url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Grave
|
2023-02-04
|
Franz Grave
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Essen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske katolske biskoper']
|
Franz Grave (født 25. november 1932 i Essen i Tyskland, død 19. februar 2022 samme sted) var en tysk katolsk prelat og hjelpebiskop i bispedømmet Essen.
|
Franz Grave (født 25. november 1932 i Essen i Tyskland, død 19. februar 2022 samme sted) var en tysk katolsk prelat og hjelpebiskop i bispedømmet Essen.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Etter eksamen fra Gymnasium Borbeck i Essen i 1953 studerte Franz Grave filosofi og teologi. Den 2. februar 1959 ble han presteviet av biskop Franz Hengsbach i katedralen i Essen, og var deretter kapellan i Duisburg-Beeck. I 1965 ble han religionslærer ved Gustav-Stresemann-Realschule i Duisburg. Samtidig var han subsidiar i menigheten St. Maximilian i Duisburg-Ruhrort. 1. juni 1966 ble han utnevnt til bispedømmepresident for den tyske Kolpingfamilie i bispedømmet Essen og var også president for Essen-Zentral Kolping-familie.I 1970 overtok Grave ledelsen av avdeling 4 i generalvikariatet med ansvar for Entwicklung pastoraler Dienste – Zielgruppenseelsorge im Seelsorgeamt. I 1978 ble Grave utnevnt til residerende kannik. Han begynte sin tjeneste i 1979 som bispedømmepresident for Den katolske arbeiderbevegelse (KAB).
=== Hjelpebiskop i Essen ===
Den 31. mars 1988 utnevnte pave Johannes Paul II Franz Grave til titulærbiskop av Tingaria og hjelpebiskop i Essen. Han ble bispeviet den 3. mai samme år i Essen-katedralen av biskopen i Essen, Franz Hengsbach, som ble kreert til kardinal kort tid etter; medkonsekratorer var Essen-hjelpebiskopene Julius Angerhausen og Wolfgang Große.
Etter kardinal Hengsbachs død 24. juni 1991 overtok Grave midlertidig ledelsen av den biskoppelige Adveniat-kampanjen. I 1992 valgte den tyske bispekonferansen ham til formann for Adveniat-kommisjonen. Han innehadde denne stillingen, som innebar en rekke reiser til Latin-Amerika, frem til 2008. Fra 1999 til 2008 var han medlem av Den pavelige kommisjon for Latin-Amerika. I 1993 utnevnte biskop Hubert Luthe Grave til biskoppelig vikar for verdens kirkelige og sosiale oppgaver.Etter at biskop Hubert Luthe gikk av, ble Grave valgt til bispedømmeadministrator den 27. mai 2002 av Essens katedralkapittel. Han ble betrodd denne oppgave frem til utnevnelsen av den tredje biskop av Essen, Felix Genn.Biskop Graves spesielle omsorg var den interkulturelle dialog med Latin-Amerika og prosjekter for å bekjempe ungdomsarbeidsledighet og for å støtte vanskeligstilte unge. Han var blant annet initiativtaker til NRW-utdanningsalliansen som ble grunnlagt i 2002.Den 27. juni 2008 innvilget pave Benedikt XVI Graves aldersbetingede avskjedssøkad.
Den 4. oktober 2008, festdagen for hans skytshelgen Frans av Assisi, feiret hjelpebiskopen en takkemesse med deltagelse av alle biskopene i Essen. I seremonien som fulgte takket biskop Felix Genn ham for hans mangeårige tjeneste i bispedømmet. Grave virket deretter som pastor i Mülheim som leder av St. Mariae Geburt.Fra 2001 til 2018 var han engasjert i Fasel-Stiftung i Duisburg og dens styreleder siden slutten av 2009.
Den 24. juli 2011 var han leder av den sentrale minnemarkering etter ulykken under Love Parade i Duisburg.Han døde i Essen 19. februar 2022 i en alder av 89 år.
== Verker ==
Heilige unserer Heimat – Anregungen – Hilfen – Vorschläge – Bistum Essen, Essen 1974
Nahe bei den Menschen , Echter-Verlag 1996, ISBN 978-3-429-01845-0
med Ulrich Engelberg: Kuba, Kirche im Aufbruch, Echter-Verlag 1998, ISBN 978-3-429-02045-3
med Dorothea Meilwes: Reichtum der Armen, Armut der Reichen, Don Bosco Medien 2001, ISBN 978-3-7698-1318-0
(red.) Ulrich Theodor Timpte: In der Bannmeile von Buenos Aires: Eine Gemeinde entsteht (Pastorale Impulse aus Lateinamerika), Don Bosco Medien 2004, ISBN 978-3-7698-1452-1
Leuchtende Spuren. Gemeinsam auf dem Weg in eine solidarische Welt., Don Bosco Medien 2007, ISBN 978-3-7698-1656-3
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
Kardinal Lorenz Jaeger (1892-1975) *1951
Kardinal Franz Hengsbach (1910-1991) *1953
Biskop Franz Grave (1932-2022) *1959
== Referanser ==
|
Franz Grave (født 25. november 1932 i Essen i Tyskland, død 19.
| 199,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022_%E2%80%93_50_meter_fri_kvinner
|
2023-02-04
|
Kortbane-VM i svømming 2022 – 50 meter fri kvinner
|
['Kategori:Kortbane-VM i svømming 2022']
|
50 meter fri for kvinner under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 16. og 17. desember 2022 i Melbourne.
|
50 meter fri for kvinner under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 16. og 17. desember 2022 i Melbourne.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene startet 16. desember klokken 11:58.
=== Semifinaler ===
Semifinalene startet 16. desember klokken 20:25.
=== Finale ===
Finalen ble avholdt 17. desember klokken 21:33.
== Referanser ==
|
| sølv = Katarzyna Wasick,
| 199,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Gro%C3%9Fe
|
2023-02-04
|
Wolfgang Große
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dortmund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske katolske biskoper']
|
Wolfgang Große (født 23. april 1928 i Dortmund i Tyskland; død 15. februar 2001 i Essen) var en tysk katolsk geistlig og hjelpebiskop i bispedømmet Essen.
|
Wolfgang Große (født 23. april 1928 i Dortmund i Tyskland; død 15. februar 2001 i Essen) var en tysk katolsk geistlig og hjelpebiskop i bispedømmet Essen.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Wolfgang Große gjennomførte sammen med en studiekamerat, den senere erkebiskop av Paderborn, Johannes Joachim Degenhardt, et praktikum på Schachtanlage Prosper l i Bottrop, et av gruveanleggene i Ruhrområdet, før han ble presteviet den 6. august 1952 i Paderborns domkirke. Etter en kort tid som sykehusprest ved Marienhospital i Gelsenkirchen ble han menighetssjelesørger for det meste i menigheter i Bochum.
Ved grunnleggelsen av bispedømmet Essen 1956–1958 ble Große inkardinert i det nye bispedømmet den 23. februar 1957.
To år etter, i 1960, tok biskop Franz Hengsbach ham til biskoppelig kapellan og geheimsekretär. Sammen med biskop Hengsbach opplevde han sesjonene under Det andre vatikankonsil fra 1962 til 1965. Han ble da venn med biskop Hubert Luthe, som den gang vat sekretær for Kölns kardinal Joseph Frings på konsilet.
=== Hjelpebiskop i Essen ===
Pave Paul VI utnevnte ham den 12. oktober 1968 til annen hjelpebiskop dor bispedømmet Essen og til titulærbiskop av Lamasba. Biskop Franz Hengsbach bispeviet ham den 8. desember samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskopene Julius Angerhausen fra Essen og Johannes Joachim Degenhardt fra Paderborn.
I 1970 overtok Große ansvarsområdet «Glaubenslehre und Gottesdienst» i kurien, i 1980 dessuten «Caritas»; og i Den tyske bispekonferanse ble han medlem av «Glaubenskommission» og kommisjonen «Erziehung und Schule». Fra 1978 var Große residerende domkapitular, og som den etterhvert tjenesteeldste i domkapittelet ble han etter kardinal Franz Hengsbachs død valgt til bispedømmeadministrator, inntil den nye biskopen var utnevnt og innsatt (det ble biskop Hubert Luthe) i desember 1991.
Han fratrådte på grunn av tung sykdom i august 1994. Han døde den 15. februar 2001 i Essen.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
Kardinal Lorenz Jaeger (1892-1975) *1951
Kardinal Franz Hengsbach (1910-1991) *1953
Biskop Wolfgang Grosse (1928-2001) *1968
== Litteratur ==
(de) Ekkart Sauser: «Wolfgang Große» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 19, Nordhausen 2001, ISBN 3-88309-089-1, sp. 609.
Helmut Möhring: Wolfgang Große. Denker und Diözesanadministrator. I: Baldur Hermans, Günter Berghaus (utg.): Kreuzungen. Christliche Existenz im Diskurs. Festschrift für Bischof Dr. Hubert Luthe zur Vollendung seines 75. Lebensjahres. Edition Werry, Mülheim an der Ruhr 2002. ISBN 3-88867-044-6. s. 377–384.
== Referanser ==
|
Wolfgang Große (født 23. april 1928 i Dortmund i Tyskland; død 15.
| 199,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Groomer_(konspirasjonsteori)
|
2023-02-04
|
Groomer (konspirasjonsteori)
|
['Kategori:Homofobi', 'Kategori:Konspirasjonsteorier', 'Kategori:Transfobi']
|
Groomer er et begrep som viser til en konspirasjonsteori som fremmes av ytre høyre, som feilaktig hevder at skeive (LHBT+-personer), deres støttespillere og progressive bruker undervisning om kjønnsmangfold som en metode for å «groome» barn. Særlig den amerikanske ytre høyresiden bruker begrepet for å «hevde at LHBTQ-folk, deres allierte og liberale i sin alminnelighet er pedofile eller pedofili-støttespillere». Disse anklagene og konspirasjonsteoriene beskrives av eksperter som grunnløse, homofobiske og transfobiske, og som eksempler på en moralpanikk. Mange sosiale medieplattformer har innført restriksjoner mot ordet «groomer» som ledd i kampen mot hatefulle ytringer.
|
Groomer er et begrep som viser til en konspirasjonsteori som fremmes av ytre høyre, som feilaktig hevder at skeive (LHBT+-personer), deres støttespillere og progressive bruker undervisning om kjønnsmangfold som en metode for å «groome» barn. Særlig den amerikanske ytre høyresiden bruker begrepet for å «hevde at LHBTQ-folk, deres allierte og liberale i sin alminnelighet er pedofile eller pedofili-støttespillere». Disse anklagene og konspirasjonsteoriene beskrives av eksperter som grunnløse, homofobiske og transfobiske, og som eksempler på en moralpanikk. Mange sosiale medieplattformer har innført restriksjoner mot ordet «groomer» som ledd i kampen mot hatefulle ytringer.
== Referanser ==
|
Groomer er et begrep som viser til en konspirasjonsteori som fremmes av ytre høyre, som feilaktig hevder at skeive (LHBT+-personer), deres støttespillere og progressive bruker undervisning om kjønnsmangfold som en metode for å «groome» barn. Særlig den amerikanske ytre høyresiden bruker begrepet for å «hevde at LHBTQ-folk, deres allierte og liberale i sin alminnelighet er pedofile eller pedofili-støttespillere».
| 199,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|27|23|3| 1|84|14|72|farge = opprykk }}
| 199,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inni_Holm_Wembstad
|
2023-02-04
|
Inni Holm Wembstad
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i alpint', 'Kategori:Norske alpinister']
|
Inni Holm Wembstad (født 6. april 2000) er en norsk alpinist som representerer Asker Skiklubb.
Hun vant NM-gull i storslalåm i 2020.
Hun debuterte i verdenscupen i alpint i Crans-Montana i februar 2022 med en 41.-plass i utfor.
|
Inni Holm Wembstad (født 6. april 2000) er en norsk alpinist som representerer Asker Skiklubb.
Hun vant NM-gull i storslalåm i 2020.
Hun debuterte i verdenscupen i alpint i Crans-Montana i februar 2022 med en 41.-plass i utfor.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Inni Holm Wembstad – FIS (alpint)
|
Inni Holm Wembstad (født 6. april 2000) er en norsk alpinist som representerer Asker Skiklubb.
| 199,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|28|24|3| 1|88|14|75|farge = opprykk }}
| 199,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Beatles
|
2023-02-04
|
The Beatles
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1960 i Storbritannia', 'Kategori:1970 i Storbritannia', 'Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1960', 'Kategori:Britiske popgrupper', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Merseybeat', 'Kategori:Opphør i 1970', 'Kategori:Rockeartikler på UA-nivå', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Utmerkede artikler']
|
The Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.Bandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».
Etter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt i midten av 1960-årene, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.
The Beatles fikk 17 nummer 1-sanger i Storbritannia og 20 førsteplasser i USA, noe som fortsatt er rekord i begge land. De påvirket etterkrigstidens «gledesbarn-generasjon» i Storbritannia, USA og mange andre land i 1960-årene. Musikalsk åpnet de døren for en rekke britiske band i USA, og de amerikanske hitlistene ble så dominert av britisk musikk at fenomenet ble omtalt som den britiske invasjonen. I tillegg påvirket The Beatles mote og kultur, med ringvirkninger til film og politisk aktivisme.
De er utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien, med et beregnet salgstall på mellom 1 og 2,5 milliarder solgte plater verden over. I 1988 ble The Beatles innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Senere har Lennon (1994), McCartney (1999) og Harrison (2004) oppnådd det samme som soloartister. Starr ble i 2015 inkludert i kategorien «Award for Musical Excellence». Manager Brian Epstein ble også tatt med i Rock and Roll Hall of Fame, han for «Lifetime Achievement» (2014), og deres faste produsent George Martin kom med i 1999 for sin innsats som produsent.
|
The Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.Bandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».
Etter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt i midten av 1960-årene, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.
The Beatles fikk 17 nummer 1-sanger i Storbritannia og 20 førsteplasser i USA, noe som fortsatt er rekord i begge land. De påvirket etterkrigstidens «gledesbarn-generasjon» i Storbritannia, USA og mange andre land i 1960-årene. Musikalsk åpnet de døren for en rekke britiske band i USA, og de amerikanske hitlistene ble så dominert av britisk musikk at fenomenet ble omtalt som den britiske invasjonen. I tillegg påvirket The Beatles mote og kultur, med ringvirkninger til film og politisk aktivisme.
De er utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien, med et beregnet salgstall på mellom 1 og 2,5 milliarder solgte plater verden over. I 1988 ble The Beatles innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Senere har Lennon (1994), McCartney (1999) og Harrison (2004) oppnådd det samme som soloartister. Starr ble i 2015 inkludert i kategorien «Award for Musical Excellence». Manager Brian Epstein ble også tatt med i Rock and Roll Hall of Fame, han for «Lifetime Achievement» (2014), og deres faste produsent George Martin kom med i 1999 for sin innsats som produsent.
== Medlemmer ==
Paul McCartney (født 18. juni 1942)– bass, vokal, gitar, piano
John Lennon (født 9. oktober 1940 død 8. desember 1980) – gitar, vokal, piano, munnspill
George Harrison (født 25. februar 1943 død 29. november 2001) – gitar, vokal, sitar
Ringo Starr (født 7. juli 1940) – trommer, tamburin, vokal
=== Medlemmenes instrumenter ===
Mens Starr stort sett holdt seg til samme trommeprodusent, byttet de tre andre ofte mellom gitarer fra ulike produsenter. Likevel hadde de sine klare favoritter. McCartney spilte tidlig for det meste på sin Höfner 500/1 bassgitar og Gibson Epiphone FT 79 kassegitar. I 1965 kjøpte han en Gibson Epiphone Casino, noe de andre medlemmene også gjorde etterpå. Han byttet også til Rickenbacker 4001S bass, som han brukte ut karrieren i The Beatles. Harrison varierte mellom forskjellige Gretsch-gitarer til Rickenbacker 360, Gibson SG og til slutt Gibson Epiphone Casino og til dels Fender Stratocaster mot slutten av Beatles-perioden. Lennon brukte stort sett Rickenbacker 325, men fra 1966 av og resten av karrieren var Epiphone Casino hovedmerket. Starr brukte konsekvent Ludwig etter at bandet slo gjennom, og holdt seg stort sett til Zildjian cymbaler. Da Starr i april 1963 trengte et nytt trommesett, ble det gjort en avtale mellom Epstein og butikkens innehaver Ivor Arbiter at Starr skulle bytte inn det gamle trommesettet med et nytt og logoen til Ludwig skulle stå på som reklame. Epstein insisterte på at Beatles' navn også skulle stå på stortrommen, og Arbiter designet raskt det som skulle bli Beatles logo, med stor B og senket T.
=== Tidligere medlemmer ===
Nedenfor nevnes medlemmer i perioden etter at bandet skiftet navn til «The Beatles». Medlemmer av The Quarrymen er ikke inkludert. Studiomusikere som Andy White er sløyfet, og Eric Clapton og Billy Preston, som bidro i enkeltsanger, er heller ikke tatt med.
Stuart Sutcliffe – bass, vokal (1959–1960)
Tommy Moore – trommer (1960)
Johnny Hutchinson - trommer (1960, 1962)
Cliff Roberts - trommer (mai 1960)
Pete Best – trommer, vokal (1960–1962)
Chas Newby – bass (1960–1961)
Norman Chapman – trommer (1960)
Jimmie Nicol – trommer (1964)Hutchinson og Roberts stilte opp på enkeltoppdrag da The Beatles' trommeslager Tommy Moore kom for sent. Norman Chapman fikk en jobb i hæren etter tre konserter, og takket derfor nei til videre deltakelse. En hittil uidentifisert person omtalt som «Ronnie» deltok på bandets første konsert uten Moore da Lennon spurte om noen kunne spille trommer. Ettersom Ronnie var gjengleder og fysisk stor, torde ingen å si nei, men det ble med en kort opptreden.
== Historie ==
Den historiske gjennomgangen vil fokusere på fire hoveddeler: Tiden frem til 1960, da bandet tok form; 1960–1963, tiden da bandet var på grensen til nasjonalt og internasjonalt gjennombrudd; 1963–1967, fra Beatlemania og frem til Brian Epsteins død og til sist 1967–1970, bandet går mot oppløsning.
Den historiske gjennomgangen vil også fokusere på de britiske utgivelsene, ettersom det var disse The Beatles forholdt seg til. De amerikanske albumene vil kun bli nevnt unntaksvis.
=== 1956–1960: Fra Quarrymen til The Beatles ===
John Lennon øvde litt på gitar, men begynte først å spille i band etter at han hørte Lonnie Donegan si at «alt man trenger er tre akkorder og noe å slå på». Han startet raskt «skiffle»-gruppen The Quarrymen, som er oppkalt etter Quarry Bank High School der han var elev.
Paul McCartney så the Quarrymen spille under en landsbyfestival ved St. Peter's Church i Woolton den 6. juli 1957. McCartney syntes at bandet spilte bra og at Lennon, som var den eneste som han opplevde som skilte seg ut, var en god hovedvokalist. I pausen mellom de to showene, imponerte Paul John med å kunne stemme en gitar med gitarstemmingsarrangement. Lennon hadde brukt banjogrep og banjostemmingsarrangment på gitaren. I tillegg spilte Paul «Twenty Flight Rock» av Eddie Cochran, Be-Bop-a-Lula av Gene Vincent og en medley av forskjellige Little Richard-hits.Etter to ukers drøfting, ble McCartney invitert med i bandet av Lennon. McCartney viste seg å være en perfeksjonist der Lennon var en bohem. Den 6. februar 1958 tok McCartney med seg den unge og meget dyktige gitaristen George Harrison. På tross av skepsis fra Lennon, ettersom Harrison ikke hadde fylt 15 ennå, ble Harrison med. På denne tiden sluttet og startet folk med jevne mellomrom, og de eneste medlemmene som var med over lengre tid var Lennon, McCartney og Harrison. Dermed hadde bandet tre faste gitarister og flere andre medlemmer som byttet.
Bandet forandret stil med denne nye sammensetningen og med et moteskift bort fra skiffle til rock. Dette ga dem noe økt status lokalt. The Quarrymen byttet senere navn flere ganger. Utviklingen er omtrent som følger:
The Quarrymen (- oktober 1959)
Johnny and the Moondogs (oktober 1959 - januar 1960)
The Beatals (januar - mai 1960, med Stuart Sutcliffe på bass)
The Nerk Twins (23. - 24. april 1960, bare John og Paul)
The Silver Beetles (mai - juni 1960)
The Silver Beatles (juli - august 1960)
The Beatles (august 1960-)I tillegg var Harrison med i andre band som i The Les Stewart Quartet i 1959 i perioder når Quarrymen manglet oppdrag. På denne tiden besto the Quarrymen stort sett Lennon og McCartney som komponerte sanger.Navnet «The Beatles» kom i det minste delvis fra Lennon. Han forklarte selv hvordan i første utgave av bladet Mersey Beat:
«Mange mennesker spør hva er Beatles? Hvorfor Beatles? Eh, Beatles, hvordan dukket navnet opp? Så nå skal vi fortelle deg. Det kom i en visjon - en mann dukket opp i en brennende pai og sa til dem 'Fra denne dagen er dere Beatles'. 'Takk, herr Mann, sa de, og takket ham.»En mer sannsynlig forklaring var at Sutcliffe foreslo et navn a la «The Crickets» (sirissene) etter backingbandet til Buddy Holly, og at de gikk via insektrelaterte navn før de endte på Beetles. De tok navnet «Beatals» tidlig i 1960. Brian Casser fra bandet Cass and The Cassanovas mente at navnet var klønete, og at de heler burde hete «Long John and the Silver Beetles» etter «Skatten på sjørøverøya». John mislikte «Long John»-referansen, men de beholdt The Silver Beetles, før enten John eller Sutcliffe foreslo «The Silver Beatles». Lennon avmystifiserte det senere med kommentaren: «Det er bare et navn, som «Sko». Vi kunne ha hett «The Shoes»».
=== 1960–1963: The Beatles slår an ===
I begynnelsen av perioden var The Beatles på ingen måte noe toppband. De store navnene var særlig Cass and the Cassanovas og Rory Storm and the Hurricanes. The Beatles hadde lite til sin fordel, og selv om de skrev egne låter, var de ikke av samme kvalitet som senere verker. McCartney forklarte at dette skyldtes at de lette etter sitt neste nye lydbilde.Rent instrumentelt slet de også. De hadde ingen fast trommeslager, og bassisten, Sutcliffe, var ikke på langt nær god nok. Da de til slutt fikk ordnet en trommespiller, fikk The Beatles erfare tøft program og høye krav til å skape liv og show i Hamburg. Konsertene hjalp sterkt både på sceneopptreden og på deres musikalske utvikling. Da de kom tilbake, ble de langt mer populære, og de vant en kåring av det mest populære bandet i Liverpool i tidsskrifet Mersey Beat.Bandet ble også mer profesjonalisert etter at å ha møtt Brian Epstein. Han startet å utvikle dem ved å forandre stilen deres fra et økende populært lokalt band til et band med nasjonal appell. Epstein lette etter muligheter til å prøvespille for å få kontrakt, noe de til slutt oppnådde. Mot slutten av perioden var også bandets endelige oppsetning klar.
==== Første tur til Hamburg ====
I mai 1960 ble de involvert med Allan Williams, som fungerte som et sted mellom manager og booking-agent. Williams hadde lyktes i å sende flere band til klubbeier Bruno Koschmider i Hamburg i Vest-Tyskland, med stor suksess. Særlig var Tony Sheridan og Derek and The Seniors populære. Koschmider ba om flere band, men Williams hadde vanskeligheter med å finne band som ikke var opptatt og som ikke hadde noe imot å dra utenlands. Han så ikke på The Beatles som den viktigste gruppen i stallen, men de var i ferd med å bli de eneste. Vokalisten i Derry and The Seniors protesterte at en så dårlig gruppe som The Beatles ville ødelegge for den gode flyten engelske band hadde i Hamburg. Williams ignorerte protesten, og skaffet The Beatles faste spillejobber hver kveld hos Koschmider.
De fire medlemmene fikk bli med, McCartney etter familiediplomati, Harrison med støtte, Lennon etter å ha valgt bort kunstskolen og Sutcliffe gjennom samtaler med skolen. De fikk beskjed om at det var krav om å ha med en trommeslager. The Beatles hadde hatt en eldre trommeslager i Tommy Moore, men etter en mislykket Skottland-turné der Moore mistet tennene, og etter gjentatte verbale angrep fra Lennon, sluttet han. The Beatles var ikke en ettertraktet gruppe, og det var ikke lett å få tak i trommeslagere. Den 6. august ble deres spilleoppdrag kansellert, og de endte på Casbah, en lokal klubb som moren til Pete Best eide. Best spilte trommer i sin gruppe, The Blackjacks, men gruppen var i oppløsning. Ettersom the Beatles trengte en trommeslager, og ettersom folk med egne trommesett var vanskelige å få tak i, fikk Best tilbudet. Pete Best ble med den 12. august 1960.The Beatles kom til Hamburg den 17. august 1960, og spilte i 48 dager på Indra Club fra 17. august til 3. oktober. På grunn av klager, i hovedsak fra damen som bodde over Indra Club, ble bandet flyttet til Kaiserkeller. Lennon omtalte turen til Hamburg som avgjørende fordi de måtte utvikle seg på egen hånd for å holde interessen. Konkurransen om kundene var stor; med andre band, strippebarer og andre former for underholdning, så man hadde svært kort tid på å få publikummere. Koschmider og flere andre kommenterte hele tiden «Mach Schau», lag moro/show. Ett av påfunnene til Lennon var å stille opp i bare underbukse og med et toalettsete rundt hodet, et annet å rope «Heil Hitler» til publikum. Også McCartney kunne komme med kommentarer. Ettersom publikum enten besto av tyskere som ikke forsto engelsk eller amerikanere som jublet, fikk The Beatles svært godt betalt for disse kommentarene. For å holde seg våkne gjennom settene i den harde timeplanen, som også involverte soving på en kino i nærheten, ble The Beatles introdusert til sentralstimulerende midler. Bandet, minus Best, gikk på noen piller opprinnelig beregnet som slankepiller, preludin, kalt «prellies» i miljøet. Nettopp The Beatles' tendens til å skape show gjorde at de etter hvert fikk et stort publikum, særlig etter at de flyttet til Kaiserkeller .I tillegg var Hamburg et betydelig arnested for Beatles' musikalske påvirkning og utvikling, da de ble introdusert til mange nye typer musikk som de inkluderte i sine show. Resultatet ble at de gjorde et så stort inntrykk at mange mennesker kom tilbake og hørte på dem flere ganger. Sheridan omtalte The Beatles som «ganske dårlige, men de hadde potensialet, og det var ganske åpenbart».Oppholdet fikk også en annen betydning, da i den estetiske utformingen av bandet. I Hamburg var det lett å få tak i lær, og bandet kjøpte lærjakker og lærbukser. I tillegg kom den unge kunstneren Klaus Voormann innom dem. Etter mye frem og tilbake fikk han med seg venninne og ekskjæreste Astrid Kirchherr, en kunstfotograf. De ble godt kjent med bandet, og Kirchherr utviklet raskt varme følelser for Sutcliffe. Hun var også med på å introdusere hårsveisen som var populær blant eksistensialistiske studenter i området, som etter hvert ble the Beatles' kjennetegn. Hårsveisen ble først prøvd på Sutcliffe, så Harrison. McCartney og Lennon fikk hårsveisen på en inpromptu tur til Paris der de møtte Jürgen Vollmer, en venn av Kirchherr og Voormann som lot seg overbevise om at de også skulle få Beatles-sveisen. Best var den eneste som beholdt rock'n'roll-stilen, ifølge Kirchherr fordi håret hans var for krøllete for at det ville fungert. Med Kirchherr som fotograf lyktes det også the Beatles å få gode bilder til publisitetsstunt.Kontrakten med Koschmider gikk ut 16. oktober, men de fikk fornyet den til 31. desember. Den fastsatte imidlertid at de ikke skulle spille eller gjøre avtaler om å spille andre steder. På tross av dette, ordnet The Beatles en egen avtale med den konkurrerende Top Ten Club. Koschmider fant ut dette, og ble rasende. Han avsluttet kontrakten fra og med 1. desember. Muligens på grunn av Koschmiders innvirkning, kom politiet på Kaiserkeller for å undersøke en klage på brannstiftelse. De oppdaget at Harrison var for ung til å spille der, og at bandet dessuten ikke hadde arbeidstillatelse. Den 21. november ble Harrison sendt hjem. McCartney og Best ble ni dager senere sendt hjem etter at brannstiftelsessaken ble fulgt opp, da det var McCartney som ved en feiltakelse satte fyr på noe tøystykke (eller en kondom i noen varianter). selv om politiet var enige i at dette ikke var en sak i seg selv, ble McCartney og Best kastet ut.. Best måtte dra uten trommesettet.
==== Andre Hamburg-tur ====
Lennon ble til 10. desember, mens Sutcliffe ble i Hamburg sammen med Kirchherr. Sutcliffe kom tilbake i en kort periode i januar, men dro ned igjen i mars, der han forberedte bandets andre Hamburg-periode ved å jobbe seg gjennom papirarbeid med Kirchherr. Sutcliffe var aldri noen musikalsk dyktig spiller, og særlig McCartney lot seg irritere av dette. Da Sutcliffe uansett var mer opptatt av kunst enn av musikk, gled han ut av bandet tidlig i 1961.The Beatles dro over til Hamburg igjen i april 1961, nå med McCartney på bass. Hans nye bass hadde et noe fiolinaktig utseende, og ble kalt «fiolinbass». De spilte nå på Top Ten Club i nittito netter fra 1. april til 1. juli. Gruppen hadde jobbet mye med Tony Sheridan under dette og det forrige oppholdet, og Sheridan hadde hjulpet George på gitar. Mot slutten av oppholdet ble bandet tilbudt stt første offisielle opptak, som «The Beat Brothers» i et backingband til Sheridan. Av dette kom singelen «My Bonnie», som solgte i stort opplag i Tyskland. The Beatles fikk også tatt opp enkelte sanger uten Sheridan, blant annet jazz-standarden «Ain't She Sweet».
==== Brian Epstein og Ringo Starr: Bandet profesjonaliseres ====
Tilbake i Liverpool spilte The Beatles flere steder, men stadig oftere i Cavern Club. På det daværende tidspunkt var forholdet mellom The Beatles og Allan Williams svært kjølig som resultat av at the Beatles hadde ordnet egne spillejobber og ikke ga noen penger til Williams.Den 9. november 1961 møtte gruppen for første gang Brian Epstein, som på denne tiden ledet en avdeling av NEMS (North End Music Stores) i Liverpool. Hvordan Epstein ble kjent med bandet er noe uklart. Epstein skal ha fortalt at etterspørselen etter singelen «My Bonnie» gjorde at han hørte på den, og likte backingbandet, om enn han kunne styre seg for Sheridan. Det er også mulig at han hadde plukket opp navnet, som ofte dukket opp i bladet Mersey Beat, inkludert referanser til «My Bonnie». Epstein var en ivrig innkjøper av Mersey Beat, og han averterte ofte der. Bill Harry, redaktøren for Mersey Beat, mente at Epstein møtte ham og snakket om The Beatles allerede i juli 1961. Epstein overbeviste uansett seg selv om at han kunne være manager for dem. Den 10. desember tok han kontakt, og det ble avgjort at han skulle ha en femårskontrakt som manager.Epstein fikk også jobbet The Beatles ut av fokuset på Liverpool og Hamburg ved å forlange at de skiftet klesstil, kuttet ut obskøne vitser og kommentarer på scenen, sluttet å spise på scenen, hadde et forberedt materiale og ikke øvde på sanger mens de fremførte, og at de møtte opp tidsnok til sett. Slik var Epstein ansvarlig for profesjonaliseringen av The Beatles. Enda Lennon ikke likte forandringen, passet den McCartney, som mente at lærdraktene begynte å bli gammeldagse og at folk lo av dem.
Epstein skaffet bandet raskt prøvespilling for Decca Records etter at deres assisterende lydprodusent hadde fått et positivt inntrykk på The Cavern. The Beatles prøvespilte for dem 1. januar 1962, ifølge Pete Best forsinkede og bakfulle etter å ha feiret nyttårsaften dagen før. Ifølge Tony Barrow, The Beatles' presseansvarlig fra 1962 til 1968, hadde Epstein nektet dem å spille de store rockelåtene fra The Cavern, og heller mente at de måtte holde seg til «mer sofistikert materiale». Resultatet ble at The Beatles' prøvespill var godt under pari, og de fremsto dårligere enn de pleide. Agenten Dick Rowe takket nei, og forklarte rett ut at «For å være ærlig, herr Epstein, vi liker ikke lyden til guttene dine. Grupper med gitarister er på vei ut. Du har en bra plateforretning i Liverpool. Hold deg til det.». Decca valgte heller å satse på Brian Poole and The Tremeloes som holdt til i Dagenham, en forstad til London. På det daværende tidspunkt var det sterke fordommer mot Liverpool, som opplevdes som svært provinsiell. Demotapen fra Decca ble sendt rundt til andre plateselskap som også takket nei. Senere ble innspillingen gitt ut på diverse bootleg-album, før den ble gitt ut lovlig som The Complete Silver Beatles i 1982.
I april 1962 dro The Beatles tilbake til Hamburg, nå for tredje gang. De fikk vite kort tid etter at de gikk av flyet fra Kirchherr at Sutcliffe døde av det man antar var hjerneblødning. The Beatles gjennomførte konserter på Star Club denne gangen, ut mai 1962. The Beatles hadde møtt Richard Starkey gjentatte ganger under sine opphold i Hamburg, og de kom godt overens mens han spilte for Rory Storm and the Hurricanes. Storm hadde krevd stadig mer salgbare og kommersielle navn, og Starkey, som het Richie under deler av oppholdet, fikk mot slutten av perioden scenenavnet Rings, og så «Ringo Starr». Ringo stilte opp 5. februar 1962 da han hadde fri fra bandet og Best var syk. Imidlertid spilte Ringo fortsatt for Rory Storm and the Hurricanes frem til midten av 1962.
==== George Martin: Lydbildet kommer på plass ====
Etter noe opptreden på radio og en tur til London, fikk Epstein ordnet prøvespilling med George Martin og Parlophone, et platemerke under EMI. Martin satte datoen til den 6. juni. The Beatles fikk kontrakt 18. juni, enda det er tegn på at kontrakten forelå tidligere, kanskje så tidlig som i mai. Martin likte det han hørte, men mente at Best ikke holdt nivået. De kunne bruke ham på konserter, men under opptak måtte de bruke en studiomusiker. Det ble avgjort at Best fikk sparken, og Epstein fikk den vanskelige jobben med å fortelle ham det, noe Lennon senere har omtalt som feigt. Ringo var førstevalget til å ta over, enda han hadde blitt med i Rory Storm & The Hurricanes igjen. Etter en prat med Lennon, ble han med i The Beatles.«Love Me Do» var en av sangene George Martin hadde lagt merke til fra prøvespillingen, og det ble avtalt at det var denne som skulle spilles inn. Sangen var egentlig skrevet i 1958 av McCartney, men ble fullført med hjelp av Lennon før opptaket. Opprinnelig var det en sang Lennon sang, men da Martin la på munnspill, ble Lennon gitt oppgaven å spille munnspill, og da måtte McCartney synge. Opprinnelig ville Martin heller at The Beatles skulle synge «How do you do it», men bandmedlemmene likte den ikke, og gjennomførte en lite engasjert fremføring før de overbeviste Martin om at sangen var helt feil for dem og deres image. Sangen ble gitt til Gerry & The Pacemakers, som fikk en nummer 1-hit med sangen.Martin var heller ikke voldsomt begeistret for Starr på trommer, og «Love Me Do» ble spilt inn både som single, med Ringo på trommer, og som albumversjon med Andy White på trommer og Ringo på tamburin. Singelen, med Starr, ble utgitt 4. oktober 1962. Den klatret til 17.-plass i Storbritannia, visstnok kjøpte Epstein inn 10 000 kopier av singelen. Andy Whites versjon ble sluppet i USA i 1964.The Beatles' andre single var «Please Please Me», en sang skrevet av Lennon med hensikt å høres ut som Roy Orbison. Martin likte sangen, men mislikte denne fremstillingen, og ba om at de satte opp tempoet og sang i tett harmoni. Etter forslag fra Lennon ble også munnspill lagt på, og de brukte Starr som trommeslager. Singelen slik den kom ut ble tatt opp 26. november 1962. Den ble gitt ut 17. januar 1963. «Please Please Me» nådde førsteplass på enkelte hitlister og andreplass på den hitlisten som talte mest i Storbritannia. Uansett var The Beatles i ferd med å bli et nasjonalt fenomen.
I begynnelsen av november dro The Beatles for siste gang til Hamburg for å fullføre kontrakten de hadde. Det ble et delt opphold der de dro tilbake til England blant annet for å ta opp «Please Please Me» i de siste to ukene av november. De kom tilbake igjen til Hamburg i de to siste ukene i desember. Deres siste konsert var den 31. desember. Opptak fra dette oppholdet ble utgitt i 1977.
=== 1963–1967: Beatlemania og kunstnerisk fremgang ===
I og med deres første toppsingle var mye av grunnarbeidet gjort. The Beatles startet en bevegelse av band fra Liverpool og omegn som fikk betegnelsen «Merseybeat» uten at det var klart nøyaktig hva, utover dialekten, bandene hadde til felles. The Beatles fulgte opp med mye turnering og svært høy produksjon av låter og album i tiden fremover. Det ble også tid til to filmer i perioden, men mot slutten merket bandet alvorlig at berømmelsen tok på, og de kuttet ut konserter.
Den ekstreme utviklingen fra begynnelsen til slutten av denne perioden kan beskrives ved at den begynte da The Beatles dro hjem fra deres aller siste opptreden i Hamburg, og ble avsluttet med at de stilte opp for BBC på et internasjonalt TV-show som ble vist til 350 millioner mennesker.
==== Debutåret på LP: Please Please Me og With The Beatles ====
The Beatles ga raskt ut sitt første album, Please Please Me, den 22. mars 1963. Albumet besto i hovedsak av låter de hadde spilt tidligere på Cavern Club og andre steder, og ti av sangene ble spilt inn på én dag. Sangene på albumet var fordelt mellom åtte egne låter av Lennon og McCartney (på albumet sto det «McCartney - Lennon») og seks av diverse andre band, inkludert «Twist and Shout», en sang som nær ødela stemmebåndet til Lennon. De to første singlene og deres B-sider var begge på albumet. I mai 1963 gikk albumet til topps i Storbritannia og ble liggende i toppen i lang tid. Med suksessen til førstealbumet, flyttet The Beatles til London.Den neste hiten de ga ut var «From Me To You», en sang som ble til i turbussen da de turnerte med Helen Shapiro i England. Sangen inneholdt den etter hvert så typiske «Wooo» som man også finner på flere senere hits. Tanken var at alle singlene skulle involvere personlige pronomen i første eller andre person, og etter Love Me Do og Please Please Me, hadde denne altså «You». Singelen gikk også til topps på listene. Deres neste hit var «She Loves You», som fulgte både «Wooo»- og pronomen-formularet, men som også inneholdt «Yeah, yeah, yeah», som ble svært populært. Det ble også singelen, som i 14 år hadde rekorden som den mestselgende singelen i Storbritannia.
