url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/National_Museum_of_the_American_Indian
|
2023-02-04
|
National Museum of the American Indian
|
['Kategori:38°N', 'Kategori:77°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Museer i USA', 'Kategori:Museer i Washington, D.C.', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Smithsonian Institution', 'Kategori:Urfolk i USA']
|
National Museum of the American Indian er ett museum i National Mall i Washington D.C og en del av Smithsonian Institution. Det er tilegnet Amerikas urbefolkning og deres kultur, språk, litteratur, historie og kunst.
En betydelig del av samlingene tilhørte det tidigere Museum of the American Indian i New York, etablert i 1916.
Museet åpnet i september 2004 og samlet da cirka 20 000 personer fra ulike urfolk i USA.
|
National Museum of the American Indian er ett museum i National Mall i Washington D.C og en del av Smithsonian Institution. Det er tilegnet Amerikas urbefolkning og deres kultur, språk, litteratur, historie og kunst.
En betydelig del av samlingene tilhørte det tidigere Museum of the American Indian i New York, etablert i 1916.
Museet åpnet i september 2004 og samlet da cirka 20 000 personer fra ulike urfolk i USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
National Museum of the American Indian -museets hjemmeside
Rundtur med bilder i museet
A Visitor's Experience: The National Museum of the American Indian
|
National Museum of the American Indian er ett museum i National Mall i Washington D.C og en del av Smithsonian Institution.
| 200,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bridget_Jones_%E2%80%93_P%C3%A5_randen
|
2023-02-04
|
Bridget Jones – På randen
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske romantiske komedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Oppfølgerfilmer']
|
Bridget Jones – På randen (originaltittel: Bridget Jones: The Edge of Reason) er en romantisk komedie fra 2004 regissert av Beeban Kidron, etter et manus av Adam Brooks, Richard Curtis og Andrew Davies. Filmen er basert på Helen Fieldings roman med samme navn fra 1999. Hovedrollene spilles av Renée Zellweger som Bridget Jones, Colin Firth som Mark Darcy, og Hugh Grant som Daniel Cleaver.
Filmen er en oppfølger til Bridget Jones’ dagbok (fra 2001) og hadde premiere i Storbritannia den 12. november 2004. En tredje film i serien, Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre, ble sluppet i 2016.
|
Bridget Jones – På randen (originaltittel: Bridget Jones: The Edge of Reason) er en romantisk komedie fra 2004 regissert av Beeban Kidron, etter et manus av Adam Brooks, Richard Curtis og Andrew Davies. Filmen er basert på Helen Fieldings roman med samme navn fra 1999. Hovedrollene spilles av Renée Zellweger som Bridget Jones, Colin Firth som Mark Darcy, og Hugh Grant som Daniel Cleaver.
Filmen er en oppfølger til Bridget Jones’ dagbok (fra 2001) og hadde premiere i Storbritannia den 12. november 2004. En tredje film i serien, Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre, ble sluppet i 2016.
== Handling ==
Bridget Jones er ekstatisk over sitt nye forhold til Mark Darcy (spilt av Colin Firth) men hennes selvtillit blir imidlertid ødelagt når hun møter Marks assistent, den attraktive og slanke, kvikke Rebecca Gillies (spilt av Jacinda Barrett). På jobben sin for TV-programmet Sit-Up Britain, møter Bridget sin tidligere kjæreste Daniel Cleaver (spilt av Hugh Grant) og blir tilbudt en stilling sammen med ham i en ny TV-serie. Først nekter hun å være med, men takker etter hvert ja til tilbudet - til tross for vennenes bekymringer.
Bridget er henrykt når Mark inviterer henne til en sammenkomst, og hun tror at han kommer til å fri til henne etterpå. En rekke uhell gjør imidlertid kvelden langt mer problematisk for henne, og kulminerer i en trivia-quiz: Bridget gjør en kritisk feil på et spørsmål om Madonna, som Rebecca Gillies vinner - og etterlater Bridget trist etter den mislykkede kvelden. Etter middagen krangler Mark og Bridget, og hun går sin vei i sinne. Men senere samme kveld inviterer han henne på skiferie til Lech i Østerrike. Men der oppdager Bridget snart at Rebecca også er der, sammen med noen få andre kollegaer.
Bridget tror at hun kan være gravid. Men etter en krangel om oppdragelsen og utdannelsen til deres hypotetiske barn, viser graviditetstesten seg å være negativ. Når de kommer hjem, deltar Bridget og Mark på en lunsj sammen med foreldrene, hvor Bridget blir såret av hvor negativ Mark er til å gifte seg. Bridget overhører en melding fra Rebecca på Marks telefonsvarer, og vennene hennes råder henne til å konfrontere ham. Men etter en krangel slår hun opp med ham. Hun reiser deretter til Thailand sammen med Shazza (spilt av Sally Phillips) og Daniel Cleaver for å filme et program. Hun og Daniel besøker forskjellige eksotiske områder. Etter at Bridget ved et uhell konsumerer Psilocybin-sopp, begynner hun å flørte med Daniel igjen.
