url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Salis_Abdul_Samed
|
2023-02-04
|
Salis Abdul Samed
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Clermont Foot', 'Kategori:Fotballspillere for JMG Academy', 'Kategori:Fotballspillere for RC Lens', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Salis Abdul Samed (født 26. mars 2000) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den franske klubben Lens.
|
Salis Abdul Samed (født 26. mars 2000) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den franske klubben Lens.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Salis Abdul Samed – Ligue de Football Professionnel
(fr) Salis Abdul Samed – LÉquipe
(en) Salis Abdul Samed – Transfermarkt
(en) Salis Abdul Samed – national-football-teams.com
(en) Salis Abdul Samed – WorldFootball.net
(en) Salis Abdul Samed – FootballDatabase.eu
(en) Salis Abdul Samed – Soccerway
(en) Salis Abdul Samed – FBref
|
| draktnummer = 26
| 199,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamaldeen_Sulemana
|
2023-02-04
|
Kamaldeen Sulemana
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Nordsjælland', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stade Rennais FC', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Kamaldeen Sulemana (født 15. februar 2002) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Southampton.
|
Kamaldeen Sulemana (født 15. februar 2002) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Southampton.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Kamaldeen Sulemana – LÉquipe
(en) Kamaldeen Sulemana – Transfermarkt
(en) Kamaldeen Sulemana – national-football-teams.com
(en) Kamaldeen Sulemana – WorldFootball.net
(en) Kamaldeen Sulemana – Soccerbase.com
(en) Kamaldeen Sulemana – FootballDatabase.eu
(en) Kamaldeen Sulemana – Soccerway
(en) Kamaldeen Sulemana – PlaymakerStats.com
(en) Kamaldeen Sulemana – FBref
(es) Kamaldeen Sulemana – as.com
|
| draktnummer = 10
| 199,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Djiku
|
2023-02-04
|
Alexander Djiku
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for RC Strasbourg', 'Kategori:Fotballspillere for SC Bastia', 'Kategori:Fotballspillere for SM Caen', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Alexander Kwabena Baidoo Djiku (født 9. august 1994) er en franskfødt ghanesisk fotballspiller som spiller for Strasbourg.
|
Alexander Kwabena Baidoo Djiku (født 9. august 1994) er en franskfødt ghanesisk fotballspiller som spiller for Strasbourg.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Alexander Djiku – Ligue de Football Professionnel
(fr) Alexander Djiku – LÉquipe
(en) Alexander Djiku – Transfermarkt
(en) Alexander Djiku – national-football-teams.com
(en) Alexander Djiku – WorldFootball.net
(en) Alexander Djiku – FootballDatabase.eu
(en) Alexander Djiku – Soccerway
(en) Alexander Djiku – FBref
(es) Alexander Djiku – as.com
|
| draktnummer = 24
| 199,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamal_Sowah
|
2023-02-04
|
Kamal Sowah
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AZ Alkmaar', 'Kategori:Fotballspillere for Club Brügge', 'Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Oud-Heverlee Leuven', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Kamal Sowah (født 9. januar 2000) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den belgiske klubben Club Brugge.
|
Kamal Sowah (født 9. januar 2000) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den belgiske klubben Club Brugge.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kamal Sowah – Transfermarkt
(en) Kamal Sowah – national-football-teams.com
(en) Kamal Sowah – WorldFootball.net
(en) Kamal Sowah – Soccerway
(en) Kamal Sowah – FBref
|
| kamper1 = 0| mål1 = 0
| 199,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fred-Ivar_Syrstad
|
2023-02-04
|
Fred-Ivar Syrstad
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Statsforvaltere', 'Kategori:Stubber 2023-01']
|
Fred-Ivar Syrstad (født 1968 i Tønsberg) er en norsk samfunnsøkonom og statsbyråkrat. Han ble assisterende statsforvalter i Vestfold og Telemark den 1. juni 2021. Fra november 2022 er han fungerende statsforvalteren i Vestfold og Telemark, etter at statsforvalter Per Arne Olsen døde etter kort tids sykeleie.Syrstad har lang fartstid hos statsforvalteren, og har blant annet vært plansjef, prosessveileder for kommunereformen og fagdirektør i samordningsstaben. Han har også vært saksbehandler i Samferdselsdepartementet.
Syrstad er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo 1992. Han ble valgt inn i Tønsberg bystyre i 1987 som den frem til da yngste representant i bystyret. Syrstad var medlem av bystyret til 1995 og representerte Arbeiderpartiet. Han er medforfatter av boken «Natur i Vestfold» (Skagerrak forlag 2013).
|
Fred-Ivar Syrstad (født 1968 i Tønsberg) er en norsk samfunnsøkonom og statsbyråkrat. Han ble assisterende statsforvalter i Vestfold og Telemark den 1. juni 2021. Fra november 2022 er han fungerende statsforvalteren i Vestfold og Telemark, etter at statsforvalter Per Arne Olsen døde etter kort tids sykeleie.Syrstad har lang fartstid hos statsforvalteren, og har blant annet vært plansjef, prosessveileder for kommunereformen og fagdirektør i samordningsstaben. Han har også vært saksbehandler i Samferdselsdepartementet.
Syrstad er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo 1992. Han ble valgt inn i Tønsberg bystyre i 1987 som den frem til da yngste representant i bystyret. Syrstad var medlem av bystyret til 1995 og representerte Arbeiderpartiet. Han er medforfatter av boken «Natur i Vestfold» (Skagerrak forlag 2013).
== Bibliografi ==
Natur i Vestfold (med Birgit Brosø og Einar Christian Erlingsen) (2013)
== Referanser ==
|
| fsted = Tønsberg
| 199,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Truth_About_Husbands
|
2023-02-04
|
The Truth About Husbands
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Truth About Husbands er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Kenneth Webb.
|
The Truth About Husbands er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Kenneth Webb.
== Skuespillere ==
Anna Lehr som Janet Preece
Holmes Herbert som Dustan Renshaw
Elizabeth Garrison som Mrs. Stonehay
May McAvoy som Leslie Brownell
Richard Gordon som Hugh Murray
Ivo Dawson som Lord Randolph
Arthur Rankin som Wilfred Brownell
Lorraine Frost som Irene Stoney
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Truth About Husbands på Internet Movie Database
(en) The Truth About Husbands på Turner Classic Movies
|
The Truth About Husbands er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Kenneth Webb.The Truth About HusbandsTHE TRUTH ABOUT HUSBANDS
| 199,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antoine_Semenyo
|
2023-02-04
|
Antoine Semenyo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballspillere for Bath City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bristol City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newport County AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Antoine Serlom Semenyo (født 7. januar 2000) er en engelskfødt ghanesisk fotballspiller som spiller for Bournemouth.
|
Antoine Serlom Semenyo (født 7. januar 2000) er en engelskfødt ghanesisk fotballspiller som spiller for Bournemouth.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antoine Semenyo – Transfermarkt
(en) Antoine Semenyo – national-football-teams.com
(en) Antoine Semenyo – WorldFootball.net
(en) Antoine Semenyo – Soccerbase.com
(en) Antoine Semenyo – Soccerway
(en) Antoine Semenyo – FBref
|
| draktnummer = 11
| 199,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Turning_Point_(1920)
|
2023-02-04
|
The Turning Point (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Turning Point er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av J.A. Barry.
|
The Turning Point er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av J.A. Barry.
== Skuespillere ==
Katherine MacDonald som Diana Tennant
Leota Lorraine som Silvette Tennant
Nigel Barrie som James Edgerton
William V. Mong som Mr. Rivett
Bartine Burkett som Christine Rivett
William Clifford som Follis Curmew
William Colvin som Jerry
Kenneth Harlan som Jack Rivett
Walter Hiers som Billy Inwood
Marion McDonald som Maid
Hedda Nova som Mrs. Wemyss
Edith Yorke som Mrs. Rivett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Turning Point på Internet Movie Database
(en) The Turning Point på AllMovie
|
The Turning Point er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av J.A.
| 199,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Twin_Beds_(1920)
|
2023-02-04
|
Twin Beds (1920)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Twin Beds er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Lloyd Ingraham.
|
Twin Beds er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Lloyd Ingraham.
== Handling ==
En ung mann ønsker bare tilbringe en stille og rolig kveld hjemme sammen med sin kone.
Men kona har samlet flere av hennes sprø og tullete venninner til en festlig sammenkomst hjemme hos dem, og dette forårsaker problemer og irritasjon for mannen.
== Skuespillere ==
Carter DeHaven som Signor Monti
Flora Parker DeHaven som Blanche Hawkins
Helen Raymond som Signora Monti
William Desmond som Harry Hawkins
Katherine Lewis som Amanda Tate
William Irving som Andrew Larkin
Lottie Williams som Nora
Jack Carlyle
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Twin Beds på Internet Movie Database
(en) Twin Beds på AllMovie
|
Twin Beds er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Lloyd Ingraham.Twin BedsTWIN BEDS
| 199,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Twins_of_Suffering_Creek
|
2023-02-04
|
Twins of Suffering Creek
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Twins of Suffering Creek er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Scott R. Dunlap.
|
Twins of Suffering Creek er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Scott R. Dunlap.
== Handling ==
Bill Lark oppdager at spilleren Jim Pemberton jukser i kortspill, trekker begge mennene deres våpen. For å hindre dobbeltdrap, blir det avtalt at det første skuddet skal avgjøres ved trekk fra en kortstokk. Bill taper, og Pemberton gir ham tre dager å leve.
I mellomtiden har Pemberton overtalt Jess Jones til å forlate ektemannen sin, og reise sammen med ham til hytta hans i åsene hvor han er sjef for en gjeng kjeltringer.
== Skuespillere ==
William Russell som Bill Lark
Louise Lovely som Casino
E. Alyn Warren som Scipio Jones
William Ryno som Minky Clark
Henry Hebert som Jim Pemberton
Joe Ray som Sunny Oak
Florence Deshon som Jess Jones
Malcolm Cripe
Helen Stone
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Twins of Suffering Creek på Internet Movie Database
|
Twins of Suffering Creek er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Scott R. Dunlap.
| 199,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Two_Kinds_of_Love_(film)
|
2023-02-04
|
Two Kinds of Love (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Two Kinds of Love er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av B. Reeves Eason.
|
Two Kinds of Love er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av B. Reeves Eason.
== Handling ==
Fred Watson reiser til den øde landsbygda kjent som Dead Man's Gulch, i håp om at den friske luften skal hjelpe helsen hans. Freds familie, bestående av Kate, sønnen Bobbie og hunden Mickey, reiser sammen med ham. Når de kommer over to hytter, møter de Bill Dorgan, en røff skjeggete eremitt som - etter å ha narret på Kate - inviterer familien til å flytte inn i den andre hytta i området som blir eid av Bill Mason, samtidig som Mason sitter fengslet for drap. I mellomtiden, etter at hans uskyld endelig er fastslått, blir Mason benådet fra fengsel og vender tilbake til hytta hans. Men han har i mellomtiden blitt langt mer bitter ovenfor resten av verden.
Gradvis mykner han av Kates sjarm, og han forsøker å finne igjen gullet som han og partneren hans hadde gjemt flere år tidligere. Men dette blir forhindret, fordi han mangler en del av skattekart som hadde forsvunnet natten etter partnerens død. Men en dag oppdager Mason at Dorgan faktisk besitter den andre halvdelen av kartet, som han hadde skaffet seg ved å drepe Masons partner. Etter en bitter konfrontasjon, gjenvinner Mason denne halvdelen av skattekartet, og beviser samtidig at Dorgan var ansvarlig for at hans partneren hans døde. Etter Freds død oppdager Mason at Kate var søsteren til den avdøde mannen. Mason ønsker derfor å gifte seg med Kate.
== Skuespillere ==
George A. McDaniel som Mason
Ted Brooks som Fred Watson
Jimsy Maye som Kate Watson
B. Reeves Eason Jr. som Bobby Watson
B. Reeves Eason som Dorgan
Fontaine La Rue som Sita
Charles Newton som Jim Morley
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Two Kinds of Love på Internet Movie Database
|
Two Kinds of Love er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av B. Reeves Eason.
| 199,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Two_Little_Wooden_Shoes
|
2023-02-04
|
Two Little Wooden Shoes
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1920']
|
Two Little Wooden Shoes er en britisk stumfilm fra 1920 regissert av Sidney Morgan.
|
Two Little Wooden Shoes er en britisk stumfilm fra 1920 regissert av Sidney Morgan.
== Skuespillere ==
Joan Morgan som Dedee
Langhorn Burton som Victor Flamen
J. Denton-Thompson som Jeannot
Constance Backner som Liza
Faith Bevan
Ronald Power
Maud Cressall som Mme. Vallier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Two Little Wooden Shoes på Internet Movie Database
|
Two Little Wooden Shoes er en britisk stumfilm fra 1920 regissert av Sidney Morgan.Alan Goble.
| 199,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Two_Moons_(film)
|
2023-02-04
|
Two Moons (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Two Moons er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward LeSaint.
|
Two Moons er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward LeSaint.
== Handling ==
I Wyoming pågår en feide mellom en gruppe sauegjetere og noen storfe-bønder om kontroll over de beste beitemarkene i områdene. Fem sauegjetere blir funnet drept, og hver av dem har hatt en mystisk stein mellom øynene. Sheriff Red Agnew forsøker å etterforske hva som har skjedd, men dette bare eskalerer konflikten ytterligere.
Bill Blunt, som representerer storfe-bøndene og skal inspisere området møter Hilma Ring, datteren til en sauegjeter. Selv om Bill og Hilma til å begynne havner i strid med hverandre, forsones de etter hvert - og de ender opp med å bli forelsket.
== Skuespillere ==
Buck Jones som Bill Blunt
Carol Holloway som Hilma Ring
Bert Sprotte som Sheriff Red Agnew
Edward Peil Sr. som Lang Whistler
Edwin B. Tilton som Strayhorn
Gus Saville som Ring
Slim Padgett som Rogers
William Ellingford som Timberline Todd
Louis Fitzroy som Alf
Eunice Murdock Moore som Wooly Ann
Eleanor Gawne som Phenie
Jim O'Neill
Billy Fay som Von Tromp
May Foster
Dick La Reno
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Two Moons på Internet Movie Database
(nl) Two Moons på MovieMeter
|
Two Moons er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward LeSaint.Two MoonsTWO MOONS
| 199,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Two_Weeks_(1920)
|
2023-02-04
|
Two Weeks (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Two Weeks er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Franklin.
|
Two Weeks er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Franklin.
== Handling ==
En ung kvinne håper å bli en berømt sangerinne, og aksepterer derfor fremskrittene til en velstående mann. Men hun blir redd for hva slags rykte hun kommer til å få, og sin egen sikkerhet.
I et forsøk på å unnslippe mannens oppmerksomhet, gjemmer kvinnen seg sammen med en gruppe menn som holder til i et hus kalt «The Barn». Der oppdager hun snart at det er andre ting i livet som er viktigere enn å å bli kjent på scenen.
== Skuespillere ==
Constance Talmadge
Conway Tearle
Reginald Mason
George Fawcett
Templar Saxe
William Frederic
Tom Cameron
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Two Weeks på Internet Movie Database
(en) Two Weeks på AllMovie
|
Two Weeks er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Franklin.Two WeeksTWO WEEKS
| 199,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alidu_Seidu
|
2023-02-04
|
Alidu Seidu
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Clermont Foot', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022']
|
Alidu Seidu (født 4. juni 2000) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den franske klubben Clermont Foot.
|
Alidu Seidu (født 4. juni 2000) er en ghanesisk fotballspiller som spiller for den franske klubben Clermont Foot.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Ghanas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alidu Seidu – Transfermarkt
(en) Alidu Seidu – national-football-teams.com
(en) Alidu Seidu – WorldFootball.net
(en) Alidu Seidu – FootballDatabase.eu
(en) Alidu Seidu – Soccerway
(en) Alidu Seidu – FBref
|
| landslagkamper1 = 6| landslagmål1 = 0
| 199,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_U.P._Trail
|
2023-02-04
|
The U.P. Trail
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The U.P. Trail er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Jack Conway.
|
The U.P. Trail er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Jack Conway.
== Handling ==
Warren Neale, en dyktig sivilingeniør, skaffer seg arbeid på den første transkontinentale jernbanen hvor han redder Allie Lee etter at familien hennes ble drept. Gjennom Warrens omsorg blir den unge kvinnen snart frisk, og vennskapet deres modnes til kjærlighet. Warren forlater Allie ved jegeren Slingerlands hytte, når han reiser til den nærliggende byen Benton for å kjøpe mer proviant. I hans fravær går Jose Durade, som påstår at Allie er datteren hans, til Slingerlands hytte. Han dreper Slingerland, og bortfører den unge kvinnen.
Når hun vender tilbake, men oppdager at Allie har forsvunnet, leter Neale, etter henne helt til han kollapser av utmattelse. Han blir deretter funnet og tatt hånd om av Beauty Stanton, som er forelsket i ingeniøren. Men Beauty oppdager snart hvor Durade holder Allie fanget. Han redder kvinnen, og bringer henne til Neale. Men Durade ønsker hevn, og samler gjengen sin for å gå etter både Durade og Beauty.
== Skuespillere ==
Kathlyn Williams som Stanton
Roy Stewart som Warren Neale
Marguerite De La Motte som Allie Lee
Robert McKim som Jose Durade
Joseph J. Dowling som Hough
Fred Starr som Fresno
Charles Murphy som Larry
Virginia Caldwell som Ruby Cortez
Walter Perry som Casey
George Berrell som Slingerland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The U.P. Trail på Internet Movie Database
(en) The U.P. Trail på AllMovie
|
The U.P.
| 199,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Nilsson
|
2023-02-04
|
Peter Nilsson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Club Brügge', 'Kategori:Fotballspillere for Kalmar FF', 'Kategori:Fotballspillere for Örebro SK', 'Kategori:Fotballspillere for Östers IF', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske landslagsspillere i fotball']
|
Peter Nilsson (født 8. august 1958) er en svensk tidligere fotballspiller.
|
Peter Nilsson (født 8. august 1958) er en svensk tidligere fotballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Nilsson – Transfermarkt
(en) Peter Nilsson – national-football-teams.com
(en) Peter Nilsson – WorldFootball.net
(en) Peter Nilsson – EU-Football.info
(sv) Svenska Fotbollförbundet
(sv) Club Brugge
|
1977
| 199,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 16. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 13.
| 199,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 19. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 20.
| 199,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krympflasjon
|
2023-02-04
|
Krympflasjon
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Nyord fra 2020-årene', 'Kategori:Økonomi']
|
Krympflasjon er når innhold eller størrelse på en vare blir mindre, samtidig som prisen står stille eller øker. Krympflasjon er en måte bedrifter kan skjule prisstigning på, og er et alternativ til å øke salgspris,
dermed slik at den virker mindre enn den egentlig er.
Fenomenet er gammelt, og har vært en del av økonomisk teori. Selve begrepet er derimot et relativt nytt teleskopord, og er trukket sammen fra «krympe» og «inflasjon.» Første bruk av ordet i dets engelske versjon «shrinkflation» tilskrives både Pippa Malmgren og Brian Domitrovic.Ordet ble kåret til årets ord av Språkrådet i 2022.
|
Krympflasjon er når innhold eller størrelse på en vare blir mindre, samtidig som prisen står stille eller øker. Krympflasjon er en måte bedrifter kan skjule prisstigning på, og er et alternativ til å øke salgspris,
dermed slik at den virker mindre enn den egentlig er.
Fenomenet er gammelt, og har vært en del av økonomisk teori. Selve begrepet er derimot et relativt nytt teleskopord, og er trukket sammen fra «krympe» og «inflasjon.» Første bruk av ordet i dets engelske versjon «shrinkflation» tilskrives både Pippa Malmgren og Brian Domitrovic.Ordet ble kåret til årets ord av Språkrådet i 2022.
== Se også ==
Kjøpekraft
Deflasjon
Inflasjon
== Referanser ==
|
Krympflasjon er når innhold eller størrelse på en vare blir mindre, samtidig som prisen står stille eller øker. Krympflasjon er en måte bedrifter kan skjule prisstigning på, og er et alternativ til å øke salgspris,
| 199,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gorhamia
|
2023-02-04
|
Gorhamia
|
['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1911', 'Kategori:Lysbiller']
|
Gorhamia er en slekt av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
|
Gorhamia er en slekt av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
== Utseende ==
Hannene er middelsstore, avlange, røde og svarte lysbiller med kamformede antenner.
== Levevis ==
Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene til sankthansormen, som lever i Norge, spiser skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle.
De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.
Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.
== Utbredelse ==
Artene lever i Sørøst-Asia (Malaysia).
== Systematisk inndeling ==
Orden biller (Coleoptera)
Underorden Polyphaga
Overfamilie Cantharoidea
Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
underfamilie Ototretinae McDermott, 1964
slekten Gorhamia Pic, 1911
Gorhamia atricollis Pic, 1932
Gorhamia compressicornis Pic, 1911
Gorhamia depressithorax Pic, 1923
Gorhamia krombeini Wittmer, 1979
Gorhamia parallela Pic, 1926
== Referanser ==
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
Bilder av Gorhamia sp.
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
|
Gorhamia er en slekt av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
| 199,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matheteus
|
2023-02-04
|
Matheteus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1874', 'Kategori:Lysbiller']
|
Matheteus er en slekt av biller som finnes i Nord-Amerika. Den omfatter bare én art som utgjør en underfamilie (Matheteinae) for seg selv sammen med slekten Ginglymocladus. Den ble tidligere plassert i familien lysbiller (Lampyridae). Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
|
Matheteus er en slekt av biller som finnes i Nord-Amerika. Den omfatter bare én art som utgjør en underfamilie (Matheteinae) for seg selv sammen med slekten Ginglymocladus. Den ble tidligere plassert i familien lysbiller (Lampyridae). Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
== Utseende ==
En middelsstor (12-15 millimeter), noe bred, skarpt rød bille med kamformede, svarte antenner. Hodet er forholdvis lite, kort og bredt med små, utstående fasettøyne. Antennene er omtrent halve kroppslengden. Pronotum er stort og bredt, rundet, dekkvingene med litt rundede sider. Dekkvingene og pronotum er betydelige videre enn kroppen som ligger under dem.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt langs vestkysten av Nord-Amerika, i Oregon og California.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
Familien Omethidae
Underfamilien Matheteinae – bare i det vestlige USA
Slekten Matheteus LeConte, 1874
Matheteus theveneti LeConte, 1874
== Eksterne lenker ==
Fra Delta Interactive key. Matheteus: [1].
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [2]
(en) Matheteus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Matheteus hos ITIS
(en) Matheteus hos NCBI
|
Matheteus er en slekt av biller som finnes i Nord-Amerika. Den omfatter bare én art som utgjør en underfamilie (Matheteinae) for seg selv sammen med slekten Ginglymocladus.
| 199,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Dahl
|
2023-02-04
|
Ragnar Dahl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ragnar Dahl (født 4. januar 1883, død 20. februar 1937) var en norsk arkitekt.
Dahl ble født i Gjerpen og utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole før han fullførte arkitektstudier i Sverige. Han var ansatt ved Byarkitektens kontor før han etablerte egen praksis i Kristiania. I løpet av sin karriere tegnet Dahl forskjellige bygningstyper i Oslo (inkludert tidligere tiders Aker) og Moss: boliger, industribygg, forretningsgårder, bibliotek mv. Dahls bygninger fremviser et utvalg av arkitektoniske stiler som er typisk for hans samtid, som jugend, nybarokk og funkis.
|
Ragnar Dahl (født 4. januar 1883, død 20. februar 1937) var en norsk arkitekt.
Dahl ble født i Gjerpen og utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole før han fullførte arkitektstudier i Sverige. Han var ansatt ved Byarkitektens kontor før han etablerte egen praksis i Kristiania. I løpet av sin karriere tegnet Dahl forskjellige bygningstyper i Oslo (inkludert tidligere tiders Aker) og Moss: boliger, industribygg, forretningsgårder, bibliotek mv. Dahls bygninger fremviser et utvalg av arkitektoniske stiler som er typisk for hans samtid, som jugend, nybarokk og funkis.
== Verker i utvalg ==
Villa oppført for grosserer Andreas Robsahm, Madserud allé 13, Oslo (1912)
Gamle Oslo bydelsforvaltning, Heimdalsgata 14B, Oslo (1914; s.m. Bredo Berntsen)
Arbeiderboliger, Grorudveien 3–5, Oslo (1923–26)
Moss folkebibliotek, Chrysties gate 1 (1927, i bruk som bibliotek til 2002; bygget huser fra 2005 Moss kunstgalleri)
Boliggård, Gyldenløves gate 20, Oslo (1928)
Fiatgården, hybelgård i 7–9 etasjer, Frognerveien 58, Oslo (1932)
Boliggård, Løvenskiolds gate 19 og President Harbitz’ gate 25 og 27, Oslo (1935–36)
Villaene Dammen og Lille Helgerød, Moss (1935–36)
Hybelhus i fire etasjer, Løvenskiolds gate 17, Oslo (1936)
Funkisgård med post- og telegrafkontor og leiligheter, Prinsens gate 6–8, Moss (1935–37)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ragnar Dahl i Lokalhistoriewiki
Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.
|
Ragnar Dahl (født 4. januar 1883, død 20.
| 199,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stenothemus
|
2023-02-04
|
Stenothemus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1907', 'Kategori:Bløtvinger']
|
Stenothemus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger.
|
Stenothemus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger.
== Utseende ==
Middelsstore, spinkle, fint hårete, gjerne brunlige bløtvinger. Antennene er tynne, nesten så lange som kroppen. Hodet har utstående fasettøyne. Pronotum er ovalt, dekkvingene lange og jevnbrede. Beina er forholdsvis lange og tynne.
== Levevis ==
Slekten finnes på blomster, trær og busker. vanligvis i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr).
== Utbredelse ==
Stenothemus er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Oversikten har bare med noen av artene.
orden biller (Coleoptera)
underorden Polyphaga
overfamilie Cantharoidea
familien bløtvinger (Cantharidae)
underfamilie «storbløtvinger» (Cantharinae)
Slekten Stenothemus Bourgeois, 1907
=== Liste over artene ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stenothemus i Encyclopedia of Life
(en) Stenothemus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Stenothemus hos NCBI
(en) Kategori:Stenothemus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stenothemus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Stenothemus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger.
| 199,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 20. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles onsdag 23.
| 199,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Macromalthinus
|
2023-02-04
|
Macromalthinus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1919', 'Kategori:Bløtvinger']
|
Macromalthinus er en slekt av biller blant bløtvingene.
|
Macromalthinus er en slekt av biller blant bløtvingene.
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 6-9 millimeter), smale biller med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene, som er forkortede og bare dekker omtrent en tredjedel av bakkroppen. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Disse artene er gjerne middelsstore og farget i kombinasjoner av svart og gult eller rødt.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
orden biller (Coleoptera)
underorden Polyphaga
overfamilie Cantharoidea
familien bløtvinger (Cantharidae)
underfamilie Chauliognathinae LeConte, 1861
stamme Chauliognathini LeConte, 1861
slekten Macromalthinus Pic, 1919
Macromalthinus belemensis Brancucci, 1981
Macromalthinus brasiliensis (Pic, 1906)
Macromalthinus globuliventris Brancucci, 1981
Macromalthinus guyanensis Biffi & Constantin, 2018
Macromalthinus luteoapicalis Biffi & Constantin, 2018
Macromalthinus maximiceps Pic, 1919
Macromalthinus orapuensis Biffi & Constantin, 2018
Macromalthinus piceiventris Biffi & Constantin, 2018
Macromalthinus quadratithorax Biffi & Constantin, 2018
Macromalthinus santaremensis Brancucci, 1981
Macromalthinus schmidli Constantin, 2010
Macromalthinus xerophilus Biffi & Constantin, 2018
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Macromalthinus i Encyclopedia of Life
(en) Macromalthinus i Global Biodiversity Information Facility
|
Macromalthinus er en slekt av biller blant bløtvingene.
| 199,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Micronotum
|
2023-02-04
|
Micronotum
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1949', 'Kategori:Bløtvinger', 'Kategori:Chiles insekter']
|
Micronotum er en slekt av biller blant bløtvingene.
|
Micronotum er en slekt av biller blant bløtvingene.
== Utseende ==
Vanligvis små (under 6 millimeter) bløtvinger. De er avlange, gjerne svarte på farge, pronotum, antenner og bein kan være rødgule. Dekkvingene dekker hele bakkroppen. Antennene er tynne og trådformede, omtrent så lange som kroppen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Chile).
== Systematisk inndeling ==
orden biller (Coleoptera)
underorden Polyphaga
overfamilie Cantharoidea
familien bløtvinger (Cantharidae)
underfamilie Dysmorphocerinae Brancucci, 1980
slekten Micronotum Wittmer, 1949
Micronotum heterocera (Philippi)
Micronotum quintum Wittmer, 1949
Micronotum singularicorne (Pic, 1926)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Micronotum er en slekt av biller blant bløtvingene.
| 199,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polemiosilis
|
2023-02-04
|
Polemiosilis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1921', 'Kategori:Bløtvinger']
|
Polemiosilis er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger.
|
Polemiosilis er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger.
