url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jernsaksa | 2023-02-04 | Jernsaksa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gygrer'] | Jernsaksa er i den norrøne mytologien en jotunkvinne (gyger) som sammen med guden Tor fikk den kjempesterke sønnen Magne, som tre dager gammel redder Tor i kampen mot Rungne.
Jernsaksa nevnes også i Edda-diktet Hyndluljod.
| Jernsaksa er i den norrøne mytologien en jotunkvinne (gyger) som sammen med guden Tor fikk den kjempesterke sønnen Magne, som tre dager gammel redder Tor i kampen mot Rungne.
Jernsaksa nevnes også i Edda-diktet Hyndluljod.
== Referanser == | Jernsaksa er i den norrøne mytologien en jotunkvinne (gyger) som sammen med guden Tor fikk den kjempesterke sønnen Magne, som tre dager gammel redder Tor i kampen mot RungneSkaldskaparmål, Den yngre Edda, Norrøne Bokverk 42, Det norske samlaget, 1973, s 105. | 1,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trudvang | 2023-02-04 | Trudvang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norrøn mytologi'] | Trudvang (Þrúðvangar) er i den norrøne mytologien Tors rike i Åsgard.
Her ligger Bilskirne (Bílskírnir), som er Tor og Siv sin bolig. Denne boligen er den største som finnes, og har 540 rom.
Trudvang betyr «Styrkens bolig». | Trudvang (Þrúðvangar) er i den norrøne mytologien Tors rike i Åsgard.
Her ligger Bilskirne (Bílskírnir), som er Tor og Siv sin bolig. Denne boligen er den største som finnes, og har 540 rom.
Trudvang betyr «Styrkens bolig». | Trudvang (Þrúðvangar) er i den norrøne mytologien Tors rike i Åsgard. | 1,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bilskirne | 2023-02-04 | Bilskirne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norrøn mytologi'] | Bilskirne (norrønt: Bílskírnir) er i norrøn mytologi guden Tors bolig.
Bilskirne ligger (ifølge Gylfaginning og Ynglinga saga) i Trudvang (norrønt: Þrúðheimr eller Þrúðvangar), som er Tors rike i Åsgard. Ifølge Grimnismål er det den største boligen som finnes, og har 540 rom. Boligen er den største i Åsgard – større enn Valhall, men den har ikke en gildesal i midten som Valhall har.
Tor bor her sammen med sin kone Siv, sin datter Trud og sin sønn Modi. Når de ikke er hos sine foreldre bor også Tjalve og Roskva her. Ifølge enkelte versjoner sies det også at guden Høne bor i de innerste gemakker og aldri viser seg.
| Bilskirne (norrønt: Bílskírnir) er i norrøn mytologi guden Tors bolig.
Bilskirne ligger (ifølge Gylfaginning og Ynglinga saga) i Trudvang (norrønt: Þrúðheimr eller Þrúðvangar), som er Tors rike i Åsgard. Ifølge Grimnismål er det den største boligen som finnes, og har 540 rom. Boligen er den største i Åsgard – større enn Valhall, men den har ikke en gildesal i midten som Valhall har.
Tor bor her sammen med sin kone Siv, sin datter Trud og sin sønn Modi. Når de ikke er hos sine foreldre bor også Tjalve og Roskva her. Ifølge enkelte versjoner sies det også at guden Høne bor i de innerste gemakker og aldri viser seg.
== Stargate ==
Bilskirne var inspirasjonen til navnet Beliskner, et romskip i TV-serien Stargate SG-1.
== Referanser == | Bilskirne (norrønt: Bílskírnir) er i norrøn mytologi guden Tors bolig. | 1,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trude_Drevland | 2023-02-04 | Trude Drevland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byråder i Bergen', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Høyre-ordførere i Hordaland', 'Kategori:Høyre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ordførere i Bergen', 'Kategori:Personer fra Hadsel kommune', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere'] | Trude Harriet Larsen Drevland (født 27. mai 1947 i Melbu, Hadsel kommune i Nordland) er en tidligere politiker for Høyre og ordfører i Bergen fra 2011 til 2015.Drevland har sittet i fylkesutvalget i Hordaland, og var byråd for helse og sosiale saker i Bergen fra 2003 til 2007. Fra 2007 til 2011 var hun varaordfører for ordfører Gunnar Bakke i Bergen, før hun overtok ordførervervet i 2011. Drevland fullførte perioden som ordfører, men gikk den siste tiden ut i ulønnet permisjon etter korrupsjonsanklager og mediaoppmerksomhet om saken.Drevland er Georgias honorærekonsul fra 2019.
| Trude Harriet Larsen Drevland (født 27. mai 1947 i Melbu, Hadsel kommune i Nordland) er en tidligere politiker for Høyre og ordfører i Bergen fra 2011 til 2015.Drevland har sittet i fylkesutvalget i Hordaland, og var byråd for helse og sosiale saker i Bergen fra 2003 til 2007. Fra 2007 til 2011 var hun varaordfører for ordfører Gunnar Bakke i Bergen, før hun overtok ordførervervet i 2011. Drevland fullførte perioden som ordfører, men gikk den siste tiden ut i ulønnet permisjon etter korrupsjonsanklager og mediaoppmerksomhet om saken.Drevland er Georgias honorærekonsul fra 2019.
== Bakgrunn ==
Drevland er født og oppvokst i Melbu i Hadsel kommune i Vesterålen, Nordland.
Drevland har vært gift med jurist Odd Arild Drevland, og er søster til avdøde skuespiller Lars Andreas Larssen og tante til forfatter Vetle Lid Larssen og filmprodusent Gaute Lid Larssen. Hun er svigerinne av Jørun Adeleid Drevland, og tante til musiker Sivert Høyem.
== Karriere ==
Trude Drevland er utdannet sykepleier. Hun arbeidet innen sykepleie 1969–1997, i Ringerike, Sandefjord og Oslo. Ved Stokmarknes sykehus var hun sjefsykepleier, i Bergen var hun først bestyrer ved Fyllingsdalen sykehjem og senere prosjektdirektør på Bergen Røde Kors sykehjem. Drevland underviste også en periode i geriatri ved Betanien diakonale høgskole.
Hun var generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund (NMF) 1997-2002. Hun var deretter næringspolitisk leder i Bergen Næringsråd.I perioden 2019-2022 var hun leder av Rådet for et aldersvennlig Norge, som er en videreføring av Statens seniorråd.
== Korrupsjonsanklager ==
Den 18. september 2015 ble Drevland siktet for grov korrupsjon i den såkalte cruisesaken. Bakgrunnen var at hun som gudmor hadde blitt fløyet med privatfly til Venezia i juni 2015 for å delta i sjøsettingen av cruiseskipet «Viking Star», betalt av cruiserederen Torstein Hagen, og at hun hadde takket ja til et cruise fra Istanbul med det samme skipet. Dette valgte hun senere å takke nei til. Drevland takket også nei til personlig gudmorgave. Rederiet ga i stedet en halv million kroner til rustiltak i Bergen kommune. Havnedirektøren i Bergen var også siktet i saken og var med på reisen til Venezia.
I desember 2016 ble saken mot både Drevland, skipsreder Hagen og havnedirektøren henlagt av statsadvokaten.
== Bibliografi ==
Trude N. Dreveland (2016): Litt privat. Aschehoug
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trude Drevland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Trude Drevland på Internet Movie Database
(no) Trude Drevland hos Stortinget
(no) Trude Drevland hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Trude Drevland på Instagram | Trud (Þrúðr) er i den Norrøne mytologien datter til Tor og Siv, og søster til Mode. | 1,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Depeche_Mode | 2023-02-04 | Depeche Mode | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame'] | Depeche Mode er et britisk synthrock band. Bandet ble grunnlagt i 1980 som et synthpop band, og var gjennom mesteparten av 80-tallet et av de fremste bandene innenfor new wave/new romantic-sjangeren. I 1990 fikk det sin hittil største hit, Enjoy the Silence, fra albumet Violator og etablerte seg med det som et av verdens mestselgende band. Depeche Mode har frem til i dag solgt flere enn 100 millioner plater verden over.I Moskva i 1992 gikk gruppens fans spontant ut i gatene med ønske om at «Sovjethærens dag» ble omdøpt til «Depeche Mode-dag».
| Depeche Mode er et britisk synthrock band. Bandet ble grunnlagt i 1980 som et synthpop band, og var gjennom mesteparten av 80-tallet et av de fremste bandene innenfor new wave/new romantic-sjangeren. I 1990 fikk det sin hittil største hit, Enjoy the Silence, fra albumet Violator og etablerte seg med det som et av verdens mestselgende band. Depeche Mode har frem til i dag solgt flere enn 100 millioner plater verden over.I Moskva i 1992 gikk gruppens fans spontant ut i gatene med ønske om at «Sovjethærens dag» ble omdøpt til «Depeche Mode-dag».
== Medlemmer ==
Dagens medlemmerMartin Gore – hovedkomponist, låtskriver, vokal, gitarer, synth
David Gahan – vokal, låtskriverTidligere medlemmer1983–1995: Alan Wilder (Recoil) – synth
1980–1981: Vince Clarke (Erasure) – hovedkomponist, låtskriver, synth
Andrew Fletcher (synth)
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
1981: Speak & Spell
1982: A Broken Frame
1983: Construction Time Again
1984: Some Great Reward
1986: Black Celebration
1987: Music for the Masses
1990: Violator
1993: Songs of Faith and Devotion
1997: Ultra
2001: Exciter
2005: Playing the Angel
2009: Sounds of the Universe
2013: Delta Machine
2017: Spirit
2023: Memento Mori
=== Konsertalbum ===
1989: 101
1993: Songs of Faith and Devotion Live
=== Samleplater ===
1984: People Are People (kun i Nord-Amerika)
1985: The Singles 81>85 (gjenutgivelse 1998)
1985: Catching Up With Depeche Mode (kun i Nord-Amerika)
1991: Singles Box, Vol. 1
1991: Singles Box, Vol. 2
1991: Singles Box, Vol. 3
1998: The Singles 86>98
2004: Singles Box, Vol. 4
2004: Singles Box, Vol. 5
2004: Singles Box, Vol. 6
2004: Remixes 81-04
2006: The best of Depeche Mode volume 1
2011: Remixes 2: 81-11
=== Singler ===
== Turnéliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Depeche Mode – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Depeche Mode – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Depeche Mode på Internet Movie Database
(en) Depeche Mode på Apple Music
(en) Depeche Mode på Discogs
(en) Depeche Mode på MusicBrainz
(en) Depeche Mode på SoundCloud
(en) Depeche Mode på Spotify
(en) Depeche Mode på Songkick
(en) Depeche Mode på Last.fm
(en) Depeche Mode på Genius — sangtekster
(en) Depeche Mode på AllMusic
(en) Depeche Mode på Twitter
Depeche Mode på Facebook
Depeche Mode på Instagram
Depeche Mode på YouTube
Depeche Mode på YouTube
Depeche Mode på YouTube
Depeche Mode på Myspace | Mode (norrønt: Moði) er i den norrøne mytologien sønn av Tor og Siv og bror til TrudRudolf Simek, Dictionary of Northern Mythology, 1993, s 220. | 1,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1470 | 2023-02-04 | 1470 | ['Kategori:1470'] | null |
== Begivenheter ==
Verdens første kaffehus startes i Mekka.
15. mai – Sten Sture den eldre ble regent i Sverige etter Karl VIIIs død.
Oktober – Jarlen av Warwick gjorde opprør mot Edvard IV av England. Kongen flyktet til sin svoger Karl av Burgund.
30. oktober – Jarlen av Warwick fikk Henrik VI av England gjeninnsatt på tronen etter å ha løslatt ham fra Tower of London.
== Fødsler ==
20. mai – Pietro Bembo, italiensk kardinal
30. juni – Kong Karl VIII av Frankrike (d. 1498)
4. november – Kong Edvard V av England (en av prinsene i Tower)
Marchetto Cara, italiensk komponist
Carpentras, fransk komponist
Antoine de Févin, fransk komponist
Francisco de Peñalosa, spansk komponist
Bartolomeo Tromboncino, italiensk komponist
== Dødsfall ==
15. mai – Kong Karl VIII av Sverige | == Begivenheter == | 1,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1647 | 2023-02-04 | 1647 | ['Kategori:1647'] | null |
== Begivenheter ==
Europas første kaffehus grunnlegges i Venezia.
14. mars – Tredveårskrigen: Bayern, Köln, Frankrike og Sverige skriver under på Ulm-fredsavtalen.
=== Ukjent dato ===
Det norske postvesenet blir etablert
== Dødsfall ==
8. oktober – Christian Sørensen Longomontanus, dansk astronom, (f. 1562) | == Begivenheter == | 1,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | 2023-02-04 | Alaska | ['Kategori:1959 i USA', 'Kategori:Alaska', 'Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1959'] | Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA. Den har landegrense bare til Canada, men også en grense mellom amerikansk og russisk territorialfarvann i farvannet mellom de to Diomede-øyene. Det er den 49. delstaten som ble opprettet i USA. Området ble kjøpt fra Russland 30. mars 1867. Den 3. januar 1959 ble området opptatt som egen delstat. Navnet Alaska kommer sannsynligvis fra aleut Alyeska, som betyr «stort land» eller «fastland».
| Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA. Den har landegrense bare til Canada, men også en grense mellom amerikansk og russisk territorialfarvann i farvannet mellom de to Diomede-øyene. Det er den 49. delstaten som ble opprettet i USA. Området ble kjøpt fra Russland 30. mars 1867. Den 3. januar 1959 ble området opptatt som egen delstat. Navnet Alaska kommer sannsynligvis fra aleut Alyeska, som betyr «stort land» eller «fastland».
== Historie ==
Utdypende artikkel: Alaskas historieAlaska ble først bebodd av mennesker som kom over Beringstredet. Over tid ble Alaska befolket av de eskimostammer som kalles for inupiaq, inuit og yupik, foruten en rekke indianerstammer. All befolkning i Nord- og Sør-Amerika fra før Christofer Columbus nedstammer fra befolkningsgrupper som vandret inn i kontinentet over Beringstredet og videre sørover.Den første skrevne opptegnelsen som indikerer at de første europeere nådde Alaska kom fra Det russiske keiserdømmet. Vitus Bering seilte østover og så St. Elias-fjellet. Et russisk-amerikansk selskap jaktet på havoter (Enhydra lutris) for pelsens skyld. Kolonien var aldri spesielt innbringende på grunn av kostnadene ved transport.
Offisiell russisk-ortodoks misjonering startet i Alaska i 1794 og besto av åtte munker og to nonner, samt ti døpte fra urbefolkningen i Alaska. Misjonsstasjonen ble etablert på øya Kodiak hvor den første russisk-ortodokse kirken ble bygd. En del av urbefolkningen var allerede blitt døpt av russiske legmenn da den offisielle misjoneringen startet. En senere misjonær, Ioann Veniaminov, som blant annet bidro til byggingen av en russisk-ortodoks kirke i Sitka, ble i 1841 den første russisk-ortodokse biskopen i Alaska under navnet Innocent.Etter påtrykk fra William Seward besluttet det amerikanske senatet å kjøpe Alaska fra Russland for 7,2 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer 129 millioner dollar i 2021 (1,1 milliarder norske kroner), justert for inflasjon, den 9. april 1867. Før dette var området kjent som Russisk Amerika eller Russisk Alaska og styrt av ledelsen for Det russisk-amerikanske kompani.
Det amerikanske flagget ble reist den 18. oktober samme år, nå kalles dagen for Alaska-dagen. I henhold til det nye eierskapet ble datolinjen flyttet vestover og Alaska skiftet fra å følge den julianske kalender til den gregorianske kalender. På grunn av dette ble det to fredager på rad for innbyggerne da fredag 6. oktober 1867 ble etterfulgt av fredag 18. oktober 1867.
Den første amerikanske administrator for Alaska skal ha vært den polske immigranten og oberst i unionstyrkene under den amerikanske borgerkrigen, Włodzimierz Krzyżanowski, men dette har ikke latt seg dokumentere.
Overtagelsen fra Russland var ikke like populær i alle deler av USA hvor de nedsettende henviste til Alaska som «Sewards tåpskap» (Seward's Folly) og «Sewards kjøleskap» (Seward's Icebox). Alaska feirer overtagelsen hvert år på den siste mandagen i mars måned og kaller den for «Sewards dag». Etter overtagelsen av Alaska mellom 1867 og 1884 ble navnet endret til Department of Alaska. Mellom 1884 og 1912 ble det kalt for Distriktet Alaska. Etter 1912 og fram til området ble en delstat i USA i 1959, het det Territoriet Alaska. Disse ulike benevnelsene har sammenheng med graden av selvstyre og som følge av befolkningsvekst.
Territoriet Yukon mellom Alaska og Canada ble åsted for et gullrush på sluttet av 1800-tallet og forble et betydelig kilde for gruvedrift inntil gullreservene ebbet ut.
Gullrushet startet i byen Juneau, som senere ble Alaskas hovedstad. I 1897 ble det oppdaget gull ved Klondike River i Yukon Territory i Canada. 100 000 gullgravere var på vei. I 1898 ble det funnet gull på strendene nær byen Nome nordvest i Alaska. To år senere var nærmere 18 000 gullgravere på plass. Alaska ble kjent verden over.
President Dwight D. Eisenhower signerte Alaska Statehood Act den 7. juli 1954; denne loven åpnet vegen for Alaskas inntog i den amerikanske unionen den 3. januar 1959, da Alaska offisielt ble USAs 49. og (hittil) nest siste stat. Denne opptagelsen i unionen skjedde seks måneder før Hawaii ble hilst velkommen som delstat nr 50 og den (foreløpig) siste.
Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964 hadde en styrke på 9.2 og er det sterkeste jordskjelvet som er registrert i Nord-Amerikas historie.
I 1976 endret innbyggerne i Alaska på delstatens lover og etablerte Alaska Permanent Fund. Fondet investerer deler av statens mineraloverskudd, inkludert overskudd fra Trans-Alaskan Pipeline System, til fordel for alle generasjoner i Alaska. I mars 2005 var fondets verdi på nesten $40 milliarder.
== Geografi ==
Alaskas dyre- og fugleliv er så variert som staten selv. Noen av dem er: hvithodeørn, brunbjørn (grizzly), svartbjørn, isbjørn, ulv, caribou (villrein), fjellgeit og -sau, bison, elg, hjort, oter, bever, rødrev, gaupe, jerv, hare, fjell- og lirype, mer enn 400 fuglearter, verdens største kolonier av sel, hvalross, 16 ulike hvalarter.
Mindre enn 1 % av landarealet er privat eid. Resten er offentlig land.
Fjelltopper: 17 av USAs 20 høyeste fjelltopper ligger i Alaska. Denali er Nord-Amerikas høyeste: 6190 moh.
Vann og elver: Yukon River, 3200 km lang (kilde i Canada) er USAs tredje lengste elv. Mer enn 3000 elver (585 000 km) og over 3 millioner innsjøer.
Isbreer: Mer enn 5000 isbreer, dekker 5 % av statens landareal (75 000 km²).
Vulkaner og jordskjelv: Mer enn 70 potensielle vulkaner. Siste utbrudd i 1912. I 1964 rammet Nord-Amerikas kraftigste jordskjelv (9.2 på Richters skala) sentrale deler av Alaska.
Alaska krysser samme breddegrad som Oslo, på grunn av den lange stripen som tilhører Alaska, som åler seg sørover. Blant annet hovedstaden Juneau ligger på denne stripen.
=== Nasjonalparker ===
Denali nasjonalpark
Gates of the Arctic nasjonalpark
Glacier Bay nasjonalpark
Katmai nasjonalpark
Kenai Fjords nasjonalpark
Kobuk Valley nasjonalpark
Lake Clark nasjonalparkAlaskas geografi
== Demografi ==
The United States Census Bureau anslår at befolkningens størrelse 1. juli 2011 var 722 718, en økning på 1,76 % siden folketellingen i 2010.I 2010 var Alaska nr. 47 av USAs delstater når det gjaldt befolkningsstørrelse, foran Nord-Dakota, Vermont og Wyoming. Alaska er den amerikanske delstaten som har lavest befolkningstetthet. Målt utfra inntekt pr. innbygger er Alaska den tiende rikeste delstaten.
I juni 2012 var arbeidsledigheten 7,3 %.
De største byene er:
Anchorage – 271 000 (2003)
Juneau – 31 000 (hovedstad)
Fairbanks – 31 000
Sitka – 8 900
Wasilla – 8 400
Ketchikan – 7 400
Kodiak – 6 300
Bethel – 6 100
Barrow – 4 200
=== Rase/etnisitet ===
Ifølge folketellingen fra 2010 var fordelingen når det gjaldt rase/etnisitet følgende: 66,7 % hvite (64,1 hvite uten bakgrunn fra Latin-Amerika), 19,1 % indianere eller urbefolkning fra Alaska, 7,1 % asiater, 4,7 % svarte eller afrikansk-amerikanske, 1,6 % urbefolkning fra Hawaii eller andre stillehavsøyer, 1,6 % fra andre raser og 7,3 % tilhørte to eller flere raser. Personer med bakgrunn fra Latin-Amerika av forskjellige raser utgjorde 5,5 % av befolkningen.
=== Språk ===
Ifølge en undersøkelse fra 2005 til 2007 foretatt av American Community Survey snakket 84,7 % av befolkningen over 5 år utelukkende engelsk hjemme. Omtrent 3,5 % snakket spansk hjemme. Omtrent 2,2% snakket et annet indoeuropeisk språk hjemme og rundt 4,3 % snakket et asiatisk språk. Rundt 5,3 % snakket andre språk.
5,2 % av Alaskas befolkning snakker ett av statens 22 urbefokningsspråk. Disse språkene tilhører to forskjellige språkfamilier: Eskimoisk-aleutiske språk og Na-Dene.
=== Religion ===
Ifølge flere undersøkelser er Alaska blant de minst religiøse statene i USA.. Ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center oppgir 22 % av befolkningen i Alaska at de ukentlig deltar på religiøse tilstelninger, mot et nasjonalt gjennomsnitt på 39 %. Statistikk fra 2000 viste at de største religiøse grupperingene var evangelisk-protestanter (78 070), katolikker (54 359) tradisjonelle protestanter (37 156), ortodokse (21 256) og andre (24 382).
== Fylker ==
Alaska er delt inn i 16 «boroughs». Boroughs i Alaska har samme funksjon som fylker i andre delstater, men de dekker ikke hele Alaskas landareal. Store deler av Alaska ligger i den «uorganiserte borough», som er videre delt inn i statistikkområder uten administrativ funksjon.
== Økonomi ==
Alaskas økonomi er basert på: oljeutvinning, turisme, fiske.Andre viktige industrier: tømmer, gruvedrift, jordbruk
Som i resten av verden oppstår konflikter der naturressurser utvinnes.
Nesten 85 % av Alaskas budsjett er finansiert av oljeinntekter. Olje ble oppdaget på den arktiske kysten helt nord i Alaska i Prudhoe Bay i 1968. Oljerørledningen Trans-Alaska Pipeline System (TAPS) ble bygget i løpet av tre år, fra 1974 til 1977. Rørledningen er 1 290 km lang og går fra Prudhoe Bay sørover til Valdez. Den krysser fjellkjedene Brooks Range og Alaska Range.Føringen av oljerørledning over land til Stillehavet har vakt protester fra miljøvernhold. Utførselshavnen Valdez ved Stillehavet er USAs syttende travleste havn.
Turismen blir viktigere og viktigere for Alaska, med mer enn 1,1 millioner besøkende årlig.
Fiskeindustrien langs Alaskas kyst er viktig – her finnes noen av verdens største fiskeressurser. (Det var her Kjell Inge Røkke begynte sin karriere.)
Alaskas tømmerindustri forsyner verden med tømmer til papir og annet.
I Alaska finnes store deler av USAs kullreserver. I gruveanleggene utvinnes kull, sølv- og sinkmalm – og fortsatt gull.Alaska er en betydelig fiskeristat i USA, og har også en betydelig turisme og treforedlingsindustri. To tredjedeler av den beskjedne kraftproduksjonen skjer ved varmekraft, først og fremst gass- og oljefyrt, men også mye kullfyrt. Vannkraften står for en tredjedel av energiproduksjonen med 1,4 mrd kWh i 2006.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Transport ==
=== Veier ===
Alaska har få veiforbindelser sammenlignet med resten av USA. Delstatens veisystem dekker en forholdsvis liten del av staten; det binder sammen sentrale befolkningssentra med Alaska Highway, hovedveien ut av delstaten gjennom Canada. Delstatshovedstaten Juneau har ikke veiforbindelse og nås ved ferje, noe som har ledet til flere diskusjoner om å flytte hovedstaden til et by med veiforbindelse eller bygge en veiforbindelse til Haines. De vestlige delene av Alaska har ikke veiforbindelse med resten av Alaska.
=== Jernbane ===
Alaska Railroad (ARR) som frakter både personer og gods ble bygget rundt 1915 og spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Alaska i det tyvende århundre gjennom å frakte gods innover i Alaska og ta med seg naturressurser sørover. Den starter i Seward og går via Anchorage nord til litt forbi Fairbanks. Den passerer også gjennom Eklutna, Wasilla, Talkeetna, Denali nasjonalpark og har sidelinjer til Whittier, Palmer og North Pole. Disse byene og tettstedene omtales gjerne som jernbanebeltet. I de senere år har jernbanen fått mindre betydning på grunn av bedre veier. Om sommeren benyttes jernbanen også til turisttrafikk.
== Styresett og politikk ==
=== Styresett ===
Som alle andre amerikanske delstater er Alaska styrt som en republikk med en tredelt maktfordeling: en utøvende makt som består av en guvernør og en viseguvernør, en lovgivende forsamling som består av Alaskas representanthus og delstatssenat og en dømmende makt som består av Alaskas høyesterett og lavere rettsinstanser.
Delstaten Alaska har omtrent 15 000 ansatte.Den lovgivende forsamlingen i Alaska består av Representantenes hus som har 40 medlemmer som velges for en 2 års periode og Senatet i Alaska som består av 40 valgte senatorer som velges for en 4 års periode. Det avholdes valg til halvparten av Senatets plasser hvert andre år.Alaskas rettssystem har fire instanser: distriktsdomstoler, høyere retter, appellretten og Høyesterett.
=== Delstatspolitikk ===
Alaska ble med i De forente stater som en demokratisk stat, men har siden tidlig på 1970-tallet vært regnet som en stat som heller republikansk. Syv republikanere og fire demokrater har hatt vervet som guvernør i Alaska.
Nåværende guvernør er republikaneren Mike Dunleavy, som ble valgt i 2018 med drøye 51%. Hans viseguvernør er Kevin Meyer.
Lokalpolitikk har ofte vært fokusert rundt utvikling av land, fiskeri, turisme og individuelle rettigheter. Urbefolkningen er i tillegg til å være engasjert i sine lokalsamfunn også ofte medlemmer i egne institusjoner som har eierskap til store landområder.
Det er tillatt å oppbevare små mengder av marijuana hjemme under delstatslovgivningen selv om den føderale lovgivningen gjelder.
Finansiering av offentlige utgifter skjer i stor grad gjennom oljeinntekter og føderale subsidier. Dette gjør at Alaska har det laveste skattetrykket på enkeltpersoner i USA og er en av bare få stater som ikke har omsetningsavgift på delstatsnivå. Flere kommuner (municipalities) har imidlertid egen omsetningsavgift på mellom 1 og 7,5 %.
Staten har en uavhengighetsbevegelse som ønsker uavhengighet fra USA og er organisert i Alaskan Independence Party.
=== Føderal politikk ===
I presidentvalg har Alaska stemt for den republikanske kandidaten hvert eneste år etter de ble opptatt som stat, med unntak av 1964 (Lyndon B. Johnson).
Fra 1970-tallet og framover har republikanerne stort sett vunnet med klar margin. I 2008 vant John McCain staten med 59.49 % mot 37.83 % til Barack Obama. McCains visepresidentkandidat var daværende guvernør Sarah Palin, daværende guvernør i Alaska og den første personen fra Alaska som var nominert til president/visepresident for ett av de store partiene.
På grunn av det lave folketallet sammenlignet med de fleste andre stater i USA har Alaska bare ett medlem i Representantenes hus. Det setet holdes av republikaneren Don Young som har sittet siden han vant et suppleringsvalg i 1973.De to føderale senatorene for Alaska er republikanerne Dan Sullivan og Lisa Murkowski. Sullivan slo ut demokraten Mark Begich i 2014. Lisa Murkowski har sittet siden hun i 2002 overtok etter sin far Frank Murkowski, som oppnevnte henne til setet da han selv ble valgt til guvernør.
== Kjente personer ==
Susan Butcher
Ernest Gruening
Tony Knowles
Sarah Palin
Jewel Kilcher
Gunnar Kaasen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Alaska – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alaska – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA. Den har landegrense bare til Canada, men også en grense mellom amerikansk og russisk territorialfarvann i farvannet mellom de to Diomede-øyene. | 1,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hawaii | 2023-02-04 | Hawaii | ['Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Hawaii', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hawaii (hawaiisk: Hawaiʻi) er USAs 50. delstat, tiltrådt unionen i 1959, og består av en rekke bratte vulkanske øyer beliggende i Stillehavet, cirka 3 700 km sørvest for kysten av California. Det er den sydligst beliggende delstaten i USA. Øyene er omgitt av korallrev, og verdens største mengde vulkansk materiale er å finne her. Det er den eneste av USAs delstater som er omkranset av vann og sammen med Alaska den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater. Klima og naturskjønnheten gjør matvareproduksjon og turisme til viktige næringer. Turismen står for over 10 milliarder dollar av årlig inntekt.
Hawaii kalles også for «Aloha State».
| Hawaii (hawaiisk: Hawaiʻi) er USAs 50. delstat, tiltrådt unionen i 1959, og består av en rekke bratte vulkanske øyer beliggende i Stillehavet, cirka 3 700 km sørvest for kysten av California. Det er den sydligst beliggende delstaten i USA. Øyene er omgitt av korallrev, og verdens største mengde vulkansk materiale er å finne her. Det er den eneste av USAs delstater som er omkranset av vann og sammen med Alaska den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater. Klima og naturskjønnheten gjør matvareproduksjon og turisme til viktige næringer. Turismen står for over 10 milliarder dollar av årlig inntekt.
Hawaii kalles også for «Aloha State».
== Historie ==
=== Kānaka maoli ===
Befolkningen av Hawaii skjedde trolig bølgevis gjennom flere århundrer, trolig mellom år 300 og 1300 e.Kr., men det er knyttet usikkerhet til akkurat når og hvor fra det hele startet. Det er imidlertid enighet om at det trolig var fra sentrale områder i Polynesia, kanskje Marquesasøyene. Dette støttes av hawaiisk språk, som er et polynesiske språk som lingvistisk tilhører den austronesiske språkgruppen. De første folkene som kom til Hawaii kalte seg kānaka maoli, som betyr sanne mennesker. På 1300-tallet tok det også til med innvandring fra Tahiti.
På Hawaii utviklet kānaka maoli-folket et hierarkisk sosialt system, som henger nøye sammen med en slags religiøs forståelse av at mennesket er beslektet med sine omgivelser og alle andre levende vesener. Jord og annet liv skulle ikke eies, men pleies, elskes og respekteres som om det var en eldre slektning. Høvdingene var bindeleddet til gudene og hadde mana, en guddommelig makt og kraft som måtte beskyttes med kapu, en hawaiisk form for tabu.
=== Huladans ===
Hula er en seremoniell dans for gudene, utført av urbefolkningen på Hawaii. Det er en dans etter frie rytmer (oli) og med liturgisk sang (mele). Det hevdes at hula også ble danset under menneskeofringer og lignende.
Hula i vestlig sammenheng blir imidlertid gjerne forstått som en sensuell dans utført til smektende hawaiimusikk, som inkluderer instrumenter som ikke fantes på Hawaii da europeerne ankom. De opprinnelige instrumentene var enkle selvgjorte rytmeinstrumenter (perkusjonsinstrumenter) som ble assistert med sang. Denne tradisjonelle formen kalles hula kahiko og regnes gjerne til tiden før 1894. Den moderne huladansen blir imidlertid gjerne akkompagnert av ukulele, gitar, steelgitar og kontrabass, i tillegg til rytmeinstrumentene. Denne formen kalles hula ʻauana og regnes gjerne til tiden etter 1894.
De opprinnelige danserne (kvinner og menn) var toppløse og bar tradisjonelle klær og hodepynt gjort av bladverk fra grønne planter og blomster, så det tok ikke lang tid før dansen ble forbudt, etter at de kalvinistiske amerikanske misjonærene ankom øyene den 3. mars i 1820, med Hiram Bingham (1789–1869) i spissen. De kristne kolonistene var nemlig dypt sjokkert over at Hawaiis halvnakne innfødte danset den syndige huladansen.
Noen av oss måtte snu oss bort fra synet, med tårer i øynene. Andre, med sterkere nerver, så ikke bort, men virket som de holdt på å utbryte: Kan dette være mennesker? Kan slike vesener bli siviliserte? Kan de bli kristne?
=== Historisk tidslinje ===
300–1300 e.Kr. – Tidlig bølgevis polynesisk innvandring av øyene. Akkurat når det begynte er usikkert.
1300–1400 e.Kr. – Innvandringen fra Tahiti tar til.
1778, januar – James Cook går i land i Waimea på Kauai og «oppdager» med det Hawaiiøyene. Han gir arkipelet navnet Sandwichøyene, etter John Montagu, 4. jarl av Sandwich.
1779, 14. februar – James Cook blir drept i Kealakekua Bay på Big Island, av lokalbefolkningen.
1795 – Øyene blir for første gang samlet under krigerkongen Kamehameha I (1758–1819).
1810 – Kamehameha I forener øyene i ett rike.
1819, 8. mai – Kamehameha I dør og Kamehameha II (Liholiho) blir konge (mo`i).
1820, 3. mars – Amerikanske kalvinistiske misjonærer ankommer øyene.
1824, juli – Kamehameha II dør av meslinger i London.
1826 – Amerika anerkjenner Hawaiis selvstendighet.
1843, 28. november – Storbritannia og Frankrike anerkjenner Hawaiis selvstendighet.
1851 – Kamehameha III (1814–1854) setter øyene under USAs beskyttelse.
1887 – Den formelle kongemakt opphører.
1894, 4. juli – Hawaii blir erklært som republikk. Dronning Liliuokalani blir avsatt.
1898, 12. august – USA annekterer Hawaii etter ordre fra daværende president William McKinley, som lenge hadde arbeidet med å få til dette.
1900 – Hawaii blir et eget territorium under USA.
1941, 7. desember – Pearl Harbor blir angrepet av Japan. USA går inn i andre verdenskrig på de allierte side.
1959, 21. august – Hawaii blir innlemmet som USAs 50. stat.
1993, 23. november – USA beklager offentlig å ha innlemmet Hawaii i unionen på ulovlig måte.
=== Skandinaver på Hawaii ===
En folketelling i 2000 viste at over 9 000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har norske røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som plantasjeeiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra Halden. Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til Drammen for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i Drammens Tidende fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og trelasthandel, med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse.27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken «Beta» var det 327 voksne og 69 barn. De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale Østlandet, men det var også folk fra Sverige og Danmark. De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med salmer og tårer i Bragernes bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.
Julaften 1880 rundet «Beta» Kapp Horn. Dagen ble feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet av reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var Panama-kanalen ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til New York, og medførte i tillegg to krysninger av ekvator.18. februar 1881 ankret «Beta» opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet «Musca» med ytterligere 200 emigranter. Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på møller og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså slaver.
Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med streik og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel.Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr akamei «oppvakt, intelligent» på hawaiisk.Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred – Alapai, Arthur – Aka, Ernst – Eleneki, Erik – Elika, Thomas – Koma, Markus – Maleko, Normann – Nomana, Robert – Lopaka, Elisabeth – Elikapeka, Hilde – Hileka, Ingrid – Inakika, Josefine – Lokapine, Olga – Oleka, Marie – Malia. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen – det siste etter sin norske bestefar.
== Natur ==
=== Geografi ===
Hawaiiøyene består av 132 vulkanske øyer og atoller, men mesteparten av landmassen utgjøres av de åtte største øyene.
Hawaii – kjent som «Big Island» lokalt
Maui
Kaho‘olawe – ubebodd
Lāna‘i
Moloka‘i
O‘ahu – delstatshovedstaden Honolulu ligger på den sørøstlige delen av øya
Kaua‘i
Ni‘ihauI tillegg til de store øyene finnes en rekke mindre øyer, atoller, holmer og skjær. De nordvestlige øyene består av en serie med ni små og eldre masser øst for Kauai. Disse strekker seg fra Nihoa til Kure. Småøyene er rester etter et tidligere stort vulkansk fjell. I tillegg finnes det mer enn hundre små holmer og skjær, for eksempel Molokini.
==== Fotogalleri ====
Satellitt- og flybilder av de største Hawaiiøyene.
=== Topografi ===
Øygruppen ligger 3 200 km sørvest for det nordamerikanske fastlandet. Hawaii er den sørligste staten i USA og av alle statene er det kun Alaska som ligger lenger vest enn Hawaii. Alaska og Hawaii er også de to eneste statene i USA som ikke deler grense med enn annen stat.
Hawaii er den eneste staten i USA som ikke er lokalisert geografisk i Nord-Amerika. I tillegg er Hawaii den eneste som dyrker kaffe, er helt omgitt av vann, er et arkipel, har royale palasser og ikke har noen rett linje i statsgrensen.
=== Geologi ===
Samtlige av Hawaiis øyer er skapt av vulkaner som har heist seg fra havbunnen, se teorien om varme flekker; søylestrømmer. Mantelen under Hawaii er ekstra varm. Det er den tektoniske platen under Stillehavet som beveger seg mot nordvest, mens den varme flekken holder seg stille, noe som sakte skaper nye vulkaner. I praksis betyr det at eldre vulkanske øyer sakte drifter mot nordvest og smuldrer opp, noe som altså er opprinnelsen til arkipelet, mens nye vulkanske utbrudd (som over tid danner nye øyer) skjer over varmeflekken.
Ettersom Hawaii er skapt på vulkanisk vis, antar man også at øyenes opprinnelige fauna og flora har blir ført dit med vinden eller havstrømmene.
==== Vulkaner ====
Mauna Kea, Big Island - 4 205 moh.
Mauna Loa, Big Island - 4 176 moh.
Haleakalā, Maui - 3 055 moh.
Hualālai, Big Island - 2 521 moh.
Puʻu Kukui, Maui - 1 764 moh.Hawaiis høyeste vulkan Mauna Kea på Big Island med en høyde på 4 205 moh., men i realiteten er høyere enn Mount Everest om man måler fra havbunnen. Da er den cirka 10 200 meter høy. Mest aktiv er imidlertid Kīlauea (1 247 moh.) på Big Island, der Puʻu ʻŌʻō-kjeglen har vært i kontinuerlig utbrudd på den østlige riftsonen siden en 1983. Det siste vulkanutbruddet utenfor Big Island inntraff ved Haleakalā på Maui sent på 1700-tallet.
=== Klima ===
Hawaii har tropisk klima. Temperatur og luftfuktighet er allikevel mindre ekstrem enn for tropiske områder på fastlanet, noe som skyldes de konstante østvindene og øyenes åpne beliggenhet langt ute i Stillehavet. Temperaturene er varme gjennom hele året og det er små forskjeller mellom de ulike årstidene. På sommeren når temperaturen typisk til rundt 31 °C om dagen og 24 °C på natten. På vinteren ligger temperaturen typisk rundt 28 °C om dagen og 18 °C på natten. Oppe i høyden, i særdeleshet på Mauna Kea og Mauna Loa kan det forekomme snøfall om vinteren. Mount Waialeale på øya Kauai er kjent for sitt enorme regnfall. Fjellet har verdens nest høyeste årsgjennomsnitt med nedbør, nær 11 meter årlig.Klimaet varierer også mellom de ulike øyene. Grovt sett kan de deles inn i lovarts- og leområder, basert på hvordan de ligger i forhold til de høye fjellene. Det faller langt mer regn i lovartsområdene enn i leområdene, som er tørrere og har mer sol. Turistindustrien er stort sett basert på leområdene.
=== Fauna ===
Hawaii har, på grunn av sin isolerte beliggenhet langt ute i Stillehavet, en uvanlig stor andel stedegne arter. Mange av disse er nå enten alt utryddet eller truet av utryddelse, enten av introduserte arter eller menneskelig aktivitet.
==== Pattedyr ====
Det eneste landlevende pattedyret som lever naturlig på Hawaii er flaggermusarten Lasiurus cinereus semotus (en underart), som tilhører glattneseflaggermusene (Vespertilionidae). Arten hviler i trær, er nattaktiv og lever solitært. Alle andre arter ar blitt innført til øyene.
Av rovpattedyr finnes kun den stedegne arten hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi) og nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris) naturlig på øyene, den førstnevnte i et svært begrenset antall. Av introduserte rovpattedyr finnes tamkatt (Felis catus), tamhund (Canis lupus familiaris) og indisk mungo (Herpestes javanicus).
Av klovdyr (Artiodactyla) finnes aksishjort (Axis axis), villgeit (Capra hircus), tamkveg (Bos taurus), gris (Sus scrofa domesticus), tamsau (Ovis aries) og mulhjort (Odocoileus hemionus). Alle har blitt innført. Et eksempel er villgeitene som lever der. Geiter blir første gang referert i kaptein James Cooks journal den 1. februar 1778, da Cook møtte noen fra mannskapet som var landsatt tidligere på Ni‘ihau for å lete etter vann.
I went myself with the Pinnace and Launch…taking with me a Ram goat and two Ewes….
Av hovdyr (Perissodactyla) finnes afrikansk villesel (Equus asinus) og hest (Equus ferus caballus). Begge er innført, men bare villeselet har forvillet seg.
Det er også innført en wallabyart til øyene, en såkalt børstehalet klippewallaby (Petrogale penicillata).
Det er dessuten innført kanin (Oryctolagus cuniculus), svartrotte (Rattus rattus), brunrotte (Rattus norvegicus), polynesiarotte (Rattus exulans) og husmus (Mus musculus) til øyene.
Av sjøpattedyr finnes det i tillegg til de to nevnte selartene (Pinnipedia) ovenfor en rekke hvalarter (Cetacea) i farvannet rundt Hawaii, både enorme bardehvaler (Mysticeti) og tannhvaler (Odontoceti).
==== Fugler ====
Hawaii har et stort antall tilstedeværende fuglearter, hvorav mange er stedegne for disse øyene. Det eksakte antallet arter er usikkert, men Clements 6. utgave (oppdatert 2014) hevder at det var 336 arter. Av disse er 54 stedegne, 61 introduserte, 45 truede og 21 blitt utrydda. Antallene varierer imidlertid noe mellom ulike autoriteter.
Hawaiigås (Branta sandvicensis) er valgt som delstatsfugl for Hawaii. På hawaiisk heter den nēnē. Arten er listet som sårbar (VU) på IUCNs rødliste og truet av utryddelse. Da kaptein James Cook kom til øyene i 1778 antar man et det fantes omkring 25 000 hawaigås der, men midt på 1940-tallet var antallet redusert til cirka 50 individer. Årsaken til den store reduksjonen i antall var i hovedsak jakt og konkurranse og predasjon fra andre innførte dyr. På 1970-tallet ble det ved Hawai‘i Volcanoes National Park igangsatt et eget avlsprogram for å redde arten, men forvillede katter og indisk mungo vanskeliggjør arbeidet. Mange fugler blir også drept av biler. Hawaiigåsa har trolig utviklet seg fra forfedre som ligner på kanadagås (B. canadensis). Den er planteeter. Selv om arten er en dyktig flyger har den korte vinger og lange bein med redusert svømmehud mellom tærne. En indikasjon på at arten oppholder seg mer på land enn i vann. Det er bevis for at det har eksistert minst 8 andre gåsearter på Hawaii, men disse ble utryddet etter at polynesierne ankom øyene. Disse artene var ikke flygedyktige.Hawaiis mange stedegne fuglearter hevdes å ha utviklet seg fra omkring 15 opprinnelige arter, gjennom 3 millioner år. I dag finnes det omkring 40–50 (antallet er uklart) stedegne arter på øyene, men det kan ha vært så mange som 150 en gang i tiden. Av de som har gått tapt har de fleste dødd ut i løpet av de siste 200 årene.Over 3 millioner par med sjøfugler hekker på Hawaii årlig.
==== Reptiler og amfibier ====
Det finnes ingen naturlige arter med terrestriske reptiler og amfibier på Hawaii. De som finnes der i dag har alle blitt innført dit. Hawaii har imidlertid flere marine reptiler som hører naturlig hjemme på øyene, som havslanger (Hydrophiidae) og havskilpadder (Chelonioidea).
Av skilpadder (Chelonia) finnes havskilpaddeartene glattkarett (Caretta caretta), suppeskilpadde (Chelonia mydas), karett (Eretmochelys imbricata), Lepidochelys olivacea og havlærskilpadde (Dermochelys coriacea) naturlig på øyene. I tillegg har artene rødøret terrapin (Trachemys scripta elegans), Apalone spinifera, Palea steindachneri og Pelodiscus sinensis blitt innført dit. De innførte artene har semiakvatiske preferanser.
Av slanger (Serpentes) er kun pelagisk havslange (Pelamis platurus) naturlig tilknyttet øyene, men andre arter har blitt innført dit. Blant de innførte slangeartene er brun treslange (Boiga irregularis), som er en mildt giftig art. I tillegg har strømpebåndsnokene Thamnophis couchii og Thamnophis elegans, som begge er svakt giftige, blitt innført. Også kvelerslangearten nettpyton (Python reticulatus) har blitt innført dit. Alle disse artene er uønsket på øyene. I tillegg har blomsterpotteslange (Ramphotyphlops braminus) blitt innført dit.
En rekke frosker har også blitt innført til øyene. Dette gjelder blant annet pilgiftfrosken Dendrobates auratus, men også arter som kubansk trefrosk (Osteopilus septentrionalis), Eleutherodactylus coqui, Eleutherodactylus planirostris, amerikansk oksefrosk (Lithobates catesbeianus) og japansk rynkefrosk (Glandirana rugosa). Dessuten har paddearten (Anura) Rhinella marina blitt innført dit. Disse artene er alle semiakvatiske.
I tillegg til ovennevnte reptiler og amfibier har det blitt innført en rekke terrestriske øgler til øyene, blant annet to kameleonarter (Chamaeleonidae) og en rekke gekkoer (Gekkota), men også skinker (Scincidae), anoleøgler (Polychrotidae) i slekten Anolis og grønn iguan (Iguana iguana).
=== Flora ===
Hawaiis flora preges av stort biologisk mangfold og et høyt antall stedegne arter. Smithsonian Institution hevder at det finnes 160 familier, 832 slekter og 2 499 arter med blomsterplanter der, samt 27 familier, 69 slekter og 222 arter med bregner og beslekta grupper. I tillegg finnes 152 arter med trær, hvorav 53 stedegne. Sju arter ble introdusert til øyene med den første bosettingen, mens 85 arter ble ført dit av europeerne. Mange av artene er i dag truet av utryddelse.
==== Offisielle blomster ====
I Norge har mange hawaiiroser som stueplanter. Det finnes flere arter i slekten Hibiscus, som egentlig stammer fra Sør-Kina. Det finnes imidlertid også fem stedegne hawaiiroser på Hawaii. Gul hawaiirose ble den 2. mai 1923 utnevnt som offisielt blomstersymbol for Territory of Hawaii (nå synonym med delstaten Hawaii). Videre ble planten utnevnt som offisiell delstatsplante for Hawaii den 6. juni 1988. Det var trolig den første hendelsen som ga opphavet det norske navnet på planten.
Mange av øyene på Hawaii har dessuten sin egen offisielle symbolblomst, eller et blomsterlignende materiale. Av disse lages de tradisjonelle blomsterrankene, som folk får når de kommer til øygruppen. De såkalte hawaiikransene henges rundt halsen på gjestene og er et symbol på gjestfrihet.
Hawaii, Metrosideros macropus
Maui, Rosa damascena
O‘ahu, Sida fallax
Kaua‘i, Pelea anisata
Moloka‘i, Aleurites moluccana
Lāna‘i, Cuscuta sandwichiana
Niihau, «blomster» laget av hvite pūpū skjell
Kaho‘olawe, Heliotropium anomalum
=== Naturkatastrofer ===
==== Orkaner ====
Hawaii er utsatt for orkaner i perioden juni–november (flest i september–oktober) hvert år, da solen varmer opp havoverflaten så det dannes vinder som etter hvert kan nå og overstige grensen for orkan styrke (cirka 117 km/t). Hawaii er imidlertid ikke spesielt utsatt for orkaner, og de fleste passerer enten uten å treffe øygruppen direkte eller som mindre tropiske stormer. I alt har 17 personer omkommet i stormer på Hawaii siden 1949 (per 1. januar 2015).
1957 «Nina», styrke 1, traff ikke direkte (190 km sørvest av Kauai), fire dødsfall, ødeleggelser for cirka $100 000
1982 «Iwa», styrke 1, traff Niihau, Kauai og Oahu, ett dødsfall, ødeleggelser for cirka $250 millioner
1992 «Iniki», styrke 4, traff Kauai og forårsaket seks dødsfall, ødeleggelser for cirka $2 milliarder
==== Tsunamier ====
Siden andre verdenskrig har det forekommet fem tsunamier i staten Hawaii.
1946 – Hilo på nordøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en tsunami den 1. april. 159 personer ble drept, og det ble store materielle skader i byens nedre områder.
1952 – Kaika Bay nær på Haleiwa på nordkysten av Oahu ble truffet av en tsunami den 4. november. Ingen drepte, men store materielle skader.
1957 - Laie Point på nordøstkysten av Oahu ble truffet av en tsunami den 9. mars. Ingen drepte, men store materielle skader.
1960 - Hilo på nordøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en tsunami den 23. mai. 61 personer ble drept, store materielle skader.
1975 - Punalu’u på sydøstkysten av Hawaii (The Big Island) ble truffet av en meget stor tsunami den 29. november. To personer ble drept, store materielle skader.
==== Jordskjelv ====
Det verste jordskjelvet på Hawaii i nyere tid fant sted den 2. april 1868. Skjelvet tok 81 liv og målte 7,9 på Richters skala. Det ødela over hundre hjem og genererte dessuten en 15 m høy flodbølge langs Kilaueas sørkyst.
1951 – Kona, 6.9
1952 – Kona, 6.0
1975 – Kilauea, 7.2
1983 – Kaoiki, 6.6
1999 – Pahala, 5.6
2006 – Kiholo Bay, 6.7
2006 – Mahukona, 6.0
== Demografi ==
=== Befolkning ===
Bureau of the Census har anslått at befolkningen i Hawaii var 1 374 810 per 1. juli 2011, med 1,07 % økning siden folketellingen i USA i 2010.I 2005 hadde Hawaii en estimert befolkning på 1 275 194, en økning på 13 070 (1 %) fra året før, og en økning på 63 657 (5,3 %) siden 2000. Dette inkluderer en naturlig befolkningstilvekstøkning på 48 111 personer (96 028 fødsler minus 47 917 døde), og en økning på grunn av netto migrasjon av 16 956 personer til staten. Innvandring fra land utenfor USA resulterte i en netto økning på 30 068 mennesker, og migrasjon i landet resulterte i et netto tap på 13 112 personer.
Sentrum av befolkningen på Hawaii ligger mellom de to øyene Oahu og Molokai.I realiteten har Hawaii langt større befolkning, fordi det til enhver tid er mange turister i staten.
Forventet levetid for de som er født på Hawaii var i 2000 79,8 år (77,1 for menn og 82,5 for kvinner), noe som er lenger enn noen annen amerikansk stat.
=== Større byer ===
Antall innbyggere i parentes.
== Økonomi ==
=== Økonomiske nøkkeltall ===
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555–587.
=== Helse ===
Staten Hawaii har et eget helsesystem som forsikrer 92 % av innbyggerne (2009). Systemet har Hawaii hatt helt siden 1974 da Chapter 393 Prepaid Health Care Act ble vedtatt. Staten pålegger virksomheter å yte forsikring til ansatte som arbeider mer enn 20 timer per uke. Det er også iverksatt klare reguleringer mot forsikringsselskapene som medvirker til at kostnadene ved ansatte ikke blir så høy. Som en følge av den store preventive satsingen på helse, benytter innbyggerne på Hawaii seg sjeldnere av sjukehus enn resten av USA. Samtidig er de totale kostnadene ved helsevesenet vesentlig lavere. Tilhengere av universelle helsetjenester andre steder i USA bruker Hawaii som en modell for foreslåtte statlige og føderale planer for helsetjenesten.
== Religion ==
Den største trosretningen ut fra antall tilhørere var iht. en statlig gjennomgang i år 2000 Den Katolske kirke med 240 813 medlemmer.
=== Offisiell fordeling ===
Tilslutning til religioner på Hawaii er fordelt slik:
Kristne: 351 000 (28,9 %)
Buddhister: 110 000 (9 %)
Jøder: 10 000(0,8 %)
Andre: 100 000 (10 %)‡
Uavhengige: 650 000 (51,1 %)‡‡‡ «Andre» inkluderer både bahaiier, konfutsianere, taoister, tilhengere av Ho'oponopono, hinduer, muslimer, sikher, shintoister, zoroastrister og andre religioner.
‡‡ «Uavhengige» består av personer som ikke er tilknyttet en religiøs organisasjon, men inkluderer ateister, humanister og ikke-religiøse.
=== Gallupundersøkelse 2009 ===
I 2009 ble det gjennomført en stor gallupundersøkelse i hele USA hvor innbyggerne ble spurt om sitt forhold til religion. Over 20 % av innbyggerne på Hawaii svarte da at de ikke hadde noen religion som var viktig i livet deres. Undersøkelsen ga følgende resultat for Hawaii:
Kristne protestanter / Andre kristne: 37,8 %
Den Katolske kirke: 22,8 %
Mormonere: 3,3 %
Jøder: 0,7 %
Ikke-religiøse, Agnostikere, Ateister: 21,0 %
=== Ho'oponopono ===
På Hawaii er det flere som tilhører den gamle filosofien Ho'oponopono, som kjennetegnes ved forsoning og tilgivelse.
== Sport ==
Hawaii er kjent som surfingens vugge. Da Mark Twain besøkte Hawaii i 1866 skrev han følgende i boken sin Roughing It, utgitt første gang i 1871:
In one place we came upon a large company of naked natives, of both sexes and all ages, amusing themselves with the national pastime of surf-bathing.
Hawaii er fortsatt blant de mest besøkte stedene i verden for surfere fra hele verden. De mest kjente strendene er North Shore på Oahu, Waikiki beach på Honolulu, Waimea Bay, Sunset Beach på Oahu, Banzai Pipeline og rundt hele øya Maui. Stort sett er det størst bølger på nordsiden av øyene om vinteren og på sørsiden om sommeren.
== Kjentfolk fra Hawaii ==
Et utvalg av kjente personer fra Hawaii:
Barack Obama, amerikansk president (2009–2017)
Bethany Hamilton, kjent surfer
Bette Midler, skuespiller og sanger
Bruno Mars, musiker
Israel Kamakawiwo'ole, sanger, låtskriver og musiker
Jack Johnson, sanger og gitarist
Maggie Q, skuespiller og modell
Nicole Scherzinger, sanger, låtskriver, skuespiller
Sun Yat-sen, kinesisk revolusjonær og politiker (omstridt)
== Se også ==
Hawaiiøyene
Hawaiisk
Liste over guvernører i Hawaii
Jernbane på Hawaii
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hawaii – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hawaii - et evolusjonseksempel - artikkel fra forskning.no 20.10.02 | Hawaii (hawaiisk: Hawaiʻi) er USAs 50. delstat, tiltrådt unionen i 1959, og består av en rekke bratte vulkanske øyer beliggende i Stillehavet, cirka 3 700 km sørvest for kysten av California. | 1,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Massachusetts | 2023-02-04 | Massachusetts | ['Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Massachusetts', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1788'] | Massachusetts er en delstat i USA, i regionen New England. Boston er hovedstaden. Massachusetts er også kalt utdannelsesstaten, siden flere av verdens beste universiteter, blant annet Harvard og Massachusetts Institute of Technology, ligger der. Delstaten har en rik historie, siden det var her de første immigrantene fra «Mayflower» kom og at «The Boston Tea Party» fant sted her.
| Massachusetts er en delstat i USA, i regionen New England. Boston er hovedstaden. Massachusetts er også kalt utdannelsesstaten, siden flere av verdens beste universiteter, blant annet Harvard og Massachusetts Institute of Technology, ligger der. Delstaten har en rik historie, siden det var her de første immigrantene fra «Mayflower» kom og at «The Boston Tea Party» fant sted her.
== Historie ==
Forskjellige algonkinske stammer slo seg ned i området før de europeiske bosetningene. I Massachusetts Bay-området bodde massachusettene. Området nær Vermont og New Hampshire-grensene og i Merrimack-elvens dal var det tradisjonelle hjemmet til pennacook-stammen. Cape Cod, Nantucket, Marthas Vineyard og det sørøstlige Massachusetts var hjemmet til wampanoag som pilegrimene møtte. Helt i enden av Cape Cod bodde den nært beslektede nauset-stammen. Mye av de sentrale delene og Connecticut-elvens dal var hjemmet til de løst organiserte nipmuc-folkene. Berkshires var hjemmet til både pocomtuc- og mahican-stammene. Utflyttede narragansett og mohegan fra henholdsvis Rhode Island og Connecticut var også til stede.
Massachusetts Bay-kolonien ble oppkalt etter den innfødte befolkningen, massachusettene, hvis navn betyr «et stort fjellsted» med referanse til et lite fjell som i dag er kjent som «Blue Hill» (på grensen til Milton og Canton, rett sør for Boston). Massachusettene ble alle utryddet av en epidemi kort tid etter ankomsten til kaptein John Smith i 1614. Pilegrimene fra Humber-regionen i England etablerte sin bosetning ved Plymouth i 1620, da de ankom på Mayflower. Frem til 1691 da de ble slått sammen, var Massachusetts Bay-kolonien og kolonien Plymouth separate kolonier.
=== Massachusetts Bay Colony-perioden (1629–1686) ===
Pilegrimene ble snart fulgt av puritanere fra Themsen-regionen i England som etablerte Massachusetts Bay-kolonien. Selv om puritanerne kom til Massachusetts på leting etter religiøs frihet, var de ikke tolerante for andre religioner enn sin egen. Folk som Anne Hutchinson, Roger Williams og Thomas Hooker forlot Massachusetts og reiste sørover på grunn av puritanernes manglende religiøse toleranse. Williams endte opp med å grunnlegge kolonien Rhode Island og Hooker grunnla Connecticut. Kong Filips krig (1675–1676), den blodigste indianerkrigen i den tidlige kolonitiden, inkluderte betydelige kampanjer i Pioneer Valley og Plymouth-kolonien. Det tok mange år for koloniene i det sørlige New England å komme seg fra krigens ettervirkninger.
=== Provinsen New England (1686–1692) ===
I mai 1686 ble Massachusetts Bay-kolonien oppløst, da Joseph Dudley ble president av New England under en kommisjon etablert av kong Jakob II. Dudley etablerte sin autoritet senere i New Hampshire og King's Province (del av dagens Rhode Island), og beholdt denne posisjonen til Edmund Andros ankom for å bli den kongelige guvernøren i New England Dominion. Dudley fortsatte som medlem av guvernør Andros sitt råd.
Boston-kolonistene gjorde opprør da nyhetene om tronbestigelsen til William og Maria ankom. Andros og hans embetsmenn ble holdt fanget på Castle Island og så sendt tilbake til England som fanger. Andros ble renvasket og ble guvernør i Virginia (1692–98).
=== Den kongelige kolonien Massachusetts (1692–1774) ===
Betydelige guvernører i denne perioden var Thomas Hutchinson, Francis Bernard og Thomas Gage. Gage var den siste britiske guvernøren i Massachusetts.
=== Revolusjonstidens Massachusetts (1760–1780-årene) ===
Massachusetts var den første kolonien som gjorde opprør mot britenes styre og satte dermed i gang den amerikanske revolusjon. 9. februar 1775 erklærte det britiske parlamentet Massachusetts for å være i opprør og sendte tropper for å gjenopprette orden i kolonien.
5. mars 1770 ble afro-amerikaneren Crispus Attucks fra Framingham drept (sammen med fire andre amerikanske kolonister) i en hendelse som ble kjent som Boston-massakren. Attucks er ofte regnet som det første omkomne i den amerikanske revolusjonen.
Flere tidlige revolusjonsslag fant sted i Massachusetts, inkludert slagene ved Lexington og Concord (hvor det berømte skuddet som ble hørt verden rundt ble avfyrt), slaget ved Bunker Hill og beleiringen av Boston.
=== Commonwealth of Massachusetts (1780–i dag) ===
En konstitusjonell konvensjon trakk opp en konstitusjon som ble skrevet hovedsakelig av John Adams, og folket ratifiserte den 15. juni 1780. I dag er grunnloven den eldste fungerende i verden. John Hancock ble den første guvernøren i Commonwealth of Massachusetts.
6. februar 1788 ble Massachusetts den sjette staten som ratifiserte Amerikas forente staters konstitusjon.
15. mars 1820 ble området Maine utskilt fra Massachussets som en følge av Missouri-kompromisset og ble den 23. staten i Amerikas forente stater.
I løpet av attenhundretallet ble Massachusetts ledende i den industrielle revolusjonen i USA. Bedrifter rundt Boston produserte tekstiler og sko og bedrifter rundt Springfield produserte verktøy og papir.
Økonomien gikk fra å være en hovedsakelig landbruksøkonomi til å bli en industriøkonomi, først ved hjelp av vannkraft og senere dampmaskiner som forsynte bedriftene, kanaldriften og senere jernbanedriften med energi. I begynnelsen ble de nye industriarbeiderne hentet fra omliggende jordbruksstrøk, men senere besto de i stor grad av innvandrede grupper, først fra Irland, senere også fra land som Canada (Quebec), Polen, Italia osv.
I årene som ledet opp til den amerikanske borgerkrigen var Massachusetts et senter for progressive idéer og kampen for avskaffelse av slaveriet. Horace Mann gjorde Massachusetts skolesystem ti l en modell for hele USA. Henry David Thoreau og Ralph Waldo Emerson ga store bidrag til amerikansk tekning.Industrien i Massachusetts kom inn i en nedgang på begynnelsen av nittenhundretallet da mange bedrifter flyttet ut. På 1920-tallet hadde konkurranse fra sørstatene og midt-vesten sammen med den store depresjonen ført til kraftig nedgang i de tre store industrigrenene i Massachusetts: tekstil, sko og mekanisert transport. Nedgangen fortsatte til siste halvdel av århundret. Mellom 1950 og 1979 falt antallet personer i Massachusetts som var ansatt i tekstilindustrien fra 264 000 til 63 000. Dette ledet til en stor flukt av gode jobber fra den vestlige delen av Massachusetts som ble sterkt rammet av de-industrialiseringen også på slutten av nittenhundretallet.I den østlige delen av Massachusetts ble økonomien etter 2. verdenskrig omformet fra tungindustri til en service- og høyteknologisk basert økonomi. Offentlige kontrakter, private investeringer og forskningssentra ledet til en bedret situasjon for næringslivet med redusert arbeidsledighet og økte inntekter. Forstadsbebyggelse bredte om seg og på 1970-tallet den såkalte Route 128 korridoren full av høyteknologiselskaper som rekrutterte ferdigutdannede fra områdets mange eliteinstitusjoner innen høyere utdanning.
== Styresett og politikk ==
Styret av Massachusetts er som hos de andre delstatene delt inn i tre avdelinger : den utøvende, den lovgivende og den dømmende.
Massachusetts har en lang politisk historie; tidlige politiske strukturer var blant annet Mayflower Compact fra 1620, de to adskilte Massachusetts Bay og Plymouth koloniene og den samlede kolonien Province of Massachusetts. Massachusetts grunnlov som ble utformet av John Adams ble vedtatt i 1780 da den amerikanske uavhengighetskrigen var i gang, fire år etter konføderasjonsartiklene var utformet og åtte år før USAs nåværende grunnlov ble vedtatt i 1788. Det er den eldste grunnlovene i verden som fortsatt er i bruk.
=== Politikk ===
Massachusetts er blant de mer liberale statene i USA. Begge plassene i senatet og alle de ni plassene i Representantenes hus besittes av demokrater. Senator John Kerry fra Massachusetts stilte til presidentvalget i 2004. Den andre senatoren, Ted Kennedy, bror av tidligere president John F. Kennedy, døde 25. august 2009 og til allmenn overraskelse vant Scott Brown fra Republikanerne det suppleringsvalget som ble avholdt over Kennedys senatsplass. Elizabeth Warren (D) tok tilbake Browns sete ved valget i 2012. Etter at John Kerry ble utenriksminister i 2013 vant den demokratiske kongressmannen Ed Markey setet.
Ved valget i 2006 gjenerobret demokratene guvernørembetet, som hadde vært republikansk siden 1990. Tidligere statsadvokat Deval Patrick ble delstatens første svarte guvernør. Republikaneren Charlie Baker vant embetet i 2014. Demokratene har stort flertall i begge kammer av delstatsforsamlingen; 34-6 i førstekammeret og 127-32, med en uavhengig i andrekammeret.
== Fylker ==
Massachusetts har 14 fylker (counties).
== Befolkning ==
Bureau of the Census estimerte at befolkningstallet i Massachusetts var 6 587 536 den 1. juli 2011, en økning på 0,61% fra folketellingen i 2010.
== Økonomi ==
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Utdannelse ==
Massachusetts var med Massachusetts Education Law of 1647 den første delstaten som krevde at kommunene skulle ansette en lærer eller etablere skole. Horace Mann, grunnlegger av Westfield State University, arbeidet på attenhundretallet for reformer som kom til å legge grunnlaget for mye av dagens offentlige skolesystem. Massachusetts er delstaten med USAs eldste grunnskole (The Mather School, 1693), den eldste videregående skolen (Boston Latin School, 1635), den eldste internatskolen (The Governor's Academy, 1763), det eldste universitetet (Harvard University, 1636) og det eldste universitetet for kvinner (Mount Holyoke College, 1837).I 1852 ble Massachusetts den første delstaten til å innføre obligatorisk skolegang. Massachussets er blant de delstatene som bevilger mest til den offentlige skolen, målt per elev. På nasjonale prøver i USA ligger Massachusetts ofte helt på toppen eller nær toppen.Massaschusetts har 121 institusjoner innen høyere utdanning. Harvard University og Massachusetts Institute of Technology som begge ligger i Cambridge rangeres blant de aller beste universitetene i verden. I tillegg til disse er flere institusjoner rangert blant de 40 beste på nasjonalt nivå: Tufts University, Boston College og Brandeis University.Når det gjelder såkalte Liberal arts college (spesialiserte på lavere studier innen klassiske fag) har Massachusetts også flere som er rangert helt i toppen på nasjonalt plan: Williams College, Amherst College og Wellesley College. Andre som plasserer seg blant de 40 beste er Smith College, College of the Holy Cross og Mount Holyoke College.Det offentlige University of Massachusetts (UMass) har fem campuser i delstaten, og den største, Amherst, har over 25 000 studenter.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000). Massachusetts: A Concise History. Amherst, MA: University of Massachusetts Press. ISBN 1-55849-248-8.
Dejnozka, Edward L.; Gifford, Charles S.; Kapel, David E.; Kapel, Marilyn B.; (1982). American Educators' Encyclopedia. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-20954-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998). The American Journey – A History of the United States. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall. ISBN 0-13-656562-X. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Massachusetts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Massachusetts er en delstat i USA, i regionen New England. Boston er hovedstaden. | 1,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidssone | 2023-02-04 | Tidssone | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Tidssoner'] | En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, såkalt «sonetid».
Siden jorden roterer rundt sin egen akse, vil det hele tiden være en ny del av jordoverflaten som vender mot solen og derved har dag, hele jorden i løpet av et døgn. Opprinnelig hadde de fleste steder sin egen soltid og etter hvert klokketid, som oftest regnet fra tidspunktet solen stod i syd over sognekirken (eller annen offisielt bygning). Det var følgelig et stort antall forskjellige lokale klokkeslett i de fleste land over hele kloden. Lokaltiden var bare felles for de stedene som ligger på samme meridian. Steder som ligger lenger øst og lenger vest hadde lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter.
I tidligere tider var dette uproblematisk, ettersom det ikke var særlig vanlig for folk å reise utover sitt eget sogn. Reiser var uansett tidkrevende og den relativt lille endringen i soltiden fra en dag til den neste var beskjeden, og de reisende benyttet solen som tidsangiver. Jernbanen utgjorde et tidsskille når det gjaldt reisetid, og for å unngå forvirring rundt avgangs- og ankomsttider for øst-vestgående jernbaneforbindelser ble det av mange jernbaneselskaper benyttet tidtabeller som både oppgav en standard jernbanetid (oftest med utgangspunkt i startstedet for linjen) og lokaltid.
Etter hvert fant man ut at dette var upraktisk og det ble bestemt å dele jorden inn i 24 tidssoner (24 timer), hver på 15° (øst-vest), med utgangspunkt i nullmeridianen gjennom Greenwich i London. Mindre land har etter dette innført en felles standardtid for hele landet, for eksempel, i Norge som har sentraleuropeisk tid, hvilket er en time foran tiden i London. Unntak er større land som Australia, Canada, Russland, og USA, som har flere tidssoner. I Europa har Azorene (Portugal) og Kanariøyene (Spania) andre tidssoner enn fastlandet. To andre store land, Kina og India har likevel bare én tidssone, henholdsvis Beijing- og New Delhitid i hele landet.
Hadde Norge fulgt tidssonene slavisk, skulle Vestlandet ligget i den britiske tidssonen, mens Finnmark ville være i samme tidssone som Finland, således ville Norge ha vært delt i tre tidssoner. Men ettersom hele Norge ligger i en felles tidssone, medfører det at solen står i syd kl 11:03 i Vardø, men ikke før kl 12:47 i Florø (ved vårjevndøgn). Lengdegraden som har sentraleuropeisk tid, 15° østlig lengdegrad, passerer Norge fra nord gjennom Øksnes, Sortland og Hadsel i Vesterålen, Vågan i Lofoten og Vestfjorden, Steigen, Bodø, Skjerstadfjorden, over Saltfjellet og Mo i Rana, før den går videre mot syd i Sverige ved Litlumvatnet. Den sognekirken som ligger nærmest denne meridianen er Steigen kirke (14°58'Ø), hvilket er det stedet i Norge som har riktigst tid i forhold til lokal soltid (ved normaltid).
Universell tid UTC (tidligere GMT) brukes gjerne som referanse når man definerer tidssoner.
Der den norske, finske og russiske grensen møtes, møtes tre tidssoner. På grensen mellom Afghanistan og Kina må klokken stilles 3½ time, hvilket er det meste for landverts ferdsel.
| En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, såkalt «sonetid».
Siden jorden roterer rundt sin egen akse, vil det hele tiden være en ny del av jordoverflaten som vender mot solen og derved har dag, hele jorden i løpet av et døgn. Opprinnelig hadde de fleste steder sin egen soltid og etter hvert klokketid, som oftest regnet fra tidspunktet solen stod i syd over sognekirken (eller annen offisielt bygning). Det var følgelig et stort antall forskjellige lokale klokkeslett i de fleste land over hele kloden. Lokaltiden var bare felles for de stedene som ligger på samme meridian. Steder som ligger lenger øst og lenger vest hadde lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter.
I tidligere tider var dette uproblematisk, ettersom det ikke var særlig vanlig for folk å reise utover sitt eget sogn. Reiser var uansett tidkrevende og den relativt lille endringen i soltiden fra en dag til den neste var beskjeden, og de reisende benyttet solen som tidsangiver. Jernbanen utgjorde et tidsskille når det gjaldt reisetid, og for å unngå forvirring rundt avgangs- og ankomsttider for øst-vestgående jernbaneforbindelser ble det av mange jernbaneselskaper benyttet tidtabeller som både oppgav en standard jernbanetid (oftest med utgangspunkt i startstedet for linjen) og lokaltid.
Etter hvert fant man ut at dette var upraktisk og det ble bestemt å dele jorden inn i 24 tidssoner (24 timer), hver på 15° (øst-vest), med utgangspunkt i nullmeridianen gjennom Greenwich i London. Mindre land har etter dette innført en felles standardtid for hele landet, for eksempel, i Norge som har sentraleuropeisk tid, hvilket er en time foran tiden i London. Unntak er større land som Australia, Canada, Russland, og USA, som har flere tidssoner. I Europa har Azorene (Portugal) og Kanariøyene (Spania) andre tidssoner enn fastlandet. To andre store land, Kina og India har likevel bare én tidssone, henholdsvis Beijing- og New Delhitid i hele landet.
Hadde Norge fulgt tidssonene slavisk, skulle Vestlandet ligget i den britiske tidssonen, mens Finnmark ville være i samme tidssone som Finland, således ville Norge ha vært delt i tre tidssoner. Men ettersom hele Norge ligger i en felles tidssone, medfører det at solen står i syd kl 11:03 i Vardø, men ikke før kl 12:47 i Florø (ved vårjevndøgn). Lengdegraden som har sentraleuropeisk tid, 15° østlig lengdegrad, passerer Norge fra nord gjennom Øksnes, Sortland og Hadsel i Vesterålen, Vågan i Lofoten og Vestfjorden, Steigen, Bodø, Skjerstadfjorden, over Saltfjellet og Mo i Rana, før den går videre mot syd i Sverige ved Litlumvatnet. Den sognekirken som ligger nærmest denne meridianen er Steigen kirke (14°58'Ø), hvilket er det stedet i Norge som har riktigst tid i forhold til lokal soltid (ved normaltid).
Universell tid UTC (tidligere GMT) brukes gjerne som referanse når man definerer tidssoner.
Der den norske, finske og russiske grensen møtes, møtes tre tidssoner. På grensen mellom Afghanistan og Kina må klokken stilles 3½ time, hvilket er det meste for landverts ferdsel.
== Se også ==
Datolinjen
Cleveland Abbe
Normaltid
Soltid
Sommertid
== Eksterne lenker ==
Globetrotter : jordas lengde- og breddegrader, tidssoner og helning : brukerhåndbok, nb.no
Fra tid til tid : en utstilling om tid og tidsoppfatning, nb.no
Vår egen klode og verdensrommet : naturgeografi for ungdomsskolen, nb.no
Longitude: The True Story of a Lone Genius Who Solved the Greatest Scientific Problem of His Time, amazon.com | En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, såkalt «sonetid». | 1,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Area_51 | 2023-02-04 | Area 51 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Konspirasjonsteorier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:USA-stubber', 'Kategori:USAs forsvar'] | Area 51 er et område i det sørlige Nevada og kontrollert av det amerikanske militæret. Området er angivelig et hemmelig område for testing av fly og andre luftfartøy. Området går også under navnene Watertown, Dreamland, Paradise Ranch, The Farm, The Box, og The Directorate for Development Plans Area, samt Groom Lake.
Området er gjennom mange år blitt gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier som går ut på at det befinner seg ikke-jordiske romfartøy og utenomjordiske vesener der. Det er bekreftet at spionflyene Oxcart og etterkommeren SR-71 ble utviklet på dette området.
| Area 51 er et område i det sørlige Nevada og kontrollert av det amerikanske militæret. Området er angivelig et hemmelig område for testing av fly og andre luftfartøy. Området går også under navnene Watertown, Dreamland, Paradise Ranch, The Farm, The Box, og The Directorate for Development Plans Area, samt Groom Lake.
Området er gjennom mange år blitt gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier som går ut på at det befinner seg ikke-jordiske romfartøy og utenomjordiske vesener der. Det er bekreftet at spionflyene Oxcart og etterkommeren SR-71 ble utviklet på dette området.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Area 51 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Area 51 er et område i det sørlige Nevada og kontrollert av det amerikanske militæret. Området er angivelig et hemmelig område for testing av fly og andre luftfartøy. | 1,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_W._Bush | 2023-02-04 | George W. Bush | ['Kategori:Alumni fra Harvard Business School', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bush-familien', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:George W. Bush', 'Kategori:Guvernører i Texas', 'Kategori:Medlemmer av Det republikanske parti (USA)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Houston', 'Kategori:Personer fra Midland i Texas', 'Kategori:Personer fra New Haven', 'Kategori:Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)', 'Kategori:Personer fra krigen i Irak', 'Kategori:Personer fra krigen mot terror', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs presidenter'] | George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven) er en amerikansk politiker og forretningsmann. Bush tjente som USAs 43. president fra 2001 til 2009, og var Texas' 46. guvernør fra 1995 til 2000. George Bush er eldste sønn av USAs tidligere president George H.W. Bush og førstedame Barbara Bush. Etter å ha gjennomført sin utdanning ved Yale University i 1968, etterfulgt av Harvard Business School i 1975, arbeidet Bush i oljeindustrien. Han giftet seg i 1977 med Laura Welch, og stilte til valg for Representantenes hus kort tid etter, uten å bli valgt inn. Bush ble senere medeier av baseballaget Texas Rangers, før han i 1994 slo ut Ann Richards i guvernørvalget i Texas. Bush ble valgt til president i 2000 etter et jevnt og kontroversielt valg, hvor han som fjerde president i USA gjennom tidene ble valgt inn med færre stemmer på landsbasis enn sin motkandidat. Bush er andre president i USA som er sønn av en tidligere president. George Bush er bror av Jeb Bush, tidligere guvernør i Florida.Den 11. september 2001, åtte måneder inn i Bushs første presidentperiode ble USA rammet av et omfattende terrorangrep. Bush erklærte krig mot terror, et internasjonalt felttog som inkluderte krigen i Afghanistan, som startet samme år som terrorangrepet, og som pågår fortsatt, samt Irak-krigen, som pågikk fra 2003 til 2010. I tillegg til en offensiv utenrikspolitikk for fremming av nasjonal sikkerhet, fremmet også Bush endringer innen økonomi, helse, utdanning og velferd, samt et forslag til tillegg til grunnloven for forbud mot likekjønnede ekteskap. Bush gjennomførte omfattende skattekutt, og signerte innføringen av PATRIOT Act, No Child Left Behind Act , Partial-Birth Abortion Ban Act, innførte dekning av medisinutgifter for seniorer omfattet av Medicare, samt finansiering av et program for bekjempelse av aids kjent som PEPFAR. Bush annonserte at USA ikke kom til å implementere Kyoto-avtalen til bekjempelse mot global oppvarming, framforhandlet av president Clintons regjering i 1997, hvor totalt 178 land var blitt enige, men hvor avtalen aldri ble ratifisert av USAs senat.
Den 20. januar 2009 gikk George W. Bush av som president, og ble etterfulgt av Barack Obama fra Det demokratiske parti.
| George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven) er en amerikansk politiker og forretningsmann. Bush tjente som USAs 43. president fra 2001 til 2009, og var Texas' 46. guvernør fra 1995 til 2000. George Bush er eldste sønn av USAs tidligere president George H.W. Bush og førstedame Barbara Bush. Etter å ha gjennomført sin utdanning ved Yale University i 1968, etterfulgt av Harvard Business School i 1975, arbeidet Bush i oljeindustrien. Han giftet seg i 1977 med Laura Welch, og stilte til valg for Representantenes hus kort tid etter, uten å bli valgt inn. Bush ble senere medeier av baseballaget Texas Rangers, før han i 1994 slo ut Ann Richards i guvernørvalget i Texas. Bush ble valgt til president i 2000 etter et jevnt og kontroversielt valg, hvor han som fjerde president i USA gjennom tidene ble valgt inn med færre stemmer på landsbasis enn sin motkandidat. Bush er andre president i USA som er sønn av en tidligere president. George Bush er bror av Jeb Bush, tidligere guvernør i Florida.Den 11. september 2001, åtte måneder inn i Bushs første presidentperiode ble USA rammet av et omfattende terrorangrep. Bush erklærte krig mot terror, et internasjonalt felttog som inkluderte krigen i Afghanistan, som startet samme år som terrorangrepet, og som pågår fortsatt, samt Irak-krigen, som pågikk fra 2003 til 2010. I tillegg til en offensiv utenrikspolitikk for fremming av nasjonal sikkerhet, fremmet også Bush endringer innen økonomi, helse, utdanning og velferd, samt et forslag til tillegg til grunnloven for forbud mot likekjønnede ekteskap. Bush gjennomførte omfattende skattekutt, og signerte innføringen av PATRIOT Act, No Child Left Behind Act , Partial-Birth Abortion Ban Act, innførte dekning av medisinutgifter for seniorer omfattet av Medicare, samt finansiering av et program for bekjempelse av aids kjent som PEPFAR. Bush annonserte at USA ikke kom til å implementere Kyoto-avtalen til bekjempelse mot global oppvarming, framforhandlet av president Clintons regjering i 1997, hvor totalt 178 land var blitt enige, men hvor avtalen aldri ble ratifisert av USAs senat.
Den 20. januar 2009 gikk George W. Bush av som president, og ble etterfulgt av Barack Obama fra Det demokratiske parti.
== Bakgrunn ==
Bush ble født i Connecticut, og vokste opp i Texas. Som ungdom gikk han på den private kostskolen Phillips Academy i Andover Massachusetts, samme skole som faren i sin tid hadde gått på. I 1968 tok Bush en bachelorgrad i historie fra Yale University. Professor Wolfgang Leonhard, en tidligere kommunist, skal ha hatt stor innflytelse på Bushs syn på tyranni og frihet. Bush tok graden Master of Business Administration (MBA) ved Harvard University.
Samtidig som han ble ferdig på Yale, gikk Bush inn i Texas Air National Guard. Her ble han fenrik, og i 1970 ble han godkjent som jagerflypilot. Han fløy da Convair F-102 Delta Dagger. I 1972 ble han satt på bakken etter å ha unnlatt å møte til en helsesjekk, og året etter gikk han ut av forsvaret. Bush forlot militæret 8 måneder for tidlig, for å begynne på Harvard University. Bushs militære karriere ble et tema i valgkampen både i 2000 og 2004.
Etter utdannelsen flyttet Bush tilbake til Texas der han gikk inn i oljebransjen og startet i 1976 sitt eget oljeselskap som han ga navnet «Arbusto», som er spansk for «Bush». Sammen med andre forretningsmenn kjøpte Bush baseball-laget Texas Rangers. Bush solgte seg ut i 1998 med en fortjeneste på 15 millioner dollar.
I 1978 vant Bush det republikanske primærvalget, men tapte valget til Representantenes hus for Demokraten Kent Hance i Texas' 19. distrikt. Han vurderte å stille som kandidat til guvernør i Texas i 1990, men ble sterkt frarådet av foreldrene som mente en guvernørstilling kunne komme i konflikt med farens presidentgjerning. Etter farens valgnederlag i 1992 stod George W. Bush fritt til å sikte mot guvernørstillingen på nytt. Med Karl Rove som leder av valgkampen vant han i 1994 guvernørvalget i Texas mot demokrat og sittende guvernør Ann Richards. Bush ble gjenvalgt som guvernør i 1998.
Bush er gift med Laura Bush, bibliotekar og lærer. De har to døtre, Jenna og Barbara.
Bush' IQ har blitt anslått til å være litt rundt 125, som er litt under gjennomsnittet for 42 amerikanske presidenter og over gjennomsnittet for amerikanske collegestudenter. Bush' IQ er ifølge dette anslaget i øvre 10 % av befolkningen. Ronald Reagans IQ ble i samme undersøkelse anslått til 130, mens Bill Clinton oppnådde nær 150. Personlighetstrekket åpenhet for erfaring (en del av femfaktormodellen) ble anslått på en skala fra 0 til 100, og Bush oppnådde der 0 (null) som er lavest for 42 amerikanske presidenter. Clinton er blant de høyeste med en skår på 82, Jefferson oppnådde 99 av 100.Bush har tilkjennegitt et kristent livssyn.
== Presidentvalget i 2000 ==
Bush vant presidentvalget i 2000 mot den demokratiske kandidaten Al Gore. Opptellingen av stemmene og utregningen av valgmenn viste seg å være så jevn at den kandidaten som vant Florida ville få flest valgmenn i valgmannskollegiet og dermed vinne presidentvalget. Resultatet etter første opptelling i Florida var så jevnt og stemmedifferansen så liten at ingen med sikkerhet kunne bli utropt til vinner av delstaten.
Striden om opptelling av stemmene i Florida endte til slutt i USAs høyesterett. Høyesterett besluttet, over en måned etter valget, at Floridas høyesterett hadde gått utover sine fullmakter ved å bestemme hvordan valgmennene fra Florida skulle velges, og at den uttrukne kontroll-tellingen av stemmene ikke kunne følge en konsistent standard. Høyesterettsdommernes votering, 5-4, korresponderte til det partiet presidenten som utnevnte dem, hadde tilhørt. Det endelige valgresultatet i Florida ga Bush 537 flere stemmer enn Gore. Denne forskjellen tilsvarte 0,009 prosent av stemmene.
Bush fikk en halv million færre stemmer enn motkandidaten Al Gore, tilsvarende 0,6 prosent av stemmene i landet. Han fikk likevel flest valgmenn, med 271 valgmenn mot Gores 266 (en valgmann i Washington, D.C. avstod fra å stemme på Gore).
== Første periode som president (2001–2005) ==
Tidlig i presidentkarrieren satte Bush igang omfattende skattelettelser (inspirert av Reaganomi), som lovet i valgkampen. Dette inneholdt nedsetting av den laveste skatteprosenten fra 15 % til 10 %, og fjerning av den samordnede inntektsskatten for ektepar som gjorde at de hadde høyere skatt. Kritikere mente at skattelettelsene var mest til gagn for de rike, og at det medførte store budsjettunderskudd. Forsvarere av denne skattepolitikken hevder at den ikke førte til en omfordeling fra fattige til rike, spesielt ettersom dette er nesten umulig når de nederste 43 millioner skattebetalere ikke betaler føderal inntektsskatt. Det er også blitt påpekt at en omfattende undersøkelse viste at 90% av underskuddet kommer fra økt forbruk, mens kun 10% kommer fra lavere skatteinntekter. I tillegg har flere kommentert hvordan underskuddet og statsgjelden ikke var særlig oppsiktsvekkende i en historisk sammenheng. Skattelettene ble også forsvart med at de ville stimulere økonomien og skape flere jobber. Eksempelvis så førte halveringen av utbytteskatten til en dobling av skatteinntekten.I mai 2001 mistet republikanerne sitt knappe flertall i senatet da Vermont-senatoren James Jeffords forlot Det republikanske parti og erklærte seg som uavhengig. Republikanerne vant flertallet tilbake i mellomvalget i november 2002.
Terrorangrepet 11. september 2001 var Bushs første store krise. Som en direkte følge av angrepet på USA fulgte en NATO-støttet invasjon av Afghanistan som startet 7. oktober 2001, der de fjernet Taliban-regimet og innsatte en regjering ledet av Hamid Karzai.
Bush er kjent for uttrykket «Axis of evil». Dette begrepet ble først brukt i en tale 29. januar 2002 for å beskrive «regimer som støtter terror». Landene som Bush trakk frem var Irak, Iran og Nord-Korea.
Bush igangsatte også en invasjon i Irak som startet 20. mars 2003, som felte Saddam Husseins diktatur. Den offisielle begrunnelsen for invasjonen var trusselen som Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen utgjorde, men per 2008 har ingen masseødeleggelsesvåpen blitt funnet. Store deler av det internasjonale samfunnet, inkludert FN, Frankrike, Russland og FNs våpeninspektører, trodde før krigen at Irak hadde slike våpen. Lederen av våpeninspektørene, Hans Blix, uttalte at man måtte anta at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.1. mai 2003, ombord på hangarskipet USS Abraham Lincoln, erklærte Bush at de viktigste krigshandlingene i Irak var avsluttet. Men krigen i Irak ble etterhvert langt vanskeligere enn Bush-regjeringen hadde antatt på forhånd. Blant annet ble det avslørt at amerikanske soldater torturerte irakiske fanger i Abu Ghraib-fengslet.
Innenrikspolitisk hadde USA under George W. Bushs første regjering påført landet et moderat budsjettunderskudd, arbeidsledigheten hadde steget noe, og oppnådde et makspunkt på 6,2%, men sank igjen senere i perioden. Økonomien var til tross for dette sterk, Wall Street-børsen satte flere rekorder, og veksten i BNP var den største på 20 år.Enron-skandalen ble også en innenrikspolitisk skandale for Bush. 9. januar 2003 annonserer det amerikanske justisdepartementet en etterforskning av Enron. Enron var USAs største energiselskap og en betydelig politisk maktfaktor med nære bånd til president George W. Bush før selskapet gikk konkurs i desember 2001. Flere av sjefene i Enron ble dømt til lange fengselsstraffer i 2004–2005.
Bush ble gjenvalgt over den demokratiske utfordreren John Kerry i 2004. Det var spesielt i sydstatene (som Alabama og Georgia), fjellstatene (som Idaho og Wyoming) og slettestatene (som Nebraska og Kansas) at Bush vant. I nordøst (Massachusetts, med flere) vant imidlertid ikke Bush en eneste stat i 2004. Dette var imidlertid ikke uventet da demokratene tradisjonelt står meget sterkt i nordøst.
=== Presidentvalget i 2004 ===
2004-valgkampen mellom Bush og John Kerry ble bitter, ikke minst da Bushs rådgiver Karl Rove tidlig bestemte seg for å angripe Kerrys sterkeste punkt – hans heltedåder i Vietnamkrigen. Disse ble effektivt angrepet og stilt i tvil gjennom kampanjen «Swift-boat Veterans for Truth», hvor angivelige objektive og upartiske medsoldater satte spørsmålstegn ved Kerrys egentlige bragder. Reklamene angrep også Kerrys vitnemål mot tidligere soldaters overgrep i Vietnamkrigen. Sterkest effekt fikk derimot en improvisert reklame som harsellerte med Kerrys personlighet – han drev den «europeiske» sporten windsurfing og dette visste Bush-kampanjen å gjenta for at Kerry skulle framstå som en uamerikansk, elitistisk vinglepetter fjernt fra vanlige amerikaneres liv. Reklamen «kerry flip-flop» ble en stor suksess, mens «Wolves Ad» også slo hardt mot Kerry.
Swift Boat veterans for Truth 1 - 2004
Swift Boat veterans for Truth 2 - 2004
Bush - Kerry flip-flop - 2004
Bush - «Wolves Ad» mot Kerry - 2004
== Andre periode som president (2005–2009) ==
I sin andre periode måtte Bush forklare og avvise påstandene om amerikansk tortur ved Guantanamo. Bush-regjeringen måtte også forsvare at amerikanerne holdt store mengder fanger, uten hverken tiltale eller rettssak, ved marinebasen. Organisasjoner som FN og Amnesty International kritiserte USA for gjentatte brudd på Folkeretten og Menneskerettene.
I 2005 ble visepresident Dick Cheneys stabssjef «Scooter» Libby tiltalt for å ha avslørt CIA-agenten Valerie Plames identitet i et forsøk på å ramme hennes mann som hadde avslørt at president Bush snakket usant om at Irak hadde kjøpt uran i Niger.
29. august 2005 ble New Orleans rammet av Orkanen Katrina. Diket som omringer byen brast og store områder av byen ble lagt under vann, noe som førte til store materielle ødeleggelser og flere dødsfall i byen. President Bush ble utsatt for massiv kritikk på grunn av manglende føderal redningsinnsats. Bush ble også sterkt kritisert for å ha rost FEMAs sjef, Michael D. Brown; «Brownie, du gjør en helsikes god jobb». Brown trakk seg noe senere pga. kritikken.
I januar 2006 uttalte Arlen Specter, republikansk leder av Senatets justiskomite at president George W. Bush kunne bli stilt for riksrett for å ha spionert på amerikanske innbyggere. Dette ble gjentatt av Al Gore 16. januar 2006. Avlyttings-skandalen ble et faktum før jul 2005 da Bush innrømmet at han ved rekke anledninger har gitt NSA tillatelse til å avlytte internasjonale telefonsamtaler og e-post-trafikk uten å få godkjennelse fra en rettslig instans.
I hans andre periode fortsatte motstanden mot Irak-krigen å vokse. Amerikanske soldater ble mistenkt for å massakrere sivile irakere som hevn for militære aksjoner mot dem og torturen i Abu Ghraib-fengselet økte.
I mai 2006 ble det kjent gjennom artikler i USA Today at etterretningsorganisasjonen NSA blant annet har samlet inn flere titall millioner telefonregistre. Presidenten måtte forsvare det som enkelte mener er ulovlig overvåking av amerikanske borgere.
En ny undersøkelse utført ved Quinnipiac universitet publisert 1. juni 2006 viste at Bush er USAs minst likte president siden annen verdenskrig.
I en radiotale 3. juni 2006 oppfordret Bush Senatet til å vedta en endring av grunnloven og dermed forby homofilt ekteskap. Forslaget om en grunnlovsendring skulle behandles i Senatet innen 10. juni og ville etter presidentens plan beskytte ekteskapet fra å bli omdefinert. Forslaget kom som et resultat av at noen delstater tillater homofile ekteskap. Senatet avviste dette forslaget i en avstemning 7. juni.
== Popularitet ==
I USA fikk Bush de høyeste popularitetsmålingene av noen president noensinne etter terrorangrepene 11. september. Økonomiske problemer, og invasjonen i Irak trakk imidlertid ned på populariteten selv om Bush vant et flertall av stemmene i 2004. Responsen på orkanen Katrina i 2005 førte til at populariteten falt videre. I 2006 vant demokratene kontroll over kongressen, og Bushs lave anseelse straffet republikanerne. Før presidentvalget i 2008 var Bush den minst populære presidenten noensinne.I Europa har Bush blitt kritisert for alenegang, og upopulær for hans utenrikspolitikk inkludert avvisning av Kyoto-avtalen og bygging av rakettforsvar.I Afrika er Bush blant de mest populære presidentene noensinne, og langt mer respektert enn Clinton hvis ettermæle er skjemmet av unnfallenhet i Somalia og massakeren i Rwanda. Bushs innsats mot AIDS og malaria, og økning av u-hjelpen er høyt respektert, og har blant annet tiltrukket ros av Bob Geldof.Bush nyter også stor popularitet i Georgia, Kosovo, den kurdiske delen av Irak og Israel.
== I nyere tid ==
=== Bosted ===
Etter at Barack Obama ble innsatt som president reiste Bush og hans familie fra Andrews Air Force Base til Midland, Texas, før de vendte tilbake til ranchen i Crawford. De kjøpte et hus i bydelen Preston Hollow i Dallas, hvor de slo seg ned.Bush har deltatt i arrangementer i området Dallas/Fort Worth, som da han sto for myntkastet før åpningskampen da Dallas Cowboys spilte første kamp på lagets nye stadion i Arlington,
=== Samarbeidsprosjektet ===
På president Obamas forespørsel stiftet Bill Clinton og Bush Clinton Bush Haiti Fund, hvis formål var å samle inn penger til nødhjelp og gjenoppbygging etter jordskjelvet i Haiti 2010.Den 2. mai 2011 ringte president Obama til Bush, som var på restaurant med sin ektefelle, for å informere om at Osama bin Laden hadde blitt drept. Bush deltok sammen med president Obama da tiårsdagen for terrorangrepene 11. september 2001 ble markert i New York City. Ved minnesmerket på Ground Zero, leste Bush opp et brev president Abraham Lincoln skrev til en enke som mistet fem sønner under den amerikanske borgerkrigen.
== Se også ==
George W. Bush-senteret
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en-US) Offisielt nettsted
(en) George W. Bush – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George W. Bush – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George W. Bush på Internet Movie Database
(sv) George W. Bush i Svensk Filmdatabas
(da) George W. Bush på Filmdatabasen
(da) George W. Bush på danskfilmogtv.dk
(da) George W. Bush på Scope
(fr) George W. Bush på Allociné
(en) George W. Bush på AllMovie
(en) George W. Bush hos Rotten Tomatoes
(en) George W. Bush hos The Movie Database
(en) George W. Bush hos Behind The Voice Actors
(en) George W. Bush på Discogs
(en) George W. Bush på MusicBrainz
(en) George W. Bush hos The Peerage
(en) George W. Bush – Olympedia Wikiquote: George Walker Bush – sitater | George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven) er en amerikansk politiker og forretningsmann. | 1,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birmingham | 2023-02-04 | Birmingham | ['Kategori:1°V', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Birmingham', 'Kategori:Domesday Book', 'Kategori:Sider med kart'] | Birmingham er Englands nest største by, med rundt 1,1 millioner innbyggere. Den ligger i det seremonielle grevskapet West Midlands, og er administrasjonsby for regionen Vest-Midlands. Byen er en enhetlig myndighet. Tar man med omkringliggende byer, som i praksis er forsteder til Birmingham (Birmingham Metropolitan Area), er befolkningen rundt 3,6 millioner.
Byen går ofte under kallenavnet Brum, og dialekten som snakkes der kalles Brummie. Et eldre, lokalt navn på byen er Brummagem.
Birmingham har en av de mest etnisk og kulturelt blandede befolkninger i Storbritannia. Det er store grupper fra Vestindia og India, og en stor gruppe fra Irland, samt betydelig innslag av mennesker fra andre deler av verden. Byens parade på St. Patricks dag er den tredje største i verden, etter New York og Dublin.
Det er omkring 60 km med kanaler innenfor bygrensen, og de fleste av dem er fortsatt farbare. Kanalene var sentrale i byens vekst under den industrielle revolusjon. Det nevnes ofte at Birmingham faktisk har flere kilometer med kanaler enn Venezia; det er korrekt, men en urettferdig sammenligning da Birmingham er en svært mye større by.
| Birmingham er Englands nest største by, med rundt 1,1 millioner innbyggere. Den ligger i det seremonielle grevskapet West Midlands, og er administrasjonsby for regionen Vest-Midlands. Byen er en enhetlig myndighet. Tar man med omkringliggende byer, som i praksis er forsteder til Birmingham (Birmingham Metropolitan Area), er befolkningen rundt 3,6 millioner.
Byen går ofte under kallenavnet Brum, og dialekten som snakkes der kalles Brummie. Et eldre, lokalt navn på byen er Brummagem.
Birmingham har en av de mest etnisk og kulturelt blandede befolkninger i Storbritannia. Det er store grupper fra Vestindia og India, og en stor gruppe fra Irland, samt betydelig innslag av mennesker fra andre deler av verden. Byens parade på St. Patricks dag er den tredje største i verden, etter New York og Dublin.
Det er omkring 60 km med kanaler innenfor bygrensen, og de fleste av dem er fortsatt farbare. Kanalene var sentrale i byens vekst under den industrielle revolusjon. Det nevnes ofte at Birmingham faktisk har flere kilometer med kanaler enn Venezia; det er korrekt, men en urettferdig sammenligning da Birmingham er en svært mye større by.
== Historie ==
Området var bebodd i romersk tid, og det gikk flere romerske veier dit. Den var da først og fremst en militærgarnison.
I angelsaksisk tid var Birmingham en liten landsby. Den første skriftlige kilde som nevner den er Domesday Book (1086).
I det 12. århundre ble landsbyen et markedssted, og innen det 17. århundre hadde den blitt et viktig produksjonssted. Den var særlig kjent for produksjon av håndvåpen. Mye av våpnene til Oliver Cromwells styrker under borgerkrigen ble laget i Birmingham.
Under den industrielle revolusjon nøt byen godt av kull- og jernforekomster i nærheten, samt at det allerede fantes mye god arbeidskraft. Den kunne derfor vokse til et stort indudstrisenter. I begynnelsen av det 19. århundre ble Birmingham sentrum i det britiske kanalnettverket, og senere i jernbanenettverket.
I viktoriansk tid vokste befolkningen til over en halv million, og byen ble dermed den nest største i Storbritannia. Den fikk status som city i 1889.
Under andre verdenskrig ble byen kraftig bombet, og sentrum måtte derfor renoveres og gjenoppbygges i 1950- og 1960-årene. Birmingham ble etter dette ofte beskrevet som en «betongjungel», og ble jevnt over omtalt som en stygg by.
I senere år har sentrum blitt grundig renovert, blant annet med små grønne lunger, restaurering av gamle gater, bygninger og kanaler, og fjerning av upopulære fotgjengerunderganger.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Birmingham – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Birmingham – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Birmingham hos Wikivoyage | Birmingham er Englands nest største by, med rundt 1,1 millioner innbyggere. Den ligger i det seremonielle grevskapet West Midlands, og er administrasjonsby for regionen Vest-Midlands. | 1,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Douglas_Adams | 2023-02-04 | Douglas Adams | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske ateismeforkjempere', 'Kategori:Dødsfall 11. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Engelske barnebokforfattere', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Engelske humanister', 'Kategori:Engelske science fiction-forfattere', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cambridge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Douglas Noël Adams (født 11. mars 1952, død 11. mai 2001) var en innflytelsesrik britisk sciencefictionforfatter, kjent for sitt arbeid med Doctor Who, Haikerens guide til galaksen og romanene om den holistiske detektiven Dirk Gently. Samtlige bøker er gjennomsyret av ordspill, talentfull lek med språket og en til tider obskur humor.Adams har også produsert en rekke teksteventyrspill.
Douglas Adams var en miljøvernsaktivist og beskrev seg selv som en «radikal ateist». Den kjente biologen og forfatteren Richard Dawkins møtte sin kone gjennom vennskap med Adams og dediserte boken Gud – en vrangforestilling til vennen. I boken beskriver Dawkins hvordan Adams kom fram til sin forståelse av evolusjon. Douglas Adams var en teknologisk entusiast og skrev om fenomener som e-post og Usenet før de ble allment kjent. Siste delen av livet var han en ettertraktet foreleser om temaer som teknologi og miljø.
Til minne om Adams feires håndkledagen hver 25. mai. Ifølge hans bokserie Haikerens guide til galaksen er et håndkle en av de mest nyttige gjenstandene en haiker kan ha med på reise gjennom universet.
| Douglas Noël Adams (født 11. mars 1952, død 11. mai 2001) var en innflytelsesrik britisk sciencefictionforfatter, kjent for sitt arbeid med Doctor Who, Haikerens guide til galaksen og romanene om den holistiske detektiven Dirk Gently. Samtlige bøker er gjennomsyret av ordspill, talentfull lek med språket og en til tider obskur humor.Adams har også produsert en rekke teksteventyrspill.
Douglas Adams var en miljøvernsaktivist og beskrev seg selv som en «radikal ateist». Den kjente biologen og forfatteren Richard Dawkins møtte sin kone gjennom vennskap med Adams og dediserte boken Gud – en vrangforestilling til vennen. I boken beskriver Dawkins hvordan Adams kom fram til sin forståelse av evolusjon. Douglas Adams var en teknologisk entusiast og skrev om fenomener som e-post og Usenet før de ble allment kjent. Siste delen av livet var han en ettertraktet foreleser om temaer som teknologi og miljø.
Til minne om Adams feires håndkledagen hver 25. mai. Ifølge hans bokserie Haikerens guide til galaksen er et håndkle en av de mest nyttige gjenstandene en haiker kan ha med på reise gjennom universet.
== Film, TV og radio (utdrag) ==
I 2016 hadde en TV-serie basert på romanen Dirk Gently's Holistic Detective Agency premiere på Netflix. Serien var regissert av Max Landis, og hovedrollene ble spilt av Samuel Barnett, Elijah Wood og Hannah Marks.
== Bibliografi ==
=== Haikerens guide til galaksen ===
Haikerens guide til galaksen (originaltittel: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, 1979)
Restauranten der universet slutter (originaltittel: The Restaurant at the End of the Universe, 1980)
Livet, universet og alt mulig (originaltittel: Life, the Universe and Everything, 1982)
Ha det, og takk for all fisken (originaltittel: So Long, and Thanks for All the Fish, 1984)
Stort sett harmløs (originaltittel: Mostly Harmless, 1992)Trilogien (som på morsomt vis består av fem bøker) ble opprinnelig skrevet som et radiomanus for BBC og finnes også som TV-serie. Et kjennetegn ved de forskjellige versjonene er at innholdet varierer sterkt fra format til format. Det er også laget en spillefilm.
=== Dirk Gently ===
Dirk Gently's Holistic Detective Agency (1987)
The Long Dark Teatime of the Soul (1988)
Dirk Gentlys Holistiske Detektivbyrå (1987; på norsk 2010 i Sverre Knudsens oversettelse)
=== Andre bøker ===
The Meaning of Liff (1983), kreativ ordbok (sammen med John Lloyd)
Last Chance to See (1991), om truede dyrearter
Starship Titanic (1997, sammen med Terry Jones), om det største og flotteste romskipet som noensinne er bygget og som ingenting kan gå galt med
The Salmon of Doubt (2002, på norsk 2003: En bedrøvet laks), tekstsamling, inkludert et utkast til en ufullendt Dirk Gently-roman
== Referanser ==
== Se også ==
42 (tall)
Babelfisk
Monty Python
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Douglas Adams – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Intervju med Douglas Adams
Guardian: Lenkesamling – engelsk
(en) Douglas Adams på Internet Movie Database
(sv) Douglas Adams i Svensk Filmdatabas
(da) Douglas Adams på Filmdatabasen
(fr) Douglas Adams på Allociné
(en) Douglas Adams på AllMovie
(en) Douglas Adams hos Rotten Tomatoes
(en) Douglas Adams hos TV Guide
(en) Douglas Adams hos The Movie Database
(en) Douglas Adams på Apple Music
(en) Douglas Adams på Discogs
(en) Douglas Adams på MusicBrainz
(en) Douglas Adams på Last.fm
(en) Douglas Adams på Genius — sangtekster
(en) Douglas Adams på AllMusic | Douglas Noël Adams (født 11. mars 1952, død 11. | 1,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teheran | 2023-02-04 | Teheran | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:35°N', 'Kategori:51°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Hovedsteder i Asia', 'Kategori:Iranstubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Teheran', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran. Teheran hadde et innbyggertall på 8 693 706 basert på folketellingen i 2016. Teheran regnes som en av de store byene i verden med over 12 til 14 millioner innbyggere i storbyområdet. Tre firedeler av innbyggerne er under 30 år. Etniske aserbajdsjanere og mazandaraniene er store minoriteter i byen, andre grupper er kurdere og etniske armenere.Irans nasjonalforsamling, sentraladministrasjonen og høyeste domstol har sete i byen. Regjeringen og vokterrådet avholder sin møter i Teheran.Teheran ligger på sørskråningen av Elburzfjellene. Nord for byen ligger Midtøstens høyeste fjell, Damavand, som er over 5600 meter høyt og synlig fra byen på klare dager. Byens gjennomsnittshøyde over havet er rundt 1500 meter. Utvidelse av byen har vært hindret av fjellene i nord og ørkenen i sør. Innenfor byen er det en høydeforskjell på minst 600 meter fra fjellene i nord til grensen mot ørkenen i sør. I nord-sør-retningen har byen en utstrekning på rundt 30 km. Den nordlige delen av byen i fjellskråningen har mer nedbør og mer moderate temperaturer om sommeren, dette har ført til at de mest velstående bor i høyden i nord mens de mindre bemidlede bor i det tøffere klimaet i sør. Tomteprisene i nord har vært 3-4 ganger så høye som i sør. De sørlige områdene av byen har til dels preg av slum. Denne todelingen av byen begynte på slutte av 1800-tallet. Teheran er hovedsakelig bygget etter 1950. Teheran har hatt store problemer med luftforurensing og har blitt omtalt som en av de most forurensede i verden. Fjellene og stillestående høytrykk har hindre utskifting av luften. Forurensingen har vært så alvorlig, blant annet i form av bly i luften, at myndighetene av og til har bedt innbyggerne holde seg inne eller bruke maske. Trafikkork har vært et vedvarende problem. I det tørre klimaet er det stor knapphet på rent vann. Den eldste delen av byen blant annet med basarene er i sør. Den historiske handelsruten øst-vest, Silkeveien, passerte stedet. Fjellene nord for byen er ofte snødekte og har skianlegg 1 times kjøring fra byen. Klimaet er varmt (årsmiddel 17 °C) og tørt (230 mm nedbør årlig i gjennomsnitt), og fjellene i nord hindrer fuktighet fra Det kaspiske hav å nå byen.Etniske aserbajdsjanere som flyttet fra andre deler av landet 1960-1970-tallet bosatte seg i stor grad i de samme slumaktige strøkene sør i byen. Fra 1971 til 1976 flyttet 700.000 etniske aserbajdsjanere til Teheran. Ved år 2000 utgjorde aserbajdsjansk-talende opp mot 2 millioner av byens innbyggere.Byen har 50 universiteter, flere museer og moskeer og er Irans handels-, transport- og industrisentrum. Byen har en stor internasjonal flyplass og det går hovedveier i alle retninger. Industrien har blant annet omfattet bomull, tobakk, tepper og lærvarer, oljeraffinerier, bilfabrikker, elektriske apparater, våpenproduksjon og kobberverk. Teheran med omland har 18 % av landets befolkning, 30 % av industrisysselsettingen, 30 % av engros- og detaljhandelen, 44 % av finansbransjen og 50 % av statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km2. En undersøkelse i 2014 viste at det i gjennomsnitt var 1,6 innbyggere per rom i byen. Byen ligger på et høyfjellsplatå, gjennomsnittlig høyde er 1200 moh. Byen har to internasjonale flyplasser, Teheran/Mehrabad og Imam Khomeini internasjonale lufthavn. Begge ligger et stykke utenfor byen. Byen har det sjette høyeste tårnet i verden, Bordche Milad. Byens største fotballstadion, Azadi stadion («Frihetens stadion») har plass til 78 116 tilskuere.
I 1999 startet byggingen av et nytt undergrunns transportsystem med 3 linjer (åpnet i 2001). Planleggingen av undergrunnssystemet har foregått siden 1970-årene, men ble stoppet som følge av den islamske revolusjon og krigen mot Irak.