Det var vanlig praksis i nittensekstiårene å ikke å gi ut en låt på album om den allerede var utgitt som single, og derfor ble The Beatles' neste album laget uten noen av de to hitene. Det var heller ingen låter fra andrealbumet With The Beatles som ble gitt ut som single i ettertid. Albumet besto, som førstealbumet, av en kombinasjon av åtte egne låter og seks nyinnspillinger (men fra nå av Lennon/McCartney i stedet for omvendt). Det inneholdt også den første Harrison-låten i «Don't Bother Me». Albumet ble en øyeblikkelig suksess som gikk rett til toppen av albumlisten, der den erstattet Please Please Me. Flere av låtene var favoritter på Cavern Club, inkludert avslutningssangen «Money (That's What I Want)», som hadde mye av samme funksjon som avslutningsnummer som «Twist and Shout». Albumet ble tatt opp i hovedsak i oktober, og utgitt den 22. november 1963.
Oktober var en travel tid for The Beatles. Innimellom opptak dro de blant annet til Sverige for å holde konsert og være med på TV og radio. De hadde blant annet en innspilling av sju sanger, inkludert både «Money» og «Twist and Shout», noe som var en stor utfordring for Lennons stemmebånd, til ære for radiolyttere og de 100 publikummerne til stede i Karlaplanstudion den 24. oktober.
==== Begynnende Beatlemania ====
Rett etter at albumet ble gitt ut, fulgte The Beatles opp med nok en stor hit i «I Want to Hold Your Hand». Som den fjerde singelen på rad med personlig pronomen og som også inkluderte «Yeah», ble også denne en stor suksess med forhåndsbestilling på omtrent en million. Den nådde ikke førsteplassen i første forsøk, da den kom på andre bak «She Loves You», men etter to uker ble sangen den første i britisk pophistorie som avløste en annen sang av samme utøver som nummer én.Konsertene hadde blitt så populære og fansen, i hovedsak jenter i tenårene, så hysteriske at begrepet «Beatlemania» ble lansert i oktober 1963. Den 4. november hadde manien nådd nye høyder da de opptrådte på det veletablerte «Royal Variety Performance». Konserten ble en stor suksess for The Beatles, og huskes kanskje mest for Lennons berømte kommentar «Tilskuerne på de billigste plassene kan klappe i hendene, dere andre kan klirre med juvelene» som innledning til «Twist and Shout».Dette var i tråd med The Beatles', og særlig Lennons, humor, svært inspirert av The Goon Show. I tillegg var de alle del av den skarpe humoren fra Liverpool, ofte i form av duell om hvem som har den skarpeste tungen. The Beatles brukte denne absurde og utfordrende humoren i intervjuer. De ble fort et uforutsigbart og forfriskende element for pressen, som var vant til å intervjue både britiske og amerikanske artister som i sammenhengen fremsto som kjedelige. Det er også blitt foreslått at denne humoren var The Beatles måte å takle repetitive spørsmål fra journalister og å skape et samhold som holdt verden på avstand.
==== Beatles og USA: Fra ignorerte til superstjerner ====
I september 1963 dro Harrison på besøk til sin søster Lou sør i Illinois i USA. Han var totalt ukjent der, og da søsteren bestemte seg for å drive promotering for The Beatles, måtte hun jobbe en god del bare for å få tak i en single. Nord-Amerika hadde vært uutforsket for The Beatles, og deres tre første hits og deres første album ble ikke utgitt der. Da først albumene kom, var det forskjellige utgaver i Canada og USA. I USA var det spesielt forvirrende ettersom Please Please Me-albumet tilhørte et annet plateselskap enn de andre låtene og ettersom USA ikke fulgte engelsk kutyme ved ikke å gi ut singler på plater. Dermed ble det forvirring mellom amerikanske og britiske utgaver som varte til 1966. I Canada var de tidligere ute med å gi ut The Beatles, og derfor ble de første tre utgivelsene annerledes. Deretter fulgte Canada de amerikanske utgivelsene (se også plateutgivelser for oversikt).
Den 6. desember 1963 ble albumet Beatlemania! With The Beatles sluppet i Canada med akkurat samme sanger i akkurat samme rekkefølge og med nesten identisk omslag som det engelske albumet With The Beatles. I USA gikk det noe tregere. EMI tilbød the Beatles blant flere artister til sitt amerikanske datterselskap Capitol, som takket nei. Dermed ble Vee-Jay Records kontaktet etter at de hadde gitt ut flere hits i det siste. Vee-Jay hadde i utgangspunktet større fokus på jazz, soul og gospel, men hadde i det siste begynt å ta imot popmusikk som Frankie Valli and The Four Seasons. Vee-Jay utsatte selve albumet etter managementproblemer og kansellering av kontrakter. De ga ut «Please Please Me» som single (under navnet The Beattles) med «Ask me why» som B-side. Denne slo ikke an, men etter hvert begynte Epstein å presse Capitol Records, som lovte å gi den ut den 26. desember. I tiden fremover hadde, takket være 15 år gamle Marsha Albert, «I Want to Hold Your Hand» hatt stor suksess på uavhengige radiokanaler. Etter hvert ga Capitol Records seg og ga ut singelen to uker før planen.Vee-Jay hadde fortsatt rettighetene til albumet Please Please Me, og i kjølvannet av den voksende populariteten til the Beatles, fikk Vee-Jay hastverk med å komme med albumet i USA. Ettersom tittellåten allerede var gitt ut som single og amerikanske album ofte hadde 12 sanger, ble de to sangene sløyfet og albumet skiftet navn til «Introducing... The Beatles». De rakk å gi ut platen tidlig i januar 1964, rett før Capitol ga ut Meet the Beatles!. Den sistnevnte kom først til førsteplassen, mens Introducing... The Beatles kom på plassen bak. Vee-Jay fikk etter hvert kontrakten sin kansellert etter store juridiske problemer.I tillegg til at The Beatles var blitt oppdaget av amerikanske fans, hadde også ungdomsbladene og etter hvert også media generelt fått med seg The Beatles, og i opptakten til bandets tur i USA ble det trykket stadig flere saker om dem.
Den 1. februar 1964 klatret «I Want to Hold Your Hand» opp på toppen av Billboard Hot 100. The Beatles var i Paris da de fikk nyheten, som ble behørig feiret. Seks dager senere forlot The Beatles Storbritannia og landet på John F. Kennedy internasjonale lufthavn til flere tusen fans og et skeptisk pressekorps som raskt myknet opp til deres vittige svar. De ble kjørt til et hotell og skulle dukke opp på Ed Sullivans show to dager etter. Sullivan hadde vist interesse for bandet siden han selv var på besøk i Storbritannia 31. oktober året før. Nå hadde han en avtale med Epstein om at de skulle opptre.Selve showet satte rekorder, og det var nær umulig å få billetter. Det er antatt at nesten 74 millioner så showet, som hadde kommet etter flere uker med amerikansk Beatlemania og som startet «Den britiske invasjonen». Det regnes med at 45,3 % av alle husholdninger som hadde TV så på showet og at 60 % av alle som hadde fjernsynet på, så på Ed Sullivan Show. Dermed var The Beatles enda større enn Elvis Presley som hadde slått gjennom der selv. Etter to uker i USA dro The Beatles tilbake til England. Da hadde de både nummer 1 og nummer 2 på Billboard, og i motsetning til i England var det «I Want to Hold Your Hand» som holdt «She Loves You» fra førsteplassen.
==== A Hard Day's Night og Beatles for Sale ====
Tilbake i Storbritannia startet The Beatles sin første spillefilm: A Hard Day's Night den 2. mars. Filmen, regissert av Richard Lester, var en spillefilm i dokumentarisk stil med mye humor som handlet om en typisk dag i The Beatles' liv. Med regionale vittigheter, opprør mot autoriteter som eldre, politiet, fjernsynsarrangører med flere og en dynamisk kvartett som fikk både mye tid sammen og hver for seg (Lennon hadde en passiar med en skuespillerinne som syntes at han liknet litt på John Lennon, Harrison fikk en egen scene der han ble bedt om å prøve en skjorte han mislikte og Starr fikk en der han vandret gatelangs og fikk innfall; McCartneys scene fungerte ikke og ble sløyfet) ble filmen en øyeblikkelig suksess. Den opprørske og anarkistiske humoren fikk enkelte til å sammenlikne bandet med Brødrene Marx, noe Lennon tok avstand fra.A Hard Day's Night hadde uansett brodd, som da de rømte fra en pressekonferanse med uinteressante spørsmål fra fantasiløse journalister. Filmen skildrer også det klaustrofobiske med å være jaget av fans. I tillegg har filmen flere hensiktsmessig feilaktige fremstillinger av The Beatles og folkene rundt. Ett av eksemplene er at Paul McCartneys bestefar er med fordi Pauls mor mente at det ville hjelpe ham å komme tilbake etter kjærlighetssorg. I filmen er også gentlemanaktige Brian Epstein erstattet av langt mer arbeiderklasse- og no-nonsense-aktige Norm (Norman Rossington).
Filmen ble ferdig tatt opp 24. april 1964. Filmen hadde premiere 6. juli 1964 i Storbritannia og 11. august 1964 i USA. The Beatles skrev sanger til filmen og jobbet med resten av albumet A Hard Day's Night omtrent samtidig. Den engelske utgaven hadde 13 sanger, de sju fra filmen, «I'll Cry Instead» som ble kuttet ut i siste liten, og fem andre sanger. Den amerikanske har ikke med de siste fem sangene, men i stedet fire instrumentallåter fra filmen. Begge utgavene gikk til topps i sine respektive markeder kort etter at de ble utgitt i juni (USA) og juli (Storbritannia). Filmen ble en stor sukess, og den hadde gått med overskudd allerede før første visning på grunn av det store forhåndssalget av filmmusikken i USA. I sluttfasen av miksingen til albumet dro The Beatles på turné til Danmark, Nederland, Hongkong og Australia.Noen av sangene fra filmen var allerede utgitt, blant dem «Can't Buy Me Love», den første singelen som også ble gitt ut på album siden The Beatles startet å gi ut album. På de amerikanske hitlistene hadde «She Loves You» og «I Want to Hold Your Hand» kranglet om førsteplassen, men den 4. april gikk «Can't Buy Me Love» foran begge og ble nummer 1. Nummer 2 var «Twist and Shout» før «She Loves You» på tredje, «I Want to Hold Your Hand» på fjerde og «Please Please Me» på femte. Dermed var de fem mestselgende singlene alle Beatles-singler - en rekord aldri før oppnådd eller siden gjentatt. Mens de i USA ga ut gamle singler, ble det gitt ut nye i Storbritannia, først av disse tittelsporet «A Hard Day's Night». Den 19. juni ga også The Beatles ut en EP, Long Tall Sally, med tittelsporet, to andre covere og «I Call Your Name». Sistenvente hadde de selv skrevet og opprinnelig gitt til bandet Billy J. Kramer and The Dakotas.
På grunn av et svært tett tidsskjema, ble Beatles for Sale spilt inn i syv dager spredt innimellom konserter i USA, Canada og Storbritannia. Formatet var tilbake til det tradisjonelle med åtte originale sanger og seks covere. Under oppholdet i USA, møtte The Beatles Bob Dylan den 28. august. Han introduserte dem til cannabis etter en misforståelse om teksten til «I Want to Hold Your Hand», der han trodde at de sang «I get high, I get high, I get high» (teksten er originalt «I can't hide, I can't hide, I can't hide»).Rett før Beatles for Sale ble gitt ut, ga The Beatles ut enda en single som ikke dukket opp på et album; «I Feel Fine» med «She's a Woman» som B-side. Også den gikk til topps på listene. I England var det ingen singler fra albumet, men i USA ble «Eight Days a Week» utgitt som single tidlig året etter, og også den gikk til topps. Selve albumet hadde en dystrere og blekere tone, delvis fordi Lennon hadde latt seg inspirere av Dylan.
==== Help!: Lettbent film og avansement på album ====
Dette året ble i stor grad en kopi av 1964 med store konserter i USA, to album og en film. Det var likevel markante forskjeller. Borte var albumene med nesten halvparten coverlåter. De to albumene som kom viste også en utvikling vekk fra standard kjærlighetssanger, med Lennon som mer introvert og Harrison i utvikling som låtskriver. Særlig representerte årets andre album, Rubber Soul, en tydelig stilendring for bandet, med nye instrumenter, toneganger og temaer. Filminnspillingen ble den rake motsetningen, og enda filmen Help! ble en publikumssuksess, var den langt fra like gjennomført som førstefilmen.
Ved årets begynnelse fikk de en topplåt med «Eight Days a Week». Imidlertid var året så fullt av turneer at det ifølge Hunter Davis betød at de ikke hadde noe liv. Innimellom turnering, filming og opptak, rakk bandet å få med seg at de fikk en utmerkelse av dronningen.
I februar begynte de innspillingen av både filmen og albumet Help!. Albumet var det siste studioalbumet som hadde coverversjoner (om man ser bort ifra folkevisa «Maggie Mae» på Let It Be), og det hadde to låter av Harrison. Likevel er det McCartney-sangen «Yesterday» som er best husket; sangen er spilt inn minst 2500 ganger.«Yesterday» ble ikke utgitt som single i Storbritannia, men den gikk rett til topps i USA. Det var den tredje sangen fra albumet som ble gitt ut som single. Før den hadde først «Ticket to Ride» og så tittelsporet nådd førsteplassen på begge sider av Atlanterhavet. Albumet hadde en ny vending i fortsettelsen av utviklingen fra Beatles For Sale med musikkstil som varierer fra akustisk visepop til Dylan-inspirert folk rock («You've Got to Hide Your Love Away») til country («I've Just Seen a Face») til rå rock («You're Going to Lose That Girl»). Sangene hadde også en mer introspektiv karakter.Selve filmen ble svært forskjellig fra forgjengeren i det at verken The Beatles eller kritikerne likte den, men den var en stor suksess rent kommersielt. Den dårlige kvaliteten skyldtes sannsynligvis delvis dårlig planlegging og det faktum at alle medlemmene i bandet røykte store mengder mariuhana.Etter premieren var det igjen konserter, og det var særlig konserten på Shea Stadium den 15. august som skilte seg ut. Det var første gang et band spilte på et stadion, og med 55 600 fans var dette en klar rekord. I tillegg fikk de vite at de hadde kommet med på listen over utnevnelser til Member of the Most Excellent Order of the British Empire den 12. juni. Statsminister Harold Wilson sto sannsynligvis bak forslaget for å bli bedre akseptert som statsminister. The Beatles var uansett svært overrasket over utnevnelsen.
==== Rubber Soul: Brudd med fortiden ====
Etter det useriøse filmprosjektet og det seriøse albumprosjektet, satset The Beatles på et nytt album som skulle utforske videre musikalske utfordringer. Det var stor utfordring både i valg av musikkinstrumenter (sitar, cembalo), melodi, inspirasjon og tema, blant annet var Lennons «Nowhere Man» den første Beatles-sangen som ikke hadde noen åpenbar referanse til kjærlighet. Det var i stor grad Lennon som viste utvikling på dette albumet. Albumet var også inspirert av både Dylan og The Byrds, og enda kjærlighet var tema også i de fleste sangene, var det andre aspekter, ofte mer introspektive. I tillegg var albumet spesielt fordi det var det første som for det meste ble spilt inn over en lang periode i stedet for når det ble tid til oversTidlig i opptakene, den 26. oktober, ble bandet kalt til Buckingham Palace for å motta sine ordenstegn som medlemmer av Order of the British Empire (MBE) av Elisabeth II. The Beatles arrangerte der etter en pressekonferanse ved Saville Theatre. Lennon påsto senere at medlemmene hadde røykt marihuana før de mottok ordenen, men Harrison og delvis Starr benektet dette. Flere tidligere mottakere av ordenen protesterte mot utmerkelsen ved å sende tilbake sine ordenstegn.Albumet fikk navnet Rubber Soul som et ordspill på uttrykket «plastic soul», som sorte musikere beskrev hvite engelske musikeres forsøk på å synge deres sanger. På coveret sto også navnet på albumet som et fotavtrykk, for å ta med ordspillet «rubber sole», altså «gummisåle». Rubber Soul hadde heller ingen typiske hits, men «Nowhere Man» ble gitt ut i USA. Rett etter at albumet ble utgitt, ble imidlertid dobbel-A-singelen «Day Tripper»/«We Can Work It Out» gitt ut. Det ble deres ellevte nummer 1-hit i USA, og den toppet også i Storbritannia.
==== Revolver: Popmusikken forandres ====
The Beatles hadde en langt roligere inngang til 1966 enn året før. I en artikkel skrevet av Maureen Cleave, en nær venn av The Beatles og journalist i Evening Standard, får man inntrykk av en gjeng som møtes for å nyte fritiden sammen. I den artikkelen kommenterte Lennon at kristendommen var på vei ut og at The Beatles nå var mer populære enn Jesus. Dette var del av en refleksjon om avkristningen av verden, og det skapte lite oppmerksomhet i hjemlandet. Artikkelen inkluderte langt mer betenkelige kommentarer, blant annet om sønnen og utlendinger.Harrison, som spilte sitar med vestlig stemming på «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», møtte den svært dyktige sitarspilleren Ravi Shankar på fest. Siden dro de to til India og California i USA, der Harrison lærte seg å spille sitar. Dette preget Harrison i 1966 og 1967.I april gikk de i studio igjen. Singelen «Paperback Writer»/«Rain» med den førstnevnte som A-side ble den eneste singelen det året som ikke var knyttet til et album. Det var også McCartneys første sang som ikke handlet om kjærlighet, men heller om en relativt dårlig forfatter som er desperat etter å få gitt ut boken sin. Bakgrunnen for dette var visstnok at McCartneys tante egget ham til å skrive om noe annet enn kjærlighet.I tillegg begynte The Beatles opptaket av Revolver. Alle utviklet seg under arbeidet med albumet, men det var særlig McCartney som kom til sin rett. Hans sanger fortsatte å handle om annet enn kjærlighet, og han utviklet seg både musikalsk og lyrisk. Albumet begynner med Harrisons rockelåt «Taxman», der sologitaristen tok et oppgjør mot det han opplevde som en urettferdig skattepolitikk (i teksten sier han «There's one for you, nineteen for me», noe som langt på vei var korrekt). Harrison hadde for første gang tre bidrag, i tillegg til «Taxman« hadde han også den sterkt indiskinpirerte «Love You To» og mer tilgjengelige rockeballaden «I Want to Tell You» om at han ikke lykkes å få sagt det han ønsker å si.
Lennons bidrag, «She Said She Said» (om et dårlig møte han hadde med Peter Fonda), «I'm Only Sleeping» (om at han sov mye mer enn tidligere) og «And Your Bird Can Sing» (muligens et motangrep på Frank Sinatra eller kritikk av The Rolling Stones fordi de kopierte The Beatles), fortsatte å være introspektive. Det fantes unntak fra regelen, som Doctor Robert, en kommentar på en lege som har en vidundermedisin og «Tomorrow Never Knows» inspirert av Timothy Learys bok «The Psychedelic Experience» og inntak av LSD. Samtlige av låtene eksperimenterte i stor grad med mulighetene i studio, især «Tomorrow Never Knows».
Imidlertid er det McCartney som dominerer albumet. «Eleanor Rigby» var McCartneys store gjennombrudd, en sang om ensomhet, særlig blant eldre, i samfunnet. I tillegg var den barokkinspirerte «For No One», en sang om død kjærlighet, blant McCartneys beste. Pauls ballade «Here, There and Everywhere» ble regnet av Lennon som en av hans favorittsanger av The Beatles. «Good Day Sunshine», inspirert av The Lovin' Spoonful, er en vaudeville/honky-tonk-aktig feelgoodsang og «Got to Get You into My Life» er en soulfull Motown-aktig sang med aktiv bruk av messingblåsere. Til slutt kan nevnes barnesangen «Yellow Submarine» han skrev spesifikt for Starrs stemmeleie.Albumet ble gitt ut i august 1966, den amerikanske versjonen uten tre av låtene: «I'm Only Sleeping», «And Your Bird Can Sing» og «Doctor Robert», som var utgitt på Yesterday and Today tidligere på året. For å understreke McCartneys dominans og utvikling som låtskriver, var den eneste singelen fra albumet dobbelt-A-siden «Eleanor Rigby»/«Yellow Submarine», begge McCartney-låter. Revolver blir ofte rangert i toppen av lister over de beste albumene i rockehistorien. Coveret på albumet, laget av Klaus Voorman, vant en Grammy.
==== Kontroverser førte til konsertstopp ====
Sommeren 1966 ble en tid med kontroverser og ubehagelige situasjoner for The Beatles. Under en turné i Asia fikk de store problemer i begynnelsen av juli. Først gikk det galt da de var i Japan, da de spilte på Bodukan, et sted flere anså som hellig og konserten som en vanhelligelse. Verre gikk det da de takket høflig nei til en avtale med Imelda Marcos på Filippinene, og de måtte skynde seg vekk i frykt for livet. Konsertene der ble et tapsprosjekt ettersom de måtte betale høye skatter, og de fikk ingen hjelp til noe med bagasje og service.
Den 29. juli trykket det da ukjente ungdomsbladet Datebook sitatet til Lennon om Jesus tatt ut av sammenheng, og Beatles-skeptikere klarte å vri sitatet slik at det hørtes ut som om Lennon hadde sagt at The Beatles var større enn Jesus. Dette medførte i august at flere radiostasjoner og butikker boikottet Beatles-plater. I Sør-Afrika og Spania ble bandet boikottet fra statlig hold. I Sør-Afrika og sør i USA ble det gjennomført bål der de brente Beatles-effekter. Ku Klux Klan brente også Beatles-dukker. Den 12. august måtte Lennon beklage og oppklare utsagnet, og det hjalp noe på stormen. Som en kuriositet bestemte KLUE radiostasjon i Texas seg samme dag for å arrangere et bålbrann den 13. august. Dagen etter ble radiostasjonen truffet av et lynnedslag og var ute i et par dager, og innen da var nyheten gammel.Turneen i USA ble av flere årsaker ubehagelig. Dette, blandet med den musikalske utviklingen som krevde større tilstedværelse i studio, det faktum at fans hylte så mye at de ikke kunne høre seg selv spille på konsertene og det at de var så populære at turneer var overflødig, var avgjørende til at The Beatles bestemte seg for at deres konsert i Candlestick Park i San Francisco ble deres siste. Ifølge Lennon sang de ikke engang på Candlestick Park, ettersom ingen hørte dem uansett.
==== Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band - musikk blir kunst ====
Fri fra turneringslivet tok The Beatles' medlemmer tre måneders ferie før de i november 1966 gikk inn i platestudio igjen. Tanken var nå å ta avstand fra det tradisjonelle Beatles, bandet som var blitt populært med lette popsanger. McCartney var klart inspirert av The Beach Boys' album «Pet Sounds». Det er også tegn på at han var inspirert av The Kinks. For å gjenskape bandet, gikk McCartney så langt at han den 19. november 1966 foreslo at de skulle utgi seg for å være et helt annet band, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Ideen varte imidlertid bare de to første sangene før ideen ble droppet. Dette ble også det første albumet der det var McCartney som var den kunstneriske drivkraften, dette delvis fordi Lennon var tungt inne i LSD-rus.Opprinnelig skulle også «Strawberry Fields Forever» (skrevet av Lennon) og «Penny Lane» (McCartney) være med på albumet, men EMI forlangte en hit, og de to sangene ble bandets tredje dobbel-A-single, noe George Martin i ettertid omtalte som «en grusom feil» Singelen ble den første siden «Love Me Do» som ikke fikk en førsteplass i Storbritannia, da den ble holdt nede på andreplass av Engelbert Humperdinck. Singelen ble imidlertid en nummer 1-hit i USA. Singelens to sanger markerte også noe nytt, da det var en av de første klare tegn på en mer splittende utvikling, der Lennons og McCartneys lydbilde var dramatisk forskjellig.Selve albumet, som noe upresist blir omtalt som et konseptalbum, ble en ansamling av låter knyttet nært til en tradisjonell engelsk, muligens liverpudlisk, bakgrunn. Utover det er det stor variasjon og lite felles mellom sangene. Litt som med singelen, var det også her klart forskjell mellom flere av låtene avhengig av om de var skrevet av Lennon eller McCartney. Lennon var sterkt kreativ på sangene «Being for the Benefit of Mr. Kite!» om en sirkusforestilling fra 1843 (sangen benytter seg av damporgel), og «Lucy in the Sky with Diamonds», en sang inspirert av sønnen Julian Lennons tegning da Julian gikk i barnehage. Begge disse sangene var musikalsk nytenkende sanger, og de surrealistiske bildene de to, især sistnevnte, skapte, var med på å skape teorier om at de handlet om ulovlig rusmiddelbruk. Uavhengig av handlingen til disse sangene, var det et brudd med fortiden for Lennon, som ikke skrev introspektivt. Begge låtene regnes også blant bandets mer psykedeliske. Hans tredje bidrag, «Good Morning Good Morning» er muligens tilbake til det introspektive. Handlingen er lagt til et typisk kjedelig forstadsliv basert på en TV-serie og en reklame for en frokostblanding.McCartney bidro med tittelsporet, «Fixing a Hole», «Getting Better», «She's Leaving Home», «When I'm Sixty-Four» (egentlig en gammel sang de brukte da forsterkerne streiket tidlig i 1960-årene) og «Lovely Rita». Låtene varierte stort i stil og instrumentering. Også tematikken varierer. «Getting Better» handler om en sint ung mann som overbeviser seg om at han er bedre og har sluttet å slå kona. «She's Leaving Home» handler om jente som føler seg fanget i et gullbur og rømmer uten helt klare fremtidsutsikter.Enda Lennon og McCartney i stadig større grad skrev låter nesten helt hver for seg, var det sanger de samarbeidet godt på her. Dette gjelder i sær «A Day in the Life», regnet av mange som albumets beste, og «With a Little Help from My Friends», en klassiker, særlig i Joe Cockers versjon.
Harrison var den i bandet som var minst fornøyd med albumet. Mentalt var han i India, og han foretrakk de to foregående albumene, delvis fordi det ble mer spredd her. Hans eneste bidrag, «Within You Without You» er sterkt indiskinspirert og ikke fullt så tilgjengelig, og bryter således med det mer parodisk-nostalgiske i de andre sangene. Sangen regnes ikke blant hans beste. Starr var mer optimistisk, enda han innrømmet at det ble nok dødtid til at han rakk å lære seg sjakk underveis.Resultatet ble uansett et album som eksperimenterte vellykket i alle retninger, der de blandet stilarter, lekte seg med tekst, fikk mest mulig ut av studioteknikken og på alle måter lyktes i å sprenge grensene for populærmusikk. Etter at dette albumet kom ut 1. juni 1967 var alt mulig innen popmusikk, og Sgt. Pepper var langt på vei ansvarlig for konseptalbum og art rock. Som Revolver, er også Sgt. Pepper på toppen av de fleste lister over de beste eller viktigste albumene. Selv plateomslaget, der medlemmene, nå med bart, i paradeuniformer i pastell og med en rekke kjente personer som har vært viktig for en eller flere i The Beatles gjennom tidene (Bob Dylan, Marilyn Monroe, Karl Marx, Edgar Allan Poe med flere) var nytenkende. Den ellers sterkt kreative britiske musikkscenen «..stoppet helt. Man hørte ikke bare på singlene, man hørte på albumet», oppsummerte Tony Calder, The Beatles' første presseansvarlig.En måned etter at albumet ble gitt ut, kom neste single fra bandet, Lennons «All You Need is Love», egentlig beregnet på TV-programmet «Our World». Singelen, med «Baby, You're a Rich Man» som B-side, gikk rett til topps, som første single etter «Penny Lane»/«Strawberry Fields Forever». Resultatet av singelen og albumet var at Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band ble lydsporet til «Summer of Love», og «All You Need is Love» som sommerens lovsang.Den kulturelle oppvåkningen både Beatlemania og Beatles' kunstneriske utvikling hadde, viste seg også i fremvoksningen av Liverpool-poetene. Disse fokuserte særlig på beat-poesi, men også i band, ofte med et komisk tilsnitt, som Liverpool Scene og The Scaffold, sistnevnte med McCartneys bror Michael under navnet Mike McGear. De komiske og kunstneriske bandene fikk også frem London-bandet Bonzo Dog Doo-Dah Band, som samarbeidet med The Beatles i deres neste film.
==== Brian Epsteins død. Møte med Maharishi Mahesh Yogi ====
Epstein hadde vært svært flink innen markedsføring og reklame, men hadde rotet bort rettigheter til sanger og effekter grunnet manglende kunnskaper innen juss. Han var best innen det å ordne spillejobber til dem, og ettersom Beatles nå hadde droppet spillejobber, ble Epstein av mindre viktighet. Epstein, som allerede slet med gambling og rusmiddelbruk, prøvde å slutte, men det gikk svært dårlig, og han døde av overdose, sannsynligvis et uhell, 27. august 1967. Epstein hadde vært avgjørende for å få Beatles frem, og mye av The Beatles suksess skyldtes ham.Da Epstein døde, var Beatles i Bangor i Wales for å høre på den indiske guruen Maharishi Mahesh Yogi. Epstein skulle møte dem i Wales. Et par dager tidligere hadde de, minus Starr, oppdaget Yogi i London og fått et privat møte med ham etter hans foredrag om transcendental meditasjon. Yogi likte samarbeidet med Beatles, og foreslo at de skulle dra på turné igjen for å spre budskapet, noe The Beatles takket høflig nei til. Likevel var oppholdet en suksess for begger parter.
Medlemmene ble konfrontert med nyheten om Epsteins død, og særlig Lennon og Harrison reagerte med svar i tråd med sin nye filosofi. Likevel var det klart at dette gikk hardt inn på bandmedlemmene. Senere kommentarer fra medlemmene viser at de var sjokkerte og i vantro etter å ha mistet en veldig god venn. I ettertid oppsummerte Lennon reaksjonen med at han var redd, og irritert over Maharishi Yogis fokus på å være lykkelige. Dette viste seg langt på vei å være begynnelsen på slutten for The Beatles. Ettersom Lennon hadde begynt å gli fra gruppen, var det McCartney som tok opp lederskapet.
=== 1967-1970: Slutten på bandet ===
The Beatles hadde sluttet å turnere, og fikk dermed mer tid til overs. Allerede fra 1966 av begynte de enkelte medlemmene å gjennomføre egne prosjekter mens de fortsatt var medlemmer av The Beatles. Dette fortsatte utover resten av tiden til bandet.
Bandet hadde også vært gjenstand for politisk spill, delvis fra Harold Wilson, men også hans etterkommere. Da The Beatles i september 1967 vurderte å kjøpe en gresk øy, ga det britiske finansdepartementet bandet dispensasjon fra restriksjonene på å ta penger ut av landet. Dette ble forsvart med at The Beatles genererte mange penger på salg. Også den greske regjeringen utnyttet The Beatles i propagandaøyemed.The Beatles hadde brukt LSD en god del, men uttalte den 26. august 1967 at de var ferdige med det. Den offisielle grunnen var at de ville bruke læren til Maharishi Mahesh Yogi og meditasjon for å oppnå en rusmiddelfri euforisk opplevelse. For Lennon handlet det også om ettervirkningene etter stort inntak av LSD. For Lennon var avbrekket kort, og i 1968 begynte han i stedet på heroin.De valgte å ikke utnevne en ny manager etter Epstein, men tok seg av sin karriere på egen hånd. Dette medførte ulønnsomme investeringer og ble en belastning for dem. Belastningen ble ikke mindre da de i 1969 ville skaffe seg en ny manager, uten å bli enige om hvem. Heller ikke samarbeidet med Maharishi Yogi endte godt. Det musikalske var like eksperimentelt som før, og til tider ble svært gode produkter laget, men bandet gikk på sin første fiasko med filmen Magical Mystery Tour. I tillegg kom flere musikalske eksperimenter med vekslende hell. Dette gjaldt særlig på periodens to første album som var med på å skape uenigheter som til slutt ble medvirkende til bruddet. Ettersom The Beatles den 27. januar 1967 hadde inngått en niårskontrakt med EMI, er det lite som peker på at de hadde ønsker om å gå hvert til sitt før perioden begynte. Imidlertid begynte splittelsen å merkes allerede under innspillingen av The Beatles i 1968, og deres faste lydtekniker Geoff Emerick gikk i protest mot den svært dårlige stemningen.
==== Magical Mystery Tour: Fiasko og suksess ====
Etter Sgt. Pepper hadde Beatles startet på Magical Mystery Tour-EP-en og på et par andre sanger som skulle brukes som singler. Filmatiseringen begynte imidlertid ikke før i september, etter Epsteins død. Filmen besto av at medlemmene i The Beatles tok med seg flere skuespillere i en buss, kjørte ut på landsbygda og filmet det hele uten at det fantes noen nedskrevet dialog. Skuespillerne måtte derfor improvisere frem dialogen, basert på hva samtalene skulle dreie seg om, blant annet en krangel mellom Starr og hans tante og McCartney i offisersuniform som hørte på meningsløst prat fra en annen offiser. Filmen ble avsluttet av at bandet Bonzo Dog Doo-Dah Band spilte den lett absurde sangen «Death Cab For Cutie» under en striptease, og sangen ga navnet til bandet med samme navn Konseptet var inspirert av Ken Kesey (forfatteren av Gjøkeredet) and His Merry Pranksters som kjørte rundt i en buss malt i psykedeliske mønstre. Gitt gruppens profesjonalitet både i de to foregående filmene og i de mange albumene og singlene de hadde laget, er det et overraskende ustrukturert produkt. Den fargesprakende filmen ble vist på sort-hvitt på BBC 2. juledag, og handlingen var forvirrende, slik at filmen ble en fiasko. Senere ble det imidlertid en kulthit i USA.Imidlertid gikk EP-en, med sangene «Magical Mystery Tour», «Your Mother Should Know», «Blue Jay Way», «The Fool on the Hill», «Flying» og «I am the Walrus» og singelen «Hello, Goodbye» (med «I am the Walrus» som B-side) svært bra. De tok respektive 1.-plass (singelen) og 2.-plass (EP-en). «I am the Walrus» hadde et avansert lydbilde og en surrealistisk tekst som ble villig tolket, men det er tegn på at den betød relativt lite. Lennon ble selv svært skuffet da han fikk høre at «I am the Walrus» ble B-side. I USA var ikke EP et særlig brukt medium, så de la på singlen og de to foregående singlene («All You Need is Love», «Baby, You're a Rich Man», «Penny Lane», «Strawberry Fields Forever») og gjorde den om til en LP. Denne gikk rett inn på 1.-plass.
==== Brudd med Mahareshi Yogi og fremveksten av Apple ====
I midten av februar 1968 dro først Lennon og Harrison og så Starr og McCartney til Rishikesh i India for å fortsette å lære under Maharishi Mahesh Yogi sammen med andre artister og noen skuespillere. Det gikk imidlertid ikke særlig bra for Starr. Han trakk seg etter ni dager, visstnok på grunn av diettproblemer og konas problemer med de mange insektene. McCartney ble ut mesteparten av mars før han dro hjem etter skepsis mot opplegget. Lennon og Harrison ble lenger. Lennon kommenterte samtidig at «Jeg er her for å finne ut hva min rolle blir. Jeg skulle like å vite hvor langt jeg kan komme. George ligger et hestehode foran» og noe senere at «Det var nemlig kappestrid i Maharishi-leiren: Hvem kom til å bli kosmisk først». Lennons utålmodige søken gjorde at han mente at Maharishi Yogi satt på en hemmelig livsvisdom som Lennon måtte prøve å oppdage.Det gikk rykter om at Yogi hadde vært svært seksuell aggressiv mot damene, og Lennon konfronterte ham. Ingenting ble innrømmet, men Lennon var overbevist om at Yogi var en bløffmaker og at det ikke var noen hemmelighet. Likevel tok bandet med seg meditasjon som et nyttig verktøy videre. Harrison kommenterte senere at han sterkt betvilte anklagene mot Maharishi Yogi, men at Lennon ville dra, og at dette var en like god unnskyldning som noen. Også McCartney valgte å tvile på anklagene, og i 1990-årene beklaget begge anklagene mot ham. Det ble uansett klart at under oppholdet ble alle ferdige med LSD, og de skrev veldig mange låter etter tidligere å ha hatt en idétørke.Mot slutten av 1967 åpnet Beatles også «Apple Boutique», en slags kles- og smykkedesignbutikk som tillot bytte og salg av varer. Butikken var dårlig styrt og gikk med store tap delvis på grunn av butikktyveri. Etter åtte måneder stengte Beatles butikken og ga bort det som var igjen.I april 1968 annonserte gruppen at de hadde startet firmaet Apple Corps. Firmaet hadde en rekke funksjoner, inkludert ansvaret for Apple Records og flere andre Beatles-relaterte funksjoner. I begynnelsen var det også på leting etter talent, og fikk svært god respons, enda det ikke ble noen kontrakt av det, og flesteparten av båndene de fikk inn ble ikke lyttet til.
==== Lady Madonna og Hey Jude ====
Singelen «Lady Madonna»/«The Inner Light» ble spilt inn tidlig i februar og utgitt i midten av måneden. Singelen gikk til topps i Storbritannia, mens den fikk fjerdeplass som høyest i USA. «Lady Madonna» var i hovedsak skrevet av McCartney, mens «The Inner Light» var Harrisons første sang som ble lansert på single. Førstnevnte var boogie-woogie og rock, mens den sistnevnte var sterkt indiskinspirert. Det var også Harrison siste sang med dominerende indiske instrumenter og dominerende indisk lydbilde, enda indisk musikk fortsatt hadde indirekte inspirasjon videre i karrieren.
The Beatles var tilbake i studio kort tid etter reisen til India. I mellomtiden hadde Lennon møtt Yoko Ono, og i mai 1968 hadde vennskapet utviklet seg til et forhold. Dette medførte at Lennon tok ut separasjon fra Cynthia Lennon, som han hadde vært gift med siden 1962 og vært i av-og-på-forhold med siden hun var nitten (hun var omtrent ett år eldre enn John). McCartney besøkte Cynthia og parets sønn Julian Lennon, og på veien komponerte han sangen som skulle bli «Hey Jude».Sangen handlet imidlertid ikke bare om Julian Lennon. John Lennon trodde sangen handlet om ham og Yoko eller om McCartney og hans vanskelige samarbeid, og likte den svært godt. McCartney forklarte at sangen handlet om McCartneys egne problemer i forhold, og Lennon forsto det dithen at den handlet om begges situasjon. Sangen ble gitt ut 26. august 1968 som Apple Records første single med «Revolution» som B-side. Sangen var en rockelåt med et oppgjør med metodene flere anti-krigs-protestanter benyttet seg av, som støtte av diktatorer og ødeleggelse. Singelen slo voldsomt an, og i USA ble den liggende på topp i ni uker, en personlig rekord for Beatles. I Storbritannia lå den på topp i tre uker, før den ble erstattet av «Those Were the Days» med Mary Hopkin, også den gitt ut av Apple, og produsert av McCartney.
I juni 1968 kom tegnefilmen «Yellow Submarine», en surrealistisk film som ble laget rundt bandets sanger og en tynn handling om at fantasilandet Pepperland ble invadert av The Blue Meanies. Beatles gjorde lite på denne filmen, og var bare med i et par sekunder mot slutten. Sangene de bidro med var i hovedsak spilt inn ett år tidligere.
