon til å drive slik virksomhet. Avtaleeier tar forbehold om selv å innhente ytterligere kredittrating eller annen økonomisk informasjon som, men ikke begrenset til, årsregnskap inklusive noter, styrets årsberetninger og revisjonsberetninger. Dersom leverandøren har saklig grunn til ikke å fremlegge den dokumentasjon Avtaleeier har krevd, kan han dokumentere sin økonomiske og finansielle kapasitet ved å fremlegge ethvert annet dokument som oppdragsgiver anser egnet. |
maalfrid_fbe9345273160aad44d613c1a02cdf4fb245f816_2 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.749 | Dag 6. Torsdag 15. mars. Foreleser: Eirik Østerud Innhold: Case spørsmål 6. Hvordan lisensavtalene forholder seg til gruppefritakene om vertikale avtaler og teknologioverføringsavtaler, hvilket av gruppefritakene som er relevant og hvordan avtalene forholder seg til konkurranseloven § 10. Pensum: , Norsk konkurranserett, bind 1, s. Dag 7: Torsdag 22. mars. Foreleser: Eirik Østerud Innhold: Case spørsmål 7. Hvordan lisensnektelsen forholder seg til forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven § 11. Pensum: , Norsk konkurranserett, bind 1, s. Dag 9. Torsdag 5. april. Foreleser: Harald Irgens-Jensen Innhold: Case spørsmål 8. Om Kreativ Produksjon har beskyttelse for sin webdesign og i så fall på hvilket grunnlag, herunder om designsøknaden bør innvilges. Pensum: , Opphavsrett, s. 75–118 , Designrett, Oslo 2006 s. 33–63 , Immaterialrett, s. 534–543 , Markedsføringsloven med kommentarer, s. |
maalfrid_9a2deb5ed92d575143b5536980c6600c90b4548d_156 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.333 | Land og Mengde Verdi varekode tonn 1000kr. Land og varekode Mengde Verdi tonn 1000 kr. Land og Mengde Verdi varekode tonn 1000kr. 695 Hånd- og maskinverktøy 841 Klær 6103 359 6503 909 899 Andre ferdige varer 1 25 • • 432 20 156 12 206 • • 92 031 Fisk: umalt1 800 601 1004 9001 800 601 211 Huder og skinn, uberedte27 202. 4701 6923 159 2 990 266 Synt. og kunst. fibrer 169 661 273 Stein, sand, grus 521 143 276 Andre rå miner. 558 193 291 Animalske råvarer, ikke mat 190 192 0515 009190 192 431 Olje og fett, bearbeidd 42 63 512 Organiske kjemikalier 55 513 Uorg., kjem. grunnstoff m.v.166 514 Andre uorg. kjemikalier 87 237 541 Medisinske og farm. prod. 7 175 2944 900 0 128 561 Gjødningsstoffer, ikke rå 2 472 685 581 Plast, regen. cellulose m.v. 4801 191159 127 642 Varer av papir, papp m.v.54 159 671 Råjern, speilfern m.v.155 383 7302 401102 300 673 Jern, stål: stenger, prof. m.v. 2 338 579 687 24. 3. 122 122 31 16 404 2 751 9 263 4 390 657 Golvtepper, linoleum o. 1. 5802 219 841 Klær 031 Fisk: fersk, saltet, tørket 0301 351 0302 201 211 Huder og skinn, uberedte 4101 310 4101 390 251 Papirmasse 2 4701 692 266 Synt. og kunst. fibrer 273 Stein,sand,grus 2516 902 411 Dyrefett og -oljer 1504 902 1504 908 512 Organiske kjemikalier 641 Papir og papp 4801 301 4801 401 4801 706 663 Andre varer, ikke-met. min. 861 Vitensk., med., opt. instrum. 894 Barnevogner, sportsart. m.v. 032 Fiskeherm. o. a. fiskevarer 101 1 404 1605 120100 1 364 041 Hvete, umalt 79 604 37 706 1001 000 79 604 37 706 045 Annet korn, umalt18 638 6 592 1002 000 18 638 6 592 081 Fôrstoffer for dyr31 643 19 264 2304 180 31 643 19 264 112 Alkoholholdige drikkevarer 3 28 212 Pelsskinn, ube redte - 11 200 4301 400 1 3 131 242 Rundtømmer 5 136 918 17 579 4 296 588 4403 601 132 622 16 991 4403 602 243 Skurlast og 102 høvellast 5512. 102 4405 120 674 Universalstål o. a. plater 42 675 Bånd av jern el. stål 44 7315 087 44 677 Trukket tråd, jern el. stål 253 7314 107219 684 Aluminium 176 7603 009172 685 Bly 18 693 Trådvarer, unnt. elektriske34 694 Spiker, stifter, skruer o. 1. 697 Husholdningsart., uedle metaller 10 698 Andre varer av uedle metaller 33 7340 909 30 711 Primærkraftmask., ikke elektriske 714 Kontormaskiner 718 Mask. for spes. industri 8456 300 32 719 Andre maskiner og apparater 8422 300 8422 909 8459 808 8459 990 8465 100 722 Elektr. gener., motorer o. 1. 724 T elekommunikas jonsapparater 8515 101 3 8515 490 3 729 Andre elektriske mask. og app. 8511 901 735 Skip og båter 861 Vitensk., med., opt. instrum. 9024 909 894 Barnevogner, sportsart. m.v. 011 Kjøtt: 2710 507 46 654 1000 stk. 2 Beregnet tørrvekt. 3 stk. 4 1000 1. 5 m3 fast mål. |
maalfrid_9db8d758e320d1782e7bd7b31eb7771a7716ee41_17 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.664 | Kronikken - populærvitenskapelig form - avansert debattinnlegg - kompetent forfatter - gjerne fagperson - er ofte et kjent navn i mediene - personlig, subjektiv tone og mening Kåseriet/petiten - ofte muntlig i tonen - personlig, assosierende, lekende - litterære virkemidler (ironi, overdrivelser etc) |
maalfrid_ff204f07ce2c5b0cc872a606a82ceb6c1494b7d8_14 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.942 | Vi spurte bedriftene om det var noen av enhetene i etaten de har bedre inntrykk av enn andre 78% svarer at det ikke er noen enhet som skiller seg positivt ut Dette er en økning på 10% siden 2001 Dette kan både bety at alle enheter har hevet seg siden 2001, eller at alle enheter har gitt et noe dårligere inntrykk i perioden Kemnerkontorene opplever en liten nedgang i "popularitet" Er det noen av instansene/ kontorene du har bedre inntrykk av enn andre? To svar mulig. Tall i prosent. |
maalfrid_5ff09d13d74c043cad950ae8441465bc04dbee83_15 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.58 | Vurdering av påvirkning er foretatt for alle de verdivurderte delområdene. Skalaen for påvirkning er glidende og går fra sterkt forringet til forbedret, se Figur 2-3. |
maalfrid_4ccb93b623b5af6e2ad4b3804e4df81cd8d59377_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.852 | Utbyttebeskrivelser for GEO2930 er definert som dette: Etter å ha tatt dette emnet skal studentane kunne gjere greie for hovudtrekka i petroleumsgeologi, inkludert leiteverksemd og utvinningsteknologi gjere greie for utnytting av andre energikjelder og drøfte miljøproblem knytt til utnytting av dei gjere greie for utnytting av mineral, bergartar og lausmassar i fastlands-Noreg gjere greie for situasjonen når det gjeld ferskvatn som ressurs i delar av verda som har stor mangel på drikkevatn og vatn til jordbruksvatning Etter å ha tatt dette emnet skal studentane kunne ta i bruk ulike typar undervegs- og sluttvurderingar som har som mål å klargjere elevane si forståing for geofaglege tilhøve utarbeide eigne undervisingsopplegg som gjev elevane større innsikt i georessursar og miljøutfordringar ved utnytting av dei Etter å ha tatt dette emnet skal studentane kunne: Litteraturen i emnet består av følgende elementer: |
maalfrid_8caf0082db44e97d169181fc71ac93edbf98b0cb_11 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.803 | Kommunen skal ut fra teknologi og kunnskap som foreligger sette i verk tiltak for å redusere utslipp av mikroplast. Kommunen skal ha et måleprogram som inngår i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammet skal være utarbeidet før oppstart. Måleprogrammet skal beskrive både prøvetaking, analyse og/eller beregning, herunder: - Prøvetakings- og analysemetode. - Valg av måleperioder og midlingstid som gir representative prøver. - Beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes. - Beregning av usikkerhet i målingene for rapporteringspliktige komponenter. Kommunen er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, blant annet ved å: - Utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonale eller utenlandsk standard benyttes. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere at annen metode blir brukt, dersom virksomheten kan dokumentere at den er mer formålstjenlig. - Bruk akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. - Kvalitetssikre egne analyser ved å delta i ringtester. - Kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart. - Redusere usikkerheten ved målingen mest mulig. Overvåking av Numedalslågen skal gjennomføres etter vannforskriften. Hensikten med overvåking er for å: kontrollere at avbøtenede tiltak fungerer etter hensikten, avdekke eventuelle uønskede effekter, dokumentere at kravene i utslippstillatelsen overholdes, dokumentere at vannforekomsten ikke har endret tilstandsklasse som følge av driften, sette i verk strakstiltak ved behov. Kommunen skal utarbeide et overvåkingsprogram som er i tråd med kravene i vannforskriften og som er tilstrekkelig for å dokumentere at kravene i denne tillatelsen overholdes. Dette innebærer overvåking i forkant, under og etter driften. Det er utarbeidet veiledere for vannovervåking etter kravene i vannforksriften og siste oppdaterte veileder skal enhver tid benyttes. Miljøovervåkingsprogrammet skal inneholde parametere som det er stilt grenseverdier for i tillatelsen, og andre relevante parametere i tråd med vannforskriften. Valg av målemetoder, frekvenser og prøvepunkter skal begrunnes. Dersom miljøovervåkingen avdekker at leve- eller gyteområder for fisk, kreps eller elvemusling har blitt påvirket negativt som følge av driften, skal området settes tilbake til tilstanden det hadde før oppstart av snødeponiet. |
maalfrid_9cab676e55fbb8593ac138013f4f805856991536_117 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.551 | Infeksiose parasittære sykd. bukhinnen åndedrettsorganene bindevev, bloddannende Carcinoma lndresekr. sykd., sykd Diabetes Sykd. bloddannende Sykd. sanseorg sentralnervesystemet perifere . . proc. mastoideus. . . Sykd. sirkulasjonsorganene myokardinfarkt ischemisk Cerebrovaskulære Hjertearytmier sirkulasjonsorganene Sykd. åndedrettsorganene. Sykd. Sykd. spyttkjertlene Tolvfingertarmsår spiseroret, Bukbrokk Ikke-infeksios enteritt colitt sykd. |
wikipedia_download_nbo_Liste over norske fotballspillere i Italia_106955 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.709 | '''Liste over norske fotballspillere i Italia.''' Nordmenn har i liten grad satt sitt preg på italiensk fotball. Dette er en liste over de som har spilt for italienske klubber. * Knut Andersen spilte for Padova 1950–53 (43 kamper, 6 mål). * Per Bredesen spilte for Lazio 1952–55, Udinese 1955–56, Milan 1956–1958, Bari 1958–59 og Messina 1959–61. * Finn Gundersen spilte for Verona 1957 (24 kamper, 3 mål)–1959. * Arne Kotte spilte for Palermo 1956 ( 1 kamp (5 min) * Ragnar Nikolay Larsen spilte for Lazio 1951–53 og Genova 1953–56. * Runar Berg spilte for Venezia 1999–2001 (30 kamper, 2 mål). * Bernt Christian Birkeland spilte for Marsala 1999(?)–2000 (19 kamper). * Steinar Nilsen spilte for Milan 1997–98 og Napoli 1998–2002. * Petter Rudi spilte for Perugia på lån i 1997 (14 kamper, 1 mål). * John Carew spilte for Roma på lån fra Valencia 2003–04 (20 kamper, 6 mål). * Tore André Flo spilte for Siena 2003–05 (63 kamper, 13 mål). * Anders Flesche Klunderud spilte for Casale i 2002 (7 kamper, 1 mål). * Kamal Saaliti spilte for Sassari Torres i 2003. * Bjarte Vatlestad spilte for AC Rodengo Saiano i 2000. * Alexander Søderlund spilte for Treviso (Serie B) i 2008-2010 (0 kamper 0 mål) og Lecco i 2010 (7 kamper 0 mål) * John Arne Riise spilte for Roma i 2008–2011 (99 kamper 7 mål). * Erik Huseklepp spilte for Bari i 2011 (14 kamper, 2 mål) * Haitam Aleesami spilte for Palermo fra 2016-2019 (79 kamper 1 mål). * Stefan Strandberg spilte for Trapani i serie B. Fra 2019-2020 (12 kamper 0 mål). * Morten Thorsby spiller for UC Sampdoria fra 2019 -. * Kristoffer Askildsen spiller for UC Sampdoria fra 2020 -. * Jens Petter Hauge spiller for AC Milan fra 2020-. * ''«Norske fotballspillere i utlandet gjennom tidene»'' |
