id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_9c32e0ddc4c595d5a42d7932d957b0b9a856c5bf_13 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.922 | During the period it covers, i.e. up to 2030, the strategy is to be implemented through action plans drawn up under the auspices of the Ministry of Foreign Affairs in consultation with other relevant ministries. The Ministry of Foreign Affairs' special representative for India will coordinate Norway's efforts. Our Embassy in New Delhi and Consulate General in Mumbai will have a key role to play in the implementation of the strategy. With the opening of a new embassy complex in New Delhi and the recent reopening of the Consulate General in Mumbai, Norway has strengthened its presence in India and increased its implementation capacity in priority areas. Companies and relevant public- and privatesector institutions and actors will be invited to take part in the implementation of this strategy. These include Innovation Norway, the Norway India Chamber of Commerce and Industry (NICCI), the Norwegian Business Association India (NBAI), the Research Council of Norway and various Norwegian research communities. The first step will be to develop a three-year action plan for cooperation in the sectors described in the strategy. |
maalfrid_54e58837fd114403894187c3e45d8e3723e73876_3 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.924 | • Attend class for short lecture, instructor demonstrates the skill. • Students directed to practice skill in open labs. |
maalfrid_f9306bc6b80992b270db18b72247f5c99c07f094_10 | maalfrid_vestlandfylke | 2,021 | nn | 0.451 | Viktigheita av regional planlegging er stadfesta også i kommunelova § 5. Her blir det mellom anna vist til at «Fylkeskommunen skal utarbeide en regional planstrategi og kan utarbeide regional plan. Regional plan skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket.» I forarbeida til føresegna er det peika på at det blir lagt stadig større vekt på bruk av planar som styringsinstrument og ramme for prosessar der avgjerder blir tatt i den offentlege forvaltninga. Det er vist til at det er krava i plan- og bygningslova som gir føringar for fylkeskommunane sitt ansvar for regional planlegging. Regional planstrategi blei innført som nytt verktøy i den regionale planlegginga gjennom plan- og bygningslova av 2008. I regional planstrategi for Sogn og Fjordane for 2012-2016 går det mellom anna fram at fylkestinget vedtek å utarbeide ein regional plan for verdiskaping. I kommunelova § 23 nr 2 går det fram at administrasjonssjefen i fylkeskommunen skal sjå til at vedtak blir sett i verk, og at «(…) administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» I forarbeida til kommunelova, Ot.prp.nr.70 (2002-2003), går det fram at sjølv om administrasjonssjefen etter kommunelova ikkje eksplisitt er pålagt å etablere internkontroll, må ansvaret for slik kontroll bli rekna som ein naudsynt del av leiaransvaret. Å setje mål for aktivitetar og tenester og følgje desse opp, er ein velkjend og etablert metode for å sikre styring og kontroll i verksemder. Gjennom god internkontroll kan ein bidra til å sikre at utviklinga er i samsvar med vedtekne mål. Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium. Eit viktig utgangspunkt for fylkeskommunen sine mål knytt til reiseliv er reiselivsplanen for Sogn og Fjordane 2010-2025 Reiselivsplanen har følgjande visjon for reiselivet: og slår fast tre hovudmål for reiselivsutviklinga fram mot 2025. Desse måla er i) auka verdiskaping, ii) auke i tal gjestedøgn, og iii) eit meir berekraftig reiseliv. Reiselivsplanen definerer også kvantitative mål knytt til dei tre hovudmåla, som at verdiskapinga i hotell- # og restaurantnæringa skal auke til kr 900 millionar i 2025 (frå kr 459 millionar i 2006) og at talet på gjestedøgn skal ha 3 prosent årleg vekst til 2,3 millionar gjestedøgn innan 2025. I 2014 vedtok fylkestinget ein regional plan for verdiskaping: . Verdiskapingsplanen er utarbeidd med bakgrunn i regional planstrategi 2012-2016 for Sogn og Fjordane som identifiserer folketalsauke som hovudmål og tilrår utarbeidinga av regional plan for verdiskaping. Verdiskapingsplanen tar utgangspunkt i at fylkestinget har sett folketalsutviklinga som hovudutfordring for fylket, og slår fast at målet om folketalsauke er ført vidare til ein ambisjon om arbeidsplassvekst i Verdiskapingsplanen. Målet blir presisert å vere ein netto årleg arbeidsplassvekst på 100, noko som føreset 500 nye arbeidsplassar kvart år. Verdiskapingsplanen inneheld tre overordna, langsiktige mål for reiselivssatsinga. Desse er skildra nedanfor. I tillegg til hovudmålet om fleire arbeidsplassar, inneheld handlingsplanen som er utarbeidd for perioden 2015-2018 også ein tabell med oversikt over 12 milepælar for reiselivssatsinga og kva år ein skal nå desse milepælane. 9 Regional planstrategi 2012-2016 for Sogn og Fjordane. Lenkje: http://www.sfj.no/getfile.php/2921138.2344.uyysfqexyx/Vedteken+Regional+planstrategi+2012- 2016+(1).docx.as.pdf 10. Vedteke i Fylkestinget 8. juni 2010. 11 Juni 2014. 12 Regional planstrategi 2012-2016 for Sogn og Fjordane. 13 Verdiskapingsplanen, side 2. |
maalfrid_5535d65849061e7bd0e42138384d4d14da916216_4 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.811 | Foreløpig resultater viser også ulike tendenser for nord-sør, og kyst-innland. Dette kan skyldes atmosfæriske forhold, men dette må ses nærmere på. |
maalfrid_928a285c7385c60ff809b391b69ec909c71c3d12_80 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.734 | The Natural Hazards project (sub-project 6) Quick clay. An agreed recommendation on using anisotropic factors in the design of Norwegian clays Editor: Vikas Thakur (NPRA) with working group Frode Oset (NPRA), Margareta Viklund (NNRA), Stein-Are Strand (NVE), Vidar Gjelsvik (NGI), Stein Christensen (SINTEF) and Odd Arne Fauskerud (Multiconsult AS) 978-82-410- 0962-4 Published by NGI: 01 2014, www.naturfare.no 04 2013 The Natural Hazards project (sub-project 3.1) How to calculate extreme values for specific recurrence intervals. Manual for calculating return values of precipitation for different recurrence intervals (for non-statistics) NVE: Galina Ragulina, Andrea Taurisano 978-82-410- 0970-9 1501- 2832 Published by NGI: 03 2014, www.naturfare.no 08 2013 The Natural Hazards project (sub-project 1) Natural damage strategy. Comparison of risk acceptance criteria for landslides/avalanches and floods. Study for the Natural Hazards Programme (NIFS) NGI: Unni M. K. Eidsvig 978-82-410- 0962-4 Published by NGI: 20120800-01-R / 11 November 2014 / Revision: 1 Published by NGI: 05 2014, www.naturfare.no 05 2013 The Natural Hazards project (sub-project 6) Quick clay. Landslide/avalanche mapping in shore zones – continuation NGI: Jean-Sebastien L'Heureux 978-82-410- 0974-7 Published by NGI: 20130701-01-R / 5 December 2013 / Revision: 0 Published by NGI: 05 2014, www.naturfare.no 06 2014 The Natural Hazards project (subproject 5) Floods and floodwater. 'Twig dams' in Slovakia. Small terraces made from local materials; experiences from study trip for possible use in Norway. Editor: Bent C. Braskerud (NVE) co-authors (NIFS agencies): Knut A. Hoseth, Tone Israelsen, Torgeir Kval, Steinar Myrabø, Sven-Håkon Nordlien and Joar Skauge 978-82-410- 0975-41501- 2832 Published by NGI: 05 2014, www.naturfare.no 06 2014 The Natural Hazards project (sub-project 6) Quick clay. Landslide/avalanche mapping in shore zones – a summary Authors (NVE): Odd Are Jensen and Trude Nyheim 978-82-410- 0974-6 Published by NVE: www.naturfare.no 10 2014 The Natural Hazards project (subproject 5) Floods and floodwater. Characterisation of flood regimes. Revision of report 13-2014 Author (NVE): Seija Stenius, Per Alve Glad, Donna Wilson 978-82-410- 0937-2 1501- 2832 Published by NGI: 03 2015 www.naturfare.no 10 2014 The Natural Hazards project (sub-project 4) Monitoring and forecasting Preliminary regionalization and susceptibility analysis for landslide early warning purposes in Norway Authors (NVE): Graziella Devoli, Mads-Petter Dahl 978-82-410- 0985-3 Published by NGI: 05 2014, www.naturfare.no 09 2014 The Natural Hazards project (sub-project 6) Quick clay. Effect of progressive fracture changes for development in quick clay areas: Sensitivity analysis based on data from ground surveys on the section of road between Sund and Bradden in Rissa. Authors (NGI): Petter Fornes, Hans Petter Jostad 978-82-410- 0988-4 at NGI 12 May 2014: 20092128 00 -6-R, www.naturfare. |
maalfrid_b0e005879866584bb84636ed135a0566d92b2fbb_72 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.857 | Det dominerende tiltaket for å redusere erosjon i kornområdene er redusert jordarbeiding om høsten. Figur 23 viser utviklingen i stubbarealene siden 2005. Bioforsk evaluerte i 2008 ordningene i RMP for avrenning til vassdrag og plantevernmidler. Evalueringen viste at etter innføring av RMP har det blitt en strammere prioritering mellom erosjonsutsatte og mindre erosjonsutsatte arealer. Dette er gjort ved at tilskuddssatsene er hevet for de mest utsatte arealene eller ved at satsene er redusert eller tilskuddet helt fjernet for lavere erosjonsrisikoklasser. I tillegg er det introdusert nye ordninger og tiltak. Etter innføring av RMP er det blitt større variasjon mellom fylkene i vilkårene for tilskuddet, for eksempel datokrav til når pløying er tillatt. Bioforsk pekte ellers på at det i en rekke utsatte vassdrag vil være behov for mer omfattende tiltakspakker, som innebærer å kombinere flere tiltak i samme område for å få tilstrekkelig effekt i vannforekomstene (resipientorientering). Ved evalueringen i 2011/2012 fant Bioforsk at totaleffekten av alle jordarbeidingstiltakene var opprettholdt eller økt i alle fylker fra sesongene 2006 til 2010. Samlet for arealene som mottok tilskudd i 2010, fant Bioforsk at erosjonen var redusert med 10 prosent sammenliknet med situasjonen i 2006. Det har dels sammenheng med økende oppslutning om slike tiltak. Åker i stubb er det enkelttiltaket som bidrar mest til redusert erosjon, både fordi tiltaket er effektivt og fordi det har høy oppslutning. Enkelte fylker stimulerer til omlegging fra korn til gras i arealer med høy erosjons- og flomrisiko. Dette har gitt en betydelig mereffekt i de fylkene som har spesielt erosjonsutsatte arealer. Miljømessig kan det oppstå et dilemma mellom tradisjonell jordarbeiding som effektiv smittesanering og økt behov for soppmidler i vekstsesongen. I følge forskningen er plogfri jordarbeiding nærmest utenkelig uten bruk av plantevernmidler som glyfosat. Tendensen viser økt bruk av soppmidler i kornområder, og det er indikasjon på økt bruk av glyfosat (JOVA). Det totale stubbarealet har gått ned noe de siste årene, men tiltakene er i økende grad blir gjennomført på de utsatte arealene og i utsatte områder. Andelen av totalt stubbareal som ligger i erosjonsrisikoklasse fire har økt med 11 prosent fra 2009 til 2013. En skal også være oppmerksom på at det er en del stubbareal som det ikke søkes tilskudd til og som dermed ikke omfattes av statistikken. |
maalfrid_0db0203d1c040376c8f8966f494e1cb7bbcc145f_9 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.968 | Ser i hovedsak på to løsninger CSV fil Database Målet er å standardisere format så data lett kan gjenbrukes inn i andre prosjekter som f.eks. |
maalfrid_30f567a765ee36a1572549642aed1bcfc03c3f6f_7 | maalfrid_kompetansenorge | 2,021 | da | 0.504 | Far går på tur menaboen. |
maalfrid_458be3a26884aac1e4b0a79adebacecbb5cf627c_120 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.887 | han var like raseorientert som Mjøen. I tillegg var Lundborg sjef for , og selv om han samme år som Mjøens skrev artikler om at den seneste forskningen påviste Gobineaus teser om raseblanding, som sannsynligvis ville fått Mjøens kritikere til å riste på hodet, kom hans store slektsundersøkelse i forgrunnen. Oppgaven har vist at Lundborg holdt god kontakt med Mjøens norske kritikere gjennom tyvetallet og den argeste av dem, Otto Lous Mohr, foreleste på Lundborgs institutt i 1929, noe som sterkt antyder at han ikke hadde noen problemer med Lundborgs ideologiske standpunkt. Et annet forhold jeg ønsket å undersøke var det personlige i kritikken mot Mjøen, for han møtte ikke bare saklig nøktern fagkritikk, men i stor grad et angrep på sin egen person. Dette bidro til å ensidiggjøre inntrykket av han. Senere forskning rundt Mjøen bygger i stor grad på den kritikken han møtte, og siden den til dels var personlig mener jeg det blir for enkelt å dømme ham på bakgrunn av dette. Omgangsvenner som Chr. Michelsen og Bjørnstjerne Bjørnson viser at Mjøen var en vel ansett person i norsk åndsliv. Mjøens uttalelser ble også lagt til grunn da et forslag om opprettelse av et svensk rasebiologisk institutt ble framsatt. Dette viser at han fikk vitenskapelig anerkjennelse i Sverige. At Lundborg ikke ble møtt med den samme kritikken og den skarpe og ofte personlige tonen Mohr, Schreiner, Malm og til dels Bonnevie brukte mot Mjøen, mener jeg viser at kritikken mot Mjøen ikke var rent vitenskapelig. Som Monsen har påpekt forelå det også en frykt for at Mjøen skulle få innflytelse over arvelighetsforskningen ved universitetet, noe hans kritikere ville forhindre. Jeg mener imidlertid at det lå mer bak kritikken enn en profesjonskamp, og vil hevde at en av de viktigste årsakene til at han ble diskreditert i hjemlandet var hans internasjonale stilling. I kritikken lå det et ønske om å redusere Mjøens sterke internasjonale status. Jeg mener at det er vanskelig å avskrive Mjøen som en dilettant nettopp på grunn av den enorme gjennomslagskraften og vitenskapelige anerkjennelsen han fikk i mange andre land, også blant arvelighetsforskere. Han var også en meget populær og kjent person for allmennheten og hadde, som understreket i , en langt sterkere posisjon i den norske offentligheten enn i akademiske kretser. Mjøen hadde imidlertid også sterk støtte i enkelte akademiske kretser. Problemet var at denne støtten ikke kom fra arvelighetsforskerne, men andre professorer på universitetet, blant annet Wilhelm Keilhau og Nordal Wille, som 497 For en nærmere beskrivelse av Mjøens familiære og sosiale liv. Se Sonja Mjøen 1975. 498 Vedlegg til riksdagens protokoll 1920. Motioner i Första kammaren nr. 7.s.7. 499 Hviid Nilsen, Monsen og Tennøe 2000, s.112. |
maalfrid_b2b181301e6875386dda82be95847a4224bc4c71_68 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.926 | Research and development (R&D) is any creative systematic activity undertaken in order to increase the stock of knowledge, including knowledge of man, culture and society, and the use of this knowledge to devise new applications. R&D can be divided into three activities: Basic research is experimental or theoretical work undertaken primarily to acquire new knowledge of the underlying foundations of phenomena and observable facts, without any particular application or use in view. Applied research is original investigation undertaken in order to acquire new knowledge. It is, however, directed primarily towards a specific practical aim or objective. Experimental development is systematic work, drawing on existing knowledge gained from research and/or practical experience, that is directed to producing new materials, products or devices; to installing new processes, systems and services; or to improving substantially those already produced or installed. The basic criterion for distinguishing R&D from related activities is the presence in R&D of an appreciable element of novelty and the resolution of scientific and/or technological uncertainty. Source: OECD An innovation is the implementation of a new or significantly improved product (good or service), or process, a new marketing method, or a new organisational method in business practices, workplace organisation or external relations. Innovations are based on the results of new technological developments, new technology combinations, or the use of other knowledge, acquired by the enterprise. There are four types of innovation: product innovation, process innovation, marketing innovation and organisational innovation. Source: OECD Testing and demonstration facilities are relevant for thematic and technology areas in which there is a need for verification and adjustment of technology products and solutions at a realistic scale. Testing and demonstration facilities may be standalone facilities or integrated into operational facilities. A company that delivers electricity, heating or other energy services. A company that owns and operates a power grid or grids for transmission of electrical power, such as a distribution grid and/or regional grid. Regulated monopoly. A company that delivers equipment and/or services that are part of the value chain for energy production and consumption. A company that delivers technology and solutions that are part of the value chain for energy production and consumption. An actor that develops new or improves existing technology. Actors may be supplier companies, R&D groups at universities and university colleges, or private individuals/entrepreneurs. An actor that procures and uses developed technology. The EU Framework Programme for Research and Innovation for the 2014–20 period. Horizon 2020 is the world's largest research and innovation programme, with a budget of EUR 70 billion over seven years. The EU Seventh Framework Programme for Research and Technological Development. The International Energy Agency. The Intergovernmental Panel on Climate Change. Established in 1988. |
wikipedia_download_nbo_Guðmundur Kristjánsson_313745 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.923 | '''Guðmundur Kristjánsson''' (født 1. mars 1989) er en islandsk fotballspiller som spiller for den islandske klubben Fimleikafélag Hafnarfjarðar. Kristjansson spiller midtbane/midtstopper og har spilt fem for Island. Han kom til Start på lån fra Breiðablik for -sesongen. Etter opprykket til Eliteserien samme år ble overgangen permanent. |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19551112_84_80_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 1,955 | da | 0.324 | Barns lek med fyrstikker, tredve kyr brente inne. |
bruvik_null_null_19610421_10_15_1_MODSMD_ARTICLE6 | newspaper_ocr | 1,961 | nn | 0.644 | Husmorlaga har mykje å stella med. Yossegruppa av Norges Husmor forbund hadde årsmøte i Bergsda len 13. april. Møtet vart halde i den enkle og vakre kyrkja i Bergsdalen. Presten Lien heldt andakt og opp moda oss om ikkje å verta jordvend te, men vende augo mot himmelen. Sa vart me bedne til bords i kyrkje kjellaren. Maten var både rikeleg og av første klasse frå fyrst til sist og omlag 100 husmødre let han smaka. Etter bordseta las gruppeform. Arna Folkedal opp årsmeldinga som synte eit godt arbeidsår. Der var no 17 lag i gruppa og 956 medlemer, ein tilgang på 18 medlemer frå ifjor. 40 stk. 24 studieringar har vore i ar beid og av emna kan nemnast: Om gangsformer og folkeskikk Dag liglivets psykologi Taleteknikk Kristin Lavransdatter Littera tur Engelsk og fleire. Ltanom vanlege møte, basarar, turar og ymse tilstellingar har laga hatt fleire demonstrasjonar, ei mengd foredrag om ymse emne film og ljosbilete. Fleire lag har ar beidsstove, nokon har barnehage, sume driv husmorgymnastikk, nok re har halde jonsokbrudlaup for born, andre festar for gamle. Fleire lag er medlemer av F.N, N.K.N., Folkeopplysningsråd og husflidslag. Omlag 200 husmødre er ulukkes trygda, trygdinga gjeld også med fly no. Svært mange husmødre har fått ei veke ferie. 20 kurs av ymse slag er haldne. Svært mange lag har støtta ymse føremål som t. d. gjeve altartavle i kyrkja, døypefont i ei kyrkje, ymse utstyr til kyrkjekjel lar, ymse utstyr til gamleheim, mid dagsservis til 70 personar til utlån. Sume lag har pennevenner i andre land, t. d. England og Amerika og to av laga har laga «norsk fest» for 120 engelske husmødre dei hadde på vit jing, og form. i eit lag har sjølv vore på vitjing til engelske husmødre. Det har og vore halde ein del helse program med lækjar eller helsesys ter til leiar. Dessutan har eit av laga søkt kommunen om å få innført en kepensjon i bygda. Eit par av laga har no fått eiga husmordrakt og dei fleste av laga har handskrive blad. Alle balar med dårleg økonomi og grunnen må vera at dei gjev meir til andre føremål enn til sitt eige lag. Rekneskapen åt gruppa vart opp lesen og både den og årsmeldinga vart godkjendt utan merknad. Grup peutlutinga til opplysningsføremål gav ein nettovinst på kr. 1529,95. "Val: Nestleiar: Kista Ringheim, Voss (attv). Kassastyrar frå 1/1 62: Anna Flatekvål, Voss (ny). Studie leiar: Klara Lid, Bergsdalen (ny). Varakvinner til arbeidsutvalet: Alv hild Berge, Bergsdalen og Bergljot v. Mehren, Dale. Revisorar: Gud run Engen og Mary Persen, båe Voss Valnemnd: Olina Lavik, Eksingeda len, Borghild Røynstrand, Granvin og Haldis Finne, Voss. 10 av laga ville senda utsendingar til landsmøtet, i alt 18 deltakarar. V ed kaffebordet song me Bergsdals songen og Frida Borge fekk ordet som festtalar. Ho fekk reisa som gjest (gjennom Norges Husmorfor bund) til Sambandsstatane og had de overlag mykje å fortelja. Me må ha augo opne mot heile verda, sa ho og kva gjer me kvinner for verds freden? Me er alle medlemer av A.C.W.W. Me må få bort hungers nauda i verda, arbeida for reinsemd i heimane, laga næringsrik mat av nye produkter, få bort fordomar mot religion og raseskille, vaksinera mot sjukdomar. beider med å finna mjølkestoff av andre råstoff enn kumjølk. Mange farga kvinner er med og gjev 10 øre —25 1, — til skuleutdaning for ungdom som aldri har sett ein skule (Eit barn kan vera født i jungelen, jordmora er frå eitt land i fly gjeve av eit anna, og medisin gjeve av eit tridje land 0.5.b.). UNESCO er ve gen til opplysning. Alt dette vert samla i F.N.-bygningen, og her i bygningen fekk Trygve Lie bygd «Romet til ettertanke». Elles for talde ho frå turane kringom i sta tane og alle stader var der nye opp levingar. Husmødrene her var my kje utan hushjelp men dei kjøpte pulver og blanda vatn i og maten vart snart ferdig. På festane var mennene med. Ho var med på ein takkedag på ein farm. Husfaren las ei takkebøn og dei takka for maten i gryta. Ho hadde sett mykje, men F.N.-bygningen gjorde største inn trykket på henne. Storparten av folka var svarte og kvinnene over heile verda tok kvarandre i hende ne og var med i fredsarbeidet så det måtte ha innverknad på verds politikken. Ho oppmoda oss til å stød opp under F.N. og gje vår 10 øring til barnearbeidet og me tok ei iyninnsamling etter foredraget. Kista Ringheim helsa og fortalde litt frå Hordaland krins og sa der var høve til å søkja om tilskot av krinsen til landsmøtedeltakarane. Klara Lid orientera om studiearbei det og bad laga stød oppunder stu diearbeidet. I Studienytt er det nye emne. Gruppeform. orientera om film, der er no 4 nye fargefilmar gratis. I studienytt er også nye filmar og ho bad oss nytta oss av kulturgodi som festspeli i Bergen gjev. Til slutt fekk me opplese eit par dikt av boka til Lisbet Lid og i «husmødrenes 5 min.» fekk me høyra når Loel og Stella frå Amerika vitja Bergsdalen. Så takka gruppeform. for møtet, og frammøtet og så reiste me kvar til seg med nye idear og nytt pågangs mot og nokre også med vinstar frå utlutinga i tillegg. Meldar. |
maalfrid_6cbe283d69d1d88b7d9d60241a93c1097019ade6_36 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | es | 0.314 | Uppdragsnr 15000100 Rev 2014-09-11 Sida 37(44) |
maalfrid_eafce91572772aba23570aa5ce07ce5612a28ef0_33 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.972 | i gjennomgangen av de pårørendes erfaringer, ble videosamtale-funksjonen også i noen grad problematisert fordi den åpner for det de pårørende opplevde som utilbørlig overvåkning av KOMP-brukeren. Bildedeling i KOMP-nettverket hadde også gitt flere av de intervjuede brukerne mer å snakke om når de fikk besøk av familien. Samtalene ble i større grad sentrert rundt de bildene som var delt på «skjermen». Dette kommer vi også tilbake til i gjennomgangen av erfaringer fra de pårørende. Fire brukere trodde at de ringte eller ble ringt mer etter at de fikk KOMP, og fire brukere trodde at telefonen ble brukt mindre etter at de hadde fått KOMP. Som i det tidligere nevnte tilfellet med den demente brukeren hadde videosamtaler og bildedeling i noen grad erstattet bruk av telefon i disse tilfellene. Fra de 13 brukerne som ikke trodde at KOMP hadde påvirket telefonvanene deres, fikk vi også bekreftelser på at KOMP hadde stimulert til mer kontakt via telefon, for eksempel ved at brukerne kunne skrive takkemeldinger for et fint bilde, ringe for å spørre hva eller hvem som var avbildet eller for å be om å få tilsendt flere eller nye bilder. Av de i alt 21 intervjuede KOMP-brukerne var det bare to brukere som eksplisitt sa at de syntes produktet var dårlig eller mindre egnet for dem. Den ene av disse var så misfornøyd med produktet at han skulle sende det tilbake. Han syntes det var skuffende at bildene bare «gikk og gikk», for så å forsvinne etter noen dager. I dette tilfellet var det kreftkoordinator som hadde foreslått at KOMP kunne være noe for han, siden han satt mye alene. Denne brukeren hadde imidlertid smarttelefon og Ipad med Facebook fra før, og han syntes Ipadfungerte mye bedre, blant annet fordi han her kunne lagre bilder av barnebarna «for alltid». Brukerens pårørende mente også at KOMP-en var for enkel for faren, og anbefalte Kreftforeningen å gjøre en bedre sjekk av teknologiforståelsen og erfaringen til de som blir tilbudt KOMP. Den andre brukeren som syntes produktet var mindre egnet for henne, presiserte at KOMP-en ikke var så interessant, siden hun ikke følte seg gammel, «var uten savn», aktiv og svært mobil. Når hun ble spurt om hva hun ikke likte med KOMP-en, svarte hun: «Siden det ikke er mer interesse for den, blir den ikke så interessant». Denne brukeren hadde bare to pårørende i KOMP-nettverket, og hun syntes disse delte for få bilder. |
maalfrid_0f21c5981552b6b23b2f2b3ddb23b57a6cb87b38_70 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.652 | Utlekking av forurensning med infiltrert nedbør til grunnvannet. Eksponering via inntak av drikkevann fra egen brønn. Det er kommunal vannforsyning i leiren (bekreftet av Erik Olsen i Forsvarsbygg), og inntak via drikkevann fra brønn er dermed ikke en aktuell eksponeringsvei. Eksponering via inntak av fisk fra nærliggende elv. Det forventes ikke spredning av forurensning via grunnvann til elvene i området, se kap. 6.4.2. Inntak via fisk fra nærliggende resipient er dermed ikke en aktuell eksponeringsvei. Inntak via grønnsaker dyrket på eiendommen. Fremtidig arealbruk vil trolig være næring, dyrking av grønnskar anses da som lite aktuelt. I tillegg er aktuell forurensning lokalisert i dypereliggende masser (> 1 m dyp). Inntak via grønnsaker er dermed ikke en aktuell eksponeringsvei. Eksponering via hudkontakt, oralt inntak og innånding av støv. Aktuell forurensning (olje og bly) er lokalisert i dypereliggende masser. Eksponering via hudkontakt, oralt inntak eller via innånding av støv regnes derfor ikke som aktuelle eksponeringsveier. Innånding av gasser som siver inn i bygg. De oljeforurensede massene ved PR33 er lokalisert like oppstrøms bygg 0043, og det kan ikke utelukkes at forurensningen har sivet innunder bygget. Innånding av gasser i bygg 0043 kan dermed være en aktuell eksponeringsvei for oljeforurensningen. Innånding av gasser er ikke aktuell eksponeringsvei for blyforurensing på skytebanene. I et næringsområde forventes en oppholdstid lik vanlig arbeidstid, og det er i beregningsverktøyet for human helse benyttet en oppholdstid i bygg 0043 på 8 t/dag i 225 dager/år med innendørs innånding. Bygg 0043 har kjeller, men kjelleren har ikke ventilasjon. De utførte beregningene er for bygg plassert direkte på grunnen. Med en kjelleretasje vil konsentrasjon av gass i første etasje være lavere enn konsentrasjonen i kjelleren. Beregningene er derfor konservative. I henhold til Erik Olsen i Forsvarsbygg har det ikke vært kjent lukt av olje i bygget, og heller ikke i kjelleren. Aktuelle eksponeringsveier og –tider for oljeforurensningen under bygg 0043 er oppsummert i Tabell 6.2. Eksponeringsvurderingen gjelder fremtidig arealbruk og ikke anleggsperioder. Det er ingen eksponeringsveier for blyforurensede masser som ligger under 1 m dyp i innslagsområdet i kulefangervollen på de to skytebanene. Det er derfor ikke utført noen beregninger for bly ved hjelp av Miljødirektoratet sitt beregningsverktøy. Det er ingen helserisiko forbundet med å la blyforurensede masser i tilstandsklasse 4 og 5 bli liggende under 1 m med rene masser. Tabell 6.2 viser beregnede akseptkriterier ut fra fremtidig arealbruk på området. Beregnede akseptkriterier er sammenlignet med målte konsentrasjoner for å se hvorvidt forurensningen i massene overskrider det som er helsemessig akseptabelt, slik at det vil være nødvendig med tiltak for å redusere mulig helserisiko. Utskrift av excelark med beregninger er vist i vedlegg E. Beregningene er utført for hovedfløyen av bygg 0043, som har en lengde på 48 m, og en bredde på 11 m. Takhøyden er satt til 2,4 m. Det antas at gass som siver inn i bygget kun vil fordele seg i halve bygget (dører mellom rom vil hindre at luften sirkulerer fritt i hele bygget). Volum av halve første etasje i bygget er på 634 m. Den tidligere fyringsoljetanken er antatt å ha hatt en lengde på 5 m. I beregningene er det antatt at det har lekket olje fra hele tankens lengde, samt at oljeforurensningen strekker seg innunder hele bygget. |