==== The Beatles ====
Om oppholdet i Rishikesh ikke var den åndelige opplevelsen gruppen håpet på, var det en konstruktiv tid der mange av sangene til det neste albumet ble skrevet. Albumet, som offisielt het The Beatles, men som oftest ble kalt The White Album, var et dobbeltalbum med tretti spor med medlemmene på et svært kreativt plan. Etter de mystiske titlene og fargesprakende coverne på de forrige albumene, Sgt. Pepper og Magical Mystery Tour, var både det helhvite coveret og den enkle tittelen et nytt brudd. Dette skyldtes at kunstner Richard Hamilton, som var hentet inn, ble lei av å vente, og da det endelig var hans tur, foreslo han i ren irritasjon at albumet skulle være helhvitt. Til Hamiltons overraskelse var McCartney enig, og da foreslo Hamilton at de like gjerne kunne kalle albumet bare «The Beatles».
Musikalsk var albumet en sterk kontrast fra det enkle album- og navnevalget. McCartney hadde igjen lekt seg med sjangre, som hans overraskende harde låter (The Beach Boys/Chuck Berry-flørten «Back in the USSR» og proto-heavy metal-låten «Helter Skelter»), hans skøyeraktige mock-country-sang «Rocky Raccoon», de sjarmerende balladene «Blackbird» (om rasemotsetninger i USA) og «I Will», music hall-låten Honey Pie og ska-flørten Ob-La-Di, Ob-La-Da. Lennon på sin side var svært personlig i «Julia» (om moren som han mistet i tenårene), den vakre balladen Dear Prudence den jakt-kritiske The Continuing Story of Bungalow Bill, begge inspirert av opplevelser i Rikishi, blueslåta som tok et oppgjør med overtolkninger av Beatles-låter Glass Onion, blues-parodien Yer Blues, den svært avanserte rocke-medleyen Happiness Is A Warm Gun. Harrison satset på mer vestlige rock- og balladelåter som «While My Guitar Gently Weeps» (i samarbeid med Eric Clapton), valseballaden «Long, Long, Long», den lett samfunnskritiske «Piggies» og rockelåten «Savoy Truffle». Starr debuterte som låtskriver med country/publåten «Don't Pass Me By».Albumet inneholdt også en del eksperimenter som skiller seg fra tradisjonelle spor. Dette inkluderte McCartneys korte spor «Wild Honey Pie» og «Why Don't We Do It in the Road» og Lennons lange «Revolution 9». På grunn av det store spennet av vekslende stilarter, personlig utvikling, eksperiment med lydklipp, inkludering av låter som fremstår som uferdige og store mengder av låter, er begrepet «White Album» blitt brukt om flere andre band som har tenkt i samme retning. George Martin likte langt fra alle låtene, og mente at man drastisk burde ha kuttet ned antall låter. Samtlige bandmedlemmer var uenige i dette forslaget, og dermed ble alle sporene inkludert. Albumet ble også omtalt som bestående av fire soloister, og ikke en gruppe.Lennons valg av Yoko Ono som samboer fikk imidlertid andre konsekvenser enn «Hey Jude». Tidligere hadde verken venner eller koner sluppet til under innspillingene i studio, men Ono var svært til stede, og til dels satt på forsterkeren til McCartney. Hun hadde også meninger om innspillingene, noe som irriterte de andre medlemmene. Dette forsterket følelsen av en gruppe som var ferdige med hverandre. Mens Harrison var i det kreative hjørnet med fire sanger, var Ringo misfornøyd med egen innsats og samholdet, og den 22. august forlot han bandet midlertidig etter å ha sagt fra til de andre. Han ferierte i nærheten av Sardinia på Peter Sellers' yacht, men kom tilbake da de tre andre sendte et telegram til ham og ba ham om å komme tilbake. Da han kom, hadde Harrison lagt blomster over hele trommesettet hans. Starr var ikke den første som gikk, lydprodusenten Geoff Emerick forlot prosjektet allerede tidlig, da han opplevde den anstrengte atmosfæren: «Jeg mistet interessen for the White Album fordi de bare kranglet med hverandre og bannet til hverandre. Kraftuttrykkene fløy virkelig.».Albumet ble gitt ut i november 1968, og ble en stor suksess. Kritikere har omtalt verket som et mer postmoderne verk der medlemmene låner fra forskjellige sjangre nettopp for å skape et fragementert verk i motsetning til for eksempel «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band», som var mer helhetlig.
==== Get Back og økonomistyring: To mislykkede prosjekter ====
Beatles planla et prosjekt som skulle bli en TV-konsert i desember 1968. Dette ble skrinlagt, men allerede 2. januar 1969 startet øvinger med opptak til nytt materiale. Da TV-konserten ikke ble noe av, satset The Beatles heller på filmopptak fra flere øvinger i Twickenham studios og til slutt en konsert på taket av Apple Studios. Ideen bak opptakene var å finne tilbake til sine røtter, og derfor ble navnet på opptakene og filmatiseringen «Get Back». Sangene som ble inkludert involverte mange av de låtene som senere ble gitt ut på Abbey Road og Let It Be. Den 30. januar spilte de en konsert på taket, men konserten varte bare i 42 minutter før den ble avbrutt av politiet. Beatles' medlemmer lot Martin og Glyn Johns klippe sammen melodien og Michael Lindsay-Hogg til å ta seg av videoopptakene, som raskt ble midlertidig skrinlagt. Imidlertid var det noe som kom ut av det, singelen «Get Back»/«Don't Let Me Down», den eneste singelen siden gjennombruddet som var kreditert sammen med en annen artist, da også Billy Preston deltok og ble nevnt for innsatsen.
Under opptakene var atmosfæren svært spent, og Harrison opplevde på hver sin måte både McCartney og Lennon som vanskelige å samarbeide med. Den 10. januar sluttet han i bandet. Etter forhandlinger den 15. januar ble han med igjen mot å få innfridd flere krav.Den 17. januar 1969 kom filmmusikken til Yellow Submarine, med musikk allerede innspilt av Beatles i 1967. Det var nok til fire uutgitte («All Together Now», «Only a Northern Song», «It’s All Too Much» og «Hey Bulldog») og to gamle sanger, mens resten av filmmusikken, side 2 på LP-en, var filmmusikk signert George Martin.
Økonomien gikk stadig dårligere for The Beatles, og de trengte noen med kunnskaper innen juss for å hjelpe dem. McCartney foreslo tidlig i februar Eastman and Eastman til å representere dem. De signerte, men de tre andre hadde betenkeligheter med å bruke advokatfirmaet til forloveden, og etter 12. mars, kona, til McCartney. De benyttet seg i stedet av Allen Klein, som var kjent for å ha gjort The Rolling Stones rike på gode avtaler. Med to representanter, Klein for Lennon, Starr og Harrison og Eastman and Eastman for McCartney, ble det et kaos som gjorde at Beatles fikk til lite. Flere oppkjøp ble ødelagt enten av klønete håndtering ved Apple eller internkrangling, spesielt da Lennon nektet å gjøre avtaler med forretningsfolk.Det var tendenser til oppløsning og egne prosjekter, og den neste singelen, «The Ballad of John and Yoko», var en beretning om bryllupet til paret. Det ble bandets siste nummer 1 i Storbritannia. B-siden var George Harrisons «Old Brown Shoe», skrevet i januar i «Get Back»-perioden.
==== Abbey Road: En ryddig musikalsk avslutning ====
Det ble etter hvert klart at Beatles var på vei til å oppløses, og de dro hvert til sitt i mai for å møtes igjen i juli for å ta opp det som alle regnet med ble deres siste album, Abbey Road. Opprinnelig skulle albumet hete Everest, delvis etter røykemerket til lydteknikeren Geoff Emerick, delvis symbolsk for å vise folk som hadde avskrevet dem allerede i 1963. Ideen var også at de skulle bli tatt bilde av på toppen av Mount Everest. Etter mye om og men, ble imidlertid de mange ideene for mye, og de bestemte seg for å ta bildet utenfor studioene i Abbey Road og oppkalle albumet etter gaten etter forslag fra McCartney. McCartney og Lennon forhandlet med Martin, og de lovet at den interne kranglingen var tilbakelagt og at innspillingene skulle bli som tidligere. Til slutt gikk Martin med på å bli produsent. Også Geoff Emerick var tilbake. Opptakene gikk også overraskende bra, bortsett fra at Lennon protesterte mot den sammenhengende rapsodiaktige måten å knytte flere uferdige sanger sammen. Lennon selv kuttet ofte sammen små biter til en sang, som på «Happiness Is A Warm Gun» og «I Want You (She's So Heavy)». Et helt album ble imidlertid i meste laget. Som kompromiss ble førstesiden enkeltlåter og andresiden, etter to selvstendige sanger, sammenhengende.Resultatet ble et album som regnes blant Beatles beste. Det startet med Lennons tøffe rockelåt «Come Together», fulgt av Harrison-låten«Something» (som Lennon mente var albumets beste og McCartney Harrisons beste), tullesangene «Maxwell's Silver Hammer» (skrevet av McCartney) og «Octopus's Garden» (Starr), do-wop/blueslåta «Oh! Darling», Lennons eksperimentelle og skjøtede «I Want You (She's So Heavy)», med svært tidlig bruk av MOOG synthesizer, avsluttet førstesiden. Harrisons gladsang «Here Comes The Sun» begynte andresiden, fulgt av Lennons Beethoven-inspirerte «Because» og McCartneys medley av korte sanger skrevet av ham eller Lennon.
«Something» ble, sammen med «Come Together», singelen som ble utgitt. Den nådde fjerdeplass i Storbritannia og førsteplass til slutt i USA den 29. november 1969.Gjennom mesteparten av 1969 etter Abbey Road hadde medlemmene i The Beatles tatt midlertidige pauser eller hintet i retning av at de skulle forlate gruppen. Lennon var klarest på dette da han skjelte ut McCartney da McCartney prøvde å få til et par live-show. Uenigheter, særlig rundt Allen Klein og økonomi, ødela mye for bandet. Lennon hadde ellers lite til overs for McCartneys «bestemorslåter» som «Maxwell's Silver Hammer» og «Ob-La-Di Ob-La-Da».
==== Let It Be blir utgitt og The Beatles blir offisielt oppløst ====
Den 4. januar 1970 ble siste opptak med Beatles, minus Lennon denne gang, som gruppe. De spilte inn «Let It Be» til det forestående albumet med samme navn Det var også siste gang to eller flere medlemmer opptrådte sammen som The Beatles. Ettersom dette ble en plate som ble til som et lappeverk av tidligere opptak og til slutt satt sammen av Phil Spector, var det tilbake til den tradisjonelle LP-en med enkeltstående sanger. Av disse var det særlig «Let It Be», «Get Back», «The Long and Winding Road», «Two of Us» av McCartney (sistnevne i harmoni med Lennon), og Lennons «Dig a Pony», «Across the Universe» og I've Got a Feeling som skiller seg ut.
Spectors miks bar preg av hans måte å tenke Wall of Sound, det vil si et dominerende lydbilde, gjerne med strykere, i motsetning til det mer enkle uttrykket som Beatles hadde valgt i innspillingen av låtene i januar 1969. Dette, pluss det ujevne materialet, gjorde at Let It Be fikk til dels negativ kritikk. Albumet ble gitt ut 8. mai 1970, og filmen, basert på opptakene i januar 1969 inkludert The Rooftop Concert, kom kort tid etter. Filmen var det siste originalmaterialet av The Beatles. Filmen viser uenigheter og krangling som skildrer at Beatles allerede i 1969 var på vei vekk fra hverandre.
McCartney bekjentgjorde at han forlot The Beatles i forbindelse med at han lanserte sitt første soloalbum, McCartney en måned før «Let It Be» utkom. Han sirkulerte et ferdigskrevet intervju med seg selv til medier, slik at de visste hva som kom. Han sa ikke at han så bort ifra samarbeid med Beatles, men benektet skrivesamarbeid med Lennon. Media tolket imidlertid dette som at Beatles hadde gått hvert til sitt. Ettersom dette ble gjort før Let It Be, følte de andre medlemmene at dette var unødvendig. McCartney, som ikke jobbet med Allan Klein og ikke var særlig begeistret for tanken på at Phil Spector skulle mikse albumet, hadde ikke noe forhold til utgivelsesdatoen, som var en avgjørelse tatt av Klein. Da Ringo prøvde å forhandle med McCartney om dette, ble han kastet ut.
=== Tiden etterpå ===
Samtlige medlemmer hadde mer eller mindre vellykkede musikkarrierer etter The Beatles. Samtidig var det et marked for Beatles fortsatt. Klein samlet og ga ut de doble samlealbumene 1962–1966 (ofte kalt «det røde album») og 1967-1970 («det blå album») på Apple. Dette var den første samlingen med Beatles-singler som ikke var gitt ut på album, og begge samleplatene solgte til platina. Det kom også en rekke film- og sceneshow på denne tiden, inkludert filmen Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, en film der handlingen ble drevet frem av Beates' sanger. Filmen ble slaktet av kritikere og ble en flopp.Etter at Lennon ble skutt den 8. desember 1980, ga Harrison ut «All Those Years Ago» for å minnes Lennon. Sangen hadde Ringo på trommer og McCartney som backingvokalist, om enn de tre ikke var samtidig i studio. McCartney ga selv ut «Here Today» for å gjøre ære på sin tidligere komponistkollega.
Kleins to samlealbum var ikke de eneste samlealbumene som ble gitt ut av EMI, men de var de eneste som overlevde da EMI i 1987 standardiserte sine album da CD tok over som foretrukket medium. Dette gikk også utover de amerikanske utgivelsene, som ikke ble utgitt på CD. Året senere ble The Beatles inkludert i Rock and Roll Hall of Fame, de ble tatt inn på første forsøk da de var valgbare, som i henhold til regelverket er 25 år etter første album.
Etter at de fleste juridiske uenigheter var unnagjort, ble det i 1994 først gitt ut et nytt album, Live at the BBC, og ett år senere Anthology-prosjektet. Dette prosjektet involverte en rekke gamle innspillinger, en miniserie og en bok. I anledning serien ble også to demoer av Lennon («Free As A Bird» og «Real Love») brukt, fullført av McCartney og spilt inn med McCartney, Harrison og Starr slik at sangene fremsto som Beatles-singler.
I 2000 ble albumet 1 sluppet ut. Albumet var en samling med sanger som hadde nådd førsteplassen enten i USA eller i Storbritannia. Albumet ble en øyeblikkelig suksess, og 15 år senere selger den fortsatt godt.
Kort tid etter døde Harrison av lungekreft, og Eric Clapton og Harrisons enke arrangerte Concert for George kort tid etterpå, der Starr og McCartney deltok. I 2003 kom «Let It Be... Naked» ut. Dette var en versjon av «Let It Be» slik McCartney ønsket den, uten strykere. Filmen Across the Universe med handling lagt til 1960-årene rundt Beatles' tekster, kom i 2007 til brukbare kritikker og besøkstall.
Siden har flere gjeninnspillinger i stereo og mono, pluss videospill og samarbeid med iTunes, kommet på plass.
== Musikkstil og utvikling ==
Fra tidlig av var medlemmene i The Beatles opptatt av selv å skrive sanger. Lennon og McCartney skrev flesteparten av sangene de spilte inn frem til og med Beatles for Sale. På Help! hadde de én cover, og i de resterende albumene var det bare egne låter. Dermed var The Beatles selv ansvarlige for sin musikalske utvikling. Den musikalske utviklingen skjedde også i et svært raskt tempo, fra de slo gjennom nasjonalt til de lagde den banebrytende Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band tok det bare fire og et halvt år.
Walter Everett deler inn Beatles' musikalske utvikling i to, fra 1956 til 1965 og 1966-1970. I den første perioden produserte de velsmidde låter som inspirerte pubertetsfans med «yeah, yeah, yeah», og de mestret de musikalske utfordringene fra tidligere artister, og ble selv hyppig kopiert. Fra 1966 og utover ble deres ønske om originalitet en drivkraft for produksjon av sanger og album, og de ble avgjørende for å forandre målsetningen til rockegrupper fra grunnen av.
=== Inspirasjon gjennom karrieren ===
Bandmedlemmene begynte som fans av amerikanske rockestjerner som Buddy Holly, Elvis Presley, Chuck Berry, Roy Orbison, Larry Williams, Little Richard og Carl Perkins. Særlig gjalt dette Berry og Holly. Holly var indirekte bak navnevalget via backingbandet The Crickets, og begge var en inspirasjon fordi de sang, spilte og skrev egne sanger. Også soul-jentegrupper som The Shirelles var en stor inspirasjon for bandet. The Beatles sang covre av flere av disse, og ga ut på single, EP eller album sanger av Holly, Williams, Richard, Perkins, Berry, Shirelles og Marvelettes, i tillegg til flere andre artister og standardnumre innen soul, rock og musicals. Nettopp deres evne til å takle et bredt spekter med sjanger og stiler var viktig for deres utvikling. De covret for eksempel markant forskjellige sanger med tanke på rythm and blues og rock and roll: «Chains», «Twist and Shout», «Money», «Long Tall Sally», «Boys» og «Devil in Her Heart»; The Beatles mestret alle.Da The Beatles slo gjennom og åpnet for andre britiske band, gjorde de det stort sett ved å selge amerikansk musikk (i liverpudlisk forkledning) til amerikanerne. Imidlertid var det ikke slik at The Beatles solgte bare covere eller en blek kopi av sine helter. I stor grad kan man snakke om emulasjon, det vil si at de lærte seg stilen til bandene som kom før og utviklet den videre til noe bedre.I overgangsperioden mellom den tidligere og den senere delen, lot også The Beatles seg påvirke i stadig større grad av samtidige. Lennon sa selv «Jeg er som en kameleon... påvirket av hva enn som foregår». Bob Dylan og The Byrds var begge viktige innflytelser på The Beatles for eksempel på Rubber Soul. Det samme gjaldt i høyeste grad Beach Boys og Brian Wilson på senere album.The Beatles' utvikling handler også om andre inspirasjonskilder enn samtidige rock- og popgrupper. Både Lennon og McCartney var også inspirert av klassisk musikk, særlig McCartney, som var opptatt av både Bach og Karlheinz Stockhausen. Også Antonio Vivaldi ble introdusert til bandet via McCartneys kjæreste Jane Asher. Dikt var også en vesentlig kilde til inspirasjon allerede fra tidlig av. I tillegg var indisk musikk viktig i utviklingen.
=== Komposisjon ===
The Beatles var fra tidlig av nesten selvforsynt med egne låter. Riktinok var George Martin skeptisk, da han mente at de ikke hadde noen sanger av høy kvalitet. Dette løste medlemmene med å jobbe videre med sangen i stedet for å gi den opp, som for eksempel «Please Please Me», som ble helt omgjort.. En av styrkene til The Beatles gjennom hele perioden var deres evne til å bruke tid og flid på komposisjonene sine.Komposisjonene var dominert av Lennon og McCartney. Det var også en form for vennlig «konkurranse» mellom de to, slik at de ville overgå hverandre. Nettopp deres harde arbeid med sanger gjorde at The Beatles redefinerte LPen som noe mer enn bare noen få hitsanger polstret ut med fyllstoff. Lennon og McCartney hadde forskjellig innfallsvinkel til musikk. Everett skiller de to slik at McCartney skrev gode låter som virket enklere enn de var, mens Lennon eksperimenterte musikalsk og skrev introspektive tekster. Likevel lå styrken i hovedsak i samarbeid og utvikling, og begge kunne levere både svært gode tekster og svært gode melodier nesten på egen hånd. Visse stilarter var imidlertid klart mer tilhørende den ene enn den andre. McCartney skrev lite psykedelisk musikk, og Lennon skrev få music hall-viser. Verken Lennon eller McCartney kunne lese noter, noe som delvis kan forklare deres evne til å tenke utenfor tradisjonell musikkteori.Hvorvidt sangene var skrevet sammen, separat eller at den ene skrev mesteparten og den andre hjalp til mot slutten er det delte meninger om. Lennon sa i 1973 at det var store forskjeller, men i 1980 korrigerte han seg og innrømmet at det var en grov overdrivelse og at mesteparten av det de skrev var «eyeball to eyeball». Enkelte sanger vet vi imidlertid klart tilhørte en av dem. Paul McCartneys sanger inkluderer «Yesterday» (1965), «Hey Jude» (1968), «Helter Skelter», «Back in the U.S.S.R.» med flere. Lennons inkluderer «Tomorrow Never Knows» (1966), «Strawberry Fields Forever», «Lucy in the Sky with Diamonds» og «Revolution 9»Flesteparten av sangene ser likevel ut til å være sanger der de to samarbeidet og lærte av hverandre. En tradisjonell oppfatning av samarbeidet har vært at McCartney var best på melodi og Lennon best på lyrikk, at Lennon var mest rock og McCartney mest ballade og at tekstene til McCartney sjelden var like dype som Lennons. Disse forskjellene er overdrevne: det finnes mange eksempler på det motsatte, for eksempel skrev McCartney tekstene til «Hey Jude» og «Eleanor Rigby» og Lennon melodien til «This Boy» og «In My Life», og McCartney skrev rockelåter som «Helter Skelter» og «I'm Down» der Lennon skrev ballader som «Julia» og «Girl». Lennon selv sa i et intervju med tidsskriftet Playboy at
«Det var en periode da jeg trodde at jeg ikke skrev melodier, at Paul skrev dem og at jeg skrev enkel høylytt rock 'n' roll. Men, selvfølgelig, når jeg ser på noen av mine sanger... «In My Life» eller noe av de tidligere sakene ... «This Boy». Jeg skrev melodier så godt som noen»I tillegg kom Harrison stadig mer med. Harrison kunne heller ikke lese noter, og han uttalte senere at for mye musikkteori ville ødelegge låtskriverprosessen. Harrison hadde få bidrag i begynnelsen, men han utviklet seg stort mot slutten av perioden. Av de 22 sangene Harrison skrev som ble gitt ut av The Beatles, er det bare én fra de fire første albumene i 1963-64, mens han hadde to på hver av de to neste i 1965 og tre på «Revolver» fra 1966. Bare to rene Harrison-låter ble utgitt i 1967, men både i 1968 og i 1969 ble fem låter gitt ut av Harrison, og to sanger kom med på «Let It Be» i 1970. Harrison lot seg tidlig inspirere av andre band og annen musikkstil, og gikk bort fra rene kjærlighetssanger allerede på «Rubber Soul», før McCartney gjorde det i 1966 med «Paperback Writer». Harrison utviklet seg også i stor grad både parallelt med og utenfor Lennon og McCartneys retninger. Harrisons mest markante egne utvikling var hans sterkt indiskinspirerte periode. Enda bare tre av de 20 sangene var markant musikalsk indiskinspirerte, ble utviklingen nært forbundet med ham. To av sangene på «The Beatles» er riktignok også åndelige uten at de er direkte knyttet til hinduisme eller annen østlig mystikk. Det var imidlertid da han gikk vekk fra indisk musikk og tilbake til kjærlighetssanger igjen at Harrison opplevde sin største suksess i bandet.
Der The Beatles tidlig kopierte rock og pop, beveget de seg senere vekk fra standard pop- og rockelåter. Et eksempel på dette er tempo. Tradisjonell takt innen pop og rock er 4/4. Flere av sangene til The Beatles beveger seg imidlertid langt utenfor dette, og de kan også variere mellom forskjellig dur eller mellom dur og moll inne i sangen. I «Strawberry Fields Forever» går takten fra 4/4 - 2/4 - 6/8 - 2/4 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4. «Good Morning Good Morning» går i 5/4 mesteparten av tiden. «A Day in the Life» går i midtpartiet i 4/8, mens «Something» bytter fra E-dur til A-dur og «Martha My Dear» fra alla breve til 3/2 og 4/4 og fra Ess-dur til D-moll. I tillegg eksperimenterte de med en rekke sjangre. Deres interesse spredte seg til psykedelisk musikk («Tomorrow Never Knows», «Lucy in the Sky with Diamonds»), vals («Long, Long, Long»), ska («Ob-La-Di, Ob-La-Da»), heavy metal («Helter Skelter») og avant garde («Revolution 9»). Likevel ble disse musikalske eksperimentene relativt kortvarige. Den psykedeliske perioden begrenset seg stort sett til Lennon og Harrison, og varte fra 1966 til 1967, og til dels 1968.
=== Instrumentering og produksjon ===
Som musikere var The Beatles særlig banebrytende av flere årsaker. McCartney var egentlig en gitarist som tok med seg dette over til bassen og var svært tidlig ute med en melodisk basslinje. Harrison var inspirert av country-, jazz-, blues- og rockegitar, og han benyttet seg ofte av septim og liten septim i stedet for standarden dominant-kvart-kvint. Han brukte også «fingerpicking» gitarstil, det vil si at han brukte fingre i stedet for plektrum, etter å ha blitt inspirert av Chet Atkins. De tette harmoniene fra McCartney, Lennon og Harrison var også svært unike i en tid der man enten var instrumentalister eller sang a cappella. Starrs styrke som perkusjonist var at han lyktes i svært stor grad å levere det de andre medlemmene ønsket mens musikken deres ble stadig mer komplisert. The Beatles viste også at de var en gruppe først og fremst, der summen var større enn delene. Dette blir understreket av at tromme- og gitarsoloer er fraværende helt frem til nest siste spor på Abbey Road, og at samtidig bidrar tromme, gitar og bass til å løfte sangene til å bli noe mer enn standard poplåter uten at noen av instrumentene dominerer. Slik var Starr klart å foretrekke enda alle kunne spille trommer.Inspirasjonen fra de mange forskjellige musikkstilene medførte at The Beatles benyttet seg av andre instrumenter enn de tradisjonelle. De var tidlig ute med sitar på «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», og inspirerte mange til å følge etter. Bruk av instrumenter vanligvis funnet i klassisk musikk ble også naturlig for dem, som strykere i «Yesterday» og «Eleanor Rigby», der McCartney er tillagt å ha spilt en viktig rolle i å tette gapet mellom klassisk og popmusikk og å gjøre bruk av strykeinstrumenter populært igjen. De inkluderte også cembalo på «Fixing a Hole» (og indirekte på «In My Life»), og var igjen tidlig ute med det som etter hvert ble en utvikling for dette instrumentet. De benyttet seg også av pikkolotrompet på «Penny Lane», waldhorn på «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» og fløyte på «You've Got to Hide Your Love Away». I tillegg brukte de mer avanserte instrumenter som primitiv synthesizer, bassmunnspill, mellotron og damporgel.
«I begynnelsen var det som om jeg var læreren med sine elever og de gjorde det jeg ba dem om. De visste ingenting om opptak, men gudene vet at de lærte raskt så fort at jeg ble tjeneren og de herskapet». - George MartinGeorge Martin spilte også en veldig viktig rolle i å introdusere Beatles til musikkproduksjon. Martin oppfordret The Beatles til å eksperimentere, han transponerte, noterte og arrangerte sanger og han ble flere ganger spurt om tilbakemelding. Bandet utviklet dermed en nysgjerrighet for mulighetene innen opptaksteknikk slik at de utnyttet det til det fulle - og langt utover det som var tidligere kjent. De kunne se mulighetene ved å bruke en firebåndsopptaker til å spille inn flere bånd på ett, og så spille det igjen og legge til enda mer lyd. En av fordelene med dette var at man kunne legge på for eksempel basslinjen etter vokaldelen, slik at hvert enkelt medlem kunne bidra med sin vri i stedet for at alt ble tatt opp på en gang. Det betydde også at man kunne spille inn sanger og så skjøte dem sammen senere. For eksempel i «In My Life» ble cembalo-delen, som egentlig var et piano spilt inn i dobbelt tempo, lagt til flere dager etter at resten av sangen ble spilt inn. Deres lek med lydeffekter, en rekke instrumenter, koring og mange andre måter å forstå musikk på, gjorde at de stadig utviklet seg og tenkte utenfor hindringene som lå for dagen. The Beatles' styrke lå blant annet i at de prøvde det folk sa at de ikke kunne gjøre eller få til.
== Ettermæle ==
Folk ser fortsatt på Picasso. Folk ser fortsatt på kunstnere som brøt gjennom begrensningene for deres tidsperiode og kom opp med noe som var unikt og originalt. Innen den formen de jobbet for, innen populærmusikk, vil ingen være mer revolusjonære, mer krative og mer karakteristiske enn The Beatles var.Slik omtalte Robert Greenfield, tidligere redaktør av tidsskriftet Rolling Stone, og forfatter av Beatles-verk, påvirkningen til The Beatles. Rock and Roll Hall of Fame sier at «The Beatles' påvirkning har ofte blitt kommentert, men kan ikke overdrives» Dirigenten og komponisten Leonard Bernstein omtalte The Beatles som «vår tids Schubert» og «de beste låtskriverne siden Gershwin».The Beatles tok vare på rock'n'roll i en tid der det nesten ikke ble spilt lenger og utviklet rock til å bli mer spennende og utfordrende. Da The Beatles kom på scenen, var regelen den at folk ikke skrev sanger selv, etter deres gjennombrudd ble det motsatt. I en tid der mange artister fikk låter skrevet fra Brill Building eller andre tilsvarende steder, åpnet selvstendig låtskriving for å finne sin egen stil og være uavhengig av eksterne agenter, produsenter, låtskrivere med mer. Nile Rodgers fra Chic omtalte The Beatles' musikk som et «paradigmeskifte», og Peter Asher fra Peter & Gordon beskrev dem som «svært eventyrlystne; når de kom på noe, prøvde de det med en gang». Da Elvis Costello beskrev The Beatles til magasinet Rolling Stone i anledning at de toppet de 100 største artistene, sa han at «Sangene var ikke deres lenger. De tilhørte alle».I tillegg var The Beatles banebrytende i den såkalte British Invasion, det vil si de mange britiske bandene som dukket opp på amerikanske hitlister. Disse bandene kopierte ofte looken til The Beatles, da gjerne hårstil og dresskode. Koring og harmoni ble også akseptert i stadig større grad. Enkelte band tok markant forskjellig stil fra Beatles, som Manfred Mann (med Voormann på bass 1966-1969), The Who, Rolling Stones, The Kinks, The Yardbirds med flere, men likevel var deres økte betydning i stor grad takket være The Beatles. I tillegg var The Beatles store inspirasjonskilder til band som fortsatte med progressiv rock i 1970-årene.Enkelte band og artister fikk ekstra drahjelp av The Beatles da de sang sanger skrevet spesielt for dem av Lennon, McCartney eller begge, deriblant Peter & Gordon og Billy J. Kramer. Samtidig viste det seg at flere av disse bandene og andre band som var med på den britiske invasjonen av amerikanske hitlister og amerikansk kultur ikke overlevde da The Beatles forandret stil mellom «Rubber Soul» og «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band»The Beatles hadde også stor påvirkning på band som kom etter dem. Artister som har innrømmet å være inspirert av The Beatles inkluderer Alice Cooper, The Rolling Stones, Ozzy Osbourne, Nirvana, Gene Simmons, Billy Joel, Oasis, Bruce Springsteen, The Bee Gees, Joni Mitchell, Elton John, Jimi Hendrix, David Bowie, Lemmy Kilmister, The Byrds, Pink Floyd, The Stone Roses, Electric Light Orchestra, Cheap Trick, Slade, Steely Dan, XTC, Bono og mange flere.
I tillegg hadde The Beatles blitt talsmenn for en hel generasjon. Riktignok varierte støtten fra ytterliggående venstreside,, men mange lot seg rive med av Beatles' budskap om motkultur og kjærlighet. I tillegg var The Beatles fremskyndere av manglende ærbødighet mot autoriteter, for eksempel i filmen A Hard Day's Night og generelt i intervjuer og uttalelser. Dette opprøret gikk sjelden i dybden, og Beatles fikk kritikk for ikke å være aktive nok, om enn Timothy Leary mente at «Sgt. Pepper» viste at de gamle tradisjonene var på vei ut. The Beatles ble også forkjempere for psykedelia og bruk av den da lovlige substansen LSD. På sett og vis kan man også argumentere for at The Beatles var tidlige innen musikkvideoer, særlig igjen gjennom deres første film. Også platecovere hadde de stor innvirkning på, for ikke å snakke om hårfrisyrer, da særlig for menn.The Beatles har også hatt en rekke rekorder, og flere av disse, som flest Nr.1 hits på Billboard Hot 100 (20), flest singler av samme artist samtidig på samme liste (17), flest singler på rad på de øverste plassene (1-5) og flest album solgt (over 1 milliard) står fortsatt. De har vunnet 7 Grammy Awards, en Oscar og 13 platinaalbum i Storbritannia. I USA har The Beatles 6 diamant-, 26 multi-platina-, 41 platina- og 47 gullalbum. The Beatles ble også det første bandet som passerte 1 milliard album, noe de gjorde i 1984, tre år før albumene kom ut på CD.
== Teorier, begrep og myter ==
The Beatles var del av den kollektive bevissheten i lang tid, og det har dukket opp en rekke meninger, teorier, uttrykk og begrep. Mens enkelte er åpenbart feilaktige (Paul is Dead) og andre er tvilsomme (Yoko Ono brøt opp The Beatles), er andre begrep (Hvem var den femte beatle? Var det rivalisering mellom Beatles og Stones?) i det minste vanskelig å svare kategorisk på.
=== Paul Is Dead ===
I desember 1965 hadde McCartney et uhell på sin moped, og fikk et hakk i tannen. Den 7. januar 1967 krasjet McCartneys Mini Cooper, men ikke med McCartney i bilen (den var lånt av kunststudenten Mohammed Hadjij, mens McCartney kjørte med Mick Jagger). Disse i utgangspunktet usammenhengende og trivielle hendelsene ble grobunn for myten at McCartney var død og erstattet av en annen. Hadjij ble sendt til sykehus, men kom seg raskt. Imidlertid startet ulykken ryktet om at McCartney var død, og dette ble raskt avkreftet.Myten startet imidlertid ikke på alvor før 1969, og var full av tvilsomme «bevis». Mye tyder på at myten tok av som en spøk av Fred LaBour, en spøkefull ansatt i universitetsavisen Michigan Today. På tross av at LaBour gjentatte ganger har avskrevet artikkelen som spøk, har myten fått sitt eget liv. Mytene tok utgangspunkt i svært kreativ tolkning av platecoverne til Sgt. Pepper's Lonely Heart Club Band, Magical Mystery Tour og Abbey Road, sistnevnte med det noe pussige regnestykket at på den hvite VW Boblen på det sistnevnte coveret hadde bilskiltet «LMW 281F», som skulle bety «Linda McCarntey Widow 28 if», altså at McCartneys kone (som han hadde møtt over ett år etter at han visstnok døde) var enke, og at McCartney hadde vært 28 år om han hadde levd (han hadde vært 27).Teorien holdt på en stund, og da det kanadiske progrockbandet Klaatu kom ut med «3:47 EST», verserte det rykter om at bandet egentlig var The Beatles under psevdonym. Dette ble raskt latterliggjort av New Musical Express med overskriften «Døv idiotjournalist starter Beatles-rykte».
=== The Fifth Beatle ===
Begrepet «The Fifth Beatle» er brukt om George Martin, Brian Epstein, Billy Preston, Stuart Sutcliffe, Pete Best og en rekke andre.Det er vanskelig å forsvare én av disse foran de andre, særlig ettersom begrepet er konstruert og ikke ble særlig brukt av Beatles selv. Om det skal handle om personer som ikke var medlemmer, men som var nær knyttet opp til gruppen gjennom deres utvikling, er Martin og Epstein mer naturlige valg. McCartney sa selv at «hvis noen var den femte beatle, var det Brian», på tross av at McCartney ikke var noen større fan av Epstein. Lennon likte dårlig at folk tok æren for Beatles' musikk, og brukte ikke betegnelsen. Harrison brukte betegnelsen spøkefullt én gang om den amerikanske DJ-en Murray the K, delvis ansvarlig for at Beatles ble oppdaget i USA. Starr har heller ikke brukt betegnelsen særlig mye.
Tony Barrow mener at Neil Aspinall var det åpenbare valget. Aspinall begynte med å ordne transport til bandet i tillegg å få inn penger for gigs og andre tur-relaterte oppgaver. Han ble senere road manager, og i 1968 ble han The Beatles' personlige assistent og leder for Apple Corps, der han siden har passet på at The Beatles gjenværende medlemmer og arvinger har fått royalties og at navnet deres er blitt beskyttet. Barrow argumenterer også med at Aspinall var en personlig venn av The Beatles og ofte kom på besøk på fritiden også, i motsetning til Epstein.
=== Yoko Ono og Beatles' brudd ===
Yoko Onos rolle i Beatles' historie er svært tvetydig. Enkelte har anklaget henne for å ha vært aktiv i å splitte gruppen. Da hun først kom inn i Lennons liv, tok hun også en aktiv del under innspillingen av albumet The Beatles. Lennons avant-garde forsøk innen musikk, som «Unfinished Music No.1: Two Virgins», og diverse bed-ins, ble ansett som Onos påvirkning. Lewisohn har foreslått at Ono direkte oppfordret Lennon til å utforske sin karriere, slik at han kom til konklusjonen at det å være medlem av The Beatles ble en begrensning for ham som kunstner. Bill Harry mente at Lennons musikalske kreativitet ble avsluttet av Ono fordi hun brukte ham som et middel for å fremme sine egne ideer, mens Lennons søster Julia kommenterte at hun ikke pratet direkte med broren på flere år etter 1968.Det er også kommentert at Ono skapte et anstrengt forhold mellom henne og de tre andre medlemmene i The Beatles. Dette kan skyldes Lennons sjalusi, som medførte at hun ikke fikk gå noen steder uten ham. Lennon ble også såret over de andres, da Harrisons og McCartneys, behandling av Ono. Det er også påstått at McCartney så på Yoko Ono som ansvarlig for at Lennons musikk hadde utviklet seg til å bli hard, umelodiøs og unødvendig provokativ. Et annet spørsmål er om Ono ubevisst sådde splid i gruppen. Mens Starr hadde få problemer med Ono etter at Lennon forklarte det nye forholdet, hadde Harrison, McCartney og delvis Martin problemer med den nye situasjonen i studio selv om de i ettertid innså at dette handlet om deres uvilje til å forandre seg.Dette er uansett bare deler av situasjonen. Under perioden skrev for eksempel Lennon både «Julia» og «Happiness is a Warm Gun», og ingen av disse passer til beskrivelsen til McCartney. På den annen side skrev McCartney stort sett gode låter, men både «Ob-La-Di, Ob-La-Da» og «Maxwell's Silver Hammer» var mislikt av samtlige andre enn McCartney. Harrison syntes at det var betenkelig at disse sangene ble foretrukket foran mye av det han hadde skrevet. Lennon mente selv at musikken til McCartney hadde blitt «søt og smakløs».. Starr sa at enda det bare tok et par dager å ta opp «Maxwell's Silver Hammer», føltes det som flere uker. De tre andre nektet McCartney å gi ut «Ob-La-Di, Ob-La-Da» på single. Lennons argument om at McCartney skrev søte og smakløse sanger kan virke pussig gitt at Lennon selv skrev «Cry Baby Cry» og «Good Night», som begge kunne plasseres i samme sjanger.I tillegg fantes det også andre «Slanger i paradis». Oppfinneren Yanni Alexis Mardas, kjent i miljøet som «Magic Alex», sjarmerte seg inn i 1967. Han snakket om at han kunne forbedre studioet og ordne 72-spors opptak der Beatles hadde en 9-spors tilgjengelig. Det er også mulig at Alex var ansvarlig for ryktet at Yogi var seksuelt aggressiv, og han skapte intriger ved å innynde seg på Cynthia Lennon. Da Beatles ga Magic Alex lov til å sette opp studioet deres i Baker Street, viste det seg da Martin inspiserte det at studio var nesten ubrukelig. Lennon uttalte senere at etter å ha introdusert Mardas til gruppen, gikk ting fra vondt til verre.Et annet problem var manager Allan Klein. Hans økonomiske krumspring og manipulering av Lennon, Starr og Harrison, skapte en splid mellom bandmedlemmene. På tross av at Klein allerede hadde forsynt seg grovt av inntektene til The Rolling Stones, anbefalte Mick Jagger The Beatles å ta ham som rådgiver. The Sunday Times beskrev ham som «en av de største snikene i popjungelen». Daily Mail omtalte ham i 2009 som rockens store svengali.I et intervju med David Frost sa imidlertid McCartney i 2012 at Yoko Ono ikke var skyld i Beatles' oppbrudd, og at enda han mislikte at hun blandet seg i studio, var Klein et større problem, og intern krangling var det avgjørende. Samtidig er det ikke usannsynlig at spliden mellom Lennon og McCartney i stor grad handlet om nettopp Ono og Klein.
