id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_c7a0a1f2702c9647e5a5208ca8ef530143eb0422_21 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.745 | Bærum kommune Kartlegging av områder med Rappon nr.: 20061499-1 Ål potensiell fare for leirskred Dato: 2007-03-22 Rev.: GI Detaljkartlegging datainnsamling og risikoevaluering Rev. dato: Vedlegg B Side: B1 Vedlegg B ved 0g f:\p\2006\14\2006l499\rap\vedlegg\vedlegg b. |
maalfrid_d021c4402994b95cbf232817adf6820d05d1b8be_10 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.696 | 10(76) For hvert av kriteriene er konsekvensen av de ulike konseptene/alternativene vurdert kvalitativt. Grad av måloppnåelse for de ulike konseptene/alternativene vurderes opp mot et 0-alternativ i forhold følgende skala: +++ Svært positiv konsekvens ++ Positiv konsekvens + Noe positiv konsekvens 0 Ubetydelig - Noe negativ konsekvens -- # Negativ konsekvens --- # Svært negativ konsekvens Det er viktig å merke seg at karaktersettingen kun benyttes til å vurdere konseptene opp mot 0- alternativet og hverandre i oppsummeringen, men ikke har en ordinal betydning slik at man kan summere vurderingene matematisk. Fastsetting av konsekvensgrad er basert på en skjønnsmessig vurdering. Fordi kriteriene som konseptene vurderes i forhold til er svært ulike, må hver enkelt vurdering av konsekvensgrad ses i sammenheng med det enkelte kriteriet. Dette gjelder særlig forholdet mellom vurderingene av lokale og regionale virkninger. Analyseområdet for å vurdere lokal og regional utvikling skal i tråd med håndbok V712 ha de avgrensningene som beslutningstakerne er opptatt av, her kalt «interesseområde». Interesseområdet bør ifølge håndboka avgrenses til området der det ventes vesentlige virkninger av tiltaket. Fordi konseptene berører flere kommuner, er interesseområdet i tillegg til berørte kommuner også vurdert som å være flere regioner. er betegnelsen på fylkene Hedmark og Oppland. omtales ofte som områdene mellom Elverum i øst, Raufoss i vest og Lillehammer i Nord. I denne utredningen vurderes virkninger for Mjøsregionen i særlig grad for Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer. består av kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land og Gjøvik. I denne utredningen vurderes virkninger for Gjøvikregionen for kommunene Østre Toten, Vestre Toten, og Gjøvik. består av kommunene Jevnaker, Lunner og Gran. I denne utredningen vurderes virkninger for Hadelandsregionen for Gran kommune. Følgende planer er vurdert som beslutningsrelevante for denne utredningen: Sluttrapport fra innlandsutvalget (2015) Regional planstrategi for Oppland fylkeskommune 2012-2016 (2012) Regionalt handlingsprogram for Oppland fylkeskommune (2010) Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland (2014) Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland (2004) |
maalfrid_7e5a24b8ec168e617249c8848d65b57c6319f3aa_52 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.714 | Personvernnemnda har ved oversendelse 18.6.02 fra Datatilsynet mottatt klage fra advokat Odd A. Drevland. Etter noe avklaring har Datatilsynet kommet til at Personvernnemnda og ikke Justisdepartementet er rette klageinstans og at personregisterloven og ikke personopplysningsloven får anvendelse. Saken gjelder krav om retting, sletting eller supplering av opplysninger i styreprotokoll ved Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Datatilsynet har ved vedtak av 27.7.01 avslått anmodning om å pålegge retting, sletting eller supplering, jf pregl § 8, og dette vedtak er påklaget. Klager henvendte seg til Styret i SMED 9.8.2000 i tilknytning til en konkret sak med anmodning «om en avklaring av hvilken betydning de mandatbestemte rammer for Senterets virksomhet i den aktuelle sak ville ha ved en henvendelse til Sivilombudsmannen». I styreprotokollen fra møte 24.8.01 ble dette benevnt «klage». Klager fremholdt at det ikke er noen saklig grunn til at protokollatet skal inneholde opplysning om avvist klage. Dette er potensielt skadelig for klientens sak. Klager fremholdt at det ikke forelå noen klage, men et ønske om kompetanseavklaring mellom SMED og Sivilombudsmannen. SMED avslo å endre eller innta suppleringer til protokollatet.Klager henvendte seg deretter til Datatilsynet ved brev av 15.2.01 med anmodning om at Datatilsynet skulle pålegge SMED å rette protokollen. Datatilsynet innhentet nærmere opplysninger fra SMED, se SMEDs brev av 27.7.01 til tilsynet. SMED refererer her protokollatet og kommenterer klagers anførsler. SMED viser til at advokatens navn er nevnt, men ikke klientens. Det er klienten som har krav på beskyttelse av sitt navn. SMED anfører at begrepet «klage» ikke er brukt i forvaltningsmessig forstand. Styret oppfattet en henvendelsen som en protest relatert til SMEDs synspunkter. Datatilsynet har i sitt vedtak av 27.7.01 vist til at pregl § 8 får anvendelse dersom det foreligger et personregister, jfr pregl § 1. Tilsynet viser til at det gjennom praksis «har lagt til grunn at styreprotokoller kan være personregistre selv om de ikke er systematisert etter de 2 registrertes navn. Siden tilsynet ikke vil pålegge retting, sletting eller supplering, går vi ikke nærmere inn på dette her.» Datatilsynet kom til at det ikke ville være uriktig å benevne henvendelsen til SMED som en klage. Videre kom tilsynet til at det ikke forelå ufullstendige opplysninger. Hvorvidt de registerte opplysninger er ufullstendige må ses i sammenheng med registreringen og formålet med denne. Tilsynet mente den aktuelle registrering i styreprotokollen er tilstrekkelig til formålet. |
maalfrid_8792bd80cf6eeac7ada268542da52ffab3058044_24 | maalfrid_nlr | 2,021 | de | 0.605 | 16.jul 23.jul 30.jul 06.aug 13.aug 20.aug 27.aug 03. Zephyr Korona Sonata Nobel GN1197.12 Saga GN1103 GN1112. 27.07.2015 29.07.2015 31.07.2015 02.08.2015 04.08.2015 06.08.2015 08.08.2015 10.08.2015 12.08.2015 14.08.2015 16.08.2015 18.08.2015 20.08.2015 22.08.2015 24.08.2015 26.08.2015 28.08.2015 30.08.2015 01.09.2015 03.09.2015 05.09.2015 07.09.2015 09.09.2015 11.09.2015 13.09.2015 15.09.2015 17.09.2015 19.09.2015 21.09. |
maalfrid_44913bf7583b2bc94608531a667c53ced5c4beee_18 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | nn | 0.549 | 21 2003–2004 Om samarbeidet i NATO i 2003 fokus på utveksling av informasjon om dei to prosessane for styrkte kapasitetar som har mange fellestrekk. I 2003 ble dei to organisasjonane samde om ei felles overordna politisk tilnærming til Vest-Balkan. Dette er ei naturleg utvikling på bakgrunn av at begge organisasjonane er sterkt engasjerte i regionen. Samstundes må vi frå norsk side erkjenne at vi og fleire andre allierte hadde ønskt eit tettare og meir forpliktande samarbeid mellom NATO og EU om utfordringane på Vest-Balkan enn det vi til no har sett, men ikkje alle allierte EU-land er samde om det. Dei to organisasjonane har òg for første gong halde ei felles krisehandteringsøving. Formålet var å øve på Berlin Pluss-ordningane. Gjennomføringa av øvinga vart vellukka og ein fekk konstatert at Berlin Pluss fungerte. I framtida vil det bli halde slike felles øvingar med jamne mellomrom. Dette er ein viktig del av det auka samarbeidet mellom dei to organisasjonane på det tryggings- og forsvarspolitiske området. |
maalfrid_19fcee8232504f35a034b2e6f5d58dbc22e919ac_11 | maalfrid_ntnu | 2,021 | da | 0.461 | • Kan du finne datoer slik at andre svaralternativer kan være mulige? • Hvor mange ulike stempel trenger du til din fødselsdato? • Har du forslag til datoer som bruker så mange stempel som mulig? • Kan du foreslå datoer som bruker så få stempel som mulig? • Hvilken dato nærmest dagens dato kan du lage ved kun å bruke 3 ulike stempel? • Hvilke tall er mulige på de ulike plassene? |
maalfrid_4bc29bca070fc1ff1f1295035ce3c4803dc35780_20 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.882 | Borehol: 5,5m til fjell Gravemaskingrop: ca. 2-2.50 m djup Grunntilhøva er dominert av morene med ein del steinblokker. Massane er svært harde og inneheld mykje leire (fig.10). Heilt i toppen er massane noko meir grovkorna, frå ei grøft i bakkant er det lekkasje av vatn. Grovare i toppen. Inntrenging av vatn frå grøft bakanfor. Figur 10. I prøvepunktet er det kompakt og tett morene. |
maalfrid_7c6376e58ed3d3ce03b822093773270ea61e4286_20 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.82 | Tildelingsbrev for Universitetet i Bergen — 2009 • Vi har fra og med 2009 foretatt noen presiseringer av rapporteringskravene på følgende områder: • Studieprogram • Kandidater • Utvekslingsstudenter • Registrering av doktorgradsstudenter • Internasjonal mobilitet blant filsatte • Kompetanseheving Informasjon om endringene i spesifikasjonene ligger i DBH. Følgende rapportering utgår fra og med rapporteringen for 2009: • Arsverk i rekrutteringsstillinger • Videreutdanning kostnader og inntekter Departementet understreker viktigheten av å rapportere data korrekt, i tide og av god kvalitet. Institusjonene må videre sørge for å etablere nødvendige skriftlige rutiner og systemer for å sikre høy datakvalitet. Insfitusjonene må selv ta ansvar for eventuell feilrapportering og vil normalt ikke bli kompensert for dette. Betydningen av resultatrapportering for departementene og underliggende virksomheter er understeket i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003. Departementet understreker videre at det er institusjonens ledelse som står ansvarlig for ansvarlig for de data som rapporteres. Selskapsdatabasen er et register over selskaper departementet har eierinteresser i. Databasen skal bidra til at viktig informasjon til enhver tid er offentlig tilgjengelig. Departementet vil følge opp institusjonens rapportering. Mangelfull rapportering kan medføre at institusjonen mister sine fullmakter til å erverve aksjer. Institusjonen skal sørge for at følgende er rapportert til Selskapsdatabasen: • Årsrapport, årsregnskap og revisors beretning. • Protokoller fra ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger. • Aksje- og eierinteresser til statsregnskapet. • Vedtekter, stiftelsesdokumenter, eventuelle avtaler mellom insfitusjon og selskap og eventuell tredjepart. • Informasjon om styret, herunder om medlemmene er valgt av de ansatte og hvor lenge de har innehatt styrevervet og når dette utløper. • Lønn, bonus og andre goder til ledende ansatte. • Oppdaterte nøkkeltall. Institusjonen skal påse at rapporteringen til Selskapsdatabasen er komplett for alle selskaper, også for tidligere år. Databasen skal til enhver tid ha fullstendig og oppdatert informasjon. |
maalfrid_a4879a3d0e1595e0533856e5736e4ca870f45bd6_5 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.312 | Apollo Products, Inc, 2255 N.W. Vivion Road, Kansas City, MO 64150, US Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo Vitaminer, mineraler og kosttilskudd. 2001.09. Ekornes ASA, Postboks 23, 6222 Ikornnes, NO Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 Oslo Stoler; lenestoler, fotkrakker til lenestoler. 2001.09. |
maalfrid_e4c95e5290c18c9f034112f95fe6054ad6f79bf1_2 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.827 | I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. © Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert april 2016 ISBN 978-82-537-9334-4 (trykt) ISBN 978-82-537-9335-1 (elektronisk) ISSN 0806-2056 Tall kan ikke forekomme . Oppgave mangler .. Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * |
maalfrid_c5e2efb4ce4a362cd47b8fef0cd7dd43ab67d1b6_69 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.819 | KBO-enheter skal ha intern og ekstern sambandsberedskap for daglig drift, håndtering av ekstraordinære situasjoner og evne til rask gjenoppretting av nødvendige funksjoner for ledelse, drift og sikkerhet. Virksomhet plikter å sikre anlegg, system eller annet som er eller kan bli av vesentlig betydning for virksomhetens ledelse, drift eller gjenoppretting i ekstraordinære situasjoner mot uønskede hendelser og handlinger, herunder adgang for uvedkommende. Med anlegg menes her også bygg og andre ressurser omfattet av kapittel 4. Det er den enkelte virksomhets ansvar å planlegge, gjennomføre og vedlikeholde sikringstiltak etter anleggets eller systemets type, oppbygging og funksjon. Alle anlegg m.m. som nevnt i første ledd skal holdes i funksjonsdyktig stand og skal så langt som mulig virke etter sin hensikt under ekstraordinære forhold. Det skal særlig tas hensyn til ekstraordinære forhold som: - innbrudd, hærverk, sabotasje og andre kriminelle handlinger. Ved klassifisering av anlegg, system eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme benyttes klasse 1 til 3. Klasse 3 benyttes der betydningen for energiforsyningen er størst. Koblingsanlegg, kraftledning, muffeanlegg, lokalkontrollanlegg og annet som funksjonelt er en del av en kraft-, transformator- eller omformerstasjon klassifiseres etter vedkommende stasjons klasse. Vindkraftanlegg klassifiseres ikke som kraftstasjon. Denne bestemmelse omfatter ikke anlegg for rene industriformål eller energianlegg som eies av en virksomhet som selv er eneste sluttbruker av energien fra anlegget. Denne bestemmelse omfatter ikke midlertidige anlegg eller midlertidige løsninger som del av anlegg når det foreligger konkrete planer for utbygging eller oppgradering av spenningsnivå. I ytelseskriteriene i denne bestemmelse medregnes ikke mobile komponenter som reserveaggregat eller beredskapstransformatorer, midlertidige plasserte transformatorer, generatortransformatorer, eller transformatorer for regulering og spesielle formål (fasekompensering, spoler og lignende). For transformatorer med flere funksjoner (viklinger) regnes høyeste ytelse av transformering mellom nettnivåer. Klasse 1 omfatter: a. Kraftstasjon med samlet installert generatorytelse på minst 50 MVA. b. Transformatorstasjon med samlet hovedtransformatorytelse på minst 10 MVA. c. Omformerstasjon med samlet installert ytelse for omforming på minst 10 MVA. d. Selvstendig koblingsstasjon i kraftsystemet bygget for et spenningsnivå på minst 30 kV. e. Kraftledning bygget for et spenningsnivå på minst 5 kV. f. Fjernvarmesentral med samlet installert ytelse på minst 50 MW. I ytelsen skal medregnes effekt i ekstern varmeleveranse. g. Transformatorstasjon til vindkraftanlegg med samlet installert ytelse på minst 75 MVA. Dersom transformatorstasjonen også transformerer til nettformål, klassifiseres den som transformatorstasjon etter bokstav b. |
wikipedia_download_nbo_Karnataka_61819 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.728 | '''Karnataka''' (kannada: ಕನಾ೯ಟಕ) (fonetisk: //) er en delstat syd i India. I nord grenser den mot Maharashtra, i øst mot Telangana og Andhra Pradesh, i syd mot Tamil Nadu og Kerala og i vest mot Arabiahavet og Goa. Hovedstad er Karnatakas største by Bangalore. Andre store byer er Mysore, Mangalore, Hubli-Dharwad, Davanagere, Bellary, Hassan, Hospet og Belgaum. |
maalfrid_e20df3fbc462f5d05d5bea8ec7456e4c6d6f330f_17 | maalfrid_ssb | 2,021 | es | 0.174 | Jouirmq Hewv g ,-z•J cd il Jaujulevio IPWV" uuwq. Reply g 7:5 c r44 Ja2upprelsia InquV Jouue.lq 'miry g F'd cd JaguTums.io .10uuviq N 1.e. IC) N N c0 IC) 00 t- ,- CC) N N CY' • ••• • ••• c) o P", C; ••• '11 0 .. c;) • • w c/1 0 g co u) |
maalfrid_81582b6b4d7405dacfcfac7cb8ed4c9230728a02_167 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.375 | Aktieselskaper. II. Indbetalt 13 14 15 16 17 1 18 19 20 Herav i Riket. 1901. 1902. 1903. 1904. Stiftet. Opløst. Stiftet. Opløst. Stiftet. 1Opløst. Stiftet. 1 9plost. k_. Skibsfart og fangstekspeditioner. 1000 kr. 1000 kr. 1 000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1. ;,,0 kr 1. Skibsfart 13 256 9 648 24 007 6 212 21 065 6 841 20 485 7 574 2. Hvalfangst 120 480 630 31 311 17 414 , 618 3. Anden fangst og fiskeri 375 317 182 421 107 1 197 . 118 B.Handel, bankvirksomhet m. v. 1. Handel 2 300 538 2 357 764 1 288 263 1 413 489 2. Bankvirksomhet 5 1 53 3 901 255 250 81 3 123 3. Assuranse 65 2 100 320 1 11 4. Hoteldrift 474 - 168 60 38 100 30 24 7.i. Transportvirksomhet. . . . 83 80 7 20 6 2 10 6. Telefon 7 932 14 1 6 - 103 C. Industri. 1. Bergverksdrift 454 10 1 925 350 304 - 748 - 2. Stenbrud og stenindustri 2 258 737 738 531 137 286 201 378 3. Isdrift 76 15 60 63 121 Â. 4. Metalindustri 367 258 134 220 513 21 116 , 115 5. Mekaniske verksteder 2 . . 479 i 150 827 6 264 29 87 42 6. Kemisk industri 2 2 434 30 167 332 52 135 933 2 780 7. Anlæg for elektrisk lys og kraft 887 10 608 400 1 806 84 85 • 26 8. Tekstilindustri 127 - 1 020 100 513 145 191 503 9. Papirindustri 400 526 209 3 407 388 60 250 LO. Lær- og gummivarer .. . . 40 2 226 5 12 244 25 Li. Træindustri samt industri i horn og ben o. s. v. . . 699 465 898 3 471 555 349 314 L2. Byggeindustri 3 190 14 617 L3. Næringsog nydelsesmidler 490 665 770 423 974 82 109 234 L4. Beklædning og rensning 135 558 86 504 50 75 L5. Polygrafisk industri . . . . 69 45 93 256 16 69 17 [6.Diverse industrielle foretagender 363 175 - 55 66 173 84 - D. Andre formaal. 1. Eiendomsforetagender. . . 694 590 1 027 1 205 674 2 032 465 1 180 2. Landbruk og skogdrift . . 8 2 60 280 12 3. Kinematografdrift . . . . . . - - - 4. Diverse 739 86 399 121 175 46 702 151 Sammendrag. rut p p e A. Skibsfart og fangstekspeditioner 13 751 10 128 24 954 6 425 21 797 6 965 22 096 8 310 - B. Handel, bankv. m.v. 2 934 1 551 2 601 4 746 1 693 933 1 630 3 657 - C. Industri 7 281 3 073 8 363 2 529 6 353 2 271 3 736 4 684 - D. Andre formaal . . . . i 433 684 1 426 1 328 1 149 2 138 1 447 1 343 Tilsammen 25 399 15 436 37 344 15 028 30 992 12 307 28 909 17 994 Se noten side 142 og 143. |
maalfrid_5ecf68cc8c0e4f33171342138f6b341a2069f0ff_129 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.996 | I presentasjonen ble det lagt vekt på at kvaliteten på nasjonalregnskapet var forbedret ved innarbeiding av ny statistikk, og at mange definisjoner og klassifikasjoner var endret som følge av Norges internasjonale forpliktelser i EØS-avtalen. Det ble presentert tall for årene 1988-1992 i et fyldig tabellvedlegg. I tekstdelen ble 1990 brukt som sammenlikningsår for å illustrere hvor mye de enkelte størrelsene i nasjonalregnskapet ble endret som følge av hovedrevisjonen. |
maalfrid_f4cfbe5367dcadff77d19f08b29498ab386424a9_7 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | en | 0.948 | the first commercial bank was established in 1848. After the initial period with strong commercial bank lending there are four distinct periods of rapid growth, during the last half of the 1890s, during World War I, during the rebuilding period after World War II and during the deregulation period in the first half of the 1980s. Three of these periods were followed by periods with lower growth or even decline in lending (the 1920s) and involved also financial crises and restructuring of the banking sector. These three periods of financial distress have been discussed in detail in Gerdrup (2003). Figure 5 shows growth rates for total credit to the general public from 1900 to 2003. Figure 3: Commercial bank and savings bank lending 1840-2003. Logarithmic scale. 7. Main monetary developments 1830-2003 7.1. The velocity of money Important aspects of the development in the monetary system can be summarized by the velocity of money, defined in terms of actual monetary balances relative to a scale indicator for the level of income. Bordo and Jonung (1987) shows that many countries, Norway included, experienced a sharp drop in the velocity of money in the period from 1870 to 1914. They found that the main factors behind the decline in velocity had to do with the expansion of the banking sector. In this section we investigate whether this picture fits for an extended historical data set for Norway starting in 1830. We calculate the velocity of money using as a proxy for the level of nominal income the GDP-indicator, Y, presented in Chapter 6 multiplied with the consumer price index, P, presented in Chapter 3. |
maalfrid_dbc1965fc4485265a6f62b192aa132a6d11057e7_30 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.856 | Forholdene i verdipapirmarkedene kan endre seg raskt, og refinansiering ved en tillitskrise kan bli både dyr og vanskelig. Tilsynet har derfor stor oppmerksomhet rettet mot likviditets og finansieringsrisiko. Økte likviditets buffere og mer langsiktig finansiering over de seneste årene har gitt norske banker bedre forutsetninger for å møte en potensiell tilstramming i likviditeten. I september 2017 ble det innført likviditetsreservekrav i valuta for de foretakene som har andre signifikante valutaer enn norske kroner, det vil si gjeld i en annen valuta som utgjør mer enn fem prosent av foretakets samlede gjeld. Ved at foretakene holder likviditets reserver i valutaer de er eksponert mot, reduseres sårbarheten mot uroligheter i internasjonale markeder. Likviditetsreservene reduserer foretakenes avhengighet av et velfungerende valutaswapmarked for å kunne betjene sine valutaforpliktelser. Finansforetak som bryter minstekravet for likviditets bufferen LCR, eller for øvrig rapporterer svake likviditets og finansieringsindikatorer, blir fulgt opp av Finanstilsynet. Foretakenes vurdering av egen likviditets og finansieringsrisiko blir gjennomgått som en del av den tilsynsmessige vurderingen av risiko og kapitalbehov (SREP), jf. omtale under, og likviditets og finansierings risiko blir dekket ved stedlige tilsyn i foretakene. Norges Bank og Finanstilsynet har i samarbeid utviklet en intern modell for stresstesting av likviditet. Rammeverket vil bli et viktig supplement i likviditetsovervåking. Stress testen kan benyttes til å sammenligne likviditetsrisikoen i ulike banker og for grupper av banker. Videre vil testen kunne brukes til å vurdere en banks sårbarhet mot ulike balanseeffekter for ulike tidshorisonter. Gjennomføring av risiko og kapitalvurderingsprosesser (SREP) har de siste årene vært en viktig del av tilsyns arbeidet. SREPprosessen inkluderer fastsettelse av individuelle pilar 2krav. I 2017 fattet Finanstilsynet 53 pilar 2vedtak, mens det ble fattet 29 vedtak i 2016. De to systemviktige foretakene, DNB og Kommunalbanken, og foretak som behandles i internasjonale kollegier, får vedtak hvert år. Vedtakene blir fortløpende offentliggjort på Finanstilsynets nettsted. Tre foretak har klaget på pilar 2vedtaket. Finansdepartementet har opprettholdt Finanstilsynets vedtak i to av klagesakene, mens én sak er til behandling i departementet. Pilar 2kravene omfatter risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. De fastsatte pilar 2kravene skyldes i hovedsak kredittrisiko, inkludert konsentrasjons risiko, og markedsrisiko. Flere banker emitterte egen kapital eller holdt tilbake overskudd i løpet av året for å oppfylle de samlede kapitalkravene, inkludert pilar 2kravene. Stedlig tilsynsvirksomhet er viktig for å identifisere og kartlegge problemforetak og problemområder i fore takene. Kombinasjonen av stram ressurs situasjon og økte oppgaver som følge av internasjonalt regelverk, har likevel gjort det nødvendig med strengere prioritering. Finanstilsynet gjennomførte i 2017 til sammen 21 stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansierings foretak, hvorav fem var stedlige oppfølgings møter om bankenes offshoreeksponering. I tillegg ble det i 2017 gjennomført elleve stedlige tilsyn knyttet til IKT infrastruktur, katastrofeløsninger og beredskap og ti stedlige tilsyn knyttet til oppfølging av IRBgodkjennelser. Finanstilsynet har fortsatt hatt særlig oppmerksomhet rettet mot kredittområdet for tidlig å kunne avdekke økt risiko og svakheter knyttet til taps og nedskrivnings vurderinger og engasjementsoppfølging. Tilsynet med store banker med virksomhet i flere land i Europa koordineres gjennom tilsynskollegier der de ulike tilsynsmyndighetene kan være representert. Finanstilsynet er koordinerende myndighet for tilsyns kollegiet i DNBkonsernet, der åtte andre tilsyns myndigheter deltar. Arbeidet i kollegiet følger retnings linjer som er gitt av EBA. Finanstilsynet deltar også i seks tilsynskollegier for utenlandske banker med virksomhet i Norge. DNBkonsernet er ett av 20 europeiske bankkonsern som følges opp særskilt av EBA, og EBA evaluerer årlig Finanstilsynets ledelse av DNBkollegiet, som består av tilsynsmyndighetene i landene der konsernet er representert. De mest sentrale prosessene i kollegiet er arbeidet med felles vurderinger og beslutninger («Joint Decisions») om DNBs risikonivå og kapital, likviditet og gjenopprettingsplan. Dette arbeidet omfatter både konsernet og datterbankene. DNB er også omfattet av EBAs stresstestprogram. I tillegg til samarbeidet i DNBkollegiet, har Finanstilsynet direkte kontakt med tilsynsmyndigheter i enkelte andre land hvor DNB har virksomhet. For de øvrige største bankkonsernene i Norge gjennom føres det hvert år omfattende, samlet risiko vurdering. Dette gir grunnlag for Finanstilsynet til å vurdere bankenes kapitalbehov og til å prioritere inspeksjons aktiviteter. I 2017 ble det gjennomført sju stedlige tilsyn i de regionale bankene, hvorav fire var stedlige oppfølgings møter om bankenes offshoreeksponeringer. Ett av de ordinære tilsynene var generelle tilsyn, mens to var tilsyn av likviditets og markedsrisiko og ett var tilsyn av kredittrisiko. Etter tilsynene ble det blant annet påpekt svak heter ved bankens system for styring og kontroll av risiko, inkludert svak styreinvolvering, manglende ramme setting og svake kontrollfunksjoner. Den tilsynsmessige oppfølgingen av små og mellomstore banker og finansieringsforetak er strengt risikobasert. |