== Utseende ==
Polemiosilis er vanligvis avlange, gjerne rødlige bløtvinger.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
orden biller (Coleoptera)
underorden Polyphaga
overfamilie Cantharoidea
familien bløtvinger (Cantharidae)
underfamilie Silinae – med "rynkete" brystskjold. Ikke i Norge, men én art i Norden
slekten Polemiosilis Pic, 1921
Polemiosilis acutidentata Wittmer, 1973
Polemiosilis apicicornis (Fairmaire, 1885)
Polemiosilis atroapicalis Pic, 1924
Polemiosilis boettcheri Pic, 1940
Polemiosilis expansa Wittmer, 1975
Polemiosilis foveolata Pic, 1921
Polemiosilis grandiceps (Pic, 1911)
Polemiosilis hammondi Wittmer, 1989
Polemiosilis laciniata Wittmer, 1973
Polemiosilis latiorithorax Pic
Polemiosilis luzonicum
Polemiosilis mindanaonum (Pic)
Polemiosilis nagaii Wittmer, 1989
Polemiosilis nanggalaensis Wittmer, 1989
Polemiosilis nigriceps Wittmer, 1997
Polemiosilis piceolateralis
Polemiosilis pontianakana (Pic, 1910)
Polemiosilis postnotatas Pic
Polemiosilis recurva Wittmer, 1973
Polemiosilis rubidiceps Wittmer, 1989
Polemiosilis ruficolor Pic, 1944
Polemiosilis saleierensis Wittmer, 1973
Polemiosilis serrata Wittmer, 1973
Polemiosilis simplex Wittmer, 1989
== Eksterne lenker ==
Bilde av Pachymesiosilis incisicornis
(en) Polemiosilis i Encyclopedia of Life
(en) Polemiosilis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Polemiosilis hos NCBI
|
Polemiosilis er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger.
| 199,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Byrne
|
2023-02-04
|
Robert Byrne
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske katolske biskoper', 'Kategori:Engelske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oratorianerne', 'Kategori:Personer fra distriktet Trafford i Stor-Manchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Robert Byrne C.O. (født 22. september 1956 i Urmston ved Manchester i Lancashire i Storbritannia) er en engelsk katolsk prelat og emeritert biskop av bispedømmet Hexham and Newcastle.
|
Robert Byrne C.O. (født 22. september 1956 i Urmston ved Manchester i Lancashire i Storbritannia) er en engelsk katolsk prelat og emeritert biskop av bispedømmet Hexham and Newcastle.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Robert Byrne inntrådte 1980 Den hl. Filip Neris Oratorium, studerte ved King's College i London og ved Angelicum i Roma. og ble presteviet 5. januar 1985 av erkebiskopen av Birmingham, Maurice Couve de Murville. I 1993 kom han til Oxford for grunnleggelsen av et nytt oratorium, som han så ledet frem til 2011. Han var til samme tid fengselsprest i Oxford og Bullingdon. Fra 2011 var Byrne sekretær for Bispekonferansen for England og Wales' kommisjon for dialogen om enhet i troen og i kirken.
=== Hjelpebiskop i Birmingham ===
Pave Frans utnevnte ham den 15. mars 2014 til titulærbiskop av Cuncacestre og hjelpebiskop i Birmingham. Erkebiskopen av Birmingham, Bernard Longley, bispeviet ham den 13. mai samme år; medkonsekratorer var biskopen av Oakland i California, Michael Barber S.J., og hjelpebiskop Philip Pargeter (Birmingham).
Han etterfulgte den irskfødte biskop Séamus Cunningham.
Biskop Byrne var den første oratorianer som ble utnevnt til biskop i England siden 1874 da Edward Bagshawe ble utnevnt til biskop av Nottingham.
=== Biskop av Hexham og Newcastle ===
Den 4. februar 2019 utnevnte pave Frans ham til biskop av Hexham og Newcastle. Han ble innført i dette embede den 25. mars samme år.
Pave Frans innvilget den 12. desember 2022 hans førtidige avskjedssøknad; han var da 66 år gammel. Hamn kom med en uttalelse ved sin fratreden: Hans embedsplikter var blitt en byrde tyngre enn han kunne bære («become too great a burden to bear»).Biskop Byrne var ikke den første europeiske katolske biskop som fratrådte i 2022 innen å ha nådd en sedvanlige pensjonserinsalder på 75 år. En tysk erkebiskop fratrådte 1. november og oppgav at han hadde «oppfylt og blitt ferdig med sine plikter», og noen år tidligere hadde pave Frans innvilget en 59 år gammel sveitsisk biskops avskjedsønske - han fortalte at «en indre utmattelse» hadde gjort embedet «umulig å bære» for ham.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Pave Paul VI (1897-1978) *1954
Erkebiskop Domenico Enrici (1909-1997) *1955
Erkebiskop Michael George Bowen (1930-2019) *1970
Kardinal Cormac Murphy-O’Connor (1932-2017) *1977
Biskop Robert Byrne (1956-) *2014
== Referanser ==
|
thumb|Hexham and Newcastle, i den nordengelske kirkeprovins med metropolitanerkebispedømmesetet i Liverpool
| 199,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paradermestes
|
2023-02-04
|
Paradermestes
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2017', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Klannere']
|
Paradermestes er en utdødd slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). Den levde i Jura-tiden og er den eldste kjente representanten for familien klannere.
|
Paradermestes er en utdødd slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). Den levde i Jura-tiden og er den eldste kjente representanten for familien klannere.
== Utseende ==
== Levevis ==
De nålevende klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. Noen, særlig i slekten Dermestes, tiltrekkes til åtsler. Det er sannsynlig at denne arten hadde et lignende levevis.
== Utbredelse i tid og rom ==
Arten levde i Sen Jura, 165-157 millioner år før nåtid, og er kjent fra en lokalitet i Kina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
Familien klannere, Dermestidae Latreille, 1804
Underfamilien kjøttklannere, Dermestinae Latreille, 1804
Stammen †Paradermestini Deng et al., 2017- fossil
Slekten †Paradermestes Deng et al., 2017 - én fossil art fra juratiden
†Paradermestes jurassicus Deng et al., 2017
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Paradermestes er en utdødd slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). Den levde i Jura-tiden og er den eldste kjente representanten for familien klannere.
| 199,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paranovelsis
|
2023-02-04
|
Paranovelsis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1900', 'Kategori:Klannere']
|
Paranovelsis er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden.
|
Paranovelsis er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden.
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlangt-ovale, halvblanke, fint hårete klannere, på farge kan de være brunlige eller mørke, kan ha tegninger av lyse skjell.
== Levevis ==
Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger.
== Utbredelse ==
Slekten er vidt utbredt i den Nye verden og i Sør- og Mellom-Europa og Lilleasia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
Familien klannere, Dermestidae
Underfamilien pelsbiller (pelsklannere), Attageninae Laporte de Castelnau, 1840
Stammen Attagenini Laporte de Castelnau, 1840
Slekten Paranovelsis Casey, 1900
Paranovelsis adspersus (Blanchard, 1843)
Paranovelsis aequalis (Sharp, 1902)
Paranovelsis anumbiusi Háva, 2016
Paranovelsis bitaeniatus (Steinheil, 1869)
Paranovelsis diiorioi Háva & Turienzo, 2019
Paranovelsis gounellei (Pic, 1915)
Paranovelsis hadesi Kadej & Háva, 2014
Paranovelsis harpiae Háva, 2019
Paranovelsis hyrcanus (Zhantiev, 2009)
Paranovelsis incognitus (Háva, 2003)
Paranovelsis inexpectatus Herrmann & Háva, 2016
Paranovelsis jelineki Háva, 2004
Paranovelsis maculatus Kalík, 2006
Paranovelsis moravicus Háva, 2018
Paranovelsis pantherinus (Ahrens, 1814)
Paranovelsis platanegrachei Herrmann & Háva, 2014
Paranovelsis punctatus (Scopoli, 1772)
Paranovelsis quadricolor (Sumakov, 1907)
Paranovelsis venezuelae Háva, 2013
Paranovelsis venustus Háva, 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paranovelsis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paranovelsis hos NCBI
Paranovelsis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Paranovelsis er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
| 199,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cryptorhopalum
|
2023-02-04
|
Cryptorhopalum
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1838', 'Kategori:Klannere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Cryptorhopalum er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger.
|
Cryptorhopalum er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger.
== Utseende ==
Små (gjerne 1,5-3,5 millimeter), ovale, litt flate, blanke, brunlige til svarte klannere, dekkvingene ofte med tegninger av lyse skjell. Antennene er klubbeformede, de tre ytterste leddene danner en avlang klubbe som utgjør halve antennens lengde. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og tett kledt med lange hår.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den Nye verden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
Familien klannere, Dermestidae
Underfamilien treklannere, Megatominae Leach, 1815
Stammen Megatomini Leach, 1815 - over 800 arter
Slekten Cryptorhopalum Guérin-Méneville, 1838
=== Liste over artene ===
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
Herrmann, A. 2006. Nettside med mye informasjon om klannere og bildegalleri. Tekst på engelsk/tysk. Dermestidae
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller. Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om klannere, side 292-293.
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1](en) Cryptorhopalum i Encyclopedia of Life
(en) Cryptorhopalum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cryptorhopalum hos Fossilworks
(en) Cryptorhopalum hos ITIS
(en) Cryptorhopalum hos NCBI
Cryptorhopalum – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Cryptorhopalum er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
| 199,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Bugge
|
2023-02-04
|
Andreas Bugge
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Professorer ved NTH', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Andreas Fredrik Bugge (født 24. januar 1859, død 16. desember 1945) var en norsk arkitekt og professor i bygningslære.
Etter praktisk utdannelse som murer og arkitektstudier i Berlin virket Bugge 1884–95 som praktiserende arkitekt i Berlin, Larvik, Skien og Sundsvall. I sistnevnte by oppførte han en rekke hus etter ødeleggende brann. Fra 1895 var han byggeleder ved flere store byggeprosjekter i Norge, blant annet ved oppførelsen av Rønvik Asyl i Bodø, Norges Banks nybygg i Kristiania og Norges tekniske høgskole i Trondheim. Da høyskolen åpnet i 1910, ble Bugge professor i bygningslære og var det til 1929. I professorvirket drev Bugge banebrytende forskning på bygningsmaterialer, særlig med hensyn til temperaturisolerende og fuktabsorberende egenskaper. Resultater av disse arbeidene ble utgitt i bokform.
I Trondheim bidro Bugge ved ombyggingen av Rotvold Asyl i 1920-årene. I likhet med mange arkitekter tegnet han sin egen bolig, og han tegnet bolig og atelier for billedhuggeren Nic Schiøll. For øvrig tegnet han i perioden 1915–1932 en rekke villaer i Trondheim, særlig på Singsaker, så som Tidemands gate 11, 15, 17, 22, 24 og 25 og Nedre allé 18.Bugge arbeidet også med kirker. Fra 1903 overtok han som utførende arkitekt for Øvre Vang kirke ved Johan Meyers sykdomsforfall, og han omarbeidet i den forbindelse Meyers tegninger. (Waldemar Hansteen overtok prosjektet da Bugge flyttet til Trondheim i 1905.) I 1937 arbeidet han med undersøkelse av Holtålen stavkirke.Bugge hadde en rekke tillitsverv og medlemskap i foreninger knyttet til arkitektvirket. Han var formann i Norsk Ingeniør- og Arkitektforening, Nordenfjeldske Arkitektforening og den antikvariske foreningen Det gamle og nye Trondhjem, og han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og æresmedlem i Trondhjems Arkitektforening.
|
Andreas Fredrik Bugge (født 24. januar 1859, død 16. desember 1945) var en norsk arkitekt og professor i bygningslære.
Etter praktisk utdannelse som murer og arkitektstudier i Berlin virket Bugge 1884–95 som praktiserende arkitekt i Berlin, Larvik, Skien og Sundsvall. I sistnevnte by oppførte han en rekke hus etter ødeleggende brann. Fra 1895 var han byggeleder ved flere store byggeprosjekter i Norge, blant annet ved oppførelsen av Rønvik Asyl i Bodø, Norges Banks nybygg i Kristiania og Norges tekniske høgskole i Trondheim. Da høyskolen åpnet i 1910, ble Bugge professor i bygningslære og var det til 1929. I professorvirket drev Bugge banebrytende forskning på bygningsmaterialer, særlig med hensyn til temperaturisolerende og fuktabsorberende egenskaper. Resultater av disse arbeidene ble utgitt i bokform.
I Trondheim bidro Bugge ved ombyggingen av Rotvold Asyl i 1920-årene. I likhet med mange arkitekter tegnet han sin egen bolig, og han tegnet bolig og atelier for billedhuggeren Nic Schiøll. For øvrig tegnet han i perioden 1915–1932 en rekke villaer i Trondheim, særlig på Singsaker, så som Tidemands gate 11, 15, 17, 22, 24 og 25 og Nedre allé 18.Bugge arbeidet også med kirker. Fra 1903 overtok han som utførende arkitekt for Øvre Vang kirke ved Johan Meyers sykdomsforfall, og han omarbeidet i den forbindelse Meyers tegninger. (Waldemar Hansteen overtok prosjektet da Bugge flyttet til Trondheim i 1905.) I 1937 arbeidet han med undersøkelse av Holtålen stavkirke.Bugge hadde en rekke tillitsverv og medlemskap i foreninger knyttet til arkitektvirket. Han var formann i Norsk Ingeniør- og Arkitektforening, Nordenfjeldske Arkitektforening og den antikvariske foreningen Det gamle og nye Trondhjem, og han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og æresmedlem i Trondhjems Arkitektforening.
== Bibliografi ==
Husbygningslære (Aschehoug, 1918)
Amerikas små hjem, deres planlegging, konstruksjon og utførelse (Grøndahl, 1927)
Forsøkshuser opført ved Norges Tekniske Høiskole, Trondhjem (F. Bruns bokhandels forlag, 1922)
Varme og billige boliger. Resultat av forsøk med veggkonstruksjoner m.v. og materialer, utført ved Norges tekniske høiskole 1919–1931 (Grøndahl, 1932)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andreas Bugge i Norsk kunstnerleksikon
Andreas Fredrik Bugge i Store norske leksikon
Hvem er hvem? (1934)
|
Andreas Fredrik Bugge (født 24. januar 1859, død 16.
| 199,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonathan_August_Lengali
|
2023-02-04
|
Jonathan August Lengali
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Jonathan August Lengali (født 1993) er en norsk poet. Han debuterte i 2018 med diktsamlingen jonathan og sailor j på Forlaget Oktober. I 2022 utkom diktsamlingen Yngling.
|
Jonathan August Lengali (født 1993) er en norsk poet. Han debuterte i 2018 med diktsamlingen jonathan og sailor j på Forlaget Oktober. I 2022 utkom diktsamlingen Yngling.
== Referanser ==
|
Jonathan August Lengali (født 1993) er en norsk poet. Han debuterte i 2018 med diktsamlingen jonathan og sailor j på Forlaget Oktober.
| 199,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Frette
|
2023-02-04
|
Ida Frette
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Ida Frette (født 1987 i Trondheim) er en norsk poet, utdannet fra Forfatterskolen i København, Skrivekunstakademiet i Hordaland og Litterær Gestaltning i Göteborg. Hun debuterte i 2021 med diktsamlingen Perverst navn på Forlaget Oktober. Boken er oversatt til dansk og utgitt på Asger Schnacks Forlag.
|
Ida Frette (født 1987 i Trondheim) er en norsk poet, utdannet fra Forfatterskolen i København, Skrivekunstakademiet i Hordaland og Litterær Gestaltning i Göteborg. Hun debuterte i 2021 med diktsamlingen Perverst navn på Forlaget Oktober. Boken er oversatt til dansk og utgitt på Asger Schnacks Forlag.
== Referanser ==
|
Ida Frette (født 1987 i Trondheim) er en norsk poet, utdannet fra Forfatterskolen i København, Skrivekunstakademiet i Hordaland og Litterær Gestaltning i Göteborg. Hun debuterte i 2021 med diktsamlingen Perverst navn på Forlaget Oktober.
| 199,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evorinea
|
2023-02-04
|
Evorinea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1961', 'Kategori:Klannere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Evorinea er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
|
Evorinea er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
== Utseende ==
Små, blankt svarte biller, kroppen kledt med nokså lange, utstående hår. Kroppsformen er oval og hvelvet. Antennene er tynne med en avlang, tre-leddet klubbe. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra trapesformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og kledt med lange hår.
== Levevis ==
Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den Gamle verden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
Familien klannere, Dermestidae
Underfamilien larveklannere, Trinodinae Casey, 1900
Slekten Evorinea Beal, 1961
Evorinea afghana Háva, 2015
†Evorinea amberica Háva, Prokop & Herrmann, 2008
Evorinea bicolorata (Pic, 1939)
Evorinea curta (Pic, 1894)
Evorinea flava (Motschulsky, 1863)
Evorinea hirtella (Walker, 1858)
Evorinea indica (Arrow, 1915)
Evorinea iota (Arrow, 1915)
Evorinea luzonica Háva, 2016
Evorinea madagascarica Háva, 2002
Evorinea marie Háva, 2005
Evorinea nepalica Háva, 2016
Evorinea paraindica Háva, 2016
Evorinea rufotestacea (Pic, 1952)
Evorinea smetanai Herrmann, Háva & Zhang, 2011
Evorinea villosa (Boheman, 1851)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Evorinea i Encyclopedia of Life
(en) Evorinea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Evorinea hos Fossilworks
(en) Evorinea hos NCBI
(en) Kategori:Evorinea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Evorinea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Evorinea er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
| 199,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amphicerus
|
2023-02-04
|
Amphicerus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1861', 'Kategori:Hettebiller']
|
Amphicerus er en slekt av hettebiller som borer i ved eller tørre matvarer.
|
Amphicerus er en slekt av hettebiller som borer i ved eller tørre matvarer.
== Utseende ==
Små, avlange, sylindriske, brunlige hettebiller. Pronotum er høyt hvelvet og ligger som en hette over hodet.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg i død ved, helst tømmer av eik og andre løvtrær, men de er også funnet i furu og bambus. De voksne er mest nattaktive men svermer enkelte ganger tallrikt i solskinn.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Amerika, Sør-Europa, Asia og Polynesia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
Familien hettebiller, Bostrichidae
Underfamilien hettebiller, Bostrichinae Latreille, 1802
Stammen Bostrichini
Slekten Amphicerus LeConte, 1861
Amphicerus anobioides (Waterhouse, 1888)
Amphicerus bicaudatus (Say, 1824)
Amphicerus bimaculatus (Olivier, 1790)
Amphicerus caenophradoides (Lesne, 1895)
Amphicerus clunalis Lesne, 1939
Amphicerus cornutus (Pallas, 1772)
Amphicerus galapaganus (Lesne, 1910)
Amphicerus hamatus (Fabricius, 1787)
Amphicerus lignator (Lesne, 1899)
Amphicerus malayanus (Lesne, 1898)
Amphicerus securimentum Lesne, 1939
Amphicerus simplex (Horn, 1885)
Amphicerus teres Horn, 1878
Amphicerus tubularis (Gorham, 1883)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
UK Beetles - Bostrichus capucinus [1]
(en) Amphicerus i Encyclopedia of Life
(en) Amphicerus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Amphicerus hos Fossilworks
(en) Amphicerus hos ITIS
(en) Amphicerus hos NCBI
(en) Kategori:Amphicerus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Amphicerus er en slekt av hettebiller som borer i ved eller tørre matvarer.
| 199,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhizoperthodes
|
2023-02-04
|
Rhizoperthodes
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1936', 'Kategori:Hettebiller', 'Kategori:Malaysias insekter']
|
Rhizoperthodes er en slekt av hettebiller. Den omfatter bare én kjent art.
|
Rhizoperthodes er en slekt av hettebiller. Den omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En liten (2-3 millimeter), langstrakt, nokså smal, blankt, rødbrune hettebille. Den kan minne om barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet, hetteformet, og dekker mesteparten av hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Antennene er korte til middels lange og består av 11 ledd. De tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige og danner en avlang kølle. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og mange arter har bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har ofte tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.
== Levevis ==
De fleste av hettebillene borer i død ved.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Sørøst-Asia (Malaysia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
Familien hettebiller, Bostrichidae
Underfamilien tannhettebiller, Dinoderinae C.G. Thomson, 1863
Slekten RhizoperthodesLesne, 1936 - én art:
Rhizoperthodes anguinus Lesne, 1936
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rhizoperthodes i Global Biodiversity Information Facility
(en) Rhizoperthodes hos ITIS
|
Rhizoperthodes er en slekt av hettebiller. Den omfatter bare én kjent art.
| 199,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cephalotoma
|
2023-02-04
|
Cephalotoma
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1911', 'Kategori:Hettebiller']
|
Cephalotoma er en slekt av splintvedbiller som borer i ved.
|
Cephalotoma er en slekt av splintvedbiller som borer i ved.
== Utseende ==
Små, smale, rødlige biller. Kroppen er nokså sylindrisk. Antennene er svakt klubbeformede. Oversiden er tett og fint punktert. Hodet er bredt med utstående fasettøyne, pronotum firkantet, dekkvingene jevnbrede.
== Levevis ==
Splintvedbillene kan leve i ganske tørr og hard ved, for eksempel i møbler og parkett. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).
== Utbredelse ==
Artene er kjent fra Vietnam, Indonesia og Ny-Guinea, også innført til Frankrike.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
Familien hettebiller, Bostrichidae
Underfamilien splintvedbiller, Lyctinae Latreille, 1802 – før regnet som egen familie
Stammen Trogoxylini Lesne, 1921
Slekten Cephalotoma Lesne, 1911
Cephalotoma perdepressa Lesne, 1937
Cephalotoma singularis Lesne, 1911
Cephalotoma tonkinea Lesne, 1932
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cephalotoma i Encyclopedia of Life
(en) Cephalotoma hos ITIS
(en) Kategori:Cephalotoma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Cephalotoma er en slekt av splintvedbiller som borer i ved.
| 199,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gastrallus
|
2023-02-04
|
Gastrallus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1860', 'Kategori:Borebiller', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters']
|
Gastrallus er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».
«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.
|
Gastrallus er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».
«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.
== Utseende ==
Små til middelsstore (2 – 9 mm) borebiller med sylindrisk kroppsform. Som oftest brunlige på farge. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae).
Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
== Levevis ==
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien Stripeborebiller, Anobiinae Fleming, 1821
Stammen Gastrallini
Slekten Gastrallus Jacquelin du Val, 1860
=== Liste over artene ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gastrallus i Encyclopedia of Life
(en) Gastrallus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Gastrallus hos Artsdatabanken
(sv) Gastrallus hos Dyntaxa
(en) Gastrallus hos Fauna Europaea
(en) Gastrallus hos Fossilworks
(en) Gastrallus hos ITIS
(en) Gastrallus hos NCBI
(en) Kategori:Gastrallus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gastrallus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Gastrallus er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.
| 199,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Pargeter
|
2023-02-04
|
Philip Pargeter
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Manchester', 'Kategori:Personer fra Wolverhampton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Philip Pargeter (født 13. juni 1933 i Wolverhampton i England) er en engelsk katolsk prelat og emeritert hjelpebiskop i Birmingham.
|
Philip Pargeter (født 13. juni 1933 i Wolverhampton i England) er en engelsk katolsk prelat og emeritert hjelpebiskop i Birmingham.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Philip Pargeter ble presteviet 21. februar 1959 og inkardinert i Birmingham.
=== Hjelpebiskop i Birmingham ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 20. november 1989 til hjelpebiskop i Birmingham og titulærbiskop av Valentiniana. Erkebiskopen av Birmingham, Maurice Noël Léon Couve de Murville, bispeviet ham dem 21. februar året derpå, og mekonsekratorene var Geoffrey Burke, hjelpebiskop i Salford, og Joseph Gray, biskop av Shrewsbury.
Den 31. juli 2009 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede avskjedssøknad
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Filippo Bernardini (1884-1954) *1933
Biskop Franz von Streng ((1884-1970) *1937
Erkebiskop Bruno Bernard Heim ((1911-1903) *1961
Erkebiskop Maurice Noël Léon Couve de Murville (1929–2007) *1982
Biskop Philip Pargeter (1933–) *1990
== Referanser ==
|
Philip Pargeter (født 13. juni 1933 i Wolverhampton i England) er en engelsk katolsk prelat og emeritert hjelpebiskop i Birmingham.
| 199,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Gray
|
2023-02-04
|
Joseph Gray
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Ikkeengelske katolske biskoper i England', 'Kategori:Irske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Cavan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Joseph Malachy Gray (født 20. oktober 1919 i Finternagh i County Cavan i Irland; død 7. mai 1999 i Shrewsbury i Storbritannia) var en irek katolsk prelat og emeritert biskop av Shrewsbury.
|
Joseph Malachy Gray (født 20. oktober 1919 i Finternagh i County Cavan i Irland; død 7. mai 1999 i Shrewsbury i Storbritannia) var en irek katolsk prelat og emeritert biskop av Shrewsbury.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Joseph Gray ble presteviet den 20. juni 1943 gor erkebispedømmet Birmingham.
=== Hjelpebiskop i Liverpool ===
Den 19. desember 1968 utnevnte pave Paul VI ham til titulærbiskop av Mercia og til hjelpebiskopo i Liverpool. Erkebiskopen av Liverpool, George Andrew Beck A.A., bispeviet ham den 16. februar 1969; medkonsekratorer var erkebiskopen av Birmingham, George Patrick Dwyer, og hjelpbiskopen i Liverpool, Augustine Harris.
=== Biskop av Shrewsbury ===
Den 19. august 1980 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Shrewsbury.
Pave Johannes Paul II innvilget den 23. juni 1995 hans aldersbetingede avskjedssøknad.
Han døde den 7. mai 1999.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
Kardinal Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
Biskop William Gibson (1738-1821) *1790
Biskop John Douglass (1743-1812) *1790
Biskop William Poynter (1762-1827) *1803
Biskop Thomas Penswick (1772-1836) *1824
Biskop John Briggs (1788-1861) *1833
Biskop William Bernard Ullathorne (1806-1889) *1846
Erkebiskop Henry Edward Manning (1808-1892) *1865
Kardinal Alfred Henry Vaughan (1832-1903) *1872
Kardinal Francis Alphonsus Bourne (1861-1935) *1896
Erkebiskop Thomas Leighton Williams (1877-1946) *1929
Kardinal Bernard William Griffin (1899-1938) *1956
Erkebiskop George Andrew Beck A.A. (1904-1978) *1958
Biskop Joseph Malacky Gray (1919-1999) *1969
== Referanser ==
|
Joseph Malachy Gray (født 20. oktober 1919 i Finternagh i County Cavan i Irland; død 7.
| 199,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zombieland:_Double_Tap
|
2023-02-04
|
Zombieland: Double Tap
|
['Kategori:Actionkomedier fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2016']
|
Zombieland: Double Tap er en amerikansk actionkomedie-film fra 2019, regissert av Ruben Fleischer etter et manus skrevet av Rhett Reese og Paul Wernick. Filmen var en oppfølger til filmen Zombieland (fra 2009) og hovedrollene spilles av Woody Harrelson, Jesse Eisenberg, Abigail Breslin og Emma Stone. Filmen hadde premiere i USA den 18. oktober 2019, og distribuert av Sony Pictures Releasing.
|
Zombieland: Double Tap er en amerikansk actionkomedie-film fra 2019, regissert av Ruben Fleischer etter et manus skrevet av Rhett Reese og Paul Wernick. Filmen var en oppfølger til filmen Zombieland (fra 2009) og hovedrollene spilles av Woody Harrelson, Jesse Eisenberg, Abigail Breslin og Emma Stone. Filmen hadde premiere i USA den 18. oktober 2019, og distribuert av Sony Pictures Releasing.
== Handling ==
Seks år etter hendelsene i den første filmen har de overlevende Tallahassee, Columbus, Wichita og Little Rock blitt eksperter på å identifisere og kvitte seg med forskjellige zombier. Siden den gang har de etablert sitt nye hjem i Det hvite hus, som nå er forlatt. De har også kommet over nye stammer av zombier, inkludert «Homers», som er dumme, og «Hawkinger», som er litt smartere, eller «ninjaer» (som gjemmer seg i skyggene og venter på rett tid å drepe)
Columbus bestemmer seg for å fri til Wichita ved å bruke Hope Diamond, men hun avviser ham. Men Tallahassee avviser Little Rocks håp om å finne mennesker på hennes sin alder. Neste morgen finner Tallahassee en beskjed fra Wichita og Little Rock. En måned senere, mens han utforsker et kjøpesenter, sørger Columbus fremdeles over forholdet sitt til Wichita. Tallahassee, som påstår at indianerblod renner gjennom årene hans, er klar til å reise ut på egenhånd. Men Columbus blir skremt av en dum blondine ved navn Madison, som har overlevd zombie-apokalypse ved å gjemme seg inne i fryseren i en Pinkberry-butikk.
Til Tallahassees irritasjon inviterer Columbus henne tilbake til Det hvite hus. Little Rock reiser i mellomtiden til Graceland med en pasifist fra Berkeley, uten våpen bortsett fra en bil som kalles The Beast. I frykt for Little Rocks sikkerhet drar gruppen i retning Graceland i en nedslitt minivan, inkludert Madison. Mens de forsøker å bytte kjøretøy og sikre seg en forlatt bobil, kjemper de mot en annen horde med zombier. Madison ser ut til å bli skadd i foten av en ninja, men blir reddet av Columbus. Den siste zombien i gjengen er en ny stamme av super-zombier som det krever flere skudd for å drepe. Dette fører til at Columbus kaller den T-800 etter Terminator-filmene.
Gjengen klarer ikke å sikre bobilen, og trekker seg tilbake til minivanen. Madison begynner å vise tegn på «zombifisering», deriblant som blek, rød hud, deformerte ansiktstrekk og ukontrollerbare oppkast. Dette tvinger dem til å stanse på siden av veien, slik at Columbus kan føre henne inn i skogen for å skyte henne. Trioen ankommer til slutt til Graceland, bare for å finne eiendommen i ruiner. Little Rock, Berkeley og The Beast er ikke å oppdrive. Tallahassee, en stor beundrer av Elvis Presley, ønsker å reise videre fortest mulig. Lenger nede i veien oppdager de The Beast på et nærliggende motell. Stedet drives av en annen overlevende ved navn Nevada, som avslører at Little Rock og Berkeley tok et annet kjøretøy for å reise til Babylon, et hippie-samfunn. Om morgenen blir de vekket ved at The Beast blir ødelagt av en monstertruck kjørt av Nevadas venner Albuquerque og Flagstaff. De sammenligner snart regler og tips for å best overleve en zombie-apokalypse.
Men T-800 dukker snart opp i oppkjørselen deres. Nesten umiddelbart viser de imidlertid begge tegn til «zombifisering» og avslører at de ble bitt av zombier. Madison er allergisk mot nøtter, og dette kan forårsake symptomer som ligner på zombifisering. Men i stedet for å skyte henne, valgte Columbus å spare henne. De ankommer Babylon, og gir motvillig fra seg våpnene sine for å få muligheten til å komme inn, og de finner Little Rock. Men en horde av super-zombier blir tiltrukket av fyrverkeri som blir sendt opp fra samfunnet. En våpenløs Tallahassee legger en plan for å drepe zombiene med eksploderende biodiesel. Men zombie-horden er mer massiv enn forventet, og den eksploderende biodieselen er ineffektiv.
