url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/White_Youth
|
2023-02-04
|
White Youth
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
White Youth er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Norman Dawn.
|
White Youth er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Norman Dawn.
== Handling ==
Aline Ann Belame blir oppdratt ved et kloster, frem til hun mottar et brev fra bestefaren sin: general Belame - som hun aldri tidligere har møtt. Brevet ber Aline komme til den gamle mannens plantasje, for å møte mannen han har valgt ut for henne. Opprømt over utsiktene til å endelig finne seg et hjem og en ektemann, kommer Aline til plantasjen bare for å finne ut at forloveden hennes - Monsieur Cayetane - er en vissen gammel mann.
Men Aline blir snart forelsket i Burton Striker, som har blitt ansatt til å sette inn en ny dør inn til generalens vin-kjeller. Når planene deres om å stikke av sammen blir oppdaget, blir Burton utfordret av Cayetane til en duell. Cayetanes kule ødelegger ved et uhell generalens dyrebare pipe, noe som får ham til å avbryte barnebarnets forlovelse. Så Burton gjengjelder ved å holde tilbake kombinasjonen til døren han satte inn til vin-kjelleren.
== Skuespillere ==
Edith Roberts som Aline Ann Belame
Alfred Hollingsworth som Gen. Belame
Thomas Jefferson som Frangois Cayetane
Arnold Gray som Burton Striker
Hattie Peters som Calalou
Lucas C. Luke
Joseph Belmont som Le Moyne
Phyllis Allen som Le Moyne
Olga D. Mojean som La Roche
Sam Konnella som Pierre
Alida B. Jones som Martin
Gertrude Pedlar som Superior
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) White Youth på Internet Movie Database
|
White Youth er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Norman Dawn.WHITE YOUTH
| 200,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Who%E2%80%99s_Your_Servant%3F
|
2023-02-04
|
Who’s Your Servant?
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Who's Your Servant? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Norval MacGregor.
|
Who's Your Servant? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Norval MacGregor.
== Handling ==
Når kontreadmiral Bancroft oppdager at planene for hans nye slagskip har forsvunnet, faller mistankene snart på løytnant Clifford Bruce - som ønsker å gifte seg med Bancrofts datter Madeline, og som ble sett klatre ut av admiralens vindu. I virkeligheten var Bruce, som forsøkte å holde frieriet med Madeline hemmelig, der for å hente et kjærlighetsbrev som han hadde skrevet til admiralens datter.
Madeline, som mistenker tjeneren deres Ito for å stjele planene, utnytter det faktum at tjeneren er forelsket i henne - og hun besøker værelset hans den kvelden. Han viser henne villig planene for slagskipet, og skryter av dette komme til å gi ham en formue slik at de to kan stikke av sammen. Madeline forsøker å få tak i papirene igjen, og i den påfølgende konfrontasjonen blir Ito knivstukket til døde.
== Skuespillere ==
Lois Wilson som Madeline Bancroft
Yukio Aoyama som Ito Natsume
Andrew Robson som Bancroft
Albert Morrison som Norman Sharp
William Scott som løytnant Clifford Bruce
Frances Burnham som Dorothy Taylor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Who's Your Servant? på Internet Movie Database
(en) Who's Your Servant? på AllMovie
|
Who's Your Servant? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Norval MacGregor.
| 200,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Why_Women_Sin
|
2023-02-04
|
Why Women Sin
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Why Women Sin er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Burton L. King.
|
Why Women Sin er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Burton L. King.
== Handling ==
Philip Pemberton er så oppslukt av ønsket om å bli valgt til guvernør, at han forsømmer sin kone Dorothy. Men Horton motsetter seg Pembertons kandidatur, og konspirerer for å hindre at han skal bli valgt.
For å oppnå dette ansetter Horton to kjeltringer til å posere som baronen og baronesse De Ville for å oppnå Dorothys tillit, og deretter utpresse Pemberton om å droppe ut av valget. Men ting går ikke helt som de hadde planlagt.
== Skuespillere ==
Anna Luther som Dorothy Pemberton
E.J. Ratcliffe som Philip Pemberton
Ivy Ward som Grace
Claire Whitney
Charles K. Gerrard
Al Hart as Horton
Jack W. Johnston som Morelake
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Why Women Sin på Internet Movie Database
|
Why Women Sin er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Burton L. King.
| 200,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Willow_Tree_(1920)
|
2023-02-04
|
The Willow Tree (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Willow Tree er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Henry Otto.
|
The Willow Tree er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Henry Otto.
== Handling ==
En ung japansk kvinne forelsker seg i en engelskmann, som kort tid senere reiser for å delta under første verdenskrig i Europa. Kvinnen må derfor holde ut i fire år, og vente på at mannen hun elsker kanskje kommer tilbake til henne.
== Skuespillere ==
Viola Dana som O-Riu
Edward Connelly som Tomotada
Pell Trenton som Ned Hamilton
Harry Dunkinson som Jeoffrey Fuller
Alice Wilson som Mary Fuller
Frank Tokunaga som John Charles Goto
Togo Yamamoto som Itomudo
George Kuwa som Kimura
Tom Ricketts
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Willow Tree på Internet Movie Database
|
The Willow Tree er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Henry Otto.The Willow TreeTHE WILLOW TREE
| 200,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Winning_Goal
|
2023-02-04
|
The Winning Goal
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1920']
|
The Winning Goal er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av G. B. Samuelson.Historien følger en fotball-spiller blir solgt til en rivaliserende klubb, og han vinner den neste kampen deres til tross for en brukket arm.
|
The Winning Goal er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av G. B. Samuelson.Historien følger en fotball-spiller blir solgt til en rivaliserende klubb, og han vinner den neste kampen deres til tross for en brukket arm.
== Skuespillere ==
Harold Walden som Jack Metherill
Maudie Dunham som Elsie Whitworth
Tom Reynolds som Edmond
Haidee Wright som Mrs. Whitworth
Jack Cock
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Winning Goal på Internet Movie Database
|
The Winning Goal er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av G. B.
| 200,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Within_Our_Gates
|
2023-02-04
|
Within Our Gates
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Within Our Gates er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Oscar Micheaux.
|
Within Our Gates er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Oscar Micheaux.
== Handling ==
Etter at en kvinne med en sjokkerende fortid blir forlatt av sin forlovede bestemmer hun seg for å hjelpe en nesten konkurs-rammet skole for fattige ungdommer.
== Skuespillere ==
Evelyn Preer som Sylvia Landry
Floy Clements som Alma Prichard
James D. Ruffin som Conrad Drebert
Jack Chenault som Larry Prichard
William Smith som Philip Gentry
Charles D. Lucas som Dr. V. Vivian
Bernice Ladd som Mrs. Geraldine Stratton
Mrs. Evelyn som Mrs. Elena Warwick
William Starks som Jasper Landry
Ralph Johnson som Philip Gridlestone
E.G. Tatum som Efrem
Grant Edwards som Emil
Grant Gorman som Armand Gridlestone
Mattie Edwards
S.T. Jacks
Jimmie Cook
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Within Our Gates på Internet Movie Database
(fr) Within Our Gates på Allociné
(nl) Within Our Gates på MovieMeter
(en) Within Our Gates på AllMovie
(en) Within Our Gates på Turner Classic Movies
|
Within Our Gates er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Oscar Micheaux.Within Our GatesWITHIN OUR GATES
| 200,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enicopus
|
2023-02-04
|
Enicopus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1830', 'Kategori:Børstebiller']
|
Enicopus er en slekt av børstebiller som man gjerne finner på blomster. De er stort sett små til middels store, avlange biller, ofte metallisk fargede, med kroppen dekket av lange, utstående hår. De voksne billene er mer eller mindre altetende, larvene er rovdyr. Slekten (navnet betyr "lang kropp") kjennes lett på sin lange og smale kroppsform.
|
Enicopus er en slekt av børstebiller som man gjerne finner på blomster. De er stort sett små til middels store, avlange biller, ofte metallisk fargede, med kroppen dekket av lange, utstående hår. De voksne billene er mer eller mindre altetende, larvene er rovdyr. Slekten (navnet betyr "lang kropp") kjennes lett på sin lange og smale kroppsform.
== Utseende ==
Små, avlange, blanke, mørke børstebiller, de ulike kroppsdelene (hode, bryst og bakkropp) tydelig avsnørt fra hverandre. Kroppen er kledt med utstående hår. Hodet er forholdsvis stort og bredt, antennene er middels lange, 11-leddete, ganske tynne og litt sagtakkede. Brystskjoldet (pronotum)er firkantet sett ovenfra. Beina er forholdsvis lange, lårene er knapt fortykkede, leggene og føttene slanke. Det ytterste fotleddet har forholdsvis store klør som ofte har en tann ved roten.
== Levevis ==
Larvene er rovdyr og kan finnes i jord, blant løvstrø og under barken på døde trær, også i andre habitater. De voksne billene, som spiser blant annet pollen og små insekter, treffer man ofte på åpne blomster, for eksempel skjermplanter. De er aktive om sommeren.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Europa.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien børstebiller, Dasytidae
Underfamilien børstebiller (Dasytinae)
Stammen Dasytini Laporte de Castelnau, 1840
Slekten Enicopus Stephens, 1830
Underslekten Dasysoma Schilsky, 1896
Enicopus privignus Kiesenwetter, 1867
Underslekten Enicopus (i snever forstand)
Enicopus andradei Pardo, 1966
Enicopus armatus (Lucas, 1849)
Enicopus armipes Jacquelin du Val, 1860
Enicopus ater (Fabricius, 1787)
Enicopus calcaratus Kiesenwetter, 1859
Enicopus confusus Jacquelin Du Val, 1860
Enicopus distinguendus Jacquelin Du Val, 1860
Enicopus gracilis Schilsky, 1896
Enicopus heydeni Kiesenwetter, 1870
Enicopus hoplotarsus Jacquelin Du Val, 1860
Enicopus ibericus Jacquelin Du Val, 1860
Enicopus korbi Schilsky, 1896
Enicopus pilosus (Scopoli, 1763)
Enicopus pyrenaeus Fairmaire, 1859
Enicopus rugosicollis Jacquelin Du Val, 1860
Enicopus sarae Bahillo de la Puebla & López-Colón, 2004
Enicopus scutellaris (Fabricius, 1792)
Enicopus spiniger Jacquelin Du Val, 1860
Underslekten Parahenicopus Portvein, 1931
Enicopus espagnoli Pardo, 1966
Enicopus lagari Pardo, 1966
Enicopus lopezcoloni Bahillo de la Puebla, 2005
Enicopus paulinoi Bourgeois, 1884
Enicopus perezi Kiesenwetter, 1867
Enicopus simplicipes Jacquelin Du Val, 1860
Enicopus vittatus Kiesenwetter, 1859
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Enicopus i Encyclopedia of Life
(en) Enicopus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Enicopus hos Fauna Europaea
(en) Enicopus hos NCBI
(en) Kategori:Enicopus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Enicopus – detaljert informasjon på Wikispecies
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
|
Enicopus er en slekt av børstebiller som man gjerne finner på blomster. De er stort sett små til middels store, avlange biller, ofte metallisk fargede, med kroppen dekket av lange, utstående hår.
| 200,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pelatetister
|
2023-02-04
|
Pelatetister
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1939', 'Kategori:Costa Ricas insekter', 'Kategori:Stumpbiller']
|
Pelatetister er en slekt av stumpbiller.
|
Pelatetister er en slekt av stumpbiller.
== Utseende ==
== Levevis ==
Denne gruppen er myrmekofiler, det vil si at de lever sammen med maur i reirene/tuene deres. I alle fall én av artene er trolig knyttet til hærmaur.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Costa Rica.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien stumpbiller (Histeroidea)
Familien stumpbiller, Histeridae Gyllenhal, 1808
Underfamilien maurstumpbiller, Haeteriinae Marseul, 1857 – ikke i Norge, bør trolig regnes til storstumpbillene. 111 alekter.
Slekten Pelatetister Reichensperger, 1939
Pelatetister pretiosus Reichensperger, 1939
== Kilder ==
Caterino, M.S. 2002. Histeridae, Clown Beetles på Tree of life
== Eksterne lenker ==
(en) Pelatetister i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pelatetister hos ITIS
|
Pelatetister er en slekt av stumpbiller.
| 200,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neobathyscia
|
2023-02-04
|
Neobathyscia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1917', 'Kategori:Italias insekter', 'Kategori:Mycelbiller']
|
Neobathyscia er en gruppe av mycelbiller.
|
Neobathyscia er en gruppe av mycelbiller.
== Utseende ==
== Levevis ==
Artene lever i huler.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i huleområder i Italia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien mycelbiller, Leiodidae Fleming, 1821
Underfamilien kadaverbiller, Cholevinae
Stammen Leptodirini Lacordaire, 1854 - ca. 185 slekter, maurlignende
Understammen Bathysciotina
Slekten Neobathyscia J. Müller, 1917
Neobathyscia affinis Piva, 1984
Neobathyscia antrorum (Dodero, 1900)
Neobathyscia fabianii (Dodero, 1904)
Neobathyscia isabelae Piva, 1984
Neobathyscia leccei Piva, 1984
Neobathyscia lessinica G.Müller, 1934
Neobathyscia mancinii Jeannel, 1924
Neobathyscia pasai Ruffo, 1950
Neobathyscia roboretana G.Müller, 1931
== Referanser ==
== Kilder ==
Leiodidae i Tree of life
== Eksterne lenker ==
Bilder av arten
(en) Neobathyscia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Neobathyscia hos NCBI
|
Neobathyscia er en gruppe av mycelbiller.
| 200,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinzaglio
|
2023-02-04
|
Vinzaglio
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Vinzaglio er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 575 innbyggere (2018). Vinzaglio grenser til kommunene Borgo Vercelli (VC), Casalino, Confienza (PV), Palestro (PV) og Vercelli (VC).
|
Vinzaglio er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 575 innbyggere (2018). Vinzaglio grenser til kommunene Borgo Vercelli (VC), Casalino, Confienza (PV), Palestro (PV) og Vercelli (VC).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vinzaglio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Vinzaglio er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vespolate
|
2023-02-04
|
Vespolate
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Vespolate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 048 innbyggere (2018). Vespolate grenser til kommunene Borgolavezzaro, Confienza (PV), Granozzo con Monticello, Nibbiola, Robbio (PV), Terdobbiate og Tornaco.
|
Vespolate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 048 innbyggere (2018). Vespolate grenser til kommunene Borgolavezzaro, Confienza (PV), Granozzo con Monticello, Nibbiola, Robbio (PV), Terdobbiate og Tornaco.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vespolate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Vespolate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bisht
|
2023-02-04
|
Bisht
|
['Kategori:Arabisk kultur', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kapper og talarer']
|
Bisht (arabisk: بِشْت) er en tradisjonell kappe for menn land i Midtøsten og på den arabiske halvøy. Den er et mantellignende ytterplagg som kan ha svart, brun, beige eller hvit farge, og som bæres over en thawb. Den er vanligvis av ull og når fra halsen ned til føttene. Materiale og mønster brukes for å vise sosial status eller klantilhørighet.
Opprinnelig ble bisht båret vinterstid av beduiner, men i Saudiarabia er det i moderne tid blitt et plagg som er seservert for spesielle anledninger og fester, som ved bryllup.
|
Bisht (arabisk: بِشْت) er en tradisjonell kappe for menn land i Midtøsten og på den arabiske halvøy. Den er et mantellignende ytterplagg som kan ha svart, brun, beige eller hvit farge, og som bæres over en thawb. Den er vanligvis av ull og når fra halsen ned til føttene. Materiale og mønster brukes for å vise sosial status eller klantilhørighet.
Opprinnelig ble bisht båret vinterstid av beduiner, men i Saudiarabia er det i moderne tid blitt et plagg som er seservert for spesielle anledninger og fester, som ved bryllup.
== Referanser ==
|
Bisht (arabisk: بِشْت) er en tradisjonell kappe for menn land i Midtøsten og på den arabiske halvøy. Den er et mantellignende ytterplagg som kan ha svart, brun, beige eller hvit farge, og som bæres over en thawb.
| 200,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margarete_av_Pfalz
|
2023-02-04
|
Margarete av Pfalz
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. august', 'Kategori:Dødsfall i 1434', 'Kategori:Fødsler i 1376', 'Kategori:Huset Wittelsbach', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Margarete von der Pfalz (1376–1434) var hertuginne av Lothringen i årene 1393–1431, gift med hertug Karl II av Lothringen.
Hun var datter av pfalzgreve Ruprecht III og Elisabeth av Hohenzollern-Nürnberg.
|
Margarete von der Pfalz (1376–1434) var hertuginne av Lothringen i årene 1393–1431, gift med hertug Karl II av Lothringen.
Hun var datter av pfalzgreve Ruprecht III og Elisabeth av Hohenzollern-Nürnberg.
== Referanser ==
|
Margarete von der Pfalz (1376–1434) var hertuginne av Lothringen i årene 1393–1431, gift med hertug Karl II av Lothringen.
| 200,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diaugis
|
2023-02-04
|
Diaugis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Køllebiller', 'Kategori:Singapores insekter', 'Kategori:Sumatras insekter', 'Kategori:Taiwans insekter']
|
Diaugis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
|
Diaugis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
== Utseende ==
Små, avlange, blanke, brunrøde køllebiller. Hode, pronotum og dekkvinger er rundede, bakkroppen forholdsvis lang.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Sumatra, Taiwan, Singapore).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Batrisitae
Gruppen Batrisini Reitter, 1882
Understammen Batrisina Reitter, 1882
Slekten Diaugis Raffray, 1904Diaugis granulosa Raffray, 1904
Diaugis opaca (Raffray, 1894)
Diaugis plagiata Raffray, 1912
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diaugis i Global Biodiversity Information Facility
Diaugis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Diaugis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
| 200,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fustigerillus
|
2023-02-04
|
Fustigerillus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1918', 'Kategori:Indias insekter', 'Kategori:Køllebiller']
|
Fustigerillus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.
|
Fustigerillus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.
== Utseende ==
En liten, nærmest pæreformet køllebille. Antennene består tilsynelatende av bare ett, klubbeformet ledd. Hodet er lengre enn bredt med små fasettøyne, pronotum rundet, noe lengre enn bredt, dekkvingene kraftig utvidet bakover, nokså korte.
== Levevis ==
Sannsynligvis er alle medlemmene i gruppen Clavigeritae knyttet til maur (de er myrmekofiler). Denne slekten er i alle fall delvis knyttet til maur i slekten Crematogaster.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i India (Maharashtra).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Clavigeritae
Gruppen Clavigerini Leach, 1815
Understammen Clavigerodina Schaufuss, 1882
Slekten Fustigerillus Wasmann, 1918Fustigerillus fusicornis Wasmann, 1918
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fustigerillus i Global Biodiversity Information Facility
Fustigerillus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Fustigerillus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.
| 200,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romentino
|
2023-02-04
|
Romentino
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Romentino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 5 659 innbyggere (2018). Romentino grenser til kommunene Borgolavezzaro, Confienza (PV), Granozzo con Monticello, Nibbiola, Robbio (PV), Terdobbiate og Tornaco.
|
Romentino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 5 659 innbyggere (2018). Romentino grenser til kommunene Borgolavezzaro, Confienza (PV), Granozzo con Monticello, Nibbiola, Robbio (PV), Terdobbiate og Tornaco.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Romentino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Romentino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microzethopsis
|
2023-02-04
|
Microzethopsis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1960', 'Kategori:Køllebiller', 'Kategori:Madagaskars insekter']
|
Microzethopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
|
Microzethopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
== Utseende ==
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Euplectitae
Gruppen Bythinoplectini Schaufuss, 1890
Understammen Bythinoplectina Schaufuss, 1890
Slekten Microzethopsis Jeannel, 1960Microzethopsis curtus Jeannel, 1960
Microzethopsis frontalis Jeannel, 1960
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Microzethopsis i Global Biodiversity Information Facility
Microzethopsis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Microzethopsis er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
| 200,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oropodes
|
2023-02-04
|
Oropodes
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1894', 'Kategori:Køllebiller', 'Kategori:USAs insekter']
|
Oropodes er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.
|
Oropodes er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.
== Utseende ==
Små (ca. 2 millimeter), avlange, gulbrune køllebiller. Antennene er jevnt utvidet mot spissen, noe lengre enn hode + pronotum. Hodet er avrundet, noe smalere enn pronotum, som er rundet. Dekkvingene er omtrent like lange som den delen av bakkroppen som stikker ut bak dem, rundede. Bakkroppen er oval, på det bredeste omtrent så bred som dekkvingene.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. Disse artene finnes mest i tørre skoger og busklandskaper.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det vestlige Nord-Amerika, fra Oregon i nord til Baja California i sør, mest i California.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Euplectitae
Gruppen Trichonychini Reitter, 1882
Understammen Trichonychina Reitter, 1882
Slekten Oropodes Casey, 1894Oropodes aalbui Chandler & Caterino, 2011
Oropodes arcaps Grigarick & Schuster, 1976
Oropodes bellorum Chandler & Caterino, 2011
Oropodes casson Chandler & Caterino, 2011
Oropodes chumash Chandler & Caterino, 2011
Oropodes dybasi Grigarick & Schuster, 1976
Oropodes esselen Chandler & Caterino, 2011
Oropodes hardyi Chandler & Caterino, 2011
Oropodes ishii Chandler, 1983
Oropodes nuclere Grigarick & Schuster, 1976
Oropodes orbiceps Casey, 1893
Oropodes raffrayi (Brendel, 1894)
Oropodes rumseyensis Grigarick & Schuster, 1976
Oropodes serrano Chandler & Caterino, 2011
Oropodes tataviam Chandler & Caterino, 2011
Oropodes tipai Chandler & Caterino, 2011
Oropodes tongva Chandler & Caterino, 2011
Oropodes yollabolly Chandler, 2003
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Oropodes i Encyclopedia of Life
(en) Oropodes i Global Biodiversity Information Facility
(en) Oropodes hos ITIS
(en) Oropodes hos NCBI
Oropodes – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Oropodes er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.
| 200,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bunoderus
|
2023-02-04
|
Bunoderus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Køllebiller']
|
Bunoderus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Bunoderus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien køllebiller Pselaphinae Latreille, 1802
Gruppen Brachyglutini Raffray, 1904Slekten Bunoderus Raffray, 1904
Bunoderus alius Chandler, 1983
Bunoderus auctumnus Chandler, 1983
Bunoderus campestris Chandler, 1983
Bunoderus carinicollis Raffray, 1904
Bunoderus chiriqui Chandler, 1983
Bunoderus estribii Chandler, 1983
Bunoderus granditarsus Chandler, 1983
Bunoderus indulgens Chandler, 1983
Bunoderus laetus Chandler, 1983
Bunoderus littus Chandler, 1983
Bunoderus longipilis Raffray, 1904
Bunoderus lucrosus Chandler, 1983
Bunoderus martinezi Chandler, 1983
Bunoderus nevermanni O. Park, 1945
Bunoderus orbus Chandler, 1983
Bunoderus uliginosus Chandler, 1983
Bunoderus viduus Chandler, 1983
Bunoderus volcan Chandler, 1983
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bunoderus i Global Biodiversity Information Facility
Bunoderus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Bunoderus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien køllebiller (Pselaphinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
| 200,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borneodeuterus
|
2023-02-04
|
Borneodeuterus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2015', 'Kategori:Borneos insekter', 'Kategori:Køllebiller']
|
Borneodeuterus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
|
Borneodeuterus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
== Utseende ==
En liten (ca. 1 millimeter), brunrød køllebille. Kroppen er kledt med ganske lange, oppstående, lyse hår. Antennene er kraftige med et stort, spoleformet ytterste ledd, de tre ytterste leddene er forstørrede og danner en avlang klubbe. Fasettøynene er store og utstående, delkker det meste av hodets sider. Pornotum er rundet, bredere enn langt, med tre lengdefurer. Dekkvingene er rundede, kraftig punkterte, bakkroppen er kort avrundet.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Borneo.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Goniaceritae
Gruppen Proterini Jeannel, 1949
Slekten Borneodeuterus Kurbatov & Cuccodoro, 2015Borneodeuterus sannio Kurbatov & Cuccodoro, 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Borneodeuterus i Global Biodiversity Information Facility
Borneodeuterus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Borneodeuterus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
| 200,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spilorhombus
|
2023-02-04
|
Spilorhombus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1900', 'Kategori:Køllebiller']
|
Spilorhombus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
|
Spilorhombus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
== Utseende ==
Små, brunrøde køllebiller.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia (Western Australia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae)
Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
Overstammen Pselaphitae
Stammen Tyrini Reitter, 1882
Understammen Tyrina
Slekten Spilorhombus Raffray, 1900Spilorhombus hirtus Raffray, 1900
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Spilorhombus i Global Biodiversity Information Facility
Spilorhombus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Spilorhombus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller.
| 200,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Typhlosorius
|
2023-02-04
|
Typhlosorius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1958', 'Kategori:Osoriinae', 'Kategori:Spanias insekter']
|
Typhlosorius er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Typhlosorius er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Små (ca. 2 millimeter), slanke, rødbrune til svarte kortvinger med reduserte, ganske små fasettøyne. De minner overflatisk om medlemmene i underfamilien Leptotyphlinae.