wikipedia_download_nbo_Tabun_249070 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.981 | '''Tabun''' (Etyldimetylamidocyanofosfat) er en kjemisk substans brukt til kjemisk krigføring. Tabun ble oppfunnet av Gerhard Schrader i Tyskland i 1936. Tabun ble brukt i Iran–Irak-krigen 1983-1988, og Egypt mistenkes for å ha brukt tabun i borgerkrigen i Nord-Jemen 1963-1967. Tabun løses lett opp i vann, og er blant kjemiske stridsmidler i Skagerrak som ble dumpet etter andre verdenskrig. |
maalfrid_7aef4881d52f855fca8f2ddbded666846f2585e7_0 | maalfrid_legemiddelverket | 2,021 | no | 0.778 | Resistenssituasjonen i oppdrettsnæringen er svært alvorlig. I mangel av effektive legemidler har fiskehelsepersonell henvendt seg til Mattilsynet og Lege- # middelverket om bruk av formalin mot lakselus. Både Legemiddelverket og Mattilsynet har sagt nei til slik bruk. Ordningen med spesielt godkjenningsfritak åpner for å bruke legemidler som ikke er godkjent i Norge når det er gode faglige grunner for dette. Godkjenningsfritak kan innvilges av Legemiddelverket etter begrunnet søknad fra veterinær eller fiskehelsebiolog. Lege- # middelverket har avslått en søknad om godkjenningsfritak for bruk av formalin mot lakselus. Avslaget er påklaget og klagen er under behandling. Legemidler spiller fortsatt en viktig rolle i bekjempelsen av lakselus, men Legemiddelverket mener at det ikke er bærekraftig å ta i bruk en ny substans som ikke er dokumentert for bruken. Det finnes ingen dokumentasjon som viser at formalin er trygg og effektiv behandling og vi vet heller ikke hvilke konsekvenser bruken vil ha for dyrevelferd, miljø og personell som skal håndtere substansen. Fiskehelsepersonell kan ikke overprøve Lege- # middelverkets vurdering ved å ta i bruk apotekframstilt formalin. Mattilsynet fører tilsyn med fiskehelsepersonellets forskrivning av legemidler og at oppdrettere ivaretar hensynet til mattrygghet og fiskevelferd. Bruk av formalin mot lakselus er ulovlig, og bruken kan derfor få alvorlige konsekvenser: • Fiskehelsepersonell som forskriver legemidler til ulovlig bruk kan få reaksjoner som advarsel og tap av forskrivningsrett. • Å behandle fisk med legemidler som ikke er forskrevet av veterinær eller fiskehelsebiolog er ulovlig og kan bli politianmeldt. • Oppdrettere som benytter formalin mot lakselus risikerer omsetningsforbud og at fisken må destrueres. Se begrunnelsen for avslaget på og mer informasjon om bruk av formalin på Formalin er omtalt i faglitteraturen som et aktuelt legemiddel på enkelte indikasjoner i ferskvannsfasen. Bruk av formalin i settefiskanlegg er ikke ulovlig, men det er god praksis å vurdere alternative tiltak før legemidler forskrives. Mattilsynet har sendt brev til settefiskanlegg for å presisere at bruk av formalin mot parasitter i settefiskfasen er en medisinsk behandling. Derfor er det autorisert fiskehelsepersonell som må skrive ut resept til slik bruk. Dersom det er aktuelt å bruke formalin i ferskvannsfasen må det søkes om godkjenningsfritak fra Legemiddelverket. • Begrunn behovet for formalin. • Legemidlet må ha markedsføringstillatelse i minst ett EØS-land. • Send ett skjema per lokalitet. • Begrunn og spesifiser mengden for den enkelte lokalitet. Innvilgede søknader med Legemiddelverkets originale signatur og stempel skal kun ekspederes fra apotek. Fiskehelsepersonell har et særlig ansvar for forsvarlig bruk av legemidler rekvirert på godkjenningsfritak. Personell som skal håndtere formalin må få god informasjon om produktets egenskaper og om nødvendig bruk av verneutstyr. |
maalfrid_0d118508d55bb7a7b77cbc2cafeb1ab8bdda7812_870 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.732 | 2.2.3 Krav til reisehyppighet for skattyter som pendler til felles bolig med ektefelle eller barn i annen EØS-stat Når skattyters familie blir boende i det felles hjemmet i en annen EØS-stat, stilles det ikke krav til reisehyppighet. Med familie menes i denne sammenhengen: – ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller, med mindre de har etablert felles hjem igjen), og meldepliktige samboere, – barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn), uavhengig av om barnet forsørges, og – egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst en av dem. Når skattyters familie blir med til Norge, stilles det samme krav til reisehyppighet som for enslige pendlere. 2.2.4 Dokumentasjon Person som krever fradrag for merkostnader ved besøksreiser til ektefelle og/eller barn i annen stat, må kunne dokumentere – familietilknytningen ved vigsels- eller fødselsattest samt – felles bostedsadresse i utlandet, jf. FSFIN § 6-13-12 første ledd. 2.3.1 Vilkår for at det virkelige hjem er i en annen stat Ved avgjørelsen av om enslige har sitt virkelige hjem i en annen stat, skal en som utgangspunkt anvende de reglene som gjelder for hvor enslige har sitt hjem når vedkommende pendler mellom boliger i Norge, se FSFIN § 6-13-11 og emnet . 2.3.2 Krav til reisehyppighet til bolig utenfor EØS-området For enslige som er 22 år eller eldre, og som reiser til bolig utenfor EØS-området, er kravet til reisehyppighet vanligvis satt til regelmessige hjembesøk minst hver tredje uke. Lang reiseavstand kan i seg selv ikke begrunne noe unntak fra treukerskravet. I visse tilfelle kan imidlertid skattyter bli ansett som pendler også ved sjeldnere hjembesøk enn hver tredje uke. Dette gjelder når det foreligger helt spesielle forhold, f.eks. spesielle arbeidsforhold, svak økonomi eller sykdom som gjør det rimelig å lempe på minstekravet. Det samme gjelder hvis årlige reisekostnader overstiger fradragsbegrensningen i sktl. § 6-44 første ledd. 2.3.3 Krav til reisehyppighet til bolig innenfor EØS-området For at boligen i Norge skal ha status som pendlerbolig, kreves det en viss reisehyppighet til boligen i annen EØS-stat. Kravet til reisehyppighet må vurderes blant annet i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Det kreves i utgangspunktet fire hjemreiser i året. Om boligen er i Sverige, Danmark eller Finland, kreves det i utgangpunktet åtte hjemreiser i året. For skattyter som tiltrer/avslutter arbeidsforholdet i løpet av inntektsåret, må kravene til antall reiser reduseres forholdsmessig ut fra lengden på arbeidsforholdet det aktuelle inntektsåret. 2.3.4 Dokumentasjon Enslige må kunne dokumentere bostedsadresse i utlandet, samt sannsynliggjøre boligens standard, jf. FSFIN § 6-13-12 første ledd siste punktum. Enslige som er 21 år eller yngre og pendler til foreldrehjemmet, må kunne dokumentere familietilknytningen med fødselsattest og felles bostedsadresse. Kravet til dokumentasjon gjelder også enslige som er 22 år eller eldre og som pendler mellom foreldrehjem i annen stat og uselvstendig bolig i Norge. |
maalfrid_01ba4bf64580ec09e33f780b106c7c2ce39b94bf_9 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.623 | Det vart teke ein vassprøve i kvart vatn. Prøven vart teken ved utløpet, eller i dei frie vassmassane. Det vart analysert fleire vasskjemiske parametrar ved NINA sitt vasskjemiske laboratorium. I vurderinga av kvart enkelt vatn er det valt å leggje vekt på fylgjande parametrar (omtalen om dei ulike parametrar er i stor grad basert på Lund mfl. 2002). pH er eit mål på kor surt vatnet er. Jo lågare verdiar, jo surare er vatnet. Nøytralt vatn har pH 7,0. Innsjøar med låg pH (< 5,5) førekjem hovudsakeleg på Sør- og Vestlandet. Resten av landet har berre få innsjøar med pH lågare enn 5,5 (SFT 1996). For aure kan ein forvente redusert overleving når pH vert lågare enn 5,0, og då er det spesielt dei yngste stadia, inkludert egg og plommesekkyngel, som er mest utsett. Farge er eit indirekte mål på innhaldet av humusstoff (fint organisk materiale frå nedbørfeltet). Humøse innsjøar (fargetall > 15 mg Pt/l) er naturleg sure pga innhaldet av organiske syrer. pH ned mot 5 kan førekome i humøse innsjøar som ikkje er påverka av sur nedbør. Slike vatn kan ha ein særeigen fauna, men manglar typiske forsuringsindikatorar og artsrikdomen er vanlegvis høgare enn i forsura innsjøar. Samtidig vil humøse sjøar motstå forsuring betre enn klårvassjøar fordi humusstoffa vil binde til seg aluminium og slik redusere den giftige fraksjonen; labilt aluminium. Alkalitet og kalsiumioner. Innhaldet av bikarbonat er eit uttrykk for alkaliteten til vatnet. Dette er eit mål på vatnet si evne til å nøytralisere tilførsel av syrer som til dømes kjem med nedbøren. Kalsium og enkelte andre kation fortel i kor stor grad det finst stoff som kan redusere effekten av forsuring på planter og dyr. I vatn der alkaliteten er nær null, kan fiskebestandar påførast skader. Verdiar som er over 20 µekv/l, vert rekna for å vere gunstig for fisk, botndyr og dyreplankton. I Sogn og Fjordane er det generelt låge verdiar for kalsium og alkalitet på grunn av kalkfattig berggrunn. Låge verdiar for kalsium kan føre til rekrutteringssvikt, men ved verdiar over 1,0 er det ikkje påvist ytterlegare effektar (Hesthagen mfl. 1992, Hesthagen og Aastorp 1998). Ei undersøking frå 472 innsjøar i Sogn og Fjordane viste at innsjøar med tapte bestandar hadde gjennomsnittlege verdiar for kalsium på 0,38 mg/l, medan uendra bestandar hadde gjennomsnittlege verdiar på 0,88 mg/l (Hesthagen & Aastorp 1998). Uorganisk monomert aluminium (Um-Al) fortel om fiskane kan vere utsett for giftig aluminium. Aluminium førekjem både i organisk (ikkje labilt) og uorganisk (labilt) form. Det er aluminium i form av uorganiske kompleks som kan vere giftig for fisk og andre vasslevande organismar. Hos fisk kan aluminium leggje seg på gjellene og i verste fall føre til akutt død. Konsentrasjonar av labilt aluminium på 40 µg/l kan i nokre spesielle tilfelle vere akutt giftig for fisk (Rosseland mfl. 1992). pH og aluminium er sterk samanfallande då løyseevna av aluminium er direkte avhengig av pH. Til dømes gjev låg pH auka løysingsevne. Syrenøytraliserande kapasitet ( ANC = kationer – anioner) fortel kva for kapasitet ein innsjø har til å motstå forsuring. ANC er mykje nytta for å vurdere overskridingar av tålegrense for forsuring i norske vassdrag. ANC er definert som ei løysing si evne til å nøytralisere tilføring av sterke syrer til eit gitt nivå. Høge verdiar utrykker god vasskvalitet og stor motstand mot forsuring, medan låge verdiar utrykker liten motstand mot forsuring. Negative verdiar tyder på at innsjøen er sur. Verdiar for norske innsjøar ligg oftast mellom -40 og +40 µekv/l. ANC- verdi på 20 µekv/l er føreslege som ei akseptabel grense for fisk og invertebrater (Lien mfl. |