== Skuespillere ==
Woody Harrelson som Tallahassee
Jesse Eisenberg som Columbus
Emma Stone som Wichita
Abigail Breslin som Little Rock
Rosario Dawson som Nevada
Zoey Deutch som Madison, en dum blondine
Luke Wilson som Albuquerque, Flagstaffs partner
Avan Jogia som Berkeley, en pasifist
Thomas Middleditch som Flagstaff
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zombieland: Double Tap på Internet Movie Database
(sv) Zombieland: Double Tap i Svensk Filmdatabas
(da) Zombieland: Double Tap i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Zombieland: Double Tap på Allociné
(nl) Zombieland: Double Tap på MovieMeter
(en) Zombieland: Double Tap på AllMovie
(en) Zombieland: Double Tap på Turner Classic Movies
(en) Zombieland: Double Tap på Rotten Tomatoes
(en) Zombieland: Double Tap på Metacritic
(en) Zombieland: Double Tap på Box Office Mojo
|
Zombieland: Double Tap er en amerikansk actionkomedie-film fra 2019, regissert av Ruben Fleischer etter et manus skrevet av Rhett Reese og Paul Wernick. Filmen var en oppfølger til filmen Zombieland (fra 2009) og hovedrollene spilles av Woody Harrelson, Jesse Eisenberg, Abigail Breslin og Emma Stone.
| 199,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fear,_Inc.
|
2023-02-04
|
Fear, Inc.
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2016', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']
|
Fear, Inc. er en amerikansk komedie fra 2016 regissert av Vincent Masciale, etter et manus skrevet av Luke Barnett. Hovedrollene spilles av Lucas Neff, Caitlin Stasey, Chris Marquette og Stephanie Drake.
|
Fear, Inc. er en amerikansk komedie fra 2016 regissert av Vincent Masciale, etter et manus skrevet av Luke Barnett. Hovedrollene spilles av Lucas Neff, Caitlin Stasey, Chris Marquette og Stephanie Drake.
== Handling ==
En ung kvinne, Jennifer Adams, blir tilsynelatende jaget av en angriper i et parkeringshus. Jennifer ser at mannen er maskert, og nærmer seg henne med et baseball-balltre med spiker i. Men når hun skynder seg til en heis for å komme seg unna, forsvinner angriperen. Jennifer går til bilen sin, og tror at jakten er over. Hun blir deretter stoppet av en merkelig sikkerhetsvakt som forteller henne at hun ikke må nøle med å kontakte ham hvis hun finner noe skummelt. Men en mann dukker opp fra baksetet å bilen, og kveler.
Senere reiser Joe, sammen med kjæresten Lindsey, på et stevnemøte til en labyrint som skal være hjemsøkt. Men Joe mener at opplevelsen ikke er skummel nok. De blir deretter skremt av en mann som gir Joe et kort for et selskap som heter Fear, Inc. Joe interesserer seg for dette, og tar med seg kortet. På vei hjem innser Joe at han mistet lommeboken og telefonen, og konkluderer med at mannen i labyrinten sikkert stjal tingene hans. Dagen etter kommer Joes beste venn Ben og hans kone Ashleigh hjem til dem for å feire Halloween. Kort tid senere oppdager Joe imidlertid lommeboken og telefonen på rommet sitt med kortet fra Fear Inc. plassert oppå tingene Av nysgjerrighet ringer han selskapet, bare for å bli informert om at tjenesten er utsolgt.
Neste morgen, mens Ashleigh, Ben og Lindsey henger rundt bassenget, advarer Joes nabo Bill ham om en inntrenger i Joes hjem. Joe avviser advarselen, men blir angrepet av en tilsynelatende forvirret person. Politiet kommer, men Lindsey og de andre er enige om at de ikke hadde sett noen i huset. Etter en fest kommer gruppen tilbake til huset, og fjernsynet slår seg mystisk på. Reporteren ser ut til å rapportere foran huset til Joe, og informere dem om at Bill, Ashleigh, Ben og Lindsey ble drept av en mistenkt ved navn Joe Foster. De ser at det ikke står noen reporter der ute, og de tror at dette bare er en ny narrestrek fra Joe. Men snart skjer det en rekke merkelige ting, og de begynner å dø en etter en.
== Skuespillere ==
Lucas Neff som Joe Foster
Caitlin Stasey som Lindsey Gains, kjæresten til Joe
Chris Marquette som Ben Davidson, Joes bestevenn
Stephanie Drake som Ashleigh Davidson, Bens kone, og en venn av Lindsey
Patrick Renna som Tom
Richard Riehle som Bill. Joes nabo
Naomi Grossman som Cat
Leslie Jordan som Judson
Eric Lange som offiser Smith, en LAPD-offiser
Ronnie Gene Blevins som Shining Jack
Ashlynn Yennie som Trisha Harrison. En TV-reporter
Marlon Youngsom offiser Dodson, en Los Angeles Police Department-offiser
Dean Cates som offiser Catania, en LAPD-offiser
Barry Papick som en drosje-sjåfør
Mark Moses som Abe, lederen for Fear, Inc.
Abigail Breslin som Jennifer Adams
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fear, Inc. på Internet Movie Database
(fr) Fear, Inc. på Allociné
(nl) Fear, Inc. på MovieMeter
(en) Fear, Inc. på AllMovie
(en) Fear, Inc. på Rotten Tomatoes
(en) Fear, Inc. på Metacritic
|
Fear, Inc. er en amerikansk komedie fra 2016 regissert av Vincent Masciale, etter et manus skrevet av Luke Barnett.
| 199,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%B8yte
|
2023-02-04
|
Fløyte
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fløyter']
|
For meieriproduktet, se fløteEn fløyte er et instrument i treblåsefamilien. Prinsippet med alle fløyter er at en luftstrøm treffer en kant og setter i gang svingninger. Svingningene kan påvirkes av spilleren. De mest utbredte fløytene i musikk i dag er blokkfløyter og tverrfløyter.
Fløyter benyttes til underholdning, ritualer og i arbeid. I mange typer folkemusikk benyttes fløyter. Til sjøs brukes båtmannspipe som signalinstrument. I sport og spill kan dommere bruke dommerfløyte for å gi signal om dømming. Kroppsøvingslærere kan bruke fløyte i undervisningen. Fløyter av samme type er også anvendt som lydsignal i trafikkdirigering.
Det eldste kjente menneskeskapte musikkinstrumentet er benfløyter. Det er funnet meget gamle benfløyter flere steder i Europa og også i Asia. I en hule ved Tübingen kalt Hohle Fels («hul klippe» på tysk), er det funnet fløyter laget av bein fra gribb og mammut, som dengang levde i området. Det er også funnet en benfløyte av ben fra hulebjørn i Divje babe hulen i Slovenia. Disse fløytene er laget for rundt 40 000 år siden, fløyten fra Slovenia er datert til å være eldst, men dette er omstridt.Det kan hende man også laget fløyter av siv og bambus på den tiden, men disse har ikke samme mulighet til å bestå så lenge.
I Danmark ble det i 1985 funnet en fløyte fra 1000-tallet, Falsterpiben, 18 cm lang og med fem fingerhuller.
|
For meieriproduktet, se fløteEn fløyte er et instrument i treblåsefamilien. Prinsippet med alle fløyter er at en luftstrøm treffer en kant og setter i gang svingninger. Svingningene kan påvirkes av spilleren. De mest utbredte fløytene i musikk i dag er blokkfløyter og tverrfløyter.
Fløyter benyttes til underholdning, ritualer og i arbeid. I mange typer folkemusikk benyttes fløyter. Til sjøs brukes båtmannspipe som signalinstrument. I sport og spill kan dommere bruke dommerfløyte for å gi signal om dømming. Kroppsøvingslærere kan bruke fløyte i undervisningen. Fløyter av samme type er også anvendt som lydsignal i trafikkdirigering.
Det eldste kjente menneskeskapte musikkinstrumentet er benfløyter. Det er funnet meget gamle benfløyter flere steder i Europa og også i Asia. I en hule ved Tübingen kalt Hohle Fels («hul klippe» på tysk), er det funnet fløyter laget av bein fra gribb og mammut, som dengang levde i området. Det er også funnet en benfløyte av ben fra hulebjørn i Divje babe hulen i Slovenia. Disse fløytene er laget for rundt 40 000 år siden, fløyten fra Slovenia er datert til å være eldst, men dette er omstridt.Det kan hende man også laget fløyter av siv og bambus på den tiden, men disse har ikke samme mulighet til å bestå så lenge.
I Danmark ble det i 1985 funnet en fløyte fra 1000-tallet, Falsterpiben, 18 cm lang og med fem fingerhuller.
== Bakgrunn ==
Fløyter tilhører menneskets eldste instrumenter. Beinfløyten og bambusfløyten, spesielt beinfløyten, er et av de eldste musikkinstrumentene som er kjent. Det er eksempler på at beinfløyter har overlevd i mer enn 30 000 år, de eldste fløytene som er kjent er funnet i Europa, men også i Asia har de en lang historie med instrumentet, og tradisjonen har fortsatt til i dag. I Kina ble det oppdaget en spillbar beinfløyte som er omtrent 9000 år gammel.I likhet med andre primitive instrumenter har fløyter ofte en symbolsk betydning, og i mange sammenhenger assosieres de med magi. De dukker opp i mange kulturer sammen med innvielsesritualer eller seksuelt markerte danser. Sarabandedansen (opprinnelig en seksuell pantomime) har fått navnet sitt fra en guatemalansk fløytevariasjon. Fløyte anses ofte for å ha en hypnotisk effekt, som hos indiske slangetemmere eller legenden om rottefangeren i Hameln. Fløyten er inkludert i flere myter knyttet til pastorale kulturer, inkludert Pan-kulten fra den greske antikken og den indiske kulten rundt Krishna.Den enkleste typen fløyte er et rør hvor man blåser over åpningen som å blåse på en flaske. I Norge har man tussefløyten, som er en variant av blokkfløyten, og seljefløyten. Mer komplekse konsertinstrumenter finnes også, som tverrfløyten med sitt system av hull og ventiler. Også leirgjøk er en fløyte.
Vanligvis har en fløyte fingerhull (tonehull), antall hull varierer. En overtonefløyte er en fløyte uten fingerhull, der toner av naturtoneserien skapes av forskjellige trykk. Musikeren produserer en serie overtoner over grunntonen med bunnen åpen ved å overblåse og lukke bunnen av fløyten med en finger produserer en annen grunntone og dens overtoner. I sin enkleste form består overtonefløyten av et rør skåret i vinkel på toppen. Å lage overtonefløyter av plantestammer har vært og er vanlig over hele verden. I ukrainsk folkemusikk er overtonefløyten mye brukt, og det er flere fløytetyper: kalyuka (også brukt i Russland), tylynka (også brukt i Romania) og telenka, som var en av fløytene som ble brukt da Kalush vant Eurovision Song Contest for Ukraina. Den andre fløytetypen var sopilka. I Norge har man seljefløyten som er en overtonefløyten.
Det er ingen enighet om oppdelingen av fløytekategorier, men i utgangspunktet er det to kategorier, endeblåsere som blokkfløyte og sideblåsere (tverrblåsere) som tverrfløyte. Innenfor endeblåserne kan man ha underkategorier som de som blåser rett på enden (som på en flaske) eller spaltefløyter som blokkfløyter.
De fleste fløytene spilles på med munnen, men det finnes også fløyter som er laget for å spilles med nesen.
== Endeblåsere, sideblåsere og spaltefløyter ==
=== Endeblåser ===
Endeblåsere (også kalt en kantblåser) spilles ved å rette en luftstrøm mot den skarpe kanten av den øvre enden av et rør. I motsetning til en spaltefløyter som blokkfløyten og blikkfløyte. De fleste kantblåste fløyter er «skrå» fløyter, som spilles i vinkel til kroppens vertikale akse. En hakkfløyte er en endeblåser fløyte med et hakk på blåseflaten.
Endeblåste fløyter er utbredt i folkemusikk og kunstmusikk. I Europa finnes den russiske svirel og i midtøsten og ved middelhavet finnes ney fløyten. Kina har xiao, Japan har shakuhachi og Korea har tongso.
Folk i Andesfjellene spiller quena, Anasazifolket og Hopiene fra det sørvestlige USA har en fløyte hvor man bruker teknikker som ligner på ney (både arabisk og persisk). Panfløyten er også en endeblåser fløyte.
Forskjellige blåsehull i endeblåsere
=== Sideblåser ===
Sideblåserne er fløyter hvor man blåser på siden av fløyten som holdes horisontalt. Eksempler på fløyter av denne typen er først og fremst tverrfløyten, men det er også en rekke andre fløyter som spilles på denne måten som den kinesiske dizien, den indiske klassiske fløyten bansuri, den vestlige marsjfløyten (fife) og koreanske fløyter som daegeum.
=== Spaltefløyte ===
Begrepet spaltefløyte benyttes på en rekke endeblåser fløyter som inkluderer blokkfløyte, blikkfløyte og flageolet. Det flere måter spalten kan lages på.
Illustrasjonen viser munnstykket til en blokkfløyte med en trekloss (plugg/blokk) A med en spalt skåret inn i instrumentet B, og som leder et luftstrøm mot en skarp kant C. Kanten splitter luften på en måte som vekselvis leder den inn i og utenfor røret, og setter luftstrømmen i vibrasjon.
== Fløytist ==
En musiker som spiller et hvilke som helst instrument innen fløytefamilien kalles en fløytist eller fløytespiller, og det er også en yrkestittel for de som er profesjonelle utøvere på instrumentet.
Fløytist (engelsk: flutist) kan dateres tilbake til minst 1603, et tidlig sitat i Oxford English Dictionary.Det er flere måter fløytistene puster på for å blåse luft gjennom instrumentet og produsere lyd. De inkluderer diafragmatisk pust og sirkulær pust. Diafragmatisk pusting optimerer innånding, og minimerer antall pust. Sirkulær pust bringer luft inn gjennom nesen og ut gjennom munnen, noe som muliggjør en kontinuerlig lyd.
== Fløyter laget for musikk ==
=== Forløperne til tverrfløyten ===
Middelalderfløyten (1000–1400): Når man i middelalderens Europa snakket om en "fløyte" mente man en middelaldersk blokkfløyte. Tverrfløyten kom fra Asia, via det bysantinske riket, til Tyskland og senere Frankrike. For å skille den fra "fløyten" (blokkfløyten) ble de kalt "tyske fløyter", og etter hvert skulle den mer og mer fortrenge blokkfløyten.
Renessansefløyten (1400–1600): Renessansen førte til betydelige endringer i fløytedesign. De var fortsatt instrumenter i ett stykke med en sylindrisk boring laget av tre, men boringen ble mye smalere og fingerhullene ble mindre og delte i to grupper. Disse designendringene forbedret spillet i de øvre registrene.
Barokkfløyten (1600–1760): Rundt 1670 begynte franske instrumentmakere å lage fløyter i tre deler og senere rundt 1720 i fire deler. De fikk også konisk boring, noe som gjorde at fløyten kunne stemmes med andre instrumenter ved hjelp av glideleddene.
Den klassiske fløyten (1760–1820): Det var en "klassiske perioden" innen musikk med komponister som Mozart, Beethoven og Hayden. Det var tiden for større orkestre, og fløyten var med.
Boehm-fløyter: I 1847 patenterte sølvsmeden, fløytisten og komponisten Theobald Boehm et klaffsystem på fløytene han laget. Både klaffene, hullplassering og dimensjonene er veldig like den moderne tverrfløyten. Han laget også fløyter i forskjellige metallegeringer istedenfor tre.
=== Tverrfløyte ===
Tverrfløyten (sideblåser) har sitt navn fra måten den holdes på, den holdes til siden (på tvers). Lyd produseres ved at man blåser over et amasjørhull. Den er laget av metall. Tonehøyde bestemmes ved at man trykker ned forskjellige kombinasjoner av de 16 klaffene, og ved endringer i luftstrømmen. Den benyttes til klassisk musikk og også til pop, rock og progressiv rock.
=== Pikkolofløyte ===
Pikkolofløyten har sitt navn fra italiensk; piccolo betyr liten, og lengden til pikkolofløyten er halvparten av lengden til en tverrfløyte. Lyd produseres på samme måte som på tverrfløyten. Den er laget av tre med metallklaffer, men finnes også i en rekke metaller som legert nikkel, sølv og gull, de finnes også i plast. Den har en lysere tone enn tverrfløyten og tonehøyde bestemmes ved at man på samme måte som på tverrfløyten trykker ned forskjellige kombinasjoner av klaffene. Den benyttes til i store orkestre og hovedsakelig til klassisk musikk.
=== Altfløyte ===
Altfløyten er et par centimeter lengre og litt tykkere enn tverrfløyten. Lyd produseres på samme måte som på tverrfløyten. Den er laget av metall. Den har en dypeste tone enn tverrfløyten og tonehøyde bestemmes ved at man på samme måte som på tverrfløyten trykker ned forskjellige kombinasjoner av klaffene. Den benyttes til i store orkestre og i fløyte-ensembler, hovedsakelig til klassisk musikk.
=== Bassfløyte ===
Bassfløyten er om lag dobbelt så lang som en vanlig tverrfløyte. Lyd produseres på samme måte som på tverrfløyten. Den er laget av metall. Den har en dypeste tone enn altfløyten og tonehøyde bestemmes ved at man på samme måte som på tverrfløyten trykker ned forskjellige kombinasjoner av klaffene. Den benyttes i fløyte-ensembler, hovedsakelig til klassisk musikk.
=== Marsjfløyte (fife) ===
Marsjfløyten (fife) ligner pikkolofløyten, og har sin opprinnelse i Europa i middelalderen. Fløyten har seks fingerhull, men moderne fløyter kan ha ti eller elleve fingerhull. Den kan være laget av forskjellige treslag ofte med metal forsterkende bånd, men kan også være laget av metall eller plast. Moderne fløyter kan ha to- eller tredelte konstruksjoner, og kan ha en glidende stemme-skjøt laget av metall eller kork.
Fløyten er mye brukt i Fife and Drum Corps (fløyte og tromme korps) i USA, tamburkorps og gardeorkester, men også innen folkemusikk som keltisk musikk. Noe karibiske musikere bruker også fløten, som da vanligvis er laget av bambus.
=== Bambusfløyte ===
Bambus er en underfamilie i grasfamilien, den omfatter mer enn 1 400 arter i 116 slekter, de fleste artene vokser i Asia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, og noen arter i deler av Afrika og Australia. Bambusfløyten har en lang historie, spesielt Kina og India. Fløyter er avtegnet i historier og kunstverk fra Zhou-dynastiet. De eldste skriftlige kildene avslører at kineserne brukte kuan (et sivinstrument) og hsio (eller xiao, en endeblåst fløyte, ofte av bambus) på 1100-1100-tallet f.Kr., etterfulgt av chi (eller ch'ih) (sideblåser) på 900-tallet f.Kr. og yüeh på 800-tallet f.Kr. Av disse er chi den eldste dokumenterte tverrfløyte, og ble laget av bambus.I moderne tid er bambusfløyter vanlige på steder med lett tilgang til bambus, som i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
I tillegg til vanlige bambusfløyter finnes det også panfløyter og nesefløyter laget av bambus.
=== Kinesiske bambusfløyter ===
I Kina er det mange varianter av kinesiske fløyter, med forskjellige størrelser, strukturer (med eller uten resonansmembran) og antall hull (fra 6 til 11) og forskjellige toner. De fleste er laget av bambus, men kan komme i tre, jade, bein og metall. Et særegent trekk ved den kinesiske fløyten er bruken av en resonansmembran montert på et av hullene som vibrerer med luftsøylen inne i røret. Denne membranen kalles en di mo, som vanligvis er et tynt silkepapir. Det gir fløyten en summende lys lyd.
Blant de tradisjonelle kinesiske tverrfløytene er bangdi (梆笛) som er kjent fra kinesisk opera, qudi (曲笛) som har en dypere tone benyttes også i kinesisk opera. Den vanligste kinesiske fløta er dizi (笛子) (sideblåser), også kjent som «kinesisk bambusfløyte», den kommer i flere varianter og størrelser. Xindi (新笛) er en avlegger av dizi og bawu (巴乌) som kommer fra sørvestre provinsen Yunnan. Av andre kinesiske fløyter kan nevnes xiao (簫) (endefløyte) som går tilbake til nesten 1000 år f. Kr., den spilles gjerne sammen med strengeinstrumentet guqin (古琴).
=== Indiske bambusfløyter ===
Den indiske fløyten i bambus, bansuri (बांसुरी) (sideblåser), var hellig for Krishna, og han er avbildet i hinduistisk kunst med instrumentet. I India dukket fløyten opp i relieffer fra det 1. århundre e.Kr. ved Sanchi og Amaravati fra det 2.-4. århundre e.Kr. En bansuri er tradisjonelt laget av et enkelt hult stamme av bambus med seks eller syv hull. Noen moderne design kommer i elfenben, metaller eller plast. (Bansuri spilles også i Bangladesh og Nepal).En annen Indisk bambusfløyte er venu (वेणु), som også er en av de eldgamle typene tverrfløyte.
=== Japanske bambusfløyter ===
Shakuhachi (尺八) er en endefløyte som har sitt navn etter lengden på instrumentet (1.8 fot lang). Instrumentet er kjent brukt til meditasjons og blir også brukt i zenbuddhismen.
Yokobue (横笛) er en tradisjonell japansk tverrfløyte (sideblåser). Variasjoner av denne er nohkan (能管), ryūteki (龍笛), komabue (高麗笛) og shinobue (篠笛) (eller takebue) (sideblåser). Nohkan (eller nōkan) brukes ofte i tradisjonelle No og Kabuki teater. Nohkan fløyten ble skapt av Kan'ami og hans sønn Zeami på 1400-tallet, i den tiden de to reformerte teaterformene Dengaku og Sarugaku. En annen fløyte som er knyttet til No og Kabuki teater er shinobue (篠笛).
Ryūteki ("dragefløyte") er også en sideblåser og den brukes i gagaku, den klassiske Shinto-musikken knyttet til Japans keiserlige hoff. Ryūteki er en av de tre fløytene som brukes i gagaku, spesielt for å spille sanger av kinesisk stil. Tonehøyden er lavere enn komabue (高麗笛) fløyten og høyere enn kagurabue (神楽笛) fløyten.
Minteki (明笛) (også skrevet shinteki) (sideblåser) er en fløyte som har kinesisk opprinnelse og som ble importert til Japan i 1629.
En annen japansk fløyte er hotchiku (法竹) (endefløyte), som har en rå og organisk lyd. Den har fire fingerhull på oversiden, og ett hull på baksiden for tommelen.
=== Koreanske bambusfløyter ===
Også i Korea er det lange tradisjoner for bruk av fløyter.
Daegeum (대금) (eller taegum, daegum eller taegŭm) er en stor bambusfløyte, en tverrfløyte (sideblåser), som brukes i tradisjonell koreansk musikk. Den har en summende membran som gir den en spesiell klang. Den brukes i folkemusikk, så vel som i moderne klassisk musikk, populærmusikk og filmmusikk.
Mindre fløyter i samme familie er junggeum (중금) og sogeum (소금), som også har en summende membran. De tre fløytene sammen som et ensemble er kjent som samjuk ("tre bambus"), og er de tre primære fløytene i Silla-dynastiet.
Dangjeok (당적) er en liten endeblåst fløyte som brukes i tradisjonell koreansk musikk. Den er litt mindre enn en junggeum og er av kinesisk opprinnelse. Fløyten gir fra seg en klar og lys lyd, og har en begrenset område på halvannen oktav, syv fingerhull hvor det syvende hullet ikke brukes. Den spilles ofte akkompagnert av koreansk lutt og xylofon.
Danso (短簫) (eller tanso) er brukt i koreansk folkemusikk. Den har kinesisk opprinnelse og kom til Korea på 1800-tallet. Tongso (퉁소) (eller tunso eller tonso) har også kinesisk opprinnelse og ligner på danso men er lengre og større.
Yak (약) er en liten fløyte med tre hull og ble importert fra Kina i 1116. Den var tidligere laget av siv.
=== Bambusfløyter fra Andesfjellene ===
Quena er en tradisjonell fløyte (endefløyte) fra Andesfjellenes. Tradisjonelt laget av bambus eller tre, har den 6 fingerhull på oversiden og ett tommelhull, den er åpen i begge ender eller bunnen kan være halvt lukket. Åpningen i den øvre enden lukkes når man spiller ved å presse den mot hake / underleppe partiet. Det finnes også en større variant, Quenacho, med lavere tone. Fløytene ble kjent internasjonalt på 1960 og begynnelsen av 1970-tallet av grupper som Los Incas og Los Jairas, og ikke minst av Simon & Garfunkel sin populære sang «El Condor Pasa».
Pinkillu er en fløyte (endefløyte) som finnes over hele Andesfjellene, hovedsakelig brukt i Argentina, Bolivia, Chile, Ecuador og Peru. Det spilles vanligvis med en hånd, slik at man kan akkompagnere seg selv på tromme, som tinya. Den brukes i en rekke offentlige festivaler og seremonier.
=== Boliviansk bambusfløyte ===
Maceño, moceño, Mohoceño, Moseno, moxeño, moheño, asu, bordon, contrabajo, jatun aymara eller jatun tukana er navnene på en bambusfløyte i forskjellige regionene av Bolivia. Den har to sammenkoblede bambusrør. Det tynne røret har åpningen man blåser i og røret går halvparten av lengden av det større røret. Det store røret utgjør hoveddelen og inneholder fingerhullene. Det er fem hull som man vanligvis benytter til å spille på, og ett hull som sjelden brukes. Det er en stor fløyte (120 til 220 cm) med en kraftig dyp tone. Det spilles noen ganger i ensembler og også akkompagnert av tromme. Turistindustrien har laget en mye mindre utgave av instrumentet.
=== Bambusfløyter fra Iran og Indokina ===
Donali (دونَلی) er et iransk folkeinstrument fra Balutsjistan-provinsen i Iran, og består av to fløyter som puttes i munnen samtidig for å spille. Ett av instrumentene er mannlig (نر) og det andre kvinnelig (ماده). Den kvinnelige fløyta spiller melodien, og den mannlige spiller harmoni.
Khloy (ပုလွေ) er en gammel tradisjonell bambusfløyte fra Kambodsja og mer spesifikt khmerfolket. Khloy finnes i to størrelser, den minste med de høyeste tonene khoy ek og den større khoy thomm. Den har seks fingerhull på oversiden og et tommelhull, eller syv fingerhull på oversiden og ingen tommelhull. Et hull over det høyeste fingerhullet kan være dekket med en membran laget av rispapir eller innerlaget av bambus.
Khlui (ขลุ่ย) fra Thailand er en nær slektning av Khloy.
Sáo (筲) er en fløytetype fra Vietnam, den vanligste varianten er tverrfløyter men andre varianter som Sáo Dọc minner mer om en blokkfløyte.
Palendag er en fløytetype fra Filippinene (endefløyte). Den største brukes av Maguindanao, men det finnes også mindre varianter som bukidnon, tumpong og suling. Noen har et diagonalt kutt i overenden for å få plassert underleppen som formes på en spesielle måte.
Palwei-fløyten brukes i Myanmar og finnes i to versjoner khin palwei og kyaw palwei.
Sulingen er en fløyte fra Java, Indonesia.
=== Fløyter av ben ===
I tillegg til de rundt 40 000 år gamle benfløytene fra Hohle Fels-hulen i Tyskland og Divje babe-hulen i Slovenia, er det også funnet rundt 9 000 år gamle benfløyter av tranebein i kinesiske arkeologiske utgravninger. Mellom 1986 og 2013 ble det funnet mer enn 40 beinfløyter i Kina, de fleste med syv fingerhull.
Benfløyter har også vært brukt i Norge.I Polynesia lagde man nesefløyter av dyreben, og også av menneskeben fra beseirede fiender under stammekriger.Benfløyten muhusenoi, laget av hjorteben, benyttes ennå av stammefolkene i indre Venezuela. Det finnes en rekke varianter av dette instrumentet i regionen som hovedsakelig skiller seg ut i antall hull. Disse instrumentene brukes vanligvis i rituell musikk, men noen versjoner brukes av og til for underholdning. Disse er endeblåsere, med et hakk skåret inn i den ene enden av beinet for å lette spillet. Det er vanlig at melodiene etterligner de lokale fugleartene. Noen av fløytene er utsmykket med fuglefjær.Kōauau er en liten maori fløyte (10 - 20 cm), åpen i begge ender og med fra tre til seks fingerhull. Den er laget av ben fra fugler som albatross eller moa, og noen var også laget av ben fra mennesker, men kan også lages av tre.
=== Fløyter fra Europa ===
==== Blokkfløyte ====
Blokkfløyten (spaltefløyte) har sitt navn fra en plugg som settes inn i et hull i munnstykket. Den er vanligvis laget av tre men kan også være laget av plast. Tonehøyden bestemmes av at man holder for forskjellige av de vanligvis 7 hullene. Den benyttes til kammermusikk, folkemusikk og til musikkpedagogisk virksomhet.
===== Flageolett =====
En flageolett er nært beslektet med blokkfløyten. De første flageolettene ble laget i det 16. århundret og de var populære helt fram til det 20. århundret, da de ble avløst av blikkfløyten.
===== Tussefløyte =====
Tussefløyten har antagelig sitt navn av ordet «tyskerfløyte». Den er en norsk type blokkfløyte. Den er vanligvis laget av myke treslag som gir en rundere klang enn blokkfløyten. Den har en svært konisk boring, med største åpningen mot munnstykket. Tonehøyden bestemmes ved at man holder for forskjellige av de vanligvis 5 fingerhullene. Den benyttes til norsk folkemusikk.
===== Sjøfløyte =====
Sjøfløyte er en norsk variant av blokkfløyte. Den har nok også sin opprinnelse fra Tyskland og kom sjøveien fra på 1700-tallet og 1800-tallet.
===== Fjellfløyte =====
Fjellfløyten er også en norsk variant av blokkfløyte. Den ble populær i Norge på 1800-tallet, og ble brukt i norsk folkemusikk.
==== Blikkfløyte ====
Blikkfløyte (spaltefløyte) blir ofte brukt i irsk og skotsk folkemusikk og keltisk musikk. Utseendemessig kan blikkfløyten minne om en tynn blokkfløyte i metall, men den vanlige blikkfløyta har bare seks fingerhull, som blir spilt med pekefinger, langfinger og ringfinger på hver hånd. Fløyta er oftest stemt i C- eller D-dur.
Tidligere var blikkfløyter som regel svært billige instrumenter, som den engelske betegnelsen penny whistle viser til. Billige fløyter er fortsatt utbredt, men nå lages det også finere utgaver.
==== Irsk fløyte ====
Den irske fløyten (sideblåser) er en trefløyte med konisk boring, benyttet i irsk og skotsk tradisjonell musikk og også musikk fra Bretagne og annen keltisk musikk. Den ble også benyttet av klassiske fløytister på begynnelsen av 1800-tallet.
