label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
1 | Representanten Lien tar igjen feil, og i motsetning til Fremskrittspartiets representanter skal ikke jeg anklage andre debattanter for å fare med løgn, men jeg kan jo opplyse representanten Lien om at det ikke er oppdagelser av nye veier på kart som står for det økte trykket på inngrepsfrie naturområder. Tvert imot står energisektoren for 40 pst. av bortfallet av inngrepsfrie naturområder i siste gjennomgangsperiode fra 2003 til 2008, og landbrukssektoren står for drøyt 30 pst. av bortfallet i samme periode. Under dette sorterer både utbygging av kraftlinjer, økt satsing på småkraftverk, etablering av vindkraftanlegg og iverksetting av nye og gamle konsesjoner for vannkraftutbygging. Innenfor landbrukssektoren skyldes bortfallet i all hovedsak bygging av nye skogsveier. Det er ikke sånn i virkeligheten at man er nødt til å velge enten eller. Derfor redegjør jeg nå for tredje gang for samarbeidet mellom MD og Landbruksdepartementet for å finne en god balansegang der. Det er kun i Fremskrittspartiets verden i jakt på kjappe stemmer at det er en absolutt motsetning mellom inngrepsfrie naturområder og fornuftig forvaltning av skogen. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-05-10 00:00:00 |
0 | Jeg vil gjerne spørre Kjell Magne Bondevik om hvilke planer Kristelig Folkeparti har for videreutbyggingen av kontantstøtteordningen. Ved budsjettbehandlingen i fjor høst fremmet Fremskrittspartiet forslag om å utvide ordningen med én årsklasse til, noe Kristelig Folkeparti ikke gjorde. Opprinnelig har det vel hele tiden vært planen å sikre økonomisk likebehandling av alle familier med barn under skolepliktig alder, ut fra prinsippet om at man selv velger omsorgsform og at staten skal sikre økonomisk likebehandling av disse. Det var meget skuffende for veldig mange som hadde håpet at ordningen skulle utvides til å gjelde eldre aldersgrupper. Jeg tillater meg å spørre Kjell Magne Bondevik om det er slik at Kristelig Folkeparti nå har droppet planer om videreutvikling av kontantstøtteordningen opp til fylte fem år. | Fremskrittspartiet | 2001-02-13 00:00:00 |
1 | SV ønsker en levende debatt om arbeidstakeres rettigheter. Dette er vi veldig opptatt av. Jeg vil også få understreke at SV nå inngår i et regjeringssamarbeid, hvor vi gjennom Soria Moria-erklæringen forplikter oss når det gjelder en del saker som denne regjeringen skal gjennomføre. I tillegg vil SV naturligvis ha en del synspunkter som vi ikke får flertall for i denne salen. Slik har det alltid vært, og slik antar jeg at det også vil være i framtiden. Det betyr at det er forslag – gode ideer – som vi har, som ikke nødvendigvis kommer til å ende ut i konkret politikk i denne fireårsperioden. Men jeg vil minne om at denne regjeringen har ambisjon om å sitte utover denne fireårsperioden. Vi ønsker også et valgresultat i 2009 som for SVs del vil bety at vi får økt innflytelse, økt oppslutning – og dermed kanskje større gjennomslag for våre synspunkter. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-12-06 00:00:00 |
0 | Jeg takker for spørsmålet, som jeg synes var betimelig og interessant. Det er jo slik at man har mulighet i dette systemet til å si ja og nei til ting. Den rammen som ligger framme i dag fra flertallet, må jeg på vegne av Fremskrittspartiet høflig få lov til å si nei takk til, den er for dårlig, det er for lite. Hvis en sammenlikner den med vårt alternativ, ser en at vi nok har vært litt mer rundhåndet enn det regjeringspartiene er. Så tar replikanten opp utfordringer i forhold til alkohol, alkohollovgivning og holdninger. Jeg må få lov til å vise til et oppslag i «Forbrukerinspektørene» i går om at Stortinget har endret alkohollovgivningen slik at ungdom ned til 18 år nå kan få servert alkohol på inntil 22 pst. Det var det faktisk et enstemmig storting som stod bak. Så hvis det er slik at representanten er bekymret for oss, bør man kanskje se litt i egne rekker før man kritiserer andre. | Fremskrittspartiet | 2005-12-01 00:00:00 |
0 | Jeg har opp gjennom årene av forskjellige grunner hatt befatning med barnevernet, og kvaliteten og særlig resultatene bekymrer meg. Jeg fulgte derfor statsrådens redegjørelse med spenning. Men igjen kunne jeg ikke kjenne meg igjen. Selv om statsråden innrømmer noen svakheter og noen utfordringer innen barnevernet, ble helhetsinntrykket at statsråden mener at det ikke er noen krise. Og der er vi uenige. Jeg tok derfor en telefon til barnevernslederen i en større kommune i østlandsområdet. Jeg ga et resymé av statsrådens redegjørelse for vedkommende. Barnevernslederen ble faktisk både opprørt og oppgitt. – Ja, da er alt som det pleier. Vår hverdag er langt fra statsråden sin, men det er ikke noe nytt, sa han. Og så fortalte han meg om hvordan hverdagen er for de ansatte. Jeg har lyst til å legge til at han har vært barnevernsleder i 20 år. Han fortalte om hvordan hverdagen er for barna, som vanligvis må vente i månedsvis på hjelp. Og han fortalte om hvordan de ansatte i kommunen gang på gang blir overkjørt av staten når det gjelder hva som er best for det enkelte barn. Denne barnevernslederen fortalte meg om en barnevernshverdag som jeg kjente meg igjen i. På grunn av min kjennskap til barnevernet ble jeg valgt inn som partiets representant i Stortingets billighetserstatningsutvalg. Det triste ved å sitte der, er erkjennelsen av at mange av de feilene vi gjorde i 1950, gjør vi fortsatt. Til tross for at tusener på tusener har fått erstatning fra den norske stat for feilplassering, for å ha blitt flyttet rundt utallige steder, eller for manglende tilsyn som har medført psykiske, fysiske og seksuelle overgrep, så gjør vi mange av de samme feilene i dag. Når skal vi egentlig lære? En av søkerne fra siste utvalgsmøte beskrev det ganske godt: Hvor hadde systemet vært? Hvem hadde ansvaret? Hvordan kunne noen som skulle ta vare på oss og forvalte våre liv, svikte oss så til de grader? Omsorgssvikt, sa de om mine foreldre, men dette var jo den verste omsorgssvikten som et barn kunne oppleve. Sendt rundt på forskjellige steder som en pakkepost, splittet fra sine søsken – og det grunnleggende som et barn trenger, var mangelvare. Hvordan kunne barnevernet tillate dette? Og her var jeg plassert med femten andre som hadde lidd nesten samme skjebne. Var det noe rart at vi hadde sluttet å stole på systemet, og at hat var sterkere enn kjærlighet? Senest i sommer fikk jeg et nytt eksempel på dette. En rusmisbruker jeg kjenner, overlot for en del år siden frivillig omsorgen for sin sønn til barnevernet. Hun forsto at hun selv ikke var i stand til å gi sitt barn trygge og gode oppvekstvilkår. Men som hun selv sier i dag: Jeg gjorde dette fordi jeg var 100 pst. sikker på at barnevernet ville gi ham bedre oppvekstvilkår enn jeg selv kunne. Nå er hun i tvil. Gutten har blitt flyttet rundt på som en pakke, og er i dag en nervøs, urolig og rotløs 12-åring som har stort behov for hjelp. I vår ble han flyttet til en institusjon som skulle legges ned to måneder senere. Derfor gikk turen fra fosterhjem, til institusjon, til beredskapshjem og til et nytt fosterhjem. Han er 12 år og har hatt fire forskjellige hjem å forholde seg til i løpet av seks måneder – en forferdelig skjebne for noen hver. Og da jeg i sommer sendte et skriftlig spørsmål til statsråden og tok opp nettopp dette problemet med mange flyttinger, klarte statsråden å si at han har tillit til at barnevernet hadde en god grunn for å gjøre dette. Om statsråden hadde vært bekymret for barnet oppe i alt dette, hadde han sagt at det faktisk er uakseptabelt å flytte små barn til en institusjon som man vet skal legges ned bare to måneder senere. Statsrådens svar skuffet meg, fordi det betyr at vi aldri kommer videre dersom vi aksepterer slike unødvendige flyttinger. Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke deler statsrådens syn på at tilliten til barnevernet har økt. Jeg mener vi har en betydelig jobb å gjøre for å bedre tilliten, og da betyr det at det må ryddes opp i barnevernet i alle ledd av arbeidet. Særlig gjelder dette ansvaret for ungdom over 18 år med rusproblemer. Fra hele landet strømmer det inn bekymringsmeldinger fra foreldre som overhodet ikke får hjelp til sine barn etter fylte 18 år. Barnevernet fraskriver seg gang på gang sitt ansvar ved å henvise ungdommen til spesialisthelsetjenesten og deres ansvar for rusbehandling. Forståelig nok, men her blir man igjen en kasteball mellom systemer, fordi ingen vil ta regningen. Jeg vil be statsråden følge opp denne problemstillingen overfor kommunene. | Fremskrittspartiet | 2010-11-23 00:00:00 |
0 | Regjeringen sa i Sundvolden-plattformen at rammeverket som er skapt rundt forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, ligger fast. Det innebærer at Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for pensjonsfondet, at den operasjonelle forvaltningen ivaretas av Norges Bank innenfor et mandat fastsatt av departementet forankret i Stortinget, og at et stortingsoppnevnt representantskap fører tilsyn med bankens virksomhet, herunder forvaltningen av fondet. I meldingen om Statens pensjonsfond, som ble lagt frem våren 2010, Meld. St. 10 for 2009–2010, ble alternative forvaltningsmodeller drøftet. Det ble lagt vekt på at disse burde legge til rette for profesjonell og kostnadseffektiv forvaltning, angi klare ansvarslinjer og forutsigbare rammebetingelser, legge til rette for god kommunikasjon mellom oppdragsgiver og forvalter og mellom forvalter og allmennheten, bidra til at det er sammenfallende interesser mellom eier og forvalter, være robust overfor fremtidige utfordringer, bl.a. stadig større fond, større eierandeler i enkeltselskaper og en mulig utvikling i retning av illikvide aktiva med større styringsutfordringer, ta hensyn til fondets rolle som instrument i finanspolitikken og ta hensyn til forhold som har vært viktige i den internasjonale debatten omkring statlige investeringsfond, og reflektere det som regnes som beste praksis internasjonalt. Det er krevende å lage en forvaltningsmodell som ivaretar alle disse hensynene på en god måte. Vurderingen den gang var likevel at dagens modell har fungert godt. Finansdepartementet skrev samtidig at en ved behov ville foreta ytterligere justeringer for å videreutvikle organiseringen av Norges Bank, i tråd med beste internasjonale praksis. Det er samtidig en løpende utvikling i den viktige oppgaven med å forvalte SPU. Fondet vokser, eiendomsforvaltningen er under oppbygging, og vi har sagt at det skal utredes om det skal åpnes for investeringer i unotert infrastruktur. Vi må være åpne for at behovet for å delegere mer til Norges Bank vil øke i takt med at forvaltningen videreutvikles. Unoterte investeringer stiller nye krav til forvaltningen. Det er bl.a. mindre åpenhet rundt unoterte investeringer enn noterte investeringer. Avkastningen er også vanskeligere å måle enn i noterte aksjer og obligasjoner. Det understreker at det er behov for en god styringsmodell og et godt system for tilsyn og kontroll. Regjeringen mener at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank må utvikles i takt med de oppgavene banken tildeles. Representanten fra Arbeiderpartiet spør om jeg vil gå gjennom kontroll- og tilsynsfunksjonene for å vurdere om disse ivaretar behovet for kontroll og tilsyn med fondets virksomhet. Det er viktig å understreke at Norges Bank har et selvstendig ansvar for å videreutvikle og tilpasse sin interne organisering til de oppgaver som banken er satt til å utføre. Dette er noe jeg følger med på i den løpende oppfølgingen av Norges Banks arbeid, og som jeg vil holde Stortinget orientert om. Jeg vil også komme tilbake til behovet for eventuelle ytterligere tiltak for å styrke de styrende organer i Norges Bank. Jeg har i den forbindelse merket meg at representanten Tvedt Solberg peker på dagens ordning med representantskapet. Tvedt Solberg spør også om jeg vil gjennomgå åpenheten rundt forvaltningen av fondet sett opp mot ambisjonene for åpenhet satt av Stortinget. Åpenhet er en grunnleggende forutsetning for å bevare befolkningens tillit til forvaltningen av fondet. Forutsetningen om åpenhet er eksplisitt reflektert i forvaltningsmandatet, der det heter at det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen innenfor de rammer som settes av en forsvarlig gjennomføring av forvalteroppdraget. Videre er det over tid satt nye krav til hva Norges Bank skal rapportere om. Ett eksempel er at kravene til rapporteringen om arbeidet med ansvarlig forvaltning nylig er utvidet. Rapporteringen skal omfatte hvordan prinsippene for arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet er integrert i forvaltningen, herunder bruken av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet. Banken er også meddelt at det er forventet at den skal rapportere om dialogen med enkeltselskaper på egnet måte. Det er videre presisert at banken skal gi en særskilt redegjørelse for investeringer i fremvoksende markeder og fornybar energi. I tillegg til Norges Banks rapportering om SPU rapporterer representantskapet årlig til Stortinget om sitt arbeid. Jeg har for øvrig merket meg at representantskapet siden 2014 har etablert en praksis med å offentliggjøre protokollene fra sine møter. Etter mitt syn er offentlighetens muligheter for å vurdere forskjellige sider ved forvaltningen av fondet godt ivaretatt gjennom offentlig tilgjengelig informasjon, men som representanten Tvedt Solberg også selv sa i sitt innlegg, kommer jo snart meldingen om Statens pensjonsfond utland til Stortinget, hvor regjeringen får anledning til å presentere ulike spørsmål, ulike redegjørelser, for Stortinget, og derigjennom diskutere både eksisterende og nye utfordringer med Stortinget. | Fremskrittspartiet | 2015-03-03 00:00:00 |
1 | Eg legg vel til grunn at det her har vore gjort eit arbeid frå fylkeskommunen, Fylkesmannen og sju av dei involverte kommunane, der ein sjølve har kome fram til eit forslag som inneber det ein kallar ei skånsam, eller om du vil, moderat, utbygging. Eg synest det verkar som om det balanserer omsynet til utbygging mot omsynet til friluftsliv og naturverdiane på ein god måte, og eg vurderer det difor som eit forslag som eg ikkje vil gripe inn i. Det er også godkjent 18. september i år. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-10-24 00:00:00 |
1 | Dagens personellordning har vore fragmentert og var utan tvil klar for revisjon, og det er årsaka til at delar av Forsvaret slit med for stor turnover. Ein treng ein personellstruktur som styrkjer Forsvarets operative evne. Det opplever eg at det er brei politisk einigheit om. Høyringsinstansane er òg gjennomgåande positive til den overordna gjennomgangen. SV si hovudlinje er at Forsvarets operative evne er tett knytt til om dei menn og kvinner som jobbar i sektoren, har det godt, likar jobben sin og dermed yter lenge og mykje. Forsvaret må syne seg som ein attraktiv arbeidsplass for å sikre seg dei beste hovuda og hendene – og for å halde på dei. Difor er det òg viktig for oss å lytte til dei som representerer dei arbeidstakarorganisasjonane i prosessen. Ein samrøystes komité peikar på at høg turnover og gjennomgangen av verdifull kompetanse er Forsvarets nøkkelutfordringar. Sentrale høyringsinstansar peikar på at denne høge turnoveren kjem av aldersgrensa på 35 år som i dag gjeld avdelingsbefal. Dei instansane ønskjer at aldersgrensa skal fjernast, og at alle får tilsetjing til 60 år. Dette er eit krav som SV kan ha sympati for. Samtidig viser simuleringar at risikoen for nye pensjonsbølgjer og ubalanse aukar betrakteleg dersom Forsvaret vel ein praksis med utelukkande å tilsetje alle fast til 60 år. Dei analysane viser at dersom alle dagens befal utan grunnleggjande offisersutdanning skulle verte fast tilsette til 60 år, ville den naturlege avgangen vere for låg til å gje plass til å rekruttere nok yngre befal i tiåra framover. Ei slik tilnærming ville difor skape utfordringar for Forsvaret og kunne svekkje den operative evna. Difor legg ikkje vi oss på høyringsinstansane sine synspunkt på det punktet, sjølv om vi har stor respekt for tenkinga bak. Når det gjeld spørsmålet om aldersgrense derimot, meiner SV at ein bør ta sikte på at den enkelte har avklart om ein vil tilkome tilsetjing til 60 år, innan fem år av første tilsetjing. Det er svært viktig for den enkelte å ha den typen føreseielegheit så tidleg som mogleg, og etter vårt syn kan det òg vere eit gode for langtidsplanlegginga til Forsvaret. Saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner vi òg at ein skulle kunne disponerast noko kortare enn det regjeringa legg opp til. Samla sett vil dette vere eit positivt bidrag både til å vareta den enormt viktige ressursen personellet i Forsvaret er, og, forhåpentleg, til den operative evna til Forsvaret, og vi sluttar oss til dei andre merknadene som ligg i innstillinga. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-12 00:00:00 |
1 | Det er nok ikke bare Nord-Norge mot Fremskrittspartiet, det er også SV mot Fremskrittspartiet i denne saken som i de fleste. SV er opptatt av kvalitet og kvantitet på offentlige tjenester. Eldreomsorg og skoler skal være så gode at de tilfredsstiller de ønskene og de kravene som befolkningen har. Og det som er problemet nå, er at det er ikke nok penger i systemet, slik at standardforskjellen på det vi har privat, og det vi får av offentlige tjenester, blir så stor at folk ikke aksepterer det. Det har Fremskrittspartiet og SV helt ulike løsninger på. SV er imot konkurranseutsetting fordi vi ikke kan begripe hvorfor skattebetalernes penger skal gå til fortjeneste i private bedrifter. Hvorfor i all verden kunne vi ikke bruke de pengene til bedre eldreomsorg og bedre skoler? Og når Fremskrittspartiet viser til at slik har de gjort i andre land, er det da slik at Fremskrittspartiet ikke er kjent med at man i både Danmark og Sverige har en høyere andel av offentlig forbruk i totaløkonomien enn i Norge, og at de tjenester, f.eks. innenfor eldreomsorgen, som de der har satt ut på anbud og fått innsparinger på, fremdeles ligger over norske offentlige tjenester i pris? Det betyr at vi faktisk ikke har det innsparingspotensialet som Fremskrittspartiet mener er der, og i tillegg skal altså noen ha fortjeneste på det. Det er ubegripelig for SV. Men jeg syns det hadde vært greit om Fremskrittspartiet snart hadde fortalt det norske folk hvor mye av skattebetalernes penger de mener skal gå tilbake som fortjeneste til disse bedriftene, og som på den måten skal fratas eldre og pleietrengende, eller skolebarn, som trenger bedre skolebygg og bedre læremateriell. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-12-05 00:00:00 |
1 | No er representanten Halleraker kjend med at SV og Regjeringa nettopp har fått fem nye gassferjer opp å gå, så dette er jo heilt feil. Men at det er trøbbel med NOx, er utvilsamt. Det betyr ikkje at me hoppar på lettvinte forslag frå Høgre. Det betyr at me går tungt inn i dette og faktisk har hatt møte med maritime næringar for å sjå på kva me kan gjera. Men målsetjinga og det me skreiv om rikets miljøtilstand då eg sat saman med Halleraker i energi- og miljøkomiteen, ligg fast. Me skal gjennomføra og oppfylla Gøteborgprotokollen, som dette dreier seg om. Det er vårt utgangspunkt. Me er faktisk litt meir pragmatiske enn det Halleraker er van med, for korleis me skal få dette til. Betryggjande! | Sosialistisk Venstreparti | 2007-12-06 00:00:00 |
0 | Når Fremskrittspartiet reiser debatter som denne, er vi på ingen måte alene. Det er en bevegelse, og det er en erkjennelse globalt av at det er grunn til å stoppe opp og stille noen spørsmål ved de veldig bastante konklusjoner som FNs klimapanel har trukket, og som mange politikere i mange land veldig ensidig har trykket til sitt bryst. Det er grunn til å minne om at det er vel én uke siden vi stilte spørsmål om dette i muntlig spørretime i Stortinget. På mange måter finner vi svarene vi fikk fra miljøvernministeren, langt mer imøtekommende og oppløftende enn det forskningsstatsråden nå har båret fram. Jeg siterer veldig kort hva Solheim sa: «Det er ingen tvil om at det den siste tid har blitt avdekket feil ved FNs klimapanel.» «Det er veldig nyttig» – og det er da statsrådens begrep – «at klimaskeptikerne påviser denne type feil i materialet.» «FNs klimapanel er den bredeste, vitenskapelige enighet vi kan komme til, men den må selvsagt daglig utfordres av folk med ulike andre faglige ståsteder.» Forskning er både utfordring av og utvikling av kunnskap. Det er faktisk slik at det er bedre å vite mer enn å tro at man vet alt. Utgangspunktet for mitt innlegg er å reise tre problemstillinger til forskningsstatsråden. Det ene er, som hun i sitt svar var inne på, at det er feil – noen har også kalt det fusk – i forskningen som ligger til grunn for klimapanelet. Det andre, som jeg synes å oppfatte ikke var omtalt i det hele tatt, er at det sås berettiget tvil om konklusjonene, enten de da er basert på godt eller dårlig forskningsgrunnlag, men det sås altså tvil om konklusjonene. Det gjelder de helt sentrale pilarene, nemlig at temperaturen ikke øker, at polisen og i tillegg isen i Himalaya ikke smelter, og at havet ikke stiger. En av dem som har pekt nettopp på det første, at det ikke har vært noen global oppvarming siden 1995, er en av de professorene som står midt i stormøyet i forbindelse med forskningsfusket, nemlig professor Phil Jones, som for ikke mer enn for vel 14 dager siden ble intervjuet, og som bekrefter at det ikke har vært noen global oppvarming siden 1995. Så spørsmålet er da om forskningsministeren mener at ingenting av det som kommer frem knyttet til at konklusjonene kanskje ikke bør være så skråsikre som man har trodd før, har betydning for veien videre. Det andre er om forskningsministeren er komfortabel med den form for forskningsformidling Al Gore og Jonas Gahr Støre gir til beste i den rapporten som ble lansert i København 14. desember 2009, Melting snow and ice. A call for action, hvor de har hevdet at havet stiger 1–2 meter. Ikke alle var like begeistret for bruken av den forskningen som denne rapporten baserer seg på. Jeg skal nøye meg med ett sitat, og det er direktør Ola M. Johannessen ved Nansensenteret i Bergen som sier: «Dette bærer preg av å være venstrehåndsarbeid.» Han mener forskerne bak rapporten refererer til få publiserte forskningsarbeider, og at noen av påstandene er direkte gale. Er det god forskningsformidling? Mitt siste tema er: Har Regjeringen en forskningspolitikk som har rom for alternativ klimateori? Eller mener forskningsministeren at vitenskap som baserer seg på CO2- og drivhuseffekt, er den eneste riktige? Det er et paradoks i dette, og et bilde i dette, at det i klimaforliket heter noe sånt som at innen 2010 skal bidrag til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering være på minimum 600 mill. kr. Er man villig til å bruke midler til alternativ klimaforskning? Har Norge ingen ambisjon om førerskap for alternativ klimaforskning, kun et ønske om å være verdens mest korrekte klimapolitiske nasjon? | Fremskrittspartiet | 2010-03-04 00:00:00 |