maalfrid_d79fe543d6a0ec209de5d21bf23e3bfd51c19c8f_2 | maalfrid_sykkelbynettverket | 2,021 | no | 0.919 | Gang- og sykkelanlegg Overordnet beskrivelse av alle typer infrastruktur spesielt tilrettelagt for syklister og fotgjengere. Gang- og sykkelvei Vei som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for kombinert gang- og sykkeltrafikk. Er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, rekkverk, kantstein eller på annen måte. Sykkelvei Vei som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for syklende. For sykling i begge retninger. Vegen er adskilt fra annen veg med gressplen, grøft, rekkverk, kantstein el.l. Sykkelvei med fortau Som Sykkelvei over, men der det er mange gående og syklende er det hensiktsmessig å skille de to gruppene. Fortauet er adskit med sykkelveien med kantstein. Det kan merkes gul midtlinje i sykkelveien for å skille kjøreretningene. Se tab. E7 s. 43 for anbefalte bredder for sykkelvei og fortau gitt antall syklende og gående i maksimaltimen. Gangvei Vei som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående. Vegen er adskilt fra annen veg med gressplen, grøft, rekkverk, kantstein el.l. Fortau Ligger i direkte tilknytning til kjørebanen, men opphøyd og adskilt med kantstein. Er ikke anlegg for syklende, men sykling er tillatt nå trafikken er liten og sykling ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Syklister må passere gående i gangfart. Sykkelfelt Kjørefelt i kjørebanen som ved offentlig trafikkskilt og vegoppmerking er bestemt for syklende. Kan markeres med eget belegg/farget asfalt for å gjøres mer synlig. Utvidet skulder På noen veier kan det være aktuelt å utvide vegens skulder til 1,5 m (utenfor kantlinjen), slik at det blir mer plass til å sykle eller gå langs veien. Snarvei Veier, stier og tråkk som vanligvis ikke er en del av det offentlige vegnettet, men viktige forbindelser for gående og syklende. Blandet trafikk Betyr at det ikke er laget spesielle løsninger for syklende eller gående, men at de ferdes sammen med annen trafikk i samme kjørefelt. Gågate Gate uten fortau, angitt med skilt. I utgangspunktet innebærer det at kjøring med motorvogn er forbudt. Ikke forbudt å sykle, men gågater bør ikke inngå i hovednett for sykkel. Sykkelgate Gate med fortau for gående, der kjørebanen i utgangspunktet er reservert for sykkeltrafikk. Se også tab. 7.1. s. 42 for nærmere forklaring av hvor de ulike løsningene bør brukes på hovednettet for sykling og gange, samt Statens vegvesens normal og for illustrasjoner og detaljer om utforming av anleggene. |
maalfrid_ba250db1eaaabd09b9bc5c134f5e33acf66aef78_204 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | de | 0.412 | Borehull MAL-LAUV2 21.2.2020 HEBR E6 RV N: 1602932 Ø: 0 - 1 MAL-LAUV- 2-(0-1) |
maalfrid_bb754e1854d94ffa7a8b22b2126fe48c2552cce8_4 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.707 | Statskonsult rapport 2006:10 2 påvirkningsfaktorer. De er derfor også tatt inn i vår analysemodell, som er gjengitt i figuren nedenfor. Figur 1: |
wikipedia_download_nbo_Wellington (region)_185348 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.716 | '''Wellington''' er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Nordøya og har en areal på 8 124 km². I 2013 hadde regionen 471 315 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wellington. |
wikipedia_download_nbo_Walter Vesti_382704 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.922 | '''Walter Vesti''' (født 6. mars 1950) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok han en verdenscupseier, men deltok aldri i OL. |
maalfrid_9d7779649c8f3ee45a27d939298e476ee12fa0a3_5 | maalfrid_kompetansenorge | 2,021 | no | 0.893 | Yrker/jobber Kan gjenkjenne og forstå kjente ord og helt enkle fraser som angår vanlige yrker deltakerne møter i hverdagslivet lære om: • relevante jobber/stillinger som deltakerne møter i dagliglivet/ nærmiljøet (f.eks.: kontor, butikk, sykehjem …) lære å: • bruke verb som uttrykker hva man gjør i bestemte yrker (f.eks.: kjøre, vaske, pleie …) Egen kompetanse Kan bruke enkle fraser til å fortelle om egen utdanning, opplæring, arbeidserfaring og annen erfaring lære om: • at utdanning, opplæring, arbeidserfaring og annen erfaring kalles «din kompetanse» lære å: • bruke ord og fraser knyttet til egen utdanning, opplæring, arbeidserfaring og annen erfaring Ønsker om utdanning og arbeid i Norge Kan bruke enkle fraser til å fortelle om egne utdannings- og jobbønsker i Norge lære om: • tidsuttrykk for framtid lære å: • uttrykke hva man ønsker å utdanne seg innen/som • uttrykke hva man ønsker å jobbe med i fremtiden Arbeidstid Kan bruke enkle fraser til å fortelle om arbeidstid i Norge Kan gi beskjed ved sykdom/fravær på en egnet måte lære om: • normalarbeidstid i Norge, lunsjpause og ferie, deltid, heltid • krav til å komme presis lære å: • bruke enkle ord og uttrykk knyttet til klokkeslett • gi beskjed om forsinkelser eller fravær på telefon eller SMS CV vet hva en Cv er lære om: • hva en CV er og hvilken funksjon den har lære å: • forstå ord som brukes i skjemaer f.eks. personalia, adresse og sivil status Søknad vet hva en søknad er vet at man registrerer seg som arbeidssøker hos NAv lære om: • hva en søknad er og hvilken funksjon den har • hva forskjellen på en CV og en søknad er lære å: • finne det lokale NAV-kontoret Jobbintervju Kan bruke enkle fraser til å presentere seg for en arbeidsgiver lære om: • hva et førsteinntrykk er og hva som påvirker det (f.eks. håndhilsning, åpnings- og avskjedsfraser, kleskoder osv.) • lære om hvordan et jobbintervju i Norge typisk foregår lære å: |
maalfrid_af8ad7b382f656da91e7d589ca2fc214f741442b_20 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.893 | – Jeg håper flere med psykiske helesproblemer får muligheten til å gjøre det samme som meg. Det gir en utrolig god følelse å mestre studiene og livet for øvrig. Jeg har fått bevist for meg selv at jeg klarer det like godt som andre, forteller Maren. Intelligensen er det ikke noe galt med når man har psykiske helseplager. Men den syke kan miste troen på egen mestringsevne, og ha vanskeligheter med å sette seg mål. Målene har Maren hatt hele tiden. – Jeg har studert i perioder tidligere, men det ble for tøft for meg. Nå føler jeg meg trygg på at jeg får den hjelpen og støtten jeg trenger, og jeg er blitt modigere og sterkere, sier Maren. Da Maren var ute av både arbeidsliv og studier på grunn av sykdommen, opplevde hun at troen på egne evner ble kraftig redusert. Da hun kom inn i arbeidspraksis, begynte troen på at hun kunne klare noe, å vokse. – Jeg startet helt fra bunnen av, og begynte forsiktig i arbeidstrening. Etter noen år bestemte jeg meg for å prøve å gjenoppta studiene, i første omgang ved siden av arbeidspraksisen. Det gikk greit, og sakte men sikkert følte jeg meg klar for å prøve meg som heltidsstudent igjen, forteller Maren. Maren har bevist overfor seg selv og andre at hun kan være blant de aller beste, og det har hjulpet på selvfølelsen. – Når man er psykisk syk, tror noen at man ikke har de samme ressursene som andre. De ser bare det syke. Studier med støtte har hjulpet meg til å få vist frem det friske i meg, de ressursene jeg besitter og alt jeg kan klare. Det har vært veldig deilig, sier Maren. Maren ønsker at flere får den samme muligheten, og at tiltaket blir mer kjent. – Jeg vet at det er flere der ute som trenger denne hjelpen, og som ville fått det mye bedre hvis de fikk brukt mer av seg selv. Det er kjempeviktig at alle i NAV kjenner til Studier med støtte, og at det brukes aktivt. Jeg har fått tro på at jeg kan fullføre studiene, og jeg ser frem til å bli en del av arbeidslivet. Fremtiden ser lys ut. Det ønsker jeg for alle andre også. |
maalfrid_eac44e6d99edab7a8af2c98c04df4a0a8402a419_54 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.653 | Max Schrems (25 år), student i Salzburg spurte Facebook om å få alle personlige data lagret om han. |
maalfrid_5f88b00bc86e0074db2c1fc7e49816308303d179_143 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.172 | Overslag Bevilgning 9237 VOLDSELVAVED VALSTAD,SI JØRDAL, N-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG STJØRDAL 09.01.1996 35,000.00 35,000.00 5522 ROA VED 171.A IEN, ROROS, SOR-TRONDFLAG SØR-TRØNDELAG RØROS 18.01.1996 523,000.00 523,000.00 4374 ORKLA V/IIILSTAD OG KIERSrAD. MELDAL, SØR-TRØNDELAG MELDAL 26.02.1996 50,000.00 -26,000.00 SOR-TRØNDELAG 7146 TERRÅKELV VED NESSET,B1NDAL,NORDLAND.REVIDERT NORDLAND BINDAL 27.02.1996 500,000.00 120,(X)0.00 PLAN 921 1 TVERRÅGA VEI) REVELEN,RANA, NORDLAND, NORDLAND RANA 25.03.1996 300,000.00 300,000.00 8393 B1'GAELV VEI) STORODDAN,IIEMNE, SØR-TRØNDELAG. SØR-TRØNDELAG HEMNE 15.04.1996 630,000.00 630,000.00 9283 ELOMSKADFFILTAKMOT BOGELVA VEI) G1ILVEGEN, NORDLAND BINDAL 15.04.1996 50,000.00 50,000.00 BINDAL, NORDLAND 9246 LEVANGERELVA VEI) TREKANTEN, LEVANGER, NORD-TRØNDELAG LEVANGER 30.04.1996 1,800,000.00 1,800,000. 9293 REP. AV ELOMSKADEVEDØYAN I DRIVA,OPPDAL, SØR-TRØNDELAG OPPDAL 21.06.1996 36,000.00 36,000. 8816 ØYELVA VED LESTEMSMOEN,OVERIIALLA, NORD-TRØNDELAG OVERHALLA 25.06.1996 260,000.00 260,000.00 NORD-TRØNDELAG. 9295 SIKRING MOT RAS OG FLOMSKADE VED BJØRNAGA, NORDLAND VEFSN 26.06.1996 100,000.00 100,000.00 VEFSN,NORDI. 9296 FORBYGGING MOT AUSTERVEESNAVEI) VED NORDLAND GRANE 27.06.1996 90,000.00 52.000. 8817 SURNA VEI) SKJERMOØRA,SURNADAL, M-OGROMSDAL MØRE OG ROMSDAL SURNADAL 26.08.1996 140,000.00 140,000.00 4750 IIELGÅA VED AKERENGET,VERDAL, NORD-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG VERDAL 05.09.1996 37,000.00 -38,000.00 9308 IIITFERELVA VED SMELTIIYrrA OG SLAGGI1A11GENE, SØR-TRØNDELAG RØROS 23.09.1996 4,176,000.00 4,176,000.00 RESTAIIRERING. ROROS,SØR-TRØNDELAG. 9309 VASSDALSELVVEDVASSDAL LEIREJORD,NORDLAND NORDLAND LEIRFJORD 30.09.1996 80,000.00 80,000.00 9310 VOLELVAVED BRATEN.INDEROY. NIRØNDELAG NORD-TRØNDELAG INDERØY 01.10. I996 I00,000.00 100.000.00 14.1,) |
maalfrid_764f7f005635756f139e42633bfedac779a88170_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.264 | Hele landet: 607 stadfestet (93 %) 31 opphevet, sendt tilbake for ny vurdering (5 %) 17 delvis endret (omgjort) (2 %) |
maalfrid_742134546e528307f5ee7ed1c6b245e246a69e06_8 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.838 | Lovlig alkoholforbruk Mengde Forbrukerutgifter I alt Liter Kr. ren alkopr. I alt pr. hol 1000 1. innbygger Mill. kr. innbygger Drukkenskapsforseelser Netto nasjon.- innt. 1) Mill. kr. Privatforbrukl) Mill. kr. I alt Pr. 1000 innbygger 37 844 12.8 42 515 13.6 7 891 5 881 39 421 12.5 9 095 7 062 40 907 12.8 9 894 7 226 37 831 11.7 10 386 7 932 32 764 10.0 2)11 231 2,3)8 384 År 1939 1946 1947 1948 1949 1950 6 490 2.20 196.0 66 7 515 2.41 446.8 143 7 444 2.35 553.4 175 7 302 2.28 571.1 179 7 396 2.29 564.3 175 7 080 2.17 561. Den økonomiske framgang som begynte etter frigjøringen, fortsatte helt fram til 1950. 1 ) Etter tidligere erfaringer skulle en da vente stigning i det lovlige alkoholforbruk og tallet på drukkenskapsforseelser. Tabell a viser imidlertid at bevegelsen stort sett har gått nedover. Derimot steg forbrukerutgiftene fram til 1948 og stigningen var både i Tabell a. Alkoholforbruk, drukkenskapsforseelser, nasjonalinntekt og samlet privatforbruk 1939, 1946-1950. 1) Handelsdepartementets tall. 2) Foreløpig tall. 3) Tallet omfatter lagerøking m. v. 1947 og 1948 litt sterkere enn stigningen i det samiede privatforbruket. Forbrukerutgiftene utgjorde i 1946 7.6 pst., i 1947 7.8 pst. og i 1948 7.9 pst. av privatforbruket. I 1949 og 1950 har privatforbruket steget mens forbrukerutgiftene har gått ned, prosentvis til 7.1 i 1949 og 6.7 i 1950. Alkoholforbruket steg forbigående litt i 1949 på grunn av en sterk stigning Ølforbruket da «eksportølet» kom i handelen. Men det gikk sterkt ned igjen i 1950, vesentlig fordi brennevinsforbruket ble innskrenket etter prisforhøyelsene i slutten av september. Forbruket av alkohol pr. innbygger er nå kommet ned under forbruket i 1939. Drukkenskapsforseelsene gikk sterkt ned i tall både i 1949 og 1950, og pr. 1 000 innbyggere er det nå atskillig færre forseelser enn i 1939, topparet før krigen, ja, det er endog færre forseelser pr. 1 000 innbyggere nå enn i de økonomisk dårligste årene omkring 1934. Alt dette tyder på en vesentlig bedring i edruskapstilstanden. 1) se «Økonomisk utsyn over året 1950», side 147. |
