id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_766f031ff17f7717d680d61340fe5a4e0935b2dc_29 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.953 | I perioden 1994 til 1996 ble det gjort en rekke forsøk med alternative vårflommer i Suldalslågen. I 1994 var det en "lokkeflom" midt i mai, deretter ble vannføringen ut av Suldals vatn holdt lav frem til 10 juni. I 1995 ble det igjen gjort forsøk med redusert vannføring fra 1 mai til 23 juni (ca. 35 m?/s) kun avbrutt av tre små "lokkeflommer". Etter en sen flomtopp i slutten av juni pendlet vannføringen resten av sommeren omkring 62 m/s ved Stråpa. I 1996 ble det gjort forsøk med tidlig vårflom. Vannføringen ved Stråpa økte fra 12 m?/s den 15 april til ca. 150 m?/s den 10 mai. Vintervannføringen ble således avsluttet 2 uker tidligere enn reglementet tilsier. En ny flomtopp i juni skyldtes at Hylen kraftverk stod samtidig som K villdal kraftverk var i drift. Vinteren 1996 var svært kald og nedbørfattig. Uten reguleringer i Suldalsvassdraget ville vannføringen store deler av denne vinteren vært langt lavere enn 12 m/s. Data fra Stordals vatn antyder at vannføringen ville vært minst like lav som i 1940. Vannføringen var da nede i 5 m/s i lågen. |
maalfrid_7c4ec96e623db6e671eea4b454e3d22893c842d4_50 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.906 | Pengespill (2011 -2014). Fokus for forskningen er forståelse av årsaksfaktorer ved pengespillproblemer, samt å bidra til å utvikle bedre metoder for å oppdage, forebygge og behandle spilleavhengighet. Forskning rettet mot ungdom er et prioritert felt. Midlene er lagt til programmet Rusmiddelforskning og ble utlyst med frist i juni 2011. Ett prosjekt er bevilget. Det planlegges ny utlysning sammen med programmet. Budsjett 2013: 2 mill. kroner fra KUD. Nettadresse: www.forskningsradet.no/Rusmiddel Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PRAKSISVEL) er en oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) «Utdanning for velferd». Målet er å skape bedre sammenheng mellom forskning, utdanning, praksis og brukerne av tjenestene. Et sentralt perspektiv i meldingen er at helse- og velferdstjenestenes kompetanse må utvikles for å møte befolkningens behov. Satsingen retter seg mot helse- og velferdstjenestene og de høyskoler og universiteter som tilbyr utdanninger for disse tjenestene, og som dermed har ansvar for å utvikle kompetanse og kvalifisert personell for tjenestene. Det stilles særskilte krav til brukermedvirkning. Det er foretatt en pilot-utlysning i 2012 med midler fra AD, HOD og BLD. Det kom inn 40 søknader fra universiteter, høyskoler og sykehus. Det er mulig å finansiere inntil 6 prosjekter i denne runden, og vedtak om tildeling blir foretatt i februar 2013. Tidligste oppstart av prosjektene vil være fra mars 2013. Forskningsrådet vil i dialog med departementene vurdere hvordan PraksisVEL kan organiseres på lengre sikt, for eksempel innenfor det nye store programmet «Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester». Budsjett 2013: 7 mill. kroner fra KD, 6 mill. kroner fra AD, 5 mill. kroner fra HOD og 3 mill. kroner fra BLD. Totalt 21 mill. kroner. Praksisrettet utdanningsforskning – PRAKUT (2010–2014) er et femårig program som skal heve kvaliteten i barnehagen, grunnopplæringen og lærerutdanningene. Programmet skal videreutvikle og styrke FoU-kompetansen og kunnskapsgrunnlaget i lærerutdanningene og videre øke kvaliteten i FoU-samarbeidet mellom lærerutdanningene og praksisfeltene i barnehagen og grunnopplæring. Det er også et mål at man skal øke bruken av forskningsbasert kunnskap i sektoren slik at sammenhengen mellom lærerutdanning og praksisutøvelse bedres. Programmet vil finansiere forskning innenfor fire områder:1 Læring i barnehager, 2 Læring i grunnopplæring og videregående opplæring, 3 Lærerutdanning og profesjonsutvikling og 4 Læring i ulike samfunnskontekster og arenaer. Programmet finansierer totalt 11 forskerprosjekter med brukermedvirkning. Hovedaktivitetene i 2013 vil være arrangementer for prosjektene, oppfølging av sluttevalueringen av PRAKSISFOU og arbeidet med formidling- og kunnskapsdeling i programregi. Programmet vil også lyse ut midler til utenlandsstipend og gjesteforskerstipend med løpende søknadsfrist. Den 13. november 2013 arrangerer PRAKUT temakonferanse om Lærerutdanning og profesjonsutvikling. Målgruppen for konferansen er praksisfelt, utdanningsmyndigheter og lærerutdanninger. Budsjett 2013: 28,7 mill. kroner fra KD. Nettadresse: Psykisk helse (PSYKISK)(2011-2015). Programmets overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om årsaksforhold, forebygging og behandling med sikte på å fremme psykisk helse. De spesifikke satsingsområdene er forskning om barn og unges psykiske helse, forskning om transkulturelle faktorer ved psykisk helse og behandlingsforskning, inkludert dobbelproblematikk rus og psykiske lidelser. Innenfor hvert av de prioriterte områdene er det viktig å fremme tverrfaglig forskning og nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det vil fra 2013 bli oppnevnt et felles programstyre for programmene Psykisk helse og Rusmiddelforskning. For å styrke internasjonalt samarbeid utlyste programmet høsten 2012 midler til samarbeidsprosjekter mellom norske og amerikanske forskningsmiljøer. Neste ordinære søknadsfrist i programmet blir i februar 2013. Budsjett 2013: 35,72 mill. |
maalfrid_c53f6aa8f8742a8b1a521fc259c4af7acf40ad4c_476 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | en | 0.962 | N2O emissions in have been estimated assuming that 2 % of the nitrogen removed from the plants will form N2O. This country-specific emission factor is given in SFT (1990).This assumption is based on measurements in plants and comparisons to factors used in Sweden. This emission factor is used for all plants except for one. It has been hypothesized that one plant had a much higher performance, i.e. a lower percentage of processed N emitted as N2O. In 2011, N2O emissions were measured at various spots within the treatment plant, as well as the concentrations of N2O in the liquid phase throughout, including the exit water. The results verified that the performance of this process, with respect to N2O emission, is much better than the emission factor used for the other treatment plants. On the average, the emission of N2O -N to air from the entire plant (through the chimney) amounted to 0.2 % of the processed N. If the N2O lost as dissolved N2O in the exit water is included, the percentage increases to 0.3 (Bakken et al. 2012). For this WWTP, it has then been assumed that 0.3 % of the nitrogen removed from plants will form N2O. This emission factor has been used for that plant for all years since 1996, the year when the nitrification and denitrification reactors were fully operational. For the period 1990-1996, the default emission factor of 2 % has been used. For the part of the population that is not connected to large WWTP, IPCC default emission factors have been used: EF6: 0.005 kg N2O/kg sewage-N produced has been used. FracNPR, the fraction of nitrogen in protein, has been set equal to 0.16 kg N/kg protein. N2O emissions from industries with their own WWTP are not included in this inventory. A quantitative assessment has been conducted with emissions from other European countries and has shown that emissions are far under the estimating threshold. Therfore N2O emissions from on-site industrial WWTP have not been included in the inventory. Uncertainty estimates for greenhouse gases are presented and discussed in Annex II. A general assessment of time series consistency has not revealed any time series inconsistencies in the emission estimates for this category. There is no source specific QA/QC procedure for this sector. See Section 1.2 for the description of the general QA/QC procedure. There has been two recalculations in 5D: 5D1 Domestic wastewater: There has been a change in the MCF for sealed tanks from 1 to 0.5. This has led to a 50 per cent reduction in the emissions of CH4 from sealed tanks. 5D2 Industrial wastewater: The activity data was updated in the period of 2010-2017. |
maalfrid_60f2191dfb871a6da0fcfe92d42b7d2a79bd892c_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.687 | Sterk vask CIP Strekt alkalisk rengjøringsmiddel. Ikke skummende. Med klor for bl.a. grunnrengjøring Ikke over 65 grader CIP vask Surt vaskemiddel for CIP vask Ikke over 65 grader Alkalisk Vaskemiddel for Cip vask Banesmøring Våt banesmøringsmiddel for kartonger Desinfeksjonsmiddel Surt desinfeksjonsmiddel for lukkede systemer Ikke over 30 grader Desinfeksjonsmiddel tappemaskiner Surt desinfeksjonsmiddel. Allround vaskemiddel. Kan med forsiktighet brukes på aluminium. MEN kort virketid og innenfor angitte konsentrasjoner Sterkt alkalisk skumvaskemiddel med klor, må kun brukes på rustfritt stål og andre overflater som tåler klor. |
maalfrid_3f89812c1ad2c3096271ea15be507fa206451e21_50 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.281 | (51) (21) 20073244 (22) 2007.06.22 (41) 2007.09.20 (30) 2004.12.23, US, 60/638,158 (86) 2005.12.21 (86) PCT/IB05/004058 (24) 2005.12.21 (71) Fondazione Centro San Raffaele del Monte Tabor, Via Olgettina, 60, 20132 MILANO, IT MolMed SpA, Via Olgettina, 58, 20132 MILANO, IT (74) JK Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 OSLO, NO (72) Angelo Corti, c/o MolMed SpA, Via Olgettina 58, MILANO, 20132, IT Flavio Curnis, c/o MolMed SpA, Via Olgettina 58, MILANO, 20132, IT (54) Konjugeringsprodukt (51) (21) 20073475 (22) 2007.07.05 (41) 2007.09.21 (30) 2004.12.22, US, 60/638,961 (86) 2005.12.20 (86) PCT/US05/046493 (24) 2005.12.20 (71) Amgen Inc, One Amgen Center Drive, CA91320-1799 THOUSAND OAKS, US (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Frank J Calzone, 841 Pine Crest Circle, WESTLAKE VILLAGE, CA91361, US Rajendra V Deshpande, 168 Daybreak Circle, THOUSAND OAKS, CA91320, US Mei-Mei Tsai, 91 East Gainsborough Road, THOUSAND OAKS, CA91360, US (54) (51) (21) 20073847 (22) 2007.07.23 (41) 2007.09.05 (30) 2004.12.23, FR, 0453201 (86) 2005.12.22 (86) PCT/EP05/057131 (24) 2005.12.22 (71) Total France, 24, Cours Michelet, 92800 PUTEAUX, FR (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Postboks 5074 Majorstua, 0301 OSLO, NO (72) Laurence Lapalu, 3 rue George Courteline, VILLEURBANNE, 69100, FR Régis Vincent, 25 Lotissement Les Gruizards, GRIGNY, 69520, FR (54) Ladet termoplastisk resin-basert bituminøs mastik (51) (21) 20071200 (22) 2007.03.02 (41) 2007.09.17 (30) 2006.03.16, US, 60/782,990 (24) 2007.03.02 (71) Rohm and Haas Co, 100 Independence Mall West, PA19106-2399 PHILADELPHIA, US (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (72) Sarah E Reybuck, 116 Mondella Avenue, BRYN MAWR, PA19010, US Curtis Schwartz, 437 Edgewood Drive, AMBLER, PA19002, US (54) Blandinger av innkapslede biocider (51) (21) 20073558 (22) 2007.07.09 (41) 2007.09.07 (30) 2004.12.16, DE, 10 2004 060 628 (86) 2005.11.28 (86) PCT/EP05/056260 (24) 2005.11.28 (71) Sicpa Holding SA, Avenue de Florissant 41, 1008 PRILLY, CH (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Michael Kasch, Ernst-Reuter-Str 1, BURGHAUSEN, 84489, DE Adolf Gurtner, Roith 11, WILDENAU, 4933, AT (54) |
maalfrid_56872b718247d53195c641ff94afa5887affa7ed_87 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | en | 0.961 | Ice-relative dead-reckoning proved an effective complement to acoustic ranging, and operators were able to direct to a series of specific ice features visible in a photograph taken from 's bridge. The pilots tested the sensor suite, performing a series of ir/radiance survey transects at a constant depth of 10 m. The fiber position prediction tool developed after dive 1 indicated no further ice available within 200 m that would not have risked the tether so was piloted back into the pool along 's starboard side to attempt vertical profiles under a medium detached floe despite the known risk to the fiber. One profile from 30 m to the underice surface was completed successfully, but ultimately the fiber-optic tether failed at 15:15. The depressor was recovered while autonomously held station under the floe. 's proximity to the ship allowed for a rapid recovery; the vehicle was commanded acoustically to emerge from the floe at shallow depth and, upon visual confirmation that the vehicle was in open water, to return to surface. The pilot took control over the RF link and drove the vehicle over to the recovery point without the need for a small boat. was back on deck at 16:08. The shipboard acoustic modem transducers were then recovered. Two important science goals were met during the course of Dive 2. First, using the RAMSES radiance sensor, a constant-depth survey was conducted beneath varying ice cover under an ice-floe to which the ship was rigidly attached off the starboard bow. By combining underice navigation with photography of the upper ice surface from above the ship's bridge and operating with no artificial lighting provided by the vehicle (except when navigating beneath a particularly deep ridge ice-keel), a first coherent approach to investigating ice-penetrating solar radiation using the vehicle was attempted (See Chapter 9). Following the success of that operation, a second scientific operation was attempted, diving beneath a second floe, off the starboard beam of the ship to conduct a first controlled ascent from 30 m depth. Although only a subset of the bio-sensor suite was operational on Dive 2 (See Table 10.2), this work allowed us to test the vehicle's ability to rise slowly and at a fixed rate under auto-XY control, holding station beneath a fixed point on the overlying (continuously moving) ice-floe at rates of no greater than 3 m/minute (5 cm/s) to provide extremely high resolution vertical profile data. Key outcomes from this operation were the collection of first calibration data for the RAMSES irradiance sensor (only one RAMSES instrument could be operated at a time during this dive; see Chapter 9) and our ability to begin to reveal the complex interplay of local hydrography and biology under the ice (Fig. 10.5). |
maalfrid_239fd6e6032949056d9fd15d5c62140d259e86e4_1 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | no | 0.876 | Versjon 1.0.1 05/2017 Med enerett. Copyright © Tobii AB (publ) Ingen deler av dette dokumentet får reproduseres, lagres i gjenfinningssystem eller deles i noen form eller på noen måte (elektronisk, ved fotokopiering, innspilling eller annet) uten skriftlig tillatelse fra utgiveren. Den angitte opphavsretten inkluderer ethvert format og alle deler av det opphavsrettslig beskyttede materialet, og informasjon som måtte være tillatt under nåværende gjeldende lov eller heretter vedtatt, inkludert, men ikke begrenset til, materiale som er basert på programvare som vises på skjermen, som skjermbilder, menyer, etc.. Informasjonen i dette dokumentet tilhører Tobii Dynavox. Det er forbudt å gjengi deler av eller hele innholdet uten skriftlig forhåndstillatelse fra Tobii Dynavox. Produkter som refereres til i dette dokumentet kan være varemerker og/eller registrerte varemerker. Utgiver og forfatter har ikke krav på disse varemerkene. Alle forholdsregler er tatt ved utarbeidelse av dette dokumentet, og utgiver og forfatter tar ikke ansvar for feil eller mangler, eller for skader som oppstår som resultat av bruk av informasjon i dette dokumentet, eller av bruk av programmer som eventuelt følger med. Utgiver og forfatter skal på ingen måte holdes ansvarlig for profittap eller andre kommersielle skader som oppstår eller påstås å oppstå direkte eller indirekte på grunn av dette dokumentet. Innholdet kan endres uten varsel. Gå til nettstedet til Tobii Dynavox på for å få oppdaterte versjoner av dette dokumentet. |
maalfrid_b2e94f6773c1bb373535dcd69aca28b2a650254f_9 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.818 | Fylkesmannen avdekket under tilsynet at virksomheten blant annet manglet skriftlig dokumentasjon på følgende rutiner eller hadde mangler i disse: Rutine for mottakskontroll av farlig avfall manglet Rutine for avvik ytre miljø hadde mangler, den omhandlet ikke avvik knyttet til virksomhetens egen håndtering av farlig avfall Rutine for journalføring manglet Rutine for deklarering av farlig avfall (fullmakt mm) manglet Rutine for å sikre at det farlige avfallet ikke blir lagret lenger enn 6 måneder og grense mengde farlig avfall ikke overstiger 50 tonn manglet. Rutine for å dokumentere at personell har gjennomgått for eksempel intern opplæring manglet Rutine for gjennomføring av risikovurdering manglet Internkontrollforskriften § 5 andre ledd punkt 8 – systematisk gjennomgang av internkontrollen: For å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt, må virksomheten foreta en systematisk gjennomgang av interkontrollen. Beredskap Virksomheten kunne ikke dokumentere at de hadde øvd på beredskap mot akutt forurensning det siste året, jf. krav i tillatelsen. Mangelfull internkontroll knyttet til kjennskap til regelverk, skriftlig dokumentasjon av internkontrollen, opplæring, risikovurdering var også avvik ved Fylkesmannens forrige tilsyn i 2012. Ingen forhold ble anmerket under inspeksjonen. Lovgrunnlaget for inspeksjonen var: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med underliggende forskrifter Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) |
maalfrid_ff22501d09e17a5665bcfee8b5096a57d25a085c_7 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.823 | 6 2019–2020 Lov om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 91/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/943 (forretningshemmelighetsdirektivet) gets samtykke til å godkjenne vedtaket i EØS- komitéen. Vedtaket i EØS-komitéen og direktiv (EU) 2016/943 i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Det er også inntatt en tabell som viser hvordan de ulike direktivbestemmelsene er foreslått gjennomført i norsk rett. Håndhevingsreglene i direktivet samsvarer på en rekke områder med reglene i direktiv 2004/ 48/EF om håndheving av immaterialrettigheter (håndhevingsdirektivet). Håndhevingsdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og Norge var derfor ikke forpliktet til å gjennomføre det. Det ble vist til at direktivet i hovedsak inneholder prosessuelle regler og at slike regler faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, se Prop. 81 L (2012–2013) side 8. Minimumskravene i direktivet ble likevel i stor grad fulgt opp i lov 31. mai 2013 nr. 25 om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (styrking av håndhevingsreglene). Ved vurderingen av hvorvidt forretningshemmelighetsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen har det vært naturlig å se hen til behandlingen av håndhevingsdirektivet. I forretningshemmelighetsdirektivet er de prosessuelle reglene direkte knyttet til det materielle vernet som oppstilles, og departementet har derfor kommet til et annet resultat i spørsmålet om innlemmelse i EØS-avtalen. Bestemmelser til vern av forretningshemmeligheter finnes i dag i markedsføringsloven §§ 28 og 29, som forbyr utnyttelse av bedriftshemmeligheter og tekniske hjelpemidler. I tillegg rammer straffeloven §§ 207 og 208 henholdsvis krenkelse av forretningshemmeligheter og rettsstridig tilegnelse av forretningshemmeligheter. I forbindelse med forslaget om en egen lov om forretningshemmeligheter foreslås det at de nevnte bestemmelsene i markedsføringsloven og straffeloven oppheves. Forslaget til ny lov om vern av forretningshemmeligheter inneholder en legaldefinisjon av begrepet forretningshemmeligheter. Definisjonen bygger på ordlyden i direktivet og innebærer at de ulike elementene gis et noe annet språklig uttrykk sammenlignet med gjeldende rett. Begrepet forretningshemmeligheter dekker fortrolige opplysninger om virksomhetens drifts- og forretningsforhold, knowhow og teknologiske opplysninger. Hvis opplysningene er lagret eller på annen måte fiksert i gjenstander eller tekniske hjelpemidler, vil disse dekkes av vernet etter loven. Dagens parallelle regulering av tekniske hjelpemidler i markedsføringsloven § 29 og i straffeloven § 207 annet ledd videreføres derfor ikke. Forslaget benytter uttrykket inngrep som en fellesbetegnelse for urettmessige handlinger i strid med vernet for forretningshemmeligheter. I tråd med direktivets systematikk skiller forslaget mellom tre ulike inngrepshandlinger – tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter. Forslaget innebærer hovedsakelig en endring i terminologi og lovteknisk utforming, men på enkelte punkter skjer det en begrenset utvidelse av hvilke handlinger som utgjør inngrep i en forretningshemmelighet, og som dermed er forbudt. I tillegg innføres det mer detaljerte håndhevingsregler. Forslaget innebærer en klarere regulering av hvilke sanksjoner og tiltak som en innehaver av en forretningshemmelighet kan påberope seg ved et inngrep. Sentrale håndhevingsmidler vil fortsatt være dom på forbud mot eksisterende og fremtidige inngrep, tilkjennelse av vederlag og erstatning samt kjennelse om midlertidig forføyning og eventuelt ileggelse av straff. I tillegg vil domstolene kunne gi inngriperen pålegg om en rekke ulike tiltak som vil kunne avbøte virkningene av foretatte inngrep og vanskeliggjøre fremtidige inngrep. Eksempler på slike tiltak er pålegg om tilbakekall av varer fra handelen, endring av varer, ødeleggelse av varer eller av dokumenter og gjenstander som inneholder forretningshemmeligheten, utlevering av varer til innehaveren av forretningshemmeligheten og pålegg om å dekke utgifter ved formidling av en fellende inngrepsdom. Forslaget inneholder også særskilte frister for håndheving av inngrep i forretningshemmeligheter i tillegg til de alminnelige foreldelsesfristene som gjelder for krav om vederlag og erstatning. Det foreslås videre regler som styrker vernet for forretningshemmeligheter i forbindelse med rettslige prosesser. |
maalfrid_28acb8e929da6d2df55376e54bfc8f223f34c729_9 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.803 | Basisvirksomheten ved Det humanistiske fakultet hadde i 2018 et akkumulert mindreforbruk på 40,6 MNOK. Isolert for 2018 er det et merforbruk på 0,7 MNOK i forhold til budsjett. HF hadde for noen år tilbake et mindreforbruk på 120 MNOK. Mindreforbruket er nå redusert til 40,6 MNOK pr. utgangen av 2018. Det er en reduksjon på nesten 80 MNOK. Noe av årsaken til reduksjonen av mindreforbruket er omdisponering av 60 MNOK som ble inndratt av UiO i 2017. HF's langtidsprognose i årene 2019 til 2023 viser at det er flere institutter som vil gå med merforbruk i langtidsprognoseperioden dersom man ikke iverksetter tiltak. Bevilgningsinntektene øker med 15,8 MNOK i 2018, en økning på 2,6%, men personalkostnadene øker mer enn bevilgningsinntektene og har en økning på 3,2% til 565 MNOK. Økningen på personalkostnader er utfordrende for HF, da personalkostnadene utgjør 81 % av de totale kostnadene på fakultetet. Driftskostnader hadde et mindreforbruk på 8,3 MNOK, og investeringer hadde et mindreforbruk på 2,1 MNOK. Økningen i inntektsrammene kompenserer ikke for lønns- og prisjusteringene og rammer derfor handlingsrommet for perioden fremover. Langtidsprognosen viser en utvikling som går fra et akkumulert mindreforbruk i 2018, til et akkumulert merforbruk i 2023 Oppdatert langtidsprognose viser et akkumulert merforbruk på 103 MNOK ved utgangen av 2023. Dette er en alvorlig situasjon for HF i langtidsprognosen og det må synliggjøres grep for å komme i økonomisk balanse. |
maalfrid_268b30fffd9bcb4ce3e6ea8a0504a0da194be5fa_0 | maalfrid_uia | 2,021 | de | 0.354 | Starttidspunkt: 02.10.2015 09:00 Sluttidspunkt: 02.10.2015 12:00 PDF opprettet 12.10.2015 10: |