0 | Jeg ser for så vidt frem til den større helhetlige gjennomgangen som det er lagt opp til. Men i likhet med representanten Apelthun Sæle synes jeg kanskje det tar noe lang tid, for det er ingen tvil om at en del av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er foreldet på flere områder. Norsk næringsliv består i dag i hovedsak av små virksomheter, og det er dessverre slik at de – både arbeidstaker og arbeidsgiver – har begrenset kjennskap til og kunnskap om en del bestemmelser i dagens arbeidsmiljølov. Vi fikk presentert en rapport for en liten tid tilbake som viste at arbeidsmiljøloven ikke er så veldig flittig i bruk – og åpnet – rundt i de forskjellige virksomhetene. Det var dessverre slik at mange av bestemmelsene i stor grad ble oversett. Det gjaldt også bestemmelsene som regulerer overtidsarbeidet. Det er nok slik at det flere steder jobbes atskillig mer overtid enn det loven tillater, og bare det tilsier at loven faktisk blir brutt når det gjelder bestemmelsene om overtidsarbeid. Vi skal selvsagt respektere lovene i dette landet. Men når en lov er gammeldags, tilstivnet og utgått på dato, er det altså på tide med en revisjon. Når det gjelder den større gjennomgangen som er varslet, og som det henvises til, håper jeg at det her også legges inn at det skal foretas forenklinger i arbeidsmiljøloven, for tilbake til det jeg sa i sted: Mange arbeidsgivere, også mange arbeidstakere, har problemer med å skjønne innholdet i og forholde seg til en del av de kompliserte formuleringene som en finner i den svært omfattende arbeidsmiljøloven med noe sånt som 300 tilhørende forskrifter. Så jeg vil spørre statsråden: Innebærer en slik gjennomgang også en forenkling? | Fremskrittspartiet | 2001-05-29 00:00:00 |
1 | I forbindelse med forslaget til budsjett er det fra opposisjonen fremmet forslag om å avvikle den regionale organiseringen av spesialisthelsetjenesten, legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med et sentralt sykehusdirektorat. Det er i sannhet et radikalt forslag om å sentralisere spesialisthelsetjenesten. Spørsmålet til Høyre er da: Ser ikke Høie og Høyre at dette vil skape større avstand mellom befolkningen og dem som skal ta beslutninger, at dette vil medføre et nytt stort sykehus-/helsebyråkrati i Oslo, og at dette også over tid kan bety en sentralisering av helsetilbudet, og spesielt en sentralisering av spesialisthelsetjenesten? | Sosialistisk Venstreparti | 2009-12-08 00:00:00 |
1 | Som representanten Sørfonn er inne på, er det inga overrasking at han kjem med den replikken. Vi har hatt ei brevveksling om same sak, både gjennom skriftlege spørsmål og no gjennom komitebehandlinga. Eg vil rose representanten Sørfonn og Kristeleg Folkeparti for fokuset, ikkje minst på dei ideelle organisasjonane. Som han sjølv er inne på, er dei vesentlege, store leverandørar både innanfor barnevernsområdet og innanfor rusomsorga, og vi treng kvar og ein. Men når det er sagt, må eg understreke at vi har unnateke helse‑ og sosialområdet frå anbodsplikta. Der har vi gjort akkurat det same som Bondevik‑regjeringa. Vi har forlengt det unntaket som ein fekk, slik at ein no har konkurranse gjennom forhandlingar. Det betyr at ein set seg ned med dei ideelle organisasjonane og snakkar om alle sider ved tilbodet, ikkje berre pris. Gjeld anbodsprinsippet, er det mykje strengare at ein berre vel etter pris. Når ein har konkurranse gjennom forhandlingar, som me no fører både i Helse Sør‑Aust, som eg veit han spurde om, og i heile barnevernsområdet, kan ein diskutere alle andre forhold ved det, kvalitet ikkje minst. (Presidenten klubber.) Så her er det gjort mykje (presidenten klubber) for nettopp å sikre dei ideelle organisasjonane sine moglegheiter. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-11-20 00:00:00 |
1 | Jeg er glad for at finansministeren erkjenner at det har vært utvist dårlig skjønn fra Regjeringens side, men jeg er likevel litt forbauset over at finansministeren nå henviser til én setning i brevet til komiteen som kan «touche inn på», som han sier, habilitetsspørsmålet. Er det dermed å forstå dit hen at hvis denne setningen ikke hadde stått i brevet, så hadde finansministeren kunnet være habil? Etter mitt skjønn er det ikke den ene setningen i brevet som utløser inhabilitetsspørsmål. Det er det helt andre ting som gjør. Det jeg også overraskes over, er at Regjeringen og finansministeren faktisk mente at denne saken måtte til juridisk vurdering i lovavdelingen i Justisdepartementet. Dette er i utgangspunktet et skjønnsspørsmål, som må vurderes ut fra alminnelig godt skjønn. Og det Regjeringen her ikke har utvist, og finansministeren overhodet ikke har utvist, er dette alminnelige forsiktighetsskjønnet, som man etter min vurdering overhodet ikke trenger lovavdelingens vurdering av. Mitt hovedspørsmål er følgende: Mener statsråd Foss og Regjeringen at man hadde vært habil hvis denne ene setningen ikke hadde stått i brevet? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-02-13 00:00:00 |
1 | Det er en viktig del av strategien for universiteter og høyskoler at man skal ha internasjonaliseringsprogram. Det betyr samarbeid, f.eks. for studentutveksling med andre land. Vi har arbeidet mye med det. Det finnes selvfølgelig europeiske program, som representanten henviser til, men vi har også arbeidet med dette for at hvert eneste av våre utdanningssteder og hver eneste av våre utdanningsinstitusjoner har en gjennomtenkt og god strategi for internasjonalisering. Det viser seg ofte at direkte institusjon til institusjon-samarbeid og en strategi i forhold til det gir bedre uttelling for studentene og for forskerne enn å være med i større organisatoriske sammenslutninger. Vi er ikke negativt innstilt til Erasmus Mundus. Dette er et prioriteringsspørsmål i forhold til de til enhver tid eksisterende budsjettene, og vi følger det nøye. Vi har på ingen måte meldt oss ut av dette, men vi har oppfordret institusjonene våre til å utvikle egne strategier for sine internasjonaliseringsprogram. Vi kommer til å følge opp Erasmus Mundus-programmet framover, men det er riktig at vi ikke har bevilget ekstra til dette i denne omgangen. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-10-06 00:00:00 |
0 | Jeg føler at finansministeren prøver å vri seg unna spørsmålet ved å henvise til at man har dannelser av selskaper, bl.a. i Oslo. Men det er ikke det fylkesmann Johnsen sier i sitt innlegg. Han sier: «Vi tror i tillegg at Jernbaneverket og Statens vegvesen bør gis større handlingsfrihet til å løse sine oppgaver, slik Avinor har det for luftfarten og Entra for statlige bygninger. Det kan gjøres ved å omdanne disse institusjonene til statsforetak eller heleide statlige selskaper.» Da viser jeg til det som Fremskrittspartiet foreslo i statsbudsjettet. Der står det: «Disse medlemmer foreslår å opprette Riksvei SF for nye riksveiinvesteringer og Jernbane SF for nye jernbaneinvesteringer. Disse selskapene skal investere i infrastruktur, tilsvarende de eksisterende selskapene Avinor AS som bygger ut flyplasser (…).» Dette er akkurat det samme som fylkesmann Johnsen sa. Er det da sånn å forstå at fylkesmann Johnsen, eller finansministeren, har forandret oppfatning siden han var fylkesmann? | Fremskrittspartiet | 2012-05-16 00:00:00 |
1 | Jeg tror vel at representanten Harberg har en viss forståelse for at jeg ikke kan stå og saksbehandle søknader om tre privatskoler fra Stortingets talerstol. Vi må ha kvalitetssikring, og vi må ha en viss likebehandling i forhold til andre privatskoler som også søker. Det er ikke et riktig bilde at det har vært en massiv nedleggelse av småskoler i Norge, men det er selvfølgelig en trend som henger sammen med bosettingsmønsteret: Noen steder kan man ha problemer med å klare å opprettholde en skole av god nok kvalitet. La meg ile til med å si at mange steder i Norge vil det være små skoler fordi landet ser ut som det gjør, og det er en utfordring å sørge for at man klarer å samarbeide på litt nye måter for både å ha gode faglige miljøer blant lærerne og bedre miljøer blant elevene. Videokonferanser og andre måter å samarbeide på er mulige metoder å bruke. Jeg har bedt fylkemennene om å foreta en undersøkelse om elevenes reisevei som følge av de endringene som har skjedd. Det vi vet, er at det er 4 pst. av barna som har mer enn to mil reisevei – hver vei. Nå sier det kanskje ikke så mye om reisetid heller, for det kan være ganske mange forskjellige forhold, men det sier i hvert fall så pass at den største utfordringen ikke dreier seg om lengden på skolevei generelt sett, men antakelig i veldig stor grad om å opprettholde et nærmiljø. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-05-26 00:00:00 |
0 | Jeg stiller spørsmålet til energiministeren. I løpet av tre år har vi hatt tre ulike energiministre. Alle har hatt stort engasjement, ifølge dem selv. Alle har skrytt av historiske satsinger. Men ingen av dem kan vise til noen store resultater av betydning, kanskje med unntak av satsingen på fjernvarme. Vi har ikke fått en eneste ny vindmølle i Norge, til tross for historisk satsing på vindkraft. Alle tiltak i Midt-Norge – som statsråden skrøt av da vi diskuterte vindmøller nylig – er igangsatt av Bondevik II-regjeringen. Det er tiltak som Statnett satte i gang, med unntak av de to mobile gasskraftverkene som er bygd. Det skal Regjeringen kunne ta æren for, spesielt SV, men jeg tror ikke det er veldig mange andre som synes det er noe å skryte av. Men jeg merket meg at statsråden i sitt innlegg tidligere i dag sa at han vektlegger kostnadseffektive løsninger. Det synes jeg er positivt, for det er et viktig signal. Da er det veldig påfallende at Regjeringen ikke nevner vannkraft eller småkraft i sin krisepakke, for hvis det er ett tiltak innenfor energipolitikk i Norge som er kostnadseffektivt, der en kunne fått store effekter både energimessig og sysselsettingsmessig, uten å måtte bruke betydelige midler fra statskassen, er det innenfor vannkraftsektoren. Men ikke med et ord er vannkraft eller småkraft omtalt i krisepakken. I tillegg har energiministeren skrevet i Dagbladet om sin energivisjon. Der nevnes heller ikke vannkraft eller småkraft med et eneste ord. Det nevnes kun havvindmøller og lignende dyre tiltak, mens vannkraft er fullstendig utelatt. Energibedriftenes Landsforening har anslått at en kan realisere 2 TWh ny kraft i løpet av 2009 hvis en satser på oppgradering av eksisterende vannkraft, uten særlig støtte. Det kan sysselsette 2 000–3 000 mennesker og er altså et veldig godt krisetiltak. Vil Regjeringen satse på vannkraft i krisepakken sin? | Fremskrittspartiet | 2009-02-11 00:00:00 |
1 | Marit Tingelstad kom inn på enhetsskolen og var en forsvarer av enhetsskolen, sa hun – «det likeverdige opplæringstilbudet». I meldingen trekker en fram kostnader pr. elev, brukt som et eksempel på forskjeller også mellom kommunene når det gjelder å satse på utdanning. Meldingen viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Noe av dette kan forklares på bakgrunn av befolkningssammensetting osv., men det er helt åpenbart at det kan ikke alt. Så mitt første spørsmål til Marit Tingelstad blir: De store forskjellene som er avdekket, bekymrer de henne? Ser hun noe faresignal? Hun sa at hun var enig i det som står i meldingen. Den har beskrevet det slik at det kan være noen faresignaler, men det skal følges opp. Vi har lagt inn et forslag som går på å sikre ressurstilgangen, dvs. å sette minstestandarder for ressurstilførsel. Så spørsmålet blir: Ville det ikke være naturlig for Senterpartiet, som er opptatt av det likeverdige tilbudet, å støtte forslaget fra SV som går på å lovfeste minstestandarder? Marit Tingelstad nevnte også at karaktersystemet – evalueringssystemet, vurderingssystemet – ikke skal brukes til å rangere skoler. Vi vet at dette skjer i dag. Vi vet at i flere kommuner blir karakterstatistikker offentliggjort, og dette blir brukt til å rangere skolene – noen skoler er mer populære enn andre på bakgrunn av de individuelle fagkarakterene. Mitt spørsmål blir: Bekymrer det Marit Tingelstad at vi ser en utvikling der skolene blir rangert på denne måten? Ville det ikke da være naturlig å støtte forslaget fra SV om en avvikling iallfall på ungdomstrinnet av det individuelle karaktersystemet? | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-14 00:00:00 |
0 | Jeg var meget tilfreds og meget stolt da Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen la fram norgeshistoriens første blå-blå statsbudsjett den 8. oktober. Endelig hadde Norge fått et statsbudsjett hvor det virkelig ble fokusert mer på bedre veier, mer til jernbane, bedre helse, mer til utdanning og ikke minst skatte- og avgiftslette både for folk flest, for bedriftseiere og for næringslivet. Og – kanskje det aller viktigste – endelig ble det virkelig fokusert både på å styrke arbeidslinjen og på å få folk i jobb. Selv etter de knallharde forhandlingene med Venstre og Kristelig Folkeparti ble budsjettet bra. Jeg må innrømme at noe dessverre har blitt dårligere, men noe har også blitt bedre, så totaliteten i budsjettet er uansett bra. Og det kanskje aller viktigste er at profilen, retningen og kursendringen ligger fast. For første gang i moderne historie reduseres faktisk bil- og bensinavgiftene. Det er virkelig noe som folk flest er opptatt av, og som folk flest vil tjene på. Når kritikerne kritiserer regjeringens budsjettforslag, ser de seg blinde på skattelettedelen, men glemmer bevisst avgiftsdelen, for den har absolutt en sosial profil. For å knytte regioner sammen, for å styrke næringslivet, for å redusere reisetid og antall ulykker har neste års statsbudsjett et massivt løft på samferdsel. Likevel har det i dag blitt hevdet i denne sal at det store skiftet på samferdsel ikke kom med dette budsjettet, men at det kom i NTP. Det er riktig at det er et greit ambisjonsnivå i NTP, men det er feil å si at det er NTP i seg selv som er et skifte. NTP viser bare planer og ambisjoner, og dessverre har ingen tidligere regjering klart å innfri de planene som har ligget i NTP-ene. Følgelig er statsbudsjettet og regjeringens gjennomføringsevne det som er avgjørende. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har ikke bare ambisjoner om å oppfylle planene i NTP, den ønsker å overoppfylle NTP-planene ved å bygge mer vei og mer bane enn det som ligger inne i dagens NTP. Bare for å ta jernbane som et eksempel: Der gjennomføres nå den største satsingen i Norge siden slutten av 1800-tallet. Jeg må for øvrig si at jeg er litt skuffet og litt forundret over den enkle og nærmest klisjéaktige retorikken om å gi skattelette til de rike. Det er en retorikk som gjentas og gjentas nærmest til det kjedsommelige av alle dem som ikke ønsker regjeringen vel. Da tenker jeg litt på den såkalte dødsskatten, dvs. arveavgiften, som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen fjernet i årets statsbudsjett, men jeg tenker mest på reduksjonene som gjøres i formuesskatten i neste års budsjett. Jeg har lyst til å minne om at i Sverige, som også er et velferdssamfunn som er basert på de samme verdiene som i Norge, var det faktisk en sosialdemokrat, Göran Persson, som fjernet arveavgiften, og den borgerlige alliansen fjernet hele formuesskatten i en jafs da de ble valgt i 2006. | Fremskrittspartiet | 2014-12-01 00:00:00 |
0 | Statsråden stod på denne talerstol og sa at Senterpartiet er opptatt av infrastruktur og har vært det lenge før Fremskrittspartiet ble stiftet. Ja, da er karakteren stryk. Beklager, statsråd, men når vi ser kirkebygg forfalle, skolebygg forfalle, offentlig institusjoner forfalle, veivedlikeholdsetterslepet øke og elendig veistandard, står det til stryk. Fremskrittspartiet er opptatt av infrastruktur, i likhet med det statsråden hevder at Senterpartiet er, men vi har faktisk en alternativ finansieringsform. Det aller viktigste med Fremskrittspartiet er imidlertid at vi ikke tror at økonomien kan detaljstyres. Vi tror ikke at det går an å finne en trylleformular i Finansdepartementets embetsverk som sier at akkurat nøyaktig dette antall milliarder kroner er det økonomien tåler, ellers blir det inflasjon, høyere rente, kronekursen går opp og norske arbeidsplasser forsvinner til utlandet. Vi tror ikke noe på det, og vi har bevist det gang på gang. Ikke engang inflasjonsmålet på 2,5 pst. klarer Norge å komme seg opp til. Norges Bank hever renten likevel, men klarer ikke å holde rentebanen, som den hele tiden har sagt den skal klare, fordi kronekursen blir for sterk. Den klarer det ikke. Selv om den ønsker å heve renten, klarer den det ikke, fordi inflasjonen er for lav. Og det er faktisk fornuftig å bygge landet. Det er fornuftig å overlate til neste generasjon og generasjonen etter det en infrastruktur i verdensklasse. Da nytter det ikke med det puslete statsbudsjettet som denne regjeringen klarer å hoste opp. Andre nasjoner misunner oss våre muligheter, men vi er i denne sal ikke kollektivt i stand til å ta vare på rikdommen vår og investere i fremtiden for neste generasjon. Det er trist. Det er faktisk ufornuftig å spare seg til fant. I 2006 var utlånet fra banker til private 100 milliarder kr mer enn Norges Bank estimerte ved inngangen til 2006. Da klarte norsk økonomi å absorbere 100 milliarder kr mer – uten inflasjon. Det ble ikke inflasjon av 100 milliarder kr mer som ble utlånt fra norske banker – 100 milliarder kr mer enn Norges Bank hadde estimert. De hadde estimert 200 milliarder kr. Det ble 300 milliarder kr i 2006. Hvordan kan vi sitte i denne sal og detaljstyre 1 milliard kr, 200 mill. kr eller 50 mill. kr? Det er meningsløst. Jeg beklager å måtte si det. Og jeg vil oppfordre folk i denne salen til å sette seg inn i ting og skaffe seg sine egne meninger og standpunkter istedenfor å tro blindt på embetsverket og den puslete måten man prøver å bygge landet på, som bare bygger landet nedover. | Fremskrittspartiet | 2007-12-06 00:00:00 |
0 | Jeg takker for svaret. Jeg vet ikke om det er parlamentarisk å si «intetsigende» – men det var iallfall et relativt innholdsløst svar, med få politiske føringer fra statsråden. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av en sunn konkurranse på like vilkår, til beste for alle de som ser TV i Norge. Det kan aldri bli konkurranse på like vilkår når en stor og populær stasjon som TV 2 har en eksklusivavtale med én distributør på satellitt. Det er også et faktum at TV 2 har en særstilling i Norge, fordi de har fått fordeler gjennom den offentlige konsesjonen, som er grunnlaget for den virksomheten som bedrives. Nå har jeg registrert at i en annen ESA-sak har statsråd Giske vært svært aktiv, hatt mange meninger og kommet med flere initiativ i både media og Stortinget, nemlig automatsaken. Jeg har vanskelig for å se hvordan det kan være vesensforskjell på denne og automatsaken. | Fremskrittspartiet | 2007-04-18 00:00:00 |
0 | Jeg er redd presidenten er nødt til å tåle litt volum i en debatt som er såpass viktig og engasjerende som denne. Statsråden sa fra talerstolen at det alltid er vanskelig og vondt å miste ansatte, fagmiljø osv. Ja, men vi vet jo ikke hvor vondt og vanskelig det er, for regjeringen har avvist å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av hva det faktisk vil medføre. Selv når representanter fra Arbeiderpartiet har bedt om det, avviser Forsvarsdepartementet å gå inn i den diskusjonen. Så vi vet egentlig ikke hvor ille det vil være. Det kan altså påføre Forsvaret ytterligere store kostnader – jeg ser forsvarsministeren så vidt nikker her. Det kunne kanskje vært en idé å få vite det i forkant. Så er det en ny ting som jeg vil få forsvarsministerens helt klare garanti for. Han var her oppe og sa at vi skal ikke bare legge ned Mågerø, vi skal også forsikre oss om at vi har en linjekapasitet som er moderne og god nok til å sikre at vi ikke blir liggende i radarblinde. Det må bare tolkes på én måte, at Mågerø ikke kan legges ned før linjene er på plass, for å sikre at den ikke blir liggende i radarblinde i overskuelig fremtid. Jeg vil gjerne at forsvarsministeren kommer opp og forteller om det er dette han mener, eller om han mener noe helt annet. For det er slik man må tolke den uttalelsen – en kan ikke legge ned Mågerø før linjene er på plass. | Fremskrittspartiet | 2012-06-14 00:00:00 |
