url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Secretipes
|
2023-02-04
|
Secretipes
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1924', 'Kategori:Borebiller']
|
Secretipes er en slekt av små, vedborende biller.
|
Secretipes er en slekt av små, vedborende biller.
== Utseende ==
Små, ovale, fint hårete, mørke borebiller. Antennene er sagtakkede. Kroppen har tegninger av lyse skjell.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien Mesocoelopodinae Mulsant & Rey, 1864
Stammen Mesocoelopini
Slekten Secretipes Lea, 1924
Secretipes latericollis Lea, 1924
Secretipes xanthorrhoeae Lea, 1924
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
Atlas of Living Australia - Secretipes [1] Besøkt 22.12. 2022(en) Secretipes i Encyclopedia of Life
(en) Secretipes i Global Biodiversity Information Facility
|
Secretipes er en slekt av små, vedborende biller.
| 200,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klar_til_strid_(TV-serie)
|
2023-02-04
|
Klar til strid (TV-serie)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2020-årene', 'Kategori:Norske dokumentarserier', 'Kategori:Norske naturprogrammer', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']
|
Klar til strid er en norsk dokumentarserie om ungdom som avtjener førstegangstjenesten ved Setermoen leir i Indre Troms. Serien er produsert av programavdelingen ved NRK Troms og Finnmark og hadde premiere 2. januar 2023 på NRK1 og NRK TV.
|
Klar til strid er en norsk dokumentarserie om ungdom som avtjener førstegangstjenesten ved Setermoen leir i Indre Troms. Serien er produsert av programavdelingen ved NRK Troms og Finnmark og hadde premiere 2. januar 2023 på NRK1 og NRK TV.
== Episoder ==
== Se også ==
113 (TV-serie)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Klar til strid på NRK TV
(en) Klar til strid på Internet Movie Database
|
Klar til strid er en norsk dokumentarserie om ungdom som avtjener førstegangstjenesten ved Setermoen leir i Indre Troms. Første episode hadde premiere den 2.
| 200,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Casapus
|
2023-02-04
|
Casapus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1862', 'Kategori:Borebiller', 'Kategori:Kanariøyenes insekter']
|
Casapus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae).
|
Casapus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae).
== Utseende ==
Små biller, halvblanke, kroppen mer eller mindre kledt av skjell, kan ha en litt gyllen farge. Fargene er varierer fra gyllen gul til mørkere rødbrun. Den bakre delen av kroppen er rund, som gjør at billen blir noe edderkopplignende.
Ulikt de fleste andre tyvbiller og borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, som har tydelige skuldre. Beina virker ofte litt lange og derfor kan tyvbiller ligne på små edderkopper.
Det er ofte stor forskjell på kjønnene, hunnene er større og rundere enn hannene, og har kortere antenner.
== Levevis ==
Tyvbillene kan spise mange ulike matvarer, også tekstiler, men blir sjelden så tallrike at de gjør stor skade. Disse billene trives best i et fuktig miljø og treffes derfor oftere i fjøs og lagerbygninger enn i bolighus.
== Utbredelse ==
Slekten lever på Kanariøyene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae
Underfamilien tyvbiller, Ptininae
Stammen Ptinini Latreille, 1802
Slekten Casapus Wollaston, 1862
Underslekten Casapus (i snever forstand)
Casapus alticola Wollaston, 1862
Casapus barbicollis (Israelson, 1993)
Casapus bonvoulorii Wollaston, 1862
Casapus dilaticollis Wollaston, 1862
Casapus hirsutus Bellés, 1996
Casapus radiosus Wollaston, 1862
Casapus subcalvus Wollaston, 1862
Underslekten Piotes Wollaston, 1862
Casapus inconstans (Wollaston, 1862)
Casapus vestitus (Wollaston, 1862)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Casapus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Casapus hos Fauna Europaea
Casapus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Casapus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae).
| 200,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martinius_A._Gunner%C3%B8d
|
2023-02-04
|
Martinius A. Gunnerød
|
['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. september', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske prester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Martinius Andreasen Gunnerød (født 18. juni 1847 i Vivestad, død 9. september 1932 i Våle) var tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, den gang under navnet Den jarlsbergske frimenighet, i perioden 1913–1922.
|
Martinius Andreasen Gunnerød (født 18. juni 1847 i Vivestad, død 9. september 1932 i Våle) var tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, den gang under navnet Den jarlsbergske frimenighet, i perioden 1913–1922.
== Bibliografi ==
1958 – En redegjørelse av Martinius Gunnerød om striden i menigheten, og noen vitnesbyrd av Anna Andersdatter, med Anna Andersdatter og Nils Heierstads frimenighet (den yngre)
== Referanser ==
|
Martinius Andreasen Gunnerød (født 18. juni 1847 i Vivestad, død 9.
| 200,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fekj%C3%A6rveien
|
2023-02-04
|
Fekjærveien
|
['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Hole']
|
Fekjærveien (31-171, 10-180, spredte husnummer) er en vei i Vik i Hole kommune i Viken.
Fekjærveien er en sidevei til Gamleveien, sørover fra denne, og starter ved Nordre Gjesval gård. Den går sørover ned mot Fekjærvika i Tyrifjorden, og deler seg i flere veiarmer. Veien har ingen sideveier.Veien ligger cirka 86 meter over havet ved avkjøringen fra Gamleveien.
|
Fekjærveien (31-171, 10-180, spredte husnummer) er en vei i Vik i Hole kommune i Viken.
Fekjærveien er en sidevei til Gamleveien, sørover fra denne, og starter ved Nordre Gjesval gård. Den går sørover ned mot Fekjærvika i Tyrifjorden, og deler seg i flere veiarmer. Veien har ingen sideveier.Veien ligger cirka 86 meter over havet ved avkjøringen fra Gamleveien.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fekjærveien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Fekjærveien (31-171, 10-180, spredte husnummerPostens adressesøk) er en vei i Vik i Hole kommune i Viken.
| 200,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Ekenes
|
2023-02-04
|
Rolf Ekenes
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Lutherske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer på Madagaskar', 'Kategori:Norske lutherske prester (DELK)', 'Kategori:Norske misjonærer', 'Kategori:Personer fra Færder kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Rolf Ekenes (født 1950) er en norsk luthersk prest, og politiker (Kristelig Folkeparti).
Han tok sin teologiske utdannelse ved Menighetsfakultetet i Oslo (cand.theol. 1981).Han var misjonsprest på Madagaskar i 20 år, fra 1982 til 2002, han var daglig leder for Norsk Råd for Misjon og Evangelisering i perioden 2006–2011 og tilsynsmann for Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) fra 2011 til 2019.Ekenes er fra Færder kommune i Vestfold og Telemark.
|
Rolf Ekenes (født 1950) er en norsk luthersk prest, og politiker (Kristelig Folkeparti).
Han tok sin teologiske utdannelse ved Menighetsfakultetet i Oslo (cand.theol. 1981).Han var misjonsprest på Madagaskar i 20 år, fra 1982 til 2002, han var daglig leder for Norsk Råd for Misjon og Evangelisering i perioden 2006–2011 og tilsynsmann for Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) fra 2011 til 2019.Ekenes er fra Færder kommune i Vestfold og Telemark.
== Referanser ==
|
Rolf Ekenes (født 1950) er en norsk luthersk prest, og politiker (Kristelig Folkeparti).
| 200,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holcobius
|
2023-02-04
|
Holcobius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1881', 'Kategori:Borebiller']
|
Holcobius er en slekt av små borebiller.
|
Holcobius er en slekt av små borebiller.
== Utseende ==
Små, sylindriske, gjerne rødbrune borebiller.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg i død ved eller lagrede planteprodukter (for eksempel tobakk).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i og rundt Stillehavet.
== Systematisk inndeling ==
Slekten blir ofte plassert som en underslekt av Xyletobius.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien vedborebiller, Xyletininae Gistel, 1856
Slekten Holcobius Sharp, 1881
Holcobius affinis Perkins, 1910
Holcobius diversus Perkins, 1910
Holcobius frater Perkins, 1910
Holcobius glabricollis Sharp, 1881
Holcobius granulatus Sharp, 1881
Holcobius haleakalae Perkins, 1910
Holcobius hawaiiensis Perkins, 1910
Holcobius insignis Perkins, 1910
Holcobius minor Sharp, 1881
Holcobius mysticus Perkins, 1910
Holcobius pikoensis Ford, 1955
Holcobius simplex Perkins, 1935
Holcobius simulans Perkins, 1910
Holcobius major Perkins, 1910
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Holcobius i Encyclopedia of Life
(en) Holcobius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Holcobius hos ITIS
Xyletobius (Holcobius) – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Holcobius er en slekt av små borebiller.
| 200,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leptonyxa
|
2023-02-04
|
Leptonyxa
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1876', 'Kategori:Gnagbiller']
|
Leptonyxa er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler eller på sopp. Larvene er rovdyr.
|
Leptonyxa er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler eller på sopp. Larvene er rovdyr.
== Utseende ==
Små til middelsstore (3 – 8 mm) biller, snaue og som oftest noe blanke, mørke på farge, av og til metallglinsende. Kroppsformen er mer eller mindre avlang og flat. Hodet er temmelig stort og bredt, med små fasettøyne som sitter langt fram på hodet og kraftige, fremoverrettede kjever. Antennene er 10- eller 11-leddete med en svak, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) varierer sterkt i form, men framhjørnene er nesten alltid i alle fall litt fremskytende. Hos de brede og flate artene når gjerne framhjørnene like langt fram som hodet. Sidekantene er mer eller mindre bredt avsatt. Dekkvingene er sterkt punktert, og har ofte opphøyde lengdelister. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen, men er tvert avkuttet. Beina er slanke og forholdsvis korte, med fem-leddete føtter. Larvene er sylindriske, tynnhudete, marklignende, lyse på farge. Framkropp (thorax) leddene har tydelige, mørke ryggplater (tergitter), hodekapselen er også mørk.
== Levevis ==
Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De finnes i død vegetasjon, død ved, i sopp (særlig poresopper), også noen arter på tørre, lagrede matvarer. Disse billene er brede og flate og når de klekkes etterlater de seg karakteristiske, flate flygehull (som en myntinnkast-slisse lagt på siden). I dag er de utryddingstruet fordi moderne skogbruk har ødelagt de fleste av deres levesteder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae)
Underfamilien Lophocaterinae Crowson, 1964 - noen ganger regnet som en egen familie
Gruppen Ancyronini
Slekten Leptonyxa Reitter, 1876 Leptonyxa boliviensis Léveillé, 1895
Leptonyxa brevicollis Reitter, 1876
Leptonyxa costipennis Reitter, 1876
Leptonyxa fairmarei Léveillé, 1892
Leptonyxa germaini Léveillé, 1895
Leptonyxa grouvellei Léveillé, 1895
Leptonyxa ornata Léveillé, 1895
Leptonyxa sedilloti Léveillé, 1888
Leptonyxa variegata Léveillé, 1907
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leptonyxa i Encyclopedia of Life
(en) Leptonyxa i Global Biodiversity Information Facility
Leptonyxa – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Leptonyxa er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler eller på sopp. Larvene er rovdyr.
| 200,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Comignago
|
2023-02-04
|
Comignago
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Comignago er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 261 innbyggere (2018). Comignago grenser til kommunene Arona, Borgo Ticino, Castelletto sopra Ticino, Dormelletto, Gattico-Veruno og Oleggio Castello.
|
Comignago er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 261 innbyggere (2018). Comignago grenser til kommunene Arona, Borgo Ticino, Castelletto sopra Ticino, Dormelletto, Gattico-Veruno og Oleggio Castello.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Comignago – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Comignago er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grignasco
|
2023-02-04
|
Grignasco
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Grignasco er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 4 506 innbyggere (2018). Grignasco grenser til kommunene Arona, Borgo Ticino, Castelletto sopra Ticino, Dormelletto, Gattico-Veruno og Oleggio Castello.
|
Grignasco er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 4 506 innbyggere (2018). Grignasco grenser til kommunene Arona, Borgo Ticino, Castelletto sopra Ticino, Dormelletto, Gattico-Veruno og Oleggio Castello.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grignasco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Grignasco er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K._K._Lien
|
2023-02-04
|
K. K. Lien
|
['Kategori:1900 i Norge', 'Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1900', 'Kategori:Norsk industri', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder']
|
K. K. Lien var en norsk produsent av jordbruksredskaper og vintersportsartikler som holdt til på Tromøy utenfor Arendal. Virksomheten ble etablert av Kristoffer Kristoffersen Lien (1882 – 1968) og hadde produksjon fra 1900 til 1987.
|
K. K. Lien var en norsk produsent av jordbruksredskaper og vintersportsartikler som holdt til på Tromøy utenfor Arendal. Virksomheten ble etablert av Kristoffer Kristoffersen Lien (1882 – 1968) og hadde produksjon fra 1900 til 1987.
== Historikk ==
Kristoffer Kristoffersen Lien skal ha smidd sin første plog rundt 1900 på gården Lia på Tromøy. logproduksjonen viste seg å være levedyktig. Sammen med broren Kristen Møller ble en fabrikk etablert og i 1919 flyttet virksomheten til Kongshavn ved Tromøysund.
== Nansen-sparken ==
På 1920-tallet begynte K.K. Lien å produsere vintersportsartikler, blant annet den berømte Nansen-sparken. Firmaet hadde fått samtykke av polarhelten Fridtjof Nansen til å navngi sin sparken etter han.
== Traktorutstyr ==
På 1950-tallet begynte K.K. Lien å produsere utstyr spesielt tilpasset traktorer.
== Avvikling ==
På 1970- og 1980-tallet opplevde økt konkurranse, samt behov for større investeringer. I 1987 var det slutt for virksomheten på Tromøy.
== Museum ==
I 2017 åpnet K.K. Lien museum på Simonstø ved Hovekilen. Der kan publikum blant annet få se landbruksredskaper, sparker og rattkjelker produsert ved K. K. Lien fabrikk.
== Arkivet ==
På KUBEN i Arendal oppbevares arkivene etter K.K. Lien. Arkivene dekker perioden fra 1906 og frem til avvikingen i 1987, og inneholder blant annet regnskapsmateriale, korrespondanse, produktkataloger og foto.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter K. K. Lien på Arkivportalen
|
K. K.
| 200,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rentonellum
|
2023-02-04
|
Rentonellum
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1966', 'Kategori:Gnagbiller', 'Kategori:New Zealands insekter']
|
Rentonellum er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
|
Rentonellum er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
== Utseende ==
Små (ca. 2,5 millimeter), avlange, flate, blanke, fint hårete gnagbiller.
== Levevis ==
Disse billene er knyttet til sopp på død ved.
== Utbredelse ==
Arten lever på New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae)
Underfamilien skjoldgnagbiller, Peltinae Kirby, 1837 - noen ganger regnet som en egen familie
Gruppen Thymalini
Slekten Rentonellum Crowson, 1966 Rentonellum apterum Crowson, 1966 - New Zealand
Rentonellum loebli Kolibáč, 2005 - Brasil, hører trolig ikke hjemme her
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rentonellum i Encyclopedia of Life
(en) Rentonellum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Rentonellum hos NCBI
Rentonellum – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Rentonellum er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
| 200,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dormelletto
|
2023-02-04
|
Dormelletto
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Dormelletto er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 600 innbyggere (2018). Dormelletto grenser til kommunene Angera (VA), Arona, Castelletto sopra Ticino, Comignago og Oleggio Castello.
|
Dormelletto er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 600 innbyggere (2018). Dormelletto grenser til kommunene Angera (VA), Arona, Castelletto sopra Ticino, Comignago og Oleggio Castello.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dormelletto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Dormelletto er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oleggio_Castello
|
2023-02-04
|
Oleggio Castello
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Oleggio Castello er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 600 innbyggere (2018).
|
Oleggio Castello er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 600 innbyggere (2018).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oleggio Castello – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Oleggio Castello er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Salve_Kallevig
|
2023-02-04
|
Johannes Salve Kallevig
|
['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder']
|
Johannes Salve Kallevig (1879-1962) var en norsk skipsreder fra Arendal.
Han var sønn av Morten Michael Kallevig og hans mor var Wilhelmine Kallevig.
|
Johannes Salve Kallevig (1879-1962) var en norsk skipsreder fra Arendal.
Han var sønn av Morten Michael Kallevig og hans mor var Wilhelmine Kallevig.
== Arkivet ==
På KUBEN i Arendal oppbevares en regnskapsbok og noen løse dokumenter etter han.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Johannes Salve Kallevig på Arkivportalen
|
Johannes Salve Kallevig (1879-1962) var en norsk skipsreder fra Arendal.Kallevig, snl.
| 200,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Divignano
|
2023-02-04
|
Divignano
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Divignano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 404 innbyggere (2018). Divignano grenser til kommunene Agrate Conturbia, Borgo Ticino, Marano Ticino, Mezzomerico, Pombia og Varallo Pombia.
|
Divignano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 404 innbyggere (2018). Divignano grenser til kommunene Agrate Conturbia, Borgo Ticino, Marano Ticino, Mezzomerico, Pombia og Varallo Pombia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Divignano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Divignano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pombia
|
2023-02-04
|
Pombia
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Pombia er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 176 innbyggere (2018). Pombia grenser til kommunene Divignano, Marano Ticino, Somma Lombardo (VA), Varallo Pombia og Vizzola Ticino (VA).
|
Pombia er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 176 innbyggere (2018). Pombia grenser til kommunene Divignano, Marano Ticino, Somma Lombardo (VA), Varallo Pombia og Vizzola Ticino (VA).
== Økonomi ==
Pombia Safari Park
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pombia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Pombia er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Acalanthis
|
2023-02-04
|
Acalanthis
|
['Kategori:Argentinas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Chiles insekter', 'Kategori:Gnagbiller']
|
Acalanthis er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
|
Acalanthis er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 7 millimeter), avlange, svarte gnagbiller, dekkvingene med gulaktige tegninger. Oversiden er tett og kraftig punktert, spredt kledt med lange, oppstående, lyse hår. Antennene har en én-leddet klubbe. Pronotum er rundet bak, omtrent så langt som bredt, bredest ved forhjørnene. Dekkvingene er jevnbrede med kraftige punktstriper.
== Levevis ==
Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De finnes i død vegetasjon, død ved, i sopp (særlig poresopper), også noen arter på tørre, lagrede matvarer.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Chile og Argentina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae)
Underfamilien smalgnagbiller, Trogossitinae Latreille, 1802
Gruppen Egoliini
Slekten Acalanthis Erichson, 1844
Acalanthis mirabilis Reitter, 1876
Acalanthis quadrisignata Erichson, 1844
Acalanthis semimetallica Fairmaire & Germain, 1861
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilde av Acalanthis quadrisignata [1](en) Acalanthis i Encyclopedia of Life
(en) Acalanthis hos NCBI
Acalanthis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Acalanthis er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr.
| 200,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pogno
|
2023-02-04
|
Pogno
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Pogno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 423 innbyggere (2018). Pogno grenser til kommunene Gozzano, Madonna del Sasso (VB), San Maurizio d'Opaglio, Soriso og Valduggia (VC).
|
Pogno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 423 innbyggere (2018). Pogno grenser til kommunene Gozzano, Madonna del Sasso (VB), San Maurizio d'Opaglio, Soriso og Valduggia (VC).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pogno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Pogno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Terese_Hamre
|
2023-02-04
|
Hilde Terese Hamre
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske direktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Hilde Terese Hamre er en norsk byråkrat og etatsleder. Per 2022 er hun direktør i Helseetaten i Oslo.Tidligere har hun blant annet vært direktør i Kystdirektoratet, direktør for lokalmiljøavdelingen i Statens forurensingstilsyn (SFT) og bydelsdirektør for bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune.
|
Hilde Terese Hamre er en norsk byråkrat og etatsleder. Per 2022 er hun direktør i Helseetaten i Oslo.Tidligere har hun blant annet vært direktør i Kystdirektoratet, direktør for lokalmiljøavdelingen i Statens forurensingstilsyn (SFT) og bydelsdirektør for bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hilde Terese Hamre på LinkedIn
|
Hilde Terese Hamre er en norsk byråkrat og etatsleder. Per 2022 er hun direktør i Helseetaten i Oslo.
| 200,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Jensen
|
2023-02-04
|
Herman Jensen
|
['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk skogbruk', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder']
|
Herman Jensen (1842-1925) var en dansk forretningsmann som slo seg opp med gruvedrift i østre del av Agder på midten av 1850-tallet. Hans virksomhet omfattet bergverksdrift, kornmølle, sagbruksdrift, sjøfart, telefonselskap og krambudrift.
|
Herman Jensen (1842-1925) var en dansk forretningsmann som slo seg opp med gruvedrift i østre del av Agder på midten av 1850-tallet. Hans virksomhet omfattet bergverksdrift, kornmølle, sagbruksdrift, sjøfart, telefonselskap og krambudrift.
== Gruvedrift ==
Jensen ble født i Roskilde i Danmark i 1842. Han utdannet seg møllemester og kom til Arendal i 1863. I 1883 kjøpte han Bosvik kornmølle og isforretning i Søndeled ved Risør. I 1886 flyttet han til Risør og gikk over til gruvedrift. Han begynte med Fone rutilgruve i Gjerstad. Senere kom Lindvikkollen rutilgruve ved Kragerø, Nes mineralmølle ved Tvedestrand og Gjernes mineralmølle ved Risør med i virksomheten. Det meste gikk til eksport til mellom-Amerika og Amerika.
== Politiker, bankmann og telefonagent ==
Herman Jensen drev også agenturforretning, samt var han med å stifte Risør Telefonsselskap. Han var med i bystyret og ordfører i forstanderskapet for Risør Sparebank.