maalfrid_16ba73b746b94c6698c46cad874437b99a044600_21 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.865 | Gitt at Høgskolen i Oslo og Akershus (nå: OsloMet - storbyuniversitetet) har fått universitetsakkreditering, har komiteen også sett på tallene herifra. HiOA har 467 faglige FoU- årsverk, og 15,8 studenter per faglig årsverk. Årsverk totalt er flere enn ved Nord universitet og Universitetet i Agder, men færre enn ved Universitetet i Stavanger og Høyskolen i Oslo og Akershus (nå: OsloMet - storbyuniversitetet). Antall studenter per faglig ansatt er som ved Universitetet i Agder. Antall FoU-årsverk ved HSN er høyere enn ved Nord universitet og Universitetet i Agder, men lavere enn ved UiS og HiOA. HSN har 18–19 studenter per faglig ansatt. Dette er noe høyere enn sammenlignbare institusjoner, men HSN fremhevet i dialogmøtet i februar 2018 at dette er et resultat av balansen mellom mengden studenter på bachelor- og masterprogrammer. Institusjonen har en spennende tverrfaglig profil som er avhengig av at fakultetene «låner» kompetanse fra hverandre. Det kan medføre fragmenterte fagmiljøer, men samtidig er det et godt tiltak for å gi grobunn for mulige nye fagområder og for at institusjonen kan endre seg i takt med nasjonale behov. Samtidig har HSN en tung teknologisk profil gjennom Kongsberg-miljøet, som kan være et spennende mulighetsrom som dog ikke er vist fullt ut gjennom den faglige profilen og utvalgte doktorgradsprogrammer. Institusjonens vekting av og erfaring med praksisnær utdanning blir viktig å opprettholde også ved en akkreditering til universitet. Institusjonen har som mål at alle ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, herunder ph.d.- kandidater, skal være en del av forskningsgrupper. Det støtter opp under ambisjonen om å styrke FoU- virksomheten og kan bidra til enklere rekruttering. Komiteen har merket seg at HSN ber om at deres samlede kompetanse vurderes, i stedet for kompetanse på studiestedsnivå. Komiteen mener at institusjonens kompetanseprofil må vurderes i lys av flercampusorganiseringen. Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at det er stabile og kompetente fagmiljø knyttet til studietilbudene ved alle campus. Etter å ha gått igjennom supplerende dokumentasjon har komiteen kommet til at dette er på plass (se punkt 2.1.2.). Komiteen vil berømme institusjonen for ambisjonen om å la alle ph.d.-studenter bli en del av en forskergruppe, og at alle faglig ansatte skal være pålagt å delta i en forskergruppe. Det er framtidsrettet. Samtidig viste samtaler med studenter at ambisjonen ennå ikke er realisert på alle steder. Komiteen merket seg imidlertid at dette er noe ledelsen ønsker å få på plass. Når det gjelder andelen årsverk i førstestillinger, og i professor- og dosentstillinger, er denne lav sammenliknet med andre norske universiteter. Noe av årsaken ligger i HSNs portefølje med mange studieprogrammer på bachelornivå og HSNs profesjonsinnretning. Likevel innser ledelsen ved HSN at andelen i førstestillinger må økes. I sin søknad og i tilleggsdokumentasjon av januar 2018 gjør HSN rede for en lang rekke tiltak som er satt i gang for å heve andelen. Dette er tiltak som førstelektorprogram, toppstillingsprogram, større internasjonal rekruttering og mer. Komiteen berømmer HSN for denne brede og målrettede satsingen, som er både konkret og preget av realisme. |
maalfrid_c35be79fa8b5b406a9952d124867df007f7dca9f_22 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.67 | 2008–2009 25 Om lov om endringar i menneskerettsloven mv. (inkorporering av kvinnediskrimineringskonvensjonen) innebere at domstolane kunne tenkjast å setje til side forbodet mot eggdonasjon i bioteknologilova. Det er likevel ingen klare haldepunkt, verken i konvensjonsteksten eller i fråsegnene frå kvinnediskrimineringskomiteen, for at kvinnediskrimineringskonvensjonen vil vere til hinder for eit slikt forbod. Spørsmålet om i kva grad prisforskjellane på sterilisering av høvesvis kvinner og menn kan vere i strid med kvinnediskrimineringskonvensjonen, blir drøfta under artikkel 12 nedanfor. Pliktene som følgjer av artikkel 2 a og b i konvensjonen, er oppfylte i likestillingslova § 3. Artikkel 2 c er blant anna oppfylt gjennom eksistensen av Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Under førebuinga av høyringsnotatet som blei sendt ut før inkorporeringa av kvinnediskrimineringskonvensjonen, tok Likestillingsombodet opp behovet for å sanksjonere brot på likestillingslova sterkare. Dette blei følgt opp med innføring av høve til å påleggje tvangsmulkt i § 8 i den nye diskrimineringsombodslova. Likestillingsombodet tok også opp likestillingslovas unntak for indre forhold i trussamfunn, jf. likestillingslova § 2 første ledd, som ombodet meinte var problematisk i forhold til artikkel 2 bokstav c i konvensjonen. Også kvinnediskrimineringskomiteen tok opp dette under handsaminga av Noregs tredje og fjerde rapport (i relasjon til artikkel 3). Komiteen stilte seg kritisk til unntaket i likestillingslova. Noreg blei bedt om å endre føresegna for å eliminere unntak basert på religion: «Since women often face greater discrimination in family and personal affairs in certain communities and in religion, they asked the Norwegian government to amend the Norwegian Equal Status Act to eliminate exceptions based on religion.» Unntaksføresegna blei ikkje kommentert i tilrådingane frå komiteen under handsaminga av Noregs neste rapport i 2003. Omsynet til likestilling mellom kjønna må her vegas mot religionsfridommen. Departementet går ikkje nærmare inn på denne problemstillinga her, men viser til den utførlege drøftinga i delinnstillinga til Diskrimineringslovutvalet i NOU 2008:1 Om kvinner og homofile i trossamfunn. Diskrimineringslovutvalet foreslår der å endre ordlyden i likestillingslova § 2 for å snevre inn høvet til å forskjellshandsame kjønna internt i trussamfunn og dessutan hindre at unntaksretten for desse blir misbrukt. Utvalet kjem i tillegg fram til at det truleg vil vere i strid med andre av Noregs folkerettslege skyldnader, blant anna EMK art. 9 om religionsfridom, å fjerne unntaket for trussamfunn heilt. Forslaga frå diskrimineringslovutvalet har vore på høyring og er til handsaming i Barne- # og likestillingsdepartementet. Artikkel 2 bokstav d og f var blant dei føresegnene Barne- og familiedepartementet bad departementa vurdere særskilt i samband med utarbeidinga av høyringsnotatet i 2003. Forsvarsdepartementet gav uttrykk for at forskjellshandsaminga av menn og kvinner i vernepliktslova ikkje var problematisk, fordi plikta til å gjere militærteneste neppe kan reknast som ein menneskerett eller ein fundamental fridom, jf. diskrimineringsdefinisjonen i artikkel 1. Kvinner har dessutan høve for å gjere militærteneste på frivillig basis. Dette standpunktet kan synast å føresetje at artikkel 1 blir forstått i samsvar med ordlyden utan at artikkel 2 medfører vidaregåande skyldnader, jf. ovanfor.» Om artikkel 3 blir det sagt i høyringsnotatet (s. 23): «« Konvensjonspartene skal på alle områder, særlig på det politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle området, treffe alle tiltak som er nødvendige, også i lovs form, for å sikre kvinnene fulle utviklingsmuligheter og framgang, med garanti for å kunne utøve og nyte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på lik linje med menn.» Med «alle tiltak som er nødvendige» må ein forstå lovmessige, økonomiske og andre tiltak som er relevante og høvelege ut frå føremålet med tiltaket. Komiteen som overvaker korleis statane følgjer opp konvensjonen, tok i 1995 opp spørsmålet om det unntaket likestillingslova gjer for indre forhold i trussamfunn, i relasjon til artikkel 3, jf. omtalen under artikkel 2 ovanfor. Føresegna i artikkel 3 er svært generell. Det er vanskeleg å sjå for seg at den åleine vil kunne brukast som grunnlag for individuelle rettar eller som grunnlag for å setje ei lov til side. Dette gjeld i alle fall for norske domstolar i dag, men det kan kanskje stille seg annleis for kvinnediskrimineringskomiteen, og føresegna vil kanskje bli vist til saman med artikkel 2.» Det heiter vidare om artikkel 4 (s. 23–24): «« 1. Dersom konvensjonspartene vedtar midlertidige særtiltak som tar sikte på å fremme faktisk likestilling mellom menn og kvinner, skal det ikke anses som en diskriminerende handling etter denne konvensjon, men skal ikke på noen måte føre til at det opprettholdes ulike eller atskilte standarder; |
maalfrid_48be5a149cea038c8ecd0aa300a1883e1d5b35a7_123 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.937 | • Three different fractions of particulate matter are distinguished: TSP (total suspended particles), PM10, with a diameter of less than 10 mm and PM2.5, with a diameter of less than 2.5 mm. Total emissions of the three fractions in 2001 were 79 900 tonnes, 64 400 tonnes and 54 400 tonnes respectively. • Emissions from fuelwood use are the largest source of particulate matter, and accounted for 65 and 70 per cent respectively of emissions of PM10 and PM2.5 in 2001. For these two fractions, the next most important source of emissions is metal production. • In 2001, emissions of carbon monoxide to air totalled 548 000 tonnes. • The largest sources of CO emissions are road traffic and heating of housing, especially with fuelwood, and these account for 47 and 30 per cent respectively of the total. • Since 1990, emissions of CO have been reduced by 37 per cent. The main reason is reduced emissions from road traffic due to catalytic converters in cars. |
maalfrid_7ac0ebaff1e9d135f1601651ea9ca1e25baff66f_37 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.715 | Mål og makt Maal og minne Norsk pelsdyrblad: Organ for Norges pelsdyralslag Norskrift. Arbeidsskrift for nordisk språk og litteratur Norwegian archaeological review Nytt norsk tidsskrift Profil Prosa. Tidsskrift for skribenter Samtiden Scandinavian economic history review Scandinavian journal of history Schola. Tidsskrift om utdanning Sosiologi i dag Syn og segn Tuntreet: Organ for studentersamfunnet i Ås Ungdom Aviser Adresseavisen (Trondheim) Aftenposten (Oslo) Akershus amtstidende. Nyhets- og avertissementsblad for søndre Akershus fylke (Drøbak) Arbeiderbladet / Dagsavisen (Oslo) Bergens tidende (Bergen) Dagbladet (Oslo) Dag og tid (Oslo) |
maalfrid_bee5ffbf4ff5910f0218a8751b3ed5895b724b9d_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.459 | NOMA / Nordic Arbitration | Initative and rules Advokat (H) |
maalfrid_3a69c747759f0ffa7d54079ee52b9f2b786ac2de_105 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.896 | This is an extremely simple method to code. The philosophy can best be explained by choosing a region in e.g., Fig. 4.1 which is close to where. In our case. Choose a region so that and. This should encompass the point where. (4.17) and calculate. If, the solution lies in the region. Change then and calculate a new value for. If, the new interval is in . Now you need to change and evaluate then a new value for. We can continue to halve the interval till we have reached a value for which fulfills to a given numerical precision. Note that one needs to define the values of, and when calling this function. The bisection method is an almost foolproof method, although it may converge slowly towards the solution due to the fact that it halves the intervals. After divisions by we have a possible solution in the interval with length (4.18) and if we set and let be the midpoints in the intervals we obtain after iterations that Eq. (4.14) (4.19) since theth interval has length. Note that this convergence criterion is independent of the actual function as long as this function fulfils the conditions discussed in the conditions discussed in the previous subsection. |
maalfrid_17dec1ed7392296a1113d7494d647704545575f7_68 | maalfrid_hivolda | 2,021 | nn | 0.589 | snakka ofte med på butikken, men som oppførte seg litt annleis då dei møttest utanfor butikken: Det som var vanskeleg var at for eksempel, eg hugsa at eg kjente ein mann på butikken som var fast kunde. Vi snakka heile tida saman og kommunisera. Også når eg traff han, da han, han berre smilte sånn her. Eg tenkte "kva faen? Kva er det som skjer no?" Eg måtte berre trekke meg tilbake, kanskje han ikkje likte meg, kanskje han ikkje har lyst til å snakke. Men etter kvart skjønte eg at det var heilt normalt. Som kontrast har han dei gongane han møter ein annan afghanar for første gong. Då helser dei på kvarandre, snakkar litt saman, også neste gang er dei gode vener. Då kan dei finne på å dra på besøk til kvarandre. A2 meiner at ein får ein annan type kontakt med innvandrarar enn med nordmenn. Men sjølv om det sosiale kan vere litt vanskeleg er han framleis glad for å bu i Noreg. B2 deler dette synet på nordmenn: Ja, litt meir innestengde kanskje. Og det gjelder kanskje ikkje alle som har kome til Noreg, men eg ser at… det einaste eg kunne ha tenkt meg her i Noreg er at folka skulle ha vore litt betre, vere litt lettare tilgjengelege og lettare til å snakke, ikkje vere så skeptisk og sånne ting. Kanskje møte andre for viss ikkje blir det lett å få fordømmelse og ikkje få eit anna innsyn. Det empiriske materiale viser at alle informanatane synest at det er vanskeleg å bli kjent med nordmenn, og som eit resultat er det enklare å danne seg nettverk beståande av menenske frå den same kulturen som ein sjølv har. Dei meiner alle at folk er meir opne, imøtekomande og sosiale i sine heimland, sjølv om dei kjem frå ulike bakgrunnar. Det er lettare å vere saman med andre som er like seg sjølve; dette er ein påstand som er utforska i litteraturen. Teorien om at like barn leker best går ut på at ein finn seg nettverk som består av personar der ein har visse fellestrekk som til dømes religion, kultur eller livsstil (Bø & Schiefloe, 2007, s. 83). Dette er noko informantane har erfart. Dei har meir til felles med menneske som har opplevd det same som dei, og som har vakse opp i den same kulturen med den same historia. B2 trur også at dette er grunnen til at det er vanskeleg for nordmenn og opne seg opp for innvandrarar. Han har ein påstand om at nordmenn blir veldig usikre i møte med innvandrarar og er redde for at dei ikkje skal ha noko til felles, eller noko å snakke om. Uansett kor stort nettverk og sosial kapital informantane meiner at dei har i dag, synest ingen av dei at det kan målast med korleis det var i heimlandet. |
maalfrid_d98c3920a44b88e25d9dbe5b9887faf3e40bcfae_174 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.372 | Kornkurve Region Nord Labsys SVV-P-1.5.1 - 22.06.2016 13:13 Laboratorium: Regionlaboratoriet Bodø - I henhold til H014 labprosess: 14.432, 14.433, 14.434 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Oppdragsnr. 5130274 Oppdragsnavn Brattåsen-Lien byggeplan Prosjektnr. 502679 Prosjektnavn E6 Kapskarmo-Brattåsen-Lien Bygg Ansvarsområdenr. 53060 Ansvarsområdenavn Prosjekt Vegpakke Helgeland Serienr.: 22(B) , Hullnr.: 293, koordinater: Prøvenr. 1 2 3 4 Uttaksdato 21.01.2014 21.01.2014 21.01.2014 21.01.2014 Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 12.3 8.1 25.8 26.7 % <63µm av <delsikt 94.8 (22,4 mm) 99.7 (22,4 mm) 98.8 (22,4 mm) 84.8 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 63.9 (22.4 mm) 56.1 (22.4 mm) 49.2 (22.4 mm) 42.9 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr. 63 125 250 500 1 2 4 1 94.8 99.6 99.8 100.0 100.0 100.0 100.0 2 99.7 99.9 99.9 99.9 100.0 100.0 100.0 3 98.8 100.0 100.0 100.0 4 84.8 99.8 100.0 100. Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1 EV6 0.0 - 1.0 Leire 0.0 T4 2 EV6 1.0 - 2.0 Siltig leire *13.4 T4 3 EV6 2.0 - 3.0 Leirig silt *5.0 T4 4 EV6 3.0 - 4.0 Siltig leire *8.1 T4 Sted:__________________ Dato:________ Signatur: |
maalfrid_10fbb715b8fdd4e3bec66ce8408f0630fae29135_54 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.777 | På landbrukssiden vil de direkte kostnadene være knyttet til smittesporing, utvidet prøvetaking av svinebesetninger, iverksetting av smitteverntiltak, nedslakting og sanering, og deretter gjenoppbygging av besetning. Dersom det pålegges avlivning av dyr for å fjerne smitten kan man få erstatning for dyr og pålagte saneringstiltak i samsvar med forskrift om erstatning etter offentlig pålegg ved utbrudd av alvorlige dyresykdommer. Kostnader knyttet til nedslakting, sanering og oppbygging av ny besetning ble i analyseseminaret anslått til om lag 10 millioner kroner, og kanskje opp til 30 millioner kroner på en avlsbesetning. Det kan gis erstatning for direkte kostnader som følge av pålagte tiltak om sanering for å fjerne smittestoffer og direkte kostnader i forbindelse med nedslaktningen, for eksempel ekstrakostnader ved dyretransport og så videre. Men i praksis vil den enkelte grisebonde måtte ta en del av kostnadene selv, og når en besetning må slaktes ned kan det medføre en stor økonomisk belastning til tross for kompensasjonsordningene. I en samfunnsøkonomisk analyse av aktuelle tiltak for å forebygge spredning av MRSA i norsk svinehold ba Mattilsynet næringen anslå hvilke kostnader som forventes påløpe ved sanering, og hva næringen antar de vil få dekket av erstatninger. Analysen peker på seks strategier eller handlingsalternativer som bygger på ulik fordeling av kostnader og ulikt nivå av inngripen fra myndighetene. I analysen har næringen beregnet blant annet gjennomsnittlig produksjonstap og kostnader til innkjøp av nye livdyr per avlspurke som saneres. Tabell 2 gir en god oversikt og indikasjon på de direkte kostnadene som følger av scenarioet. I tillegg til kostnadene i tabellen kommer svineprodusentenes medvirkning ved overvåkning og smittesporing. Medvirkning fra svineprodusentene er beregnet til 400 kr per prøveuttak. 116 Mattilsynet, 2016b. 117 Norsvin, Animalia, Nortra og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund har bidratt med data til beregningene. 118 Kostnader næringen baserer på tallene fra LA-MRSA utbrudd i Trøndelag i 2015 og anslår de totale kostnadene for slakteriet ved utslakting av MRSA-positive purkebesetninger, og omfatter kostnader til avlivning, destruksjon av dyr, vask, desinfeksjon, hygienetiltak, kjøttkontrollavgift mm, og økte lønnskostnader. |
maalfrid_2305e1ac6cddb5d789cf0b1330d5ac186fa3b3b4_38 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.344 | Bredtveit fengsel, Grønland forvarings- og sikringsa. Voksenopplæringssenter (GVO) Bredtveit fengsel, GVO avd. Bredtveitvn. Oslo fengsel GVO Oppfølgingsklasse Ila fengsel, Rud vgs forvarings-og sikringsa. Ullersmo fengsel Jessheim vgs Ullersmo avd. Krogsrud Jessheim vgs Moss fengsel Malakoff vgs Fengslet lagt ned frå 1.10.09 Sarpsborg fengsel Borg vgs Fredrikstad fengsel Glemmen vgs Fengslet lagt ned frå 1.10.09 Ravneberget fengsel Glemmen vgs Indre Østfold fengsel, avd. Trøgstad Mysen vgs Indre Østfold fengsel, avd Eidsberg Mysen vgs Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs Hamar fengsel Storhamar vgs Oppfølgingsklasse Hamar f. open avd. Storhamar vgs Bruvoll fengsel Skarnes vgs Ilseng fengsel Storhamar vgs Vestoppland fengsel, avd. Gjøvik Gjøvik vgs Vesoppland fengsel, avd. |
maalfrid_4abc31b169c0dd0f53ca637e71c8d2685505b81e_175 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.889 | § 40 a Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 40 tredje eller fjerde ledd eller bestemmelser i forskrift fastslått med hjemmel i § 40 tredje eller fjerde ledd, straffes med bøter. § 41 a nytt femte ledd skal lyde: Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive tvangsmulkt som nevnt i annet ledd, kan den inndrive det ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive tvangsmulkt ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd. Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og syvende ledd. § 42 første ledd første punktum skal lyde: Kongen kan gi forskrift om at bøteleggelse på stedet eller i ettertid for båttrafikklovbrudd av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. § 42 femte ledd skal lyde: Departementet gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff for de forskjellige lovbrudd som ordningen skal omfatte. 158. I gjøres følgende endring: § 5 første ledd tredje punktum oppheves. 159. I skal § 8-5 lyde: § 8-5 Straff Den som betydelig overtrer bestemmelser om bokføring eller regnskap, straffes etter straffeloven §§ 392-394. 160. I gjøres følgende endring: § 9a-7 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. 161. I gjøres følgende endringer: |
maalfrid_8c3c8ae05a6d8385f804637ca246b8d13c99cde9_104 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.973 | Evaluation of the Sahel-Sudan-Ethiopia Programme Page 94 a decentralised approach to natural resource management, although the results have so far been rather limited. Improved management of natural pasture and fodder as a way of rehabilitation has generally been neglected in favour of planting, although exclosures on pasture have been tried in Eritrea. However, this has been in a limited manner with no conception of an integrated view of land use. One area where an integrated view of natural resource use is beginning to develop is in Tigray where REST and the TPLF Department of Agriculture have begun to help communities develop their own land use plans which include protected areas. A further weakness in most projects is the limited attention in general given to the integration of crop and livestock activities and their potential to be mutually supportive through fodder and manure production. The only example of sensitivity to this was found in the Mopti Area Development Programme. Use of legumes in maintaining soil fertility was found in Konso but wider use of such ecologically sustainable forms of helping to maintain soil fertility were expected. c) Social Sustainability and Participation Social sustainability refers to the extent to which change is rooted in a society and so is accepted by the population and will be supported and maintained by them without external support. The crucial point is that innovations as a result of project activities should be appropriate for the recipient society. This not only involves them being affordable and attractive through offering immediate gains, but also means that they should be easily accepted by the community and incorporated within their way of thinking. To be sustainable innovations must become part and parcel of the norms and values of a society and support the goals of the people. This has implications for the way in which innovations are developed, as where possible they should be developed by the community itself rather than imposed or introduced from outside. This means that participation is a crucial element for ensuring social sustainability. Meaningful participation requires that the recipient community contribute not just labour to a project but are involved in the design and management of project activities and have control over them. In both the NGO and multilateral projects there was widespread recognition of the need for participation although this was more strongly supported by the NGOs in their project philosophies. However, when it came to the actual practice of participation to ensure that projects and their activities were rooted in communities, there was little evidence of the involvement of communities in the design and management of projects. The only exceptions were found in Tigray where the baitos (village committees) actually run the projects in the field and in the ACOPAM Project COWIconsult Doc. No. |
maalfrid_c9c05d0211e8d35b5ecc43b9b938a72944ed806a_467 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.701 | samme måte om erververen er omfattet av fritaksmetoden, og derfor ikke har skatteplikt/fradragsrett for eventuell gevinst eller tap på opsjonen. 7.2.2 Inngangsverdi for opsjon brukt i utlandet Inngangsverdien for det underliggende objektet settes til markedsverdien også ved bruk av opsjon i utlandet. Dette gjelder uavhengig av om opsjonsgevinsten er skattlagt eller ikke, jf. FIN 18. oktober 2000 i Utv. 2001/193. Brukes opsjonen til kjøp/salg av det underliggende objektet, anses det underliggende objektet ervervet på innløsningstidspunktet, og ikke på det tidspunktet da partene inngikk opsjonsavtalen. Finansielle instrumenter – ikkefinansielle opsjoner – Sktl. § 4-2 første ledd bokstav a, § 4-3 bokstav a, § 5-1 annet ledd, § 5-30 annet ledd, § 6-2 første ledd og § 9-4. I dette emnet behandles ikke-finansielle opsjoner, dvs. opsjoner som faller utenfor definisjonen av "finansielle opsjoner" i skatteloven § 9-10. Skattelovens definisjon av "finansielle opsjoner" samsvarer imidlertid ikke helt med den betydningen begrepet er gitt i finansmarkedet. Denne ulikheten omtales nærmere i emnet , og . Finansielle opsjoner, dvs. opsjoner som omfattes av oppregningen i sktl. § 9-10, behandles i emnet . Omtalen av ikkefinansielle opsjoner i dette emnet, bygger på den avgrensningen som utledes av sktl. § 9-10. Om hva en opsjon er, og hva de øvrige begrepene brukt nedenfor betyr, se emnet . Begrepet «ikke-finansielle opsjoner» omfatter både opsjoner som er egne formuesobjekter og opsjoner som ikke er egne formuesobjekter. Hvorvidt en ikke-finansiell opsjon er eget formuesobjekt eller ikke, kan få betydning for skatteplikt/fradragsrett, for tidfesting og for formuesbeskatning. I dette emnet behandles ikke tegningsrett til aksjer. Om slike tegningsretter, se emnet . Ikke-finansielle opsjoner anses som egne formuesobjekter når opsjonene er ment til/ opprettet for omsetning eller tilsvarende utnytting uavhengig av det underliggende objektet, f.eks. når – det underliggende objektet ikke er en individuelt bestemt gjenstand, men et objekt som er artsbestemt og som kan omsettes i effektive markeder – det underliggende objektet er av en slik art at det ikke kan leveres, eller – det er avtalt eller forutsatt at det underliggende objektet ikke skal leveres. Eksempel på opsjoner som er egne formuesobjekter, er opsjoner hvor det underliggende objektet er en definert kvalitet råolje eller elektrisk kraft. Opsjoner som er egne formuesobjekter skal normalt beskattes separat, dvs. som egne skatteobjekter uavhengig av sitt underliggende objekt, se emnet , . Gevinst ved realisasjon er skattepliktig etter sktl. 5-1, og tap er fradragsberettiget etter sktl. § 6-2 første ledd. |