1 | Diskusjonen om Kystvakten og Kystvaktens kapasitet og aktivitet i budsjettåret 2001 dreier seg egentlig om hele det store spørsmålet om hva slags forsvar vi skal ha i framtiden. Og det som ligger der av lovende ansatser fra Regjeringen, er jo en beskrivelse av at trusselbildet er helt betydelig forandret etter den kalde krigens slutt, at de store utfordringene Norge har, bl.a. er å forvalte fiskeriressursene, og at miljøproblemene og miljøtrusselen østfra er mye større enn noen tenkt tanke om et invasjonsangrep på Norge. Og i den sammenheng er det en må vurdere Kystvaktens aktivitet. Norge forvalter et territorium til lands og til vanns som tilsvarer 30 pst. av Europas område; det er et kjempeområde! Vi har et av verdens viktigste matfat som ansvar. Proteiner er en viktig ressurs for verdens befolkning, og det er veldig viktig at disse oppgavene er de som tas mest på alvor av det norske forsvaret. Derfor er det et stort paradoks at forsvarskomiteen og Stortinget, unntatt SV, med åpne øyne vedtok budsjettet for 2001 – det stod i budsjettinnstillingen at Kystvaktens aktivitet kom til å være redusert i forhold til året 2000, og det samtidig som vi har en situasjon med betydelig fiskefusk, og med grunnstøtinger som kan være store miljøproblemer. Det er rett og slett ikke ansvarlig forvaltning av noen av de viktigste oppgavene som Norge har. Det er bakgrunnen for at SV har lagt inn et forslag om en tilleggsbevilgning til Kystvakten, sånn at vi skal være helt sikre på at aktiviteten ikke må reduseres. Ellers burde det vært motsatt, at aktiviteten ble trappet opp, sånn at vi kunne gjøre en skikkelig jobb for å forvalte fiskeressursene og sørge for en mye bedre standard på miljøarbeidet langs vår langstrakte kyst. Komiteen har tydeligvis skjøvet dette spørsmålet foran seg fram til revidert nasjonalbudsjett, men det er ingen tvil om at stortingsflertallet er klart til å ekstrabevilge til Kystvakten dersom Regjeringen kommer med et sånt forslag i revidert, etter det jeg hører av innleggene i dag. Men det som må være interessant for Kystvakten, er jo om en får et signal allerede nå om at aktiviteten kan økes. Budsjettet holder selvsagt et halvt år, men hvorvidt en ønsker økt aktivitet fra Kystvakten, og hvorvidt en kan se fram til en ekstrabevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, er det av stor viktighet å få avklart. Derfor utfordrer jeg forsvarsministeren til å si noe om det i sitt innlegg. Han vet nå hvor stortingsflertallet egentlig ligger, selv om en kommer til å stemme ned SVs forslag her i dag. Jeg tror det hadde vært en skandale av rikspolitisk og nasjonal karakter hvis en del av det som gjelder beredskapen, og som nå kommer fram når det gjelder nordområdene, hadde skjedd f.eks. innerst i Oslofjorden. Da tror jeg faktisk at Akersgaten hadde stått på hodet, og at det hadde vært et betydelig press. Det har noe med avstand å gjøre, og det har noe med manglende forståelse å gjøre, ikke først og fremst i Stortinget, kanskje, men i forhold til hva som virkelig gjør at det blir smell i den politiske debatten: at det er avstand og mangel på forståelse for hvor vesentlig og viktig jobb det er å forvalte disse ressursene ansvarlig for framtiden. Det er et beklagelig faktum man må registrere, men det er jo ikke en mindre viktig politisk sak av den grunn. Tvert imot bør det bety at Stortinget kjenner et ekstra stort ansvar for at denne jobben gjøres forsvarlig. Så skulle jeg ønske meg at den diskusjonen som nå dreier seg om Kystvakten, av flertallet i komiteen også blir dratt inn når komiteen behandler omleggingen av strukturen i Forsvaret. Det virker nå på meg som om det store presset kommer fra nesten alle partiene, bortsett fra SV, på mer av det gamle – mer av det gamle invasjonsforsvaret som betyr at vi skal stå med nesen vendt mot øst og tro at russerne kommer veltende inn over grensen i store horder. De store problemene i forhold til Russland er miljøproblemene, og fattigdomsproblemet, som betyr at det ikke fins noen annen grense i verden hvor levestandarden er så forskjellig som mellom Norge på den ene siden og Russland på den andre. Min oppfordring til stortingsflertallet er, hvis man er redd for russere: Vær det i hvert fall av riktig grunn! Og da er det altså et helt annet perspektiv man må ha på forsvarspolitikken framover enn det man har nå. Og så må man vende nesen fra land til vann. Den store utfordringen framover blir om en klarer å forvalte fiskeressursene ansvarlig, om miljøproblemene tas skikkelig på alvor, om man har en beredskap overfor sårbare oljeinstallasjoner som lett kan utsettes for å være terrormål, og om en i tillegg har den kompetansen som skal til, som gjør at ikke avanserte hackere, uansett hvor de måtte være – kanskje i Moskva, eller andre steder – meget enkelt kan slå ut viktige installasjoner i Norge. Det er det perspektivet som forsvarsdebatten nå må ha framover, der ikke komiteens medlemmer flyr fra kommune til kommune og lover seg bort – noen har allerede lovt seg bort i sør og tør derfor ikke reise til nord – og har en drøm om det gamle invasjonsforsvaret. Den kalde krigen er slutt. Jeg håper at realiteten siger inn over stortingsflertallet, og at presset mot arbeiderpartiregjeringen i disse sakene kommer derfra det skal. Den store oppgaven vår er å sørge for at de nye utfordringene tas på alvor. Jeg tar opp SVs forslag i innstillingen. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-03-22 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er for så vidt enig i at dette er et vanskelig juridisk område å forholde seg til, men det man skal være klar over, er jo at overfiske og miljøkriminalitet i Barentshavet har en svært lang tradisjon. Det har pågått i flere tiår, og når man så ser at de ordinære tildelingene av fiskekvotene går ned år for år, er det på høy tid at man nå faktisk begynner å gjøre noe konkret i Barentshavet og ikke bare lar møter og byråkratiet ta seg av det. Jeg tror man faktisk må gjøre noen konkrete grep, slik at også andre nasjoner ser at Norge ønsker å håndheve det vi har ansvaret for. Som kyststat er Norge akkurat like suverent til å trekke en 200-milsgrense rundt Svalbard som fra fastlandet. Har Regjeringen og statsråden vurdert å innføre den type tiltak også rundt Svalbard, der vi i dag har en fiskerivernsone? | Fremskrittspartiet | 2006-02-01 00:00:00 |
1 | Mange av disse områdene er veldig store, de har mange sammensatte forurensningsproblemer og det er også flere ansvarlige, noe som selvfølgelig gjør at vi har behov for fleksibilitet når vi skal gå konkret inn i de ulike områdene. Vi ser, på mange av disse områdene, at vi må vurdere både kostnadene og hvem som konkret er ansvarlig. Når det gjelder budsjettene, vil det komme til uttrykk på hvert enkelt, i de årlige budsjettrundene. Men det er helt klart at vi er nødt til å foreta konkrete analyser på hvert enkelt område, fordi det er både komplekst og sammensatt. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-15 00:00:00 |
1 | Lat meg først seie at reglane her er veldig klare. Hovudregelen er at alle barn og unge i Noreg har rett og plikt til grunnskuleutdanning, og det gjeld både for norske statsborgarar og utlendingar. Barn som søkjer asyl, har rett til grunnskuleutdanning når det er sannsynleg at barnet vil opphalde seg i Noreg i meir enn tre månader, eller når det er sannsynleg at det vil verte gjeve opphaldsløyve. I denne saka er det opplyst at barna ikkje har fått skulegang m.a. fordi dei er mellombels plasserte, men dette har ingen relevans når det er opphald som varer meir enn tre månader. Plikta til grunnskuleopplæring gjeld når opphaldet i Noreg har vart i tre månader. Etter opplæringslova § 13-1 har kommunen plikt til å oppfylle retten til grunnskuleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for alle som er busette i kommunen. Eg viser òg til at det er fylkesmennene som har tilsynsansvaret for at barna har fått opplæring i samsvar med opplæringslova. Representanten Tørresdal spør korleis ein kan sikre at einslege mindreårige asylsøkjarar kan få skulegang raskt etter at dei er plasserte i omsorgssenter eller mellombels i fosterheim. Departementet har vore i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet som opplyser at det er klare rutinar for å varsle skuleetaten i kommunen når eit barn vert plassert i omsorgssenter eller fosterheim. Dette gjeld både når dei vert plasserte i omsorgssenter og i mellombelse plassar. Einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år som vert plasserte mellombels i fosterheim, ligg administrativt under Barne-, ungdoms- og familieetaten region aust. Fosterheimen skal, slik avtalen som er inngått med Bufetat region aust, tilseier, varsle kommunen om at det er plassert barn i kommunen som har rett på grunnskuleopplæring. Ansvaret for dei rutinane er lagt til det statlege barnevernet, som frå desember 2007 overtok ansvaret for einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år. Eg er kjent med at i den aktuelle saka i Østfold har Bufetat region aust peika på mangelen overfor fosterheimen. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-17 00:00:00 |
1 | Kommuneøkonomien er anstrengt over hele landet. Ikke-lovpålagte oppgaver blir nedprioritert, krisesentre er allerede nedlagt, og det kommer signaler fra flere kommuner. I Østfold, som jeg kommer fra, har man nå lagt ned innsatsen overfor krisesentrene flere steder. Fylkeskommunens signaler er også de samme. De har vært med på en finansiering dette året, men etter det uttrekket som ble gjort da helseforetakene ble tatt over av staten, sier de at dette kan de ikke være med på lenger. Kvinnevoldsutvalget sa i høringen med komiteen at de ikke var klar over uttrekket fra fylkeskommunen da de avgav sin delutredning. Vi har fremmet disse forslagene i samarbeid med krisesentrene og krisesenterbevegelsen. De ønsker en mer forutsigbar finansiering, og de ønsker også en lovfesting, fordi vi vet at alt som ikke er lovpålagt i Kommune-Norge, nå blir nedprioritert. Så vil jeg spørre statsråden: Vil statsråden når man kommer tilbake med et forslag til finansieringsordning, anbefale en lovfesting av krisesentrene? Vil statsråden foreslå husbankfinansiering av nye sentre og oppjustering av dem vi har? Jeg skulle ønske at statsråden kunne svare på om det ikke går an å garantere driften for de sentrene vi allerede har, i 2003. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-03 00:00:00 |
0 | Jeg takker for svaret. Det er gledelig hvis det er sånn å forstå at statsråden her nærmest kan kvittere ut at man har lagt inn de midlene som trengs for å få til en forsvarlig merking oppe i Vikna. I så fall ville det være en stor glede både for fiskerinæringen i Vikna og for befolkningen, som har kjempet nå i 40 år for å få den merkingen. Man har også i en rekke tilfeller opplevd til dels store ulykker utenfor kysten, deriblant den mest kjente, «Sanct Svithun»-ulykken i 1962. Er det sånn å forstå at statsråden nå kan kvittere ut – hvis det budsjettvedtaket som Regjeringen har lagt fram, blir vedtatt med den bevilgningen – at Vikna kommune vil bli prioritert? | Fremskrittspartiet | 2000-11-01 00:00:00 |
0 | Det var vel meir ei openberr misforståing at representanten Elvik meinte at eg skulle ivre for at Noreg skal kome inn i EU. Det er faktisk snarare tvert om, og årsaka til det er faktisk fiskerinæringa, som gjer meg litt tilbakehalden. | Fremskrittspartiet | 2003-11-20 00:00:00 |
1 | Jeg skjønner at statsministeren kvier seg for å kommentere at en av hans egne statsråder nærmest stiller mistillit til Stortinget, for det var jo det Victor D. Norman var i ferd med å gjøre i går. Når statsråden «beklager» Stortingets vedtak, er han ute på dristige øvelser. Det viser seg at selv om han er professor fra Handelshøyskolen i Bergen, er det visse kunnskaper om norsk politikk han mangler. Jeg vil invitere statsministeren en gang til til å si litt om hva statsministeren mener skal være tonen mellom Regjeringen og Stortinget. Der er vi vel kanskje inne på noe av det som er utfordrende for denne regjeringen også, at man har litt vanskelig for å skjønne hva et stortingsflertall er, for det er jo invitert til omkamper på det ene området etter det andre. Det mest uforståelige jeg har vært borti, er oppgjøret om pensjonene. Der visste Regjeringen at den hadde stortingsflertallet mot seg, og likevel gjør den seg til uvenn med enhver pensjonist – og det er én million av dem – to ganger! Det truer Regjeringen Stortinget med, og likevel faller den til fote. Dette er vel en regjering som kan karakteriseres som «opp som en løve og ned som en skinnfell». | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-20 00:00:00 |
0 | I budsjettet for 2007 ble det bevilget 3,8 milliarder kr til det statlige barnevernet. I 2006 var det en tilleggsbevilgning på 200 mill. kr. Nå er det enda en tilleggsbevilgning på i overkant av 220 mill. kr til det statlige barnevernet. Statsråden påpekte at Riksrevisjonen har vært svært kritisk til regnskapsførselen i Bufetat. Statsråden sier selv at det nå er effektiviseringstiltak i barnevernet, det er altså færre barn i institusjon. Likevel øker man dette budsjettet med 220 mill. kr. Kan statsråden forsikre Stortinget om at Bufdir og Bufetat nå har kontroll over økonomien, slik at vi slipper flere bevilgninger og flere merknader fra Riksrevisjonen? | Fremskrittspartiet | 2007-06-15 00:00:00 |
0 | Vi har brukt mye tid i dag på å snakke om alt det negative i budsjettet – også på sosialministerens område. Det er en del av de usosiale tiltakene. Derfor skal jeg bruke denne replikken til å snakke om det positive i budsjettet. For det er helt åpenbart at sosialministeren når det gjelder budsjettet, men også i det som det er gitt uttrykk for underveis i debatten, har en klar og god omsorg når det gjelder rusmiddelmisbrukere i dette landet. I den forbindelse er det veldig viktig at man får på plass en rusmelding 2, slik at man kan få behandlet dette videre. Så jeg vil spørre sosialministeren: Når kan man forvente at Stortinget får seg forelagt den type melding fra Regjeringen? I tillegg: Vi kjenner til at det har pågått et intenst og godt arbeid når det gjelder eventuell sammenslåing av trygdeetat, sosialetat og arbeidsmarkedsetat. Der er det meldt at det skal komme en sak nå før jul. Jeg er litt spent på om sosialministeren kan si noe mer om når vi kan forvente å få denne saken, som veldig mange går og venter på. | Fremskrittspartiet | 2002-12-11 00:00:00 |
0 | Veldig mange i privat sektor er bekymra for det enorme skjemaveldet som vi har i dag. Det har også Regjeringa tidlegare gitt uttrykk for at dei er bekymra for og opptekne av, men svært lite har skjedd. Sidan 1997 er det gjennomført samordnings- og forenklingstiltak som har redusert næringslivet sine oppgåveplikter med til saman 346 årsverk. Det er med respekt å melde ikkje spesielt mykje å skryte av. Mitt spørsmål til representanten Sørfonn er: Er regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti nøgde med konklusjonen på dette området? Og: Kva vil bli gjort vidare for å redusere det enorme skjemaveldet som i dag er ei klam hand og ein avgrensande faktor for norsk verdiskaping? | Fremskrittspartiet | 2005-06-17 00:00:00 |
0 | Jeg synes forrige innlegg var et typisk eksempel på hvordan man prøver å fordreie Fremskrittspartiets politikk for å svartmale det vi står for, istedenfor å ta det vi sier, på alvor. En artikkel fra forskning.no henviser til to forskningsrapporter publisert nylig om at biodrivstoff i dagens teknologi og dagens form ikke er en klimaløsning, fordi det tar fra 17 til 420 år å få produksjonen av biodrivstoff til å bli klimanøytral i forhold til det fossile brennstoffet man erstatter. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at ja, vi skal satse på el, hydrogen, biodrivstoff etc., men man må gjøre det på en miljøvennlig, forsvarlig måte, der symbolikken med å innføre biodrivstoff ikke blir det viktigste, men effektene man får ut av det. Derfor har Fremskrittspartiet sagt at forskning på andregenerasjons biodrivstoff er viktig, der man bruker avfall fra f.eks. matproduksjon, og ikke slik som i dag, der Regjeringen med dette forliket faktisk går inn for å bruke maten til verdens fattige for å få bilene sine til å gå. Det synes jeg er uforsvarlig. | Fremskrittspartiet | 2008-03-04 00:00:00 |
0 | Regjeringen har i budsjettinnstillingen foreslått å øremerke midler til innsatte i fengsel, slik at innsatte får et like godt helsetilbud som alle andre. Fremskrittspartiet støtter dette fullt ut, og vi støtter en slik øremerking. Øremerking kan være en god vei å gå i forhold til å prioritere et helseproblem. Men hvis Regjeringen mener øremerking er en riktig vei å gå, hvorfor har man ikke øremerket midler til områder som psykiatri, rehabilitering og eldreomsorg, sett i et helsemessig perspektiv? Eller er det slik at helseproblemene på utsiden av murene er mindre enn de er på innsiden? | Fremskrittspartiet | 2008-12-09 00:00:00 |
1 | I dette ligger det vel også at miljøvernministeren ser at dersom kommunene ikke tar tilstrekkelige grep, må staten gripe inn og sørge for at innbyggerne får en skikkelig luftkvalitet. Både i Groruddalen og andre steder i byen er grenseverdiene alvorlige, og grunnen til at man ikke fikk unntak fra ESAs frist for å dra i gang planer, var at man så at det var ingenting i dagens politikk som tydet på at man ville nå målsettingene før 2025. En av de tingene som er det mest alvorlige, som vi vet kommer til å skje, og som kommer til å øke biltrafikken inn til Oslo, er den planlagte utbyggingen av en inntil 14-felts motorvei mellom Oslo og Sandvika. Mitt spørsmål er: Hvis det er sånn at E18-utbyggingen er i strid med EUs luftdirektiv og gjør at dette blir umulig å oppnå, vil klima- og miljøministeren sette hensynet til innbyggernes luftkvalitet over hensynet til å bygge ut ny vei og sette en stopper for dette? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-04-02 00:00:00 |
0 | Først vil jeg takke interpellanten, som reiser denne viktige debatten. Jeg er helt enig med interpellanten i hans beskrivelse av hvordan praksisretting av fag kan gi elevene bedre kunnskaper i andre fag. Personlig skulle jeg gjerne innført en rekke tiltak for å styrke kreativiteten og løfte de praktisk-estetiske fagene, som representanten Tynning Bjørnø etterspør. Kulturell og kreativ kompetanse er viktig. Kunst- og håndverksfaget, musikk, kroppsøving, mat og helse, samfunnsfag – listen over gode og viktige fag er lang. Også arbeiderpartirepresentanter har etterspurt IKT-satsing i skolen, som selvsagt er viktig også i andre fag enn i et rent IKT-fag. Som statsråden sa i sitt innlegg, har departementet satt i gang arbeidet med å følge opp rådene i Det muliges kunst. Men alt kan ikke gjøres på en gang. Fremskrittspartiet vil prioritere, og vi er i hovedsak fornøyd med regjeringens prioriteringer: yrkesfagløft, lærerløft og realfagsstrategi. Vi kommer ikke unna det faktum at norske elever gjør det svakt i PISA-målinger. Norske elever er omtrent på OECD-snittet i naturfag og matematikk og skårer lavere i matematikk nå enn for ti år siden. Disse resultatene står ikke i noe rimelig forhold til ressursbruken. Som Aftenposten skrev på en av sine forsider i forfjor: «Etter ti år, 66 prosent dyrere skole og 43 tiltak er PISA-resultatene fortsatt middels.» Da er det basisferdighetene som må prioriteres, mener Fremskrittspartiet. Mestrer man ikke basisfagene, kommer man heller ikke noen vei. Hvordan skal vi få elevene til å mestre basisfagene? Det gjøres ved å prioritere og å sette inn tiltak som vi vet virker. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og regjeringen satser derfor stort på Lærerløftet. Denne kvalitetssatsingen i skolen har støtte fra lærerne og har også fått betydelig støtte fra OECD. Styrkingen av lærerutdanningene, med bl.a. krav om fordypning i basisfagene og innføring av mastergrad, er et viktig tiltak for å få gode lærere. Innen yrkesfagene er praktisk opplæring som er relevant for elevenes framtidige yrke, viktig for å øke elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Tiltakene fra regjeringen vil samlet sett bidra til at elevene på yrkesfag får mer og tidligere kontakt med arbeidslivet og yrket de har valgt, noe som også bidrar til lavere frafall. Forsøk med vekslingsmodellen utvides, der elevene veksler mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift gjennom hele utdanningsløpet. Videre økes bevilgningene til hospiteringsordninger der lærere hospiterer i bedrift og instruktører i skole. Slik får vi en praksisnær opplæring både i programfag og i fellesfag, da lærerne får oppdatert kunnskap fra yrket de underviser i. Realfagstrategien lanseres snart. Også den kommer til å inneholde praktiske tiltak for å øke realfagskompetansen i alle ledd i utdanningsløpet. Dette er store og kostbare tiltak, men Fremskrittspartiet mener det er viktig å få disse på plass. Vi vil prioritere disse tiltakene. Og det må vi gjøre i flere år framover, skal vi lykkes med å få en god skole. Når dette er sagt, er det også viktig å presisere at skoleeiere har ansvar for at lærerne har relevant kompetanse i de fagene de underviser i, og at de derfor bør tilsette lærere som har fordypning i estetiske fag i hele skoleløpet, selv om det kun er i ungdomsskolen og på videregående det er kompetansekrav i estetiske fag. Fremskrittspartiet er også positive til at regjeringen har satt i gang arbeidet med å følge opp rådene i rapporten Det muliges kunst. Vi ser fram til videre arbeid på området. | Fremskrittspartiet | 2015-05-12 00:00:00 |