== Arkivet ==
Arkivet etter Herman Jensens mange virksomheter befinner seg ved KUBEN i Arendal. Følgene virksomheter er representert i arkivet. Herman Jensen, Gjernes Mølle, Nes Mølle (og Lindvikkollen ruventilgruve), August Pellerin Flis & co, Kvernvig sag; Stavanger Kem. Fabriks, D/S Visedalen, M/S Mull, M/B Jernes II, Risør Telefon A/S.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Herman Jensen på Arkivportalen
|
Herman Jensen (1842-1925) var en dansk forretningsmann som slo seg opp med gruvedrift i østre del av Agder på midten av 1850-tallet. Hans virksomhet omfattet bergverksdrift, kornmølle, sagbruksdrift, sjøfart, telefonselskap og krambudrift.
| 200,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiwi%C3%B8yene
|
2023-02-04
|
Tiwiøyene
|
['Kategori:11°S', 'Kategori:130°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordterritoriets geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Australia']
|
Tiwiøyene (engelsk: Tiwi Islands) er en arkipel i delstaten Nordterritoriet i Nord-Australia, 3 200 km nordvest for hovedstaden Canberra. Øygruppens største øyer er Bathurst Island og Melville Island.Øyene er bebodd av Tiwi folket. Det er færre enn to innbyggere per kvadratkilometer på øyene.
I omgivelsene rundt Tiwi-øyene vokser det hovedsakelig savanneskog som er sparsom tropisk og subtropisk skog med gressvekst mellom lave trær.
I periodene november–desember og februar–mars dukker en tordenskyformasjon, populært kalt Hector, som er blant verdens høyeste og ofte strekker seg opp til 20 kilometer i høyden, over øyene nesten daglig.
|
Tiwiøyene (engelsk: Tiwi Islands) er en arkipel i delstaten Nordterritoriet i Nord-Australia, 3 200 km nordvest for hovedstaden Canberra. Øygruppens største øyer er Bathurst Island og Melville Island.Øyene er bebodd av Tiwi folket. Det er færre enn to innbyggere per kvadratkilometer på øyene.
I omgivelsene rundt Tiwi-øyene vokser det hovedsakelig savanneskog som er sparsom tropisk og subtropisk skog med gressvekst mellom lave trær.
I periodene november–desember og februar–mars dukker en tordenskyformasjon, populært kalt Hector, som er blant verdens høyeste og ofte strekker seg opp til 20 kilometer i høyden, over øyene nesten daglig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tiwi Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tiwi Islands – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Tiwiøyene (engelsk: Tiwi Islands) er en arkipel i delstaten Nordterritoriet i Nord-Australia, km nordvest for hovedstaden Canberra. Øygruppens største øyer er Bathurst Island og Melville Island.
| 200,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viticlerus
|
2023-02-04
|
Viticlerus
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1977', 'Kategori:Fijis insekter', 'Kategori:Maurbiller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Viticlerus er en slekt av maurbiller.
|
Viticlerus er en slekt av maurbiller.
== Utseende ==
En liten (2,6-2,7 millimeter), avlang, brunrød maurbille med to gulbrune tverrbånd på dekkvingene. Kroppen er kledt med ganske korte hår.
== Levevis ==
Sannsynligvis er arten et rovdyr.
== Utbredelse ==
Slekten er bare kjent fra Fiji.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien Thanerocleridae Chapin, 1924
Underfamilien Thaneroclerinae
Stammen Thaneroclerini
Slekten Viticlerus Miyatake, 1977
Viticlerus formicinus Miyatake, 1977
== Eksterne lenker ==
Bilde av Neoclerus sp.
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Viticlerus er en slekt av maurbiller.
| 200,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pallenis
|
2023-02-04
|
Pallenis
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1836', 'Kategori:Maurbiller']
|
Pallenis er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Pallenis er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
>Middelsstore til nokså store (5-20 millimeter), slanke, blanke, hårete, brokete fargede maurbiller. Kroppen er farget i svart, gult og rødt, ofte ganske fargerik. Antennene er sagtakkede.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter. De er gjerne knyttet til gamle eiketrær.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien glansmaurbiller, Tillinae Leach, 1815
Slekten Pallenis Laporte de Castelnau, 1836
Pallenis acutipennis Laporte de Castelnau, 1836
Pallenis angustiformis Fairmaire, 1886
Pallenis angustulus Fairmaire, 1902
Pallenis apicalis Fairmaire, 1889
Pallenis armipennis Fairmaire, 1902
Pallenis aulicus Klug, 1842
Pallenis bicolor Spinola, 1844
Pallenis bifascis Fairmaire, 1886
Pallenis bipenicillatus Waterhouse, 1879
Pallenis bipunctatus Fairmaire, 1887
Pallenis cineritius Fairmaire, 1893
Pallenis cribellatus Fairmaire, 1893
Pallenis criniferus Fairmaire, 1902
Pallenis crinitifasciatus Schenkling, 1902
Pallenis cuspidatus Schenkling, 1902
Pallenis cyanipennis Fairmaire, 1902
Pallenis diversiventris Fairmaire, 1886
Pallenis ebeninus Fairmaire, 1893
Pallenis elegantulus Fairmaire, 1902
Pallenis geminatus Fairmaire, 1893
Pallenis gibberosus Fairmaire, 1893
Pallenis haematoderus Fairmaire, 1902
Pallenis hexaspilus Fairmaire, 1902
Pallenis irregularis Pic, 1940
Pallenis leucospilus Fairmaire, 1902
Pallenis louvelii (Dejean)
Pallenis maculicollis Fairmaire, 1893
Pallenis maculipes Pic, 1940
Pallenis misellus Boheman, 1851
Pallenis morosus Fairmaire, 1902
Pallenis nigricollis Kuwert, 1893
Pallenis nitidipes Fairmaire, 1893
Pallenis novemmaculatus Hope
Pallenis octoguttatus Fairmaire, 1902
Pallenis parceguttatus Fairmaire, 1902
Pallenis perrieri Fairmaire, 1902
Pallenis pictidorsis Fairmaire, 1893
Pallenis pleuralis Fairmaire, 1889
Pallenis polychrous Fairmaire, 1902
Pallenis quadrisignatus Kuwert, 1893
Pallenis rectepilosus Fairmaire, 1902
Pallenis rugulicollis Fairmaire, 1886
Pallenis scabricollis Fairmaire, 1893
Pallenis semiazureus Fairmaire, 1886
Pallenis semicristatus Fairmaire, 1902
Pallenis semiflavus Fairmaire, 1887
Pallenis semigranosus Fairmaire, 1887
Pallenis semiguttatus Fairmaire, 1902
Pallenis semirufus Fairmaire, 1893
Pallenis semisuturatus Fairmaire, 1893
Pallenis sexguttatus Fairmaire, 1902
Pallenis tenuepictus Fairmaire, 1893
Pallenis tricolor Laporte de Castelnau, 1836
Pallenis unicolor Kuwert, 1893
Pallenis viduus Klug, 1842
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Pallenis er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 200,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soppglansbiller
|
2023-02-04
|
Soppglansbiller
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Glansbiller']
|
Soppglansbiller (Carpophilinae) er en artsrik underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
|
Soppglansbiller (Carpophilinae) er en artsrik underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
== Utseende ==
Små til middelsstore (1 – 15 mm) biller, de fleste artene er forholdsvis brede og flate, men det finnes også noen som er avlange eller hvelvede. Overflaten er kledt med fine, korte hår og har som oftest kraftig mikroskulptur og er derfor temmelig matt glinsende. Hodet er lite, kort og bredt. Antennene er nokså korte, 10- eller 11-leddete, med en tydelig, tre-leddet kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er ganske stort, omtrent så bredt som dekkvingene, jevnt tilsmalnet fremover. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, og dekker vanligvis hele bakkroppen (av og til kan det aller bakerste leddet stikke ut). De har vanligvis ikke tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige. Hos underfamilien blomsterglansbiller (Meligethinae) har framleggene (protibiae) tenner på yttersiden, mellom- og bakleggene skarpe lengdelister.
Larvene er lange og tynne, sylindriske, litt krumme og gjerne hvite.
== Levevis ==
De voksne billene i mange grupper finner man gjerne på blomster, der de spiser pollen. Larvene kan leve i mange ulike habitater.
== Systematisk inndeling / arter i Norge ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien glansbiller, Nitidulidae
Underfamilien soppglansbiller, Carpophilinae
Slekten Amphicrossus Erichson, 1843 - ofte plassert i en underfamilie for seg selv, Amphicrossinae
Slekten Aphenolia Reitter, 1884
Slekten Caplothorax Kirejtshuk, 1997
Slekten Carpophilus Stephens, 1830 – fire arter i Norge, bare én av dem utendørs:
Carpophilus ligneus Murray, 1864
Carpophilus dimidiatus (Fabricius, 1792)
Carpophilus marginellus Motschulsky, 1858
Carpophilus hemipterus (Linnaeus, 1758)
Slekten Nitops Murray, 1864
Slekten Urophorus Murray, 1864
Underfamilien Epuraeinae - noen ganger slått sammen med Carpophilinae
stammen Epuraeini
Slekten Amedanyraea Kirejtshuk & Pakaluk, 2006
Slekten Amystrops Grouvelle, 1906
Slekten Baloghmena Kirejtshuk, 1987
Slekten Ceratomedia Kirejtshuk, 1990
Slekten †Crepuraea Kirejtshuk & Ponomarenko, 1990
Slekten Ecnomaeus Erichson, 1843
Slekten †Epanuraea Scudder, 1900
Slekten Epuraea Erichson, 1843 – noen ganger plassert i en underfamilie for seg, Epuraeinae, brunlige eller rødlige, flate biller. Svært tallrike arter, vanskelige å skille. 31 arter er registrert i Norge:
Epuraea abietina J.Sahlberg, 1889
Epuraea adumbrata Mannerheim, 1852
Epuraea aestiva (Linnaeus, 1758)
Epuraea angustula Sturm, 1844
Epuraea biguttata (Thunberg, 1784)
Epuraea binotata Reitter, 1872
Epuraea boreella (Zetterstedt, 1828)
Epuraea contractula J. Sahlberg, 1889
Epuraea deubeli Reitter, 1898
Epuraea florea Erichson, 1845
Epuraea fussi Reitter, 1885
Epuraea guttata (Olivier, 1811)
Epuraea laeviuscula (Gyllenhal, 1827)
Epuraea limbata (Fabricius, 1787)
Epuraea longiclavis Sjöberg, 1939
Epuraea longipennis Sjöberg, 1939
Epuraea marseuli Reitter, 1872
Epuraea melanocephala (Marsham, 1802)
Epuraea melina (Erichson, 1843)
Epuraea muehli Reitter, 1908
Epuraea neglecta (Heer, 1841)
Epuraea oblonga (Herbst, 1793)
Epuraea opalizans J. Sahlberg, 1889
Epuraea placida Mäklin, 1853
Epuraea pygmaea (Gyllenhal, 1808)
Epuraea rufomarginata (Stephens, 1830)
Epuraea silacea (Herbst, 1784)
Epuraea terminalis (Mannerheim, 1843)
Epuraea thoracica Tournier, 1872
Epuraea unicolor (Olivier, 1790)
Epuraea variegata (Herbst, 1793)
Slekten Grouvellia Kirejtshuk, 1984
Slekten Mystronoma Kirejtshuk, 1990
Slekten Parepuraea Jelinek, 1979
Slekten Platychorina Grouvelle, 1905
Slekten Stauromenus Kirejtshuk & Kvamme, 2001
Slekten Trimenus Murray, 1864
Stammen Taenioncini Kirejtshuk, 1998
Slekten Carpocryraea Kirejtshuk, 1998
Slekten Csiromenus Kirejtshuk & Kvamme, 2001
Slekten Eutaenioncus Kirejtshuk & Kvamme, 2001
Slekten †Nitoraeopsis Kirejtshuk & Nel, 2018
Slekten RaspinotusKirejtshuk, 1990
Slekten TaeniolinusKirejtshuk, 1998
Slekten Taenioncus Kirejtshuk, 1984
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(no) soppglansbiller hos Artsdatabanken
(en) soppglansbiller hos Fauna Europaea
(en) soppglansbiller hos Fossilworks
(en) soppglansbiller hos ITIS
(en) soppglansbiller hos NCBI
(en) Kategori:Carpophilinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carpophilinae – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Soppglansbiller (Carpophilinae) er en artsrik underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform.
| 200,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bathurst%C3%B8ya_(Australia)
|
2023-02-04
|
Bathurstøya (Australia)
|
['Kategori:11°S', 'Kategori:130°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordterritoriets geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Australia']
|
Bathurst Island, eller Bathurstøya, er en øy i Nordterritoriet i Australia, i den nordlige delen av landet. Det er den minste av de to Tiwiøyene, og ligger rett vest for den større Melvilleøya, 3200 kilometer nordvest for hovedstaden Canberra. Området er på 2600 km².
|
Bathurst Island, eller Bathurstøya, er en øy i Nordterritoriet i Australia, i den nordlige delen av landet. Det er den minste av de to Tiwiøyene, og ligger rett vest for den større Melvilleøya, 3200 kilometer nordvest for hovedstaden Canberra. Området er på 2600 km².
== Referanser ==
|
Bathurst Island, eller Bathurstøya, er en øy i Nordterritoriet i Australia, i den nordlige delen av landet. Det er den minste av de to Tiwiøyene, og ligger rett vest for den større Melvilleøya, 3200 kilometer nordvest for hovedstaden Canberra.
| 200,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blomsterglansbiller
|
2023-02-04
|
Blomsterglansbiller
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Glansbiller']
|
Blomsterglansbiller (Meligethinae) er en artsrik underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
|
Blomsterglansbiller (Meligethinae) er en artsrik underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
== Utseende ==
Små glansbiller, de fleste artene er forholdsvis brede og flate, men det finnes også noen som er avlange eller hvelvede, oftest mørke på farge med mer eller mindre utpreget metallglans. Overflaten er kledt med fine, korte hår og har som oftest kraftig mikroskulptur. Hodet er lite, kort og bredt. Antennene er nokså korte, 10- eller 11-leddete, med en tydelig, tre-leddet kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er ganske stort, omtrent så bredt som dekkvingene, jevnt tilsmalnet fremover. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, og dekker vanligvis hele bakkroppen (av og til kan det aller bakerste leddet stikke ut). De har vanligvis ikke tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige. Framleggene (protibiae) har tenner på yttersiden, mellom- og bakleggene skarpe lengdelister.
Larvene er lange og tynne, sylindriske, litt krumme og gjerne hvite.
== Levevis ==
De voksne billene i mange grupper finner man gjerne på blomster, der de spiser pollen. Larvene kan leve i mange ulike habitater. De kan være brysomme skadedyr, særlig er den metallblå arten rapsglansbille (Meligethes aeneus) problematisk, da den ødelegger blomstene på raps og andre korsblomstrede planter.
== Systematisk inndeling / arter i Norge ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien glansbiller, Nitidulidae
Underfamilien blomsterglansbiller, Meligethinae
Slekten Acanthogethes Reitter, 1871
Slekten Afrogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Anthystrix Kirejtshuk, 1981
Slekten Aristogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Asterogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Astylogethes Kirejtshuk, 1979
Slekten Bolbocerogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Boragogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Brassicogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Chromogethes Kirejtshuk, 1989
Slekten Clypeogethes Scholz, 1932
Slekten Cornutopria Endrödy-Younga, 1978
Slekten Cryptarchopria Jelinek, 1975
Slekten Cyclogethes Kirejtshuk, 1979
Slekten Fabogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Genistogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Horakia Jelinek, 2000
Slekten Idiogethes Kirejtshuk, 1977
Slekten Indogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Jelinekigethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Lamiogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Lariopsis Kirejtshuk, 1989
Slekten Lechanteuria Endrödy-Younga, 1978
Slekten Lucanopria Audisio & Cline, 2009
Slekten Meligethes Stephens, 1830 – små, mer eller mindre metalliske biller. 22 arter funnet i Norge:
Rapsglansbille, Meligethes aeneus (Fabricius, 1775)
Meligethes atratus (Olivier, 1790)
Meligethes bidens Brisout de Barneville, 1863
Meligethes brunnicornis Sturm, 1845
Meligethes carinulatus Förster, 1849
Meligethes coeruleiventris Förster, 1849
Meligethes coracinus Sturm, 1845
Meligethes corvinus Erichson, 1845
Meligethes denticulatus (Heer, 1841)
Meligethes flavimanus Stephens, 1830
Meligethes maurus Sturm, 1845
Meligethes morosus Erichson, 1845
Meligethes nigrescens Stephens, 1830
dragehodeglansbille Meligethes norvegicus Easton, 1959
Meligethes ochropus Sturm, 1845
Meligethes ovatus Sturm, 1845
Meligethes pedicularius (Gyllenhal, 1808)
Meligethes subaeneus Sturm, 1845
Meligethes subrugosus (Gyllenhal, 1808)
Meligethes tristis Sturm, 1845
Meligethes umbrosus Sturm, 1845
Meligethes viridescens (Fabricius, 1787)
Slekten Meligethinus Grouvelle, 1906
Slekten †Melipriopsis Kirejtshuk, 2011
Slekten Microporodes Endrödy-Younga, 1978
Slekten Microporum Waterhouse, 1876
Slekten Micropria Grouvelle, 1899
Slekten Neolariopsis Audisio & Cline, 2009
Slekten Odontholariopsis Audisio & Cline, 2009
Slekten Paleogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Palmopria Endrödy-Younga, 1978
Slekten Pria Stephens, 1830
Pria dulcamarae (Scopoli, 1763) – på søtvier, sjelden
Slekten Restiopria Audisio, Jelinek & Cline, 2011
Slekten Rubiogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Sagittogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Sebastiangethes Audisio, Kirk-Spriggs & Cline, 2008
Slekten Stachygethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Tarchonanthogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Tarchonanthopria Audisio et al, 2014
Slekten Thymogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Xenostrongylogethes Audisio & Cline, 2009
Slekten Xerogethes Audisio & Cline, 2009
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(no) blomsterglansbiller hos Artsdatabanken
(sv) blomsterglansbiller hos Dyntaxa
(en) blomsterglansbiller hos Fauna Europaea
(en) blomsterglansbiller hos Fossilworks
(en) blomsterglansbiller hos ITIS
(en) blomsterglansbiller hos NCBI
(en) Kategori:Meligethinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Meligethinae – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Blomsterglansbiller (Meligethinae) er en artsrik underfamilie av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform.
| 200,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gattico-Veruno
|
2023-02-04
|
Gattico-Veruno
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Gattico-Veruno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 5 234 innbyggere (2018). Gattico-Veruno grenser til kommunene Agrate Conturbia, Bogogno, Borgo Ticino, Borgomanero, Comignago, Invorio, Oleggio Castello og Paruzzaro.
|
Gattico-Veruno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 5 234 innbyggere (2018). Gattico-Veruno grenser til kommunene Agrate Conturbia, Bogogno, Borgo Ticino, Borgomanero, Comignago, Invorio, Oleggio Castello og Paruzzaro.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gattico-Veruno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Gattico-Veruno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ghemme
|
2023-02-04
|
Ghemme
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Ghemme er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 3 573 innbyggere (2018). Ghemme grenser til kommunene Carpignano Sesia, Cavaglio d’Agogna, Fontaneto d’Agogna, Gattinara (VC), Lenta (VC), Romagnano Sesia og Sizzano.
|
Ghemme er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 3 573 innbyggere (2018). Ghemme grenser til kommunene Carpignano Sesia, Cavaglio d’Agogna, Fontaneto d’Agogna, Gattinara (VC), Lenta (VC), Romagnano Sesia og Sizzano.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ghemme – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Ghemme er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Massino_Visconti
|
2023-02-04
|
Massino Visconti
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Massino Visconti er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 052 innbyggere (2018). Massino Visconti grenser til kommunene Armeno, Brovello-Carpugnino (VB), Lesa og Nebbiuno.
|
Massino Visconti er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 052 innbyggere (2018). Massino Visconti grenser til kommunene Armeno, Brovello-Carpugnino (VB), Lesa og Nebbiuno.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Massino Visconti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Massino Visconti er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiwi
|
2023-02-04
|
Tiwi
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australsk samfunn', 'Kategori:Urfolk i Oseania']
|
Tiwiene er en aboriginsk stamme som bor på Tiwiøyene i Nord-Australia. Tiwi-kunsten og Tiwi-språket er markant forskjellige fra de som finnes i Arnhem Land i nærheten. Språket regnes som et isolert språk og kunsten er vanligvis abstrakt og geometrisk. Engelsk undervises som andrespråk, men tiwiene snakker stort sett sitt eget språk seg imellom.I sorg over en som har gått bort, maler tiwiene vanligvis kroppen mens de unngår å spise mat på egenhånd. En annen person må da mate dem.Mange tiwi jakter fortsatt. På land jakter de wallaby, øgler, slanger, skilpadder osv. Til sjøs jakter de på skilpadder, krokodiller, dugonger og fisk.
Noen kjente Tiwier er David Kantilla, Austin Wonaeamirri og Adam Kerinaua.
|
Tiwiene er en aboriginsk stamme som bor på Tiwiøyene i Nord-Australia. Tiwi-kunsten og Tiwi-språket er markant forskjellige fra de som finnes i Arnhem Land i nærheten. Språket regnes som et isolert språk og kunsten er vanligvis abstrakt og geometrisk. Engelsk undervises som andrespråk, men tiwiene snakker stort sett sitt eget språk seg imellom.I sorg over en som har gått bort, maler tiwiene vanligvis kroppen mens de unngår å spise mat på egenhånd. En annen person må da mate dem.Mange tiwi jakter fortsatt. På land jakter de wallaby, øgler, slanger, skilpadder osv. Til sjøs jakter de på skilpadder, krokodiller, dugonger og fisk.
Noen kjente Tiwier er David Kantilla, Austin Wonaeamirri og Adam Kerinaua.