== Levevis ==
Artene har et underjordisk levesett.
== Utbredelse ==
Slekten forekommer i Spania.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien Osoriinae Erichson, 1839
Stammen Osoriini Erichson, 1839
Slekten Typhlosorius Coiffait, 1958Typhlosorius ibizensis Coiffait, 1973
Typhlosorius lucidus (Coiffait, 1958)
Typhlosorius torressalai Coiffait, 1958
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Typhlosorius i Global Biodiversity Information Facility
Typhlosorius – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Typhlosorius er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).
| 200,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdul_Hamid_Dbeibeh
|
2023-02-04
|
Abdul Hamid Dbeibeh
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Libyske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Misurata', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Abdul Hamid al-Dbeibeh (født 13. februar 1959) er en libysk politiker og forretningsmann som har vært Libyas statsminister siden 15. februar 2021. Han representerer den nasjonale samlingsregjeringen med sete i hovedstaden Tripoli, men denne regjeringen har ikke kontroll på mer enn deler av landet. Han ble utnevnt av Libyas politiske dialogforum (LPDF) og var tiltenkt å ha denne posisjonen til det var blitt avholdt valg den 24. desember 2021. Dette valget er blitt utsatt, foreløpig til «slutten av 2022». Resten av landet kontrolleres av Libya Nasjonale Arme (LNA) under ledelse av Khalifa Haftar som har sitt hovedsete i havnebyen Tobruk øst i Libya.
|
Abdul Hamid al-Dbeibeh (født 13. februar 1959) er en libysk politiker og forretningsmann som har vært Libyas statsminister siden 15. februar 2021. Han representerer den nasjonale samlingsregjeringen med sete i hovedstaden Tripoli, men denne regjeringen har ikke kontroll på mer enn deler av landet. Han ble utnevnt av Libyas politiske dialogforum (LPDF) og var tiltenkt å ha denne posisjonen til det var blitt avholdt valg den 24. desember 2021. Dette valget er blitt utsatt, foreløpig til «slutten av 2022». Resten av landet kontrolleres av Libya Nasjonale Arme (LNA) under ledelse av Khalifa Haftar som har sitt hovedsete i havnebyen Tobruk øst i Libya.
== Biografi ==
Dbeibeh ble født 13. februar 1959 i kystbyen Misurata. Han hevder å ha mastergrad som sivilingeniør fra University of Toronto fra 1992, men universitetet har benektet dette. Informasjonen om dette ble offentliggjort få dager før valget skulle finne sted. Valgloven i Libya krever at kandidatene har universitetseksamen fra et anerkjent universitet.
== Forretningskarriere ==
Dbeibeh dro tilbake til Misurata med støtte fra landets leder Muammar al-Gaddafi som satte ham inn som leder for Libyan Investment and Development Company (LIDCO), et stort entreprenørfirma med ansvar for de største offentlige byggeprosjektene i landet.
== Politisk karriere ==
I 2020 drev han valgkamp sammen med presidentkandidaten Mohamed al-Menfi og visepresidentkandidaten Musa al-Koni. Dbeibehs regjering er den første samlingsregjeringen siden 2014. Han ble valgt til statsminister i februar 2021 for å lede den midlertidige regjeringen. Dbeibehs liste fikk 39 stemmer, fem mer enn lista til Aguila Saleh Issa og Fathi Bashagha. Dbeibeh ble beskyldt for å ha forsøkt å bestikke noen av medlemmene i LPDF gjennom sin fetter Ali al-Dbeibeh som er en rik forretningsmann. Aguila Saleh og Fathi Bashaghas liste var ønsket av USA, men USAs ambassadør Richard Norland benektet at de hadde forsøkt å påvirke valget.Det politiske dialogforumet LPDF ba Dbeibeh om å foreslå medlemmer av en ny regjering og legge fram forslaget for parlamentet innen 26. februar 2021. Hans posisjon som statsminister har vært omstridt siden 10. februar 2022 da Fathi Bashaga ble valgt til statsminister av parlamentet. Dbeibeh har nektet å anerkjenne dette valget og kunngjort at han bare vil overlate makten til andre etter et nasjonalt valg. Khalifa Haftar, øverstkommanderende for Libyas Nasjonale Arme ønsket utnevnelsen av Fathi Bagasha velkommen.Den 10. februar 2022 overlevde Dbeibeh et attentatforsøk da det ble avfyrt skudd mot bilen han satt i. FN anerkjenner fortsatt Dbeibeh som Libyas fungerende statsminister.
== Referanser ==
|
Abdul Hamid al-Dbeibeh (født 13. februar 1959) er en libysk politiker og forretningsmann som har vært Libyas statsminister siden 15.
| 200,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eustilicus
|
2023-02-04
|
Eustilicus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1886', 'Kategori:Smalkortvinger', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Eustilicus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er ganske små, slanke, kortbeinte kortvinger som i stor grad lever nede i bakken. Slekten kan blant annet kjennes igjen på at hodet er påfallende stort.
|
Eustilicus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er ganske små, slanke, kortbeinte kortvinger som i stor grad lever nede i bakken. Slekten kan blant annet kjennes igjen på at hodet er påfallende stort.
== Utseende ==
Ganske små, slanke, mørkt fargede kortvinger. Kroppen er kraftig punktert og fint hårete. Hodet er nesten sirkelrundt, påfallende stort med små fasettøyne. Det er festet til kroppen med en ganske smal "hals". Pronotum er ovalt, litt lengre enn bredt, gjerne med en blank midtstripe. Dekkvingene er ganske korte, bakkroppen lang og sylindrisk, beina korte og kraftige.
== Levevis ==
Som de fleste andre smalkortvinger lever disse artene delvis underjordisk.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien smalkortvinger Paederinae Fleming, 1821
Slekten Eustilicus Sharp, 1886
Eustilicus condei (Jarrige, 1960)
Eustilicus crassidens Sharp, 1886
Eustilicus dubius (Sharp, 1886)
Eustilicus fasta (Sanderson, 1947)
Eustilicus godmani (Sharp, 1886)
Eustilicus gracilis Sharp, 1886
Eustilicus mexicanus Sharp, 1886
Eustilicus orbifer Sharp, 1886
Eustilicus ovaticeps (Sharp, 1887)
Eustilicus relictus Frania, 1994
Eustilicus sonorinus (Casey, 1905)
Eustilicus taraxa (Herman, 1970)
Eustilicus tristis (Melsheimer, 1844)
== Eksterne lenker ==
(en) Eustilicus hos NCBI
Eustilicus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Eustilicus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae). De er ganske små, slanke, kortbeinte kortvinger som i stor grad lever nede i bakken.
| 200,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Djellabah
|
2023-02-04
|
Djellabah
|
['Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Marokkansk kultur']
|
Djellabah eller jallaba(arabisk جلابة, DMG ǧallāba, Sentralatlas-tamazight ⴰⵙⵍⵀⴰⵎ Aselham, Selham) er en fotsid drakt sydd av ull- eller bomullstøy. Den ligner en munkedrakt med hette og forekommer i Marokko.
|
Djellabah eller jallaba(arabisk جلابة, DMG ǧallāba, Sentralatlas-tamazight ⴰⵙⵍⵀⴰⵎ Aselham, Selham) er en fotsid drakt sydd av ull- eller bomullstøy. Den ligner en munkedrakt med hette og forekommer i Marokko.
== Kuriosa ==
Djellabah sies å være forbilde for jediriddernes klær i Starwarsfilmene.
== Referanser ==
|
thumb|En marokkansk djellabah
| 200,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Invernesskappe
|
2023-02-04
|
Invernesskappe
|
['Kategori:Kapper og talarer']
|
invernesskappe (engelsk Inverness cape) er en form for vanntett kappe. Den kalles også Havelock cape. Den har ikke ermer, og armene kommer ut av ermegap. Den blir assosieet med den fiktive mesterdetektiven Sherlock Holmes.
Den ble utviklet i 1850-årene. Den hører til den tradisjonelle skotske Highland dress.
Mot slutten av 1800-tallet hadde menn en invernesskappe over kjole og hvitt.
|
invernesskappe (engelsk Inverness cape) er en form for vanntett kappe. Den kalles også Havelock cape. Den har ikke ermer, og armene kommer ut av ermegap. Den blir assosieet med den fiktive mesterdetektiven Sherlock Holmes.
Den ble utviklet i 1850-årene. Den hører til den tradisjonelle skotske Highland dress.
Mot slutten av 1800-tallet hadde menn en invernesskappe over kjole og hvitt.
== Popularitet i Japan ==
Invernesskappen ble introdusert i Japan under meiji-perioden, og en lett modifiert versjon, kalt tonbi- eller tombi-kappe ( とんび ), ble særdeles populær. På denne tiden var det mange modifiserte vestlige kapper på moten i landet. Navnet tonbi skyldes at flapsene på begge sider av skuldrene kumme minne om draker. Tonbi kunne bæres over kimonoen, og det var med på å gjøre den populæt. Historisk var bruken av ull begrenset i Japan frem til Meiji-årene, men den økte etterspørselen for nye kapper som kunne bæres over kimonoen, som altså tonbi-kappen, fikk fart på markedet. Plagget forble i bruk utover meiji-årene, gjennom taishō- og shōwa-eraene.
== Galleri ==
== Referanser ==
|
thumb|Invernesskappe båret med Highland dress, 2007 Tacoma Highland Games
| 200,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allopaederus
|
2023-02-04
|
Allopaederus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1958', 'Kategori:Smalkortvinger', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Allopaederus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Allopaederus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Små (gjerne 3-4 millimeter), slanke kortvinger. De er livlig farget i skarpt rødt og metallisk blått. Hodet er avsnørt fra kroppen ved en smal "hals". Kroppsformen er omtrent sylindrisk. I motsetning til en del andre smalkortvinger har de velutviklede fasettøyne og flygevinger.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i sentrale deler av Afrika (Kamerun, Den demokratiske republikken Kongo, Rwanda).
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien smalkortvinger Paederinae Fleming, 1821
Stammen Paederini
Slekten Allopaederus Fagel, 1958Allopaederus aereus Fagel, 1968
Allopaederus filipes (Fagel, 1956)
Allopaederus mirandus Fagel, 1958
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allopaederus i Global Biodiversity Information Facility
Allopaederus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Allopaederus er en gruppe (slekt) av biller som hører til underfamilien smalkortvinger (Paederinae) i den store familien kortvinger (Staphylinidae).
| 200,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moeocerus
|
2023-02-04
|
Moeocerus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1899', 'Kategori:Storkortvinger']
|
Moeocerus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Moeocerus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Nokså store, avlange, blankt svarte kortvinger med brunrøde dekkvinger. Hodet er stort og bredt, fasettøynene gjerne forholdsvis små, kjevene lange, slanke og sigdformede. Kroppen har gjerne litt blålig metallglans.
== Levevis ==
Mange av artene kan finnes i hule trær og andre former for død ved. De er rovdyr.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien storkortvinger Staphylininae Latreille, 1802
Stammen Staphylinini Latreille, 1802
Gruppen Philonthina Kirby, 1837
Slekten Moeocerus Fauvel, 1899
Moeocerus abessinus Bernhauer, 1917
Moeocerus ciliatus (Roth, 1851)
Moeocerus doriae Gridelli, 1939
Moeocerus fauveli Gridelli, 1939
Moeocerus griseosericans Scheerpeltz, 1977
Moeocerus lineiventris Fauvel, 1907
Moeocerus mimus (Fauvel, 1899)
Moeocerus overlaeti Bernhauer, 1935
Moeocerus puncticollis (Kraatz, 1858)
Moeocerus robustus (Gestro, 1881)
Moeocerus simplex (Fauvel, 1899)
Moeocerus spinulosus (Solsky, 1865)
Moeocerus wendeleri Solodovnikov, 2009
Moeocerus zavattarii Gridelli, 1939
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Moeocerus i Global Biodiversity Information Facility
Moeocerus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Moeocerus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
| 200,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanacetum_achilleifolium
|
2023-02-04
|
Tanacetum achilleifolium
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurvplantefamilien']
|
Tanacetum achilleifolium er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Den er utbredt i steppe- og halvørkenområdene fra Bulgaria og Kaukasus' nordskråning østover til Kasakhstan.
|
Tanacetum achilleifolium er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Den er utbredt i steppe- og halvørkenområdene fra Bulgaria og Kaukasus' nordskråning østover til Kasakhstan.
== Litteratur ==
«Tanacetum achilleifolium». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 19. desember 2022.
W. Greuter (2006). «Tanacetum achilleifolium». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 19. desember 2022.
== Eksterne lenker ==
(en) Tanacetum achilleifolium – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Tanacetum achilleifolium i Encyclopedia of Life
(en) Tanacetum achilleifolium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tanacetum achilleifolium hos NCBI
(en) Tanacetum achilleifolium hos The International Plant Names Index
(en) Tanacetum achilleifolium hos Tropicos
(en) Kategori:Tanacetum achilleifolium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tanacetum achilleifolium – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Tanacetum achilleifolium er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Den er utbredt i steppe- og halvørkenområdene fra Bulgaria og Kaukasus' nordskråning østover til Kasakhstan.
| 200,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linohesperus
|
2023-02-04
|
Linohesperus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1982', 'Kategori:Storkortvinger']
|
Linohesperus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Linohesperus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
Små, slanke, blanke, mørke kortvinger.
== Levevis ==
Artene lever på bakken mellom løvstrø og råtnende planterester.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det vestlige Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien storkortvinger Staphylininae Latreille, 1802
Stammen Xantholinini
Slekten Linohesperus Smetana, 1982Linohesperus aculeus Smetana, 1982
Linohesperus alticola (Casey, 1906)
Linohesperus barbatus Smetana, 1982
Linohesperus borealis (Casey, 1906)
Linohesperus brunnescens (J.L. LeConte, 1880)
Linohesperus cuspifer Smetana, 1982
Linohesperus effeminatus Smetana, 1982
Linohesperus emarginatus Smetana, 1982
Linohesperus hamatus Smetana, 1982
Linohesperus hermani Smetana, 1982
Linohesperus hesperius Smetana, 1982
Linohesperus iaculator Smetana, 1988
Linohesperus indistinctus Smetana, 1982
Linohesperus montivagus Smetana, 1988
Linohesperus mutilus Smetana, 1982
Linohesperus nanus (J.L. LeConte, 1880)
Linohesperus obtusus Smetana, 1982
Linohesperus piceus (Casey, 1906)
Linohesperus pilosus Smetana, 1982
Linohesperus priapus Smetana, 1988
Linohesperus rhomboides Smetana, 1982
Linohesperus rutilus Smetana, 1982
Linohesperus similis Smetana, 1982
Linohesperus spiculifer Smetana, 1988
Linohesperus subhamatus Smetana, 1982
Linohesperus trihamatus Smetana, 1982
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Linohesperus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Linohesperus hos NCBI
Linohesperus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Linohesperus er en slekt av biller som hører til underfamilien storkortvinger (Staphylininae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
| 200,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_D%C3%A6rga
|
2023-02-04
|
Anna Dærga
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Grane kommune', 'Kategori:Personer fra Grong kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørsamene']
|
Anna Dærga (født Anna Stina/Kristina Olsdatter Granefjell, 1898–1963) var en sørsamisk reineier, kulturarbeider og organisasjonsaktivist. En testamentarisk gave av samiske kulturgjenstander fra henne var grunnlaget for etableringen av Saemien Sijte i 1964.Hun var det eldste av barna til reineieren Ole Mattias Granefjell og Gunhild Maria Pedersdatter i Grane. Etter at hun i 1921 møtte den finske språkforskeren Eliel Lagercrantz, beskrev han henne som ei «ung gudinne». Hun giftet seg i 1927 med reineieren Peder Dærga (1888-1956). De bodde først på Fjellstad på Snåsaheia og bygde i 1930-åra Fokstad ved Bjørgan/Formofoss i Grong. De hadde sommerbolig ved Namsvatnet, i nærheten av reinens sommerbeiter der. De hadde sønnen Jakob Dærga (1927-1962), som var kjent som dansemusiker. Sønnen og svigerdattera Nellie omkom i en drukningsulykke i Skjækjerfjella i 1962.Hun deltok i arbeidet med å etablere Norske Reindriftsamers Landsforbund i 1948, og sto også for organisering av busstransporten som endte med den tragiske Dunderlandsdalsulykken.Hun satt i tilsynsnemnda for Sameskolen i Hattfjelldal, men hadde egentlig argumentert for at en skole for sørsamene burde legges til Grong eller Snåsa. Hun var aktiv som foredragsholder om samiske spørsmål i regionen, og ble i Trønder-Avisa i 1957 omtalt som «samenes første dame» i Nord-Trøndelag. Hun ga nattverdsutstyr i gave til Kristi krybbe kapell i Røyrvik, til minne om sin familie. Hun var en av informantene i Ørnulv Vorrens Reindrift og nomadisme i Helgeland.Anna Dærga ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1956.
|
Anna Dærga (født Anna Stina/Kristina Olsdatter Granefjell, 1898–1963) var en sørsamisk reineier, kulturarbeider og organisasjonsaktivist. En testamentarisk gave av samiske kulturgjenstander fra henne var grunnlaget for etableringen av Saemien Sijte i 1964.Hun var det eldste av barna til reineieren Ole Mattias Granefjell og Gunhild Maria Pedersdatter i Grane. Etter at hun i 1921 møtte den finske språkforskeren Eliel Lagercrantz, beskrev han henne som ei «ung gudinne». Hun giftet seg i 1927 med reineieren Peder Dærga (1888-1956). De bodde først på Fjellstad på Snåsaheia og bygde i 1930-åra Fokstad ved Bjørgan/Formofoss i Grong. De hadde sommerbolig ved Namsvatnet, i nærheten av reinens sommerbeiter der. De hadde sønnen Jakob Dærga (1927-1962), som var kjent som dansemusiker. Sønnen og svigerdattera Nellie omkom i en drukningsulykke i Skjækjerfjella i 1962.Hun deltok i arbeidet med å etablere Norske Reindriftsamers Landsforbund i 1948, og sto også for organisering av busstransporten som endte med den tragiske Dunderlandsdalsulykken.Hun satt i tilsynsnemnda for Sameskolen i Hattfjelldal, men hadde egentlig argumentert for at en skole for sørsamene burde legges til Grong eller Snåsa. Hun var aktiv som foredragsholder om samiske spørsmål i regionen, og ble i Trønder-Avisa i 1957 omtalt som «samenes første dame» i Nord-Trøndelag. Hun ga nattverdsutstyr i gave til Kristi krybbe kapell i Røyrvik, til minne om sin familie. Hun var en av informantene i Ørnulv Vorrens Reindrift og nomadisme i Helgeland.Anna Dærga ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1956.
== Referanser ==
|
Anna Dærga (født Anna Stina/Kristina Olsdatter Granefjell, 1898–1963) var en sørsamisk reineier, kulturarbeider og organisasjonsaktivist. En testamentarisk gave av samiske kulturgjenstander fra henne var grunnlaget for etableringen av Saemien Sijte i 1964.
| 200,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yll%C3%A4s%E2%80%93Levi_Ski_Marathon_2022
|
2023-02-04
|
Ylläs–Levi Ski Marathon 2022
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn i 2022', 'Kategori:Sport i Finland i 2022', 'Kategori:Ylläs–Levi Ski Marathon']
|
Ylläs–Levi Ski Marathon 2022 var et langløp på ski som ble arrangert fra Ylläs til Levi i Lappland nord i Finland den 9. april 2022. Rennet inngikk i Ski Classics 2021/22. Ylläs–Levi Ski Marathon er på 70 km.
I tillegg til Ski Classics-rennet på 70 km ble det arrangert et langrenn på 55 km, dette ble vunnet av Leevi Passila (herreklassen) og Eerika Konu (kvinneklassen). Det ble også arrangert en Duo challenge, som ble vunnet av «Team Luggeføre», som bestod av Tarjei Vestjord og Amanda Bjørnenak.
|
Ylläs–Levi Ski Marathon 2022 var et langløp på ski som ble arrangert fra Ylläs til Levi i Lappland nord i Finland den 9. april 2022. Rennet inngikk i Ski Classics 2021/22. Ylläs–Levi Ski Marathon er på 70 km.
I tillegg til Ski Classics-rennet på 70 km ble det arrangert et langrenn på 55 km, dette ble vunnet av Leevi Passila (herreklassen) og Eerika Konu (kvinneklassen). Det ble også arrangert en Duo challenge, som ble vunnet av «Team Luggeføre», som bestod av Tarjei Vestjord og Amanda Bjørnenak.
== Resultater Ski Classics ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Eksterne lenker ==
Resultater menn
Resultater kvinner
|
Ylläs–Levi Ski Marathon 2022 var et langløp på ski som ble arrangert fra Ylläs til Levi i Lappland nord i Finland den 9. april 2022.
| 200,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parapseudoconnus
|
2023-02-04
|
Parapseudoconnus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1980', 'Kategori:Perlebiller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Parapseudoconnus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er bare kjent én art.
|
Parapseudoconnus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er bare kjent én art.
== Utseende ==
Små (1-2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er knapt tykkere enn resteb og danner ikke noen markert klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med fire dype, runde groper ved roten. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er kølleformede, beina ellers slanke.
== Levevis ==
Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i den neotropiske økosonen.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
Gruppe Scydmaenitae Leach, 1815
Stammen Glandulariini
Slekten Parapseudoconnus Franz, 1980Underslekten Neuraphomimus Franz, 1986Parapseudoconnus fraudulentus (Franz, 1980)
Parapseudoconnus monticola (Franz, 1980)
Parapseudoconnus simulator (Franz, 1980)
Underslekten Parapseudoconnus (i snever forstand)
Parapseudoconnus aberrans (Franz, 1980)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Parapseudoconnus i Global Biodiversity Information Facility
Parapseudoconnus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Parapseudoconnus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.
| 200,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litoglossa
|
2023-02-04
|
Litoglossa
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1939', 'Kategori:Småkortvinger']
|
Litoglossa er en slekt av biller som hører til familien kortvinger.
|
Litoglossa er en slekt av biller som hører til familien kortvinger.
