url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
Eliteserien i fotball for menn 2023
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Terminliste ==
Terminlisten for Eliteserien 2023 ble annonsert den 9. desember 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eliteserien Norges Fotballforbund
|
Alle kampene i 23. serierunde i Eliteserien 2023 er terminfestet til søndag 24.
| 199,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WTA_Poland_Open_2022
|
2023-02-04
|
WTA Poland Open 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Sport i Polen i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022', 'Kategori:WTA Poland Open']
|
WTA Poland Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Warszawa i Polen fra 25. til 31. juli 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på grus.
|
WTA Poland Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Warszawa i Polen fra 25. til 31. juli 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på grus.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Caroline Garcia slo Ana Bogdan, 6–4, 6–1.
=== Dobbel kvinner ===
Anna Danilina / Anna-Lena Friedsam slo Katarzyna Kawa / Alicja Rosolska, 6–4, 5–7, [10–5]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettstedMal:WTA-touren 2022
|
Caroline Garcia
| 199,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prague_Open_2022
|
2023-02-04
|
Prague Open 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Sport i Tsjekkia i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022', 'Kategori:WTA Prague Open']
|
Prague Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Praha i Tsjekkia fra 25. til 31. juli 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
|
Prague Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Praha i Tsjekkia fra 25. til 31. juli 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Marie Bouzková slo Anastasia Potapova, 6–0, 6–3.
=== Dobbel kvinner ===
Anastasia Potapova / Yana Sizikova slo Angelina Gabueva / Anastasia Zakharova, 6–3, 6–4
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettstedMal:WTA-touren 2022
|
Marie Bouzková
| 199,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silicon_Valley_Classic_2022
|
2023-02-04
|
Silicon Valley Classic 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Silicon Valley Classic', 'Kategori:Sport i USA i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022']
|
Silicon Valley Classic 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i San Jose i USA fra 1. til 7. august2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
|
Silicon Valley Classic 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i San Jose i USA fra 1. til 7. august2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Daria Kasatkina slo Shelby Rogers, 6–7(2–7), 6–1, 6–2
=== Dobbel kvinner ===
Xu Yifan / Yang Zhaoxuan slo Shuko Aoyama / Chan Hao-ching, 7–5, 6–0.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettstedMal:WTA-touren 2022
|
Daria Kasatkina
| 199,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tennis_in_the_Land_2022
|
2023-02-04
|
Tennis in the Land 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Sport i USA i 2022', 'Kategori:Tennis in the Land', 'Kategori:WTA-touren 2022']
|
Tennis in the Land 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Cleveland i USA fra 21. til 27. august 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
|
Tennis in the Land 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Cleveland i USA fra 21. til 27. august 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Liudmila Samsonova slo Aliaksandra Sasnovich 6–1, 6–3
=== Dobbel kvinner ===
Nicole Melichar-Martinez / Ellen Perez slo Anna Danilina / Aleksandra Krunić 7–5, 6–3
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettstedMal:WTA-touren 2022
|
Liudmila Samsonova
| 199,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Sagmo_Aalberg
|
2023-02-04
|
Kristoffer Sagmo Aalberg
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske programledere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Kristoffer Sagmo Aalberg (født 1979) er en norsk skuespiller og programleder, kjent fra Newton og Barne TV på NRK. Han er skuespiller på Den nationale scene i Bergen, og spiller i TV-serien Pørni på NRK. Aalberg er utdannet fra GITIS, Det statlige russiske akademi for scenekunst i Århus og Moskva, i 2007. Han debuterte ved Nord-Trøndelag Teater i 2008 og kom til DNS i 2011. Ordet av Kaj Munk var hans første forestilling.Senere har Aalberg blant annet spilt kokken i Mor Courage, Albany i Kong Lear, Sjur Gabriel i Hellemyrsfolket, Mannen i Vinter, Ejlert Løvborg i Hedda Gabler, Joe Pitt i Engler i Amerika og tittelrollen i Onkel Vanja og Robin Hood i Robin Hoods Hjerte, . Sistnevnte var også en rolle han spilte ved The Royal Alexandra Theatre i Canada vinteren 2015. Aalberg har vært programleder i Newton og var med å starte NRK Super i 2008. Han vant Heddaprisen sammen med Sogn og Fjordane Teater i 2010. Robin Hoods Hjerte ble også Heddanominert. Kristoffer Aalberg mottok i 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommunes kunststipend for unge kunstnere.
|
Kristoffer Sagmo Aalberg (født 1979) er en norsk skuespiller og programleder, kjent fra Newton og Barne TV på NRK. Han er skuespiller på Den nationale scene i Bergen, og spiller i TV-serien Pørni på NRK. Aalberg er utdannet fra GITIS, Det statlige russiske akademi for scenekunst i Århus og Moskva, i 2007. Han debuterte ved Nord-Trøndelag Teater i 2008 og kom til DNS i 2011. Ordet av Kaj Munk var hans første forestilling.Senere har Aalberg blant annet spilt kokken i Mor Courage, Albany i Kong Lear, Sjur Gabriel i Hellemyrsfolket, Mannen i Vinter, Ejlert Løvborg i Hedda Gabler, Joe Pitt i Engler i Amerika og tittelrollen i Onkel Vanja og Robin Hood i Robin Hoods Hjerte, . Sistnevnte var også en rolle han spilte ved The Royal Alexandra Theatre i Canada vinteren 2015. Aalberg har vært programleder i Newton og var med å starte NRK Super i 2008. Han vant Heddaprisen sammen med Sogn og Fjordane Teater i 2010. Robin Hoods Hjerte ble også Heddanominert. Kristoffer Aalberg mottok i 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommunes kunststipend for unge kunstnere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristoffer Sagmo Aalberg på Internet Movie Database
(no) Kristoffer Sagmo Aalberg hos Sceneweb
|
Kristoffer Sagmo Aalberg (født 1979) er en norsk skuespiller og programleder, kjent fra Newton og Barne TV på NRK. Han er skuespiller på Den nationale scene i Bergen, og spiller i TV-serien Pørni på NRK.
| 199,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Championnats_Banque_Nationale_de_Granby_2022
|
2023-02-04
|
Championnats Banque Nationale de Granby 2022
|
['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Championnats de Granby', 'Kategori:Sport i Canada i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022']
|
Championnats Banque Nationale de Granby 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Granby i Canada fra 21. til 28. august 2022. Det var også en del av Challenger-touren for menn.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for menn og kvinner på hardcourt.
|
Championnats Banque Nationale de Granby 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Granby i Canada fra 21. til 28. august 2022. Det var også en del av Challenger-touren for menn.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for menn og kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Daria Kasatkina slo Daria Saville, 6–4, 6–4.
=== Dobbel kvinner ===
Alicia Barnett / Olivia Nicholls slo Harriet Dart / Rosalie van der Hoek, 5–7, 6–3, [10–1]
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i WikidataMal:WTA-touren 2022
|
Gabriel Diallo
| 199,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fotballklubben_Bod%C3%B8/Glimt
|
2023-02-04
|
Fotballklubben Bodø/Glimt
|
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballag etablert i 1916', 'Kategori:Fotballag i Bodø', 'Kategori:Fotballklubben Bodø/Glimt', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1916', 'Kategori:Idrettslag i Bodø', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sport i Norge i 1916']
|
Fotballklubben Bodø/Glimt (stiftet 16. september 1916 som Glimt) er en norsk fotballklubb fra Bodø. Klubben spiller sine hjemmekamper på Aspmyra stadion og er regjerende seriemester. I 2020 ble klubben det første nordnorske lag som vant eliteserien i fotball for menn. Dette ble gjentatt i 2021, og klubben ble sjette lag til å vinne øverste divisjon to år på rad. Klubben ble cupmester i 1975 og 1993.
Klubben tok sølv i 1977 sin første sesong i eliteserien og spilte der fire sesonger. Klubben rykket opp igjen i 1993 og tok sølv også da. Klubben har deretter spilt i eliteserien med unntak av sesongene 2006, 2007, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2017 da klubben spilte i 1. divisjon.
Klubbens største rivaler er Tromsø Idrettslag. Rival oppgjørene, kjent som "slaget om Nord-Norge" er et av de mest prestisjefulle oppgjørene i Norsk fotball, og er ofte preget av kontroversielle begivenheter både på og utenfor banen.
|
Fotballklubben Bodø/Glimt (stiftet 16. september 1916 som Glimt) er en norsk fotballklubb fra Bodø. Klubben spiller sine hjemmekamper på Aspmyra stadion og er regjerende seriemester. I 2020 ble klubben det første nordnorske lag som vant eliteserien i fotball for menn. Dette ble gjentatt i 2021, og klubben ble sjette lag til å vinne øverste divisjon to år på rad. Klubben ble cupmester i 1975 og 1993.
Klubben tok sølv i 1977 sin første sesong i eliteserien og spilte der fire sesonger. Klubben rykket opp igjen i 1993 og tok sølv også da. Klubben har deretter spilt i eliteserien med unntak av sesongene 2006, 2007, 2010, 2011, 2012, 2013 og 2017 da klubben spilte i 1. divisjon.
Klubbens største rivaler er Tromsø Idrettslag. Rival oppgjørene, kjent som "slaget om Nord-Norge" er et av de mest prestisjefulle oppgjørene i Norsk fotball, og er ofte preget av kontroversielle begivenheter både på og utenfor banen.
== Eliteserien 2023 ==
== Historie ==
Ski- og Fotballklubben Bodø/Glimt ble stiftet i 1916.
Fotballen ble introdusert relativt sent i Bodø. Nabobyer som Narvik og Mo hadde stiftet sine klubber tidligere. Men i 1916 fikk Bodø sitt fotballag da fotballklubben Glimt ble stiftet. Glimt var også klubbens navn i mange år, men det viste seg at en klubb i daværende Orkdal kommune allerede hadde navnet «Glimt», og dermed vedtok klubben navnet «Ski- og Fotballklubben Bodø-Glimt» på sitt årsmøte i 1948. Av denne grunn kaller mange bodøværinger Bodø/Glimt fortsatt bare for Glimt. «Ski- og»-delen av navnet ble vedtatt fjernet på årsmøtet 1987, etter at skigruppa hadde vært nedlagt i en årrekke.
=== De første årene ===
En av dem som var med på å stifte Glimt i 1916 var Erling Tjærandsen. Han ble klubbens første leder og senere æresmedlem. Fordi Bodø bare hadde ett fotballag var Glimts første kamp mot forløperen til Gymnasets IF fra Bodø, en kamp Glimt vant 5-2. Første tittel kom i 1919 da Glimt ble kretsmester i Nordland. Imidlertid sank nyhetens interesse, og Glimt mistet oppslutning på 1920-tallet. Klubben slet med dårlig økonomi og det ble snakket om å innlemme Glimt i allidrettsklubben Bodø & Omegnens Idrettsklubb. Imidlertid ble det aldri noe mer enn med praten om innlemmelse.
=== Starten på noe stort ===
På 1930-tallet fikk klubben en ny glød. Glimt fikk flere inspirerende besøk fra trenere og spillere sørfra, en av disse var Lyns og landslagets storscorer Jørgen Juve. Samtidig innførte Glimt nye treningsmetoder og innendørsfotball i vinterhalvåret. De nye treningsmetodene bar frukter, første nord-norgesmesterskap ble vunnet i 1930. Fra 1930-tallet har Glimt vært i toppen av nordnorsk og fra 1970-tallet norsk fotball.
=== Nord-Norge får innpass – under tvil ===
Det er fotballklubber i Norge som har vunnet mer og som i større grad har satt sitt preg på norsk fotballhistorie enn Bodø/Glimt. Men det er ikke mange som i nyere tid har opparbeidet en slik status og blitt et slikt symbol og identitetsfaktor for en hel landsdel, dens innbyggere og næringsliv. Denne effekten kan kanskje også delvis tilskrives NFF som lenge nektet nordnorske lag å delta i cup- og seriemesterskapet.
En ny epoke startet i 1963, da nordnorske klubber for første gang fikk anledning til å delta i NM-cupen. I sin første sesong i cupen spilte Glimt seg helt fram til kvartfinalen. Glimt slo Norild 7-1 i første runde. De to neste rundene måtte Bodø/Glimt spille borte mot Nidelv og Rosenborg Ballklub, begge var topplag fra Trondheim og begge ble slått på Lerkendal stadion. I kvartfinalen mente mange at Glimt skulle ha hjemmekamp, men ble likevel satt opp med bortekamp mot toppklubben Frigg fra Oslo. Glimt ble slått 1–0 av Frigg på et fullsatt Bislett stadion. Dette var likevel for de fleste nordlendinger som å oppleve en ny frigjøringsdag. Etter kampen sto 300-500 nordlendinger, som tidligere ikke hadde latt sin røst høre i hovedstaden, igjen på Bislett og sang «Å, eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarte er fest.» Bodø/Glimt hadde bevist at nordnorske lag kunne konkurrere på toppnivå bare de fikk lov til å delta.
En forelskelse var skapt, Bodø/Glimt hadde inntatt de nord-norske hjertene. Siden har kjærligheten og båndene til tusenvis av nordlendinger i nord og sør bare utviklet seg og blitt forsterket. Bodø/Glimt er det eneste laget fra Nord-Norge som har deltatt i cupen i samtlige år. Fra 1963 da alle norske lag har hatt mulighet til å kvalifisere seg til deltakelse i cupen har Bodø/Glimt deltatt samtlige 46 sesonger, like etter følger Tromsø IL som har deltatt 41 ganger. Bodø/Glimt er forøvrig ett av tre nord-norske lag som har spilt i den øverste divisjonen. De to andre er Tromsø IL og Mjølner fra Narvik.
=== Nord-Norge, Glimt og toppserien ===
Først i 1972 fikk nordnorske lag anledning til å kvalifisere seg til allnorsk fotball. Delingen av norsk fotball før 1972 hadde nok delvis årsak i dårlige kommunikasjoner mellom nord og sør, men også en oppfatning i Norges Fotballforbund om et dårligere nivå på de nordnorske lagene. I tiden fram til 1972 ble Bodø/Glimt Nord-Norgesmester ni ganger.
Selv om nordnorske lag på papiret fikk delta i toppserien fra 1972 fortsatte Fotballforbundet forskjellsbehandlingen overfor de nordnorske lagene. Fra 1973 var det tre 2.-divisjonsavdelinger i Norge, to sørnorske og en nordnorsk. Seriesystemet var slik at de to vinnerne i de sørnorske avdelingene ble direkte kvalifisert til toppdivisjonen, mens vinneren av den nordnorske avdelingen måtte inn i en ekstra kvalifiseringsomgang med andrelagene fra sør-avdelingene. Dette merkelige kvalifiseringssystemet medførte at Glimt måtte – som avdelingsvinner – ut i kvalifisering både i 1974 og i 1975. Dette på tross av at Glimt ikke tapte en eneste seriekamp verken i 1974 eller i 1975. I 1975 ble Bodø/Glimt til og med Norgesmester og vant samtlige kamper i serien. I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok Fotball! Norges Fotballforbund 100 år, omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner». Først fra 1979 ble seriesystemet lagt om slik at alle kunne nå den øverste divisjonen på samme måte, uansett hvilken landsdel laget kom fra.
I 1976 klarte Bodø/Glimt å kvalifisere seg til toppserien etter å ha slått Odd Grenland 4–0 på Aspmyra og uavgjort 1–1 mot Lyn på Ullevaal. Som nyopprykket lag oppnådde Glimt seriesølv og cup-sølv i 1977. Lillestrøm tok begge gullmedaljene.
=== Glimt i nordlendingenes hjerter ===
Tiden på 70-tallet var et eventyr når det gjaldt engasjement og publikumsoppslutning. En ting var at Glimt med den hjemvendte utenlandsproffen Harald «Dutte» Berg i spissen sprengte sportslige grenser. Noe helt annet var stoltheten nordlendingene følte etter hvert som Glimt satte de sørnorske topplagene på plass. Kvartfinalekampen mot Viking i 1975 samlet 12 041 tilskuere på Aspmyra stadion i en by som da hadde knappe 30 000 innbyggere. Tilskuertallet er fortsatt det største på noe idrettsarrangement i Nord-Norge den dag i dag. Når det var kamp Aspmyra kom folk fra Finnmark, Tromsø, Lofoten og Rana i fly, busser, båter og privatbiler. Etter store kamper sies det at de to Bodøavisene solgte et par tusen aviser bare i Mo i Rana. VG og Dagbladet hadde fem-seks sider med stoff etter slike kamper.
Innsatsen for regional selvfølelse ble hedret av både nordlendinger og trøndere i 1975. Da fikk Glimt den trønderske hedersbevisningen Olavstatuetten av Trondheimsavisa Adresseavisen som dermed inkluderte Bodø i Midt-Norge. Nordland fylkeskommune delte ut sin kulturpris til cupmesterne i 1975.
Den betydning Glimt hadde for nordnorsk selvfølelse blir oppsummert i Nordnorsk Kulturhistorie, bind 1 slik: «Bodø-Glimt var et regionalt anliggende, landsdelens felles symbol på at man hadde fått oppreisning og oppnådd likeverd» (s. 435-436).
=== Mørke år ===
Etter toppseriedebuten i 1977 spilte Bodø/Glimt fire sesonger før laget endte sist på 12.-plass og rykket ned i 2. divisjon i 1980.
1980-tallet var Bodø/Glimts mørkeste år. Klubben vekslet om å spille i 1. divisjon og den regionale 2. divisjonen. Bunnårene var i 1984-1985-1986, da Glimt spilte i 3. divisjon, mens lillebror Grand Bodø spilte i allnorsk 2. divisjon i 1985 og 1986. Lojaliteten til Glimt var imidlertid fortsatt stor, og det var flere tilskuere på Glimtkampene enn på Grands kamper i divisjonen over.
=== Et nytt superlag ===
Klubbens vandring i mørket sluttet i 1991 da Jan Muri overtok treneransvaret. Bodø/Glimt rykket opp fra andre- til førstedivisjon foran Grovfjord Idrettslag. I 1992-sesongen fikk Glimt Trond Sollied som spillende trener, klubben vant førstedivisjon og rykket opp til toppserien. I toppseriecomebacket i 1993 gjorde Glimt som i debuten i 1977. Klubben tok seriesølv og tok seg fram til cupfinalen. I motsetning til 1977-laget klarte imidlertid 1993-laget å vinne cupfinalen. Cupfinaleseieren satte punktum for tre fantastiske år, Glimt hadde gått fra andredivisjon til seriesølv og cupgull på tre år. En prestasjon som ingen har gjort før eller siden i norsk fotball.
=== Berg-og-dal-bane ===
1990-tallet ble en berg-og-dal-bane for Bodø/Glimt. Gode prestasjoner ett år ble gjerne fulgt opp med bunnstrid året etter. Dette var særlig gjeldende i 1994 og 1996 da Glimt fulgte opp seriesølv og -bronse med nesten nedrykk det påfølgende år.
Trenden fra 1990-tallet ser ut til å bli fulgt i det nye årtusenet. Dobbelt sølv i serie og cup bak Rosenborg i 2003 ble fulgt opp med kvalifiseringspill mot Kongsvinger IL Toppfotball i 2004. I kvalifiseringen tapte Glimt 0–1 på bortebane, men vant sikkert 4–0 hjemme på Aspmyra uken etter. Dermed vant Glimt sammenlagt 4–1 og beholdt toppserieplassen enda et år.
Året etter klarte ikke Glimt å levere varene godt nok, og endte på jumboplass i Tippeligaen. Nedrykket var et faktum etter 13 år i det gode selskap.
Målet for 2006-sesongen var opprykk til Tippeligaen, men selv om Glimt kjempet i toppen hele sesongen, endte de på 5.-plass etter en dårlig høstsesong. Til tross for en sterk stall og mange gode resultater, feilet Glimt ofte på bortebane og tapte avgjørende kamper mot topprivalene. Bodø/Glimt hadde også store økonomiske problemer i 2006, som i verste konsekvens kunne relegere klubben til 2. divisjon. Dette fikk sportslige konsekvenser da Glimt måtte selge to av sine beste spillere til opprykksrival Bryne midt i sesongen. At laget mistet toppscoreren Håvard Sakariassen og kapteinen Cato André Hansen, kan nok ha bidratt til den dårlige høstsesongen.
Før 2007-sesongen ble det orden på økonomien og klubben styrket stallen i alle ledd. Bodø/Glimt hadde en sterk start på 2007-sesongen og ledet serien lenge. På høsten kom klubben inn i en dårlig periode og tapte en rekke bortekamper. Til slutt endte Bodø/Glimt opp på en skuffende tredjeplass i serien, som likevel ga kvalifiseringsspill til Tippeligaen. Etter å ha slått Odd Grenland 4-2 over to kamper, ble det 12. november 2007 klart at Bodø/Glimt igjen skulle spille fotball på øverste nivå i Norge, som den første 1.-divisjonsklubben siden år 2000 som har klart å rykke opp gjennom kvalifiseringsspill.
Det ble et sterkt møte med Tippeligaen i 2008-sesongen, hvor klubben både slo Rosenborg 1-3 borte og endte på 4.-plass totalt. Igjen overrasket klubben de etablerte lagene som sammen med ekspertkommentatorer hadde dømt "nordlændingene" nord og ned foran sesongen. 2009-sesongen gikk ikke like bra, og Glimt rykket ned til Adeccoligaen samme år. Etter å ha spilt i nest øverste divisjon i tre år, rykket Glimt opp igjen i 2013. I Aasmund Bjørkans første sesong som hovedtrener i 2016 ble det nedrykk til nivå 2. Imidlertid ble det direkte opprykk til Eliteserien i 2017, en sesong der Glimt ble det mestscorende laget på nivå 2 i en sesong gjennom tidene. Kristian Fardal Opseth ble samtidig den spilleren med flest scoringer i en 1.divisjon-sesong gjennom tidene og Aasmund Bjørkan ble årets trener på nivå 2.
=== Første nordnorske seriemester ===
Etter opprykkssesongen 2017, gikk Aasmund Bjørkan over i en rolle som sportsdirektør. Daværende assistenttrener Kjetil Knutsen overtok som hovedtrener. I eliteseriecomebacket i 2018 endte Glimt på 11. plass, etter å ha spilt 14 uavgjorte kamper, noe som var rekord på toppnivå i Norge.. Foran 2019-sesongen solgte Glimt tre av sine mest sentrale spillere fra den foregående sesongen: Kaptein og midtstopper Martin Bjørnbakk, midtbanespiller José Angel og toppscorer Kristian Fardal Opseth. Det ble heller ikke hentet åpenbare erstattere for disse. De fleste "eksperter" spådde derfor Glimt blant nedrykkskandidatene i 2019-sesongen. Likevel kjempet Glimt med Molde om seriegullet ved halvspilt sesong. I løpet av sesongen ble sentrale spillere som Amor Layouni og Geir André Herrem solgt, og Glimt hadde en noe svakere høstsesong. Likevel endte Glimt på en sensasjonell 2. plass i Eliteserien i 2019. Glimt begeistret publikum og Kjetil Knutsen ble kåret til årets trener, mens Håkon Evjen ble kåret til både årets unge spiller og årets spiller.Foran 2020-sesongen hadde Glimt igjen solgt sentrale spillere, med kaptein Ricardo Friedrich og Håkon Evjen som de mest markante. Selv om Glimt hentet spiss Kasper Junker for en, for Glimt, rekordsum, så ble det ikke hentet inn åpenbare erstattere for disse. Selv med andreplassen fra sesongen før, så ble Glimt ikke nevnt blant favorittene i Eliteserien 2020. Glimt startet imidlertid sesongen forrykende, med 10 strake seire fra sesongstart. Glimt deltok i kvalifiseringen til Europaligaen 2020/21, der de vant klart de to første rundene. På grunn av pandemien ble kvalifiseringsrundene spilt som enkeltkamper, og Glimt fikk bortekamp mot AC Milan på San Siro i 3. runde. Glimt sjokkerte ved å ta ledelsen i kampen, mens AC Milan snudde til 3-2. Glimt hadde imidlertid store sjanser da de presset AC Milan hardt siste halvdel av 2. omgang. Glimt hadde imponert, og særlig Jens Petter Hauge gjorde seg bemerket med både mål og målgivende. Hauge ble kjøpt av nettopp AC Milan kort tid etter kampen på San Siro. Glimt tapte kun én kamp i Eliteserien 2020, i den 21. serierunden. Etter seieren over Strømsgodset i den 25. serierunden, med 5 kamper igjen, var det klart at Glimt var den første nordnorske seriemester i allnorsk fotball. Glimt smadret en rekke rekorder i norsk eliteserie, deriblant flest seire (med 26 av 30) og flest scorede mål (103). Kasper Junker ble med 27 scoringer den med flest scoringer på en sesong på toppnivå for Glimt. Kjetil Knutsen ble igjen årets trener i Eliteserien, mens Philip Zinckernagel ble årets spiller. Sesongen ble dessverre preget av koronapandemien, og bare et svært begrenset antall publikummere fikk oppleve storspillet på Aspmyra.
Foran 2021-sesongen hadde Glimt, i tillegg til Jens Petter Hauge, solgt både Philip Zinckernagel og Kasper Junker. Disse tre spillerne hadde stått for til sammen 60 mål og 35 målgivende pasninger i sesongen før. Uten å hente inn åpenbare erstatninger for disse ble Glimt igjen oversett da ekspertene skulle lansere gullkandidatene. Glimt overrasket imidlertid alle, og sikret sin andre strake eliteserie-tittel etter å ha slått Mjøndalen 3-0 borte i siste serierunde. Kjetil Knutsen ble igjen kåret til årets trener, og Patrick Berg ble årets spiller i Eliteserien. Glimt kvalifiserte seg også, for første gang i historien, til europeisk gruppespill denne sesongen. Der gikk Glimt videre etter blant annet å ha knust Jose Mourinhos Roma 6-1 på Aspmyra.
== «Dutte» og de andre ==
Klubben har fostret mange gode fotballspillere. Harald «Dutte» Berg er uten tvil den største, og kanskje den beste nordnorske spiller noensinne. Han spilte 390 kamper for Glimt, 200 kamper for Lyn, 43 landskamper og 4 sesonger (250 kamper) som profesjonell i FC den Haag i Nederland.