maalfrid_e3fab7203f10f79b5cf73e4323d0406cbe900f44_110 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.772 | stolpehullet er 0,25 m i diameter og består av grå, kullspettet masse. Fyllskiftet er ca. 3 m langt og 0,5 m bredt. Anlegget består av mørkere masse som holder bedre på fuktighet enn undergrunnen rundt. Det er 0,25 m i diameter. Anlegget avtegner seg som et grålig fyllskifte med kullspettet sand i plan. Mål: 0,25 m i diameter. Snittet viste en 0,15 m dyp nedgravning. Det ble tatt ut en kullprøve, F94. |
maalfrid_9d669b8f79e502a38b67dbd815e90cb52a1869bd_207 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.819 | 101112 131415 16 1 17 - afgjort: Restancer af Herredsskat ved Aarets Begyndelse. Afskrevet som u e deligt eller eftergivet. - Restancer af Herredsskat ved Aarets Udgang. De enkelte Skolekredses Udredsler. Amtsskat udlignet paa Amtets Matrikulskyld. Ialt Herredsog Amtsog skatter samt Skolekredses Udredsler. Vterkers og Brugs Bidrag:. ved Naturalvejarbejde paa de offentlige Veie. Tilsammen. til Skolevmsenet. til Fattigvmsenet. Sr. |
maalfrid_730318a48bf87ceccd6054d821f2012b31196494_6 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.902 | Termer fra Humord registreres i vilkårlig rekkefølge i BIBSYS marcfelt 648, 650, 651 og 655 som frittstående emneord for . Termene knyttes altså ikke sammen til termstrenger (subject headings). Marcfeltene har autoritetskontroll. Termer som ikke finnes i tesaurusen, blir avvist ved registrering. Termer fra Humord er søkbare i Oriabåde som fullstendige fraser (frasesøk) og enkeltord (ordsøk) avhengig av hvilke søkeindekser som er tilgjengelige i de enkelte søkeprogrammene. Eksempel: Termen Normativ lingvistikk kan søkes både som den sammenhengende frasen «normativ lingvistikk» og som enkeltordene «normativ» og «lingvistikk». Både hovedemneord (indekstermer) og synonymer registrert som sehenvisninger er søkbare. Dette gjelder søking både i de spesifikke søkefeltene for Humord og i felles emneordsfelt. Eksempler: Lingvistikk BF Språkvitenskap Kan også søkes som: Språkvitenskap Biologisk mangfold BF Biodiversitet Kan også søkes som: |
maalfrid_888bf5292e2dcfc72e0227923175edf27c780aba_39 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.892 | in Canada hunt harp, bearded, and harbour seals.Canadian sealing is conducted under the authority of the Department of Fisheries and Oceans ("DFO"), and the regulations in place establish the conditions under which the seal hunt can take place, including license and vessel requirements, annual TAC, animal welfare considerations, and permissible hunting methods. Failure to comply with these regulations results in sanctions. 59. The DFO monitors the conduct of the Canadian seal hunt, through the appointment of fishery officers who are employees of the DFO, report back to the DFO and are responsible for "monitoring catches, ensuring humane hunting practices, and enforcing regulation and license conditions". 60. Seal hunting in the European Union takes place in three EU member states, predominantly for resource management purposes. a. Sealing in Finland 61. In Finland, the hunt is rooted in culture and tradition, as well as the need to "reduc[e] the negative implication of seals on fisheries". A variety of commercial products is derived from seals hunted in Finland: "meat at restaurants, fur details in souvenirs, leather, whole pelts, blubber-made oil for eco-painting of buildings in the coastal area, and bones for jewellery". 62. Today, the primary seal species hunted in Finland (and Sweden) is the grey seal, although ringed seals and harbour seals are also located in the Baltic Sea. Between 2000 and 2006, the quotas for grey seals were between 100 and 675 in mainland Finland, and 65 2008 COWI Report, Exhibit JE-20, section 3.1.1, p. 25. 66 2008 COWI Report, Exhibit JE-20, section 3.1.2, pp. 26-29, citing to the Canadian Marine Mammal Regulations, SOR/93-56, 4 February 1993, sections 5, 26 (licenses), 7-10 (animal welfare) and 28-29 (killing methods). See also id., section 3.1, p. 22: Inuit seal hunting is "not regulated to the same extent" as the commercial or personal use hunts. 67 2008 COWI Report, Exhibit JE-20, section 3.1.3, p. 31. See also DFO FAQs, Exhibit JE-28. 68 2008 COWI Report, Exhibit JE-20, section 3.1.3, p. 29, citing to the Fisheries Act, sections 5(1)-(2). 69See 2008 COWI Report, Exhibit JE-20, sections 3.2.1 and 3.7.1, pp. 35 and 78-79 (Finland and Sweden, respectively); and 2007 EFSA Scientific Opinion, Exhibit JE-22, sections 1.3.8.1-1.3.8.2, pp. 33-34 (Scotland). 70 2008 COWI Report, Exhibit JE-20, section 3.2.1, p. 35; 2010 COWI Report, Exhibit JE-21, section 3.1, p. 27. 71 2008 COWI Report, Exhibit JE-20, section 3.2.2, p. 36. 72 2007 EFSA Scientific Opinion, Exhibit JE-22, section 1.3.6.1, p. 31. In Finland, only the grey seal is hunted. In Sweden, some hunting of harbour seals is permitted to protect fisheries from damage: see 2008 COWI Report, Exhibit JE-20, section and 3.7.1, p. 79. |
maalfrid_dab273f0f513f15e2a64d2537bdeb603285159d7_11 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.822 | 14 2011–2012 opprinnelsesbevis. I Peru er det ikke tollmyndighetene som formelt godkjenner opprinnelsessertifikater. Dette medfører at det i de relevante bestemmelsene er referert til «kompetente myndigheter». Avtalen legger til rette for at eksportører som et alternativ til varesertifikat EUR.1 kan benytte seg av opprinnelseserklæring som opprinnelsesdokumentasjon. Vedlegg VI inneholder generelle bestemmelser om gjensidig administrativt samarbeid i tollspørsmål. Det vises til at EFTA-statene har akseptert tilsvarende regler i frihandelsavtalene med henholdsvis Tyrkia, Israel, Kroatia, SACU og Colombia og tilsvarende bestemmelser i EFTA- konvensjonen og i protokoll 11 til EØS-avtalen. I substans kan dette vedlegget åpne for gjensidig samarbeid og informasjonsutveksling om ulike tollsaker. Da Perus lovgivning på personvernområdet avviker fra den norske lovgivningen må det vurderes fra sak til sak i hvilken grad personopplysninger kan kommuniseres fra norske tollmyndigheters side. Vedlegg VII inneholder bestemmelser om handelsfasilitering relatert til samhandelen mellom partene. Dette er omtalt i punkt 4.3.4 nedenfor. Partenes muligheter til å treffe handelstiltak er regulert av egne bestemmelser i avtalens kapittel 2 om handel med varer. EFTA-statene ønsket et forbud mot bruk av antidumpingtiltak mellom partene, noe Peru ikke ønsket å avtalefeste. Resultatet ble at man avtalefestet at WTO-regelverket om antidumpingtiltak skal gjelde. Imidlertid skal berørte parter konsulteres før en antidumpingundersøkelse igangsettes, slik at man søker å finne en løsning som er akseptabel for alle parter. For subsidier og utjevningstiltak gjelder WTO- regelverket. Før en part setter i gang en undersøkelse av subsidier, skal den berørte part informeres og det skal innledes konsultasjoner med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning. Bestemmelsen om globale beskyttelsestiltak fastsetter at partene unntar hverandres import fra slike tiltak dersom denne importen ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette på den innenlandske industri. En part kan, for en begrenset periode, iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis den innenlandske industri blir eller kan bli sterkt skadelidende av økt import som er et resultat av tollkonsesjonene som følger av denne avtalen. Slike tiltak kan kun anvendes i en overgangsperiode på ti år fra avtalens ikrafttredelse. En part som benytter seg av bilaterale beskyttelsestiltak skal bli enig med den andre parten om handelsliberaliserende kompensasjon som tilsvarer effekten av tiltaket. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Formålet med investeringskapitlet er tradisjonelt å oppnå vesentlig samme regulering for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. I forhandlingene med Peru lyktes man ikke med et omfattende kapittel om tjenester. Kapittel 5 om investeringer fokuserer på markedsadgang og er basert på leveringsmåte 3 i GATS. Kapitlet gjelder bare for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 4 om handel med tjenester. EFTA-statene og Peru garanterer hverandre nasjonal behandling for investeringer, med de forbehold som er tatt inn i reservasjonslistene. Peru har tatt reservasjoner knyttet til utlendingers rett til å anskaffe eiendom i grenseområder, fortrinnsrett for nasjonale arbeidstakere og restriksjoner for antall utenlandske arbeidere i arbeidsstokken, urfolksrettigheter, fiskeri, håndverk og audiovisuell industri. Norge har enkelte bestemmelser knyttet til nasjonalitetskrav ved oppkjøp av fiskefartøyer mv., og dette er ivaretatt i den norske reservasjonslisten. Det er videre gjort unntak for norske lover og tiltak som har til formål å beskytte og fremme språklig og kulturelt mangfold og politikk knyttet til kulturområdet og det audiovisuelle området for å ivareta handlefriheten på kultur- og medieområdet. Videre er olje- # og energisektorene unntatt. Kapitlet forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten og deres ektefelle og barn, midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium innenfor rammen av sine lover og reguleringer. |
solabladet_null_null_20100615_20_46_1_MODSMD_ARTICLE128 | newspaper_ocr | 2,010 | no | 0.451 | SYKKEL: - Dé minste rytterne våre ville fått den i hodet, dersom de hadde syklet på den, sier Ale xander Hope i Sola Cykleklubb. |
maalfrid_67145ab8f2d1f6c55a880607d16b5a4b03352308_7 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.925 | focuses on the discourse on Islam and human rights between Muslim scholars. The main focus is on the discourse within Indonesia. presents the opinions of the Islamic leaders interviewed on the different interview topics; the universal validity or particularity of human rights, the relationship between religion and the state, majorityminority issues and groups that are seen to deviate from mainstream Islam. |
maalfrid_c349c3cf1d081ebe62916ffaa83500273d1a1eb5_124 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.461 | 126 2016–2017 Statsrekneskapen 2016 Statlig eierskap 0950 Forvaltning av statlig eierskap: 21 Spesielle driftsutgifter ............... 0 41 352 41 352 37 265 4 087 0 49 Kjøp av eiendom, kan overføres 0 300 000 300 000 0 300 000 300 000 51 Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, kan overføres............................... 0 288 500 288 500 238 486 50 014 50 014 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA..................... 0 28 800 28 800 28 850 -50 0 90 Lån............................................... 0 100 000 100 000 100 000 0 0 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, kan overføres ........ 0 288 500 288 500 238 486 50 014 50 014 Sum kap 0950 0 1 047 152 1 047 152 643 087 404 065 400 028 0953 Kings Bay AS: 70 Tilskudd...................................... Administrasjon m.m. 1100 Landbruks- og matdepartementet: 01 Driftsutgifter............................... 6 197 147 900 154 097 148 045 6 052 6 130 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres............................... 614 3 562 4 176 2 015 2 161 2 161 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50............. 38 674 2 660 41 334 27 274 14 060 14 060 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter......................................... 0 18 787 18 787 18 787 0 0 Sum kap 1100 45 485 172 909 218 394 196 121 22 273 22 351 Sum Administrasjon m.m. 45 485 172 909 218 394 196 121 22 273 22 351 Matpolitikk 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet: 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet.................... 0 94 327 94 327 94 327 0 0 Sum kap 1112 0 94 327 94 327 94 327 0 0 1115 Mattilsynet: 01 Driftsutgifter............................... 50 291 1 205 155 1 255 446 1 223 783 31 663 35 348 Kap. Post (tal i 1 000 kroner) Overført frå 2015 Løyving Samla løyving Rekneskap Meirutgift (-) |
maalfrid_3d7c52f8a89d7175043a1e2c66694e85467f942c_143 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.415 | c.0 C, 71 0t) co ct F-1 tcs: Ct it" C. t- 00 C c.0 ,t( t-10 Cr, , 0 0 cz 2' |
maalfrid_8dd5cff7ec554c383fa0a50638ff54d9d6a65751_83 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.945 | These methods are a step towards a railway signalling engineering methodology based on explicit specifications, and using analysis and verification tools every step along the way, which we believe can improve decision-making. The main goals of this chapter are: (1) suggesting and demonstrating a novel specification-based design methodology for the layout of railway signalling components, (2) extending existing planning and simulation methods to make changes in the designs which improve their quality with respect to given specifications, and (3) showing how incremental optimization and partial synthesis can be used in specification-based design through an interactive tool. The basic safety principles used in most railways around the world are based on dividing railway lines into fixed blocking sections, and use signals and train detectors together in an automated interlocking system which prevents one train from entering a blocking section before it has been cleared by the previous train. The block section principle directly impacts the maximum frequency of trains, and consequently the capacity of the railway, through the interplay between train parameters (length, acceleration and braking), track layout (how many tracks are available at which stations), and the location of signalling equipment. The topic of this chapter is how to choose the number and locations of signals and detectors to optimize capacity. There are two main design methods for signal and detector locations, which have different application areas. The first method is the blocking time diagram where a single track on a railway line, or a single path through a railway station, is presented on the horizontal axis, and consecutive trains travelling the same path are plotted with the blocking time of each section shown as rectangles stretching out on the vertical time axis (see Figure 4.1). The second design method is to use a schematic track plan showing the topology of tracks and the locations of signals, detectors, and other signalling system components. The schematic plan is not geographically accurate (for the sake of readability) but is annotated with travelling lengths between relevant locations, such as from one signal to the next signal or detector. This plan is used in the design of route-based interlocking systems to make assessments of the effective lengths of station tracks, safety distances from a signal to other tracks (so-called overlaps), and more (see Figure 4.2). Note here how the the blocking time diagram and the schematic plan provide views in different dimensions: the blocking time diagram provides continuous time and a single spatial dimension but does not treat different choices of path, while the schematic track plan shows all paths at once, but does not directly show how a train would travel in time. The latter concerns schedulability, while the former concerns timing. |
maalfrid_d96e30c565f870e93853efc5c08d8b95ce6da6c3_5 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.412 | • Rebound-effekten ofte uttrykt som forskjellen på det potensialet energieffektiviseringstiltaket har oppveid for atferdsmessig tilpasninger – Uttrykkes ofte i prosent en rebound-effekt på 100 prosent vil si at vinninga går opp i spinninga. |
maalfrid_1db4c5820c1e5013b99ead9646deb2e412236d87_2 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.561 | Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn 63713(50,45%) 47210(37,38%) 11048(8,75%) 3280(2,60%) 1046(0,83%) 4,34 0,81 Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn - Høst 2013 48007(35,33%) 57284(42,16%) 19785(14,56%) 7607(5,60%) 3194(2,35%) 4,03 0,97 Vg1 og Vg2 og Vg3 - Høst 2013 41685(30,83%) 58475(43,24%) 23233(17,18%) 9307(6,88%) 2528(1,87%) 3,94 0,96 Nasjonalt - Høst 2013 153405(38,60%) 162969(41,01%) 54066(13,60%) 20194(5,08%) 6768(1,70%) Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Snitt Std. Avik Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn 69114(54,58%) 37337(29,48%) 16503(13,03%) 2961(2,34%) 725(0,57%) 4,35 0,84 Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn - Høst 2013 60027(44,17%) 43100(31,71%) 23616(17,38%) 6410(4,72%) 2756(2,03%) 4,11 0,99 Vg1 og Vg2 og Vg3 - Høst 2013 48891(36,37%) 44352(32,99%) 28437(21,15%) 8952(6,66%) 3797(2,82%) 3,93 1,04 Nasjonalt - Høst 2013 178032(44,85%) 124789(31,43%) 68556(17,27%) 18323(4,62%) 7278(1,83%) Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt Std. Avik Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn 74830(59,08%) 32141(25,37%) 14113(11,14%) 4383(3,46%) 1200(0,95%) 4,38 0,88 Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn - Høst 2013 53618(39,54%) 39432(29,08%) 24537(18,09%) 11262(8,30%) 6769(4,99%) 3,90 1,16 Vg1 og Vg2 og Vg3 - # Høst 2013 31441(23,55%) 32160(24,09%) 30386(22,76%) 19974(14,96%) 19563(14,65%) 3,27 1,36 Nasjonalt - Høst 2013 159889(40,40%) 103733(26,21%) 69036(17,44%) 35619(9,00%) 27532(6,96%) Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn 66775(53,69%) 34311(27,59%) 15769(12,68%) 5440(4,37%) 2079(1,67%) 4,27 0,96 Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn - Høst 2013 59248(44,23%) 38237(28,54%) 22566(16,85%) 9095(6,79%) 4809(3,59%) 4,03 1,10 Vg1 og Vg2 og Vg3 - # Høst 2013 48981(37,16%) 39456(29,93%) 25080(19,03%) 10672(8,10%) 7635(5,79%) 3,85 1,18 Nasjonalt - Høst 2013 175004(44,86%) 112004(28,71%) 63415(16,25%) 25207(6,46%) 14523(3,72%) Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn 13871(10,99%) 3279(2,60%) 6560(5,20%) 15880(12,58%) 86658(68,64%) 4,25 1,33 Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn - Høst 2013 21366(15,73%) 4641(3,42%) 8060(5,93%) 18628(13,71%) 83167(61,21%) |
maalfrid_25b5bafb8c3d299af14a450c8f0762bafd7020d5_3 | maalfrid_ldo | 2,021 | no | 0.882 | spørsmål knyttet til barnevern og særlige tiltak for tilpasset undervisning for barn fra romanifolket/taterne, diskriminering, problemer knyttet til erstatningsordningene for tidligere overgrep (blant annet lang saksbehandlingstid), spørsmål knyttet til kulturfondet for romanifolket/taterne og spørsmål knyttet til samarbeidsprosjekter for å dokumentere romanifolkets/taternes kultur og levevis. Konklusjoner Utgangspunktet for Helsingforskomiteens konklusjoner og anbefalinger er de menneskerettslige forpliktelsene Norge har påtatt seg i forhold til å respektere og sikre internasjonale menneskerettigheter, som i dag også omfatter særlige rettigheter for etniske og språklige minoriteter. Allerede fra 3. september 1953 var Norge forpliktet til å overholde bestemmelsene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Norge deltok i forhandlingene om Verdenserklæringen om menneskerettigheter, og var med på å vedta denne 10. desember 1948. Fra og med 1976 var Norge forpliktet til ikke å nekte retten til personer som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter "sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk." (FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art. 27) I perioden etter 1953 er det rimelig å anta at om lag 400 barn ble bortsatt som ledd i den norske politikken mot romanifolket/taterne. Selv om det i noen av tilfellene kan ha vært grunner for å ta omsorgen fra foreldrene, så konkluderer rapporten med at det skjedde på en slik måte og i en slik kontekst at den norske staten i et stort antall saker gjorde seg skyld i brudd på bestemmelsen i EMK art. 8 om rett til familieliv. Rapporten tar utgangspunkt i de krav som denne rettighetene stiller til myndighetene i saker om omsorgsovertakelse og eksemplifiserer hvordan Norge brøt med disse. Også en rekke andre brudd på menneskerettighetene fant sted. Blant annet var romanifolket/taterne ofre for diskriminerende holdninger og praksis (EMK art. 14). Barn opplevde overgrep på barnehjem og i andre institusjoner som utgjorde brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (EMK art. 3) og på retten til privatliv (EMK art. 8). Det er rimelig å anta at minst 25 tilfeller av dokumenterte tvangssteriliseringer fant sted etter at Norge var forpliktet til å overholde EMK. Disse tilfellene utgjør alvorlige krenkelser av retten til privatliv (EMK art. 8), forbud mot diskriminering (EMK art. 14). Enkelte av sakene kan også ha omfatter brudd på det absolutte forbudet mot tortur og umenneskelig behandling (EMK art. 3). Rapporten konkluderer med at overgrepene ikke utgjorde forbrytelser mot menneskeheten i juridisk forstand, men at flere av elementene som inngår i denne internasjonale forbrytelseskategorien var til stede i den norske politikken, blant annet systematisk å frata foreldrene barna og å tvangssterilisere medlemmer av gruppen. I sin sum utgjør disse bruddene et så alvorlig mønster at Norge bør etablere en egen granskning som fokuserer på de menneskerettslige sidene ved den tidligere romani- /taterpolitikken. |