Den irske fløyten har et enkelt system, tverrfløyten spiller en diatonisk skala når tonehullene etter hverandre blir lukket opp.
==== Seljefløyte ====
Seljefløyten har sitt navn etter treslaget den oftest lages av. Den lages av selje- eller vier-bark, fløyta kan bare lages om våren når sevja stiger og barken «slipper». Fløyten er foruten i Norge også kjent i Sverige (sälgflöjt eller sälgpipa), Finland (pitkähuilu eller pajupilli), Lativa (kārkla stabule) og Litauen (švilpynė).
Den korte varianten av fløyta med en eller få toner blir ofte kalt seljepipe. Den lange fløytetypen går det an å spille melodier på og er en overtonefløyte. For å få til overtoner må røret ha en viss lengde. Den spilles både som åpent og lukket rør, idet den åpne enden av fløyta kan lukkes med en finger. Den benyttes til norsk folkemusikk.
===== Vårfløyte =====
Vårfløyta er en variant av den lange seljefløyta. Vårfløyte har vært navn på seljefløyta noen steder i landet. Den er laget av bambus eller plast og man trenger derfor ikke være avhengig av egnede evner av selje som er kuttet på våren, slik som med seljefløyta.
Den romanske fløyta tilincă er en nær slektning av vårfløyta.
==== Spilåpipa ====
Spilåpipa, eller spelpipa, spälapipa, låtapipa, (spaltefløyte) er et svensk folkemusikkinstrument med røtter i seter-kulturen og var utbredt over store deler av landet. I løpet av 1900-tallet har Älvdalen vært et viktig sted for bevaring av spilåpipe kulturen, derfor har interessen spredt seg.
===== Härjedalspipan =====
Härjedalspipan er en svensk fløyte med seks fingerhull.
==== švilpa ====
švilpa er en 60-90 centimeter lang sideblåser fløyte fra Litauen. Den er laget av ask eller lønnetre (nyere fløyter kan være av metall) og er uten fingerhull. Når man spiller holder man fløyten med venstre hånd og dekker den åpne enden med høyre pekefinger.
==== Fujara ====
Fujara er en veldig lang dobbeltkanalfløyte fra Slovakia som har blitt ganske populær i hele Europa og øker populariteten i Nord-Amerika for sin karakteristiske lyd. Det lengste røret kan bli opptil 2 meter langt og har tre fingerhull. Et mindre rør som inneholder munnstykket er koblet til toppen av det lange røret. Moderne instrumenter er laget i flere deler slik at instrumentet kan demonteres for reise. Fujaraen spilles vanligvis i overtoner ved overblåsing, og holdes vertikalt.
==== Kaval ====
Kaval er en fløyte (endeblåser) brukt i folkemusikk på Balkan, spesielt Bulgaria, Makedonia og Tyrkia. Varianter er også i bruk i Hellas og Albania. Det er i Tyrkia også kjent som kuval eller guval. Man antar at kavalen stammer fra det gamle Persia, og tradisjonelt er den forbundet med hyrdene på marken, som benytter instrumentet rundt bålet.
==== Svirel ====
Svirel (свирель) er en endeblåster fløyte benyttet til russisk folkemusikk. Fra gammelt av var instrumentet laget enten av hule siv eller sylindriske tregrener, nå lages de av tre (tindved, hassel, lønn, ask eller kirsebær) eller også av metall. Den har en nebblignende blåseende og vanligvis seks hull.En legende sier at Lel', sønn av den slaviske kjærlighetsgudinnen Lada var en svirel-spiller.
==== Sopilka ====
Sopilka (сопилка) er et navn som er brukt på en rekke fløyter i Ukraina. Lengden er vanligvis 30–40 cm. Fløyten kan ha 4, 5 eller 6 fingerhull; moderne konsertfløyter kan ha 10 hull. Fløytene er brukt av gjetere, skomorokh, chumak og for å spille til fest og bryllup.
=== Ney ===
Ney kan også bli skrevet nei, nay, nye eller nai (endefløyte), og er en fløytetype som blir brukt i Egypt, Persia og Tyrkia. Den ble tidligere laget av siv eller en stokk men blir nå også laget av metall eller plast. Lengdene på de forskjellige variantene varierer fra 52 cm til 1 m 4 cm.
==== Egyptisk ney (Arabisk ney) ====
Den antas å ha sin opprinnelse i Egypt for over fem tusen år siden. Museet i Kairo har noen primitive neyfløyter som har slående likheter med instrumenter som finnes i Egypt i dag. Egyptiske neys finnes i syv tonearter, har vanligvis syv fingerhull, og har ikke noe munnstykke.
==== Persisk ney ====
Den persiske varianten fra Iran brukes i klassisk, folkemusikk og religiøs musikk. Den persiske neyen har 6 fingerhull og et særegent munnstykke av metall, elfenben eller horn. Den persiske neyen kan spilles mot leppene som den egyptiske eller tyrkiske neyen, men dens mest karakteristiske lyd produseres ved å plassere munnstykket i et gap mellom de to øvre fortennene og kanalisere luften inn i fløyten med tungespissen. Noen utøvere har fått en tannlege til å lage et gap mellom fortennene, fordi de ikke er født med det.
==== Tyrkisk ney ====
Den tyrkiske neyen brukes i klassisk tyrkisk musikk og i religiøse sammenhenger, den har 7 hull og et bredt munnstykke, başpare, av tre eller horn. Den finnes i elleve tonearter. Lyden er forskjellig fra egyptisk og persisk ney.
=== Panfløyte ===
Panfløyten har sitt navn fra guden Pan i gresk mytologi. Den består av piper (rør) av forskjellig lengde som festes sammen i en eller flere rekker. Pipene kan være åpne eller lukket i bunnen. Den er vanligvis laget av bambus, men kan også lages i tre, metall og keramikk. Tonehøyden varierer fra pipe til pipe og antall piper kan variere stort. Den benyttes til folkemusikk i Romania, Moldova, Ungarn, Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Men har i senere tid også blitt benyttet til popmusikk og chillout.
Nai er en panfløyte fra Romania og Moldova men den spilles også i Ungarn. Den var opprinnelig satt sammen av piper (fløyterør) i en flat fasong, som de fleste andre pan fløyter, men fikk etter hvert en buet fasong og flere piper ofte så mange som 22. Den som gjorde fløyten populær innen popmusikken var den rumenske fløytisten Gheorghe Zamfir, han spilte enkelte ganger på fløyter med hele 30 piper og kunne lage så mange som ni toner fra hver pipe ved å endre munnstilling.
=== Amerikanske urfolk fløyter ===
Amerikanske urfolks fløyter omfatter et bredt spekter av design, størrelser og variasjoner.
Den mest kjente er en endeblåserfløyte laget av to stykker uthulet tre som er limt eller bunnet sammen. Fløyten består av to kammer, mellom kamrene er det et parti med en spalt. Spalten i mellompartiet lages ved at en plugg blir limt inn eller bunnet fast. Fløyten har vanligvis enten fem eller seks fingerhull, men andre varianter kan ha fra null til syv fingerhull.Fløyten har en typisk klang og brukes også i New Age og verdensmusikk.
=== Nesefløyte ===
I Polynesia og i landene omkring Stillehavet var nesefløyter utbredt. Det finnes også versjoner av nesefløyter i Afrika og Kina. Hvorfor man spiller fløyte nasalt istedenfor med munnen har stort sett med eldre tro og overtro å gjøre. For eksempel har Hawaiierne trodd de at nesen er ren og uskyldig, i motsetning til munnen som kan si stygge ting. Derfor var luften som passerte gjennom ohe hano ihu fløyten renere enn den som kommer fra munnen.
=== Okarina ===
Okarina er en slags fløyte og hører dermed til treblåserne uansett materialvalg. Den er et klassisk og meget gammelt blåseinstrument som kan spores tilbake til ca. år 30 000 f.Kr. i Sør-Asia.
Den vanlige typen har fra 6 til 12 fingerhull av varierende størrelser. Tradisjonelt er den laget av keramikk, men det finnes også okarinaer av andre materialer, som tre, glass, metall eller plast.
==== Leirgjøk ====
Leirgjøk er en variant av okarinaen der fingerhullene har samme størrelse.
===== Sandnesgauk =====
Sandnesgauk er en type leirgjøk fra Sandnes, laget av brent leire. Leirgaukene har blitt laget i Sandnes siden 1800-tallet.
== Fløyter som ikke er laget for musikk ==
=== Båtmannspipe ===
Båtmannspipe er en fløyte, gjerne av sølv eller messing, som brukes til å gi signaler til mannskaper ombord i sjøgående fartøyer, særlig marinefartøyer.
militært brukt.
=== Dommerfløyte ===
Dommerfløyte er et lite signalverktøy som kan spille en tone. Fløyten har vært brukt langt tilbake i tid og ikke kun innen idrett men også av politi, militære og konduktører.
=== Hundefløyte ===
Hundefløyte er en fløyte som skaper en lyd med meget høy frekvens (opptil ca 100 000 hertz), over det menneskelige hørbare området, men i hundens hørbare område. Den benyttes til å kalle på hunder.
=== Lokkefløyte ===
Lokkefløyter benyttes til å få fugler og dyr til å oppsøke jegeren eller stoppe opp slik at jakten blir enklere. Enkelte naturfotografer kan også benytte lokkefløyter.
Det finnes blant annet lokkefløyter for kråke, gås, hjort, rådyr, rev, villsvin og oter.
== Se også ==
Musikkinstrument
Bukkehorn
Lur
Sekkepipe
Krukke
Plystring
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flutes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'fløyte'».
|
En hun er en koreansk eggformet karfløyte av keramikk. Den er blitt spilt i koreanske konfuciustempler siden det 12.
| 199,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndball-VM_2023_for_menn
|
2023-02-04
|
Håndball-VM 2023 for menn
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-VM', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023']
|
Håndball-VM 2023 for menn var det 28. mesterskapet i håndball for herrer og ble arrangert i Polen og Sverige i perioden 11. til 29. januar 2023. Dette var første gang verdensmesterskapet i herrehåndball ble avholdt i Polen og fjerde gang i Sverige, også det andre mesterskapet som ble avholdt i mer enn ett land.
|
Håndball-VM 2023 for menn var det 28. mesterskapet i håndball for herrer og ble arrangert i Polen og Sverige i perioden 11. til 29. januar 2023. Dette var første gang verdensmesterskapet i herrehåndball ble avholdt i Polen og fjerde gang i Sverige, også det andre mesterskapet som ble avholdt i mer enn ett land.
== Arenaer ==
Mesterskapet ble arrangert i ni byer: Gdańsk, Katowice, Kraków og Płock i Polen og Göteborg, Jönköping, Kristianstad, Malmö og Stockholm i Sverige. Åpningskampen ble spilt i Katowice, og finalen ble spilt i Stockholm.
== Kvalifiserte nasjoner ==
== Trekning ==
Trekningen av gruppene i den innledende runden ble gjennom ved Den polske nasjonale radiosymfoniorkester i Katowice 2. juli 2022.
=== Seeding ===
Seeding basert på plassering ved forrige verdensmesterskap og i henhold til IHF-reglene.
=== Gruppene ===
Hvert vertsland kunne tildele ett kvalifisert land til hver arrangørby. Spania ble tildelt plass i gruppe A (Kraków), Norge gruppe F (Kraków) og Danmark gruppe H (Malmö). Tyskland ble tildelt gruppe E (Katowice), Island gruppe D (Kristianstad) og Kroatia gruppe G (Jönköping).
== Innledende runde ==
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
=== Gruppe E ===
=== Gruppe F ===
=== Gruppe G ===
=== Gruppe H ===
== President's Cup ==
=== Gruppe I ===
=== Gruppe II ===
=== Plasseringskamper om 25. til 32. plass ===
Kamp om 31. plassKamp om 29. plassKamp om 27. plassKamp om 25. plass
== Hovedrunden ==
=== Gruppe I ===
=== Gruppe II ===
=== Gruppe III ===
=== Gruppe IV ===
== Sluttspillet ==
=== Kvartfinaler ===
=== Plasseringskamper om 5. til 8. plass ===
Kamp om 7. plassKamp om 5. plass
=== Semifinaler ===
=== Bronsefinale ===
=== Finale ===
== Plassering og statistikk ==
=== Sluttplassering ===
== Se også ==
Håndball-VM 2023 for kvinner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell nettside
|
| dato = 25. – 29.
| 199,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IK_Brage_i_1990
|
2023-02-04
|
IK Brage i 1990
|
['Kategori:Sesongartikler for svenske fotballag']
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben IK Brage i 1990.
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben IK Brage i 1990.
== Tabell ==
== Kamper ==
=== Allsvenskan ===
=== Svenska Cupen ===
== Spillerstatistikk ==
== Spillere på landslag ==
Kun landskamper spilt mens klubbsesongen pågikk er medregnet.
Sverige U17
Sverige U16
== Referanser ==
== Kilder ==
Mike Hammond (1991). The European Football Yearbook 1991/92. Storbritannia: Sports Projects Limited. ISBN 0946866031.
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben IK Brage i 1990.
| 199,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2._divisjon_fotball_for_kvinner_2023
|
2023-02-04
|
2. divisjon fotball for kvinner 2023
|
['Kategori:2. divisjon fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
2. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det tredje høyeste nivået i norsk fotball 2023 for kvinner.
|
2. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det tredje høyeste nivået i norsk fotball 2023 for kvinner.
== Omlegging av seriestruktur ==
På et ekstraordinært forbundsting i 2021, ble det vedtatt en ny modell for 2. divisjon kvinner fra 2023-sesongen. Vedtaket innebar at divisjonen fra og med 2023-sesongen blir bestående av 28 lag, fordelt på to avdelinger med 14 lag i hver. 2022-sesongen ble dermed et overgangsår hvor to av åtte avdelingsvinnere rykket opp til 1. divisjon etter kvalifiseringsspill, to lag rykket ned fra 1. divisjon og ingen lag rykket opp fra 3. divisjon.
== Avdelingene ==
== Lagene ==
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
|
2. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det tredje høyeste nivået i norsk fotball 2023 for kvinner.
| 199,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96rgryte_IS_i_1990
|
2023-02-04
|
Örgryte IS i 1990
|
['Kategori:Sesongartikler for svenske fotballag']
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben Örgryte IS i 1990.
Trener Conny Karlsson satset på en mindre direkte spillestil enn sin forgjenger Bob Houghton. Da sesongen nærmet seg slutten og nedrykk virket uunngåelig, innrømmet Karlsson at han kanskje hadde overvurdert mannskapet sitt. Spillestilen var kanskje for ambisiøs. Lagets fremste styrke var å finne defensivt, med landslagsreserven Sven Andersson i mål, lovende Klas Palm og veteranen Hans Berndtsson på sidebackene, og solide Niclas Sjöstedt sentralt i forsvaret.
Laget mistet to av sine sterkeste offensive brikker fra den foregående sesongen da midtbanemann Thomas Blomberg dro tilbake til Brage og målgarantisten Peter Karlsson dro hjem til Kalmar. Til gjengjeld var det en tilvekst å få den tøffe skotten Stuart McManus tilbake på laget etter et langt skadeavbrekk. Den finske landslagsspilleren Ismo Lius var hentet inn for å score mål. Men Lius kom tidlig på kant med Conny Karlsson, og endte opp med å tilbringe sesongen med spill på reservelaget. I august hentet Karlsson inn de to amerikanske landslagsspillerne John Doyle og Hugo Pérez uten at det styrte laget nærmere inn på kurs mot en sikker tabellplassering. Etter et tiår med spill i Allsvenskan måtte Örgryte innfinne seg med nedrykk som konsekvens av sluttplasseringen nest nederst på serietabellen.
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben Örgryte IS i 1990.
Trener Conny Karlsson satset på en mindre direkte spillestil enn sin forgjenger Bob Houghton. Da sesongen nærmet seg slutten og nedrykk virket uunngåelig, innrømmet Karlsson at han kanskje hadde overvurdert mannskapet sitt. Spillestilen var kanskje for ambisiøs. Lagets fremste styrke var å finne defensivt, med landslagsreserven Sven Andersson i mål, lovende Klas Palm og veteranen Hans Berndtsson på sidebackene, og solide Niclas Sjöstedt sentralt i forsvaret.
Laget mistet to av sine sterkeste offensive brikker fra den foregående sesongen da midtbanemann Thomas Blomberg dro tilbake til Brage og målgarantisten Peter Karlsson dro hjem til Kalmar. Til gjengjeld var det en tilvekst å få den tøffe skotten Stuart McManus tilbake på laget etter et langt skadeavbrekk. Den finske landslagsspilleren Ismo Lius var hentet inn for å score mål. Men Lius kom tidlig på kant med Conny Karlsson, og endte opp med å tilbringe sesongen med spill på reservelaget. I august hentet Karlsson inn de to amerikanske landslagsspillerne John Doyle og Hugo Pérez uten at det styrte laget nærmere inn på kurs mot en sikker tabellplassering. Etter et tiår med spill i Allsvenskan måtte Örgryte innfinne seg med nedrykk som konsekvens av sluttplasseringen nest nederst på serietabellen.
== Tabell ==
== Kamper ==
=== Allsvenskan ===
=== Svenska Cupen ===
== Spillerstatistikk ==
== Overganger ==
== Spillere på landslag ==
Kun landskamper spilt mens klubbsesongen pågikk er medregnet.
USA
Sverige U21
Sverige U19
Sverige U18
== Referanser ==
== Kilder ==
Mike Hammond (1991). The European Football Yearbook 1991/92. Storbritannia: Sports Projects Limited. ISBN 0946866031.
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben Örgryte IS i 1990.
| 199,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norway_Chess_2022
|
2023-02-04
|
Norway Chess 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Norway Chess', 'Kategori:Sjakkturneringer i 2022', 'Kategori:Sport i Norge i 2022']
|
Norway Chess 2022 var den tiende utgaven av sjakkturneringen Norway Chess og ble arrangert i Stavanger fra 30. mai til 10.juni 2022.
|
Norway Chess 2022 var den tiende utgaven av sjakkturneringen Norway Chess og ble arrangert i Stavanger fra 30. mai til 10.juni 2022.
== Resultater ==
Magnus Carlsen 16,5 p
Shakrijar Mamedjarov 15,5 p
Vishy Anand 14,5 p
Maxime Vachier-Lagrave 14 p
Wesley So 12,5 p
Anish Giri 12 p
Veselin Topalov 9,5 p
Aryan Tari 9,5 p
Teymur Rəcəbov 8 p
Wang Hao 7,5 p
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
| arena = Finansparken
| 199,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mindy_Kaling
|
2023-02-04
|
Mindy Kaling
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Komikere fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Personer fra Cambridge i Massachusetts', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stemmeskuespillere fra USA', 'Kategori:TV-produsenter fra USA', 'Kategori:Tony Award-vinnere']
|
Vera Mindy Chokalingam (født 24. juni 1979), kjent under scenenavnet Mindy Kaling, er en amerikansk skuespiller, komiker, manusforfatter og produsent.
|
Vera Mindy Chokalingam (født 24. juni 1979), kjent under scenenavnet Mindy Kaling, er en amerikansk skuespiller, komiker, manusforfatter og produsent.
== Filmografi ==
=== Film ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mindy Kaling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mindy Kaling på Internet Movie Database
(sv) Mindy Kaling i Svensk Filmdatabas
(da) Mindy Kaling på Filmdatabasen
(da) Mindy Kaling på Scope
(fr) Mindy Kaling på Allociné
(en) Mindy Kaling på AllMovie
(en) Mindy Kaling hos Turner Classic Movies
(en) Mindy Kaling hos Rotten Tomatoes
(en) Mindy Kaling hos TV Guide
(en) Mindy Kaling hos The Movie Database
(en) Mindy Kaling på Discogs
(en) Mindy Kaling på MusicBrainz
(en) Mindy Kaling på Twitter
(en) Mindy Kaling på Facebook
(en) Mindy Kaling på Instagram
|
Vera Mindy Chokalingam (født 24. juni 1979), kjent under scenenavnet Mindy Kaling, er en amerikansk skuespiller, komiker, manusforfatter og produsent.
| 199,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 21. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 27.
| 199,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Pet%C5%91
|
2023-02-04
|
Andrea Pető
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kjønnsforskere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske historikere']
|
Andrea Pető (født 1964) er en ungarsk historiker og kjønnsforsker, som er professor i kjønnsforskning ved Det sentraleuropeiske universitet (CEU). Pető ble ansatt ved Det sentraleuropeiske universitet da det ble grunnlagt i 1991, og ble i 2015 forfremmet til professor. Hun var tilknyttet European University Institute 2001–2002.
Hun er kjent for sin forskning på politisk ekstremisme og hvordan den preger samfunns kollektive minne. Hennes arbeid har et tverrfaglig perspektiv og et kjønnsperspektiv. Hun har bl.a. arbeidet med holocaustforskning i en årrekke.
Andrea Petős forskning på politisk ekstremisme i hjemlandet har blitt vanskeliggjort etter at Viktor Orbán kom til makten og hans høyreorienterte regjering rettet harde angrep mot kjønnsforskningen som fag og tvang Det sentraleuropeiske universitet til å forlate landet, mens den ungarske høyresiden fremstilte Det sentraleuropeiske universitet som et redskap for George Soros.Pető har mottatt bl.a. Republikken Ungarns fortjenstorden (2005), Bolyaiprisen og Madame de Staël-prisen fra vitenskapsakademi-nettverket ALLEA. Hun ble æresdoktor ved Södertörns högskola i Sverige i 2021. Hun fikk i 2022 UiOs menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi.
|
Andrea Pető (født 1964) er en ungarsk historiker og kjønnsforsker, som er professor i kjønnsforskning ved Det sentraleuropeiske universitet (CEU). Pető ble ansatt ved Det sentraleuropeiske universitet da det ble grunnlagt i 1991, og ble i 2015 forfremmet til professor. Hun var tilknyttet European University Institute 2001–2002.
Hun er kjent for sin forskning på politisk ekstremisme og hvordan den preger samfunns kollektive minne. Hennes arbeid har et tverrfaglig perspektiv og et kjønnsperspektiv. Hun har bl.a. arbeidet med holocaustforskning i en årrekke.
Andrea Petős forskning på politisk ekstremisme i hjemlandet har blitt vanskeliggjort etter at Viktor Orbán kom til makten og hans høyreorienterte regjering rettet harde angrep mot kjønnsforskningen som fag og tvang Det sentraleuropeiske universitet til å forlate landet, mens den ungarske høyresiden fremstilte Det sentraleuropeiske universitet som et redskap for George Soros.Pető har mottatt bl.a. Republikken Ungarns fortjenstorden (2005), Bolyaiprisen og Madame de Staël-prisen fra vitenskapsakademi-nettverket ALLEA. Hun ble æresdoktor ved Södertörns högskola i Sverige i 2021. Hun fikk i 2022 UiOs menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi.
== Utvalgte verk ==
Pető, Andrea (2003). Women in Hungarian Politics, 1945–1951. Boulder, Colorado: East European Monographs. ISBN 978-0-88033-510-2.
Pető, Andrea (2003). Napasszonyok és holdkisasszonyok: a mai magyar konzervatív női politizálás alaktana (Hungarian). Budapest: Balassi Kiadó. ISBN 978-963-506-561-5.
Pető, Andrea (2007). Geschlecht, Politik und Stalinismus in Ungarn: eine Biographie von Júlia Rajk. Studien zur Geschichte Ungarns (Hungarian). 12. Herne, North Rhine-Westphalia: Gabriele Schäfer Verlag. ISBN 978-3-933337-43-6.
Barna, Ildikó; Pető, Andrea (2014). Political Justice in Budapest after World War II. Budapest: Central European University Press. ISBN 978-963-386-052-6.
Pető, Andrea; Hecht, Louise; Krasuska, Karolina (2015). Women and the Holocaust: New Perspectives and Challenges. Warsaw, Poland: Instytut Badań Literackich PAN. ISBN 978-83-64703-24-9.
Altınay, Ayşe Gül; Pető, Andrea (2016). Gendered Wars, Gendered Memories: Feminist Conversations on War, Genocide and Political Violence (1. utg.). London: Routledge. ISBN 978-1-4724-4285-7.
Köttig, Michaela; Renate, Bitzan; Pető, Andrea (2017). Gender and Far Right Politics in Europe (1. utg.). Cham, Switzerland: Springer International Publishing. ISBN 978-3-319-43533-6.
Gender: War. Macmillan Interdisciplinary Handbooks. Farmington Hills, Michigan: Macmillan Reference USA. 2017. ISBN 978-0-02-866322-7.
Pető, Andrea (2018). Elmondani az elmondhatatlant: a nemi erőszak története Magyarországon a II. világháború alatt (Hungarian). Budapest: Jaffa Kiadó. ISBN 978-963-475-083-3.
Pető, Andrea (2020). The Women of the Arrow Cross Party: Invisible Hungarian Perpetrators in the Second World War. Cham, Switzerland: Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-030-51224-8.
Pető, Andrea (2021). The Forgotten Massacre: Budapest in 1944. München: De Gruyter. ISBN 978-3-11-068748-4.
== Referanser ==
|
Andrea Pető (født 1964) er en ungarsk historiker og kjønnsforsker, som er professor i kjønnsforskning ved Det sentraleuropeiske universitet (CEU). Pető ble ansatt ved Det sentraleuropeiske universitet da det ble grunnlagt i 1991, og ble i 2015 forfremmet til professor.
| 199,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hammarby_IF_i_1990
|
2023-02-04
|
Hammarby IF i 1990
|
['Kategori:Sesongartikler for svenske fotballag']
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben Hammarby IF i 1990.
Hammarby brukte Enskede IP som hjemmearena i serieåpningskampen. Det var første gang Enskede IP ble benyttet som lagets hjemmebane. Resten av hjemmekampene ble spilt på Söderstadion.
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben Hammarby IF i 1990.
Hammarby brukte Enskede IP som hjemmearena i serieåpningskampen. Det var første gang Enskede IP ble benyttet som lagets hjemmebane. Resten av hjemmekampene ble spilt på Söderstadion.
== Tabell ==
== Kamper ==
=== Allsvenskan ===
=== Svenska Cupen ===
== Spillerstatistikk ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Mike Hammond (1991). The European Football Yearbook 1991/92. Storbritannia: Sports Projects Limited. ISBN 0946866031.
|
Dette er en oversikt over kampene som ble spilt av herrelaget til den svenske fotballklubben Hammarby IF i 1990.
| 199,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Senje_Rasmussen
|
2023-02-04
|
Ingrid Senje Rasmussen
|
['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Ingrid Senje Rasmussen (født 1987) er en norsk forfatter og barnelitteraturkritiker, utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte i 2021 med novellesamlingen Stupeteknikk, og har tidligere publisert tekster i Signaler 2018 og i novelleantologien Ingenmannsland.
|
Ingrid Senje Rasmussen (født 1987) er en norsk forfatter og barnelitteraturkritiker, utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte i 2021 med novellesamlingen Stupeteknikk, og har tidligere publisert tekster i Signaler 2018 og i novelleantologien Ingenmannsland.
== Referanser ==
|
Ingrid Senje Rasmussen (født 1987) er en norsk forfatter og barnelitteraturkritiker, utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte i 2021 med novellesamlingen Stupeteknikk, og har tidligere publisert tekster i Signaler 2018 og i novelleantologien Ingenmannsland.
| 199,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/24-stjerners_julekalender
|
2023-02-04
|
24-stjerners julekalender
|
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske julekalendere på TV', 'Kategori:Norske komiserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']
|
24-stjerners julekalender er en norsk humoristisk reality-serie og julekalender der kjendiser kjemper seg gjennom kjente juleaktiviteter for å bli den som får bli frem til julaften. Serien, som ledes av Markus Neby, hadde premiere 1. desember 2022 på NRK1 og strømmetjenesten NRK TV. Produsent av serien er Magga og Anders AS, som ble stiftet av Magnus Liestøl og Anders Bremnes i 2019. Serien ble spilt inn på «Sporten» på Frognerseteren, innspillingen foregikk i mai 2022 og vinduene var dekket til med teltduk for å gi følelsen av mørketid.
|
24-stjerners julekalender er en norsk humoristisk reality-serie og julekalender der kjendiser kjemper seg gjennom kjente juleaktiviteter for å bli den som får bli frem til julaften. Serien, som ledes av Markus Neby, hadde premiere 1. desember 2022 på NRK1 og strømmetjenesten NRK TV. Produsent av serien er Magga og Anders AS, som ble stiftet av Magnus Liestøl og Anders Bremnes i 2019. Serien ble spilt inn på «Sporten» på Frognerseteren, innspillingen foregikk i mai 2022 og vinduene var dekket til med teltduk for å gi følelsen av mørketid.
== Deltakere ==
Amir Asgharnejad, komiker og kunstner
Lan Marie Berg, politiker
Olaug Bollestad, politiker
Christian Borch, reporter og nyhetsanker i NRK
Sofie Frøysaa, komiker
Hasse Hope, komiker og programleder
Ailo Mikkelsen Gaup, tidligere FMX-utøver
Aurora Gude, blogger og TV-personlighet
Emil Gukild, programleder
Mayoo Indiran, TV-personlighet
Øyunn Krogh, influenser
Martin Lepperød, komiker
Tete Lidbom, radioprogramleder
Ingrid Gjessing Linhave, programleder
Mathias Luppichini, skuespiller
Vita Mashadi, TV-profil og influenser
Wanda Mashadi, TV-profil og influenser
Lasse Matberg, TV-personlighet og programleder
Katrine Moholt, programleder
Silje Norendal, tidligere snowboarder
Safari Shabani, youtuber
Helene Spilling, danser
Aleksander Sæterstøl, TV-personlighet
Wasim Zahid, lege og youtuber
== Episoder ==
I hvert program måtte en kjendis forlate serien. De 22 som røk ut før julaften kom tilbake som publikum på finalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 24-stjerners julekalender på Internet Movie Database
(no) 24-stjerners julekalender på NRK TV
|
}}
| 199,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2021
|
2023-02-04
|
Frankrike under Kortbane-VM i svømming 2021
|
['Kategori:Frankrike under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2021', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2021']
|
Frankrike deltok under Kortbane-VM i svømming 2021 i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater fra 16. til 21. desember 2021.
|
Frankrike deltok under Kortbane-VM i svømming 2021 i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater fra 16. til 21. desember 2021.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
|
Frankrike deltok under Kortbane-VM i svømming 2021 i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater fra 16. til 21.
| 199,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Marie_Hagen
|
2023-02-04
|
Ida Marie Hagen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kombinertstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kombinertløpere', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Ida Marie Hagen (født 18. august 2000) er en norsk kombinertløper og skihopper som representerer Haslum IL. Hun debuterte i verdenscupen i kombinert 3. desember 2021.