maalfrid_5bc4fbee32973057a91732d5c9fe5da8e1687f96_30 | maalfrid_ssb | 2,021 | uz | 0.209 | s , 83 E " |
maalfrid_998faaf6acaaadf7e244d1590edcd5a9343daa7e_33 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | nn | 0.717 | Alle (privatpersonar, verksemder, lag og organisasjonar, offentlege etatar) som har planar om søknadspliktig motorferdsel i verneområda, skal sende søknad om dispensasjon til Bykle kommune eller direkte til verneområdestyret. Kommunen sender søknadane vidare til verneområdestyret. • Søknaden skal sendast på eit eige søknadsskjema. Søknadsskjema kan lastast ned frå nettsida til verneområdestyret, hos kommunen, eller søkar kan få det tilsendt frå verneområdestyret eller kommunen. • Alle søknader skal innehalde kart kor køyreruter for snøskuter eller landingspunkt for helikopter er teikna inn. • Til alle søknader bør det leggast ved ein skriftleg uttale frå aktuelle grunneigarar eller opplysningar om at grunneigar har gjeve samtykke til motorferdsla. Søkar er sjølv ansvarleg for å ha løyve frå aktuelle grunneigarar til å lande med helikopter eller køyre med snøskuter på deira eigedomar. Eit slik samtykke bør innhentas før søknaden sendas til forvaltingsstyresmakta. §10 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slår fast at loven ikkje innskrenkar retten grunneigar eller brukar har etter gjeldande rettsreglar til å forby eller avgrense motorferdsel på sin eigedom. Det er derfor berre motorferdsel i samband med redningsaksjonar og verksemda til politiet og Statens naturoppsyn som ikkje krev eit slik samtykke. Etter at søknaden er motteken i verneområdestyret, blir det sendt eit førebels svar til søkar dersom saka ikkje kan handsamast i løpet av 3 veker. Alle søknader bør sendast inn i god tid og helst tre veker før transportane er planlagde. Dette er særleg viktig for søknader om omfattande transportar eller transportar som har eit føremål som ikkje er omtala i verneforskrifta. Slike søknader må ofte handsamast av arbeidsutvalet og kan ha ei sakshandsamingstid på inntil tre veker. Nokre transportbehov er direkte heimla i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (§4) og forskrift om bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagte vassdrag (§2 og §3). I slike høve er det nok å sende søknad til verneområdestyret. Dei mest aktuelle transportbehova i verneområdet er: • naudsynt person- og godstransport til og frå faste bustadar og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknast ikkje som næring i denne samanheng • forsvarets øvingar, forflyttingar og transportar • anlegg og drift av offentlege vegar og anlegg • opparbeiding og preparering av skiløyper for ålmenta og for konkurransar, når det blir gjort av kommunar, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter • naudsynt transport i samband med vitenskapelege undersøkingar, herunder dyreteljingar og liknande registreringar, etter oppdrag frå forskingsinstitusjon (berre på vinterføre) • naudsynt transport av ved frå eigen eigedom til fast bustad (berre på vinterføre) |
maalfrid_c9fbebc5d0792aadaaee5f7215244dfe234b8844_23 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.743 | Avklaring 12 56 119 Avklaring i skjermet virksomhet * * 510 Avklaring - sykmeldt arbeidstaker 68 * Arbeid med bistand (AB) * 8 2 210 Jobbklubb 5 201 60 Mentor * 14 Oppfølging 21 200 617 Oppfølging - sykmeldt arbeidstaker 67 10 41 Resultatbasert finansiering 25 Supported Employment (SE) 104 Utvidet avklaring og oppfølging i NAV * Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) 10 439 663 Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) enkeltplass * 33 94 Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift * 129 Nettbasert arbeidsmarkedsopplæring (AMO) * 4 Utdanning * |
maalfrid_c126d2ed5e4ae838cfc12f684e9bb4a7fb147a51_6 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.958 | The Norwegian Government's International Action Plan for Combating Female Genital Mutilation (FGM) was launched in 2003 and an evaluation of the efforts has been included in Norad's Evaluation Programme for the period 2006-2008. To prepare the ground for the evaluation, an overview report was commissioned, to gather baseline information to be used as reference points. The Terms of Reference for the study were comprehensive and the report contains a wide range of topics. These span from country-specific socioeconomic and FGM prevalence information, an overview of relevant interventions and the extent of FGM mainstreaming, to a presentation of organisational and administrative arrangements, as well as an evaluability assessment. The geographical scope of the study covers Kenya, Eritrea, Ethiopia, Tanzania, Sudan and Somalia. Country visits were done in Ethiopia, Kenya and Tanzania and information gathered through interviews with partners. For the other countries, information had to be extracted from available documents, e-mail correspondence and Internet research. This has resulted in slightly less information coverage for these countries. The low socioeconomic development, including the deficient provision of health services, of the countries covered by the study, contribute to aggravate the adverse health effects of FGM. The FGM prevalence, type of circumcision and cultural rationalities for performing it varies considerably within the region, with a noticeably higher prevalence rate and a more religiously founded rationality in the northernmost countries. FGM is still widespread in most of the places where it traditionally was practiced, but it has declined in younger age groups and in certain urban areas. At the same time, a medicalisation of the practice is observed as well as a lowering of circumcision age and a transition from more severe to milder forms of FGM. In a few areas, observations indicate that the practice of FGM may even spread to new groups. The report gives an overview of projects and relevant interventions against FGM supported by the Norwegian Government. This overview shows that Norway is engaged in a great variety of projects implemented by several different partners. These include multilateral organisations and NGOs, the latter constituting a substantial part of the project portfolio. Ethiopia, which is a pilot country for the implementation of the Action Plan, boasts the highest number of FGM projects funded by Norway. The intervention efforts focus particularly on FGM prevention, advocacy and services. The target groups are typically women in various capacities, but also men, children and religious leaders are targeted. Acknowledging that FGM is a sensitive social issue, the interventions are often communitybased and apply dialogic methods in interaction with target groups. The embeddedness in political economies, unequal gender relations and cultural preferences presents a considerable challenge in the effort to combat FGM. Many projects are designed to cater for these larger social structures in their interventions, for instance by targeting influential community groups. It is noted in the report that the integration and mainstreaming of FGM in documents and strategies is sporadic and not systematically incorporated, but the general impression is that in strategy documents where children and young people are the focus, FGM has been integrated as an issue. |
maalfrid_7b8943fe69c4e8da4c01ad290283e1d9b8f7087e_15 | maalfrid_sdir | 2,021 | no | 0.709 | n:\oppdr04\740045fer\dok\rapport 2004\\u00e5rsrapport risiko 2004,versj 5.doc d) Programutskrift med innleste data og beregningsresultater. Her må det gå klart fram hvilket program og hvilken versjon som er benyttet. (2) For eksisterende skip skal det dessuten, dersom kravet i § 7 jfr. § II ikke er tilfredsstilt, sendes inn en liste over hvilke tiltak rederiet vil sette i verk for å oppnå tilfredsstillende person- risikoverdi for skipet på vedkommende strekning. I lista skal gjennomføringsdato for hvert tiltak angis. De enkelte tiltakene kan være knyttet til skipet eller strekningen (farvannet). pr programutskrift med korrigerte innleste data og beregningsresultater skallegges ved. 3) Innen l. april hvert år skal det sendes inn statusrapport for hver ferge og strekningene den betjener. Endringer av ferge eller strekning med innvirkning på risikoberegningene skal spesifiseres, og nye beregningsresultater dokumenteres. (4) En årlig samlerapport med oppdaterte verdier for risikotallene på landsnivå, skal sendes inn innen l. juni hvert år. (5) Dersom det introduseres skip med helt nye arrangement, eller tekniske løsninger som avviker vesentlig i forhold til grunnlaget for modellen, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at det utarbeides særskilte risiko- eller feilmodusanalyser. Beregningsmodel Risikoanalysen skal utføres ved å benytte en beregningsmodell fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Krav til analyseresultater For hvert enkelt samband skal kombinasjonen av nytt skip og strekning, ikke medføre en høyere verdi for personrisiko enn 1,0 omkomne pr. milliard personkilometer over den verdi en med modellen vil få for samme strekning når en setter inn de best mulige verdiene for skip. I samband som betjenes av eksisterende skip, skal verdien for personrisiko innen fristen fastsatt i § 11, ikke ligge over 5,0 omkomne pr. milliard personkilometer § Tidspunkt for utførelse av analyse og tiltak (1) For nye skip skal risikoanalyse utføres så snart skipenes arrangement og utrustning er fastlagt, og dokumentasjonen skal sendes Sjøfartsdirektoratet sammen med byggeanmeldelsen. (2) Frister for risikoanalyse for eksisterende skip er nærmere fastsatt i § 11. (3) Krav om årlig innsendelse av oppdatert dokumentasjon er inntatt i § 5. § Andre konsekvenser av analyseresultatene Hvis nødvendige tiltak på eksisterende skip for å tilfredsstille denne forskriftens krav medfører vesentlige forandringer i skipets arrangement eller utrustning, kan det på initiativ fra Sjøfartsdirektoratet - eventuelt etter søknad fra rederiet - bli fastsatt endringer i skipets sikkerhetsbemanning § Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Alminnelig borgerlig Straffelov (straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10, § 339 nr. 2, jfr. §§ 48aog 48 b hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse. § Ilkrfttredelse m. v (1) Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2000. (2) Risikoanalyse for eksisterende roro passasjerskip skal være utført senest i forbindelse med den årlige besiktelsen for passasjersertifikat i tidsrommet fra t. januar 2000 ti131. desember 2000 (3) For eksisterende skip med høyere verdi for personrisiko enn 6,0 omkomne pr. milliard person kilometer, skal tiltak for å oppnå tilfredsstillende verdi for personrisiko som fastsatt i § 7 være gjennomført innen l. januar 2002 (4) For øvrige eksisterende roro passasjerskip med høyere verdi for personrisiko enn 5,0 omkomne pr. milliard personkilometer, skal tiltak for å oppnå tilfredsstillende verdi for personrisiko som fastsatt i § 7 være gjennomført innen t. |
maalfrid_e9f311d3411ee2197d7b5aa6c81864c0df455022_40 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.636 | • Detectors that are cooled to LN2 temperature «need» to be protected from contamination • Water, hydrocarbons • A «window» is used for protection • Beryllium, thin polymer, thin polymer with support • But is the window transpararent «enough»? |
maalfrid_68f62ab406812bd1cf22584dddfd1f0ea39df9c9_62 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.862 | Sjøtransport er den desidert største transportformen i verdenshandelen, der denne transportformen står for om lag 80% av volumene og 70% av verdiene. Norges utenrikshandel er sterkt dominert av olje- og gasseksport, der også rørtransport er mye anvendt. Totalt sett foresto rørtransport 38% av volumene i norsk utenrikshandel i 2017 (rørtransport brukes altså kun for eksport), mens sjøtransporten sto for 56%. Hvis rørtransporten holdes utenfor - med den begrunnelse at det er en dedikert transportform knyttet til definerte produksjonsfasiliteter i én industrisektor – utgjør sjøtransporten 90% av volumene i norsk utenrikshandel. Sjøverts handel globalt utgjøres av omtrent 40% tørrbulk og snaut 40% våtbulk, mens de resterende 20 prosentene er fordelt mellom containerisert gods (15%) og annet stykkgods (5%) (tall fra 2014). Vi finner om lag den samme fordelingen mellom lastkategorier i norsk sjøverts utenrikshandel, dog med noe høyere andeler i begge bulksegmentene samt at containerisert gods utgjør en mindre andel enn i verdenssammenheng (4% mot 15%). Innenfor tørrbulksegmentet er det særlig jernmalm, kull og korn som utgjør de dominerende varegruppene, mens våtbulk i hovedsak utgjøres av råolje, petroleumsprodukter, flytende naturgass (LNG) og kjemikalier. Dette er altså i hovedsak råvarer og varer med lav bearbeidelsesverdi og som er sterkt utsatt for konjunkturmessige prisfluktuasjoner. Samtidig er det globale tilbudet av sjøtransport, altså den samlede flåtestørrelse, ganske inert på kort sikt, fordi beslutninger om å ta skip ut av markedet eller sette nye inn er forbundet med betydelige kostnader og dermed omfattende beslutningsprosesser. Nybygging av skip er dessuten tidskrevende. Dette gjør det vanskelig for sjøtransporten å tilpasse tilbudet til etterspørselen, noe som medfører store prissvingninger også i fraktratene. På grunn av prisfluktuasjonene på de viktigste varene som handles og transporteres, fremstår verdenshandelen som vesentlig mer volatil når denne fremstilles i verditall enn i volumtall, spesielt – selvfølgelig – når verditallene er i løpende priser. De ulike utviklingsbanene for global handel i løpende priser (US dollars) og global sjøtransport i (metriske) tonn er vist i henholdsvis Figur 39 og Figur 40. |
maalfrid_f0fcfdfa2b0befad51e1ba3e2cdb8d6b2327ab2a_19 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.876 | følge noen felles former for strukturering, men det er ikke mulig for interimsutvalget å peke ut noen slike løsninger nå. Når det gjelder eventuelle områder for utvikling/endring, har utvalget sett på studentens muligheter emner innenfor kunst-, kurateringspraksis- og designprogrammene, i tillegg til et behov for enklere/smidigere struktur, det vil si færre emner, for programmene i musikk utøving/komposisjon. Programmene i musikkterapi og musikkvitenskap er dannet i en nyere fase i Griegakademiets tid som HF-institutt og er generelt mer oversiktlige, siden emnene ikke måtte overføres fra tidligere modeller, fra tiden da enheten var en selvstendig statlig høgskole. Samtidig skal utøvende og teoretisk arbeid kombineres også her. Da møter vi den strukturelle utfordringen med kursbaserte kunnskaps- og ferdighetsmål i teori på en side og utviklings-/modningsfaktoren som viktig for mer "håndverksmessige" mål på en annen. Interimsutvalget vil ikke anbefale en rask prosess med å endre studiestrukturen, men det kan være for å løfte pågående arbeid raskest og best mulig inn i en fakultetsstruktur. Dette vil også kunne bidra til å plassere og dimensjonere administrasjonsressursene riktig. Interimsutvalget har sett seg ut to helt spesifikke problemstillinger som kan være egnet å ta opp tidlig i fakultetsprosjektet. Den første er hvordan eller om vi skal samle PPU-arbeidet i en felles enhet av noe slag. Her ligger det tilsynelatende et potensial for forskning og utvikling, samt effektivisering gjennom mer felles undervisning innenfor deler av studiene. Det er avsatt prosjektmidler til utviklingsarbeid av PPU. Her baserer interimsutvalget seg på drøftingen i fase2-arbeidsgruppens rapport og mener fagmiljøene i første rekke bør gis anledning til å drøfte og utvikle disse tankene i sine fora. Det er nærliggende å tenke seg at PPU kan profitere på en samkjøring av studietilbudet. Samtidig er det fagmiljøet som best kan vurdere kompleksitet opp mot hva man kan vinne på mer koordinering. Interimsutvalget foreslår å føre denne diskusjonen i et felles programstyre. Det andre spørsmålet interimsutvalget har drøftet fra fase 2 er i hvilken grad, og eventuelt på hvilken måte, fakultetets studenter skal studieforberedende undervisning, gjennom førstesemesterstudier eller annet. Her har musikkterapi og musikkvitenskap en praksis med faginnføring, ex. phil og ex. fac, mens de kunstnerisk baserte programmene i kunst, musikk og design ikke har opplegg for dette. Fakultetet bør ta dette i en diskusjon om mål, plassering i studiet, innhold og undervisningsformer for forberedende studier. På et senere tidspunkt bør diskusjonene tas inn i fakultetets organer for å sikre etterrettelighet og progresjon, samt for å avstemme synspunkter i et nasjonalt perspektiv. "Feil" avgjørelse i slike spørsmål kan føre til rekrutteringssvikt til studiene. |
maalfrid_6527d8d2b3dd80703a43adb0602a6a6ee49ceacf_13 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.838 | 18 mv. Patient population and beds in somatic hospitals and nursing homes etc. |
maalfrid_0ea6c7fd2880436d88bc061005698118953c3515_56 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.738 | -2.5 cm -2 cm -1.5 cm -1 cm -0.5 cm 0 cm 0.5 cm 1 cm 1.5 cm 2 cm 2.5 cm x 2 Control points Check points 1 m Fig. 3. GCP locations and error estimates. Z error is represented by ellipse color. X,Y errors are represented by ellipse shape. Estimated GCP locations are marked with a dot or crossing. 4 3.24965 5.53191 2.00266 6.41578 6.72108 Table 3. Control points RMSE. X - Easting, Y - Northing, Z - Altitude. |
maalfrid_5843f758b6652af78e02c784dcb8afc007344158_82 | maalfrid_riksrevisjonen | 2,021 | en | 0.968 | 88 Document 3:6 (2018–2019) Report Differences in information between the two systems shows that in several instances the documentation recorded in ePhorte does not show what was actually done in processing the reports of concern. This only appears in the PSA's internal case processing system. The PSA stated in an interview that in the period 2014/2015 they had a project in which they evaluated how reports of concern had been processed in the three preceding years. The review showed that the reports of concern were handled well for the most part, but that in some instances the processing was not adequately documented and the cases were written off. A similar review was conducted in 2016. According to the PSA, the review showed improvement both in procedure and in the processing of reports of concern. Another view was that the processing of reports of concern was so complex that it was necessary to have more internal training on the subject. To ensure consistent processing of all reports of concern, training is now carried out internally within the authority. The PSA continued the project in 2017 due to increased awareness surrounding reports of concern and as a result of a new paragraph in the Working Environment Act in effect from 1 July 2017. Since 2016, reports of concern have also been a topic at weekly supervision meetings to ensure that the topics are followed up by the supervision teams. In order to carry out activities on the Norwegian continental shelf or onshore facilities, the operator must often apply for consent from the PSA. The activities requiring consent are listed in Section 25 of the Management Regulations, where it states that the operator must have consent before the commissioning of facilities, before major remodelling or changes to the intended use, before significant changes in activities resulting from new requirements or licences and before the use of facilities beyond their planned lifetime. In addition, consent is required for a number of offshore petroleum activities: exploratory drilling, manned underwater operations, drilling deeper than 200 m below the seabed, disposal of a facility and removal or relocation of a facility of vessel with a significant safety-related function. Consent from the PSA expresses the authority's trust that the activities can be conducted within the framework of the regulations and in line with the information provided in the application. There are specific requirements concerning what must be included in an application for consent, depending on what type of activity the consent is being sought for. Consent is not a guarantee or approval from the PSA, and it is always the operator's responsibility to ensure that safety is maintained on the installations and that the activities are carried out within the regulatory framework. According to the PSA, an application for consent to commission a facility must include documentation of the decision-making process that took place within the company. It is not the PSA's decision to commence an activity; the authority's role is to grant its consent that the decision has been made on reasonable grounds and will contribute to the activity being carried out within the framework of HSE regulations. When reviewing 74) Verified minutes from meeting with Petroleum Safety Authority, 3 November 2017. 75) Petroleum Safety Authority (2018) Annual Report 2017, p. 24. 76) Verified minutes from meeting with Petroleum Safety Authority, 3 November 2017. 77) Management Regulations, section 26. |
maalfrid_980a3065ff325012290a1e5a4e5e181da2630d15_93 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.534 | Tabell 4: Rammeplan utarbeidet av direktoratsgruppen – til sine underordnede ledd 10. Figur 2: Forslag til institusjonelle endringer i konsesjonsordning for vindkraft, rangert fra svakt til sterkt. 10. |
wikipedia_download_nbo_Costaricansk colón_145183 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.84 | '''Colón''' (flertall ''colones'') er den offisielle valutaen i republikken Costa Rica. Myntenheten ble introdusert i 1896 og erstattet peso med samme verdi. Én colón er delt inn i 100 centimos. Den er oppkalt etter Christofer Columbus, som kalles Cristóbal Colón på spansk. Symbolet for colón er ₡. Amerikanske dollar aksepteres også uoffisielt enkelte steder i Costa Rica. Myntene fins i følgende valører: Den nyeste seddelserien ble gjort kjent i 2010. Denne inneholder to nye valører som ikke fantes tidligere, 20 000 ₡ og 50 000 ₡, hvorav kun den første har kommet i sirkulasjon. 5 000 ₡- og 10 000 ₡-sedlene fra den nye serien er ennå ikke i sirkulasjon. * CambioDelDolar.com – Costa Rica Colón (CRC) ↔ Amerikansk dollar (USD) * Sedler fra Costa Rica (engelsk, tysk, fransk) |
maalfrid_291f1fe10c47e2a575d2140a8fb0cb0b8b3b8298_14 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.81 | Kapittel 2 15 SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv sett til å spre økonomisk aktivitet. Innenfor Vestfold eller Nord-Norge kan imidlertid bedriftene foretrekke å holde til nær hverandre. Levedyktige næringsklynger kan oppstå ulike steder i landet, men vil kunne bidra til at regionale sentra vokser på bekostning av utkantene i samme region. I boks 2.3 beskrives dynamikken i den maritime industrien i Møre og Romsdal. Den maritime industrien i Møre og Romsdal kan være et eksempel på en regional næringsklynge. Denne klyngen har fire hovedgrupper: Rederiene, skipsverftene, skipskonsulentene og utstyrsleverandørene. I 1999 besto klyngen av 26 nybyggings- og reparasjonsverft, ca. 170 podusenter og leverandører av skipsutstyr, 14 skipskonsulentfirmaer, 19 rederier innenfor tradisjonell shipping, samt fiskebåtrederier som disponerte i overkant av 100 havgående fiskefartøy. I regionen er det også et stort antall virksomheter som leverer andre produkter og tjenester til bransjen. De fire grupperingene i klyngen sysselsetter i underkant av 14.000 mennesker, og hadde i 1999 en netto omsetning på 17 mrd. kroner. Det økonomiske samspillet innenfor klyngen er stort - og det er økende. Skipskonsulentene får 29 pst. av sine oppdrag fra lokale rederier, og halvparten av alle båtene skipskonsulentene designer bygges ved verft i regionen. 40 pst. av verftenes innkjøp foretas hos de lokale utstyrsleverandørene, og dette utgjør 33 pst. av leverandørenes samlede omsetning. Rederiene har plassert 70 pst. av sine nybyggingskontrakter til lokale verft, noe som utgjør 36 pst. av verftenes samlede kontraktsverdier. Effekten av samspillet styrker hele den maritime næringsklyngens konkurransekraft, og skipsindustriklyngen i Møre og Romsdal utgjør en viktig og integrert del av det norske maritime industrimiljøet. Likevel er klyngens internasjonale orientering avgjørende for framtidig vekst og lønnsomhet. Krevende internasjonale kunder er kritisk for å beholde konkurransedyktigheten på lang sikt, og det er kombinasjonen av aktive lokale miljøer og utadrettet fokus som preger den maritime industrien i Møre og Romsdal. Det er i økende grad skipskonsulentene som framstår som innovasjonsdriverne i næringsklyngen. Dette er forståelig ut fra den betydning konsulentene gjennom design og konstruksjon av bl.a. spesialfartøy har som bærere og utviklere av ny kompetanse og nye fartøykonsepter. Klynger kan være både regionale og nasjonale. Den teknologiske utviklingen går i mange tilfeller så raskt at man er avhengig av å være en del av nettverk som overskrider landegrenser. For å kunne ta ut det potensialet slikt samarbeid kan gi, må næringspolitikken understøtte bedriftenes vilje og evne til å søke norske og internasjonale partnere. Innovasjon er en svært viktig faktor for økonomisk vekst og velstandsutvikling. Både NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping (Hervik-utvalget) |