=== Beatles vs. Stones ===
Da de to bandene The Beatles og The Rolling Stones var i starten av sin popularitet, var mange fans delt mellom hvem som var favoritten, og det var en slags rivalisering mellom fans av Beatles og fans av Rolling Stones. Det har vært mange uttalelser om hvem som var best, tøffest, best live og flinkest til å skrive sanger.
I utgangspunktet er imidlertid debatten om rivaliseringen litt pussig. Begge band innrømmet gjerne at det ikke var noen rivalisering, og at de to egentlig var venner og hadde gjensidig respekt. Det var også slik at det var Harrison som gjorde agent Dick Rowe oppmerksom på The Rolling Stones. I tillegg var det Lennon og McCartney som skrev The Rolling Stones' andre single og deres første topp 20-hit, «I Wanna Be Your Man», som endte på 12.-plass. Dette ble også startsskuddet for samarbeidet mellom Mick Jagger og Keith Richards som låtskrivere. I en periode samarbeidet også Stones og Beatles slik at de ikke utga singler samtidig.
Likevel fantes det stikk. Det var for eksempel Jagger som anbefalte Allen Klein til The Beatles. Lennon kommenterte i 1963 at han var lei av folk som kopierte dem:
Det hjelper ikke at de sier at de er studenter, og at det er derfor de lar håret gro. Vi var alle studenter før vi flyttet til London, og vi hadde ikke denne typen frisyre den gang, eller hva? (...) På toppen av det hele surfer visse band videre på den amerikanske rythm'n'blues-bølgen--- den typen musikk vi spilte for to år siden.Dette kan virke som pussig kritikk ettersom Lennon faktisk fikk hårsveisen, via Astrid Kirchherr, fra et studentmiljø, og ettersom han knapt hadde vært student. Rolling Stones kjente heller ikke til The Beatles i 1961, og kunne derfor ikke vite hva slags musikk de spilte da. Han fortsatte kritikken også etter oppløsningen av The Beatles:
Jeg kunne gjerne ramse opp alt hva vi gjorde i studio og hva The Stones gjorde to måneder etterpå - på hvert jævlige album - Mick etterliknet absolutt alt vi gjorde. Han imiterte oss. Og jeg vil gjerne understreke for dere i undergrunnspressen (sic) at - Satanic Majesties er Pepper, 'We Love You' - det mest håpløse makkverket - er 'All You Need Is Love' Igjen er det litt pussig at akkurat «We Love You» ble angrepet, ettersom Lennon og McCartney hjalp dem med den. I tillegg er det slik at mens covere eller titler kan minne (også tittelen «Let It Bleed» er mistenkelig lik «Let It Be»), er musikken lite lik. Imidlertid var det flere kritikere som mente at Their Satanic Majesties Request var «surrogat-Beatles» og et mislykket hippie-forsøk.En uenighet handler også om bandenes image. Ifølge journalisten Tom Wolfe «ville Beatles holde hånden din, mens Stones ville brenne byen din». Beatles var de rene guttene, mens Stones var de skitne og uoppdragne. I tillegg ble det påstått av Stones-fans at Rolling Stones var et langt bedre live-band. Dette er også en merkelig sammenlikning, ettersom The Beatles knapt kunne høre hverandre spille under sin popularitet. Lemmy Kilminster hadde en annen oppfatning om konkurransen:
«Beatles var også harde gutter. Brian Epstein fikset dem opp for masseforbruk, men de var alt annet enn pyser. De kom fra Liverpool (...) en hard sjøfarerby med alle disse sjauerne og seilerne som banket livskiten ut av deg om du så mye som så på dem feil.(...) Jeg likte Stones, men de var aldri i nærheten av the Beatles - ikke innen humor, originalitet, sanger eller presentasjon.»Likhetene er imidlertid større enn forskjellene. The Beatles hadde langt mer skjulte meninger bak «I Want To Hold Your Hand» enn antatt. I tillegg har Kilmister rett i at The Beatles i sine tidligere dager var langt mer viltre enn de ble etter Epsteins makeover. Image var uansett i stor grad pressestyrt: Beatles passet hos alle, mens The Stones var tenåringsgenerasjonens talerør. Dette gjorde også sitt til det McMillian kaller et særegent snobbefenomen, «rockisme», dukket opp, der rock var bra og pop var dårlig og Stones var derfor å foretrekke. Samtidig var The Beatles langt fra så uskyldige som man kunne få inntrykk av. Tenåringsbladet Boyfriend beskrev dem som «Nesten skremmende unge menn», og mente at de så ondskapsfulle ut i en slags 1700-tallsmåte. The Beatles ble på ingen måte skremt av den skitne fellesleiligheten til The Stones, McCartney så ut som om han hadde vært et likende sted før.En av forskjellene var måten bandene fungerte på. The Beatles var et team, de var venner. The Stones hadde interne krangler særlig mellom Jagger/Richards på den ene siden og Jones på den andre. Jones var den mest talentfulle, men han var også en sosiopat. Der alle i Beatles sang, tre av dem godt, var det bare Mick Jagger som kunne synge i The Stones.
== Plateutgivelser ==
The Beatles ga ut elleve album, en dobbelt-EP, 12 EP-er, et filmmusikkalbum med fire nye sanger og en rekke singler i Storbritannia. I oversikten under er disse albumene angitt på bekostning av de amerikanske, kanadiske og samlealbum fra andre deler av verden. Se diskografien for en mer helhetlig gjennomgang. Magical Mystery Tour som LP er imidlertid tatt med, slik den ble utgitt på det amerikanske markedet.
Ettersom The Beatles, EMI, Parlophone og Apple ikke har gitt ut noen offisielle konsertalbum bortsett fra Anthology er ikke disse tatt med i denne oversikten.
=== Studioalbum ===
Please Please Me (1963)
With The Beatles (1963)
A Hard Day's Night (1964)
Beatles for Sale (1964)
Help! (1965)
Rubber Soul (1965)
Revolver (1966)
Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (1967)
Magical Mystery Tour (1967)
The Beatles («The White Album») (1968)
Yellow Submarine (1969)
Abbey Road (1969)
Let It Be (1970)
=== Samlinger ===
Samlealbum1962–1966 (1973)
1967–1970 (1973)
Past Masters (1988)
Anthology 1 (1995)
Anthology 2 (1996)
Anthology 3 (1996)
Yellow Submarine Songtrack (1999)
1 (2000)SamlebokserThe Beatles Collection (1978)
The Beatles Box Set (1988)
The Capitol Albums, Volume 1 (2004)
The Capitol Albums, Volume 2 (2006)
Love (2006)
The Beatles Stereo Boxed Set (2009)
The Beatles in Mono (2009)
=== Andre album ===
The Beatles Christmas Album (US Fan Club) eller From Then To Us (UK Fan Club) (1970)
The Complete Silver Beatles (fra «The Decca Tapes» (1962), utgitt lovlig i 1982)
Let It Be ... Naked (2003)
== Filmografi ==
A Hard Day's Night (1964)
Help! (1965)
Magical Mystery Tour (1967)
Yellow Submarine (1968)
Let It Be (1970)
The Beatles Anthology (1995)
All Together Now (2008)
== Referanser ==
== Litteratur ==
The Beatles-antologien. Redigert av Brian Roylance mfl. Cappelen, 2000. ISBN 82-02-20257-4
The Compleat Beatles. Music arranged and edited by Milton Okun. 2 bind. Deliah/ATV/Bantham, Toronto/New York, 1981 ISBN 0-553-01329-7. Noter for piano og gitar
Tony Barrow: John,Paul, George, Ringo & Me - The Real Beatles Story, André Deutsch, London, 2005. ISBN 9781780121383
Hunter Davies (1969). Beatles. Oslo: Cappelen. Engelsk utgave: The Beatles - The Authorized Biography, 1968
Jim DeRogatis: Turn on Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock, 2003, Hal Leonard Corporation, Milwaukee, USA. ISBN 0-634-05548-8
Walter Everett: The Beatles as Musicians - Revolver through the Anthology, Oxford University Press 1999, Oxford. ISBN 0-19-509553-7
Walter Everett: The Beatles as Musicians - The Quarry Men through Rubber Soul, Oxford University Press 2001, Oxford. ISBN 0-19-514104-0
Gillian G. Gaar: 100 Things Beatles Fans Should Know & Do Before They Die, Triumph Books, Chicago, 2013. ISBN 9781600787997
Chris Ingham The Rough Guide to The Beatles, Rough Guide, London, 2006. ISBN 9781843537205
Allan Kozinn: The Beatles, Phaidon Press, 1995. ISBN 0714832030
Mark Lewisohn: The complete Beatles chronicle, Hamlyn, London, 1995 ISBN 1-85152-975-6
John McMillian: Beatles vs. Stones : hva skjedde egentlig?, Schibsted forlag, 2014 ISBN 978-82-516-8306-7
Philip Norman: Shout! : boken om The Beatles, Gyldendal, 1983. ISBN 82-05-14282-3. Engelsk utgave: Shout! The True Story of The Beatles, 1981
Howard Sounes: Paul McCartney : -bak scenen, Libretto forlag, 2013. ISBN 978-82-7886-259-9. Engelsk utgave: Fab: An Intimate Life of Paul McCartney, 2010
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Beatles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Beatles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Beatles på Internet Movie Database
(fr) The Beatles på Allociné
(en) The Beatles på AllMovie
(en) The Beatles hos Rotten Tomatoes
(en) The Beatles på Apple Music
(en) The Beatles på Discogs
(en) The Beatles på MusicBrainz
(en) The Beatles på SoundCloud
(en) The Beatles på Spotify
(en) The Beatles på Songkick
(en) The Beatles på Last.fm
(en) The Beatles på Genius — sangtekster
(en) The Beatles på AllMusic
(en) The Beatles på Twitter
(en) The Beatles på Facebook
(en) The Beatles på Instagram
(en) The Beatles på YouTube
(en) The Beatles på Myspace
(en) The Beatles på TikTok
(no) Den Norske Beatles-klubben
(en) The Beatles Interviews Database
(en) The Beatles' sanger på hitlistene
|
The Girl with All the Gifts er en britisk science fiction-skrekkfilm fra 2016 regissert av Colm McCarthy, etter et manus skrevet av Mike Carey. Hovedrollene spilles av Gemma Arterton, Paddy Considine og Glenn Close.
| 199,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Message_from_the_King
|
2023-02-04
|
Message from the King
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2016', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']
|
Message from the King er en thriller-film fra 2016 regissert av Fabrice Du Welz. Hovedrollene spilles av Chadwick Boseman, Luke Evans og Teresa Palmer. Historien er sentrert rundt Jacob King fra Cape Town, som reiser til Los Angeles for å finne den yngre søsteren sin. Filmen hadde premiere under Toronto internasjonale filmfestival den 8. september 2016.
|
Message from the King er en thriller-film fra 2016 regissert av Fabrice Du Welz. Hovedrollene spilles av Chadwick Boseman, Luke Evans og Teresa Palmer. Historien er sentrert rundt Jacob King fra Cape Town, som reiser til Los Angeles for å finne den yngre søsteren sin. Filmen hadde premiere under Toronto internasjonale filmfestival den 8. september 2016.
== Handling ==
Jacob King, som bor i Cape Town, får en melding fra sin fremmedgjorte søster Bianca, som bor i Los Angeles sammen med ektemannen og ste-sønnen hennes. King reiser snart til Los Angeles med en retur-billett datert syv dager senere, med mål om å finne søsteren sin som han tror befinner seg i problemer. Han møter søsterens nabo som har tatt hånd om noen av Biancas eiendeler, som hun fikk kort tid før Bianca forsvant. Naboen informerer også King om at søsterens ektemann hadde forsvunnet tidligere, og etterlatt sønnen sin hos Bianca.
Jacob finner Biancas utleier, som sier at en lokal bedriftseier, Zico, plutselig betalte Biancas husleie før hun reiste. Bianca skal også ha blitt banket opp kort tid før hun forsvant. King finner Zico sammen med en gruppe andre menn, men de benekter all kunnskap om Bianca. En lokal butikk-eier tipser King om å lete etter søsteren sin ved et likhus, og King finner snart liket hennes der - som har blitt torturert og lemlestet. Blant søsterens eiendeler finner King en rekke fotografier av henne med forskjellige menn, inkludert gjeng-medlemmet som hadde betalt husleien hennes - men som hadde nektet for at han kjente henne.
King konfronterer Zico, og stjeler telefonen hans. På en fest arrangert av Biancas nabo Trish, får King vite at Bianca hadde blitt assosiert med gjengen og en narkotika-selger, ved navn Frankie. Han banker opp Frankie for å skaffe informasjon, og stjeler deretter telefonen hans. King går til en tannlege som hadde kjent søsteren hans, Dr. Wentworth, som forteller at Bianca var prostituert og drev med narkotika for å betale ektemannens gjeld. Men de han skyldte penger til, drepte ektemannen hennes. Likevel fortsatte de å kreve penger fra Bianca, etter at ektemannen hennes var død.
== Skuespillere ==
Chadwick Boseman som Jacob King
Luke Evans som Dr. Paul Wentworth
Teresa Palmer som Kelly
Natalie Martinez som Trish
Alfred Molina som Mike Preston
Tom Felton som Frankie
Dale Dickey som Mrs. Lazlo
Jake Weary som Bill
Drew Powell som Merrick
Chris Mulkey som Frank Leary
Tom Wright som Waylon
Sibongile Mlambo som Bianca King
Anna Diop som Becca
Ava Kolker som Boot
Roman Mitichyan som Vrioni
Lucan Melkonian som Zico
James Jordan som Scott
Arthur Darbinyan som Duke
Diego Josef som Armand
Jonno Roberts som Rice
Wade Williams som Keegan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Message from the King på Internet Movie Database
(fr) Message from the King på Allociné
(nl) Message from the King på MovieMeter
(en) Message from the King på Turner Classic Movies
(en) Message from the King på Rotten Tomatoes
(en) Message from the King på Metacritic
|
Message from the King er en thriller-film fra 2016 regissert av Fabrice Du Welz. Hovedrollene spilles av Chadwick Boseman, Luke Evans og Teresa Palmer.
| 199,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Intolerable_Cruelty
|
2023-02-04
|
Intolerable Cruelty
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']
|
Intolerable Cruelty er en amerikansk romantisk komedie fra 2003 regissert av Coen-brødrene. Manus ble skrevet av Robert Ramsey og Matthew Stone.
Hovedrollene spilles av George Clooney, Catherine Zeta-Jones og Geoffrey Rush. Filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Venezia den 2. september 2003, før den ble sluppet i USA den 10. oktober 2003.
|
Intolerable Cruelty er en amerikansk romantisk komedie fra 2003 regissert av Coen-brødrene. Manus ble skrevet av Robert Ramsey og Matthew Stone.
Hovedrollene spilles av George Clooney, Catherine Zeta-Jones og Geoffrey Rush. Filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Venezia den 2. september 2003, før den ble sluppet i USA den 10. oktober 2003.
== Handlingsreferat ==
Donovan Donaly, en såpeopera-produsent, oppdager at hans kone Bonnie er intim med en hennes tidligere kjæreste - og han søker om skilsmisse. Bonnie ansetter Miles Massey, en advokat og oppfinneren av "Massey pre-nup" som er en fullstendig idiotsikker ektepakt. Miles vinner et stort oppgjør i skilsmissen mot Donaly, noe som etterlater ham i økonomisk ruin. Privatetterforsker Gus Petch følger etter den velstående Rex Rexroth en kveld sammen med en blondine. Når de stopper ved et motell, fanger Gus dem på video. Han tar med seg denne videoen til Rex sin kone, Marylin Rexroth. Hun søker om skilsmisse, og krever masse penger i skilsmisse-oppgjøret. Rex har ikke råd til dette og ansetter Miles for å representere ham.
Marylins venninne, Sarah Sorkin, advarer Marilyn om at Miles kan være en farlig motstander. Marylin og hennes advokat, Freddy Bender, klarer ikke å komme til enighet med Miles og Rex. Miles ber den fascinerende Marylin på middag, hvor de flørter. Men Miles får kontakt med en sveitsisk hotell-concierge som vitner om at Marylin ba ham finne en passende ektemann til henne som var veldig rik, og som hun trodde at hun enkelt kunne skilles fra - og at han hadde tipset henne om Rex. Skilsmissen deres blir deretter innvilget, men Marylin får ingenting. På jakt etter hevn mot Miles, finner Marylin den nå pengeløse Donaly som er hjemløs. Hun gir ham en mulighet til å gjenvinne sin tapte ære. Kort tid senere dukker Marylin opp på Miles sitt kontor sammen med sin nye forlovede, olje-millionæren Howard D. Doyle. De skrev under på en "Massey pre-nup" som ville sørget for at Marylin ikke ville fått noen av hans penger eller eiendeler i tilfelle skilsmisse.
Men Howard ødelegger imidlertid denne planen under bryllupet, som en demonstrasjon av sin kjærlighet. Seks måneder senere reiser Miles til Las Vegas, Nevada for å holde en talen på et stevne for advokater som har spesialisert seg på skilsmisser. Han møter Marylin, som allerede har skilt seg fra Howard, og antagelig skaffet seg en betydelig andel av Doyle Oil-formuen. Hun innrømmer imidlertid at hun er misfornøyd med sitt velstående, men ensomme, tilværelse. Miles går snart med på å gifte seg med henne. Kort tid etter oppdager imidlertid Miles at «Howard D. Doyle» bare var en skuespiller fra en av Donalys såpeoperaer. Marylin hadde narrett ham, og satt hans betydelige rikdom i fare.
Desperat etter å redde firmaets rykte, foreslår sjefen hans, Herb Myerson, å ansette leiemorderen "Wheezy Joe" for å drepe Marylin. Miles får da vite at Marylins tidligere ektemann Rex har dødd uten å forandre testamentet sitt, og etterlater henne hele formuen hans. Siden hun nå er den rikeste av henne og Miles, er hans formue ikke lenger i fare. En angrende Miles skynder seg for å redde Marylin fra Wheezy Joe, men Marilyn har allerede tilbudt å betale ham det dobbelte for å drepe Miles i stedet. I forvirringen under den påfølgende konfrontasjonen tar Joe feil av pistolen sin for astma-inhalatoren, og dreper seg selv ved et uhell.
== Skuespillere ==
George Clooney som Miles Massey
Catherine Zeta-Jones som Marylin Hamilton Rexroth Doyle Massey
Geoffrey Rush som Donovan Donaly
Cedric the Entertainer som Gus Petch
Edward Herrmann som Rex Rexroth
Paul Adelstein som Wrigley
Richard Jenkins som Freddy Bender
Billy Bob Thornton som Howard D. Doyle
Julia Duffy som Sarah Batista O'Flanagan Sorkin
Jonathan Hadary som Heinz
Tom Aldredge som Herb Myerson
Stacey Travis som Bonnie Donaly
Wendle Josepher som en resepsjonist
Jack Kyle som Ollie
Isabell O'Connor som dommer Marva Munson
Irwin Keyes som Wheezy Joe
Colin Linden som pastor Scot
Kiersten Warren som Claire O'Mara
Mia Cottet som Ramona Barcelona
George Ives som Mrs. Gutmans advokat
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Intolerable Cruelty på Internet Movie Database
(no) Intolerable Cruelty hos Filmfront
(no) Intolerable Cruelty på NRK TV
(sv) Intolerable Cruelty i Svensk Filmdatabas
(da) Intolerable Cruelty i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Intolerable Cruelty på Allociné
(nl) Intolerable Cruelty på MovieMeter
(en) Intolerable Cruelty på AllMovie
(en) Intolerable Cruelty på Turner Classic Movies
(en) Intolerable Cruelty på Rotten Tomatoes
|
Intolerable Cruelty er en amerikansk romantisk komedie fra 2003 regissert av Coen-brødrene. Manus ble skrevet av Robert Ramsey og Matthew Stone.
| 199,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanne_Wilberg_Rofstad
|
2023-02-04
|
Hanne Wilberg Rofstad
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske langrennsløpere']
|
Hanne Wilberg Rofstad (født 8. april 2000) er en norsk langrennsløper som representerer Byåsen IL. Hun debuterte i verdenscupen på sprinten i Drammen 3. mars 2022.Hun er storesøster til langrennsløperen Marthe Wilberg Rofstad.
|
Hanne Wilberg Rofstad (født 8. april 2000) er en norsk langrennsløper som representerer Byåsen IL. Hun debuterte i verdenscupen på sprinten i Drammen 3. mars 2022.Hun er storesøster til langrennsløperen Marthe Wilberg Rofstad.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hanne Wilberg Rofstad – FIS (langrenn)
Hanne Wilberg Rofstad på Instagram
|
Hanne Wilberg Rofstad (født 8. april 2000) er en norsk langrennsløper som representerer Byåsen IL.
| 199,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|29|25| 3| 1|91|15|78|farge = opprykk }}
| 199,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ski_Classics
|
2023-02-04
|
Ski Classics
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ski Classics']
|
Visma Ski Classics, til 2015 Swix Ski Classics, er en serie lange løp i langrenn, som i motsetning til FIS Worldloppet Cup, ikke er i regi av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Konseptet ble lansert for første gang i 2011 og har sesongen 2022/2023 14 renn i sin kalender. Konseptet for Ski Classics er å bygge en mer profesjonelt ramme rundt langløp i langrenn der alle renn på kalenderen skal kunne vises på TV. Fra 2015 er Visma tittelsponsor for konkurransen. Vasaloppet, Birkebeinerrennet og Marcialonga er de tre langløpene som har inngått i Ski Classics siden starten i 2011.
Ski Classics består av følgende konkurranser:
Menn individuelt, sammenlagt - gul trøye
Kvinner individuelt, sammenlagt - gul trøye
Klatretrøye for kvinner og menn - Rød og svartrutete trøye. Det er 0–2 bergspriser per renn der de første sju får klatrepoeng.
Sprint (0–2 spurter per løp) - grønn trøye
Lagkonkurranse (2 beste menn + 2 beste kvinner + antall sprintpoeng og klatrepoeng for laget) - blå trøye
Ungdom (26 år og yngre) - rosa trøye
Veteran (44 år og eldre)
|
Visma Ski Classics, til 2015 Swix Ski Classics, er en serie lange løp i langrenn, som i motsetning til FIS Worldloppet Cup, ikke er i regi av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Konseptet ble lansert for første gang i 2011 og har sesongen 2022/2023 14 renn i sin kalender. Konseptet for Ski Classics er å bygge en mer profesjonelt ramme rundt langløp i langrenn der alle renn på kalenderen skal kunne vises på TV. Fra 2015 er Visma tittelsponsor for konkurransen. Vasaloppet, Birkebeinerrennet og Marcialonga er de tre langløpene som har inngått i Ski Classics siden starten i 2011.
Ski Classics består av følgende konkurranser:
Menn individuelt, sammenlagt - gul trøye
Kvinner individuelt, sammenlagt - gul trøye
Klatretrøye for kvinner og menn - Rød og svartrutete trøye. Det er 0–2 bergspriser per renn der de første sju får klatrepoeng.
Sprint (0–2 spurter per løp) - grønn trøye
Lagkonkurranse (2 beste menn + 2 beste kvinner + antall sprintpoeng og klatrepoeng for laget) - blå trøye
Ungdom (26 år og yngre) - rosa trøye
Veteran (44 år og eldre)
== Løp ==
=== Aktive løp ===
Ski Classics 2022/23 består av følgende 13 renn, tabellen angir også når rennet første gang ble en del av Ski Classics:
=== Tidligere løp ===
== Menn ==
=== Sammenlagt ===
== Kvinner ==
=== Sammenlagt ===
== Fotnoter og referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(no) Ski Classics på NRK TV
|
Ski Classics 2022/23 er den 13. utgaven av Ski Classics.
| 199,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matt%C3%A9o_Baud
|
2023-02-04
|
Mattéo Baud
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2020', 'Kategori:Franske kombinertløpere', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pontarlier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Mattéo Baud (født 26. juni 2002 i Pontarlier) er en fransk kombinertløper som representerer Olympic Mont d'Or.
|
Mattéo Baud (født 26. juni 2002 i Pontarlier) er en fransk kombinertløper som representerer Olympic Mont d'Or.
== Karriere ==
=== Sesongen 2019/20 ===
Baud representerte Frankrike under Vinter-OL for ungdom 2020, hvor han endte med to 4.-plasser. Først individuelt – bak østerrikske Stefan Rettenegger, finske Perttu Reponen og nordmannen Sebastian Østvold, og til slutt med det franske mikslaget – bestående av kombinertløperen Emma Treand, skihopperne Joséphine Pagnier og Valentin Foubert, samt langrennsløperne Julie Pierrel og Luc Primet.
Under Junior-VM 2020 i Oberwiesenthal samme år, tok han sølvmedalje i lagkonkurransen med Maël Tyrode, Edgar Vallet og Gaël Blondeau
=== Sesongen 2020/21 ===
Baud fikk 27. november 2020 sin verdenscupdebut i finske Ruka, hvor han endte på en 33.-plass. Under Junior-VM 2021 i Lahtis tok individuelt sølv på 10-kilometeren, mellom østerrikerne Johannes Lamparter og Stefan Rettenegger.
Han ble uttatt på det franske laget som deltok under Ski-VM 2021 i Lahtis, med blant annet individuell 16.-plass på 10-kilometeren og 6.-plass på lagsprinten med Laurent Muhlethaler.
=== Sesongen 2021/22 ===
Baud representerte Frankrike under Vinter-OL 2022 i Beijing, hvor han ble nummer 18 i normalbakke/10 km.
== Sammenlagtplasseringer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mattéo Baud – Olympedia
(en) Mattéo Baud – FIS (kombinert)
|
}}
| 199,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|30|26| 3| 1|95|16|81|farge = opprykk }}
| 199,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Bang
|
2023-02-04
|
Big Bang
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Big Bang', 'Kategori:Kosmologi', 'Kategori:Universet']
|
Denne artikkelen omhandler Big Bang-teorien. For det norske bandet, se Bigbang. For det koreanske bandet, se Bigbang (sørkoreansk band)
The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag. Selve navnet «Big Bang» ble introdusert av den engelske astrofysikeren Fred Hoyle som en lett nedsettende betegnelse under et radioforedrag i 1949. Big Bang-modeller av universets historie ble studert allerede av den russiske matematikeren Aleksander Friedmann i begynnelsen av 1920-årene. Han påviste at Einsteins generelle relativitetsteori naturlig fører til ekspanderende modeller av universet. I 1927, uavhengig av Friedmann, kom den belgiske astronomen og fysikeren Georges Lemaître, en katolsk prest, fram til det samme resultatet.Modellene til Friedmann og Lemaitre ble først tatt alvorlig etter at den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929 påviste at fjerne galakser beveger seg vekk fra oss, og med en hastighet som øker proporsjonalt med avstanden fra oss. De ekspanderende løsningene i generell relativitetsteori gir en naturlig tolkning av disse observasjonene som et resultat av at rommet mellom galaksene utvider seg. Lemaîtres artikkel fra 1927 ble oversatt til engelsk i 1931, men da uten konstanten vi nå kaller Hubbles konstant.At rommet utvider seg betyr ganske enkelt at den fysiske avstanden mellom to gitte objekter øker med tiden. Som en konsekvens av dette må alt innenfor den delen av universet som vi kan observere en gang for lenge siden ha vært samlet på et mye mindre område. Ekstrapolerer man modellene langt nok tilbake i tid, kommer man til et punkt hvor alle punktene innenfor det observerbare univers var samlet i et infinitesimalt område.
Nøyaktig hvor lenge siden universet var slik avhenger av parametre som for eksempel massetettheten i universet. Med de beste målingene av de relevante størrelsene man har tilgjengelig nå, finner man at dette var universets tilstand for omtrent 13,8 milliarder år siden. Det er imidlertid all grunn til å tro at modellen bryter sammen før vi kommer til dette punktet, blant annet fordi kvantegravitasjonseffekter blir viktige. Big Bang-modellene sier derfor strengt tatt ingenting om universets tilblivelse, men bør oppfattes som modeller for universets historie og utvikling fra en tett og varm fase fram til dagens situasjon.
Det viktigste empiriske grunnlaget for Big bang-modellene er den kosmiske mikrobølgebakgrunnen, mengdeforholdene av de letteste grunnstoffene, og det kosmologiske rødskiftet.
|
Denne artikkelen omhandler Big Bang-teorien. For det norske bandet, se Bigbang. For det koreanske bandet, se Bigbang (sørkoreansk band)
The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag. Selve navnet «Big Bang» ble introdusert av den engelske astrofysikeren Fred Hoyle som en lett nedsettende betegnelse under et radioforedrag i 1949. Big Bang-modeller av universets historie ble studert allerede av den russiske matematikeren Aleksander Friedmann i begynnelsen av 1920-årene. Han påviste at Einsteins generelle relativitetsteori naturlig fører til ekspanderende modeller av universet. I 1927, uavhengig av Friedmann, kom den belgiske astronomen og fysikeren Georges Lemaître, en katolsk prest, fram til det samme resultatet.Modellene til Friedmann og Lemaitre ble først tatt alvorlig etter at den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929 påviste at fjerne galakser beveger seg vekk fra oss, og med en hastighet som øker proporsjonalt med avstanden fra oss. De ekspanderende løsningene i generell relativitetsteori gir en naturlig tolkning av disse observasjonene som et resultat av at rommet mellom galaksene utvider seg. Lemaîtres artikkel fra 1927 ble oversatt til engelsk i 1931, men da uten konstanten vi nå kaller Hubbles konstant.At rommet utvider seg betyr ganske enkelt at den fysiske avstanden mellom to gitte objekter øker med tiden. Som en konsekvens av dette må alt innenfor den delen av universet som vi kan observere en gang for lenge siden ha vært samlet på et mye mindre område. Ekstrapolerer man modellene langt nok tilbake i tid, kommer man til et punkt hvor alle punktene innenfor det observerbare univers var samlet i et infinitesimalt område.
Nøyaktig hvor lenge siden universet var slik avhenger av parametre som for eksempel massetettheten i universet. Med de beste målingene av de relevante størrelsene man har tilgjengelig nå, finner man at dette var universets tilstand for omtrent 13,8 milliarder år siden. Det er imidlertid all grunn til å tro at modellen bryter sammen før vi kommer til dette punktet, blant annet fordi kvantegravitasjonseffekter blir viktige. Big Bang-modellene sier derfor strengt tatt ingenting om universets tilblivelse, men bør oppfattes som modeller for universets historie og utvikling fra en tett og varm fase fram til dagens situasjon.
Det viktigste empiriske grunnlaget for Big bang-modellene er den kosmiske mikrobølgebakgrunnen, mengdeforholdene av de letteste grunnstoffene, og det kosmologiske rødskiftet.
== Observasjonelt bevis ==
=== Hubbles-Lemaîtres lov og kosmologisk ekspansjon ===
Observasjoner tyder på at alle galakser som er tilstrekkelig langt unna oss til at gravitasjonsvirkningen mellom galaksen og Melkeveien er neglisjerbar, beveger seg bort fra oss. Altså utvider universet seg. Vi kan vite det fordi lyset til mange objekter, som for eksempel galakser, er rødforskjøvet. Hastigheten galaksene beveger seg bort fra oss med er proporsjonal med avstanden til dem. Både farten og avstanden øker: v = H0 D, der:
v er hastigheten målt langs forbindelseslinjen mellom oss og galaksen som observeres,
H0 er Hubbleparameteren, målt til 70.4 +1.3−1.4 km/s/Mpc,
D er avstanden til galaksen som observeres.Denne lineære sammenhengen er kjent som Hubbles–Lemaîtres lov. Gitt antakelsen at universet er homogent og isotropt betyr denne observasjonen at hele det synlige universet må ha vært samlet i et svært lite området på et tidligere tidspunkt.
Egentlig er det selve rommet som utvider seg, og tar med seg galaksene som står stille. Hvis rommet utvider seg, betyr det at det må ha hatt en mye større tetthet før, for hvis universet utvider seg, synker temperaturen.
=== Kosmisk mikrobølgebakgrunn ===
Forutsigelsen om at universet tidligere har vært i en svært tett tilstand innebærer også at temperaturen må ha vært svært høy. Når temperaturen er så høy at en stor andel av fotonene i den termiske strålingen kan ionisere hydrogen vil midlere fri veilengde for et foton være kort. Når universet utvidet seg falt temperaturen, og når temperaturen var lav nok til at hydrogen ikke lenger ble ionisert ble universet gjennomsiktig. Ifølge Big Bang-teorien skal det ikke ha vært noen vesentlig absorpsjon av denne strålingen etter denne fasen. Den kritiske temperaturen der strålingen ble frigjort var ca. 3300 K og rødforskyvningen siden denne fasen er omkring z=1100. Dette betyr at Big Bang-teorien forutsier at universet har en homogen og isotrop bakgrunn av termisk stråling med en karakteristisk stråling omkring 3 K. Denne strålingen er observert i overensstemmelse med forutsigelsen og er målt i stor nøyaktighet av blant annet satellittene COBE og WMAP. Arno Penzias og Robert Wilson observerte bakgrunnsstrålingen i 1965.
Hvis vi kunne hente kunnskap fra flere typer stråling enn elektromagnetisk stråling, ville vi kanskje fått flere og nye svar.
=== Mengdeforhold av lette grunnstoffer ===
Den høye temperaturen og tettheten ved begynnelsen av Big Bang innebærer at i en kort periode kunne protoner og nøytroner fusjonere til tyngre kjerner. Denne prosessen er kjent som Big Bang-nukleosyntese. Gitt forholdet mellom antall nøytroner og antall protoner på dette tidspunktet forutsier Big Bang-modellen i hvilke mengder de ulike grunnstoffene ble laget. De grunnstoffene som ble dannet i nukleosyntesen er deuterium, helium-3, helium-4 og litium-7. Forutsigelsen fra modellen er i tilfredsstillende overensstemmelse med observasjoner.
== Inflasjonsepoken ==
De enkleste Big Bang-modellene har en rekke problemer, blant annet:
Horisontproblemet: På grunn av lysets endelige hastighet vil man forvente at ikke hele det observerbare univers har vært i kausal kontakt på noe tidspunkt. Dette står i motsetning til observasjonen at den kosmologiske bakgrunnsstrålingen er isotrop.
Flathetsproblemet: Universet vi observerer er flatt, det vil si at geometrien er euklidsk. I enkle Big Bang-modeller krever dette ekstrem finjustering av massetettheten i det tidlige univers, siden ekspansjonen driver geometrien bort fra flat geometri med mindre krumningen i utgangspunktet var eksakt null.Begge problemene løses hvis man antar at universet en gang like etter Big Bang hadde en fase med svært rask ekspansjon. En slik rask ekspansjon vil kunne drive områder i kausal kontakt så langt fra hverandre at de ennå ikke har kommet i kausal kontakt igjen. Dette forutsetter at rommet har ekspandert så raskt at avstanden mellom punkter økte mye raskere enn lyshastigheten. Flathetsproblemet løses ved at den raske ekspansjonen naturlig driver universets geometri mot en flat geometri uavhengig om det har positive eller negativ krumning. Dermed gir inflasjonshypotesen en naturlig forklaring på hvorfor universet ser ut til å startet i en tilstand om var svært nær flat geometri.
Det finnes ingen konsensus om hva som forårsaket den raske ekspansjonen i inflasjonsepoken.
== Kontroverser ==
Big Bang-teorien var i begynnelsen kontroversiell. Fred Hoyles «steady state»-teori var basert på en modell av Einstein fra 1917 med et sfærisk og statisk univers. Einstein møtte Lemaitre i 1927, men lot seg ikke overbevise. Hubbles observasjoner kunne ha alternative forklaringer, og Einstein arbeidet med en forening av et statisk univers og Hubbles observasjoner i 1931, et arbeid han gav opp. Han godtok, sannsynligvis motvillig, ideen om et ekspanderende univers.Hoyle reviderte sin teori for et statisk univers, og kom blant annet med en «quasi-steady state»-kosmologi i 1993. Hoyle var motstander av Big Bang-teorien hele sitt liv.
Behovet for fininnstilling, og da særlig Flathets-problemet, er en av teoriens gjenstående svakheter. Balansen mellom energi og masse må ha hatt en nøyaktighet på 10−62 for at universet ikke skulle bli en kule eller hyperbolsk.
Det faktum at teoriens far, Georges Lemaitre, var ordinert prest, førte til at enkelte avviste ham som ekte vitenskapsmann, mens andre avviste teorien som i strid med Bibelen.Ung jord kreasjonister avviser teorien fordi den forutsetter at universet er mye eldre enn det helt bokstavelige tolkninger av Bibelen kan gi inntrykk av.
Pave Pius XII uttalte, til Hoyles fryd og Lemaitres frustrasjon, at Big Bang-teorien kunne brukes til å bevise Gud. Pave Frans erklærte i 2014 at «...Big bang er virkelig, og Gud er ikke en magiker med en tryllestav.»Motstanden mot Big Bang-teorien har derfor stått sterkest i protestantiske miljøer, hvor man har støttet «vitenskapen» gjennom ideene til Hoyle og Einstein, har vært kritiske til paven, og ikke har hatt noe pavelig akademi som vitenskapelig autoritet. I 2017 mente 38 % av den amerikanske befolkningen at jorden var mindre enn 10 000 år gammel.
== Se også ==
Det observerbare universet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Big Bang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Big Bang i Unified Astronomy Thesaurus
|
Steady-state-teorien er en modell for universet der en tenker seg at dette er uendelig i tid og rom.
| 199,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anita_Hus%C3%B8y_Riskedal
|
2023-02-04
|
Anita Husøy Riskedal
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ordførere i Hjelmeland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Anita Husøy Riskedal er en norsk politiker for Senterpartiet. Hun er ordfører i Hjelmeland kommune fra 2. november 2022.
|
Anita Husøy Riskedal er en norsk politiker for Senterpartiet. Hun er ordfører i Hjelmeland kommune fra 2. november 2022.