Hennes beste plasseringer i verdenscupen er tre 2.-plasser; 11.- og 12. desember 2021, begge i Otepää samt 3. desember 2022 på Lillehammer. Hagen ble nummer to sammenlagt i verdenscupen i kombinert 2021/22 bak Gyda Westvold Hansen.Ida Marie Hagen er storesøster til Mille Marie Hagen, som også er kombinertløper.
|
Ida Marie Hagen (født 18. august 2000) er en norsk kombinertløper og skihopper som representerer Haslum IL. Hun debuterte i verdenscupen i kombinert 3. desember 2021.
Hennes beste plasseringer i verdenscupen er tre 2.-plasser; 11.- og 12. desember 2021, begge i Otepää samt 3. desember 2022 på Lillehammer. Hagen ble nummer to sammenlagt i verdenscupen i kombinert 2021/22 bak Gyda Westvold Hansen.Ida Marie Hagen er storesøster til Mille Marie Hagen, som også er kombinertløper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ida Marie Hagen – Profil og resultatoversikt hos FIS (Kombinert)
(en) Ida Marie Hagen – Profil og resultatoversikt hos FIS (Skihopping)
|
}}
| 199,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uncharted_Channels
|
2023-02-04
|
Uncharted Channels
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Uncharted Channels er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Henry King.
|
Uncharted Channels er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Henry King.
== Handling ==
Timothy Webbs velstående far protesterer mot sønnens sløsende livsstil, og stryker ham fra testamentet sitt. Timothy må deretter arbeide som rørlegger ved den samme fabrikken som faren hans nå har testamentert til onkelen sin.
== Skuespillere ==
H.B. Warner som Timothy Webb Jr
Kathryn Adams som Sylvia Kingston
Sam De Grasse som Nicholas Schonnn
Evelyn Selbie som Elsa Smolski
William Elmer som Jim Baker
Percy Challenger som Roger Webb
Thomas Persse som Peter Hines
J. P. Lockney som Thomas Empey
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Uncharted Channels på Internet Movie Database
(en) Uncharted Channels på AllMovie
|
Uncharted Channels er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Henry King.UNCHARTED CHANNELS
| 199,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uncle_Dick%E2%80%99s_Darling
|
2023-02-04
|
Uncle Dick’s Darling
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1920']
|
Uncle Dick's Darling er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Fred Paul.
En mann drømmer om at hans adopterte datter skal gifte seg med et medlem av militærpolitiet som han mener er passende for henne, i stedet for piloten som hun har blitt forelsket i.
|
Uncle Dick's Darling er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Fred Paul.
En mann drømmer om at hans adopterte datter skal gifte seg med et medlem av militærpolitiet som han mener er passende for henne, i stedet for piloten som hun har blitt forelsket i.
== Skuespillere ==
George Bellamy som Dick
Athalie Davis som Mary
Humberston Wright som Chevenix
Ronald Power som Mr. Lorimer
Sydney Folker
Frank Dane
Gordon Craig
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Uncle Dick's Darling på Internet Movie Database
|
Uncle Dick's Darling er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Fred Paul.Alan Goble.
| 199,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Under_Crimson_Skies
|
2023-02-04
|
Under Crimson Skies
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Under Crimson Skies er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Rex Ingram.
|
Under Crimson Skies er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Rex Ingram.
== Handling ==
Kapteinen på et seilskute innleder en affære med kona til en av passasjerene han som seiler med skipet hans. Men han blir snart blandet inn i et mytteri til sjøs, og en revolusjon.
== Skuespillere ==
Elmo Lincoln som Yank Barstow
Harry von Meter som Vance Clayton
Mabel Ballin som Helen Clayton
Nancy Caswell som Peg Clayton
Frank Brownlee som Sight Burke
Paul Weigel som Plum Duff Hargis
Dick La Reno
Noble Johnson som Baltimore Bucko
Beatrice Dominguez som Island Girl
Ethel Irving
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Under Crimson Skies på Internet Movie Database
(en) Under Crimson Skies på AllMovie
|
Under Crimson Skies er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Rex Ingram.UNDER CRIMSON SKIES
| 199,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unseen_Forces
|
2023-02-04
|
Unseen Forces
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Unseen Forces er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Franklin.
|
Unseen Forces er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Franklin.
== Handling ==
Som barn møtes Clyde og Miriam, og ser ut til å bli forelsket i hverandre. Men når de blir eldre, hindrer noen misforståelser dem fra å gifte seg.
Clyde gifter seg i stedet med en annen kvinne - ved navn Winifred - selv om de egentlig ikke elsker hverandre. Men Clyde og Miriam møtes snart igjen flere ganger.
== Skuespillere ==
Sylvia Breamer - Miriam Holt
Rosemary Theby - Winifred
Conrad Nagel - Clyde Brunton
Robert Cain - Arnold Crane
Sam De Grasse - Stanley
Edward Martindel - George Brunton
Harry Garrity - Peter Holt
James O. Barrows - Joe Simmons
Aggie Herring - Mrs. Leslie
Andrew Arbuckle - Mr. Leslie
Albert R. Cody - Henry Leslie
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Unseen Forces på Internet Movie Database
(en) Unseen Forces på AllMovie
|
Unseen Forces er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Franklin.Unseen ForcesUNSEEN FORCES
| 199,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Untamed_(1920)
|
2023-02-04
|
The Untamed (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Untamed er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Emmett J. Flynn.
|
The Untamed er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Emmett J. Flynn.
== Handling ==
Ranch-eier Joe Cumberland oppdager Whistling Dan i ørkenen, og gir gutten et hjem og oppdrar ham sammen med sin egen datter Kate. Som voksen har Dan et temperament som tenner øynene hans til en gul glød når han blir veldig sint. Dans øyne gløder, og han lover hevn, når den fredløse Jim Silent forsøker å drepe ham i et slagsmål. Kate reiser til leiren hvor de fredløse holde til, for hindre Dan i å drepe Jim Silent, men hun blir i stedet tatt til fange.
Konfrontasjonen mellom de to mennene eskalerer ytterligere når Dan fanger Lee Haines, en av Silents menn, og Silent gjengjelder ved å fengsle Kates far. Etter en byttehandel hvor både Haines og Kates far blir frigitt, følger Dan etter de fredløse. Han utrydder snart hele gjengen, bortsett fra Silent. Men hans hevn er ikke fullført før han faktisk har funnet igjen Silent også.
== Skuespillere ==
Tom Mix som Whistling Dan
Pauline Starke som Kate Cumberland
George Siegmann som Jim Silent
Philo McCullough som Lee Haines
James O. Barrows som Joe Cumberland
Charles K. French som Tex Calder
Pat Chrisman som Kilduff
Sid Jordan som Hal Purvis
Major J.A. McGuire som Morgan
Frank Clark som Morris
Joe Connelly som Buck Daniels
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Untamed på Internet Movie Database
(en) The Untamed på AllMovie
|
The Untamed er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Emmett J. Flynn.
| 199,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Va_banque_(film)
|
2023-02-04
|
Va banque (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Va banque er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Léo Lasko.
|
Va banque er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Léo Lasko.
== Skuespillere ==
Fritz Kortner som S. M. Wulff
Edith Meller som Hella
Meinhart Maur som Krojanker
Charles Willy Kayser som Herbert von Hochberg
Erich Pabst som Aristid
Niels Prien som Isenburg
Gerhard Ritterband som Piccolo Fritz
Fritz Beckmann som Korn
Paul Biensfeldt
Hugo Flink
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Va banque på Internet Movie Database
|
Va banque er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Léo Lasko.Va banque
| 199,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Valley_of_Doubt
|
2023-02-04
|
The Valley of Doubt
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Valley of Doubt er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Burton George.
|
The Valley of Doubt er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Burton George.
== Handling ==
Tommy Hilgrade blir sendt til en tømmer-leir i det nord-vestlige Canada av faren sin, som håper at denne tøffe tilværelsen kan reformere sønnen hans. Sammen med Tommy reiser søsteren hans Marion. Etter deres ankomst til Canada blir formann Jack Macy snart romantisk tiltrukket av Marion.
Men når Marion forelsker seg i den fransk-kanadiske Jules Bonnivet, etter at han reddet henne fra et fall gjennom isen, planlegger Macy å ødelegge den gryende romantikken deres.
== Skuespillere ==
Arline Pretty som Marion
Thurston Hall som Jules
Anna Lehr som Annice
William B. Davidson som Macy
Robert Agnew som Tommy
Jack Castello som Jacques
T.J. Murray som Hilgrade
John Ardizoni som Durant
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Valley of Doubt på Internet Movie Database
|
The Valley of Doubt er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Burton George.THE VALLEY OF DOUBT
| 199,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viking_Fotballklubb
|
2023-02-04
|
Viking Fotballklubb
|
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballag etablert i 1899', 'Kategori:Fotballag i Stavanger', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Viking Fotballklubb']
|
Viking Fotballklubb er et fotballag fra Stavanger, og er Rogalands største. Klubben har både herrelag og damelag.
|
Viking Fotballklubb er et fotballag fra Stavanger, og er Rogalands største. Klubben har både herrelag og damelag.
== Viking kvinner ==
Laget spiller sine hjemmekamper på Viking stadion, som ble åpnet i 2004.
Lagets drakter består av mørkeblå trøyer, hvite bukser og mørkeblå strømper.
=== Seriespill 2022 ===
Fotballsesongen 2022 befinner Vikings A-lag seg i 2. div kvinner avd. 4.Hovedtrener (per mars 2022) er Helge Aune, med Egil Østenstad, Gry Tofte Ims og Ellen Heggheim som hjelpetrenere, og Dino Serdarevic som keepertrener.
=== Spillerstall kvinner ===
Oppdatert 30. september 2022
== Viking menn ==
Med sin andreplass på maratontabellen er herrelaget et av Norges beste fotballag gjennom tidene, noe som tradisjonelt vektes tyngre enn for eksempel antall cupmesterskap. Laget har spilt i toppdivisjonen siden den ble etablert, med unntak av sesongene 1966–67,1987–88 og 2018. Viking har til sammen tatt åtte seriemesterskap og seks norgesmesterskap, og er det fotballaget i Norge med flest sesonger (57 per 2015) i toppdivisjonen.
Laget spiller sine hjemmekamper på Viking stadion, som ble åpnet i 2004. Tilskuerrekorden er 16 600 mot Brann 24. juni 2007. Kapasiteten er 15 900 tilskuere.
Lagets drakter består av mørkeblå trøyer, hvite bukser og mørkeblå strømper.
=== Eliteserien 2023 ===
=== Spillerstall herrer ===
Oppdatert 2. februar 2023
==== Utlånte spillere ====
== Historie ==
Idrettslaget Viking ble grunnlagt i Stavanger 10. august 1899. Den første fotballen som Viking kjøpte, ble levert fra Hall & Hamlin i Hull, England i september 1899.På 1950-tallet hadde klubben grupper for herrefotball, friidrett, boksing, bryting, håndball og orientering. I 1986 ble idrettslaget splittet i Viking Fotballklubb, Viking Ishockeyklubb og Viking Håndball.
Viking FK er en av Norges mest suksessfulle fotballklubber. Klubbens herrelag har andreplass på maratontabellen fra 1949 til 2018.Viking har spilt i toppdivisjonen siden den ble etablert, med unntak av tre korte perioder (1966-67, 1987-88 og 2018). Dette gjør at Viking er laget med flest sesonger i toppserien gjennom tidene, med god margin (57 sesonger, mot 2.-plass Rosenborgs 44 sesonger). Klubben har til sammen vunnet åtte seriemesterskap (1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991) og seks norgesmesterskap (1953, 1959, 1979, 1989, 2001 og 2019).
=== Klubbens logo og vimpel ===
Vikings logo er et splittflagg med rød bunn med Viking F.K. øverst og Stavanger nederst i gule bokstaver. Stiftelsesåret 1899 står under Stavangers tidligere byvåpen i midten, en eikestubbe (selv om byvåpenet faktisk har en vinranke) med spirende blad inne i en stilisert laurbærkrans (alt i gult). Vikings vimpel er en trekantet vimpel med den spisse enden ned med mørkeblå bunn. Øverst står det Viking F.K. med stor skrift og under noe mindre stiftet 1899, begge i hvitt med en viking med hjelm, kappe og en øks i hendene mens han har høyre fot oppå en fotball alt i hvitt. Like under er Vikings logo og under der igjen står det seriemestere: 1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991 og nederst cupmestere: 1953, 1959, 1979, 1989, 2001.
I 2019 ble den gamle logoen oppdatert og særlig eiekestubben ble gjort tydeligere. Det ble i 2020 også snakket en del om å fornye og oppgradere den grafiske profilen til klubben og de ble derfor laget forslag som klubbens medlemmer ble fikk til en «rådgivende avstemming» . Det ble dermed bestemt at man skulle fornye logoen.
=== Starten ===
«Ballen kom fra England. Den ble skipet over Nordsjøen, vugget over havet, seilt inn i Vågen, og den var ikke rund en gang.». Fotball kom til Stavanger relativt tidlig og Viking ble dannet i Stavanger den 10. august 1899. Stiftelsesmøtet ble avholdt i Martin Egelands hus, et auksjonslokale i Verksgata 14 på hjørnet mellom Verksgata og Fiskepiren. Blant mennene som var samlet der, var noen som hadde brutt ut av roklubben og turnforeningen. Lauritz Rosnæs fikk vervet som klubbens første formann. Forsamlingen vedtok klubbflagg, kontingent, drakten (som skulle bestå av en hvit trøye, en grønn kalott og skjerf, og en sid, hvit bukse) og at enhver uberyktet mann over 16 år kunne bli medlem.Året etter at Viking ble etablert kom klubben Norrøna, og den første fotballkampen i Stavanger gikk ikke uventet mellom Norrøna og Viking. En kamp som Viking vant 1-0. I starten spilte Viking for det meste mot lokale lag. Viking-formann Finn Brodahl ble en person som startet et vendepunkt i klubben, da han hentet inn spillere fra gutteklubbene til Viking og etablerte et lag som tok seg helt til semifinalen i cupen i 1925. Året etter vant klubben sitt første kretsmesterskap, mot byrival SIF. Denne triumfen ble gjentatt i 1928 da Viking hadde ansatte skotten Don Coleman som trener, han utviklet blant annet det lette kortpasningspillet som kom til å kjennetegne klubben.
=== 1930- og 1940-tallet ===
I 1930 røk Viking ut av cupen i kvartfinalens omkamp mot Ørn Horten. En ny æra i klubbens historie startet i 1931 da Viking startet med Reidar Kvammen på 17 år, Bertram Jacobsen på 18 år og William Danielsen som kun var 15 år i kampen mot Ulf i Sandnes. Rivaliseringen med SIF endte etter at Viking for aller siste gang avga kretsmesterskapet til SIF. Viking var blitt byens beste lag. Seier i kretsmesterskapet ble en vane. Fra 1930-tallet etablerte klubben seg også på nasjonalt nivå. 1. oktober 1933 spilte Viking semifinale i NM mot Lyn og Viking etablerte seg som et publikumslag. «Norges østerrikere», skrev hovedstadspressen. Etter ekstraomganger sto det 3-2 til Viking. Viking gikk helt til cup-finale i 1933, som de tapte for Mjøndalen. I løpet av 1930-tallet produserte klubben flere av sine best kjente spillere, blant annet Reidar Kvammen, som spilte på Bronselaget under OL i Berlin i 1936. Hans bror Arthur Kvammen og Bernhard Lund spilte også for Norge. Gjennom hele 30-årene nådde laget høyt opp i cupsammenheng, dog uten å gå helt til topps, med en ny semifinale i 1935, kvartfinale 1937 og et 10-0 tap i NM-kvartfinalen for Fredrikstad i 1939. I løpet av 1930-tallet ble Reidar Kvammen en etablert fotballstorhet. Også Bernhard Lund, Arthur og Sverre Kvammen og William Danielsen debuterte på landslaget i løpet av dette tiåret.
Da andre verdenskrig brøt ut i Norge 9. april 1940, ble det naturligvis vanskeligere forhold for idretten. Etter et siste møte i «Totalen» i januar 1941 gjemte klubben vekk pokalene hos betrodde medlemmer, og tømte kassen. Idrettsstreiken, den første sivile motstandsfronten, varte i over fire år, krigen i mer enn fem. Viking, som alle andre idrettslag, satte brått punktum da nazistene forsøkte å kapre nordmenns lojalitet gjennom sporten. Etter krigen i 1958 ble statuen «Fotballspilleren» som er et minnesmerke over falne idrettsmenn under krigen, laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad, reist i Holbergsgata ved gamle Stavanger stadion. Denne var bekostet av idrettsungdom i Stavanger.
Den 21. juni 1945 vendte Viking tilbake på Stavanger Stadion i kampen Viking mot SIF, foran fem tusen tilskuere. I perioden etter krigen var det flere nye spillere slik som Inge Paulsen og Torgeir Torgersen, men også spillere som hadde spilt for klubben før krigen, blant annet Lauritz Abrahamsen på venstre back, med Tonning Skjæveland som midtstopper, Thore Thu sentralt på midten og William Danielsen som indreløper. Men det var også flere spillere som manglet, som enda ikke hadde vendt tilbake etter å ha sneket seg over svenskegrensen eller blitt sendt til Grini og tyske tukthus. Blant annet Reidar Kvammen, som var en nedslitt kropp da han ble hentet ut fra Stutthof konsentrasjonsleir. I 1947 var Viking gjenreist og tilbake i god form. Det ble et eventyrlig cupår, med 4-0 over Gjøvik Lyn i 3. runde, 6-0 over Årstad og 1-0 borte mot Brann i de påfølgende rundene. I semifinalen ventet Mjøndalen. Først borte, som endte i uavgjort 1-1. Til hjemmekampen var det stor begeistring og det brøt ut panikk i køen ved Prostebakken utenfor butikken til billettselger Arne Hidles sportsforretning, noe som endte med 20.000 mennesker på Stadion i hjemmekampen. Georg Monsen smalt inn 1-0 og 2-0 og Inge Paulsen økte til 3-0. Viking var klar for sin andre NM-finale. Den skulle spilles uten Reidar Kvammen, som tråkket feil og vred kneet. I finalene møtte Viking Skeid og tapte 0-2. Men over 114.000 mennesker så Viking i cupen i 1947, det vil si over 14.000 per kamp i snitt. I 1948 spilte Reidar Kvammen hovedrollen. Han hadde 49 landskamper femten år etter sin landslagsdebut og i juni ble han tatt ut til kampen mellom Norge mot Danmark i Idrætsparken. Ikke bare spilte han, Norge vant 1-0 og Kvammen var god. «Norges alle tiders største fotballbegavelse», ifølge fotballpresident Reidar Dahl etter kampen. Reidar Kvammen var den første nordiske spilleren som hadde oppnådd et halvt hundre landskamper.
=== 1950-tallet De første medaljene ===
Etter andre verdenskrig ble Viking endelig en av de dominerende klubbene på 1950-tallet. Viking ble norgesmester i fotball for første gang da de slo Lillestrøm 2-1 i cup-finalen i 1953. et skal ha vært en underholdende kamp hvor Håkon Kindervåg og Kåre Ingvaldsen var målscorere for Viking. Denne cupfinalen var faktisk den tredje i Vikings til da 54 år lange historie, men dette var bare begynnelsen. Viking vant sitt første seriemesterskap i 1958. Viking ble seriemester i fotball etter å ha slått Skeid, som ble cupvinnere det året, 2-0 i seriefinalen. Året etter ble Viking igjen Norgesmester etter at de vant 2–1 over Sandefjord Ballklubb i 1959. Keeper Sverre Andersen var den mest fremtredende spiller i sin generasjon, mens Edgar Falch også fikk flere kamper for landslaget. Rolf og Kåre Bjørnsen, Åsbjørn Skjærpe og Leif Nicolaysen var andre viktige spillere, mens en ung Olav Nilsen startet sin store Viking-karriere i 1959. Klubbens tilskuerrekord stammer fra 1959 da 18 892 tilskuere så Viking slå Odd 4-0 i semifinalen i cupen.
=== Gullalderen ===
Mens 1960-tallet ble et roligere tiår for Viking, kom klubben tilbake og dominerte norsk fotball på 1970-tallet. Viking vant fire seriemesterskap på rad fra 1972 til 1975, i tillegg til 1979 da de også tok the double og ble cupmester. Trener i 1972, Kjell Schou-Andreassen, har fått æren for å legge grunnlaget for suksessen. Likevel fikk laget ny trener hvert år, og Sverre Andersen, Stuart Williams og Olav Nilsen ledet laget til seier de påfølgende år, og Tony Knapp var trener for 1979-laget. Midtbanespiller Olav Nilsen var også en avgjørende spiller på banen i første halvdel av tiåret, og fikk tilnavnet "Olav Viking", mens kollega Svein Kvia ble årets spiller ved flere anledninger. Reidar Goa, Hans Edgar Paulsen, Erik Johannessen, Inge Valen, Johannes Vold, Svein Hammerø, Gunnar Berland og Trygve Johannessen var andre nøkkelspillere.
=== Nedrykk ===
1980-tallet startet bra. Kjell Schou-Andreassen returnerte for å ta klubben til seriemesterskap i 1982. De ble også nummer to i serien i 1981 og 1984, og i cupen i 1984. I denne perioden hadde klubben spillere som Bjarne Berntsen, Per Henriksen, Erik Thorstvedt, Svein Fjælberg, Nils Ove Hellvik, Tonning Hammer, Isak Arne Refvik, Torbjørn Svendsen, Trygve Johannessen og Gary Goodchild. Likevel rykket klubben ned etter 1986-sesongen, og 1987 ble en av klubbens verste sesonger med en åttendeplass i andre divisjon.
=== Opprykk ===
Noe måtte gjøres, og løsningen ble å bruke store summer på å hente inn den svenske treneren Benny Lennartsson og spillerne Kjell Jonevret og Per Holmberg. Satsingen lønte seg da Alf Kåre Tveit sikret et kontroversielt straffespark i 95. minutt mot Vard i siste seriekamp i 1988. Arild Ravndal skåret og ga Viking seieren som sikret opprykk, kjent som "Mirakelet i Haugesund". Dette signaliserte starten på en ny æra, og klubben vant cupen i 1989 og serien i 1991. Lars Gaute Bø, Roger Nilsen, Kent Christiansen, Egil Fjetland, Jan Fjetland, Trond Egil Soltvedt, Mike McCabe og Børre Meinseth var andre nøkkelspillere på et ungt Viking-lag.
=== 1990-tallet ===
Mange av de unge spillerne på laget som vant seriegull i 1991 klarte ikke å leve opp til forventningene, og klubben lå i fare for å rykke ned i 1992. Bjarne Berntsen tok over som trener etter Arne Larsen Økland midt i sesongen og sikret fortsatt Tippeliga-spill, i tillegg til at de nesten slo ut FC Barcelona av europacupen. Klubben kjempet om seriemedaljer største delen av 1990-tallet, men klarte ikke å ta seriegullet fra Rosenborg. 1990-tallet førte også med seg stor eksport av norske fotballspillere, og Viking tjente godt på salg av blant andre spissen Egil Østenstad til Southampton i 1996 og keeper Thomas Myhre til Everton i 1997. Gunnar Aase, Lars Gaute Bø, Magnus Svensson, Bjarte Lunde Aarsheim, Kenneth Storvik, Roger Nilsen og Ingve Bøe var andre nøkkelspillere i denne generasjonen.
=== 2000–2010: «Vi er ikke en klubb som samler på 5.-plasser» ===
Benny Lennartsson kom tilbake i 2000 for å ta over for danske Poul Erik Andreasen, og det resulterte i en bronsemedalje og cupfinale mot Odd samme år. Det påfølgende året ble sesongen kronet med et cupmesterskap og enda en bronsemedalje. På grunn av god plassering i serien fikk Viking plass i UEFA-cupens første runde. Den første kampen ble spilt mot Chelsea på Stamford Bridge, engelskmennene tok ledelsen etter 44 minutter ved Jimmy Floyd Hasselbaink og økte til 2-0 ved Enrique de Lucas etter 68 minutter. Et lite håp ble tent for Stavangerlaget da innbytter og engelskmann Ben Wright skåret et mål etter ett minutt på overtid. Den 3. oktober 2002 ble en minneverdig dag for Viking og står som en av fotball Norges største bragder noensinne, da retur kampen ble spilt på Stavanger stadion. Viking fikk en god start på hjemmekampen da Morten Berre kranglet inn 1-0 målet etter en corner da det var spilt 8 minutter, finnen Peter Kopteff la på til 2-0 etter 35 minutter. Frank Lampard til 2-1 etter 45 minutter og så kom det to raske mål etter en times spill, først et av Erik Nevland og så et minutter etterpå av John Terry. Dermed var stillingen 3-2 og Chelsea lå an til å gå videre på bortemålsregelen, men et flott mål av Nevland i det 88 minutt sørget for en sensasjonell seier for Viking. Da sluttsignalet ble gitt tok trener Benny Lennartsson av gårde på en ellevill jubeltur. Han inntok Alf Kåre Tveits legendariske «fygar». Dette medførte en strekkskade for treneren som haltet litt i dagene etter. Lennartsson fikk vite av direktør Bjarne Berntsen at Viking ikke ønsket å forlenge kontrakten med ham etter 2002-sesongen. Selv om han bestemte seg for ikke å kommentere saken i mediene, gjorde han ett unntak for Stavanger Aftenblad hvor han sa: «Jeg skal bruke fem ord for å beskrive hva jeg føler: Fornedrende. Dårlig stil. Helt uenig».
I 2003 tok Kjell Inge Olsen over som trener og klubben endte på en noe skuffende femteplass i serien. Man spilt også den siste kampen på ærverdige Stavanger stadion mot Stabæk i siste hjemmekamp denne høsten. På begynnelsen av 2004-sesongen flyttet Viking til ny stadion i Jåttåvågen, Viking stadion. Olsen gav seg som trener etter skuffende resultater på høsten og våren og inn kom først Bjarne Berntsen (midlertidig) og senere den meritterte engelskmannen Roy Hodgson som tok over som trener. Klubben endte på niendeplass i sin første sesong på nytt stadion, og femteplass året etter. Brede Hangeland, Egil Østenstad, Peter Kopteff og Frode Hansen var viktige spillere i denne perioden. På slutten av sesongen sluttet Roy Hodgson som trener for å ta over Finland, og han ble erstattet av Tom Prahl. I den forbindelse uttalte Viking-formann Ole Rugland det etter hvert så kjente sitatet «Målet for Viking må alltid være medaljer. Vi er ikke en klubb som samler på 5.-plasser». 2006-sesongen startet dårlig for laget under Prahls ledelse, og dårlig ble raskt verre. Med syv kamper igjen å spille, lå det engang så fryktede laget nederst på tabellen. Noe måtte gjøres, og den trenerenomaden og blant annet tidligere Start-treneren Tom Nordlie ble ansatt på en 3-måneders kontrakt for å erstatte Tom Prahl og berge Viking fra nedrykk. Med ny trener vant Viking tre av de fire første kampene, og klatret til tiendeplass, men tapte så to kamper på rad og falt til nedrykksplass. Fra nest sisteplass så det ut til at det beste klubben kunne håpe på var kvalifiseringsplass. Seriefinalen ble spesiell, da Viking knuste sølvvinner Brann 5-0 hjemme og passerte både Ham-Kam og Odd Grenland på tabellen og endte på en sikker 11.-plass.
Tom Nordlie var favoritt til å bli trener også neste sesong, men han valgte Lillestrøm. Kort tid etter ansatte Viking Uwe Rösler (en uke etter at han var erstattet av Tom Nordlie i Lillestrøm) som deres nye trener. 2007-sesongen gikk mye bedre enn det forrige. Viking tapte ingen seriekamper på hjemmebane og endte på tredjeplass. I forkant av 2008 hadde Viking en bred og stabil stall og var regnet som en av tittelkandidatene. VG gikk så langt som å tippe at Viking kom til å vinne serien i 2008 [1]. Viking forsterket stallen foran sesongen med de unge og lovende tsjekkerne Martin Fillo og Ålesunds toppskårer Joakim Austnes de to store signeringene, mens Thomas Myhre skulle få spille en hel sesong i mål etter tilbakekomsten året før. Men 2008 var sesongen da de fleste storlagene skuffet (utenom Stabæk), Viking endte på en 6.-plass og sesongen ble sett på som en fiasko. For den tradisjonsrike klubben ble 2009 en skikkelig nedtur. Sentrale spillere som danskene Nicolai Stokholm og Allan Gaarde var borte, men Tomasz Sokołowski var den mest profilerte nykommeren. Uwe Rösler fortsatte som trener for det tredje året og det var igjen knyttet store forventninger til at han nå måtte levere. Viking hadde mye problemer med skader og slet med spill og formasjoner, og det ble aldri helt bra. Lenge lå Viking på midten av en tett tabell, men åtte serierunder før slutt innledet Viking en tapsrekke som ikke ble brutt før i avslutningskampen med 1-0 over Tromsø, og med det endte Viking som nummer 10. Kampen var Thomas Pereira siste obligatoriske Viking kamp i en lang og trofast karriere i klubben og Pereira ble etter sesongen hedret med en testimonial som takk for 13 år i klubben. Etter sesongen ble Uwe Rösler og Viking ble enige om å avslutte sitt samarbeid (Selv om Rösler hadde signert ny treårskontrakt samme vår!).