== Referanser ==
|
Tiwiene er en aboriginsk stamme som bor på Tiwiøyene i Nord-Australia. Tiwi-kunsten og Tiwi-språket er markant forskjellige fra de som finnes i Arnhem Land i nærheten.
| 200,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meina
|
2023-02-04
|
Meina
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Meina er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 484 innbyggere (2018). Meina grenser til kommunene Angera (VA), Arona, Colazza, Invorio, Lesa, Nebbiuno, Pisano og Ranco (VA).
|
Meina er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 484 innbyggere (2018). Meina grenser til kommunene Angera (VA), Arona, Colazza, Invorio, Lesa, Nebbiuno, Pisano og Ranco (VA).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Meina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Meina er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sizzano
|
2023-02-04
|
Sizzano
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Sizzano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 444 innbyggere (2018). Sizzano grenser til kommunene Carpignano Sesia, Cavaglio d’Agogna, Fara Novarese og Ghemme.
|
Sizzano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 444 innbyggere (2018). Sizzano grenser til kommunene Carpignano Sesia, Cavaglio d’Agogna, Fara Novarese og Ghemme.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sizzano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Sizzano er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soriso
|
2023-02-04
|
Soriso
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Soriso er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 755 innbyggere (2018). Soriso grenser til kommunene Gargallo, Gozzano, Pogno og Valduggia (VC).
|
Soriso er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 755 innbyggere (2018). Soriso grenser til kommunene Gargallo, Gozzano, Pogno og Valduggia (VC).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Soriso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Soriso er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aksel_V._Johannesens_andre_regjering
|
2023-02-04
|
Aksel V. Johannesens andre regjering
|
['Kategori:2019 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Aksel V. Johannesens andre regjering er Færøyenes regjering fra 22. desember 2022. Regjeringen utgår fra Javnaðarflokkurin, Tjóðveldi og Framsókn, som sammen har flertall i Lagtinget etter lagtingsvalget i 2022.
|
Aksel V. Johannesens andre regjering er Færøyenes regjering fra 22. desember 2022. Regjeringen utgår fra Javnaðarflokkurin, Tjóðveldi og Framsókn, som sammen har flertall i Lagtinget etter lagtingsvalget i 2022.
== Referanser ==
|
Aksel V. Johannesens andre regjering er Færøyenes regjering fra 22.
| 200,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hector_(v%C3%A6rfenomen)
|
2023-02-04
|
Hector (værfenomen)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nedbør', 'Kategori:Skyer']
|
Hector er en tordensky, cumulonimbus-klynge som dannes regelmessig nesten hver ettermiddag på Tiwiøyene i Nordterritoriet i Nord-Australia, i periodene november–desember og februar–mars hvert år.Hector er kjent som et av verdens mest konsekvente store tordenvær, det når høyder på omtrent 20 kilometer.
Hector fikk navnet sitt av piloter under andre verdenskrig, den stadig tilbakevendende posisjonen til tordenværet ble et navigasjonspunkt for piloter og sjøfolk i regionen.Det mesoskala-fenomenet Hector er hovedsakelig forårsaket av en kollisjon av flere havbrisgrenser over Tiwiøyene og er kjent for sin konsistens og intensitet. Lynhastigheter og oppstrømshastigheter er bemerkelsesverdige aspekter ved dette tordenværet. Siden slutten av 1980-tallet har tordenværkomplekset vært gjenstand for mange meteorologiske studier, mange sentrert om Hector selv, men også studere av andre aspekter av tordenvær, lyn, atmosfæriske grenser og marine og terrengeffekter påvirkning på atmosfæren. I løpet av 1990-tallet publiserte magasinet National Geographic en omfattende studie av stormen. De omtalte at fenomenet er forårsaket av hyppig forekommende atmosfæriske forhold på grunn av havet og topografien, og det underliggende atmosfæriske miljøet utgjør et distinkt mikroklima (som er vanlig i forbindelse med øyer, spesielt de som viser en betydelig topografisk relieff).
|
Hector er en tordensky, cumulonimbus-klynge som dannes regelmessig nesten hver ettermiddag på Tiwiøyene i Nordterritoriet i Nord-Australia, i periodene november–desember og februar–mars hvert år.Hector er kjent som et av verdens mest konsekvente store tordenvær, det når høyder på omtrent 20 kilometer.
Hector fikk navnet sitt av piloter under andre verdenskrig, den stadig tilbakevendende posisjonen til tordenværet ble et navigasjonspunkt for piloter og sjøfolk i regionen.Det mesoskala-fenomenet Hector er hovedsakelig forårsaket av en kollisjon av flere havbrisgrenser over Tiwiøyene og er kjent for sin konsistens og intensitet. Lynhastigheter og oppstrømshastigheter er bemerkelsesverdige aspekter ved dette tordenværet. Siden slutten av 1980-tallet har tordenværkomplekset vært gjenstand for mange meteorologiske studier, mange sentrert om Hector selv, men også studere av andre aspekter av tordenvær, lyn, atmosfæriske grenser og marine og terrengeffekter påvirkning på atmosfæren. I løpet av 1990-tallet publiserte magasinet National Geographic en omfattende studie av stormen. De omtalte at fenomenet er forårsaket av hyppig forekommende atmosfæriske forhold på grunn av havet og topografien, og det underliggende atmosfæriske miljøet utgjør et distinkt mikroklima (som er vanlig i forbindelse med øyer, spesielt de som viser en betydelig topografisk relieff).
== Referanser ==
|
Hector er en tordensky, cumulonimbus-klynge som dannes regelmessig nesten hver ettermiddag på Tiwiøyene i Nordterritoriet i Nord-Australia, i periodene november–desember og februar–mars hvert år.
| 200,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensserien_i_sandvolleyball_2022
|
2023-02-04
|
Verdensserien i sandvolleyball 2022
|
['Kategori:Pågående sportssesonger', 'Kategori:Verdensserien i sandvolleyball', 'Kategori:Volleyball i 2022']
|
Verdenscupen i sandvolleyball 2022 ble organisert av FIVB og begynte i Tlaxcala i mars 2022 og blir avsluttet med finaler i Qatar i januar 2023.
|
Verdenscupen i sandvolleyball 2022 ble organisert av FIVB og begynte i Tlaxcala i mars 2022 og blir avsluttet med finaler i Qatar i januar 2023.
== Kalender ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Referanser ==
|
Verdenscupen i sandvolleyball 2022 ble organisert av FIVB og begynte i Tlaxcala i mars 2022 og blir avsluttet med finaler i Qatar i januar 2023.
| 200,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nerdammen_(T%C3%B8rkoppdammene)
|
2023-02-04
|
Nerdammen (Tørkoppdammene)
|
['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Drammen', 'Kategori:Sider med kart']
|
Nerdammen (Tørkoppdammene) er en innsjø på sørsiden av Drammenselva i Drammen kommune, det finnes til forveksling to innsjøer i kommunen med dette navnet, men det er dammen på nordsiden som også har dette som adressenavn. Adressenavnet for Nerdammen på sørsiden ble i 2019 endret til Tørkoppdammene, som da omfatter både Nerdammen og mellomdammen som ligger like ved. Vannet ligger på en høyde av 229 moh. og har ett areal på 0,014 km².
|
Nerdammen (Tørkoppdammene) er en innsjø på sørsiden av Drammenselva i Drammen kommune, det finnes til forveksling to innsjøer i kommunen med dette navnet, men det er dammen på nordsiden som også har dette som adressenavn. Adressenavnet for Nerdammen på sørsiden ble i 2019 endret til Tørkoppdammene, som da omfatter både Nerdammen og mellomdammen som ligger like ved. Vannet ligger på en høyde av 229 moh. og har ett areal på 0,014 km².
== Referanser ==
|
Nerdammen (Tørkoppdammene) er en innsjø på sørsiden av Drammenselva i Drammen kommune, det finnes til forveksling to innsjøer i kommunen med dette navnet, men det er dammen på nordsiden som også har dette som adressenavn. Adressenavnet for Nerdammen på sørsiden ble i 2019 endret til Tørkoppdammene, som da omfatter både Nerdammen og mellomdammen som ligger like ved.
| 200,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rutekremle
|
2023-02-04
|
Rutekremle
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kremler']
|
Rutekremle (Russula virescens) er en grønn kremle som vokser under eik, hassel eller bøk. Den er oppført som «nær truet» i Norsk rødliste for arter 2021.
|
Rutekremle (Russula virescens) er en grønn kremle som vokser under eik, hassel eller bøk. Den er oppført som «nær truet» i Norsk rødliste for arter 2021.
== Beskrivelse ==
Hatten er mellom 5–15 cm bred, hvelvet til utbredt, ofte litt nedtrykt i midten. Det dannes sprekker i hatthunden, noe som kan være spesielt tydelig mot kanten. Hattfargen er grønn. Den er relativt karakteristisk. Stilken blir mellom 3–8 cm høy og inntil 4 cm tykk. Den er hvit og fast. Lukten er svak og smaken er mild.Den vokser på omtrent 35 kjente lokaliteter og har tyngdepunkt i Østfold-Vestfold og i kystsonen i Aust-Agder, men forekommer ellers spredt i kystnær eik-hasselskog nord til Sunnhordaland-Hardanger. Vurderingen til «nær truet» i rødlista er forbundet med en liten og minskende populasjon, for det meste i rødlistede skogtyper.
== Galleri ==
== Kilder ==
Per Marstad (2019). «Sjeldne kremler». Sopp og nyttevekster. Norges sopp- og nyttevekstforbund. 15 (1): 28–31.
Brandrud TE, Bendiksen E, Blaalid R, Hofton TH, Jordal JB, Nordén J, Nordén B og Wollan AK (24.11.2021). Sopper: Vurdering av rutekremle Russula virescens for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) rutekremle i Encyclopedia of Life
(en) rutekremle i Global Biodiversity Information Facility
(no) rutekremle hos Artsdatabanken
(sv) rutekremle hos Dyntaxa
(en) rutekremle hos Index Fungorum
(en) rutekremle hos MycoBank
(en) rutekremle hos NCBI
(en) Kategori:Russula virescens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Russula virescens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Russula virescens – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Rutekremle (Russula virescens) er en grønn kremle som vokser under eik, hassel eller bøk. Den er oppført som «nær truet» i Norsk rødliste for arter 2021.
| 200,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sung_Kang
|
2023-02-04
|
Sung Kang
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
Sung Kang (født 8. april 1972) er en amerikansk skuespiller. Han er blant annet kjent for å ha spilt i filmer som Forbidden Warrior (2004), Undoing (2006) og The Fast and the Furious (2006).
|
Sung Kang (født 8. april 1972) er en amerikansk skuespiller. Han er blant annet kjent for å ha spilt i filmer som Forbidden Warrior (2004), Undoing (2006) og The Fast and the Furious (2006).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sung Kang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sung Kang – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sung Kang på Internet Movie Database
(sv) Sung Kang i Svensk Filmdatabas
(da) Sung Kang på Filmdatabasen
(da) Sung Kang på Scope
(fr) Sung Kang på Allociné
(en) Sung Kang på AllMovie
(en) Sung Kang hos Rotten Tomatoes
(en) Sung Kang hos The Movie Database
(en) Sung Kang hos Behind The Voice Actors
|
Sung Kang (født 8. april 1972) er en amerikansk skuespiller.
| 200,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Priocera
|
2023-02-04
|
Priocera
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1818', 'Kategori:Maurbiller']
|
Priocera er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Priocera er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 8-10 millimeter), avlange, blanke, fint hårete maurbiller, brokete farget i svart, gult og rødt. Kroppen er kledt med utstående, lyse hår.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Larvene til mange arter lever i bolene til bier og veps og andre sosiale insekter, der de eter larvene. Noen er knyttet til eggkokongene til rettvinger.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den Nye verden, fra det sørlige Canada i nord til Peru i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien maurbiller (Clerinae) Latreille, 1802
Slekten Priocera Kirby, 1818
Priocera apicalis Thomson, 1860
Priocera aurosignata Lucas, 1857
Priocera castanea (Newman, 1838)
Priocera catalinae Cazier, 1939
Priocera chiricahuae Knull, 1939
Priocera pusilla Kirby, 1826
Priocera quadrigibbosa Thomson, 1860
Priocera spinosa (Fabricius, 1801)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over noramerikanske insekter [1]
(en) Priocera i Encyclopedia of Life
(en) Priocera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Priocera hos ITIS
(en) Priocera hos NCBI
(en) Kategori:Priocera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Priocera er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 200,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apteropilo
|
2023-02-04
|
Apteropilo
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1908', 'Kategori:Maurbiller']
|
Apteropilo er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Apteropilo er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
Nokså små (3,5-6,5 millimeter), slanke, mer eller mindre brunlige maurbiller. Dekkvingene har to lyse tverrbånd. Antennene har en tre-leddet klubbe, det ytterste leddet er ofte hvitt. Kroppen er ganske tett kledt med lange, mørke, oppstående hår. Pronotum er mer eller mindre sekskantet. Dekkvingene er oftest jevnbrede med markerte "skuldre", men kan også være pæreformede.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien Enopliinae Gistel, 1856 eller Korynetinae
Slekten Apteropilo Lea, 1908
Apteropilo chrysocome (Elston, 1929)
Apteropilo clarinotus Bartlett, 2009
Apteropilo humerofuscus Bartlett, 2009
Apteropilo pictipes Lea, 1908
Apteropilo raldae Bartlett, 2009
Apteropilo volans Bartlett, 2009
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Apteropilo i Encyclopedia of Life
(en) Apteropilo i Global Biodiversity Information Facility
(en) Apteropilo hos NCBI
|
Apteropilo er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 200,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anisophyllus
|
2023-02-04
|
Anisophyllus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1876', 'Kategori:Maurbiller']
|
Anisophyllus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
|
Anisophyllus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
== Utseende ==
Middelsstore maurbiller, avlange, gjerne blankt metalliske skinnende. De er gjerne brokete farget i gult, rødt, brunt og svart, og kroppen har lange, utstående, fine hår (ikke børster). Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, vanligvis med små, utstående fasettøyne. Kjevene er ganske kraftige og fremoverrettede. Antennene er 11-leddete, tykkere mot spissen, av og til med en 3-6 leddet kølle. Brystskjoldet er omtrent så langt som bredt eller lengre enn bredt. Dekkvingene har tydelige skuldre og er mer eller mindre parallellsidige. Av og til dekker de ikke hele bakkroppen. De har mer eller mindre tydelige rekker av punktgroper. Beina er slanke, føttene består av 5 ledd, men det fjerde leddet er svært lite slik at det tilsynelatende bare er fire ledd (pseudotetramere føtter). Det andre og tredje leddet er tolappede.
Larvene er avlangt sylindriske, tynnskinnede og lyse (ofte rosa), ryggplatene på framkroppen og hodekapselen er tydelig mørkere. Kroppen er kledt med fine, oppstående hår, beina er ganske korte.
== Levevis ==
Disse artene lever oftest på tørt kjøtt, bein og hud fra virveldyr, det kan være at de hovedsakelig lever av andre insekter som kommer til dette.
De kan finnes på tørket kjøtt og fisk, og spiser også på inntørkede kadavere.
== Utbredelse ==
Slekten er for det meste utbredt i Europa og det sørlige Afrika, men kan også dukke opp i andre verdensdeler, spredt med handel.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien skinkebiller, Korynetinae Laporte de Castelnau, 1838
Slekten Anisophyllus Westwood, 1876
Anisophyllus basalis (Schenkling, 1899)
Anisophyllus obscurus Westwood, 1876
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anisophyllus i Encyclopedia of Life
(en) Anisophyllus i Global Biodiversity Information Facility
|
Anisophyllus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 200,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyticeroides
|
2023-02-04
|
Pyticeroides
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1894', 'Kategori:Maurbiller']
|
Pyticeroides er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Pyticeroides er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
Små (ca. 4 millimeter), slanke, matte, mørke maurbiller. Slekten kjennes særlig på at de ytre antenneleddene er utvidete. Hodet er kort og bredt, minst så bredt som pronotum, med litt utstående, ganske store fasettøyne. Denne gruppen har ikke påfallende, lange, oppstående hår.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter.
== Utbredelse ==
Gruppen er vidt utbredt i den Nye verden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien Epiphloeinae Kuwert, 1893 - 27 slekter, ikke i Europa
Slekten Pyticeroides Kuwert, 1894
Pyticeroides brevitubulus Opitz, 2019
Pyticeroides decurialis Opitz, 2007
Pyticeroides desodes Opitz, 2019
Pyticeroides eurides Opitz, 2007
Pyticeroides fustis Opitz, 2007
Pyticeroides iscus Opitz, 2007
Pyticeroides laticornis (Say, 1835)
Pyticeroides manni Chapin, 1927
Pyticeroides moraguesi Opitz, 2010
Pyticeroides pullis Opitz, 2010
Pyticeroides similis Opitz, 2007
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pyticeroides i Encyclopedia of Life
(en) Pyticeroides i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pyticeroides hos ITIS
(en) Pyticeroides hos NCBI
Pyticeroides – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pyticeroides er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 200,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eurymetopum
|
2023-02-04
|
Eurymetopum
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1842', 'Kategori:Chiles insekter', 'Kategori:Maurbiller']
|
Eurymetopum er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Eurymetopum er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
Små, avlange, mørke maurbiller, kan ha lyse tegninger. Antennene er tynne med en smal klubbe.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Chile.
== Systematisk inndeling ==
Slekten er kanskje synonym med Lemidia.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien Hydnocerinae Spinola, 1844
Slekten Eurymetopum Blanchard, 1841
Eurymetopum fulvipes Blanchard, 1841
Eurymetopum maculatum Blanchard, 1841
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eurymetopum hos NCBI
|
Eurymetopum er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 200,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tricladus
|
2023-02-04
|
Tricladus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1903', 'Kategori:Maurbiller']
|
Tricladus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr.
|
Tricladus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae eller Prionoceridae
Underfamilien Neorthopleurinae Opitz, 2009 - ikke i Europa
Slekten Tricladus Fairmaire, 1903
Tricladus alluaudi Fairmaire, 1903
Tricladus brunneonotatus
Tricladus namibia Opitz, 2014
Tricladus ornatus Opitz, 2014
Tricladus testaceipes Pic, 1944
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tricladus i Encyclopedia of Life
Tricladus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Tricladus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr.
| 200,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABNaus%C2%BB
|
2023-02-04
|
MF «Naus»
|
['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Samferdsel i Kragerø', 'Kategori:Skip fra 1971']
|
BF «Naus» er en bilferge eid av Kragerø Fjordbåtselskap IKS. BF «Naus» er bygget ved Langsten Slip og Båtbyggeri i 1971. Fergen ble ikke tatt i bruk av Kragerø Fjordbåtselskap før i 1972, fordi den var for stor for ferjeleiene i skjærgården. BF «Naus» trafikkerte daglig i skjærgården helt til 2005, da hun ble erstattet av en større ferge. BF «Naus» ble deretter tatt i bruk som reserveferge og utleid til arrangement.
Fartøyet er 27,66 meter langt og 8,4 meter bredt, og har en kapasitet på 11 biler og 186 passasjerer. BF «Naus»' bruttotonnasje er på 149. Hastighet er rundt 10 knop (18 km/t). Hovedmaskinen til BF «Naus» er en Burmeister & Wain Alpha dieselmotor med ytelse 441 kW (600 hk).
|
BF «Naus» er en bilferge eid av Kragerø Fjordbåtselskap IKS. BF «Naus» er bygget ved Langsten Slip og Båtbyggeri i 1971. Fergen ble ikke tatt i bruk av Kragerø Fjordbåtselskap før i 1972, fordi den var for stor for ferjeleiene i skjærgården. BF «Naus» trafikkerte daglig i skjærgården helt til 2005, da hun ble erstattet av en større ferge. BF «Naus» ble deretter tatt i bruk som reserveferge og utleid til arrangement.
Fartøyet er 27,66 meter langt og 8,4 meter bredt, og har en kapasitet på 11 biler og 186 passasjerer. BF «Naus»' bruttotonnasje er på 149. Hastighet er rundt 10 knop (18 km/t). Hovedmaskinen til BF «Naus» er en Burmeister & Wain Alpha dieselmotor med ytelse 441 kW (600 hk).
== Referanser ==
== Kilder ==
Sjøfartsdirektoratet, skipssøk: NAUS Besøkt 18. januar 2023
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 7113741 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) «Naus» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
|
Kragerø
| 200,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vard%C3%B8
|
2023-02-04
|
Vardø
|
['Kategori:31°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vardø']
|
Vardø (nordsamisk; Várggát, kvensk: Vuorea, finsk: Vuoreija, arkaisk russisk: Варгав (Vargav) eller Варгаев (Vargajev)) er en kommune i Finnmark som grenser mot Båtsfjord i nordvest og Vadsø i sørvest, og i sjøen mot Sør-Varanger i sør og Russland i sørøst (gorodskoje poselenije Petsjenga i Petsjenga rajon i Murmansk oblast).
Pr. 3. kvarta 2022 bodde det 1 900 innbyggere i Vardø kommune.Administrasjonssenteret i kommunen er Vardø, som ligger på Vardøya, og er det største tettstedet i kommunen med 1 690 innbyggere per 1. januar 2022. Andre befolkede grender inkluderer kommunens andre tettsted, Kiberg, Komagvær, Kramvik, Smelror, Svartnes og Persfjord.
Vardø er sammen med Hammerfest de eldste byene i Nord-Norge, ettersom de fikk bystatus samtidig i 1789. Vardø by er Finnmark fylkes tusenårssted, Finnmarks eldste fiskevær, og kjent som pomorhovedstaden, ettersom byen på 1700- og 1800-tallet var et sentrum for handel med Russland.
|
Vardø (nordsamisk; Várggát, kvensk: Vuorea, finsk: Vuoreija, arkaisk russisk: Варгав (Vargav) eller Варгаев (Vargajev)) er en kommune i Finnmark som grenser mot Båtsfjord i nordvest og Vadsø i sørvest, og i sjøen mot Sør-Varanger i sør og Russland i sørøst (gorodskoje poselenije Petsjenga i Petsjenga rajon i Murmansk oblast).