== Referanser ==
|
Anita Husøy Riskedal er en norsk politiker for Senterpartiet. Hun er ordfører i Hjelmeland kommune fra 2.
| 199,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/High_Speed
|
2023-02-04
|
High Speed
|
['Kategori:Pekere']
|
High Speed kan vise til:
High Speed (1917), amerikansk film
High Speed (2002), britisk-italiensk film
High Speed 1
High Speed 2
|
High Speed kan vise til:
High Speed (1917), amerikansk film
High Speed (2002), britisk-italiensk film
High Speed 1
High Speed 2
|
High Speed kan vise til:
| 199,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mette_Frederiksens_andre_regjering
|
2023-02-04
|
Mette Frederiksens andre regjering
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Danske regjeringer', 'Kategori:Etableringer i 2022', 'Kategori:Politikk i 2022']
|
Mette Frederiksens andre regjering er Danmarks regjering fra 15. desember 2022. Den utgår fra Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne. Den kalles derfor også «SVM-regjeringen».
Statsminister Mette Frederiksen ønsket etter folketingsvalget i november 2022 å undersøke grunnlaget for et regjeringssamarbeid mellom venstre- og høyresiden i dansk politikk. Radikale Venstre var lenge med i forhandlingene, men endte med å stille seg utenfor regjeringen.Medregnet representanter fra Socialdemokratiets og Venstres assosierte partier på Færøyene og Grønland – Javnaðarflokkurin, Sambandsflokkurin og Siumut – står et flertall i det danske Folketinget bak regjeringen.
|
Mette Frederiksens andre regjering er Danmarks regjering fra 15. desember 2022. Den utgår fra Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne. Den kalles derfor også «SVM-regjeringen».
Statsminister Mette Frederiksen ønsket etter folketingsvalget i november 2022 å undersøke grunnlaget for et regjeringssamarbeid mellom venstre- og høyresiden i dansk politikk. Radikale Venstre var lenge med i forhandlingene, men endte med å stille seg utenfor regjeringen.Medregnet representanter fra Socialdemokratiets og Venstres assosierte partier på Færøyene og Grønland – Javnaðarflokkurin, Sambandsflokkurin og Siumut – står et flertall i det danske Folketinget bak regjeringen.
== Medlemmer ==
== Referanser ==
|
Mette Frederiksens andre regjering er Danmarks regjering fra 15. desember 2022.
| 199,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Extreme_Pinball
|
2023-02-04
|
Extreme Pinball
|
['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DOS-spill', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Videospill fra 1995', 'Kategori:Videospill utviklet i Canada']
|
Extreme Pinball er et pinballvideospill til MS-DOS og PlayStation. Det kom ut til MS-DOS i 1995 og til PlayStation i 1996. Det er oppfølgeren til Epic Pinball.
|
Extreme Pinball er et pinballvideospill til MS-DOS og PlayStation. Det kom ut til MS-DOS i 1995 og til PlayStation i 1996. Det er oppfølgeren til Epic Pinball.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Extreme Pinball hos MobyGames
(en) Extreme Pinball hos Giant Bomb
(en) Extreme Pinball hos GameFAQs
|
Extreme Pinball er et pinballvideospill til MS-DOS og PlayStation. Det kom ut til MS-DOS i 1995 og til PlayStation i 1996.
| 199,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrique_R%C3%BCth
|
2023-02-04
|
Henrique Rüth
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Ikkebrasilianske katolske biskoper i Brasil', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Brasil', 'Kategori:Personer fra Essen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spiritanere', 'Kategori:Tyske katolske biskoper', 'Kategori:Tyske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Tyske misjonærer']
|
Henrique Rüth CSSp (opprinnelig Henrich Rüth, født 4. januar 1913 i Steele ved Essen i keiserdømmet Tyskland, død 23. oktober 2006 i Cruzeiro do Sul i Brasil) var en tysk katolsk prelat og den første biskopen av Cruzeiro do Sul.
|
Henrique Rüth CSSp (opprinnelig Henrich Rüth, født 4. januar 1913 i Steele ved Essen i keiserdømmet Tyskland, død 23. oktober 2006 i Cruzeiro do Sul i Brasil) var en tysk katolsk prelat og den første biskopen av Cruzeiro do Sul.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Heinrich Rüth ble født 4. januar 1913 som sønn av Josef og Margarethe Rüth i Essen-Steele. Faren hans var postarbeider. Heinrich Rüth gikk på Carl-Humann-Gymnasium i Steele, hvor han bestod sitt Abitur i 1934. Deretter ble han med i spiritanernes kongregasjon, og avla sine første løfter i 1935 i Heimbach. Deretter fulgte studiet av filosofi og teologi ved spiritanernes ordenshøgskole i Knechtsteden.
=== Prest ===
I Knechtsreden ble han presteviet den 5. november 1939. Kort tid etter ble han innkalt til Wehrmacht. Han ble utplassert som dsnitetssoldat på østfronten og ble tatt som krigsfange. Etter løslatelsen arbeidet han først i pastoral omsorg og som lærer i klassiske språk i Donaueschingen.
Han ble sendt som misjonær til Brasil i 1949. Der var han misjonær og sogneprest i forskjellige menigheter i Alto Juruá-distriktet. I 1964 ble han utnevnt til distriktssuperior.
=== Koadjutorprelat i Juruá ===
Pave Paul VI utnevnte ham den 21. juni 1966 til koadjutorprelat av Juruá og titulærbiskop av Leptiminus. Biskopen av Essen, Franz Hengsbach, bispeviet ham den 2. oktober samme år i Essen-katedralen; Medkonsekratorer var Julius Angerhausen, hjelpebiskop i Essen, og Peter Kelleter CSSp, biskop av Bethlehem i Sør-Afrika.
=== Prelat av Juruá/biskop av Cruzeiro do Sul ===
Etter at biskop José Hascher trakk seg tilbake, etterfulgte han ham 2. februar 1967 som prelat av Juruá. Med elevasjonen av det territorielle prelatur Juruá til bispedømme ved navn Cruzeiro do Sul den 25. juni 1987, ble han den første biskopen av det nye bispedømmet.
Hans funksjonstid så fullføringen av Cruzeiro do Sul-katedralen.
Den 7. desember 1988 trakk han seg fra sitt embete og overlot bispedømmet til biskop Luís Herbst CSSp, som hadde arbeidet ved hans side siden 1967 som generalvikar og siden 1979 som koadjutor.
Biskop Rüth døde i Cruzeiro do Sul den 23. oktober 2006 og han ble gravlagt i katedralen der.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
Kardinal Lorenz Jaeger (1892-1975) *1951
Kardinal Franz Hengsbach (1910-1991) *1953
Biskop Henrique Rüthe CSSP (1913-2006) *1936
== Litteratur ==
Herbert Douteil CSSp: Bischof Heinrich Rüth. I: Spiritaner – Spiritanerinnen. Beilage im Ordensmagazin kontinente. Jahrgang 39, Nr. I, 2007, S. VI-VII (PDF-Datei; 0,5 MB).
== Referanser ==
|
Henrique Rüth CSSp (opprinnelig Henrich Rüth, født 4. januar 1913 i Steele ved Essen i keiserdømmet Tyskland, død 23.
| 199,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tre_sekunder
|
2023-02-04
|
Tre sekunder
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske thrillerfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2019']
|
Tre sekunder er en britisk thriller fra 2019 regissert av Andrea Di Stefano, med manus skrevet av Matt Cook. Hovedrollene spilles av Joel Kinnaman, Rosamund Pike og Ana de Armas.
|
Tre sekunder er en britisk thriller fra 2019 regissert av Andrea Di Stefano, med manus skrevet av Matt Cook. Hovedrollene spilles av Joel Kinnaman, Rosamund Pike og Ana de Armas.
== Handling ==
For flere år siden ble Peter Koslow løslatt tidlig fra fengselet på betingelse av at han jobbet som undercover-informant for FBIs feltkontor i New York City. Etter å ha blitt medlem av en kriminell organisasjon med polske røtter, skal han snart gi sin kontakt - spesialagent Wilcox - beviser slik at de kan ta ut tiltale mot gjengens sjef Ryszard "The General" Klimek.
Koslow får i oppdrag å smugle en større mengde fentanyl gjennom det polske konsulatet i USA, med den hensikt at den skal leveres til generalen. Men ting går snart galt når dette skal leveres til generalen, og FBI-agentene forlater derfor Koslow midt under operasjonen. Koslow blir deretter arrestert, og Wilcox informerer ham om at han skal fortsette å fungere som informant for å gi opplysninger til FBI selv om han sitter i fengselet. Men han får snart problemer, blant annet på grunn av den korrupte fengselsbetjenten Slewitt.
== Skuespillere ==
Joel Kinnaman som Peter Koslow
Rosamund Pike som Erica Wilcox
Common som Edward Grens
Clive Owen som Keith Montgomery
Ana de Armas som Sofia Koslow
Eugene Lipinski som Ryszard “The General” Klimek
Joanna Kaczyńska som Beata Klimek
Edwin de la Renta som Smiley Phelps
Ruth Bradley som Cat
Sam Spruell som Slewitt
Aylam Orian som Andrzej Dziedzic
Karma Meyer som Anna Koslow
Mateusz Kościukiewicz som Staszek Cusik
Peter Parker Mensah som offiser Franklin
Arturo Castro som Daniel Gomez
Abdul-Ahad Patel som Vermin
== Eksterne lenker ==
(en) Tre sekunder på Internet Movie Database
(da) Tre sekunder i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Tre sekunder på Allociné
(en) Tre sekunder på AllMovie
(en) Tre sekunder på Turner Classic Movies
(en) Tre sekunder på Rotten Tomatoes
(en) Tre sekunder på Metacritic
(en) Tre sekunder på Box Office Mojo
|
Tre sekunder er en britisk thriller fra 2019 regissert av Andrea Di Stefano, med manus skrevet av Matt Cook. Hovedrollene spilles av Joel Kinnaman, Rosamund Pike og Ana de Armas.
| 199,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Gray_Man
|
2023-02-04
|
The Gray Man
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']
|
The Gray Man er en amerikansk thriller fra 2022 regissert av Anthony og Joe Russo. Historien er sentrert rundt en CIA-agent som havner på flukt, etter å ha oppdaget korrupsjon og hemmeligheter om sine overordnende. Hovedrollene ble spilt av Ryan Gosling, Chris Evans, Ana de Armas og Jessica Henwick. Filmen hadde premiere den 15. juli 2022.
|
The Gray Man er en amerikansk thriller fra 2022 regissert av Anthony og Joe Russo. Historien er sentrert rundt en CIA-agent som havner på flukt, etter å ha oppdaget korrupsjon og hemmeligheter om sine overordnende. Hovedrollene ble spilt av Ryan Gosling, Chris Evans, Ana de Armas og Jessica Henwick. Filmen hadde premiere den 15. juli 2022.
== Handling ==
I 2003 besøker senior CIA-tjenestemann Fitzroy en fange. Åtte år tidligere var fangen mindreårig, og ble dømt for å ha drept sin voldelige far for å beskytte broren sin. Fitzroy tilbyr mannen frihet, i bytte mot å jobbe som leiemorder i CIA sitt Sierra-program. I 2021, under et hemmelig oppdrag i Bangkok, arbeider denne fangen under kallenavnet «Sierra Six» sammen med en annen CIA-agent Dani Miranda for å myrde en person som mistenkes for å selge nasjonale sikkerhetshemmeligheter. Før denne personen dør, avslører målet at han jobbet også i Sierra-programmet under kallenavnet Sierra Four. Han gir Six kryptert informasjon som beskriver korrupsjonen til CIA-offiseren Denny Carmichael, som er hovedagenten bak dette attentat-oppdraget.
Carmichael er unnvikende om det egentlige formålet med oppdraget, når han blir konfrontert av Six. Carmichael ansetter deretter en leiesoldat ved navn Lloyd Hansen, en tidligere-CIA-agent som ble kastet ut av byrået på grunn av sine sosiopatiske tendenser. Hansen gjør dette ved å kidnappe Fitzroys niese Claire, for å tvinge Fitzroy til å gjøre som han får beskjed om.
En frustrert Carmichael sender sin underordnede Suzanne Brewer for å føre tilsyn med Hansen. Men Hansen legger også en dusør hvis noen dreper Six, og dette fører til at en rekke leiesoldater tar opp jakten på ham. Når informasjonen fra Sierra Six blir de-kryptert avsløres omfanget av Carmichaels korrupsjon, på vegne av en mystisk velgjører som arbeider på vegne av en hemmelighetsfull skyggeregjering.
== Skuespillere ==
Ryan Gosling som Six / Courtland Gentry
Chris Evans som Lloyd Hansen
Ana de Armas som Dani Miranda
Jessica Henwick som Suzanne Brewer
Regé-Jean Page som Carmichael
Wagner Moura som Laszlo Sosa
Julia Butters som Claire, Fitzroy`s niese.
Dhanush som Avik San.
Alfre Woodard som Margaret Cahill
Billy Bob Thornton som Fitzroy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Gray Man på Internet Movie Database
(no) The Gray Man hos Filmfront
(sv) The Gray Man i Svensk Filmdatabas
(fr) The Gray Man på Allociné
(en) The Gray Man på Rotten Tomatoes
(en) The Gray Man på Metacritic
|
The Gray Man er en amerikansk thriller fra 2022 regissert av Anthony og Joe Russo. Historien er sentrert rundt en CIA-agent som havner på flukt, etter å ha oppdaget korrupsjon og hemmeligheter om sine overordnende.
| 199,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2016_%E2%80%93_Boardercross_jenter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 – Boardercross jenter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016']
|
Boardercross for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 15. februar 2016.Manon Petit fra Frankrike vant øvelsen foran Sophie Hediger fra Sveits og Caterina Carpano fra Italia.
|
Boardercross for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 15. februar 2016.Manon Petit fra Frankrike vant øvelsen foran Sophie Hediger fra Sveits og Caterina Carpano fra Italia.
== Resultater ==
=== Kvalifisering ===
=== Innledende heat ===
=== Semifinaler ===
=== Finaler ===
== Referanser ==
|
Boardercross for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 15. februar 2016.
| 199,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Astronaut_Farmer
|
2023-02-04
|
The Astronaut Farmer
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2006']
|
The Astronaut Farmer er en amerikansk dramafilm fra 2006 regissert av Michael Polish, som skrev manus sammen med broren sin Mark. Hovedrollene spilles av Billy Bob Thornton, Virginia Madsen, Bruce Dern og Max Thieriot. Filmen handler om en ranch-eier fra Texas, som forsøker å konstruere sin egen rakett for å reise til verdensrommet. Filmen hadde premiere den 23. februar 2007.
|
The Astronaut Farmer er en amerikansk dramafilm fra 2006 regissert av Michael Polish, som skrev manus sammen med broren sin Mark. Hovedrollene spilles av Billy Bob Thornton, Virginia Madsen, Bruce Dern og Max Thieriot. Filmen handler om en ranch-eier fra Texas, som forsøker å konstruere sin egen rakett for å reise til verdensrommet. Filmen hadde premiere den 23. februar 2007.
== Handling ==
Charles Farmer er en tidligere amerikansk jagerfly-pilot og astronaut under opplæring som motvillig trakk seg fra romfartsprogrammet og ble utskrevet fra militæret før han kunne oppfylle drømmen sin om å bli en viktig del av NASA. Han gjorde dette for å overta familiens mislykkede ranch i Texas, etter at faren hans hadde begått selvmord. Etter å ha gått glipp av muligheten til å reise ut i verdensrommet, bestemmer Charles seg for å bygge en fungerende kopi av den historiske Mercury Atlas-raketten på låven ved sin avsidesliggende ranch i den fiktive byen Story i Texas. Han får støtte fra sin kone Audrey, tenåringssønnen deres Shepard og døtrene Stanley og Sunshine. Når han begynner å spørre om kjøp av rakett-drivstoff, blir FBI og Federal Aviation Administration interessert i det han holder på med.
Den påfølgende publisiteten setter Farmer i offentlighetens søkelys, og gjør ham til en medie-kjendis. Men planene hans blir snart forsinket, på grunn av endeløst byråkrati opprettet av amerikanske myndighetspersoner fra både FAA, FBI, NASA, CIA og det amerikanske forsvarsdepartementet, som forsøker å forhindre planene hans, og tvinge kreditorene hans til å stenge hele gården. Men Charles hadde regnet med publisitet, for å hjelpe ham økonomisk. Han blir nektet å bruke drivstoff basert på Hydrazin, og myndighetene påstår at dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. De mener også at det er alt for farlig å la en privat borger skyte opp romfartøy på denne måten.
Stilt overfor økonomisk ruin får Charles panikk, klatrer om bord på raketten. Ved å bruke et mindre enn optimalt drivstoff som erstatning, skyter han opp raketten. Imidlertid, etter bare en fot eller to med vertikalt løft, går raketten ned igjen. Den faller overende og lander horisontalt, før den eksploderer og ødelegger den gamle tre-låven hvor raketten ble bygget. Charles dør nesten av hodeskader, og andre skader, etter at han ble kastet ut av raketten. Nyhetsmedier, tilskuere og alle kjøretøyene deres blir nesten knust i prosessen. I løpet av månedene han bruker på å komme seg etter disse skadene, avtar også offentlig interesse for prosjektet hans. Samtidig blir han deprimert over at prosjektet og drømmene hans har mislykkes. Men en arv etter faren hennes, Hal, blir uventet overlatt til Audrey etter hans død, noe som gjør at de kan håndtere gjelden deres. Audrey oppfordrer Charles til å konstruere en ny rakett, og finansiere dette med resten av arven hun mottok.
== Skuespillere ==
Billy Bob Thornton som Charles Farmer
Virginia Madsen som Audrey "Audie" Farmer
Max Thieriot som Shepard Farmer
Jasper Polish som Stanley Farmer
Logan Polish som Sunshine Farmer
Bruce Willis som oberst Doug Masterson
Bruce Dern som Hal
Mark Polish som FBI-agent Mathis
Jon Gries som FBI-agent Killbourne
Tim Blake Nelson som Kevin Munchak
Sal Lopez som Pepe Garcia
J.K. Simmons som FAA-administrator Jacobson
Kiersten Warren som Phyllis
Rick Overton som Arnold "Arnie" Millard
Richard Edson som Sheriff "Chopper" Miller
Elise Eberle som Madison Roberts
Julie White som Beth Goode
Graham Beckel som Frank
Jay Leno som seg selv
Marshall Bell som dommer Miller
Kathleen Arc som Mrs. Harder
Gary Houston som Dr. Livingston
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Astronaut Farmer på Internet Movie Database
(no) The Astronaut Farmer hos Filmfront
(sv) The Astronaut Farmer i Svensk Filmdatabas
(da) The Astronaut Farmer i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Astronaut Farmer på Allociné
(nl) The Astronaut Farmer på MovieMeter
(en) The Astronaut Farmer på AllMovie
(en) The Astronaut Farmer på Turner Classic Movies
(en) The Astronaut Farmer på Rotten Tomatoes
(en) The Astronaut Farmer på Metacritic
|
The Astronaut Farmer er en amerikansk dramafilm fra 2006 regissert av Michael Polish, som skrev manus sammen med broren sin Mark. Hovedrollene spilles av Billy Bob Thornton, Virginia Madsen, Bruce Dern og Max Thieriot.
| 199,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2016_%E2%80%93_Boardercross_jenter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 – Boardercross jenter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016']
|
Boardercross for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 15. februar 2016.Manon Petit fra Frankrike vant øvelsen foran Sophie Hediger fra Sveits og Caterina Carpano fra Italia.
|
Boardercross for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 15. februar 2016.Manon Petit fra Frankrike vant øvelsen foran Sophie Hediger fra Sveits og Caterina Carpano fra Italia.
== Resultater ==
=== Kvalifisering ===
=== Innledende heat ===
=== Semifinaler ===
=== Finaler ===
== Referanser ==
|
Boardercross for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 15. februar 2016.
| 199,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jake_Vedder
|
2023-02-04
|
Jake Vedder
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Juniorverdensmestere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Livingston County i Michigan', 'Kategori:Snøbrettkjørere fra USA', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2022']
|
Jake Vedder (født 16. april 1998 i Pinckney i Michigan) er en amerikansk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Han representerte USA under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, der Vedder tok gull i boardercross.
Vedder ble juniorverdensmester under Junior-VM i snøbrett 2017 i Klínovec, på lag med Senna Leith i lagkonkurransen.
Året etter, tok han individuelt gull i boardercross under Junior-VM i freestyle og snøbrett 2018 i Cardrona.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble Vedder utslått i semifinalen individuelt og i kvartfinalen på mikslag med Faye Gulini.
|
Jake Vedder (født 16. april 1998 i Pinckney i Michigan) er en amerikansk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Han representerte USA under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, der Vedder tok gull i boardercross.
Vedder ble juniorverdensmester under Junior-VM i snøbrett 2017 i Klínovec, på lag med Senna Leith i lagkonkurransen.
Året etter, tok han individuelt gull i boardercross under Junior-VM i freestyle og snøbrett 2018 i Cardrona.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble Vedder utslått i semifinalen individuelt og i kvartfinalen på mikslag med Faye Gulini.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jake Vedder – Olympics.com
(en) Jake Vedder – Olympedia
(en) Jake Vedder – USAs olympiske komité
(en) Jake Vedder – FIS (snøbrett)
|
}}
| 199,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yoshiki_Takahara
|
2023-02-04
|
Yoshiki Takahara
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Japanske snøbrettkjørere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra prefekturet Osaka', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2022']
|
Yoshiki Takahara (født 17. januar 1998 i Sakai) er en japansk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Han representerte Japan under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, der Takahara kom på 5.-plass i boardercross.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han utslått i kvartfinalen individuelt.
|
Yoshiki Takahara (født 17. januar 1998 i Sakai) er en japansk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Han representerte Japan under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, der Takahara kom på 5.-plass i boardercross.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han utslått i kvartfinalen individuelt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yoshiki Takahara – Olympics.com
(en) Yoshiki Takahara – Olympedia
(en) Yoshiki Takahara – FIS (snøbrett)
|
}}
| 199,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Kelleter
|
2023-02-04
|
Peter Kelleter
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Sør-Afrika', 'Kategori:Personer fra Wuppertal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spiritanere', 'Kategori:Sørafrikanske katolske biskoper', 'Kategori:Tyske katolske biskoper', 'Kategori:Tyske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Tyske misjonærer']
|
Peter Kelleter CSSp (født 14. januar 1908 i Bardenberg i Rheinland i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 7. januar 1991 i Bethlehem i Sørafrika) var en tysk ordensmann og katolsk biskop av Bethlehem.
|
Peter Kelleter CSSp (født 14. januar 1908 i Bardenberg i Rheinland i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 7. januar 1991 i Bethlehem i Sørafrika) var en tysk ordensmann og katolsk biskop av Bethlehem.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble ordinert til prest 28. april 1935.
=== Titulærbiskop og apostolisk vikar i Bethlehem ===
Pave Pius XII utnevnte ham 12. mars 1950 til apostolisk vikar av Bethlehem og titulærbiskop av Sigus. Erkebiskopen av Köln, kardinal Josef Frings, bispeviet ham den 29. juni samme år; medkonsekratorer var Friedrich Hünermann, hjelpebiskop i Aachen, og José Hascher CSSp, prelat av Juruá i Brasil.
=== Biskop av Bethlehem ===
Med opphøyelsen av vikariatet Bethlehem til bispedømme den 11. januar 1951 ble han den første biskop av det nye bispedømmet. Han deltok på alle fire sesjonene av Det andre Vatikankonsil i Roma som konsilfaderr.
Den 5. juli 1975 sluttet han som biskop av Bethlehem.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
Biskop Peter Kelleter (1908-1991) *1950
== Referanser ==
|
Peter Kelleter CSSp (født 14. januar 1908 i Bardenberg i Rheinland i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 7.
| 199,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reconstruction
|
2023-02-04
|
Reconstruction
|
['Kategori:Amandaprisen 2003', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske dramafilmer', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Reconstruction er en dansk romantisk dramafilm fra 2003 regissert av Christoffer Boe, som også skrev manuset sammen med Mogens Rukov. Filmen er Boes spillefilmdebut. Hovedrollene spilles av Nikolaj Lie Kaas og Maria Bonnevie.
For filmen vant Boe debutantprisen Camera d’Or under filmfestivalen i Cannes i 2003 og Canal+ Nordisk debutant-Amanda under Amandaprisen 2003. Den vant også to priser under den danske Robertprisen i 2004 og har vunnet priser under flere internasjonale filmfestivaler.
|
Reconstruction er en dansk romantisk dramafilm fra 2003 regissert av Christoffer Boe, som også skrev manuset sammen med Mogens Rukov. Filmen er Boes spillefilmdebut. Hovedrollene spilles av Nikolaj Lie Kaas og Maria Bonnevie.
For filmen vant Boe debutantprisen Camera d’Or under filmfestivalen i Cannes i 2003 og Canal+ Nordisk debutant-Amanda under Amandaprisen 2003. Den vant også to priser under den danske Robertprisen i 2004 og har vunnet priser under flere internasjonale filmfestivaler.
== Skuespillere ==
Nikolaj Lie Kaas – Alex David
Maria Bonnevie – Simone/Aimee
Krister Henriksson – August Holm
Nicolas Bro – Leo Sand
Ida Dwinger – Monica
Helle Fagralid – Nan Sand
Isabella Miehe-Renard – Journalist
Malene Schwartz – Fru Banum
Peter Steen – Mel David
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Reconstruction på Internet Movie Database
(no) Reconstruction hos Filmfront
(sv) Reconstruction i Svensk Filmdatabas
(da) Reconstruction i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Reconstruction på Allociné
(nl) Reconstruction på MovieMeter
(en) Reconstruction på AllMovie
(en) Reconstruction på Turner Classic Movies
(en) Reconstruction på Rotten Tomatoes
(en) Reconstruction på Metacritic
|
Reconstruction er en dansk romantisk dramafilm fra 2003 regissert av Christoffer Boe, som også skrev manuset sammen med Mogens Rukov. Filmen er Boes spillefilmdebut.
| 199,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bethlehem_(S%C3%B8r-Afrika)
|
2023-02-04
|
Bethlehem (Sør-Afrika)
|
['Kategori:Bosetninger etablert i 1864', 'Kategori:Byer i Freistata']
|
Bethlehem er en by i Dihlabeng i distriktet Thabo Mofutsanyana i provinsen Free State i Sør-Afrika.
Den hadde i 2011 en befolkning på 16.236 innbyggere. De omliggende Townships Bohlokong, Thorisong, Vuka og Old Location hadde samme året i alt 60.431 innbyggere.[2] Bethlehem liggre på 1706 meters høyde i den nordlige rand av Rooiberge, i randen av Drakensberge. Bethlehem er et jordbrukssentrum (hvete, sauer).
Byen ble grunnlagt i 1864 av fromme kalvinistiske Voortrekkers. Den er oppkalt etter Betlehem Jesu fødeby. Elven som renner gjennom byen kalte de Jordan.
Bethlehem ligger på jernbanestrekningen mellom Bloemfontein og Durban. En annenjernbanelinge fører nordover mot Johannesburg.
|
Bethlehem er en by i Dihlabeng i distriktet Thabo Mofutsanyana i provinsen Free State i Sør-Afrika.
Den hadde i 2011 en befolkning på 16.236 innbyggere. De omliggende Townships Bohlokong, Thorisong, Vuka og Old Location hadde samme året i alt 60.431 innbyggere.[2] Bethlehem liggre på 1706 meters høyde i den nordlige rand av Rooiberge, i randen av Drakensberge. Bethlehem er et jordbrukssentrum (hvete, sauer).
Byen ble grunnlagt i 1864 av fromme kalvinistiske Voortrekkers. Den er oppkalt etter Betlehem Jesu fødeby. Elven som renner gjennom byen kalte de Jordan.
Bethlehem ligger på jernbanestrekningen mellom Bloemfontein og Durban. En annenjernbanelinge fører nordover mot Johannesburg.
== Referanser ==
|
thumb|Bethlehem
| 199,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kristiansen
|
2023-02-04
|
Thomas Kristiansen
|
['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-12', 'Kategori:Norgesmestere i kickboksing', 'Kategori:Norske kickboksere', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01']
|
Thomas Bogsnes Kristiansen (født 1975) er en tidligere profesjonell kickbokser og verdensmester i -71 kg fullkontakt. Han er Norges første profesjonelle verdensmester og ble årets idrettsnavn i 1999 av Bergens tidende,
|
Thomas Bogsnes Kristiansen (født 1975) er en tidligere profesjonell kickbokser og verdensmester i -71 kg fullkontakt. Han er Norges første profesjonelle verdensmester og ble årets idrettsnavn i 1999 av Bergens tidende,
== Meritter ==
-Norgescup sammenlagt vinner i 1991/92-92/93-93/94-94/95 Og 95/96.
-Norgesmester i fullkontakt senior x 9.
-Nordisk mester i 1994-95-96-97.
-Profesjonell WKA Skandinavisk mester i 1996 i 72,5 kg
-Profesjonell WKA Skandinavisk mester i 1997 i 81,1 kg
-EM Sølv 1994
-VM bronse 1995
-EM bronse 1996
-VM sølv 1997
-VM gull 1999
-Profesjonell WAKO Verdensmester i 69,1 kg fra 1999-2004.
-Profesjonell WAKO intercontinental mester 2006 i 71,8 kg.
== Referanser ==
|
Thomas Bogsnes Kristiansen (født 1975) er en tidligere profesjonell kickbokser og verdensmester i -71 kg fullkontakt. Han er Norges første profesjonelle verdensmester og ble årets idrettsnavn i 1999 av Bergens tidende,
| 199,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Martin_Huus
|
2023-02-04
|
Jan Martin Huus
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Kongepokalvinnere i kampsport', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske karateka', 'Kategori:Personer fra Haugesund kommune']
|
Jan Martin Huus (født 1996 i Haugesund) er en norsk karateutøver.
Han har vunnet flere NM-gull, EM-gull og EM-bronse. Han vant kongepokalen i 2021. Han har også kvalifisert seg og deltatt som en av få nordmenn i det nasjonal mesterskapet All Japan i Tokyo 2017.
|
Jan Martin Huus (født 1996 i Haugesund) er en norsk karateutøver.
Han har vunnet flere NM-gull, EM-gull og EM-bronse. Han vant kongepokalen i 2021. Han har også kvalifisert seg og deltatt som en av få nordmenn i det nasjonal mesterskapet All Japan i Tokyo 2017.
== Meritter ==
== Referanser ==
== Kilder ==
«Resultater fra karate NM 2014». Mynewsdesk (norsk). Besøkt 18. desember 2022.
«Resultater Internasjonalt». JKA Norway. Besøkt 18. desember 2022.
Standal, Liv (23. januar 2021). «(+) Jan Martin (24) skulle eigentleg til OL i Japan men hamna i Florø». Firdaposten (norsk). Besøkt 18. desember 2022.
Grøttland, Odd Kåre (1. november 2015). «Karmøybu imponerer i karate». Haugesunds Avis (norsk). Besøkt 18. desember 2022.
|
Jan Martin Huus (født 1996 i Haugesund) er en norsk karateutøver.
| 199,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erika_Lundmoen
|
2023-02-04
|
Erika Lundmoen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Russiske sangere', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Erika Hansovna Lundmoen (russisk: Э́рика Ха́нсовна Лу́ндмоен; født 21. september 1997 på Fagernes, Norge) er en norskfødt russisk sangerinne.
|
Erika Hansovna Lundmoen (russisk: Э́рика Ха́нсовна Лу́ндмоен; født 21. september 1997 på Fagernes, Norge) er en norskfødt russisk sangerinne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erika Lundmoen på Discogs
(en) Erika Lundmoen på MusicBrainz
|
Erika Hansovna Lundmoen (russisk: Э́рика Ха́нсовна Лу́ндмоен; født 21. september 1997 på Fagernes, Norge) er en norskfødt russisk sangerinne.
| 199,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pustertaler_Ski_Maraton_2022
|
2023-02-04
|
Pustertaler Ski Maraton 2022
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn i 2022', 'Kategori:Pustertaler Ski Maraton', 'Kategori:Sport i Italia i 2022']
|
Pustertaler Ski Maraton 2022 ble arrangert den 9. januar 2022. Rennet inngikk i Ski Classics 2021/22.
Pustertaler Ski Maraton er et tradisjonelt skirenn i Syd-Tyrol, og arrangeres i Tre Cime di Lavaredo i Dolomittene.Rennet arrangeres i flere lengder, fra 30 til 62 km, og den lengste løypa var en del av Ski Classics.
|
Pustertaler Ski Maraton 2022 ble arrangert den 9. januar 2022. Rennet inngikk i Ski Classics 2021/22.
Pustertaler Ski Maraton er et tradisjonelt skirenn i Syd-Tyrol, og arrangeres i Tre Cime di Lavaredo i Dolomittene.Rennet arrangeres i flere lengder, fra 30 til 62 km, og den lengste løypa var en del av Ski Classics.
== Resultater Ski Classics ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
|
Pustertaler Ski Maraton 2022 ble arrangert den 9. januar 2022.
| 199,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85refj%C3%A4llsloppet_2022
|
2023-02-04
|
Årefjällsloppet 2022
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn i 2022', 'Kategori:Sport i Sverige i 2022', 'Kategori:Årefjällsloppet']
|
Årefjällsloppet 2022 ble arrangert i Åre i Sverige den 26. mars 2022. Rennet inngikk i Ski Classics 2021/22.
Årefjällsloppet har hatt ulik lengde de siste årene, men var 100 km i 2021, og skulle også være 100 km i 2022, men ble kortet ned til 61 km på grunn av dårlig vær.
|
Årefjällsloppet 2022 ble arrangert i Åre i Sverige den 26. mars 2022. Rennet inngikk i Ski Classics 2021/22.
Årefjällsloppet har hatt ulik lengde de siste årene, men var 100 km i 2021, og skulle også være 100 km i 2022, men ble kortet ned til 61 km på grunn av dårlig vær.
== Resultater Ski Classics ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater menn
Resultater kvinner
|
Årefjällsloppet 2022 ble arrangert i Åre i Sverige den 26. mars 2022.
| 199,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_Hediger
|
2023-02-04
|
Sophie Hediger
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra kanton Zürich', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Sveitsiske mestere', 'Kategori:Sveitsiske snøbrettkjørere']
|
Sophie Hediger (født 14. desember 1998 i Horgen) er en sveitsisk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Hediger representerte Sveits under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, hvor hun endte med to sølvmedaljer. Først individuelt – mellom franske Manon Petit og italienske Caterina Carpano, og til slutt med det sveitsiske mikslaget – bestående av snøbrettkjøreren Pascal Bitschnau og freestylekjørerne Talina Gantenbein og Sascha Rüedi.
Hun tok bronsemedalje i boardercross under Junior-VM i freestyle og snøbrett 2018 i Cardrona.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing ble Hediger utslått i åttedelsfinalen individuelt, men kom til B-finalen for mikslag med Kalle Koblet og endte på en 7.-plass.
|
Sophie Hediger (født 14. desember 1998 i Horgen) er en sveitsisk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Hediger representerte Sveits under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, hvor hun endte med to sølvmedaljer. Først individuelt – mellom franske Manon Petit og italienske Caterina Carpano, og til slutt med det sveitsiske mikslaget – bestående av snøbrettkjøreren Pascal Bitschnau og freestylekjørerne Talina Gantenbein og Sascha Rüedi.
Hun tok bronsemedalje i boardercross under Junior-VM i freestyle og snøbrett 2018 i Cardrona.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing ble Hediger utslått i åttedelsfinalen individuelt, men kom til B-finalen for mikslag med Kalle Koblet og endte på en 7.-plass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sophie Hediger – Olympics.com
(en) Sophie Hediger – Olympedia
(en) Sophie Hediger – FIS (snøbrett)
|
}}
| 199,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Shakespeare
|
2023-02-04
|
Frank Shakespeare
|
['Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Den hellige stol', 'Kategori:USAs ambassadører til Portugal']
|
Francis «Frank» J. Shakespeare (født 9. april 1925 i New York City i USA, død 14. desember 2022) var en amerikansk forretningsmann og diplomat.
Shakespeare direktør for CBS Television i perioden 1950–1969.Han var USAs ambassadør til i Portugal 1985–1986. Deretter var han USAs ambassadør til Den hellige stol 1986–1989.
|
Francis «Frank» J. Shakespeare (født 9. april 1925 i New York City i USA, død 14. desember 2022) var en amerikansk forretningsmann og diplomat.
Shakespeare direktør for CBS Television i perioden 1950–1969.Han var USAs ambassadør til i Portugal 1985–1986. Deretter var han USAs ambassadør til Den hellige stol 1986–1989.
== Referanser ==
|
thumb|Ambassadøre Shakespeare ledsager president [[Ronald Reagan ved hans audiens med pave Johannes Paul II.]]
| 199,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caterina_Carpano
|
2023-02-04
|
Caterina Carpano
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Italienske snøbrettkjørere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Cavalese', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2022']
|
Caterina Carpano (født 19. mars 1998 i Cavalese i Trentino) er en italiensk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Carpano representerte Italia under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer og tok en bronsemedalje i boardercross, bak franske Manon Petit og sveitsiske Sophie Hediger.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing ble Carpano utslått i kvartfinalen individuelt, men kom til A-finalen for mikslag med Lorenzo Sommariva og endte der på en 4.-plass.
|
Caterina Carpano (født 19. mars 1998 i Cavalese i Trentino) er en italiensk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Carpano representerte Italia under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer og tok en bronsemedalje i boardercross, bak franske Manon Petit og sveitsiske Sophie Hediger.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing ble Carpano utslått i kvartfinalen individuelt, men kom til A-finalen for mikslag med Lorenzo Sommariva og endte der på en 4.-plass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caterina Carpano – Olympics.com
(en) Caterina Carpano – Olympedia
(en) Caterina Carpano – FIS (snøbrett)
Caterina Carpano på Facebook
Caterina Carpano på Instagram
|
}}
| 199,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Callista_Gingrich
|
2023-02-04
|
Callista Gingrich
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Trempealeau County i Wisconsin', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:USAs ambassadører til Den hellige stol']
|
Callista Louise Gingrich (neé Bisek; født 4. mars 1966 i Whitehall i Wisconsin i USA) er en amerikansk politiker og forretningskvinne. Hun var USAs ambassadør til Den hellige stol fra 22. desember 2017 til 20. januar 2021 under Donald Trumps presidentperiode. Hun var president for Gingrich Productions. Hun er gift med tidligere speaker i det amerikanske representantenes hus og den republikanske presidentkandidaten Newt Gingrich i 2012.
|
Callista Louise Gingrich (neé Bisek; født 4. mars 1966 i Whitehall i Wisconsin i USA) er en amerikansk politiker og forretningskvinne. Hun var USAs ambassadør til Den hellige stol fra 22. desember 2017 til 20. januar 2021 under Donald Trumps presidentperiode. Hun var president for Gingrich Productions. Hun er gift med tidligere speaker i det amerikanske representantenes hus og den republikanske presidentkandidaten Newt Gingrich i 2012.
== Ambassadørskap ==
Den 15. mai 2017 nominerte president Donald Trump Gingrich til å tjenegjøre som USAs ambassadør til Den hellige stol. Den 16. oktober 2017 ble Gingrich bekreftet av USAs senat med 70 mot 23 stemmer. Hun ble ambassadør 22. desember 2017.