Men tilliten hennes til ham forsvinner snart når en thailandsk prostituert han har bestilt dukker opp, og Bridget ser at han ikke har forandret seg. Shazza har en flørt med den mye yngre Jed (spilt av Paul Nicholls) som gir henne en gave som hun kan ta med seg tilbake til Storbritannia. Men denne gaven havner i Bridgets bagasje, og ved flyplassen blir det oppdaget kokain i bagasjen hennes. Bridget blir derfor arrestert, og låst inne i et thailandsk fengsel sammen med nesten 50 andre thailandske kvinnelige innsatte.
Mark konfronterer Daniel i Storbritannia for å ha etterlatt Bridget i Thailand, og de begynner å slåss utenfor et kunstgalleri ved Kensington Gardens. Det kommer snart frem at Bridget ikke var ansvarlig for kokainet, og kommer tilbake til Heathrow flyplass. Hjemme blir Bridget overrasket når vennene hennes forteller at Mark personlig hadde sporet opp narkotika-smugleren Jed, sørget for at han ble arrestert og utlevert før Mark tvang ham til å innrømme at Bridget var uskyldig. Med håp om at Mark fremdeles elsker henne, skynder Bridget seg hjem til ham.
== Rollebesetning ==
Renée Zellweger som Bridget Jones
Colin Firth som Mark Darcy
Hugh Grant som Daniel Cleaver
Gemma Jones som Mrs. Pamela Jones
Jim Broadbent som Mr. Colin Jones
Celia Imrie som Una Alconbury
James Faulkner som onkel Geoffrey
Jacinda Barrett som Rebecca Gillies
Sally Phillips som Shazza
Shirley Henderson som Jude
James Callis som Tom
Neil Pearson som Richard Finch
Donald Douglas som Admiral Darcy
Shirley Dixon som Mrs. Darcy
David Verrey som Giles
Jeremy Paxman som seg selv
Ian McNeice som Quizmaster
Jessica Stevenson som Magda
Paul Nicholls som Jed
Wolf Kahler som en kommentator
Catherine Russell som Camilla
Ting-Ting Hu som en prostituert
Jason Watkins som Charlie Parker-Knowles
Vee Vimolmal som Phrao
Patrick Baladi som en flyvert
Neil Dudgeon som en drosjesjåfør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bridget Jones – På randen på Internet Movie Database
(no) Bridget Jones – På randen hos Filmfront
(no) Bridget Jones – På randen på NRK TV
(sv) Bridget Jones – På randen i Svensk Filmdatabas
(da) Bridget Jones – På randen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Bridget Jones – På randen på Allociné
(nl) Bridget Jones – På randen på MovieMeter
(en) Bridget Jones – På randen på AllMovie
(en) Bridget Jones – På randen på Turner Classic Movies
(en) Bridget Jones – På randen på Rotten Tomatoes
|
Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre (originaltittel: Bridget Jones's Baby) er en romantisk komedie fra 2016 regissert av Sharon Maguire, med manus av Dan Mazer og Emma Thompson.
| 200,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bridget_Jones_%E2%80%93_P%C3%A5_randen
|
2023-02-04
|
Bridget Jones – På randen
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske romantiske komedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Oppfølgerfilmer']
|
Bridget Jones – På randen (originaltittel: Bridget Jones: The Edge of Reason) er en romantisk komedie fra 2004 regissert av Beeban Kidron, etter et manus av Adam Brooks, Richard Curtis og Andrew Davies. Filmen er basert på Helen Fieldings roman med samme navn fra 1999. Hovedrollene spilles av Renée Zellweger som Bridget Jones, Colin Firth som Mark Darcy, og Hugh Grant som Daniel Cleaver.
Filmen er en oppfølger til Bridget Jones’ dagbok (fra 2001) og hadde premiere i Storbritannia den 12. november 2004. En tredje film i serien, Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre, ble sluppet i 2016.
|
Bridget Jones – På randen (originaltittel: Bridget Jones: The Edge of Reason) er en romantisk komedie fra 2004 regissert av Beeban Kidron, etter et manus av Adam Brooks, Richard Curtis og Andrew Davies. Filmen er basert på Helen Fieldings roman med samme navn fra 1999. Hovedrollene spilles av Renée Zellweger som Bridget Jones, Colin Firth som Mark Darcy, og Hugh Grant som Daniel Cleaver.
Filmen er en oppfølger til Bridget Jones’ dagbok (fra 2001) og hadde premiere i Storbritannia den 12. november 2004. En tredje film i serien, Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre, ble sluppet i 2016.
== Handling ==
Bridget Jones er ekstatisk over sitt nye forhold til Mark Darcy (spilt av Colin Firth) men hennes selvtillit blir imidlertid ødelagt når hun møter Marks assistent, den attraktive og slanke, kvikke Rebecca Gillies (spilt av Jacinda Barrett). På jobben sin for TV-programmet Sit-Up Britain, møter Bridget sin tidligere kjæreste Daniel Cleaver (spilt av Hugh Grant) og blir tilbudt en stilling sammen med ham i en ny TV-serie. Først nekter hun å være med, men takker etter hvert ja til tilbudet - til tross for vennenes bekymringer.