Pr. 3. kvarta 2022 bodde det 1 900 innbyggere i Vardø kommune.Administrasjonssenteret i kommunen er Vardø, som ligger på Vardøya, og er det største tettstedet i kommunen med 1 690 innbyggere per 1. januar 2022. Andre befolkede grender inkluderer kommunens andre tettsted, Kiberg, Komagvær, Kramvik, Smelror, Svartnes og Persfjord.
Vardø er sammen med Hammerfest de eldste byene i Nord-Norge, ettersom de fikk bystatus samtidig i 1789. Vardø by er Finnmark fylkes tusenårssted, Finnmarks eldste fiskevær, og kjent som pomorhovedstaden, ettersom byen på 1700- og 1800-tallet var et sentrum for handel med Russland.
== Etymologi ==
I de eldste skriftlige omtalene av stedet fra 1300-tallet nevnes byen med navnet Vargøy, av norrønt vargr 'ulv, fredlaus mann; senere ble det nevnt som Vǫrð(u)øy, knyttet til det norrøne varði, 'varde'. På 1500-tallet ble byen kalt 'Vardeøen / Vaarødenn'. Den aktuelle varden har antagelig stått på Vårberget og kan ha tilknytning til Vardøhus festning.
== Klima ==
Den varmeste sommermåneden i Vardø, juli, har en middeltemperatur for årene 1961–1990 på +9,2 °C. Vardø har med andre ord et arktisk klima, og i så måte kan man peke på det faktum at Vardø ikke har trær (med unntak av et rognetre som pakkes mot kulden før hver vinter). Man kan også si at Vardø ikke har en klimatologisk definert sommer, men det betyr ikke at det ikke kan bli varmt der. I så måte ble maksimumstemperaturen i Vardø målt til +27 °C den 7. juli 1987.
Gjennomsnittstemperaturen er 1,3 °C.
== Historie ==
Vardøhus festning ble anlagt i løpet av midddelalderen, senest i 1307. Det finnes ingen synlige spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet.
Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. Fjellet Domen vest for det 1,7 km brede Bussesundet som skiller Vardøya fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i Domsholla nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus. I 2011 åpnet dronning Sonja et minnemonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark. En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstneren Louise Bourgeois, og utgjøres av en brennende stol med sju speil rundt. Arkitekt Peter Zumthor står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate hver. Minnesmerket er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og satt opp på Steilneset i Vardø.Kong Christian IV besøkte Vardø i 1599.
I 1734-1737 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense. Den ungarske astronomen og jesuitten Maximilian Hell observerte Venuspassasjen i 1769 fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellom Jorden og Solen.
I 1789 fikk Vardø bystatus; den er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge. Pomorhandelen dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyen Arkhangelsk.
Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve formannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.
Ved delingen i 1839 hadde Vardø kjøpsted 193 innbyggere og besto bare av den bymessige bebyggelsen i tilknytning til Vardøhus festning (selve festningen medregnet) på Vestøya og Austøya (aka Vardøya) med et areal på ca 0,2 km², mens Vardø landdistrikt hadde 245 innbyggere og et areal på 2258 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført til Vardø by, hvis areal økte til 3,65 km². 1. januar 1964 ble den østlige tredjedelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, som med dette fikk sitt nåværende flatemål.
== Annen verdenskrig ==
Byen ble sammen med resten av Finnmark okkupert av tyskerne i 1940 uten større ødeleggelser. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble byen bombet av sovjetiske fly allerede 24. juni 1941. Den 23. august 1944 ble byen bombet av sovjetiske fly, og deler av sentrum ødelag.. Etter tyskernes retrett fra Øst-Finnmark høsten 1944 ble byen inntatt av sovjetiske tropper 31. oktober 1944.
== Fiske og omstilling ==
Fiske har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betydde Forsvarets tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i 1968–1969 hadde over 4 200 innbyggere. Byen er nå under omstilling, og sivil overvåking av havområdene utenfor ser ut til å bli et nytt satsingsområde i tillegg til utvikling av turismen. Vardø er meget attraktivt reisemål blant fuglekikkere. Byen er viden kjent for sitt rike sang og musikkliv, og har i alle år vært kjent som den «Muntre by ved Bussesund» Som seg hør og bør har også Vardø sanger tiltenkt byen, hele tre forskjellige er laget. «Vardøvær» «Vardøsangen» og «Århundredes Sagasky». Vardø har i alle år hatt en rikt revyliv, og kultur har alltid vært i høysete også på det idrettslige plan.
== Beliggenhet ==
Kibergsneset (Østkapp) ved Vardø er det østligste punktet på fastlandet i Norge. Her ligger rester av et tysk kystfort fra Andre verdenskrig. Vardø er den østligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn St. Petersburg, Kiev, Odessa og de vestlige forstedene i Kairo. Det er bare en liten del av Sibir som ligger lenger nord enn Vardø. Vardø er i samme tidssone som resten av Norge. Plasseringen nesten 20 grader øst for Oslo tilsier en tidsforskjell på 1 time og 20 minutter. Når klokka er 15 i Oslo burde den være 16.20 i Vardø.
== Samferdsel og kommunikasjon ==
Vardøya er tilknyttet Europavei 75 gjennom den 2892 meter lange Vardøtunnelen under Bussesundet. Tunnelen som ble tatt i bruk 22. desember 1983 og offisielt åpnet av kong Olav V den 16. august 1984, var den første undersjøiske tunnelen i Norge. På fastlandssiden av Bussesundet, på Svartnes, er det bygget ei ny og moderne havn. Her ligger også Vardø lufthavn, Svartnes. Vardø by er anløpshavn for hurtigruten. På Vardøya ligger kystradiostasjonen Vardø radio.
== Næringsliv ==
Byen Vardø er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling, og nedgangen i fiskerinæringen har medført at folketallet i kommunen har blitt nesten halvert de siste 40 årene (Vardø hadde 4 187 innbyggere i 1970, og 2 124 innbyggere i 2010). De siste årene har Lønnsgarantifondet og Kontoret for voldsoffererstatning (web) blitt flyttet til byen som kompensasjon for tap av andre statlige arbeidsplasser. Vardø er for tiden en omstillingskommune, med Vardø i Vekst som hovedorgan for omstillingen. Hovedsatsingsområdene er blant annet sjømat og reiseliv.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel Kommunestyrevalg i Vardø.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=
== Utdanning ==
I 1994 ble Vardø videregående skole og Statens fagskole for fiskeindustri slått sammen. Skolen har om lag 90 elever (2022) og holder til i de tidligere lokalene til Statens fagskole. Grunnskolen i kommunen (Vardø skole) har om lag 215 elever.
== Kultur og severdigheter ==
Vardø museum er en del av Varanger museum, som dekker kommunene Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. Museet står for formidlingen av Vardø bys historie og Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, og er også ansvarlig for formidlingen ved Steilneset minnested og Partisanmuseet i Kiberg.
Steilneset minnested i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene for trolldomsprosessene. Historien formidles gjennom kunst og arkitektur, realisert i samarbeid mellom billedkunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor.
I juli 2012 arrangerte Pøbel, Komafest i Vardø, et stort gatekunstprosjekt som involverte 12 forskjellige gatekunstnere fra Europa og USA. Komafest gikk over tre uker, der kunstnerne kom puljevis og jobbet i ti dager hver.
Prosjektet var et samarbeid mellom Pøbel, Nordnorsk Kunstnersenter og KORO (Kunst i offentlig rom).
=== Arkitektur ===
Deler av bysentrum ble ødelagt av et stort bombeangrep fra sovjetiske fly den 22. august 1944. Dette førte til at også mange offentlige bygg ble ødelagt. I gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det bygget nye bygg for kommunale og statlige institusjoner.I 1961 ble det bygget nytt postkontor tegnet av arkitekten Anton Poulsson. Nytt bygg for Norges banks avdelingskontor ble bygd i 1961.
== Forsvaret ==
Tidligere lå Luftforsvarets stasjon Vardø her, men den ble nedlagt og videreført under Luftforsvarets stasjon Sørreisa. Etterretningstjenesten har en stasjon på Vårberget i Vardø, FSTV, der Globus II-radaren står.
Det er fremdeles et mindre, militært kommandantskap på Vardøhus festning. Det er Norges østligste og verdens nordligste festning; og ble bygget av kong Håkon V Magnusson omkring år 1300.
Vardøhus har også en aktiv venneforening som bistår med guiding i turistsesongen, og spesielt for hurtigrutens passasjerer som kommer fra alle kanter av verden. Vardøhus Festningens venner har også tilført festningen over mange år ekstra tiltrengte midler til forskjønnelse. Venneforeningen har støttemedlemmer rundt omkring i hele verden og har eksistert i over 20 år.
== Vennskapsbyer ==
Arkhangelsk
Kemijärvi
== Kjente vardøværinger ==
Anna Mathisen (1881-1966) kvinnesakskvinne og politiker
Peder Holt (1899–1963) politiker (Ap) ordfører, fylkesmann, statsråd.
Richard Bodin, (1901–1958), redaktør, politiker (NKP)
Hjalmar Halvorsen, politiker (Ap) ordfører1968-79, utrettelig forkjemper for Vardøtunnelen
Valter Gabrielsen (1921-1999) stortingsrepresentant (Ap)
Ulf Dreyer (1924-2010), billedkunstner
Alfred Næss (1927-1997), revyforfatter
Leif T. Eldring (1933-1994), jurist, sysselmann på Svalbard, departementsråd/Justisdepartementet
Tor Andreas Kofoed (1936–1997), politiker (Ap), ordfører (Ap) i Vardø i 14 år
Yngve Hågensen, (1938–), tidl. LO-leder
Bengt Martin Olsen (1943-) ordfører (Ap) i Bergen 1989–1995 (Ap)
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (1959–), stortingsrepresentant (Ap) 1985-2009, statsråd 1996-97, 2000-01, 2009-13
John Norum (1964–), gitarist i Europe
Ove Jørstad (1970–2008), fotballspiller
Tomas Norvoll (1972-), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2001 fylkesrådsleder
Stefan Johansen (1991–), fotballspiller
== Se også ==
Oversikt over norske geografiske ytterpunkter
Yukigassen
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vardø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vardø – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Vardø - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Vardø - turistinformasjon
(no) Vardø i Store norske leksikon
(no) Riksantikvaren - Vardøhus festning
(no) Varanger museum - Pomormuseet
(no) Krigsdagbok for andre verdenskrig i Vardø
|
Her følger en oversikt over kommunestyrevalg i Vardø kommune:
| 200,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BF_%C2%ABJesper%C2%BB
|
2023-02-04
|
BF «Jesper»
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Samferdsel i Kragerø']
|
BF «Jesper» er en ferge eid av Kragerø Fjordbåtselskap. BF Jesper er bygget ved Båtservice Verft i Mandal. Jesper ble overlevert til Kragerø Fjordbåtselskap i 1987.
Navnet kommer fra en øy i Kragerø skjærgården. Jesper er fortsatt i daglig bruk. Jesper er 27,82 meter lang og 8,4 meter bred. Jesper har en kapasitet på 10 biler og 200 passasjerer. Jesper veier rundt 100 tonn og har en brutto tonnasje på 156 tonn. Jesper har en hastighet på 10 knop (18 km/t). Motoren til Jesper er en B&W Alpha med 485 KW (660 HK) diesel.
|
BF «Jesper» er en ferge eid av Kragerø Fjordbåtselskap. BF Jesper er bygget ved Båtservice Verft i Mandal. Jesper ble overlevert til Kragerø Fjordbåtselskap i 1987.
Navnet kommer fra en øy i Kragerø skjærgården. Jesper er fortsatt i daglig bruk. Jesper er 27,82 meter lang og 8,4 meter bred. Jesper har en kapasitet på 10 biler og 200 passasjerer. Jesper veier rundt 100 tonn og har en brutto tonnasje på 156 tonn. Jesper har en hastighet på 10 knop (18 km/t). Motoren til Jesper er en B&W Alpha med 485 KW (660 HK) diesel.
|
BF «Jesper» er en ferge eid av Kragerø Fjordbåtselskap. BF Jesper er bygget ved Båtservice Verft i Mandal.
| 200,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Malis_statsministre
|
2023-02-04
|
Liste over Malis statsministre
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Maliske politikere']
|
Liste over Malis statsministre omfatter regjeringssjefene i Mali fra embetet ble opprettet i 1960 fram til i dag.
|
Liste over Malis statsministre omfatter regjeringssjefene i Mali fra embetet ble opprettet i 1960 fram til i dag.
== Referanser ==
|
Liste over Malis statsministre omfatter regjeringssjefene i Mali fra embetet ble opprettet i 1960 fram til i dag.
| 200,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85tselglansbiller
|
2023-02-04
|
Åtselglansbiller
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1802', 'Kategori:Glansbiller', 'Kategori:Gode nye artikler']
|
Åtselglansbiller (Nitidulinae) er en underfamilie glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
|
Åtselglansbiller (Nitidulinae) er en underfamilie glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
== Utseende ==
Nitidulinae er gjerne middelsstore, brede glansbiller, gjerne brun- eller rødaktige på farge og matte.
== Levevis ==
Gruppen kan finnes på inntørkede dyrerester (fjær, knokler og lignende), for eksempel i gamle fuglereir. I alle fall noen av artene besøker også gjerne blomster.
== Systematisk inndeling / arter i Norge ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien glans- og flatbiller, Cucujoidea
Familien glansbiller, Nitidulidae
Underfamilien åtselglansbiller, Nitidulinae Latreille, 1802
Stammen Cychramini
Slekten Axychramus Kirejtshuk, 1996
Slekten Ceratochramus Kirejtshuk, 1986
Slekten †Cychramites Wickham, 1913
Slekten Cychramus Kugelann, 1794 – to arter i Norge:
Cychramus luteus (Fabricius, 1787)
Cychramus variegatus (Herbst, 1792)
Slekten Kirejtshukostrongylus Audisio & Jelinek, 2001
Slekten Oxystrongylus Reitter, 1911
Slekten Xenostrongylus Wollaston, 1854
Stammen Cychramptodini Kirejtshuk & Lawrence, 1992
Slekten Cychramptodes Reitter, 1878
Slekten Cylindroramus Kirejtshuk & Lawrence, 1992
Slekten Gonoglypha Kirejtshuk, 2011
Slekten Miskoramus Kirejtshuk & Lawrence, 1992
Stammen Cyllodini
Slekten ApsectochilusReitter, 1874
Slekten Amborotubus Leschen & Carlton, 2004
Slekten Camptodes Erichson, 1843
Slekten Camptomorphus Grouvelle, 1908
Slekten Carinocyllodes Leschen, 1999
Slekten Ceramphosia Kirejtshuk & Kirk-Spriggs, 1996
Slekten Cerylollodes Kirejtshuk, 2006
Slekten Coxollodes Kirejtshuk, 1987
Slekten Cyclocaccus Sharp, 1891
Slekten Cyllodes Erichson, 1843
Slekten Cyllodesus Reitter, 1877
Slekten †Cyllolithus Kirejtshuk & Ponomarenko, 1990
Slekten Cyllopallodes Lawrence & Kirejtshuk, 2019
Slekten Eugoniopus Reitter, 1884
Slekten Eusphaerius Sharp, 1891
Slekten Gymnocychramus Lea, 1921
Slekten Interfaxia Kirejtshuk, 2008
Slekten Lordyrops Reitter, 1875
Slekten Meoncerus Sharp, 1891
Slekten Monafricus Kirejtshuk, 1995
Slekten Neopallodes Reitter, 1884
Slekten Oxycnemus Erichson, 1843
Slekten Pallodes Erichson, 1843
Slekten Psilopyga LeConte, 1853
Slekten Pycnocnemus Sharp, 1891
Slekten Somatoxus Sharp, 1891
Slekten Triacanus Erichson, 1843
Slekten Viettherchnus Kirejtshuk, 1985
Stammen Lawrencerosini Kirejtshuk, 1990
Slekten Koryaga Kirejtshuk, 1990
Slekten Koryaginus Kirejtshuk, 1990
Slekten Krakingus Kirejtshuk, 1990
Slekten Lawrencerosus Kirejtshuk, 1990
Stammen Mystropini
Slekten Anthepurops Kirejtshuk, 1996
Slekten Anthocorcina Kirejtshuk, 1996
Slekten Cychrocephalus Reitter, 1873
Slekten Mystrops Erichson, 1843
Slekten Nitidulora Reitter, 1873
Slekten Palmostrops Kirejtshuk & Jelinek, 2000
Slekten Platychorodes Reitter, 1884
Stammen Nitidulini Latreille, 1802
Aethina-slektsgruppen
Slekten Aethina Erichson, 1843
Slekten Anister Grouvelle, 1901
Slekten Australaethina Kirejtshuk & Lawrence, 1999
Slekten Lasiodactylus Perty, 1830
Slekten Neopocadius Grouvelle, 1906
Slekten Psilonitidula Heller, 1916
Ipidia-slekstgruppen
Slekten Ipidia Erichson, 1843 - i Norge:
Ipidia binotata Reitter, 1875
Slekten †Palaeometopia Kirejtshuk & Poinar, 2007
Slekten Perilopa Erichson, 1843
Slekten Platychora Erichson, 1843
Slekten Psilotus Fischer, 1829
Slekten Taracta Murray, 1867
Megauchenia-slektsgruppen
Slekten Axyra Erichson, 1843
Slekten Megauchenia MacLeay, 1825
Slekten Megaucheniodes Audisio & Jelinek, 1993
Slekten Pseudoplatychora Grouvelle, 1890
Slekten Taraphia Audisio & Jelinek, 1993
Slekten Tetrisus Murray, 1864
Nitidula-slektsgruppen
Slekten Nitidula Fabricius, 1775 – to arter i Norge:
Nitidula bipunctata (Linnaeus, 1758)
Nitidula rufipes (Linnaeus, 1767)
Slekten Omosita Erichson, 1843 – tre arter i Norge:
Omosita colon (Linnaeus, 1758)
Omosita depressa (Linnaeus, 1758)
Omosita discoidea (Fabricius, 1775)
Perilopsis-slektsgruppen
Slekten Cratonura Reitter, 1875
Slekten Epuraeopsis Reitter, 1875
Slekten Perilopsis Reitter, 1875
Phenolia-slektsgruppen
Slekten Gaulodes Erichson, 1843
Slekten Ostomarcha Kirejtshuk, 2006
Slekten Phenolia Erichson, 1843
Slekten Stelidota Erichson, 1843
Slekten Ussuriphia Kirejtshuk, 1992
Pocadius-slektsgruppen
Slekten Atarphia Reitter, 1884
Slekten Australycra Kirejtshuk & Lawrence, 1992
Slekten Bolivitoxus Kirejtshuk, 2009
Slekten Hebasculinus Kirejtshuk, 1992
Slekten Hebascus Erichson, 1843
Slekten Hyleopocadius Jelinek, 1977
Slekten Kryzhanovskiella Kirejtshuk, 2006
Slekten †Menatoraea Kirejtshuk & Nel, 2018
Slekten Neohebascus Cline, 2009
Slekten Neothalycra Grouvelle, 1899
Slekten Niliodes Murray, 1868
Slekten †Omositoidea Schaufuss, 1891
Slekten †Palaeolycra Kirejtshuk & Nel, 2018
Slekten Parapocadius Kirejtshuk, 2008
Slekten Physoronia Reitter, 1884
Slekten Pleuroneces Olliff, 1891
Slekten Pocadiolycra Kirejtshuk & Leschen, 1998
Slekten Pocadionta Lucas, 1920
Slekten Pocadites Reitter, 1884
Slekten Pocadius Erichson, 1843 - i Norge:
Pocadius ferrugineus (Fabricius, 1775)
Slekten Quadrifrons Blatchley, 1916
Slekten Rixerodes Kirejtshuk & Lawrence, 1992
Slekten †Sorodites Kirejtshuk, 2018
Slekten Tagmalycra Kirejtshuk & Leschen, 1998
Slekten Thalycra Erichson, 1843 - i Norge:
Thalycra fervida (Olivier, 1790)
Slekten Thalycrinella Kirejtshuk & Leschen, 1998
Slekten Thalycrodes Blackburn, 1891
Prometopia-slektsgruppen
Slekten Cacconia Sharp, 1890
Slekten Prometopia Erichson, 1843
Soronia-slektsgruppen
Slekten Amphotis Erichson, 1843
Slekten Annachramus Kirejtshuk, 1995
Slekten Hisparonia Kirejtshuk, 2004
Slekten Lobiopa Erichson, 1843
Slekten Macleayania Kirejtshuk, 2004
Slekten †Microsoronia Kirejtshuk & Kurochkin, 2010
Slekten Omosiphila Kirejtshuk, 1990
Slekten Ornosia Grouvelle, 1899
Slekten Pleoronia Kirejtshuk, 2003
Slekten Sebastianiella Kirejtshuk, 1995
Slekten Soronia Erichson, 1843 – to arter i Norge:
Soronia grisea (Linnaeus, 1758)
Soronia punctatissima (Illiger, 1794)
Slekten Stenoronia Kirejtshuk, 2003
Slekten Temnoracta Kirejtshuk, 1988
Slekten Aenigmoronia Lawrence, 2019
Slekten Austronitidula Lawrence, 2019
Slekten Orthopeplus Horn, 1879
Slekten Temnelytron Lawrence, 2019
== Referanser ==
== Kilder ==
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(no) åtselglansbiller hos Artsdatabanken
(sv) åtselglansbiller hos Dyntaxa
(en) åtselglansbiller hos Fauna Europaea
(en) åtselglansbiller hos Fossilworks
(en) åtselglansbiller hos ITIS
(en) åtselglansbiller hos NCBI
(en) Kategori:Nitidulinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nitidulinae – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Åtselglansbiller (Nitidulinae) er en underfamilie glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform.
| 200,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Himmel_p%C3%A5_jord
|
2023-02-04
|
Himmel på jord
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Julesanger']
|
Himmel på jord er en julesang, komponert av Amund Enger, tekst av Jan Vincents Johannessen. Den ble opprinnelig skrevet som en hyllest til predikanten Aage Samuelsen, som et bidrag til TV 2s julesang-konkurranse. Blant annet har Maria Arredondo og Kurt Nilsen spilt den inn.
|
Himmel på jord er en julesang, komponert av Amund Enger, tekst av Jan Vincents Johannessen. Den ble opprinnelig skrevet som en hyllest til predikanten Aage Samuelsen, som et bidrag til TV 2s julesang-konkurranse. Blant annet har Maria Arredondo og Kurt Nilsen spilt den inn.