Gingrich tiltrådte som ambassadør etter at pave Frans flere ganger hadde kritisert Donald Trump og hans politikk. Under sin periode fokuserte Gingrich på områder der Washington og Vatikanet hadde sammenfall av synspunkter, blant annet forsvaret av trosfrihet og bekjempe human trafficking. Hun fremhevet også ordenssøstres innsats i førstelinjen i kampen mot covid-19-pandemien og i konfliktområder og hjalp Samaritan’s Purse til å få bragt over et felthospital med leger og sykepleier til et område i Nord-Italia som var særlig hardt rammet av covid-19. I juni 2018 hjalp Gingrich med å få returnert et brev skrevet av Kristoffer Columbus som var blitt stjålet fra Vatikanets arkiver.
== Personlige forhold ==
Callista Bisek møtte Newt Gingrich i 1993 da han var House Minority Whip og hun arbeidet på kontoret til kongressmedlem Steve Gunderson. Callista vitnet i 1999 som en del av Gingrichs skilsmissesak at hun og Newt Gingrich innledet en seks år lang affære i 1993 mens Newt var gift med sin andre kone, Marianne Gingrich. Newt skilte seg fra Marianne i desember 1999, og 18. august 2000 ble Callista og Newt gift i en privat seremoni i Alexandria i Virginia.I 2002 ba Newt Gingrich, selv om han ikke var katolikk på den tiden, det katolske erkebispedømme i Atlanta om offisielt å annullere hans 19 år lange ekteskap med Marianne, på bakgrunn av at hun tidligere hadde vært gift. Callista, en livslang katolikk, var medvirkende til ektemannens konvertering til katolisismen i 2009 Paret bor i McLean i Virginia.
== Referanser ==
|
thumb|Ambassadør Callista Gingrich, 2017
| 199,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pia_Zerkhold
|
2023-02-04
|
Pia Zerkhold
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Wiener Neustadt', 'Kategori:Snøbrettkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Østerrikske snøbrettkjørere']
|
Pia Zerkhold (født 26. oktober 1998 i Wiener Neustadt) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Zerkhold representerte Østerrike under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, hvor hun kom til B-finalen i boardercross og endte på en 8.-plass.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing ble Zerkhold utslått i åttedelsfinalen individuelt og i kvartfinalen på mikslag med Alessandro Hämmerle.
|
Pia Zerkhold (født 26. oktober 1998 i Wiener Neustadt) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Zerkhold representerte Østerrike under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, hvor hun kom til B-finalen i boardercross og endte på en 8.-plass.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing ble Zerkhold utslått i åttedelsfinalen individuelt og i kvartfinalen på mikslag med Alessandro Hämmerle.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pia Zerkhold – Olympics.com
(en) Pia Zerkhold – Olympedia
(en) Pia Zerkhold – FIS (snøbrett)
|
Pia Zerkhold (født 26. oktober 1998 i Wiener Neustadt) er en østerriksk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
| 199,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daryna_Kyrytsjenko
|
2023-02-04
|
Daryna Kyrytsjenko
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Kyiv', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ukrainske snøbrettkjørere']
|
Daryna Vladyslavivna Kyrytsjenko (ukrainsk: Дари́на Владисла́вівна Кириче́нко; født 14. oktober 1998 i Kyiv) er en ukrainsk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Kyrytsjenko representerte Ukraina under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, hvor hun endte på en 12.-plass individuelt og tok bronsemedalje på mikslag med den bulgarske snøbrettkjøreren Valentin Miladinov og de svenske freestylekjørerne David Mobärg og Veronica Edebo.
|
Daryna Vladyslavivna Kyrytsjenko (ukrainsk: Дари́на Владисла́вівна Кириче́нко; født 14. oktober 1998 i Kyiv) er en ukrainsk snøbrettkjører som konkurrerer i boardercross.
Kyrytsjenko representerte Ukraina under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer, hvor hun endte på en 12.-plass individuelt og tok bronsemedalje på mikslag med den bulgarske snøbrettkjøreren Valentin Miladinov og de svenske freestylekjørerne David Mobärg og Veronica Edebo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daryna Kyrytsjenko – Olympedia
(en) Daryna Kyrytsjenko – FIS (snøbrett)
|
}}
| 199,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2016_%E2%80%93_Miks%C3%B8velse
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 – Miksøvelse
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016']
|
Miksøvelsen i snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 16. februar 2016.Tyskland vant øvelsen foran Sveits og et kombinasjonslag bestående av den bulgarske snøbrettkjøreren Valentin Miladinov og den ukrainske snøbrettkjøreren Daryna Kyrytsjenko, samt de svenske freestylekjørerne David Mobärg og Veronica Edebo..
|
Miksøvelsen i snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 16. februar 2016.Tyskland vant øvelsen foran Sveits og et kombinasjonslag bestående av den bulgarske snøbrettkjøreren Valentin Miladinov og den ukrainske snøbrettkjøreren Daryna Kyrytsjenko, samt de svenske freestylekjørerne David Mobärg og Veronica Edebo..
== Resultater ==
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finaler ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 – Miksøvelse – Olympedia
|
Miksøvelsen i snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 16. februar 2016.
| 199,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What_Women_Love
|
2023-02-04
|
What Women Love
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
What Women Love er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Nate Watt.
|
What Women Love er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Nate Watt.
== Handling ==
Som sosial reformator og leder for Purity League, James King Cotton, oppdager at det er helt umulig å forhindre at datteren Annabel paraderer rundt i badedrakter som etterlater lite til fantasien. Når Annabel ler av Willy St. Johns romantiske interesse for henne, på grunn av hans manglende atletiske dyktighet, ansetter Willy bokseren Buck Nelson for å lære ham selvforsvar. Begge mennene blir deretter invitert til en reise sammen Cotton-familien på en lystbåt, hvor Nelson fysisk angriper Annabel.
== Skuespillere ==
Annette Kellerman som Annabel Cotton
Ralph Lewis som James King Cotton
Wheeler Oakman som Willy St. John
William Fairbanks som Jack Mortimer
Walter Long som Buck Nelson
Bull Montana som Jose
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What Women Love på Internet Movie Database
(en) What Women Love på AllMovie
|
What Women Love er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Nate Watt.WHAT WOMEN LOVE
| 199,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What_Women_Want_(1920)
|
2023-02-04
|
What Women Want (1920)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
What Women Want er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George Archainbaud.
|
What Women Want er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George Archainbaud.
== Handling ==
I løpet av første verdenskrig møter den unge franske Francine D'Espard den amerikanske offiseren William Holliday ved fronten, og de blir forlovet. Men etter at han returnerer til Amerika, oppdager William at faren hans er prisgitt sin forretningsrival, Ezekiel Bates. Kort tid senere, når Francine ankommer Amerika for å gifte seg med sin forlovede, får hun beskjed om at kjæresten hennes snart er i ferd med å gifte seg med Bates sin datter Susan. Hennes kjærlighet går dermed over til hat, og Francine vier seg til oppgaven med å ødelegge for sin tidligere frier.
Gjennom sine forbindelser med U.S. Secret Service blir de to involvert i en rekke eventyr. Men akkurat i det Francine er i ferd med å hevne seg, oppdager hun at Holliday har vært tro mot henne hele tiden - og at Bates er den virkelige årsaken til alle problemene deres, som også har svindlet amerikanske myndigheter. Så Francine forsøker å få Bates arrestert, og gjenforenes til slutt med den tidligere kjæresten sin.
== Skuespillere ==
Louise Huff - Francine D'Espard
Van Dyke Brooke - William Holliday Sr.
Robert Ames - William Holliday Jr.
Clara Beyers - Countess de Chevigny
Howard Truesdale - Ezekiel Bates
Betty Brown - Susan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What Women Want på Internet Movie Database
|
What Women Want er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George Archainbaud.What Women WantWHAT WOMEN WANT
| 199,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What_Would_You_Do%3F
|
2023-02-04
|
What Would You Do?
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
What Would You Do er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edmund Lawrence.
|
What Would You Do er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edmund Lawrence.
== Handling ==
Når han oppdager at partneren hans har solgt falske aksjer, innser Hugh Chilson at han også risikerer å bli anklaget for dette. Han flykter derfor til Sør-Amerika, hvor det blir snart blir rapportert at han skal ha begått selvmord. Etter å ha fått beskjed om ektemannens død, gifter Chilsons kone Claudia seg med sin gamle venn Cyrus Brainerd, uvitende om at han allerede har innledet en affære med brorens kone Lily. En dag blir Curtis kastet ned fra en hest under en ridetur, og han blir lam.
Senere kommer Chilson tilbake til hjemstedet, etter å ha tjent en formue. Men når han blir informert om at hans kone har giftet seg igjen med en annen mann, avstår han fra å kontakte henne igjen. I mellomtiden legger Claudia, av medlidenhet, en pistol ved siden av sengen til Curtis, og han tar sitt eget liv.
== Skuespillere ==
Madlaine Traverse som Claudia Chilson
George A. McDaniel som Hugh Chilson
Frank Elliott som Curtis Brainerd
Charles K. French som Robert Brainerd
Lenore Lynard som Lily Brainerd
Bud Geary som Tom Holbrook
Edwin B. Tilton som Le Roi Andrews
Cordelia Callahan som Nurse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What Would You Do på Internet Movie Database
(en) What Would You Do på AllMovie
|
What Would You Do er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edmund Lawrence.WHAT WOULD YOU DO?
| 199,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What%E2%80%99s_Your_Hurry%3F
|
2023-02-04
|
What’s Your Hurry?
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
What's Your Hurry? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sam Wood.
|
What's Your Hurry? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sam Wood.
== Handling ==
Lastebil-sjåfør Dusty Rhoades forsøker å lede en gruppe lastebil-sjåfører over farlige veier, for å levere nødforsyninger før en viktig demning ryker.
== Skuespillere ==
Wallace Reid som Dusty Rhoades
Lois Wilson som Virginia MacMurran
Charles Ogle som Patrick MacMurran
Clarence Burton som Brenton Harding
Ernest Butterworth
Ernest Joy
Jack Young
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What's Your Hurry? på Internet Movie Database
(en) What's Your Hurry? på AllMovie
|
What's Your Hurry? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Sam Wood.
| 199,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What%E2%80%99s_Your_Husband_Doing%3F
|
2023-02-04
|
What’s Your Husband Doing?
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
What's Your Husband Doing? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Lloyd Ingraham.
|
What's Your Husband Doing? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Lloyd Ingraham.
== Handling ==
Beatrice Ridley mistenker sin nye ektemann for utroskap, fordi han stadig mottar brev fra den beryktede kafeen Honeysuckle Inn.
Beatrice konsulterer derfor advokat John P. Widgast, som sammen med sin partner Charley Pidgeon spesialiserer seg på slike oppdrag. Widgast lover derfor å hjelpe Beatrice med å skygge ektemannen sin.
== Skuespillere ==
Douglas MacLean som John P. Widgast
Doris May som Beatrice Ridley
Walter Hiers som Charley Pidgeon
William Buckley som Robert Ridley
Norris Johnson som Helen Widgast
Alice Claire Elliott som Gwendolyn Pidgeon
Alice Wilson som Sylvia Pennywise
Margaret Livingston som Madge Mitchell
J. P. Lockney som Tyrus Trotman
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What's Your Husband Doing? på Internet Movie Database
|
What's Your Husband Doing? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Lloyd Ingraham.
| 199,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/When_Dawn_Came
|
2023-02-04
|
When Dawn Came
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
When Dawn Came er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Colin Campbell.
|
When Dawn Came er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Colin Campbell.
== Handling ==
Dr. John Brandon, som tar seg av fattige og syke pasienter i slummen, møter forfatteren Norma Ashley når bilen hennes treffer en gutt som Brandon tar hånd om. Under Normas innflytelse, og mot ønske fra pastor Farrell, forlater Brandon slummen og blir partneren til Dr. Thurston. Men det Brandon ikke vet er er at Dr. Thurston er Normas forlovede. Brandon er velstående, og blir rasende når han hører Thurston og Norma latterliggjøre ham. I sinne slår han Thurston, og kveler Norma.
Deretter reiser han til en annen by, hvor hans høylytte forkynnelser om ateisme provoserer flere av innbyggerne, som hans gamle venn Farrell redder ham fra. Brandon forelsker seg i Mary Harrison, en blind ung kvinne. Brandon utfører en operasjon på Marys øyne, og synet hennes kommer tilbake.
== Skuespillere ==
Lee Shumway som Dr. John Brandon
James O. Barrows som Michael Farrel
Colleen Moore som Mary Harrison
Kathleen Kirkham som Norma Ashley
William Conklin som Dr. Thurston
Master Isadore Cohen
Peaches Jackson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) When Dawn Came på Internet Movie Database
|
When Dawn Came er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Colin Campbell.When Dawn CameWHEN DAWN CAME
| 199,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/While_New_York_Sleeps
|
2023-02-04
|
While New York Sleeps
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
While New York Sleeps er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Charles Brabin.
|
While New York Sleeps er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Charles Brabin.
== Handling ==
Filmen inneholder tre fortellinger med samme rollebesetning i hver fortelling: I den første fortellingen blir en kvinne reddet fra et dilemma på grunn av en innbruddstyv. Den andre fortellingen følger ett par svindlere, som forsøker å svindle feil person. Den tredje fortellingen handler om en mann som ikke kan snakke eller bevege seg, og som var det eneste vitnet til sønnens drap.
== Skuespillere ==
Estelle Taylor
William Locke
Marc McDermott
Harry Southern
Earl Metcalfe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) While New York Sleeps på Internet Movie Database
(en) While New York Sleeps på AllMovie
|
While New York Sleeps er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Charles Brabin.While New York SleepsWHILE NEW YORK SLEEPS
| 199,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Whisper_Market
|
2023-02-04
|
The Whisper Market
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Whisper Market er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Sargent.
|
The Whisper Market er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Sargent.
== Handling ==
Juliet og George Saltmarsh, tidligere utpressere og opium-smuglere, har sikret seg pass. Men deres kollega Burke blir hindret fra å forlate Brasil, på grunn av mistankene til den amerikanske konsulen Basil North. For å unngå Norths innblanding, dyrker Juliet vennskapet til konsulens kone Erminie. Uten at ektemannen hennes vet det, aksepterer Erminie invitasjoner deres til en fest, hvor hun blir lokket inn i en kompromitterende posisjon sammen med Burke - og en rekke fotografier blir knipset av paret. I et forsøk på å få tak i disse bildene går Erminie til Burkes hotellrom, og ber om å få dem igjen.
Men i samme øyeblikk kommer North, akkompagnert av politiet, for å ransake utpresserens suite. Berørt av Erminies uskyld gjemmer Burke henne i et annet værelse, og tilbyr seg å tilstå for North. Etter at Burke blir arrestert, går Erminie i forbønn for ham. Hun sørger også for at han endelig kan få tillatelsen han trenger til å forlate landet, samtidig som både Juliet og George Saltmarshe snart blir dømt for smugling.
== Skuespillere ==
Corinne Griffith som Erminie North
George Howard som Basil North
George MacQuarrie som Burke
James O'Neill som Hobson
Eulalie Jensen som Juliet Saltmarsh
Howard Truesdale som George Saltmarsh
Jacob Kingsbury som Doucer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Whisper Market på Internet Movie Database
|
The Whisper Market er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Sargent.
| 199,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Whispers_(1920)
|
2023-02-04
|
Whispers (1920)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Whispers er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William P.S. Earle.
|
Whispers er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William P.S. Earle.
== Handling ==
I den sosiale kretsen rundt Daphne Morton går det mye sladder, på grunn av hennes konstante tilknytning til den gifte mannen Dyke Summers. En kveld mens Daphne deltar på operaen sammen med Summers, oppdager hans kone de. Det oppstår en konfrontasjon, og beretninger om denne kvelden begynner snart å gå i omgangskretsen deres. Etter en krangel med en tante, bestemmer den ydmykede Daphne seg for å oppsøke faren sin, som hun ikke hadde møtt siden hun var barn.
Der møter hun snart Pat Darrick, en ung reporter som har fått i oppdrag å skrive om Summers-skandalen. Uvitende om at Daphne var involvert i denne saken, blir Darrick etter hvert forelsket i henne. Men Summers følger også etter Daphne. Når Darrick får øye på henne sammen med Summer som han tror er hans kjæreste, blir Derrick såret og desillusjonert. Men når han endelig oppdager sannheten, velger Darrick å forlate jobben sin, for kjærligheten sin til Daphne.
== Skuespillere ==
Elaine Hammerstein som Daphne Morton
Matt Moore som Pat Darrick
Phil Tead som Wesley Maced
Charles K. Gerrard som J. Dyke Summers
Ida Darling som Carolina
Bernard Randall som Shepley
Warren Cook som Saxon
Maude Hill som Marion Summers
Templar Saxe som Parker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Whispers på Internet Movie Database
|
Whispers er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William P.S.
| 199,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polen_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Polen under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Polen under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Polen i 2022']
|
Polen deltok som under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Polen fra 13. til 18. desember 2022.
|
Polen deltok som under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Polen fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
|
Polen deltok som under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Polen fra 13. til 18.
| 199,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Storbritannia under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 2022', 'Kategori:Storbritannia under Kortbane-VM i svømming']
|
Storbritannia deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Storbritannia fra 13. til 18. desember 2022.
|
Storbritannia deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Storbritannia fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
|
Storbritannia deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Storbritannia fra 13. til 18.
| 199,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yeat
|
2023-02-04
|
Yeat
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Noah Olivier Smith, bedre kjent under sitt artistnavn Yeat, (født 26. februar 2000 i Irvine i California) er en amerikansk rapper.
|
Noah Olivier Smith, bedre kjent under sitt artistnavn Yeat, (født 26. februar 2000 i Irvine i California) er en amerikansk rapper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yeat på Apple Music
(en) Yeat på Discogs
(en) Yeat på MusicBrainz
(en) Yeat på SoundCloud
(en) Yeat på Spotify
(en) Yeat på Songkick
(en) Yeat på Last.fm
(en) Yeat på Genius — sangtekster
(en) Yeat på AllMusic
|
Noah Olivier Smith, bedre kjent under sitt artistnavn Yeat, (født 26. februar 2000 i Irvine i California) er en amerikansk rapper.
| 199,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trinidad_og_Tobago_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Trinidad og Tobago under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Sport på Trinidad og Tobago i 2022', 'Kategori:Trinidad og Tobago under Kortbane-VM i svømming']
|
Trinidad og Tobago deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Trinidad og Tobago fra 13. til 18. desember 2022.
|
Trinidad og Tobago deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Trinidad og Tobago fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinner ==
== Referanser ==
|
Trinidad og Tobago deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Trinidad og Tobago fra 13. til 18.
| 199,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cayman%C3%B8yene_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Caymanøyene under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Caymanøyene under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Sport på Caymanøyene i 2022']
|
Caymanøyene deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Caymanøyene fra 13. til 18. desember 2022.
|
Caymanøyene deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Caymanøyene fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinner ==
== Referanser ==
|
Caymanøyene deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Caymanøyene fra 13. til 18.
| 199,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022_%E2%80%93_100_meter_fri_menn
|
2023-02-04
|
Kortbane-VM i svømming 2022 – 100 meter fri menn
|
['Kategori:Kortbane-VM i svømming 2022']
|
100 meter fri for menn under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 14. og 15. desember 2022 i Melbourne.
|
100 meter fri for menn under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 14. og 15. desember 2022 i Melbourne.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene startet 14. desember klokken 12:03.
=== Semifinaler ===
Semifinalene startet 14. desember klokken 20:08.
=== Finale ===
Finalen avholdt 15. desember klokken 19:42.
== Referanser ==
|
| sølv = Maxime Grousset,
| 199,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aserbajdsjantid
|
2023-02-04
|
Aserbajdsjantid
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjan', 'Kategori:Tidssoner']
|
Aserbajdsjantid (AZT) er standard-tidssonen i Aserbajdsjan. Den ligger 4 timer foran UTC, det vil si tidsavvik UTC+4.Det er ikke sommertid i Aserbajdsjan. Sommertid ble innført i Sovjetunionen i 1981 da Aserbajdsjan var en sovjetrepublikk. Ordningen ble avskaffet i mars 2016 ved at klokken ikke ble stilt tilbake om høsten.Mellom 1981 og 1990 brukte Aserbajdsjan dekrettiden introdusert av Sovjetunionen, som var en time foran standardtid.
|
Aserbajdsjantid (AZT) er standard-tidssonen i Aserbajdsjan. Den ligger 4 timer foran UTC, det vil si tidsavvik UTC+4.Det er ikke sommertid i Aserbajdsjan. Sommertid ble innført i Sovjetunionen i 1981 da Aserbajdsjan var en sovjetrepublikk. Ordningen ble avskaffet i mars 2016 ved at klokken ikke ble stilt tilbake om høsten.Mellom 1981 og 1990 brukte Aserbajdsjan dekrettiden introdusert av Sovjetunionen, som var en time foran standardtid.
== Referanser ==
|
Aserbajdsjantid (AZT) er standard-tidssonen i Aserbajdsjan. Den ligger 4 timer foran UTC, det vil si tidsavvik UTC+4.
| 199,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skuddskog
|
2023-02-04
|
Skuddskog
|
['Kategori:Miljøvern i Norge', 'Kategori:Norsk skogbruk']
|
Skuddskog er en metode for å forvalte skog. Metoden har relativt kort omløpstid og benyttes i løvskog med hurtigvoksende treslag som har lett for å danne skudd, som selje, gråor og hassel. Etter hugging lar man stubber stå igjen, hvor det skyter ut nye skudd som kan felles etter noen tiår.
Trær i skuddskog kan generelt ikke dø av alderdom da den kontinuerlig nedkuttingen holder treet på et ungdomsstadium, slik at de kan nå enorm alder. Alderen til en stubbe kan estimeres ut fra dens diameter; noen er så store – så mye som 5,5 meter på tvers – at de antas å ha blitt klippet kontinuerlig i århundrer.
|
Skuddskog er en metode for å forvalte skog. Metoden har relativt kort omløpstid og benyttes i løvskog med hurtigvoksende treslag som har lett for å danne skudd, som selje, gråor og hassel. Etter hugging lar man stubber stå igjen, hvor det skyter ut nye skudd som kan felles etter noen tiår.
Trær i skuddskog kan generelt ikke dø av alderdom da den kontinuerlig nedkuttingen holder treet på et ungdomsstadium, slik at de kan nå enorm alder. Alderen til en stubbe kan estimeres ut fra dens diameter; noen er så store – så mye som 5,5 meter på tvers – at de antas å ha blitt klippet kontinuerlig i århundrer.
== Referanser ==
|
Skuddskog er en metode for å forvalte skog. Metoden har relativt kort omløpstid og benyttes i løvskog med hurtigvoksende treslag som har lett for å danne skudd, som selje, gråor og hassel.
| 199,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Swiss_Army_Man
|
2023-02-04
|
Swiss Army Man
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2016', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']
|
Swiss Army Man er en amerikansk komedie-film fra 2016 som ble regissert av Daniel Scheinert og Daniel Kwan. Hovedrollene spilles av Paul Dano, Daniel Radcliffe, og Mary Elizabeth Winstead. Filmen hadde premiere under Sundance filmfestival i januar 2016.
|
Swiss Army Man er en amerikansk komedie-film fra 2016 som ble regissert av Daniel Scheinert og Daniel Kwan. Hovedrollene spilles av Paul Dano, Daniel Radcliffe, og Mary Elizabeth Winstead. Filmen hadde premiere under Sundance filmfestival i januar 2016.
== Handling ==
Hank Thompson, en mann strandet på en øde øy, er på nippet til å begi selvmord når han oppdager et lik som har skylt opp på stranden. Han forsøker å gjenopplive den døde personen, men liket forvirrer ham med sin uopphørlige flatulens. Mens tidevannet begynner å vaske liket bort, ser Hank på at fisene driver liket rundt på vannet. Hank setter seg umiddelbart opp på liket og kjører den over havet som en vannscooter, og kommer frem til fastlandet - men fremdeles langt fra sivilisasjonen. Den natten gjemmer de seg i en hule på grunn av regnvær, og neste morgen innser Hank at liket har enda en kraft: den kan brukes som en brønn for en tilsynelatende uendelig kilde med rent drikkevann.
Liket begynner også en langsom overgang til å kommunisere og bli mer menneskelig, og tar i bruk navnet Manny. Hank og Manny fortsetter ferden deres, og bruker Mannys ereksjoner (drevet av et magasin med badedrakt-modeller de har funnet) som kompass. Manny har glemt alt om sitt tidligere liv, og Hank forsøker å lære ham ulike begreper om livet. Men Mannys barnlige og skamløse tolkninger av disse begrepene kommer i konflikt med det Hank anser som sosialt akseptabel oppførsel. I løpet av reisen går de blant annet på restaurant, på kino og på fest. Men underveis begynner Hank å tro at Manny er forelsket i en kvinne som heter Sarah, som reiser med bussen alene hver dag.
I virkeligheten er Hank som har blitt veldig forelsket i Sarah, etter å ha sett henne sitte på bussen hver dag. Men han er alt for redd for å snakke med henne. Han har et fotografi av henne som han tok i hemmelighet mens han var på bussen, som han bruker som bakgrunnsbilde på telefonen sin. Han følger henne på sosiale medier, hvor han kan se at Sarah er lykkelig gift med en annen mann - og har et barn. Manny snakker med Sarahs datter, Crissie, og tror at hun skal bli imponert når han demonstrerer de merkelige kreftene sine. Men han skremmer henne utilsiktet med kompass-ereksjonen sin, som Hank raskt slår ned.
Men Sarah kontakter politiet ved synet av Hank og Manny, som nok en gang er et livløst lik. Faren til Hank dukker også opp, men tar feil av Mannys lik for Hank når ambulanse-personellet blir bedt om å bekrefte identiteten hans. Hank stikker av med Mannys kropp. Men både politiet, Sarah, ektemannen hennes og datteren deres, en reporter og en kameramann, samt faren til Hank følger etter ham til en strand. Men Manny begynner plutselig å fise voldsomt. Til alles sjokk og skrekk flyter Manny tilbake på havet og forsvinner raskt bort, drevet av sin egen luft i magen.
== Skuespillere ==
Paul Dano som Hank Thompson
Daniel Radcliffe som Manny
Mary Elizabeth Winstead som Sarah Johnson
Timothy Eulich som Preston
Marika Casteel som reporter
Richard Gross som faren til Hank
Antonia Ribero som Crissie
Aaron Marshall som en politi-betjent
Andy Hull som en kamera-mann
Shane Carruth som en rettsmedisiner
== Eksterne lenker ==
(en) Swiss Army Man på Internet Movie Database
(no) Swiss Army Man hos Filmfront
(fr) Swiss Army Man på Allociné
(nl) Swiss Army Man på MovieMeter
(en) Swiss Army Man på AllMovie
(en) Swiss Army Man på Rotten Tomatoes
(en) Swiss Army Man på Metacritic
(en) Swiss Army Man på Box Office Mojo
|
Swiss Army Man er en amerikansk komedie-film fra 2016 som ble regissert av Daniel Scheinert og Daniel Kwan. Hovedrollene spilles av Paul Dano, Daniel Radcliffe, og Mary Elizabeth Winstead.
| 199,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Our_Idiot_Brother
|
2023-02-04
|
Our Idiot Brother
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2011', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']
|
Our Idiot Brother er en amerikansk komedie fra 2011, regissert av Jesse Peretz. Hovedrollene spilles av Paul Rudd, Elizabeth Banks, Zooey Deschanel og Emily Mortimer. Manus ble skrevet av Evgenia Peretz og David Schisgall. Filmen hadde premiere under Sundance filmfestival i 2011.
|
Our Idiot Brother er en amerikansk komedie fra 2011, regissert av Jesse Peretz. Hovedrollene spilles av Paul Rudd, Elizabeth Banks, Zooey Deschanel og Emily Mortimer. Manus ble skrevet av Evgenia Peretz og David Schisgall. Filmen hadde premiere under Sundance filmfestival i 2011.
== Handling ==
Nedrick "Ned" Rochlin, en bonde som bor sammen med kjæresten sin Janet, blir arrestert for å ha solgt cannabis til en uniformert politimann. Ned har tre søstre: Miranda, en journalist som håper å få sin første store artikkel publisert i Vanity Fair, og har nære følelser for naboen sin Jeremy. Natalie, en Hippie som bor sammen med kjæresten Cindy og ett par andre romkamerater. Samt Liz, en husmor gift med Dylan, en dokumentar-filmskaper og de har sønnen River sammen.
Etter sin prøveløslatelse oppdager Ned at Janet har dumpet ham til fordel for Billy, og hun kaster Ned ut av gården deres. Til å begynne med flytter Ned inn hos moren sin, før han flytter til Liz. Han overnatter på rommet til River, og får beskjed om å hjelpe til med Dylans dokumentar om en russisk ballerina som heter Tatiana. Men Ned oppdager Dylan naken sammen med Tatiana. Miranda og Nat forsøker å fortelle Liz om Dylans affære, noe som fører til en krangel om hele deres personlige liv. Liz konfronterer deretter Dylan, og tar ut skilsmisse fra ham. Men under en familie-middag klandrer de tre søstrene Ned for alle deres problemer, samtidig som han mener at de oppfører seg alt for egoistiske.
== Skuespillere ==
Paul Rudd som Nedrick "Ned" Rochlin
Elizabeth Banks som Miranda Rochlin
Zooey Deschanel som Natalie Rochlin
Emily Mortimer som Liz Rochlin Anderson
Steve Coogan som Dylan Anderson
Hugh Dancy som Christian Smith
Kathryn Hahn som Janet Ziebell
Rashida Jones som Cindy Harris
Shirley Knight som Ilene Rochlin
T. J. Miller som Billy Orwin
Adam Scott som Jeremy Horne
Janet Montgomery som Lady Arabella Galloway
Sterling K. Brown som Omar Coleman
Matthew Mindler som River Byng
Lydia Haug som Tatiana
Wrenn Schmidt som Beth
Bob Stephenson som offiser Washburn
Katie Aselton som Amy
Christopher Evan Welch som Robbie
== Eksterne lenker ==
(en) Our Idiot Brother på Internet Movie Database
(sv) Our Idiot Brother i Svensk Filmdatabas
(fr) Our Idiot Brother på Allociné
(nl) Our Idiot Brother på MovieMeter
(en) Our Idiot Brother på AllMovie
(en) Our Idiot Brother på Turner Classic Movies
(en) Our Idiot Brother på Rotten Tomatoes
(en) Our Idiot Brother på Metacritic
(en) Our Idiot Brother på Box Office Mojo
|
Our Idiot Brother er en amerikansk komedie fra 2011, regissert av Jesse Peretz. Hovedrollene spilles av Paul Rudd, Elizabeth Banks, Zooey Deschanel og Emily Mortimer.
| 199,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvorchi
|
2023-02-04
|
Tvorchi
|
['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2023', 'Kategori:Ukrainsk musikk', 'Kategori:Ukrainske musikkgrupper']
|
Tvorchi er en ukrainsk elektronika-duo fra Ternopil. Bandet ble dannet i 2018 av musikkprodusent Andrij Hutsuljak og vokalist Jimoh Augustus Kehinde – kjent som Jeffery Kenny. De har utgitt fire studioalbum: The Parts (2018), Disco Lights (2019), 13 Waves (2020) og Road (2020). I desember vant Tvorchi den ukrainske musikkonkurransen Vidbir og skal representere Ukraina i Eurovision Song Contest 2023 med sangen «Heart of Steel».
|
Tvorchi er en ukrainsk elektronika-duo fra Ternopil. Bandet ble dannet i 2018 av musikkprodusent Andrij Hutsuljak og vokalist Jimoh Augustus Kehinde – kjent som Jeffery Kenny. De har utgitt fire studioalbum: The Parts (2018), Disco Lights (2019), 13 Waves (2020) og Road (2020). I desember vant Tvorchi den ukrainske musikkonkurransen Vidbir og skal representere Ukraina i Eurovision Song Contest 2023 med sangen «Heart of Steel».
== Bakgrunn ==
Duoen består av Andrij Viktorovytsj Hutsuljak (ukrainsk: Андрій Вікторович Гуцуляк; født 21. februar 1996 i Vilkhovets, Tsjortkiv rajon) og Jimoh Augustus Kehinde (kallenavn Jeffery Kenny; født 30. september 1997 i Nigeria). De to møttes i 2017, da Hutsuljak tilfeldigvis henvendte seg til Kenny på gaten. Dette var en del av et videoprosjekt for sosiale medier, der Hutsuljak skulle teste folks engelskkunnskaper. Møte utviklet seg til et vennskap og musikalsk samarbeid, der ukrainske Hutsuljak ble musikkprodusent og nigerianske Kenny ble låtskriver og vokalist. Begge studerte ved det farmasøytiske fakultet ved Ternopil nasjonale medisinske universitet.
=== Musikalsk samarbeid ===
De to slapp sin første singel, «Slow», 30. mai 2017, og i september kom oppfølgersingelen «You». Tidlig i 2018 dannet de bandet Tvorchi og ga ut debutalbumet The Parts 2. februar 2018. I september samme år slapp bandet musikkvideoen for låten «Ungdom» (ukrainsk: Молодість).Oppfølgeralbumet Disco Lights kom 14. februar 2019, og én uke senere slapp de en musikkvideo av albumets hovedsingel, «Believe». Sangen fikk i løpet av et par dager over 400 000 visninger på YouTube, og sangen nådde en niendeplass på Google Play-listen i Ukraina.
Samme sommer opptrådte duoen på flere musikkfestivaler : Faine Misto (Ternopil), Atlas Weekend (Kyiv) og Ukrainian Song Project (Lviv). I september slapp de singelen «#не танцюю».
I februar 2020 deltok Tvorchi musikkonkurransen Vidbir med sangen «Bonfire», der de endte på fjerdeplass i finalen. Senere samme år albumene 13 Wawes og Roads – inkludert flere medfølgende singler. De ble nominert i flere kategorier til ulike ukrainske musikkutmerkelser i 2020 og 2021: Culture Ukraine og YUNA 2021.
=== Eurovision Song Contest ===
I desember 2022 deltok bandet i den ukrainske musikkonkurransen Vidbir med låten «Heart of Stone». Vinneren får representere Ukraina i den kommende utgaven av Eurovision Song Contest. Den ukrainske finalen fant sted i en underjordisk t-banestasjon som følge av den pågående krigen mot Russland.Duoen vant Vidbir med nest flest stemmer fra fagjuryen og flest stemmer fra seerne. Gjennom seieren skal duoen representere Ukraina i finalen av Eurovision Song Contest i Liverpool lørdag 14. mai 2023.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tvorchi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tvorchi på Apple Music
(en) Tvorchi på Discogs
(en) Tvorchi på MusicBrainz
(en) Tvorchi på SoundCloud
(en) Tvorchi på Spotify
(en) Tvorchi på Last.fm
(en) Tvorchi på Genius — sangtekster
(en) Tvorchi på AllMusic
Tvorchi på Facebook
Tvorchi på Instagram
|
Tvorchi er en ukrainsk elektronika-duo fra Ternopil. Bandet ble dannet i 2018 av musikkprodusent Andrij Hutsuljak og vokalist Jimoh Augustus Kehinde – kjent som Jeffery Kenny. De har utgitt fire studioalbum: The Parts (2018), Disco Lights (2019), 13 Waves (2020) og Road (2020). I desember vant Tvorchi den ukrainske musikkonkurransen Vidbir og skal representere Ukraina i Eurovision Song Contest 2023 med sangen «Heart of Steel».
| 199,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_Ski
|
2023-02-04
|
Tour de Ski
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tour de Ski']
|
Tour de Ski er langrennsløpernes motstykke til syklistenes Tour de France og skihoppernes hoppuke. Tour de Ski er blitt arrangert årlig siden oppstarten i 2006/07-sesongen. Det arrangeres seks til ni renn i løpet av cirka ti dager rundt årsskiftet, og felles for alle sesongene er at siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Tour de Ski inngår i verdenscupen i langrenn.
|
Tour de Ski er langrennsløpernes motstykke til syklistenes Tour de France og skihoppernes hoppuke. Tour de Ski er blitt arrangert årlig siden oppstarten i 2006/07-sesongen. Det arrangeres seks til ni renn i løpet av cirka ti dager rundt årsskiftet, og felles for alle sesongene er at siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Tour de Ski inngår i verdenscupen i langrenn.
== Historie ==
Tour de Ski ble første gang arrangert ved årsskiftet 2006/07 med tyske Tobias Angerer og finske Virpi Kuitunen som vinnere. Det virket som om det i mange år lå en slags forbannelse over norske utøvere i Tour de Ski, da de aldri vant denne konkurransen. «Forbannelsen» ble omsider brutt i 2013/14, da norske utøvere tok seieren både i dame- og herreklassen.
1: Opprinnelig åtte, men to etapper måtte avlyses på grunn av snømangel i Nové Město.
2: Opprinnelig sju, men en etappe måtte avlyses på grunn av dårlig vær.
== Poeng i verdenscupen ==
Løperne som vinner Tour de Ski sammenlagt, får med seg 400 poeng inn i verdenscupen, mot 100 fra et normalt renn. De på nummer 30 til 40 får 10 poeng. De som ender 41 og lenger ut, får fem poeng. En løper må gå alle rennene for å få tellende resultat sammenlagt. Fra 2007/08-utgaven får i tillegg vinneren av enkeltrenn 50 verdenscuppoeng, forutsatt at hele touren gjennomføres. Her er det de 15 første som får poeng.
== Premiepenger ==
Totalt deler arrangørene ut drøyt fem millioner norske kroner i premiepenger. Sammenlagtvinnerne får med seg drøyt 750 000 kroner hver, mens vinneren av den innlagte sprintcupen, får drøyt 50 000 norske kroner. I tillegg er det 25 000 kroner for hver seier i enkeltrennene.
== Resultatlister ==
=== Kvinner ===
=== Menn ===
==== Noter ====
=== Etappeseiere ===
Oppdatert per Tour de Ski 2022/23
== «Monsterbakken» ==
Siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Cavalese. Den ligger i fjellet Alpe Cermis, 2250 moh., og er den bratteste motbakken som noen gang er tatt med i verdenscupen i langrenn. Etappen går i fristil. Hele etappen er ti kilometer lang, mens selve bakken er 3,6 kilometer. Utøverne klatrer 420 meter i høyde, med gjennomsnittlig stigning på 11,6 prosent og en maksimal helling på 28 prosent.I slalåmbakken blir det plassert porter, som utøverne følger opp gjennom bakken. Disse går i svinger, så utøverne går ikke korteste vei til toppen. Etappen ble de 13 første tourene avholdt med jaktstart med startintervall etter sammenlagtstillingen etter foregående etapper. Dersom dette førte til for store tidsmessige avstander kunne juryen velge å bruke en «bølgestart».I det første året av Tour De Ski (2006/2007) vurderte flere utøvere, blant annet en rekke norske, å legge feller på skiene når de kom inn i bakken. Dette satte FIS en stopper for på kvelden før etappen.I de 13 første utgavene av Tour de Ski ble etappen avviklet med jaktstart slik at første person i mål også var vinner av touren sammenlagt. I 2019 ble det innført fellesstart på denne etappen.