maalfrid_1e8f03df2ccedd8818795508fe049bc61258fcf1_16 | maalfrid_sykkelbynettverket | 2,021 | no | 0.949 | De neste spørsmålene i dette kapitlet gikk til de 61 % av respondentene som svarte at de hadde syklet i løpet av det siste året. Tabell 2-2 viser hvordan andel som hadde syklet, varierte med årstid. Nesten alle har syklet når det var sommer, og flere hadde syklet om våren enn om høsten. Fordelingen totalt på andel som hadde brukt sykkel i hver av årstidene er så å si den samme i 2018 som i 2015. Mandal (24 %) og Kongsberg og Kristiansand (20 %) utmerker seg med høy andel vintersykling sammenlignet med de andre byene. Mandal hadde den høyeste andel vintersyklister også i 2015 (26 %), etterfulgt av Kristiansand (19 %). Seks kommuner skiller seg ut med lav andel vintersykling, nemlig Modum, Røyken og Larvik (6 %), og Holmestrand, Bø-Sauherad og Arendal (7 %). Undergrupper med noe høyere andel vintersykling enn gjennomsnittlig, var aldersgruppen 30-44 år (14 %), menn (14 %) og skoleelever/studenter (15 %). |
maalfrid_fc3c4650eab46e2cdd61e9aac4325e9cb383c1b8_17 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.825 | 1970, Hafsten et.al. 1979). De nitrogenrike orebladenes positive effekt på jords- # monnsutviklingen har tydeligvis vært viktig for alme-etableringen, for dens videre ekspansjon fant over alt sted samtidig med eller etter oreekspansjonen. ble snart et viktig skogstre både på Østlandet, Sørlandet og mange steder på Vestlandet (Hafsten 1956 og 1965, Fægri 1950 og 1954). I Trøndelag etablerte den seg på gunstige steder noe senere, omkring 6000 B.P.(Hafsten 1987). I fjell- # områdene krøp almen langt høyere opp enn den gjør i dag. På nordsiden av Jostedalsbreen er det registrert lokal etablering av almeskog 700 m 0.h. ca. 6500 B.P. Basert på almens temperaturkrav kan en her slutte at Jostedalsbreen må ha vært vekksmeltet på denne tiden (Kvamrne 1984). Også på Hardangervidda og i Hardanger er det påvist høytliggende forekomster av alm på denne tiden (Moe 1978, Simonsen 1980). Etableringen av skjedde omtrent samtidig med alm, men i motsetning til dette treslaget synes eiken ha vært mindre fremtredende i skogsvegeta- # sjonen i første del av varmetiden. Først fra omkring 6000 B.P. begynte eik gradvis bli viktigere (Hafsten 1956, Danielsen 1970, Hafsten et.al. 1979), samtidig som en markert ekspansjon kan registreres nordover langs vestlandskysten (Hafsten 1965, Paus 1982, Kaland 1984). Historien til er mangelfullt kjent i store deler av landet. Treslaget er insektsbestøvet og blomstrer dessuten midt på sommeren, når løvverket er på det tetteste. Dette i motsetning til de fleste andre treslag som er vindbestøvere og blomstrer på bar kvist. Spredningen av lindepollen er derfor dårlig, og treslaget vil være sterkt underrepresentert i regionale pollendiagram. Bare i lokale dia- # gram, hvor lind har stått like ved prøvetagningsstedet, kan en regne med få et tilnærmet korrekt bilde av treslagets betydning. I østlandsområdet synes lind være etablert omkring 7000 B.P. (Hafsten et al. 1979). Lindens fremste konkurransefortrinn er dens lange levetid og høye tole- # ranseevne for skygge. Ettersom den dessuten er mindre edafisk kravfull enn alm, ble den under varmetiden et karaktertre for skogsvegetasjonen i Danmark, Sør-Sverige og etter hvert også deler av Østlandet (Iversen 1973, Andersen 1984, Hafsten 1956, Danielsen 1970). Vi vet at treslaget også må ha vært vanlig på Vestlandet, særlig etter ca. 6000 B.P. (Fægri 1954, Hafsten 1965, Simonsen 1980). Hvor viktig det har vært i midtre og indre fjordstrøk, hvor vi i dag først og fremst finner de vestnorske edelløvskogene, har vi foreløpig mangelfull kunnskap om. Enhver som har klatret i disse løvskogsliene vil vite, at dette ikke er de stedene hvor det er lettest finne torvavsetninger til utarbeidelse av lokale pollendiagram. var det siste av edelløvskogenes treslag som kom til landet. Til tross for sin raske frøspredning kom ikke dette treslaget til Nord-Europa før ca. 6000 B.P. (Huntley Birks 1983). Ettersom ask er et lyskrevende tre, hadde det små muligheter til bli noe viktig innslag i datidens tette alme-lindeskoger. Det ble henvist til en tilværelse som et ledd i suksesjonene der det måtte oppstå åpninger i skogen (Iversen 1973). De varmekjære treslagene utgjorde en vesentlig del av skogsvegetasjonen i sørnorske lavlandstrøk gjennom flere tusen år. Hvorvidt det alle steder ble tid til utvikle en klimaksskog i likevekt med de klimatiske forhold, vil man aldri kunne få svar på. Men over store deler av Sør-Norge hadde alm, lind og eik tid på seg til innta den dominerende plass som datidens klima skulle tilsi. |
maalfrid_4cc5aee417c1c59fc288200c80bd4474ff7fec23_97 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.877 | Jeg søkte på et av disse «fremragende forskere»‐prosjektet til forskningsrådet […] Jeg fikk det prosjektet faktisk, så opplevde jeg ganske mange som sa det direkte og ga meg inntrykket av, sånn «hun‐ fremragende?» og jeg blir litt irritert. Du aner ikke hva de snakker om. Men det er ikke alle som takler slik ting, og det er veldig sånn hersketeknikk føler eg ... folk tenker ikke det, men de bruker det sånn. Dagens forskning forutsetter i stor grad effektive team av eksperter som samarbeider på tvers av etablerte disipliner og faggrenser. I den forbindelse har lederen fått stor betydning. Lederen har muligheter til å koordinere innsatser og knytte sammen kolleger, men kan også motivere og foreta fordeling av ressurser som påvirker handlingsrommet for den enkelte ansatte. Lederen har også muligheter til å påvirke policy, legge premisser og foretar faglige kursendringer. I litteraturen om utfordringer ved kjønnsbalanse i akademia blir det ofte understreket at lederen har en sentral rolle og at alle tiltak bør være forankret i ledelsen (både på institutt‐ og høyere nivå) for å ha ønsket effekt (e.g. Pinheiro mfl. 2015). Forankring i ledelsen gir tiltak legitimitet, noe som kan bidra til mer effektiv gjennomføring. Standardrollen for ledere i ekspertorganisasjoner som universiteter og høgskoler, er rollen som fagkyndig. Med fristillingen av institusjonene, har flere oppgaver blitt overført til de enkelteinstitusjonene og lederen har fått større mål‐ og resultatansvar. Etter Kvalitetsreformen har ledelsesfunksjonen ved universiteter og høgskoler blitt betydelig styrket, noe som særlig gjelder instituttledelsen. I fokusgruppesamtalene har vi spurt om informantenes erfaringer med institusjonsledelsen og har hatt særlig fokusert på den nærmeste lederens rolle. Det informantene først og fremst forventet av sin nærmeste leder var å «bli sett» og «anerkjent»: For det å ikke bli sett er kanskje noe av det mest frustrerende når du presterer mye. Av lederen din som ikke anerkjenner… I litteraturen om ledelse er det vanlig å formulere typologier med utgangspunkt i typiske ledertrekk, eller typer lederstiler. På bakgrunn av svarene, har det vært hensiktsmessig analytisk å skille mellom noen lederstiler som kan beskrive ulike måter lederskapet utøves på. Med inspirasjon fra ledelseslitteraturen, har vi formulert følgende enkle typologi. 36 To komponenter i Balanse‐Bergen er rettet mot likestillingsfokusert ledelse. Prosjektet skal utvikle en likestillingsmodul som skal innarbeides i lederopplæringsopplegget ved de ulike institusjonene og utvikle egne lederkurs for å rekruttere kvinnelige ledere (se kapittel 1). |
nordlandsavis_null_null_19511228_58_99_1_MODSMD_ARTICLE1 | newspaper_ocr | 1,951 | no | 0.819 | LO og Arbeiderpartiet skilles. I en lederartikkel i Arbeiderparti ets tidsskrift «Kontakt» om «Lønns diktat Øog demokrati» blir det gitt uttrykk for synsmåter som LO's medlemmer vil ha utbytte av å lese. Vi skal gjengi noen hovedpunkter. Først slår bladet fast at man ikke får has på de urimelig store inn tekter ved hjelp av lønnskrav. Det økonomiske liv er i dag så kompli sert at reallønnen ikke kan fikseres ved lønnskamp. Bare samfunnet kan bestemme den gjennom politiske Øog administrative organer. Men er det demokratisk å la Staten dirigere menneskenes lønn? «Det er en illusjon at et direkte oppgjør mellom Landsorganisasjonen Øog Arbeidsgiverforeningen er mer de mokratisk enn en statlig fastsettelse av realinntektene, i grove trekk. Tvert imot, et lønnsoppgjør angar hele fol ket. Fordelingen av nasjonalinntekten er en politisk oppgave Øog bor i siste instans hore inn under Stortinget. .. . Men for øvrig spors det om vi ikke ber ta skrittet fullt ut Øog få et Lonns direktorat, slik som vi har et Pris direktorat, selvsagt ikke med enevel dig makt, men med betryggende de mokratiske garantier.v Disse garantier kan selvsagt bare gis overfor Stortinget, ikke over for LO. «Det må være et vesentlig poeng at en innenfor de faste rammene har rommelige muligheter for individuell inntektsokning. ... Øog særlig beskyt telse for de inntektsgruppene som står svakt i samfunnet, Øog ikke minst trygge familiens økonomi på en gan ske annen måte enn hittil. Det siste er den viktigste sosiale oppgaven idag, Øog det er innlysende at det er Staten, ikke fagbevegelsen, som kan gjennom føre den.» Kontakt kommer så inn på mulig heten for økt profitt Øog for en stat lig indeksregulering som gjør pro duksjonen ulønnsom. Dette må kun ne rekuleres — opp som ned! — gjennom en elastisk skattepolitikk, som ikke er mer betenkelig enn det er å føre elastisk prispolitikk. prinsipp: «stigning i levekostnaden som skyldes Statens finanspolitikk, f eks. økning av omsetningsavgiften eller reduksjon av subsidienc, må da ikke regnes med.» Disse ord tilegnes Nordahl -- Øog lonnsnemndas flcr tall. Dette vil ikke si at LO Øog Ar beidsgiverforeningen skal holdes utenfor. Men bladet hevder at sam tidig scm Staten trekker opp ram men, bør lønnsbevegelsene i større utstrekning kunne foregå uavhengig ved de enkelte bedrifter Øog bransjer. Så langt råd er bør lønnens størrelse være knyttet til den enkelte bedrifts produksjon, på et grunnlag av min stesatscr Øog alminnelige bestemmel ser om indeksregulering. Dette vil tvinge fagorganisasjonen til å legge større vekt på de små organisasjons enheter Øog til å konsentrere seg om å øke produktiviteten i de enkelte bedrifter Øog bransjer. Fagorganisa sjonen gjør seg da direkte økono misk interessert i selve produksjons cvnen. Det spørs om ikke dette er den eneste måten å stimulere Øog ak tivisere fagbevegelsen på, skriver bladet. Hva blir så konklusjonen på den ne artikkelen? Jo, übønnhørlig: or ganisasjonen Øog partiet har fått en helt annen stilling i samfunnet Øog at deres veier holdcr på å skilles. I det lange løp vil det siamesiske tvilling forholdet ikke kunne fortsette, det vil svekke partiets politikk, det vil homme de frie kreftenes spill i de mokratiet. En atskillelse må skje gradvis, men vi kan godt begynne å snakke om det. Dette var Kontakts ord. Mange vil gjenkjenne tanker som er kommet til uttrykk hos folk utenfor partiet Øog fagbevegelsen, skriver Stavanger Aftenblad. Disse tanker er da blitt hånet. Men hvis de menige skal lese dem, finner de dem ikke gjengitt fra <Kontakt« i Arbeiderpartiets egen presse. Vi tillater oss derfor å for midle dem, de menige partimedlem mer Øog fagorganiserte til ettertanke. Det skader heller ikke å reflektere over grunnene til at Arbeiderparti ets dagspresse tier tankene i hjel. Foreløpig. All konservatisme er foreløpig. |
maalfrid_7be087098cd31207c35ec10eaa6439c29768f3d0_13 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.935 | En av de viktigste innsatsfaktorer for havbruksnæringen er velegnete produksjonslokaliteter. Tilgangen på tilstrekkelige og egnede arealer forventes å kunne bli en stadig større flaskehals for utviklingen av havbruksnæringen i årene som kommer (Fiskeridepartementet 2002). Dette kommer som resultat av blant annet økt fokus på vern generelt, og større fokus på konflikter mellom ulike brukere i kystsonen, samtidig som produksjonen i næringa har økt betraktelig. Som omtalt i innledningskapitlet forventes en videre økning i produksjonen i havbruksnæringen i årene som kommer. Dette avhenger imidlertid av tilgang på produksjonsarealer. Et områdes egnethet for oppdrett er bestemt av en rekke faktorer, som blant annet vanntemperatur over året, dybde- og strømforhold og skjerming for vær og bølgeeksponering. I tillegg må vannkvaliteten på lokaliteten være tilfredsstillende. Hvorvidt egnede områder kan disponeres til havbruk avhenger igjen av andre brukerinteresser og politiske avveininger. Kystsonen har mange interessenter og tilgjengelighet for havbruksnæringen avhenger av gode løsninger på arealkonflikter. Andre interessenter i kystsonen er nærmere omtalt i kap. 2.3. Teknologi- og kunnskapsutvikling kan i løpet av kort tid gjøre tidligere uaktuelle geografiske områder interessante for oppdrett. Utvikling innen teknologiske løsninger for næringa kan åpne for plassering av anlegg under mer eksponerte forhold enn det som er mulig med dagens teknologi. Introduksjon av nye arter, med andre lokalitetskrav enn dagens arter i oppdrett, kan også medføre at områder som i dag anses som uegnet for oppdrett likevel blir relevant for oppdrettsvirksomhet. For eksempel vil arter som torsk og steinbit ha andre temperaturpreferanser enn laks. Anlegg for dyrking av skjell vil kunne etableres i områder med grunnere vann enn lakseoppdrett etc. Nye teknologiske løsninger kan også tenkes å løse eksisterende problemstillinger som rømming og sykdomsspredning, hvor havbruk i dag er i potensiell konflikt med blant annet miljø og naturvern. Økt sikkerhet mot rømming og sykdomsspredning kan for eksempel gjøre områder som er vernet av hensyn til villaks aktuelle for lakseoppdrett. Arealbehovet for havbruksnæringen vil avhenge av produksjonsutvikling og teknologi- og kunnskapsutvikling, men også av forvaltning av havbruksnæringen, og spesielt lokaliseringsstrategi. I følge "Beskrivelse av havbruksnæringen i området Lofoten til den norsk-russiske grense" (Fiskeridirektoratet 2002) kan en forestille seg at man i framtiden i høyere grad vil lokalisere anleggene i grupper som utgjør egne smitteenheter i områder som blir avsatt til oppdrett. Slike områder forventes i større grad å kunne imøtekomme oppdrettsnæringens behov for både areal og utnyttelse av gode resipienter. For oppdrett av laksefisk er det etablert krav om generasjonsatskillelse i produksjonen, og brakklegging av lokalitetene med jevne mellomrom for å forebygge helse- og miljøproblemer på lokaliteten. For å forebygge smittespredning er det etablert krav til avstand mellom de ulike oppdrettslokaliteter, og mellom slakteri og anlegg. |
wikipedia_download_nbo_Den gamle grønne prammen (Prima Vera)_272927 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.889 | '''«Den gamle grønne prammen»''' er en sang med den norske humortrioen Prima Vera, opprinnelig utgitt 3. desember 1979 på musikkalbumet ''Salmer og sanger vi gjerne hiver''. Sangen er innspilt 27.-30. august samme år i Roger Arnhoff Studio i Oslo. Jonas Fjeld Band var kompband. Ettersom John Henry Mathisen (faren til Tom Mathisen) hadde hjulpet Prima Vera med trekkspill på sangen «Det er Norge som er bra» på platen ''Brakara'', lot de ham få bidra med en egen sang på ''Salmer og sanger vi gjerne hiver''. Han kom med «Den gamle grønne prammen» som han påsto han hadde laget selv. Herodes Falsk fant ut at det ikke stemte. Opprinnelig er sangen en svensk vals med tittelen «I vårt lilla rum med kokvrå». Melodien ble skrevet av Nils-Georg (pseudonym for Nils Perne og Georg Eliasson) og teksten av Torbern Cassel. Den ble spilt inn på plate av Dragspelskvartetten Karlssons blå gossar med refrengsang av Nils Ericson (1931). Zetterstrøm & Kristoffersen skrev en norsk tekst med tittelen «Den gamle grønne prammen». Zetterstrøm & Kristoffersen med kvintett spilte den inn i Oslo 19. august 1931. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 3875 og His Master's Voice A.L. 2093. Teksten handler om en pram som tekstens jeg pusser opp og bruker til hyggelige stunder. John Henry (med kallenavnet Joku Fahr) spiller trekkspill, og har med seg blant annet sønnen Tom på allsang (muligens er Jahn Teigen med også). Ellers består instrumenteringen av akustisk gitar og bass. «Den gamle grønne prammen» ble i september 2000 gitt ut på ''Rest of the best vol 2,5''. Joku Fahr og Prima Vera fremførte «Den gamle grønne prammen» for NRK i programmet ''Det er Norge som er bra!'' (sendt 12. januar 1980). Ved siden av Fahr på vokal/trekkspill, trakterte Teigen elektrisk gitar og Mathisen bass. Fahr/Teigen/Mathisen/Falsk var alle forkledd som sheik, mens Erling Bonde og Turid Backer satt i bakgrunnen med hver sine politiuniformer. Programmet ''Det er Norge som er bra!'' ble sendt i sin helhet 6. september 2014 i forbindelse med Komiprisen 2014 hvor Prima Vera ble tildelt Årets hederspris. |
maalfrid_249ab23ee3d402072c9e53962efad4ea8679ccf9_28 | maalfrid_veiviseren | 2,021 | no | 0.733 | 53 54 Gummigulv er som regel basert på syntetisk gummi, men kan også baseres på naturgummi (naturlateks) eller en blanding av de to. Gummigulv er slitesterke og lette å gjøre rent. De er også myke å gå på. Naturgummi har bedre elastisitet, og opprettholder fleksibilitet ved lavere temperaturer bedre enn de fleste syntetiske materialer. Gulv av naturgummi består primært av saft fra gummitreet, kalk, kaolin (fra mineralet aluminiumsilikat), samt pigment. Syntetisk gummi er plastbasert, med olje som ressursgrunnlag. Gummigulv produseres i en rekke europeiske land. Naturlateks kan gi allergi, men da som regel ved hudkontakt av råvaren. Gummi kommer ikke fra en truet tresort, men det er reist spørsmål ved konsekvensene som den globale etterspørselen etter gummi har for etableringen av nye plantasjer i regnskogsområder. Det er derfor viktig å etterspørre sertifikater for bærekraftig skogdrift. Kjemikalieinnholdet i gummi varierer avhengig av produkttypen. Det mest vanlige blandingene er styren-butadien (SBR), Butyl gummi (IIR) og etylen-propylen gummi (EPDM). Syntetiske gummigulv kan ha høy emisjon avhengig av hvilken stoffblanding som er brukt. Syntetisk gummi kan ha høy avgassing av isocyanater som er en sterk irritant. Det kan være vanskelig å få miljødokumentasjon på gummigulv, men EPD og emisjonsdata er tilgjengelig for enkelte produkter. Gummigulv kan ha høyere klimagassutslipp enn mange andre gulvbelegg, men det er mye variasjon innenfor produktgruppen. Utvinning av naturgummi er en bærekraftig måte å utnytte ressurser i regnskogen på. PEFC og FSC er sertifikater på bærekraftig skogdrift. Gummigulv har lang levetid. Gummi kan ikke resirkuleres for tilsvarende bruk, men kan males ned å brukes som tilsetning i f.ks. asfalt. |
maalfrid_231248e36a2958dc55b49300006dfb2d7ee4136c_3 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.942 | welfare, it is assumed that the government ignores the effect of the breakup on foreign firms and consumers, and cares only about the domestic consumer surplus and the profit earned by national firms in domestic and export markets. In the industrial organization literature, national welfare is often used when changes in an industry, which is involved in international trade, are analyzed (e.g., Barros and Cabral (1994), Zhang and Chen (2002), Clougherty (2002)). I consider a hypothetical long-run equilibrium for the base year of 2005 and compare the reference case, which describes the situation where Gazprom is not split up, with the case where Gazprom is split up and new gas-producing companies compete independently with each other in two markets for Russian gas: the domestic gas market and the European gas market. I assume Cournot competition in both the domestic and European gas markets before and after the restructuring of Gazprom. Before and after the restructuring, Gazprom's competitors in the domestic market are Russian independent gas producers, and in the European market, they are importers from other gas-producing countries. Gazprom today is the only Russian company that can export gas to Europe. Splitting up Gazprom into several smaller competitors will affect the export structure of the Russian gas market. In the debate on Gazprom's restructuring, two main variants of the future structure of gas exports were considered. The first is the centralized sale of Russian gas to Europe through one channel. The second is competition among several Russian exporters. I concentrate my analysis on the second variant; that is, I look at the restructuring reform that allows companies detached from Gazprom to compete with each other on the European gas market. Given the ongoing liberalization of the European gas market, focus on the reform that opens competition on the Russian export side is especially important for assessment of the conditions under which Gazprom's split-up is attractive for both Russia and the EU. However, it should be stressed that I assume that after the split-up, only companies detached from Gazprom can export, while independent gas producers still cannot export and sell to the domestic consumers only. While Tsygankova (2007) analyzes how Russian national welfare is affected if independent producers are allowed to compete with Gazprom on the European market, this study concentrates on the split-up of Gazprom. There are a number of studies that explore the quantitative relation between the Cournot-equilibrium price, the number of producing firms in the market, the profit of the producers, and national welfare. For example, Andersson and Bergman (1995) analyze numerically how a split-up of Swedish electricity-producing company Vattenfall into two separate and independently managed firms will change Swedish national welfare. The numerical model of Golombek et al. (1998) illustrates that a split-up of a single Norwegian gas exporter to the European market into two independent exporters might benefit Norway. |
maalfrid_6a48b312fea6aa89d55eec2b0f36decc2c874ae2_14 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.94 | Amid the mass of empirical contributions, two articles, by Bell (1977) and Shaban (1987) addressed the fundamental problem of assessing the productivity differential that may exist between plots under sharecropping and plots under owner-operation by considering only those households that farm more than one plot – effectively, are those households that are simultaneously owner-operators and sharecroppers. The use of household-specific fixed effects then allows one to compare the productivity of the two classes of plots while at least maintaining constant the identity of the household engaging in the farming activity. We adopt this strategy to correct selection bias as majority of tenants included in the study (91) are owner-cumsharecropper households - owner-cultivators that also cultivate at least one sharecropped plot. Note, finally, that our household fixed effects estimator may not be robust to correlation between ip T and ip , when there is adverse selection in the leasing market. Under adverse selection, sharecropped land tends to be of lower quality than owner-cultivated land (or, more importantly, non-kin sharecropped land may tend to be lower quality than kin sharecropped land). Thus, ignoring this form of selection bias when it is present would lead us to understate the productivity of share-tenancy vis á vis owner-cultivation (or more importantly understate the productivity of non-kin share-tenancy vis á vis kin share-tenancy. Two alternative approaches were used to deal with such plot selection bias caused by adverse selection: 1) A two-step non-parametric matching; and 2) A two-step control function (CF) approach. We begin by applying a two-step non-parametric propensity score matching method on observable plot characteristics to identify: 1) those leased-in plots that are relatively comparable to owner-operated plots (see Appendix 11); and 2) |
maalfrid_112266660f9072f1acff78433399c7e7f81c62b8_25 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.834 | varighetskategori i figur 6 deles inn i fire like store grupper. I den første gruppen finner vi den fjerdedelen av mottakerne med lavest andel av tiden i medisinsk behandling (andel fra 0–0,25), den andre gruppen er fjerdedelen med andel fra 0,25–0,5, den tredje gruppen omfatter mottakere innenfor andelene 0,5–0,75, og den fjerde gruppen dem med andel fra 0,75–1 i figur 6. Disse fire gruppene betegnes henholdsvis 1., 2., 3. og 4. kvartil. Innen hver varighetskategori kan man i figur 6 lese av omfanget av medisinsk behandling for mottakerne innen hver av disse fire gruppene. Ser vi på hva som skjer i de første seks månedene i forløp som varer minst et halvt år (til og med 6 måneder), så er det ingen registrert medisinsk behandling i den første kvartilen. I den andre kvartilen varierer andelen tid i medisinsk behandling mellom null og 83 prosent av tiden, i den tredje mellom 83 og 100 prosent, og i den fjerde er alle mottakerne i medisinsk behandling gjennom hele forløpet (figur 6). Til figur 8 beregnes så, for hver varighetskategori, den gjennomsnittlige andelen tid i henholdsvis ordinært arbeid og Resultatene i figur 2 indikerer at det er forskjeller mellom forløpene til mottakere som er registrert med ordinært arbeid, og forløp for mottakere som deltar i arbeidsrettede tiltak. Når vi her ser nærmere på samspillet mellom medisinsk behandling og arbeidsrettet aktivitet i forløpene, velger vi derfor å skille mellom de to typene av arbeidsrettet aktivitet. Samspillet illustreres ved at vi for hver varighetskategori beregner gjennomsnittlig andel tid i henholdsvis ordinært arbeid og arbeidsrettede tiltak for mottakere som har ulike nivåer av deltakelse i medisinsk behandling (figur 8). I konstruksjonen av figur 8 tar vi utgangspunkt i fordelingen av deltakelse i medisinsk behandling i figur 6. Innenfor hver varighetskategori (de første seks måneder av alle forløp som varer minst seks måneder, de første 12 måneder av alle forløp som varer minst et år etc.) er mottakerne der sortert etter økende andel tid registrert i medisinsk behandling. |
maalfrid_484f945555d68700719165b3e1a8c4388f7f3bec_5 | maalfrid_nidsenter | 2,021 | no | 0.906 | Identitetstyveri oppstår når noen anskaffer, overfører, besitter eller fremstår som rette innehaver av personlige opplysninger tilhørende en privatperson eller selskap på en uautorisert måte, med den hensikt å begå bedrageri eller annen kriminalitet. Ervervelse av penger, varer, tjenester og andre fordeler eller unngåelse av økonomiske eller andre forpliktelser ved å utgi seg for å være en annen ved bruk av falsk identitet. |