maalfrid_9ceb47a51994b227f6b2164c60b415fda199fdcb_90 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.615 | (111) (151) 2008.06.16 (180) 2018.06.16 (210) 200812533 (220) 2008.10.09 (300) 2007.12.17 DK VA 2007 04976 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Lollys Laundry ApS, c/o Cecilie Cammilla Byriel, Hans Jensens Vej 12, 1, 2900 HELLERUP, DK (511) Klasse:25 Clothing, footwear, headgear. Klasse:35 The bringing together, for the benefit of others, of a variety of clothing, footwear and headgear (excluding the transport thereof), enabling customers to conveniently view and purchase those goods. 2009.01.16 (450) 05/09, 2009.01.26 (111) (151) 2008.04.28 (180) 2018.04.28 (210) 200812534 (220) 2008.10.09 (300) 2008.01.08 DE 30 2008 001 013.4/24 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Tapetenfabrik Gebr Rasch GmbH & Co KG, Raschplatz 1, 49565 BRAMSCHE, DE (511) Klasse:24 Wallpaper of textile material, textile products, namely fabrics, curtains, blinds, household linen, table and bed linen, table and bed covers. Klasse:27 Wallpaper (except of textile material), carpets, door mats and other floor coverings. 2009.01.20 (450) 05/09, 2009.01. (111) (151) 2008.06.11 (180) 2018.06.11 (210) 200812537 (220) 2008.10.09 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Denny Rose SpA, Via Nobel, 5, 41012 CARPI (MODENA), IT (511) Klasse:16 Books, bookmarks, calendars; notebooks, index books, diaries; leaflets, posters; file holders; albums; folders; clipboards; pens, pencils; cases; decalcomanias; paper tablecloths, paper place mats and paper napkins; paper, cardboard and goods made from these materials, not included in other classes; printed matter; bookbinding material; photographs; stationery; adhesives for stationery or household purposes; artists' materials; paint brushes; typewriters and office requisites (except furniture); instructional or teaching material (except apparatus); plastic materials for packaging (not included in other classes); printers' type; printing blocks. 2009.01.16 (450) 05/09, 2009.01. |
hardanger_null_null_19641205_52_93_1_MODSMD_ARTICLE10 | newspaper_ocr | 1,964 | no | 0.573 | JULEGATA I ODDA blir opna i morgonkveld kl. 18,00 med musikk i gatene ved Odda Musikklag. DET ER LYST FOR: Røyrleggjar Magne Øydvin, Ulvik, og Ragna Stedje, Granvin Gardsarb. Lars Gausvik, Ullens vang, og Brit Svangtun, Dale i Høyanger. Sjåfør Torvald Rykkje, Stein stø, og Astrid Johanna Birkeland, Øystese. |
maalfrid_dc19b9897c76c23514e0579d132af71ede16d15f_41 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.519 | 46 3 (continued). Geographical areas. Number of whales measured. Antarctic, pelagic whaling Males 4,128. Average Company. Males. Engl. feet. No. 150. " 1346. 1446.61 15 46. " 1846. " 2045.01 47.2939.00 Total animals. Engl. feet. 50.14 48.64 48.55 48.32 47.93 47.83 47.78 47.71 47.26 47.10 47.04 47.02 46.89 46.61 46.50 46.33 46.15 46.15 45.92 45.01 47.26 Average size. Females. Engl. feet. 39. Engl. feet. Total animals. Engl. Total animals. males. females. Number of males. females. 38 4482 Males: 29 3564 77,01 Total animals: 22 2547 Per cent Males: 12 1931 1 Females: |
maalfrid_a88aa3469259e409b6e4a2a0380c1d01171456c9_46 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.9 | var ordinære produksjonsforetak, samt holdingsselskaper og andre selskaper i ikkefinansielle konsern. Til sammen 10.000 foretak ble sortert ut på bakgrunn av realkapitalandelen og konsernnæring. For det andre viste det seg at enkelte egenfinansieringsselskaper hadde like stor balansesum som de største investeringsselskapene og aktive eierfondene. Dette hadde også sin bakgrunn i at investeringsaktiviteten i investeringsselskapene og de aktive eierfondene gjerne er organisert ved at det er ett selskap som innhenter kapitalen fra allmennheten, mens investeringene skjer gjennom datterselskaper, og gjerne datterselskaper i flere ledd. Ett kjennetegn ved investeringsselskapene er at de retter seg mot allmennheten. For at et foretak skal kunne innhente kapital ved offentlig tegningsinnbydelse er det en forutsetning at foretaket er allmennaksjeselskap. Spørsmålet var da om denne organisasjonsformen kunne benyttes som avgrensningskriterium. Det viste seg at heller ikke dette var et egnet kriterium. For det første er det som regel bare halve investeringsaktiviteten som skjedde i det selskapet som innhentet kapitalen. Selve investeringene skjer gjennom datterselskaper som ikke er organisert som allmennaksjeselskaper. For det andre kan et foretak, tilnærmet uavhengig av organisasjonsform, innhente kapital fra allmennheten via et verdipapirforetak. Verdipapirforetakene har anledning til å markedsføre investeringer i unoterte selskaper offentlig. De aktive eierfondene var det enda vanskeligere å tenke seg avgrensningskriterier for, ettersom disse ikke innhenter kapital i markedet, men direkte fra institusjonelle investorer og foretak som forvalter store midler. Vanligvis innhentes kapitalen av en forvalter som er medlem i Norsk Venturekapitalforening. Siden kapitalinnhentingen er rettet mot en begrenset gruppe investorer, er det vanskelig å få oversikt over foretakene det investeres i. Løsningen for det manuelle omkodingsarbeidet ble å starte med de foretakene som hadde størst balansesum på lista med de 15.000 gjenværende foretakene, og deretter å arbeide oss nedover lista så langt vi kom. Alle selskaper med mer enn 500 millioner i balansesum ble kodet om manuelt. Siden vi må kjenne konsernet både for å kunne identifisere investeringsselskaper og aktive eierfond, egenfinansieringsselskaper og ikke-finansielle holdingselskaper, var det nødvendig å gjennomgå alle selskapene som inngikk i samme konsern som foretakene vi tok utgangspunkt i. Vel 3.000 foretak ble kodet om manuelt, mens det ble satt opp ulike regler for omkoding av de øvrige foretakene. Etter at den manuelle og maskinelle omkodingen av de nesten 900.000 foretakene var gjennomført, var det kun 41 foretak som ikke hadde fått tildelt ny sektorkode. De fleste av disse var nye foretak. Da startet utfordringen med å få lastet foretakene inn i Enhetsregisteret. På grunn av begrenset kapasitet kan Enhetsregisteret kun motta 60.000 foretak i uka, noe som innebærer at det tar 15 uker å få lastet inn alle foretakene. Seksjon for statistiske populasjoner har fulgt opp dette arbeidet. Omleggingen av sektorklassifikasjonen innebærer mye arbeid også for rapportørene. For å få nye sektorkoder på plass i sine kunderegistre, har rapportørene behov for hjelp. Ettersom kapasiteten i Enhetsregisteret er begrenset, slik at det tar tid å få de nye sektorkodene på plass for alle foretakene, kan ikke rapportørene benytte seg av Enhetsregisteret. Mange rapportører har dessuten bruk for både gamle og nye sektorkoder i dette arbeidet, slik at Enhetsregisteret er uegnet fordi de kun operer med gjeldende sektorkode per dato. For å hjelpe rapportørene i dette arbeidet tilbyr SSB to alternativer: Rapportørene kan enten sende over gyldige organisasjonsnumre i kunderegistrene og få påført nye sektorkoder av SSB, eller de kan hente ut en fil, som SSB har tilrettelagt med organisasjonsnummer, næringskoder, kommunenummer og nye og gamle sektorkoder for alle foretakene i BoF, og selv foreta omkodingen. Seksjon for statistiske populasjoner har tilrettelagt filen og påfører sektorkoder i kunderegistrene for de rapportørene som ønsker det. |
altaposten_null_null_20140508_45_103_1_MODSMD_ARTICLE40 | newspaper_ocr | 2,014 | no | 0.89 | Jeg ser at Kåre Simensen er be kymret for trafikkutviklingen på Aronnesveien, noe flere av hans sambygdinger har satt fo kus på. at det har vært trafikkøkning på veien og flere også som benytter gang og sykkelbanen. sen at han seiv har vært fylkes råd med ansvar for veier i Finn mark, uten at det ble gjort så veldig mye fra hans side. Det har også skjedd tragiske ulykker på veien i det tidsrom met. Nå har jo hans parti sittet med styringen i mange år uten at det er skjedd så mye. er vel pengemangel som stop per det hele. Han utaler seg i Altaposten som en beboer og ikke som stortingsrepresentant og det må han få lov til. Men Simensen burde kansje ta litt selvkritikk når det gjelder Aron nesveien. |
maalfrid_c4c287fe244a229439581890bd116d8e4511d288_121 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.802 | 2015–2016 127 Helse- og omsorgsdepartementet – pasientforløp – systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud – involvering og deltakelse Planen skal vektlegge tiltak som kan settes inn før det blir aktuelt med heldøgnstilbud og som kan støtte og avlaste pårørende. Sentrale tiltak er aktivitetstilbud, videreføring av kompetanseheving for ansatte, pårørendeskoler og opplæring i utredning og diagnostisering. Videre skal det utvikles modeller for oppfølging etter diagnose, og det skal legges til rette for utvikling av brukerskoler for personer som har demens. Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8:53 (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Tilskuddsordningen til dagaktivitetstilbud for personer med demens vil videreføres og skal stimulere til utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det foreslås å bevilge midler til 1200 flere dagaktivitetsplasser i 2016. Gitt full utnyttelse av rammen på 1070 plasser i 2015 og 1200 plasser i 2016, er det ifølge tidligere anslag behov for i overkant av 4800 flere aktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i perioden 2017–2020. Det vises til postene 21, 60, 62, 68 og 71, samt kap. 780, post 50 for nærmere omtale av tiltakene i Demensplan 2015. Planen legges fram som et særtrykk i løpet av høsten 2015. Kompetanseløft 2020 har som formål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste, og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) og regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020. Kompetanseløft 2020 erstatter Kompetanseløftet 2015, som var kompetanse- og rekrutteringsplanen for omsorgstjenestene i perioden 2007–2015. De fleste av tiltakene i Kompetanseløftet 2015 er videreført i Kompetanseløft 2020. Det foreslås å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 30,7 mill. kroner, fordelt på 10 mill. kroner til tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag på post 60 og 20,7 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68. Det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til etablering av et nytt rekrutteringstiltak med formål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Se post 60 for ytterligere omtale. Se omtale av tiltakene under postene 21, 60, 67 og 68. Se for øvrig kategoriinnledningen og del III for overordnet omtale av Kompetanseløft 2020. Se også omtale av ledelse nedenfor. God ledelse er avgjørende for utviklingen av gode tjenester, faglig utvikling og innovasjon. For å bidra til økt ledelseskompetanse, foreslås det å øke bevilgningen til Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten med 5,2 mill. kroner, slik at samlet bevilgning til formålet blir 16,2 mill. kroner i 2016. Den nye lederutdanningen har oppstart høsten 2015 og omfatter den kommunale og fylkeskommunale helse- # og omsorgstjenesten. Lederutdanningen inngår i Kompetanseløft 2020. Se omtale av tiltaket under post 21, kap. 765, post 21 og kap. 770, post 70. |
maalfrid_5b9ccce9433b03d37ace2b02e83f289c040703b3_17 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.884 | avvise søknaden. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan godtas. 5. Dersom en søknad om innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, underrettes om dette. 1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om innsigelse i samsvar med artikkel 38 nr. 4, skal den underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat om innsigelsen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal sendes til den part som gjør innsigelse. Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen. 2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat eller den part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning om innsigelsen. 3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller anerkjenne den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om vilkårene nevnt i artikkel 40 nr. 1 eller fastsatt i artikkel 41 nr. 3 eller 42 er oppfylt. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden. 4. Dersom søknaden om innsigelse inngis av flere parter, kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om innsigelse vise seg umulig å godta søknaden om anerkjennelse; i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for innsigelse. Kommisjonen skal underrette de øvrige partene som gjør innsigelse, om alle beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten. Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes. 1. Dersom en søknad oppfyller vilkårene i artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 og i artikkel 31 og 35, og ikke avslås i henhold til artikkel 38 og 39, skal den tradisjonelle betegnelsen oppføres i vedlegg XII til denne forordning. 2. De tradisjonelle betegnelsene oppført i vedlegg XII, er beskyttet bare på det språket og for de kategoriene vinprodukter som angis i søknaden, mot a) ethvert misbruk, også når den beskyttede betegnelsen følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, b) enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets art, egenskaper eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen, i reklamemateriell eller i dokumenter for vedkommende produkt, c) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren, særlig for å gi inntrykk av at vinen oppfyller kravene til den beskyttede tradisjonelle betegnelsen. 1. Dersom en tradisjonell betegnelse er beskyttet i henhold til denne forordning, skal registrering av et varemerke som tilsvarer et av tilfellene nevnt i artikkel 40, avslås dersom søknaden om registrering av varemerket ikke gjelder viner som oppfyller kravene til en slik tradisjonell betegnelse, og inngis etter datoen for inngivelse til Kommisjonen av søknaden om beskyttelse av den tradisjonelle betegnelsen og den tradisjonelle betegnelsen deretter beskyttes. |
maalfrid_c7b763e662937e9d4263a97bce8ef7b94f27c61e_11 | maalfrid_vetinst | 2,021 | no | 0.882 | I Europa har overvintring av BTV 8 (2006-2007) særlig vært påvist i og rundt områder hvor det ble dokumentert intensiv virussirkulasjon året før (3). Det er i Norge nå gjennomført svært grundig kartlegging både i sperresonen og i aktuelle områder rundt sperresonen. Det er dokumentert svært lav forekomst av BTV, og sannsynligheten for overvintret BTV 8 utenfor sperresonen vurderes som liten til neglisjerbar. Det er per 15. mai 2009 kun funnet én besetning (Sør-Audnedal) hvor det har foregått moderat eller betydelig oppformering av BTV 8. Under våre klimatiske forhold, med 4-7 måneders vektorfri periode, vurderes vertikal og peroral smitteoverføring hos storfe som de mest aktuelle smitteveiene for overføring av BTV 8 fra et år til neste. Innendørs overlevelse og tilstedeværelse av infi sert vektor gjennom kortere eller lengre deler av vinteren kan ikke utelukkes, men undersøkelser så langt har ikke bekreftet at dette kan skje i Norge. I innendørs plasserte feller som har vært operative i de fi re BTV 8 positive besetningene i Agder, ble voksne hannsviknott påvist 20. mars 2009. De første hunnsviknott som hadde sugd blod, ble påvist i Larvik og Vigrestad 28. april 2009. Undersøkelser av tankmelk og individprøver i mai fra dyr i de fi re besetningene hvor BTV 8 er påvist, vil gi mer informasjon om eventuell aktivitet av blodsugende sviknott vinter og vår 2009. Uavhengig av smittemekanisme er sannsynligheten for at BTV 8 har overvintret i Norge størst i området rundt den aktuelle gården i Sør-Audnedal. Etter infeksjon utvikler storfe immunitet og BTV antas å ikke kunne overføres fra storfe til vektor senere enn 2 mnd etter infeksjon. Det er lite sannsynlig at BTV 8 fi nnes i Norge hos storfe som ble smittet av sviknott i vektoraktiv sesong i 2008. Et unntak kan være kalver som er infi sert . BTV 8 er vist å kunne overføres vertikalt til en betydelig andel foster hos viremiske drektige storfe (3, 4), og det er holdepunkter for at transplacental smitteoverføring har skjedd i Norge. Kalver som er viremiske når de blir født, må være født av kyr smittet med BTV 8 i siste halvdel av drektigheten. Infeksjon av foster i første halvdel av drektigheten er ikke vist å gi kalver som blir født viremiske, men infeksjon i denne perioden kan ha teratogen effekt (4-6). Når det tas hensyn til mulig vektoraktivitet innendørs etter vektorfri periode, og usikkerhet når BTV 8 kan overføres vertikalt til foster fra mordyr i viremisk fase, vurderes BTV 8 antistoffpositive og drektige kyr som kalver før 1. juni samt deres kalver, å være risikodyr (se vedlegg 5 om vertikal smitteoverføring). Kalver som blir født viremiske vil kunne forbli viremiske i minst 2 måneder etter fødselen, sannsynligvis lenger, og de representere en risiko for å kunne overføreføre BTV 8 til vektor i sviknottaktiv sesong. I tillegg er det vist at BTV 8 kan overføres peroralt (7) ved inntak av infi sert placenta og sannsynligvis også infi sert fostervann. Storfe vil da kunne være viremiske i 60 dager. Deres kalver vil også kunne smittes transplacentalt, slik at det er en teoretisk mulighet for at det fødes viremiske kalver også etter 1. juni. Sannsynligheten for at det kan skje vurderes imidlertid som svært liten, både fordi de aller fl este drektige storfe i sperresonen er testet og funnet negative, fordi oral smitte, tross usikkerhet, er antatt å forekomme i liten grad under norske forhold, og fordi overføring til kalv kun skjer i 10-30 % av tilfellene. Oppfølging av positive besetninger vil fange opp eventuelt viremiske kalver og drektige kyr. |
wikipedia_download_nbo_Zero Pistolklubb_506005 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.923 | '''Zero Pistolklubb''' ble stiftet 8. juli 1985 og holder til på Dønski i Bærum. Klubbens hovedaktivitet er feltskyting med pistol, men det skytes også med rifle, hagle og svartkruttvåpen. Antallet medlemmer i klubben pr 31.12.2019 er 140, bestående av både hobby- og rekreasjonsskyttere og skyttere som hevder seg i toppen nasjonalt og internasjonalt. Kvinneandelen er 6,5%, og denne er det ønskelig å øke. Klubben legger vekt på å ha et godt sosialt miljø i tillegg til å fremme skytesporten. For nybegynnere er det gratis utlån av våpen og sikkerhetsutstyr, samt salg av ammunisjon. Det arrangeres jevnlig interne konkurranser og klubbmesterskap, samt felles deltagelse i approberte stevner. Zero Pistolklubb ble stiftet 8. juli 1985 i Oslo av Erling Langås Paulsen og Walter Wold. I 1999 døde Erling Langås Paulsen og Walter Wold sto da igjen alene om å drive Zero Pistolklubb. I september 2000 henvendte Walter Wold seg til Tom Strøm om han var interessert i å drive klubben videre, noe han da var. Navnet Zero ble til da Ringnes Bryggerier ble forespurt om de var interessert i å støtte klubben med midler. Det var de egentlig i utgangspunktet ikke, men hvis Ringnes Bryggerier fikk bestemme navnet på klubben var de villige til å yte et bidrag på kr 40.000. Klubben hadde ikke noe navn på den tiden, så dette ble godtatt av Erling Langås Paulsen. Dette var i den perioden da lettølet Zero ble lansert i Norge av Ringnes bryggerier. Samtidig ble det også stemt for at klubben skulle forbli en liten klubb og dermed ikke ha flere medlemmer enn 30. I klubbens første tid var det kun trening ved Nationalteateret stasjon på en bane som Sporveien eide. Klubben flyttet til Dønski i 2006. Zero Pistolklubb er tilknyttet Norges Idrettsforbund gjennom sitt medlemskap i Norges Skytterforbund. Zero Pistolklubb er tilknyttet Viken Idrettskrets. Zero Pistolklubb er medlem av Norsk Svartkruttunion og Norges Metallsilhuettforbund. Klubben har aktiviteter innenfor følgende våpengrener: * Skeet-Sporting/Nordisk Trap (følger regler for Jeger-Trap i klubbmesterskap) Zero Pistolklubb holder til i Heimevernets bygg på Dønski i Bærum, med skytebane i kjelleren. I klubbens lokaler på Dønski er det en innendørs pistolbane i kjelleren (15 meter) med luftavtrekk og plass til fire skyttere, der det kan skytes med fine og grove kalibre med pistol (ikke magnum) og finkalibret rifle. I sommerhalvåret foregår det også noen lørdager trening på Høgåsbanen ved Sollihøgda. Her kan det også skytes med grovkalibret rifle, pistol med magnumammunisjon og hagle. Banen lånes av Sollihøgda Jeger- og Fiskerforening. |
maalfrid_15e796932238c8545ba27f39b15d76e9096371ad_4 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.795 | Høyt sykefravær blant arbeidstakere er en bekymring i mange land. Gra‐ dert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyt‐ tes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør, slik at den ansatte kan være fraværende fra jobb en del av tiden og jobbe en del av tiden. Folkehelse‐ instituttet fikk i oppdrag av NAV å utføre en kartlegging av den empiriske forskningen om effekten av gradert sykmelding versus full sykmelding. Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. I januar 2018 gjorde vi et omfattende litteratursøk, inkludert søk i store databaser, referanselister, grå litteratur, og vi kontaktet arbeidslivsorganisasjoner og departement. To forskere vurderte uavhengig av hverandre alle identifiserte referan‐ ser og den metodisk kvaliteten til de inkluderte studiene. Vi hentet ut data fra de inkluderte studiene og utførte beskrivende analyser. Syntese av individuelle studieresultater inngår ikke i en systematisk kartleg‐ gingsoversikt. Vi inkluderte en randomisert kontrollert studie og 12 registerbaserte studier. De 13 studiene inkluderte ca. 2,74 millioner sykmeldte. Studiene hadde følgende kjennetegn: Elleve av studiene var fra nordiske land, inkludert fire fra Norge. Alle studiene hadde enten moderat eller høy metodisk kvalitet. Den randomiserte kontrollerte studien inkluderte finske ansatte (n=62) som var sykmeldt på grunn av muskel‐ og skjelettplager, mens de registerbaserte studiene hovedsakelig inkluderte ansatte med muskel‐ og skjelettplager eller psykiske lidelser. Det var 15 utfall, hvorav hovedutfallene var arbeidsdeltakelse, varighet av sykefravær, arbeidsførhet og sosiale stønader. Funnene tyder på at gradert sykmelding er forbundet med flere positive utfall, slik som høyere arbeidsdeltakelse og kortere sykefravær, men sikre konklusjoner om effektene av gradert sykmelding er begrenset på grunn av det store flertallet av observasjonsstudier på dette temaet. |
maalfrid_a417f4b9aab4ee8fbdcb1280dbcfef983020ff55_12 | maalfrid_kartverket | 2,021 | no | 0.644 | SOSI standard – generell objektkatalog Fagområde: 6.2.1.3 Inngrepsfrie Naturområder InonGr + grense : Kurve + inngrepsfriSoneAvstand [0..1] : Real InonOmr + område [0..1] : Flate + posisjon [0..1] : Punkt + inngrepsfrieNaturområderINorgeSone : InngrepsfrieNaturområderINorgeSone 0..* 1..2 +avgrensning 0..* 1.. |