=== Etappevinnere ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tour de Ski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Val Müstair
| 199,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_allierte_kontrollr%C3%A5dets_lov_nr._10
|
2023-02-04
|
Det allierte kontrollrådets lov nr. 10
|
['Kategori:Etterspill etter andre verdenskrig', 'Kategori:Tysklands historie (1945–1990)']
|
Det allierte kontrollrådets lov nr. 10 som ble vedtatt i desember 1945. Det allierte kontrollrådet etablerte dermed et soneovergripende rettsgrunnlag for de alliertes straffeforfølgning av forbrytelser begått under nasjonalsosialismen. Det dreide seg om forbrytelser som var begått med samtykke fra den nasjonalsosialistiske stat og parti. Videre hadde loven som formål å gjøre det mulig også for tyske justismyndigheter å gjennomføre et rettsoppgjør med nasjonalsosialistisk motiverte forbrytelser.I det tyske (vest-tyske) justisvesen kom det til uttrykk motstand mot loven, på grunn av dens tilbakevirkende karakter. Et flertall av befolkningen anså den antakelig også som uttrykk for seierherrenes justis. Loven utgjorde imidlertid inntil begynnelsen av 1950-årene, sammen med den tyske riksstraffeboken fra 1871, de viktigste grunnlag for straffeforfølgning av tyske borgere, mistenkt for forbrytelser mot tyske statsborgere og statsløse, fra 1933 til 1945.
|
Det allierte kontrollrådets lov nr. 10 som ble vedtatt i desember 1945. Det allierte kontrollrådet etablerte dermed et soneovergripende rettsgrunnlag for de alliertes straffeforfølgning av forbrytelser begått under nasjonalsosialismen. Det dreide seg om forbrytelser som var begått med samtykke fra den nasjonalsosialistiske stat og parti. Videre hadde loven som formål å gjøre det mulig også for tyske justismyndigheter å gjennomføre et rettsoppgjør med nasjonalsosialistisk motiverte forbrytelser.I det tyske (vest-tyske) justisvesen kom det til uttrykk motstand mot loven, på grunn av dens tilbakevirkende karakter. Et flertall av befolkningen anså den antakelig også som uttrykk for seierherrenes justis. Loven utgjorde imidlertid inntil begynnelsen av 1950-årene, sammen med den tyske riksstraffeboken fra 1871, de viktigste grunnlag for straffeforfølgning av tyske borgere, mistenkt for forbrytelser mot tyske statsborgere og statsløse, fra 1933 til 1945.
== Domstoler i etterkrigs-Tyskland (vest) ==
Ved Tysklands sammenbrudd i 1945 ble Reichsgerichtshof oppløst. Deretter fantes det i landet ingen øverste instans inntil 1948. Da ble det i den britiske okkupasjonssonen opprettet Oberster Gerichtshof für die britische Zone (Høyesterett for den britiske sonen) som høyeste instans i sivil- og strafferett. Domstolen hadde sete i Köln. Ved sammenslåingen av den britiske og den amerikanske sonen, overtok Deutsches Obergericht für das Vereinigte Wirtschaftsgebiet (tysk for Tysk høyesterett for det forente økonomiske området). Etter etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949 innenfor området for Vest-Tyskland, overtok Bundesgerichtshof i 1950.
== Se også ==
Det allierte kontrollrådet
Avnazifisering
== Referanser ==
|
Det allierte kontrollrådets lov nr. 10 som ble vedtatt i desember 1945.
| 199,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Ogden
|
2023-02-04
|
Ben Ogden
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Langrennsløpere fra USA', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Grafton County i New Hampshire']
|
Benjamin «Ben» Ogden (født 13. februar 2000) er en amerikansk langrennsløper som debuterte i verdenscupen på sprinten i Québec 22. mars 2019.Han var del av det amerikanske laget under Vinter-OL 2022, hvor han endte på 9.-plass på lagsprinten, på 12.-plass på sprinten i fri teknikk og på 42.–plass på 15 km klassisk.
|
Benjamin «Ben» Ogden (født 13. februar 2000) er en amerikansk langrennsløper som debuterte i verdenscupen på sprinten i Québec 22. mars 2019.Han var del av det amerikanske laget under Vinter-OL 2022, hvor han endte på 9.-plass på lagsprinten, på 12.-plass på sprinten i fri teknikk og på 42.–plass på 15 km klassisk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ben Ogden – Olympedia
(en) Ben Ogden – FIS (langrenn)
Ben Ogden på Instagram
|
}}
| 199,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ken_Hackett
|
2023-02-04
|
Ken Hackett
|
['Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:USAs ambassadører til Den hellige stol']
|
Kenneth Francis Hackett (født 27. januar 1947 i Boston i Massachusetts i USA) var USAs ambassadør til Den hellige stol fra august 2013 til januar 2017. Han var tidligere president av Catholic Relief Services (CRS).
|
Kenneth Francis Hackett (født 27. januar 1947 i Boston i Massachusetts i USA) var USAs ambassadør til Den hellige stol fra august 2013 til januar 2017. Han var tidligere president av Catholic Relief Services (CRS).
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hackett studerte ved Boston College og ble uteksaminert i 1968. Han begynte da i Fredskorpset og tjenestegjorde i Ghana.
=== Catholic Relief Services ===
Deretter begynte han å arbeide for Catholic Relief Services (CRS), med virke i Afrika og Asia. Han ble president for CRS i 1993, til han trakk seg tilbake i 2011.
=== Ambassadør ===
Han ble nominert til ambassadør til Den hellige stol av president Barack Obama i juli 2013 og ble bekreftet av Senatet den 1. august 2013.Han presenterte sine akkreditiver til pave Frans den 21. oktober 2013. Han fratrådte som ambassasør til Den hellige stol den 16. januar 2017.
== Referanser ==
|
Kenneth Francis Hackett (født 27. januar 1947 i Boston i Massachusetts i USA) var USAs ambassadør til Den hellige stol fra august 2013 til januar 2017.
| 199,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_amerikaner_i_Italia
|
2023-02-04
|
En amerikaner i Italia
|
['Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2007', 'Kategori:John Grisham', 'Kategori:Kriminalromaner', 'Kategori:Original forskning']
|
En amerikaner i Italia (originaltittel: Playing for Pizza) er en kort roman skrevet av John Grisham. Romanen handler om en omreisende amerikansk fotballspiller, som ikke lenger klarer å finne seg jobb i National Football League. Som en siste utvei signerer agenten hans en avtale som gir ham muligheten til å spille for Parma Panthers, som holder til i Parma, Italia. Boken ble publisert 25. september 2007 av Doubleday.
|
En amerikaner i Italia (originaltittel: Playing for Pizza) er en kort roman skrevet av John Grisham. Romanen handler om en omreisende amerikansk fotballspiller, som ikke lenger klarer å finne seg jobb i National Football League. Som en siste utvei signerer agenten hans en avtale som gir ham muligheten til å spille for Parma Panthers, som holder til i Parma, Italia. Boken ble publisert 25. september 2007 av Doubleday.
== Handling ==
Rick Dockery er en quarterback for Cleveland Browns, som ved et uhell sørger for at Browns går glipp av deres aller første Super Bowl-opptreden noensinne. Dockery blir deretter kastet ut av laget, blir utskjelt i pressen, og står overfor ytterligere juridiske problemer på grunn av et søksmål i en farskap-sak. Agenten hans Arnie forsøker å skaffe ham en annen stilling i NFL, men ingen andre lag er interesserte. Arnie klarer å finne ham en posisjon ved Parma Panthers i den italienske fotball-ligaen. Rick takker ja til jobben, glad for å komme vekk fra den konstante negative pressen og sine juridiske problemer i USA. Men han er samtidig skeptisk til å bo i Italia, hvor han ikke kan språket og hvor amerikansk fotball tiltrekker seg lite oppmerksomhet eller respekt. Parma Panthers har bare to andre amerikanere på laget: Slidell «Sly» Turner, som ender opp med å reise sin vei tidlig i sesongen, og Trey Colby som senere blir skadd.
Panthers vinner deres første kamp sammen med Rick, men taper deretter et par kamper av forskjellige grunner. Til tross for disse problemene, begynner Rick å trives stadig med i Italia med laget sitt, og han begynner å føle en viss lojalitet til dem. Selv om Arnie finner et mer lukrativt jobb-tilbud med et mer respektert lag i Canadian Football League, bestemmer Rick seg for å bli værende hos Parma Panthers. De kommer seg etter hvert videre til sluttspillet for den italienske ligaen, hvor de må gå mot deres langvarige konkurrent Bergamo Lions.
== Karakterer ==
Rick Dockery. Tidligere NFL-quarterback.
Sam Russo. En amerikaner som trener Parma Panthers.
Arnie. Ricks agent, som fant ham jobben i Italia og lekte med Parma Panthers
Slydell Turner. En annen amerikaner og idrettsutøver som slutter tidlig i sesongen.
Trey Colby. En spiller for Parma Panthers, som skader beinet midt i sesongen.
Fabrizio. Talentfull, men egoistisk, italiensk-født idrettsutøver.
Giuseppe "Franco" Lazzarino. En fullback for Parma Panthers
Nino. Med-eier av en lokal restaurant hvor Rick blir introdusert for tradisjonell italiensk mat.
Maschi. Talentfull italiensk linebacker, som spiller for det rivaliserende laget - de hittil ubeseirede - Bergamo Lions.
Charley Cray. Skribent for avisen Cleveland Post, som angriper Rick i avisen etter hans katastrofale prestasjon i hans aller siste NFL-kamp. Han følger deretter opp med flere ondskapsfulle artikler, etter at Rick flytter til Italia.
Livvy Galloway. En amerikansk student som studerer i Italia, som blir forelsket i Rick.Gabriella Ballini. En attraktiv opera-sangerinne som Rick blir interessert i.
|
En amerikaner i Italia (originaltittel: Playing for Pizza) er en kort roman skrevet av John Grisham. Romanen handler om en omreisende amerikansk fotballspiller, som ikke lenger klarer å finne seg jobb i National Football League.
| 199,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongen_av_tort_og_svie
|
2023-02-04
|
Kongen av tort og svie
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2003', 'Kategori:John Grisham', 'Kategori:Kriminalromaner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-12']
|
Kongen av tort og svie er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham. Doubleday publiserte den første utgaven (ISBN 0-385-50804-2) som hardcover. Dell Publishing ga ut en paperbackversjon senere i 2003.
|
Kongen av tort og svie er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham. Doubleday publiserte den første utgaven (ISBN 0-385-50804-2) som hardcover. Dell Publishing ga ut en paperbackversjon senere i 2003.
== Handlingsreferat ==
Clay Carter er en forsvarer i Washington, D.C. som drømmer om å bli med i et stort advokat-firma. En dag tar han motvillig saken til Tequila Watson, en mann som står anklaget for mord. Watson insisterer på at han på en eller annen måte ikke hadde kontroll over kroppen sin da han trakk i avtrekkeren. Clay prøver sitt beste for å hjelpe klienten sin, og stuper inn i hovedstadens farligste slum-områder på jakt etter bevis. Clay får til slutt innvilget en stevning som tvinger rehabiliteringssentre for mennesker som sliter med narkotika-problemer til å overlevere Watsons medisinske journaler, så vel som journalene til en annen mann anklaget for et lignende mord. I mellomtiden har Clay havnet i et forhold med Rebecca Van Horn, en assistent for den amerikanske kongressen. Clay og Rebecca er dypt forelsket, men han avskyr faren hennes Bennett Van Horn, som er en aggressiv eiendomsmogul hvis utvikling ødelegger landsbygda i det nordlige Virginia.
Når Clay nekter å akseptere et tilbud om å ta en stilling for en senator som er nært involvert i disse avtalene. Så Bennett presser Rebecca til å avslutte forholdet til Clay, og raskt gifte seg med en velstående bedriftsadvokat. Clay blir uventet kontaktet av en mystisk mann ved navn Max Pace, som forteller ham at Watsons medisinske journaler er bevis på en stor skandale. Det blir avslørt at Watson og andre rus-misbrukere som forsøker å bli kvitt avhengigheten, blir ulovlig gitt et eksperimentelt stoff kalt Tarvan, som snart fikk enkelte av testpersonene til å begå tilfeldige og meningsløse drap. Pace sier at han arbeider for det ansvarlige legemiddel-firmaet, og ønsker at Clay skal hjelpe til med å arrangere hemmelige utbetalinger til ofrene.
Clay åpner sitt eget et advokat-firma, og ansetter flere av vennene sine. Deriblant advokat Paulette, advokatfullmektig Rodney og data-ekspert Jonah. Han fortsetter å jobbe med Max, som gir innside-informasjon om Dyloft, et kreft-fremkallende stoff produsert av Ackerman Laboratories. Etter råd fra Pace, orkestrerer Clay en intensiv TV-kampanje som resulterer i et oppgjør på 100 millioner dollar. Han får deretter kallenavnet King of Torts av media. Samtidig som Clay og hans ansatte nyter godt av millioner av dollar i avkastning fra oppgjør de hjelper til med, blir flere klientene hans bitre fordi de bare får litt over 50 000 dollar hver. Max tilbyr Clay informasjon om enda et defekt stoff kalt Maxatil. Clay forventer å gjenta suksessen, og pådrar seg hensynsløst enorme utgifter: Han lanserer snart en enda større TV-kampanje over hele USA; registrerer dusinvis av ekstra utgifter i juridisk og medisinsk personell, og han leier ekstra kontor-lokaler.
Men Clay oppdager imidlertid at det er langt fra enkelt å koble Maxatil til noen alvorlige negative bivirkninger. Dessuten blir stoffet produsert av Goffman, et selskap kjent for deres manglende vilje til å gå på akkord med slike erstatningskrav. Fremtiden til Maxatil-rettssaken avhenger derfor av utfallet av en enkelt, langvarig test-sak drevet av en aldrende advokat i Flagstaff, Arizona. I mellomtiden blir Clay avhør av FBI, på grunn av mistanker om innsidehandel. Det viser seg at Max en svindler, som er etterlyst av FBI og har forsvunnet sporløst. Desperat etter penger, bestemmer Clay seg for å gå til massesøksmål mot Hanna, et byggevare-firma som hadde produsert partier med defekt sement.
Selskapets direktører er villige til å tilby en rettferdig kompensasjon til misfornøyde huseiere, men bare hvis Clay går med på å kutte sin andel av kompensasjonen. Clay nekter å gå med på dette, noe som resulterer i Hannas konkurs, tap av tusenvis av arbeidsplasser og en økonomisk katastrofe for byen hvor selskapet er basert. Når det blir kjent at denne kollapsen ble forårsaket av en grådig advokat, blir Clay overfalt og slått ned av noen menn fra denne byen. Mens Clay sakte kommer seg etter disse skadene på sykehuset, dukker Rebecca opp, etter å ha tatt ut skilsmisse fra ektemannen sin og fremmedgjort seg fra faren sin. Men juryen i Arizona avviser hele Maxatil-rettssaken, og alle millionene som Clay allerede hadde investert i Maxatil-saken går derfor i vasken. Clay blir tvunget til å erklære seg selv konkurs, legge ned firmaet sitt, og han mister lisensen til å drive advokat-virksomhet.
== Karakterer ==
Jarrett Clay Carter II. Historiens protagonist
Max Pace. En mystisk rådgiver som gir Clay Carter flere tips
Tequila Watson. Et offer for bivirkninger på grunn av stoffet Tarvan
Adelfa Pumphrey. Moren til mannen som ble myrdet av Tequila Watson
Rebecca Van Horn. Kjæresten til Clay.
Bennett Van Horn. Rebeccas velstående far
Barbara Van Horn. Rebeccas mor
Jermaine Vance. Advokatfullmektig ved Clays firma
Miss Glick. Clay sin sekretær
Oscar Mulrooney. En advokat utdannet ved Yale University, og assistent for Clay
Paulette Tullos. En annen sekretær
Ridley. En modell som Clay ansetter for å late som hun er kjæresten hans
Patton French. En velstående advokat.
Dale Mooneyham. En vellykket advokat fra Arizona som misliker massesøksmål-advokater
Rodney Albritton. Advokatfullmektig ved Clays firma
Jonah. En data-ekspert som blir ansatt for Clays firma
|
Kongen av tort og svie er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham. Doubleday publiserte den første utgaven (ISBN 0-385-50804-2) som hardcover.
| 199,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Anker_Ousdal
|
2023-02-04
|
Sverre Anker Ousdal
|
['Kategori:Amanda for beste mannlige hovedrolle', 'Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Amandaprisen 1998', 'Kategori:Amandaprisen 2009', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Flekkefjord kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere ved Den Nationale Scene', 'Kategori:Skuespillere ved Nationaltheatret', 'Kategori:Skuespillere ved Oslo Nye Teater', 'Kategori:Vinnere av Gullruten for beste skuespiller']
|
Sverre Anker Ousdal (født 18. juli 1944 i Flekkefjord) er en norsk skuespiller som har spilt en rekke hovedroller i norsk og svensk film.
|
Sverre Anker Ousdal (født 18. juli 1944 i Flekkefjord) er en norsk skuespiller som har spilt en rekke hovedroller i norsk og svensk film.
== Bakgrunn og virke ==
Hans debut var i 1965 på Den Nationale Scene. Han var ved Oslo Nye Teater 1967–1970 og ved Nationaltheatret fra 1970.
Sammen med Øivind Blunck ble han kjent for mange barn i 1970-årene som den ene rollefiguren i NRKs barne-TV-serie Klabb og Babb. Han hadde også fortellerstemmen i den norske versjonen av Postmann Pat, hvor han også fremførte sangene. I tillegg er han stemmen bak figuren «Lyle Tiberius Rourke» i Disney–filmen Atlantis – en forsvunnet verden fra 2001 og Prikken i SuperTed.
Ousdal hadde store roller i TV-seriene Grenseland (1980), The Last Place on Earth (1985) og Blodsbånd (1998). For Blodsbånd vant han Amandaprisen 1998 i klassen beste mannlige hovedrolle/skuespiller og Gullruten 1998 i klassen beste skuespiller. Han fikk en Amanda-pris i 1990 for hovedrollen i Fjernsynsteatrets Kreditorer. Ousdal medvirket også i flere episoder av Fleksnes, blant andre «Penger er alt» fra 1976, hvor han spilte fetteren til Fleksnes, «Kveleren fra Lyngdal», og i «Beklager, Teknisk feil» hvor han spiller en TV-reparatør.
Ousdal ble i 1997 utnevnt til Ridder av 1. klasse i St. Olavs Orden for sin innsats innen norsk scenekunst. Han er far til skuespilleren Mads Ousdal fra et tidligere ekteskap. Senere gift med skuespillerkollega Kjersti Holmen.
I 2008 gjennomgikk Ousdal en vellykket levertransplantasjon, men den medførte komplikasjoner. Synsnerven fikk for lite oksygen under den langvarige operasjonen, og han fikk derfor en skade som gjorde ham svaksynt.Han fikk Amandakomitéens ærespris på tildelingen 21. august 2009.Ousdal ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund 30. august 2009.
== Filmografi (utvalg) ==
Høst (2015)
Biler (2006)
Pretty Nasty (2006) Kortfilm
Deadline Torp (2005)
Andreaskorset (2004)
Salmer fra kjøkkenet (2003)
Alle elsker Alice (2002)
Folk flest bor i Kina (2002)
Familien (2002) TV-serie
De 7 dødssyndene (2000)
Evas øye (1999)
i.k. - Ivar Kreuger (1999)
Hamsun (1996)
Insomnia (1997)
Kristin Lavransdatter (1995)
Siste dans (1993)
Dykket (1989)
Folk og røvere i Kardemomme by (1988)
Etter Rubicon (1987)
En film om kjærlighet (1987)
Plastposen (1986)
Femte generationen (1986) TV-serie
Orions belte (1985)
Falsk som vann (1985)
Ja, vi elsker (1983)
Ingeniør Andrées luftferd (1982)
Pøbel (1978)
Grenseland (1977) TV-serie
Penger er alt (1976) Fleksnes TV-serie
Hustruer (1975)
Beklager, teknisk feil (1974) Fleksnes TV-serie
Den siste Fleksnes (1974)
Kanarifuglen (1973)
I heisen (1972) Fleksnes TV-serie
3 (1971)
Olsenbanden: Operasjon Egon (1969)
Det største spillet (1967)Ousdal er også kjent i rollen som Hitlers rustningsminister, Albert Speer, i teaterstykket om Speer. 2019
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sverre Anker Ousdal - Norsk biografisk leksikon
Sverre Anker Ousdal - Store norske leksikon
(no) Sverre Anker Ousdal hos Filmweb
Takker av som konge - Dagsavisen 6. november 2013
(en) Sverre Anker Ousdal på Internet Movie Database
(no) Sverre Anker Ousdal hos Nationaltheatret
(sv) Sverre Anker Ousdal i Svensk Filmdatabas
(da) Sverre Anker Ousdal på Filmdatabasen
(da) Sverre Anker Ousdal på danskefilm.dk
(da) Sverre Anker Ousdal på danskfilmogtv.dk
(da) Sverre Anker Ousdal på Scope
(fr) Sverre Anker Ousdal på Allociné
(en) Sverre Anker Ousdal på AllMovie
(en) Sverre Anker Ousdal hos The Movie Database
|
Anken er en roman fra 2008 skrevet av John Grisham. Boken ble publisert av Doubleday, og ble sluppet i hardcover-format i USA den 29.
| 199,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin og Villars-sur-Ollon fra 18. til 22. januar 2020.
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin og Villars-sur-Ollon fra 18. til 22. januar 2020.
== Program ==
== Medaljer ==
=== Medaljevinnere ===
==== Jenter ====
==== Gutter ====
==== Mikslag ====
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Snowboarding at the 2020 Winter Youth Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Big air for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 22. januar 2020.
| 199,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Big_air_jenter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 – Big air jenter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Big air for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering 21. januar og finale 22. januar 2020.Hinari Asanuma fra Japan vant øvelsen foran Annika Morgan fra Tyskland og Melissa Peperkamp fra Nederland.
|
Big air for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering 21. januar og finale 22. januar 2020.Hinari Asanuma fra Japan vant øvelsen foran Annika Morgan fra Tyskland og Melissa Peperkamp fra Nederland.
== Resultater ==
=== Kvalifisering ===
=== Finale ===
== Referanser ==
|
Big air for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering 21. januar og finale 22.
| 199,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvild_Synn%C3%B8ve_Midtskogen
|
2023-02-04
|
Ingvild Synnøve Midtskogen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kombinertløpere', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel']
|
Ingvild Synnøve Midtskogen (født 21. desember 2007) er en norsk skihopper og kombinertløper som representerer idrettslaget TRY.
|
Ingvild Synnøve Midtskogen (født 21. desember 2007) er en norsk skihopper og kombinertløper som representerer idrettslaget TRY.
== Idrettskarriere ==
Midtskogen debuterte på seniornivå i hopp som 13-åring i september 2021 på Lillehammer og tok en tredjeplass i både Norgescuprennet og Plastmesterskapet i normalbakke. I oktober 2021 utpekte Aftenposten henne som Norges største hopptalent. Som 14-åring og tredje yngst i verden debuterte hun i kvinnenes verdenscup på Lillehammer 3. desember 2022, der hun tok en 40.-plass i normalbakken. Hun kvalifiserte seg også til storbakken dagen etter med en 33.-plass i kvalifiseringsrennet som den yngste i storbakke, men blei i det påfølgende rennet diskvalifisert for å ha sluppet bommen for seint.I kombinert debuterte hun på seniornivå under sommer-NM august 2022, der hun tok en fjerdeplass i liten bakke/3,3 km og en andreplass i normalbakke/6,4 km.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utøverprofil hos FIS (hopp)
Utøverprofil hos FIS (kombinert)
|
| klubber = Idrettslaget TRY, Kollenhopp
| 199,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Halfpipe_gutter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 – Halfpipe gutter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Halfpipe for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 21. januar 2020.Ruka Hirano fra Japan vant øvelsen foran landsmannen Kaishu Hirano og Liam Brearley fra Canada.
|
Halfpipe for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 21. januar 2020.Ruka Hirano fra Japan vant øvelsen foran landsmannen Kaishu Hirano og Liam Brearley fra Canada.
== Resultater ==
=== Kvalifisering ===
=== Finale ===
== Referanser ==
|
Halfpipe for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 21. januar 2020.
| 199,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Megleren
|
2023-02-04
|
Megleren
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2004', 'Kategori:John Grisham', 'Kategori:Kriminalromaner', 'Kategori:Språkvask 2022-12']
|
Megleren (originaltittel: The Broker) er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, og publisert i USA den 11. januar 2005.
|
Megleren (originaltittel: The Broker) er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, og publisert i USA den 11. januar 2005.
== Handling ==
Joel Backman er en megler ansett for å være en av de mektigste lobbyistene i Washington, D.C. Men Backmans tilværelse faller imidlertid fra hverandre når en avtale kollapser, som involverer en hacket spion-satellitt som ingen vet om - og Backman havner i fengsel. Seks år senere har de politiske hjulene snudd, og andre maktsyke menn interesserte i Backman. Det gjennomføres statskupp, og etter at en avtroppende vanæret president gir ham full benådning etter oppdrag fra CIA, finner Backman seg ute av fengselet igjen midt på natten, og fløyet med militærfly til Italia for å begynne en nytt liv.
Backman har fått et nytt navn og mystiske nye «venner» som lærer ham å snakke språket, og å blande seg med befolkningen i Bologna. Imidlertid innser Backman snart at noe ikke er som det skal i dette nye opplegget, og han er under konstant overvåking. Det viser seg at CIA planlegger å få ham drept av profesjonelle leiemordere fra henholdsvis Kina, Israel, Russland, Saudi-Arabia og andre land.
CIA har til hensikt å vente på å se hvem som dreper Backman, i et forsøk på å løse det største mysteriet som har rammet den amerikanske regjeringen på flere tiår: Spørsmålet om hvem som har bygget denne tilsynelatende ugjennomtrengelige og mest avanserte spion-satellitten noensinne. Det viser seg å være Kina som hadde stjålet denne informasjonen fra USA. Backman overlever så vidt flere drapsforsøk, og klarer å etablere kommunikasjon med sønnen sin Neal. Han slipper unna de som overvåker ham, og vender hjem i håp om å inngå en ny avtale med de amerikanske myndighetene.
|
Megleren (originaltittel: The Broker) er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, og publisert i USA den 11. januar 2005.
| 199,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Halfpipe_jenter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 – Halfpipe jenter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Halfpipe for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 20. januar 2020.Mitsuki Ono fra Japan vant øvelsen foran landskvinnen Manon Kaji og Berenice Wicki fra Sveits.
|
Halfpipe for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 20. januar 2020.Mitsuki Ono fra Japan vant øvelsen foran landskvinnen Manon Kaji og Berenice Wicki fra Sveits.
== Resultater ==
=== Kvalifisering ===
=== Finale ===
== Referanser ==
|
Halfpipe for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 20. januar 2020.
| 199,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_siste_jurymedlemmet
|
2023-02-04
|
Det siste jurymedlemmet
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2004', 'Kategori:John Grisham', 'Kategori:Kriminalromaner', 'Kategori:Språkvask 2022-12']
|
Det siste jurymedlemmet er en roman fra 2004, skrevet av John Grisham. Doubleday publiserte boken den 3. februar 2004.
Romanen er delt inn i tre deler. Den første delen dekker rettssaken mot Danny Padgitt, den andre delen fokuserer på at Willie tilpasser seg tilværelsen i Clanton, og den tredje delen inkluderer drapet på jury-medlemmene. Historien er satt til den fiktive byen Clanton, Mississippi mellom 1970 og 1979. Clanton er også arenaen for John Grishams første roman A Time to Kill som ble publisert i 1989, femten år før The Last Juror.
|
Det siste jurymedlemmet er en roman fra 2004, skrevet av John Grisham. Doubleday publiserte boken den 3. februar 2004.
Romanen er delt inn i tre deler. Den første delen dekker rettssaken mot Danny Padgitt, den andre delen fokuserer på at Willie tilpasser seg tilværelsen i Clanton, og den tredje delen inkluderer drapet på jury-medlemmene. Historien er satt til den fiktive byen Clanton, Mississippi mellom 1970 og 1979. Clanton er også arenaen for John Grishams første roman A Time to Kill som ble publisert i 1989, femten år før The Last Juror.
== Handlingsreferat ==
I 1970 innser den 23 år gamle Willie Traynor at drømmene hans om å bli en Pulitzerprisen-vinnende journalist aldri vil gå i oppfyllelse. Han flytter til Clanton, Mississippi for å ta en praksis-plass ved lokalavisen, The Ford County Times. Imidlertid driver den aldrende redaktøren, Wilson Caudle, avisen mot konkurs gjennom flere år med omsorgssvikt og elendig ledelse. Willie bestemmer seg spontant for å kjøpe avisen for 50 000 dollar, ved å bruke penger lånt fra sin velstående bestemor. Han blir dermed ny redaktør, og eier av The Ford County Times. Like etterpå voldtar og myrder Danny Padgitt, et medlem av en beryktet lokal familie, den ung enken Rhoda Kassellaw. Når Traynor publiserer et fotogafi på forsiden av den blodige Padgitt som blir ført til et fengsel, øker lesertallet for avisen hans. Willie blir imidlertid anklaget for å være en del av Den gule presse og det blir påstått at han bidrar til forhåndsdømmingen Padgitt.
Senere blir Willie interessert i en historie om Callie Ruffin, en lokal mørkhudet kvinne hvis syv (av åtte) barn alle fikk doktorgrader og stillinger ved forskjellige universiteter. I prosessen med å undersøke historien, blir Willie også en nær venn av Callie og familien hennes. I prosessen med å velge jury for Padgitts rettssak, blir Callie den første mørkhudete personen som får muligheten til å i en jury i Ford County. Selv om Callie er langt fra begeistret for utsiktene til å muligens være med på å idømme en dødsdom, slipper hun ikke unna sin borgerplikt. I retten truer Padgitt åpenlyst med å drepe alle jury-medlemmene hvis han blir dømt. Men selv om juryen dømmer Padgitt, er de splittet om hvorvidt de burde dømme ham til dødsstraff - eller ikke. Så han blir i stedet dømt til livsvarig fengsel.
Men en rekke ubekreftede rykter vedvarer om at Hank Hooten, medlem av juryen, hadde vært kjæresten til offeret - noe som, hvis dette stemmer - ville utgjøre en interessekonflikt i rettssaken. I de påfølgende årene, ettersom Times blir svært vellykket og stadig øker antall lesere, holder Willie et øye med Padgitt-saken. Han blir imidlertid prøveløslatt etter ni år. Umiddelbart etter at han kommer tilbake til Clanton, blir to av de tidligere jury-medlemmene i saken hans drept av en snikskytter-rifle og frykt sprer seg raskt gjennom hele området. Callies barn og naboer organiserer seg for å beskytte henne både dag og natt. Padgitt-familien gir alibi om hvor Danny skal ha befunnet seg under drapene. Dette blir sett på med stor skepsis, men uten noen håndfaste beviser for det motsatte, nøler myndighetene med å arrestere ham. Callie avslører at ofrene var jury-medlemmer som stemte mot å dømme Padgitt til døden.
En tredje jurymedlem - som også motsatte seg en dødsdom - unnslipper så vidt en bombe som blir sendt i posten. Det offentlige oppstyret tvinger myndighetene til å gripe inn, og en arrestordre blir sendt ut for Padgitts arrestasjon. Til deres forbløffelse overgir Padgitt seg til politiet. Under en høring for å fastslå en mulig kausjon blir Padgitt skutt og drept av Hooten, som hadde gjemt seg i taket på bygningen. Hooten barrikaderer seg i tinghusets tårn, og begår selvmord en kort stund senere. Det avsløres at Padgitt - selv om han var skyldig i den opprinnelige forbrytelsen - var uskyldig i de nylige drapene på jury-medlemmene. I mellomtiden er en stor avis-kjede, som utvider virksomheten deres, interessert i å kjøpe The Times. Willie selger avisen sin for 1,5 millioner dollar, men kort tid senere dør Callie dør av et hjerteinfarkt. Boken avsluttes med at Willie skriver nekrologen hennes.
== Karakterer ==
Joyner William Traynor. Redaktør for lokalavisen The Times.
Calia Harris Ruffin. En kvinne med åtte barn, som deltok i jury-tjenesten mot Padgitt
Baggy Suggs. En alkoholisert reporter for The Times.
Wiley Meek. Fotograf for The Times.
Danny Padgitt. Et medlem av den beryktede Padgitt-familien.
Lucien Wilbanks. Forsvarsadvokat under rettssaken mot Danny Padgitt.
Harry Rex Vonner. En advokat som blir venn med Willie
Sam Ruffin. Det åttende barn til Calia Ruffin.
Rhoda Kassellaw, offeret til Danny Padgitt.
Dommer Loopus. Dommeren under Padgitt-rettssaken.
Ernie Gaddis. Aktor under Padgitt-rettssaken
Hank Hooten. Det ryktes at han hadde et forhold til Rhoda Kassellaw før hennes død.
|
Det siste jurymedlemmet er en roman fra 2004, skrevet av John Grisham. Doubleday publiserte boken den 3.
| 199,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heltene_vender_hjem
|
2023-02-04
|
Heltene vender hjem
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2003', 'Kategori:John Grisham', 'Kategori:Kriminalromaner', 'Kategori:Språkvask 2022-12']
|
Heltene vender hjem er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, publisert i september 2003. En hardcoverversjon ble distribuert av Doubleday, og en paperbackversjon ble sluppet av Random House.
|
Heltene vender hjem er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, publisert i september 2003. En hardcoverversjon ble distribuert av Doubleday, og en paperbackversjon ble sluppet av Random House.
== Handling ==
Neely Crenshaw, født i 1969, er en dyktig quarterback ved sin videregående skole Messina High Schools. I 1987 samler quarterbacken resten av laget til en 34-31 seier for Messinas første delstat-mesterskap på syv år. Men han får samtidig problemer med treneren deres Rake. Etter videregående fikk Crenshaw 31 tilbud om stipend og velger Tech, et fiktivt universitet. Men han mottar 50 000 dollar, et brudd på National Collegiate Athletic Associations regelverk, for å signere en avtale med skolen. I 1989 sørger Crenshaw for tre touchdowns, og vinner en kamp for Tech. I løpet av det andre året ved universitetet sørger han for seks touchdowns i en kamp mot Purdue University.
Men i en kamp mot et lag fra et annet universitet senere samme år, pådrar han seg en kne-skade som avslutter hele idrettskarrieren hans. Crenshaw dropper deretter fotball, og begynner heller i eiendomsbransjen. I det historien begynner, vender de fleste av de 714 fotballspillerne treneren dere, Rake, hadde trent i løpet av sine 34 år ved Messina High School tilbake til byen for begravelsen til den legendariske treneren deres. Rake avsluttet karrieren sin som trener med 418 seire, 62 tap og 13 delstat-mesterskap.
Men under en utmattende trening en søndag morgen i 1992, døde Messina-spilleren Scotty Reardon av et heteslag. Rakes brutale treningsmetoder blir dermed satt i sterk tvil, og Rake fikk sparken som trener. I et brev som ble avslørt ved Rakes begravelse, uttaler treneren at han bare hadde angret på to ting i livet: Han angret på at hans handlinger førte til Scotty Reardons dødsfall, og hans problemer med quarterbacken Neely Crenshaw under mesterskapet i 1987. Under begravelsen ender Neely opp med å tilgi treneren sin, for hans handlinger.
|
Heltene vender hjem er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, publisert i september 2003. En hardcoverversjon ble distribuert av Doubleday, og en paperbackversjon ble sluppet av Random House.
| 199,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gatens_advokat
|
2023-02-04
|
Gatens advokat
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1998', 'Kategori:John Grisham', 'Kategori:Kriminalromaner', 'Kategori:Språkvask 2022-12']
|
Gatens advokat er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, og den var hans niende roman. Filmen ble sluppet i USA i januar 1998, og publisert av Bantam Books.
|
Gatens advokat er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, og den var hans niende roman. Filmen ble sluppet i USA i januar 1998, og publisert av Bantam Books.
== Handlingsreferat ==
En hjemløs mann, som bare identifiserer seg som «Mister» går inn på kontoret til det mektige advokatfirmaet Drake & Sweeney, og tar mange av advokatene som gissel mens han krever informasjon om en slags utkastelse som skal ha funnet sted. Til slutt blir han skutt og drept av en snikskytter fra politiet. Men en av gislene, advokat Michael Brock, føler seg tvunget til å undersøke denne saken videre. Brock finner veien til 14th Street Legal Clinic, hvor han møter Mordecai Green, en talsmann for de hjemløse.
Green, sammen med sine ansatte, jobber for å gi juridisk hjelp til de mest undertrykte medlemmene av samfunnet. Brock oppdager at Drake & Sweeney var involvert i den plutselige godkjenningen av et byggeprosjekt på stedet for en bygning som tidligere hadde fungert som husleie for tidligere hjemløse familier. Disse personene var leietakere og dermed berettiget til en fullstendig juridisk prosess før de kunne kastes ut, men en senior partner ved Drake & Sweeney ignorerte denne informasjonen, fordi firmaet hans kan tjene mye penger på det nye prosjektet. Dermed ble alle leietakerne ulovlig kastet ut midt på vinteren, noe som resulterte i at en hjemløs familie døde. Brock tar med seg konfidensielle dokumenter, og har til hensikt å kopiere den, men han blir raskt mistenkt for tyveri.
Sjokkert over det han har oppdaget, velger Brock å forlate Drake & Sweeney for å heller ta en dårlig betalt stilling hos 14th Street Legal Clinic som forsøker å beskytte rettighetene til de hjemløse. Samtidig ender hans allerede døende ekteskap i en skilsmisse. Brock blir senere følelsesmessig involvert i saken om en kvinne ved navn Ruby, hvis rus-avhengighet førte til at hun mistet omsorgen for sønnen sin. Han møter også en ung hjemløs talsmann ved navn Megan, og de innleder et forhold. Når Drake & Sweeney går etter Brock med anklager om tyveri og feilbehandling, anlegger klinikken et søksmål mot firmaet og dets forretningspartnere. Firmaet inngår en avtale hvor Brock får advokat-lisensen sin midlertidig suspendert, samtidig som Drake & Sweeney går med på å betale en større sum penger og sparker den ansatte hvis handlinger førte til den unge familiens død.
== Karakterer ==
Polly - sekretæren til Michael Brock
Michael Brock - en velstående advokat hos Drake & Sweeney.
DeVon "Mister" Hardy - en hjemløs mann som tar en rekke gisler hos Drake & Sweeney.
Mordecai Green - en advokat som forsøker å hjelpe de fattige.
Claire Brock - kone til Michael Brock; aspirerende nevrokirurg.
Arthur Jacobs - senior-partner hos Drake & Sweeney.
Barry Nuzzo - mangeårig advokat ved Drake & Sweeney.
Braden Chance - en eiendomsadvokat hos Drake & Sweeney
Hector Palma - advokatfullmektig for Braden Chance
Lontae Burton - en hjemløs kvinne med fire barn: Ontario, Alonzo, Dante og Temeko.
Abraham Lebow - en advokat, og medarbeider ved Mordecai Green og Sofia Mendoza.
Sofia Mendoza - en sosialarbeider. Medarbeider ved Mordecai Green og Abraham Lebow.