Den transiranske rørledningen fører olje 965 km fra Abadan. Byen får naturgass fra et stor felt sørøst for fjellene. Teheran har per 2021 en bygning med nok høyde til å bli regnet som skyskrapere ifølge nettsiden Skycrapercenter.
| Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran. Teheran hadde et innbyggertall på 8 693 706 basert på folketellingen i 2016. Teheran regnes som en av de store byene i verden med over 12 til 14 millioner innbyggere i storbyområdet. Tre firedeler av innbyggerne er under 30 år. Etniske aserbajdsjanere og mazandaraniene er store minoriteter i byen, andre grupper er kurdere og etniske armenere.Irans nasjonalforsamling, sentraladministrasjonen og høyeste domstol har sete i byen. Regjeringen og vokterrådet avholder sin møter i Teheran.Teheran ligger på sørskråningen av Elburzfjellene. Nord for byen ligger Midtøstens høyeste fjell, Damavand, som er over 5600 meter høyt og synlig fra byen på klare dager. Byens gjennomsnittshøyde over havet er rundt 1500 meter. Utvidelse av byen har vært hindret av fjellene i nord og ørkenen i sør. Innenfor byen er det en høydeforskjell på minst 600 meter fra fjellene i nord til grensen mot ørkenen i sør. I nord-sør-retningen har byen en utstrekning på rundt 30 km. Den nordlige delen av byen i fjellskråningen har mer nedbør og mer moderate temperaturer om sommeren, dette har ført til at de mest velstående bor i høyden i nord mens de mindre bemidlede bor i det tøffere klimaet i sør. Tomteprisene i nord har vært 3-4 ganger så høye som i sør. De sørlige områdene av byen har til dels preg av slum. Denne todelingen av byen begynte på slutte av 1800-tallet. Teheran er hovedsakelig bygget etter 1950. Teheran har hatt store problemer med luftforurensing og har blitt omtalt som en av de most forurensede i verden. Fjellene og stillestående høytrykk har hindre utskifting av luften. Forurensingen har vært så alvorlig, blant annet i form av bly i luften, at myndighetene av og til har bedt innbyggerne holde seg inne eller bruke maske. Trafikkork har vært et vedvarende problem. I det tørre klimaet er det stor knapphet på rent vann. Den eldste delen av byen blant annet med basarene er i sør. Den historiske handelsruten øst-vest, Silkeveien, passerte stedet. Fjellene nord for byen er ofte snødekte og har skianlegg 1 times kjøring fra byen. Klimaet er varmt (årsmiddel 17 °C) og tørt (230 mm nedbør årlig i gjennomsnitt), og fjellene i nord hindrer fuktighet fra Det kaspiske hav å nå byen.Etniske aserbajdsjanere som flyttet fra andre deler av landet 1960-1970-tallet bosatte seg i stor grad i de samme slumaktige strøkene sør i byen. Fra 1971 til 1976 flyttet 700.000 etniske aserbajdsjanere til Teheran. Ved år 2000 utgjorde aserbajdsjansk-talende opp mot 2 millioner av byens innbyggere.Byen har 50 universiteter, flere museer og moskeer og er Irans handels-, transport- og industrisentrum. Byen har en stor internasjonal flyplass og det går hovedveier i alle retninger. Industrien har blant annet omfattet bomull, tobakk, tepper og lærvarer, oljeraffinerier, bilfabrikker, elektriske apparater, våpenproduksjon og kobberverk. Teheran med omland har 18 % av landets befolkning, 30 % av industrisysselsettingen, 30 % av engros- og detaljhandelen, 44 % av finansbransjen og 50 % av statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km2. En undersøkelse i 2014 viste at det i gjennomsnitt var 1,6 innbyggere per rom i byen. Byen ligger på et høyfjellsplatå, gjennomsnittlig høyde er 1200 moh. Byen har to internasjonale flyplasser, Teheran/Mehrabad og Imam Khomeini internasjonale lufthavn. Begge ligger et stykke utenfor byen. Byen har det sjette høyeste tårnet i verden, Bordche Milad. Byens største fotballstadion, Azadi stadion («Frihetens stadion») har plass til 78 116 tilskuere.
I 1999 startet byggingen av et nytt undergrunns transportsystem med 3 linjer (åpnet i 2001). Planleggingen av undergrunnssystemet har foregått siden 1970-årene, men ble stoppet som følge av den islamske revolusjon og krigen mot Irak.
Den transiranske rørledningen fører olje 965 km fra Abadan. Byen får naturgass fra et stor felt sørøst for fjellene. Teheran har per 2021 en bygning med nok høyde til å bli regnet som skyskrapere ifølge nettsiden Skycrapercenter.
== Etymologi ==
Det knytter seg forskjellige teorier til opprinnelsen av navnet Teheran.
Teherans offisielle hjemmeside skriver at Teheran kommer av det persiske ordet «Tah», som betyr ende eller bunn, og «Ran», som betyr fjellskråning. Teherans geografiske plassering tatt i betraktning, ved bunnen av Elburzfjellenes skråning, virker denne forklaringen som den mest sannsynlige for opprinnelsen av byens navn (دامنه ی بین دو کوه).En annen teori bygger på at ordet Teheran stammer fra Tiran/Tirgan, «Boligen til Tir» (Tir er guden i zoroastrismen som svarer til den romerske Merkur). Den eldgamle partiske byen Tiran var nabo til byen Mehran («Boligen til Mehr/Mithra», zarathustrianismens solgud). De var begge bare landsbyer i forstedene til den store byen Rayy. Mehran eksisterer fortsatt og utgjør et boligområde i Teheran. Det samme gjelder Rayy, som i dag er en forstad til Teheran i sør.
Den tredje teorien er at Teheran betyr «et varmt sted», motsatt «et kaldt sted» (eksempelvis Shemiran- et kjøligere distrikt i det nordlige Teheran. Noen tekster omkring dette emnet hevder at Teheran på persisk betyr «varm fjellskråning» (دامنه گرم).
== Historie ==
Arkeologiske utgravninger indikerer at mennesker har bebodd området som nå er Teheran fra minst 5-6000 år før Kristus.På 800-tallet er Teheran kjent som en by eller landsby, men klart mindre enn nabobyen Rayy. Hamdallah Mustawfi nevner i sitt skrift Nuz'hat al-Qulub (1240) Teheran som en berømt landsby. På det tidspunktet hadde antagelig en del beboere fra Rayy flyttet over til Teheran etter mongolenes herjinger i Ravy på ellevehundretallet. Ravy gikk tilbake mot slutten av middelalderen samtidig som Teheran begynte å vokse.Den første europeeren vi kjenner som skrev om Teheran er den spanske diplomaten Ruy González de Clavijo som besøkte byen i 1404. Han beskriver stedet som behagelig og vel forsørget med mange slags produkter. Det fantes en kongelig residens (posada) der diplomaten var innkvartert og minst to andre betydelige bygninger, hvorav den ene var bebodd av Timurs svigersønn. Timurid-palasset var ifølge Clavijo plassert rundt 8 kilometer fra Ravy, som han hevder på det tidspunktet var forlatt (agora deshabitada).
På slutten av femtenhundretallet vendte den safavidiske sjahen Tahmasp I sin oppmerksomhet mot landsbyen Teheran og bygget en bymur rundt dem. Fra da av var Teheran å regne som en by og befolkningen begynte å vokse. Anlegg av bymuren og basar fra 1553 var det første byplanprosjektet av betydning i Teheran. I 1785 flyttet Agha Mohammad Khan Qajar hovedstaden i riket fra Sari i hans hjemprovinse Mazandaran til Teheran. Han var den første persisiske hersker som gjorde Teheran, etterfølgeren av den gamle, store byen Rayy til hovedstad, selv om safavidene og Zand-dystastiet hadde utvidet byen og bygd paasser der.
Argen, en persisk citadell som var bygget under safadidene og Zand-dynastiet ble nå sengrum for det kongelige hoff. Argen inkluderte Golastan palasset (blomesterpalasset, rosepalasset).Da Teheran ble gjort til hovedstad på slutten av 1700-tallet hadde den rundt 15.000 innbyggere og rundt 200.000 i 1900. I 12 år fra 1868 ble det gjennomført et stort byutviklingsprosjekt med oppføring av nye bymurer i regelmessig åttekantet form med 12 porter. Bymuren hadde begrenset militær verdi og fungerte mest som grunnlag for skatteinnkreving. I 1910 ble det etablert en moderne kommuneadministrasjon. Teheran har til dels vokst raskt, planløst og uten et klart sentrum. Reza Pahlavi innledet modernisering av byen og deler av byen ble regulert og det ble anlagt rette gater i rutemønster, Pahlavi-avenyen ble anlagt som byens hovedakse. Hans sønn Muhammed Reza Pahlavi ville flytte byens tyngdepunkt lenger nord og høyere opp. På 1960-tallet begynte en stor tilflytting fra landsbygda og Iran-Irak-krigen førte til at mange flyktninger slo seg ned i byen. USA anla en stor ambassade sentralt i byen, den dekket 240 dekar med 30 bygninger. Pa 1930-tallet ble bymurene revet og byen åpnet opp for biltrafikk med 200 km nye veier på en radikal måte. Denne moderniseringen av byplanen la grunnlaget for den raske byveksten som fulgte.Folkeveksten var særlig stor på 1950-1960-tallet. På 1990-tallet hadde årlig folkevekst falt til 1,4 % i selve byen samtidig som det har vært en stor tilstrømming til forstedene. Fra 1956 til 1966 ble to mindre byer og 132 landsbyer innlemmet i Teheran. Teheran med omland har hatt en folkevekst på rundt 2 % årlig fra 1990-tallet. En stor del av byens innbyggere har opphav i andre deler av landet, på 1960-tallet var halvparten av innbyggerne født et annet sted. Bymuren ble revet i 1930. På 1990-tallet innledet bymyndighetene en forskjønning av byen med nye veier, parker, kultursentre og grønnsaksmarkeder. I 1955 hadde Teheran med omland rundt 1,5 millioner innbyggere.Teheran ble bombet under Iran-Irak-krigen.
=== Andre verdenskrig ===
Iran var i utgangspunktet nøytralt under andre verdenskrig. Storbritannia og Svojetunionen tok kontroll over Iran i august 1941 og avsatte den tyskvennlige regjeringen. Hensikten var å sikre oljefeltene og forsyningslinjen til Sovjetunionen særlig via Den transiranske jernbane. USA opparbeidet under okkupasjonen forbindelser til landets myndigheter og bisto blant annet til opplæring av politi og militære styrker. Innen 1943 var allierte styrker formelt trukket ut av Teheran, men det var fortsatt et stort antall allierte soldater i byen. Den sovjetiske ambassaden i byen ble ansett som et trygt sted å avholde møte mellom de allierte topplederne. Roosevelt og Stalin bodde i den sovjetiske ambassaden, mens Churchill bodde i den britiske legasjonens lokaler i nærheten. Teheran-konferansen mellom de allierte under verdenskrig ble avholdt i slutten av november 1943.
== Naturgitte forhold og klima ==
Teheran ligger i det iranske høylandet, omtrent ved 1200 meter høyde og omtrent 10 mil sør for Det kaspiske hav. Nord for Teheran ligger Elburzfjellene og elvene Karaj og Jajrood renner fra fjellene og ut ved siden av Teheran.Klimaet i Teheran er påvirket av høyden, nærheten til Elburzfjellene i nord og ørken i sør. Det kategoriseres som et steppeklima med svært lite regn. Det lille regnet kommer mellom november og mai, og kan komme i form av snø mellom desember og februar. Somrene er svært varme og vintrene kan bli kalde. Klimaet kan variere noe mellom de ulike delene av Teheran grunnet høydeforskjell og nærhet til fjellene.
Forskning publisert tyder på at deler av Teheran synker 25 cm årlig. Årsaken er trolig tapping av akvifere og sammensynkingen hadde spredd seg til den internasjonale flyplassen. Anlegg av store reservoarer har også hindret at akviferen fylles opp igjen. Mange av ferskvannsbrønnene er ulovlig.
== Forurensning ==
Teheran er ofte dekket av smog, på grunn av all forurensningen. Omtrent 270 personer dør hver dag i Teheran på grunn av sykdommer i forbindelse med dårlig luft.Ifølge FN-definisjonen er Teheran er en stor landsby som mangler urbane indikatorer, spesielt miljøegenskaper som er understreket i definisjonen av en by.
== Sport ==
I 1974 var Teheran den første byen i Midtøsten som ble vert for Asialekene. Arrangementet hadde 2 363 deltagere fra 25 stater.
Azadi er Teherans største stadion med plass til 78 116 tilskuere, men det har hendt at flere har kommet Det har oversteget 120 000 tilskuere. Azadi er hjemmebanen til Irans herrelandslag i fotball og for klubbene Persepolis FC Teheran og FC Esteghlal Teheran som spiller i landets høyeste liga. Flest meriter har Persepolis, som hittil har blitt landets mestre åtte ganger. Dessuten finnes fire andre fotballag i byen.
Andre viktige idrettsgrener er bryting og vektløfting. Teheran var i 1959, 1973, 1998 og 2002 vert for verdensmesterskapet i bryting. Ikke langt fra byen, i fjellområdet Elburz, er det muligheter for vintersport.
== Samferdsel ==
Teherans første undergrunnsbane åpnet i 1999, og til 2014 ble fire andre linjer blitt føyd til systemet. I 2014 fraktet undergrunnsbanen rundt 2 millioner passasjerer daglig.
=== Motorveier i Teheran ===
Abshenasan
Ahang
Ayatollah Kashani
Allameh Jafari
Artesh
Ashrafi Isfahani
Azadegan
Babaji
Bagheri
Bakeri
Basij
Besat
Chamran
Doran
Jalal-e Ale Ahmad
Javane
Fateh
Hakim
Hemat
Imam Ali
Yadegar-e Imam
Yasini
Kale-Morgi
Kazemi
Kurdistan
Mahalati
Modares
Muhammad-Ali Jenah
Navab
Niyayesh
Resalat
Sadr
Saidi
Sajed
Shahid Gomnam
Shahid Haghani
Shahid Satari
Sheikh Fazlalah Nouri
Tondgouyan
Zeinodin
==== Kurdistan (Kordestan motorvei) ====
Kurdistan (Kordestan) motorvei (persisk: بزرگراه کردستان) er en nord-sør motorvei i Teheran. Den starter fra Niayesh motorvei og passerer Hemmat motorvei og Resalat motorvei, som kommer til Jala-e-Ale Ahamd motorvei og Shahid Gomnam motorvei. Kordestan motorvei ligger ved siden av Khiaban-e Seyyed Jamaleddin-e Assadabadi og har en lengde på 0,5 kilometer. Kordestan expressway deles i Nord Kordestan (Kordestan-e Shomal) og Sør Kordestan (Kordestan-e Jonoub)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tehran – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) تهران – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Teheran by (hjemmeside, engelsk) | Teheran (også skrevet Tehran , persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran. Teheran hadde et innbyggertall på 8 693 706 basert på folketellingen i 2016. | 1,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Jordal | 2023-02-04 | Helge Jordal | ['Kategori:Amanda for beste mannlige hovedrolle', 'Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Amandaprisen 1985', 'Kategori:Amandaprisen 2009', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Skuespillere ved Den Nationale Scene', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Helge Jordal (født 17. februar 1946) er en norsk skuespiller, kjent for sine tolkninger av Jeppe på Bjerget og hovedrollen i actionfilmen Orions Belte fra 1985. Jordal har hatt roller i flere spillefilmer og TV-serier, særlig på 1980-tallet, deriblant som Hamsun-skikkelsen August i Landstrykere og som Borr i Bekmørtna i Nattseilere. For sin rolle i denne filmen vant han en Amanda-pris. | Helge Jordal (født 17. februar 1946) er en norsk skuespiller, kjent for sine tolkninger av Jeppe på Bjerget og hovedrollen i actionfilmen Orions Belte fra 1985. Jordal har hatt roller i flere spillefilmer og TV-serier, særlig på 1980-tallet, deriblant som Hamsun-skikkelsen August i Landstrykere og som Borr i Bekmørtna i Nattseilere. For sin rolle i denne filmen vant han en Amanda-pris.
== Liv og virke ==
Jordal jobbet som bryggesjauer og fikk inspirasjon til senere roller fra western-filmene som var populære på 1960-tallet.
På Fana gymnas spilte han skoleteater i fire-fem år. Han leste med skuespiller Arne Jacobsen (f. 1933 i Larvik, ansatt ved Den Nationale Scene siden han gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1957) og prøvespilte for teatersjef Knut Thomassen. I 1968 flyttet Jordal til Oslo for å begynne på Statens Teaterhøgskole. Han var én av hundre søkere; bare ti ble tatt inn, og han var den eneste fra Vestlandet. Jordal gikk på teaterskolen 1968-71 før praksisåret på Trøndelag Teater og var deretter skuespiller på Nationaltheatret til 1977. Hans gjennombrudd i norsk film regnes som Orions belte som var innspilt på Svalbard.
Kong Harald utnevnte den 8. juni 2006 Helge Jordal til ridder av St. Olavs Orden. Jordal fikk utmerkelsen for sin lange og omfattende karriere som skuespiller. Selve overrekkelsen av dekorasjonen fant sted 20. juni 2006 på Den Nationale Scene i skuespillerens hjemby Bergen. I 2009 fikk han Amandakomiteens ærespris på tildelingen 21. august. I januar 2011 fikk han Ivar Medaas-prisen. Komitéens begrunnelse var at «komitéen mener Jordal er en artist som virker i Ivar Medaas sin ånd. Medaas var en mann som tok den lokale kulturen på alvor, og spesielt Nordhordlandskulturen og strilakulturen.» «Jordal har brukt det bergenske i uttrykkene sine, og på den måten gjort bergenskulturen en stor tjeneste», sier Berentsen. Han fikk Gammleng-prisen i klassen skuespiller i 2012. I 2015 spilte han mot Ingeborg Sundrehagen Raustøl i dramafilmen Høst og ble for rollen nominert til Kanonprisen 2015 i klassen beste mannlige hovedrolle.
== Filmografi ==
2015 Høst
2015 Ingen manns land (Gammel mann)
2014 Bokstrollene (Herr Grafse)
2014 Dragetreneren 2 (norsk stemme, Steinur Digre)
2011 Tomme Tønner 2 – Det Brune Gullet (sirkusdirektør Zorba)
2010 Dragetreneren (norsk stemme, Steinur Digre)
2008 Vegas (Reidar)
2008 Den lille havfruen III (norsk stemme, Sebastian/forteller)
2003 Kaptein Sabeltann (stemme, Glade Gorm)
2002 Sjørøverplaneten (norsk stemme, John Silver)
1999 Tsatsiki
1997 Glassblåserens barn
1996 Jungeldyret Hugo
1995 Sebastian
1995 Jomfruene i Riga
1993 Rygg i rand, to i spann (TV-serie) (NRK)
1991 Buicken – store gutter gråter ikke
1991 Frida – med hjertet i hånden
1991 Kvitebjørn kong Valemon
1990 Måker
1989 S/Y Gleden
1989 Landstrykere
1989 Den lille havfruen (norsk stemme, Sebastian)
1988 Blücher
1987 Hipp Hipp Hurra!
1986 Mesterdetektiven Basil Mus (norsk stemme, Rottenikken)
1986 Nattseilere
1985 Orions belte
1981 Løperjenten
1980 Nedtur
1980 Svart hav
1974 Kimen
1961 101 dalmatinere – En sjarmør i pels (norsk stemme, Obersten)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helge Jordal på Internet Movie Database
(sv) Helge Jordal i Svensk Filmdatabas
(da) Helge Jordal på Filmdatabasen
(da) Helge Jordal på danskefilm.dk
(da) Helge Jordal på danskfilmogtv.dk
(da) Helge Jordal på Scope
(fr) Helge Jordal på Allociné
(en) Helge Jordal på AllMovie
(en) Helge Jordal hos The Movie Database
(en) Helge Jordal på Discogs | Helge Jordal (født 17. februar 1946) er en norsk skuespiller, kjent for sine tolkninger av Jeppe på Bjerget og hovedrollen i actionfilmen Orions Belte fra 1985. | 1,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utah | 2023-02-04 | Utah | ['Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1896', 'Kategori:Utah'] | Utah Bikubestaten (engelsk: The Beehive State) er en delstat i USA. Den ligger i den vestlige delen av landet og grenser mot Idaho i nord, Wyoming i nordøst, Colorado i øst, New Mexico i sørøst (men bare i et punkt, hvor delstatsgrenser møtes i et kryss), Arizona i sør, og mot Nevada i vest. Hovedstaden er Salt Lake City. Det bor en anselig andel mormonere i Utah.
| Utah Bikubestaten (engelsk: The Beehive State) er en delstat i USA. Den ligger i den vestlige delen av landet og grenser mot Idaho i nord, Wyoming i nordøst, Colorado i øst, New Mexico i sørøst (men bare i et punkt, hvor delstatsgrenser møtes i et kryss), Arizona i sør, og mot Nevada i vest. Hovedstaden er Salt Lake City. Det bor en anselig andel mormonere i Utah.
== Navn ==
Navnet Utah henger sammen med indianerstammen utene, hvis navn kommer fra «sollandet» på deres språk; men selve navnet «Utah» skal bety «folket fra fjellhøydene».
== Geografi ==
Landskapet er i store deler goldt og ugjestmildt, men det er slikt fortrefflig sceneri som har blitt meget anvendt til Western filmer, som Monument Valley og Zion nasjonalpark. I øst er det høyland med kløfter og daler, men Wasatch-fjellkjeden slynger seg fra nord til sør, og vrir væte fra luftstrømmen som lar land irrigeres for gardsbruk, og mot nordøst strekker Uinta-fjellene seg, som er Nord-Amerikas eneste vest-østliggende fjellkjede. Begge kjeder har skoger med furu, gran, og amerikaosp trær, snøen ligger ofte i høyere strøk året rundt, og det er flere store skiløpssentrer, som Alta og Sundance, i delstaten. I vest ligger Great Basin som en gang var innsjø (Lake Bonneville) og som nå er en stor slette som delvis er ørken. Kings Peak, som ligger i Summit County nordvest i Utah, i Uintakjeden, er med sine 4 123 moh delstatens høyeste fjell. Innsjøen Store Saltsjø, som er en saltsjølevning av Lake Bonneville, er også delstatens største innsjø med sine om lag 4 000 kvadratkilometer, og vestfra den er den berømte Bonneville Salt Flats, saltsletta hvor mange bilfartsrekorder har blitt satt. Fordi delstaten er i Great Basin, fører nesten alle delstatens vassdrag enten til Store Saltsjø, eller andre endorheiske sjøer som Sevier Lake. Med salt utnyttes andre fordampningsmineraler her, blant annet de som inneholder magnesium. Sør for Great Salt Lake finnes Utah Lake, hvor Jordanelva løper nord til den forrige. Til sørvest endres landskapet til lavere fjell med røde sandsteinsformasjoner, mot Mojaveørkenen. Det er mange små nord-sørliggende små fjellkjeder i delstaten. Det har vært en del gruve-aktivitet, med funn av kobber, sølv, gull, og uran, og det forskes på utvinning av petroleum fra oljeholdig leirskifer og sand. Utahs midtvestlige del mot Nevada er nesten som Mars, med unntak av noen små ørkenbyer er det ubebodd, fordi det nesten ikke finnes vann.
Det er tre store motorveier gjennom delstaten: I-15 strekker seg fra California S – N til Idaho langs Wasatch-kjeden, og følges av tog; I-80 krysser I-15 i Salt Lake Ø-V i nord fra Wyoming til Nevada med tog langs seg også, samt line vest fra Ogden; og I-70 kommer i midten fra Colorado i øst, og knyttes til I-15. Salt Lake har en stor, moderne internasjonal flyplass.
== Vær ==
Selv om delstaten består av mye ørken sørger Wasatchfjellkjeden som rager opp i midten, at luftstrømmen fra Stillehavet presses opp vestfra slik at det er godt med nedbør i fjellstrøkene og nærliggende området. I nord kommer det ofte snø om vinteren og tidlig om våren, som legger seg i fjellene og tiner senere. Vintertemperaturer kan falle så lavt som -20 og lavere i fjellområdene nord i staten.
Vannreservoarer har blitt bygd, og brukes til irrigasjon for gårder; men gårdsdrift er ikke lenger en så stor industri som det var. Flere store føderale vannprosjekter har bygget digre reservoarer sør i delstaten, den største er Lake Powell dannet av Glen Canyon Dam. I sørlige deler av delstaten er det mindre mengder nedbør, i tillegg til varmere klima, om sommeren kan det komme opp i om lag 40°C om dagen. På grunn av ørkenslettene kan det komme kraftige scirocco-aktige stormer.
== Historie ==
Utah var til å begynne med bosatt av nomadiske indianerstammer: først de forsvunne anasazi, deretter slike som sjosjonene, utene, gosutene og paiutene (og navahoene i sørøst), som livnæret seg ved jakt og primitivt jordbruk. De første europeerne som kom til området var spanske oppdagere og misjonærer til indianerne, på 1700-tallet.
I 1847 førte mormonlederen Brigham Young (1801–1877) et vogntog mormonere til dalen rundt Store Saltsjø fra Illinois og Missouri, og som ble etterfulgt av flere slike, til og med folk som kom med håndkjerrer til fots helt fra Iowa. Det var en anselig brøkdel av alle disse som var fra Skandinavia — samt noen fra Norge, etter flittig, men bespottet mormonsk misjonærarbeide i Norden. Mormonerne hadde blitt forfulgt på grunn sin livsførsel, blant annet fordi de tillot flerkoneri. I 1848 annekterte USA området fra Mexico. Rundt 1890 hadde mormonerne gjennom hardt arbeid og irrigasjon lært av indianerne, klart å opprette et stabilt jordbrukssamfunn med små kooperative foretak. Utah ble av den amerikanske kongressen flere ganger nektet status som delstat. Men etter at mormonerne offisielt avskaffet flerkoneriet i 1890, ble Utah USAs 45. delstat i 1896.
== Religion og kultur ==
Ca 80 % av innbyggerne var til nylig Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (som er riktig navn på «mormonerkirken»; av og til forkortet som SDH), eller tilsvarende mormonske undergrupper. Disse undergruppene er fundamentalistiske samfunn som nektet å godkjenne avskaffelsen av polygamiet, og har intet med SDH-kirken å gjøre. Innvandring har redusert mormonflertallet i Salt Lake City og andre store byer i nord, og det er fritt miljø for alle trossamfunn i delstaten.
Utah har, i likhet med Norge, men i motsetning til de fleste av USAs delstater for øvrig, en statlig kontroll over Alkoholholdig drikker. Det er ikke lov til å reklamere for alkoholholdige produkter, og enkelte av dem er rett og slett forbudt, blant annet søte alkoholdrikker, utenfor offentlig salg, unntatt øl, som kan kjøpes overalt av de eldre enn 18. Dette har sammenheng med mormonkirkens forbud mot bruk av alkohol og tobakk.
Flerkoneri (polygami el. mangegifte) praktiseres fremdeles på ikke-offisielt grunnlag av fundamentalistiske sekter som ikke godkjennes eller beskyttes av SDH-kirken. Giftemål til flere kvinner skjer utenfor dens regi, og har ikke noen statlig juridisk funksjon heller som aksepteres av myndighetene. Det er dog uvanlig at slike lovbrudd etterforskes. Monogame ekteskap er den vanlige og offentlig støttede familieordningen, men samboerskap finnes.
De fleste innbyggere er av eurokaukasoid nedstamning, men det er også en sterkt voksende latinamerikansk befolkning, og mongoloide (mange av som er etterkommere av det 19. århundres jernbanebyggere), samt indianerfolket. Det er veldig få svarte i Utah. På grunn av den mormonske innflytelsen har familiestørrelsen vært gjennomsnittlig større enn i mange andre stater.
SDH-kirken fremmet skolering og kultur fra begynnelsen av, med to universiteter, orkestre, kor, osv.
== Økonomi ==
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Justis ==
Utah gjeninnførte muligheten for å henrette dødsdømte ved skyting, når det ikke lar seg gjøre å skaffe til veie gift til bruk i giftsprøyte, - i mars 2015.Delstaten stanset i utgangspunktet henrettelser ved skyting i 2004, - men tillot Ronnie Lee Gardner, - å bli henrettet ved skyting i 2010, - fordi loven fra 2004, - ikke hadde tilbakevirkende kraft.
== Fylker ==
Utah har 29 fylker (counties):
== Kjente personer ==
The Osmonds
Loretta Young
== Bilder fra Utah ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Utah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Utah – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Utah Bikubestaten (engelsk: The Beehive State) er en delstat i USA. Den ligger i den vestlige delen av landet og grenser mot Idaho i nord, Wyoming i nordøst, Colorado i øst, New Mexico i sørøst (men bare i et punkt, hvor delstatsgrenser møtes i et kryss), Arizona i sør, og mot Nevada i vest. | 1,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Texas | 2023-02-04 | Texas | ['Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1845', 'Kategori:Texas'] | Texas er en delstat i de sentralsørlige delene av USA. Texas er den nest største delstaten i både areal (etter Alaska) og folketall (etter California), med et totalt folketall på 28 millioner mennesker fordelt på 696 200 km². Houston er den største byen og den fjerde største byen i USA. Andre store og viktige byer er San Antonio, El Paso, Dallas, Forth Worth og delstatshovedstaden Austin.
Texas har en rekke ulike landskap og er en del av både Deep South og den ørkenaktige sørvestlige delen av USA. På en reise fra øst til vest får man se store nåleskoger og en rekke eikeskoger, store sletter og prærier og det store ørkenområdet rundt Big Bend. Uttrykket «alt er større i Texas» refererer til den enorme størrelsen delstaten har. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Delstaten har lenge vært midtpunkt for USAs tamfeindustri. Dette har som tiden har gått, utviklet seg til det cowboyinntrykket mange har av delstaten. Både historisk og kulturelt har Texas alltid blitt regnet som hovedlandet i Sørstatene og det sørlige USA.
Det kjente uttrykket «six flags over Texas» kommer ifra alle flaggene Texas har brukt opp igjennom tiden. Spania var det første landet som hevdet suverenitet over delstaten. Senere har både Frankrike, Mexico og USA gjort det samme. I 1836 frigjorde Texas seg fra Mexico, og Texas ble en selvstendig stat. Republikken Texas varte i ni år til Texas ble annektert i USA og ble USAs 28. delstat 29. desember 1845. Texas var også en del av Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen.
Ved funnet av olje på begynnelsen av 1900-tallet fikk delstaten en kolossal økonomisk oppgang. Etter dette har Texas vært blant USAs rikeste stater. I løpet av det første tiåret av det tjueførste århundret gikk Texas forbi New York og ble den nest største økonomien i USA. Spesielt har veksten innen høyteknologi, høyere utdannelse og biomedisinsk forskning vært sterk de siste tiårene.
| Texas er en delstat i de sentralsørlige delene av USA. Texas er den nest største delstaten i både areal (etter Alaska) og folketall (etter California), med et totalt folketall på 28 millioner mennesker fordelt på 696 200 km². Houston er den største byen og den fjerde største byen i USA. Andre store og viktige byer er San Antonio, El Paso, Dallas, Forth Worth og delstatshovedstaden Austin.
Texas har en rekke ulike landskap og er en del av både Deep South og den ørkenaktige sørvestlige delen av USA. På en reise fra øst til vest får man se store nåleskoger og en rekke eikeskoger, store sletter og prærier og det store ørkenområdet rundt Big Bend. Uttrykket «alt er større i Texas» refererer til den enorme størrelsen delstaten har. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Delstaten har lenge vært midtpunkt for USAs tamfeindustri. Dette har som tiden har gått, utviklet seg til det cowboyinntrykket mange har av delstaten. Både historisk og kulturelt har Texas alltid blitt regnet som hovedlandet i Sørstatene og det sørlige USA.
Det kjente uttrykket «six flags over Texas» kommer ifra alle flaggene Texas har brukt opp igjennom tiden. Spania var det første landet som hevdet suverenitet over delstaten. Senere har både Frankrike, Mexico og USA gjort det samme. I 1836 frigjorde Texas seg fra Mexico, og Texas ble en selvstendig stat. Republikken Texas varte i ni år til Texas ble annektert i USA og ble USAs 28. delstat 29. desember 1845. Texas var også en del av Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen.
Ved funnet av olje på begynnelsen av 1900-tallet fikk delstaten en kolossal økonomisk oppgang. Etter dette har Texas vært blant USAs rikeste stater. I løpet av det første tiåret av det tjueførste århundret gikk Texas forbi New York og ble den nest største økonomien i USA. Spesielt har veksten innen høyteknologi, høyere utdannelse og biomedisinsk forskning vært sterk de siste tiårene.
== Historie ==
Indianerstammer som en gang bodde innenfor grensene til dagens Texas inkluderer apasje, atakapan, bidai, caddo, comanche, cherokee, kiowa, tonkawa, wichita og karankawa. I dag er det tre føderalt anerkjente indianerstammer med tilhørighet i Texas: Alabama-Coushatta Tribe of Texas, Kickapoo Traditional Tribe of Texas og Ysleta Del Sur Pueblo of Texas.
I 1543 oppdaget Luis de Moscoso olje i det området som siden 1845 er kjent som Texas. Da de første spanske oppdagerne ankom var området bare tynt befolket av ulike indianerstammer. I årene 1720–22 ble det okkupert av marki de Aguayo på grunn av Spanias frykt for at Frankrike skulle legge beslag på territoriet.
I 1803 gjorde USA krav på området i forbindelse med Louisiana-kjøpet, men området forble spansk. I 1820-årene begynte området å bli befolket av amerikanske farmere som bosatte seg der, og i 1833 gjorde teksanerne opprør og erklærte seg uavhengige. I mars 1836 stormet meksikanske styrker under ledelse av Antonio López de Santa Anna fortet Alamo, og nesten 200 amerikanere mistet livet. Blant de drepte var oberst Jim Bowie og kongressmannen Davy Crockett. I april samme år beseiret Sam Houston meksikanerne i slaget ved San Jacinto, og Antonio López de Santa Anna ble tatt som krigsfange. Dette førte til at en egen uavhengig stat, Republikken Texas, ble opprettet, og den kom til å bestå i nesten ti år. Den 12. oktober 1838 trakk Republikken Texas sin søknad om å bli en del av USA. 12. april 1844 ble Texas et amerikansk territorium, og 23. juni 1845 godkjente Texas USAs annektering hvilket førte til et spent forhold til Mexico. I desember 1845 ble Texas USAs 28. delstat som slavestat og avsto derfor områdene nord for 36°30' breddegrad som var nordgrensen for slavehold i unionen. USA og Mexico undertegnet Guadalupe Hidalgo-traktaten i 1848 som innebar at Mexico måtte avstå alt land nord for Rio Grande. Mexico fikk 18 millioner dollar og erkjente Texas som en del av USA. I januar 1861 trådte Texas ut av Unionen og gikk inn i Amerikas konfødererte stater, og i 1870 ble de gjenopptatt i Unionen.
I 1870- og 1880-årene ble indianerstammene drevet ut med makt, og utbyggingen av jernbanen banet vei for nybyggerne. Kvegdriften fikk et oppsving og skapte myten om Texas som den virkelige «Vill vest»-staten. I begynnelsen av 1900-tallet fikk oljen stor betydning, og Houston og Dallas ble på den tiden regnet som to av de mest velstående byene i verden.President John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas 22. november 1963.
USAs tidligere president George W. Bush var guvernør i Texas i årene 1995–2000.
== Geografi ==
Texas er USAs nest største delstat både i areal (etter Alaska) og i folketall (etter California). Texas er også hjem til en rekke av Nord-Amerika- og USAs største byer. Dette inkluderer byer som Houston, Dallas, San Antonio, Forth Worth og El Paso. Austin er delstatshovedstad, fylkeshovedstad i Travis County og den 4. største byen i staten. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Staten er lokalisert i de sørlige delene av Great Plains, som ender ved Østlige Sierra Madre i det nordlige Mexico. Det er i den sentralsørlige delen av USA.
Delstatens store størrelse og unike historie har gjort Texas til en av de viktigste delstatene i USA. Staten kan sies og ligge i både sørlige- og sørvestlige deler av USA. Delstatens enorme areal, økonomi og kultur er lett gjenkjennelig. Østlige, sentrale og nordlige deler av delstaten har større likheter med det sørlige USA enn det sørvestlige USA. Vest-Texas og Sør-Texas derimot har betydelig større likheter og kan lettere assosieres med det sørlige USA.
Texas har en stor variasjon i de geografiske forholdene, som følge av den kolossale størrelsen. Her finnes både store fjellkjeder og fruktbare sletter. Klimaet varierer mellom årstidene. De fleste steder er det kjølige vintere og brennende varme sommere. En rekke orkaner og tornadoer rammer Texas regelmessig.
Rio Grande, Red River og Sabine River utgjør naturlige statsgrenser til Oklahoma i nord, Louisiana og Arkansas i øst og de meksikanske delstatene Chihuahua, Nuevo León og Tamaulipas i sør. Texas Panhandle (den kvadrat-formede toppen av Nord-Texas) har en østlig grense med Oklahoma på 100° V, en nordlig grense med Oklahoma på 36°30 N og en vestlig grense med delstaten New Mexico på 103° V. Storbyen El Paso ligger på det vestligste punktet i delstaten, på 32° N inntil Rio Grande.
Texas utgjør til sammen 7 prosent av USAs totale land- og vannarealer. Delstaten er den nest største i USA, etter Alaska, og er den sørligst liggende delstaten. Delstatshovedstaden, Austin, er den sørligste delstatshovedstaden av de 48 fastlandsstatene i USA. Kun overgått av Honolulu, San Juan og Hagåtña i hele unionen.
Av innbyggerne deles staten normalt inn i fem regioner – Nord-Texas, Øst-Texas, Sentral-Texas, Sør-Texas og Vest-Texas. Enkelte ganger kalles også Panhandle for en egen region. Men ifølge den offisielle oppdelingen deles staten inn i følgende fire regioner – Gulf Coastal Plains, Interior Lowlands, Great Plains og Basin and Range Province. Bakgrunnen til den ulike oppdelingen, er forskjellen mellom politisk geografi og den fysiske geografien.
Texas har et totalt areal på 696,241 km². Den lengste rette statsgrensen er fra det nordvestlige hjørnet av Panhandle til Rio Grande sør for Brownsville. Texas er så stor at den vestlige byen El Paso, er nærmere San Diego, California enn Beaumont i den østlige delen av staten. Beaumont på den andre siden, er nærmere Jacksonville, Florida, enn den er El Paso. Texarkana, som ligger i det nordøstlige hjørnet av delstaten, har samme avstand til Chicago, Illinois som til El Paso. Dalhart, i det nordvestlige hjørnet av Texas, er nærmere delstatshovedstedene i Kansas, Colorado, New Mexico, Oklahoma og Wyoming enn sin egen delstatshovedstad.
Delstatens geografiske midtpunkt er 24 km nordøst for Brady i McCulloch County i Sentral-Texas. Guadalupe Peak, på 2 667 m over havet, er det høyeste punktet i Texas. Det laveste punktet, er der Texas møter Mexicogulfen. Texas har fem statsskogsområder og 120 delstatsparker på til sammen over 2 450 km². Det er 3 700 elver og 15 store elvesystemer på et areal større enn 307 385 km².
Texas har 254 fylker, 10 klimasoner, 14 jordregioner og 11 økologiske regioner. Delstaten deles inn etter geologi, topografi, politiske bestemmelser, dyre- og planteliv og regnavfall.
=== Fylker ===
Texas har 254 fylker, mer enn noen annen amerikansk delstat. Staten var historisk inndelt i bykommuner under lokale myndigheter, som igjen var styrt av spanske og meksikanske myndigheter. Da Texas ble et selvstendig land i 1836, var staten delt inn i 23 fylker. Disse ble senere, som følge av uenigheter og krav om lokalmyndigheter, delt inn i flere og mindre fylker. Det yngste av fylkene, er Kenedy County som ble opprettet i 1921.
Hvert fylke er styrt av en kommisjonær rett bestående av fire valgte kommisjonærer og en fylkesdommer valgt av landets stemmer. I de mindre fylkene har fylkesdommeren oppgaven med å utføre juridisk arbeid, mens i de større fylkene har dommeren kun ansvar for og styre retten. Sheriffer og skatteinnkrevere er valgt ved stemmevalg. Alle fylkesvalgene er partiavhengige. I Texas har, i motsetning til mesteparten av de andre delstatene, byene større myndighet enn fylkene.
=== Byer ===
Utdypende artikkel: Texas' byerListen under viser de 20 største byene i Texas etter innbyggertall.
=== Klima ===
Det store arealet og plasseringen av det gjør at Texas havner innen flere klimasoner som gir staten veldig variable værforhold. Texas Panhandle har kaldere vintere enn Nord-Texas, mens Gulfkysten har milde vintere. Texas har store nedbørsvariasjoner. El Paso, på det vestligste punktet i delstaten, har så lite som 200 mm årlig regnfall. Houston, i den sørøstlige delen av Texas, har mer enn 1 400 mm nedbør årlig. Dallas i Nord-Texas har en årlig nedbørsmengde på 940 mm.
Snø finnes hver vinter i Panhandle og i det store fjellandskapet i Vest-Texas. Nord-Texas og Øst-Texas har snø ca. hvert annethvert år, mens San Antonio og kystområdene ikke har snø ved normale værforhold.
Sommertemperaturene varierer for det meste mellom 26 ℃ i fjellandskapet i vest og på Galveston Island ved kysten i sørøst, til temperaturer rundt 40 ℃ i Rio Grande Valley i Sør-Texas. Gjennomsnittstemperaturen for hele Texas ligger på 32 ℃. Nattemperaturene om sommeren er noe kaldere og varierer fra 14 ℃ i Vest-Texas til 27 ℃ i Galveston i Øst-Texas.
Tordenvær rammer Texas ofte, spesielt i de østlige og nordlige delene av staten. Nesten hele Nord-Texas er en del av Tornado Alley, som er et område med mye tornadoer i USA. Texas har flest tornadoer i hele unionen inkludert biland som Guam og Puerto Rico. Det gjennomsnittlige antallet tornadoer pr. år er 139. Tornadoene rammer som regel hardest i Panhandle og Nord-Texas og kommer som regel i april, mai eller juni måned.
De mest ødeleggende tropiske syklonene som har rammet USA opp igjennom tiden, har rammet Texas. Over 400 mennesker i Indianola ble drept av en syklon i 1875, fulgt av en i 1886 som utslettet byen fullstendig. Under Galveston-orkanen 1900 omkom muligens over 12 000 mennesker bosatt i Galveston-området. Dette er den dødeligste naturkatastrofen som har rammet USA noen gang. Andre store orkaner har vært Orkanen Audrey i 1957, Orkanen Carla i 1961, Orkanen Beulah i 1967, Orkanen Alica i 1983, Orkanen Rita i 2005, Orkanen Ike i 2008 og Orkanen Harvey i 2017
Texas sender ut mer drivhusgass enn noen annen amerikansk delstat. Staten slipper ut mer enn 680 milliarder kilo av karbondioksid årlig. Som en selvstendig stat, ville Texas havnet på 7.-plass i verden over utslippere av CO2. Grunner til de store utslippene er store fabrikker og produksjonsindustri.
=== Geologi ===
Texas er en av de sørligste av de amerikanske delstatene, og utgjør den nederste delen av Great Plains. De eldste steinene i Texas kan dateres til mesoproterozoikum og er ca. 1,600 millioner år gamle. Disse steinene kan for eksempel bli funnet i Llano, Van Horn og i Franklin Mountains ved El Paso i Vest-Texas. Mellom 14 og 19 km av sedimenter er i dag under Texas, og stor produksjon av olje finner sted ved disse områdene. Oligocenske vulkanske steiner er stort sett funnet rundt Big Bend i Vest-Texas. Ettersom delstaten befinner seg langt fra aktive platetektonikkgrenser, finnes det ingen vulkaner og få jordskjelv i staten.
== Politikk ==
Som en delstat i det sørlige USA, står Det republikanske parti sterkt i staten. Derimot før den amerikanske borgerkrigen dominerte Det demokratiske parti delstatspolitikken. Da president Lyndon Johnson (D) (som for øvrig var fra Texas) undertegnet Civil Rights Act i 1964, sa presidenten: «vi har mistet Sørstatene for denne generasjonen». Staten er sterkt preget av en konservativ skattepolitikk og et konservativt kristent verdisyn.
Siden 1980 har flesteparten av innbyggerne støttet Det republikanske parti ved samtlige valg. I både 2000 og ved gjenvalget i 2004, vant George W. Bush (R) overlegent i delstaten. Dette som følge av en stor popularitet på hjemmebane etter at han var guvernør i delstaten. John McCain (R) vant også presidentvalget i 2008. I samtlige valg stemmer området rundt Austin demokratisk. Storbyene Houston og Dallas er delt 50/50, mens andre mindre byer over hele Texas stemmer republikansk i flertall.
I 2019 var en overlegen majoritet av delstatens politikere republikanere. Begge senatorene og 23 av 36 kongressrepresentanter, samtlige delstatsverv og klare flertall i begge delstatskamre var republikanere. De demokratiske velgerne i delstaten består for det meste av minoriteter i storbyene, i tillegg til folk flest rundt hovedstadsområdet.
== Økonomi ==
Texas' høye innbyggertall, overflod av naturressurser og store variasjon i både geografi og innbyggere, har gitt Texas en stor og variert økonomi. Siden olje ble funnet, har staten ofte blitt kallet «parafinindustriens stat». Statens kolossale vekst i økonomi har gitt Texas en sterk urbanisering. I 2005 var byene hjem til to tredjedeler av innbyggerne i Texas.
Delstaten er kjent for å være en stat med lave skatter og et lite offentlig tjenestetilbud. Ifølge Tax Foundation har Texas blant de laveste skattene i USA, og havner på en 7. laveste plass blant delstatene i USA. Site Selection Magazine kåret Texas i 2004 som USAs mest business-vennlige delstat.
Texas er den nest rikeste delstaten i USA, med en GSP på 1,09 billioner amerikanske dollar. Som en selvstendig stat, ville Texas kommet på en 7.-plass i verden rangert etter GDP. Texas er også USAs største eksportør, og sender årlig varer for over 100 milliarder amerikanske dollar til land utenfor USA. Texas har den nest største arbeidskraften i USA, med over 11 millioner mennesker i arbeid. De lave skattene og en positiv holdning til private selskaper, har ført til en enorm positiv utvikling i både folketallet og økonomien. Økonomisk utvikling for fremtiden har siden 2003 vært en av guvernørens hovedsatsing.Mye av de økonomiske forholdene er regionbasert. For eksempel er tømmerindustri den viktigste økonomien i Øst-Texas, mens den ikke en gang er aktiv andre deler av delstaten. Biomedisinsk forskning, skipsfart og flygning står for mesteparten av økonomien i Houston. Økonomien i Dallas derimot er dominert av forsvarsproduksjon og utvikling av informasjonsteknologi. Vest-Texas og Panhandle har petroleumsindustri og gårdsbruk som sin viktigste inntektskilde.
Den enorme økonomiske veksten i Texas er et resultat av ledig arbeidskraft, billig hus, lave skatter, store utdannelsestilbud, tiltrekkende vær- og klimaforhold, og en økonomisk politikk basert på få reguleringer fra myndighetenes side. Olje- og gassfunnene er også en viktig bakgrunn for den økonomiske veksten.
Texas har flere gårdsbruk enn noen annen delstat i USA, og har den høyeste husdyrbestanden i Amerika. Kveg er statens viktigste jordbruksvare og Texas produserer flere sau- og geiteprodukter enn noen annen amerikansk stat. Texas leder også nasjonalt i bomulls- og brødkornsproduksjon. Fiskeindustri og mineralressurser er etter hvert også blitt en stor inntektskilde. Texas leder også på nasjonalt nivå i produsering av sement, slipt stein, kalk, salt, sand og singel.
Siden oljefunnet ved Spindletop i Beaumont i fylket Jefferson County, har energi vært viktig for alle SPØK-forholdene (sosialt, økonomisk, politisk og kulturelt). I tillegg har disse arbeidssektorene vært dominerende siden funnet. Ifølge Energy Information Administration, bruker Texas mer energi enn noen annen delstat i USA. Til tross for elektrisitetskrisen i California 2000-2001, har Texas enda en deregulert elektrisitet.
Railroad Commission of Texas har ansvaret for olje- og gassindustrien, gassutnyttingen, trygging av oljerør, petroleumsindustrien og kull- og urangruvedriften. Texas har lenge vært kjente for sitt enorme petroleumsdepositum på over 790 000 000 m³. Petroleumsdepositumet utgjør til sammen en fjerdedel av USAs totale reservat. Baytown Refinery i Houston har det største raffineri i hele Nord-Amerika. Texas produserer også en fjerdedel av USAs naturgassforbruk, mer enn noen annen stat. Mange av de største petroleumsselskapene i USA, har hovedkvarter i Texas. Det inkluderer selskaper som ConocoPhillips, Exxon Mobil, Halliburton, Valero og Marathon Oil.
Texas leder også i USAs utvikling av fornybare ressurser, og produserer mest vindkraft i Amerika. Verdens største vindmølleparker ligger i Taylor- og Nolan County i Texas. Det enorme landbruket og tømmerhogsten gir Texas et enormt biomassepotensial. Staten har også det største potensial for solenergi i Nord-Amerika.
En rekke høyteknologiske selskaper og industrier finner sted i Texas. Mange av verdens største teknologiselskaper holder til i staten, deriblant Dell, Texas Instruments, Perot Systems, At&T og Electronic Data Systems (EDS).
Delstaten er også et viktig romfartsområde i USA, og er blant annet hjem til NASAs Lyndon B. Johnson Space Center, som ligger i det sørøstlige Houston. I Forth Worth ligger blant annet Lockheed Martin’s Aeronautics division og Bell Helicopter Textron. Lockheed i Forth Worth har blant annet utviklet suksessrike F-16 Fighting Falcon og oppfølgeren F-35 Lightning II.
Sterke økonomiske sektorer i de nyere dager er hovedsakelig basert på forretningsvirksomhet. Grossist og bank- og forsikringsvirksomhet har etter hvert spilt viktige økonomiske roller i staten. Dallas-Forth Worth området var hjemstedet til USAs andre kjøpesenter, Highland Park Village. I dag har området flere kjøpesenter enn noe annet sted i Amerika.
Mexico er statens viktigste handelspartner, og importerer mer enn en tredjedel av delstatens totale eksport.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Befolkning ==
Befolkningssenteret i Texas er lokalisert i byen Holland i fylket Bell County.
I 2005 nådde innbyggertallet 22,8 millioner. Dette var en økning på 388 419 (eller 1,7 %) siden året før, og en vekst på over 2 millioner (9,6 %) siden år 2000. I samtlige befolkningskategorier – naturlig (antall fødsler minus antall dødsfall), nettoinnvandring og nettoimmigrasjon – har Texas sett en økning. Denne naturlige økningen var på 1 155 182 mennesker (1.948.398 fødsler minus 793 216 dødsfall). Immigrasjon fra områder utenfor USA resulterte i en økning på 663 161 mennesker, og immigrasjon fra områder innenfor USA i 218 722 mennesker. På 1990-tallet ble Texas ble den nest mest befolkningsrike delstaten i USA.
I 2004 utgjorde mennesker som er født i utlandet, over 3,5 millioner mennesker. Noe som utgjorde 15,6 % av statens totale befolkning. Det er også antatt at over 1,2 millioner ulovlig immigranter er bosatt i staten, hovedsakelig fra Mexico. Ulovlig innvandrere utgjør mer enn 1/3 av den utenlandsfødte befolkning og står for 5,4 % av statens totale befolkning. 7,8 % av innbyggerne er under 5 år gamle, 28,2 % er under 18 år og 9,9 % er over 64 år. Kvinner utgjør 50,4 % av befolkningen.
Tall fra år 2000, viste at 68,76 % hadde engelsk som morsmål. 27,00 % hadde spansk som morsmål. Andre språk som snakkes etter vietnamesisk (0,63 %), kinesisk (0,48 %), tysk (0,42 %) og fransk (0,32 %). Tysk inkluderer texastysk og fransk inkluderer cajunfransk-talende minoriteter.
I 2006 så den etniske befolkningsoppdelingen slik ut: 71,5 % hvite amerikanere, 11,6 % afroamerikanere, 3,3 amerikanske asiater, 0,6 % amerikanske indianere og 13 % andre. Andre utgjør hovedsakelig mestiser fra Latin-Amerika. 25,3 % av befolkningen stammer fra Mexico, 10,9 % fra Tyskland, 10,5 % fra Afrika, 7,2 % fra England og 7,2 % fra Skottland eller Irland.
Det meste av Øst-Texas, Sentral-Texas og Nord-Texas er bebodd av hvite protestanter, som hovedsakelig stammer ifra Storbritannia. Store deler av både Sentral-Texas og de sørøstlig-sentrale områdene av delstaten er bebodd av hvite som stammer ifra Tyskland. Afroamerikanerne har historisk bodd flest i Øst-Texas. Dette var historisk hovedområdet for bomullsproduksjon og slavearbeid.
Andre store befolkningsgrupper i Texas, består av mange ulike grupper blandet. Nord-Texas ble bebodd av tyskere, hovedsakelig i områdene rundt Fredericksburg og New Braunfels. Etter Den europeiske revolusjonen i 1848, kom tusenvis av immigranter fra Europa. Disse var hovedsakelig fra Nederland, Tyskland og Sveits, i tillegg til mindre grupper fra Østerrike, Polen, Russland, Skandinavia, Tsjekkia, Slovakia og Italia. En kolossal innvandring fra Frankrike og de fransk-talende områdene i Canada, varte inntil starten på første verdenskrig. Innflytelsen fra de europeiske innvandrerne, har enda en stor påvirking på samfunnet i Texas. Hovedsakelig i forhold til musikksjangre, stedsnavn, kunst og mat. I fylket Lavaca County er befolkningen dominert av innvandrere fra Tsjekkia, mens Nederland er dominert av nederlendere.
Mer enn en tredjedel av innbyggerne er fra land i Latin-Amerika. Mesteparten av dem er innflyttere fra Mexico, Sentral- og Sør-Amerika, mens mesteparten har forfedre som flyttet til område før Texas fikk sin selvstendighet i 1836. Latinamerikanere utgjør den største delen av befolkningen i fylker som Duval County og Bexar County. San Antonio i Bexar County, har over 1 million bosatte latinamerikanere. Den latinamerikanske befolkningsveksten er også den sterkeste befolkningsveksten i delstaten. Dette skjer for det meste igjennom immigrasjon fra Mexico i sør, og inkluderer den etter hvert store ulovlige innvandringen som finner sted ved Texas-Mexico grensen. Texas har den nest største andelen latinamerikanere i USA, kun overgått av California. Latinamerikanere dominerer folketallet i sør, de sørlige sentrale delene og ikke minst i Vest-Texas. Det finnes også store antall meksikanere i storbyer som Dallas, Houston og Austin. Den enorme innvandringen, er grunnen til at den gjennomsnittlige alderen i Texas er noe lavere enn i resten av USA.
Afroamerikanere utgjorde en gang 1/3 av innbyggertallet i Texas. Disse var bosatt hovedsakelig i de østlige delene og kom i løpet av det 19. århundre. Afroamerikanere utgjør 20 % av befolkningen i Forth Worth og ca. 10 % av befolkningen i San Antonio. Afroamerikanere utgjør til sammen 11,5 % av dagens befolkning i Texas.
I de senere årene har også den asiatiske befolkningen økt kraftig. Dette har spesielt skjedd i områdene rundt Houston, hvor de har utviklet sin egen Chinatown. Også en rekke bydeler i vestlige og nordlige Dallas har en stor andel asiater. Av asiatene i Texas stammer de fleste ifra Vietnam, Pakistan, Kina, Filippinene, Korea og Japan. Områdene rundt Gulfkysten har det største antallet asiater i staten. Bakgrunnen til det, er fiskeindustrien som har trukket til seg titusener fra land som Vietnam, Filippinene og Kina på 1970- og 1980-tallet.
Bosatte indianere i Texas i dag består av blant annet alabama, apache, atakapan, bidai, caddo, cherokee, chickasaw, choctaw, comanche, coushatta, hueco, karankawa, kiowa, lipan, muscogee, natchez, quapaw, seminole, tonkawa, wichita og en rekke andre. Indianerne utgjør omtrent 0,5 % av statens totale innbyggertall.
=== Religion ===
Texas er en del av det sterke konservative evangelistisk-protestantiske Bibelbeltet i USA. Texas har også den største prosentandelen kristne i USA. Dallas og Fort Worth er hjem til tre evangeliske seminarer og flere av Amerika og verdens største megakirker. Dette inkluderer blant annet pastor T.D. Jakes sitt Potter’s House og pastor Jack Grahams sin Prestonwood Baptist. Houston er hjem til USA- og verdens største kirke, Lakewood Church som styres av pastor Joel Osteen. Lubbock County i det nordvestlige Texas, har USAs fleste kirker i forhold til innbyggertallet.
De kirkene med flest medlemmer i år 2000 var Catholic Church med 4 368 969 medlemmer, Southern Baptist Convention med 3 519 459 medlemmer og United Methodist Church med 1 022 342 medlemmer. Evangelisk kristendom har en sterk påvirkning på både de sosiale, kulturelle og politiske forholdene i staten. Delstatshovedstaden Austin med området rundt, regnes av mange som betydelig mer sekulært enn resten av Texas.
I tillegg til de store antall kristne, finnes det også en rekke andre trossamfunn i Texas. Blant annet har staten en rekke jøder med en unik Texas-historie. Over 120 000 jøder er bosatt i Dallas og Houston. Til sammen finnes det også over 400 000 muslimer i staten, som hovedsakelig har innvandret i nyere tid. Texas har den laveste andelen ateister i USA.
I år 2000 var religionsoppdelingen i Texas slik:
Evangelisk kristne protestanter – 24,4 %
Andre kristne protestanter – 8,1 %
Ortodokse kristne – 0,1 %
Romersk katolske kristne – 21,0 %
Hinduer, sikher, buddhister og muslimer – 2,0 %
Andre – 11,5 %
== Kultur ==
Kulturen i Texas har lenge vært en blanding mellom Dixie- og meksikansk kultur. Et bokstavelig resultat av denne blandingen er Texmex-mat, som etter hvert har blitt et kjennetegn for delstaten. Moderne nordamerikansk popkultur har et betydelig større preg i storbyene enn i de mindre byene rundt om. Kulturen ellers er mye preget av den store andelen meksikanere og andre latinamerikanere som påvirker deres kultur med sørstatskulturen.
Ellers har Texas, spesielt områdene langs Gulfkysten, blitt betydelig internasjonale i kulturen. Dette er for det meste et resultat av mange utenlandske arbeidere i den etter hvert store oljeindustrien. Kulturen har også blitt påvirket i stor grad fra Midtvesten som følge av en omfattende hjerneflukt til Texas. Titusener har flyttet fra Kansas, Oklahoma, Missouri, Nebraska og Nord- og Sør Dakota, som følge av oljeindustrien, utdannelsesmuligheter og ledig arbeidsplasser.
Delstatshovedstaden har flere livekonserter enn noen annen amerikansk by, i forhold til antall innbyggere i byen. Dette har gitt byen det mye brukte kallenavnet ”The Live Music Capital of the World”. Kulturen ellers i hovedstadsområdet er preget av nattklubbkultur på 6th Street, filmmusikk og den årlige multimediafestivalen South by Southwest. Det mest sendte konsert TV-programmet i amerikansk historie, Austin City Limits, er også spilt inn på University of Texas at Austin i hovedstaden. Austin City Limites og Waterloo Records driver også den årlige musikkfestivalen Austin City Limits Music Festival i Zilker Park. Denne festivalen har i gjennomsnitt 65 000 besøkende hver dag den er i gang, og har ofte over 130 opptredener per gang.
=== Musikkliv, teater og konserter ===
Houston Theater District – et område med 17 høyblokker i hjertet av Downtown Houston – har det område i USA med nest flest teater (etter New York City). Området har 12.948 sitteplasser. Det kulturelle Houston er blant annet også kjent for Houston Grand Opera, Houston Symphony Orchestra, Houston Ballet og Alley Theatre.
Dallas og Fort Worth er hjem til Nord-Texas’ fleste museum. The Modern (tidligere kjent som Modern Art Museum of Forth Worth) er det eldste museum i Texas, bygget i 1892. Fort Worth er også hjem til Kimbell Art Museum, Amon Carter Museum, National Cowgirl Museum and Hall of Fame, Will Rogers Memorial Center og Bass Performance Hall. Art District i Dallas er hjem til en rekke kulturelle severdigheter. Blant annet Dallas Museum of Art, Morton H. Meyerson Symphony Center, The Trammel & Margaret Crow Collection of Asian Art og Nasher Sculpture Center.
Texas har lenge vært et verdenssenter for musikkinnovasjon. En rekke musikksjangre har sitt opphav i Texas. Det inkluderer blant annet tex-mex-musikk, punk rock, mariachi, countrymusikk og blues. Noen av verdens mest kjente musikere er ifra delstaten. Det inkluderer blant annet Waylon Jennings, Willie Nelson, Buck Owens, Buddy Holly, Roy Orbison, Hank Thompson, Ray Price, Stevie Ray Vaughan, Pantera, Selena Quintanilla og ZZ Top. De fleste av dem er countryartister.
=== Idrett ===
Texas er godt kjent på nasjonalt nivå for sin lidenskap for amerikansk fotball. Texas har flere high school og college fotballag enn noen annen delstat. Skoledistriktene blir ofte kritisert for det beløpet de bruker på sportsprogram og fotball. Staten er også hjem til to National Football League fotballag, Dallas Cowboys og Houston Texans. Baseball er den nest mest populære sporten (etter amerikansk fotball). I Major League Baseball, er blant annet Texas Rangers og Houston Astros populære baseballag. Mens innbyggerne i Vest-Texas og Panhandle som regel er fan av Texas Rangers, er Sentral-Texas, Sør-Texas og det sørøstlige Texas dominert av Houston Astros-fans. En rekke mindre baseballag finnes også.
Andre populære idretter inkluderer golf (som spilles året rundt på grunn av det milde klimaet), basketball (statens tre National Basketball Association lag: Houston Rockets, San Antonio Spurs og Dallas Mavericks), fiske og racing. Lacrosse, fotball og ishockey er mindre idretter som også er populære i staten. Ishockey fikk sitt gjennombrudd etter Minnesota North Stars ble Dallas Stars i 1993. Mindre ishockeylag har også blitt populært den siste tiden. Texas er hjem til åtte av de sytten Central Hockey League (CHL) hockeylagene. Texas er også hjem til blant annet Houston Aeros og San Antonio Rampage i American Hockey League og Texas Wildcatters i East Coast Hockey League (ECHL).
=== Filmer ===
Mange kjente filmer er spilt inn i delstaten. Det inkluderer blant annet Forhekset, Dr. T og kvinnene, Any Given Sunday, Volver, Friday Night Lights og Arlington Road. TV-serier som Animal Cops: Houston, Reba, COPS og The Benefactor er også innspilt i staten. En mengde sanger finner sted i staten, deriblant ”El Paso City” (Marty Robbins), ”Is Anybody Goin’ To San Antone” (Charley Pride), ”Houston” (Dean Martin), ”All My Ex’s Live In Texas” (George Strait), ”I’ve Got Texas In My Heart” (Loretta Lynn), ”God Blessed Texas” (Little Texas), ”Northeast Texas Women” (Alan Jackson), ”Beautiful Texas” (Willie Nelson) og ”You Can’t Get The Hell Out Of Texas” (George Jones).
== Utdannelse ==
Texas har høyere gjennomsnittlige karakterer enn andre delstater i fag som matematikk, men lavere i leseforståelse. Texas Education Agency (TEA) administrerer samtlige offentlige skolesystemer i staten. Texas har over tusen skoledistrikter – alle av dem, med unntak av Stafford Municipal School District, er uavhengig av fylkesstyret og drives på tvers av flere forskjellige by- og fylkesgrenser. Ved flere av de offentlige skolene koster det penger å utdanne seg. Texas Education Agency har ingen autoritet over den store andelen private skoler eller hjemmeskoleutdannelse.
Studenter i Texas tar en rekke tester i løpet av utdannelsen. Det inkluderer blant annet standartester for hele USA og Texas Assessment of Knowledge and Skills (TAKS). Disse tas både på barne- og ungdomsskolen og tester elevenes kunnskaper i lesing, skriving, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Flere av testene er lovbestemt av George W. Bush (R) etter No Child Left Behind Act.
Det finnes 181 college, universiteter og et dusin av andre skoleinstitusjoner i Texas. De fleste av skolene er medlem i de fem største skolesystemene: University of Houston, University of North Texas, University of Texas, Texas A&M University og Texas State University. Texas Tech University, The University of Texas at Austin, Texas A&M University, University of Hoston og University of North Texas er Texas' største skoler ved doktorgradsutdannelser, med et årlig antall beståtte på hele 165 000 elever.
Staten har også en rekke private universiteter. Rice University – en av USAs ledende skoler innen forskning – ble ranket som den 17. beste skolen i USA av U.S. News & World Report. Det eldste universitetet i de sørlige delene av USA, Southwestern University, ble bygget mens Texas var en selvstendig republikk.
Texas er den delstaten med minst restriksjoner av hjemmeskoler. Hverken det lokale skoledistriktet, myndighetene eller Texas Education Agency har autoriteten til å regulere hjemmeskoleaktiviteter. Det finnes heller ikke noe minimum antall timer eller dager eleven må ha, eller noe reglement som tilsier hvilke aktiviteter som skal finne sted. USA er landet i verden med flest hjemmeskoleutdannete, over en million mennesker, og Texas har delstaten med flest. Den liberale holdningen er hovedsakelig et resultat av delstatspolitikken som styres av Det republikanske parti.
Den andre presidenten i Republikken Texas, Mirabeau B. Lamar, kalles ofte for ”the Father of Texas Education”. I Lamars presidentperiode ble det satt til side 50 landområder for bygging av offentlige skoler. Denne politikken førte etter hvert til dagens vidstrakte offentlige skolesystem i Texas. De største universitetssystemene, University of Texas og Texas A&M University System, har i stor grad hatt en sterk vekst som følge av oljefunnet og enkelte viktige mineralfunn. Ifølge Texas House Bill 588 får de 10 % beste elevene i hver klasse ved videregående skoler, gratis tilgang til offentlige universiteter innenfor delstaten. Denne loven er svært kontroversiell og mange politikere, spesielt fra det mindre demokratiske partiet, har forsøkt å få fjernet denne loven. Dette har ikke lykkes, og et flertall av befolkningen støtter loven som følge av gode skoleresultater. Rice University i Houston, Texas Christian University i Fort Worth, Southern Methodist University i University Park og Trinity University i San Antonio er de eldste skolene i staten.
Texas har tre presidentbiblioteker: George Bush Presidental Library på Texas A&M University, Lyndon Baines Johnson Library and Museum på University of Texas og George W. Bush Presidental Library på Southern Methodist University i Dallas County.
== Justis ==
Texas er den delstaten som benytter seg mest av dødsstraff i USA i antall henrettelser (dog ikke i henrettelser per innbygger). Dødsstraff har vært i bruk siden 1819, og 1 153 mennesker har sonet dødsstraff siden den gang. Tidligere ble dødsstraff idømt ved ekstrem vold, landssvik, desertering og voldtekt. I dag brukes straffen hovedsakelig ved drap og seksuelt misbruk av barn. En undersøkelse foretatt av Houston Chronicle i 2002 viste at 70 % av innbyggerne støttet fortsatt bruk av dødsstraff. Dette er en betydelig nedgang siden 1998, da 86 % støttet fortsatt bruk av dødsstraff.
Den siste kjente henrettelsen ble utført 21. april 2022, da Carl Buntion ble gitt en giftsprøyte.
== Kjente personer fra Texas ==
Stevie Ray Vaughan, bluesmusiker
Jimmie Vaughan, musiker (gitarist og sanger, blues)
Red Adair, brannslukker
Gene Autry, countrymusikk, cowboymusikk, cowboy-skuespiller
Buck Owens, musiker
Lance Armstrong, syklist,
Clyde Barrow, bankraner, (Bonnie & Clyde)
Frank Beard, musiker, ZZ Top
Gary Busey, skuespiller
George H.W. Bush, USAs 41. president
George W. Bush, USAs 43. president
Michael Dell, forretningsmann
Freddy Fender, tex-mex-musiker
George Foreman, profesjonell bokser og pastor
Billy Gibbons, musiker, ZZ Top
Dusty Hill, musiker, ZZ Top
Buddy Holly, rockeartist og musiker
Howard Hughes, milliardær, filmprodusent og flypionér
Waylon Jennings, countrymusiker
George Jones, countrymusiker
Jack Johnson (1878–1946), bokser
Lyndon B. Johnson, USAs 36. president
Michael Johnson, sprinter
Tommy Lee Jones, skuespiller
Janis Joplin, sanger
Beyoncé Knowles, sanger, Destiny's Child
Kris Kristofferson, sanger, låtskriver, skuespiller
Phil McGraw, Dr. Phil, doktor, programleder, psykiater
Steve Martin, skuespiller, komiker
Meat Loaf (Michael Lee Aday), rockeartist
Willie Nelson, countrymusiker, sanger, låtskriver
Roy Orbison, rock- og popartist
Lee Harvey Oswald, presidentmorder
Bonnie Parker, bankraner, (Bonnie & Clyde)
Selena Quintanilla Pérez sangerinne
Jim Reeves, countryartist
Debbie Reynolds, skuespiller
Ann Richards, guvernør i Texas 1991–1995, delstatens første kvinnelige guvernør
Jessica Simpson, skuespiller og sanger
Anna Nicole Smith, nakenmodell og TV-personlighet
Sissy Spacek, skuespiller
Tanya Tucker, countryartist
Barry White, soul- og discosanger
Townes Van Zandt, musiker og låtskriver
Benjamin McKenzie, skuespiller
Ashlee Simpson, sanger og skuespiller
Chamillionaire, rapper
Selena Gomez, sanger og skuespiller
Steve Austin, wrestler
Jensen Ackles, Skuespiller
== Se også ==
Liste over byer i Texas
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Texas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Texas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Texas er en delstat i de sentralsørlige delene av USA. Texas er den nest største delstaten i både areal (etter Alaska) og folketall (etter California), med et totalt folketall på 28 millioner mennesker fordelt på km². | 1,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dogmefilm | 2023-02-04 | Dogmefilm | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmhistorie', 'Kategori:Filmsjangre'] | Dogmefilm er et konsept som ble introdusert under Cannes filmfestival i 1995 av et dansk kollektiv av filmregissører som kalte seg Dogme 95. Kollektivet ble startet av Lars von Trier og Thomas Vinterberg for å være en motvekt mot kommersialiseringen av filmen og det store fokuset på effektmakeri.
Dogme 95 ønsket å flytte fokuset over på den gode fortelling ved å utfordre den etablerte måten å tenke filmproduksjon på. Derfor laget de et kyskhetsløfte som regissørene måtte skrive under på. De mest kjente dogmefilmene er Festen (Vinterberg) og Idiotene (Trier).
| Dogmefilm er et konsept som ble introdusert under Cannes filmfestival i 1995 av et dansk kollektiv av filmregissører som kalte seg Dogme 95. Kollektivet ble startet av Lars von Trier og Thomas Vinterberg for å være en motvekt mot kommersialiseringen av filmen og det store fokuset på effektmakeri.
Dogme 95 ønsket å flytte fokuset over på den gode fortelling ved å utfordre den etablerte måten å tenke filmproduksjon på. Derfor laget de et kyskhetsløfte som regissørene måtte skrive under på. De mest kjente dogmefilmene er Festen (Vinterberg) og Idiotene (Trier).
== De ti dogmene ==
Filming må gjøres på stedet. Å filme i studioer er strengt forbudt. Rekvisitter kan ikke bringes inn på innspillingsstedet. Er en spesiell rekvisitt nødvendig for handlingen, må den allerede finnes der.
Lyd må aldri produseres separat i forhold bildene og omvendt. Musikk kan ikke brukes om den ikke allerede finnes der det filmes.
Kameraet må være håndholdt. Kamerastativ er forbudt. Filmingen må foregå der filmen foregår.
Filmen må være i farger. Kunstig lys er ikke tillatt. Om en scene får for lite lys må den klippes vekk eller et lite lys kan festes til kameraet.
Optisk manipulering og bruk av kamerafilter er ikke lov.
Filmen skal ikke inneholde overfladisk handling (våpen, mordere o.l. bør ikke forekomme).
Fremmedgjøring i tid og rom er forbudt (filmen foregår her og nå).
Sjangerfilm aksepteres ikke.
Filmformatet må være Academy 35mm.
Regissøren er ikke kunstner og skal derfor ikke krediteres.
== Filmer ==
Festen (1998) – Thomas Vinterberg
Idiotene (1998) – Lars von Trier
Mifunes siste sang (1999) – Søren Kragh-Jacobsen
The King Is Alive – Kristian Levring
Lovers – Jean-Marc Barr
Julien Donkey-Boy – Harmony Korine
Interview – Daniel H. Byun
Fuckland – Jose Luis Marques
Babylon – Vladan Zdravkovic
Chetzemoka's Curse – Rick Schmidt, Maya Berthoud, Morgan Schmidt-Feng, Dave Nold, Lawrence E. Pado, Marlon Schmidt and Chris Tow
Diapason – Antonio Domenici
Italiensk For Begynnere – Lone Scherfig
Amerikana – James Merendino
Joy Ride – Martin Rengel
Camera – Rich Martini
Bad Actors – Shaun Monson
Reunion – Leif Tilden
Et Rigtigt Menneske – Åke Sandgren
Naar Nettene Blir Lange – Mona J. Hoel
Strass – Vincent Lannoo
En Kjærlighetshistorie – Ole Christian Madsen
Era Outra Vez – Juan Pinzás
Resin – Vladimir Gyorski
Security, Colorado – Andrew Gillis
Converging With Angels – Michael Sorenson
The Sparkle Room – Alex McAulay
Come Now
Elsker dig for evigt – Susanne Bier
The Bread Basket – Matthew Biancniello
Dias De Boda – Juan Pinzas
El Desenlace – Juan Pinzas
Se til venstre, Der er en svensker – Natasha Arthy
Residencia – Artemio Espinosa Mc
Forbrydelser – Annette K. Olesen
Cosi x Caso – Cristiano Ceriello
== Eksterne lenker ==
Dogme 95 | Dogmefilm er et konsept som ble introdusert under Cannes filmfestival i 1995 av et dansk kollektiv av filmregissører som kalte seg Dogme 95. Kollektivet ble startet av Lars von Trier og Thomas Vinterberg for å være en motvekt mot kommersialiseringen av filmen og det store fokuset på effektmakeri. | 1,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furuset_Ishockey | 2023-02-04 | Furuset Ishockey | ['Kategori:1934 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Furuset', 'Kategori:Furuset Ishockey', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1934', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Ishockeyklubber i Norge', 'Kategori:Sport i bydel Alna'] | Furuset Ishockey (stiftet 1914) er en norsk ishockeyklubb fra Furuset i Oslo. Klubben er en del av Furuset Idrettsforening og er populært kalt «FIF», også kalt «Ulvene fra Groruddalen». Klubbens hjemmekamper spilles i Furuset Forum siden 1998, som har en tilskuerkapasitet på 1 200. Klubben befinner seg i siden sesongen 2022/23 i 1. divisjon.
Klubben har fostret hockeyspillere som Bjørn «Botta» Skaare, Ole Eskild Dahlstrøm, Petter Salsten og Leif Solheim.
| Furuset Ishockey (stiftet 1914) er en norsk ishockeyklubb fra Furuset i Oslo. Klubben er en del av Furuset Idrettsforening og er populært kalt «FIF», også kalt «Ulvene fra Groruddalen». Klubbens hjemmekamper spilles i Furuset Forum siden 1998, som har en tilskuerkapasitet på 1 200. Klubben befinner seg i siden sesongen 2022/23 i 1. divisjon.
Klubben har fostret hockeyspillere som Bjørn «Botta» Skaare, Ole Eskild Dahlstrøm, Petter Salsten og Leif Solheim.
== Tabellen (2021-22) ==
== Historie ==
=== Fra 30-tallet og til 70-tallet var Furuset en av de største i Norge ===
Furuset er en av de eldste ishockeyklubber i Norge helt tilbake til 1935 og spilte Furuset da på øverste nivå i Norge fra 1934/35 sesongen og deltok NM i ishockey 1935 som var Norges første NM. Gjennom flere epoker har Furuset laget sitt navn som en av de største hockeyklubber i Norge. Som en av grunnleggerne av norske ishockey, hadde de et forsprang på mange motstandere.
Furuset vant sitt første av sju norske mesterskap i 1949 og startet med det den første gylne epoke i klubbens historie. Ledet av den legendariske Leif Solheim hentet klubben ytterligere tre mesterskap i løpet av femtitallet. Klubben klarte ikke å erstatte de sentrale spillerne og ble langsomt oppløst. Furuset ble snart forbigått av andre Oslo- klubber, og til slutt falt de ned i de lavere divisjonene.
=== 1977 til 1993 den nye gullaldre ===
Det var ikke før slutten av 1970-tallet at Furuset gjenoppstod som en storhet. Furuset ble seriemestere for første gang i sesong 1978/79. Etter å ha klart opprykk til den øverste ligaen på slutten av syttitallet, vokste en fin gruppe med unge spillere, som blomstret i rampelyset i eliteserien. Ingen av dem større enn Bjørn Skaare og Ketil Aurstad, Skaare som den første norske til å spille i NHL. Han ledet laget til det norske mesterskapet i 1980 etter 4-2 over Vålerengen. Furuset ble både seriemester og vant NM i ishockey 1983, med nok en stor generasjon av spillere på gang. Sesongen 1989/90 inngikk Manglerud Star og Furuset Ishockey et samarbeid på A-lagsnivå som ble kalt "Oslo hockey". Dette ble en sportslig suksess, hvor elitelaget Furuset ble Norgesmestre og farmerlaget Manglerud Star fikk bedre tabellplassering enn på mange år, Samarbeidet med Manglerud Star varte bare en sesong. Furusets siste mesterskap kom i 1990 med spillere som Petter Salsten, Ole Eskild Dahlstrøm og Steve Allman som de ledende spillerne.
=== 1993-2006 slitere ===
Etter suksess tidlig på nittitallet, som kulminerte med en opptreden som endte med tap i finalen mot Vålerenga i 1993, sto Furuset overfor en økonomisk krise og Furuset rykket ned i 1 divisjon.
Furuset gikk på ny inn i samarbeide med Manglerud Star. Denne gang under navnet Spektrum Flyers. Samarbeidet holdt i to sesonger og i 1996 var Furuset tilbake i eliteserien. Den 2. september 1998 ble Furuset Forum åpnet Spill i eliteserien det holdt noen sesonger før nedrykk og konkurs ble resultatet i 2003.
==== 2006-2009 Siste gang i Eliteserien ====
Et nytt Furuset gjenoppsto og sesongen 2006/07 rykket Furuset opp til UPC-ligaen igjen med stor optimisme. I NM i ishockey 2007 spilte Furuset kvartfinale mot «rival» Vålerenga, Vålerenga gikk videre uten noe spesiell motstand fra Furuset (4-0 i kamper). Dette er siste gang Furuset har spilt en kvartfinale. I desember 2008 annonserte klubben at de var på randen av konkurs, at de hadde informert alle spillerne om at de ikke lenger kontraktsmessig var forpliktet til å bli i klubben og at utstedelse av lønn var i fare. Furuset rykket ned fra GET-ligaen 2008/09 med bare seks poeng på 45 kamper etter å ha fått ti poeng i trekk for økonomisk rot.
=== 2009- tilbake i 1. divisjon ===
Furuset var tilbake i 1. divisjon etter nedrykk før 2009\10 sesongen. Furuset har stort sett ligget nederste halvdel av tabellen gjennom hele 2010-tallet, og har ikke greid å ta mye poeng.
Etter 2015\16 sesongen måtte Furuset sitt a-lag kvalifisering til 1. divisjon, Furuset sikret plassen sin.
Etter 2021\22 sesongen måtte A-laget til Furuset spille kvalifisering til 1. Divisjon. Furuset havnet på en 3. plass og måtte ned i 2. divisjon. Men eltelaget til Haugesund gikk konkurs og Furuset fikk beholde plassen sin i 1. Divisjon.
== Meritter ==
Norgesmestre: 1949, 1951, 1952, 1954, 1980, 1983, 1990
Seriemestre: 1978/79, 1979/80, 1982/83, 1989/90.
== Hjemmebanen til Furuset ==
Hjemmebanen til Furuset er Furuset Forum, før 1998 spilte Furuset Ishockey sine hjemmekamper i Furuset ishall før det igjen Furusetbobla. Men har også brukt Jordal Amfi, Lørenskog Ishall, Oslo Spektrum, Gjøvik Fjellhall, Grünerhallen og Manglerud Ishall.
== Rivaler til Furuset ==
De største rivalene til Furuset var Vålerenga. På 80-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var oppgjørene mellom de to laga fra Oslos østkant obligatoriske. 2000 stykker ble stående utafor Jordal Amfi, inne var det 6000-7000. Det var alltid fullt. Folk sto der det var plass.
== Kjente spillere ==
Tommie Eriksen
Björn Gustafsson
Hans Kristian Hollstedt
Knut Walbye
Andrei Chistyakov
Bjørn «Botta» Skaare
Ole Eskild Dahlstrøm
Pål Dahlstrøm
Petter Sæther
Petter Salsten
Leif Solheim
Øivind Solheim
Carl Erik Guldahl
Rune Molberg
Ketil Aurstad
Kristian Forsberg
Geir Hoff
Anders Myrvold
Steve Allman
Sven Lien
Harald Bastiansen
Øystein Jarlsbo
Øivind Løsåmoen
Åge Ellingsen
Lars Bergseng
Arne Bergseng
Sigurd Thinn
Frank Vestreng
Glenn Christer Jensen
Johnny Bruun
Åge Ellingsen
Ole-Roberth Holmen
Kristian Forsberg
Jon-Hroar Nordstrøm
Mats Rosseli Olsen
Tommy Jakobsen
Tommy Lund
Bjørn Mathisrud
Martin Scott Hagen
Rob Doroshuk
Knut Walbye
Øystein Jarlsbo
Hege Ask
Marianne Dahlstrøm
Glenn Christer Jensen
Mats Roselli Olsen
Daniel Sørvik
Mikael Vuorio
Andrej Tsjistjakov
Birgitte Lersbryggen
Rasmus Juell
Torbjørn Orskaug
Jarl Espen Ygranes
=== Fredede draktnummer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | drakt = | 1,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_palestinske_folk | 2023-02-04 | Det palestinske folk | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Palestinere', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Det palestinske folk (arabisk: الشعب الفلسطيني, ash-sha`b al-filasTīni), palestinere (الفلسطينيون, al-filasTīnīyyūn), eller palestinske arabere (العرب الفلسطينيون, al-`arab al-filasTīnīyyūn) viser til arabisktalende folk med opphav i Palestina.
Den samlede palestinske befolkningen i verden anslås å utgjøre mellom 10 og 11 millioner, hvorav over halvparten er statsløse, det vil si ikke har statsborgerskap i noen land.
Palestinerne er fortrinnsvis sunnimuslimer, selv om det også finnes et kristent mindretall, foruten andre mindre trosretninger.
Den første gangen betegnelsen palestinere ble brukt i større utstrekning, som et endonym for å referere til en tenkt nasjon, var før utbruddet av første verdenskrig, og det første kravet om nasjonal uavhengighet ble framsatt av den syrisk-palestinske kongress den 21. september 1921.
Etter den palestinske fordrivningen i 1948, og i enda større grad etter den palestinske fordrivningen i 1967, ble uttrykket utvidet fra å bare vise til opprinnelsesstedet, men også til en følelse av felles fortid og fremtid, i form av en palestinsk nasjonalstat.
Rundt halvparten av alle palestinere lever fortsatt i Israel, Vestbredden,Gaza-stripen og Øst-Jerusalem.[3] Den andre halvparten, hvorav mange er flyktninger, bor andre steder, i forskjellige deler av verden.
Det palestinske folket under ett er representert i det internasjonale samfunnet ved Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO)Den palestinske selvstyremyndigheten, offisielt etablert som resultat av Oslo-avtalen, er en midlertidig administrativ enhet som er nominelt ansvarlig for regjeringsutøvelsen i de palestinske befolkningssentrene på Vestbredden og i Gaza-stripen.
| Det palestinske folk (arabisk: الشعب الفلسطيني, ash-sha`b al-filasTīni), palestinere (الفلسطينيون, al-filasTīnīyyūn), eller palestinske arabere (العرب الفلسطينيون, al-`arab al-filasTīnīyyūn) viser til arabisktalende folk med opphav i Palestina.
Den samlede palestinske befolkningen i verden anslås å utgjøre mellom 10 og 11 millioner, hvorav over halvparten er statsløse, det vil si ikke har statsborgerskap i noen land.
Palestinerne er fortrinnsvis sunnimuslimer, selv om det også finnes et kristent mindretall, foruten andre mindre trosretninger.
Den første gangen betegnelsen palestinere ble brukt i større utstrekning, som et endonym for å referere til en tenkt nasjon, var før utbruddet av første verdenskrig, og det første kravet om nasjonal uavhengighet ble framsatt av den syrisk-palestinske kongress den 21. september 1921.
Etter den palestinske fordrivningen i 1948, og i enda større grad etter den palestinske fordrivningen i 1967, ble uttrykket utvidet fra å bare vise til opprinnelsesstedet, men også til en følelse av felles fortid og fremtid, i form av en palestinsk nasjonalstat.
Rundt halvparten av alle palestinere lever fortsatt i Israel, Vestbredden,Gaza-stripen og Øst-Jerusalem.[3] Den andre halvparten, hvorav mange er flyktninger, bor andre steder, i forskjellige deler av verden.
Det palestinske folket under ett er representert i det internasjonale samfunnet ved Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO)Den palestinske selvstyremyndigheten, offisielt etablert som resultat av Oslo-avtalen, er en midlertidig administrativ enhet som er nominelt ansvarlig for regjeringsutøvelsen i de palestinske befolkningssentrene på Vestbredden og i Gaza-stripen.
== Etymologi ==
Det greske toponymet Palaistinê (Παλαιστίνη), som det arabiske Filastin (فلسطين) er beslektet med, forekommer første gang i den joniske historikeren Herodots verker fra midten av det 5. århundre før Kristus, hvor det viser til kystlandet fra Fønikia og ned til Egypt.Herodot beskriver omfanget av parternes femte satrapi som følger: «Fra Posidiums by, [...] på grensen mellom Kilikia og Syria, så langt som til Egypt, utenom de arabiske områdene, som var fritatt for skatt, kom 350 talenter. Denne provinsen består av hele Fønikia og den delen av Syria som blir kalt Palestina, og Kypros. Dette er det femte satrapi.»
Herodot bruker også uttrykket for hele folkeslaget, som når han taler om «syrerne fra Palestina» eller «palestinsk-syrere», en etnisk formløs gruppe han skiller fra fønikerne. Ordet kan sammenlignes med et vell av navn på folkeslaget som brukes i semittiske språk, old-egyptisk Prst, Assyrisk Palastu, og det gammelhebraiske Plishtim, hvor det sistnevnte også brukes i Bibelen for å beskrive filisterne.Romerne populariserte ordet Palestina etter den tredje jødisk-romerske krig, da majoriteten av den jødiske overklassen ble tvangsflyttet fra landet etter den romerske seieren. Provinsen ble deretter omdøpt fra Iudaea til Syria Palaestina og Jerusalem til Aelia Capitolina.
Det arabiske ordet Filastin har for det meste blitt brukt for å referere til områdene, helt siden arabiske geografer overtok dette navnet. Filastini (فلسطيني), avledet av den latiniserte greske betegnelsen Palaestina (Παλαιστίνη), ser ut til å ha blitt brukt som et adjektivisk navneord i regionen så tidlig som i det 7. århundre.
I den britiske mandatperioden, ble ordet «palestinere» brukt om alle folk som bodde i området, uavhengig av religion og etnisitet, og de som fikk statsborgerskap av mandat-myndighetene, ble tildelt «palestinsk statsborgerskap».Etter Israels opprettelse i 1948 er ordene «Palestina» og «palestiner» om palestinske jøder stort sett gått ut av bruk. For eksempel endret den engelskspråklige avisen The Palestine Post navnet til The Jerusalem Post i 1950. Jøder i Israel og på Vestbredden identifiserer seg i dag generelt som israelere. Arabiske innbyggere i Israel identifiserer seg som israelere, palestinere og/eller arabere.
== Palestinsk språk ==
Palestinsk-arabisk er en arabisk dialekt som er spesiell for palestinerne, og det er en undergruppe av den bredere levantinske arabiske dialekten. Den har tre store undervarianter, og for å skjelne mellom disse brukes ofte uttalen av «qāf» som nøkkel. I de fleste byene uttales det med glottalplosiv; i mindre landsbyer og på landet med faryngaliseret k (et unikt karakteristikum ved palestinsk-arabisk); og i de aller sørligste områdene med g, som for eksempel hos beduinene. I flere landsbyer i Galilea (f.eks. Maghār), og spesielt, men ikke bare, hos drusere uttales qāf faktisk som i klassisk arabisk.
Ifølge Barbara McKean Parmenter har araberne i Palestina bevart de opprinnelige semittiske stedsnavnene som er nevnt i Bibelen for stedene som ble dokumentert av den amerikanske arkeologien Edward Robinson i begynnelsen av det 20. århundre.
== Palestinske organisasjoner ==
Palestinas frigjøringsorganisasjon
Folkefronten for Palestinas frigjøring
Hamas
Fatah
== Se også ==
Jund Filastin
Nakba
Den palestinske utvandringen i 1967
Palestinske flyktninger
Palestinske flyktningleire
== Referanser == | Vestbredden og Gaza-stripen | 1,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fugo | 2023-02-04 | Fugo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Ballonger (aeronautikk)', 'Kategori:Luft-til-bakke-bomber', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Fugo-bombene var Japans hemmelige våpen under andre verdenskrig. Den bestod av en hydrogenballong med en antipersonellbombe under. Den var beregnet slik at gassen skulle antenne og ballongen brenne opp ved vestkysten av USA. Japanerne bygget rundt 15 000 slike fugoer under krigen, men de sendte bare i vei 9 300. Man er ikke helt sikre men man regner med at rundt 300 kom frem i USA og Canada. De eneste ofrene for fugoene var en kvinne og fem barn som var på piknik.
Når amerikanerne først hørte om bombene trodde de ikke på det. Den oppfatningen skiftet fort når de begynte å finne et par brukte eksemplarer. Men det var ikke antipersonellbomber amerikanerne var redde for, men derimot muligheten for å bruke ballongene til bakteriologisk og kjemisk krigføring.
Ballongene var omtrent 32 meter i diameter og inneholdt 5791 m³ hydrogen. Man regner med at flesteparten av UFO-observasjonene i USA i siste halvdel av 1940-årene var Fugoer.
Fordelen med ballongene var at det ikke var nødvendig med japanske mennesker ombord som kunne miste livet i forsøket.
Ulempen var at de ikke var spesielt nøyaktige. | Fugo-bombene var Japans hemmelige våpen under andre verdenskrig. Den bestod av en hydrogenballong med en antipersonellbombe under. Den var beregnet slik at gassen skulle antenne og ballongen brenne opp ved vestkysten av USA. Japanerne bygget rundt 15 000 slike fugoer under krigen, men de sendte bare i vei 9 300. Man er ikke helt sikre men man regner med at rundt 300 kom frem i USA og Canada. De eneste ofrene for fugoene var en kvinne og fem barn som var på piknik.
Når amerikanerne først hørte om bombene trodde de ikke på det. Den oppfatningen skiftet fort når de begynte å finne et par brukte eksemplarer. Men det var ikke antipersonellbomber amerikanerne var redde for, men derimot muligheten for å bruke ballongene til bakteriologisk og kjemisk krigføring.
Ballongene var omtrent 32 meter i diameter og inneholdt 5791 m³ hydrogen. Man regner med at flesteparten av UFO-observasjonene i USA i siste halvdel av 1940-årene var Fugoer.
Fordelen med ballongene var at det ikke var nødvendig med japanske mennesker ombord som kunne miste livet i forsøket.
Ulempen var at de ikke var spesielt nøyaktige. | Fugo-bombene var Japans hemmelige våpen under andre verdenskrig. Den bestod av en hydrogenballong med en antipersonellbombe under. | 1,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvadratkilometer | 2023-02-04 | Kvadratkilometer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flateenheter', 'Kategori:Multipler av SI-enheter'] | Kvadratkilometer er en SI-enhet for måling av areal med symbolet km².Kvadratkilometer brukes i forbindelse med areal av store områder, land og sjøer.1 km² er lik:
arealet av et kvadrat hvor hver side er en kilometer lang
1 000 000 m²
100 hektar
1 000 dekarOg motsatt:
1 m² = 0,000 001 km²
1 hektar = 0,01 km²
1 dekar = 0,001 km²
| Kvadratkilometer er en SI-enhet for måling av areal med symbolet km².Kvadratkilometer brukes i forbindelse med areal av store områder, land og sjøer.1 km² er lik:
arealet av et kvadrat hvor hver side er en kilometer lang
1 000 000 m²
100 hektar
1 000 dekarOg motsatt:
1 m² = 0,000 001 km²
1 hektar = 0,01 km²
1 dekar = 0,001 km²
== Referanser == | Kvadratkilometer er en SI-enhet for måling av areal med symbolet km². | 1,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ull_(norr%C3%B8n_mytologi) | 2023-02-04 | Ull (norrøn mytologi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Jaktguder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Æser'] | Ull (Ullr), også kalt skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden i norrøn mytologi, er sønn av Siv, tordenguden Tors hustru. Siv fikk Ull med en annen, før hun ble gift med Tor, som tok Ull som sin fostersønn. Hans far kan ha vært Egil Orvandill (Aurvandil), som var bueskytter og smed. Ull betyr «den ærerike». Andre navn på Ull er Ullr, Ullin, Uller, Vuldr og Oller.
Ull giftet seg med Skade, datteren til jotnen Tjatse, etter at hun skilte seg fra Njord. Skade er i likhet med Ull en dyktig skiløper og bueskytter (ref. Gylfaginning). Hun omtales som «ondurgud», det vil si skigudinne.
Ulls bolig i Åsgard het Ydalar («Barlind-dalen»). Den ligger i utkanten av Åsgard. Barlind ble mye brukt til buer (eksempelvis hadde ismannen Ötzi en bue av barlind).
Ull, som er sterk og fager, er en god bueskytter og så flink til å gå på ski at ingen kan kappes med ham. Han kalles noen ganger skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden. Han var også sterkt knyttet til tvekamp. Han brukte et par snøsko (skiene hans?) som var lagd av bein. Det var heller ingen, ikke mange i alle fall, som slo Ull i Holmgang.
Hans fremste våpen er buen. Han er en dyktig kriger, og påkalles ofte i strid. Han har også en ring som det kan legges ed på, noe som gjelder mange guder, og Ull hadde neppe enerett på rett og edsavleggelser. Skaldene brukte noen ganger Ulls navn i kjenninger, for eksempel kunne de kalle skjold for «Ulls skip». I Edda står det at «Ullr àtti skip that, er Skjöldr hét» – «Ull eier et skip som heter Skjold».
Snorre la til grunn at en skigud måtte fare mye til fjells og jakte med bue. Snorre bruker betegnelsen ǫndur-ás om Ull og antar ǫndur- betyr ski en betydning som fortsatt finnes i noen vestnorske dialekter. Ottar Grønvik betviler Snorres forklaring at Ull ifølge den tids forestillinger var på fjellet og drev jakt.Det finnes mange stedsnavn oppkalt etter Ull. Blant dem finnes fortsatt Ullensaker kommune rundt de tre gårdene Ullern, «det gamle tempelsted» (til Ull) (jf. Ullensaker, En bygdebok, bind II, s. 107). Ullern gårder finnes også i Oslo, Ullern bydel; i Sør-Odal, i Ullern sogn; og i Tinn. Ullershov ligger i Ullensakers nabokommune Nes på Romerike. Ullsfjorden ligger i Troms. Ullerål finnes på Ringerike. I Hardanger er Ullensvang, med nabogården Frøynes. Ulland ligger i Hordaland, samt andre steder. Ullerøy finnes flere steder, blant annet i Sarpsborg, og Vågå prestegård heter også Ullinsvin. Ullandhaug i Stavanger kommune, Rogaland, tar også navn etter guden. Her kan man også finne et nærliggende hotell som tar navn etter gudens bolig, Ydalar, og Jernaldergården, en rekonstruert gård fra folkevandringstid.
Det tyder på at disse stedene må ha vært kultsteder for Ull. Det tyder også på at Ull tidlig har vært en svært betydningsfull gud, og i bronsealderen, som solgud, kanskje den aller viktigste, men at Odin etter hvert overtok hans posisjon. Ull omtales også ofte i sammenhengen «Ull og gudene hans», noe som bekrefter han svært sentrale rolle tidlig. Nok en bekreftelse på dette ser vi i Grimnismål, der gudenes boliger ramses opp; her nevnes først Tors Trudvang, deretter Ulls bolig, Ydalir.
Med Egil Orvandil som far anses Ull av vaneætt. Han skal ha regjert i Åsgard samtidig med Odin, særlig på vinterstid. I tillegg innsatte vanene Ull som leder av Åsgard etter vanekrigen, der vanene vant over æsene, og æsene var forvist fra Åsgard for en periode. I nesten 10 år styrte Ull (Ollerus) Åsgard. Dette nevnes i historieverket Gesta Danorum, Danskenes historie.
| Ull (Ullr), også kalt skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden i norrøn mytologi, er sønn av Siv, tordenguden Tors hustru. Siv fikk Ull med en annen, før hun ble gift med Tor, som tok Ull som sin fostersønn. Hans far kan ha vært Egil Orvandill (Aurvandil), som var bueskytter og smed. Ull betyr «den ærerike». Andre navn på Ull er Ullr, Ullin, Uller, Vuldr og Oller.
Ull giftet seg med Skade, datteren til jotnen Tjatse, etter at hun skilte seg fra Njord. Skade er i likhet med Ull en dyktig skiløper og bueskytter (ref. Gylfaginning). Hun omtales som «ondurgud», det vil si skigudinne.
Ulls bolig i Åsgard het Ydalar («Barlind-dalen»). Den ligger i utkanten av Åsgard. Barlind ble mye brukt til buer (eksempelvis hadde ismannen Ötzi en bue av barlind).
Ull, som er sterk og fager, er en god bueskytter og så flink til å gå på ski at ingen kan kappes med ham. Han kalles noen ganger skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden. Han var også sterkt knyttet til tvekamp. Han brukte et par snøsko (skiene hans?) som var lagd av bein. Det var heller ingen, ikke mange i alle fall, som slo Ull i Holmgang.
Hans fremste våpen er buen. Han er en dyktig kriger, og påkalles ofte i strid. Han har også en ring som det kan legges ed på, noe som gjelder mange guder, og Ull hadde neppe enerett på rett og edsavleggelser. Skaldene brukte noen ganger Ulls navn i kjenninger, for eksempel kunne de kalle skjold for «Ulls skip». I Edda står det at «Ullr àtti skip that, er Skjöldr hét» – «Ull eier et skip som heter Skjold».
Snorre la til grunn at en skigud måtte fare mye til fjells og jakte med bue. Snorre bruker betegnelsen ǫndur-ás om Ull og antar ǫndur- betyr ski en betydning som fortsatt finnes i noen vestnorske dialekter. Ottar Grønvik betviler Snorres forklaring at Ull ifølge den tids forestillinger var på fjellet og drev jakt.Det finnes mange stedsnavn oppkalt etter Ull. Blant dem finnes fortsatt Ullensaker kommune rundt de tre gårdene Ullern, «det gamle tempelsted» (til Ull) (jf. Ullensaker, En bygdebok, bind II, s. 107). Ullern gårder finnes også i Oslo, Ullern bydel; i Sør-Odal, i Ullern sogn; og i Tinn. Ullershov ligger i Ullensakers nabokommune Nes på Romerike. Ullsfjorden ligger i Troms. Ullerål finnes på Ringerike. I Hardanger er Ullensvang, med nabogården Frøynes. Ulland ligger i Hordaland, samt andre steder. Ullerøy finnes flere steder, blant annet i Sarpsborg, og Vågå prestegård heter også Ullinsvin. Ullandhaug i Stavanger kommune, Rogaland, tar også navn etter guden. Her kan man også finne et nærliggende hotell som tar navn etter gudens bolig, Ydalar, og Jernaldergården, en rekonstruert gård fra folkevandringstid.
Det tyder på at disse stedene må ha vært kultsteder for Ull. Det tyder også på at Ull tidlig har vært en svært betydningsfull gud, og i bronsealderen, som solgud, kanskje den aller viktigste, men at Odin etter hvert overtok hans posisjon. Ull omtales også ofte i sammenhengen «Ull og gudene hans», noe som bekrefter han svært sentrale rolle tidlig. Nok en bekreftelse på dette ser vi i Grimnismål, der gudenes boliger ramses opp; her nevnes først Tors Trudvang, deretter Ulls bolig, Ydalir.
Med Egil Orvandil som far anses Ull av vaneætt. Han skal ha regjert i Åsgard samtidig med Odin, særlig på vinterstid. I tillegg innsatte vanene Ull som leder av Åsgard etter vanekrigen, der vanene vant over æsene, og æsene var forvist fra Åsgard for en periode. I nesten 10 år styrte Ull (Ollerus) Åsgard. Dette nevnes i historieverket Gesta Danorum, Danskenes historie.
== Referanser ==
== Kilder ==
Atlekvadet (30)
Grimnesmål (5, 42)
Gylvaginning (s. 41)
Skaldskaparmål
== Litteratur ==
Lind, Idar. Norrøn mytologi frå a til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s. 209. ISBN 978-8252171419
Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 50. ISBN 978-8200030539
Steinsland, Gro. Norrøn Religion - Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 245. ISBN 978-8253026077
== Eksterne lenker ==
(en) Ullr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ull (Ullr), også kalt skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden i norrøn mytologi, er sønn av Siv, tordenguden Tors hustru. Siv fikk Ull med en annen, før hun ble gift med Tor, som tok Ull som sin fostersønn. | 1,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ydalar | 2023-02-04 | Ydalar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive steder', 'Kategori:Norrøn mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ydalar eller Ydaler (norrønt Ýdalir, «Yr» er det norrøne ordet for barlind, det beste emne for buer) i betydningen «idegran-dalen» eller «barlind-dalen», er i henhold til norrøn mytologi det sted i utkanten av Åsgard hvor guden Ull har sin bolig. Navnet har sammenheng med Ulls rolle som gud for blant annet bueskyting. Barlind ble mye brukt til buer (til og med ismannen Ötzi hadde bue av barlind). Ydalar er omtalt i Den eldre Edda som ble satt sammen på 1200-tallet fra eldre tradisjoner.
| Ydalar eller Ydaler (norrønt Ýdalir, «Yr» er det norrøne ordet for barlind, det beste emne for buer) i betydningen «idegran-dalen» eller «barlind-dalen», er i henhold til norrøn mytologi det sted i utkanten av Åsgard hvor guden Ull har sin bolig. Navnet har sammenheng med Ulls rolle som gud for blant annet bueskyting. Barlind ble mye brukt til buer (til og med ismannen Ötzi hadde bue av barlind). Ydalar er omtalt i Den eldre Edda som ble satt sammen på 1200-tallet fra eldre tradisjoner.
== Vitnemål ==
Ydalar er utelukkende bevitnet i vers 5 av diktet Grimnismål som er samlet i manuskriptet Den eldre Edda hvor Odin under forkledningen og dekket av å være Grimne forteller den unge Agnar at Ull eier en bolig som heter Ydalir. Verset er som følgende:
«Ydalar heiter
der som Ull hev
sine salar reist;
Alvheim Frøy fekk
i fyrndeheimen
av tivar i tann-fe.»
== Teorier ==
I sin diskusjon av Ydalar kommenterte Henry Adams Bellows at «treet til barlind ble brukt for buer i Norden, akkurat som det ble gjort lenge etter i England.» Rudolf Simek mener at «denne forbindelsen av gud med barlind, av det tre som buer ble gjort av (sammenlign ýbogi med [engelske] 'yew bow' har ført til at Ull ble sett på som en gud av buen.» Mens Valhall «er velkjent ettersom det spiller en slik andel i billedgjøringen av krig og død,» i henhold til Hilda Ellis Davidson, har betydningen av andre haller i norrøn mytologi, som Ydalar, og gudinnen Frøyas bolig Folkvang, gått tapt.Anne Holtsmark har gitt en mer gjennomtenkt kommentar til Ulls bolig Ydalar. Boligen hans er nevnt mellom de elleve gudeheimene som Grimnesmål kjenner til, og guden Ull har øyensynlig vært en viktig gud for dikteren av Grimnesmål. Av samtlige guder er Ulls bolig den som blir nevnt først. Odin sier på slutten av diktet at han vil lønne Agnar for god drikk:
«Ulls vennskap og alle æsers
får den som tek først på elden,
for æsers heimar
skal liggje opne
for den som lyftar av kjelen.»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Edda, Edda-kvede (Den eldre Edda), oversatt av Ivar Mortensson-Egnund, Det Norske Samlaget 2002.
Bellows, Henry Adams (oversetter) (2004): The Poetic Edda: The Mythological Poems. Courier Dover Publicans. ISBN 0486437108
Davidson, Hilda Roderick Ellis (1993): The Lost Beliefs of Northern Europe (illu. utg.). Routledge. ISBN 0415049377
Holtsmark, Anne (1990): Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtida. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521.3344-4
Simek, Rudolf (oversatt av Angela Hall, 2007): Dictionary of Northern Mythology. D.S. Brewer. ISBN 0859915131
== Se også ==
Yven | Ydalar eller Ydaler (norrønt Ýdalir, «Yr» er det norrøne ordet for barlind, det beste emne for buer)Holtsmark, Anne (1990), 157 i betydningen «idegran-dalen» eller «barlind-dalen», er i henhold til norrøn mytologi det sted i utkanten av Åsgard hvor guden Ull har sin bolig. Navnet har sammenheng med Ulls rolle som gud for blant annet bueskyting. | 1,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1946 | 2023-02-04 | 1946 | ['Kategori:1946', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. Det etterfulgte 1945 og ble etterfulgt av 1947.
| 1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. Det etterfulgte 1945 og ble etterfulgt av 1947.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Rasjoneringen av brennevin oppheves.
6. januar – William Joyce blir hengt pga. forræderi.
10. januar – I London holder FNs hovedforsamling sitt første møte.
11. januar – Enver Hoxha blir diktator i Albania.
17. januar – FNs sikkerhetsråd holder sitt første møte.
26. januar – Félix Gouin blir statsminister i Frankrike.
1. februar – Trygve Lie blir valgt til FNs første generalsekretær.
10. februar – Sildesnurperen «Lindøy» grunnstøter ved Sogneoksen. 20 omkommer.
14. februar – ENIAC ("Electronic Numerical Integrator and Computer"), den første elektroniske datamaskinen blir vist frem på University of Pennsylvania.
22. februar – Tiltale mot Knut Hamsun frafalles på grunn av hans mentale tilstand. Forfatterens formue skal imidlertid inndras.
24. februar – Juan Perón blir valgt til president i Argentina.
2. mars – Hồ Chí Minh utropte seg selv til president i Vietnam.
5. mars – Winston Churchill bruker for første gang betegnelsen «jernteppe» om skillet mellom Øst- og Vest-Europa.
6. mars – Frankrike anerkjente Vietnam som autonomt område innenfor Den franske union.
8. mars – Carl Gustaf Mannerheim går av som Finlands president.
16. mars – Sovjetunionen starter tilbaketrekningen fra Bornholm.
21. mars – 5000 kvinner går til aksjon og losser 228 tonn tomater fra et spansk skip i Oslo havn, etter at bryggearbeiderne har blokkert skipet for å markere avsky overfor det fascistiske styret i Spania.
30. mars – Kutteren «Brattegga» forliser ved innløpet til Laukvik havn i Lofoten. 14 omkommer.
=== Andre kvartal ===
1. april – Et jordskjelv med en styrke på 7,8 forårsaker en tsunami som rammer Hawaiiøyene. 159 mennesker omkommer.
9. april – Universitetet i Bergen vedtas opprettet.
17. april – Syria blir uavhengig.
18. april – Folkeforbundet blir formelt oppløst.
21. april – 15 mennesker omkommer når det norske frakteskipet D/S «Ramø» blir senket av ei tysk mine ved Henningsvær.
25. mai – Jordan blir uavhengige.
31. mai – Jordskjelv i Tyrkia. 1300 omkommer.
15. juni – Svinesundbroen åpnes.
=== Tredje kvartal ===
1. juli – Amerikanske prøvesprengninger på Bikiniatollen i Stillehavet.
5. juli – Den franske moteskaperen Louis Reard lanserte bikinien.
7. juli – Moder Frances Xavier Cabrini blir den første amerikaneren som kanoniseres til helgen.
22. juli – Den militante jødiske organisasjonen Irgun bomber King David Hotel, hvor det britiske styret hadde sitt hovedkvarter. 91 døde, flesteparten sivile.
31. juli – SAS opprettes.
12. august – Storbritannia innfører innvandringsstopp i Palestina. Jødiske innvandrere blir internert på Kypros.
24. august – Stortinget vedtar at Norge skal delta i okkupasjonen av Tyskland med en styrke – Tysklandsbrigaden – på 4000 mann.
20. september – Henry Oliver Rinnan dømmes til døden.
=== Fjerde kvartal ===
1. oktober – Nürnbergprosessene: Dom i den internasjonale prosessen ved krigsforbryter-domstolen i Nürnberg. Følgende blir dømt til døden:
Hermann Göring (begikk selvmord kvelden før henrettelsen)
Joachim von Ribbentrop
Wilhelm Keitel
Ernst Kaltenbrunner
Hans Frank
Wilhelm Frick
Alfred Rosenberg
Julius Streicher
Fritz Sauckel
Alfred Jodl (ble i 1953 posthumt «frifunnet» av en vesttysk undersøkelseskomite)
Arthur Seyss-Inquart
Martin Bormann (dømt in absentia)Sju tiltalte, blant Rudolf Hess og Albert Speer, får fengselsstraff. Tre frikjennes.
4. oktober – Barnetrygden vedtatt.
14. november – Jordskjelv i Peru. 2000 omkommer.
19. november – Afghanistan, Sverige og Island blir medlemmer av FN.
23. november – Krigen i Indokina starter idet franske styrker beskyter Haipong. 20000 omkommer i bombardementet.
3. desember – Folketelling, 2 814 194 innbyggere i Norge.
5. desember – Det vedtas at FN hovedkontor skal ligge i New York.
6. desember – Heimevernet opprettes etter modell av hjemmefrontstyrkene under siste krig.
9. desember – Nürnbergprosessene: Legeprosessen, den første av de tolv amerikanske prosessene, startet.