maalfrid_56a17d95920b19bbb78fb0572289ba64f8a55ee8_109 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.119 | 401. GENERELT .................................................................................. 114 401.1 Innholdsbeskrivelse ........................................................... 114 401.2 Forholdet til andre etater .................................................. 114 401.21 Generelt om tiltak i vassdrag ........................................ 114 401.22 Kabler og ledninger ....................................................... 115 401.3 Plassering av kabler/ledninger.......................................... 115 401.31 Disponering av tverrprofilet, generelt ........................... 115 401.32 Varmekabler i fortau ..................................................... 117 401.33 Masteplassering ............................................................. 118 401.34 Kumplassering .............................................................. 118 401.4 Kryssing av veg/gate ......................................................... 118 401.41 Generelt ......................................................................... 118 401.42 Kryssingsprinsipp.......................................................... 118 401.43 Kryssing med luftstrekk ................................................ 119 401.5 Plassering i grøftetverrsnittet ............................................ 119 401.51 Kabler ............................................................................ 119 401.52 VA-ledninger ................................................................ 120 402. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG OG FORUTSETNINGER, DRENERING .................................................................................................... 121 402.1 Generelt ............................................................................. 121 402.2 Drensplan .......................................................................... 121 402.21 Generelt ......................................................................... 121 402.22 Drensplanlegging på ulike plannivå .............................. 121 402.23 Drensplan på byggeplannivå ......................................... 122 403. FUNKSJONSKRAV OG ANDRE VIKTIGE KRAV .............................. 123 403.1 Funksjonskrav ................................................................... 123 403.2 Eksisterende nedstrøms drenssystem og vegens drenering124 403.3 Miljøtiltak .......................................................................... 124 403.31 Generelt ......................................................................... 124 403.32 Typer av tiltak ............................................................... 124 403.33 Dimensjonering ............................................................. 126 403.4 Rensetiltak: Utforming og dimensjonering ....................... |
maalfrid_1796ab544785d589fe38de17782bec1e67aa55e8_160 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.857 | NARDO BILSERVICE AS , Brusdalsvegen 200, 6011, ÅLESUND, NO ADVOKATFIRMA DLA PIPER NORWAY DA , Postboks 1364 Vika, 0114, OSLO, NO 2018.04.04 Registreringen oppheves, jf. varemerkeloven § 29 første ledd. 2019.02.20 1. Patentstyrets avgjørelse omgjøres. 2. Klagesaken heves (111) (210) 201400260 (450) 2018.03.05 (540) (546) (511) 35 Import og salg av nye og brukte biler og tilbehør til biler, taksering av kjøretøy, bilforhandlervirksomhet, markedsføring av biler og deler til biler. 37 Verksted- og reparasjonsvirksomhet. Vedlikehold og oppretting av kjøretøy, oppretting av skader, lakkering av kjøretøy. 39 Tjenester for utleie og leasing av kjøretøyer. (730) Nardo Bil AS , Postboks 6013, 7434, TRONDHEIM, NO (740) ACAPO AS , Postboks 1880 Nordnes, 5817, BERGEN, NO NARDO BILSERVICE AS , Brusdalsvegen 200, 6011, ÅLESUND, NO ADVOKATFIRMA DLA PIPER NORWAY DA , Postboks 1364 Vika, 0114, OSLO, NO 2018.04.04 Registreringen oppheves, jf. varemerkeloven § 29 første ledd. 2019.02.20 1. Patentstyrets avgjørelse omgjøres. 2. |
wikipedia_download_nbo_Ken eller Torkil_53166 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.935 | '''''Ken eller Torkil''''' er et norsk humorprogram for ungdom med Ken Wasenius-Nilsen og Torkil Risan som gikk på NRK Radio fra 2005 til 2008. Programmet gikk på P3 og ble den første tiden sendt på lørdager fra kl. 16 til 18, deretter hverdager fra kl. 12 til 13. Else Kåss Furuseth ble også etterhvert en del av programmet. Ludvig Løkholm Lewin var utegående reporter. Programmet inneholdt mange humoristiske stunts fra programlederne og andre som var tilknyttet programmet. Ifølge egenomtalen skulle det være et humorprogram som skulle være «kuriøst, lekent, populærkulturelt og litt absurd». Første sending gikk 2. juli 2005, mens siste sending gikk 19. desember 2008. I mars 2008 ble det kjent at programmet skulle lage en kortfilm ved hjelp av manus fra lytterne og med programledernes favorittskuespiller Trond Espen Seim i hovedrollen. Kortfilmen skulle være klar til juni 2008, og premierevisningen var på Kortfilmfestivalen i Grimstad. |
maalfrid_abbbb0372ac8338fc7f761098a7bc5d08d87b89b_2 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | no | 0.709 | Telefonsender TLS10-L er et produkt i FlexiBlink LIFE-serien. Den benyttes for å varsle til FlexiBlink LIFE mottakere at telefonen ringer. FlexiBlink LIFE er et trådløst varslingssystem med sendere og mottakere. Systemet kan brukes til de fleste varslingsoppgaver innen en bolig eller på en arbeidsplass, og systemet er enkelt å sette opp. Telefonsenderen aktiveres av ringesignal på analog telefonlinje eller på på bredbåndsmodemet. TLS10-L benytter et spesialbatteri med svært lang levetid. |
maalfrid_bd56548c704191600e2202d2555aa589771d633a_1 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.704 | Tall kan ikke forekomme . Oppgave mangler .. Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | © Statistisk sentralbyrå januar 2012 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN 978-82-537-8294-2 Trykt versjon ISBN 978-82-537-8295-9 Elektronisk versjon ISSN 1891-5906 Emne: 06.90 Trykk: |
maalfrid_e591957a64bf82f5f3223cd05c765a1d8773fa0f_79 | maalfrid_dibk | 2,021 | no | 0.825 | Byggearbeid som det er søkt om byggetillatelse for innen 1. januar 1989, kan utføres enten etter reglene i Byggeforskrift 1985 med senere endringer, eller etter reglene i Byggeforskrift 1987. Det er ikke tillatt å kombinere regler fra de to byggeforskriftssettene. For heis, rulletrapp og rulleband gjelder likevel kravene i kap. 18 og 45 i sin helhet fra 1. juli 1987. For byggearbeider som har krevd omfattende prosjektering og der bruk av Byggeforskrift 1987 vil føre til kostbare omarbeidelser i prosjektering foretatt før 1. juli 1987, kan bygningsrådet tillate at de tidligere bestemmelser legges til grunn også for søknader som kommer inn etter 1. januar 1989. Godkjenninger av materialer og konstruksjoner som er meddelt før 1. januar 1985 gjelder videre for det tidsrom godkjenningen er gitt for eller til godkjenningsinstansen trekker godkjenningen tilbake. Godkjenningene gjelder likevel ikke utover 31. desember 1989. For byggearbeider der bruk av Byggeforskrift 1987 med de endringene som er nevnt i 62:3, vil medføre kostbare omarbeidelser i prosjektering som er foretatt før 1. januar 1989, kan bygningsrådet bestemme at Byggeforskrift 1987 uten endringene, kan legges til grunn for byggearbeidene. Byggeforskrift 1987 trer i kraft 1. juli 1987. Forskriftens kapittel 14:15 trer likevel ikke i kraft før lov av 5. april 1963 om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v. oppheves. Ved ikrafttreden av Byggeforskrift 1987 oppheves følgende forskrifter: • Byggeforskrift 1985 av 15. november 1984 nr. 1892. • Forskrifter for fabrikkmessig framstilling av betongvarer til bygningsbruk av 8. januar 1974 • Forskrifter for fabrikkmessig framstilling av brannklassifiserte dører 8. oktober 1974. |
maalfrid_3b066e787c569578a66328ca4a94c05d2647b6e4_80 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.112 | Kommunale avløp 2017 Rapporter 2018/40 80 Statistisk sentralbyrå 1 000 kroner Kroner Prosent Kommune Driftsutgifter Kapital- # kostnader Andre inntekter Gebyr- # grunnlaget Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste Selv- # kostgrad 0811 Siljan 2 161 492 0 2 653 1 846 1 664 100 0814 Bamble 23 222 7 241 5 376 25 087 2 040 2 073 100 0815 Kragerø 16 597 4 797 2 110 19 284 2 455 2 259 100 0817 Drangedal 5 154 3 472 272 8 354 2 934 2 791 100 0819 Nome 7 176 4 238 0 11 414 2 866 2 866 98 0821 Bø 8 875 4 599 482 12 992 2 939 2 721 100 0822 Sauherad 5 785 2 366 76 8 075 2 573 2 633 100 0826 Tinn 9 382 3 340 1 550 11 172 2 767 2 520 103 0827 Hjartdal 6 237 409 0 6 646 6 082 9 030 100 0828 Seljord 3 399 1 322 116 4 605 3 046 3 050 100 0829 Kviteseid 4 675 1 470 10 6 135 4 584 5 000 100 0830 Nissedal 4 657 1 723 879 5 501 4 181 5 259 100 0831 Fyresdal 1 746 1 372 458 2 660 3 129 3 189 98 0833 Tokke 5 292 1 654 125 6 821 4 514 4 575 99 0834 Vinje 11 834 7 550 127 19 257 10 700 9 258 100 0901 Risør 8 925 4 450 0 13 375 2 519 2 684 100 0904 Grimstad 22 890 7 786 1 051 29 625 1 515 1 481 100 0906 Arendal 52 954 33 525 5 065 81 414 2 050 1 958 100 0911 Gjerstad 2 419 836 19 3 236 4 590 4 338 100 0912 Vegårshei 3 758 540 1 938 2 360 3 075 2 421 100 0914 Tvedestrand 13 889 5 327 20 19 196 2 661 2 786 100 0919 Froland 6 622 1 715 358 7 979 2 633 2 632 100 0926 Lillesand 9 812 10 793 110 20 495 2 486 2 100 100 0928 Birkenes 3 859 864 84 4 639 1 507 1 240 100 0929 Åmli 2 398 665 234 : 3 357 3 510 95 0935 Iveland 1 936 865 22 2 779 2 485 3 431 100 0937 Evje og Hornnes 5 879 1 382 978 6 283 2 630 2 928 100 0938 Bygland 2 729 1 633 200 4 162 4 654 5 587 83 0940 Valle 2 094 1 372 254 3 212 : 4 867 0 0941 Bykle 6 697 7 661 0 14 358 19 039 14 941 100 1001 Kristiansand 94 896 53 503 7 385 141 014 1 534 1 611 100 1002 Mandal 12 891 6 737 418 19 210 1 674 1 458 100 1003 Farsund 8 529 5 289 1 079 12 739 1 715 1 606 105 1004 Flekkefjord 7 875 2 551 0 10 426 1 081 1 328 96 1014 Vennesla 15 372 9 097 324 24 145 1 924 1 991 96 1017 Songdalen 8 995 1 712 52 10 655 1 574 1 999 100 1018 Søgne 19 123 2 289 4 579 16 833 1 617 1 744 100 1021 Marnardal 2 215 1 926 0 4 141 2 210 3 274 67 1026 Åseral 6 125 2 123 853 7 395 15 202 12 534 100 1027 Audnedal 1 797 228 0 2 025 1 826 1 970 92 1029 Lindesnes 6 997 6 189 10 13 176 2 130 2 708 100 1032 Lyngdal 5 508 1 648 118 7 038 1 300 1 154 100 1034 Hægebostad 1 803 618 167 2 254 2 607 2 403 100 1037 Kvinesdal 5 630 4 262 413 9 479 1 842 2 138 87 1046 Sirdal 7 954 4 901 227 12 628 10 405 9 445 100 1101 Eigersund 16 289 12 776 909 28 156 1 391 2 222 100 1102 Sandnes 115 497 28 606 29 666 114 437 1 743 1 807 100 1103 Stavanger 154 263 64 309 3 551 215 021 1 525 1 646 100 1106 Haugesund 26 813 26 128 1 503 51 438 1 472 1 384 100 1111 Sokndal 4 206 2 452 0 6 658 2 239 2 751 100 1112 Lund 2 814 1 436 0 4 250 1 312 1 312 100 1114 Bjerkreim 1 531 1 671 5 3 197 2 014 2 334 100 1119 Hå 25 905 11 068 741 36 232 1 821 2 014 100 1120 Klepp 22 446 1 271 1 360 22 357 1 092 1 341 100 1121 Time 22 885 3 690 10 26 565 1 486 1 487 100 1122 Gjesdal 10 369 4 053 0 14 422 1 132 1 334 100 1124 Sola 29 220 11 479 5 973 34 726 1 318 1 408 100 1127 Randaberg 9 327 5 075 0 14 402 1 345 1 485 100 1129 Forsand : : : : : : : 1130 Strand 12 480 5 223 450 17 253 1 700 1 774 100 1133 Hjelmeland 3 032 445 3 3 474 2 175 2 289 100 1134 Suldal 2 262 5 649 0 7 911 1 472 2 387 62 1135 Sauda 3 290 2 567 320 5 537 1 163 1 225 100 1141 Finnøy 1 677 194 0 1 871 1 609 2 498 100 1142 Rennesøy 3 883 2 053 1 220 4 716 1 151 1 302 100 1144 Kvitsøy 300 203 0 503 2 885 2 635 100 1145 Bokn : : : : : : : 1146 Tysvær 10 380 7 608 59 17 929 1 901 2 516 100 1149 Karmøy 32 505 19 656 297 51 864 1 439 1 483 100 1151 Utsira 7 252 0 259 2 490 2 490 100 1160 Vindafjord : : : : : : : |