Tillman Gantry - tidligere hallik, og en to ganger dømt forbryter
Ruby - en hjemløs kvinne avhengig av narkotika, som Brock forsøker å hjelpe
Megan - Brocks senere kjærlighetsinteresse som jobber ved et krisesenter for kvinner
|
Gatens advokat er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham, og den var hans niende roman. Filmen ble sluppet i USA i januar 1998, og publisert av Bantam Books.
| 199,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Pavone
|
2023-02-04
|
Frank Pavone
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Katolske prester fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Port Chester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Frank Anthony Pavone (født 4. februar 1959 i Port Chester i delstaten New York i USA) er en amerikansk anti-abort-aktivist og laisert katolsk prest. Han er nasjonal leder av Priests for Life (PFL) og formann og pastoraldirektør for dets prosjekt Rachel's Vineyard. Han er også president for National Pro-Life Religious Council, en paraplygruppe for en rekke kristne anti-abor-fellesskap, og er pastoraldirektør for Silent No More-kampanjen. Han ble laisert i november 2022.
|
Frank Anthony Pavone (født 4. februar 1959 i Port Chester i delstaten New York i USA) er en amerikansk anti-abort-aktivist og laisert katolsk prest. Han er nasjonal leder av Priests for Life (PFL) og formann og pastoraldirektør for dets prosjekt Rachel's Vineyard. Han er også president for National Pro-Life Religious Council, en paraplygruppe for en rekke kristne anti-abor-fellesskap, og er pastoraldirektør for Silent No More-kampanjen. Han ble laisert i november 2022.
== Referanser ==
|
Frank Anthony Pavone (født 4. februar 1959 i Port Chester i delstaten New York i USA) er en amerikansk anti-abort-aktivist og laisert katolsk prest.
| 199,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klienten_(roman)
|
2023-02-04
|
Klienten (roman)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1993', 'Kategori:Engelskspråklige romaner', 'Kategori:John Grisham']
|
Klienten er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham. Den var Grishams fjerde bok, og ble publisert i 1993.
|
Klienten er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham. Den var Grishams fjerde bok, og ble publisert i 1993.
== Handling ==
Boyd Boyette, en amerikansk senator fra Louisiana, forsvinner. På grunn av hans høylytte motstand mot et foreslått giftig deponi-prosjekt planlagt av et selskap kjent for å være støttet av mafiaen, blir det mistenkt at Boyette kan ha blitt myrdet. Ingen kropp kan bli funnet, men Barry Muldanno - en kjeltring og nevø av Johnny Sulari, fungerende sjef for en gruppe kriminelle i New Orleans - blir snart mistenkt for å ha noe med situasjonen å gjøre. FBI holder derfor øye med Muldanno i håp om at han etter hvert skal føre dem til liket av Boyette. Elleve år gamle Mark Sway, hans yngre bror Ricky og moren deres Dianne bor i en bobil i Memphis. Mark og Ricky røyker sigaretter i skogen i nærheten av hjemmet deres, når de legger merke til en mann som planlegger å begå selvmord i bilen sin. Han er påvirket av narkotika og alkohol, og viser seg å være advokat Jerome Clifford. Han oppdager Mark, og forteller at han er i ferd med å drepe seg selv for å unngå å bli myrdet av Muldanno, Men han vet også hvor Boyettes kropp ligger, noe han avslører til Mark før han skyter seg selv.
Ricky blir katatonisk etter å ha vært vitne til selvmordet, og blir innlagt på sykehus. Myndighetene - og mafiaen - mistenker at Clifford kan ha fortalt Mark hvor liket er. På sykehuset ønsker FBI å snakke med Mark, og han innser at han kan trenge en advokat. Ved en tilfeldighet møter han Regina Love, en advokatsom godtar å representere ham. To mafia-medlemmer, Bono og Pirini, blir sendt fra New Orleans til Memphis for å finne ut hva Mark egentlig vet. Regina representerer Mark i en samtale med FBI, vel vitende om at hun ikke vet hele historien. FBI arrangerer at Mark blir fengslet, under påskudd av å beskytte ham. Mark blir derfor arrestert på sykehuset hvor Ricky fremdeles ligger i katatonisk tilstand. Men han nekter å avsløre hva han vet. Men når han later som han har blitt syk, blir han ført til sykehuset hvor han stikker av og søker tilflukt hos Regina. Bobilen de bor i, blir brent ned av Bono og Pirini. Familien deres har ikke lenger noe hjem. K. O. Lewis, visedirektør i FBI, trekkes også inn i saken. Han foreslår en avtale; Hvis Mark avslører hvor liket er, kan FBI plassere Sway-familien under et vitnebeskyttelse.
|
Klienten er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren John Grisham. Den var Grishams fjerde bok, og ble publisert i 1993.
| 199,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Ricardo_da_Silva
|
2023-02-04
|
Alberto Ricardo da Silva
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Øst-Timor', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østtimoresiske katolske biskoper']
|
Alberto Ricardo da Silva (født 24. april 1943 i Vila General Carmona i Portugisisk Timor, død 2. april 2015 i Dili i Øst-Timor) var katolsk biskop av Dili i Øst-Timor.
|
Alberto Ricardo da Silva (født 24. april 1943 i Vila General Carmona i Portugisisk Timor, død 2. april 2015 i Dili i Øst-Timor) var katolsk biskop av Dili i Øst-Timor.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Silva gikk på barneskolen Colégio Nuno Alvares Pereira i Soibada. En av klassekameratene hans der var den senere politikeren og frihetskjemperen Nicolau dos Reis Lobato. Deretter dro han til Nossa Senhora da Fatima-seminaret i Dare.
=== Prest ===
Den 15. august 1972 ble Silva presteviet. I Dili studerte han ved seminaret og ble deretter sendt til Macau for å studere filosofi. Silva fortsatte sine studier i teologi ved seminaret i Leiria i Portugal. Han mottok senere et stipend for spiritualitet ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma.Silva virket som åndelig veileder, senere ble han rektor ved seminaret i Dare og generalvikar i Dili (1980-1992).
I 1991, mens han var sogneprest for menigheten Santo António de Motael, tilbød Silva fristed til timoresiske studenter i deres kampanjer for landets uavhengighet mot indonesisk okkupasjon.
I slutten av oktober omringet indonesiske sikkerhetsstyrker og militser kirken. Aktivisten Sebastião Gomes ble skutt og blødde i hjel. Silva holdt en begravelsesmesse for Gomes 12. november. Begravelsesfølget til Santa Cruz kirkegård ble til en fredelig demonstrasjon med flere tusen deltakere. Det indonesiske militæret åpnet ild mot demonstrantene på kirkegården og drepte minst 271 mennesker. Opptak av Santa Cruz-massakren vakte raseri rundt om i verden og satte Øst-Timor-konflikten tilbake på den politiske dagsorden. Silva ble gjentatte ganger forhørt av militære sikkerhetsstyrker i løpet av de påfølgende ukene. Han ble anklaget for å være hjernen bak demonstrasjonene, selv om han understreket at han bare var interessert i sine religiøse plikter som prest, og dette ville involvere timoresere av enhver politisk overbevisning, så vel som kristne indonesere. Til tross for dette ble han gjentatte ganger truet med fengsel og det som er verre.
For å holde ham utenfor fare ble Silva av Kirken sendt for å studere i Roma. Flere år senere kom han tilbake til Øst-Timor.Fra 2000 var Silva rektor ved Peter og Paul-seminaret i Dili.
=== Biskop av Dili ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Dili 27. februar 2004. Biskopen av Baucau, Basílio do Nascimento, som ledet bispedømmet Dili som apostolisk administrator fra 2002 til da Silva tiltrådte, bispeviet ham den 2. mai samme år. Medkonsekratorer var erkebiskopen av Kupang, Peter Turang, og hjelpebiskop Tomás Pedro Barbosa da Silva Nunes fra Lisboa. Nesten 30.000 deltok ved bispevielsen ved katedralen i Dili. Blant dem var sekretæren ved det apostoliske nuntiatur i Indonesia, msgr. Novatus Rugambwa, predidenten i Øst-Timor Xanana Gusmão, statsmMinister Mari Alkatiri, regjerinmgsministre og utenlandske sendemenn.Den 21. februar 2012 ledet biskop da Silva en fredsmarsj fra Nossa Senhora Auxiliadora-kirken i Comoro til biskopens residens i Lecidere. Omlag 5.000 ppersoner deltok,bland dem prester, nonner, seminarister, lekfolk, regjeringsfolk og utenlandske ambassadører. Biskopen oppfordret folket til fredsommelighet under presidentsvalgene i 2012.I 2014 ble Silva behandlet for en hjernesvulst i Australia. Den 9. februar 2015 innvilget pave Frans hans helsemotiverte fratreden.Den 2. april 2015 døde biskop Silva på Hospital Nacional Guido Valadares i Dili, hvor han hadde vært innlagt siden 22. mars.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Biskop Basílio do Nascimento (1950-2021) *1997
Biskop Alberto Ricardo da Silva (1943-2015) *2004
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alberto Ricardo da Silva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Alberto Ricardo da Silva (født 24. april 1943 i Vila General Carmona i Portugisisk Timor, død 2.
| 199,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regnmakeren
|
2023-02-04
|
Regnmakeren
|
['Kategori:Pekere']
|
Regnmakeren kan vise til:
Regnmakeren (roman), roman fra 1995 av John Grisham
Regnmakeren (film), film fra 1997 basert på John Grishams roman
|
Regnmakeren kan vise til:
Regnmakeren (roman), roman fra 1995 av John Grisham
Regnmakeren (film), film fra 1997 basert på John Grishams roman
|
Regnmakeren kan vise til:
| 199,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_av_Hohenzollern-N%C3%BCrnberg
|
2023-02-04
|
Elisabeth av Hohenzollern-Nürnberg
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dronninger', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1411', 'Kategori:Fødsler i 1358', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Elisabeth von Hohenzollern-Nürnberg (1358–1411) var tysk dronning og kurfyrstinne av Pfalz.
Hun ble født som datter av borggreve Friedrich V av Nürnberg og hans hustru markgrevinne Elisabeth av Meissen og Thuringen. I 1374 giftet hun seg med pfalzgreve Ruprecht III, som fra 1400 også var tysk konge.
|
Elisabeth von Hohenzollern-Nürnberg (1358–1411) var tysk dronning og kurfyrstinne av Pfalz.
Hun ble født som datter av borggreve Friedrich V av Nürnberg og hans hustru markgrevinne Elisabeth av Meissen og Thuringen. I 1374 giftet hun seg med pfalzgreve Ruprecht III, som fra 1400 også var tysk konge.
== Referanser ==
|
Elisabeth von Hohenzollern-Nürnberg (1358–1411) var tysk dronning og kurfyrstinne av Pfalz.
| 199,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022_%E2%80%93_800_meter_fri_menn
|
2023-02-04
|
Kortbane-VM i svømming 2022 – 800 meter fri menn
|
['Kategori:Kortbane-VM i svømming 2022']
|
800 meter fri for menn under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 13. desember 2022 i Melbourne.
|
800 meter fri for menn under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 13. desember 2022 i Melbourne.
== Resultater ==
Det langsomste heatet startet klokken 13:12 og det raskeste klokken 19:50.
== Referanser ==
|
| sølv = Henrik Christiansen,
| 199,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miasino
|
2023-02-04
|
Miasino
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Miasino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 795 innbyggere (2018). Miasino grenser til kommunene Ameno, Armeno, Orta San Giulio og Pettenasco.
|
Miasino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 795 innbyggere (2018). Miasino grenser til kommunene Ameno, Armeno, Orta San Giulio og Pettenasco.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Miasino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Miasino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 199,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lesa
|
2023-02-04
|
Lesa
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Lesa er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 236 innbyggere (2018). Lesa grenser til kommunene Belgirate (VB), Brovello-Carpugnino (VB), Ispra (VA), Massino Visconti, Meina, Nebbiuno, Ranco (VA) og Stresa (VB).
|
Lesa er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 236 innbyggere (2018). Lesa grenser til kommunene Belgirate (VB), Brovello-Carpugnino (VB), Ispra (VA), Massino Visconti, Meina, Nebbiuno, Ranco (VA) og Stresa (VB).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lesa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Lesa er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 199,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8nnbr%C3%B8d
|
2023-02-04
|
Jønnbrød
|
['Kategori:Bakst']
|
Jønnbrød eller avlettor, noen steder også kalt tynnbakkels, er en type tynne, sprøe kaker. Røren er laget av vann, fløte/rømme og mel, og blir i dag ofte stekt i jern beregnet for krumkake.
Navnet «jønnbrød» brukes i de østerdalske nybyggerbygdene i Bardu i Troms, der jønnbrødtradisjonen står så sterkt at Bardu kommune til og med har en ordning for utlån av disse jønnbrødjernene. Bardu kommune har også laget et jønnbrødjern, med kommunevåpenet som motiv, for å feire kommunen sitt 150-års jubileum i 2005.Navnet «tynnbakkels» blir noe brukt i indre deler av Romsdalen. Navnet «avletto», kommer av det kirkelige ordet oblat, blir hovedsakelig brukt i Gudbrandsdalen, og Folldalen, som tidligere tilhørte Gudbrandsdalen. Andre navn man bruker i Nord-Østerdalen inkluderer stekbrød og godbrød.
|
Jønnbrød eller avlettor, noen steder også kalt tynnbakkels, er en type tynne, sprøe kaker. Røren er laget av vann, fløte/rømme og mel, og blir i dag ofte stekt i jern beregnet for krumkake.
Navnet «jønnbrød» brukes i de østerdalske nybyggerbygdene i Bardu i Troms, der jønnbrødtradisjonen står så sterkt at Bardu kommune til og med har en ordning for utlån av disse jønnbrødjernene. Bardu kommune har også laget et jønnbrødjern, med kommunevåpenet som motiv, for å feire kommunen sitt 150-års jubileum i 2005.Navnet «tynnbakkels» blir noe brukt i indre deler av Romsdalen. Navnet «avletto», kommer av det kirkelige ordet oblat, blir hovedsakelig brukt i Gudbrandsdalen, og Folldalen, som tidligere tilhørte Gudbrandsdalen. Andre navn man bruker i Nord-Østerdalen inkluderer stekbrød og godbrød.
== Jernet ==
I gamle dager ble jønnbrød stekt i grua. Da hadde jønnbrødjern (avlettjern, tynnbakkelsjern) ofte svært lange skaft. I dag ligner de mer på et vanlig jern for krumkake eller vaffeljern.
Eldre jønnbrødjern har ofte kristne motiver. En undertype av de er aposteljern, som har en sirkel av tolv apostler rundt det sentrale motivet på den ene siden. Innskrifta rundt kanten av baksiden kan variere mellom ulike jern. Det geometriske mønsteret innvendig er karakteristisk for de fleste jønnbrødjern i dag.
Det går godt an å steke jønnbrød i jern beregnet for krumkake eller gorojern (for noe tykkere jønnbrød) hvis man ikke har det vanlige jønnbrødjernet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Spangen, Amund (1992). «Jønnbrød, stekbrød, godbrød, avletto — kjært barn har mange navn». Årbok for Nord-Østerdalen. ISSN 0333-3140.
|
Jønnbrød eller avlettor, noen steder også kalt tynnbakkels, er en type tynne, sprøe kaker. Røren er laget av vann, fløte/rømme og mel, og blir i dag ofte stekt i jern beregnet for krumkake.
| 199,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022_%E2%80%93_100_meter_fri_kvinner
|
2023-02-04
|
Kortbane-VM i svømming 2022 – 100 meter fri kvinner
|
['Kategori:Kortbane-VM i svømming 2022']
|
100 meter fri for kvinner under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 14. og 15. desember 2022 i Melbourne.
|
100 meter fri for kvinner under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 14. og 15. desember 2022 i Melbourne.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene startet 14. desember klokken 11:41.
=== Semifinaler ===
Semifinalene startet 14. desember klokken 19:57.
=== Finale ===
Finalen ble avholdt 15. desember klokken 19:42.
== Referanser ==
|
| sølv = Siobhán Haughey,
| 199,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Nederland under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Nederland under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Nederland i 2022']
|
Nederland deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Nederland fra 13. til 18. desember 2022.
|
Nederland deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Nederland fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
|
Nederland deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Nederland fra 13. til 18.
| 199,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joker_Out
|
2023-02-04
|
Joker Out
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2023', 'Kategori:Slovensk musikk', 'Kategori:Slovenske sangere']
|
Joker Out er en slovensk guttegruppe innen poprock-sjangeren. Bandet ble dannet i 2016 og har siden blitt et av landets mest populære band og har mottatt flere musikkpriser for årets nykommere og årets utøvere. De skal representere Slovenia i Eurovision Song Contest 2023.
|
Joker Out er en slovensk guttegruppe innen poprock-sjangeren. Bandet ble dannet i 2016 og har siden blitt et av landets mest populære band og har mottatt flere musikkpriser for årets nykommere og årets utøvere. De skal representere Slovenia i Eurovision Song Contest 2023.
== Bakgrunn ==
Joker Out ble dannet i mai 2016, etter oppløsningen av bandet Apokalipsa, der Bojan Cvjetićanin, Martin Jurkovič, Matic Kovačič og Luka Škerlep spilte. Tre av Apokalipsa-medlemmene – Cvjetićanin, Jurkovič og Kovačič – gikk sammen om å danne et nytt band og fikk med seg Kris Guštin og Jan Peteh fra gruppen Bouržuazija. De kalte det nye bandet Joker Out.Kort tid etter hadde sin første offentlige opptreden, på Festival na gaj, og i november samme år slapp de sin første singel, «Kot srce ki kri poganja», som de også spilte inn sin første video til. [2] De påfølgende årene turnerte bandet på ulike festivaler og spilte konserter over hele Slovenia.
Etter åtte måneders pause kom oppfølgersingelen «Gola» i september 2019, og siden fulgte ytterligere tre singler frem til sommeren 2021.
=== Endringer i besetning ===
Jure Maček erstattet trommeslager Matic Kovačič i 2021, og i oktober 2022 forlot bassist Martin Jurkovič bandet på grunn av studier i utlandet. Gruppen fortsatte som kvartett, men har siden knyttet til seg Nace Jordan som bassist under konserter og opptredener.
=== Eurovision Song Contest ===
Bandet har siden 2020 utviklet seg til å bli et av de mest populære i Slovenia. De har vunnet to Gullfløyter, en årlig slovensk musikkpris, for «årets nykommere» i 2020 og «årets utøvere» i 2021. I desember kunngjorde den slovenske allmennkringkasteren RTVSLO at Joker Out skal representere landet i Eurovision Song Contest 2023 i Liverpool. Låten de deltar med, blir presentert 4. februar 2023.
== Besetning ==
Bojan Cvjetićanin (vokal)
Kris Guštin (gitar)
Jan Peteh (gitar)
Nace Jordan (bass)
Jure Maček (trommer)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
(en) Joker Out på Apple Music
(en) Joker Out på Discogs
(en) Joker Out på MusicBrainz
(en) Joker Out på MusicBrainz
(en) Joker Out på SoundCloud
(en) Joker Out på Spotify
(en) Joker Out på Last.fm
(en) Joker Out på Genius — sangtekster
(en) Joker Out på AllMusic
|
Joker Out er en slovensk guttegruppe innen poprock-sjangeren. Bandet ble dannet i 2016 og har siden blitt et av landets mest populære band og har mottatt flere musikkpriser for årets nykommere og årets utøvere.
| 199,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Johnsen
|
2023-02-04
|
Johannes Johnsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Stavanger', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune']
|
Johannes Johnsen (født 28. januar 1892 i Stavanger, død 12. oktober 1959 i Stavanger), var Stavangers ordfører i 1946.
|
Johannes Johnsen (født 28. januar 1892 i Stavanger, død 12. oktober 1959 i Stavanger), var Stavangers ordfører i 1946.
== Bakgrunn ==
Johnsen var sønn av en paraplymaker og fulgte i farens fotspor. Han vokste opp i et hjem som soknet til partiet Venstre. Foreldrene var engasjerte i indremisjonen. Selv om han ikke hadde høyere utdannelse, var han selvlært og belest i emner som skjønnlitteratur og sosialøkonomi.
== Politisk virke ==
Johnsen ble først innvalgt ved bystyrevalget i 1919 og representerte Arbeiderpartiet i perioden 1920-1946 (unntatt krigsårene 1940-1945). Han var en sentral politiker i Arbeiderpartiet i mellomkrigstiden. I 1929 ble han valgt inn i formannskapet. Etter at ordfører L. W. Hansen i september 1945 hadde frasagt seg alle kommunale verv, rykket varaordfører Ole Bergesen automatisk opp til ordfører. Det måtte avholdes valg på ny varaordfører, og Johnsen ble valgt enstemmig. Ved ordførervalget i desember 1945 ble han valgt til Stavangers ordfører fra 1946.
I juni 1946 ble han enstemmig innstilt til stillingen som finansrådmann og fratrådte ordførerembetet. Johnsen var i stillingen som finansrådmann til juni 1957. I denne stillingen ble han en viktig aktør i gjenreisningen etter krigen, og var selv en av initiativtakerne til opprettelsen av Stavanger Boligbyggelag.
== Annet ==
Johannes Johnsen hadde mange viktige verv i det lokale samfunnslivet. Han spilte en viktig rolle i utviklingen av regionens kraftforsyning. I 1935 kom han inn i styret for Stavanger Elektrisitetsverk, der han i 1945 ble formann. I 1947 ble Lyse Kraftverk opprettet med Johnsen som formann. Dette vervet hadde han til han døde. Hans kunst- og kulturinteresse fikk han utøve som styremedlem både i Stavanger byorkester og Stavanger museum. Han var en viktig drivkraft for å få bygget Stavanger Bibliotek i Kleivå, som nå er Stavanger Rådhus.
== Død ==
Johannes Johnsen døde hastig ved sitt skrivebord om kvelden den 12. oktober 1959, like etter at han hadde kommet hjem fra et møte i Norges Banks avdeling i Stavanger, der han var medlem av styrekollegiet.
Han ble bisatt fra Stavanger domkirke og hans grav er på Lagård gravlund.
== Heder ==
For sin innsats for Stavanger er han hedret med Johannes Johnsens gate på Tjensvoll (1971) og en byste av ham ble avduket mellom rådhuset i Stavanger og Stavanger svømmehall (1976).
== Referanser ==
== Kilder ==
Gunnar A. Skadberg: »Stavangers ordførere»
Stavanger Byleksikon
|
| fsted = Stavanger
| 199,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Bonaventura_Jegli%C4%8D
|
2023-02-04
|
Anton Bonaventura Jeglič
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1850', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gorenjska', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske katolske biskoper']
|
Anton Bonaventura Jeglič (født 29. mai 1850 i Begunje na Gorenjskem i Kronland Krain i Østerrike-Ungarn; død 1. juli 1937 i Stična i Slovenia i kongeriket Jugoslavia) var den katolske biskopen av Ljubljana fra 1898 til 1930.
|
Anton Bonaventura Jeglič (født 29. mai 1850 i Begunje na Gorenjskem i Kronland Krain i Østerrike-Ungarn; død 1. juli 1937 i Stična i Slovenia i kongeriket Jugoslavia) var den katolske biskopen av Ljubljana fra 1898 til 1930.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født som sønn av bondeforeldre. Allerede i 1859 kom han til Ljubljana, hvor han ble uteksaminert fra gymnasiet med utmerkelser som elev av Alojzijevišča.
=== Prest ===
Han studerte teologi i Ljubljana og ble presteviet i 1873. Deretter studerte han ved universitetet i Wien, hvor han tok doktorgraden i teologi i 1876. Etter at han kom tilbake til hjemlandet, var han kapellan i et kvinnefengsel, deretter dro han på studietur til tyske og italienske universiteter, hvoretter han var veileder og foreleser ved Ljubljana-seminaret. Fra 1878 underviste han i kirkehistorie og juss, og ble i 1881 professor i dogmatikk ved Ljubljana-seminaret.
I 1882 ble han utnevnt til kannik for Øvre Bosnia-kapittelet i Sarajevo, hvor han la grunnlaget for den katolske kirkelige organisering i det østerrikske protektoratet, og gikk inn for forsoning med den ortodokse kirke.
=== Titulærbiskop ===
Den 13. august 1897 ble han utnevnt til titulærbiskop av Siunia, og til hjelpebiskop i Vrhbosna (Sarajevo). Den 12. september samme år ble han bispeviet av erkebiskopen av Vrhbosna, Josef Stadler.
=== Biskop av Ljubljana ===
Den 24. mars 1898 ble han utnevnt til biskop av Ljubljana. Da han trakk seg fra dette den 17. mai 1930 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Garella.
Jeglič var en ledende personlighet innen slovensk politikk, og det er grunnen til at hans navn er forbundet med alle de avgjørende grepene og suksessene i nasjonal politikk fra 1898 til 1930. Selv om hans offentlige opptredener var synlige og rungende, var hans politiske arbeid ganske skjult. Han var en avgjørende autoritet for det katolske nasjonalparti (den gang SLS, Slovenska ljudska stranka). Under første verdenskrig hjalp han sistnevnte (rundt J.E. Krek) til seier i striden mellom gamle og unge i SLS, og med en særerklæring i 1917 støttet han politikken som avfødte Majniška deklaracija i 1917.
Etter dannelsen av Kongeriket av serbere, kroater og slovenere forble han den høyeste moralske og politiske autoritet på slovenske interne politiske spørsmål og i forhold til forholdet innen SLS. I de interne stridighetene mellom slovensk katolisisme og SLS forsvarte han nidkjært retten til flere meninger. Han avviste den slovensk liberalismes politikk, unitarisme, og fordømte kommunismen.
I 1929 ble Gregorij Rožman hans generalvikar og koadjutorbiskop. Han trakk seg tilbake i 1930, slo seg med i Gornji Grad, og i 1932 flyttet han til Stička.
Allerede i studieårene drev han med journalistikk. I hans omfattende vitenskapelige, populærvitenskapelige og pedagogiske arbeid dominerte kristendommens og den katolske tros apologetikk. Han skrev bøker for alle klasser, der han la grunnlaget for selvopplæring: for unge menn, jenter, brudgom og brud, ektefeller og foreldre. I årene 1899-1930 skrev han en omfattende personlig dagbok, som er en viktig historisk kilde og ble utgitt i bokform i 2015. Han var også initiativtaker til etableringen av orgnisasjonen Orel (Ørneorganisasjonen). I 1899 beordret han førsteutgaven av Ivan Cankars Erotica innkjøpt og brent. Den 22. april 1899 skrev han i sin dagbok: «Cankar publiserte stygge slurvete dikt, som jeg kjøpte for at de ikke skulle komme i hendene på folket og ungdommen (jeg ga 478 gld), derav det store sinne fra nasjonen og studentene.»
Noen prester anklaget ham for svakheter som de ikke godtok, til tross for alle hans store evner:
1. stahet, ikke å la de beste menn fortelle seg noe;
2. hevner seg på alle som ikke underkastet seg ham i politiske anliggender... "
7. I 1913, inntil svindelen ble avslørt, trodde han nesten på bedrageren Vodiška Johanci, som ble mye omtalt i liberale aviser.Han hadde sin siste offentlige opptreden i en leir med slovenske gutter og menn 29. juni 1937 i Celje, hvor han holdt en rungende tale mot ateisme og kommunisme.[9] Kommunistene ga ham kallenavnet bolnanatura på grunn av dette.
Anton Bonaventura Jeglič døde den 1. juli 1937 i en alder av 87 år i Stična.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
Pave Pius IX (1792-1878) *1827
Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827-1896) *1874
Erkebiskop Josef Stadler, O.F.M. Ref. (1843-1918) *1881|
Biskop Anton Bonaventura Jeglič (1850-1937) *1897
== Referanser ==
|
thumb|Biskop Anton Bonaventura Jeglič
| 199,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vads%C3%B8
|
2023-02-04
|
Vadsø
|
['Kategori:29°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vadsø']
|
Vadsø kommune (kvensk: Vesisaaren komuuni, nordsamisk: Čáhcesullo gielda) er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya. Den grenser i nord til Båtsfjord, i nordøst til Vardø og i vest til Tana og Nesseby, og møter Berlevåg i ett punkt i nordvest. Sør for Varangerfjorden ligger Sør-Varanger kommune. Foruten byen og administrasjonssenteret Vadsø, dekker kommunen tettstedet Vestre Jakobselv samt Kariel i vest, og Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv i øst. Det meste av vidda innenfor kysten er vernet som Varangerhalvøya nasjonalpark. Kommunens høyeste punkt er Skipskjølen (633,8 moh.), som også danner grensepunkt mot Båtsfjord kommune.
Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og byen var administrasjonssentrum i Finnmark fylke fram til regionreformen i 2020.
|
Vadsø kommune (kvensk: Vesisaaren komuuni, nordsamisk: Čáhcesullo gielda) er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya. Den grenser i nord til Båtsfjord, i nordøst til Vardø og i vest til Tana og Nesseby, og møter Berlevåg i ett punkt i nordvest. Sør for Varangerfjorden ligger Sør-Varanger kommune. Foruten byen og administrasjonssenteret Vadsø, dekker kommunen tettstedet Vestre Jakobselv samt Kariel i vest, og Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv i øst. Det meste av vidda innenfor kysten er vernet som Varangerhalvøya nasjonalpark. Kommunens høyeste punkt er Skipskjølen (633,8 moh.), som også danner grensepunkt mot Båtsfjord kommune.
Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og byen var administrasjonssentrum i Finnmark fylke fram til regionreformen i 2020.
== Geografi ==
Vadsø kommune ligger på Varangerhalvøya hvor man har lett tilgang til godt rypeterreng og fiske etter laks og ørret. Varangerfjorden er rik på fiskeslag som torsk, sei, hyse, steinbit og laks, og dessuten på kongekrabbe.
Opprinnelig omfattet Vadsø hele landet rundt Varangerfjorden, men Nesseby (med Polmak) ble skilt ut i 1839 og Sør-Varanger i 1858. Fra 1894 til 1964 var den nåværende kommunen dessuten delt i bykommunen Vadsø og herredskommunen Nord-Varanger.
Byen Vadsø har hatt betydelig innvandring fra Finland på 1800-tallet. Datidens innvandring kan sees idag gjennom den finske kultur og en rekke finske etternavn blant innbyggerne. På grunn av den betydelige innvandringen fra Finland, betegner mange Vadsø som «kvenhovedstaden». Etter år 2000 har byen igjen fått en stor innvandrerandel. I 2017 utgjorde den 18 % av befolkningen.
Det bor 5 573 innbyggere i Vadsø kommune pr. 3. kvartal 2022. Utenfor selve Vadsø by er tettstedet Vestre Jakobselv størst med 486 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Klima ===
== Historie ==
Vadsø «var på Gustav Vasas tid (1523–1560) et svensk fiskevær». «(...) på et eller annet tidspunkt ble de kongelige fiskerne kastet ut av Vadsø. Dette fremgår klart av en rapport fra 1607». «allerede høsten 1608 var svenskene igjen jaget bort fra øya». På 1700-tallet begynte finner, i hovedsak fra Østerbotten, å bosette seg og ble kalt kvener. I Vadsø var de så mange at stiftsamtmannen i 1875 bekymret seg for det norske språkets fremtid, fordi han mente det var flere finner i Vadsø enn nordmenn og samer ialt.Den 17. mai 1934 ble Finnmark kringkaster åpnet i Vadsø.
== Reisemuligheter ==
Vadsø by har hurtigruteanløp. Den ankommer Vadsø syv dager i uken stort sett hele året. Hurtigruten ankommer Vadsø kun på nordgående rute. Dette er den eneste havnen som kun har anløp i én retning.
Vadsø lufthavn ligger i Kiby, like øst for byen. Widerøe flyr til Tromsø, Alta og Kirkenes hvor Widerøe korresponderer med SAS. I tillegg er daglige avganger til Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg og Hammerfest.
Europavei 75 går gjennom Vadsø, østover kan man kjøre til Vardø. Vestover går E75 til Varangerbotn hvor man kan kjøre sørøst på Europavei 6 mot Kirkenes eller Russland eller vestover mot Finland eller Indre-Finnmark.
I sentrum av Vadsø, på Store Vadsøya, 250 m fra hurtigrutekaia ligger hotellet Vadsø Fjordhotell.
Vennskapsbyer:
Kemijärvi, Finland
Murmansk, Russland (30.4.1973)
== Kultur ==
Varangerfestivalen er en blues- og jazzfestival som arrangeres hvert år i begynnelsen av august, alltid i uke 32.
Kongekrabbefestivalen Polar spectacle ble arrangert i byen fra 2004 til 2016. Næringslivet i Vadsø har gått sammen om å arrangere Oktoberfestivalen for å beholde et større arrangement i byen på høsten.
Vadsø har flere idrettslag bla: Vadsø turn, IL Norild, Vadsø svømmeklubb og Vadsø Skiklubb.
Vadsø har også Varanger Arctic Kite Enduro.
Vadsø museum-Ruija kvenmuseum er et museum for kvensk historie og lokalhistorie i Vadsø-området.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Vadsø.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kjente vadsøværinger ==
Mathias Bonsach Krogh (1754-1828), første biskop over Nordlandene og Finnmarken
Asmund Eirik Soelseth (1886-1975), høyesterettsdommer 1945-1956.
Harald A. Møller (1895-1987), bilimportør
Erling Norvik (1928–1998), stortingsrepresentant (H), formann i Høyre, fylkesmann i Østfold 1986-1998
Oddny Aleksandersen (f. 1942), politiker (Ap), statsråd 1992-1993
Einar Niemi (f. 1943), historiker, professor ved UiT
Tore Vorren (1944-2013), professor (geologi) ved UiT
Kjell Dragnes (f. 1946), journalist, tidl. utenriksredaktør i Aftenposten
Sigurd Rushfeldt (f. 1972), fotballspiller
Morten Gamst Pedersen (f. 1981), fotballspiller
Tor Mikkel Wara (f. 1964), stortingsrepresentant (FrP) 1989-1993, justisminister 2018-2019
Thomas Leikvoll (f. 1970), programleder TV2, tidligere TV3
== Se også ==
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Litteratur ==
Niemi, Einar (1997). Det eldste Vadsø. Finnmark fylkeskommune i samarbeide med Vadsø kommune. ISBN 8291552193.
Bjørgan, Per (1995). Krigsår i Vadsø. Vadsø turnforening. ISBN 8299346118.
Riesto, Harald (2000). Den lille byen og krigen. Orkana. ISBN 8291233667.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vadsø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta/tall Vadsø kommune - Statistisk sentalbyrå
(no) Vadsø i Store norske leksikon
(no) Vadsø by - informasjonsside
(no) Velkommen til Vadsø - turistinformasjon
(no) Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
(no) Varanger museum
(no) Nord-Norge-vår region - Vadsø (2018)
|
Her følger oversikt over kommunestyrevalg i Vadsø kommune:
| 199,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hongkong_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Hongkong under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Hongkong under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Sport i Hongkong i 2022']
|
Hongkong deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Hongkong fra 13. til 18. desember 2022.
|
Hongkong deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Hongkong fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
|
Hongkong deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Hongkong fra 13. til 18.
| 199,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Slopestyle_gutter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 – Slopestyle gutter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Slopestyle for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 20. januar 2020.Dusty Henricksen fra USA vant øvelsen foran Liam Brearley fra Canada og Nick Pünter fra Sveits.
|
Slopestyle for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 20. januar 2020.Dusty Henricksen fra USA vant øvelsen foran Liam Brearley fra Canada og Nick Pünter fra Sveits.
== Resultater ==
=== Kvalifisering ===
=== Finale ===
== Referanser ==
|
Slopestyle for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 20. januar 2020.
| 199,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Slopestyle_jenter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 – Slopestyle jenter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Slopestyle for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 18. januar 2020.Evy Poppe fra Belgia vant øvelsen foran Melissa Peperkamp fra Nederland og Bianca Gisler fra Sveits.
|
Slopestyle for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 18. januar 2020.Evy Poppe fra Belgia vant øvelsen foran Melissa Peperkamp fra Nederland og Bianca Gisler fra Sveits.
== Resultater ==
=== Kvalifisering ===
=== Finale ===
== Referanser ==
|
Slopestyle for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Leysin med kvalifisering og finale 18. januar 2020.
| 199,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_White_Circle
|
2023-02-04
|
The White Circle
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The White Circle er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Maurice Tourneur.
|
The White Circle er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Maurice Tourneur.
== Handling ==
Bank-mannen Bernard Huddlestone har satt sitt eget liv i fare ved å spille bort penger som er betrodd til ham av Carbonari, et italiensk hemmelig selskap. Han appellerer derfor til Northmour, en eventyrer, om beskyttelse. Northmour tar med seg Huddlestone og datteren Clara til slottet hans i Skottland, og tilbyr dem sikkerhet i retur for Claras hånd i ekteskapet.
Men Clara møter snart Frank Cassilis, en gammel rival av Northmour, og de blir snart forelsket. Det oppstår ytterligere problemer mellom de to mennene, men når Carbonari oppdager Huddlestones skjulested - og de går til angrep mot slottet.
== Skuespillere ==
Spottiswoode Aitken som Bernard Huddlestone
Janice Wilson som Clara Huddlestone
Harry Northrup som Northmour
John Gilbert som Frank Cassilis
Wesley Barry som Ferd
Jack McDonald som Gregorio
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The White Circle på Internet Movie Database
|
The White Circle er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Maurice Tourneur.THE WHITE CIRCLE
| 199,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_White_Dove_(1920)
|
2023-02-04
|
The White Dove (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The White Dove er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Henry King.
|
The White Dove er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Henry King.
== Handling ==
Etter å ha fått vite av en døende venn at hans nå avdøde kone hadde vært utro mot ham, ødelegges illusjonene til den respekterte doktoren Sylvester Lanyon. Han sier derfor adjø til de han er glad i, og reiser til London.
Men ett år senere får Sylvester vite at den tidligere kjæresten hans Ella har blitt forlovet med kjeltringen Roderick Usher. Sylvester må derfor reise hjem, og redde Ella før det er for sent.
== Skuespillere ==
H.B. Warner som Sylvester Lanyon
James O. Barrows som Matthew Lanyon
Claire Adams som Ella De Fries
Herbert Greenwood som Ebenezer Usher
Donald MacDonald som Roderick Usher
Virginia Lee Corbin som Dorothy Lanyon
Ruth Renick som Constance Lanyon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The White Dove på Internet Movie Database
|
The White Dove er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Henry King.The White DoveTHE WHITE DOVE
| 199,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_White_Moll
|
2023-02-04
|
The White Moll
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The White Moll er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Harry Millarde.
|
The White Moll er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Harry Millarde.
== Handling ==
Rhoda er desperat fordi en velstående mann har gjort faren hennes så desperat at han må begynne med tyveri. Rhoda går likevel med på å delta under et ran for å stjele penger donert til den lokale kirken som egentlig skal gå til de fattige - selv om hun synes denne handlingen er avskyelig. Men under ranet blir faren til Rhoda skutt, og dør i prestenes armer. Men den velstående mannen som hadde tvunget ham til å gjennomføre dette ranet, og han tvinger Rhoda til å levere pengene de hadde stjålet fra kirken.
Rhoda blir snart en del av den kriminelle underverdenen, og får kallenavnet «The White Moll». Etter en rekke spennende eskapader, bringer hun «The Dangler» lederen for en gjeng skurker, for retten. Hun møter også Mopsen, en mann som hun blir romantisk involvert med - og ønsker å gifte seg med.
== Skuespillere ==
Pearl White som Rhoda
Richard Travers
Jack Baston
Walter P. Lewis
Eva Gordon
John Woodford som Michael
George Pauncefort
Charles Slattery som Henry
John P. Wade
William Harvey som Skinny
Blanche Davenport
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The White Moll på Internet Movie Database
|
The White Moll er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Harry Millarde.The White MollTHE WHITE MOLL
| 199,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.