maalfrid_a50c4ba29f6460790aeb3ac9880b081287deb6d4_43 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.94 | På Kongshavn VGS er elevenes engasjement for prosjektet ikke så stort og det er varierte holdninger til prosjektet. Selv om The TIP har blitt diskutert i klasserommet også på Kongshavn VGS, uttrykker de fleste elevene å ikke ha forstått helt hva formålet med prosjektet er. Det er en ambassadørs oppfatning at det finnes delte meninger om prosjektet blant elevene. Mens noen opplevde konferansdagene som ekstra arbeid og til og med bortkastet tid, har andre syntes at det er veldig givende å være med på prosjektet. Informanten oppsummerer likevel at majoriteten er veldig positive til prosjektet. Nyansene i oppfatningene kommer også fram i fokusgruppeintervjuet med elevene. Det trekkes fram av en av elevene at vedkommende føler seg ganske lite involvert i prosjektet. En annen elev oppsummerer sin opplevelse slik: Andre elever har imidlertid opplevd arbeidet med prosjektet som svært givende fordi det gir noe annet i hverdagen. Videre legges det til av en av informantene at alle har godt av å være med på et slikt prosjekt uavhengig av hvilke fag man har. Vår oppfatning er at det har vært vanskelig for noen av elevene å knytte The TIP til temaene i undervisningen ved å se på tekstilindustrien som et case for temaer som samfunnsansvar og globalisering. Disse elevene har vært svært opptatt av det tekstilspesifikke innholdet i prosjektet og har ikke klart å se det store bildet og hvilken nytte de får av kunnskapen som The TIP gir. Noen av elevene peker også selv på at de ikke er opptatt av miljøhensyn. Mens det alltid skal være slik at det ikke er mulig å engasjere alle for et prosjekt som kommer utenfra skolen, har det imidlertid blitt identifisert at god forankring er avhengig av god informasjonsflyt og en strukturert presentasjon av prosjektets mål. |
maalfrid_1cabaf2a4d2de4823687b221cc2ce97d336ffb8f_68 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.627 | (111) (151) 2009.07.02 (180) 2019.07.02 (210) 200912701 (220) 2009.12.10 (300) 2009.01.22 IT MI2009C000585 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) The mark comprises the word "MAGNETIC" in special letters with a background to the letters "MAG" of a drawing comprising a series of pointed bands or different thicknesses. (730) Magnetic SpA, Via Ritonda, 78/A, 37047 SAN BONIFACIO (VR), IT (511) Klasse:7 Asynchronous vectorial motors; direct current motors; brushless permanent magnet motors; brushless alternating current servomotors; direct current permanent magnet servomotors; torque motor; tachometer dynamo; centrifugal switches. 2010.03.15 (450) 12/10, 2010.03. (111) (151) 2009.08.26 (180) 2019.08.26 (210) 200912702 (220) 2009.12.10 (300) 2009.02.27 EM 008129363 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) SolviCore GmbH & Co KG, Rodenbacher Chaussee 4, 63457 HANAU-WOLFGANG, DE (511) Klasse:1 Chemicals used in industry and science; unprocessed artificial resins, unprocessed plastics; chemical catalysts; polymerisation catalysts; electro-catalysts. Klasse:7 Motors (except motors for land vehicles); parts of motors of any kind. Klasse:9 Apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity; batteries; photovoltaic cells and modules; fuel cells; electrolyzers; membrane electrode assemblies (MEAs) and related parts for use in fuel cells; membrane electrode assemblies (MEAs) and related parts for use in electrolyzers; polymer electrolyte membranes; catalyst-containing membranes for use in fuel cells; catalyst-containing membranes for use in electrolyzers. Klasse:12 Motors for land vehicles. Klasse:39 Transport; packaging and storage of goods; transport-related logistics services. Klasse:40 Treatment of materials; recycling of batteries, electrolyzers, fuel cells and parts of fuel cells; precious metal recovery as well as recovery of other reusable materials from used fuel cells, parts of fuel cells and other goods. Klasse:42 Scientific and technological services and research and design relating thereto; industrial analysis and research services; design and development of computer hardware and software. 2010.03.15 (450) 12/10, 2010.03.22 (111) (151) 2009.09.14 (180) 2019.09.14 (210) 200912703 (220) 2009.12.10 (300) 2009.03.17 FR 093637169 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Biofarma, 22, rue Garnier, 92200 NEUILLY-SUR- SEINE, FR (511) Klasse:5 Pharmaceutical products for human use. 2010.03.11 (450) 12/10, 2010.03. |
maalfrid_a47ea709ae3b999c5c1c04ac0c142ea221d2cdf8_0 | maalfrid_nynorsksenteret | 2,021 | nn | 0.602 | Diskuter med klassen: Eg er eg er eg er er ei diktsamling. • Kva slags forventingar har de til dikt? • Ser eller høyrest dikt ut på ein særskild måte? • Kva vil de seie at dikt handlar om? • Er det noko anna enn til dømes romanar? Sjå på framsida. • Kva legg de merke til? • Kva slags kjensle vil de seie at biletet uttrykker? • Kva tenker de om tittelen? • Kvifor trur de at «eg er» blir gjenteke tre gonger? • Kva slags samanheng ser de mellom biletet og tittelen? Ta utgangspunkt i desse tre dikta: «Vårvill», «Hjartet mitt» og «Vaksne». Be elevane om å lese kvart av dei tre dikta tre Av . gonger. Be dei dessutan om å gjere følgande, i forbindelse med kvar gjennomlesing: • legge merke til kva dei legg merke til medan dei les • vurdere kor godt dei sjølv synest at dei forstår diktet på ein skala frå 1 til 10 Når kvart dikt er lese tre gonger, skal dei dessutan notere utviklinga i forståing av kvart dikt. Be dei òg skrive ned dei spørsmåla dei har til kvart av dei tre dikta. |
maalfrid_8b9dcce2bcb27c530b0732c45b839d4d79840faa_518 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.768 | Statuter approberede ved kongelig Resolution af 9de November 1872. 1. Til Understøttelseskassen for Enker efter afdøde Betjente ved Drammen-Randsfjord Jernbanen med de til samme hørende Dampskibe, samt i særeget Tilfælde til Pensionister ved samme, erlægges af enhver Betjent ved hans Ansættelse 1 Maaneds Løn, og ved enhver følgende Lonsforbedring dennes Belob for 1 Maaned. Det første Bidrag kan betales med 1/12 Afdrag i hver af de første 12 Maaneder. Med Hensyn til, hvem der er Bidragsydende, og hvad der beregnes som Løn, følges de for Pensionskassen gjældende Regler. 2. Understøttelseskassen erholder af Jernbanen og de denne tilhørende Dampskibe fra iste Januar 1870 et aarligt Bidrag af 1/2 Skilling af Daleren af al udbetalt Lønning, beregnet efter de for Pensionskassen gjældende Regler. 3 . Som yderligere Indtægter tillægges Understøttelseskassen fra 1 ste Januar 1870 Indtcegten for Platformbilletter, for Adgangstegn til at passere langs Jernbanelinien og for Tilladeise til Opslag af Plakater paa Jernbanen. 4. Af Understøttelseskassen kunne Enker efter Betjente, der vare pensionsberettigede af Pensionskassen, samt i Tilfælde af særegne Uheld, Sygdom og deslige, Pensionister med smaa Pensioner, tildeles Understøttelse efter Bestyrelsens Skjøn. Understøttelsen ydes blot i Form af Gratiale for 1 Aar ad Gangen. Hensyn skal herved fornemmelig tages til Trang. Til Understøttelse maa ikke i noget Aar anvendes mere end Aarets Indtægter og de indvundne Renter af den ved foregaaende Aars Slutning tilstedeværende Beholdning, saaledes aldrig maa angribes. 5. Understøttelseskassens Midler gjøres rentebærende efter samme Regler som Pensionskassens og staar under samme Bestyrelse som denne. |
maalfrid_f10eafec578100c536d836dd2ee25f4612cc243d_41 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.267 | Svalbard Samfunnsdrift AS. http://www.ssd.no/ . Svalbard Samfunnsdrift AS og Longyearbyen lokalstyre. http://www.ssd.no/ og http://www.lokalstyre.no/ . Svalbard Samfunnsdrift AS og Longyearbyen lokalstyre. http://www.ssd.no/ og http://www.lokalstyre.no/ . 1Tallene er noe usikre. For 1999: Levekårsundersøkelsen i Longyearbyen 2000, for 2001: Forbruksundersøkelsen i Longyearbyen 2001. Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/00/02/notat_200031/ eller http://www.ssb.no/emner/05/02/ . Aldersgruppe 0-5 år 6-18 år 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 183 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 171 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 171 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 202 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 235 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 224 Beskjeftigelse Far eneforsørger Offentlig forvaltning og service Høyere utdanning/forskning Kulldrift Privat virksomhet Hjemmeværende eller student 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,3 29,6 4,0 2,6 40,5 20,1 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,7 34,0 2,4 2,4 38,1 20,3 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,7 34,8 5,7 3,4 33,4 20,9 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,3 32,4 3,3 3,3 34,3 24,6 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,8 29,9 1,8 2,7 36,7 25,2 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,1 29,4 3,0 2,7 37,5 25,2 Beskjeftigelse Mor eneforsørger Offentlig forvaltning og service Høyere utdanning/forskning Kulldrift Privat virksomhet Hjemmeværende eller student 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,0 18,2 9,5 43,8 21,9 - 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,9 22,3 8,6 33,0 21,9 7,2 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,8 19,6 9,5 29,1 31,8 3,4 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,5 24,2 7,5 29,1 30,4 0,3 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,7 20,4 8,0 30,8 30,2 3,0 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 16,5 7,2 31,2 35,1 2,1 1. des. 1999 1. Enpersonhusholdning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 479 506 Flerpersonhusholdning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 310 Av dette Med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 199 Uten barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. |
maalfrid_0f178765175e3023675a8e9666ce7f3c176f8d35_101 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.958 | I Sikkerhetspolitiet ble Quislings politiske politi, Statspolitiet, integrert som en egen avdeling. Det holdt til på Viktoria Terrasse, vegg i vegg med og i nært samarbeid med det tyske Gestapo. Politi- # departementet ble den norske NS-statens tysk- # inspirerte undertrykkelsesapparat. Da konge og regjering flyktet til England i juni 1940, og Justis- og politidepartementet skulle etablere seg i London, besto departementet av én person, nemlig justisminister Terje Wold. Selv om arbeidsoppgavene nødvendigvis måtte bli færre og andre i eksil enn hjemme, bygget man gradvis opp en stab, som mot slutten av krigen faktisk var på størrelse med det amputerte Justisdepartementet i Oslo, med mellom 25 og 30 ansatte, og man behold langt på vei den samme organisasjonen. I løpet av 1942 avtegnet konturene av tre avdelinger seg: en alminnelig (eller administrativ) avdeling, en lovavdeling og en politiavdeling. Da statsadvokat Andreas Aulie ankom fra Norge i februar 1942 ble han sjef for Politiavdelingen. Et år senere ble han rikspolitisjef. Dette var en ny stilling, som skulle ha som hovedoppdrag å forberede de politimessige til- # takene som ville bli nødvendige ved hjemkomsten til Norge. Et Rikspolitisjefens etterforskningskontor ble opprettet under Politiavdelingen under ledelse av Asbjørn Bryhn. Dette organet – Rikspolitisjefens etterforskningskontor – ble med sine etter hvert omkring førti ansatte større enn hele departementet. Og under etterforskningskontoret igjen sprang i begynnelsen av 1944 enda et nytt organ fram, nemlig Det norske nasjonale kontor, eller The Norwegian National Office of the United Nations War Crimes Commission. Under Justis- og politidepartementet i London sorterte dessuten de norske sjøfartsdomstolene i Storbritannia og den store justisadministrasjonen i Stockholm, med Rettskontoret og de halvmilitære rikspolititroppene. Ved kongelig resolusjon 8. mai 1945 bestemte regjeringen hvordan sentraladministrasjonen midlertidig skulle ordnes etter frigjøringen. Om Justis- og politidepartementet ble det sagt at det skulle organiseres med seks avdelinger: en administrativ avdeling, en lovavdeling, en kommunal- # avdeling, en politiavdeling og en oppgjørsavdeling, samt fengselsstyret. Oppgjørsavdelingen var blitt etablert i Innenriksdepartementet høsten 1940, og sprang ut av krigens og okkupasjonens behov. Det skulle behandle spørsmål om erstatning for skader og rekvisisjoner i forbindelse med krigshandlingene. Etter frigjøringen og avviklingen av Innenriksdepartementet ble det altså lagt til Justisdepartementet. Oppgjørsavdelingen ble nedlagt i 1950. Kommunalavdelingen ble som nevnt bare værende i departementet noen få år, inntil Kommunal- og arbeidsdepartementet ble opprettet i 1948. Når det gjaldt Fengselsstyret, innså man snart at rettsoppgjøret med landssvikerne sprengte Fengselsstyrets kapasitet. I 1946 ble det derfor opprettet en egen avdeling – Fengselsstyrets lands- # svikavdeling, under ledelse av ekspedisjonssjef Johannes Halvorsen. Her får vi den noe uvanlige konstellasjonen med en ekspedisjonssjef underlagt en annen ekspedisjonssjef. Johannes Halvorsen skulle nemlig ifølge den kongelige resolusjonen 5. april 1946 være underordnet sjefen for Fengsels- # styret, ekspedisjonssjef Kyhn Gløersen. I de første årene etter frigjøringen i 1945 var statsforvaltningen fremdeles i en slags unntaks- # situasjon. Antallet ansatte i Justis- og politidepartementet, som før okkupasjonen hadde ligget mellom åtti og nitti, økte i løpet av 1945–1946 til nesten 250. Da de to midlertidige avdelingene, Oppgjørs- # avdelingen og Fengselsstyrets landssvikavdeling ble nedlagt i løpet av 1949–52, sank antallet merkbart, og stabiliserte seg på omkring 130. |
maalfrid_3f831047c62b735c478bc535e41d3b261620cd9b_9 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.901 | NTNUs Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) – alumni, studenter og ansatte fra arbeidslivet, ansatte og studenter (muligheter kommer!) |
maalfrid_08068232b9bcf67fe5979456a1c39b5de6c06116_47 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.782 | 50 2011–2012 Samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne union rights on an equal basis with others; d. Enable persons with disabilities to have effective access to general technical and vocational guidance programmes, placement services and vocational and continuing training; e. Promote employment opportunities and career advancement for persons with disabilities in the labour market, as well as assistance in finding, obtaining, maintaining and returning to employment; f. Promote opportunities for self-employment, entrepreneurship, the development of cooperatives and starting one's own business; g. Employ persons with disabilities in the public sector; h. Promote the employment of persons with disabilities in the private sector through appropriate policies and measures, which may include affirmative action programmes, incentives and other measures; i. Ensure that reasonable accommodation is provided to persons with disabilities in the workplace; j. Promote the acquisition by persons with disabilities of work experience in the open labour market; k. Promote vocational and professional rehabilitation, job retention and return-to-work programmes for persons with disabilities. 2. States Parties shall ensure that persons with disabilities are not held in slavery or in servitude, and are protected, on an equal basis with others, from forced or compulsory labour. 1. States Parties recognize the right of persons with disabilities to an adequate standard of living for themselves and their families, including adequate food, clothing and housing, and to the continuous improvement of living conditions, and shall take appropriate steps to safeguard and promote the realization of this right without discrimination on the basis of disability. 2. States Parties recognize the right of persons with disabilities to social protection and to the enjoyment of that right without discrimination fagforeningsrettigheter på lik linje med andre, d. å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til effektiv tilgang til arbeidsrettede veiledningsordninger, arbeidsformidling, yrkesopplæring og etter- og videreutdanning, e. å fremme mulighetene for sysselsetting og karriereutvikling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidsmarkedet, så vel som hjelp til å finne, skaffe seg, holde på og komme tilbake til et arbeid, f. å fremme mulighetene for å drive egen næring, være entreprenør, danne kooperativer og starte egen virksomhet, g. å ansette mennesker med nedsatt funksjonsevne i offentlig sektor, h. å fremme ansettelse av mennesker med nedsatt funksjonsevne i privat sektor gjennom hensiktsmessige strategier og tiltak, som kan omfatte positiv særbehandling, stimuleringstiltak og andre tiltak, i. å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får rimelig tilrettelegging på arbeidsplassen, j. å arbeide for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få arbeidserfaring på det åpne arbeidsmarkedet, k. å fremme yrkesrettet og faglig rehabilitering, bevaring av arbeidsforhold og reintegrering i arbeidslivet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2. Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke holdes i slaveri eller trelldom, og vernes mot tvangsarbeid eller annet påtvunget arbeid, på lik linje med andre. 1. Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold, og skal treffe hensiktsmessige tiltak for å trygge og fremme virkeliggjøringen av denne rettighet, uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. 2. |
maalfrid_1c29af13ec31d406100ab3b50e8948f4a78449d8_59 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.751 | *Omfatter området fra Vågsbygd langs fjorden til Søm og fra Rona til Dyreparken Parkeringsrestriksjoner i Kvadraturen (P0) gir en reduksjon i trafikkarbeidet for bil på 1,4 prosentpoeng for avtaleområdet og 1,8 prosentpoeng for storkommunen. Parkeringsrestriksjoner kun i Kvadraturen vil gi reduksjon i antall turer som foretas både i avtaleområdet og i storkommunen, jf. Figur 5-30. Antall bilturer reduseres betydelig, mens antall kollektiv-, gange- og sykkelturer øker. Det er først og fremst internt i Kristiansand kommune at antall bilturer reduseres, men det er også en reduksjon i antall bilturer mellom Kristiansand og omegnskommunene. Internt i omegnskommunene vil det være en marginal økning i antall bilturer. Økningen i kollektiv-, gange- og sykkelturer finner også sted internt i Kristiansand kommune. |
altaposten_null_null_20160421_48_75_1_MODSMD_ARTICLE67 | newspaper_ocr | 2,016 | no | 0.871 | Kåre Simensen blir kvalm av at det finnes et demo kratisk land i Midtøsten, nemlig Israel. Han ble ikke kvalm av hva han seiv har vært med på ved å bombe og drepe barn og sivile i fle re land, bl.a. Afghanistan, Libya og på Balkan. Ingen av disse har angre pet landet vårt med 10000 raketter og drept sivile i hopetail slik som naboene til Israel gjør. Hvorfor skal landet Israel tåle all terro ren uten å kunne ta igjen? Det er jødehatet som kom mer til syne igjen i hele Europa, og dessverre også fra våre egne politikere som Simensen. Jødene er et folk som har bodd i Is rael i mange tusen år. Har de ingen rett til sitt eget fedreland? De har ikke tatt landet fra noen araberstat. Simensen skriver at Gud er skuffet over Israel, men Gud er vel mer skuffet over alt jødehatet til sitt utvalgte folk. De har vært forfulgt i tusenvis av år og blitt gjort til syndebukker for det meste som har gått galt i verden. Jeg forventer mer av en stortingsmann enn å sluke rått den propa gandaen som venstresiden fremstiller Israel. Lag gjeme en film om hva Norge har forvoldt av drap og elendighet mot uskyl dige mennesker med bom bingen av Afghanistan, Libya og Balkan. Resulta tet ser vi i dag, tusenvis av flyktninger fra disse lande ne drukner i Middelhavet. Jødene har blitt fordrevet og drept av muslimer, kristne og despoter opp gjennom alle tider. De får i dag ikke forsvare seg mot terrorister, det har vesten bestemt. Dobbeltmoralen er godt synlig i mediebildet. Når noen blir drept av terro rister i Europa får det stor oppmerksomhet i radio og TV. Men når jødene blir knivstukket og drept av pa lestinere blir det framstilt som om det er jødene sin skyld. Israel får ikke forsva re sin egen befolkning når de blir angrepet av palesti neme, som den norske stat gir millioner i støtte til for å undergrave staten Isra el. Tenk om Sverige hadde hatt den samme politikken overfor Norge som mange araberstater har overfor Is rael at alle nordmenn skal drepes og kastes på havet. Hadde vi ikke forsvart oss med de våpnene vi hadde hatt til rådighet? Det står skrevet i bibelen at de som velsigner mitt folk skal bli velsignet og de som forbanner mitt folk skal bli forbannet. |
maalfrid_3a00ce93d42cc15560477347c6ef6170fae276fa_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.381 | Knowing what's (far) right A compendium Anders Ravik Jupskås and Eviane Leidig (Eds.) |
maalfrid_36d754aac8254cf65fd5916e143eb8c793c49171_35 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.857 | Dr. Hahn GmbH & Co KG, Trompeterallee 162-170, D-41189 Mönchengladbach, DE Ironwork for doors, gates, windows, light domes, furniture, coffins, casings, stairs, balustrades and banisters, door closers, door stops, door levers, automatic skirting; decorative ironwork especially bell and house number plates; ornamental ironwork and other small ironwork items, letter box openings; letter and document boxes, door gratings, decorative gratings, safety gratings and gratings for protection against insects; all goods in common metals. Door seals, skirting boards for door bases. Door gratings, decorative gratings, safety gratings and gratings for protection against insects; all goods made of plastic. Letter box openings, letter and document boxes; decorative ironwork, especially bell and house number plates, ornamental ironwork and other small ironwork items; all goods made of plastic. Frigeo-Werk Beltle GmbH u. Co, Alfred-Klingele-Strasse 48, D-73630 Remshalden- Geradstetten, DE Cocoa, chocolate, sugar goods and confectionery, also in the form of gifts, namely sugar confectionery, chocolate products and cocoa-based products, nougat, marzipan, chocolate drops, puffed rice, sweetmeats, candies for chewing, compressed goods, extruded goods, frozen confectionery, coffee and cream-flavored confectionery, fruit-based confectionery, nougat and creamflavored confectionery, also as dietetic sugar goods and confectionery, for non-medical use; pastry and confectionery, long-life bread and pastries; snack products and croquettes in the form of puffed, grilled, dried pieces or pralines, also in the form of sticks or extruded goods, consisting mainly of cereals, hazelnuts, almonds, fruit and/or vegetables in the form of thickened goods also as dietetic snack goods and dietetic croquette products, not for medical use. Novo Nordisk A/S, Novo Allé, DK- 2880 Bagsværd, DK Bryns Patentkontor AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo Anti-diabetic preparations. DK, 1997.09. |
maalfrid_a182e62063fea8d5bf812a13e0c325b261af47df_9 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.972 | age (15-49) in the sampled households are asked about the timing of all births, whether the child survived, and if not, the age in months at which the child died. In total, we use 68 surveys from 29 countries conducted 1986-2011 in 24,304 survey clusters, which contains a total of 801,054 boys and 773,442 girls born a year or more before the time of the survey during the period 1980-2010. The dependent variable is an indicator variable for whether the child died before age 1. Infant mortality rates for girls and boys in the sample are 83 and 97 per 1000 live births, respectively. Apart from the birth recodes, most of the DHS datasets also contain background information on the mothers and the households. Variables on son and fertility preferences, employment, and education are constructed from these datasets. Mothers are asked to think of the time when they had no children and say how many children they would ideally have in their lives. This is the measure we use for fertility preferences. A follow-up question then asks them to state how many of these children they would like to be boys, how many they would like to be girls and for how many the gender does not matter. Using this information, we create a measure of son preference as an indicator variable that takes the value of one if the reported ideal number of sons exceeds the reported ideal number of girls. Mothers with the same ideal number of girls and boys are coded as zero. Following Bongaarts (2013), we also code people answering that it is up to God or that they do not have a preference as having zero son preference and as missing fertility preference. Employment is measured by a survey question asking whether the mother was working last year, and those answering yes are coded as working. Education is measured both in years of schooling and in highest level attained, and we classify mothers having no education or only primary education as being low-educated, and those with more education as high-educated. There are at least two concerns with these data. One is that the variables are measured at the time of interview, and may therefore differ from the levels at the time of birth. The measures of preferences are perhaps most problematic in this respect as they may suffer from a rationalisation based on the current family size and composition (Bongaarts, 2013). A second issue is that of measurement error. A study by Langsten and Salem (2008) compares the reported levels of occupation in a DHS survey in Egypt with an alternative method where women are asked about their daily activities. The alternative method raised levels of female labour force participation from 21 % to 65 %, documenting widespread under-reporting. |
maalfrid_085c8a0bf3a7e3d8d65e5b5da3ed8b3e964d84d8_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.918 | The output values from each integrator are slightly different, but this becomes negligeable as we increase the number of steps. So let's test this out for a specific set of parameters – we begin with the following function: |
maalfrid_66b0d00efdb3d834a515a4d8a55a244493d82ea2_39 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | en | 0.849 | Backus et al. (1989), den Haan (1995) in a recession short rates are low, so long-term bonds should have higher price bonds should carry an insurance-like premium But: in a recession induced by supply shocks inflation goes up real value of the bond decreases dominant role of supply shocks explain slope (Piazzesi and Schneider, 2007) |
maalfrid_555ffa93b969bd613ff02c94bcb1779f15b1e585_96 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.258 | 308 661 982 230 221 428 543 158 212 403 516 150 210 398 509 145 186 334 467 127 137 255 363 90 4 6 4 2 49 79 104 37 . |
maalfrid_831c38b48691b6c761fd0aab461183050db91087_100 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.844 | For å kunne følge den svarte tapen på bordet benytter vi i første omgang de to midterste reflektanssensorene. Disse gir en målt verdi fra 0 (helt lyst) til 1023 (helt mørkt). Programmet bruker de målte verdiene til å styre roboten. Programmet startes med å trykke på START-knappen som er montert på det hvite koblingsbrettet på roboten. Farten til motorene styres av tallverdier som legges inn i programmet. Disse er kalibret slik at de befinner seg mellom 0 til 100 (forover) og 0 til -100 (bakover). 0 verdien angir stopp, mens 100 angir full fart. Se egen . Programmet leser av verdien fra høyre (HS) og venstre sensor (VS). Verdien er lav (< 400) når sensoren er over den lyse bordplata, og høy (> 400) når den er over tapen. To "flagg", høyre og venstre flagg, gis verdien 1 eller 0 avhengig om: • Når begge sensorene "ser" tapen (HS>400, VS>400), kjører roboten rett fram. Sett venstre (VF) og høyre flagg (HF) til 0. • Når høyre sensor "ser" bordet (HS<400) og venstre sensor ser tapen (HS>400), svinger roboten mot venstre. Sett HF til 0 og VF til 1. • Når høyre sensor "ser" tapen (HS>400) og venstre sensor ser bordet (HS<400), svinger roboten mot høyre. Sett HF til 1 og VF til 0. • Når begge sensorene "ser" bordet, har roboten enten havnet til høyre eller venstre for tapen. For å komme seg tilbake til tapen, må den vite hvilken sensor som sist "så" tapen. Til det bruker den flaggene: • Dersom den venstre sensoren sist "så" tapen (dvs. VF = 1), skal den svinge til venstre. • Dersom den høyre sensoren sist "så" tapen (dvs. HF = 1), skal den svinge til høyre. Vi skal i dette avsnittet beskrive i større detalj hvordan programmet fungerer. Vi tar da utgangspunkt i blokkdiagrammet på side 102. Vi antar at definisjon av variable og innhold av Setupfunksjonen er kjent. Start Kalibrer motorer Les av høyre (HS) og venstre (VS) |