maalfrid_a117580c0b3528a7af15c35e90537a4449bca986_139 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.662 | (Tilstedeværende De 3 største byer : Andre byer i : II. Byer. Livsstillinger. Krigti Ber arna. gen. Trond- Østhjem. i landet. Oplandene. | Sør- | landet. —-, Tilsam- Vest- JTrønde- Nord- I m e n landet. | lågen, j Norge. ! Byerne. 1. Privat forsørgelse. a. S t u d e r e n d e og a n d r e e l e v e r . | j Mænd | 2 791 j Kvinder i 532i Herav : 1. Studenter: Mænd 882 2. Seininarieelever, lærerelever: Mænd 13 Kvinder j 93 8. Tekniske elever, haandverks-j elever : Mænd 4. Syskole-, industriskoleelever: Kvinder 5. Handelselever : Mænd Kvinder.. . 6. Husholdningselever: Kvinder 7. Skolediscipler : Mænd Kvinder . . . 8. Andre : b. A n d r e p r i v a t f o r - s ø r g e d e. Mænd : i 064 Kvinder i 2 111 2. Offentlig understøttelse o. 1. a. F a t t i g u n d e r s t ø t t e d e (helt eller hovedsagelig). Mænd Kvinder b. H o s p i t a l s l e m m e r . Mænd Kvinder 89 c. A n d r e . Mænd • 85 Kvinder | 613 Herav : , 1. Legatunderstøttede, pension j av Angellske Stiftelser, ho-J spitalspenger o. 1. : Kvinder 278 2, Andre; Kvinder . |
maalfrid_37f058cf3aeafdc56d4ba9a766580911b0465db2_8 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.739 | 3.1 Lovgrunnlag og formål Sweco Norge AS utfører det praktiske reguleringsplanarbeidet på vegne av Statens vegvesen. Molde kommune fremmer planen i samsvar med Plan- og bygningslovens kap. V. Vegutbyggingen kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, jfr. § 3 i Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009. Det er lagt opp til at en vurderer utbygginga i samsvar med kriteriene i § 4 i nevne forskrift. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning i planarbeidet. Statens vegvesens benyttes som metodikk. Planarbeidet skal lede fram til en godkjent reguleringsplan, hvor det gjennom planprosessen er sikret gode muligheter for medvirkning. Valg av løsninger er fattet med bakgrunn i faglige vurderinger, med Statens vegvesens håndbøker som premissgiver for vegsystemet. Målet med reguleringsplanarbeidet er å avklare arealbruk og forholdet mellom framtidig vegsystem og tilgrensende områder når E39 utvides til en smal 4-feltsveg. Utfordringer Dagens E39 på denne strekningen holder ikke den standard som er fastlagt i vegvesenets håndbok N100, Veg- og gateutforming. Dagens trafikkmengde i området er allerede så stor at det har overskredet kravet til 4-feltsveg. I tråd med vegnormalene planlegges det derfor en oppgradering av E39 til en H6-standard, med minimum vegbredde på 16 meter. Valgt vegbredde er 17 m pga. økt rabattbredde. Det er framkommelighetsproblemer på trafikksystemet i området, særlig i forbindelse med ettermiddagsrushet i kombinasjon med trafikk fra ferge. Lyskryssene på Bolsønes og Fuglset har kapasitetsproblemer og skaper i dag tilbakeblokkering og framkommelighetsproblemer både på E39 og i Birger Hatlebakks veg. Disse trafikkforholdene påvirker også terminaltiden for fergene i Molde. Som følge av etablering av 4-feltsveg, må dagens lyskryss på Bolsønes og Fuglset bygges om til rundkjøringer. I tillegg er det krav i Statens vegvesen Hb N100 at en H6-veg skal være avkjørselsfri. Dette fører til en sanering av eksisterende avkjørsler i området og endrede kjøremønster også langs de kommunale sidevegene. Regionale og nasjonale målsetninger ved prosjektet Prosjektets regionale og nasjonale målsettinger er: Inngå i den langsiktige utbedringen av E39, nord-sør, som binder sammen byene langs kysten Lette framkommeligheten mellom Mørebyene og mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. Her vektlegges særskilt forbindelsen mellom Ålesund, Molde, Kristiansund og Trondheim. Moment som teller inn her: Lokale målsetninger ved prosjektet Følgende forhold vektlegges når det gjelder prosjektets lokale målsettinger: Avklare arealbruken og avlaste dagens veg Redusere støy, støv og andre miljøulemper for naboer til E39. Lette framkommeligheten på E39 øst for Molde sentrum. Lette framkommeligheten og bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter der man har lagt vekt på universell utforming og logiske løsninger uten lange omveger Utforme veg og sideareal med fokus på trafikksikre løsninger Utvikle løsninger med god landskapstilpasning med forskjønning der man tar hensyn til at man er på hovedinnfartsvegen til Molde 3.2 Gjeldende styringsdokumenter og planer Planarbeidet er underlagt de premissene som er lagt i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). Videre utformes reguleringsplanen i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer om kjøpesenter Gjeldende nasjonale forskrifter innenfor de forskjellige saksområdene vil også styre planarbeidet. Dette innebærer blant annet at reguleringsplanen framstilles i henhold til framstilling av arealplaner i av 26. juni 2009 (kartog planforskriften). Planforslaget blir berørt av følgende statlige retningslinjer og føringer gitt av overordnede samferdselsplaner: 1. Nasjonal transportplan 2014-2023 2. KVU E39 Ålesund-Bergsøya 3. Bypakke Molde (NTP 2014-2023) angir de overordnede føringene for planarbeidet. Strekningen er en del av transportkorridor 4 Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim. Planforslaget er ikke nevnt i transportplanen. sør for Kristiansund skal avklare hvordan transportbehovet for gods og personer mellom Ålesund og Bergsøya skal ivaretas på en best mulig måte. Rapporten fra Statens vegvesen (oktober 2011) anbefaler K2 Tautrakonseptet med tunnel under Midfjorden, bro over Julsundet og tunnel forbi Molde. omfatter en rekke vegprosjekter i Molde sentrum, blant annet ny E39 fra Bolsønes i vest til Årø i øst. Molde kommune fattet vedtak om bompengefinansiering 14.02.2013. Strekningen Bolsønes – Fuglset er satt opp i perioden 2018-2019. Planforslaget er utarbeidet innenfor rammene av følgende regionale planer: 1. Fylkesplan for Møre og Romsdal 2013-2016 2. Regional energi- og klimaplan 3. Fylkesdelplan for senterstruktur 2004 – 2008 4. Fylkesdelplan transport 2002 – 2011 5. |
maalfrid_ad782dbd4b4ff24e3e6bbdaca5859e74835164f5_2 | maalfrid_nbim | 2,021 | no | 0.454 | Ved utgangen av kvartalet var marknadsverdien av fondet 7 952 milliardar kroner. Fondet var investert med 65,9 prosent i aksjar, 31,6 prosent i rentepapir og 2,5 prosent i unotert eigedom. 7 952 MRD. |
maalfrid_8f961286a7f82cd6d2e610da11107d6a1889f7c2_42 | maalfrid_himolde | 2,021 | en | 0.94 | For the specialization in Industrial Informatics, a major part of the credits must come from informatics. Norwegian industry cannot compete with countries that have low production costs. We must focus on more complex jobs and complete them at a competitive price and in a competitive time frame. Often the niche for Norwegian businesses is in customer-oriented production, i.e. production that is tailored to a particular customer' s need. This kind of production requires a large amount of information in regards to purchasing, production orders and inventory management among other things. These logistic functions cannot be done effectively without the extensive use of IT. The future ofindustry will therefore depend on how well IT is used as a strategic tool. This area can be described as a combination of IT and logistics, i.e. the application of IT in industry. This degree programme includes both informatics and logistic courses, and is designed for the person who wishes to have a leadership position in industry. Completion ofthis programme gives a person the ability to determine how IT can best be used strategically in business and how IT can be used to develop and support the fundamentals in business. Persons with a Master' s degree in Industrial Informatics have obtained both practical and specific knowledge so that they can take leadership ro les in the development of business infrastructure, databases, data networks and development proj ects. The study of logistics covers methods and techniques for managing the flow of material and business processes. Today logistics is a major hurdle for many businesses. A Master's degree in Industrial Informatics gives the candidate a command of both the basic methods and the tools used to implement logistic systems. This combination is enormously important for a company. ompu sory courses: |
maalfrid_c5ed7ad7c28ee47bcadd2adad27687a3759b8a0e_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.496 | Kva betyr målsetjinga for oss? Kor bør vi setja inn støtet? Kan vi læra av dei som lukkast? Profilering/marknadsføring: Korleis «sel» vi oss sjølve? |
maalfrid_ecca9d592e70ea288a629102871260973b0a41e9_70 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.928 | September 2001. The velocities vary during the year, but due to varying periods between measurements these variations are not quantified yet. These variations will be further analysed later when more data is available. In Figure 11-5 horizontal mean velocities are presented. "'\ 1217 :"'.$ 1. --<"" . ...,'0.61-. A meteorological station recording air temperature, global radiation, precipitation, wind speed and wind direction is located on the nunatak Skjæret (1364 m a.s.l.) close to the drainage divide between Engabreen and Storglombreen (Fig 11-5). The station has been recording data since 1995 with some data gaps. The nearest meteorological station is in Glomfjord (39 m a.s.l.) 19 km north of Skjæret. The Norwegian Meteorological Institute (DNMl) has run this station since 1912. The temperature record from Glomfjord shows that close to sea levellike at the glacier tongue, there can be repeated periods of melting throughout the winter (Fig 11-6). The temperature record from Skjæret shows that in the autumn of2000 extensive melting took place at the glacier plateau between mid-September and mid- October. |
wikipedia_download_nbo_Jurij Golovsjtsjikov_414599 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.954 | '''Jurij Golovsjtsjikov''' (russisk: Юрий Головщиков) (født 10. juli 1963 i Leningrad) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte internasjonalt for Sovjetunionen, SUS og det uavhengige Russland i årene 1983-1993. I OL i Sarajevo 1984 ble han nummer 39 i stor bakke og 50 (av 58 deltakere) i stor bakke. Samme år var han på det sovjetiske laget som kom på 9.-plass i lag-VM i Engelberg. I VM i 1985 ble han nummer 45 i storbakken i Innsbruck og fikk 10.-plass i lagkonkurransen. Hans siste internasjonale mesterskap var VM i skiflyging i Vikersund i 1990, der han ble nummer 37. Golovsjtsjikov deltok tre ganger i den tysk-østerrikske hoppuka, med 52.-plass i 1983/84 som beste sammenlagtplassering. Bare to ganger greide han å komme blant de 15 beste i verdenscuprenn. 15.-plass i storbakken i Lahtis 4. mars 1984 ga 77.-plass sammenlagt sesongen 1983/84. Etter 11.-plass i skiflyging i Harrachov 19. mars 1989 ble det 60.-plass sammenlagt sesongen 1988/89. * Adam Kwieciński: Hoppresultater Juri Golovtschikov (besøkt 20. mars 2016) |
maalfrid_33d0044256630855c2ec7907de1ca2841b571750_94 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | de | 0.094 | ANTALL BENDELMARK 0 100 200 300 400 500 600 LENGDE (MM) ANTALL FARGE 0 100 200 300 400 500 600 LENGDE (MM) |
maalfrid_55e3618bcfbae128c747c52d4165fc9cf2efb31f_140 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.875 | Fordeling, forenkling, forbedring Kapittel 7 alderssammensetning gjennom utgiftsutjevningen. Variasjoner i etterspørselen etter kommunale og fylkeskommunale tjenester kan i tillegg til variasjoner i alderssammensetningenhasammenheng med andre trekk ved befolkningen, som for eksempel befolkningens helsetilstand og sosioøkonomiske forhold i kommunene. Etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenestervil for eksempel i tillegg til antall eldre i kommunene være påvirket av helsetilstanden i befolkningen. For å fange opp dette inngår i dag mål på sykeligheten i befolkningen i kostnadsnøkkelen.Når det gjelderetterspørselen etter sosialhjelp, såkan den i liten grad forklares med alderssammensetningen i kommunen. Mål på sosioøkonomiske forhold i kommunen, for eksempel antall arbeidsledige, er mer egnet til å si noe om behovet for sosialhjelp. Sosialhjelpsnøkkelen bestårderforhovedsakelig av sosiale kriterier. Man kan i prinsippet tenke seg at kommunene gjennom sine prioriteringerhar mulighet til å påvirke sosioøkonomiske forhold i kommunene, for eksempel arbeidsledigheten. I inntektssystemet brukes i dag antall arbeidsledige som en indikator på kommunenes behov for sosialhjelp. Dersom kommunene har mulighet til å påvirke arbeidsledigheten tilsier ansvarsprinsippet at kommunene ikkebør få kompensasjon for høy arbeidsledighet gjennom utgiftsutjevningen. Dersom kommunene kompenseres for høy arbeidsledighet kan det svekke kommunenes incentivertil å forsøke å redusere arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten i en kommune vil imidlertid i stor grad være påvirket av forhold som er utenfor kommunens kontroll. Utjevningshensynet tilsier derfor at kommunene bør få kompensasjon for sosialhjelpsutgifter som skyldes høy arbeidsledighet. Hensynet til utjevning tilsier også at kommuner som har sosiale problemer bør få mulighet til å giinnbyggerne et godt kommunalt tjenestetilbud. Siden arbeidsledigheten i kommunene (og andre sosioøkonomiske forhold) dels er under kommunenes kontroll, dels utenforkommunenes kontroll, kan man tenke seg en utforming av utgiftsutjevningenhvor det er lagt til grunnatkommunene kunskal fådelvis kompensasjon for antall arbeidsledige (og andre sosioøkonomiske forhold). Dette alternativet vil, i forhold til et alternativ hvor det er lagt til grunn at kommunene skalfå fullkompensasjon for sosioøkonomiske forhold, i størregrad holde kommunene ansvarlig for egne valg. Hensynet til utjevning bør etterutvalgets oppfatning veie tyngre enn hensynet til å gi kommunene økonomiske incentiver til å redusere omfangetav sosioøkonomiske problem. Utvalget anser det dessuten som lite sannsynlig at bruk av kriterier som «antall arbeidsledige» reduserer kommunenes innsats mot arbeidsledigheten. Dette har både politiske og økonomiske årsaker. Politisk vil kommuner legge vekt på å redusere arbeidsledigheten i egen kommune, da høy ledighet er negativt for hele lokalsamfunnet. Økonomisk kan kommunene tjene på å få folk ut i arbeid, da kommunene vil få økte skatteinntekter. Utvalget vil derfor anbefaleat kommunene og fylkeskommunene får full kompensasjon for sosioøkonomiske forhold som øker behovet for kommunale og fylkeskommunale tjenester. Kommunene kan i større grad påvirke kostnadene knyttet til å produsere en enhet av tjenestene, enn de kan påvirke etterspørselen etter kommunale tjenester. Variasjoner i enhetskostnader mellom kommunene og mellom fylkeskommunene kan ifølge en produksjonsteoretisk tilnærming forklares med fem faktorer (NOU 1996:1): –Faktorpriser –Skala av produksjon –Lokale karakteristika –X-effektivitet –Kvaliteten på tjenesten Produksjonen av kommunale tjenester er arbeidsintensiv. Kommunenes utgifter til tjenesteproduksjon består derfor hovedsakelig av lønn. Kostnadene knyttet til å produsere en enhet av tjenestene kan variere mellom kommunene som følge av at samme type arbeid avlønnes forskjellig i ulike kommuner (ulike faktorpriser). Videre kan enhetskostnadene variere fordi det kan være stordriftsfordelereller smådriftsulemper i tilknytning til kommunal tjenesteproduksjon. Det er smådriftsulemper dersom enhetskostnadene øker når produksjonen reduseres. Det er for eksempel dokumentert at småkommuner har smådriftsulemper i tilknytning til kommunal administrasjon. Lokale karakteristika, som for eksempel bosettingsmønsteret i kommunene, kan også forklare hvorfor kostnadene ved å produsere kommunale tjenester varierer mellom kommuner. Det er for eksempel dokumentert at kommuner med spredt bosettingsmønster har høyereutgifter per innbygger til grunnskolenennandre kommuner. Videre kan variasjoner i effektivitet forklare utgiftsvariasjoner mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. |
maalfrid_5b868c5c35e8bc29cbda6424ba4d642f256bda7d_365 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.729 | 2.1.1 Generelt Skatteloven bruker begrepet «annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi», se sktl. § 6-10 tredje ledd. Det foreligger imidlertid ikke noen nærmere skattemessig definisjon av begrepet «immaterielt driftsmiddel». I Ot.prp. nr. 35 (1990-91) på side 116-117 er det lagt til grunn at begrepet «immaterielle driftsmidler» skal ha vid rekkevidde og omfatte en meget uensartet gruppe formuesobjekter. Det nærmere innholdet av begrepet må fastsettes ut fra alminnelige prinsipper for lovtolkning. Innholdet i tilgrensende begreper på andre rettsområder kan være tolkningsmomenter. I regnskapsretten brukes begrepet «immaterielle eiendeler», se bl.a. rl. § 6-2 første ledd A I. Begrepet er nærmere definert i «Norsk RegnskapsStandard 19» (desember 2012) om immaterielle eiendeler. Regnskapsstandarden vil være et viktig tolkningsmoment ved anvendelse av sktl. § 6-10 tredje ledd. Dersom det i samsvar med regnskapsstandarden foreligger en immateriell eiendel og denne benyttes i inntektsgivende aktivitet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at det foreligger et «immaterielt driftsmiddel» i skattemessig forstand, jf. sktl. § 6-10 tredje ledd. Fra pkt. 2.1.1 i Regnskapsstandarden gjengis «Immaterielle eiendeler er ikke-pengeposter uten fysisk substans som foretaket benytter i tilvirkning eller salg av varer og tjenester, ved utleie til andre foretak, eller for administrative formål, og som: a) er identifiserbare og b) kontrolleres av foretaket slik at de representerer fremtidige økonomiske fordeler som forventes å tilflyte foretaket.» Standarden gjengir videre eksempler på «immaterielle eiendeler» som etter omstendighetene kan falle innenfor definisjonen av immaterielle eiendeler (ikke forretningsverdi). Nedenfor gjengis utdrag fra standarden «Eksempler på immaterielle eiendeler som kan falle innenfor denne definisjonen er: a) varemerker b) forretningsnavn (trademarks) c) utgiverrettigheter d) edb programvare e) lisenser f) kopieringsretter (copy-rights) g) patenter h) franchiserettigheter i) driftsrettigheter og konsesjoner j) modeller, prototyper, resepter, formler etc. Edb-programvare som utgjør en integrert del av fysisk driftsmiddel anses som en del av det fysiske driftsmidlet dersom dette utgjør den mest sentrale bestanddelen. Operativsystemer og styringssystemer er eksempler på slike. Øvrig edb-programvare behandles som immateriell eiendel. Identifiserbar Definisjonen krever at en immateriell eiendel skal være identifiserbar slik at den kan skilles fra goodwill. Goodwill, i økonomisk forstand, er fremtidige økonomiske fordeler knyttet til immaterielle verdier eller samvirkingen mellom identifiserbare eiendeler og immaterielle verdier.» «En immateriell eiendel er utskillbar dersom foretaket kan selge, leie ut eller på annen måte overføre de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen. Dersom en immateriell verdi er utskillbar vil den alltid være identifiserbar. En immateriell eiendel kan imidlertid være identifiserbar selv om den ikke er utskillbar.» Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) |
maalfrid_fa88fa5aad083797054a518160e4d08d94416892_23 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.782 | TILTAK HVORDAN ANSVARLIG NÅR Kommunikasjon i fagmiljøene Regelmessige møter i fagmiljøene, både formelle og uformelle Fagkoordinator Kommunikasjon fra fagmiljøene til ledelse / utvalg Fremme saker overfor utvalgs- og komitemedlemmer og/eller direkte med ledelsen Fagkoordinator / den enkelte Hele året Informasjonsflyt angående utvalgsarbeid Alle innkallinger og referater fra IR/UUI/FFU sendes til alle til info Innkallingene til fakultetsstyremøtet videreformidles til alle Instituttledelsen og utvalgssekretærene Adm. Medarbeidersamtaler Med faste vitenskapelige samt administrasjonssjef Instituttleder Medarbeidersamtaler Med stipendiater/ postdoc / midl. |