=== 2010–2019 ===
Allerede 1. desember 2009 ble det klart at den tidligere landslagssjefen Åge Hareide skulle overta trener ansvaret i Viking fra 2010 og ut 2011-sesongen. Inn kom en del nye spillere, blant annet den svenske spissen Patrik Ingelsten (for fem millioner kr) fra SC Heerenveen og den norske landslagskeeperen Rune Jarstein ble hentet fra Rosenborg. I sommerpausen kom den tidligere Viking-spilleren Erik Nevland hjem til klubben etter spill i nederlandske Groningen og engelske Fulham. Han spilte sin siste kamp i Europaligaen finalen i 2010. Viking endte på en 9.-plass i 2010. I 2011 var Viking igjen tippet plant som medaljekandidat av flere fotballeksperter, både på tv og i nettavisene. Det ble bygget opp store forhåpninger til klubben, som nå hadde en relativt god stall, en merittert trener i Hareide og flotte klubbfasiliteter og som i tillegg hadde flere gode resultater i forsesongen. Unge talenter som Valon Berisha og Yann-Erik de Lanlay spilte flere gode kamper i førsesongen og ble også fremhevet som viktige talenter. Etter en elendig start på sesongen 2011 valgte sportsdirektør Egil Østenstad og ta ansvar for flere års sammenhengende sportslige nedturer og si opp sin stilling den 8. juni 2011. To dager før valgte Viking å kvitte seg med et omdiskutert kunstverk av kunstneren Jimmie Durham, ett grønt bilvrak med en 2,3 tonn tung stein oppå som av enkelte har sett på som «forhekset» eller forbundet med «dårlig karma». I september ble det også klart at Ole Rugland ville gi seg som styreleder, ingen styreformann i Viking har ledet klubben sammenhengende så lenge som ham. Han fikk sitt første styreverv i Viking FK i 1992 og fra 1999 har han ledet styret i Viking Fotball ASA. Den samme rollen har han hatt i Viking FK siden 2002. Sesongen 2011 endte med en 11.-plass og cup-exit i kvartfinalen. Dette var både skuffende og overraskende, i hvert fall i forhold til hvilke "tabelltips" klubben hadde fått i media før seriestart. Den 8. juni 2012 ble klubben og manager Hareide enig om et sluttvederlag i forbindelse med opphøret av ansettelsesforholdet, begrunnet svake sportslige resultater. Fra Hareide tok over som trener i 2010 tok Viking i snitt 1,28 poeng i snitt per eliteseriekamp, dette er dermed den dårligste poengfangsten de siste 15 årene (Kun slått av Tom Prahls periode som trener da klubben kun tok 1 poeng i snitt per eliteseriekamp).19. juni 2012 tok Kjell Jonevret over som hovedtrener for Viking. Han hadde da vært arbeidsledig etter han måtte gå fra Molde i 2010. Første sesongen til Jonevret ble en god 5. plass, men neste sesong ble en nedtur med en 10. plass. i 2015 var Viking igjen på 5. plass, noe som var en bra plassering, mtp hvordan økonomien var i klubben. I den påfølgende sesongen ble det igjen en 5.plass, og man kom i tillegg til en semifinale i cupen. Her møtte Viking Sarpsborg på Viking Stadion, hvor Sarpsborg vant 1-0 etter ekstraomganger. I 2016 gikk sesongen noe som forventet med en 8. plass, men etter sesongen ble det bekreftet at Jonevret var ferdig i Viking som følge av ulike ambisjonsnivå i forhold til resten av styret. Jonevret tok totalt 1,59 poeng i snitt per eliteseriekampnår han var i Viking. Hans etterfølger ble hans assistent Ian Burchnall, noe som ble hans første sesong som hovedtrener i en klubb. Det ble en svært tung sesong som etter flere formasjoner og dårlige kamper endte i nedrykk til 1. divisjon, for første gang siden 1988. Burchnall var svært godt likt av både fans og spillere, men 3 kamper før slutten av sesongen fikk Burchnall sparken som følge av nedrykket. Etter en måned med spekulasjoner ble det klart at Bjarne Berntsen igjen skulle bli hovedtrener i Viking. Sammen har han med seg tidligere Vikingspiller Bjarte Lunde Aasheim og tidligere Vidar trener Morten Jensen.I 2018 spilte Viking i 1. divisjon og endte til slutt med å vinne ligaen foran Mjøndalen på andre plass. Sesongen var preget av et ungt lag som svingte i prestasjonene, og på 30 kamper ble det 20 seiere, 1 uavgjort og hele 9 tap. Tommy Høiland endte som toppstårer i ligaen med sine 21 mål. Johnny Furdal ble etter sesongen kåret til årets spiller i OBOS-ligaen og Kristian Thorstvedt ble kåret til årets gjennombrudd i OBOS-ligaen. Opprykket ble klart i den siste serierunden hjemme mot Kongsvinger IL hvor Viking hadde solgt ut stadion med over 17 000 tilskuere innenfor portene. Etter kampen ble banen stormet og man feiret opprykket sammen med spillerne.
Viking hadde en god sesong tilbake i Eliteserien, og endte på øvre halvdel av tabellen for første gang siden 2016. I tillegg vant de cupen med 1-0 over Haugesund FK. 14. november 2019 overtok André Danielsen toppen av adelskalenderen for antall kamper i Viking da han spilte sin kamp nummer 552 for Viking og passerte Svein Kvia, med seksten sesonger i klubben.
== SR-Bank Arena ==
SR-Bank Arena er hjemmearenaen til Viking. Fra 1917 spilte Viking sine hjemmekamper på Stavanger stadion, men på 2000-tallet kom det konkrete planer om å flytte og bygge et nytt fotballstadion. 1. mai 2004 ble Viking stadion åpnet da Viking spilte 1–1 i seriekampen mot Molde foran et fullsatt stadion med 15 300 tilskuere. Tilskuersnittet ble den sesongen 12 439 som var det høyeste snittet i Vikings historie. Den nåværende rekorden ble satt i 2007 da snittet lød på 15 936 tilskuere.Stadion ligger ved Jåttåvågen i Hinna bydel. Stadionet er utstyrt med kun sitteplasser, varmelamper i taket og ellers moderne fasiliteter. Viking stadion har også VIP-områder på stadion, med plass til 1 040 VIP-gjester, og den totale tilskuerkapasiteten er 15 900. Dette flotte anlegget som mange anser som det fineste stadionet i Norge kostet 160 millioner kroner. Det har vært planer om å bygge ut stadion på grunn av kapasitetsmangel og økt publikums interesse, men det har ikke skjedd noen store endringer.
Arenaen blir også brukt til storkonserter, noe som har gitt Stavanger flere store konserter de siste årene. Jærbanen går rett forbi Viking Stadion og det ble åpnet en ny stasjon her i 2008, i forbindelse med dobbeltsporet ble Jåttåvågen holdeplass som er integrert i stadionanlegget åpnet. Det går også hurtigbåter og mange busser i forbindelse med kampene og konserter på Stadion.
Til seriestarten 2012 fikk Viking to nye storskjermer, hvorav den ene er eliteseriens største på hele 55 kvadratmeter. Det er Viking hovedsponsor Lyse som betaler for skjermene og IT-bedriften Atea som er leverandør. TV Vest skal produsere bildene under og sendingen før kampene.
9. juni 2012 ble det satt tilskuerrekord med 25 000 på Viking stadion under en konsert da Mods fra Stavanger spilte en utsolgt engangskonsert. Andre som har som har hatt konserter på Viking stadion inkluderer R.E.M., Bob Dylan, Bryan Adams, Roger Waters og Robbie Williams.
== Vikings hjemmeside ==
Fotballen.eu, i samarbeid med Umbro og Sport samt spillavisen TIPS, kåret Viking Fotballklubb til norgesmester i fotballweb 2007. I 2008 endte de på andreplass mens de i 2009 var tilbake på topp.Viking vant nok en nettkåring i mars 2011. Denne gang er det kommunikasjonbyrået Nucleus som har vurdert tippeligalagenes nettsider. Et storlag verdig, er konklusjonen om Viking-weben.
«Stilig design, oversiktlig, og lett å bruke. Hyppige nyhetsoppdateringer, og hele seks ferske artikler på evalueringsdagen er utvilsomt imponerende.
Historie og statistikkdelen kan vanskelig gjøres bedre. Her finner man lett frem til det tiåret man ønsker, og det er bare å fordype seg i Vikings lange historie. Uten problemer finner man frem til tidligere spillere enten alfabetisk eller via søketjenesten.»
== Viking Fotballklubbs styre ==
Viking FKs styre er ansvarlige for driften av Viking Fotballklubb og breddeavdelingen, mens Viking fotball ASA er ansvarlig for elitesatsingen. I Viking FKs § 15 om idrettslagets styre står det hvilke oppgaver og forpliktelser styret i Viking FK har. Styret er idrettslagets høyeste myndighet mellom årsmøtene.
Styret i Viking Fotballklubb per 2021:
Erik Nevland (daglig leder)
Rune Bertelsen (styreleder)
Eirik Myhre (nestleder)
Espen Brevik (styremedlem)
Arild Ravndal (styremedlem)
Odd Egil Flokketveit (styremedlem)
Heidi Skare (styremedlem)
Grethe Simonsen (styremedlem)
Arne Nordhagen (styremedlem)
== Viking Fotball ASs styre ==
Viking Fotball AS er ansvarlig for driften av Viking Fotballklubbs elitesatsing. Viking Fotball AS ble stiftet i 1998 og er registrert som allmennaksjeselskap under bransjen «sport og idrett ellers». Tidligere navn på var Viking Fotball ASA, og ble endret til Viking Fotball AS i 2017. Ole Rugland var Vikings styreleder fra 2002-sesongen, og var en nøkkelperson i byggingen av det nye Viking Stadion i Jåttåvågen.
Styret i Viking Fotball AS per 2020:
Eirik Bjørnø (daglig leder) Fra de øvrige aksjonærene
Jan Henrik Jelsa (styremedlem) Fra de øvrige aksjonærene
Rune Bertelsen (styremedlem) Fra Viking FK
Heidi Skare (styremedlem) Fra Viking FK
Merethe Berge Paasche (styremedlem) Fra de øvrige aksjonærene
Erik Hestnes Sæstad (varamedlem) Fra de øvrige aksjonærene
Eirik Myhre (varamedlem) Fra Viking FK
== Meritter herrelag ==
Seriemestere: 1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991
2.-plass: 1981, 1984
3.-plass: 1968, 1971, 1978, 1994, 1996, 2000, 2001, 2007, 2021
Cupmestere: 1953, 1959, 1979, 1989, 2001, 2019
Cup -tapende finalist: 1933, 1947, 1974, 1984, 2000
=== Sesong for sesong ===
=== Flest mål scoret for Viking ===
== Koeffisient-rangering (UEFA) ==
Den følgende tabellen viser Viking FKs plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA (per 22. desember 2022):
== Æresmedlemmer ==
Æresmedlem i Viking Fotballklubb er en utmerkelse som deles ut av styre i Viking FK i henhold til statuttene i klubben. Medlemmer av Viking FK som har ytet klubben særskilt tjeneste kan innvoteres som æresmedlemmer. Forslaget må komme fra et enstemmig styre eller fra et enstemmig æresmedlemkollegium. Det kreves da tre fjerdedeles flertall blant de stemmeberettigede på årsmøtet for stadfestelse dette. Ved spesielle jubileer kan stadfestelsen bli foretatt av styret og æresmedlemkollegiet. Dette skal være enstemmig.
Som æresmedlem i Viking følger det også med goder, og dette innebærer at personer med æresmedlemskap har gratis adgang på de beste plasser for 2 personer ved alle Viking arrangementer.
=== Æresmedlemmer i Viking ===
Andreas Bredal Wessel, Æresmedlem fra 1908
Reidar Kvammen, Æresmedlem fra 1948
William Danielsen, Æresmedlem fra 1970
Olav Lund, Æresmedlem fra 1970
Palmer Stangeland, Æresmedlem fra 1974
Sverre Andersen, Æresmedlem fra 1979
Olav Nilsen, Æresmedlem fra 1979
Arne Idar Johannessen, Æresmedlem fra 1983
Arild Evjen, Æresmedlem fra 1984
Martin Larsen (Fotballspiller), Æresmedlem fra 1989
Sigbjørn Slinning, Æresmedlem fra 1994
Reidar Goa, Æresmedlem fra 2000
Lauritz Abrahamsen, Æresmedlem fra 2001
Ole Rugland, Æresmedlem fra 2009
Erik Johannessen, Æresmedlem fra 2020
== Flest kamper for Viking Herrer ==
== Trenere for Viking Herrer ==
1946: Reinhard Andersen
1947–1949: Sophus Jensen
1950: Frantz Gutkas
1951–1952: Gunnar Stensland
1953–1954: Georg Monsen
1955: William Danielsen
1956–1957: Georg Monsen
1958–1959: Jens Opsahl/William Danielsen
1960: Jens Opsahl/Sverre Andersen
1961: Svend Aage Jespersen
1962–1963: Georg Monsen
1964: Reidar Kvammen
1965: Georg Monsen
1966: Sverre Andersen/Claus Ellingsen
1967–1970: Sverre Andersen
1971–1972: Kjell Schou-Andreassen
1973: Sverre Andersen
1974: Stuart Williams
1975: Olav Nilsen
1976: Arvid Knutsen
1977: Svein Kvia/Arne Johannessen
1978–1981: Tony Knapp
1982: Kjell Schou-Andreassen
1983: Andreas Morisbak
1984: Keith Blunt (vår)
1984: Svein Kvia (høst)
1985: Bill Foulkes (vår)
1985: Sverre Andersen (høst)
1986–1987: Svein Kvia
1987: Kjell Schou-Andreassen (høst)
1988–1991: Benny Lennartsson
1992: Arne Larsen Økland
1992–1995: Bjarne Berntsen
1996–1999: Poul Erik Andreasen
2000–2002: Benny Lennartsson
2003–2004: Kjell Inge Olsen
2004: Bjarne Berntsen (midlertidig)
2004–2005: Roy Hodgson
2006: Tom Prahl
2006: Tom Nordlie (høst)
2007–2009: Uwe Rösler
2010–2011: Åge Hareide
2012–2012: Åge Hareide (manager) og Josep Clotet Ruiz (trener)
2012–2016: Kjell Jonevret
2017–2017: Ian Burchnall
2018–2020: Bjarne Berntsen
2021–: Bjarte Lunde Aarsheim
2021–: Morten Jensen
== Kjente herrespillere ==
Edgar Falch
Reidar Kvammen
Arthur Kvammen
Trygve Johannessen
William Danielsen
Sverre Andersen
Olav Nilsen
Sigbjørn Slinning
Kjell Schou-Andreassen
Erik Johannessen
Isak Arne Refvik
Bjarne Berntsen
Svein Kvia
Svein Fjælberg
Erik Thorstvedt
Alf Kåre Tveit
Egil Østenstad
Roger Nilsen
Frode Olsen
Brede Hangeland
Gunnar Aase
Lars Bohinen
Gøran Sørloth
Thomas Myhre
Thomas Pereira
Martin Andresen
Kjell Jonevret
Magnus Svensson
Erik Nevland
Patrik Ingelsten
Alexander Ødegaard
Rune Almenning Jarstein
Allan Gaarde
Lars Gaute Bø
Hannu Tihinen
Peter Ijeh
Einar Sæbø
André Danielsen
Valon Berisha
Veton Berisha
Kristian Thorstvedt
Joe Bell
== Supporterklubb ==
Vikinghordene er en supporterklubb for Viking. Viking Oslo er klubbens supportergruppe i Oslo. Viking Hamar er klubbens supportergruppe på Hamar.
== Se også ==
Æresmedlem i Viking
Vikingmagasinet Kick, Uavhengig Viking-magasin
Vikinghordene, Supporterklubb
Viking TV, Vikings TV-kanal hos Lyse
«Me e Viking», Sangen som ble kåret til «Tidenes Vikinglåt» i en avstemning arrangert av Vikingmagasinet Kick og Viking FK
Ein blåe dag, Vikinghymne
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Viking FK – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
VikingForum.no Arkivert 19. august 2006 hos Wayback Machine.
Daglig oppdaterte nyheter, Stavanger Aftenblad
|
Viking Fotballklubb (menn) i 2023 er en oversikt over samtlige spillere, tabell og kamper som Viking Fotballklubbs herrelag spilte i fotballsesongen 2023. Morten Jensen Bjarte Lunde Aarsheim
| 199,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Valley_of_Tomorrow
|
2023-02-04
|
The Valley of Tomorrow
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Valley of Tomorrow er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Emmett J. Flynn.
|
The Valley of Tomorrow er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Emmett J. Flynn.
== Handling ==
Etter å ha oppdaget at søsteren hans hadde blitt drevet til selvmord etter å ha blitt sveket av Enrico Colonna, sverger den unge fjellklatreren Dabney Morgan å hevne hennes død. Dabney legger ut for å finne Colonna. Men han blir fanget i kvikksand, og må reddes fra den sikre død av en fremmed, som snart viser seg å være mannen han er på jakt etter.
Colonna blir deretter dødelig såret av et skudd fra Dabneys rifle. I dette øyeblikket ankommer offerets søster Elenore, og tvinger Dabney til å flytte broren hennes til en hytte i nærheten. Men Dabney finner seg snart forelsket i henne, og havner dermed i en konflikt mellom hans plikt overfor sin egen døde søster og hans kjærlighet til Elenore.
== Skuespillere ==
William Russell som Dabney Morgan
Mary Thurman som Elenore Colonna
Harvey Clark som Long John Morgan
Fred Malatesta som Enrico Colonna
Pauline Curley som Cecelia May Morgan
Frank Brownlee som Fang Morgan
Frank Clark som Caleb Turner
Louis King som Jed Morgan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Valley of Tomorrow på Internet Movie Database
|
The Valley of Tomorrow er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Emmett J. Flynn.
| 199,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Vanishing_Dagger
|
2023-02-04
|
The Vanishing Dagger
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Kinoføljetonger fra USA', 'Kategori:Stum-eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA', 'Kategori:Tapte filmer fra USA']
|
The Vanishing Dagger er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1920, regissert av Edward Kull, John F. Magowan og Eddie Polo. Føljetongen består av 18 filmer som er antatt tapt.
|
The Vanishing Dagger er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1920, regissert av Edward Kull, John F. Magowan og Eddie Polo. Føljetongen består av 18 filmer som er antatt tapt.
== Handling ==
John Grant, en amerikaner, er på besøk i England sammen med familien til Sir George Latimer, i nærheten av London. Prins Narr, fra kongehuset i Numidia, er også gjest sammen med sine verger. Prins Narr er besatt av en sterk hypnotisk kraft, som han demonstrerer i løpet av en mottakelse. Prins Narr forelsket i Sir Georges datter, Beth, og ber om hennes hånd i ekteskapet.
Men Sir George er veldig negativ til dett forslagete, og avslår prinsens tilbud om ekteskap. Dette avslaget vekker prinsens misnøye, og han blir også intenst misunnelig på Grant. For å hevne seg gir prins Narr en dolk pyntet med juveler til Sir George, og beordrer gjennom hypnose at Sir George skal begå et drap. Forbrytelsen blir egentlig begått av en av prinsens tjenere. Men Sir George blir tvunget til å tro at han er den virkelige skyldige, og det oppstår snart en rekke komplikasjoner.
== Skuespillere ==
Eddie Polo som John Edward Grant
Thelma Percy som Elizabeth Latimer
C. Norman Hammond som George Latimer
Laura Oakley som Lady Mary Latimer
Ray Ripley som Narr
Karl Silvera som Zan
Ruth Royce som Sonia
Thomas G. Lingham som Claypool
Peggy O'Day som Nell
Texas Watts som Len
Arthur Jarvis som Richard Upton
Leach Cross
Leslie T. Peacocke
J. P. McGowan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Vanishing Dagger på Internet Movie Database
|
The Vanishing Dagger er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1920, regissert av Edward Kull, John F. Magowan og Eddie Polo.
| 199,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 22. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 3.
| 199,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 23. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 17.
| 199,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 21. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles lørdag 23.
| 199,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 25. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 1.
| 199,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 26. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 8.
| 199,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 27. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 22.
| 199,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 28. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 29.
| 199,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 29. serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 5.
| 199,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Alle kampene i 30. og siste serierunde i OBOS-ligaen 2023 spilles søndag 12.
| 199,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anitys
|
2023-02-04
|
Anitys
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1803', 'Kategori:Borebiller']
|
Anitys er en slekt av små borebiller.
|
Anitys er en slekt av små borebiller.
== Utseende ==
Små (2-2,8 mm), bredt ovale, brunrødlige borebiller. Kroppen er fint hårkledt.
Hodet er kort og bredt, rundet, fasettøynene nokså små og flate. Antennene er nokså korte, de tre ytterste leddene danner en avlang, sagtakket klubbe. Brystskjoldet (pronotum) er rundet, mye bredere enn langt, ytterkantene av pronotum og dekkvinger danner en kontinuerlig kurve sett ovenfra.
== Levevis ==
De lever i hule trær, i råtten ved, helst i gamle eiker med brunråte.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Europa inkludert Norge, der arten er funnet noen få steder langs Oslofjorden og blir vurdert som Sterkt truet (EN) i den norske rødlisten fra 2021 .
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien soppborebiller, Dorcatominae C.G. Thomson, 1859
Stammen Dorcatomini
Slekten Anitys C.G. Thomson, 1863
Anitys rubens (Hoffmann, 1803)
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(en) Anitys i Encyclopedia of Life
(en) Anitys i Global Biodiversity Information Facility
(no) Anitys hos Artsdatabanken
(sv) Anitys hos Dyntaxa
(en) Anitys hos Fauna Europaea
(en) Anitys hos NCBI
(en) Kategori:Anitys – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anitys – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Anitys er en slekt av små borebiller.
| 199,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudodryophilus
|
2023-02-04
|
Pseudodryophilus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Borebiller']
|
Pseudodryophilus er en slekt av små, vedborende biller.
|
Pseudodryophilus er en slekt av små, vedborende biller.
== Utseende ==
En liten (ca. 2,5 millimeter), avlang, fint hårete, blank, rødbrun borebille. Antennene er trådformede og noe lengre enn hode + pronotum. Pronotum er forholdsvis lite og rundet.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Nord-Afrika, Sør-Europa og Midtøsten.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien Dryophilinae Gistel, 1848
Stammen Dryophilini
Slekten Pseudodryophilus Heyden, 1891
Pseudodryophilus paradoxus (Rosenhauer, 1856)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudodryophilus i Global Biodiversity Information Facility
Pseudodryophilus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pseudodryophilus er en slekt av små, vedborende biller.
| 199,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Episernus
|
2023-02-04
|
Episernus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1863', 'Kategori:Borebiller']
|
Episernus er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».
«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.
|
Episernus er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».
«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, brunlige borebiller. Antennene er tynne, de tre ytterste leddene sterkt forlengede. Hodet har utstående fasettøyne.
== Levevis ==
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Europa og Nord-Amerika. Episernus angulicollis er funnet spredt over mye av Norge
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien mykborebiller, Ernobiinae Pic, 1912
Slekten Episernus C.G. Thomson, 1863
Episernus angulicollis Thomson, 1863 - finnes i Norge
Episernus champlaini (Fisher, 1919)
Episernus ganglbaueri Schilsky, 1898
Episernus gentilis Rosenhauer, 1847
Episernus granulatus Weise, 1887
Episernus henschi Reitter, 1901
Episernus hispanus Kiesenwetter, 1877
†Episernus palvenikensis Alekseev, 2014
Episernus pyrenaeus Maran, 1941
Episernus striatellus Brisout de Barneville in Grenier, 1863
Episernus sulcicollis Schilsky, 1898
Episernus taygetanus Maran, 1941
Episernus trapezoideus (Fall, 1905)
Episernus turcicus Zahradnik, 1998
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(en) Episernus i Encyclopedia of Life
(en) Episernus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Episernus hos Artsdatabanken
(sv) Episernus hos Dyntaxa
(en) Episernus hos Fauna Europaea
(en) Episernus hos ITIS
(en) Episernus hos NCBI
(en) Kategori:Episernus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Episernus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Episernus er en slekt av små, vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.
| 199,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anhedobia
|
2023-02-04
|
Anhedobia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1963', 'Kategori:Borebiller']
|
Anhedobia er en slekt av middelsstore, vedborende biller.
|
Anhedobia er en slekt av middelsstore, vedborende biller.
== Utseende ==
Små, avlangr, rødbrunlige borebiller, kroppen delvis kledt med lyse skjell. Kroppen virker ujevn og knudrete, pronotum er høyt hvelvet, hettelignende. Antennene er trådformede.
== Levevis ==
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Kina og Japan.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien maskeborebiller, Eucradinae LeConte, 1861
Stammen Hedobiini Mulsant & Rey, 1868
Slekten Anhedobia Nakane, 1963Anhedobia capucina (Reitter, 1877)
Anhedobia dulcis Zahradník, 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilde av slekten
(en) Anhedobia i Encyclopedia of Life
(en) Anhedobia i Global Biodiversity Information Facility
Anhedobia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Anhedobia er en slekt av middelsstore, vedborende biller.
| 199,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heiner_Wilmer
|
2023-02-04
|
Heiner Wilmer
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Emsland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske katolske biskoper']
|
Heiner Wilmer (født 9. april 1961 i Schapen i Niedersachsen i Vest-Tyskland) er en tysk katolsk teolog, tidligere generalsuperior for Jesu Hjerte-fedrene, og biskop av Hildesheim siden 1. september 2018.
|
Heiner Wilmer (født 9. april 1961 i Schapen i Niedersachsen i Vest-Tyskland) er en tysk katolsk teolog, tidligere generalsuperior for Jesu Hjerte-fedrene, og biskop av Hildesheim siden 1. september 2018.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han vokste opp på en bondegård i Emsland og gikk på barneskolen i Schapen fra 1967 til 1971. Fra 1971 til 1980 gikk han på Leoninum i Handrup, en gymnasium drevet av Jesu-Hjerte-fedrenes orden, og der n bestod han abitureksamen i 1980. I august samme år gikk han inn i ordenens novisiat i Herz-Jesu-Kloster i Freiburg im Breisgau. Fra 1981 til 1986 studerte han teologi i Freiburg og romanistikkstudier i Paris.
=== Prest ===
I 1987 ordinerte erkebiskopen av Freiburg, Oskar Saier, ham til prest.
Deretter dro han til Roma for å studere fransk filosofi ved Det pavelige gregorianske universitet. I juli 1991 mottok Wilmer sin doktorgrad hos Hansjürgen Verweyen i Freiburg med en avhandling om begrepet mystikk i Maurice Blondels filosofi. Hans arbeid ble tildelt Bernhard Welte-prisen. Deretter begynte han å studere historie i Freiburg for å bli lærer. Kort før sin første statseksamen møtte Wilmer den nederlandske presten Henri Nouwen. På hans forespørsel representerte han ham i fire måneder som pastor ved L'Arche Daybreak i Toronto, en innretning for funksjonshemmede.Etter sin andre statseksamen jobbet Wilmer i to år som skoleprest og lærer for religion, politikk og historie ved Liebfrauenschule i Vechta. I 1997 dro han til USA i et år for å undervise i tysk og historie ved Fordham Preparatory School, en jesuittdrevet skole på videregående nivå i Bronx i New York City. Etter hjemkomsten ble han rektor ved ordenens eget gymnasium i Handrup.I 2007 ble Wilmer provinsial for den tyske ordensprovinsen for Jesu hellige hjerte-kongregasjonen. I 2013 ga Herder ut sin bok Gott ist nicht nett. Ein Priester auf der Suche nach dem Sinn, der han reflekterer over sin tro og livsbeslutning om å bli prest.Den 25. mai 2015 valgte generalkapittelet for hans kongregasjon ham til sin generalsuperior. Han etterfulgdte portugiseren José Ornelas Carvalho, som hadde innehatt embedet i tolv år. Etter Alphons Maria Lellig (1954–1958) var Wilmer den andre tyskeren som ledet kongregasjonen. Generalsuperiorsperioden er på seks år.Wilmer er involvert i en rekke sosiale prosjekter i Det hellige land. Den 12. oktober 2019 ble han valgt til formann for den tyske kommisjon av Justitia et Pax.
=== Biskop av Hildesheim ===
Pave Frans utnevnte Heiner Wilmer til biskop av Hildesheim den 6. april 2018. Han ble bispeviet av erkebiskopen av Hamburg, Stefan Heße; ordinasjonen fant sted i Hildesheims katedral den 1. september 2018, og medkonsekratorer var Wilmers forgjenger på embetet, biskop Norbert Trelle, og hjelpebiskop Johannes Wübbe, som representerte den sykmeldte biskopen i hans hjembispedømme Osnabrück, Franz-Josef Bode.I et intervju med Kölner Stadtanzeiger den 14. desember 2018 sa Heiner Wilmer at maktmisbruk er «i kirkens DNA», og at dette krever en radikal nytenkning. Det er ikke bare individet som synder, men også «det ondes strukturer» i kirken som fellesskap; for å dempe det onde i kirken, må det være et maktskille i kirken. Han kritiserte selvforherligelse og privilgeretenkning blant biskopene. Wilmer refererte uttrykkelig til teologen Eugen Drewermann (som var blitt irettesatt av kirken), og hans verker «Strukturen des Bösen» og «Kleriker. Psychogramm eines Ideals», så vel som til jesuitten Klaus Mertes, som urettmessig hadde måttet lide mye taddel for å ha bragt overgrepsskandaler til søkelyset.I juni 2019 fortalte han Süddeutsche Zeitung vedrørende prestenes sølibat han selv var «lidenskapelig sølibatær som en ordensmann», men at sølibatet kunne skinne enda sterkere hvis det ikke kun var noe som prester var forpliktet til.Som leder av den tyske kommisjon av Justitia et Pax ønsket han velkommen atomvåpenforbudsavtalen som trådte i kraft den 22. januar 2021, sammen med biskop Peter Kohlgraf, presidenten for Pax Christi-bevegelsen, siden ingen konflikt kunne legitimere bruk av atomvåpen. våpen. Med pave Frans understreket biskopene at ikke bare bruk, men også besittelse av slike våpensystemer var uetisk. De oppfordret atommaktene, men også alle andre stater som ennå ikke har undertegnet eller ratifisert traktaten – inkludert Forbundsrepublikken Tyskland – til å slutte seg til traktaten og revurdere doktrinen om kjernefysisk avskrekking.
== Skrifter ==
Mystik zwischen Tun und Denken. Ein neuer Zugang zur Philosophie Maurice Blondels. Herder, Freiburg im Breisgau 1992, ISBN 3-451-22864-5 (Zugl.: Freiburg (Breisgau), Univ., Diss., 1991).
Wer leben will, muss aufbrechen. Spirituell lernen von Brasilien. Don Bosco, München 2010, ISBN 978-3-7698-1807-9.
Johannes Duns Scotus „Tractatus de primo principio“. Wissenschaftstheoretische Überlegungen. Wilmer, Bonn 2013, ISBN 978-3-00-040881-6.