maalfrid_d2601cecef1427ce6574bb9e60fe96bdd0a2ac04_65 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.274 | Dybde, m 5 10 20 30 kN F DT Ant. |
maalfrid_0f39331129c1d0027d411034fbe5fbc0fe186f46_0 | maalfrid_arbeidstilsynet | 2,021 | no | 0.293 | Abyss Group AS Dalegata 71 6516 KRISTIANSUND N AD Offshore AS Strangata 130 5527 HAUGESUND A-DYKK KRISTIANSAND AS Gyldenløves gate 31 4614 KRISTIANSAND S AGDER DIVING Hinnaland Fuglevikkleiva 29 4637 KRISTIANSAND S AGDER DYKK AS Postboks 76 4852 FÆRVIK Agder Marine AS Marviksveien 120 4632 Kristiansand AGDER UNDERVANNSENTREPRENØR Erling Krange Kristian IV g 67 4614 KRISTIANSAND S AGDER UNDERVANNSERVICE ANS Postboks 1035 4640 SØGNE Akva dykk AS Liavegen 6 6814 FØRDE Akvaplan-niva Hjalmar Johansens gate 14, Polarmiljøsenteret 9007 Tromsø ALEX SVEIS OG DYKK Andersson Tordenskiolds gate 6 1606 FREDRIKSTAD Alexander Blamey Dykkerservice Etterstadkroken 7A 0569 Oslo Alfa Dykk AS Svelvikveien 81 3039 Drammen ALMENNING DIVING Grimestadstranda 4 3145 TJØME Andresen dykk og Napp AS Ammerudveien 33F 0958 Oslo ANDRESEN DYKK OG NAPP Rikke Andresen Klostergata 43 7030 TRONDHEIM ANDRESEN UNDERVANNSTEKNIKK Øvre Rømmesbakkan 12 7300 ORKANGER ANGVIK UNDERVANNSSERVICE POSTBOKS 78 3478 NÆRSNES ANKER DYKKERSELSKAP DA Major lavdalsvei 2 4630 KRISTIANSAND S ANLEGGSDYKK Johs Stokke 6037 EIDSNES ANS ÅHEIM UNDERVANNSINSPEKSJON 6146 ÅHEIM AQS AS Øra Industriområde 7770 FLATANGER AQUA DIVING Petter Isdahl Arbu 2020 SKEDSMOKORSET AQUA DYKK AS Liavegen 6 6800 FØRDE AQUA FORUM STEIN S PAULSEN POSTBOKS 46 1560 LARKOLLEN AQUAFUN Skogveien 13 7300 ORKANGER Arbeidsforskningsinstituttet AS Postboks 6954 St. |
maalfrid_affa0ed2cea665c7a3d9e8f47660a25228d9d1e7_20 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.735 | 20 Verdensøkonomien. har økt med vel 40 prosent. For øvrig har kostnadspresset etter hvert avtatt noe, og leveringsfristene er redusert. Videre har vesttysk industri gått meget aktivt inn for h øke eksporten med sikte på å oppnå størst mulig kompensasjon for nedgangen i ordrer fra, hjemmemarkedet. Endelig har inflasjonstendensene i Frankrike og Italia og sterkere økonomisk vekst i Storbritannia og Sambandsstatene okt vesttyske eksportvarers muligheter på disse markeder. Utviklingen i importen har vært sterkt påvirket av tilfeldige faktorer. I første halvår 1962 var importen av jordbruksvarer uvanlig ,stor som følge av et dårlig produksjonsår i jordbruket i 1961, og i annet halvår 1962 og i første halvår 1963 var det kraftig øking i importen av forsvarsmateriell. Ser en bort fra importen av militært materiell, utgjorde volumøkingen av vare- og tjenesteimporten 6 prosent i annet halvår 1962 og 4 prosent i første halvår 1963 sammenliknet med nivået i tilsvarende perioder ett år tidligere, mot henholdsvis 10 og 7,5 prosent dersom en tar forsvarsmateriellet med i importoppgavene. Ellers er det særlig importen av ferdigvarer (nærings- og nytelsesmidler ikke medregnet) som i de siste år har bidratt til importveksten. Oppgaver for 3. kvartal 1963 (inklusive forsvarsmateriell) viste en stigning i importen av om lag samme styrke som i første halvår 1963. Driftsregnskapet på betalingsbalansen med utlandet viste i 1962 et underskott på 1,9 milliarder DM mot et overskott på 2,1 milliarder i 1961. For første halvår 1963 var det et underskott på 1,3 milliarder DM mot et underskott på 0,7 milliarder i samme tidsrom i 1962. Oppgaver over varebalansen for 3. kvartal 1963 tyder på en ytterligere øking i driftsunderskottet (anslagsvis 2-2,5 milliarder DM i 1.-3. kvartal 1963 mot 1,5 milliarder til samme tid året før). Utviklingen av driftsbalansen i 1962 og 1963 skyldtes den betydelige importstigning sammen med en kraftig øking i rente- og stønadsutbetalingene til utlandet, særlig som følge av økte inntektsoverføringer fra utenlandsk arbeidskraft som etter stengningen av grensen mot Ost-Tyskland i stigende omfang har fått sysselsetting i Vest- Tyskland. Valutabeholdningene falt i 1962, men nedgangen (0,5 milliarder DM) var betydelig mindre enn driftsunderskottet. Fra utgangen. av 1962 til juli 1963 økte igjen valutabeholdningen med hele 1,3 milliarder DM, som følge av økt innstrømming av både lang- og kortsiktig utenlandsk kapital. I Fr ank r ik e er den økonomiske utvikling for tiden preget av en sterk stigning i priser og lønninger og av en markert øking i vareimporten. I 1959 økte lønnssatsene gjennomsnittlig med 6 prosent, i 1960 med 7 prosent, i 1961 med 8,3 prosent og i 1962 med 8,2 prosent. I 1. kvartal 1963 lå lønnssatsene 11,5 prosent over tilsvarende periode året for. Stigningen i faktiske lønnsutbetalinger har selvsagt vært betydelig større. Bruttonasjonalproduktet økte i volum med 6,5 prosent i 1960, 4,4 prosent i 1961 og 6,3 prosent i 1962. 1963 var antakelig produksjonsveksten omkring 4-4,5 prosent. Detaljprisindeksen steg i årene 1960, 1961 og 1962 med henholdsvis 3,6, 3,3 og 4,8 prosent. I 3. kvartal 1963 lå detaljprisindeksen 6,1 prosent høyere enn ett år tidligere, mot en stigning rundt 5 prosent i hvert av de foregående kvartaler. Disse tallrekker viser at den nominelle lønnsstigning og til dels også reallønnsøkingen tenderer mot å overstige produksjonsveksten. Volumet av vareimporten økte i årene 1960, 1961 og 1962 med henholdsvis 20, 8 og 14 prosent, mens de tilsvarende tall for eksporten var 17, 5 og 1 1/2. I første halvår 1963 var importen 11 prosent høyere enn i samme periode i fjor, mens eksporten viste en øking på bare 5,5 prosent. I 3. kvartal økte importen med 15 prosent og eksporten med 14 prosent i verdi. Fransk økonomi har i mange år vært kjennetegnet av hyppige perioder med mer eller mindre inflasjonsartet pris- og lønnsutvikling. Siden 1914 har detaljprisene steget med gjennomsnittlig 6,7 prosent pr. år. Fra 1953 til 1959 steg konsumprisindeksen med. i alt 30 prosent. I årene etter 1958 synes imidlertid inflasjonstendensene til en viss grad å ha endret karakter. Inflasjonen i 1953-1959 var generell; prisene steg omtrent like sterkt for industrivarer som for jordbruksvarer. Fra 3. kvartal 1959 til 2. kvartal 1963 økte imidlertid matvareprisene med 19 prosent, mens prisene på industriprodukter bare steg med 9 prosent. Den inflatoriske prisutviklingen i denne perioden kan i betydelig utstrekning føres tilbake til framgangsmåten ved fastsettelsen av jordbruksinntektene. Et bemerkelsesverdig trekk ved den nåværende økonomiske situasjon er at det — trass i den høye etterspørselen — synes å være ikke så lite unyttet produksjonskapasitet og ledig arbeidskraft til stede. Som følge av mulighetene for import av utenlandsk arbeidskraft, særlig fra de tidligere franske områder i Nord- Afrika, og fordi jordbruksbefolkningen har avtatt raskt (med en fjerdedel i løpet av de siste 8 årene), har tilbudet av arbeidskraft i Frankrike vært forholdsvis rommelig. I hvert fall gjelder dette ikke-faglært arbeidskraft. I 1962 førte bl. a. |
maalfrid_71ede2ce28a123e45debce0bdb1c0f6246778e33_5 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.816 | Rapporten avslutter prosjektet "Forvaltningsplan for Kalvøya i Vikna", der miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har vært oppdragsgiver, og der vi har mottatt midler i årene 2000-03. Dessuten inngår rapporten som en del av vårt mer omfattende prosjekt "Kystens kulturlandskap, botanisk mangfold og skjøtsel". I dette prosjektet har vi hatt støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (2000-01) og forskningsprogrammet "Landskap i endring" i Norges forskningsråd, Miljø og utvikling (2000-03). Foreliggende rapport summerer undersøkelser, erfaringer og resultater fra botaniske undersøkelser på Kalvøya og naboøyer i Vikna kommune. Vi har tatt med materiale fra tidligere undersøkelser, men viktigst har vært feltundersøkelsene somrene 2000-02. Hovedmålet med rapporten er å dokumentere plantelivet og verneverdier på Kalvøya med naboøyer og utarbeide forslag til skjøtsel på Kalvøya. Samtidig gjennomføres mer inngående botaniske studier av kystlynghei på Kalvøya, bl.a. eksperimenter med brenning og inngjerding (for å hindre beiting). Resultater fra disse studiene er i begrenset grad inkludert i rapporten. Det er i 2003 gjennomført to hovedfagsoppgaver i botanikk med materiale fra Kalvøya, også resultater fra disse arbeidene er i begrenset grad brukt i foreliggende rapport. Vi takker Anne Aasmundsen som har stilt figurene 1, 3 og 6 til disposisjon for rapporten. Det utgis samtidig en kulturhistorisk rapport, derfor er det tatt med lite om tidligere bruk (beiting, setring, slått) i denne rapporten. Oversikt og henvisninger til de nevnte studiene er gitt i innledningen. Under våre opphold på Borgan har vi bodde på den tidligere skolen, og den har fungert meget godt både som bolig og laboratorium. Vi har hatt god kontakt med lokalbefolkningen som på mange måter har hjulpet oss og gitt oss nyttig lærdom. Dette gjelder opplysninger om natur og tradisjonell bruk i dette store øyriket; for eksempel informasjon om hvor og når det har blitt brent kystlynghei, hvor det var god slåtte- # og beitemark, navn på lokaliteter, setersti og beliggenhet til setrene. Daglig har vi blitt fraktet med båt til og fra Kalvøya, totalt ca. 20 turer. Bare en dag har været hindret oss i å komme ut til Kalvøya! Spesielt vil vi takke Roald Hansen, Helge Johansen, Hilde Johansen, Jon Einar Løkhaug, Kjellrun Åsgard og familien Kjetil Johansen for godt samarbeid og hjelp. Vi vil takke miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved Asbjørn Tingstad for et interessant prosjekt og godt samarbeid. Vi ser fram til videre samarbeid for å utnytte utmarksressursene og vedlikeholde og øke biologisk mangfold i dette varierte og interessante verneområdet. Trondheim, juni 2003 Asbjørn Moen Liv S. |