Bridget er henrykt når Mark inviterer henne til en sammenkomst, og hun tror at han kommer til å fri til henne etterpå. En rekke uhell gjør imidlertid kvelden langt mer problematisk for henne, og kulminerer i en trivia-quiz: Bridget gjør en kritisk feil på et spørsmål om Madonna, som Rebecca Gillies vinner - og etterlater Bridget trist etter den mislykkede kvelden. Etter middagen krangler Mark og Bridget, og hun går sin vei i sinne. Men senere samme kveld inviterer han henne på skiferie til Lech i Østerrike. Men der oppdager Bridget snart at Rebecca også er der, sammen med noen få andre kollegaer.
Bridget tror at hun kan være gravid. Men etter en krangel om oppdragelsen og utdannelsen til deres hypotetiske barn, viser graviditetstesten seg å være negativ. Når de kommer hjem, deltar Bridget og Mark på en lunsj sammen med foreldrene, hvor Bridget blir såret av hvor negativ Mark er til å gifte seg. Bridget overhører en melding fra Rebecca på Marks telefonsvarer, og vennene hennes råder henne til å konfrontere ham. Men etter en krangel slår hun opp med ham. Hun reiser deretter til Thailand sammen med Shazza (spilt av Sally Phillips) og Daniel Cleaver for å filme et program. Hun og Daniel besøker forskjellige eksotiske områder. Etter at Bridget ved et uhell konsumerer Psilocybin-sopp, begynner hun å flørte med Daniel igjen.
Men tilliten hennes til ham forsvinner snart når en thailandsk prostituert han har bestilt dukker opp, og Bridget ser at han ikke har forandret seg. Shazza har en flørt med den mye yngre Jed (spilt av Paul Nicholls) som gir henne en gave som hun kan ta med seg tilbake til Storbritannia. Men denne gaven havner i Bridgets bagasje, og ved flyplassen blir det oppdaget kokain i bagasjen hennes. Bridget blir derfor arrestert, og låst inne i et thailandsk fengsel sammen med nesten 50 andre thailandske kvinnelige innsatte.
Mark konfronterer Daniel i Storbritannia for å ha etterlatt Bridget i Thailand, og de begynner å slåss utenfor et kunstgalleri ved Kensington Gardens. Det kommer snart frem at Bridget ikke var ansvarlig for kokainet, og kommer tilbake til Heathrow flyplass. Hjemme blir Bridget overrasket når vennene hennes forteller at Mark personlig hadde sporet opp narkotika-smugleren Jed, sørget for at han ble arrestert og utlevert før Mark tvang ham til å innrømme at Bridget var uskyldig. Med håp om at Mark fremdeles elsker henne, skynder Bridget seg hjem til ham.
== Rollebesetning ==
Renée Zellweger som Bridget Jones
Colin Firth som Mark Darcy
Hugh Grant som Daniel Cleaver
Gemma Jones som Mrs. Pamela Jones
Jim Broadbent som Mr. Colin Jones
Celia Imrie som Una Alconbury
James Faulkner som onkel Geoffrey
Jacinda Barrett som Rebecca Gillies
Sally Phillips som Shazza
Shirley Henderson som Jude
James Callis som Tom
Neil Pearson som Richard Finch
Donald Douglas som Admiral Darcy
Shirley Dixon som Mrs. Darcy
David Verrey som Giles
Jeremy Paxman som seg selv
Ian McNeice som Quizmaster
Jessica Stevenson som Magda
Paul Nicholls som Jed
Wolf Kahler som en kommentator
Catherine Russell som Camilla
Ting-Ting Hu som en prostituert
Jason Watkins som Charlie Parker-Knowles
Vee Vimolmal som Phrao
Patrick Baladi som en flyvert
Neil Dudgeon som en drosjesjåfør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bridget Jones – På randen på Internet Movie Database
(no) Bridget Jones – På randen hos Filmfront
(no) Bridget Jones – På randen på NRK TV
(sv) Bridget Jones – På randen i Svensk Filmdatabas
(da) Bridget Jones – På randen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Bridget Jones – På randen på Allociné
(nl) Bridget Jones – På randen på MovieMeter
(en) Bridget Jones – På randen på AllMovie
(en) Bridget Jones – På randen på Turner Classic Movies
(en) Bridget Jones – På randen på Rotten Tomatoes
|
Bridget Jones – På randen (originaltittel: Bridget Jones: The Edge of Reason) er en romantisk komedie fra 2004 regissert av Beeban Kidron, etter et manus av Adam Brooks, Richard Curtis og Andrew Davies. Filmen er basert på Helen Fieldings roman med samme navn fra 1999.
| 200,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2021
|
2023-02-04
|
Italia under Kortbane-VM i svømming 2021
|
['Kategori:Italia under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2021', 'Kategori:Sport i Italia i 2021']
|
Italia deltok under Kortbane-VM i svømming 2021 i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater fra 16. til 21. desember 2021.
|
Italia deltok under Kortbane-VM i svømming 2021 i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater fra 16. til 21. desember 2021.
== Medaljevinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
|
Italia deltok under Kortbane-VM i svømming 2021 i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater fra 16. til 21.
| 200,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Woman_Who_Understood
|
2023-02-04
|
A Woman Who Understood
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
A Woman Who Understood er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William Parke.
|
A Woman Who Understood er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William Parke.
== Handling ==
Skulptøren Madge Graham ofrer sin egen kunstneriske karriere for å pleie fiolinisten Robert Knight, som hun gifter seg og de får to barn sammen. Men gradvis blir Knight forelsket i Mrs. Alden, kona til en velstående mann. Madge oppdager ektemannens forræderi i Alden-hjemmet, når hun får øye på de to som omfavner hverandre.
I deres overraskelse blir en lampe veltet, og huset begynner å brenne. Knight forsøker å stoppe brannen, men hendene hans blir kraftig forbrent. Han blir ført til sykehuset for behandling, og det viser seg at han trenger hudtransplantasjon for å redde hendene.
== Skuespillere ==
Bessie Barriscale som Madge Graham
Forrest Stanley som Robert Knight
Dorothy Cumming som Mrs. Alden
Thomas Holding som Mr. Alden
Stanton Williams som Bobbie Knight
Mary Jane Irving som Peggy Knight
Gloria Holt som Marion Alden
Joe Butterworth som Jimmy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Woman Who Understood på Internet Movie Database
(en) A Woman Who Understood på AllMovie
|
A Woman Who Understood er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av William Parke.A Woman Who UnderstoodA WOMAN WHO UNDERSTOOD
| 200,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Die_Frau_ohne_Seele
|
2023-02-04
|
Die Frau ohne Seele
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Tyske stum-dramafilmer', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Die Frau ohne Seele er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Léo Lasko.
|
Die Frau ohne Seele er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Léo Lasko.
== Skuespillere ==
Edith Meller som Irene von Mengern
Werner Krauss som Stephan Wulkowitz
Alfred Abel som Gunar Magnussen
Kurt Ehrle som Fabrikdirektor Brockmann
Ferry Sikla som Bankier Steinberg
Dora Tillmann som Lissy
Dorrith van der Wyk som Anneliese
Anna von Palen som Frau von Waldburg
Marga Köhler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Die Frau ohne Seele på Internet Movie Database
|
Die Frau ohne Seele er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Léo Lasko.Die Frau ohne Seele
| 200,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Woman%E2%80%99s_Business
|
2023-02-04
|
A Woman’s Business
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
A Woman's Business er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av B. A. Rolfe.
|
A Woman's Business er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av B. A. Rolfe.
== Handling ==
Lei av den kjedelige tilværelsen sin i en liten by, gifter Barbara seg med Johnny Lester - som arbeider som sekretær for den velstående Mr. Ellis. Barbara tror at dette giftermålet kan gi henne rikdom, og høyere sosial status. Planen hennes slår imidlertid tilbake på henne selv etter at Ellis gir Johnny sparken.
Johnny forsøker deretter å skaffe seg en ny stilling i New York, men uten å lykkes. Men Mr. Ellis begynner å vie sin oppmerksomhet til Barbara, som godtar oppmerksomheten hans - noe som til slutt fører til en skilsmisse fra ektemannen hennes. Men problemene hennes er fremdeles ikke overstått.
== Skuespillere ==
Olive Tell som Barbara
Edmund Lowe som Johnny Lister
Donald Hall som Ellis
Lucille Lee Stewart som Mrs. Ellis
Warner Richmond som Brookes
Annette Bade som Mrs. Brookes
Stanley Walpole som David
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Woman's Business på Internet Movie Database
|
A Woman's Business er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av B. A.
| 200,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_storia_di_una_donna
|
2023-02-04
|
La storia di una donna
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Italienske stum-dramafilmer', 'Kategori:Italienske stumfilmer']
|
La storia di una donna er en italiensk stumfilm fra 1920 regissert av Eugenio Perego.
|
La storia di una donna er en italiensk stumfilm fra 1920 regissert av Eugenio Perego.
== Skuespillere ==
Pina Menichelli som Beatrice
Luigi Serventi som Paolo
Livio Pavanelli som Fabiano
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) La storia di una donna på Internet Movie Database
|
La storia di una donna er en italiensk stumfilm fra 1920 regissert av Eugenio Perego.A Woman’s Story
| 200,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Das_Frauenhaus_von_Brescia
|
2023-02-04
|
Das Frauenhaus von Brescia
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Filmer satt i middelalderen', 'Kategori:Tyske stum-dramafilmer', 'Kategori:Tyske stum-historiske filmer', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Das Frauenhaus von Brescia er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Hubert Moest.
|
Das Frauenhaus von Brescia er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Hubert Moest.