maalfrid_b73264a3bf1b529b9ed56ef293876deebdd871e7_100 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.766 | I alt Gårdbrukere Småbrukere Fiskere Jordbruks- #og skogsarb. 40.2 44.1 18.0 12.4 12.7 9.6 6.7 2.4 3.5 2.7 18.7 12.1 3.8 6.2 7.3 33.0 18.6 10.8 9.9 12.6 42.0 35.9 20.6 13.3 17.8 58.0 58.3 37.1 24.6 31.8 78.0 77.1 49.2 48.7 40.0 43.5 39.7 15.2 13.8 14.3 12.6 17.2 7.1 5.6 5.1 De utvalte herreder. Overbefolkede boliger Arbeidere Andre 47.4 50. 13.5 12. 29.5 23. 46.6 40. 52.8 58. 57.6 73. 68.9 86. 51.8 60. 20.8 13. Boliger med innlagt vann pr. 100 boliger. av alle hus. Ellers er forholdet mellom de forskjellige landsdeler og livsstillinger omtrent det samme som det var for husene. Men oppgavene for boligene gir en opplysning som en ikke hadde for husene, nemlig hvor ofte det var innlagt vann i boliger på 1, 2, 3 . . . . rom. Denne oppgaven viser at det er flere av de større enn av de mindre boliger som har innlagt vann. Av boliger med 1 rom var det således bare 9.6 pst. som hadde innlagt vann, av boliger med 10 rom og flere 78 pst. Den samme regel gjelder også for de forskjellige livsstillinger. Rangordenen mellom livsstillingene er den samme for boligene som for husene; dette gjelder også boliger av forskjellig størrelse. Det vil si at det er hos «andre», hos arbeidere og hos gårdbrukere at det er mest alminnelig å ha innlagt vann i boligene. Forfalne boliger pr. 100 boliger. Jordbruks- #og skogsarb. I alt Gardbrukere Småbrukere Fiskere Arbeidere Andre De utvalte herreder. I alt Boliger med 1 rom .. . 2 » • • 3 » • • 4-6 » ••• 7-9 » . Overbefolkede boliger 12.3 12.1 22.8 26.7 24.2 36.7 45.0 50.0 24.1 33.9 36.5 37.0 15.1 25.8 26.3 29.7 10.4 13.1 19.7 23.3 4.7 5.7 9.3 7.9 2.8 2.8 9.8 7.7 2.4 2.3 4.1 7.9 34.2 33.4 40.3 45.8 19.7 27.6 30.6 17.3 12.6 2.7 3.8 36.0 8.0 23.6 17.2 8.7 5.1 2.4 1.6 24.4 7.7 13.4 16.3 10.7 5.3 1.9 2.4 1.0 28.5 Oppgavene over forfalne boliger i forhold til alle boliger er gitt i tabellen ovenfor. 12.3 pst. av alle boliger var oppgitt å were forfalne. Av alle husene var det 13.4 pst. |
maalfrid_b12037426b6d8362a6d58eeb4842804ba60f4332_11 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.798 | for menn med innvilget refleksjonsperiode. Det tilbys motivasjons- og kartleggingssamtaler, aktivisering, følge til offentlige kontorer og til helsetjenesten. Prosjektet skal evalueres for å videre- # utvikle målrettede bistandstiltak for menn. Boprosjektet ses i sammenheng med prosjektet – Rett til å bli sett – drevet av Oslo Røde Kors, som tilbyr oppfølgning og assistanse til mulige ofre for menneskehandel. Prosjektet gir informasjon og organiserer aktiviteter som leksehjelp og et praksis- # program. Prosjektet er gitt tilskuddsmidler for å sikre en bedre oppfølgning av menn som får et botilbud gjennom Frelsesarmeen. 5. Regjeringen viderefører ROSA, et tiltak i regi av Krisesentersekretariatet som gir bistand til ofre for menneskehandel som henvises til landets krisesentre for et midlertidig botilbud. ROSA er gitt midler for å drive en hjelpetelefon rettet mot mulige ofre for alle former for menneskehandel, samt for å kunne bistå hjelpeorganisasjoner og privatpersoner. Det blir tilbudt relevant informasjon, herunder opplysninger om de rette instanser man må kontakte. 6. I Oslo er ansvaret for reflektantene samlet hos bydel Grünerløkka, representert ved NAV Grünerløkka, som har opparbeidet seg et bredt kompetansegrunnlag på området. Kompetansen er til stor nytte for andre kommuner. NAV Grünerløkkas rolle som veileder i saker om menneskehandel er viktig, da enkelte kommuner relativt sjelden er i kontakt med ofre for menneskehandel. NAV Grünerløkka skal brukes som et kompetansemiljø for råd og veiledning overfor øvrige NAV-kontor. 7. Ofre for menneskehandel med behov for beskyttelse har rett til asyl i Norge. Selv om offeret ikke har et beskyttelsesbehov, skal ofre for menneskehandel som avgir vitneforklaring som fornærmet i en rettssak om menneskehandel innvilges oppholds- # tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse i Norge. Slik tillatelse kan også gis en utlending som har gitt vitneforklaring for retten eller for politiet i sak om menneskehandel eller hallikvirksomhet. Dersom søkeren ikke fyller vil- # kårene for en slik tillatelse, skal UDI vurdere tillatelse på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn. Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomgå dagens regelverk for oppholdstillatelse for antatte ofre for menneskehandel, for å sikre at regelverket er tydelig, og at saksbehandlingen er effektiv og forut- # sigbar. Det er særlig aktuelt å vurdere justeringer i instruks (GI-031/2010) om oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel mv. og utlendings- # forskriften § 8-4 om oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel. 8. UDI tilbyr assistert retur og reintegrering av mulige ofre i tråd med Europarådskonvensjonens artikkel 16. Tilbudet har som formål å hindre at ofre blir ofre på nytt og bidra til reintegrering i hjemlandet. Det tilbys stønadsordninger for å bidra til integrering i hjemlandet gjennom f. eks. utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. For mindreårige ofre legger tilbudet til rette for tilfredsstillende omsorg gjennom tilbakeføring til familien eller til annet passende omsorgstilbud. Mange ofre ønsker i utgangspunktet ikke å returnere. Noen har ikke fått nok informasjon om tilbudet, og for noen treffer ikke innholdet i tilbudet deres behov. Det skal gis mer målrettet informasjon og innholdet i tilbudet skal videreutvikles for å øke antallet som får bistand til å returnere. |
maalfrid_4899f56def1c7d6a1cbabcb620b0c0bcc0c85e7a_1 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.865 | Moskusens flokk- og forsvarsinstinkt gjør det mulig å felle en liten flokk i løpet av kort tid, og opparbeidet erfaring fra uttak av både enkeltdyr og flokker viser også at det går bra å ta ut flere individer på kort tid. Begrensningene ligger oftest i transport- og slaktemuligheter. Erfaringer fra seinere år har vist at det er en viss avgang av dyr gjennom året, både gjennom sykdom og gjennom ulykker på veg og bane. Selv om dette også påvirker bestandsutviklingen har dette så langt ikke vært tilstrekkelig i forhold til den reduksjonen som er ønskelig for å nå de målsettinger som planen legger opp til. Miljødirektoratet viser til vurderinger ovenfor, og gir Statens naturoppsyn (SNO) i oppdrag å gjennomføre uttak av inntil 40 moskus i en periode fram til og med 31. mars. Dette for å sikre et tilstrekkelig antall dager med egnete forhold for uttak og for å redusere potensielle forstyrrelser både på moskus og på annet dyreliv i området. Det har i flere år vært gjennomført selektive uttak rettet mot enkeltindivider eller mindre grupper av dyr, der disse har vært i fare for å skape konflikter mot annen aktivitet. Slike uttak vil avregnes mot det antallet dyr det nå gis tillatelse til. Miljødirektoratet kan omgjøre dette vedtaket dersom det skulle oppstå situasjoner som medfører uventet høy dødelighet i bestanden. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold § 18, første ledd bokstav c, beslutter Miljødirektoratet uttak av inntil 40 moskus i perioden fram til 31. mars 2021 innenfor de kommuner som sokner til kjerneområdet for moskus på Dovrefjell. Beslutningen om iverksettelse av eget tiltak er ikke å regne som enkeltvedtak, jf Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold, § 18, 3. ledd, og er derfor ikke gjenstand for klage. Hilsen Knut Morten Vangen Erik Lund seksjonsleder seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no. Kopi til: |
maalfrid_649158d9f1aa715603b2189e6d3345a36226df72_93 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.515 | 122. Preau L, Fini JB, Morvan-Dubois G, Demeneix B. Thyroid hormone signaling during early neurogenesis and its significance as a vulnerable window for endocrine disruption. Biochim Biophys Acta 2015;1849(2):112-21. doi: 10.1016/j.bbagrm.2014.06.015. 123. Oyen J, Kvestad I, Midtbo LK, Graff IE, Hysing M, Stormark KM, Markhus MW, Baste V, Froyland L, Koletzko B, et al. Fatty fish intake and cognitive function: FINS-KIDS, a randomized controlled trial in preschool children. BMC Med 2018;16(1):41. doi: 10.1186/s12916-018- 1020-z. 124. Min H, Dong J, Wang Y, Wang Y, Teng W, Xi Q, Chen J. Maternal hypothyroxinemia-induced neurodevelopmental impairments in the progeny. Mol Neurobiol 2016;53(3):1613-24. doi: 10.1007/s12035-015-9101-x. 125. Yang J, Liu Y, Liu H, Zheng H, Li X, Zhu L, Wang Z. Associations of maternal iodine status and thyroid function with adverse pregnancy outcomes in Henan Province of China. J Trace Elem Med Biol 2018;47:104-10. doi: 10.1016/j.jtemb.2018.01.013. 126. Cuevas E, Auso E, Telefont M, Morreale de Escobar G, Sotelo C, Berbel P. Transient maternal hypothyroxinemia at onset of corticogenesis alters tangential migration of medial ganglionic eminence-derived neurons. Eur J Neurosci 2005;22(3):541-51. doi: 10.1111/j.1460- 9568.2005.04243.x. 127. Auso E, Lavado-Autric R, Cuevas E, Del Rey FE, Morreale De Escobar G, Berbel P. A moderate and transient deficiency of maternal thyroid function at the beginning of fetal neocorticogenesis alters neuronal migration. Endocrinology 2004;145(9):4037-47. doi: 10.1210/en.2004-0274. 128. Trumpff C, De SJ, Tafforeau J, Van OH, Vanderfaeillie J, Vandevijvere S. Mild iodine deficiency in pregnancy in Europe and its consequences for cognitive and psychomotor development of children: a review. JTrace ElemMedBiol 2013;27(3):174-83. 129. Murcia M, Espada M, Julvez J, Llop S, Lopez-Espinosa MJ, Vioque J, Basterrechea M, Riano I, Gonzalez L, Alvarez-Pedrerol M, et al. Iodine intake from supplements and diet during pregnancy and child cognitive and motor development: the INMA Mother and Child Cohort Study. J Epidemiol Community Health 2018;72(3):216-22. doi: 10.1136/jech-2017-209830. 130. Murcia M, Rebagliato M, Iniguez C, Lopez-Espinosa MJ, Estarlich M, Plaza B, Barona-Vilar C, Espada M, Vioque J, Ballester F. Effect of iodine supplementation during pregnancy on infant neurodevelopment at 1 year of age. Am J Epidemiol 2011;173(7):804-12. doi: 10.1093/aje/kwq424. 131. Zhou SJ, Skeaff SA, Ryan P, Doyle LW, Anderson PJ, Kornman L, McPhee AJ, Yelland LN, Makrides M. The effect of iodine supplementation in pregnancy on early childhood neurodevelopment and clinical outcomes: results of an aborted randomised placebocontrolled trial. Trials 2015;16:563. doi: 10.1186/s13063-015-1080-8. 132. Pearce EN. What do we know about iodine supplementation in pregnancy? J Clin Endocrinol Metab 2009;94(9):3188-90. doi: 10.1210/jc.2009-1512. 133. Skeaff SA. Iodine deficiency in pregnancy: the effect on neurodevelopment in the child. Nutrients 2011;3(2):265-73. doi: 10.3390/nu3020265. 134. Ghassabian A, Henrichs J, Tiemeier H. Impact of mild thyroid hormone deficiency in pregnancy on cognitive function in children: lessons from the Generation R Study. BestPractResClinEndocrinolMetab 2014;28(2):221-32. doi: 10.1016/j.beem.2013.04.008. 135. Becker DV, Braverman LE, Delange F, Dunn JT, Franklyn JA, Hollowell JG, Lamm SH, Mitchell ML, Pearce E, Robbins J, et al. Iodine supplementation for pregnancy and lactation-United States and Canada: recommendations of the American Thyroid Association. Thyroid 2006;16(10):949-51. 136. Dold S, Zimmermann MB, Jukic T, Kusic Z, Jia Q, Sang Z, Quirino A, San Luis TOL, Fingerhut R, Kupka R, et al. Universal salt iodization provides sufficient dietary iodine to achieve adequate iodine nutrition during the first 1000 days: A cross-sectional multicenter study. J Nutr 2018;148(4):587-98. doi: 10.1093/jn/nxy015. |
maalfrid_c031a9fdbc8b97954e6b9d5e93f19320c49a2249_1 | maalfrid_ptil | 2,021 | de | 0.364 | Vedlegg: 2 Kopi: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Gro D. |
maalfrid_9efc2750e847a4962518755f69893963b9855d91_313 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.896 | 318 Kapittel 22 Advokaten i samfunnet Andre organer rapporterer i liten utstrekning forhold vedrørende advokater til Disiplinærnemnden. Det er Tilsynsrådet som mottar slik informasjon fra for eksempel påtalemyndigheten. Dersom Tilsynsrådet innehar eller mottar opplysninger om en advokat som kan være av betydning for en pågående sak i Disiplinærnemnden, følger det av advokatforskriften § 4-8 fjerde ledd at Tilsynsrådet har adgang til å underrette Disiplinærnemnden. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har til oppgave å utøve tilsynsmyndighet over advokater og enkelte andre juridiske tjenesteytere, og ble opprettet ved en endring av domstolloven som trådte i kraft i 1993. Frem til 1993 var det Advokatenes erstatningsfond som førte tilsyn med advokater. Da Tilsynsrådet ble opprettet i 1993, var det ledet av et styre på tre medlemmer, hvorav to ble oppnevnt av Advokatforeningen og ett av Justisdepartementet. Sekretariatsfunksjonen ble utført av Advokatforeningen, og finansieringen skjedde gjennom bidrag fra praktiserende advokater. Tilsynsrådets oppgaver var å føre tilsyn med sikkerhetsstillelse overfor advokater og andre utøvere av rettshjelpsvirksomhet. Tilsynsrådet førte også tilsyn med advokaters regnskapsførsel og behandling av betrodde midler, og sørget videre for innberetning til Justisdepartementet om forhold ved advokaters virksomhet som kunne gi grunn til administrative eller strafferettslige tiltak. Utstedelse av advokatbevilling og autorisasjon som advokatfullmektig var lagt til Justisdepartementet. Denne oppgaven hadde imidlertid departementet delegert til fylkesmennene. Ved endringen av tilsyns- og disiplinærsystemet som trådte i kraft i 1997, ble Tilsynsrådets styresammensetning endret, sekretariatet ble flyttet ut av Advokatforeningen og Tilsynsrådet fikk utvidede oppgaver. Samtlige tre medlemmer av Tilsynsrådets styre skulle nå oppnevnes av Kongen, og antallet advokatmedlemmer ble redusert til ett. Vedkommende skulle riktignok også være styreleder. Det ble også innført krav om at et av styremedlemmene skal være statsautorisert revisor. Tilsynsrådets administrasjon er nå underlagt Tilsynsrådets styre. Årsrapport og regnskap skal imidlertid sendes departementet. Blant oppgavene som ble lagt til Tilsynsrådet i 1997, var utstedelse av ulike typer tillatelser til å yte rettshjelp, herunder utstedelse av advokatbevilling, og mottak og registrering av meldinger om start, flytting og opphør av advokat- og rettshjelpsvirksomhet. Tilsynsrådet ledes av et styre der både medlemmene og deres personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet etter delegering fra Kongen, jf. domstolloven § 225 andre ledd og advokatforskriften § 4-1. Styrets leder skal være advokat og er i samsvar med forutsetningene i forarbeidene blitt oppnevnt etter forslag fra Advokatforeningen. Det andre medlemmet skal være statsautorisert revisor. Det tredje medlemmet er det ikke stilt spesielle krav til i lovteksten, men det er forutsatt at vedkommende «nyter allmenn tillit». Tilsynsrådet for advokatvirksomhet finansieres gjennom årlige bidrag fra advokater som utøver advokatvirksomhet, jf. domstolloven § 225 femte ledd. Også den som utøver rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 andre ledd nr. 1, nr. 3 første punktum og nr. 4, plikter å betale bidrag, jf. advokatforskriften § 4-3 første ledd, jf. domstolloven § 219 andre ledd tredje punktum. Tilsynsrådet kan også fastsette bidragsplikt for selskaper og foreninger med ansatte advokater, med mindre advokaten kun bistår bedriften vedkommende er ansatt i, jf. domstolloven § 225 femte ledd tredje punktum og advokatforskriften § 4-3 første ledd andre punktum. For 2014 fastsatte departementet det årlige bidraget til 2400 kroner for advokater. Bidragsbeløpet omfatter også en andel som skal finansiere Advokatbevillingsnemndens virksomhet, jf. punkt 22.5.3. Tilsynsrådets administrasjon rapporterer til styret, og styret har ikke rapporteringsplikt om Tilsynsrådets virksomhet til departementet, slik 21 Lov 4. juli 1991 nr. 44 om endringer i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) m.m. 22 Ot.prp. nr. 39 (1994–95) s. 7. 23 Jf. forskrift 9. desember 1981 nr. 3675 om delegering til fylkesmennene av Justisdepartementets myndighet etter domstolloven §§ 218, 219, 220 og 225. 24 Se punkt 22.1. 25 Ot.prp. nr. 39 (1994–95) s. 16. 26 Ot.prp. nr. 39 (1994–95) s. 16. |
maalfrid_a62c40d6a063cb13f6f7247958236b9e698d3d9f_7 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.776 | Kulturminnenes verdi vil i utredningen bli vurdert uavhengig av juridisk status. I henhold til Lov om kulturminner har alle automatisk fredete kulturminner juridisk sett nasjonal verdi. I forbindelse med konsekvensutredninger skal det imidlertid gjøres en verdivurdering av kulturminnene uavhengig av dette. Vår verdivurdering tar utgangspunkt i Riksantikvaren notat 1 - 1993: Nasjonale verdier og vern av kulturmiljøer, og vi vil benytte følgende verdisett for verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøet: Opplevelsesverdier (identitetsverdi og symbolverdi) Kunnskapsverdier knyttet til historie (bygning, sosiale forhold, næringsliv, begivenheter) Bruksverdier (økonomisk verdi, brukspotensiale, pedagogisk verdi) Kriterier som trekkes inn ved verdisetting er: representativitet, sjeldenhet, alder, autentisitet, homogenitet, variasjon, tidsbilde, tidsdybde, miljøbetydning, struktur. Vurderingen av omfang vil være en vurdering av på hvilken måte og i hvilken grad tiltaket vil berøre kulturminnene. Verdivurderingen og omfangsvurderingen vil så danne grunnlag for en vurdering av konsekvensene av tiltaket som beskrives både verbalt og med angivelse på en skala fra ++++ til - - - - jf. Vegdirektoratets håndbok 140 (fig. 1). |
maalfrid_1dda8eb4fa5da151202ac8489bb2e4df54dba9da_57 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.931 | side 3 av 6 Registrering av nye studietilbud må gjøres ved fakultetet. Fakultetet må ha ansvar for utskrift av vitnemål Skoleeksamen gjøres på fakultet/institutt i dag, og EVU- tilbud kan innlemmes i disse arbeidsprosessene Når det gjelder timeplanlegging er også dette noe instituttene gjør i dag, EVU- tilbud må innlemmes i disse arbeidsprosessene Studieveiledning må ligge til ansvarlig studiekonsulent, informasjonsarbeid må koordineres sentralt fra Avtaler om tilsettinger og honorering må gjøres på fakultetet Økonomihåndtering gjøres av fakultetet i samarbeid med POA. Fakturering foretas sentralt Oppretting og nedlegging av emner og program må benytte faste prosedyrer som for andre studietilbud ved fakultetet. Fakultetet vurderer likevel å innføre tidsbegrensede godkjenninger av tilbud, som så underlegges programsensor for gjennomgang og vurdering før neste oppstart. Fakultetet har hatt erfaring med at studenter på EVU er lovet at enkeltemner kan inngå i grad. Her må kommuniseres tydelig at så ikke er tilfelle. KUE-sak 16/12 (O-sak) som framlagt på møte den 21.11.12 viser en oversikt over dagens studietilbud ved fakultetet innen etter- og videreutdanning. Tabellen som følger viser emnenavn, studiepoeng, ansvarlig institutt, status for siste gang emne ble undervist og siste gang eksamen (vurdering) ble gjennomført: KAT621 Innføring i kognitiv adferdsterapi med barn og ungdom 30 IKP Siste undervisning: 2009 høst Siste vurdering: 2009 høst KAT622 Spesielle utfordringer i kognitiv adferdsterapi med barn og ungdom 30 IKP Siste undervisning: 2009 høst Siste vurdering: 1 Etter- og videreutdanning ved Universitetet i Bergen. Rapport fra arbeidsgruppe 2011, s. |
maalfrid_ac3c1ff85bc0e764876ccbcec2f3e53a3a06471f_59 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.97 | 238 I got a good preparation before secondment, paid by NRC and trained by WFP and attended 2 courses in Cash& voucher. 239 Good employer - takes care of secondee well. 240 I feel comfortable working with NORCAP/NRC and feel supported by them when needed! 241 I am and I will always be very grateful for the opportunity that NRC provided me to work as a secondee. 242 It is a great arrangement that support and assist other Organisation to provide assistance to the population in need. 243 Excellent working with NRC, was treated very well. 244 I feel proud and honored to be part of the team. 245 Excellent initiative and dedicated organisation. 246 Very experienced organisation and the coordinators for the secondment are very collaborative. 247 I've been happy with NORCAP/NRC and have good relations with the NRC staff, especially in my last secondment location. Several of them have become good friends. 248 Sponsor relevant training, events for secondees. 249 NRC communicates official matters to members and to me they are seen as fully in charge of secondee. 250 NORCAP/NRC provides timely interventions by deploying humanitarian specialists where they are needed most. This is a noble humanitarian intervention that contributes immensely to saving human lives and stopping human suffering. 251 It is a great organisation. 252 Very professional organisation to fulfill specific tasks. 253 Very good at following up before assignments, during and after assignment, at least in my experience. 254 Very well organised, supporting their employees, very good when needed. 255 Best, considerate and most organised body to work for. 256 Was local staff with NRC Pakistan for the emergency response of earthquake 2005, Pakistan. During those years and later NORASIA (Now NORCAP) groomed me. What I am today is because of their trust and intention to polish their staff members. Wherever we are, whether with NRC/NORCAP or not, our performance is the token of support / interest of NRC/NORCAP in their staff for their capacity building. 257 Doing a great job. 258 We are doing a remarkable job in difficult situations in emergencies. 259 UNHCR seems to be very satisfied with NRC secondees. One of my colleague even implied that NRC has higher recruiting standards than UNHCR itself. 260 Great experience working for them; very professional and respectful; one of the best I have worked for; supportive when needed. 261 NRC prepared us for the mission with post deployment briefing and that helped me a lot during my mission. 262 I am very much satisfied being an emergency roster member and secondee of NRC/NORCAP. I have frequently visited Oslo Office on many occasions and found NRC/NORCAP staff very friendly and assisting in all of the requirements for the secondments. 263 Pleased with NORCAP/NRC follow up. 264 Thank you so much for your great support. 265 Generally good support and follow-up in the field. 266 Is one of the best agency seconding staff to other organisations. 267 Dedication, professionalism, impartiality, commitment, transparency. 268 Has become much more professional lately, and follows up secondee. 269 During assignment I have received full support from the coordinator. 270 My experience is that NRC's name is better recognised, NORCAP is only understood by secondees. 271 My arrival was not planned, because nobody was at the airport, I suffer to have a hotel, and nobody was expecting to arrive that day. 272 Tax system not really clear and not competitive for European Non Norwegian. 273 Rarely appreciated at mission by host organisation. 274 NRC an organisation with ideological and economical potential. Its strength is its focused mandate and at times good field operations (though weakened being linked up to a normally ineffective, at best, UN in the field). Weakness in lack of NRC culture and overall strategy: difficult to get sense of an organisation which existing since the 1940s - it could just as easily have been established last year. Not rooted in its own history and tradition - not having its own unique historical, cultural identity despite being around so long. 275 My impression is that for years (closing in on decades) the feedback from the field has been very negative, but no new policies or change of attitude comes out of it: continue as before, get the numbers of secondees, improve the statistics. A bit unfair, I know, but an edge of seriousness and idealism would be appreciated. 276 NORCAP comes off as a bit of an "administration hub" sending people out on missions - does not feel it is very involved with the effect of those missions; a feeling that their hearts are not in it "hear nothing, see nothing, do nothing" attitude. |