maalfrid_aaafe3f6d9772e9ea357dfa360601eaad258d0ed_143 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | de | 0.791 | 2020.02.01 2019.11.16 2020.02.22 2020.03.01 2020.03.15 2020.03.29 2020.03.29 2020.04.19 2019.12.29 2019.12.19 2019.12.13 2019.06.03 2019.08.26 2019.10.28 2019.10.29 2019.11.11 2019.11.11 2019.11.11 2019.11.11 2019.11.11 2019.11.11 2019.11.11 2019.11.15 2019.11. 2019.11.15 2019.11.18 2019.11.18 2019.11.18 2019.11.18 2019.11.18 2019.11.25 2019.11.25 2019.11.26 2019.11.26 2019.11.26 2019.11.26 2019.12.02 2019.12.02 2019.12.02 2019.12.02 2019.12.16 2019.12.16 2019.12.16 2019.12.16 2019.12.23 2020.01.06 2020.01.06 2020.01. |
altaposten_null_null_20150422_47_75_1_MODSMD_ARTICLE16 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.787 | Det er 67 søkere med lærer utdanning i Alta som 1. prioritet. Til sammenligning er det i år 20 studenter som går 1. året. - Vi er veldig glad for dette, si den det nasjonalt er nedgang i søkningen til 1-7-studiet. Derfor er dette ekstra gledelig. Nå skal de kvalitetssikres, og det er jo ikke sikkert alle disse begynner. Men vi får i hvert fall en klasse på over 30 studenter, sier Beate Sætveit, assisterende instituttle der på lærerutdanninga. De fleste søkerne er fra Alta og Hammerfest. Men noen kom mer sørfrå, slik som Åse Østvold som startet i fjor høst. Hun an befaler lærerutdanninga til an dre. |
friheten_null_null_19570524_17_117_1_MODSMD_ARTICLE53 | newspaper_ocr | 1,957 | no | 0.908 | Det er disse retningslinjene som er lagt til grunn for jord brukspolitikken når det gjelder fordelinga av jorda her i lan det nå, og det er utfra dette synet den nye jordloven er blitt utformet. |
maalfrid_c7690cc4eb3294b32024b6210169d4369432723d_0 | maalfrid_sdir | 2,021 | no | 0.747 | Forskrift 5. september 2014 nr. Sjøfartsdirektoratet har fastsatt forskrift om endring forskrift 5. september 2014 nr. 1191 om sikkerhetsstyringssystem på norske skip og flyttbare innretninger. Endringene trer i kraft 1. juli 2015. For fiskefartøy gjelder reglene fra 1. juli 2016. Endringsforskriften var på offentlig høring fra 18. mars til 12. juli 2015. Sjøfartsdirektoratet mottok svar fra 19 høringsinstanser, hvorav 2 hadde merknader til høringen. Høringsmatrisen som viser merknadene og Sjøfartsdirektoratets kommentarer til disse er lagt ved rundskrivet her. Sjøfartsdirektoratet ønsker at rederiet til et fiskefartøy skal ha et eget godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring (DOC). Hovedgrunnen for endringen er at rederiets ansvar og plikter i forbindelse med sikkerhetsstyringen blir tydeligere. Det blir mer presist om et avvik er tilknyttet et fartøy eller rederiorganisasjonen. Dette vil gi bedre mulighet til forbedringer i ISM systemet for rederiet. Det eksisterer i dag et krav til sikkerhetsstyringssystemet for rederiorganisasjonene til fiskefartøy, jf. forskriften § 4 annet ledd. Revisjonen som danner grunnlaget for utstedelse av en DOC skal etter dagens regelverk bli gjennomført. Det er derfor bare et krav til utstedelse av selve godkjenningsbeviset som følger av denne forskriftsendringen. Det er også viktig å klargjøre at det ikke er et krav til etablering av noen landorganisasjon for de fiskefartøyrederiene som ikke har dette. Det er fremdeles mulig, etter denne endringen, å ha en rederiorganisasjon som fysisk er tilstede på fartøyet. En DOC tilknyttet rederiorganisasjonene vil også harmonisere kravet til disse rederiene med andre deler av næringen. Sikkerhetsstyringssystemet og sertifiseringen vil være likt, uavhengig av om en er om bord i et fiskefartøy eller en annen type fartøy. Med krav om DOC for rederiorganisasjonen vil sertifiseringen av fiskefartøy også være i samsvar med ISM kodens krav. |
maalfrid_5108b0711ebb8831e9849c7459e14985997b496d_9 | maalfrid_ntnu | 2,021 | da | 0.863 | engelske børnelæge og børneterapeut Margaret Lowenfeld udviklede hun den legeterapeutiske metode, som hun kaldte "sandplay". Lowenfeld havde etableret en børne-terapeutisk metode, som hun kaldte "the world technique" (Lowenfeld 1979) I de fleste henseender beholdt Kalff i praksis denne metode, men anvendte dog metoden i en jungiansk psykodynamisk teoriramme, der betoner betydningen af psykens egne indre processers terapeutiske effekt. Den jungianske psykologi opererer med et begreb om "selvet", der kan forstås som et regulerende element i den ubevidste psyke. Kalffs mål for sandplay-metoden var at give barnet en ramme, hvor det kunne lade ubevidste processer udspille sig i legen, og hvor selvets ubevidste styring af processerne kunne gives plads fremfor de mere bevidste jeg-styrede processer: "I aim to give the child's Self the possibility of constellating and manifesting in therapy." (Kalff 2003: 7) Ligesom de øvrige psykodynamiske teo re - tikere forstod også Kalff barnets leg som en måde at fremstille barnets indre liv med dets konflikter og dynamikker i en synlig form. Med sin baggrund i den jungianske psykodynamiske teori havde Kalff dog en teoretisk funderet tillid til, at barnet i dets leg ikke blot kunne udtrykke sine indre tilstande, men også med styring fra den ubevidste del af psyken, kunne bruge legen som terapeutisk redskab til at løse op for psykiske problemer, skabe flow i den psykiske energi (libido) og skabe udvikling. Ligesom Lowenfeld lagde Kalff vægt på, at den voksne terapeuts tilstedeværelse er nødvendig som en støtte til barnets frie legeproces og som et observerende vidne til processen, men ikke som en analyserende fortolker af processen. Leg udenfor terapilokalet Det er tydeligt, at langt de fleste studier, der fra et psykodynamisk perspektiv belyser legens funktion i børns liv og udvikling, stammer fra terapitimer. Der findes dog også en mere begrænset litteratur, der stammer fra iagttagelse af børns liv udenfor terapilokalet. Et af de mest illustrative studier af, hvordan børns leg tjener følelsesmæssige og udviklingsorienterede formål, stammer ikke fra et egentligt forskningsprojekt, men fra de observationer af og informationer om børns leg, som forfatteren Gerad Jones (2002) har samlet. Med brug af en række empiriske hverdagseksempler beskriver Jones, hvordan børn og unge inddrager elementer fra den kommercielle populærkultur (superhelte, rap, film, legetøj, computerspil, mm.) i deres leg, og på en terapeutisk måde bruger dem til at udtrykke, udleve og bearbejde særligt deres aggressive og voldelige impulser og følelser. Der eksisterer også et mindre antal forskningsmæssige studier af børns leg udenfor terapilokalet, som trækker på psykodynamisk legeteori. Dahl (1993) har således studeret seks drenge og fire piger i en børnehave ("nursery school"), som har leget under observation i et eksperiment. I eksperimentet tillader fantasilegen børnene at udforske deres køn på måder, der både følger ret kønsstereotype linjer, og som samtidig åbner for konstante spørgsmål og meget individuelle afprøvninger af hvad det vil sige at være dreng og pige og mand og kvinde. Der er også studier, der viser børns brug af leg i hverdagslivet til at håndtere traumatiske erfaringer fra Holocaust (Eisen 1988; Rosner 2014) og krig (Hopp 2014, Porat og Meltzer 2014). Haight m.fl. (2006) |
maalfrid_91a9a451ffc4145234607a3e8ff2686e92321b39_192 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.553 | Asia ellers Other Asiatic countries Australia og Oseania ellers Oceania Internasjonale organisasjoner ellers Other international organizationsl) a) b) c) d) e) g) h) i) j) k) 1) m) n) 13. Foreign countries. Claims per 31 December 1969 by creditor sector and creditor industry and by debtor country. 1 000 kroner 1) UN, IBRD, IMF, EMA, etc. |
maalfrid_c522fada21e777e139a5baa939dbe72761fd5c98_0 | maalfrid_nhn | 2,021 | no | 0.808 | Foretaksnavn fra Brønnøysundregistrene/Enhetsregisteret: Organisasjonsnummer: Alias: Sambandsnummer: Ønsket flyttedato (: Besøksadresse: Besøksadresse: Etasje: Gårdsnummer: Bruksnummer: Postnr: Poststed: Er det eventuelt andre forhold hos dere vi bør kjenne til? Ved flytting må du selv koble ned utstyret fra Norsk Helsenett. Utstyret består av ruter fra Norsk Helsenett og modem/ruter fra sambandsleverandøren. Dette gamle utstyret må du returnere til oss for å unngå gebyr. På din nye adresse vil vi levere et nytt samband i de aller fleste tilfeller. Om dette ikke gjøres vil vi avtale det spesielt med deg. Er det spesielle forhold vi må være klar over ved flytting, som for eksempel annet arbeid som skal foregå i forbindelse med flyttingen, er det viktig å beskrive dette til oss. Virksomheten må selv se over at opplysningene som ligger i Adresseregisteret er riktig og sørge for å oppdatere endringer. MERK! Oppføringen i Adresseregisteret skal både inneholde besøks- og postadresse. Skjemaet sendes fortrinnsvis som scannet vedlegg til e-post, evt. i posten til: Norsk Helsenett SF Postboks 6123 7435 TRONDHEIM Telefon: 24 20 00 00 E-post: |
maalfrid_f12d78fb769f6a9e46dd6b7431e2943206b0fe88_7 | maalfrid_inn | 2,021 | no | 0.85 | ansatte i 2025. HINN har per 31.08.20 en andel på 59,6 %. Til sammenligning hadde OsloMet - # storbyuniversitet en førstestillingsandel på 67 %, Universitet i Sørøst-Norge 61 % og Nord Universitet 62 % i 2019. Som diagram 2 viser er det fortsatt betydelig variasjon i førstekompetanseandelen mellom fakultetene, noe som følges opp i dialog med det enkelte fakultet. Rekruttering og utvikling av riktig kompetanse, både innretning og kompetansenivå, er prioritert ved kunngjøringer og ansettelser, og i arbeidet med å tilrettelegge for kvalifisering av høgskolens medarbeidere. Det jobbes målrettet på fakultetene med rekruttering av førstekompetanse (både gjennom kunngjøringer og kallelser). Flere ansettelser er i prosess i tillegg til mer målrettet oppfølging av ansatte i kvalifiseringsløp. Kompetanse- og bemanningsplanleggingen følges opp tett fremover i dialog mellom institusjonsledelsen og fakultetene, blant annet i høstens ressursdialoger. Det settes differensierte mål for fakultetene tilpasset deres forutsetninger og potensial for vekst, men med et ambisjonsnivå som gjør HINN samlet sett i stand til å nå sine fastsatte mål. Det er i langtidsplanen 2021-2023 foreslått å avsette strategiske midler til kvalifiseringstiltak. En grunnleggende forutsetning for årsverksstyring, herunder styrking av førstekompetanseandelen, er at det drives strategisk bemanningsplanlegging i et mer langsiktig perspektiv. Ulike forhold knyttet til strategisk bemanningsplanlegging skal følges opp gjennom høsten gjennom ulike tema-samlinger for ledere, HR-medarbeidere og andre som har roller i rekrutteringsarbeidet. Andelen kvinner i professor- og dosentstillinger er per 31.08 på 33,5 % og har økt siden det offisielle telletidspunktet i 2019, hvor andelen var 30,5 %. HINN er nå på ambisjonsnivået som er satt for 2020. HINN har ambisjoner om en ytterligere økning mot 36 % i 2023. Gjennomsnittet i sektoren var 32 % i 2019. Videre arbeid med å øke andel kvinner i faglige toppstillinger er forankret i HINNs handlingsplan for likestilling og mangfold. |
firdafolkeblad_null_null_19770414_72_29_1_MODSMD_ARTICLE27 | newspaper_ocr | 1,977 | nn | 0.527 | Møter Brandsøy til kamp kl. 17. Som før meldt kjem fotballklub ben Vard, Haugesund, til Florø laurdag for å spele kamp mot Brandsøy. Vard treng ikkje nær are presentasjon, men vi synest det er flott gjort at dei vil vere med på å presentere skikkeleg fot ballspel her på staden. Aktive fot ballspelarar vil truleg ha både nytte og glede av å sjå Vardspel arane i aksjon i Florø, sjølv om ein ikkje skal tru at dei vil få noko problem med det lokale laget. Vi synest også det er flott at Brandsøy har teke det lyftet som skal til for å få eit slikt lag på gjesting. Folk bør difor stø tiltaket ved å ta turen til stadion laurdag ettermiddag. Brandsøy treng alt det publikum dei kan få fram til denne kampen. Med fullsette tribu nar vil kanskje eksperimentet kun ne gjerast oppatt. Kort sagt! Ta turen til stadion laurdag for å sjå Brandsøy kjempe mot Vard. |
maalfrid_6fc3bc4896ef791ce9e7e9a8f765bb098429ad03_24 | maalfrid_mareano | 2,021 | no | 0.799 | 2. innsamlet ved hjelp av multicorer og bokscorer brukes til analyser av sedimentenes tilstand (bl.a. kornstørrelse og forurensning). Sedimentprøver til kjemisk analyse fryses ned. Videoopptak gjøres inkl. sanntids registrering av geologiske og biologiske data. Biologiske prøver tas ved bruk av de komplementære redskapene av grabb, slede og bunngrabb, som hver for seg samler inn organismer fra ulike sjikt i bunnen. 3. av fysisk innsamlet biologisk materiale. Dyr separeres fra gjenværende sedimenter og stein, og legges gruppevis i hver sine glass for hvert av de brukte redskapene grabb, slede og bomtrål. Glassene fordeles til eksperter på de respektive dyregruppene for identifisering og biomassemåles. 4.: Prøver for kjemiske analyse frysetørkes, analyseres med ICP-AES, GF-AAS, Leco, og Coulter. Data kvalitetssikres i forhold til replikata og standarder, legges inn i database og rapporteres. : Hydrokarboner (PAH, THC), og bromerte flammehemmere analyseres på HI; Etter ekstrahering og opprensing oppløses ekstraktene og tas til analyse. Etter analysene er ferdige, settes resultatene fra NGU og HI sammen for en helhetlig tolkning. 5. gjennomgås i lab. Biologisk materiale registreres i detalj og mengdemåling. Dette datamaterialet danner grunnlaget for statistiske beregninger og videre biotopmodellering (se nedenfor). 6. Bunnreflektivitetsdata prosesseres ut fra rådata fra multistråle ekkolodd. Prosesserte bunnreflektivitetsdata integreres med dybdedata og sedimentdata (videoobservasjoner, fysiske prøver) i geografiske informasjonssystem. Dataene kartlegges/tolkes digitalt med henblikk på kornstørrelse, dannelse, sedimentasjonsmiljø og landformer, og tolkninger legges direkte inn i en maringeologisk database (SDE). Deretter publiseres disse havbunnskartene på mareano.no og gjøres tilgjengelig for nedlasting som SOSI-filer, shapefiler, pdf-kart og gjennom WMS-tjenester gjennom kanaler som norgedigitalt.no, mareano.no og ngu.no. 7. med utgangspunkt i innveid biomasse for den enkelte art, slektsgruppe, familiegruppe osv. Modellering er basert på data fra litteraturen om målt produksjon av den enkelte art og dyregruppe. 8. NGU fremstiller terrengvariabler basert på dybdedata og integrerer dette med bunnreflektivitetsdata og de ulike havbunnskartene som kan være mulige prediktorvariabler til biotopmodellering. Deretter integreres de med biologiske data fra HIs statistiske videoanalyse som gir grunnlag for klassifisering av biotoper. Alle dataene mates inn i et biotopmodelleringsverktøy, som i kombinasjon med videre analyser resulterer i endelig valg av prediktorvariabler. Det modelloppsettet som gir best forklaring av sammenhengen mellom fysisk miljø og biologi velges til endelig modellering, validering og kartfremstilling. Deretter legges kartene inn i NGUs maringeologiske database (SDE) og publiseres på mareano.no. 9. Naturtypekart basert på NiN (natursystem og landskap) produseres basert på terrengmodeller, kornstørrelseskart og sedimentasjonsmiljøkart. Deretter legges de inn i NGUs maringeologiske database og publiseres (se punkt 2). 10.rå vannkolonnedata (WCD) integreres med dybdedata (.ALL) til stedfestede vannkolonnedata (GWC ved bruk av programmet Fledermaus Mid Water). GWC-dataene analyseres mht. forekomst av gass-søyler i vannkolonnen. Eventuelle forekomster stedfestes, dokumenteres med skjermdumper, og legges inn i en geografisk database (foreløpig i Excel/ArcMap-format). |
wikipedia_download_nbo_Hovedserien 1955–56_52152 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.849 | '''Hovedserien 1955-56''' var navnet på det øverste nivået i det norske seriesystemet i fotball som gikk fra juli 1955 til mai 1956. Hovedserien var delt opp i to avdelinger, med åtte lag hver. vant gruppe A, og gruppe B. I finalen mellom de to lagene vant Larvik Turn 3-2. |
maalfrid_c4c29d1a03d95cde3f74736c32be2e555aafe14d_13 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.236 | Dag Langmyhr Jo Herstad (Design) Anne H. S. Solberg (Teknat) Kyrre Glette (Nor) Josef Noll (UNIK) Ole Hanseth (vara) Andreas Austeng (vara) Mats Høvin (vara) Celina U Moldestad (H14-V15) Kenneth Jonassen (V14-H14) Sindre Sægrov (V14-H14) Magnus Olden (H13-V14) Magnus Olden (H14-V15) André K Orten (V14-H14) Agnar Skinlo (H13-V14) Stephan Oepen, IFI Dag Langmyhr Jan Tore Lønning Lilja Øvrelid Helge Lødrup, ILN, HF Erik Velldal (1.vara) Arne Skjærholt (2.vara) Miriam Næss Jørstad Trond Thorbjørnsen Jane Marie Eloja Fjæreide (vara) Kristoffer Pedersen (vara) Programrådsleder Dag Langmyhr, IFI Medlemmer Hårek Haugerud, HiOA Paal Engelstad, HiOA Yngve Lindsjørn , IFI For administrasjonen (sekretær) |
maalfrid_e2f579c5fd72f6378667b2098e370f4e8f6e7d2a_51 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.877 | 1. Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som anses som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3 «Yrkesskade», § 13-4 «Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade» og § 13-15 «Forholdet til krigspensjonslovgivningen». Erstatning ytes også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og oppdragssted (uten at arbeidstakeren har vært innom sitt faste arbeidssted) og på tjenestereise . 2. Rammes en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiveren bære utgiftene ved sykebehandling og helbredelse samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. 3. En arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, har rett til tjenestefri med full lønn inntil 49 uker og 5 kalenderdager. I tillegg kommer arbeidsgiverperiode(r) etter § 18 nr. 2. Fagdepartementet eller den det bemyndiger, kan tilstå ytterligere tjenestefri med lønn hvis det er grunn til å tro at arbeidstakeren innen rimelig tid kan gjenoppta arbeidet. Ved overføring til lavere stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn etter reglene i § 10 nr. 5. 4. Retten til tjenestefri med lønn opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist . For arbeidstakere som er antatt til tidsbegrensede arbeidsforhold, utløper retten når ansettelsesforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunktet over på folketrygden. 5. Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade , utbetales de etterlatte, jf. nr. 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet. 6. Engangserstatningen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt): A. Ektefelle , registrert partner , jf. § 2 nr. 8, eller samboer , jf. § 2 nr. 9 (se dog bokstav B). B. Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/registrert partner eller samboer, jf. bokstav A. C. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. KMD fastsetter nærmere regler. 7. Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G . Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende. Beløpet beregnes etter G på oppgjørstidspunktet. 8. Ved varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer ytes i tillegg ménerstatning på følgende måte: 15-29 % medisinsk invaliditet 1 G. |
maalfrid_119a45b11c56decb22f777e9c379dd29f1a3b169_124 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.42 | Fotopunkt nordøst i skjøtselsområdet, nær kanten av enga, UTM32 7163978,717915. Foto: Per Vesterbukt 10.7. 2013 (øverst), Anders Lyngstad 11.7. 2019 (nederst). |
maalfrid_f1da67da48e2dbba4b948c93a737585be2982afc_26 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.903 | Post 60 Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 01 Posten dekker overføringer til kommunene for refusjoner av utgifter som overstiger satsen for kommunale egenandeler til forsterkning av fosterhjem og nærmiljøbaserte tiltak. Post 01 Driftsutgifter Posten skal dekke drift av omsorgssentrene og utvikling av tjenestekvaliteten i omsorgssentrene, til kompetanseheving, til administrasjon og til arbeidet med bosetting av enslige mindreårige personer under 15 år ved ankomst til Norge i omsorgssentre, herunder samarbeid med og råd og veiledning til bosettingskommuner. Post 21 Spesielle driftsutgifter Bufdir har ansvar for å sikre driften av nettstedet ung.no. Tjenesten skal gi ungdom lett tilgang på oppdatert offentlig informasjon om deres rettigheter, muligheter og plikter. Eurodesk og ung.no bør styrke samarbeidet for å sikre informasjon til ungdom om muligheter i Europa og Norge. Det tildeles 1,5 mill, kroner til arbeidet med ung.no i 2011. Det bevilges 1 million kroner over posten til 4 regionale konferanser om temaet "Utsatt ungdom" i 2011. Konferansene skal ha som siktemål å presentere erfaringer og kunnskap fra satsinger og utviklingsarbeid rettet mot utsatte ungdomsgrupper, deriblant erfaringer fra satsingen Unge utenfor. Post 70 Barneog ungdomsorganisasjoner Bufdirs ansvar for å fordele nasjonalt driftstilskudd etter søknad fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Ungdom & Fritid og Unge funksjonshemmede, videreføres. Det er i 2011 satt av 9 897 mill kroner til dette formålet. Tilskudd til drift fastsettes skjønnsmessig ut fra den økonomiske rammen og ut fra hensynet til at disse organisasjonene i størst mulig grad skal kunne opprettholde eksisterende aktivitetsnivå. Søknad må fremmes innen inngangen av tilskuddsåret og må inneholde en rapport om organisasjonens økonomi og aktivitetsnivå i søknadsåret. Bufdir ble fra 2010 tilskuddsforvalter for nasjonal grunnstøtte, etableringstilskudd og uttrappingstilskudd[1]. Midlene skal fordeles av Fordelingsutvalget i samsvar med Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner av 29. november 2007 med endringer av 15. september 2009 og i tråd med Instruks for Fordelingsutvalget av 11. juni 2010. Det er i 2011 satt av 88 324 mill kroner til dette formålet. [1] 1 I henhold til § 15 i Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner av 29. november 2007 med endringer av 15. |
maalfrid_4956b28d807cc392663519e4c655373fdb6b35a2_30 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | nn | 0.784 | dette. Dei leverer den kun sløgd. Det viste seg at den kappa fisken fekk dårleg kvalitet. Bedriftene meinte at skolest som er kappa bør kun vere 5 dagar gamal ved leveranse (inkl. transport). Fisken må derfor ikkje vere hovudkappa frå byrjinga av turen. Rotningsprosessen kjem tidlegare i gang og fisken blir fort dårleg. Fangst av skolest som hadde lite is i kassene ved framkomst til Boulogne. Mykje av dolkfisken var heller ikkje av god kvalitet. Fisken hadde fått eit gult slim p.g.a. at isen hadde forsvunne. Den var og feil sløgd. Den var spretta opp langs heile buken (bilde 26 og 27). Franske båtar kutter hovudet og dreg innmaten ut frå bukhola. Dette gjer at ikkje så mykje av fisken blir eksponert og kvaliteten vil dermed halde seg betre. Dolkfisk av god kvalitet øverst Korrekt fangstbehandling øverst (kun og dårleg kvalitet nederst. kappa)og feil nederst (sløgd). På første tur var det ein del av haien som var dårleg isa og som dermed ikkje kunne brukast. Prisen vart derfor totalt satt lavare for heile fangsten enn det ein ville ha oppnådd dersom heile fangsten var av god kvalitet. Reinsing av haien var tilfredsstillande, men det skulle ha vore mykje mindre fisk i kassene og meir is. Blåkveita var dei litt misfornøygd med. Den var kutta for lite (bilde 28). Enten må den vere norskkutta eller japankutta. Den var også mjuk og slapp, så det kan tyde på at det var vasskveite. Blåkveita var bra reingjort og elles av god kvalitet. Blålanga var ein fornøygd med. |
maalfrid_a3eb0d3d795f88f954a9fcd9b081bf5b0be6c381_17 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.335 | DSA Bjørnar Sæther IT&S Bård Holtbakk Morten Petterson INA Annie Aasen Mette Solsvik ILP Sheena G. |
altaposten_null_null_20150327_47_61_1_MODSMD_ARTICLE58 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.865 | ger mer kunnskap om de for holdene som er utfordrende i Finnmark for å få produksjons resultater som er på linje med forhold lenger sør, sier Olai Einen som er forskningssjef i Cermaq. Lakseoppdrettet i Finnmark har hatt en svakere økonomisk bærekraft enn lenger sør. |
wikipedia_download_nno_Sykkelmerket Trygg_83458 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.971 | '''Trygg''' var eit sykkelmerke frå P.T. Helleberg på Lillehammer. Sykkelen vart produsert av delar frå andre fabrikantar. På Helleberg vart dei så slipt, fornikla og lakkerte før dei vart sette saman til den ferdige sykkelen. Produksjonene kunne komme opp i 1000 til 2000 syklar i året. |
maalfrid_4f7e6bfdb7d96d238d22e9bc3fdd0dcb3bb5f9bd_56 | maalfrid_vetinst | 2,021 | en | 0.944 | 56 of 62 pages Norway 2010 - Report on trends and sources of zoonoses There are no active surveillance programmes regarding rabies. However, the disease must be reported immediately on clinical suspicion. On clinical suspicion. In Svalbard, dead foxes and other animals should be secured for laboratory examination. Brain, in bats also oral swabs. The brain is removed at autopsy, and samples are taken according to the procedures described in the OIE manual. A case that is laboratory confirmed. The Fluorescent antibody test (FAT) is the OIE prescribed test for rabiesvirus antigen and is performed according to the OIE terrestrial Manual 2010. In addition, molecular methods (real time RT_PCR, RT-PCR and gene sequencing) are used. Infected animals will be destroyed and measures taken to prevent further cases. Rabies has been a notifiable List A disease according to the Animal Diseases Act since 1965. Rabies is dealt with in Council Directive 92/65/EEC, which is implemented in Regulations on animal health conditions regarding movement, import and export of certain animals [FOR 2004-07-01 No 1105 and FOR 2004-02-20 No 464]. In 2010, nine wild animals were tested and all were found negative. The majority of animals came from the Svalbard area (seven arctic foxes () and one polar bear ()). In addition one red fox () came from mainland Norway. Mainland Norway is considered rabies free. Rabies has sporadically been diagnosed in wild animals in the archipelago of Svalbard, the last time in a fox found dead in 1999. Although no transmission of rabies to other animal species has been recorded in Svalbard, people in Svalbard should be aware of the risk. |
maalfrid_6107bae0b9cf3dc3fd93943ec66af2074c75bb92_51 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.946 | because bad record keeping habits and deliberate destruction of records is a considerable problem internationally, and severely hinders effective realization of ATI rights. In assessing the severity of bad record keeping and its impact on ATI, Roberts found that "[a] decent system of record keeping and a reasonably professional civil service are likely to be two prerequisites for an effective disclosure law." Access to information should not be limited by citizenship or by special interest. Anyone within a country"s territory should be able to request information, both to protect the rights of foreigners and stateless people, and to ensure that requests are not refused because of lack of means to prove citizenship, as has reportedly been the case in India. Requirements to show a vested interest in a case can severely limit the right to ATI, and it goes directly against the basic presumption that government-held information is a public good. Such requirements are commonly referred to as a "needs test". Additionally, ATI should also be ensured for people who do not speak the language or who cannot read or write, and for disabled people, through facilitating request procedures. Information that is of significant public interest should be disseminated on the government"s own initiative. Best practice is here to both include a "catch-all" obligation to publish all information that is of special public interest, and to provide a positive list of certain key categories of information that must be disseminated. A minimum requirement is to publish; (1) 157 Roberts, Blacked Out (cited in note 5), at 111 ff. 158 Id., at 112-113. 159 Banisar, Freedom of Information (cited in note 5), at 22. |