== Skuespillere ==
Gertrude Welcker som Margaret
Ernst Deutsch som Luigi
Eduard von Winterstein som Francesco
Hedda Vernon som Roswitha
Olga Limburg som Barbara
Josef Peterhans
Julius Roether
Toni Zimmerer
Maria Forescu
Fritz Jessner
Joseph Klein
Fritz Delius
Gerda Frey som Adelheid
Blandine Ebinger
Paul Bildt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Das Frauenhaus von Brescia på Internet Movie Database
|
Das Frauenhaus von Brescia er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Hubert Moest.The Woman House of Brescia
| 200,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stevie_Wonder
|
2023-02-04
|
Stevie Wonder
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Keyboardister fra USA', 'Kategori:Komponister fra USA', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Munnspillspillere fra USA', 'Kategori:MusiCares Person of the Year', 'Kategori:Musikere tilknyttet Motown Records', 'Kategori:Ordre des Arts et des Lettres', 'Kategori:Oscar-vinnere (sang)', 'Kategori:Personer fra Saginaw', 'Kategori:Pianister fra USA', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trommeslagere fra USA']
|
Stevland Hardaway Morris (født Stevland Hardaway Judkins, 13. mai 1950 i Saginaw, Michigan), bedre kjent som Stevie Wonder, er en amerikansk låtskriver, sanger, pianist og harmonikaspiller. Han ble først kjent under artistnavnet Little Stevie Wonder i 1962.
Stevie Wonder er kjent for sanger som blant andre «I Just Called to Say I Love You» (som også vant Oscar for beste sang), «I Wish», «You Are the Sunshine of My Life», «As», «Sir Duke» og «Isn't She Lovely».
|
Stevland Hardaway Morris (født Stevland Hardaway Judkins, 13. mai 1950 i Saginaw, Michigan), bedre kjent som Stevie Wonder, er en amerikansk låtskriver, sanger, pianist og harmonikaspiller. Han ble først kjent under artistnavnet Little Stevie Wonder i 1962.
Stevie Wonder er kjent for sanger som blant andre «I Just Called to Say I Love You» (som også vant Oscar for beste sang), «I Wish», «You Are the Sunshine of My Life», «As», «Sir Duke» og «Isn't She Lovely».
== Liv og karriere ==
Da Wonder lå i kuvøse på grunn av tidlig fødsel fikk han trolig for mye oksygen og mistet synet. Allerede da Wonder var i sjuårsalderen begynte han å spille piano, trommer og munnspill. I 1961 signerte han en tiårsplatekontrakt med Tamla Motown. Det var da at moren hans skiftet hans etternavn til Morris. Da han var tolv kom den første plateutgivelsen.
Med sitt jazzede Toots Thielemans-aktige harmonikaspill (kromatisk) har Wonder også spilt på en del av Herbie Hancocks jazz-utgivelser. Han bidro til å plassere synthesizeren i popmusikkens sentrum. Wonder har vært gjest på innspillinger med Busta Rhymes, Sting, Barbra Streisand, Paul McCartney, Frank Sinatra, The Beach Boys, Eurythmics, Snoop Dogg, Babyface samt flere andre.
Per 2018 hadde Stevie Wonder mottatt 25 amerikanske Grammy-priser. I 1989 ble han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame. Han har fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1994 og i 1999 ble han tildelt MusiCares Person of the Year. Wonder har i alt ti førsteplasser på de amerikanske hitlistene og har hatt mer enn 30 hits på topp ti-listen. Wonder hadde per 2018 9 barn.I august 1980 spilte Stevie Wonder i Drammenshallen. 20. september 2008 spilte han i Vikingskipet på Hamar. Søndag 18. juli 2010 var Stevie Wonder i Bergen hvor han holdt sin tredje konsert i Norge i 2010. Sommeren 2014 besøkte han Kongsberg Jazzfestival, på deres 50-årsjubileum.
== Inspirasjonskilde ==
Wonder har vært en stor inspirator for atskillige musikere og mange av hans sanger er blitt innspilt av andre sangere som blant annet «Pastime Paradise» som i Coolios versjon het «Gangsta's Paradise», «As» av George Michael og «I Wish» som Will Smith brukte til filmen Wild Wild West. Blant de artistene som oppgir Wonder som én av de viktigste inspirasjonskildene kan Michael Jackson, Alicia Keys, Maria Carey, George Michael, Sting, Justin Timberlake, Kanye West samt Red Hot Chili Peppers nevnes.