11. desember – Spania utestenges fra FN.
31. desember – Den amerikanske presidenten Harry Truman annonserer at den 2. verdenskrig offisielt er over.
== Fødsler ==
=== Januar ===
3. – John Paul Jones, amerikansk musiker (Led Zeppelin)
4. – Arthur Conley, amerikansk musiker (d. 2003)
5. – Diane Keaton, amerikansk skuespillerinne
6. – Syd Barrett, britisk musiker (Pink Floyd) (d. 2006)
8. – Robby Krieger, amerikansk musiker (The Doors)
8. – Åse Klundelien, norsk fylkesordfører
9. – Mogens Lykketoft, dansk minister
14. – Harold Shipman, britisk lege og seriemorder (d. 2004)
16. – Ellinor Flor, norsk billedkunstner
17. – Finn Kristian Marthinsen, norsk politiker
18. – Joseph Deiss, sveitsisk politiker
18. – Herbjørn Skogstad, norsk avistegner
19. – Dolly Parton, amerikansk musiker
19. – Julian Barnes, britisk forfatter
20. – Lisbeth Holand, norsk politiker
20. – David Lynch, amerikansk regissør
22. – K. Arne Blom, svensk forfatter (d. 2021)
31. – Knut Lystad, norsk skuespiller
=== Februar ===
1. – Øystein Rottem, norsk professor (d. 2004)
2. – Isaias Afewerki, eritreisk president
4. – Anne Horn, norsk forlagsredaktør
4. – Anders Talleraas, norsk politiker
11. – Knut Vollebæk, norsk utenriksminister
12. – Jean Eyeghe Ndong, gabonsk statsminister
14. – Bernard Dowiyogo, naurisk politiker (d. 2003)
17. – Helge Jordal, norsk skuespiller
18. – Torny Pedersen, norsk politiker
19. – Tore Schei, norsk høyesterettsjustitiarius
21. – Marianne Heske, norsk billedkunstner
21. – Alan Rickman, britisk skuespiller (d. 2016)
21. – Anthony Daniels, britisk skuespiller
25. – Jan Groth, norsk musiker (d. 2014)
28. – Robin Cook, britisk utenriksminister (d. 2005)
=== Mars ===
3. – Charles Asati, kenyansk friidrettsutøver
4. – Michael Ashcroft, britisk politiker
5. – Bjørn Bottolvs, norsk forfatter
5. – Klaus Hagerup, norsk forfatter, skuespiller og regissør (d. 2018)
5. – Bernt Hagtvet, norsk professor
6. – David Gilmour, britisk musiker (Pink Floyd)
8. – Randy Meisner, amerikansk musiker
9. – Britt Harkestad, norsk politiker
12. – Liza Minnelli, amerikansk skuespillerinne og sangerinne
13. – Jonathan Netanyahu, israelsk offiser (d. 1976)
14. – Knut Hanselmann, norsk politiker
16. – Sigmund Groven, norsk musiker
18. – Kristian Blystad, norsk billedhugger
19. – Roar Grønvold, norsk skøyteløper
21. – Svein Sturla Hungnes, norsk skuespiller og teatersjef
22. – Gert Nygårdshaug, norsk forfatter
26. – Per Edgar Kokkvold, norsk journalist og redaktør
26. – Ljudmila Titova, sovjetisk skøyteløper
27. – Sverre Dahl, norsk litteraturhistoriker
29. – Knut Engedal, norsk lege og spesialist på aldersdemens
31. – Klaus Wolfermann, tysk friidrettsutøver
=== April ===
1. – Ronnie Lane, britisk musiker (d. 1997)
6. – Svein Tang Wa, norsk musiker (d. 2021)
7. – Stan Winston, amerikansk spesialeffekttekniker og sminkør (d. 2008)
8. – Åge Korsvold, norsk forretningsmann
10. – Erling Kittelsen, norsk lyriker, dramatiker og forfatter
10. – Mikael Wiehe, svensk musiker
12. – George Robertson, britisk generalsekretær i NATO
12. – Irv Rubin, canadisk–amerikansk terrorist (d. 2002)
13. – Al Green, amerikansk sanger
14. – Knut Kristiansen, norsk jazzmusiker
16. – Ivar Antonsen, norsk jazzmusiker
18. – Per Erik Monsen, norsk politiker (d. 2008)
19. – Tim Curry, britisk skuespiller
20. – Sabine Bergmann-Pohl, tysk politiker
29. – Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (d. 2005)
30. – Kong Carl XVI Gustaf av Sverige
30. – Sven Nordqvist, svensk forfatter
=== Mai ===
2. – Lesley Gore, amerikansk sangerinne (d. 2015)
3. – Rabah Saâdane, algerisk fotballspiller
5. – Svend Wam, norsk regissør (d. 2017)
5. – Svein Jarvoll, norsk forfatter
12. – Daniel Libeskind, polsk–amerikansk arkitekt
13. – Tor Fretheim, norsk forfatter (d. 2018)
16. – Laila Stien, norsk forfatter
16. – Olav Anton Thommessen, norsk komponist
16. – Willy Ustad, norsk forfatter
19. – Andre the Giant, fransk fribryter og skuespiller (d. 1993)
20. – Cher, amerikansk sangerinne og skuespillerinne
21. – Arne Fliflet, norsk høyesterettsadvokat og sivilombudsmann
22. – George Best, nordirsk fotballspiller (d. 2005)
22. – Howard Kendall, engelsk fotballspiller og trener (d. 2015)
23. – Åge Starheim, norsk politiker
23. – Svein Johansen, norsk maler
24. – Steve Upton, britisk musiker (Wishbone Ash)
27. – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (d. 2005)
29. – Per Richard Johansen, norsk sosialøkonom
=== Juni ===
3. – Michael Clarke, amerikansk musiker (d. 1993)
3. – Penelope Wilton, britisk skuespillerinne
7. – Knut Fægri jr., norsk professor
8. – Pearlette Louisy, sanktlusiansk generalguvernør
10. – Sverre J. Hoddevik, norsk politiker
10. – Bård Isdahl, norsk forfatter og arkitekt
11. – Jan Petersen, norsk politiker og utenriksminister
13. – Sher Bahadur Deuba, nepalsk statsminister
13. – Rune Gerhardsen, norsk politiker (d. 2021)
14. – Donald Trump, amerikansk forretningsmann og president
16. – Junn Paasche-Aasen, norsk grafisk designer
18. – Fabio Capello, italiensk fotballspiller og trener
20. – Xanana Gusmão, østtimoresisk president
20. – Birgitte, hertuginne av Gloucester
21. – Trond Kirkvaag, norsk komiker (d. 2007)
21. – Harald Norvik, norsk forretningsmann
22. – Ian J. Macfarlane, australsk sentralbanksjef
23. – Trygve Tamburstuen, norsk næringslivsleder, politiker og leder i Norges Friidrettsforbund
25. – Allen Lanier, amerikansk musiker (d. 2013)
=== Juli ===
1. – Stefan Aust, tysk redaktør
2. – Richard Axel, amerikansk vinner av nobelprisen i medisin
2. – Ricky Bruch, svensk friidrettsutøver (d. 2011)
6. – George W. Bush, amerikansk president
6. – Sylvester Stallone, amerikansk skuespiller
6. – Peter Singer, australsk filosof
9. – Bon Scott, skotsk musiker (d. 1980)
14. – Vladimir Belousov, sovjetisk skihopper
15. – Hassanal Bolkiah, sultan av Brunei
15. – Linda Ronstadt, amerikansk sangerinne
16. – Louise Fréchette, canadisk diplomat og visegeneralsekretær i FN
17. – Rolf Kirschner, norsk lege
18. – Bjørn Kjos, norsk forretningsmann
18. – Svein Ludvigsen, norsk minister og fylkesmann
18. – Victor Norman, norsk minister og professor i samfunnsøkonomi
19. – Dorte Karrebæk, dansk illustratør og forfatter
22. – José Francisco Ruiz Massieu, meksikansk politiker (d. 1994)
22. – Johnson Toribiong, palauisk president
28. – Wenche Øyen, norsk maler og illustratør
=== August ===
2. – Ivar Frønes, norsk professor
3. – Jack Straw, britisk minister
5. – Christian Vennerød, norsk forretningsmann
7. – Øystein Hedstrøm, norsk politiker
8. – Ralph Gonsalves, sanktvinsentisk statsminister
11. – Óscar Berger, guatemalansk president
13. – Arild Underdal, norsk rektor ved Universitetet i Oslo
14. – Gunn Vigdis Olsen-Hagen, norsk politiker (d. 1989)
18. – Harald Tambs-Lyche, norsk professor i sosialantropologi
19. – Bill Clinton, amerikansk president
28. – Anders Gärderud, svensk friidrettsutøver
29. – Bob Beamon, amerikansk friidrettsutøver
29. – Dimitris Khristofias, kypriotisk president (d. 2019)
=== September ===
1. – Odd William Bøe, norsk ordfører
2. – Billy Preston, amerikansk musiker (d. 2006)
5. – Freddie Mercury, britisk musiker (Queen; d. 1991)
5. – Sigurd Allern, norsk politiker
5. – Else-Britt Nilsen, norsk domikanerinne
8. – Arent M. Henriksen, norsk politiker
10. – Michèle Alliot-Marie, fransk forsvarsminister
11. – Anthony Browne, britisk illustratør og forfatter
15. – Tommy Lee Jones, amerikansk skuespiller
15. – Oliver Stone, amerikansk regissør
16. – Svein Erik Paulsen, norsk bokser
18. – Andreas Hompland, norsk journalist
21. – Moritz Leuenberger, sveitsisk politiker
23. – John Haugland, norsk rallykjører
24. – Jerry Donahue, amerikansk gitarist
24. – Kjaperud, norsk rockemusiker
28. – Gunstein Draugedalen, norsk sanger og komponist
29. – Monika Harms, tysk riksadvokat
30. – Ottar Kaldhol, norsk politiker
=== Oktober ===
4. – Susan Sarandon, amerikansk skuespillerinne
6. – Fam Ekman, svensk–norsk illustratør og forfatter
8. – Jorunn Hageler, norsk politiker
14. – François Bozizé, sentralafrikansk president
15. – Palle Danielsson, svensk jazzmusiker
18. – Howard Shore, canadisk musiker
19. – Philip Pullman, britisk forfatter
20. – Elfriede Jelinek, østerriksk forfatter
24. – Ola Bratteli, norsk matematiker
26. – Ole Bjørn Rongen, norsk sinolog (d. 2017)
27. – Steinar Gullvåg, norsk politiker
27. – Kalle Øby, norsk skuespiller
29. – Peter Green, britisk musiker (d. 2020)
30. – René Jacobs, belgisk musiker
=== November ===
1. – Ingeborg Junge-Reyer, tysk politiker (SPD)
6. – Sally Field, amerikansk skuespillerinne
7. – Anne Marit Jacobsen, norsk skuespillerinne
8. – Guus Hiddink, nederlandsk fotballtrener
9. – Gunnar Fatland, norsk politiker
18. – Chris Rainbow, britisk musiker (Camel) (d. 2015)
20. – Duane Allman, amerikansk gitarist (d. 1971)
27. – Richard Codey, amerikansk politiker
27. – Olav Zakariassen, norsk forfatter
29. – Vuk Drašković, serbisk utenriksminister
=== Desember ===
2. – Gianni Versace, italiensk moteskaper (d. 1997)
3. – Joop Zoetemelk, nederlandsk syklist
7. – Kirsti Sparboe, norsk sangerinne og skuespillerinne
9. – Sonia Gandhi, italiensk–indisk politiker
11. – Rhoma Irama, indonesisk musiker
11. – Dagfinn Sundsbø, norsk politiker
14. – Antony Beevor, britisk forfatter og historiker
14. – Patty Duke, amerikansk skuespillerinne (d. 2016)
14. – Ingse Stabel, norsk høyesterettsdommer
16. – Benny Andersson, svensk musiker (ABBA)
16. – Trevor Pinnock, engelsk dirigent og cembalist
18. – Steven Spielberg, amerikansk regissør
18. – Steve Biko, sørafrikansk borgerrettighetsforkjemper (d. 1977)
20. – Uri Geller, israelsk illusjonist
20. – Hans Sande, norsk forfatter
20. – John Spencer, amerikansk skuespiller (d. 2005)
21. – Bo Gaustad, norsk tegner og illustratør
23. – Bjørn Brøymer, norsk journalist og forfatter
24. – Vigdis Moe Skarstein, norsk leder av Nasjonalbiblioteket
30. – Marc Forné Molné, andorransk statsminister
30. – Berti Vogts, tysk fotballspiller og trener
30. – Patti Smith, amerikansk musiker
== Dødsfall ==
15. februar – Cornelius Johnson, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913)
21. april – John Maynard Keynes, britisk økonom (f. 1883)
22. mai – Ronald Fangen, norsk forfatter (f. 1895)
10. juni – Jack Johnson, amerikansk bokser (f. 1878)
27. juli – Gertrude Stein, amerikansk forfatter (f. 1874)
8. august – Nils Peter Bernhard Hjelmberg, dansk medlem av Gestapo (f. 1923)
9. oktober – Heinrich George, tysk skuespiller (f. 1893)
15. oktober – Hermann Göring, tysk krigsforbryter (f. 1893)
16. oktober – Hans Frank, tysk krigsforbryter (f. 1900)
16. oktober – Wilhelm Frick, tysk krigsforbryter (f. 1877)
16. oktober – Alfred Jodl, tysk krigsforbryter (f. 1890)
16. oktober – Ernst Kaltenbrunner, tysk krigsforbryter (f. 1903)
16. oktober – Wilhelm Keitel, tysk krigsforbryter (f. 1882)
16. oktober – Joachim von Ribbentrop, tysk krigsforbryter (f. 1893)
16. oktober – Alfred Rosenberg, tysk krigsforbryter (f. 1893)
16. oktober – Fritz Sauckel, tysk krigsforbryter (f. 1894)
16. oktober – Arthur Seyss-Inquart, tysk krigsforbryter (f. 1892)
14. november – Manuel de Falla, spansk komponist (f. 1876)
== Idrett ==
27. april – Derby County vinner 4-1 over Charlton Athletic i den engelske FA-cupen.
Lyn blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 3-2 i finalen.
Mjølner (fra Narvik) blir nordnorsk mester i fotball.
Norsk fotball 1946
== Musikk ==
16. mai – Urpremiere på Irving Berlins musical Annie Get Your Gun i New York
== Litteratur ==
Agatha Christie – The Hollow (Lunsj for Poirot)
Erich Maria Remarque – Arc de Triomphe
Johan Falkberget – Nattens Brød II. Plogjernet
Cora Sandel – Kranes konditori
Tarjei Vesaas – Bleikeplassen
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Percy W Bridgman
Kjemi – James B. Sumner, John H Northrop, Wendell M Stanley
Medisin – Hermann J Muller
Litteratur – Hermann Hesse
Fred – Emily Greene Balch og John Raleigh Mott
== Referanser == | 1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. Det etterfulgte 1945 og ble etterfulgt av 1947. | 1,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minibank | 2023-02-04 | Minibank | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bankvirksomhet', 'Kategori:Betalingssystemer'] | En minibank er en maskin som lar brukere som identifiserer seg med et personlig bankkort og tilhørende PIN-kode ta ut kontanter og sjekke saldo på sine konti til enhver tid. Mange minibanker tar også mot kontanter eller sjekker, og lar folk kjøpe frimerker og ladekort for mobilabonnement basert på forhåndsbetaling.
På den ene side må kunden gi seg selv service i stedet for at bankansatte utfører tjenestene. På den annen side er minibanken alltid tilgjengelig.
Verdens første minibank ble installert i Enfield Town i London 27. juni 1967 av Barclays Bank.I Norge ble de første kontantautomater tatt i bruk i 1970 av 4 banker i Oslo.I moderne minibanker identifiserer kundene seg med et plastkort med en magnetisk stripe som inneholder kundens kontonummer og andre data, og ved å taste inn et numerisk passord kalt PIN (personlig identifikasjonsnummer). Vanligvis, hvis denne koden blir slått inn feil for mange ganger, vil minibanken beholde kortet som en sikkerhetsprosedyre for å forhindre at kortet blir brukt av feil bruker.
Minibank er et begrep som bare finnes i norsk språk. På svensk kalles slike maskiner uttagsautomat eller bankomat, på dansk pengeautomat og på engelsk ATM (Automated teller machine).
| En minibank er en maskin som lar brukere som identifiserer seg med et personlig bankkort og tilhørende PIN-kode ta ut kontanter og sjekke saldo på sine konti til enhver tid. Mange minibanker tar også mot kontanter eller sjekker, og lar folk kjøpe frimerker og ladekort for mobilabonnement basert på forhåndsbetaling.
På den ene side må kunden gi seg selv service i stedet for at bankansatte utfører tjenestene. På den annen side er minibanken alltid tilgjengelig.
Verdens første minibank ble installert i Enfield Town i London 27. juni 1967 av Barclays Bank.I Norge ble de første kontantautomater tatt i bruk i 1970 av 4 banker i Oslo.I moderne minibanker identifiserer kundene seg med et plastkort med en magnetisk stripe som inneholder kundens kontonummer og andre data, og ved å taste inn et numerisk passord kalt PIN (personlig identifikasjonsnummer). Vanligvis, hvis denne koden blir slått inn feil for mange ganger, vil minibanken beholde kortet som en sikkerhetsprosedyre for å forhindre at kortet blir brukt av feil bruker.
Minibank er et begrep som bare finnes i norsk språk. På svensk kalles slike maskiner uttagsautomat eller bankomat, på dansk pengeautomat og på engelsk ATM (Automated teller machine).
== Se også ==
Skimming
Phishing
Kortsvindel
Nettbank
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Automatic teller machines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Automatic teller machine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | En minibank er en maskin som lar brukere som identifiserer seg med et personlig bankkort og tilhørende PIN-kode ta ut kontanter og sjekke saldo på sine konti til enhver tid. Mange minibanker tar også mot kontanter eller sjekker, og lar folk kjøpe frimerker og ladekort for mobilabonnement basert på forhåndsbetaling. | 1,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Kommunistiske_Parti | 2023-02-04 | Norges Kommunistiske Parti | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kommunistiske partier', 'Kategori:Norges Kommunistiske Parti', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1923'] | Norges Kommunistiske Parti (NKP) er et registrert politisk parti. Det ble opprettet da Det norske Arbeiderparti bestemte seg for å melde seg ut av Komintern i 1923. Partiets ungdomsorganisasjon var frem til 2006 Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, men etter uenigheter og til slutt et rettslig oppgjør startet NKP en ny ungdomsorganisasjon, Ungkommunistene i Norge.
| Norges Kommunistiske Parti (NKP) er et registrert politisk parti. Det ble opprettet da Det norske Arbeiderparti bestemte seg for å melde seg ut av Komintern i 1923. Partiets ungdomsorganisasjon var frem til 2006 Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, men etter uenigheter og til slutt et rettslig oppgjør startet NKP en ny ungdomsorganisasjon, Ungkommunistene i Norge.
== Historie ==
=== Grunnleggelse ===
Rundt første verdenskrig begynte Det norske Arbeiderparti å bevege seg i en mer radikal retning. Særlig den russiske revolusjonen var av stor betydning. Da den radikale fløyen fikk flertall i 1919, sluttet partiet seg til Den kommunistiske internasjonale. I 1923 bestemte imidlertid flertallet seg for å tre ut av internasjonalen. Det mindretallet som ville forbli, brøt ut og dannet NKP. Partiet fikk med seg 11 av DnAs 41 aviser, deriblant de viktige avisene Ny Tid i Trondheim og Arbeidet i Bergen, der partiet kom i flertall i partiorganisasjonene og overtok disse også. NKPs første formann var Sverre Støstad. Samtidig ble partiavisen Norges Kommunistblad etablert som partiets hovedorgan.
=== Tidlige år ===
Fra å være et stort parti da det ble stiftet, mistet NKP oppslutning gjennom 1920- og 1930-årene, dels også fordi flere stortingsrepresentanter forlot partiet. 13 stortingsrepresentanter valgt inn for DNA ble med over til NKP ved splittelsen. Seks av disse ble gjenvalgt i 1924. I 1924 fikk partiet 59 401 stemmer (6,1 prosent) og seks representanter på Stortinget. I 1926 fikk det 40 074 stemmer (4,02 prosent) og tre representanter. I 1930 mistet NKP sine representanter på tinget da det fikk kun 20 351 stemmer (1,7 prosent). I 1936 fikk partiet kun 4376 stemmer (0,3 prosent). I det siste valget stilte partiet ikke lister i alle fylker.
Parallelt med minkende oppslutning var partiet herjet av intern strid. Halvard Olsen og andre fagbevegelsesledere forlot partiet i 1924 i protest mot partiets faglige politikk. Sverre Sjøstad, den første formannen, og hans tilhengere forlot partiet i 1927 for å bli med i gjenforeningen av Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Emil Stang og Olav Scheflo forlot partiet samme år da de ikke ønsket å gå imot en Arbeiderpartiregjering. I 1927 ble Mot Dag-gruppen med i partiet. De forlot det året etterpå da partiet beveget seg mot en ultra-venstre posisjon.Flere norske kommunister deltok i kommunistisk opplæring i Moskva i mellomkrigstiden. To skoler drevet av Komintern; Lenin-skolen og KUNMZ, tok imot elever fra kommunistpartier over hele verden. Elevene fikk undervisning i russisk, skrifter av Lenin og Stalin og innføring i Kominterns politikk. De fikk også noe militær trening og opplæring i å drive illegalt partiarbeid. Kaderutdanningen preget NKP, og gjennom 1930-årene ble viktige stillinger i partiet, ungdomsforbundet og partipressen fylt med Moskva-utdannede kadrer. Utdanningen forsterket også NKP-ledernes solidaritet med Sovjetunionen. Skolene ble lagt ned i 1937 og 1938.
=== Den annen verdenskrig ===
Under andre verdenskrig var partiets holdning i starten tuftet på ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. NKP var det første partiet som ble forbudt under okkupasjonen.
NKP begynte væpnet motstand mot okkupanten etter angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941, men ble avvist av den øvrige motstandsbevegelsen frem til 1944. Kommunistenes motstandsvirksomhet krevde over 150 liv, blant annet ble 17 kommunister henrettet på Trandum 1. mars 1943. Asbjørn Sunde («Osvald») sine sabotasjegruppe sto formelt under NKVDs kommando og var den eneste organisasjonen som drev sabotasje med base i Norge fra 1941 til 1944 da Milorg også begynte med sabotasje. I forhold til medlemsstørrelsen var NKP den organisasjonen som mistet flest medlemmer under krigen. Mange havnet også i konsentrasjonsleirer og fengsler. Kommunistenes motstand mot okkupasjonen og nazismen under andre verdenskrig førte til økt oppslutning for NKP i de første årene etter krigen.
=== Etterkrigstiden ===
Rollen partiet spilte i motstandskampen ga partiet et oppsving. Mens partiet rett før krigen hadde vært en relativt ubetydelig politisk kraft med beskjedne 1500-2000 partimedlemmer, hadde det i oktober 1945 hele 25 000 medlemmer, og nye strømmet stadig til. I mai 1946 hadde medlemstallet økt til mer enn 34 000.
Ved det første valget etter krigen fikk partiet 11,9 prosent av stemmene og 11 representanter på Stortinget.
NKP forble medlem av Komintern fram til oppløsningen i 1943, men ble ikke med i omorganiseringen i 1947.
== I regjering ==
Til tross for at NKP ikke hadde noen representanter i det Stortinget som ble valgt i 1936, deltok partiet i samlingsregjeringen som ble dannet etter andre verdenskrig. Partiet fikk to statsråder, nemlig Kirsten Hansteen, Norges første kvinnelige statsråd, og Johan Strand Johansen.
== Nedgangstid og interne konflikter ==
Partiet ble raskt svekket av intern uro og internasjonale forhold og markerte seg blant annet som motstander av Marshall-planen. En medvirkende årsak til dette var Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale 29. februar 1948, der han definerte kommunistpartiet som en fiende av «det norske folkets frihet og demokrati».
Blant annet valgloven, som favoriserte det største partiet, gjorde at NKP falt ut av Stortinget i 1949, selv om partileder Emil Løvlien bare manglet 30 stemmer på å bli gjenvalgt fra Hedmark. Etter valgnederlaget kulminerte et internt oppgjør mellom to leire, den ene ledet av Peder Furubotn, den andre av Emil Løvlien og Johan Strand Johansen. Furubotn og kretsen rundt ham tapte, og de ble deretter ekskludert. Selv om det bare dreide seg om 200 personer, samt et tilsvarende antall som forlot partiet frivillig av i alt 17 000 medlemmer, ble tapet svært merkbart. For blant de som forsvant ut, var et flertall av partiets og ungdomsorganisasjonens sentralledelse samt en betydelig del av fylkesstyrene.
== 1950-tallet ==
NKP fikk igjen representasjon på Stortinget i 1953 (3) og 1957 (1), men partiet ble aldri seg selv igjen og klarte ikke å øke oppslutningen. NKP ble lenge beskyldt, særlig fra høyresiden, for å være Moskvatro og stalinister. NKP tok et oppgjør med Stalin i 1950-årene.
På 1960-tallet kom en ny splittelse der et mindretall i partiledelsen, ledet av Hans I. Kleven og Jørgen Vogt, la ned vervene sine og opprettet Marxistisk Forum.
== Marxist-Leninistisk Front i NKP ==
På slutten av 1960-tallet oppsto en marxist-leninistisk venstre-opposisjon innad i NKP, hvor bl.a. den kjente fagforeningslederen Kjell Hovden og Esther Bergerud var sentrale. I 1969 ble første nummer av tidsskriftet «Røde Fane» utgitt av NKPs opplysningsutvalg for Oslo og Akershus, med Esther Bergerud som ansvarlig redaktør. Hun var sentralstyre-medlem i NKP og dermed den fremste representant for venstreopposisjonen i NKP. Gjennom bokhandelen «Oslo Bok- og Papirhandel» bidro hun til å spre Mao Zedongs skrifter til revolusjonær ungdom.
I juli 1970 ble 27 medlemmer av kretsen rundt «Røde Fane» ekskludert fra NKP, deriblant Esther Bergerud og Kjell Hovden. Disse var ledende i «Marxist-Leninistisk Front i NKP» (MLF). Esther Bergerud var den eneste kvinnen i sentralstyret av NKP da hun ble ekskludert. På NKPs landsmøtet i april 1971 forlot ytterligere 32 medlemmer NKP.
Etter eksklusjonen fra NKP tok MLF navnet «Marxist-Leninistisk Front». I oktober 1972 tok MLF initiativet til å stifte Kommunistisk Arbeiderforbund (KA), en partibyggende kommunistisk organisasjon, som samarbeidet med Kommunistisk Universitetslag (KUL). Esther Bergerud var i årene 1972-76 redaktør for KAs tidsskrift «Røde Fane». KA/KUL var på slutten av 1970-tallet en reell utfordrer til AKP(m-l), men opphørte som politisk kraft etter en intern splittelse i 1980. KA ble formelt nedlagt i 2006.
== SV ==
EF-kampen i 1972 ga partiet en viss revitalisering, og i kjølvannet av denne gikk NKP i forhandlinger med Sosialistisk Folkeparti og Demokratiske Sosialister (AIK) med henblikk på å bygge et nytt venstreparti. Ved valget i 1973 fikk Sosialistisk Valgforbund 16 mandater, deriblant NKPs leder Reidar T. Larsen.
På landsmøtene til de tre organisasjonene i 1974 ble det nye partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) vedtatt etablert fra høsten 1975, samtidig som det ble avtalt at de tre organisasjonene skulle la seg oppløse innen utgangen av året. Partiavisene Orientering og Friheten skulle dessuten inngå i den nye avisa Ny Tid. Høsten 1975 kom det til splid i NKP om en skulle legge ned partiet og partiavisa. Partileder Reidar T. Larsen, som var for at NKP skulle inngå i SV, kom sammen med sine meningsfeller i mindretall på NKPs landsmøte. De valgte da selv å melde overgang til SV, mens NKPs flertall bestemte at partiet og partiavisa skulle bestå.
== Etter 1970 ==
Fra midten av 1970-årene og fram til i dag er NKP blitt redusert til et promilleparti uten reell politisk innflytelse. Ved stortingsvalget i 1989 stilte NKP til valg sammen med Rød Valgallianse (RV) og uavhengige i en ny valgallianse – Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet (FMS) - men alliansen oppnådde ikke representasjon på Stortinget.
Partiet tok på slutten av 1980-tallet et oppgjør med sin fortid og omgjorde på landsmøtet i 1990 alle eksklusjonene fra 1950. Dagens prinsipprogram er fra 1995.
Partiledelsen ble flyttet fra Oslo til Stavanger i 1991, fra 1993 videre til Bergen under en kollektiv ledelse, før den ble flyttet tilbake til Oslo i 2001.
Partiet mistet sin siste fylkestingsrepresentant ved valget i 1991.
I 2003 vedtok landsstyret i NKP å ekskludere sju sentrale medlemmer med bakgrunn i at de var medlemmer i organisasjonen Bevegelsen for Sosialisme. I kjølvannet av disse eksklusjonene mistet partiet mange medlemmer og aktivister. Disse medlemmene ville fjerne sentrale kommunistiske elementer fra partiprogrammet og trekke partiet inn mot sentrum, noe som ville ha ødelagt det ideologiske grunnlaget for partiet. En kan kalle det en revisjonistisk fraksjon i partiet.Etter kommunevalget i 2003 ble NKP representert i kommunestyrene i Vadsø (1) og Åsnes (2). Representantene i Åsnes ble imidlertid med da lokallaget brøt med NKP i desember 2004 og etablerte Radikale Sosialister. Hovedgrunnen til bruddet var at lokallaget mente at ledelsen i NKP ikke har tatt et oppgjør med Stalin-tiden samt partiets sentralisme og de gjennomførte eksklusjonene i 2003. I tillegg kom saker som rovdyrpolitikken og partiets religiøse synspunkt.
== NKP i dag ==
=== Oppslutning ===
NKP har sin største tilslutning der partiet normalt stiller lister ved valg, men med en konsentrasjon i Oslo-området, Bergen og Trondheim. Valgoppslutningen er imidlertid lav. Ved siste kommunestyrevalg fikk partiet 523 stemmer (0,1%), ved siste fylkestingsvalg (2011) fikk partiet 1270 stemmer (0,1%), mens det ved siste stortingsvalg (2017) fikk 309 stemmer (0,0%).
=== Valg ===
Valgloven sier at partier med under 5000 stemmer ved forrige valg må samle minst 500 underskrifter i hvert fylke man skal stille liste til valg og 300 underskrifter per kommune. Mye av NKPs ressurser benyttes i dag til å samle slike underskrifter.
Ved stortingsvalget 2005 stilte partiet lister i elleve fylker (Finnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Vest-Agder, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Østfold og Oslo) og fikk 1060 stemmer.
Ved fylkestingsvalget i 2007 fikk partiet 1203 stemmer, etter at det ble stilt lister i sju fylker (Finnmark, Troms, Sør-Trøndelag, Hordaland, Vest-Agder, Buskerud og Oslo). Ved valget til kommunestyrene mistet partiet sin siste representant. Partiet stilte ikke liste til kommunestyrevalget i Vadsø, der partiet har vært representert siden andre verdenskrig.
Ved valget i 2009 var det NKP-lister i åtte fylker (Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Buskerud og Oslo). Stemmetallet ble 697.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 stilte partiet lister i åtte fylker (Buskerud, Hordaland, Nordland, Oslo, Rogaland, Sør-Trøndelag, Troms og Vest-Agder) og i fire kommuner (Tranøy, Tromsø, Trondheim og Bergen). Stemmetallet i fylkestingsvalget ble 1270.
Ved valget i 2013 var det NKP-lister i syv fylker (Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Oslo). Stemmetallet ble 617.
Ved valget i 2017 oppnådde partiet 309 stemmer (0,0%) på landsbasis. Partiet stilte lister i Troms, Nordland, Rogaland og Oslo.Ved valget i 2021 fikk partiet totalt 301 stemmer, og stilte lister i Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland og Oslo.
=== Partiavis ===
NKPs partiavis Friheten utkommer annenhver uke i et opplag på rundt 3000. Falken Forlag er tilknyttet partiet og er heleid av NKP.
NKP har også et stort internasjonalt nettverk med søsterpartier rundt om i verden.
== Politikk ==
En demokratisk, flertallsstyrt planøkonomi til dekning av alle menneskers grunnleggende og samfunnsmessige behov
Opprettholdelse og utbygge offentlige sykehus med full beredskap
Full barnehagedekning og gratis barnehage for alle
Skolehelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten må bevares og bygges videre ut
Nord-Norgebanen settes på ny dagsorden for å sikre landsdelen et nødvendig jernbanetilbud slik at næringslivet og bosetningen får ny vekst og utvikling
Omdanningene av energiverk til aksjeselskaper må stoppes
Melde Norge ut av NATO
Nei til EU og EØS
== Valgresultat ==
1) Mandattallene for Sosialistisk Valgforbund, hvorav ett NKP-medlem (Reidar T. Larsen)
2) SVs oppslutning der NKP deltok
== Partiledere ==
Runa Evensen 2015 –
Jørgen Hovde 2013 – 2015
Svend Haakon Jacobsen 2010 – 2013
Zafer Gözet 2001–2010
Per Lothar Lindtner 2000–2001
Per Lothar Lindtner og Kjell Underlid 1998–2000
Terje Krogh, Per Lothar Lindtner og Kjell Underlid 1993–1998
Ingve Iversen 1991–1993
Kåre André Nilsen 1987–1991
Hans I. Kleven 1982–1987
Martin Gunnar Knutsen 1975–1982
Reidar T. Larsen 1965–1975
Emil Løvlien 1946–1965
Adam Egede-Nissen 1934–1946
Henry Wilhelm Kristiansen 1931–1934
Peder Furubotn 1925–1930
Sverre Støstad 1923–1925
== Parlamentariske ledere etter 1945 ==
Emil Løvlien 1945–1949
Emil Løvlien 1954–1961
== Se også ==
NKPs presse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Norges Kommunistiske Parti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) NKP Midt-Norge
(no) NKP Bergen
(no) Friheten (NKPs ukeavis)
(no) Ungkommunistene i Norge -NKPs ungdomsorganisasjon | NKP kan referere til: | 1,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anette_Sagen | 2023-02-04 | Anette Sagen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norgesmestere i skihopp', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Personer fra Vefsn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Anette Sagen (født 10. januar 1985 i Mosjøen) er en norsk tidligere skihopper. Hun er en av verdens mest meritterte kvinnelige skihoppere, og har blant annet vunnet kvinnenes kontinentalcup fem ganger og hoppuka for kvinner fire ganger. I det første VM-rennet for kvinner i 2009 tok hun bronsemedalje. Hun har også vunnet en rekke norske mesterskap.
Hun har av enkelte grupper blitt fremstilt som en kvinneforkjemper. Dette kom særlig til uttrykk etter hun og flere andre jenter ble nektet å være prøvehoppere i Vikersund i 2004.
Anette Sagen representerer Helfjell UL i Vefsn kommune i Nordland.
| Anette Sagen (født 10. januar 1985 i Mosjøen) er en norsk tidligere skihopper. Hun er en av verdens mest meritterte kvinnelige skihoppere, og har blant annet vunnet kvinnenes kontinentalcup fem ganger og hoppuka for kvinner fire ganger. I det første VM-rennet for kvinner i 2009 tok hun bronsemedalje. Hun har også vunnet en rekke norske mesterskap.
Hun har av enkelte grupper blitt fremstilt som en kvinneforkjemper. Dette kom særlig til uttrykk etter hun og flere andre jenter ble nektet å være prøvehoppere i Vikersund i 2004.
Anette Sagen representerer Helfjell UL i Vefsn kommune i Nordland.
== Sportslige prestasjoner ==
=== Hoppuka ===
Anette Sagen deltok første gang i Hoppuka for kvinner i 2000, og ble da nummer 10 sammenlagt. Hun fikk samme plassering i 2001, før hun i 2002 ble nummer 2. Hun vant hoppuka for første gang i 2003, og vant igjen året etter. I 2005 ble hun bare nummer 19 sammenlagt, etter at det norske landslaget prioriterte NM normalbakke foran det andre av de fire individuelle rennene i hoppuka. Hun ble nummer 3 i det første hoppukerennet og vant de to siste.
Hun vant hoppuka igjen i 2006. I 2007 lå hun på andreplass etter de tre første individuelle rennene, men landslaget prioriterte NM stor bakke, og hun gikk glipp av det siste rennet og falt ned til 20. plass sammenlagt. NM-rennet i Holmenkollen ble for øvrig avlyst på grunn av tåke og vind.Anette Sagen vant hoppuka for fjerde gang i 2008. Etter at hoppuka ble avlyst i 2009, ble hun nummer 2 sammenlagt i 2010.
=== Kontinentalcupen ===
Kontinentalcupen for kvinner startet opp sommeren 2004. Anette Sagen vant de fire første kontinentalcupsesongene, og vant i den perioden 34 enkeltrenn. Fra og med sommeren 2008 ble det arrangert separat sommer- og vinter-kontinentalcup. Sagen vant vintercupen 2008/09 og ble nummer 3 i 2009/10.
Det norske landslaget har i noe mindre grad satset på sommerrennene. Anette Sagen ble nummer 4 i sommercupen 2008, 11 i 2009 og 34 i 2010.
Til sammen har hun vunnet 42 renn i kontinentalcupen, inkludert rennseiere i hoppuka, som inngår i kontinentalcupen. Hun har vært på pallen i 86 renn. (Pr. oktober 2010.)
=== VM ===
Anette Sagen tok bronsemedalje i det første offisielle senior-VM for kvinner, etter Lindsey Van (USA) og Ulrike Gräßler (Tyskland). VM-rennet gikk i normalbakken i Liberec i Tsjekkia. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 22. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel.
=== NM ===
Siden NM for kvinner ble innført i 2003 har Anette Sagen vunnet 12 mesterskap og tatt én sølvmedalje på snø. I NM på plast (kvinneklasse innført fra 2002) har hun 3 norgesmesterskap og 3 sølvmedaljer. (Pr. oktober 2010.)
=== Skiflygingsrekord ===
Med 174,5 meter har Anette Sagen sammen med Helena Olsson Smeby det tredje lengste skihoppet som er gjort av en kvinne. Bare østerrikske Daniela Iraschko har hoppet lengre. Sagen og Smebys hopp er de lengste som er gjort av kvinner i Norge. Sagen gjorde sitt rekordhopp i Vikersundbakken 6. mars 2004. Svenske Helena Olsson, som senere giftet seg med en nordmann og ble norsk statsborger, hoppet like langt dagen etter. 13. mars 2009 falt Anette Sagen på et hopp på 177 meter i Vikersundbakken.
=== Oversikt meritter ===
Bronse, VM (normalbakke) 2009
Vinner av kontinentalcupen for kvinner 2004/05, 2005/06, 2006/07, 2007/08, 2008/09 (vinter). Tredjeplass 2009/10 (vinter).
Vinner av Hoppuka for kvinner 2003, 2004, 2006, 2008. Andreplass 2002, 2010.
42 seiere i enkeltrenn i kontinentalcupen, 86 ganger på pallen. (Pr. oktober 2010.)
12 NM-seiere på snø, 1 sølv, 3 NM-seiere på plast, 3 sølv. (Pr. oktober 2010.)
Verdens tredje lengste skihopp gjort av en kvinne, 174,5 meter
== Rennseire ==
=== Kontinentalcupen vinter 2004-2011 ===
=== Verdenscupen ===
== Strid og kontroverser ==
Offisiell jenteklasse i hopp under junior-VM ble først innført i 2006. Under junior-VM i Stryn i 2004 vant Anette Sagen jenteklassen, men fikk verken medalje eller nasjonalsangen spilt, fordi jenteklassen ikke hadde offisiell status.Foran mennenes kontinentalcuprenn i skiflyging i Vikersund i 2004 fikk de beste kvinnelige hopperne tilbud om å være prøvehoppere. Lederen i FIS' hoppkomité, Torbjørn Yggeseth, nektet imidlertid kvinnene å hoppe, fordi han mente det ville være for farlig for dem. Etter mye diskusjon fikk til slutt fire jenter hoppe, deriblant Anette Sagen og Helena Olsson, som satte nasjonale rekorder. (Se over.) Saken vakte stor oppsikt i mediene og Sagen ble av enkelte grupper fremstilt som et forbilde for feminismen.Foran mennenes verdenscuprenn i skiflyging i Vikersund i mars 2009 ble det igjen strid, da rennjuryen stoppet et uttakingsrenn for prøvehoppere til verdenscuprennet, der også flere kvinnelige hoppere skulle delta, blant dem Anette Sagen. Da uttakingsrennet ble gjennomført dagen etter, fikk imidlertid både de kvinnelige og de mannlige hopperne være med.Skihopping for kvinner sto ikke på programmet under OL i Vancouver i 2010. Anette Sagen var blant 15 kvinnelige skihoppere som gikk til sak mot organisasjonskomitéen for OL, med krav om at det enten måtte arrangeres OL-hopprenn både for kvinner og menn, eller at også mennenes renn måtte avlyses dersom det ikke ble arrangert renn for kvinner. Kravet ble avvist av både Høyesterett i provinsen Britisk Columbia og av Canadas Høyesterett.
=== Åpningen av Holmenkollbakken ===
Etter en kampanje der publikum kunne sende inn forslag til kandidater, plukket Oslo kommune ut Anette Sagen til å foreta åpningshoppet i den nyombygde Holmenkollbakken 3. mars 2010. Dagen før den offisielle åpningen testhoppet imidlertid Bjørn Einar Romøren og elleve andre hoppere i bakken. Saken skapte mye engasjement blant publikum, men Anette Sagen gjorde det offisielle åpningshoppet som planlagt 3. mars. Landslagsledelsen reagerte med å utelate Romøren fra de to neste verdenscuprennene, mens Norges Skiforbund ila styreleder i Kollenhopp Roar Gaustad og rennleder i Holmenkollbakken Torgeir Nordby en irettesettelse.
== Priser og filmrolle ==
Anette Sagen hadde i 2007 en liten rolle i Bent Hamers spillefilm O' Horten. Hun spilte den skihoppende moren til filmens hovedrollefigur Odd Horten.Hun ble i 2008 tildelt Damenes skiklubbs pris Årets Ski. Prisen ble utdelt av dronning Sonja.I 2009 ble hun tildelt prisen Årets Trollkjerring under Trolldagene på Tynset.Anette Sagen ble i 2010 tildelt arbeidstakerorganisasjonen YS' likestillingspris.I 2015 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen som første kvinnelige skihopper.Sagen er utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play.
== Se også ==
Kvinner i skihopping
Liste over norske mestere i skihopping
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anette Sagen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anette Sagen på Internet Movie Database
(en) Anette Sagen – FIS (skihopping)
(pl) Anette Sagen – skijumping.pl
(de) Ski-Club Schönwald: Ergebnislisten (blant annet resultater for kvinnenes hoppuke) | }} | 1,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ordf%C3%B8rer | 2023-02-04 | Ordfører | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske beskjeftigelser'] | En ordfører er valgt som leder av en kommune og som møteleder for kommunestyre eller tilsvarende folkevalgte organ. Dennes valgte stedfortreder kalles varaordfører.
«Ordfører» eller «borgermester» benyttes i norsk språkbruk ofte også som betegnelse på tilsvarende funksjoner i andre land, som alternativ til en ordrett oversettelse eller direkte gjengivelse av den utenlandske tittelen.
Etter kommunestyre- og fylkestingsvalg møtes de folkevalgte til et konstituerende møte. Der velges først formannskap (i fylkeskommunene: fylkesutvalg), deretter velges ordføreren og varaordføreren blant medlemmene av formannskap/fylkesutvalg. Det konstituerende møtet skjer innen utgangen av oktober, og det nyvalgte kommunestyret, formannskapet og ordføreren trer i funksjon rett etter møtet.
Den tilsvarende rolle i en fylkeskommune kalles fylkesordfører.
Ordføreren er kommunens øverste politiske leder, i motsetning til en rådmann, eller eventuelt et byråd, som er kommunens administrative leder.
I enkelte kommuner var det forsøk med direkte ordførervalg i lokalvalgene fra 1999 til 2007.
| En ordfører er valgt som leder av en kommune og som møteleder for kommunestyre eller tilsvarende folkevalgte organ. Dennes valgte stedfortreder kalles varaordfører.
«Ordfører» eller «borgermester» benyttes i norsk språkbruk ofte også som betegnelse på tilsvarende funksjoner i andre land, som alternativ til en ordrett oversettelse eller direkte gjengivelse av den utenlandske tittelen.
Etter kommunestyre- og fylkestingsvalg møtes de folkevalgte til et konstituerende møte. Der velges først formannskap (i fylkeskommunene: fylkesutvalg), deretter velges ordføreren og varaordføreren blant medlemmene av formannskap/fylkesutvalg. Det konstituerende møtet skjer innen utgangen av oktober, og det nyvalgte kommunestyret, formannskapet og ordføreren trer i funksjon rett etter møtet.
Den tilsvarende rolle i en fylkeskommune kalles fylkesordfører.
Ordføreren er kommunens øverste politiske leder, i motsetning til en rådmann, eller eventuelt et byråd, som er kommunens administrative leder.
I enkelte kommuner var det forsøk med direkte ordførervalg i lokalvalgene fra 1999 til 2007.
== Se også ==
Politisk ordfører, for danske politiske forhold.
Borgermester
== Referanser == | En ordfører er valgt som leder av en kommune og som møteleder for kommunestyre eller tilsvarende folkevalgte organ. Dennes valgte stedfortreder kalles varaordfører. | 1,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namsen | 2023-02-04 | Namsen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Namsos', 'Kategori:Elver i Overhalla', 'Kategori:Elver i Røyrvik', 'Kategori:Elver i Trøndelag', 'Kategori:Grongs geografi', 'Kategori:Namsenvassdraget', 'Kategori:Namsskogans geografi'] | Namsen (eldre sørsamisk: Laakese, nyere: Nååmesje) er ei elv i Trøndelag. Den er 230 kilometer lang og har et nedbørfelt på 6 274 km². Elvas utspring er fra Store Namsvatnet (Namsvatnet) i Røyrvik kommune, og den munner ut i Namsenfjorden ved byen Namsos. De viktigste sideelvene som munner ut i Namsen er Bjøra, Sanddøla, Neselva,Tunnsjøelva, Lindseta, Tromsa, Flåttådalselva, Meosen og Frøyningselva. Elven renner gjennom kommunene Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla og Namsos.
Namsen drenerer sørlige del av Børgefjell Nasjonalpark. Nordligste kilde er Nordre Biseggvatnet mellom Måsskardfjellet og Biseggen i Grane kommune, som renner ut i Namsvatnet gjennom Kjukkelelva, Gjengelen og Storelva. Også Virmavassdraget drenerer deler av Børgefjell. Nord for vannskillet dreneres Børgefjell til Vefsna. I nordøst er vannskillet ved Orvatnet ved svenskegrensen i Røyrvik kommune. Sanddøla, med sideelva Luru, drenerer deler av kommunene Lierne og Snåsa, og dermed Blåfjella- Skjækerfjella Nasjonalpark. Her går vannskillet mot Snåsavatnet i sør. Vannskillet mot øst går mot nedbørsfeltet til Ångermanälven på svensk side.
Underveis gjennom Namdalen er elven regulert med flere dammer, bl.a. ved utløpet av Namsvatnet og i kommunen Grong (Åsmulfoss, Aunfoss, Øvre og Nedre Fiskumfoss).
I 1959 gikk to store leirras i elvens nedre løp, i kommunen Overhalla; en million m³ ved Vibstad, den 22. februar, og 3 million m³ ved Furre, den 14. april.
Ispropper og oversvømmelser den 31. januar 2006 gav den største flommen siden NVE startet flommåling i området for 90 år siden. I løpet av tre døgn falt det 150-300 mm nedbør som regn over området og snøsmeltingen bidro med 10-50 mm.
| Namsen (eldre sørsamisk: Laakese, nyere: Nååmesje) er ei elv i Trøndelag. Den er 230 kilometer lang og har et nedbørfelt på 6 274 km². Elvas utspring er fra Store Namsvatnet (Namsvatnet) i Røyrvik kommune, og den munner ut i Namsenfjorden ved byen Namsos. De viktigste sideelvene som munner ut i Namsen er Bjøra, Sanddøla, Neselva,Tunnsjøelva, Lindseta, Tromsa, Flåttådalselva, Meosen og Frøyningselva. Elven renner gjennom kommunene Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla og Namsos.
Namsen drenerer sørlige del av Børgefjell Nasjonalpark. Nordligste kilde er Nordre Biseggvatnet mellom Måsskardfjellet og Biseggen i Grane kommune, som renner ut i Namsvatnet gjennom Kjukkelelva, Gjengelen og Storelva. Også Virmavassdraget drenerer deler av Børgefjell. Nord for vannskillet dreneres Børgefjell til Vefsna. I nordøst er vannskillet ved Orvatnet ved svenskegrensen i Røyrvik kommune. Sanddøla, med sideelva Luru, drenerer deler av kommunene Lierne og Snåsa, og dermed Blåfjella- Skjækerfjella Nasjonalpark. Her går vannskillet mot Snåsavatnet i sør. Vannskillet mot øst går mot nedbørsfeltet til Ångermanälven på svensk side.
Underveis gjennom Namdalen er elven regulert med flere dammer, bl.a. ved utløpet av Namsvatnet og i kommunen Grong (Åsmulfoss, Aunfoss, Øvre og Nedre Fiskumfoss).
I 1959 gikk to store leirras i elvens nedre løp, i kommunen Overhalla; en million m³ ved Vibstad, den 22. februar, og 3 million m³ ved Furre, den 14. april.
Ispropper og oversvømmelser den 31. januar 2006 gav den største flommen siden NVE startet flommåling i området for 90 år siden. I løpet av tre døgn falt det 150-300 mm nedbør som regn over området og snøsmeltingen bidro med 10-50 mm.
== Fisk ==
Av fiskeslag kan nevnes ørret og laks, samt laksearten namsblank. Namsblank, eller også kalt småblank, er unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng ved at den ikke går ut i havet, men lever hele sitt liv i en spesiell elv. Den er også spesiell ved at den er mye mindre enn vanlig laks. Genetisk sett er småblank svært forskjellig fra sjøvandrende laks.
Det er observert ørekyt i Namsvatn og man frykter konskvensene for laks- og ørretfisket når denne sprer seg nedover vassdraget. Elven regnes som en av Norges beste lakseelver, og årlig kommer mange fiskere fra hele Europa for å fiske. Særlig kommer folk fra Sverige, Danmark og Tyskland for å delta i det årlige fisket som for øvrig er anslått til å gi mellom 20 og 35 tonn. I løpet av sesongen arrangeres Grong laksefestival. I Harran, ved Fiskumfoss, finner en Norsk Lakseakvarium.
== Vannkraft og reguleringer ==
Det er gjennomført flere større kraftutbygginger i Namsenvassdraget ved at det er
etablert reguleringsmagasiner i Namsvatnet, Vektaren, Limingen og Tunnsjøen, og bygget i alt åtte vannkraftverk hvorav fire ligger i hovedløpet til Namsen, og ett delvis i Norge og Sverige. Videre er deler av Namsens nedbørsfelt overført til Kolsvik kraftverk i Bindal kommune. Gjennom disse utbyggingene er det naturlige nedbørfeltet til Namsenvassdraget redusert.
=== Reguleringsmagasinene i vassdraget ===
Namsvatnet har et regulert volum på 458 millioner m³ og overflaten er på 39,4 km². Reguleringshøyden er 14 meter (mellom 440 og 454 moh).
Vektaren har et regulert volum på 39 millioner m³ og overflaten er på 9,2 km². Reguleringshøyden er 5,5 meter (mellom 440 og 445,5 moh).
Limingen har et regulert volum på 260 millioner m³ og overflaten er på 93,5 km². Reguleringshøyden er 8,7 meter (mellom 309 og 417 moh).
Tunnsjøen har et regulert volum på 440 millioner m³ og overflaten er på 100,2 km². Reguleringshøyden er 5 meter (mellom 352 og 357 moh).
Tunnsjøflyan har et regulert volum på 13 millioner m³ og overflaten er på 7,1 km². Reguleringshøyden er 3 meter (mellom 345 og 348 moh).
=== Kraftverkene i vassdraget ===
NTE søkte i 2012 om å få bygge Trongfoss kraftverk i Namsskogan. Prosjektet var planlagt med en årsproduksjon på 140 Gwh.
== Se også ==
Liste over elver i Norge
Flommen i Nord-Trøndelag 2006
== Referanser == | | bilde = | 1,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | 2023-02-04 | Gjøvik | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gjøvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst deler kommunen grense med Ringsaker kommune, som før regionreformen også utgjorde fylkesgrensa mellom Oppland og Hedmark.
Kommunesenteret er tettstedet Gjøvik som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av Mjøsbyregionen. Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.
Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og Vitensenteret Innlandet.
| Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst deler kommunen grense med Ringsaker kommune, som før regionreformen også utgjorde fylkesgrensa mellom Oppland og Hedmark.
Kommunesenteret er tettstedet Gjøvik som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av Mjøsbyregionen. Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.
Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og Vitensenteret Innlandet.
== Geografi ==
Gjøvik kommune består av fire hovedområder: Gjøvik by og de tidligere herredene (landkommunene) Vardal, Snertingdal og Biri, som i 1964 ble slått sammen til Gjøvik kommune.
I det tidligere Vardal herred ligger tettstedene Hunndalen og Bybrua (Hunndalen regnes i dag som del av tettstedet Gjøvik). I Snertingdal ligger tettstedet «Snertingdal sentrum» og i Biri ligger tettstedet «Biri sentrum». Nesten midt i kommunen ligger området Redalen.
Kommunens areal er 672,16 km², hvorav 490 km² (73 % ) er skogareal, 68,458 km² (10 % ) er dyrket jord og 40,55 km² (6 % ) er vann..
=== Natur og topografi ===
Mesteparten av Gjøvik utgjøres av tre dalfører som strekker seg omkring 2-3 mil vestover fra Mjøsa. Biri og Biri Øverbygd langs elva Vismunda, Snertingdal og Redalen langs Kjerringelva, Storelva og Stokkelva - og Vardal med Hunndalen og Gjøvik By langs Ålstadelva, Vesleelva og Hunnselva. Mellom disse dalene er det skogkledde åser. Nord for dalene ligger Biristrand langs Mjøsa.
Gjøvik jernbanestasjon ligger 129,2 m over havet, tidligere markert med et skilt (Presisjonsnivellement) nederst på veggen ved sørøstre hjørne av stasjonsbygningen, omtrent i høyde med perrongen. Gjøviks høyeste punkt er den laveste av to topper på Ringsrudåsen, 837 moh., på åsen mellom Biri Øverbygd og Øvre Snertingdal, på grensen mot Nordre Land.
=== Befolkning og demografi ===
En person fra Gjøvik kalles «gjøvikenser». Antall innbyggere i Gjøvik kommune var 29 677 per 1. april 2014. 1. januar 2015 var innbyggertallet økt til 30 063. Størstedelen av innbyggerne i kommunen bor i Gjøvik by. Tettstedet Gjøvik hadde 20 315 innbyggere per 1. januar 2022. Dette gjør Gjøvik til den nest største av Mjøsbyene, etter Hamar. Gjøvik og Hamar er jevnstore når det gjelder befolkning innen de respektive kommunenes grenser.
=== Bydeler ===
Gjøvik by kan deles i flere bydeler/boligområder som i stor grad følger Hunnselvas løp. Sosialt og geografisk er det imidlertid tre hoveddeler av byen som utmerker seg. Nordbyen (nord for Hunnselva) består av de viktigste områdene i Gjøvik sentrum i tillegg til villaområdene ved bystrøkene Hunn og Tranberg. Denne bydelen har tradisjonelt huset borgerskapet i de sentrumsnære områdene nord for bysentrum. Sørbyen har tradisjonelt vært tilhold for arbeiderfamiliene som var sysselsatt i de mange store industribedriftene i og omkring Gjøvik. Dette er boområder ved Tongjordet, Kallerud og Kopperud, og Vindingstad. Hunndalen er en forstad som vokste opp rundt Mustad Fabrikker og Totens cellulosefabrikk – og etter hvert har vokst sammen med Gjøvik og blitt en vesentlig del av byen. Nordvest for byen ligger grendene Bybrua og Tobru fra gamle Vardal kommune. Befolkningssammensetningen i bydelene har i stor grad forandret seg de siste tiårene, og det tradisjonelle bosettingsmønsteret er betydelig endret.
=== Klima ===
=== Gjøvik-regionen ===
Gjøvik inngår i et regionalt samarbeid med kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Regionen har fått navnet Gjøvik-regionen etter den største byen, Gjøvik, men betegnelsen GLT-regionen brukes også. Fra 2005 har det også vært diskutert kommunesammenslåing mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten (og Søndre Land.)
=== Bymiljø ===
Et sentralt element i bymiljøet er Hunnselva, som også er grunnlaget for byens tidlige industriutvikling. Midt i byen, på sletta nær elvas utløp i Mjøsa, ligger Gjøvik gård med parkanlegg. Lengre opp, like vest for Hovdetoppen ligger Bassengparken. Bassengparken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Sogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og paviljong. Parkens funksjon som folkepark ble noe mindre etter at Alf Mjøen skjenket Gjøvik gård til kulturformål. Siden 2006 har teaterkompaniet Norsk Sceneskrekk spilt Thorbjørn Egners familieforestilling Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen som vandreteater i Bassengparken, for tusenvis av besøkende hvert år.Like ved, på nordsiden av Hovdetoppen, ligger Fastland badeanlegg med blant annet stupetårn og skjermet gruntvannsområde. I samme område finnes også tennisbaner og alpinanlegg på Hovdetoppen. Litt nærmere Mjøsa ligger Gjøvik stadion.
På nordsiden av byen finner vi Bergstoppen og Tranbergtoppen.
== Historie ==
På 1300-tallet nevnes følgende områder som nå ligger i Gjøvik: Birid (også skrevet Byre), Rédalr (også kalt Mannheims-hérad, der også deler av Bródstada sogn inngikk), Snartheimsdalr (Nedre Snertingdal og del av midtre), Stufnar (eller Stumnardalr, Øvre Snertingdal og del av midtre), Hunnardalr og Vardalr.
Den første industrielle virksomheten i kommunen var Biri Glassverk som ble etablert 1761, og produksjonen pågikk fra 1764 til 1880, men lå nede ca. 1843 til 1855. Glassverket lå ved Mjøsa på nordre bredd av elva Vismunda, nordøst for Biri sentrum, på gården som i dag kalles «Verket».
I eldre tid var Gjøvik en gård i Vardal prestegjeld, nevnt første gang i skriftlige kilder i 1432. Navnet ble da skrevet «Dyupwiik» (Djupvik). En gang før 1600 ble garden delt i Øvre og Nedre Gjøvik, og begge gårdstunene eksisterer fremdeles - tunet på Nedre Gjøvik er nå Gjøvik gård.
Gjøvik bys plassering kan i stor grad tilskrives Hunnselva som renner gjennom byen. Den var et viktig grunnlag for den tidlige industrialiseringen. Ved elvas utløp startet i 1804 forvalteren ved Biri Glassverk Caspar Kauffeldt byggingen av Gjøvik Glassverk på grunn fra gårdene Hunn og Nedre Gjøvik. I 1807 startet produksjonen som varte til 1843 (og ble startet på nytt i 1994). Av betydning for Gjøvik bys etablering var også starten av «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik» i 1832 (senere O. Mustad & Søn), Holmen Brænderi og handelsvirksomheten til Kauffeldts barnebarn Hans B. Falk, som begge startet i 1854. En medvirkende årsak til etableringen, i alle fall tidspunktet for etablering, var også testamentet til Kauffeldts sønn Wexel Hansen Kauffeldt (1801–1860) som stilte betingelser om opprettelse av by her.
Gjøvik kjøpstad ble etablert 1. januar 1861 ved utskilling av grunn fra Øvre og Nedre Gjøvik, Hunn og Viken i Vardal herred. Byen ble utvidet med grunn fra Vardal i 1921 og 1955.
Gjøvik kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Gjøvik by og de tidligere herredene Vardal, Snertingdal og Biri.
Før 1821 lå området Redalen i Ringsaker prestegjeld, deretter i Biri prestegjeld.
Statistisk sentralbyrå oppgir 3623 personer i 1769 og 4531 personer i 1801. Redalen, den gang i Ringsaker prestegjeld, er utelatt. Basert på Digitalarkivets avskrift av folketellingen er 537 personer lagt til for Redalen i 1801, og basert på gjennomsnittlig befolkningsutvikling for Biri og Vardal 1769–1801, er 430 personer lagt til i 1769. For øvrig er tallene fra SSB.
Årsaken til at befolkningstallet gikk ned etter 1866 var utvandringen til Amerika som skjøt fart etter at borgerkrigen der sluttet i 1865. Fra 1846 til 1915 utvandret over 8000 personer fra kommunen.Om Gjøviks historie, se også Lokalhistoriewikis artikler om Gjøvik og Historiske kildeavskrifter for Gjøvik.
=== Hendelser i Gjøviks historie ===
I 1902 ble Gjøvikbanen, eller «Nordbanen» som den ble kalt, ført fram til Gjøvik. Gjøvik skole ble bygget samme år, og fotballklubben Gjøvik/Lyn ble stiftet.
I 1931 ble Gjøvik by rammet av en tyfusepidemi, som førte til at 19 mennesker mistet livet.
== Samfunn ==
=== Kommunesammenslåing ===
Gjøvik har planer om å slå seg sammen med Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten kommuner til den nye Vestoppland kommune. Den 3. februar 2016 signerte ordførerne i de fire kommunene en intensjonsavtale om å slå seg sammen. Kommunene har opprettet en felles hjemmeside med informasjon om sammenslåingen. Tanken om en sammenslåing av kommunene i Gjøvik-regionen begynte allerede i 2005, men da uten Østre Toten som lenge var negativ. Sommeren 2010 inviterte imidlertid daværende ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad, de tre andre ordførerne til å utrede en sammenslåing mellom de fire kommunene.
=== Politikk ===
Arbeiderpartiet hadde ordføreren i Gjøvik siden 1923 - med unntak av krigsårene 1941−45. Den rekken ble brutt ved kommunestyrevalget 2019.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Se utfyllende artikkel: Gjøvik - tidligere kommunestyrevalg
=== Samferdsel ===
Gjøvik by er sentrum for en region med ca 100 000 mennesker. Det er pendling hit fra Søndre og Nordre Land, Østre og Vestre Toten. Samt i noen grad fra Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Nes.
Flere veier går gjennom byen. Fylkesvei 33 kommer inn i Gjøvik fra E6 ved Minnesund og fortsetter mot Land og Dokka. Riksvei 4 går gjennom byen og møtes av E6 midt i kommunen ved Mjøsbrua, mellom Redalen og Biri. I sørlig retning knytter veien Gjøvik til Raufoss (Vestre Toten) og Gran (på Hadeland) og ender i Oslo. Fra Mjøsbrua går E6 nordover gjennom Biri til Lillehammer og Gudbrandsdalen, mens E6 østover går gjennom Moelv i Ringsaker og fortsetter til Hamar og Oslo.
Gjøvikbanen har sin endestasjon midt i Gjøvik sentrum. Grunnlaget for fergeforbindelsen Gjøvik-Mengshol ble borte etter at Mjøsbrua ble åpnet i 1985.
=== Utdanning og forskning ===
Gjøvik videregående skole ble etablert 1. januar 2005 som en sammenslutning av
Tranberg vgs. (Allmennfag og musikk, dans, drama), Gjøvik vgs. (Yrkesfag) og Bondelia vgs. (Helse og sosialfag, hudpleiefag og medier og kommunikasjon). I august 2007 ble de tre skolene samlokalisert i et nytt, moderne bygg like ved Gjøvik sykehus (i kvartalet mellom Ludvig Skattumsgt., Austeens vei og Gravlundveien.)
NTNU i Gjøvik (inntil 2016 Høgskolen i Gjøvik) ligger på Kallerud sørvest for Gjøvik sentrum. NTNU tilbyr høyere- og laveregradsstudier innen helse, media, økonomi og teknologi.
=== Offentlige tjenester ===
Gjøvik sykehus er en del av Sykehuset Innlandet. Gjøvik interkommunale legevakt har lokaler i sykehuset. Det har vært en lang kamp for å beholde sykehuset i mange runder.
Direktoratet for byggkvalitets avdeling for sentral godkjenning ligger på Gjøvik. Gjøvik tingrett ligger i Gjøvik sentrum og dekker kommunene Gjøvik, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) holder til i Gjøvik kunnskapspark.
Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling ligger i Gjøvik sentrum. Fengselet er en av byens eldste bygninger, tatt i bruk 1862.
=== Religion og livssyn ===
Det er åtte kirker i Gjøvik: Gjøvik kirke, Hunn kirke, Engehaugen kirke, Vardal kirke, Bråstad kirke, Biri kirke samt Segård kirke og Nykirke i Snertingdal.
I tillegg har Gjøvik kirkelige fellesråd ansvaret for Hunn kapell og gravlund og Gjøvik kapell og gravlund. Det er et islamsk senter i den gamle Industristua, som fungerer som moské.
== Næringsliv ==
=== Handel ===
Byen er forretningssentrum for Toten og store deler av Vestoppland. Innlandets største kjøpesenter er CC Gjøvik.
=== Industri ===
Mustad fabrikker, HOFF Norske Potetindustrier, Øveraasen AS og Hunton Fiber holder til i Gjøvik. Viktige industrigrener er særlig jern- og metallindustri og trevarer. Mustad er i dag kjent som verdens største fiskekrokprodusent. Øveraasen AS er en ledende leverandør av snøbrøyteutstyr.
=== Media ===
Den største lokalvisen er Oppland Arbeiderblad som er den eneste dagsavis i Gjøvik etter at Samhold/Velgeren gikk inn i 1998. Gjøviks Blad ble etablert som gratisavis i 2002.
Vestopplands eldste avis, Oplandets Budstikke, etablert 1856 på Lena (tettsted), flyttet i 1860 til Gjøvik. Avisa skiftet navn til Kristians Amtstidene. I 1877 ble navnet endret til Gjøviks Blad.
== Kultur ==
=== Kulturarenaer ===
Gjøvikhallen
Fjellhallen er verdens største publikumshall i fjell
Gjøvik stadion
Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet
Gjøvikmarken arrangeres hvert år i september på Gjøvik gård
Gjøvik Kultursenter
Fjellhaven
Bassengparken
=== Idrett og friluftsliv ===
Gjøvik Skøiteklub
Gjøvik Klatreklubb
Gjøvik håndballklubb
Gjøvik Hockey
Gjøvik Skiklubb
FK Gjøvik-Lyn
Vind IL
Gjøvik Svømmeklubb
Gjøvik Sportsklubb (innlemmet i SK Gjøvik Lyn)
Gjøvik FF (innlemmet i FK Gjøvik Lyn)
=== Kulturminner ===
Hunn gård var en av de største gårdene i Oppland. Gjennomgangstrafikken har alltid preget livet på Hunn. I eldre tid gikk tverrforbindelsen mellom Sverige og Bergen over Mjøsa forbi Hunn. Hovedvegen mellom Christiania og Trondhjem gikk over tunet. Fra hver gård og plass i sognet førte det sti eller tråkk til Hunn. Folk hadde ærend i forbindelse med skyss- og tingferd, post- og kirkegang. Sendebud møttes i gjestgivergården eller på tingstedet der rettssaker ble avgjort i flere hundre år.
Tingbygningen på Hunn antas å være fra 1789, og er muligens byens eldste bygning. I «Blåsalen» i andre etasje samlet valgmenn seg fra hele Kristians amt 14. mars 1814 for å velge amtets valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette etter befaling fra prins Christian Frederik til alle Norges amtmenn om å velge tre representanter fra hvert amt. Ole Hannibal Sommerfelt var amtmann da møtet på Hunn fant sted. De valgte var sorenskriver Lauritz Weidemann (1775–1856) fra Toten, proprietær Anders Lysgaard (1756–1857) fra Biri og sogneprest Hans Jacob Stabel (1769–1836) fra Sør-Aurdal. Jens Jensen Hund var vert på Hunn i 1814 da valgmannsmøtet fant sted. Sangen «Brødre frem» skrevet av sogneprest Skive hadde sin urframføring for anledningen..
Eiktunet kulturhistoriske museum er en del av Mjøsmuseet og ligger i Gjøvik. Museet ble etablert i 1954 og har nå 33 antikvariske bygninger. Dette omfatter bygdemølle, gårdstun, husmannsplass, blikkenslagerverksted, skogskoie, seter, smie og skolestue. Museet har også eget utstillingslokale, «Åttekanten», samt utescene med amfi. Det er også kafé og grillplasser på området. Området er vurdert som et «meget viktig» parkområde med flere dammer, gamle bygninger og trær, enger og plener. I den øvre dammen finnes den rødlistede liten salamander.
Kauffeldtgården ligger vis á vis rådhuset på Kauffeldts plass, og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966. Gården ble i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag.
Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet. Gjøvik gård har en kjent historie tilbake til 1342. Gården ble i 1952 testamentert til kommunen av tidligere ordfører Alf Mjøen.
Skibladner er verdens eldste hjuldamper i drift. Skipet har base i Gjøvik.
Håndverksbedriften Gjøvik Glassverk ligger i sentrum. Den har røtter tilbake til 1807.
Gjøvik rådhus ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegnet av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980 og ble rehabilitert i perioden 2017–2019. Gjøvik bibliotek har lokaler i en egen fløy tilknyttet rådhuset. I foajeen til rådhuset er malerier av Arne Ekeland og Rolf Nesch samt en samling av glass fra gamle Gjøvik Glasværk.
=== Skulpturer/kunstverk ===
Gripping av Richard Deacon står foran Fjellhallen. Skulpturen er laget av sandstøpt aluminum og representerer kunstnerens eget inntrykk av Gjøvik. Den er en del av prosjektet Skulpturstopp.
=== Gjøviksangen ===
Musikk: Sigurd Islandsmoen
Tekst: Elise FlifletFørste vers:
Når Gjøviks saga melder
om liv i svunne år,
stillferdig den forteller
om folk i jevne kår.Siste vers:
På fedres gamle veier
vi vil gå fram på ny
og føre deg til seier
du hvite Gjøvik by.
== Kjente gjøvikensere ==
Se utdypende artikkel Liste over kjente personer fra Gjøvik
=== Vennskapsbyer ===
== Se også ==
Liste over Gjøviks gater
Liste over garder i Gjøvik
== Bildegalleri ==
== Litteratur ==
Gjøvik Historielag: Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune. Gjøvik 1986. ISBN 8290323093
Gunvor Gullord: Biri i 1940-årene : Biris gamle sentrum fra Skrinnhagen skole til Eden. Biri 1999
Leif Blichfeldt: Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid. Gjøvik 1981. ISBN 8299081602
Leif Blichfeldt: Gjøvik-glimt fra en svunnen tid II. Gjøvik 1985. ISBN 8299081610
Marit Ekne Rud et al: Gjøvik 150 år: Bind 1 Vilje til vekst. Alfa forlag, Gjøvik 2010. ISBN9788292253359 (ib.)
Marit Ekne Rud et al: Gjøvik 150 år: Bind 2 Veien til velferd. Alfa forlag, Gjøvik 2011. ISBN9788292253366 (ib.)
Reidar Mollgard: På fedres gamle veier, Gjøvik bys historie gjennom 100 år, 1861–1961. Gjøvik 1961.
T. Lauvdal red.: Biri-Snertingdal bygdebok. Bind 1 1951, Bind 2 1953, Bind 3 Ættebok 1954
T. Lauvdal red.: Vardal bygdebok. Bind 1 1941, Bind 2 1930, Bind 3 1930, Bind 4 1933.Se også Slektshistoriewikis side med digitaliserte lokalhistoriske bøker - Oppland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gjøvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gjøvik i Store norske leksikon
(no) Visit Innlandet
(no) Historiske kilder for Gjøvik
(no) Historiske bilder fra Gjøvik og omegn Se også her.
(no) Mjøsmuseet
(no) Gripping, skulptur av Richard Deacon
(no) Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no | Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. | 1,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namsos_rockfestival | 2023-02-04 | Namsos rockfestival | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Namsos', 'Kategori:Musikkfestivaler i Trøndelag', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2001'] | Namsos rockfestival er en festival som ble arrangert første gang i 2001 med drahjelp fra rundt hundre, lokale frivillige. Byen har fostret artister som Åge Aleksandersen, Terje Tysland og DDE og har mange yngre musikere som ennå ikke har rukket å slå an. Bandene på festivalen er en blanding av lokale band og band som er aktuelle nasjonalt.
I 2003 hadde festivalen over 1000 besøkende i løpet av den helgen den foregår. Festivalen er et samarbeidsprosjekt mellom Namdal Musikerlag, Lagre`Ungdomsklubb og Laviken Rock- og RusleClub, og skal lage liv og røre i lokalmiljøet. Festivalen er et viktig skritt på veien mot å realisere Namsos som Rock City.
Noen av bandene som har spilt på Namsos rockfestival er: Askil Holm, Nullskattesnylterne, Quintrophenia, Supervixen, Bjørn Berge, Gåte, Johndoe, J. R. Ewing, Span Dadafon, Doktor Batt Band og Amulet.
Liste over band som har spilt på Namsos rockfestival
| Namsos rockfestival er en festival som ble arrangert første gang i 2001 med drahjelp fra rundt hundre, lokale frivillige. Byen har fostret artister som Åge Aleksandersen, Terje Tysland og DDE og har mange yngre musikere som ennå ikke har rukket å slå an. Bandene på festivalen er en blanding av lokale band og band som er aktuelle nasjonalt.
I 2003 hadde festivalen over 1000 besøkende i løpet av den helgen den foregår. Festivalen er et samarbeidsprosjekt mellom Namdal Musikerlag, Lagre`Ungdomsklubb og Laviken Rock- og RusleClub, og skal lage liv og røre i lokalmiljøet. Festivalen er et viktig skritt på veien mot å realisere Namsos som Rock City.
Noen av bandene som har spilt på Namsos rockfestival er: Askil Holm, Nullskattesnylterne, Quintrophenia, Supervixen, Bjørn Berge, Gåte, Johndoe, J. R. Ewing, Span Dadafon, Doktor Batt Band og Amulet.
Liste over band som har spilt på Namsos rockfestival
== Eksterne lenker ==
Offisielle sider | Namsos rockfestival er en festival som ble arrangert første gang i 2001 med drahjelp fra rundt hundre, lokale frivillige. Byen har fostret artister som Åge Aleksandersen, Terje Tysland og DDE og har mange yngre musikere som ennå ikke har rukket å slå an. | 1,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfa | 2023-02-04 | Alfa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det greske alfabetet'] | Alfa (Α, α) er den første bokstaven i det greske alfabetet.
Bokstaven alfa blir brukt i mange sammenhenger den dag i dag, ofte i betydningen «den første». Alfabetet er satt sammen av de to første bokstavene i det greske alfabetet, alfa og beta. Brukes i diverse uttrykk, som «alfa og omega» (det første og det siste)*I astronomien er alfa et stjernetegns lyseste stjerne (for eksempel Alfa Centauri; hovedstjernen i det nærmeste stjernesystemet vårt, ca. 4,3 lysår unna). I atferdsbiologien brukes alfa i begrepet «Alfa-hann/-hunn», som det ledende individet i en flokk. I fysikken er alfa et mål på de elektromagnetiske kreftene som holder de grunnleggende byggesteinene i materien sammen. | Alfa (Α, α) er den første bokstaven i det greske alfabetet.
Bokstaven alfa blir brukt i mange sammenhenger den dag i dag, ofte i betydningen «den første». Alfabetet er satt sammen av de to første bokstavene i det greske alfabetet, alfa og beta. Brukes i diverse uttrykk, som «alfa og omega» (det første og det siste)*I astronomien er alfa et stjernetegns lyseste stjerne (for eksempel Alfa Centauri; hovedstjernen i det nærmeste stjernesystemet vårt, ca. 4,3 lysår unna). I atferdsbiologien brukes alfa i begrepet «Alfa-hann/-hunn», som det ledende individet i en flokk. I fysikken er alfa et mål på de elektromagnetiske kreftene som holder de grunnleggende byggesteinene i materien sammen. | Alfa (Α, α) er den første bokstaven i det greske alfabetet. | 1,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Befolkning | 2023-02-04 | Befolkning | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Demografi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sosiologi', 'Kategori:Sosiologistubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | En befolkning er en mengde mennesker, eller organismer av en særskilt art, innen et spesielt avgrenset område og/eller en sosialt eller etnisk definert gruppe.
Begrepet «befolkning» kan brukes i forbindelse med stedets eller gruppens størrelse (se folketall), sammensetning/identitet (se etnisitet) eller økonomiske/sosiale forhold (se sosiologi).
Demografi er studiet av befolkningen og dens utvikling.
Selve ordet demografi kommer fra det greske ordet demos (folk) og grafi (skrive) og betyr befolkningsbeskrivelse.
| En befolkning er en mengde mennesker, eller organismer av en særskilt art, innen et spesielt avgrenset område og/eller en sosialt eller etnisk definert gruppe.
Begrepet «befolkning» kan brukes i forbindelse med stedets eller gruppens størrelse (se folketall), sammensetning/identitet (se etnisitet) eller økonomiske/sosiale forhold (se sosiologi).
Demografi er studiet av befolkningen og dens utvikling.
Selve ordet demografi kommer fra det greske ordet demos (folk) og grafi (skrive) og betyr befolkningsbeskrivelse.
== Norsk befolkningsstatistikk ==
Ved den første fullstendige folketellingen i Norge 1769 hadde landet 723 618 innbyggere. Folkemengden viste svært liten vekst frem til 1814, men deretter fulgte en tiårsperiode med mer enn 1,7 % årlig vekst, den sterkeste vekst i landets historie. Folkemengden ble praktisk talt fordoblet 1815–65; den første millionen ble passert 1822, den neste 1890. Veksten ble vesentlig redusert fra 1860-årene, i første rekke som følge av utvandringen til Amerika.
1942 passerte folkemengden 3 millioner, i 1975 4 millioner og i oktober 2000 passerte folkemengden 4,5 millioner, og ved inngangen til 2005 hadde landet 4 606 363 innb. Fra 2005 til 2010 er befolknigen økt til 4 676 305 det vil si en vekst på ca. 70 000
I 1970-årene ble folketilveksten betydelig lavere enn tidligere, 0,5 % årlig mot 0,9 % og 0,8 % i hhv. 1950- og 1960-årene. Den årlige tilveksten ble ytterligere redusert i 1980-årene og var i perioden 1980–90 som helhet 0,4 % årlig. Lavest var tilveksten i 1984 (0,28 %). Siden har befolkningsveksten igjen økt, men den er noe varierende, i første rekke som følge av svingninger i nettoinnflyttingen fra utlandet. I årene 1986–90 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,43 % årlig, og veksten økte i de to følgende femårsperiodene til 0,56 % årlig 1991–95 og 0,60 % 1996–2000. De fire årene 2001–04 økte så landets folketall med gjennomsnittlig 0,57 % årlig.
== Stasjonær befolkning ==
Når befolkningstallets vekst har stabilisert seg, og veksten i befolkningen er lik null, har vi en stasjonær befolkning.
Det er forventet at verdens befolkning blir stasjonær på slutten av århundret,[hvilket?] eller på starten av neste århundre.
== Verdens mest befolkede by ==
Tokyo er verdens største by med en befolkning på 12 millioner i selve byen og 34 millioner når forstedene regnes med.
Asia er den mest befolkede verdensdelen. Antarktis er minst befolket.
== Se også ==
Overbefolkning
Liste over land og territorier etter fertilitetsrate
== Eksterne lenker ==
Temasider om befolkning, via FN-sambandet
Befolkningstetthet i Norge fra Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå: Befolkning | En befolkning er en mengde mennesker, eller organismer av en særskilt art, innen et spesielt avgrenset område og/eller en sosialt eller etnisk definert gruppe. | 1,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulv | 2023-02-04 | Ulv | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sider som bruker magiske PMID-lenker', 'Kategori:Ulvelignende canider', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Se også ulver
Ulv (Canis lupus), også kalt gråulv og, spesielt i vitenskapelig sammenheng, holarktisk ulv, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen, er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae).
Ulv inngår i hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund (C. familiaris) og dingo (C. dingo), som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.
I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.
| Se også ulver
Ulv (Canis lupus), også kalt gråulv og, spesielt i vitenskapelig sammenheng, holarktisk ulv, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen, er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae).
Ulv inngår i hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund (C. familiaris) og dingo (C. dingo), som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.
I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.
== Beskrivelse ==
Ulv er et hundelignende rovpattedyr, og én av flere kjente nålevende ulvearter. Størrelse og vekt varierer i henhold til både geografisk spredning og underart. Kroppen er langstrakt og slank med lange lemmer og en lang og busket hale. Labbene er store (også sett i forhold til dyrets størrelse) og runde. Hodet er relativt smalt og har et langt og spisst snuteparti med kraftige kjever. BFQ (bitestyrkekvotienten) er målt til 136 for dyr med en kroppsvekt på cirka 35 kg, noe som er betydelig. Øynene er normalt gulbrune og ørene triangulære og stående. Den strittende pelsen i ansiktsregionen kranser inn hodet og gir det et mye større inntrykk enn hva det egentlig har. Dekkhårene i pelsen forøvrig er slette og glatte og står noe ut fra kroppen. I kalde regioner utvikler ulven tett isolerende underull vinterstid, avhengig av klimaforholdene.
Normalt blir ulv cirka 70–80 cm høye og rundt 30–50 kg tunge, men det finnes også underarter som er både større og mindre. Den norske underarten har en gjennomsnittsvekt på cirka 40 kg som voksen. Tispene oppnår normalt 87–98 % av hannens kroppslengde og veier omkring 80–85 % av hannene. I vill tilstand lever ulven i cirka 4–8 år (3–4 i Norge), men i fangenskap kan den bli nærmere 16 år gammel.
De fysisk største ulvene lever i de store skogene i Latvia, Russland, Belarus, Alaska og Canada. Disse ulvene kan bli inntil 160–165 cm i kroppslengde, og dertil kommer halen på inntil 52 cm. Skulderhøyden kan nå opp i 100 cm og vekten kan nærme seg 80 kg for en fullvoksen hannulv. Til sammenligning veide den største ulven som er registrert skutt i Norge cirka 65 kg.De fysisk minste ulvene lever i de vestre delene av Asia, i Midtøsten og på Den arabiske halvøya. Den kan nå en kroppslengde på cirka 80 cm og har en hale på inntil 29 cm. Vekten er normalt rundt 20 kg.
Fargen og mønsteret på pelsen (fenotypen) er variabel. Slik har den nordamerikanske ulven riktignok grå pels, men vanligvis tenderer fargen mot beigegrå og rødbrune innslag. Variasjoner i fargene gir ulven utmerket kamuflering, noe som gjør de nærmest umulig å oppdage i sitt naturlige habitat. I arktiske områder tenderer fargen mot det hvite, og det finnes også en rekke eksempler på tilnærmet helt sorte (melanistiske) ulver . Sort ulv er vanlig i visse nordamerikanske populasjoner, men er også kjent fra Asia (for eksempel fra Tibetplatået i Himalaya).
=== Atferd ===
Ulver er sosiale rovpattedyr som hevder revir og danner større flokker eller mindre familiegrupper. Familiegruppene er en sosial struktur som oftest består av et ynglende par og deres avkom i løpet av de siste 1–3 årene. I noen tilfeller kan det dannes større flokker som består av flere (typisk 2–3) familiegrupper. Etter hvert som ungdyrene blir eldre vil de fra de er omkring 9 måneder til 3 år (typisk 1–2 år) gamle forlate flokken for å danne sin egen familiegruppe. Streifdyr som ikke er i slekt kan tas opp i en flokk, selv om dette skjer sjelden. De eneste langtidsmedlemmene i en flokk er derfor foreldrene, og flokken fungerer som en enhet året rundt.Nyere forskning viser at viltlevende ulv ikke ledes som tidligere antatt av en såkalt dominant alfa, men snarere i en sosial ordning der foreldrene er naturlige ledere for avkommet. I større flokker kan det imidlertid være flere ynglende lederpar, som hver i sær leder sitt eget avkom. I Banff nasjonalpark i Canada ble en flokk med fem ynglende lederpar observert. I flokker med flere ynglende par vil det være naturlig at eldre lederdyr rangerer over de yngre, og derfor kan ha en slags alfastatus og være litt dominante overfor de andre. Dominant konkurranse mellom ulver i samme flokk er imidlertid en sjeldenhet, kanskje til og med nærmest fraværende. Uttrykket «alfa» er derfor mangelfullt, siden betydningen ikke inneholder mer informasjon enn det å være foreldre og lede sitt eget avkom.Flokken samarbeider gjerne om å skaffe føde, men den kan også dele seg opp i mindre jaktlag eller dyra kan jakte alene. En flokk kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn hver enkelt ulv.
=== Ernæring ===
Ulvene kan overleve på cirka 1,6–1,7 kg mat i døgnet, men for å kunne reprodusere seg trenger den minst 2,25 kg i gjennomsnitt. Amerikanske estimater hevder imidlertid at ulver i snitt gjerne spiser cirka 4,5 kg mat i døgnet, om tilgangen på føde er tilstrekkelig. Ville ulver spiser sjelden hver dag. Det kan gå flere dager mellom hvert måltid. Når de først spiser, kan de fortære opp mot 9–10 kg i ett måltid.
Ulv jakter i hovedsak på byttedyr som er betydelig større enn dem selv, som elg, bisonokse, moskusfe og ulike andre hjortedyr, men om tilgangen på slik føde er begrenset tar den også mindre byttedyr. I Minnesota, der det finnes omkring 2 500 ulver, spiser hvert dyr i snitt 15–20 hvithalehjorter hvert år. I Skandinavia er elg hovedbyttet for ulven, men den nedlegger også rein, rådyr, sau, storfe, rødrev, bever og mye annet om den må.
Ulv er ganske fleksibel med hensyn til kosten. Den jakter i flokk for å nedlegge store dyr, eller alene om det er en hare eller annet småvilt. Det hevdes at den er «skogens renovatør», i og med at den primært tar svake og syke dyr, og derav holder bestanden av byttedyr i «god form». Forskning viser at ulven er en effektiv og rasjonell jeger. Den jakter typisk på bytte som gir mest igjen for innsatsen. I Norge har det vist seg at elgkalver utgjør omkring 70 % av kostholdet. Resten fordeles over gruppene med en overvekt av drektige elgkuer og eldre elgkuer.
Mye tyder på at ulven som topp-predator kan gi positive ringvirkninger i biotopen den lever, gjennom å påvirke atferden hos byttedyrene og å regulere mengden av dem. I Yellowstone ble 31 kanadiske ulver satt ut på midten av 1990-tallet, i dag er antallet cirka 500–600. Tallet på wapiti har gått ned, men frykten for ulv holder også wapitien borte fra elvebredder og åpne sletter, slik at forskjellige løvtrær og busker har fått anledning til å gro opp. Dette har gitt positive ringvirkninger for fugler og andre dyr. Ulven har dessuten mer enn halvert prærieulvbestanden, noe man regner som positivt.
=== Utbredelse ===
Ulven hadde en gang i tiden det største utbredelsesområdet av alle pattedyr. Før nybyggerne kom til USA fantes det anslagsvis omkring 400 000 ulver der. I Canada og Russland var antallene enda større. Ulven ble imidlertid utsatt for en rekke utryddelseskampanjer på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Rundt 1970 var den derfor så godt som utryddet i USA og mesteparten av Vest-Europa.
Det har vært ulv i Europa i minst ~500 000 år, og ulvens forfedre, Canis mosbachensis og Canis etruscus, eksisterte her alt for henholdsvis 1 og 2 millioner år siden. Det er antatt at ulv spredde seg til det nordlige Europa da iskappen trakk seg tilbake etter siste istid, for omkring 10 000 år siden.
Ulv finnes nå kun i visse deler av Nord-Amerika, Europa, Midtøsten og Asia. Mest tallrik er den i Russland og Canada. Ulven er svært tilpasningsdyktig og har blitt re-introdusert i flere land, der den har vært utryddet. Dette gjelder for eksempel i Tyskland, der den nå igjen yngler. Også i Danmark, der ulven hadde vært utryddet i nær 200 år, ble det i 2012 gjort sikre observasjoner av ulv. Det ble også funnet en død ulv i Nationalpark Thy i november 2012 som Naturstyrelsen DNA-testet. Den stammet fra den tyske bestanden.Ulven er hundens progenitor og kan reprodusere med vanlige hunder. Blandinger mellom ulv og hund kalles gjerne ulvehybrider, men siden ulven og tamhunden tilhører samme art er avkommet egentlig ikke hybrider, men bastarder.
=== Bestand ===
Den opprinnelige utbredelsen av ulv har blitt redusert med omkring én tredjedel, hovedsakelig i utviklede områder i Europa, Asia, Mexico og USA, gjennom forgiftning og tilsiktet forfølgelse som følge av ulvens predasjon på husdyr. Tettheten av ulv varierer i det opprinnelige utbredelsesområdet, fra å være utryddet til å være relativt tallrik. Der det fortsatt finnes bestander av ulv ligger tettheten vanligvis på mellom én/12 km² og én/120 km².Den samlede bestanden av ulv er i dag trolig omkring 150 000–200 000 dyr, verden sett under ett. Størsteparten av disse finnes i det tidligere Sovjetunionen (45 000–55 000), Canada (50 000–60 000) og Mongolia (25 000–35 000). Arten regnes ikke som utrydningstruet, selv om den kan være truet regionalt.
I Europa som sådan finnes trolig cirka 55 000–70 000 ulver, hvorav majoriteten befinner seg i Russland. I Europa utenom Russland er bestanden anslått til cirka 12 000 individer. Av dette utgjorde den sørskandinaviske bestanden cirka 400 individer (vinteren 2013/2014) og den finske cirka 120–135 individer (vinteren 2012/2013). Etter å ha vært regionalt utryddet siden tidlig på 1900-tallet har ulven i senere år etablert seg på nytt i land som Frankrike, Tyskland og nå sist også Danmark. I Frankrike, der man nå regner med omkring 200 ulver fordelt over 20 flokker, har den innvandret fra Italia til Hautes-Alpes i Sørøst-Frankrike. I Tyskland og senere Danmark har den innvandret fra Polen. Størrelsen på den tyske bestanden er usikker, men den teller trolig mer enn 150 dyr fordelt over 35 flokker.
Norges nasjonale bestandsmål for ulv er tre årlige valpekull innenfor ulvesonen. I 2010 ble det for første gang etter at bestandsmålet ble fastsatt, registrert valpekull i tre helnorske revir. Bestandsmålet ble også nådd i 2011. Vinteren 2011/2012 ble det registrert 28–32 ulver med helnorsk tilhold, og 28–32 ulver i grenseområdet mellom Norge og Sverige. Vinteren 2012/2013 ble den skandinaviske bestanden anslått til cirka 400 dyr, hvorav 30 helnorske, 50 grenseulver og 320 helsvenske ulver. Disse fordelte seg i 38 familiegrupper, hvorav 3 helnorske og 35 med helt eller delvis tilhold i Sverige. I tillegg kommer den finske bestanden som består av 18 familiegrupper, hvorav 7 med tilhold på begge sider av riksgrensen mot Russland. Det ble vinteren 2016–2017 registrert 54–56 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert minst 51–56 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.
I Nord-Amerika består bestanden av ulv av cirka 65 000–71 000 dyr, hvorav cirka 55 000–65 000 befinner seg i Canada alene. I Midtøsten er bestanden på cirka 2 500–3 700 dyr. I Asia består bestanden av cirka 32 000–41 000 dyr, hvorav de langt fleste (25 000–35 000 dyr) befinner seg i Mongolia.
=== Habitat ===
Ulven er en meget tilpasningsdyktig terrestrisk art som finnes i nesten alle habitater og de fleste klimasoner, blant annet i ørkenstrøk, stepper, skogområder, fjellstrøk og arktisk tundra. Denne arten er den mest tallrike av ulveartene. Det er beskrevet en rekke underarter, både i Nord-Amerika (kalt amerikanske underarter) og i Europa og Asia (kalt eurasiske underarter).
== Fylogeni ==
I januar 2014 dukket det opp en ny studie, som hevder at hund og ulv kanskje allikevel ikke er så nære slektninger som vi har antatt i senere år, nemlig at ulven er hundens progenitor. Analysene antyder i stedet at hund og ulv kan nedstamme fra ulike linjer hos en felles progenitor, som eksisterte for omkring 9 000–34 000 år siden. Dette skal ha vært et stort, ulvelignende hundedyr som levde i Europa og nå er utdødd. Analysene antyder dessuten at hundens nære slektskapet med ulv kan stamme fra naturlige krysninger mellom disse gjennom årene.Trærne under viser slektskapsforholdet mellom ulike hundelignende canider. Ifølge nyere forskning skal prærieulv og ulv/tamhund/dingo ha skilt lag fra en felles stamform for omkring 1,1 million år siden. De to trærne tar utgangspunkt i at gruppen splittet fra Caninae for cirka 3,5 millioner år siden.
Inndelingen følger:
(a) Rutkowski et al. (2015)
(b) Koepfli et al. (2015).
== Underarter ==
Det har lenge versert ulike hypoteser om ulvens opprinnelse i Holarktis. En slik hypotese har foreslått at alle nålevende ulver i Nord-Amerika nedstammer fra flere bølger av kolonisering fra Asia. En gruppe forskere har nå testet denne hypotesen. Resultatet slår imidlertid fast, at alle nålevende ulver i Nord-Amerika, inkludert meksikansk ulv, nedstammer fra et enkelt tilfelle av kolonisering fra Asia. Koloniseringen skjedde da et eid (den såkalte Beringlandbroen) oppsto mellom Eurasia og Nord-Amerika, før iskappene kolliderte under siste glasiale maksimum (for cirka 23 ka). Det er mye nærmere vår tid enn tidligere antatt. Forskerne slår også fast at koloniseringen av Hokkaido og de sørlige japanske øyene skjedde via eidet som oppsto på den samme tiden som Beringlandbroen. Samtidig slår forskerne fast at det ikke finnes spor av opprinnelig amerikansk ulv i dagens nordamerikanske ulver, til tross for tallrike fossiler. Disse linjene må derfor å ha dødd ut, uten å etterlate se levedyktig avkom. Det er imidlertid fortsatt uklart om asiatisk ulv koloniserte Nord-Amerika og utkonkurrerte den naturlige ulven der, eller om det skjedde etter at den opprinnelige amerikanske ulven var utdødd.Antallet underarter er fortsatt omdiskutert. En ny og omfattende studie fra 2011 (publisert 2012-08-10) viser at ulv (Canis lupus spp.) er i ei monofyletisk gruppe med Canis simensis, Canis aureus og Canis latrans (se fylogenien ovenfor). Innenfor C. lupus er det avgreininger til fire linjer; lupaster, pallipes, lupus/familiaris/dingo, og chanco. Studien viser videre at C. l. lupaster (nå synonym med Canis anthus) er den eldste linjen, med avgreining for omkring (median) 288 000 år siden (152 000–494 000). Deretter følger C. l. lupus/familiaris/dingo som trolig greinet av for omkring 232 000 år siden. De to siste avgreiningen er av mye nyere dato. C. l. pallipes for omkring 23 000 år siden og C. l. chanco/laniger for omkring 22 000 år siden.
En ny studie, publisert i Journal of Zoology den 27. mars 2014, utfordrer dingoens klassifisering som underart av ulv og hevder at den allikevel må klassifiseres som en egen art; Canis dingo. Resultatene av denne studien stammer fra 69 dingoskaller, noen skinn og skjelettfragmenter som dateres til cirka år 1900 og bakover, altså til tiden før europeerne ankom Australia og bragte med seg tamhunder som siden paret seg med lokale dingoer og skapte såkalte dingohybrider. Funnet forklarer således en rekke tidligere usikkerheter knyttet til familieforholdet mellom ulv, dingo og tamhund. Kanskje må også sistnevnte omklassifiseres som egen art.
I januar 2014 dukket det opp en ny studie, som hevder at hund og ulv kanskje allikevel ikke er så nære slektninger som vi har antatt i senere år, nemlig at ulven er hundens stamfar. Analysene antyder i stedet at hund og ulv kan nedstamme fra ulike linjer hos en felles stamform, som eksisterte for omkring 9 000–34 000 år siden. Dette skal ha vært et stort, ulvelignende hundedyr som levde i Europa og nå er utdødd. Analysene antyder dessuten at hundens nære slektskapet med ulv kan stamme fra naturlige krysninger mellom disse gjennom årene.
=== Eurasiske underarter ===
Arabisk ulv (C. l. arabs) lever trolig kun på Den arabiske halvøy og er småvokst til ulv å være
Asiatisk ulv (C. l. pallipes) er liten og lever i området mellom Tyrkia og Egypt, øst mot Pakistan og det indiske subkontinent
Himalayaulv (C. l. himalayensis) er en nyoppdaget underart med tilhold på Tibetplatået i Himalaya og nordover til områdene rundt Qinghaisjøen i Kina.
Hvitulv (C. l. albus) er stor og lever i eurasiske polare strøk, bl.a. i Finland og Russland
Iberisk ulv (C. l. signatus) er en mellomstor ulv som finnes i Spania og Portugal
Italiensk ulv (C. l. italicus) er mindre enn de nordlige underartene og lever først og fremst i Appenninene i Italia, der den ble isolert under siste istid
Kaspisk ulv (C. l. cubanensis), av og til også kalt kaukasisk ulv, er mellomstor og lever i området mellom Det kaspiske hav og Svartehavet.
Vanlig ulv (C. l. lupus), nominatformen, er stor og lever over store deler av Eurasia, bl.a. i Skandinavia og Finland.
Steppeulv (C. l. campestris) er mellomstor og finnes i sentralasiatiske steppe- og ørkenområder. Regnes nå som en variant av nominatformen.
Mongolsk ulv (C. l. chanco/C. l. laniger) (vestlige og nordlige populasjoner) er stor og lever i deler av Himalaya, Russland, Mongolia, Kina og Korea. Ikke synonym med himalayaulv, men en variant av nominatformen.
Asiatisk ørkenulv (C. l. desertorum) er mellomstor og finnes i asiatiske ørkenområder. Regnes nå som en variant av nominatformen.
==== Noter ====
Afrikansk ulv (C. l. lupaster) ble i en tid regnet med som en egen underart, men den anerkjennes nå som en selvstendig art, under navnet gullulv (C. anthus).
Himalayaulv tilhører en svært gammel linje og kan i henhold til Werhahn et al. (2017) vise seg å være en selvstendig art.
==== Utdødde eurasiske underarter ====
Austroungarsk ulv (C. l. minor), også kalt sivulv, Østerrike-Ungarn, († før 1900)
Hokkaidoulv (C. l. hattai) også kalt japansk ulv og Canis lupus rex, levde på øya Hokkaido i Japan og var større enn honshu-ulv, utryddet med stryknin († cirka 1889)
Honshuulv (C. l. hodophilax) også kalt honshu syngehund og japansk syngehund, levde på øyene Honshu, Shikoku, og Kyushu i Japan og kan ha vært en nær slektning til Ny-Guinea syngehund og dingo, († cirka 1905)
Spansk ulv (C. l. deitanus), († cirka 1930)
=== Amerikanske underarter ===
Moderne klassifisering av nordamerikansk ulv deles gjerne i to faser, før og etter 1992. Tidligere ble 24 underarter anerkjent, men nå benytter man seg av den moderne klassifiseringen til Ron Nowak (U.S. Fish and Wildlife Service). Den deler amerikansk ulv inn i kun 5 underarter som vist nedenfor.
Mackenzie Valley ulv (C. l. occidentalis) er den største nordamerikanske ulven. Den varierer i farge fra nesten hvit til nærmest sort, og er utbredt i Alaska og det vestre Canada. Anses ikke for å være truet. Inkluderer nå flere varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
Alaskaulv (C. l. pambasileus). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
British Columbiaulv (C. l. columbianus). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
Gråhvit ulv (C. l. griseoalbus) – også kalt manitobaulv, stor. Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
Kenaiulv (C. l. alces) – stor ulv fra Alaska, (†). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
Nordvestterritorieulv (C. l. mackenzii). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
Tundraulv (C. l. tundrarum) – arktisk ulv. Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
Nordamerikansk steppeulv (C. l. nubilus) er utbredt i det sørøstre Alaska, det sentrale og nordøstre Canada og i det nordvestlige USA. Inkluderer nå flere varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
Newfoundlandulv (C. l. beothucus) (†). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Vancouver Island-ulv (C. l. crassodon). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Cascade Mountains-ulv (C. l. fuscus) (†), også kalt brunulv, usikkert om den er utryddet eller ikke. Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Hudsonulv (C. l. hudsonicus) også kalt tundraulv, følger reinflokkene i Hudson Bay-området. Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Nordlig Rocky Mountains-ulv (C. l. irremotus) var antatt utdødd, men kan være gjenfunnet i Montana. Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Labradorulv (C. l. labradorius). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Great Plain ulv.
Aleksanderarkipeletulv (C. l. ligoni) lever på arktiske øyer. Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Østlig Minnesota-tømmerulv (C. l. lycaon) var den mest vanlige amerikanske underarten. Minnesotabestanden av denne underarten blir fra 1992 regnet som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Baffin Island-ulv (C. l. manningi). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Sørlig Rocky Mountains-ulv (C. l. youngi) (†). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
Østlig tømmerulv (C. l. lycaon) ble tidligere regnet som den mest vanlige nordamerikanske underarten, men en omklassifisering har endret på dette. Minnesotabestanden blir nå regnet som en varietet av nordamerikansk steppeulv (se over), samtidig som ulvene i Algonquin Park-reservatet nylig har blitt omklassifisert som en egen ulveart, kalt kanadisk ulv (C. lycaon). Det siste ble imidlertid svært omdiskutert og har siden blitt omgjort. Bestanden i Canada og de nordøstre delene av USA utgjør derfor nå den reduserte bestanden av østlig tømmerulv.
Arktisk ulv (C. l. arctos) finnes på de arktiske øyene i Canada og på Grønland. Inkluderer nå 2 varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
Bernardsulv (C. l. bernardi) også kalt tundraulv, († cirka 1952). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av arktisk ulv.
Grønlandsulv (C. l. orion) († 1930-tallet). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av arktisk ulv.
Meksikansk ulv (C. l. baileyi) er den minste ulven i Amerika og ble utryddet fra naturen omkring 1960. Ulver avlet fra dyr i fangenskap ble satt ut på 1990-tallet. Fantes opprinnelig i Mexico og de sørvestre delene av USA. Inkluderer nå 2 varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
Sørvestlig ulv (C. l. mogollonensis) levde i Arizona og New Mexico, († 1940-tallet). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av meksikansk ulv.
Texasulv (C. l. monstrabilis), (†). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av meksikansk ulv.
=== Andre underarter (hunder) ===
Forskerne har slått fast at ulven er tamhundens stamfar, men det er uvisst fra hvilken underart den nedstammer. Det er lite som tyder på at det er noen av dagens underarter, så det kan være fra en utdødd linje. Hunder deles gjerne inn i domestiserte og semi-domestiserte typer og raser.
Dingo (Canis lupus dingo) er en hundetype som kan ha vært enten helt eller delvis domestisert for omkring 6 000–11 000 år siden, men som siden har gått tilbake til å leve i en slags vill tilstand, ofte i umiddelbar nærhet av mennesker. Dingoene deler videre inn varianter.
Tamhund (Canis lupus familiaris) er en hundetype som ble domestisert for omkring 12 000–14 000 år siden, men selve prosessen som førte fram til domestiserte hunder begynte kanskje allerede for 60 000–135 000 år siden. Tamhundene deles videre inn i landraser og raser.
== Konflikter ==
I løpet av siste 200 år er det ikke registrert angrep fra viltlevende ulver mot mennesker i Norge.
I en norsk forsøksserie prøvde man å la personer passere 50 meter forbi radiomerkede ulver. I de fleste tilfellene trakk ulven seg unna, gjennomsnittlig ved 132 meters avstand. I enkelte tilfeller ble ulven liggende. Testpersonene greide ikke å hverken se eller høre ulvene.Konflikter mellom ulv og menneske er nesten alltid av økonomisk karakter. Størst er konflikten mellom ulv og jegere, som typisk konkurrerer om de samme bytteressursene. Men det er også konflikt mellom ulv og beitenæringen, spesielt der beitedyr går fritt i utmark.
=== Utmarksbeite ===
I Norge slippes årlig cirka 1,9 millioner sau (av i alt cirka 2,4 millioner) på utmarksbeite i sommerhalvåret. Vegetasjonen der er en billig ressurs som folk har utnyttet i årtusener, og de færreste saueeiere har nok innmarksareal til å fø besetningen gjennom vinteren. Bruk av utmarksbeite har derfor for mange vært en forutsetning for å drive med sau.
=== Politikk ===
Ulven har i de senere årene fått stadig mer oppmerksomhet internasjonalt. Flere og flere land vedtar vernetiltak for å sikre dette rovpattedyrets framtid.
Gjeldende norsk ulvepolitikk ble vedtatt juni 2011 i det såkalte rovviltforliket. Her forlenges et stortingsvedtak fra 2004, som går ut på at ulven gis et leveområde øst for Glomma opp til Rendalen, og Østfold, Oslo og storparten av Akershus. Området kalles Forvaltningsområde for ynglende ulv, og omtales også ofte som ulvesonen. Innenfor dette området skal ulv ha prioritet, mens det ikke skal tillates etableringer av revir utenfor dette området. Som en konsekvens av rovviltforliket ble det våren 2012 nedsatt et utvalg som skal evaluere ulvesonen. Lisensjakt på ulv, som blant annet ble gjennomført i januar 2012, er et resultat av denne politikken.
=== Forskning ===
Moderne forskning hevder at motivet bak folks ønske om kontroll med ulvebestanden skyldes økonomisk konflikt. De mest negative holdningene til ulv finner man blant jegere og folk som bor i områder der arten har vært utryddet i lengre tid. Frykten for ulv blir videre forsterket gjennom fordommer, sagn og eventyr, og mistolkninger av ulvens biologi. Ulv har vendt tilbake til store deler av Europa, under beskyttelse fra ulike myndigheter. Allikevel er konservering av arten et problem, fordi krypskytteri er svært utbredt.
== Vernestatus ==
Ulv har beskyttelse i alle land i henhold til CITES appendix II, som omfatter truede arter der internasjonal handel må begrenses for å sikre artenes overlevelse, med unntak av i Bhutan, India, Nepal og Pakistan, der den er beskyttet i henhold til CITES Appendix I, som omfatter de mest truede artene og handel i praksis er forbudt. Arten er dessuten beskyttet i henhold til Bern-konvensjonen. Noen land har også fredet arten lokalt, enten helt eller delvis. I Norge er ulv beskyttet i henhold til Naturmangfoldloven og landets internasjonale forpliktelser.
Ulven er listet som «direkte truet» i både Norge (Størkersen, 1996) og Sverige (Ahlén & Tjernberg, 1996), og som «sårbar» i Norden (Höjer, 1995) sett under ett. I så måte ser man gjerne på den norske og svenske populasjonen som en og samme stamme. Sverige har riktignok av og til migrasjon fra Finland, men den regnes som ubetydelig. Finland har imidlertid en viss migrasjon fra Russland.
=== Rødlistestatus ===
På IUCNs rødliste står ulv oppført som LC (Least Concern) eller livskraftig. Det finnes imidlertid lokale populasjoner som har en mer anstrengt status. Disse er som følger:
Canis lupus ssp. dingo VU A2e (se dingo for detaljer)
Canis lupus (Frankrike-Italia) VU D2
Canis lupus (Mexico) EW
Canis lupus (Spania-Portugal) LR/cd (se iberisk ulv for detaljer)I tillegg regnes den norske bestanden av vanlig ulv som kritisk truet (CR) av utryddelse.
== Andre ulvearter ==
Det er faktisk uklart hvor mange arter med ulv som finnes, men i øyeblikket regnes det med tre. Både himalayaulv og asiatisk ulv kan imidlertid vise seg å være selvstendige arter, men mer forskning trengs før dette spørsmålet kan avklares. I tillegg til arten ulv finnes følgende to arter:
Etiopisk ulv (C. simensis) er en meget sjelden ulveart som holder til i høyfjellene i Etiopia, i Nordøst-Afrika. Det er minst to underarter, kanskje tre. Totalbestanden består av 400–1 000 dyr, men flere forskere mener at estimater på mer enn 550 dyr er optimistiske.
Gullulv (C. anthus) er en nyoppdaget liten ulveart, med tilhold i det nordlige og nordøstlige Afrika (fra Marokko i nordvest via områdene nord for det nordlige Sahara og til Egypt og Kenya i henholdsvis nordøst og øst). Det er fortsatt uvisst hvor stor bestanden er, men utbredelsesområdet har vist seg å være betydelig større enn antatt til å begynne med.Rødulv (C. rufus) og kanadisk ulv (C. lycaon) ble for en stakket stund antatt å være selvstendige arter, men disse er nå diskvalifisert. Ny forskning dokumenterer at begge er hybrider, hvorav den ene (kanadisk ulv) trolig kan klassifiseres som en stabil ulvehybrid. Den andre er mer prærieulv enn ulv (75/25), og regnes fortsatt som ustabil. Østlig prærieulv (såkalt coywolf) kan imidlertid vise seg å være en ny artsdannelse. Det er en stabil hybrid, som består av 1/10 hund, 1/4 ulv og resten prærieulv, som oppsto for mer enn 200 år siden. Og ifølge North Carolina State University teller bestanden nå flere millioner individer. Typen er dobbelt så stor som vanlig prærieulv, men betydelig mindre enn ulv.