maalfrid_a56ae1de2b7955e40542ba48198da0a301866353_85 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.659 | 86 CHAPTER 6. SUBMANIF OLDS (where). tion theorem, is an in v ertible germ with in v erse . ond half, assume for all . lose to the origin. orollary . |
maalfrid_d6f64d3e27b3120e06ae68b840e65524347b789e_3 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.905 | For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning. Forskningen viser hvilke forutsetninger som må være på plass for at lærerutdanningen skal kunne utvikles som en profesjonsutdanning. Hvert tema som drøftes i kartleggingen konkluderer med prinsipper som må ligge til grunn hvis målet er å utforme en profesjonsutdanning for lærere. Finland brukes som eksempel for å synliggjøre betydningen av enighet i sektoren om hvordan man oppfatter forholdet mellom undervisning og læring, ansvarsplassering, strukturer, organiseringsformer og praksiser som må være på plass for at lærerutdanning skal fungere som en profesjonsutdanning. Forbedret lærerutdanning forutsetter bred forankring, klar ansvarsplassering, enighet om hva som må gjøres og langsiktig, koordinert innsats på flere områder og nivåer samtidig. Det overordnede ansvaret for utdanningssystemet er forankret i Stortinget og forvaltes av Kunnskapsdepartementet og forvaltningsenheter under departementet. Stortinget utformer utdanningspolitikken på et overordnet nivå, vedtar lover, forskrifter og retningslinjer for læreplaner osv. Hvordan departement, direktorat og andre forvaltningsorganer så utformer styringsdokumenter, legger føringer, legger til rette for deltakelse i prosesser og følger opp prosessene, avgjør hvor vellykket implementering av utdanningspolitikken skal bli. Et grunnleggende trekk ved profesjonsutdanninger er at forskning betraktes som en sentral kunnskapskilde. Sammen med praksisfeltets erfaringskunnskap skal kunnskap fra forskning hjelpe lærere til å utvikle og utøve faglig skjønn. Det vil si at lærerutdanningen må vise studentene hvordan de skal finne relevant forskning, hva som kjennetegner god forskning, hvordan de skal arbeide som undersøkende praktikere, hvilke kunnskapskilder de har å støtte seg til i kritisk undersøkende profesjonsarbeid og hva det vil si å lese og forstå forskning. Dette forutsetter at både lærerutdanningsinstitusjoner og skoler blir forskningsinformerte arbeidsplasser. Skolelederne vil få en viktig oppgave i å lede lærerprofesjonens kunnskapsbaserte arbeid på skolene. I en profesjonsutdanning for lærere må det avklares og tydeliggjøres hva det vil si å være lærerutdanner og hvilket ansvar lærerutdannere har. Hva det innebærer å ha ansvar for kvaliteten på utdanningen må tydeliggjøres og forankres i ledelsen, både nasjonalt og lokalt, politisk og administrativt, på lærerutdanningsinstitusjoner og i skoler. Profesjonsutdanninger er avhengige av velfungerende partnerskap med det praksisfeltet de utdanner til. Velfungerende partnerskap i lærerutdanningen forutsetter symmetriske relasjoner mellom samarbeidende aktører og enighet om hva som kjennetegner god praksis i utdanningssektoren. Lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskolers komplementære kompetanser må identifiseres og brukes i konkrete samarbeidsprosjekter. Et utviklingstrekk i forskningen om partnerskap i lærerutdanningen er økt interesse for forskningsinformerte, kliniske partnerskap. En profesjonsutdanning for lærere må bygge på et konsistent syn på kunnskap og læring som gjennomsyrer hele læreplanverket og preger utdanningspraksis i lærerutdanningsinstitusjonene og skolen. Det har betydning om læreplanens generelle del betraktes som et normativt verdi- og visjonsdokument eller om den fungerer som et faglig strukturerende fundament og legger føringer for profesjonell praksis. Det må være samsvar mellom det kunnskaps- og læringssynet som anbefales i forskning og styringsdokumenter og det som praktiseres. |
maalfrid_be7c3464346af78dd9b264d50131c2caeb9fde78_7 | maalfrid_ptil | 2,021 | no | 0.754 | At man lykkes med å få til forbedringer og et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet (i dag) er ingen garanti for fremtiden. Takk for meg. |
maalfrid_7ce220eefa309f2ea2dfe8727ffdb36969dd3426_8 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.826 | Fylkesmannen skal prioritere arbeidet for økt kvalitet og kompetanse i barnehagen og grunnopplæringen. Embetene skal forvalte midler til lokale utviklingstiltak til barnehageeiere, skoleeiere, lokal barnehagemyndighet og andre aktuelle målgrupper i fylket. Embetene skal også bidra til et godt kunnskapsgrunnlag om barnehagen og grunnopplæringen gjennom kvalitetssikring, informasjonsinnhenting og erfaringsspredning. Embetene skal prioritere å veilede og gi råd til kommuner der det er avdekket særlige utfordringer med hensyn til kvalitet og regelverksetterlevelse. Fylkesmannen skal gjennom kontakt med kommunene bidra til tilstrekkelig antall bosettingsplasser for å oppnå rask bosetting av flyktninger. Fylkesmannen skal bidra til økt kvalitet og god gjennomføring av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Fylkesmannen skal føre tilsyn med familievernkontorer og med kommunenes oppfølging av krisesenterlova. Gjennom individrettet og systemrettet tilsyn, veiledning og klagesaksbehandling på barnevernområdet, skal Fylkesmannen arbeide for å ivareta at barn får forsvarlige barnevernstjenester. Fylkesmannen skal gjennomføre landsomfattende tilsyn i 2015 med barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder. Fylkesmannen skal behandle klagesaker på enkeltvedtak fattet av barneverntjenesten i kommunen og av statlig regional barnevernsmyndighet, og klager som gjelder rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner. Fylkesmannen skal tilby opplæring i å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep for relevante faggrupper i kommunene. Fylkesmannen skal bistå kommunene med rådgivning og veiledning på ansvarsområder kommunene har etter barnevernloven. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er tillagt rollen som fagorgan for hele barnevernet. Et godt samarbeid mellom Fylkesmennene og Bufdir er nødvendig for å bistå kommunene best mulig. Fylkesmannen har en viktig rolle i å sørge for at kommuner som har store utfordringer på barnevernområdet får oppfølging og veiledning. Fylkesmannen skal bidra til en bærekraftig utvikling og arealdisponering som ivaretar hensyn til miljø og samfunn i hele landet. |
maalfrid_6301a4b0d05a5891fccdd1b8856e686ba27dbb4c_37 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | no | 0.637 | 7.5.5Kvalitet på OCR-behandling For å få best mulig resultat av OCR-konverteringen bør du være klar over følgende. Forviss deg om at forstørrelsen er tilstrekkelig. Svært liten tekst gir dårlig resultat i OCR-programvaren. Vi anbefaler en skriftstørrelse på minst 12 pkt. for den minste forstørrelsen på lesekameraet. Unngå glanset papir da dette gir refleksjoner i bildet. Dette gir dårligere resultat av OCR-konverteringen. Hvis du skal bruke glanset papir, anbefaler vi at du slår av lyset på enheten. OCR-motoren kan ha problemer med å tolke enkelte skrifter. Det er viktig at teksten har høy nok kontrast. Det er viktig at språket for OCR-motoren er det samme som for teksten. Kameraets oppløsning skal settes til minst 1280x720, se Videoinnstillinger for mer informasjon. |
maalfrid_5e294be8703f0e4c42f5e7cd59c822cb67e267f4_140 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.161 | (11) (21) 20150461 (22) 2015.03.27 (15) 2015.03.27 (24) 2015.03.27 (43) 2015.04.17 (15) 2015.06.08 (45) 2015.07.06 (18) 2020.03.27 (73) Société des Produits Nestlé SA, CH-1800 VEVEY, Sveits (50) Registreringen gjelder samregistrering. (54) Cups (51) 07-01 (72) David Geckeler, Treptower Str. 22, 12059 BERLIN, Tyskland (DE) Frank Michels, Treptower Str. 22, 12059 BERLIN, Tyskland (DE) (30) 2015.02.19, CH, 141238, 1, 2 (55) 1.1 1.2 1.3 1. |
maalfrid_e944c60ca75add83424264e424d3bb6af2d49447_162 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.901 | Tredje ledd regulerer situasjonen når fastsatt skatt utgjør et mindre beløp enn de forskuddsbeløp som skal godskrives skattyter. Dersom forskuddstrekk eller utskrevet forskuddsskatt ved avregningen viser seg å være større enn fastsatt skatt, blir den overskytende del av forskuddstrekket og utskrevet forskuddsskatt å frafalle. Er den del av forskuddsskatten som blir å frafalle helt eller delvis betalt, skal beløpet betales tilbake som tilgodebeløp til den skattepliktige. Tilsvarende gjelder når det forskuddstrekk som skal godskrives den skattepliktige er større enn den fastsatte skatten. Er skattyter godskrevet flere slags forskudd, blir overskytende forskudd å frafalle i rekkefølgen: tilleggsforskudd, utskrevet forskuddsskatt og forskuddstrekk, jf. skattebetalingsforskriften § 7-1-4 annet ledd. Bestemmelsen er omtalt i . Opplysninger om skattyteres norske kontonummer skal bankene ukrevet gi skattemyndighetene, jf. skatteforvaltningsloven § 7-3. Fra disse opplysningene plukkes, iht. gitte kriterier, forslag til bankkonto for utbetaling av tilgodebeløp. Skattyteren kan fritt velge blant foreslåtte kontonummer. Dersom tilgodebeløp skal til et annet kontonummer enn det som er foreslått, skal skatteoppkrever endre kontonummer på skriftlig anmodning fra skattyter. Skattyter må være kontohaver eller ha disposisjonsrett over kontoen, og dette må kunne verifiseres ved oppslag i grunnlagsdatabasen eller ved at skattyter forelegger skatteoppkreverkontoret dokumentasjon på dette. Det kreves også betryggende legitimasjonskontroll av skattyter. Legitimasjonskontrollen gjennomføres enten ved personlig fremmøte på skatteoppkreverkontoret og kontroll av original legitimasjon, eller ved fremleggelse av bevitnet kopi av skriftlig legitimasjon. Når det ikke foretas overføring til bankkonto, skjer utbetaling av tilgodebeløp til skattyterne ved utbetalingskort. Det er som hovedregel skattyteren som skal ha tilgodebeløpet utbetalt. Når det for ektefeller fastsettes skatt under ett, men ektefellene får særskilt avregning og skatteoppgjør, skal eventuelt gjenværende tilgodebeløp sendes særskilt til hver av dem. Avregning av ektefeller er nærmere regulert i skattebetalingsforskriften § 7-1-3 annet ledd. Bestemmelsen er kommentert i . Hvis skattyter er død og arvingene, i medhold av skifteloven § 78 første ledd, har erklært overfor tingretten at de overtar ansvaret for avdødes forpliktelser, vil tingretten gi attest om at boet skiftes privat. Dersom den eller de, som på vegne av arvingene, er bemyndiget til å forføye over boet ønsker å heve beløpet, må skifteattest og legitimasjon fremlegges. Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo. Når boet er tatt under tingrettens behandling, er det tingretten som er legitimert til å motta tilgodebeløpet. Det følger av skattebetalingsloven § 10-4, jf. skattebetalingsforskriften § 10-4-1 at tilgodebeløp under kr 100 ikke tilbakebetales. Bestemmelsene er kommentert nærmere i og . Det gjelder et generelt forbud mot overdragelse eller frivillig pantsettelse av krav på tilbakebetaling av skatt, se skattebetalingsloven § 10-1 annet ledd, og kommentarene til bestemmelsen i . |
maalfrid_44f31b722ca4b6f794b0c8502f27a0ce15cf9e17_3 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.689 | teorier. Det skal derimot argumenteres godt for å fortsette å kun se på psykologiske teorier i denne delen, med fokus på hva en «hvorfor» forklaring krever. De som er bevisst at det er mulig å se det fra både et ultimat evolusjonært og proksimat perspektiv får pluss poeng. |
haldenarbeiderblad_null_null_19520102_21_1_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 1,952 | no | 0.933 | Oslo (NTB): 1. nyttårsdag ble list funnet et barnelik i en hage i Raschs vei på Bekke lagshøgda. Det var liket av en nyfødt pike, og det ser ut som om barnet e?' kastet inn i ha gen, får NTB opplyst hos poli tiet. Det var en mann som oppda- Fet liket fra veis?!. Det lå sl par meter innenfor gjerdet, bak noen små grantroer. Det var lett synlig fra veie?!. Krimi nalpolitiet foretok i løpet av formiddagen en rekke undersø keiser på stedet, men det har foreløpig ikke lykkedes politiet å få tak i noen so??! har sett hvem som har kastet fra seg barnet. De so??! bor på eiendom men der liket ble funnet, har vært bortreist noen dager, og det tyder på at likst bare har ligget der en dag eller to. Liket er brakt til Rettsmedi sinsk Institutt. |
maalfrid_e9a5677e0f6a9cb69c5783c4d89a01fc1b5e03bd_91 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.925 | Ireland v. European Parliament and Council of the European Union) held that "nothing in the wording of Article 95 EC [now Article 114 of the Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU)] implies that the addressees of the measures adopted by the Community legislature on the basis of that provision can only be the individual Member States. The legislature may deem it necessary to provide for the establishment of a Community body responsible for contributing to the implementation of a process of harmonisation in situations where, in order to facilitate the uniform implementation and application of acts based on that provision, the adoption of nonbinding supporting and framework measures seems appropriate". The purpose and tasks of the Authority – assisting competent national supervisory authorities in the consistent interpretation and application of Union rules and contributing to financial stability necessary for financial integration – are closely linked to the objectives of the Union acquis concerning the internal market for financial services. The Authority should therefore be established on the basis of Article 114 TFEU. (18) The following legislative acts lay down the tasks for the competent authorities of Member States, including cooperating with each other and with the Commission: Directive 2006/48/EC of the European Parliament and of the Council of 14 June 2006 relating to the taking up and pursuit of the business of credit institutions, Directive 2006/49/EC of the European Parliament and of the Council of 14 June 2006 on the capital adequacy of investment firms and credit institutions and Directive 94/19/EC of the European Parliament and of the Council of 30 May 1994 on deposit-guarantee schemes. (19) Existing Union legislation regulating the field covered by this Regulation also includes Directive 2002/87/EC of the European Parliament and of the Council of 16 December 2002 on the supplementary supervision of credit institutions, insurance undertakings and investment firms in a financial conglomerate, Directive 98/78/EC of the European Parliament and of the Council of 27 October 1998 on the supplementary supervision of insurance undertakings in an insurance group, Regulation (EC) No 1781/2006 of the European Parliament and of the Council of 15 November European Court Reports 2006 Page I-03771, para. 44. OJ L 177, 30.6.2006, p. 1. OJ L 177, 30.6.2006, p. 201. OJ L 135, 31.5.1994, p. 5. OJ L 35, 11.2.2003, p. 1. OJ L 330, 5.12.1998, p. 1. 2006 on information on the payer accompanying transfers of funds, Directive 2009/110/EC of the European Parliament and of the Council of 16 September 2009 on the taking up, pursuit and prudential supervision of the business of electronic money institutions, and the relevant parts of Directive 2005/60/EC of the European Parliament and of the Council of 26 October 2005 on the prevention of the use of the financial system for the purpose of money laundering and terrorist financing, of Directive 2002/65/EC of the European Parliament and of the Council of 23 September 2002 concerning the distance marketing of consumer financial services and of Directive 2007/64/EC of the European Parliament and of the Council of 13 November 2007 on payment services in the internal market. (20) It is desirable that the Authority promote a consistent approach in the area of deposit guarantees to ensure a level playing field and the equitable treatment of depositors across the Union. As deposit guarantee schemes are subject to oversight in their Member States rather than regulatory supervision, the Authority should be able to exercise its powers under this Regulation in relation to the deposit guarantee scheme itself and its operator. (21) In accordance with the Declaration (No 39) on Article 290 of the Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU), annexed to the Final Act of the Intergovernmental Conference which adopted the Treaty of Lisbon, the elaboration of regulatory technical standards requires assistance of technical expertise in a form which is specific to the financial services area. It is necessary to allow the Authority to provide such expertise also on standards or parts of standards that are not based on a draft technical standard that it has elaborated. (22) There is a need to introduce an effective instrument to establish harmonised regulatory technical standards in financial services to ensure, also through a single rulebook, a level playing field and adequate protection of depositors, investors and consumers across the Union. As a body with highly specialised expertise, it is efficient and appropriate to entrust the Authority, in areas defined by Union law, with the elaboration of draft regulatory technical standards, which do not involve policy choices. OJ L 345, 8.12.2006, p. 1. OJ L 267, 10.10.2009, p. 7. OJ L 309, 25.11.2005, p. 15. OJ L 271, 9.10.2002, p. 16. OJ L 319, 5.12.2007, p. 1. |
digistorting_2002_part5_vol-c_part3 | parliament | 2,021 | no | 0.821 | stedet innberette privat bruk til beskatning. 4.6.3 Regjeringens medlemmer Når det gjelder boligtelefon/tjenestetelefon i hjemmet og pendlerleilighet, følger statsrådene samme regler som stortingsrepresentantene. Statssekretærer og politiske rådgivere tar dekket abonnementsavgift pluss samtaleavgift inntil kr 600 pr. enten hjemme eller i pendlerbolig. Mobiltelefon og PC med nødvendig utstyr dekkes i henhold til avtale med eget departement. Statsministerens kontor innberetter til ligningsmyndighetene hva som skal dekkes utover den generelle ordning i staten og vurderer om den enkelte har hatt en privat fordel. 4.6.4 Andre nasjonalforsamlinger Dekning av telefonutgifter mv. i enkelte andre nasjonalforsamlinger fremgår av nedenstående tabell: 4.6.5 Utvalgets merknader Utva 1 g e t viser til at telefon er et helt nødvendig arbeidsredskap for representantene. Bruken har endret seg de senere år ved at utgiftene til fasttelefonen i større grad knyttes til bruk av hjemmekontor, mens mobiltelefonen tar over stadig mer av ordinær telefonering. Utvalget har vurdert om telefonordningene generelt bør legges om, for eksempel til et fast årlig tilskudd, men anbefaler ikke en slik løsning. Med de store variasjoner i behovet for telefonbruk som eksisterer mellom representanter pga. ulike verv og funksjoner, mener utvalget en refusjonsordning fortsatt er den mest hensiktsmessige formen for utgiftsdekning. Det forutsettes som tidligere at satsene vurderes med jevne mellomrom i forhold til faktisk bruk. Utvalget viser videre til at det den senere tid er utviklet stadig flere tjenester knyttet til mobiltelefonen som gjør at bruksområdet utvides. Mange representanter benytter også telefonkortet ved bruk av bærbar PC når de er på reise. Utvalget viser til at grensen på kr 7 000 pr. år for hva som dekkes som tjenestelig bruk sist ble endret med virkning fra 1. januar 2001. Bl.a. dette tidspunkt tilsier etter utvalgets oppfatning at grensen for hva som anses som tjenestelig bruk bør justeres opp til kr 9000 fra 1. juli d.å. Når det gjelder boligtelefon, betaler representantene en egenandel på kr 2000 i året. Utvalget viser til at det nylig er vedtatt å dekke installering av ADSL eller annen bredbåndløsning for representantene, samt månedlige kostnader for bruk av bredbånd med inntil kr 600 pr. måned. Utvalget viser til at bruk av fasttelefon er blitt rimeligere de senere årene, og antar at den fastsatte egenandelen i hovedsak fortsatt er dekkende for den private andel av telefonbruken. Utvalget mener imidlertid det bør innføres en øvre grense for dekning av telefonutgifter i tillegg til egenandelen, slik at de som har et ekstraordinært høyt forbruk dekker dette seiv. Ved fastsettelsen av grensen må det tas hensyn til at utgifter knyttet til hjemmekontoret i hovedsak dekkes over hjemmetelefonen. Utvalget foreslår at grensen settes til kr 15 000 pr. år, inkludert forbruk knyttet til bredbånd/ ADSL. Ordningen legges i praksis opp på samme måte som for mobiltelefon; dvs. representanten igjen for bruk når grensen på 15 000 er nådd. Stortinget dekker også utgifter til telefoner i Stortingets boliger. Utvalget viser til at kostnadene ved bruk av disse telefonene er relativt lave - totalt ca 335 000 i 2002, og at utgiftene har vært synkende. Utvalget har vurdert om man bør avvikle disse og i stedet forutsette at representantene benytter mobiltelefon under oppholdet i Oslo. I Sverige er det ikke lagt inn fasttelefon i Riksdagens leiligheter. Enkelte representanter har imidlertid hjemmekontoret installert i stortingsboligen, og de investeringer som allerede er gjort i telefonutstyr og -tilknytning i stortingsboligene gjør at det ikke anbefales å avvikle disse. 4.7 Andre kostnadsdekninger 4.7.1 Gjeldende ordning for representantene Stortingsrepresentantene har også rett til enkelte andre kostnadsdekninger: - Utgifter til begravelse dekkes hvis representanten dør i valgperioden. - Krevende omsorgsorgsbehov. Evt. utgifter i forbindelse med barnepass ved spesielle behov, for eksempel dekning av reiseutgifter og eventuell kompensasjon for trekk i lønn til barnepasser når en innkalt vararepresentant må ha med seg barn pga. amming, eller av andre spesielle grunner må ha med seg ledsager til Oslo. - Barnehage - tilskudd til drift av barnehage. Stortinget har inngått samarbeidsavtale om barnehageplasser i nærliggende barnehage. Plassene tildeles etter retningslinjer fastsatt av Presidentskapet. Foreldrene dekker seiv avgiften som tilsvarer øvrige satser i barnehagen, for tiden kr 4 000 pr. måned for barn under tre år, og kr 3 900 for barn over tre år. Beregnet etter antall barn under tre år betaler Stortinget et tilskudd til driften av barnehagen som for tiden utgjør kr 2 857 pr. barn under 3 år pr. måned. - Representasjon: Tilskudd til stortingspresidenten pt 2003 kr 10 675/år, visepresidenten kr 67 116/ år, og øvrige presidenter kr 33 558/år. - Representantene kan få boliglån i Statens Pensjonskasse etter samme regler som for Pensjonskassens medlemmer. - All porto dekkes i frankeringsmaskin. Unntak gjelder for private og partipolitiske formål. 4.7.2 Annen kostnadsdekning - regjeringens medlemmer - Aviser dekkes ut fra informasjonsbehov. Dekker én avis til privat behov seiv, evt. innberettes til beskatning. - Alle som har sin faste bopel utenfor Oslo får dekket TV-lisens i tjenestebolig. - Kiær for statsråd på Slottet dekkes med er engangsbeløp kr 5000. Dette er delvis skattepliktig - 60 pst. av arbeidsgivers kostpris. Alle i politisk ledelse kan få dekket legitimerte utgifter til leie av passende antrekk for representasjonsoppdrag. Barnevaktutgifter. Det kan utbetales et beløp på inntil kr 2000/år til politiker med barn under 10 år som har ektefelle/samboer bosatt mer enn 40 km fra Oslo. 4.7.3 Annen kostnadsdekning - andre nasjonalforsamlinger Nedenfor gis en oversikt over ulike typer kostnadsdekning i enkelte andre nasjonalforsamlinger: 4.7.4 Utvalgets merknader Utva 1g e t viser til at en del tilskudd som gis til den enkelte representant i andre parlamenter i Norge, inkluderes i den faste godtgjørelsen eller dekkes i form av tilskudd til partigruppene. Dette siste gjelder for eksempel utgifter til sekretærbistand og kontorutgifter. Utva 1g e t har for øvrig merket seg at det er gitt nye regler om dekning av utgifter til barnepass for regjeringens medlemmer. En stadig større andel av stortingsrepresentantene har små barn. Utvalget ber om at reisetilskuddsordningene kan praktiseres slik at barnepass kan ivaretas for representanter som har et spesielt behov for det. Så langt antar utvalget at behovet kan dekkes etter særskilt søknad til Presidentskapet. Når det gjelder representasjonstilskuddet til presidentskapets medlemmer, vises det til pkt. 4.2 ovenfor. 5.1 Gjeldende regler for stortingsrepresentanter 5.1.1 Permisjoner og utbytting Fråvær fra Stortinget utenom møtefrie dager/perioder skjer enten i form av utbytting eller permisjon, eller ved reiser i regi av stortingskomiteene. Vararepresentant forutsettes innkalt kun ved permisjon. Utbyttingsordningen er ikke regelfestet, men er en langvarig, godt innarbeidet praksis der partigruppene ved innpisker samtykker i fråvær når det er nødvendig. Ordningen administreres av partigruppene. Innpiskeren påser at fråværet i gruppen totalt sett ikke er større enn at Stortinget til enhver tid kan fatte vedtak, og at den forholdsmessige balansen mellom partigruppene opprettholdes. Ifølge Grunnloven § 73 må minst halvparten av Stortingets medlemmer være til stede for at Stortinget skal kunne avholde møter, og 2/3 ved behandling av grunnlovsforslag. Fråvær pga. komitéreiser krever særskilt samtykke fra Presidentskapet. Utvalget har fått opplyst at det i sesjonen 2001-2002 ble gitt samtykke til å foreta 111 reiser etter søknad fra komiteene på vegne av hele komiteen eller en eller flere medlemmer. Fråvær som følge av reiser med en av Stortingets delegasjoner behandles hovedsakelig etter reglene om permisjoner. Permisjon innvilges av Stortinget i plenum etter søknad fra representanten seiv eller fra partigruppen, eventuelt en delegasjon på vegne av de aktuelle representanter, og innstilling fra Presidentskapet jf. forretningsordenen § 27. I enkelte tilfeller kan også komitéleder innkalle vararepresentant (§ 17). Det er ingen formell nedre grense for når permisjon kan søkes/varamedlem innkalles, men Presidentskapet har i vedtak oppfordret til å unngå søknader om endagspermisjoner så langt som mulig, og at slike fråvær heller bør ivaretas gjennom utbytting (vedtak 26.10.2000). Gruppene er også blitt oppfordret til å vurdere nøye behovet for permisjonssøknader ved kortvarige fråvær. Det er videre i brev 6.mars 1997 fra Presidentskapet angitt som en hovedregel at innkalling av varamedlem ved permisjoner som ikke inkluderer en helg, bare skal omfatte dager der det er møter i Stortinget eller avdelingene. Dette utgangspunktet kan fravikes for eksempel ved viktige komité eller gruppemøter. Videre er det fattet vedtak om at permisjon ikke gis for deltakelse i fylkestingsmøter. Permisjon for møter i utenlandske partiorganisasjoner innvilges som hovedregel når deltakelsen er et ledd i den politiske virksomhet som folger med stortingsvervet. Det innvilges regelmessig permisjon ved delegasjonsreiser, men det er opp til representanten selv/gruppen å avgjøre om det skal søkes permisjon eller foretas utbytting. En oversikt over antall innvilgede permisjoner de fem siste år viser følgende utvikling: 1997- 1998:253 1998-1999:254 1999-2000:249 2000-2001:203 2001 -2002: 155 Det anslås at om lag 2/3 av permisjonssøknadene gjelder fråvær under 1 uke. Netto lønnskostnader ved innkalling av varamedlemmer utgjorde i sesjonen 2001-2002 totalt ca. kr 1 970 000. Av dette refererer ca kr 470 000 seg til varamedlemmer som hadde fremmøteperioder på 7 dager eller mindre, mens netto lønnskostnader knyttet til fremmøteperioder på 30 dager eller mindre utgjorde ca. kr 1 150 000.1 tillegg til dette påløper arbeidsgiver og pensjonsavgift, samt utgifter til dagpenger og til reise. 5. 