0 | Fremskrittspartiet vil også understreke at vi selvfølgelig må komme tilbake til den endelige avtalen. De grunnlovsmessige forhold som utenrikskomiteens leder redegjorde for, slutter vi oss også helt og fullt til. Vi vil signalisere at vi ikke vil motsette oss at Regjeringen fortsetter sitt arbeid med disse spørsmål, og har ikke noe behov for å stoppe dette, som vi forstår kanskje er utgangspunktet for andre. Vi vil likevel understreke at vi har vært kritiske til en oppbygging av en forsvarsdimensjon i EU og ment at sikkerheten i Europa først og fremst skulle ivaretas gjennom NATO, og at det var der vi skulle legge inn vår tyngde. Vi så således ikke behovet for at EU skulle befatte seg med dette politikkområdet. Vår frykt har vært, og er, at NATO mister betydning. Vi er engstelige for en langsiktig utvikling der NATO blir mer og mer fraværende i Europa, og at USA prioriterer vekk sitt nærvær på vårt kontinent. Men om dette er hva fremtiden bringer, noe vi selvfølgelig håper det ikke er, så må vi også forholde oss til det. Vårt mål må være å gi Norge mest mulig sikkerhet og innflytelse. Vi velger derfor en linje der vi, tross en prinsipiell motstand mot EUs forsvarsdimensjon – i hvert fall inntil vi har fått oppklart alle de grunnlovsmessige forhold – sier at vi vil være med for å kunne få et ben innenfor. Vi er opptatt av at dette samkjøres med NATO så langt det er mulig, og at det skjer i en nær dialog med våre andre allierte, som i dette tilfellet først og fremst er USA. Vi er likeledes tilfreds med at hovedkvarteret er valgt lagt til Storbritannia, som, slik vi ser det, kan ivareta den transatlantiske forbindelse på en best mulig måte. For oss blir utfordringen hvordan vi fremover kan sikre interesse fra våre allierte når det gjelder våre utfordringer i våre nordområder. Blir det glemt i dagens bilde? Det er jo ikke vanskelig å se hvor oppmerksomheten er. Det er jo ikke sikkert at verden alltid vil være lik den vi ser i dag, så utfordringene for våre områder kan også bli annerledes fremover. Derfor er det viktig for oss å være med og diskutere sikkerhetspolitikk der den diskuteres. Representanten Lønning kom i sitt innlegg inn på USAs ønske om at Europa tar et større ansvar, og det er en kjent holdning fra amerikansk side. Samtidig er ikke det en holdning som jeg vil være med og oppmuntre til. Tvert imot ser jeg det som vår oppgave å bidra til å opprettholde USAs nærvær på vårt kontinent i størst mulig grad. Derfor føler jeg at det må være vår oppgave i forhold til våre allierte. At USA og Europa her er helt i harmoni, er jeg heller ikke helt sikker på. Det er vel heller ingen tvil om at f.eks. Frankrike har ambisjoner på vegne av først og fremst seg selv, men også kanskje Europa, som ikke nødvendigvis alltid og til enhver tid er i harmoni med f.eks. USA på dette området. Her vil vi i hvert fall fra vår side advare litt mot at vi øyeblikkelig sluker rått det som kommer fra EU på dette området. Vi må hele tiden sørge for å holde USA mest mulig inne når det gjelder formingen av en fremtidig sikkerhetspolitikk i Europa, og vi må i hvert fall ikke gå i den grøfta at vi overlater styringen av dette til f.eks. land som Frankrike, Belgia og Tyskland, for da tror jeg ikke vi tjener Norges interesser. Til slutt vil jeg bare kort få kommentere de omdelte forslagene fra SV og Senterpartiet, nr. 1–4. De er riktignok ikke tatt opp, men jeg foregriper litt begivenhetenes gang her og vil bare signalisere at Fremskrittspartiet vil støtte forslagene nr. 3 og 4. | Fremskrittspartiet | 2004-12-03 00:00:00 |
0 | La meg først oppklare noen åpenbare feil. Det er altså ikke noen tilfeldige embetsmenn, som Slagsvold Vedum kalte det, som har fått banket igjennom dette. Dette er et forslag som regjeringen har lagt frem for Stortinget, og som nå får tilslutning fra et flertall. Dette er basert på en vurdering – gjennomført av direktoratet selv – av fire alternative løsninger for å effektivisere etaten. Jeg har lyst til å minne om da at den forrige regjeringen gjennomførte den endringen av skatteetaten som jeg refererte til i mitt forrige innlegg, skrev regjeringen følgende: «En struktur med fortsatt mange små kontorer er imidlertid utfordrende både faglig og kostnadsmessig. For å sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud til alle skatteytere, herunder ensartet behandling av like saker, og en effektiv ressursbruk, har Regjeringen gitt Skattedirektoratet fullmakt til å legge ned (…) skattekontorer ...». Det var en endring som skulle gi en innsparing på om lag 20 mill. kr – «kuttpolitikk», som Karin Andersen kaller det. Vi har gjort dette fordi vi mener det er riktig. Vi har gjort dette fordi vi gikk til valg på å effektivisere, forenkle og avbyråkratisere Det gikk vi til valg på – derfor ble det regjeringsskifte. Jeg synes det er helt greit at rød-grønne partier er uenig i dette. Vi gikk altså til valg på dette – nå gjennomfører vi det. Men å komme med påstander om at vi har brukt rå makt overfor Venstre eller pisket og ydmyket dem, som Serigstad Valen kalte det, synes jeg er en meget unødvendig språkbruk. Det er en helt ærlig sak at man er uenig i det forslaget regjeringen har lagt frem for Stortinget, men dette har vært en ryddig prosess, og vi har hatt god dialog med samarbeidspartiene i Stortinget. Dette er basert på en god, grundig gjennomgang og vurdering, som har ført til at det nå er et flertall i Stortinget for å gjennomføre dette. Det er greit at man er uenig, men sånn er nå det flertallet har besluttet seg for. Det jeg har lyst til å si helt avslutningsvis, er følgende: Denne regjeringen kommer til å fremme en lang rekke forslag for Stortinget om mer effektivisering, forenkling og avbyråkratisering. Det betyr at det er ikke siste gang vi kommer til å ha en debatt om disse spørsmålene. Det er ikke et overordnet mål for denne regjeringen å sentralisere. Det er ikke slik at det er noen naturlig sammenheng mellom forenkling, effektivisering, avbyråkratisering og sentralisering. Men konsekvensen av å gjennomføre effektiviseringer med sikte på å bruke skattebetalernes penger på en mer fornuftig måte, betyr at man frigjør midler til andre formål. Det har denne regjeringen tenkt å fortsette med. | Fremskrittspartiet | 2013-12-13 00:00:00 |
1 | Igjen foreslår Venstre å kutte bistanden til Latin-Amerika og begrunner dette med at det er en ideologisk basert støtte – som om noe er upolitisk i denne verden! Jeg må si at jeg forstår ikke denne holdninga. For det første er det støtte til demokratiske land med demokratisk valgte ledere som representerer marginaliserte grupper, som f.eks. Evo Morales i Bolivia. Hans motstandere er rike folk som ikke vil dele ressursene med fattigfolk. Norske tiltak er fattigdomsorienterte og i stor grad rettet mot urfolk og kvinner som lever i ekstrem fattigdom sjøl om dette er mellominntektsland. Flere tiltak er i forhold til biologisk mangfold og helt i tråd med handlingsplanen for miljørettet bistand. Hvorfor denne ideologisk baserte motstanden fra Venstres side mot å støtte kampen mot fattigdom i nye demokratier som har kvittet seg med diktatorer og militærstyre? | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-09 00:00:00 |
1 | Kunst og kultur gjør livet verdt å leve, og det er ingen unntak for Nord-Norge, kanskje tvert imot – enda viktigere i Nord-Norge. Kunst og kultur er også en voksende næring. Bevilgningen til Hålogaland Teater, som kom fra statsråd Svarstad Haugland i revidert, var viktig og flott og et veldig stort løft for Nord-Norge. Nord-Norge er den eneste landsdelen uten høyere kunstutdanning. Jeg viser til at komiteen tidligere har bedt om at Regjeringen skal jobbe videre med høyere kunstutdanning i Troms, og komme tilbake med en egen sak til Stortinget. I budsjettet nå gjør komiteen det samme. Situasjonen i Nord-Norge er nå slik at etablerte kunstnere flytter. De trekker mot Oslo, mot institusjonene, der muligheten både for utdanning og etterutdanning er stor. Vi har nå en kjempemulighet til å få etablert denne utdanningen, fordi vi har mange unge i Nord-Norge som driver på med film. Vi har et aktivt filmmiljø, som trenger at Regjeringen og Stortinget går inn og tar et løft for å gi den kompetansen som trengs. Jeg håper statsråden kommer tilbake til dette, senest i revidert. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-12-12 00:00:00 |
1 | Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål til miljøvernminister Børge Brende. Uansett om Norge er med i EU eller er utenfor, kommer vi til å være et lite land med et begrenset antall innbyggere. Noen tror på en måte at Norge blir et kjempestort land hvis vi blir medlem av EU, mens hvis vi er utenfor, så er vi små og betydningsløse. Sånn er det jo ikke. Det finnes faktisk argumenter internasjonalt som er bedre nå enn tidligere, for at Norge skal stå utenfor EU, nemlig at vi da har en mulighet til å spille en rolle på siden av EU. Vi trenger ikke å samordne utenrikspolitikken vår med EU og kan ha f.eks. en annen pådriverrolle i internasjonale miljøforhandlinger. Det som miljøvernminister Børge Brende fikk til i Johannesburg, er blitt holdt fram som et slikt eksempel. Ser miljøvernminister Børge Brende flere fordeler nå ved at Norge står utenfor EU, nettopp for å kunne påvirke og spille en annen rolle internasjonalt, enn han kanskje gjorde tidligere? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-18 00:00:00 |
0 | Når det gjelder det første spørsmålet, om vi synes det er greit at man kan sko seg på andres elendighet, er det ikke tilfellet. Vi synes også det er ugreit å sette grupper opp mot hverandre på den måten som representanten fra SV gjør. Det er nettopp derfor vi ønsker en økt satsing og behandling, i tillegg til andre virkemidler som finnes – man kan f.eks. fjerne lyden, stenge spillene om natten, osv. Det er muligheter. Men det er et utrolig stort korps av frivillige der ute som faktisk er avhengige av disse pengene. Derfor må vi ha flere tanker i hodet på en gang, vi må være løsningsorientert og ikke problemorientert hele tiden. | Fremskrittspartiet | 2006-11-07 00:00:00 |
0 | Det er en nasjonal forpliktelse for Norge å være med og oppfylle tusenårsmålene. Det er vi enige om. Når flere her nå sier halvering – vi skal komme tilbake til det i budsjettdebatten – er det en veldig grov beregning av dette. Det er ikke så mye. Men det betyr jo at vi tror på en annen innretning av utviklingspolitikken. Det har vi begrunnet veldig godt i denne sal og i våre merknader kontinuerlig. Vi tror på andre virkemidler enn bistand. Men det betyr ikke at vi ikke vil det samme. Vi vil ha resultater som vi dessverre ikke ser med dagens bistandspolitikk, som vi ikke ser ved bare å pøse på med mer penger. Vi tror det må andre ting til, og da må vi tenke nytt. Vi tror at bistand faktisk ofte er en del av problemet når den gis på en gal måte. | Fremskrittspartiet | 2007-11-15 00:00:00 |
1 | IKT i utdanningen har ved seg mange elementer som må oppfylles og imøtekommes for at vi skal få en vellykket satsing på IKT i undervisningen. Satsing på lærerutdanningen er et av elementene, og det er bra at fokuset har blitt satt på dette av interpellanten. Men samtidig er det også mange andre elementer som gjør at målene i Kunnskapsløftet vanskelig kan nås, og som er med på å påvirke at skolene ikke alltid har like gode strategier på å nå disse målene. Derfor er det viktig å ha fokus på de andre utfordringene også, som det er viktig å imøtekomme for å kunne nå målsettingene i Kunnskapsløftet, og som jeg anser henger tett sammen med det interpellanten spør om. Ministeren peker også selv på det som skjer i klasserommet som et viktig element. Det har vært sagt mye i dag om skoleeierne, om manglende strategier og om mangelen på digital kompetanse i skolen i dag, men lite har vært sagt om de omkringliggende årsakene til at ting er som de er. Videregående skole har lyktes med å sikre at skolen har nødvendig hardware på plass for sine elever. Situasjonen for alle videregående skoler i Norge i dag er altså at den tekniske siden er godt ivaretatt, og alle elever har pc. Situasjonen er imidlertid noe annerledes for grunnskolen. Her opplever en del kommuner store utfordringer knyttet til å klare å holde maskinparken til elevene i en tilfredsstillende stand. Pc er dyr ferskvare som må byttes ut jevnlig for i det hele tatt å fungere, og IKT-støtte i organisasjonen må ofte deles av svært mange, både ansatte og elever. Den stramme økonomiske virkeligheten som mange kommuner arbeider under, gjør det derfor veldig vanskelig å klare å holde tritt med utviklingen på IKT-siden. Ved en barne- og ungdomsskole i Nordreisa kommune, som er min hjemkommune, må f.eks. 280 elever dele på 31 pc-er. Det medfører at virkeligheten som nyutdannede lærere møter i arbeidslivet, kan gjøre spranget mellom lærerutdanning og jobb veldig stort. Dette er viktig å ha med seg når man skal snakke om lærerutdanningen. Mange lærere opplever datamaskin og Internett som et forstyrrende element i sin arbeidshverdag. Samtidig sier de samme lærerne at de ser store potensial knyttet til IKT som læringsverktøy, men at de opplever at det per i dag er lite programvare som er egnet til formålet, og at det i den grad det finnes programvare, ikke er penger til å kjøpe de nødvendige lisensene og tilgangene. Derfor blir det vel så viktig at vi når vi snakker om IKT i lærerutdanningen, også ser på de øvrige problemstillingene knyttet til IKT i skolen. Det er viktig at vi sikrer gode etter- og videreutdanningstilbud for at alle lærere i den norske skolen skal ha de samme forutsetningene for å bruke de verktøyene som vi har, på en god måte i undervisningen, også de som har vært i skolen en stund. Samtidig må det gjøres en større satsing på å utvikle nødvendig software til bruk i undervisningen. Det er viktig å sikre at de nødvendige digitale læringsverktøyene finnes, både for grunnskolen og i videregående skole, og her bør det bevilges penger, slik at pedagoger og programmerere kan gå sammen om å lage gode og åpne programmer som er tilgjengelige for alle lærere. Dette med åpenhet er viktig for å sikre at det ikke utvikler seg forskjeller i utdannelsen mellom de elevene som går på skole i rike kommuner, og dem som går i kommuner der kommuneøkonomien er dårligere. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-05-05 00:00:00 |
1 | Når det gjeld det første, har eg nettopp lese saksdokumenta og gjennom dei kome til at det kanskje meir vert sikta til dei som har bokmål som hovudmål og nynorsk som sidemål. Sjølv hadde eg då eg gjekk på skulen, nynorsk som såkalla hovudmål og bokmål som sidemål, som ein god del andre. Mitt hovudbilete er at det å lære seg språk og andre skulefag, kan vere krevjande. Det vert stilt krav til kunnskap og innsats for å klare det. Eg er av den oppfatninga at vi har to skriftspråk som begge er så viktige, uansett kva ein har som hovudmål, at ein må stille dei krava om innsats og oppnåing av kunnskap òg når det gjeld det sidemålet som ein ikkje har som sitt hovudmål, fordi vi har to skriftspråk i Noreg. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-06-08 00:00:00 |
0 | Takk igjen til statsråden for svaret og også til representanten Geir Inge Lien for deltakelse i debatten. Jeg opplever at statsråden er veldig konstruktiv og ikke minst åpen for at dette virkelig er en utfordring som vi må ta på alvor, og også at han synliggjør en positiv holdning til å ville se på de utfordringene som er her. Jeg vil også vise til at representanter i de andre nordiske landene vil fremme tilsvarende interpellasjon i sine fora. Jeg har stor tro på at vi ved å drive denne saken framover på sikt vil klare å lykkes. Jeg er fullstendig overbevist om at den positive holdningen som jeg føler statsråden gir uttrykk for her, er det lille frøet som skal til for at en faktisk kan oppnå noe på sikt. Igjen takker jeg statsråden for godt svar, og så krysser vi fingrene for at vi vil oppnå noe i framtiden på dette. | Fremskrittspartiet | 2015-06-03 00:00:00 |
0 | Det er godt å høre at SV er enig med Fremskrittspartiet i at Norge er et langstrakt land og spredt befolket, men der stopper også all enighet. En kan ikke snakke om bilavgifter uten å se alle avgifter som er tilknyttet bil og bilbruk, i sammenheng. Forslagsstillerne har plukket ut én av avgiftene, drivstoffavgiften, basert på klimaproblematikken. Jeg er enig med forslagsstillerne i at vi må ha en forutsigbar avgiftspolitikk, noe debatten rundt biodieselavgiften til fulle har vist at vi ikke har. Jeg er også enig med forslagsstillerne i at man må legge til rette for utvikling innen de industrielle og teknologiske miljøene vi har i Norge. Det gjøres selvfølgelig ikke ved at man innfører eller øker avgiften for en type drivstoff over natten, slik som Regjeringen gjorde i biodieselsaken i budsjettet for i år. Både produsenter og brukere av denne typen drivstoff hadde gjort store investeringer som over natten ble ulønnsom, og det uten noen form for varsel. En slik måte å behandle aktørene som ønsker å være miljøbevisste, på gjør at eventuelle investorer skyr dette markedet, og brukerne tør ikke investere miljøriktig fordi regel- og avgiftsregimet forandres over natten. Dette er uforutsigbarhet satt i system, noe Fremskrittspartiet tar avstand fra. Hvis man skal se helheten i bilpolitikken, må man se på de samlede bilavgiftene, ulykkene, forurensningen, driften av veinettet og det faktum at bilen er et gode for samfunnet, spesielt i et land som er så spredt befolket som Norge. Å legge til rette for industriell og teknologisk utvikling av drivstoff alene legger ikke grunnlaget for lavere utslipp, eller rettere sagt: Utslippene fra den norske bilparken baserer seg ikke bare på hvilke typer drivstoff som er på markedet, men minst like mye på utskiftingstakten i bilparken. Norge har en gammel bilpark sett i sammenheng med resten av Europa. Det hjelper ikke at vi har utviklet nye typer drivstoff hvis vi ikke har en bilpark som takler dette. Derfor fremmer Fremskrittspartiet følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2010 gjennomgå det totale avgiftsnivået på bil og bilbruk med sikte på å redusere disse.» Det betyr ikke at vi vil senke bilavgiften i revidert nasjonalbudsjett, men vi ønsker å ha det faktumet på bordet før budsjettet for 2011 legges fram. Fremskrittspartiet har, som det står i forslaget, et mål om å redusere avgiftene. Etter å ha lest merknadene til regjeringspartiene kunne en være tilbøyelig til å tro at de var enige, for i en av merknadene står det: «På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje.» Jeg ber en merke seg ordet «tilsvarer», for det er et faktum at bilistene betaler langt over de faktiske kostnadene de påfører samfunnet. Det har jo også flere finanspolitikere fra disse partiene opp gjennom årene bekreftet når de i flere debatter har slått fast at bilavgiften er en fiskal avgift, altså en avgift som har til hensikt å skaffe penger til statskassen. Nå har jeg ikke noen tro på at regjeringspartiene vil ta det inn over seg – ønsket om å avgiftsbelegge befolkningen er for stort til det. Jeg har registrert at for å få befolkningen til å agere sånn som Regjeringen ønsker, er bruken av avgifter et viktig virkemiddel. Jeg er ikke så sikker på at dette virker helt etter sin hensikt. Hvis vi ser på land hvor en har lave eller ingen avgifter på kjøp av biler, ser en fort at salget av miljøvennlige biler er langt høyere enn i Norge. I de fleste europeiske land er CO2-utslippene pr. bil lavere enn de er i Norge. Det er selvfølgelig på grunn av at bilparken er nyere enn i Norge, og dermed er den nyeste moderne teknologien benyttet. Det er vel ingen land som selger flere hybridbiler, biler som er laget for bruk av E85 og biodrivstoff, og elektriske biler enn USA, og der er det ingen eller svært liten avgift på både biler og drivstoff. Dette viser at befolkningen er i stand til å ta fornuftige valg uten at staten med avgiftspisken skal tvinge dem til det. Det står i sterk kontrast til saksordførerens sterke tiltro til avgiftspisken. Han kan kanskje forklare hvorfor land med liten eller ingen avgift har lavere utslipp pr. bil enn det man har i Norge, der vi har skyhøye avgifter og bruk av avgiftspisken. I tillegg til de forskjellige typer avgifter er regelverket for godkjenning av biler rigid og lite framtidsrettet. Vi har mange eksempler på at miljøvennlige biler som sideimporteres til Norge, ikke blir godkjent på grunn av et komplisert regelverk. Blant annet har mange hybridbiler blitt sendt ut av Norge og tilbake til landet de ble importert fra, fordi de måtte igjennom kompliserte og dyre tester selv om dokumentasjon kunne framskaffes. Det er derfor grunnlag for å se på hele den norske avgiftspolitikken og godkjenningsregelverket når det gjelder bilpolitikk. Jeg tar herved opp vårt forslag og viser til at vi subsidiært vil støtte forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. | Fremskrittspartiet | 2010-03-23 00:00:00 |