== Utseende ==
Små, nokså brede, matt mørkbrunlige kortvinger. Oversiden er svært tett og kraftig punktert. Antennene er nokså kraftige, hodet kort og bredt, pronotum gaske stort og bredt, rundet, mye bredere enn langt. Dekkvingene er litt rundede, bakkroppen nesten jevnbred.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten er vidt utbredt i det sørlige Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien småkortvinger, Aleocharinae
Stammen Athetini Casey, 1910
Understammen Schistogeniina
Slekten Litoglossa Cameron, 1939
Litoglossa chinensis Pace, 2012
Litoglossa opaca Cameron, 1939
Litoglossa rougemonti Pace, 1992
Litoglossa smetanai Pace, 1991
Litoglossa thailandensis Pace, 2000
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Litoglossa i Global Biodiversity Information Facility
Litoglossa – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Litoglossa er en slekt av biller som hører til familien kortvinger.
| 200,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idioptochus
|
2023-02-04
|
Idioptochus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1957', 'Kategori:Mosambiks insekter', 'Kategori:Småkortvinger', 'Kategori:Tanzanias insekter']
|
Idioptochus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter.
|
Idioptochus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter.
== Utseende ==
Disse kortvingene har et svært særpreget utseende og ligner overflatisk sterkt på termittene de lever sammen med. Bakkroppen er kraftig oppsvulmet, mens pronotum og dekkvinger er reduserte. Dekkvingene har blitt skjøvet framover av den oppsvulmede bakkroppen slik at de nærmest står loddrett. Noen arter har også pølseaktige utvekster på bakkroppen som imiterer termittenes antenner og bein (disse billene kan etterligne termitter "bak-frem", slik at bakkroppen ligner termittens hode).
== Levevis ==
Disse billene lever sammen med termitter i familien Termitidae, underfamilien Nasutitermitinae i tuene deres, og er tett knyttet til disse. Det særpregede utseende betyr trolig at de blir godtatt av termittene, da de ligne på nymfestadiene til termittene.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørøstlige Afrika (Tanzania, Mosambik).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien småkortvinger, Aleocharinae
Stammen Corotocini Fenyes, 1918
Understammen Termitogastrina
Slekten Idioptochus Seevers, 1957Idioptochus boultoni Kistner, 1973
Idioptochus lehmensicki Seevers, 1957
== Referanser ==
== Kilder ==
Christopher Taylor (2012) Catalogue of Organisms - The Corotocini in their Gut-Swollen Glory. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Idioptochus i Global Biodiversity Information Facility
Idioptochus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Idioptochus er en slekt av biller som hører til familien kortvinger. Denne gruppen lever i et tett samliv med termitter.
| 200,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudomicrodota
|
2023-02-04
|
Pseudomicrodota
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1909', 'Kategori:Småkortvinger', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Pseudomicrodota er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
|
Pseudomicrodota er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
== Utseende ==
En liten (2-2,5 millimeter), slank, gulbrun kortvinge, kroppen nokså jevnbred. Hodet er rundet med små fasettøyne, antennene er noe lengre enn hode + pronotum, jevnt utvidet mot spissen, mot spissen er leddene litt bredere enn lange. Pronotum er ovalt, nesten så langt som bredt. Dekkvingene er forholdsvis korte og har bakkanten tydelig innbuktet innenfor bakhjørnene, med utoverrettede hår. Bakkroppen er jevnbred. Føttene er fire-leddete.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Arten er vidt utbredt Europa, også funnet (innført?) i Australia og det sørlige Afrika. I Norge er den funnet noen få steder ved Oslofjorden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
Underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) Fleming, 1821
Stammen Homalotini Heer, 1839
Slekten Pseudomicrodota Machulka, 1935Pseudomicrodota paganettii (Bernhauer, 1909)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudomicrodota i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pseudomicrodota hos Artsdatabanken
(sv) Pseudomicrodota hos Dyntaxa
Pseudomicrodota – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pseudomicrodota er en slekt av biller som hører til den store underfamilien småkortvinger (Aleocharinae) i familien kortvinger (Staphylinidae).
| 200,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgolavezzaro
|
2023-02-04
|
Borgolavezzaro
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Borgolavezzaro er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 041 innbyggere (2018). Borgolavezzaro grenser til kommunene Albonese (PV), Cilavegna (PV), Nicorvo (PV), Robbio (PV), Tornaco og Vespolate.
|
Borgolavezzaro er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 041 innbyggere (2018). Borgolavezzaro grenser til kommunene Albonese (PV), Cilavegna (PV), Nicorvo (PV), Robbio (PV), Tornaco og Vespolate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Borgolavezzaro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Borgolavezzaro er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tornaco
|
2023-02-04
|
Tornaco
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Tornaco er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 933 innbyggere (2018). Tornaco grenser til kommunene Borgolavezzaro, Cassolnovo (PV), Cilavegna (PV), Gravellona Lomellina (PV), Terdobbiate og Vespolate.
|
Tornaco er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 933 innbyggere (2018). Tornaco grenser til kommunene Borgolavezzaro, Cassolnovo (PV), Cilavegna (PV), Gravellona Lomellina (PV), Terdobbiate og Vespolate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tornaco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Tornaco er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gravellona
|
2023-02-04
|
Gravellona
|
['Kategori:Pekere']
|
Gravellona kan vise til:
Gravellona Lomellina, en kommune i provinsen Pavia i regionen Lombardia i det nordlige Italia
Gravellona Toce, en kommune i provinsen Verbano Cusio Ossola i regionen Piemonte i det nordlige Italia
|
Gravellona kan vise til:
Gravellona Lomellina, en kommune i provinsen Pavia i regionen Lombardia i det nordlige Italia
Gravellona Toce, en kommune i provinsen Verbano Cusio Ossola i regionen Piemonte i det nordlige Italia
|
Gravellona kan vise til:
| 200,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gravellona_Toce
|
2023-02-04
|
Gravellona Toce
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Verbano Cusio Ossola', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Gravellona Toce er en kommune i provinsen Verbano Cusio Ossola i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 7 887 innbyggere (2018). Gravellona Toce grenser til kommunene Baveno, Casale Corte Cerro, Mergozzo, Omegna, Ornavasso, Stresa og Verbania.
|
Gravellona Toce er en kommune i provinsen Verbano Cusio Ossola i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 7 887 innbyggere (2018). Gravellona Toce grenser til kommunene Baveno, Casale Corte Cerro, Mergozzo, Omegna, Ornavasso, Stresa og Verbania.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gravellona Toce – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gravellona Toce – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Gravellona Toce er en kommune i provinsen Verbano Cusio Ossola i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgo_Ticino
|
2023-02-04
|
Borgo Ticino
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Borgo Ticino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 5 089 innbyggere (2018). Borgo Ticino grenser til kommunene Agrate Conturbia, Castelletto sopra Ticino, Comignago, Divignano, Gattico-Veruno og Varallo Pombia.
|
Borgo Ticino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 5 089 innbyggere (2018). Borgo Ticino grenser til kommunene Agrate Conturbia, Castelletto sopra Ticino, Comignago, Divignano, Gattico-Veruno og Varallo Pombia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Borgo Ticino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Borgo Ticino er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerano_(Piemonte)
|
2023-02-04
|
Cerano (Piemonte)
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Cerano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 6 813 innbyggere (2018). Cerano grenser til kommunene Abbiategrasso (MI), Boffalora sopra Ticino (MI), Cassolnovo (PV), Magenta (MI), Robecco sul Naviglio (MI), Sozzago og Trecate.
|
Cerano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 6 813 innbyggere (2018). Cerano grenser til kommunene Abbiategrasso (MI), Boffalora sopra Ticino (MI), Cassolnovo (PV), Magenta (MI), Robecco sul Naviglio (MI), Sozzago og Trecate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cerano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Cerano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerano
|
2023-02-04
|
Cerano
|
['Kategori:Pekere']
|
Cerano kan vise til:
Cerano d'Intelvi, en kommune i provinsen Como i regionen Lombardia i det nordlige Italia
Cerano (Piemonte), en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia
|
Cerano kan vise til:
Cerano d'Intelvi, en kommune i provinsen Como i regionen Lombardia i det nordlige Italia
Cerano (Piemonte), en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia
|
Cerano kan vise til:
| 200,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ismail_Sabri_Yaakob
|
2023-02-04
|
Ismail Sabri Yaakob
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Malayiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ismail Sabri bin Yaakob (født 18. januar 1960) er en malaysisk politiker som var Malaysias statsminister fra 21. august 2021 til 24. november 2022.Ismail har vært parlamentsmedlem fra valgkretsen Bera for det nasjonalistiske høyrepartiet United Malays National Organisation (UMNO) siden 2004. Han ble tatt i ed som statsminister etter den politiske krisen i Malaysia i 2020-2021 og etter at hans forgjenger Muhyiddin Yassin trakk seg. Etter at sentrum-venstrealliansen Pakatan Harapan vant valget i 2022 gikk Ismail Sabri av og Anwar Ibrahim ble ny statsminister.
|
Ismail Sabri bin Yaakob (født 18. januar 1960) er en malaysisk politiker som var Malaysias statsminister fra 21. august 2021 til 24. november 2022.Ismail har vært parlamentsmedlem fra valgkretsen Bera for det nasjonalistiske høyrepartiet United Malays National Organisation (UMNO) siden 2004. Han ble tatt i ed som statsminister etter den politiske krisen i Malaysia i 2020-2021 og etter at hans forgjenger Muhyiddin Yassin trakk seg. Etter at sentrum-venstrealliansen Pakatan Harapan vant valget i 2022 gikk Ismail Sabri av og Anwar Ibrahim ble ny statsminister.
== Referanser ==
|
Ismail Sabri bin Yaakob (født 18. januar 1960) er en malaysisk politiker som var Malaysias statsminister fra 21.
| 200,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Boardercross_gutter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 – Boardercross gutter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Boardercross for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med innledende heat og finaler 20. januar 2020.Valerio Jud fra Sveits vant øvelsen foran Niels Conradt fra Tyskland og Álvaro Romero fra Spania.
|
Boardercross for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med innledende heat og finaler 20. januar 2020.Valerio Jud fra Sveits vant øvelsen foran Niels Conradt fra Tyskland og Álvaro Romero fra Spania.
== Resultater ==
=== Innledende heat ===
Panel 1Panel 2
=== Semifinaler ===
=== Finaler ===
== Referanser ==
|
Boardercross for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med innledende heat og finaler 20. januar 2020.
| 200,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Boardercross_jenter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 – Boardercross jenter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Boardercross for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med innledende heat og finaler 20. januar 2020.Josie Baff fra Australia vant øvelsen foran Margaux Herpin fra Frankrike og Anouk Dörig fra Sveits.
|
Boardercross for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med innledende heat og finaler 20. januar 2020.Josie Baff fra Australia vant øvelsen foran Margaux Herpin fra Frankrike og Anouk Dörig fra Sveits.
== Resultater ==
=== Innledende heat ===
Panel 1Panel 2
=== Semifinaler ===
=== Finaler ===
== Referanser ==
|
Boardercross for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med innledende heat og finaler 20. januar 2020.
| 200,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yukata
|
2023-02-04
|
Yukata
|
['Kategori:Japansk kultur', 'Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Yukata (japansk: 浴衣, betyr badekåpe) er et tradisjonelt japansk klesplagg av bomull.
|
Yukata (japansk: 浴衣, betyr badekåpe) er et tradisjonelt japansk klesplagg av bomull.
== Beskrivelse ==
Historisk er det blitt benyttet av såvel menn som kvinner, men etterhvert hovedsakelig av kvinner. Til utseendet minner en yukata om en sommerkimono og vanligvis betraktes plagget som en uformell variant av kimono. Den består av et stort stykke tøy med to brede ermer. Et belte, obi, hindrer plagget fra å åpne seg.
I det moderne Japan brukes yukata sjelden til hverdags men derimot ofte ved festivaler, fyrverkerier og andre festligheter. Med unntak av visse tradisjonelle dansefestivaler brukes plagget nesten bare av kvinner. Plagget har oftr rikr og utførlige mønstre.
Ved tradisjnelle japanske hoteller av typen ryokan er yukata til låns for gjester. Plagget har da oftest enklere mønster.
== Litteratur ==
S. Noma (utg.): «Yukata». I: Japan. An Illustrated Encyclopedia. Kodansha, 1993. ISBN 4-06-205938-X, s. 1765.
== Referanser ==
|
thumb|Scene fra en badeby med varme skilder (onsen).
| 200,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Ingebrigtsen
|
2023-02-04
|
Jakob Ingebrigtsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 2018', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 2022', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett innendørs 2019', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett innendørs 2021', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett 2017', 'Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett 2019', 'Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett 2022', 'Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett innendørs 2022', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Norge', 'Kategori:Friidrettsutøvere for Sandnes IL', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Ingebrigtsen-familien', 'Kategori:Junioreuropamestere i friidrett', 'Kategori:Juniornorgesmestere i friidrett', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Norske terrengløpere', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:VM-sølvmedaljevinnere i friidrett for Norge', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for Norge', 'Kategori:Vinnere av Karolineprisen']
|
Jakob Ingebrigtsen (født 19. september 2000 i Sandnes) er en norsk friidrettsutøver som representerer Sandnes Idrettslag. Han ble olympisk mester på 1500 meter i Tokyo i 2021 med ny olympisk rekord på 3.28,32. Ingebrigtsen ble U20-europamester på 5000 meter og 3000 meter hinder i 2017, og vant 1500 meter og 5000 meter i EM i friidrett 2018 og 2022. I 2022 fikk han også sølv på 1500 meter både i VM innendørs og utendørs. Han har også tre EM-gull innendørs, fra 2019 og 2021.
Han er en av de raskeste mellomdistanseløperne i verden. Per februar 2022 innehar han verdensrekorden på 1500 meter innendørs (3.30,60), og europarekorden på 1500 meter (3.28,32) og 5000 meter (12.48,45) utendørs.
Han er yngre bror av friidrettsutøverne Henrik og Filip Ingebrigtsen, som sammen utgjør Team Ingebrigtsen.
|
Jakob Ingebrigtsen (født 19. september 2000 i Sandnes) er en norsk friidrettsutøver som representerer Sandnes Idrettslag. Han ble olympisk mester på 1500 meter i Tokyo i 2021 med ny olympisk rekord på 3.28,32. Ingebrigtsen ble U20-europamester på 5000 meter og 3000 meter hinder i 2017, og vant 1500 meter og 5000 meter i EM i friidrett 2018 og 2022. I 2022 fikk han også sølv på 1500 meter både i VM innendørs og utendørs. Han har også tre EM-gull innendørs, fra 2019 og 2021.
Han er en av de raskeste mellomdistanseløperne i verden. Per februar 2022 innehar han verdensrekorden på 1500 meter innendørs (3.30,60), og europarekorden på 1500 meter (3.28,32) og 5000 meter (12.48,45) utendørs.
Han er yngre bror av friidrettsutøverne Henrik og Filip Ingebrigtsen, som sammen utgjør Team Ingebrigtsen.
== Idrettskarriere ==
=== Før 2013 ===
Syv år gammel løp han 60 meter på 10,37, og 10 år gammel løp han 8 km på 29:56. Han deltok i Mailekene 2011, der Sandnes IL kom på sjetteplass på 4 × 60 meter stafett i klassen G11-12. Elleve år gammel vant han 5 km i G12-13-klassen i Furumomila. Han løp på tiden 17:19.I januar 2012 deltok han også i KM i langrenn, der han kom på tredjeplass i klassen G12 på 2 km klassisk, med 19 deltakere. Han kom på 4.-plass på 2 km fristil. I mars 2012 vant han klassen G12 i Sandtangløpet, der han løp 600 meter på 1:47,2. I Mai-lekene i mai fikk han bestemannspremien i klassen løp, G11–14, med tiden sin på 1:36,45 på 600 meter. Han vant sin klasse i Furumomila 2012, da han løp 5 km på 16:43.Elleve år gammel ble han testet på Universitetet i Stavanger, der han fikk målt maksimalt oksygenopptak på 68 ml/kg/min.
=== 2013 ===
Ingebrigtsen åpnet med å vinne 800 meter i et innendørsstevne i Deep Ocean Arena, der han løp 800 meter på 2.11,93 og vant klassen G13. Han kom på annenplass på 60 meter i G13-klassen i Huyndai Indoor Games, med tiden 8,36. Han ble presentert i TVNorge-serien Morgendagens idrettshelter denne sesongen.I juni vant han 1500 meter i 13-årsklassen i Världsungdomsspelen i Göteborg, med tiden 4.34,96. Han forbedret 800-metertiden sin til 2.04 på forsommeren. I motbakkeløpet Urdalsnipa Opp i august kom han på tredjeplass sammenlagt, og han vant klassen 11–14 år i Arborettrimmen i oktober. Etter alle fire løpene i Arborettrimmen fikk han også bestemannspremien sammenlagt.
=== 2014 ===
2014 startet med Nyttårsløpet i Egersund, der han vant den 5,1 km lange løypa på tiden 17,39. I februar deltok han i Pingvinlekene på Fana, der han satte ny norske aldersrekord for 14-åringer på 1500 meter, med tiden 4.05,29. I Siddisløpet i mai kom han på fjerdeplass sammenlagt for alle aldersklasser, da han løp 8,2 km på 25.59. Dagen etter kom han på annenplass i terrengløpet Bersevatnet rundt, kun slått av Torstein Tengsareid.Den 14. juni deltok han i Tyrvinglekene, der han kom på annenplass på 2000 meter, bak Albert Sperstad. Han deltok igjen i Världsungdomsspelen 2014, og denne gangen vant han 800 meter, og kom på annenplass på 2000 meter. Han vant voksenklassen i sentrumsløpet i Egersund i september, og han vant 11-14-årsklassen i Arborettrimmen i november. I Høstlekene 2014 i september satte han ny norsk aldersrekord i 14-årsklassen på 1500 meter utendørs med tiden 4.05,49. Han vant også 14–15-årsklassen i Furumomila på Geithus i oktober. Løypa var på 5 km, og han løp på 15.27,2.
=== 2015 ===
I et innendørsstevne i Sandnes 11. januar løp han 800 meter på tiden 1.56,69, som er like bak den norske 15-årsrekorden utendørs (1.56,3), satt i 1977. Helgen etter satte han ny personlig rekord på 800 meter innendørs med tiden 1:56,54. I KM innendørs 1. februar stilte han i seniorklassen, der han vant både 800 meter og 3000 meter. 3000 meter løp han på 8.36,61.
Han vant BDO-mila på Ålgård i mai, foran Ragnar Stølsmark og Torstein Tengsareid.I Hamar Grand Prix 23. mai vant han 1500 meter for gutter 15/16 år overlegent på ny aldersrekord for 15-åringer: 3.57.58. Denne tiden forbedret han på Jessheim 4. juni, der han løp på 3.50,57. Han satte to nye aldersrekorder Tyrvinglekene i juni, med 1.53,83 på 800 meter og 8.25,90 på 3000 meter.Han satte ny personlig rekord og verdensrekord for 14-åringer i Värdensungdomsspelen i Göteborg 4. juli, da han løp 1500 meter på 3:49,71. Tiden holdt til tredjeplass i seniorklassen. Han deltok også i NM i friidrett 2015 (senior), og kom der på niendeplass på 1500 meter. I Junior-NM i friidrett 2015 deltok han i U20-klassen, og kom der på andreplass på 1500 meter, kun slått av Henrik Irgens Gravdal. Han ble tatt ut til å delta i Nordisk juniormesterskap i friidrett 2015 (Nordic U20 Match & Championships), og han løp der inn til sølv på 1500 meter, to hundredeler bak Andreas Kramer fra Sverige. Rett før sin 15-årsdag forbedret han sin personlige rekord på 800 meter, og satte ny verdensrekord for 14-åringer, da han løp på 1:52,60 på Bislett.I Ungdomsmesterskapet i friidrett 2015 vant han 2000 meter i G15-klassen med ny verdensrekord for 14-åringer, på 5:24,41. Han vant også 800 meter, 300 meter hekk og 1500 meter hinder.Den 7. november 2015 vant han nordisk mesterskap i terrengløp i Göteborg med 18.27 på 6 km. Han vant også lagkonkurransen sammen med Stian Øvergaard Aarvik og Sigurd Skjeseth.
=== 2016 ===
Han deltok i seniorklassen i NM i terrengløp 2016, og løp inn til NM-sølv, kun slått av Hans Kristian Fløystad. Her deltok han også i lagkonkurransen, der han vant gull sammen med Narve Gilje Nordås. I Norwegian Grand Prix på Hamar 18. mai satte han personlig rekord på 800 meter, med tiden 1.52,05. Tiden var ny norsk aldersrekord, og oppfylte kravet til Ungdoms-EM i friidrett 2016. Tiden plasserte ham også på femteplass på listen over U18-utøvere i Europa hittil i 2016.
Den 28. mai løp han 1500 meter i IFAM-stevnet i Belgia, og satte personlig rekord og ny uoffisiell verdensrekord på 1500 meter for 15-åringer, med tiden 3.45,50. I det nasjonale stevnet under Bislett Games 9. juni senket han denne ytterligere, til 3.42,44, og kom på niendeplass på denne distansen.I Världsungdomsspelen 2016 i juli vant han 1500 meter, med tiden 3.48,42, og han fikk også sølv på 800 meter, bak svenske Joakim Andersson. Han nådde finalen på 1500 meter i junior-VM i friidrett 2016 i Bydgoszcz i Polen, og løp inn til niendeplass. Senere i juli deltok han i NM i friidrett 2016. Der fikk han bronse på 1500 meter, og kom på femteplass på 800 meter.
Han fikk tre medaljer i junior-NM i friidrett 2016; han vant 1500 og 5000 meter, og fikk sølv på 800 meter, bak Markus Einan. I Ungdomsmesterskapet i friidrett 2016 vant han 800 meter, 3000 meter og 1500 meter hinder i G16-klassen, og fikk bronse på 300 meter hekk.
I desember deltok han i EM i terrengløp 2016 i Chia på Sardinia, og vant der U20-klassen individuelt.
=== 2017 ===
Ingebrigtsen vant 800 meter i G17-klassen i Ungdomsmesterskapet innendørs 2017, og sprang på 1.52,91. Han vant også 1500 meter, med ny personlig rekord på 3.51,91.
Han deltok i Diamond League-stevnet Prefontaine Classic i Eugene, og løp der inn på 3.58.07, som var ny personlig rekord på én engelsk mil. Han ble også den yngste utøveren noen sinne som løp én engelsk mil raskere enn 4 minutter. Tiden ga en ellevteplass totalt i dette løpet. I gateløpet «Il Miglo de Roma» kom han på tredjeplass, med storebror Filip på førsteplass. Løpet var en engelsk mil, og Jakob Ingebrigtsen løp på 4.00,71.
Han fulgte opp framgangen i Bislett Games 15. juni, da han vant U20-feltet på en engelsk mil med tiden 3.56,29, som var uoffisiell verdensrekord for 16-åringer. Tiden var også god nok til å slette verdensrekorden for 17-åringer, en rekord som til da ble holdt av Steve Cram. Den 6. juli løp han 5000 meter på 13:49,48 i Boysen Memorial på Bislett Stadion; dette var en forbedring av hans egen personlige rekord med nesten 50 sekunder, og var under kvalifiseringskravet til U20-EM i friidrett 2017.Den 8. juli debuterte han på 3000 meter hinder i et seniorstevne i Kortrijk, Belgia. Målet var å kvalifisere seg til U20-EM på distansen, der kravet var 9.15. Ingebrigtsen vant og løp på 8.26.81 - mer enn fem sekunder under kvalifiseringsgrensen til senior-VM i friidrett. Det var også europeisk juniorrekord på distansen, norsk juniorrekord og U23-rekord. Han er også syvende beste nordmann på distansen noensinne. Etter løpet omgjorde far og trener Gjert Ingebrigtsen sin beslutning om ikke å sende sønnen til senior-VM allerede det året.
I U20-EM i friidrett i Grosseto i Italia falt han i nest siste sving på 1500 meter, og endte på åttendeplass. Noen timer senere løp han inn til gull på 5000 meter, med tiden 14:41,67, ca 3 sekunder foran spanske Tariku Novales. Han vant også 3000 meter hinder, med tiden 8:50,00.