1.2 Permisjoner og utbytting - godtgjørelse Godtgjørelse ved permisjon er hjemlet i "Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv.", § 5, som lyder: "Under permisjon fra Stortinget beholder representantene godtgjørelsen etter § 1 bokstav a og b (anm: hhv aen faste godtgjørelsen og dagpenger) i inntil to uker, med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse. Varer permisjonen lenger enn to uker, beholder representantene godtgjørelsen i følgende tilfeller: § 1 bokstav a og b. Varer permisjonen ut over tre måneder i samiingstiden, gjøres det likevel for den gjenværende ael av denne et frådrag i godtgjørelsen etter § 1 bokstav b på 50 pst. - Under permisjon på grunn av svangerskap, fødsel, adopsjon eller omsorg for barn, benoldes godtgjørelsen i den utstrekning som Presidentskapet har fastsatt. - Permisjon for å delta i møter eller for å utføre andre oppdrag etter oppnevning av Kongen, Stortinget eller et departement, medfører ingen reduksjon av godtgjørelsen etter § 1 bokstav a. Hvis representanten i slike tilfelle ikke mottar annet enn skyss- og kostgodtgjørelse, gjøres det heller ikke frådrag i godtgjørelsen etter § 1 bokstav b. Ved permisjon på grunn av sykdom, skade eller av velferdsgrunner tilkommer representantene skyssgodtgjørelse som fastsatt i § 4 for reiser til sitt hjem eller annet innenlandsk oppholdssted for sin rekreasjon og derfrå tilbake til Stortinget igjen." Ut over de nevnte tilfellene avgjør Presidentskapet søknader om hvorvidt godtgjørelsen og dagpengene kan beholdes. Presidentskapet har for øvrig lagt til grunn at under permisjon i forbindelse med alvorlig sykdom i hjemmet, gjelder samme godtgjørelsesregler som ved permisjon representanten får pga. egen sykdom eller skade. Ved utbytting og på tjenestereiser beholder representanten uten videre sin godtgjørelse, både den faste godtgjørelsen og dagpengene. 5.2 Permisjonsregler - regjeringens medlemmer Sykdom: Samme rett til lønn som ansatte i staten, men kan i praksis måtte gå av. Rett til lønn opphører når stillingen fratres. Etterlønn kan gis. Fødsel: Ingen übetinget rett. Det er vanlig med 3-5 måneders permisjon med lønn. Omsorg: Samme rett som for ansatte i staten. Velferd: Permisjon med lønn kan tilstas i inntil to uker i kalenderåret, dvs. som for ansatte i staten. 5.3 Permisjonsregler - ansatte i staten For ansatte i staten gjelder følgende regler ved permisjon: Sykdom: Full lønn (inkludert en del faste tillegg) i inntil ert år (49 uker og 5 dager + arbeidsgiverperioden 16 dager) Fødsel: 42 uker full lønn, evt. 52 uker 80 pst. Far har selvstendig rett til 2 uker. Omsorg: Barns/barnepassers sykdom - rett til permisjon med lønn i inntil 10 dager/ aleneforelder - inntil 20 dager Velferd: Inntil 2 uker med full lønn, evt. 4 uker med halv lønn. 5.4 Permisjon/utbytting - andre nasjonalforsamlinger Utvalget har innhentet opplysninger om praksis/ regelverk når det gjelder permisjoner og utbytting fra enkelte andre nasjonalforsamlinger. Sverige Det fremgår av reglene i riksdagsordningen § 8 med tillegg at varamedlem først skal innkalles når en representant har fråvær ut over en måned. Fråvær under en måned ordnes i praksis ved utbytting, og administrasjonen/talmannen behandler bare søknader om lengre fråvær. Slike permisjonssøknader avgjøres formelt i plenum. I Sverige har man ikke regler om at et visst minimum av representantene må være til stede ved voteringer som avgjøres ved ordinært flertall. Utbyttingsordningen setter likevel i praksis grenser for hvor mange som kan være fraværende. Danmark Reglene om permisjon i Folketinget fremgår av deres forretningsorden §§ 40 og 41. Søknad om permisjon uten lønn trenger ikke begrunnes nærmere, mens gyldige grunner til permisjon med lønn er regnet opp i de nevnte bestemmelser (sykdom, fødsel osv.). Det gjelder en nedre grense på 7 dagers fråvær før man kan søke permisjon. Kortere fråvær ordnes ved utbytting. Folketinget innvilger formelt permisjon - både med og uten lønn. Som hos oss har man regler om at minst halvparten av representantene må være til stede ved voteringer. Finland Finland har ingen utbyttingsordning, og alt fråvær må derfor skje ved at det søkes om permisjon. Presidentskapet (talmanskonferensen) kan gi en representant permisjon i inntil en uke dersom fråværet har en annen grunn enn sykdom eller oppdrag i tilknytning til Riksdagens arbeid. Om presidentskapet avslår søknaden eller hvis representanten skal være fraværende lenger enn en uke, er det Riksdagen som gir tillatelsen. Presidentskapet kan gi retningslinjer for hvordan nærvær ved og fråvær fra Riksdagens arbeid skal registreres. Er en representant syk i mer enn en uke, må han/hun levere legeerklæring. Representantene kan også ha fødsels -og omsorgspermisjon. Slikt fråvær skal meldes til presidentskapet. Det innkalles ikke varamedlem ved fråvær med mindre representanten har permisjon som medlem av Europaparlamentet. Island I Alltinget må representanten melde fra om fråvær i et brev til presidenten (formanden) redegjør samtidig for grunnen til fråværet og for hvor lenge det vil vare. Artikkel 53 i forretningsordenen bestemmer at presidenten skal vurdere fraværets betydning, men som regel aksepteres søknaden. Presidenten gir meddelelse om brevet på tingmøte. I prinsippet kan presidenten forelegge søknaden for tinget til avgjørelse, men dette skjer ikke i praksis. Det er medlemmet seiv som eventuelt anmoder om at det blir innkalt et varamedlem. Et Alltingsmedlem kan være fraværende uten at det innkalles varamedlem, men som regel gjøres dette hvis fråværet varer lenger enn fem dager. Et varamedlem skal alltid være minst 14 dager i tinget. Utbytting har man ikke praktisert i de senere år, men systemet er kjent og har vært brukt en gang imellom i særlige viktige saker. representantene står i prinsippet fritt mht. i hvilken grad de møter. Det vil således i stor grad være opp til representantene seiv, eventuelt innenfor de rammer partigruppene måtte sette, å regulere eget fremmøte. I Tyskland er det likevel slik at godtgjørelsen reduseres noe ved fråvær fra plenumsmøter, jf. tabellen nedenfor. Det innkalles ikke varamedlemmer ved fråvær i disse parlamentene. I England har man for øvrig også regler om utbytting som administreres av partigruppene, og som kan omfatte fråvær av både kortere og lengre varighet. Godtgjørelse under fråvær - andre nasjonalforsamlinger: I tabellen nedenfor gis en oversikt over regler om godtgjørelse under fråvær i de nevnte nasjonalforsamlinger: 5.5 Utvalgets merknader Utvalget mener den utbyttingspraksis som føres i gruppene i hovedsak fremtrer som ryddig og hensiktsmessig, og gir representantene en nødvendig fleksibilitet. Seiv om møtevirksomheten og debattene i Stortinget er kjernen i representantenes arbeid, vil det ikke være mulig å ivareta vervet på en god måte uten en utstrakt utadrettet kontakt. Utbyttingsordningen tjener derfor et viktig formål, og utvalget ønsker ikke å gjøre endringer i denne. Et formelt regelverk vil neppe bidra til økt disiplinering av utbyttingspraksis uten at man far et detaljnivå som motvirker den fleksibilitet som er ønskelig. Utvalget peker på at ordningen fortsatt må baseres på et tillitsforhold til den enkelte representant. Når det gjelder permisjonsordningene, viser utvalget til at de regler som er fastsatt av Presidentskapet angående godtgjørelser under fødsels- og omsorgspermisjon, i hovedsak er i samsvar med tilsvarende ordninger for ansatte i staten. Utvalget anser disse reglene som tilfredsstillende og ser ikke behov for endringer her. Reglene om utbetaling av godtgjørelse under sykepermisjon er noe annerledes utformet enn for andre grupper ettersom representantene har et tidsbegrenset mandat, og ikke kommer inn under annet avtaleverk og lovgivning som gjelder ytelser til andre yrkesaktive personer. Representantene har således krav på sykepenger så lenge vilkårene foreligger i hele den perioden de er valgt for. Utvalget mener det er ønskelig å opprettholde denne ordningen. Velferdspermisjon kan innvilges etter særskilt søknad til Presidentskapet, som også fastsetter vilkårene for permisjonen i det enkelte tilfelle. Utvalget ser at det kunne være behov for å innføre en mulighet for representantene til å benytte aktiv sykemelding. Særlig etter lengre tids sykefravær kunne det være ønskelig med en opptrapping av aktiviteten over et visst tidsrom. Presidentskapet har i brev til stortingsgruppene av 30. september 2000 pekt på at en slik ordning ikke gjelder Stortinget i den form at en permittert representant delvis kan utøve funksjoner som etter Grunnloven eller forretningsordenen hører med til vervet som representant. Presidentskapet uttaler videre: "Regelverket er imidlertid ikke til hinder for at sykemeldte representanter - i forståelse med sin lege og sin stortingsgruppe - på annen måte kan delta i virksomheten i gruppene samt ellers være til stede i stortingsbygningen, med begrensninger som nevnt." Utvalget er enig i at så lenge varamedlem møter er det denne som skal delta under møtene i Stortinget, i komiteene og på offisielle oppdrag og reiser. praktiske ordninger som åpner for at man etter sykdom kan få en mulighet til gradvis gjeninntreden i oppgåvene som følger av stortingsvervet. Generelt viser utvalget til at nærmere 2/3 av permisjonene antas å gjelde fråvær under en uke. Utvalget peker på at enkelte andre parlamenter opererer med en nedre grense for når det kan innkalles varamedlem. I Danmark er grensen 7 dager, i Sverige hele 30 dager. Ved at varamedlem ikke innkalles ved helt korte fråvær, gis de større mulighet til å kunne ta reell del i det arbeid som gjøres de gangene de møter i parlamentet, og man reduserer ulemper av praktisk art som hyppige, kortvarige fråvær kan føre med seg for varamedlemmene. Utvalget viser til at gruppene er oppfordret til å benytte utbytting ved kortvarige fråvær fremfor å søke permisjon, og utval ge t mener dette fortsatt bør være hovedregelen. Utvalgets flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener det bør regelfestes at permisjon i utgangspunktet bare kan gis ved fråvær som varer mer enn 5 dager med mindre fråværet skyldes egen eller barns sykdom eller deltakelse på reise for en delegasjon oppnevnt av Stortinget. Med 5 dager menes her 5 ukedager. Det forutsettes at innvilgelse av permisjon - som i dag - skal være en forutsetning for at varamedlem innkalles, jf. dog FO § 17 tredje ledd om komitéleders adgang til å innkalle varamedlem i visse tilfeller. En slik nedre grense vil gi en vesentlig administrativ forenkling av varamannsordningen, og også en økonomisk innsparing ved at man får færre fremmøter. Flertallet viser til at langtidsplanleggingen av møtene i Stortinget gjør det enklere for representantene å avtale andre møter på de dager som er møtefrie, og at behovet for å kunne ta kortvarig permisjon av tjenestelige grunner dermed må antas å være noe redusert i forhold til tidligere. Flertallet ser at en regel som nevnt vil gjøre det vanskeligere å fa samtykke til utbytting på bakgrunn av de krav som stilles til fremmøte i Stortinget og avdelingene. Dersom representanten normalt ikke kan søke permisjon ved kortere fråvær, vil slike fråvær i større grad enn i dag måtte ordnes ved utbytting, og totalt sett færre representanter vil kunne være fraværende samtidig. Flertallet vil peke på at et mulig tiltak som kan redusere de ulemper dette medfører, kan være å stramme inn på praksis knyttet til komiteenes fråvær. Et annet tiltak kan være å etablere en ordning med faste voteringstidspunkter slik at det blir lettere å innpasse nødvendige oppdrag utenfor Stortinget også på de dagene det er møtevirksomhet her. Flertallet foreslår at en slik ordning utredes nærmere. Flertallet foreslår etter dette følgende endring i forretningsordenen § 27: "§ 27 første ledd nye andre og tredje punktum skal lyde: Permisjon kan innvilges ved deltakelse på reise som medlem av delegasjon oppnevnt av Stortinget, ved representantens sykdom, når vilkårene i regler gitt av Presidentskapet for permisj oner i forbindelse med fødsel, omsorg mv. er oppfylt, eller ved fråvær av lengre varighet enn 5 dager. I andre tilfeller enn nevnt i andre punktum kan permisjon bare innvilges dersom det foreligger særlige omstendigheter. Nåværende andre og tredje punktum blir fjerde og femte punktum." Når det gjelder 5-dagersregelen, omfatter bestemmelsen både de tilfeller der det er på det rene at fråværet vil vare over 5 dager, og der permisjon innvilges for en übestemt tidsperiode, men det må antas at fråværet vil vare lenger enn 5 dager. Regelen åpner dessuten for at en representant som allerede har hatt et fråvær i 5 dager, kan søke å få innvilget permisjon for videre fråvær. F 1 ert a 11 e t viser til at man heller ikke bør utelukke at det i helt spesielle unntakstilfeller, som ved avstemming over grunnlovsforslag eller over forslag som kan utløse regjeringskriser, skal kunne søkes om permisjon også ved kortere fråvær slik at varamedlem skal kunne innkalles i slike tilfeller. Bestemmelsen er derfor formulert slik at det unntaksvis skal kunne åpnes for kortere permisjoner. Flertallets forutsetning er imidlertid at det ikke skal søkes pemi - sjon i andre tilfeller enn det som er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen, med mindre det foreligger helt spesielle omstendigheter. Utvalet sin medlem frå Framstegspartiet går imot at det vert innført særskilte reglar om ei nedre grense for å søkje permisjon, og dermed for å kunne kalle inn varamedlem. Ei slik ordning vil skape unødvendige problem for representantane når dei skal delta på arrangement utanfor Stortinget, og eventuelle reglar om faste voteringstidspunkt vil berre delvis kunne kompensere for dette. Denne medlemen viser til at den ordninga vi har i dag gjev ein god fleksibilitet og meiner det bør leggjast vekt på dette. Dei unntaka og atterhalda som det vert gjort framlegg om frå fleirtalet si side, viser og at det er vanskeleg å operere med faste grenser på dette området. 6.1 Gjeldende ordning i Stortinget Stortinget trer i ht. Grunnloven § 68 sammen første virkedag i oktober hvert år. Stortinget/samlingstiden går frem til siste søgnedag i september, jf. Grunnloven § 80. Møtefri periode strekker seg vanligvis fra tredje fredag i juni og frem til ca. 28.-30. september, dvs. ca. tre måneder. I tillegg er det normalt 2-3 uker møtefri i slutten av desember/ begynnelsen av januar, og 14 dager møtefri knyttet til påsken. 6.2 Andre nasjonalforsamlinger Når det gjelder møtefrie perioder i de øvrige nordiske nasjonalforsamlinger, har utvalget fått følgende opplysningen Sverige: Høstsesjonen starter normalt opp i midten av september, og varer frem til like før jul. Deretter starter vårsesjonen opp igjen i midten/slutten av januar og varer fram til midten av juni. I tillegg er det møtefri under høstferie, vinterferie og påskeferie. Finland: Høstsesjonen starter første tirsdag i september og varer frem til jul. Normalt er det møtefri i januar. I valgår (som i år) forlenges høstsesjonen etter behov for at innkomne saker skal kunne ferdigbehandles. Vårsesjonen avsluttes ca. 23. juni. Danmark: Folketingets høstsesjon starter i begynnelsen av oktober, og siste møte er normalt uken før jul. Oppstart for vårsesjonen er i midten av januar. Siste møtedag før sommeren er siste fredag før 5. juni. Man har i tillegg et enkeltstående budsjettmøte i september. For øvrig er det møtefrie uker som sammenfaller med høst, påske- og vinterferien, pluss en uke tidlig på våren. Island: Alltinget møtes 1. oktober hvert år, og høstsesjonen avsluttes rett før jul. Vårsesjonen starter opp igjen i februar og pågår frem til midten av mai. 6.3 Utvalgets merknader Utvalget peker på at arbeidet som stortingsrepresentant preges av at det er et tillitsverv man innehar hele den periode man er valgt for, og representantene har ikke regulert arbeidstid. I tillegg til oppgåvene knyttet til møtevirksomheten i Stortinget og komiteene, er det forventet at representantene deltar aktivt i partiet, i media og i andre fora spesielt i representantenes hjemdistrikter. Utvalget viser til at de møtefrie periodene på Stortinget er forutsatt benyttet til komitéreiser, arbeid i representantenes valgdistrikter, samt avvikling av ferie på linje med vanlige arbeidstakere. De møtefrie periodene gjør det enklere for representantene å gjennomføre reiser og mer omfattende møtevirksomhet i hjemfylkene, og utvalget mener dette er gunstig både for representantene og for organisasjoner og andre som ønsker kontakt. Utvalget mener gjeldende ordning dekker behovet, og foreslår ikke endringer her. 7.1 Gjeldende ordning for stortingsrepresentantene Stortingsrepresentantene er ikke dekket etter yrkesskadeloven fordi de ikke defiheres som arbeidstakere i folketrygdlovens forstand. Det er derfor nødvendig med egne forsikringsordninger. Det er tegnet en gruppelivsforsikring, med forsikringssum 10G, og en kollektiv ulykke/død og invaliditetsforsikring som følge av ulykke, med forsikringssum inntil 15G. Forsikringspremien fordelsbeskattes. Gruppelivsforsikringen for stortingsrepresentanter følger med om vedkommende går inn i regjeringen. For den politiske ledelse for øvrig gjelder samme gruppelivsordning som for statsansatte, dvs fra 10G om vedkommende er 50 år eller yngre, ned til 5G dersom vedkommende er 60 år eller eldre. Den politiske ledelse er også omfattet av samme regler som statsansatte når det gjelder forsikring av yrkesskader. 7.3 Andre nasjonalt orsa ml inger Forsikringsordninger gjeldende i enkelte andre parlamenter fremgår av tabellene nedenfor: 7.4 Utvalgets merknader Utvalget vurderer i hovedsak forsikringsordningene som tilfredsstillende, og viser til at representantene har egne forsikringsordninger fordi de ikke er omfattet av folketrygdregler og annet avtaleverk og lovgivning rettet mot arbeidstakere. 8. PENSJONSORDNINGEN FOR STORTINGSREPRESENTANTER Pensjonsrettighetene for representantene er fastsatt i lov av 12. juni 1981, nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Loven inneholder bestemmelser om alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon og førtidspensjon. Pensjonsordningen administreres av et styre på fem medlemmer, som med varamedlemmer velges av og blant Stortingets medlemmer hvert fjerde år etter stortingsvalget, kfr. lovens § 10. administrasjon fungerer som sekretariat for styret, og det er inngått avtale med Statens pensjonskasse som samordner og utbetaler pensjonene. For å fa rett til pensjon må man ha deltatt i minst tre Storting, evt. ha en sammenlagt beregnet tid som vararepresentant på 540 dager. Funksjonstid som regjeringsmedlem kan legges til. Alderspensjon, lovens § 2: - Utbetales fra fylte 65 år (= lovens pensjonsalder), eller - Når alder og funksjonstid samlet utgjør 75 år, og man ikke har eller far "tilsvarende inntektsgivende arbeid". (Se forklaring av dette begrepet nedenfor.) - Alderspensjon kan likevel ikke tas ut samtidig som man er ansatt i hovedstilling i staten eller i det offentlige. Heller ikke om man er medlem av Stortinget eller regjering. Uførepensjon, lovens § 5: - Innvilges etter søknad. Forutsetningen er at dokumentasjon på varig uskikkethet for arbeid etter kravene i folketrygdlovens bestemmelser føreligger. Etterlatte-/familiepensjon, lovens § 6: - Utbetales etter reglene i lov om Statens pensjonskasse til enker, enkemenn, gjenlevende partner, og barn under 20 år. - Varierte regler avhengig av tidspunkt for medlemskap, alder, egen inntekt mv. Førtidspensjon, lovens § 7: - Innvilges etter individuell vurdering på skjønnsmessig grunnlag - Kan søkes av de som ikke kan gå direkte over på alders- eller uførepensjon, og/eller som ikke har arbeid å gå tilbake til ved stortingsvervets opphør. - Innvilges etter søknad som en forlengelse av godtgjørelsen (etterlønnen) til den som trenger påfyll av skolering, perfeksjonering etc. for tilbakekomst til yrkeslivet, evt. arbeidssøker. Styret har praktisert innvilgelse for ett år av gangen, med en viss nedtrappingsplan dersom skolerings-/arbeidsløshetsperioden strekker seg over mer enn tre år. - Hovedbetingelse for innvilgelse er manglende inntekt. Regulering av pensjonene, lovens § 4: Alderspensjonen utgjør 66 pst. av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse, og reduseres i forhold til antall funksjonsår. Pensjonene endres når stortingsgodtgjørelsen endres. Enkepensjon utgjør 60 pst. av avdøde medlems alderspensjon og endres i takt med pensjonsgrunnlaget/godtgjørelsen. Enker/enkemenn født etter 1.7.1950 får 9 pst. av avdøde medlems pensjonsgrunnlag/godtgjørelse. Barnepensjonen utgjør 15 pst. av avdøde medlems pensjonsgrunnlag/godtgjørelse. Størrelse på pensjonene (pr. 1.10.2002), jf. lovens §4: - Pensjonsgrunnlaget = den faste årlig godtgjørelsen, og utgjør fra 1.10.2002 kr 545 000 pr. år. Pensjonister som forsørger barn under 20 år far i tillegg utbetalt barnetillegg. Tillegget utgjør 10 pst. pr. barn. Samordning: - Stortingspensjonen er en tjenestepensjon og samordnes med andre tj enestepensj onsordninger som kommer inn under samordningsloven, og med alderspensjon fra folketrygden ved tylte 67 år - evt. 70 år. - Enke-/enkemannspensjoner samordnes og inntektsprøves etter flere regler. - Unntatt fra samordning og inntektsprøving er enke og enkemannspensjoner til de som tyller 50 år etter 1.7.2000, og barnepensjoner. Avgrensning/presisering -forholdet til arbeidsinntekt og andre pensjoner Alderspensjon basert på at summen av alder og funksjonstid er minst 75 år, betyr for eksempel at en representant som blir valgt til Stortinget som 20- åring, deretter sitter i tre perioder (dvs. 12 år) og faller ut av Stortinget som 32-åring, har opparbeidet seg rett til å kreve alderspensjon fra den måneden han tyller 63 år (12+63=75). Den viktigste betingelsen er likevel at man "ikke har eller far tilsvarende inntektsgivende arbeid". Dette tolkes slik at man kan ha sporadiske/usikre inntekter ved siden av pensjonen, men den samlede inntekt kan ikke overstige høyeste pensjon, fra 1. oktober 2002 kr 359 700 pr. år. Inntektsbegrensningen gjelder frem til pensjonsalder på 65 år. Stortingspensjonen har, bortsett fra statsrådsordningen, ingen overføringsavtaler med andre pensj onsordninger. Opptjente rettigheter kan således ikke overføres mellom ordningene. En eventuell AFP-pensjon fra 62 år opp til 65 år vil derfor ikke få noen innvirkning på stortingspensjonen. Ordinær pensjonsalder i stortingsordningen er 65 år. Forutsetningen for å kunne ta ut pensjonen er likevel at man ikke samtidig sitter i en "hovedstilling" i det offentlige, eller er medlem av Stortinget eller regjeringen. Overgang til deltidsstilling gir likevel mulighet til å få utbetalt pensjonen. Inntekter av arbeid i privat virksomhet har ingen betydning. fra fylte 65 år, kommer reglene om samordning av tjenestepensjoner inn. Pensjonene samordnes slik at det er den ordning som gir den høyeste pensjonen som blir utbetalt. Stortingspensjonen samordnes også med alderspensjon i folketrygden, dvs. at hvis man tar imot alderspensjon fra folketrygden, trekker Statens pensjonskasse samordningsfradraget fra stortingspensjonen fra måneden etter fylte 67 år. Samordningsfradraget tilsvarer opptjent tilleggspensjon og deler av grunnpensjonen i folketrygden. Inntekter av arbeid etter at den generelle aldersgrensen for pensjon på 70 år er oppnådd, gir ingen avkortning i pensjonen. Pensjonen er fortsatt samordningspliktig i forhold til folketrygden og andre tjenestepensjoner. Oversikt over lønnsnivå for enkelte grupper i offentlig og privat sektor, jf innstillingen pkt. 4.2. Dommere Høyesterettsdommeres lønn fastsettes av Stortinget etter forslag fra Stortingets presidentskap. Fra 1. oktober 2002 er lønn for høyesterettsjustitiarius fastsatt til kr 996 000 pr år, mens høyesterettsdommere har en årslønn på kr 835 000. Øvrige dommerlønninger fastsettes av Arbeidsog administrasjonsdepartementet i henhold til et eget dommerlønningssystem. Lønnen er i utgangspunktet lik for dommere innen samme instans, men med varierende tillegg for lederfunksjon avhengig av antall ansatte. Lagmannsrettsdommere har etter dette, ifølge opplysninger fra Domstolsadministrasjonen, pr. 1. oktober 2002 en brutto årslønn på fra kr 645 000 til kr 775 000. Tilsvarende for tingrettsdommere er fra kr 590 000 til kr 735 000. Ledere i stat og kommune Arbeids- og administrasjonsdepartementet opplyser at gjennomsnittlig basislønn for ledere i staten som har inngått lederlønnskontrakter (306 personer) er kr 649 118 pr 1. januar 2003. I tillegg kan det gis individuelle tillegg som varierer, men som i gjennomsnitt utgjør kr 69 408. Som eksempel kan nevnes at fylkesmenn har en basislønn på kr 665 000 og at det er gitt varierende personlige tillegg. Biskoper har ifølge opplysninger fra Kultur- og kirkedepartementet en avlønning fra kr 575 700 til kr 675 400 pr år. Når det gjelder Forsvaret, er generaler til dels omfattet av de nevnte lederlønnsavtaler. Andre ledende stillinger lønnes ifølge opplysninger fra Forsvarets Overkommando som følger: Oberstløytnant: fra kr 331 900 til kr 467 800. Oberst: fra kr 362 600 til kr 516 200 Brigader: fra kr 382 200 til kr 575 700. Gjennomsnittlig lederlønn i kommuner og fylke skommuner lå ifølge lønnsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) pr 1. oktober 2001 på 349 152 kroner. Kommunenes Sentralforbund opplyser at årslønn for toppledere i kommunene pr 1. oktober 2002 varierer mellom kr 429 600 og kr 564 000 avhengig av kommunens størrelse. Interesseorganisasjoner Ifølge SSBs lønnsstatistikk var gjennomsnittlige lederlønninger i interesseorganisasjoner pr 1. oktober 2001 kr 476 292. ligger høyest med kr 562 968 pr år, mens arbeidstakerorganisasjonenes lederlønninger gjennomsnittlig var kr 454 740. Fra LO opplyses det at godtgjørelse for tillitsvalgte pr 1. mars d.å. er som følger: LO-leder: 800 000 (følger statsrådslønn), nestleder 720 000 og sekretærer mellom kr 600 000 og 640 000 pr år. NHO opplyser at administrerende direktør har en årslønn på ca. 1,8 mill kroner. Medlemmene i NHOs arbeidsutvalg mottar honorar på mellom 143 000 og 90 000 pr år. Disse vervene er deltidsverv. Ledere i privat sektor Teknisk Beregningsutvalg har lagt frem foreløpige tall for lederlønninger i privat sektor for 2002 som ble fremlagt i februar d.å. Tallene baserer seg på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO). Det fremgår at gjennomsnittlig lønn for administrerende direktør/daglig leder i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper med 25 lønnsforhold eller mer er kr 606 600. Lønnsnivået varierer avhengig av bedriftsstørrelsen fra gjennomsnittlig kr 506 100 i bedrifter med 25-49 lønnsforhold, til en gjennomsnittlig årslønn på kr 1 178 000 i selskaper med 250 lønnsforhold eller mer. Presse/media I en oversikt fra Norsk Redaktørforening fremgår det at gjennomsnittslønn for organisasjonens medlemmer pr 1. januar 2001 utgjorde kr 517 625. Laveste registrerte lønn var kr 252 000, mens høyeste lønn utgjorde kr 2 000 000. Ifølge lønnsstatistikken fra Norsk Journalistlag utgjorde gjennomsnittlønn for redaksjonelle medarbeidere pr 31. desember 2002 kr 407 913. Oljeindustrien Gjennomsnittlig beregnet årslønn for heltidsansatte innen olje- og gassutvinning var ifølge SSBs lønnsstatistikk 505 000 kroner i 2002, mens gjennomsnittlig lederlønning innen olje- gassutvinning og bergverksdrift pr 1. oktober 2002 lå på ca 755 000. Norsk Olje- og Petrokjemisk Forbund (NOPEF) har opplyst at det for ledere på flytende oljeinstallasjoner er gitt satser for minstelønn. Disse satsene varierer mellom ca. 460 000 og ca 600 000 pr år avhengig av stilling. Det faktiske lønnsnivået blant ledere anslås å ligge mellom 125 000 og 300 000 kroner over minstelønnen. 1. Styret legger til grunn lovens hovedregel om at det er den reelle funksjonstid som skal være utgangspunktet ved tilståelser, men at det i medhold av lovens § 7 annet ledd siste punktum, i spesielle tilfeller kan tilstas høyere ytelse enn funksjonstiden tilsier. Førtidspensjon/"ventelønn" tilstas skjønnsmessig for et nærmere bestemt tidsrom, fra mindre enn ett år og opp til tre år, avhengig av den enkelte søkers behov, alder og hvor lenge det er til ordinær alderspensjon kan iverksettes. 2. Ved den skjønnsmessige vurderingen av den enkelte søknad om "ventelønn" vil styret bl.a. legge vekt på: - At søkeren ikke har inntektsgivende arbeid å gå til - Søkerens reelle muligheter i arbeidsmarkedet - Søkerens behov for omstilling og perfeksjonering i tidligere yrke - Ta opp igjen avbrutt utdannelse, dog ikke førstegangsutdannelse - Tilleggsutdannelse for å bedre mulighetene som arbeidssøker - Om søker har planlagt å forlate vervet eller ikke fått sitt mandat fornyet, dvs. "falt ut" av Stortinget - Søkerens alder og antall år igjen til pensjonsalder - At søkeren er aktivt arbeidssøkende - Kvalifiseringstiltakene må være klart rettet mot inntektsgivende arbeid. 