1 | Det er en viktig sak som vi senere i dag skal gjøre vedtak om. Vi i SV er veldig glad for at denne saken om et felles mattilsyn i Norge nå kommer tilbake. Opprinnelig var det lagt opp til at vi skulle ha to. Saken ble sendt tilbake fra Stortinget med ønske om ett mattilsyn. Det tror vi er et veldig rett grep i forhold til å få en helhet rundt dette viktige arbeidet. Vi vet at i Norge, som er en viktig produsent av matvarer, basert på de naturressursene vi har, vil forbrukerne stille større og større krav både til matvarekvalitet og til måten vi behandler dyrene på, når de skal gjøre sine valg i forhold til de ulike varene som tilbys. At vi i dag slutter oss samlet til hovedinnretningen i forhold til en ny matforvaltning, synes jeg er veldig gledelig og veldig bra. Så litt i forhold til prosessen. Vi er ikke fornøyd med den måten slike prosesser foregår på. Det er litt for mye Texas, og man trekker litt for fort i mange sammenhenger. Vi får mye styr. Det blir mye bråk med ansatte og med fagfolk, fordi man ikke føler at man er en del av en prosess og får være med på å forme en del av de tingene som skjer. Vi syns faktisk at denne regjeringa, og ikke minst framtidige regjeringer, må lære seg det at man må ta med seg de berørte partene i sterkere grad når man skal gjøre en del sånne relativt store organisatoriske endringer. Jeg har sjøl jobbet i organisasjoner der vi har måttet gjøre endringer, og man får alltid det beste resultatet når man jobber sammen med dem som blir berørt av det. Trekker man for fort uten at man vet om det, blir det massevis av støy i ettertid, og mye av den støyen har vi som stortingsrepresentanter nå måttet slite med, og tatt imot, og det er etter min mening litt unødvendig å gjøre det på den måten. Så over til sjølve organiseringen av matforvaltningen. Vi syns at den filosofien som Regjeringa har, at man skal ha et slankt sentralledd, er veldig rett. Vi har etter min mening i mange år hatt en altfor sterk opphoping av sentralmakt i hovedstaden som på en måte har styrt og hatt stor innflytelse over det som har skjedd i det ganske land. Vi er enig i at man legger hovedkontoret til Oslo, på Adamstua, og vi er glad for at man velger å ha et slankt hovedkontor, og at man har den filosofi at en god del av de oppgavene som skal løses, en del av de beslutningene som skal tas, spres utover det ganske land. Derfor syns vi at et antall på 100–120 personer på hovedkontoret er rett. Vi tror at hvis man hadde gått opp i det antallet representanten Hedstrøm var inne på, 180 personer, så ville man fått en betydelig styrking av hovedkontoret som ville ha gått ut over de øvrige kontorene rundt omkring. Den største debatten har vært rundt regionkontorene. Vi syns at det at man har lagt regionkontorene til mindre plasser, er veldig positivt. Det er veldig bra at man har valgt plasser som Bø, som Steinkjer, som Sortland osv. Det er en meget fornuftig tenkning at man også kan legge denne type kontor utenfor de større byene. Vi registrerer imidlertid at det har vært veldig stort engasjement når det gjelder spørsmålet om plassering av regionkontoret i Kautokeino. Vi i SV var også usikre på den saken da den kom. Vi syns det var et meget overraskende valg at man hadde satset på at regionkontoret for Mattilsynet i Troms og Finnmark skulle plasseres i Kautokeino, både med tanke på geografisk beliggenhet, mulighetene for å rekruttere fagfolk og ikke minst det at det ligger relativt langt fra havet, da vi vet at Mattilsynet i nord har en viktig oppgave i forhold til det med fisk. Vi var derfor i utgangspunktet innstilt på en deling – to regionkontor i nord, ett i Troms og ett i Finnmark, men vi så i løpet av prosessen at det kunne være vanskelig å få flertall for det. Vi så også at det ble to veldig små regionkontor. Derfor har vi valgt å følge Regjeringa og går inn for Kautokeino. Vi syns at når Regjeringa klart og tydelig sier at dette er mulig å få til, det er forsvarlig faglig, så er det rett av oss å støtte Regjeringa i det. Vi ser at det ligger mange utfordringer i en sånn organisering, men når statsråden og folkene i departementet sier at dette er mulig, så tror vi på det. Vi syns det er meget offensivt og nærmest banebrytende at man velger å legge et statlig regionkontor til en såpass liten plass, og det er ikke minst veldig bra for indre Finnmark, som er en av de plassene i Norge som sliter med befolkningsnedgang. Jeg vil også peke på at jeg syns det er spennende at man får den type arbeidsplasser i et veldig sterkt samiskpreget miljø. Det syns vi også er veldig positivt. Derfor vil vi slutte oss fullt og helt til Regjeringas forslag til organisering når det gjelder regionkontorene – også når det gjelder plassering i Kautokeino. Så over til lokalkontorene. Her er vi noe mer usikre på om 50–65 lokalkontor er nok. Det er meget krevende forhold her i landet når det gjelder avstander. 60 lokalkontor virker for oss lite. Vi har derfor et forslag inne sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet der vi antyder et noe høyere antall – 70–90 lokalkontor. Når man over nyttår kommer i gang med arbeidet med å opprette disse regionkontorene og disse lokalkontorene, så vil jeg tro at man tar med seg de signalene som har kommet fra et flertall i komiteen om at man er litt urolig for om lokalleddet blir tilstrekkelig ivaretatt. Skulle det vise seg at så ikke skjer, håper jeg at statsråden kommer tilbake til Stortinget eventuelt, eller gjør de grepene som må gjøres i Regjeringa slik at man får en lokalkontorstruktur som fungerer. Det er tross alt lokalkontorene som vil ha den utøvende rollen i forhold til både bedrifter og en rekke andre instanser, og derfor må vi ha lokalkontor som er velfungerende. Lokalkontorene er faktisk det viktigste leddet og har egentlig fått en relativt liten oppmerksomhet i forhold til det som regionkontorene har fått. Men, som sagt, vi forventer at dersom man ser at det ikke er nok med 50–65 lokalkontor, så håper vi at man ikke legger noen prestisje i dette, men gjør justeringer underveis. Helt til slutt vil jeg si litt i forhold til Harstad-miljøet. Det er vel ingen sak hvor i hvert fall SVs fraksjon i næringskomiteen har hatt et såpass stort engasjement som akkurat det som skjer med Harstad, ved at man nå flytter en del av oppgavene som man så for seg skulle tilligge kontoret i Harstad, til Kautokeino. Vi er derfor svært glad for at vi har fått med regjeringspartiene på en merknad der vi sier at vi skal ta spesielt vare på Harstad-miljøet. Det er det eneste stedet som er nevnt spesielt i forhold til dette med lokalkontor og laboratorier. Det er vi glad for at vi har fått til, for det betyr at en del av den faglige kompetansen som i dag befinner seg i Harstad – og som det er viktig fortsetter å være i Harstad – faktisk vil forbli der. Sjøl om man ikke har regionkontor, vil man få det gjennom andre typer mattilsynsoppgaver, noe som er svært viktig, og kanskje enda viktigere for de brukerne som skal benytte seg av disse tjenestene. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-19 00:00:00 |
0 | Ifølge konkurransemyndighetene er strukturen og konkurranseforholdene i dagligvaresektoren – det sies ganske klart og tydelig – slik at denne sektoren skiller seg fra andre sektorer, deriblant både finansielle tjenester, tannhelsetjenester og strøm. Denne regjeringen er opptatt av å sikre forbrukerne god informasjon og at de har den forbrukermakten som en forbruker skal ha. Jeg registrerer også at når det gjelder Forbrukerrådets rapport som forelå sommeren 2013, sa heller ikke den forrige regjeringen noe om at de skulle komme tilbake igjen til dette med en gang og skulle jobbe med dette, så det var kanskje ikke en prioritert oppgave så raskt for den forrige regjeringen heller. I Forbrukerrådets rapport ble det lagt opp til en utviklingsfase på to–tre år, og at vi trenger mer informasjon før vi får på plass en dagligvareportal. Jeg ønsker at forbrukerne skal ha den makten de skal ha, med ønske om mer informasjon, som sikrer forbrukerne. | Fremskrittspartiet | 2015-03-03 00:00:00 |
1 | Representanten Sponheim startet sitt innlegg med å si at man i trontaledebatten bør ta tak i de store linjene i politikken. En av de interessante store linjene i norsk politikk som vi kan se framover, er samlingen på høyresiden i norsk politikk, der vi ser at Høyres leder og Fremskrittspartiets leder prøver å finne sammen. Representanten Sponheim har mange og store ord når han karakteriserer de andre partiene. Det hadde vært interessant også å få tydelige, store ord fra Sponheim om hvordan Venstre stiller seg til den nye samlingen på høyresiden i norsk politikk. Kan Venstre tenke seg å være en del av en koalisjon sammen med Høyre, og Fremskrittspartiet f.eks., i en framtidig regjering? | Sosialistisk Venstreparti | 2006-10-05 00:00:00 |
0 | Først vil jeg få takke Kristelig Folkeparti for å fremme dette representantforslaget. Når det gjelder innføring av en nasjonal bestemmelse som fastsetter en grense på 16 elever for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinære timer for 1.–4. trinn og 24 elever for 5.–10. klasse, er det ulike grunner til at Fremskrittspartiet ikke støtter dette. Det skal jeg komme tilbake til senere. Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at tidlig innsats i grunnskolen ikke har gitt merkbare endringer i skolen, selv om en rekke tiltak, som f.eks. leksehjelp, skolefrukt, fysisk aktivitet, kulturskoletilbud og økning av timetallet på de laveste trinnene, ble innført i skolen. Til tross for dette er andelen som gis spesialundervisning, tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. Fremskrittspartiet mener at det kan tyde på at en vente-og-se-holdning fremdeles rår i skolen, og at i stedet for å gripe fatt i en elev tidlig og gi tilrettelagt undervisning, drøyer mange lærere med dette, sånn at eleven får store kunnskapshull i løpet av de første skoleårene, noe som medfører at det må gis spesialundervisning sent, gjerne på ungdomsskolen. Dårlige basiskunnskaper forplanter seg til videregående skole og er grunnen til at mange elever slutter på skolen, og at en tredjedel av elevene ikke klarer å fullføre videregående skole i løpet av fem år. Fremskrittspartiet mener det er viktig å følge opp tiltakene i St.meld. nr. 16 for 2006–2007 om tidlig innsats for livslang læring, og Fremskrittspartiet er positive til at regjeringen følger opp meldingen med konkrete tiltak. Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om innføring av nasjonal bestemmelse for lærertetthet i grunnskolen. Det er flere grunner til det, bl.a. spriker forskningen på området. Temaet «lærertetthet» tas bl.a. opp i en av verdens største studier på skole og læringsresultater, «Visible Learning» av John Hattie. Han skriver at av de rundt 100 studiene som er gjort på klasseromsstudier og resultater, er det ingen som viser en sammenheng mellom økt lærertetthet og bedre elevresultater. Regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, avholdt nylig et seminar om spesialundervisning. Der deltok bl.a. professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl. Han understreket at det ikke finnes dekning i noen forskning som han kjenner til, som tilsier at økt lærertetthet vil gi elevene bedre skoleresultater. Professor Nordahl holdt fram at det er en rekke andre forhold som spiller inn, og det viktigste er kvaliteten på læreren. Det er bedre for elevene å ha én god lærer enn to middelmådige eller dårlige lærere. Han la også til at en økning av lærertetthet er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og at det altså er et av de tiltakene som forskning viser har dårligst effekt. I tillegg til at det er sparsomt med forskning som støtter økt lærertetthet, vil jeg minne om den debatten vi nettopp ble ferdig med her i salen. Der ble det framhevet at framskrivinger gjort av SSB spår en betydelig lærermangel i Norge fram mot 2020–2025. I tillegg finnes det allerede mange ikke-kvalifiserte lærere i dagens skole. Dersom det innføres en nasjonal norm for lærertetthet, kan dette få negative utslag for skolene. Som representanten Asheim redegjorde for på en glimrende måte, kan konsekvensen bli at skoleeier ser seg nødt til å flytte ressurser fra én skole med behov for lærerkreftene til en skole som allerede fungerer godt, kun for å oppfylle bestemmelsen. Fremskrittspartiet mener at regjeringens lærerløft, der over 5 000 lærere i år får mulighet til å ta videreutdanning, sammen med regjeringens ulike rekrutteringstiltak, vil sørge for å gi skolen flere godt kvalifiserte lærere som vil ivareta tidlig innsats i skolen. Jeg vil igjen takke Kristelig Folkeparti for å løfte debatten, selv om Fremskrittspartiet mener det er andre løsninger som må til for å løse utfordringen med tidlig innsats i grunnskolen, enn en lærertetthetsnorm. | Fremskrittspartiet | 2015-02-19 00:00:00 |
0 | Nå må vi først se, som sagt. Vi har sittet i syv uker og er nødt til å ta en sak om gangen. Det viktigste for oss er faktisk at det blir samfunnsøkonomisk mulig å prioritere en større sammenheng i prosjektene. Det vil si at det finnes prosjekt i den rød-grønne NTP som faktisk ikke vil bli like aktuelle, fordi en vil få en mye bedre løsning. Jeg skal ta et eksempel. I den vedtatte NTP, som de rød-grønne har stått bak, finnes det planlagte veistrekninger som er lagt opp som tofeltsveier. I vår tenkning og i vår politikk vil vi kanskje i mye større grad se tre- og firefelts veier som en løsning der behovet for det faktisk har blitt synliggjort. For de menneskene som blir berørt av dette, må det være mye bedre å få løftet fokuset på en bedre vei enn at en klattvis, stykkevis og delt, bygger ut. | Fremskrittspartiet | 2013-12-05 00:00:00 |
0 | Hvis jeg ikke husker feil, skrøt Jens Stoltenberg i fjor høst av at han hadde enda strammere rammer enn Regjeringen. Og ut fra de vanlige virkninger av finanspolitikken ville det bety at ledigheten kunne vært enda høyere hvis man bare så på akkurat det. Ellers er det et feilsitat Stoltenberg her kommer med. Jeg sa i min landsmøtetale at jeg for en gangs skyld ville bruke landsmøtetalen til bare å snakke om Fremskrittspartiets politikk og ikke noen andres. Jeg har ikke avskåret meg fra muligheten til å gjøre det Stoltenberg gjør hele tiden, nemlig bare å kritisere andre. Jeg visste også at det ikke ville være mulig, fordi vi faktisk også ønsker å ta igjen når det gjelder alle de utidige og feilaktige angrepene som Jens Stoltenberg har drevet med i hele vinter. Da må vi begynne å fortelle sannheten om Arbeiderpartiet. Og sannheten om Arbeiderpartiet er at Arbeiderpartiet, sammen med regjeringspartiene, hindrer at kommunene får 1 milliard kr mer. For øvrig merker jeg meg med interesse at når det gjelder statsbudsjettets rammer, har Stoltenberg ingen mening. Han gjør bare automatisk det Regjeringen bestemmer. | Fremskrittspartiet | 2003-06-20 00:00:00 |
1 | Jeg vil starte med å rose representantene for veldig gode og gjennomarbeidete forslag på et svært viktig felt. Jeg vil også fra denne talerstolen si at SV kommer til å støtte alle forslagene, og vi ønsker dem velkommen. I SV er vi uendelig stolte av det arbeidet som gjøres på krisesentrene over det ganske land. Vi er imponert over den innsatsen som ligger bak oppbyggingen av krisesentrene, der i stor grad frivillige krefter og kvinnebevegelsen har tatt på seg oppgaven med å sikre voldsutsatte beskyttelse. Ikke minst er jeg glad for det brede og samlete kompetansemiljøet som finnes i Norge på feltet vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem som kan ramme oss alle, og som rammer kvinner spesielt. Når volden rammer kvinner, rammer den også i stor grad barn. Fordi vold er et så stort samfunnsproblem, og fordi mennesker skal ha rett til et liv i frihet uten vold og med beskyttelse mot å bli utsatt for vold, lovfester vi retten til et krisesentertilbud. Det er jeg også veldig glad for. Representantforslagene vi behandler i dag, peker på helt nødvendige skritt for målrettet innsats, særlig mot barn, for å heve kvaliteten på tilbudet som krisesentrene i dag gir. Vi ser fram til at regjeringen kommer til Stortinget med svar på utfordringene som ligger i NOVA-rapporten, men vi ser ingen grunn til å vente med handling – dette fordi vi mener at arbeidet må settes i gang, kunnskapen ligger der, og arbeidet bør settes i gang nå. Det er ikke noe nytt at mange krisesentre ikke er godt nok tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne – eller for den saks skyld for tilleggsproblematikk. Det er ikke noe nytt at barn er på krisesenter, og at et gjennomgående barneperspektiv og kompetanse er nødvendig for å ivareta barn på en god nok måte i en så vanskelig og krevende livssituasjon. Det er ikke noe nytt at mange kommuner mangler handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det er alvorlig, for alle lever i en kommune, men ikke alle kommuner er seg sitt ansvar bevisst ved å erkjenne at vold er et problem også i deres eget lokalsamfunn. Ikke alle kommuner er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til at koordinert, forebyggende og målrettet innsats kan både bedre en barndom, gi voldsutsatte trygghet og faktisk også redde liv. Derfor vil jeg avslutte med nok en gang å takke for helt nødvendige, viktige og grundig gjennomarbeidete forslag. Jeg håper at de får flertall, slik at man kan komme videre med å trygge voldsutsatte mennesker i vårt land og ikke minst heve kvaliteten på det viktige og gode arbeidet som gjøres i dag. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-16 00:00:00 |
1 | Venstre pleier å framstille seg selv som de små og mellomstore bedriftenes parti. I den forbindelse er det relevant å ta opp noe som man har vært inne på før i dag, nemlig at det nå er lagt fram en veirapport som viser at det også for utenlandskeide, mindre bedrifter ser ut til å foregå mye bruk av såkalt internprising og flytting av overskudd ut av landet. For bare to av de bransjene som her er undersøkt, mener man at skattetapet kan være så stort som 800 mill. kr. Bedriftsforbundet går hardt ut i Morgenbladet i dag og sier at det er "uforståelig" at Regjeringen ikke er mer offensiv for å få fram tiltak mot dette, også fordi det selvfølgelig er en stor konkurranseulempe for norske selskaper i de samme bransjene som skal konkurrere med utenlandskeide foretak som kan operere med helt andre marginer. Venstre er et av de partiene som tidligere har uttalt at man ville gå inn i denne problemstillingen. Allikevel opplevde vi fra SVs side at vi ikke fikk noen støtte til den merknaden som vi la fram i forbindelse med skattemeldingen. Og da er spørsmålene: Når synes Venstre det er passende å komme tilbake til dette? Og er Venstre uenig med Bedriftsforbundet i at dette er noe som det må tas tak i så fort som mulig? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-06-11 00:00:00 |
0 | Sosialministeren viste i sitt første svar her i dag bl.a. til trygdeoppgjøret i mai. Da må jeg bare undre meg, for gjennom en rekke år har både arbeiderpartiregjeringene og den avgåtte sentrumsregjeringen underregulert grunnbeløpet i folketrygden i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Når man i tillegg skal ramme særfradraget, er spørsmålet mitt til sosialministeren: Er det den bevisste linjen til Arbeiderpartiet som en har kunnet se gjennom en rekke år, å hindre at pensjonistene i dette landet skal ha den samme utviklingen i kjøpekraft som vi andre har? | Fremskrittspartiet | 2000-11-15 00:00:00 |
1 | Jeg synes det er bra at det blir etablert nettverk mellom ulike utdanningsinstitusjoner, høyskoler og universitet, med sikte på å få til en god etterutdanning. Og det arbeidet er tydeligvis i gang. Jeg er også enig i at det er kommunene som eier og driver skolene, som har hovedansvaret for etterutdanningen. Men her er vi inne på et område hvor det også er ganske mye statlige midler inne. Som statsråden påpekte i sitt første svar, er dette prioritert når det gjelder statlige midler. Det som er viktig for meg, er at disse statlige midlene blir satt inn på en slik måte at vi får en praktisk tilnærming til dette faget, at de ulike organisasjoner som har kunnskap, som sitter med erfaring, som er i stand til å bygge tillit og dermed også formidle en kompetanse, blir tatt i bruk på en riktig og fornuftig måte i forhold til etterutdanning i dette faget. Så jeg avslutter med en oppfordring til statsråden om at han tar i bruk den kompetanse som finnes innenfor de ulike organisasjonene, når det skal gis etterutdanning i dette faget. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-02-28 00:00:00 |
0 | Det må være en eller annen brist i logikken hos Arbeiderpartiet. Sylvia Brustad snakket om deres engasjement for å styrke skolen, og så vil hun bevilge mer penger til kommunene. Hun snakket om deres engasjement overfor barnehagene, og så vil hun bevilge mer penger til kommunene. Så snakket hun om deres engasjement for de eldre, og vil bevilge mer penger til kommunene. Erfaringene med kommunene er at de ikke bruker pengene på disse områdene når de får mer, men de ansetter flere byråkrater i rådhusene. Og så får de flere stillinger i sitt offentlige dirigeringsvesen, som gjør at når man søker om å få bygge eller utvide et eller annet på en tomt, så må man vente i seks måneder, for da kaster de seg over disse sakene for å gjøre mest mulig saksbehandling. Så spurte Sylvia Brustad om vårt engasjement overfor kommunene. Da kan jeg svare: Vi har ikke noe engasjement overfor kommunene. Vi bevilger pengene til skolen. Vi bevilger pengene til de tjenester vi ønsker å styrke, som sykehustjenester og eldreomsorgstjenester. Vi vil øremerke til de avgjørende tjenestene, for vår erfaring med kommunenes prioriteringer – og der vil jeg påberope meg Thorbjørn Jagland som vitne – er jo nettopp at de ikke bruker pengene på disse tingene. Hadde kommunene, som har fått styrket sin økonomi vesentlig, prioritert disse nødvendige tingene, hadde vi jo ikke hatt noen problemer. I skolene har man greid å innføre at dersom det er mer enn 18 elever i klassen, skal det være to lærere i hver eneste time. Hadde man hatt én, kunne lærerne hatt mye høyere lønn, og man kunne fått bedre skoletjenester. Man skulle stoppet L97, som ødelegger innholdet i norsk skole gjennom denne moderne såkalte pedagogikken. Det Thorbjørn Jagland glemte i går, var at jeg snakket om konkurranseutsetting i kommunesektoren, som jeg nevnte, som er en mulighet for kommunene til å produsere de samme tjenestene med bedre kvalitet og i større omfang for mindre penger, og det gjelder også eldreomsorgen, som Berit Brørby var inne på. Se til Danmark og Sverige, hvor moderne sosialdemokrater er i full gang med å bruke markedet og private tjenester for å få den stimulans som konkurranse medfører. Vi kan bare gå til disse landene, for ikke å snakke om Tony Blair i England, for å se hvorledes man gjør det etter den modellen vi har stått for lenge, som vi også vil ha inn i skolen. Det Arbeiderpartiet og Thorbjørn Jagland glemte å si, var at de ville plusse på budsjettene med 0,5 pst. Etter TV-programmet i går skulle en tro de ville plusse på budsjettene med 10 pst., men det er altså 0,5 pst., og det beskyldte Sylvia Brustad meg for ikke å opplyse. Jo, jeg sa det. Arbeiderpartiet ønsker å styrke kommunesektoren med 0,5 pst., og det beløpet skal altså løse alle problemene. Da får man i hvert fall øremerke pengene til de tjenestene man ønsker å styrke, og ikke la kommunepolitikerne bygge nye rådhus og investere i unødvendig forretningsvirksomhet. | Fremskrittspartiet | 1999-06-16 00:00:00 |