Spillere som Arne Hanssen, Terje Mørkved, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Tom Kåre Staurvik, Ørjan Berg og Runar Berg og mange flere har også markert klubben. Alle disse har også spilt for Rosenborg og har bidratt til å bringe denne klubben til toppen i norsk fotball.
Stig Johansen ble den første spilleren som ble profesjonell i utlandet direkte fra Bodø/Glimt (til Southampton i 1996). Etter ham gikk unggutten Trond Fredrik Ludvigsen til Hertha Berlin i 2001 og Bengt Sæternes til Club Brugge i 2002. I 2020 gikk Håkon Evjen til AZ Alkmaar og Jens Petter Hauge til AC Milan.
== Supporterklubbene ==
J-feltet er i dag Bodø/Glimts offisielle supporterklubb, med «Den Gule Horde» og «Ultras Bodø» som undergrupper. Glimt i Sør (GLIS) er en uavhengig supporterklubb lokalisert i Oslo.
=== J-feltet ===
J-feltet er den offisielle supporterklubben til Bodø/Glimt. Den har hatt andre navn tidligere, men fikk dagens navn i februar 2018.
Bilder av J-feltet fikk sterk internasjonal oppmerksomhet da J-feltet greide å smugle inn og vise fram mange ukrainske flagg under kampen mellom Bodø/Glimt og Celtic FC 24. februar 2022 for å vise støtte til Ukraina under Russlands invasjon av Ukraina 2022.
=== «Den Gule Horde» ===
Takket være det enorme engasjementet rundt Glimt på begynnelsen av 70-tallet, er supporterklubben til Glimt en av de første og mest tradisjonsrike i Norge. Klubben startet opp på begynnelsen av 70-tallet og fikk organiserte former i 1974, det var også dette året den første «lederen» for supporterne – Arnulf Bendixen – begynte å bruke en diger gul tannbørste som symbol for supporterklubben og Bodø/Glimt, tannbørsten har siden fulgt klubben i medgang og motgang. Den første tannbørsten fra 74 ble brukket i to på Brann stadion av en overivrig bergenser i kvartfinalen i 1976, børstehodet fra denne tannbørsten er nå utstilt på Nordlandsmuseet i Bodø.
I boken «Øyeblikkene vi aldri glemmer» fra 2003 skriver sportsjournalistene og fotballelskerne Arne Scheie og Otto Ulseth at Glimt var den fotballklubben som var først ute med å ha supportere: «Det var Bodø/Glimt som bragte den moderne supporterkulturen til landet, med vaiende tannkost – som Glimt-supporterne til dag dato er alene om – sanger og et enormt hav i en farge, i dette tilfelle gult.
Da Glimt spilte cupfinale i 1975, fikk hele Norge for første gang se hvordan en klubbs tilhengere skal kle seg ut og oppføre seg. Supporterne fra Bodø var den første tilhengerskaren som ble en del av selve laget som spilte kampene. Det ble snart umulig å forestille seg Glimt i viktige kamper uten dette gule, syngende, vaiende koret på tribunen».
=== Glimt i sør - GLIS ===
Bodø/Glimts supporterklubb i sør. Av supportere, for supportere. Offisielt stiftet 1993. Glimt i sør er en egen uavhengig supporterklubb som er registrert i Brønnøysund registrene med eget org.nr. Vi ser kamp sammen på Champ Sportsbar i Oslo, og arrangerer bussturer til bortekamper på Øst og Sørlandet. Vi er per 1. august 2022 blitt over 450 registrerte medlemmer.
== Spillerstall ==
Oppdatert 1. februar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Trenerapparat ==
Kjetil Knutsen Hovedtrener
Morten Kalvenes Trener
Aasmund Bjørkan Trener
Robert Hauge Trener
Jonas Kolstad Keepertrener
Jan Erik Bjerk Trener
Ørjan Nygård Fysisk trener
Stig Johansen Spillerutvikler
== Titler og fakta ==
=== Mesterskap og medaljer ===
Eliteserien:
Gull (2): 2020 og 2021.
Sølv (5): 1977, 1993, 2003, 2019 og 2022.
Bronse (1): 1995.NM (Cupen):
Gull (2): 1975 og 1993.
Sølv (4): 1977, 1996, 2003 og 2021-22.Nordnorsk mesterskap:
Gull (9): 1930, 1933, 1934, 1939, 1952, 1963, 1964, 1967 og 1969.
Sølv (5): 1949, 1955, 1961, 1962 og 1966.
=== Cupfinaler: motstandere og resultater ===
1975: Bodø/Glimt – Vard (2–0)
1977: Bodø/Glimt – Lillestrøm (0–1)
1993: Bodø/Glimt – Strømsgodset (2–0)
1996: Bodø/Glimt – Tromsø. (1–2)
2003: Bodø/Glimt – Rosenborg (1–1, 1–3 eeo)
2021: Bodø/Glimt - Molde (0-1)
=== Cupmestre for Bodø/Glimt ===
1975: Jon Abrahamsen, Tor Eriksen, Einar Kolstad, Odd Bjørn Kristoffersen, Trond Tidemann, Arild Olsen, Harald Berg, Jacob Klette, Ove Andreassen, Arne Hanssen, Terje Mørkved, Sturla Solhaug og Trygve Nygård, Truls Klausen.
1993: Rohnny Westad, Ola Haldorsen, Trond Sollied, Charles Berstad, Andreas Evjen, Runar Berg, Tom Kåre Staurvik, Tommy Hansen, Aasmund Bjørkan, Bent Inge Johnsen, Harald Martin Brattbakk, Tor Arne «Totte» Aga, Petter Solli, Thor Mikalsen, Ivar Morten Normark.
=== Seriemestre for Bodø/Glimt ===
2020: Joshua Smits, Marius Lode, Alfons Sampsted, Marius Høibråten, Fredrik Bjørkan, Isak Helstad Amundsen, Patrick Berg, Victor Boniface, Philip Zinckernagel, Jens Petter Hauge, Nikita Khaykin, Ulrik Saltnes, Runar Hauge, Morten Konradsen, Sebastian Tounekti, Brede Moe, Sondre Brunstad Fet, Sammy Skytte, Hugo Vetlesen, Kasper Junker, Ole Amund Sveen, Vegard Leikvoll Moberg, Elias Kristoffersen Hagen, Aleksander Foosnæs, Ola Solbakken
2021: Nikita Haikin, Joshua Smits, Marius Høibråten, Fredrik Bjørkan, Brede Moe, Alfons Sampsted, Sigurd Kvile, Vegard Kongsro, Morten Ågnes Konradsen, Brynjar Johnsplass, Elias Kristoffersen Hagen, Hugo Vetlesen, Vegard Leikvoll Moberg, Patrick Berg, Ulrik Saltnes, Sondre Brunstad Fet, Joel Mvuka, Mattias Käit, Gilbert Koomson, Erik Botheim, Ola Solbakken, Victor Boniface, Lasse Nordås, Sondre Sørli, José Santos, Mats Pedersen.
=== Resultater siden 2000 ===
=== Bodø/Glimt i Europa ===
Bodø/Glimt har spilt i europeiske turneringer i 9 ulike sesonger. Debuten kom i 1976 i Cupvinnercupen mot Napoli. I sesongen 1994/95 slo Glimt Sampdoria i Cupvinnercupen. I 2021/22-sesongen kvalifiserte Glimt seg for første gang til europeisk gruppespill med deltagelse i Conference League, og gikk hele veien til kvartfinalen i turneringen. I 2022 spilte Glimt for første gang gruppespill i Europa League.
Oppsummert per turnering:
Den følgende tabellen viser Bodø/Glimts plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA (per 22. desember 2022):
=== Kjente spillere ===
Harald «Dutte» Berg
Terje Mørkved
Arne Hanssen
Ernst Pedersen
Jahn Ivar «Mini» Jakobsen
Ivar Morten Normark
Trond Sollied
Jan Derek Sørensen
Bent Inge Johnsen
Tom Kåre Staurvik
Rohnny Westad
Stig Johansen
Tommy Bergersen
Ørjan Berg
Runar Berg
Arild Berg
Charles Berstad
Bengt Sæternes
André Hanssen
Trond Fredrik Ludvigsen
Harald Martin Brattbakk
Cato André Hansen
Randall Brenes
Roy Miller
Thiago Martins
Trond Olsen
Hannes Þór Halldórsson
Anders Konradsen
Stefan Johansen
Papa Alioune Ndiaye
Martin Bjørnbak
Ulrik Saltnes
Kristian Fardal Opseth
Håkon Evjen
Philip Zinckernagel
Jens Petter Hauge
=== Kjente trenere ===
Jørgen Juve
Trond Sollied
Øystein Gåre
Jan Halvor Halvorsen
Kåre Ingebrigtsen
Erik Hoftun
Kjetil Knutsen
=== Spillere med landskamper for Norge ===
Listen inkluderer spillere som fikk landskamper mens de var i Glimt, eller spillere som startet sine seniorkarrierer i Glimt, men som først fikk landskamper på et senere tidspunkt. En spiller som Harald Martin Brattbakk er f.eks. ikke med.
Jahn Ivar «Mini» Jakobsen1 - 65
Stefan Johansen1 - 55
Tom Høgli1 - 49
Harald «Dutte» Berg – 43
Ørjan Berg – 19
Mathias Normann1 – 12
Patrick Berg – 12
Jens Petter Hauge1 – 10
Anders Ågnes Konradsen1 – 8
Bengt Sæternes – 7
Fredrik Bjørkan – 7
Runar Berg – 5
Stig Johansen – 3
Jon Abrahamsen – 3
Arild Olsen – 2
Tom Kåre Staurvik – 2
Marius Lode – 2
Ola Solbakken – 2
Trond Olsen – 1
Håkon Evjen1 – 1
Hugo Vetlesen – 11Spilte ingen landskamper i Glimt-perioden.
=== Glimt-kapteiner siden 1975 ===
1975-77: Harald Berg
1978-79: Truls Klausen
1980: Ivar Pedersen
1981: Harald Berg og Anders Farstad
1982: Anders Farstad
1983: Arnfinn Helgesen
1984-86: Jan Erik Bjerk
1987: Jahn Ivar Jakobsen
1988: Ola Haldorsen
1989: Tor Arne «Totte» Aga/Bjørn Tore Hansen
1990: Tor Arne «Totte» Aga
1991-98: Ola Haldorsen
1999-00: Andreas Evjen
2001-04: Stig Johansen
2005: Fredrik Kjølner/Erik Hoftun
2006: Cato André Hansen/Stian Theting
2007: Johan Lædre Bjørdal/Stian Theting
2008: Jan Derek Sørensen/Stig Johansen
2009: Jan Derek Sørensen/Christian Berg
2010: Johan Lædre Bjørdal
2011-13: Christian Berg
2014: Ruben Imingen
2015-16: Thomas Jacobsen
2017: Trond Olsen
2018: Martin Bjørnbak
2019: Ricardo Friedrich
2020-21: Ulrik Saltnes/Patrick Berg
2022-: Ulrik Saltnes/Brede Moe/Patrick Berg
=== Toppscorere fra 1977 til i dag ===
Arne Hanssen er den mestscorende Glimtspiller gjennom tidene, men man vet ikke det offisielle antallet fordi man ikke begynte å holde nøyaktig oversikt før i 1977. Det antas at Hansen scoret tilsammen over 600 mål for Glimt på 60- og 70-tallet. I tillegg var Arne Hansen toppscorer for Rosenborg i 1971 og 1972. I 2007-sesongen scoret Thiago Martins 17 mål, det meste en Bodø/Glimt spiller hadde scoret siden Stig Johansen scoret 19 i 1995-sesongen. Johansens rekord ble grundig slått i 2020 av Kasper Junker, som scoret 27 mål.
=== Raskeste mål for Bodø/Glimt i toppserien ===
Mål av Sondre Brunstad Fet etter 17 sekunder mot Sandefjord i 2020.
Mål av Harald Martin Brattbakk etter 33 sekunder mot Molde i 2005.
Mål av Aasmund Bjørkan etter 51 sekunder mot Brann i 2003.
=== Største tap og største seier i toppdivisjonen/cupen ===
Største hjemmeseier i (toppdivisjonen): 8–0 mot Lyn i 1993-sesongen.
Største borteseier i (toppdivisjonen): 6–0 mot Hamarkameratene i 1995-sesongen.
Største hjemmetap i (toppdivisjonen): 0–6 mot Start i 1994-sesongen.
Største bortetap i (toppdivisjonen): 0–7 mot Viking FK i 1996-sesongen.
Største seier (cup): 11–2 mot Mosjøen i 2002-sesongen.
Største tap (cup): 0–5 mot Viking FK i 1974- og i 2006-sesongen og 0–5 mot Odd Grenland i 2000-sesongen.
Dårligste cupinnsats: Første runde tap 0–1 mot Grovfjord Idrettslag i 1991. Eneste gang Bodø/Glimt har blitt slått ut i første runde.
=== Tilskuertall ===
12 189, Aspmyra stadion, Bodø/Glimt 2-1 Viking FK. Søn 7. september 1975.
=== Bodø/Glimts totale poenghøst i øverste divisjon ===
Oppdatert etter 2019.
Bodø/Glimt er på 14.-plass på tabellen over lagene med flest poeng over alle år i toppserien, den såkalte maratontabellen. Bodø/Glimt kunne imidlertid først kvalifisere seg til eliteserien i 1972, mens lagene sør for Nordland hadde muligheten fra 1963.
== Referanser ==
== Se også ==
Historikk Bodø/Glimt – Tromsø IL
Sesongartikler: 2018, 2019, 2020, 2021, 2022
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Bodø/Glimt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Den Gule Horde – Supporterklubb
Den Gule Horde, avdeling Midten
Glimt i Sør
Bodø/Glimt i Avisa Nordland
Bodø/Glimt fotosamling
|
er i 2023-sesongen klar for sluttspillet i Conference League 2022-23, etter å ha blitt nummer tre i gruppespillet i Europa League 2022-23. Det er andre sesong på rad at Glimt skal spille sluttspill i Europa.
| 199,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
Eliteserien i fotball for menn 2023
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Terminliste ==
Terminlisten for Eliteserien 2023 ble annonsert den 9. desember 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eliteserien Norges Fotballforbund
|
Alle kampene i 24. serierunde i Eliteserien 2023 er terminfestet til søndag 8.
| 199,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
Eliteserien i fotball for menn 2023
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Terminliste ==
Terminlisten for Eliteserien 2023 ble annonsert den 9. desember 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eliteserien Norges Fotballforbund
|
Alle kampene i 25. serierunde i Eliteserien 2023 er terminfestet til søndag 22.
| 199,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
Eliteserien i fotball for menn 2023
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Terminliste ==
Terminlisten for Eliteserien 2023 ble annonsert den 9. desember 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eliteserien Norges Fotballforbund
|
Alle kampene i 26. serierunde i Eliteserien 2023 er terminfestet til søndag 29.
| 199,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
Eliteserien i fotball for menn 2023
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Terminliste ==
Terminlisten for Eliteserien 2023 ble annonsert den 9. desember 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eliteserien Norges Fotballforbund
|
Alle kampene i 27. serierunde i Eliteserien 2023 er terminfestet til søndag 5.
| 199,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
Eliteserien i fotball for menn 2023
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Terminliste ==
Terminlisten for Eliteserien 2023 ble annonsert den 9. desember 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eliteserien Norges Fotballforbund
|
Alle kampene i 28. serierunde i Eliteserien 2023 er terminfestet til søndag 12.
| 199,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
Eliteserien i fotball for menn 2023
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Terminliste ==
Terminlisten for Eliteserien 2023 ble annonsert den 9. desember 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eliteserien Norges Fotballforbund
|
Alle kampene i 29. serierunde i Eliteserien 2023 er terminfestet til søndag 26.
| 199,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
Eliteserien i fotball for menn 2023
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
|
Eliteserien i fotball for menn 2023 er den 79. sesongen av den norske eliteserien i fotball, og den fjortende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen består av de 13 beste lagene fra Eliteserien 2022, de to beste lagene fra OBOS-ligaen 2022 samt vinneren av kvalifisering til Eliteserien 2023. For første gang innføres VAR.
Molde går inn i sesongen som regjerende mestre. Nyopprykkede lag er Brann og Stabæk.
== Tabell ==
== Plassering etter runde ==
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Terminliste ==
Terminlisten for Eliteserien 2023 ble annonsert den 9. desember 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eliteserien Norges Fotballforbund
|
Alle kampene i 30. serierunde i Eliteserien 2023 er terminfestet til lørdag 2.
| 199,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slagendalen
|
2023-02-04
|
Slagendalen
|
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata', 'Kategori:Daler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Tønsbergs geografi']
|
Slagendalen er et dalføre i Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark. Dalen omfatter store deler av kirkesognet Slagen og strekker seg fra Jareteigen i nord til Kilen i sør. Vellebekken renner gjennom Slagendalen og munner ut i den lille bukta Presterødkilen sør for dalen.
Navnet Slagen kommer fra det norrøne ordet Slagn. Det er usikkert hva det ordet betyr, men det tønsbergske dialektordet «slagne» som på bokmål er oversatt til 'bli fuktig, slå seg' kan komme fra det norrøne ordet Slagn.I Slagendalen, nord for Slagen kirke, ligger den verdensberømte gravhaugen Oseberghaugen. Osebergskipet fra 800-tallet ble gravd ut fra haugen i 1904. Oseberghaugen er den rikest utstyrte graven i Europa fra denne tida.Nedre del av Slagendalen er tett befolket med boligstrøk som Solvang og Presterødåsen. Vestfold og Telemarks største kino Kilden Kino ligger helt sør i Slagendalen, ved Kilen.
|
Slagendalen er et dalføre i Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark. Dalen omfatter store deler av kirkesognet Slagen og strekker seg fra Jareteigen i nord til Kilen i sør. Vellebekken renner gjennom Slagendalen og munner ut i den lille bukta Presterødkilen sør for dalen.
Navnet Slagen kommer fra det norrøne ordet Slagn. Det er usikkert hva det ordet betyr, men det tønsbergske dialektordet «slagne» som på bokmål er oversatt til 'bli fuktig, slå seg' kan komme fra det norrøne ordet Slagn.I Slagendalen, nord for Slagen kirke, ligger den verdensberømte gravhaugen Oseberghaugen. Osebergskipet fra 800-tallet ble gravd ut fra haugen i 1904. Oseberghaugen er den rikest utstyrte graven i Europa fra denne tida.Nedre del av Slagendalen er tett befolket med boligstrøk som Solvang og Presterødåsen. Vestfold og Telemarks største kino Kilden Kino ligger helt sør i Slagendalen, ved Kilen.
== Referanser ==
|
Slagendalen er et dalføre i Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark. Dalen omfatter store deler av kirkesognet Slagen og strekker seg fra Jareteigen i nord til Kilen i sør.
| 199,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ey%C3%B0dis_Hartmann_Niclasen
|
2023-02-04
|
Eyðdis Hartmann Niclasen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske forretningsfolk', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tvøroyri', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Eyðdis Hartmann Niclasen (født 1972) er en færøysk politiker og næringslivskvinne. Hun er medlem av det færøyske Lagtinget, som representant for Sambandsflokkurin.
Hun ble født på Grønland av færøyske foreldre og vokste opp på Færøyene og i Danmark. Hun er utdannet innen reiseliv og ledelse. Niclasen begynte sin karriere i DFDS i København. Hun flyttet med sin familie til Miðvágur på Færøyene i 2006, da hun ble konsernsekretær i Smyril Line.Hun var borgermester i Vága kommuna fra 2017 til 2020. I 2022 ble hun valgt inn på Lagtinget for Sambandsflokkurin, etter å ha møtt ved flere anledninger som vararepresentant.
|
Eyðdis Hartmann Niclasen (født 1972) er en færøysk politiker og næringslivskvinne. Hun er medlem av det færøyske Lagtinget, som representant for Sambandsflokkurin.
Hun ble født på Grønland av færøyske foreldre og vokste opp på Færøyene og i Danmark. Hun er utdannet innen reiseliv og ledelse. Niclasen begynte sin karriere i DFDS i København. Hun flyttet med sin familie til Miðvágur på Færøyene i 2006, da hun ble konsernsekretær i Smyril Line.Hun var borgermester i Vága kommuna fra 2017 til 2020. I 2022 ble hun valgt inn på Lagtinget for Sambandsflokkurin, etter å ha møtt ved flere anledninger som vararepresentant.
== Referanser ==
|
Eyðdis Hartmann Niclasen (født 1972) er en færøysk politiker og næringslivskvinne. Hun er medlem av det færøyske Lagtinget, som representant for Sambandsflokkurin.
| 199,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vibeke_L%C3%B8kkeberg
|
2023-02-04
|
Vibeke Løkkeberg
|
['Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske modeller', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Vibeke Løkkeberg (født Kleivdal; 22. januar 1945 i Bergen) er en norsk skuespiller, filmregissør og forfatter. Hun debuterte som skuespiller i 1967 med spillefilmen Liv, som var regissert av hennes daværende ektemann Pål Løkkeberg.
Hun har senere hatt roller i filmene Formynderne og Høvdingen. I tillegg har hun hatt roller i egne filmer. Hun spillefilmdebuterte i 1977 med filmen Åpenbaringen. I Løperjenten fra 1981 skildres en jentes oppvekst i Bergen i etterkrigstiden. Incest eller blodskam var temaet i Hud (1985).Løkkeberg har også utgitt romanene Leoparden, Jordens skygge, Purpur, Brev til hilmmelen og Allierte.
|
Vibeke Løkkeberg (født Kleivdal; 22. januar 1945 i Bergen) er en norsk skuespiller, filmregissør og forfatter. Hun debuterte som skuespiller i 1967 med spillefilmen Liv, som var regissert av hennes daværende ektemann Pål Løkkeberg.
Hun har senere hatt roller i filmene Formynderne og Høvdingen. I tillegg har hun hatt roller i egne filmer. Hun spillefilmdebuterte i 1977 med filmen Åpenbaringen. I Løperjenten fra 1981 skildres en jentes oppvekst i Bergen i etterkrigstiden. Incest eller blodskam var temaet i Hud (1985).Løkkeberg har også utgitt romanene Leoparden, Jordens skygge, Purpur, Brev til hilmmelen og Allierte.
== Bakgrunn ==
Hun er datter av Hans Ludvig Kleivdal (1912–1961) og Johanne Beate Kismul (1912–1993). Familien, som eide Kleivdal lærfabrikk, ble hardt rammet under bombingen av Laksevåg 4. oktober 1944. Løkkebergs bestefar Sjur Hansen Kleivdal, opprinnelig fra Alversund (1878–1944), hans datter Borghild Remme (1908–1944) og hennes datter Wenche (f. 1944) mistet livet i angrepet sammen med flere andre slektninger.
Vibeke Løkkeberg var gift med filmskaperen og skuespilleren Terje Kristiansen. Sammen fikk de døtrene Tonje Kleivdal Kristiansen (f. 1975) og Marie Kleivdal Kristiansen (f. 1982).
Hun ble i 2006 utnevnt til ridder av Ordenen den italienske solidaritets stjerne («Ordine della Stella della Solidarietà Italiana»).
I 2015 ble hun tildelt Amanda-komiteens ærespris for sitt virke som filmskaper.
I januar 2020 utkom en biografi om Vibeke Løkkeberg skrevet av Johanne Kielland Servoll under tittelen Vibeke Løkkeberg. En kunstnerbiografi.Vibeke Løkkeberg og hennes filmer var tema for sangen «Vibeke Løkkeberg» av Ole Paus fra 1978.
== Regissør ==
Gazas tårer (2010)
Der gudene er døde (1993)
Måker (1991)
Hud (1986)
Løperjenten (1981)
Åpenbaringen (film) (1977)
Regn (1976)
Prostitusjon (1974)
Abort (1971)
== Skuespiller ==
Måker (film) (1991)
Høvdingen (1984)
Løperjenten (1981)
Formynderne (1978)
Åpenbaringen (film) (1977)
Vinterferie (Fleksnes) (1972)
Utfordringen (1972, novellefilm for TV, også med-manusforfatter)
Georgia, Georgia (1972)
Love is war (1970)
Exit (1970)
To må man være (1970)
Bezeten, Het Gat in de Muur (1969)
Liv (1967)
== Bøker ==
Leoparden (1989)
Jordens Skygge (1995)
Purpur (2002)
Brev til Himmelen (2004)
Allierte (2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vibeke Løkkeberg på Internet Movie Database
(sv) Vibeke Løkkeberg i Svensk Filmdatabas
(da) Vibeke Løkkeberg på Filmdatabasen
(da) Vibeke Løkkeberg på danskefilm.dk
(da) Vibeke Løkkeberg på danskfilmogtv.dk
(fr) Vibeke Løkkeberg på Allociné
(en) Vibeke Løkkeberg på AllMovie
(en) Vibeke Løkkeberg hos The Movie Database
(no) Vibeke Løkkeberg i NRK Forfatter
|
Løkkeberg er et norsk stedsnavn og etternavn. Etymologisk kommer navnet av byløkke, et åpent, ubebygd jordstykke eller en landeiendom mellom bygninger og bygårder.
| 199,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diablo_(videospillserie)
|
2023-02-04
|
Diablo (videospillserie)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Diablo', 'Kategori:Introduksjoner i 1997']
|
Diablo er en serie med action-rolle- og «dungeon crawler»-spill utviklet og utgitt primært av Blizzard Entertainment.
Serien består av fire videospill, samt et utvalg av utvidelsespakker (per desember 2022). Disse fire spillene er Diablo (1996), Diablo II (2000), Diablo III (2012) og Diablo Immortal (2022). Det neste spillet i serien, Diablo IV, ble kunngjort ved BlizzCon 2019, og har planlagt utgivelsesdato 6. juni 2023.Diablo-serien har også flere tilhørende bøker og tegneserier, blant annet utgitt ved Simon & Schuster, Dark Horse Comics og DC Comics.
|
Diablo er en serie med action-rolle- og «dungeon crawler»-spill utviklet og utgitt primært av Blizzard Entertainment.
Serien består av fire videospill, samt et utvalg av utvidelsespakker (per desember 2022). Disse fire spillene er Diablo (1996), Diablo II (2000), Diablo III (2012) og Diablo Immortal (2022). Det neste spillet i serien, Diablo IV, ble kunngjort ved BlizzCon 2019, og har planlagt utgivelsesdato 6. juni 2023.Diablo-serien har også flere tilhørende bøker og tegneserier, blant annet utgitt ved Simon & Schuster, Dark Horse Comics og DC Comics.