== Ulv i Skandinavia ==
På begynnelsen av 1800-tallet var bestanden av ulv stor i Skandinavia (Norge og Sverige), men fra midten av århundret ble den betraktelig redusert som følge av blant annet ulvepest, som slo til rundt 1840, og fra 1845 en statlig støttet utryddelseskampanje av den store rovdyrbestanden, som ble godt hjulpet av en attraktiv skuddpremieordning. På begynnelsen av 1800-tallet var det også intensiv jakt på hjortevilt, noe som ført til at bestandene med elg, hjort og rådyr også for en stor del forsvant. Sammen med skuddpremieordningen, førte det til at rovviltbestandene var tilnærmet utradert på 1960-tallet. Det førte til at ulven ble fredet i 1966 i Sverige og i den 28. mai 1971 (midlertidig og i henhold til Naturvernloven) i Norge. Varig fredet ble ulven etter Kongelig resolusjon av 15. mai 1973 i Norge, da i henhold til Jaktloven av 1951. Da den nye viltloven trådte i kraft 2. april 1982 overtok denne vernet av ulven. Det vernet ble i sin tur overtatt av naturmangfoldloven, da denne trådte i kraft 1. juli 2009.
Bestandene med hjortevilt holdt seg små til midten på 1970-tallet, da de plutselig føk i været. Og, den voldsomme veksten i hjorteviltbestandene fortsatte fram til begynnelsen av 1990-tallet. I 1952 ble det for eksempel felt cirka 3 600 elg under elgjakten i Norge, mens antallet for 1972 var cirka 6 200 dyr. I 1993 var imidlertid det tilsvarende antallet på hele 39 000 dyr. Samtidig med den kraftige økningen i hjortevilt begynte også rovviltet å reetablere seg.
Den skandinaviske ulvebestanden besto av cirka 127–151 dyr vinteren 2006/2007, hvorav 19–21 dyr ble sporet i Norge og resten i Sverige. Dette inkluderer blant annet to enslige ulver som ble sporet ved henholdsvis Karasjok og Kautokeino på Finnmarksvidda, og en enslig ulv som ble sporet i Birkenes-Åmli området i Aust-Agder. Det ble registrert 17 familiegrupper, hvorav 11 ulvepar var revirmarkerende.
Ulvebestanden har siden fortsatt å vokse. Vinteren 2012/2013 ble den norsk-svenske bestanden anslått til cirka 400 dyr (316–520), hvorav cirka 30 helnorske ulver, cirka 50 grenseulver, og cirka 320 helsvenske ulver.
=== Revir i Norge ===
Fra Norge er det kjent to helnorske familiegrupper; den såkalte «Julussaflokken» (øst for Rena) og «Kynnaflokken» (øst for Elverum), begge i Hedmark. Lenger sør finnes dessuten «Gräsmarkflokken» (på grensen mellom Norge og Sverige) og «Dals-Ed-Haldenflokken» (på grensen mellom Norge og Sverige, sørøst av Halden). I tillegg finnes «Juvbergetreviret» (et revirhevdende ulvepar øst for Kynnaflokken, på grensen mellom Norge og Sverige), «Rotnareviret» (et revirhevdende ulvepar på grensen mellom Norge og Sverige, sør for Juvbergetreviret), og «Rømskog-Djurskogreviret» (et revirhevdende ulvepar på grensen mellom Norge og Sverige, sør for Gräsmarkflokken). Det er dessuten mulig at dyr fra «Nyskogaflokken» (i Sverige, øst for Rotnareviret) krysser over grensen til Norge. Det antydes dessuten en skandinavisk tilvekst på 18–22 valpekull i løpet av 2007.
=== Innvandring fra Russland og Finland ===
Omkring 1970 ble ulven fredet i Skandinavia. Da var den nærmeste ulvebestand i Russland (Sovjetunionen). Dyr fra disse populasjonene migrerte til Finland og dels til Finnmark. En livskraftig finsk/russisk bestand etablerte seg i sørøst i Finland, og fra denne kunne en ny skandinavisk bestand bygges opp. Problemet var at ungulver på vandring først måtte gjennom store reindriftsområder, der de «forsvant» til tross for fredningen.
I nyere tid har det vist seg at den finsk-russiske bestanden ikke kan sees som en felles populasjon. Den er i virkeligheten tre distinkte populasjoner; en finsk, en finsk-karelsk, og en arkhangelsk-russisk. Ny forskning har slått fast at genflyt mellom disse populasjonene er betydelig mindre enn tidligere antatt, noe som kan skyldes isolasjon på grunn av manglende antall ulver. Mangel på genflyt har i senere år ført til en økende grad av innavl og overlevelse, noe som siden 2006 spesielt har gitt utslag i den finske populasjonen. Der har antallet dyr blir redusert fra cirka 250 i 2006 til omkring 120–135 dyr i 2013, hvilket er for få dyr til at populasjonen kan regnes som genetisk selvforsynt. Populasjonen er derfor helt avhengig av innvandring fra russisk ulv for å klare å overleve på lang sikt.
=== Ny etablering i Norge/Sverige ===
Mot slutten av 1970-tallet dukket det opp flere i Norge/Sverige, blant annet den kjente Vegårdsheiulven (en 46 kg tung hannulv som innvandret østfra og som ble skutt i 1984). Det første ulveparet etablerte seg på svensk side av grensen, like øst for Finnskogen. Til tross for et stort reproduksjonspotensial (30 % pr år) forble denne lille bestanden lite livskraftig som følge av innavl, inntil en ny finsk/russisk hannulv kom til med friskt blod. Dette ga en sterk bestandsøkning utover på 1990-tallet. Senere har bestandsutviklingen stagnert noe. Noen mener det skyldes tyvjakt. I 2004 var det imidlertid rekordyngling. Det kan ha blitt født hele 13 valpekull i den svensk/norske bestanden.
=== Revitalisering og avskyting ===
Ulvestammene i Norge/Sverige er svært utsatt p.g.a. innavl. For å unngå dette må bestanden vitaliseres gjennom tilførsel av nytt blod. Dette har bare skjedd gjennom migrering fra Finland, men i altfor få tilfeller til å sikre genpoolen for framtiden. I så måte er den siste kjente suksessfulle hendelsen fra 1992, selv om flere nye ulver har forsøkt å få innpass.
Vinteren 2001 ga Direktoratet for Naturforvaltning klarsignal til en svært omstridt helikopterjakt på en hel ulvefamilie i Atnadalen. Etter at hele flokken var skutt, viste det seg at ett av dyrene bar på genmateriale som nå er borte fra den skandinaviske ulvestammen.
I januar 2002 slo en finsk/russisk hannulv, kalt laponiavargen med tilnavnet «John», seg ned i Nord-Sverige, midt i et reinbeiteområde. Dette ble det stor misnøye med, og myndighetene satte inn store ressurser for å hindre at ulven forsvant, men 15 måneder senere ble radiosenderen tyst.
Tidlig i 2005 dukket det opp tre finsk/russiske ulver i Nord- og Midt-Sverige, deriblant én som holdt til nær Sundsvall i Västernorrlands län og en hannulv som markerte revir nær det lille tettstedet Ringvatnet i Jämtlands län, der ringvatnetvargen, som den ble kalt, hadde lagt sin elsk på ei av tispene i flokken. I midten av februar (2005) ble den tredje av disse skutt nær Pajala i Norrbottens län, samme dag som det ble gitt fellingstillatelse på Ringvatnvargen. Den ble skutt to dager senere.
Den 1. juni 2006 ble den mye omtalte lesjaulven skutt av et jaktlag i nærheten av Lesja.
En undersøkelse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B i 2011 antyder at ulovlig jakt utgjør rundt 50 % av dødeligheten hos ulv i Norge og Sverige.
=== Minste livskraftige populasjon ===
Minste livskraftige populasjon (MVP) har av svenske forskere blitt beregnet til 100 ulver, med mer enn 90 prosent sikkerhet for at ulven overlever som populasjon i de neste 100 årene. Svenskene benyttet en modell der en katastrofe slo ut 55–60% av populasjonen hvert 10. år, eller en som slo ut 90% av populasjonen om de inntraff hvert 100. år. I praksis betyr dette at den skandinaviske ulven er en demografisk (men altså ikke genetisk) livskraftig populasjon i henhold til IUCNs rødlistekriterium E, der risikoen for å dø ut i løpet av de neste 100 årene er mindre enn 10 % dersom populasjonen teller minimum 100 dyr. Dette forutsetter imidlertid at problemene med innavlsdepresjon løses, både kortsiktig og langsiktig. Det er dessuten reist tvil om den modellen svenske har brukt i sine beregninger. Både Frankham et al. (2003), Rosenfeld (2014), og Frankham, Bradshaw & Brook (2014) mer enn antyder at modellene ikke har vært omfattende nok med hensyn til aldersstruktur, katastrofer, demografisk stokastisitet, miljømessig stokastisitet og innavlsdepresjon. Kortsiktige studier undervurderer konsekvent de sanne variansene for demografiske parametere i populasjoner. Dermed fører mangelen på langtidsstudier for truede arter til utstrakt undervurdering av utryddelsesrisiko.MVP må ikke forveksles med begrepet gunstig bevaringsstatus, som er betydelig høyere. I Sverige er gynnsam bevarandestatus satt til minimum 270 individer, for den delen av den skandinaviske populasjonen som befinner seg i Sverige. I Norge har gunstig bevaringsstatus ikke blitt definert.
Under det såkalte ”Färnaseminaret, som fant sted på Färna herregård i Västmanland den 1.–3. mai 2002 og inkluderte en rekke kjente forskere, som genetikerne Fred Allendorf, Philip Hedrick og Curtis Strobeck, den kjente populasjonsbiologen Mark Boyce, de to kjente ulveforskerne og økologene L. David Mech og Ed Bangs, samt en rekke kjente norske og svenske forskere (i alt var dem 29 personer), ble det klart at selv om den skandinaviske populasjonen skulle oppnå en tilfredsstillende innvandringsfrekvens, så bør ulvestammen ikke bli færre enn 150–200 individer. Dersom tilfredsstillende innvandringsfrekvens ikke kan oppnås (som var status i 2002 og fortsatt er status per 2014) bør antallet ifølge seminaret ikke underskride 600–800 individer.
== Se også ==
Ulver
Ulvehybrid
Ulv i Europa
Liste over kjente ulvearter og underarter
Liste over kjente ulver
Ulvestøtta ved Kastebakken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) ulv i Encyclopedia of Life
(en) ulv i Global Biodiversity Information Facility
(no) ulv hos Artsdatabanken
(sv) ulv hos Dyntaxa
(en) ulv hos Fauna Europaea
(en) ulv hos Fossilworks
(en) ulv hos ITIS
(en) ulv hos NCBI
(en) Kategori:Canis lupus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Canis lupus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Canis lupus – detaljert informasjon på Wikispecies
Rovviltportalen (ulv)
Miljøstatus i Norge: Ulv
Artsdatabankens faktaark for ulv – Canis lupus
Det skandinaviske ulveprosjektet Arkivert 8. desember 2004 hos Wayback Machine.
Fellesaksjonen for ulv
Forskning.no (ulv)
(engelsk) International Wolf Center | Liste over kjente ulver inneholder både virkelige ulver (arter), ulvehistorier fra virkeligheten og historier fra fantasien. | 1,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C | 2023-02-04 | C | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger). Av tekniske grunner blir C# sendt hit, for programmeringsspråket C# se C Sharp
C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter.
For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:
Cello: tsj
Campus: k
Cirka: sPå norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.
I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [dʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.
| Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger). Av tekniske grunner blir C# sendt hit, for programmeringsspråket C# se C Sharp
C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter.
For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:
Cello: tsj
Campus: k
Cirka: sPå norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.
I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [dʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.
== Koder for datamaskinen ==
== Alternative representasjoner av C ==
== Se også ==
С, en bokstav i det kyrilliske alfabetet
== Eksterne lenker ==
(en) C – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) C – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. | 1,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biometri | 2023-02-04 | Biometri | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biometri'] | For anvendelse av statistikk på områder innenfor biologi, se Biostatistikk.Biometri er måling av biologiske mønstre. Biologiske mønstre kan være fysiologiske karaktertrekk (for eksempel fingeravtrykk) eller adferdsmønstre (for eksempel ganglag).
| For anvendelse av statistikk på områder innenfor biologi, se Biostatistikk.Biometri er måling av biologiske mønstre. Biologiske mønstre kan være fysiologiske karaktertrekk (for eksempel fingeravtrykk) eller adferdsmønstre (for eksempel ganglag).
== Bruksmåter ==
Biometri kan ved hjelp av elektronikk brukes på to måter.
Den første er identifikasjon (hvem er dette individet?), hvor et individs identitet fastslåes ved å sammenligne målte biologiske mønstre mot en database – en én-til-flere-sammenligning.
Den andre er verifikasjon (er denne personen den han hevder å være?), som innebærer en én-til-én-sammenligning mellom målte biologiske mønstre og lagrede biologiske mønstre.
Alle biometrisystemer kan brukes til verifikasjon, men de forskjellige biometrisystemer varierer i den grad de kan brukes til identifikasjon.
== Naturlig biometri ==
En av de eldste formene for biometri er den vi bruker mest – måling (gjenkjennelse) av ansikter. Ansiktsbiometri, som er lett og naturlig for mennesker, er imidlertid vanskelig for datamaskiner.
== Vanlige mønstre ==
I biometriske systemer er følgende biologiske mønstre mest anvendt:
Fingeravtrykk
Håndavtrykk
Håndgeometri
Signatur
DNA
Stemme
Netthinne
Regnbuehinne
Øreform
Lukt
Ganglag
== Eksterne lenker ==
Nordic Biometrics Forum
Danish Biometrics
Biometric Consortium
Biometrics Institute
Avanti – independent non-profit web resource for biometrics
IDEX ASA – Norsk leverandør av fingeravtrykkteknologi
Steria – Norsk leverandør av integrerte løsninger for bruk av biometri
Accenture – Totalleverandør av biometriske systemer over hele verden.
Useful biometric links from Michigan State University
Biometric Information Directory – Oversikt og lenker til 525 leverandører av biometriske produkter og tjenester | Biometri er måling av biologiske mønstre. Biologiske mønstre kan være fysiologiske karaktertrekk (for eksempel fingeravtrykk) eller adferdsmønstre (for eksempel ganglag). | 1,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julenissen | 2023-02-04 | Julenissen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrfigurer', 'Kategori:Fiktive julefigurer', 'Kategori:Jul i Norge', 'Kategori:Juleskikker'] | Julenissen, ofte omtalt som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for jula i vestlig populærkultur, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro.
Julenissen opptrer i forbindelse med jula, i Skandinavia særlig på julaften. Skikkelsen blir gjerne framstilt som en eldre vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, ofte kledd i enten lang rød kappe eller en kort rød jakke. Han bærer også gjerne store støvler og rød nisselue. Den moderne julenissen kommer med gaver til barna, gaver han gjerne bærer i en sekk på ryggen eller har i en slede trukket av reinsdyr. Bakgrunnen for disse elementene er beskrevet allerede i 1673 av Johannes Schefferus som i «Lapponia» beskriver de hedenske kulturer på Nordkalotten. Blant flere refererer Schefferius til fjellbygda Korvatunturi som den hedenske Necklas siste bosted – en tradisjon man bygger på i finske Rovaniemi hvor man har bygd et internasjonalt anlagt «Sant Necklas Centre».
Julenissen er i dag blitt en personifisering av jula og det mest utbredte verdslige julesymbolet i tida før og i julehøytida. Ifølge norske og skandinaviske juleskikker deler julenissen ut julegaver på julaften. Under juleselskapet får mange barnefamilier besøk av en person som har kledt seg ut som julenissen og har med seg gaver.
Den amerikanske julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823. Disse ble etter hvert utbredt internasjonalt, blant annet gjennom en serie populære reklametegninger for Coca-Cola i 1930-årene. Den amerikanske Santa Claus-figuren har siden i stor grad erstattet tyske og andre nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur.
| Julenissen, ofte omtalt som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for jula i vestlig populærkultur, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro.
Julenissen opptrer i forbindelse med jula, i Skandinavia særlig på julaften. Skikkelsen blir gjerne framstilt som en eldre vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, ofte kledd i enten lang rød kappe eller en kort rød jakke. Han bærer også gjerne store støvler og rød nisselue. Den moderne julenissen kommer med gaver til barna, gaver han gjerne bærer i en sekk på ryggen eller har i en slede trukket av reinsdyr. Bakgrunnen for disse elementene er beskrevet allerede i 1673 av Johannes Schefferus som i «Lapponia» beskriver de hedenske kulturer på Nordkalotten. Blant flere refererer Schefferius til fjellbygda Korvatunturi som den hedenske Necklas siste bosted – en tradisjon man bygger på i finske Rovaniemi hvor man har bygd et internasjonalt anlagt «Sant Necklas Centre».
Julenissen er i dag blitt en personifisering av jula og det mest utbredte verdslige julesymbolet i tida før og i julehøytida. Ifølge norske og skandinaviske juleskikker deler julenissen ut julegaver på julaften. Under juleselskapet får mange barnefamilier besøk av en person som har kledt seg ut som julenissen og har med seg gaver.
Den amerikanske julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823. Disse ble etter hvert utbredt internasjonalt, blant annet gjennom en serie populære reklametegninger for Coca-Cola i 1930-årene. Den amerikanske Santa Claus-figuren har siden i stor grad erstattet tyske og andre nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur.
== Julenissens opprinnelse ==
Julenissen stammer fra den kristne helgenen St. Nikolas. Nikolas skal ha vært biskop i havnebyen Myra (nå Demre) på 300-tallet hvor han regnes som vernehelgen for sjøfolk – også.
I helgenlegendene fremstår Nikolas gjerne som den usette velgjøreren. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for St.Nikolas den 6. desember, som tilsvarer Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen og Necklas-dagen i de svensk-finske navnedager. Festen spredte seg etter hvert til andre land i Europa. Skikken bestod blant annet i å gi små gaver, såkalte Nikolas-gaver, og ofte kom Nikolas selv med gavene. Ved siden av den kirkelige Nikolas-festen oppstod det etter reformasjonen på 1500-tallet en tilsvarende tradisjon der Nikolas kom med gaver i hjemmene. Selv om det har vært flere gavegivere enn St. Nikolas opp gjennom historien, er det likevel en klar forbindelse mellom ham og Julenissen.
På grunn av tvilen om det kristne opphavet har den protestantiske kirken sett på julenissen som en konkurrent til julebudskapet i kristen forstand og til Jesus-barnet.
== Julenissen i Norge ==
Julefiguren, som oppstod på grunnlag av legendene om Sankt Nikolas, har ingenting å gjøre med den norske fjøsnissen, som er en østlandsk variant av den norrøne gardvorden, en vette som passet på gården. Julenissen og fjøsnissen har således opprinnelig kun betegnelsen som nisse felles, en betegnelse som kan henføres til mannsnavnet Nils, som er en nordisk kortform av mannsnavnet Nikolas eller Nikolaus.
Den norske julenissen er nok allikevel en sammensmeltning av den europeiske julemannen, som kom til Norge via Danmark og Tyskland helt mot slutten av 1800-tallet, ofte kledt i vandringskappe eller bispedrakt, og den vesle fjøsnissen med rød lue. Det tok imidlertid et par-tre tiår før julenissen kan sies å ha blitt populær og vanlig i Norge. Julenissetradisjonen er derfor noe yngre enn juletretradisjonen her i landet. Julenissen ble først populær i Oslo-området og i byene på Østlandet, og først noe senere utover på bygdene og i de andre landsdelene. På begynnelsen av 1900-tallet ble julekorttradisjonen mer og mer vanlig i Norge, og den vesle gårdsnissen ble etter hvert også en slags «julenisse» gjennom bildeframstillinger på julekort.
Julenissen har i nyere tid fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen. Gaveutdeleren i Norge har derfor langt, lyst skjegg, rød lue, lang (rød) kappe og nikkers, samt strømper og vest i grov ull, men han har ikke bispestav og er ikke nødvendigvis tjukk.
I Norge har det siden mellomkrigsåra vært tradisjon at en voksen kler seg ut som Julenissen og kommer for å dele ut julegaver til de minste barna på julaften, den 24. desember. Det er da vanlig at Julenissen hilser selskapet med ordene «Er det noen snille barn her?». En julenisse med smågaver er også fast innslag på juletrefester som arrangeres av barnehager, skoler og andre i romjula eller etter nyttår.
Det er en betydelig diskusjon om hvilket sted som med rette kan kalles julenissens hjemsted. En sterk norsk, aktør gjennom lang tid er Drøbak, men også Longyearbyen på Svalbard mener seg berettiget til å være hans hjemsted i tillegg til Oslo som i lang tid svarte på post merket «Til Julenissen, Nordpolen». Andre byer og steder som har markert seg i konkurranser om å være nissebyen fremfor noen er Røros og Egersund.En markedsundersøkelse gjennomført i 2009 viste at 400 000 nordmenn setter ut en skål grøt til nissen i forbindelse med julen. Dette viser at en 1000-årig tradisjon ennå praktiseres av ca. 9 % av befolkningen.
== Julenissen i Norden ==
I de senere år har kulturhistorikere og andre forskere fattet en seriøs interesse for den godmodige arketypen, som i vår tids sentrale høytid fremstår som en overnasjonal «Pater Grand Familias». Blant flere publikasjoner fremstår her nederlenderen Tony Van Renterghems spenstige, men høyst seriøse gjennomgang; «When Santa was a Shaman» (Llewllyn Publications 1996). I 1996 kom også Finlands Ior Bock, med en høyst tankevekkende utgave av Väinmöinenmytologien, der Sant Neoklas settes i en historisk sammenheng. Begge forfatterne trekker klare tråder tilbake til den nordiske urbefolkningen, samtidig som man påpeker parallelle forhold i tidlig romersk, gresk og indoeuropeisk kultur. Så endelig har man begynt å finne svar på barnas evige spørsmål om julenissens herkomst og tilhørighet.
Forfatterne av de omtalte publikasjonene trekker trådene flere tusen år tilbake i tid, til Europas opprinnelige, naturfilosofiske kulturform. I pakt med den arktiske årssyklus ble solens vendepunkt (feiret 24/12) markert med en lysfest, der «kjærlighetens tre» (furugrana) utstyres med en levende flamme (stearinlys), naturkreftenes symboler og livets gaver (ringer). Gangen og sangen rundt treet markerer altså solens geburtsdag og dermed starten på det neste årets tider, solens sirkel krans og livshjulets gang. Derav navnet jul, simpelthen. Her feiret man også naturens rikdom, menneskehetens tilblivelse, samt ætten og sitt eget opphav, symbolisert ved, ja nettopp, julgubben, eller julemannen også kalt Allfader («Oden»), Nec-Klas eller nissen.
I den nordiske almanakken finner vi også fortsatt spor etter de gamle riter. Fortsatt kalles 6. desember NecKlas dagen, da den gamle dro med sitt bukkespann. På en uke skulle ættefaren besøke egnens barnekjære kvinner, som natten mellom 12. og 13. desember skulle granske sin sjel og sitt sinn, hvorvidt de ville la seg trolove (Lucia) kommende midsommernatt. 24. desember presenterte kvinnene sine valg for mennene, som så anordnet en ukes fest-i-val hvor kvinnenes valg (Val-ky-rie) ble feiret. Derfor kalles ennå 25. desember for den gode Stavens fanedag, Staffansdagen.
Det er således ingen tilfeldighet at de fleste granskere viser til de norrøne Asene og «guden Odin» som opphavet til vår tids julenisse. Asene og deres «Allfader» («Odin») hadde som kjent bodd i Norden «siden opphavs tid» og «alle folk i norderlanda regnet sin ætt etter dem» (Snorre Edda). Under det strengt katolske regime (ca. 1050-1550) ble disse gamle idealer bannlyst og årets merkedager ble tillagt latinsk opprinnelse og betydning. Først etter reformasjonen finner vi igjen «livshjulets tre» og den gamle «Øttefar» - Nec-Klas gjengitt i tekst og bilde.
Som maske og rollefigur tillates «Gamle Hvitskjegg» benyttet først på 1800-tallets begynnelse, da den engelske «Father Christmas», nederlandske «Sinterklaas» og den danske «julemand» igjen er å finne i det offentlige rom.
Julenissen kom ifølge den nåværende og «offisielle historien» til Norden på slutten av 1800-tallet og fikk etter hvert omtrent samme rolle som gaveutdeler på julaften i alle de nordiske landene. I Sverige kalles han «jultomten» og i Danmark «julemanden». På Færøyene er imidlertid den danske nissen innført som «Jólamaðurin» først de siste tretti åra. I Island er tradisjonen at det i tillegg deles ut en førjulsgave hver dag fra og med 12. desember fram til julaften av tretten skremselsvetter eller såkalte julesveiner, kalt jólasveinar på Island. Disse stammer opprinnelig fra norrøne forestillinger der de blir beskrevet som ungene til den skrekkelige trollkjerringa Grýla, men som nå er blitt til en slags store smånisser.
== Julenissen i USA og Storbritannia ==
Julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet «A Visit from St. Nicholas» fra 1823. Den moderne julenissen som en tjukk mann med kritthvitt skjegg, rød drakt med hvite pelskanter og flygende reinsdyr ble gradvis introdusert i USA gjennom dikt, tegninger og barnebøker, med merkeår i 1809, 1823 og 1863.
På slutten av 1800-tallet flyttet flere samiske familier fra indre Finnmark til Alaska sammen med 500 rein for å lære inuitter å drive reindrift. Det norsk-amerikanske selskapet Lomen Company brukte flere av samene og reinsdyra i en reklamekampanje for reinkjøtt. I kampanjen ble det brukt et opptog hvor reinene blir leid av samer og i sleden som hver av reinene trakk satt det en julenisse i en haug av gaver. Den amerikanske, kommersielle julemyten med Santa Claus, Rudolf og reisen fra Nordpolen var født.Den kommersielle myten ble senere rendyrket gjennom den svensk/ålandsk-amerikanske illustratøren Haddon Sundbloms reklameplakater for The Coca-Cola Company i USA fra 1931. Tidligere hadde julenissen blitt avbildet på litt forskjellig måte, hos oss ofte i tysk-dansk versjon som en gammel mann med lang kappe, gjerne grønn, og gaver i en sekk på ryggen. Coca cola-nissen var likevel ikke en helt ny variant, men en figur som var etablert fra før. Denne versjonen spredte seg siden med amerikansk populærkultur til store deler av verden, også til Norge. Dette skyldes også Walt Disneys to tegnefilmer «Santa's Workshop» og «The Night before Christmas» fra 1932, der publikum får presentert en nissefigur som ligner Sundbloms, og som dermed befester bildet av en rødkledd og tykk julenisse.
Ifølge moderne, amerikansk tradisjon framstilt i bøker og filmer bor julenissen på Nordpolen der han lager gaver sammen med små hjelpere eller gnomer. Natta før juledagen, altså natt til den 25. desember, tar nissen av sted med reinsdyr og slede og reiser rundt i hele verden med pakker og gaver som han slipper ned gjennom skorsteinspiper eller legger i julestrømper opphengt på peishylla eller ved sengeenden. Første juledag er derfor den store gavedagen i den engelskspråklige verden.
De åtte reinsdyrene som trekker nissens slede ble navngitt i diktet A Visit from St. Nicholas: Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner, Blitzen. «Donner und Blitzen» er tysk for torden og lyn. Senere ble det niende reinsdyret introdusert i fortellingen om Rudolph the Red-Nosed Reindeer som ble skrevet i 1939 og presentert i sangen «Rudolf er rød på nesen» i 1949.
Julenissen kalles ofte «Father Christmas» i Storbritannia, mens han i USA har fått navnet Santa Claus, en anglifisering av det nederlandske Sinterklaas, altså Sankt Nikolas.
== Julenissen i Russland ==
Se ellers egen artikkel: Fader FrostI den gamle russiskortodokse kirken var St. Nikolas den helligste av alle helgener og brakte også der gaver. Ifølge russisk folketradisjon er det imidlertid Ded Moroz (Дед Мороз), det vil si «Bestefar Frost» eller «Fader Frost» som har samme rolle som julenissen hos oss. Han bærer en magisk stav og kommer med gaver til barna under Nyttårsfeiringa, ofte sammen med barnebarnet sitt Snegurochka (Снегурочка) eller «Snøjomfrua». Bestefar Frost forekommer også i tysk tradisjon under navnet «Väterchen Frost». I kommunisttiden i Øst-Europa ble Ded Moroz først bannlyst, men senere blant annet brukt i den kulturpolitiske propagandaen som et motstykke til den dekadente, vestlige Julenissen, og opptrådte da nesten alltid i blå kappe.
== Julenissen i verden ==
I moderne julefeiring er julenissen for lengst blitt kommersialisert. Han brukes som salgsfremmende figur i hele den vestlige verden, men også i Latin-Amerika og ikke-kristne kulturer som Japan og deler av Øst-Asia, blant annet på Taiwan. Julenissen kan derfor sees i de fleste stormagasiner før jul, blant annet i form av utkledde personer som hilser på kunder og barn.
Hvor julenissen bor varierer imidlertid med de nasjonale tradisjonene. Hjemstedet hans kan være Nordpolen, Alaska, nord i Canada, på Grønland, i Korvatunturi i finsk Lappland, i Dalarna i Sverige eller i Norge. De som ser på julenissen som helgenen Sankt Basil, mener det ligger i den tyrkiske oldtidsbyen Caesarea. Den nederlandske nissen Sinterklaas bor i Spania.
Julenissens kommersielle potensial har ført til at enkelte lokalsamfunn og steder satser på ham som bærende forretningside. Særlig har den finske byen Rovaniemi satset stort på å lansere seg internasjonalt som julenissens hjemsted. I langt mindre skala har tettstedet Drøbak sør for Oslo gjort det samme, der det er helårs julebutikk og «Julenissens postkontor» med eget poststempel. I Savalen i Hedmark ligger «Julenissens gård» som små og store kan besøke og sende post og ønskelister til. I mange år tok også Oslo kommune imot post fra hele verden adressert til «Julenissen på Nordpolen».
== Julenissen i bøker, filmer og sanger ==
Det har blitt laget en enorm mengde bøker, filmer og sanger om og med julenissen, særlig historier for barn.
=== Bøker (utvalg) ===
Brev fra julenissen (The Father Christmas letters) av J.R.R. Tolkien
Snekker Andersen og Julenissen av Alf Prøysen (illustrert av Nils Aas, Hans Normann Dahl og Jens Ahlbom)
=== Filmer (utvalg) ===
Bad Santa
Et førjulsmareritt
Julenissen
Julenissen 3
Nå er det jul - igjen
Rare Export: A Christmas Tale
The Grinch
=== Sanger (utvalg) ===
«På låven sitter nissen» av Margrethe Munthe
«Santa Baby» av Eartha Kitt
«I porten sitter nissen» av Tom Mathisen og Herodes Falsk
=== Annet (utvalg) ===
Discworld (videospill)
A Visit from St. Nicholas
== Se også ==
Nisse
Sinterklaas
Fader Frost
Kong Vinter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Julenissen og andre nissar av Velle Espeland, Oslo 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Santa Claus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Santa Claus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kort om den norske julenissen
«DigitaltMuseum: Søk: 'julenisse'». DigitaltMuseum. Besøkt 22. mai 2012.
Grundig om europeiske juletradisjoner
Søkbar digitalkopi av Julenisseboka (Aschehoug, 1992)
Søkbar digitalkopi av Frid Ingulstads og Svein Solems Nissen : den norske nissens forunderlige liv og historie (Gyldendal, 1991) | Julenissen, ofte omtalt som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for jula i vestlig populærkultur, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro. | 1,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/E-post | 2023-02-04 | E-post | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:E-post', 'Kategori:Informasjonssystemer', 'Kategori:Sider som bruker magiske RFC-lenker', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Viktige stubber'] | E-post, forkortelse for elektronisk post, også kalt e-mail etter engelsk, er en fellesbetegnelse på digital meldingsformidling med opprinnelse tilbake til første generasjons interaktive datamaskiner og amerikanske MIT i 1965. Behovet for formidling og utveksling av meldinger, rapporter, system-nyheter, erfaringer og mer mellom brukerne oppsto da datamaskinene ble tilgjengelige via terminaler og for flere brukere samtidig (interaktive flerbruker- eller tidsdelings-systemer). Den første kjente implementasjonen av e-post ble laget av amerikaneren Tom Van Vleck for operativsystemet CTSS. I de påfølgende årene fikk de fleste interaktive datasystemer støtte for enkel, lokal e-post med varierende funksjonalitet. Meldingsutvekslingen var begrenset til brukere på samme maskin. Med tilgjengeligheten av ulike datanett vokste e-post først ut av enkelt-maskiner, så ut av virksomheter og institusjoner, og ble til slutt global.
Ved årsskiftet 2022/2023 blir verdens e-post trafikk estimert til 333.2 milliarder meldinger per dag.
| E-post, forkortelse for elektronisk post, også kalt e-mail etter engelsk, er en fellesbetegnelse på digital meldingsformidling med opprinnelse tilbake til første generasjons interaktive datamaskiner og amerikanske MIT i 1965. Behovet for formidling og utveksling av meldinger, rapporter, system-nyheter, erfaringer og mer mellom brukerne oppsto da datamaskinene ble tilgjengelige via terminaler og for flere brukere samtidig (interaktive flerbruker- eller tidsdelings-systemer). Den første kjente implementasjonen av e-post ble laget av amerikaneren Tom Van Vleck for operativsystemet CTSS. I de påfølgende årene fikk de fleste interaktive datasystemer støtte for enkel, lokal e-post med varierende funksjonalitet. Meldingsutvekslingen var begrenset til brukere på samme maskin. Med tilgjengeligheten av ulike datanett vokste e-post først ut av enkelt-maskiner, så ut av virksomheter og institusjoner, og ble til slutt global.
Ved årsskiftet 2022/2023 blir verdens e-post trafikk estimert til 333.2 milliarder meldinger per dag.
== Historie ==
Utviklingen av digitale nettverk som knyttet datamaskiner sammen, åpnet nye horisonter for e-post. Spesielt ARPAnet som senere ble til Internett, trigget en revolusjon. Det samme gjorde operativsystemet Unix med støtte for automatiske fil- og meldingsoverføringer via oppringte forbindelser (modem) og UUCP programvare, ofte over lange avstander.
Allerede før Internettet ble allment tilgjengelig ble det utvekslet epost over hele verden via telefonlinjer, modem og Unix' UUCP-system, som også ble portet til andre operativsystemer. Det uformelle nettverket ble ofte kalt UUCPNET, og var basert på frivillighet: Maskin-'eiere' installerte modem, formidlet meldinger for hverandre og etablerte et 'maske-nettverk' med tusenvis av noder. Meldinger ble rutet fra den ene maskinen til den andre og passerte gjerne 8-10 maskiner på vei til mottakeren. En praktisk ulempe med systemet var at senderen alltid måtte vite 'ruten' til mottaker, hvilke noder som måtte passeres på veien (såkalt kilde-ruting, engelsk 'source routing'). Ruten måtte være med i adressen, som ga opphav til såkalt 'bang path'-adresser, adresser med utropstegn mellom hver node og brukernavn til slutt, for eksempel gway!tcol!canty!uoh!bigsite!foovax!barbox!user. Mange av nodene formidlet e-post kun om natten av kostnadsmessige årsaker, og meldinger kunne til tider ta flere dager fra sender til mottaker. Siden telefoni over landegrenser - og spesielt over Atlanterhavet - var kostbart, ble hovedvolumet av meldinger lokalt inntil Internettet overtok deler av trafikken tidlig på 80-tallet (se nedenfor).
Også blant PC-entusiaster tok meldingsformidlig av sammen med spredningen av rimelige modem og lett tilgjengelig programvare, typisk såkalte bulletin board systems. Da Internett ble generelt tilgjengelig, flyttet også disse over og ble etterhvert erstattet av nye og mer tidsriktige tjenester.En rekke leverandørspesifikke e-post varianter og nettverk var aktive på 70- og 80-tallet, typisk basert på proprietære operativsystemer, nettverks-teknologier og protokoller, for eksempel DECnet, SNA og NetWare. Og ikke minst de akademiske nettverkene Bitnet og CSnet. Samtlige konvergerte etterhvert mot Internett-basert e-post.
Internettets forgjenger, ARPAnet, var på eksperiment-stadiet i 1969 og -70. Etterhvert som kommunikasjonslinjene kom opp og grunnleggende protokoller for etablering av forbindelse og overføring av filer fungerte, kom behovet for enkel utveksling av meldinger. Roy Tomlinson, som jobbet for én av kontraktørene i prosjektet, BBN Technologies, mente det enklest å utnytte eksisterende meldingssystemer på de involverte maskinene. Han implementerte den første nettbaserte e-epost tjenesten med enkle filoverførings-mekanismer sommeren 1970. I den forbindelse trengte han en adresserings-mekanisme som identifiserte mottakerens maskin i tillegg til brukernavn (eller bruker-ID). Han valgte adresse-formatet 'bruker@maskin', en kombinasjon som raskt satte seg og som fortsatt brukes.
Tomlinsons epost-program ble laget for operativsystemet Tenex, i praksis over halvparten av maskinene på ARPAnet (til sammen 23) i 1971. Bruken var smittsom, alle 'trengte' e-post, og tilsvarende implementasjoner ble laget for Multics og varianter av IBMs OS/360. I 1973 sto e-post for 75% av trafikken på ARPAnet.Behovet for en standardisert mekanisme eller protokoll for epost var åpenbar og resultatet ble i første omgang en utvidelse av FTP-protokollen. Først i 1980 kom standardene som ligger til grunn for dagens SMTP-protokoll – i RFC 772 og RFC 780, hvor alle referanser til FTP er borte. Navnet SMTP, Simple Mail Transfer Protocol kom i RFC 788 i 1981.
SMTP var enkel, effektiv og robust. En tekstbasert transaksjonsorientert protokoll med et sett kommandoer, responser og feilkoder etter samme modell som FTP og Telnet. Ingen autentisering, ingen kryptering og innhold begrenset til 7-biters ASCII tekst. Den dekket behovet på 1980-tallet, men 10 år senere knaket det i sammenføyningene både praktisk og sikkerhetsmessig.
I 1995 kom en ny versjon, ESMTP - Extended SMTP, som introduserte struktur og egenskaper tilpasset en ny virkelighet og mekanismer for håndtering av fremtidige behov. Utvidelsen var bakover-kompatibel og sikret en sømløs introduksjon. Senere kom mekanismer for autentisering (RFC 2554, 1999) og 'submission' (RFC 2476, 1998), der sistnevnte dekker nye behov i kjølvannet av e-post brukernes konstante mobilitet. I 2002 kom standarden for kryptering – ESMTP via TLS (RFC 3027). Like viktig for videreutviklingen av e-post var MIME-standarden (Multimedia Internet Mail Extension, RFC 1341, 1992), som definerer mekanismer for e-post vedlegg. Ute av syne for brukerne og med full bakover-kompatibilitet, er MIME selve bærebjelken i moderne e-post der formidling av rene tekst-meldinger knapt forekommer. MIME ble utvidet og forbedret i 1996, i RFC 2045 og RFC 2046.
== Domener og aksess-protokoller ==
Roy Tomlinsons todelte format for e-postadresser lever i beste velgående over 50 år senere. Betydningen har imidlertid utviklet seg fra den opprinnelig veldig bokstavelige bruker@maskin – for eksempel petter@uiovax – til den langt mer generiske postkasse@domene. Begge sider av '@'-tegnet er symbolske navn (identifikatorer) som kan 'mappes' (oversettes) av digitale postkontorer (MTAer, Mail Transfer Agent) i leveransekjeden. For eksempel kan [email protected] ende opp som [email protected], gjerne etter flere omskrivinger underveis. Introduksjonen av domene-baserte Internett-adresser (DNS, RFC 882, RFC 883) i 1983, i praktisk bruk fra 1986, forsterket denne frikoblingen. Denne dynamikken ble vesentlig for å håndtere mange av utfordringene e-post har møtt underveis. For eksempel kan e-post enkelt og usynlig for brukerne rutes via spam-kontroll og virus-sjekk. I nyere tid har dynamikken mellom e-post og DNS muliggjort viktige autentiserings-mekanismer som SPF, DKIM og DMARC, som etter 2020 er blitt obligatoriske i deler av verden.
E-post med gyldige avsender- og mottaker-adresser (som godkjennes av eventuelle kontroller underveis, se Spam nedenfor), leveres til slutt til én eller flere digitale postkasser. Før PC-alderen var dette en postkasse på brukerens hovedmaskin, noen ganger videresendt én eller flere ganger via bruker- eller system-innstillinger (engelsk 'forwarding'). Med personlige datamaskiner endret dette seg. Brukerne ønsket e-post på 'sin' maskin. Imidlertid var PCer i første omgang isolerte, med sporadisk og kortvarig Internett-tilgang via modem, senere ISDN. Eller de var koblet til lokale nettverk med kun sporadisk Internett-kobling. Utfordringen ble løst ved at brukerne fikk såkalte e-post kontoer, bruker-kontoer på Internett-tilkoblede maskiner som i mange tilfeller ikke hadde annen funksjon enn å motta e-post. For å 'tømme' (eller kopiere) meldinger fra denne kontoen til brukerens PC, ble POP, Post Office Protocol, introdusert i 1984. Året etter ble den utvidet til POP2 og til slutt POP3 i 1988, siden oppdatert og utvidet en rekke ganger.Ved årtusenskiftet var brukerne blitt mer mobile, benyttet flere klienter hver dag og bindingen mellom PC (eller annen bruker-klient) og e-post ble upraktisk. Samtidig var sporadiske forbindelser i ferd med å bli borte, til fordel for alltid-på-nett. Det ble hensiktsmessig å flytte ikke bare postkassen, men arkiver og annet relatert til e-post, tilbake til én server, en enkel alt-på-ett-sted tankegang som ble forsterket med Cloud-utviklingen fra 2008. IMAP-protokollen, som startet sitt liv i 1991, sto klar til å ta denne oppgaven og ble tilpasset sin nye rolle med RFC 3501 i 2003. IMAP er oppdatert en rekke ganger siden, blant annet med sikkerhets-, autentiserings- og krypterings-mekanismer og er dominant som aksess-protokoll for e-post i 2023. Den støttes av alle moderne epost-klienter.
== Spam og virus-spredning ==
Spam, også kjent som søppelpost eller 'uønsket e-post', har historie tilbake til 1978 da en kreativ selger hos datamaskin-leverandøren Digital Equipment Corporation (DEC) tok seg til rette og sendte en 'hyggelig' påminnelse om sine produkters fortreffelighet til alle brukere på en kundes maskin. Frem til slutten av 1980-tallet var Spam en irritasjon mer enn et problem, og besto i hovedsak markedsføring. Da begynte imidlertid mengden å bli plagsom og innholdet tiltagende grovt (pornografisk) at tiltak måtte til. Filtrering basert på svartelister og innholdssøk ble alminnelige på 90-tallet, og bremset, men stoppet ikke mengden. Lovgivere, aller først i California, forsøkte seg, men bare for å oppdage at Internettet hadde gjort verden til en global, digital 'landsby'. Spammere flyttet til land der ingen kunne ta dem og fortsatt ufortrødent.Enda mer alvorlig ble det da Spam ble distribusjonsmekanisme for virus og utnyttet brukervennlige, men høyst risikable mekanismer i en ny generasjon e-post løsninger. Spesielt Windows var utsatt, men alle plattformer ble berørt. En rekke initiativer ble satt i gang, både fra leverandører og fra Internettets sentrale aktører og i noen tilfeller fra myndigheter. En katt-og-mus lek der 'spammerne' tilsynelatende lå konstant foran og fant nye hull så snart de gamle ble tettet. Sender Policy Framework (SPF) dukket opp som forslag i 2000, men hadde vesentlige svakheter og vandret mellom ulike grupper i Internett-miljøet til en standard forelå i 2014. I mellomtiden kom DKIM, DomainKeys Identified Mail, på banen, basert på separate ideer fra henholdsvis Cisco og Yahoo i 2004. Med DKIM kan en MTA (digitalt postkontor) kontrollere hvorvidt senderen av en melding er legitim – via en digital signatur.
SPF og DKIM er nyttige og viktige på hver sine områder, og utfyller hverandre på en måte som gjør at kombinasjonen ble det optimale valget. DMARC-standarden, som kom på banen i 2012, (RFC 7489) formaliserer denne kombinasjonen og forsterker den. Siden har den vokst i betydning og er per 2020 et krav i mange profesjonelle miljøer, en faktor som er selvforsterkende: DMARC reduserer sjansene for at e-post blir stoppet underveis, koster minimalt og har bred støtte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) E-mail – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Technical Development of Internet Email | E-post, forkortelse for elektronisk post, også kalt e-mail etter engelsk, er en elektronisk posttjeneste der dokumenter og meldinger blir sendt fra en datamaskin til en annen over et datanettverk. E-post sendes mellom brukere via e-posttjenere, såkalte SMTP-tjenere, på Internett. | 1,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luftwaffe_(Bundeswehr) | 2023-02-04 | Luftwaffe (Bundeswehr) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Flyvåpen', 'Kategori:Tysklands forsvar'] | Luftwaffe (norsk: flyvåpenet) er Tysklands flyvåpen og en del av Bundeswehr, forsvarsmakten til Forbundsrepublikken Tyskland. Flyvåpenet ble stiftet i 1956 da landet var geografisk begrenset til Vest-Tyskland. I 1990 ble Luftwaffe sammenslått med flyvåpenet til DDR (Øst-Tyskland) kalt Luftverteidigung (luftforsvaret).
| Luftwaffe (norsk: flyvåpenet) er Tysklands flyvåpen og en del av Bundeswehr, forsvarsmakten til Forbundsrepublikken Tyskland. Flyvåpenet ble stiftet i 1956 da landet var geografisk begrenset til Vest-Tyskland. I 1990 ble Luftwaffe sammenslått med flyvåpenet til DDR (Øst-Tyskland) kalt Luftverteidigung (luftforsvaret).
== Historie ==
=== Forhistorie ===
Keiserens Flytropper ble grunnlagt i 1910. Det huskes blant annet for «den røde baron» Manfred von Richthofen.
Militær flyvning ble etter første verdenskrig (1914–1918) stoppet som følge av Versaillestraktaten. Adolf Hitler beordret i 1935, i strid med traktaten Hermann Göring til å opprette et flyvåpen. Flyvåpenet kalt Luftwaffe, ble lagt under Reichswehr. Reichswehr og dermed også denne generasjonen Luftwaffe, ble nedlagt i 1945, som følge av Tysklands kapitulasjon.
Etter kapitulasjonen ble Tyskland okkupert av de allierte, og administrert av disse. Først i 1955 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) tillatt å ha væpnede styrker. Landet etablerte en egen forsvarsmakt, kalt Bundeswehr. Bund er tysk for forbund, slik at navnet oversatt til norsk er Forbundsforsvaret.
=== Etableringen av Luftwaffe i Vest-Tyskland ===
Bundeswehrs luftvåpen (tysk: Luftwaffe) anses opprettet 24. september 1956, da sju flygere ble tildelt flyvingen. I forbindelse med seremonien på Fürstenfeldbruck flyplass ble dessuten tre flyvemaskiner utstyrt med Bundeswehrs emblem. Det gjaldt en Piper L-18, en Harvard Mk.4 (T-6) og en Lockheed T-33.Luftwaffe fikk flytyper som F-84F, RF-84F og canadiskbygde F-86D Sabre, samt forskjellige typer av transport- og skolefly. Det nye Luftwaffe fikk en del amerikansk-designet materiell produsert på lisens i Tyskland.
Senere fikk Vest-Tyskland modifiserte utgaver av Lockheed F-104 Starfighter, hvorav 292 styrtet med 115 drepte piloter på kort tid. Krisen som startet i 1962, nådde sitt høydepunkt i 1965 med 26 flystyrt, der 17 piloter døde. Luftwaffe utskiftet gradvis Starfighteren med andre jagertyper.
I 1971 overtok man 88 stk. RF-4E Phantom II til luftrekognoseringsoppgaver, og senere kom blant annet F-4E Phantom II. Siden 1970-tallet ble Tyskland en pådriver for utvikling av europeiske kampfly i konkurranse med de amerikanske og den europeisk bygde Panavia Tornado; en frukt av dette var Eurofighter Typhoon.Marineflieger (marinens flyvåpen) ble opprettet med egne kampfly. Marinen hadde per 2005 ikke lenger jetkampfly, bare helikoptre og overvåkningsfly. Tilsvarende fikk Bundesheer (hæren) sin Heeresflieger.
Etter gjenforeningen av Vest- og Øst-Tyskland overtok Luftwaffe også noe sovjetiskprodusert utstyr fra det tidligere DDR, blant annet MiG-29 fly, men dette materiellet ble i hovedsak faset ut eller solgt til østeuropeiske land.
Luftwaffes første deltakelse i en væpnet konflikt var under NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995.
== I DDR ==
Luftstreitkräfte der NVA, ble opprettet i DDR i 1956. I 1957 ble luftstyrkene slått sammen med Luftverteidigung, som hadde til oppgave å styre bakke-til-luft-missiler og radar. Tjenestens fulle navn var Luftstreitkräfte/Luftverteidigung, eller LSK/LV.
Navnet Luftstreitkräfte ble valgt fordi det hadde blitt brukt av det tyske riket mellom 1910 og slutten av den første verdenskrig.Luftstreitkräfte fløy primært sovjetiske fly, deriblant Sukhoi Su-22 jagerbomber og seks generasjoner av Mikoyan-Gurevich (MiG) taktiske jagere. De hadde også sovjetbygde helikoptre.
De østtyske luftstyrkene var unike i Warszawapakten i det at tjenesten var satt opp med de mest avanserte sovjetiske jagerne i stedet for nedgraderte eksportmodeller. Som en forlengelse av den sovjetiske 16. armee var Luftstreitkräfte forventet å spille en frontlinje i en eventuell krig med NATO. Som et resultat av dette var styrken under kraftigere sovjetisk kontroll enn luftstyrkene i noe annet Warszawapaktland.DDRs flyvåpen ble nedlagt i 1990 da DDR ble gjenforent med Tyskland.
== Fremtidsplaner ==
Tysklands forbundskansler Olaf Scholz kunngjorde 27. februar 2022 at landet søkte en etterfølger for Panavia Tornado. F-35 kunne da komme i betraktning for å gjøre det mulig for Tysklands forsvar å bruke atomvåpen.Den 14. mars opplyste Tysklands forsvarsdepartement at det ønsket å kjøpe inn F-35. Det var aktuelt å kjøpe til sammen 35 maskiner av typen F-35A, i tillegg til 15 Eurofighter av typen ECR.
== Se også ==
Josef Kammhuber, første sjef for Luftwaffe i 1956.
Johannes Steinhoff
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Air force of Germany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Luftwaffe (norsk: flyvåpenet) er Tysklands flyvåpen og en del av Bundeswehr, forsvarsmakten til Forbundsrepublikken Tyskland. Flyvåpenet ble stiftet i 1956 da landet var geografisk begrenset til Vest-Tyskland. | 1,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ralf_Dahrendorf | 2023-02-04 | Ralf Dahrendorf | ['Kategori:Alumni fra London School of Economics', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske baroner og baronesser (ikke-arvelig)', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:FDP-politikere', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (KBE/DBE)', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:SPD-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske sosiologer'] | Ralf Gustav Dahrendorf, baron Dahrendorf av Clare Market, (født 1. mai 1929 i Hamburg, død 17. juni 2009 i Köln) var en tysk og britisk liberal politiker (SPD og FDP), sosiolog og filosof. Dahrendorf var europakommissær i kommisjonen til Franco Maria Malfatti og før dette parlamentarisk statssekretær i Tysklands utenriksdepartement. Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 1969. Dahrendorft var fra 1944 til 1945 arrestert som medlem av en antinazistisk ungdomsgruppe. Han ble i 1988 britisk statsborger i tillegg til å være tysk.
| Ralf Gustav Dahrendorf, baron Dahrendorf av Clare Market, (født 1. mai 1929 i Hamburg, død 17. juni 2009 i Köln) var en tysk og britisk liberal politiker (SPD og FDP), sosiolog og filosof. Dahrendorf var europakommissær i kommisjonen til Franco Maria Malfatti og før dette parlamentarisk statssekretær i Tysklands utenriksdepartement. Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 1969. Dahrendorft var fra 1944 til 1945 arrestert som medlem av en antinazistisk ungdomsgruppe. Han ble i 1988 britisk statsborger i tillegg til å være tysk.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født i Hamburg som sønn av den sosialdemokratiske riksdagsmannen Gustav Dahrendorf og Lina Dahrendorf. Faren ble arrestert av nazimyndighetene og sendt i konsentrasjonsleir, og som 15-åring ble også Ralf sendt i konsentrasjonsleir på grunn av sine antinazistiske aktiviteter.Etter andre verdenskrig studerte han filosofi og klassisk filologi i hjembyen, hvor han tok den filosofiske doktorgraden i 1952 med avhandlingen Begriff des Gerechten im Denken von Karl Marx. Deretter tok han enda en doktorgrad ved London School of Economics, med tittelen Unskilled Labour in British Industry, og ble senere professor i sosiologi i blant annet Hamburg, Tübingen og Konstanz.
=== Politisk karriere ===
Han var først medlem av det sosialdemokratiske partiet SPD, men gikk senere over til det liberale Freie Demokratische Partei. 1968–1969 var han medlem av parlamentet i delstaten Baden-Württemberg, og 1969–1970 var han medlem av det tyske parlamentet, Forbundsdagen, samtidig som var han parlamentarisk statssekretær i Auswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet. I 1970 ble utnevnt til Europakommissær med ansvar for utenrikshandel og EECs utenrikspolitiske forbindelser (1970–1972), og deretter for utdannelse, forskning og vitenskap (1973–1974).
=== Akademisk karriere ===
Som akademiker er Dahrendorf kjent som en av de store ekspertene på sosial klasse. Han etterfulgte Theodor Adorno som leder for Deutsche Gesellschaft für Soziologie i 1967 og hadde dette vervet til 1970. I 1974 ble han som den første utlending, rektor ved London School of Economics. Deretter var han professor i sosiologi ved universitetet i Konstanz 1984-1986, og underviste ved Russell Sage Foundation i New York 1986-1987. Samtidig var han fra 1982 til 1987 styreformann for den FDP-nære stiftelsen Friedrich-Naumann-Stiftung i Tyskland. I perioden 1987-1997 var han så Warden ved St Antony's College ved University of Oxford, og fra 1991-1997 prorektor ved Universitetet i Oxford.
Fra 2005 og til sin død var han forskningsprofessor ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung.
=== Britisk statsborger, i tillegg til tysk ===
I 1988, samme år som han ble britisk statsborger (han hadde deretter dobbelt tysk/britisk statsborgerskap), ble han også medlem av det liberaldemokratiske partiet i Storbritannia. Han ble utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire i 1982, en verdighet som for britiske borgere er forbundet med retten til å føre tiltaleformen sir. Etter at han ble britisk borger ble han dermed kjent som Sir Ralf Dahrendorf. I 1993 ble han utnevnt til life peer som baron Dahrendorf av Clare Market in the City of Westminster av dronning Elizabeth II, og ble dermed medlem av det britiske Overhuset og kjent i Storbritannia som lord Dahrendorf. Han satt i Overhuset som partipolitisk uavhengig (crossbencher). Clare Market i adelstittelen er selvvalgt, slik vanlig praksis er ved adlinger, og er en plass i nærheten av London School of Economics som blant annet brukes som parkeringsplass for LSE. Dahrendorf valgte å hedre LSE på denne måten, samtidig som tittelen er et uttrykk for den liberale humoren ved LSE.
=== Privatliv ===
Han var gift tre ganger. Med sin første kone Vera, en medstudent ved LSE som han giftet seg med i 1954, hadde han tre døtre: Alexandra, Nicola og Daphne Dahrendorf. Hans andre kone var historikeren Ellen Dahrendorf. Hans tredje kone, Christiane Dahrendorf, som han giftet seg med i 2004, er en lege fra Köln.
Dahrendorf bodde etter at han ble pensjonert delvis i London og delvis i Bonndorf. Han døde av kreft i Köln.
== Ordener og utmerkelser ==
Ralf Dahrendorf ble tildelt flere prestisjetunge ordener:
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd)
Pour le Mérite
Republikken Italias fortjenstorden (Storkors)Videre ble han hedret med en rekke priser:
Agnelli-prisen
Toynbee-prisen
Heuss-prisen
Garrigues Walker-prisen
GoethemedaljenHan regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
== Publikasjoner ==
Class and class conflict in industrial society. Stanford Univ. Press, Stanford 1973
Die angewandte Aufklärung: Gesellschaft u. Soziologie in Amerika. Piper, München 1962.
Homo Sociologicus: Ein Versuch zur Geschichte, Bedeutung und Kritik der Kategorie der sozialen Rolle. Westdeutscher Verlag, Köln/Opladen 1965.
Gesellschaft und Demokratie in Deutschland. Piper, München 1965.
Konflikt und Freiheit: Auf dem Weg zur Dienstklassengesellschaft. Piper, München 1972, ISBN 3-492-01782-7.
Pfade aus Utopia: Arbeiten zur Theorie und Methode der Soziologie. Piper, München 1974, ISBN 3-492-00401-6.
Lebenschancen: Anläufe zur sozialen und politischen Theorie. Suhrkamp-Taschenbuch, Frankfurt a.M. 1979, ISBN 3-518-37059-6.
Die neue Freiheit: Überleben und Gerechtigkeit in einer veränderten Welt. Suhrkamp, Frankfurt a.M. 1980, ISBN 3-518-37123-1.
Die Chancen der Krise: Über die Zukunft des Liberalismus. DVA, Stuttgart 1983, ISBN 3-421-06148-3.
Fragmente eines neuen Liberalismus. DVA, Stuttgart 1987, ISBN 3-421-06361-3.
Der moderne soziale Konflikt: Essay zur Politik der Freiheit. DVA, Stuttgart 1992, ISBN 3-421-06539-X.
Die Zukunft des Wohlfahrtsstaats. Verl. Neue Kritik, Frankfurt a.M. 1996.
Liberale und andere: Portraits. DVA, Stuttgart 1994, ISBN 3-421-06669-8.
Liberal und unabhängig: Gerd Bucerius und seine Zeit. Beck, München 2000, ISBN 3-406-46474-2.
Über Grenzen: Lebenserinnerungen. Beck, München 2002, ISBN 3-406-49338-6.
Auf der Suche nach einer neuen Ordnung: Vorlesungen zur Politik der Freiheit im 21. Jahrhundert. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50540-6.
Der Wiederbeginn der Geschichte: Vom Fall der Mauer zum Krieg im Irak. Reden und Aufsätze. Beck, München 2004, ISBN 3-406-51879-6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ralf Dahrendorf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ralf Dahrendorf hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Ralf Dahrendorf hos The Peerage
(de) Verk av og om Ralf Dahrendorf i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Nekrolog over Lord Dahrendorf, telegraph.co.uk | Ralf Gustav Dahrendorf, baron Dahrendorf av Clare Market, (født 1. mai 1929 i Hamburg, død 17. | 1,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1919 | 2023-02-04 | 1919 | ['Kategori:1919', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
Versaillestraktaten ble undertegnet i Paris.
1. januar –
Lov om forandring av rikets inddelingsnavn trådte i kraft: Amtene ble omdøpt til fylker, amtmann ble kalt fylkesmann, og stift ble til bispedømme. Navneskifter: Smaalenenes amt ble til Østfold, Jarlsberg og Larviks amt ble til Vestfold; Hedemarkens amt ble til Hedmark; Kristians amt ble til Opland; Bratsberg amt ble til Telemark; Nedenes amt ble til Aust-Agder; Lister og Mandals amt ble til Vest-Agder; Stavanger amt ble til Rogaland; Søndre Bergenhus ble til Hordaland; Nordre Bergenhus ble til Sogn og Fjordane; Romsdals amt ble til Møre; Søndre Trondhjems amt ble til Sør-Trøndelag; Nordre Trondhjems amt ble til Nord-Trøndelag; Tromsø amt ble til Troms og Finmarkens amt ble til Finnmark.
Edsel Ford overtok etter sin far som sjef for Ford Motor Company.
2. januar – Litauen ble selvstendig.
5. januar – Spartakusopprøret brøt ut etter sosialistiske demonstrasjoner i Berlin.
11. januar – Romania annekterte Transilvania.
13. januar – Spartakusopprøret endte da arbeiderkomitéene i Berlin avblåste generalstreiken.
15. januar –
I melasseulykken i Boston ble 21 drept og 150 skadet da glovarm melasse strømmet gjennom gatene etter et uhell på en fabrikk.
Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht ble drept av tyske nasjonalister.
21. januar – Det første irske parlamentet møttes i Mansion House i Dublin. Forsamlingen grunnla Den irske republikk og vedtok en ensidig uavhengighetserklæring.
25. januar – Folkeforbundet blir grunnlagt.
3. februar – Sovjetiske styrker okkuperte Ukraina.
11. februar – Friedrich Ebert (SPD), blir valgt til tysk president.
14. februar – Den polsk-sovjetiske krig brøt ut.
21. februar – Kurt Eisner ble myrdet i München.
23. februar – Benito Mussolini grunnla det italienske fascistpartiet.
4. mars – Kommunistpartiet Komintern blir stiftet.
23. mars – Benito Mussolini grunnlegger fascistbevegelsen i Milano.
=== Andre kvartal ===
6. april – En sovjetrepublikk ble opprettet i Bayern.
2. mai – Et kommunistisk opprør i München ble slått ned.
19. mai – Redd Barna blir stiftet i London av Eglantyne Jebb og hennes søster Dorothy Buxton.
27. mai – Afghanistan blir selvstendig.
20. juni – Åttetimersdagen blir lovfestet.
21. juni – Admiral Ludvig von Reuter senker den tyske keiserlige flåte, som er internert i Scapa Flow.
24. juni – Norges Landsforbund for Idrett ble stiftet.
28. juni – Tyske delegater underskrev Versaillestraktaten.
=== Tredje kvartal ===
11. juli – Åttetimersdagen lovfestes i Norge.
31. juli – Weimarforfatningen vedtas i Tyskland.
10. september – Saint-Germain-traktaten mellom Østerrike og seiersmaktene signeres, og Syd-Tirol tilfaller derved Italia
=== Fjerde kvartal ===
5. oktober – Ved en folkeavstemning blir det flertall for varig forbud mot produksjon og salg av brennevin og hetvin (forbudet opphevet i henholdsvis 1927 og 1923)
== Fødsler ==
=== Januar ===
14. – Harry Hansen, norsk politiker (d. 2003)
14. – Andy Rooney, amerikansk journalist (d. 2011)
23. – Bob Paisley, engelsk fotballspiller og trener (d. 1996)
26. – Valentino Mazzola, italiensk fotballspiller (d. 1949)
31. – Claus Helberg, norsk krigshelt (d. 2003)
=== Februar ===
5. – Red Buttons, amerikansk skuespiller (d. 2006)
5. – Andreas Georgios Papandreou, gresk politiker (d. 1996)
11. – Gretchen Frazer, amerikansk alpinist (d. 1994)
11. – Erland Steenberg, norsk politiker (d. 2009)
17. – Allan Johansson, svensk musiker og komponist (d. 1991)
18. – David Brandt Berg, amerikansk kultleder (d. 1994)
18. – Jack Palance, amerikansk skuespiller (d. 2006)
=== Mars ===
2. – Jennifer Jones, amerikansk skuespiller (d. 2009)
5. – Helge Seip, norsk minister og direktør i Datatilsynet (d. 2004)
11. – Mercer Ellington, amerikansk jazz-trompetist, komponist og arrangør (d. 1996)
17. – Nat King Cole, amerikansk sanger, pianist og skuespiller (d. 1965)
18. – Laila Schou Nilsen, norsk skøyteløper, alpinist og tennisspiller (d. 1998)
18. – G. E. M. Anscombe, britisk filosof (d. 2001)
19. – José Alí Lebrún Moratinos, venezuelansk kardinal (d. 2001)
29. – Eileen Heckart, amerikansk skuespiller (d. 2001)
=== April ===
1. – Joseph Murray, amerikansk kirurg og nobelprisvinner (d. 2012)
5. – Lornts Heimdal, norsk idrettsildsjel (d. 2003)
8. – Ian Smith, rhodesisk statsminister (d. 2007)
9. – J. Presper Eckert, amerikansk informatiker (d. 1995)
13. – Howard Keel, amerikansk skuespiller (d. 2004)
14. – Raúl Francisco Primatesta, argentinsk kardinal (d. 2006)
15. – Franjo Kuharić, kroatisk kardinal (d. 2002)
21. – Kristian Fougner, norsk motstandsmann (d. 2012)
24. – Axel von dem Bussche, tysk offiser og diplomat (d. 1993)
25. – Finn Helgesen, norsk skøyteløper (d. 2011)
26. – Johannes Eckhoff, norsk skuespiller (d. 2007)
=== Mai ===
3. – Pete Seeger, amerikansk musiker (d. 2014)
7. – Eva Perón, «Evita», argentinsk presidentfrue (d. 1952)
17. – Antonio Aguilar, mexicansk skuespiller, sanger og forfatter (d. 2007)
18. – Margot Fonteyn, britisk ballettdanser (d. 1991)
18. – Ottar Landfald, norsk politiker (d. 2009)
=== Juni ===
6. – Ørnulf Ranheimsæter, norsk tegner, grafiker og illustratør (d. 2007)
6. – Peter Carington, britisk politiker og generalsekretær i NATO (d. 2018)
15. – Paul Joseph Pham Đình Tung, vietnamesisk kardinal (d. 2009)
23. – Mohamed Boudiaf, algerisk politiker (d. 1992)
29. – Johannes Heggland, norsk forfatter (d. 2008)
29. – Ernesto Corripio Ahumada, mexicansk kardinal (d. 2008)
=== Juli ===
7. – Bjørn Carling, norsk forfatter og oversetter (d. 2005)
7. – Jon Pertwee, britisk skuespiller (d. 1996)
8. – Walter Scheel, tysk president (d. 2016)
12. – Jon Otnes, norsk operasanger (d. 2004)
20. – Edmund Hillary, newzealandsk fjellklatrer (d. 2008)
26. – Angelo Felici, italiensk kardinal (d. 2007)
26. – Elinborg Lützen, færøysk grafiker (d. 1995)
27. – Per Hjort Albertsen, norsk komponist (d. 2015)
31. – Primo Levi, italiensk forfatter (d. 1987)
=== August ===
3. – Thor Gystad, norsk politiker (d. 2007)
4. – Engly Lie, norsk politiker (d. 2001)
9. – Liv Andersen, norsk politiker (d. 1997)
25. – Alf Magnus Nordhus, norsk forsvarsadvokat (d. 1998)
30. – Joachim Rønneberg, norsk offiser (d. 2018)
=== September ===
11. – Richard Herrmann, norsk journalist, kåsør og forfatter (d. 2010)
14. – Ulf Aas, norsk tegner og illustratør (d. 2011)
24. – Lennart Hyland, svensk radio- og TV-personlighet (d. 1993)
=== Oktober ===
11. – Art Blakey, amerikansk jazzmusiker (d. 1990)
12. – Doris Miller, amerikansk krigshelt (d. 1943)
13. – Hans Hermann Groër, østerriksk kardinal (d. 2003)
17. – Zhao Ziyang, kinesisk statsminister (d. 1995)
18. – Pierre Trudeau, canadisk statsminister (d. 2000)
22. – Doris Lessing, britisk forfatter (d. 2013)
25. – Beate Uhse, tysk pilot og forretningskvinne (d. 2001)
26. – Muhammed Reza Pahlavi, iransk sjah (d. 1980)
=== November ===
4. – Martin Balsam, amerikansk skuespiller (d. 1996)
4. – Victor Sparre, norsk billedkunstner (d. 2008)
10. – Mikhail Kalasjnikov, sovjetisk våpenkonstruktør (d. 2013)
15. – Salomon Morel, polsk–israelsk kommandant for konsentrasjonsleir (d. 2007)
24. – Erling Johansen, norsk arkeolog (d. 2000)
26. – Harry Catterick, engelsk fotballspiller og trener (d. 1985)
26. – Ryszard Kaczorowski, polsk politiker (d. 2010)
29. – Aksel Fossen, norsk politiker (d. 2009)
=== Desember ===
3. – George Curtis, engelsk fotballspiller og trener (d. 2004)
6. – Aage Johansen, norsk skøyteløper (d. 2012)
6. – Paul de Man, belgisk filosof (d. 1983)
15. – Åke Seyffarth, svensk skøyteløper (d. 1998)
17. – Tomáš Špidlík, tsjekkisk kardinal (d. 2010)
21. – Ove Sprogøe, dansk skuespiller (d. 2004)
28. – Henry Bardal, norsk kunstner (d. 2000)
== Dødsfall ==
6. januar – Theodore Roosevelt, amerikansk president (f. 1858)
22. januar – Carl Larsson, svensk maler (f. 1853)
10. april – Emiliano Zapata, mexicansk revolusjonær (f. 1879)
9. august – Ruggero Leoncavallo, italiensk komponist (f. 1857)
3. desember – Pierre-Auguste Renoir, fransk maler (f. 1841)
== Idrett ==
Jack Dempsey blir ny verdensmester i tungvektsboksing etter å ha beseiret Jess Willard.
Den engelske fotballklubben Leeds United blir stiftet.
Odd blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Frigg 1–0 i finalen.
Skiklubben Freidig og Sportsklubben Grane slås sammen til Nordstrand Idrettsforening.
== Litteratur ==
Evert Taube – første visesamling, Sju sjömansvisor och Byssan lull, utkommer.
Franz Kafka – In der Strafkolonie
Olav Duun – I blinda
Sigrid Undset – Et kvindesynspunkt
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Johannes Stark
Kjemi – Ingen pris ble delt ut
Medisin – Jules Bordet
Litteratur – Carl Friedrich Georg Spitteler
Fred – Prisen ble reservert til 1920. | 1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. | 1,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lister_over_norske_filmer | 2023-02-04 | Lister over norske filmer | ['Kategori:Lister over lister', 'Kategori:Lister over norske filmer'] | I tillegg til listene over norske filmer basert på årstallet de ble utgitt (se malen til høyre) så finnes det også en Liste over Amanda-prisvinnere samt Norges kandidater til Oscar for beste fremmedspråklige film.
| I tillegg til listene over norske filmer basert på årstallet de ble utgitt (se malen til høyre) så finnes det også en Liste over Amanda-prisvinnere samt Norges kandidater til Oscar for beste fremmedspråklige film.
== Mest sette norske filmer ==
Utdypende artikkel: Bestselgende norske filmer
Ni norske filmer har blitt sett av mer enn én million mennesker. | I tillegg til listene over norske filmer basert på årstallet de ble utgitt (se malen til høyre) så finnes det også en Liste over Amanda-prisvinnere samt Norges kandidater til Oscar for beste fremmedspråklige film. | 1,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetisk_montasjefilm | 2023-02-04 | Sovjetisk montasjefilm | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmhistorie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Den sovjetiske montasjefilmen hadde sin glanstid i perioden fra 1920 til 1932. I denne perioden utviklet de sovjetiske filmskaperne et nytt nivå med sin særegne interesse for filmens montasje eller klipping. Den største av de sovjetiske filmskaperne var Sergej Eisenstein. Sammen med andre filmskapere som Lev Kulesjov og Vsevolod Pudovkin brukte han den nye kunnskapen i sine filmer. Grunnlaget de bygde på kom fra en annen stor filmskaper som holdt til i USA, David W. Griffith (1875–1948). Det var særlig David W. Griffith og Edwin S. Porter som laget store filmer i denne tiden. Porter lagde i 1903 fiksjonsfilmen Det store togrøveriet, mens Griffith lagde sine to største filmer noen år etter. Det var En nasjons fødsel i 1915 og Intoleranse i 1916. Det var særlig Intolerance som skulle få stor betydning i utviklingen av den sovjetiske montasjefilmen.
| Den sovjetiske montasjefilmen hadde sin glanstid i perioden fra 1920 til 1932. I denne perioden utviklet de sovjetiske filmskaperne et nytt nivå med sin særegne interesse for filmens montasje eller klipping. Den største av de sovjetiske filmskaperne var Sergej Eisenstein. Sammen med andre filmskapere som Lev Kulesjov og Vsevolod Pudovkin brukte han den nye kunnskapen i sine filmer. Grunnlaget de bygde på kom fra en annen stor filmskaper som holdt til i USA, David W. Griffith (1875–1948). Det var særlig David W. Griffith og Edwin S. Porter som laget store filmer i denne tiden. Porter lagde i 1903 fiksjonsfilmen Det store togrøveriet, mens Griffith lagde sine to største filmer noen år etter. Det var En nasjons fødsel i 1915 og Intoleranse i 1916. Det var særlig Intolerance som skulle få stor betydning i utviklingen av den sovjetiske montasjefilmen.
== Revolusjonen ==
Den største historiske hendelsen bak den sovjetiske montasjefilmen, er uten tvil den russiske revolusjonen som fant sted i 1917. Det var i denne perioden Intolerance ble smuglet gjennom de russiske blokadene og inn i landet. Bakgrunnen for revolusjonen kom med første verdenskrig. Dette var ingen god krig for Russland. De led store tap i denne krigen, og det satte sine spor i hele landet, ikke minst i befolkningen. Revolusjonen førte til at tsardynastiet ble avviklet og et nytt styre skulle innføres. De nye lederne ville bruke filmen for å fremme politisk propaganda. Russland var knust etter revolusjonen og montasjen skulle sette sammen bitene til noe nytt og bedre. Folk ville ha noe nytt og filmen var jo en helt ny kunstart uten røtter i gammelrussland eller rørt av det korrupte tsar-styret. Lenin kom til makten i 1917 etter revolusjonen og fikk se Griffiths Intolerance. Han likte filmen så godt at han beordret at den skulle bli vist i hele Sovjet! Lenin ville nå bruke filmen for alt det den var god for og han har uttalt at «Filmen er den viktigste av alle kunstarter!»
Myndighetene åpnet i 1919 en filmskole som skulle fostre de store navene Sergej Eisenstein og Lev Kulesjov som etter hvert utviklet montasjefilmen. I og etter borgerkrigstiden ble det gjerne laget korte dramatiske fiksjonsfilmer, med en klar og tydelig moral.
== Montasjen blir oppfunnet ==
Montasje betyr å sette sammen, som i filmens syn blir klipping. Griffiths filmer ble nøye studert av de unge filmskaperne som interesserte seg spesielt for klippingen. Filmene ble brukt som studiemateriale ved den nye skolen. Det filmskaperne oppdaget var at ved ulik klipping kunne materialet få ulik betydning. Kulesjovs eksperiment med å klippe det uttrykksløse ansiktet til den kjente skuespilleren Ivan Mosjoukines, sammen med blant annet. en tallerken suppe og en død kvinne, viste at Mosjoukines ansikt ga uttrykk for varierende følelsesuttrykk avhengig av hvordan filmen ble klippet. Forskjellige montasjer skapte forskjellige uttrykk, forskjellig fra fotografiets fysiske virkelighet. Kulesjov ble den første som teoretiserte dette, selv om Griffith hadde benyttet seg av dette i sine filmer. Følgen ble at redigeringsprosessen ble betraktet som den mest kreative prosessen i filmskaping, i motsetning til de tyske ekspresjonistene som la vekt på kameraets muligheter til å fange inn det kreativt konstruerte handlingsrommet.
Pudovkin holdt seg nærmere Griffith og lagde filmer der han brukte montasjen til å sammenkoble bilder og sekvenser i usynlige klipp. På en slags tilnærmet klassisk stil og fortellermåte. Eisenstein ønsket å se på montasjen som bilder står i kontrast eller i konflikt til hverandre. Bildene skulle kollidere, ikke kjedes sammen. Pudovkin bruker forøvrig også en større grad av melodramatiske elementer enn Eisenstein. Pudovkin skulle appellere til identifikasjon ved hjelp av den usynlige montasjen for å få en kontinuerlig handlingskjede som bygger bro mellom bildene. Slik sett kan vi si at Pudovkin er bindeleddet mellom to poler representert med den klassiske filmen på den ene siden og Eisenstein med sin kollisjonsmontasje på den andre siden. Men tematisk sett kan vi se på sovjetfilmen som en egen sammensveiset stil. Filmskaperne så på filmene som bidrag i den politiske kampen for å realisere den sosialistiske sovjetstaten.
== Attraksjonsmontasje ==
Den tyske ekspresjonismen legger vekt på bildets plastiske egenskaper (iscenesettelsen), mens sovjetfilmen legger vekt på montasjen og redigeringen som det sentrale. Det som er felles er at interessen er forskjøvet fra kameraets mulige virkelighetsgivende kraft til en konsentrasjon om filmbildets fiksjonelle muligheter. Dette kommer til uttrykk hos Eisenstein gjennom attraksjonsmontasjen. I attraksjonsmontasjen bruker man en attraksjon/et element for å gi assosiasjoner til den idémessige delen av en handling. Det vil si at meningen i et bilde kan underbygges ved å klippe over til et annet bilde som nødvendigvis ikke tilhører samme handling. Eksempel på dette er i Streik (1924) da streikende arbeidere blir massakrert av tsarens politi, som klippes sammen med kveg som slaktes i et slakteri. Attraksjonsmontasjen brukes som en knyttneve for å gi en sjokkeffekt. De sosiale motsetningene ble tydeliggjort og tilskuerne ble gjennom attraksjonsmontasjen oppfordret til å ta standpunkt. Montasjeelementene er på en måte frigjort fra fiksjonsuniverset og fremstår som tydelige innsnitt/brudd.
De mente at montasjen og filmklippingen gjorde handlingen mulig. De delte opp bilder og sekvenser i mindre enheter, slik at de kunne legge til andre bilder og sekvenser for å gi nye muligheter og ny mening. De uthevet de detaljer som var viktige for handlingen. Tidsforløpet kunne endres drastisk begge veier. Både med tidshopp eller ved å forlenge øyeblikket.
== Panserkrysseren Potemkin ==
Det trekket som mest særpreger denne perioden er likevel klippingens mulighet for å dra inn nye bilder for å gi andre eller forsterkende assosiasjoner til scenen. Sterke eksempler på dette finner vi i de store filmene fra denne tiden. I Sergej Eisensteins mest kjente film, og gjerne ansiktet til den sovjetiske montasjefilmen, Panserkrysseren Potemkin fra 1925 kan vi se eksempler på alt dette. Verdens mest kjente filmscene finnes i denne filmen, trappescenen i Odessa, der Eisenstein systematisk har klippet sammen sekvensene med utgangspunkt i bevegelsene i bildet.
Han beskriver det selv på denne måten:
«Først ser vi nærbilder av menneskelige skikkelser i en kaotisk bevegelse. Deretter totalbilder av samme scene. Den kaotiske bevegelsen blir deretter avløst av innstillinger som viser soldatenes føtter som marsjerer rytmisk nedover trappen. Tempoet øker. Rytmen akselereres. Og så, idet nedover-bevegelsen når sitt høydepunkt, blir bevegelsen plutselig reversert: istedenfor massenes hodestupse flukt nedover trappen, ser vi en enslig skikkelse, en mor som bærer sin døde sønn sakte, høytidelig, oppover trappen».
== Metrisk montasje ==
Her er det motsetningene som altså er utgangspunktet for montasjen, de ulike bevegelsene i bildet. En bevegelse bygges opp, øker i hastighet og brytes tvert av en motgående bevegelse. Eisenstein mente selv at gjennom metrisk montasje kan filmskaperen lage en grunnrytme. Lengden på hver sekvens er avgjørende og de settes sammen etter et bestemt mønster. Enkle former for metrisk montasje kan være valsetakt (3/4) eller marsjtakt (2/4), og vil gi en pulserende effekt. Mer avanserte former (16/17 eller 22/57) kan ikke oppdages uten at man på forhånd vet hvilket mønster som følges, og slike overkomplekse metriske rytmer lager et følelsesmessig kaos framfor å formidle en bestemt emosjonell tilstand.
== Den intellektuelle montasjen ==
Panserkrysseren Potemkin er en av de store filmene i filmhistorien og har i enormt stor grad vært med på å prege utviklingen. Men Eisenstein gav seg ikke med dette. Han gikk lenge med planer om å filmatisere et verk av Karl Marx, Kapitalen, og etter hans død ble notater til et manusutkast publisert. Her har han kommet til det femte og foreløpig siste nivået i sine montasjeteorier: den intellektuelle montasjen, som skulle være i stand til å formidle abstrakte begreper og ideer. Eisenstein er mest kjent for sine store filmer Streik (1924), Panserkrysseren Potemkin (1925), Oktober (1927) og Generallinjen (1928), men han jobbet også med teater, som dekoratør og regissør, og han har skrevet en rekke essayer og artikler om film og teater.
== Slutten ==
Verden fikk virkelig opp øynene for film under denne perioden som satte sitt preg på alle verdens senere filmers klipping. Lenin, montasjens forkjemper, døde i 1924. Stalin tok over makten og den sovjetiske montasjen møtte veggen i 1932 da han innførte «den sosialistiske realismen». Dermed stoppet utviklingen av montasjefilmen.
== Kilder ==
Inntrykk uttrykk 2, side 180, Gyldendal 2003
Mediedesign (ISBN 82-492-0191-4), side 260-261 | Den sovjetiske montasjefilmen hadde sin glanstid i perioden fra 1920 til 1932. I denne perioden utviklet de sovjetiske filmskaperne et nytt nivå med sin særegne interesse for filmens montasje eller klipping. | 1,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moss | 2023-02-04 | Moss | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Viken', 'Kategori:Moss', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Moss er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Råde. I vest grenser Moss mot Horten (over fjorden).
Moss har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. Moss ligger sentralt ved Oslofjordens østside midtveis mellom Oslo og Sverige og har blant annet fergeforbindelse over Oslofjorden til Horten og Vestfold.
I Moss ligger også Statens Hus med Fylkesmannen og noen av statens øvrige virksomheter for Viken. Byen er et viktig handels- og servicesenter for sitt oppland, som i første rekke omfatter Råde og Våler i Viken, tidligere i Østfold; samt Son i Viken, tidligere i Akershus. Politisk innbefatter Mosseregionen kommunene Moss, Råde og Våler. Noen ganger regnes også Hobøl og Vestby til omlandet rundt Moss. Moss har tre videregående skoler, Kirkeparken vgs og Malakoff vgs som drives av Østfold fylkeskommune. Kirkeparken og Moss videregående Steinerskole har nylig fått bygget nye lokaler for skolen.
Grunnlaget for byen Moss er å finne i en kombinasjonen av gode kommunikasjoner og vannkraft. Mossefossen i Mosseelva (også kalt Mossa, opprinnelig navn Morsa) med et vannfall på ca. 25 meter, la grunnlaget for et mangesidig næringsliv med sager og møller. Mossesundet bød på en god havn, til tross for en lang adkomst nord om Jeløya. Et alternativt ankringssted var Værlebukta, som ligger utsatt til for sydlige og vestlige vinder.
| Moss er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Råde. I vest grenser Moss mot Horten (over fjorden).
Moss har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. Moss ligger sentralt ved Oslofjordens østside midtveis mellom Oslo og Sverige og har blant annet fergeforbindelse over Oslofjorden til Horten og Vestfold.
I Moss ligger også Statens Hus med Fylkesmannen og noen av statens øvrige virksomheter for Viken. Byen er et viktig handels- og servicesenter for sitt oppland, som i første rekke omfatter Råde og Våler i Viken, tidligere i Østfold; samt Son i Viken, tidligere i Akershus. Politisk innbefatter Mosseregionen kommunene Moss, Råde og Våler. Noen ganger regnes også Hobøl og Vestby til omlandet rundt Moss. Moss har tre videregående skoler, Kirkeparken vgs og Malakoff vgs som drives av Østfold fylkeskommune. Kirkeparken og Moss videregående Steinerskole har nylig fått bygget nye lokaler for skolen.
Grunnlaget for byen Moss er å finne i en kombinasjonen av gode kommunikasjoner og vannkraft. Mossefossen i Mosseelva (også kalt Mossa, opprinnelig navn Morsa) med et vannfall på ca. 25 meter, la grunnlaget for et mangesidig næringsliv med sager og møller. Mossesundet bød på en god havn, til tross for en lang adkomst nord om Jeløya. Et alternativt ankringssted var Værlebukta, som ligger utsatt til for sydlige og vestlige vinder.
== Geografi ==
=== Klima ===
Det ble drevet meteorologiske målinger i regi av met.no på Jeløya i perioden 1960 − 1995. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 32,8 grader 3. august 1982 og −25,8 grader 16. februar 1970.
=== Geologi ===
Under sentrum av Moss er det et område med kvikkleire. For å sikre grunnen ved bygging av ny jernbanetrasé gjennom byen i 2022 brukes metoden jetgrouting der det lages 20 meter lange og 60 til 80 cm tykke jetpeler.
== Historie ==
Mellom 1670 og 1720 var Moss ladested under Fredrikstad. Moss fikk sin bystatus 10. august 1720, og ble dermed Norges 12. by. En stor del av innbyggerne i Moss abonnerte på Moss avis, en tidligere eier av denne avisen het Bjørn Kristensen, han var nevø av den kjente Bjørnstjerne Bjørnson. Kristensen bodde mesteparten av livet sitt i Moss i Klostergata 13.
=== Navnet Moss ===
Den eldste formen er Mors, som var navnet på Mosseelva nedenfor Vansjø og Hobølelva ovenfor Vansjø. Det kommer muligens fra den indoeuropeiske roten *mer-, som betyr «dele» eller «splitte», en referanse til den oppdelte dalen elven renner gjennom. Omkring 1400 finner man en referanse til et sted «vid Mos».
=== Moss kommunes grenser ===
I utgangspunktet gikk grensene om Moss tett på bebyggelsen som lå i bakkene fra Mossesundet og opp til Vansjø, og ned til Værlesanden. Grensene har blitt endret flere ganger, og byens område utvidet. Ved en grenseregulering i 1946 ble Jeløya kommune, som også omfattet Mossemarka, Kambo og Krapfoss, slått sammen med Moss kommune. Den 1. januar 2020 ble også tidligere Rygge kommune slått sammen med Moss kommune, slik at Moss nå grenser til Råde kommune i sør.
=== Kommunens våpen ===
Kråka synes å ha kommet flyvende inn i byens liv og segl som resultat av det som beveget seg på folkemunne. Et tidligere byvåpen hadde et kirkemotiv med fugler flyvende rundt tårnet. Det skal ha vært duer som varslet brann. På folkemunne ble duene til kråker, og i 1954 ble kråkas plass i byens nye våpen forskriftsfestet. Zoologer har beskrevet kråka som en intelligent fugl med næringsvett. Da Rygge og Moss ble slått sammen i 2020, ble Rygge kommunes våpen nytt kommunevåpen for den nye sammenslåtte kommunen Moss.
=== Folkemengde ved folketellingene 1769-2001 ===
Årstall
=== Mossekonvensjonen ===
Moss er kjent for Mossekonvensjonen, som har fått navn etter avtalen mellom Sverige og Norge, som fra norsk side ble undertegnet i Moss den 14. august 1814. Isolert sett var konvensjonen en våpenhvile mellom Sverige og Norge, som satte stopp for krigen mellom nabolandene som hadde startet fjorten dager tidligere. Gjennom Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan Stortingets plass i norsk samfunnsliv. Dette var sentralt for den senere politiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og det sikret i siste instans at Norge hadde selvstendige politiske institusjoner i 1905. 14. august er offisiell flaggdag i Moss og markerer samtidig feiringen av Mossefossens dag.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Transport ==
Moss har en god infrastruktur både med tanke på næringsliv og samferdsel.
=== Sjø ===
Moss Havn er blant topp tre containerhavner i Norge målt i TEUS. Moss tilknyttes til Horten og europavei 18 via riksvei 19 med fergesambandet Moss-Horten, Norges mest trafikkerte fergestrekning, med en overfartstid på rundt 30 minutter. Moss har også flere større industrielle havneanlegg.
=== Tog ===
Moss stasjon ligger ca 40 minutters togtur fra Oslo S via Østfoldbanes vestre linje.
=== Vei ===
Moss er beliggende ved E6 mellom Oslo (ca 40 min) og Göteborg (ca 2t 25 min). Moss tilknyttes også indirekte til E18 i Vestfold via Fergesambandet Moss–Horten.
=== Fly ===
Moss ligger ca 10 minutters kjøring fra den nedlagte lufthavnen Moss lufthavn, Rygge og den militære flystasjonen Rygge Flystasjon. Moss lufthavn hadde flere flyruter til destinasjoner i Europa, men den sivile delen av virksomheten ble nedlagt 1. november 2016.
== Industri ==
Fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly Hansen, kjøkkentøy fra IL-O-Van, vaskemidler som Persil, Henko og Milo samt skuremiddelet ATA fra Persilfabrikken, Ballangrud lengdeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelser, som kan ha gitt arbeid til 4 000-5 000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. I 1705 ble Moss Jernverk etablert, og var i virksomhet til om lag 1870.
Et av de store firmaene innen brennevinsproduksjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av mølleindustrien i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i Møllebyen i Moss, mens møllekonsernet Lantmännen driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.
I 1801 ble firmaet Peterson & Søn etablert som krambod. Etter hvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet, som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter Moss Jernverk. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, var i drift frem til 2012. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert emballasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsern. I 2006 solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1 000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. I april 2012 ble Peterson i Moss lagt ned med over 300 millioner i gjeld. 284 personer ble stående uten jobb, nesten over natten.
Moss Værft & Dokk var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1 000 ansatte i perioder. Verftet lå på Jeløya. Etter flere omlegginger og omstruktureringer ble firmaet Moss Verft & Dokk etablert. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger, da under Kværners paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i 1985.
I 1898 ble produksjonen ved Moss Glassverk startet. Svenske glassverks- og norske bryggeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassemballasje til det norske markedet. Frem til 1927 foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon frem til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av 1999.
Regntøyprodusenten Helly Hansen ble etablert i Moss i 1870-årene. Frem til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlegget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler i Solgaard Skog, utenfor sentrum. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet hadde likevel sitt hovedkontor i byen frem til 2009, det ble så flyttet til Oslo.
Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I sør sees ennå røyken fra pipa på Rockwool, som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant annet Aker Kværner et anlegg for produksjon av kabler til off-shoreindustrien, der har også Wärtsilä Moss AS sin produksjon. På Høyden ved grensen til Rygge kommune produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller Vingcard. Ellers er Moss og dels Rygge tilholdssted for en rekke industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere etter bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt 1914 eller etter 1945.
«Mosselukta» er et kjent begrep som beskriver celluloselukten fra fabrikken til Peterson Linerboard i sentrum av byen. Installasjon av moderne renseteknologi har redusert styrken og frekvensen på utslippene, men begrepet lever i beste velgående. Det er en vanlig misforståelse at «Mosselukta» konstant henger over byen. Etter at Peterson ble nedlagt er «Mosselukta» forsvunnet helt.
=== Befolkning ===
Innbyggerne i Moss representerer mange ulike nasjonaliteter. Totalt er det 5 497 personer som enten er direkte innvandrer eller norskfødt av innvandrerforeldre. Den 1. januar 2013 var det 30 988 personer som hadde sin bostedsadresse i Moss kommune, og dermed er innvandrerdelen 17,7 prosent av befolkningen. Det er nest høyeste andel i hele Østfold.
Dette er de 10 største innvandrergruppene i Moss:
Vietnam 697
Polen 679
Pakistan 446
Somalia 422
Tyrkia 340
Sverige 283
Danmark 196
Kosovo 169
Irak 161
Iran 159
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Mossefossen og Konventionsgården. Dette var det tusenårsstedet i Norge som fikk flest stemmer, og i den forbindelse mottok Mossefossens Venner både sjekk og hederlig omtale fra Miljøverndepartementet. Konventionsgården står på Riksantikvarens fredningsliste, og er den gamle hovedbygningen på Moss Jernverk. Mens Konventionsgården ligger på nordsiden av Mossefossen, ligger den såkalte Møllebyen på sørsiden. Helt frem til 1990-årene var det et levende industrimiljø langs Mossefossen, med møller og bryggeri. Moss Bryggeri ble lagt ned på slutten av 1990-årene, og satte dermed en stopp for bydelens industrielle historie. Helt siden 1970-årene ble det forsøkt blåst nytt liv i bydelen, men først på begynnelsen av 2000-tallet ble planene konkretisert. I Central Pakkhus ligger Moss bibliotek og kino, mens Moss by- og industrimuseum er lokalisert i nabobygget. Ellers finnes flere kontorer og serveringssteder i bydelen. I 2003 mottok Møllebyen Statens byggeskikkpris.
== Kulturliv ==
Moss har et svært aktivt lokalt kulturliv på høyt nivå, både i form av amatører og profesjonelle. Byens hovedscene er Parkteatret i Moss, men også scener som Kråkereiret, Arena m.v. benyttes flittig, og har skapt lokale artister som bl.a. Fat Fungus. I regi av Parkteatret arrangeres NonStopFestivalen i september hvert år med ulike former for scenekunstnere på høyt nivå. I 2012 ble det satt opp 20 forestillinger på 5 dager i sjangre som teater, dans, nysirkus, rock m.m. Christian Frederik-dagene ble arrangert for første gang i 2010. Festivalen Sin er en musikkfestival med ti års historie med nasjonale og lokale navn.
Kulturskolen i Moss, Rygge og Våler er kraftsentrum for det lokale kulturlivet, og musikkteatergruppa A.P.P.L.A.U.S. er skolens flaggskip. Byen har flere korps, kor og teatergrupper både innenfor og utenfor kulturskolen. Teaterkråkene er en teatergruppe for barn og unge.
== Vennskapsbyer ==
Horsens
Karlstad
Nokia
Blönduós
Novgorod
Virginia Beach
Aguacatán, Guatemala
== Sport og idrett ==
Moss har en rekke idrettslag og fikk sin første idrettshall i 1876. Allround-NM på skøyter for herrer ble arrangert på Malakoff i 1921 og 1925 av Moss Idrætsforening, samme helg ble det på samme arena ved begge NM-arrangement også arrangert Kunstløp-NM på skøyter.
Moss Fotballklubb ble stiftet i 1906, og spiller i PostNord-ligaen avdeling 1 (nivå 3) i 2018. Klubben ble cupmester i 1983, seriemester i 1987, og tok imot selveste Real Madrid på Melløs året etter. I tillegg finnes herrefotballklubben SK Sprint/Jeløy i 4. divisjon og Kambo IL i 7. divisjon. HK Herulf er byens beste herrehåndballklubb og spiller i 1. divisjon. Idrettslaget Kråkene er Østfolds eldste ishockeyklubb og ble seriemester i 2. divisjon 2012/2013. Etter dette har klubben spilt i 1.divisjon.
Moss svømmeklubb (MSK) er byens svømmelag. Klubben konkurrerer aktivt i alle aldersgrupper. MSK arrangerer også svømmekurs sammen med Trygg i vann.
Moss Bueskytterklubb (MBK) ble stiftet 26. april 1966 og huser en varierende medlemsmasse på omkring 70-80 bueskyttere. Klubben er i besittelse av to flotte skytterbaner, en hall på Ørejordet, og en utebane på Noreødegården i mossemarka. Klubbens skyttere konkurrerer på høyt nivå, og har hentet mang en gullmedalje hjem til Moss.
== Kjente mossinger ==
Se utfyllende artikkel: Kjente personer med tilknytning til MossGregers Winther Wulfsberg (1780–1846), eidsvollsmann
Gregers Gram (1846-1929), Norges statsminister i Stockholm 1889–91 og 1895–98
Johan Scharffenberg (1869–1965), psykiater og sosialpolitiker
Jon Michelet (1944–2018), forfatter
Eyvind Hellstrøm, (1948–), gourmetkokk og TV-programleder
Janne Kristiansen (1954–), advokat, tidligere sjef for POT
Einar Jan Aas (1955–) Fotballspiller i Moss FK, Bayern München og Nottingham Forest - første utlending som ble kaptein for et engelsk lag
Eva Isaksen (1956–), TV- og filmregissør
Per-Olav Sørensen (1963–). TV-, teater og filmregissør
Tonje Skinnarland (1967–), generalmajor, sjef for Luftforsvaret
Geir Moen (1969–), friidrettsutøver
Ari Behn (1972–2019), forfatter og billedkunstner
Emil Gukild (1992–), journalist og programleder
Tania Michelet (1969–), forfatter
Niklas Baarli (1989–), programleder
== Kunst og kultur i og fra Moss ==
Møllebyen
Grand Island
Superfamily
Beezewax
Kenneth Ishak
Dusty Cowshit
Fiin Årgang
A.P.P.L.A.U.S.
Teaterkråkene
Magic Pie
Vibeke Saugestad
Weld
Parkteatret i Moss
Galleri F 15
Momentum
Skulpturstopp
Kråkereiret
Verket Scene
=== Referanser ===
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Moss, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Moss, Norway – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Moss i Store norske leksikon
(no) Lokalavisen Moss Avis | Moss er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Råde. | 1,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lech_Wa%C5%82%C4%99sa | 2023-02-04 | Lech Wałęsa | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-06', 'Kategori:Bilmekanikere', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Elektrikere', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Personer fra Lipno fylke', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Polske aktivister', 'Kategori:Polske nobelprisvinnere', 'Kategori:Polske presidenter', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden'] | Lech Wałęsa (IPA: [ˈlɛx vaˈwɛ̃sa] født 29. september 1943 i Popowo i Polen) er en polsk pensjonert politiker og fagforeningsaktivist. Han var medgrunnlegger av Solidaritet, Østblokkens første uavhengige fagforening, fikk Nobels fredspris i 1983, og var president i Polen i perioden 1990 til 1995.
| Lech Wałęsa (IPA: [ˈlɛx vaˈwɛ̃sa] født 29. september 1943 i Popowo i Polen) er en polsk pensjonert politiker og fagforeningsaktivist. Han var medgrunnlegger av Solidaritet, Østblokkens første uavhengige fagforening, fikk Nobels fredspris i 1983, og var president i Polen i perioden 1990 til 1995.
== Bakgrunn, familie ==
Lech Wałęsa stammer fra landsbyen Puleku. Han er fra en fattig familie, og fikk en tradisjonell katolsk polsk oppdragelse. Han gikk på grunnskole og elektroteknisk yrkesskole, og ble ansett som gjennomsnittlig begavet. Mellom 1961 og 1965 forsøkte han seg som bilmekaniker. Etter at begge foreldrene døde, flyttet han i 1967 til Gdańsk og jobbet der som elektriker ved Leninverftet i byen. I 1968 giftet han seg med Mirosława Danuta Gołoś. Paret fikk åtte barn; tre jenter og fem gutter.
== Fagforeningsaktivist ==
I 1970 var Lech Wałęsa medlem av den illegale streikekomiteen ved Leninverftet. Etter at streiken var blitt blodig slått ned av politiet – over 80 arbeidere ble drept av dem – ble han arrestert og dømt til ett års fengsel for «antisosial opptreden». I 1976 mistet Wałęsa arbeidet fordi han hadde samlet inn underskrifter til et bønneskriv om opprettelsen av et minnesmerke for de drepte arbeiderne. Han havnet på en uformell svarteliste og klarte etterpå ikke å finne nytt arbeid noen steder, og måtte leve av hjelp fra sine venner. Det var forholdsvis harde levekår for familien hans fordi han hadde kone og da sju barn å forsørge.
I 1978 organiserte han sammen med Andrzej Gwiazda og Aleksander Hall den illegale undergrunnsforeningen Wolne Związki Zawodowe Wybrzeża (Pommerns frie fagforening). I 1979 ble han gjentatte ganger arrestert for engasjement i en «antistatlig organisasjon», men han ble frifunnet i retten. Tidlig i 1980 ble han løslatt, og fikk lov til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid ved Leninverftet.
Etter at streik brøt ut ved Leninverftet og arbeiderne okkuperte verftsområdet, klatret Wałęsa etter eget utsagn den 14. august 1980 over verftsmuren og ble streikens leder. Over hele Polen fulgte arbeidere spontant eksemplet fra Gdańsk og la ut av solidaritet ned arbeidet på sine egne arbeidsplasser. Lech Wałęsa fremforhandlet etter noen dager en avtale med verftet og erklærte streiken for avsluttet. Men Anna Walentynowicz stoppet arbeiderne som begynte å forlate verftsområdet og overbeviste dem om å danne en streikekoordinasjonskomite (polsk: Międzyzakładowy Komitet Strajkowy) som skulle lede og støtte generalstreikene over hele landet.
I september samme år undertegnet den kommunistiske regjeringen en avtale med streikekoordinasjonskomiteen som legaliserte frie fagforeninger. Streikekoordinasjonskomiteen etablerte seg som Den nasjonale koordinasjonskomite for den frie fagforening Solidaritet (polsk: Solidarność). Wałęsa ble valgt til formann. Solidaritet fikk etterhvert 10 millioner medlemmer.
Wałęsa forble i dette vervet til desember 1981, da statsminister Wojciech Jaruzelski erklærte krigstilstand i Polen. Wałęsa ble frem til 14. november 1982 internert i det sørøstlige Polen, nær grensen til Sovjetunionen. Det amerikanske nyhetsmagasinet Time kåret ham til «Årets mann». Den svenske avisen Dagens Nyheter og den danske Politiken tildelte ham en frihetspris på 50 000 svenske kroner i 1982 for Wałęsas kamp for rettferdighet, frihet og sannhet.
I 1983 bad han om å få vende tilbake til Leninverftet som elektriker. Selv om han offisielt skulle behandles som en helt vanlig arbeider, var han i husarrest frem til 1987.
Før Lech Wałęsa fikk Nobelprisen, ble han i juli 1983 tildelt den tyske menneskerettighetsprisen Shalom-Preis.
I 1983 fikk han Nobels fredspris, men kona måtte hente prisen fordi han var redd for at myndighetene ville stenge ham ute fra landet dersom han reiste ut. Nobelprisen ble av mange sett på som en anerkjennelse av det polske folks ikke-voldelige kamp mot kommunistregimet. Prispengene gav Wałęsa til utvikling av Polens jordbruk, og medaljen gav han til Polens nasjonalhelligdom, Jasna Góra-klosteret.
Fra 1987 til 1990 organiserte Wałęsa den halvlegale provisoriske eksekutivkomité for fagforeningen Solidarność. I 1988 organiserte han nok en okkupasjonsstreik ved skipsverftet i Gdańsk, og krevde at fagforeningen ble fullt ut legalisert. I bedrifter over hele Polen ble eksempelet fra Gdańsk fulgt; landet ble rammet av en rekke streikebølger. På fjernsynet diskuterte Wałęsa på direkten med lederen for det statlige fagforeningsforbundet OPZZ, Miodowicz, og seiret med sitt humør og sin slagferdighet.
Etter åtti dager og mange samtaler mellom innenriksminister general Kiszczak og Wałęsa gikk regjeringen med på en rundebordssamtale. Den begynte den 6. februar 1989 i Warszawa. Wałęsa fungerte som talsmann for ikke-regjeringssiden. Under samtalene undertegnet regjeringen en avtale om gjenopprettelsen av fagforeningen Solidarność og forberedelse av «halvfrie» valg til det polske parlament.
=== Partipolitiker ===
I 1989 organiserte og ledet Wałęsa Borgerkomiteen for lederen av fagforeningen Solidarność. Formelt dreide det seg om et rådgivningsorgan, men i virkeligheten var den et slags politisk parti. Det vant parlamentsvalget det samme år. Opposisjonen vant med 99 % av alle avlagte stemmer 160 av de 161 taburettene som stod til rådighet i Sejmen. Ifølge rundebordsavtalen var dette det delegattall som skulle bestemmes ved de direkte valg; 65 % av det totale antallet plasser skulle fremdeles automatisk tilfalle Det polske kommunistparti og deres allierte. Slik betød den knusende valgseieren likevel kun 35 % av parlamentstaburettene. Denne vektingen bortfalt ved det neste og helt frie valget, som fulgte i 1991.
I det nydannede Senatet, der det ikke var innført en slik valgordning, oppnådde opposisjonen i 1989 alle unntatt én av de i alt 100 senatstaburettene.
Wałęsa inntok nå en nøkkelrolle i polsk politikk. Mot slutten av 1989 fikk han overbevist alle de polske blokkpartier om å danne en ikke-kommunistisk koalisjonsregjering. Det ble den første ikke-kommunistiske regjering i Østblokken. Til det polske kommunistpartis store overraskelse valgte parlamentet Tadeusz Mazowiecki til statsminister. Selv om Polen formelt forble et kommunistisk land, begynte dets økonomi å bli omformet til et fritt markedssystem.
== President ==
Den 9. desember 1990 ble Lech Wałęsa valgt til Polens president for en periode på fem år. Den geopolitiske situasjon var nå helt endret, og Sovjetunionen gikk i oppløsning.
I presidentskapsperioden utløste han det som ble stadige utskiftninger på politikkens toppnivå, med nye regjeringer så å si hvert år. Hans ledelsesstil ble kritisert av så å si alle partier. Mot slutten av 1995 hadde han tapt den oppslutning han til å begynne med hadde nytt i befolkningen.
Det var likevel særlig i hans presidentperiode at Polen forvandlet seg fra et sosialistisk system til et markedsorientert.
Wałęsa ble etterfulgt av Aleksander Kwaśniewski i neste valg.
Wałęsa ble i 1995 tildelt storkors av St. Olavs Orden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lech Wałęsa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lech Wałęsa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lech Wałęsa på Internet Movie Database
(sv) Lech Wałęsa i Svensk Filmdatabas
(en) Lech Wałęsa på AllMovie
(en) Lech Wałęsa hos The Movie Database
(en) Lech Wałęsa på Discogs
(en) Lech Wałęsa på MusicBrainz
(pl) Lech Wałęsa på Facebook
(en) Lech Wałęsa – Olympedia
(en) Nobels fredspris 1983 hos Nobelprize.org
(en) Lech Wałęsa hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1983 | Lech Wałęsa (IPA: født 29. september 1943 i Popowo i Polen) er en polsk pensjonert politiker og fagforeningsaktivist. | 1,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tarjei_B%C3%B8 | 2023-02-04 | Tarjei Bø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Best av de beste-deltakere', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2021', 'Kategori:Europamestere i skiskyting', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiskyting', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skiskyting', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Norske skiskyttere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Stryn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Tarjei Bø (født 29. juli 1988) er en norsk skiskytter fra Stryn som representerer Markane IL. Han er tre ganger olympisk mester, har elleve VM-gull og én sammenlagtseier i verdenscupen.
Han ble olympisk mester med det norske stafettlaget under vinter-OL 2010 i Vancouver, samt både i blandet stafett og i stafett for menn i OL 2022 i Beijing. Han har to gull individuelt i VM i skiskyting og ni gull på stafett. Individuelt vant han normaldistansen i 2011 i Khanty-Mansijsk og fellesstarten i 2013 i Nové Město na Moravě. I sesongen 2010/11 vant han verdenscupen sammenlagt, som en av de yngste vinnerne gjennom tidene.
Han er utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play, og er storebror til skiskytteren Johannes Thingnes Bø.
| Tarjei Bø (født 29. juli 1988) er en norsk skiskytter fra Stryn som representerer Markane IL. Han er tre ganger olympisk mester, har elleve VM-gull og én sammenlagtseier i verdenscupen.
Han ble olympisk mester med det norske stafettlaget under vinter-OL 2010 i Vancouver, samt både i blandet stafett og i stafett for menn i OL 2022 i Beijing. Han har to gull individuelt i VM i skiskyting og ni gull på stafett. Individuelt vant han normaldistansen i 2011 i Khanty-Mansijsk og fellesstarten i 2013 i Nové Město na Moravě. I sesongen 2010/11 vant han verdenscupen sammenlagt, som en av de yngste vinnerne gjennom tidene.
Han er utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play, og er storebror til skiskytteren Johannes Thingnes Bø.
== Bakgrunn ==
Bø er sønn av Klemet Bø og Aslaug Hildegunn Thingnes Bø, født og oppvokst i Markane i Stryn, på grensen mot Hornindal, ikke langt fra skianlegget Ullsheim. Han er den midterste av fem søsken. Tarjei Bø er nevø av programleder, journalist og fotograf Harald Thingnes på sin mors side.
Da Bø var åtte år gammel ble Norgesmesterskapet på ski 1996 arrangert på hjemmebanen i Stryn. Senere har denne arenaen holdt en rekke mesterskap innen nordiske grener og skiskyting, blant annet junior-VM 2004 i nordiske grener samt en rekke norgescuper. Anlegget gav Bø gode forhold for trening og arrangementene bidro til inspirasjon og motivasjon.
Bø hevdet seg nasjonalt først mot slutten av tenårene. Han var en habil langrennsløper, men valgte skiskyting og fikk da tilnavnet «Børsa». Tross gode treningsforhold i hjembygda flyttet Bø til Lillehammer høsten 2004, der han startet på skiskytterlinjen på Norges Toppidrettsgymnas. Han var ikke blant de beste på opptaksprøvene på Lillehammer, men daværende NTG-trener Knut Tore Berland bestemte seg for å ta inn stryningen. Bø svarte til forventningene og allerede året etter, i 2005, var han Norges beste junior.
== Karrière som juniorutøver ==
=== 2005 ===
Bø tok sitt første gull i junior-NM på sprinten i 2005. Han fulgte opp med gull for Sogn og Fjordane på stafetten i samme mesterskap, sammen med Magnus Brendehaug, Hardbagg IL og Ronny André Hafsås, Stårheim IL.
=== 2006 ===
Allerede våren 2006 ble Bø juniorverdensmester for første gang. I Junior-VM 2006 i Presque Isle i Maine i USA vant han åpningsdistansen 12,5 kilometer individuell start. Videre ble det sølv på jaktstarten og fjerdeplass på sprinten. Dette året vant han også junior-NM i spesiallangrenn i friteknikk. Sommeren 2006 vant han to tiler i NM i skiskyting med rulleski.
=== 2007 ===
Året etter, i 2007, ble det to sølvmedaljer i junior-VM 2007 i italienske Martell-Val Martello. Én på jaktstarten og én med stafettlaget, samt fjerdeplass på 12,5 kilometer. Han vant også en tittel i norgesmesterskapet for junior i skiskyting.
=== 2008 ===
Dette året var det senior-NM i skiskyting på hjemmebane i Markane, og Tarjei Bø fikk en femteplass og en syvendeplass individuelt. Han var med på stafettlaget til Sogn og Fjordane som fikk femteplass i det samme mesterskapet. Med seg på laget hadde han Ronny André Hafsås, Magnus Brendehaug og Roger Lillestøl. Bø gikk dette året glipp av junior-VM 2008 i Ruhpolding i Tyskland på grunn av sykdom.
=== 2009 ===
I 2009 gikk junior-VM 2009 i Canmore i Canada. Bø vant også denne gangen to medaljer. Han fikk bronse på sprinten, og for tredje gang vant han medalje på jaktstarten, med bronse også der. Han vant sin første NM-tittel som senior på normaldistansen 20 km på Birkebeineren skiskytterstadion på Lillehammer.