== Referanser ==
|
Mellom himmel og jord kan være tittelen på:
| 200,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellom_himmel_og_jord_(1958)
|
2023-02-04
|
Mellom himmel og jord (1958)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 1958', 'Kategori:Romantiske dramafilmer fra USA']
|
Mellom himmel og jord (orig. The Tarnished Angels) er et amerikansk melodrama fra 1958, regissert av Douglas Sirk.
|
Mellom himmel og jord (orig. The Tarnished Angels) er et amerikansk melodrama fra 1958, regissert av Douglas Sirk.
== Skuespillere ==
Rock Hudson - Burke Devlin
Robert Stack - Roger Shumann
Dorothy Malone - LaVerne Shumann
Jack Carson - Jiggs
Robert Middleton - Matt Ord
Alan Reed - Colonel Fineman
Alexander Lockwood - Sam Hagood
Chris Olsen - Jack Shumann
Robert J. Wilke - Hank
Troy Donahue - Frank Burnham
William Schallert - Ted Baker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mellom himmel og jord på Internet Movie Database
(no) Mellom himmel og jord hos Filmfront
(fr) Mellom himmel og jord på Allociné
(nl) Mellom himmel og jord på MovieMeter
(en) Mellom himmel og jord på AllMovie
(en) Mellom himmel og jord på Turner Classic Movies
(en) Mellom himmel og jord på Rotten Tomatoes
|
Mellom himmel og jord (orig. The Tarnished Angels) er et amerikansk melodrama fra 1958, regissert av Douglas Sirk.
| 200,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Witz%C3%B8e
|
2023-02-04
|
Gustav Witzøe
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmekanikere', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Ernst & Young Entrepreneur Of The Year Norway', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske industrigründere', 'Kategori:Norske ingeniører', 'Kategori:Personer fra Frøya kommune']
|
Gustav Witzøe (født 4. juli 1953 på Frøya i Sør-Trøndelag) er en norsk industrigründer. Han er gründer og konsernsjef i SalMar, et av verdens største lakseoppdrettsselskaper.
|
Gustav Witzøe (født 4. juli 1953 på Frøya i Sør-Trøndelag) er en norsk industrigründer. Han er gründer og konsernsjef i SalMar, et av verdens største lakseoppdrettsselskaper.
== Bakgrunn og virke ==
Han er utdannet ingeniør fra Oslo tekniske skole, og arbeidet en tid som bilmekaniker ved Isbergs Bilforretning i Oslo og som ingeniør i Volvo Norge. I 1979 etablerte han Bewi AS, en fabrikant av plastemballasje for oppdrettsnæringen, i Hamarvik på Frøya. Han var administrerende direktør i Bewi frem til 1990.I 1991 etablerte han lakseoppdrettselskapet SalMar, idet han overtok et konkursbo bestående av én konsesjon for lakseoppdrett og et slaktings- og bearbeidingsanlegg. Kverva AS ble etablert som et investeringsselskap. SalMar ble notert på Oslo Børs i 2007, og har hovedkontor på småstedet Kverva på Frøya. Witzøe var konserndirektør for industri og salg i SalMar frem til 2019, da SalMars satsing på havbaserte oppdrettsmerder ble skilt ut i et eget selskap, ledet av daværende konsernsjef, og Witzøe overtok selv som konsernsjef. Han eier A-aksjene i holdingselskapet, men har overdratt B-aksjene til sønnen Gustav Magnar Witzøe.Witzøe vant den nasjonale finalen i «Ernst & Young Entrepreneur of the Year» i 2005. Ifølge tidsskriftet Kapital hadde Witzøe en formue på rundt 16 milliarder kroner i 2016, formuen økte til 33,5 milliarder i 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) «Gustav Witzøe», fra tidsskriftet Kapital
|
Witzøe er et norsk etternavn med opphav i Kristiansund. Per 2022 er det 158 nordmenn med etternavnet.
| 200,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hennes_offer
|
2023-02-04
|
Hennes offer
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1916', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Hennes offer (originaltittel: Martha’s Vindication) er en amerikansk stumfilm fra 1916, regissert av Sidney Franklin.
|
Hennes offer (originaltittel: Martha’s Vindication) er en amerikansk stumfilm fra 1916, regissert av Sidney Franklin.
== Skuespillere ==
Norma Talmadge - Martha
Seena Owen - Dorothea
Ralph Lewis - Deacon Hunt
Tully Marshall - Sell Hawkins
Josephine Crowell - Jennie Hawkins
Charles West - William Burton
|William Hinckley -John
Francis Carpenter - Francis
Georgie Stone - George
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hennes offer på Internet Movie Database
(en) Hennes offer på AllMovie
|
Hennes offer (originaltittel: Martha’s Vindication) er en amerikansk stumfilm fra 1916, regissert av Sidney Franklin.
| 200,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill er et overlevelsesskrekkspill til PlayStation. Det er det første spillet i Silent Hill-serien og kom ut i 1999.
| 200,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Das_Abenteuer_des_Dr._Kircheisen
|
2023-02-04
|
Das Abenteuer des Dr. Kircheisen
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Das Abenteuer des Dr. Kircheisen er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Rudolf Biebrach.
|
Das Abenteuer des Dr. Kircheisen er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Rudolf Biebrach.
== Skuespillere ==
Lotte Neumann
Hermann Thimig
Hans Marr
Albert Kunze
Mabel May-Yong
Leopold von Ledebur
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Das Abenteuer des Dr. Kircheisen på Internet Movie Database
|
Das Abenteuer des Dr. Kircheisen er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Rudolf Biebrach.
| 200,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Adventures_of_Mr._Pickwick
|
2023-02-04
|
The Adventures of Mr. Pickwick
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stum-filmkomedier', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tapte filmer']
|
The Adventures of Mr. Pickwick er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Thomas Bentley.
|
The Adventures of Mr. Pickwick er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Thomas Bentley.
== Skuespillere ==
Frederick Volpe som Samuel Pickwick
Mary Brough som Mrs. Bardell
Bransby Williams som Buzfuz
Ernest Thesiger som Mr. Jingle
Kathleen Vaughan som Arabella Allen
Joyce Dearsley som Isabella Wardle
Arthur Cleave som Mr. Nathaniel Winkle
Athene Seyler som Rachel Wardle
John Kelt som Mr. Augustus Snodgrass
Hubert Woodward som Sam Weller
Norman Page som Justice Stoneleigh
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Adventures of Mr. Pickwick på Internet Movie Database
|
The Adventures of Mr. Pickwick er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Thomas Bentley.
| 200,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Adventures_of_Tarzan
|
2023-02-04
|
The Adventures of Tarzan
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på verk av Edgar Rice Burroughs', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Filmer lagt til Afrika', 'Kategori:Filmer lagt til jungelområder', 'Kategori:Kinoføljetonger fra USA', 'Kategori:Stum-eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA', 'Kategori:Tarzan']
|
The Adventures of Tarzan er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1921, regissert av Robert F. Hill og Scott Sidney. Føljetongen består av 15 filmer
|
The Adventures of Tarzan er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1921, regissert av Robert F. Hill og Scott Sidney. Føljetongen består av 15 filmer
== Handling ==
Når Jane blir kidnappet av arabiske slavehandlere, kommer Tarzan henne til unnsetning etter at de har havnet i Afrika. De vender deretter tilbake til hytta hvor foreldrene hans bodde før de døde. Men kort tid senere blir Jane kidnappet igjen, denne gang av dronning La av Opar, som planlegger å bruke henne under en offer-seremoni.
Men Nikolas Rokoff og William Cecil Clayton oppdager at Jane har et kart over byen (som inneholder fabelaktige rikdommer og eksotiske edelsteiner) tatovert på ryggen hennes. De kidnapper henne, og ønsker å bruke henne for å plyndre byen. Tarzan blir nødt til å trosse mange farer, i hans forsøk på å redde Jane, og beseire kjeltringene.
== Skuespillere ==
Elmo Lincoln som Tarzan
Louise Lorraine som Jane Porter
Scott Pembroke som William Cecil Clayton
Frank Whitson as Nikolas Rokoff
Lillian Worth
Charles Inslee som Porter
Zip Monberg som Gernot
Charles Gay som Sheik Ben Ali
Maceo Bruce Sheffield
Fifi R. Lachoy
Frank Merrill
George B. French
Gordon Griffith
Thomas Jefferson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Adventures of Tarzan på Internet Movie Database
|
The Adventures of Tarzan er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1921, regissert av Robert F. Hill og Scott Sidney.
| 200,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Die_Abenteuerin_von_Monte_Carlo
|
2023-02-04
|
Die Abenteuerin von Monte Carlo
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Die Abenteuerin von Monte Carlo er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Adolf Gärtner.
|
Die Abenteuerin von Monte Carlo er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Adolf Gärtner.
== Skuespillere ==
Ellen Richter som Zoraja
Anton Pointner som Edward Stanley
Albert Patry som De Jong
Eduard von Winterstein som Rimay
Charles Puffy som Ali
Kurt Rottenburg som Thiery
Karl Günther som Luigi
Karl Swoboda som Prokurist
Martha Hoffmann
Toni Tetzlaff som Madame X
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Die Abenteuerin von Monte Carlo på Internet Movie Database
|
Die Abenteuerin von Monte Carlo er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Adolf Gärtner.Die Abenteuerin von Monte Carlo
| 200,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/After_the_Show_(film)
|
2023-02-04
|
After the Show (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
After the Show er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William C. deMille.
|
After the Show er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William C. deMille.
== Handling ==
Den tidligere skuespilleren Pop O'Malley, nå som en eldre dørvakt ved et teater, interesserer seg for Eileen, en ung kor-sangerinne som sliter. Etter å ha oppdaget at Eileen har brukt opp alle pengene hennes, tar Pop henne med seg hjem, kjøper nye klær til henne og han skaffer henne en stilling ved teateret. Larry Taylor, en millionær som også støtter et av teater-showene deres, interesserer seg også for Eileen. Men Pop blir snart mistenksom overfor de virkelige intensjonene hans.
Til tross for Pops advarsler, blir Eileen forelsket i Larry, og aksepterer invitasjonen hans til en helgefest ved landstedet hans. Pop følger etter henne. Men når hun nekter å reise sin vei sammen med ham, kutter den gamle mannen over sitt eget håndledd med en knust flaske. Larry får tak i en lege, og tilbyr en transfusjon av sitt eget blod for å redde Pops liv. Men kort tid etter dette avslører Larry at han ønsker å gifte seg med Eileen.
== Skuespillere ==
Jack Holt som Larry Taylor
Lila Lee som Eileen
Charles Stanton Ogle som Pop O'Malley
Eve Southern som Naomi Stokes
Shannon Day som Lucy
Carlton S. King som Mr. McGuire
Stella Seager som Vera
Ethel Wales som Landlady
William Boyd
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) After the Show på Internet Movie Database
(sv) After the Show i Svensk Filmdatabas
(en) After the Show på AllMovie
|
After the Show er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av William C. deMille.
| 200,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/After_Your_Own_Heart
|
2023-02-04
|
After Your Own Heart
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stum-westernfilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
After Your Own Heart er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av George Marshall.
|
After Your Own Heart er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av George Marshall.
== Skuespillere ==
Tom Mix som Herbert Parker
Ora Carew som Loretta Bramley
George Hernandez som Luke Bramley
William Buckley som Peter Ruddock
Sid Jordan som Tex Marole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) After Your Own Heart på Internet Movie Database
|
After Your Own Heart er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av George Marshall.AFTER YOUR OWN HEART
| 200,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alias_Ladyfingers
|
2023-02-04
|
Alias Ladyfingers
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Alias Ladyfingers er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Bayard Veiller.
|
Alias Ladyfingers er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Bayard Veiller.
== Handling ==
Når Rachel Stetherills datter gifter seg med en mann som moren hennes ikke liker, fornekter Rachel sin egen datter. Men fem år senere blir datteren hennes, som nå er en enke, myrdet. Hennes unge sønn kommer snart under påvirkning av en profesjonell pengeskap-åpner, og han er snart på vei til å bli en hardbarket kriminell.
Tjue år senere får Stetherills advokat vite at den beryktede kjeltringen kjent under kallenavnet «Ladyfingers» har en slående likhet med Rachels tidligere ektemann. Denne mannen har også forelsket seg i Enid, en ung kvinne som fru Stetherill nå er verge for. Det oppstår snart uforutsette komplikasjoner.
== Skuespillere ==
Bert Lytell som Robert Ashe
Ora Carew som Enid Camden
Frank Elliott som Justin Haddon
Edythe Chapman som Rachel Stetherill
DeWitt Jennings som Ambrose
Stanley Goethals som Robert Ashe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alias Ladyfingers på Internet Movie Database
(en) Alias Ladyfingers på AllMovie
|
Alias Ladyfingers er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Bayard Veiller.Alias LadyfingersALIAS LADYFINGERS
| 200,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/All_Dolled_Up_(film)
|
2023-02-04
|
All Dolled Up (film)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
All Dolled Up er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rollin S. Sturgeon.
|
All Dolled Up er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rollin S. Sturgeon.
== Skuespillere ==
Gladys Walton som Maggie Quick
Edward Hearn som James Montgomery Johnson
Richard Norton som Percy Prack
Florence Turner som Eva Bundy
Helen Broneau
Fred Malatesta som Amilo Rodolpho
Ruth Royce som Scarpa
John Goff som Eddie Bowman
Frank Norcross som Mr. Shankley
Muriel Godfrey Turner som De Jercasse
Lydia Yeamans som Landlady
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
|
All Dolled Up er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Rollin S. Sturgeon.
| 200,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gilbert_(film)
|
2023-02-04
|
Gilbert (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra 2010-årene', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 2017']
|
Gilbert er en amerikansk dokumentarfilm om komiker og skuespiller Gilbert Gottfried og hans familie fra 2017 produsert og regissert av Neil Berkeley.
|
Gilbert er en amerikansk dokumentarfilm om komiker og skuespiller Gilbert Gottfried og hans familie fra 2017 produsert og regissert av Neil Berkeley.
== Eksterne lenker ==
(en) Gilbert på Internet Movie Database
(en) Gilbert på Rotten Tomatoes
(en) Gilbert på Metacritic
(en) Gilbert på Box Office Mojo
|
Gilbert er en amerikansk dokumentarfilm om komiker og skuespiller Gilbert Gottfried og hans familie fra 2017 produsert og regissert av Neil Berkeley.
| 200,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Betori
|
2023-02-04
|
Giuseppe Betori
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Italienske kardinaler', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Foligno', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Giuseppe Betori (født 25. februar 1947 i Foligno i provinsen Perugia i Toscana i Italia) er en italiensk kardinal og erkebiskop. Hamn var fra 2001 til 2008 generalsekretær for den italienske bispekonferase. Han ble i 2008 erkebiskop av Firenze.
|
Giuseppe Betori (født 25. februar 1947 i Foligno i provinsen Perugia i Toscana i Italia) er en italiensk kardinal og erkebiskop. Hamn var fra 2001 til 2008 generalsekretær for den italienske bispekonferase. Han ble i 2008 erkebiskop av Firenze.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Giuseppe Betori studerte til prest først ved Pontificio seminario regionale umbro og så ved Gregoriana i Roma,, der han var student under Carlo Maria Martini, og avla lisensiatseksamen i teologi. Han ble presteviet i 1970 av biskop Siro Silvestri av oligno. Betori disputerte i bibelvitenskap ved Det pavelige bibelinstitutt i Roma i 1981.
=== Titulærbiskop ===
I april 2001 ble Betori utnevnt av pave Johannes Paul II til titulærbiskop av Falerone etter at han den 5. april var blitt valgt til generalsekretær for den italienska bispekonferense. Betori ble bispeviet den 6. mai samme år av Romas generalvikar kardinal Camillo Ruini i Folignos katedral. Kardinal Ruini ble assistert av biskop Arduino Bertoldo av Foligno, erkebiskop Ennio Antonelli av Firenze, biskop Antonio Buoncristiani av Porto-Santa Rufina, og biskop Giovanni Benedetti, emeritus av Foligno.
Betori støttet i 2005 forbudet mot prestevielse av personer med dyp forankring i homoseksuell livsstil, og sa at ordet diskriminerting kun kan benyttes der det handler om en rettighet, men å bli kalt til prest er ikke en rettighet men en gave.Den 6. april 2006 ble biskop Betori gjenvalgt for ytterligere fem år som generalsekretær for Den italienske bispekonferanse. Han avsluttet imidlertid dette i oktober 2008.
I en tale i 2007 identifiserte han som kristenhetens «nye fiender» abort, eutanasi, negasjon av seksuell dualitet og av familier basert på ekteskap.
=== Erkebiskop av Firenze ===
Den 8. september 2008 ble Betori utnevnt av pave Benedikt XVI til, og den 26. oktober innsatt som, erkebiskop av Firenze.
Den 5. november 2011 ble erkebiskop Betori utsatt for et mulig drapsforsøk. Den unidentifiserte attentatsmannen man konfronterte erkebiskopen utenfor kontoret hans, skjøt og såret hans sekretær i mageregionen og viftet med pistolen mot errkebiskopen før han rømte. Sekretæren, fader Paolo Brogi, ble operert. Betori og vitner sa at pistolmannen sa noe mens han gestikulerte med våpenet mot erkebiskopen, men uten å få tak i hva det dreide seg om. Firenzes prefekt Paolo Padoin forordnet sterkere politibeskyttelse for biskop Betori.
=== Kardinal ===
Den 18. februar 2012 opphøyde pave Benedikt XVI erkebiskop Betori til kardinal med San Marcello som tittelkirke. I mars 2013 deltok han i konklavet som valgte pave Frans.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Bernardino Giraud (1721-1882) *1767
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard av Norfolk (1829-1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851-1948) *1899
Kardinal Pietro Boetto (1871-1946) *1938
Kardinal Giuseppe Siri (1906-1989) *1944
Kardinal Giacomo Lercaro (1891-1976) *1947
Biskop Gilberto Baroni (1913-1999) *1954
Kardinal Camillo Ruini (1931-2008) *1983
Kardinal Giuseppe Betori (1947-) *2001
== Referanser ==
|
thumb|Betori under bet pavebesøk til Firenze
| 200,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joshua_Garcia
|
2023-02-04
|
Joshua Garcia
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filippinske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Joshua Espineli Garcia (født 7. oktober 1997 i Bauan, Batangas) er en filippinsk skuespiller og modell. Han begynte sin profesjonelle skuespillerkarriere i 2015 etter å ha vært en del av realityprogrammet Pinoy Big Brother: All In som deltaker. Han ble kjent for sin opptreden i Metro Manila Film Festival i 2016, som vincester Vince and Kath and James og i primetime-serien The Good Son (2017-2018). Garcia har spilt i forskjellige TV-serier som Nasaan Ka Nang Kailangan Kita (2015), The Greatest Love (2016-2017), Ngayon at Kailanman (2018-2019), The Killer Bride (2019-2020), Viral Scandal (2021-2022) og Darna (2022). Han har også spilt i filmene Love You to the Stars and Back (2017), Unexpectedly Yours (2017), I Love You, Hater (2018) og Block Z (2020).Garcia datet skuespillerinnen Julia Barretto etter at de hadde spilt hovedrollen i en rekke prosjekter sammen som et kjærlighetsteam. Deres to år lange forhold ble avsluttet i april 2019.I 2020 begynte han å ta et entreprenørkurs ved Southville internasjonale skole tilknyttet utenlandske universiteter i Las Piñas.
|
Joshua Espineli Garcia (født 7. oktober 1997 i Bauan, Batangas) er en filippinsk skuespiller og modell. Han begynte sin profesjonelle skuespillerkarriere i 2015 etter å ha vært en del av realityprogrammet Pinoy Big Brother: All In som deltaker. Han ble kjent for sin opptreden i Metro Manila Film Festival i 2016, som vincester Vince and Kath and James og i primetime-serien The Good Son (2017-2018). Garcia har spilt i forskjellige TV-serier som Nasaan Ka Nang Kailangan Kita (2015), The Greatest Love (2016-2017), Ngayon at Kailanman (2018-2019), The Killer Bride (2019-2020), Viral Scandal (2021-2022) og Darna (2022). Han har også spilt i filmene Love You to the Stars and Back (2017), Unexpectedly Yours (2017), I Love You, Hater (2018) og Block Z (2020).Garcia datet skuespillerinnen Julia Barretto etter at de hadde spilt hovedrollen i en rekke prosjekter sammen som et kjærlighetsteam. Deres to år lange forhold ble avsluttet i april 2019.I 2020 begynte han å ta et entreprenørkurs ved Southville internasjonale skole tilknyttet utenlandske universiteter i Las Piñas.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joshua Garcia på Internet Movie Database
|
Joshua Espineli Garcia (født 7. oktober 1997 i Bauan, Batangas) er en filippinsk skuespiller og modell.
| 200,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Doyle
|
2023-02-04
|
John Doyle
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Lokomotive Leipzig', 'Kategori:Fotballspillere for San Jose Earthquakes', 'Kategori:Fotballspillere for Örgryte IS', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990']
|
John Joseph Doyle (født 16. mars 1966) er en amerikansk tidligere fotballspiller som spilte midtstopper.