== Handling ==
Diablo-seriens setting er en «dark fantasy»-verden kalt Sanctuary, bestående av primært mennesker, engler og forskjellige demoner og andre monstre. Flere av spillene tar sted i lignende områder, med flere området til felles, som byen og midtpunktet Tristram. Spillerne besøker også forskjellige verdener bundet til Sanctuary, som High Heavens og Burning Hells. Viktige figurer i serien inkluderer djevelskikkelsen Diablo og erkeengelen Tyrael.
== Spill i serien ==
Diablo (1997) – Windows, Klassisk MacOS og PlayStation
Diablo: Hellfire (1997) – utvidelsespakke utviklet av Sierra On-Line
Diablo II (2000) – Windows og Klassisk MacOS, med støtte for macOS i 2016
Diablo: Lord of Destruction (2001) – utvidelsespakke
Diablo II: Resurrected (2021) – nyutgave for Windows, Nintendo Switch, PlayStation 4 og PlayStation 5, Xbox One og Xbox Series X/S, som også inkluderer utvidelsespakken Lord of Destruction.
Diablo III (2012) – Windows og macOS, senere utgitt for PlayStation 3 og Xbox 360 i 2013, PlayStation 4 og Xbox One i 2014 og Nintendo Switch i 2018.
Diablo III: Reaper of Souls (2014) – utvidelsespakke
Diablo III: Rise of the Necromancer (2017) – utvidelsespakke
Diablo Immortal (2022) – mobilspill (iOS og Android) utviklet av Blizzard og NetEase, senere også utgitt for Windows.
Diablo IV (2023) – kommende oppfølger
== Diablo i andre spill ==
Blizzard promoterer til tider spillene sine ved å bruke figurer eller konsepter i deres andre utgivelser.
Et utvalg av seriens konsepter er brukt i det Blizzard-skapte MOBA-spillet Heroes of the Storm (2015). Spillerne av Heroes of the Storm kan styre fremtredende Diablo-figurer som Azmodan, Deckard Cain, Diablo, Malthael, Mephisto og Tyrael, samt figurer basert på spillerfigurklasser fra Diablo-serien. MOBA-spillet inneholder også to spillkart, Battlefield of Eternity og Infernal Shrines, og musikk basert på Diablo.
I MMORPG-en World of Warcraft er noen Diablo-figurer til stede som påskeegg eller «kjæledyr» (engelsk: pets) og annet innhold som spillerne kan samle på. Eksempler på dette er miniatyrversjoner av Diablo og Tyrael, et flyvende ridedyr kalt Tyrael's Charger, og Murkablo, en figur som blander World of Warcraft-arten murloc med Diablo-figuren Diablo. For å promotere Diablo IV, er det også kunngjort et ridedyr, Amalgam of Rage, som er skapt for å promotere salg av det kommende spillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diablo (video game series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Diablo hos Giant Bomb
(en) Diablo hos VGMdb
(en) Diablo hos MobyGames
|
Diablo er en serie med action-rolle- og «dungeon crawler»-spill utviklet og utgitt primært av Blizzard Entertainment.
| 199,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Thirtieth_Piece_of_Silver
|
2023-02-04
|
The Thirtieth Piece of Silver
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Thirtieth Piece of Silver er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Cox.
|
The Thirtieth Piece of Silver er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Cox.
== Handling ==
Tyler Coles største skatt er den siste av de tretti sølv-stykkene som Judas Iskariot forrådte Kristus med. Tyler har låst mynten inn i et skap, og han forbyr sin kone Leila å åpne skapet. Men den nysgjerrige Leila blir fortalt av en spåkone og svindler, Mignon Brunner, at kabinettet inneholder et portrett av ektemannens tidligere venninne. Men den klarsynte, i et forsøk på å utnytte uenigheter i ekteskapet deres, informerer Tyler om at hans kone har ubesvarte følelser for hennes tidligere frier Kaptein Lake.
Leila, drevet til sjalusi, åpner det låste skapet akkurat i det Lake kommer på et uventet besøk. Når en misunnelig Tyler kommer hjem, beordrer han Luke vekk fra huset - og Luke tar, uten å vite om det, med seg mynten når han går sin vei. Leila, desperat etter å få tak i mynten igjen, følger etter Lake til hotellet hvor Luke holder til. Men Tyler sporer henne snart opp der.
== Skuespillere ==
Margarita Fischer som Leila Cole
King Baggot som Tyler Cole
Forrest Stanley som Peyton Lake
Lillian Leighton som Mignon Brunner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Thirtieth Piece of Silver på Internet Movie Database
|
The Thirtieth Piece of Silver er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Cox.
| 199,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thou_Art_the_Man_(film)
|
2023-02-04
|
Thou Art the Man (film)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Thou Art the Man er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Thomas N. Heffron.
|
Thou Art the Man er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Thomas N. Heffron.
== Handling ==
Myles Calthrope mistenker at arbeidsgiverne hans er diamant-smuglere, og sier opp jobben sin i de afrikanske gruvene og reiser østover. Der møter han, og forelsker seg i, Joan Farrant. Uvitende om at broren hennes Henry tjener penger på diamant-smugling, får Joan Myles en stilling for familiens bedrift. Myles får en konvolutt med juridiske dokumenter som han skal levere. Men når han blir ransaket om bord på skipet, oppdages diamanter i posen og Myles havner i fengsel.
Etter å ha fullført dommen, sikrer Myles en jobb på sukker-plantasjen Prescott, hvor han igjen møter Joan. Men nå fordømmer hun ham som en smugler. Mr. Prescott er Myles sin arbeidsgiver, og han bestemmer seg for å bevise Myles sin uskyld.
== Skuespillere ==
Robert Warwick som Myles Calthrope
Lois Wilson som Joan Farrant
J. M. Dumont som Henry Farrant
Clarence Burton som Matt Solomon
Clarence Geldart som George Brummage
Harry Carter som Mr. Prescott
Viora Daniel som Fannie Dering
Lorenza Lazzarini som Lucille
Lillian Leighton
Sylvia Ashton som Chaperone
Joan Marsh som Ellie Prescott
Richard Wayne som Tom Dering
Jane Wolfe som Mrs. Prescott
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thou Art the Man på Internet Movie Database
(en) Thou Art the Man på AllMovie
|
Thou Art the Man er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Thomas N. Heffron.
| 199,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Thousand_to_One
|
2023-02-04
|
A Thousand to One
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
A Thousand to One er en amerikansk drama-stumfilm fra 1920, regissert av Rowland V. Lee.
|
A Thousand to One er en amerikansk drama-stumfilm fra 1920, regissert av Rowland V. Lee.
== Handling ==
Fordi han befinner seg dypt i gjeld, følger William Newlands motvillig rådene til sin skruppelløse venn, Jimmy Munroe, og gifter seg med Beatrice - den velstående datteren til en gammel venn. Når toget de bruker for å reise på bryllupsreise sporer av, mister Beatrice ektemannen sin av syne. Men hun klarer å redde livet til gruve-eieren Steven Crawford. Newlands blir rapportert drept i tog-vraket, og Beatrice reiser tilbake sammen med Crawford til hytta hans - hvor hun pleier skadene hans. I mellomtiden har Newlands sluppet unna døden og, fylt av anger, bestemmer han seg for å bli ny mann.
Newlands begynner å skjule utseendet sitt ved å anlegge skjegg, og finner seg arbeid ved Crawford-gruven. Men han bestemmer seg for å holde seg utenfor Beatrices nye liv. Til slutt blir Newlands utnevnt til arbeidsleder ved gruven, og forsøker å hjelpe de andre misfornøyde gruve-arbeiderne. Han oppdager også store forekomster av malm, og avverger dermed Crawfords økonomiske ruin. Men etter å ha hjulpet alle disse menneskene bestemmer Newlands seg for å reise fra området, når Beatrice endelig kjenner ham igjen.
== Skuespillere ==
Hobart Bosworth som William Newlands
Ethel Grey Terry som Beatrice Crittenden
Charles West som Jimmy Munroe
Landers Stevens som Steven Crawford
J. Gordon Russell som Georgeson
Fred Kohler som Donnelly
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Thousand to One på Internet Movie Database
|
A Thousand to One er en amerikansk drama-stumfilm fra 1920, regissert av Rowland V. Lee.
| 199,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Die_drei_T%C3%A4nze_der_Mary_Wilford
|
2023-02-04
|
Die drei Tänze der Mary Wilford
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Tyske stum-dramafilmer', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Die drei Tänze der Mary Wilford er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Robert Wiene.
|
Die drei Tänze der Mary Wilford er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Robert Wiene.
== Skuespillere ==
Friedrich Feher
Erika Glässner
Ludwig Hartau
Reinhold Köstlin
Hermann Vallentin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Die drei Tänze der Mary Wilford på Internet Movie Database
|
Die drei Tänze der Mary Wilford er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Robert Wiene.Die drei Tänze der Mary Wilford
| 199,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drei_N%C3%A4chte
|
2023-02-04
|
Drei Nächte
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Drei Nächte er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Carl Boese.
|
Drei Nächte er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Carl Boese.
== Skuespillere ==
Otto Gebühr
Grete Hollmann som Kokette
Sybill Morel
Reinhold Schünzel
Leo Selma
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Drei Nächte på Internet Movie Database
|
Drei Nächte er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Carl Boese.Drei Nächte
| 199,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Through_Eyes_of_Men
|
2023-02-04
|
Through Eyes of Men
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Through Eyes of Men er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Charles A. Taylor.
|
Through Eyes of Men er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Charles A. Taylor.
== Handling ==
En dag, mens den velstående Franklyn Allen er på stranden, ser sirkus-artist Leila Leighton i bølgene - og blir umiddelbart forelsket. Leila. Men tanken på sirkus-eieren Berkaro forstyrrer romantikken deres. En plaget Leila tar med seg lille Billy, en barneartist ved sirkuset som hun har omsorg for, og plasserer ham ved et kloster før hun forsvinner. Franklyn sporer henne opp til sirkuset, dit hun har dratt etter å ha oppdaget at Berkaro hadde lokket Billy vekk fra klosteret.
Berkaro forsøker å kidnappe Leila og gutten, men Franklyn prøver å forhindre planene hans. I den påfølgende konflikten blir sirkus-eieren drept. Leila avslører også at hun var det eneste gjenlevende medlemmet av kongehuset i Hesthonia, etter at resten av familien hennes tidligere ble myrdet under et statskupp.
== Skuespillere ==
Frank Mayo som Franklyn Allen
Prudence Lyle som Leila Leighton
George Gebhardt som Berkaro
Claire McDowell som Mrs. Virginia Allen
Ben Alexander som Billy
Dell Boone som Alice Weston
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Through Eyes of Men på Internet Movie Database
(en) Through Eyes of Men på Turner Classic Movies
|
Through Eyes of Men er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Charles A. Taylor.
| 199,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thunderbolt_Jack
|
2023-02-04
|
Thunderbolt Jack
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Thunderbolt Jack er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Francis Ford og Murdock MacQuarrie.
|
Thunderbolt Jack er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Francis Ford og Murdock MacQuarrie.
== Handling ==
Etter å ha blitt narret til å selge området deres som er rikt på olje, flytter de til en ranch hvis eier snart blir forelsket i sønnen deres. Men de må også forsøke å slåss mot gjengen som hadde narret dem fra den verdifulle eiendommen deres.
== Skuespillere ==
Jack Hoxie som Jack Holliday
Marin Sais som Bess Morgan
Christian J. Frank som Flint
Al Hoxie som Bud
Steve Clemente som Manuel Garcia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thunderbolt Jack på Internet Movie Database
|
Thunderbolt Jack er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Francis Ford og Murdock MacQuarrie.Thunderbolt Jack
| 199,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Tiger%E2%80%99s_Coat
|
2023-02-04
|
The Tiger’s Coat
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Tiger's Coat er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy Clements.
|
The Tiger's Coat er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy Clements.
== Handling ==
En mann går med på å gifte seg med datteren til en tidligere kamerat som nå er død.
Men denne unge kvinnen viser seg å egentlig være den gamle tjenestejenta til datteren, som også allerede har dødd.
== Skuespillere ==
Lawson Butt som Alexander MacAllistter
Tina Modotti som Jean Ogilvie / Maria de la Guarda
Myrtle Stedman som Mrs. Carl Mendall
Miles McCarthy som Andrew Hyde
Frank Weed som Frederick Bagsby
J. Jiquel Lanoe som Carl Mendall
Nola Luxford som Clare Bagsby
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Tiger's Coat på Internet Movie Database
(en) The Tiger's Coat på Turner Classic Movies
|
The Tiger's Coat er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy Clements.The Tiger’s CoatTHE TIGER'S COAT
| 199,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/To_Please_One_Woman
|
2023-02-04
|
To Please One Woman
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
To Please One Woman er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Lois Weber.Historien følger en kvinne som bruker sin sjarm til å forføre og utnytte ellers anstendige menn eller kvinner på villspor.
|
To Please One Woman er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Lois Weber.Historien følger en kvinne som bruker sin sjarm til å forføre og utnytte ellers anstendige menn eller kvinner på villspor.
== Skuespillere ==
Claire Windsor som Alice Granville
Edith Kessler som Cecilia Granville
George Hackathorne som Freddy
Edmund Burns som Dr. John Ransome
Mona Lisa som Leila
Howard Gaye
Lee Shumway som Lucien Wainwright
Gordon Griffith som Bobby Granville
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) To Please One Woman på Internet Movie Database
(en) To Please One Woman på AllMovie
|
To Please One Woman er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Lois Weber.To Please One WomanTO PLEASE ONE WOMAN
| 199,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_York_(delstat)
|
2023-02-04
|
New York (delstat)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med hovedstad forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:New York (delstat)', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1788']
|
New York, formelt State of New York, er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany, men den største byen er New York.
|
New York, formelt State of New York, er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany, men den største byen er New York.
== Historie ==
=== Før-europeisk tid ===
Da europeerne først kom til området som i dag er New York, var det befolket av to grupper innfødte amerikanere. Disse var den algonkintalende-indianerstammen mohikanere, som tradisjonelt befolket den øvre delen av Hudsondalen oppover langs Hudsonelven, munseestammen, og ulike irokeserstammer som mohawker, oneidaer, onondagaer, cayugaer og senecaer.
=== Europeisk utforskelse og bosetning ===
Den første europeeren man kjenner til som besøkte New York var den italienske oppdageren Giovanni da Verrazzano. Han utforsket Nord-Amerikas kyst på oppdrag for den franske krone. Verrazzano utforsket dagens New York Harbor, i tillegg til Block Island og Narragansett Bay i Rhode Island.I 1609 seilte den engelske oppdageren Henry Hudson, på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fra Nova Scotia i dagens Canada i nord til Chesapeake Bay i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablerte nederlenderne den lille bosetningen Fort Nassau i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehuset Oranien-Nassau (Oranje-Nassau). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.
I 1624 etablerte de Fort Orange (nederlandsk: Fort Oranje). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.
I 1625, ble bosetningen Ny Amsterdam (nederlandsk: Nieuw-Amsterdam) etablert på den sørlige halvdelen av øya Manhattan. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonien Ny Nederland (nederlandsk: Nieuw-Nederland) som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør. I 1626 kjøpte Peter Minuit øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60 nederlandske gylden. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid av Det nederlandske ostindiske kompani delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya. Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.
=== Britisk overtakelse og styre ===
I 1664 ankom en engelsk flåte New York Harbor. Ny Amsterdams guvernør, Peter Stuyvesant håpet han kunne stå imot engelskmennene, men hav var en upopulær leder blant folket og de ønsket ikke å kjempe mot engelskmennene for han. Den nederlandske regjeringen hadde eller ingen ønsker om å nedkjempe britene, så Stuyvesant var ble til å overgi seg uten kamp.
Under engelsk styre ble Ny Amsterdam omdøpt til New York, til ære for Jakob, hertug av York. Området som tidligere var Ny Nederland ble også omdøpt til New York, og den nye kolonien ble kjent som New York-provinsen og var en del av de tretten kolonier. Selv om England overtok styret av kolonien, vokste den sakte. De engelske og nederlandske kolonistene levde fredelig side om side i New York.I 1673, under den tredje anglo-nederlandske krig, havnet New York igjen i nederlandske hender, da de kom seilende inn i havnen med en flåte på 21 skip og tok over byen. Under ledelse av Anthony Colve skiftet New York navn til Nieuw Oranje (New Orange). Nederlenderne hadde kontroll over byen i omtrent ett år, før krigen mellom England og Nederland ble avsluttet etter at Westminstertraktaten ble undertegnet i 1674. Da ble New York underlagt britene for godt.I 1698 hadde New York-kolonien ca 18 000 innbyggere. To tredeler av innbyggerne bodde i og rundt New York City. Før den amerikanske revolusjonen hadde folketallet steget til 163 000, og nå bodde en tredel av innbyggerne i New York City, men New York var bare den syvende største av de amerikanske koloniene. Nederlandsk kultur var fortsatt sterk i New York City og Albany. Det hadde også blitt etablert flere tyske samfunn i New York innen den tiden.
=== 1700-tallet ===
Mange av slagene under den amerikanske uavhengighetskrigen sto i New York, blant annet på grunn av at kolonien hadde flere innbyggere som var lojale mot den britiske kronen enn de andre koloniene i Nord-Amerika. Den 10. mai 1775 overrasket en gruppe patrioter ledet av Ethan Allen en britisk garnison stasjonert på festningen Fort Ticonderoga i New York. De tok kontroll over festningen uten å avfyre et eneste skudd. Dette var den aller første amerikanske seieren under uavhengighetskrigen.
Ikke lenge etter at USAs uavhengighetserklæring ble underskrevet 4. juli 1776 ble slaget ved Long Island utkjempet i Brooklyn på Long Island den 27. august. Dette slaget var det aller største under hele uavhengighetskrigen, og endte til slutt med britisk seier. Slaget ved Long Island var det første slaget under felttogene i New York og New Jersey. Det hele endte med at britene tok kontroll over New York City, og de okkuperte byen fram til krigens ende i 1783. New York var strategisk viktig for britene, i tillegg til at byen hadde en stor og viktig havn.Den 11. november 1783 ble de siste britiske troppene evakuert fra New York City, som de hadde okkupert og hatt kontroll over siden 1776. Dette var den siste britiske militære stillingen i USA.Kolonien New York ble innlemmet i unionen som en delstat den 26. juli 1788, og ble USAs 11. delstat. I 1789 ble George Washington tatt i ed som USAs første president under en seremoni i New York City, som dessuten ble landets første hovedstad. Byen var hovedstad fram til 1790. New Yorks første delstatshovedstad var Kingston, som ble hovedstad i 1777. I 1797 ble hovedstaden flyttet til Albany.
=== 1800-tallet ===
Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetskrigen og 1812-krigen stanset midlertidig den planlagte utvidelsen av New York mot vest. Etter hvert fortsatte utvidelsen da flere personer flyttet rundt og bosatte seg i hele staten. i 1810 hadde New York City blitt en av landets havner. Byen og dens havn for viktig for bomullsindustrien. Bøndene i sør sendte bomull til bryggene i East River, bomullen ble fraktet til Manchester og andre engelske industribyer, og ferdige tekstiler ble sendt tilbake til USA. I 1825 åpnet Eriekanalen mellom Hudsonelva og Eriesjøen, med forbindelse til resten av De store sjøer. Dette bidro til større vekst og industri i regionen, og byer som Rochester, Buffalo, Syracuse og Utica vokste raskt fram.
Under folketellingen i 1800 var New York den tredje største delstaten i unionen, bak Virginia og Pennsylvania. Innen ti år hadde New York gått forbi de to statene, og var da størst.
I 1883 ble broen Brooklyn Bridge i New York City åpnet, som knytter Brooklyn med Manhattan. I dag er broen en av de mest kjente av New York Citys byggverk. Det samme er Frihetsgudinnen, som ble avduket i 1886. Frihetsgudinnen står på Liberty Island ved munningen av Hudsonelva, og ble gitt i gave fra det franske folk til det amerikanske folk som et symbol på landenes vennskap.
Fra 1892, og helt fram til 1945 kom hele 12 millioner immigranter til Ellis Island, en liten øy i New York Harbor, utenfor New Jersey. Immigrantene kom hovedsakelig fra Europa, og ønsket et bedre liv i USA. Store deler av immigrantene slo seg ned i og rundt New York, og førte til mer vekst i områder.
=== 1900-tallet ===
I 1902 ble New Yorks første skyskraper ferdigstilt, Flatiron Building. Senere sto også to andre av New Yorks mest kjente skyskrapere ferdig, Empire State Building og Chrysler Building.I 1929 var det et børskrakk på Wall Street i New York. Etter en periode med sterk økonomisk vekst i hele USA, gikk det etter børskrakket nedover, og innledet det som er kjent som den store depresjonen utover 1930-tallet Etter at andre verdenskrig var slutt i 1945, startet en vekst i sosiale tjenester og utdanning i New York, samtidig som industrien i delstaten gikk nedover. Dette førte til en vanskelig finansiell situasjon i New York, og New York City unngikk så vidt konkurs i 1975. Deretter ble skattene senket og delstatens økonomiske base utvidet, som førte til en oppgang i New Yorks økonomi inn mot det 21. århundre.
=== 2000-tallet ===
Den 11. september 2001 ble de to tvillingtårnene i Verdens handelssenter i New York City angrepet av terrorister tilhørende terrorgruppen Al-Qaida ledet av Osama bin Laden. Terroristene kapret fire fly, som de fløy inn i de to bygningene i New York, samt The Pentagon i hovedstaden Washington D. C.. Det siste flyet krasjet i bakken i Shanksville i Pennsylvania, mest sannsynlig var målet Det hvite hus eller andre steder i eller ved Washington. Nærmere 3000 mennesker døde i angrepet.
== Geografi ==
New York grenser mot delstatene Vermont, Connecticut, Massachusetts, Rhode Island, New Jersey og Pennsylvania i USA og provinsene Ontario og Québec i Canada.
=== Naturgeografi ===
New York domineres av fjellkjeder, de fleste tilhørende til Appalachene, som strekker seg langs USAs østkyst, helt nord til Canada. Sørvestlige deler av delstaten dekkes av Alleghenyplatået. I den sørøstlige delen av New York ligger Catskillfjellene. Fjellkjeden ligger vest for Hudsonelva, mellom New York City i sør og Albany i nord. Helt nord i delstaten ligger Adirondackfjellene. New Yorks høyeste fjell, Mount Marcy (1629 meter over havet) ligger i denne fjellkjeden.De største og mest kjente elvene i New York er Hudsonelva, Mohawkelva og Geneseelva. Hudson starter i Hendersonsjøen i Adirondackfjellene og munner ut i Upper New York Bay. Elva danner også grensen mellom New York og New Jersey ved bydelene Bronx og Manhattan i New York City. Mohawk starter ved Ava i Oneida County og munner ut i Hudsonelva ved Albany. Genesee starter i Pennsylvania, New Yorks nabostat, og renner nordover og munner ut i Ontariosjøen ved byen Rochester nord i New York.
Elva Delaware starter i Mount Jefferson i New York, og danner grensen mellom New York og Pennsylvania et stykke. Niagaraelva mellom Eriesjøen og Ontariosjøen danner grensen mellom Ontario i Canada og New York. Her ligger Niagarafallene, en rekke brede fosser, som er de mest vannførende i Nord-Amerika. Flere broer krysser elven mellom byene Niagara Falls i Ontario og Niagara Falls i New York. Elva St. Lawrence ligger også på grensen mellom New York og Ontario.Det er mange innsjøer i New York. Den største innsjøen er Eriesjøen, som er delt mellom New York, Pennsylvania, Ohio og Michigan i USA og Ontario i Canada. Lenger mot nordøst ligger Ontariosjøen som ligger mellom New York og Ontario. Den største innsjøen som ligger helt innenfor New York er Oneida Lake, med en størrelse på 207 km². Andre store innsjøer er Seneca Lake og Cayuga Lake, som begge er del av Finger Lakes (Fingersjøene), som også inkluderer de 9 andre innsjøene Otisco Lake, Skaneateles Lake, Owasco Lake, Keuka Lake, Canandaigua Lake, Honeoye Lake, Canadice Lake, Hemlock Lake og Conesus Lake. Champlainsjøen ligger helt nordøst i delstaten, på grensen mellom New York og Vermont i USA og Québec i Canada.
Mellom New York-bydelene Manhattan på den ene siden, og Brooklyn og Queens på den andre siden ligger East River, som til tross for navnet egentlig er et sund. Mellom bydelene Manhattan og Bronx ligger Harlem River, som også er et sund. Harlem River renner mellom Hudson og East River. Mellom bydelen Staten Island og delstaten New Jersey ligger sundet Arthur Kill. I havneområdet mellom New York og New Jersey, ved New York City, ligger Upper New York Bay, ofte bare kalt Upper Bay. Sør for denne ligger Lower New York Bay (Lower Bay). Long Island i New York og delstataten Connecticut skilles av sundet Long Island Sound, New York og Rhode Island skilles av sundet Block Island Sound.
New Yorks desidert største øy er Long Island. Den strekker seg fra New York City (bydelene Queens og Brooklyn), helt ut til Montauk Point, omtrent 190 kilometer fra vestsiden til østsiden. Long Island er den 11. største øya i hele USA, men likevel den lengste øya i USA, og den største øya i det kontinentale USA. Andre øyer i New York er Manhattan, den kanskje mest kjente bydelen i New York City, Staten Island, en annen bydel i New York City som ligger utenfor New Jersey, Liberty Island, som til tross for at den ligger på New Jerseys side av delstatsgrensen, likevel tilhører New York, Governors Island utenfor Brooklyn, Roosevelt Island, Randalls and Wards Islands og Rikers Island i East River og Fishers Island like sør for Connecticut, i tillegg til en rekke mindre og mellomstore øyer rundt New York City og Long Island. Mellom Ontario og New York ligger øygruppen Thousand Islands.