hardanger_null_null_19781206_66_95_1_MODSMD_ARTICLE12 | newspaper_ocr | 1,978 | nn | 0.562 | Ordet fritt: «Du kan framleis lite på Høgre! Av stortingsrepresentant Håkon Randal. Eg viser til innlegg i Dykkar avis med overskrift: «DU KAN LITA PA HØGRE!» - sa Randal. Overskrifta er eit riktig sitat. Resten av innlegget er ikkje riktig. Eg forstår det slik at Ve vatne er oppteken av nynorsken sin plass i skoleverket. Dersom det te er rett oppfatta — så er det ingen meiningsskilnad mellom Vevatne og meg og dermed ingen meiningsskilnad mellom Høgre og Vevatne. Men Vevatne brukar ei de battform og er i tillegg så lite etterretteleg at han svekkar den sak han og Høgre kjempar for. Før eg konkret kjem inn på læremiddelsaka er det nød vendig å korrigere Vevatne — rette opp fundamentale feil — reinske bort arbeid — men det vil alltid gi betre avling. 1. Vevatne påstår at Høgre vil lette skattetrykket for dei rike berre. Påstanden er sjølvsagt meningslaus. Det veit alle - om dei så berre har perifer kantakt med det politiske liv. Høgre krev skattelette for alle og mest for dei med lav og medels inn tekt. Vi er overtydde om at ein slik poli tikk vil sikre arbeidsplassane - styrke innsatsviljen og føre til industriell knoppskyting. 2. Vevatne prøver også å framstille meg som meir påliteleg enn Høgre. Påstanden er ikkje serleg intelligent - men eg takkar likevel for denne eks klusive tillit. Men VEVATNE TEK FEIL . ENDÅ EIN GANG. Frå 1973 har Kyrkje- og undervis ningskomiteens nesten årvisst auka tilskotet til nynorske lærebøker ut over framlegget frå regjeringa. Høgre har røysta for påplussingane kvart år. I denne tida har Høgre hatt for mannen i komiteen og eg har vore med som medlem av komiteen. Vi ber ikkje om ros for dette - vi gjer alltid det vi meiner er rett. Men om rosa kjem, så er den i alle høve ikkje urettkomén. " 3. Vevatne presenterar også den merkelegaste analyse av Høgre og dis trikta som eg nokon gang har sett. Eg skal ikkje påstå at Vevatne iktye meiner det han skriv - men om så var, ville Vevatne hatt alle fordelar av det. I mine år på Tinget har eg aldri merka bygdemotstand i Høgre. Tvert i mot! Og er hevdar utan atterhald at eg er like god bygdemann som Vevatne. Høgre prøver alltid å finne balanse i sine politiske standpunkter - fordi vi som parti har eit ansvar for heile landet og alle grupper. Vevatne hevdar også i serien av rare påstandar at Høgre ikkje er «på parti med bygdene». Vevatne er hordalending og insinu erar direkte at omlag 20.000 Høgre velgjerarar frå bygdene i Hordaland er i utakt med sitt eige bygdemijø. Dette er tøv - Vevatne - og det bør trekkast sterke lærdommar ut av slike lite ettertenkte standpunkt. Vi kan merka sterk framgang spe sielt i bygdene og det vurderar vi som eit prov på at vår politikk er sunn og framtidsretta. 4. Alle parti vil sikkert støtte små avisene og bygdeblad. Stortinget har bedt om ei samla vurdering av dette - ikkje minst med tanke på kostnads sida. Denne vurderinga manglar og der for er pressestøtta skeiv i dag - ikkje minst partipolitisk skeiv. Vi veit om redningsaksjonar i pressestøtta sitt namn for å berge A aviser. Høgre har ofte stått åleine i kampen for meir rettferd på dette området. 5. Høgre har sjølvsagt røysta for støtte til Nynorske Pressekontor. I år auka eit samla Storting støtta med 30 000 ut over det som regjeringa gjorde framlegg om. 6. Så skal Vevatne få rett når han hevdar at Høgre har eit anna syn på utbygginga av NRK enn det mellom partia sto for. ' 'Vi ville : ogVi vil - bygge ut dis-' triktskontora til tenlege reiskapar oc deretter spre NRK sine tenster ut til større og mindre bygdelag. Den modell mellompartia sto på - den såkalla nærkringkasting - set og så krav til distriktskontoret. Eit veikt distriktskontor kan ikkje makte nær kringkasting. Resultatet vert det samme i begge modellane. Men når så Vevatne går vidare og hevdar at Høgre vil syte for at eit pro gram 2 i radio skal lokaliserat til Marienlyst — da er Vevatne igjen på «ville vegar». Det undrar meg at Vevatne er så dårleg orientert - og det undrar meg enda meir at han ikkie kvir seg for å tillegge andre meiningar dei ikkje kjennest ved. Skal vi makte å få orden på NRK, så må monopolsituasjonen disku terast. Høgre har eit utval i arbeid med desse tinga. 7. Vevatne føyer seg så inn i hylekoret som stadig utbasunera at Høgre med styke står for sentralisering - medan mange andre (som hos Vevatne er mellompartia og SV ) arbeidar og strevar for desentralisering. Enn om Vevatne hadde hatt eit ek sempel! Eg skal nemne to - av mange. I spørsmål om eigedomsrett (konse sjonslova er ei strålande eksempel), og skulepolitikk står Høgre i ei ser stilling. Begge desse to områda er vesentlege for styrking av distrikta. 8. Høgre har med styrke gått inn for inntektsopptrappinga i jordbruket. Vi har to ganger røysta for voldgift i jordbruksoppgjeret - fordi partane ikkje kunne nå fram til semje og fordi vi var overtydde om at ei slik løysing ville tene jordbruket. Vi fekk rett - Vevatne! Det siste voldgiftsoppgjeret var godt for jordbruket. 9. Høgra er «vekstparti» - seier Ve vatne. halde oppe eit variert næringsliv - så må det vere tilstrekkeleg energi dg samstundes skal det leggast stor vekt på miljøsida. Dette kan ofte vere ein vanskeleg balansegang - men valet i 1977 (der miljø- og energidebatten var ein ve sentleg del av valkampen) synte vel nokså tydeleg kva folk meiner om Høgre sin energi- og miljøvernpoli tikk. Eg veit sjølvsagt at dette valresul tatet ergra andre som hadde rekna med solid gevinst - men resultatet er likevel ufråvikeleg. Så igjen attende til nynorske lære bøker. I mi tid på Tinget har Høgre med styrke gått inn for å auka løyvingane til nynorske lærebøker. På denne måten er det skapt posi tive haldningar til denne saka - ei ny framdrift langt ut over nynorsken sine rekker. I perioden 1973-77 vedtok Stor tinget å be om ein tempoplan for gjennomføring av full likestilling. Regjeringa brukte etter mitt skjønn for lang tid på dette arbeidet. Re gjeringa sin plan kom i august 1977 - St.meld. nr. 16 - og Stortinget hand sama denne meldinga i april 1978. Eg var saksordførar og hadde som oppgåve å føre innstillinga frå Kyrkje og undervisningskomiteen i pennen. På vesentlege og avgjerande punkt fekk vi endra regjeringa sitt opplegg - og Stortinget slutta seg til. Framlegget til løyving i år - regjer inga sitt framlegg - er på 21,5 mill. Denne summen er fordelt med 13 mill. til lærebøker og andre lære middel på nynorsk - 7 mill. til lære bøker i yrkesutdanning og valfag og 1,5 mill. til utviklingsarbeid. Løyvinga i 1978 var på 17,9>mi11. I 1973 var denne løyvinga på 1,4 mill. etter at komiteen hadde plussa framlegget frå regjeringa med 0,2 mill. Frå 1,4 mill. i 1973 til 21,5 mill. for .1979ipiiiei; av den positive haldninga som er opp arbeid i saka. Eg har venta til no med å svara Ve vatne fordi budsjettframlegget for 1979 var til handsaming i komiteen. No er innstillinga levert frå komi teen og ein samla komite gjer fram legget om å løyve 3 mill. til nynorske lærebøker ut over det regjeringa har gjort framlegg om. Løyvinga for 1979 vert såleis 24,5 mill. Høgre har ingen grunn_til_å la vere å snakke om desse 3 mill. Til slutt eit velmeint råd til Ve vatne: Vi kan gjerne vere usamde i det politiske liv. Men i all debatt må alle prøve å bruke argument og formuleringar som har sanningsverdi. |
maalfrid_38b9e6b3e3cd3c5ce670f348afedcd8798d926bb_24 | maalfrid_banenor | 2,021 | en | 0.837 | Working on the basis of the above, Bane NOR finds that there are grounds to impose a surcharge of NOK 0.075 per gross tonne-kilometre on the infrastructure charge restricted to the Gardermoen Line (Oslo – Lillestrøm – Gardermoen). |
wikipedia_download_nbo_Oscar Peterson_8461 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.791 | '''Oscar Peterson''' (født 15. august i Montréal i Canada, død 23. desember i Mississauga) var en canadisk jazzpianist. Oscar Peterson ble født i det fattige St. Henri-området i Montreal. Foreldrene var Daniel Peterson, jernbanearbeider, og Olivia John. Faren innvandret fra Karibia og var selvlært organist. Moren hadde også karibisk bakgrunn og oppmuntret sønnen til å studere musikk. Oscar Peterson lærte å spille trompet og piano som barn. Etter behandling for tuberkulose mente faren at han burde konsentrere seg om piano for ikke å belaste lungene. Fjorten år gammel vant han en amatørkonkurranse i CBC og han sluttet da på high school for bruke all sin tid på piano. Han fikk snart tilnavnet «Brown Bomber of the Boogie-Woogie» - en allusjon til bokseren Joe Louis som hadde tilnavnet «Brown Bomber» og til Petersons egen ruvende skikkelse (190 cm og over 100 kg). Han var eneste svarte medlem av Johnny Holmes Orchestra og oppdaget da at i enkelte deler av USA fikk han ikke bo på samme hotell eller spise på samme restaurant som resten av bandet. Peterson ble oppdaget i 1947 av impresario Norman Granz som tilfeldigvis hørte ham på radio under et besøk i Montreal. Granz overtalte Peterson til å forlate boogie-woogie. Peterson debuterte i Carnegie Hall i 1949 med stor suksess. Han ga ut plater hovedsakelig på Verve Records, Granz' plateselskap. Han spilte også inn plater for MPS og Telarc. Peterson var i sine yngre år en av de mest tekniske virtuose pianister som jazzen har hatt. Peterson ga ut over 200 plateinnspillinger og vant 8 Grammy Awards. Oscar Peterson var i noen tiår en av de kommersielt mest suksessrike jazzmusikerne, både som solist og med sin trio, der også danske Niels-Henning Ørsted Pedersen og gitaristen Ulf Wakenius var medlemmer i lengre tid. Petersons ''Hymn to Freedom'' er kjent og kjær langt utenfor kretsen av jazzinteresserte. Han spilte ofte sammen med Charlie Parker, Duke Ellington, Count Basie, Louis Armstrong og Ella Fitzgerald. Han var del av Jazz at the Philharmonics konserter i Colosseum kino 1953, i februar 1954, februar 1956 og 26. april 1957. Sammen med Ella var han i Nordstrandhallen våren 1958, og med Ella og Ray Brown på bass gjestet han Njårdhallen sent i mars 1962 og ble intervjuet på flyplassen av Ada Haug. En av kritikerne mente han spilte for lenge. Den 9.5.1964 spilte han to konserter i Universitetets Aula med Ed Thigpen på batteri og Ray Brown bass, anmelder Eivind Berggrav mente han virket uopplagt. Dette gjentok seg 2. mai 1965 med samme besetning, men de to konserter i Aulaen den 21. oktober 1969 var med Sam Jones på bass og Bobby Durham på trommer. Den 8. november 1972 var det stjernetreff i Chateau Neuf med Oscar, Roy Eldridge trompet, Benny Carter saks, Al Grey trombone, Eddie Davis tenor, Niels-Henning Ørsted Pedersen bass og Louis Bellson trommer. Den 5. juni 1973 opptrådte han på Festspillene i Bergen. 17. oktober 1973 var han i Chateau Neuf med nevnte Eldridge og Count Basie. Med Ørsted-Pedersen og Joe Pass gitar var han i Oslo Konserthus den 13. september 1978. Med Ella og Basie var han samme sted den 9. juli 1979. «Oscar and his Friends» (Clark Terry trompet, Zoot Sims saks, John Heard bass og Martin Drew tromme) var i Oslo Konserthus den 26. mai 1981. Året efter var Ella, Oscar, Niels, Joe og Martin atter i Konserthuset den 6. oktober 1982. I mars 1984 gjestet han Oslo, Stavanger og Bergen med Martin og Niels, den samme trioen avsluttet sin Europa-turne i Oslo den 4. juni 1986. Ikke før i juli 1987 gjestet han Molde Jazzfestival. Samme høsten, 11. november 1987 var han og Drew med Dave Young bass og Joe Pass gitar i Oslo. Ett år efter var han i Bergen, Stavanger og Oslo, og i september 1989 kom han til Trondheim og den nyåpnede Olavshallen. Så var det rolig inntil hans 75-årsjubileum i 2000, da han gjestet Oslo Jazzfestival og Oslo Konserthus den 5. august med Ulf Wakenius gitar, Niels-Henning Ørsted Pedersen bass og Martin Drew trommelomme. Peterson ble i 1972 utnevnt til offiser av Canadaordenen. I 1984 ble han forfremmet til følgesvenn, ordenens høyeste grad. Peterson mottok også Ontario-ordenen og ble utnevnt til ridder av Québecs nasjonalorden. Han var offiser av den franske Ordenen for kunst og litteratur. I 1950 ble han tildelt tidsskriftet ''Down Beats'' pris for årets beste pianist, en pris han vant flere ganger, siste gang i 1972. I 2005 ble han den første levende person i Canada (utenom monarken) til å bli æret med frimerke. I Canada bærer gater, skoler og konsertsaler hans navn. André Previn, jazzpianist og klassisk dirigent, regnet Oscar Peterson som den beste pianisten innenfor jazz. Duke Ellington kalte Peterson for «maharajah of the keyboard». Statue av Peterson på Elgin street, Ottawa. Avduket av dronning Elizabeth II i 2010. Statuen er laget av Ruth Abernethy. * ''Exclusively for My Friends'' * ''Walking The Line'' * ''Oscar Peterson Plays Duke Ellington'' () * ''Oscar Peterson Plays the Duke Ellington Song Book'' () * ''Reunion Blues'' () * ''West Side Story: Oscar Peterson Trio'' () * ''Night Trai'' () * ''Canadiana Suite'' () * ''Hymn to Freedom'' () * ''We Get Requests'' () * ''Easter Suite'' () * ''Oscar Peterson Trio plus One'' () * ''Trail of Dreams: A Canadian Suite'' () * Oscar Peterson er død Fra Aftenposten 24. desember 2007. |
maalfrid_4e8a19cdfe520ae27de1cede2d2d7fabbaa5bf70_21 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | nn | 0.591 | Til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Hallvard Doseth har i brev dagsett 17.08.16 søkt Lesja kommune om motorferdsel i utmark - transport på barmark. Delar av transporten vil skje innnanfor Dalsida landskapsvernområde. I vedlagd zip-fil følgjer: Søknad Søknad overført til skjema Retningsliner for motorferdsel i Lesja kommune Saksframlegg med innstilling frå rådmannen (saka kjem til behandling i Lesja kommune, Forvaltningstyret 30.08.16.) Kart som viser traseen transporten skal følgje er teke inn i saksframlegget. Vi ber om at nasjonalparkstyret behandlar saka. |
maalfrid_6f90f018a0191181ba0b617914756d6d11b9bde2_19 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.893 | (continued) GATS/SC/90 Page 19 e)Employment of local lawyers: permitted. f)Use of firm name: permitted. g)Other: n/a. For the following jurisdiction, the following commitments apply: 1) None 2) None 3) None 4)Unbound, except as indicated in the horizontal section 1) None 2) None 3) None 4) a)Practice of international law: permitted to the extent incorporated in home-country law. b)Practice of 3rd-country law: permitted provided FLC first obtains advice from an attorney licenced in that jurisdiction. c)Practice of host-country law: not permitted. d)Association with local lawyers: partnership with local attorneys permitted. e)Employment of local lawyers: permitted. f)Use of firm name: permitted. g)Other: n/a. 4The following information is provided for transparency purposes only. A supplier regularly providing services is required to be licenced as a foreign legal consultant in Connecticut. Licensure is subject to meeting requirements of registration, a minimum age of 26 years, an experience requirement (5 of the 7 years preceding registration must have been spent practising law), certification of registration, meeting the professional liability insurance requirement, an overdraft notification, good standing with home-country bar, and a written commitment to observe the Connecticut Rules of Professional Conduct. Professional privileges apply to all foreign lawyers. |
maalfrid_57798c7462fc1bfbe17f45517250071198ec1247_4 | maalfrid_norad | 2,021 | no | 0.696 | Vi minner om videre saksgang. I tråd med evalueringsinstruksen skal utenriksråden - på grunnlag av notater fra en eller flere avdelinger/ambassader/Norad - beslutte hvilke saker som skal følges opp, innen hvilke tidsrammer, og av hvem. Denne oppfølgingsplanen skal meddeles berørte parter innen seks (6) uker etter mottatt oversendelsesnotat, med kopi til Norads direktør og Evalueringsavdelingen. Ett (1) år etter innlevert oppfølgingsplan skal det foreligge en oppfølgingsrapport som likeledes deles med de berørte parter, med kopi til Evalueringsavdelingen. Dette oppfølgingsnotatet vil bli offentliggjort i et tilpasset format på www.norad.no/evaluering. Evalueringsavdelingen, Siv J. Liste over mottakere/ Recipients: Utenriksdepartementet Utenriksrådens kontor Liste over kopimottakere/ Recipient(s) in copy: Direktøren (DIR) Utenriksdepartementet Regionavdelingen Utenriksdepartementet Multilateral avdeling UD Utenriksdepartementet Sentral kontrollenhet Kunnskapsbanken (KB) Royal Norwegian Embassy in Nairobi Permanent Mission to the United Nations in Geneva Norad Avdeling for metode og resultater Norad Kunnskapsbanken (KB) |
maalfrid_ed30284a61bc96d32ea4ef4f6aa24f536c5e5714_31 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.807 | databehandlingsutstyr og datamaskiner; dataprogramvare; kommunikasjonsutstyr; kommunikasjonsapparater; bærbare apparater til kommunikasjon; kommunikasjonsknutepunkter. Klasse 38 Kommunikasjonsvirksomhet; overføring av meldinger, data og innhold via internett og andre kommunikasjonsnettverk; mobiltelefonkommunikasjonsvirksomhet; kommunikasjonsvirksomhet via datanettverk; kommunikasjonstjenester via internett; interaktiv utsendelses- og kommunikasjonsvirksomhet; tilveiebringelse av elektroniske kommunikasjonsforbindelser; rådgivning og konsulentbistand vedrørende trådløs kommunikasjon og tilhørende utstyr; informasjon om telekommunikasjon; kommunikasjonsvirksomhet til overføring av informasjon; kommunikasjonstjenester levert elektronisk; posttjenester ved bruk av internett og andre kommunikasjonsnettverk; kommunikasjonstjenester til elektronisk overføring av data; lyd-, video- og multimediesendinger via internett og andre kommunikasjonsnettverk; kommunikasjonsvirksomhet; telematisk kommunikasjonsvirksomhet; audiovisuell kommunikasjonsvirksomhet; elektronisk kommunikasjonsvirksomhet; trådløs kommunikasjonsvirksomhet; kommunikasjon via datamaskiner; mobil kommunikasjonsvirksomhet; online kommunikasjonsvirksomhet; telegrafvirksomhet; telematisk kommunikasjonsvirksomhet; digitale kommunikasjonstjenester; radiotelegrafiske kommunikasjonstjenester; telekommunikasjon gjennom online blogger; kommunikasjonsvirksomhet i form av teleksmeldinger; informasjon om telekommunikasjon; telekommunikasjonsvirksomhet, nemlig personlig kommunikasjonsvirksomhet; tilveiebringelse av elektroniske kommunikasjonsforbindelser; kommunikasjon av informasjon via satellitt; kommunikasjonsvirksomhet til overføring av informasjon; posttjenester ved bruk av internett og andre kommunikasjonsnettverk; kommunikasjonsvirksomhet til overføring av informasjon via elektroniske midler. Klasse 42 Vitenskapelige og teknologiske tjenester samt forskning og design i forbindelse med dette; industriell analyse og forskning; design og utvikling av maskinvare og dataprogramvare; design og utvikling av datamaskinvare; design og utvikling av programvare; design og utvikling av kommunikasjonssystemer; cloud computing; hostingtjenester og programvarer som tjeneste og leie av programvare; ingeniørvirksomhet innenfor design av kommunikasjonssystemer; dataprogrammering til databehandling og kommunikasjonssystemer; konsulentbistand vedrørende programvare til kommunikasjonssystemer. (450) 2017.06. (111) (151) 2017.05.31 (210) 201700898 (220) 2017.01.24 (180) 2027.01.24 (540) (546) (730) Uno-X Gruppen AS, Lysaker torg 35, 1366 LYSAKER, Norge (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (511) Klasse 1 Kjemiske produkter til industriell bruk og til bruk i landbruk; kjemikalier til bruk i automotive produkter; bremsevæsker; væsker for motordrevne styreinnretninger; frostvæsker; avisningsvæsker, hydrogen. Klasse 3 Rengjørings- og poleringsmidler for biler og automotive formål; automotive voksmidler og bilvoksmidler; rengjøringsoljer; våtservietter impregnert med rengjøringsmidler; rengjøringsvæsker for bilruter; pussemidler. Klasse 4 Petroleum (ubearbeidet eller raffinert); petroleumsgeleer for industriell bruk; bensin; benzen; drivstoffer; biodrivstoffer; drivstoffer for motorer; diesel; oljer (brensel); gassoppblandede drivstoffer; gassoljer; oljer til industrielle formål; fukteoljer; brensel; forbrenningsgass; gass i fast form (brennstoffer); generatorgass; magergass; belysningsgass; gass (forbrenning) i form av naturgass; smøremidler; fett for belysning; fett for industrielle formål; smørefett; forbrenningsoljer til oppvarming; ikke-kjemiske tilsetningsstoffer for oljer, drivstoff, smøremidler og smørefett; etanol. Klasse 9 Magnetisk kodede eller krypterte betalingskort, debetkort, kredittkort; magnetiske kodede eller krypterte gavekort, lojalitetskort, bonuskort, belønningskort, gavekort og klubbkort. Klasse 35 Markedsføring, engroshandel og detaljhandel (kjøp og salg) med drivstoffer, brenselsstoffer og gass; |
maalfrid_09cf19fd8b89c68932f0a3aa6580c2f9f4dffd9c_60 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.689 | meget rik og flere hakkespettarter er observert.Høgstaudegranskog (NT), som er en rødlistet naturtype, inngår. Området dekker mangler i skogvernet knyttet til lavereliggende, høyproduktiv gammelskog med stor verdi for artsmangfoldet i boreonemoral sone. Videre dekkes rike vegetasjonstyper og skog med naturskogselementer og begrenset påvirkning fra skogbruk og tekniske inngrep. Avgrensingen følger eiendomsgrensen til Miljødirektoratet. Det kan være aktuelt å utvide og binde arealet sammen med Åstad i øst, men dette forutsetter at de private grunneierne ønsker det. Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor utvidelsesforslaget. Nordre Skaugumsåsen er et lett tilgjengelig og attraktivt rekreasjons- og friluftsområde for store deler av Askers befolkning. Det er flere mye brukte stier i eksisterende reservat og utvidelsen, både merka og umerka. Det er to utsiktspunkt i syd, hvor det er satt opp informasjonsskilt. Området benyttes ikke til beite i dag. Det er ingenkjente forekomster av mineralske ressurser, masseuttak, bergrettigheter eller gamle gruver som berøres av verneforslaget, jf. uttalelsen fra DMF. Fylkesmannen kan heller ikke se at det foreslåtte vernet er i konflikt med kjente energiressurser. Området er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen for Asker og ligger i sin helhet innenfor markalovens geografiske virkeområde. Språkrådet har ingen merknader. Tar uttalelsen fra Språkrådet til orientering. Fylkesmannen tilrår utvidelse av Nordre Skaugusmsåsen naturreservat i Asker kommune med grense og med verneforskrift som i høringen. Forslag til kart og verneforskrift er vedlagt. |
maalfrid_ca3bb981d5ef4ffd57aa9303c42b13899d6e4e67_21 | maalfrid_xn--miljlftet-o8ab | 2,021 | no | 0.857 | Dagens tellinger viser at Sandviksveien nord for krysset med Sjøgaten har en gjennomsnittlig døgntrafikk på rundt 16 000 biler, mens trafikken opp langs Rosegrenden ligger på rundt 6000, og i Sjøgaten forbi Sandvikstorget går 9-10 000 biler. Beregninger viser at Sandviken-området i seg selv genererer (er mål-/start-punkt for) rundt 22 000 biler i døgnet, og at gjennomkjøringstrafikk (fra Åsaneveien til eller fra sentrum) bare utgjør ca. 5 000 biler i døgnet. Ut fra Bystyrets vedtak har vi følgende situasjon: 1. Bystyret ønsker bybane i dagen forbi Torget og Bryggen 2. Bryggen skal gjøres bilfri 3. Torget skal gjøres mest mulig bilfritt 4. Biltrafikken skal reduseres på strekningen Øvregaten-Nye Sandviksveien-Sandviksveien 5. Bybanen gjennom Sandviken er i Sjøgaten basert på alternativ 1Ba, inntil eventuelt bestilte tilleggsutredninger skulle tilsi at andre alternativer er bedre. 6. Det bes om tre konkrete tilleggsvurderinger: a. Underjordisk stopp under Rothaugen som alternativ til stopp i dagen ved Sandviken kirke tilknyttet alt 3Ba fra konsekvensutredningen av 2013. b. Vurdering av om dette alternativet kan realiseres med forlenging av bare ett løp av Fløyfjellstunnelen. c. Vurdering av om en Ringveg Øst kan avlaste Åsaneveien tilstrekkelig til at alternativ 3Ba kan gjennomføres. |
maalfrid_658b230f262fb9dbed245e9f0c2a77ab49850ddc_48 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.874 | studies, and about one study that lacked comorbidity data altogether, is presented in Appendix 3. Only one study reported on mortality (13). The analysis showed a significant difference in favour of the patients in the PD group; RR 0.41 (0.19-0.87), p=0.02 (Figure 7). Forest plot showing mortality for PD home versus HD satellite The analysis was adjusted. HD= hemodialysis; PD= peritoneal dialysis. The quality of the evidence for mortality We assessed the documentation for mortality to be very low. The reasons for downgrading the quality are shown in the footnotes to Table 10. Table 10 below gives a summary of the comparative risks, the relative effects and the quality of the documentation for mortality. |
maalfrid_3bd9fd2edb83a4cb4899b21726aaf8a2e4e169d1_1 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.617 | forskjell på 10 (110 - 120). Per 31.12.2017 er fordringene regnskapsmessig nedskrevet til 100. Den skattereduserende forskjellen er øket til 20. Her har vi en negativ forskjell på 10 per 31.12.2016. Fra dette tallet skal trekkes en skatteøkende forskjell per 31.12.2017 på 5. Regnestykket blir da slik: (-10) - 5 = - 15 Det vil si en reduksjon av inntekten på 15. For å få riktig skattemessig inntekt må det regnskapsmessige resultatet reduseres med 15. Fordringenes pålydende er 130 på begge tidspunkter. I dette tilfellet er den skattemessige verdien 10 høyere enn den regnskapsmessige verdien per 31.12.2016 (skattereduserende forskjell). Per 31.12.2017 ser vi at den skattemessige verdien på fordringene er 5 lavere enn regnskapsmessig verdi (skatteøkende forskjell). Årets skattemessige sjablonnedskriving er 5 større enn den regnskapsmessige nedskrivningen. Her ser vi at en negativ forskjell ved årets begynnelse endres til en skatteøkende forskjell ved årets slutt. Vi får i dette tilfelle et negativt beløp på 15 som skal føres i kolonne III. Et negativt beløp her betyr et skattemessig inntektsfradrag. Beløpet på 15 består av en reduksjon av negativ forskjell på 10 samt en etablering av skatteøkende forskjell på 5, til sammen 15. En reduksjon av regnskapsmessig nedskrivning på fordringene øker det regnskapsmessige årsresultatet. En slik reduksjon av regnskapsmessige nedskrivninger uten en tilsvarende reduksjon av skattemessig sjablongmessig nedskrivning, medfører et lavere skattemessig resultat enn det regnskapsmessige. Vi må således trekke fra endringen i forskjell, i dette tilfellet 15, for å komme fram til riktig skattemessig resultat. Ved regnskapsmessige avsetninger for forpliktelser som det ikke er tillatt å avsette for skattemessig, vil den midlertidige forskjellen bestå av hele den regnskapsmessige avsetningen. Dette kan for eksempel gjelde regnskapsmessige avsetninger til tap på kontrakter. I slike tilfeller vil det i skjemaet bare være en linje. Det vil da være endringen i hele den regnskapsmessige avsetningen som framkommer i kolonne III og som får inntekts-/fradragsvirkning. Det samme vil gjelde rene skattemessige størrelser hvor det ikke foreligger noen tilsvarende regnskapsmessig størrelse. Dette gjelder for eksempel gevinst- og tapskonto. Under "Opplysninger om forskjeller som ikke er behandlet ovenfor" på side 2 er det i postene 111 - 124 en oppstilling over forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier på aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting. Disse forskjellene blir korrigert direkte på side 4 i næringsoppgave 2. I post 130 føres framførbart underskudd fra tidligere år. I post 140 skal ubenyttet kreditfradrag fra tidligere år omregnes til skattereduserende forskjell. Reglene om korreksjonsinntekt er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2012, Det er laget overgangsregler for reversering av korreksjonsinntekt som er beregnet til og med 2012. Korreksjonsinntekten skal reverseres etter hvert som underdekningen utlignes. Korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført innen 2017, fradragsføres i sin helhet i 2017. Foretak som tar ut eiendeler fra norsk beskatningsområde etter skatteloven § 9-14 må omarbeide tallene i kolonne I. Det vil si at de skattemessige verdiene ikke skal tas med i kolonne I. Tilsvarende må det korrigeres for de regnskapsmessige verdiene for disse eiendelene. Her føres den regnskapsmessige verdien på alle driftsmidlene i foretaket, se postene 1000 - 1290 i næringsoppgave 2. Også driftsmidler som ikke er avskrivbare skal tas med, f.eks. tomter og boliger. Regnskapsmessig verdi på goodwill skal også medtas her. Dette gjelder også goodwill som er ervervet før 1.1.1984 og som ikke kan avskrives skattemessig. Den skattemessige verdi på driftsmidler og goodwill som nevnt under post 1, føres her. Den skattemessige verdien vil være påvirket av negative saldoer i saldogruppene a, c og d, da negative saldoer i denne sammenheng må ses på som en negativ skattemessig verdi. Dersom den skattemessige verdien per 31.12.2017 utelukkende består av en negativ saldo og regnskapsmessig verdi er 0, vil differansen i kolonne II i post 3 måtte fremkomme som et positivt tall (en skatteøkende forskjell). Den skattemessige verdien vil også være redusert med betinget avsatte gevinster som er reinvestert i driftsmidlene som føres her. Det samme gjelder nedskrivning med skattepliktig del av fondsavsetninger som er anvendt til kjøp av driftsmidler. Skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler vil normalt være saldoverdien. Når det gjelder forretningsbygg anskaffet før 1.1.1984, vil den skattemessige verdien som skal føres her være saldoverdien med fradrag for nedre grense for avskrivning, se RF-1084 Avskrivning, post 120. Ved utskillelse av egen boligdel fra saldo for næringsbygg, skal den skattemessige verdien for næringsbygget ikke reduseres med den utskilte delen. Den ikke avskrivbare delen av bygget som boligdelen representerer, skal inngå i post 2. |