John Doyle spilte to av de tre gruppespillskampene til USA i fotball-VM i 1990.
Etter et prøvespill med engelske Derby som ikke førte til kontrakt, ble Doyle hentet til spill i Allsvenskan av Örgryte 21. august 1990 sammen med landslagskollega Hugo Pérez på 15-måneders kontrakter.Da Örgryte endte sesongen med nedrykk, forsøkte klubben å selge sine nyervervede amerikanske landslagspillere for å spare penger. I mars 1993 var Doyle på prøvespill for Newcastle uten at det førte til en overgang. Doyles opphold i Örgryte ble ingen suksess. Han slet med å tilpasse seg den direkte stilen i svensk fotball. Han forlot Örgryte da han i 1991 pådro seg en skade i magen og kontrakten samtidig utløp.I 1992 spilte hans seks kamper for San Francisco Bay Blackhawks i American Professional Soccer League.
I 1993 signerte han for den nyopprykkede Bundesliga-klubben VfB Leipzig. Oppholdet nådde ikke opp til forventningene. Samtidig som laget slet med å holde tritt sportslig, ble lønningene ikke utbetalt i tide og han hadde et anstrengt forhold til treneren. Doyle hadde bare spilt syv seriekamper da han ba om å bli løst fra kontrakten. Til tross for at landslagstrener Bora Milutinovic hadde oppfordret ham til å signere for VfB Leipzig, fant han ikke lenger plass til ham på landslaget da Doyle returnerte hjem til USA fra Tyskland. Doyle ble utelatt fra USAs tropp til VM på hjemmebane i 1994.
|
John Joseph Doyle (født 16. mars 1966) er en amerikansk tidligere fotballspiller som spilte midtstopper.
John Doyle spilte to av de tre gruppespillskampene til USA i fotball-VM i 1990.
Etter et prøvespill med engelske Derby som ikke førte til kontrakt, ble Doyle hentet til spill i Allsvenskan av Örgryte 21. august 1990 sammen med landslagskollega Hugo Pérez på 15-måneders kontrakter.Da Örgryte endte sesongen med nedrykk, forsøkte klubben å selge sine nyervervede amerikanske landslagspillere for å spare penger. I mars 1993 var Doyle på prøvespill for Newcastle uten at det førte til en overgang. Doyles opphold i Örgryte ble ingen suksess. Han slet med å tilpasse seg den direkte stilen i svensk fotball. Han forlot Örgryte da han i 1991 pådro seg en skade i magen og kontrakten samtidig utløp.I 1992 spilte hans seks kamper for San Francisco Bay Blackhawks i American Professional Soccer League.
I 1993 signerte han for den nyopprykkede Bundesliga-klubben VfB Leipzig. Oppholdet nådde ikke opp til forventningene. Samtidig som laget slet med å holde tritt sportslig, ble lønningene ikke utbetalt i tide og han hadde et anstrengt forhold til treneren. Doyle hadde bare spilt syv seriekamper da han ba om å bli løst fra kontrakten. Til tross for at landslagstrener Bora Milutinovic hadde oppfordret ham til å signere for VfB Leipzig, fant han ikke lenger plass til ham på landslaget da Doyle returnerte hjem til USA fra Tyskland. Doyle ble utelatt fra USAs tropp til VM på hjemmebane i 1994.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Doyle – Olympedia
(en) John Doyle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Doyle – FIFA
(en) John Doyle – Major League Soccer
(en) John Doyle – Transfermarkt
(en) John Doyle – Transfermarkt (manager)
(en) John Doyle – national-football-teams.com
(en) John Doyle – WorldFootball.net
(en) John Doyle – FBref
|
| landslagår1 = 19871994
| 200,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2023
|
2023-02-04
|
2023
|
['Kategori:2023', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']
|
2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
|
2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
De forente nasjoner har definert 2023 som
Det internasjonale året for hirse, for å øke kunnskapen om hirsens gunstige helseeffekterNoen av de største sportsbegivenhetene i 2023 er VM i skiskyting 2023, VM i alpint 2023, ski-VM 2023, Europalekene 2023, VM i fotball for kvinner 2023, PGA-touren 2022/23 og VM i ishockey for menn 2023.
== Hendelser ==
=== Januar ===
1. januar –
Kroatia ble en del av Schengen-området, som land nummer 27
Kroatia ble en del av eurosonen denne dagen og tok i bruk euro i stedet for kroatisk kuna.
Usbekistan tok i bruk det latinske alfabetet fullt ut
Norge: Den statlige delen av Norsk kulturråd ble skilt ut til å bli Kulturdirektoratet
Luiz Inácio Lula da Silva overtok som Brasils 39. president etter Jair Bolsonaro.
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina bombet en skole i Makiivka i Donetsk, der russiske soldater bodde. Antall døde rapporteres som 63 av russiske myndigheter.
2. januar –
Australia: To helikoptre krasjet ved Sea World i Queensland, fire mennesker omkom
Syria: Damaskus Internasjonale Lufthavn ble truffet av raketter fra Israel, og måtte tas ut av drift
Mexico: Norma Lucía Piña ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og blir landets første kvinne i denne posisjonen
3. januar –
Canada: Forbudet mot at utenlandske statsborgere kan kjøpe bolig i Canada trår i kraft, i et forsøk på å redusere de høye boligprisene i landet.
4. januar –
Nigeria: En overlastet ferge vest i Nigeria knakk i to, slik at over 100 passasjerer falt i vannet, og minst 10 mennesker omkom.
Irland: Meta, eierselskapet til bl.a. Facebook, ble ilagt en bot på 390 millioner euro for brudd på EUs lovverk om personvern. Bruddene gjelder de sosiale nettverkene Facebook og Instagram.
5. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: President Putin beordret 36 timer våpenhvile fra klokka 12 den 6. januar, på grunn av julefeiringen, som Den ortodokse kirke feirer 7. januar på grunn av den julianske kalenderen.
Russlands invasjon av Ukraina: Tyrkias president Recep Erdogan ber Russland om å avslutte krigen i Ukraina og erklære våpenhvile
Norge: Det politiske partiet Demokratene skiftet navn til Norgesdemokratene
Norge: Tromsø innførte bomstasjoner rundt Tromsø sentrum
Norge: Statens pensjonsfond («Oljefondet») passerte 13.000 milliarder kroner i verdi for første gang.
Vatikanstaten: Tidligere pave Benedikt XVI ble stedt til hvile i krypten i Peterskirken
6. januar – En heisekran veltet over Melhustorget i Melhus. En person døde, senteret måtte stenges og 300 ble permittert.
7. januar –
USA: Kevin McCarthy ble etter 15 avstemninger valgt til speaker i Representantenes hus i USA.
USA: Tyre Nichols ble stoppet i en trafikkontroll, situasjonen eskalerte, og etter at Nichold forsøkte å stikke av ble han innhentet av politiet og påført så store skader at han døde tre dager senere, 10. januar. Dødsfallet førte til demonstrasjoner mange steder i USA.
8. januar –
Brasil: Flere tusen tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro stormet og plyndret kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett, fordi de ikke aksepterte resultatet i presidentvalget i Brasil 2022, der Lula da Silva vant.
USA: President Biden besøker for første gang Mexico–USA-grensen som president
Tyskland: delstatspolitiet i Nordrhein-Westfalen arresterte to iranske brødre i Castrop-Rauxel, mistenkt for å planlegge terrorangrep med kjemiske våpen.
Senegal: Minst 40 mennesker omkom i en bussulykke i landsbyen Gnivy i regionen Kaffrine.
Benin: Valg til parlamentet, alle 109 setene i nasjonalforsamlingen var på valg. Partiene Progressive Union for Renewal og Republican Bloc vant valget, med 81 av 109 seter.
10. januar –
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
Etiopia: Opprørsgrupper i Tigray-regionen startet innleveringen av våpen, etter at de inngikk våpenhvile med regjeringen.
11. januar –
Polen: President Duda besluttet å sende et kompani med Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, for å hjelpe Polen i krigen mot Russland.
Afghanistan: En person utførte et selvmordsangrep mot Afghanistans utenriksdepartement i Kabul, minst 20 mennesker omkom.
Storbritannia: Grunnet kraftig vind produserte Storbritannia 21,6 GW med strøm fra vindkraft, som var ny rekord.
Indonesia: President Joko Widodo beklaget offentlig de overgrepene og drapene som ble gjennomført mot kommunister og venstreorienterte på 1960-tallet under president Suharto.
USA: En datafeil i NOTAM-systemet (Notice to Air Mission) hos Federal Aviation Administration gjorde at alle fly måtte stå på bakken i noen timer
12. januar –
Polen: Ordføreren i Warszawa besluttet å sende 10 t-banesett til Ukraina, som bistand i forbindelse med krigen mot Russland.
Peru: Etter noen uker med demonstrasjoner mot president Dina Boluarte og flere dødsfall i disse demonstrasjonene valgte arbeidsminister Eduardo García Birimisa å trekke seg fra regjeringen.
USA: Delstaten Alabama ble rammet av en tornado, minst seks mennesker mistet livet.
Sverige: Gruveselskapet LKAB annonserte at de har gjort et stort funn av jordmetaller, kanskje rundt 1 million tonn, ved Kiruna. Metallene kan brukes i blant annet vindturbiner og elbilbatterier.
Verden: Verdens meteorologiorganisasjon rapporterte at de siste åtte årene var de varmeste som var registrert
13. januar –
Norge: Landets siste pelsdyrbonde la ned driften, og pelsdyrnæringen i Norge ble dermed avviklet.
Peru: Landets innenriksminister og kvinneminister trakk seg fra regjeringen etter dødsfallene som skjedde i demonstrasjonene mot president Boluarte.
Litauen: En gassledning mellom Litauen og Latvia ble rammet av en eksplosjon, i landsbyen Pasvalis Vienkiemii. Eksplosjonen skyldtes trolig en teknisk feil.
Pakistan: Pakistansk politi arresterte seks personer i en aksjon mot smugling av organer fra mennesker
USA: Trump Organization ble ilagt bot på 1,6 millioner US Dollar for 17 ulike skattelovbrudd.
Russlands invasjon av Ukraina: Russland hevndet å ha tatt kontroll over byen Soledar, Ukraina benektet dette.
13.–14. januar – Presidentvalget i Tsjekkia 2023, ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, og Andrej Babis og Petr Pavel gikk videre til andre valgrunde 27. og 28. januar.
14. januar –
Myanmar: Et luftangrep av den styrende militærjuntaen rammet distriktet Hpapun i delstaten Kayin, fem personer ble drept
Russlands invasjon av Ukraina: En boligblokk i Dnipro ble truffet av russiske raketter, minst 40 mennesker omkom.
15. januar –
DR Kongo: En kirke i byen Kasindi ble rammet av en bombe, minst fem mennesker omkom.
Nepal: Et fly styrtet ved byen Pokhara, minst 67 mennesker omkom.
16. januar –
Sveits: Det årlige toppmøtet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos startet
Russlands invasjon av Ukraina: FN og EU fordømte Russlands bombing av en boligblogg i Dnipro 14. januar
Italia: Mafialederen Matteo Messina Denaro ble pågrepet etter 30 år på rømmen.
17. januar –
Vietnam: President Nguyễn Xuân Phúcs avskjedssøknad ble godkjent av sentralkomiteen i Vietnams kommunistparti.
Taiwan: Taiwans forsvarsdepartement åpnet for å la også kvinner delta i landets reservestyrker, på grunn av økt frykt for en invasjon fra Kina.
18. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: Et ukrainsk helikopter som var på vei til frontlinjen i krigen mot Russland styrtet i en barnehage i Kyiv, 14 mennesker omkom, blant dem innenriksminister Denys Monastyrskyj og viseinnenriksminister Jevhenij Jenin.
El Salvador: 3000 personer som var arrestert i myndighetenes kamp mot gjenger, men som var arrestert uten arrestordre, ble løslatt fra fengsel.
Tibet: Et stort snøskred traff flere biler mellom Nyingchi og Mainling, minst 28 mennesker omkom.
19. januar –
Grønland: En studie av kjerneprøver i Grønlandsisen viste at Grønland i perioden 2001-2011 var den varmeste på 1000 år, og 1,5°C over gjennomsnittstemperaturen på 1900-tallet.
Kasakhstan: President Kassym-Jomart Tokajev oppløste landets nasjonalforsamling, og varslet nyvalg 19. mars
Myanmar: Sju mennesker ble drept i et luftangrep utført av hæren, i regionen Saigang.
DR Kongo: En overfylt båt med passasjerer, gods og dyr sank i elven Lulonga, ved landsbyen Basankusu, og minst 145 mennesker antas omkommet.
New Zealand: Statsminister Jacinda Ardern annonserte at hun vil gå av som statsminister 7. februar.
Burkina Faso: Jihadister drepte minst 18 mennesker i to angrep nord i Burkina Faso, 16 av disse var regjeringsvennlige paramilitære styrker.
USA: Tidligere president Donald Trump ble ilagt en bot på nesten 1 million US Dollar, etter at en føderal domstol avslo Trumps søksmål mot Hillary Clinton, flere FBI-ledere og Det demokratiske partiet, for påstått valgfusk under Presidentvalget i USA 2016. Domstolen ila Trump boten fordi søksmålene ble ansett som grunnløse og utelukkende for å fremme sin egen politiske sak.
Madagaskar: Den tropiske stormen Cheneso rammet Madagaskar, minst 30 mennesker omkom de påfølgende dagene.
20. januar –
Russlands invasjon av Ukraina: USA kategoriserte Wagnergruppen, som kjemper på russisk side, som en kriminell organisasjon.
Russlands invasjon av Ukraina: Støttegruppen Ukraine Defense Contact Group arrangerte en internasjonal giverkonferanse på Ramstein Air Base, der forsvarstopper fra 40 land deltok, for å diskutere videre støtte av Ukraina.
Sør-Korea: En brann i et ulovlig oppsatt og slumpreget boligområde i bydelen Guryong ødela 60 boliger.
21. januar –
Peru: Grunnet uro og protester de siste ukene ble turistattraksjonen Machu Picchu stengt.
Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva sparket landets hærsjef, Julio Cesar de Arruda, fordi Brasils etterretning ikke gjorde en god nok jobb før stormingen av presidentpalasset og andre offentlige bygninger 8. januar.
USA: Delstaten Arizona fjernet en 7 km lang mur mot Mexico, lagd av containere, som ble satt opp i 2022.
USA: En 72 år gammel mann skyter mot et festlokale i Monterey Park i California, elleve mennesker døde.
23. januar –
Pakistan: Store deler av Pakistan mistet strømmen i flere timer, da myndighetene slo på strømmen igjen om morgenen, etter at de kuttet strømmen om natten for å spare strøm.
Frankrike: Kokkekonkurransen Bocuse d'Or 2023 ble arrangert i Lyon, Danmark ledet av Brian Mark Hansen vant foran Norge, ledet av Filip August Bendi.
25. januar –
New Zealand: Chris Hipkins ble tatt i ed som New Zealands nye statsminister
Russlands invasjon av Ukraina: Ukraina trakk seg ut av byen Soledar, etter flere måneder med harde kamper
Burkina Faso: Frankrike besluttet å trekke hjem sine militære tropper i Burkina Faso, etter ønske fra de militære makthaverne
Ukraina: Gamlebyen i Odesa ble hasteoppført på UNESCOs liste over liste over verdensarvsteder, samt på UNESCOs liste over truede verdensarvsteder.
Bosnia: Nasjonalforsamlingen godkjente den nye regjeringen, ledet av statsminister Borjana Kristo, som ble landets første kvinnelige statsminister.
Russland: En domstol besluttet at menneskerettighetsorganisasjonen Moskvas Helsingforsgruppe måtte legge ned virksomheten.
Nord-Korea: Hovedstaden Pyongyang ble stengt ned for en femdagersperiode, på grunn av stor spredning av en luftveissykdom.
Nigeria: Et fly slapp en bombe på en gruppe gjetere i Rukubi, 40 mennesker omkom.
26. januar –
Egypt: En 4300 år gammel mumie i en sarkofag ble oppdaget i Saqqara
27. januar –
Norge: Vixen Influencer Awards ble arrangert på Gamle Logen i Oslo
Den internasjonale holocaustdagen ble markert mange steder rundt i verden
New Zealand: Regn og flom gjorde at det ble innført unntakstilstand i Auckland, og Auckland internasjonale lufthavn måtte stenge. Minst fire mennesker omkom.
28. januar –
Peru: En buss kjørte av veien og krasjet i en kløft mellom Lima og Tumbes, minst 24 mennesker omkom.
Tsjekkia: Andre valgrunde i presidentvalget ble avsluttet, og Petr Pavel ble landets nye president.
Russlands invasjon av Ukraina: Nord-Korea kritiserte USAs beslutning om å sende 31 stridsvogner til Ukraina
29. januar –
Tunisia: Andre valgomgang i parlamentsvalget.
Norge: Ole Kristian Bonden ble vigslet som ny biskop i Hamar bispedømme.
Pakistan: En buss kjørte av en bro i provinsen Balutsjistan, minst 41 mennesker omkom
30. januar –
Pakistan: Et selvmordsangrep rammet en moské i Peshawar, minst 100 mennesker omkom.
31. januar –
Norge: Flyselskapet Flyr begjærte seg konkurs, etter bare 19 måneders drift.
Libanon: Sentralbanken varslet at Libanesisk pund devalueres med 90% fra 1. februar, slik at verdien settes til 15.000 libanesiske pund for en amerikansk dollar.
Norge: Arkivverket og Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana ble åpnet.
Frankrike: Over en million mennesker demonstrerte mot forslaget til pensjonsreform, som blant annet innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 til 64 år.
Danmark: Transparency International la fram sin årlige liste over lands korrupsjonsnivå, der Danmark kom på førsteplass (som minst korrupt).
Belgia: Tihange 2-reaktoren ved Tihange kjernekraftverk kobles fra strømnettet, etter 40 års drift.
Myanmar: Det nasjonale sikkerhetsrådet besluttet å forlenge unntakstilstanden i landet med seks måneder.
=== Februar ===
1. februar –
Norge: Energikommisjonen la fram en rapport, som konkluderte med at strømforbruket i Norge vil øke de neste tiårene, og at Norge derfor bør øke kraftproduksjonen og nettkapasiteten, og gjøre tiltak for å spare strøm.
== Planlagte hendelser ==
=== Februar ===
16. februar–12. mars – WorldPride 2023 arrangeres i Sydney i Australia
25. februar – Valg i Nigeria
=== Mars ===
Sørasiatiske leker 2023 arrangeres i Pakistan
=== April ===
Romsonden Jupiter Icy Moon Explorer planlegges sendt til Jupiter og dens måner, av Den europeiske romfartsorganisasjon.
Riksdagsvalget i Finland 2023
=== Mai ===
6. mai – Kroningen av kong Charles III av Storbritannia arrangeres i Westminster Abbey i London.
9–13. mai – Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool i Storbritannia.
=== Juni ===
Valget i Tyrkia 2023, parlamentsvalg og første valgomgang av presidentvalget
Valget i Guatemala 2023
Valget i Kambodsja 2023
=== Juli ===
20. juli–20. august – VM i fotball for kvinner 2023 arrangeres i Australia og New Zealand.
=== August ===
=== September ===
11. september – Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Jubileer ==
=== 1000-års jubiléer ===
Kirkemøtet ved Moster vedtar kristenretten, som gjør kristendommen til offisiell religion i Norge.
=== 500-års jubiléer ===
=== 400-års jubiléer ===
=== 300-års jubiléer ===
=== 250-års jubiléer ===
=== 200-års jubiléer ===
1. juli – Den mellomamerikanske føderasjon erklærer seg selvstendig fra Spania, Mexico og andre land.
=== 150-års jubiléer ===
=== 100-års jubiléer ===
3. mars – Time Magazine utga sitt første nummer
24. mai – Den irske borgerkrig ble avsluttet
29. oktober – Tyrkia ble grunnlagt
=== 50-års jubiléer ===
=== Andre ===
== Personer ==
=== Fødsler ===
=== Dødsfall ===
3. januar – Abdul-Salam al-Majali, tidligere ministerpresident i Jordan (97)
4. januar – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (72)
10. januar –
Jeff Beck, engelsk gitarist (78)
Konstantin II av Hellas, tidligere konge i Hellas (82)
12. januar – Lisa Marie Presley, amerikansk sanger (54)
== Musikk ==
=== Konserter ===
22. februar – Manowar skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
30. mars – Andrea Bocelli skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
29. april – Sabaton skal ha konsert i Oslo Spektrum, Oslo
29. mai – Yes skal ha konsert på Sentrum Scene, Oslo
30. juni – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
2. juli – Bruce Springsteen skal ha konsert på Voldsløkka, Oslo
27. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
28. september – Céline Dion skal ha konsert på Telenor Arena, Fornebu
=== Utgivelser ===
== Idrett ==
11. januar – Håndball-VM 2023 for menn startet i Polen og Sverige
12. januar – Vinteruniversiaden 2023 startet i Lake Placid
8. februar – VM i skiskyting 2023 starter i Oberhof i Tyskland
21. februar – Ski-VM 2023 starter i Planica i Slovenia
8. juli – Para-VM i friidrett 2023 starter i Paris i Frankrike
20. juli – VM i fotball for kvinner 2023 starter i Australia og New Zealand
19. august – VM i friidrett 2023 starter i Budapest i Ungarn
30. november – Håndball-VM 2023 for kvinner starter i Danmark, Norge og Sverige
== Nobelprismottakere ==
Fysikk –
Kjemi –
Fysiologi eller medisin –
Litteratur –
Fred –
Økonomi
== Litteratur ==
== Referanser ==
|
==Asia==
| 200,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gilberto_Baroni
|
2023-02-04
|
Gilberto Baroni
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Storbyområdet Bologna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Gilberto Baroni (født 25. juli 1913 i Gherghenzano ved San Giorgio di Piano i Italia, død 14. mars 1999 i Bologna) var en italiensk katolsk biskop.
|
Gilberto Baroni (født 25. juli 1913 i Gherghenzano ved San Giorgio di Piano i Italia, død 14. mars 1999 i Bologna) var en italiensk katolsk biskop.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Gilberto Baroni var fetter til Agostino Baroni, erkebiskop av Khartoum. Gilberto begynte på presteseminaret i Bologna og studerte teologi ved Det pavelige gregorianske universitet.