1 | En av de mange gode merknader i budsjettinnstillingen er å lese på sidene 65 og 66, og det er en samlet komité som står bak. Den handler primært om etter- og videreutdanning i distriktene, og den inneholder to likeverdige oppfordringer: Den ene går til høgskoler, og den andre går til kommuner og fylkeskommuner, for sammen å ta et klarere og sterkere felles grep for å legge til rette for videreutvikling av utdanningsaktivitet i distriktene. Mange driver på denne arenaen i dag – ikke minst Studiesenteret.no, som allerede er nevnt av en tidligere taler – og gjør et solid arbeid for nettopp å tilrettelegge for slik utdanning, ikke minst høgere utdanning. Det er nå – det er understreket i merknaden – behov for en opprydding og ansvarliggjøring for å komme videre. Da er det ikke minst viktig å få kartlagt hva som faktisk skjer, hvem som deltar på denne arenaen, osv. Et eksempel på interessant utviklingsarbeid når en nå skal lage seg et nasjonalt bilde her, er å finne i Oppland. Det bærer navnet Kompetansemotor. Til grunn for dette prosjektet lå det en erkjennelse av at det var viktig rent samfunnspolitisk å få et system, en arena, en infrastruktur, som hadde som mål å bidra til utdanningsmessig likestilling hva gjelder kjønn, alder og geografi, der en var veldig opptatt av å få til god kvalifisering for arbeidslivet, for aktiv samfunnsdeltakelse og for innovasjon og nyskaping. Det vi tok utgangspunkt i i Oppland – jeg var med på det som tidligere fylkespolitiker, var doktorgradsavhandlingen til professor Gunnar Grepperud, og det var tre sentrale begrep som gikk igjen der. Det var begrepet «motorfunksjon», at en altså skulle se på utdanning som et virkemiddel for samfunnsutvikling. Så var det begrepet «meglerfunksjon» – dette med å sikre at regionene får mest mulig tilgang til de samme opplæringstilbud som de som bor i sentrale strøk, og at man får til kartlegging og forhandling, sikrer gjennomføring og får til et møte mellom tilbyder og etterspørrer. Det tredje og siste var å få på plass en god møteplass, der studenter får bistand i forbindelse med de studietilbudene som de kaster seg over. Visjonen var å få til en slags én dør-situasjon inn til voksnes læring i hver region, og i Oppland har vi seks ulike regioner. Dette har nå virkelig begynt å svinge i innlandet i Oppland. Det er allerede to slike møteplasser og karrieresentra på plass, fire nye kommer i løpet av året – og det megles og det møtes og det studeres. Bare i høst var det 1 000 voksne som på ulike måter bedrev fagskole- eller høgskoleutdanning. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-12-09 00:00:00 |
0 | Oppfølgingen av den delen av avtalen har aller høyeste prioritet i departementet. Det er allerede gjennomført høring om den nye forskriften, og det er vår intensjon at dette skal kunne tre i kraft så fort som overhodet mulig. Vi er opptatt av å ha god dialog med våre samarbeidspartier om både ikraftsettelsestidspunkt og arbeidet underveis frem til vi lander dette. | Fremskrittspartiet | 2015-05-19 00:00:00 |
1 | Jeg håper at representanten Hofstad Helleland ser fram til å høre mitt innlegg. Som godt kjent for komiteens medlemmer kommer jeg fra landets vakreste by, Bergen – den byen som bare har én feil, at den styres av de borgerlige. Men vi kan la det ligge foreløpig. Når en er i Bergen, kan en risikere at en bor i én bydel, jobber i en annen bydel og har barnehageplass i en tredje bydel. De syv fjell og mangelfull kollektivsatsing gjør det ekstremt krevende å reise mellom bydelene – både i bil, i buss og med bane. Så hva gjør en da, hvis en i Kristelig Folkepartis Bergen har tre bydeler å forholde seg til, og Kristelig Folkepartis forslag om begrensninger i oppholdstid skulle bli vedtatt nasjonalt? Jeg vil gjerne oppfordre Kristelig Folkeparti til å svare konkret på det: Hva gjør man da? Skal man slutte i jobben, skal man gå ned i stilling, skal man ansette en dagmamma, eller må man ordne noe privat? Hva konkret gjør man hvis man ikke rekker oppholdstiden f.eks. noen ganger i uken? Det er som representanten Hofstad Helleland var inne på, folk jobber skift, folk jobber turnus, folk er aleneforsørgere, folk har et arbeidsliv å forholde seg til, og folk prøver å få endene til å møtes. Alternativet er jo ikke at vi alle flytter tilbake til 1950-tallet. Hvis det hadde vært konsekvensene av forslaget, hadde jeg i hvert fall vært imot det. Folk jobber – noen har en turnus som gjør at de arbeider mye av og til, og lite ellers, og folk er alenemødre, som jeg nevnte. Da blir alternativet dagmamma, og da blir alternativet familiemedlemmer. Det blir gode ordninger, og det blir dårlige ordninger. Alternativet kan også være at en rett og slett må trappe ned på stillingen sin. Er det da ikke bedre at barna er blant folk de kjenner, i en tilværelse de kjenner, har et pedagogisk tilbud – nemlig at de er i den barnehagen de vanligvis er i? Til sist må det være lov å påpeke at det er litt pussig at dette forslaget kommer fra Kristelig Folkeparti. De er ofte de første som beskylder SV for å umyndiggjøre foreldres valg. Da er det litt rart at Kristelig Folkeparti har så lite tillit til nettopp foreldre. Som flere har vært inne på, tror jeg at alle foreldre ønsker mer tid med barna sine. Jeg tror mange foreldre har dårlig samvittighet, og løper raskt fram og tilbake for å få alt til. Løsningen på dette må være å finne i arbeidslivet, tenker jeg. Jeg ber derfor Kristelig Folkeparti tenke seg grundig om når det gjelder fleksibilisering av arbeidslivet, hva samarbeidspartnerne mener om arbeidsmiljøloven og mer overtid, og hva det vil si for barns tid med foreldrene. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-05-23 00:00:00 |
1 | Eg trur representanten har misforstått omgrepet «fellesskulen». Fellesskulen betyr at vi skal ha plass til alle, i motsetnad til det Høgre ofte er oppteken av, at ein berre skal ha plass til eliten. I fellesskulen er det plass til alle, men det har ingenting med at vi ikkje skal ha mangfald å gjere. Det er mykje større moglegheiter for å ha mangfald i ein fellesskule, der vi har alle til stades, der vi kan satse på ulike fagområde, og der vi kan satse på ulike fagdisiplinar, slik vi gjer i den vidaregåande skulen, i motsetnad til dei private skulene som veldig ofte er einspora og einsretta. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-12 00:00:00 |
1 | Skatteetaten anmelder saker til politiet med utgangspunkt i sin anmeldelsesinstruks. Det er riktig at det i enkelte politidistrikter, og særlig i Oslo, er kapasitetsproblemer knyttet til straffeforfølging av den delen av sakene som ideelt sett skulle ha vært anmeldt fra skatteetaten i henhold til instruksen, og at antallet anmeldelser derfor begrenses noe. Skatteetaten anser det lite formålstjenlig å produsere anmeldelser som ikke kan påregnes etterforsket av politiet. I stedet konsentrerer etaten i slike tilfeller sin anmeldelsespraksis om de groveste og mest straffverdige sakene. Jeg har forståelse for at skatteetaten finner det nødvendig å innrette seg slik, men det hadde selvsagt vært ønskelig med større etterforskningskapasitet og anmeldelsesvolum, slik at den gjeldende anmeldelsesinstruksen for staten hadde blitt fulgt mer konsekvent. Skattedirektoratet har de siste årene opprettet fem skattekrimenheter som har sin virksomhet innenfor området alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Spesialisering og tilføring av bl.a. etterforskningskompetanse har styrket etatens evne til å avdekke og forfølge denne typen saker. Det er bevilget 10 mill. kr i øremerkede midler til utvidelse av bistandsrevisorordningen i politiet. Bakgrunnen for dette er at en ønsker å sikre en mer effektiv strafferettslig forfølging av skattesaker ved å tilføre revisor-, regnskaps- og skatterettslig kompetanse i politidistriktene. Videre inngikk riksadvokaten, politidirektøren, sjefen for Økokrim og skattedirektøren i 2005 en samarbeidsavtale som inneholder prinsipper for hensiktsmessige samarbeidsformer mellom politi/påtalemyndighet og skatteetaten. Avtalen regulerer samarbeid både på sentralt og regionalt/lokalt plan. I samarbeidet, særlig på regionalt/lokalt plan, inngår bl.a. vurderinger av hvilke saker som bør straffeforfølges av politiet. I forlengelsen av samarbeidsavtalen er det også utarbeidet en egen «Instruks for operativt samarbeid mellom politi/påtalemyndighet og skatteetaten», som ble iverksatt fra februar 2007. Hensikten med instruksen er å videreutvikle samarbeidet mellom etatene for å sikre en effektiv og god håndtering av saker hvor straffesak benyttes som virkemiddel. I det operative samarbeidet mellom etatene skal denne instruksen følges. Dette betyr ikke at det er null reaksjon i de ikke politianmeldte sakene. Tilleggsskatt kan i dag ilegges med inntil 30 pst. hvis saken også straffeforfølges, og med inntil 60 pst. når det ikke blir straffeforfølging. I Oslo brukes i stor grad 60 pst. tilleggsskatt i ikke politianmeldte saker, for å bidra til at samlet reaksjon mot avdekkede skatteunndragelser blir betydelig også i disse sakene. 60 pst. tilleggsskatt kan også kombineres med anmeldelse og skatteforfølging av den regnskapssvikt som ofte ligger bak skatteunndragelser. Regnskapssvikten kan være atskillig enklere å straffeforfølge, slik at politiets kapasitetsproblemer da ikke gjør seg gjeldende i samme grad som i en del temaer om skatteunndragelse. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og ikke minst mot skatteunndragelser. Spørsmål om ressursene til slik innsats må også på dette området behandles i budsjettet. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-12-19 00:00:00 |
1 | Først vil eg takke representanten Svein Roald Hansen for å ta opp denne viktige problemstillinga. Kampen for miljø, demokrati, menneskerettar og sosiale standardar står sentralt i SVs politikk. Vi er derfor svært glade for at vi får høve til å diskutere dette her i salen, for det er eit spørsmål som vi sjeldan ser i eit heilskapleg perspektiv. Som det har vore sagt før: Ikkje minst når det gjeld problemstillinga knytt til handelsavtaler, skjer ofte ting utanfor denne salen. Derfor er det viktig at desse prinsippa blir tekne opp i denne salen med jamne mellomrom. Handel kan skape utvikling og lyfte folk ut av fattigdom. Men handelsavtaler kan også ha motsett effekt. Handelsavtalene kan også legitimere diktatoriske og valdelege regime, og i verste fall kan det styrkje ein diktator i hans posisjon i forhold til demokratiske krefter og fagrørsla. Handelsavtaler kan også styrkje internasjonale kapitalkrefter som ikkje tek omsyn til miljø og faglege rettar. Vi har mange eksempel på at internasjonale konsern har teke seg til rette i land med svake lover og reglar og etterlate naturen i ein stand som vi ikkje kan akseptere. Vi har også mange eksempel på at internasjonalt sterke kapitalkrefter har pressa ut lokale aktørar og har samtidig hatt forhold for arbeidstakarane og andre sosiale forhold som ikkje er akseptable etter ein standard som vi kan akseptere, f.eks. med omsyn til kva vi kan forvente å få inn i ei handelsavtale med land som vi ønskjer å ha auka samhandling med. Regjeringa la i 2008 fram St.meld. nr. 10 for 2008–2009 om næringslivets samfunnsansvar i ein global økonomi. Her er det lagt stor vekt på arbeidstakarrettar globalt. Meldinga la opp til at Noreg og norsk næringsliv skal styrkje arbeidet for faglege og sosiale rettar. Det er også lagt opp til at Noreg skal vere ein pådrivar for å fremje ILOs kjernekonvensjonar og anstendige arbeidsvilkår, som ofte på godt norsk blir kalt «decent work». Den same meldinga legg vekt på at Noreg skal vere ein pådrivar for at næringslivet skal ta omsyn til miljø og klima også i land som har svakt utvikla lover og reglar på dette området. Det er viktig å følgje opp St.meld. nr. 10 når vi skal lage bilaterale handelsavtaler, at vi viser at dei forventningane vi stiller til næringslivet, også følgjer oss når vi går inn og forhandlar, og at vi viser kva slags forventningar vi stiller til våre handelspartnarar. Handel og handelsavtaler kan skape utvikling, men det er viktig at det bidreg til å fremme folkestyre, menneskerettar, miljø og faglege og sosiale rettar – også når handelsavtaler eventuelt inneheld investeringsavtaler. Det er positivt at næringsministeren viser ei så offensiv haldning til dette spørsmålet i sitt svar her i dag, og det er viktig at Noreg ligg i front på dette området, og at vi legg opp til ein strategi der vi med rak rygg kan seie at vi følgjer opp våre intensjonar også i forhandlingar, sjølv om – som mange har vore inne på – det er kompliserte spørsmål, og balansegangen mellom å få noko til å skje og berre drive symbolpolitikk kan vere krevjande. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-10-22 00:00:00 |
1 | La meg tillate meg å kommentere noen av de tingene som har vært oppe i debatten, som i stor grad er en debatt om den generelle økonomiske situasjonen. Det er jo ikke så unaturlig når vi behandler Kredittmeldingen. For det første mener jeg at Fremskrittspartiet har misforstått hva handlingsregelen egentlig går ut på. Når man snakker om 4 pst.-banen, så handler det først og fremst om hvordan man forvalter en omplassering fra en ikke fornybar ressurs til en finansformue med tanke på neste generasjon. De 4 pst. har jo ikke dalt ned fra himmelen, det er med utgangspunkt i hva som er en forventet realavkastning. Men det er jo ikke sånn at man slavisk skal følge det. Man skal tvert imot legge det til grunn over tid, og så skal man ut fra det beregne hva som er situasjonen i norsk økonomi, hva som er konjunktursituasjonen, og sånn sett finne det rette nivå for å fase oljepengene inn i økonomien, som flere har vært inne på. Da er det selvfølgelig sånn at når det er ledig kapasitet, dvs. arbeidsløshet, kan man ligge over 4 pst., og er det mangel på kapasitet, ligger men under. Og det er det vi nå gjør for første gang – 3,8 pst. Så må jeg si jeg undrer meg litt over at Fremskrittspartiet legger opp sin økonomiske politikk etter hva bygg- og anleggsbransjen måtte si de har av ledig kapasitet, for alle andre undersøkelser vi har, viser jo at det er mangel på folk til å gjøre bygg- og anleggsoppdrag. Man kan i nærmest hvilken som helst kommune spørre om det er sånn at det nå er mange som legger inn anbud på å bygge en barnehage – som de da gjør med begge hender rundt omkring i kommunene – og svaret er nei, det er det ikke. Kostnadene går opp, det er veldig få som konkurrerer om de store byggeoppdragene som er. Så jeg vil foreslå at man bruker f.eks. Norges Banks egen spørreundersøkelse for bedrifter når man vurderer hva som er kapasiteten i økonomien. Også når det gjelder pengepolitikken, synes jeg Fremskrittspartiet virker som om de nærmest ser på Norges Bank som en slags automat som man putter 2,5 pst. inflasjonsmål inn i, og så tyter det ut et rentemål. Man legger ikke vekt på det som også er en del av instruksen, nemlig at en skal ta hensyn til produksjon og sysselsetting. Jeg synes denne diskusjonen om investeringer og drift er ganske interessant. Det er helt tydelig at det er noen som har en dragning mot disse investeringene som står som monumenter til neste generasjon. Men hvis man tar utgangspunkt i det som virkelig har betydning for hvordan man forvalter formuen i Norge, ville veldig mye av det vi gjør i forhold til mennesker og kunnskap være det viktigste vi investerte i. Det at et hvilket som helst veiprosjekt skal være en viktigere investering for framtidige generasjoner enn en økning i barnevernet eller flere timer i skolen, det er en veldig merkelig logikk. Når det gjelder Høyres Jan Tore Sanner, synes jeg det er fascinerende å se med hvilken sigarføring Høyre deltar i debatten. Det er jo ikke sånn at Høyre legger fram en innstramming i finanspolitikken som skulle tilsi at man med noen som helst slags redelighet kunne påberope seg et rentenivå som automatisk ville ligge lavere. Også Høyre legger opp til å bruke mindre oljepenger, som Regjeringen, men flere andre penger, som Regjeringen. Her er vi altså langt inne i symbolpolitikken. Og det Høyre foreslår for barnehagesektoren, bringer oss motsatt vei av å skape mer kapasitet. Så et par ting om noe annet som Kredittmeldingen også handler om. Jeg mener det er grunn til – det er flere som har vært inne på det – å være veldig bevisst på gjeldsutviklingen i husholdningene – særlig blant de yngste, og særlig blant dem som nå tar opp lån på 100 pst. og med lang avdragsfrihet. Det er klart at det er en sårbar gruppe når det gjelder renteøkninger. Jeg er glad for at Kredittilsynet melder at de ønsker å se nærmere på bankenes utlånspraksis. Så er jeg også glad for den interessen som er rundt IMF og videre utvikling av IMF, og som kommer til uttrykk i komiteens innstilling. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-11 00:00:00 |
1 | Representanten Engeset tok denne saken opp også i spørretimen for 14 dager siden, da i et spørsmål til helse- og omsorgsministeren. Det framgår av det svaret han da fikk, at å sikre sårbare pasientgrupper gode behandlingstilbud er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Når det gjelder den konkrete problemstillingen som nå er tatt opp i spørsmålet fra representanten Engeset, er dette forhold som står sentralt i den klagesaken departementet for tiden har til behandling, og som vi raskt vil behandle. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere dette nærmere, men vil bare forsikre om at svaret på denne klagebehandlingen kommer til å komme i meget nær framtid. Når det gjelder bakgrunnen for konflikten som er oppstått, er den at staten er eier av mange kulturhistorisk verdifulle eiendommer. De siste årene har det vært gjennomført et omfattende prosjekt med sikte på å kartlegge og dokumentere disse eiendommene. Målet er å sikre et utvalg av eiendommer gjennom formelle vernevedtak. Det er den enkelte sektor som er ansvarlig for å gjennomføre dette arbeidet. I forslag til landsverneplan for helsesektoren har Halden sykehus fått høy verneverdi og er i den kategorien som forutsettes sikret gjennom fredning. Det er dette som er den konkrete bakgrunnen for at Riksantikvaren har engasjert seg i ombyggingsarbeidene ved sykehuset. Utfordringen blir å forene ønsket om å sikre viktige kulturhistoriske verdier med behovet for å gjennomføre nødvendige ombygginger og moderniseringer. Kulturminneforvaltningen har lang erfaring i å være med på å utvikle slike løsninger. Avslutningsvis vil jeg vise til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads svar til representanten Engeset i spørretimen 10. oktober 2007, hvor hun gjorde det helt klart at de aktuelle pasientgruppene selvsagt ikke vil bli stående uten noe tilbud. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-10-24 00:00:00 |
0 | Jeg mener det skal være rom for å ha ulike meninger i denne diskusjonen. Jeg kommer til å respektere at det er ulike meninger der ute når det gjelder hvor mange man mener at man er i stand til å bosette og følge opp på en god måte. Det mener jeg det er lokale politikere fra ulike parti som skal være med på å bestemme. Det som er min oppgave framover, er å sørge for at vi bl.a. går gjennom de grepene som vi har, de virkemidlene som vi har for å lykkes med integreringen. Det er også viktig for at kommunene fortsatt skal bosette og følge opp gjennom integreringstiltak. Det er jo ikke til å stikke under stol at flere av de kommunene jeg har besøkt, er bekymret bl.a. for sosialhjelpsutgiftene. Man er bekymret for at det tar mange år å greie å integrere veldig mange personer, at det er utfordrende å greie å ha skreddersøm og følge opp disse over en lang periode. At det er utfordringer knyttet til integrering og bosetting, er det ingen tvil om, og derfor blir integreringsmeldingen viktig. | Fremskrittspartiet | 2016-03-01 00:00:00 |
1 | Kulturmeldinga er en viktig melding, som vil bety mye for Kultur-Norge helt fram til 2014. På lik linje med en del andre samfunnsområder er kvinner fremdeles underrepresentert i sentrale posisjoner i norsk kulturliv, og kulturmeldinga mangler et tydelig likestillingsperspektiv. Denne komiteen har ansvar for mye mer enn kultur. Den er også den komiteen på Stortinget som har ansvar for likestilling. Statsråden har også engasjert seg i en debatt vi har hatt i den senere tida i Idretts-Norge som viser hvor viktig dette perspektivet er. Hele komiteen – og det er jeg veldig gald for – med unntak av Fremskrittspartiet, understreker viktigheten av at det fokuseres på kjønns- og likestillingsperspektiv i norsk kulturliv. Det er vedtatt i likestillingsloven at det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheter som er pålagt å utarbeide årsberetninger. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som er planlagt for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Offentlige myndigheter og virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetninger, skal gi tilsvarende redegjørelser i sine årsbudsjett. SV vil understreke viktigheten av at det fokuseres på kjønnsperspektiv og likestillingsperspektiv i norsk kulturliv. Vi får mange henvendelser om dette, både om at det er vanskelig å få oppdrag for kvinnelige kunstnere etter en viss alder, og at det er problematisk å komme inn på enkelte studier. I Sverige ble spørsmålet om kvotering vurdert av den svenske kulturministeren som svar på lav kvinnelig representasjon blant svenske filmskapere. Vi har det samme problemet i Norge. Deltakelse av begge kjønn når det gjelder kunst- og kulturuttrykk, er riktig og nødvendig for framtidas Kultur-Norge. Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer SV forslag om at det skal redegjøres for likestilling i de ulike virksomhetene i Kultur-Norge, og at det iverksettes tiltak for å forhindre forskjellesbehandling som er i strid med likestillingsloven. SV vil også peke på at den fylkesvise fordeling av kulturmidler er svært skjev i forhold til fylkenes befolkningstall. Denne skjevfordelingen kan få konsekvenser utover det faktum at noen fylker får vesentlig mer enn andre. Kunst og kultur vil ha bedre vilkår i noen fylker enn i andre. Kunstens og kulturens betydning i lokalsamfunnet kan ha betydning for økt sysselsetting og ikke minst for framtidstroen. Ved nyetableringer bør fylker med lite statlige kulturmidler prioriteres. Det bør denne komiteen ta ansvar for i framtida. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-04-01 00:00:00 |