wikipedia_download_nbo_Jack's Mannequin_129057 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.753 | '''Jack's Mannequin''' er et amerikansk band som har holdt på siden ca. 2000. I 2005 kom de med singelen «The Lights And Buzz», og senere kom albumet ''Everything In Transit''. Det tok dem tre år å få til et nytt album de ble fornøyde med, og det het ''The Glass Passenger'' som kom ut i 2008. De fikk også en sang med på soundtracket til Supermann-filmen ''Superman Returns'' som kom ut i 2006 og het ''Sound of Superman''. Andre artister som også hadde sanger på dette albumet var Paramore, Plain White T's, The Academy Is... og mange fler. På albumet ''Everything In Transit'' hedrer de også old school-bandet The The Beach Boys. De var også med på en episode av ''Under samme tak'' med bla. Mary-Kate og Ashley Olsen og Bob Saget. Andrew McMahon er vokalen i Jack's Mannequin. Han har selv lidet av Leukemi og er derfor veldig engasjert i arbeidet for å hjelpe bla. ungdom med denne sykdommen. De har også vært nominert til Band of the Year at the 2004 College Music Awards. De vant den ikke, men Andrew og gjengen var takknemlige nok for nominasjonen. Jack's Mannequin har også opptrått på et par episoder av den kjente ungdomsserien ''One Tree Hill''. Der Peyton Sawyer (Hilarie Burton) har en klubb som heter Tric hvor folk i alle aldre kan komme og se på band og artister opptre. Artister og band som bla. Fall Out Boy, Lupe Fiasco og Bethany Joy Galeotti har hatt konserter. |
maalfrid_2bbb91792e76bba82fc45e8a413cdfe515b75ba8_379 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.86 | 46 Bratsbergs Amt. Trælasthandel drives ikke fra dette Sted, heller ikke Isexport af nogen Betydning, ligesom heller ikke nogen af Stedets Indvaanere lever udelukkende af Fiskeri, der kun enkeltvis drives som Binæring. Vilkaarene for Skibsrederiet og Søfarten have i Stathelle været de samme som i Brevik. Ogsaa i Stathelle søge saavel de om Vinteren hjemmeværende Søfolk som Andre Arbeide ved Tilvirkning og Indladning af Is i det tilgrændsende Distrikt. Stedets B y- o g F att i g s k at (i Aarene 1884 og 1885 samlet Byskat) har i Femaarsperioden været udlignet paa efternævnte Antal Skatydere med følgende Skattebeløb efter saadan Ansættelse af Eiendomsværdi, Formue og Indtægt : Antal Skat- Aar. ydere. Eiendommenes Taxtsuin. Skatbar Formue. Antagen Indtægt. Skatbar Indtægt. Udlignet Skat. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1881 . 130 212 800 1 814 480 167 660 104 188 3 027.59 1882 . 131 1 808 550 160 840 100 628 3 725 52 1883 . 130 1 335 230 151 220 99 980 3 809.33 1884 . 143 1 319 630 160 410 96 170 3 512.67 1885 . 148 233 630 1 334 644 163 270 95 930 3 054.49 ÆEdrueligheden paa Stedet har ladet adskilligt tilbage at ønske. Nogen Afholdsforening har inden Femaarsperioden ikke bestaaet der. Folkemængden udgjorde ved Udgangen af 1885 ca. 400 Indvaanere. Da den betydelige Bedrift, der i sin Tid skabte dette Sted, efter dens Ophør i 70-Aarene ikke er gjenoptaget, har Stedet snarere været i Tilbagegang end i Fremgang i Femaarsperioden. Skatterne ere som Følge af en enkelt betydelig Skatteyders Ophold inden Kommunen antagelig lavere end i nogen anden af Landets Bykommuner." Kjøbstaden Kragerø. Jeg tillader mig at henholde mig til den konstituerede Byfogeds Beretning af 21 de September 1887, der er saalydende : "Idet jeg med Hensyn til Forholdene i Kjøbstaden Kragerø i Femaaret 1 88 1-85 tillader mig at henvise til de tidligere indsendte statistiske Opgaver for samme Tidsrum, skal jeg forøvrigt meddele følgende Oplysninger. Foruden de tidligere oprettede Foreninger, Kragerø Sømandsforening og Kragerø Haandværkerforening samt Kragerø Arbeideres gjensidige Understøttelsesforening, der ogsaa har været i Virksomhed i det forløbne Femaar, er der videre oprettet i Tidsrummet "Kragerø Handelsforening", der stiftedes 1882 og har til Hensigt at fremme merkantile og andre Anliggender af Interesse for Handelsstanden. |
hardanger_null_null_19820109_70_2_1_MODSMD_ARTICLE6 | newspaper_ocr | 1,982 | nn | 0.783 | I stykket i førre nummer om mjølketankbilen som havarerte ved Røyrvik for ei veke sidan, stod det at ein dårleg brøytt veg var ei medverkande årsak til ulykka. Dette er ikkje rett. Ve gen var godt brøytt, og brøyte mannskapa kan såleis ikkje la stast for ulykka. Vegen var svært glatt der ulykka hende. |
altaposten_null_null_20081002_40_229_1_MODSMD_ARTICLE134 | newspaper_ocr | 2,008 | no | 0.545 | Mulige krav om erstatning etter plan og bygningslovens §§ 32 og 42 må være satt fram skriftlig, og senest 3 år etter denne kunngjøringen. Kommunens vedtak kan påklages i h.h.t. plan- og bygningslovens § 27-3 til Fylkesmannen i Finnmark innen 3 uker fra kunngjø ring. Klager framsettes skriftlig til Alta kommune ved planutvalget, pb. KATHRINE SLETTEVOLD fyller 30 år 02.10.08. Victoria sender en stor bursdagshilsen til sin gud mor i Bergen. ODDBJØRG JOHANSEN Gratulerer vår kjære mor med 75-årsdagen 2.10.08. Fra alle dine barn, barne barn og oldebarn. Dagen holdes lørdag kl. 17.00. Alle er velkommen. Gratulerer så mye med dagen du hadde igår, håper du hadde en topp feiring. Hilsen fra Daniel, pappa og mamma. Hilsninger kom mer også fra Ås, Lillehammer, Namsos, og Alta. 20 AR Ørjan Magne Wahlgren, Alta, fyller 20 år torsdag 2. oktober. Kjære Ørjan. Vi sender de beste ønsker til deg på bursdagen din. Gratulerer så mye, håper dagen din blir fin! Stor klem fra mamma og pappa i Nordreisa. Denne jenta er 60 år 2.10.08. Her sammen med barndomsvennen Bjørn, som var 60 år 5.09. Gratulerer hjerteligst med dagen «Tulla». Hilsen fra ossiTappeluft. Knut Kvens vei/Aronnesveien er ledig snarest. Henv. May Lillian Kjellmo, tlf. 78 45 67 12. 2. oktober for 4 år siden, kom verdens skjønneste jente til verden. Gratulerer så masse med 4-årsdagen du har i dag. Vi er kjempe glad i deg. Stoor bursdag sklem fra mamma & Per Mathis. VI VIL GRATULERE Maren Elisabet med 2-års dagen du har i dag. Vi e kjempeglad i deg! Håper du får en fin dag med brus og kaker. Mange bursdagsklemmer fra mamma og pappa. JEG VIL GRATULERE min kjære lillesøster med 2-årsdagen hun har i dag. Jeg er kjempeglad i deg og jeg er kjempeglad for at du er min venn og lillesøster! Håper du får en fin dag i dag. Masse bursdagshilse ner fra storesøster "nan na" Martine. Vår supre lillesøster og godjenta til mor og far fyl ler 12 år i dag. 2 okt. Gratulerer hjerteligst med dagen. Ønsker deg en koselig feiring. Klem fra Kjetil, Even, Aage, mamma og pappa. Verdens beste mamma, bestemor og fru fyller 60 år i dag. Dagen fei res i Brussel. Kos dere. Vi kom mer på kaffe og kake til uka. Gratulerer. Klem fra Eskil, Preben, Helle, Martin, Eirin og Sigfred. Karen Therese Ugelvik, Alta, fyller 18 år 5. oktober. Vi sender de beste ønsker til deg. Gratulerer så mye, håper du får en fin dag! Stor klem fra Irene og Halvar. |
maalfrid_a5824b3f297082c9d5b604b2f4185a00fbf292a5_1 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.708 | Konsumprisindeksen pr. = 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 33, 1961) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. august er uendret fra måneden for, 103. (Ked en desimal er indekstallet for august mot 102,8 for juli.) Indekstallet for hovedgruppen matvarer har steget 1,0 prosent. Av undergruppene har indekstallet for egg steget 16,5 prosent, for kjøtt, kjøttvarer og flesk og for mjøl, gryn og bakervarer 2,9 prosent, for gruppen "andre matvarer" 1,0 prosent og for fisk og fiskevarer 0,9 prosent. Indekstallet for poteter, grønnsaker, frukt og bær har falt 1,9 prosent. Indekstall = 100 Juli 1960 Juli Aug. 1961 1961 Aug. M 100 98 101 102 Alkoholholdige drikkevarer . |
maalfrid_be60dcf9ed85c8347e468d6a072cf273bc1f8777_25 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.166 | www.vegvesen.no/ferjefrie39 [email protected] www.facebook.com/ferjefrie39 www.youtube. |
wikipedia_download_nbo_Dominique Jean Larrey_508445 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.852 | Larreys «flyvende ambulanse». '''Dominique Jean Larrey''', født 8. juli 1766 i Beaudéan i Gascogne, død 25. juli 1842 i Lyon) var en fransk lege og baron. Han var bror til Claude François Hilaire Larrey og far til Félix Hippolyte Larrey. Larrey var sin tids største franske militærkirurg. Han omorganiserye og forbedret krigssykepleien og forordnet blant annet at de sårede ble tatt hånd om så umiddelbart som overhodetmulig. Dette var tidligere ikke slik. Larrey deltok i alle Napoleons felttog og ble høyt skattet av ham. Han ble adlet og også gitt andre utmerkelser. Han forfattet en rekke skrifter fra krigskirurgiens område. Dominique Jean Larrey studerte under faren, som også var militærlege, dels i Toulouse, dels i Paris. Han ble marinelege i 1787. Han ble deretter overført til Rhinarméen i 1792, og under sin tjeneste der foreslo han opprettelsen av «flyvende ambulanser» (''«Ambulance volante»'') som skulle oppsamle de sårede så raskt som mulig for å bringe dem til forbindingsplassene. Det ble innført, men først noen år senere. Han etablerte også metoden for ''triage'' av de særede på slagmarken, som gikk inn på et system for prioritering blant de sårede ut for hvor anvorlige deres sår var og hvor meget det hastet å gi den pleie, uten hensyntagen til deres rang og grad eller nasjonalitet. Også soldater fra de fiendtlige armeer, ikke bare de franske og deres alliertes, ble behandlet. I 1796 ble han professor ved militærlegeskolen ''Val de grace'', men ble snart utkommandert til Italia, der han opprettet skoler av samme slag i Padova, Milano og Udine. Han måtte fra 1798 gjøre tjeneste ved den store armé, som han fulgte til Egypt, Russland og tilbake til Waterloo. Der ble han såret og tatt til fange, men atter frigitt av Blücher, hvis sønnss liv han hadde reddet. I 1802 kom Larrey tilbake til Paris og ble ansatt som overlege ved militærhospitalet ''Gros-Caillou'' og ved Invalidehospitalet. I 1803 ble han tildelt doktorgraden for et arbeide han tidligere hadde utgitt, ''Dissertation sur les Amputations des membres à la suite des coups de feu'' (ny utgave 1808). Fra 1805 var han generallege for de napoleonske hærstyrker, og deltok personlig i alle felttogene. Napoleon, som satte stor pris på Larrey, utnevnte ham til baron på slagmarken ved Wagram 1809 og testamenterte ham som den største hedersmann han hadde kjent, 100000 francs. Soldatene så på samme måte på Larrey, som selv var med i kampene og flere ganger ble såret. De kalte ham deres virkelige beskytter. Da keiserdømmet var falt ble han sjefkirurg ved garden, æresmedlem av ''Conseil de santé des armées'', medlem av ''Académie de médecine'' og av Instituttet (1829). Larrey har vært en overmåte fremragende militærlege, ikke bare i rent praktisk henseende, men særlig hva innretningen av sanitetsvesenet og hele den sanitære organisasjon angår. Han har skrevet mange fremragende skrifter og var en stor stilist: ''Relation historique et chirurgicale de l'expédition de l'armée d'Orient en Egypte et en Syrie'' (1803), ''Mémoires de chirurgie militaires et campagnes'' (1812—17, 4 bind), ''Clinique chirurgicale exercée particulièrement dans les camps et les hopitaux militaires depuis 1792 jusqu'en 1829'' (5 bind, 1830—36). |
maalfrid_9ad718113ad5d2abfdf9b3036464fc4cc22725eb_20 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.865 | Kravet i fagskoletilsynsforskriften er operasjonalisert i syv underpunkter: studieadministrative tjenester og informasjon til studentene, studentvelferd, ressurser/fasiliteter (infrastruktur), rutiner for oppretting og utvikling av utdanninger, rutiner for ansattes kompetanseutvikling, studentdemokrati og system for kvalitetssikring. Fagskolen Innlandet har rådgiver, helserådgiver og PP-rådgiver. Disse rådgiverne tilbyr individuell studieveiledning, hjelper studenter med bruk av digitale verktøy og koordinerer arbeidet med lese- og skriveproblematikk. I tillegg til rådgivertjenester har fagskolens teamledere ansvaret for hver sin klasse og fungerer i praksis som en kontaktlærer som studentene kan henvende seg til. Fagskolen har et eget bibliotek som er åpent hver dag, en dataavdeling som hjelper studentene med IT-problemer, og et servicetorg som tilbyr informasjon og veiledning. Studentene får ellers informasjon gjennom fagskolens hjemmesider, fagskolens Facebookside og læringsplattformen Canvas. Ved semesterstart blir studentene informert om reglement og vurdering ved fagskolen og om studentsamskipnaden Sits tjenester. Studentene får også utdelt et hefte med informasjon om opplegg for første skoleuke, skoleruta, studentservice, rådgivertjenesten, studentrådet, bibliotek, skjema for studentsamtale med kontaktlærer og oversikt over viktige dokumenter og bestemmelser som forskrift, studiekontrakt, strategisk plan, studieplan og kvalitetssystem. Under intervjuene med studentene kom det fram at ikke alle vet hvor de kan henvende seg for å melde fra om avvik. Ikke alle er sikre på om det finnes muligheter for å melde inn avvik anonymt, men det er lav terskel for å ta opp saker direkte med lærerne, i teammøtene og med rektor i studentrådsmøtene. Etter samtaler med studenter, studentrådet og ansatte mener komiteen at de studieadministrative tjenestene er tilfredsstillende. Ut fra søknaden var det vanskelig å forstå hvordan teamleder-rollen fungerte i praksis, men etter institusjonsbesøket ble det klart at teamlederne fungerer som kontaktlærere som også koordinerer tilbakemeldinger fra studenter til de respektive underviserne. Studentene gir imidlertid uttrykk for at de ønsker flere faste tilbakemeldingsmuligheter i form av undersøkelser underveis og i etterkant av fullførte emner. |
maalfrid_b80b1117e971972282b836010f24c28bf48c0ea2_62 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.889 | Renter ved forsinket betaling etter sktbl. § 11-1 skal beregnes av krav som ikke betales innen forfall og løper frem til betaling skjer. Etterberegningsrente i tråd med lovens § 11-2 skal også inngå i beregningen av forsinkelsesrente, når et etterberegnet hovedbeløp og renter ikke blir betalt innen fastsatt frist. Renter av økning ved vedtak om endring/ egenretting (etterberegningsrente) etter sktbl. § 11-2 skal beregnes av økning i avgift som fastsettes ved vedtak om endring m.v. Rentene løper fra kravene opprinnelig skulle ha vært betalt og frem til det treffes vedtak om økning. Det samme er tilfelle når det ikke er skjedd en tidligere fastsettelse, men det skjer en endring i avgiftsplikten, for eksempel urettmessig bruk av utenlandsregistrert motorvogn. Ved tilbakebetaling av for mye betalt avgift etter forfallsfristen angitt i sktbl. § 10-60, skal det etter sktbl. § 11-3 ytes rentegodtgjørelse fra dette forfallet og frem til tilbakebetaling skjer. Ved tilbakebetaling av for mye betalt avgift som følge av vedtak om endring mv. etter sktbl. § 11-4, skal det ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted frem til forfall for tilbakebetalingen, jf. sktbl. § 10-60. Ordinære refusjoner etter søknad innebærer at et nytt faktum er oppstått (f.eks. at nye dokumenter legges fram for Tollvesenet), og innebærer ikke en korrigering av en tidligere uriktig fastsettelse. I slike tilfeller gis det som hovedregel ikke rentegodtgjørelse. Satsene for de ulike rentebestemmelsene reguleres av sktbl. § 11-6. Satser knyttet til forsinket betaling og tilbakebetaling følger forsinkelsesrentesatsen som vurderes hvert halvår. Øvrige satser reguleres årlig med bakgrunn i styringsrenta. Gjeldende rentesatser finnes på Tollvesenets internettsider. ( jf. sktbl. § 10-4 og sktbf.§§ 10-4-1, 10-4-2 og 10-4-3) Det er fastsatt beløpsgrenser for betaling og tilbakebetaling av krav. Beløpsgrensene gjelder pr krav eller pr termin, avgiftsspesifikasjon eller deklarasjon. Hovedregelen er at toll og avgift under 100 kroner ikke skal betales eller tilbakebetales. Det er enkelte unntak fra denne beløpsgrensen, bl.a. hva gjelder engangsavgift der beløpsgrensen er 200 kroner. Forsinkelsesrenter har en beløpsgrense på 50 kroner. |
maalfrid_3a16ff994e98f1789d06d6951a3b6203b3024228_2 | maalfrid_uis | 2,021 | no | 0.544 | 15. Hvem i klassen tror du vil hjelpe en annen elev dersom hun eller han blir mobbet? Skriv navn Om digital mobbing: Det kan av og til være vanskelig å vite om det som har skjedd er mobbing. Det er uansett viktig at du gir beskjed via Spekter. 16. Hvor ofte mobbet digitalt av noen i klassen din de siste månedene? (sett kryss) Aldri …….. Av og til …….. To - tre ganger i måneden …….. Hver uke …….. Omtrent hver dag …….. 17. Dersom mobbet digitalt, hvem er det som har mobbet deg? Skriv navn 18. Hvor ofte mobbet andre i klassen din digitalt de siste månedene? Aldri …….. Av og til …….. To - tre ganger i måneden …….. Hver uke …….. Omtrent hver dag …….. 19. Dersom mobbet andre digitalt, hvem har du mobbet? Skriv navn 20. Hvem i klassen blir mobbet digitalt? Skriv navn 21. Hvem i klassen mobber andre digitalt? |
maalfrid_594a35c1694606c1d6aa750cf86ff31f6a42cb51_24 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.382 | (51) (87) EP2716304 (86) 12790050.4 (86) 2012.05.22 (87) 2014.04.09 (80) 2017.10.11 (30) 2011.05.23, JP, 2011114946 (86) 2012.05.22 (86) PCT/JP2012/063082 (73) Delta-Fly Pharma, Inc., 37-5, Nishikino, Miyajima Kawauchi-choTokushima-shiTokushima 771-0116, JP- Japan (72) ISHIDA, Tatsuhiro, 4-20-3401, Shinhama-cho 2- chomeTokushima-shi,Tokushima 770-8006, JP-Japan HUANG, Cheng-long, 12-34 Fukakusabo-cho,FushimikuKyoto-shi,Kyoto 612-0871, JP-Japan WADA, Hiromi, Forme Rakuhoku 602,46-1, Tanakaokubocho,Sakyo-kuKyoto-shi,Kyoto 606-8236, JP-Japan (74) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54) A LIPOSOME CONTAINING shRNA MOLECULE TARGETING A THYMIDYLATE SYNTHASE AND USE THEREOF (51) (87) EP2956175 (86) 14751227.1 (86) 2014.02.14 (87) 2015.12.23 (80) 2017.10.04 (30) 2013.02.15, US, 201361765585 P (86) 2014.02.14 (86) PCT/US2014/016527 (73) The Regents of the University of California, 1111 Franklin Street, 12th FloorOakland, CA 94607-5200, US-USA (72) WU, Chia-Yung, 1 Hawthorne StreetUnit 4FSan FranciscoCalifornia 94105, US-USA ONUFFER, James, 1032 Fountain StreetAlamedaCalifornia 94501, US-USA LIM, Wendell A., 149 Collins StreetSan FranciscoCalifornia 94118, US-USA (74) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2536444 (86) 11704396.8 (86) 2011.02.14 (87) 2012.12.26 (80) 2017.09.27 (30) 2010.02.15, US, 705843 2010.03.22, US, 316110 P 2010.06.04, US, 351390 P (86) 2011.02.14 (86) PCT/US2011/024703 (73) Philadelphia University, School House Lane and Henry AvenuePhiladelphia, PA 19144, US-USA (72) MESSINGER, Alexander A., 2522 Bryn Mawr AvenueArdmore, Pennsylvania 19003, US-USA CUNDELL, Diana R., 5514 Henry AvenuePhiladelphia, Pennsylvania 19128, US-USA GEORGE, Brian R., 829 N. Hanover StreetPottstown, Pennsylvania 19464, US-USA DHAMANKAR, Bhalchandra, 11 Capano Drive Apt. B2Newark, Delaware 19702, US-USA SHUMILOVA, Ekaterina, 38 B Fairview AvenuePerkasie, Pennsylvania 18944, US-USA (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) METHODS AND APPARATUS FOR COMBATING SICK BUILDING SYNDROME (51) (87) EP3015128 (86) 15191984.2 (86) 2015.10.28 (87) 2016.05.04 (80) 2017.10.04 (30) 2014.10.28, US, 201414526294 (73) Bayer HealthCare LLC, 100 Bayer BoulevardWhippany, NJ 07981, US-USA (72) TUCKER, Barry L., 219 McGregor DriveVerona, PA Pennsylvania 15147, US-USA COWAN, Kevin P., 4242 Estates CourtAllison Park, PA Pennsylvania 15101, US-USA UBER III, Arthur E., 7426 Ben Hur StreetPittsburgh, PA Pennsylvania 15208, US-USA RHINEHART, Edward J., 1780 McClure RoadMonroeville, PA Pennsylvania 15146, US-USA SPOHN, Michael A., 2814 Old Route 422 EastFenelton, PA Pennsylvania 16034, US-USA (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) |
maalfrid_8f2bd04e1f2f8af239975743f236a1f448f70fc6_29 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.922 | Sortering Ved infeed kommer fisken på samlebånd etter at den har blitt bløgget. Her sorterers fisken i to kategorier, hvor det skilles mellom fisk som har sår, deformasjoner eller misdannelser og fin fisk. Deretter sendes den videre til sløying. Pakking Ved pakkesonen kommer fisken i isoporkasser. Her er oppgaven å påse at fisken ligger riktig pakket i eskene. Fisk som stikker ut må rettes på slik at det kan legges på is og lokk ved neste stasjon. Fillet Ved filetavdelingen lages fileter. Oppgaven her går ut på å laget fileter etter kundenes spesifikasjoner. Om fileter inneholder bein eller hoderester må dette skjæres vekk. Sjekke noter på fiskemerden På en merd er det mange praktiske rutinemessige oppgaver som krever mye oppmerksomhet. Alle oppgaver på merden må utføres på en trygg måte, for å forhindre lakserømming. Hør på lærlingens introduksjon og sjekk noter rundt merden. Dyktighet Dyktighet betyr å kunne noe eller å ha kompetanse i noe. Arbeidet ved et fiskeoppdrett har mange praktiske oppgaver og er ofte fysisk krevende, men kan også være en høyteknologisk arbeidsplass. Derfor kan dyktighet bety å være praktisk anlagt, eller å ha teknisk innsikt. Tilsyn av fisk Å jobbe i fiskeoppdrettsselskap omfatter forskjellige daglige oppgaver hvor man håndterer fisk. Ansatte og lærlinger utfører oppgaver som foring, stell, avlusing og tilsyn av fisk. En positiv innstilling til fisk er derfor veldig viktig i oppdrettsbransjen. Nøyaktighet Nøyaktighet er en viktig ferdighet for kvalitetssikring av matproduksjon. Det er viktig å sortere fisk riktig og å finne feil. Kundeklage hvis du ikke gjør det riktig. God fysikk og hands-on evne God fysikk - Å jobbe i et slakteri innebærer fysisk arbeid Kjøring av båt Å ha praktiske ferdigheter med båtkjøring er alltid et pluss når man søker en jobb i fiskeoppdrett. Mye av arbeidet skjer ute på sjøen, der man vedlikeholder fiskemerder og annet utstyr, jobber med avlusing og med laksevelferd generelt. Man bruker da en båt til å ta seg rundt. |
maalfrid_f8d3f96f3e12bbb1f39052aedd797be79e6f6d5e_1 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.769 | Rep. fra noas: Ingeborg Kongslien Rep. fra retkom: Jan Svennevig Rep. fra norrønt: Jon Gunnar Jørgensen Rep. fra keltisk: Jan Erik Rekdal Jenny Graver Rep. fra tekn.adm. tilsatte: May Maria Tollerud Rådet mangler foreløpig en studentrepresentant samt ett eksternt medlem. Ønsket er at studentrepresentanten har opptak til bachelorprogrammet i nordiske studier, men ingen med en slik studierett har meldt sin interesse. Det bør derfor diskuteres hvorvidt det skal åpnes opp for å ha med en studentrepresentant (for eksempel et medlem fra studentutvalget) uten formell tilhørighet til programmet. Dette for å sikre at studentrepresentasjonen er oppfylt, og at studentperspektivet ivaretas. Programrådsleder tar kontakt med aktuelle eksterne medlemmer etter innspill fra medlemmene av rådet. Programrådet for bachelorprogrammet i lingvistikk hadde sitt første møte 20.09.10 og konstituerte styret med følgende sammensetning: Programrådsleder: Helge Lødrup Programrådsekretær: Sandra Janzsó Rep. fra fast vit. tilsatte: Rolf Theil Rep. fra midl. vit. tilsatte: Trine Egebakken Rep. fra teknisk administrativt tilsatte: Nina Kulsrud Studentrepresentant: Heidi S. Økland Eksternt medlem: |