== 2009/2010 – Gjennombrudd og olympisk mester ==
Bø debuterte i verdenscupen i sesongen 2009/10, og fikk sitt gjennombrudd med 4.-plass på sprinten Pokljuka 19. desember 2009. Resultatet gav også grunnlag for uttak til Vinter-OL 2010.
I januar 2010 fikk Bø plass på det norske stafettlaget. Det endte med førsteplass 7. januar i Oberhof, og deretter med andreplass 17. januar i Ruhpolding. På begge løpene hadde Bø andre etappe, og han styrket sitt kandidatur over Lars Berger og Alexander Os til tilsvarende etappe i OL i Vancouver.
18. februar 2010 gikk han 20 km individuelt, skjøt svakt og ble nummer 21. Han slo likevel Alexander Os (nummer 28), og sikret sin plass på det norske stafettlaget.26. februar 2010 gikk Bø andre etappe for det norske gullaget på 4 x 7,5 km stafett i OL i Vancouver. Han tok over etter Halvard Hanevold og gikk ut 8 sekunder etter Russlands Anton Sjipulin. Etter første skyting, liggende, tråkket Bø på staven til franske Vincent Defrasne slik at denne mistet staven og kom noen sekunder bak. Episoden fikk ikke ytterligere følger for resultatet. På begge skytingene trengte Bø ett ekstra skudd. Han gikk forrykende på siste runden inn mot mål, dro fra og kunne sende Emil Hegle Svendsen ut 5,6 sekunder før Østerrike. Ole Einar Bjørndalen avsluttet stafetten for Norge nær 40 sekunder foran Østerrike, og Bøs OL-debut endte med gull. Bø ble med dette historisk som første olympiske mester i Vinter-OL fra Sogn og Fjordane.Tarjei Bø ble hedret med tittelen Årets gjennombrudd på Idrettsgallaen 2011 for innsatsen i 2010. Fra Stryn kommune ble han tildelt kommunens kulturpris.
== 2010/2011 – Verdensmester og verdenscupvinner ==
Bø startet sesongen lovende med to 4.-plasser og en 5.-plass i åpningsrennene i Östersund. I Hochfilzen uka etter, 10. desember, vant Bø et individuelt renn i verdenscupen for første gang, med seier på 10 km sprint. Han inntok samtidig tredjeplassen i verdencupen 2010/11 sammenlagt, bak Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen. Dagen etter, 11. desember, vant han også jaktstarten og passerte Bjørndalen på lista, til andreplass.
Bø forsatte å prestere jevnt godt i verdenscupløpene. Etter konkurransene i Oberhof, der han vant både sprint den 7. januar og fellesstart den 9. januar, overtok han ledelsen i verdenscupen sammenlagt. Posisjonen gjorde at han tok et valg om å prioritere verdenscupen sammenlagt over VM. Han kunne dermed ikke stå over konkurranser og legge inn en ny treningsperiode før VM. Han fortsatte å imponere med jevnt gode prestasjoner. Da Hegle Svendsen tok to seire i Fort Kent, Maine, USA fulgte Bø opp med tredjeplasser på alle tre løpene der, og sikret fortsatt ledelse i verdenscupen.I VM i skiskyting 2011 i Khanty-Mansijsk gikk Bø en sterk sisteetappe til norsk gull, på Mix stafett på mesterskapets åpningsdag, torsdag 3. mars. Han gikk sammen med Ann Kristin Flatland, Tora Berger og Ole Einar Bjørndalen. I VMs andre løp, sprint, fikk han bronse og sin første individuelle mesterskapsmedalje som senior. Vant gjorde tyske Arnd Peiffer, med Martin Fourcade på plassen bak. Dagen etter forsvarte han bronsen i jaktstarten. Denne gang henviste han Peiffer til fjerdeplass, mens Fourcade vant foran Emil Hegle Svendsen.Det første individuelle VM-gullet kom på 20 km den 8. mars, da han vant foran russiske Maksim Maksimov og østerrikske Christoph Sumann. Dette var også hans første verdenscupseier på den lengste distansen. På stafetten gikk han ankeretappen, og fikk en strafferunde underveis. Men sin gode fart i sporet holdt det likevel til mesterskapets tredje gull for Bø. Han avsluttet mesterskapet utenfor pallen på fjerdeplass i fellesstarten den 12. mars.
Bø hadde gått alle verdenscupløpene gjennom sesongen, plukket jevnt med poeng, og kom til verdenscupavslutningen i Holmenkollen med en solid ledelse på Emil Hegle Svendsen i kampen om verdenscup-troféet. På sprinten skjøt han hele fire bom på siste stående skyting og ble nummer 44. Hegle Svendsen ble nummer seks og kuttet Bøs forsprang i cupen til 37 poeng før de to siste løpene. På jaktstarten lørdag 19. mars gikk Bø et historisk godt løp fra 44 plass til andreplass bak vinner Hegle Svendsen. Ingen skiskytter har startet så langt bak og gått seg til en plass på pallen før. Sesongens siste løp var fellesstarten i Holmenkollen 20. mars. Ole Einar Bjørndalen gikk ut først etter siste skyting, Hegle Svendsen tok opp jakten, mens Bø merket presset og fikk to bom. Mot slutten stivnet Bjørndalen og Hegle Svendsen vant løpet. Tarjei Bø gikk en sterk siste runde og ble nummer åtte, nok til å vinne verdenscupen sammenlagt med en margin på fem poeng til kameraten Hegle Svendsen.I NM i skiskyting i Målselv vant Bø alle tre løpene, 20 km, sprint og fellesstart. Han mottok sin første Kongepokal for seieren i sprint. Han vant sprinten knepent, med kun 10 sekunder foran hjemmefavoritten Alexander Os.
== 2011/2012 – I forsvarsposisjon ==
Bø gikk inn i sesongen 2011-2012 med høye forventninger etter det sterke året i forveien. Han åpnet svakt med 25 plass på 20 km i åpningsrennene i Östersund 30. november, men hevet seg i den påfølgende sprinten med 2.-plass, og 4.-plass på jaktstarten. I Hochfilzen uken etter kom han igjen på pallen med 2.-plass på jaktstarten og seier på stafetten etter å ha levert en god sisteetappe. 15. desember fikk han sesongens første og eneste individuelle verdenscupseier, på sprinten. Han tok samtidig over den gule ledertrøya. Totalt i verdenscupen ble Bø nummer sju denne sesongen.
I VM i skiskyting 2012 gikk han tredje etappe på det norske laget som tok gull på 4 x 7,5 km stafett. Med seg på laget hadde han Ole Einar Bjørndalen, Rune Brattsveen og Emil Hegle Svendsen.
== Sesongen 2012/2013 ==
Sommeren og høsten 2012 var Bø rammet av en bakterieinfeksjon, ifølge pressen var det TWAR. Først 1. november ble Bø friskmeldt og han tok tiden til hjelp for å bli trene seg opp igjen. Først i VM i skiskyting 2013 i Nové Město na Moravě havnet Bø på pallen, da han gikk på det norske laget som i tredje VM på rad tok gull på mix stafett. Der gikk han sammen med Tora Berger, Synnøve Solemdal og Emil Hegle Svendsen. På fellesstarten tok han gull foran Anton Sjipulin og Emil Hegle Svendsen etter å ha skutt feilfritt på alle fire skytinger.
== Etter 2013 ==
Under VM i skiskyting 2019 i Östersund fikk Bø på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Vetle Sjåstad Christiansen var de andre på det norske laget.
Under VM i skiskyting 2020 i Antholz fikk Bø på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø var de andre på det norske laget.
I vinter-OL 2022 i Beijing gikk han tredje etappe på Norges lag som tok gull i blandet stafett. De øvrige på laget var Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø. Tarjei Bø tok bronse på sprinten. Der ble det to brødre på pallen ettersom Johannes Thingnes Bø tok gull. Tarjei Bø fulgte opp med sølv på jaktstarten. På stafetten gikk Bø andreetappen der Norge til slutt tok gull. Sturla Holm Lægreid, Johannes Thingnes Bø og Vetle Sjåstad Christiansen gikk de øvrige etappene.
== Meritter ==
=== Olympiske leker ===
=== Verdensmesterskap ===
=== Juniorverdensmesterskap ===
== Verdenscupseire ==
I sesongen 2010/2011 vant Bø verdenscupen sammenlagt, etter en jevn sesong med fem enkeltseire. Tabellen viser alle seirene han har i verdenscupen. Han har totalt 40 individuelle pallplasseringer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tarjei Bø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tarjei Bø på Internet Movie Database
(en) Tarjei Bø – Olympics.com
(en) Tarjei Bø – Olympic.org
(en) Tarjei Bø – Olympedia
(en) Tarjei Bø – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tarjei Bø – FIS (langrenn)
(en) Tarjei Bø – IBU
(en) Tarjei Bø – biathlon.com.ua
(en) Tarjei Bø på Facebook
(en) Tarjei Bø på Instagram
(en) Skisport365.com - utøverprofil | Bø er innmark på og omkring en gård. En bø er gjerne en inngjerdet åker eller eng, og er oftest dekket av gress. | 1,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_fylker | 2023-02-04 | Norges fylker | ['Kategori:Administrative inndelinger i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Etableringer i 1919', 'Kategori:Fylkeskommunal forvaltning', 'Kategori:Norges fylker', 'Kategori:Norges fylkers historie'] | Norges fylker (nordsamisk: fylka; sørsamisk: fylhke; lulesamisk: fylkka; kvensk: fylkki) er undernasjonale, geografiske områder mellom staten og kommunene. Norges fylker ble opprettet i 1919 som en fortsettelse av de tidligere amt, men med stort sett nye navn. Det var 20 fylker til 1972, 19 fylker til 2018, 18 fylker til 2020, og fra 1. januar 2020 er Norge inndelt i elleve fylker.
Fra 1. januar 2024 vil det være 15 fylker i Norge, i og med at Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark fylker ble vedtatt oppløst 14. juni 2022.Det er i hovedsak to typer myndigheter i fylkene: fylkeskommunen, som har folkevalgt politisk ledelse, og Statsforvalteren, som er statens regionale representant. I tillegg finnes fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Fylkesinndelingen og -navnene er fastsatt i inndelingslova § 29.
| Norges fylker (nordsamisk: fylka; sørsamisk: fylhke; lulesamisk: fylkka; kvensk: fylkki) er undernasjonale, geografiske områder mellom staten og kommunene. Norges fylker ble opprettet i 1919 som en fortsettelse av de tidligere amt, men med stort sett nye navn. Det var 20 fylker til 1972, 19 fylker til 2018, 18 fylker til 2020, og fra 1. januar 2020 er Norge inndelt i elleve fylker.
Fra 1. januar 2024 vil det være 15 fylker i Norge, i og med at Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark fylker ble vedtatt oppløst 14. juni 2022.Det er i hovedsak to typer myndigheter i fylkene: fylkeskommunen, som har folkevalgt politisk ledelse, og Statsforvalteren, som er statens regionale representant. I tillegg finnes fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Fylkesinndelingen og -navnene er fastsatt i inndelingslova § 29.
== Bakgrunn ==
Norge var før og i vikingtiden og middelalderen inndelt i fylker. Navnet kommer av det norrøne ordet fylki, avledet fra ordet folk. Noen fylker hadde navn etter kongen som grunnla småriket, andre etter folket som bodde der, og atter andre etter landskapet det lå i. Til 1919 var Norge delt inn i amt, og mot slutten av 1800-tallet ble det foreslått å endre betegnelsen til «syssel» eller «fylke». Navnene på det enkelte fylket ble hentet blant annet fra den norrøne sagalitteraturen med ønske om fornorske navnene. Professor Marius Hægstad ledet fra 1900 utredningen av nye navn på fylker og kommunen, utredningskomiteen besto ellers av riksmålsfolkene Hertzberg, Taranger og Bang. Utrederne var enige om å bruke navn med opprinnelse i norsk historie og det ble til dels foreslått å bruke administrasjonssenterets navn. Forslaget ble ikke gjort noe med og fra 1914 gjorde Hægstad sammen med Hjalmar Falk en ny utredning. Falk og Hægstad foreslo «fylke» som erstatning for «amt». De gamle (norrøne) navnene stemte ikke helt med gjeldende grenser. For eksempel omfattet det gammelnorske Upplǫnd (flertall av Uppland) Oppland, Hedmark, deler av Buskerud og Akershus. «Ringerike» ble foreslått for Buskerud, mens «Romerike» ble foreslått for Akershus. Navnet «Telemark» omfattet opprinnelig de indre delene, og dette ble foretrukket fremfor «Grenland» som omfattet de ytre delene. «Fjordane» ble foreslått for det som ble Sogn og Fjordane. «Møre» ble navnet på tidligere Romsdals amt, og i 1935 kom «Romsdal» inn igjen i form av «Møre og Romsdal». «Nordland», «Trums» og «Finnmark» var Falk og Hægstads forslag, mens departementet gikk inn for «Haalogaland», «Trondenes» og «Finnmark».De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere syssel-, lens- og fogderiinndelningene som suksessivt fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1660 også ble deler av større amter, som var en direkte forløper til dagens fylker. Det var så sent som i 1919 at de tidligere amtene ble erstattet av betegnelsen fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser. Det var opprinnelig 20 fylker, hvorav to byer, Bergen og Oslo, var egne fylker. Etter at Bergen gikk inn i Hordaland i 1972 og trøndelagsfylkene ble slått sammen den 1. januar 2018, var 18 fylker i Norge. Den 1. januar 2020 ble antallet redusert til elleve som følge av et stortingsvedtak fra 8. juni 2017: Hordaland og Sogn og Fjordane ble slått sammen til Vestland; Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen til Agder; Vestfold og Telemark ble slått sammen til Vestfold og Telemark; Oppland og Hedmark ble slått sammen til Innlandet; Buskerud, Akershus og Østfold ble slått sammen til Viken og Troms og Finnmark ble slått sammen til Troms og Finnmark. Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo ble videreført med unntak av noen grensejusteringer når det gjaldt Møre og Romsdal og Nordland. Endringene i fylkesstrukturen trådte i kraft fra 1. januar 2020.
== Myndigheter ==
=== Fylkeskommunen ===
En fylkeskommune er en offentlig, folkestyrt etat som ivaretar enkelte offentlige forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innenfor et fylke.
Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune (kommuneloven § 3). Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Direkte valg til fylkesting ble vedtatt av Stortinget i 1974 og det ble avholdt direkte valg til fylkesting i Norge første gang i 1975.
Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primærkommunenes: fylkesting (kommunestyre), fylkesutvalg (formannskap) og fylkesordfører (ordfører). Noen fylkeskommuner har også parlamentarisme på fylkesnivå og har dermed fylkesråd.
Blant fylkeskommunenes oppgaver er
anlegg og vedlikehold av fylkesveier
planlegging av og støtte til kollektivtrafikk
videregående opplæring
kulturminnevern og museum
idrett, friluftsliv og folkehelse
bibliotekutvikling
arkiv
integrering
kulturutvikling og -formidling
regional utvikling og arealforvaltning
tannpleieFylkeskommunen kalles et folkevalgt mellomnivå i norsk forvaltning.
Forgjengeren til fylkeskommunen, amtskommunen, ble opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Siden den gang og frem mot 1945 har utviklingen av fylkeskommunen beveget seg med små steg, mens det etter 1945 – da spesielt på 1970-tallet – ble det igangsatt storstilte reformer av fylkesnivået. Med reformen i 1975 kom det til et skille mellom Fylkesmannen, som Statsforvalteren het da, og fylkeskommune. Statsforvalter er statens mann i fylket, med en rekke tilsynsoppgaver overfor kommunene.
I 1984 fikk fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenester utenfor institusjonene, kommunene fikk et klart ansvar for primære helsetjenster. I 1986 ble sykehjemmene tilbakeført til kommunene fordi sammenhengen til de primære helse- og sosialtjenester og kommunale botilbud til eldre ble ansett som viktigere enn sammenhengen til sykehusene. I 1991 ble HVPU-institusjoner nedlagt, og ansvaret for omsorgen ble overført til kommunene.
Med helsereformen i 2001 ble helsetjenesten (sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud) flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne helseforetak, og i 2004 ble ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten.
I årene 2005–2009 pågikk et reformarbeid med sikte på å vurdere arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og primærkommunene, mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen, og ved å vurdere sammenslåing av fylker til større regioner. Det ble da ingen sammenslåing av fylker, i stedet ble ansvaret for 17 200 km riksvei og 78 ferjesamband overført til fylkene.
=== Statsforvalteren ===
En statsforvalter er en embetsmann utnevnt i statsråd og fungerer som statens representant i sitt fylke. Statsforvalteren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene og fører tilsyn med kommunenes virksomhet. Statsforvalteren er også klageinstans for mange typer kommunale vedtak.
=== Andre fylkesmyndigheter ===
I fylkene finnes også fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er statlige organer som blant annet fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere, og fratakelse av foreldreansvar.
Fylkeslandbruksstyrene var tidligere statlige myndigheter i hvert fylke. Disse behandlet saker etter jordloven og konsesjonsloven. Mange av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver ble etter hvert overført til kommunene. De gjenværende oppgaver ble overført til Fylkesmannen fra 1. januar 2010, og fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt.
=== Nasjonale valg ===
Hvert av de 19 fylkene slik de var før 2018 fungerer som valgdistrikt for Stortinget, hvor valgdistriktenes størrelse (både befolkning og areal) bestemmer hvor mange representanter valgdistriktet har i parlamentet, og hvor representantene blir valgt gjennom forholdstallsvalg-ordningen. I Stortinget sitter representantene sortert etter hvilket valgdistrikt de representerer, ikke hvilket parti de tilhører. Ordningen om at eksisterende fylker fungerer som valgdistrikter er det nærmest unison enighet om i Norge, men dette praktiseres delvis ikke lenger etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020. Lignende ordninger er også vanlige internasjonalt; blant vestlige land som har parlamentarisme og forholdstallsvalg er det bare Nederland og Israel som har nasjonale valglister, alle andre land stiller med valgdistrikter som kan sammenlignes med norsk fylkesnivå.
== Norges fylker ==
== Tidligere fylker ==
== Referanser == | Norges fylker (nordsamisk: fylka; sørsamisk: fylhke; lulesamisk: fylkka; kvensk: fylkki) er undernasjonale, geografiske områder mellom staten og kommunene. Norges fylker ble opprettet i 1919 som en fortsettelse av de tidligere amt, men med stort sett nye navn. | 1,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forbundsdagen | 2023-02-04 | Forbundsdagen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbundsdagen', 'Kategori:Mitte', 'Kategori:Politikk i Berlin'] | Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin. Representantene er valgt av borgerne for fire år av gangen. Fra oktober 2021 er Bärbel Bas fra SPD forsamlingens president. Forbundsrådet som deltar i lovgivningsprosessen sammen med Forbundsdagen, og i tillegg har andre viktige oppgaver bestemt i grunnloven, tilhører også Tysklands parlament i videre forstand. Forbundsrådet er valgt av regjeringene i landets delstater.
| Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin. Representantene er valgt av borgerne for fire år av gangen. Fra oktober 2021 er Bärbel Bas fra SPD forsamlingens president. Forbundsrådet som deltar i lovgivningsprosessen sammen med Forbundsdagen, og i tillegg har andre viktige oppgaver bestemt i grunnloven, tilhører også Tysklands parlament i videre forstand. Forbundsrådet er valgt av regjeringene i landets delstater.
== Historie ==
Forbundsdagen hadde fra 1949 til 1999 sete i Bonn. Etter den tyske gjenforeningen i 1990 ble det bestemt å flytte parlamentet tilbake til Berlin. Parlamentsbygningen fra 1894 (Riksdagsbygningen) var blitt skadet under brannen i 1933 og ytterligere skadet under andre verdenskrig. Før innflyttingen i 1999 gjennomgikk bygningen derfor en meget omfattende renovering. Arbeidet ble ledet av den britiske arkitekten Norman Foster.
Fra 1949 til 1987 omfattet valg til Forbundsdagen bare Vest-Tyskland og ikke DDR og heller ikke Berlin. DDR hadde sitt eget parlament, Folkekammeret, der det siste valget ble avholdt i 1990.
Som følge av alliert okkupasjon av Berlin, var Berlin ikke omfattet av Forbundsdagsvalgene i perioden fra 1949. I stedet valgte Berlins parlament et antall utsendinger til Forbundsdagen. Utsendingene fra Berlin (i praksis Vest-Berlin) hadde talerett og kunne ta verv i Forbundsdagen, men hadde formelt begrenset stemmerett. Berlinrepresentantene avga likevel stemme og deres stemmegivning ble offentliggjort.
== Valgordningen ==
Forbundsdagen skal ha minst 598 representanter. Den ene halvparten av disse velges direkte fra valgkretsene og den andre halvparten fra delstatslistene. Ved valg til Forbundsdagen får velgerne derfor to stemmer. Den ene (førstestemmen) brukes til å velge en representant fra valgkretsen. Den andre (andrestemmen) brukes til å velge parti. Det er andrestemmen som skal avgjøre partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat. Valgloven ble foran valget i 2013 endret slik at overskuddsmandater skal nøytraliseres med utjevningsmandater, slik at partistemmene avgjør valget. Dette kan medføre at Forbundsdagen får mer enn 800 medlemmer.
== Forbundsdagens oppgaver ==
Forbundsdagen vedtar føderale lover for Forbundsrepublikken Tyskland og endrer konstitusjonen kalt Grundgesetz. Forbundsdagen deler den lovgivende makten med Forbundsrådet.
Forbundsdagen ratifiserer avtaler med andre stater og organisasjoner og vedtar budsjettet. Videre velger den kansleren som er regjeringens sjef og medvirker til valget av Tysklands president, rikets øverste dommere og andre viktige organer. Forbundsdagen utøver parlamentarisk kontroll med regjeringen og med forsvaret.
== Historisk oversikt over mandatfordelingen i Forbundsdagen ==
1 1983 til og med 1990 Die Grünen, 1990 til 1994 Bündnis 90, fra 1994 Bündnis 90/Die Grünen2 1990 til 2007 Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS) henholdsvis Linkspartei.PDS, fra 2007 Die Linke3 BP 17, KPD 15, WAV 12, Zentrum 10, DKP-DRP 5, SSW 1, Uavhengige 34 GB-BHE 27, Zentrum 3
== Se også ==
Riksdagen (Det tysk-romerske rike)
Forbundsdagen (Det tyske forbund)
Frankfurtparlamentet
Riksdagen (Det nordtyske forbund)
Riksdagen (Det tyske keiserrike)
Riksdagen (Weimarrepublikken)
Riksdagen (Nasjonalsolisialistisk)
Tysklands politiske system
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(ar) Offisielt nettsted
(bg) Offisielt nettsted
(zh) Offisielt nettsted
(da) Offisielt nettsted
(fr) Offisielt nettsted
(grk) Offisielt nettsted
(it) Offisielt nettsted
(hr) Offisielt nettsted
(nl) Offisielt nettsted | SPD (206) CDU/CSU (197) Bündnis 90/Die Grünen (118) FDP (92) AFD (82) Die Linke (39) fraksjonsløs: AfD (1) fraksjonsløs: SSW (1)}} | 1,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_riksdag | 2023-02-04 | Sveriges riksdag | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sveriges riksdag'] | «Riksdagen» omdirigeres hit; se også Riksdag for andre betydninger
Sveriges riksdag, ofte benevnt Riksdagen, er Sveriges lovgivende forsamling.
De folkevalgte representantene på riksnivå kalles riksdagsmedlemmene (svensk riksdagsledamöterna), og samles i riksdagen, som består av 349 medlemmer og ledes av en ordfører. Det er riksdagsvalg i Sverige hvert fjerde år, på andre søndag i september. Riksmötets öppnande er den formelle starten på riksdagens arbeidsår, og er tredje tirsdagen i september, med unntak av i valgår, da dette skjer på et senere tidspunkt. For at et parti skal kunne få plass i riksdagen, kreves det oppslutning fra minst fire prosent av stemmene nasjonalt. Det er også mulig å vinne direktemandater fra valgkretser der partiet oppnår minst tolv prosent av stemmene. Mandatfordeling skjer ved Sainte-Laguës metode med innslag av utjevningsmandater.Historisk sett har ordet riksdag hatt tre betydninger: det utøvende og politiske organet, den tidsperioden i løpet av året at riksdagsarbeid pågår (siden 1975 formelt kalt «Riksmöte»), og selve bygningen. Sveriges riksdag holder til i Riksdagshuset i Stockholm.
| «Riksdagen» omdirigeres hit; se også Riksdag for andre betydninger
Sveriges riksdag, ofte benevnt Riksdagen, er Sveriges lovgivende forsamling.
De folkevalgte representantene på riksnivå kalles riksdagsmedlemmene (svensk riksdagsledamöterna), og samles i riksdagen, som består av 349 medlemmer og ledes av en ordfører. Det er riksdagsvalg i Sverige hvert fjerde år, på andre søndag i september. Riksmötets öppnande er den formelle starten på riksdagens arbeidsår, og er tredje tirsdagen i september, med unntak av i valgår, da dette skjer på et senere tidspunkt. For at et parti skal kunne få plass i riksdagen, kreves det oppslutning fra minst fire prosent av stemmene nasjonalt. Det er også mulig å vinne direktemandater fra valgkretser der partiet oppnår minst tolv prosent av stemmene. Mandatfordeling skjer ved Sainte-Laguës metode med innslag av utjevningsmandater.Historisk sett har ordet riksdag hatt tre betydninger: det utøvende og politiske organet, den tidsperioden i løpet av året at riksdagsarbeid pågår (siden 1975 formelt kalt «Riksmöte»), og selve bygningen. Sveriges riksdag holder til i Riksdagshuset i Stockholm.
== Historie ==
Allerede i 1435 ble det innkalt til et møte i Arboga for å diskutere og bestemme om rikets ulike saker. Møtet i Arboga har derfor iblant blitt kalt Sveriges første riksdag. Men først ved Gustav Vasas to riksmøter i Västerås i 1527 og 1544 kan man tale om en riksdag med representasjon fra de fire gruppene (stendene); adel, prester, borgere og bønder. Selve betegnelsen riksdag kom i bruk i 1540-årene.
På 1600-tallet ble det skapt fastere regler for riksdagen. Komiteer vokste frem. Bestemmelser ble innført om hvem som skulle innkalles til riksdagen og ved hvilke anledninger riksdagen skulle innkalles.
Det karolinske eneveldet, som ble innført i samråd med riksdagen, svekket riksdagens stilling. Riksdagen ble et lydig redskap i kongens hender.
== Frihetstiden ==
Desto større dominans fikk riksdagen i frihetstiden på 1700-tallet, da det meste av makten lå hos stendene. Et partisystem, hatter og luer – og en parlamentarisme som hadde visse likheter med dagens, vokste frem. Tradisjonene i nåtidens riksdag, spesielt innen komiteene, går tilbake til denne tiden. Dette styre av stendene, tilsist svekket av økonomiske kriser, interne motsetninger og korrupsjon falt da Gustav III gjennomførte sitt ublodige statskupp i 1772. Makten gled deretter gjennom forfatningen av 1772 tilbake til kongen.
== Forfatningen av 1809 ==
I 1809 fikk Sverige ny forfatning. Den bestemte at makten skulle deles mellom kongen og riksdagen, som fortsatt besto av de fire stendene. Domstoler og myndigheter fikk en selvstendig stilling og ordningen med justisombudsmann og konstitusjonskomité ble innført. Læren om maktfordeling, som skiller mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt, hadde stor innflytelse på den nye forfatningen. Med en del viktige endringer var forfatningen av 1809 i kraft til 1974. Riksdagsordningen ble gjennomført i 1810.
== Tokammersystemet ==
I årene 1809–1974 ble det gjort en rekke endringer i forfatningen for at de fremvoksende klassene skulle bli representert i riksdagen. I 1865 ble rekrutteringen til riksdagen etter stender avskaffet og erstattet med et tokammersystem. Det første kammeret ble valgt direkte gjennom landstingene og de største byenes kommunale forsamlinger. Det ble ansett å representere «bildningen och förmögenheten». Hver representant var valgbar på grunnlag av alder, inntekt og formue.
Ved valget til andrekammeret på 1800-tallet var stemmeretten begrenset til menn, og for å kunne stemme måtte man ha fast eiendom, eller betalt skatt på en årlig inntekt. Valgbare var de som hadde stemmerett og var fylt 25 år, hvilket innebar at kun 21 prosent av alle svenske menn over 21 år hadde stemmerett til andrekammeret.
== Allmenn stemmerett ==
Spørsmålet om stemmerett ble debattert ivrig fra 1860-tallet, da et krav om noe som i praksis betydde allmenn stemmerett ble lagt frem. Allmenn stemmerett for menn ved valg til andrekammeret ble innført i 1909. I 1918 ble allmenn og lik stemmerett for menn innført, og i 1921 fikk også kvinner stemmerett, først da kan en si at riksdagen fullt ut representerte hele folket.
Etterhvert ble også stemmerettsalderen senket, til valget av andrekammer i 1944 var stemmerettsalderen for eksempel 23 år. Samtidig med at stemmeretten ble utvidet ble også parlamentarismen praksis; at regjeringens eksistens er avhengig av riksdagens tillit.
== Ettkammersystem ==
I 1970 avviklet en tokammersystemet og en samlet riksdag med 350 representanter ble innført. Samtidig endret en på komitesystemet. Ordningen med forskjellige komiteer for lover og budsjettspørsmål ble fjernet og i stedet fikk en totalt 16 komiteer for ulike fagområder. Tre år senere, i 1974, fikk Sverige en ny forfatning. Parlamentarismens prinsipper ble formelt nedtegnet, og talmannen ble gitt en sentral rolle ved dannelsen av regjering.
== «Lottoriksdag» ==
Det viste seg snart at det var lite heldig med et likt antall representanter til riksdagen. Ved riksdagsvalget i 1973 fikk de sosialistiske og borgerlige blokkene 175 representanter hver. Det førte til at flere avstemninger i riksdagen måtte avgjøres ved loddtrekning.
Den 10. januar 1975 hadde riksdagen sitt høytidelige åpningsmøte i det provisoriske riksdagshuset ved Sergels torg. Riksdagens samling for 1975 omfattet kun vårsesjonen, da arbeidsåret ble endret fra tidligere å ha omfattet en vår- og en høstsesjon til å være en høst- og vårsesjon. Den 15. oktober 1975 ble således riksdagen for 1975/1976 åpnet, og fra og med riksdagen 1976/1977 er det totalt 349 representanter i Riksdagen.
== Fireårig valgperiode ==
I 1994 bestemte riksdagen at valgperioden skulle forlenges fra tre til fire år, og at budsjettarbeidet skulle effektiviseres. Det siste innebærer at budsjettåret følger kalenderåret og at budsjettproposisjonene legges frem og behandles om høsten.
== Se også ==
Riksdagsutskott
Riksgropen
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Riksdag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Riksdag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Sveriges riksdag på Twitter
Sveriges riksdag på Instagram
Sveriges riksdag på YouTube | Sveriges riksdag, ofte benevnt Riksdagen, er Sveriges lovgivende forsamling. | 1,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asker_(bygd) | 2023-02-04 | Asker (bygd) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Askers historie', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Akershus'] | Denne artikkelen handler om bygda og den tidligere kommunen i Akershus. For kommunen i Viken med samme navn som omfatter bygdene Asker, Røyken og Hurum, se AskerAsker eller Askerbygda er en bygd og en tidligere kommune i Akershus. Fra og med 2020 ble kommunen slått sammen med kommunene Røyken og Hurum til nye Asker kommune i Viken fylke.
| Denne artikkelen handler om bygda og den tidligere kommunen i Akershus. For kommunen i Viken med samme navn som omfatter bygdene Asker, Røyken og Hurum, se AskerAsker eller Askerbygda er en bygd og en tidligere kommune i Akershus. Fra og med 2020 ble kommunen slått sammen med kommunene Røyken og Hurum til nye Asker kommune i Viken fylke.
== Historie ==
Kommunen har navn etter prestegården Asker og middelalderkirken Gamle Asker kirke, som var hovedkirke i gamle Asker prestegjeld. Navnet på gården kommer trolig av flertallsformen av treslaget ask.Det har vært fast bosetning i Asker helt tilbake til steinalderen. Spor etter den tidligste bosetningen finnes flere steder i bygda, både nedover mot Oslofjorden og oppover mot Skaugumsåsen og Vardåsen.Ved innføringen av kristendommen i Norge ved inngangen til middelalderen ble Asker etablert som en administrativ enhet, Asker prestegjeld. Fra middelalderen og helt frem til 1894 strakte dette prestegjeldet seg fra Lysakerelven til Lierdelet, og inneholdt de tre kirkene Asker, Tanum og Haslum med hvert sitt kirkesogn.Asker var fra middelalderen del av Akershus len og senere Akershus stiftamt, og ble fra slutten av 1600-tallet også en del av underamtet Akershus amt og senere Akershus fylke.
=== Asker kommune ===
Ifølge formannskapslovene av 1837 skulle hvert prestegjeld utgjøre et eget formannskapsdistrikt, som var forløper til dagens kommuner. Asker prestegjeld ble imidlertid delt i to: Asker formannskapsdistrikt ble etablert i Asker kirkesogn, mens Tanum og Haslum ga utgangspunkt for Bærum formannskapsdistrikt. Kommunens grenser forble så å si uforandret fra 1837 til kommunesammenslåingen i 2020, med unntak av at Rødsåsen sør for Heggedal i 1996 ble overført fra Røyken.
Askerbygda regnes i dag som en forstad til Oslo, og som del av tettstedet Oslo.
=== Administrativ inndeling ===
Asker kommune var før kommunesammenslåingen i 2020 inndelt i 16 delområder og 98 grunnkretser.
Delområder, med folketall per 1. januar 2005:
Nesøya: 3 414
Nesbru: 3 612
Billingstad: 2 349
Hvalstad: 2 002
Skaugum: 2 047
Sem: 982
Syverstad: 1 872
Fusdal: 4 054
Sentrum: 2 363
Drengsrud: 4 061
Vettre: 5 357
Borgen: 4 841
Blakstad: 3 224
Vollen: 3 167
Heggedal: 4 716
Solberg: 2 698
Uoppgitt/uten bosted: 99I 2005 hadde Asker kommune til sammen 50 858 innbyggere.
=== Kirken i Asker ===
Asker prosti i Oslo bispedømme besto før kommunesammenslåingen i 2020 av fem menigheter:
Asker kirke
Holmen kirke
Østenstad kirke
Vardåsen kirke
Heggedal kirke
== Kultur og samfunnsliv ==
En rekke frivillige kulturorganisasjoner, lag og foreninger hører til i Asker. Deriblant lokale historielag, musikkorps, korgrupper, dans- og kunstforeninger. I Asker sentrum ligger Asker kulturhus med kino og bibliotek.
Asker museum er et bygde- og friluftsmuseum for Asker kommune.
Semsvannsområdet ble valg til tusenårssted for tidligere Asker kommune.
Askerbygda har et rikt idretts- og friluftsliv. Bygda har Frisk Asker som spiller i GET-ligaen i ishockey.
== Politikk ==
Siste kommunestyre i tidligere Asker kommune ble valgt 14. september 2015.
== Kjente askerbøringer ==
Arne Garborg (1851–1924), forfatter
Hulda Garborg (1862–1934), forfatter
Otto Valstad (1862–1952), maler
Tilla Valstad (1871–1957), forfatter
Jens Evensen (1917–2004), folkerettsjurist, havrettsminister (Ap)
Erik Gjems-Onstad (1922–2011), jurist, motstandsmann, politiker
Erik Bye (1926–2004), radio- og TV-personlighet (NRK), sanger
Torbjørn Mork (1928–1992), helsedirektør
Tom Tellefsen (1931–2012), skuespiller
Torbjørn Yggeseth (1934–2010), skihopper og idrettsleder
Arild Nyquist (1937–2004), forfatter
Jon Herwig Carlsen (1937–2022), sportskommentator i NRK
Tore Sandberg (1944-), journalist og privatetterforsker
Tor Fretheim (1946-), forfatter
Espen Rud (1948-), musiker
Vigdis Hjorth (1959-), forfatter
Morten Harket (1959-), artist og medlem i a-ha
Frithjof Wilborn (1961-), programleder i TV 2
Kristin Gunleiksrud Raaum (1961-), leder for Kirkerådet
Helge Lund (1962-), tidligere konsernsjef i Statoil
Magne Furuholmen (1962-), komponist, kunstner og medlem i a-ha
Stine Lise Hattestad (1966-), fristilalpinist
Simen Agdestein (1967-), sjakkspiller og fotballspiller
Hallvard Hanevold (1969–2019), skiskytter med OL-gull fra Nagano
Tom Stiansen (1970-), verdensmester i slalåm
Haakon Magnus av Norge (1973-), kronprins
Pål Arne Fagernes (1974–2003), idrettsutøver
Tom Hilde (1987-), skihopper
Sander Berge (1998-), fotballspiller
== Referanser ==
== Litteratur ==
Marthinsen, Liv (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget. ISBN 8200063445.
Thue, Lars (1984). Asker 1840–1940. Universitetsforlaget. ISBN 8200063453.
Torgersen, Halvard (1941). Asker – Bidrag til bygdas gårdshistorie. Grøndahl & Søn.
Tor Chr. Bakken, red. (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257315344.
Per Otto Borgen, red. (2006). Asker og Bærum leksikon. Forlaget for by- og bygdehistorie. ISBN 9788291649108. | Asker eller Askerbygda er en bygd og en tidligere kommune i Akershus. Fra og med 2020 ble kommunen slått sammen med kommunene Røyken og Hurum til nye Asker kommune i Viken fylke. | 1,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aurskog-H%C3%B8land | 2023-02-04 | Aurskog-Høland | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Aurskog-Høland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Aurskog-Høland er en kommune i østre delen av Viken fylke (tidligere i Akershus fylke). Kommunen ligger i regionen Romerike på Østlandet i Norge. I 2020 ble tidligere Rømskog kommune innlemmet i Aurskog-Høland. Hele dagens kommune lå fra middelalderen til 1919 i Akershus len og stiftamt; Aurskog og Høland lå også i Akershus (under)amt og fylke, mens Rømskog fra 1768 til 2020 lå i Smaalenenes amt/Østfold. Det er den største kommunen i tidligere Akershus fylke målt i areal. Den grenser til Nes i nord, Eidskog og Sverige (Eda kommune) i øst, Marker og Indre Østfold i sør og Lillestrøm i vest. Aurskog-Høland var før 2020 den eneste norske kommunen som grenset mot to fylker og et annet land.
| Aurskog-Høland er en kommune i østre delen av Viken fylke (tidligere i Akershus fylke). Kommunen ligger i regionen Romerike på Østlandet i Norge. I 2020 ble tidligere Rømskog kommune innlemmet i Aurskog-Høland. Hele dagens kommune lå fra middelalderen til 1919 i Akershus len og stiftamt; Aurskog og Høland lå også i Akershus (under)amt og fylke, mens Rømskog fra 1768 til 2020 lå i Smaalenenes amt/Østfold. Det er den største kommunen i tidligere Akershus fylke målt i areal. Den grenser til Nes i nord, Eidskog og Sverige (Eda kommune) i øst, Marker og Indre Østfold i sør og Lillestrøm i vest. Aurskog-Høland var før 2020 den eneste norske kommunen som grenset mot to fylker og et annet land.
== Historie ==
Både Aurskog og Høland var selvstendige, administrative enheter fra 1837. Aurskog ble delt i to 1. juli 1919 da Blaker ble skilt ut som egen kommune. Aurskog hadde 3 102 innbyggere etter fradelingen.
Høland ble delt 1. januar 1905 da Setskog ble skilt ut som egen kommune. Høland hadde 4 928 innbyggere etter delingen. 1. juli 1924 ble kommunen igjen delt i to i det Søndre og Nordre Høland ble etablert som selvstendige kommuner. Søndre Høland hadde 2 106 innbyggere, Nordre Høland 3 188.
1. januar 1966 ble så dagens kommune dannet ved at Aurskog, Nordre Høland, Setskog og Søndre Høland kommuner ble slått sammen til dagens Aurskog-Høland kommune.
Folketallet i delkommunene var som følger ved sammenslåingen:
Aurskog: 3 129
Nordre Høland: 4 261
Setskog: 811
Søndre Høland: 2 173Fra 1. januar 2020 inngår tidligere Rømskog kommune i den nye kommunen, som beholder navnet Aurskog-Høland. Rømskog lå historisk i Rakkestad fogderi i Akershus stiftamt, og ble i 1768 en del av Smaalenenes amt, videreført under navnet Østfold fra 1919.
== Geografi og klima ==
De viktigste stedene i kommunen er Aurskog, Bjørkelangen (administrasjonssenter), Fosser, Hemnes, Lierfoss, Løken, Momoen og Setskog.
De største innsjøene er Setten, Mjermen, Bjørkelangen, Øgderen, Tunnsjøen, Floen og Mangen. I kommunens innsjøer finnes 36 øyer over 5 dekar.
De høyeste punktene er Runddelen (393 moh.), Elgheia og Busåsen. Kommunens laveste punkt er Skulerudsjøen (118,52 moh.).
Det finnes elleve verneområder som er fredet etter naturvernloven i kommunen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Vennskapskommuner ==
Kumla, Sverige
Frederikssund, Danmark
Sibbo, Finland
== Næringsliv ==
De største næringene i kommunen er bygg og anlegg, varehandel, eiendom, finans, samferdsel, sekundærnæringer og helse- og sosialtjenester. Da 77 % av kommunens areal er dekket av skog og ca 9 % av totalarealet er dyrket areal er kommunen også stor innen jordbruk, skogbruk og industri.
Spesielt for kommunen er mengden torvutvinning, som er gjort mulig av store lett tilgjengelige myrer.
Europas mest solgte småbåtmerke, Pioner blir produsert i denne kommunen.
Det er registrert litt over 3000 bedrifter i kommunen. I 2022 ble det registrert 234 nye virksomheter. Aurskog-Høland ligger i ytterkanten av et stort arbeidsmarked (Oslo/Lillestrøm, Sverige/EU) og har derfor både utpendling (4439 personer, tall fra 2021) og innpendling (1452 personer, tall fra 2021) til og fra kommunen.
I NHOs (Næringslivets Hovedorganisasjon) Kommune-NM for 2022, er Aurskog-Høland kommune rangert som nr. 127. Kommunen har god variasjon i næringslivet (plass 115) og har en høy andel som er ansatt i privat sektor med 68,6% (plass 106).
Kulturhus
Kommunen har et kulturhus, KulturArena, sentralt beliggende i kommunesenteret Bjørkelangen. Kulturhuset har kultursal med plass til 350 sitteplasser i amfi og inntil 500 ståplasser. Her arrangeres det konserter, teateroppsetninger, stand-up, kino og andre kulturelle arrangement. Lokalene leies også ut til konferanser, seminarer, kurs, kulturelle arrangementer eller selskaper. Det er også øvingslokaler til kulturskole og lignende som kan utleies, da særlig tilrettelagt for dans, musikk og andre øvinger.
I tillegg til kultursalen på Bjørkelangen er det også kultursal på to lokasjoner til i kommunen, tettstedene Hemnes og Rømskog. Disse kan også leies.
=== Tusenårsparken ===
Kommunens tusenårspark er en park i sentrum av Bjørkelangen. Den lille parken har en sittegruppe, stein og blomsterbed. Tusenårsparken står pr. 2011 foran en endring da deler av området skal bli et nytt torg, noe som betyr at tusenårsparken vil bli flyttet noen meter. Dette gjøres for å gjøre området mer publikumsvennlig.
Noen av skolene plantet tusenårstrær.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aurskog-Høland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Aurskog-Høland i Store norske leksikon
(no) Kultur i Aurskog Høland på kart fra Kulturnett.no
(no) Kulturminner i Aurskog-Høland på Kulturnett Akershus
Opplev Aurskog-Høland kommune - Opplevelser og aktiviteter i kommunen
== Galleri == | Aurskog-Høland er en kommune i østre delen av Viken fylke (tidligere i Akershus fylke). Kommunen ligger i regionen Romerike på Østlandet i Norge. | 1,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvoll | 2023-02-04 | Eidsvoll | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Eidsvoll', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For den australske byen med samme navn, se Eidsvold. For panserskipet, se «Eidsvold».Eidsvoll er en kommune i Romerike i Viken fylke i Norge. Eidsvoll var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til året 2020. Administrasjonssenteret i kommunen kalles også Eidsvoll eller Sundet. Kommunen grenser i nord til Østre Toten og Stange, i øst til Nord-Odal, i sørøst til Nes, i sør til Ullensaker, og i vest til Nannestad og Hurdal. Eidsvoll er i dag mest kjent for Grunnloven av 1814 som ble underskrevet i Carsten Ankers bolig, Eidsvollsbygningen den 17. mai 1814.
| For den australske byen med samme navn, se Eidsvold. For panserskipet, se «Eidsvold».Eidsvoll er en kommune i Romerike i Viken fylke i Norge. Eidsvoll var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til året 2020. Administrasjonssenteret i kommunen kalles også Eidsvoll eller Sundet. Kommunen grenser i nord til Østre Toten og Stange, i øst til Nord-Odal, i sørøst til Nes, i sør til Ullensaker, og i vest til Nannestad og Hurdal. Eidsvoll er i dag mest kjent for Grunnloven av 1814 som ble underskrevet i Carsten Ankers bolig, Eidsvollsbygningen den 17. mai 1814.
== Geografi ==
Eidsvoll er den nordligste kommunen på Øvre Romerike og grenser til Hurdal og Nannestad i vest, Ullensaker i sør, Nes i sør og øst, Nord-Odal i øst og Østre Toten og Stange i nord. Kommunen er en industri- og landbrukskommune (skogbruk og jordbruk). Siden sammenslåingen mellom Eidsvoll og Feiring kommuner i 1964 har Skreikampen vært den høyeste toppen med sine 698 moh. Den sør-østre delen av Hurdalsjøen ligger vest i kommunen, Norges største innsjø, Mjøsa, ligger i nord og elva Vorma renner sørover gjennom kommunen. Kommunesenteret ligger ved Vorma nær Eidsvoll stasjon og kalles Sundet eller Eidsvoll sentrum.
Elstad landskapsvernområde har såkalte grytehullsjøer. Landskapet på Romerike er preget av løsmasser etter siste istid med morener, raviner og dødisgroper.
=== Elver, vann og vassdrag ===
Det er en rekke tjern, småvann og elver i kommunen hvor det er gode fiskemuligheter mot innløsing av fiskekort.
Av elver, vann og vassdrag i Eidsvoll kommune kan disse nevnes:
Mjøsa
Vorma
Andelva
Nessa
Jøndalsåa
Risa
=== Klima ===
=== Delområder ===
Se også Grunnkretser i Eidsvoll kommune.
Feiring
Nordbygda
Minnesund
Ås/Dokken
Østsida (Eidsvoll)
Eidsvoll Verk
Råholt
Strandsåsen
Dal (Eidsvoll)
== Samferdsel ==
Fra Eidsvoll stasjon går Gardermobanen mot sør via Eidsvoll Verk stasjon og Oslo Lufthavn til Oslo. Mot nord fra Eidsvoll stasjon går Dovrebanen langs østsida av Mjøsa mot Hamar. Eidsvoll var endeholdeplass for Norges første jernbanetrase, Hovedbanen. I dag brukes traseen mellom Eidsvoll og Dal kun til godstransport, men fra Dal via Jessheim mot Oslo også for persontrafikk. E6 er hovedåre for biltrafikk gjennom kommunen, og hele strekningen innenfor Eidsvoll kommune er firefelts motorveg. Kommunen ligger også i umiddelbar nærhet til Gardermoen og Oslo Lufthavn i sør.
Norkring fikk i 1999 konsesjon til å drive prøvesendinger med digitalt bakkebasert fjernsyn. I desember 2006 pågikk det prøvesendinger fra Tryvannstårnet, Ulriken og Mistberget, med DVB-T-standarden og MPEG-2-komprimering. Det er ventet at prøvesendingene vil gå over til MPEG-4 i begynnelsen av 2007, og at forsøk med HDTV vil skje noe senere.
== Lokalhistorie ==
Eidsvoll lokalhistorie er detaljert beskrevet i litteraturen. Historikeren Andreas Holmsen gav på 1950-tallet ut et verk om bygdehistorien. Mye lokalhistorisk informasjon gikk imidlertid tapt da Eidsvoll kirke og kirkebøkene brant på slutten av 1800-tallet.
=== Grunnloven av 1814 ===
Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 bestod av utpekte representanter fra hele landet, som hadde til oppgave å utarbeide Norges Grunnlov. Representantene blir populært kalt Eidsvollsmennene.
Forsamlingen hadde sine møter i Carsten Ankers bolig, Eidsvollsbygningen, der de vedtok Grunnloven og valgte konge den 17. mai – senere Norges nasjonaldag. Grunnloven ble underskrevet og datert den 18. mai 1814.
=== Hovedbanen ===
I 1854 åpnet Hovedbanen mellom Eidsvoll og Christiania, og ble dermed den første toglinjen i Norge. Hovedbanen var viktig for transport til innlandet, som sammen med dampbåten Skibladner fraktet passasjerer og gods til Hamar, Gjøvik og Lillehammer.
== Kultur og kirke ==
Eidsvoll prestegjeld tilhører Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme og har kirkene Eidsvoll kirke, Feiring kirke, Langset kirke og Råholt kirke.
Betel Dal ble stiftet i april 1931, og er en frikirkelig menighet på Dal, tilsluttet den norske pinsebevegelsen.
== Politikk ==
For valgperioden 2007–2011 var Terje Teslo fra Senterpartiet ordfører i Eidsvoll. Varaordfører var Bjørn Erik Hjorth fra Arbeiderpartiet. Etter valget 2011 krevde Fremskrittspartiet å få ordføreren i Eidsvoll som det største borgerlige partiet, men det ville ikke de andre borgerlige partiene. Derfor brøt Fremskrittspartiet ut av forhandlingene, og sikret de rødgrønne ordførervervet. Eidsvoll Demokratiske Bygdeliste, som i 2007 inngikk i det borgerlige flertallet, samarbeidet i 2011 med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
=== Ordførere ===
1981–1995 Thor Solberg
1995–1999 Alf S. Engebretsen
1999–2003 Terje Teslo
2003–2007 Arild Sandahl
2007–2011 Terje Teslo
2011–2015 Einar Madsen
2015–2021 John-Erik Vika
2021– Hege Svendsen
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Utdanning ==
Eidsvoll kommune har 2 454 elever på grunnskoletrinnet (2005) fordelt på syv barneskoler, to ungdomsskoler og en kombinert skole.
I løpet av de siste årene og de neste, vil Eidsvoll kommune investere flere hundre millioner kroner på skolene. Råholt, Vilberg, Eidsvoll Verk, og Ås skoler samt Vilberg ungdomsskole er delvis oppgradert, Dal skole har fått full rehabilitering, og i januar 2005 ble ny ungdomsskole på Råholt tatt i bruk. Kommunen har rehabilitert gamle Råholt ungdomsskole og etablert en fjerde barneskole i sørbygda med nytt navn Bønsmoen skole.
Eidsvoll videregående skole er en offentlig skole med 670 elever og 110 ansatte (2006) og tilbyr syv forskjellige studieretningsfag. Feiring videregående skole er en privat videregående skole i Feiring nord i Eidsvoll kommune. Den startet i 2020 og er et tilbud for ungdom og unge voksne fra hele landet, som har behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Skolen eies og drives av stiftelsen Videreskolene.
Se Liste over skoler i EidsvollBarnas kommunestyre
I 1996 bevilget kommunestyret 75 000 kr til bruk for Barnas kommunestyre. Hvert år arbeider hver skole, gjennom sine klasseråd og elevråd, fram ett eller flere forslag til tiltak i sitt nærmiljø. Barnas kommunestyre er et ledd i demokratiopplæringen.
Barnehager
Eidsvoll kommune har 23 barnehager med plass til ca. 1200 barn.
Se Liste over barnehager i Eidsvoll kommune
== Museer og turistattraksjoner ==
Av museer og samlinger i Eidsvoll kommune kan disse nevnes:
Eidsvoll museum er lokalmuseum for kulturhistorie i Eidsvoll. Museet er kommunalt eid, og omfatter flere museumsanlegg og omfattende samlinger.Friluftsmuseet Eidsvoll bygdetun, Eidsvoll okkupasjonsmuseum
Eidsvollsbygningen har en spesiell plass i norsk historie, og er en av Norges mest kjente bygninger som stedet der den Norske Grunnloven ble skrevet i 1814. Museet Eidsvoll 1814 står i dag for drift av museet som omfatter Eidsvollsbygningen, sidebygnigner, konservatorbygningen, vognremissen, besøkssenteret Wergelands Hus med utstillinger, administrasjon, kafe Standpunkt og museumsbutikk, og parken rundt.
Arne Ekelands atelier på Bøn står som det gjorde da Ekeland levde.
Mjøssamlingene ved Minnesund, er det gamle trafikknutepunktet ved Minnesundbrua med fergested, dampskipstoppested, pakkhus, slipp og mekanisk verksted. Dette er Norges eneste innlands sjøfartsmuseum.
Smaragdgruvene ved Minnesund, Nord–Europas eneste smaragdgruve.
Gullverket med rester etter 250 års gruvedrift og et unikt laboratorium fra ca. 1898.Eidsvollsbygningen er kommunens viktigste turistattraksjon. Ellers går hjuldamperen Skibladner, Norges eldste skip i jevnlig drift, bygd i 1854–1856, i rutefart på Mjøsa, med utgangspunkt fra Gjøvik til de andre Mjøsbyene, Hamar, Lillehammer og Eidsvoll.
== Turstier ==
I området rundt Eidsvoll kirke går det en kulturhistorisk sti. Samtidig som den går i et flott kulturlandskap med innlagte utsiktspunkt, er det informasjonsplakater underveis, slik at turen blir både spennende og lærerik.
Andre historiske stier er Industrihistorisk sti, Rondanestien og Pilegrimsleden, som går gjennom hele kommunen fra sør til nord. Disse går for det meste i samme trasé. Begge stier er merket og skiltet.
En av kommunens vakreste turer går til Skreikampen i Nord-Feiring. Turen starter i Øverbygda og går til toppen på det kanskje mest typiske fjellet i fylket, med åpent lynglandskap og høye steinvarder. På toppen er det fantstisk utsikt over Mjøsa og Hedemarken. Den bratte fjellveggen ned mot Mjøsa, gjør at man kan få øye på store flokker med trekkfugler "under" seg, i høstsesongen.
== Idrett ==
Eidsvoll har et av Europas topplag i Amerikansk fotball, Eidsvoll 1814s.
Eidsvold Turn Fotball har et i 2. divisjon, avdeling 1 som for tiden gjør det ganske bra, og har som målsetting å rykke opp til 1. divisjon innen klubbens hundreårsjubileum i 2010. Klubben spiller sine hjemmekamper på Myhrer stadion.
== Eidsvoll brannvesen ==
Eidsvoll brannvesen er et deltidsbrannvesen med helkontinuerlig vaktordning, bestående av 24 mannskaper og befal fordelt på 4 vaktlag. Det er inngått en samarbeidsavtale med nabokommunen Hurdal om felles brannsjef, felles avdelingsledelse, felles tilsynspersonell og felles overordnet vakt.
Eidsvoll brann -og feiervesen har besøksadresse på Myhrer.
== Tettsteder i Eidsvoll kommune ==
Råholt, 14 372 innbyggere i Eidsvoll kommune og 14 830 i alt.
Eidsvoll / Sundet, 6 530 innbyggere
Finnbråtan
Minnesund, 544 innbyggere
Langset, 378 innbyggere
FeiringTall fra Statistisk sentralbyrå 1. januar 2022.
== Kjente eidsvollinger ==
Henrik Wergeland (1808–1845), forfatter
Camilla Collett (1813-1895), norsk forfatter og kvinnesakspionér
Alf Bjercke (1851-1933), fabrikkeier og forretningsmann
Thorvald Bogsrud (1870–1923), revy- og krimforfatter
Anders Venger (1872–1935), politiker (H), statsråd
Jens Bache-Wiig (1880-1965), industrileder
Arne Ekeland (1908–1994), maler
Ola Skjåk Bræk (1912–1999), bankmann, industriminister (V) i regjeringen Korvald
Leif Johansen (1930-1982), professor i sosialøkonomi ved UiO
Tormod Knutsen (1932-2021), kombinertløper, OL-gull i 1964
Kai Sjøberg (1936-1994), idrettsutøver
John Fredriksen (1944-), skipsreder og finansmann
Atle Sommerfeldt (1951-), biskop i Borg bispedømme 2012-2021
William Kristoffersen (1951-), musiker
Gunn Nordheim Morstøl (1963-), maler og grafiker
Tone Wilhelmsen Trøen (1966-), stortingspresident (H) 2018-2021
Henning Berg (1969-), fotballspiller
Stian Carstensen (1971-), musiker
Jan Gunnar Røise (1975-), skuespiller
Stella Mwangi (1986-), sanger, rapper, låtskriver
Tord Hustveit (1992-), politiker (V), leder av Unge Venstre (2013-2017)
Alexandra Rotan (1996-) artist
== Se også ==
Riksforsamlingen på Eidsvoll
== Referanser ==
== Litteratur ==
Holmsen, Andreas: Eidsvold bygds historie bd 1. Mønsterdannende for senere lokalhistorisk forskning. 1936
Holmsen, Andreas: Fra Linderud til Eidsvold Værk bd 1. Bedriftshistorie 1946
Holmsen, Andreas: Eidsvold bygds historie bd 2 1950
Holmsen, Andreas: Eidsvoll Bygds Historie. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961.
Bd. I del 1 – Bygdehistorien til omkring 1700.
Bd. II del 1 – Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 – Gardene på vestsida av Vorma [sc]
1971 Fra Linderud til Eidsvold Værk bd 2.
Simen Flyen: Eidsvoll bygds historie. Tredje tilleggsbind. 1940-1964.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eidsvoll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Eidsvoll i Store norske leksikon
(no) Statistikk fra Eidsvoll kommune
(no) Nyheter fra Eidsvoll i Eidsvoll Ullensaker Blad
(no) Kulturminner i Eidsvoll på Kulturnett Akershus
(no) Ressursside om grunnlovsjubileet 1814-2014 hos Nasjonalbiblioteket | Eidsvoll er en kommune i Romerike i Viken fylke i Norge. Eidsvoll var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til året 2020. | 1,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fet | 2023-02-04 | Fet | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Lillestrøm', 'Kategori:Fet', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen handler om bygda og den tidligere kommunen Fet. For å lese om fedme og fett, se det.Fet var en kommune i distriktet Indre Akershus, som grenset mot Rælingen, Enebakk, Aurskog-Høland, Sørum, Skedsmo og Trøgstad.
Innbyggerne kalles fetsokninger.Bygda har tettstedene Fetsund-Østersund (8 966 innbyggere i 2022), Fjellsrud (936 innbyggere), og Åkrene (375 innbyggere). Her finnes også bygda Gan. Den sørligste delen av kommunen, Enebakkneset, var før 1962 en del av Enebakk kommune. Enebakkneset hadde 379 innbyggere da det ble del av Fet. I nordøst ligger industriområdet Heia.
Kommunen ble delt i 1929 da Rælingen ble fradelt som selvstendig kommune. Rælingen hadde ved etableringen 1 835 innbyggere. Fortsatt (2010) er det et nært samarbeide mellom disse kommunene med blant annet Fet og Rælingen lensmannskontor og felles IKT-løsninger for administrasjon og skole.
De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, skogbruk og industri. Svært mange av kommunens arbeidstagere har sitt arbeid utenfor kommunen.
Ved Glommas utløp i Øyeren ligger Fetsund Lenser. Her ble tømmer fra Østerdalen og Gudbrandsdalen buntet sammen, «soppet», og slept til de mange sagbrukene langs Øyeren og i Lillestrøm. I de siste årene før nedleggelsen i 1985, var det utelukkende slep fra Fetsund til «sleppetangen» ved Mørkfoss for videre fløting nedover Glomma.
Anlegget er bevart som museum, og framstår i dag som et enestående kulturminne og turområde.
| Denne artikkelen handler om bygda og den tidligere kommunen Fet. For å lese om fedme og fett, se det.Fet var en kommune i distriktet Indre Akershus, som grenset mot Rælingen, Enebakk, Aurskog-Høland, Sørum, Skedsmo og Trøgstad.
Innbyggerne kalles fetsokninger.Bygda har tettstedene Fetsund-Østersund (8 966 innbyggere i 2022), Fjellsrud (936 innbyggere), og Åkrene (375 innbyggere). Her finnes også bygda Gan. Den sørligste delen av kommunen, Enebakkneset, var før 1962 en del av Enebakk kommune. Enebakkneset hadde 379 innbyggere da det ble del av Fet. I nordøst ligger industriområdet Heia.
Kommunen ble delt i 1929 da Rælingen ble fradelt som selvstendig kommune. Rælingen hadde ved etableringen 1 835 innbyggere. Fortsatt (2010) er det et nært samarbeide mellom disse kommunene med blant annet Fet og Rælingen lensmannskontor og felles IKT-løsninger for administrasjon og skole.
De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, skogbruk og industri. Svært mange av kommunens arbeidstagere har sitt arbeid utenfor kommunen.
Ved Glommas utløp i Øyeren ligger Fetsund Lenser. Her ble tømmer fra Østerdalen og Gudbrandsdalen buntet sammen, «soppet», og slept til de mange sagbrukene langs Øyeren og i Lillestrøm. I de siste årene før nedleggelsen i 1985, var det utelukkende slep fra Fetsund til «sleppetangen» ved Mørkfoss for videre fløting nedover Glomma.
Anlegget er bevart som museum, og framstår i dag som et enestående kulturminne og turområde.
== Geografi og klima ==
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Fet kommunestyre 2015-2019 ble valgt 14. september 2015.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er et flommerke ved Fetsund Lenser plassert utenfor arbeiderboligen «Vinkelen». Merket er en ca. 7 meter høy stein med merker som viser vannstanden under de største flommene i Glomma. Merket ble ferdigstilt våren 2007.
=== Kulturminner ===
Flesteparten av kulturminnene i Fet består av gravhauger og gravrøyser, blant andre Ridderhaugen som er en av de største gravhaugene i fylket. Noen av gravrøysene kan med høy sannsynlighet føres tilbake til bronsealderen og på Ramstad gård ligger et gravfelt med ni gravminner fra jernalderen. Klebersteinbruddet i Piggåsen er et kjent fornminne som kan spores helt tilbake til vikingtiden og viser at det tidligere har vært omfattende kleberindustri i området. Det er også gjort en del løsfunn i Fet, blant annet økser fra steinalderen og spydspisser i jern fra jernalderen.
== Kjente fetsokninger ==
Køla-Pålsen (1832-1914), kullbaron
Søren Laache (1854-1941), professor i medisin
Gustav Lærum (1870-1935), karikaturtegner og skulptør
Hans Borgen (1908-1983), politiker (Sp), stortingsrepresentant 1950-1969
Erik Engelhardt-Olsen, (1921–2006) modellfly-konstruktør og -produsent
Harry William Kvebæk (1925-2012), musiker, professor i trompetspill
David Kvebæk (født 1933), familieterapeut, forfatter, foredragsholder og kunstmaler
Hans Rasmus Astrup (født 1939), kunstsamler
Jan Stenerud (født 1942), norskamerikansk idrettsutøver (amerikansk fotball)
Dagfinn Sundsbø (født 1946), politiker (Sp)
Hilde Kramer (født 1960), illustratør bosatt på Enebakkneset
Robert Stoltenberg (født 1965), skuespiller og underholder
Trond Fausa Aurvåg (født 1972), skuespiller
Espen Søgaard (født 1979), fotballspiller
Thomas Skoglund (født 1983), landslagsspiller i håndball
Line Jansrud (født 1985), programleder (NRK) i det populærvitenskapelige TV-programmet Newton
Maiken Caspersen Falla (født 1990), langrennsløperErik Kvebæk, musiker
Roy Khan vokalist i Kamelot
Jarl Goli, skuespiller og programleder i en rekke år
Tale Ørving, friidrettsutøver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fet kommunes hjemmeside
Statistikk fra Fet kommune
Kultur i Fet på kart fra Kulturnett.no
Fetskolene wiki Arkivert 23. mai 2021 hos Wayback Machine.
Nettavis for Sørum, Aurskog-Høland og Fet kommuner
=== Historie ===
Kulturminnet Fetsund Lenser
Historiske fotografier fra Fet i Nasjonalbibliotekets arkiv
Kulturminner i Fet på Kulturnett Akershus | Fet var en kommune i distriktet Indre Akershus, som grenset mot Rælingen, Enebakk, Aurskog-Høland, Sørum, Skedsmo og Trøgstad. | 1,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frogn | 2023-02-04 | Frogn | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Frogn', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Frogn er en kommune i Follo i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Frogner var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Frogn grenser til Nesodden i nord, Ås i øst, Vestby i sør og Asker i vest.
| Frogn er en kommune i Follo i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Frogner var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Frogn grenser til Nesodden i nord, Ås i øst, Vestby i sør og Asker i vest.
== Geografi og klima ==
== Historie ==
=== Bosetning ===
Ingen vet hvor langt tilbake i tiden Frogn har vært bebodd, men funn av steinøkser, gravhauger, skålgropfelter, bygdeborger og varder forteller at bosetningen må være gammel.
Storgården Froen har gitt navnet til bygda. Den gammelnorske formen Fraun gikk senere over til Frogn. Fraun betyr «fruktbar, gjødslet jord» og vitner om eldgammel jordbrukskultur i området.
Ved Skjellerud nord for Frogn kirke er det funnet et felt med mange skålgroper og en liten skipsristning. I det samme området er det også funnet flere gravhauger og rester av en grunnmur som arkeologene mener kan være en del av et lite kapell. Navn forteller at bl.a. gårdene Horgen, Haver, Ullerud, Elle, Heer m.fl. er meget gamle. På noen av disse gårdene er det blitt gjort oldfunn.
=== Senkingen av Blücher ===
9. april 1940 kom det store tyske krigsskipet Blücher inn Oslofjorden, på vei til Oslo. Blücher ble angrepet med kanonene Moses og Aron, og to torpedoer fra Oscarsborg Festning, og sank etter en rekke treff som førte til store branner og eksplosjoner. Senkingen av Blücher gav blant annet kongen og regjeringen tid til å rømme fra Oslo.
Vraket har lekket olje, noe som utgjør en miljøtrussel for Drøbaksundet og det biologiske mangfoldet. Skroget inneholdt frem til 1994 anslagsvis 1500 m3 brunkulltjære i tanker langs bunn og sider på skroget. Brunkulltjære var et vanlig drivstoff for tyske krigsskip i perioden frem til og med annen verdenskrig. Ved en opprenskningsaksjon i 1994 ble mesteparten av brunkulltjæren pumpet ut, men det er fortsatt rester.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Odd Haktor Slåke (H) overtok som ordfører etter Thore Vestby (H) som var ordfører i 12 år, fra 2003 til 2015.
== Skole og utdanning ==
Frogn videregående skole er den nyeste skolen i Frogn kommune i nærheten av Heer. Skolen ble åpnet i 2006.
I tillegg til denne, er det Dal barneskole nordøst i kommunen, Heer barneskole, Sogsti barneskole, Drøbak Montessori barneskole, Drøbak Montessori ungdomsskole, Dyrløkkeåsen barne- og ungdomsskole, Drøbak barneskole og Seiersten ungdomsskole, som alle ligger i eller ved i Drøbak.
== Kultur ==
=== Fritidstilbud ===
I Frogn kommune er det er bredt kulturtilbud for barn og unge. Kulturskolen har tilhold på Dyrløkkeåsen skole, der det foregår aktiviteter som dans, sang, musikk og teater. Kommunen har også mange fritidsklubber i kommunen. Underhuset fritidsklubb, som holder til i kjelleren i Frognhallen, dette er en klubb for ungdom fra 8. klasse og opp til 18 år. Åpningstider: Tirsdag kl. 18.00-21.30, Klubbkveld 13-18 år. Fredag kl. 19.00-23.00 (24.00) Diskotek
Dessuten er det Ungdomshuset, som holder til på Kinoen i Drøbak, de har åpent Mandag og Onsdag kl. 18-21, og Lørdag kl 19- 24, dette er et tilbud for ungdom mellom 15 og 18 år.
Ungdomskaféen på Dyrløkkeåsen skole, er åpent mandag og onsdag fra 18 til 21. Tilbudet er for ungdommer i alderen 13 til 18.
=== Idrettsliv ===
Idrettslaget Drøbak/Frogn hører til i Drøbak. Under dette finnes blant annet en fotballgruppe, skigruppe, orienteringsgruppe, friidrett, sykkelgruppe, håndballgruppe og mer. Leder i DFI er Ian Parker.
Det er også en seilklubb, tennisklubb, golfklubb og sykkelklubb.
I Nordre Frogn holder Skaubygda IL til, med hovedbase på Dalbanen nær Brevik.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Badeparken, valgt av tusenårskomiteen på bakgrunn av forslag innkommet fra kommunens innbyggere. Stedet ble valgt på grunn av sin unike beliggenhet, at det knytter kommunen til det maritime, at det er en naturlig møte-, samlings- og arrangementsplass for hele kommunen og at det kunne gjøres mye for å legge forholdene bedre tilrette i parken.
=== Kulturminner ===
Kulturlandskapet i Frogn har et av fylkets tetteste innslag av kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder og middelalder. Av disse utgjør gravminner og bosetningsspor fra bronsealder og jernalder den største delen. Kommunen har flere helleristningslokaliteter, blant annet figurristningen på Skjellerud. Fornminner som gravfelt og gravhauger er generelt godt tilgjengelige i Frogn. I tillegg gjøres det årlig gjøres funn av steinalderboplasser, gravminner og bosetningsspor fra bronsealder og jernalder. Det gjøres også mange løsfunn fra steinalderen, blant annet deler av en buttnakket øks og en del av en kølle. Oscarsborg festning i Drøbaksundet er et kulturminne av nyere tid og har hatt en plass i norsk forsvarshistorie fra 1640 og fram til i dag.
=== Turistinformasjon ===
Det finnes mange severdigheter i Frogn kommune. Dette kan være severdigheter som Follo Museum, Oscarsborg, Drøbak Akvarium, Julehuset i Drøbak, Drøbak Golfklubb og Drøbak Lutefiskmuseum. Disse ligger sentralt i Drøbak by.
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Frogn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Frogn i Store norske leksikon
(no) Kultur i Frogn på kart fra Kulturnett.no
(no) Kulturminner i Frogn på Kulturnett Akershus | Frogn er en kommune i Follo i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Frogner var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. | 1,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjerdrum | 2023-02-04 | Gjerdrum | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gjerdrum', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gjerdrum er en kommune på Østlandet i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020.
| Gjerdrum er en kommune på Østlandet i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020.
== Beliggenhet ==
I nord grenser den til Nannestad, i øst til Ullensaker, i sørøst og sør til Lillestrøm og i vest til Nittedal.
== Dagens kommune ==
I Gjerdrum bodde det rundt 6000 mennesker i 2011. Kommunen var da blant de raskest voksende i Norge, takket være beliggenheten mellom Oslo og Oslo lufthavn, Gardermoen. Utbyggingen foregikk i hovedsak i skogkanten mot Romeriksåsen; for det meste ble det bygget eneboliger, men fra 1990-tallet ble det også bygget en del leiligheter i kommunesenteret Ask.
== Formannskapsdistrikt ==
Gjerdrum ble formannskapsdistrikt 1. januar 1838.
== Navnet ==
Kommunen har i likhet med sognet navn fra Gamle Gjerdrum gård (norrønt: Gerðarvin), hvor første leddet er genitiv av elvenavnet Gerð som igjen kommer fra garðr og betyr grense eller skille, og det siste leddet vin betyr slette eller eng. Navnet skulle da bety grenseelven, gjerdeelven eller elven som skiller eiendommene/markene.
== Kommunevåpen ==
Kommunevåpenet viser en stilisert skigard.
== Kirke ==
Gjerdrum kirke er korskirke i tre fra 1686.
=== Leirskred ===
Deler av kommunesenteret Ask ble 30. desember 2020 rammet av et stort kvikkleireskred som tok med seg flere bolighus i boligområdet Nystulia.
== Geografi og klima ==
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted ligger utenfor Gjerdrum Kulturhus. Der er det montert en turbin fra Gjærmåa el-verk med vann rundt, som fungerer som en skulptur. Det står en informasjonstavle ved plassen, som forteller om turbinen, Gjermåa el-verk og samtidig informerer om at stedet er et tusenårssted.
=== Gravhaugene på Torshov ===
Ved Torshov i Gjerdrum er det registrert 16 gravhauger av typen rundhauger og langhauger fra jernalderen. Disse er fordelt på seks lokaliteter og er godt bevart. Gården regnes som en av urgårdene i Gjerdrum og den store ansamlingen av gravhauger tyder på at gården kan ha vært et maktsenter i jernalderen. Gården fikk navnet Torshov i yngre jernalder eller vikingtid og vitner om at den kan ha blitt brukt som et rituelt samlingssted.
=== Skole ===
I Gjerdrum ligger Gjerdrum barneskole, Veståsen barneskole og Gjerdrum ungdomsskole. Gjerdrum ungdomsskole vant Statens byggeskikkpris 2010 med følgende begrunnelse: "Gjerdrum ungdomsskole er et arkitektonisk forbilde fordi den danner sted, har en utforming som peker inn i fremtiden og er godt planlagt."
== Kjente personer fra Gjerdrum ==
Christian Krohg (1777–1828), politiker
Theodor Larsen (1841–1892), Norges siste skarpretter
Olaf Martin Devik (1886–1987), meteorolog, fysiker
Rolf Fladby (1918–1996), historiker
Rosemarie Köhn (1939–2022), teolog, Norges første kvinnelige biskop
Arne Frang (1950–), jazzsaksofonist
Daniel Franck (1974–), profesjonell snøbrettkjører
Nils m/Skils (1980–), rapper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gjerdrum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gjerdrum i Store norske leksikon
(no) Kulturminner i Gjerdrum på Kulturnett Akershus
(no) Kultur i Gjerdrum på kart fra Kulturnett.no | Gjerdrum er en kommune på Østlandet i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. | 1,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurdal | 2023-02-04 | Hurdal | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hurdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hurdal er en kommune på Øvre Romerike i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Hurdal var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Den grenser i nord til Vestre Toten og Østre Toten i Innlandet fylke, i øst mot Eidsvoll, i sør mot Nannestad og i vest mot Gran.
| Hurdal er en kommune på Øvre Romerike i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Hurdal var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Den grenser i nord til Vestre Toten og Østre Toten i Innlandet fylke, i øst mot Eidsvoll, i sør mot Nannestad og i vest mot Gran.
== Geografi ==
=== Topografi ===
I Hurdal finnes 8 av de 10 høyeste toppene i Akershus. Fjellsjøkampen (812 moh.) i Hurdal er den høyeste toppen i Akershus.
=== Innsjøer i Hurdal ===
Hurdalssjøen er kommunens største innsjø og såvel kommunesenteret som en stor del av gårdsbebyggelsen ligger ved denne sjøen. Den ligger 175 moh., største dyp er 59 m. 13 fiskearter lever i sjøen. Gjedde er en dominerende art.
=== Klima ===
Hurdal har innlandsklima med kalde vintrer og varme somre.
=== Naturvern ===
Fjellsjøkampen naturreservat ligger nordligst i kommunen og strekker seg inn i Østre Toten i Innlandet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
Normisjons misjonsskole Gå Ut Senteret lå tidligere i Hurdal, sørøst for kommunesenteret.
I Hurdal, på Gjøding gård (tidligere Hurdal prestegård), finnes Hurdalsjøen Økologiske Landsby BA.
Kommunen utredet sammenslåing med Ullensaker, selv om de to kommunene ikke har felles grense.
== Næringsliv ==
Hurdal er en kommune der skogdrift ved siden av jordbruk har vært viktigste næring. I dag er lønnsarbeid utenfor kommunen viktigst, og Hurdal nyter godt av kort vei til Gardermoen og de ringvirkninger hovedflyplassen har for næringslivet på Øvre Romerike.
== Historie ==
Hurdal Glassverk ble etablert på 1700-tallet, og lokaliseringsfaktoren for glassproduksjon på denne tiden var skog. Glassverket lever videre i form av lokale stedsnavn i kommunen.
=== Kulturminner ===
Hurdal kirke
Skrukkeli kapell
Hurdal glassverk
Rognlisaga
Molstad landhandleri
Garsjøen skysstasjon
Vestlia (Hurdal)
KnaisetraAv de ca. 120 fornminnene som finnes i Hurdal er det fangstgroper det finnes flest av. I tillegg er det gjort funn av økser fra steinalderen, blant annet en skafthullsøks ved Bjørnstad. Det er også gjort funn av pilespisser og øks fra jernalderen. Hurdal glassverk er et kulturminne av nyere tid og ble oppført med bakgrunn i Christian VI's planer fra 1739 om å gjøre Norge til et velstående land.
=== Regjeringsforhandlinger ===
Etter stortingsvalget 2021 forhandlet Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en politisk plattform for Jonas Gahr Støres regjering på Hurdalsjøen hotell i Hurdal, og de presenterte den som Hurdalsplattformen 13. oktober 2021.
== Kjente personer fra Hurdal ==
Jan Brewer (Janice Key Brewer) (1944-), guvernør i Arizona, USA 2009-2015, med slekt fra Hurdal
Børre Rognlien (1944-), president i Norges idrettsforbund 2011-2015
Harald Sunde (1954-), general, forsvarssjef 2009-2013
Robert Sørlie (1958-), hundekjører
Torgeir Gråtrud (1962-), generalmajor, sjef for Forsvarets spesialstyrker fra 2017
Tord Gustavsen (1970-), jazzpianist
Henning Stensrud (1977-), skihopper
Tore Ruud Hofstad (1979-), langrennsløper
Sindre Buraas (1989-), løper
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hurdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hurdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hudal - Statistisk sentralbyrå
(no) Hurdal informasjonsportal
(no) Hurdal som turområde - fra Skiforeningens Markadatabase Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine. | Hurdal er en kommune på Øvre Romerike i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Hurdal var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. | 1,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8renskog | 2023-02-04 | Lørenskog | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Lørenskog', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lørenskog er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke og som fortsatt ligger i Akershus valgkrets. Lørenskog var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Kommunen grenser i nord til Lillestrøm, i øst til Rælingen, i sør til Enebakk og i vest til Oslo. De mest tettbebygde områdene i Lørenskog er en del av tettstedet Oslo.Kommunen ble utskilt fra Skedsmo som en egen kommune i 1908. På den tida var Lørenskog mest kjent for sin store tater-bosetning og som hytteområde for Oslo-folket. Kommunen har 42 372 innbyggere per 3. kvartal 2020.
Kommunens areal er på 71 km². Store deler av kommunen (sørdelen) utgjøres av lørenskogdelen av den utbyggingsvernede Østmarka, som omkranses av Oslos andel av skogsarealene. De aller fleste innbyggerne bor derfor nord i kommunen. Gårder og åkrer tar opp plassen imellom. Kommunen har de siste 30 årene gått fra å være en jordbrukskommune til å bli en urban forstad til Oslo. Tendensen skjøt fart på 1980-tallet, da kommunen fikk bygget både dagens Lørenskog Storsenter (Triaden) og Metro-senteret som i dag tiltrekker seg kunder fra hele Oslo og Romerike-distriktet og gjør Lørenskog selvforsynt med butikker og arbeidsplasser.
Motivet i kommunevåpenet er et vannhjul.
| Lørenskog er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke og som fortsatt ligger i Akershus valgkrets. Lørenskog var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Kommunen grenser i nord til Lillestrøm, i øst til Rælingen, i sør til Enebakk og i vest til Oslo. De mest tettbebygde områdene i Lørenskog er en del av tettstedet Oslo.Kommunen ble utskilt fra Skedsmo som en egen kommune i 1908. På den tida var Lørenskog mest kjent for sin store tater-bosetning og som hytteområde for Oslo-folket. Kommunen har 42 372 innbyggere per 3. kvartal 2020.
Kommunens areal er på 71 km². Store deler av kommunen (sørdelen) utgjøres av lørenskogdelen av den utbyggingsvernede Østmarka, som omkranses av Oslos andel av skogsarealene. De aller fleste innbyggerne bor derfor nord i kommunen. Gårder og åkrer tar opp plassen imellom. Kommunen har de siste 30 årene gått fra å være en jordbrukskommune til å bli en urban forstad til Oslo. Tendensen skjøt fart på 1980-tallet, da kommunen fikk bygget både dagens Lørenskog Storsenter (Triaden) og Metro-senteret som i dag tiltrekker seg kunder fra hele Oslo og Romerike-distriktet og gjør Lørenskog selvforsynt med butikker og arbeidsplasser.
Motivet i kommunevåpenet er et vannhjul.
== Geografi og klima ==
=== Tettbebygde steder i kommunen ===
Fjellhamar, Haneborg, Fjellsrud, Lørdagsrud, Nordbyhagen, Bredde og Kurland i nordvest, nord og nordøst.
Solheim, Skårer, Rasta, Rolvsrud, Vallerud, Røykås, Visperud og Thurmanskogen i sørvest.
Kjenn, Robsrud, Løkenåsen, Skåreråsen, Finstadjordet, Hammer, Nordli, Sørli og Losby i sørøst.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv ==
Akershus universitetssykehus (Ahus, tidligere SiA) har vært en hjørnesteinsbedrift i kommunen i flere tiår. Icopal har vært en av de sentrale bedriftene i kommunen i flere generasjoner (tidligere Fjellhamar bruk). Coca-Cola har etablert fabrikk i kommunen, SATS' hovedkontor ligger i Lørenskog, Norcargo har lager i kommunen, Power og Apotek1 har hovedkontor. Postens østlandsterminal ble åpnet på Robsrud i januar, 2010. Per 2012 har kommunen i overkant av 18 000 arbeidsplasser.
== Vennskapskommuner ==
Täby – Sverige
Rødovre – Danmark
Träskända (Järvenpää) – Finland
Garching – Tyskland
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er torget i Lørenskog nye sentrum. Kommunen baserte sitt valg av Tusenårsstedet på noe som ville peke mot framtida i stedet for fortida.
=== Kulturminner ===
I Lørenskog finnes det ca 40 fredete kulturminner. Av disse utgjør gravrøyser en stor del, men det finnes i tillegg spor etter eldre rydningsrøyser som vitner om tidligere dyrkningområder. Det finnes åtte utpregede gravrøyser ved Haneborgåsen og er datert til jernalderen. Lørenskog kirke stammer fra middelalderen og St. Olavskilden, som sies å aldri ha vært tørr har muntlige tradisjoner knyttet til seg som går langt tilbake i tid, dog uvisst hvor langt. Det er også gjort en del løsfunn, blant annet skafthullsøkser fra steinalderen og en tykknakket øks. Historisk har det vært høy aktivitet knyttet til sagdrift og enkelte av sagdriftene i kommunen stammer fra 1520-årene.
== Idrett ==
Ishockey: Lørenskog IK spilte i UPC-ligaen i sju år, rykket ned til 1. divisjon i 2003 og rykket opp i 2007 til GET-ligaen.Bordtennis organiseres av den aktive bordtennisklubben B-72 med flere aktive lag. B-72 er en av de største bordtennisklubbene i Norge, og har produsert ca. 50 landslagsspillere og har fått ca. 200 NM-gull gjennom klubbens historie.Basketball representeres på høyeste nivå i kommunen av Fjellhamar Basketballklubb. Klubbens herrelag Fjellhamar Stallions endte sesongen 2006/2007 på 6.-plass i BLNO. Fjellhamar Stallions spiller sine hjemmekamper i Lørenskoghallen.Fotball: i den største idretten i kommunen, og Lørenskog IF er den største klubben. På høyeste nivå har klubben spilt i 1. divisjon og hatt spillere som John Carew (Aston Villa) og Kim Holmen (Kongsvinger). Klubben spiller nå i 3. divisjon.Ski: Lørenskog Skiklubb (LSK), er kommunens eldste idrettsklubb og ble stiftet i 1919. Det er en aktiv klubb med rundt 600 medlemmer. En helårs skihall til rundt en milliard kroner ved Lørenskog stasjon åpnet januar 2020.Karate: Lørenskog Karateklubb ble stiftet i 1976, og er en av Norges eldste karateklubber. Klubben trener stilarten kyokushinkai og har fostret flere gode utøvere. Blant andre Jarle Sorken, Elisabeth Jakobsen og Gunnhild Moen.Svømming: Lørenskog–Rælingen Kappsvømmingsklubb (LRK) ble stiftet 1967. Klubben var i begynnelsen en kappsvømmingsklubb, men drøye 50 år senere holder de svømmekurs for barn og voksne, lærer bort livredning, har en aktiv vannpologruppe, og en aktiv gruppe med Master-svømmere. Klubben bruker bassengene på Fjellhamar skole, Finstad skole, Skårerhallen, Sandbekkhallen, Blystalia skole, Kjennhallen og Marikollen skole. Klubben har hatt gode utøvere på landslagsnivå, som Henrik Christiansen.
== Kjente lørenskauinger ==
Elisabeth Granneman (1930–1992), revyartist
Hans Normann Dahl (1937–2019), maler, grafiker og avistegner
Nils Nordberg (født 1942), instruktør (NRK) og ekspert på kriminallitteratur
Aslam Ahsan (født 1942), lokalpolitiker (Ap) og leder for Ressurssenter for pakistanske barn
Anstein Gjengedal (født 1944), jurist og politimester i Oslo
Åge E. Tovan (født 1947), ordfører (Ap) i Lørenskog i 12 år, 2003–2015
Trond Granlund (født 1950), musiker
Ellen Stensrud (født 1953), hovedkasserer i LO
Haakon Blankenborg (født 1955), stortingsrepresentant (Ap), ambassadør
Rolf Løvland (født 1955), komponist
Finn Evensen (født 1960), musiker i Bjelleklang
Kjetil Siem (født 1960), journalist og fotballeder
Jarle Aambø (født 1960) idrettsleder
Tom Nordlie (født 1962), fotballtrener
Bendik Hofseth (født 1962), jazzmusiker
Geir Karlstad (født 1963), skøyteløper
Johann Olav Koss (født 1968), skøyteløper
Frode Barth (født 1968), jazzmusiker (gitar) og komponist
Rune Olijnyk (født 1968), skihopper
Henning Berg (født 1969), fotballspiller og fotballtrener
Marianne Aulie (født 1971), bildekunstner
Roar Uthaug (født 1973), filmregissør
Noman Mubashir (født 1974), journalist og programleder (NRK)
John Carew (født 1979), fotballspiller
Thomas Nordseth-Tiller (1980–2009), manusforfatter (film)
Marit Larsen (født 1983), vokalist og låtskriver
Marion Ravn (født 1984), vokalist og låtskriver
Chirag Rashmikant Patel (født 1984), rapper, Karpe Diem
Bjelleklang, vokalgruppe
Abubakar Hussain (født 1987), skuespiller og komiker
Tom Hagen (født 1950), forretningsmann, siktet for drap eller medvirkning til drap
Rima Iraki (født 1982), journalist og nyhetsanker i NRK
Jarle Storløkken (født 1977), musiker, komponist og dirigent
Ola Lindh (født 1977), musiker og bedriftsleder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lørenskog – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lørenskog i Store norske leksikon
(no) Statistisk sentralbyrå - tall om Lørenskog
(no) Kulturminner i Lørenskog på Kulturnett Akershus | Lørenskog er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke og som fortsatt ligger i Akershus valgkrets. Lørenskog var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. | 1,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nannestad | 2023-02-04 | Nannestad | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nannestad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nannestad er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Den grenser i nord mot Gran og Hurdal, i øst mot Eidsvoll og Ullensaker, i sør mot Gjerdrum, og i vest mot Nittedal og Lunner.
Tettstedene Maura, Åsgreina, Eltonåsen og Steinsgård ligger i Nannestad og utgjør sammen med Teigebyen de fem største tettstedene og boligområdene i Nannestad. Teigebyen (kommune- og administrasjonssentrum) blir ofte feilaktig kalt Nannestad.
Nannestad kommune er, sammen med Ullensaker kommune, vertskommune for Oslo lufthavn.
| Nannestad er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Den grenser i nord mot Gran og Hurdal, i øst mot Eidsvoll og Ullensaker, i sør mot Gjerdrum, og i vest mot Nittedal og Lunner.
Tettstedene Maura, Åsgreina, Eltonåsen og Steinsgård ligger i Nannestad og utgjør sammen med Teigebyen de fem største tettstedene og boligområdene i Nannestad. Teigebyen (kommune- og administrasjonssentrum) blir ofte feilaktig kalt Nannestad.
Nannestad kommune er, sammen med Ullensaker kommune, vertskommune for Oslo lufthavn.
== Geografi og klima ==
== Befolkningsutvikling ==
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Kommunen hadde inntil 2017 et Forvaltnings- og økonomiutvalg i stedet for formannskap.
== Kirker i Nannestad ==
Bjørke kirke fra 1697
Nannestad kirke
Holter kirke
Stensgård kirke
== Kjente personer fra Nannestad ==
Olaf Helset (1892–1960), general og idrettsleder
Håkon Christie (1922–2010), arkitekt og antikvar
Hans Haga (1924–2008), leder av Norges Bondelag
Gard Kristiansen (født 1972), fotballspiller
Lars Erik Eriksen (født 1954), langrennsløper
Elisabeth Edland (født 1958), hundekjører
Tom Eddie Brudvik (født 1960), skuespiller, kjent som Svein fra Hotel Cæsar
Gry Solberg (født 1966), billedkunstner og grafisk designer
Bjørn Dæhlie (født 1967), langrennsløper og forretningsmann
Thomas Alsgaard (født 1972), langrennsløper
Katrine Moholt (født 1973), programleder i TV 2
Silenoz (født 1977), gitarist i black metal bandet Dimmu Borgir
Vegard Breen (født 1990), syklist
Ragnhild Haga (født 1991), langrennsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nannestad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nannestad i Store norske leksikon
(no) Kulturminner i Nannestad på Kulturnett Akershus | Nannestad er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. | 1,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nes_(Romerike) | 2023-02-04 | Nes (Romerike) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nes i Akershus', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nes er en kommune på Romerike i Viken fylke. Nes ligger historisk i Akershus og har vært en del av alle administrative regioner med dette navnet siden middelalderen. Kommunen grenser i nord til Eidsvoll og Nord-Odal, i øst til Sør-Odal og Eidskog, i sør til Aurskog-Høland og Lillestrøm, og i vest til Ullensaker.
| Nes er en kommune på Romerike i Viken fylke. Nes ligger historisk i Akershus og har vært en del av alle administrative regioner med dette navnet siden middelalderen. Kommunen grenser i nord til Eidsvoll og Nord-Odal, i øst til Sør-Odal og Eidskog, i sør til Aurskog-Høland og Lillestrøm, og i vest til Ullensaker.
== Geografi ==
Kommunens høyeste punkt er Ursknappen 501 meter over havet, på grensa til Nord-Odal.
=== Klima ===
Nes har innlandsklima med stor forskjell mellom sommer og vintertemperatur. Relativt lite nedbør er synlig med normalt betydelig lavere snødybde vinterstid sammenlignet med omkringliggende områder i Viken. Noe av årsaken er delvis regnskygge. Vintrene er normalt kalde med flere kuldeperioder.
Sommeren er normalt varm og har betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperatur.
Nes kommune er en av kommunene i Norge med flest registrerte lynnedslag i året.
Nes innehar kulderekorden for Akershus fylke. På Vormsund ble det målt −37,5 grader 9. februar 1966.
== Historie ==
Kommunens navn kommer fra Nes prestegård på tangen mellom Vorma og Glomma der Nes kirkeruiner ligger i dag. Prestegården ble senere flyttet til Disen.
Tettstedet Vormsund var det opprinnelige kommunesenteret i Nes herred, men stasjonsbyen Årnes overtok gradvis etter at Kongsvingerbanen ble bygget. I dag finner en rådhus og kommunesentrum i Årnes, som opprinnelig var kapellani under det daværende hovedsognet Nes med sentrum ved Vormsund. I dag er Årnes prostesete for prosten i Østre Romerike prosti. Kampå i Fenstad, Brårud, Opakermoen og Skogrand i Skogbygda (Ingeborgrud) er mindre tettsteder i nordre og østre del av kommunen og i sør og i øst finner vi de større tettstedene Auli, Haga, Tomteråsen og Neskollen. Svanfossen som regulerer Norges største innsjø Mjøsa ligger i Fenstad. Årnes kjennetegnes fortsatt i dag som en stasjonsby fra det 19. århundre, mens Nes hovedsogn utpreges av monumentalbygninger i og omkring Vormsund, bl.a Nes kirkeruiner, Nes kirke, Ullershov og Disen gårder.
Høsten 1903 var Syversrudfenomenet på Syversrud i Nes mye omtalt i avisene.
== Tettsteder i Nes kommune ==
== Kommunevåpen ==
Kommunevåpenet symboliserer landbruket med det grønne, skogbruket med trestokker i gult, og møtet mellom elvene Glomma og Vorma med trestokkenes Y-form.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kilde: og.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Nes kirkeruiner på Nestangen som var en del av gamle Nes prestegård før områdene ble overført til nye Nes prestegård på Disen gård. I dag er områdene utskilt fra Disen, og tilhører kommunen - men bærer fortsatt prestegårdens nummer 83. Nestangen ligger i nærheten av Vormsund, hvor elvene Glomma og Vorma møtes. Kirken ble bygget på 1100-tallet som en av tre fylkeskirker på Romerike.
Kirkeruinene ligger i et svært rasutsatt område. Leirmassene har gjentatte ganger rast ut og tatt med seg deler av den tilhørende kirkegården. Det er beskrevet et ras som tok med seg kister ut i Glomma, slik at de senere ble funnet flere mil lenger sør.
Under den nordiske syvårskrigen mot Sverige, i 1567, ble gamle Nes kirke satt i brann. Den ble gjenreist, og i 1697 utvidet til korskirke. I 1854 slo lynet ned, kirken brant og ble ikke gjenoppbygd. Ruinene benyttes idag til gudstjenester, bryllup og som konsertarena.
Riksantikvaren har beordret utbedring av ruinene, da det stadig faller ned deler av dem.
== Kjente nesbuer ==
Jens Colstrup (1646-1720), prest og motstandsmann
Thor Olsen (1786-1868), Kristianiakjøpmann og mesén
Gudbrand Bøhn (1839-1906), fiolinist og konsertmester
Reidar Th. Christiansen (1886-1971), professor i folkeminnevitenskap ved UiO
Jacob Jervell (1925-2014), professor i teologi ved Universitetet i Oslo
Haakon Engelsen (født 1933), kunstmaler
Jon Atle Gaarder (1934-2020), ambassadør
Berit Mørdre (1940-2016), langrennsløper
Elias Akselsen (født 1947), vokalist og tradisjonsformidler
Torgeir Rebolledo Pedersen (født 1949), forfatter
Brigitte Stolpmann (født 1954), kunsthistoriker og fotograf
Åslaug Haga (født 1959), statsråd, leder av Senterpartiet 2003-2008
Tone W. Trøen (født 1966), politiker (H), stortingspresident 2018-2021
Geir Frigård (født 1970), fotballspiller
Sverre Myrli (født 1971), stortingsrepresentant (Ap) 1997-2001 og fra 2005.
Amund Maarud (født 1981), musiker
Ole-Kristian Tollefsen (født 1984), idrettsutøver, ishockey
Amund Grøndahl Jansen (født 1994), profesjonell syklist (Team Jumbo-Visma)
Tiril Udnes Weng (født 1996), langrennsløper
Lotta Udnes Weng (født 1996), langrennsløper
== Media ==
Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike, kommer ut tre ganger i uken. I tillegg har Romerikes Blad og Glåmdalen avdelingskontorer.
== Utdanning ==
Kommunen har ni barneskoler:
Fenstad skole – tidligere Jerpestad skole, navneendring fra 1. august 2010
Skogbygda skole
Neskollen skole
Udnes skole
Årnes skole
Østgård skole
Fjellfoten skole
Framtun skole
Auli skoleBarneskoler nedlagt i 2010:
Brårud skole
Opaker skole
Vormsund skoleVidere er det to ungdomsskoler:
Vormsund ungdomsskole
Runni ungdomsskoleI tillegg er det to videregående skoler:
Nes videregående skole
Hvam videregående skole
== Idrett ==
Anlegg
Fotballbaner:
Fenstad stadion i Fenstad
Vestsiden stadion på Brårud
Skogbygda idrettsplass i Skogbygda
Funnefoss stadion på Opakermoen
Hvam stadion ved Tomteråsen
Haga stadion på Haga
Årnes stadion på ÅrnesAndre idrettsanlegg:
Nes skianlegg i Fenstad
Nes golfklubb – 18-hulls golfbane på Rommen
Hvam golfklubb – 9-hulls golfbane på Hvam ved Tomteråsen
Nes ridesenter på Årnes
Runnirinken på Årnes hvor Nes Ishockeyklubb holder til.
Neshallen på Årnes
== Severdigheter ==
Nes samlinger
Nes kirkeruiner – se ovenfor
Stein skole – også kjent som Eventyrskolen
Funnefoss industriarbeidermuseum – det gamle tresliperiet med arbeiderboliger
Arbeidersmåbruket Furuset – småbruk fra 1909, bevart slik det var den gang
Auli mølle – den gamle mølla på Auli er fremdeles i driftsklar standAndre severdigheter
Disen – prestegård for Nes prestegjeld.
Gamle Hvam Museum – museum der en finner den store gamle ærverdige gården Store Hvam med tilhørende bygninger
Svanfoss sluse – sluse beliggende i Fenstad
Seterstøa stasjon – gammel stasjonsbygning som fremdeles er i bruk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nes, Viken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nes i Store norske leksikon
(no) Raumnes Lokalavisen for Nes på Romerike
(no) Hjemmeside for skolene i Nes kommune
(no) Nes Ishockeyklubb
(no) Kulturminner i Nes på Kulturnett Akershus | Nes er en kommune på Romerike i Viken fylke. Nes ligger historisk i Akershus og har vært en del av alle administrative regioner med dette navnet siden middelalderen. | 1,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesodden | 2023-02-04 | Nesodden | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Nesodden', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder avbildet på norske kommunevåpen'] | Nesodden er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke og som fortsatt tilhører Akershus valgdistrikt. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Den har over 19 000 innbyggere (2017). Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst. Kommunen har sjøgrenser mot Oslo i nord, Asker og Bærum i vest, og mot Nordre Follo i øst. I sør grenser kommunen til Frogn.
| Nesodden er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke og som fortsatt tilhører Akershus valgdistrikt. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Den har over 19 000 innbyggere (2017). Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst. Kommunen har sjøgrenser mot Oslo i nord, Asker og Bærum i vest, og mot Nordre Follo i øst. I sør grenser kommunen til Frogn.
== Historie ==
For ca. 10 000 år siden gikk det for første gang mennesker i land på Toåsen på Nesodden. Den gangen stod vannet over 190 meter høyere og kun de aller høyeste delene av Nesodden stakk opp av havet. På halvøya er det ellers gjort flere boplassfunn og enkeltfunn av steinalderredskaper som vitner om aktivitet i eldre og i yngre steinalder. I store deler av dette tidsrommet var jakt, fiske og fangst viktige næringsveier, noe som på en uvanlig god måte er synliggjort gjennom funn av fisk- fugl og pattedyrbein fra nøstvetfasen på Skoklefald på Nesodden. Det kan ha blitt drevet jordbruk på halvøya alt i den innledende delen av yngre steinalder, men et stabilt og permanent jordbruk ble trolig først etablert omkring 2350 f.Kr.
I eldre jernalder var Nesodden et veletablert gårdssamfunn, og kanskje var det alt den gangen gårdsdrift på Røer, Berger, Fjell og Hasle. Historikere antar at gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby var blant de første som ble ryddet i siste del av jernalderen og noe senere ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.
Under andre verdenskrig var Nesodden tilholdssted for et operativt luftvernbatteri, bemannet av en Luftwaffe-avdeling på 240 mann. I tillegg til luftvernbatteriet hadde denne avdelingen også ansvaret for en gruppe russiske krigsfanger som holdt til på Varden.
=== Navnet ===
Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var Nes, og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet Nesoddi om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, Nesoddinn. Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt Nesoddtangen. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, nes, odde og tange betyr nesten det samme.
=== Kirke ===
I norrøn tid lå Nesoddens gudehov på Løes, der det også var bygdeting. Etter at Norge ble kristnet, ble Nesodden kirke bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn Oslofjorden i 1147, og slo seg ned på Hovedøya der de bygget Hovedøya kloster. Disse munkene ble godt kjent på Nesodden, og flere bønder testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antagelig Krange og Funningsrud, og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.
Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Etter at Oppegård sokn omsider fikk sitt kirkebygg på Svartskog fra 1876, forble Nesodden kirke hovedkirken i prestegjeldet. Nesodden og Oppegård var da én kommune. Noe begrenset mulighet for kommunikasjon mellom de to områdene, og den forandringen som skjedde etter at Oppegård fikk jernbaneforbindelse til Kristiania, førte til at utviklingen i de to kommunedelene gikk i hver sin retning, og Oppegård fikk egen kommunestatus i 1915.
Det er bevart kirkebøker for Nesodden kirke tilbake til 1709.
=== Næringslivet før ===
Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsiden. I 1801 var det 48 husmannsplasser i soknet. Det finnes rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten. I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning innebærer utvinning av salt ved innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold, dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for Nesodden kirke. Ellers ble produksjon av sopelimer en viktig attåtnæring, Christiania ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som Sopelimebygda.Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på 1500-tallet. Det ble eksportert mye tømmer til dagens Nederland. Skuter kom med ballastsand og losset denne på daværende Grisebu, (Fagerstrand). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.
På 1700-tallet var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, Ildjernet, Nesoddtangen og Kirkevika, og på 1800-tallet var det båtbyggerier på Ildjernet, Hellvik, Blylaget og Sørbystrand.
På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av feltspat i Spro-gruvene fra 1880-årene og til etter første verdenskrig, og på Høybråten.
==== Isdriften ====
Det ble drevet omfattende isdrift på Nesodden mellom 1850 og 1925. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt Svestad og Spro. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid. På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I 1900 eksporterte Nesodden 95 000 tonn, tilsvarende ca. 20 prosent av all norsk iseksport det året. Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.
==== Norges første oljekommune ====
Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på Steilene, ved Svestad, på Fagerstrand og på Kavringen. Starten var import av petroleum fra Russland (Baku) og snart etter fra USA. Den ble brukt til belysning.
Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av Equinor.
==== Snarveien over fjorden ====
Mens det er om lag 45 km fra Nesoddtangen til Oslo langs landeveien, er det bare drøyt 5 km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har – inntil juli 2009 – hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100 år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk, ble det satt opp brygger. I 1940-årene fikk Nesodden enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er båttrafikken over de aller fleste bryggene opphørt til fordel for busstrafikk som ender i en sentral buss- og fergeterminal på Tangen brygge.
Fra 1. juli 2009 har rederiet Norled som eies av Tide Sjø overtatt driften av Nesoddbåtene og tatt i bruk gassdrevne passasjerferger
=== Befolkning ===
Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:
Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst.
=== Annet ===
Nesoddens første telefonkiosk er ca. 100 år gammel og ligger i Krangeveien nær Haslekrysset. Elektrisk strøm ble lagt ut i området 19. august 1917. Nesoddens første gamlehjem lå på Gulstad.
== Geografi ==
Kommunen er liten i areal, etter kommunereformen (1/1 2020) er bare 14 norske kommuner mindre. Rundt ¾ av arealet er skog og utmark. 86 % av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er fortsatt mange fritidseiendommer og hytter i kommunen. På Nesodden finnes den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa.
Nesodden har fire tettsteder etter Statistisk sentralbyrås definisjon: Nesoddtangen, Torvik, Fjellstrand og Fagerstrand.
Nesoddtangen og Tangen er to navnebegrep som over de siste 70 år er blandet godt sammen. Den opprinnelige Tangen gård lå (og hovedbygningen ligger ennå) helt nord på halvøya, ved Tangen brygge, det egentlige Nesoddtangen. Det er nesten to kilometer opp til kollen Tangenåsen, der det i etterkrigstiden ble bygget et vanntårn for fordeling av vann til byggefeltene som grodde opp som paddehatter fra 1949 og fremover. Byggefeltene som hovedsakelig kom i lia fra Oksval og opp mot Tangenåsen, og etterhvert på feltet Skogen mellom Tangenåsen og Flaskebekk, ble en tid omtalt som Tangenbyen. Et av landets første supermarkeder, Tangen Centrum (nå Tangen Nærsenter), ble rundt 1960 oppført nær toppen av Tangenåsen. Det lokale postkontoret ble flyttet hit fra Oksval, og ble omdøpt til Nesoddtangen. Stedsnavnet Nesoddtangen ble dermed flyttet fra bryggestedet og opp til det som en stund hadde vært kalt Tangenbyen.
Tangenåsen er sentrum for den mest tettbefolkede, nordlige delen av kommunen, som også omfatter (listet fra sørvest til sørøst med klokken) Alværn, Bjørnemyr, Flaskebekk, Tangen (bryggestedet), Oksval, Ursvik, Hellvik, Skoklefall, Berger, og hytteområdene på Fjordvangen. Statistisk sentralbyrå definererer disse områdene som ett sammenhengene tettsted – Nesoddtangen. På den bratte vestsiden av odden, med utsikt over Oslofjorden, finnes Bjørnemyr og Alværn, som er vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen. Videre finnes Fjellstrand, Svestad, Spro og Fagerstrand, samt diverse mindre bryggesteder. Av disse er Fagerstrand og Fjellstrand definert som tettsteder. Det er ventet at tettstedet Nesoddtangen på sikt også vil inkludere Fjellstrand – det er i dag (per 2015) bare 600 meter mellom disse tettstedene, og åsryggen mellom dem har en stund vært vurdert som utbyggingsområde for boligtomter med fjordutsikt.
På den mindre bratte østsiden av odden, med utsikt over Bunnefjorden, Oslo, og kystkommunene øst for Bunnefjorden, er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via Oksval, Ursvik, Hellvik, Berger, Torvik, Torget, og Presteskjær. Alle de nordligste av disse strøkene er nå vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen, mens Torvik (inkludert Torget og Presteskjær) er definert som eget tettsted. Nordvest for Torget ligger Rør eller Røer gård, den siste gården på Nesodden med allsidig drift basert på husdyrhold. Området rundt Røer og Løes er vurdert som et svært interessant kulturlandskap.Videre sørover langs Bunnefjorden ligger Bomansvik, Jaer og Blylaget. Her finnes ennå en del jordbruksland som begrenser mulighetene for at disse vokser helt sammen til et nytt tettsted.
Nesodden har en del mindre vann og tjern. Det største er det oppdemmede magasinet Bleksli- og Bråtetjern nord for Fjellstrand, som sikrer nesoddingene drikkevannsforsyning (riktignok med tilskudd fra fjernvannanlegg og rør fra Bærum). Ellers er Skoklefalltjernet og Flaskebekktjernet blant de største vannene. Fra tiden med isdrift ble det anlagt en mengde mindre dammer og kunstige tjern på begge sider av Nesodden.
Nesodden har ingen elver i egentlig forstand. Det lengste bekkedraget, med en lengde på ca. 7 km, begynner mellom Granerud og Svestad gård, renner først sørover, deretter vestover, og har utløp på Fagerstrand. Bekkens navn er ikke fastlagt, et stykke av den kalles Agnorbekken. Kommunegrensen mellom Nesodden og Frogn følger Agnorbekken over en strekning på noen hundre meter i den nordlige delen av bekken, mens en del av Storrmyrbekken i Frogn utgjør noen hundre meter av kommunegrensen lenger sør, øst for Agnormåsan.
Nesoddens høyeste topper er Toåsen på 215,2 meter (sørøst for Bjørnemyr), og Gaupefjell på 210,8 meter (nær Fjell mellom Nesodden kirke og Fjellstrand) 2,5 km lenger sør.
En del mindre øyer i indre Oslofjord hører til Nesodden. I Bunnefjorden ligger Langøyene. Selv om de tilhører Nesodden, disponeres de av Oslo kommune, idag til friluftsformål. Videre finnes Husbergøya, og de små ubebodde Nordre og Søndre Skjælholmene. På vestsiden finner vi, nordfra og sørover, Ildjernet med fire omliggende småøyer, og videre øygruppa Steilene som tidligere rommet et oljeanlegg. Det finnes også noen større øyer vest for Fagerstrand, men disse tre tilhører Frogn kommune.
Sammen med Enebakk, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås utgjør Nesodden det området i Akershus som er kjent som Follo.
== Geologi ==
Halvøya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid. Urtiden var de første 3 1/2 milliarder årene av jordas historie. Nesodden består av grunnfjell. Mange steder kan vi se at grunnfjellet består av mørke og lyse lag (særlig langs strendene). De lyse lagene er gneis, og det er den vanligste bergarten på halvøya. Grunnfjellets lyse lag er altså gneis, de mørke kalles amfibolitt. Den lyse bergarten i fjellet mot Oslofjorden fra Varden og sørover er granitt. Vi ser ofte at lagene i bergartene ligger i folder. Disse foldene stammer fra en over tusen millioner år gammel fjellkjedefolding. Disse foldingene ble til ved at jordskorpa ble klemt kraftig sammen.
For omtrent 600 millioner år siden, i jordas oldtid, ble dagens Sørøst-Norge dekket av vann. Nesodden ble da havbunn og dekket av mange lag med leire og slam av kalk. For litt over 200 millioner år siden, mot slutten av jordas oldtid, var det store jordskjelv og vulkanutbrudd på Østlandet. Jorda slo store sprekker og noen steder begynte jorda å synke. Oslofjorden og Bunnefjorden sank, og Nesodden ble stående igjen som en lang rygg. Det var på denne tiden det geologisk interessante Oslofeltet ble dannet.