Ingebrigtsen ble stemt frem som julimåneds mannelige friidrettsutøver i Europa etter å ha blitt nominert av det europeiske friidrettsforbundet.Han representerte Norge i VM i friidrett 2017 på 3000 meter hinder. Dette var fjerde gang han løp denne øvelsen i konkurranse. Han lå på sjetteplass i sitt forsøksheat før det siste hinderet, men falt i det siste hinderet, og løp inn til 11.-plass i sitt heat. Han løp på 8:34,88 og fikk 27. beste tid, og gikk ikke til finalen. Han løp 800 meter i «Young Diamonds Challenge» i forkant av Diamond League-finalen i Zurich, og kom der på andreplass med ny personlig rekord på 1:49,40. Dette var norsk U17-rekord, og første gang han løp under 1:50.
Den 25. august vant han 5000 meter i NM i friidrett 2017, med ny personlig rekord på 13:35,84. Dette var hans første seniorgull i NM. Den 10. desember forsvarte han sitt EM-gull i terrengløp for U20 i Šamorín i Slovakia.I Ungdomsmesterskapet i friidrett 2017 vant han 3000 meter, og fikk sølv på 400 meter, bak Sigurd Tveit. Dette var første gang han løp 400 meter i et mesterskap.
=== 2018 ===
Han deltok i NM i friidrett innendørs 2018. Han vant 1500 meter, med ny personlig rekord på 3:42,75. Han vant også 3000 meter, med ny personlig rekord på 7:56,74. Dette var ny europeisk juniorrekord - ingen europeisk junior hadde tidligere løpt under 8 minutter. På 800 meter fikk han sølv, bak Thomas Roth.
Utendørs debuterte han i Payton Jordan Cardinal Invitational i California 3. mai, og vant der 1500 meter med ny personlig rekord på 3:39,06. Han greide dermed også EM-kravet, som var 3:39,50.I Bislett Games den 7. juni løp han inn til nok en ny personlig rekord på 1500 meter med tiden 3:36,06. Det var hele tre sekunder bedre enn hans forrige rekord.Han kom på 4. plass på 1500 meter i Diamond League-stevnet i Monaco 20. juli, med tiden 3:31,18. Dette er ny europarekord for U20 og verdensrekord for U18. I samme løp satte broren Filip ny norsk rekord med tiden 3:30,01. Han deltok i U20-VM i friidrett 2018, og kom der på andreplass på 1500 meter, bak George Manangoi, og han fikk bronse på 5000 meter ned ny europeisk juniorrekord på 13:20,78.
I august representerte han Norge i EM i friidrett 2018 i Berlin, der han vant 1500 meter, 17 år gammel. Han ble med det tidenes yngste mannlige europamester i friidrett. Dagen etter vant han også 5000 meter, foran Henrik Ingebrigtsen og Morhad Amdouni. Jakob løp på 13,17,06, som var ny U20-europarekord. Han representerte Europa i Kontinentalcupen i friidrett 2018, og kom der på tredjeplass på 1500 meter.I desember vant han U20-klassen i EM i terrengløp 2018 i Tilburg i Nederland.
=== 2019 ===
Etter treningsleir i Sør-Afrika sesongdebuterte han den 10. februar i Nordisk mesterskap i friidrett innendørs 2019. Der vant han 1500 meter, med ny personlig rekord, norsk rekord og nordisk rekord på 3:36.21. Tiden var også europeisk juniorrekord innendørs og den nest raskeste tiden i verden så langt i 2019.Den 20. februar vant han 1500 meter i PSD Bank Meeting Dusseldorf, som var det sjette stevnet i IAAF World Indoor Tour 2019. Han løp på 3.36,02, som var ny juniorverdensrekord (U20), og han spurtslo Samuel Tefera, som fire dager tidligere satte verdensrekord på denne distansen, med 3.31,04.Han valgte å delta på både 1500 og 3000 meter i EM i friidrett innendørs 2019 i Glasgow. Han måtte løpe forsøksheat på begge distanser på dag 1, og fikk bestetid på begge distansene. På 3000 meter satte han ny europeisk U20-rekord med tiden 7:51,20. Han vant finalen på 3000 meter, foran Chris O'Hare og Henrik Ingebrigtsen. I finalen på 1500 meter ble han nummer to, bak polske Marcin Lewandowski.
Utendørs debuterte han i VM i terrengløp 2019 i Danmark, der han kom på 12.-plass i juniorklassen. På bane debuterte han i Diamond League-stevnet i Stockholm, og løp der inn til tredjeplass på 1500 meter. Tiden hans ble 3:37,30. Han kom på sjetteplass på 1 mile i Diamond League-stevnet Bislett Games, og løp også 1 mile i Prefontaine Classic, der han satte personlig rekord på 3:51,30 og løp inn til tredjeplass. I Athletissima-stevnet i Sveits satte han ny personlig rekord og europeisk U20-rekord på 1500 meter, da han løp inn til andreplass med tiden 3:30,16.Norge deltok i First League i Lag-EM i friidrett 2019, og Ingebrigtsen vant der 1500 meter med tiden 3:43,43, foran Paulo Rosário fra Portugal og Simas Bertasius fra Litauen.
I VM i friidrett i Doha løp Ingebrigtsen seg i utgangspunktet til finalen på 5000 meter med en trygg 4.-plass i kvalifiseringsheatet på tiden 13:25,20. En time senere ble han diskvalifisert etter en britisk protest på grunn av at han hadde tråkket utenfor banen. Norges Friidrettsforbund anket, og appellutvalget omgjorde juryens beslutning, slik at Ingebrigtsen fikk løpe finalen sammen med brødrene Henrik Ingebrigtsen og Filip Ingebrigtsen, som begge som gikk videre fra det andre kvalifiseringsheatet. I finalen endte han på femteplass etter at han ledet i siste sving.
Den 19. oktober satte han norsk rekord på 10 km med 27:54, da han vant Hytteplanmila 2019 i Ringerike. Hans siste løp som junior var EM i terrengløp 2019, der han vant juniorklassen individuelt for fjerde år på rad. Imidlertid skadet han en setemuskel på vei inn mot mål, pådro seg en belastningsskade, og måtte stå over den kommende innendørssesongen.
=== 2020 ===
Hans første konkurranse i 2020 var Spirit friidrettsklubbs 5 km gateløp på Forus i Stavanger 20. mai, og han vant dette løpet foran storebroren Henrik Ingebrigtsen, med Per Svela på tredjeplass. Jakob Ingebrigtsen løp på 13:28, som var norsk bestenotering på denne distansen.På grunn av koronaviruspandemien ble Diamond League 2020 utsatt, og det ble færre stevner enn planlagt. Dessuten ble formatet endret, slik at hvert stevne var frittstående stevner, og ingen sammenlagtvinner ble kåret. Under Diamond League-stevnet i Monaco, Herculis 2020, løp Jakob Ingebrigtsen på 3:28,68 på 1500 meter, og han ble dermed første nordmann under 3:30,00. Han satte samtidig ny norsk rekord, ny europeisk rekord (senior) og ny verdensrekord for U20. Dette gjorde ham til verdens åttende raskeste løper på distansen gjennom tidene. Under BAUHAUS-galan 2020 kom han på andreplass på 1500 meter, under Memorial Van Damme 2020 vant han 1500 meter, og han kom på andreplass på 3000 meter under Golden Gala.Han deltok i NM i friidrett 2020, og vant der 800 og 1500 meter. I oktober deltok han i Hytteplanmila 2020, men måtte gi opp å oppnå et godt resultat der, og løp inn til 61.-plass. Det viste seg at han hadde løpet med et forkjølelsesvirus i kroppen.
=== 2021 ===
Ingebrigtsen sesongåpnet under innendørsstevnet Meeting Hauts-de-France Pas-de-Calais i Frankrike den 9. februar, og satte der norsk og europeisk rekord på 1500 meter med 3:31,80. Den 5. mars vant han 1500 meter under EM i friidrett innendørs 2021 i Toruń, etter at han først ble diskvalifisert for å trå innenfor lista, men Norge la inn protest på diskvalifiseringen, og denne protesten ble hørt. Han vant dermed 1500 meter, foran Marcin Lewandowski og Jesús Gómez. To dager senere vant han også 3000 meter.
Utendørs deltok han i British Grand Prix, som var første stevne i Diamond League 2021. Der vant han 1500 meter på tiden 3:36,27. Den 10. juni vant han 5000 meter under Diamond League-stevnet i Firenze, med tiden 12:48,45, og satte med det ny europeisk rekord på denne distansen.Under Sommer-OL 2020 tok han gull på 1500 meter etter å ha slått Timothy Cheruiyot for første gang, og satte også olympisk og europeisk rekord på distansen med 3:28,32. Etter OL deltok han i Diamond League-stevnet Prefontaine Classic, og satte der norsk rekord, stevnerekord og Diamond League-rekord på 1 mile, med tiden 3:47,24. Han vant også 3000 meter under Athletissima i Lausanne, og var kvalifisert til Diamond League-finalen, som var Weltklasse Zürich 2021. Der kom han på andreplass på 1500 meter, bak Timothy Cheruiyot.
Han vant 1500 meter under NM i friidrett 2021, og fikk der kongepokalen, for andre år på rad. I desember deltok han i EM i terrengløp 2021, for første gang som senior, og fikk der gull individuelt og bronse i lagkonkurransen.
=== 2022 ===
Ingebrigtsen sesongdebuterte innendørs i Liévin i Frankrike 17. februar, og vant 1500 meter med ny innendørs verdensrekord på 3:30,60. Dette var hans første verdensrekord som seniorløper. I mars deltok han i VM i friidrett innendørs 2022. Han løp inn til sølv på 3:33,02, bak Samuel Tefera fra Etiopia.
Utendørs debuterte han i et stevne i California, der han vant 5000 på tiden 13:02,03, som var under kvalifiseringskravet til VM i friidrett 2022. Tiden var også årsbeste i verden. I VM i friidrett i Eugene ble Ingebrigtsen nummer to på 1500 meter, 24 hundredeler bak briten Jake Wightman.
I det samme mesterskapet ble han verdensmester på 5000 meter med tiden 13.09,24 og med en siste runde på 53,93.I EM i friidrett 2022 i München tok Ingebrigtsen gull på 5000 m og 1500 m. I Diamond League-stevnet i Lausanne 26. august løp Ingebrigtsen inn til årsbeste i verden på 1500 m med tiden 3.29,05. Under Diamond League-finalen 8. september 2022, Weltklasse Zürich, løp Ingebrigtsen inn til seier med ny årsbeste i verden på 1500 m med tiden 3.29,02. Han fikk med dette sin første seier i Diamond League og Norges tredje etter Andreas Thorkildsen og Karsten Warholm.
== Personlige rekorder ==
=== Ingebrigtsens 1500-løp under 3.30,00 ===
8. september 2022 løp Ingebrigtsen under 3.30.00 for 6. gang i sin karriere. Tabellen under gir en oversikt over Ingebrigtsens løp under 3.30.00.
== Norske mesterskap (senior) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jakob Ingebrigtsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jakob Ingebrigtsen på Internet Movie Database
(de) Jakob Ingebrigtsen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jakob Ingebrigtsen – Olympics.com
(en) Jakob Ingebrigtsen – Olympedia
(en) Jakob Ingebrigtsen – World Athletics
(en) Jakob Ingebrigtsen – Diamond League
(en) Jakob Ingebrigtsen – TheSports.org
(no) Min friidrettsstatistikk - Jakob Ingebrigtsen
|
Ingebrigtsen-familien er en norsk sportsfamilie med utøvere innen friidrett. Familien består av far og trener Gjert, mor Tone, og sønnene Henrik, Filip, og Jakob, sammen med ytterligere fire andre barn: Kristoffer, Martin, Ingrid, og William.
| 200,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Miks%C3%B8velse
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 – Miksøvelse
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Miksøvelsen i snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med pre-heat og finaler 21. januar 2020.Sveits vant øvelsen foran Russland og Tyskland.
|
Miksøvelsen i snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med pre-heat og finaler 21. januar 2020.Sveits vant øvelsen foran Russland og Tyskland.
== Resultater ==
=== Pre-heat ===
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finaler ===
== Referanser ==
|
Miksøvelsen i snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Villars-sur-Ollon med pre-heat og finaler 21. januar 2020.
| 200,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nancy_Wilson
|
2023-02-04
|
Nancy Wilson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Heavy metal', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra King County i Washington', 'Kategori:Personer fra San Francisco', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Nancy Lamoureux Wilson (født 16. mars 1954) er en amerikansk gitarist. Hun er med i bandet Heart sammen med sin søster Ann Wilson. Hearts debutalbum Dreamboat Annie kom i 1975, og Heart har senere gitt ut ytterligere 15 plater. Wilson har i tillegg gitt ut 4 egne studioalbum (per 2022).
|
Nancy Lamoureux Wilson (født 16. mars 1954) er en amerikansk gitarist. Hun er med i bandet Heart sammen med sin søster Ann Wilson. Hearts debutalbum Dreamboat Annie kom i 1975, og Heart har senere gitt ut ytterligere 15 plater. Wilson har i tillegg gitt ut 4 egne studioalbum (per 2022).
== Liv og virke ==
Wilsonsøstrene vokste opp i Bellevue, Washington, hvor hun begynte å spille musikk som tenåring. Søsteren Ann var blitt med i et band som vokalist, og litt senere ble også Nancy Wilson med som gitarist samtidig som hun gikk på college. Heart utviklet seg til et hardrockband, og ble det første hardrockbandet med kvinnelige frontfigurer.
Nancy Wilson spiller både rytmegitar og akustisk gitar. Blant hennes favorittgitarer er en Gibson SG, en blå 63 Fender Telecaster og en Martin DCPA1 akustisk gitar.
Hun synger oftest bakgrunnvokal. men hun har også frontvokalen på flere av Hearts sanger som på «These Dreams», som ble Hearts første nummer en singel på Billboard Hot 100. Andre sanger med henne som hovedvokalist er «Nada One» fra albumet Dog & Butterfly (1978), «Stranded» fra Brigade (1990) og «Will You Be There» Desire Walks On (1993).Wilsons gitarspill blander elementer av flamenco og klassisk gitar med hardrock. Music Grotto kåret i 2022 Wilson til den beste kvinnelige gitaristen, 37 Best Female Guitarists Of All Time. Udiscovermusic rangerte henne i 2022 på en 13. plass på listen The Best Female Guitarists: An Essential Top 25 Countdown. I 2016 rangerte Gibson henne som den åttende største kvinnelige gitaristen gjennom tidene.
Magasinet Guitar skriver at "Nancy Wilson er en av de viktigste gitaristene gjennom tidene". Noen av hennes mest kjente gitar-høydepunkter finner man for eksempel på «Crazy on You» og «Dreamboat Annie (Fantasy Child)» fra albumet Dreamboat Annie (1975), «Devil Delight» fra Magazine (1977) og «Barracuda» fra Little Queen (1977).I 2013 ble Nancy Wilson innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som medlem av Heart.
== Diskografi ==
1999 : Live from McCabe's Guitar Shop
2001 : Vanilla Sky Original Score - Vanilla Sky Movie Soundtrack med Tom Cruise og Cameron Diaz.
2005 : Elizabethtown - Music From The Motion Picture - Soundtracket til filmen Encounters in Elizabethtown.
2007 : Nancy Wilson – Instructional Acoustic Guitar - DVD
2009 : Baby Guitars
2016 : Undercover Guitar - Avec Julie Bergman
2021 : You and Me
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nancy Wilson (guitarist) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nancy Wilson på Internet Movie Database
(da) Nancy Wilson på Filmdatabasen
(fr) Nancy Wilson på Allociné
(en) Nancy Wilson hos The Movie Database
(en) Nancy Wilson på Discogs
(en) Nancy Wilson på MusicBrainz
(en) Nancy Wilson på Spotify
(en) Nancy Wilson på Songkick
(en) Nancy Wilson på Last.fm
(en) Nancy Wilson på AllMusic
|
Nancy Lamoureux Wilson (født 16. mars 1954) er en amerikansk gitarist.
| 200,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DFB-Pokal_2021%E2%80%9322
|
2023-02-04
|
DFB-Pokal 2021–22
|
['Kategori:DFB-Pokal', 'Kategori:Fotball i 2021', 'Kategori:Fotball i 2022', 'Kategori:Fotball i Tyskland']
|
DFP-pokal 2021-22 var den 79. sesongen i det tyske cupmesterskapet i fotball for menn. Borussia Dortmund var regjerende mester etter å ha slått RB Leipzig i finalen som ble spilt på Olympiastadion i Berlin.
|
DFP-pokal 2021-22 var den 79. sesongen i det tyske cupmesterskapet i fotball for menn. Borussia Dortmund var regjerende mester etter å ha slått RB Leipzig i finalen som ble spilt på Olympiastadion i Berlin.
=== Første runde ===
Preußen Münster tildelt walkover fordi VfL Wolfsburg benyttet 6 innbyttere i stedet for de tillatte 5.
=== Andre runde ===
=== Tredje runde ===
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finale ===
== Referanser ==
|
Tyskland
| 200,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Tj%C3%B8stheim
|
2023-02-04
|
Emil Tjøstheim
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Ålgård FK', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 2002', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Gjesdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Emil Tjøstheim (født 17. juli 2002) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid.
|
Emil Tjøstheim (født 17. juli 2002) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emil Tjøstheim – Transfermarkt
(no) Emil Tjøstheim – Norges Fotballforbund
|
| draktnummer = 26
| 200,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_krigslyrikk
|
2023-02-04
|
Norsk krigslyrikk
|
['Kategori:1941 i Norge', 'Kategori:1942 i Norge', 'Kategori:Norske dikt']
|
Norsk krigslyrikk er navnet på tre bøker utgitt/laget under 2. verdenskrig
Norsk krigslyrik, Stockholm 1941, trykt av Gustaf Lindströms Boktryckeri.
Norsk krigslyrik: Julen 1942, trykt av H. Dubois Plummer, Inc, New York. Denne boken ble distribuert sammen med julegavene til norske sjøfolk julen 1942.
Norsk krigslyrikk: Dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen ble samlet i 1942 av Victor Nøstdal og Normann Senneseth. En kjenning som var bokbinder bandt inn fire eksemplarer, som ble lagret anonymt i en bankboks. På 50-tallet besøkte Nøstdal Arnulf Øverland i Grotten, og fikk hans dikt signert. Inger Hagerup signerte senere «Aust-Vågøy. Mars 1941». I 1995 ble en faksimileutgave gitt ut på Gyldendal Norsk Forlag, med forord og tilleggsinformasjon fra Victor Nøstdal.Felles for bøkene er at dikt av forfattere som var innen Gestapos rekkevidde ble utgitt anonymt, unntaket er «Til Kongen» i 1942-utgaven.
|
Norsk krigslyrikk er navnet på tre bøker utgitt/laget under 2. verdenskrig
Norsk krigslyrik, Stockholm 1941, trykt av Gustaf Lindströms Boktryckeri.
Norsk krigslyrik: Julen 1942, trykt av H. Dubois Plummer, Inc, New York. Denne boken ble distribuert sammen med julegavene til norske sjøfolk julen 1942.
Norsk krigslyrikk: Dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen ble samlet i 1942 av Victor Nøstdal og Normann Senneseth. En kjenning som var bokbinder bandt inn fire eksemplarer, som ble lagret anonymt i en bankboks. På 50-tallet besøkte Nøstdal Arnulf Øverland i Grotten, og fikk hans dikt signert. Inger Hagerup signerte senere «Aust-Vågøy. Mars 1941». I 1995 ble en faksimileutgave gitt ut på Gyldendal Norsk Forlag, med forord og tilleggsinformasjon fra Victor Nøstdal.Felles for bøkene er at dikt av forfattere som var innen Gestapos rekkevidde ble utgitt anonymt, unntaket er «Til Kongen» i 1942-utgaven.
== Innhold i 1941-utgaven ==
Til Kongen (Arnulf Øverland)
Aust-Vågøy (Inger Hagerup)
Til de falne (Arnulf Øverland)
Vi overlever alt. Mai 1940. (Arnulf Øverland)
17. mai 1940 (Nordahl Grieg)
Eidsvoll og Norge (Nordahl Grieg)
Vårt Fedreland (Arnulf Øverland)
Vennene kom (Arnulf Øverland)
Apekatten
Våre menn
Sang til den norske legion i Skottland (Nordahl Grieg)
London (Nordahl Grieg)
Det fangne land (Gunnar Reiss-Andersen)
Godt år for Norge (Nordahl Grieg)
Tre ganger Norge
== Innhold i 1942-utgaven ==
Til Kongen (Arnulf Øverland)
Til en norsk dikter (Odd Berset)
Aust-Vågøy (Inger Hagerup)
Til de falne (Arnulf Øverland)
Vi overlever alt. Mai 1940. (Arnulf Øverland)
17. mai 1940 (Nordahl Grieg)
Vennene kom (Arnulf Øverland)
Det fangne land (Gunnar Reiss-Andersen)
Mørkelagt by
Våre menn (Arnulf Øverland)
Hjemmefrontens sang
Godt år for Norge (Nordahl Grieg)
Flåten (Viggo Fjell)
Sang til den norske legion i Skottland (Nordahl Grieg)
Norske flygere (Sigmund Skard)
Mors brev (Norsk flyger, R.A.F. Station, Corbett, Island)
Vi her ute
Hvis du har glemt (Odd Berset)
Nordahl Grieg flyr over norskekysten (Nordahl Grieg, prosa)
== Innhold i Nøstdal/Senneseth-utgaven 1942/1995 ==
Forord (Victor Nøstdal, 1995)
Til Kongen (Arnulf Øverland)
Norge (Nordahl Grieg)
Tre ganger Norge (Gunnar Reiss-Andersen)
Vaart fedreland (Arnulf Øverland)
Til Norge (Wilhelm av Sverige)
Godt år for Norge (Nordahl Grieg)
Vårt flagg
17. mai 1940 (Nordahl Grieg)
17. mai 1942
Vennene kom (Arnulf Øverland)
Eidsvoll og Norge (Nordahl Grieg)
Det fangne land (Gunnar Reiss-Andersen)
Til de falne (Arnulf Øverland)
Vi overlever alt. Mai 1940. (Arnulf Øverland)
Aust-Vågøy. Lofoten. Mars 1941. (Inger Hagerup)
Skuespiller Martin Linge (Nordahl Grieg)
Våre menn (Arnulf Øverland)
De norske barns sang (Nordahl Grieg)
Sang til den norske legion i Skottland (Nordahl Grieg)
Norges nye kirkebønn
Apekatten
Eier du ikke stolthet i livet
London (Nordahl Grieg)
Sehr haben wir Frankreich (Vise fra 1871, forfattet av apoteker Ring i Kolding)
Strid for fred (Arne Garborg)
Gi meg de brennende hjerter (Rudolf Nilsen)
Du må ikke sove (Arnulf Øverland)
Noter til diktene (Victor Nøstdal, 1995)
== Referanser ==
|
Norsk krigslyrikk er navnet på tre bøker utgitt/laget under 2. verdenskrig
| 200,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Witzchoura
|
2023-02-04
|
Witzchoura
|
['Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Polske ord og uttrykk']
|
Witzchoura (noen ganger witz-choura) var en type mantel, pelisse eller ermet kappe, med en stor krage og noen ganger en hette,. som var spesielt moteriktig på begynnelsen av 1800-tallet. Begrepet stammer fra det polske ordet wilczura, som betyr ulvepelspappe. Den var inspirert av polske stiler, og blir derfor noen ganger beskrevet som a la Polonaise, selv om den ikke er det samme som kjolen kalt 'polonaise. I likhet med den husarpelissen var den typisk fóret med pels.