maalfrid_7d9537725b9bb9c2839e6b0f5dc8aff11b67ca6a_142 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.975 | all by police in this study. Reflecting this situation, BM said the following in his interview: 1. Hall: Okay. Before either myself or Agent Adams speaks with you or ask you any questions, you must understand that you're say or do anything unless you wish to do so, okay. Now I said that to you earlier today, now can you explain to me what that means, that you're say or do anything unless you wish to do so, what does that mean to you? 2. BM: Yeah, I don't have to take orders from youse. 3. Hall: That's right mate. … BM appears to have linked the impersonal "not obliged to" in line 1 with police compulsion. Hall refers to a conversation earlier that day, and BM may have been influenced by that as well as the reference to "myself or agent Adams" (the earlier conversation is discussed in Chapter 3). Using the above analysis of modal domains, perhaps BM is thinking about domain D2 (rules and projected roles in the interview), though it is not clear if BM distinguishes the interview from the caution as police do. BM's answer was accepted and it is correct, but the protection from adverse consequences in court (domain D3) was never mentioned. 59 Line 2 appears to be excellent evidence about BM's understanding because it is unlike police language, suggesting that BM expressed his thoughts 'in his own words' rather than merely reprocessing language. The question of what kind of questions police can use to most reliably elicit useful evidence requires further investigation beyond the scope of this thesis. |
maalfrid_132e9e155cfeaec6419122f5827d52e0ae99572d_36 | maalfrid_nav | 2,021 | da | 0.214 | Sogn og Fjordane Flora 1 495 1 577 1 678 1 770 1 831 1 905 1 971 2 004 Gulen 442 450 466 490 498 509 508 503 Solund 176 182 185 191 189 195 202 209 Hyllestad 314 323 326 342 340 343 348 346 Høyanger 775 801 809 816 845 865 878 900 Vik 608 620 627 660 657 664 673 674 Balestrand 215 229 242 248 252 250 261 272 Leikanger 361 384 391 408 419 446 452 464 Sogndal 1 021 1 085 1 147 1 189 1 216 1 261 1 287 1 300 Aurland 314 329 346 351 365 355 344 357 Lærdal 393 405 408 440 458 466 474 477 Årdal 1 093 1 136 1 143 1 149 1 163 1 179 1 198 1 215 Luster 893 922 967 996 1 006 1 021 1 036 1 042 Askvoll 677 710 711 725 736 748 750 762 Fjaler 537 544 560 580 590 592 596 609 Gaular 471 493 514 525 536 556 577 590 Jølster 487 500 517 536 539 543 553 580 Førde 1 269 1 378 1 471 1 560 1 618 1 676 1 766 1 825 Naustdal 438 470 494 492 517 521 544 562 Bremanger 844 867 883 888 906 922 920 917 Vågsøy 1 043 1 078 1 134 1 162 1 201 1 209 1 227 1 278 Selje 546 552 572 605 615 611 625 642 Eid 890 943 1 023 1 049 1 093 1 128 1 136 1 150 Hornindal 230 236 236 232 235 244 244 244 Kilde: NAV Ved kommunesammenslåinger o.l. får ny kommune typisk nytt kommunenummer. Etter endring føres antall på nytt kommunenummer. Derfor har enkelte kommuner / kommunenummer flere oppføringer eller tomme verdier. |
maalfrid_c97de5e5234d01924749e2892bdeacc3969016f2_195 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.967 | A further emerging risk identified in this review is the ability to sustain the laudable gains that have been made to date. The gains have been made through what have been referred to explicitly as emergency measures. For example, the staffing of training institutions has been achieved by short-term secondments of service delivery staff by means of incentives of further training prior to the secondment and expensive additional allowances. This investment in further training could lead to a better qualified workforce when the staff return from their secondments, but equally there is the risk that having been upgraded staff are no longer willing to fill the gaps they once did or having become more marketable they find employment elsewhere. Staffing gaps are being filled by effectively paying staff overtime and in remote postings by the "relief" system. Both solutions are being financed from the ORT budget, reducing the money available for other needs. The innovative recruitment and employment strategies are both labour intensive and probably quite expensive. Without wishing to detract from these successes, these emergency measures are easier to design and implement than developing and implementing the longer term policies and strategies for sustaining the workforce. At this point in the POW is important that, whilst building on the gains made so far, these more challenging issues are addressed with the same creativity and enthusiasm as for the emergency measures. Strengthening the leadership on HRH As well as continuing to make progress with remaining objectives in the POW, it is important to address the risks detailed above. The first requirement is to strengthen the leadership for Pillar 1 at senior management level. This could be established first by filling the vacant post of Controller of HRMD section with someone who can take the strategic approach to addressing the human resource challenges across the health sector. This person needs the ability to lead on the development of appropriate human resource policy, strategic planning and monitoring and evaluation. From discussions with DHRMD, which suffers from serious attrition of their common service staff once they gain a higher degree, finding such a person through normal government channels may be difficult. Other means of filling that post may need to be considered. In addition to this, or in case the post of controller cannot be filled, it is suggested that a small subcommittee of the Senior Management Group is established to share the burden of addressing the challenges of Pillar 1, to ensure coordination of all human resource related activities in the ministry, and to jointly monitor the progress against the POW and in particular the AIPs. This subcommittee, which would ideally meet on a regular basis, should be chaired either by the PS or the DOFA and include at least some of the technical directors. The subcommittee would in no way be a replacement for the HRH Technical Working Group -- # simply strengthening the MoH functions related to human resources. Reinvigorating the strategic direction for HRH Leadership should be guided by a clear and broadly owned HRH strategy for the sector. It is more important that this is a shared set of intellectually justifiable strategic concepts than the production of the document, tempting as this may be if this is simply an administrative requirement. Nevertheless, it will be useful to derive something based on these strategic concepts that would include all current plans and be flexible enough to incorporate new plans as long as they are in line with the overall strategic direction. At this stage it is probably not appropriate to try to incorporate everything into a single comprehensive strategic plan, especially given the deadline agreed with the Global Fund for a strategic document by December 2007. Instead, it would be sufficient to produce a strategic framework which incorporates all the existing plans, and has space for forthcoming plans such as the workforce plan which needs to be developed in early 2008 and considers some of the existing challenges like the scale-up of certain programmes and future "big looming questions" such as the transfer of staff to local assemblies. The question arises as to how this can be achieved when earlier attempts have failed. Obviously senior management must support this initiative (by ensuring protected time to get it done and the required cooperation of key stakeholders) and be monitoring progress on it. Adequate preparation to ensure the technical quality of the product will be needed and sufficient consultation to ensure ownership both of which can be organised by the MoH in collaboration with the HRH TWG. |
maalfrid_fda5f9d9466c4fd1b5dc5c3a8127a0741540ae26_0 | maalfrid_uib | 2,021 | nn | 0.476 | Referat frå møte i rådet ved Institutt for framandspråk onsdag 2. september 2015 Sydnesplassen 12/13, rom 209 Frå gruppe A - Ludmila I. Torlakova (arabisk), Karol Janicki (engelsk), Helge Vidar Holm (fransk), Reidar Veland (italiensk), Benedicte M. Irgens (japansk/kinesisk), Brita Lotsberg Bryn (russisk), Annette M. Jørgensen (spansk), Kjetil Berg Henjum (tysk) og Åse Johnsen (instituttleiar). Frå gruppe B - Jan Jacob Hoffmann Frå gruppe C - Anna Polster Frå gruppe D – Lars Ask, Monica Beeder, Ruben A. Nordvik og Martine T. Toften. Administrasjonssjef Arve Kjell Uthaug møtte som sekretær for rådet. Godkjende utan merknader. Godkjent utan merknader. A) Stillingar under utlysing og tilsetjing ved instituttet: Dei sakkunnige komiteane har levert innstillingane for dei to fagdidaktikkstillingane på engelsk og for stillinga som førsteamanuensis i kinesisk. Når det gjeld professorstillinga i arabisk, er den sakkunnige komiteen i arbeid. Det same gjeld komiteen for dei to utlyste stipendiatstillingane. B) Institutta LLE og IF samarbeider om tre lokale forskarskular. Ein i litteratur (Laura Miles og Eric Bjerck Hagen), ein i språkvitskap og filologi (Bente Hannisdal og Torodd Kinn) og ein i fagdidaktikk (Aud Solbjørg Skulstad saman med ein representant frå LLE). Skulane har fått kvar sine budsjett og skal driva med avhandlingsseminar, felleslunsjar, meisterklassar o.a. Instituttet undersøkjer med fakultetet om det er mogleg å spara inn på fakultetsnivå gjennom å avvikla ordninga med programsensorar (tilsynssensorar). |
maalfrid_b2057d3e64424274f017d8ab6b3c7074e17301f3_52 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.899 | Rapporten ble utarbeidet av rådgivningsselskapet Kaupang as (2003). Rapportens fokus var forhold som kunne tenkes å bli påvirket av en kommunesammenslutning, som økonomi, tjenestetilbud, lokaldemokrati og næringsutvikling. Deler av temaene var gjenstand for særskilte undersøkelser blant ansatte og innbyggere. Ordføreren i Frei ledet styringsgruppa for utredningen. I rapporten ble det bl a utfra KOSTRA-data beregnet et økonomisk innsparingspotensiale ved en sammenslutning på anslagsvis 5-9 mill kr årlig. Mange av politikerne var overrasket over hvor lite det egentlig var å spare på en sammenslutning, samtidig som tallene var usikre. Rammeoverføringene fra Staten ville på lengre sikt (> 15 år) bli redusert med 6 mill kr årlig, mens innsparingspotensialet på administrative funksjoner kunne hentes ut raskt. For øvrig ble det påpekt at øvrig innsparing på tjenesteproduksjon var avhengig av politiske vedtak. Spørsmålet om eiendomsskatt var så vidt nevnt i rapporten, men ble ikke fanget opp her som et tema av relevans i forhold til sammenslutningen. Rapporten påpekte forøvrig at kvaliteten i tjenestetilbudet kunne økes bl a ved at en større kommune ville bli en mer attraktiv arbeidsplass for personer med viktig kompetanse. Lokaldemokratiet var mindre viktig for befolkningen enn kvaliteten på tjenestene. Samtidig trodde et flertall av innbyggerne at deres eget engasjement ville øke i en sammenslått kommune. I vurderingene av mulighetene for å påvirke politikken i en sammenslått kommune var det stor forskjell i syn. Skepsisen var størst i den minste kommunen. De samme forskjellene fantes i synet på kommunens evne til å styre samfunnsutviklingen og legge til rette for en god næringsutvikling. Et flertall i Kristiansund mente at en sammenslått kommune sto sterkere. I Frei var det et mindretall som mente det samme. Rapporten viste imidlertid til at med dagens utstrakte pendling fra Frei til Kristiansund, ville næringspolitikkens territorielle nedslagsfelt stemme bedre med det faktiske arbeidsmarkedet i en sammenslått kommune og dermed bedre mulighetene for politisk påvirkning. På den annen side ble det advart mot en sammenslutning på tvers av stor lokal motstand, der lokale konflikter lett kunne ødelegge mulighetene for å realisere et potensial for bedret regional forhandlingsstyrke når det gjaldt konkurransen om arbeidsplassene. Folkeavstemning ble vedtatt gjennomført med knapt flertall i Frei. I forkant ble det kjørt en serie folkemøter i begge kommunene, bla ett 4 dager før avstemningen i regi av Frei Høyre med kommunalminister Erna Solberg som engasjert innleder og debattant. Det var også laget et eget nettsted, , hvor befolkningen kunne legge inn sine egne spørsmål om sammenslutningen. Avstemningen om sammenslutning av Frei og Kristiansund kommuner ga følgende resultat: |