Så fulgte ca. 200 millioner år der fjellet på Nesodden ble slitt ned. Skifer- og kalkbergartene ble skurt vekk og grunnfjellet kom fram i dagen. Senere kom det flere istider. Da var hele landet dekket av tykk is. Isen beveget seg hele tiden mot havet og skurte mot underlaget. De bergartene som ikke var så harde, ble slipt bort, og etterhvert fikk Nesodden den formen den har i dag. Landet hevet seg igjen da isen ble borte. Toåsen og Gaupefjell stakk opp som øyer i havet for 10 000 år siden. For 6–7 000 år siden stod vannet 60 m høyere enn det gjør idag. Da var Nesodden en øy fordi det gikk et trangt sund mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, like nord for Drøbak. Området heter Havsjødalen nå. På den gamle havbunnen ble det avsatt slam fra breelvene, og det dannet seg lag med leire som ble tørrlagt ved landhevingen og mange steder senere ble tatt i bruk som åkerjord.
=== Klima ===
== Samfunn ==
=== Politikk ===
=== Kommuneplan ===
Kommunens langsiktige utvikling er nedfelt i kommuneplanen, som revideres hvert fjerde år ved avslutningen av kommunevalgperioden. Det er tverrpolitisk enighet om at Nesoddmarka skal bevares som friluftsområde. De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden gjør at kommunen ikke kan tillate boligbygging i sjønære områder.
=== Kommunal ledelse ===
Etter valget i 2015 ble Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet valgt til ordfører og ny varaordfører ble Erik Adland fra Høyre. Det ble inngått en politisk samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Høyre. Rådmann er (2012) Geir Grimstad. I 2017 ble Nina Sandberg valgt inn til Stortinget, og Truls Wickholm (AP) ble ny ordfører.
Se også: Liste over ordførere i Nesodden
=== Kommunesenteret Tangenten ===
«Tangenten» er oppført på tomten etter den gamle Nesoddtangen ungdomsskole, som ble revet for å gi plass til det nye kombinasjonsbygget. Tangenten huser nå kommuneadministrasjonen, den nye Nesoddtangen ungdomsskole, kulturskole, helsestasjon og bibliotek. Kommuneadministrasjonen hadde da i nesten 70 år holdt hus i en forsiktig påkostet tyskerbrakke på Varden. Denne er nå revet. Tangenten er et av de minst energikrevende offentlige bygg i landet.
== Skoler ==
Nesodden har et stort antall barn og unge i forhold til resten av landet. Bygging og drift av skoler og barnehager har følgelig vært blant kommunens viktigste oppgaver. I listen under står skolens navn, etterfulgt av etableringsdato og skoletype:
Jaer skole (i leide lokaler fra 1830, permanent fra 1886) – barneskole
Myklerud skole (1864) – barneskole
Fjellstrand skole (som Persilengen skole fra 1874, som Fjellstrand skole i nye lokaler fra 1924) – barneskole
Berger skole (1875) – barneskole
Nesoddtangen skole (1963) – barneskole
Tangenåsen ungdomsskole (etablert 1955 som Tangen barneskole, konvertert til ungdomsskole i 1960) – ungdomsskole
Alværn ungdomsskole (1970) – ungdomsskole
Nesodden videregående skole (1980) – fylkeskommunal videregående skole
Bjørnemyr skole (1981) – barneskole
Steinerskolen på Nesodden (1983) – privat barne- og ungdomsskole, tidligere også videregående skole
Nesodden kulturskole (1994) – kulturskole
Bakkeløkka ungdomsskole (2003) – ungdomsskole
== Samferdsel ==
Kommunens samferdselsknutepunkt befinner seg på Nesoddtangen, der fylkesvei 156 ender ved kollektivknutepunktet Nesoddtangen brygge med en buss- og fergeterminal. Fergeterminalen har forbindelser til Oslo, Lysaker (i Bærum), Drøbak, Son, og en rekke steder og øyer på Nesoddens vestside. Det går bussruter til de fleste steder på Nesodden, samt enkelte ruter til omkringliggende kommuner. Fylkesvei 156 (Tangenveien) møter fylkesvei 157 (Vestveien) ved Granholt, ca. 1,5 kilometer fra Nesoddtangen. Disse veiene var inntil 2010 Nesoddens eneste to riksveier, og er kommunens hovedferdselsårer. Tidligere Rv 156 var gradert som klasse A av Vegvesenet – den riksveikategorien som har høyest trafikkbelastning.
NBDS sto i en årrekke for passasjerfergene mellom Nesodden og Oslo, også under operatørselskapet Ruter (tidligere Stor-Oslo Lokaltrafikk), som driver sambandene til og fra Nesoddtangen brygge. Forbindelsen fra Nesoddtangen til Aker Brygge i Oslo er Norges mest trafikkerte fergerute målt i antall passasjerer, med ca. 2,4 millioner reisende i året. Etter anbudsutsettelse i 2007 ble trafikken fra 1. juli 2009 overtatt av rederiet Norled, som eies av
Tide Sjø, som igjen eies av Det Stavangerske Dampskibsselskab.
Busstrafikken på Nesodden (som i generasjoner ble besørget av det lokale Johns Treiders Bilcentral A/S) ble samtidig overtatt av Connex Norge, senere av Nobina Norge, også på oppdrag fra Ruter etter anbudskonkurranser.
== Næringsliv og økonomi ==
Selv om Nesodden tradisjonelt var en jordbrukskommune, er det i dag bare 0,6 % av befolkningen som driver i primærnæringer, noe som først og fremst skyldes stor tilflytting av folk med andre yrker i nyere tid. En minimal andel jobber i industri, mens hele 87 % jobber i tertiærnæringer. Så store deler av befolkningen pendler til Oslo for å arbeide eller studere at Nesodden må anses som en forstad til Oslo, med et felles bolig- og arbeidsmarked med Oslo og de øvrige omegnskommunene. Gjennomsnittsinntekten i kommunen er relativt god.Nesoddens to største arbeidsgivere er Sunnaas sykehus og Nesodden kommune.
Noen helt spesielle bedrifter har etablert seg på Nesodden:
Falck Nutec som driver landets mest omfattende kursvirksomhet knyttet til sikkerhet, beredskap og krisehåndtering med treningssenter på Svestad industriområde (tidligere Shell tankanlegg), blant annet egen rigg for å simulere utslipp av livbåter fra skip og oljerigger.
Norsk Yrkesdykkerskole (NYD) driver sin undervisning på dypvannskaia til det tidligere tankanlegget (Norsk Brændselsolje/Norol) på Fagerstrand.
Urianstad karosserifabrikk har hatt sin virksomhet på Fjellstrand siden 1932. Det er en spesialbedrift for påbygging av utstyr til laste- og varebiler (blant annet kraner, kjølevogner). Bedriften skiftet navn i 2010 til Urianstad Rep og Karosseri.
Re-Duce AS har sin virksomhet på Statoils tidligere smøreoljefabrikk på Fagerstrand. De produserer i hovedsak miljøtilpassede produkter, med størst vekst på NOx reduserende produkter (AdBlue). De driver også innen forskning og utvikling på miljøtilpassede drivstoffvarianter, og transportløsninger. Selskapet ble etablert i 2011.
== Kultur og friluftsliv ==
Kommunens tusenårssted er Galleri Vanntårnet og området rundt. Området ble i den forbindelse ryddet, det ble satt ut benker, og den nye gangveien opp ble døpt «Tårnstien» etter en konkurranse blant ungdomsskoleelever. Tusenårsfeiringen foregikk på dette området. Det ble sluppet 2 000 ballonger. Inne i hver av dem lå hilsen fra Nesodden. Mange ballonger ble funnet i Bohuslän.
Nesodden har flere musikkverksteder, og ungdom fra Nesodden har pleid å delta i den årlige, nasjonale ungdommens kulturmønstring, der ungdom opp til 20 år kan delta med kulturelle innslag.
Kjente musikere fra Nesodden er søsknene David Coucheron (fiolin) og Julie Coucheron (klaver), sangartisten Trine Rein, popgruppen Fra Lippo Lippi, og fiolinisten Alexander Rybak (vinner av Kjempesjansen 2006 og ESC 2009), samt medlemmer i andre musikkgrupper som deLillos, Turboneger og Satyricon. Rapperen Oral Bee nevner Nesodden flittig i sine låter.
Nesodden har et aktivt billed- og brukskunstmiljø i den kollektivt drevne Nesoddparken som disponerer et nedlagt sykehjem.
Nesodden Kunstforening disponerer Galleri Vanntårnet på Tangenåsen. Foreningen arrangerer ulike medlemsaktiviteter og ca. 10 utstillinger i året i det særpregede lokalet.
=== Friluftsliv ===
Nesodden har fine friluftsområder både i skogen og ved sjøen. Turorientering er meget populært. Hvert år legger TurNIFsen ut nye poster i Nesoddmarka. Nesodden har også et vel opparbeidet løypenett (med og uten lys), skytebane, flere fotballbaner (hvorav én med kunstgress) og tennisbaner, fotballag (fra 2011 til 2013 i 2. divisjon), ATV-bane, trial-bane, badmingtonklubb, seilforening, samt skøytebaner om vinteren.
Det er også en mindre alpinbakke på Nesodden.
I skolenes idrettshaller trenes og konkurreres hver kveld i kampsport, ballsport og andre idretter.
=== Kjente nesoddinger ===
Nesodden er ofte omtalt som kunstnerkommunen. Det synes som om andelen kunstnere av alle slag, musikere, malere, forfattere, skuespillere og andre scenekunstnere er betydelig høyere på halvøya enn i resten av landet. Andelen politikere, akademikere, offentlig ansatte og ledere i næringslivet som bor eller har bodd på Nesodden er også over normalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Nesodden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nesodden i Store norske leksikon
(no) Nesodden Historielag | Nesodden er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke og som fortsatt tilhører Akershus valgdistrikt. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. | 1,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nittedal | 2023-02-04 | Nittedal | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nittedal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nittedal er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Nittedal har et innbyggertall på 24 245 innbyggere. Den grenser i nord til Lunner og til Nannestad, i øst til Gjerdrum, i sørøst til Lillestrøm, og i sør og vest til Oslo.
| Nittedal er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Nittedal har et innbyggertall på 24 245 innbyggere. Den grenser i nord til Lunner og til Nannestad, i øst til Gjerdrum, i sørøst til Lillestrøm, og i sør og vest til Oslo.
== Bosetting ==
Tall og fakta hentet fra Statistisk sentralbyrå 1. januar 2022.
Nittedal kommune har ikke ett stort befolkningssentrum, men mange mindre lokalsamfunn. Det meste av utbygging blir imidlertid nå konsentrert til nye Nittedal sentrum og kommunen har utarbeidet et forslag til en ambisiøs plan for utvikling av dette tettstedet. Kulturhus, kirke, Familiens hus, kollektivterminal og et større butikksenter er noen av målsettingene.Tettstedet Rotnes (7 452 innbyggere per 1. januar 2022) ligger i den midtre del av kommunen. I dette administrasjonssenteret finnes rådhuset, biblioteket, banker, legevakt, brannstasjon, sentralidrettsanlegg, butikksenter, Bjertnes videregående skole og Nittedal stasjon.
I den nordre del, som også kalles Hakadal, ligger tettstedene Åneby (1 501 innbyggere) og Løvstad (2 675 innbyggere).
Ca 75 % av befolkningen bor i den sydlige halvdelen av kommunen. 10 891 av innbyggerne tilhører Oslo tettsted. Hagan med Gjelleråsen, Skillebekk og Holumskog ligger i sør like ved bygrensen til Oslo. Denne delen av kommunen er ikke dekket av Gjøvikbanen.
Lokalavisa heter Varingen, grunnlagt i 1946 og oppkalt etter fjellet Varingskollen (546 moh.).
Kommunen har gitt navn til Norges mestselgende fyrstikkmerke, Nitedals hjelpestikker.
== Geografi ==
Nittedal er et dalføre mellom Romeriksåsene i nord og øst og Nordmarka og Lillomarka i vest. Nitelva renner gjennom dalen. Nittedal kommune grenser til Lunner i nord, Nannestad og Gjerdrum i øst, Lillestrøm i sør og Oslo i vest. Varingskollen er den mest kjente toppen på 546 moh. og huser bygdas skisenter. Høyeste punkt er Blekketjernshøgda på 613 moh. like ved fylkesgrensa mot Innlandet helt nord i kommunen.
=== Geologi ===
Nittedal tilhører Oslofeltet. Spesielt kjent er Nittedalskalderaen som er restene etter vulkansk aktivitet i slutten av permtiden.I tidligpermtiden sprakk jordskorpa opp og lava strømmet ut over området. Krokskogen-Kolsås-Nittedal lavaprovins ble dannet i riftstadie seks. Dette utgjorde slutten på riftstadiet som startet i sør og endte lengst mot nord. Den innledende riftingen kulminerte med strømmer av rombeporfyrlava som dekket to tredjedeler av Oslofeltet.
=== Klima ===
== Samferdsel ==
Gjøvikbanen har hatt stor innflytelse på Nittedal, og har flere stoppesteder her, bl.a. Nittedal stasjon og på Åneby, Varingskollen og Hakadal. Folk som reiser til/fra Nittedal er blant dem som bruker Gjøvikbanen mest.
I tillegg går riksvei 4 som er hovedåre mellom Oslo og Gjøvik rett gjennom kommunen (se bilde til venstre).
== Navnet Nittedal ==
Navnet Nittedal kommer av norrønt Nitjudalr. Etterleddet dalr betyr 'dal', mens forleddet Nitju er genitiv singularis av Nitja, som er det gamle navnet på Nittelva. Det er uvisst hva Nitja betyr. Moderne skriftbasert uttale er [²nitedɑːɽ] eller [²nitedɑːɳ], mens tradisjonell uttale er [²nedɑɳ].
== Kulturminner ==
I Nittedal finnes det over 30 fredete kulturminner der gravhauger og gravrøyser utgjør en del av dem. I tillegg er det funnet skafthullsøkser, pilespiss av skifer, jernsverd fra jernalderen og jernbarrer fra vikingtiden (såkalte løsfunn). Det finnes spor etter bosetninger fra steinalder og jernalder. Hakadal kirke er et middelalderkirkested og på området er det funnet et gravfelt fra jernalderen. Hakadal Verk stammer fra 1500-tallet og er en av landets eldste jernverk. I tillegg til jernvinne er det funnet spor etter kullframstilling.
== Skogtur ==
Sagtomta, som ligger i Nittedal og er et fint utgangspunkt nordfra inn i Lillomarka, dersom man er interessert i å gå på en herlig skogtur.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente nittedøler ==
Harald Sohlberg (1869–1935), kunstmaler
Borghild Rud (1910–1999), kunstner og illustratør
Alf Prøysen (1914–1970), visesanger og kunstner. Bodde i Nittedal som voksen, født og oppvokst i Ringsaker i Hedmark.
Søstrene Bjørklund, fire populærartister på 1950-tallet
Torstein Slungård (1931–2009), Statssekretær (Norge), nestleder i Venstre
Hroar Elvenes (1932–2014), skøyteløper og idrettsleder
Odd Martinsen (f. 1942), skiløper med gullmedaljer fra VM og OL, far til Bente Skari
Torstein Hagen, (f. 1943), skipsreder
Terje Pedersen (f. 1943), verdensrekordholder i spydkast (1964)
Berit Berthelsen (1944–2022), norsk friidrettsutøver, flaggbærer under OL i Mexico 1968
Terje Thorslund (f. 1945), spydkaster med bronse i EM 1974
Laila Riksaasen Dahl (f. 1947), kateket og prest i Nittedal, biskop i Tunsberg bispedømme 2003–2014
Arne Willy Dahl (f. 1949), generaladvokat for Forsvaret
Elin Prøysen (f. 1949), visesanger og journalist
Solveig Kristiansen Aaseby (f. 1965), EM- og VM-mester i enspann hundekjøring 1990
Tommy Rustad (f. 1968), rallycrossfører
Lena Boysen (f. 1969), hundekjører
Odd-Bjørn Hjelmeset (f. 1971), skiløper
Bente Skari (f. 1972), skiløper med VM- og OL-gull
Hanne Staff (f. 1972), verdensmester i orienteringsløp
Marianne Pettersen (f. 1975), landslagsspiller i fotball
Jarle Bernhoft (f. 1976), vokalist og gitarist
Tiril Broch Aakre (f. 1976), forfatter
Julie Bonnevie-Svendsen (f. 1987), skiskytter
Hans Christer Holund (f. 1989), skiløper med flere medaljer fra VM
Stine Bredal Oftedal (f. 1991), håndballspiller
Sindre Pettersen (f. 1996), skiskytter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nittedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nittedal i Store norske leksikon
(no) Nittedalsporten
(no) Gamle bilder fra Nittedal fra Kulturnett.no
(no) Bygdebok for Nittedal og Hakadal
(no) Kulturminner i Nittedal på Kulturnett Akershus | Nittedal er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. | 1,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppeg%C3%A5rd_(kommune) | 2023-02-04 | Oppegård (kommune) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Oppegård', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Oppegård er en tidligere kommune i regionen Follo i tidligere Akershus fylke.
Kommunen lå på østsiden av Oslofjorden, og grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i syd til Ås.
Den 1. januar 2020 ble Oppegård slått sammen med Ski til den nye Nordre Follo kommune.Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Bebyggelsen i kommunen er hovedsakelig eneboliger og leiligheter med innslag av rekkehus fra 1970- og 1980-årene.
| Oppegård er en tidligere kommune i regionen Follo i tidligere Akershus fylke.
Kommunen lå på østsiden av Oslofjorden, og grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i syd til Ås.
Den 1. januar 2020 ble Oppegård slått sammen med Ski til den nye Nordre Follo kommune.Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Bebyggelsen i kommunen er hovedsakelig eneboliger og leiligheter med innslag av rekkehus fra 1970- og 1980-årene.
== Geografi ==
Terrenget i Oppegård er stort sett skogkledd. Gjersjøen deler kommunen i to.
I vest ligger Svartskog som er tynt befolket, med Svartskog landskapsvernområde, Oppegård kirke og Roald Amundsens hjem. Her finnes også noen gårdsbruk og en golfbane. Lenger nord i området finnes Delingsdalen naturreservat og Ingierstrand bad.
Det meste av bebyggelse ligger øst for Gjersjøen langs fylkesvei 152 og Østfoldbanen.
=== Klima ===
== Samfunn ==
=== Tidligere kommuneinndeling ===
Oppegård sogn ble skilt ut som egen kommune fra Nesodden i 1915.
Inntil 1946 var Fløysbonn (g.nr. 49) en del av Aker kommune. Grensen mellom Aker og Oppegård gikk da ganske nøyaktig der det i dag går en høyspentlinje nord-syd fra Tårnåsen ned til Tømteveien og videre langs gangveien forbi Tømtehytta og østover mot Kongeveien.
=== Politikk ===
Se: Liste over ordførere i OppegårdOppegård har vært styrt av ordførere fra Høyre siden 1968. I de 30 foregående år var kommunen styrt av Ap-ordførere. Flere kjente rikspolitikere som Jan Petersen og Rolf Presthus, har vært ordførere i Oppegård.
==== Kommunevalg resultat 2011 ====
==== Kommunevalget 2015 ====
Antall stemmeberettigede: 20 996. Avgitte stemmer: 14 198 (67,7%).
Kilde: Regjeringen.no - valg 2015
=== Vennskapskommuner ===
Oppegårds vennskapskommuner var Hvidovre kommune i Danmark, Sollentuna kommune i Sverige og Tusby kommune i Finland. Samtlige kommuner er nabokommuner til landets hovedstad.
=== Skoler ===
Barneskoler: Tårnåsen skole, Østli skole, Greverud skole, Kolbotn skole, Vassbonn skole
Ungdomsskoler: Hellerasten skole, Flåtestad skole, Ingieråsen skole
Barne- og ungdomsskole: Sofiemyrtoppen skole
Spesialskole: Sofiemyrtoppen avd. Sofiemyråsen
Videregående skoler: Roald Amundsen videregående skole
=== Samferdsel ===
Kommunens livsnerve er fra gammelt av jernbanen (Østfoldbanen), som har følgende stoppesteder i den tidligere kommunen:
Fra nord mot sør:
Kolbotn
Solbråtan
Myrvoll
Greverud
Oppegård
I tillegg til jernbanen er også buss et viktig transportmiddel i nordre del av Oppegård. Det er tre hovedlinjer som betjener området, nemlig 81 Rådhuset - Fløysbonn, 87 Hauketo stasjon - Vevelstad stasjon / Hauketo - Myrvoll og 83 Tårnåsen – Mastemyr – Nationaltheatret. I rushtidene kjøres det også to ekspresslinjer. Disse er 82E Tårnåsen – Sønsterudveien – Nationaltheatret og 84E Myrvoll – Sofiemyr – Nationaltheatret.
=== Kirker ===
Kommunen har fem kirker: Arbeidskirkene Øståsen, Sofiemyr og Greverud, og de to eldre kirkene Oppegård og Kolbotn.
== Næringsliv ==
Det er lite jorddekke i kommunen, så næringslivet er preget av industri fremfor jordbruk. Større bedrifter ligger stort sett konsentrert på Mastemyr i nordvest og på Fløysbonn øst i kommunen. Blant de største er IBM, Unibuss, Samlerhuset, Stabburet, Ellos, Volvo, Ford, DSV Transport, Malthe Winje og Jernia.
== Historie ==
Kommunevåpenet symboliserer de 17 gårdene i kommunen:
Søndre Oppegård
Vestre Oppegård
Østre Oppegård
Grønmo
Bålerud
Sjødal
Ormerud
Li
Kullebunn
Ekornrud
Østre Greverud
Vestre Greverud
Sætre
Kurud
Dal
Vassbonn
Hvitebjørn
Fløisbonn
=== Innbyggerstatistikk ===
2018 – 27 347 innbyggere (1. juli 2018)
2015 – 26 580 innbyggere (1. januar 2015)
2014 – 26 255 innbyggere (1. januar 2014)
2011 – 25 164 innbyggere (1. juli 2011)
2010 – 25 004 innbyggere (1. juli 2010)
2009 – 24 612 innbyggere
2008 – 23 964 innbyggere
2006 – 23 897 innbyggere
2005 – 23 586 innbyggere
2004 – 23 343 innbyggere
2003 – 23 243 innbyggere
2002 – 23 152 innbyggere
2001 – 23 006 innbyggere
2000 – 22 953 innbyggere
1995 – 21 826 innbyggere
1990 – 20 313 innbyggere
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet i Oppegård er Østre Greverud gård.
=== Eventyrfestivalen ===
Eventyrfestivalen er en lokal kulturopplevelse som første gang ble arrangert i 1997 og har siden vært holdt årlig rundt den 20. september. Festivalen består av ulike arrangementer i regi av diverse lokale frivillige organisasjoner. Festivalen starter med en sti rundt Kantorodden som inneholder flere ikoniske figurer fra eventyrverden som barna kan hjelpe for å finne ting de har mistet og flere av de frivillige organisasjonene. Eventyrfestivalen kan inneholde andre arrangementer som markedsdag på torget, familiedag ved Gjersjøen, olabilløp ved Kolbotn skole, og eventyrkonsert i Kolben.
=== Gjersjøelva Natur- og kulturpark ===
==== Oppgangssaga ====
Gjersjøelva tidligere kalt Hvite-bjørnelva grunnet Hvitebjørn gård, opplevde 450 år med industrieventyr. På høyden av industrialiseringen hadde elva seks oppgangsager, to møller, kruttmølle, isproduksjon, og en kraftstasjon. Den siste vannsagen ble lagt ned i 1908 men, en kopi av vannsagen ble åpnet 27. april 2002 for å synliggjøre den store sagbruksvirksomheten elven hadde opplevd.
==== Langbygningen ====
Langbygningen var opprinnelig en boligbrakke for Ljansbrukets arbeidere ved de små industrianleggene langs Gjersjøelva, men, har i senere tid blitt omgjort til et lokalt historisk museum som viser hvordan det var å leve for over 100 år siden.
== Kjente oppegårdinger ==
Roald Amundsen (1872-1928), polfarer
Jørgen Stubberud (1883-1980), polfarer
Jan Baalsrud (1917-1988), motstandsmann
Rolf Just Nilsen (1931-1981), skuespiller
Rolf Presthus (1936-1988), politiker (H), finansminister 1981-1986
Jan Petersen (f. 1946), stortingsrepresentant 1981-2009, utenriksminister, leder i Høyre 1994-2004
Ole Paus (f. 1947), musiker
Hans-Jacob Augestad (f. 1949), håndballspiller
Svein Gjedrem (f. 1950), sentralbanksjef
Lars Erik Eriksen (f. 1954), langrennsløper
Jon Rønningen (f. 1962), bryter
Hans Christian Holte (f. 1965), skattedirektør 2013-2020, NAV-direktør fra 2020
Per Edmund Mordt (f. 1965), fotballspiller
Ole Bjørn Fausa (f. 1966), investor
Trine Hattestad (f. 1966), spydkaster
Petter Andersen (f. 1974) skøyteløper
Frode Kippe (f. 1978), fotballspiller
Haddy Njie (f. 1979), programleder (NRK)
Solveig Gulbrandsen (f. 1981), fotballspiller
Jonathan Nordbotten (f. 1989), alpinist
Helene Olafsen (f. 1990), snøbrettkjører
Carl Fredrik Hagen (f. 1991), syklist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hva skjer i Oppegård? - kommunens jubileumsside 2015 - 100 år
Oppegård kommune
Kultur i Oppegård på kart fra Kulturnett.no
Oppegård historielag
Pekere med lokaltilknytning til Oppegård kommune
Kolben kultur- og aktivitetssenter (på Kolbotn) | Oppegård er en tidligere kommune i regionen Follo i tidligere Akershus fylke. | 1,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmo | 2023-02-04 | Skedsmo | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skedsmo'] | Skedsmo var en kommune i Akershus fylke. Fra 1. januar 2020 ble kommunene Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune.
I Skedsmo fant man byen Lillestrøm, som fikk bystatus 13. juni 1998. De øvrige større stedene i den tidligere kommunen var Skjetten, Strømmen, Skedsmokorset og Kjeller, som sammen med Lillestrøm alle var omfattet av tettstedet Oslo. Skedsmo omfattet også hoveddelen av tettstedet Leirsund, som strakk seg inn i nabokommunen Sørum.
Kommunen hadde 52.647 innbyggere (pr 1. juli 2016) og om lag 28 000 arbeidsplasser.
| Skedsmo var en kommune i Akershus fylke. Fra 1. januar 2020 ble kommunene Sørum, Fet og Skedsmo slått sammen til nye Lillestrøm kommune.
I Skedsmo fant man byen Lillestrøm, som fikk bystatus 13. juni 1998. De øvrige større stedene i den tidligere kommunen var Skjetten, Strømmen, Skedsmokorset og Kjeller, som sammen med Lillestrøm alle var omfattet av tettstedet Oslo. Skedsmo omfattet også hoveddelen av tettstedet Leirsund, som strakk seg inn i nabokommunen Sørum.
Kommunen hadde 52.647 innbyggere (pr 1. juli 2016) og om lag 28 000 arbeidsplasser.
== Geologi ==
I geologiparken i Skedsmo ligger grunnfjellet blottet. Her er det gneis og amfibolitt i store folder. I grunnfjellet kan vi også se en granittisk dypbergartsgang fra et belte med størkningsbergarter som blir kalt det transskandinaviske intrusivbelte.
== Historie ==
Skedsmo kommune ble opprettet 1. januar 1838 med herredshus på Skedsmovollen. 1. januar 1908 ble Lørenskog og Lillestrøm skilt ut som egne kommuner. Skedsmo kommunes rådhus ble bygget på Strømmen i 1957. 1. januar 1962 ble Lillestrøm og Skedsmo kommuner slått sammen igjen. Rådhuset lå fortsatt på Strømmen inntil nytt rådhus for den sammenslåtte kommunen stod ferdig på Lillestrøm i 1990. 1. januar 2020 ble Skedsmo slått sammen med kommunene Sørum og Fet til nye Lillestrøm kommune.
== Næringsliv ==
Lillestrøm og Strømmen har vært viktig for den industrielle utviklingen i Norge:
På «Strømmens Værksted» ble det bygd jernbanevogner, biler, busser og «Strømmen-propellen» til skip.
«Strømmen Trævarefabrik» var den første fabrikk som bygde ferdighus her i landet.
Sportsartikkelfabrikken «Tarzan» produserte bl.a sparkstøttinger og rattkjelker
«Dynea» på Låkehavna i Lillestrøm produserte formaldehyd til produksjon av blant annet lim.
«Tandbergs Radiofabrikk» produserte radioer, TV-apparater og annen elektronikk på Kjeller.
På Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) bygget man en av de aller første datamaskinene i Norge, og var med å utvikle forløperen til dagens internett (ARPANET) i samarbeid med forskere fra USA og Europa. Første e-post fra USA til Europa gikk til FFI på Kjeller.Kjeller flyplass ligger rett nord for Lillestrøm sentrum. På «Kjeller flyfabrikk» ble det bygget fly inntil andre verdenskrig.Strømmen storsenter ligger innenfor den tidligere kommunens grenser.
På Kjeller lå et stort forskningsmiljø som inneholdt noen av landets eldste og fremste institutter. Disse, sammen med en rekke utdanningsinstitusjoner som Høgskolen i Akershus, universitetsstudiene og en rekke næringslivsbedrifter, utgjorde «Kunnskapsbyen Lillestrøm» som ble etablert for å fremme vekst og utvikling rundt det teknologiske miljøet i området.
== Politikk ==
Skedsmo har vært styrt av ordførere fra Arbeiderpartiet sammenhengende siden 1910. Siden 2007 var Skedsmo vært styrt på grunnlag av en samarbeidsavtale mellom partiene Ap, SV, KrF, Sp og V. Disse partiene fikk samlet sett fortsatt flertall ved valget i 2015, og en ny avtale for perioden 2015-2019 ble undertegnet etter valget.Kommunestyrevalget i 2015 ga følgende resultat med endringer fra valget i 2011:
== Kommunevåpen ==
Kommunevåpenet til Skedsmo besto av tre hester i kappløp. Kommunevåpenet er laget av Finn Fagerli fra Lillestrøm, som vant konkurransen om å lage Skedsmos kommunevåpen i konkurranse med andre kunstnere.
Våpenets symbolikk skal henspille på en tolkning av førsteleddet i navnet Skedsmo, skeið. Førsteleddet kan komme av norrønt skeið, substantiv i intetkjønn. En mulig betydning av dette ordet skeið er «bane til kappløp eller kappriding».
== Kultur ==
Kommunens tusenårssted var Sagparken, et parkområde sentralt i Lillestrøm mellom Skedsmo rådhus og Nitelva. Parken inneholder en rekke historiske bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastby. Det er også plantet et tusenårstre på området – en ask som er plantet ved Lurka-huset.
Skedsmo bibliotek:
Nytt hovedbibliotek i Støperivn. 28 på Strømmen ble åpnet 1. september 2005. I tillegg var det en bibliotekfilial på Skedsmokorset.
== Kulturminner ==
Av de rundt 40 automatisk fredete kulturminnene i Skedsmo utgjør gravhauger og gravrøyser den største delen. Samtidig finnes det flere bygdeborger, spor fra bosetninger og dyrking fra eldre tid. Av løsfunn finner en ren rekke økser fra steinalderen, slik som steinøksen på Jogstad. Det er også gjort funn av gjenstander i jern og bronse fra yngre jernalder, som et vektlodd utformet som en bronsehest. Det største gravfeltet i Skedsmo ligger på Asak med 35 gravhauger fra jernalder. I samme område er også fire hulveier og en kirkeruin fra middelalder. Ved siden av Skedsmo kirke, som skriver seg fra 1200-tallet, ligger et større gravfelt fra jernalder. Av nyere kulturminner kan nevnes Kjeller flyplass fra 1912.
== Idrett og friluftsliv ==
Skedsmo hadde flere idrettsklubber, deriblant Lillestrøm SK, som vant fem seriegull og fem cupgull i herrefotball. Også naboklubben, Strømmen IF, hadde flere sesonger bak seg i øverste divisjon. Innen damefotball finnes LSK Kvinner (tidligere Setskog/Høland og Team Strømmen).
I friidrett, hadde Lillestrøm-klubben Minerva lange tradisjoner.
Skedsmo var omkranset av små og større grønne lunger. Langs elvene Sagelva og Nitelva var det etablert populære turstier. Om sommeren var Nebbursvollen friluftsbad i Lillestrøm et populært aktivitetstilbud. Om vinteren, bød Skedsmomarka på gode skimuligheter, og det var også slalåmmuligheter i Nylendlia. På Lillestrøm Torv ble det lagt is om vinteren, slik at man kunne stå på skøyter midt i sentrum.
== Kjente skedsmosokninger ==
Henrik Sørensen (1882-1962), kunstmaler, vokste opp på Lillestrøm
Bjørn Christophersen (1900-1985), generalløytnant, sjef for Hæren 1956-1961
Trygve Haavelmo (1911–1999), professor i sosialøkonom ved UiO, nobelprisvinner i økonomi
Carl Fredrik Lowzow (1926–2009), stortingsrepresentant (H) 19077-1989
Tore Austad (1935-), stortingsrepresentant for Vest-Agder (H) 1977-1989
Ivar T. Henriksen (1938–), vannverkssjef
Thor-Eirik Gulbrandsen (1941–2014), stortingsrepresentant (Ap) 1977-1993
Sidsel Ryen (1943–), skuespiller, sanger
Arne Scheie (1944–), sportskommentator (NRK)
Arild Andersen (1945–), jazzbassist
Åse Klevland (1949-), musiker og kulturpolitiker (Ap)
Tom Lund (1950–), fotballspiller
Kay Stenshjemmet (1953-), skøyteløper
Jan Haudemann-Andersen (1958-), investor
Bjørn Nyland (1962-), skøyteløper
Geir Karlstad (1963-), skøyteløper
André Oktay Dahl (1975–), stortingsrepresentant (H) 2005-2013
Aksel Lund Svindal (1982–), alpinist
== Vennskapsbyer ==
Karis, Finland
Riihimäki, Finland
Alingsås, Sverige
Tårnby, Danmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skedsmo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kultur i Skedsmo på kart fra Kulturnett.no
Kunnskapsbyen Lillestrøm Arkivert 12. februar 2016 hos Wayback Machine.
Skedsmo bibliotek
Skulpturstopp: Skulpturen "Yes to all" av Sylvie Fleury | Skedsmo var en kommune i Akershus fylke. Fra 1. | 1,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rum | 2023-02-04 | Sørum | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Lillestrøm', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sørum'] | Se også Sørum (andre betydninger)Sørum er en bygd og en tidligere en kommune i distriktet Indre Akershus. Den grenset til Ullensaker i nord, i øst til kommunene Nes og Aurskog-Høland, i sør til Fet og i vest til Skedsmo og Gjerdrum. I 2020 ble den en del av den nyetablerte Lillestrøm kommune.
Kommunesenteret var i Sørumsand
| Se også Sørum (andre betydninger)Sørum er en bygd og en tidligere en kommune i distriktet Indre Akershus. Den grenset til Ullensaker i nord, i øst til kommunene Nes og Aurskog-Høland, i sør til Fet og i vest til Skedsmo og Gjerdrum. I 2020 ble den en del av den nyetablerte Lillestrøm kommune.
Kommunesenteret var i Sørumsand
== Historie ==
Sørum oppstod som en administrativ enhet i middelalderen som Sørum prestegjeld. Sørum lå siden middelalderen i Akershus len, senere i Akershus stiftamt og i underamtet Akershus amt og Akershus fylke. Sørum fikk status som formannskapsdistrikt i forbindelse med innføring av kommunalt selvstyre i 1837. På den tiden bestod Sørum prestegjeld av de to sognene Sørum og Frogner. Kommunen gjennomgikk en grenseendring i 1860-årene, da gårdene Imshaug og Blakersund ble overført fra daværende Aurskog kommune. 1. januar 1908 ble en ubebodd del av Sørum overført til Ullensaker kommune, og 1. januar 1962 ble Sørum, som da hadde 4 348 innbyggere, ble slått sammen med Blaker kommune med 2 345 innbyggere til dagens Sørum kommune. 1.1.2020 ble kommunen slått sammen med Fet og Skedsmo til Lillestrøm kommune. Områdene Neslerud og Simarud ble slått sammen med grunnkretsen Rånåsfoss og overført til Nes kommune.
=== Helleristningene ved Bingsfossen ===
I nærheten av Bingsfosstranden er det risset inn to fotsåler og en hjortelignende figur i et svaberg som ligger ved kanten av Glomma. I 2008 ble det oppdaget en helleristning av et skip. Mye tyder på at disse figurene hører sammen med bronsealderens jordbruksristinger.
=== Sørumbåten ===
Sørumbåten, også kjent som Bingenbåten, ble funnet utenfor elven Rømuas utløp i Glomma og ble profesjonelt hevet i 1997. Båten, som er en stokkebåt, er beregnet ved C14-metoden datert til å være fra år 170 f.kr., hvilket gjør den til Norges eldste båtfunn, ca. 1000 år eldre enn Osebergskipet.
=== Tømmerfløting ===
Industrien i Sørum har siden tidlig senmiddelalder vært sentralt tilknyttet tømmerfløting i Glomma, som deler kommunen i to.
Bingen lenser er et lensesystem like utenfor Sørumsand. Lensesystemet består av lensekar som stammer muligens fra så lang tilbake som omkring år 1300, men de første sikre skriftlige kildene som omtaler Bingen lenser er fra 1648. Lensene var en viktig arbeidsplass over flere århundrer, og var en viktig årsak til at Sørumsand oppsto som tettsted. I 1861 ble hovedlensa flyttet til Fetsund lenser, noen kilometer lengre ned i Glomma. Diften av Bingen lenser fortsatte frem til siste fløtesesong i 1985.
=== Blaker skanse ===
Blaker skanse er et tidligere forsvarsanlegg i Blaker. Det ble bygget som en del av forsvarslinjen langs Glomma mot angrep fra øst. Den ble tatt i bruk i 1683, og var da åpen i ryggen mot Glomma. På 1750-tallet ble den bygget om til en lukket stjerneskanse som enkel bastionfestning.
Skansen ble brukt i kamp mot svenske styrker under den store nordiske krig i 1718. Under krigen i 1808 var den inntatt av en svensk avdeling under grev Mörner fra 17. til 19. april. Det var under retretten fra Blaker skanse at Mörner og hans menn gikk rett i et norsk bakhold ved Toverud.
Blakersund ligger rett nedenfor skansen. Her gikk ferge over Glomma etter at den øvre Frederikshaldske Kongevei ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Persontrafikk over sundet opphørte i 1928.
== Politikk ==
Kommunestyret er det øverste politiske organet i Sørum kommune. Kommunestyret skal bl.a. vedta kommuneplan, fireårig økonomiplan, årsbudsjett og reguleringsplaner. Sørum kommunestyre har 31 medlemmer.
Formannskapet er kommunens nest øverste politiske organ og innstiller saker direkte til kommunestyret. Formannskapet skal bl.a. legge fram forslag til årsbudsjett og fireårig økonomiplan for kommunestyret, og har ellers fullmakt til å fatte vedtak i en lang rekke saksområder som er beskrevet i kommunens delegeringsreglement. Utvalget består av 9 faste medlemmer, men suppleres med 4 representanter for de ansatte i kommunen når utvalget inntar rollen som partssammensatt utvalg etter kommunelovens § 25. Møtene i formannskapet ledes av ordføreren. Formannskapet i Sørum het tidligere "Økonomi- og administrasjonsutvalget".
=== Politisk ledelse ===
Høyre har siden høsten 2015 hatt ordføreren i Sørum, med støtte fra FrP, Sp, KrF og V. Marianne Grimstad Hansen er ordfører og Anette Carnarius Elseth (FrP) er varaordfører. Sølve Sesseng og Øivind Slora (FrP) fungerte som varaordførere da Elseth var i permisjon som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Arbeiderpartiet er største parti, og sitter i opposisjon med Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk venstreparti. I 2017 gikk Senterpartiet ut av posisjonen.
Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ, og består til daglig av 31 folkevalgte representanter. Øverste myndighet under kommunestyret er formannskapet. Kommunen er videre inndelt i tre innstillingsutvalg med hvert sitt kjerneområde: Kultur- helse- og omsorgsutvalget, Miljø og samfunnsutvalget og Utdanningsutvalget. I tillegg fører Kontrollutvalget tilsyn med kommunens virksomhet.
=== Administrativ ledelse ===
Rådmannen er øverste administrativt ansvarlige i kommunen. Siri Gauthun Kielland har vært rådmann i Sørum siden sommeren 2014.
=== Valgresultat ===
Kommunestyrevalget i 2015 fikk følgende resultat:.
For mer informasjon om de folkevalgte, se Folkevalgte i Sørum (2015–2019)
Kommunestyrevalget i 2011 fikk følgende resultat:
For mer informasjon om de folkevalgte, se Folkevalgte i Sørum (2011-2015)
== Geografi og klima ==
== Kommunevåpen ==
Våpenets beskrivelse (blasonering) er: "På gull bunn en rød, fembladet rose."Denne rosen er opprinnelig det gamle adelsvåpenet til Sudreimsætten, en av Norges mest fremtredende og mektigste ætter i middelalderen. Ætten eide til tider landets største jordegods og hadde stamsete på Sudreimr, i en periode Romerikes eneste baroni. Sudreimr lå i nåværende Sørum kommune, og navnet har også senere blitt til Sørum.
Kommunevåpenet ble vedtatt av kommunestyret 6. november 1980 og godkjent i statsråd 26. juni 1981.
== Kultur ==
Kommunens tusenårssted er Urskog–Hølandsbanen som på folkemunne blir kalt "Tertitten" og kjører sin første etappe fra Sørumsand stasjon.Ved middelalderkirken Sørum kirke står et hjulkors fra 1100-årene.
== Kjente sørumsokninger ==
Anna Colbjørnsdatter Arneberg (1667–1736), nasjonalheltinne og prestefrue.
Christian Colbjørnsen (1749–1814), jurist og embetsmann.
Christopher Anker Bergh (1764–1825), jurist, offiser og stortingsrepresentant.
Christian Birch-Reichenwald (1814–1891), politiker.
Adolf Hoel (1879–1964 i Oslo), geolog, polarforsker og miljøverner.
Kai Øvre (1937–2016), billedkunstner og grafisk designer.
Kjetil Hasselberg (1966–), komiker og programleder.
Sverre Thorstensen (1974–), musiker (også kjent under aliaset KongSverre).
Nasrin Khusrawi (1983–), skuespiller.
Marius Lindvik (1998–), skihopper.
== Skoler ==
Sørumsand videregående skole
Bingsfoss ungdomsskole
Frogner skole
Skåningsrud skole og ressurssenter
Fjuk skole
Haugtun skole
Sørum skole
Sørumsand skole
Vesterskaun skole
== Næringsliv ==
Jord- og skogbruk har tradisjonelt vært hovednæringen. Dessuten lå det langs Glomma en del sagbruk, kvernbruk, handverksbedrifter. Fra slutten av 1800-tallet kom det etter hvert andre næringer innen handel, industri, transport og samferdsel, administrasjon, undervisning.
== Tettsteder i Sørum kommune ==
Av kommunens 16 363 innbyggere bor 13 213 i tettbebyggelse (
80.7 prosent), og 3 101 i spredtbygde strøk (
49 bor på ukjent sted).
Kommunen har to sentrumssoner: Sørumsand og Frogner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sørum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sørum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Sørum kommune
Statistikk fra Sørum kommune
Kultur i Sørum på kart fra Kulturnett.no
Historiske fotografier fra Sørum, blant annet av Rånåsfoss, i Nasjonalbibliotekets arkiv
Opplev Sørum | Sørum er en bygd og en tidligere en kommune i distriktet Indre Akershus. Den grenset til Ullensaker i nord, i øst til kommunene Nes og Aurskog-Høland, i sør til Fet og i vest til Skedsmo og Gjerdrum. | 1,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullensaker | 2023-02-04 | Ullensaker | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ullensaker'] | Ullensaker er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Den har 40 459 innbyggere (per 1. januar 2021). Den grenser i nord til Eidsvoll, øst til Nes, i sør til Lillestrøm, og i vest til Gjerdrum og Nannestad. Kommunen huser, sammen med Nannestad, Norges hovedflyplass, Oslo lufthavn på Gardermoen (OSL).
| Ullensaker er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Den har 40 459 innbyggere (per 1. januar 2021). Den grenser i nord til Eidsvoll, øst til Nes, i sør til Lillestrøm, og i vest til Gjerdrum og Nannestad. Kommunen huser, sammen med Nannestad, Norges hovedflyplass, Oslo lufthavn på Gardermoen (OSL).
== Geografi og klima ==
== Samfunn ==
Ullensaker har hatt en svært kraftig befolkningsvekst de siste årene. Fra år 2000 til 2012 steg innbyggertallet med over 11 000 personer. Ullensaker er landets 26. største kommune mht folketall.
Norges hovedflyplass, Oslo lufthavn, Gardermoen ligger på Gardermoen i Ullensaker kommune. Jessheim er kommunesenter og hadde 22 953 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet er nummer 21 av 986 tettsteder i Norge. Jessheim fikk bystatus i 2012. Ullensaker har i tillegg tettstedene Kløfta med 8 215 innbyggere (nummer 70 av 986), Sand med 2 443 innbyggere, Borgen med 1 477, Sessvoldmoen med 1 283 innbyggere og Nordkisa med 1 287 innbyggere. Av Råholts 14 830 innbyggere bor 458 i Ullensaker.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Tom Staahle (Frp) tok i 2015 over som ordfører etter Harald Espelund (Frp). I stedet for formannskap hadde kommunen Hovedutvalg for overordnet planlegging.
== Forsvaret i Ullensaker ==
Gardermoen flystasjon
Sessvollmoen leir
== Historie ==
Ullensaker ble først bosatt for omkring 6.000 år siden. Navnet kommer utvilsomt fra et gårdsnavn. Tidligere het soknet Ullinshof, og navneskifte fra -hof til -aker kan ifølge Rygh ha sammenheng med flytting av prestegården. Rygh mener at forleddet Ullin etter de stedene det forekommer, må være et meget gammelt gudenavn som ikke kjennes fra annet enn de stedsnavn hvor det forekommer, og at det er usikkert om Ullin er den samme som Ull, eller en helt annen guddom. Ull var sønn av Tors kone Siv, jaktgud og skigud. Stedet der Ullensaker kirke ligger i dag, var tidligere Ullinshov, dvs. hovet til Ulls eller Ullins ære.
Ullensaker lå i et område med tidlig samfunnsdannelse. Den gotiske historikeren Jordanes skrev om et «Raumariciae» mellom Mjøsa og Øyeren. Nord-Europas største gravhaug, Raknehaugen, tyder også på at Ullensaker var et sentralt område.
Over 90 gravfunn i kommunen stammer fra vikingtiden.
== Kultur ==
=== Kommunevåpen ===
Som kommunevåpen bruker Ullensaker et ikke-heraldisk merke. Merket er fra nyere tid, og forestiller guden Ull fra Norrøn mytologi.
=== Severdigheter ===
Raknehaugen – Nord-Europas største gravhaug.
Trandumskogen – Et minneområde der 173 nordmenn, 15 sovjetborgere og 6 briter ble henrettet av tyskerne under andre verdenskrig.
Gardermoen kulturpark – Et område ved Gardermoen flyplass, avsatt til kultur- og næringsformål. Her ligger blant annet Akershusmuseet avdeling Ullensaker museum Sør-Gardermoen, Forsvarets flysamling og SAS Museet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ullensaker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ullensaker – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ullensaker i Store norske leksikon
(no) Ullensaker kino
(no) Gardermoen kulturpark | Ullensaker er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen ligger i landskapet Akershus og var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. | 1,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85s_(kommune) | 2023-02-04 | Ås (kommune) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ås'] | For andre betydninger av ås, se: Ås (andre betydninger)
Ås er en kommune i Follo som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen grenser til Vestby, Frogn og Nordre Follo (tidligere Oppegård og Ski) som lå i Akershus) og Indre Østfold (tidligere Hobøl som lå i Østfold).
Administrasjonssentrum for kommunen er på Ås. Tettstedene Nordby, Vinterbro og Kroer er også en del av kommunen. De fleste innbyggerne i Ås bor i Ås sentrum, Vinterbro og Nordby. En innbygger fra Ås hører historisk til Ås kirkesogn og kalles ofte åssokning. Lokale aviser og Ås kommune bruker gjerne Åsborger om innbyggerne.Ås er en leirjordsbygd med relativt store gårdsbruk og betydelig korndyrking. Kommunen har relativt lite industri, og arbeidsplasser ellers domineres av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tidligere Norges landbrukshøgskole (NLH). I kommunen ligger også en av Norges mest kjente fornøyelsesparker, Tusenfryd. Store deler av Ås er dyrket mark og skog.
| For andre betydninger av ås, se: Ås (andre betydninger)
Ås er en kommune i Follo som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen grenser til Vestby, Frogn og Nordre Follo (tidligere Oppegård og Ski) som lå i Akershus) og Indre Østfold (tidligere Hobøl som lå i Østfold).
Administrasjonssentrum for kommunen er på Ås. Tettstedene Nordby, Vinterbro og Kroer er også en del av kommunen. De fleste innbyggerne i Ås bor i Ås sentrum, Vinterbro og Nordby. En innbygger fra Ås hører historisk til Ås kirkesogn og kalles ofte åssokning. Lokale aviser og Ås kommune bruker gjerne Åsborger om innbyggerne.Ås er en leirjordsbygd med relativt store gårdsbruk og betydelig korndyrking. Kommunen har relativt lite industri, og arbeidsplasser ellers domineres av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tidligere Norges landbrukshøgskole (NLH). I kommunen ligger også en av Norges mest kjente fornøyelsesparker, Tusenfryd. Store deler av Ås er dyrket mark og skog.
== Historikk ==
Fra middelalderen av har det vært ulike geografiske og administrative inndelinger som har ført til at Ås har vært del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke, frem til fylkesreformen som trådte i kraft 1. januar 2020 førte til at kommunen ble en del av Viken fylke.
== Geografi og klima ==
=== Ås sentrum ===
Kommunens rådhus ligger i Ås sentrum. Ved siden av rådhuset ligger kulturhuset med kino og bibliotek. Ås Kino ble nedlagt i 2004, men i 2008 ble Ås Filmklubb stiftet og har siden da arrangert filmvisninger i den gamle kinosalen. Rådhusplassen i Ås har et stort basseng som er i bruk om sommeren. Det finnes også en musikkpaviljong på gressområdet som brukes ved forskjellige kulturarrangementer. Det finnes også matvarebutikker, bank, legekontor og frisørsalonger i Ås sentrum. Det har blitt bygget ca. 800 nye boliger i Ås sentrum de siste årene.
=== Tettstedet Nordby ===
Nordby er det nordligste sognet i Ås kommune. Det bor ca. 5000 personer i og rundt stedet. Nordby har tre skoler på små- og mellomtrinnet (Sjøskogen skole, Solberg skole og Nordby skole) og én skole på ungdomstrinnet (Nordbytun ungdomsskole).
=== Tettstedet Vinterbro ===
Vinterbro er et tettsted nord i Ås kommune. Fornøyelsesparken Tusenfryd ligger på Vinterbro. Kommunens eneste kjøpesenter er Steen & Strøm Vinterbro Handelspark med 82 butikker. Bussrutene 500 (Drøbak/Bekkevold–Oslo) og 520 (Ytre Enebakk/Ski stasjon–Vinterbro forbinder Vinterbro med Oslo og Ski. På begge rutene går det buss hvert kvarter mesteparten av driftsdøgnet (kl. 05-01).
=== Tettstedet Kroer ===
Kroer er et sogn sørøst i Ås kommune. Kroer kirke og lokalskolen Kroer skole ligger i Kroer. Busslinje 535 går mellom Ås via Kroer til Garder kirke, med ni avganger i døgnet (hver time morgen og ettermiddag), og bare på hverdager. Det er også en egen linje for pendlere mellom Kroer og Oslo som har to avganger om ettermiddagen.
=== Innsjøen Årungen ===
Årungen er en innsjø utenfor Ås sentrum. Innsjøen ligger 33 meter over havet, og er i snitt 8,1 meter dyp. Vannet i Årungen har i en årrekke vært svært forurenset, av ulike grunner. Tidligere slapp 107 gårdsbruk – deriblant 23 gårdsbruk med husdyrhold – silosaft rett ut i sjøen. Tidlig på 1980-tallet ble dessuten sanert kloakk fra Ski og den daværende landbrukshøgskolen (nå NMBU) dumpet i innsjøen. I tillegg dumpet en lokal potetchipsfabrikk sitt potetskrell ut i innsjøen i 1989. Slike typer utslipp forekommer ikke lenger, men Årungen er fortsatt forurenset.
Årungen brukes i dag som rostadion og var stedet for NM i roing i 2005. Årungen er Norges nasjonale rostadion.
== Demografi ==
Ås kommune hadde 19 288 innbyggere per 1. januar 2017. Kommunen hadde dermed 144,2 innbyggere per km², mot 103,5 innbyggere per km² i Akershus fylke. 84 % av kommunens befolkning bodde i tettbygde strøk, mot 89 % på fylkesbasis. Andel barn og unge i kommunen (0-17 år) var på samme tidspunkt 26,1 %, mot 25,4 på fylkesbasis.
== Politikk ==
=== Ordfører ===
Siden 2015 er Ola Nordal (Ap) ordfører i Ås kommune.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Tabellen nedenfor viser prosentandel som stemte på de forskjellige politiske partier ved kommunevalget i Ås 2015, sammenlignet med tilsvarende tall på landsbasis.
Kilder: Kommunevalget på landsbasis - 2015,
Ås kommune - kommunestyret 2015–2019
== Kollektivtrafikk ==
=== Tog ===
Ås stasjon på Østfoldbanen betjenes av Vys linje L21 mellom Moss og Stabekk, med timesavganger i grunnruten og halvtimesavganger i rushtidene. Den voldsomme befolkningsveksten i tettstedet har ført til at både lokalpolitikere og bl.a. den landsomfattende organisasjonen For Jernbane har gått inn for halvtimesavganger i grunnruten. Regiontogene Oslo–Halden–Göteborg passerer Ås, men stopper normalt ikke.
Stasjonen ligger midt i Ås sentrum, et par hundre meter nedenfor Rådhusplassen. Den ble åpnet i 1879.
Kommunens senter lå lenge ved Korsegården og Den Fredrikshaldske Kongevei, som var den sentrale ferdselsåren mellom hovedstaden Kristiania og kontinentet. I 1878-79 ble imidlertid Smaalensbanen (nå kalt Østfoldbanen) lagt gjennom Ås kommune, og med den ble det opprettet en jernbanestasjon på eiendommen til Dyster gård. Med den nye jernbanen og stasjonsområdet fulgte raskt etableringer av ulike handels- og servicenæringer, og dette medførte at bygdesenteret etter hvert forflyttet seg fra Korsegården til området rundt stasjonen.Stasjonen var betjent til våren 2006, da NSB (som senere skiftet navn til Vy) erstattet betjeningen med billettautomater. Det tidligere billettutsalget og stasjonsventeområdet benyttes nå til arbeidstreningsformål av et bemanningsbyrå som driver Ås Stasjonskafé i lokalene.
=== Buss ===
Ås har en hovedrute og flere lokalruter og skoleruter som forbinder kommunen med nabokommunene og boligstrøk utenfor sentrum. I tillegg betjenes holdeplasser langs E6 og E18 av ekspressbusser mellom Oslo og Østfold. Hovedruten, 510 Drøbak – Ås – Ski – Bøleråsen, forbinder Ås med Frogn (Drøbak), Ski tettsted og Bøleråsen. Den går hvert 10. minutt mellom 06.00 og 18.00 på hverdager – ellers noe sjeldnere, med halvtimesruter i helgene. Tilbudet er forbedret flere ganger siden 2006, da SL (Stor-Oslo Lokaltrafikk) utvidet rutetilbudet i helgene fra å gå annenhver time på lørdager og et par avganger på søndag, til tilnærmet full drift på lørdag og annenhver time på søndag. Dessuten ble rutetilbudet økt på kvelden, spesielt i helgene.
Fra Ås stasjon går også rutene 535 til Kroer – Garder kirke og 536 til Dyster/Eldor (boligområde sør for Ås sentrum). Begge har et begrenset tilbud med med timesavganger morgen og ettermiddag på hverdager. Nattbussen N590 Oslo–Ski–Ås–Vestby har én avgang, på lørdager. Det er ingen direkte forbindelse mellom Ås sentrum og Nordby, man må til Ski med rute 510 og så 520 fra Ski.
I tillegg stopper Nettbuss' rute Oslo–Mysen ved Holstad og Korsegården, og ruten Oslo–Fredrikstad–Hvaler ved Korsegården.
== Tusenfryd ==
Tusenfryd er en fornøyelsespark i Ås kommune ca. 20 kilometer sør for Oslo, like ved E6 og E18. Parken ble grunnlagt 11. juni 1988, og tok 18 måneder å bygge. I dag er Bjørn Håvard Solli administrerende direktør. Parken har kun åpent om sommeren. Parken har om lag 400 000 besøkende hvert år, og omsatte i 2004 for 137 millioner norske kroner. Det er opprettet egen busslinje som kalles Tusenfrydbussen som går hver time fra Oslo Bussterminal i sesongen. Tusenfryd betjenes også av bussrutene 500 og 520, i sesongen også av 521 til Ski.
== Nøstvetfunnene ==
Nøstvet er navnet på en gård i Ås, som har gitt navn til en øksetype fra eldre steinalder, nøstvetøksa. Denne øksetypen har igjen gitt navn til Nøstvetkulturen. Den første forskeren som postulerte at det her var snakk om en egen fase var Andreas M. Hansen i 1904. Boplasser med visse ledetyper omtales som nøstvet-boplasser. Ledetypene er blant annet nøstvetøkser, prikkhugde bergartsøkser og mikroflekker. Nøstvetfunnene er grunnlaget for Ås' våpenskjold, hvor det er avbildet tre stiliserte økser på rød bakgrunn, de tre øksene symboliserer kirkesognene i Ås: Kroer, Nordby og Ås.
== Leonardo da Vinci-broen ==
I Nygårdskrysset i Ås kommune over Europavei E18 ligger den 108 meter lange Leonardo Da Vinci-broen som er et prosjekt av maleren og kunstneren Vebjørn Sand som en del i hans Da Vinci-prosjekt. Vebjørn Sand så tegningene av broen første gang i 1985. Senere i 1995 så han en modell av broen utstilt i Stockholm, og fikk ideen om å bygge broen i full størrelse.
Broen ble åpnet i oktober 2001. Broen har fått solid mediedekning i Norge og i resten av verden. I USA har broen blitt omtalt i CNN, Washington Post, The New York Times og Time Magazine. Leonardo da Vinci la fram en miniatyrmodell av broen i 1502 som opprinnelig var tegnet til den tyrkiske sultanen Bayezid_II og ment til å krysse Det gylne horn ved Bosporos-stredet. Broen skulle opprinnelig være 240 meter lang.
== Parken på NMBU ==
Parken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er et av de største og mest gjennomførte nyklassisistiske parkaanlegg i Norge. Parken framstår i dag som et resultat av dosent Olav L. Moens planer fra rundt 1924. Parken er lokalisert ved riksvei 152 mot Drøbak, ca. 1 kilometer vest for Ås sentrum. Hele parkområdet er på omtrent 600 dekar og benyttes både til rekreasjon og undervisning. Parken inneholder 800 forskjellige typer busker og trær, et undervisningsfelt med i overkant av 200 staudeslag og et rosarium som ble grunnlagt i 1965. Planteslagene er samlet familie- og slektsvis. Mesteparten av plantene er etikettert slik at det er mulig for planteinteresserte å orientere seg i plantesamlingen. Parken er en integrert del av NMBU.
== Utdanning i Ås ==
=== Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ===
Mange av Ås' innbyggere er studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Universitetet ligger i utkanten av Ås sentrum.
I 1859 ble «Den høiere Landbruksskole paa Aas» opprettet som Norges tredje høyere utdanningsinstitusjon. I 1897 fikk skolen høyskolestatus og byttet navn til Norges landbrukshøyskole (NLH). I 2005 fikk skolen universitetsstatus og byttet navn til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Grunnen til navnebyttet var å gjøre oppmerksom på at universitetet driver med mer enn landbruk, her gjøres blant annet mye forskning på biologi, mat, naturressursforvaltning og genforskning.
Fra og med 1. januar 2014 ble Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) slått sammen med Norges veterinærhøgskole (NVH), og byttet da navn til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Samlokalisering mellom NMBU og NVH på campus Ås tok i kraft høsten 2020.
Universitetet har 5 200 studenter hvor ca. 150 er fra andre land enn Norge. Hvert år immatrikuleres ca. 800 studenter ved universitetet, og kvinneandelen ligger på ca. 50 %. Universitetet har ca. 1500 ansatte hvorav 440 jobber i vitenskapelige stillinger.
=== Barneskoler ===
Brønnerud skole
Kroer skole
Nordby skole
Rustad skole
Sjøskogen skole
Solberg skole
Åsgård skole
=== Ungdomsskoler ===
Nordbytun ungdomsskole
Ås ungdomsskole
=== Friskoler ===
==== Steinerskolen i Ås ====
Steinerskolen i Ås er en 10-årig grunnskole. Skolen startet i 1992 på Bjørnebekk i Kroer, men flyttet senere til Holstad, hvor den holder til i dag. Holstad ligger på riksvei 152 mellom Ås og Ski. Det er bygget en ny barnehage ved siden av skolen på Holstad, Haugtussa Steinerbarnehage.
=== Videregående skoler ===
• Ås Videregående
== Tusenårssted ==
I 1999 ble det arrangert konkurranser over hele landet for å velge lokale tusenårssteder i anledning det forestående tusenårsskiftet. I Ås kommune ble Rådhuskvartalet kåret til tusenårssted. Kommunens offisielle «tusenårstre» ble plantet i Rådshuskvartalet våren 2000, og i tillegg ble 10–15 lokale tusenårstrær plantet på andre utvalgte steder i kommunen.
== Kjente personer fra Ås ==
Hans Haslum (1789–1875), eidsvollsmann og første ordfører i Ås 1838–1841
Johan L. Hirsch (1843–1923), første Direktør ved Noregs landbrukshøgskule og var grunnleggeren av Hankattforeningen st. 1902
Odd Tandberg (1924–2017), billedkunstner
Karin Sundbye (1928–), tekstilkunstner
Jan Baker (1939–), billedkunstner
Øystein Wiik (1956–), sanger, skuespiller og forfatter
Åslaug Haga (1959–) tidligere leder i Senterpartiet, kulturminister, kommunal- og regionalminister og olje- og energiminister
Anders Giæver (1961–), journalist og mediekommentator i VG
Eivind Staxrud (1973–), musiker og gitarist i Easy Riders og Raga Rockers
Marie Kleivdal Kristiansen (1982–), billedkunstner, regissør, manusforfatter og skuespiller
Kaja Gunnufsen (1988–), musiker, kunstner og låtskriver
Kashfa Gashamura (1989–), programleder
Vida-Lill Berge (1990–), realitydeltaker og programleder
Emilie Enger Mehl (1993–), politiker, justis- og beredskapsminister
Seda Witt (1994–), skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ås – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ås (kommune) i Store norske leksikon
(no) Ås kulturhus
(no) Ås kommunes nettsted
(no) UKA i Ås
(no) Ruter | Ås er en kommune i Follo som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen grenser til Vestby, Frogn og Nordre Follo (tidligere Oppegård og Ski) som lå i Akershus) og Indre Østfold (tidligere Hobøl som lå i Østfold). | 1,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aremark | 2023-02-04 | Aremark | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Aremark', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Aremark er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser mot Sverige i øst. Ellers omgis den av de norske kommunene Marker i nord, Rakkestad i nordvest og Halden i vest/sørvest.
Haldenvassdraget strekker seg gjennom kommunen. Det er rundt 700 hytter i kommunen.
Folkeetymologien kobler navnet til den ene av to søstre, Ida og Ara, som stelte i stand hver sin bygd i grenseskogene. Trolig stammer navnet fra sammenkoblingen av navnet på sjøen Are og Mark som betyr skog.
Kommunen har sin egen idrettsforening, Aremark IF. De to mest populære sportene foreningen tilbyr er fotball og friidrett. Fotballseksjonen består av følgende lag G13/14, G12, G10, G9, G8, G7, J15/17, J13/14, J12, J10 og et A-lag. Kommunen har også egen svømmehall, som befinner seg i Furulund-anlegget. Dessuten tilbys BMX-bane, treningsbane med kastebur og to fotballanlegg, ett ved Furulund i sentrum, og ett i Bjørkebekk. Det finnes idrettstilbud for alle aldre. I tillegg til dette arrangeres det Elgfestival annenhvert år.
| Aremark er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser mot Sverige i øst. Ellers omgis den av de norske kommunene Marker i nord, Rakkestad i nordvest og Halden i vest/sørvest.
Haldenvassdraget strekker seg gjennom kommunen. Det er rundt 700 hytter i kommunen.
Folkeetymologien kobler navnet til den ene av to søstre, Ida og Ara, som stelte i stand hver sin bygd i grenseskogene. Trolig stammer navnet fra sammenkoblingen av navnet på sjøen Are og Mark som betyr skog.
Kommunen har sin egen idrettsforening, Aremark IF. De to mest populære sportene foreningen tilbyr er fotball og friidrett. Fotballseksjonen består av følgende lag G13/14, G12, G10, G9, G8, G7, J15/17, J13/14, J12, J10 og et A-lag. Kommunen har også egen svømmehall, som befinner seg i Furulund-anlegget. Dessuten tilbys BMX-bane, treningsbane med kastebur og to fotballanlegg, ett ved Furulund i sentrum, og ett i Bjørkebekk. Det finnes idrettstilbud for alle aldre. I tillegg til dette arrangeres det Elgfestival annenhvert år.
== Geografi og klima ==
== Historikk ==
Aremark ble opprettet som eget formannskapsdistrikt i 1837. 1. juli 1903 ble kommunen delt, da Øymark ble skilt ut som selvstendig kommune. Aremark hadde 1 881 innbyggere etter delingen, mens Øymark hadde 1 832.
== Tusenårssted ==
Aremarks tusenårssted er Furulund. Furulundområdet har samfunnshus med møterom og festsal, svømmehall og utendørs idrettsanlegg. Med umiddelbar nærhet til turløype, skole og sentrum blir stedet en naturlig møteplass for bygdefolket ved alle anledninger.
På stedet er det reist en Tusenårsportal i granitt, etter idé av Dag Due. Denne har inskripsjonen «I dag vil bli i går i morgen».
Kommunens tusenårstre ble plantet ved Aremark kirke.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Valgresultater:
Fremmøteprosenten i dette valget var 70,9%
== Vennskapsbyer ==
Vecpiebalga
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aremark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Aremark i Store norske leksikon | Aremark er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser mot Sverige i øst. | 1,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Askim | 2023-02-04 | Askim | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Askim', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1996', 'Kategori:Byer i Viken', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Askim er en by og en tidligere kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen ble opprettet 1. januar 1838. I 2020 ble kommunen innlemmet i den nye storkommunen Indre Østfold. Kommunen grenset i vest og nord til Spydeberg, i nordøst til Trøgstad og sørøst til Eidsberg og i sør til Skiptvet. Askim fikk bystatus 1. januar 1996, bysenteret har 14 651 innbyggere per 1. januar 2022.
Kulturfestivalen Kraftfestivalen samler hver augustmåned deltakere fra fjern og nær, en tradisjon i den anledning er åpningskonserten i den gamle turbinhallen i Kraftverket ved Kykkelsrud. Viking-Askim var inntil nedleggelsen i 1992 hjørnesteinsbedriften i det lille samfunnet, som siden i stor grad har utviklet servicenæringene. Glava er nå hjørnesteinsbedrifen i Askim. Glomma danner en naturlig kommunegrense i vest, og fosser har blitt utnyttet til kraftproduksjon. Askim har derfor tre store kraftverk innenfor sine grenser (Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma).
Avisen Smaalenenes Avis utgis i byen og dekker også de omkringliggende kommuner.
| Askim er en by og en tidligere kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen ble opprettet 1. januar 1838. I 2020 ble kommunen innlemmet i den nye storkommunen Indre Østfold. Kommunen grenset i vest og nord til Spydeberg, i nordøst til Trøgstad og sørøst til Eidsberg og i sør til Skiptvet. Askim fikk bystatus 1. januar 1996, bysenteret har 14 651 innbyggere per 1. januar 2022.
Kulturfestivalen Kraftfestivalen samler hver augustmåned deltakere fra fjern og nær, en tradisjon i den anledning er åpningskonserten i den gamle turbinhallen i Kraftverket ved Kykkelsrud. Viking-Askim var inntil nedleggelsen i 1992 hjørnesteinsbedriften i det lille samfunnet, som siden i stor grad har utviklet servicenæringene. Glava er nå hjørnesteinsbedrifen i Askim. Glomma danner en naturlig kommunegrense i vest, og fosser har blitt utnyttet til kraftproduksjon. Askim har derfor tre store kraftverk innenfor sine grenser (Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma).
Avisen Smaalenenes Avis utgis i byen og dekker også de omkringliggende kommuner.
== Geografi og klima ==
Rundt omkring i Askim kommune fantes mange småsteder, de mest kjente er:
Langnes
Kykkelsrud
Ihlen
Hurrahølet
Sekkelsten
Gurud
Vamma
Korsegård
Grøtvedt
Solbergfoss
== Etymologi ==
Navnet Askim er satt sammen av trenavnet Ask og ordet Heim. Før ca. 1400 het bygda Eid. Dette ordet betegnet blant annet landet langs en elv som ikke er farbar med båt, slik at folk måtte gå. Gjennom Askim dro folk båter mellom Øyeren og Glomma nedenfor Vammafossen.
== Historie ==
Mange gravhauger og gravfunn vitner om at det har bodd folk i Askim i tusenvis av år. I 2003 ble det funnet en samling av ikke mindre enn 17 groptufter fra mesolittisk tid på Sandholmen i Askim kommune, en liten tange ved østbredden av Glomma mellom Solbergfoss og Øyeren.
I Romsåsen ved Kykkelsrud er det funnet rester etter en bygdeborg fra folkevandringstiden. Man regner med at Olav den hellige kristnet Askims innbyggere etter å ha grunnlagt Sarpsborg i 1016. En steinkirke ble bygget på slutten av 1100-tallet, men denne ble revet i 1877.
I krigstid har elven Glomma fungert som en naturlig forsvarslinje. Under de mange krigene med svenskene fra 1400-tallet frem til 1814 fikk også Askim kjenne krigens herjinger. Svenskekongen Karl XII krysset Glomma ved Onstadsund i mai 1716 etter å ha oppgitt beleiringen av Akershus festning.
Askim var åsted for det siste store slaget mellom norske og svenske styrker i 1814: Slaget ved Langnes skanse. Dette var også det siste gang tusener av menn fra skandinaviske land sto mot hverandre med våpen i hånd på 1800-tallet. Slaget markerte slutten på Napoleonskrigene i Skandinavia, og begynnelsen på unionstiden, hvor Norge og Sverige var forent i en personalunion. Seks norske soldater mistet livet, mens 9 eller 10 ble såret. Trolig ble over 100 svenske soldater drept i kampene.
Det fant også sted krigshandlinger i Askim under andre verdenskrig. Tyske styrker gikk til angrep ved Langnes, Fossum og Kykkelsrud 12. april 1940. De tyske styrkene besto av 1500 til 2000 mann og feltartilleri. På norsk side sto 400 mann støttet av feltbatterier. En stund greide de norske styrkene å stanse tyskernes fremrykking, men forsvaret ble til slutt brutt om morgenen 13. april. Norske styrker forsøkte å gå til motangrep ved Hurrahølet, men ble igjen slått tilbake. 20 norske soldater og 12 sivile omkom under trefningene. Tapene på tysk side var ikke sikre. Det har vært nevnt både 100 og 200 falne, mens ifølge tyske kilder var antallet under 20.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Thor Hals (H) var ordfører i Askim 2011−2019.
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
Resultater:
=== Skolene ===
==== Barneskolene ====
Askimbyen skole ligger i sentrum nær idrettsanlegg, folkepark og skogsområde. Det fikk nytt bygg i 2002, mens gamle bygget ble gjort om til en interkommunal kulturskole. Det er en barneskole med 1. til 7. klasse.
Tidligere Eid skole (nedlagt i 2013, elevene ble flyttet over til Grøtvedt) var en barneskole med 1. til 3. klasse («småskolen») som stod ny i 1984, og lå ved boligområdene ved Grøtvedt nord for sentrum. Skolen var nærmeste nabo til Askim museum og Grøtvedt menighetssenter (som også sto ferdig i 1984 og som eies og drives av Askim kirke av Den norske kirke). Grunnet ny ungdomsskole i kommunen i 2013 ble Eid skole nedlagt i 2013 og barneskoleelevene ble flyttet over til Grøtvedt skole, som før hadde 7. til 10. klasse. Per 2013 har 1. til 7. klasse etter at Askim ungdomsskole ble tatt i bruk i 2013).
Korsgård skole ligger nær bebyggelse, skog, dyrket mark og anleggene til Korsgård Idrettsforening. Den eldste delen ble bygd i 1956, men skolen ble totalrenovert i 2009 hvor de også bydge ut areal. Det er en barneskole med 1. til 7. klasse.
Moen skole ligger i Vammaveien. Det er en barneskole med 1. til 7. klasse.
Rom skole åpnet i 1903 langs Osloveien (lenge en del av E18 gjennom Askim, nå en del av RV128), men bygget i Osloveien. Det gamle bygget blir nå brukt av Steinerskolen. I 1990 flyttet Rom skole til nye moderne lokaler ved boligområdet Ihlen. Det er en barneskole med 1. til 7. klasse.
Grøtvedt skole er fra 2013 en ren barneskole, med 1. til 7. klasse. Skolen hadde i mange år 7. til 9./10. klasse. 1. til 6. klasse gikk på Korsgård og etter hvert Eid skole. Skolen ligger i boligområdene ved Grøtvedt nord for sentrum, som en av 4 blokker i Museumsveien (de 3 andre er boligblokker). Skolen ble i 2013 gjort om til ren barneskole, da kommunen fikk ny ungdomsskole, og tok over elevene fra tidligere Eid skole.
Indre Østfold Steinerskole er distriktets eneste steinerskole. Har et bygg for barneskole, som er rødt. Den eneste private skolen i kommunen.
==== Ungdomsskolene ====
Løken ungdomsskole lå i sentrum. Den ble bygget i 1965, og revet i 2016, fordi den ikke lenger var i bruk.
Grøtvedt ungdomsskole lå på Grøtvedt, et boligområde nord i Askim. Elever fra 7. til 10. gikk her, før den ble omgjort til ren barneskole.
Askim ungdomsskole sto ferdigstilt i 2013, og er nå den eneste offentlige ungdomsskolen i Askim kommune.
Indre Østfold Steinerskole er distriktets eneste steinerskole. Har et bygg for ungdomsskole, som er lyselilla.
==== Videregående skole ====
Askim videregående skole var den eneste videregående skolen i Askim kommune. Før besto den av en allmennfaglig avdeling, Hov, og en yrkesfaglig avdelng, Ask. Da disse lå på samme område ble de slått sammen til Askim videregående skole i 1990-årene av praktiske årsaker.
=== Idrett ===
Askim Fotballklubb har to lag med i seriesystemet på seniornivå. Korsgård Idrettsforening har også to lag med i seriesystemet på seniornivå, i tillegg til flere aldersbestemte lag. Askim Idrettsforening har idretter som innebandy, friidrett, ski, basketball, håndball, volleyball og svømming. Askim har også blant annet rideklubb, skytterlag og flyklubb.
I 2007 arrangerte Askim IF NM i friidrett på Askim stadion, med én norsk rekord og 22 banerekorder.
=== Vennskapsbyer ===
Huddinge fra 1951
Lyngby-Taarbæk fra 1951
Vanda
Seydisfjördur
Nuuk
Rapla
== Kjente askiminger ==
Peter Hansen Aaser (1848–1923), lege
Klara Amalie Skoglund (1891–1978), stortingsrepresentant (Ap) 1945-57
Harald Løken (1906–1985), generalløytnant, sjef for Hæren
Thorleif Nilsen (1922–2013), ordfører (Ap) og rådmann
Dagfinn Føllesdal (1932–), professor (filosofi) ved UiO
Per Elvis Granberg (1941–1980), artist
Bernt T. Oftestad (1942–), professor (teologi) ved UiO
Sidsel Westbø (1943–), billedkunstner
Tor Halstvedt (1948–), forfatter
Atle Næss (1949–), forfatter
Harald Nordberg (1949–), illustratør
Tor-Aksel Busch (1950–), riksadvokat
Nils-Petter Enstad (1953–), forfatter
Kjell Ola Dahl (f. 1958–), krim-forfatter
Bjørn Erik Thon (1964–), forbrukerombud 2000–2010, direktør i Datatilsynet fra 2010
Karl-Petter Løken (1966–), fotballspiller
Jan Ingar Thon (1968–), journalist og forfatter
Thomas Knarvik (1969–), kunstner
Cecilie Hesselberg Løken (1970–), musiker
Line Henriette Holten Hjemdal (1971–), stortingsrepresentant (KrF) fra 2005
Tor Erik Hermansen (1972–), musikkprodusent og komponist
Assad Siddique (1975–), skuespiller
Camilla Huse (1979–), fotballspiller
Admiral P (1982–), reggaeartist
== Severdigheter ==
Østfoldbadet badeland
De tre store elvekraftverkene Solbergfoss kraftverk, Kykkelsrud kraftverk og Vamma kraftverk
Glomma med Solbergfoss badestrand, Askim havn og gode fiskemuligheter
Åsermarka naturreservat og turområde
Solbergfosslinna, en gruslagt gangvei i traséen til den gamle Solbergfossbanen. Turveien starter i sentrum og fortsetter i 8 km, helt fram til Solbergfoss kraftverk.
Langnes, åsted for det store slaget ved Langnes skanse i august 1814
Fossum bru med brogalleriene samt krigsminnesmerke over falne i andre verdenskrig
Rester av bygdeborg og nikkelgruver fra 1800-tallet i Romsåsen. Omvisning i gruvene om sommeren.
Askim kirke
Askim museum
Askim stasjon
Askim kulturhus
Askimtorget kjøpesenter i de ærverdige fabrikklokalene til den nedlagte hjørnesteinsbedriften Viking-Askim.
Askim Frukt- & Bærpresseri har presset frukt og bær til safter, mos og geléer i over 75 år. Fabrikkutsalg og egen utstilling.
Kraftfestivalen
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Askim, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'Askim'». DigitaltMuseum. Besøkt 5. oktober 2012.
Kommunens nettsted Arkivert 3. februar 2020 hos Wayback Machine.
Kultur i Askim på kart fra Kulturnett.no | Askim er en by og en tidligere kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen ble opprettet 1. | 1,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidsberg | 2023-02-04 | Eidsberg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Indre Østfold', 'Kategori:Eidsberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For sognet, se Eidsberg (sogn), for valgkretsen se Eidsberg (valgkrets)Eidsberg er en tidligere kommune i Østfold som grenset til Askim, Aurskog-Høland, Trøgstad, Marker, Rakkestad, og Skiptvet kommuner. Eidsberg ble 1. januar 2020 slått sammen med Askim, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad kommuner til den nye Indre Østfold kommune med administrasjonssenter i Askim.
Europavei 18 går gjennom Eidsberg, og kommunens tidligere administrasjonssenter Mysen er stasjon på Østfoldbanens østre linje.
Eidsbergs mest kjente attraksjon er Momarken travbane, som er en av landets mest aktive travbaner med rundt 50 løpsdager i året. I tillegg er Momarken bilbane utbedret for å kunne ha EM-runder i rallycross. Det var også her Momarkedet ble holdt fram til 2012.
En viktig attraksjon er også Høytorp fort, som i 2001 ble overdratt fra Forsvaret til kommunen. Området er nå friområde med omvisning hver søndag i sommermånedene.
| For sognet, se Eidsberg (sogn), for valgkretsen se Eidsberg (valgkrets)Eidsberg er en tidligere kommune i Østfold som grenset til Askim, Aurskog-Høland, Trøgstad, Marker, Rakkestad, og Skiptvet kommuner. Eidsberg ble 1. januar 2020 slått sammen med Askim, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad kommuner til den nye Indre Østfold kommune med administrasjonssenter i Askim.
Europavei 18 går gjennom Eidsberg, og kommunens tidligere administrasjonssenter Mysen er stasjon på Østfoldbanens østre linje.
Eidsbergs mest kjente attraksjon er Momarken travbane, som er en av landets mest aktive travbaner med rundt 50 løpsdager i året. I tillegg er Momarken bilbane utbedret for å kunne ha EM-runder i rallycross. Det var også her Momarkedet ble holdt fram til 2012.
En viktig attraksjon er også Høytorp fort, som i 2001 ble overdratt fra Forsvaret til kommunen. Området er nå friområde med omvisning hver søndag i sommermånedene.
== Navn ==
Opprinnelig var navnet Heggin og innbyggerne gikk under navnet hegnir. Navnet Eidsberg blir brukt om bygden etter det 15. århundre (har tidligere enn dette blitt brukt om sognet Eidsberg), og har da sin opprinnelse fra gården Eidsberg, som 3. mars 1503 blir gjort til prestegård.
Det finnes flere forklaringer på navnets opprinnelse. Enkelte mener at en bergknaus sør for prestegården, hvor lagrettesmenn skal ha avla deres ed på et tingsted, er mest sannsynlig. Andre, deriblant Oluf Rygh (Norske Gaardnavne) mener at ordet eið, som viser til et sted hvor man ikke lenger kan følge vannveien og dermed må fortsette ferden over eidet, er den riktige. Navnet henger i så fall sammen med den eldgamle ferdselveien oppover Glomma der det var nødvendig å frakte båtene over land omtrent fra Lekum forbi fossene i Glomma og opp til Øyeren. Kongesagaene skildrer flere slike båtferder opp til Mjøsa.
Navnet Eidsberg har hatt blitt skrevet på flere forskjellige måter oppgjennom tiden. Eiðsberg, Æidsbergh, Eidzberg, Esber og Edsberg (brukt offentlig lenge). På de lokale dialektene har navnet blitt uttalt «Essbær»
== Geografi ==
Eidsberg ligger i Indre Østfold og grenser mot Rakkestad i sør, mot Skiptvet langs Glomma i vest, mot Askim nordvest, mot Trøgstad i nord og mot Marker i øst.
På tvers er Eidsberg på lengste 20 km, mens den er 17 km på langs på det lengste.
Landskapet i kommunen er for det meste åpent, med store fruktbare områder som bidrar til at Eidsberg blir en landbrukskommune (33% av kommunearealet er jordbruksområde i drift). I øst går derimot landskapet over i det store tur -og skogsområdet Fjella, som i Eidsberg går under navnet Trømborgfjella.
Nord, på grensen mot Trøgstad, ligger det store grus- og sandforekomster fra istiden; Monaryggen, i tillegg er det stedvis mindre grusavsetninger, som ved Folkenborg og Trømborg kirke.
Det har tradisjonelt vært vanlig å dele Eidsberg inn i fire deler etter sognegrensene: Eidsberg er hovedsognet som dekker de sørlige og vestlige områdene, Mysen er by og administrasjonssenter midt i/nord, Trømborg ligger i sørøst, og Hærland i nordøst. Hovedsognet Eidsberg utgjør 92 km², Hærland sogn 81 km², Trømborg sogn 57 km², mens Mysen utgjør ca. 1,5 km².
Av elver er Glomma, som utgjør grensen mot Skiptvet i vest, den største. Av elver som renner gjennom er Hæra (Mysenelva) den største og mest kjente. Elva renner inn nordfra Trøgstad og danner flere fossefall (bla. Spinnerifossen) før den munner ut i Glomma, ved Lekum.
Den mest kjente innsjøen er Lundebyvannet. I Trømborgfjella i øst finnes det større og mindre vann og tjern og mange turstier og skiløyper.
=== Klima ===
Det ble utført kontinuerlige meteorologiske målinger i regi av met.no i Eidsberg i perioden 1928 − 1984. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 33,0 grader 10. august 1975, tangert 3. august 1982 og −30,0 grader 9. februar 1966.
== Historikk ==
Tidligere tilhørte Eidsberg Heggen og Frøland fogderi og området var involvert i en amtsdeling innen Akershus 7. februar 1685 som også omfattet Christiania, Røyken, Lier og Hurum samt Sandsvær og Numedal. I 1768 ble Heggen og Frøland (som omfattet Trøgstad, Askim og Eidsberg) overført fra Akershus amt til Smaalenene amt.
Eidsberg formannskapsdistrikt, som ble etablert i 1837, ble delt i to 1. juli 1920 da Mysen ble fradelt som egen kommune med 1545 innbyggere. Gjenværende Eidsberg hadde 5325 innbyggere.
1. januar 1961 ble Eidsberg og Mysen kommuner slått sammen til den nye Eidsberg kommune. Eidsberg hadde ved sammenslåingen 6195 innbyggere, Mysen 2523.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Se også Ordførerliste fra Eidsberg og Ordførerliste fra Mysen
Kommunestyrevalget 2015
Kommunestyret i Eidsberg for 2015-2019 besto av 35 representanter: 15 fra Høyre, 2 fra Krf, 2 fra Venstre, 5 fra Sp, 8 fra Ap, 2 fra FrP og 1 fra SV.
Erik Unaas (Høyre) ble i 2015 gjenvalgt til ordfører, mens Øivind Reymert (KrF) ble valgt til varaordfører.
Kommunestyrevalget 2011
Kommunestyret i Eidsberg for 2011-2015 besto av 35 representanter: 15 fra Høyre, 2 fra Krf, 2 fra Venstre, 5 fra Sp, 7 fra Ap, 1 fra FrP (to av representantene erklærte seg uavhengige), 1 fra SV, og to uavhengige.
Ved formannskapet i kommunen stilte Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fellesliste. Dette samme gjorde Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Erik Unaas (Høyre) bel valgt til ordfører, mens Maren Hersleth Holsen (Venstre) var varaordfører.
== Tusenårssted ==
Tusenårsstedet er nordre del av miljøgaten David Blidsgate i Mysen. Dette er markert med en skulptur, laget av Bjørn Sørvang Hansen, og består av en spillende bjørn og en glad jente. Bjørnen står for historien og bakgrunnen for bjørnehodet i kommunevåpenet, mens jenten symboliserer fremtiden.
== Kjente eidsberginger ==
Håkon Håkonsson (1207-1263), konge av Norge 1217-1263
Fredrik Nannestad (1693-1774), biskop i Trondheim, senere i Oslo
Halvor Heyerdahl Rasch (1805-1883), professor i zoologi
Thea Foss (1857-1927), norsk-amerikansk forretningskvinne
Trygve Gulbranssen (1894-1962), forfatter
Alf Tollef Pettersen (1911 - 1986) politi- og motstandsmann. En av grunnleggerne av gruppa CFT, Carl Fredriksens transport.
Eva Røine (f. 1928), psykolog og forfatter
Jan Erling Haugland (f. 1943), leder av flere ekspedisjoner til Arktis og Antarktis
Per Fosser (f. 1945), orienteringsløper
Jan Garbarek (f. 1947). jazzmusiker
Tomm Kristiansen (f. 1950), utenriksmedarbeider i NRK og forfatter
Cecilie Løveid (f. 1951), dramatiker og forfatter
Halvard Haugerud (f. 1957), billedkunstner
Britt Juul (f. 1964), billedkunstner
Vibeke Skofterud (1980-2018), OL-mester, skiløperSe også artikkel om byen Mysen, som er administrasjonssentrum i Eidsberg, der det er opplistet kjente personer fra byen.
== Tettsteder/bygder i Eidsberg kommune ==
Mysen
Slitu
Hærland
Trømborg
Eidsberg
== Kirker i Eidsberg ==
Eidsberg kirke
Hærland kirke
Mysen kirke
Trømborg kirke
Metodistkirken
Frelsesarmeen
Pinsebevegelsen (Filadelfiakirken i Mysen)
== Se også ==
Eidsbergdrakt
Eidsberg-sangen
Hyldest til Trømborg
== Referanser ==
== Litteratur ==
Wilse, Jacob Nicolaj, Topographisk beskrivelse af Edsberg præstegjeld
Thoresen, Herman, Eidsberg Herred, bidrag til en bygds beskrivelse
Sandberg, Per-Øivind, Eidsberg gjennom 150 år
== Eksterne lenker ==
Momarkedet
Kultur i Eidsberg på kart fra Kulturnett.no | Eidsberg er en tidligere kommune i Østfold som grenset til Askim, Aurskog-Høland, Trøgstad, Marker, Rakkestad, og Skiptvet kommuner. Eidsberg ble 1. | 1,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrikstad | 2023-02-04 | Fredrikstad | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Glomma', 'Kategori:Fredrikstad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Østfold'] | For redningsskøyten, se RS 77 «Fredrikstad».Fredrikstad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den har 83 193 innbyggere (per 1. januar 2021). Den er således Østfolds største, Østlandets tredje største by og Norges sjuende største kommune målt i antall innbyggere.
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første renessanseby (se Renessansen), med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Fredrikstad kommunes areal er 559 kvadratkilometer. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.
Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg regnes i statistiske sammenhenger ofte som tettstedet og dobbeltbyen Fredrikstad/Sarpsborg, som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022. 70 161 av disse bor i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp.
| For redningsskøyten, se RS 77 «Fredrikstad».Fredrikstad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den har 83 193 innbyggere (per 1. januar 2021). Den er således Østfolds største, Østlandets tredje største by og Norges sjuende største kommune målt i antall innbyggere.
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første renessanseby (se Renessansen), med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Fredrikstad kommunes areal er 559 kvadratkilometer. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.
Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg regnes i statistiske sammenhenger ofte som tettstedet og dobbeltbyen Fredrikstad/Sarpsborg, som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022. 70 161 av disse bor i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp.
== Historie ==
Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 av kong Frederik II av Danmark og Norge. Det skjedde under Den nordiske sjuårskrig. Under denne krigen mellom Danmark-Norge og Sverige brente svenskene Sarpsborg, som kong Olav den hellige hadde grunnlagt i 1016. Befolkningen i den nedbrente byen ønsket derfor å gjøre den nye byen mindre utsatt for fremtidige angrep. I 1569 ble så det nye navnet «Fredriksstad», oppkalt etter kongen, tatt i bruk etter det gamle «Sarpsborg». Derfor kan grunnleggelsen av Fredrikstad sees som en gjenreisning av Sarpsborg. Området Gleng, hvor den gamle byen hadde ligget, ble rettslig og administrativt lagt til Fredrikstad.
I tillegg fikk Fredrikstad omtrent samtidig sin egen latinskole på linje med Oslo latinskole (se Oslohumanistene, også kalt Østlandshumanistene), senere kalt Fredrikstad høiere almenskole. Antakelig hadde det frem til 1567 vært en slik skole i Sarpsborg. Ved kongens bortgang i 1588 var det daværende rektor ved latinskolen, Jacob Jacobsen Wolf, som holdt nekrologen over ham, en nekrolog Wolf selv hadde forfattet. På 1600-tallet fikk byen en økende militærstrategisk betydning grunnet geopolitiske forhold (se nedenfor).
Under den store nordiske krig (1700–1721) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra 1709. Den stod under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720). Halden var ladested under Fredrikstad frem til 1665, og Moss var ladested under Fredrikstad fra 1670 til 1720. Gleng var en del av Fredrikstad fra 1567 til 1825, mens området Sarpsborg forøvrig var en del av Fredrikstad frem til 1839. Gjenopprettelsen av Sarpsborg skjedde delvis på Fredrikstads bekostning.
Til tross for byens betydning som forsvarsverk holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til svenskenes invasjon og okkupasjon (i 1814–1815). Under denne okkupasjonen ble Mossekonvensjonen undertegnet av Sveriges daværende kronprins Karl Johan i Fredrikstad.
Avskaffelsen av sagbruksprivilegier i 1860 førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med industri knyttet til sagbruk og teglverk som de viktigste industrier. På grunn av dette fikk Fredrikstad tilnavnet «Plankebyen». Senere fikk også steinindustri og mekaniske verksteder stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. I 1964 ble Glemmen en del av Fredrikstad. Tretti år senere, i 1994, ble Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy en del av Fredrikstad.
Langs Glommas bredd støter man stadig på Fredrikstads historie gjennom teglverk og sagbruk, som vanligvis lå side om side. Narnte teglverk på Selbak leverte for eksempel i sin tid den røde mursteinen som universitetsbygningene på Blindern i Oslo er bygget i. Et annet eksempel er Valle Bruk på Rolvsøy. Nylende ligger i kommunedel Rolvsøy. Navnet Nylende kommer fra norrøne nýlenda som betyr «nytt land», i betydningen nydyrket mark eller nytt bosted. Fra Hauge på Rolvsøy kommer Hans Nielsen Hauge, nasjonalt kjent som lekpredikant og industrigründer. På Rolvsøy finner man i dag Østfoldhallen, der en rekke idrettsaktiviteter bedrives. I den senere tid er den blitt døpt om til Østfoldhallene, ettersom flere butikker er blitt etablert i samme område. Dette var tidligere et stort åpent landskap, men har i ettertid blitt et stort handelsområde. Tre vikingskip er funnet på Rolvsøy: Valleskipet, Rostadskipet og Tuneskipet.
Dagens sentrum ligger på vestsiden av Glomma. Det historiske sentrum, Gamlebyen, ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. Gamlebyen er således Fredrikstads fremste landemerke.
== Geografi og klima ==
Fredrikstad er lokalisert øst for Oslofjorden ca 100 km sør for hovedstaden Oslo. Kommunens høyeste punkt er Østento, 119 moh., ved Vikene like innenfor Hankø.
Klimaet i Fredrikstad er noe mildere og mer solrikt enn i Oslo. Meteorologisk institutt har imidlertid ingen målestasjon i Fredrikstad by.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv ==
Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) som et prominent eksempel. Et annet prominent eksempel er Norsk Gearfabrikk AS, grunnlagt av den legendariske båtbyggeren Bjarne Aas i 1916. I dag er det racerbåtprodusenten Hydrolift som representerer byens maritime arv. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker, for eksempel FRESKO (Fredrikstad skofabrikk). Et annet eksempel er produksjon av radioapparater, både til hjemmebruk, bilbruk og til forsvaret av Norge. Mascot var i sin tid ledende i Norge og Norden på dette området. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på Lisleby brug i 1877). Da oljealderen satte inn i Norge på 1970-tallet, betød det en nedgang i den tradisjonelle industrisysselsettingen i Norge generelt og Østfold spesielt. Potensialet for videre fremtidig industriutvikling i Fredrikstad er imidlertid meget stort. Dette avspeiles i at de fleste er ansatt i privat sektor, for eksempel Norsk Teknisk Porselen (NTP), Brynildsens fabrikker (produksjon av sukkertøy og sjokolade) og Mills (produksjon av blant annet kaviar og majones).
Byens to aviser heter Fredriksstad Blad og Demokraten. Byens lokale radiokanal heter Radio Prime Fredrikstad. Byen er også sete for NRK Østfold, som dekker Østfold og tilgrensende områder. Også det statlige Medietilsynet har sete i Fredrikstad.
== Forsvaret ==
Etter tapene av henholdsvis Jemtland og Herjedalen, samt Idre og Serna i den nordvestlige delen av Dalarna i 1645, og særlig Båhuslen i 1658, fikk Fredrikstad større betydning i forsvaret av Norge. Østfold regiment holdt fra 1644 til 2002 til i Gamlebyen, og byen var hovedkvarter for Tordenskiold fra 1709. Kongsten fort fra 1685, som ruver i nærheten, er et uttrykk for militærets nærvær. Det fantes også et fort på Kjøkøy som ble forvaltet av Sjøheimevernet.
Kjøkøy fort ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig for å beskytte innseilingen til Fredrikstad via Østerelva. Det er nå museum.
Tilsvarende ble Torgauten fort bygget noe innenfor Strømtangen fyr for å beskytte Fredrikstad via Vesterelva. Torgauten ble påbegynt av tyskerne i 1941. Etter krigen ble det brukt av Forsvaret frem til ca. 1985, da det ble museum.
Det norske forsvaret påbegynte byggingen av et tidligere fort noe nord for Torgauten ca. 1933. Arbeidet kom ikke særlig langt. I dag finner man to påbegynte kanonstandplasser for to 30,5 cm haubitskanoner og en påbegynt festningstunnel. Dette ligger mellom buktene Helleskilen og Dypeklo.
== Utdanning ==
Fredrikstad har mange videregående skoler, for eksempel Frederik II videregående skole, som tilbyr allmennfaglige og økonomisk/administrative studieretninger. Frederik II videregående skole er en sammenslåing av tidligere Frydenberg gymnas og Christianslund handelsgymnasium. Glemmen videregående skole tilbyr yrkesfaglig utdanning/studieretning. Wang Toppidrett Fredrikstad tilbyr idrettsfag, realfag, språk, samfunnsfag og økonomi.
I tillegg finner man Steinerskolen, som er et privat pedagogisk alternativ til grunnskolens høyere trinn.
Høgskolen i Østfold tilbyr høyere utdanning (master- og bachelor-studier) ved Akademi for scenekunst, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag på Kråkerøy. Her finner vi også Østfold fagskole, som tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger bygget på fag-/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis innenfor tekniske fag og helse-/sosialfag.
Også Institutt for journalistikk har sete i Fredrikstad. Instituttet tilbyr i første rekke etter- og videreutdanning av journalister og redaktører.
Når det gjelder grunnskoleutdanningen er det i Fredrikstad ikke fritt skolevalg, i motsetning til for eksempel i Oslo. Det har heller ikke vært noen stor tradisjon for 1-10-skoler.
== Kultur og fritid m.m. ==
Fredrikstad bibliotek fra 1926 ruver stolt der Vesterelva gjør en sving ved Isegran. I et av pakkhusene bak på bryggekanten finner en det mer beskjedne Østfold fylkesbibliotek. Ved biblioteket finner man en skulptur som fremstiller kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller.
Skulpturen ble avduket i 1998. I 2013 fikk byen også sitt eget litteraturhus, Litteraturhuset Fredrikstad Østfold, som har som uttalt formål å formidle og vekke interesse for lesing, debatt og kultur. Stolt er også tradisjonen for teater-, film- og revyvirksomhet. Arne Svendsen flyttet som 16-åring til Fredrikstad og jobbet der som frisør og barberer. Som 19-åring giftet han seg og ble boende der. Sverre Wilberg (kriminalbetjent Hermansen i Olsenbanden) er født og oppvokst i Fredrikstad. Et annet bysbarn, Georg Apenes, skal en gang ha sagt at Fredrikstad er Norges største fødeby.
Et stenkast unna ligger Fredrikstad rådhus, som rommer den politiske og administrative ledelsen av byen. Rådhuset rommer også Fredrikstad kino, som er blant de største og mest moderne kinoene i Norge. Her kan man også finne håndavtrykkene til berømte skuespillere som har gjestet byen.
Fredrikstads ledende barne- og ungdomsteater er Vindeleka, FBUT, Kaos sang og teater og Fredrikstadungane. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ble startet i 1994 med utgangspunkt i Røde Mølle. Det er et frittstående teater som drives av foreldrene. Teaterets formål er å gi et helårstilbud til barn og ungdom i Fredrikstad. Målsettingen er å sette opp en stor oppsetting hvert år i høstsemesteret. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ønsker å gi barn og ungdom mulighet til egenutvikling og personlig vekst. Derfor får alle aktørene aktive roller i Vindelekas teateroppsetninger.
FBUT er et foreldredrevent teater som har forestillinger på St.Croix. De var med i Norske Talenter i 2019 der de var blant topp 3.
Kaos sang og teater er et teater som øver på Gressvik. De har ingen øvre aldersgrense, men man må være 8 år for å begynne. De har forestillinger på Speilet i Fredrikstad.
Fylkeskommunens virksomhet Delta K, som produserer og formidler profesjonelle musikkopplevelser, er lokalisert i Gamlebyen.
I februar 2012 ble Fredrikstad PRESS - Redd Barna Ungdom stiftet. Lokallagets formål er å sørge for at FNs barnekonvensjon følges i kommunen. Fredrikstad PRESS har jevnlige møter og arbeider blant annet med Veumalléen asylmottak. I tillegg til dette arrangerer organisasjonen leksehjelp for barn og unge med en annen språkbakgrunn. PRESS er en åpen organisasjon for alle mellom 13 og 25 år.
Ellers er det om sommeren Fredrikstad virkelig er i sitt ess. Da arrangeres blant annet Glommafestivalen i byen. Nærheten og den lett tilgjengelige adgangen til havet gjør byen til en svært populær turistby, både for de som kommer fra det øvrige Østfold og for de som kommer mer langveis fra. Sol og varme preger somrene. Årstiden og byen er varmt og humørfylt skildret i sangen Sommer'n er herlig i Fredrikstad.
Veien til sommerparadiset Hvaler_(kommune) er også kort. Det går bilvei helt ut til Kirkøy. Ønsker man å reise videre til Søndre Sandøy eller Nordre Sandøy, må man ta båt. Man kan også sykle til Hvaler fra Fredrikstad, men på grunn av at det ikke er gang- og sykkelvei på strekningen er det noe risikabelt.
Dialekten i Fredrikstad er sterkt fokusert, og den fremstår som et sterkt lokalt preget uttrykk. Hvor lokalt initiert dette egentlig er, kan imidlertid diskuteres, da det ser ut til å være mediene og offentlige virksomheter som går foran i denne image-byggingen. Fredrikstad kommune står for slagordet "Det årnær seg i Fredrikstad", Fredriksstad Blad profilerer seg som "Ille. Bra". NRK Østfolds morgensending bidrar med "Ille tidlig, men det er verdt det". På de fylkeskommunale bussene kan man lese at det er "Hæærn fløtte meg, så billi" å reise med bussen. Det hersker også en viss lokal oppfatning om at man skal si "Hællæ" til hverandre istedenfor "Hei", "Hallo" osv.
Dette fokuset på dialekten står i sterk kontrast til den borgerlige og adelige historien som Fredrikstad og det øvrige Østfold i virkeligheten representerer i norsk historie, og det er ikke alle som føler seg bekvem med å bli assosiert med denne tolkningen av den lokale kulturen.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted ligger i parken ved siden av rådhuset. Stedet er markert med en skulpturell utforming, og det er lagt ned et skrin med forskjellige gjenstander.
=== Idrett og friluftsliv ===
Fotballmuseet avd. Fredrikstad er en avdeling av det nasjonale Fotballmuseet, og ligger i tribuneanlegget til Fredrikstad stadion, der Fredrikstad fotballklubb spiller sine hjemmekamper. På Sentralidrettsanlegget på Lisleby spiller Lisleby Fotballklubb (LFK) sine hjemmekamper. Klubben var ledende i 1920- og 30-tallets Norge, på linje med Fredrikstad fotballklubb. Det er også hjemmearena til Fredrikstad Idrettsforening (FIF), som driver med friidrett. Kommunen har dessuten en rekke andre fotballag, som Begby, Borgar, Cicignon, Gressvik, Kråkerøy, Lervik, Manstad, Nylende, Rolvsøy, Selbak, Skogstrand, Torp, Trosvik og Østsiden. På Slevik, i nærheten av Hankø, finner vi Slevik Innebandyklubb, som er norgesmester i innebandy åtte ganger: i 1997, 2000, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017. Klubben er Norges eldste. Fredrikstad Innebandyklubb holder til i Rolvsøyhallen.
Fredrikstad kan også skilte med flotte badesteder ved sjøen, foruten innendørs og utendørs badeanlegg i Kongstenhallen, hvor også øvrige idretter, som håndball, drives. Fredrikstad håndballklubb (FHK) spiller sine hjemmekamper og Fredrikstad Bueskyttere har sin trening der i hall D og på østsiden av Kongsten Fort. Hallen benyttes også til utstillinger og messevirksomhet. Det drives også betydelig idrett i Østfoldhallen.
Ved Fredrikstadmarka finner man ishockeyarenaen Stjernehallen, der Stjernen Hockey spiller sine hjemmekamper. Også langrenn og hopp har tradisjoner i fredrikstad-idretten, noe Fredrikstad Skiklubb er et uttrykk for. Man har også to lysløyper, en på vestsiden av Glomma og en på østsiden. Spøkefullt er det blitt sagt at Fredrikstad skiklubb er Norges beste skiklubb i forhold til snøhøyden.
En populær fritidssyssel er det også å gå tur til Skihytta, sommer som vinter. Skihytta sto ferdig i 1911 og er en institusjon blant Fredrikstads turinteresserte. For den sykkelinteresserte kan en tur langs Glommastien være et alternativ.
=== Internasjonalt arbeid ===
Fredrikstad har vennskapssamarbeid med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. Mange av dem med formelt signert avtale. Kotka i Finland var Fredrikstads første vennskapskommune og hadde den første kontakt allerede i 1870, de andre kom senere.
== Samferdsel ==
Fredrikstads samferdsel er preget av en komplisert geografi. Noen av de viktigste elementene er den fredete Fredrikstadbrua og klaffebroene til Kråkerøy. Viktige veier er fylkesvei 108, riksvei 110 og riksvei 111.
Fredrikstad har flere passasjer- og sykkelferger. Disse er Sellebakk/Lislebyfergen, Gamlebyfergen (Gamlebyen - Cicignon) og Byfergen (Gamlebyen-Isegran - Smertu- Sentrum - Gressvik).
Fredrikstad har også en større havn på Øra. Fra havna går riksvei 111 nordover til Rakkestadsvingen der den møter riksvei 110 og fylkesvei 130. Veien fortsetter nordover langs østsiden av Glomma til Årum der den krysser europavei 6 og fortsetter over kommunegrensen til Sarpsborg ved Gatedalen. Fra Rakkestadsvingen går riksvei 110 vestover over Fredrikstadbrua og gjennom sentrum til Råde og europavei 6. Fylkesvei 130 går østover gjennom Skjærviken til Skjeberg og europavei 6.
Europavei 6 går gjennom den nordøstlige delen av kommunen fra Sandesund bru og ca. to km sørover.
Fredrikstad stasjon på Østfoldbanen har flere avganger daglig til Oslo og Halden/Gøteborg. For tiden arbeides det med å utbedre strekningen Oslo-Ski på Østfoldbanen. Det er også bussforbindelse mellom Fredrikstad og Oslo. Det går også buss til Oslo lufthavn.
En av de viktigste lokalbussrutene er Glommaringen, som går mellom Fredrikstad og Sarpsborg i ring på begge sider av Glomma.
== Hagebyer i Fredrikstad ==
Hageby-bevegelsen startet i England med Ebenezer Howard som bevegelsens fremste ideolog. Også i Norge ble hageby-konseptet populært over store deler av landet. Fra Arctanderbyen ble bygget i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1960-tallet ble det anlagt mange boligområder der det i tråd med hageby-prinsippene ble lagt vekt på at folk fra arbeiderklassen skulle kunne bo i småhusbebyggelse med mye frisk luft og vegetasjon rundt seg, ha mulighet for å dyrke nyttevekster i egne hager og ha kort vei til jobb, skole og butikker.
Også i Østfold ble det anlagt en rekke boområder etter denne modellen. I Fredrikstad var det opprinnelig Sverre Pedersen som i 1926 hadde tegnet en byplan som omfattet nye hagebyer, men først i gjenreisningsårene etter andre verdenskrig ble disse delene av byplanen realisert. Det dreide seg blant annet om følgende hagebyer:
Lundheim
Kongsten Hageby
Trosvik
Kniple
== Tettsteder i Fredrikstad kommune ==
Fredrikstad kommune har en rekke mindre tettsteder innen sine grenser:
Glosli hadde 773 innbyggere per 1. januar 2022, Øyenkilen 467, Slevik 1 166, Lervik 3 343, Lunde 475, Rostadneset 280, Torsnes 253.
Tettstedet Skivika (Skjærvika) ligger hovedsakelig i Fredrikstad kommune, dels i Sarpsborg kommune. Skivika har totalt 1 075 innbyggere, hvorav 1 050 bor i Fredrikstad kommune. Tettstedet Spetalen ligger dels i Fredrikstad, dels i Råde kommune, og har tilsammen 2 318 innbyggere, hvorav 124 bor i Fredrikstad kommune.
Følgende lokaliteter i Fredrikstad er verdt å nevne, men disse stedene er enten for små (folketall under 200) til å falle innunder SSBs definisjon, eller de er oppslukt av ovennevnte tettsteder (alfabetisk rekkefølge):
Alshus
Begby
Engelsviken
Gressvik
Hankø
Kråkerøy
Lervik
Lisleby
Nabbetorp
Nylende
Rolvsøy
Sellebakk
Torp
Veum
Årum
== Vennskapsbyer ==
Húsavík
Kotka
Karlskoga
Aalborg
San Martin
Patzún
Zhuzhou
== Kjente personer fra Fredrikstad ==
For fullstendig liste, se Kjente personer fra FredrikstadHans Nielsen Hauge (1771–1824), legpredikant og industrigründer
Hans Kirkegaard Fleischer (1803–1884), general
Aksel Gresvig (1876–1958), grunnlegger av G-sport
Arne Svendsen (1884–1958), revyartist
Tore Segelcke (1901–1979), skuespiller
Inger Hagerup (1905–1985), forfatter
Bendik Riis (1911–1988), kunstmaler
Gunnar Nilsen (1913–1984), pioner innen dagligvarebransjen, grunnlegger av Stabburet
Berit Ås (1928–), professor (sosialpsykologi), første leder av SV
Sverre Wilberg (1929–1996), skuespiller
Georg Apenes (1940–2016), stortingsrepresentant (H), direktør i Datatilsynet
Egil «Drillo» Olsen (1942–), fotballspiller og legendarisk fotballtrener. Amanuensis emeritus ved Norges idrettshøgskole
Klaus Hagerup (1946–2018), forfatter
Louise Kathrine Dedichen (1964–), Norges første kvinnelige kontreadmiral
Staysman (1982–), norsk musiker og programleder
== Se også ==
Liste over norske byer
== Referanser ==
== Litteratur ==
Western, August:Fredrikstad 1814–1914, Centraltrykkeriet Fredrikstad 1914
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fredrikstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fredrikstad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Fredrikstad i Store norske leksikon
(no) Fredrikstad på NRK
(en) Fredrikstad hos Wikivoyage
(no) SSBs befolkningstall for Fredrikstad per 1. januar 2008.