=== Flora ===
New York har rundt 150 ulike tresorter. Pileik og Quercus stellata, Magnolia virginiana, ambratre og Ptelea trifoliata dominerer områdene langs atlanterhavskysten. Eik, hickory og kastanje vokser i Hudson- og Mohawkdalene og rundt De store sjøene. Bjørk, bøk, lind og lønn vokser i fjellplatåene i Appalachene og ved foten av Adirondackfjellene. Det meste av fjellkjedene Adirondack og Catskill er stort sett dekket av rødgran, svartgran, balsamgran, papirbjørk, rogn, kvitgran og lønn.Flere rosearter er vanlige i New York, sammen med blant annet løvetann, vill gulrot, gullris og lodnesolhatt. Enkelte av blomsterartene som vokser i New York, for eksempel løvetann og gulrot, er innført til Nord-Amerika fra Eurasia. Rosen er New Yorks offisielle delstatsblomst, noe den ble i 1955. Arter som Aralia nudicaulis, Polygonatum biflorum, Monotropa uniflora, canadaskrubbær og Coptis-planter vokser i New Yorks skoger.
=== Fauna ===
Rundt 600 ulike arter av pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr kan påtreffes i New York, hvor rundt 450 av disse er vanlige i staten.Av større pattedyr i New York finnes det svartbjørn, rødgaupe, kanadisk gaupe, prærieulv, grårev, elg, rødrev og hvithalehjort. Det er rundt 500 000 hjorter i New York, noe som blir sett på som et problem på grunn av kostnadene etter store ødeleggelser av avlinger. Flere av New Yorks pattedyrarter er rovdyr, og det samme er mindre dyr som langhalesnømus og nordlig elveoter. Amerikansk bever er et annet, men mindre, og planteetende pattedyr. Den er New Yorks offisielle delstatspattedyr Det finnes to flaggermusarter i New York, Myotis lucifugus og Myotis sodalis. I Atlanterhavet, utenfor kysten av New York finnes det spermhval, blåhval og knølhval. Andre små pattedyr i New York er flere ulike musearter, snøskohare, vanlig duskhalekanin, New England-duskhalekanin, skogmurmeldyr, ekorn, bisam og vaskebjørn.
Mer en 260 ulike fuglearter er blitt observert i New York. De vanligste fugleartene, som holder til i delstaten året rundt er kråker, hauker og ulike typer hakkespetter. Fuglearter som hovedsakelig hekker i skoger er amerikarudge, rødhodespett, sivsmett og eikenattravn. Av fuglearter som påtreffes i våtmarksområder er herodiashegre, totoppskarv og kanadagås vanlige. Eksempler på fugler som finnes langs kysten er amerikadvergterne, marskspurv og piplo og eksempler på rovfugler er kongeørn, fiskeørn og vandrefalk. New Yorks offisielle delstatsfugl er østblåfugl.Amfibier som finnes i New York inkluderer tigersalamander, frosken Acris crepitans, amerikansk oksefrosk og dynndjevel. De vanligste krypdyrene er skilpadder som Kemps bastardskilpadde, Kinosternon subrubrum og slanger som skogklapperslange, strømpebåndsnok og Agkistrodon contortrix.Det er 210 kjente arter av fisk i New York. Blant disse er arter i abborfamilien, gjedder, ørret vanlige av ferskvannsfisker. I Long Island Sound finnes det østers, muslinger og ulike saltvannsfisker.
=== Klima ===
New York har stort sett fuktig kontinentalklima i det meste av delstaten, med varme somre og kalde vintre. Den sørligste delen av New York, som inkluderer New York City, Long Island og områdene i nærheten har et fuktig subtropisk klima med varme og fuktige somre og kjølige eller milde vintre.
=== Byer i New York ===
De fleste større byene i New York er sentrert rundt New York City, og inngår i storbyområdet New York. Dette inkluderer flere byer nord for New York City, på Long Island, og flere byer i nabostaten New Jersey. Her ligger byer som Yonkers, New Rochelle, Mount Vernon og White Plains, samt flere mindre byer på Long Island. Nordvest i New York, i nærheten av Ontariosjøen og Eriesjøen ligger andre større byer som Buffalo, Rochester og Syracuse. I elvedalene langs elvene Hudson og Mohawk ligger hovedstaden Albany, og andre byer som Troy, Poughkeepsie, Schenectady, Utica og Rome.
New Yorks 20 største byer:
== Samferdsel ==
=== Flyplasser ===
New Yorks største flyplass er John F. Kennedy internasjonale lufthavn, som ligger i nabolaget Jamaica i bydelen Queens. John F. Kennedy er USAs sjette største flyplass. Lufthavnen betjener New York City, det samme gjør LaGuardia lufthavn, som også ligger i bydelen Queens. Newark Liberty internasjonale lufthavn i New Jersey er en annen av de større lufthavnene i storbyområdet New York. Disse tre flyplassene, sammen med Teterboro lufthavn i New Jersey er eid av Port Authority of New York and New Jersey.
New Yorks hovedstad Albany betjenes av Albany internasjonale lufthavn, nordvest for byen. Buffalo betjenes av Buffalo Niagara internasjonale lufthavn, nordøst for byen. Lenger nord, ved Niagara Falls. Byen Rochester betjenes av Greater Rochester internasjonale lufthavn og Syracuse betjenes av Syracuse Hancock internasjonale lufthavn. De mindre byene i New York betjenes av mindre flyplasser, både internasjonale og regionale.
=== Veisystem ===
New Yorks Interstate-veinett er omtrent 2694 km langt. 31 Interstate-motorveier krysser delstaten. Interstate 78 er en viktig forbindelsesvei mellom New York og New Jersey. Veien krysser Hudsonelva mellom Jersey City i New Jersey og Manhattan. Interstate 81 krysser staten fra sør til nord, fra grensen mot Pennsylvania nord til grensen mot Canada. Interstate 84 krysser den sørlige delen av staten, fra grensen mot Pennsylvania til grensen mot Connecticut. Interstate 86 går mellom byen Erie i Pennsylvania til Elmira i New York. Interstate 87 starter i bydelen Bronx i New York City, går nordover, og ender i byen Champlain nord i New York, ved grensen mot Canada. Den passerer blant annet byen Albany. Interstate 88 går mellom byene Chenango og Rotterdam, og forbinder Interstate 81 med Interstate 90. Sistnevnte vei går mellom grensen mot Pennsylvania ved Eriesjøen, tvers over New York, til grensen mot Massachusetts, og passerer byer som Buffalo, Rochester, Syracuse og Albany. Interstate 95 går mellom grensen mot New Jersey ved Manhattan, nordøst til grensen mot Connecticut. Det finnes flere Interstate-veier, hvor de fleste av disse er mindre og ikke svært viktige, bortsett fra at de forbinder byer og større motorveier.
=== Jernbaner, T-baner og forstadsbaner ===
Det eneste intercity-jernbanenettverket i New York drives av Amtrak. Pennsylvania Station i New York City er Amtraks største jernbanestasjon. USAs mest trafikkerte jernbanelinje, Nordøstkorridoren mellom Washington D. C. og Boston i Massachusetts, med rutene Acela Express og Northeast Regional passerer New York.
New Yorks undergrunnsbane består av 24 ruter som trafikkerer fire av New York Citys fem bydeler, Manhattan, Bronx, Brooklyn og Queens. Banen er en av de mest kjente tunnelbanene i verden. Bydelen Staten Island har sitt eget banesystem, Staten Island Railway. Long Island har sin egen forstadsbane, Long Island Rail Road med 11 linjer som forbinder forstedene på Long Island med New York City. Port Authority Trans-Hudson forbinder byene Newark, Jersey City, Harrison og Hoboken i nabostaten New Jersey med midtre deler av Manhattan. Metro-North Railroad knytter New York City sammen med byene nord for New York City, i tillegg til flere byer i Connecticut. Buffalo Metro Rail betjener byen Buffalo.
=== Båttrafikk ===
Staten Island Ferry er USAs mest trafikkerte ferje, og går mellom bydelene Manhattan og Staten Island i New York City. Hvert år reiser 19 millioner passasjerer med ferjen. Båten går 110 ganger per dag, og frakter rundt 65 000 passasjerer per dag. Det går også passasjerferjer oppover Hudsonelva.
Eriekanalen og elvene i New York var tidligere viktige transportruter gjennom delstaten. Eriekanalen går mellom Eriesjøen ved Buffalo, videre til Oneidasjøen ved byen Syracuse, og videre til Hudsonelva ved Albany. Kanalen forbinder dermed De store sjøer med Atlanterhavet.
== Demografi ==
New York er den tredje mest folkerike delstaten i USA, og i 2010 hadde staten en befolkning på 19 378 102 innbyggere. Befolkningen var i 2018 estimert til 19 542 209 innbyggere. Byen New York City er USAs mest folkerike by med 8 175 133 innbyggere i 2010, og et estimert folketall på 8 560 072 i 2017.Under folketellingen i 2010 var 12 740 974 hvite, 3 073 800 var svarte eller afroamerikanere, 1 420 244 var asiatiske, 106 906 var innfødte amerikanere og 8766 var innfødte fra Hawaii eller andre stillehavsøyer. 3 416 922 var spanskættede og latinamerikanske (hispanic og latino).En femtedel av New Yorks befolkning var i 2015 immigranter, ca. 4,5 millioner (22,9 %) av innbyggerne. Landene hvor de fleste immigrantene stammet fra var Den dominikanske republikk (11,2 %), Kina (8,7 %), Jamaica (5,2 %), Mexico (5,2 %) og Ecuador (4,2 %).
== Økonomi ==
Delstatene New York og nordøstre New Jersey utgjør et av verdens største sammenhengende byområder, og har større verdiskaping enn noe annet byområde på kloden. New York havn, som spenner over begge delstatene, er USAs tredje mest travle havn, bare overgått av oljehavnene i Mexicogulfen.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Utdanning ==
Det offentlige høgere utdanningsystemet i New York er organisert gjennom State University of New York (SUNY) som organiserer 64 ulike universitet og høgskoler. De fire største utdanningsinstitusjonene er University at Albany, Binghamton University, University at Buffalo og Stony Brook University. I tillegg har New York City et eget utdanningsystem gjennom City University of New York som organiserer 24 institusjoner.Den amerikanske hærens militærakademi, West Point, ligger i Newburgh.
New York har flere private universitet, og er med Columbia University i New York City og Cornell University i Ithaca, den eneste delstaten med mer enn ett Ivy League-universitet. Andre kjente private universitet er Syracuse University. Fordham University er den eldste katolske institusjonen for høyere utdanning nordøst i USA.
== Justis ==
23. oktober 2007 fastslo en ankedomstol i New York at bruk av dødsceller var grunnlovsstridig, og den eneste som fortsatt var dødsdømt i delstaten fikk omgjort dommen sin.
New York var tidligere blant de delstater som henrettet flest fanger, men etter 1976 er ikke en eneste fange blitt henrettet.
I 2004 erklærte New Yorks høyesterett at dødsstraff var i strid med grunnloven.
Dødsstraffen ble imidlertid ikke formelt avskaffet, og John Taylor satt fremdeles i dødscelle.
== Bildegalleri ==
=== Byer ===
=== Natur ===
=== Landemerker ===
=== Panoramabilder ===
== Se også ==
Storbyområdet New York
Lake Champlain Transportation Company
New York State Police
New York Supreme Court
Empire State
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) New York (state) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Provinsen New York (1664–1775) var en britisk kronkoloni.
| 199,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1951
|
2023-02-04
|
Filosofiåret 1951
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1951', 'Kategori:Politikk i 1951', 'Kategori:Vitenskap i 1951']
|
Filosofiåret 1951 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1951.
|
Filosofiåret 1951 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1951.
== Publiseringer ==
Theodor W. Adorno, Minima Moralia
Hannah Arendt, The Origins of Totalitarianism (Totalitarismens opprinnelse)
Kenneth Arrow, Social Choice and Individual Values, popularisering av velferdsteori og Arrow's impossibility theorem
Albert Camus, Opprøreren (L'Homme révolté)
Johan Degenaar : : Die Herhaling van die vraag na die Filosofie. Stellenbosch: USA, uutgitt doktorgradsavhandling
Eric Hoffer, The True Believer
Karl Huber (henrettet 1943), Leibniz
Marshall McLuhan, The Mechanical Bride: Folklore of Industrial Man
Hans Reichenbach, The Rise of Scientific Philosophy
Willard van Orman Quine, "Two Dogmas of Empiricism," The Philosophical Review
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1951 er enten: 71 eller 72 år.
1. januar – Luc Ferry, fransk filosof og politiker
3. januar – Charles W. Mills, britiskfødt amerikansk filosof (d. 2021)
14. januar – Jonathan Westphal, akademisk filosof
14. Juli – Heidrun Hesse, tysk filosof (d. 2007)
== Dødsfall ==
5. januar - Andrej Platonov, russisk forfatter, filosof, dramatiker og poet (født 1899)
8. januar - René Guénon, fransk intellektuell som arbeidet innen metafysikk (født 1886)
4. april - Sadegh Hedayat, iransk forfatter og oversetter (født 1903)
2. juni - Émile-Auguste Chartier kalt Alain, fransk filosof, journalist og pasifist (68, født 1868)
18. september - Tomonaga Sanjūrō, japansk filosof (født 1871)
== Referanser ==
|
Filosofiåret 1951 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1951.
| 199,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morphetaerius
|
2023-02-04
|
Morphetaerius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1939', 'Kategori:Stumpbiller']
|
Morphetaerius er en slekt av stumpbiller.
|
Morphetaerius er en slekt av stumpbiller.
== Utseende ==
Små, avlange, matt brune stumpbiller med lange og kraftige bein. Føttene kan foldes inn i en fure på leggen, og hodet kan dras inn i skjul under pronotum. Pronotum og dekkvinger har skarpe lengderibber på sidene. Billene minner oveflatisk om enkelte midder, men har bare seks bein.
== Levevis ==
Denne gruppen er myrmekofiler, det vil si at de lever sammen med maur i reirene/tuene deres. Disse artene er knyttet til hærmaur. Med sine lange bein løper de raskt og greier lett å holde følge med maurene på deres vandringer .
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien stumpbiller (Histeroidea)
Familien stumpbiller, Histeridae Gyllenhal, 1808
Underfamilien maurstumpbiller, Haeteriinae Marseul, 1857 – ikke i Norge, bør trolig regnes til storstumpbillene. 111 alekter.
Slekten Morphetaerius Reichensperger, 1939
Morphetaerius elegans Reichensperger, 1939
== Referanser ==
== Kilder ==
Caterino, M.S. 2002. Histeridae, Clown Beetles på Tree of life
== Eksterne lenker ==
(en) Morphetaerius i Encyclopedia of Life
(en) Morphetaerius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Morphetaerius hos ITIS
|
Morphetaerius er en slekt av stumpbiller.
| 199,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scaptorus
|
2023-02-04
|
Scaptorus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2014', 'Kategori:Fransk Guyanas insekter', 'Kategori:Stumpbiller']
|
Scaptorus er en slekt av stumpbiller.
|
Scaptorus er en slekt av stumpbiller.
== Utseende ==
En liten (2,2-2,5 millimeter), oval, mørkt brunrød stumpbille. Oversiden er halvblank og fint punktert. Antennene er brunrøde med en stor, oransje klubbe ytterst. Pronotum er trapesformet, dekkvingene rundede med fem nesten fullstendig punktstriper. De dekker ikke det bakerste ryggleddet.
== Levevis ==
Artene lever i tropisk skog.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Fransk Guyana og er også kjent fra Brasil, Ecuador og Peru.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien stumpbiller (Histeroidea)
Familien stumpbiller, Histeridae
Underfamilien storstumpbiller, Histerinae Gyllenhal, 1808 - 144 slekter
Stammen Exosternini Bickhardt, 1914
Slekten Scaptorus Caterino & Tishechin, 2014Scaptorus pyramus Caterino & Tishechin, 2014
== Referanser ==
== Kilder ==
Caterino, M.S. 2002. Histeridae, Clown Beetles på Tree of life
== Eksterne lenker ==
(en) Scaptorus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Scaptorus hos ITIS
Scaptorus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Scaptorus er en slekt av stumpbiller.
| 199,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anisoscapha
|
2023-02-04
|
Anisoscapha
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1917', 'Kategori:Bosnia-Hercegovinas insekter', 'Kategori:Kroatias insekter', 'Kategori:Mycelbiller']
|
Anisoscapha er en slekt av mycelbiller.
|
Anisoscapha er en slekt av mycelbiller.
== Utseende ==
Små, avlange, brunlige kadaverbiller. De har et utseende typisk for insekter som lever i huler, med lange og tynne antenner og bein og reduserte fasettøyne. Hodet er ganske lite, pronotum nokså lite og rundet, dekkvingene ovale.
== Levevis ==
Artene lever i huler.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i huleområder på Balkan (Bosnia-Hercegovina, Kroatia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien mycelbiller, Leiodidae Fleming, 1821
Underfamilien kadaverbiller, Cholevinae
Stammen Leptodirini Lacordaire, 1854 - ca. 185 slekter, maurlignende
Understammen Bathysciina
Slekten Anisoscapha J. Müller, 1917
Anisoscapha klimeschi (J.Müller, 1917)
Anisoscapha winkleri (J.Müller, 1917)
== Referanser ==
== Kilder ==
Leiodidae i Tree of life
== Eksterne lenker ==
(en) Anisoscapha i Global Biodiversity Information Facility
|
Anisoscapha er en slekt av mycelbiller.
| 199,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Exallus
|
2023-02-04
|
Exallus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Køllebiller']
|
Exallus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
|
Exallus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
== Utseende ==
Små, avlange, blanke, brunrøde køllebiller. Hode, pronotum og dekkvinger er rundede, bakkroppen forholdsvis lang.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Batrisitae
Gruppen Batrisini Reitter, 1882
Understammen Batrisina Reitter, 1882
Slekten Exallus Raffray, 1904
Exallus cephalotes Jeannel, 1952
Exallus grandipalpis Jeannel, 1950
Exallus inermis (Jeannel, 1950)
Exallus pholeophilus Jeannel, 1949
Exallus ruwenzoricus Jeannel, 1961
Exallus saegeri Jeannel, 1959
Exallus semiopacus (Raffray, 1897)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Exallus i Global Biodiversity Information Facility
Exallus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Exallus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
| 199,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossiger
|
2023-02-04
|
Fossiger
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1918', 'Kategori:Indias insekter', 'Kategori:Køllebiller', 'Kategori:Sri Lankas insekter']
|
Fossiger er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur. De ble før gjerne regnet som en egen familie, men nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at de bør regnes som en undergruppe av kortvinger (Staphylinidae).
|
Fossiger er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur. De ble før gjerne regnet som en egen familie, men nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at de bør regnes som en undergruppe av kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Små, rødaktige eller gulaktige køllebiller, bakkroppen er mye bredere enn forkroppen og kroppen er nærmest pæreformet. Disse artene har ganske små fasettøyne, men er ikke fullstendig blinde. Overflatisk er de ganske like på slekten Claviger. Antennene består (i alle fall tilsynelatende) bare av tre ledd, der det ytterste er langt og stavformet. Hodet er lengre enn bredt, firkantet, med små fasettøyne omtrent midt på sidekantene. Pronotum er rundet, betydelig bredere enn hodet, men mye smalere enn dekkvingene. Bakkroppen er oval, med en dusk av lange, gulekatige hår på hver side ved forkanten. Disse hårene skiller ut feromoner.
== Levevis ==
Sannsynligvis er alle medlemmene i gruppen Clavigeritae knyttet til maur (de er myrmekofiler).
== Utbredelse ==
Slekten utbredt i India og Sri Lanka.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Clavigeritae
Gruppen Clavigerini Leach, 1815
Understammen Clavigerina
Slekten Fossiger Wasmann, 1918Fossiger assmuthi Wasmann, 1918 - India
Fossiger cingalensis (Bryant, 1915) - Sri Lanka
== Referanser ==
== Kilder ==
AntWiki - Diartiger [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Fossiger i Global Biodiversity Information Facility
Fossiger – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Fossiger er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur. De ble før gjerne regnet som en egen familie, men nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at de bør regnes som en undergruppe av kortvinger (Staphylinidae).
| 199,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urozethidius
|
2023-02-04
|
Urozethidius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1959', 'Kategori:Køllebiller']
|
Urozethidius er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
|
Urozethidius er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
== Utseende ==
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i tropisk Afrika (Tanzania, Elfenbeinskysten).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Euplectitae
Gruppen Bythinoplectini Schaufuss, 1890
Understammen Bythinoplectina Schaufuss, 1890
Slekten Urozethidius Jeannel, 1959Urozethidius pygidialis Jeannel, 1959 - Tanzania
Urozethidius rotundicollis Coulon, 1983 - Elfenbeinskysten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Urozethidius i Global Biodiversity Information Facility
Urozethidius – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Urozethidius er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
| 199,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morius
|
2023-02-04
|
Morius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1894', 'Kategori:Køllebiller', 'Kategori:USAs insekter']
|
Morius er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.
|
Morius er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.
== Utseende ==
En liten, avlang, fint hårete, gulbrun køllebille. Antennene er kraftig, jevnt utvidet mot spissen uten en klart avsatt klubbe, men det ytterste leddet er lysere på farge enn de øvrige. Hodet er nærmest trekantet med små, litt utstående fasettøyne. Palpene har et stort, spoleformet ytterste ledd. Pronotum er rundet, bredest foran midten, omtrent så langt som bredt, med en markert midtfure. Dekkvingene er rundede, dekker ikke de tre bakerste ryggleddene. Bakkroppen er oval.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. Arten er knyttet til skoger av kjempetreet Sequoia sempervirens og andre kystnære skoger, der de lever på bakken i strølaget.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det vestlige USA (California).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Euplectitae
Gruppen Trichonychini Reitter, 1882
Understammen Trichonychina Reitter, 1882
Slekten Morius Casey, 1894Morius occidens Casey, 1894
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Morius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Morius hos ITIS
Morius – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Morius er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.
| 199,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bryaxina
|
2023-02-04
|
Bryaxina
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Brasils insekter', 'Kategori:Køllebiller']
|
Bryaxina er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Bryaxina er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Brasil.
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien køllebiller Pselaphinae Latreille, 1802
Gruppen Brachyglutini Raffray, 1904Slekten Bryaxina Raffray, 1904
Bryaxina armiceps Raffray, 1904
Bryaxina clavata Raffray, 1904
Bryaxina crassicornis Raffray, 1904
Bryaxina dimidiata Raffray, 1904
Bryaxina foveifrons Raffray, 1904
Bryaxina fraudatrix (L.W. Schaufuss, 1880)
Bryaxina lucida Raffray, 1904
Bryaxina schaufussi Raffray, 1904
Bryaxina torticornis Raffray, 1904
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bryaxina i Global Biodiversity Information Facility
Bryaxina – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Bryaxina er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
| 199,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Euparops
|
2023-02-04
|
Euparops
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Køllebiller']
|
Euparops er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
|
Euparops er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
== Utseende ==
Ganske små (litt over 1 millimeter), brunrøde køllebiller. Antennene er kraftige med et stort, spoleformet ytterste ledd. Fasettøynene er nokså store. Pornotum er rundet, bredere enn langt, med fem lengdefurer. Dekkvingene er rundede, hver med én lengdefure, bakkroppen er kort avrundet.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Goniaceritae
Gruppen Proterini Jeannel, 1949
Slekten Euparops Kurbatov & Cuccodoro, 2009Euparops chandleri Kurbatov & Cuccodoro, 2009
Euparops dijeridu Kurbatov & Cuccodoro, 2009
Euparops forix Kurbatov & Cuccodoro, 2009
Euparops styx (Chandler, 2001)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Euparops i Global Biodiversity Information Facility
Euparops – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Euparops er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
| 199,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamotopsis
|
2023-02-04
|
Hamotopsis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1900', 'Kategori:Køllebiller']
|
Hamotopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.
|
Hamotopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.
== Utseende ==
Små, rødaktige eller gulaktige, blanke, fint hårete køllebiller. Hodet er omtrent så langt som bredt. Fasettøynene er nokså store og noe utstående. Antennene er ganske lange og kraftige, lett kølleformede, de tre ytterste leddene danner en avlang kølle. Palpene (munnfølerne) har et kølleformet ytterste ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, vanligvis bredest foran midten. Dekkvingene er mer eller mindre runde i omriss, med tydelige skuldre. og mye bredere enn brystskjoldet. De er vanligvis glatte og blanke, med en eller flere dype lengdefurer. De to eller tre bakerste bakkroppsleddene stikker ut bak dekkvingene. Beina er ofte forholdsvis lange og kraftige, gjerne med fortykkede lår.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Pselaphitae
Stammen Tyrini Reitter, 1882
Understammen Somatipionina
Slekten Hamotopsis Raffray, 1900Hamotopsis australasiae Raffray, 1900
Hamotopsis carinatus Oke, 1932
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hamotopsis i Global Biodiversity Information Facility
Hamotopsis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Hamotopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.
| 199,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edapholotrochus
|
2023-02-04
|
Edapholotrochus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1958', 'Kategori:Osoriinae', 'Kategori:Sør-Afrikas insekter']
|
Edapholotrochus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Edapholotrochus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Små (ca. 2 millimeter), slanke, rødbrune til svarte kortvinger med reduserte fasettøyne. De minner overflatisk om medlemmene i underfamilien Leptotyphlinae.
== Levevis ==
Artene har et underjordisk levesett.
== Utbredelse ==
Gruppen forekommer i Sør-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien Osoriinae Erichson, 1839
Stammen Osoriini Erichson, 1839
Slekten Edapholotrochus Fagel, 1958Edapholotrochus coriaceus Fagel, 1969
Edapholotrochus natalensis Fagel, 1969
Edapholotrochus pauliani Fagel, 1958
Edapholotrochus reticuliventris Fagel, 1969
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edapholotrochus i Global Biodiversity Information Facility
Edapholotrochus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Edapholotrochus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).
| 199,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scopaeomerus
|
2023-02-04
|
Scopaeomerus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1886', 'Kategori:Smalkortvinger', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Scopaeomerus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Scopaeomerus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Små (gjerne 2,5-3 millimeter), slanke kortvinger. Hodet er stort, tvert avskåret bak med markerte bakhjørner – dette er det beste kjennetegnet på slekten. "Halsen" som forbinder hodet med kroppen er ganske smal. Dekkvingene er korte.
== Levevis ==
Disse lange og smale billene lever i stor grad underjordisk, der de graver i jorda.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Panama i sør.