maalfrid_f1f67be9e7003d4259119739e11ae5fcaa490921_47 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.238 | (51) (87) EP2995761 (86) 14732029.5 (86) 2014.05.06 (87) 2016.03.16 (80) 2017.04.19 (30) 2013.05.06, PT, 10692813 (86) 2014.05.06 (86) PCT/PT2014/000024 (73) Hiperjanelas Lda, Rua D. Marcos da Cruz n.º 1240 Matosinhos4455-482 Perafita, PT-Portugal (72) BRANCO TEIXEIRA, Rui Fernando, Quinta do AnquiãoRua das MimosasLote 25Ponte de LimaP-4990-620 Fornelos, PT-Portugal CARVALHO DA ROCHA, Carla Sofia, Rua da Fonte Velha n.º 171Vila Nova de GaiaP-4410-171 S. Félix Da Marinha, PT-Portugal MÉNDEZ, Senen Lanceros, Rua D. Pedro V, 15 1º4710- 374 Braga, PT-Portugal GOMES CORREIA, Vítor Manuel, Rua Irmãos Gomes Loureiro n.º 231Póvoa de VarzimP-4570-246 Estela, PT- Portugal (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54) MAGNETIC LEVITATION SYSTEM FOR DOORS AND WINDOW (51) (87) EP2960421 (86) 15172502.5 (86) 2015.06.17 (87) 2015.12.30 (80) 2017.03.29 (30) 2014.06.25, AT, 504422014 (73) DRUTEX S.A., ul. Leborska 3177-100 Bytow, PL-Polen (72) GIERSZEWSKI, Leszek, ul. Modrzewskiego 1676-200 SKUPSK, PL-Polen (74) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2391795 (86) 10703105.6 (86) 2010.02.01 (87) 2011.12.07 (80) 2017.03.29 (30) 2009.01.31, US, 322349 (86) 2010.02.01 (86) PCT/GB2010/050151 (73) National Oilwell Varco, L.P., 7909 Parkwood Circle DriveHouston, Texas 77036, US-USA (72) KOEDERITZ, William Leo, 2300 El Sol DriveCedar ParkTX 78613, US-USA PORCHE, Michael Nathan, 1120 OaklandsRound RockTX 78681, US-USA WATSON, Graham Richard, 7 Nene CloseGloucester GL2 4NT, GB-Storbritannia COOKE, Aaron Christian, 8701 W. Parmer LaneApt 117AustinTX 78729, US-USA ELLISON, Leon Doyle, 19611 Riverwalk DrivePorter TX 77365, US-USA KAMMANN, Reinhold, Schaffeld 1229342 Wienhausen, DE-Tyskland WORMS, Manfred Hermann, Maisfeld 1529336 Nienhagen, DE-Tyskland LAM, Clive Chemo, 15922 Oak Island DriveTomballTX 77375, US-USA MCCLUNG, Guy, Lamonte, III, 555 St. Francis CircleRockport, TX 78382, US-USA (74) Håmsø Patentbyrå AS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge (54) A METHOD FOR HANDLING A COMPONENT IN THE CONSTRUCTION, MAINTENANCE AND REPAIR OF WELLS (51) (87) EP2948613 (86) 14703417.7 (86) 2014.01.27 (87) 2015.12.02 (80) 2017.04.05 (30) 2013.01.28, US, 201313751866 (86) 2014.01.27 (86) PCT/IB2014/000073 (73) Vallourec Drilling Products USA, Inc., 6300 Navigation P.O. Box 230589Houston, TX 77223-0589, US-USA (72) MAHMOOD, Mazhar, 6300 NavigationP.O. Box 230589Houston, TX 77223-0589, US-USA LAFUENTE, Marta, 6300 NavigationP.O. Box 230589Houston, TX 77223-0589, US-USA GRANGER, Scott, 6300 NavigationP.O. Box 230589Houston, TX 77223-0589, US-USA (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) |
maalfrid_1636e759cfc55b845f38bc2ccddd3cd31ce83d5c_27 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.642 | Andersson, M., M. L. Soderman and B. A. Sanden (2017). 'Are scarce metals in cars functionally recycled?', Waste Management,, 407-16. Andre, F. and E. Cerda (2006). 'On the dynamics of recycling and natural resources', Environmental & Resource Economics,, 199-221. Ba, B. S. and P. Mahenc. (2015). 'Recycling of an Exhaustible Resource and Hotelling's Rule'. Bloomberg (2017). 'Electric Vehicle Outlook 2017'. New Energy Finance's annual long-term forecast of the world's electric vehicle market. Boyce, J. R. (2012). 'Recycling of non renewable resource and the least cost first principle'. Ciacci, L., B. K. Reck, N. T. Nassar and T. E. Graedel (2015). 'Lost by Design', Environmental Science & Technology,, 9443-51. Ciez, R. E. and J. F. Whitacre (2016). 'The cost of lithium is unlikely to upend the price of Li-ion storage systems', Journal of Power Sources,, 310-13. Cochilco (2013). 'Mercado Internacional del Litio'. Santiago de Chile: Comision Chilena del Cobre, Chilean Mining Ministry. Comibol. (2017). Comisión Minera de Bolivia. Available: 2017]. European Commission, (2016). 'Raw Materials Scoreboard'. Luxembourg. Gaines, L. (2014). 'The future of automotive lithium-ion battery recycling: Charting a sustainable course'. Galaxy (2015). 'Annual Financial Report'. Galaxy Resources Limited. GAMS 'General Algebraic Modeling System'. 24.9 ed. Grant, D. (1999). 'Recycling and market power: A more general model and reevaluation of the evidence', International Journal of Industrial Organization,, 59-80. Grimsrud, K., K. Rosendahl, H. B. Storrosten and M. Tsygankova (2014). 'Short run effects of bleaker prospects for oligopolistic producers of a non-renewable resource'. Hanson, D. A. (1980). 'Increasing Extraction Costs and Resource Prices - Some Further Results', Bell Journal of Economics,, 335-42. Hoel, M. (1978). 'Resource extraction and recycling with environmental costs', Journal of Environmental Economics and Management,, 220-35. IEA (2017). 'Global EV Outlook 2017, Two million and counting'. Paris: OECD/IEA- # International Energy Agency. Kushnir, D. and B. A. Sanden (2012). 'The time dimension and lithium resource constraints for electric vehicles', Resources Policy,, 93-103. Levhari, D. and R. S. Pindyck (1981). 'The Pricing of Durable Exhaustible Resources', Quarterly Journal of Economics,, 365-77. Mackenzie, W. (2017). 'Lithium's role in a decarbonising world'. Martin, R. E. (1982). 'Monopoly Power and the Recycling of Raw-Materials, Journal of Industrial Economics,, 405-19. Nemaska Lithium, (2017). Annual Report, Available: . Orocobre (2015). 'Annual Report'. Orocobre Limited. |
lovdata_cd_21880 | lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005 | 2,021 | no | 0.594 | Forskrift om politivedtekt, Tranøy kommune, Troms. Fastsatt av Tranøy kommunestyre 3. april 1997 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet §14. Stadfestet av Justis- og politidepartementet 9. desember 1997. Fra samme tid oppheves forskrift av 20. februar 1974 nr. 4456 om politivedtekt for Tranøy kommune, Troms. |
solabladet_null_null_20100513_20_36_1_MODSMD_ARTICLE25 | newspaper_ocr | 2,010 | no | 0.514 | - Det går rett og slett ikke an. De burde skamme seg, sier Nordis Ullstad. - 17. mai toget har alltid gått forbi Tabo. Vi ansatte har prøvd å spille inn forslagene våre til komi teen uten å bli hørt, sier Ullstad. - Hva har dere foreslått? - At toget kan starte her, i stedet for ved Hummeren. Hvem har dårlige bein? Bjørg Vee er heller ikke nådig: |
maalfrid_92011faf2fde293494e519347e93e48ebb2e817e_0 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.506 | TROMSØ BERGEN HAUGESUND STAVANGER KRISTIANSAND GRIMSTAD OSLO BARDU ALTA Drones for Inspection of Wind Turbines – Opportunities and Challenges Dr. |
maalfrid_70dc3ffbde2099aa478be5e9405b441609ab2d1a_5 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.613 | Above: A customer reviews London' |
firdafolkeblad_null_null_19640427_59_32_1_MODSMD_ARTICLE2 | newspaper_ocr | 1,964 | nn | 0.605 | Ragna Øvrebotten, Botnane fyl ler 80 ar sundag den 3. mai. er fødd i Botnane der ho har budt det meste av si tid. Ho var den eldste av gjentene i ein stor syskenflokk (13 stk.) Øog måtte tidleg lære seg til å hjelpe mor si Øog take hand om det tal rike avkom. å fostre fram borna. Dette var berre mogeleg ved å bruke ar beidsdagen so lang som den var. Om sommaren måtte Ragna opp kl. 4 om morgonen Øog gå til fjells for å mjølke kyrne. Det måtte og so takast hand om den store gei teflokken. Ogso der måtte Ragna vere med. Men noko fritid vart det vel Øog i den tida Øog Ragna kan den kunst å fortelje frå dei dagar då dei siglde over Frøysjø en til kyrkje, eller samlast til ung domslagsmøte i ein heim i Botn ane. Dei fyrste åra Ragna var gift budde ho i Osloområde, meste ti da i Austfold fylke. Dei fire eiste borna var fødd i den tida. Ei tra gisk ulukke sette stopp for aust landsopphaldet. Mannen hennar vart ute for ei ulukkehende i sko gen ved garden Karstad, som han hadde kjøpt ei tid i førevegen. Nedfor av sorg Øog fortviling reis te Ragna heimatt til Botnane. Det gjekk nokre år. Med fire små born Øog inga fast inntektskilde var det ikkje so lett alltid for Ragna Øog borna hennar. Da ho seinare vart gift med Nils Øvrebotten fekk ho take hand om husstellet der på garden. Der vart saktens nok av arbeid der pa garden ogso. I fjø sen matte ho stelle som andre ko nor i den tida. Det trengs om sut for alle ting på ein gard, bå de for folk Øog fe. Når so kona på garden vert gamal Øog har over gjeve stellet til andre vil ho di verre halde fram med å syte for at stellet går i sitt gamle gjenge. Ragna har omsut for borna som var 7 i alt. Ein dødde i ung alder. No har ho ogso omsut for borne borna sine som ho har havt stor glede av. Det er vel ikkje noko som kan glede bestemødre slik som at borneborna vitjar dei Øog frei star å gjere det hugnadsamt for dei. Ho driv framleis, no som i alle år, brevbyte med born Øog borneborn. Ho er ein meistar i å skrive festlege brev. Etter kvart har ho fått mange borneborns born. derretta» om korleis dei har det, endå ikkje alle er so nær Øog sjel dan vitjar henne oldemor i Øvre botten. Når ei mor, slik som Ragna kan sjå tilbake 80 år, so er det man-' ge ting vi gjerne kan take fram Øog rose henne for. Å vere mor for sju krev mykje arbeid Øog mange vakenetter. Mange er det då som ropar på mamma. Borna skal gjenom barnesjukdommar Øog mor må hjelpe dei då Øog elles. Mange foreldre har nok med eit barn. Dei kan verte trøytte berre av det stellet dette eine barnet krev. — Foreldre med tvo barn ropar på meir løn Øog indeksregulering om dei skal kunne leve. Skal vi ikkje i dag vere samde om å gjeve litt ekstra honnør til foreldre som ofrar seg for barneflokken sin ? Det er ingen som ei mor. Ho krev ikkje mykje vederlag for alt sli tet. Det var ikkje husmorferie for Ragna. Ho har prøvt både godt Øog vondt. Helsa er ikkje so god no som tidlegare, men ho går no bå de ut Øog inn endå Øog ho kjem vel til å kunne feire 80 årsdagen utan a kjenne seg altfor mykje tyngd av alderen får vi vone. Vi er man ge som gjerne vil sende henne ei helsing på 80 årsdagen Øog ynskje henne lukke til. X. |
maalfrid_ef114ade84331ac838dfea829035c7f0502f9389_9 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.18 | (11) (21) 20070706 (22) 2007.11.22 (43) 2007.11.29 (15) 2008.08.12 (45) 2008.09.08 (18) 2012.11.22 (55) Tverrsnitt (74) JK Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 OSLO, NO (54) Plate til anordning for feste av parykk (51) 28-04 (73) Aderans Holdings Co Ltd, 6-3, Shinjuku 1 chome, Shinjuku-ku, 160-8429 TOKYO, JP (72) Mayumi Toba, c/o Aderans Holdings Co Ltd, 6-3, Shinjuku 1-chome, Shinjuku-ku, 160-8429 TOKYO, JP (30) 2007.05. |
maalfrid_52780695e8707add601192e34fdc1f1a1d3a427e_69 | maalfrid_hi | 2,021 | no | 0.728 | Indikator: Stoff: Kadmium Bly PCB6/PCB7 Dioksiner og dioksinlignende PCB Dioksiner og furaner HCB DDT PBDE PFOS Cs - 137 Kysttorsk (lever) f f f Nordsjøtorsk (lever) f f Blåskjell Nordsjøsild (filet) Reker Rødspette (filet) Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF Mattrygghetsgrense Miljøkvalitetsstandard PROREF 1 Vurderingen er kun basert på stasjoner langs ytre kyst. Stasjoner nær punktkilder og inne i fjorder er utelatt. 2 Enkelte stoffer er analysert i filet. Dette er angitt med «f» i tabellen 3 Miljøkvalitetsstandarden gjelder innholdet i hele reker, mens mattrygghetsgrensen gjelder for pillede reker 4 For mattrygghet er nivåene vurdert opp mot grenseverdier for fôrmidler. Gjennomsnittsnivå på mer enn 50 % av stasjonene over grenseverdi / gjennomsnitt for alle individer over grenseverdi Gjennomsnittsnivå på opptil 50 % av stasjoner over grenseverdi / Opptil 50 % av individer har nivåer over grenseverdi (men snittverdi under grenseverdi) |
maalfrid_de3bdc6458b7f238d61fdcef5c76b2bfb8d55d22_1 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | da | 0.342 | Sogn og Fjordane ASKVOLL 15.04.1951 LØKELAND TERJE ATLE ATLØY A Sogn og Fjordane ASKVOLL 26.09.1967 MELVÆR ASMUND BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 03.03.1976 NESBERG STEIN ERLEND BATALDEN ASKVOLL B Sogn og Fjordane ASKVOLL 12.11.1964 NORHEIM ARVE DAN BULANDET A Sogn og Fjordane ASKVOLL 01.04.1941 NORHEIM BJØRN EDVARD BULANDET A Sogn og Fjordane ASKVOLL 01.03.1971 NORHEIM ERLEND BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 09.01.1993 NORHEIM EVEN MALVIN BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 24.08.1987 NORHEIM FRED OTTO BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 14.08.1964 NORHEIM HELGE BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 29.04.1968 NORHEIM JAN VIDAR BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 09.06.1960 NORHEIM ROAR ANDRE BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 08.06.1955 NORSTRAND ARVE HENNING BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 24.01.2002 NORSTRAND EINAR ARNE TVIBERG ATLØY B Sogn og Fjordane ASKVOLL 16.08.1958 NORSTRAND KJELL-HÅVARD ATLØY B Sogn og Fjordane ASKVOLL 27.08.1953 NORSTRAND PAUL FRIDTJOF BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 06.06.1967 NORSTRAND ROLF-ARNE ATLØY B Sogn og Fjordane ASKVOLL 19.01.1980 NORSTRAND STEIN-ARE BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 07.11.1977 NORSTRAND VEGARD BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 26.01.1962 ROGNE ARILD BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 14.04.1968 ROGNE FRED WILLY BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 12.01.1954 ROGNE LEIF BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 22.01.1988 ROGNE LEVI LÆRDAL B Sogn og Fjordane ASKVOLL 11.01.1985 RYDNINGEN SIMON ATLØY B Sogn og Fjordane ASKVOLL 30.07.1953 SALTSKÅR INGE RUNE ATLØY B Sogn og Fjordane ASKVOLL 21.12.1965 SANDØY GEIR BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 25.08.1965 SANDØY HELGE BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 10.06.1933 SANDØY ODDMUND GERHARD BULANDET A Sogn og Fjordane ASKVOLL 08.02.1968 SANDØY SIGURD BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 23.07.1961 SANDØY TERJE BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 01.06.1997 SELVIK BENJAMIN KVAMMEN B Sogn og Fjordane ASKVOLL 11.09.1969 SELVIK BJARTE KVAMMEN B Sogn og Fjordane ASKVOLL 15.06.1999 SELVIK HARALD NYMOEN KVAMMEN B Sogn og Fjordane ASKVOLL 13.02.1997 SELVIK HÅKON NYMOEN KVAMMEN B Sogn og Fjordane ASKVOLL 23.12.1937 SKÅR HARALD ØYSTEIN STONGFJORDEN A Sogn og Fjordane ASKVOLL 22.09.1962 STOREHAUG INGE JOHAN KVAMMEN B Sogn og Fjordane ASKVOLL 19.04.1942 SUND NILS KVAMMEN A Sogn og Fjordane ASKVOLL 10.09.1975 SUND STIG MAGNE ATLØY B Sogn og Fjordane ASKVOLL 31.08.1966 SÆTEVIK HELGE BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 15.09.1979 SØGNEN JENS KÅRE ASKVOLL B Sogn og Fjordane ASKVOLL 31.12.1962 THISTEL RUNE BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 05.03.1964 THISTEL ØYVIND BERNT BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 05.12.1993 TORVANGER MARTIN BULANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 15.10.1987 TORVANGER RUNE VÆRLANDET B Sogn og Fjordane ASKVOLL 12.09.1961 TVIBERG VIDAR ALF ATLØY B Sogn og Fjordane ASKVOLL 01.03.1979 VÆRØY STIG NORVALD VÆRLANDET B Sogn og Fjordane BALESTRAND 23.05.1943 BAKKE HELGE BALESTRAND A Sogn og Fjordane BALESTRAND 24.11.1969 BALEVIK TOR-ANDRE BALESTRAND A Sogn og Fjordane BALESTRAND 04.01.1988 HANDEGÅRD EIKELUND ERLEND BALESTRAND B Sogn og Fjordane BREMANGER 18.08.1998 ANDAL SIMEN WELLE KALVÅG B Sogn og Fjordane BREMANGER 28.04. |
maalfrid_70d862ee04932d0daa944beecc4bee3e0676b5ec_51 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.956 | In the opinion of the Government, Svalbard has an internationally important and valuable natural and cultural heritage, which Norway has a special responsibility to preserve. This was also empha sised in the previous Report to the Storting on Sval bard, where it was stated that Norway has a moral responsibility for preserving some of the last wil derness areas in Europe. Protection of the natural environment is one of the key components of Norwegian Svalbard policy, and has been so for a long time. This is also based on the Svalbard Treaty, which has provisions con cerning the preservation of Svalbard's natural envi ronment. When the Treaty entered into force in 1925, the population of Svalbard reindeer, which was already drastically reduced, was protected. This was followed up later with the protection of species such as the walrus in 1952 and the polar bear in 1972. In 1973, protected areas were estab lished that covered more than half of Svalbard's land area and territorial waters. Today, preservation of the area's distinctive natural wilderness is one of the main objectives of Norwegian Svalbard policy, and Norwegian policy dictates that environmental considerations are to prevail in the event of a conflict between environ mental targets and other interests, cf. Report No. 9 (1999–2000) to the Storting and Recommendation No. 196 (2000–2001) to the Storting. Since the pre vious Report to the Storting, this has been put into practice through new, modern environmental reg ulations and the establishment of a number of new protected areas. In 2002, the Svalbard Environmen tal Protection Act entered into force, and in the period 2002–2005 the protected areas were consid erably expanded. Sixty-five per cent of Svalbard's land area and 87 per cent of its territorial waters are currently protected as nature reserves and national parks. With the exception of a few settlements and their adjacent areas, Svalbard is still a large, contig uous wilderness area. These virtually undisturbed natural areas have great intrinsic value and are important for the protection of the vulnerable bio diversity that is found here. The areas also have great value as a source of knowledge and outdoor experiences. Since the previous Report to the Storting on Svalbard was submitted nearly ten years ago, the goal of protecting Svalbard's wilder ness has become more important but also more challenging. This is due, inter alia, to the increas ing rareness of pristine nature in the global context and the increasing vulnerability of Svalbard's natu ral environment as a result of global warming. At the same time, the pristine nature of Svalbard has become more important as a source of knowledge about climate change and the environment. This has resulted in a greater emphasis on the potential of the large areas of essentially undisturbed nature in Svalbard as reference areas for climate and envi ronmental research, and a recognition that access to these areas is an important resource for Sval bard as a platform for international research. As a result of the growth in tourism and other traffic, it has become even clearer that the wilderness and cultural heritage are an important, but vulnerable basis for this industry. Research, education and tourism constitute a large and increasing share of the activities of Nor way and other nations in the archipelago. The Gov ernment regards the undisturbed natural environ ment in Svalbard as an important part of the basis for these activities and thus for Norwegian settle ment and presence as well. The Svalbard Environmental Protection Act and other environmental regulations are the most important policy instruments for ensuring that presence and activities stay within the constraints set by the conservation of the archipelago's unique wilderness. At the same time, environmental pro tection is an integral part of a comprehensive Nor wegian Svalbard policy. This entails that each of the societal sectors in Svalbard is also responsible for avoiding conflicts with environmental considera tions and helping to achieve the environmental goals. How this responsibility is followed up by the various sectors is described in greater detail in Chapter 11: Sea and air, Chapter 9: Industrial, min ing and commercial activities and Chapter 8: Knowledge, research and higher education. |
maalfrid_e461b987e79870b87c82f3e2b2c830c2eff2f9f8_37 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.526 | k)De interne rutinene for nøytral opptreden skal fremgå av et vedlegg til årsrapporten. III Endringene i del I og del II trer i kraft 1. januar 2021. |
maalfrid_4efa6571c3e9560fca31aa2eb110fc2185acb020_29 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.819 | Svarkategoriene går fra «1 – Ikke tilfreds» til «5 – Svært tilfreds», i tillegg kunne «Vet ikke» velges. Studentene klarte i stor grad å besvare spørsmålene. Bare om lag 7 prosent av respondentene (av de som startet å svare på skjemaet) valgte å ikke svare på disse spørsmålene, og andelen «Vet ikke» var svært lav, i gjennomsnitt 1,4 prosent, på disse spørsmålene. Figur 6.1 viser svarfordelingen. Studentene er ganske fornøyde med organiseringen av studieprogrammet. Over halvparten er tilfredse (svarkategori 4 eller 5), men et ganske stort mindretall, cirka 15 prosent, velger svarkategori 1 eller 2. Nesten 30 prosent velger den nøytrale midtkategorien. Studentene er mest tilfredse med faglig sammenheng, her velger 62 prosent svarkategori 4 eller 5. Tabell 6.1 angir de nasjonale gjennomsnittsverdiene for de to årene vi har sammenlignbare tall: 2017 og 2018. Avvikene fra 2017 til 2018 er svært små og ikke mer enn 0,04 på noe spørsmål. |
maalfrid_b3808c0972e480671ca8ae0d0595bf82721b45b5_20 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.981 | 60 per cent respectively. In this group where we find more persons with a longer period of residence, the level among females is thus higher and the gap between males and females not quite as big, i.e. approximately 16 percentage points. There is in other words a clear tendency that within those groups that have a larger share of immigrants with only a short period of residence behind them, the level of activity declines more among females than males. This is primarily the case for those groups who immigrated while in their late teens, and particularly for those who arrived while in their twenties. However, also among females who immigrated during childhood and early teens, there is a declining trend in the activity level after age 25, and especially among those aged from 30 to 34 years. These have, as opposed to the females mentioned above, a relatively long period of residence in Norway behind them. We have also seen the same trend among Norwegian-born females to immigrant parents in these age groups. Contributing factors in this context are most likely marital status and family relations, which we will look closer into in the next section. These factors are also closely related to the gender inequalities as the reasons for immigration are concerned. For example, during the period 1990-2006 56 per cent of all non-Nordic immigrant females were granted permission to stay based on family relations compared to 30 per cent for males (Daugstad & Sandnes 2008). This kind of immigration is also known as family immigration where marriage with persons who have permanent residency in Norway (with and without immigration background) is particularly widespread. If we focus on females below 35 years of age with a period of residence less than 10 years in our material, we find that more than 60 per cent of these listed family immigration as reason for immigrating at the end of 2006. |