== Diskografi ==
Album (studio, live og soundtrack album)
1962 The Jazz Soul of Little Stevie Wonder
1962 Tribute to Uncle Ray
1963 Recorded Live: The 12 Year Old Genius (live)
1963 With A Song in My Heart
1964 Stevie at the Beach
1966 Up-Tight
1966 Down to Earth
1967 I Was Made to Love Her
1968 Eivets Rednow
1968 For Once in My Life
1969 My Cherie Amour
1970 Signed, Sealed, and Delivered
1970 Stevie Wonder Live (live)
1970 Live at the Talk of the Town (live)
1971 Where I'm Coming From
1972 Music of My Mind
1972 Talking Book
1973 Innervisions
1974 Fulfillingness' First Finale
1976 Songs in the Key of Life
1979 The Secret Life Of Plants
1979 Stevie Wonder's Journey Through "The Secret Life of Plants" (soundtrack)
1980 Hotter than July
1984 The Woman in Red (soundtrack)
1985 In Square Circle
1987 Characters
1991 Jungle Fever (soundtrack)
1995 Conversation Peace
1995 Natural Wonder (live)
2005 A Time to LoveSamlingsalbum
1968 Greatest Hits
1971 Greatest Hits Volume 2
1973 Uptight (Everything's Alright)
1977 Looking Back
1982 Stevie Wonder's Original Musiquarium I
1984 Love Songs: 16 Classic Hits
1985 Love Songs: 20 Classic Hits
1996 Song Review: A Greatest Hits Collection
1999 The Ballad Collection
1999 At the Close of a Century
2002 The Definitive Collection
2003 Conception
2004 The Best of Stevie Wonder: 20th Century Masters The Christmas Collection
2005 20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best of Stevie Wonder
2005 The Complete Stevie Wonder
2007 Number Ones
2016 Fantastic Music for Christmas (All the Greatest Tracks)
2016 The Best of Christmas (Fantastic Relaxing Songs)Singler (utvalg)
Topp 50 på Billboard Hot 1001962–1969
1963 «Fingertips - Part 2» / «Part 1» (#1)
1963 «Workout Stevie, Workout» / «Monkey Talk» (#33)
1964 «Hey Harmonica Man» / «This Little Girl» (#29)
1965 «Uptight (Everything's Alright)» / «Purple Rain Drops» (#3)
1966 «Nothing's Too Good for My Baby» / «With a Child's Heart» (#20)
1966 «Blowin’ in the Wind» / «Ain't That Asking for Trouble» (#9)
1966 «A Place in the Sun» / «Sylvia» (#9)
1966 «Someday at Christmas» / «The Miracle of Christmas» (#24)
1967 «Travlin' Man» / «Hey Love» (#32)
1967 «I Was Made to Love Her» / «Hold Me» (#2)
1967 «I'm Wondering» / «Every Time I See You I Go Wild» (#12)
1968 «Shoo-Be-Doo-Be-Doo-Da-Day» / «Why Don't You Lead Me to Love» (#9)
1968 «You Met Your Match» / «My Girl» (#35)
1968 «For Once in My Life» / «Angie Girl» (#2)
1969 «I Don't Know Why» / «My Cherie Amour» (#39)
1969 «My Cherie Amour» / «I Don't Know Why» (#4)
1969 «Yester-Me, Yester-You, Yesterday» / «I'd Be a Fool Right Now» (#7)1970–1979
1970 «Never Had a Dream Come True» / «Somebody Knows, Somebody Cares» (#26)
1970 «Signed, Sealed, Delivered I'm Yours» / «I'm More Than Happy (I'm Satisfied)» (#3)
1970 «Heaven Help Us All» / «I Gotta Have a Song» (#9)
1971 «We Can Work It Out» (#13)
1971 «If You Really Love Me» / «Think of Me as Your Soldier» (#8)
1972 «Superwoman (Where Were You When I Needed You)» / «I Love Every Little Thing About You» (#33)
1972 «Superstition» / «You Got It Bad Girl» (#1)
1973 «You Are the Sunshine of My Life» / «Tuesday Heartbreak» (#1)
1973 «Higher Ground» / «Too High» (#4)
1973 «Living for the City» / «Visions» (#8)
1974 «Don't You Worry 'bout a Thing» / «All in Love Is Fair» (#16)
1974 «You Haven't Done Nothin'» / «Big Brother» (#1)
1974 «Boogie On Reggae Woman» / «Seems So Long» (#3)
1976 «I Wish» / «You and I» (#1)
1977 «Sir Duke» / «He's Misstra Know-It-All» (#1)
1979 «Send One Your Love» / «Send One Your Love (instrumental)» (#4)1980–1989
1980 «"Master Blaster (Jammin')» / «"Master Blaster" (Dub)» (#5)
1980 «I Ain't Gonna Stand for It» / «Knocks Me Off My Feet» (#11)
1982 «That Girl» / «All I Do» (#4)
1982 «Do I Do» / «Rocket Love» (#13)
1983 «Used to Be» (med Charlene) / «I Want to Come Back as a Song» (#46)
1984 «I Just Called to Say I Love You» / «Instrumental versjon av A-siden» (#1)
1984 «Love Light in Flight» / It's More Than You (instrumental) (#17)
1985 «Part-Time Lover» / «Instrumental versjon av A-siden» (#1)
1985 «Go Home» / «Instrumental versjon av A-siden» (#10)
1985 «Overjoyed» / «Instrumental versjon av A-siden» (#24)
1987 «Skeletons» / «Instrumental versjon av A-siden» (#19)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Stevie Wonder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stevie Wonder – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stevie Wonder på Internet Movie Database
(en) Stevie Wonder hos The Movie Database
(en) Stevie Wonder hos Internet Broadway Database
(en) Stevie Wonder på Apple Music
(en) Stevie Wonder på Discogs
(en) Stevie Wonder på Discogs
(en) Stevie Wonder på Discogs
(en) Stevie Wonder på Discogs
(en) Stevie Wonder på MusicBrainz
(en) Stevie Wonder på MusicBrainz
(en) Stevie Wonder på MusicBrainz
(en) Stevie Wonder på SoundCloud
(en) Stevie Wonder på Spotify
Stevie Wonder på Twitter
Stevie Wonder på Facebook
Stevie Wonder på YouTube
Stevie Wonder på Myspace
|
The Wonder Man er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av John G. Adolfi.