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien smalkortvinger Paederinae Fleming, 1821
Stammen Lathrobiini
Slekten Scopaeomerus Sharp, 1886
Scopaeomerus chiriquensis Sharp, 1886
Scopaeomerus guatemalenus Sharp, 1886
Scopaeomerus mexicanus Bernhauer, 1910
Scopaeomerus obscurus Sharp, 1886
Scopaeomerus palmatus Sharp, 1886
== Eksterne lenker ==
(en) Scopaeomerus i Global Biodiversity Information Facility
Scopaeomerus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Scopaeomerus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
| 199,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serrolabis
|
2023-02-04
|
Serrolabis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1958', 'Kategori:Smalkortvinger']
|
Serrolabis er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). De kan kjennes på lang og smal, mer eller mindre sylindrisk kroppsform og nokså kort bein. Disse billene lever på bakken der den smale kroppsformen hjelper dem å ta seg lett fram mellom løvstrø og røtter.
|
Serrolabis er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). De kan kjennes på lang og smal, mer eller mindre sylindrisk kroppsform og nokså kort bein. Disse billene lever på bakken der den smale kroppsformen hjelper dem å ta seg lett fram mellom løvstrø og røtter.
== Utseende ==
Middelsstore (3 – 10 mm), slanke biller, mer eller mindre sylindrisk kroppsform. De fleste artene er mer eller mindre gul- eller brunaktige. Hodet er ganske stort, gjerne mer eller mindre firkantet, og skilt fra brystskjoldet (pronotum) ved en tydelig, smal "hals". Fasettøynene er vanligvis ganske små og antennene tynne. Antennene er festet under en "hylle" dannet av pannens fremkant. Brystskjoldet (pronotum) er gjerne lengre enn bredt, noen ganger smalere enn hodet. Dekkvingene er omtrent så lange som brystskjoldet, omtrent parallellsidige. Bakkroppen er lang og mer eller mindre sylindrisk, oftest kraftig punktert. Beina er vanligvis ganske korte, og, særlig hos den artsrike slekten Lathrobium, kraftige, tilpasset graving.
== Levevis ==
Smalkortvingene er bakkelevende rovdyr som særlig finnes på litt fuktige steder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien smalkortvinger, Paederinae Fleming, 1821
Stammen Paederini Fleming, 1821
Understammen Dolicaonina Casey, 1905
Slekten Serrolabis Fagel, 1958Serrolabis lualabensis Fagel, 1958
Serrolabis pauliani Lecoq, 1993
Serrolabis saegeri Fagel, 1959
Serrolabis senegalensis Fagel, 1962
Serrolabis sulcicollis (Bernhauer, 1943)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Serrolabis i Global Biodiversity Information Facility
Serrolabis – detaljert informasjon på Wikispecies
Kortvinger – Tree of life. (engelskspråklig)
|
Serrolabis er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae). De kan kjennes på lang og smal, mer eller mindre sylindrisk kroppsform og nokså kort bein.
| 199,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saniderus
|
2023-02-04
|
Saniderus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1895', 'Kategori:Storkortvinger']
|
Saniderus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Saniderus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Nokså store (10-19 millimeter), kraftige, brunrøde kortvinger, hode og pronotum ofte mørkere. Artene ligner overflatisk på slekten Platydracus.
Hodet er rektangulært, kjevene nokså kraftige.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien storkortvinger Staphylininae Latreille, 1802
Stammen Staphylinini Latreille, 1802
Gruppen Staphylinina Latreille, 1802
Slekten Saniderus Fauvel, 1895
Saniderus cechovskyi Rougemont, 2015
Saniderus cooteri Rougemont, 2015
Saniderus laevicollis Fauvel, 1895
Saniderus manni Rougemont, 2015
Saniderus ruficollis Fauvel, 1895
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Saniderus i Global Biodiversity Information Facility
Saniderus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Saniderus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
| 199,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lepitacnus
|
2023-02-04
|
Lepitacnus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1880', 'Kategori:Storkortvinger']
|
Lepitacnus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Lepitacnus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
En liten (ca. 3 millimeter), lang og slank, kortbeint, blank, brunrød kortvinge. Kroppen er sparsomt hårete. Hodet er forholdsvis stort og flatt, tydelig lengre enn bredt, svært blankt, med markerte, omtrent rettvinklede bakhjørner og tydelig "hals". Pronotum er rektangulært, tydelig lengre enn bredt, også svært blankt. Dekkvingene har avrundede "skuldre", er til sammen litt bredere enn pronotum med rette, parallelle ytterkanter.
== Levevis ==
Arten lever på bakken mellom løvstrø og råtnende planterester.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige USA og Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Navnet er et anagram av Leptacinus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien storkortvinger Staphylininae Latreille, 1802
Stammen Xantholinini
Slekten Lepitacnus Smetana, 1982Lepitacnus pallidulus (LeConte, 1880)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1](en) Lepitacnus i Global Biodiversity Information Facility
Lepitacnus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Lepitacnus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
| 199,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddworld:_Abe%E2%80%99s_Exoddus
|
2023-02-04
|
Oddworld: Abe’s Exoddus
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oddworld', 'Kategori:Plattformspill', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Videospill fra 1998', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Windows-spill']
|
Oddworld: Abe's Exoddus er et plattformspill til Windows og PlayStation som kom ut i 1998. Det er et spin-off-spill i Oddworld-serien. En Game Boy Color-versjon av spillet kom ut under navnet Oddworld Adventures 2.
|
Oddworld: Abe's Exoddus er et plattformspill til Windows og PlayStation som kom ut i 1998. Det er et spin-off-spill i Oddworld-serien. En Game Boy Color-versjon av spillet kom ut under navnet Oddworld Adventures 2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oddworld: Abe's Exoddus på Steam
(en) Oddworld: Abe's Exoddus på GOG.com
(en) Oddworld: Abe's Exoddus hos MobyGames
(en) Oddworld: Abe's Exoddus på Metacritic
(en) Oddworld: Abe's Exoddus på Metacritic
(en) Oddworld: Abe's Exoddus på Internet Movie Database
(en) Oddworld: Abe's Exoddus på Behind The Voice Actors
(en) Oddworld: Abe's Exoddus hos Giant Bomb
(en) Oddworld: Abe's Exoddus hos Internet Game Database
(en) Oddworld: Abe's Exoddus hos GameFAQs
|
Oddworld: Abe's Exoddus er et plattformspill til Windows og PlayStation som kom ut i 1998. Det er et spin-off-spill i Oddworld-serien.
| 199,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddworld:_Munch%E2%80%99s_Oddysee
|
2023-02-04
|
Oddworld: Munch’s Oddysee
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oddworld', 'Kategori:Plattformspill', 'Kategori:Videospill fra 2001', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Xbox-spill']
|
Oddworld: Munch's Oddysee er et plattformspill til Xbox som kom ut i 2001. Det er det andre kapittelet i Oddworld-serien. I 2003 kom en Game Boy Advance-versjon ut.
|
Oddworld: Munch's Oddysee er et plattformspill til Xbox som kom ut i 2001. Det er det andre kapittelet i Oddworld-serien. I 2003 kom en Game Boy Advance-versjon ut.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oddworld: Munch's Oddysee på Steam
(en) Oddworld: Munch's Oddysee på GOG.com
(en) Oddworld: Munch's Oddysee hos MobyGames
(en) Oddworld: Munch's Oddysee hos MobyGames
(en) Oddworld: Munch's Oddysee på Metacritic
(en) Oddworld: Munch's Oddysee på Metacritic
(en) Oddworld: Munch's Oddysee på OpenCritic
(en) Oddworld: Munch's Oddysee på Behind The Voice Actors
(en) Oddworld: Munch's Oddysee hos Giant Bomb
(en) Oddworld: Munch's Oddysee hos Internet Game Database
(en) Oddworld: Munch's Oddysee hos Internet Game Database
|
Oddworld: Munch's Oddysee er et plattformspill til Xbox som kom ut i 2001. Det er det andre kapittelet i Oddworld-serien.
| 199,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dexter_(TV-serie)
|
2023-02-04
|
Dexter (TV-serie)
|
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Showtime', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA', 'Kategori:Thrillerserier fra USA']
|
Dexter er en amerikansk krim- og thrillerserie som gikk på Showtime fra 2006 til 2013. Serien handlet om seriemorderen Dexter Morgan som også jobber som kriminalteknisk blodekspert for Miami-Metro-politiet.
I Norge ble serien først vist på Canal+ og senere på Viasat 4.
|
Dexter er en amerikansk krim- og thrillerserie som gikk på Showtime fra 2006 til 2013. Serien handlet om seriemorderen Dexter Morgan som også jobber som kriminalteknisk blodekspert for Miami-Metro-politiet.
I Norge ble serien først vist på Canal+ og senere på Viasat 4.
== Produksjon ==
Dexter har fått betydelig god kritikk og vant tidlig to Emmyer. Serien har også skapt offentlige kontroverser vedrørende dens innhold og budskap. En redigert versjon av serien hadde premiere på CBS den 17. februar 2008 for å gjøre opp for mangel på nytt innhold på grunn av en produksjonstreik i 2007, forårsaket av organisasjonen Writers Guild of America.
== Handling ==
Handlingen i sesong 1 var basert på den første romanen i Jeff Lindsays «Dexter»-serie, Darkly Dreaming Dexter. De påfølgende sesongene har hatt egne originale historier skrevet av produsentene.
=== Sesong 1 ===
Dexter (Michael C. Hall) opplever en traumatisk hendelse og blir foreldreløs bare tre år gammel. Han blir adoptert av Harry Morgan (James Remar), en politimann som finner ham på et åsted. Harry skjønte tidlig at Dexter hadde sosiopatiske tendenser og lærte ham å kanalisere sin grusomme lidenskap (som går ut på å drepe på grunn av spenningen), ved å gi den en konstruktiv mening: Å drepe folk som fortjener det, folk som vet hvordan de lurer rettssystemet, slipper unna og aldri blir pågrepet for sine gjerninger.
For å ikke bli tatt, og for å vite hvordan han skal skjule sporene, jobber Dexter som blodsprutanalytiker for Miami Metro Police Department, sammen med den perverse labkollegaen Vince Masuka (C. S. Lee). Han har også en kollega ved navn Angel Batista (David Zayas) som anser Dexter som bestekompisen sin. Selv om hans trang til å drepe er urokkelig (ellers blir han grepet av en følelse av "tomhet"), har Dexter gjennom omfattende instruksjon fra Harry lært seg å kunne forfalske normale følelser slik at ingen vil ha noen mistanker om ham. Man får gjennom hele serien se tilbakeblikk hvordan Harry, som døde flere år før starten av sesong 1, instruerer Dexter hvordan han på best mulig måte kan fremstå som normal, noe han følger til punkt og prikke, som han også i serien viser til som «Harrys kode». I samsvar med denne kodeksen, må de fleste av Dexter ofre være drapsmenn selv, folk som har tatt uskyldige liv flere ganger uten anger. Dexter må også ha konkrete bevis for at de kriminelle er skyldige før han begår handlingen. I episoden «Return to Sender», blir det vist at Dexter bruker dekknavnet «Patrick Bateman» for å skaffe kraftige beroligende midler som han bruker for å bedøve ofrene. Dette er det samme navnet som brukes av Bret Easton Ellis for seriemorderen i romanen American Psycho fra 1991 (samt i 2000-filmen med samme navn), som i likhet med Dexter, er en tilsynelatende normal person om dagen, men en hensynsløs seriemorder om natten.
Dexter har en kjæreste, Rita Bennett (Julie Benz), som han er sammen med for å virke normal. Rita er psykisk skadet fra fortiden på grunn av voldtekt og mishandling av sin tidligere ektemann Paul Bennett (Mark Pellegrino) som nå sitter i fengsel, og har dermed store vansker med å være i et intimt forhold. Dette passer Dexter fint fordi han ikke tror han er i stand til å forfalske intime følelser. Dexter håper å beholde sin fasade av normalitet ved å distansere seg fra Rita. Samtidig føler han ekte kjærlighet til Rita og hennes to barn, Astor og Cody. Etter en stund slipper Ritas tidligere ektemann Paul ut av fengsel på prøveløslatelse. Det tar ikke lang tid før han begynner å lage bråk og kommer med alvorlige trusler. Etterhvert får han et overtak og truer med å ta fra Rita ungene etter at han klarer å overbevise rettsvesenet om at Rita slo han med vilje i hodet med et balltre, når han i virkeligheten var full og prøvde å voldta henne.
Dexter klarer imidlertid å få has på Paul ved at han kliner til Paul med en stekepanne, og setter en heroinsprøyte i armen hans, i Pauls egen leilighet, og får det til å se ut som han har krenket prøveløslatelsen sin. Mens han er tilbake i fengsel hevder han sin uskyld, der han anklager Dexter for å ha lagt en felle for ham.
Den første sesongen fokuserer for det meste på «isbilmorderen» – en seriemorder som bruker Miami Metro-politiet til å kommunisere med Dexter gjennom sine åsteder. Dexter bruker sin sjarm for å bli godt likt av alle hans kolleger, med unntak av Sgt. James Doakes (Erik King), som synes Dexter bare er rar og kaller Dexter ofte for en «freak» (misfoster) eller «creep» (ekkel) og beskylder ham for å drive med et eller annet mistenkelig, så vel som at han har mistanker om at Dexter har en forbindelse med isbilmorderen. Doakes begynner selv å overvåke Dexter. Spenningen mellom de to er pågående gjennom hele sesongen.
Dexters fostersøster (og Harrys biologiske datter) Debra (Jennifer Carpenter) blir sammen med en fyr ved navn Rudy (Christian Camargo), som det er åpenbart for publikum er isbilmorderen. Drapene som isbilmorderen utfører er for det meste symbolske drap som oppsummerer Dexters oppvekst.
På slutten av sesongen, avslører Rudy at han virkelig er Dexters biologiske bror, og at han i virkeligheten heter Brian Moser. Brian beskriver flere detaljer om Dexters tidlige barndom, og supplerer Dexters vage minner samt detaljer han har måttet stykke sammen gjennom sesongen. Den traumatiserende hendelsen brødrene var vitne til den 3. oktober 1973, var da deres mor, Laura Moser, og en rekke andre personer ble slaktet med en motorsag av en narkolanger inne i en lagringskonteiner, for så å bli låst inne i to dager med de lemlestede likene med gulvet dekket av blod. Dexter som da var tre år gammel, ble hentet av Harry, som var den første politimannen som gikk inn i den blodige konteineren, mens Brian (noen år eldre) var mer åpenbart traumatisert og tilbrakte mesteparten av barndommen på forskjellige institusjoner. Harry skjulte bevisst detaljer om denne grusomme hendelsen fra Dexter, samt informasjon om hans biologiske familie. Dexters oppfatning av Harrys svik begynner da å tynge ham.
Rudy / Brian har kidnappet Debra, og har hele tiden tilrettelagt for at han og Dexter skal drepe henne sammen for å sementere sin obligasjon og bryte båndene mellom Dexter og hans adoptiv familie. Dexter vender seg i stedet mot Brian og dreper ham helt til sist, og får det til å se ut som et selvmord. Alle, inkludert Debra, er fortsatt uvitende om den eksakte sammenhengen mellom Dexter og Rudy / Brian, og et tilbakevendende tema gjennom hele serien er hennes sjalusi over det som oppfattes som særbehandling Harry ga Dexter. Hun er uvitende om Harrys opplæring eller Dexters tendenser. Dexter føler etter dette stor anger over at han måtte drepe broren sin Brian, den eneste personen som fullt ut forsto ham, for i stedet redde Debra, som han vet vil vende seg mot ham hvis hun noen gang finner ut om hans sanne natur.
Sesongen slutter med Dexter og søsteren hans går mot et åsted, mens Dexter forestiller seg en parade beregnet for ham, komplett med konfetti, fly med et banner, og publikum som roser ham for hans gode arbeid ved at han «tar ut søpla», det vil si at han dreper de som går etter de svake og sårbare.
=== Sesong 2 ===
Dexter begynner sesongen ved at han ikke har klart å tilfredsstille sine morderiske lyster på over en måned på grunn av konstant overvåking av sersjant Doakes. Når muligheten til å drepe oppstår, har han problemer med å utføre drapet fordi han enda ikke har fått fred etter at han drepte sin bror på slutten av sesong 1.
Enda mer komplisert blir det når skattejegere oppdager stedet der Dexter har dumpet sine ofres lik over en lengre periode. Etterhvert som politiet henter opp hver pakke med kroppsdeler fra havet, døper mediene morderen for «Bay Harbour-slakteren» og FBI-agenten Frank Lundy (Keith Carradine) blir hentet inn for å fakke morderen.
En kultstatus begynner å danne seg bak «Bay Harbour-slakteren» da det blir oppdaget at hans ofre selv var ansvarlige for dødsfall. Dexter finner også at en tegneseriekarakter iført en sort kappe av lær, «The Dark Defender", som ble opprettet til ære for morderen som står bak drapene, hvor Dexter komisk erklærer mens han ser på plakaten: «Nah, Miami's too hot for all that leather».
Ritas forhold til Dexter blir mer spent nå som hun og barna hennes prøver å komme over dødsfallet til hennes tidligere ektemann Paul, som ble drept i et slagsmål han selv startet. Pauls gjentatte påstander om at Dexter var skyld i han sitter i fengsel spiser på Ritas samvittighet og til slutt beskylder hun Dexter for å ha lurt hennes tidligere ektemann. Dexter innrømmer det hele, men Rita nekter å tro at Dexter gjorde det med overlegg og forutsetter at Dexter er heroinavhengig. Uten å ha andre valgmuligheter innrømmer han at han har «en avhengighet», selv om han karakteristisk lar henne feiltolke det uten å gå i detalj. Som takk for hans ærlighet, lover hun å ikke forlate ham hvis han går gjennom et opplegg for Anonyme Narkomane. På denne måten unngår Dexter ansvar for Pauls død (selv om han satte prosessen i gang), og følgelig opprettholder rasjonaliseringen av at han bare (direkte) dreper folk som er mordere. Doakes fortsetter å forfølge Dexter inntil han møter Dexter på et av møtene. Doakes føler nå at bitene faller på plass og at han alltid hadde merket at det var noe i veien med Dexter, og narkotikabruket kan forklares med de mange traumatiske opplevelsene fra en karriere innen rettshåndhevelse.
Debra fortsetter å slite med traumer av hennes erfaringer med isbilmoderen kombinert med at alle gjenkjenner henne fra media, som den tidligere forloveden til isbilmoderen. For å føle seg mer trygg, bor hun i Dexters leilighet, noe som gjør hans hverdag enda mer stressende.
Dexter finner ut at narkolangeren ved navn Santos Jimenez (Tony Amendola) som drepte hans mor fortsatt er i live og driver en bar i Naples utenfor Miami. Dexter drar på en utflukt sammen med Lila (hans psykotiske kjæreste som han møter hos Anonyme Narkomane), for å konfrontere morderen. Dexter blir fristet til å drepe ham, men blir overtalt i siste sekund til å ikke gjøre det over en telefonsamtale fra Lila, som tror han er i ferd med bruke heroin. Dexter oppsøker senere Santos Jimenez alene, og finner ut at han har en hytte på et øde sted der han oppbevarer kokain. Dexter finner det passende å drepe ham på samme måte som hans mor ble drept, nemlig med en motorsag.
Gjennom hele sesongen blir Dexter forfulgt av spesialagent Lundy, mens både Debras hengivenhet for Lundy og hennes tillit til sine egne detektivferdigheter vokser. Doakes' mistanker om Dexter blir vekket på nytt, og til slutt oppdager han Dexters samling av små glassplater som inneholder blod fra alle hans ofre, altså hans hemmelige trofeer. Doakes drar til utlandet for å analysere blodprøvene, men ender selv med å bli hovedmistenkt da politiet finner Dexters trofeer i bilen til Doakes, sammen med at det meste utrolig nok peker på at Doakes er "the Bay Harbour Butcher". Til tross for at Dexter blir skutt i beinet, klarer han å overmanne Doakes og låse ham inne i et bur i hytta der han drepte sin mors morder. Dexter begynner å tvile på om han skal drepe Doakes, noe han ikke kan uten å bryte med "The Code of Harry", eller om han skal melde seg for politiet. Løytnant LaGuerta (Lauren Vélez), Doakes' tidligere partner, er den eneste som tror at Doakes er uskyldig. Hun finner bevis for Doakes' uskyld og tar det til Lundy, men han forteller henne at bevisene er påvirket av hennes tidligere unnlatelse av å rapportere Doakes' telefonsamtale til et granskingsteam. Lundy avviser LaGuertas sak, selv om han mener hun kan ha rett om Doakes' uskyld.
Mot slutten av sesongen klarer Doakes midlertidig å rømme fra buret, men blir på nytt fanget av Dexter etter å ha blitt truet av to narkotikahandlere. Dexter sliter med sitt liv som en seriemorder, takket være åpenbaringer gjennom hele sesongen om Harry Morgan, hans fosterfar. Dexter finner ut at Harry hadde en affære med hans biologiske mor, Laura Moser (som var Harrys konfidensielle informant), før hun ble drept, og at Harry tok sitt eget liv etter å ha sett Dexter mens han var i ferd med å partere liket etter en hallik han hadde drept, ute av stand til å håndtere realiteten av det monsteret han hadde skapt. Med sin tillit til de etiske verdiene Harry laget for ham, ser han for seg de scenariene som kan komme ut av hvis han melder seg for politiet så han endelig kan ta av seg «masken». Dexter arrangerer sin siste dag i frihet som inkluderer å ha en siste middag med Debra, før han tar Rita og barna ut med båten. Under det "siste måltidet" med Deb, innser han hvor mye folkene rundt ham er avhengige av ham, mens Doakes ikke har noe sosialt liv utenom jobben, og han bestemmer seg for å fortsette med sin opprinnelige plan som går ut på å få folk til å tro at det er Doakes som er Bay Harbor Butcher-slakteren.
I sesongfinalen finner Lila hytta der Doakes ble fengslet og forårsaker en propantankeksplosjon, som sprenger både Doakes og liket av en av Dexters ofre i filler og hindrer Dexter fra å bli navngitt som en seriemorder. Lila møter deretter Dexter, og forventer at han skal innfri hennes kjærlighet nå som hun vet og godtar hans «mørke hemmelighet». Men Dexter vil ikke lenger ha noe med henne å gjøre og bestemmer seg for å drepe henne nå som hun selv har tatt et uskyldig liv, nemlig Doakes. Da Lila er klar over hva han kommer til å gjøre med henne, søker hun hevn ved å prøve å drepe både Dexter og Ritas barn. Dexter klarer å redde barna og kommer seg ut av den brennende leiligheten i live, noe som deretter resulterer i at han tar en kort visit til Paris der hun har flyktet til, for å drepe henne. I de avsluttende scenene går Doakes' minnegudstjeneste hovedsakelig ubetjent, med unntak av LaGuerta, Dexter, og Doakes' nærmeste familie. For å uttrykke logikken i Dexter mentale verden, blir de endelige ord i serien en voice-over av hans tanker om de siste hendelsene. Vi hører at han nå anser seg som en mester av teknikkene hans fosterfar lærte ham. Dexter tror dette kombinert med det faktum at Harry viste seg å ha sine feil, gir Dexter rett til å modifisere kodeksen og leve sitt liv slik han ønsker, på akseptabel måte i forhold til Harry. Han sier også at han nå trenger de forhold som han opprinnelig dyrket som forkledninger for å passe inn i samfunnet, selv om de gjør ham sårbar. Han anser seg selv: «En idé transcendent i livet».
=== Sesong 3 ===
Rita oppdager at hun er gravid og Dexter finner det vanskelig å velge når hun spør om de skal beholde barnet eller ikke. Etter noe overveielse, opplyser Rita Dexter at hun vil beholde barnet og oppdra ham, med eller uten hans hjelp. Det tar også litt tid før Dexter begynner å godta tanken på å faktisk ha et barn (en aksept hjulpet av det faktum at han nå ser Astor og Cody som hans barn og derfor å være beskyttet), og han ender opp med å foreslå ekteskap med Rita, som hun etterhvert aksepterer lykkelig.
Mens han jager en morderisk narkolanger under kallenavnet «Freebo», snubler Dexter inn i en slåsskamp mellom Freebo og en annen mann, som han blir tvunget til å drepe i selvforsvar. Dette offeret viser seg å være Oscar Prado, lillebror av ADA Miguel Prado (Jimmy Smits) en fremtredende assisterende statsadvokat og gammel flamme av løytnant LaGuerta. Dexter bistår i saken, og Miguel betror seg til ham, og det utvikler seg til at han begynner å stole på Dexter. Dexter er i stand til å oppspore Freebo og dreper ham, men minutter senere møter han Miguel, som har fulgt et spor til narkolangerens plassering. Dexter forteller Miguel at han oppdaget Freebo og drepte ham i selvforsvar, men i stedet for å anmelde ham, takker Miguel ham og hjelper ham dekke over drapet.
Mens Dexter og Miguel samarbeider for å dempe saken rundt Freebo, som for alle andre har forsvunnet sporløst, ender duoen opp med å bli nære venner, som også gjør Rita og Miguels kone, Sylvia (Valerie Cruz) til bestevenninner. Mens familien Prado bistår Rita under et medisinsk nødstilfelle, har Miguel folk som leter etter Dexter som fortalte at han dro ut for å fiske, men som i virkeligheten var på et cruiseskip for drepe en morder Miguel fortalte om. Miguel innser at Dexter begikk drapet og roser Dexter og tilbyr sin hjelp i fremtiden. For å teste om Miguel virkelig er til å stole på, foreslår Dexter en risikofylt operasjon for å frigjøre en beryktet Aryan Brotherhood-leder, som fortsetter å begå forbrytelser på innsiden fengselet, for å drepe ham. Miguel godtar ideen og planen lykkes (til tross for at alarmen høres under flukten), og Dexter begynner å anerkjenne Miguel som sin første og eneste sanne venn, dermed spør Dexter om han vil være forloveren i hans bryllup.