3. Styret vil be administrasjonen om å tilrettelegge oppfølgingsrutiner for innvilget "ventelønn". Oppfølgingen ivaretas ved at mottakeren etter for eksempel seks måneder (frist 20. august), rapporterer hva han har gjort for å søke seg arbeid, hvilket kvalifiseringsopplegg/utdanning han har forpliktet seg på, og hvilke inntekter vedkommende har mottatt ved siden av "ventelønnen". Rapporten vil tillegges stor betydning ved styrets behandling av en eventuell søknad om videreføring av "ventelønnen". Styret legger opp til å holde møte i midten av november hvert år for å ivareta oppfølging av "ventelønns"mottakerne. Styrets vedtak vil begrunnes. Eksisterende skjema for søknad om førtidspensjon og om videreføring av denne tilpasses nye oppfølgingsrutiner, med frister for rapportering og dokumentasjonskrav. 4. Når det gjelder forholdet til andre inntekter og hvilken størrelse som kan aksepteres før det gjøres avkortning i "ventelønnen", går styret inn for at dette vurderes uavhengig av de regler og tolkning som legges til grunn for mottakere av alderspensjon iflg. lovens § 2 fjerde ledd. Dersom annen lønn/inntekt overstiger 1/12 av representantenes faste godtgjørelse avkortes pensjonen tilsvarende for lønn utover dette. For tidligere representanter som møter som vararepresentanter og mottar stortingsgodtgjørelse samtidig med førtidspensjon/"ventelønn", avkortes utbetalingen fra og med første fremmøtedag. Stortingets leiligheter - leievilkår for stortingsrepresentanter (Fastsatt av Stortingets presidentskap den 31. mai 2001) 1. Leieforhold Leietaker gjøres med dette kjent med at han disponerer boligen som tjenestebolig i egenskap av stortingsrepresentant og at dette gir færre rettigheter enn ved leie av annen bolig, jf. husleielovens § 11-3 første og femte ledd litra A. Stortingsleiligheten skal dekke utenbys representanters boligbehov i funksjonstiden. Det er derfor en forutsetning at boligen benyttes av representanten seiv. 2. Husleie Husleien dekkes av Stortinget, jf. Stortingsvedtak datert 21. juni 1996 om stortingsrepresentantenes godtgjørelse. 3. Strøm, telefon, forsikring, v/vann og varme Stortinget dekker alle utgifter til strøm, oppvarming og varmtvann. Åpning av telefonabonnement besørges av boligadministrasjonen. Abonnements- og telefonutgifter dekkes av Stortinget etter fastsatte regler. Stortinget står som selvassurandør for selve leiligheten og det utstyr og inventar som følger med den. Alt privat utstyr må den enkelte representant seiv forsikre. 4. Leietiden Leieforholdet består fra det tidspunkt som fremgår av kontraktens side 1 og til representanten seiv sier opp, eller stortingsvervet opphører. Boligkomiteen kan pålegge representanten å flytte til en mindre leilighet dersom husstandens størrelse blir redusert i den tid vedkommende disponerer leiligheten. Ved stortingsvervets opphør plikter representanten, og andre som måtte bebo leiligheten, å fråflytte leiligheten uten oppsigelse senest innen 1. september i valgåret. 5. Representanten er seiv ansvarlig for skifting av lyspærer/lysrør inne i leiligheten. Representanten plikter å følge husordensreglene, så vel Stortingets som sameiets egne, og er ansvarlig for at disse blir overholdt av husstanden og andre som gis adgang til leiligheten. Leiligheten må ikke benyttes på en slik måte at det sjenerer andre. Representanten må ikke uten tillatelse gjøre forandringer i leiligheten. Rom som midlertidig ikke benyttes, må i den kalde årstiden holdes så pass oppvarmet at vann og avløp ikke frostsprenges. Skader eller truende skader må umiddelbart meldes fra til boligadministrasjonen eller vaktmester. 6. Leilighetens inventar Representanten har ved undertegning av kontrakten akseptert vedlagte inventarliste. Representanten må ikke fjerne møbler fra leiligheten uten boligadministrasjonens samtykke. I den grad representanten ønsker å ta med eget inventar, må dette skje i forståelse med boligadministrasjonen. Kostnaden ved en slik flytting blir å dekke av representanten. Representanten vil ved leieforholdets opphør kunne bli gjort ansvarlig for eventuell uoverensstemmelse mellom inventarliste og det inventar som finnes i leiligheten på overleveringspunktet. 7. Stortingets plikter Stortinget skal til enhver tid sørge for et forsvarlig indre og ytre vedlikehold. Ved flyttinger bekoster og besørger boligadministrasjonen hovedrengjøring av leiligheten. I botiden må representanten seiv besørge og bekoste renholdet. 8. Bruk og fremleie Leiligheten skal kun benyttes som tjenestebolig for representanten seiv og dennes familie. Leiligheten må ikke fremleies, jf. husleielovens § 7-2 og § 7- 4, uten utleiers skriftlige samtykke. |
wikipedia_download_nbo_Raimond Hesler_292187 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.857 | '''Raimond Hesler''' (født 6. mai 1989 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper for Manglerud Star sesongen 2011/12. Tidligere klubber er Vålerenga Ishockey og Kongsvinger Knights. Moderklubben er Furuset Ishockey. |
maalfrid_a0f321b04eeb4c2f8c41a62e359e68f0507ab681_145 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.825 | Utkast 17.0.2020 (revidert etter møte 6.2.2020 i arbeidsgruppa) Hva har fakultetet lagt vekt på i det systematiske kvalitetsarbeidet i studieåret, og hva oppleves som utfordrende med å etablere og vedlikeholde en kvalitetskultur? (Inntil 1 side) Kommenter utviklingen på indikatorene: a.Kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass b.Gjennomføring på normert tid (vitnemålsgivende) c.Frafall underveis i studiet (vitnemålsgivende) d.Fra studiebarometeret: Eksamensarbeidet krever et nært samarbeid mellom fag og administrasjon, og mellom fakultet og studieavdelingen. Vurder hvordan arbeidet med eksamen fungerer, og om det er satt i gang tiltak. Hvordan ivaretas arbeidet med internasjonalisering på fakultetet? Har fakultetet gode utvekslingsavtaler, og er det lagt til rette for å ta imot innreisende studenter? |
maalfrid_ba8299e21d93c177aacac623d99e23d0a1749fa4_128 | maalfrid_samas | 2,021 | et | 0.296 | Álgoálbmot Vuoigatvuođaid Julggaštusa bokte. Dat vuhtiiváldet dárbbuid álgo- álbmot oahpahusa kvalitehta dárbbuid ektui ja vástádusaide čađahuvvon jearahallamis. Oahpaheaddjefierpmádaga(id) organiserema árvalusa mii vuođđudit prinsihpaide, hástalusaide ja áigumušaide maid mat leat čielggadan ovddabealde. Dás mii vuos geahčadit soames ovttasbargoortnega ja vuoruhemiid mat juo leat doaimmas. Gávdnojit juo ásahuvvon ovttasbarggut mat geavahuvvojit doallat oktavuođa ja koordineret bargguid mat maid gusket sámi oahpahusa áššiide, omd. gaskal hálddahuslaš ortnegiid, allaskuvllaid ovttasbargguid váras ja maid suohkaniid gaskkas. Dat leat buorrin sámi skuvllaid gealboloktema váras, ja eai sierra ceggejuvvon M06S čađaheami oktavuođas. Dat leat iešguđet ládje organiserejuvvon ja dain lea iešguđetlágán sisdoallu. Sámi oahpaheaddjioahpahusas lea juo sierralágan dovdomearka (Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene av 1. mars 2010) go das lea sierra láhkaásahus ja njuolggadus. Sámegielaid ovddasvástádus lea juhkkon golmma allaskuvlla gaskkas: Sámi allaskuvla, Universitetet i Nordland ja Davvi-Trøndelaga allaskuvla. (Geahča: http://www.regjeringen.no/en/dep/kd /tema/hoyere_utdanning/larerutdanningsreformen/samisk-larerutdanning.html ?id=574603). Ásahusat ovttasbarget gokko ja goas vejolaš. Sámi allaskuvllas lea guovddáš rolla ovttasbarggus ja fállá ollislaš sámi oahpaheaddjioahpahusa sámegillii. |
altaposten_null_null_20150717_47_134_1_MODSMD_ARTICLE100 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.945 | 88-åringen er en skattekiste av histo rier. For 70 år siden kom han og famili en tilbake til en bygd som var utslettet av brann. Minnene sitter som spikret, men fortellingene er sterkt farget av optimisme. Spådd et langt liv Trygve Thomassen minnes godt tida da hus sto i brann i Øksfjord. Han sier seiv at som ungdom så de på en måte hele situasjonen som spennende. Like vel er det et minne som sitter fast; - Jeg og en kamerat gikk til et nabohus der folket allerede var evakuert. Vi så gjennom vinduet. Der var det lagt nye matter på golvet, alt var reint og fint, og bibelen lå på kjøkkenbordet. Det så ut som de ville ha et koselig hjem å komme tilbake til. Men huset var borte da vi kom tilbake. Trygve ble spådd at han skulle bli gift med en dame som hadde fire barn. Han fikk også høre fra en same som kom til Tverrfjord: - Du er født heldig til verden. Du vil leve lenge og bli en gammel mann. Det glimter til i øynene når Trygve bekrefter at dette har stemt. Men han tenkte ikke så mye på giftemål den gang, unggutten. Kjempefest Da de kom til evakueringsstedet Dyrøy etter oppholdet i Tromsø, hadde byg da juletrefest. Ingen hadde anledning til å finne hus til de evakuerte. ham og tok med seg alle sammen. Selvsagt var det mange flotte jenter der de ble boende de siste krigemå nedene, men unggutten fra Øksfjord hadde ingen planer om å binde seg. Humoristisk forteller Trygve om dagen da fredsbudskapet kom. Det ble kjem pefest på brygga med både drikkeva rer, radio og trekkspill. - Spillemannen hamna til slutt i sjøen, skratter fortelleren vår og legger til at både mannen og trekkspillet ble ber ga. Festing ble det lite tid til framover. Det var om å gjøre å komme seg hjem og se hvordan bygda var rammet og om noe stod igjen. Fisket viktig Kveite og sild ble redningen for sam funnet i nord. Trygve forteller om hard jobbing for å komme seg opp igjen et ter brenningen. Far og sønner deltok i fiskerier, men måtte også ta et tak på gården om sommeren. Det ble mange korte damebekjentskap, men ingen som var interessante nok til å tenke på giftemål. I 1946 kom Else til Øksfjord sammen med mor Petra som hadde møtt en øksfjording som var evakuert i hjem bygda deres. William Williamsen ble en god stefar for den lille jenta. Hun ble senere gift med Trygves bror Einar og de fikk fire barn sammen. Else ble tidlig enke da mannen om kom på sjøen, og da kom onkel Trygve inn som en trygghet for barna. - De var veldig glad i han, sier hun. Vennskapet mellom Trygve og Else ut viklet seg etter hvert til kjærlighet, og endelig var han moden for å inngå ek teskap. De fikk ei jente sammen, men hun ble rammet av kreft og døde bare 48 år gammel. - Det er tungt å begrave et barn, kom mer det fra Else. Trygve har opplevd mye sorg gjennom åra. To brødre og tre søskenbarn har omkommet på havet. Seiv har han også opplevd å være nær døden i kantring. Begge har akseptert at havet kan gi mye godt, men også ta. - Det havet skal ha, det tar det før eller siden, er et ordtak de begge bruker om ulykkene som har rammet i forbindelse med fisket. FANT HVERANDRE: |
maalfrid_af4475564b46ac14748af75cd51345fa10c05e92_10 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.643 | Denne måten å jobbe på har òg vorte lagt merke til utanfor fylket. I , sa fleirtalet i komiteen at de ville «…vise til at Sogn og Fjordane har svært gode erfaringer med samvirket på tvers, uten å vie for mye oppmerksomhet til om oppgavene faller innenfor eller utenfor det formelle ansvarsområdet til den ene eller andre instansen». |
maalfrid_1075aa3d87b55457d938c9f336281dcc4df8ed24_8 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.727 | 2018–2019 9 Endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking) Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Innlandet. Advokatfirmaet Jonassen uttaler: «Samisk «tradisjon» har vært ikke å opplyse om reintall. Tidene har forandret seg. Reindriften er etter hvert blitt vant med å opplyse reintall i reindriftsmeldingen. Mange steder er det fremdeles ubalanse mellom reintall og tilgjengelige beiter. Dette tilsier mer åpenhet rundt reintall.» Mattilsynet sier: «Mattilsynet meiner at å vere open om reintalet til enkeltutøvarane innan næringa er teneleg dersom manglande opplysningar nå hindrar ei god driftsplanlegging i kvart enkelt reindistrikt. Ei god driftsplanlegging er viktig for at reintalet kan tilpassast beitegrunnlaget. På generelt grunnlag meiner vi at å vere open og dele kunnskap om leveforholda til dyra, er eit gode både for å fremje dyrevelferd, dyrehelse og mattryggleik.» Sametinget sier her: «Sametinget vil understreke at enkeltpersoners reintall allerede i dag er synliggjort ovenfor andre utøvere i siidaandel, siida eller reinbeitedistrikt gjennom bruksregler og melding om reindrift. Reineiere har god kontroll over reintallet i egen siida og til nabosiidaer. Dersom enkeltreineiere øker flokken sin vil de andre i siidaen, med bakgrunn av sin kunnskap, lett se dette og eventuelt varsle ifra. Det samme gjelder nabosiidaens rein, da reineiere ofte har sammenblandinger og derfor er ofte i nabosiidaen. En med reindriftsfaglig kunnskap vil lett se om nabosiidaens flokk har økt. Sametinget mener at et slikt krav om innsyn i reintall vil oppfattes som om forvaltningsmyndighetene ikke har tillit til den enkelte reineier og vil skjerpe kontrollen over reindriften. Sametinget ser ikke behov eller nytten av tilgjengeliggjøring av reintall. Dette er også imot samisk tradisjon. Ved å frata taushetsplikten om enkeltpersoners reintall kan det være fare for at disse opplysningene ikke er beskyttet lenger. Sametinget er bekymret for at dette kan være første steg mot en fullstendig offentliggjøring av reintall, dvs. også utover reindriftsnæringen. Sametinget er imot forslaget om tilgjengeliggjøring av reintall.» NRL sier følgende: «NRL gikk i mot dette forslaget under konsultasjonene, blant annet fordi kjennskap til andres reintall innenfor distriktet allerede i dag er tilgjengelig gjennom bestemmelsen i reindriftsloven § 18 første ledd if og gjennom bruksreglene. Ettersom loven allerede inneholder bestemmelser som sikrer at reintallet er kjent internt, er det ikke nødvendig med ytterligere en lovendring som har samme innhold.» Samerådet uttrykker: «Dette forslaget vitner om manglende kunnskap rundt personlig reintalls intime natur, og det er etter vårt syn et forslag som for mange oppleves som direkte ubehagelig og invaderende. Det må her også nevnes at det følger mye sosial status med å ha et høyt reintall, og en åpning for innsyn i reintallsregisteret vil i ytterste konsekvens kunne gi negative psykososiale konsekvenser blant annet i form av mobbing blant barn.» Datatilsynet sier at forslaget til nytt tredje punkt i reindriftsloven § 18-3 tredje ledd, om deling av informasjon om reintall, vil innebære en ny type behandling av personopplysninger. Hvor mange rein den enkelte reineier har vil være personopplysninger etter personopplysningsloven § 2. Avslutningsvis sier Datatilsynet: «Det fremgår ikke av høringsnotatet at det er gjort vurderinger av de krav som oppstilles i personvernregelverket. Det er derfor vanskelig for oss å si noe om forslaget er i tråd med dette regelverket. Vi anmoder om at forholdet til personopplysningsregelverket vurderes i det videre lovarbeidet. Dette er etter vårt syn særlig viktig siden de personene opplysningene gjelder, ifølge høringsnotatet, ikke støtter lovforslaget. |
maalfrid_30603dba365b5f7e53a44d413c5a2d2596c9b429_92 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.906 | Det forutsettes at offentlige myndigheter samar beider med undersøkelseskommisjonene. Offent lige myndigheter må sette av tilstrekkelige ressur ser til å kunne gi opplysninger og dokumenter kommisjonene etterspør, så langt dette kan skje uten å krenke taushetsplikten. I kapittel 26drøftes fritakelse for taushetsplikt i forbindelse med utred ninger gjennomført av undersøkelseskommisjo ner. Som det klare utgangspunkt skal undersøkel seskommisjonene forestå utredningsarbeidet uten bistand fra andre organer. Undersøkelseskommi sjonen skal settes sammen av medlemmer og andre bistandsytere med tilstrekkelige forutset ninger til å gjennomføre undersøkelsen, og kom misjonene må blant annet ofte ha tilgang til perso ner med utrednings-/etterforskningskompe tanse. Undersøkelseskommisjoner skal bare oppnev nes hvis denne utredningsformen vurderes som den klart mest hensiktsmessige. Det innebærer at det bare meget sjelden vil være praktisk at under søkelseskommisjoner oppnevnes for å utrede forhold som samtidig undersøkes av andre forvalt ningsorganer. Eventuelle private undersøkelser som gjennomføres parallelt med undersøkelses kommisjonens arbeid, trenger kommisjonen natur lig nok ikke ta hensyn til i større grad enn den selv finner det formålstjenelig. Oppnevnelse av en undersøkelseskommisjon fritar ikke andre forvaltningsorganer for ansvar for saker som hører inn under deres arbeidsområde. Hvis det viser seg at en undersøkelseskommisjons mandat også omfatter forhold som et alminnelig forvaltningsorgan utreder, legger lovutvalget til grunn at kommisjonen og det aktuelle forvalt ningsorganet finner frem til en fornuftig arbeids fordeling. I praksis har man sett tilfeller av at politi og påtalemyndighet venter med å ta saker til behandling dersom de er under utredning av en undersøkelseskommisjon, men det er også Se punkt 23 eksempler på parallelle undersøkelser og/eller etterforskning. Såfremt politi og påtalemyndighet iverksetter etterforskningsskritt i deler av et saksforhold som utredes av en undersøkelseskommisjon, er det naturlig at kommisjonen innenfor de rammer som gjelder videreformidler relevante opplysninger som er i dens besittelse, og vice versa. Det samme gjelder overfor andre kontrollorganer som måtte få befatning med deler av saksforholdet. Undersøkelseskommisjonene er forvaltningsorga ner og skal overholde forvaltningsrettslige grunn prinsipper og de generelle reglene i forvaltningslo ven. I kapittel 10 har lovutvalget redegjort for flere prinsipper og regler for forvaltningens virksomhet. Disse skal undersøkelseskommisjonene altså følge. Nedenfor gjennomgås enkelte særlige forhold av betydning for undersøkelseskommisjone nes utredningsarbeid. En undersøkelseskommisjon skal undersøke og utrede saken slik som beskrevet i mandatet. Innen for de rammer som gjelder er det opp til undersø kelseskommisjonen å avgjøre hvordan den vil legge opp undersøkelsen, eksempelvis hvilket materiale som bør innhentes, og når sakskomplek set anses tilstrekkelig belyst. Denne uavhengighe ten er viktig for tilliten til kommisjonen og under søkelsen. Utredningsarbeidet er ikke bare kommisjo nens privilegium, men også dens ansvar. Blant de forvaltningsrettslige prinsippene undersøkelses kommisjonene skal følge er kravet til forsvarlig saksbehandling. I kravet til forsvarlig saksbe 2 Se Riksadvokatens brev til Stortingets presidentskap angå ende stortingspensjonsgranskingen 3. september 2008 3 Omtalt i punkt 10. |
maalfrid_3543b59bc2e7af7a4bcb50072725482549a498f1_194 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.93 | Evaluation of Five Humanitarian Programmes of the Norwegian Refugee Council and of the Standby Roster NORCAP addition to elements such as relevance and efficiency already indicated above, effectiveness and sustainability should be emphasized. The evaluation is also expected to "follow the money" by carrying out public expenditure tracking surveys (PETS) and analysis. The team shall for each case country select one program (core activity) in consultation with the Evaluation Department that will be the object of public expenditure tracking surveys and analysis. Such studies shall preferably cover the programs of shelter and of emergency food security and distribution. The PETS will identify possible space for efficiency gains. It will look for evidence of significant losses due to administrative control difficulties, with possible discrepancies between payroll data and staff working in the programs, large variances in the prices of procured goods, and significant quantities of missing and stolen materials. Advantages and disadvantages of using cash transfers and food vouchers instead of direct food handouts shall be considered where relevant, and if Somalia and South Sudan remain case countries for the evaluation, the team shall in addition conduct a survey and have Skype/telephone interviews with NRC personnel in the Democratic Republic of Congo and the Ivory Coast, where cash and vouchers are actively used. If DRC and the Ivory Coast become case countries, see page 5 (Scope of work), the assessment of using cash transfers and food vouchers instead of direct food handouts shall be based upon person to person interviews instead of Skype/ telephone interviews. Assess how the transformation of WASH efforts into a separate core activity can best take place and how, as a separate activity, such efforts may continue linking with shelter and food security in a financially and time efficient manner. Assess issues of fungibility of resources and whether NRC funding freed up national resources for use in other activities/sectors (by e.g. looking at developments in the expenditure for different sectors and sub-sectors prior to and after NRC started their support). Furthermore assess whether NRC activities may have contributed to a delay in local authorities taking charge of the situation. (This will be an assessment mainly based on expert and key informant interviews.) Consider whether the humanitarian aid provided has been conflict sensitive in the sense that it has been planned and adjusted in relation to the environment of conflict in which it has been implemented, with a view to avoiding unintended negative effects and maximizing positive ones. Examine the degree of satisfaction with the professional performance of NORCAP personnel in seconded organizations, and the impression that their performance has left with the NRC headquarters in Oslo. Compare assessments of such performance in seconded organizations with the sense of purpose and usefulness experienced by NORCAP seconded personnel serving in the same organizations. Examine how an increasing complexity of emergencies impact on standby arrangements in general and the NORCAP Standby Roster in particular. |
maalfrid_4f2b453994dcd625782e43165152dea26a9957f1_13 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.852 | sysselsettingsgraden faller med tiden (også for dem som gjennomfører med elektronisk kontroll). For å håndtere slike forhold kunne vi for eksempel benyttet regresjonsanalyser der vi inkluderte kalenderårsdummier og kontrollerte for alder og andre kjennetegn. Et alternativ er å benytte en sammenlikningsgruppe. Vi har ikke tilgang på noen reell kontrollgruppe slik vi måtte hatt for å kunne trukket slutninger om hva utfallet ville vært hvis de hadde gjennomført straffen på en annen måte. Siden elektronisk kontroll i utgangspunktet er ment som et alternativ til straffegjennomføring i fengsel ville en ønsket kontrollgruppe bestått av personer som gjennomførte straff i fengsel. Siden det ikke er tilfeldig hvilke personer som er på hvilken straffegjennomføringsform kan vi ikke si hvorvidt utfallet er en kausal av straffegjennomføringsform da forskjeller også kan skyldes systematisk seleksjon til EK. Det er likevel ønskelig å se resultatene for personer som gjennomfører med elektronisk kontroll i lys av hvordan tilsvarende resultat ser ut for personer som gjennomfører straff i fengsel. Dette gir et utgangspunkt for å si noe om hvorvidt for eksempel andelen sysselsatte er høy eller lav, og om det er en stor eller liten endring i sysselsetting. Fordi det er rimelig å anta at det er de personene som er best skikket som selekteres til elektronisk kontroll, vil vi vente at en enkel differanse i sysselsettingen fra før til etter straffegjennomføring mellom personer som har gjennomført straff i fengsel og personer som har gjennomført med elektronisk kontroll, vil inkludere både en positiv seleksjonseffekt og en mulig positive kausal effekt. Hvis vi altså finner at de som gjennomfører straffen med elektronisk kontroll reduserer sin sysselsetting mindre enn dem som sitter i fengsel, så kan dette dermed betraktes som en øvre grense for en potensiell kausal effekt. På den annen side, hvis vi ikke finner noen forskjell mellom de som sitter i fengsel og dem som gjennomfører straffen med elektronisk kontroll, så er det lite rimelig å anta at straffegjennomføringsformen som sådan har en nevneverdig effekt. Det er selvsagt slik at når vi er ute etter å finne ut om elektronisk kontroll faktisk bidrar til sitt formål (å forhindre at de mister kontakten med arbeidsplassen eller samfunnet for øvrig under straffegjennomføringen), så er det egentlig kausaleffekten som er av interesse. Det er imidlertid ikke opplagt hvem som skulle kunne utgjøre en rimelig sammenligningsgruppe. Vi vil her bruke en noe forskjellig sammenligningsgruppe i rapportens to empiriske deler. Vi vil først beskrive hvem som gjennomfører straff med elektronisk kontroll og sammenligningsgruppen vil da være alle som gjennomfører en straff i fengsel (under fire måneders dom, ikke bøtesoning eller forvaring). Vi holder her innsatte som ikke er bosatt i Norge utenfor analysen. Elektronisk kontroll er i prinsippet et alternativ til straffegjennomføring i fengsel med dom på under fire måneder, så disse ville i utgangspunktet kunne bli vurdert til EK. I denne delen av rapporten vil hensikten med sammenligningsgruppen være å vise i hvilken grad personer som gjennomfører en straff med elektronisk kontroll er forskjellig eller like de som gjennomfører straff i fengsel. Dette vil bidra til å belyse fordelingseffektene av tiltaket, altså hvilke sosioøkonomiske grupper som nyter godt (i form av det som vil kunne oppfattes som en mindre inngripende straffegjennomføringsform) av innføringen av elektronisk kontroll. Det er med andre ord et spørsmål om det er sosial ulikhet i straffegjennomføringsform. I rapportens andre empiriske del vil vi se på hvordan bl.a. sysselsetting endrer seg fra før straffegjennomføring og fremover. Siden det er viktige skiller mellom dem som sitter i fengsel og EK (se kapittel 4), er det ikke fullt så hensiktsmessig å sammenligne med alle som sitter i fengsel med dom under fire måneder. Vi kan si at vi metodisk ønsker å forsøke å etterlikne hva som ville skjedd i et randomisert eksperiment der personer ble trukket tilfeldig til straffegjennomføring i fengsel eller med elektronisk kontroll. I så måte er det bare de personene som gjennomfører straff i fengsel og som ville vært aktuelle til elektronisk kontroll som skal inngå i utvalget. |
maalfrid_036415b0328c6b35c9462bb34ac0540f317daa5d_16 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.744 | butikker. Grøntarealer og trerekker langs vegsystemet utgjør viktige buffere mot sidearelene. Parkområdet Vansjø/Nesparken på østsiden av rv. 19 er en kontrast til vegarealet og kryssområde med bensinstasjon i sør og vest. Tigerplassen er et område med forholdsvis store næringslokaler og mye trafikk. Plassen ligger i ytterkanten av et boligområde. Det er lite vegetasjon i området. Riksvegen ligger på et høyere nivå enn næringsområdet og boligområdet frem til Verket skole. Ved skolens parkeringsplass avsluttes bebyggelsen og naturterrenget overtar med mye fjell i dagen. Riksvegen går i skjæring fra Verket skole i nord nesten helt fram til Mosseelva i sør. Naturterrenget er kupert og forholdsvis tett vegetert med blandet skog. På motsatt elvebredd, Myra, er det et populært skateanlegg og opparbeidet areal med prydbusker, trær og gressplen. Parkeringsplassen er omkranset av plenarealer og parkeringsrekkene er adskilt med trerekker. Terrenget faller fra parkeringsplassen ned mot Mosseelva. Det er en turvegforbindelse fra skaterampen som dukker ned under riksvegbrua mot Mossehallen/Nesparken i dette området, og overgangen fra plen til naturterrenget går ved landkaret. Der elva er på det smaleste står det igjen rester etter en gammel damkonstruksjon. Noreløkka er et trafikknutepunkt i utkanten av sentrum. Asfalterte flater dominerer, det finnes flere kjørefelt i hver retning samt bensinstasjon og kollektivholdeplass. Noreløkka fremstår likevel ganske frodig, med rabatter bestående av både trær og busker. Nesparken med høye trær og stor vannflate er en kontrast til trafikknutepunktet ved bensinstasjonen på Noreløkka. Arkeologer fra Østfold fylkeskommune har vært på befaring og gjort prøvestikk i planområdet. Området viste seg å være svært forsøplet gjennom dumping av jordmasser og teglstein. Arkeolog har konkludert med at det ikke foreligger behov for nærmere registrering forutsatt at plangrensen ikke endres i forhold til det som foreligger. I arbeidet med plan for ytre miljø er det gjort en overordnet vurdering av hvilke miljøtema som kan være relevant i dette prosjektet. Begrepet naturmiljø omfatter også naturtyper som kan utgjøre viktige leveområder for et utvalg av arter. |