maalfrid_7f4798c8971a060e4cc96c6d9bfaa30caab65dce_144 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.716 | 146 Kapittel 5 Fritz Moen og norsk strafferettspleie Samme dag avga de rettspsykiatrisk sakkyn dige forklaring. Politilege Karl-Ewerth Horneman, overlege Per Hegrenæs og spesiallege Anne Regine Hauge var ifølge Adresseavisen 27. mai 1978: «... enige om at tiltalte er normalt intelligent, og snarere i overkant av normalen enn under. Dessuten er han utstyrt med en god, og nær mest fotografisk hukommelse. Mange er blitt imponert over hans overveldende detaljrikdom i forklaringene om hva han fortok seg overfor Torunn Finstad. Det eneste punkt hvor de tre sakkyndige legene skiller lag er i synet på tiltaltes følelses messige utrustning. Politilege Horneman sa at tiltalte mangler følelser, og at han ikke er i stand til å ha følelser som oss andre. Iallfall har han ikke vist snev av følelser i forbindelse med straffesaken. Overlege Hegrenæs er ikke enig med Horneman i at tiltalte mangler følelser, men gikk med på at han er følelseskald. Spesi allege Hauge mente derimot at tiltalte har gode følelsesmessige ressurser. Hun nevnte bl.a. at under samtaler med henne hadde han hatt to lange gråtetokter, uten at tiltalte ville fortelle grunnen til dem.» I forhold til Moens veksling mellom å tilstå og å trekke tilståelsen, forklarte Horneman ifølge Adresseavisen: «– Når han tilstår er det dels uttrykk for et kon taktbehov, dels for å fremheve seg selv. Når han forstår at tilståelsen representerer en fare for ham selv, trekker han tilståelsen tilbake ...» Horneman uttalte seg ifølge Arbeider-Avisa 27. mai 1978 også om tiltaltes drømmer: «Tiltalte har altså tilstått og deretter trukket tilbake tilståelsen flere ganger, blant annet med den begrunnelse at han har drømt det hele. Men hans drømmeversjon er altså noe annerle des enn den andre, og om dette sier dr. Horneman blant annet at de opplysninger tiltalte har gitt om sine drømmer er så detaljerte og kon kretiserte når det gjelder tids- og stedangivelse at man får inntrykk av at han under beretnin gen forlater drømmen og går over til å fortelle fra virkeligheten. Det er lite sannsynlig at noen kan drømme såpass detaljert som tiltalte har gjort, mener Horneman.» Av Skjalg Fremos notater fremgår det at lag mann Mats Stensrud reiste spørsmål til Horneman om begge forklaringene til Moen kunne være rik tige, i den forstand at Moen først kunne ha drept Torunn og deretter drømt om handlingen. Horneman svarte at det ikke er uvanlig at hendelser senere dukker opp i drømmer. Horneman var imid lertid ikke overbevist om at Moen la den vanlige betydningen i ordet «drøm». Drømmeversjonen kunne være en form for tankevirksomhet. Horneman ga også uttrykk for at Moen hadde full forstå else av straff og konsekvenser. På spørsmål fra aktor Mikael Slåttsveen svarte Horneman at begrepsforvirring ikke kunne ha betydning for det Moen hadde fortalt i retten. Hor neman mente imidlertid at Moen kunne ha vært usikker på om det han forklarte var drøm eller vir kelighet. Forsvarer Hallstein Pedersen spurte Horneman om Moen var lett å lede og påvirke. Moen skulle ifølge Horneman ikke ha vært lett å lede. Han fremhevet tvert om at Moen var egen og bestemt. Ifølge Horneman var Moen ikke i nærhe ten av å være sinnssyk, og han mente at Moen beskyttet seg bak sitt handicap og var nokså slu på sin måte. På spørsmål til Moen om han hadde kommen tar til Hornemans forklaring, svarte han: «Bra alt sammen.» Om forklaringen til Anne Regine Hauge het det i Arbeider-Avisa 27. mai 1978: «Dr. Anne Regine Hauge, som er spesiallege i døvespykiatri ved Gaustad sykehus i Oslo, kom først inn i bildet etter at retten oppnevnte henne som sakkyndig nå i mai, så hun beklaget den korte tid hun har hatt til rådighet, men dagene i retten har blant annet gjort at hun sluttet seg til de to andre i konklusjonen om både sinnsyk dom og fare for gjentagelse. Hun hadde imid lertid en annen definisjon enn de andre når det gjelder diagnose, og hun brukte da det hittil temmelig ukjente begrep surdofren om tiltalte. Dr. Hauge ville ikke utelukke at tiltaltes intelligensmessige nivå er i overkant av det normale, og hun sa også at hans seksuelle avvik, som blotting og såkalt utukt, egentlig er uttrykk for kontaktbehov. Dr. Hauge svarte på spørsmål fra forsvare ren at fengselsstraff ikke vil virke avskrek kende, men avstumpende på tiltalte – hvis han blir dømt, og hun tok også avstand fra at ordet psykopat er blitt brukt om ham.» Fra NTBs pressemelding hitsettes: «Anne Regine Hauge opplyste at hun trodde til talte med ordet »sannhet« mente de faktiske forhold, men tilføyde at hun ikke visste dette sikkert. Hun sa også at når tiltalte sier at han er uskyldig, hadde hun fått inntrykk av at han selv tror på det han sier.» Av notatene til NTB-journalist Skjalg Fremo fremgår det at Anne Regine Hauge fremhevet at blottingen var utslag av et behov for å bli sett. |
maalfrid_4897c0bd65b872a1d8dbe0964414b388e64f598d_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.904 | 50% av nybilsalget av tunge varebiler er nullutslipp (el/hydrogen) i 2025, 100% i 2030. 75% av nye langdistansebusser og 50% av nye lastebiler er nullutslippskjøretøy i 2030. For tyngre kjøretøy skal utslippsfaktoren reduseres med 25% i 2025 og 50% i 2030 (fra 2020). Statkraft stiller seg støttende til at den nye regjeringsplattformen legger til grunn måltall og virkemidler anbefalt i Nasjonal transportplan (2018-29). Vi er enig i at man ikke når ambisiøse utslippsreduksjoner uten insentiver og at følgende rammebetingelser bør opprettholdes eller styrkes for å bane vei for storskala utrulling av hydrogen innen transportsektoren og industri: Det må etableres konkrete ambisjoner og måltall for nullutslipp i alle sektorer. Dette vil kunne sikre at best tilgjengelige teknologi tas i bruk – ofte vil dette være hydrogen. Fritak for el-avgift for elektrisitet brukt til elektrolyse Nettariffer bør ha en ordning som utnytter fleksibilitet som hydrogenproduksjon kan bidra med (balansemarked og inntil ~24 timers last reduksjon) Enova gis mulighet til å gi støtte til kommersialisering av storskala produksjon av hydrogen for industri- og transportformål. Regjeringen bør fortsette satsingen på forskning og utvikling av teknologier innenfor produksjon, lagring og bruk av hydrogen Krav til utslippsfrie løsninger i forbindelse med alle offentlige transportanbud Fordeler tilsvarende for elbiler videreføres for brenselscellebiler til 2025/50 000 biler. Gratis bompassering og avgiftsfritak for lette og tyngre null utslipp kommersielle kjøretøy frem til 2030 Enova oppretter støtteordning for kommersialisering av brenselcellekjøretøy for tungtransport hvor Enova tar mesteparten av merkostnaden ved innkjøp Myndighetene stiller krav om at alle nye fartøy i innenriksfart skal være karbonnøytrale fra 2030 Enova utvider støtteordning for hydrogen fyllestasjoner for både person og tungtransport Etablere krav om at alle bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Støtteordninger er viktig i en konsentrert fase (5-10 år) i etableringsfasen, deretter kan hydrogenløsninger raskt bli økonomisk selvbærende. Det er viktig med en dedikert bruk av virkemidler for raskt å bygge volum i elektrolyseproduksjon, brenselcelleproduksjon, fyllestasjoner, tunge kjøretøyer, anleggsmaskiner og dieselaggregaterstattere. Så snart volumproduksjon er nådd i de ulike delmarkedene, er dette teknologier som kan konkurrere økonomisk med fossile løsninger. Norge har produsert grønn hydrogen for industrien og energiselskaper helt siden første elektrolysør ble installert på Norsk Hydro Notodden i 1927. I dag arbeider minst åtte av verdens ledende bilprodusenter med hydrogen og brenselceller i sine kjøretøy, og har konkrete planer om markedsintroduksjon. Flere av disse har brukt Norge som demonstrasjonsarena for sine hydrogenbiler. Norge kan både bli det første fullelektrifiserte samfunnet i verden og ta en ledende rolle innen hydrogen. For å oppnå dette blir det viktig med partnerskap på tvers av sektorer og et tett samarbeid mellom næringsaktører og myndigheter. Dette vil bidra til nye arbeidsplasser og lavere utslipp av klimagasser og gjør at vi står godt rustet til å utnytte forretningsmuligheter som oppstår utenfor Norge. |
wikipedia_download_nbo_Exomala_383750 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.545 | '''''Exomala''''' er en slekt av biller som hører til underfamilien praktskarabider (Rutelinae) i familien skarabider (Scarabaeidae). Små til middelsstore, blanke, brunlige skarabider. Noen av artene er sterkt hårete. De har ikke metallisk glans. Kroppsformen er litt bredere enn hos de lignende slektene ''Blitopertha'' og ''Phyllopertha.'' Artene i slekten blir noen ganger også ført til ''Blitopertha''. ******** ''Exomala adriatica'' (Petrovitz, 1968) ******** ''Exomala arenicola'' (Mulsant & Pellet, 1870) ******** ''Exomala campestris'' (Latreille, 1804) ******** ''Exomala hirtella'' Brullé, 1832) ******** ''Exomala leonii'' (Luigioni, 1933) ******** ''Exomala bileki'' ******** ''Exomala conspurcata'' (Harold, 1878) ******** ''Exomala ohdaiensis'' (Sawada, 1941) ******** ''Exomala okinawaensis'' (Ohaus, 1925) ******** ''Exomala orientalis'' (Waterhouse, 1875) ******** ''Exomala pallidipennis'' ******** ''Exomala tarowana'' <!-- --> * Bilde av ''Exomala campestris'' * Bilde av ''Exomala hirtella'' * Bilde av ''Exomala orientalis'' |
maalfrid_3cb9f7ab17207fef8ed332f49cb560961b0b3c84_29 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.608 | Landsdele. Skatter til Herredernes almindelige Skolevæsen (Skolekredsenes samt Værker og Brugs undtaget). Skatter til Herredernes almindelige Fattigvæsen (Værker og Brugs undtaget). Udlignede paa Matrikulskylden. Spd. - Udlignede paa Formue og Næring. Spd. Udlignede paa Matrikulskylden. Spd. Udlignede paa Formue og Næring. Spd. Udlignede paa Matrikulskylden. Spd. Udlignede paa Formue og Næring. Skatter til de særskilte Kirkekasser, udlignede paa Matrikulskylden. Udlignede paa Matrikulskylden. Udlignede paa Formue og Næring. Sum af hosstaaende Skatter, udlignede paa, Matrikulskylden. Sum af hosstaaende Skatter, udlignede paa Formue og Næring. Spd,_ Den antagne Værdi af Veivedligeholdelsesarbeidet in natura. Spd. Skatter til de egentlige Herredskasser., Skatter til Amtskommunekassen. Spd.Spd.Spd.Spd. _ 361 793 602 85 396 1,660 985 1,300 270 785 Mandal 4,700 Lister . . . • • .2,456 Jæderen og Dalerne .1,933 Ryfylke . . . 1,717 Sondhordland 1,347 Hardanger og Voss 2,108 Nordhordland . . 5,060 Sogn 2,791 Solid- #og Nordfjord .5,424 Søndmore 5,811 Romsdal 3,472 Nordmøre 4,042 Ørkedal . 2,297 Guldal . . ... 2,180 Strinden og Selbu 2,164 Fosen 1,316 Stør- #og Værdalen 3,708 Inderoen 2,752 Namdalen 1,922 Søndre Helgeland . 484 Nordre Helgeland . 690 Salten 556 Lofoten og Vesteraalen. 1,156 Tromso .. 2,756 Alten .. - Hammerfest - Tanen . . 28,206 8,174 7,014 - 15,694 7,065 2,525 - 22,253 11,201 4,189 - 12,642 4,338 5,055 - 12,096 5,810 7,701 - 19,472 7,629 9,478 - 14,481 9,095. |
wikipedia_download_nbo_Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus_267610 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.89 | '''Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus''' (NIFF) ble stiftet i 1997 og er en nordisk forening som er opptatt av flaggermus. Foreningen er åpen for alle som er interessert i flaggermus, både fagfolk og lekfolk. NIFF utgir medlemstidskriftet «Gudnjoloddi» to ganger årlig og har 7 regionslag (flaggermusgrupper) rundt om i Norge, Sverige og Danmark. Medlemmer som bor innenfor et regionslag virkeområde blir automatisk medlem av dette lokallaget. Medlemstidskriftet «Gudnjoloddi» kom ut første gang i 1997 og publiserer artikler og knyttet til flaggermus i Norden, fortrinnsvis fra Norge, Sverige og Danmark. Tidsskriftet utgis til medlemmer og abonnenter to ganger årlig. |
maalfrid_4ea00162c1fa04f4095dffb60d5f3495b4ccde04_181 | maalfrid_luftfartstilsynet | 2,021 | en | 0.836 | (e) Within 10 hours TIS or 3 O days, whichever occurs first, revise the component history card or equivalent maintenance record for blades, PIN A016-2, by adding a lO-year retirement lifeto the the applicable maintenance manual by adding 2. Note: Robinson Model R22 Maintenance Manual, dated January 16,2004, contains the revised Airworthiness Limitations section. (g) To request a different method of compliance or a different compliance time for this AD, follow the procedures in 14 CFR 39.19. Contact the Los Angeles Aircraft Certification Office, Transport Airplane Directorate, F AA, for information about previously approved alternative methods of compliance. (h) Special flight permits will not be issued. (i) This amendment becomes effective on October 7, 2004. September 16,2004. David A. Downey, Manager, Rotorcraft Directorate, Aircraft Certification Service. (FR Doc. 04-21269 Filed 9-21-04; 8:45 am) BILLING eODE 491O-13-P '. |
maalfrid_9f4ff57ebd0e891a9e8332d3d195e89c03c0d0df_0 | maalfrid_hivolda | 2,021 | no | 0.898 | Storindustriskolen har vært i drift i Norðurál siden begynnelsen av 2012 og er godkjent i en tariffavtale hvor de som har fullført får lønnsøkning. Studiet er basert på curriculum som er laget av Næringslivets utdanningssenter men godkjent av utdanningsdepartementet og gir mulighet for studiepoeng innenfor det formelle videregående utdanningssystemet. De som driver storindustriskolen er aluminiumsverket Norðurál, yrkesfagskolen i Akranes og sentret for voksenopplæring i Vesturlands region. Denne oppgaven bygger på kasusstudie om storindustriskolen i Norðurál aluminiumsverk i Vesturland region i Island. Datasamlingen bygger både på kvalitativ og kvantitativ tilnærming, i tillegg til skriftlige kilder. Hensikten med oppgaven er for det første å få bedre forståelse for hvilken virkning en storindustriskole har for deltakerne på skolen og er den en bra måte for å heve kompetanse. For det andre studerer jeg om skolen kan bidra til å styrke konkurranseevnen hos aluminiumsverket, og for det tredje vurderer jeg hvilken betydning skolen har for de offentlige utdanningsinstitusjoner som driver skolen sammen med Norðurál og tar seg av undervisningen. Resultatene viser bl.a. at det som motiverer ansatte hos Norðurál til å gå på storindustriskolen er lønnsøkning. Men det er andre faktorer som er viktige i denne sammenheng, f.eks. det å bli kjent med aluminiumsverket, få bedre forståelse for prosedyrer og produksjonsprosessen, bedre innsikt i andre avdelinger, personer fra ulike avdelinger blir kjent med hverandre på storindustriskolen, samt at deltakelse på storindustriskolen gir også muligheter til opplæring og videre studie. Det viser seg at storindustriskolen er en god måte til å heve kompetansen innenfor aluminiumsverket. Utdanningstilbud til ansatte hos Norðurál er også en måte å styrke sin konkurranseevne om arbeidskraft. Ut fra statens utdanningspolitikk er storindustriskolen også en god måte for å nå de ufaglærte og oppmuntre dem til videre utdanning. Det at lærere fra yrkesfagskolen underviser i Norðurál, mener jeg bidrar til å skape tillit mellom deltakere og lærere fra skolen. Dermed øker det muligheten for at de begynner å studere på yrkesfagskolen og styrker relasjonene mellom yrkesfagskolen og aluminiumsverket. Noen av de som har fullført på storindustriskolen har studert videre ved yrkesfagskolen i Akranes. Jeg ønsket også med oppgaven å svare på spørsmålet om det var nyttig for senteret for voksenopplæring og yrkesfagskolen å samarbeide for å heve kompetansen i regionen. Jeg mener at dette samarbeidet er nyttig bl.a. |
maalfrid_953c420d53171368db450cc988cf80609c049c1e_25 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.93 | Recall that, where. increases in, whileis a constant. Thus, the gains to introducing linkages increases in. Note that, which gives. Thus, if close to satisfies Equations (10) and (11), the equilibrium price will be close to the first-best price. Furthermore, we can always choose cost and utility functions, and such that Equations (10) and (11) are satisfied, as long as. Finally, given the expression for in Equation (A.9), . The proposition states that when, the product of the discount factor and the survival rate, is higher, the equilibrium permit price will also be higher. Additionally this product is high if either countries are very patient and the stocks are very durable, or if the time periods are short. Recall that neither the first-best price nor the autarky prices depend on the discount factor or the survival rate of the renewables stocks. However, in the presence of international permit trade, these two parameters become relevant, because they determine the strength of the countries' incentives to withhold permits. A higher survival rate means that withholding permits today will affect future permit issuance more, because increased investments in renewables today will give more long-lasting effects on the stocks. A higher discount factor means that each country values the effect they can get from withholding permits more in terms of welfare. Hence, both long-lasting renewables stocks and patience strengthen the incentives to incur current costs by withholding permits. Shorter time periods will have exactly the same effect, since the future gains become both bigger and more important if the future is closer in time. However, it should be noted that the mechanism behind all our results hinges on the assumption that the renewables producers have sufficient time to react to a change in the equilibrium price before the cap is reset. Very short time periods will of course inhibit such reactions. Furthermore, the assumption of an interior solution also places restrictions on how high the product can be for given parameters in the rest of the model, since renewables investments in each time period will increase monotonically in. From Lemma 2, it is also clear that gives and. This means that if the renewables stocks are not durable, the equilibrium price under international permit trade is equal to the average of all countries' autarky prices. With no durability, the countries cannot affect their trading partners' permit issuance in the future even if there is international trade, because increased investments following a price increase will only lead to more available renewables within the same time period. In this case, our model only constitutes a static game repeated infinitely many times. |
maalfrid_74ee0ed27e36381694fe58e79c8fbfce16bc2188_41 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.803 | (111) (151) 2009.07.30 (180) 2019.07.30 (210) 200912129 (220) 2009.11.26 (300) 2009.03.10 IT MI2009C002440 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (591) Red, white and black. (730) AC Milan SpA, Via Filippo Turati 3, 20121 MILANO MI, IT (511) Klasse:3 Bleaching preparations and other substances for laundry use; cleaning, polishing, scouring and abrasive preparations; soaps; perfumery, essential oils, cosmetics, hair lotions; dentifrices. Klasse:6 Common metals and their alloys; metal building materials; transportable buildings of metal; materials of metal for railway tracks; non-electric cables and wires of common metal; ironmongery, small items of metal hardware; pipes and tubes of metal; safes; goods of common metal not included in other classes; ores. Klasse:8 Hand tools and implements (hand-operated); cutlery; side arms; razors. Klasse:9 Scientific, nautical, surveying, photographic, cinematographic, optical, weighing, measuring, signalling, checking (supervision), life-saving and teaching apparatus and instruments; apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity; apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; magnetic data carriers, recording discs; automatic vending machines and mechanisms for coin-operated apparatus; cash registers, calculating machines, data processing equipment and computers; fireextinguishing apparatus. Klasse:14 Precious metals and their alloys and goods in precious metals or coated therewith, not included in other classes; jewellery, precious stones; horological and chronometric instruments. Klasse:15 Musical instruments. Klasse:16 Paper, cardboard and goods made from these materials, not included in other classes; printed matter; bookbinding material; photographs; stationery; adhesives for stationery or household purposes; artists' materials; paint brushes; typewriters and office requisites (except furniture); instructional and teaching material (except apparatus); plastic materials for packaging (not included in other classes); printers' type; printing blocks. Klasse:20 Furniture, mirrors, picture frames; goods (not included in other classes) of wood, cork, reed, cane, wicker, horn, bone, ivory, whalebone, shell, amber, mother-of-pearl, meerschaum and substitutes for all these materials, or of plastics. Klasse:30 Coffee, tea, cocoa, sugar, rice, tapioca, sago, artificial coffee; flour and preparations made from cereals, bread, pastry and confectionery, ices; honey, treacle; yeast, baking-powder; salt, mustard; vinegar, sauces (condiments); spices; ice. Klasse:32 Beers; mineral and aerated waters and other nonalcoholic drinks; fruit drinks and fruit juices; syrups and other preparations for making beverages. Klasse:38 Telecommunications. Klasse:45 Legal services; security services for the protection of property and individuals; personal and social services rendered by others to meet the needs of individuals. 2010.03.26 (450) 14/10, 2010.04.06 (111) (151) 2009.09.15 (180) 2019.09.15 (210) 200912137 (220) 2009.11.26 (300) 2009.07.08 DE 30 2009 039 589.6/04 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (591) Yellow, orange, white, grey and light brown. (730) Henkel Corp, One Henkel Way, CT06067 ROCKY HILL, US (511) Klasse:4 Lubricants including lubricants for use in metal forming processes, die-casting and foundry processes. Klasse:7 Mechanical spraying equipment and mechanical handling equipment, pumps (machines), mechanical spraying equipment, as well as parts and mechanical equipments, parts and fittings (parts of machines) for aforementioned goods for use in metal forming processes, die-casting and foundry processes. 2010.03.25 (450) 14/10, 2010.04. |
maalfrid_f5a538dae470054736e07ebe75806c63594b46b0_16 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.816 | Følgende forutsetninger er ellers lagt til grunn for beregninger av bompengepotensialet: Lånerenter: 5,5 pst. de første ti årene av innkrevingsperioden, og deretter 6,5 pst. Årlig prisstigning: 2,0 pst. (gjelder også bomtakster). Årlige kostnader til innkreving og drift av bompengeselskapet er om lag 10 pst. av brutto bompengeinntekter. Innkrevingstart 2023, etterskuddsinnkreving fase 1 og parallellinnkreving fase 2. Fase 1 Basert på forutsetningene i pkt. 4.2 -4.6 er brutto bompengeinntekter beregnet til om lag 600 mill. kr, hvorav 380 mill. kr forutsettes benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene for fase 1, 145 mill. kr til å dekke rentekostnader og 75 mill. kr til å dekke kostnader til innkreving og drift av bompengeselskapet. Fase 2 Basert på forutsetningene i pkt. 4.2 -4.6 er brutto bompengeinntekter beregnet til om lag 1 560 mill. kr, hvorav 940 mill. kr forutsettes benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene for fase 1 og fase 2, 340 mill. kr til å dekke rentekostnader og 280 mill. kr til å dekke kostnader til innkreving og drift av bompengeselskapet. Statens vegvesen viser til at det skal legges til grunn en innkrevingsperiode på 15 år. På bakgrunn av ønsker som er framkommet i dialog med kommunene, har Statens vegvesen likevel regnet på takstnivået dersom det legges til grunn en innkrevingsperiode på 17 år (2018-prisnivå): For at fase 1 skal være nedbetalt i løpet av 17 år, er det beregnet at gjennomsnittlig inntekt per passering må være på 15,70 kr. Dette tilsier grunntakster på 17 kr for takstgruppe 1 og 43 kr for takstgruppe 2. For at fase 1 og fase 2 skal være nedbetalt i løpet av 17 år er det beregnet at gjennomsnittlig inntekt per passering må være på 11,10 kr. Dette tilsier grunntakster på 20 kr for takstgruppe 1 og 50 kr for takstgruppe 2. Konsekvenser av envegs innkreving er også vurdert: Det vil ikke bli billigere å bygge bomstasjoner med envegsinnkreving. Det tekniske utstyret vil være tilsvarende som for tovegs innkreving på grunn av at utstyret må ha mulighet til å registrere passeringer i motsatt kjørefelt. |