Gjennom Sesong 3 streber Debra for å bli forfremmet, men på grunn av de tidlige kommentarene hun hadde i "Freebo"-saken er hun tatt av saken. Hun begynner å arbeide med en ny partner, Joseph Quinn (Desmond Harrington), for å etterforske en seriemorder med vane å flå sine ofre mens de enda er i live, under kallenavnet «The Skinner». Hun innleder også et forhold med Anton, en av Quinns konfidensielle informanter som begynner å arbeide med henne. Imidlertid prøver Yuki Amado, en kvinnelig offiser for indre anliggender (polititjeneste som etterforskere politiet), å presse Debra til å gi henne informasjon om Quinn, i bytte mot at hun får hjelp til å bli detektiv i retur, men Debra nekter å samarbeide, til tross Yukis påstander om at Quinn ikke er til å stole på.
En betydelig endring fra foregående sesonger er at i stedet for tilbakeblikk med Dexters fosterfar, Harry, blir det brukt fantasiscener i stedet. Harry tilbyr i stedet veiledning, ideer og skyldfølelse, noe som førte til avsløringene om Dexter fremtid.
Camilla Figg, en gammel venn av Dexter og hans familie, er døende av lungekreft og ber ham om å avslutte hennes lidelse, som han (som aldri har med vilje drept en uskyldig før) motvillig går med på å gjøre. I den anledning, forteller Camilla til Dexter at hun visste at broren var isbilmorderen, og gratulerer ham når han tilstår for henne at det var han som drepte Brian. Hun viser også at hun vet om Dexters hobby før hun dør.
Miguel og Dexters partnerskap tar et nytt steg når Miguel tilbyr seg å være den som dreper deres neste mål, en tidligere fotballspiller og gambler som for å betale ned gjeld til et tvilsomt tippeselskap begår drap på deres vegne. Med noe motvilje aksepterer Dexter avtalen, og forbereder fellen og lærer bort det grunnleggende i hans «kode», og er vitne til at Miguel dreper offeret uten å nøle. Men neste dag, når Ellen Wolf, en hensynsløs forsvarsadvokat og gammel motstander av Miguel, blir savnet, oppdager Dexter at Miguel har drept henne. Etter noen undersøkelser, oppdager han også at Miguel hele tiden har manipulert ham og at han ikke var til å stole på i det hele tatt.
Mens forholdet mellom Dexter og Miguel begynner å rakne, så begynner også Miguels kone Sylvia å mistenke at han har en affære og betror sin frykt til Rita, som igjen betror dette til Dexter.
Dexter og Miguel begynner deretter å danse rundt i et spill om hvem som har mest innflytelse over hvem, mens politiet etterforsker dødsfallet til Ellen Wolf. Dette spillet ender med at Dexter innser at Miguel ikke kan kontrolleres eller hanskes med (slik at Dexter bestemmer seg for å drepe ham ved å kopiere «the Skinner»-metoden), og med Sylvia, overbevist om at Miguel har en affære med Lt LaGuerta etter å ha sett dem forlate LaGuertas hus sammen, kaster ham ut av huset. Miguel bruker sin posisjon til å hjelpe «the Skinner» å flykte og unngå politiets varetekt i retur om at han dreper Dexter.
Mens hun strever for å oppdage sannheten bak Ellen Wolfs død, ender LaGuerta opp med å innhente bevis som knytter Miguel til drapet, mens Miguel selv oppdager at LaGuerta undersøkte ham og bestemmer seg for å drepe henne, men Dexter oppdager Miguels plan på forhånd og fanger ham når Miguel kommer til LaGuertas hus på jakt etter henne. Før han dreper Miguel, tilstår Dexter til ham at han var den som drepte hans yngre bror Oscar.
Etter at Miguels kropp blir oppdaget, blir han straks identifisert som et offer av "the Skinner", akkurat som Dexter hadde planlagt. Men Miguels andre bror Ramon er fortsatt skeptisk til ham. Etter at han retter en pistol mot Dexter under en middag med Rita, blir han tatt i varetekt av Angel og Debra. Under et fengselsbesøk, hjelper Dexter Ramon å få fred med sin bror.
Men natten før bryllupet hans blir Dexter fanget av "the Skinner", men klarer å vri seg løs fra tauet ved å brekke hånden med vilje i et øyeblikk når «the Skinner» er distrahert, (noe som er et tegn på hvor langt han er villig til å gå for å overleve). Etter en kort, men brutal kamp, klarer Dexter å knekke nakken til «the Skinner» og får det til å se ut som et selvmord ved å kaste kroppen hans foran politibilen søsteren hans kjører. Dexter kommer seg unna før politiet ser ham, får gipset hånden og rekker bryllupet i god tid. Han innrømmer overfor seg selv at hans bryllupsløfter, «å være den beste ektemann og far han kan være», var helt sant. Sesongen avsluttes ved at en dråpe blod fra Dexters brukne hånd treffer Ritas brudekjole i det de er i ferd med å danse.
=== Sesong 4 ===
Den fjerde sesongen av Dexter hadde premiere den 27. september 2009 på Showtime. I denne sesongen har Dexter fått et barn sammen med Rita, som de har døpt Harrison, oppkalt etter Dexters fosterfar Harry. Dexter og hans familie har flyttet til forstedene, men han har store vansker med å forsone sitt liv som familiemann og seriemorder.
Mens han etterforsker mordet på en ung kvinne i et badekar, dukker Frank Lundy (Keith Carradine) opp, som nå er pensjonert fra FBI. Ifølge Lundy, kan drapet være arbeidet til en seriemorder han har vært på sporet av under kallenavnet «the Trinity Killer», «trefoldighetsmorderen», (spilt av John Lithgow), fordi han alltid dreper tre personer i en bestemt rekkefølge: Først en ung kvinne som han dreper i et badekar, så en eldre kvinne, mor til to, som hopper fra en bygning til hennes død, og til slutt, en mann som også er far til to. Lundy tror også at Trinitys mønster har blitt gjentatt i ulike byer over hele landet i mer enn 30 år, noe som muligens gjør ham til den mest vellykkede seriemorderen i amerikansk historie.
Lundys teorier viser seg å stemme når Debra finner ut at en lignende forbrytelse har oppstått ved offerets hus 30 år tidligere. Lundy og Debra begynner å arbeide sammen for å finne Trinity før han fullfører sin sirkel. Anton, som bor sammen med Debra i leiligheten hans, er urolig over at hun har begynt å arbeide sammen med Lundy igjen på grunn av hennes tidligere affære med ham. Debra ender opp med å ha sex med Lundy like før begge blir skutt av en mystisk overfallsmann. Hun overlever angrepet, mens Lundy blir drept på stedet.
Mens han gransker Lundys data om Trinity, finner Dexter ut at Lundy ikke ble drept bare fordi han var på sporet av ham, men at han fant ut når og hvor "Trinity" ville kreve sitt tredje offer. Dexter lykkes ikke med å stanse Trinity før han dreper sitt tredje offer, men han klarer å endelig se ansiktet hans og spore ham ned til hans hjem, for så å finne ut at Trinity faktisk er som ham: En mann som lever et dobbeltliv som seriemorder og familiefar.
Rita finner ut at Dexter har beholdt sin gamle leilighet uten å fortelle henne det. Dexter som nå ikke har andre valgmuligheter enn å kvitte seg med leiligheten, har store problemer med å finne ut hvordan han skal kunne skjule redskapene og tingene sine fra omverdenen. Rita bestiller også time hos en psykolog for å få ekteskaprådgivning.
Dexter begynner å forfølge Trinity og finner ut at hans virkelige navn er Arthur Mitchell, at han er lærer, dekan i kirken og at han bidrar til å bygge hus for de hjemløse. Et perfekt skalksjul for det monsteret han virkelig er. Dexter finner også ut at Arthur har alle mordredskapene og bevismateriell for sine forbrytelser liggende i huset til offentlig beskuelse, noe som overrasker Dexter enda mer.
Det blir også avslørt at Trinitys mord er symbolske drap som oppsummerer hans oppvekst, der hans søster ble funnet død i badekaret, moren som hoppet fra en bygning og hans far som ble funnet død med store slagskader i hodet. Han legger også igjen litt av sin søsters aske på åstedene. Dexter blir såpass fascinert over Trinitys måte å ikke bli lagt merke til av familien og omverdenen, at han bestemmer seg for å lære seg noen triks før han tar livet hans, noe som senere vil få katastrofale følger i Dexters liv.
Dexter dreper også en uskyldig mann og krenker dermed Harrys kode, snarere enn å følge Harrys ønske om at han dreper Trinity. Debra forklarer ideen om Trinity-morderen til instituttet, men hun er tatt av saken siden hun angivelig ble skutt av Trinity. Dexter besøker Trinitys hjem og oppdager at Trinity skal reise til Tampa på et bygge-prosjekt, som kan være starten på en ny syklus. Dexter bestemmer seg for å ta en tur med Trinity for å hindre at dette eventuelt skjer. Mens Dexter er borte, kommer naboen, Elliot for å spise middag sammen med Rita og barna. På veien forteller Dexter til Trinity at han drepte en uskyldig mann i en jaktulykke. Miami Homicide-avdelingen bestemmer seg for å blokkere enkelte veier for DNA-innsamling i håp om å finne Trinity. Med Vince Masukas hjelp, oppdager Debra at Trinity ikke var den personen som skjøt henne og Lundy, skytteren var på høyde med Masuka. Dermed er hun ikke lenger offer, og får ansvaret for saken.
I Tampa, besøker Dexter Trinitys barndomshjem, der Trinity avslører at hans søster døde i badekaret etter at han skremte henne i en alder av 10. Trinitys mor, som var ute av stand til å leve etter denne tragedien, begikk selvmord (hoppet til sin død). Trinity avslører også at hans far var en voldelig alkoholiker som døde kort tid etter sin kone; Dexter forutsetter at Trinity myrdet ham. På natten Dexter skulle til å drepe Trinity, oppdager han at Trinity er på en byggeplass, der han vurderer selvmord. Trinity heller ut sin søsters gjenværende aske fra bygningen, og hopper utenfor kanten. Dexter griper ham i siste øyeblikk og trekker ham tilbake i sikkerhet. Trinity ser dette som et tegn fra Gud. På vei hjem fra Tampa, unngår han DNA-veisperring og tar en annen rute hjem.
Under Thanksgiving oppdager Dexter at Trinity holder sin familie som fanger i sitt eget hjem. Han låser inn datteren sin og mishandler sin sønn Jonah fysisk. Dexter tilbringer kvelden med dem mens Rita arrangerer sin egen middag med Elliot, som avslører at han er interessert i Rita. I mellomtiden har Trinitys sønn fått nok, og begynner å ødelegge Trinitys trofeer, før han knuser urnen som inneholder Trinity søsters aske. I ren provokasjon kveler Trinity Jonah nesten til døde, før Dexter griper inn og surrer et belte rundt Trinitys hals og drar ham inn på kjøkkenet, med den hensikt å fullføre jobben med en kjøkkenkniv. Dexter blir i siste sekund avbrutt av Trinitys familie, som tvinger ham til å trekke seg tilbake. Dexters store problem nå er at Trinity nå vet hva han har å gjøre med. Det blir også avslørt at Trinity er faren til Quinns kjæreste, Christine Hill.
Trinity kidnapper en ti år gammel gutt mens han blir forfulgt av Dexter. Han klarer å flykte med gutten, og advarer Dexter med at han vil bevare guttens «uskyld». Dexter gjør noen undersøkelser og finner ut at Trinity dreper i fire og ikke tre som først antatt, med at han kidnapper en gutt noen dager før badekardrapet som aldri blir funnet (gutten skal utgi seg for å være Arthur selv i sin syklus av drap). Dexter spør Trinitys sønn om hjelp og går så for å jakte på Trinity. Debra mistenker at Christine har noe med drapene å gjøre, og overtaler Quinn til å kjøre en DNA-test fra tannbørsten hennes. Det viser seg at hun er direkte i slekt med Trinity-morderen. Christine prøver febrilsk å få tak i sin far. Da de endelig møtes, blir det avslørt at de sjelden ser hverandre, og at Christine var vitne til at faren drepte en kvinne i et badekar da hun var ung. Christine forteller Arthur at hun skjøt Debra og drepte Lundy for å beskytte ham. Dexter finner ut hvor Trinity har holdt gutten fanget, men kommer for sent til å konfrontere ham. Dexter finner Trinity akkurat i tide og slår han i svime med en spade, før han så redder gutten fra å bli sementert i jorda. Da Dexter snur seg noen sekunder senere, har Trinity rømt fra stedet. Senere blir Christine arrestert.
Christine blir avhørt på stasjonen om hennes tilknytning til Lundys mord. De lar henne gå på grunn av mangel på bevis, men etter at de finner postkort fra Arthurs tidligere mordsteder, innrømmer hun til slutt at hun drepte Lundy og skjøt Debra for å beskytte sin far. Etter at Debra nekter å tilgi henne, trekker Christine en pistol og begår selvmord. Trinity prøver å finne ut hvor «Kyle Butler» bor, og dreper en uskyldig mann ved samme navn. LaGuerta og Batista gifter seg for å unngå å få sparken. Dexter dreper en av Lundys tidligere mistenkte, Stan Beaudry, en lastebilsjåfør som drepte en prostituert, men som ble frikjent på grunn av manglende bevis, for så å plassere objekter med Arthurs DNA i lastebilsjåførens hus, for å skape en avledning slik at han kan konsentrere seg om å ta Trinity alene. Trinity lokker Dexter til en arkade, for å få han til å tro at han er i ferd med å kidnappe en annen gutt. Dexter finner ham ikke der og drar dermed avgårde for å trøste Debra, som er stresset av å ha sett Christines selvmord og å ha funnet ut at hun var Lundys morder. Trinity følger etter Dexter og smyger seg inn på stasjonen der han finner Dexter og oppdager hans sanne identitet.
Etter at Arthur og Dexter snakker sammen på stasjonen, følger Dexter Arthur til en bank der han stenger alle sine kontoer og tar ut alle sparepengene sine. På veien treffer Dexter en annen bil og ødelegger speilet (mens han snakker med Rita over telefonen som skal bestille en ferietur for de to og Harrison), som så gjør at eieren går til politiet. Når Arthur kommer ut av banken smyger Dexter seg opp på ham og slår ham ut, men før han kan gå videre må han gjøre opp med politiet, noe som ender opp med at Dexter i ren provokasjon angriper dem, noe som gjør at han settes i fengsel, der Rita senere plukker ham opp. Cody og Astor har dratt til Disneyland sammen med besteforeldrene sine (Pauls foreldre). Deborah finner ut alt om Dexter fortid og at isbilmorderen var Dexters bror (Brian Moser). Dexter går til Arthurs hus og mens han er der, stormer politiet huset fordi de vet at Arthur Mitchell er Trinity-morderen. Dexter gjemmer seg inne i garasjen og får det til å se ut som han ankom stedet tidlig, slik at politiet ikke spør hvorfor han er der. Dexter ser da at Arthurs Mustang er borte, så han drar til verkstedet der bilen er, og gjemmer seg i bagasjerommet. Da bilen bryter sammen senere samme kveld, hopper Dexter ut og angriper ham, og kveler ham til han er bevisstløs. Arthur våkner opp i et drapsrom innpakket i plast med Dexter ventende, som endelig skal få slutt på problemene en gang for alle. De har en samtale der Arthur sier det er et tegn fra Gud at Dexter skal drepe ham, og hinter også til at familielivet som Dexter kjenner til «allerede er over». Dexter dreper ham med baksiden av en hammer.
Sesongen avslutter med at Dexter kommer hjem, og spiller av en talemelding fra mobilen om at Rita dro tilbake fra flyplassen etter å ha glemt identifikasjonskortet sitt hjemme. Da Dexter ringer henne opp igjen, ringer telefonen hennes fra vesken hennes som også ligger hjemme. Etter dette hører han barneskrik fra badet, der han finner Rita brutalt drept i badekaret, som Trinitys siste offer, og sin sønn, Harrison, i en blodpøl av Ritas blod på baderomsgulvet. Dexter bærer Harrison vekk, med tilbakeblikk fra hans egen barndom der Harry bærer han vekk fra den blodige lagringskonteineren der han ble «skapt»: «Born in blood, both of us. Harry was right, I thought I could change what I am. Keep my family safe. But it dosen't matter what I do, what I choose. I'm what's wrong, this is fate...»
=== Sesong 5 ===
Den femte sesongen av Dexter hadde premiere på den amerikanske tv-kanalen Showtime, søndag 26. september 2010.
Episode 1 fortsetter der sesong 4 sluttet, der Dexter har kommet hjem til sin døde kone Rita.
== Episoder ==
Se Liste over episoder av Dexter
== Eksterne lenker ==
(en) Dexter på Internet Movie Database
(no) Dexter hos Filmfront
(en) Dexter på Rotten Tomatoes
(en) Dexter på Metacritic
|
Masken (engelsk: The Mask: Animated Series) er en amerikansk animert komiserie, utgitt av Warner Bros. og er løst basert på live action-filmen med samme navn.
| 199,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ameno
|
2023-02-04
|
Ameno
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Ameno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 934 innbyggere (2018). Ameno grenser til kommunene Armeno, Bolzano Novarese, Colazza, Invorio, Miasino og Orta San Giulio.
|
Ameno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 934 innbyggere (2018). Ameno grenser til kommunene Armeno, Bolzano Novarese, Colazza, Invorio, Miasino og Orta San Giulio.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ameno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Ameno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 199,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goma_fabrikker
|
2023-02-04
|
Goma fabrikker
|
['Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Kristiansund', 'Kategori:Såpeindustri']
|
Goma fabrikker ble etablert på Gomalandet ved Vågen i Kristiansund i år 1900. Fabrikken ble i mellomkrigstiden en ledende innen såpeproduksjon i Norge. På 1950-tallet var fabrikknavnet velkjent gjennom produkter som bl.a. Goma barnesepe. Datterselskapet Ello ble kjøpt 1933, og hadde innrettet produksjonen på kosmetikk. På 1960-tallet var Ello stadig under utvikling, mens tradisjonell såpe var konkurranseutsatt, og fabrikken sleit med uhensiktsmessige lokaler.
I 1973 kjøpte Denofa-Lilleborg Goma fabrikker og Ello. Såpefabrikken ble nedlagt og kosmetikkproduksjonen ble i 1976 flyttet til nybygg på byens nye industriområde Løkkemyra på Nordlandet. Lilleborgs tannkremproduksjon på Lade fabrikker i Trondheim ble flyttet til Kristiansund. Ello produserte i en rekke år fram til 2016 kjente såpemerker som Lano og Dokter Greve og tannkrem som Solidox og Pepsodent. Lilleborg, Ello avdeling, hadde på begynnelsen av 1990-tallet over hundre ansatte. I 2016 var tallet redusert til det halve.
Lilleborg har blitt en del av konsernet Orkla. I 2016 vedtok styret i det Orkla-eide selskapet Lilleborg å legge ned fabrikken i Kristiansund og flytte produksjonen flyttet til Falun i Sverige.
|
Goma fabrikker ble etablert på Gomalandet ved Vågen i Kristiansund i år 1900. Fabrikken ble i mellomkrigstiden en ledende innen såpeproduksjon i Norge. På 1950-tallet var fabrikknavnet velkjent gjennom produkter som bl.a. Goma barnesepe. Datterselskapet Ello ble kjøpt 1933, og hadde innrettet produksjonen på kosmetikk. På 1960-tallet var Ello stadig under utvikling, mens tradisjonell såpe var konkurranseutsatt, og fabrikken sleit med uhensiktsmessige lokaler.
I 1973 kjøpte Denofa-Lilleborg Goma fabrikker og Ello. Såpefabrikken ble nedlagt og kosmetikkproduksjonen ble i 1976 flyttet til nybygg på byens nye industriområde Løkkemyra på Nordlandet. Lilleborgs tannkremproduksjon på Lade fabrikker i Trondheim ble flyttet til Kristiansund. Ello produserte i en rekke år fram til 2016 kjente såpemerker som Lano og Dokter Greve og tannkrem som Solidox og Pepsodent. Lilleborg, Ello avdeling, hadde på begynnelsen av 1990-tallet over hundre ansatte. I 2016 var tallet redusert til det halve.
Lilleborg har blitt en del av konsernet Orkla. I 2016 vedtok styret i det Orkla-eide selskapet Lilleborg å legge ned fabrikken i Kristiansund og flytte produksjonen flyttet til Falun i Sverige.
== Referanser ==
|
Goma fabrikker ble etablert på Gomalandet ved Vågen i Kristiansund i år 1900. Fabrikken ble i mellomkrigstiden en ledende innen såpeproduksjon i Norge.
| 199,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armeno_(Piemonte)
|
2023-02-04
|
Armeno (Piemonte)
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Armeno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 216 innbyggere (2018). Armeno grenser til kommunene Ameno, Brovello-Carpugnino (VB), Colazza, Gignese (VB), Massino Visconti, Miasino, Nebbiuno, Omegna (VB), Pettenasco og Pisano.
|
Armeno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 216 innbyggere (2018). Armeno grenser til kommunene Ameno, Brovello-Carpugnino (VB), Colazza, Gignese (VB), Massino Visconti, Miasino, Nebbiuno, Omegna (VB), Pettenasco og Pisano.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Armeno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Armeno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 199,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Hjelmervik
|
2023-02-04
|
Johan Hjelmervik
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i kickboksing', 'Kategori:Norske kickboksere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune']
|
Johan Hjelmervik (født 1993) er en norsk kickbokser som representerer Bergen KBK.
Han vant seks NM-gull i perioden 2014–2019.
|
Johan Hjelmervik (født 1993) er en norsk kickbokser som representerer Bergen KBK.
Han vant seks NM-gull i perioden 2014–2019.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
|
Johan Hjelmervik (født 1993) er en norsk kickbokser som representerer Bergen KBK.
| 199,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Paulsbyen
|
2023-02-04
|
Robert Paulsbyen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kongepokalvinnere i kickboksing', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i kickboksing', 'Kategori:Norske kickboksere', 'Kategori:Personer fra Elverum kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Robert Paulsbyen (født 1981) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Hamar KBK og Fighter KBK.
Han vant seks NM-gull i perioden 2003–2015. Han vant kongepokalen i 2005.Paulsbyen vant EM-sølv i 2004, EM-bronse i 2014 og VM-gull i 2015. Han ble europamester som profesjonell i 2005, og verdensmester som profesjonell i 2015 og 2018.
|
Robert Paulsbyen (født 1981) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Hamar KBK og Fighter KBK.
Han vant seks NM-gull i perioden 2003–2015. Han vant kongepokalen i 2005.Paulsbyen vant EM-sølv i 2004, EM-bronse i 2014 og VM-gull i 2015. Han ble europamester som profesjonell i 2005, og verdensmester som profesjonell i 2015 og 2018.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
|
Robert Paulsbyen (født 1981) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Hamar KBK og Fighter KBK.
| 199,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beetlejuice_(TV-serie)
|
2023-02-04
|
Beetlejuice (TV-serie)
|
['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata']
|
Beetlejuice er en Amerikansk animert komiserie fra 1989-1991, produsert av Nelvana og Warner Bros. Serien er basert på filmen med samme navn.
I Norge er serien blitt sendt på TV Norge og utgitt på VHS. (VHS utgivelsen har norsk tale, TV Norge versjonen er ukjent om hadde norsk tale)
|
Beetlejuice er en Amerikansk animert komiserie fra 1989-1991, produsert av Nelvana og Warner Bros. Serien er basert på filmen med samme navn.
I Norge er serien blitt sendt på TV Norge og utgitt på VHS. (VHS utgivelsen har norsk tale, TV Norge versjonen er ukjent om hadde norsk tale)
== Handling ==
I serien er Lydia og Betelgeuse venner, og hun besøker ham ofte i Netherworld, Betelgeuses dødsrike.
== Rollefigurer ==
== Utgivelser i Norge ==
I 1990 kom det ut i Norge 3 VHS kassetter med 2 forskjellige episoder på hver kassett av serien. VHS utgivelsene heter "Beetlejuice - Del 1, 2 og 3".
== Norske stemmer ==
Nicolay Lange-Nielsen som Beetlejuice
Kirsti Grundvig som Lydia Deetz og Delia DeetzFra lista mangler den norsk stemmeskuespilleren til blant annet Charles Deez
== Engelske/originale stemmer ==
Stephen Ouimette som Beetlejuice
Alyson Court som Lydia Deetz
Roger Dunn som Charles Deez
Elizabeth Hanna som Delia Deetz
|
Beetlejuice er en Amerikansk animert komiserie fra 1989-1991, produsert av Nelvana og Warner Bros. Serien er basert på filmen med samme navn.
| 199,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rikke_Glomnes_Komissar
|
2023-02-04
|
Rikke Glomnes Komissar
|
['Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Rikke Glomnes Komissar (født 1972) i Bærum, Norge. Rikke Komissar har vært sentral i norsk kunstliv siden begynnelsen av 2000-tallet. Først som koordinator for Høstutstillingen på Kunstnernes hus i perioden 2002-2008. Deretter som daglig leder for Akershus Kunstsenter i Lillestrøm (tidligere Akershus Kunstnersenter). Dette var et visningssted for samtidskunst, særlig for unge kunstnere, men også internasjonale størrelser som Zanele Muholi. Ettersom lokalene til Akershus Kunstsenter befant seg i et vernet trehus fra 1800-tallet, uten heis eller mulighet for større installasjoner, begynte Rikke Komissar tidlig å jobbe for opprettelsen av et nytt og bedre egnet lokale. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse. Sommeren 2021 åpnet Nitja senter for samtidskunst, sentralt i Lillestrøm, tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter (HZA). Rikke Komissar begynner som direktør for publikum og formidling ved Nasjonalmuseet fra 1. mars 2023.
|
Rikke Glomnes Komissar (født 1972) i Bærum, Norge. Rikke Komissar har vært sentral i norsk kunstliv siden begynnelsen av 2000-tallet. Først som koordinator for Høstutstillingen på Kunstnernes hus i perioden 2002-2008. Deretter som daglig leder for Akershus Kunstsenter i Lillestrøm (tidligere Akershus Kunstnersenter). Dette var et visningssted for samtidskunst, særlig for unge kunstnere, men også internasjonale størrelser som Zanele Muholi. Ettersom lokalene til Akershus Kunstsenter befant seg i et vernet trehus fra 1800-tallet, uten heis eller mulighet for større installasjoner, begynte Rikke Komissar tidlig å jobbe for opprettelsen av et nytt og bedre egnet lokale. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse. Sommeren 2021 åpnet Nitja senter for samtidskunst, sentralt i Lillestrøm, tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter (HZA). Rikke Komissar begynner som direktør for publikum og formidling ved Nasjonalmuseet fra 1. mars 2023.