maalfrid_245943cbda5b8e755394073abcbcd31a0e382489_18 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.777 | 36 % 37 % 31 % 33 % 37 % 38 % 40 % 36 % 39 % 35 % 37 % 37 % 47 % 40 % 26 % 28 % 32 % 30 % 42 % 35 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Total Andelen av de yrkeshemmede som ikke deltok i tiltak eller hadde maksimalt ett halvt års tiltaksdeltakelse bak seg sier noe om tilstrømningen av yrkeshemmede som viser seg ikke å være aktuelle for ett lengre attføringsløp. For landet som helhet var denne andelen 35 prosent. Figuren viser at det er betydelige forskjeller mellom fylkene. I Sogn og Fjordane, Finnmark og Vestfold er andelen over 40 prosent, I Trøndelagsfylkene er andelen under 30 prosent. Disse resultatene blir i hovedsak bekreftet når vi også kontrollerer for andre bakgrunnskjennetegn. Kontrollert for andre bakgrunnskjennetegn finner vi at Trøndelagsfylkene, Oslo, Nordland og Troms har størst overgang til tiltak, Vestfold, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har lavest overgang til tiltak. Det er signifikante forskjeller på fylkene med høyest og lavest overgang til tiltak blant de yrkeshemmede. Dersom vi med overgang til tiltak inkluderer også tiltaksdeltakelse inntil ett halvt år, har Trøndelagsfylkene høy overgang til tiltak. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har lav overgang til tiltak målt på denne måten. Det kan være flere forklaringer på forskjeller i denne andelen. Enkelte fylker kan ha en lav terskel for utprøving av personer som viser seg ikke å være aktuelle for yrkesrettet attføring. I andre fylker kan terskelen være høyere. Også av andre årsaker kan frafallet fra attføring variere mellom fylkene. Vi finner at arbeidsmarkedssituasjonen målt ved ledighetsnivå og endring i ledigheten i arbeidssøkers kommune og yrkesønske ikke ser ut til å ha vesentlig betydning for overgang til tiltak. Heller ikke kjønn ser ut til å gi utsagnskraftige utslag. Personer med i alderen 25-39 år har størst overgang til tiltak. Personer i alderen 16-19 år og over 50 år har lavest overgang til tiltak. Personer i alderen 16-19 år har imidlertid høy overgang til tiltak av mindre enn ett halvt års varighet. |
maalfrid_892cdef3bc948c4b6a66374fcec73c406bfbab93_6 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.902 | Ovenfor planlagt inntak er store deler av nedbørfeltet uberørt. I prosjektområdet for Skjerva kraftverk er det ingen bebyggelse. Øvre del av prosjektområdet går delvis i en kløft, mens nedre del går i slakere terreng og deretter i en foss før planlagt kraftstasjon. Terrenget i prosjektområdet består av lyng, mose, løvskog, barskog (delvis plantefelt) og noe myr. Det er stabile masser i området, og jordlaget varierer i tykkelse, men er i hovedsak innenfor 0,1 – 2 m. I nedre del av Mosbryndskjerva, nedstrøms planlagt utløp fra kraftstasjon, er det noe bebyggelse og næringsvirksomhet. På vestsiden av Mosbryndskjerva like ovenfor planlagt kraftstasjon er Norgesfor Orkla avd. Skjerva (Skjerva mølle). Norgesfor Orkla avd. Skjerva produserer kraftfor og det er utsalg av landbruksprodukter, gjødsel etc. Innenfor 100 m avstand fra RV 701 og ved utløpsområdet til Mosbryndskjerva er det ett bolighus og ett gårdsbruk. I forbindelse med gårdsbruket er det jordbrukslandskap med dyrket mark. Fra avkjøring RV 701 går det en bomvei (bilvei med grusdekke) langs Mosbryndskjerva opp forbi prosjektområdet og til Hovsdalen. Ovenfor prosjektområdet er det 10 -15 hytter. Langs bomveien er det et masseuttak (kote 290) som ble etablert i forbindelse med byggingen av veien. Langs bomveien er det flere stikkveier og noen lunningsplasser er etablert i forbindelse med skogsdrift. Før 1927 var det flere møller og sagbruk langs Mosbryndskjerva. I 1927 ble det bygd et kraftverk med inntak ca. på kote 180 (bunn av dam, kote 175) og kraftstasjon på kote 135. Kraftstasjonen lå på nord-vestsiden av Mosbryndskjerva (der Skjerva Mølle ligger i dag). For å oppnå et større magasin ble dammen flyttet ned til ca. kote 170 i 1939 og den hadde størrelse: 12 m høy, 15 m bred og 60-70 m lang. Vannspeil og fall var identisk for ny og gammel dam, damkrone på ca. kote 180 for begge. Kraftverket ble nedlagt i 1954. Vannkraften ble brukt (mekanisk) i forbindelse med mølledriften frem til ca. 1970. Dammen står den i dag i dag, men det er sprengt hull i den for at Mosbryndskjerva skal kunne passere gjennom. Mosbryndskjerva har utløp i Orkla ved stedet Mosbrynd. Ved utløpet i Orkla har Mosbryndskjerva et nedbørareal på 24,3 km og en midlere vannføring på 0,81 m/s. Nedbørfeltet til Mosbryndskjerva er nabovassdrag med blant andre Sya (sør) og Åskjerva (nord). Ved utløp i Orkla har Sya midlere vannføring 0,54 m/s. Vet utløp i Orkla har Åsskjerva midlere vannføring 1,62 m/s. Det er flere utbygde kraftverk i nærområdet til Mosbryndskjerva, og de som ligger innenfor en avstand på 15 km, er gjengitt i tabell 1.1. |
maalfrid_454c108b4529c9ab2b92b8adce5b66cac5fb801b_24 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.933 | enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer. I hovedoppgjøret 2016 ble det på A-nivå ikke avtalt noen økonomiske tillegg. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om eventuelle lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg. I helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. juli 2016 på kr 9 000 per år til alle medlemmer. Minstelønnssatsene ble hevet med minst 9 000 kr for alle stillingsgrupper fra samme dato, se vedlegg 1. Avtalen innebærer også at ansatte i stillingsgruppe 5 med 16 års ansiennitet eller mer skal være sikret et tillegg på 2,5 prosent fra 1. juli 2016. Det gjennomføres lokale forhandlinger på B-nivå i 2016. For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Minstelønnssatsene ble hevet med 9 000 til 21 000 kr med virkning fra 1. juni 2016, samt tillegg for enkelte stillinger, se vedlegg 1. Det ble avtalt generelle tillegg mellom 2,25 prosent og 2,9 prosent fra 1. juni/1. juli 2016. Spesialsykepleiere/jordmødre, spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter med minst 16 års ansiennitet er sikret et tillegg på minimum 2,5 prosent. Det ble gjennomført lokale forhandlinger på B-dels nivå med NSF i 2016, men ikke med Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet. Det ble brudd i forhandlingene mellom Spekter og Akademikerne og tvisten ble behandlet i Rikslønnsnemnda 13. februar 2017, jf. omtale i vedlegg 1. Kjennelsen foreligger ikke. På grunnlag av lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for 2015 og 2016 og lønnstilleggene i disse to årene, har utvalget anslått årslønnsveksten i helseforetakene fra 2015 til 2016 til 1,4 prosent. Dette omfatter ikke sentralt og lokalt avtalte tillegg for medlemmer av Akademikerne. Lønnsmassen til Akademikerne utgjør om lag 25 prosent av total lønnsmasse i helseforetakene. Det kan være noen tillegg knyttet til lønnsoppgjøret i 2016 som ikke er fanget opp i lønnsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Utvalget vil komme tilbake til mer eksakte beregninger for helseforetakene i den endelige rapporten i mars. For øvrige bedrifter er årslønnsveksten fra 2015 til 2016 foreløpig beregnet til 2,4 prosent. Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. For områdene i tabell 1.6 varierer lønnsoverhenget til 2017 fra 0,6 prosent for ansatte i Spekter øvrige bedrifter til 1,5 prosent for ansatte i staten. I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til neste år i enkelte områder også bli påvirket enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser. Ved hovedoppgjøret i det kommunale tariffområdet 2016 ble det avtalt sentrale tillegg per 1. august 2017 og det legges til grunn at det i mellomopgjøret 2017 settes av 0,9 prosent i midler til lokale forhandlinger med virkning per 1. september 2017. |
maalfrid_eed8db7421868474a271b8dc289a0ceb6224ee9f_14 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.269 | • Europe, onshore: .44 -.94 NOK/kWh (Ecofys 2015) • Offshore, aim for 2020: .85 NOK/kWh • 2010: Anholt (400MW) DK, DONG: 1.20 NOK/kWh • 2016: Borssele (700MW) NL, DONG: .62 NOK/kWh • 2016: Kriegers Flak (600MW) DK, Vattenfallet: . |
maalfrid_1c2317fda19cca270477cfbcf91bac40564d865d_121 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.825 | faglig tilnærming til pasienter med uavklarte og sammensatte lidelser, herunder psykiske og rusrelaterte lidelser. 6. Som del av lokalsykehusfunksjonen skal det utvikles helhetlige tilbud innenfor TSB, dvs. både ambulante og polikliniske tjenester, samt dag- og døgnbehandling7. 7. Distriktspsykiatriske sentra (DPS) er psykisk helseverns lokalsykehusfunksjon og skal dekke befolkningens allmenne behov for slike tjenester. DPS skal lokalisere sine tjenester så nær befolkningen som mulig, og helst samlokalisert med somatiske lokalsykehusfunksjoner. 8. Helseforetakene skal, i tråd med føringene i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering, utvikle det lokalbaserte rehabiliteringstilbudet i samarbeid med kommunehelsetjenesten, bl.a. for å bidra til at ikke-selvhjulpne pasienter og pasienter får et dag- eller døgntilbud i nærheten av hjemmet. Ambulante rehabiliteringstjenester skal inngå som en del av lokalsykehusfunksjonen. 9. Som en del av den lokalbaserte spesialisthelsetjenesten skal det etableres lærings- og mestringssentre i et nært samarbeid med kommunene i nedslagsfeltet, brukerorganisasjonene og de mer spesialiserte sykehusene i sykehusområdet. Lærings- # og mestringssentrene skal inngå som aktiv part i helseforetakets sykdomsforebyggende arbeid. Vedtak om strukturmessige, organisatoriske og ledelsesmessige endringer følges opp i samarbeid mellom ledelse, brukere og ansatte i helseforetakene Innholdet i lokalsykehus og mer spesialiserte sykehus tydeliggjøres og kommuniseres Ambulante tjenestetilbud utvikles Lærings- og mestringssentre i lokalsykehus gir tilbud til alle pasientgrupper som får tilbud ved sykehuset og utvikles som en arena for samhandling med kommunen Distriktsmedisinske sentra og andre lokalbaserte spesialisthelsetjenestetilbud utenfor sykehus etableres der det er hensiktsmessig Handlingsplan for eldre utarbeides Akuttfunksjoner og akuttmedisinske behandlingskjeder styrkes og videreutvikles på grunnlag av nasjonale standarder Desentralisert spesialisthelsetjeneste og satsing på forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten stiller nye krav til prehospitale tjenester. Større differensiering av sykehustilbudet øker behovet for og krever gode og hensiktsmessige transportløsninger. Rask medisinsk behandling bedrer behandlingsresultatene. Nye teknologiske løsninger og god akuttmedisin gir nye muligheter for tidlig behandling 1. Som hovedprinsipp skal akuttfunksjoner for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling innenfor hvert sykehusområde samordnes 2. Det akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehusene ses i sammenheng med og tilpasses lokale forhold. Videre utvikling av helseforetakenes akuttfunksjoner skal skje gjennom gode lokale prosesser, med bred samhandling og involvering innenfor sykehusområdene. 3. Akuttmottak og akuttmedisinske behandlingskjeder må bemannes og organiseres for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt. Det skal legges til rette for tettere integrering av det kommunale akuttmedisinske tilbudet og spesialisthelsetjenestens akuttfunksjoner. |
maalfrid_b6f86c81b71316796db249b9b06d8ec33e01f9bf_77 | maalfrid_ngu | 2,021 | en | 0.907 | in an eclogite on Flister Hill above and to the west of here. The geology along the east side of the fjord (Fig. 4-2) is comprised of three main lithological associations; granitoid augen and layered gneisses, mostly in the form of porphyroclastic mylonites with only rare eclogite and biotite-epidote amphibolite pods; semipelitic phengite gneisses with thin horizons of metaanorthosite and abundant pods of eclogite; and massive, grey, biotite-plagioclase-garnetepidote +/- phengite gneiss with common layers of meta-anorthosite. The granitoid gneisses are similar to those at Vetrhuset and dominate the north and south ends of the fjord. The flaser eclogite here lies in one of three belts of phengite gneiss. Gneissic layering strikes E-W and stretching lineations in amphibolite-facies mylonites plunge about 35E. However, the omphacite lineation in the eclogite plunges more steeply to the NE. The flaser eclogite is extensively symplectised and contains minor phengite and calcite. Garnet forms lensoid, granular streaks whose thicker parts are often cored by larger garnet euhedra. These have unzoned cores containing inclusions of hornblende. Surrounding this is a continuous, annular zone of higher Ca but unchanged Mg/Fe and lacking hornblende inclusions. The outer zone has a discontinuous annulus of low Ca and higher Mg/Fe, and a further, variably developed, zone of similar composition to the garnet core is locally developed. Hence these garnets show a complex type of prograde zoning similar to the VAK type eclogites. The remainder of this flaser-textured eclogite lens consists of granoblastic aggregates of finer-grained garnet and interstitial phengite, omphacite and rutile. These garnets lack inclusions of amphibole, but do contain omphacite, phengite and poly-crystalline quartz after coesite. They have compositions similar to the outer, Mg and Ca-rich zones of the larger prograde zoned garnets. Compositional variation is complex and rarely simply concentric, but many grains appear to show truncated concentric zoning, possibly indicating mechanical break-up of originally concentrically zoned crystals. Hence here we have another example of a coesite eclogite with at least two generations of garnet, the later garnet being associated with coesite. Textural relationships indicate that the later garnet formed at least in part by porphyroclasis and recrystallisation of earlier, larger grains. If time permits, we can walk south along route [518] (beware the traffic) past the yellow house on the fjord side of the road, then descend to the shoreline into a bay between two headlands. North and south of the bay are pelitic gneisses with minor psammites, anorthosites, augen gneisses amphibolites, with swarms of eclogite pods. |
maalfrid_e698d409213f29d33457df55c116ef8fd30201ae_10 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.715 | (111) (151) 2011.10.27 (210) 201105666 (220) 2011.05.18 (180) 2021.05.18 (546) (730) Aktiebolaget Electrolux, St. Göransgatan 143, 10545 STOCKHOLM, Sverige (SE) (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua , 0306 OSLO (511) Klasse:7 Støvsugere, støvsugerbørster, støvsugerposer, støvsugerslanger, deler og komponenter til alle de forannevnte varer. (450) 2011.11.07 (111) (151) 2011.10.27 (210) 201106007 (220) 2011.05.25 (180) 2021.05.25 (546) (730) AANO IMPORT LTD, Kirkeveien 108 C, Leil 406, 0361 OSLO (511) Klasse:25 Klær, fottøy, hodeplagg. Klasse:28 Spill og leketøy; gymnastikk- og sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; juletrepynt. (450) 2011.11. (111) (151) 2011.10.27 (210) 201009336 (220) 2010.09.09 (180) 2020.09.09 (541) (730) Stanley Black & Decker Inc, 1000 Stanley Drive, CT06053 NEW BRITAIN, USA (US) (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO (511) Klasse:9 Computer hardware, computer software; computer hardware og computer software for lagerkontrollformål eller for bruk som del av et lagerkontroll- og etterfyllingssystem; elektroniske etiketter for lagerkontrollformål, elektroniske etiketter for identifikasjons- og kontrollformål, elektroniske etiketter for bruk med radiofrekvensidentifikasjonsapparater; strekkodelesere, elektroniske etiketter; radiofrekevensidentifikasjonsetikettlesere; lagringsstativer for computer disker, lagringsstativer for computer disketter, lagringsstativer for elektroniske etiketter; deler og tilbør for alle de forannevnte varer. Klasse:10 Traller for sykepleiere for oppbevaring av medisiner og medisinsk materiell for utlevering til pasienter; traller for å oppbevare medisiner og medisinsk materiell for utleveringsformål; traller for å oppbevare medisiner og medisinsk materiell som del av et lagerkontroll- og etterfyllingssystem. Klasse:20 Traller, traller for computere; traller som del av et lagerkontroll- og etterfyllingssystem; stativer, hyller og lagringsreoler som del av et lagerkontroll- og etterfyllingssystem; deler og tilbehør for alle de forannevnte varene. Klasse:35 Datastyrt klargjøring/tilretteleggelse av lagerbeholdning, administrasjon/ledelse av lagerbeholdning; tjenester i forbindelse med administrasjon/ledelse av lagere, rådgivning i forbindelse med computerbasert lagerstyring, rådgivning i forbindelse med lagerstyring, rådgivninger i forbindelse med tjenesteytelse innenfor lagerstyring. Klasse:39 Datastyrt etterfylling av lagre; tjenester i forbindelse med etterfylling av lagre, rådgivning vedrørende etterfylling av lagre. Klasse:41 Opplærings og undervisning vedrørende software; undervisning og opplæring vedrørende datastyrt lagerkontroll; undervisning og opplæring vedrørende datastyrt lagerkontroll- og etterfyllingstjenester; undervisning og opplæring vedrørende lagerkontrolltjenester, undervisning og opplæring vedrørende ledelse og etterfylling av lagre. Klasse:42 Datastyrt kontroll av lagerbeholdning; tjenester i forbindelse med datastyrt kontroll av lagerbeholdning, rådgivningstjenester vedrørende software og vedlikehold av software, rådgivningstjenester vedrørende datastyrt lagerkontroll; rådgivningstjenester vedrørende datastyrt lagerkontroll- og etterfyllingstjenester; rådgivningstjenester vedrørende datastyrt lagerkontrollklargjøring, rådgivningstjenester vedrørende lagerstyringstjenester, rådgivningstjenester vedrørende styring og etterfylling av lagerbeholdninger, rådgivningstjenester vedrørende software og vedlikehold av software i datastyrt lagerkontroll; |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19520805_80_55_1_MODSMD_ARTICLE26 | newspaper_ocr | 1,952 | nn | 0.58 | Årsmøtet vert i ar i Seljn 29. Øog 30. august. Det er nå avgjort at Sogn Øog Fjordane Fiskarlag skal ha års møtet sitt i Selje i år. Mp tet vert halde måndag 29. Øog tysdag 30. august. Mellom dei sakene som kjem opp på motet er spursmai om brigde av landslutlova. Dato for utsetjing av krabbeteinor. Nor ges Fiskarlags ulukkeskasse. (Ein målsmann frå Norge.s Fis karlag skal greida ut saka). Ga rantiordning for lutfiskarar. Denne .saka vert eg utgreidd av ein målsmann frå Nbrges Fis karlag. Dessutan spursmalet om or ganisasjonssamradingar i di strikta. Mellom dei innbedne er f iske lidirektoren. |
maalfrid_fc03a44a49a0e388064055976e30dbc1bc6cc37c_11 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.972 | Drivtelling av gytefisk i Åbjøravassdraget i 2016 ble gjennomført i henhold til Norsk standard for gytefisktelling (NS 9456:2015). I Urvoldvassdraget ble tellingene ikke gjennomført ifølge Norsk standard fordi vassdraget inneholder en innsjø. I tillegg ble det i begge vassdragene lagt større vekt på skille mellom rømt oppdrettslaks og villaks (tabell 1) enn det standarden legger opp til (Svenning mfl., 2015). Det ble gjennomført en telling i Urvoldvassdraget og en i Åbjøravassdraget (tabell 2). Sikt og vannføringsforhold var gode for drivtelling, og det antas at en stor andel av fisken her ble observert. Tidspunkter for drivtellinger i Urvoldvassdraget og Åbjøravassdraget i 2016. Vassdrag Elveavsnitt Dato Antall drivtellere Vannføring Sikt Urvoldvassdraget Øvre elv 04.09.2016 2 Lav 10 m Åbjøravassdraget Brattfossen til nedf. Hårstadfossen 20.09.2016 4 3,8 m³/s 6-7 m I regi av høstfiskeovervåkningen finansiert av Fiskeridirektoratet ble det i perioden 16.09- 06.10.2016 prøvefisket i Åbjøravassdraget og skjellprøver ble innsamlet og overlevert NINA som analyserte disse. Videre fisket NTNU Vitenskapsmuseet i forbindelse med et forskningsprosjekt på sjøørret i mai måned både i Urvoldvassdraget og Åbjøravassdraget samt i Åbjøravassdraget i Juni og september. All laks som ble innfanget under dette fisket fikk før gjenutsetning tatt skjellprøve som i ettertid ble analysert ved NTNU Vitenskapsmuseet. Åpenbar oppdrettslaks ble avlivet. Fangststatistikken for perioden 1993-2016 ble innhentet fra Statistisk sentralbyrå (). Tallene for 2016 ble kvalitetssikret mot Elvefangstregisteret (). Offentlige regler og selvpålagte restriksjoner for fangst av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøravassdraget or Urdvoldvassdraget har endret seg i årene fra 1993 til 2016. Dette har påvirket fangststatistikken da eksempelvis fangstperiode, kvote og motivasjon for gjenutsetting av fisk har variert mellom år. |
wikipedia_download_nbo_Georg von Vincke_293109 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.46 | '''Georg Ernst Friedrich Freiherr von Vincke''' (født 15. mai 1811 i Haus Busch ved Hagen, død 3. juni 1875 i Bad Oeynhausen) var en tysk embedsmann, riddergodseier og politiker. Vincke gjennomførte i 1850 en pistolduell med Otto von Bismarck. Foranledningen var en diskusjon om den tyske tollpolitikken. Ingen av duellantene kom fysisk til skade. |
maalfrid_3937ef46057f7f3f86131b3f1bfe8f954ede68b0_218 | maalfrid_ssb | 2,021 | nl | 0.161 | Kobbermalm og skjaersten. jod. , , Stenkul og koks (fremmed vare). l Salt: koksalt, mat samt raffinert vare). Mursten. Taksten, Stkr. Buteljer og flasker. Glasvarer, andre. Nr. kg kg kg. kg. Stkr. Stkr. kg. . 106 404 23 906 800 1 000 - - 1 - - 2 000 14 510 - 2 - - - - 890 155 1 865 305 1 173 5 561 3 - - - - 65 4 - - - - _ - 5 8 420 - _ 8 900 31 000 1 000 207 097 23 816 6 - 8 834 466 652 557 80 - 264 657 7 - - 2 005 4 350 8 320 15 573 10 8 1 660 16 566 2 533 29 - 9 - - , - - 10 - - - - - 1 176 180 11 - - - - - 12 - - - - - _ - - 13 40 000 . 1 437 000 4 500 101 000 2 667 - 14 - 8 400 000 - - 15 477 800 2 565 62 177 - 1 303 30 16 - - - _ - 17 - - - - 18 - - - — 19 - - - - - 20 - - - .. - _ - - 21 - - - - -22 - - - - - - 23 - - - - - _ - 24 - - - 25 - .. - - _ - - 26 10 800 - - 191 000 - - 287 - 27 - - .. - 28 - - - - - - - - 29 - - - 697 000 - - - 30 - - - - - - 31 - - - - - - - 32 - - - - - - -33 - - 100 1 062 845 2 000 - 69 34 - - 28 100 - - 35 - - - - - - 36 15 000 - 800 656 416 - 270 - 37 - - - 38 - 12 149 1 000 3 835 000 1 000 491 281 - 39 49 000 - - 40 - - - - - 41 - - - - - 42 - - - 705 140 - - - 43 - - 9 088 013 46 705 65 000 120 40 44 - 40 382 2 245 336 377 45 -' - - 46 - - - - - 47 - - - 2 255 - 11 - 48 - -' |
maalfrid_9cfdc4d4142c7884d848548c8b8030ee38736b32_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.755 | Torunn ønsker navneliste over grunneierne slik at de kan sende brev 1-2 uker etter FM's brev. Ønsker møte med grunneiere, Fylkesmannen og NOF. Kjell mener det er aktuell med et møte om fiske/jakt Fylkesmannen orienterte om at vi kommer til å få om lag 200.000,- til arbeidet med en forvaltningsplan for Tyrifjorden i 2008. Vannkvaliteten i Væleren Grethe har undersøkt om hun kunne få referatet fra møte i høst mellom Ringerike kommune, Mattilsynet og Fylkesmannen ang. vannkvaliteten i Væleren. Hun har fått til svar at det er unntatt offentlighet fordi det regnes som et arbeidsdokument. Eldfrid var til stede på møtet, og opplyste at en på møtet tok opp de tre temaene som har vært mest omtalt; beitedyra, hekkefuglene og hyttene. Grethe opplyste at kartleggingen av eventuelle utslipp fra hyttene er i gang. Eldfrid har vært i kontakt med Ingar Fossum i vannverket og prøvd å få måleresultatene i Væleren og flere steder i nedslagsfeltet, men har ikke lykkes. Roar prøver videre. Tidsplan Fylkesmannen har en stram tidsplan, og den holder ikke helt. Prøver likevel å ikke komme for langt etter. Viggo nevnte at det var hogd noe i hegrekolonien på Snyta. Noen reir lå nede, 8-9 trær? Grete sjekker. Neste møte: tirsdag 15. april. Sakspapirer sendes ut innen 8. april. Referent: Eldfrid Engen 15.3. |
solabladet_null_null_20150122_24_4_1_MODSMD_ARTICLE202 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.952 | 31-29 (14-15) Søndag 18. januar 4. Havørn startet nok en kamp med å slippe inn første mål, men gikk rett i angrep og fikk utlignet. Kampen svinget frem og tilbake uten at noen av lagene motstanderen. Til pause var kampen fremdeles vidåpen og begge lag øynet sjansen for to poeng. 2. omgang ble en spennende affære og kampen fortsatte å vippe frem og tilbake. Havørn fikk en dobbel utvisning midtveis i omgangen, men klarte å holde kontakten og spilte periodevis meget bra både i forsvar og angrep. UISI spilte også bra og da sluttsignalet gikk stod hjemmelaget med to plussmål, noe Havørn ønsker å revansjere da de møter Nærbø 24. januar. Siddis Sport - Havdur 20-23 (6-12) Lørdag 17. januar 5. Målscorere: Lena Vigdel, 3 Anja Kristensen, 3 Terese A. Dette var en kamp Havdur skulle vinne da de er et mye bedre lag. Havdur ledet hele kampen og hadde seks plussmål til pause. Laget regnet med å styre 2. omgang, men det ble noe tull og laget spilte langt fra sin beste omgang. Likevel vant Havdur fullt fortjent 20-23. |
maalfrid_d3d7b643e700ef2c17e72e4de329cd701a2d5b37_31 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | cs | 0.296 | Dás čujuhuvvo Sámedikki jahkedieđáhusa kápiht tala čuoggái 2.2. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ovddidii 2008 čavčča Sámediggái ođđa gaskaboddosaš bušeahttaprosedyra árvalusa. Sámediggi lea čoahkkimin departemeanttain deattuhan ahte eai hálit ráđđádallamiid bušeahttaprosedyra árvalusa birra. Árvalus lea Sámedikki mielas bearehaga gáidan evttohusas mii ovdanboahtá bargojoavku raportas Sámedikki formálalaš sajádat ja bušeaht taprosedyrat. Sámediggi lea departementii dieđihan ahte dárbbašit eanet áiggi árvvoštallat ovddiduvvon evttohusa ja ovddidit vejolaš molssa evttolaš bušeahttamodeallaid. Bargo- ja searva dahttindepartemeanta vuordá dál Sámedikki árvvoštallama ja evttohusa. 2008 ja 2009 stáhtabušeahtaid oktavuođas lági duvvojedje čoahkkimat gaskal Sámedikki, ruhta danministara ja bargo- ja searvadahttinministara. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea 2009' iešmearrideami prošektii ea.ea. kultuvrra, giela, oahpahusa, dutkama ja ekonomiija ektui. Muđui čujuhuvvo St.dieđ. nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihka birra kap. 1.3 Norgga sámepolitihka álbmotrievttálaš rámmat. Ráđđehusa lea álggahan láhkabarggu man ulbmi liin lea árvalit láhkarievdadusaid mat lea dárbbašlačča jus dahje go Sámedikki galggašii sáhttit ásahit sierra riektesubjeaktan, ja muđui hei vehit lága dálá dillái. Sámedikki rievttálaš sajádaga áigu ráđđehus meannudit go árvalus ovddiduvvo. Vuolábealde leat dieđut ráđđádallamiid birra čađahuvvon ráđđádallansoahpamuša vuođul gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki 2008's gitta 2009 miessemánu 1.beaivvi rádjái. Gaskal departemeanta ja Sámedikki čađahuvvojit maiddai bistevaš ságastallančoahkkimat, ja ságastallamat ovttaskas áššiid birra. Departemeanta Fáddá Áigodat BSD Jahkebeallásaš ráđđádallamat gaskal Sámedikki ja bargo- ja 29.05 ja 16.12.2008 searvadahttinministara BSD Jahkebeallásaš ráđđádallančoahkkin sámi gažaldagaid báld 16.09.2008 dalastinlávdegottiin, vrd. ráđđádallansoahpamuša BSD Hálddašanođastus 07.10.2008 BSD Sámegiela doaibmaplána 31.03. ja 17.04 2009 MDD Gozihanortnet mánáidsuodjalusas 26.08.08 MDD Sámedikki dásseárvoplána Guov. 09 GRD Hálddašanođastus ja sirdimis mearrasuorggi doaimmaid fylk 08.10.2008 kasuohkaniidda GRD Ođastuvvon guolástuspolitihkalaš njuolggadusat 28.11.2008 GRD Čuovvoleames Finnmárkku Riddoguolástanlávdgotti árvalusa 20.03.2009 (NAČ2008:5) |
Subsets and Splits