Gott ist nicht nett. Ein Priester auf der Suche nach dem Sinn. Herder, Freiburg im Breisgau 2013, ISBN 978-3-451-32581-6.
med Simon Biallowons: Hunger nach Freiheit. Mose – Wüstenlektionen zum Aufbrechen. Herder, Freiburg im Breisgau 2018, ISBN 978-3-451-37945-1.
med Simon Biallowons: Trägt. Die Kunst, Hoffnung und Liebe zu glauben. Herder, Freiburg im Breisgau 2020, ISBN 978-3-451-39338-9.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
Kardinal Lorenz Jaeger (1892-1975) *1951
Erkebiskop Johannes Joachim Degenhardt (1926-2002) *1968
Biskop Franz-Josef Hermann Bode (1951-) *1991
Erkebiskop Stefan Hesse (1966-) *2015
Biskop Heiner Wilmer (1961-) *2018
== Referanser ==
|
Heiner Wilmer (født 9. april 1961 i Schapen i Niedersachsen i Vest-Tyskland) er en tysk katolsk teolog, tidligere generalsuperior for Jesu Hjerte-fedrene, og biskop av Hildesheim siden 1.
| 199,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alti_Lyngdal
|
2023-02-04
|
Alti Lyngdal
|
['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Lyngdal', 'Kategori:Kjøpesentre i Agder', 'Kategori:Næringsliv i Lyngdal', 'Kategori:Sider med kart']
|
Alti Lyngdal er et kjøpesenter med rundt 25 butikker fra landets ledende kjeder. Kjøpesenteret ligger ca. 3 km fra sentrum i Lyngdal, og har enkel avkjøring fra E39, med godt kollektivtilbud og lademuligheter for el-bil.
Alti Lyngdal ble bygd i 2012, og eies av Alleen Eiendom AS. Senteret forvaltes av Alti Forvaltning AS.
|
Alti Lyngdal er et kjøpesenter med rundt 25 butikker fra landets ledende kjeder. Kjøpesenteret ligger ca. 3 km fra sentrum i Lyngdal, og har enkel avkjøring fra E39, med godt kollektivtilbud og lademuligheter for el-bil.
Alti Lyngdal ble bygd i 2012, og eies av Alleen Eiendom AS. Senteret forvaltes av Alti Forvaltning AS.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Alti Lyngdal på Facebook
Alti Lyngdal på Instagram
|
Alti Lyngdal er et kjøpesenter med rundt 25 butikker fra landets ledende kjeder. Kjøpesenteret ligger ca.
| 199,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stethomezium
|
2023-02-04
|
Stethomezium
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1943', 'Kategori:Borebiller']
|
Stethomezium er en slekt av små tyvbiller.
|
Stethomezium er en slekt av små tyvbiller.
== Utseende ==
Små (1,2-2,5 millimeter), nesten runde, matte, brunlige tyvbiller. Disse billene er ganske edderkopplignende. Pronotum er nokså lite, dekkvingene runde og hvelvede.
== Levevis ==
Disse artene kan finnes på lagrede matvarer.
== Utbredelse ==
Slekten er hjemmehørende i Afrika, men har blitt innført blant annet til England med lagrede matvarer.
== Systematisk inndeling ==
Artene blir ofte plassert i underfamilien tyvbiller (Ptininae).
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien Gibbiinae Jacquelin du Val, 1860
Stammen Meziini Bélles, 1985
Slekten Stethomezium Hinton, 1943
Stethomezium nooitgedag Irish, 1996
Stethomezium notiale (Péringuey, 1899)
Stethomezium squamosum Hinton, 1943 - trolig et synonym for S. notiale
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stethomezium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Stethomezium hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Stethomezium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stethomezium – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Stethomezium er en slekt av små tyvbiller.
| 199,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania
|
2023-02-04
|
Spania
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spania']
|
Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (blant annet Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet) og Kanariøyene (i Atlanterhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra.
|
Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (blant annet Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet) og Kanariøyene (i Atlanterhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra.
== Navn ==
Inntil 1714 var «Spania» bare en geografisk betegnelse for Den iberiske halvøy inkludert Portugal. I ettertid har det blitt vanlig å bruke navnet «Spania» eller «de spanske rikene» om de statsdannelsene før 1714 som dekket det samme territoriet som Spania. Midt på 1400-tallet var Den iberiske halvøy politisk inndelt i kongerikene Castilla, Aragón, Navarra, Granada og Portugal. Spania var derimot ikke etablert som en politisk enhet. Det var ett felles myntsystem på Den iberiske halvøy, ett skattesystem og felles skriftspråk (kastiljansk var dominerende fra senmiddelalderen). De katolske monarker hadde opprinnelige ambisjoner om å samle hele Den iberiske halvøy (Portugal, Castilla og Aragon) under en hersker. Catalonia gjorde opprør under Den spanske arvefølgekrigen. Filip 5. erobret Catalonia i 1714, oppløste Aragóns krone (føderasjonen av Aragon, Catalonia og Valencia) og proklamerte kongeriket Spania.I Romertiden utgjorde Den iberiske halvøy, Hispania, et rike hvor Lusitania (inkludert området som utgjør det moderne Portugal) var en provins. Da Romerriket gikk i oppløsning i folkevandringstiden ble det latinske språket bevart på halvøya. Navnet Hispania er av fønikisk eller iberisk opphav. Tidligere språk på halvøyen ble nesten helt fortrengt av romernes språk, bare baskisk er bevart. Navnet Iberia kommer av elven Ebro (Hiberus på latin) trolig fordi elven var særlig viktig for handelen på halvøyen. Iberia regnes som det greske navnet på halvøya. Folkegruppene som holdt til ved Middelhavskysten blir omtalt som iberere.
== Naturgeografi ==
Spania ligger i Vest-Europa og omfatter størstedelen av Den iberiske halvøy, i tillegg til to øygrupper (Kanariøyene i Atlanterhavet og Balearene i Middelhavet) og to byer (Ceuta og Melilla) i det nordlige Afrika.
I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter Russland, Ukraina og Frankrike, og det nest største i Den europeiske union. Landområdet er på 505 955 km².
Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlanterhavet i vest, Middelhavet i øst, Gibraltarstredet i sør og Pyreneene og Frankrike, sammen med Biscayabukta og Det kantabriske hav, i nord.
=== Fjell ===
Det spanske landområdet rager i gjennomsnitt 660 moh. og er dermed det nest høyeste landet i Europa – etter Sveits. De sentrale deler av Spania omfatter mesetaen som ligger mellom 600 og 1 200 moh.
=== Klima ===
Spania har middelhavsklima.
Spanias klima deles inn i tre hovedgrupper, middelhavsklima langs kysten i sør og øst, atlantisk klima langs kysten i nord, og kontinentalt klima på høysletta i innlandet. Kystområdene fra Costa Brava i nordøst til Costa del Sol i sør har middelhavsklima, med tørre, varme somrer og milde, til dels nedbørrike vintrer. Også Ebrodalen og det meste av innlandet i Andalucía og Estremadura har tilsvarende klima.
Det finnes likevel ganske store variasjoner innenfor de nevnte områder både med hensyn til nedbør og temperaturer. Costa Brava i nordøst har eksempelvis over 800 mm med nedbør også om sommeren, mens Almería i sørøst kun har 220 mm i årsnedbør og en nesten total sommertørke. På mesetaen er årsnedbøren jevnere fordelt, sommeren er varm, vintrene kjølige og særlig i de nordlige og høyereliggende områder.
== Demografi ==
Spania har 47 265 321 innbyggere (2012 estimat), og landet har en årlig befolkningsvekst på 0,73 %.
=== Folkegrupper ===
Den overveldende majoriteten av innbyggerne i Spania definerer seg som spanjoler, selv om mange har en sterk regional tilhørighet. Området som i dag er Spania har opp igjennom historien blitt bebodd av blant annet keltere, iberere, gotere, jøder og maurere, og dagens spanjoler har derfor en blandet etnisk opprinnelse. Castillas politiske dominans har medført en tilsvarende kulturell kastiljansk dominans i Spania, men spesielt i Catalonia har mange en klar regional identitet.Nord i Spania bor baskerne, omtrent 2,7 millioner i antall. Denne folkegruppens opprinnelse er ukjent, og språket baskisk har intet slektskap til andre europeiske språk. I Galicia i nordvest bor galicierne, som er av keltisk opphav. Den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene er av afrikansk opphav, for det meste berbisk. Spania har også en sigøynerbefolkning på et par hundre tusen. Spanias sigøynere kan deles inn i undergruppene gitanos og hungaros, der førstnevnte bor sør i landet og er assimilert inn i det spanske samfunnet, mens sistnevnte holder til i nord og i mindre grad er vellykket integrert.
== Historie ==
De tidligste beboerne på Den iberiske halvøy var ibererne. Ibererne utgjorde sammen med baskerne befolkningen i det som senere skulle bli Spania, frem til keltere innvandret og etterhvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr. Senere ble Iberia kolonisert av både grekere og kartagenere.
=== Under romersk styre ===
Romerne erobret Iberia fra Kartago under den andre puniske krig. Spania ble da en del av Romerriket og ble gjort om til den romerske provinsen Hispania. Hispania ble en viktig romersk provins, blant andre var Seneca, Trajan og Hadrian herfra. Latin fortrengte etterhvert de eksisternede språkene keltisk/iberisk, mens noe baskisk overlevde. Sammen med Gallia og selve Italia utgjorde Hispania Romerrikets kjerne, og særlig gjennom et felles språklig opphav har dette medvirket til at Spania, Portugal, Frankrike og Italia senere kalles det latinske Europa.
=== Under muslimsk styre ===
Fra 716 til begynnelsen av 1200-tallet var Spania i hovedsak styrt av muslimske, mauriske herskere. Den muslimske invasjonen begynte i 711, og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia. Økonomisk og kulturelt var dette en blomstringstid.
Prosessen med å ta tilbake halvøya for de kristne (Reconquista) begynte på 1000-tallet, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, Granada, ble erobret av de kristne.
=== Spania blir en stormakt ===
Spania ble samlet til et forent land da Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla etablerte en personalunion i 1479, de to ble kalt det katolske kongepar eller de katolske monarker (spansk: Reyes Católicos), og i 1492 erobret Granada etter lang kamp mot maurerne. Sammenslutningen førte til at man etablerte den spanske inkvisisjonen og til at alle jøder som ikke hadde konvertert til katolisisme ble drevet ut av landet i 1492.
På 1500-tallet, under blant andre keiser Karl V, ekspanderte Spania som en stor kolonialmakt og la under seg store områder i Amerika. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant andre Nederland og England. I perioden 1811–1824 erklærte alle de spanske koloniene i Sør-Amerika seg som selvstendige, noe som krympet imperiet betraktelig. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 førte til at Spania mistet sine siste kolonier i Karibia og på Filippinene.
=== Spania i det 20. århundre ===
Den spanske borgerkrigen begynte i 1936, da den nasjonalistiske Francisco Franco gjorde militært opprør mot den sittende regjeringen av den såkalte andre spanske republikk. Med hjelp fra de andre fascistlandene, Tyskland og Italia, vant nasjonalistene borgerkrigen.
Etter at borgerkrigen var over i 1939, styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt prins Juan Carlos til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble ikke gjort utskiftninger i maktapparatet. Det første parlamentsvalget ble holdt i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og Adolfo Suárez var statsminister frem til 1981, da hans partifelle Leopoldo Calvo-Sotelo overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og Felipe González ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av NATO. Fire år senere ble landet medlem av Det europeiske fellesskap. Etter 14 år, ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av José María Aznar. Ved valget i mars 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet PSOE valgt til Spanias nye statsminister. Han satt til 2011, da Mariano Rajoy fra PP overtok statsministerposten frem til 2018. Pedro Sanchez fra PSOE har deretter vært leder for mindretallsregjeringer i Spania.
== Politikk og administrasjon ==
Spanias statsoverhode er kong Felipe VI. Han har en seremoniell funksjon.
Det spanske parlamentet kalles Cortes Generales og har to kamre, Congreso de los Diputados med 350 medlemmer og Senatet med 259 medlemmer. Parlamentet er lovgivende makt og godkjenner regjeringen.
Den spanske regjeringen kalles Consejo de Ministros, og ledes av en «regjeringspresident» (vanligvis omtalt som statsminister). Statsministeren trenger flertall i parlamentet, men utnevnes formelt sett av kongen.
=== Administrativ inndeling ===
Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og to autonome byer med stor selvråderett.
Spania består av 17 autonome regioner (comunidades autónomas) og 2 autonome byer (ciudades autónomas); Ceuta og Melilla).
Den spanske konstitusjonen anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status. Navarra og Baskerland har spesielle skattesystem.
== Næringsliv ==
=== Fra fattig og tilbakeliggende til en moderne økonomi ===
Spania tilhørte sammen med land i sør- og øst-Europa landene i randsonen, som ikke hadde fulgt med i modernisering og vekst i laissez-faire perioden. Landene var mindre industrialisert og modernisert. I Spania dominerte et gammeldags jordbruk. Etter borgerkrigen sto det virkelig dårlig til i spansk økonomi. Franco-regimet var isolert og sto til å begynne med for en lukket, stramt styrt planøkonomi, dirigisme, der staten dominerer alt. Etter hvert som Spania gradvis tilknyttes Vesten blir denne modellen oppgitt, og spansk økonomi tilpasses Vestens neo-liberalisme. I 1959 åpnes landet, og vestlig kapital bidrar til en formidabel vekst i 1960-årene. Samtidig blir spansk økonomi mer avhengig og sårbar. I 1973 representerte olje 42 % av alle importkostnader til Spania. Med oljekrisen i 1974 blir det slutt på 15 års økonomisk fremgang, veksten bremser, arbeidsledigheten øker og inflasjonen øker til 37 % sommeren 1977. Med "Pacto de Moncloa" settes tak på lønninger for å hindre inflasjon, økning i konsumpris bremses kraftig opp, valutaen - pesetas - devalueres med 20 %. Import av olje fortsetter å øke til midten av 1980-årene. Deretter blir kull, vannkraft, naturgass og fremfor alt atomkraft viktigere. Med inntreden i EU kommer en utvikling av næringsstrukturen som følger et vestlig mønster der jordbruket sysselsetter mellom 5–10 % av arbeidsstyrken, industri 25–35 %. Servicenæring sto for 2/3 av BNP mot år 2000. I 1998 var BNP per innbygger nesten 80 % av gjennomsnittet i EU.I 2007 begynte den internasjonale finanskrisen å svekke økonomien betydelig, og i annet kvartal 2008 gikk landet i resesjon. Spesielt bank, bygge og eiendomsvirksomheten ble rammet på grunn av overoptimistiske investeringer. Statlige redningspakker til bankene mellom 2008–2010 var samlet på nesten 11 % av Spanias BNP. Dette og i mindre grad statens forsøk på å bremse opp arbeidsløsheten førte til at Spanias budsjettoverskudd i årene frem til 2007 ble snudd til underskudd, og landet opplevde en alvorlig økonomisk krise de første årene etter 2010. Eiendomsbransjen opplevde et børskrakk i 2007, mens Spanias børsindeks IBEX 35, som hadde nådd et toppunkt i november 2007, falt med rundt 50 % våren 2009. Dette medførte blant annet stigende arbeidsløshet, fra 8 % (2007-nivå) til over 20 % i 2011. Mens eksportindustrien til en viss grad har kunnet kompensere ved å ekspandere utenlands, er den innenlandske økonomien, og spesielt småbedrifter, hardt rammet. Turismeindustrien synes imidlertid å være mindre alvorlig berørt.
Spanias bruttoinnlandsprodukt viste en svak eller lite positiv utvikling fra 2008.
Med 81,1 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Spania det nest største turistmålet i verden.
Viktige importvarer er maskiner, olje, jordbruksprodukter og transportutstyr. Viktige eksportvarer er blant annet maskiner og transportutstyr. Viktige handelspartnere er Italia, Frankrike og Tyskland.
=== Energi ===
Spania har satset sterkt på vannkraft, og har store produksjonsanlegg for vannkraft i fjellområdene. Siden 1960-årene har det skjedd en overgang i energiforsyningene fra kull til petroleum. Spania produserer cirka 28 % av sitt eget forbruk av energi, og importen av råolje har lenge vært en belastning for utenriksøkonomien. Spania importerte 57 millioner tonn naturgass og 14 millioner tonn med olje fra Norge i 1996.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Pilegrimsveien til Santiago de Compostela
Det historiske senter i Córdoba
Alhambra, Generalife og i 1994 Albayzín i Granada
Katedralen, Alcázar og Archivo General de Indias i Sevilla
Doñana nasjonalpark
Samlingene av renessansemonumenter i Úbeda og Baeza
Maurisk (mudejar) arkitektur i Aragón
Pyrénéene – Mont Perdu (utvidet i 1999).
Monumenter i Oviedo og kongedømmet Asturias
Ibiza, biologisk mangfold og kultur
Grotten i Altamira og grotteinskripsjonene fra paleolitikum i nordre Spania
Den historiske byen Toledo
Den historiske befestede byen Cuenca
Katedralen i Burgos
Gamlebyen i Segovia med akvedukten
Gamlebyen i Ávila med kirker utenfor bymurene
Gamlebyen i Salamanca
Las Médulas
De arkeologiske områdene i Atapuerca
Verdensarvarbeidene til Antoni Gaudí
Klosteret Poblet
Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau i Barcelona
De arkeologiske samlingene i Tárraco
Romanske kirker i Vall de Boí
Gamlebyen i Cáceres
De arkeologiske samlingene i Mérida
Det kongelige klosteret Santa María de Guadalupe
Gamlebyen i Santiago de Compostela
De romerske murer i Lugo
Garajonay nasjonalpark
San Cristóbal de La Laguna
Teide nasjonalpark
Klostrene San Millán Yuso og Suso
Klosteret i Escorial og stedet Escorial i Madrid
Universiteter og det historiske området i Alcalá de Henares
Kulturlandsskapet i Aranjuez
La Lonja de la Seda i Valencia
Palmelandskapet i Elche
Vizcaya-broen
Herkulestårnet
Helleristninger i Côadalen og Siega Verde
Helleristninger i middelhavslandene på Den iberiske halvøy
Paseo del Prado og Buen Retiro-parken i MadridBøkeurskoger i Karpatene og andre steder i Europa
Serra de Tramuntanas kulturlandskap
Almadén og Idrija
Antequera Dolmens
Kalifatbyen Medina Azahara
Risco Caido og de hellige fjellene på Gran CanariaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Det religiøse skuespillet Misteri d' Elx i Elche
2005 – Patum-festen i byen Berga ved Barcelona
2009 – Plystrespråket Silbo på La Gomera
2009 – Vanndomstolene ved den spanske middelhavskyst i Valencia og Murcia
2010 – Menneskepyramider i Catalonia
2010 – Flamenco i Andalucía
2010 – Sibyllens sang i Mallorca
2010 – Falkoneri
2010 – Middelhavskjøkkenet
2010 – Tamboradas trommeritualer
2012 – Fiesta of the patios i Cordoba
2013 – Middelhavskjøkkenet
2016 – Valencia Fallas festlighet
2016 – Falkoneri
2019 – Artisanal talavera keramikk fra Puebla og Tlaxcala (Mexico) og keramikk fra Talavera de la Reina og El Puente del Arzobispo (Spania)
2020 – Vinhester
== Se også ==
Liste over skyskrapere i Spania
== Litteratur ==
Arnt Stefansen: Spania. Historien, menneskene og kulturen. Cappelen Damm forlag 2008. ISBN 978 82 04 14310 5
A. T. FEAR: Prehistoric and Roman Spain i CARR, RAYMOND (red.): Spain- A History. Oxford 2000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Spain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) España – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk og andre data om Spania i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
__NOTOC__
| 199,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillestr%C3%B8m_Sportsklubb_i_2023
|
2023-02-04
|
Lillestrøm Sportsklubb i 2023
|
['Kategori:Eliteserien 2023', 'Kategori:Sesongartikler for Lillestrøm Sportsklubb', 'Kategori:Sesongartikler for norske fotballag 2023', 'Kategori:Sider som bruker Timeline']
|
Lillestrøm Sportsklubb i 2023 er en oversikt over samtlige spillere, overganger, tabell og kamper som Lillestrøm Sportsklubbs herrelag skal spille i fotballsesongen 2023. Lillestrøm endte fjorårs sesongen på 4. plass. Lillestrøm 2 skal spille i 3. divisjon fotball for menn 2022 etter å ha endt fjorårs sesongen på 8. plass. Lillestrøm 3 skal spille i 6. divisjon etter å ha endt fjorårs sesongen på 8. plass. Lillestrøm 4 spilte i 9. divisjon etter å ha endt fjorårs sesongen på 6. plass.
|
Lillestrøm Sportsklubb i 2023 er en oversikt over samtlige spillere, overganger, tabell og kamper som Lillestrøm Sportsklubbs herrelag skal spille i fotballsesongen 2023. Lillestrøm endte fjorårs sesongen på 4. plass. Lillestrøm 2 skal spille i 3. divisjon fotball for menn 2022 etter å ha endt fjorårs sesongen på 8. plass. Lillestrøm 3 skal spille i 6. divisjon etter å ha endt fjorårs sesongen på 8. plass. Lillestrøm 4 spilte i 9. divisjon etter å ha endt fjorårs sesongen på 6. plass.
== Tropp ==
== Overganger ==
=== Vinter ===
== Treningskamper ==
== Eliteserien ==
=== Terminliste ===
== Norgesmesterskapet ==
=== 2022 ===
== Spillerstatistikk ==
Sist oppdatert: 6. januar 2023
== Lillestrøm 2 ==
=== Terminliste ===
== Lillestrøm 3 ==
== Lillestrøm 4 ==
== Referanser ==
|
Geir Bakke
| 199,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_W%C3%BCbbe
|
2023-02-04
|
Johannes Wübbe
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Emsland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske katolske biskoper']
|
Johannes Wübbe (født 23. februar 1966 i Lengerich i Emsland i Niedersachsen i Vest-Tyskland) er katolsk hjelpebiskop i Osnabrück.
|
Johannes Wübbe (født 23. februar 1966 i Lengerich i Emsland i Niedersachsen i Vest-Tyskland) er katolsk hjelpebiskop i Osnabrück.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johannes Wübbe ble uteksaminert fra Gymnasium Leoninum i Handrup (Emsland) i 1985 og studerte katolsk teologi og filosofi ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster og Albert-Ludwigs-Universität Freiburg.
=== Prest ===
Den 20. mai 1993 ble han presteviet av Osnabrücks biskop Ludwig Averkamp. Wübbe virket deretter som kapellan i St. Johann menihghet i Osnabrück, og ble senere byungdomsprest. Fra 1997 til 2000 var han sokneprest i St. Vitus menighet i Meppen. Johannes Wübbe var fra 2000 til 2010 bispedømmeungdomsprest, og fra 2002 også president i Bund der Deutschen Katholischen Jugend (BDKJ) i bispedømmet Osnabrück. I 2010 ble Johannes Wübbe sogneprest for menighetsenheten for Spelle, Schapen, Lünne og Venhaus med rundt 9000 katolikker.
=== Hjelpebiskop i Osnabrück ===
Den 18. juni 2013 utnevnte pave Frans ham til titulærbiskop av Ros Cré og hjelpebiskop i Osnabrück. Biskopen av Osnabrück, Franz-Josef Bode, bispeviet ham den 1. september 2013 i St. Peter-katedralen i Osnabrück; medkonsekratorer var emeritert hjelpebiskop i Osnabrück Theodor Kettmann, og Norbert Werbs, hjelpebiskop i Hamburg.
I 2021 valgte katedralkapittelet i Osnabrück ham til dekan ved St. Peter-katedralen i Osnabrück.[2]
I Den tyske bispekonferanse ble Johannes Wübbe medlem av ungdomskommisjonen, og fra 2021 dens leder, etter biskopen i Passau, Stefan Oster.[3]
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
Kardinal Lorenz Jaeger (1892-1975) *1951
Erkebiskop Johannes Joachim Degenhardt (1926-2002) *1968
Biskop Franz-Josef Hermann Bode (1951-) *1991
Biskop Johannes Wübbe (1966- ) *2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
domradio.de: Bischofsweihe in Osnabrück (1. september 2013).
|
Johannes Wübbe (født 23. februar 1966 i Lengerich i Emsland i Niedersachsen i Vest-Tyskland) er katolsk hjelpebiskop i Osnabrück.
| 199,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deltocryptus
|
2023-02-04
|
Deltocryptus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1924', 'Kategori:Borebiller']
|
Deltocryptus er en slekt av små, vedborende biller.
|
Deltocryptus er en slekt av små, vedborende biller.
== Utseende ==
Små, ovale, fint hårete, mørke borebiller. Antennene er sagtakkede. Kroppen har tegninger av lyse skjell.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien Mesocoelopodinae Mulsant & Rey, 1864
Stammen Mesocoelopini
Slekten Deltocryptus Lea, 1924 - 7 arter
Deltocryptus aulacostethus Lea, 1924
Deltocryptus funereus Lea, 1924
Deltocryptus inamoenus Lea, 1924
Deltocryptus microscopicus Lea, 1924
Deltocryptus punctiventris Lea, 1924
Deltocryptus ursus Lea, 1924
Deltocryptus xyleboroides Lea, 1924
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
Atlas of Living Australia - Deltocryptus [1] Nesøkt 15.12. 2022
Field Guide to the Insects of Tasmania - Deltocryptus ursus [2] Besøkt 15.12. 2022
(en) Deltocryptus i Encyclopedia of Life
(en) Deltocryptus i Global Biodiversity Information Facility
|
Deltocryptus er en slekt av små, vedborende biller.
| 199,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fallanobium
|
2023-02-04
|
Fallanobium
|
['Kategori:Angolas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1996', 'Kategori:Borebiller']
|
Fallanobium er en slekt av små, ofte vedborende biller. Disse artene utmerker seg ved å ha kamformede antenner.
|
Fallanobium er en slekt av små, ofte vedborende biller. Disse artene utmerker seg ved å ha kamformede antenner.
== Utseende ==
Små (3-6 millimeter), avlange, gjerne matt brune borebiller. Kroppsformen er sylindrisk. Antennene er kamformede.
== Levevis ==
Artene borer i morken, død ved av løvtrær eller i sopp.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Angola.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien kamborebiller, Ptilininae Shuckard, 1840
Stammen Ptilinini
Slekten Fallanobium Español & Viñolas, 1996 Fallanobium angolensis Español & Viñolas, 1996
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fallanobium i Global Biodiversity Information Facility
Fallanobium – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Fallanobium er en slekt av små, ofte vedborende biller. Disse artene utmerker seg ved å ha kamformede antenner.
| 199,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tipnus
|
2023-02-04
|
Tipnus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1783', 'Kategori:Borebiller']
|
Tipnus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae). Disse billene kan treffes utendørs for eksempel i gamle fuglereir, men de er mest vanlig inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap og lignende. Disse artene stammer gjerne fra varme områder, men er i dag spredt over store deler av jorden.
|
Tipnus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae). Disse billene kan treffes utendørs for eksempel i gamle fuglereir, men de er mest vanlig inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap og lignende. Disse artene stammer gjerne fra varme områder, men er i dag spredt over store deler av jorden.
== Utseende ==
Små biller (1,7-3 millimeter), halvblanke, kroppen mer eller mindre kledt av skjell. Fargen er brunlig. Den bakre delen av kroppen er rund, som gjør at billen blir noe edderkopplignende.
Ulikt de fleste andre tyvbiller og borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, som har tydelige skuldre. Beina virker ofte litt lange og derfor kan tyvbiller ligne på små edderkopper.
Det er ofte stor forskjell på kjønnene, hunnene er større og rundere enn hannene, og har kortere antenner.
== Levevis ==
Tyvbillene kan spise mange ulike matvarer, også tekstiler, men blir sjelden så tallrike at de gjør stor skade. Disse billene trives best i et fuktig miljø og treffes derfor oftere i fjøs og lagerbygninger enn i bolighus.
== Systematisk inndeling ==
Navnet er et anagram av Ptinus. Den blir ofte plassert som et synonym for Epauloecus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae
Underfamilien tyvbiller, Ptininae
Stammen Ptinini Latreille, 1802
Slekten Tipnus C.G. Thomson, 1863
Tipnus unicolor (Piller & Mitterpacher, 1783)
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(en) Tipnus i Encyclopedia of Life
(en) Tipnus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tipnus hos ITIS
Tipnus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Tipnus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae).
| 199,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Benz
|
2023-02-04
|
Wolfgang Benz
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske historikere']
|
Wolfgang Benz født 1941, er en tysk historiker. Hans fagområde omfatter samtidshistorie, forskning på fordommer, antisemittisme og nasjonalsosialisme. Han underviste fra 1990 til 2011 ved Technische Universität Berlin og ledet avdelingen for forskning på antisemittisme.
|
Wolfgang Benz født 1941, er en tysk historiker. Hans fagområde omfatter samtidshistorie, forskning på fordommer, antisemittisme og nasjonalsosialisme. Han underviste fra 1990 til 2011 ved Technische Universität Berlin og ledet avdelingen for forskning på antisemittisme.
== Referanser ==
|
Wolfgang Benz født 1941, er en tysk historiker. Hans fagområde omfatter samtidshistorie, forskning på fordommer, antisemittisme og nasjonalsosialisme.
| 199,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vrilletta
|
2023-02-04
|
Vrilletta
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1874', 'Kategori:Borebiller']
|
Vrilletta er en slekt av små borebiller.
|
Vrilletta er en slekt av små borebiller.
== Utseende ==
Små, avlange, brunlige borebiller med trådformede antenner.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg i død ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien vedborebiller, Xyletininae Gistel, 1856
Slekten Vrilletta LeConte, 1874
Vrilletta blaisdelli Fall, 1905
Vrilletta californica Fisher, 1939
Vrilletta convexa LeConte, 1874
Vrilletta decorata Van Dyke, 1918
Vrilletta expansa LeConte, 1874
Vrilletta fulvolineata (Pic, 1903)
Vrilletta laurentina Fall, 1905
Vrilletta monstrosa Wickham, 1917
Vrilletta murrayi LeConte, 1874
Vrilletta nigra (Pic, 1905)
Vrilletta plumbea Fall, 1905
Vrilletta tenuistriata Wickham, 1913
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Vrilletta i Encyclopedia of Life
(en) Vrilletta i Global Biodiversity Information Facility
(en) Vrilletta hos Fossilworks
(en) Vrilletta hos ITIS
Vrilletta – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Vrilletta er en slekt av små borebiller.
| 199,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ponomarenkylon
|
2023-02-04
|
Ponomarenkylon
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Fossile insekter']
|
Ponomarenkylon er en utdødd slekt av treborende biller.
|
Ponomarenkylon er en utdødd slekt av treborende biller.
== Utseende ==
En nokså liten (6,5 millimeter), slank bille. Arten har trådformede antenner og palper som ikke er påfallende modifiserte, ulikt mange andre Lymexylidae.