(no) Skulpturstopp: "I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet" av Jaume Plensa | Fredrikstad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den har }} innbyggere (per ). | 1,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hob%C3%B8l | 2023-02-04 | Hobøl | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Indre Østfold', 'Kategori:Hobøl', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hobøl er en bygd og en tidligere kommune i Østfold som den 1. januar 2020 ble slått sammen med fire andre kommuner til Indre Østfold kommune. Kommunen grenset til Spydeberg og Våler kommuner i Østfold og Enebakk, Ski, Ås og Vestby i Akershus. De viktigste tettstedene i kommunen er Tomter, Knapstad og Ringvoll. Europavei 18 går gjennom kommunen, og Tomter og Knapstad er stasjoner på Østfoldbanens østre linje. Mange av innbyggerne i Hobøl arbeider i Oslo og Akershus. Reisetiden til Oslo er ca. 40 minutter med tog, buss eller bil. Ski, Askim og Moss er de byene som ligger aller nærmest.
| Hobøl er en bygd og en tidligere kommune i Østfold som den 1. januar 2020 ble slått sammen med fire andre kommuner til Indre Østfold kommune. Kommunen grenset til Spydeberg og Våler kommuner i Østfold og Enebakk, Ski, Ås og Vestby i Akershus. De viktigste tettstedene i kommunen er Tomter, Knapstad og Ringvoll. Europavei 18 går gjennom kommunen, og Tomter og Knapstad er stasjoner på Østfoldbanens østre linje. Mange av innbyggerne i Hobøl arbeider i Oslo og Akershus. Reisetiden til Oslo er ca. 40 minutter med tog, buss eller bil. Ski, Askim og Moss er de byene som ligger aller nærmest.
== Geografi og klima ==
== Tettsteder i Hobøl kommune ==
Tomter
Knapstad
RingvollHobøls kommunehus ligger på Elvestad, selv om dette ikke er et tettsted. Øst-vest-forbindelsen E18 passerer gjennom Hobøl på Elvestad, det samme gjør fylkesvei 120 mellom Moss og Hurdal. Fylkesvei 120 passerer også tettstedene Ringvoll og Tomter. Hobøl kommune har tre barneskoler (Tomter, Knapstad og Ringvoll), en ungdomsskole (Knapstad), syv barnehager og full barnehagedekning. Byggeaktivitet er stor, med mange spennende utbyggingsprosjekter på gang. Hobøl er en kommune i sterk vekst..
== Arealbruk ==
Hobøls totale areal er på 144 km², fordelt på 35 km² jordbruksareal, 100 km² skogbruksareal og 9 km² annet areal. (bl.a. byggeområder) De store skogsområdene gir gode muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og lokalhistoriske opplevelser. Det bor 5481 personer i Hobøl kommune pr. 1. januar 2016.
== Historie ==
I eldre tider ble Hobølelva kalt Mors, betydningen er ikke kjent idag, men det har sannsynligvis sammenheng med navnet Mjær, innsjøen elven har sitt opphav fra. Etter elven ble dalføret opprinnelig kalt Morsardalr, og i yngre form Mossedal.
Norges eldste bevarte norskspråklige brev, Brev fra kong Filippus Simonsson ca. 1207–1217, er fra kongen til «morsdølene».
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente hoblinger ==
Christian Vilhelm Bergh (1814-1873), Norges første veidirektør
Johan Anton Lippestad (1844-1913), norsk skolemann, leder for spesialskolene i Norge
Emma Hjort (1858-1921), norsk pedagog og pleiehjemstifter
Nordal Wille (1858-1924), professor i botanikk, styrer av Botanisk Hage i Oslo
Didrik Arup Seip (1884-1963), professor i språkvitenskap, rektor ved Universitetet i Oslo 1937-1941
Einar Lundeby (1914-2011), lingvist
Signe Øye (f. 1945), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1992-2009
Jan Braathu (f. 1954), ambassadør
Ingrid Bjørnov (f. 1963), musiker og underholder
Magnus Jøndal (f. 1988), landslagsspiller i håndball
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
== Eksterne lenker ==
Kultur i Hobøl på kart fra Kulturnett.no
Kong Filippus Simonssons brev til Mossedølene ca. 1207-1217. | Hobøl er en bygd og en tidligere kommune i Østfold som den 1. januar 2020 ble slått sammen med fire andre kommuner til Indre Østfold kommune. | 1,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvaler_(kommune) | 2023-02-04 | Hvaler (kommune) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hvaler kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hvaler er en øykommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ligger ytterst i Oslofjorden, på østsiden av fjorden, syd for Fredrikstad. Kommunen består av 833 øyer, holmer og skjær over 20 km². Største tettsted er kommunesenteret Skjærhalden, som ligger på Kirkøy. Fra Skjærhalden til Fredrikstad er det ca. 28 km. Kommunen passerte 4517 innbyggere i 2017. Om sommeren mangedobles innbyggerantallet hvis en medregner alle hyttegjestene. Man regner at det er cirka 30 000 personer i kommunen i den mest aktive ferieperioden. Den største primærnæringen er fiske (i 1990 var 8 % av 1 452 yrkesaktive innen fiske). Største havn på Hvaler er Utgårdskilen, som er den største fiskehavnen øst for Lindesnes.
Kommunen har fylkesvegsamband (fylkesvei 108) til Fredrikstad. Sambandet, som kalles Fastlandsveien, stod ferdig i 1971. Det går over fyllinger i sjøen og via bruer fra Kråkerøy og Kjøkøy i Fredrikstad kommune til Vesterøy, Spjærøy og Asmaløy. Hvalertunnelen under Løperen til Kirkøy ble åpnet 2. oktober 1989. Det er båt- og fergesamband fra Skjærhalden til Nordre Sandøy, Søndre Sandøy, Herføl og Lauer, og rutebåt til Strömstad i Sverige.
Under den svenske invasjonen i 1814 ble Hvalerøyene okkupert av de svenske styrkene.
| Hvaler er en øykommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ligger ytterst i Oslofjorden, på østsiden av fjorden, syd for Fredrikstad. Kommunen består av 833 øyer, holmer og skjær over 20 km². Største tettsted er kommunesenteret Skjærhalden, som ligger på Kirkøy. Fra Skjærhalden til Fredrikstad er det ca. 28 km. Kommunen passerte 4517 innbyggere i 2017. Om sommeren mangedobles innbyggerantallet hvis en medregner alle hyttegjestene. Man regner at det er cirka 30 000 personer i kommunen i den mest aktive ferieperioden. Den største primærnæringen er fiske (i 1990 var 8 % av 1 452 yrkesaktive innen fiske). Største havn på Hvaler er Utgårdskilen, som er den største fiskehavnen øst for Lindesnes.
Kommunen har fylkesvegsamband (fylkesvei 108) til Fredrikstad. Sambandet, som kalles Fastlandsveien, stod ferdig i 1971. Det går over fyllinger i sjøen og via bruer fra Kråkerøy og Kjøkøy i Fredrikstad kommune til Vesterøy, Spjærøy og Asmaløy. Hvalertunnelen under Løperen til Kirkøy ble åpnet 2. oktober 1989. Det er båt- og fergesamband fra Skjærhalden til Nordre Sandøy, Søndre Sandøy, Herføl og Lauer, og rutebåt til Strömstad i Sverige.
Under den svenske invasjonen i 1814 ble Hvalerøyene okkupert av de svenske styrkene.
== Geografi ==
=== Større øyer og øygrupper ===
Akerøya 1,6 km²
Asmaløy 9,1 km²
Herføl 1,9 km²
Kirkøy 29,6 km²
Lauer 0,15 km²
Papper 2,1 km²
Nordre Sandøy 2,4 km²
Singløy 2,2 km²
Spjærøy 8,0 km²
Søndre Sandøy 4,2 km²
Tisler 0,4 km²
Vesterøy 15,2 km²Se også Liste over øyer i Østfold.Kommunenes høyeste punkt er Bankerødkollen på Vesterøy, 72,4 meter over havet.
=== Klima ===
Hvaler er blant de steder i Norge som kan skilte med flest soltimer.
=== Naturtyper ===
I kommunen er det kartlagt 21 ulike naturtyper, fordelt på 200 lokaliteter. Mange av disse lokalitetene er gitt verdien «svært viktig» først og fremst på grunn av rødlistede karplanter.
== Tettsteder i Hvaler kommune ==
Skjærhalden med 936 innbyggere er kommunens administrative sentrum. Hvaler kommune driver også et utstrakt interkommunalt samarbeid med Fredrikstad kommune.
Rød med 687 innbyggere.
Hauge med 407 innbyggere.
Utgård med 324 innbyggere.
== Severdigheter ==
Hvaler kirke er en av Norges eldste kirker. Den ligger på Kirkeøy, nær Skjærhalden i Hvaler kommune, og tilhører Fredrikstad domprosti.
Hvaler kirke er bygd i romansk stil og er bygd på 1100-tallet. Det er bygningsdeler som er karbondatert til rundt år 1000.
Spjærøy kirke, tidligere omtalt som Spjærøy kapell, er en kirke reist på Dypedal, Spjærøy på Hvaler i Fredrikstad domprosti 1891.
== Historie ==
26. mai 1887 besluttet Hvaler herredstyre å bygge et nytt kapell med 175 sitteplasser. To år senere, 22. mai 1889, ble grunnstenen nedlagt. På den er en sølvplate med teksten «Dypedals Kapell reist Aaret 1889 til Vaar Herres Jesu Christi Ære og Hvaløers Menigheds Gavn» montert.
Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, mens murmester Peder Emanuelsen Utengen fra Kirkøy stod for oppførelsen. Kapellet ble reist i granitt hugget ut av fjellet syd for kapellet. Bygningen stod ferdig i 1891.
Kystmuseet Hvaler ble etablert i 1971. I 1973 ble Nordgården på Dypedal, Spjærøy, kjøpt for å etablere et bygdetun på Hvaler. Nordgården var en typisk fiskerbondegård som senere ble kjøpt opp av stenindustrien før det igjen ble solgt til private. Museet har restaurert bygningene, og i hovedbygget er det nå kontorer. Utstillingene er i den gamle låven. Museets hovedfokus er den gamle kystkulturen og fiskerbonden, stenindustrien og fruktdyrking. Kystmuseet Hvaler er fra 2010 en avdeling under Østfoldmuseene.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente Hvalerfolk ==
Egil Abrahamsen (f. 1923), skipsingeniør og næringlivsleder, konsernsjef i Det Norske Veritas
Arne Martin Klausen (1927-2018), professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo
Rolf Øivind Utgård (f. 1950) næringslivsaktør og fagforeningsleder
Vebjørn Sand, (f. 1966), kunstmaler
Frode Barth (f. 1968), komponist og gitarist
Anders Helgesen (1982-2012), ishockeyspiller
Erik Wøllo (f. 1961), komponist og musiker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Åsmund Svendsen Hvaler : en samtidshistorie : 1945-2000 Aschehoug 2010 ISBN 978-82-03-23807-9
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hvaler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hvaler i Store norske leksikon | Hvaler er en øykommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ligger ytterst i Oslofjorden, på østsiden av fjorden, syd for Fredrikstad. | 1,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marker | 2023-02-04 | Marker | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Marker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Marker er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen har grenser mot Aremark, Indre Østfold, Rakkestad, Aurskog-Høland, og mot Sverige (Årjäng kommune). Europavei 18 går gjennom kommunen.
Kommunesenteret er tettstedet Ørje.
Landskapet domineres av de langstrakte innsjøene Rødenessjøen og Øymarksjøen. Ørjeelva mellom de to sjøene ble kanalisert i 1860.
De største attraksjonene i kommunen er Ørje fort, Basmo festning og Haldenkanalen med Kanalmuseet på Ørje Brug. Her er også et levende dampbåtmiljø drevet av stiftelsen DS Engebret Soot.
Marker ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av Rødenes og Øymark kommuner. Rødenes hadde ved sammenslåingen 1 314 innbyggere, Øymark hadde 2 091.
| Marker er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen har grenser mot Aremark, Indre Østfold, Rakkestad, Aurskog-Høland, og mot Sverige (Årjäng kommune). Europavei 18 går gjennom kommunen.
Kommunesenteret er tettstedet Ørje.
Landskapet domineres av de langstrakte innsjøene Rødenessjøen og Øymarksjøen. Ørjeelva mellom de to sjøene ble kanalisert i 1860.
De største attraksjonene i kommunen er Ørje fort, Basmo festning og Haldenkanalen med Kanalmuseet på Ørje Brug. Her er også et levende dampbåtmiljø drevet av stiftelsen DS Engebret Soot.
Marker ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av Rødenes og Øymark kommuner. Rødenes hadde ved sammenslåingen 1 314 innbyggere, Øymark hadde 2 091.
== Geografi og klima ==
== Tettsteder ==
Ørje
== Kirker ==
Rødenes
Klund
Ørje
Øymark
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Marker kommune ==
Ola Isene (1898-1973), operasanger og skuespiller
Ingvar Bakken (1920-1982), stortingsrepresentant (Ap) 1958-1982
Ola Vigen Hattestad (f. 1982), langrennsløper
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Marker, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Marker i Store norske leksikon
(no) Haldenvassdraget i Store norske leksikon
(no) Haldenvassdragets kanalmuseum/Østfoldmuseene | Marker er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen har grenser mot Aremark, Indre Østfold, Rakkestad, Aurskog-Høland, og mot Sverige (Årjäng kommune). | 1,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rakkestad | 2023-02-04 | Rakkestad | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rakkestad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rakkestad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i vest mot Sarpsborg og Skiptvet, i nord mot Indre Østfold, i øst mot Marker og Aremark, og i sør mot Halden. Høyeste punkt i kommunen er Linnekleppen, 325 moh.
Kommunen er en av de store landbrukskommunene i Norge. Rakkestad sentrum er omkranset av store skoger og flere fiskevann for de store naturopplevelsene. I tettstedet Rakkestad bor det 4 855 personer per 1. januar 2022. Sentrum inneholder flere butikker, blant annet vinmonopol, skobutikk og sportsbutikk.
På Høgnipen i Degernes i Rakkestad har man gjort noen av Norges eldste funn fra steinalderen. Blant annet har man her funnet redskaper som kan dateres 9 600 år tilbake i tid.
| Rakkestad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den grenser i vest mot Sarpsborg og Skiptvet, i nord mot Indre Østfold, i øst mot Marker og Aremark, og i sør mot Halden. Høyeste punkt i kommunen er Linnekleppen, 325 moh.
Kommunen er en av de store landbrukskommunene i Norge. Rakkestad sentrum er omkranset av store skoger og flere fiskevann for de store naturopplevelsene. I tettstedet Rakkestad bor det 4 855 personer per 1. januar 2022. Sentrum inneholder flere butikker, blant annet vinmonopol, skobutikk og sportsbutikk.
På Høgnipen i Degernes i Rakkestad har man gjort noen av Norges eldste funn fra steinalderen. Blant annet har man her funnet redskaper som kan dateres 9 600 år tilbake i tid.
== Geografi og klima ==
Bioforsk / Meteorologisk institutt har drevet en automatisk værstasjon i kommunen siden 1991. Høyeste og laveste temperatur for målestasjonen er henholdsvis 31,1 grader 8. juni 2007 og −32,3 grader 31. desember 2002.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
I 1964 ble Degernes og Rakkestad kommuner slått sammen til Rakkestad kommune. Kommuneadministrasjonen ligger i rådhuset i Rakkestad sentrum.
Innbyggerne kalles rakstinger.
Kommunen har tre barneskoler: Bergenhus i sentrum, Kirkeng skole i Degernes og Os. I sentrum finnes også Rakkestad ungdomsskole. Det går i underkant av 1 000 elever i grunnskolen i Rakkestad. For videregående utdanning må ungdommen til en av nabokommunene, mange går på Mysen videregående skole. Kommunen har 5 kommunale og 5 private barnehager.
Det er 3 kirker i kommunen, Rakkestad kirke, Degernes kirke og Os kirke.
== Næringsliv og kommunikasjon ==
Næringslivet er preget av at Rakkestad er en av Norges største landbrukskommuner. Det er mye korndyrking, gris, fjørfe og noe melkeproduksjon. I sentrum finnes det et godt utvalg av butikker, og det er en del industribedrifter i kommunen, bl.a. har Nortura (tidligere Prior) et fjørfeslakteri i bygda.
Østfoldbanens Østre linje går gjennom kommunen og fra Rakkestad stasjon kan man ta tog til Oslo. Rakkestad stasjon ligger 103 moh, og ble åpnet i 1882 da Østfoldbanens Østre linje (Ski-Mysen-Sarpsborg) ble ferdig.
I Rakkestad finner vi også Rudskogen Motorsenter, hvor blant annet bilfestivalen Gatebil arrangeres 2 ganger i året. Motorsenteret drives av Harald Huysman. Banen ligger ved riksvei 111 mellom Rakkestad og Sarpsborg.
Det er en lokalavis i kommunen, Rakkestad Avis, og bygda er hovedsete for Radio 5, Indre Østfold Nærradio AS.
Fra Rakkestad sentrum kan man ta riksvei 22 enten nordover mot Mysen, eller sørover via Degernes til Halden. Vestover går riksvei 111 til Sarpsborg og Fredrikstad, østover går fylkesvei 124 mot Aremark, eller nordvest mot Askim.
== Tettsteder i Rakkestad kommune ==
Det er to tettsteder i kommunen, som er tettbebygde strøk med over 200 innbyggere. Dette er administrasjonssenteret Rakkestad og Degernes.
== Friluftsliv ==
Siden Rakkestad er en kommune med mye skogområder, har man mange alternativer en kan benytte seg av om en vil utforske kommunens rikholdige natur. Det kanskje mest populære alternativet er å vandre opp til Rakkestads høyeste punkt, nemlig til branntårnet på Linnekleppen.
== Kjente rakstinger ==
August Christian Manthey (1811-1880), politiker, statsråd og embetsmann
Gunder Anton Jahren (1858-1933), stortingsrepresentant (H), stortingspresident 1925-1927
Ludvig Field (1862–1944), æresborger av Rakkestad, forretningsmann, legatstifter, borgermester i Nylstroom i Sør-Afrika
Helga Eng (1875-1966), professor i pedagogikk, pionér innen barnepsykologi
Christian L. Holm (1892-1981), stortingsrepresentant (H) for Hordaland 1949-1965
Asbjørn Solberg (1893-1977), bonde og stortingsrepresentant (KrF) 1945-1961
Odd Steinar Holøs (1922–2001), stortingsrepresentant (KrF) 1981-1989
Liv Stubberud (1930-1997), stortingsrepresentant (Ap) 1973-1985
Sigrid Sundby (1942–1977), skøyteløper
Øystein Hedstrøm (1946–), stortingsrepresentant (FrP) 1989-2005
Tore Stubberud (1947–), forfatter og økobonde
Hilde Midthjell (1960–), gründer og forretningskvinne, eier og daglig leder av Dale of Norway
Bent Skammelsrud (1966–), fotballspiller
Karianne Solbrække (1972–), redaktør og journalist
Martin Beyer-Olsen (1980–), humorist
Paal Uvaag (1983–), journalist og språkviter
Knut-Oscar Nymo (1985–), bassist og skøyteløper
Johan Larsson (1985-), Musiker og produsent
== Se også ==
Liste over ordførere i Rakkestad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rakkestad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rakkestad i Store norske leksikon
(no) Kultur i Rakkestad på kart fra Kulturnett.no | | ordførerparti = Sp | 1,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rygge | 2023-02-04 | Rygge | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rygge', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rygge er et landskap sør i Moss kommune i Østfold. Høyeste punkt er Vardeåsen, ikke mer enn 88 moh.
Flere forskjellige skrivemåter for navnet Rygge har vært brukt, blant annet: Ryggiof, Rydiof, Ryghia, Røyghe, Ryggaa, Rygge. (For en mulig tolkning av navnet se under Rygjarbit.)
I Rygge ligger nå nedlagte Moss lufthavn, Rygge.
Tidligere Rygge kommune ble 1. januar 2020 slått sammen med Moss kommune.
| Rygge er et landskap sør i Moss kommune i Østfold. Høyeste punkt er Vardeåsen, ikke mer enn 88 moh.
Flere forskjellige skrivemåter for navnet Rygge har vært brukt, blant annet: Ryggiof, Rydiof, Ryghia, Røyghe, Ryggaa, Rygge. (For en mulig tolkning av navnet se under Rygjarbit.)
I Rygge ligger nå nedlagte Moss lufthavn, Rygge.
Tidligere Rygge kommune ble 1. januar 2020 slått sammen med Moss kommune.
== Geografi ==
=== Klima ===
Henholdsvis høyeste og laveste registrerte temperaturer på Rygge målestasjon er 34,2 grader 3. august 1982 og −31,5 grader 10. februar 1985. Førstnevnte er også varmerekorden for Østfold fylke.
== Tettsteder i Rygge kommune ==
Ekholt
Halmstad
Larkollen
Øreåsen
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente innbyggere i Rygge ==
Toppen Bech (f. 1939), redaktør, forfatter og programleder NRK
Jon Michelet (f. 1944, d. 2018), redaktør og forfatter
Anne Enger (f. 1949), politiker (Sp), fylkesmann i Østfold 2004-2015
Tor-Arne Solbakken (f. 1953), nestleder i LO 2009-2017, tidligere skytterkonge
Karita Bekkemellem (f. 1965), stortingsrepresentant (Ap) 1989-2009, statsråd og næringslivsleder
Dagfinn Enerly (f. 1972), tidligere fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kultur i Rygge på kart fra Kulturnett.no
Statistiske forhold for Rygge kommune - SSB.
Rygge historielag
Rygge Museum
VisitRygge.no | Rygge er et landskap sør i Moss kommune i Østfold. Høyeste punkt er Vardeåsen, ikke mer enn 88 moh. | 1,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8mskog | 2023-02-04 | Rømskog | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Aurskog-Høland', 'Kategori:Rømskog', 'Kategori:Rømskog kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Rømskog er en tidligere kommune i Viken. Den ble 1. januar 2020 innlemmet i Aurskog-Høland kommune. Den grenset i vest og nord til Aurskog-Høland, i øst og sørøst til Sverige og i sør til Marker. Som konsekvens av avviklingen av Viken fylkeskommune vil området som tidligere utgjorde Rømskog kommune være del av Akershus fylke fra 1. januar 2024.
Kommunen var i 1902 skilt ut fra Rødenes som egen kommune.
Rømskog var med sine rundt 700 innbyggere den minste kommunen på Østlandet og blant de minste på landsbasis. Rømskog har vært bebodd siden før tidlig steinalder. De første gårdene ble bygget ca. 500 f.Kr., men husdyrhold antas å ha vært drevet allerede for 4000-5000 år siden. Gårdene Flaten og Bøen er trolig blant de eldste i bygda og mange av dagens gårder stammer fra vikingtiden.
De fleste av vassdragene i Rømskog munner ut i svenske farvann. Den økende sagbruksvirksomheten i Halden på 15-1600-tallet og fløtingen av tømmer på Haldenvassdraget spredte seg fra år 1700 også til å omfatte Rømskog. Fløtingen i Rømsjøen, Langvannet og videre gjennom Sverige og derfra over til Haldenvassdraget igjen ved Otteid, tok lang tid og kunne tidvis forårsake både praktiske og politiske vanskeligheter.
Rømskog kirke ligger i kommunen.
| Rømskog er en tidligere kommune i Viken. Den ble 1. januar 2020 innlemmet i Aurskog-Høland kommune. Den grenset i vest og nord til Aurskog-Høland, i øst og sørøst til Sverige og i sør til Marker. Som konsekvens av avviklingen av Viken fylkeskommune vil området som tidligere utgjorde Rømskog kommune være del av Akershus fylke fra 1. januar 2024.
Kommunen var i 1902 skilt ut fra Rødenes som egen kommune.
Rømskog var med sine rundt 700 innbyggere den minste kommunen på Østlandet og blant de minste på landsbasis. Rømskog har vært bebodd siden før tidlig steinalder. De første gårdene ble bygget ca. 500 f.Kr., men husdyrhold antas å ha vært drevet allerede for 4000-5000 år siden. Gårdene Flaten og Bøen er trolig blant de eldste i bygda og mange av dagens gårder stammer fra vikingtiden.
De fleste av vassdragene i Rømskog munner ut i svenske farvann. Den økende sagbruksvirksomheten i Halden på 15-1600-tallet og fløtingen av tømmer på Haldenvassdraget spredte seg fra år 1700 også til å omfatte Rømskog. Fløtingen i Rømsjøen, Langvannet og videre gjennom Sverige og derfra over til Haldenvassdraget igjen ved Otteid, tok lang tid og kunne tidvis forårsake både praktiske og politiske vanskeligheter.
Rømskog kirke ligger i kommunen.
== Kommunesammenslåing ==
I juni 2016 ble Dag-Ivar Høisveen vurdert innhabil med 7 mot 6 stemmer i kommunestyret og vara ble satt inn i hans sted og kommunen stemte 7 mot 6 for å stå alene. Fylkesmannen bestemte at kommunen måtte behandle saken på nytt, og da resulterte Høisveens stemme ved avstemningen den 15. august 2016 i at resultatet ble Ja til sammenslåing med Aurskog-Høland, med en stemmes overvekt.Rømskog inngår fra 1. januar 2020 i nye Aurskog-Høland kommune og er del av nye Viken fylke (Østfold,Buskerud og Akershus).
== Geografi og klima ==
Før den tidligere kommunen ble slått sammen med Aurskog-Høland kommune lå Rømskog i det øverste hjørnet av Østfold, lengst unna kysten. Landskapet der ligger noe høyere enn ellers i Østfold, og de tre høyeste toppene i Østfold fylke lå da i Rømskog. Foruten Slavasshøgda 336 moh. som det høyeste, er det Haukenesfjellet og Røvasshøgda, begge 333 moh. Etter kommunesammenslåingen har ikke lenger Rømskog det høyeste punktet i Aurskog-Høland.
Sentralt i Rømskog ligger Rømsjøen 137 moh.
== Demografi og boforhold ==
Kommunen har 311 husholdninger, hvorav de fleste (92 %) er i eneboliger.
== Friluftsliv ==
Rømskog har over 100 sjøer og tjern med rike fiskemuligheter, og jaktmuligheter på blant annet elg og gaupe. Det finnes merkede turstier og det er muligheter for turorientering i sommerhalvåret.
== Kommunevåpenet ==
Kommunevåpenet med tømmersaksa henspilte på den viktigste næringsveien i kommunen, skogen. Kommunen hadde 129 000 dekar produktiv skog.
== Kultur ==
Rømskog har et rikt kulturliv, med over 30 lag og foreninger som innbefatter alt fra musikkorps og kor til 4H, idrettslag og jeger- og fiskeforening.
Rømskog fotball har fått start på A-laget også, mer informasjon på [www.romskogfotball.com]
=== Sandemskolen ===
Sandemskolen ble bygget i 1922 og er idag kunstgalleri som drives av billedkunstneren og kunsthåndverkeren Arne Lindaas og Guri Lindaas.
Galleriet har blant annet en permanent samling malerier av Waldemar Lindaas, som var Arne Lindaas' far.
=== Trosterud skolemuseum ===
Denne skolestuen ble bygget på 1860-tallet, etter Skoleloven av 1860 som påla kommunene å bygge og drive faste skoler. Skolen hadde to rom, skolestue og kjøkken med sovealkove, og hadde fast lærer som bodde i skolestua. Skolen var i drift frem til 1940 og i 1977 ble bygningen satt i stand som skolemuseum.
=== Flaten ===
Denne gården er en av de eldste gårdene i bygda. Det er en gård til på Flaten, Bråten. Bråtenstua er over 100 år, og han flytta nordflatenstua til Bråten for å få mer plass. Nordflatenstua er over 210 år gammel.
=== Tusenårssted ===
Rømskogs tusenårssted er gården Kurøen, som er et kombinert bygdetun og kultursenter.
== Haukenesfjellet brannvakttårn ==
Østfold Skogselskap bygget det første Haukenesfjellet brannvakttårn i 1909 for å hindre større skogbranner. Tårnet ligger 348 moh og var høyest i Østfold. Brannvakttjenesten opphørte fra midten av 1970-tallet, og tårnet er idag et fint utsikttårn, hvor man på klare dager har utsikt til Sverige, Marker og Aurskog-Høland.
== Næringsliv ==
Rømskogs viktigste hjørnesteinsbedrift er Normeka. Zen Resort & Spa ved innsjøen Vortungen ble åpnet høsten 2008. Spa-hotellet ble bygget for 140 millioner kroner.Utbyggingen er av de største investeringer som er gjort i Rømskog kommune. Konseptet fungerte ikke og hotellet gikk konkurs. I januar 2011 ble det solgt for 38 millioner kroner. De nye eierne vil etablere et opplevelsestilbud til konferanse- og privatmarkedet. Det nye hotellet åpnet den 13. mars 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rømskog kommunes nettside Arkivert 29. november 2019 hos Wayback Machine.
Rømskog - Store norske leksikon | Rømskog er en tidligere kommune i Viken. Den ble 1. | 1,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5de | 2023-02-04 | Råde | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Råde', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Råde er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ligger mellom byene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. I tillegg har Råde grense mot Våler i nord, og i vest strekker kommunen seg utover Oslofjorden til Færder og Tønsberg.
I tidligere tider var det vanlig å dele Råde inn i tre deler, Østbygda, Vestbygda og Onsøyfjerdingen. I moderne tid har kommunen fått tre tettsteder, Karlshus, Saltnes, og Missingmyr, der det fleste rådesokningene bor. Men det er også mye spredt bebyggelse over hele kommunen.
Høyeste punkt er Danserfjella, 129 moh. Råde kirke er fra 1185, mens stasjonsbyen Karlshus er administrasjonssenter og vokste fram ved åpningen av Østfoldbanen i 1879.
Råde kommune er posisjonert som et sentralt trafikknutepunkt i Østfold. Norges hovedinnfartsåre E6 går gjennom kommunen, det samme gjør Østfoldbanen, og Råde har egen jernbanestasjon. Moss lufthavn ligger på grensen mellom Råde og Moss.
| Råde er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ligger mellom byene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. I tillegg har Råde grense mot Våler i nord, og i vest strekker kommunen seg utover Oslofjorden til Færder og Tønsberg.
I tidligere tider var det vanlig å dele Råde inn i tre deler, Østbygda, Vestbygda og Onsøyfjerdingen. I moderne tid har kommunen fått tre tettsteder, Karlshus, Saltnes, og Missingmyr, der det fleste rådesokningene bor. Men det er også mye spredt bebyggelse over hele kommunen.
Høyeste punkt er Danserfjella, 129 moh. Råde kirke er fra 1185, mens stasjonsbyen Karlshus er administrasjonssenter og vokste fram ved åpningen av Østfoldbanen i 1879.
Råde kommune er posisjonert som et sentralt trafikknutepunkt i Østfold. Norges hovedinnfartsåre E6 går gjennom kommunen, det samme gjør Østfoldbanen, og Råde har egen jernbanestasjon. Moss lufthavn ligger på grensen mellom Råde og Moss.
== Geografi og klima ==
Det ble drevet kontinuerlige meteorologiske målinger i regi av Meteorologisk institutt i Råde i perioden 1933 − 1971. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 31,0 grader 21. juni 1970 og −34,7 grader 20. januar 1941.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Organisasjon ==
Råde kommune er organisert etter Hovedutvalgsmodellen med fagområdene oppvekst- og kultur, omsorg og teknikk.
Administrativt er kommunens drift og forvaltning inndelt i 9 virksomheter og rådmannskontoret. Det er rådmannen som er den øverst administrative lederen i kommunen.
=== Tjenester ===
I Råde er det totalt 7 barnehager, 2 kommunale og 5 private. Det er samordnet opptak, og frist for hovedopptaket er
1. mars. Barnehageplass kan søkes hele året og tildeles fortløpende.
== Vennskapskommune ==
Forshaga kommun i Sverige er Råde kommunes vennskapskommune.
== Kjente rådesokninger ==
Johannes Gerckens Bassøe (1878-1962), sysselmann på Svalbard 1925-1932, fylkesmann i Troms og Vestfold.
Egil Hovland (1924-2013), komponist
Edvard Grimstad (1933-2014), stortingsrepresentant (Sp) 1989-1997, fylkesmann i Østfold 1998-2003
Anna-Kristin «Grynet» Molvig (f. 1942), skuespiller og sanger
Heidi Støre (f. 1963), tidligere landslagsspiller i fotball
Lena Merete Roer (f. 1969), forfatter
Leif Erik Andersen (f. 1971), tidligere fotballproff i Crystal Palace
Anders Odden (f. 1972), musiker
Heidi Gjermundsen Broch (f. 1975), skuespiller
Linda Ørmen (f. 1977), tidligere landslagsspiller i fotball
Christian Holstad Lilleng (f.1972), tidligere politiker, landslagstrener og skytter.
== Tettsteder i Råde kommune ==
Karlshus
Saltnes
Missingmyr
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Råde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Råde – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Råde i Store norske leksikon
(no) Statistisk sentralbyrå
(no) Kultur i Råde på kart fra Kulturnett.no
(no) Statistiske forhold for Råde kommune - SSB. | Råde er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ligger mellom byene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. | 1,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skiptvet | 2023-02-04 | Skiptvet | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skiptvet'] | Skiptvet (lokal uttale: Skjetve, IPA: [²ʂɛtːve]) er en landbrukskommune som ligger i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge, ca. 70 km fra Oslo. Kommunens areal er 101,6 km², der 33 km² er jordbruksareal og 42 km² er produktiv skog. Kommunen grenser mot Våler i vest, Indre Østfold i nord og øst, Rakkestad i øst, og Sarpsborg i sør. Høyeste punkt er en navnløs ås øst for Langtjernet, tett ved grensa til Våler kommune, 223,5 moh.Tettstedet i Skiptvet heter Meieribyen og har 1 829 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunevåpenet forestiller en linnorm.
| Skiptvet (lokal uttale: Skjetve, IPA: [²ʂɛtːve]) er en landbrukskommune som ligger i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge, ca. 70 km fra Oslo. Kommunens areal er 101,6 km², der 33 km² er jordbruksareal og 42 km² er produktiv skog. Kommunen grenser mot Våler i vest, Indre Østfold i nord og øst, Rakkestad i øst, og Sarpsborg i sør. Høyeste punkt er en navnløs ås øst for Langtjernet, tett ved grensa til Våler kommune, 223,5 moh.Tettstedet i Skiptvet heter Meieribyen og har 1 829 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunevåpenet forestiller en linnorm.
== Geografi og klima ==
== Historie ==
Man tror at de første menneskene slo seg ned i Skiptvet for rundt åtte tusen år siden, spesielt i Glommaområdene der det var gode leveforhold. I middelalderen var Skiptvet en del av Vingulmork, som senere ble kjent som Østfold. Vembe skipreide omfattet Skiptvet og Spydeberg. Da Norge ble inndelt i fogderier, tilhørte Skiptvet Rakkestad fogderi.Det antas at navnet Skiptvet er en sammensetning av to ord. Første delen kan være Skagi, som er gammelnorsk for «noe som rager opp i landskapet» (eller muligens mannsnavnet Skeggi, «mann med skjegg»). Siste delen av navnet er -ptveit, er vanlig i gårdsnavn fra vikingtiden, og betyr «et lite jordstykke».
Det har ikke vært mye industri i Skiptvet, men den første bedriften som ble opprettet het Skiptvet meieri. Rundt dette meieriet grodde det opp en liten tettbebyggelse, som i dag er kommunens sentrum og heter Meieribyen.
=== Kommunevåpenets historie ===
Skiptvets kommunevåpen stammer fra et sagn om bygdas kirke. Det sies at hver morgen kom en drage flygende og la seg rundt kirkens spir, og hver kveld fløy den til Karterudåsen. Dragen sies å ha hatt man og lugg som en hest, og så ellers ut som en slange med vinger. Når dragen lå på kirken hadde man selvsagt ikke gudstjeneste i kirken, så etter hvert ble dragen skutt ned med en forgiftet jernpil. Det sies at den falt ned og døde i en dam øst for kirken, som nå alltid har brunt og grumset vann, og den dag i dag kalles for Dragehullet.
Selve kommunevåpenet ble godkjent 27. november 1981, og er tegnet av Truls Nygaard. Våpenfiguren er en heraldisk lindorm med to føtter, mens en heraldisk drage vanligvis har fire føtter.
== Skoler ==
I Skiptvet er det to skoler, Vestgård skole er barneskolen, for 1. til 4. klasse, og Kirkelund skole er ungdomsskolen, for 5. til 10. klasse. Kirkelund er delt i to deler, mellomtrinnet og ungdomsskolen. Skolefritidsordningen er lagt til Vestgård skole.
== Politikk ==
=== Kommunestyre ===
Ordfører etter kommunevalget i 2019 er Anne-Grethe Larsen (Sp), som tidligere fungerte som varaordfører. Varaordfører er Lars Sæther (Ap).
==== Valgresultat 2019 ====
Valgdeltakelse 2019 – 63,7 %
==== Valgresultat 2015 ====
Valgdeltakelse 2015 - 58,8 %
==== Valgresultat 2011 ====
Valgdeltagelse 2011 - 60,7 %
=== Barn og unges kommunestyre ===
Siden 2001 har Skiptvet hatt et kommunestyre for barn og unge, der de kan ta opp saker som angår dem. I barn og unges kommunestyre er det 25 representanter; to fra hver forening med unge under 18 år, med unntak av idrettslagets tre deler (skigruppa, fotballgruppa og håndballgruppa) som får én representant per del (fra 2005). En gang i året skal også barn og unges kommunestyre dele ut penger, 40 000 kr hvert år. En tredel av dette blir fordelt likt mellom alle foreningene etter nøkkel, mens resten skal deles mellom de forskjellige foreningene etter forslag fra medlemmene.
== Kjente skjetvinger ==
Jens Christian Spidberg (1684-1762), biskop og naturforsker
Jan Erik Stenberg (1944-2009), friidrettsutøver, gull i paralympiske sommerleker
Ingjerd Schou (f. 1955), stortingsrepresentant (H), statsråd
Lars Monsen (f. 1963), ekspedisjonsfarer og forfatter
Kim Kolstad (f. 1970), skuespiller
Synne Sun Løes (f. 1975), forfatter, vinner av Brageprisen
Loyd Remi Johansen (f. 1987), kjelkehockeyspiller
Lasse Staw (f. 1988), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skiptvet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Skiptvet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Skiptvet i Store norske leksikon
(no) Statistisk sentralbyrå | Skiptvet (lokal uttale: Skjetve, http://www.edd. | 1,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8gstad | 2023-02-04 | Trøgstad | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Indre Østfold', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trøgstad'] | Trøgstad er en tidligere kommune i tidligere Østfold fylke i Norge. Den grenset til kommunene Enebakk, Fet, Aurskog-Høland, Eidsberg, Askim og Spydeberg. Kommunesenteret var Skjønhaug. Den inngikk fra 1. januar 2020 i den nye Indre Østfold kommune i Viken fylke sammen med Askim, Eidsberg, Hobøl og Spydeberg kommuner.
| Trøgstad er en tidligere kommune i tidligere Østfold fylke i Norge. Den grenset til kommunene Enebakk, Fet, Aurskog-Høland, Eidsberg, Askim og Spydeberg. Kommunesenteret var Skjønhaug. Den inngikk fra 1. januar 2020 i den nye Indre Østfold kommune i Viken fylke sammen med Askim, Eidsberg, Hobøl og Spydeberg kommuner.
== Geografi ==
Kommunen var avgrenset av innsjøene Øyeren i vest og Hemnessjøen (Øgderen) i øst. Kommunens høyeste punkt var Viktjernåsen 330 moh. i nordøstre del av kommunen. I sørøst finnes et tilsvarende høydedrag med Oppskott 302 moh. som høyeste punkt. I sør dannet løsmasseavsetningen Monaryggen kommunegrensen mot Eidsberg. Fra Øyeren på 101 moh. stiger det bratt og det meste av bygda ligger over 150 moh. Sandstangen er en 300 m lang tange av morenegrus på østsiden av Øyeren og er en ypperlig badeplass. De delene av bygda som ligger nærmest Øyeren er et utpreget ravinelandskap.
I den tidligere kommunen er det store avsetninger av kvikkleire. I 1967 gikk det et stort ras i boligfeltet Nordby like nord for Skjønhaug, hvor tolv hus ble tatt av raset og fire mennesker omkom. I 1974 gikk det et større ras i Båstad nord i kommunen, men uten at mennesker kom til skade.
De viktigste ferdselsårene er riksvei 22, Riksvei 115, og riksvei 123. Etter utbyggingen av Europavei 18 i 2007 passerer denne også så vidt gjennom kommunens sydligste deler.
=== Klima ===
Det ble drevet meteorologiske målinger i regi av met.no på Båstad i perioden 1961 − 1971. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 30,3 grader 20. juni 1970 og −34,9 grader 9. februar 1966. Sistnevnte er kulderekorden for Østfold fylke.
== Tettsteder i Trøgstad ==
Trøgstad kommune hadde tre tettsteder.
Skjønhaug
Havnås
BåstadTidligere ble også grenda Tosebygda regnet som en av kommunens tettsteder.
== Historie ==
Det finnes ca. 6 000 år gamle spor etter bosetninger ved Stikla nord i kommunen. Nær Havnås ligger de to tvillingborgene Festningsåsen og Bæljeråsen, med rester av forsvarsverker fra jernalderen (300 til 600 e.Kr).
Det er også gjort gravfunn fra 900-tallet i Tosebygda.Trøgstad kirke er en romansk steinkirke fra midten av 1200-tallet, opprinnelig viet til Olav den hellige.
Trøgstad fort er en del av Fossumstrøkets festning og ble bygget i perioden 1912–1917. Fra 1959 til 1991 var fortet en del av Nikebataljonen.
29. oktober 1967 ble kommunesenteret Skjønhaug rammet av et leirras som krevde fire menneskeliv.
== Samfunn ==
Senterpartiet var Trøgstads største parti, og det hadde hatt ordføreren i 85 år før valget i 2007. Kommunestyret ble i forbindelse med valget 2007 redusert fra 25 til 21 plasser. I perioden 2007–2011 sørget en «regnbue-koalisjon» bestående av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet for å gi kommunen sin første ordfører fra Arbeiderpartiet. Ved valget i 2011 vant imidlertid Senterpartiet tilbake ordføreren, selv om både Arbeiderpartiet og Høyre også fikk økt oppslutning. Ole André Myhrvold ble gjenvalgt som ordfører ved valget i 2015. Myhrvold stod øverst på Østfold Senterparti sin liste til stortingsvalget 2017 og ble valgt inn til stortinget. Ordfører i Trøgstad fra 18.09.17-31.12.2020 var Svend Saxe Frøshaug (Sp). Kommunestyret vedtok 16. mai å inngå samarbeid med Askim, Eidsberg, Hobøl og Spydeberg kommuner for å danne en ny stor kommune i Indre Østfold. Forskrift om Indre Østfold kommune
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
== Kultur ==
=== Musikk ===
Kulturskolen ble opprettet i 1998 og hadde i 2016 153 elever på musikk, dans og visuell kunst.
Kommunen hadde fire musikkorps; Skjønhaug skolekorps, Havnås skolekorps, Båstad Musikkorps og Trøgstad Janitsjar. Det finnes to aktive kor: Sangkoret Ambolten og Tosebygda blandakor.
=== Sport ===
Det finnes et rikt idrettsliv i bygda med flere kommunale og private anlegg, blant annet Trøgstadhallen som primært benyttes til håndball, Trøgstad Stadion med kunstgressbane, Turnlåven, Båstad kunstis (400 meter hurtigløpsbane), Furukollen skihoppanlegg, to skytebaner, Trøgstad Motorsenter med gocart-bane.
=== Museer ===
«Trøgstad kulturhistoriske» ble etablert som Kulturaksen i 2006. I 2014 ble det enighet om å forene flere krefter med samme formål og navnet ble da endret til Trøgstad kulturhistoriske. Det er en sammenslutning av Trøgstad kirke, Båstad kirke, Trøgstad Bygdemuseum, Norsk Transporthistorisk museum, Gammelteknisk Forening, Trøgstad Forts venner, Tirsdagklubben og Trøgstad historielag.
«Trøgstad Bygdemuseum» er et av fylkets eldste bygdetun. Det ble innviet 29. juli 1928, på stedet der Christian August og hans soldater hvilte før kampene i 1808. Museet har 14 bygninger. De eldste er fra 1700-tallet.
«Norsk Transporthistorisk Museum» ble startet i 1997. Foruten en samling lastebiler, busser og brannbiler huser museet også noen veteran-personbiler, samt mange av Johan Kallaks oppfinnelser, deriblant hans hydraulisk drevne traktor.
== Næringsliv ==
Største arbeidsgiver i bygda, nest etter kommunen selv, er Trøgstad Kretsfengsel. For øvrig preges næringslivet i kommunen av landbruk med vekt på kornproduksjon og fjørfeproduksjon. Blant annet har Livèche-kylling fra Trøgstad fått en del oppmerksomhet. Kommunen har også mange småbedrifter. En betydelig andel av disse har tilknytning til bil eller motorsport.
== Kjente personer fra Trøgstad ==
Astri Jacobsen (1922-2013), skuespiller
Vidar Sandem (f. 1947), skuespiller, teatersjef ved Det Norske Teatret 1997–2010.
Inger S. Enger (f. 1948), politiker (Sp), stortingsrepresentant for Oppland 2001–2009.
Anne Enger (f. 1949), politiker (Sp), statsråd, fylkesmann i Østfold 2004–2015.
Tove Smaadahl (f. 1954), leder for Krisesentersekretariatet.
Rune Rudberg (f. 1961), sanger.
Karl Sofus Engen (f. 1966), to ganger europamester i tractor pulling.
Tore Sandvik (f. 1972), åtte ganger norgesmester i orientering, verdensmester i stafett.
Marny Østreng (f. 1979), norgesmester i turn.
Lene Alexandra Øien (f. 1981), sanger, låtskriver og modell.
Trygve Skaug (f. 1985), Musiker, komponist og forfatter,
Ole André Myhrvold (f. 1978), politiker (Sp), stortingsrepresentant for Østfold. Innvalgt 2017. Sitter i miljø- og energikomiteen. Ordfører i Trøgstad fra 2011-17.
== Vennskapskommuner ==
Kadrina
Kinnula
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statistisk sentralbyrå
Østfold kulturutvikling Arkivert 29. januar 2017 hos Wayback Machine.
Visit Østfold | Trøgstad er en tidligere kommune i tidligere Østfold fylke i Norge. Den grenset til kommunene Enebakk, Fet, Aurskog-Høland, Eidsberg, Askim og Spydeberg. | 1,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5ler_(%C3%98stfold) | 2023-02-04 | Våler (Østfold) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Våler i Østfold'] | Se Våler (Innlandet) for kommunen i Innlandet med samme navnVåler er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen er en av flere som grenser til Morsa-vassdraget med blant annet Vansjø og Hobølelva. Kommunesenteret heter Kirkebygden hvor man også finner herredshuset, idrettshallen Vålerhallen og ungdomsskolen. De to andre sentrene i kommunen er Våk/Sperrebotn og Svinndal.
Kommunen grenser til kommunene Moss, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Indre Østfold og Vestby.
I likhet med nabokommunene er Våler kjent som en av kommunene i Østfold som har ulv. Våler har også mye elg, og var kjent for sin hvite elg Albin som ble skutt under elgjakta i 2011.
| Se Våler (Innlandet) for kommunen i Innlandet med samme navnVåler er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen er en av flere som grenser til Morsa-vassdraget med blant annet Vansjø og Hobølelva. Kommunesenteret heter Kirkebygden hvor man også finner herredshuset, idrettshallen Vålerhallen og ungdomsskolen. De to andre sentrene i kommunen er Våk/Sperrebotn og Svinndal.
Kommunen grenser til kommunene Moss, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Indre Østfold og Vestby.
I likhet med nabokommunene er Våler kjent som en av kommunene i Østfold som har ulv. Våler har også mye elg, og var kjent for sin hvite elg Albin som ble skutt under elgjakta i 2011.
== Geografi og klima ==
== Tettsteder i Våler kommune ==
Kirkebygden
Våk
Svinndal
Augerød
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Våler kirke ==
Våler kirke ligger i Kirkebygden, og er en middelalderkirke fra slutten av 1100-tallet.
== Tusenårssted ==
Kirkebygden er Våler kommunes tusenårssted.
== Litteratur ==
Pedersen, Einar J. (1992). Bygda vår. Våler kommune. ISBN 8299217636.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Våler, Viken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Våler (Østfold) i Store norske leksikon
(no) Kultur i Våler på kart fra Kulturnett.no | Våler er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen er en av flere som grenser til Morsa-vassdraget med blant annet Vansjø og Hobølelva. | 1,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andebu_(tidligere_kommune) | 2023-02-04 | Andebu (tidligere kommune) | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Andebu', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Andebu var en kommune i tidligere Vestfold som 1. januar 2017 ble slått sammen med Stokke og tidligere Sandefjord kommune til nye Sandefjord kommune.
Kommunen grenset i sydøst til daværende Sandefjord, i nordvest til Lardal, i nord til Re (før 2002 til Ramnes), i øst til Stokke og i sydvest til Larvik.
Andebu omfattet blant annet tettstedene Andebu, Høyjord og Kodal. Tettstedet Andebu hadde 2 532 innbyggere per 1. januar 2022. I 2016 hadde kommunen 5 937 innbyggere.
Kommunevåpenet i Andebu kommune speilet de tre sognene Andebu, Kodal og Høyjord.
Andebu er først og fremst en jord- og skogbrukskommune, men det finnes også mange industribedrifter. Med sine skogsområder passer Andebu særlig for friluftsinteresserte.
| Andebu var en kommune i tidligere Vestfold som 1. januar 2017 ble slått sammen med Stokke og tidligere Sandefjord kommune til nye Sandefjord kommune.
Kommunen grenset i sydøst til daværende Sandefjord, i nordvest til Lardal, i nord til Re (før 2002 til Ramnes), i øst til Stokke og i sydvest til Larvik.
Andebu omfattet blant annet tettstedene Andebu, Høyjord og Kodal. Tettstedet Andebu hadde 2 532 innbyggere per 1. januar 2022. I 2016 hadde kommunen 5 937 innbyggere.
Kommunevåpenet i Andebu kommune speilet de tre sognene Andebu, Kodal og Høyjord.
Andebu er først og fremst en jord- og skogbrukskommune, men det finnes også mange industribedrifter. Med sine skogsområder passer Andebu særlig for friluftsinteresserte.
== Historie ==
Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.
== Politikk i tidligere Andebu kommune ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kirker ===
Alle de tre kirkene i Andebu er fra middelalderen
Andebu kirke
Høyjord stavkirke (Vestfolds eneste stavkirke, bygd 1150–1200)
Kodal kirke
== Utdanning ==
Andebu har tre barneskoler; Andebu skole, Høyjord skole og Kodal skole. I tillegg er Andebu ungdomsskole den eneste ungdomsskolen i Andebu. Det er ikke videregående skole i Andebu.
== Kultur ==
Dropprevyen arrangeres årlig i Andebu av ungdomsskolen og tidligere av Andebu kommune frem til 2017. Andeburevyen er en lang tradisjon i Andebu, og har blitt satt opp et titalls ganger. Det er også satt igang tiltak til kulturprosjekter i skolevesenet i Andebu i Sandefjord Kommune. Kommunen hadde tidligere et korps som bestod av litt over ti musikere og flere frivillige. Andebu Idrettslag er byens store idrettslag.
=== Tusenårssted ===
Tidligere kommunestyret i tidlligere Andebu kommune vedtok i 2000 at «Tusenårsstedet i Andebu vil for fremtiden være opparbeidelse av parkanlegg med for eksempel paviljong og fontene på jordet i sentrum innenfor avsatte midler.»
Tidligere Andebu kommune hadde på begynnelsen av 2000-tallet et stort prosjekt som het «Utvikling av Andebu sentrum», som var et samarbeid mellom kommunen og private. I dette prosjektet ble det opparbeidet parkanlegg, fontene, rutebilstasjon, gangveier med mer i Andebu sentrum. Det statlige tilskuddet inngikk i dette.
== Kjente personer fra Andebu ==
Lorens Berg (1862–1924), lærer og lokalhistoriker
Andreas Honerød (1905–1965) gårdbruker (Høyjord) og politiker (Ap)
Arne Gallis (1908–1997) professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo
Magnhild Skjelland Kjærås (1917–1994), sanger
Karin Lian (1942–) politiker (Ap), stortingsrepresentant 1985- 1997
Svein Flåtten (1944–), politiker (H), stortingsrepresentant fra 2001
Morten Fevang (1975–), fotballspiller. Norsk cupmester for Odd Grenland i 2000 og dansk cupmester for Odense i 2007
Nils-Ingar Aadne (1982–), komiker, kjent for blant annet Komiker i arbeid og Senkveld
Jørgen Dahl Moe (1996–), sanger og låtskriver
== Annet ==
Navnet uttales annebu. Preposisjonen er 'i', «i Andebu». En person fra Andebu (særlig fra hovedsoknet) kalles «andebusokning».
Nasjonaliseringen av private teleselskap ble avsluttet i 1974 da Televerket overtok det siste norske privateide telefonselskapet som da lå i den gang Andebu kommune i Andebu sentrum (Askjemveien 21). Bygningen står der ennå.
== Se også ==
Andebumål
Dalsroa
== Litteratur ==
Andebu bygdebok redigert av professor Arne Gallis
Andebu: En vestfoldbygds historie i 1600-aarene, «Lat os inkje forfederne gløyma», av Lorens Berg ISBN 82-993731-0-7
Vestfoldmål: Ord og vendinger fra Andebu av Ole Bråvoll redigert av Odd Gallis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Andebu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Andebu kommunes nettsted
Andebu skoles hjemmeside
Statistikk fra Andebu
Andebu-nyheter i regionavisa Tønsbergs Blad
Kodal bygdeleksikon – lokalhistorie og informasjon om Kodal sogn i Andebu kommune
Historiske arkiver etter Andebu kommune på Arkivportalen
Kultur i Andebu på kart fra Kulturnett.no | Andebu var en kommune i tidligere Vestfold som 1. januar 2017 ble slått sammen med Stokke og tidligere Sandefjord kommune til nye Sandefjord kommune. | 1,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hof | 2023-02-04 | Hof | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hof', 'Kategori:Sider med kart'] | Hof er en tidligere kommune i tidligere Vestfold. Kommunen grenset i nord mot Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker, i øst mot Sande og Holmestrand, i sør mot Re og Lardal og i vest mot Kongsberg.
Tettstedene i den tidligere kommunen er Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss med det nedlagte jernverket Eidsfos Jernverk bestående av industribygninger og arbeiderboliger med museum og levende kulturliv.
I forbindelse med kommunereformen søkte Hof og Holmestrand kommuner om sammenslåing. Sammenslåingen med Holmestrand trådte i kraft 1. januar 2018. 1. januar 2020 ble Holmestrand og Sande kommune slått sammen til ny Holmestrand kommune.
| Hof er en tidligere kommune i tidligere Vestfold. Kommunen grenset i nord mot Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker, i øst mot Sande og Holmestrand, i sør mot Re og Lardal og i vest mot Kongsberg.
Tettstedene i den tidligere kommunen er Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss med det nedlagte jernverket Eidsfos Jernverk bestående av industribygninger og arbeiderboliger med museum og levende kulturliv.
I forbindelse med kommunereformen søkte Hof og Holmestrand kommuner om sammenslåing. Sammenslåingen med Holmestrand trådte i kraft 1. januar 2018. 1. januar 2020 ble Holmestrand og Sande kommune slått sammen til ny Holmestrand kommune.
== Næringsliv og sysselsetting ==
Hof var en typisk jord- og skogbrukskommune, som av sitt samlede areal på 164 km², hadde 17,9 km² jordbruksareal og 125,1 km² skogareal. Kommunens viktigste industriarbeidsplass var sagbruket Haslestad Bruk som var Hof kommunes hjørnesteinsbedrift med ca. 60 ansatte.
I 1990 hadde kommunen 1 357 yrkesaktive, og de fleste var sysselsatt innenfor områdene offentlig, sosial og privat tjenesteyting. Den samme statistikken viste at ca. 57 % av de yrkesaktive hadde sitt arbeide i kommunen, mens de øvrige arbeidet i andre kommuner.
== Utdanning ==
Kommunen hadde kun én grunnskole, Hof skole som er en kombinert barne- og ungdomsskole for 1.-10. klasse. For å ta videregående utdanning, måtte elevene reise til nabokommunene Sande, Re eller Holmestrand. Voksenopplæring foregikk i samarbeid med Holmestrand kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Det siste kommunestyrevalget for Hof kommune i 2015.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted heter Solvang og ligger i Hof sentrum. Dette var et tidligere forsamlingslokale, men er nå revet. På stedet hvor lokalet lå er det opparbeidet en park, og er blitt en fin plass som bygdas innbyggere fritt kan benytte. I juli 2006 ble det også oppført en paviljong på stedet.
== Vannforsyning ==
22. september 2005 ble Eidsfoss vannverk åpnet. Vannverket skal forsyne medlemskommunene i Vestfold Interkommunale Vannverk med drikkevann fra januar 2006. Drikkevannet hentes fra Eikeren, Hofs største innsjø. Eikeren er et næringsfattig vann, og har svært god vannkvalitet. Drikkevannet fra Eikeren vil sammen med drikkevann fra Farris sørge for stabil og trygg vannforsyning til hele Vestfold.
== Jakt og fiske ==
Hofs store skogareal har gode bestander av elg, samt småvilt som hare og rådyr. De senere år har også en hjortestamme etablert seg i kommunen. Elgjakten i Hof representerer en betydelig økonomisk verdi, og er en viktig tradisjon. Det gode ørretfiske i Eikeren er kjent, og eksemplarer på opp mot ni kilo har blitt fanget der.
== Kirker ==
Hof har 3 kirker.
Hof kirke – er en langkirke fra ca. 1150 i middelalderen.
Vassås kirke – er en langkirke fra 1200 i middelalderen.
Eidsfoss kirke – er en korskirke fra 1904 og feiret sitt 100-årsjubileum ganske nylig.
== Kjente personer fra Hof ==
Michael Skjelderup (1769–1852), Norges første professor i medisin
Gudrun Collett (1890-1961), forretningskvinne og motstandskvinne
Rakel Seweriin (1906–1995), politiker (Ap) og sosialminister (1953–1955)
Ragnhild Sundby (1922-2006), professor og leder av Norges Naturvernforbund
Juul Bjerke (1928-2014), økonom og politiker (Ap), sjefsøkonom i LO 1983-1993
Kristine Bernadotte, (1932-2014) prinsesse
Kjell Kopstad (f. 1934–2006), skihopper
Randi Lian (f. 1938), populærforfatter
Finn Sjue (f. 1943), politiker og redaktør Klassekampen (1973–1977)
Jørgen Ole Haslestad (f. 1951), adm. dir. for Yara International (2008-2014)
Johannes Eick (f. 1964), jazzmusiker
Mathias Eick (f. 1979), jazzmusiker
== Kommunevåpen og kommuneflagg ==
Hofs kommunevåpen var I rødt tre gull sjøblad, 2-1, og kommuneflagget er I rødt tre gule sjøblad, 2-1, som ble godkjent i Hof kommunestyres vedtak den 10. desember 1991. Det ble fremmet av Kommunaldepartementet og fastsatt ved kgl.res. av 17. juli 1992, med ikrafttredelse den 12. september 1992.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Grennæs, Ole Bertelsen (1937). Kommunejubileet 1837-1937 : Hof kommune i Vestfold. Oslo. s. 48. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
Nøkleby, Andreas (1912-) (1987). Kommunejubileet 1837-1987 : Hof kommune i Vestfold. S.l: s.n. s. 177. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
Unneberg, Sigurd H., red. (1964). Hof bygdebok 1. bind, 1. del : Gårds- og slektshistorie. S.l.: Kommunene. s. 470. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
Unneberg, Sigurd H., red. (1964). Hof bygdebok 1. bind, 2. del : Gårds- og slektshistorie. S.l.: Kommunene. s. 471-1019. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
Sanner, Egil Kristoffer, red. (1960). Botne bygdebok 2 : Bygdehistorien for Botne, Våle, Ramnes og Hof inntil ca. 1540. Botne: s.n. s. 341. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
== Eksterne lenker ==
Hofnett
Eidsfoss Arkivert 3. juli 2016 hos Wayback Machine.
Visiteidsfoss
Hofposten
Vestfoldnett
Eikeren
Kultur i Hof på kart fra Kulturnett.no | Hof er en tidligere kommune i tidligere Vestfold. Kommunen grenset i nord mot Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker, i øst mot Sande og Holmestrand, i sør mot Re og Lardal og i vest mot Kongsberg. | 1,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmestrand | 2023-02-04 | Holmestrand | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Holmestrand', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Holmestrand er en kommune og by i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen grenser i øst til Oslofjorden, i nord til Drammen og Øvre Eiker, i nordvest til Kongsberg og i sør til Horten, Tønsberg og Larvik. En person fra Holmestrand kalles holmestranding.
Tettstedet Holmestrand har 8 023 innbyggere per 1. januar 2022. Andre tettsteder i kommunen er blant annet Gullhaug og Kleiverud som lå i tidligere Holmestrand kommune, Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss som lå i tidligere Hof kommune, samt Sande, Galleberg, Klevjerhagen og Selvik som lå i tidligere Sande kommune.
I forbindelse med kommunereformen ble Holmestrand og Hof kommuner slått sammen fra 1. januar 2018, og fra 1. januar 2020 slo Holmestrand seg sammen med Sande kommune.
| Holmestrand er en kommune og by i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen grenser i øst til Oslofjorden, i nord til Drammen og Øvre Eiker, i nordvest til Kongsberg og i sør til Horten, Tønsberg og Larvik. En person fra Holmestrand kalles holmestranding.
Tettstedet Holmestrand har 8 023 innbyggere per 1. januar 2022. Andre tettsteder i kommunen er blant annet Gullhaug og Kleiverud som lå i tidligere Holmestrand kommune, Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss som lå i tidligere Hof kommune, samt Sande, Galleberg, Klevjerhagen og Selvik som lå i tidligere Sande kommune.
I forbindelse med kommunereformen ble Holmestrand og Hof kommuner slått sammen fra 1. januar 2018, og fra 1. januar 2020 slo Holmestrand seg sammen med Sande kommune.
== Historie ==
Historien til Holmestrand, «Byen under fjellet», er særlig knyttet til trelasthandel, seilskuter og aluminiumsindustri.
Holmestrand utgjorde en naturlig havn ved Oslofjorden der nederlenderne hentet tømmer allerede fra rundt 1550. I 1638 hadde Holmestrand eget tollsted, men i 1663 ble eksporthavnens tollsted opphevet og underlagt Tønsberg og i 1713 ladested. Holmestrand fikk byprivilegier 31. desember 1744 og 10. november 1752 og ble kjøpstad.
Våren 1801 ble det anlagt et batteri med kanoner på odden Gaasetange for å beskytte byen. Batteriet ble bygd opp igjen og forsterket i 1808 og 1814, men forfalt etter 1815.
I 1880 hadde Holmestrand 40 fartøyer på tilsammen 10 292 tonn og med 341 manns besetning, men etter økonomisk nedgang og vanskeligere tider, ble næringslivet svekket mot slutten av århundret. Byen opplevde også en ødeleggende bybrann i 1884 da søndre del ble lagt i aske. I 1905 bestod byens handelsflåte av 15 fartøyer på 3431 bruttotonn, deriblant tre dampskip på 1064 tonn. I 1927 var flåten på fem dampskip på tilsammen 672 bruttotonn. Byens innbyggertall falt også svakt fra 2535 innbyggere i 1900 til 2204 i 1920 og 2146 i 1928.
Holmestrands plassering ved fjorden og nærhet til Oslo, samt byens frodige hager og utsikt fra fjellet, sørget også for sommerturisme med ferie- og badeliv. Som tredje by i Norge fikk Holmestrand sitt første kurbad i 1840, og hadde både varme og kalde havbad inn på 1900-tallet.
I 1881 ble Holmestrand stasjon åpnet med togforbindelse til Drammen og Oslo over Jarlsbergbanen, (etter 1930 kalt Vestfoldbanen). Fra 1902 til 1938 var stasjonen også tilknyttet Holmestrand-Vittingfossbanen (HVB) via et forbindelsesspor mellom Holmestrand stasjon (HVB). Holmestrand-Vittingfossbanen som blant annet fraktet tremasse fra Hvittingsfoss til utskipning i Holmestrand.
I 1899 stod Holmestrand offentlige skole for døve ferdig. Den startet opprinnelig som en privat taleskole for døve i Oslo i 1881. Skolen var i nyere tid en del av Nedre Gausen kompetansesenter. I 1899 fikk byen også et lærerseminar, Holmestrand seminar som ble flyttet fra Asker. Fra før hadde byen den ærverdige latinskolen Den Tordenskioldske Borgerskole, opprettet av Johan Henrik Tordenskiold (1757–1820), i slekt med sjøkrigshelten Peter Wessel Tordenskjold som lå i havn og oppholdt seg en del i byen. Den tordenskjoldske skolen ble i 1915 omdøpt til Holmestrand realskole og fra 1946 Holmestrand Gymnas. Den ble lagt ned i 1971.
Etter andre verdenskrig opplevde byen igjen vekst, både i folketallet og næringslivet. En fabrikk for videreforedling av aluminium ble bygd rett sør for byen allerede i 1919. Bedriften ble i 1967 en del av Årdal og Sunndal Verk (ÅSV), for siden å bli kjøpt opp av Norsk Hydro i 1986. Fabrikken lagde aluminiumsprodukter, blant annet under det kjente varemerket HØYANG, med aluminium fra Høyanger. Råstoffet er i dag returmateriale.
Dagens kommune ble dannet i 2020 da Sande kommune og Holmestrand ble slått sammen. Kommunen er et resultat av tidligere kommuneendringer fra 1964 da Botne og Holmestrand ble slått sammen og fra 2018 da Hof og Holmestrand ble slått sammen.
== Byvåpen ==
Holmestrands byvåpen ble tegnet av Andreas Bloch i 1898. Den sølvfargede eller hvite ørnen er hentet fra adelsvåpenet til Johan Henrik Tordenskiold. Han var i slekt med sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold som erobret fregatten Hvide Ørn fra svenskene i 1715. Byvåpenet har tydelige symboler fra byens historie og flere detaljer enn moderne kommunevåpen:
Murkronen, som var en nyhet i Norge i 1890-årene, er sjelden når det gjelder kommunevåpen.
Motivet i Holmestrands byvåpen er en sølv ørn på rød bunn. I ørnens hjerteskjold er fregatten "Hvide Ørn" avbildet i sølv på blå bunn.
Ørnens høyre klo holder et skipsanker i gull. Dette symboliserer at Holmestrand er en 400 år gammel sjøfartsby.
Ørnen holder i sin venstre klo en Æskulapstav i gull - som symboliserer legekunstens gud i den greske mytologi. Slangestaven symboliserer byens kurbad som ble etablert i 1840. Kommunen overtok badet i 1920 og holdt det åpent om sommeren fram til 1950-årene.
== Geologi ==
Holmestrand har en todelt berggrunn av avsetningsbergarter og størkningsbergarter. Eldst er avsetningsbergartene
sandstein, skifer og konglomerat. Sandstein fra Silurtida ligger som ei smal stripe langs kysten, og under bysentrum, og ble til for 420 millioner år siden av elvesand fra fjellkjeden Kaledonidene i vest. Oppå denne ligger skiferlag og konglomerat fra karbontida for 300 millioner år siden. Disse lagene er for det meste skjult under ur og leiremasse, langs foten av brattskrenten. De inneholder fossiler av planter som levde på frodige elvesletter. Dette livet ble utslettet av basaltlavaer som kom opp fra revner i jordskorpa, og som bygde Holmestrandsfjellet og litt av platået inn til linja Solumås-Gjøklep-Vollsås-Brannåsen. Derfra og vestover ligger de litt yngre lagene av rombeporfyrlavaer som ble til under vulkanismens høydepunkt i Oslofeltet.
Brattskrenten fra Falkenstein til Sande er en erosjonskant som ble til ved at de bløte skiferlagene under lavafjellet ble gravd ut av elver og isbreer slik at det oppsto svære overheng som raste ned i store blokker(Paven feks). Prosessen fortsatte så lenge rasmassene ble fjernet av elver eller breer, helt til skrenten ble slik vi ser den nå. I Hillestad fins rester etter eksplosjonsartet vulkanisme i området
Hillestadvannet-Eplerød. Trolig var det en vulkan der, en gang for 250-300 millioner år siden.
== Næringsliv ==
Næringslivet i kommunen er preget av jordbruk og byens industri, særlig Hydros fabrikk for aluminiumsforedling, som på folkemunne kalles Nordisk. Ellers pendler mange til arbeid i Tønsberg, Drammen og Oslo.
== Samferdsel ==
Holmestrand stasjon rett nord for bysenteret ble anlagt i 1881 som en jernbanestasjon på Vestfoldbanen. En ny stasjon er bygget i tunnel inne i fjellet.
Nye Holmestrand stasjon åpnet for trafikk 28. november 2016. Stasjonen ligger inne i fjellet og har tre innganger:
Nordre inngang: Har kollektivterminal utenfor. Søndre inngang: Midt i Holmestrand sentrum. Fjellheis: Fra toppen av fjellet og ned til stasjonen, 70 meter under.
Toget bruker 1 time inn til Oslo S. Avgang én gang i timen fra 05 til 23 på hverdager. I tillegg kjøres ekstratog i rushtiden. Togene betjener også Oslo lufthavn Gardermoen og Sandefjord lufthavn Torp.
E18, som er hovedfartsåre for biltrafikken gjennom Vestfold sørover fra Oslo, gikk tidligere rett gjennom byen. Den ble imidlertid lagt i tunnel utenom bykjernen i 1983. I 2001 ble E18 flyttet vest i kommunen, og den 1 862 meter lange Holmestrandtunnelen ble del av Riksvei 313, siden 2010 fylkesvei, som går langs fjorden.
== Kultur ==
Forfatteren Olav Duun bodde i Holmestrand fra 1908 til sin død i 1939, og Olav og Emma Duuns hus er nå museum.
Byen er ellers kjent for kunstnersøstrene Harriet Backer og Agathe Backer Grøndahl, forfatteren Nils Kjær og maleren Søren Onsager.
=== Bibliotek ===
9. juni i 2017 åpnet det nye biblioteket i Holmestrand av daværende biblioteksjef Berit Borgen. Biblioteket ligger på Dr. Graaruds plass, med lekeplass, park og torg utenfor dørene. Nytt bibliotek hadde vært utredet i flere omganger siden 1990-tallet. Det ble endelig vedtatt av bystyret sommeren 2015, og kom i stand gjennom et offentlig-privat samarbeid. Holmestrand kommune sto som oppdragsgiver og Holmestrand utvikling AS bygget det. I 2015, mens biblioteket fortsatt lå i Backergården, hadde holmestrandingene lavest bibliotekbruk i Vestfold, med 3,1 utlån i året. To måneder etter åpningen, hadde biblioteksjefen registrert like mange besøkende som hele året før - en seksdobling av besøkende. Bibliotekets egne tall viste også at det var lånt ut 17.548 bøker på disse to månedene. I hele 2016 ble 25.268 bøker lånt ut ved Holmestrand bibliotek. Under pandemien i 2020 og 2021 var biblioteket stengt lenge.
=== Tusenårssted ===
I forbindelse med opprettelse av tusenårssted ble aksjonen «Prosjekt 1000-års-sted» satt igang. Aksjonen var et initiativ tatt av Holmestrand Rotaryklubb. I samarbeid med kommunen har de skapt plassen «Nysgjerrig» som ligger sentralt på bryggen i Holmestrand sentrum. Plassen er skapt som en forlengelse av Dr. Graaruds plass og sammen utgjør disse tusenårsstedet i kommunen. I sentrum for plassen står en statue med samme navn, som ble kjøpt inn til kommunens 250-årsjubileum.
Tusenårsstedet er opprettet på bakgrunn av ønsket om å profilere Holmestrand på en positiv måte, etter flere år med negativ omtale i pressen.Parkeringsplassene på området er fjernet, og den har blitt hellelagt og statuen er blitt belyst. Bryggefronten er forbedret, og deler av bryggen har fått trapper ned til vannet – som et amfi. Det er blitt utsikt utover sjøen. Det vil ikke lengre være opplagsplass for båter om vinteren utenfor denne delen av bryggen.Planene for plassen er laget av landskapsarkitekt Gullik Gulliksen AS i samarbeid med kunstneren Asbjørn Høglund. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. 2,5 millioner kroner. Av dette har kommunen bevilget 1,5 millioner. «Aksjon 1000-års-sted» hadde som mål å samle inn de resterende en million kroner, og i forbindelse med avdukingen av statuen «Nysgjerrig» den 7. juni 2005 overleverte de 1 047 503 kroner til daværende ordfører Gerd Monsen.
== Utdanning ==
Kommunen har åtte barneskoler; Botne skole, Ekeberg skole, Kleiverud skole, Hof skole (barne- og ungdomsskole), Haga skole, Galleberg skole, Selvik skole og Kjeldås skole nord i kommunen. I tillegg finnes den private skolen Holmestrand Internasjonale Montessoriskole. Det er tre ungdomsskoler; i tillegg til Hof skole, ligger også Gjøklep ungdomsskole, Sande ungdomsskole. I tillegg ligger Holmestrand videregående skole og Sande videregående skole også i kommunen.
== Politikk ==
Kommunevalget 2019 for den nye sammenslåtte kommunen Holmestrand som inkluderer Sande kommune og den tidligere sammenslåtte kommunen av Holmestrand og Hof kommune 2019.
Antall stemmeberettigede ved kommunevalget 2019 i Holmestrand er 19 439. Antall forhåndsstemmer var 3 389.
Opptalte stemmer: 100 %. Resultat sist endret 10. september 2019 kl. 19:04.
Det ble talt opp 12 344 avgitte stemmer hvorav 12 198 var partistemmer og 146 var blanke og 70 ble forkastet.
a: For kommunestyrevalget er fremmøteprosenten beregnet på grunnlag av det høyeste tallet av antall stemmegivninger og antall godkjente stemmesedler.Etter en søknad høsten 2022 fra varaordfører Ødeskaug så ble hun fritatt fra sitt mandat som varaordfører. Ny varaordfører, Camilla Maria Brekke (Ap), ble valgt i kommunestyremøtet den 28. september samme år.
== Medier ==
Jarlsberg Avis, etablert allerede i 1843, kommer ut med tre nummer hver uke.
Sande Avis, etablert i 1981, kommer ut med ett nummer hver uke.
== Kirker ==
Holmestrand kommune har flere kirker:
Tilhørende Den norske kirkeHolmestrand kirke – Y-formet kirke fra 1674, innredet i empirestil, under restaurering per 2010.
Botne kirke – steinkirke fra middelalderen 4 km vest for sentrum
Hillestad kirke – trekirke fra 1724
Sande kirke (Vestfold) – langkirke i stein fra 1093.
Bekkestranda kapell – kapell i tre fra 1902
Hof kirke – er en langkirke fra ca. 1150 i middelalderen.
Vassås kirke – er en langkirke fra 1200 i middelalderen.
Eidsfoss kirke – er en korskirke fra 1904 og feiret sitt 100-årsjubileum ganske nylig.PinsemenighetFiladelfiakirken Holmestrand – fra 1935
=== Vennskapsbyer ===
Holmestrand er med i den største av alle nordiske vennskapsbykjeder, og har følgende vennskapsbyer:
Herning
Kangasala
Siglufjördur
Vänersborg
Åland
Eiði
Arsuk
Husby
Kielce
== Kjente personer med tilknytning til Holmestrand ==
Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår
Frederik Holst (1791, død i Kristiania, 4. juni 1871), medisinsk vitenskapsmann
Morten Müller (1828–1911), landskapsmaler født i Holmestrand
Harriet Backer (1845–1932), maler født i Holmestrand
Agathe Backer Grøndahl (1847–1907), komponist født i Holmestrand
Nils Kjær (1870–1924), kritiker og forfatter født i Holmestrand
Olav Duun (1876–1939), forfatter bosatt i Botne ved Holmestrand fra 1908 til sin død
Søren Onsager (1878–1946), maler født i Holmestrand
Signe Heide Steen (1881–1959), skuespiller født i Holmestrand
Thomas Bache-Gabrielsen (1883–1942), konjakkprodusent
Martin L. Reymert (1883–1953), professor (psykologi) ved Wittenberg University, Springfield (Ohio). Se Reymert (slekt)
Gunnar Graarud (1886–1960), operasanger
Kåre Holt (1916–1997), forfatter
Bergljot Hobæk Haff (1925-2016), forfatter
Tor Braun (1926–), jazzmusiker (gitarist) født i Holmestrand
Finn Gustavsen (1926-2005), politiker og journalist
Odd Børretzen (1926–2012), forfatter og visesanger bosatt i Holmestrand fra 2005
Astrid Murberg Martinsen (1932–1991), stortingsrepresentant (Ap) 1969-1985
Karin Lian (1942–), stortingsrepresentant (Ap) 1985-1997
Anne Tryti (1949–), grafisk designer og illustratør bosatt i Holmestrand
Terje Andersen (1952–), tidl. skøyteløper, president i Norges Skøyteforbund
Morten Juvet (1953–), maler og grafiker
Christine Sagen Helgø (1968-), ordfører (H) i Stavanger 2011-2019
Steinar Johansen (1972–), skøyteløper, OL-deltaker
Mikael Flygind Larsen (1982–), tidligere skøyteløper og OL-deltaker
Selda Ekiz (1984-), fysiker og programleder
Alf Halvor Kalmoe (1905–1974), populærforfatter
Sven Furberg (1920-1983, professor i kjemi ved UiO
Petter Furberg (1923-1999), stortingsrepresentant (Ap) 1969-1981
Kai Zahl (1932–2015), musiker
Knut Th. Gleditsch (1938-2001), journalist og sportskommentator (NRK og TV3)
Karl Einar Haslestad (1952-), ordfører i Sande kommune i 24 år, fra 1991 til 2015
Rune Høydahl (1969– ), terrengsyklist
Lars Erik Blokkhus (1977–), vokalist og gitarist i partybandet Plumbo
== Referanser ==
== Litteratur ==
Graarud, Gunnar (1907). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 1 og 2. Kristiania: Forlaget Norge. s. 272 i 1. del, og s. 36 i 2. del. [Tilgang for alle / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Graarud, Gunnar (1929). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 3, del 1. Kristiania: Forlaget Norge. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Graarud, Gunnar (1928). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 3, del 2. Kristiania: Forlaget Norge. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Ringard, Morten (1952). Byen under fjellet: Holmestrand 1752 - 10. november - 1952 : festskrift. Oslo: Aschehoug. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Unneberg, Sigurd H. (1953). Botne bygdebok. 1 : Gårds- og slektshistorie. Botne: Botne historielag. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Sanner, Egil Kristoffer, red. (1960). Botne bygdebok. 2 : Bygdehistorien for Botne, Våle, Ramnes og Hof inntil ca. 1540. Botne: Botne, Våle, Ramnes og Hof kommuner. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Sanner, Egil Kristoffer (1967). Botne bygdebok. 3 : Bygdehistorie for Botne fra ca. 1540 fram til våre dager. Botne: Botne historielag. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Botne bygdebok : Foreningslivet i Botne : tillegg til Botne bygdebok. Botne: Botne bygdeboknemnd. 1967. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Aadne, Gunnar H. (1916-2010) (1987). Sjøfartsbyen Holmestrand. Skien: Genius. ISBN 8299129222. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Bergun, Kristian (1913-) (1999). Gatelangs: i dr. Graaruds fotspor gjennom 100 år. Holmestrand: K. Bergun. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Holmestrand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no)Detaljert statistikk for Holmestrand kommune
=== Nyheter ===
(no) Jarlsberg avis med nyheter fra Nordre Vestfold, Hof og Holmestrand
(no) Holmestrand-nyheter i Tønsbergs Blad
=== Kultur og historie ===
(no) Kultur i Holmestrand på kart fra Kulturnett.no
(no) Holmestrand kulturfestival
(no) Holmestrand museum
(no) Bilder fra gamle Holmestrand
(no) Holmestrand Sykkelklubb
(no)Fotografier 1902-1956 fra Holmestrand og omegn i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Kort artikkel i Nordisk familjebok fra 1909 (på svensk)
(da) Kort artikkel i Salmonsens konversationslekskion fra 1921 (på dansk, med kart)
(no) Om Tordenskjold og Holmestrand
(no) Holmestrand offentlige skole for døve
(no) Holmestrand aluminiummuseum
«DigitaltMuseum: Søk: 'holmestrand'». DigitaltMuseum. Besøkt 15. august 2012.
(no) Historiske arkiver etter nåværende Holmestrand kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Holmestrand kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Botne kommune (1837-1963) på Arkivportalen | Holmestrand er en kommune og by i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen grenser i øst til Oslofjorden, i nord til Drammen og Øvre Eiker, i nordvest til Kongsberg og i sør til Horten, Tønsberg og Larvik. | 1,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lardal | 2023-02-04 | Lardal | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lardal kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Lardal var en landbruks- og skogskommune i indre del av tidligere Vestfold fylke. Kommunen grenset i nord mot kommunene Kongsberg i Buskerud og Hof, i øst mot Re og Andebu, i sør mot Larvik, og i vest mot Siljan i Telemark. Administrasjonssentrum var Svarstad, kommunens eneste tettsted. Lardal kommune ble innlemmet i Larvik kommune 1. januar 2018.
| Lardal var en landbruks- og skogskommune i indre del av tidligere Vestfold fylke. Kommunen grenset i nord mot kommunene Kongsberg i Buskerud og Hof, i øst mot Re og Andebu, i sør mot Larvik, og i vest mot Siljan i Telemark. Administrasjonssentrum var Svarstad, kommunens eneste tettsted. Lardal kommune ble innlemmet i Larvik kommune 1. januar 2018.
== Geografi og natur ==
Den brede Numedalslågen, lokalt bare kalt Lågen, renner gjennom Lardal fra nord til sør, og Lardal utgjør øvre del av Lågendalen. Lågen byr på et rikt laksefiske. Elva renner ut ved Larvik. Høyeste punkt i kommunen er Vindfjell ved grensa til Telemark. Det ligger på 622 moh. Fylkesveiene 32 og 40 går gjennom kommunen.
Lardal inngår som en del av Gea Norvegica Geopark, et område med geologisk mangfold som er enestående i europeisk målestokk.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Utdanning ==
Lardal har én barneskole og én ungdomsskole. Både Lardal barneskole og Lardal ungdomsskole ligger i Svarstad sentrum. Det er ingen videregående skole i Lardal.
== Kultur ==
=== Kirker ===
Styrvoll kirke er fra middelalderen
Svarstad kirke er en barokkirke fra 1659
Hem kirke er en langkirke fra 1392
Kroken bedehuskapell er et kapell fra 1927
=== Idrett ===
Alpinanlegget Svarstad skisenter har sju traseer og er åpent i vintersesongen. Idrettsforeningen Svarstad IL vant konkurransen «Klubben i mitt hjerte» i november 2006.
Pinåsløpet blir arrangert i kommunen.
=== Tusenårssted ===
Lardals tusenårssted er Kjærrabrua i Kjærra Fossepark. Trebrua er ei fotgjengerbru som er bygget over Lågen, i den hensikt å utvikle et unikt vassdragsmiljø for allmennheten.
Prosjektet ble påbegynt høsten 2000 og brua ble åpnet 5. juli 2001.
=== Severdigheter ===
I 2004 satset kommunen stort på å bygge opp Gråtasstunet, en familiepark basert på barnefilmfiguren Den lille traktoren Gråtass og vennene hans. Gråtasstunet viste publikum bondegårdstradisjoner og husdyr, samt et sommerteater hovedsakelig beregnet på barn. Gråtasstunet gikk konkurs allerede etter sommersesongen i 2006. Lardals eget vikingskip, Arjun Sniglar, kan oppleves ved Else Dulpen og sommeren 2011 i Stavern.
=== Nordgardsetra ===
Nordgardsetra 4H-seter er Vestfolds eneste seter i drift. Den er et levende kulturminne. Setra er både ei besøksseter, som er åpen for alle, og ei kursseter for 4H-medlemmer. Nordgardsetra ligger cirka to kilometer fra Vindfjelltunet. Egentlig har åtte gårder hatt seter der. Setra er drøyt 110 år gammel i 2008.
Seterdriften opphørte i 1961, men gjenstartet i 1990. I 2007 hadde setra om lag 8 000 besøkende, og cirka åtti ungdommer medvirket på en ukes kurs i seterstell. Den er innehaver av Olavsrosa, som er norsk kulturarvs høyeste utmerkelse for kulturbevaring.
Daglig leder er Marit Steinsholt Kristiansen.
=== Lågendalspakkeriet ===
Lågendalspakkeriet er landets nest største potetpakkeri, og er lokalisert på Berganmoen i Lardal.
=== Skjerfheimkollektivet ===
Skjerfheimkollektivet ligger ved Damtjernveien på Skjerven i Lardal kommune. Damtjernveien går over til Re kommune og på samme strekning finner man Vivestadkollektivet.
== Kjente lardølinger ==
Rolf Schjerven (1918–1978), gårdbruker og politiker (H), stortingsrepresentant 1961-1969
Dag Terje Andersen (født 1957), stortingsrepresentant (Ap), tidligere statsråd, stortingspresident 2009-2013
Per Eivind Hem (født 1963), forfatter og historiker
Bjørnar Teigen (født 1971), skuespiller og dramatiker
Verena Scholz (født 1975), videokunstner
Hans Kristian Wear (født 1980), skytterkonge Landsskytterstevnet 2012.
== Se også ==
Numedalslågen
Kjærra Fossepark
Svarstad
Grunnkretser i Lardal kommune
Liste over ordførere i Lardal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Zoombart kart over Lardal kommune
Lardal kommune
Statistikk fra Lardal kommune
Omtale av Kjærra og Svartstad i NAFs veibok (nedlastbart pdf-dokument)
Historiske arkiver etter Lardal kommune på Arkivportalen
=== Historie ===
Historiske fotografier fra «Lardal» i Nasjonalbibliotekets arkiv
Historiske arkiver etter Lardal kommune på Arkivportalen | thumb|Trollfoss i Lardal i Vestfold og Telemark fylke | 1,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik | 2023-02-04 | Larvik | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Larvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Larvik er en by og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord mot Kongsberg og Holmestrand, i øst mot Sandefjord og Tønsberg, og i vest mot Porsgrunn, Siljan og Bamble.
Nåværende storkommune ble til ved at de fem kommunene Larvik, Tjølling, Hedrum, Stavern og Brunlanes i 1988 ble slått sammen til den nye storkommunen Larvik. Kommunen ble ytterligere utvidet i 2018 i forbindelse med kommunereformen. De ble også Lardal kommune en del av Larvik kommune.
| Larvik er en by og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord mot Kongsberg og Holmestrand, i øst mot Sandefjord og Tønsberg, og i vest mot Porsgrunn, Siljan og Bamble.
Nåværende storkommune ble til ved at de fem kommunene Larvik, Tjølling, Hedrum, Stavern og Brunlanes i 1988 ble slått sammen til den nye storkommunen Larvik. Kommunen ble ytterligere utvidet i 2018 i forbindelse med kommunereformen. De ble også Lardal kommune en del av Larvik kommune.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Larvik er en kystkommune, som også omfatter store gode jordbruksarealer, samt skog og fjell. I nord-syd retning har kommunen en utstrekning på ca. 40 km. Det høyeste punktet er Vindfjell med sine 622 meter (før sammenslåingen med Lardal var høyeste punkt Vettakollene 453 moh.).
Rakkebåene og fyret Svenner er kjente landemerker i skjærgården utenfor byen. Larviksfjorden fører fra Skagerrak inn til byen.
Farrisvannet er 20,5 km langt og har en dybde på 131 meter. Topografisk er Farrisvannet en fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet demmes opp av raet ved Farriseidet, slik at fjorden blir en innsjø. Fallet på 22 meter fra innsjøen til havet ble utnyttet til ulike typer industrivirksomhet. På yttersiden av raet kommer det fram en naturlig kilde, som stadig gir vann til produksjon av Farris på flasker. Innsjøen Farris leverer også drikkevann til store deler av tidligere Vestfold fylke.
Hallevannet er en annen større innsjø, beliggende sydvest i Larvik kommune. På grensen mot Sandefjord i vest ligger Goksjø.
En av landets største elver, Numedalslågen, med utspring på Hardangervidda, har sitt utløp i sjøen øst for byen. En stor del av Lågendalen, tidligere kommunene Hedrum og Lardal, er en del av Larvik.
=== Geologi ===
Berggrunnen i hele kommunen er larvikitt, en blå, krystallisk dypbergart. Bergarten har sitt navn etter byen Larvik, og i hele søndre del av Vestfold ligger på denne bergarten, som også betyr mye økonomisk. Larvikitt er en ettertraktet stein som eksporteres i store kvanta.
Kvartærgeologisk preges Larvik av den store endemorenen, raet, som dominerer store deler av landskapet i Østfold og Vestfold. Raet ligger under vann fra Jomfruland til Mølen, helt sørligst i Larvik kommune, deretter danner det en diagonal tvers over Brunlanes til Farriseidet før det fortsetter gjennom nabokommunene i retning mot SØ.
Raet demmer opp innsjøer, har betydning for transportsystemet og er grunnlaget for jordbruk.
Larvik inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
=== Klima ===
Larvik har et moderat kystklima, med relativt milde vintere og varmt sommervær.
=== Botanikk ===
Bøkeskogen er Larviks fremste symbol, og var motivet i byens gamle kommunevåpen. I forbindelse med konmunesammenslåingen med Lardal 2018, fikk kommunen et nytt kommunevåpen med bøketre. Bøkeskogen ligger som en stor park på toppen av raet bak byen. Treslaget bøk finnes i Norge hovedsakelig bare på skagerrakkysten.
=== Verneområder ===
Fritzøeparken med Fritzøehus er vernet som landskapsvernområde. Det er flere naturreservater innen Larvik kommune.
== Samfunn ==
=== Tettsteder i Larvik kommune ===
Statistisk sentralbyrå definerer i alt seks tettsteder i kommunen. Det største er Larvik med 26 851 innbyggere per 1. januar 2022.
Byen Stavern har 5 902 innbyggere. Tettstedene Helgeroa og Nevlunghavn er vokst sammen til tettstedet Helgeroa/Nevlunghavn, og har 1 962 innbyggere. Lauve/Viksjord har innbyggere, Kvelde i Lågendalen har 1 103 innbyggere og Verningen ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen 1 003 innbyggere.
=== Ordførere før kommunesammenslåingen (1945–1987) ===
Oscar Andersen (Ap) mai–desember 1945
Charles Andersen (Ap) 1946–1953
Kristian Albert Christiansen (Ap) 1953–1955
Christian Larsen (Ap) 1956–1959
Reidar Hansen (Ap) 1960–1971
Gunnar Ellefsen (Ap) 1972–1983
Gunnar Jensen (Ap) 1984–1987
=== Ordførere etter kommunesammenslåingen ===
Arild Lund (H) 1988–1991
Ragnar Johannessen (Ap) 1992–1993
Øyvind Hunskaar (Sp) 1994–1999
Øyvind Riise Jenssen (H) 1999–2011
Rune Høiseth (Ap) 2011–2019
Erik Bringedal (H) 2019–
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Transport ==
Helt siden oldtiden må Farriseidet ved Larvik vært strategisk viktig for samferdselen i området. Dette eidet er eneste mulighet for å passere på land mellom innsjøen Farris og Larviksfjorden. Over Farriseidet går motortrafikkveien med E18 i viadukt, mens den gamle hovedveien og jernbanen ligger under.
E18 følger i hovedtrekkene raet der det kommer inn i Larvik østfra, og krysser Lågen ved Bommestad bru. Fra Bommestad går riksvei 40 gjennom Lågendalen til Kongsberg.
Vestfoldbanen(R11) går gjennom Larvik. Hver time er det forbindelse til og fra Oslo/Skien. Mellom Larvik og Porsgrunn er det anlagt en ny høyhastighetsbane som reduserer reisetiden fra 40 til 12 minutter.
Larvik har fergeforbindelse til Danmark og er en av de viktigste havnebyene i Norge. Color Line har sitt utspring i Larvik gjennom det tidligere Larvik-Frederikshavnferjen (senere Larvik Line). Fra april 2006 mistet byen fergeforbindelse til vennskapsbyen Frederikshavn, «Peter Wessel» skiftet bortehavn til Hirtshals april 2006. Etter at MS Peter Wessel ble solgt, opererte fergen MS Christian IV mellom Larvik og Danmark før MS Superspeed 2 ble satt inn fra 20 juni 2008. Den nye fergen har fått en ny fergeterminal som ligger på Revet i Larvik, noe utenfor selve bykjernen. Revet er også beliggenhet for byens godshavn. Larvik havn er Norges nest største containerhavn og en viktig port til Europa for transport av gods. Opp mot 65.000 containerenheter lastes og losses årlig over havnen. I tillegg utgjør import og eksport av bulk- og stykkgods som stål- og treprodukter, granitt, prosjektlaster, offshoreinstallasjoner og import av råvarer til Felleskjøpet en stor del av den daglige aktiviteten i havna. En del av steintransporten foregår også fra Svartebukt havn innerst i Helgeroafjorden, i kort avstand til larvikittbruddene i Tvedalen.
Vestfold Kollektivtrafikk har ansvaret for bussene i Vestfold og opererer 11 lokal- og regionale busser i Larvik og områdene rundt, samt skolebusser. Hovedbusslinjene har avgang hvert 30. minutt hele dagen og noen linjer har avganger hvert 15. minutt i rushtiden.
Busslinjer:
01 Stavern-Larvik-Sandefjord-Tønsberg-Horten
011 Ekspress Larvik - Tønsberg
03 Veldre-Larvik-Sandefjord-Framnes-Buer
206 Nevlunghavn-Helgeroa-Stavern-Larvik
207 Kjose-Larvik
208 Nevlunghavn-Larvik-Hagalia
210 Gon-Larvik-Nordbyen
214 Larvik stasjon-Kvelde/Svarstad
215 Larvik stasjon-Hvarnes/Svarstad
220 Klåstad-Ula-Eftang
221 Klåstad-KjerringvikDet går personferge mellom Helgeroa og Langesund samt øyene fire ganger daglig sommertid. Sambandet trafikkeres av fergen Skjæløy II. I den forbindelse laget NRK et program om fergen som ble sendt på NRK september 2018.
Borlänge
Frederikshavn
Jyväskylä
Vestmannaeyjar
Malbork
Andora
== Næringsliv ==
Larvik er også kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag utgjøres firmaet av store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker sto ferdig i 2003.
I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder.
Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. Larvik Museum har en interessant utstilling om alle aspekter ved larvikitt.
Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av Tjølling og Brunlanes har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbær- og potetdyrking.
== Medier ==
Østlands-Posten (grunnlagt 1881)
Larvik Kristne Radio (grunnlagt som Radio Sentrum 1988)
Byavisa Larvik & Stavern (grunnlagt 2010)
Nye Radio Larvik (grunnlagt 1998, nedlagt 2009)
Nybrott (grunnlagt 1911, nedlagt 1984)
Larvik Morgenavis (grunnlagt 1947, nedlagt 1965)
Larvik Morgenavis (grunnlagt 1995, nedlagt 1996)
i Larvik (grunnlagt 2005, nedlagt 2007)
== Historie ==
Nye arkeologiske undersøkelser i forbindelse med den nye traseen for motorveien vest for Farris har de seneste årene avdekket flere steinalderboplasser i Larvik kommune. Den eldste, som ligger mer enn 127 moh. dateres til å være om lag 10200 år gammel; kanskje isbreen til og med var synlig da det var folk på stedet som nå har fått navnet Pauler I.I vikingtiden vokste antakelig det første urbane samfunn i det som i dag er Norge, frem i Kaupang ved Viksfjorden, nær stedet der Larvik by nå ligger. Stedet Tjodalyng ved Tjølling kirke synes å ha vært maktsenteret i området. De siste utgravingene av Kaupang setter hele området i et nytt og interessant historisk lys. Mye tyder på at Kaupang var en by i det danske kongeriket, og at Kaupang og Hedeby var handelssteder som lå i hver sin ytterkant av dette riket.
I middelalderen ble det bygd en rekke kirker av stein innen det som i dag er Larvik kommune. Premonstratenserordenen som hadde et mektig kloster i Tønsberg, hadde før reformasjonen kvern i Farriselva. Eiendommene til klosteret tilfalt kongemakten etter reformasjonen.
Områdene som i dag utgjør Larvik by besto i middelalderen av flere gårdsbruk. På dagens Torstrand lå gården Fjellsnes og i Larvik sentrum lå gårdene Dragenes, Nanset og Fresje. Disse gårdene som lå mellom Lågens munning og Farriselvas utløp ved Langestrand, var en del av Hedrum hovedsogn. På Langestrand lå gårdene Jordfalden og Damsbakken, som hørte inn under Brunla len.
Navnet Larvik er i seg selv eldre enn byen. I tidligste tider ble det uttalt Lagarvik, som betød Lågens vik, altså viken ved Lågens utløp på østsiden av Larviksfjorden. Det vokste etter hvert fram et strandsted innerst i fjorden, som ble hetende Lagarvik. Navnet Lagarvik ble senere "fordansket" til Laurvigen, og fjorden ble også hetende Laurvigsfjorden. Et strandsted var et lite tettsted langs kysten som ikke hadde formelle handelsrettigheter eller andre privilegier. De fleste strandsteder kunne ikke anses som byer siden de manglet en flersidige sentralfunksjoner som økonomisk sentralsted, styringsentrum, sentrum for religiøs kultus og en alminnelig kulturell sentralfunksjon. Men enkelte ble etter hvert ladesteder og noen også kjøpsteder. Larvik kan nok ikke betegnes som en by så lenge det var et strandsted, siden det manglet disse sentralfunksjonene. På gårdene bodde det bønder, og det er mulig at det også fantes noen fiskere og strandsittere som bodde langs strendene.
Første gang en møter navnet Larvik/Laghervik er i 1512, da en osloborger, Haakon Eskildssøn, skulle til Amsterdam, men fikk motvind og måtte gå inn i havnen som han omtaler som Laghervik. På denne tiden finnes det ikke et strandsted, og det er bare fjorden som kalles Laghervik. På begynnelsen av 1500-tallet kom flere hollandske skuter til Vestfold for å hente trelast. De kjøpte tømmer og sagbord direkte fra bøndene i fjordene. For å finne de viktigste havnene tegnet de kart, og dette kartet er av L. J.Waghenaers fra 1584-85. Haerwijck er nok en skrivefeil for Laerwijck.
I 1603 ser man i et kongebrev at en borger i København har sendt et skip med varer til Peder Ivarssøn som bor i Laurvigen. I årene 1530-1630 bosatte det seg mange danske adelsfamilier i Vestfold. I Brunla len kom det til et stort gods, som Iver Jernskjegg og Peder Iversen Jernskjegg sto bak. De satte opp sagbruk og kverner ved Farriselva, og makeskiftet til seg gårdene Fresje og Nanset. Siden kjøpte de gårdene Damsbakken, Jordefalden, Dragenes og Fjellsnes. Peder Iversen Jernskjegg anla sannsynligvis ei jernhytte rundt 1600, og han bygde også Fritsø herregård. I tillegg var han lensherre i Brunla len i perioden 1585-1616. Lange-familien kjøpte godset etter Jernskjeggenes død i 1623, og kjøpte senere flere eiendommer og utvidet størrelsen på godset. I tillegg ble jernverket som Peder Iversen Jernskjegg hadde påbegynt ved Farriselva, bygd ut og fikk navnet Fritsø jernverk. Dette ble dervet med malm fra gruver i Arendal og trekull fra skogene i Larviksområdet.
I perioden 1643-52 var Nils Lange lensherre over Brunla len, som var en nær medarbeider av stattholder Hannibal Sehested, og da han ble styrtet rammet dette Lange som selv fikk økonomiske problemer. I tillegg ble Fresjeborgen, sagbruket og jernverket ved Farris ødelagt av en flom i 1653. Lange-familiene måtte selge resten av godset, som da gikk til Ulrik Frederik Gyldenløve i 1670.
I 1633 ble Larvik et tollsted, og tollboden lå sannsynligvis en kilometer oppe i Lågen ovenfor Yttersø. Det var en sterk vekst i tollinntektene for Larvik i perioden 1633-1671 som nok skyldes både en utvidelse av Fritsøbedriften, men også borgerskapets utvikling innen den økende handelen. Borgerskapet vokste sterkt som følge av trelasthandelen. De opererte som mellommenn mellom bøndene i innlandet og utenlandske kjøpmenn som kom til Larvik med sine skip for å kjøpe trelast. I tillegg drev borgerne med krambodhandel i Larvik, slik at bønder, håndverkere og andre borgere kunne få tak i de varene de trengte.
I 1665 ble Larvik ladested under kjøpstaden Tønsberg. Ladestedene var byer som kjøpstadene, men av en lavere orden, og underordnet disse. Dette betød at alle som ville bli kjøpmenn eller håndverker i Larvik måtte søke om og avlegge borgerskapsed i Tønsberg og betale skatt til denne byen. Tidligere hadde Skien også vært en by hvor larviksbeboerne kunne avlegge borgerskapsed, men dette var ikke lenger mulig. Larvik fikk en byfogd og en byskriver som skulle fungere som dommer og kreve inn kongens skatter, og Larvik skulle betale 1/3 av hva Tønsberg betalte i skatt. Et ladested var en havn hvor varer ble utskipet, og da spesielt trelast for Larviks del. Et slikt sted hadde ikke lov til å importere varer direkte fra utlandet, men måtte innføre disse via nærmeste kjøpstad, her altså Tønsberg. Men det ser ikke ut til at ladestedet Larvik fungerte helt slik. Borgerne i Larvik har sannsynligvis importert andre varer selv, siden de drev krambodhandel i byen, noe som også skulle være helt reservert til kjøpstedene.
1660-årene var en oppgangstid for borgerne med hensyn til handel, trelast, skipsfart og skipsbygging, og en periode hvor Fritsø-bedriften sto svakt på grunn av Lange-familiens økonomiske problemer, så borgerskapet kunne utfolde seg ganske fritt og uhindret av Fritsø. Borgerskapet fikk av privilegiene i 1662 enerett til å drive trelasthandel. Dette betød at bøndene ikke lenger kunne selge trelast direkte til utenlandske oppkjøpere, eller bedrive annen handel. Men egentlig var det bare for kjøpsteder disse privilegiene gjaldt, og selv om Tønsberg hadde en cirkumferens som gjaldt Larvik og slik kunne hindre ladestedets handel, så fortsatte larviksborgerne sin virksomhet. I denne perioden hadde Larvik ca. 500-600 innbyggere, og kan nok regnes som en by reelt sett, siden folketallet kan regnes som stort nok, bebyggelse var tett og det var handel og håndverk på stedet. Og spesielt også siden Larviks omsetning og velstand gikk forbi Tønsbergs i denne tiden.
I 1671 fikk Larvik status som kjøpstad med tilhørende handelsprivilegier, slik at byen nå lovlig kunne inn- og utføre alle varer og borgerne drive handel. Men Larvik ble samtidig et grevskap under Ulrik Frederik Gyldenløve og ble en integrert del av dette, og fikk dermed ikke alle de privilegiene som andre kjøpsteder oppnådde. Gyldenløve hadde kjøpt opp resten av Lange-godset i Brunla amt i 1670 og hadde rett til innløse det som hadde blitt pantet bort. I 1671 ble han så forlenet med hele Brunla amt som da utgjorde grevskapet. Gyldenløve eide dermed hele bygrunnen i Larvik, slik at beboerne der måtte betale grunnleie til greven. Byen hadde nå ulike strukturer som kjennetegnet en kjøpstad. Den fysiske strukturen oppfylte kravet med tett bebyggelse. Den økonomiske strukturen hadde spesialisering innen handel med trelast og krambodvarer og spesialisering innen håndverk som skipsbygging, gullsmedarbeid, glassmester, veving og så videre. Disse spesialistene bodde også i konsentrerte områder i byen, som for eksempel håndverkere på Stenene.
Larvik hadde oppnådd egne privilegier og lå ikke lenger under Tønsberg. Men byen var en del av grevskapets jurisdiksjon, slik at greven hadde stor makt. Det var blant annet greven som innsatte byens øvrighet som i 1671 besto av et bystyre med en borgermester og to rådmenn.
I 1881 var Vestfoldbanen ferdig bygget fram til Larvik. Polarskuta «Fram» ble sjøsatt i Larvik i 1892.
På 1900-tallet har utdriving av dypbergarten larvikitt i blokker blitt kommunens verdifulle eksportartikkel.
=== Grensejusteringer 1855–1986 ===
En rekke grensejusteringer har funnet sted mellom Larvik kommune og de tidligere kommunene Brunlanes og Hedrum. Den 1. januar 1855 ble et område med 100 innbyggere tilhørende enten Brunlanes eller Hedrum, innlemmet i Larvik. Den 1. januar 1875 ble deretter et område med 4 innbyggere i Brunlanes, og et område med 46 innbyggere i Hedrum, innlemmet i Larvik. I 1937 og 1948 ble to områder med henholdsvis 69 og 296 innbyggere overført fra Hedrum til Larvik. Den 1. januar 1974 ble eiendommen Tagtvedt overført fra Hedrum til Larvik, og den 1. januar 1986 ble deler av eiendommen Åsveien 3 i Hedrum kommune innlemmet i Larvik.Det har også skjedd en rekke grensejusteringer for kommuner som i 1988 ble innlemmet i Larvik. Den 23. juni 1883 ble et område i Fredriksvern i Brunlanes med 22 innbyggere innlemmet i Stavern gjennom en kongelig resolusjon. Andre flyttinger av områder mellom Brunlanes og Stavern fant sted i 1938 (28 innbyggere i området Fredriksvern), i 1949 (13 innbyggere), og den 1. januar 1969 (4 innbyggere). Ved kommunesammenslåingen den 1. januar 1964, ble brukene Enigheten, Høyberg og Skavåsen overført fra Brunlanes til storkommunen Porsgrunn.Den 1. januar 1878 ble en del av Hedrum med 61 innbyggere innlemmet i Andebu. Den 1. januar 1891 ble et område med 11 innbyggere overført fra Tjølling til Hedrum. Under kommunesammenslåingen den 1. januar 1964, ble Bakke krets (75 innbyggere) i Hedrum innlemmet i den nye storkommunen Porsgrunn. Samtidig ble et område i Hedrum med 16 innbyggere innlemmet i Siljan. Den 1. januar 1968 ble deretter eiendommen Svartangen i Siljan overført til Hedrum. Den 1. januar 1983 ble Berganområdet i Hedrum overført til Lardal, og den 9. januar 1987 ble gnr. 116 bnr. 1 og 2 overført fra Hedrum til Lardal.
=== Kommunesammenslåingen i 1988 ===
Den 15. desember 1986 besluttet Stortinget å gjennomføre en kommunesammenslåing. Den 1. januar 1988 ble de fem kommunene Brunlanes (8 138 innbyggere), Hedrum (10 449 innbyggere), Stavern (2 538 innbyggere), Tjølling (7 878 innbyggere) og den daværende Larvik kommune (8 045 innbyggere) slått sammen til den nye storkommunen Larvik med 37 048 innbyggere. Kommunen har navn etter byen Larvik som er kommunens naturlige sentrum.
Den 28. september 1988 vedtok det nye kommunestyret å innføre et flagg og et våpen, og den 20. januar 1989 ble dette godkjent av kommunal- og arbeidsdepartementet. Kommunevåpenet viste en sølvfarget mast med tre seil på blå bakgrunn.
== Kultur ==
=== Kulturminner ===
I Larvik finnes en rekke fornminner fra steinalder, bronsealder og jernalder. Rullesteinsrøysene fra bronsealderen på Mølen fremheves spesielt. Ved Kaupangkilen har man for noen år siden gravd fram spor etter landets eldste bysamfunn, Kaupang. Innen kommunegrensene finner man ikke mindre enn fire middelalderkirker av stein. I Stavern er interessante kulturminner fra tiden som marineby. I Larvik sentrum, Stavern, Nevlunghavn, Helgeroa, Ula og Kjerringvik er det interessant gammel trehusbebyggelse.
Hammerdalen er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
=== Kulturhuset Bølgen ===
Kulturhuset Bølgen åpnet 10. oktober 2009.
=== Severdigheter ===
Bøkeskogen med sin spesielle grønnfarge tidlig på våren er et kjennemerke for Larvik. Bøkeskogen ligger på en høyde med sitt grønne tak over byen. Her finner man restaurant, musikkpaviljong og en mengde tur- og trimstier. Et annet populært turområde er Vestmarka, som ligger mellom Larvik by og Farrisvannet.
Besøkende i Larvik bør blant annet se Larvik Museums utstillinger i Verksgården på Langestrand og på Sjøfartsmuseet på Tollerodden. Herregården, der stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og hans etterkommere hadde sin residens, forvaltes også av museet. I fjellveggen i Herregårdsbakken finner man en rekke inskripsjoner med hilsener fra tidligere kongebesøk. Larvik kirke er også et besøk verd, her finner man bl.a. et unikt bilde malt av Lucas Cranach. Byens avis heter Østlands-Posten og kommer ut hver dag i et opplag på ca. 14 500 eksemplarer.
Stavern er en populær turistdestinasjon i Larvik kommune. Hver sommer mangedobles innbyggertallet i Vestfold og Telemarks nest største kommune. Svenner fyr på en øy utenfor Larvik er også en severdighet.
I Larvik kommune ligger også tettstedet Nevlunghavn. «Havna» har en befolkning på ca. 700 fastboende, men i sommermånedene ganges dette tallet med 10. Havna er et gammelt lossted, og i begynnelsen var det bare loser og deres familier som bodde der. Ettersom folk begynte med fiske, vokste havna frem til det attraktive tettstedet Nevlunghavn utgjør i dag. Havna blir også nevnt på FNs lister over bevaringsverdige steder, og ca. 120 av husene er fredet.
Sydøst for Larvik ligger tettstedet Ula. Ula har ca. 200 fastboende, men dette mangedobles i sommerhalvåret. Ula har flotte svaberg, badestrender, campingplass, hytter og gjestebrygge for båt-turister. Ulabrand har fått et monument plassert med utsikt over Skagerrak.
Fergeterminalen i Larvik som ligger på Revet, sør for den gamle arbeiderbydelen Torstrand, utgjør et av de mest moderne terminalanlegg i Europa. Det er tegnet av arkitekt Einar Lunøe.