| 200,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Wonderful_Chance
|
2023-02-04
|
The Wonderful Chance
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Wonderful Chance er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George Archainbaud.
|
The Wonderful Chance er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George Archainbaud.
== Handling ==
Når han forlater fengselet, lover en tidligere kjeltring å endelig bli lovlydig, men omstendighetene tvinger ham snart til å vende tilbake til kriminalitet.
I mellomtiden kidnapper noen kriminelle en britisk aristokrat som er på besøk i området. Men kjeltringen ligner veldig mye på denne velstående engelskmannen, og blir snart involvert i kidnappingen.
== Skuespillere ==
Eugene O'Brien som Lord Birmingham
Martha Mansfield som Peggy Winton
Tom Blake som Dugan
Rudolph Valentino som Joe Klinsby
Joseph Flanagan som Haggerty
Warren Cook som Parker Winton
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Wonderful Chance på Internet Movie Database
(en) The Wonderful Chance på AllMovie
|
The Wonderful Chance er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George Archainbaud.The Wonderful ChanceTHE WONDERFUL CHANCE
| 200,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjerter_i_brann
|
2023-02-04
|
Hjerter i brann
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA', 'Kategori:Tapte filmer fra USA']
|
Hjerter i brann (originaltittel: The World and His Wife) er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Robert G. Vignola.
|
Hjerter i brann (originaltittel: The World and His Wife) er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Robert G. Vignola.
== Handling ==
Den eldre spanske adelsmannen Don Julian er lykkelig gift med Teodora, en vakker ung kvinne. Hans protesjé, den unge poeten Ernest, kommer for å bo hos dem. Selv om Teodora kun har moderlige følelser overfor Ernesto, sprer ondskapsfulle sladder i nærområdet falske rykter om et kjærlighetsforhold mellom Teodora og Ernest.
Don Alvarez, en bitter rykte-spreder vekker til slutt Ernestos raseri, og en duell mellom dem blir arrangert.
== Skuespillere ==
Montagu Love som Don Julian
Alma Rubens som Teodora
Gaston Glass som Ernesto
Pedro de Cordoba som Don Severo
Charles K. Gerrard som Don Alvarez
Mrs. Allen Walker som Marie
Byron Russell som Wickersham
Peter Barbierre
Pierre Gendron
Vincent Macchia
James Savold
Margaret Dale som Mercedes
Ray Allen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hjerter i brann på Internet Movie Database
(sv) Hjerter i brann i Svensk Filmdatabas
(en) Hjerter i brann på AllMovie
|
Hjerter i brann (originaltittel: The World and His Wife) er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Robert G. Vignola.
| 200,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stormfulle_h%C3%B8yder
|
2023-02-04
|
Stormfulle høyder
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1847', 'Kategori:Engelske romaner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Stormfulle høyder (engelsk Wuthering Heights) er en gotisk roman fra 1847 av den engelske forfatteren Emily Brontë (1818–1848). Romanen ble utgitt i 1847 under pseudonymet «Ellis Bell». Samme år romandebuterte også søstrene Charlotte Brontë og Anne Brontë. Boken er Brontës eneste roman og regnes som en klassiker i engelsk litteratur. Boken er beskrevet som «en av viktoriatidens merkeligste romaner, en kjærlighetsroman uten en eneste helt».
|
Stormfulle høyder (engelsk Wuthering Heights) er en gotisk roman fra 1847 av den engelske forfatteren Emily Brontë (1818–1848). Romanen ble utgitt i 1847 under pseudonymet «Ellis Bell». Samme år romandebuterte også søstrene Charlotte Brontë og Anne Brontë. Boken er Brontës eneste roman og regnes som en klassiker i engelsk litteratur. Boken er beskrevet som «en av viktoriatidens merkeligste romaner, en kjærlighetsroman uten en eneste helt».
== Bakgrunn ==
Emily Brontë debuterte som forfatter i 1846, med en diktsamling skrevet av henne og de to søstrene, og utgitt under mannlige psevdonym.