maalfrid_70b07fb8ba6325f1829eccbf181b45c742dcb397_6 | maalfrid_ngu | 2,021 | no | 0.407 | Figur 5.24. Bh 3, Total gammastråling, U, Th og K-innhold målt ved gammaspektrometri. .. 43 Figur 5.25. Bh 3. Seismisk hastighet, total gammastråling, magnetisk susceptibilitet, resistivitet, IP og SP. ................................................................................................................ 44 Figur 5.26. Rosediagram over indikerte sprekker i Bh 3 (venstre) og fallvinkel (høyre). ....... 45 Figur 5.27. Bh 3, 15 – 85 m. Individuelle sprekker, sprekkefrekvenshistogram, resistivitet, tilsynelatende porøsitet og P-bølgehastighet. ........................................................................... 46 Figur 5.28. Bh 3, 85 – 155 m. Individuelle sprekker, sprekkefrekvenshistogram, resistivitet, tilsynelatende porøsitet og P- bølgehastighet. .......................................................................... 47 Figur 5.29. Bh 3, 155 – 222 m. Individuelle sprekker, sprekkefrekvenshistogram, resistivitet, tilsynelatende porøsitet og P- bølgehastighet ........................................................................... 48 Figur 5.30. Foliasjon i Bh 3. Fallretning og fallvinkel (venstre), borehullsforløp med fallvinkel (høyre). ..................................................................................................................... 49 Figur 5.31. Bh 3. Akustiske bilder fra 36-39 m, 77-80 m og 129-132 m dyp. Kalsittbånd 130.5 – 131.5 m. ................................................................................................................................. 50 Figur 5.32. Boring av Bh 4 sør for gammel militærleir på Ramså. .......................................... 51 Figur 5.33. Bh 4. Temperatur, total gammastråling, elektrisk ledningsevne i vann, resistivitet i berg og beregnet temperaturgradient. ....................................................................................... 52 Figur 5.34. Laboratorietest som viseravskalling i borehull vinkelrett på største spenningsretning. Laboratorieforsøk foretatt ved CSIRO, Avdeling for bergmekanikk. (Fra Plumb & Hickman 1985). ........................................................................................................ 53 Figur 5.35. Ovalisasjonslogg for Bh1. Sprekkesone ved 127-128 m vises tydelig på akustisk bilde. ......................................................................................................................................... 54 Figur 5.36. Caliper4-logg (diameter) og total gammalogg, Bh 1. ........................................... 55 Figur 5.37. Ovalisasjonslogg for Bh2. ..................................................................................... 57 Figur 5.38. Caliper4-logg (diameter) og total gammalogg, Bh 2 ............................................ 58 Figur 5.39. Ovalisasjonslogg for Bh3. ..................................................................................... 59 Figur 5.40. Caliper4-logg (diameter) og total gammalogg Bh 3. ............................................ 60 Tabell 1. Borehullsdata, koordinater i WGS84, UTM sone 33W. …………………………..11 Tabell 2. Målte parametere med loggehastighet og samplingstetthet……………………….. |
maalfrid_5f97f38b68a4decbb290852c46fadfd71ac8730b_1 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.52 | 0.0 % 81.8 % 0.0 % 9.1 % 0.0 % 36.4 % 63.6 % 0.0 % Very good Good Bad Very bad Course content (subject matter) 2 9 0 0 The learning outcomes 3 7 1 0 The formal prerequisites 3 7 1 0 The recommended prerequisites 3 6 2 0 The teaching methods 2 6 3 0 The form of evaluation 3 6 2 0 9.1 % 18.2 % 45.5 % 27.3 % 0.0 % Very good Good Bad Very bad Course content (subject matter) 18.2 % 81.8 % 0.0 % 0.0 % The learning outcomes 27.3 % 63.6 % 9.1 % 0.0 % The formal prerequisites 27.3 % 63.6 % 9.1 % 0.0 % The recommended prerequisites 27.3 % 54.5 % 18.2 % 0.0 % The teaching methods 18.2 % 54.5 % 27.3 % 0.0 % The form of evaluation 27.3 % 54.5 % 18.2 % 0.0 % How did the methods for exchanging information/messages during this course function? |
maalfrid_2419d461054f7204197e9c29806d55a81a520b2b_156 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.226 | LAND NB: LEGG MERKE TIL RULLEFELT FOR Å FÅ SE RESTEN AV SVARALTERNATIVENE 55.HOTELL/LEILIGHETSHOTELL 56.PENSJONAT/GJESTGIVERI/KRO/MOTELL/FJELLSTUE 57.BED & BREAKFAST/LOSJIHUS/GÅRDSINNKVARTERING 58.CAMPINGPLASS: TELT/CAMPINGBIL/CAMPINGVOGN 59.CAMPINGPLASS: HYTTE 60.HYTTER/LEILIGHETER I HYTTEGREND 61.BÅTHAVN: FRITIDSBÅT 62.VANDRERHJEM/UNGDOMSHERBERGE/INTERNAT/FIRMAFERIEBOLIGER 63.HELSEINSTITUSJON (IKKE MED HOTELLTJENESTER) 64.ARBEIDS- OG FERIELEIR/LEIRSTEDER/UBEMANNEDE TURISTHYTTER 65.ANDRE MÅTER BETALT FOR 66.BÅT/FERGE/BUSS/TOG/FLY 67. |
maalfrid_67bddcc40d84df39da42654f99b3986284387636_50 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.462 | Bjørnar Løvli Studentmappe Bjørnar Løvli 334083 FLU Bodø U, 18/03531-9 Svar på søknad om oppmelding til KR220L U Journaldato: 17.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 06.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 52 Eksamen, timeplan og vitnemål /Rita Romarheim Bjørnar Løvli Studentmappe Bjørnar Løvli 334083 FLU Bodø U, 18/03531-10 Bekreftelse til bruk for å få politiattest U Journaldato: 20.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 11.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 52 FLU - Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag /Marita Jørgensen Hestnes Einar Lund Thomassen Studentmappe - Einar Lund Thomassen - 333875 - HHN Bodø U, 18/03591-7 Svar på klage på karakterfastsetting - RE216E - HHN Bodø Offl § 26 første ledd Journaldato: 17.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 10.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: Eksamen, timeplan og vitnemål /Gro Eli Stoltenberg May Liss Hoås Studentmappe - May Liss Hoås 333022 FSH Levanger U, 18/03656-6 Vedrørende studier - Avskjermet Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 21.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 07.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: FSH - Fakultet for sykepleie og helsevitenskap /Siri Gro Steinnes St. Olavs hospital HF Studentmappe - Tonje Erlandsen - 333043 - FSH Levanger I, 18/03678-13 Praksisvurdering - SPU257 Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 21.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 04.06.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 21.08. Studentmappe - Rune Andre Almo - 101495 - FSV Levanger U, 18/03751-12 Oversendelsesbrev til klagesensur - ORG1006 - FSV Levanger U Journaldato: 17.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 13.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: |
maalfrid_85450d56b7f578c78c224f71df1a385d504e7b19_18 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.924 | pollutants like light and chemicals are poorly understood (Shannon et al., 2016). Exposure to other pollutants, such as heavy metals or pesticides (Walker, 1983; Goutte et al., 2014), might increase or decrease the effect of man-made noise, and knowledge about such effects is vital for determin ing the full burden of anthropogenic noise (Halfwerk & Slabbekoorn, 2015). Noise can impact birds by altering stress hormone levels, disrupting communication, and by making it harder to detect predators and prey. While the literature is clear on the detrimental effects of short-term noise, long-term studies can give us an understanding of the ultimate effects. Studies examining the effects of several pollutants acting together can determine how different anthropogenic impacts interact, which is crucial in light of projected climate change and increased pollution levels. Comparative studies on the characteristics of birds affected by noise might also isolate the traits that make birds susceptible, making it possible to predict how noise will affect birds. This is especially useful for rare or threatened birds, which are hard to study. The cumulative impact of noise effects determines how a bird is affected, and most birds respond negatively. Differences in susceptibility to noise might drive homogenization, where a few species benefit from decreased abundance of other birds. Such differences might also give us insight into which birds are most vulnerable to anthropogenic noise and where we should allocate special conservation efforts. After all, we don't want our cacophony to silence the song of birds. |
maalfrid_9d59a3d1799197f9992bcd80b9817525716afc8e_34 | maalfrid_kystverket | 2,021 | no | 0.277 | Bistandsarbeid • Pågår i Uganda og Ghana • OfU avtale med Norad – Regionale seminar i Afrika – Tanzania, Mosambique, Timor, Cuba • EEA Gants – Malta • Krisebistand: – Libanon – Ukraina – USA (Deepwater Horizon/ The Macondo Incident) – Italia (Costa Concordia) |
maalfrid_6adf4b66907600958555c23be805159d33f0c0da_74 | maalfrid_veiviseren | 2,021 | no | 0.859 | Alle utviklingshemmede som var administrativt registrert pr. 1.1. 2005 utgjorde i alt 19.917 personer. I vår undersøkelse har vi utelukket kommuner med mindre enn 10 utviklingshemmede. Om vi nytter den aldersmessige fordelingen av disse, slik den går fram av NIBRs kommuneundersøkelse i tre aldersgrupperingerer - og forutsetter at aldersfordelingen er den samme blant de 4 prosentene av utviklingshemmede som ikke omfattes av vår undersøkelsen (jfr kap 2) - utgjorde utviklingshemmede under 20 år 31,4 pst av alle registrerte det året. Utviklingshemmede 67 år+ sto for 3.3 pst av samlet antall. Eldre utviklingshemmede i en tradisjonell forståelse av eldre etter alder, er enda svært få. Den dominerende gruppen er voksne utviklingshemmede 20-66 år som utgjør nærmere 2 av 3 (65,3 pst jfr tabell 3.1) av alle registrerte utviklingshemmede i Norge pr 1.1. 2005. Omregnet til absolutte tall på landsbasis var det pr 1.1 2005 13.000 utviklingshemmede 20-66 år. Hvis andelen utviklingshemmede er jevnt fordelt i befolkningen etter alder, burde vi finne størst andel yngre utviklingshemmede i kommuner med den yngste befolkningen, dvs jevnt over i de største kommunene . Men undersøkelsen viser at flest yngre utviklingshemmede finner vi i de minste kommunene, men variasjonene er små. Mens det er 36,1 utviklingshemmede under 20 år i kommuner med under 5.000 innb, fordeler andelen seg i de øvrige rundt gjennomsnittet, dvs 31 pst, med lavest andel – 27,4 pst i kommuner med 5-15.000 innbyggere. En hypotese om hvorfor vi finner en større andel yngre utviklingshemmede i mindre kommuner, kan være omfang og kvalitet i det offentlige bolig- og tjenestetilbudet. Men dette må analyseres grundigere, og er 29 I vår undersøkelse er kommuner med mindre enn 10 utviklingshemmede 16 år + i henhold til Sosial- og helsedirektoratets register pr 1.1. 2005 holdt utenfor undersøkelsen holdt utenfor utvalget, dvs 23 kommuner. På landsbasis gjaldt det 103 kommunene (24 % av landets kommuner) i 2005. Her bodde imidlertid bare 590 uviklingshemmede 16 år +, eller 3,9 pst av alle uviklingshemmede 16 år + det året. Den prosentvise adelen blant utviklingshemmede under 16 år er omtrent den samme. Utvalget for vår undersøkelse omfatter således 96 pst av alle utviklingshemmede 16 år +, jfr kap 2 30 Dette er imidlertid et komplisert spørsmål. Hvis dette skulle gjøres noenlunde riktig, burde vi uavhengig av størrelse gruppere kommunene etter befolkningssammenstetning etter alder med vekt på de yngre aldersgruppene. Dette faller imidlertid utenfor rammene av prosjektet. Likevel burde det være av interesse å studere variasjonen i andelen yngre utviklingshemmede i forhold til kommunetype, f.eks etter næringstype eller land- versus bykommuner, dvs etter urbaniseringsgrad. |
maalfrid_b4be4f00036fa2ef829f4169979ef836c1d22978_117 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.721 | Arbeid med PhD-avhandling som foreløpig har tittel: "Diskrimineringsvern og verdikonflikter i Norge. Aktualisert gjennom individers utøvelse av religion og livssyn." - "Forskjellsbehandling på grunn av religion og livssyn ved ansettelser i tros- og livssynssamfunn" i Helga Aune, Ole Kristian Fauchald, Kåre Lilleholt og Dag Michalsen (red.) "Arbeid og rett. Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag", Cappelen akademisk forlag 2009. - Vurdering på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet: "Unntaksbestemmelse for trossamfunn i likestillingsloven". Inntatt i Kvinnerettslig skriftserie nr. 80/2009. - "Likestill og effektiviser menneskerettighetene!" Sammen med Henning Jakhelln: Leder i Lov og Rett nr. 4 2009 s. 193-194. - Debattinnlegg i Klassekampen 7. mai 2009: "Regjering uten verdier?" - Debattinnlegg i Dagbladet 28. juni 2009: "Gir seg før målstreken". Jeg har fullført min undervisningsplikt. - 27. januar 2009: Deltaker i debatt vedrørende inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven, sammen med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs og Diskriminerings- og likestillingsombud Beate Gangås. Arrangør: International Commission of Jurists (ICJ) |
maalfrid_c089d65f32867e3f0f884356f97b85f6e61736dd_8 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | en | 0.952 | prior to settlement. Furthermore, the infrastructure does not allow for the exchange of information between payer and payee, which is often necessary for corporate payments. Use of the system is also limited owing to an individual payment limit of NOK 500 000. On account of the shortcomings of the Norwegian real-time payment platform, Norges Bank took the initiative to improve the infrastructure for such payments in 2016. Finance Norway, private banks and Norges Bank initiated a project to introduce an improved infrastructure, which is scheduled to go live by the end of 2019. Interbank positions arise because customers of different banks make payments to one another. There are primarily two models for settling interbank real-time payments that do not entail credit risk. Under the first model, payments are settled continuously and individually in banks' accounts at the central bank. Under the second model, banks deposit liquidity earmarked for real-time payments in the central bank, and the positions are settled in central bank money at set times. The second model will be used for the improved Norwegian infrastructure. The proposed key elements of the new and improved infrastructure are: • The payee's bank credits the payee's account a few seconds after the payment is initiated. • The infrastructure is to be available to customers of all banks 24 hours a day, 365 days a year, and handle consumer-to-consumer, consumer-to-business and business-to-business payments. • The infrastructure must be able to handle the exchange of information between payer and payee. 1 A real-time payment in Norway currently involves the payee's bank crediting the payee's account immediately, before the banks have settled. The payee's bank thus assumes credit risk until it has received funds from the payer's bank. See also the description of credit risk associated with current Norwegian real-time payment platforms in Norges Bank (2017a). • To forestall credit risk, each bank deposits liquidity in a separate account at Norges Bank. The sums set aside in this account ensure that banks can cover the liabilities they incur. • Interbank positions are settled in central bank money during the opening hours of Norges Bank's settlement system (NBO) • Banks will be able to place their own retail payment solutions, such as mobile banking apps, on top of the platform. Norges Bank will establish sub-accounts for realtime payments, which banks can use to set aside lliquidity and settle positions arising from such payments. Norges Bank will ensure that there are processes and procedures for the settlement of real-time payments and develop efficient communication solutions with banks. When the original infrastructure for real-time payments was established in 2013, several years passed before many banks made substantial use of it. The aim is for the new infrastructure to be adopted by selected banks by the end of 2019 and by the other Norwegian banks in 2020. Norges Bank assumes that banks will offer improved services that are tailored to customers' needs and that make full use of the opportunities provided by the new infrastructure. In a later phase, the infrastructure must be further developed, for example by establishing solutions for the exchange of information in accordance with international message standards. To assess this and other issues, Norges Bank has appointed a working group to consider the future of the payment and settlement systems. 2 ISO 20022 is an international payment message standard that will replace legacy, national and proprietary payment message formats and standards. |
maalfrid_0a07c677cef48d682d88591ba614cccb42e1f206_7 | maalfrid_arkivverket | 2,021 | no | 0.834 | 6 Bergensposten 2/ 2017 ren, August Rathke. Fortellingen i boken til historikerne ser ut til å være en lettvint parafrasering av Rathkes egne fortellinger om forholdet til NS i første fase av okkupasjonen. Uten noen gang å ta direkte stilling til opplysningene i avhøret av 8. februar siver det små drypp som antyder at Borgersrud og Eriksen ikke fester lit til dem. I svaret til oss heter det: «Hovland og Haaland støtter Terje Olsen i hans gamle påstander om August Rathkes angivelige NS-medlemskap.» Dette antyder at Borgersrud og Eriksen mener at opplysningene fra avhøret av Rathke – de ekte – er gale, men gjør intet for å underbygge denne insinuasjonen. Det ville ha fordret en helt annen omgang med kilden enn den tekstforfalskningen de presenterer i boken. I svaret til Terje Olsen skriver Borgersrud og Eriksen: «Vi omtaler Thulands anførsler om 14/15-åringens angivelige NS-medlemskap og minner om at det ble dementert av landssvikpolitiet.» For det første er vi ikke i stand til å finne noen konkret omtale av Thulands anførsler om Rathkes «angivelige NS-medlemskap». Dernest er landssvikpolitiets attestasjon av utvist nasjonal holdning under krigen neppe noe dementi av NS- medlemskapet. Vi skulle like å se kildegrunnlaget for dette dementiet, og her må vi be om det autentiske dokumentet – og intet mindre. Like lite føre som forfatterne er til å dokumentere hva de her bygger sine konklusjoner på, like føre er de til å tillegge oss synspunkter som teksten vår slett ikke gir grunnlag for. I så måte er følgende eksempel illustrerende: Det burde være rimelig klart at vårt standpunkt er som følger: Når NS- medlemskapet ikke lenger kan anses som en bagatell, skyldes det Borgersrud og Eriksens forfalskning av innholdet i rapporten av 8. februar 1945. Dette at forfalskningen i all hovedsak stemmer overens med kvintessensen i Rathkes mange utsagn i saken, aktualiserte spørsmålet om tidsvitnets rolle i forskningsprosessen. Gjentatte ganger har han benektet NS-medlemskapet og aldri offentlig erkjent eksistensen av denne avhørsrapporten som han 8. februar 1945 både leste, godtok og skrev under på. |
lovdata_cd_2707 | lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005 | 2,021 | no | 0.465 | Fiskeridepartementet har med brev av 12. desember 1975 i medhold av §52 i lov om havnevesenet av 24. juni 1933 truffet følgende bestemmelse: Under fart i havneområdet ved Os kommune, Hordaland fylke, (sjøkart nr. 22) skal fartøyer innenfor en linje fra det vestligste punkt på havnebassengets østre molo til det østligste punkt på Mobergneset gå med innskrenket fart, ikke over 5 nautiske mil i timen. |
altaposten_null_null_20150205_47_25_1_MODSMD_ARTICLE164 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.921 | - Vi vil være klare med våre innsamlingsbøsser og de røde fjærene på Coop Elvebakken og på Amfi førstkommende fredag fra klokka 15, forteller aksjons ansvarlig Tor Farstad. Han un derstreker at alle innsamlede midler til Lions i denne «Røde Fjær»-aksjonen skal brukes lo kalt i Alta. «Mitt valg'», som prosjektet samler inn penger til, er et un dervisningsopplegg. Dette bru kes over hele landet i både bar nehager og skoler. |
maalfrid_5e294be8703f0e4c42f5e7cd59c822cb67e267f4_133 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.19 | (54) Bag (51) 03-01 (72) Pierre-Alexis DUMAS, 24, rue du Faubourg Saint-Honoré, 75008 PARIS, Frankrike (FR) (55) 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6. |
maalfrid_e6292871cfacf584e68eec3b90c21a16d0540b2f_104 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.48 | Figur 7. roup up average" k l a s s i f i k a s j o n av v a s s p l a n t e r i Kvit- # f o r s v a s s d r a g e t o q H o l m v a t n , e t t e r n æ r v æ r / f r a v æ r i d e e n k e l t e vatna. F o r k l a r i n g , se tekst. andre, l i k e s $ de t o n e s t e n u t e n gjennomstramming Nautiivatn og Tennvatn. Langvatn i n n t a r en p o s i s j o n mellom d i s s e t o gruppene; d e t har gjennomstrømming, men og s t o r e grunne med l i t e n u t s k i f t n i n q . Disse g r a d i e n t e n e kommer også k l a r t til u t t r y k k i o r d i n a - # s j o n a v v a t n a på samme g r u n n l a g e t , f i g . ( B r a y - C u r t i s o r d i n a - # s j o n , n a z r v a r / f r a v z r - d a t a ) . L a n g s f i a r s t e a k s e s k i l l e s d e t o l i g o t r o f e Holmvatn u t , mens a l l e d e a n d r e sammen med d e t m e s o t r o f e Svanevatn i en mellomposisjon. a n d r e a k s e (y- # a k s e n ) s k i l l e s d e t b r a k k e K j e r k e v a t n u t , mens d e a n d r e k l u m p e s . En oppdeling innen den m e s o / e u t r o f e gruppen får l a n g s t r e d j e a k s e ( 2 - a k s e n ) , d e r f o r d e l i n g e n k a n t o l k e s e n f o r d e - # l i n g e t t e r grad av gjennomstrømming. En k l a s s i f i k a s j o n av a r t s u t v a l g e t etter h v i l k e de fore- # kommer i er v i s t i f i g . 7 ("group average", Bray-Curtis indeks, H o v e d s k i l l e t her e r mellom a r t e r s e t til K v i t f o r s v a s s d r a g e t ( A ) o g de som gAr i Holmvatn ( B ) . I ( B ) er e t s k i l l e mellom de g å r i Holmvatn (Ba) o g d e som g å r b e g g e I e r h o v e d s k i l l e n e : I blellom a r t e r med i b r a k k e v a t n (Ah) o g r e s t e n . |
firdafolkeblad_null_null_19891102_84_80_1_MODSMD_ARTICLE29 | newspaper_ocr | 1,989 | nn | 0.705 | Kjersti Halvor sen 9 hotelldirek tør på Victoria Hotell i Florø, har ikkje nokon eksakt «Flora detalj» som ho vil trekkje fram som sin. Sjøen Øog båtlivet er li kevel det Kjersti sett mest pris på i Flora kommune. - Heilt frå eg var lita jente har eg likt å ferdast på sjøen. For mitt ved kommande har det opp gjennom åra vorte mykje meir båtliv, enn det til dømes har blitt skiturar i vinterhalvåret. Denne in teressa for sjøen er vel ganske naturleg når ein veks opp i Noregs vestle gaste by, seier Kjersti Halvorsen. Kjersti seier at ho ik kje kan tenke seg noko betre avkobling enn å ta seg ein tur med båten. skin Øog sjøen blinkar. - Eg brukar også å ta med meg besøkande ut på båttur. Når det ikkje bles for mykje går turen vest over til Kinn. Elles er det alltid stille innover Nor dalsfjorden. Eg likar også godt å fiske, sjølv om fisken ik kje er så flink til å bite på pilken min. Det kan nok vere at eg ikkje har funne dei beste fiskeplassane, men fiskinga er no først Øog fremst ein hobby. Skjærgarden i Flora kommunen er verkeleg flott, Øog det ville vere for galt å ikkje nytte seg av denne mest mogleg. Den «båt-glade» ho telldirektøren legg ikkje skjul på at veret spelar inn, om ho skal dra ut med båten eller ikkje. - I skikkeleg regnver trivst eg best heime, seier ho. - Vi har også brukt å ta med hotellgjestar ut på båttur. Dette gjer vi ikkje først Øog fremst for å tene pengar, men for å gje gjestane eit «fritids tilbod». |