=== Prest ===
Den 18. oktober 1935 ble han ordinert til prest i Santuario della Madonna di San Luca av kardinal Giovanni Battista Nasalli Rocca di Corneliano, erkebiskop av Bologna. I 1950 ble han utnevnt til pro-generalvikar og i 1952 ble han utnevnt til generalvikar, en stilling han hadde til 1954.
=== Hjelpebiskop i Bologna ===
Pave Pius XII utnevnte ham den 4. desember 1954 til titulærbiskop av Tagaste og hjelpebiskop i Bologna. Den 27. desember 1954 ble han bispeviet av Giacomo Lercaro, erkebiskop av Bologna; medkonsekratorer var Raffaele Baratta og Danio Bolognini. Som biskop deltok han i alle fire sesjoner av Det andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965 som konsilfader.
=== Biskop av Albenga ===
Pave Johannes XXIII utnevnte ham til biskop av Albenga den 30. mai 1963. Han etterfulgte der biskop Rafaele De Giuli, som hadde dødd året før. Den 1. september 1963 ble han høytidelig innført i ditt embede.
=== Biskop av Reggio Emilia .. og av Guastalla ===
Den 27. mars 1965 ble han av pave Paul VI overført til bispedømmet Reggio Emilia, etterfølgende biskop Beniamino Socche, som hadde dødd den 16. januar 1965. Den 6. juni 1965 tok han høytidelig bispedømmet i besittelse. I 1970 ble han dessuten utnevnt til apostolisk administrator av Guastalla. Den 10. februar 1973 ble han nominert til biskop av Guastalla.
Den 30. september 1986, med den juridiske forening av de to bispedømmene, ble han den første biskopen av Reggio Emilia-Guastalla.
Den 11. juli 1989 aksepterte pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avgang som biskop. Hans etterfølger ble Giovanni Paolo Gibertini, inntil da biskop av Ales-Terralba.
=== Senere år, død ===
Han døde den 14. mars 1999 i Bologna, i en alder av 85 år. Etter requiemmessen ble han begravet i krypten under latesdralen Santa Maria Assunta i Reggio Emilia.
I 1989 tildelte byen Reggio Emilia ham æresborgerskap og den 10. november 2012 oppkalte Reggio Emilia en gate etter ham.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Bernardino Giraud (1721–1882) *1767
Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1777
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard av Norfolk (1829–1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851–1948) *1899
Kardinal Pietro Boetto (1871–1946) *1938
Kardinal Giuseppe Siri (1906–1989) *1944
Kardinal Giacomo Lercaro (1891–1976) *1947
Biskop Gilberto Baroni (1913–1999) *1954
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gilberto Baroni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Gilberto Baroni (født 25. juli 1913 i Gherghenzano ved San Giorgio di Piano i Italia, død 14.
| 200,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roy_Hansen
|
2023-02-04
|
Roy Hansen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Roy Annar Hansen (født 29. august 1949, død 18. mars 1994 i København) var en norsk skuespiller som medvirket i flere spillefilmer i 1980-årene, blant annet som Leffy i Pelle og Proffen-filmene.
Han var også tilknyttet Thesbiteateret i Tønsberg.
|
Roy Annar Hansen (født 29. august 1949, død 18. mars 1994 i København) var en norsk skuespiller som medvirket i flere spillefilmer i 1980-årene, blant annet som Leffy i Pelle og Proffen-filmene.
Han var også tilknyttet Thesbiteateret i Tønsberg.
== Eksterne lenker ==
(en) Roy Hansen på Internet Movie Database
|
Roy Annar Hansen (født 29. august 1949, død 18.
| 200,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raffaele_Baratta
|
2023-02-04
|
Raffaele Baratta
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bologna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Raffaele Baratta (født 28. september 1889 i Bologna i Italia; død 12. mai 1973 i Perugia) var katolsk erkebiskop av erkebispedømmet Perugia.
|
Raffaele Baratta (født 28. september 1889 i Bologna i Italia; død 12. mai 1973 i Perugia) var katolsk erkebiskop av erkebispedømmet Perugia.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Raffaele Baratta ble presteviet den 21. desember 1912 i en alder av 23 år.
=== Biskop av Rieti ===
Den 18. april 1951 utnevnte pave Pius XII ham til biskop av Rieti. Han ble bispeviet den 10. juni samme år av Mario Vianello, erkebiskop av Perugia; medkonsekratorer var Beniamino Ubaldi, biskop av Gubbio, og Luigi Faveri, biskop av Tivoli.
=== Erkebiskop av Perugia ===
Med virkning fra 27. desember 1959 untenvte pave Johannes XXIII ham til erkebiskop av Perugia.
Den 15. oktober 1968 innvilget pave Paul VI hans alderbetingede avskjedssøknad.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Erkebiskop Mario Vianello (1887-1955) *1931
Biskop Raffaele Baratta (1899-1983) *1949
== Referanser ==
|
Raffaele Baratta (født 28. september 1889 i Bologna i Italia; død 12.
| 200,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bendt_Lindhardt
|
2023-02-04
|
Bendt Lindhardt
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske politikere', 'Kategori:Danske prester', 'Kategori:Dødsfall 1. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1894', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1804', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Bendt Lindhardt (født 30. august 1841 i Holckenhavn ved Nyborg, død 1. februar 1894 i Aggersvold ved Jyderup) var en dansk prest og medlem av det danske parlamentet mellom 1853 og 1854.
Lindhardt var sønn av kjøpmann Lindhardt Holgersen. Han var kateket i Ribe i 1836 og sogneprest i Farup prestegjeld ved Ribe i 1841, og i Jyderup og Holmstrup menigheter mellom 1862 og 1889.
Han ble valgt til varamann for 3. valgkrets i Ribe Amt (Ribekredsen) ved valget 27. mai 1853, og var Folketingsmann frem til valget 1. desember 1854, da han ikke stilte til gjenvalg.
Lindhardt ble utnevnt til Ridder av Dannebrogordenen i 1882.
|
Bendt Lindhardt (født 30. august 1841 i Holckenhavn ved Nyborg, død 1. februar 1894 i Aggersvold ved Jyderup) var en dansk prest og medlem av det danske parlamentet mellom 1853 og 1854.
Lindhardt var sønn av kjøpmann Lindhardt Holgersen. Han var kateket i Ribe i 1836 og sogneprest i Farup prestegjeld ved Ribe i 1841, og i Jyderup og Holmstrup menigheter mellom 1862 og 1889.
Han ble valgt til varamann for 3. valgkrets i Ribe Amt (Ribekredsen) ved valget 27. mai 1853, og var Folketingsmann frem til valget 1. desember 1854, da han ikke stilte til gjenvalg.
Lindhardt ble utnevnt til Ridder av Dannebrogordenen i 1882.
== Referanser ==
== Kilder ==
Emil Elberling, Victor Elberling (1950): Rigsdagens medlemmer gennem hundrede aar 1848-1948, vol. II, København, s. 21
|
Bendt Lindhardt (født 30. august 1841 i Holckenhavn ved Nyborg, død 1.
| 200,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danio_Bolognini
|
2023-02-04
|
Danio Bolognini
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Storbyområdet Bologna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Danio Bolognini (født 27. oktober 1901 i Amola di San Giovanni in Persiceto i Italia, død 2. desember 1972 i Cremona) var en italiensk katolsk biskop og konsilsfader.
|
Danio Bolognini (født 27. oktober 1901 i Amola di San Giovanni in Persiceto i Italia, død 2. desember 1972 i Cremona) var en italiensk katolsk biskop og konsilsfader.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble ordinert til prest 20. mars 1926.
=== Hjelpebiskop i Bologna ===
De 18. juni 1946 ble han utnevnt av pave Pius XII til hjelpebiskop i Bologna og titulærbiskop av Sidon, og mottok bispeordinasjonen den 29. juni samme år av kardinal Giovanni Battista Nasalli Rocca di Corneliano, erkebiskop av Bologna og medkonsekrantene erkebiskop Ruggero Bovelli av Ferrara og erkewbiskop Ersilio Menzani av Piacenza.
=== Biskop av Cremona ===
Han ble utnevnt til biskop av Cremona den 25. november 1952.
Han deltok på Det andre Vatikankonsil, der han ba og fikk godkjenning fra Den apostoliske stol til å opphøye Vår Frue av Caravaggio til medbeskytter for bispedømmet Cremona sammen med Sant'Omobono. I sluttfasen av konsilet var det blant annet han som la til rette for innføringen av alle utstedte normer.
Han døde den 2. desember 1972, og stedt til hvile i krypten til Cremona-katedralen.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
Pave Pius IX (1792-1878) *1829
Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
Kardinal Vincenzo Vannutelli (1836-1930) *1880
Kardinal Giovanni Battista Nasalli Rocca di Corneliano (1872-1952) *1907
Biskop Danio Bolognini (1901-1972) * 1946
== Referanser ==
|
Danio Bolognini (født 27. oktober 1901 i Amola di San Giovanni in Persiceto i Italia, død 2.
| 200,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruggero_Bovelli
|
2023-02-04
|
Ruggero Bovelli
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Perugia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ruggero Bovelli (født 13. januar 1875 i Pantalla i Italia, død 9. juni 1954 i Ferrara) var en italiensk katolsk prelat og erkebiskop av Ferrara.
|
Ruggero Bovelli (født 13. januar 1875 i Pantalla i Italia, død 9. juni 1954 i Ferrara) var en italiensk katolsk prelat og erkebiskop av Ferrara.
== Liv og virke ==
=== Biskop av Modigliana ... og Faenza ===
I 1915 ble han utnevnt til biskop av Modigliana, og ble bispeviet 26. september 1915 av kardinal Basilio Pompilj og medkpnsekratorene erkebiskop Giuseppe Ridolfi av Otranto og biskop Luigi Zaffarami. apostolisk administrator av Todi.
Fra 1924 hadde han også bispesetet i Faenza.
=== Erkebiskop av Ferrara ===
I 1929, året for Laterantraktatene mellom kirke og stat, ble han promovert til erkebiskop av Ferrara og ble innført i erkebispedømmet den 5. januar 1930. Han ble sittende i embetet til sin død.
Han ble kalt «hyrde og forsvarer» av byen Ferrara fordi han forsvarte forfulgte borgere, jødene i Ferrara, og politiske dissidenter som stod fascismen imot. Et brev fra ham datert 21. april 1945 til den allierte militærkommandoen hadde som følge at de allierte ikke brukte tunge våpen mot byen Ferrara mens den ble evakuert av tyske tropper i løpet av tre dager.
Byen oppkalte en gate etter ham. En bygning av erkebispedømmet, Casa Mons. Bovelli, som han kjøpte i 1950 som sete for Den katolske aksjon, huset etterhvert også bispedømmelige lekforeninger.I 1955 ble et begravelsesmonument i marmor dedikert til ham, formgitt av arkitekten Enrico Alessandri og utført av Ulderico Fabbri, reist i katedralens høyre tverrarm, ved foten av «Korsfestelsen» av Niccolò Baroncelli og Domenico di Paris.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
Pave Pius IX (1792-1878) *1829
Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1896
Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1913
Erkebiskop Ruggero Bovelli (1875-1954) *1915
== Referanser ==
|
miniatyr|Ruggero Bovellis våpen som erkebiskop av Ferrara (1952)
| 200,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Factorio
|
2023-02-04
|
Factorio
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Videospill fra 2020']
|
Factorio er et dataspill utviklet av tjekkiske Wube Software. Spillet ble lansert som et crowdfunding-prosjekt i 2013, og spillet kom offisielt ut 14. august 2020 til Linux, Windows og macOS. I spillet krasjlander en enslig ingeniør på en fremmed plant og må ved bruk av ressursene som finnes der bygge en ny rakett. Spillet kan fortsette etter at historien er over, og det kan også spilles som et sandkassespill uten noe bestemt mål.
Spillet går ut på å bygge og administrere maskiner for å samle inn ressurser, som vann, stein, kull, jern og kobber. Ved hjelp av forskning kan man få mer avanserte maskiner og materialer, og ved bruk av transportbånd og innmatere, tog og flygende transportroboter, kan man bygge opp en transportlogistikk som gjør det mulig å automatisere prosesser med mange ledd. Spillet er i sanntid.
|
Factorio er et dataspill utviklet av tjekkiske Wube Software. Spillet ble lansert som et crowdfunding-prosjekt i 2013, og spillet kom offisielt ut 14. august 2020 til Linux, Windows og macOS. I spillet krasjlander en enslig ingeniør på en fremmed plant og må ved bruk av ressursene som finnes der bygge en ny rakett. Spillet kan fortsette etter at historien er over, og det kan også spilles som et sandkassespill uten noe bestemt mål.
Spillet går ut på å bygge og administrere maskiner for å samle inn ressurser, som vann, stein, kull, jern og kobber. Ved hjelp av forskning kan man få mer avanserte maskiner og materialer, og ved bruk av transportbånd og innmatere, tog og flygende transportroboter, kan man bygge opp en transportlogistikk som gjør det mulig å automatisere prosesser med mange ledd. Spillet er i sanntid.
== Kamp ==
Planeten har et dyreliv, og insektslignende dyr reagerer negativt på forurensning og blir både mer aggressive og sterkere som følge av utslipp fra spillerens maskiner. Spilleren kan bygge forsvarsverk med murer og kanontårn for å forsvare fabrikken sin, og kan også bygge kjøretøyer for å utforske og eventuelt angripe bolene til planetens dyreliv. Mer avanserte våpen kan forskes frem og brukes mot stadig sterkere fiender.
Man kan også velge en fredelig verden der dyrene ikke angriper med mindre de blir direkte angrepet eller på andre måter skadet.
== Flerspiller ==
En flerspillermodus gjør det mulig å spille sammen eller mot hverandre via lokalt nettverk eller internett. Spiller på samme server deler i utgangspunktet teknologi, men man kan ha flere lag mot hverandre der man deler innen laget.
== Utvikling og mottagelse ==
Spillet ble godt mottatt allerede tidlig i "early-access" fasen. I februar 2021 hadde Wube solgt over 2,5 millioner kopier av spillet, og i 2022 var det økt til 3,1 millioner. Spillet ble rost av mange kritikere og ble fremhevet som et godt eksempel på hvordan early-access fungerer på sitt beste. I 2022 ble det klart at utviklerne planla en utvidelse av spillet.
== Referanser ==
|
| released =
| 200,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margit_St%C3%B3r%C3%A1
|
2023-02-04
|
Margit Stórá
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fuglafjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Margit Stórá (født 1971) er en færøysk politiker. Hun er Færøyenes helseminister fra desember 2022. Hun representerer det sosialdemokratiske partiet Javnaðarflokkurin.
Hun er utdannet sykepleier og har også en mastergrad i offentlig ledelse. Hun arbeidet ved flere sykehus i Danmark før hun ble avdelingssykepleier ved Landssjúkrahúsið i Tórshavn i 2005. Hun har siden hatt en rekke lederstillinger i helsevesenet. I 2018 ble Stórá visedirektør ved Landssjúkrahúsið.I desember 2022 ble hun valgt inn på Lagtinget. Hun ble så helseminister i Aksel V. Johannesens andre regjering.Stórá har vært leder for Javnaðarflokkurins velgerforening i Suðurstreymoy.Hun er gift med Tormóður Stórá, overlege og leder for psykiatrisk senter ved Landssjúkrahúsið.
|
Margit Stórá (født 1971) er en færøysk politiker. Hun er Færøyenes helseminister fra desember 2022. Hun representerer det sosialdemokratiske partiet Javnaðarflokkurin.
Hun er utdannet sykepleier og har også en mastergrad i offentlig ledelse. Hun arbeidet ved flere sykehus i Danmark før hun ble avdelingssykepleier ved Landssjúkrahúsið i Tórshavn i 2005. Hun har siden hatt en rekke lederstillinger i helsevesenet. I 2018 ble Stórá visedirektør ved Landssjúkrahúsið.I desember 2022 ble hun valgt inn på Lagtinget. Hun ble så helseminister i Aksel V. Johannesens andre regjering.Stórá har vært leder for Javnaðarflokkurins velgerforening i Suðurstreymoy.Hun er gift med Tormóður Stórá, overlege og leder for psykiatrisk senter ved Landssjúkrahúsið.
== Referanser ==
|
Margit Stórá (født 1971) er en færøysk politiker. Hun er Færøyenes helseminister fra desember 2022.
| 200,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill 2 er et overlevelsesskrekkspill i Silent Hill-serien. Det kom ut til PlayStation 2 og Xbox i 2001.
| 200,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill 3 er et overlevelsesskrekkspill i Silent Hill-serien. Det kom ut til PlayStation 2 og Windows i 2003.
| 200,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisdeksamfetamin
|
2023-02-04
|
Lisdeksamfetamin
|
['Kategori:ATC N06B', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmakologistubber', 'Kategori:Infoboks legemiddel med en uspesifisert ATC-kode', 'Kategori:Sentralstimulerende forbindelser', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Lisdeksamfetamin, markedsført blant annet som Aduvanz, Elvanse og Vyvanse, er et sentralstimulerende legemiddel som hovedsakelig benyttes ved behandling av ADHD. Lisdeksamfetamin er et inaktivt prodrug som fungerer etter at kroppen har omdannet det til deksamfetamin som stimulerer sentralnervesystemet.
|
Lisdeksamfetamin, markedsført blant annet som Aduvanz, Elvanse og Vyvanse, er et sentralstimulerende legemiddel som hovedsakelig benyttes ved behandling av ADHD. Lisdeksamfetamin er et inaktivt prodrug som fungerer etter at kroppen har omdannet det til deksamfetamin som stimulerer sentralnervesystemet.
== Se også ==
Metylfenidat
Amfetamin
Metamfetamin
Psykoaktivt stoff
== Eksterne lenker ==
Lisdeksamfetamin i Norsk legemiddelhåndbok
Lisdeksamfetamin i Felleskatalogen
Lisdeksamfetamin hos Rusinfo
|
Lisdeksamfetamin, markedsført blant annet som Aduvanz, Elvanse og Vyvanse, er et sentralstimulerende legemiddel som hovedsakelig benyttes ved behandling av ADHD. Lisdeksamfetamin er et inaktivt prodrug som fungerer etter at kroppen har omdannet det til deksamfetamin som stimulerer sentralnervesystemet.
| 200,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill 4: The Room er et overlevelsesskrekkspill i Silent Hill-serien. Det kom ut til PlayStation 2, Xbox og Windows i 2004.
| 200,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geralt_of_Rivia
|
2023-02-04
|
Geralt of Rivia
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skaper hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skuespiller hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:The Witcher', 'Kategori:Videospillfigurer']
|
Geralt of Rivia (polsk: Geralt z Rivii) er en figur og hovedpersonen innen The Witcher-serien. Han er en «witcher», en mutant og dusørjeger.I Netflix-serien The Witcher ble han spilt av Henry Cavill.
|
Geralt of Rivia (polsk: Geralt z Rivii) er en figur og hovedpersonen innen The Witcher-serien. Han er en «witcher», en mutant og dusørjeger.I Netflix-serien The Witcher ble han spilt av Henry Cavill.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Geralt of Rivia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Geralt of Rivia (polsk: Geralt z Rivii) er en figur og hovedpersonen innen The Witcher-serien. Han er en «witcher», en mutant og dusørjeger.
| 200,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Witcher
|
2023-02-04
|
The Witcher
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokserier', 'Kategori:The Witcher', 'Kategori:Videospillserier']
|
The Witcher er en bokserie av Andrzej Sapkowski på syv fantasyromaner og femten noveller. Bøkene i serien har blitt oversatt til over 37 språk.Det har også kommet ut videospill i serien, blant annet The Witcher, The Witcher 2: Assassins of Kings og The Witcher 3: Wild Hunt.I 2019 kom det ut en Netflix-serie basert på bokserien, kalt The Witcher.
|
The Witcher er en bokserie av Andrzej Sapkowski på syv fantasyromaner og femten noveller. Bøkene i serien har blitt oversatt til over 37 språk.Det har også kommet ut videospill i serien, blant annet The Witcher, The Witcher 2: Assassins of Kings og The Witcher 3: Wild Hunt.I 2019 kom det ut en Netflix-serie basert på bokserien, kalt The Witcher.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Witcher – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
The Witcher er en bokserie av Andrzej Sapkowski på syv fantasyromaner og femten noveller. Bøkene i serien har blitt oversatt til over 37 språk.
| 200,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierbattista_Pizzaballa
|
2023-02-04
|
Pierbattista Pizzaballa
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Italienske fransiskanere', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske katolske biskoper i Det hellige land']
|
Pierbattista Pizzaballa O.F.M. (født 21. april 1965 i Cologno al Serio i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk ordensmann og latinsk patriark av Jerusalem.
|
Pierbattista Pizzaballa O.F.M. (født 21. april 1965 i Cologno al Serio i provinsen Bergamo i Italia) er en italiensk katolsk ordensmann og latinsk patriark av Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Pierbattista Pizzaballa ble med i fransiskanerordenen i La Verna i 1984. Han avla sine første ordensløfter den 7. september 1985 og sine evige løfter den 14. oktober 1989.