maalfrid_c02aebcbcfae4f2a2e7bee8187a37ff084baec49_9 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.976 | Patient and next of kin education is increasingly being used as part of the treatment course and is one of the specialist health service's four main statutory duties. In Norway, such training can often occur at the individual departments at the hospitals and at the learning and activity centers (LMS). Group-based learning provision is a widespread activity and includes many patients. Although there has been some research on the effect of patient and next of kin education, there was no overview of systematic reviews that have looked at the effects of using the group as a method of patient and next of kin education. We searched for systematic reviews in medical databases. The search was done in October and November 2009. Two people independently assessed all of the titles and summaries. Potentially relevant reviews were retrieved in full text and considered for inclusion or exclusion. All systematic reviews encompassing patients and their next of kin who received group education were included. The quality of the included reviews was assessed with checklists. The quality of the documentation for each outcome was assessed using GRADE. We reviewed the effects and quality of the documentation for the following outcomes where data were available: health outcomes (such as blood sugar control, pain), quality of life, knowledge, coping, health behaviors, patient satisfaction and health care utilization / costs. Of the 1229 hits that the search generated, we included 15 systematic reviews of high quality, which all together had 27 comparisons across eight diagnosis and other target groups including: diabetes, schizophrenia, rheumatism, cancer, back /neck, smoking cessation, birth preparation and a mixed group of patients with chronic conditions. |
maalfrid_fba1bc0f5364346a5d8425a138122b081dc7c1ff_1 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.972 | The faculty has a high share of temporary staff, both with Norwegian and international background. I work in an international research group and think this is very exciting. I want to get even more temporary employees involved in the development of the faculty. I want to promote our interests in the faculty board. One year as deputy representative of the faculty board has given me insight into the work of the faculty board. I would like to continue this work on behalf of temporary staff. I will involve the temporary employees in a discussion of topics discussed by the Faculty board and promote the opinion of the temporary employees in the faculty board. The fact that I am active in the PhD Forum will facilitate this exchange of thoughts and opinions. RealTek has good research environments and the number of applicants for the various study programs is increasing. This is a trend faculty must strive to continue. RealTek is in a process of reorganization. This will make our involvement in the faculty board work even more important. |
maalfrid_51c03538850185a49727dbbdfd081aa710ed3b4d_26 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.963 | De som jobber hvitt, sitter igjen med(1) |
maalfrid_01f50051f3f152309dd70ddd3be2c4af2375bc00_69 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.894 | 70 2016–2017 Felles ansvar for felles fremtid nisme for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, dersom andre land også øker sine bidrag. Regjeringen har åpnet opp for opptil en dobling av det norske bidraget til Det grønne klimafondet innen 2020 dersom fondet sikrer verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. De multilaterale utviklingsbankene, der Norge er en viktig bidragsyter, har allerede økt sin klimafinansiering og satt seg mål om en relativt stor prosentvis økning av klimainvesteringer frem mot 2020. Videre vil Den globale miljøfasiliteten og FNs miljøprogram (UNEP) være viktige samarbeidspartnere i norsk satsing på klima og miljørettet innsats. Vi vil arbeide for å fremme effektive modeller for offentlig-privat samarbeid og godt styresett slik at bistandsmidlene kan bidra til å utløse økende investeringer fra privat sektor til fornybar energi og klima- og miljøtiltak, blant annet gjennom garantiordninger. Regjeringen arbeider også for videreføring av mekanismer for markedsbasert samarbeid om klimagassreduksjoner. Arbeidet skjer innenfor rammen av Parisavtalens artikkel 6. Gjennom deltakelse og bidrag til fondet Transformative Carbon Asset Facility (TCAF), arbeider Norge for utvikling av piloter for slikt samarbeid. Klimasmart jordbruk fortsetter å være en del av innsatsen i årene fremover, både fra et næringsutviklings- og et klimaperspektiv. Internasjonal forskning i regi av FAO, Den rådgivende gruppen for landbruksforskning (CGIAR) og Den globale stiftelsen for avlingsmangfold (GCDT) er viktige bidrag i arbeidet for klimasmart jordbruk. Det samme gjelder det samarbeidet som skjer mellom forskningsmiljøer i fattige land og Norge på dette feltet. Biologisk mangfold er en katalysator for å nå de andre bærekraftsmålene, men å fremme robuste, friske økosystemer er stadig mer utfordrende. |
maalfrid_2b19ff1fb7efeb1c01f9f94c91f09056914af2f3_23 | maalfrid_dsa | 2,021 | en | 0.911 | radionuclides with long biological half-times. While age- sex-, and population-related differences in risks per Sv are recognised, the use of constraints and reference levels that apply to all workers and all members of the public, together with optimisation, provides a pragmatic and workable system of protection that does not distinguish on an individual basis. Reference dose coefficients are provided by ICRP for various circumstances of exposure, including exposure to specific chemical and physical forms of ingested and inhaled radionuclides (ICRP, 2012). Locally relevant information on the specific chemical and physical forms of exposure should be used if available and if the level of exposure warrants more precise estimation of dose (Harrison and Leggett, 2016; Harrison et al., 2015). Whereas radiation doses incurred at low levels of radiation exposure may be measured or assessed with reasonable accuracy, the associated risks are uncertain. However, bearing in mind the uncertainties associated with risk projection to low doses, it is considered reasonable to use effective dose as an approximate indicator of possible risk, with the additional consideration of variation in risk with age, sex and population group (Harrison et al., 2015). Use of effective dose in this way is not a substitute for population- and context-specific risk analyses using best estimates of organ doses, appropriate information on the relative effectiveness of different radiation types, and age-, sex- and population-specific risk factors, with consideration of uncertainties (Harrison et al., 2015). Given the degree of uncertainty linked generally to radiation dose assessments for postemplacement releases of radionuclides from radioactive waste repositories and the hypothetical nature of the human populations postulated to be exposed, the use of effective dose as a safety indicator is considered justified, and, if controls are expressed in risk terms, ICRP nominal risk coefficients to convert dose to risk are also justified, albeit with appropriate recognition of the uncertainties. In the context of geological disposal of solid radioactive wastes, radiological protection criteria have typically been considered to apply from the time of closure, or from the time at which institutional control of the site is relinquished, into the far future. These timescales can range from a few thousand years to about one million years, with the longest timescales sometimes being defined as the period of geological stability or the period over which the maximum in annual effective dose or annual risk is expressed. Where very long timescales are addressed, there can be breakpoints at which the assessment criteria change. For example, in Finland, annual effective dose is used as the appropriate measure of performance over the first few thousand years, but radionuclide release rates to the biosphere are the compliance criteria that are adopted on longer timescales. For Yucca Mountain, in the USA, although the expectation value of annual effective dose is the performance measure adopted throughout, different rules govern how it shall be calculated over the first 10 ka and beyond 10 ka, and the compliance criterion, i.e. the maximum acceptable value of the annual effective dose, differs between these two periods (see the US Code of Federal Regulations 10 CFR 63, Subpart L). In contrast, compliance requirements for chemical hazards seldom extend or are seldom applied to more than the first millennium after disposal, notwithstanding the consideration that releases of toxic metals and heavy metals may persist over timescales similar to those applicable to releases of radionuclides (see Appendix A). 2 The use in the literature of the term "low dose" is distinctly variable (Smith and Thorne, 2016). In this report, the term is taken to mean less than 100 mSv, based on suggestions in UNSCEAR (2015) and Harrison et al. (2015), and discussion in Smith and Thorne (2016). |
maalfrid_dcac772156da897181801dc6f52aeccaaae9b6e9_36 | maalfrid_riksantikvaren | 2,021 | no | 0.762 | (Askeladden ID-nr. 132927-5) Når man spaserer fra nyttehagen og fortsetter inn i parkskogen mot vest, kommer man til karpedammen. Her fører en trebro over til en liten øy. Øya ble av gartner Reismann i 1843 beskrevet som en På sydsiden av øya er dammen rektangulær i formen, mens den på nordsiden har fått en avrundet form. Parkskogen i dette området består av både bøk og eiketrær. En del av trærne er svært gamle, men det er også flere yngre trær fra de siste 20-80 år i området. |
hardanger_null_null_19840801_72_59_1_MODSMD_ARTICLE31 | newspaper_ocr | 1,984 | nn | 0.931 | Sist helg vart det skipa til veteran-NM i friidrett på Fa na stadion. Indre Hardanger hadde fleire deltakarar som gjorde sine saker bra. Svein S. Aga frå Solnut stil te opp i fem øvingar i klasse 50-54 år. Både på 110 meter hekk og 400 meter hekk vart han nummer to. På langhek ken vart han kun slegen av sjølvaste Petter Hesselberg. høgde, som er Aga si spesialø ving, var han ute for eit lite uhell. Han glei og datt, og det resulterte i ein 4. plass. Den same plasseringa fekk han i tresteg. I stav var han berre med på moro og plasseringa var det ikkje så nøye med. Trygve Jensen frå Odda vann lengde i yngste klasse, 35-40 år. både på 110 meter hekk og 400 meter hekk. Harry Solberg, også frå Odda, vann stavsprang og vart nummer tre i diskos i klassen 45-50 år. Totalt var omlag 500 delta karar påmelde, og det var ialt 1.300 enkeltstartar. Diverre var det ein del forfall, men det hindra ikkje at veteran- NM vart eit av dei største idrettsarrangementa som har vore i Bergensområdet. |