0 | Tidlig innsats er nøkkelord. Vi vet jo også at grunnlaget og interessen for å se seg litt rundt om i verden – for å si det slik – ofte blir dannet når ungene og elevene er i grunnopplæringen. Det er et misforhold mellom rammeoverføring til skolene og de ønskene og forventningene som er bygd opp. Veldig mange barn blir i dag faktisk forhindret fra å delta på grunn av at studentutveksling, besøk, hvite busser til Auschwitz – ja, alt dette – ligger på et lavmål slik som det er nå. Veldig ofte er det foreldrene som må legge fram alternative løsninger, som igjen betyr at økonomi spiller en veldig viktig rolle, som også gjør at mange elever ikke kan delta. Da synes jeg det er veldig rart at en statsråd fra SV ikke kan vise vilje til et forpliktende statlig opplegg som nettopp gjør at internasjonaliseringsarbeidet på grunnskolenivå ikke stopper opp. | Fremskrittspartiet | 2009-04-27 00:00:00 |
1 | Jeg synes å legge merke til at representanten Aspaker var nesten helt fornøyd, men ikke helt. Det tar jeg som en liten utfordring – for å ha noe å strekke oss etter. Det er klart at det er alltid muligheter til forbedringer nesten på alle nivåer, men her har vi et systematisk arbeid på gang, og vi må prøve å utvide det. Det vi først og fremst trenger, er å vekke norsk ungdoms interesse for Russland, for å se hvilke muligheter som ligger der, hvilke enorme samarbeidsmuligheter som er der, og hvilke muligheter som ligger på arbeidsmarkedet framover. Jeg var i Kirkenes i forrige uke for å sette i gang Ny GIV i Finnmark. Finnmark har spesielle utfordringer når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring. Der traff jeg bl.a. en klasse som gikk på bygglinjen, og de hadde vært i Arkhangelsk på tur. Når vi snakker om utveksling av elever og studenter, og om hvem som har nytte av russisk språk osv., må vi tenke i bredden. Her kommer det også til å være mange med fagbrev og annen type fagkompetanse enn høyskoler og universitet som har god nytte av å ha gode kunnskaper i russisk språk og kultur. For vårt mål er jo at det i dette området skal bli et mer felles arbeidsmarked mellom Russland og Norge, og jo mer kjennskap og kunnskap vi har, jo bedre er det. Så la oss utvide perspektivet til også å dreie seg om fagarbeidere og hele næringslivet. Jeg er veldig enig med representanten Aspaker i at for næringslivet ligger det noen muligheter her som er uutnyttet, og som har et enormt potensial. Jo mer man snakker med næringslivsfolk, jo flere morsomme historier kan en høre om hva misforståelser om kultur og tradisjoner kan føre til. I beste fall morsomme historier, i verste fall at kontrakter går tapt, og at samarbeidsmuligheter ikke utvikles videre. Jeg tar med meg det engasjementet som Elisabeth Aspaker har, de konkrete forslagene som hun fremmer i forhold til å tenke stipender for lærere osv., men også det med å tenke oss et mer helhetlig løp fra grunnskole til videregående opplæring – og legge til et utvidet perspektiv i forhold til hvilke yrkesgrupper det kan være som har interesse av både kultur og økt språkforståelse. Jeg tror at med en så bred tilnærming kan vi omsette det engasjementet som nå er på mange hold, i en mer strategisk plan. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-01 00:00:00 |
1 | Fylkesmannen i Troms uttaler til NRK at han har minnet fylkeskommunene om at det kun er i tilfeller der det kan dokumenteres at det er forsøkt å finne samisklærer, at man i stedet kan benytte ordningen med fjernundervisning. Jeg ringte Fylkesmannen for å få en nærmere kommentar til dette, og Fylkesmannen i Troms svarte, slik jeg oppfattet det, at denne regelen ikke var særskilt for samisk i den forstand, men gjelder for all undervisning. Undervisningsformen man skal bruke, er undervisning med lærer fysisk til stede. Han understreket at det som er særskilt for samisk, er at elevene har en rettighet til undervisning på samisk, og denne retten gjennom forskriften om samisk er en sikkerhet for retten til morsmålsopplæring, ikke en beskyttelse mot fjernundervisning. Vil statsråden sikre å få på plass en presisering av dette regelverket, slik at det blir tydelig for fylkeskommunene, skolene og eierne og for fylkesmennene hva man har lov til å tilby av alternative undervisningsformer til sine elever? | Sosialistisk Venstreparti | 2016-03-02 00:00:00 |
0 | Det skulle bare mangle at statsråden kan si at vi har fått det beste oppgjøret for sykehusene noensinne. Det tror jeg hver eneste helseminister vil kunne si i årene framover, fordi både lønnsutgiftene og kostnadene øker i sykehusene. Jeg er helt sikker på at hvert år framover kommer midlene til helsesektoren til å være større enn i det foregående året, så det er ikke noe godt argument. Jeg skal ikke utfordre statsråden til å gå inn i lønnsoppgjøret i det hele tatt. Mitt spørsmål er knyttet til å kompensere for de høyere utgiftene som helsevesenet vil få ut fra dette. Vil statsråden kunne gi et signal her om at man vil være med og bidra hvis lønnsveksten blir mer enn 5 pst., slik at tilbudet til norske pasienter ikke blir dårligere? | Fremskrittspartiet | 2008-04-09 00:00:00 |
1 | Jeg synes det var et perspektivrikt innlegg Lønning holdt, helt til han avslutningsvis var en smule krass overfor den sittende regjering. Det må jeg si overrasker meg, for hvis man sammenligner det tidligere statsråd Ansgar Gabrielsen gjorde, med en del av de grepene Regjeringen tar, er det ikke ulikt. Gabrielsen gikk jo inn for å redusere den innsatsbaserte finansieringen, og det er videreført i budsjettet fra Regjeringen begge år. Så ser man at man styrker psykiatrien med 940 mill. kr i opptrappingsplanen for 2008, og man ser at man på samme måte som Ansgar Gabrielsen gjorde, skjermer psykiatrien, men også rusfeltet, i forhold til å sikre en mer relativ økning der enn innenfor den somatiske helsetjenesten. Kan det være at Lønning her har tatt vel hardt i i forhold til de tiltak man faktisk har satt i verk – en styrking overfor dem som sitter nederst ved bordet? | Sosialistisk Venstreparti | 2007-12-10 00:00:00 |
0 | Statsråden viste til at de teorisvake elevene ofte er et uromoment i skolen. Det er imidlertid dokumentert at det vel så ofte er de teoristerke elevene som kjeder seg så kraftig at de skaper «action» i form av bråk og uro. Og hva gjør vi med dem? Vi bruker tusenvis av millioner kroner på tilrettelagt undervisning og spesialundervisning. Av disse pengene vil jeg anta at det brukes mange tusen kostnadstimer for å administrere støtten til elevers undervisning. For meg er det betenkelig at vi har lovfestet at elever skal tilføres kompetanse, kunnskap ut fra sine forutsetninger, men uten at jeg kan se at det foreligger noe program for kvalitetssikring av kompetansen til de lærerne som skal formidle kunnskap til elevene. Jeg har gjennom samtaler med fagfolk fått mange innspill på at elever gis ekstratimer i norsk, mens det ikke er undersøkt om elevens behov kanskje heller er å bli tilført folkeskikk, respekt for andres rett til undervisning m.m. Når jeg finner å ta opp dette i forhold til manglende kvalitetssikring av lærerens fremtreden overfor elever, skyldes det at jeg er kjent med at Læringssenteret arbeider med et undervisningsopplegg for elever i den videregående skole når det gjelder konflikthåndtering, uten at det foreløpig er tatt med ett ord om lærerne og deres kompetanse. Samtidig vet vi gjennom medieoppslag at en betydelig andel unge i skolen opplever seg mobbet av de samme lærerne. Spesialundervisning er en individuell rettighet etter enkeltvedtak. Da blir det viktig hvem som eier de pengene som frigjøres ved enkeltvedtaket. Brukerne opplever ikke at de har disposisjonsrett over pengene eller kvaliteten på det tilbudet de blir gitt. Eierforholdet til pengene blir viktig når brukerne, elevene og deres foreldre, opplever at deres individuelle rettigheter ikke blir tatt på alvor. Vi var inne på dette når det gjaldt nedleggelse og oppbryting av kompetansesentrene i den meldingen som statsråden viste til. Fremskrittspartiet var sterkt imot det. Vi trodde ikke det hadde noe for seg. Kompetansen satt i mangfoldet blant dem som arbeidet sammen, og deres individuelle kompetanse, og når man brøt dette opp, forsvant mangfoldet. Det er dessverre den situasjonen vi står overfor i dag. Jeg skulle derfor ønske at statsråden i løpet av denne debatten kunne si noe om det er muligheter for å bygge opp slike strukturer igjen i fremtiden, av hensyn både til de flinke barna og de mindre teoristerke barna. | Fremskrittspartiet | 2002-03-18 00:00:00 |
0 | Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren: «Forsvaret kvitter seg med mye eldre utstyr, bl.a. fem fregatter. Måten disse blir fjernet på, kan diskuteres. Mens verden betaler godt for stål, velger Forsvaret å senke disse i havet. Miljømessig er vel dette også noe merkelig i den miljøbevisste hverdagen vi lever i. Er statsråden fornøyd med at man kvitter seg med utstyr på denne måten, når man faktisk kunne selge det og derved tilføre Forsvaret flere økonomiske midler?» | Fremskrittspartiet | 2008-05-07 00:00:00 |
1 | Takk for hyggelige ord. Jeg ønsker virkelig å ha en dialog om dette. Det er avgjørende at vi kan samle oss om en del vesentlige avklaringer av betydning for hvordan barnevernet skal fungere framover. Jeg tror vi er enige om veldig mye. Jeg er også opptatt av at vi må ta inn over oss kunnskap om hva det vil si for barn å vokse opp under uholdbare forhold over tid. Mye av forskninga som blir forelagt oss, viser at barn blir svært skadelidende hvis de blir utsatt for f.eks. mye stress som vedvarer. Det er skadelig for dem om de ikke har trygghet noe sted. Ta f.eks. spørsmålet om vold i hjemmet. Man har lenge tenkt at det ikke er like farlig for barn å vokse opp under sånne forhold hvis barnet ikke sjøl er utsatt for vold. Men vi vet jo nå at det er like skadelig, om ikke mer skadelig, for disse barna å bli utsatt for denne typen forhold, rett og slett fordi det er skadelig hvis den ene av foreldrene er utrygg og den andre er farlig, og barnet ikke kan gjøre noen ting. Noen av disse barna går jo også mellom, vet vi, for å prøve å forhindre volden. Vi vet også at det er viktig å komme inn allerede under svangerskapet. Så det med tidlig innsats og å sikre at alle gjør jobben sin sammen til det beste for barna, er jeg veldig opptatt av. Det har vært en sterk økning i antallet bekymringsmeldinger til barnevernet. Jeg har hele tida sagt at det mener jeg er bra. Jeg mener det er i tråd med en endring i synet på barn at vi ikke tåler så mye på vegne av barn som det vi gjorde før. Det er over 50 000 meldinger til barneverntjenesten nå. Vi har også fått alarmtelefonen, noe som gjør at det kanskje er enklere å melde. Flere og flere av instansene melder fra til barnevernet. Det at så mange barn er i barnehage er en veldig god anledning til å komme tidlig inn for å hindre at barn lever under uholdbare forhold over tid. For det er ikke noe poeng å sikre stabilitet hvis det er elendige forhold dette barnet lever under. Vår tilnærming til dette er ikke bare at vi skal gjøre noe med organiseringa. Det er bare ett av flere ledd i det vi kaller for barnevernsløftet. Vi skal i tillegg ha nok ressurser, sikre at det er god kompetanse, at det er nok folk til å gjøre jobben og robuste fagmiljøer. Så dreier det seg om å se på prinsippene og hvordan vi sikrer at barn blir hørt. Det er tre elementer som kan gjøre at vi står bedre rustet til å gi barna den tilknytninga eller de stabile og gode omsorgsrelasjonene som vi ønsker at de skal ha. Det med relasjoner er veldig viktig. Vi vet at ofte er det som skal til – å få en god relasjon – for å få til gode endringer. Men fortsatt er det for mange barn vi ikke når. Det er jeg helt sikker på. Mye kan gjøres med de rammene vi har i dag. Men da må vi bruke ressursene mer fornuftig, komme tidligere inn, snakke med ungene og samarbeide bedre. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-11-23 00:00:00 |
1 | Jeg mener at jeg i mitt innlegg gav gode nok eksempler på at det er forhastede omstillingsprosesser som er årsaken til det rotet som nå framstår. Budsjettet som vedtas, skal også holdes. Når det viser seg at man ikke kan holde budsjettene, bør opplysningene komme fram. Det er jo på et helt annet grunnlag SV har kommet med andre, alternative budsjett. Vi er jo uenig i synet på Forsvaret. Hva er det vi skal forsvare i dag? Det er jo det som ligger til grunn for det Forsvaret vi vil ha. Men også vi trenger å få fram opplysninger om utviklinga av Forsvaret slik at vi kan komme med våre budsjettforslag. Jeg vil også gjøre representanten Engeset oppmerksom på at det budsjettforslaget vi hadde for inneværende år, ikke hadde nedtrekk på drift, men på investeringer – investeringer som vi faktisk ikke trenger. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-04-05 00:00:00 |
1 | Det er jo gjennom statsbudsjettet at de ulike partiene gis anledning til å vise hvordan de alternativt ville ha foreslått at man skulle ha disponert midlene. Det vi skal votere over i dag, er altså forslaget fra regjeringspartiene, med en ramme på 13,2 milliarder kr. Så leter jeg i dokumentet for å finne ut av hvordan Fremskrittspartiet alternativt, når det gjelder de beløpene, har tenkt å prioritere. Det man da finner som totalsum i Fremskrittspartiets forslag til budsjett for 2007, er null, niks – man kunne brukt ordene smultring, zero, nada. Fremskrittspartiet fremmer altså ikke et eneste alternativt forslag for 2007 som har noen som helst økonomiske konsekvenser. Jeg vil spørre Fremskrittspartiet: Hvordan har Fremskrittspartiet tenkt å drive justisbudsjettet på null til neste år? Hvis Fremskrittspartiet ikke har tenkt å støtte det forslaget som regjeringspartiene har lagt fram her, hva har da Fremskrittspartiet tenkt å foreslå at man skal drive justisbudsjettet med til neste år? | Sosialistisk Venstreparti | 2006-12-07 00:00:00 |
1 | Vi var medansvarlige og stod bak dette med ventemottak. Vi var vel med og fikk det etablert, fordi vi trodde det skulle være bedre enn at folk ble gående tilfeldig rundt i gater og streder og hadde et dårligere botilbud enn det vi trodde at et slikt ventemottak ville være. Det er helt åpenbart – jeg har jo vært der senere, og jeg har også vært på en høring etterpå, på ventemottaket på Lier – at det ikke fungerer etter hensikten, slik vi i utgangspunktet så det for oss. Folk blir boende for lenge. Det blir et liv i utrygghet og usikkerhet, fordi de ikke klarer å se noe mål i forhold til botid osv. Jeg mener at det er behov for å ta en grundig debatt på nytt om ventemottak – om dette er en god måte å organisere det på for folk som har fått avslag, eller om det finnes bedre måter å gjøre det på. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-10 00:00:00 |
1 | På vegne av Lena Jensen, Karin Andersen, Sigbjørn Molvik og meg selv vil jeg framsette forslag om at utdanningsmodellen skole på arbeidsplass skal integreres i det fylkeskommunale utdanningssystemet. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-02-03 00:00:00 |
1 | Representanten Jagland sa at det er godt nok, dersom det blir ein avtale. Men lat oss no tenkje oss at det ikkje blir sånn. Kva vil Arbeidarpartiet då seie? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-03 00:00:00 |
0 | Det var noen og enhver som hadde store forventninger til deler av den tiltredelseserklæringen som Stoltenberg-regjeringen la frem. Det var særlig gode takter med hensyn til modernisering og fornyelse av offentlig sektor. Derfor var det med ganske stor grad av skuffelse man kunne høre årets trontale, for der var jo nesten alle disse frasparkene borte. Alt Regjeringens snakk og prat så langt om behovet for modernisering av offentlig sektor er jo fraværende både i den og i det budsjettet som nå er lagt frem. Det virker på meg som om Regjeringen har puttet i skuffen den siste offentlige utredningen som har tittelen «Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse?». Det er en ganske interessant offentlig utredning, hvor utvalget som har arbeidet med den, i all hovedsak består av byråkrater fra en god del ulike departementer. Man kan der lese sitater som: «… når det offentlige ikke må konkurrere i et marked, så vil det ha en tendens til å være mindre effektivt og mindre brukerorientert.» Dette er et sitat som utvalget også har hentet direkte fra OECD. Det sier noe om hvor foreldet den norske debatten på dette området har blitt. For i Norge har debatten om konkurranseutsetting og modernisering vært en ideologisk debatt og ikke en saklig debatt om behov for endringer av norsk samfunnsstruktur. I de fleste andre land som har gjennomført mye av dette, har man lagt til grunn ikke en ideologisk diskusjon, men det faktum at man har hatt en dårlig offentlig økonomi og altså lagt ideologien til side for å tenke fornuftige økonomiske løsninger for hvordan man kan drive offentlig sektor på en bedre måte. SV og Arbeiderpartiet har brukt en betydelig del av sommeren på å lage en debatt om bestemor på anbud og skapt en retorikk rundt det som om det skulle være et skjellsord. Vi har fått inntrykk av at gamle fru Nilsen skal være en kasteball mellom profittjegere som ikke er opptatt av fru Nilsens ve og vel, men av penger. Men sannheten er jo at vi gjennom denne offentlige utredningen har fått slått fast hvilke dramatiske konsekvenser det kan få for driften av offentlig sektor hvis man velger å ta i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel. Det slås fast i rapporten at man gjennom internasjonal erfaring har sett at etablering av konkurrerende markeder leder til mer effektiv produksjon, og at tjenestene produseres billigere enn tidligere. Der må jo Regjeringen virkelig kunne finne krutt for argumentasjonen om å spare inn penger for å bruke på andre gode formål. Det slås fast fra utvalgets side at konkurranse i seg selv genererer forbedringene, og at man altså har funnet ut av internasjonal erfaring at man kan spare opptil 30 pst. ved å utsette en del offentlige tjenester for konkurranse. Det slås også fast – for dette har vært en viktig del av den ideologiske debatten i Norge – at lønnsnivået synes å være bedre i de private virksomhetene som altså er utsatt for konkurranse. Det burde jo også være et viktig signal for Regjeringen å ta med seg. Når det da i tillegg også slås fast fra dette utvalgets side at man ikke kan registrere tendenser til at private er dårligere til å tilrettelegge arbeidssituasjonen enn det offentlige, burde jo alle advarslene fra LO, som Arbeiderpartiet ofte støtter seg på, være borte. Det rare er jo at man i denne sammenheng, når vi diskuterer offentlige tjenester, ikke vil sette kvalitet og brukeren i fokus, men at det offentlige skal ha kontroll. Jeg tror vi alle er enige om at vi skal ha kontroll. Spørsmålet er hvordan vi skal finansiere det og legge forholdene til rette slik at brukerne kan velge. I alle andre sammenhenger lar vi jo forbrukerne selv gå ut og kjøpe og foreta valg hele tiden. Det er jo relativt viktige ting de velger. Men når det gjelder helsetjenester, eldreomsorgstjenester og andre ting skal man altså ikke få lov til å velge selv. Det mest paradoksale i dagens Helse-Norge f.eks. er jo at Arbeiderpartiet har skapt et klassedelt helsesystem, hvor man ikke lar de private sykehusene konkurrere side om side med det offentlige. Man har i stedet laget et system hvor de som har råd til det, kan kjøpe seg ut av den offentlige køen ved å gå til de private sykehusene. Det vil jeg tro ligger ganske langt fra den retorikken som Arbeiderpartiet forfekter i helsepolitikken. Selv om jeg savner handling fra Regjeringen på dette området, håper jeg jo at de kan ta den offentlige utredningen om konkurranseutsetting opp av skuffen, tørke støv av den og bruke den. For konklusjonene som er der, er entydige og svært klare. Dette burde vi også kunne gjøre i Norge. | Fremskrittspartiet | 2000-10-10 00:00:00 |
1 | La meg først si at jeg synes det er godt at Stortinget er opptatt av hvordan vi bruker midlene til kompetanseheving, for hele Kunnskapsløftet er et helt sett med kompetansetiltak som skal løfte kunnskapen og kompetansen hos våre elever. I så måte er lærerne de aller viktigste. Vi ser at det brukes betydelige midler til dette. Hvis man bare tar tallene for 2005, brukes det i gjennomsnitt 6 416 kr pr. lærer på kompetanseutviklingstiltak. Dette er betydelige summer. Så store summer har aldri vært brukt til kompetanseheving av norske lærere. Og det er heldigvis et fellesløft, der Stortingets opposisjon og posisjon både før og etter regjeringsskiftet har stått samlet. Det er jeg takknemlig for, for det gir bredde når vi nå skal løfte lærernes kompetanse. Så er dette delegert til skoleeierne. Det er klart at det er krevende når vi som overordnede utdanningsmyndighet skal styre det som er det lokale ansvaret. Men så langt er det etter de rapporter vi har, både Fafos undersøkelser og andre undersøkelser, ikke grunnlag for å si at det ikke brukes klokt og fornuftig. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-05-10 00:00:00 |
0 | Eg takkar statsråden for svaret. Det statsråden seier skal vere ei rask avgjerd, er med andre ord i løpet av mars/april, når ho skal orientere Stortinget i mai om si avgjerd. Dersom Åram blir flytta, vil statsråden då vurdere om det skal haldast nyval i Vanylven, kanskje også i Sande, og om det eventuelt kan gjerast i samband med stortingsvalet som skal haldast i september? For Åram krins blir truleg på ein måte utan politisk verksemd dersom dei blir flytta til Vanylven, og kanskje likeså om ein del av dei blir i Sande. | Fremskrittspartiet | 2000-11-29 00:00:00 |