=== Prest ===
Etter å ha studert ved Pontificio Ateneo Antonianum ble han ordinert til diakon den 27. januar 1990 og til prest den 15. september 1990. I 1990 ble han sendt av sin italienske provins for å studere ved Biblicum Franciscanum i Jerusalem. Han studerte også hebraisk og semittiske språk ved Det hebraiske universitet i Jerusalem.
Fra 1998 til 2004 var han professor i bibelsk hebraisk og jødedom ved «Studium Biblicum Franciscanum» og ved «Studium Theologicum Jerosolymitanum».Mellom 2001 og 2004 var han superior for De hellige Simeon og Annas kloster i Jerusalem. og ledet den lokale menighet av hebraisktalende katolikker. Fra 2005 til 2008 var han biskoppelig vikar for det latinske patriarkat i Jerusalem og ansvarlig for de hebraisktalende katolikker i Det hellige land.
Den 15. mai 2004 ble han valgt til custos av Det hellige Land. Han var ex officio president for Associazione di Terra Santa / Association pro Terra Sancta (ATS), fransiskanernes hjelpeorganisasjon i Det hellige land. Samtidig var han formann for Kommisjonen for evangelisering ved Det hellige lands custodium og medlem av dens kommisjon for jødedom og islam. Som custos var han tilsynsmann for fransiskanerne og dermed for mange katolske kristne i Israel, Palestina, Syria, Jordan, Egypt, Libanon, Kypros og Rhodos under uroen i Midtøsten. I 2016 overlot han custostil sin medbror Francesco Patton.
=== Titulærerkebiskop ===
Pave Frans utnevnte ham til titulærerkebiskop pro hac vice av Verbe og apostolisk administrator av det latinske patriarkat Jerusalem den 24. juni 2016. Innsettelsen som apostolisk administrator fant sted 15. juli samme år. Den 10. september 2016 ble han bispeviet av Leonardo Sandri, kardinalprefekt for Kongregasjonen for østkirkene; medkonsekratorer var den emeriterte patriark av Jerusalem, Fouad Twal, og biskopen av Bergamo, Francesco Beschi.
Pierbattista Pizzaballa ble investert i Equestrian Order of the Holy Sepulcher of Jerusalem av kardinalstormester Edwin Frederick O'Brien i Roma den 26. oktober 2016. Ved hans utnevnelse som latinsk patriark av Jerusalem, ble Pierbattista Pizzaballa bekreftet som storprior for ridderordenen til den hellige grav i Jerusalem av kardinal stormester Fernando Filoni.
=== Latinsk patriark av Jerusalem ===
Den 24. oktober 2020 utnevnte pave Frans ham til latinsk patriark av Jerusalem, og den 28. oktober 2020 mottok han palliet fra paven selv. Han ble innsatt i embedet den 4. desember 2020. Embedet som latinsk patriark av Jerusalem dateres tilbake til korsfarertiden og ble gjenopplivet av pave Pius IX i 1874.
== Publikasjoner ==
Die Kirchen und die Schoah. Ansprache zum Schoah-Gedenktag am 25. April 2006 in der Universität Tel-Aviv. I: Kirche und Israel. Band 21, 2006, s. 109–119.
Kustodie des Heiligen Landes und der Ritterorden des Heiligen Grabes von Jerusalem. (PDF; 3,2 MB), I: Ritterorden vom Heiligen Grab zu Jerusalem, AD 2009, a. 50–54.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
Kardinal Angelo Sodano (1927-) *1978
Kardinal Leonardo Sandri (1943-) *1997
Patriark Pierbattista Pizzaballa O.F.M. (1965- ) *2016
== Referanser ==
|
Pierbattista Pizzaballa O.F.
| 200,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill: Origins er et overlevelsesskrekkspill i Silent Hill-serien. Det kom ut i 2007 til PlayStation Portable og 2008 til PlayStation 2.
| 200,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugo_P%C3%A9rez
|
2023-02-04
|
Hugo Pérez
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillere for Los Angeles Aztecs', 'Kategori:Fotballspillere for Tampa Bay Rowdies', 'Kategori:Fotballspillere for Örgryte IS', 'Kategori:Fotballspillere fra USA', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994']
|
Hugo Ernesto Pérez Granados (født 8. november 1963) er en amerikansk tidligere fotballspiller.
Hugo Pérez ble utelatt fra USAs landslagstropp til fotball-VM i 1990 i siste stund grunnet en kontraktsdisputt. Sammen med landslagskollega John Doyle ble han hentet til spill i Allsvenskan av Örgryte 21. august 1990 på 15-måneders kontrakter. Da Örgryte endte sesongen med nedrykk, forsøkte klubben å selge sine nyervervede amerikanske landslagspillere for å spare penger.
|
Hugo Ernesto Pérez Granados (født 8. november 1963) er en amerikansk tidligere fotballspiller.
Hugo Pérez ble utelatt fra USAs landslagstropp til fotball-VM i 1990 i siste stund grunnet en kontraktsdisputt. Sammen med landslagskollega John Doyle ble han hentet til spill i Allsvenskan av Örgryte 21. august 1990 på 15-måneders kontrakter. Da Örgryte endte sesongen med nedrykk, forsøkte klubben å selge sine nyervervede amerikanske landslagspillere for å spare penger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hugo Pérez – Olympedia
(en) Hugo Pérez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hugo Pérez – FIFA
(en) Hugo Pérez – Transfermarkt
(en) Hugo Pérez – national-football-teams.com
(en) Hugo Pérez – WorldFootball.net
(en) Hugo Pérez – Soccerway
(en) Hugo Pérez – FBref
|
| landslagår1 = 19841994
| 200,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salim_Sayegh
|
2023-02-04
|
Salim Sayegh
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Jordanske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Jordan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Salim Sayegh (født 15. mars 1935 i Rumaimin i Jordan) var patriarkalvikar for Jordan i Det latinske patriarkat Jerusalem.
|
Salim Sayegh (født 15. mars 1935 i Rumaimin i Jordan) var patriarkalvikar for Jordan i Det latinske patriarkat Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Salim Sayegh ble presteviet den 28. juni 1959.
=== Titulærbiskop, patriarkalvikar for Jordan ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham i 1981 til titulærbiskop av Aquae in Proconsulari og hjelpebiskop t Det latinske patriarkat Jerusalem. Han ble bispeviet den 6. januar 1982 av pave Johannes Paul II; medkonsekratoren var kurieerkebiskop Eduardo Martínez Somalo og erkebiskop av São Salvador da Bahia Lucas Moreira Neves O.P.
Som hjelpebiskop i Det latinske patriarkat Jerusalem var han frem til 2012 patriarkalvikar for Jordan, med sete i Amman. Hans aldersbetingede avskjedssøknad ble innvilget av pave Benedikt XVI den 19. januar 2012.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Biskop Salim Sayegh (1935-) *1982
== Referanser ==
|
Salim Sayegh (født 15. mars 1935 i Rumaimin i Jordan) var patriarkalvikar for Jordan i Det latinske patriarkat Jerusalem.
| 200,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamal-Hanna_Bathish
|
2023-02-04
|
Kamal-Hanna Bathish
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Katolske biskoper i Det hellige land', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Palestinske katolske biskoper', 'Kategori:Personer fra Haifa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Kamal-Hanna Bathish (født 6. desember 1931 i Haifa i Palestinamandatet) er emeritert katolsk hjelpebiskop i Det latinske patriarkat Jerusalem.
|
Kamal-Hanna Bathish (født 6. desember 1931 i Haifa i Palestinamandatet) er emeritert katolsk hjelpebiskop i Det latinske patriarkat Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Kamal-Hanna Bathish ble presteviet i 1955.
=== Titulærbiskop, patriarkalvikar for Jerusalem ===
I 1993 utnievnt pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Aurusuliana, og til hjelpebiskop i Det latinske patriarkat Jerusalem. Han ble bispeviet den 3. juli 1993 av patriarken av Jerusalem, Michel Sabbah; medkonsekratorer var biskopene Salim Sayegh og Guerino Dominique Picchi. Den 29. oktober 1994 ble Kamal Hanna Bathish utnevnt til titulærbiskop av Ierichus.
Som hjelpebiskop i Det latinske patriarkat Jerusalem var han patriarkalvikar for Jerusalem.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Patriark Michel Sabbah (1933-) *1988
Biskop Kamal-Hanna Bathish (1931-) *1993
== Referanser ==
|
Kamal-Hanna Bathish (født 6. desember 1931 i Haifa i Palestinamandatet) er emeritert katolsk hjelpebiskop i Det latinske patriarkat Jerusalem.
| 200,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kaldany
|
2023-02-04
|
Hanna Kaldany
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 14. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Jordanske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra guvernementet Madaba', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Hanna Kaldany (født 27. desember 1918 i Madaba i Jordan, død 14. juni 1996 i Jerusalem) av jordansk katolsk geistlig og biskop som patriarkalvikar for den jordanske del av Det latinske patriarkat Jerusalem.
|
Hanna Kaldany (født 27. desember 1918 i Madaba i Jordan, død 14. juni 1996 i Jerusalem) av jordansk katolsk geistlig og biskop som patriarkalvikar for den jordanske del av Det latinske patriarkat Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble presteviet for patriarkatet Jerusalem den 8. juli 1945.
=== Titulærbiskop og patriarkalvikar ===
Pave Paul VI utnevnte ham den 4. januar 1964 til hjelpebiskop i patriarkatet Jerusalem og til titulærbiskop av Gabae; han ble bispeviet den 9. februar i Nasaret av patriark Alberto Gori O.F.M. og medkonsekrantene biskop Maximos V (George) Hakim av Akka (melkittisk) og erkebiskop Domenico Luca Capozi, O.F.M. av Taiyuan.
Han deltok i de to siste sesjoner av Det andre Vatikankonsil.
Som patriarkalvikar residerte han i Amman.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Patriark Alberto Gori O.F.M. (1889-1970) *1949
Biskop Hanna Kaldany (1932-1997) *1980
== Referanser ==
|
Hanna Kaldany (født 27. desember 1918 i Madaba i Jordan, død 14.
| 200,288 |
null |
2023-02-04
|
Tidsrom
| null | null | null |
Tidsrom kan vise til:
| 200,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordalsnuten
|
2023-02-04
|
Jordalsnuten
|
['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Voss', 'Kategori:Sider med kart']
|
Jordalsnuten er et fjell i Voss kommune. Ved munningen av Jordalen nede i Nærøydalen stiger det sukkertoppformede fjellet Jordalsnuten (937 moh.) bratt opp, kjent blant annet fra J. C. Dahls store maleri i Nasjonalmuseet, Fra Stalheim (1842).
Ved foten av fjellet er det gruver hvor det blir utvunnet anortositt.
To tredjedels vei opp den bratte fjellveggen liker hula «Drakehiet», som er beskrevet i Per Sivles historie.
Ifølge Sivle er det bare to mennesker som har klart å klatre opp dit og kommet levende ned igjen.
|
Jordalsnuten er et fjell i Voss kommune. Ved munningen av Jordalen nede i Nærøydalen stiger det sukkertoppformede fjellet Jordalsnuten (937 moh.) bratt opp, kjent blant annet fra J. C. Dahls store maleri i Nasjonalmuseet, Fra Stalheim (1842).
Ved foten av fjellet er det gruver hvor det blir utvunnet anortositt.
To tredjedels vei opp den bratte fjellveggen liker hula «Drakehiet», som er beskrevet i Per Sivles historie.
Ifølge Sivle er det bare to mennesker som har klart å klatre opp dit og kommet levende ned igjen.
== Referanser ==
|
Jordalsnuten er et fjell i Voss kommune. Ved munningen av Jordalen nede i Nærøydalen stiger det sukkertoppformede fjellet Jordalsnuten (937 moh.
| 200,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill: Homecoming er et overlevelsesskrekkspill i Silent Hill-serien. Det kom ut i 2008 til PlayStation 3, Xbox 360 og Windows.
| 200,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill: Shattered Memories er et overlevelsesskrekkspill i Silent Hill-serien. Det kom ut i 2009 til Wii og 2010 til PlayStation 2 og PlayStation Portable.
| 200,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill: Downpour er et overlevelsesskrekkspill i Silent Hill-serien. Det kom ut i 2012 til PlayStation 3 og Xbox 360.
| 200,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Team Silent var et internt spillstudio til Konami, som sto for utviklingen av de fire første spillene i Silent Hill-serien. Studioet bestod av utviklere som hadde mislykket i andre prosjekter innen Konami, og egentlig hadde planer om å forlate selskapet, men ettersom det første spillet i serien, Silent Hill, ble en suksess, fortsatte de å utvikle spill.
| 200,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Gori
|
2023-02-04
|
Alberto Gori
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Italienske fransiskanere', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Pistoia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske katolske biskoper i Det hellige land']
|
Alberto Gori O.F.M. (født 9. februar 1889 i San Piero Agliana ved Pistoia i Toscana i Italia; død 25. november 1970 i Jerusalem på Vestbredden) var en italiensk katolsk ordensgeistlig; han var latinsk patriark av Jerusalem.
|
Alberto Gori O.F.M. (født 9. februar 1889 i San Piero Agliana ved Pistoia i Toscana i Italia; død 25. november 1970 i Jerusalem på Vestbredden) var en italiensk katolsk ordensgeistlig; han var latinsk patriark av Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Albaarto Gori var sønn til Vincenzo Gori og Clementina Rafanelli som var ydelforpaktere. Han tilbrakte sin tidlige barndom på landsbygda. Hans kall ble født mens han gikk på barneskolen. Han begynte på Collegio Seraphic College i Giaccarino i ung alder. Han trådte inn i fransiskanerordenen i Pistoia-klosteret Monte Calvario i San Quirico den 27. september 1906, og etter et år med novisiat svla han løftene den 27. september 1907. Han tilhørte den toskanske fransiskanske minorittprovinsen, og studerte filosofi mellom 1908 og 1911 i klostrene i Fiesole og Siena, og studerte teologi i klosteret Santa Lucia i Signa.
=== Prest ===
Alberto Gori ble presteviet den 19. juli 1914 i San Miniato al Tedesco. Han var feltprest under Første verdenskrig og kom i uniform til Det hellige land. I 1922 ble han lærer på kollegium i Aleppo, og dets leder frem til 1937, da han ble kustos for Det hellige land.
=== Kustos for Det hellige land ===
I 1937 innviet han den nye mosaikken på Golgata ved Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Et år senere reiste han byggeseminaret på Tabor-fjellet.
Som kustos tillot Gori arkeologiske utgravninger i Ein Karem (St. Johannes døperen i ødemarken), Emmaus (El-Qubejbeh) og Al-Eizariya (Lazari).
Han beholdt sitt embede sitt også under andre verdenskrig. Det britiske mandatstyre over Palestina fjernet ham ikke fra embetet, selv om han var italiener. Ellers ble italienere internert eller utvist. Men Gori vakte ingen mistanke som å ville arbeide for britenes krigsmotstandere
=== Latinsk patriark ===
Den 21. november 1949 ble han biskop og patriark for det latinske patriarket Jerusalem. Han ble bispeviet den 27. desember 1949 av kardinal Eugène Tisserant; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Luigi Traglia og Igino Michelangelo Nuti O.F.M., tidligere apostolisk vikar for Egypt
Gori gjenoppbygde kristne helligdommer som Visitasjonskirken i Ein Karem (og ble udødeliggjort i en freskomaleri i hovedalteret) og helligdommen om oppstandelsens mirakel ved Nein. Han aksepterte tilbudet om kustodialt ansvar over eiendommer på Saligprisningsfjellet, ved Genesaretsjøen og de omkringliggende Hittin-åsene.
Under hans styre ble det etablert misjoner i Ink Zik (Ghassanieh) og Halluz i Syria, og ble arbeid blant kopterne i Egypt. Gori fungerte som mekler i den arabisk-israelske konflikt etter andre verdenskrig og søkte rett til religionsfrihet for kristne fra den israelske regjering. I 1947 besøkte han Den hellige gravs kirke sammen med USAs tidligere visepresident Henry Wallace.Patriark Alberto Gori engasjerte seg særlig for det katolske skolevesen og grunnla skoler i Aleppo, Amman, Latakia og andre steder. Som patriart opprettet han en rekke nye menigheter (Beit Sahoor, Gaza, Nour, Irbed og Khirbeh). Gori bidro også til utviklingen av søsterkongregasjonen Rosenkranssøstrene, ved å bygge åtte nye klostre for dem.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Patriark Alberto Gori O.F.M. (1889-1970) *1949
== Referanser ==
|
thumb|Det latinske patriarkat i Jerusalems ko-katedral.
| 200,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill er en skrekkfilm fra 2006. Den er en del av Silent Hill-serien.
| 200,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Mauritanias_statsministre
|
2023-02-04
|
Liste over Mauritanias statsministre
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Mauritanske politikere', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
Liste over Mauritanias statsministre omfatter regjeringssjefene i Mauritania fra stillingen ble opprettet i 1960 og fram til i dag.
|
Liste over Mauritanias statsministre omfatter regjeringssjefene i Mauritania fra stillingen ble opprettet i 1960 og fram til i dag.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Mauritania». WorldStatesmen.org.
|
Liste over Mauritanias statsministre omfatter regjeringssjefene i Mauritania fra stillingen ble opprettet i 1960 og fram til i dag.
| 200,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silent_Hill
|
2023-02-04
|
Silent Hill
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Silent Hill', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Videospillserier', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
|
Silent Hill er en serie videospill i sjangeren overlevelsesskrekkspill. De fire første spillene i serien ble utviklet av Team Silent, et internt spillstudio til Konami. Senere spill i serien har blitt publisert av Konami, men utviklet av andre. Det har også kommet ut noen filmer i serien.I motsetning til skvettesekvenser, som Resident Evil-serien står ved, byr Silent Hill på psykologisk skrekk.
== Spill i serien ==
Silent Hill (1999)
Silent Hill 2 (2001)
Silent Hill 3 (2003)
Silent Hill 4: The Room (2004)
Silent Hill: Origins (2007)
Silent Hill: Homecoming (2008)
Silent Hill: Shattered Memories (2009)
Silent Hill: Downpour (2012)
Silent Hill f
Silent Hill 2 (nyversjon til PlayStation 5 og Windows)
== Filmer i serien ==
Silent Hill (2006)
Silent Hill: Revelation (2012)
Return to Silent Hill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silent Hill hos Giant Bomb
(en) Silent Hill hos VGMdb
(en) Silent Hill hos MobyGames
(en) Silent Hill hos GameFAQs
|
Silent Hill: Revelation er en skrekkfilm fra 2012. Den er en del av Silent Hill-serien.
| 200,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madvillain
|
2023-02-04
|
Madvillain
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hiphopgrupper fra USA']
|
Madvillain er et hiphop-duo bestående av rapper MF DOOM og produsent Madlib. De debuterte i 2004 med albumet "Madvillainy", som ble mottatt med kritikerrost og anerkjent som et av de beste hiphop-albumene noensinne. MF DOOM, også kjent som Daniel Dumile, er en engelsk-amerikansk rapper som har gitt ut en rekke soloprosjekter under ulike aliaser, mens Madlib, egentlig Otis Jackson Jr., er en amerikansk produsent og DJ som har samarbeidet med en rekke artister innenfor hiphop, jazz og elektronisk musikk.
Madvillainy ble utgitt på Stones Throw Records, et plateselskap som har blitt kjent for å promotere alternative hiphop-artister. Albumet ble produksjonsmessig ledet av Madlib, og byr på en unik blanding av samplebasert produksjon og MF DOOMs nasale og ironiske flow. Tekstene til MF DOOM på albumet er ofte abstrakte og surrealistiske, og tar opp temaer som superhelter, kriminelle og popkulturelle referanser.
Etter Madvillainy har Madvillain gitt ut et par singler og spilt en rekke konserter, men det har ikke blitt utgitt noe nytt materiale fra duoet siden 2004. MF DOOM og Madlib har imidlertid fortsatt å samarbeide med andre artister og gitt ut soloprosjekter.
|
Madvillain er et hiphop-duo bestående av rapper MF DOOM og produsent Madlib. De debuterte i 2004 med albumet "Madvillainy", som ble mottatt med kritikerrost og anerkjent som et av de beste hiphop-albumene noensinne. MF DOOM, også kjent som Daniel Dumile, er en engelsk-amerikansk rapper som har gitt ut en rekke soloprosjekter under ulike aliaser, mens Madlib, egentlig Otis Jackson Jr., er en amerikansk produsent og DJ som har samarbeidet med en rekke artister innenfor hiphop, jazz og elektronisk musikk.
Madvillainy ble utgitt på Stones Throw Records, et plateselskap som har blitt kjent for å promotere alternative hiphop-artister. Albumet ble produksjonsmessig ledet av Madlib, og byr på en unik blanding av samplebasert produksjon og MF DOOMs nasale og ironiske flow. Tekstene til MF DOOM på albumet er ofte abstrakte og surrealistiske, og tar opp temaer som superhelter, kriminelle og popkulturelle referanser.
Etter Madvillainy har Madvillain gitt ut et par singler og spilt en rekke konserter, men det har ikke blitt utgitt noe nytt materiale fra duoet siden 2004. MF DOOM og Madlib har imidlertid fortsatt å samarbeide med andre artister og gitt ut soloprosjekter.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Madvillain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Madvillain på Discogs
(en) Madvillain på MusicBrainz
(en) Madvillain på Spotify
(en) Madvillain på Songkick
(en) Madvillain på Last.fm
(en) Madvillain på Genius — sangtekster
(en) Madvillain på AllMusic
|
Madvillain er et hiphop-duo bestående av rapper MF DOOM og produsent Madlib. De debuterte i 2004 med albumet "Madvillainy", som ble mottatt med kritikerrost og anerkjent som et av de beste hiphop-albumene noensinne.
| 200,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.