maalfrid_4b2c847ce836739d26bb38dde7c91500512b4f12_182 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.865 | 3.2.2. Installation on Unix 164 directory which contains the distribution HTCondor libraries. directory which contains the distribution HTCondor auxiliary programs for use internally by HTCondor. directory which contains the distribution HTCondor manual pages. directory containing HTCondor daemon binaries and admin tools. directory containing source for some interfaces. Before installation, you need to make a few important decisions about the basic layout of your pool. These decisions answer the following questions: 1. What machine will be the central manager? 2. What machines should be allowed to submit jobs? 3. Will HTCondor run as root or not? 4. Who will be administering HTCondor on the machines in your pool? 5. Will you have a Unix user named condor and will its home directory be shared? 6. Where should the machine-specific directories for HTCondor go? 7. Where should the parts of the HTCondor system be installed? • Configuration files • Release directory user binaries system binaries directory directory • Documentation 8. Am I using AFS? 9. Do I have enough disk space for HTCondor? One machine in your pool must be the central manager. Install HTCondor on this machine first. This is the centralized information repository for the HTCondor pool, and it is also the machine that does match-making between available machines and submitted jobs. If the central manager machine crashes, any currently active matches in the system will keep running, but no new matches will be made. Moreover, most HTCondor tools will stop working. Because of the importance of this machine for the proper HTCondor Version 8.8. |
altaposten_null_null_19990823_31_191_1_MODSMD_ARTICLE2 | newspaper_ocr | 1,999 | no | 0.993 | Toppkampen mellom Alta og Tromsda len ble kat tens lek med musa. Øystein Esje holm & co gjennomførte årsbeste og vant hele 5-1. |
maalfrid_6025972dcbc644cf0e332223648fc930acd66386_9 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.885 | For en beskrivelse av innvandrerkvinner generelt i Norge, se Innvandrerkvinner i Norge — Demografi, utdanning, arbeid og inntekt av Byberg (2002). Selv om hver sjette kvinne med innvandrerbakgrunn har hatt sin barndom i Norge er det altså store variasjoner etter landbakgrunn (fra 4 prosent av russiske kvinner til 38 prosent av pakistanske kvinner). Av de som har hatt sin barndom i Norge er det også store variasjoner i hvor mange som er født i Norge og hvor mange som flyttet til Norge i løpet av barndommen. I figur 2.2. viser vi fordelingen av hvor mange som er født i Norge og hvor mange som har flyttet til Norge som barn blant kvinner med ulik landbakgrunn. Pakistan er det landet som har størst andel kvinner som er født i Norge, men også kvinner fra Tsjekkia, Slovakia og Ungarn samlet har en høy andel som er født i Norge. Pakistan og Vietnam er de to landene som har høyest andel som har hatt barndommen sin i Norge, men fordelingen mellom andel som er født i Norge og de som innvandret til Norge som barn er veldig forskjellig. Mens det er flere kvinner med bakgrunn fra Pakistan som er født i Norge enn som flyttet til Norge som barn, er det kun en liten andel av kvinnene med bakgrunn fra Vietnam som er født i Norge. Kvinnene i analysene er født i ulike fødselskohorter og det er store variasjoner mellom kvinnene med ulik landbakgrunn. I figur 2.3. viser vi hvordan kvinnene som er med i analysen fordeler seg etter treårige fødselskohorter. Blant kvinner fra Norden er hovedtyngden født på 1960- og 1970-tallet, mens kvinner fra resten av Europa, er jevnere fordelt i de ulike fødselskohortene. Blant kvinner fra Afrika og Asia er det en jevn økning i antall i de yngre fødselskohortene. Når vi ser på forholdet mellom de som har hatt barndommen sin i Norge og de som har innvandret i fruktbar alder er antallet som har hatt barndommen sin i Norge relativt jevnt fordelt i de ulike fødselskohortene blant kvinner med bakgrunn fra Norden og Vest-Europa. Blant kvinner med bakgrunn fra Øst- Europa, Afrika og Asia er det en jevn økning i antallet med barndom i Norge i de yngre fødselskohortene. Utgjør i alt 124 510 kvinner. Kommer fra i alt 198 land. Hver sjette kvinne har hatt hele eller deler av barndommen sin i Norge, men varierer fra 4 prosent blant russiske kvinner til 38 prosent blant pakistanske kvinner. Stor variasjon i hvor mange som er født i Norge. Blant pakistanske kvinner er det flere som er født i Norge enn som flyttet til Norge som barn. Blant vietnamesiske kvinner er det kun en liten andel som er født i Norge. Blant kvinner fra Øst-Europa, Afrika og Asia har det vært en jevn økning i antall med barndom i Norge i de yngste fødselskohortene. |
maalfrid_5a3f31283a071b5abc518c36fd0fa6f6c50e0b00_4 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.947 | ht it hasn't beensøt What dear is it this process it must do so ravelf enough for the lifetime of the proton to be 2 tonn lo yrs there still protons have looked for proton deny and haven't found it and this gives lower limit the lifetime of whopping 1032 yrs I f p doesn't decay B doesn' |
maalfrid_9e77113866b7af9b1959cdfb5f90126456d9b255_22 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.843 | Kapittel 3 Boligmarkedene og boligpolitikken År om annet kan boutgiftene både være høyere og lavere enn bokostnadene, avhengig av nivået på egenkapital, lån og utviklingen i markedet. Sees hele eierperioden under ett, og tas hensyn til inn- og utbetalinger ved kjøp og salg, vil imidlertid nåverdien være lik. Inkluderes tidspunktene for kjøp og salg, kommer også egenkapital og verdinedgang med i boutgiftene. Forskjellen mellom de to begrepene er derfor ikke et spørsmål om hvilke utgifter en til slutt tar med, men hvordan en periodiserer utgiftene. Boutgiftene det enkelte året avhenger av avdragsplanen og tidspunktet for når en kjøpte boligen. Boutgiftene for identiske boliger kan variere. Bokostnadene for identiske boliger er derimot lik, bortsett fra de forskjellene som eventuelt følger av ulik marginalskatt eller ulike rentesatser. Gjennom avdragsvilkårene er det i stor grad opp til husholdningene selv å bestemme hvordan tidsprofilen på boutgiftene skal være. For mange selveiere vil de årlige boutgiftene mer være et uttrykk for hvordan de har valgt å spare, enn for hva det virkelig koster dem å bo. For husholdninger som har problemer med å få kreditt, er sammenhengene mer komplisert. Også for dem er bokostnaden av betydning, men i tillegg må de legge vekt på hvilke uunngåelige utgifter boligen fører til på kort sikt. Det påvirker både kravet til egenkapital og nivået på de løpende boutgiftene etter å ha utnyttet lånemulighetene best mulig. Hensynet til boutgiftene reduserer betalingsviljen uttrykt i boligpris i forhold til det de samme husholdningene ville vært villige til å betale hvis de ikke hadde vært kredittrasjonerte. Forventet framtidig prisstigning og rentenivå vil ha mindre innvirkning på betalingsviljen for de som er kredittrasjonert. Derimot kan størrelsen på minstekrav til egenkapital og avdrag påvirke betalingsviljen sterkt. Ut fra beskrivelsen i 3.2.1 og definisjonen av bokostnader i 3.2.2, kan de sentrale faktorene som bestemmer prisutviklingen på boliger på kort sikt oppsummeres slik: – Økt disponibel inntekt for husholdningene, eller økte inntektsforventninger, vil øke betalingsviljen og dermed prisene. – Økt skattefordel ved å eie egen bolig vil øke boligprisene. – Økt reelt rentenivå vil redusere boligprisene. – Høyere forventet framtidig reell boligpris vil øke boligprisene nå. – Økte priser på drift og vedlikehold av boligen vil senke boligprisene. Vi skal i dette avsnittet se nærmere på virkningene av endret inntekt, renter og forventinger under forutsetning av at ingen har vansker med å få lån, mens de generelle effektene av skatteendringer blir tatt opp i avsnitt 3.4. Virkningene vil være forskjellige for ulike grupper avhengig av om de eier bolig fra før eller ikke, og vil være avhengig av om de har gjeld eller rentebærende formue. Inntektsøkning gjør at folk kan betale mer for boligen og likevel ha like mye igjen til forbruk av andre goder. Betalingsviljen for bolig vil derfor øke, og dermed vil også prisene øke. Tankegangen er at det var betalingsviljen til den marginale etterspørreren som var avgjørende for prisen. |
maalfrid_3ad8427911630dc03a9402ec1f6648a5a24fbcf8_13 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.852 | understrekes at kritikken både rammer regelverk som skal fremme personvernet og regelverk som kan sies å undergrave/begrense slikt vern. Kommisjonen ser denne regelverkssituasjonen som et problem for ivaretakelse av rettssikkerhet og muligheter for demokratisk styring og kontroll. Personvernkommisjonens inntrykk er at personvernhensyn i forholdsvis begrenset grad har vært vurdert før innføring av nye tiltak innen samferdselssektoren. De trekker i denne sammenheng frem at personvern vies lite plass i Samferdselsdepartementets IKT-strategi «Fra A til B... Bedre, tryggere og mer effektiv transport – med IKT». Kommisjonen understreker også at dagens teknologi nærmest gir uavgrensede muligheter for registrering og overvåking, og stiller spørsmål om det fi nnes noen grense for øking av sikkerhet og effektivitet på bekostning av personvernet. Kommisjonen antydet ikke hvorledes en slik grense kan trekkes, men understreker at det ikke er akseptabelt med en sektor tilnærming som tillater at én sektor skaper effekter på sitt område, uten å se dette i sammenheng med utvikling på andre områder. Personvernkommisjonens tilrådinger på området er ikke særlig konkrete men har mer preg av retningslinjer. Med henvisning til EMK artikkel 8 ble det foreslått å legge økt vekt på proporsjonalitet i samband med planer om personverninngripende tiltak innen transportsektoren. Forslaget innebærer gjennomføring av systematiske kost-nyttevurderinger og konsekvensutredninger forut for gjennomføring av slike tiltak. I dette ligger trolig også krav om å dokumentere beslutningsgrunnlag og virkninger, samt å klargjøre forutsetninger for at tiltakene kan anses å være akseptable. Personvernkommisjonen tilrår at det så langt som mulig legges til rette for sporfrie og anonyme løsninger ved betaling og bruk av transporttjenester. Billige sporfrie løsninger bør i alle fall tilbys som alternativ til de som gir elektroniske spor. Informasjon om sporfrie alternativer bør dessuten gjøres lett tilgjengelig. Jeg går ikke nærmere inn i en diskusjon av Personvernkommisjonens uttalelser her. Flere av de forhold kommisjonen peker på inngår imidlertid i drøftelser og vurderinger i denne rapporten, jf særlig kapittel 7. |
maalfrid_11186516ddd2bc3e694191887523eee06bf386e6_8 | maalfrid_veiviseren | 2,021 | no | 0.951 | Eksempel på unntak fra krav om av botid: For søkere til Ungbo kan det gjøres unntak fra kravet til registrering i Folkeregisteret. Dette kan gjøres dersom søker på annen måte kan dokumentere faktisk botid, for eksempel ved dokumentasjon på skoleplass eller fra hjelpeapparatet. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak både fra kravet om faktisk botid og kravet til dokumentasjon. Eksempler på unntak fra krav om botid for søknad til Ungbo: For søkere under 23 år som søker om kommunal utleiebolig, fortrinnsvis i Ungbo, skal hovedregelen med to års botid legges til grunn. Søker har hatt et mangeårig rusmiddelproblem, har epilepsi og har betydelig redusert helse. Etter opphold på Lade behandlingssenter, hvor annen kommune er innsøker, ønsker ikke søker å flytte tilbake til hjemkommunen. Både Lade behandlingssenter og kommunen har bistått bruker med å lete etter bolig, uten å lykkes. Søker er oppmerksom på kravet til botid, men velger å bli værende i Trondheim. Søker bor hos tilfeldige kjente, på gata og noe på kriseplass på Heidrunsenteret. Det gis avslag på kommunal bolig grunnet manglende botid. Etter gjentatte innleggelser med epileptiske anfall samt infeksjoner, blir søker overført Øya helsehus for rehabilitering. Hun får avslag på poliklinisk behandling i psykiatrien, da søker ikke har et boligtilbud i kommunen. Det vurderes at søker fyller kravet for å motta helsehjelp fra kommunen, og det innvilges derfor oppfølgingstjenester. Boligsituasjonen er imidlertid uløst og det blir etter hvert klart at søker ikke greier dette på egen hånd. Søker innvilges kommunal bolig ut fra en vurdering om at det er nødvendig å sikre at søker kan motta nødvendig helsehjelp, og det foreligger derfor "særlige grunner" for å innvilge søknaden. Når en søker har nær familie eller er vokst opp i Trondheim, men på søknadstidspunktet oppholder seg eller bor i annen kommune, kan det gjøres unntak fra krav om botid i kommunen. Dersom en ungdom må flytte til Trondheim kommune for å ta en utdanning som ikke fins i hjemkommunen, kan det gjøres unntak fra kravet om botid. |
maalfrid_e9b0a0d32a436b6a5ac4020c5069f9c9b3bc54d0_217 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.737 | 2009–2010 219 Oversikt over statens eigedommar Leskur V/stall Eid Garasje/lager/uthus Røvika Ungdomssenter, Fauske 1957 5 Eid Institusjonsbygg Sag 40 1 Eid Garasje/lager/uthus Skogly 366 2 Eid Institusjonsbygg Stall Eid Garasje/lager/uthus Tunet 356 2 Eid Institusjonsbygg Uthus 2005 49 1 Eid Garasje/lager/uthus Verksted 52 1 Eid Garasje/lager/uthus Åsheim 356 2 Eid Institusjonsbygg forvalte 13899 HUSAFJELLHEIMEN BARNEV. Garasje 36 1 Eid Garasje/lager/uthus Karienborg Ungdomsheim 683 2 Eid Institusjonsbygg 13901 SPILLUMHEIMEN BARNEINST. Administrasjonsbygg 530 2 Eid Administrasjons/kontor Bygg Garasje 70 1 Eid Garasje/lager/uthus Spillumheimen Namsos 351 2 Eid Institusjonsbygg 14272 STJØRDAL UNGDOMSSENT KIRKEV. Næringsbygg 1987 909 Eid Bygg For Off./priv. Ny-ålesund Forskningstasjon 1999 791 4 Eid Forskn./skolebygg Primærn. |
maalfrid_8ad3d5a13e017d9bce7c4691805e4fe37c0f1c0f_37 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.914 | I 2017 ble Hjartdal og Svartdal i Telemark innlemmet i satsingen på Utvalgte kulturlandskap, og har siden hatt stor aktivitet omgitt av et historisk og vakkert sus! Det fikk et fullsatt Granvin kulturhus i Seljord både se og høre mye om på kulturlandskapskvelden 4. april. Oskar Puschmann tok publikum gjennom en reise i bilder og tid, med blant annet mange kjente motiv fra øvre Telemark. Ingvill Buen Garnås fra Kulturlandskapssenteret og Ellen Svalheim fra NIBIO bidro med verdifull kunnskap om skjøtsel, slåttemarker og biologisk mangfold. Både kulturhistorien og artsmangfoldet knyttet til det kulturbetinga landskapet ble behørig vektet. Alt til takten av folketoner levert av Torunn Raftevold Rue og Ingvild Buen Garnås, godt ledet av styreleder Olav Tho. Dette ble en festaften for kulturlandskapene våre, og det ble en flott markering av det nye området! Statusen som utvalgt kulturlandskap er vel fortjent både med hensyn til innsats lokalt og de mange verdifulle elementene i landskapet. Satsingen har fått en god forankring i kommunene. Lokal styringsgruppe er opprettet og fylkesmannen bidrar med å tilrettelegge og veilede i prosessen. Områdene har mange aktive gårdsbruk. Hjartdal er en av de største melkekommunene i Telemark. I tillegg til å ha god tilgang på beitedyr er det om lag 60 aktive bønder innenfor det utvalgte området, samt fastboende og fritidseiendommer. Flere aktive lag og foreninger bidrar til å opprettholde og formidle kultur og tradisjonsbåren kunnskap fra området. Gjennom lang tid har bygdene vært viktige i forskning og utdanning. Landskapet har stor tidsdybde, fra jernaldergravhauger til mange fredete og verneverdige bygg. Området er kjent for sine mange slåttemarker og flere høstingsskoger. Det biologiske mangfoldet knyttet til de kulturbetinga engene og områdene er stort, sammen med topografi og lisider danner det grunnlag for en rekke ulike biotoper for flora og fauna. Telemark sin fylkesblomst er Søstermarihånd, og det er flere lokaliteter for denne innenfor området. De åpne dalsidene innbyr til besøk, og det er store opplevelseskvaliteter i Hjartdal og Svartdal! Vel verdt et besøk! Foto: Anne Aasmundsen Foto- og kulturlandskapskveld på Granvin kulturhus 4. april. Foto: Anne Aasmundsen Søstermarihand. Foto: Aud Torild Stensrød. |
maalfrid_603d71745c54a6700d91b7fdf851dff8cab040a1_14 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.537 | Administrasjonsavdeling intervjuundersokelser Økonomisk analysegruppe Sosiodemografisk forskningsgruppe 1. 2. 3. 4. 5. 6. nings-, statistikk statiinntekt lønnsstatisaminnenlandsk handel. miljø- # statijunkturskatteforskning regnskap seksjon kontor Engros- # Tekst- Tryknings- Intervju- 7. Bedrifts- Folke- Landbruks- Informa- Helsekontor behandkontor kontor- Sosialtellingstellingstellingssjonsværelseskontor lingskontor fruktbarhetssøkelser og kulturstatistikk kontor kontor kontor kontor modellbruk modellutvikling tjenester ----- Statistisk organisasjon 1. |
maalfrid_e23ad9142c8071b022c27e48ec4f0accd216fa5e_1 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.636 | • Med «skjønn» menes at det treffes en beslutning basert på en konkret vurdering. – Motsetningen er forutbestemte beslutninger. Kom hjem kl. |
nordlandsavis_null_null_19680917_75_67_1_MODSMD_ARTICLE22 | newspaper_ocr | 1,968 | no | 0.985 | ble først i juli i år fanget av Ernst Nicolaisen, Bardal. Merket ble inn sendt til Inspektøren for ferskvanns fisket, Oslo. Svar er nå innløpet, Øog her heter det at laksen var merket ved Ran elv 26/5 1967 Øog var da 17 cm. — Nå var den ca. 53 cm Øog veide ca. 3 kilo, meldes det til Nordlands Avis. Fisken hadde altså i løpet av et år lagt vel en halv alen til sin vekst, nem lig ca. 36 cm. |
maalfrid_7c9b972a03499849cbb551255f0a275cb05c7892_10 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.645 | (54) Lokk til matboks (51) 07-07 (72) Ingrid Erøy Fagervik, Stamhusveien 20 A, 1181 OSLO (55) 3.1 3.2 (54) Bunn til matboks (51) 07-07 (72) Ingrid Erøy Fagervik, Stamhusveien 20 A, 1181 OSLO (55) 4. |
maalfrid_81c60b8ef7690c332007158d1d17b87e1e0afcae_11 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.556 | Testen er Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik, Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hasvik, Loppa. Dei 9 mest utsatte kommunesamfunna etter mamge sitt syn. Prega av sterk befolkningsnedgang sidan 1980-talet Men i dag veks folketalet i dette området, og i dei fleste av dei 9 kommunane (Loppa slit dog). Det handlar om næringsmessig og demografisk omstilling, befordra av tydeleg nærheit til kommunen som samfunnsutviklar. |
maalfrid_c9c9e9f95c13e8d6a3d305470fc74533d8ea4e2c_60 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.768 | Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene. Hvis du har inntekt eller formue under visse grenser, kan du få fri rettshjelp i saker om oppsigelse og utkastelse som følge av en oppsigelse. Du kan også søke særskilt til Fylkesmannen om fri rettshjelp på andre områder. Hvis du står i fare for å miste boligen din, bør du søke om fri rettshjelp til Fylkesmannen. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er for tiden (2018) kr. 246.000,- for enslige og kr. 369.000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er for tiden (2018) kr. 100.000,-. Egenandelen for fritt rettsråd er i dag (2018) kr. 1020,-. Disse grensene kan endre seg. Du kan få mer informasjon om dette hos Fylkesmannen. Hvis du går til en advokat, har advokaten plikt til å gi veiledning og eventuelt søke om fri rettshjelp på dine vegne dersom du ber om det, eller om advokaten tror saken gir deg krav på fri rettshjelp. Videre vil store deler av utgiftene til advokat kunne dekkes gjennom en vanlig innboforsikring. Det er viktig å huske på at dersom man går til sak mot utleieren, og taper, vil man kunne bli ansvarlig for å dekke utleierens kostnader i forbindelse med saken, som for eksempel advokatutgifter. Mange innboforsikringer dekker også slike kostnader i en viss utstrekning. I husleiesaker er det vanligst at saken tas i forliksrådet i den kommunen hvor leieboligen er. I fylkene Oslo, Akershus, Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag finnes det noe som heter Husleietvistutvalget. I disse fylkene må du altså ta saken din til Husleietvistutvalget og ikke forliksrådet. Du kan også ta saken din til Husleietvistutvalget uansett hvor du bor i landet dersom du leier som privatperson av en profesjonell utleier. Forliksrådet og Husleietvistutvalget er domstoler som behandler saker på en måte som gjør at du skal klare deg uten advokat. Du kan kontakte Husleietvistutvalget hvis du lurer på om du kan klage inn saken din for dem. |
maalfrid_6175199466bfa39df612d9cd5c5ea0af9e69ed92_164 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.811 | Under universitetsstyrets behandling av overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) framkom et ønske om å få utarbeidet en strategisk handlingsplan for universitetets kontakt med samfunns- og næringslivet. Bakgrunnen for dette var blant annet et erkjent behov for at universitetet må utvikle et mer bevisst og helhetlig blikk på hvordan institusjonen samspiller med omverdenen, for derigjennom bedre å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag som utdannings- og forskningsinstitusjon. Universitetet i Nordland har tett kontakt med samfunns- og næringsliv på en rekke områder. Utfordringen er å se de ulike initiativene og aktivitetene mer i sammenheng, der dette er hensiktsmessig. Foreliggende utkast til strategisk handlingsplan omtaler noen av de sentrale samarbeidstiltakene som er i gang. Hovedfokus er på institusjonsnivå, slik at det vil være behov for også å utforme tilsvarende planer for det enkelte fakultet. Det er første gang universitetet har utformet en slik plan og det må arbeides videre med å finne fram til en mest mulig hensiktsmessig form på planen. I tillegg vil samarbeidsbildet stadig kunne endres. Dette innebærer at en slik plan må videreutvikles og revideres jevnlig. En del av tiltakene vil ha økonomiske konsekvenser både på inntekts- og kostnadssiden. Dette må avklares i de årlige budsjettprosessene. |
maalfrid_819b4d17d43efae7f31bfc7a050354da4c52950f_2 | maalfrid_datatilsynet | 2,021 | no | 0.882 | Å se hvordan en person beveger seg rundt på internett er verdifull kunnskap for en rekke virksomheter. Facebook, Google og Microsoft, samt de mange tusen selskapene i reklamebransjen, lever av å kjenne sine brukere, og det benyttes ulike teknologier for å følge personers bevegelser på nett. De mest kjente teknologiene er bruk av cookies (nettkapsler), alltid på (at man forblir pålogget til man aktivt logger av) og device fingerprint (gjenkjennelse av utstyr). Det er mulig å spores på tvers av enheter. Selv om vi logger av når vi bruker PC-en, er vi fortsatt på nett gjennom mobiltelefonene våre. Lenge var det bare våre bevegelser på nett som ble registrert. Utbredelsen av smartere mobiltelefoner og andre enheter som vi hele tiden har med oss, har endret dette. Mobiltelefonene gjør det mulig å spore oss også i den fysiske verden. De siste årene har også norske aktører øynet større interesse for bevegelsene våre i den fysiske verden. Noen aktører vil bruke sporingsteknologi for å kunne regne ut køtid i rushtrafikken eller for å beregne tid gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Andre vil kartlegge og analysere kundenes bevegelser i detalj i butikker og kjøpesentre. Aktørene er altså svært forskjellige og har ulike formål med sporingen sin. Sporingsteknologi som brukes i det offentlige rom er temaet for denne rapporten. Med det offentlige rom mener vi steder som er offentlig tilgjengelige, slik som kjøpesentre, butikker, gater, transportknutepunkt og underholdningsarenaer. Vi er opptatt av sporingsteknologi fordi sporing og overvåking av enkeltpersoners bevegelser og atferd kan krenke retten til privatliv og vern av personlige opplysninger. Personvernet til den enkelte krenkes dersom sporing skjer i det skjulte eller på en inngripende måte. Rapporten er bygd opp ved at vi først gir en beskrivelse av sporingsteknologien – hvordan den fungerer og utbredelsen av den. Deretter vil vi se på personvernkonsekvensene ved bruk av slik teknologi. Vi kommer så med noen retningslinjer til virksomhetene om hvordan de kan bruke sporingsteknologi på en lovlig måte slik at personvernet til enkeltpersoner ikke blir krenket. Rapporten ser på fire forskjellige teknologier som kan brukes til sporing: WiFi, Bluetooth, nettvarder (beacons) og intelligent videoanalyse (IVA). Teknologier som GSM-, GPS- og IP-sporing, RFID og lydsporing vil vi ikke gå nærmere inn på her, men enkelte av dem vil nevnes underveis for å illustrere hva sporingsteknologi kan brukes til. Google var den første aktøren som i større omfang begynte å sanke nøyaktig informasjon om våre bevegelser i den fysiske verden. Mobilappen Google Maps kan innhente brukernes posisjon ved hjelp av GSM- basestasjoner, GPS-satellitter og lignende. I 2008 begynte Googles Street View-biler å kartlegge plasseringen av WiFi-nettverk, slik at også hvilket WiFi-nett brukerne er i nærheten av kan brukes til å fastslå hvor de befinner seg. Slik har Google skaffet seg kunnskap om sine brukeres bevegelser. |
Subsets and Splits