=== Krigsminnesmerker ===
Det befinner seg totalt seks krigsminnesmerker i kommunen, oppført til minne om cirka 200 personer i Larvik og distriktet som satte livet til under den andre verdenskrig. Dessuten har den Minnehallen og krigsminnesmerket ved Halle Mølle over ti nedskutte amerikanere. Det ble avduket i juli 2006 og blir bekranset 21. april, som er datoen da flyet deres ble nedskutt. De andre blir bekranset 8. mai.
Ved Lovisenlund idrettsplass oppførte man i 1946 en bauta over femten navngitte klubbmedlemmer av Larvik Turn, deriblant syv medlemmer av Sachnowitz-familien, som døde i konsentrasjonsleire under den andre verdenskrig.
Ved Larvik kirke ble Arne N. Vigelands minnesmerke i granitt over krigens 72 falne i Larvik avduket i 1952.
Ved Bommestad bru ble Hans Holmens minnesmerke over de 28 fra Hedrum som falt under krigen oppført i 1950. Det blir nå lagretpå Øya, ettersom det stod iveien for nye E18. En rekke alternative plasseringer har vært på tale, blant annet ved Hedrum kirke, Hedrum bygdetun i Kvelde samt i august 2008 Hvidsteens Hage i Kvelde.
Utenfor søndre utgang til Tjølling kirkegård ble Gunnar Jansons monument over Tjøllings 48 krigsofre reist i 1950.
Ørnulf Basts minnesmerke over tretten falne sjøfolk fra Stavern ble avduket foran Stavern kirke i 1951.
I Brunlanes ble de falne fra hvert av sognene i 1950 æret med minneplater i kirkene. Minneplaten i Berg trekirke, hvor ti navn er innrisset, ble montert på en bauta utenfor kirken i 1996.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Indre havn.
=== Utflytterdagen ===
Utflytterdagen ble avholdt for første gang i 1953 og er et tradisjonsrikt arrangement i Bøkeskogen hver pinsemorgen, hvor utflyttede larvikinger møtes til nostalgisk fellesskap omkring gamle larviksminner. Et fast innslag er tale for dagen av en kjent utflytter.
=== Æresborgere ===
== Kjente larvikinger ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente larvikingerFritz Treschow (1841-1903), godseier og industrimann
Carl Anton Larsen (1860-1924), hvalfanger, oppdager, grunnlegger av Grytviken (Sør-Georgia)
Oscar Wisting (1871-1936), polarfarer og sjøkaptein
Herman Wildenvey (1885-1959), dikter
Thor Heyerdahl (1914-2002), etnograf, forfatter og eventyrer
Carl Nesjar (1920-2015), billedkunstner og billedhugger
Gunnar Thoresen (1920-2017), fotballspiller
Arne Nordheim (1931-2010), komponist
Ingvar Ambjørnsen (1956-), forfatter
Hilde Merete Aasheim (1958-), konsernsjef i Norsk Hydro fra mai 2019
Anne Holt (1958-), forfatter
Jørn Lier Horst (1970-), forfatter
Jarle Andhøy (1977-), seiler og eventyrer
== Komposisjoner om Larvik ==
Larvikspolka ble skrevet av Edvard Grieg som 15-åring i 1858, da han denne sommeren oppholdt seg noen dager hos sin mors søster øverst i Kongegata. Den hører til Griegs aller første komposisjoner. Innspilt på LP-platen Grieg i ord og toner (HMV KCLP 2) av Kjell Bækkelund i cirka 1958.
Larvikssangen ble skrevet omkring 1910 av Oscar-Meier Hansen til tekst av Eystein Solheim. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) med Vestfold Symfoniorkester, Larvikskantatens kor, Odd Arne Gulvik (dirigent) i 1971.
Larviksvalsen (komponistens navn er ikke oppført på platen) ble innspilt på akustisk 78-plate av Karl Karlsson Jularbo (trekkspill), Conrad Magnusson (trekkspill) og Helge Eriksson (fiolin) (Stadion 106) i 1922. Den er også utgitt på Matador 1106.
Larvikskantaten er et flersatsig verk for kor, orgel og kornett komponert av Oscar Meier-Hansen med tekst av Joseph Clemens. Den ble skrevet til byens 250-årsjubileum i 1921. Den ble framført på nytt under 300-årsjubileet i 1971. Mellompartiene for orkester ble komponert av Antonio Bibalo, da originalpartiturene var gått tapt. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) av Larvikskantatens kor, Thorbjørn Lindhjem (baryton), Arne Jacobsen (resitasjon), Vestfold Symfoniorkester, Øivin Fjeldstad (dirigent) i 1971.
Larviksvalsen <Min barndoms by> ble komponert av Reidar Thommessen til byjubileet i 1971. Teksten er av Haakon B. Nielson. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) av Thorbjørn Lindhjem (vokalist), Reidar Thommessen (klaver) og Sture Rogne (elektronisk trekkspill) i 1971.
En revysang om Larvik ble skrevet i 1915. Melodien er It's a Long Way to Tipperary.
== Se også ==
Liste over idrettsforeninger i Larvik
Liste over kirker i Larvik
Liste over kjente bygninger i Larvik
Liste over kor i Larvik
Liste over kulturprisvinnere i Larvik
Liste over musikkorps i Larvik
Liste over skoler i Larvik
Larvik Museum
== Referanser ==
== Kilder ==
Historiske arkiver etter nåværende Larvik kommune (1988-) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Larvik kommune (1837-1987) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Stavern kommune (1837-1987) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Tjølling kommune (1837-1987) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Brunlanes kommune (1837-1987) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Hedrum kommune (1837-1987) på Arkivportalen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Larvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Larvik – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Larvik i Store norske leksikon | Larvik er en by og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord mot Kongsberg og Holmestrand, i øst mot Sandefjord og Tønsberg, og i vest mot Porsgrunn, Siljan og Bamble. | 1,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8tter%C3%B8y_(kommune) | 2023-02-04 | Nøtterøy (kommune) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:2018 i Norge', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2017', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Nøtterøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold'] | Nøtterøy var en tidligere kommune i Vestfold. Kommunen besto hovedsakelig av øyene Nøtterøy, Veierland og Føynland, i tillegg til ca. 175 mindre øyer. Hoveddelen av befolkningen er bosatt på Teie og resten av den nordlige delen av øya. Kommunen grenset mot Tønsberg kommune i nord, Oslofjorden i øst, Tjøme kommune i sør og Sandefjord kommune og Tønsbergfjorden i vest.
I forbindelse med kommunereformen slo Nøtterøy seg sammen med Tjøme kommune til den nye Færder kommune i 2018.
| Nøtterøy var en tidligere kommune i Vestfold. Kommunen besto hovedsakelig av øyene Nøtterøy, Veierland og Føynland, i tillegg til ca. 175 mindre øyer. Hoveddelen av befolkningen er bosatt på Teie og resten av den nordlige delen av øya. Kommunen grenset mot Tønsberg kommune i nord, Oslofjorden i øst, Tjøme kommune i sør og Sandefjord kommune og Tønsbergfjorden i vest.
I forbindelse med kommunereformen slo Nøtterøy seg sammen med Tjøme kommune til den nye Færder kommune i 2018.
== Historie ==
Nøtterøy kommune ble opprettet som Nøterø formannskapsdistrikt i 1837.
En del av Nøtterøy med 102 innbyggere ble overført til Tønsberg 1. januar 1877, slik at nordre del av øya Nøtterøy i dag ligger i Tønsberg kommune. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var økonomisk, ettersom det var store skatteinntekter å hente fra dette området. De var også redde for konkurransen fra andre kjøpstader. Nøtterøy kommune mista dermed både viktige skatteinntekter og et industriområde som var i vekst.Den 1. januar 1901 ble Håøya i Stokke kommune med 70 innbyggere overført til Nøtterøy. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem. 1. januar 1964 ble øya Veierland med 165 innbyggere overført fra Stokke til Nøtterøy. Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg.
== Geografi ==
Nøtterøy kommune hadde et areal på 60,5 km². Nøtterøy og Tjøme er kjent for sin vakre skjærgård, og en stor del av skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy ligger innenfor Færder nasjonalpark. Nøtterøys skjærgård består av over 100 øyer, som har et samla areal på cirka 15 km². Hvis man regner med alle øyene, hadde Nøtterøy kommune en kystlinje på 150 km. De to øyene Nøtterøy og Føynland har til sammen ca. 14 km² dyrka mark, 10 km² produktiv skog og 10 km² bebygd areal. Produktiv jord utgjorde ca. 20 % av arealet, mens produktiv skog utgjorde ca. 25 %.Det høyeste punktet i den tidligere kommunen er Vetan med sine 99 moh. Det nest høyeste punktet er Vardås, like ved Oserød. Nøtterøys største innsjø er Strengsdalsvannet.
== Demografi ==
Nøtterøy kommune hadde 21 539 innbyggere i 2014. Av disse var 23,8 % 17 år eller yngre, og 4,9 % 80 år eller eldre. 2,5 % av befolkninga var innvandrere med vestlig bakgrunn, og 5,1 % var innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Befolkningstettheten var 335,4 pers./km², med 91 % av befolkninga bosatt i tettbygde strøk. Alle tallene er fra 2007. Størsteparten av befolkninga i den tidligere kommunen er bosatt nord på Nøtterøy. Arbeidsledigheten var i 2006 på 2,3 %. Samme år arbeida 4280 av Nøtterøys innbyggere i en annen kommune.Man har regna ut at folketallet på Nøtterøy var på ca. 600 i 1645. Dette var omtrent det samme tallet som i 1350, rett før svartedauden. I 1801 var det en folketelling som viste at Nøtterøys befolkning da hadde kommet opp i 2089. Hundre år seinere hadde tallet steget til 5670.
== Kommunesenteret ==
Borgheim var Nøtterøy kommunes administrasjonssentrum. Her ligger kommune- og kirkeadministrasjonen, Nøtterøy kulturhus, Wilhelmsenhallen, Borgheim postkontor og flere butikker, samt en brannstasjon som er underliggende Vestfold Interkommunale Brannvesen. Nøtterøy videregående skole ligger også på Borgheim, rett ved siden av den ene av kommunens to ungdomsskoler, Borgheim ungdomsskole. Borgheim er også sentrum for all busstrafikken på øya. Teie er forstad til byen Tønsberg, med et eget forretningssenter. På Teie er blant annet Vinmonopolet og Nøtterø Sparebank lokalisert. Her finner vi den andre ungdomsskolen på øya, Teigar ungdomsskole.
=== Tettsteder ===
Det meste av tettbebyggelse på Nøtterøy, helt sør til Borgheim, er en del av tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå. Av tettstedet Tønsbergs vel 47 000 innbyggere bor cirka en tredjedel (16 246) i Nøtterøy kommune. Steder som Teie, Kaldnes, Hjemseng, Føynland, Nesbrygga, Borgheim og Vestskogen ligger alle innenfor tettstedet Tønsberg.
Ifølge SSB er det to andre tettsteder på Nøtterøy. Disse er Årøysund med 2052 innbyggere og Glomstein med 415 (tall fra 2009). Tettstedet Årøysund omfatter blant annet Årøysund, Torød, Strengsdal, Kjøpmannskjær og Tenvik, mens tettstedet Glomstein omfatter Tømmerholt og deler av Brattås.
=== Statistiske delområder ===
Kommunen er delt inn i sju statistiske delområder. Disse er Teie, Rosanes, Borgheim, Føynland, Bergan, Torød og Brattås. Delområdene deles i sin tur inn i til sammen 33 statistiske grunnkretser, hvorav Vestskogen er den mest folkerike, med i underkant av 1500 innbyggere.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Utdanning ==
I Nøtterøy kommune var det i alt ni offentlige barneskoler, to ungdomsskoler og én videregående skole i 2017. I tillegg ligger Rudolf Steinerskolen i Vestfold på Nøttetøy. Mange nøttlendinger går på videregående skole i en annen kommune, enten i Tønsberg eller andre steder i Vestfold. På Nøtterøy ligger det også en privat fagskole for design og kommunikasjon ved navn Idéfagskolen.
=== Skoler på Nøtterøy (2017) ===
Brattås skole
Føynland skole
Grindløkken skole
Herstad skole
Oserød skole
Teie skole
Torød skole
Veierland skole
Vestskogen skoleBorgheim ungdomsskole
Teigar ungdomsskole
Borgar ungdomsskoleNøtterøy videregående skoleRudolf Steinerskolen i VestfoldIdéfagskolen
== Kultur ==
Nøtterøy kulturhus ligger på Borgheim, og ble åpna 18. november 1994. Det har etablert seg som et av de fremste kulturhusene i landet, og arrangerer selv rundt 100 forestillinger i året. I tillegg leies lokalene ut til andre arrangører. Skjærgården kulturskole er en interkommunal kulturskole for Nøtterøy og Tjøme som driver undervisning i en rekke ulike disipliner innen kunst for skoleelever etter vanlig skoletid.På musikkfronten er det mange tilbud. Nøtterøy musikkorps og Nøtterøy skolekorps er kommunens to musikkorps, mens Skjærgårdskoret og Kirkens korskole er to korgrupper.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ble oppretta i 1909, og ligger i dag i sentrum av Tønsberg.
== Idrett ==
Det er fire idrettsforeninger i Nøtterøy kommune: Nøtterøy IF, Teie IF, Tømmerholt IL og Husøy og Foynland IF. Den sistnevnte er bare delvis fra Nøtterøy kommune, ettersom Føynland tilhører Nøtterøy, mens Husøy tilhører Tønsberg. I tillegg til disse finnes Nøtterø Skytterlag, Tjøme og Nøtterøy Dykkeklubb og Nøtterøy Badmintonklubb. Nøtterøy golfklubb ble stifta i 2003, da Nøtterøy golfbane ble åpna i Hella, like ved Borgheim.
Hårkollhallen, Wilhelmsenhallen og Nøtterøyhallen (to håndballbaner) er navnet på de tre idrettshallene i kommunen. I 1998 ble Torød nærmiljøanlegg kåra til Norges fineste nærmiljøanlegg av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Anlegget er bygd for både sommer- og vinteraktiviteter. Det er også nærmiljøanlegg på Kjøpmannskjær, på Vestskogen skole, i Vestliveien i Munkerekka og på Herstad skole.
== Kirken ==
Nøtterøy prestegjeld bestod av tre kirkesogn: Torød, Teie og Nøtterøy. Det finnes totalt fire kirker i den tidligere kommunen. Torød kirke, Nøtterøy kirke (ved Borgheim), Veierland kirke og Teie kirke. Nøtterøy kirke er hovedkirke på øya. Den ble bygd rundt år 1100, i gråstein i romansk stil, og har blitt bygd på ved to anledninger. Den var opprinnelig via til jomfru Maria. Forfatterne Jens Bjørneboe og Aasmund Brynildsen er begravd på kirkegården til Veierland kirke. Veierland kirke ble reist i 1905, mens Torød kapell ble bygd fem år seinere. Teie kirke er en såkalt arbeidskirke.
== Kjente nøttlendinger ==
=== Politikere og embetsmenn ===
Georg Prahl Harbitz (1808–1879), stortingspresident 1848-1869, sogneprest
Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863–1941), biskop i Hamar bispedømme 1922-1934, født på Nøtterøy
Trygve Bratteli (1910–1984), stortingsrepresentant (Ap) 1950-1981, statsråd 1951-1955 og 1956-1964, leder av Arbeiderpartiet 1965-1976, statsminister 1971-1972 og 1973-1976
Egil Aarvik (1912–1990), stortingsrepresentant (KrF), statsråd 1965-1971, formann i Den Norske Nobelkomite
Arne Langeland (1928–2019), ambassadør og tidl. direktør for Norges Eksportråd
Lars Skytøen (1929–2016), fagforeningsleder, statsråd (Ap) 1979-1981
Jan Peder Syse (1930–1997), politiker (H), statsråd 1983-1985, statsminister 1989-1990
Nina Frisak (1950–), jurist, regjeringsråd
Hans Sverre Sjøvold (1957-), politimester i Oslo 2012-2019
=== Akademikere ===
Marcus Jacob Monrad (1816–1897), filosof og kritiker, født på Nøtterøy
Thorleif Sjøvold (1914–2001), professor i nordisk arkeologi, født på Nøtterøy
Thomas Hylland Eriksen (1962–), professor (sosialantropolog) ved UiO
=== Kunst, kultur og media ===
Carl Dørnberger (1864–1940), maler og tegner, født på Nøtterøy
Lauritz Johnson (1906–1992), kringkastingsmann («Onkel Lauritz»), født på Nøtterøy
Ernst Magne Johansen (1926–2009), maler og grafiker, født på Nøtterøy
Øyvind Thorsen (1943–), forfatter og kåsør, oppvokst på Nøtterøy
Ellen Horn (1951–), skuespiller og politiker (Ap), teatersjef og tidl. statsråd
Kjersti Holmen (1956–2021), skuespiller, vokste opp på Nøtterøy
Svein Olav Hoff (1957–), kunsthistoriker, født på Nøtterøy
Trude Marstein (1973–), forfatter, oppvokst på Nøtterøy
Sigurd Falkenberg Mikkelsen (1975–), utenrikskorrespondent (NRK)
=== Idrett ===
Fred Anton Maier (1938–2015) gullmedaljør på 5000 m skøyter, OL i Grenoble, 1968.
Jan Johansen (1944–), gullmedaljør i k-4 kajakk, OL i Mexico, 1968.
Steffen Tangstad (1959–), bokset om verdensmestertittelen i tungvekt.
Linda Cerup-Simonsen (1969-), OL-mester (europajolle) 1992
Steffen Kjærgaard (1973–), syklist, tolv NM-gull, vunnet VC i banesykling, fullførte Tour de France to ganger.
Linda Andersen (1969–), gullmedaljør i europajolle, OL i Barcelona, 1992.
Lars Petter Nordhaug (1984–), syklist, nordisk mester terrengsykling 2004, vinner av NM landeveissykling 2006.
Fredrik Kjølner (1970–), fotballspiller, eneste spiller som har over 100 toppseriekamper for to forskjellige klubber i Norge.
=== Andre kategorier ===
Olaf Knudsen (1835–1921), wergelandsønn og lærer på Torød
Even Tollefsen (1841–1897), tankskipets oppfinner
Halfdan Petterøe (1876–1939), tobakksfabrikant, født på Nøtterøy
== Se også ==
Færder
Liste over stedsnavn på Nøtterøy
Liste over øyer i Nøtterøy
Grunnkretser i Nøtterøy kommune
Liste over ordførere i Nøtterøy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nøtterøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Statistikk fra Nøtterøy
SSB – Tettstedskart Vestfold
=== Historikk ===
Historiske skrifter om Nøtterøy og Vestfold
Nøtterø – en bygdebok
Nøtterøy historielag
(no) Historiske arkiver etter Nøtterøy kommune på Arkivportalen | | fylke = Vestfold | 1,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Re | 2023-02-04 | Re | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Re', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Re var en kommune i tidligere Vestfold fylke, med Revetal som sentrum. Re kommune besto av de fem bygdene Vivestad, Undrumsdal, Fon, Våle og Ramnes. Kommunen grenset i nord til Holmestrand, i øst til Horten, i sør til Tønsberg, Nøtterøy og Sandefjord, og i vest til Sandefjord og Larvik.
Re kommune ble opprettet i 2002, men ble 1. januar 2020 slått sammen med Tønsberg til Tønsberg kommune. Grunnkretsen Mulvika ble samtidig overført til den nye kommunen som ble dannet da Holmestrand ble slått sammen med Sande. Kommunen hadde da kun hatt én ordfører.
| Re var en kommune i tidligere Vestfold fylke, med Revetal som sentrum. Re kommune besto av de fem bygdene Vivestad, Undrumsdal, Fon, Våle og Ramnes. Kommunen grenset i nord til Holmestrand, i øst til Horten, i sør til Tønsberg, Nøtterøy og Sandefjord, og i vest til Sandefjord og Larvik.
Re kommune ble opprettet i 2002, men ble 1. januar 2020 slått sammen med Tønsberg til Tønsberg kommune. Grunnkretsen Mulvika ble samtidig overført til den nye kommunen som ble dannet da Holmestrand ble slått sammen med Sande. Kommunen hadde da kun hatt én ordfører.
== Historie ==
Re kommune ble opprettet 1. januar 2002 da de to kommunene Våle og Ramnes slo seg sammen. Re var det best kjente stedsnavnet i den nye kommunen, derfor ble Re valgt som kommunenavn.Slagene på Re i 1163 og 1177 omtales i Snorre Sturlasons Heimskringla. Den avslutter med en skildring av slaget på Re mellom kong Magnus Erlingson og birkebeinerkongen Øystein Øysteinson. Området slaget stod på, antas å ligge mellom kirken og prestegården i Ramnes. Nøyaktig hvor i Ramnes kampene skal ha foregått, har imidlertid lenge vært uklart, men arkeologiske funn gjort av Kjersti Jacobsen i 2010-2013 på et jorde på gården Søndre Linnestad tyder på at slaget på Re i 1163 har foregått et sted nærmere Linnestad øst for Ramnes kirke.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
Gratisavisen ReAvisa ble etablert i 2008.
I tillegg til Re videregående skole og Revetal ungdomsskole hadde kommunen fire offentlige barneskoler fordelt på seks skolekretser: Kirkevoll, Røråstoppen, Ramnes og Solerød skoler. Fon skole ble nedlagt sommeren 2009. Elever fra Vivestad skolekrets gikk på skole i nabokommunen Sandefjord fram til 31. desember 2019. I dag er Vivestad en del av Ramnes skolekrets, og elevene går på Ramnes skole. Den private grunnskolen Bjerkely skole drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.
== Grender og byggefelt ==
Bergsåsen
Brekkeåsen
Brår
Fon
Gretteåsen
Kirkevoll
Linnestad
Revetal
Rånerudåsen
Svinevoll
Sørby
Søbyåsen
Undrumsdal
Valleåsen
Vivestad
Skjeggestadåsen
== Kirker ==
I Re er det tre middelalderkirker av stein. De ble bygd i romansk stil (rundbuestil) på 1100-tallet.
== Kjente personer fra Re ==
Anders Larsen Bakke (1815–1899), oppfinner av Jarlsbergosten
Kåre Holt (1916–1997), forfatter fra Våle
Lene Nystrøm Rasted (1973–), popsanger fra Ramnes (vokalist i Aqua)
Harald Solberg (1976–), fra Våle. Statssekretær (KrF) i Bondevik II-regjeringen og administrerende direktør i Dagsavisen
Joshua French (1982), tidligere leiesoldat
Pål Alexander Kirkevold (1990–), fotballspiller fra Ramnes (landslagsspiller og toppscorer i Superligaen i Danmark)
== Tusenårssted ==
Kommunen ble dannet av de tidligere Våle og Ramnes kommuner, og har to tusenårssteder.
nå Vestfold og Telemark,
I gamle Ramnes kommune er Mølledammen og områdene omkring tusenårssted. Området er under regulering. Kulturtjenesten vil i løpet av våren 2006 sette opp to minnetavler over slaget på Re ved kirken. De er tenkt å inngå i tusenårsstedet ved Mølledammen og kan eventuelt flyttes dit senere.
Gamle Våle kommunes tusenårssted er Våle prestegård.
== Se også ==
Grunnkretser i Re kommune
Våle
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Re kommune - Store norske leksikon
Historiske arkiver etter Re kommune kommune på Arkivportalen | Re var en kommune i tidligere Vestfold fylke, med Revetal som sentrum. Re kommune besto av de fem bygdene Vivestad, Undrumsdal, Fon, Våle og Ramnes. | 1,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sande_(Vestfold) | 2023-02-04 | Sande (Vestfold) | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Holmestrand', 'Kategori:Sande i Vestfold', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Vestfold og Telemarkstubber'] | Sande er en bygd i Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark. Sande var tidligere en egen kommune nord i tidligere Vestfold fylke. Kommunen ble slått sammen med Holmestrand 1. januar 2020 til nye Holmestrand kommune. Sande grenser i nord til Drammen, i øst til Svelvik, og i sør og vest til byen Holmestrand. Høyeste punkt er Presteseteråsen, 570 moh. Her er gjort tallrike funn fra forhistorisk tid, blant annet fra Nøstvetkulturen i steinalderen.
Tettstedet Sande var administrasjonssenter i kommunen og hadde 2 308 innbyggere per 1. januar 2022. Andre tettsteder i Sande er Galleberg, Klevjerhagen og Selvik.
| Sande er en bygd i Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark. Sande var tidligere en egen kommune nord i tidligere Vestfold fylke. Kommunen ble slått sammen med Holmestrand 1. januar 2020 til nye Holmestrand kommune. Sande grenser i nord til Drammen, i øst til Svelvik, og i sør og vest til byen Holmestrand. Høyeste punkt er Presteseteråsen, 570 moh. Her er gjort tallrike funn fra forhistorisk tid, blant annet fra Nøstvetkulturen i steinalderen.
Tettstedet Sande var administrasjonssenter i kommunen og hadde 2 308 innbyggere per 1. januar 2022. Andre tettsteder i Sande er Galleberg, Klevjerhagen og Selvik.
== Utdanning ==
Sande har fire barneskoler: Haga skole nær Sande ungdomsskole i Sande sentrum, Galleberg skole på Galleberg, Selvik skole ved Sandebukta og Kjeldås skole nord i Sande. Sande videregående skole ligger også i Sande.
I forbindelse med kommunesammenslåingen med Holmestrand fra 2020 ble det planlagt en ny felles videregående skole beliggende i Sande, men dette er inntil videre lagt på is.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Sandes tusenårssted er Sande torg som er anlagt på den opprinnelige plassen foran jernbanestasjonen i Sande sentrum.
== Kjente personer fra Sande ==
Alf Halvor Kalmoe (1905–1974), populærforfatter
Sven Furberg (1920-1983, professor i kjemi ved UiO
Petter Furberg (1923-1999), stortingsrepresentant (Ap) 1969-1981
Kai Zahl (1932–2015), musiker
Knut Th. Gleditsch (1938-2001), journalist og sportskommentator (NRK og TV3)
Karl Einar Haslestad (1952-), ordfører i Sande kommune i 24 år, fra 1991 til 2015
Rune Høydahl (1969– ), terrengsyklist
Lars Erik Blokkhus (1977–), vokalist og gitarist i partybandet Plumbo
Selda Ekiz (1984– ), programleder i NRK (Newton, Barn ingen adgang, Anno)
== Se også ==
Sande kirke, langkirke i mur fra 1093
Sande stasjon, jernbanestasjon på Vestfoldbanen, opprinnelig åpnet i 1881
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sande i Vestfold - Store norske leksikon
Historiske arkiver etter Sande kommune på Arkivportalen | Sande er en bygd i Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark. Sande var tidligere en egen kommune nord i tidligere Vestfold fylke. | 1,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandefjord | 2023-02-04 | Sandefjord | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sandefjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
| Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
== Historie ==
=== Vikingtid ===
Det er mulig at byen Sandefjord har en forløper i en vikingtidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra Gokstadhaugen. Det er funnet tufter og gateløp. Dette er en bebyggelse som forsvant ca. tusen år før Sandefjord oppsto som by noen kilometer unna.
Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.
=== Andebu-delen ===
Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.
=== Frem til bystatus (1845) og selvstendig bykommune (1877) ===
I 1844 bodde det 751 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter og besto i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).
Den 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en kjøpstad (by) i Sandeherred kommune, og fikk dermed bystatus.
Sandefjord lå i Sandeherred kommune frem til 30. april 1877 ble det vedtatt ved en kgl. res. at kjøpstaden (by) Sandefjord skal bli skilt ut av Sandeherred kommune som en selvstendig bykommune med navnet Sandefjord.
=== Telegraf og telefon ===
I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.
=== Kurbadtiden ===
Før stedet ble utviklet som kurbad var det en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow Sandefjord kurbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.
Kurbadet var først og fremst en medisinsk institusjon med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.
Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt. For å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var norske, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.
Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertablåer var åpne for innbyggerne.
1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.
=== Hvalfangsttiden ===
Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små. Den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.
I 1905 begynte den pelagiske hvalfangst. Chr. Christensen sendte da den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover., Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.
I dag holdes minnene fra denne epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger ved museumsbrygga.Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Bybranner og murbyen i sentrum ===
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i 1882, 1900 og 1915. Brannen i 1900 var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.
Murbyen i Sandefjord sentrum ble til etter bybrannen i 1900 og den overordnede reguleringsplanen for brannområdet som ble laget i månedene etter. Byparken og de nærmeste kvartalene langs Kongens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Jernbanealleen og Storgata fikk murgårder i rektangulære, korte kvartaler og bygårder i to og tre etasjer med gjennomarbeidede gatefasader, en bebyggelse med variasjon og stor opplevelsesverdi. Kongens gate ble den sentrale handlegaten også etter brannen.
At gjenoppbyggingen skjedde i løpet av et par år bidro til at preget ble enhetlig, med historisme og jugend som dominerende inspirasjon. Etter en brann langs Storgata i 1915 fikk denne gaten noen nye gårder i enklere jugend.
Noen bygårder har blitt påbygget en etasje, og fasader har blitt endret, særlig gjelder det forretningslokalene i første etasje. Men Sandefjords murby er fortsatt en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.
Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang. Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet» Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over. Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.
=== Kommunevåpen ===
Sandefjord ble tildelt sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Kommunevåpenet ble tegnet av Andreas Bloch og viste et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserte Gokstadskipet, og hvalen symboliserte at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.
Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke. Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo. Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016. I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:
Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst.
=== Sammenslåingen med Sandar i 1968 ===
Nabokommunen Sandar ble grunnlagt i 1838 under navnet Sandeherred. Sandefjord ble grunnlagt i 1845 som en kjøpstad (by) i Sandar kommune, frem til 1877 da Sandefjord ble skilt ut som en egen selvstendig bykommune. Det var tre grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord. I 1931 ble en ny del av denne kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere. I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.Sandar kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar 1968. På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24 898 innbyggere. Sandefjord hadde på denne tiden 6 242 innbyggere.
=== Kommunereformen i 2017 ===
I 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu. Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.Stemningen var snudd i forbindelse med kommunereformen. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015. Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing, og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene. Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing. Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene. Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer. Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 6. februar 2015 kl 12:30. Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017. Vear-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.Den nye kommunen fikk et areal på 425,47 km². Av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22 km², Stokke 118 km² (herav 1,31 km² i Vearområdet) og Andebu 185,9 km². Den nye kommunen hadde 61 218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46 112 i «gamle» Sandefjord, 12 066 i Stokke og 5 956 i Andebu. Vear-området hadde 2 196 innbyggere per 1. januar 2016.
Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu. De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke, og 25 i Andebu.
=== Historisk befolkning ===
1801: 373
1825: 590
1845: 749
1865: 1796
1875: 2484
1900: 5180
1951: 6 717
1960: 6 984
1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
1980: 34 758
1990: 35 888
2000: 39 317
2010: 43 126
2017: 61 218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)
2020: 63 764
2022: 64 345
== Samferdsel ==
Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsing der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord, Torp og Stokke stasjoner) og Europavei 18 går gjennom kommunen. Til Oslo kjører man på cirka halvannen time (117 km).
Flåten av privateide båter er et betydelig innslag i sentrum. I Sandefjord under hvalfangertiden var havnen fylt med skuter, og langs fjorden kan byen tilby en marina og gjestehavn for byens besøkere, hvor det var beregnet til å være 30 brygger i 2015.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur m.m. ==
=== Severdigheter og rekreasjon ===
Sandefjord er først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nordøst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og her finner man Knut Steens skulpturpark. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg.
Badeparken med «hvalfangstmonumentet» og Park Hotell
Hvalfangstmuseet
Hjertnes kulturhus
Sjøfartsmuseet
Sandefjord kirke
Sandar kirke
Andebu kirke
Høyjord stavkirke
Kodal kirke
Stokke kirke
Skjee kirke
Sandefjord bymuseum
Gokstadhaugen
Haugenfeltet
Kyststien
Midtåsen
Bugårdsparken / Bugården idrettspark med blant annet svømmehall
Tønsberg tønne
Istrehågan
Hjertås
Akersvannet
Gjennestadvannet
Grorødvannet
Kulerødvannet
Liadammen
=== Sport ===
Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9.-plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andreplass i Adeccoligaen i 2008. I 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Spiller i dag i den øverste divisjonen i Norge (2018). Petter Olsen, et kjent fotballnavn i Sandefjord, er Jr trener. Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.
Sandarcupen arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord og er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og fra Brasil. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 8 – 19 år.
I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb). Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..
Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.
Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.
Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.
Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening) som holder til på Østerøya, Sandar IL som er knyttet til Vesterøya, Andebu IL, Arnadal IL og Stokke IL.
Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan barneskole kaller seg for STIF Whalers.
=== Medier ===
Sandefjords Blad (grunnlagt 1861)
Kontakt Radio (grunnlagt 1985)
Misjonsradioen
Radio Sandefjord (grunnlagt 2002)
=== Fahrenheit-festivalen ===
I 2008 var det en Fahrenheit-festival i Sandefjord. Festivalen var en musikkfestival hvor 16 artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.
=== Sandefjord Jazz ===
Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.
== Næringsliv ==
Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og ingeniørarbeid. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. En rekke ingeniørbedrifter og bedrifter som driver netthandel holder til på Kullerød industriområde, som ligger like ved Torp flyplass.
Noen kjente bedrifter er:
Also
Carl C. Fon
Fjellsport
Guard
Jotun
Komplett
Kongsberg Maritime
Krüger Kaldnes
Grans Bryggeri AS
Pronova BioPharma Norge AS
Hval Sjokoladefabrikk
Wood
== Trossamfunn ==
=== Den norske kirke ===
71 % av Sandefjords befolkning (tall fra før kommunesammenslåingen) tilhører Den norske kirke. Den har fire sognekirker i og rundt Sandefjord (Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke), tre i gamle Andebu kommune (Andebu kirke, Kodal kirke og Høyjord kirke), og likeledes tre i gamle Stokke kommune (Arnadal kirke, Skjee kirke og Stokke kirke).
Med unntak av Arnadal er alle de nevnte kirkene utenfor Sandefjordområdet middelalderkirker, om enn noen av dem utvidede i ettertid. I Sandefjord er det dermed bare post-reformatoriske kirkebygninger - selv om Sandar kirke er bygd over ruinene til en middelalderkirke. At selve det historiske Sandefjord ikke har hatt middelalderkirke, skyldes at området den gang var under havoverflaten eller havsnært myrland uegnet for bosetting.
Normisjon er et evangelisk luthersk menighetsfellesskap som praktiserer forkynnelse, dåp og nattverd etter egen ordning. De driver også Gjennestad videregående skole.
=== Andre trossamfunn ===
De andre trossamfunn som har forsamlingssteder i eller nær byen er pinsemenigheten Salem, menigheten Vintreet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Jarlsberg Fellesforening for Den Indre Misjon med forsamlingslokalet Bedehuset sentralt i byen, baptister, metodister, katolikker, adventister, Jehovas vitner og to islamske samfunn (Alkawther islamsenter og Sandefjord islamske senter).
Det finnes også grupper av buddhister, hinduer, jezidier, ortodokse av forskjellige varianter, armensk-apostoliske.
Brunstad kristelige menighet (tidligere kalt Smiths venner) eier og driver Oslofjord Convention Center nord i kommunen. Senteret er et stort anlegg for konferanser og stevner.
== Vidaråsen ==
Vidaråsen landsby, som ligger i Andebu, er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Anlegget ble etablert med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Det kan også knyttes til bevegelsen Kristensamfunnet.
== Utdanning ==
Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje.
BI hadde en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet.
I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School. Lenge eksisterte det en husmorskole like utenfor byen, bygget ble overtatt og pusset opp og ble internat-skole for unge over 18, Sandefjord FHS.
== Kjente sandefjordinger ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente sandefjordinger
Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder
Lars Christensen (1884–1965), skipsreder
Anders Jahre (1891–1982), skipsreder
Thorbjørn Svenssen (1924–2011), fotballspiller
Knut Steen (1924–2011), skulptør
Sverre Valen (1925–), kordirigent
Sidsel Mørck (1937–), forfatter
Dag Solstad (1941–), forfatter
Karin Fossum (1954–), forfatter
Frederic Hauge (1965–), miljøaktivist
Joachim Rønning (1972–), filmregissør
Heidi Løke (1982–), håndballspiller
Ina Wroldsen (1984-), musiker
Lise Davidsen (1987–), operasanger
== Litteratur ==
«Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855
Sandefjord Parkvesenet (1998). Jubileumsskrift 1923-1998. Sandefjord: Parkvesenet. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert av Nasjonalbibliotekets på nettsider]
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sandefjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sandefjord Turistforening
(no) Sandefjord bibliotek
(no) Historiske fotografier fra Sandefjord i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Sandefjordinger 1701-1845 | Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. | 1,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stokke_(kommune) | 2023-02-04 | Stokke (kommune) | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stokke'] | Stokke var en kommune i Vestfold, som ble opprettet 1. januar 1838. 1. januar 1901 ble Håøya overført fra Stokke til Nøtterøy kommune, og 1. januar 1965 ble øya Veierland overført til Nøtterøy. Nye grensereguleringer fant sted 1. januar 1967, da et lite område ble overført til Sem kommune og et annet område ble overført fra Sem kommune. 1. januar 2017 ble Stokke slått sammen med Andebu og Sandefjord til den nye Sandefjord kommune. som et ledd i kommunereformen i Norge Unntaket var tettstedet Vear og området omkring, som ble overført til Tønsberg.Kommunen grenset i sydvest til daværende Sandefjord, i nordvest til Andebu, i nord til Re (før 2002 til Ramnes), og i øst til Tønsberg og Tjøme og Nøtterøy over Vestfjorden. Stokke omfattet blant annet tettstedene Stokke, Fossnes, Melsomvik og Vear.
Både Vestfoldbanen (med Stokke stasjon) og Europavei 18 passerer gjennom den tidligere kommunen.
Høyeste punkt var Høgståsen (171 moh). Stokke hadde 11 657 innbyggere 1. januar 2016.
Bokemoa landskapsvernområde er ett av åtte verneområder i Vestfold der ulike utforminger av bøkeskog er en viktig del av verneformålet. Her finnes også en rik soppflora med over 100 registrerte arter, blant annet sjeldne sopper som porselenshatt og bøkekreftkjuke.
| Stokke var en kommune i Vestfold, som ble opprettet 1. januar 1838. 1. januar 1901 ble Håøya overført fra Stokke til Nøtterøy kommune, og 1. januar 1965 ble øya Veierland overført til Nøtterøy. Nye grensereguleringer fant sted 1. januar 1967, da et lite område ble overført til Sem kommune og et annet område ble overført fra Sem kommune. 1. januar 2017 ble Stokke slått sammen med Andebu og Sandefjord til den nye Sandefjord kommune. som et ledd i kommunereformen i Norge Unntaket var tettstedet Vear og området omkring, som ble overført til Tønsberg.Kommunen grenset i sydvest til daværende Sandefjord, i nordvest til Andebu, i nord til Re (før 2002 til Ramnes), og i øst til Tønsberg og Tjøme og Nøtterøy over Vestfjorden. Stokke omfattet blant annet tettstedene Stokke, Fossnes, Melsomvik og Vear.
Både Vestfoldbanen (med Stokke stasjon) og Europavei 18 passerer gjennom den tidligere kommunen.
Høyeste punkt var Høgståsen (171 moh). Stokke hadde 11 657 innbyggere 1. januar 2016.
Bokemoa landskapsvernområde er ett av åtte verneområder i Vestfold der ulike utforminger av bøkeskog er en viktig del av verneformålet. Her finnes også en rik soppflora med over 100 registrerte arter, blant annet sjeldne sopper som porselenshatt og bøkekreftkjuke.
== Historie ==
Stokke ble opprettet som en kommune 1. januar 1838. På denne tiden tilhørte øyene Håøya og Veierland Stokke, men de ble senere overført til Nøtterøy kommune i henholdsvis 1901 og 1964.
6. februar 2015 søkte kommunen om sammenslåing med Andebu og Sandefjord kommuner. 24. april 2015 vedtok Kongen i statsråd at Stokke, Andebu og Sandefjord skulle bli én kommune fra 1. januar 2017. Fra samme dato ble tettstedet Vear overført til Tønsberg kommune.
== Navnet ==
Stokke, som opprinnelig var et sogn, fikk navnet sitt fra gården Stokke (på gammelnorsk Stokkar), og er blitt kalt dette siden den første kirken ble bygget på stedet. Navnet er flertall av «stokkr» (stamme), og refererer antakelig til noen lange og små åser i nærheten av tettstedet.
== Politikk i tidligere Stokke kommune ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Utdanning ==
I Stokke kommune var det to videregående skoler, Gjennestad Gartnerskole og Melsom videregående skole.
Barneskolen Bokemoa skole og Stokke ungdomsskole ligger i Stokke sentrum. I tillegg kom barneskolene Melsom skole, Ramsum skole og Vennerød skole.
== Kjente stokkesokninger ==
Frederik Stang (1808–1884), Norges første statsminister
Henrik Johan Bull (1844-1930), pioner i utforskningen av Antarktis, hvalfangstreder
Peder Bogen (1861-1914), hvalfangstreder
Magnus Konow (1887-1972), skipsreder og seiler
Leif Jarmann Wilhelmsen, (1910–1976), embetsmann, kulturbyråkrat og statsstipendiat
Carl I. Jensen (1910-1977), sjøkaptein og krigshelt
Hans Gerhard Sørensen (1923–1999), grafiker og illustratør
Brit Sørensen (1923-2008), skulptør og billedkunstner
Svein Døvle Larssen (1928-2015), sjefredaktør av Tønsberg Blad 1977-1994
Bjørn Unneberg (f. 1928), politiker (Senterpartiet) og jurist
Halvor Moxnes (f. 1944), professor i teologi ved Universitetet i Oslo
Helge Hammelow-Berg (f. 1949), programleder
Margaret Skjelbred (f. 1949), forfatter
Ronny Johnsen (f. 1969), fotballspiller
Steinar Opstad (f. 1971), lyriker
Inga Marte Thorkildsen (f. 1976), stortingsrepresentant (SV) 2001-2013, statsråd 2012-2013, byråd i Oslo kommune fra 2015
Einar Tørnquist (f. 1982), programleder
Lise Davidsen (f. 1987), operasangerinne
Vegard Harm (f. 1996), journalist og instagrammer
Henrik Flåtnes (f. 2001), friidrettsutøver
== Kjente steder i Stokke ==
Oslofjord Convention Center ved Tønsbergfjorden er et konferansesenter som brukes blant annet til stevner for Brunstad Christian Church og eksterne arrangementer som konserter, konferanser og hestestevnet AEG.
Sundås batteri og Melsomvik havn er to av de viktigste stedene når det gjelder unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Hele den norske marine var da samlet i Melsomvik. Sundås batteri var sammen med Håøya fort to av utkikkspostene med kanoner.
== Innsjøer og vann i Stokke ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stokke kommune
Stokke - Store norske leksikon
Om Stokke prestegård og kirkested på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
Stokke bygdebok (Lorens Berg, 1924)
Historiske arkiver etter Stokke kommune kommune på Arkivportalen | Stokke var en kommune i Vestfold, som ble opprettet 1. januar 1838. | 1,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svelvik | 2023-02-04 | Svelvik | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Bosetninger i Drammen', 'Kategori:Drammensfjorden', 'Kategori:Fergesteder i Viken', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Svelvik', 'Kategori:Tettsteder i Viken', 'Kategori:Vikenstubber'] | Svelvik er en liten by og et tettsted i Drammen kommune i Viken fylke (fram til 1/1-2020 tidligere Vestfold fylke) ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Byen vokste fram fra de to gamle strandstedene Strømm og Svelvik, og rundt middelalderkirken Strømm kirke som opprinnelig lå under Hurum kirke.
Tettstedet har 4 089 innbyggere per 1. januar 2022, og dekker også Verket på Hurumlandet i Asker kommune. På det smaleste er Svelvikstrømmen bare 184 meter bred. Ferjesambandet Svelvik–Verket regnes som Norges korteste bilferjestrekning.Svelvik ligger omtrent seks kilometer sør for tettstedet Nesbygda, og nesten åtte kilometer nord for Berger.
Svelvik har en rekke vennskapsbyer:
Vadstena
Bogense
Nådendal
Vesturbyggð
| Svelvik er en liten by og et tettsted i Drammen kommune i Viken fylke (fram til 1/1-2020 tidligere Vestfold fylke) ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Byen vokste fram fra de to gamle strandstedene Strømm og Svelvik, og rundt middelalderkirken Strømm kirke som opprinnelig lå under Hurum kirke.
Tettstedet har 4 089 innbyggere per 1. januar 2022, og dekker også Verket på Hurumlandet i Asker kommune. På det smaleste er Svelvikstrømmen bare 184 meter bred. Ferjesambandet Svelvik–Verket regnes som Norges korteste bilferjestrekning.Svelvik ligger omtrent seks kilometer sør for tettstedet Nesbygda, og nesten åtte kilometer nord for Berger.
Svelvik har en rekke vennskapsbyer:
Vadstena
Bogense
Nådendal
Vesturbyggð
== Referanser == | Svelvik var en norsk kommune helt nordøst i tidligere Vestfold fylke, langs vestsiden av Drammensfjorden. Fra 2020 ble kommunen slått sammen med Nedre Eiker og Drammen til Drammen kommune i Viken fylke. | 1,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B8me | 2023-02-04 | Tjøme | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med feilaktige koordinattagger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tjøme', 'Kategori:Tjøme kommune', 'Kategori:Øyer i Færder', 'Kategori:Øyer i Oslofjorden'] | Tjøme er den nest største øya i Færder kommune. Øya Tjøme ligger sørligst på vestsida av Oslofjorden, 12 mil fra hovedstaden, og preges i stor grad av fritidsbebyggelse. Historisk har næringsveiene sjøfart og hvalfangst betydd mye for Tjøme-folk.
I 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet. Den omfatter skjærgården øst for øyene Tjøme og Nøtterøy.
| Tjøme er den nest største øya i Færder kommune. Øya Tjøme ligger sørligst på vestsida av Oslofjorden, 12 mil fra hovedstaden, og preges i stor grad av fritidsbebyggelse. Historisk har næringsveiene sjøfart og hvalfangst betydd mye for Tjøme-folk.
I 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet. Den omfatter skjærgården øst for øyene Tjøme og Nøtterøy.
== Tidligere Tjøme kommune ==
Tjøme ble egen kommune ved innføringen av formannskapsloven i 1837. Kommunen grenset i øst mot Oslofjorden, i sør lå Skagerrak og i vest Tønsbergfjorden som dannet grense mot Sandefjord. I nord skilte Vrengensundet Tjøme fra Nøtterøy kommune.
I forbindelse med kommunereformen vedtok regjeringen 18. mars 2016 at Tjøme og Nøtterøy kommuner skulle slås sammen til Færder kommune fra 1. januar 2018. Dette var i tråd med kommunenes egne ønsker.
Tjøme kommune besto av de langstrakte øyene Tjøme (12 km lang, 24,5 km²) i nord, videre Brøtsø (1,9 km²) og Hvasser (3,6 km²) i sørøst. Disse tre øyene har fast bosetning og bruforbindelse. I tillegg er det 475 andre større og mindre øyer og holmer uten helårs bosetning. Noen av dem har vært bebodd tidligere, som for eksempel Sandø (fra gammelt av Sanni) (1,1 km²), feriekoloniøya Hudø og Ildverket. Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein og viser seilingsleden inn mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.
I den såkalte Tjømesaken er tre personer tiltalt av Økokrim for korrupsjon og tjenesteforsømmelser innen byggesaksbehandling. Sakene gjelder byggesaker på øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser på 2000-tallet.
=== Naturgeografi ===
Landskapet på Tjøme er kupert med tydelige knauser, kløfter og svaberg; alt ligger i retningen nord-sør, og dette gjelder for hele Færder kommune. Knauser og svaberg er preget av isens bevegelse i denne retningen. Høyeste punkt er, ifølge Statens kartverk, Herkelås (80,3 moh). Holtekjæråsen er nesten like høy.
Tjøme har strender, våtmarker, skoger og kulturlandskap med en rik vegetasjon og flere sjeldne arter. Skogene er små, men omfatter flere typer fra vernskog ved kysten som skjermer innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende friluftslivet på øyene.
På nordre del av øya ligger innsjøen Kynna, et vann som er rikt på dyreliv. I nord og sør har Kynna rike våtmarksbiotoper. Kynna dreneres mot Vrengensundet, og vannfallet ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som drivkraft for en mølle.
Berggrunnen består av dypbergarten larvikitt, mens løsmassene er morene-, sand- og leirejord. Tjøme ligger utenfor det store raet som går gjennom Vestfold, men en eldre morene som av naturgeografer kalles Tjøme-Hvaler-trinnet krysser Tjøme og kan sees blant annet i Moutmarka og på Sandø. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet. I strandkanten er det lett å finne fossiler i løsblokker som er transportert av isen.
=== Fauna ===
Tjøme-naturen inneholder mange sjeldne fuglearter, som blant annet rørsanger, sivsanger og sothøne. Andre arter er nattergal, fuglekonge, gjerdesmett, spurveugle, flaggspett, grønnspett, svartspett og hønsehauk. Gravand, Norges største and, hekker i våtmarksområdet Kolabekkilen og kan observeres i stort antall. Der hekker også gråhegre. Andre sjøfugler er blant annet tjeld og ærfugl. Det er ellers en stor mengde måker og andre, vanlige arter.
Av ville dyr på Tjøme finnes blant annet elg, rådyr, rev, grevling og ekorn. Dessuten kan mink sees både i skogen og på holmer og skjær. Tjøme er også kjent for et usedvanlig rikt insekt-liv – svært mange arter er funnet for første gang i Norge her og mange er fortsatt bare kjent fra Tjøme. Innenfor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle arter av sommerfugler kjent fra Norge funnet, og Tjøme er også rik på biller og tovinger. Særlig Sandø, Hvasser og utmarksområdet Moutmarka i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike insektfauna. Den fredede rødlistearten blodigle finnes i Tjømes innsjø, Kynna.
=== Friarealer ===
I samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd har Tjøme kommune sikret 4 km² (omtrent 12 % av kommunens areal) som friarealer. Dette er friluftsområder åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som Mostranda og Verdens ende med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (blant annet Lilleskagen, Fynsletta og på Syd) samt ei rekke øyer, for eksempel Ildverket. Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, for eksempel på Sandø utenfor Sandøsund ved Hvasser. Forsvarets tidligere eiendom Tjønneberget på Hvasser ble i 2010 åpnet for publikum til friluftsformål. En del av de nevnte områdene ligger nå innenfor Færder nasjonalpark.
=== Naturvern ===
Hele skjærgården øst for øyene Tjøme og Nøtterøy er vernet og ligger innenfor Færder nasjonalpark. Vernet gjelder også havbunnen. Også Moutmarka som ligger på øya Tjøme vest for Verdens Ende er en del av Færder nasjonalpark.
En del av gården Rød ved Tjøme sentrum har vært fredet etter lov om naturvern fra 1942, men er fra 2006 regulert til landskapsvernområde. Øya Sandø ble fredet etter samme lov i 1950-årene, men den ubebodde delen av øya er landskapsvernområde innenfor nasjonalparken. Det er opprettet landskapsvernområder for planter og dyr og naturreservat for sjøfugl på mange holmer og skjær. Storemyr-Fagerbakken landskapsvernområde på Hvasser er et av de største.
På Lindhøy er flere gamle lindetrær fredet.
== Samfunn ==
Tjøme kommune tilsvarer Tjøme og Hvasser sogn i Tjøme prestegjeld i Tønsberg domprosti i Tunsberg bispedømme. Tjøme tilhører Sør-Øst politidistrikt og Tønsberg tingrett.
=== Tettsteder ===
Statisisk sentralbyrå regner at øya Tjøme har ett tettsted, Tjøme med et folketall på 2925 (1.1.2016).
=== Nærings- og arbeidsliv ===
Mange på Tjøme lever indirekte av sommerturismen, og kommunen har flere småbedrifter og mindre håndverksfirmaer, blant annet båtverksteder, snekkerfirmaer og liknende, og større service- og handelssektor enn folketallet skulle tilsi. Handelsnæringen er konsentrert om Tjøme sentrum omkring Tjøme krk.
En ikke ubetydelig del av innbyggerne har imidlertid arbeid utenfor øya, med pendler blant annet til Nøtterøy, Tønsberg og Oslo, eller de jobber frilans som selvstendig næringsdrivende i frie yrker.
På halvøya Mågerø nordøst på Tjøme ligger radarstasjonen CRC Mågerø. Det var Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon for Østlandet og Tjømes største arbeidsplass etter kommunen. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Luftforsvarets stasjon Mågerø skal legges ned. Stasjonen legges ned innen 2016.Jordbruk og fiske har fremdeles en viss rolle for Tjømes næringsliv. Flere fiskebåter er registrert, og det er fiskerihavn på Verdens Ende. Reketråling i Ytre Oslofjord og Skagerrak er viktigste fiskeri. Skauen gård er Tjømes eneste melkeprodusent og har tatt i bruk nytt løsdriftsfjøs.
=== Samferdsel ===
I nord ligger det krokete Vrengensundet som et skille mellom Tjøme og Nøtterøy. Tidligere gikk det en pram som en enkel ferje mellom Nøtterøy og Tjøme. Ferjeleiene var fra 1886 Kjøpmannskjær på Nøtterøy og Fergeodden på Tjømesida. Rundt 1900 ble det anlagt en liten kabelferje. Ferja ble seinere motorisert. Tjøme var et populært utfartssted med stadig økende trafikk. På en fin juli-søndag i 1926 ble det fraktet hele 144 biler med den vesle motorferja, som bare tok ganske få biler av gangen, over Vrengensundet. Det ble derfor bestemt å bygge ei bru over sundet, og i 1932 sto hengebrua Vrengen bro ferdig. Den gav øya fast veiforbindelse til Nøtterøy og Tønsberg (nåværende riksvei 308). I 1981 ble det bygd ei breiere betongbru med en høyde på 27 meter og en lengde på 465 meter. Vrengenferja fortsatte for øvrig i Røssesund, men i 1952 overtok den 14 meter høye Røssesundbrua mellom Tjøme og Brøtsø.
Fra Tjøme var det fra slutten av 1800-tallet dampskipforbindelse til Tønsberg, Kristiania og Sandefjord. De lange rutene til hovedstaden ble supplert av lokale rutebåter. Det var i alt elleve faste anløpssteder for slike båter på Tjøme, de fleste på østsida. Turen til Tønsberg tok tre, seinere to, timer og gikk også innom Nøtterøy. Båtene gikk fram til 1950-tallet. Om sommeren brakte de i helgene med seg arbeidende fedre til deres ferierende familier på Tjøme, og disse båtene ble derfor ofte kalt «Pappabåten».
I 1990-årene var Fergeodden på Tjøme anløpssted for hurtigbåtrute i sommersesongen mellom Arendal og Oslo.
Fra ca. 1920 ble det rutebilforbindelse til Tønsberg, og busselskapet Øybuss trafikkerte øyene fra 1941 til 1996. I dag kjører Unibuss rute fra Sandøsund til Tønsberg, Horten og Holmestrand på oppdrag fra Vestviken kollektivtrafikk. Samme selskap trafikkerer også korresponderende rute Sundene - Verdens Ende.
Det 43 meter høye Færder fyr på Tristein er et hovedmerke for skip og båter som går ut og inn av Oslofjorden. På Hvasser er det losstasjon for Ytre Oslofjord. Tjøme radio har ansvar for båttrafikken fra svenskegrensa til Farsund og på Mjøsa, men stasjonen er nå betjent fra Horten.
=== Medier ===
Regionalt er Tjøme en del av Tønsbergregionen. Tønsbergs Blad er den dagsavisen som har størst dekning, mens
Øyene er en lokalavis som kun utkommer en gang i uken og kun satser på å dekke lokalstoff for øykommunene Nøtterøy og Tjøme.
=== Turisme ===
Det kommer hver sommer en stor mengde feriegjester og hyttefolk til Tjøme. Tjømlingene kaller vanligvis disse feriegjestene fra hovedstadsområdet for «badegjester». Da øker folketallet på øyene fra rundt snaut 5000 til om lag 40 000, noe kommunens handelsbedrifter og håndverkere lever godt av.
Tjøme kommune har flere private fritidsboliger (ca. 2 200) enn helårsboliger (ca. 1 800). Hyttene ligger ofte innimellom vanlige hus, og eiendommene beslaglegger store strandområder. Gjennomsnittlig pris for de 52 hyttene som ble solgt i 2004 var 3,4 millioner kroner, deriblant Vestfolds dyreste fritidseiendom til 20 millioner kroner. Tjøme er dermed den dyreste hyttekommunen i landet. For å unngå tomme hus utenfor sommersesongen, er det boplikt ved kjøp av helårsbolig i kommunen. Det er imidlertid stor politisk uenighet om hytte- og strandsonepolitikken. En helårsbolig som passer til hytte, vil øke sterkt i verdi dersom den kan selges som det. Ulempen er at grender kan legges øde om vinteren og at unge, utflyttede tjømlinger ikke har råd til å vende hjem.
Den norske kongefamilien har privat feriested på Mågerø. Av sikkerhetsmessige grunner ligger det på militært område.
Tjøme har også Havna hotell, hytteutleie, campingplasser, pensjonater og restauranter. I Tjøme sentrum er det en liten, men idyllisk golfbane med ni hull anlagt i 1991. På øya Hudøy (eller Hudø eller Hui) rett vest for Tjøme er det dessuten feriekoloni for barn fra Oslo. Feriekoloniene ble tidligere drevet av Oslo kommune, men kommunen samarbeider i dag med Kirkens bymisjon i Oslo. Ellers driver Norges Røde kors kurs- og aktivitetssenter på Eidene hele året. Eidene senter har lange tradisjoner, blant annet som hjem for «nervøse barn» før krigen. Senteret er i dag åpent for alle, men eldre og funksjonshemmede prioriteres.
== Politikk ==
Som følge av kommunesammenslåingen ble det avholdt felles kommunevalg på Nøtterøy og Tjøme samtidig med stortingsvalget 2017. Det ble da valgt representanter til kommunestyret i den nye Færder kommune.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
=== Navnet Tjøme ===
Navnet Tjøme uttales Kjømme slik det også er skrevet på enkelte eldre dokumenter, bl.a. i det engelske sjøkartatlaset The English Pilot fra 1780. Vokalen "ø" i Tjøme uttales kort. Tjømø var lenge den offisielle stavemåte; denne formen oppsto i unionstiden med Danmark. Under fornorskingsprosessen på begynnelsen av 1900-tallet ble det diskutert hvordan kommunenavnet burde bokstaveres. Språkforskere hadde da klarlagt at øynavnet antakelig stammet fra det norrøne Tjúma som kan være avledet fra «taumr», det vil si tau, og henger kanskje sammen med øyas langstrakte form. Formen Tjøme ble valgt selv om den ikke var helt i overensstemmelse med lokal uttale.En person fra Tjøme omtales som en tjømling.
=== Kirkebygg og monumenter ===
I Tjøme sentrum ligger Tjøme kirke, en steinkirke av larvikitt fra 1867. Deler av inventaret er fra en eldre middelaldersk kirke som ble revet, middelaldersk krusifiks, barokk altertavle og prekestol. På Hvasser ligger den vesle Hvasser kirke fra 1902. 100 meter øst for Rød gård står Finn-Henrik Bodvins eiketre-monument over Tjøme-dikteren Alf Larsen, reist i 1985 og inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog som ikke lenger fins. Ikke langt fra vippefyret på Verdens Ende sees den omstridte skulpturen Sjømannshustruen fra 2004 av Nina Nesje, og i Sandøsund står Ståle Kalviks Brottet fra 2005. Av andre monumenter kan nevnes bautaen ved Tjøme kirke over øyas falne under krigen og ordførerbystene ved bruene over Vrengen og Røssesund.
=== Bygdebokarbeid ===
I 1920 fikk Tjøme kommune sin bygdebok. Den er skrevet og redigert av landets pioner på lokalhistorie, Lorens Berg. Tittelen er Tjømø – en bygdebok. Boka var del av en serie bygdebøker for Vestfold-bygdene. Tjømeboka er såkalt emnedelt, med separate artikler om geologi og landformer, botanikk, byggeskikk, sjøfarts- og kirkehistorie, samt en omfattende gårds- og slektshistorie. De enkelte kapitler er skrevet av anerkjente forfattere på sine fagfelt: bl.a. arkeologen A. W. Brøgger, geologen Jakob Schetelig, botanikeren Rolf Nordhagen og kunsthistorikeren Anders Bugge.
=== Tusenårssted ===
Tjøme kommunes tusenårssted er en enkel, sirkelformet plass på Verdens ende, et sted med historisk forankring og et av fylkets mest populære turområder.
Selve plassen er formet som en sirkel, belagt med steinheller og innringet av bjelker i heltre som er forankret i steinblokker og fungerer som benker. Naturen rundt er beholdt med en forsiktig forskjønning, stien fra parkeringsplassen er opparbeidet til «et naturlig sted for utforskning, lek og opplevelse», og plassen er blitt «en ny arena for kunst, kultur og folkelige arrangementer». Planene for tusenårstedet ble utarbeidet av sivilagronom Marianne Leisner og omfattet også å meisle inn korte, poetiske tekster på steinhellene som moderne helleristninger og uttrykk for «respekt for fortiden og tro på fremtiden».
=== Gamle Ormelet ===
Av andre kultursteder på sommerøya må nevnes Gamle Ormelet, også kalt Tjøme kunst- og kultursenter. Det er et populært galleri og konsertsted som holder åpent i sommermånedene for tilreisende, hyttefolk og fastboende. Gamle Ormelet åpnet i 1991, men helt siden 1923 har det vært pensjonat, og seinere danselokale, på stedet. Eier og leder er Dorte Endresen.
=== Tjøme-sangen ===
Dikteren og tjømlingen Alf Larsen har skrevet «Tjømø-sangen». Melodien er av Åge Myklegård, domorganist i Tønsberg.
== Historie ==
Da den opptil 3000 meter tjukke iskappa ble borte etter siste istid for ti tusen år siden, begynte Tjømelandet å reise fra havet. Havet stod 50 meter høyere for 5-6000 år siden enn det gjør nå, og ti meter høyere omkring år 2000 f.Kr.. Fra denne tida er det spredte steinalderfunn på Tjøme, høyst sannsynlig fra fiskere. Det er likevel ingen sikre bevis på fast bosetning før vikingtida.
Snorre forteller i sine kongesagaer at Kong Sverre rodde gjennom Grindholmasundet nord på Tjøme på jakt etter baglerne i 1201. I 1718 var Tordenskiold i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet Lolland. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske Karl XII hadde falt.
Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til Laurvig Grevskab. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til jernverket i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme.
=== Turisme ===
Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for såkalte badegjester fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger.
På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i bryggerhuset om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til badegjester.
Et vanlig bolighus kunne ombygges til pensjonat ved å bygge på loftsetasjen slik at det ble plass til flere soverom. En stor glassveranda var pensjonatets sikreste kjennetegn, og et soveanneks kunne utvide kapasiteten. Pensjonatdriften var viktigst i 1930-årene. Folk hadde da i større grad fått regulert ferie. I 1936 var det 25 pensjonater i drift samtidig. Mange av disse ble drevet i kombinasjon med jordbruk, slik at produkter kunne brukes til pensjonatdriften. Flere av Tjømes eksisterende bedrifter i hotellbransjen har sin opprinnelse i pensjonatdriften.
=== Administrasjon ===
Tjøme var fra gammelt et anneks til Nøtterøy, men ble eget prestegjeld i 1872. Tjøme var en del av Jarlsberg og Larvik amt fram til 1919 da amtet skiftet navn til Vestfold fylke.
=== Skole ===
Etter at skoleloven ble innført i 1739, var det omgangsskole på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne skolebygninger kom på 1860-tallet da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav to er i bruk i dag. Tjøme ungdomsskole like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i 1990 og får elever fra kommunens barneskole, Lindhøy skole, som ble bygd sør for sentrum i 1952. Hvasser skole, opprinnelig fra 1886, var den siste grendeskolen som var i drift.
=== Kulturminner ===
Det er få arkeologiske kulturminner registrert på Tjøme, og en årsak er åpenbart at da de første menneskene kom til det som i dag er Norge lå det som i dag er Tjøme under vann. Det er likevel enkelte funn fra yngre steinalder. Innenfor Storemyr – Fagerbakken landskapsvernområde på Hvasser er et helt spesielt kulturminne, som trolig har vært brukt i seremonielle sammenhenger. På Holtekjæråsen og Herkelås er det gravrøyser som er fra bronsealder eller jernalder.
Tjøme kirke med bevart inventar fra middelalderkirken som sto på samme sted er et av kommunens viktigste kulturminner.
Det er fredet flere hus fra etterreformatorisk tid på Tjøme, blant annet våningshus på Nordre Sundene, Holtane og ei steinstue i Humlesekken nær Verdens Ende. En rekke enkeltbygninger og bygningsmiljøer fremstår som kulturminner og kulturmiljøer selv om de ikke er formelt vernet, bl.a. finnes det lange steingjerder som minner om at utmarka på Tjøme var en viktig beiteressurs for et par hundre år siden.
Innenfor Færder nasjonalpark er det flere viktige kulturminner, blant annet ruinen av landets eldste fyr på Store Færder. Både ruinen og Færder fyr på Tristein er fredet etter lov om kulturminner. En rekke sjømerker er interessante kulturminner, blant annet steinvarden på Leistein. Flere skipsvrak i farvannene rundt Tjøme er fredet på grunn av sin alder.
En rekke forsvarsinstallasjoner fra Festung Norwegen er bevart på Tjøme, bl.a. Torås fort er et fredet krigshistorisk kulturminne fra andre verdenskrig.
== Kjente personer med tilknytning til Tjøme ==
Se hovedartikkelen Liste over kjente personer med tilknytning til Tjøme.
== Referanser ==
== Kilder ==
Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Kristiania 1920. i Bokhylla.no
Statens kartverk: Turkart Tjøme. 1:25000. Utgitt 1996.
== Eksterne lenker ==
(en) Tjøme – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nyheter fra Tjøme og Nøtterøy i avisa Øyene
Tønsbergs Blads Tjøme-nyheter
hvasser.no
En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn
Om historisk kystkultur i Vestfold
Tjøme-forfattere Arkivert 18. januar 2006 hos Wayback Machine.
Historiske fotografier fra Tjøme 1901–1953; Galleri Nor
(no) Historiske arkiver etter Tjøme kommune på Arkivportalen | Tjøme er den nest største øya i Færder kommune. Øya Tjøme ligger sørligst på vestsida av Oslofjorden, 12 mil fra hovedstaden, og preges i stor grad av fritidsbebyggelse. | 1,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8_(Telemark) | 2023-02-04 | Bø (Telemark) | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Midt-Telemark kommune', 'Kategori:Bø i Telemark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig. Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
| Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig. Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
== Historie ==
Navnet Bø kommer av norrønt bǿr, dvs. et bebygget sted eller en gård. Bø var sammen med områdene rundt Norsjø en del av Grenland etter den opprinnelige definisjonen; Grenland hadde navnet etter grenene, den nordgermanske stammen som bodde i området siden folkevandringstiden. I ny tid har definisjonen av Grenland imidlertid forskjøvet seg nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden, og Bø regnes ikke til Grenland etter dagens definisjon, men til Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet siden middelalderen i form av Bø prestegjeld. I forbindelse med formannskapslovene ble Bø herred (kommune) etablert i 1837 i med utgangspunkt i Bø prestegjeld bestående av sognene Bø, Ytre Flaabygden og Lunde. I herredet som helhet var folketallet i 1835 på 4827 og i 1845 var det 4969 innbyggere i hele herredet. I Bø sogn var det i 1835 et folketall på 2426 og i 1845 var det 2626 innbyggere i Bø sogn.
Den 1. januar 1867 ble Bø herred delt i to, ved at sognene Flaabygd og Lunde dannet et eget herred, Lunde. Ved delingen hadde det resterende Bø (tilsvarende Bø sogn) 2633 innbyggere, mens det fradelte herredet hadde et folketall på 2257.
I tillegg har det vært noen grensereguleringer. Den 1. januar 1883 ble et område med 42 innbyggere overført fra Heddal og et område med 235 innbyggere overført fra Seljord. 1. juli 1914 ble et område med 27 innbyggere overført fra Sauherad.
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med kommunereformen av 2014 vedtok Bø kommune å slå seg sammen med Sauherad under navnet Midt-Telemark kommune. Sammenslåingen trådte i kraft 1. januar 2020. Den nye kommunen har rundt 10 000 innbyggere.
== Kultur ==
Bø er særlig kjent som sentrum for folkemusikk. Hver sommer arrangeres den Internasjonale folkemusikkfestivalen Telemarkfestivalen. Utviklingen av hardingfelen har hatt sitt hovedsete her gjennom blant annet felemakerslekten Helland/Steintjønndalen som teller 14 felemakere gjennom nesten to århundrer. Dette siste har gitt Bø betegnelsen «Nordens Cremona».
Gullbring kulturanlegg er beliggende i Bø i Telemark, det er et regionalt kulturanlegg for Midt-Telemark.
Bø er også vert for et av Norges største idrettsarrangementer, Sommarlandcup i fotball. Arrangementet går av stabelen i starten av juni hvert år, og innbefatter godt over 100 fotballag. Idrettslaget i Bø heter Skarphedin.
Bygda har i etterkrigstiden vært kjent for sin rånekultur, som blant annet er beskrevet av band som Ni Liv (tidl. Bygdabilly Band) med sanger som «Bø te Lonne (på 7:20)» og E-76 med «Bøgata by Night (Bøgata opp og Bøgata ned)». Den populære NRK-Serien Rådebank handler nettopp om Rånere og er spilt inn i og rundt Bø.
Mediebildet i Bø er prega av lokalavisa Bø Blad som nesten enhver husstand abonnerer på. Samtidig er også Radio Midt-Telemark en synlig aktør med sin Bilbingo og spørreprogrammet «Heilt borti nåtta».
Bø har også den tradisjonsrike rockescenen Kroa i Bø, som i hovedsak drives på frivillig basis av studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Scenen ble i 2006 kåret til «Årets Konsertarrangør 2005» av medlemmene i Norsk Rockforbund og er en av landets mest respekterte konsertscener. Band som Surferosa og Rebolt oppsto forøvrig i scenens miljø. Andre lokalt kjente skjenkesteder er «The Bull Inn» / «PizzaFjoset», «Den Gode Nabo» og «Vertshuset».
Bø har også preg av å være et studentsted, som sete for Bø landsgymnas, nå Bø vidaregående skule, og for Telemark distriktshøgskole, nå Universitetet i Sørøst-Norge.
=== Tusenårssted ===
Kvennøya er Bø kommunes tusenårssted. Øya er en del av Bø Museum og et populært friluftsområde.
Tusenårsstedet ble markert med åpning av en ny gangbro over til Kvennøya og opparbeiding av friområdet og mølleplassen.
== Politikk ==
Ved kommunevalget I 2011 ble Venstre det dominerende partiet etter en lang periode med Arbeiderpartiordførere. Tidligere var også Venstre det største partiet i kommunen, et parti med lokale stortingsrepresentanter som fikk lokalisert både gymnas og høyskole til bygda.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kommunestyrevalget i 2019 ble avholdt for hele det nye kommunestyret i den nye Midt-Telemark kommune. Dermed var kommunestyrevalget i 2015 det siste der representanter ble valgt for Bø kommune.
== Kjente personer fra Bø i Telemark ==
Sveinung Vreim («Sølv-Sveinung») (1605–1666), storbonde
Olav Gregarsson Folkestad (1621–1698), storbonde og lensmann
Halvor Steinulvsson Borgja (1625–1692), storbonde og lensmann
Jon Erikson Helland (1790–1862), felemaker
Halvor Folkestad (1807–1887), biskop i Hamar 1864–1887
Erik Jonsson Helland (1816–1868), felemaker
Torleiv Stadskleiv (1865–1946), kunstmaler
Eivind Eckbo d.e. (1873–1966), høyesterettsadvokat, industrimann og storbonde i Bø
Olaf G. Helland (1875–1946), felemaker
Neri Valen (1893–1954), stortingsmann, parlamentarisk leder for Venstre
Olav Vegheim (1895–1962), redaktør og politiker (Ap)
Hans J. Sønstebø (1897–1986), politiker og bonde
Hans Kleppen (1907–2009), skihopper
Hallvard Eika (1920–1989), politiker og statsråd
Jørgen Sønstebø (1922–2013), stortingspolitiker og lensmann
Agnes Buen Garnås (1946–), folkemusiker
Halvor Kleppen (1947–), journalist
Jon Elling Buen Garnås (1977–2012), folkemusiker
Felemakerslekten Helland, felemakere
Bjørn Hallgeir Myrene (1979-), skuespiller
== Bøker om Bø i Telemark ==
17. roman, Dag Solstad 2009
Russisk rulett, Terje Tveit 1989
Fytti Katta!!!, Halvor Kleppen1985
Bøsoga, Stian Henneseid 1986
Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, Dag Solstad 2013
Olav Kvaalen: Bø i Telemark. Jubileumsskrift - Bø Papir og Trykk 1941-1981
== Se også ==
Liste over ordførere i Bø (Telemark)
Felemakerslekten Helland fra Bø i Telemark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bø kommunes nettsider Arkivert 10. juni 2006 hos Wayback Machine.
Bø i Telemark - Allkunne, levande leksikon
Bø i Telemark - Store norske leksikon
Bø Sommerland
Høgskolen i Sørøst-Norge - campus Bø Arkivert 15. august 2016 hos Wayback Machine.
IL Skarphedin
Historiske arkiver etter Bø kommune på Arkivportalen | thumb|Gård i Bø | 1,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drangedal | 2023-02-04 | Drangedal | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Drangedal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Drangedal er en skogskommune i Telemark, i Vestfold og Telemark fylke. Kommunesenter er tettstedet Prestestranda (også kalt Stranda). Næringsgrunnlaget består for det meste av jord- og skogbruk, småindustri, turisme og transportselskaper. Kommunevåpenet illustrerer to furukongler, og Drangedals kommuneblomst er tyttebærblomsten. Høyeste punkt er NNØ for varden på Fagerliheii, 910 moh., mens høyeste topp er Kollingan, 909 moh. Lokalavisa Drangedalsposten gis ut en gang pr. uke.
Drangedal grenser i sørvest mot Gjerstad (i Agder fylke), i vest mot Nissedal, i nord mot Kviteseid, i nordøst mot Nome, i øst mot Skien og i sør mot Bamble og Kragerø.
| Drangedal er en skogskommune i Telemark, i Vestfold og Telemark fylke. Kommunesenter er tettstedet Prestestranda (også kalt Stranda). Næringsgrunnlaget består for det meste av jord- og skogbruk, småindustri, turisme og transportselskaper. Kommunevåpenet illustrerer to furukongler, og Drangedals kommuneblomst er tyttebærblomsten. Høyeste punkt er NNØ for varden på Fagerliheii, 910 moh., mens høyeste topp er Kollingan, 909 moh. Lokalavisa Drangedalsposten gis ut en gang pr. uke.
Drangedal grenser i sørvest mot Gjerstad (i Agder fylke), i vest mot Nissedal, i nord mot Kviteseid, i nordøst mot Nome, i øst mot Skien og i sør mot Bamble og Kragerø.
== Befolkning ==
Drangedal har hatt en svak nedgang i folketallet over mange år. I 2018 og 2019 ble folketallet redusert med 68 personer (-1,6 %). Kommunen har de siste årene hatt netto innenlands fraflytting, med flyttetap særlig til Notodden og Skien, samt fødselsunderskudd. Nettoinnvandring har imidlertid sørget for at nedgangen i folketallet ikke har vært større. Innvandrere utgjør 9 % av befolkningen i Drangedal; per januar 2020 har de fleste innvandrerne de seneste år hatt bakgrunn fra Nederland, Syria og Polen.Sett over 100 år har det ikke vært noen drastisk nedgang i folketallet, fra 4 210 ved folketellingen i 1920 til dagens 4 060 (2020). Kommunens mål er likevel å ha et innbyggertall på minimum 4 200.
== Skoler ==
I 1895 var Drangedal herred delt i 23 skolekretser, med 751 «undervisningsberettige børn» og 28 lærere, hvorav to «lærerinder».I Drangedal finnes i dag (2020) tre skoler ; Drangedal 10-årige skole i sentrum og barneskolene Tørdal skule i Bø og Kroken skole på Neslandsvatn.
Nærmeste videregående læresteder for yrkesfag eller høyere utdanning finnes i Lunde, Bø, Kragerø og Grenland.
== Næring og arbeid ==
Antall arbeidsplasser i Drangedal har ikke endret seg mye i løpet av 2000-tallet. Av de 1 223 arbeidsplassene i kommunen er 55 % i privat sektor, mens 45 % er i offentlig sektor. 56 % av sysselsatte bosatt i kommunen jobber i Drangedal. Det er størst utpendling til Kragerø (11 %), Skien (8 %) og Porsgrunn (5 %).
Jord- og skogbruk er viktig for kommunen. 8 % av arbeidsplassene i Drangedal er innen disse områdene .
== Fritidsboliger ==
Sammenliknet med antall fastboende er Drangedal en relativt stor hyttekommune, med 1 252 fritidsboliger. Satsningsområdene for utbygging av fritidsboliger er hovedsakelig lokalisert rundt Tokevassdraget og i Gautefallområdet. På Gautefallheia finnes alpinanlegg, anlegg for skiskyting og langrenn med helårsdrift, og hotell. Om sommeren er innsjøen Toke et ettertraktet rekreasjonsområde, der den med sine mange øyer og avstikkere strekker seg fra Prestestranda og helt ned til Kragerø og Bamble. Det er egne kommunedelplaner for Toke og Gautefall som tilrettelegger for økt fortetting og bruk av områdene til rekreasjon og friluftsliv. Bygging og bruk av hytter er en svært viktig faktor for utvikling av næringsliv og bosetting i kommunen .
== «Toke brygge» ==
Toke brygge er kommunens tusenårssted. Det ligger nedenfor de gamle handelsbuene og den gamle landhandelen og bakeriet nede ved Toke. Der er det bl.a. opparbeidet badestrand, sandvolleybane, tursti, gapahuk og «tarzanløype» .
Her finnes også båthavn med gjesteplasser, og sightseeingbåten «Tokedølen II» har sine avganger herfra.
== Kommunikasjon ==
Drangedal kan skilte med å være en av de aller første kommunene i Norge med full bredbåndsdekning, som gjennom Drangedal everks «access nett» (DEAN) har bygget ut eget stamnett for kommunen, og oppgradert alle telefonsentraler i kommunen for bredbåndstilbud.
Sørlandsbanen går gjennom kommunen, med stoppesteder i sentrum og på Neslandsvatn. Det er gode bussforbindelser til Kragerø i sør, Grenland i øst, og nord-vestover til Gautefall og Nissedal.
Drangedal har 150 km. fylkesvei og 73 km. kommunal vei. Fylkesvei 38 går gjennom hele kommunen, fra Åmot i Vinje til Kragerø. Fylkesvei 356 går fra Straume i Drangedal til Porsgrunn. Fylkesvei 3310 går fra sentrum og over til Lunde i Nome.
== Geologi ==
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Steder av interesse i Drangedal ==
Prestestranda. Kommunesenter.
Drangedal bygdetun. Avdeling av Telemark museum.
Drangedal kirke.
Toke. Frilufts- og hytteområde, fiske og båtliv.
Bostrak, med Sputnikmuseum.
Bø. Bygdesenter i Tørdal.
Tørdal kirke.
Gautefall. Vintersportssted, frilufts- og hytteområde.
Gautefall fjellkirke
Lia. Grend, frilufts- og hytteområde.
Bjorvann. Fiske og båtliv.
Søvassmarka. Fiske- og friluftsområde. Hytteutleie.
Neslandsvatn. Tettsted, og grendesenter i Kroken.
Kroken kirke.
== Kjente personer med tilknytning til Drangedal ==
Hallvard Gråtopp (trolig død 1438), bondefører.
Nicolai Johan Lohmann Krog (1787–1856), offiser, embetsmann, forsvarsminister, og førstestatsråd.
Andrew John Volstead (1860–1947), norsk-amerikansk politiker med røtter til Drangedal, medlem av den amerikanske Kongressen 1903-1923.
Knud Wefald (1869–1936), norsk-amerikansk politiker, medlem av den amerikanske Kongressen 1923-1927.
Olav Sannes (1871–1946), stortingsrepresentant (V), forfatter og statsstipendiat.
John Voje (1879–1921), skytterkonge 1914.
Cora Hansen (1899–2012), som ble 113 år og Canadas eldste innbygger.
Arnold Juklerød (1925–1996), kjent psykiatrikritiker.
Solveig Bøhle (f. 1939), radiojournalist (NRK) og statsstipendiat.
Magne Raundalen (f.1941), barnepsykolog.
«Sputnik» (Knut Storbukås, f. 1943), musiker og lastebilsjåfør.
Lynn Anderson (1947–2015). Amerikansk countryartist med røtter fra gården Vrålstad.
Siv Bråten (f.1960), skiskytter.
Steinar Bråten (f.1962), skihopper.
Vidar Sundstøl (f. 1963), forfatter.
Kjell Roar Kaasa (f.1966), tidligere fotballspiller, TV2 kommentator.
Siri Wiberg (f. 1974), statsmeteorolog og værmelder.
Kari Henneseid Eie (f. 1982), skiskytter.
== Litteratur ==
Sannes, Olav: «Drangedal med Tørdal, ei bygdesoga», 1924 (faksimile 1974, ISBN 82-990370-1-8)
Nordby, Guro: «Drangedal 1900–2000», 2005.
Ivar B. Ramberg et al, «Landet blir til - Norges geologi», Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Drangedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Drangedal i Store norske leksikon
(no) Visit Drangedal – Drangedal Turistinformasjons nettsider. Besøkt 28. juni 2020
(no) Kommunefakta Telemark (Statistisk sentralbyrå)
(no) Drangedal kommune satser 3,6 millioner kroner for å lokke nederlandske familier til bygda (NRK Telemark, 1.11.06)
(no) – Wij zullen hier leven! I løpet av to år har Drangedal fått rundt 60 nye innbyggere fra Nederland (NRK Telemark 19.2.08)
(no) Drangedalsposten | Drangedal er en skogskommune i Telemark, i Vestfold og Telemark fylke. Kommunesenter er tettstedet Prestestranda (også kalt Stranda). | 1,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fyresdal | 2023-02-04 | Fyresdal | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fyresdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Fyresdal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, og ligger i regionen Vest-Telemark eller Øvre Telemark. Fyresdal grenser til kommunene Tokke, Kviteseid og Nissedal, og også til kommunene Åmli, Bygland og Valle i Agder fylke.
Fyresdal (som inntil 1879 ble kalt Moland) ble etablert som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, 1. januar 1838. De viktigste næringsveiene er jordbruk, skogbruk, handel og turisme samt kraftproduksjon. Fyresdal er kjent for sine mange funn fra vikingtiden, blant annet gravhauger og rester etter slag. Nord for sentrum, i Hegglandsgrend, lå i tidlig kristen tid en pilegrimskirke.
| Fyresdal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, og ligger i regionen Vest-Telemark eller Øvre Telemark. Fyresdal grenser til kommunene Tokke, Kviteseid og Nissedal, og også til kommunene Åmli, Bygland og Valle i Agder fylke.
Fyresdal (som inntil 1879 ble kalt Moland) ble etablert som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, 1. januar 1838. De viktigste næringsveiene er jordbruk, skogbruk, handel og turisme samt kraftproduksjon. Fyresdal er kjent for sine mange funn fra vikingtiden, blant annet gravhauger og rester etter slag. Nord for sentrum, i Hegglandsgrend, lå i tidlig kristen tid en pilegrimskirke.
== Navnet ==
Navnet kommer av innsjønavnet Fyrir, det gamle navnet på Fyresvatn. Ordet fyrir er en preposisjon som betyr det som ligger framfor eller i veien for en. Dette gjorde vannet da en i folkevandringstida trengte seg oppover mot og inn i denne dalen uten farbare strender en kunne ferdes langs. Den norrøne formen av navnet ble Fyrisdalr. Det første elementet er genitiv av navnet på sjøen *Fyrir (nå Fyresvatn). Det siste elementet er dalr («dal»).
Fyresdal kommune het frem til 1879 Moland, etter prestegården Moland (også skrevet i flertall som Molandene og særlig på 1700-tallet som Morland). «Mor» betyr sand- eller grusslette. Ved prestegården Moland ligger også Moland kirke; den første kirken der ble bygget rundt 1342 og fikk etterhvert navn etter prestegården. En presteslekt som fra 1500-tallet i flere generasjoner var prester i Fyresdal og som ble en viktig familie i Telemark, tok navn etter stedet (Morland).
== Natur og geografi ==
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.Til tross for at kommunen har store skoger og utstrakt skogbruk, må Fyresdal regnes som en fjellkommune; minst to tredeler av kommunen ligger mer enn 600 meter over havet. Sentralt i kommunen ligger Fyresvatn, nummer 22 på listen over Norges største innsjøer, med normalvannstand omkring 279-280 moh. Det laveste punktet i Fyresdal ligger på ca. 238 moh. der Fyresdalsåna (utløpet fra Fyresvatn til Arendalsvassdraget) krysser grensen til nabokommunen Nissedal. Det høyeste punktet ligger 1284 moh. på fjellet Napuren helt nordvest i kommunen, der grensemerket mellom Fyresdal, Tokke og Valle kommune i Aust-Agder står.
I denne topografiske variasjonen som dekker mer enn 1000 høydemetre finnes som nevnt 70% fjell- og myrheier. Ellers finnes furu- og blandingsbarskog i dalbunnen og liene opp fra denne, og i de fleste av sidedalene. Flate sandmoer, som delvis er oppdyrket jordbruksland finnes særlig i hoveddalføret nordover fra Fyresvatn. Ellers drives jordbruk også i sidedalene og i liene der slikt er mulig.
Nesten hele kommunen drenerer til Arendalsvassdraget; det meste gjennom Fyresvatn og Fyresdalsåni, men noe vann i sydvest renner fra Nesvatn gjennom Gjøvdal til Åmli, og noe vann i nord- og nordvest drenerer via Vråvatn og Nisser. En del av skog- og myrheiene på østsiden av dalen drenerer også til Nisser, noe direkte, men det meste sørøstover til Nisser via Napevatnet. I tillegg til Fyresvatn er Fyresdals største vann Nesvatn, Birtevatn og Grøssæ i sørvest, Ramsvatn, Gausvatn, Øysævatn og Øyuvsvatn i vest, Skredvatn i nord, og Rolleivstadvatnet og Napevatnet i øst.
De få områdene i kommunen som ikke drenerer til Arendalsvassdraget utgjør en drøy km² myrdrag og småtjern som drenerer til Tovdalsvassdraget via vannet Grøssæ på fylkesgrensen.
=== Fauna ===
Dyrelivet i Fyresdal omfatter storvilt som elg, hjort og rein. Fyresdal vesthei var lenge regnet som østlig grense for villreinens område, men det finnes nå også en reinstamme i Fyresdals austheier (Våmur-Roan villreinområde).Hjorten har tidligere også vært som streifdyr å regne, men lokal oppdrett har økt mulighetene for en fast lokal stamme.
Elgbestanden i området har vært stor og stabil.
Av annet dyreliv kan nevnes rådyr, bever og gaupe. Streifende bjørn har tidvis hatt vinterhi i kommunen.
== Samfunn og næringsliv ==
Fyresdal består av flere små grender, med et kommunalt sentrum, Moland, i nordenden av Fyresvatn. Her finnes den kommunale administrasjonen, skole, samfunnshus, barnehager, eldrehjem, Moland kirke (en av Fyresdals to kirker), Fyresdal prestegård (der Vidkun Quisling ble født), samt mange av de kommersielle foretakene i kommunen. I rimelig nærhet av sentrum finner en også flyplassen Vest-Telemark lufthavn, Fyresdal og et hotell.
I sentrum ligger også Folkestadbyen, som er et handels og håndverkssentrum. I denne delen av sentrum finner en blant annet Fyresdal Bed and Breakfast (en bygning fra 1890 bygd i sveitserstil) og Fyresdal Bygdemuseum som ligger i Øyskogen, en samling fredede kjempefuruer. Folkestadbyen ble i 2003 tildelt tettstedsprisen for Telemark. I Klokkarhamaren, et lite fjell/halvøy i nærhet til sentrum, finner man en hule kalt Munkhola. Det antas at munker søkte tilflukt i denne hulen i middelalderen.
Nord for sentrum, langs fylkesvei 355 som går gjennom kommunen fra nord til sør, kommer en til grendene Hegglandsgrend, Veum og Hauggrend. I Hegglandsgrend lå, som nevnt, en pilegrimskirke, Heggland kirke. Folk reiste til denne kirken fra hele Norge, og også fra Kontinentet. Det ble sagt at strømmen i elven bak kirken hadde helbredende krefter. Idag finnes bare rester av den gamle kirkegården og litt av kirkemuren bevart.
Et par kilometer sør for området der Heggland kyrkje en gang stod, nær flyplassen på Molandsmoen, kan en i dag finne Skeidsteinen, en runestein med påskrifter. Dette er en påminnelse fra vikingtiden da hesteskeid ble holdt der.På Veum ligger den andre av Fyresdals to kirker, Veum kyrkje . Opp fra Hauggrend ligger det mest markante fjellet i Fyresdal, Roan, med toppunkt på 1192 meter over havet.
Nord for sentrum, på den vestlige siden av fylkesveien ligger grendene Kleivgrend, Åslandsgrend og Fjellgardane. I Kleivgrend finner vi Bispevegen, den gamle veien mellom Kleivgrend, gjennom heiedalføret Finndalen og til Tveitebø i Valle. Hvert år arrangeres det organisert turmarsj, Bispevegmarsjen, langs denne veien. I Fjellgardane drev tyske bergmenn gruvedrift på 1500-tallet på Moisesberg, etter oppdrag fra den dansk-norske kongen i København.
På den vestlige siden av Fyresvatn, sørvest for sentrum, ligger grendene Fardal, Breivik og Birtedalen. Rett vest over vannet fra Moland finnes en gammel og interessant bautastein kalt Røykjenessteinen. I 2005 ble det også funnet noen pilspisser i dette området, som man mener kan være 4 000-4 500 år gamle. Birtedalen er også et populært hytteområde.
Sør for sentrum, langs den sørlige delen av fylkesvei 355, over Våmur, ligger grenda Kilegrend nær sørenden av Fyresvatn. I gamle dager var det ingen vei som gikk mellom Kilegrend og Moland, så trafikk mellom disse delene av bygda måtte foregå med båt.
I Kilegrend finner en Trollholene, huler som ble formet mot slutten av istiden, da landet begynte å heve seg. I disse hulene ble det fra 1911 avholdt gudstjenester. Etter en pause har gudstjenestene fra 1988
igjen blitt en årlig tradisjon.Coca-Cola Norge har et av sine produksjonsanlegg i Fyresdal, nærmere bestemt i samarbeidspartneren Telemark Mineralvann. Ifølge Coca-Cola skulle alt kullsyreholdig kildevann tappes i Fyresdal. Per 2014 ble 400 000 flasker mineralvann tappet i døgnet.
== Kommunikasjon ==
Fyresdal ligger sentralt plassert i Sør-Norge. Med bil er avstanden fra Oslo ca. 26 mil, fra Bergen ca. 35 mil, og fra Kristiansand ca. 18 mil. Fra Stavanger er det ca. 35 mil etter helårsåpen vei, men om sommeren, når Suleskarveien mellom Sirdal og Brokke i Setesdal er åpen, kan avstanden forkortes med nær ti mil.
I begynnelsen av forrige århundre vurderte man en tid å forlenge lokaljernbanen fra Arendal oppover helt til Fyresdal, men det ble med tanken; Treungenbanen fikk endestasjon i Nissedal. Denne banen ble forøvrig nedlagt allerede i 1967.
Fyresvann var tidligere, før hovedveien sørover over Våmur ble åpnet, en viktig ferdselsåre; med hest og slede over isen om vinteren, eller med rutebåt i sommerhalvåret. Dampbåtene «Fyrisdal» fra 1876 (senere MS «Teisner», oppkalt etter Iver Teisner, prest i Fyresdal 1848-1870) og «Fyresdølen» fra 1913 hadde trafikk mellom sentrum og Kilegrend. «Fyresdølen» kantret til slutt og sank, og deler av vraket stikker opp av vannet i Kilegrend. «Teisner» står på land ved brygga i sentrum av Fyresdal.
En av hovedrutene for reisende fra det sentrale østland var inntil 1960-tallet jernbane til Skien eller Lunde, derfra rutebåt på Telemarkskanalen til Bandaksli eller Dalen i Tokke kommune, med videre bussforbindelse til Fyresdal.
Flytrafikk ble muliggjort med åpningen av Fyresdal flyplass i 1967, men passasjergrunnlaget (blant annet fra Geiteryggen flyplass i Skien) ble for magert. Konsesjonene ble ikke fornyet etter et par år med tap.
Kollektivtransporten besørges derfor av buss. Det er daglige lokalforbindelser sørover til Kilegrend og vestover til Birtedalen. Fyresdal har også busskommunikasjon mot Seljord. Herfra er det forbindelsesruter til Bø, hvor det er overgang til NSB Sørlandsbanen), og til byene Skien og Porsgrunn i Telemark. Fra Seljord går det også buss til Bergen og Odda i Hordaland, Haugesund i Rogaland, og til Oslo. Fra Vrådal (Eidstod), eller Tjønnefoss, er det forbindelse til Arendal i Aust-Agder. Det er også bussrute mellom Fyresdal og Dalen (skolesenter og kommunalt sentrum i Tokke kommune) hver skoledag i året.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Ved kommunestyrevalget 2015 var det to lister. Arbeiderpartiet fikk 401 stemmer (60,9% oppslutning) og 10 representanter. Senterpartiet fikk 257 stemmer (39,1% opplslutning) og 7 representanter.
== Kjente fyresdøler ==
Petter Veum (1811-1889) – felespiller
Jon Lauritz Qvisling (1844-1930) – prost og lokalhistoriker
John Lie (1846-1916) – forfatter
Ivar Peterson Tveiten (1850-1934) – politiker (V), stortingspresident
Nils Andreas Quisling (1854-1934) - lege og folkemedisinhistoriker
Torgeir Olavson Vraa (1868-1934) – pressemann og politiker
Vidkun Quisling (1887-1945) – politiker, landssviker
Haakon Lie (1884-1970) – forfatter, forstmann
Birger Breivik (1912-1996) - generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband
Sugar Plum Fairies – band
== Referanser ==
== Litteratur ==
Qvisling, J. L: Fyresdal historie. Del 1: Fra de ældste tider til omkring aar 1700. Del 2: Det 18de og 19de aarhundrede, (1912, og opptrykk 2001 ved Fyresdal sogelag)
Bugge og Kolsrud: Diplomatarium Norvegicum — Series topographica: Fyresdal i Telemark (1919)
Fyresdal Sogelag: Sjå deg attyvi, Fyresdal, (2000)
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Fyresdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Fyresdal i Store norske leksikon
(no) Fyresdal - Der menneske møter naturen
(no) Historiske arkiver etter Fyresdal kommune på Arkivportalen | | url = www.fyresdal.kommune.no | 1,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjartdal | 2023-02-04 | Hjartdal | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hjartdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hjartdal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i den historiske regionen Øvre Telemark. Den grenser i sørvest mot Seljord, i nord mot Tinn og i sørøst mot Notodden. Kommunen består av de tre bygdene Tuddal, Hjartdalsbygda og Sauland, som også er kommunens administrative sentrum.
Kommunen livnærer seg hovedsakelig på skog- og jordbruk. Elven Hjartdøla renner igjennom bygdene Hjartdalsbygda, og Sauland. Den skifter senere navn, renner med andre elver ut i Heddalsvatnet, og ender opp i Skien/Porsgrunn. De nærmeste byene er Rjukan og Notodden, som mange pendler til.
Det er tre barnehager og tre skoler, en i hver bygd. Ungdomsskolen ligger i Sauland, og den er kombinert med den ene barneskolen.
Noe som må sies å være unikt for denne kommunen er «Slåttefestivalen», en festival som dreier seg om å slå gress med ljå. Festivalen holdes i begynnelsen av sommerferien, og det var i 2005 en landskamp mellom Norge og Sverige.
Kommunen har store naturområder, og vidder med reinsdyr. Over 2 000 hytter er blitt bygd i løpet av årene.
Høyeste punkt er Gaustaråen, 1 615 moh.
Alle bygdene i Hjartdal kommune har hatt stavkirker. Sauland stavkirke ble revet i 1860, men portalen ble berget, og står nå utstilt på Historisk museum i Oslo. Det var denne som avgjorde takhøyden da utstillingshallen ble bygd.
Folk, hus og landskap har også gjennom tidene inspirert mange kjente kunstnere utenfra. Adolph Tidemand tegnet og malte folk han møtte her, mens Hans Gude malte Omnesfossen i Sauland. Henrik Sørensen, Asta Hansteen og Harald Kihle er andre kjente navn i denne sammenhengen.
Til innpå 1500-tallet strakk Hjartdal prestegjeld seg helt inn mot Rauland i vest og Kongsberg i øst. Regnet fra vest mot øst har bygdene Åmotsdal, Svartdal, Hjartdal, Tuddal, Sauland, Gransherad, Bolkesjø, Jondalen og Lisleherad alle tidvis ligge til det samme prestegjeldet. Gransherad ble skilt ut sist, rundt 1860. På same tid ble prestebostedet flyttet fra Hjartdalsbygda til Sauland, som senere ble kommunens sentrum. I dag omfatter Hjartdal prestegjeld og kommune de tre bygdene Hjartdal, Sauland og Tuddal.Hjartdal har siden mai 2008 vært med i Regionrådet for Kongsbergregionen.
| Hjartdal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i den historiske regionen Øvre Telemark. Den grenser i sørvest mot Seljord, i nord mot Tinn og i sørøst mot Notodden. Kommunen består av de tre bygdene Tuddal, Hjartdalsbygda og Sauland, som også er kommunens administrative sentrum.
Kommunen livnærer seg hovedsakelig på skog- og jordbruk. Elven Hjartdøla renner igjennom bygdene Hjartdalsbygda, og Sauland. Den skifter senere navn, renner med andre elver ut i Heddalsvatnet, og ender opp i Skien/Porsgrunn. De nærmeste byene er Rjukan og Notodden, som mange pendler til.
Det er tre barnehager og tre skoler, en i hver bygd. Ungdomsskolen ligger i Sauland, og den er kombinert med den ene barneskolen.
Noe som må sies å være unikt for denne kommunen er «Slåttefestivalen», en festival som dreier seg om å slå gress med ljå. Festivalen holdes i begynnelsen av sommerferien, og det var i 2005 en landskamp mellom Norge og Sverige.
Kommunen har store naturområder, og vidder med reinsdyr. Over 2 000 hytter er blitt bygd i løpet av årene.
Høyeste punkt er Gaustaråen, 1 615 moh.
Alle bygdene i Hjartdal kommune har hatt stavkirker. Sauland stavkirke ble revet i 1860, men portalen ble berget, og står nå utstilt på Historisk museum i Oslo. Det var denne som avgjorde takhøyden da utstillingshallen ble bygd.
Folk, hus og landskap har også gjennom tidene inspirert mange kjente kunstnere utenfra. Adolph Tidemand tegnet og malte folk han møtte her, mens Hans Gude malte Omnesfossen i Sauland. Henrik Sørensen, Asta Hansteen og Harald Kihle er andre kjente navn i denne sammenhengen.
Til innpå 1500-tallet strakk Hjartdal prestegjeld seg helt inn mot Rauland i vest og Kongsberg i øst. Regnet fra vest mot øst har bygdene Åmotsdal, Svartdal, Hjartdal, Tuddal, Sauland, Gransherad, Bolkesjø, Jondalen og Lisleherad alle tidvis ligge til det samme prestegjeldet. Gransherad ble skilt ut sist, rundt 1860. På same tid ble prestebostedet flyttet fra Hjartdalsbygda til Sauland, som senere ble kommunens sentrum. I dag omfatter Hjartdal prestegjeld og kommune de tre bygdene Hjartdal, Sauland og Tuddal.Hjartdal har siden mai 2008 vært med i Regionrådet for Kongsbergregionen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Bondeopprøret i 1540 ==
I 1540 samlet bøndene i Øvre Telemark seg til opprør mot sakserne som var satt til å hente ut sølv i fjellet i Seljord og Fyresdal, henholdsvis Gullnes og Moisberg. Den tyske kolonien hadde undertvunget og dels fordrevet landherrene i området rundt Seljord. Bergmesteren Hans Glaser hadde på oppdrag fra kong Christian III i 1538 funnet jernmalm i Gulsetmarka utenfor Scheen, som byen ble hetende som følge av det tysk-danske overherredømmet. Christian III, fra det Oldenborgdynastiet, kom til makten i 1537, etter at den protestantiske siden gikk seirende ut av grevefeiden. Det bør nevnes at mye stod på spill. Fossum Jernverk ble Norges ledende kanonstøperi gjennom 1600-tallet, i en periode da kongeriket var sterkt preget av stadige militære kampanjer, i tillegg til sterk delaktighet i kolonialiseringen som løp parallelt med den ulmende industrialiseringen i Europa. Bondeopprøret i 1540 må sies å være den mest dramatiske hendelsen i Norge som protest mot reformasjonen og den økende tilstedeværelsen av dansk-tysk embedsmakt. Hans Glaser sto bak visjonen om å gjøre Skien til bergverkssenter, og startet produksjon av den legendariske sølvmynten Gimsøydaleren på Klosterøya. Kong Christian III erklærte formelt krig, og ga bergverksmester Glaser militær myndighet til å slå ned opprøret blant bøndene i den trange Ambjørndalen på grensa mot Svartdal i Seljord. Bakgrunnen var foruten misnøye med høye skatter, først og fremst at Hans Glaser benyttet «Gengerds»-retten også til fordel for «tyskerfanten» som de i samtidige kilder fra området ble kalt. Dette tynte bøndene for mat og andre varer, samt at de ikke fikk lov til å selge til andre.
«Bergmester Hans Glaser har på bakgrund af bøndernes gengerdspligt mot kongen gjort gjeldende at stedene ved Golmsberg og de derhos liggende gårde skal blive besatte med tydske folk og at bønderne, som beboe dem, må få andre gårde. Ennvidere må bønderne tage de tydske bergfolk i deres huse og give dem underholdning. Og numere: Det påbydes at det holdes et ugentlig marked i Silgiord alle løverdage, og at alle bønder som boe 3 mile deromkring skal bringe derhen, hvad de kunde have at sælge. Samt ikke sælge dem til andre, hverken til fogder eller deres tjenere som forhen, men alene til de lysthavende bergfolk» (Lest av presten i Seljord for Kirkelyden.)Dette innebar at de omkring 100 saksiske bergverksmennene (med familier) kunne kreve av bøndene det samme som Kongen og hans representanter hadde rett på når de var på gjennomfart; være seg hus, mat eller skyss, som det het.<ref. name="bondeopprør"/> Dette skapte stor misnøye, det ble fylket til motstand fra samtlige bygder i Vest-Telemark, samt tre bygder nær Skien. Bøndene klarte drive 50 eller 80 gruveslusker fra Gullnes-gruva på flukt helt til Skien. Bøndene krevde rettferdighet ovenfor futen og hevnet seg ikke på sakserne. Bøndene krevde at maksimalt tolv tyske bergverksfolk fikk tilhold ved gruvene, samt at de ikke fikk bære våpen. Kong Christians reaksjon ble klargjøring for full hærfylking fra både Bergenhus og Lista len. Høvedsmennene på Akershus og Bohus ved svenskegrensa ble bedt om å gå inn i Telemark med full krigsmakt. Kongens hær, anført av Hans van Dreysel, trolig fra Nederlandene, møtte bondehæren som hadde forskanset seg i Ambjørndalen mellom Svartdal og Hjartdal. Der overrasket de soldatene i et bakholdsangrep. Det ble sendt bud til telene at dersom de la ned våpnene, skulle de få forhandle om fred. Bøndene la da ned våpnene der det i dag heter Bogalia. Da de kom soldatene i møte, ble de straks omringet, tatt til fange og ført til Hjartdal prestegård. Bondehærenss anførere ble hugget ned, flere avrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret».
Minnesmerke om bondeopprøret ble reist i 1990 ved Hjartdal kyrkje. Selve steinen er hentet lenger oppe i Hjartdal. Relieffet på minnesteinen er laget av billedkunstneren Kari Buen fra Tuddal, og fundamenteringa utført av Gullik Gjerjordet fra Hjartdal.
== Kjente hjartdøler ==
Knud Gislesen (1801-1860), biskop i Tromsø Stift
Torgrim Mathiassen Kleppen (1849-1920), bonde og politiker (V), ordfører og stortingsmann
Kjetil Løndal (1907-1987), folkemusiker
Bergit Tjønn (1914-1984), folkemusiker
Torleiv Austad (1937-), professor (teologi) ved Menighetsfakultetet, Oslo
Olav Tho (1944-), ordfører (Sp) i 14 år, sist 1999-2011
Knut Buen (1948-), folkemusiker
Anne Hytta (1974-), folkemusiker
Sven Tore Løkslid (1984-), ordfører (Ap) 2011-2015, fylkesordfører i Telemark fra 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Hjartdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hjartdal i Store norske leksikon
(no) Historier om Hjartdal - Historier.no
(no) (no) Historiske arkiver etter Hjartdal kommune på Arkivportalen | Hjartdal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i den historiske regionen Øvre Telemark. Den grenser i sørvest mot Seljord, i nord mot Tinn og i sørøst mot Notodden. | 1,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krager%C3%B8 | 2023-02-04 | Kragerø | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Kragerø', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kragerø er en bykommune i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2022 i alt 5 366 innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.
Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch.
«Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.
Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, men fikk kjøpstadsprivilegier i 1666. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.
I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.
| Kragerø er en bykommune i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2022 i alt 5 366 innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.
Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch.
«Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.
Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, men fikk kjøpstadsprivilegier i 1666. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.
I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Opp igjennom årene har det vært omfattende gruvedrift i og rundt områdene i Kragerø. Den kanskje mest kjente er Rutilgruva på Storkollen hvor det ble utvunnet rutil.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Turisme og næringsliv ==
Kragerø er Vestfold og Telemarks sørligste kommune, og om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner.
Av lokalt næringsliv kan nevnes Kragerø Sparebank, og avisen Kragerø Blad Vestmar. Videre er det produksjonsanlegg for Weifa, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S, Vafos Pulp
== Kultur og religion ==
Kragerø inngår som en del av Gea Norvegica Geopark. Kragerø har også egen kino – Kragerø Biograf. Kragerø har både egen sognekirke (Kragerø kirke), egen metodistkirke, og en menighet av pinsemenigheten («Elim»).Andre menigheter i Kragerø er Frikirken - Kragerø Baptistmenighet - Frelsesarmeen og Normisjon.
Kragerø har også et katolsk kapell som ble innviet i 2009 (St. Antonius)
Maleren og tegneren Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 og vokste opp der. I Kittelsenhuset er det en fast utstilling om hans liv og kunstneriske virke, eksemplifisert med skiftende utstillinger av originale Kittelsen-arbeider. Kittelsenhuset er en del av Berg-Kragerø museum, et kulturhistorisk museum med vekt på lokal byhistorie, kystkultur og landstedsliv med utgangspunkt i lystgården Berg fra tidlig 1800-tall. Som et ledd i den såkalte Museumsreformen er Berg-Kragerø Museum fra 2007 innlemmet i Telemark Museum.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Strandpromenaden langs Blindtarmen. Stedet ligger langs havnebassenget.
== Historie ==
=== Bybrannen i 1886 ===
Mandag 14. juni 1886 brøt det ut brann i hotell Germania i Kragerø sentrum. Innen kort tid hadde ilden spredt seg, og i løpet av seks timer brant 180 bygninger ned til grunnen. Også rådhuset fengselet ble totalødelagt i brannen.
== Kjente kragerøværinger ==
Anton Martin Schweigaard (1808–1870), professor og politiker
Theodor Kittelsen (1857–1914), kunstmaler og illustratør
Fernanda Nissen (1862–1920), norsk kvinnesakskvinne og politiker (Ap), født i Sannidal
Knud Wefald (1869–1936), norsk-amerikansk politiker fra Minnesota, medlem av Kongressen (USA) 1923–1927
Bodil Biørn (1871–1960), misjonær og hjelpearbeider
Geburg Aasland (1886–1970), organist, komponist og forfatter
Ronald Fangen (1895–1946), forfatter
Kirsten Heiberg (1907–1976), skuespiller og sanger
Ole Myrvoll (1911–1988), professor (NHH), finansminister (V) 1965–1971
Olaf Christiansen (1912–1992), kunstmaler
Per Teigen (1915–1997), tegner, grafiker og kunstmaler
Nils Ørvik (1918–2005), historiker, professor (Queens University, Canada)
Per Hansson (1922–1982), journalist og forfatter
Carsten Hopstock (1924–2014), konservator og kunsthistoriker
Magnar Johan Kalseth (1932–2010), ordfører i Kragerø 1983–1999
Alf Cranner (1936–2020), musiker
Tore Juell (1942–), kunstmaler og grafiker
Per Elsdorf Christiansen (1945–) kunstmaler og skulptør
Svein Ragnar Kristensen (1946–), siviløkonom, skattedirektør 2006–2013
Tore Stoa (1948–), kunstmaler og grafiker
Knut Lundstrøm (1951–), idrettsutøver, født i Sannidal
Gunn Olsen (1952–2013), stortingsrepresentant (Ap) 1997–2013
Tore W. Aas (1957–), komponist og dirigent
Robert Mood (1958–), generalløytnant, generalinspektør for Hæren, president i Norges Røde Kors fra 2017
Per Lundgren (1959–), kunstmaler og grafiker
Simen Muffetangen (1971–), tidligere håndballspiller
Sindre Bremnes (1970–), skrifttegner og tidligere redaktør/journalist.
Magnus Beite (1974–), komponist og musiker
Henriette Killi Westhrin (1973–), generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Tobias Drevland Lund (1996–), stortingsrepresentant (Rødt) 2021–2025
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kragerø Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kragerø i Store norske leksikon | Kragerø er en bykommune i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. | 1,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.