Witzchouraen sies å ha dukket opp rundt 1808, like etter at Napoleon møtte sin polske elskerinne, Marie Walewska. Den ble båret gjennom første halvdel av 1800-tallet. Versjoner av witzchoura ble fortsatt brukt på reiser i 1849.
|
Witzchoura (noen ganger witz-choura) var en type mantel, pelisse eller ermet kappe, med en stor krage og noen ganger en hette,. som var spesielt moteriktig på begynnelsen av 1800-tallet. Begrepet stammer fra det polske ordet wilczura, som betyr ulvepelspappe. Den var inspirert av polske stiler, og blir derfor noen ganger beskrevet som a la Polonaise, selv om den ikke er det samme som kjolen kalt 'polonaise. I likhet med den husarpelissen var den typisk fóret med pels.
Witzchouraen sies å ha dukket opp rundt 1808, like etter at Napoleon møtte sin polske elskerinne, Marie Walewska. Den ble båret gjennom første halvdel av 1800-tallet. Versjoner av witzchoura ble fortsatt brukt på reiser i 1849.
== Referanser ==
|
thumb|En 'Witz-chouras' med ermer, pelsfór og hette, 1813.
| 200,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hadi_Choopan
|
2023-02-04
|
Hadi Choopan
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kroppsbyggere', 'Kategori:Menn']
|
Hadi Choopan (født 26. september 1987 i Shiraz, Iran), er en profesjonell kroppsbygger.
Hadi Chopan meldte seg på Mr. Olympia for første gang i 2019 og vant tredjeplassen og vant førsteplassen i 2022-konkurransen.
|
Hadi Choopan (født 26. september 1987 i Shiraz, Iran), er en profesjonell kroppsbygger.
Hadi Chopan meldte seg på Mr. Olympia for første gang i 2019 og vant tredjeplassen og vant førsteplassen i 2022-konkurransen.
== Eksterne lenker ==
|
Hadi Choopan (født 26. september 1987 i Shiraz, Iran), er en profesjonell kroppsbygger.
| 200,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/In_Old_Kentucky
|
2023-02-04
|
In Old Kentucky
|
['Kategori:Pekere']
|
In Old Kentucky har flere betydninger:
In Old Kentucky (1909)
In Old Kentucky (1919)
|
In Old Kentucky har flere betydninger:
In Old Kentucky (1909)
In Old Kentucky (1919)
|
In Old Kentucky har flere betydninger:
| 200,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Immigrant
|
2023-02-04
|
The Immigrant
|
['Kategori:Pekere']
|
The Immigrant har flere betydninger:
The Immigrant (1915)
The Immigrant (2013)
|
The Immigrant har flere betydninger:
The Immigrant (1915)
The Immigrant (2013)
|
The Immigrant har flere betydninger:
| 200,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Iron_Heart
|
2023-02-04
|
The Iron Heart
|
['Kategori:Pekere']
|
The Iron Heart har flere betydninger:
The Iron Heart (film, 1917)
The Iron Heart (film, 1920)
|
The Iron Heart har flere betydninger:
The Iron Heart (film, 1917)
The Iron Heart (film, 1920)
|
The Iron Heart har flere betydninger:
| 200,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tau-kappe
|
2023-02-04
|
Tau-kappe
|
['Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Seremoniell kledsel']
|
Tau-kappe er en svært enkel svart eller hvit drakt tilskåret for å ligne den greske bokstaven «Tau», eller «T».
|
Tau-kappe er en svært enkel svart eller hvit drakt tilskåret for å ligne den greske bokstaven «Tau», eller «T».
== Beskrivelse ==
Ermene strekker seg vanligvis fra fingertupp til fingertupp, og nedre fell er vanligvis til gulvet, som ved en seremoniell tabard. Draktens ermer og kropp vil klager slik at ermene er bell sleeves, er videre ved fingrene enn ved skulderen, og bunnen videre en brystpartiet. Dette løse snittet letter bevegeligheten for bæreren.
== Formål ==
Kappen er et av plaggene som bæres i seremoniell magi. Skjønt den ikke er essensiell, beskriver Donald Kraig hensikten med å bære den som «to physically show both your conscious and your unconscious that you are no longer in your daily dress.» Kraig fortsetter at drakten indikerer et magisk og spitituielt forehavende, som til et rituale, og at den skal reserveres for et slikt formål.
== Referanser ==
== Litteratur ==
|
right|thumb|Eksempel på en tau-kappe med tradisjonell [[Hermetic Order of the Golden Dawnstils gradsordensbånd og «nemyss» (egyptisk nemes).]]
| 200,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jealousy
|
2023-02-04
|
Jealousy
|
['Kategori:Pekere']
|
Jealousy kan vise til:
Jealousy (1916), amerikansk film
Jealousy (1931), britisk film
Jealousy (Queen)
|
Jealousy kan vise til:
Jealousy (1916), amerikansk film
Jealousy (1931), britisk film
Jealousy (Queen)
|
Jealousy kan vise til:
| 200,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fornybar_Norge
|
2023-02-04
|
Fornybar Norge
|
['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske arbeidsgiverforeninger', 'Kategori:Norske interesseorganisasjoner', 'Kategori:Næringslivets Hovedorganisasjon']
|
Fornybar Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen i Norge. De over 400 medlemmene dekker fornybar energiproduksjon på land og til havs, nettselskaper, entreprenører, strømsalg, leverandører, rådgivere og advokater. Organisasjonen skal bidra til klimaløsninger, nye arbeidsplasser og inntekter for Norge, basert på fornybar energi. Fornybar Norge er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon.
|
Fornybar Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen i Norge. De over 400 medlemmene dekker fornybar energiproduksjon på land og til havs, nettselskaper, entreprenører, strømsalg, leverandører, rådgivere og advokater. Organisasjonen skal bidra til klimaløsninger, nye arbeidsplasser og inntekter for Norge, basert på fornybar energi. Fornybar Norge er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon.
== Historie ==
Fornybar Norge ble til gjennom en fusjon mellom og Energi Norge og Norwea. Den nye organisasjonen ble satt i drift januar 2023. Åslaug Haga (63) er leder for den nye organisasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Fornybar Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen i Norge. De over 400 medlemmene dekker fornybar energiproduksjon på land og til havs, nettselskaper, entreprenører, strømsalg, leverandører, rådgivere og advokater.
| 200,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjennom_br%C3%A5tt_og_brann
|
2023-02-04
|
Gjennom brått og brann
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1922', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Gjennom brått og brann (originaltittel: Beyond the Rocks) er en amerikansk stumfilm fra 1922, regissert av Cecil B. DeMille.
|
Gjennom brått og brann (originaltittel: Beyond the Rocks) er en amerikansk stumfilm fra 1922, regissert av Cecil B. DeMille.
== Handling ==
Historien følger en ung kvinne som gifter seg med en millionær som er mye eldre enn henne. Men deretter blir hun forelsket i en kjekk adelsmann, i løpet av bryllupsreisen hennes.
== Skuespillere ==
Rudolph Valentino - Lord Hector Bracondale
Gloria Swanson - Theodora Fitzgerald
Edythe Chapman - Lady Bracondale, Hectors mor
Alec B. Francis - kaptein Fitzgerald
Robert Bolder - Josiah Brown
Gertrude Astor - Morella Winmarleigh
June Elvidge - Lady Anna Anningford
Mabel Van Buren - Jane McBride
Helen Dunbar - Lady Ada Fitzgerald
Raymond Brathwayt - Sir Patrick Fitzgerald
Frank Butler - Lord Wensleydon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gjennom brått og brann på Internet Movie Database
(nl) Gjennom brått og brann på MovieMeter
(en) Gjennom brått og brann på AllMovie
(en) Gjennom brått og brann på Turner Classic Movies
|
Gjennom brått og brann (originaltittel: Beyond the Rocks) er en amerikansk stumfilm fra 1922, regissert av Cecil B. DeMille.
| 200,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gertrude_Astor
|
2023-02-04
|
Gertrude Astor
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. november', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
Gertrude Astor (født Gertrude Irene Eyster 9. november 1887 i Lakewood (Ohio), død 9. november 1977 i Los Angeles, California, var en amerikansk stumfilm-skuespiller.
|
Gertrude Astor (født Gertrude Irene Eyster 9. november 1887 i Lakewood (Ohio), død 9. november 1977 i Los Angeles, California, var en amerikansk stumfilm-skuespiller.
== Filmografi (utvalg) ==
1917 – Når prærien hevner
1917 – Cheyenne’s Pal
1917 – The Devil’s Pay Day
1922 – Gjennom brått og brann
1925 – Hennes store drøm
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gertrude Astor på Internet Movie Database
(da) Gertrude Astor på Filmdatabasen
(en) Gertrude Astor på AllMovie
(en) Gertrude Astor hos Rotten Tomatoes
(en) Gertrude Astor hos The Movie Database
|
Gertrude Astor (født Gertrude Irene Eyster 9. november 1887 i Lakewood (Ohio), død 9.
| 200,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lettsindige_tvilling
|
2023-02-04
|
Den lettsindige tvilling
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1941', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer']
|
Den lettsindige tvilling (orig. Two-Faced Woman) er en amerikansk romantisk komedie fra 1941, regissert av George Cukor.
|
Den lettsindige tvilling (orig. Two-Faced Woman) er en amerikansk romantisk komedie fra 1941, regissert av George Cukor.
== Skuespillere ==
Greta Garbo - Karin Borg Blake / Katherine Borg
Melvyn Douglas - Larry Blake
Constance Bennett - Griselda Vaughn
Roland Young - O.O. Miller
Robert Sterling - Dick Williams
Ruth Gordon - Miss Ruth Ellis
Frances Carson - Miss Dunbar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Den lettsindige tvilling på Internet Movie Database
(no) Den lettsindige tvilling hos Filmfront
(sv) Den lettsindige tvilling i Svensk Filmdatabas
(da) Den lettsindige tvilling i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Den lettsindige tvilling på Allociné
(nl) Den lettsindige tvilling på MovieMeter
(en) Den lettsindige tvilling på AllMovie
(en) Den lettsindige tvilling på Turner Classic Movies
(en) Den lettsindige tvilling på Rotten Tomatoes
|
Den lettsindige tvilling (orig. Two-Faced Woman) er en amerikansk romantisk komedie fra 1941, regissert av George Cukor.
| 200,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herv%C3%B8r_P%C3%A1lsd%C3%B3ttir
|
2023-02-04
|
Hervør Pálsdóttir
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Hervør Pálsdóttir (født 1995) er en færøysk politiker. Hun har vært medlem av Lagtinget siden 2019. Hun representerer partiet Tjóðveldi.Hun har vært leder i ungdomsorganisasjonen Unga Tjóðveldið og i paraplyorganisasjonen Socialistisk Ungdom i Norden. Hun har også engasjert seg for klimasaken og abortsaken.Hun har vokst opp i både Kambsdalur og Tórshavn. Hun har gått videregående skole i Kambsdalur og studert politikk og administrasjon ved Fróðskaparsetur Føroya i Tórshavn.Hervør Pálsdóttir kommer fra en slekt med flere kulturelt og politisk interesserte. Hennes morfar Jóhan Hendrik Winther Poulsen var professor i nordiske språk, og oldefaren Niels Winther Poulsen var lagtings- og landsstyremann. Gjennom sin mormor Birna, født Patursson, er hun også tippoldebarn av Jóannes Patursson.
|
Hervør Pálsdóttir (født 1995) er en færøysk politiker. Hun har vært medlem av Lagtinget siden 2019. Hun representerer partiet Tjóðveldi.Hun har vært leder i ungdomsorganisasjonen Unga Tjóðveldið og i paraplyorganisasjonen Socialistisk Ungdom i Norden. Hun har også engasjert seg for klimasaken og abortsaken.Hun har vokst opp i både Kambsdalur og Tórshavn. Hun har gått videregående skole i Kambsdalur og studert politikk og administrasjon ved Fróðskaparsetur Føroya i Tórshavn.Hervør Pálsdóttir kommer fra en slekt med flere kulturelt og politisk interesserte. Hennes morfar Jóhan Hendrik Winther Poulsen var professor i nordiske språk, og oldefaren Niels Winther Poulsen var lagtings- og landsstyremann. Gjennom sin mormor Birna, født Patursson, er hun også tippoldebarn av Jóannes Patursson.
== Referanser ==
|
Hervør Pálsdóttir (født 1995) er en færøysk politiker. Hun har vært medlem av Lagtinget siden 2019.
| 200,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolves_of_the_Street
|
2023-02-04
|
Wolves of the Street
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Wolves of the Street er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Otis B. Thayer.
|
Wolves of the Street er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Otis B. Thayer.
== Handling ==
Faren til James Trevlyn er en finansmann som kjemper mot profitører som prøver å ta kontroll over hvete-markedet. Men han blir myrdet av fiendene sine, så James forlater gruvene sine i vest, og kommer til Wall Street for å fortsette farens kamp. Profitørene ansporer til en bolsjevistisk streik ved Trevlyns gruver, samtidig som han er bortreist fra gruvene sine. i hans fravær. Trevlyn blir snart forvekslet med en ettersøkt morder, og kjæresten Eleanor forsøker å redde ham.
== Skuespillere ==
Edmund Cobb som James Trevlyn / Denver Devers
Vida Johnson som Eleanor Fernwood
Gretchen Wood
Zelma Edwards
Frank Gallager
A. E. McCormick
Dave Campbell
Babe Courvoisier
Fred Shafer
Lewis Milner
Tom Gibson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wolves of the Street på Internet Movie Database
|
Wolves of the Street er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Otis B. Thayer.
| 200,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Woman_and_the_Puppet_(1920)
|
2023-02-04
|
The Woman and the Puppet (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Woman and the Puppet er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Reginald Barker.
|
The Woman and the Puppet er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Reginald Barker.
== Handling ==
Don Mateo, en spanjol, kaster kvinner til side uten å bry seg - så snart han mister interessen for dem.
Men når han faller under fortryllelsen til den langt mer stormfulle Concha Perez, er det Don Mateo som ender opp med å bli kastet rundt.
== Skuespillere ==
Geraldine Farrar som Concha Perez
Lou Tellegen som Don Mateo
Dorothy Cumming som Bianca
Bertram Grassby som Philippe
Macey Harlam som El Morenito
Cristina Pereda som Pepa
Amparito Guillot som Mercedes
Milton Ross som Miguel
Rose Dione
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Woman and the Puppet på Internet Movie Database
(en) The Woman and the Puppet på AllMovie
|
The Woman and the Puppet er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Reginald Barker.The Woman and the PuppetTHE WOMAN AND THE PUPPET
| 200,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Woman_Game
|
2023-02-04
|
The Woman Game
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Woman Game er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William P. S. Earle.
|
The Woman Game er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William P. S. Earle.
== Handling ==
For å tilfredsstille sin en gang så velstående mor, går Amy Terrell sammen med medlemmer av høysamfunnet som synes at hun er underholdende på grunn av hennes skjønnhet og sjarm. På en av fru Van Trants hjemmefester blir Amy bedt av vertinnen om å underholde Andrew Masters, en innflytelsesrik forretningsmann som har en viss aversjon mot samfunnskvinner.
Amy utgir seg for å være en gammeldags ung kvinne og Masters blir snart interessert i henne – helt til han får vite om bedraget hennes, og han fordømmer henne. Men når fru Van Trant forsøker å skjerme seg selv ved å involvere Amy i en skandale med en ung kaptein, innser Masters at Amy virkelig er den uskyldige unge kvinnen han har blitt forelsket i.
== Skuespillere ==
Elaine Hammerstein - Amy Terrell
Jere Austin - Andrew Masters
Louis Broughton - Davenport
Florence Billings - Mrs. Van Trant
Charles Eldridge - Jacky Van Trant
Ida Darling - Mrs. Smythe-Smythe
Blanche Davenport - Mr. Terrell
James W. Morrison - Leonard Travers
Charles Duncan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Woman Game på Internet Movie Database
(en) The Woman Game på AllMovie
|
The Woman Game er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William P. S.
| 200,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Woman_Gives
|
2023-02-04
|
The Woman Gives
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Woman Gives er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy William Neill.
|
The Woman Gives er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy William Neill.
== Handling ==
Inga Sonderson, en modell, er kjæreste med skulptøren Robert Milton. Hun vinner anerkjennelse gjennom innsatsen til Daniel Garford, en kunstner som allerede er internasjonalt anerkjent. En dag, når han kommer hjem for å finne sin kone i armene til en annen mann, blir Garford så motløs at han mister all interesse for det kunstneriske arbeidet sitt. Han begynner i stedet med opium, som trøst. Inga forsøker å hjelpe ham.
Men Milton legger merke til kjæresten sin som kommer sent tilbake en kveld, sammen med Garford, og misforstår hele situasjonen. I raseri og misunnelse avbryter han forlovelsen sin. Under Ingas omsorg begynner Garford gradvis å reformere seg, og etter å ha gjenvunnet sitt rykte, ber han henne om å gifte seg med ham. Men hun er fremdeles forelsket i Milton.
== Skuespillere ==
Norma Talmadge som Inga Sonderson
John Halliday som Daniel Garford
Edmund Lowe som Robert Milton
Lucille Lee Stewart som Mrs. Garford
John Smiley som Cornelius
Edward Keppler som Bowden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Woman Gives på Internet Movie Database
(sv) The Woman Gives i Svensk Filmdatabas
(en) The Woman Gives på AllMovie
|
The Woman Gives er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy William Neill.The Woman GivesTHE WOMAN GIVES
| 200,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Woman_God_Sent
|
2023-02-04
|
The Woman God Sent
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Woman God Sent er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Laurence Trimble.
|
The Woman God Sent er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Laurence Trimble.
== Skuespillere ==
Zena Keefe som Margaret Manning
Warren Cook som Jack West Sr.
Joe King som Jack West Jr.
William Frederic som Mathews
William Gudgeon som Pat Kane
Louise Powell som Rosie
William Magner som Joe
Duncan Penwarden som Mason
John P. Wade som Jim Connelly
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
|
The Woman God Sent er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Laurence Trimble.THE WOMAN GOD SENT
| 200,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Woman_in_His_House_(1920)
|
2023-02-04
|
The Woman in His House (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Woman in His House er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av John M. Stahl.
|
The Woman in His House er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av John M. Stahl.
== Handling ==
Hilda, datteren til en fisker, og Philip Emerson - en anerkjent lege - forelsker seg i hverandre og gifter seg med hverandre. Men doktoren blir stadig mer involvert i hans medisinske arbeid, og neglisjerer Hilda og deres unge sønn Philip, Jr. Han etterlater henne deretter i selskap med vennene hans, Peter og Robert. Når en epidemi bryter løs, som tar opp enda mer av doktorens tid, får hans egen sønn også den sykdommen.
Gutten dør tilsynelatende kort tid senere, og Hilda begynner å slite psykisk på grunn av dette. Imidlertid oppdager legen snart at gutten faktisk er i live, selv om han har blitt lam. I troen på at Hilda ville blitt enda mer forstyrret av å finne dette, gjemmer han gutten i laboratoriet sitt. Han forsøker å finne en måte kurere gutten, men ingenting ser ut til å fungere.
== Skuespillere ==
Mildred Harris som Hilda
Ramsey Wallace som Dr. Philip Emerson
Thomas Holding som Peter Marvin
George Fisher som Robert Livingston
Gareth Hughes som Sigurd
Richard Headrick som Philip Emerson Jr.
Winter Hall som Andrew Martin
Katherine Van Buren
Robert Walker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Woman in His House på Internet Movie Database
(en) The Woman in His House på AllMovie
|
The Woman in His House er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av John M. Stahl.
| 200,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Woman_in_Room_13
|
2023-02-04
|
The Woman in Room 13
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Woman in Room 13 er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Frank Lloyd.
|
The Woman in Room 13 er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Frank Lloyd.
== Handling ==
Laura Bruce er gift med politi-kommissær John Bruce. Når hun oppdager at ektemannen hennes nyter en beruset fest sammen med en annen kvinne, ønsker Laura skilsmisse. Deretter gifter hun seg med Paul Ramsey. Arbeidsgiveren hans, Dick Turner, en libertiner, tilbyr ham en stilling ved et annet kontor - og han må derfor reise fra sin nye kone, for en lengre periode. Ramsey får senere vite at Turner fremdeles er interessert i hans kone, og han engasjerer derfor en mann for å beskytte henne. Men mannen han ansetter er tilfeldigvis hennes tidligere ektemann. Men det Laura ikke har noen anelse om er at hennes tidligere ektemann nå ønsker hevn.
== Skuespillere ==
Pauline Frederick som Laura Bruce
Richard Tucker som Joe
Charles Clary som John Bruce
John Bowers som Paul Ramsey
Robert McKim som Dick Turner
Sidney Ainsworth som Andy Lewis
Charles Arling som Carrigan
Marguerite Snow som Edna Crane
Emily Chichester som Harriet Marsh
Kate Lester som Lottie Hanson
Golda Madden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Woman in Room 13 på Internet Movie Database
(en) The Woman in Room 13 på AllMovie
|
The Woman in Room 13 er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Frank Lloyd.THE WOMAN IN ROOM 13
| 200,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Die_Frau_im_Delphin
|
2023-02-04
|
Die Frau im Delphin
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Tapte filmer', 'Kategori:Tyske stum-dramafilmer', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Die Frau im Delphin er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Artur Kiekebusch-Brenken.
|
Die Frau im Delphin er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Artur Kiekebusch-Brenken.
== Skuespillere ==
Emilie Sannom som Ellinor Wingord
Magnus Stifter som Gordon
Rudolf Hilberg som Fürst
Béla Lugosi som Tom Bill
Ernst Pittschau som Harold Holm
Jacques Wandryck
Max Zilzer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Die Frau im Delphin på Internet Movie Database
|
Die Frau im Delphin er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Artur Kiekebusch-Brenken.Gary Don Rhodes.
| 200,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Woman_in_the_Suitcase
|
2023-02-04
|
The Woman in the Suitcase
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Woman in the Suitcase er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Fred Niblo.
|
The Woman in the Suitcase er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Fred Niblo.
== Handling ==
Mary Moreland oppdager et fotografi av en fremmed kvinne - som ikke er hennes egen mor - i farens koffert. Mary setter derfor ut for å finne denne mystiske kvinnen.
== Skuespillere ==
Enid Bennett som Mary Moreland
William Conklin som James B. Moreland
Dorcas Matthews som Dolly Wright
Rowland V. Lee som W.H. 'Billy' Fiske
Claire McDowell som Mrs. James B. Moreland
Donald MacDonald som 'Doc' Harrison
Gladys George som Ethel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Woman in the Suitcase på Internet Movie Database
(sv) The Woman in the Suitcase i Svensk Filmdatabas
(en) The Woman in the Suitcase på AllMovie
|
The Woman in the Suitcase er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Fred Niblo.The Woman in the SuitcaseTHE WOMAN IN THE SUITCASE
| 200,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Woman_of_the_Iron_Bracelets
|
2023-02-04
|
The Woman of the Iron Bracelets
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1920']
|
The Woman of the Iron Bracelets er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Morgan.
|
The Woman of the Iron Bracelets er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Morgan.
== Handling ==
En ung kvinne som risikerer å bli mistenkt for mord forsøker å stikke av, og samtidig hjelper hun en fordømt arving med å bevise at stefaren hans faktisk er en kriminell hypnotisør.
== Skuespillere ==
Eve Balfour som Noah Berwell
George Keene som Harry St. John
Marguerite Blanche som Olive St. John
George Bellamy som Dr. Harvey
Arthur Walcott som Mr. Lawson
Alice De Winton som Mrs. Lawson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Woman of the Iron Bracelets på Internet Movie Database
|
The Woman of the Iron Bracelets er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Sidney Morgan.Denis Gifford.
| 200,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_fotball_for_kvinner_2022
|
2023-02-04
|
EM i fotball for kvinner 2022
|
['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i fotball for kvinner']
|
EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
|
EM i fotball for kvinner 2022 (offisielt: UEFA Women's Euro 2022) var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.
Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C. Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.
== Kvalifisering ==
47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder:
Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet.
Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet.
=== Kvalifiserte lag ===
== Dommere ==
19. april 2022 kunngjorde UEFA hvilke dommere som skulle dømme mesterskapet. 27. april ble den belgiske dommeren Ella De Vries tatt med som VAR assistent.
=== VAR ===
Ella De Vries
Chris Kavanagh
Guillermo Cuadra Fernández
José María Sánchez Martínez
Benoit Millot
Maïka Vanderstichel
Christian Dingert
Harm Osmers
Maurizio Mariani
Paolo Valeri
Dennis Higler
Pol van Boekel
Bartosz Frankowski
Tomasz Kwiatkowski
Luís Miguel Branco Godinho
Tiago Lopes Martins
=== Fjerdedommere ===
Ivana Projkovska
Lorraine Watson
== Arenaer ==
== Tropper ==
Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, kan de erstattes av en annen spiller.
== Gruppespillet ==
Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1).
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
== Sluttspillet ==
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2022 UEFA Women's Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Kvalifisering til EM i fotball for kvinner 2022, gruppe besto av de lagene , , , og . Trekningen ble utført i Nyon i Sveits 21.
| 200,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Lise_Non%C3%A5s
|
2023-02-04
|
Sigrid Lise Nonås
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']
|
Sigrid Lise Nonås (født 1966) er styreleder og trener i Bergen Bandyklubb. Hun har deltatt i og vunnet flere NM, spilt på landslaget, har bronse i OL og har vært ishockeydommer i Nagano-OL i Japan i 1998. Hun er førsteamanuensis på NHH.
|
Sigrid Lise Nonås (født 1966) er styreleder og trener i Bergen Bandyklubb. Hun har deltatt i og vunnet flere NM, spilt på landslaget, har bronse i OL og har vært ishockeydommer i Nagano-OL i Japan i 1998. Hun er førsteamanuensis på NHH.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sigrid Lise Nonås – Olympedia
|
Sigrid Lise Nonås (født 1966) er styreleder og trener i Bergen Bandyklubb. Hun har deltatt i og vunnet flere NM, spilt på landslaget, har bronse i OL og har vært ishockeydommer i Nagano-OL i Japan i 1998.
| 200,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peneveronatus
|
2023-02-04
|
Peneveronatus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1953', 'Kategori:Hårbiller']
|
Peneveronatus er slekt av biller. Den systematiske plasseringen av denne slekten synes noe usikker.
|
Peneveronatus er slekt av biller. Den systematiske plasseringen av denne slekten synes noe usikker.
== Utseende ==
Middelsstore, avlangt ovale og nokså flate, blanke, gulbrune til svarte hårbiller, gjerne med fargetegnimger. Antennene er lange og tynne.
== Levevis ==
Larvene lever gjerne i kalde bekker.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk innedling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien hår- og dvergbiller, Eucinetoidea (=Scirtoidea)
Familien hårbiller, Scirtidae (=Elodidae, Helodidae)
Underfamilien Scirtinae (=Cyphoninae)
Slekten Peneveronatus Armstrong, 1953 Peneveronatus actensis Watts, 2009
Peneveronatus australis Armstrong, 1953
Peneveronatus macedonensis (Armstrong, 1953)
Peneveronatus tasmanicus Watts, 2009
== Referanser ==
== Kilder ==
Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A., Zurcher, E.J. Elateriformia (Coleoptera). [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Peneveronatus i Encyclopedia of Life
(en) Peneveronatus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Peneveronatus hos NCBI
Peneveronatus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Peneveronatus er slekt av biller. Den systematiske plasseringen av denne slekten synes noe usikker.
| 200,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shanna
|
2023-02-04
|
Shanna
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2007', 'Kategori:Kinas insekter', 'Kategori:Pillebiller']
|
Shanna er en slekt av pillebiller.
|
Shanna er en slekt av pillebiller.
== Utseende ==
Små til middelsstore (1–10 mm), ovale biller, kroppen er nokså sterkt hvelvet. På farge er de gjerne grå/brun/svarte, ofte med metallglans. Oversiden er gjerne fint hårete. Mange har oversiden dekket av fine, lyse skjell eller fløyelsaktig bestøvning. Hodet er lite, nedbøyd og vanligvis ikke synlig ovenfra. Det kan felles inn i en grop i forbrystet. Fasettøynene er temmelig små og ovale. Antennene er nokså korte, 11-leddete, svakt kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, nokså hvelvet, med tydelig avsatte sidekanter. Dekkvingene er nokså korte og brede, hvelvede, med eller uten punktstriper. Beina er korte, føttene kan felles inn i en fure på leggen og hele beina kan felles inn i furer på undersiden, slik at kroppsformen blir helt glatt. Larvene er C-formede, halvmåneformede eller sylindriske.
== Levevis ==
Både voksne og larver lever av stort sett av mose, selv om enkelte arter også kan finnes på lav og urter. De voksne beiter på overflaten av moseteppet, mens larvene stort sett lager tunneler nede i mosen. De fleste er nattaktive. Pillebillene finnes ganske høyt til fjells og er en av de tallrikeste bilegruppene i høyfjellet.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i fjellområdene i Kina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien pillebiller, Byrrhoidea
Familien pillebiller, Byrrhidae
Underfamilien hårpillebiller, Byrrhinae
Stammen Simplocariini
Slekten Shanna Pütz, 2007
Shanna wuyishanensis Pütz, 2007
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shanna i Encyclopedia of Life
(en) Shanna i Global Biodiversity Information Facility
|
Shanna er en slekt av pillebiller.
| 200,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zaitzevia
|
2023-02-04
|
Zaitzevia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1923', 'Kategori:Elvebiller']
|
Zaitzevia er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.
|
Zaitzevia er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.
== Utseende ==
Små, avlange, brunlige elvebiller. Artene i underfamilien Elminae er glatte og blanke. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) har opphøyde lengdelister hos underfamilien Elminae. Dekkvingene er avlange med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset.
== Levevis ==
Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann.
Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830
Underfamilien elvebiller (Elminae) Curtis, 1830
Slekten Zaitzevia Champion, 1923
== Referanser ==
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zaitzevia i Encyclopedia of Life
(en) Zaitzevia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Zaitzevia hos Fossilworks
(en) Zaitzevia hos ITIS
(en) Zaitzevia hos NCBI
(en) Kategori:Zaitzevia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zaitzevia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Zaitzevia er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft.
| 200,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shooter
|
2023-02-04
|
Shooter
|
['Kategori:Pekere']
|
Shooter kan vise til:
Shooter (film), amerikansk film fra 2007
Shooter (TV-serie), TV-serie basert på filmen
|
Shooter kan vise til:
Shooter (film), amerikansk film fra 2007
Shooter (TV-serie), TV-serie basert på filmen
|
Shooter kan vise til:
| 200,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Claude_P%C3%A9risset
|
2023-02-04
|
Jean-Claude Périsset
|
['Kategori:Ambassadører til Moldova', 'Kategori:Ambassadører til Romania', 'Kategori:Ambassadører til Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pavelige nuntier', 'Kategori:Personer fra kanton Fribourg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske katolske biskoper']
|
Jean-Claude Périsset (født 13. april 1939 i Estavayer-le-Lac i kantonen Fribourg i Sveits) er en katolsk geistlig, emeritert erkebiskop og diplomat for Den hellige stol. Han var apostolisk nuntius i Tyskland fra 2007 til 2013.
|
Jean-Claude Périsset (født 13. april 1939 i Estavayer-le-Lac i kantonen Fribourg i Sveits) er en katolsk geistlig, emeritert erkebiskop og diplomat for Den hellige stol. Han var apostolisk nuntius i Tyskland fra 2007 til 2013.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jean-Claude Périsset kommer fra bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg. Han gikk på gumnasium i Fribourg i Sveits. Fra 1958 til 1959 studerte han filosofi i Sarnen. Han ble deretter tatt opp på bispedømmeseminaret i Freiburg og studerte teologi.
=== Prest ===
Den 28. juni 1964 ble han ordinert til prest i Freiburg. Fra 1965 til 1969 jobbet Périsset som sogneprest ved Notre-Dame-basilikaen i Genève, sist som sokneprest.
Deretter virket Périsset i Vatikanet: I 1969-1970 i Kongregasjonen for presteskapet, 1970 i Det pavelige råd for migranter, fra 1971 i Bispekongregasjonen. Samtidig studerte han ved Det pavelige gregorianske universitet fra 1969 og tok doktorgraden i kanonisk rett i 1973 med en avhandling om det kanoniske forhold mellom sogneprester og kirkeledelse. Fra 1971 til 1973 ble han også opplært ved det pavelige diplomatakademi.
Den 4. juli 1973 gikk Périsset inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han var postert til Sør-Afrika fra 1973 til 1976, Peru fra 1976 til 1980, Frankrike fra 1980 til 1983, Pakistan fra 1983 til 1984, og Japan fra 1984 til 1986.
Fra 1986 til 1991 var Périsset officialis for bispedømmedomstolen i ditt hjemlige bispedømme Lausanne-Geneve-Fribourg. Han publiserte studier blant annet om kirkelig eiendomsrett.
Den 15. september 1991 vendte Périsset tilbake til Den hellige stols tjeneste. Han var auditor i avdelingen for relasjoner for statene i Statssekretariatet.
=== Titulærbiskop ===
Périsset ble utnevnt til titulærbiskop av Accia av pave Johannes Paul II den 16. november 1996 og til assisterende sekretær for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet. Han ble ordinert til biskop den 6. januar 1997 av pave Johannes Paul II selv; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Myroslav Marusyn.
=== Nuntius til Romania .. og Moldova ===
Den 12. november 1998 ble Périsset titulærerkebiskop av Iustiniana Prima og apostolisk nuntius til Romania. Vatikanet kunne videreføre sine diplomatiske forbindelser med dette landet siden 1990. Périssets tidlige periode i Bucuresti ble preget av et pavebesøk i Romania i mai 1999. Nuntien var doyen for det diplomatiske korps i Bucuresti. Den 22. mars 2003 kunngjorde Pavestolen hans utnevnelse av Périsset som sideakkreditert nuntius til Moldova. Som nuntius ordinerte Périsset flere biskoper (hovedkonsekrator av Martin Roos, biskop av Timișoara; medkonsekrator av Aurel Percă, hjelpebiskop i Iași; Jenö Schönberger, biskop av Satu Mare, og Cornel Damian, hjelpebiskop i Bucuresti). Et av nuntiens hovedarbeidsområder i Romania var å pleie forholdet mellom den rumensk-ortodokse kirke, landets romersk-katolske (latinske) kirke og den rumenske gresk-katolske kirke, sistnevnte i enhet med Roma.
=== Nuntius til Tyskland ===
Den 15. oktober 2007 utnevnte pave Benedikt XVI ham som etterfølger etter Erwin Josef Ender som apostolisk nuntius til Tyskland. I løpet av denne tiden godkjente han kostbare byggeprosjekter i Limburg an der Lahn (bispedømmesenteret Sankt Nikolaus), som det stod stor strid om.Den 21. september 2013 innvilget pave Frans hans avskjed av aldersgrunner og utnevnte samtidig Nikola Eterović til hans etterfølger.
== Verker i utvalg ==
Curé et Presbytérium paroissial. Analyse de Vatican II pour une adaptation des normes canoniques du prêtre en paroisse (= Analecta Gregoriana; Bd. 227 / = Series Facultatis iuris canonici; Bd. 45), Roma 1982.
Jean-Claude Périsset: Curé et presbytérium paroissial : analyse de Vatican - pour une adaptation des normes canoniques du prêtre en paroisse, Roma, Analecta Gregoriana; Bd. 227 / Series Facultatis iuris canonici; Bd. 45, Università Gregoriana, 1982.
Jean-Claude Périsset: La paroisse : commentaire des Canons 515-572, Paris, Tardy, 1989.
Jean-Claude Périsset: Les biens temporels de l'Église : commentaire des Canons 1254-1310, Paris, Tardy, 1996.
Jean-Claude Périsset: I trattati europei alla luce dei valori cristiani, Milano, Educatt, 2011.
Jean-Claude Périsset og Mihail Dobre: ..Romania-Vatican : relatii diplomatice 1: 1920-1950., Bucuresti, Enciclopedica, 2003.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Erkebiskop Jean-Claude Périsset (1939- ) *1997
== Referanser ==
|
Jean-Claude Périsset (født 13. april 1939 i Estavayer-le-Lac i kantonen Fribourg i Sveits) er en katolsk geistlig, emeritert erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
| 200,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6r%C3%B8ysk_tegnspr%C3%A5k
|
2023-02-04
|
Færøysk tegnspråk
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Språk på Færøyene', 'Kategori:Tegnspråk']
|
Færøysk tegnspråk er et tegnspråk som brukes på Færøyene. Det er nært beslektet med dansk tegnspråk.Det er kjent at husstander på Færøyene med døve barn laget sine egne tegn før de offentlige døveskolene i Danmark kom i stand på 1800-tallet. Døve barn ble sendt til Danmark og kom sjelden hjem til Færøyene. I 1950- og 1960-årene bodde bare noen få voksne døve på Færøyene.I 1962 ble en døveskole opprettet i Tórshavn med seks elever. Det har siden blitt dannet et naturlig språkmiljø. Færøysk tegnspråk har historisk sett blitt forstått som en dialekt av det danske. De yngre tegnspråkbrukerne, som er utdannet på Færøyene, har et tegnspråk som er mer forskjellig fra dansk tegnspråk.I 1972 dannet de døve sin egen interesseorganisasjon, Deyvafelag Føroya, som samarbeider med Danske Døves Landsforbund og andre organisasjoner for funksjonshemmede på Færøyene.Det færøyske Lagtinget vedtok enstemmig i 2017 å anerkjenne færøysk tegnspråk. Loven for Málráðið ble endret, så rådet også fikk som oppgave å røkte færøysk tegnspråk.
|
Færøysk tegnspråk er et tegnspråk som brukes på Færøyene. Det er nært beslektet med dansk tegnspråk.Det er kjent at husstander på Færøyene med døve barn laget sine egne tegn før de offentlige døveskolene i Danmark kom i stand på 1800-tallet. Døve barn ble sendt til Danmark og kom sjelden hjem til Færøyene. I 1950- og 1960-årene bodde bare noen få voksne døve på Færøyene.I 1962 ble en døveskole opprettet i Tórshavn med seks elever. Det har siden blitt dannet et naturlig språkmiljø. Færøysk tegnspråk har historisk sett blitt forstått som en dialekt av det danske. De yngre tegnspråkbrukerne, som er utdannet på Færøyene, har et tegnspråk som er mer forskjellig fra dansk tegnspråk.I 1972 dannet de døve sin egen interesseorganisasjon, Deyvafelag Føroya, som samarbeider med Danske Døves Landsforbund og andre organisasjoner for funksjonshemmede på Færøyene.Det færøyske Lagtinget vedtok enstemmig i 2017 å anerkjenne færøysk tegnspråk. Loven for Málráðið ble endret, så rådet også fikk som oppgave å røkte færøysk tegnspråk.
== Referanser ==
|
|slektskap = Dansk tegnspråk
| 200,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Maier
|
2023-02-04
|
Karl Maier
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig']
|
Karl Maier (født 15. juli 1908 i Hrob i Tsjekkoslovakia, død 10. november 1997 på Nesodden i Norge) var en tsjekkisk skomaker og politisk flyktning til Norge. Som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under andre verdenskrig gjorde han en stor innsats for å hjelpe og redde norske fanger.
Etter å ha deltatt aktivt i illegalt arbeid mot nazi-regimet i Tyskland fra Tjekkoslovakia, måtte Maier etter innlemmelsen av Sudetland i Tyskland rømme til Norge. Her ble han arrestert i juni 1940 og sendt til Tyskland, der han ble dømt til døden for høyforræderi. Et generelt amnesti gjorde at han beholdt livet og i stedet kom til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Som en svært dyktig skomaker kunne han utnytte at mange offiserer trengte gode sko, og han byttet skomakerarbeid i små og store gjentjenester. Innflytelsen brukte han til å hjelpe medfanger, ikke minst norske fanger. Han har i ettertiden fått stor del av æren for at nordmenn i leiren ble samlet i en felles «norskebrakke».
Det norske Arbeiderpartiets efterkrigshistorie ville eksempelvis ha fremtrådt annerledes, dersom ikke Maier hadde gjort sin hvileløse innsats for Norge og nordmenn i Sachsenhausen.
For den hjelp han ga andre under krigsfangenskapet, ble Maier i 1959 tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.
|
Karl Maier (født 15. juli 1908 i Hrob i Tsjekkoslovakia, død 10. november 1997 på Nesodden i Norge) var en tsjekkisk skomaker og politisk flyktning til Norge. Som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under andre verdenskrig gjorde han en stor innsats for å hjelpe og redde norske fanger.
Etter å ha deltatt aktivt i illegalt arbeid mot nazi-regimet i Tyskland fra Tjekkoslovakia, måtte Maier etter innlemmelsen av Sudetland i Tyskland rømme til Norge. Her ble han arrestert i juni 1940 og sendt til Tyskland, der han ble dømt til døden for høyforræderi. Et generelt amnesti gjorde at han beholdt livet og i stedet kom til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Som en svært dyktig skomaker kunne han utnytte at mange offiserer trengte gode sko, og han byttet skomakerarbeid i små og store gjentjenester. Innflytelsen brukte han til å hjelpe medfanger, ikke minst norske fanger. Han har i ettertiden fått stor del av æren for at nordmenn i leiren ble samlet i en felles «norskebrakke».
Det norske Arbeiderpartiets efterkrigshistorie ville eksempelvis ha fremtrådt annerledes, dersom ikke Maier hadde gjort sin hvileløse innsats for Norge og nordmenn i Sachsenhausen.
For den hjelp han ga andre under krigsfangenskapet, ble Maier i 1959 tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.
== Liv i Tsjekkoslovakia ==
Karl Maier var født i byen Hrob (tysk: Klostergrab) i Sudetland i Tjekkoslovakia. Han vokste opp i en sudettysk arbeiderfamilie, der faren var gruvearbeider. De fleste familiemedlemmene hadde sympati for arbeiderbevegelsen, for sosialistisk og anti-nazistisk politikk. Broren Ernst var et unntak, han ble nazist og omkom på østfronten.Som ung ønskte Karl å bli fagarbeider for å stelle med maskiner, men en utrygg familiesituasjon gjorde at han ble utdannet til
ortopedisk skomaker. Da faren måtte slutte i arbeidet, på grunn av astma, måtte Karl skifte fra skomakerverkstedet til også han å bli gruvearbeider. Dette ble gjort for å redde husværet til familien, en bolig som var eid av gruveselskapet
og brukt til egne ansatte.I Tyskland var det sosialdemokratiske partiet Sozialdemokratische Partei Deutschlands blitt forbudt etter riksdagsbrannen, og i perioden 1933-1938 opererte partiet fra Praha som en eksilorganisasjon under initialene Sopade. I Hrob var Karl Maier med i Rote Wehr, en beskyttelsesorganisasjon for sosialdemokrater. I 1934 ble Maier vervet av en partikamerat til å utføre illegale transportoppdrag mellom Tsjekkoslovakia og Nazi-Tyskland. Det var anti-nazistiske trykksaker fra Sopade, det var brev og beskjeder mellom motstandere av regimet i Tyskland, og det var flyktninger som rømte fra Tyskland til det ennå frie Tsjekkoslovakia. Raskt etter Hitler maktovertakelse i 1933 var det blitt offentliggjort at alle som ble tatt på tysk område med illegale trykksaker, ville bli tiltalt for høyforræderi.I 1938 gjorde Hitler krav på Sudetland, i det som i ettertiden er kalt Sudetkrisen. 30. september inngikk Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia Münchenavtalen, som ga Tyskland tillatelse til å innlemme Sudetland, i bytte mot å gi avkall på andre krav overfor Tsjekkoslovakia. Da nyheten ble kjent, flyktet Karl Maier til Praha. I Praha måtte han leve som uteligger og sove i parker, oppganger og på jernbanestasjonen. Litt hjelp fikk han fra venner og fra gruvearbeiderforbundet. Som en følge av det illegale arbeidet, ble han av Sopade i februar 1939 smuglet ut i en plombert jernbanevogn og sendt gjennom Tyskland til Gdynia i Polen. Derfra gikk turen videre gjennom Sverige til Norge.
== Til Norge ==
Da Maier kom til Norge som politisk flyktning høsten 1938, slo han seg ned på Nesodden. Svennebrevet han hadde som skomaker, gjorde at han fikk arbeid hos skomakermester Oluf Hansen i Rådhusgata i Oslo. Kort tid etter han kom til Nesodden giftet han seg med norske Harriet.
Da 9. april kom, arbeidet Maier på et støvlepar til kronprins Olav.
== Arrestasjon og dom ==
Karl Maier ble arrestert 8. juni 1940 og satt på Møllergata 19. På Victoria terrasse ble han torturert så hardt og så lenge at den kvinnelige stenografen ropte at hun ikke greidde mer. Fra Norge ble han så sendt til Dresden i Tyskland for en summarisk rettergang.
I rettsalen ble han konfrontert med tyske kontakter han hadde hatt under den illegale trafikken. Maier ble dømt til døden for høyforræderi, ved halshugging. Han reddet imidlertid livet ved at Hitler ga allmenn amnesti til alle dødsdømte sudettyskere, som en gest til «nye landsmenn». Han endte opp i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, som politisk fange.
== Skomakerarbeid i fangenskap ==
I Sachsenhausen fikk Maier først arbeid i leirens skofabrikk. Her lagde de imidlertid bare tresko, så han ble raskt overført til Schuprüfungsstelle. Dette var en avdeling der fanger ble satt til å marsjere på ulike typer underlag, for å prøve ut skotøy. Maier fikk jobb på skoprøveverkstedet.
Sjefen for Schuprüfungsstelle, Karl Schober, ba Maier forsøke å lage et sett ortopediske støvler til en offiserskone som slet med et dårlig ben. Etter å ha levert støvlene mottok Maier ros fra Schober for godt arbeid. Så fornøyd var offiseren at han kom tilbake med nytt oppdrag. Maier lagde et par nye sko, som ble byttet mot litt ekstra mat til verkstedsfolket.
Den neste skomakeroppgaven han fikk, var å lage et par ortopediske støvler til Theodor Eicke, inspektøren for samtlige konsentrasjonsleirer. Eicke hadde mistet deler av fotballen etter en ulykke med en landmine på en inspeksjonsreise i øst. Han krevde først at Maier skulle lage støvlene ferdige på åtte dager, men i møte med Eicke insisterte Maier på å få tre til fire uker. Eicke var først forbløffet over å bli motsagt, men gikk så med på den forlengede tidsfristen. Etter tre uker hadde Maier ferdig et par praktstøvler til Eicke.Suksessen med støvlene til Eicke ga Maier stor prestisje i leiren. Mange offiserer i leiren ønsket også å få spesiallagde sko og støvler. Dette utnyttet Maier til det fulle, ved å forsiktig kreve små og store motytelser. Han ble etter hvert en fange med stor innflytelse, og denne brukte han til å hjelpe medfanger, ikke minst norske fanger.
== Hjelp til medfanger ==
Som en etter hvert erfaren fange kunne Maier gi nyankomne kurs i hvordan de skulle overleve i leiren. Han organiserte ekstra mat og klær til nyankomne. For nye fanger var det stor moralsk støtte i å ha en person som ville og kunne hjelpe.Da den 60 år gamle Didrik Arup Seip fikk ordre om å arbeide på den knallharde bombeflyfabrikken utenfor leiren, kontakten Maier arbeidsformannen og fikk løfte om at Seip ikke skulle få det tyngste arbeidet. I sin beretning fra fangeleiren omtaler Seip en rekke små gaver og tjenester han fikk fra Maier.