maalfrid_bf807fdbfe2b48599e5d19bf534518f798766c60_7 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.924 | klaring; i dette tilfellet overvurderte man i de første versjonene nedgangen i det private konsumet ved skiftet fra konsumvekst i 1986 til nedgang i 1987. Revisjonene i størrelsene eksport og import er også i gjennomsnitt mindre enn revisjonene i bruttoinvesteringer i fast kapital og offentlig konsum, og for noen av regnskapsversjonen også mindre enn gjennomsnittlig revisjon i BNP. Spredningen i revisjonene i eksport og import er imidlertid relativt stor i forhold til spredningen i revisjonene i BNP og i konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner. For eksporttallene er det interessant å merke seg at revisjonen av vekstratene fra foreløpig regnskap 1 til foreløpig regnskap 2 for perioden 1972-2002 i gjennomsnitt har ført til større avstand til endelig resultater i den andre versjonen enn i den første. Tilsvarende har det andre anslaget for import vært nærmere endelig regnskap enn anslag i den siste foreløpige versjonen. Størrelsen import er den størrelsen i foreløpig regnskap man flest ganger har bommet på fortegnet i volumutviklingen i forhold til endelig regnskap; dette var for regnskapsårene 1979, 1983 og 1989 i den første regnskapsversjonen og i for året 1983 i den andre regnskapsversjonen. Summa summarum kan det virke som om revisjonene for eksport og import kan virke mer tilfeldige og mindre systematiske enn revisjonene i, for eksempel, husholdningenes konsum. Det er ofte store forskjeller mellom revisjonene i henholdsvis bruttoinvesteringer og i delaggregatet bruttoinvesteringer i fast kapital, noe som kommer til uttrykk både ved å se på gjennomsnittstall og ved å studere tall for de enkelte regnskapsår. Størrelsen på lageret/statistiske avvik har altså stor betydning for revisjoner i bruttoinvesteringer.. Inndeling av analyseperioden i delperioder viser at revisjonene i årene 1972-1987 gjennomgående var høyere enn i perioden mellom hovedrevisjonen og tallrevisjonen. Perioden 1988-1990 ga atypiske resultater, som omtalt over. 2002 er det eneste året etter tallrevisjonen at vi har et fullt sett med foreløpige og endelige tall som kan sammenlignes. Resultater av revisjoner for ett enkelt regnskapsår er selvsagt ikke nok til å si noe om tendenser etter tallrevisjonen. Hvis man i stedet ser på revisjoner i forhold til forrige versjon, kan man vise frem noen flere revisjonsresultater for regnskapsår som er publisert etter tallrevisjonen. Gjennomsnittlig revisjon i prosentvis volum- og verdiutvikling i BNP i forhold til forrige publisering er gjengitt i tabell 4.3. Tabell 4.3 viser at oppjusteringen i volum fra siste foreløpig regnskap til endelig regnskap for regnskapsårene 2000 og 2001 var noe større enn gjennomsnittet for perioden 1972-2002 sett under ett og også større enn i perioden mellom hovedrevisjonen og tallrevisjonen, mens de foreløpige resultatene i den tredje versjonen av 2002 altså ble nedjustert i det endelige regnskapet. For 2003 har det, så langt, vært neglisjerbare revisjoner i volumveksten i BNP. En analyse av revisjoner i det svenske nasjonalregnskapet ble gjennomført i 2002 (Öller og Hansson, 2002). Analysen ser på revisjoner i BNP og makrokomponentene på etterspørselssiden for årene 1980- 1998. Som i vår analyse defineres en revisjon som forskjellen mellom endelige og foreløpig vekstrater. Evensen (2004), avsnitt 4.5.2 gir en oppsummering av denne studien. Öller og Hansson inkluderer også en sammenligning av revisjoner i årsvekstratene i BNP i faste priser i perioden 1980-1998 i en rekke viktige OECD land. Sammenligningen er foretatt mellom revisjoner i foreløpige tall for et gitt år publisert i løpet av det første vårhalvåret noen måneder etter årets utløp og endelig regnskap. Tidspunktene for publiseringer og/eller versjonene som er brukt for foreløpig regnskap varierer en del mellom landene, og over den perioden som sammenligningen dekker. For noen land er tallene publisert så tidlig som i februar, mens for andre land så sent som i mai eller juni. Ved sammenligningen av landene er det viktig å minne om at det er stor forskjell på hvor mye korttidsstatistikk som er tilgjengelig i henholdsvis februar og i april-juni, jamfør omtale av publiseringssyklus og årsaker til revisjoner i avsnitt 2. Tidspunkt for publisering av endelig regnskap varierer også noe mellom land, og over den perioden som sammenligningen dekker, og kan være publisert i løpet av det andre til det tredje året etter regnskapsårets utløp. Det står at man ikke har benyttet senere versjoner enn tall publisert i år t+3 da man har ønsket å holde virkningen av hovedrevisjoner etc. utenfor. Resultatene av den internasjonale sammenligningen i den svenske analysen er gjengitt i tabell 5.1. Tallstørrelsene for Norge i den opprinnelige tabellen i Öller og Hansson er i denne tabellen erstattet med tall fra vår analyse som viser revisjoner i de første foreløpige tallene (foreløpig 1) i forhold til endelige tall. Vi har også regnet ut gjennomsnittet og gjennomsnittlig tallverdiavvik for de landene som er med i analysen, eksklusive Norge. Ved sammenligning av revisjoner mellom land er det igjen viktig å minne om at små revisjoner i seg selv ikke nødvendigvis betyr at kvaliteten er bedre, det gir kun informasjon om treffsikkerheten i de foreløpige tallene i forhold til de endelige tallene. Store revisjoner kan for eksempel være et tegn på at statistikere har arbeidet grundig for å finne og rette opp feil i dataene, mens det motsatte kan være tilfelle ved små revisjoner. Ved tolkning av resultatene bør man også ha i mente at de statistiske målene som oppsummerer revisjonene og danner grunnlag for sammenligningene mellom landene er relativt påvirkelige av ekstremobservasjoner. |
maalfrid_1f1c542eb4108f01fc69859993c666a5febca021_12 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.899 | Kapittel 2 Samstemt for utvikling? sering av tusenårsmål nr. 1 i alle land ville medføre. En samstemt politikk for utvikling av den fattige del av verden vil etter utvalgets syn kreve at rike land setter i verk særlige tiltak både innen energiø konomisering, reduksjon i bruken av fossilt brenn stoff og med hensyn til utvikling og bruk av ren for nybar energi. Dersom ikke det lykkes, kan klima problemet bidra til å sementere ulikheter i velferd og inntekt. Kunnskapsoverføring (kapittel 8). Målrettet oppbygging av kunnskap er en forutsetning for at utviklingsland skal kunne fortsette en positiv utvi klingsbane etter at de kommer seg ut av fattigdom men. En godt utbygd grunnutdanning og yrkes opplæring er en forutsetning for et godt rekrutte ringsgrunnlag til høgre utdanning og forskning av høy kvalitet. Utvalget påpeker at Norge bidrar rela tivt sett lite til å utvikle den globale kunnskapsba sen. Norges investeringer i forskning ligger på bare 1,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), langt under OECD-gjennomsnittet og langt under land vi vanligvis sammenligner oss med. Immaterielle rettigheter som patenter og copy right skal stimulere til forskning og innovasjon, men de hindrer samtidig allmenn tilgang til ny kunnskap og teknologi. En politisk utvikling mot stadig strengere vern av immaterielle rettigheter i Norge og andre vestlige land vil bidra til å redusere overføring av kunnskap og teknologi til fattige i utviklingsland. Utviklingsutvalget drøfter dette og kommer med forslag til hvordan Norge skal kunne bidra til denne kunnskapsoppbyggingen. Migrasjon og pengeoverføringer (kapittel 9). Internasjonal migrasjon kan bidra til økt velferd ikke bare for migranter og deres familier, men også for de land som sender og mottar migranter. Norsk innvandrings- og integreringspolitikk kan dermed også bidra til å redusere fattigdom i utvi klingsland. Undersøkelser viser at utviklingsland får særlig stor økonomisk gevinst ved utvandring av ufaglærte, mens de fleste innvandringsland foretrekker høyt utdannede migranter. De med høyere utdanning og ferdigheter er også en gruppe utviklingslandene har stort behov for, sam tidig som de vanskelig kan konkurrere på lønn med land i nord. Norge har iverksatt tiltak for å begrense aktiv hjerneflukt fra utviklingsland, og utvalget har forslag til tiltak ut over dette. Migrasjon genererer også store pengestrøm mer tilbake til utviklingslandene. Utvalget drøfter om disse overføringene kan lettes og gjøres rimeli gere slik at utviklingseffekten av midlene kan økes. Fred og sikkerhet (kapittel 10) er grunnleg gende for menneskers og staters utvikling, og derfor en viktig forutsetning for utvikling og fattig domsreduksjon. To tredjedeler av Afrikas fattige befinner seg i land som er eller nylig har vært i konflikt, og sivilbefolkningen bærer de største byr dene både under og etter konfliktene. Land med svakt styresett og verdifulle naturressurser er mer utsatt for konflikter enn andre. Å hindre konflikt, redusere konfliktnivået med militære virkemidler, hindre bruk av våpen som i stor grad rammer sivil befolkningen, eller bidra til en forhandlet fredsløs ning, er alle viktige fattigdomsreduserende virke midler. Deltakelse i tiltak for å stabilisere situasjo nen i slike land, beskytte befolkningen mot over grep og få partene til å slutte fred er i mange tilfel ler helt nødvendig for at støtte til andre utviklingstiltak skal ha noen effekt. Norge deltar aktivt i hele spekteret av sivile og militære fredsini tiativ. Utviklingsutvalget drøfter hvordan dette arbeidet kan bli mer samstemt i Norge og interna sjonalt for å bidra til utvikling i sør. Bidrag fra utviklingseksperter (se vedlegg). Utvalget har bedt fire eksperter på utvikling som selv har base i eller bakgrunn fra utviklingsland, om å kommentere utvalgets mandat og arbeid. Deres interessante bidrag har gitt inspirasjon til arbeidet og er gjengitt som vedlegg til utrednin gen. 1.Utvalget anbefaler at det legges større vekt på utviklingshensyn i utforming av norske for handlingsposisjoner i Verdens handelsorgani sasjon. Norge må i forhandlingene vektlegge både markedsadgang og politisk handlingsrom for utviklingsland. Norge bør i WTO arbeide for størst mulig reduksjon av både direkte og indirekte eksportsubsidier, og foreta en kritisk gjennomgang av alle norske subsidieordninger i lys av dette. Utvalgets flertall anbefaler også at det arbeides for en klargjøring og utvidelse av definisjonen av offentlige tjenester som sikrer muligheten for å skjerme vann, helse og utdan ning fra forhandlingene. Norge må redusere sine krav til markedsadgang i utviklingsland innen forhandlingene om fisk og industrivarer ettersom norsk eksport av fiskeri- og sjømats produkter ikke må tvinges fram på bekostning av utviklingslands mulighet til tollbeskyttelse av industri- og havnæringssektorer. |
wikipedia_download_nno_Johannessen Harbour_107619 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.706 | '''Johannessen Harbor''' er ein skjerma ankerplass som ligg aust og nordaust for Snodgrass Island i Pitt Islands, nord i Biscoe Islands i Antarktis. «Norsel» segla inn i hamna i 1955 og ho vart så kartlagt av Falkland Islands Dependencies Survey. Han vart namngjeven av UK Antarctic Place-Names Committee etter Olav Johannessen, kapteinen på «Norsel». |
Subsets and Splits