0 | I løpet av valgkampen har vi hørt politikere fra både SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet snakke varmt om frivillighetssektoren. Frivillighetssektoren i Norge er et meget viktig supplement til det offentlige, både innenfor velferd, innenfor helse og innenfor idrett. Redningsselskapet, Røde Kors, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, idretten, korpsbevegelsen, foreningene, lagene osv. er en stor folkebevegelse som bidrar på en meget positiv måte i det norske samfunnet, og det er bra at våre nye regjeringspartier har fått med seg dette. Men det er to sentrale spørsmål: for det første om de vil huske den varme omtalen de kom med i valgkampen når de har kommet inn i regjeringskontorene, og for det andre om de faktisk vil gjøre noe konkret for frivillighetssektoren. Det er mange eksempler på politikere som har kort hukommelse, og valgløftealzheimer er en relativt utbredt sykdom i det politiske liv i Norge. Fra Fremskrittspartiets side er vår resept for frivillighetssektoren klar, og den er også i tråd med det organisasjonene har fremmet ønske om. 1. Vi tror vi må forenkle mva.-reglene og gjøre skattereglene mest mulig enkle for frivillighetssektoren. Det er jo slik at hvis man driver et idrettslag eller en forening, har man ikke de samme administrative ressurser som man har i en stor bedrift. Men mye av regelverket er dessverre det samme. 2. Vi må bygge videre på den skattefradragsordningen som ble innført av Bondevik-regjeringen med Fremskrittspartiets støtte, og gjerne også utvide den både i omfang og i beløp, gjerne opp til 24 000 kr. 3. Vi må få likestilt statlige spill og de frivilliges lotterivirksomhet med hensyn til bl.a. premier. På dette området har de frivilliges lotterier over tid fått langt dårligere forhold enn det de statlige spill har. 4. Vi må sørge for at offentlige etater bedrer sitt samarbeid med de frivillige, og setter dette sentralt i sitt arbeid fremover. 5. Vi må sørge for at kulturbudsjettene prioriterer de frivillige organisasjonene og ikke store, sentrale prestisjeprosjekter, slik det har vært en tendens til, bl.a. gjennom det store operabygget som etter hvert skyter opp her i Oslo. Vi må også – som punkt 6 – reversere de vedtak Stortinget har gjort i den såkalte automatsaken. I forbindelse med behandlingen av innføringen av automatmonopolet fikk Stortinget over 2 000 protestbrev, og det var ikke fra store firmaer som drev innen bransjen, men fra små foreninger – psoriasisforeninger, idrettslag, korps osv. – som hadde mye av inntektene sine fra denne virksomheten. Idrettslaget jeg selv er medlem av lokalt i Drammen, et bitte lite idrettslag som heter Ski- og ballklubben Skiold, hadde 300 000 kr i inntekt fra denne virksomheten. Det er klart at når et lite idrettslag får et inntektskutt på 300 000 kr, må man nødvendigvis skjære ganske kraftig ned på en del av virksomheten sin. Det er også en bløff at automatmonopolet faktisk vil føre til mindre spillegalskap. Det er jo ikke slik i Norge at vi ikke har alkoholisme, selv om vi har vinmonopol. Er man spillegal og har disse problemene, klarer man å finne utløp for dette, bl.a. på Internett og gjennom Lotto og tipping innenfor det offentlige systemet. Det er for øvrig et paradoks at den mest aggressive innenfor området spill i Norge når det gjelder å reklamere, er ikke de utenlandske organisasjonene og private bedriftene, men vårt eget statlige Norsk Tipping. Jeg merker meg at statsministeren i sin regjeringserklæring sier at «Regjeringen vil legge til rette for gode vilkår for frivillig sektor som viktige bidragsytere og supplement til de offentlige tjenestene». Spørsmålet er hva som ligger i oppfølgingen av disse fagre valgtaler og denne vakre regjeringserklæring, og hva man gjør konkret når disse sakene skal behandles i departement og storting. På dette felt er jeg ikke optimist. | Fremskrittspartiet | 2005-10-20 00:00:00 |
1 | I innlegget sitt gir representanten fra Fremskrittspartiet uttrykk for stor mistillit til kommunene i forhold til å ordne opp når det gjelder å likebehandle privat og offentlige barnehager. Vi vet jo at det har vært øremerkede midler hele tiden, og vi vet også at dette har vært en sak som Fremskrittspartiet har tatt opp mange ganger. Hvorfor har man da i innstillinga til dette budsjettet plutselig så stor tiltro til kommunene? Man har også lagt inn en liten andel, en opptrapping, til likeverdig behandling. Hvis Fremskrittspartiet hadde vært bekymret, burde man vel ha lagt inn 1 milliard kr. Så til likestilling. Fremskrittspartiet sier at slike tiltak er unødvendige, at de i en del tilfeller vil hindre reell likestilling. Jeg er veldig opptatt av hva Fremskrittspartiet mener her – at tiltak for å fremme likestilling, fører til det motsatte. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-15 00:00:00 |
0 | Som avholdsmann kan jeg ut fra mine egne observasjoner si at for mye inntak av alkohol kan gjøre noe med folks oppførsel utover kvelden. For mye alkohol kan også ha veldig sterke skadevirkninger for en person over tid, og det kan ødelegge familier. Derfor er det et veldig alvorlig område, som vi må gjøre noe med. Men Fremskrittspartiet tror ikke nødvendigvis at høyere priser gjør noe med misbruket. Det betyr at du fører konsumentene over til andre kanaler der de kjøper, spesielt gjelder det grensehandel og taxfree. Derfor har vi sagt at vi må redusere på noen av de avgiftene som gjør at folk i dag stimuleres til å reise over grensen istedenfor å handle i norske butikker. Men vi er veldig målrettet når vi da sier at vi vil redusere avgiftene på øl og vin, vi vil redusere dem på snus, men ikke på tobakk og sprit. Vi kan godt si at dette er et godt samarbeidsutgangspunkt for en ny borgerlig regjering som skal dra landet i en bedre retning. | Fremskrittspartiet | 2012-11-27 00:00:00 |
1 | Rajapakse sa i sin tale til parlamentet i Colombo i går at det trengs en srilankisk løsning på et srilankisk problem, og at Sri Lanka ikke vil kopiere noen utenlandske modeller. Det er vel og bra. Men det finnes alminnelige internasjonale standarder for hva som er rett og galt, og dem kan det internasjonale samfunnet ikke kompromisse på. De gjelder også for Sri Lanka. Blant standardene er full adgang for det internasjonale samfunnet som driver humanitær hjelp i slike leirer, full adgang for media og for hjelpeorganisasjoner til en krigssone, og også det viktige langsiktige prinsippet at det trengs spesiell beskyttelse av mindretall i et land. Jeg vet ikke om et eneste europeisk land som ikke har regler for mindretallsbeskyttelse. USA har drevet det man kaller «affirmative action» siden tidenes morgen – i hvert fall siden 1950-tallet. Og India har mange mindretallsbeskyttelser. Så Sri Lanka kan ikke bare behandle hver borger individuelt – også Sri Lanka må forholde seg til internasjonale standarder for mindretallsbeskyttelse, også når man skal lage en srilankisk løsning. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-05-20 00:00:00 |
1 | Det var om noen avgifter, og jeg regner med at det kanskje har en viss sympati fra presidentens side. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-05-15 00:00:00 |
0 | Statsråden og undertegnede er nok offensive på hvor mye resultater regjeringen har å skryte av sett i forhold til hva en alternativ regjering kunne levert. Min påstand er jo at dagens opposisjon ville levert større resultater enn statsrådens regjering, selv om det blir en litt hypotetisk debatt. Samtidig registrerer jeg at statsråden pleier å være offensiv på at de har tatt i bruk mer gass i Norge, selv om det ikke er rensing. Statsråden pleier å være offensiv på at de har tildelt flere letelisenser til oljeboring enn forrige regjering, og at de har vært mer offensiv på vannkraft enn forrige regjering. Alt dette er saker som SV i opposisjon har vært fullstendig imot at en skulle være offensiv på. Spørsmålet er da: Er statsråden fornøyd med at SV i posisjon har blitt en fornøyd liten pusekatt i sine spørsmål til regjeringen om hva en har oppnådd og vært offensiv på? | Fremskrittspartiet | 2010-06-03 00:00:00 |
1 | På vegne av representantene Bjørn Jacobsen, Karin Andersen og meg selv ønsker jeg å fremme forslag om å utrede internasjonale skatter som alternative og supplerende inntektskilder for FN. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-03-18 00:00:00 |
0 | Det var representanten Thorkildsen som fikk meg til å ta ordet. Jeg håper Thorkildsen vil prøve å avklare litt om sin politikk og få en helhet i den politikken som nå har blitt ført. I Thorkildsens innlegg kom det altså klart fram at SV stemmer imot Kristelig Folkepartis forslag. Vi vet fra to dager siden at SV stemmer for videre kulldrift i Norge. Men det er altså Fremskrittspartiet som får kjeften for det som StatoilHydro nå gjør, og det er vi som skal bære alle klimabyrder som StatoilHydro påfører verden. SV tar altså ikke noe ansvar for de vedtak de selv er med på, og for den regjeringen de sitter i. Denne kritikken mot Fremskrittspartiet kommer altså fra SV, som i dag stemmer for å bygge ut Goliat, og som i innstillingen til budsjettet for inneværende år, snakket varmt om viktigheten av å utvikle norsk olje- og gassindustri, og ikke minst å ivareta og opprettholde letevirksomheten. Jeg klarer ikke å få dette til å rime når representanten Thorkildsen med relativt kraftig røst, sannsynligvis i frustrasjon over sin egen politikk, kjefter på Fremskrittspartiet. Jeg har også merket meg at statsråden sier at det ikke er gjennom forslag fra Stortinget man skal dirigere selskapene, mens SV hovedargument for ikke å støtte forslaget, var at det var fremmet for sent. Dette viser jo bare at uansett hva SV sier, ville forslaget ikke fått støtte fra den regjeringen SV støtter. I tillegg kunne jo representanten Thorkildsen og SV, hvis de faktisk mente det de hevder de mener, men som de ikke kan støtte fordi forslaget ble fremmet så sent, selv ha fremmet det forslaget hvis de mente det var viktig – hvis de faktisk som parti mente noe med å gjennomføre det. Så vil jeg også bare minne representanten Thorkildsen om når det gjelder klima og CO2-utslipp, at Canada har Kyoto-forpliktelser. Økning av CO2-utslipp som følge av energiprosjekt de selv iverksetter, er Canadas anliggende. De har rammer for hva de kan slippe ut, og de industriprosjektene de setter i gang, vil måtte komme inn under de rammene. Ergo: Hvis SV selv tror på den Kyoto-avtalen som de forsvarer, vil det i seg selv være begrensende for at de globale CO2-utslipp ikke øker som følge av dette. Til slutt ber jeg også representanten Thorkildsen begynne å peke på alle disse fornybarenergiprosjektene som en snakker om en skal komme med i stedet. En vet at i løpet av fire år har en ikke fått noen økning i småkraftutbyggingen, sannsynligvis på grunn av SVs politikk i Soria Moria-erklæringen. En har ikke en eneste vindmølle å vise til som har blitt realisert i Norge som følge av rød-grønn politikk. Det som skjedde hos Enova i går, der en avlyser tildeling av støtte samme dag som en innsetter nytt styre, uten noe forvarsel, viser bare hvorfor en ikke får resultater. Jeg regner ikke med at representanten Thorkildsen tar ordet for å forklare, men jeg synes det er verdt å bemerke det likevel. | Fremskrittspartiet | 2009-06-18 00:00:00 |
1 | Jeg er så utrolig glad for at det er vi som styrer landet – og ikke høyresiden. Vi får flere folk i jobb enn vi ville ha hatt om høyresiden hadde styrt. Arbeidsløsheten synker og synker, og den skal enda lenger ned slik at unge, yrkeshemmede og arbeidsløse skal komme ut i arbeid. Vi får flere barnehageplasser. Aldri har vi hatt en større barnehagedekning, og flere får råd til å ha barna sine i barnehage. Og at det er snakk om flere enn det høyresiden ville ha fått til, er det faktisk ikke tvil om. Det er bare å se på de kommunene som har de lengste køene – Oslo, Stavanger og ikke minst Bergen – og sjekke hvilke folk som styrer i disse byene, så finner man ganske klart ut hvordan landet hadde sett ut om høyresiden hadde fått styre. Vi får lavere egenandeler enn om høyresiden hadde bestemt. Skatt på sykdom er en skatteøkning som rammer de syke. Men høyresiden forteller aldri folk at skattelettene deres er finansiert av høyere skatt på sykdom og kutt i trygder. Nå fjerner vi egenandelen for fysioterapibehandling, fordi en slik egenandel ikke er forenlig med et mål om utjamning mellom folk og målet om et inkluderende arbeidsliv. Vi satser pengene på å bekjempe bostedsløshet og å få flere yrkesrettede tiltak, som skal være tilrettelagt slik at de som får tiltak, får tiltak som er best egnet for at vedkommende kommer tilbake i jobb – uten at man skjeler for mye til prisen. Gleden ved mestring og gevinsten for samfunnet forsvarer ganske høye utgifter når det gjelder slike tiltak, og er viktigere enn at vi på millimeteren når målet om antall tiltak. Disse tiltakene vil bli foreslått i forbindelse med den fattigdomsmeldingen som kommer til høsten. Vi satser på miljøvennlig omlegging av bilparken og av drivstoffbruken. Svenskenes enormt vellykkede satsing skal være målsettingen for det arbeidet vi skal gjøre. Vi satser på hydrogenbiler og på å komme i gang med bruk av miljøvennlig drivstoff. Vi vil komme tilbake til en mer omfattende omlegging til høsten. Vi beveger oss nærmere målet om gratis læremidler i skolen. Det står i loven at skolen skal være gratis, men alle de som har gått på skolen de siste årene, eller som har barn i skolen, vet at videregående skole i dag ikke er gratis. Satsingen på digitale læremidler – som vi har foreslått – er mer vellykket enn man tror. Der har man vært smartere og mer intelligent enn de fleste her i salen kanskje forstår rekkevidden av. De av oss som har avbrutt et studium – og dermed er halvstuderte røverer – men som igjen har vært en snei innom høyere utdanningsinstitusjoner denne våren, har sett hvor utrolig effektivt digitale læremidler tas i bruk i høyere utdanning. Hvis vi kan få på plass noe som ligner dette, i videregående skole, vil vi være mye nærmere målet: å ta i bruk ny teknologi på en måte som skaper mye mer effektiv læring. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å si at det er tre forhold ved utviklingen som jeg synes er bekymringsfullt akkurat nå. Det er bekymringsfullt at sykefraværet øker, og at utgiftene til den gode sykelønnsordningen vi har, dermed øker. Dette betyr først og fremst at flere folk er syke, og at samfunnet derfor går glipp av deres ressurser – i tillegg til at de selv ikke får muligheten til å jobbe – men også at det tas penger fra andre satsinger vi ønsker å gjennomføre. I tillegg er dette en indikasjon på at selv med de endringene i arbeidsmiljøloven som det var helt avgjørende at vi fikk til – vi fikk snudd den brutaliseringen av arbeidslivet som høyresiden hadde lagt opp til – støtes flere folk ut av arbeidslivet. Jeg er derfor veldig glad for at statsråd Bjarne Håkon Hanssen har tatt initiativ overfor partene i arbeidslivet for å klare å bekjempe dette sterkere. Den andre bekymringen handler om det vi debatterte her for et par dager siden, at altfor mange mennesker etter hvert begynner å få altfor store lån og vil få trøbbel dersom rentene går opp. Det er mange som ikke tar inn over seg at Norges Bank legger opp til en renteøkning i årene som kommer. Det blir et problem når vi igjen ser at det blir gjeldsofre – da vil vi se at dette er alvorlig. Derfor er jeg veldig glad for at Regjeringen nå klarer å innføre et fastrentelån i Husbanken over ti år. Jeg har merket meg at studentene allerede er ute og klager over at studielånet ikke er inkludert. Den tredje bekymringen min er at mens Norge nå går så det griner, blir det enda tøffere for de menneskene som sitter nederst ved bordet, og som føler at de står igjen på perrongen når Ekspress Norge – der de aller fleste er med – farer forbi stasjonen. Det blir fryktelig viktig for oss å vise at vi i forbindelse med budsjettet til høsten klarer jobben med å ta med de menneskene som er aller fattigst, på det toget – som er det Fellesskaps-Norge vi vil bygge i årene som kommer. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-06-16 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden igjen for svaret. «I dag er ikke dette lønnsomt», sier statsråden. Han framstiller det hele tiden som om det er forholdet mellom gasspriser og elpriser som er den eneste årsaken til at gasskraftverk ikke blir bygd i Norge. Jeg deltok sist fredag på en energikonferanse i NHO-regi, hvor statsråden også var innom. Der kom det klart fram fra aktørene at dette bare var en del av årsaken. Usikkerheten rundt kostnader ved framtidige utslippskrav samt stadige negative politiske signaler var like viktige årsaker. I tillegg var det ønske fra noen om infrastruktur for gassen. Når skal statsråden lytte og ta innover seg de signalene som kommer fra næringen, i stedet for å arbeide aktivt imot, når han egentlig sier at han er for? | Fremskrittspartiet | 2004-03-31 00:00:00 |
1 | Vi er nå gjennom vår tredje budsjettprosess i denne komiteen. Det ble etterlyst av to talere her i stad: Hvordan vil SV prioritere framover? Hvordan vil SV prioritere hvis vi kommer i regjering og posisjon? Det vi egentlig har opplevd disse tre årene, er tre budsjettforlik med Regjeringa, hvor man i forliket strør rundt seg med små summer som er klart adressert til den enkelte representants hjemfylke. Det er store ulikheter i de fylkesvise fordelingene fra staten i kulturbudsjettet, og SV mener det viser at tilfeldighetene til en viss grad rår i denne komiteen som i mange andre komiteer på Stortinget. Vi har i vår komite et ansvar for at statlige kulturmidler kommer hele landet til gode. Vi fremmer derfor et forslag i dag som det er veldig trist at komiteen ikke støtter. Da hadde vi kanskje fått til en mer helhetlig kulturpolitikk, og kanskje vi hadde fått til en helhetlig diskusjon for å se hvordan dette landet fungerer kulturpolitisk. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen se nærmere på den fylkesvise fordelingen av kulturmidler i forhold til befolkningstallene, og komme tilbake med forslag til tiltak for å utjevne forskjellene mellom fylker.» SV mener jo ikke at vi skal legge ned store institusjoner, men at vi når vi tenker på nyetableringer, bør se på den fylkesvise fordelinga. Det er flere fylker som kommer dårlig ut. Vi i SV har bedt Utredningsseksjonen gjøre en slik undersøkelse, og den viser at det er store forskjeller. Begge representantene fra SV i komiteen kommer fra fylker som får veldig lite kulturmidler. Østfold fylke er ett av dem. Der har vi to tiltak som er noe helt nytt i Norge. Det er samtidskunstfestivalen Momentum som jeg er kjempeglad for at statsråden og departementet nå har satt inn på kulturbudsjettet. Så er det Animerte Dager i Fredrikstad, som er en filmfestival – også et viktig tilskudd til Kultur-Norge. Det er mange som har stått her i dag og hilst hjem, og jeg vil i hvert fall si at jeg er glad for at Østfold som får så lite kulturmidler, har en kreativitet som nå har satt Norge på dagsordenen kulturelt, også internasjonalt. Så håper jeg vi får flertall for vårt forslag. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-12-11 00:00:00 |
1 | Representanten Dørum hadde et meget godt innlegg, der han gikk rett inn i kjernen av saken og reflekterte over både hva denne saken dreier seg om, og hvordan et samlet storting er opptatt av det. Vi er alle opptatt av det. Jeg forstår at representanten Ellingsen er utålmodig. Det er også vi. Men det å framstille seg som utålmodig samtidig som han framstiller det som at andre ikke er det, er merkelig. Vi er minst like mye opptatt av at barn som blir bortført, må komme tilbake til forelderen fortest mulig. Vi trenger ikke å bli påkjørt for å forstå smerten til den som er blitt påkjørt. Vi trenger ikke selv å få barnet vårt bortført for å forstå det som representanten Ellingsen var inne på i stad. Når det gjelder høringer, vil ikke jeg undervurdere viktigheten av og formaliteten i høringer. Det vil jeg ha respekt for. Høring er et institutt som Stortinget har. Men komitelederen, min kollega, var inne på at de rød-grønne hadde et større seminar om dette, hvor de var i dype samtaler med foreldre og med dem som jobber med dette hver dag. Det viktigste er å få de riktige, de tunge, de dype og reflekterte innspillene slik at de kan komme til anvendelse, og slik at vi får bruke dem til å finne gode løsninger. Helt til slutt: Jeg er helt enig med representanten Ellingsen i at ingen skal finansiere kriminalitet og de kriminelle. Men vi må samtidig huske én ting – og det er SV veldig opptatt av – at selv om barnet er bortført og mor eller far har begått en kriminell handling, er det barnet som står i sentrum. Om barnet befinner seg i Tyrkia, Vietnam, Marokko eller Oslo, har det krav på å bli underholdt. Barnet har visse behov. De behovene skal bli møtt, og da har begge foreldre et ansvar. Vi må ha dette viktige momentet med i bildet. Så kan vi se på hvor mye det koster å underholde et barn i, la oss si, Pakistan, Tyrkia eller Marokko i forhold til i Oslo. Vi kan se på det, men vi må hele tiden huske at dette barnet har visse krav. Det må bli ivaretatt. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-06-10 00:00:00 |
0 | Mitt inntrykk er i stor grad i samsvar med det inntrykket som representanten Bøhler nå formidler, at det ofte er sånn at etater som har opplysninger som er beskyttelsesverdige, og som det i utgangspunktet er taushetsplikt knyttet til, er veldig gode på de bestemmelsene, men det kan også bidra til at de over tid bygger en kultur som gjør at man er tilbakeholden med deling av informasjon, og at bevisstheten rundt mulighetsrommet som faktisk ligger i eksisterende regelverk, ikke er god nok. Derfor er det helt avgjørende at vi jobber for å lage f.eks. en veileder for å sammenstille hva slags rammer en skal forholde seg til i praksis. Det er en del av det arbeidet som vi nå følger opp, i tillegg til at vi ser på om det også er nødvendig å justere noen lovrammer. Men jeg tror, i hvert fall basert på både det inntrykket representanten Bøhler formidler, og rapporten fra NOVA i 2013, at det er mye som kan gjøres med relativt enkle midler når det gjelder det å dele informasjon og hvilke rammer en skal forholde seg til. | Fremskrittspartiet | 2015-02-04 00:00:00 |
Subsets and Splits