maalfrid_dfa196aa45c2548bf3040f524af56ca7f9350bbc_43 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.949 | 5/28/2019 Ethical guidelines for supervisors at UiO - University of Oslo https://www.uio.no/english/about/regulations/ethical-guidelines/ethical-guidelines-supervisors/ 3/5 A. If the supervisor wishes to use the student's data or research results in his or her own publications or research, the supervisor must ensure that permission is obtained from the student in advance. The supervisor must follow customary ethical standards of behaviour applying to reference to sources and the crediting of others contributions in his or her subject if the material is used. VII. Gifts and remuneration A. The supervisor shall not receive any form of remuneration for supervision beyond what has been agreed with the University. The supervisor must carefully assess the consequences that may arise if he or she accepts any gift or other benefit from the student. VIII. Involving a third party in the case of any dispute A. If the supervisor or the student finds the supervisory relationship so difficult that further cooperation seems impossible, the supervisor/student should consider involving a third party in the clarification of whether the supervisory relationship ought to cease or be renegotiated. IX. Information to students A. The basic unit must inform the student of the content of the professional ethical guidelines for supervisors when a supervisory relationship is established. By signing the supervision agreement the student confirms that he or she has read the guidelines. Appendix The following comments provide more precise information and examples relating to the individual guidelines. Attention is drawn to the fact that these comments are not exhaustive. The comments are set out in the same way as the guidelines. The individual paragraphs under each letter correspond with the relevant paragraphs in the guidelines. I. The obligations of the basic units and the supervisor to the student A. In order to increase the degree of competence with which supervision is carried out it is necessary to bring about greater publicity and openness around this activity. The basic units should for example arrange regular seminars at which academic, pedagogical and ethical problems relating to supervision are taken up for discussion. B. Showing respect for supervision as a field of competence means that the supervisor continually acquires knowledge, skills and qualifications in order to be able to fulfil in the best possible manner his or her obligations as an academic support in the student's work. Being a good academic support also means being thoroughly prepared, keeping appointments and avoiding interruptions and disturbances during the periods of supervision. (See the study agreements for postgraduate students taking a main subject and the standard agreement for research training for information concerning the academic requirements imposed on the supervisor.) C. It is just as important for the supervisor to be conscious of his or her function as a role model for students as it is to check that students live up to the standards by which researchers are obligated. D. A supervisory relationship is a professional relationship that functions best when cooperation between the two parties is agreed between them. Throughout the whole process of supervision the supervisor should take the initiative to bring about a frank discussion about how the supervision is to be designed and carried out so that to the greatest possible extent the work is perceived in the same manner by the two parties and is a reasonable compromise between any conflicting interests and needs. II. |
maalfrid_1761a0764886c46263da76f431221afe044feeb1_134 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.19 | ninger total i alt Households, 20 000- 30 000- 50 000- 70 000- 100 000- # 20 000 29 999 49 999 69 999 99 999 149 999 HUSHOLDNINGER I ALT HOUSEHOLDS, TOTAL 1 671 428 188 831 158 803 223 944 251 102 336 580 336 140 OSLO OG AKERSHUS 385 448 27 980 38 192 45 632 59 104 72 599 83 091 Personlig næringsdrivende Self-employed 27 016 1 025 403 2 013 2 212 4 431 7 859 Lønnstakere Salaried employees and wage earners . 249 585 5 640 4 221 16 685 43 019 60 314 72 181 Pensjonister og trygdede Pensioners and recipients .. 100 170 16 080 32 563 26 733 12 664 7 641 2 822 Andre Others 8 677 5 235 1 005 201 1 209 213 229 RESTEN AV ØSTLANDET THE REST OF ØSTLANDET 475 584 54 284 49 650 69 352 70 764 98 710 91 330 Personlig næringsdrivende . . 47 855 2 820 1 611 6 836 5 832 11 061 11 498 Lønnstakere 269 844 6 032 4 824 20 303 49 648 80 205 76 596 Pensjonister og trygdede . . . 150 767 41 609 41 808 41 206 14 674 7 438 3 218 Andre 7 118 3 823 1 407 1 007 610 6 18 SØRLANDET/VESTLANDET (-MORE) 389 744 43 232 34 375 50 059 52 881 87 859 81 259 Personlig næringsdrivende . . 37 539 1 817 1 208 3 017 4 833 12 068 7 656 Lønnstakere 236 721 6 437 3 418 16 085 39 399 68 547 70 364 Pensjonister og trygdede . . . 109 368 30 753 28 542 30 957 8 241 7 036 3 222 Andre 6 116 4 225 1 207 - 408 208 17 MORE OG TRØNDELAG 240 969 34 579 19 097 30 955 42 618 46 648 47 265 Personlig næringsdrivende . . 28 008 1 613 805 2 814 4 425 6 638 6 243 Lønnstakere 138 145 5 830 3 418 8 241 31 557 35 984 39 407 Pensjonister og trygdede . . • • 70 555 25 326 13 668 19 497 6 432 3 820 1 409 Andre 4 261 1 810 1 206 403 204 206 206 NORD-NORGE 179 683 28 756 17 489 27 946 25 735 30 764 33 195 Personlig næringsdrivende .. 18 627 410 403 3 218 3 821 2 618 4 444 Lønnstakere 98 717 2 613 3 819 9 650 18 093 24 122 28 344 Pensjonister og trygdede . . . |
friheten_null_null_19610603_21_124_1_MODSMD_ARTICLE23 | newspaper_ocr | 1,961 | no | 0.686 | En ny «Dysthe-sak» ble fredag påbegynt i Oslo byrett under dommer Harald Elstad. Firmaet Dysthe & Co. A/S har ved h.r.- advokat Rolf Arne Foss anlagt sak mot: 1) B. Kroeplein, 2) Edv. Brodersen A/S, 3) A/S F. Muller, 4) grosserer Leif S. Strøm, 5) Import- og eksportagenters for ening og 6) A/S Vinmonopolet. Saksøkeren har ifølge stevningen saksøkt de fire første for at de har overtatt Dysthe & Co.s vin agentur etter siste krig. De pås ståes forpliktet til å betale sak søkeren de provisjonsinntekter de har hatt samt en engangserstat ning for framtidig tap beregnet til det tidobbelte av vanlig års inntekt. De to sistnevnte saksøkte (agentforeningen og vinmono polet) |
maalfrid_ec0953af1951e1e70f40f9f303264434c273c156_12 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.761 | Næringsveksten kan i stor grad tilskrives bedriftene i teknologiklyngen GCE NODE. Klyngen står for rundt 80 % av verdens leveranser innen boreutstyr. I 2014 sysselsatte medlemsbedriftene rundt 10 000 personer, hovedsakelig ansatte med høyere utdanning og kompetanse. Klyngen har også betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser i en rekke bransjer i regionen, nasjonalt og internasjonalt. 82 % av klyngens omsetning skjer i Knutepunkt Sørlandet. Den positive utviklingen i denne bransjen har bidratt til å sikre inntektsgrunnlaget for andre store bransjer som bygg og anlegg, handel, bank og finans, hotell og restaurant. En kritisk faktor for videre vekst for leverandørindustrien er utviklingen i det globale oljemarkedet og oljeprisen. Men regionen må også bidra til videreutvikling av andre kunnskapsintensive næringer, gjerne med bakgrunn i eksisterende kompetansemiljøer, som prosessindustri og ikt. Her vil for eksempel EYDE-klyngen og DIGIN- klyngen være viktige. Her ligger også muligheter for å utvikle ny teknologi for energieffektivisering og fornybar energi. Det bør tilrettelegges for å sikre fortsatt tilgang på arbeidskraft med etterspurt kompetanse, både innenfor offentlig og privat sektor. På grunn av den todelte økonomien i Norge og regionen vil endringer i oljeprisene få direkte konsekvenser for kommunene i Knutepunktet. Prosessindustrien er også i høyeste grad utsatt for konjunkturer og svingninger i priser på verdensmarkedet. Regionale innovasjonsanalyser indikerer at Agder ligger under landsgjennomsnittet på innovasjon. Dette kan imidlertid skyldes en systematisk underrapportering fra leverandørindustrien av olje- og gassteknologi. (Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen) integrert bo- og arbeidsmarked. Mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene pendler daglig til Kristiansand. Alle kommunene utenom Kristiansand har netto utpendling. Kristiansand har 20 % flere arbeidsplasser enn sysselsatte i kommunen. 84 % av sysselsatte med bosted Kristiansand jobber i Kristiansand. Mellom 40 og 50 % av arbeidstakerne i Søgne, Songdalen og Vennesla, og mellom 20 og 30 % i Iveland, Birkenes og Lillesand har sin arbeidsplass i Kristiansand. Ved en ny storkommune vil 98,5 % av innbyggerne både bo og jobbe innad i kommunen, noe som gir gode muligheter for fremtidig areal- og transportplanlegging. (Statistikkhefte Knutepunkt Sørlandet/ SSB). Kristiansand har hatt en sterk og jevn vekst i antall arbeidsplasser over de siste år. Pendlerfrekvensen mellom Arendal/ Grimstad og Kristiansand har økt betydelig etter bygging av ny E18. Folk etablerer seg i hele regionen og en stor andel arbeider i Kristiansand. Tilflytterne kommer både fra andre regioner i Norge, og som arbeidsinnvandring fra utlandet. Flyttebalansen innen alle Knutepunktkommunene har vist den samme tendensen. E39 mellom Kristiansand og Stavanger binder sammen to av Norges sterkest voksende regioner. Gode transportsystemer i regionen er en forutset- Andel av kommunenes yrkesaktive personer som jobber i Kristiansand. Pendlingstall fra 2013. |
wikipedia_download_nbo_Oligodon_452027 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.521 | '''''Oligodon''''' er en slekt av snoker som ble først oppdaget av den østerrikske zoologen Leopold Fitzinger i 1826..Den geografiske utbredelsen til ''Oligodon'' slekten strekker seg gjennom sentrale og tropiske Asia. Det vitenskapelige slektsnavnet for artene i denne slekten er ''Oligodon'', disse artene går under det vanlige navnet "kukrislanger" (kukri snakes); Opprinnelsen av ordet "kukri" i navnet kommer fra formen og utseende på en nepalsk kukri kniv, en kniv som tennene på disse slangene minner svært mye om; Slangene i denne slekten er for det meste egg-spisere, og her får slangen godt bruk for disse tennene da de er spesialdesignet til å penetrere og skjære opp eggeskall. Egg fra både fugler og reptiler blir spist; Størrelse kan variere mye fra art til art, noen arter blir sjelden mer enn ca 300mm, mens andre kan bli over 1000mm i total lengde; Ofte så er det store forskjeller mellom artene på utsende og mønster, mens noen sjeldnere ganger kan to forskjellige arter se helt like ut selv for en ekspert; Farge og mønster kan variere stort mellom enkeltindivider fra én enkel art; Ett bitt fra disse slangene medfører ofte ganske kraftige blødninger, noe som er et resultat av de sylskarpe kukri kniv-liknende tennene som kan lage ganske så store skader på vev og blodkar. Noen biologer foreslår også at arter i denne slekten er utstyrt med antikoagulerende sekret, da alle disse artene er utstyrt med en funksjonell "duvernoy's kjertel". At de skiller ut antikoagulerende sekret er ikke bevist og ingen gift er påvist i noen arter i denne slekten selv om alle artene skal ha denne kjertelen.; Nakken og hodet går nesten i ett på alle artene, noe som er en fordel da disse slangene stort sett navigerer under topplaget på bakken, mange arter i denne slekten blir nettopp av denne grunnen sjeldent observert av menneskeøyne, men dette kan variere sterkt fra art til art.; De fleste artene, hvis ikke alle, er ovipari (eggleggere), da det ikke er rapportert om vivipari i noen av disse artene.; De aller fleste artene er skumrings- og nattaktive. Det er 76 registrerte arter i ''Oligodon'' slekten ifølge "Reptile Database" ''O. affinis'' India (Kerala, Tamil Nadu) ''O. albocinctus'' (Cantor, 1839) Nepal, Bangladesh, India (Assam, Sikkim, Arunachal Pradesh), Burma/Myanmar, Vietnam, Kina (Tibet, Yunnan) ''O. ancorus'' (Girard, 1858) Filippinene (Mindoro, Luzon) '''NT''' ''O. annamensis'' Vietnam (Lam Dang-provinsen) ''O. annulifer'' (Boulenger, 1893) Brunei, Malaysia (Sabah, Sarawak) ''O. arenarius'' Sør-Vietnam (Ba Ria-Vung Tau-provinsen) ''O. arnensis'' (Shaw, 1802) Bangladesh, Sri Lanka, India (Vest-Bengal, Kerala, Tamil Nadu, Karnataka, Andhra Pradesh, Gujarat, Madhya Pradesh, Uttar Pradesh, Himachal Pradesh, Maharashtra, Punjab) Barron' ''O. barroni'' (M.A. Smith, 1916) Javanese mountain kukrislange, Boie' ''O. bitorquatus'' Indonesia (Java, muligens Sør-Sumatra og Sumbawa) Boo-Liat' ''O. booliati'' Malaysia (Tioman øya) ''O. brevicauda'' India (Tamil Nadu, Kerala) Templeton' ''O. calamarius'' (Linnaeus, 1758) ''O. catenatus'' (Blyth, 1854) India, Burma/Myanmar, Vietnam, Kambodsja, Sør-Kina (Guangdong, Guangxi) ''O. cattienensis'' Vietnam (Đồng Nai Province/Dong Nai) ''O. chinensis'' (Günther, 1888) Black cross-barred kukrislange, ashy kukrislange, golden kukrislange, Günther' ''O. cinereus'' (Günther, 1864) India (Assam, Arunachal Pradesh), Bangladesh, Kambodsja, Laos, Vietnam, Burma/Myanmar, Thailand, Malaysia, Kina (Yunnan, Hongkong, Hainan, Guangxi, Fujian, Guangdong) ''O. condaoensis'' Sør-Vietnam (Hon Ba Island) ''O. cruentatus'' (Günther, 1868) North-east Indian kukrislange, Cantor' ''O. cyclurus'' India (Assam), Burma/Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja, Vietnam, Kina (Yunnan) ''O. deuvei'' Gray' ''O. dorsalis'' (Gray & Hardwicke, 1835) India (Assam) Durheim' ''O. durheimi'' Vogel G. Nord-Sumatra i Indonesia (Batak Mountains) Eberhardt' ''O. eberhardti'' Vietnam, Kina (Guangxi, Fujian) ''O. erythrogaster'' Sentrale-og Østlige-Nepal, India (Sikkim) ''O. erythrorhachis'' Jewelled kukrislange, Everett' Indonesia (Kalimantan), Malaysia (Sabah) ''O. fasciolatus'' ''O. forbesi'' (Boulenger, 1883) Indonesia (Selaru og Yamdena på Tanimbar-øyene) ''O. formosanus'' (Günther, 1872) Vietnam, Taiwan, Sør-Kina (Chekiang, Jiangxi, Fujian, Guangdong, Nan'ao øyene, Hainan, Guangxi, Hongkong, Zhejiang, Yunnan) Hampton' ''O. hamptoni'' ''O. huahin'' Thailand (Hua Hin Distriktet) ''O. inornatus'' (Boulenger, 1914) Jintakune' ''O. jintakunei'' Sør-Thailand (Krabi) Grey kukrislange, Joynson' ''O. joynsoni'' (M.A. Smith, 1917) Nord-Thailand, muligens Laos, Burma/Myanmar, Kina (Yunnan) ''O. juglandifer'' (Wall, 1909) India (Sikkim) ''O. kampucheaensis'' ''O. kheriensis'' ''O. lacroixi'' Kina (Sichuan, Yunnan) ''O. lungshenensis'' Kina (Chongqing, Guangxi, Guizhou, Hunan) ''O. macrurus'' (Angel, 1927) ''O. maculatus'' (Taylor, 1918) Filippinene (Mindanao) Arakan kukrislange, McDougall' ''O. mcdougalli'' ''O. melaneus'' ''O. melanozonatus'' India, Kina (Tibet) Sulu short-headed snake, Meyerink' ''O. meyerinkii'' (Steindachner, 1891) Filippinene (Bongao, Jolo, Papahang, Sibutu, Tawi-Tawi i Sulu Archipelago), muligens Malaysia (Sabah) ''O. modestus'' Günther'''DD''' Filippinene (Mindanao, Negros, Tablas, Panay, Cebu, muligens Luzon) Morice' ''O. moricei'' Cambodian kukrislange, Mouhot' ''O. mouhoti'' ''O. nagao'' David, Q. Nguyen, T. Nord-Vietnam, Sørvestlige-Kina (Guangxi) Nikhil' ''O. nikhili'' India (Tamil Nadu) ''O. notospilus'' Filippinene (Palawan, Busuanga, Balabac, Mindanao) ''O. ocellatus'' (Morice, 1875) Eight-lined kukrislange, eight-striped kukrislange, Grace' ''O. octolineatus'' (Schneider, 1801) Brunei, Indonesia (Java, Borneo, Sumatra), Malaysia (Malaysia halvøya, Sabah, Sarawak) ''O. ornatus'' Kina (Anhui, Fujian, Guangdong, Guangxi, Hunan, Jiangxi, Sichuan, Zhejiang) Perkin' ''O. perkinsi'' (Taylor, 1925) Filippinene (Palawan, Culion og Calauit øyene) Petronella' ''O. petronellae'' Indonesia (Sumatra) ''O. planiceps'' (Boulenger, 1888) ''O. praefrontalis'' Indonesia (Weh Island) Bleeker' ''O. propinquus'' Indonesia (Java) ''O. pseudotaeniatus'' ''O. pulcherrimus'' ''O. purpurascens'' (Schlegel, 1837) Brunei, Indonesia (Bali, Java, Kalimantan, Sumatra), Malaysia (Malaysia halvøya, Sabah, Sarawak) Saint Giron' ''O. saintgironsi'' ''O. saiyok'' Thailand (Kanchanaburi) ''O. signatus'' Indonesia (Sumatra), Malaysia (Malayahalvøya, Sabah, Sarawak) ''O. splendidus'' (Günther, 1875) Duméril' ''O. sublineatus'' A.M.C. Duméril, Bibron & A.H.A. ''O. taeniatus'' (Günther, 1861) Kambodsja, Laos, Thailand, Vietnam, Burma/Myanmar, muligens Kina (Yunnan) ''O. taeniolatus'' (Jerdon, 1853) Mandalay kukrislange, Theobald' ''O. theobaldi'' ''O. torquatus'' ''O. travancoricus'' ''O. trilineatus'' (A.M.C. Duméril, Bibron & A.H.A. Duméril, 1854) Indonesia (Nias, Siberut, Sumatra) ''O. unicolor'' (Kopstein, 1926) Indonesia (Selaru og Yamdena) Jerdon' ''O. venustus'' India (Karnataka, Kerala, Tamil Nadu) ''O. vertebralis'' (Günther, 1865) ''O. waandersi'' (Bleeker, 1860) Indonesia (Java, Sulawesi, Buton, Sula Islands) ''O. wagneri'' Indonesia (Nias) ''O. woodmasoni'' (Sclater, 1891) India (Nikobarene, muligens Andaman) |
maalfrid_e6ca2cb35d63264d8c68dc6bde684eb888ca92b3_10 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.423 | Gevinstpotensialet er for stort og de kommende endringene for små. |
maalfrid_304781a061527fb51e61586e1329f6897a98f5c8_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | pt | 0.106 | 1. Innledning ........................................................................................................................... 3 2. Planlegging og styring av kommunen ................................................................................ 4 2.1. Demografi ................................................................................................................ 4 2.2. Likestilling ............................................................................................................... 5 2.3. Økonomi og økonomistyring ................................................................................... 6 2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ........................................................................... 11 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ............................................................ 11 3.1. Arealplanlegging .................................................................................................... 11 3.2. Naturforvaltning ..................................................................................................... 12 3.3. Forurensning .......................................................................................................... 14 3.4. Landbruk ................................................................................................................ 15 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ............................................................................... 18 4.1. Barnehage .............................................................................................................. 18 4.2. Grunnskole ............................................................................................................. 20 4.3. Kommunehelse ...................................................................................................... 22 4.4. Pleie og omsorg ...................................................................................................... 27 4.5. Sosialtjenesten ........................................................................................................ 28 4.6. Barnevern ............................................................................................................... 30 Lenker: ..................................................................................................................................... 32 Vedlegg: ................................................................................................................................... |
maalfrid_ed3bb2c1cfb7ebcd0926c9d21f3d111b4a87419e_44 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.855 | FAGDAG OM UNIVERSELL UTFORMING: Odda kommune har som mål å øke kunnskapen om hvordan alle får lik tilgang til samfunnet. I oktober 2016 inviterte de til fagdag for politikere, medlemmer av råd, plankonsulenter og administrativt ansatte i Odda, samt i nabokommunene Kvinnerad, Kvam og Ullensvang og Hordaland fylkeskommune. For sammen tenker man bedre enn hver for seg. (Foto: Mikkel Meister/NTB scanpix) Et gjennomgangstema for alle som jobber med universell utforming, er at tekniske forskrifter i praksis bare er minimumskrav. For å oppnå reell inkludering og bedre brukskvalitet for alle, må vi gå ett skritt lenger. Det krever kunnskap, kartlegging og medvirkning. Først og fremst må en forståelse av hvorfor universell utforming er viktig og riktig for alle forankres i alle etater som har en finger med i spillet når offentlige bygg og uterom skal bygges, rehabiliteres og driftes. Før man kan løse en utfordring, må man kartlegge behov, som igjen blir lagt til grunn for politiske og økonomiske prioriteringer. De som vet best er de som selv kjenner hvor skoen trykker. Derfor er brukermedvirkning avgjørende for å finne gode løsninger. I dette kapittelet viser vi eksempler fra kommuner som har gått grundig til verks for å heve kompetansen og spre kunnskap, kartlegge mangler og inkludere brukergrupper i planleggingen av nye og rehabiliteringen av gamle offentlige bygg og uterom. Et arbeid som legger et solid grunnlag for for- # nuftige økonomiske og politiske prioriteringer. |
maalfrid_911bc9b07de209a262158760b01cbb89fbed2235_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.335 | Side 2 av 7 Namn: Sjøtroll Havbruk AS Organisasjonsnr. (undereining/ bedriftsnr.): 929 363 833 Besøksadresse: Bekkjarvik Eigd av (org.nr./føretaksnr.): 929 363 833 Postadresse: 5397 Bekkjarvik Telefon: 56 18 18 00 E-post: [email protected] Bransjenr. (NACE-kode): 03.211 Namn: ANGELSKÅR AKVA Anleggsnr.: 1253.0043.01 Kommune: Osterøy Anleggsaktivitet: Lokalitetsnr.: 1253.0043 Risikoklasse: 3 Løyve sist oppdatert: 25.01.2007 Løyvenr.: 2007.129.T Frå verksemda: Kenneth Samland Sven-Åge Hauge Frå Fylkesmannen: |