Fanger som var beordret til Schuprüfungsstelle måtte marsjere med tung oppakning - ryggsekker fylt med sand. Da Maier fikk ansvar for ryggsekkene, greidde han å bruke papir i stedet for sand i en av sekkene. Den kunne bli gitt til en fange som var ekstra kraftløs. Maier greidde også å øke matrasjonene til fangene i avdelingen, ved å argumentere for at dette gjorde utprøvingen av skotøyet mer effektiv.Våren 1942 var de rundt 200 fangene i leiren spredd rundt på et stort antall brakker. Ved å love ledende offiserer fine støvler, greidde Maier å overtale leirledelsen til i juni å samle de norske fangene i brakke nummer 3 - som nå ble «norskebrakka». Brakka hadde tidligere hatt 130 fanger, så det ble svært trangt når 200 nordmennene skulle inn. Likevel var dette en stor forbedring, ikke minst ved å kunne være sammen med landsmenn. I A-fløyen ble Einar Gerhardsen valgt til stuesjef. Brakke nummer 3 var den fineste i leiren, den som ble vist fram når det var gjester i leiren. Likevel var forholdene harde, og noen måneder senere var bare 170 nordmenn i live.Som ny landsmann identifiserte Maier seg sterkt med nordmennene og flyttet også inn på norskebrakka. Han snakket nå ganske godt norsk. Kristian Ottosen karakteriserer ham slik: Selv om han ikke hadde fått sitt norske statsborgerskap i orden før tyskerne hogg tak i ham i Oslo i 1940 og skysset ham av gårde til Tyskland, var han på mange måter den norskeste av alle nordmenn i Sachsenhausen. Maier foreslo at alle på brakka som var i stand til det, skulle gi litt av matrasjonen sin til nordmenn på Revier, det vil si sykebrakka. Sammenflyttingen bidro til at nordmennene utviklet et særskilt sterkt samhold.
I februar 1943 kom Halvard Lange til Sachsenhausen, sterkt avkreftet. Maier sørget for at han fikk plass i A-fløyen på norskebrakka, sammen med Gerhardsen. Han så hvor tynn og kraftløs Lange var og sørget derfor at han fikk en jobb som skriver på skoprøveavdelingen. Sjefen for avdelingen, Ernst Brennscheidt, hadde mistet en hånd. Han hadde lenge store smerter, inntil Maier lagde ham
en slynge som holdt armen oppe. For dette arbeidet kunne han be om en gjentjeneste. Lange overlevde krigen og ble senere utenriksminister i mange år.
Lege Sven Oftedal på Revier fikk hjelp av Maier til å skaffe sulfattabletter, mot lungebetennelse. Et par håndsydde støvler fikk en tysk kriminell fange til å stjele tabletter fra SS-sykehuset der han arbeidet. Sykehuset lå utenfor leiren, men Maier fikk smuglet tablettene inn, ved å kamuflere disse som utstyr til skoprøveverkstedet. Etter denne episoden ble Maier innkalt til den vikarierende leirsjefen og konfrontert med de nye støvlene. Maier innrømmet å ha laget dem, men sa samtidig også at han hadde laget støvler til mange andre, inkludert leirsjefen August Kolb. Han insisterte på at den eneste motytelsen han hadde fått, var litt god te. Den vikarierende leirsjefen valgte å tro på historien, redd for å gripe inn mot Maier.Operasjon Bernhard var et tysk forsøk på å destabilisere engelsk økonomi, ved å produsere falske britiske sedler. Produksjonen ble utført av fanger i Sachsenhausen. Sjef for den hemmelige virksomheten var SS-Sturmbannführer Bernhard Krüger. og også han hadde fått laget sko av Maier. Nå visste Maier at Krüger også ønsket seg støvler, og som motytelse greidde Maier å få trykket et sett av norske julesanger til feiring av julen 1943! Opplaget var 2000, og formatet var det samme som ble brukt i seddelpressen: 10,5 x 14,8 cm.På norskebrakka hadde Maier i 1943 fått en midtkøye, mellom Einar Gerhardsen øverst og Hallvard Lange nederst. Lange fungerte som et lite nyhetsbyrå på brakka, og både Maier og Gerhardsen kunne glede seg over Langes nyhetsanalyser fra sengeplass.Eugen Keil var ein ungarsk jøde som hadde flyktet til Norge i 1936. Etter å ha blitt arrestert i 1942 var han via Auschwitz blitt sendt til Sachsenhausen. I februar 1945 nærmet Den røde armé seg leiren fra øst, og henrettelse av fanger økte i stort omfang. Igjen bestakk Maier en brakkesjef og fikk erstattet jødestjernen på fangedrakten til Keil med en «N» for norsk fange. Han sørget også for at Keil fikk byttet fangenummer med en fange som nettopp var sendt til krematoriet. Deretter ble Keil smuglet inn på norskebrakka under nytt navn «Steinwall», et navn han beholdt hele livet.
== Leiren tømmes for fanger ==
I mars 1945 ble norske fanger hentet ut fra Sachsenhausen med de hvite bussene. Da Karl Maier ikke var norsk statsborger, fikk han ikke lov til å være med i denne redningsaksjonen, han måtte være igjen i leiren.
Planen for de gjenværende fangene var at disse skulle likvideres. Det store antallet gjenværende fanger gjorde at generalinspektøren for konsentrasjonsleirene besluttet at fangene skulle fraktes til kysten av Østersjøen
og plasseres på store lektere, som så skulle føres til sjøs og senkes. Den daværende leirsjefen i Sachsenhausen, Anton Kaidl, hadde imidlertid ikke transportkapasitet til så mange fanger.
21. april startet en utmarsj av fanger fra leiren, der fangene i puljer på 500 ble sendt gående nordover mot Østersjøen.
Også Maier ble sendt avgårde, sammen med tretten nordmenn og dansker som var overført til Sachsenhausen fra andre leire og dermed kom for sent til å være med de hvite bussene.
Til sammen ble over 30 000 fanger sendt ut på denne dødsmarsjen,
en marsj som endte i Belower Wald nord for byen Wittstock i «en inferno av menneskelig lidelse og død».
Det tok Maier og de andre fangene en uke for å nå Belower Wald. Da var fangene i en slik elendig forfatning at de ikke greidde å marsjere videre. De manglet både mat og vann. Maier greidde å få kontakt med Anton Kaidl og
minne han på at han en gang hadde sagt at Maier skulle settes fri som en takk for alt han hadde gjort for både herr og fru Kaidl. På den måten greidde Maier å få løslatelsespapirer både for seg selv og de andre
skandinaviske fangene. Sammen måtte de imidlertid gjøre flere forgjeves forsøk før de endelig ble plukket opp av Røde Kors. Fra Belower Wald ble de transportert nordover over Lübeck til Trelleborg og friheten.
== Etter krigen ==
Etter krigen var Maier igjen bosatt på Nesodden, gjenforent med hustruen Harriet. Andre sudettyskere var blitt sendt tilbake til Tsjekkoslovakia, og der var sannsynligheten stor for å bli jaget videre til Tyskland.
Maier ønsket å bli i Norge, og han fikk et anbefalingsbrev fra Didrik Arup Seip om at han burde få innvilget norsk statsborgerskap. Ved oppmøte til Centralpasskontoret for å søke om statsborgerskap ble han imidlertid
tydelig fortalt at han ikke hadde rett på noe slikt, og brevet fra Seip var til ingen hjelp. Fortvilet ringte han sin tidligere medfange Halvard Lange, som umiddelbart møtte opp på Centralpasskontoret for å gå god
for Maier. Episoden endte med at sjefen for Centralpasskontoret tok Maier i hånden, takket ham for alt han hadde gjort og sørget for at statsborgerskapet ble innvilget.I Norge startet Maier først egen skomakervirksomhet, men mangelen på materiale gjorde håndverket vanskelig. Maier gikk derfor i glassmesterlære og startet deretter Nesodden Glassbu.I 1959 ble Maier tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Verdienstkreuz am Bande, for den hjelp han ga andre under krigsfangenskapet.I 1980 besøkte han igjen Sachsenhausen, sammen med blant andre Einar Gerhardsen.Pensjonistårene brukte Maier til å lage glasskunstverk.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Didrik Arup Seip (1946). Hjemme og i fiendeland. Gyldendal.
Bengt Calmeyer (1990). Skomakeren fra Sachsenhausen. Dreyers forlag. ISBN 82-09-10620-1.
Kristian Ottosen (1990). Historien om Sachsenhausen-fangene. Aschehough. ISBN 82-03-16484-6.
Sven Egil Omdal (2022). Nordmennene i Sachsenhausen. Kagge forlag. ISBN 978-82-489-2969-7.
|
Karl Maier (født 15. juli 1908 i Hrob i Tsjekkoslovakia, død 10.
| 200,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_forente_nasjoners_krigsforbryterkommisjon
|
2023-02-04
|
De forente nasjoners krigsforbryterkommisjon
|
['Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1943', 'Kategori:Etterspill etter andre verdenskrig', 'Kategori:Opphør i 1948']
|
De forente nasjoners krigsforbryterkommisjon (United Nations War Crimes Commission, UNWCC) ble etablert 20. oktober 1943 i London og var i virksomhet til 28. februar 1948. Kommisjonen skulle samle bevismateriale for rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.I St. James-erklæringen 13. februar 1942 fastslo de okkuperte land, deriblant Norge at et rettsoppgjør med krigsforbryterne var et av krigens fremste mål. Det skulle hindre at folk tok saken i egne hender, når freden en gang kom. Den 20. oktober 1943 ble krigsforbryterkommisjone etablert av 17 allierte nasjoner, og Norges representant var Erik Colban. Sovjetunionen var ikke med. Kommisjonen ble på norsk kalt «Den offisielle komité» for å skille den fra «The International Committee for Penal Reconstruction and Development», som gikk under betegnelsen «Cambridge-komiteen».Krigsforbryterkommisjonen skulle undersøke og samle bevismateriale, listeføre krigsforbrytere og rapportere til interesserte regjeringer. Materialet skulle tjene oppgjøret etter andre verdenskrig. Arkivet inneholdt til slutt over 40 000 tyske, italienske og japanske krigsforbrytere.
|
De forente nasjoners krigsforbryterkommisjon (United Nations War Crimes Commission, UNWCC) ble etablert 20. oktober 1943 i London og var i virksomhet til 28. februar 1948. Kommisjonen skulle samle bevismateriale for rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.I St. James-erklæringen 13. februar 1942 fastslo de okkuperte land, deriblant Norge at et rettsoppgjør med krigsforbryterne var et av krigens fremste mål. Det skulle hindre at folk tok saken i egne hender, når freden en gang kom. Den 20. oktober 1943 ble krigsforbryterkommisjone etablert av 17 allierte nasjoner, og Norges representant var Erik Colban. Sovjetunionen var ikke med. Kommisjonen ble på norsk kalt «Den offisielle komité» for å skille den fra «The International Committee for Penal Reconstruction and Development», som gikk under betegnelsen «Cambridge-komiteen».Krigsforbryterkommisjonen skulle undersøke og samle bevismateriale, listeføre krigsforbrytere og rapportere til interesserte regjeringer. Materialet skulle tjene oppgjøret etter andre verdenskrig. Arkivet inneholdt til slutt over 40 000 tyske, italienske og japanske krigsforbrytere.
== Ikke-bruk av arkivet ==
Arkivet ble ikke gjort kjent for FNs medlemmer slik hensikten hadde vært. Årsaken til dette var trolig den kalde krigen mellom øst og vest. Arkivet kom imidlertid igjen for dagen i 1980 da den amerikanske historikeren Michael Palumbo samlet materiale til en bok om den italienske fascismen. Tidligere henvendelser om adgang til arkivet var blitt avvist. Palumbo antok at Israel fikk de opplysningene de ba om fra arkivet, da Adolf Eichmann ble stilt for retten i 1960.Mens krigsforbryterkommisjonen vurderte bevismateriale og lovgrunnlag, var oppgaven til Sentralregisteret for krigsforbrytere og mistenkte CROWCASS (Central Registry of War Criminals and Security Suspects) å registrere tyske krigsfanger og ettersøke krigsforbrytere og vitner. CROWCASS hadde hovedkontor i Berlin.Krigsforbryterkommisjonen var i virksomhet til 28. februar 1948, med noe etterfølgende rapporteringsvirksomhet. CROWCASS ble nedlagt 30. juni 1948, på et tidspunkt da rettsoppgjøret var ferdig blant annet i Norge.
== Referanser ==
|
De forente nasjoners krigsforbryterkommisjon (United Nations War Crimes Commission, UNWCC) ble etablert 20. oktober 1943 i London og var i virksomhet til 28.
| 200,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dreamboat_Annie
|
2023-02-04
|
Dreamboat Annie
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadisk musikk', 'Kategori:Musikkalbum fra 1976', 'Kategori:Rock-album']
|
Dreamboat Annie er debutalbumet til det amerikanske rockebandet Heart utgitt i september 1975 og produsert av Mike Flicker. Albumet er et rockealbum, men tittelsporet skiller seg ut med sin drømmeaktige forsiktige stil.Albumet ble spilt inn i Vancouver, British Columbia, hvor bandet holdt til på den tiden og albumet ble først gitt ut i Canada av det lokale selskapet Mushroom Records, albumet solgte til dobbel platina. Albumet ble utgitt i USA 14. februar 1976 og nådde sjuendeplass på Billboard 200.Den første singelen fra albumet var «How Deep It Goes», med «Here Song» som B-side, ble ingen stor suksess i Canada, men den neste singelen «Magic Man», med «How Deep It Goes» som B-side, ble mye spilt på radio. «Magic Man» var gitt ut i juni 1975 i Canada, før albumet, og i juni 1976 i USA, etter albumet ble utgitt der. Suksessen med singelen gjorde at de fikk være oppvarmingsband for Rod Stewart på en Montreal-konsert i oktober 1975.
I mars 1976 kom ennå en singel «Crazy on You», med tittelsporet «Dreamboat Annie» som B-side, og i november samme år kom «Dreamboat Annie» med «Sing Child» som B-side. På albumet er «Dreamboat Annie» delt i tre spor, spor nummer A2 «Dreamboat Annie (Fantasy Child)» (1:10), spor A5 «Dreamboat Annie» (2:02) som avslutter albumets første side og albumets avslutningsspor spor B5 «Dreamboat Annie (Reprise)» (3:50) som er et av tre spor hvor Ann Wilson også spiller tverrfløyte. Alle tre sporene starter med:Heading out this morning, into the sun
Riding on the diamond waves, little darlin' one
Warm wind caress her, her lover it seems
Oh Annie, dreamboat Annie, little ship of dreams
Oh Annie, dreamboat Annie, little ship of dreamsTittelsporet, som er skrevet av søstrene Ann og Nancy Wilson, danner en slags historie om en ung jente (Annie) som har en verden rik på muligheter. Når vi møter henne, er hun ved sjøen i morgensolen, kjærtegnet av vinden. Senere er hun på et fortau i byen, fortapt i mengden. Slutten er tvetydig, med Annie på vei ut til et eller annet sted.Singelen «Dreamboat Annie» var Hearts tredje singel som plasserte seg på Billboard Hot 100 listen. Billboard beskrev sangen som "en pen og poetisk sang fylt med drømmeaktige bilder og støttet av en nesten klassisk gitar og banjoinnslag". Siden musikkstilen på denne sangen var mykere og mer balladepreget enn de andre sporene på albumet nådde den syttende plass på U.S. Adult Contemporary singles chart.
Internasjonalt ble også albumet en suksess med plasser på listene som nummer syv i Nederland, nummer ni i Australia og nummer 36 i Storbritannia. I ettertid er albumet blitt regnet som en klassikker med sitt litt merkelige tredelte tittelspor.
Dreamboat Annie Live er et konsertalbum og en konsert-DVD som ble utgitt i oktober 2007 hvor Heart fremfører alle 10 sporene fra Dreamboat Annie.
|
Dreamboat Annie er debutalbumet til det amerikanske rockebandet Heart utgitt i september 1975 og produsert av Mike Flicker. Albumet er et rockealbum, men tittelsporet skiller seg ut med sin drømmeaktige forsiktige stil.Albumet ble spilt inn i Vancouver, British Columbia, hvor bandet holdt til på den tiden og albumet ble først gitt ut i Canada av det lokale selskapet Mushroom Records, albumet solgte til dobbel platina. Albumet ble utgitt i USA 14. februar 1976 og nådde sjuendeplass på Billboard 200.Den første singelen fra albumet var «How Deep It Goes», med «Here Song» som B-side, ble ingen stor suksess i Canada, men den neste singelen «Magic Man», med «How Deep It Goes» som B-side, ble mye spilt på radio. «Magic Man» var gitt ut i juni 1975 i Canada, før albumet, og i juni 1976 i USA, etter albumet ble utgitt der. Suksessen med singelen gjorde at de fikk være oppvarmingsband for Rod Stewart på en Montreal-konsert i oktober 1975.
I mars 1976 kom ennå en singel «Crazy on You», med tittelsporet «Dreamboat Annie» som B-side, og i november samme år kom «Dreamboat Annie» med «Sing Child» som B-side. På albumet er «Dreamboat Annie» delt i tre spor, spor nummer A2 «Dreamboat Annie (Fantasy Child)» (1:10), spor A5 «Dreamboat Annie» (2:02) som avslutter albumets første side og albumets avslutningsspor spor B5 «Dreamboat Annie (Reprise)» (3:50) som er et av tre spor hvor Ann Wilson også spiller tverrfløyte. Alle tre sporene starter med:Heading out this morning, into the sun
Riding on the diamond waves, little darlin' one
Warm wind caress her, her lover it seems
Oh Annie, dreamboat Annie, little ship of dreams
Oh Annie, dreamboat Annie, little ship of dreamsTittelsporet, som er skrevet av søstrene Ann og Nancy Wilson, danner en slags historie om en ung jente (Annie) som har en verden rik på muligheter. Når vi møter henne, er hun ved sjøen i morgensolen, kjærtegnet av vinden. Senere er hun på et fortau i byen, fortapt i mengden. Slutten er tvetydig, med Annie på vei ut til et eller annet sted.Singelen «Dreamboat Annie» var Hearts tredje singel som plasserte seg på Billboard Hot 100 listen. Billboard beskrev sangen som "en pen og poetisk sang fylt med drømmeaktige bilder og støttet av en nesten klassisk gitar og banjoinnslag". Siden musikkstilen på denne sangen var mykere og mer balladepreget enn de andre sporene på albumet nådde den syttende plass på U.S. Adult Contemporary singles chart.
Internasjonalt ble også albumet en suksess med plasser på listene som nummer syv i Nederland, nummer ni i Australia og nummer 36 i Storbritannia. I ettertid er albumet blitt regnet som en klassikker med sitt litt merkelige tredelte tittelspor.
Dreamboat Annie Live er et konsertalbum og en konsert-DVD som ble utgitt i oktober 2007 hvor Heart fremfører alle 10 sporene fra Dreamboat Annie.
== Sporliste ==
Side A
Magic Man (Ann Wilson, Nancy Wilson) – 5:28
Dreamboat Annie (Fantasy Child) (Ann Wilson, Nancy Wilson) – 1:10
Crazy on You (Ann Wilson, Nancy Wilson) – 4:53
Soul of the Sea (Ann Wilson, Nancy Wilson) – 6:33
Dreamboat Annie (Ann Wilson, Nancy Wilson) – 2:02Side B
White Lightning and Wine (Ann Wilson, Nancy Wilson) – 3:53
(Love Me Like Music) I’ll Be Your Song (Ann Wilson, Nancy Wilson) – 3:20
Sing Child (Ann Wilson, Nancy Wilson, Steve Fossen, Roger Fisher) – 4:55
How Deep it Goes (Ann Wilson) – 3:49
Dreamboat Annie (Reprise) (Ann Wilson, Nancy Wilson) – 3:50
== Medvirkende ==
Heart
Ann Wilson – hovedvokal (alle spor); tverrfløyte (spor A3, B3, B5); backing vokal (spor A3, A7–B4); akustisk gitar (spor B4)
Nancy Wilson – elektrisk gitar (spor A1, B1); akustisk gitar (spor A1, A3, A5–B2, B4, B5); backing vokal (spor A3, A5–B5); 12-strengs akustisk gitar, 6-strengs akustisk gitar (spor A4)
Roger Fisher – elektrisk gitar (spor A1, A3, A4, B1–B4); akustisk gitar (spor A1); lap steel (spor B2)
Howard Leese - elektrisk gitar (spor A1, A3); synthesizer (spor A1); orkesterarrangementer (spor A4, B2, B4, B5); bjeller (spor A5); orkesterklokkespill (spor B2); backing vokal (spor B3)
Steve Fossen – bass (spor A1, A3–B3, B5)
Mike Derosier - trommer (spor B1, B3)
Heart – arrangementerAndre musikere
Dave Wilson - trommer (spor A1)
Ray Ayotte – conga (spor A1); perkusjon (spor A4)
Mike Flicker – perkusjon (spor A1); pauker (spor B5)
Kat Hendrikse - trommer (spor A3–A5, B2, B5)
Rob Deans – synthesizer (spor A3, B4); orkesterarrangementer (spor A4, B2, B4, B5); piano (spor B4, B5)
Geoff Foubert – backing vokal (spor A3, A5, B2, B5); banjo (spor A5)
Tessie Bensussen – backing vokal (spor A3, A5, B5)
Jim Hill - backing vokal (spor A3, A5, B5)
Brian Newcombe - bass (spor B4)
Duris Maxwell - trommer (spor B4)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dreamboat Annie på Discogs
(en) Dreamboat Annie på MusicBrainz
(en) Dreamboat Annie på Spotify
|
Dreamboat Annie er debutalbumet til det amerikanske rockebandet Heart utgitt i september 1975 og produsert av Mike Flicker. Albumet er et rockealbum, men tittelsporet skiller seg ut med sin drømmeaktige forsiktige stil.
| 200,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Velum_(mykologi)
|
2023-02-04
|
Velum (mykologi)
|
['Kategori:Mykologi']
|
Velum er latin for seil eller slør og brukes innen mykologien om et tynt hudaktig, eller sløraktig vevslag hos soppers fruktlegemer. På norsk kalles det ofte hylle.
En ytre hylle (velum universale) omslutter dem, mens en indre hylle (velum partiale) sitter som et dekke av hymeniet, mellom hattkant og stilk, hos hattsopper. Rester av velum kan bidra til å bestemme visse soppgrupper. En ytre hylle vil kjennetegnes av en oppsprukket slire ved basis, og i mange tilfeller etterlate hudlapper på fruktlegemets hatt. En indre hylle vil etterlate en ring på stilken. Ringen kan være slørrester, eller hudlapper.
Et lett gjenkjennelig eksempel er rød fluesopp. Et utvokst fruktlegeme har rester etter den ytre hyllen som hudlapper på hatten, de hvite flekkene. Nederst ved stilkens basis har den en slire, en slags «kopp» den vokser ut av. Stilken har en ring som er rester etter den indre hyllen.
|
Velum er latin for seil eller slør og brukes innen mykologien om et tynt hudaktig, eller sløraktig vevslag hos soppers fruktlegemer. På norsk kalles det ofte hylle.
En ytre hylle (velum universale) omslutter dem, mens en indre hylle (velum partiale) sitter som et dekke av hymeniet, mellom hattkant og stilk, hos hattsopper. Rester av velum kan bidra til å bestemme visse soppgrupper. En ytre hylle vil kjennetegnes av en oppsprukket slire ved basis, og i mange tilfeller etterlate hudlapper på fruktlegemets hatt. En indre hylle vil etterlate en ring på stilken. Ringen kan være slørrester, eller hudlapper.