== Referanser ==
|
Rikke Glomnes Komissar (født 1972) i Bærum, Norge. Rikke Komissar har vært sentral i norsk kunstliv siden begynnelsen av 2000-tallet.
| 199,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1960
|
2023-02-04
|
Filosofiåret 1960
|
['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1960', 'Kategori:Politikk i 1960', 'Kategori:Vitenskap i 1960']
|
Filosofiåret 1960 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1960.
|
Filosofiåret 1960 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1960.
== Hendelser ==
== Publikasjoner ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Filosofiåret 1960 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1960.
| 199,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Randi_Solhjell
|
2023-02-04
|
Randi Solhjell
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Randi Solhjell er en norsk statsviter, som er forsker ved Politihøgskolen. Hun er også tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra London School of Economics. Hun forsker på hatkriminalitet og samarbeidsmetoder for forebygging av voldelig ekstremisme i Norden.
|
Randi Solhjell er en norsk statsviter, som er forsker ved Politihøgskolen. Hun er også tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra London School of Economics. Hun forsker på hatkriminalitet og samarbeidsmetoder for forebygging av voldelig ekstremisme i Norden.
== Referanser ==
|
Randi Solhjell er en norsk statsviter, som er forsker ved Politihøgskolen. Hun er også tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
| 199,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ridge_Racer
|
2023-02-04
|
Ridge Racer
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ridge Racer', 'Kategori:Videospillserier']
|
Ridge Racer er en racerspillserie. Serien har sitt opphav med Ridge Racer, som først kom ut til arkaden, men siden ble portert til PlayStation.
|
Ridge Racer er en racerspillserie. Serien har sitt opphav med Ridge Racer, som først kom ut til arkaden, men siden ble portert til PlayStation.
== Referanser ==
|
Ridge Racer er en racerspillserie. Serien har sitt opphav med Ridge Racer, som først kom ut til arkaden, men siden ble portert til PlayStation.
| 199,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ridge_Racer_(videospill)
|
2023-02-04
|
Ridge Racer (videospill)
|
['Kategori:Arkadespill', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Racerspill', 'Kategori:Ridge Racer', 'Kategori:Videospill fra 1993', 'Kategori:Videospill utviklet i Japan']
|
Ridge Racer er det første spillet i racerspillserien Ridge Racer. Det kom først ut til arkaden i 1993, men i 1994 kom det også ut til PlayStation.
|
Ridge Racer er det første spillet i racerspillserien Ridge Racer. Det kom først ut til arkaden i 1993, men i 1994 kom det også ut til PlayStation.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ridge Racer hos MobyGames
(en) Ridge Racer på Behind The Voice Actors
(en) Ridge Racer hos Internet Game Database
(en) Ridge Racer hos VGMdb
(en) Ridge Racer hos GameFAQs
|
Ridge Racer er det første spillet i racerspillserien Ridge Racer. Det kom først ut til arkaden i 1993, men i 1994 kom det også ut til PlayStation.
| 199,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ridge_Racer_Type_4
|
2023-02-04
|
Ridge Racer Type 4
|
['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Racerspill', 'Kategori:Ridge Racer', 'Kategori:Videospill fra 1998']
|
Ridge Racer Type 4 er et racerspill i Ridge Racer-serien. Det kom ut i 1998 til PlayStation i Japan og 1999 i Nord-Amerika og Europa.
|
Ridge Racer Type 4 er et racerspill i Ridge Racer-serien. Det kom ut i 1998 til PlayStation i Japan og 1999 i Nord-Amerika og Europa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) R4: Ridge Racer Type 4 hos MobyGames
(en) R4: Ridge Racer Type 4 på Metacritic
(en) R4: Ridge Racer Type 4 hos Giant Bomb
(en) R4: Ridge Racer Type 4 hos Internet Game Database
(en) R4: Ridge Racer Type 4 hos VGMdb
(en) R4: Ridge Racer Type 4 hos GameFAQs
|
Ridge Racer Type 4 er et racerspill i Ridge Racer-serien. Det kom ut i 1998 til PlayStation i Japan og 1999 i Nord-Amerika og Europa.
| 199,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aun_Andresen
|
2023-02-04
|
Aun Andresen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i kickboksing', 'Kategori:Norske kickboksere', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Aun Andresen (født 1972) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Oslo KBK og Fighter KBK.
Han vant fem NM-gull i perioden 2000–2009. Han er ansatt som landslagssjef i Norges Kickboxingforbund fra 2020.
|
Aun Andresen (født 1972) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Oslo KBK og Fighter KBK.
Han vant fem NM-gull i perioden 2000–2009. Han er ansatt som landslagssjef i Norges Kickboxingforbund fra 2020.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
|
Aun Andresen (født 1972) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Oslo KBK og Fighter KBK.
| 199,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Stanghelle
|
2023-02-04
|
Trond Stanghelle
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i kickboksing', 'Kategori:Norske kickboksere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Trond Stanghelle (født 1970) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Fighter KBK.
Han vant fem NM-gull i perioden 2000–2008.
|
Trond Stanghelle (født 1970) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Fighter KBK.
Han vant fem NM-gull i perioden 2000–2008.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
|
Trond Stanghelle (født 1970) er en norsk tidligere kickbokser som representerte Fighter KBK.
| 199,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Cato_Cindahl
|
2023-02-04
|
Carl Cato Cindahl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i kickboksing', 'Kategori:Norske kickboksere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Carl Cato Cindahl (født 1974) er en norsk tidligere kickbokser som
representerte Stavanger KBT og Fana KBK.
Han vant fire NM-gull og tre NM-sølv i perioden 2000–2005.
|
Carl Cato Cindahl (født 1974) er en norsk tidligere kickbokser som
representerte Stavanger KBT og Fana KBK.
Han vant fire NM-gull og tre NM-sølv i perioden 2000–2005.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
|
Carl Cato Cindahl (født 1974) er en norsk tidligere kickbokser som
| 199,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mimoscydmus
|
2023-02-04
|
Mimoscydmus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasils insekter', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1980', 'Kategori:Perlebiller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Mimoscydmus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.
|
Mimoscydmus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.
== Utseende ==
En knøttliten (0,6 millimeter), brunrød perlebille med mørkt hode. Hodet er rundet med store fasettøyne. Antennene er 11-leddete, nokså jevnt utvidet utover, de tre ytterste leddene danner en svakt avsatt klubbe. Pronotum og dekkvingene er ovale. Beina er brungule, nokså spinkle.
== Levevis ==
Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae
Gruppe Scydmaenitae
Stamme Glandulariini Schaufuss, 1889
Slekten Mimoscydmus Franz, 1980Mimoscydmus brasiliensis Franz, 1980
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mimoscydmus i Global Biodiversity Information Facility
Mimoscydmus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Mimoscydmus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.
| 199,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paraloconota
|
2023-02-04
|
Paraloconota
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1939', 'Kategori:Småkortvinger']
|
Paraloconota er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten Atheta.
|
Paraloconota er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten Atheta.
== Levevis ==
Artene lever på bakken.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i sentrale deler av Asia, mest i fjellområder.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) Fleming, 1821
Stammen Athetini Casey, 1910
Slekten Paraloconota Cameron, 1939
=== Liste over artene ===
== Eksterne lenker ==
(en) Paraloconota i Global Biodiversity Information Facility
Paraloconota – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Paraloconota er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae). Den ble tidligere regnet som en undergruppe av den store slekten Atheta.
| 199,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Termituncula
|
2023-02-04
|
Termituncula
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1950', 'Kategori:Brasils insekter', 'Kategori:Småkortvinger']
|
Termituncula er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter.
|
Termituncula er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter.
== Utseende ==
Disse kortvingene har et svært særpreget utseende og ligner overflatisk sterkt på termittene de lever sammen med. Bakkroppen er kraftig oppsvulmet, mens pronotum og dekkvinger er reduserte. Dekkvingene har blitt skjøvet framover av den oppsvulmede bakkroppen slik at de nærmest står loddrett. Noen arter har også pølseaktige utvekster på bakkroppen som imiterer termittenes antenner og bein (disse billene kan etterligne termitter "bak-frem", slik at bakkroppen ligner termittens hode).
== Levevis ==
Disse billene lever sammen med termitter i familien Termitidae, underfamilien Nasutitermitinae i tuene deres, og er tett knyttet til disse. Det særpregede utseende betyr trolig at de blir godtatt av termittene, da de ligne på nymfestadiene til termittene.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Brasil).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien småkortvinger, Aleocharinae
Stammen Corotocini Fenyes, 1918
Understammen Timeparthenina
Slekten Termituncula Borgmeier, 1950Termituncula gracilipes Borgmeier, 1950
== Referanser ==
== Kilder ==
Christopher Taylor (2012) Catalogue of Organisms - The Corotocini in their Gut-Swollen Glory. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Termituncula i Global Biodiversity Information Facility
Termituncula – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Termituncula er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter.
| 199,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stenomastax
|
2023-02-04
|
Stenomastax
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1933', 'Kategori:Småkortvinger']
|
Stenomastax er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Stenomastax er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Små, brunlige, avlange kortvinger. Hodet er kort, bredt og rundet med små fasettøyne. Pronotum er mye bredere enn langt, med rundede sider. Dekkvingene er ganske korte, knapt lengre enn pronotum, bakkanten litt innbuktet innenfor bakhjørnene.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Afrika og Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) Fleming, 1821
Stammen Homalotini Heer, 1839
Slekten Stenomastax Cameron, 1933
=== Liste over artene ===
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stenomastax i Global Biodiversity Information Facility
Stenomastax – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Stenomastax er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
| 199,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B6_(duo)
|
2023-02-04
|
Snö (duo)
|
['Kategori:Alle nye uvurderte artikler', 'Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren', 'Kategori:Norske musikkgrupper', 'Kategori:Nye uvurderte artikler opprettet via artikkelveiviseren fra 2022-12']
|
Snö er en norsk elektropopduo bestående av Hallvar Wergeland Agersborg (født 1989) og Martin Sørum Hotvedt (født 1989) fra Tromsø.
|
Snö er en norsk elektropopduo bestående av Hallvar Wergeland Agersborg (født 1989) og Martin Sørum Hotvedt (født 1989) fra Tromsø.
== Biografi ==
Snö begynte å skrive og produsere musikk i 2014. I 2016 fikk de fikk sitt nasjonale gjennombrudd med singelen «Krig» som ble «Ukas låt», «Ukas Urørt» og B-listet på NRK P3 i 14 uker. Frem til 2019 ga de ut seks singler og spilte på festivaler som Rakettnatt, Trænafestivalen, Nordlysfestivalen og Aronnesrocken. Etter tre år uten utgivelser ga de i 2022 ut sommerlåten «Lofoten i sommer». Låten ble listet på flere radiokanaler, deriblant på NRK P1 sin B-liste i 16 uker.
==== Musikk på TV ====
Snö har opptrådt på NRK Sommeråpent . Musikken deres har også blitt brukt i soundtracket til Unge lovende, tittelsporet til Hanne-Lenes vegetar på Matkanalen og i TV-programmene Sportsrevyen og Symesterskapet på NRK1.
== Diskografi ==
==== Singler ====
Knuste hjerta (2014)
Majesteten (2015)
Krig (2016)
Retro (2017)
Bølga (2017)
Planetarium(2018)
Fullstendig annerledes (2018)
Elske/ikke (2018)
Bruk mæ (2019)
Lofoten i sommer (2022)
== Referanser ==
iTromsø 7. oktober 2016 https://www.itromso.no/feedback/i/Py7KgX/hvert-eneste-p3-program-skal-spille-lata-deres
Nordlys 22. oktober 2016 https://www.nordlys.no/de-var-lei-av-laten-allerede-i-mai-na-setter-den-dem-pa-popkartet/s/5-34-502167
P3.no 17. oktober 2016 https://p3.no/en-skikkelig-poplat/
iTromsø 29. mars 2016 https://www.itromso.no/kultur/i/m1OKJE/tromso-duo-booket-til-drommefestival
Snö - Fullstendig annerledes (live på NRK1 Sommeråpent, august 2018) https://tv.nrk.no/serie/sommeraapent/2018/ENRK01080518/avspiller
iTromsø 23. august 2019 https://www.itromso.no/feedback/i/GQ7P8V/sno-lover-tromsovaeringer-a-avslutte-sommeren-med-et-siste-pang
Snö snakker om «Lofoten i sommer» på Nitimen, NRK P1 4. juni 2022 https://radio.nrk.no/serie/nitimen/sesong/202206/MUHR01015522
|
Snö er en norsk elektropopduo bestående av Hallvar Wergeland Agersborg (født 1989) og Martin Sørum Hotvedt (født 1989) fra Tromsø.
| 199,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 1. serierunde i OBOS-ligaen 2023 er terminfestet til mandag 10.
| 199,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
To kamper i 2. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles lørdag 15.
| 199,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Arnesen
|
2023-02-04
|
Reidar Arnesen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Reidar Karl Arnesen (født 17. november 1894, død 5. mai 1956) var en norsk arkitekt. Han var sønn av murmester Albert Arnesen. Han fikk sin utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og foretok studiereiser til Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike, England, Italia og Egypt.Arnesen hadde praksis i Oslo og står bak en rekke bygårder der, for det meste i funkisstil, skjønt de tidlige arbeidene kan ha preg av nybarokk eller nyklassisisme.
|
Reidar Karl Arnesen (født 17. november 1894, død 5. mai 1956) var en norsk arkitekt. Han var sønn av murmester Albert Arnesen. Han fikk sin utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og foretok studiereiser til Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike, England, Italia og Egypt.Arnesen hadde praksis i Oslo og står bak en rekke bygårder der, for det meste i funkisstil, skjønt de tidlige arbeidene kan ha preg av nybarokk eller nyklassisisme.
== Verker i utvalg ==
(Alle i Oslo)
«Fønix-gården», tidligere Hotell Fønix, Dronningens gate 19 (1923; s.m. Eugen H. Arnesen)
Frittliggende leiegård i tre etasjer, Thomas Heftyes gate 27 (1925; s.m. Eugen H. Arnesen)
Kontor- og forretningsbygg i 6 etasjer, Dronningens gate 21 (1927; s.m. Eugen H. Arnesen; her er per 2022 Thon Hotel Astoria)
Kap-gaarden, kontor- og forretningsbygg i 6 etasjer, Dronningens gate 23 (1928; s.m. Eugen H. Arnesen)
Tomannsbolig, Thomas Heftyes gate 4 (1929; s.m. Eugen H. Arnesen)
Bolig- og forretningsgård i 6 etasjer, Majorstuveien 34 (1930)
Hospitsbygg i 6 etasjer (oppr. Grønland hospits), med forretninger, Motzfeldts gate 1 (1930; s.m. Eugen H. Arnesen)
Hospitsbygg i 8 etasjer med restaurant, Dronningens gate 6 (1931; s.m. Eugen H. Arnesen; per 2022 kontorbygg).
Hybelbygg i 10 etasjer i Pilestredet 31 (1931–32; s.m. Eugen H. Arnesen; per 2022 Tullinløkka studenthus)
Hybelhus i 8–9 etasjer, St. Olavs gate 31 (1935; her er per 2022 Thon Hotel Europa)
Bolig- og forretningsgård i 6–7 etasjer, Kirkeveien 40 (1938)
Verkstedsbygning i to etasjer, Sandakerveien 78 (1952)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.
Morten Krogstad, red. (1996). Kristiania i Sentrum. Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus. ISBN 82-993599-0-2.
Oppslag i Oslo byleksikon om gater med gårder tegnet av Arnesen
|
Reidar Karl Arnesen (født 17. november 1894, død 5.
| 199,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
4 kamper i 3. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles lørdag 22.
| 199,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Honest_Thief
|
2023-02-04
|
Honest Thief
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2020', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']
|
Honest Thief er en amerikansk thriller fra 2020, regissert av Mark Williams. Hovedrollene spilles av Liam Neeson, Kate Walsh, Jai Courtney og Jeffrey Donovan. Filmen hadde premiere i USA den 16. oktober 2020.
|
Honest Thief er en amerikansk thriller fra 2020, regissert av Mark Williams. Hovedrollene spilles av Liam Neeson, Kate Walsh, Jai Courtney og Jeffrey Donovan. Filmen hadde premiere i USA den 16. oktober 2020.
== Handling ==
Tom Dolan er en vellykket bank-raner med kallenavnet «In-and-Out Bandit». En dag møter han Annie Wilkins, en psykologi-student. Ett år senere er Tom i et forhold med Annie, og bestemmer seg for å overgi seg selv og alle pengene han har stjålet til FBI i bytte mot en kortere dom for å legge sin kriminelle fortid bak seg - en gang for alle. Men FBI-agent Sam Baker bryr seg ikke om historiene hans, etter å ha mottatt falske tilståelser tidligere. Men han sender likevel to av sine underordnede John Nivens og Ramon Hall for å intervjue Tom.
Tom viser dem hvor han oppbevarer en del av pengene han har stjålet, men Nivens overbeviser Hall om at de burde beholde alle pengene selv - i stedet for å lever det inn. Nivens og Hall konfronterer Tom og truer ham med våpen, men oppdager at han har gjemt to tredjedeler av pengene gjemt andre steder. Når Baker uventet dukker opp, myrder Nivens ham samtidig som Tom flykter sammen med Annie. Bakers partner, Sean Meyers, forsøker deretter å arrestere Tom. Men Meyers begynner snart å se at det ikke er alt som stemmer med Nivens sin historie.
== Rolleliste ==
Liam Neeson som Tom Dolan.
Kate Walsh som Annie Wilkins, Toms kjæreste
Jai Courtney som agent John Nivens, som en korrupt FBI-agent.
Jeffrey Donovan som agent Sean Meyers.
Anthony Ramos som agent Ramon Hall. En korrupt FBI-agent, og Johns partner
Robert Patrick som gent Sam Baker
Jasmine Cephas Jones som Beth Hall
== Eksterne lenker ==
(en) Honest Thief på Internet Movie Database
(no) Honest Thief hos Filmfront
(sv) Honest Thief i Svensk Filmdatabas
(da) Honest Thief i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Honest Thief på Allociné
(en) Honest Thief på Rotten Tomatoes
(en) Honest Thief på Metacritic
|
Honest Thief er en amerikansk thriller fra 2020, regissert av Mark Williams. Hovedrollene spilles av Liam Neeson, Kate Walsh, Jai Courtney og Jeffrey Donovan.
| 199,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Made_in_Italy
|
2023-02-04
|
Made in Italy
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2020']
|
Made in Italy er en romantisk dramafilm fra 2020 regissert av James D'Arcy, som også var med på å skrive manus. Filmen hadde premiere i USA den 7. august 2020.
|
Made in Italy er en romantisk dramafilm fra 2020 regissert av James D'Arcy, som også var med på å skrive manus. Filmen hadde premiere i USA den 7. august 2020.
== Handling ==
Jack Foster skal snart skilles fra sin kone Ruth. Familien hennes selger deretter kunstgalleriet hvor han arbeider, noe som ødelegger ham. Han bestemmer seg for å kjøpe galleriet selv ved å selge det gamle italienske hjemmet han eier sammen med sin fremmedgjorte far Robert - en anerkjent kunstner. Huset tilhørte tidligere Jacks mor og Roberts kone, en italiensk kvinne som døde i en bilulykke Jack han var liten. Jack tar Robert med seg til Italia, men når de kommer frem oppdager de snart at eiendommen er fullstendig nedslitt.
Kate, en eiendomsmegler, kommer for å undersøke hjemmet. Hun forteller dem at huset er i alt for dårlig forfatning, men hvis de fikser huset, kan det være verdt mer. Jack forsøker å rydde litt, men bestemmer seg snart for å selge huset som det er. Jack møter Natalia på restauranten hennes. Robert ser på fotografier av sin avdøde kone, og hele huset minner ham om henne. Han bestemmer seg for å hjelpe Jack med å restaurere hjemmet. De ansetter lokale innbyggere, for å hjelpe til med renoveringen. Robert og Jack blir snart venner med noen av lokalbefolkningen, inkludert Natalia, og inviterer dem til en fest. Hun forteller Jack at hun har en åtte år gammel datter, og er skilt.
En potensiell kjøper kommer for å se på eiendommen, men er ikke fornøyd over tilstanden. Kate forteller Robert at huset trenger enda mer arbeid, så han ber Natalia hjelpe til. Robert forteller henne at etter at kona døde, sendte han Jack bort på internatskole for å holde ham unna alle påminnelsene om moren hans. En annen kjøper kommer for å kjøpe huset, men Robert forteller Robert at han ikke lenger er interessert i å selge - noe som gjør Jack sint. Jack anklager ham for å aldri å ha noen intensjoner om å selge, og returnerer snart til England.
== Rolleliste ==
Liam Neeson som Robert Foster
Micheál Richardson som Jack Foster
Valeria Bilello som Natalia
Lindsay Duncan som Kate
Marco Quaglia som Luigi
Gian Marco Tavani som Marzio
Helena Antonio som Raffaella
Yolanda Kettle som Ruth
Julian Ovenden som Gordon
Chelsea Fitzgerald som Amy
Flaminia Cinque som en restaurant-eier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Made in Italy på Internet Movie Database
(en) Made in Italy på AllMovie
(en) Made in Italy på Rotten Tomatoes
(en) Made in Italy på Metacritic
|
Made in Italy er en romantisk dramafilm fra 2020 regissert av James D'Arcy, som også var med på å skrive manus. Filmen hadde premiere i USA den 7.
| 199,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lawrence_Ati-Zigi
|
2023-02-04
|
Lawrence Ati-Zigi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Liefering', 'Kategori:Fotballspillere for FC Red Bull Salzburg', 'Kategori:Fotballspillere for FC Sochaux-Montbéliard', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Gallen', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Målvakter i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2019', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Lawrence Ati-Zigi (født 29. november 1996) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den sveitsiske klubben St. Gallen.
|
Lawrence Ati-Zigi (født 29. november 1996) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den sveitsiske klubben St. Gallen.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lawrence Ati-Zigi – Transfermarkt
(en) Lawrence Ati-Zigi – national-football-teams.com
(en) Lawrence Ati-Zigi – WorldFootball.net
(en) Lawrence Ati-Zigi – FootballDatabase.eu
(en) Lawrence Ati-Zigi – Soccerway
(en) Lawrence Ati-Zigi – FBref
|
| draktnummer = 1
| 199,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
3 av kampene i 4. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles lørdag 29.
| 199,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Vahl
|
2023-02-04
|
Nicolai Vahl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Nes i Trøndelag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Nicolai Vahl (1859–1914) var en gårdbruker, bankkasserer og lokalpolitiker fra daværende Nes kommune (nå i Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune fra 1911 til sin død i mars 1914.Han ble valgt til ordfører etter kommunestyrevalget 1910, og tiltrådte i januar 1911. Han ble gjenvalgt som ordfører etter kommunestyrevalget 1913, med kjøpmann Gerhard Wik som ny varaordfører. Wik overtok ordførervervet ut perioden da Vahl døde.
Han var født på gården Vahl (gnr 3, bruksnr 12), som sønn av gårdbrukeren Israel Nicolaisen (1823-1907).
Vahl arbeidet som kasserer i Nes sogns spare- og laaneindretning, som eksisterte fra 1885 til 1936.
|
Nicolai Vahl (1859–1914) var en gårdbruker, bankkasserer og lokalpolitiker fra daværende Nes kommune (nå i Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune fra 1911 til sin død i mars 1914.Han ble valgt til ordfører etter kommunestyrevalget 1910, og tiltrådte i januar 1911. Han ble gjenvalgt som ordfører etter kommunestyrevalget 1913, med kjøpmann Gerhard Wik som ny varaordfører. Wik overtok ordførervervet ut perioden da Vahl døde.
Han var født på gården Vahl (gnr 3, bruksnr 12), som sønn av gårdbrukeren Israel Nicolaisen (1823-1907).
Vahl arbeidet som kasserer i Nes sogns spare- og laaneindretning, som eksisterte fra 1885 til 1936.
== Referanser ==
|
Nicolai Vahl (1859–1914) var en gårdbruker, bankkasserer og lokalpolitiker fra daværende Nes kommune (nå i Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune fra 1911 til sin død i mars 1914.
| 199,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Odoi
|
2023-02-04
|
Denis Odoi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Club Brügge', 'Kategori:Fotballspillere for Fulham FC', 'Kategori:Fotballspillere for K.S.C. Lokeren Oost-Vlaanderen', 'Kategori:Fotballspillere for K. Sint-Truidense V.V.', 'Kategori:Fotballspillere for Oud-Heverlee Leuven', 'Kategori:Fotballspillere for RSC Anderlecht', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Denis Frimpong Odoi (født 27. mai 1988) er en belgisk-ghanesisk fotballspiller som spiller for Club Brugge.
|
Denis Frimpong Odoi (født 27. mai 1988) er en belgisk-ghanesisk fotballspiller som spiller for Club Brugge.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Denis Odoi – Transfermarkt
(en) Denis Odoi – national-football-teams.com
(en) Denis Odoi – WorldFootball.net
(en) Denis Odoi – Soccerbase.com
(en) Denis Odoi – Soccerway
(en) Denis Odoi – EU-Football.info
(en) Denis Odoi – Belgias fotballforbund
(en) Denis Odoi – FBref
(es) Denis Odoi – as.com
|
| kamper3 = 33| mål3 = 0
| 199,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 5. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles onsdag 3.
| 199,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohammed_Salisu
|
2023-02-04
|
Mohammed Salisu
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Real Valladolid', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1999', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Mohammed Salisu Abdul Karim (født 17. april 1999) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Southampton.
|
Mohammed Salisu Abdul Karim (født 17. april 1999) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Southampton.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mohammed Salisu – Transfermarkt
(en) Mohammed Salisu – national-football-teams.com
(en) Mohammed Salisu – WorldFootball.net
(en) Mohammed Salisu – Soccerbase.com
(en) Mohammed Salisu – FootballDatabase.eu
(en) Mohammed Salisu – Soccerway
(en) Mohammed Salisu – FBref
|
| draktnummer = 22
| 199,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
4 av kampene i 6. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles lørdag 6.
| 199,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankenstein
|
2023-02-04
|
Frankenstein
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Brev- og dagbokromaner', 'Kategori:Bøker fra 1818', 'Kategori:Engelske romaner', 'Kategori:Grøsser', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Science fiction-romaner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spenningsromaner']
|
Frankenstein (engelsk originaltittel Frankenstein; or, The Modern Prometheus) er den britiske forfatteren Mary Shelleys debutroman som ble utgitt anonymt i 1818. Boka handler om en vitenskapsmann, Victor Frankenstein, som forsøker å skape et nytt og bedre menneske, men isteden skaper et monster som fører til stor ulykke.