maalfrid_e944c60ca75add83424264e424d3bb6af2d49447_544 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.849 | 547 Skattebetalingshåndboken 2017 frist, endret ved at det fulgte av tredje punktum at første og annet punktum gjelder tilsvarende for krav etter merverdiavgiftsloven og tolloven. Ved ikrafttredelsen av skatteforvaltningsloven 1. januar 2017 følger nå søksmålsfristen for enkeltvedtak om skattefastsetting direkte av skatteforvaltningsloven § 15-4. For tollkrav er det derimot fremdeles angitt i § 17-1 femte ledd tredje punktum at bestemmelsens første og andre punktum gjelder tilsvarende for søksmålsfristen etter tolloven § 12-14 første ledd. Seksmånedersfristen gjelder som utgangspunkt også for adgangen til å bringe en skattefastsetting- eller tollavgjørelse til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. Regelen vil også gjelde for arbeidsgiveravgift som er fastsatt av skattemyndighetene i medhold av folketrygdloven § 23-2. Også skatt fastsatt i medhold av petroleumsskatteloven omfattes av regelen jf. § 8 som gir bestemmelsene i den alminnelige skattelovgivning anvendelse, så lenge ikke annet følger av petroleumsskatteloven. Oversittelse av søksmålsfristen medfører at søksmål om gyldigheten av det aktuelle vedtaket avvises. Det følger av skattebetalingslovens forarbeider at motregning er en type «forføyning» som gir adgang til å prøve fastsetting etter skatteforvaltningsloven selv om seksmånedersfristen i skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd og skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd er utløpt. Adgangen til å kreve prøving av fastsettingen i inntil tre måneder etter en gjennomført motregning gjelder uavhengig av om klagefristen på en måned etter § 13-5 annet punktum er overholdt. Dersom klagen til tingretten ikke bygger på påstand om at vedtaket som ligger til grunn for kravet er feil, gjelder ikke seksmånedersfristen. Når det under tvangsfullbyrdelse treffes en forføyning fastsetter § 17-1 femte ledd annet punktum en viktig særregel. En prøving av det underliggende kravet skal alltid kunne kreves inntil tre måneder etter den forføyning det klages over. At det foretas forføyning betyr som oftest at det gjennomføres forretning for utleggspant, jf. § 14-3 eller at det besluttes utleggstrekk etter § 14-4. Dersom skyldner ikke klager over utleggsforretningen, men istedenfor retter klagen mot en senere besluttet tvangsauksjon, vil tremånedersfristen likevel løpe fra utlegget. Dette fremgår av . Særregelen i annet punktum gir altså skyldner en adgang til å få en prøving av det underliggende kravet også etter at seksmånedersfristen for søksmål etter første punktum er utløpt. Forutsetningen er at slik prøving kreves innen en frist på tre måneder. Dette gjøres ved å inngi klage over tvangsforretningen og påstå denne helt eller delvis opphevet med den begrunnelse at den eller de underliggende avgjørelsen(e) som forføyningen er foretatt for er uriktig(e). Den prøving av kravet som gjøres vil være en prejudisiell prøving, med mindre saken blir overført til behandling ved allmennprosess etter tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6. Høyesteretts ankeutvalg har i en kjennelse, inntatt i , behandlet spørsmålet om det løper en ny frist ved hver tvangsforføyning til inndrivelse av et skattekrav, eller om tremånedersfristen begynner å løpe fra første tvangsforføyning. Høyesterett kom til at skattebetalingsloven av 1952 § 48 nr. |
maalfrid_ce6d8d7255ca436106aee54e9696429b172baa23_36 | maalfrid_riksantikvaren | 2,021 | en | 0.933 | the archaeologists should liaise with representatives of that faith group in order to help determine optimal procedures should human remains be encountered. On most Christian burial sites, interments are densely packed and intercut. Thus even fairly small developments may precipitate archaeological excavations which involve the recovery of the remains of large numbers of burials. For example, in a burial ground, attached to a church or cathedral, which was in use for burials for several centuries, experience has shown that a 100 square-metre excavated area may yield articulated remains of up to 700 burials. Even on the peripheries of churchyards in use for much shorter periods of time, a similar size excavated area may well yield 100 interments. A number of methods are available for evaluating the extent and density of burial within the footprint of an area affected by development. On certain sites, geophysical survey may be useful. However, conventional geophysical methods are usually unable to provide sufficiently detailed information to replace the need for trenched evaluation owing to their inability to accurately define density and depth of burials. Ground-penetrating radar may be able to detect large hollow spaces such as vaults below the surface prior to any groundworks, although this can be affected by metal and so may be difficult in urban situations. See David et al (2008) for more information on geophysical survey. Evaluation trenches should normally be dug in order to confirm estimates of the extent and density of burials, and also to determine the degree of skeletal preservation. For evaluation of burial grounds to be useful it is generally advisable to excavate burials through to the base of the archaeological deposits. In larger burial grounds this should ideally be done in several different spatially distinct locations, selected using the results of the DBA, to enable comprehensive data gathering on the nature and quantity of remains. The importance of an adequate Written Scheme of Investigation (WSI) is high, and it should be produced by a project team including an osteologist. The crux is to outline what is understood of the significance of the burial ground, and to frame research questions that are appropriate to its likely significance, and which can be addressed through excavation and analysis. Assuming a DBA and any subsequent evaluation procedures indicate a likelihood of disturbance of human remains, it is important to factor their recording and/or removal into the programme of works. . It is sensible to plan a separate stage of archaeological work to mitigate the impact of the proposed scheme. Construction can then proceed unhindered. This will have impacts on cost and timetable. All archaeological fieldwork should be carried out by competent and experienced staff on behalf of suitably qualified organisations to briefs drawn up for the work by Diocesan Archaeological Advisors, Cathedral Archaeological Consultants or Local Authority Archaeologists. The Church or secular developer should be aware of the need to allow for funds to cover the post-excavation examination and archiving / reburial costs of human remains and other recovered material as well as the costs of the excavation itself. The DAA, CAC or LAA may help adjudicate when there are disagreements over what constitutes an appropriate level of archaeological work. The phases of archaeological fieldwork considered in the sections below follow those recommended by Historic England (Historic England, 2008). General guidance on standards for archaeological fieldwork are given by the Chartered Institute for Archaeologists (CIfA, 2014a-e). In any archaeological project, adequate pre-excavation planning is essential. This helps establish likely costs and ensures that an optimal approach is taken. This will generally involve a desk-based assessment (DBA) of the archaeological impact of the development, and subsequent geophysical survey (although this latter may often be problematic in burial grounds) and excavation of evaluation trenches as appropriate. The legal framework will depend upon the nature of the site in question. and may help identify relevant legislation. DBAs compare likely extant archaeological deposits with the scale and scope of the proposed work, and summarise the potential impact. Methodology includes basic documentary trawls, searches of Historic Environment Records, and map regressions. If the DBA indicates the likelihood that the proposed development will impact upon a burial ground of a specific non-Christian faith group (e.g. a Jewish burial ground) |
maalfrid_daed45f0757fc94604a1e54311f5cdd6b3f58917_116 | maalfrid_ssb | 2,021 | de | 0.085 | 401 20: 5 358 28 57 35 165 00 _ .. - - .. .. |
wikipedia_download_nno_Hallvard Tjelmeland_144146 | wikipedia_download_nno | 2,021 | no | 0.468 | '''Hallvard Tjelmeland''' () er ein norsk historikar fødd på Jørpeland i Rogaland. Tjelmeland har sidan 1997 vore professor ved Institutt for arkeologi, historie religionsvitskap og teologi (AHR) på Universitetet i Tromsø. Han var instituttleiar ved AHR i ein periode frå 2005-2009 og fakultetstyremedlem mellom 2013 og 2017 for fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning. Han har tidlegare arbeidd med historiografi, nordnorsk historie og historia til arbeidarrørsla. Nyare arbeid omfattar den kalde krigen, Andre verdskrigen, Nordområda, Barentssamarbeidet og diplomatisk historie. Hallvard Tjelmeland har skrive innføringsbok om ''Den kalde krigen'' (2006), vore medforfatter for ''Naboar i frykt og forventing'' (2014) om norsk-russiske tilhøve, og dessutan medredaktør for ''The Barents region'' (2015). * ''Tømrer og Snekkernes fagforening avd. 1 gjennom 100 år'' * ''Med posten inn i ei moderne tid. Nordnorsk posthistorie 1996-1850'' * ''Tromsø gjennom 10 000 år : Fra byfolk og bona til Tromsøværing'', bind 4 (1996) * ''Norsk innvandringshistorie : I globaliseringens tid n1940 - 2000'', bind 3 - med Grete Brochmann (2003) * ''Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år'' - med Pål Christensen (2003) * ''Den kalde krigen'' (2006) * ''Naboer i Frykt og forventning'' (2014) * ''The Barents region'' (red.) (2015) |
wikipedia_download_nbo_Trond Nordeide_123568 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.884 | '''Trond Nordeide''' (født 18. april 1964) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for Brann fra 1983 til 1989 og i 1993–1994. I perioden 1990–1992 spilte han for Strømsgodset. Nordeide var tapende cupfinalist med Brann i 1987 og 1988. Han ble cupmester med Strømsgodset i 1991 og scoret ett av målene i finalen. Nordeide er nå trener for fotballaget Gneist gutter 15-1. * Spillerprofil Brann. |
maalfrid_32edc6d1e19c8f1b0b22f38aeca4294222c8f772_6 | maalfrid_mareano | 2,021 | no | 0.844 | vertikale referansenivå. Dette er i dag kun mulig kystnært hvor det er god kontroll med tidevannsnivå gjennom mange målestasjoner. Arbeidet delfinansieres gjennom ordinært statsoppdrag. Akustiske tolkningkart for planlegging av prøvetaking Havbunnskart Troms II og Nordland VII i områder grunnere enn <1000 m Video/fotografier av sedimentforhold fra tokt Partikkelsammensetning i bunnprøver fra tokt Båttid og toktledelse Sammenstille tidligere innsamlede geologiske data Delta på tokt og tolke nyinnsamlede data Dokumentere havbunnsforhold ved hjelp av tekst, figurer og tabeller Dokumentere sedimentasjonsforhold ved potensielle overvåkningsstasjoner for sedimentbundet forurensning Dokumentere naturlige lekkasjer av hydrokarboner og andre fluider fra havbunnen Videodokumentasjon av sedimentforhold på tokt Dokumentasjon av partikkelsammensetning i bunnprøver på tokt Gjennomføring av tokt Presentere resultatene fra 2007 som kart og i database Predikere naturtyper i de områder som skal kartlegges på tokt i 2008 Deriverte kart og modeller (for eksempel skråning, terrengindeks) for naturtypekartmodellering Avvikle tokt: Sommertoktet (1-30/6) vil kartlegge et ~11 000 km stort område på dyp større enn 1000m i Troms II og Nordland VII. Høsttoktet (22/9-26/10) skal kartlegge 12 000 km i gjenstående områder i Troms II og Nordland VII. På grunn av store dyp og komplisert topografi i Troms II og Nordland VII vil det være behov for tettere observasjonsnett. Bevilget båttid fra HI (2 måneder) tillater kartlegging av ~23 000 km. Opparbeide materiale fra høsttoktet i 2007 og analysere resultater fram til september og forberede resultatene for presentasjon som kart og i database. |
maalfrid_5b2877bd3de8c167c8dcc785e4b6530869919f11_266 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.432 | Folketelling 1930. Tabell 5 (forts.). Menn i bygdene 15 år Bi er hver v (forts.) . (Forklaring 0,,, Herav: • ri,__ . ^; T..- Håndverk ,,,,i ";, T .r Hovederhverv. J t ^ c, tg 5 e4 ^ (Forklaring til spesifikasjonene se side 225.) ô å J a å o 0 wØ å H H - 7 ^n •^ c 4 . °' E '~ E 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sør-Trøndelag i alt41 622 11 819 29 803 381 2018 137 2004 1553 640 180 1 Gårdbr., selveiere 6 362 2 588 3 774 - - 67 753 549 214 39 2 Småbr. o. a. selvst. v. landbr. m. v2 099 1 208 891 6 10 7 239 346 149 65 3 Funksjonærer ved landbruk 154 34 120 3 2 -- 4 4 3 - 4 Hjemmeværende barn v. landbruk 5 894 1 347 4 547 2 2 29 386 262 119 12 5 Husmenn 221 128 93 - 2 -. 42 26 8 5 6 Tjenere ved jordbruk 1 510 95 1 415 - 4 - 32 19 7 3 7 Andre arb. ved jordbruk og gartneri 1 840 429 1 411 - 33 11 103 46 22 6 8 Skogsarbeidere, fløtere 310 153 157 4 34 - 16 3 2 - 9 Fiske og fangst 5 428 2 059 3 369 81 728 2 63 95 39 22 10 Håndverk i alt 2 474 744 1 730 30 255 3 66 51 24 4 11 Industri ellers: Selvstendige 128 53 75 4 12 - 3 1 - - 12 —»— Funksjonærer 225 32 193 5 8 1 1 - - - 13 —»— Formenn og arb. m. v4 182 1 007 3 175 51 499 1 62 26 9 5 14 Selvstendig handlende 585 208 377 31 58 2 22 6 2 - 15 Funksj. og arb. v. varehandel 929 106 823 10 22 4 10 3 1 - 16 Forretningsvirks. ellers: Selvst. 32 8 24 2 - - 1 1 1 - 17 —»—Funksj 119 20 99 2 7 - 1. - - - 18 —»—Formenn og arb. 39 2 37 - - - - - - -- 19 Sjøfart 821 210 611 17 32 - 89 4 - - 20 Alm. landtransport 704 129 575 35 - - 11 7 - - 21 Jernbane, post, telegraf etc. 1 158 310 848 29 154 3 19 8 4 3 22 Imm. virks.: Folkeskolelærere 368 145 223 25 29 6 1 - - - 23 —»--r- Andre funksj. og selvst 492 140 352 28 30 - 5 2 1 - 24 —»— Formenn og arb. 222 39 183 1 8 - - 2 2 - 25 Livstill. utilstr. angitt (ves. dagarb.) 65 9 56 - 2 - 5 - - - 26 Husarbeidere i alt 50 7 43 - 1 - 4 - - - 27 Føderåd og formue 1 950 381 1 569 1 29 - 52 69 29 6 28 Pensjon, off. og veldedig fors. |
maalfrid_69836d172b9877e2207308c210ab15c474807929_57 | maalfrid_dsb | 2,021 | no | 0.727 | Navn på objekt: [TILSYNSOBJEKT] Gnr [Gnr.] Bnr [Bnr.] Adresse: [Adresse] [Navn brannvesen] vil med dette meddele at [Tilsynsobjekt] er registrert som særskilt brannobjekt kategori [a,b,c] jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 13 første ledd. Dette vedtaket er gjort av [brannsjefen eller styret for (navn)brannvesen] etter delegert myndighet fra kommunen. Vedtaket kan påklages til [særskilt klageorgan/kommunestyret] innen tre uker fra mottakelsen av dette brev, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 41 andre ledd og forvaltningsloven § 28 andre ledd. Eventuell klage sendes til tilsynsmyndigheten i kommunen. Det opplyses samtidig om adgangen til å be om utsatt iverksettelse inntil en eventuell klage er ferdigbehandlet, jf. forvaltningsloven § 42. |
maalfrid_63e38e6405dbee18896e81282c5009df1e40c862_26 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.552 | Instituttet har fleire laboratorium som inngår i forsking og undervising. Nokre av laboratoria er basale analytiske instrumenter, mens andre er svært spesialiserte og er unike her til lands og internasjonalt. Dei siste åra har forskingsinfrastrukturen vorte modernisert. I 2018 vart det kjøpt inn ein organisk elementanalysator som bestemmer innhaldet av karbon, hydrogen, nitrogen, svovel og oksygen både i faste og i vandige prøvar. Dette vil styrkja vår analytisk basis instrumentering spesielt med hensyn til forureiningsstudiar av jord og vatn, men også i andre studium av sediment og sedimentære bergartar. I løpet av 2018 har vi også fått full drift i vår eksperimentelle lab for studier på friksjon i bergartar «Friction and interface». Ansvaret for denne laben i Fysikkbygningen er på GEO-PGP. GeoHyd har i tillegg satt på plass eit FLUX-tårn på Finse. Det måler fluxar av energi, vatn og CO2 frå bakke til atmosfære. Det er det fyrste av sitt slag i Norge, og legg grunnlaget for samarbeid med andre geofaglege institusjonar i Norden og Europa. Med finansiering frå instituttet og MN-fakultetet starta 'UiO – Hive (eInfrastructur)' prosjektet opp. Eit mål med eInfrastrukturen er at den skal danna ein hub/knutepunkt for samarbeid ved MN- fakultetet i forsking der ein integrerer teknologisk utvikling og naturvitenskap. Ein vellukka workshop vart arrangert i september 2018. Fleire studentar og forskarar deltok på denne. I 2018 opna også Isotope Biogeochemistry lab, også kalla 'The Jahren Lab' opp. Denne laben utfører detalj studiar av levande og fossile planter. Laben er drive i samarbeid med Institutt for biovitenskap. For meir info om laboratoria og infrastrukturen sjå våre nettsider: Instituttets fagbibliotek vert vedlikehalde og er lokalisert med andre fagbibliotek på MN-fakultetet i Realfagsbiblioteket, Vilhelm Bjerknes hus. Biblioteket består av fleire databaseressursar for geofag, eigne ressursar med e-bøker, fagbøker, tidsskrift etc. Tilsette ved biblioteket held kurs for BSc- og MSc-studentar m.a. for litteratursøk, skriving av fag (sitering, referansar), samt kurs i bruk av referanseverktøy EndNote. Kursa er hovudsakleg halde av fagbibliotekaren for geofag. Studentane kan og få rettleiing og hjelp til skriving, herunder referering, litteratursøk og bruk av EndNote. Ein bibliotekar er ansvarleg for instituttets Cristin-rapportering, og er tilgjengelig for dei som treng hjelp med rapporteringa. Fagressursar i geofag sjå nettet: |
maalfrid_ff150d22d4dc355bd2bfcfae23618c6d27a4a2cb_1 | maalfrid_inn | 2,021 | no | 0.894 | 2 / 6 Modulen utdyper samfunnsmessige, institusjonelle og individuelle utfordringer knyttet til utdanningsog yrkesvalg. Modulen tar opp utfordringer knyttet til å møte elever, foreldre og lærere i sosialpedagogisk rådgivning. Modulen fokuserer på rådgiver som veileder. Det legges særlig vekt på å utforske og lære personlige kompetanser til å møte utfordringer i veiledning av ungdom. Modulen tar utgangspunkt i rådgiveren som koordinator. I en praksisnær oppgave forbereder og gjennomfører studentene et selvstendig prosjektarbeid. Erfaringene fra prosjektet legges fram for medstudenter og danner grunnlag for å utvikle tenke- og arbeidsmåter som er tilpasset de særegne forholdene ved hver enkelt skole. Studiet videreutvikler kompetanser i sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesrådgivning. Hensikten er å utdanne rådgivere som drar veksler på hveranderes kompetanser og samarbeider om å løse rådgivningsfaglige utfordringer i skolens hverdag. Lærere må ha avklart med rektor at det er i orden å søke om deltakelse i videreutdanningsordningen, og søker deretter på Utdanningsdirektoratets nettsider innen 15. mars Søknaden vil bli sendt til skoleeier, som velger hvilke søknader som skal prioriteres innen 15. april. Utdanningsdirektoratet vurderer alle søknader samlet og fordeler plasser innen 10. juni. Høgskole og skoleeier får beskjed om hvem som er tildelt plass. Høgskolen sender informasjon til hver enkelt student hvordan de skal registrere seg på studiet (dokumentasjon på opptakskrav må sendes inn) Opptakskravet er bachelorutdanning, cand.mag eller tilsvarende utdanning med minimum 180 studiepoeng, og utdanningen må inneholde PPU. Alle former for lærerutdanning gir dermed grunnlag for opptak. |
maalfrid_a769840a1863177d7736fd6bcfce06a0ab653e65_105 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.827 | Hedmark, Alvdal Flomsikring Oktober 2002 - august 2003 Sikre bebyggelse og kommunikasjon NVE Anlegg Region Øst 5,100,000 kr 4,300,000 kr Alvdal kommune - Teknisk etat 20% Norges vassdrags- og energidirektorat 80% Tiltaket omfattet bygging av et 2,7 km langt flomverk mot Folla, som sammen med eksisterende flomverksanlegg 5831 mot Glomma sikrer Steimosletta, med ca. 1500 da dyrka mark, gårdsbruk, bedrifter, boliger, riksveg og annen infrastruktur, mot 100-årsflom. Flomverket har støttefylling av elvemasser og på utvalgte strekninger er det bygget inn tetning. Fyllingen er erosjonssikret med sprengt stein. Steimosletta er også særlig utsatt for skader ved isgang, og erosjonssikringen er derfor forsterket på det mest utsatte strekningen for at anlegget skal fungere som isgangsverk. I tillegg er kommunens vannforsyningsanlegg sikret ekstra ved forsterkning av eksisterende erosjonssikring. Kostnadsreduksjonen skyldes betydelig mengdereduksjon i to kontraktsposter. Dette har delvis årsak i revurdert teknisk løsning, delvis i at flomverkslinja i planleggingsfasen ble flyttet lenger vekk fra vassdraget for bl.a. å spare kantvegetasjonen mest mulig, uten at det samtidig ble foretatt ny oppmåling og masseberegning. |
maalfrid_cd019f6bdb3b55e88401db2784b56b475c981872_70 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.634 | Man bør unngå elveforbygging og fylling. : 1539-10071 (Naturbasen 1539 - 434 - 0) : 1319 IV Valldal : MQ 25 30 : 0-1 m : Havstrand/kyst : Brakkvannsdeltaer : C (lokalt viktig) : fysiske inngrep en rekke besøk, SSt (Stueflotten 1998), 20.06.2000, SSt & JBJ Generelt: Innfjordelva har et delta det er gjort en del inngrep i, men den undersjøiske deltaflata er hovedsakelig intakt. Elveosområdet er prioritert i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal (godkjend 10.06.94 i Miljøverndept.). Elvedeltaet hører med til de utvalgte som er med i et nasjonalt prosjekt der målet er å følge utviklingen i slike område samt å etablere et verktøy- og vedtaksgrunnlag for bruk i offentlig miljøforvalting. I den sammenheng er det lagt inn kart, bilde, arealopplysningar, vassdragsdata m.v. om området på Internett. Adresse: http://www.grida.no/ext/skme/produkt/delta/delta.htm. Vegetasjon: Mindre strandengområder er intakte ved elveutløpet. Kulturpåvirkning: Elveforbygging, riksveg, fyllinger. Artsfunn: 22 noterte plantearter bl.a. jåblom, musestarr og taresaltgras. Ellers forekommer en del strandarve og strandrug.: utløpet av Innfjordselva er sammen med Hensøran og Raumaosen det viktigste området for vannfugl i Rauma, spesielt viktig er området som rasteplass under vårtrekket. Arter: dvergdykker (4 ind 12.4.76), toppdykker (1 ind ute i fjorden 1.7.83), storskarv, gråhegre, sangsvane, kanadagås (opptil 54 ind 22.12.85), brunnakke, krikkand, stokkand (vanlig), skjeand (1 par 13.5.88), taffeland (1 hann og 2 hunner innerst i fjorden 25.3.97), toppand (1 ind sett tre ganger), ærfugl (vanlig), havelle, svartand, kvinand (vanlig), siland (vanlig), laksand, havørn (sett over området), spurvehauk, tjeld, sandlo, heilo, vipe (også sett et par ganger om vinteren), brushane (høsttrekk), enkeltbekkasin, storspove, rødstilk, gluttsnipe, strandsnipe, hettemåke, fiskemåke, sildemåke (sørlig sildemåke vanlig, nordlig sildemåke sporadisk, L.f.graellsii 2 ind. 15.5.88), gråmåke, grønlandsmåke (1 3K, 12-13.4.92), svartbak, krykkje (sjelden), makrellterne, rødnebbterne (hekker på jordet), lomvi og alke (sporadisk i fjorden), fossekall, sivsanger (1 syngende hann 11.7.97). Store mengder med mytende ærfugl hanner i eklipsdrakt samler seg innerst i Innfjorden i juni og kan ligge der til ut i juli/august, typisk 40-80 ind, maks 93 ind (indre deler av Innfjorden er det eneste stedet i Rauma som har slik samling av e-kaller om sommeren). Under vårtrekket kan det samle seg opptil 60 tjeld (typ. 20-40) på øra, bra med måker store deler av året. : mink ad med 3 unger sett i osen 29.6.96, også sett 1 ad 10.7.93. Innfjorden er for øvrig det beste stedet for niser i Rauma, sees her ved nesten alle anledninger året rundt, ofte opp til 10-15 ind. Verdsetting: Området blir verdsatt til C (lokalt viktig) på grunn av at dette er liten havstrandlokalitet med en viss funksjon og et visst intakt artsmangfold. Man bør unngå flere fysiske inngrep. |
Subsets and Splits