Et lett gjenkjennelig eksempel er rød fluesopp. Et utvokst fruktlegeme har rester etter den ytre hyllen som hudlapper på hatten, de hvite flekkene. Nederst ved stilkens basis har den en slire, en slags «kopp» den vokser ut av. Stilken har en ring som er rester etter den indre hyllen.
== Galleri ==
== Kilder ==
Læssøe, Thomas (2000). Sopp. no#: Teknologisk forl. s. 291. ISBN 8251205638.
|
Velum er latin for seil eller slør og brukes innen mykologien om et tynt hudaktig, eller sløraktig vevslag hos soppers fruktlegemer. På norsk kalles det ofte hylle.
| 200,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cornel_Damian
|
2023-02-04
|
Cornel Damian
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sălaj', 'Kategori:Rumenske katolske biskoper', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Cornel Damian (født 8. mai 1960 i Jibou i daværende Regiunea Cluj i Romania) er en trumensk katolsk hjelpebiskop i Bucuresti.
|
Cornel Damian (født 8. mai 1960 i Jibou i daværende Regiunea Cluj i Romania) er en trumensk katolsk hjelpebiskop i Bucuresti.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Familien flyttet fra Jibou til Drobeta-Turnu Severin, og der fullførte Cornel videregående skole. Foreldrene var rumenske gresk-katolikker, men deres kirke var undertrykt under det kommunistiske regimet, og Damian ble oppdratt t den romersk-katolske tradisjon.
=== Prest ===
Cornel Damian ble presteviet den 22. juni 1986 i Bucuresti. Fra 1987 til 1998 var han professor for moralteologi i Bucuresti. Fra 1998 til 2002 studerte han kirkerett ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma. I 2002 ble hanutnevnt til en ny menighet, og underviste i kirkerett.
=== Hjelpebiskop i Bucuresti ===
Han ble i 2003 utnevnt av pave Johannes Paul II til titulærbiskop av Iziriana og til hjelpebiskop i erkebispedømmet Bucuresti. Han ble bispeviet den 8. desember 2003 av erkebiskop Ioan Robu (hovedkonsekrator) og av erkebiskop Jean-Claude Périsset og biskop Petru Gherghel.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
Pave Pius X (1835–1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854–1922) *1907
Pave Pius XII (1835–1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884–1972) *1937
Pave Paul VI (1897–1978) *1954
Kardinal Agostino Casaroli (1914–1998) *1967
Kardinal Ioan Robu (1944–) *1984
Biskop Cornel Damian (1960–) *2003
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cornel Damian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Cornel Damian (født 8. mai 1960 i Jibou i daværende Regiunea Cluj i Romania) er en trumensk katolsk hjelpebiskop i Bucuresti.
| 200,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Straffelovr%C3%A5det
|
2023-02-04
|
Straffelovrådet
|
['Kategori:Pekere']
|
Straffelovrådet er
Straffelovrådet (Danmark)
Straffelovrådet (Norge)
|
Straffelovrådet er
Straffelovrådet (Danmark)
Straffelovrådet (Norge)
|
Straffelovrådet er
| 200,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paolo_Romeo
|
2023-02-04
|
Paolo Romeo
|
['Kategori:Ambassadører til Canada', 'Kategori:Ambassadører til Colombia', 'Kategori:Ambassadører til Haiti', 'Kategori:Ambassadører til Italia', 'Kategori:Ambassadører til San Marino', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pavelige nuntier', 'Kategori:Personer fra Storbyområdet Catania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Paolo Romeo (født 20. februar 1938 i Acireale i provinsen Catania i Italia) er en katolsk geistlig, pavelig diplomat, og emeritert erkebiskop av Palermo.
|
Paolo Romeo (født 20. februar 1938 i Acireale i provinsen Catania i Italia) er en katolsk geistlig, pavelig diplomat, og emeritert erkebiskop av Palermo.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Paolo Romeo, et femte av ni barn, studerte først katolsk teologi og filosofi ved seminaret i Acireale, senere som seminarist ved Almo Collegio Capranica og teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana. Han tok doktorgrad i kanonisk rett fra Lateranuniversitetet.
=== Prest ===
Den 18. mars 1961 ble han presteviet av biskop Angelo Calabretta av Noto. Han virket som prest i Roma, blant annet som veileder for en speidergruppe.
I 1967 gikk Paolo Romeo inn i Den hellige stols tjeneste. For Den hellige stols diplomati var han postert til de pavelige representasjoner til Filippinene, Belgia, Luxembourg og Det europeiske fellesskap, i Venezuela og i Rwanda og Burundi. I 1976 ble han postert i Statssekretariatet.
=== Titulærerkebiskop, apostolisk nuntius til Haiti ===
Den 17. desember 1983 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Vulturia og utnevnte ham til apostolisk nuntius til Haiti. Romeo ble bispeviet den 6. januar 1984 av pave Johannes Paul II i Peterskirken. Meekonsekranter var erkebiskop Eduardo Martínez Somalo og erkebiskop Duraisamy Simon Lourdusamy.
=== Nuntius til Colombia ===
Fra 1990 til 1999 var han apostolisk nuntius til Colombia.
=== Nuntius til Canada ===
Etter det var Paolo Romeo nuntius til Canada til 2001.
=== Nuntius til Italia og til San Marino ===
I 2001 ble Romeo apostolisk nuntius til Italia og San Marino.
=== Erkebiskop av Palermo ===
Den 19. desember 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Palermo, der han avløste kardinal Salvatore De Giorgi. Innsettelsesseremonien fant sted den 10. februar 2007 i katedralen i Palermo.
Paolo Romeo var president for den sicilianske bispekonferanse.
=== Kardinal ===
I det høytidelige konsistoriet 20. november 2010 tok pave Benedikt XVI imot ham som kardinalprest med titulærdiakoniet Santa Maria Odigitria dei Siciliani, som pro hac vice til gjort til titulærkirke.[5]
Han deltok i 2013-konklavet som valgte pave Frans. Den 8. april 2013 utnevnte paven kardinal Romeo til også å være apostolisk administrator av eparkiet Piana degli Albanesi di Sicilia, [6] som han ble forble til 2015.
Pave Frans innvilget hans aldersbetingede fratreden den 27. oktober 2015.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Erkebiskop Paolo Romeo (1938- ) *1984
== Referanser ==
|
Paolo Romeo (født 20. februar 1938 i Acireale i provinsen Catania i Italia) er en katolsk geistlig, pavelig diplomat, og emeritert erkebiskop av Palermo.
| 200,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Berset
|
2023-02-04
|
Odd Berset
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:Dødsfall 30. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Odd Berset (1913–1987) var en norsk journalist og forfatter fra Ålesund.Han var reporter for Sunnmørsposten og Dagbladet under Vinterkrigen, og reporter under kampene i Nord-Norge i mai/juni 1940.
Han flyktet høsten 1940 via Shetland til England, og ble der redaksjonssekretær i Norsk Tidend fra 1942 til 1945. Han skrev dikt og reportasjer, og petiter under pseudonymet «Jeremias Jøssing». Han bidro med to dikt (av dem et hyllest-dikt til Arnulf Øverland) i Norsk krigslyrikk 1942.
Etter krigen ble han etter en periode i VG redaktør i Møre Dagblad i Kristiansund. Han var senere redaktør i Finnmarksposten.Han skrev flere bøker, både romaner, dikt og dokumentarer, og filmmanuskript.
Han var gift med Inger Berset.
|
Odd Berset (1913–1987) var en norsk journalist og forfatter fra Ålesund.Han var reporter for Sunnmørsposten og Dagbladet under Vinterkrigen, og reporter under kampene i Nord-Norge i mai/juni 1940.
Han flyktet høsten 1940 via Shetland til England, og ble der redaksjonssekretær i Norsk Tidend fra 1942 til 1945. Han skrev dikt og reportasjer, og petiter under pseudonymet «Jeremias Jøssing». Han bidro med to dikt (av dem et hyllest-dikt til Arnulf Øverland) i Norsk krigslyrikk 1942.
Etter krigen ble han etter en periode i VG redaktør i Møre Dagblad i Kristiansund. Han var senere redaktør i Finnmarksposten.Han skrev flere bøker, både romaner, dikt og dokumentarer, og filmmanuskript.
Han var gift med Inger Berset.
== Bibliografi ==
Dikt og prosa
Mann overbord ved Kap Farvel, 1953
Hilmar Nøis. Storjegeren fra Svalbard. Essforlagene, Bergen 1953
Gammeldoktoren. Dr. Brynjulf Stendahl, J.W. Eides Forlag, 1959.
Veslekari - En forteljing om is og menn. Med Einar S Ellefsen. J.W Eides Forlag 1957.
Oberstløytnant Bertram Brusefjærs udødelige bedrifter. Av Jeremias Jøssing, 1969. Tegninger av Pedro.
Sånt gjør man ikke, 1983, Illustrert av Audun Hetland.
Veien de valgte; dikt fra krig - og strofer fra fjerne land, 1984Filmmanuskript
Det store varpet, 1960
Smuglere i smoking, 1957
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Odd Berset på Internet Movie Database
|
Odd Berset (1913–1987) var en norsk journalist og forfatter fra Ålesund.
| 200,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christine_McVie
|
2023-02-04
|
Christine McVie
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Komikere fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Christine McVie (født 12. juli 1943, død 30. november 2022) var en amerikansk sanger, artist og komiker. Hun var mest kjent som keyboardspiller og vokalist i bandet Fleetwood Mac.
|
Christine McVie (født 12. juli 1943, død 30. november 2022) var en amerikansk sanger, artist og komiker. Hun var mest kjent som keyboardspiller og vokalist i bandet Fleetwood Mac.
== Album ==
Christine Perfect (1970)
Christine McVie (1983)
In the MeanTime (2004)
Lindsey Buckingham Christine McVie (2017)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christine McVie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Christine McVie på Apple Music
(en) Christine McVie på Discogs
(en) Christine McVie på Discogs
(en) Christine McVie på MusicBrainz
(en) Christine McVie på SoundCloud
(en) Christine McVie på Spotify
(en) Christine McVie på Songkick
(en) Christine McVie på Last.fm
(en) Christine McVie på Genius — sangtekster
(en) Christine McVie på AllMusic
(en) Christine McVie på AllMusic
(en) Christine McVie på Internet Movie Database
(en) Christine McVie på AllMovie
(en) Christine McVie hos Rotten Tomatoes
(en) Christine McVie hos The Movie Database
Christine McVie på Instagram
Christine McVie på YouTube
|
Christine McVie (født 12. juli 1943, død 30.
| 200,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leon_Vitali
|
2023-02-04
|
Leon Vitali
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske skuespillere', 'Kategori:Dødsfall 19. august', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Leon Vitali (1948–2022) var en britisk skuespiller.
Han spilte blant annet i Super Bitch (1973), Catholics (1973), Barry Lyndon (1975), Eyes Wide Shut (1999), Little Children (2006) og Romeo og Julie (2013).
Vitali hadde den viktige birollen som stesønnen Lord Bullingdon i Barry Lyndon. Vitali arbeidet senere som Stanley Kubricks assistent og gjorde vesentlige bidrag ved produksjon av de etterfølgende filmene fra The Shining (1980) til Eyes Wide Shut. Vitali bidro blant annet ved casting (valg skuespillere til forskjellige roller) og veiledning av skuespillerne. Vitali hjalp blant annet til med å finne guttungen og tvillingene til rollene i The Shining. Etter Kubricks død i 1999 Vitali hadde han ansvar for restaurering av flere av Kubricks filmer og mottok en utmerkelse fra Cinema Audio Society for dette. Vitali fortalte at møtet med Kubrick under innspilling av Barry Lyndon var et vendepunkt og han la til side karrieren som skuespiller. Vitali drev omfattende veiledning av skuespilleren R. Lee Ermey i den kjente rollen som drill instructor Hartman i Full Metal Jacket.Før han møtte Kubrick var Vitali en kjent skuespiller i Storbritannia og medvirket der i flere fjernsynsprogrammer.Han døde 19. august 2022 i Los Angeles.
|
Leon Vitali (1948–2022) var en britisk skuespiller.
Han spilte blant annet i Super Bitch (1973), Catholics (1973), Barry Lyndon (1975), Eyes Wide Shut (1999), Little Children (2006) og Romeo og Julie (2013).
Vitali hadde den viktige birollen som stesønnen Lord Bullingdon i Barry Lyndon. Vitali arbeidet senere som Stanley Kubricks assistent og gjorde vesentlige bidrag ved produksjon av de etterfølgende filmene fra The Shining (1980) til Eyes Wide Shut. Vitali bidro blant annet ved casting (valg skuespillere til forskjellige roller) og veiledning av skuespillerne. Vitali hjalp blant annet til med å finne guttungen og tvillingene til rollene i The Shining. Etter Kubricks død i 1999 Vitali hadde han ansvar for restaurering av flere av Kubricks filmer og mottok en utmerkelse fra Cinema Audio Society for dette. Vitali fortalte at møtet med Kubrick under innspilling av Barry Lyndon var et vendepunkt og han la til side karrieren som skuespiller. Vitali drev omfattende veiledning av skuespilleren R. Lee Ermey i den kjente rollen som drill instructor Hartman i Full Metal Jacket.Før han møtte Kubrick var Vitali en kjent skuespiller i Storbritannia og medvirket der i flere fjernsynsprogrammer.Han døde 19. august 2022 i Los Angeles.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leon Vitali på Internet Movie Database
(sv) Leon Vitali i Svensk Filmdatabas
(fr) Leon Vitali på Allociné
(en) Leon Vitali på AllMovie
(en) Leon Vitali hos The Movie Database
|
Leon Vitali (1948–2022) var en britisk skuespiller.
| 200,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruds%C3%B8gardsveien
|
2023-02-04
|
Rudsøgardsveien
|
['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veier i Hole']
|
Rudsøgardsveien (3, 22, 24, 26, 35, 42) er en vei ved Kroksund i Hole kommune i Norge.
Veien er en sidevei til Gamleveien, sørvestover fra denne. Veien ligger cirka 160 meter over havet ved Hole Bo- og Rehabiliteringssenter, som ligger i Rudsøgardsveien 22.Veien er navngitt etter bruket Rudsøgarden, som ligger i Rudsøgardsveien 42.
|
Rudsøgardsveien (3, 22, 24, 26, 35, 42) er en vei ved Kroksund i Hole kommune i Norge.
Veien er en sidevei til Gamleveien, sørvestover fra denne. Veien ligger cirka 160 meter over havet ved Hole Bo- og Rehabiliteringssenter, som ligger i Rudsøgardsveien 22.Veien er navngitt etter bruket Rudsøgarden, som ligger i Rudsøgardsveien 42.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rudsøgardsveien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Rudsøgardsveien (3, 22, 24, 26, 35, 42)Postens adressesøk er en vei ved Kroksund i Hole kommune i Norge.
| 200,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddaveien
|
2023-02-04
|
Oddaveien
|
['Kategori:Pekere']
|
Oddaveien kan vise til følgende veier i Norge:
Oddaveien (Ringerike)
Oddaveien (Lurøy)Se også:
Oddavegen - Ullensvang kommune
|
Oddaveien kan vise til følgende veier i Norge:
Oddaveien (Ringerike)
Oddaveien (Lurøy)Se også:
Oddavegen - Ullensvang kommune
|
Oddaveien kan vise til følgende veier i Norge:
| 200,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn_under_Vinter-OL_for_ungdom_2012_%E2%80%93_5_kilometer_jenter
|
2023-02-04
|
Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2012 – 5 kilometer jenter
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2012']
|
5 km klassisk for jenter under Vinter-OL for ungdom 2012 ble avholdt på Seefeld Arena 17. januar 2012.
Anastasija Sedova fra Russland vant øvelsen foran Anamarija Lampič og Lea Einfalt fra Slovenia.
|
5 km klassisk for jenter under Vinter-OL for ungdom 2012 ble avholdt på Seefeld Arena 17. januar 2012.
Anastasija Sedova fra Russland vant øvelsen foran Anamarija Lampič og Lea Einfalt fra Slovenia.
== Resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2012 – 5 kilometer jenter – Olympedia
|
5 km klassisk for jenter under Vinter-OL for ungdom 2012 ble avholdt på Seefeld Arena 17. januar 2012.
| 200,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddaveien_(Ringerike)
|
2023-02-04
|
Oddaveien (Ringerike)
|
['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veier i Ringerike']
|
Oddaveien (3-25, 2, spredte husnummer) er en vei i Somdalen, nord for Hallingby i Ringerike kommune i Norge.
Veien ligger på vestsiden av E16 (Ådalsveien), og går ned til Ådalselva. Den har avkjøring ved Somdalen grendehus, og deler seg i to sideveier. Veien ligger cirka 157 meter over havet ved avkjøringen fra Ådalsveien.
|
Oddaveien (3-25, 2, spredte husnummer) er en vei i Somdalen, nord for Hallingby i Ringerike kommune i Norge.
Veien ligger på vestsiden av E16 (Ådalsveien), og går ned til Ådalselva. Den har avkjøring ved Somdalen grendehus, og deler seg i to sideveier. Veien ligger cirka 157 meter over havet ved avkjøringen fra Ådalsveien.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oddaveien (Ringerike) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Oddaveien (3-25, 2, spredte husnummer)Postens adressesøk er en vei i Somdalen, nord for Hallingby i Ringerike kommune i Norge.
| 200,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn_under_Vinter-OL_for_ungdom_2012_%E2%80%93_Sprint_jenter
|
2023-02-04
|
Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2012 – Sprint jenter
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2012']
|
Sprint for jenter under Vinter-OL for ungdom 2012 ble avholdt på Seefeld Arena med kvalifisering og finaler 19. januar 2012.Silje Theodorsen fra Norge vant øvelsen foran Jonna Sundling fra Sverige og Theodorsens landskvinne Linn Eriksen.
|
Sprint for jenter under Vinter-OL for ungdom 2012 ble avholdt på Seefeld Arena med kvalifisering og finaler 19. januar 2012.Silje Theodorsen fra Norge vant øvelsen foran Jonna Sundling fra Sverige og Theodorsens landskvinne Linn Eriksen.
== Resultater ==
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2012 – Sprint jenter – Olympedia
|
Sprint for jenter under Vinter-OL for ungdom 2012 ble avholdt på Seefeld Arena med kvalifisering og finaler 19. januar 2012.
| 200,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rana_Karateklubb
|
2023-02-04
|
Rana Karateklubb
|
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1985', 'Kategori:Idrettslag i Nordland', 'Kategori:Karateklubber i Norge', 'Kategori:Sport i Mo i Rana']
|
Rana Karateklubb (stiftet 25. april 1985) er en karateklubb innen stilarten Wado-ryu og er tilknyttet WIKF Norge. Klubben holder til i Mo i Rana i Nordland. Medlemsantallet i klubben har i de siste år hold seg gjevnt på ca. 100 medlemmer.
Klubbens hovedinstruktør er Espen Karlsen (7. dan). Karlsen har trent karate siden 1983, og vært sentral i WIKF Norge og forløperen siden 1985. Karlsen er også ansvarlig for WIKF i Nord-Norge.
Klubben trener tradisjonell karate (kihon), kamp/sportskarate (kumite) og kata.
Klubben har treninger for barn, ungdom, familie og voksne.
Klubben har et aktivt sportskarate-team som deltar i konkurranser nasjonalt og internasjonalt, og har flere norgesmestre og internasjonale mestre.
|
Rana Karateklubb (stiftet 25. april 1985) er en karateklubb innen stilarten Wado-ryu og er tilknyttet WIKF Norge. Klubben holder til i Mo i Rana i Nordland. Medlemsantallet i klubben har i de siste år hold seg gjevnt på ca. 100 medlemmer.
Klubbens hovedinstruktør er Espen Karlsen (7. dan). Karlsen har trent karate siden 1983, og vært sentral i WIKF Norge og forløperen siden 1985. Karlsen er også ansvarlig for WIKF i Nord-Norge.
Klubben trener tradisjonell karate (kihon), kamp/sportskarate (kumite) og kata.
Klubben har treninger for barn, ungdom, familie og voksne.
Klubben har et aktivt sportskarate-team som deltar i konkurranser nasjonalt og internasjonalt, og har flere norgesmestre og internasjonale mestre.
== Historikk ==
Klubben ble offisielt stiftet i 1985 med Olav Jamtli som leder, og med Espen Karlsen og Thor Alex Kappfjell som instruktører.
== Organisatorisk tilknytning ==
WIKF Wado International Karate-Do Federation
WIKF Norge
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Rana Karateklubb på Facebook
|
Rana Karateklubb (stiftet 25. april 1985) er en karateklubb innen stilarten Wado-ryu og er tilknyttet WIKF Norge.
| 200,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdoulaye_Ma%C3%AFga
|
2023-02-04
|
Abdoulaye Maïga
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Maliske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Denne artikkelen handler om Abdoulaye Maïga (født 1981). Må ikke forveksles med Abdoulaye Idrissa Maïga (født 1958) som var statsminister i Mali fra april til desember 2017.Abdoulaye Maïga (født 12. mai 1981) er en malisk militær offiser som siden 21. august 2022 har vært Malis statsminister. Han er oberstløytnant i den nasjonale politistyrken (gendarmeriet) som er en del av Malis væpnede styrker. Maïga har studert diplomati og internasjonal rett i Algerie og internasjonal sikkerhetspolitikk i Paris. Han har også doktorgrad i internasjonal sikkerhet og forsvar fra Jean Moulin University Lyon 3 og han har studert menneske rettigheter ved det som i dag er Université Paris-Saclay.Maïga tilhørte ikke den offisersgruppen som ble ledet av oberst Assimi Goïta og som tok makten ved et militærkupp i Mali i august 2020. Ved dette militærkuppet ble president Ibrahim Boubacar Keïta avsatt og Bah Ndaw fungerte som ny president inntil Assimi Goïta gjennomførte et nytt statskupp i mai 2021 hvor Bah Ndaw ble avsatt og Goïta selv overtok presidentembetet. Maïga er ansett som en nær alliert med Goïta og han ble etter mai-kuppet talsmann for kuppmakernes politikk. I juni 2021 ble han statsråd med ansvar for territoriell administrasjon og desentralisering, og fra 1. desember var han pressetalsmann for regjeringen. Fra 21. august 2022 har han vært Malis statsminister.
|
Denne artikkelen handler om Abdoulaye Maïga (født 1981). Må ikke forveksles med Abdoulaye Idrissa Maïga (født 1958) som var statsminister i Mali fra april til desember 2017.Abdoulaye Maïga (født 12. mai 1981) er en malisk militær offiser som siden 21. august 2022 har vært Malis statsminister. Han er oberstløytnant i den nasjonale politistyrken (gendarmeriet) som er en del av Malis væpnede styrker. Maïga har studert diplomati og internasjonal rett i Algerie og internasjonal sikkerhetspolitikk i Paris. Han har også doktorgrad i internasjonal sikkerhet og forsvar fra Jean Moulin University Lyon 3 og han har studert menneske rettigheter ved det som i dag er Université Paris-Saclay.Maïga tilhørte ikke den offisersgruppen som ble ledet av oberst Assimi Goïta og som tok makten ved et militærkupp i Mali i august 2020. Ved dette militærkuppet ble president Ibrahim Boubacar Keïta avsatt og Bah Ndaw fungerte som ny president inntil Assimi Goïta gjennomførte et nytt statskupp i mai 2021 hvor Bah Ndaw ble avsatt og Goïta selv overtok presidentembetet. Maïga er ansett som en nær alliert med Goïta og han ble etter mai-kuppet talsmann for kuppmakernes politikk. I juni 2021 ble han statsråd med ansvar for territoriell administrasjon og desentralisering, og fra 1. desember var han pressetalsmann for regjeringen. Fra 21. august 2022 har han vært Malis statsminister.
== Referanser ==
|
Abdoulaye Maïga (født 12. mai 1981) er en malisk militær offiser som siden 21.
| 200,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.