Historien er filmatisert flere ganger, blant annet i en skrekkfilmklassiker fra 1931 med Boris Karloff i rollen som Frankensteins monster. Denne skikkelsen, ofte feilaktig kalt Frankenstein, har siden blitt en utbredt figur i en mengde filmer, historier og annet i den vestlige populærkulturen.
Boka nevnes gjerne som en av de fremste britiske grøsserromanene fra 1800-tallet; sammen med Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde og Bram Stokers Dracula.
|
Frankenstein (engelsk originaltittel Frankenstein; or, The Modern Prometheus) er den britiske forfatteren Mary Shelleys debutroman som ble utgitt anonymt i 1818. Boka handler om en vitenskapsmann, Victor Frankenstein, som forsøker å skape et nytt og bedre menneske, men isteden skaper et monster som fører til stor ulykke.
Historien er filmatisert flere ganger, blant annet i en skrekkfilmklassiker fra 1931 med Boris Karloff i rollen som Frankensteins monster. Denne skikkelsen, ofte feilaktig kalt Frankenstein, har siden blitt en utbredt figur i en mengde filmer, historier og annet i den vestlige populærkulturen.
Boka nevnes gjerne som en av de fremste britiske grøsserromanene fra 1800-tallet; sammen med Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde og Bram Stokers Dracula.
== Handling ==
Boka starter med at sjø-kaptein Robert Walton reiser med sitt mannskap fra den russiske byen Arkhangelsk en gang på 1700-tallet for å finne Nordpolens midtpunkt, en besettelse han må få gjennomført og vil ofre alt for, til og med mannskapets liv. Men så fryser skipet fast i havisen, og merkelige ting begynner å skje. Ikke lenger etterpå fisker de opp en mann fra det iskalde vannet, og Walton begynner å utforske mannens bakgrunn. Hans navn er Victor Frankenstein, og han forteller Walton om sin besettelse: å skape liv gjennom å sette vitenskapelige teorier og kjemiske eksperimenter ut i praksis, og besettelsens forbannelse som gikk utover ham og de han elsket.
Bokas form er preget av dagbok- og brev-notater fortalt av doktor Frankenstein og sjøkapteinen/eventyreren Robert Walton.
Mindre enn 500 eksemplarer ble solgt av første opplag. Men i juli 1823 ble boken satt opp som drama med tittelen Presumption; or the Fate of Frankenstein på English Opera House på Strand i London. Stykket ble en sensasjon. I løpet av de neste fire årene ble det satt opp 14 steder, deriblant Bristol, Paris og New York. Skuespillet skilte seg vesentlig fra romanen på flere punkter, som senere versjoner har beholdt: Frankenstein fremstilles som en ond, gal vitenskapsmann, der han i romanen er en romantisk idealist som handler med tanke på menneskehetens beste. I boken er laboratoriet hans heller ikke et sted som gnistrer av elektriske utladninger. Tvert om arbeider han i skjæret fra stearinlys. Assistenten Fritz finnes heller ikke i romanen, der Frankenstein arbeider alene. Monsteret blir stumt, der det i romanen snakker og er svært så uttrykksfullt. Mary Shelley tok ikke endringene ille opp, heller ikke at hun ingenting tjente på dette. I september 1823 så hun forestillingen og ble begeistret. Teaterversjonen førte også til at romanen hennes ble enda mer lest og vant berømmelse.
== Om Frankenstein ==
=== Bakgrunnshistorien ===
Sommeren 1814 reiste Mary Shelley og hennes tilkommende ektemann nedover Rhindalen med skip. Paret la merke til det monsteraktige, umenneskelige utseendet hos mange av de sterke arbeiderne om bord og silhuetten av slottet Frankenstein. Mary besøkte det ikke, men kan ha blitt inspirert av omgivelsene, også fordi stemoren hennes hadde oversatt brødrene Grimms eventyr til engelsk. Mary Shelley kan ha basert Frankenstein på livet til vitenskapsmannen Johann Wilhelm Ritter (1776-1810), som i 1801 oppdaget ultrafiolett lys og inspirerte H.C. Ørsted da denne besøkte ham i Jena samme år. Etter at Ritter flyttet München, ble han sterkt påvirket av Franz von Baaders Naturphilosophie om eksperimenter med ønskekvister og elektrisk stimulering av muskler hos døde dyr, der de så ut til å våkne til live igjen. Andre vitenskapsmenn tok gradvis avstand fra Ritter, studentene forlot ham, og Ritter selv forlot kone og barn for å isolere seg i laboratoriet sitt. Han utførte elektriske eksperimenter på sin egen kropp, noe som kan ha forårsaket hans tidlige død.Frankenstein ble påbegynt sommeren 1816 i lord Byrons villa Diodati ved Genfersjøen. Det var «året uten sommer» etter vulkanen Tamboras utbrudd på Sumbawa, som gjorde været vått og kaldt. De fire i villaen - Mary Shelley, hennes mann Percy Bysshe Shelley, lord Byron og Byrons lege John Polidori - kjedet seg i regnværet, og Byron foreslo et veddemål om hvem som kunne skrive den beste skrekkhistorien. Mary Shelley og Polidori var de eneste som gjennomførte veddemålet, med Mary Shelley som vinner. Polidori skrev skrekkhistorien Vampyren (som han siden forsøkte å tilskrive Byron for å få den solgt). Byron på sin side skrev et utkast om en døende oppdagelsesreisende, Augustus Darvell, datert 17. juni 1816, mens Shelley skrev diktet Mont Blanc. 19 år gamle Mary Shelley hadde mistet sitt for tidlig fødte barn. Inspirert av en drøm om en vitenskapsmann som skaper liv ved «galvanisering» av knokler innsamlet fra likhus, begynte hun på romanen, som Guardian tildelte åttendeplassen blant verdens 100 beste romaner. Luigi Galvanis eksperimenter med å sende elektriske impulser gjennom en død frosk ga henne bakgrunnsstoffet hun trengte. De første anmeldelsene var ytterst blandet; men Walter Scott var begeistret for verket. Hun skrev i 14 måneder på Frankenstein, or The Modern Prometheus, som hun sendte til forlaget Lackington, Allen & Co i august 1817, bare tre uker før hun nedkom med en datter 2. september.Frankenstein ble utgitt anonymt i 1818 og gjenopptrykt i 1823. En sterkt omarbeidet tredje utgave ble trykt i 1831, da under fullt navn og med et forord skrevet av Mary Shelley selv. 1831-versjonen er vanligvis den som utgis i dag, men det finnes gjenopptrykk av 1818-utgaven der Elizabeth Lavenza er en slektning av Victor. I den reviderte utgaven er hun et adoptivbarn. Clervals reiselyst er i 1831 rettet mot å bli administrator i en koloni. Det er tydelig at Mary Shelley i 1831 engstet seg for å utgi en bok som kunne virke kontroversiell. Hun var enke med et barn å forsørge og store problemer med sin svigerfar Timothy Shelley, som nektet å møte henne og tvang henne til å avstå fra å utgi sin avdøde manns verker. Siden samtiden var mer konservativ i 1831 enn i 1818, var det tryggest for henne å utgi noe som i størst mulig grad var i takt med tiden.
=== Er Frankenstein den første science fiction? ===
Noen har betegnet romanen Frankenstein som den første science fiction-historien som er skrevet, men her må Mary Shelley se seg slått av Lukian (ca 120-ca 190) som skrev En sannferdig historie minst 1.500 år tidligere. Lukian skrev om reiser til månen og Venus, utenomjordisk liv og kriger mellom planetene og regnes som far til science fiction.
=== Prometevsmyten ===
Da Mary Shelley ga ut romanen Frankenstein, ga hun også samtidig boken undertittelen «den moderne Prometevs» etter titanen Prometevs (som betyr «den som tenker først») fra gresk mytologi. Det var Prometevs, ifølge gresk mytologi, som skapte de første menneskene av leire og ga dem ilden, som han hadde smuglet ned fra Olympen mot Zevs' vilje. Som straff for dette ba Zevs Hefaistos om å smi en kvinne som fikk navnet Pandora. Av gudene fikk hun diverse gaver, deriblant ynde, skjønnhet og makt til å vinne mennenes hjerte av Afrodite, søte innsmigrende ord av Hermes og et gullkjede av de tre gratiene. Av Zevs fikk hun en eske som han stappet full av ulykker, sorger og all mulig vondskap. Hun var først tenkt som en gave til Prometevs, men han skjønte at alt som kom fra Zevs måte være ondt. Derfor fikk hans bror, Epimetevs (som betyr «den som først tenker etterpå»), henne og tok ikke advarslene fra broren på alvor. Det var han som åpnet esken og slapp all ondskap og elendighet inn til verden.
Doktor Viktor Frankenstein er, som Prometevs, en som skaper liv, men som samtidig bryter de grunnleggende lovene og får oppleve konsekvensene av sine handlinger. Referansen til Prometevs var imidlertid ikke knyttet spesielt til Frankenstein da boken ble publisert. Dette var en ganske vanlig referanse i Storbritannia i romantikken når emnet var vitenskap og teknologi som ble antatt å kunne ha dyptgripende innvirkning på menneskets levevis.En annen mytisk skikkelse skapt av leire og gitt liv, er Golem, som Frankensteins skapning har flere fellestrekk med.
== Tolkning ==
Romanen har blitt tolket på to måter. Den ene tolkingen er romanen som en advarsel mot menneskets evige jag etter kunnskap for å oppnå lykke, symbolisert av dr. Frankensteins jag etter naturvitenskapelig kunnskap for å bygge det perfekte menneske, og Robert Waltons jakt på suksess ved å nå Nordpolen først. Den andre, som er mer moderne, er en advarsel mot å tukle for mye med de naturlige prosessene. Mary Shelley skrev romanen sin under den industrielle revolusjon og så dens konsekvenser for samfunnet, og derfor er romanen betegnet som en protest mot den hurtige utviklingen. I dag anses romanen mer rettet mot genteknologien og miljøforstyrrelsene.
== Shelleys kilder til Frankenstein ==
Prometevs-myten fra gresk mytologi.
John Milton: Paradise Lost (1667).
Johann Wolfgang von Goethe: Faust 1 (1808).
Andre Faust-kilder.
== Utgivelser i Norge ==
1976: Gyldendal i serien Lanterne science fiction, oversettelse av Arne Moen Nesheim, ISBN 8205087075.1990: Den Norske Bokklubben, oversatt av Arne Moen Nesheim, ISBN 8252519504.
2007: Cappelen Damm, lydbok, innlest av Per Frisch, ISBN 9788278443156.
2005: Kagge Forlag, oversettelse av Kjetil Korslund, ISBN 8248904849.
2006: Lydbokforlaget, Hørespillversjon fra Radioteatret, oversatt av Ebba Haslund, ISBN 9788242118394
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over Frankensteinfilmer
Golem
== Eksterne lenker ==
Frankenstein som Ebok (PDF-dokument, engelsk)
|
I, Frankenstein er en amerikansk film fra 2014 regissert av Stuart Beattie, som også skrev manus. Filmen hadde premiere i januar 2014.
| 199,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blomst_(band)
|
2023-02-04
|
Blomst (band)
|
['Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2010', 'Kategori:Norske punkband']
|
Blomst er et garasjerock/punkband som ble grunnlagt ved Trøndertun folkehøgskole i 2010. Bandet ble startet av Ida Dorthea Horpestad (vokal og gitar), Lasse Febakken Karlsen (gitar), Teodor Andersen (trommer) og Chris Omdahl (bass). Sistnevnte sluttet våren 2022 og ble erstattet av Stian Fjellingen.
|
Blomst er et garasjerock/punkband som ble grunnlagt ved Trøndertun folkehøgskole i 2010. Bandet ble startet av Ida Dorthea Horpestad (vokal og gitar), Lasse Febakken Karlsen (gitar), Teodor Andersen (trommer) og Chris Omdahl (bass). Sistnevnte sluttet våren 2022 og ble erstattet av Stian Fjellingen.
=== Historie ===
Bandet ble grunnlagt ved Trøndertun folkehøgskole, Melhus i 2010. I 2012 ga de ut sin første EP; den hadde tittelen Hold Kjeft Og Smil og inneholdt fem sanger. De har senere gitt ut tre album; Blomst, Blomst IL + ekstraomgang og Triatlon.
=== Diskografi ===
==== Album: ====
2015: Blomst
2020: Blomst IL + ekstraomgang
2022: Triatlon
==== EP: ====
2012: Hold Kjeft Og Smil
2016: B for Blomst
==== Singler: ====
2015: «Ro Deg Ned»
2015: «Men Kjære Deg, Du Brenner Jo»
2015: «Verdt Å Dø For»
2016: «God Natt»
2018: «Oss Som Bare Drar»
2018: «Penger I Madrassen»
2019: «Bare Ha»
2019: «Mine Hender Brenner»
2020: «Dagen Du Traff Meg»
2022: «Ta Telefonen»
== Referanser ==
|
Blomst er et garasjerock/punkband som ble grunnlagt ved Trøndertun folkehøgskole i 2010. Bandet ble startet av Ida Dorthea Horpestad (vokal og gitar), Lasse Febakken Karlsen (gitar), Teodor Andersen (trommer) og Chris Omdahl (bass).
| 199,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zavarovalnica_Sava_Portoro%C5%BE_2022
|
2023-02-04
|
Zavarovalnica Sava Portorož 2022
|
['Kategori:Sport i Slovenia i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022', 'Kategori:Zavarovalnica Sava Portorož']
|
Zavarovalnica Sava Portorož 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Portorož i Slovenia fra 12. til 18. september 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
|
Zavarovalnica Sava Portorož 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Portorož i Slovenia fra 12. til 18. september 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Kateřina Siniaková slo Elena Rybakina, 6–7(4–7), 7–6(7–5), 6–4
=== Dobbel kvinner ===
Marta Kostyuk / Tereza Martincová slo Cristina Bucșa / Tereza Mihalíková 6–4, 6–0Mal:WTA-touren 2022
|
Kateřina Siniaková
| 199,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chennai_Open_2022
|
2023-02-04
|
Chennai Open 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Sport i India i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022', 'Kategori:WTA Indian Open']
|
Chennai Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Chennai i India fra 12. til 18. september 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
|
Chennai Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Chennai i India fra 12. til 18. september 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Linda Fruhvirtová slo Magda Linette, 4–6, 6–3, 6–4
=== Dobbel kvinner ===
Gabriela Dabrowski / Luisa Stefani slo Anna Blinkova / Natela Dzalamidze, 6–1, 6–2
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettstedMal:WTA-touren 2022
|
Linda Fruhvirtová
| 199,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toray_Pan_Pacific_Open_2022
|
2023-02-04
|
Toray Pan Pacific Open 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Pan Pacific Open', 'Kategori:Sport i Japan i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022']
|
Toray Pan Pacific Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Tokyo i Japan fra 19. til 25. september 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
|
Toray Pan Pacific Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Tokyo i Japan fra 19. til 25. september 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Liudmila Samsonova slo Zheng Qinwen 7–5, 7–5
=== Dobbel kvinner ===
Gabriela Dabrowski / Giuliana Olmos slo Nicole Melichar-Martinez / Ellen Perez 6–4, 6–4
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 2022 Toray Pan Pacific Open – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Mal:WTA-touren 2022
|
Gabriela Dabrowski / Giuliana Olmos
| 199,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 7. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles lørdag 13.
| 199,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emilia-Romagna_Open_2022
|
2023-02-04
|
Emilia-Romagna Open 2022
|
['Kategori:Sport i Italia i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022']
|
Emilia-Romagna Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Parma i Italia fra 26. september til 1. oktober 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner og menn (Challenger) på grus.
|
Emilia-Romagna Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Parma i Italia fra 26. september til 1. oktober 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner og menn (Challenger) på grus.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Mayar Sherif slo Maria Sakkari 7–5, 6–3
=== Dobbel kvinner ===
Anastasia Dețiuc / Miriam Kolodziejová slo Arantxa Rus / Tamara Zidanšek 1–6, 6–3, [10–8]Mal:WTA-touren 2022
|
Borna Ćorić
| 199,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tallinn_Open_2022
|
2023-02-04
|
Tallinn Open 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Sport i Estland i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022']
|
Tallinn Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Tallinn i Estland fra 26. september til 2. oktober 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
|
Tallinn Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Tallinn i Estland fra 26. september til 2. oktober 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Barbora Krejčíková slo Anett Kontaveit 6–2, 6–3
=== Dobbel kvinner ===
Lyudmyla Kichenok / Nadiia Kichenok slo Nicole Melichar-Martinez / Laura Siegemund 7–5, 4–6, [10–7]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettstedMal:WTA-touren 2022
|
Barbora Krejčíková
| 199,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ostrava_Open_2022
|
2023-02-04
|
Ostrava Open 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Ostrava Open', 'Kategori:Sport i Tsjekkia i 2022', 'Kategori:WTA-touren 2022']
|
Ostrava Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Ostrava i Tsjekkia fra 3. til 9. oktober 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
|
Ostrava Open 2022 var en tennisturnering, og del av WTA-touren 2022 som fant sted i Ostrava i Tsjekkia fra 3. til 9. oktober 2022.
Det ble konkurrert i singel og dobbel for kvinner på hardcourt.
== Vinnere ==
=== Singel kvinner ===
Barbora Krejčíková slo Iga Świątek 5–7, 7–6(7–4), 6–3
=== Dobbel kvinner ===
Caty McNally / Alycia Parks slo Alicja Rosolska / Erin Routliffe, 6–3, 6–2
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettstedMal:WTA-touren 2022
|
Barbora Krejčíková
| 199,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Andr%C3%A9_Haugan_Schei
|
2023-02-04
|
Kim André Haugan Schei
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sp-politikere i Nordland', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget']
|
Kim André Haugan Schei (født 15. oktober 1990) er en norsk politiker (Sp). Schei kommer fra Hattfjelldal kommune på Helgeland og har vært fylkestingsrepresentant i Nordland Fylkeskommune for Senterpartiet siden 2019. Schei er i denne perioden komitéleder i næringskomiteen. Han er Nordland fylkeskommunes medlem av rovviltnemnda i region 7 og i Børgefjell nasjonalpark.Schei var fra 2017–2021 andre vararepresentant til Stortinget fra Nordland. Han er i tillegg innvalgt som kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Hattfjelldal i perioden 2019–2023. Tidligere har han hatt flere verv i Norland Senterungdom og var fra 2015–2018 fylkesleder.
|
Kim André Haugan Schei (født 15. oktober 1990) er en norsk politiker (Sp). Schei kommer fra Hattfjelldal kommune på Helgeland og har vært fylkestingsrepresentant i Nordland Fylkeskommune for Senterpartiet siden 2019. Schei er i denne perioden komitéleder i næringskomiteen. Han er Nordland fylkeskommunes medlem av rovviltnemnda i region 7 og i Børgefjell nasjonalpark.Schei var fra 2017–2021 andre vararepresentant til Stortinget fra Nordland. Han er i tillegg innvalgt som kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Hattfjelldal i perioden 2019–2023. Tidligere har han hatt flere verv i Norland Senterungdom og var fra 2015–2018 fylkesleder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kim André Haugan Schei hos Stortinget
|
Kim André Haugan Schei (født 15. oktober 1990) er en norsk politiker (Sp).
| 199,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 8. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles tirsdag 16.
| 199,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohamed_al-Menfi
|
2023-02-04
|
Mohamed al-Menfi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Libyske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tobruk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Mohamed Yunus al-Menfi (født 3. mars 1976 i Tobruk) er en libysk diplomat og politiker som 5. februar 2021 ble valgt til leder for Libyas presidentråd. Han tiltrådte 15. mars 2021. Han var før det Libyas ambassadør til Hellas.
|
Mohamed Yunus al-Menfi (født 3. mars 1976 i Tobruk) er en libysk diplomat og politiker som 5. februar 2021 ble valgt til leder for Libyas presidentråd. Han tiltrådte 15. mars 2021. Han var før det Libyas ambassadør til Hellas.
== Ambassadørtiden ==
Al-Menfis embetsperiode i Athen var preget av et svært anspent forhold mellom Hellas og Libya på grunn av at Libya og Tyrkia hadde undertegnet et omforent memorandum angående delelinjer i Middelhavet og blant annet anerkjente Tyrkias rett til oljeleting i omstridte områder utenfor Kypros. EU avviste innholdet i memorandumet. Visepresident i Europaparlamentet, Josep Borrell Fontelles, uttalte i 2019 at det ikke var bindende for tredjeland og gjentok sin fordømming av Tyrkias oljeboring i Kypros’ økonomiske sone. Al-Menfi ble utvist fra Hellas i desember 2019.
== Referanser ==
|
Mohamed Yunus al-Menfi (født 3. mars 1976 i Tobruk) er en libysk diplomat og politiker som 5.
| 199,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 9. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 21.
| 199,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisha_Owusu
|
2023-02-04
|
Elisha Owusu
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AA Gent', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere for FC Sochaux-Montbéliard', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique Lyon', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Elisha Owusu (født 7. november 1997) er en franskfødt ghanesisk fotballspiller som spiller for franske klubben Auxerre.
|
Elisha Owusu (født 7. november 1997) er en franskfødt ghanesisk fotballspiller som spiller for franske klubben Auxerre.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elisha Owusu – Transfermarkt
(en) Elisha Owusu – national-football-teams.com
(en) Elisha Owusu – WorldFootball.net
(en) Elisha Owusu – FootballDatabase.eu
(en) Elisha Owusu – Soccerway
|
| draktnummer = 42
| 199,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdul_Fatawu
|
2023-02-04
|
Abdul Fatawu
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Sporting Lisboa', 'Kategori:Fødsler i 2004', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Abdul Fatawu Issahaku (født 8. mars 2004) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den portugisiske klubben Sporting CP.
|
Abdul Fatawu Issahaku (født 8. mars 2004) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den portugisiske klubben Sporting CP.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Abdul Fatawu – Transfermarkt
(en) Abdul Fatawu – national-football-teams.com
(en) Abdul Fatawu – WorldFootball.net
(en) Abdul Fatawu – Soccerbase.com
(en) Abdul Fatawu – FootballDatabase.eu
(en) Abdul Fatawu – Soccerway
(en) Abdul Fatawu – PlaymakerStats.com
|
| draktnummer = 18
| 199,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel-Kofi_Kyereh
|
2023-02-04
|
Daniel-Kofi Kyereh
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Pauli 1910', 'Kategori:Fotballspillere for SC Freiburg', 'Kategori:Fotballspillere for SV Wehen Wiesbaden', 'Kategori:Fotballspillere for TSV Havelse', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022', 'Kategori:Tyske fotballspillere']
|
Daniel-Kofi Kyereh (født 8. mars 1996) er en tysk-ghanesisk fotballspiller som spiller for Freiburg.
|
Daniel-Kofi Kyereh (født 8. mars 1996) er en tysk-ghanesisk fotballspiller som spiller for Freiburg.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel-Kofi Kyereh – UEFA
(en) Daniel-Kofi Kyereh – Transfermarkt
(en) Daniel-Kofi Kyereh – national-football-teams.com
(en) Daniel-Kofi Kyereh – WorldFootball.net
(en) Daniel-Kofi Kyereh – FootballDatabase.eu
(en) Daniel-Kofi Kyereh – Soccerway
(en) Daniel-Kofi Kyereh – PlaymakerStats.com
(de) Daniel-Kofi Kyereh – Tysklands fotballforbund
|
| draktnummer = 11
| 199,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osman_Bukari
|
2023-02-04
|
Osman Bukari
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AA Gent', 'Kategori:Fotballspillere for FC Nantes Atlantique', 'Kategori:Fotballspillere for FK AS Trenčín', 'Kategori:Fotballspillere for Røde stjerne Beograd', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Osman Bukari (født 13. desember 1998) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den serbiske klubben Røde stjerne Beograd.
|
Osman Bukari (født 13. desember 1998) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den serbiske klubben Røde stjerne Beograd.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Osman Bukari – Transfermarkt
(en) Osman Bukari – national-football-teams.com
(en) Osman Bukari – WorldFootball.net
(en) Osman Bukari – Soccerbase.com
(en) Osman Bukari – Soccerway
(en) Osman Bukari – FBref
|
}}
| 199,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 10. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles mandag 29.
| 199,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St_Augustine%E2%80%99s_Senior_Secondary_School
|
2023-02-04
|
St Augustine’s Senior Secondary School
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristendom i Gambia', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner i Gambia']
|
St Augustine’s Senior Secondary School er en videregående skole i bydelen Box Bar i Banjul i Gambia. Skolen ble etablert som Saint Augustine’s High School i 1959. Skolens tilbud er rettet hovedsakelig mot is essentially a business orientated school though other subjects such as French are taught.St Augustine’s ligger i samme gate som Gambia Senior Secondary School, Box Bar Road.I 1994/95 ble skolens navn endret til St Augustine’s Senior Secondary School, i tråd med føringene i en ny utdanningsreform i landet.
|
St Augustine’s Senior Secondary School er en videregående skole i bydelen Box Bar i Banjul i Gambia. Skolen ble etablert som Saint Augustine’s High School i 1959. Skolens tilbud er rettet hovedsakelig mot is essentially a business orientated school though other subjects such as French are taught.St Augustine’s ligger i samme gate som Gambia Senior Secondary School, Box Bar Road.I 1994/95 ble skolens navn endret til St Augustine’s Senior Secondary School, i tråd med føringene i en ny utdanningsreform i landet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Saint Augustine’s High School, Banjul
|
St Augustine’s Senior Secondary School er en videregående skole i bydelen Box Bar i Banjul i Gambia. Skolen ble etablert som Saint Augustine’s High School i 1959.
| 199,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.