== Utbredelse i tid og rom ==
Arten er kjent Baltisk rav som stammer fra Eocen-tiden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Cucujiformia
Overfamilien verftsbiller, Lymexyloidea
Familien verftsbiller, Lymexylidae
Underfamilien Melittommatinae Wheeler, 1986
Slekten †Ponomarenkylon Kirejtshuk, 2008†Ponomarenkylon alexandri Kirejtshuk, 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ponomarenkylon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ponomarenkylon hos Fossilworks
Ponomarenkylon – detaljert informasjon på Wikispecies
Lymexylidae på Tree of Life: [1]
|
Ponomarenkylon er en utdødd slekt av treborende biller.
| 199,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_dag_i_livet
|
2023-02-04
|
En dag i livet
|
['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2005']
|
An Unfinished Life er en amerikansk dramafilm fra 2005 regissert av Lasse Hallström. Hovedrollene spilles av Robert Redford, Jennifer Lopez og Morgan Freeman.
|
An Unfinished Life er en amerikansk dramafilm fra 2005 regissert av Lasse Hallström. Hovedrollene spilles av Robert Redford, Jennifer Lopez og Morgan Freeman.
== Handling ==
For ett år siden tok en bjørn en kalv fra Mitch og Einars ranch. De to vennene forsøkte å redde kalven, men bjørnen angrep Mitch brutalt. Fordi Einar var alt for full, klarte han ikke å redde Mitch fra å bli alvorlig skadet. Bjørnen stakk deretter til fjells. Mitchs skader forårsaker fremdeles store smerter. Einar forsøker å ta vare på Mitch, og gir ham injeksjoner med morfin, mat og vennskap. Men Mitch sliter med å gå med krykker. Bjørnen blir senere oppdaget på leting etter mat i byen. Sheriff Crane Curtis fanger bjørnen, og den ender opp ved byens dyrehage. Omtrent samtidig dukker Einars for lengst bortkomne svigerdatter, Jean, opp på dørstokken hans.
Jean og hennes unge datter, Griff, flytter inn hos Einar og Mitch. Einars sønn, Griffin, hadde giftet seg med Jean for mange år siden. Hun oppdaget at hun var gravid med Griffs barn, etter at Griffin døde i en bilulykke, hvoretter familien fikk problemer. Det oppstår problemer mellom Einar og Jean, ettersom begge fremdeles sørger over Griffin. I tillegg har Einar alltid gitt Jean skylden for sønnens død. Etter at Griffin døde, har Jean vært i en rekke mislykkede forhold med andre menn. Hun flyttet inn hos Einar for å unnslippe sin voldelige kjæreste, Gary. Jean begynner å jobbe ved en lokal kaffebar for å tjene penger. Der blir hun snart venn med Nina, en annen servitør.
I mellomtiden har Gary sporet opp Jean, og dukker også opp i byen deres. I første omgang kaster Einar og lensmannen ham ut av byen. Einar ber Jean fortelle ham hvordan Griffin egentlig døde. Jean hadde sovnet ved rattet, og bilen veltet. Griffin døde av skadene, men til Einars bitterhet overlevde Jean. Griff, som har begynt å bygge sitt eget forhold til bestefaren sin, forlater Jean og reiser tilbake til ranchen deres på egen hånd. Einar og Griff planlegger tilsynelatende å gå på camping sammen, men egentlig planlegger de å slippe fri bjørnen som hadde skadet Mitch.
== Skuespillere ==
Robert Redford som Einar Gilkyson
Jennifer Lopez som Jean Gilkyson
Morgan Freeman som Mitch Bradley
Josh Lucas som Crane Curtis
Camryn Manheim som Nina
Damian Lewis som Gary Winston
Becca Gardner som Griff Gilkyson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) En dag i livet på Internet Movie Database
(no) En dag i livet hos Filmfront
(no) En dag i livet på NRK TV
(sv) En dag i livet i Svensk Filmdatabas
(da) En dag i livet i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) En dag i livet på Allociné
(nl) En dag i livet på MovieMeter
(en) En dag i livet på AllMovie
(en) En dag i livet på Turner Classic Movies
(en) En dag i livet på Rotten Tomatoes
|
An Unfinished Life er en amerikansk dramafilm fra 2005 regissert av Lasse Hallström. Hovedrollene spilles av Robert Redford, Jennifer Lopez og Morgan Freeman.
| 199,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanishing_on_7th_Street
|
2023-02-04
|
Vanishing on 7th Street
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']
|
Vanishing on 7th Street er en amerikansk post-apokalyptisk thriller fra 2010, regissert av Brad Anderson. Hovedrollene spilles av Hayden Christensen, Thandiwe Newton og John Leguizamo.
|
Vanishing on 7th Street er en amerikansk post-apokalyptisk thriller fra 2010, regissert av Brad Anderson. Hovedrollene spilles av Hayden Christensen, Thandiwe Newton og John Leguizamo.
== Handling ==
Paul, som arbeider ved en kino i Detroit, leser om en koloni med nybyggere på Roanoke-øya som hadde forsvunnet uten et spor på 1500-tallet. Idet alle lysene plutselig slukkes ved kinoen, oppdager han at samtlige ansatte og besøkende har forsvunnet, og bare klærne deres ligger igjen. Han kommer over en sikkerhetsvakt som holder en lommelykt. Ettersom Paulus hadde en hodelykt på seg da han leste, utleder de at mennesker som går med lyskilder er beskyttet mot alt som befinner seg i mørket. Etter å ha hørt en lyd i et varehus går vakten for å undersøke. Men da lommelykten hans slukner, forsvinner han også. Samtidig som Paul hører vakten rope, slukner hodelykten hans også. Scenen forandres til et sykehus hvor en kvinne, Rosemary, febrilsk leter etter et barn ved navn Manny.
Morgenen etter våkner TV-reporter Luke Ryder, men oppdager at all elektrisitet plutselig er borte. Når han forlater leiligheten sin er gatene tomme, bortsett fra forlatte biler og hauger med klær. Han når TV-stasjonen hvor han jobber, også forlatt, men han oppdager et opptak som viser at kjæresten hans forsvinner i løs luft når lysene slukkes. Et opptak fra Chicago viser en nyhetsoppleser som ber folk beholde et lys på til enhver tid. Tre dager går, og Luke er alene i mørket, prøver å finne lommelykt-batterier og undersøker kjøretøy. Han finner en pub drevet av en bærbar generator, hvor bartenderens unge sønn, James Leary, venter alene.
James tror at moren hans er i en kirke nede i gaten, og snart vil komme tilbake. Luke forklarer at klokken er elleve om morgenen, men at det fremdeles er helt mørkt ute, noe som tyder på at solen ikke lenger gir vanlig lys. Luke og James får senere selskap av Rosemary, som tok seg til den samme puben. På den tredje dagen med mørke dukker Paul opp, og lider av en alvorlig hjernerystelse. Han avslører at han var blitt tatt av mørket, men hodelykten hans hadde re-aktivert seg og han dukket derfor opp igjen. Paul forteller dem om mysteriet med Roanoke-kolonien, hvor over hundre nybyggere forsvant over natten, og at de ser ut til å oppleve det samme. Han forteller dem at ordet «CROATOAN» ble funnet skåret inn på en gjerde-stolpe hvor den tomme kolonien tidligere stod.
Generatoren holder på å svikte, og Paul trenger medisinsk hjelp. Luke foreslår å reise til Chicago. Han og Rosemary går ut på gaten for å hente en av de forlatte lastebilene i nærheten. Etter at lommelyktene begynner å tape ladnning, og de blir tvunget til å gå tilbake til sykehuset på leting etter flere fyrstikker eller batterier. Rosemary hører lyden av en baby som gråter, men Luke mener at dette bare var mørket som forsøker å narre henne. Hun blir lokket under et enslig gatelys, og forsvinner når lyset slukkes. Når generatoren ved puben får en kortslutning forsvinner Paul igjen.
Men Luke og James legger merke til ordet CROATOAN, som er skåret inn i siden av et skilt. Når bilbatteriet de har brukt får problemer slukkes lysene igjen, og Luke forsvinner plutselig. Men James har et stearinlys som sakte begynner å brenne ut. En liten jente, Briana, dukker opp og oppfordrer James til å bli hos henne. Hun har overlevd takket være en solcelle-drevet lommelykt, selv om James er klar over at solen til slutt ikke lenger vil gi mer lys, og lommelykten sannsynligvis vil dø ut, den også.
== Skuespillere ==
Hayden Christensen som Luke Ryder, en TV-reporter
Thandiwe Newton som Rosemary
John Leguizamo som Paul
Jacob Latimore som James Leary. En 12-åring
Taylor Groothuis som Briana
Jordan Trovillion som en ung kvinne
Arthur Cartwright som en sikkerhetsvakt
Larry Fessenden som et sykkel-bud
Hugh Maguire som en pasient
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vanishing on 7th Street på Internet Movie Database
(no) Vanishing on 7th Street hos Filmfront
(sv) Vanishing on 7th Street i Svensk Filmdatabas
(da) Vanishing on 7th Street i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Vanishing on 7th Street på Allociné
(nl) Vanishing on 7th Street på MovieMeter
(en) Vanishing on 7th Street på AllMovie
(en) Vanishing on 7th Street på Turner Classic Movies
(en) Vanishing on 7th Street på Rotten Tomatoes
(en) Vanishing on 7th Street på Metacritic
|
Vanishing on 7th Street er en amerikansk post-apokalyptisk thriller fra 2010, regissert av Brad Anderson. Hovedrollene spilles av Hayden Christensen, Thandiwe Newton og John Leguizamo.
| 199,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ancyrona
|
2023-02-04
|
Ancyrona
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1876', 'Kategori:Gnagbiller']
|
Ancyrona er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler eller på sopp. Larvene er rovdyr.
|
Ancyrona er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler eller på sopp. Larvene er rovdyr.
== Utseende ==
Små til middelsstore (3 – 8 mm) biller, snaue og som oftest noe blanke, mørke på farge, av og til metallglinsende. Kroppsformen er mer eller mindre avlang og flat. Hodet er temmelig stort og bredt, med små fasettøyne som sitter langt fram på hodet og kraftige, fremoverrettede kjever. Antennene er 10- eller 11-leddete med en svak, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) varierer sterkt i form, men framhjørnene er nesten alltid i alle fall litt fremskytende. Hos de brede og flate artene når gjerne framhjørnene like langt fram som hodet. Sidekantene er mer eller mindre bredt avsatt. Dekkvingene er sterkt punktert, og har ofte opphøyde lengdelister. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen, men er tvert avkuttet. Beina er slanke og forholdsvis korte, med fem-leddete føtter. Larvene er sylindriske, tynnhudete, marklignende, lyse på farge. Framkropp (thorax) leddene har tydelige, mørke ryggplater (tergitter), hodekapselen er også mørk.
== Levevis ==
Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De finnes i død vegetasjon, død ved, i sopp (særlig poresopper), også noen arter på tørre, lagrede matvarer. Disse billene er brede og flate og når de klekkes etterlater de seg karakteristiske, flate flygehull (som en myntinnkast-slisse lagt på siden). I dag er de utryddingstruet fordi moderne skogbruk har ødelagt de fleste av deres levesteder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, Australia og på New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae)
Underfamilien Lophocaterinae Crowson, 1964 - noen ganger regnet som en egen familie
Gruppen Ancyronini
Slekten Ancyrona Reitter, 1876
Ancyrona aegra Olliff, 1886
Ancyrona amica Olliff, 1886
Ancyrona andrewesi Léveillé, 1907
Ancyrona aurora Léveillé, 1899
Ancyrona bivittata Léveillé, 1899
Ancyrona blaisei Léveillé, 1907
Ancyrona bouchardi Léveillé, 1902
Ancyrona brasilica (Perty, 1830)
Ancyrona brunnea Léveillé, 1905
Ancyrona brunneolimbata Léveillé, 1905
Ancyrona caffra Reitter, 1876
Ancyrona cassidoides Reitter, 1876
Ancyrona ciliata (Murray, 1867)
Ancyrona colobicoides (Fairmaire, 1868)
Ancyrona congolensis Léveillé, 1905
Ancyrona crenata (Murray, 1867)
Ancyrona diversa Pic, 1921
Ancyrona elongata Léveillé, 1905
Ancyrona endroedyi Kolibáč, 2007
†Ancyrona eocenica Schmied et al., 2009
Ancyrona extensa Reitter, 1877
Ancyrona fairmairei Léveillé, 1903
Ancyrona feai Léveillé, 1905
Ancyrona ferrarii Reitter, 1876
Ancyrona francoisi Léveillé, 1907
Ancyrona fryi Léveillé, 1899
Ancyrona gabonica Léveillé, 1899
Ancyrona gestroi Reitter, 1880
Ancyrona grouvellei Léveillé, 1899
Ancyrona haroldi Reitter, 1877
Ancyrona higonia Lewis, 1894
Ancyrona horni Léveillé, 1902
Ancyrona incensa Olliff, 1883
Ancyrona indica Léveillé, 1907
Ancyrona japonica (Reitter, 1889)
Ancyrona javanica Léveillé, 1905
Ancyrona kosnovskorum Kolibáč, 2005
Ancyrona lanuginosa (Motschulsky, 1863)
Ancyrona latebrosa Olliff, 1886
Ancyrona laticeps Olliff, 1886
Ancyrona lewisi Reitter, 1876
Ancyrona maculipennis Kraatz, 1878
Ancyrona marginata Grouvelle, 1913
Ancyrona martini Léveillé, 1899
Ancyrona minor Fairmaire, 1900
Ancyrona muellerae Kolibáč, 2007
Ancyrona nigrita (J. Thomson, 1858)
Ancyrona obscura Léveillé, 1899
Ancyrona orbicularis Léveillé, 1894
Ancyrona ovalis (MacLeay, 1825)
Ancyrona plana Léveillé, 1902
Ancyrona pryeri' Olliff, 1883
Ancyrona pygmea Léveillé, 1907
Ancyrona quadrimaculata Reitter, 1877
Ancyrona reitteri Olliff, 1883
Ancyrona rufolineata Léveillé, 1899
Ancyrona shibatai Nakane, 1963
Ancyrona simoni Reitter, 1880
Ancyrona soror Léveillé, 1902
Ancyrona subrotundata (Motschulsky, 1863)
Ancyrona vesca Olliff, 1886
Ancyrona vicina Léveillé, 1899
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ancyrona i Encyclopedia of Life
(en) Ancyrona i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ancyrona hos Fauna Europaea
(en) Ancyrona hos Fossilworks
(en) Ancyrona hos NCBI
Ancyrona – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Ancyrona er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler eller på sopp. Larvene er rovdyr.
| 199,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protopeltis
|
2023-02-04
|
Protopeltis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1964', 'Kategori:Gnagbiller', 'Kategori:New Zealands insekter']
|
Protopeltis er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
|
Protopeltis er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
== Utseende ==
Små (ca. 2,5 millimeter), avlange, flate, blanke, fint hårete gnagbiller.
== Levevis ==
Disse billene er knyttet til sopp på død ved.
== Utbredelse ==
Artene lever på New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae)
Underfamilien skjoldgnagbiller, Peltinae Kirby, 1837 - noen ganger regnet som en egen familie
Gruppen Thymalini
Slekten Protopeltis Crowson, 1964
Protopeltis pulchella (Broun, 1915)
Protopeltis viridescens (Broun, 1886)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Protopeltis i Encyclopedia of Life
(en) Protopeltis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protopeltis hos NCBI
(en) Kategori:Protopeltis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Protopeltis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Protopeltis er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
| 199,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egolia
|
2023-02-04
|
Egolia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1842', 'Kategori:Gnagbiller']
|
Egolia er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
|
Egolia er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 9 millimeter), avlang, blankt svart gnagbille, dekkvingene med gulaktige tegninger. Oversiden er tett og kraftig punktert, uten påfallende hår. Antennene har en én-leddet klubbe.Pronotum har markert siderand og er rundet, omtrent så langt som bredt, bredest ved forhjørnene. Dekkvingene er jevnbrede med kraftige punktstriper.
== Levevis ==
Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De finnes i død vegetasjon, død ved, i sopp (særlig poresopper), også noen arter på tørre, lagrede matvarer.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Australia (Tasmania).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae)
Underfamilien smalgnagbiller, Trogossitinae Latreille, 1802
Gruppen Egoliini
Slekten Egolia Erichson, 1842 - én art, Australia
Egolia variegata Erichson, 1842
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilder av arten(en) Egolia i Encyclopedia of Life
(en) Egolia hos NCBI
Egolia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Egolia er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
| 199,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eugen_Drewermann
|
2023-02-04
|
Eugen Drewermann
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kreis Unna', 'Kategori:Psykoterapeuter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2022-12', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske katolske prester', 'Kategori:Tyske katolske teologer']
|
Eugen Drewermann (født 20. juni 1940 i Bergkamen ved Dortmund i Tyskland) er en tysk teolog, psykoanalytiker, forfatter, samfunnsdebattant, kirkekritiker og avsatt katolsk prest. Drewermanns syn på Bibelen preget av hans psykologiske tilnærming. Hans verk er oversatt til mer enn tyve språk. Drewermann deltar mye i tyske massemedier.
Som forfatter er Drewermann produktiv, og bøkene hans om temaet teologi selger godt. I mars 1992 hadde Drewermann utgitt 53 titler (inkludert ni spesialutgaver) som til sammen utgjorde nesten 20.000 boksider. I alt hadde bøkene hans solgt 1,5 millioner eksemplarer. I tillegg var det 11 bøker skrevet av andre om Drewermann og hans teologi.
|
Eugen Drewermann (født 20. juni 1940 i Bergkamen ved Dortmund i Tyskland) er en tysk teolog, psykoanalytiker, forfatter, samfunnsdebattant, kirkekritiker og avsatt katolsk prest. Drewermanns syn på Bibelen preget av hans psykologiske tilnærming. Hans verk er oversatt til mer enn tyve språk. Drewermann deltar mye i tyske massemedier.
Som forfatter er Drewermann produktiv, og bøkene hans om temaet teologi selger godt. I mars 1992 hadde Drewermann utgitt 53 titler (inkludert ni spesialutgaver) som til sammen utgjorde nesten 20.000 boksider. I alt hadde bøkene hans solgt 1,5 millioner eksemplarer. I tillegg var det 11 bøker skrevet av andre om Drewermann og hans teologi.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Drewermann studerte filosofi ved universitetet i Münster og teologi i Paderborn..
=== Prest ===
Han ble ordinert til prest i 1966. Han studerte også psykoanalyse i Tiefenbrunn, uten å ta eksamen i faget. Hans doktorgrads- og habiliteringsavhandling er utgitt som en bok i tre deler, Strukturen des Bösen (omtrent «Ondskapens strukturer»), utgitt 1976-1978. Verket kombinerer Kierkegaards filosofi med bibelsk eksegese og psykoanalytisk innsikt, og danner grunnlaget for Drewermanns senere virke.Etter disputasjonene underviste han i katolsk dogmatikk ved Universitetet i Paderborn. arbeidet parallelt som prest og som psykoterapeut, og fortsatte å skrive bøker om teologiske emner. Etter en konflikt om katolske dogmer, etter mange runder over år med diskusjoner og stor oppmerksomhet i massemedier, ble han i 1992 suspendert fra prestetjenesten.
=== Etter prestetjenesten ===
Etter dette har Drewermann jvirket som forfatter og foredragsholder. Han dukket ofte opp på tysk TV og holdt også forelesninger internasjonalt. Hans bane som kirkekritiker nådde sitt høydepunkt da Der Spiegels julenummer for 1993 lot hans ansikt pryde forsiden; senere har han hovedsakelig kommentert åndelige, religiøse og sosiale spørsmål. Han har også hatt egne radioprogrammer, sendt fra Berlin og fra Bremen.
== Drewermanns teologi ==
Et sentralt tema for Drewermann er hvordan menneskers evne til selvrefleksjon påvirker hvordan de opplever frykt. Han mener at forvandlingen av frykt til selvtillit er religionens hovedanliggende. Psykoanalyse er bra for å opplyse folk om deres situasjon, men Drewermann mener at tillit til Gud er nødvendig for å frigjøre dem. Han mener at folk først må komme i harmoni med seg selv før de kan oppfylle moralens krav.Ifølge Eugen Drewermann formidles ikke religiøs kunnskap best via dogmer, men via et flytende, drømmeaktig og poetisk religiøst språk. Han omtolker bibeltekstene drastisk etter psykoanalytiske, poetiske og eksistensielle kriterier; tolkningsmetodene er tydelig beskrevet i hans «Tiefenpsychologie und Exegese» som ble utgitt i to deler i 1984-1985. Hans produksjon omfatter et stort antall bøker som skildrer ikke-moraliserende nytolkninger av nesten alle bibelske tekster.
Drewermann mener at bibelhistoriene bør tolkes symbolsk, på en måte som gjør dem relevante og helende for samtidens lesere. Hans bibeltolkninger tar sikte på å gjenoppdage det terapeutiske budskap hos både Jesus og Det gamle testamentes profeter, både for den enkelte og for samfunnet for øvrig.
Drewermann kritiserer den katolske kirkes tolkning av Jesu mirakler, jomfrufødselen, Kristi himmelfart og de dødes oppstandelse basert på hans bakgrunn innen filosofi, teologi, psykoanalyse og komparative religionsstudier. Han finner dem bokstavelige og biologisk overtroiske og middelalderske. Drewermann tror heller ikke på en allmektig Gud, og mener at en allmektig Gud som ikke griper inn mot verdens lidelse er urimelig.Mange av Eugen Drewermanns synspunkter gjelder generelle kristne temaer som er like relevante i en protestantisk kristen tro, mens andre er spesifikt katolske; han mener for eksempel at Jesus ikke innstiftet de syv katolske sakramentene. De katolske kontroversielle spørsmålene inkluderer også moralspørsmål som bruk av prevensjonsmidler, om de som går ut av et katolsk ekteskap og gifter seg på nytt borgerlig skal få lov til å ta nattverd, og prestesølibatet. Drewermanns syn på flere religiøse enkeltspørsmål – jomfrufødselen, Jesu Kristi legemlige oppstandelse, sølibatet, kvinnelige prester – står i motsetning til offisiell katolsk lære, men stemmer i stor grad med det mange tyske katolikker faktisk tror.
==== Presteidealet ====
Eugen Drewermanns bestselgende bok er «Kleriker: Psychogramm eines Ideals»fra 1990, med 175.000 solgte eksemplarer. I boken kritiserer han den katolske kirkes presteidealer, som han ser på som psykologisk grusomme og mentalt slavebindende. Han mener at den typiske person som føler at han har et kall til å bli prest eller til religiøst liv, er en usikker person som er redd for selvrealisering, en person som ikke kan formulere sine egne ønsker og derfor foretrekker å støtte seg på ytre autoritet. Ifølge Drewermann er den mentale helse blant prester og ordensfolk dårlig,[9] og deres stilling og oppgaver hindrer dem i å utvikle seg til den uavhengighet og selvbevissthet som Gud hadde til hensikt. Drewermann anbefaler at prestene, av hensyn til deres psykologiske utvikling, skaffer seg et forhold.
=== Kampen rundt Drewermann ===
Drewermanns første kamp med den katolske kirke kom i 1983, da han skrev at kirken var antroposentrisk og bare tok hensyn til naturen i den grad den var til nytte for mennesket.. I «Psychoanalyse und Moraltheologie» fra 1986 luftet Drewermann sine kontroversielle synspunkter, blant annet retten til skilsmisse og det å kunne gifte seg på nytt i kirken. Denne ulydighet mot den katolske lære fikk prefekten for Troskongregasjonen, kardinal Joseph Ratzinger (den fremtidige pave Benedikt XVI) til å skrive et brev til Drewermanns overordnede, erkebiskopen av Paderborn, Johannes Joachim Degenhardt. Brevet uttrykte «stor bekymring» over innholdet i Drewermanns skrifter. En offentlig kamp utviklet seg deretter, som kulminerte i 1991, etter at Drewermann publiserte sin bok om Vatikanets presteidealer, «Kleriker». En langvarig debatt mellom Drewermann på den ene siden og erkebiskopen og den tyske katolske bispekonferansen på den andre fulgte.Bispekonferansen mente at Drewermann i gavnet hadde forlatt den katolske kirkes tro. I følge biskop Degenhardt var det viktigste spørsmålet troen på Jesu oppstandelse. Til tross for den store folkelige sympati for Drewermann, forbød erkebiskopen ham i oktober 1991 å undervise i den katolske kirkes navn og ekskluderte ham dermed fra å undervise ved det katolske teologiske fakultet i Paderborn, hvor han hadde undervist i komparativ religionsvitenskap siden 1979, og i dogmatikk. I januar 1992 forbød biskopen ham å forkynne, hovedsakelig på grunn av et intervju i Der Spiegel med overskriften «Jesus wollte diese Kirche nicht» (omtrent Jesus ville ikke ha denne kirken). I april 1992 tok erkebiskopen også fra ham retten til å virke som prest.Striden mellom Drewermann og biskopen ble grundig omtalt i media og var så kjent at en gallupundersøkelse blant 3000 tyskere om deres holdninger til religiøse spørsmål, utført i 1992 av Bielefelder Emnid-Institut, inkluderte et spørsmål om hvordan respondentene forholdt seg til striden mellom Drewermann og biskop Degenhardt. Av katolikker støttet et flertall (58%) Drewermann, og bare en tredjedel (34%) støttet biskopen.Drewermann forlot den katolske kirke på sin 65-årsdag 20. juni 2005, noe han fortalte 13. desember samme år i et talkshow på tysk TV.
=== Debattant og aktivist ===
Eugen Drewermann har ofte uttrykt seg politisk kraftfullt og kontroversielt. Han var mot Kuwait-krigen og Irak-krigen, mot tysk deltakelse i NATOs krig i Afghanistan og israelske luftangrep under Libanonkrigen i 2006. Som medlem av den tyske fredsbevegelsen har han tatt til orde for å avskaffe ikke bare Tysklands katolske militærbiskoper, men også selve militæret, Bundeswehr. Drewermann har undertegnet offentlige appeller til støtte for det tyske venstrepartiet Die Linke, og fremstår som foredragsholder på konferanser og demonstrasjoner i regi av venstresiden.
Blant prisene han har mottatt er Herbert Haag-prisen i 1992 og Erich-Fromm-Preis i 2007.
== Litteratur ==
Beier, Matthias: A Violent God-Image: An Introduction to the Work of Eugen Drewermann, Google books
Müller, Manfred: Ich weiß, daß es hilft: Manfred Müller über Eugen Drewermann und seinen phänomenalen Buchmarkt-Erfolg i Der Spiegel 1992-03-01 (arkivlänk) (tysk)
Müller och Harenberg: Den Glauben abfragen wie Vokabeln? Erzbischof Johannes Joachim Degenhardt über seine Auseinandersetzung mit Eugen Drewermann i Der Spiegel 1992-03-16 (arkivlänk) (tysk)
Catholic News Service: News Briefs: Prominent German theologian, critic announces he's no longer Catholic 2005-12-15 (arkivlänk) (engelsk)
Encyclopædia Britannica, webbversjonen: Eugen Drewermann (engelsk)
Herbert Haag-stiftelsen: Preisträger/innen – von den Anfängen bis 2000, lista över pristagare från starten till 2000 (pdf) (tysk)
Katolsk observatör: Eugen Drewermann överger den katolska kyrkan 2005-12-21 (arkivlänk)
Libris: Böcker av och om Eugen Drewermann på svenska bibliotek
Der Spiegel: Klerus auf der Couch, 1989-10-30 (arkivlänk) (tysk)
Der Spiegel: "Jesus wollte diese Kirche nicht", 1991-12-23 (arkivlänk) (tysk)
Der Spiegel: Nur noch jeder vierte ein Christ, 1992-06-15 (arkivlänk) (tysk)
Der Spiegel: Von der Parkbank in die Hölle, 1993-12-20 (arkivlänk) (tysk)
The Tablet: The Church in the World, Germany: Theologian to be investigated, 1990-05-05 (arkivlänk) (engelsk)
The Tablet: News in brief: Dialogue with Drewermann 1990-08-24 (arkivlänk) (engelsk)
The Tablet: News in brief: New step against German theologian 1992-01-18 (arkivlänk) (engelsk)
The Tablet: News in brief: Legal action against theologian 1992-01-25 (arkivlänk) (engelsk)
The Tablet: News in brief: Drewermann suspended 1992-04-11 (arkivlänk) (engelsk)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eugen Drewermann: Religion for Our Time, privat webbplats om Eugen Drewermann (arkivlänk) (engelsk)(en) Eugen Drewermann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: de:Eugen Drewermann – sitater (tysk)
|
thumb|Eugen Drewermann, 1999
| 199,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sylvia_Bataille
|
2023-02-04
|
Sylvia Bataille
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Sylvia Bataille (1908–1993) var en fransk skuespiller av rumensk-jødisk herkomst.
|
Sylvia Bataille (1908–1993) var en fransk skuespiller av rumensk-jødisk herkomst.
== Filmografi ==
1930: The Tale of the Fox, animasjon
1930: La Joie d'une heure, kortfilm
1933: The Faceless Voice
1934: Por un perro chico, una mujer (Un chien qui raccroche), kortfilm
1934: Adémaï aviateur
1935: Son excellence Antonin
1936: Topaze
1936: Rose
1936: Partie de campagne
1936: Œil de lynx, détective
1936: The Crime of Monsieur Lange
1936: Jenny
1937: Vous n'avez rien à déclarer?
1937: Le Gagnant, kortfilm
1937: The Courier of Lyon
1937: Forfaiture
1937: White Cargo
1938: Frères corses
1938: People Who Travel
1939: Le Château des quatre obèses
1939: Serge Panine
1939: L'Étrange nuit de Noël
1939: Latin Quarter
1940: Hangman's Noose
1940: Camp Thirteen
1941: L'Enfer des anges
1945: Ils étaient cinq permissionnaires
1946: Gates of the Night
1948: Ulysse ou Les Mauvaises Rencontres, kortfilm
1948: L'Amore
1950: Julie de Carneilhan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sylvia Bataille på Internet Movie Database
(sv) Sylvia Bataille i Svensk Filmdatabas
(da) Sylvia Bataille på Filmdatabasen
(fr) Sylvia Bataille på Allociné
(en) Sylvia Bataille på AllMovie
(en) Sylvia Bataille hos The Movie Database
|
Sylvia Bataille (1908–1993) var en fransk skuespiller av rumensk-jødisk herkomst.
| 199,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.