Romanens handling er lagt til en avsidesliggende herregård, i et «mørkt, dystert og isolert landskap» i tråd med sjangerforventningene i gotisk litteratur. Dette i motsetning til søstrenes romaner, som foregår i «borgerlige salonginteriører».
== Handling ==
Romanen har to fortellere; Mr Lockwood er fortelleren i rammefortellingen som foregår 30 år etter hovedhandlingen. Fra fjerde kapittel fortelles imidlertid historien av hushjelpen Nelly Dean, om enn fremdeles gjennom mr Lockwoods referat.
Mr Lockwood reiser fra byen og ut på landet som den nye leietakeren på gården Thrushcross Grange, et anneks til herregården Wuthering Heights. Boken åpner med at han avlegger et besøk hos jordeieren, Mr Heathcliff, som bor på gården Wuthering Heights. Lockwood oppfatter Heathcliff som svært uhøflig og spør derfor senere hushjelpen Nelly Dean om historien bak Heathcliff og Wuthering Heights.
Handlingen hopper nå 30 år tilbake i tid, da gatebarnet Heathcliff fra Liverpool ble adoptert av godseieren Mr Earnshaw. Heathcliff og stesøsteren Catherine blir forelsket i hverandre. Når Earnshaw dør arver sønnen Hindley godset, noe som slår uheldig ut for Heathcliff. Hindley behandler ham svært dårlig. Heathcliff faller i sosial status og samtidig begynner Edgar Linton å gjøre kur til Cathrine. Catherine bestemmer seg til slutt for å gifte seg med Edgar, ettersom et ekteskap nedover i klassene vil være uakseptabelt. Heathcliff overhører dette, og forsvinner fra godset.
Etter fem år kommer Heathcliff tilbake med en betydelig formue. Heathcliff er fast bestemt på hevn mot de som «stjal» Catherine fra ham, og overtar etterhvert godset og begynner å sabotere for Edgar. Samtidig gifter han seg med Edgars søster Isabella, noe som gjør at han vil være i posisjon til å arve godset hans. Slik blir han og Catherine gift med to søsken. Catherine død i barselseng, noe som bare gjør Heathcliff mer bitter. Like etterpå flykter Isabella, hun føder senere Heathcliffs barn Linton. Samtidig vokser Catherine (dy) opp sammen med faren Edgar.
Når Isabella dør vender sønnen Linton tilbake til Heathcliff. Senere tvinger Heathcliff Linton til å gifte seg med Catherine (dy). Deretter dør både Linton og Edgar, noe som gjør at Heathcliff får full kontroll over Catherine (dy). På grunn av arvelovene i England på den tiden, faller eiendomsretten til Thrushcross Grange over i Heathcliffs hender. «Heathcliff fortsetter sine hevnaksjoner på neste generasjon, men hjemsøkes av Catherines ånd, sulter seg ihjel og forenes med henne i døden», ved å begraves ved siden av henne.
Lockwood blir sjokkert når han får høre denne historien, og drar tilbake til London. Boken slutter med at Lockwood oppsøker de to gravene, uten helt å bestemme seg for hva han synes.
== Tema ==
Romanen ble ikke godt mottatt blant kritikere i sin viktorianske samtid, som mente at boken hadde en utydelig og ambivalent moral. «I dess skildring av en mörk, vild, av otämjda naturkrafter styrd erotik bortom allt förnuft, med latenta och ibland tämligen manifesta inslag av sadism, fanns uppenbarligen någonting som tangerade gränsen för victoriansk tabuering.»Forholdet mellom hovedpersonene Catherine og Heathcliff fremstilles som en komplisert og ulykkelig kjærlighetshistorie. «Selv om deres kjærlighet først og fremst ytrer seg ved at de plager hverandre med å gifte seg ulykkelig på hver sin kant, bevarer de et bånd fra barndommen av og til Catherine dør - like etter klimakset i den endelige kjærlighetserklæringen».
Romanens komplekse fortellerstruktur, med lag på lag av upålitelige fortellere, gjør at personenes motiver og relasjoner bare gradvis trer fram, noe som «understreker romanens perspektiv på menneskelige erfaringer og følelser som noe dulgt og privat, som bare glimtvis kan forstås av andre.»
== Adapsjoner ==
Som en av de store romanene i engelsk litteratur blir det ofte referert til romanen i annen litteratur og i populærkultur. Kate Bush utga i 1978 sangen «Wuthering Heights» som sin debutsingle. I Formørkelsen, den tredje av Stephenie Meyers romaner i Twilight-bøker, siterer hovedpersonen Belle hyppig fra Stormfulle høyder for å tolke sin egen forelskelse.
Både Bernard Herrmann (i 1943-51) og Carlisle Floyd (i 1958) har skrevet operaer over romanen. Bernard J. Taylor har skrevet en musikal i 1992 og Cliff Richard produserte og spilte i musikalen Heathcliff i 1996.
Den første filmatiseringen ble laget i 1920, den er sannsynligvis tapt. Stormfulle høyder (1939) hadde Merle Oberon, Laurence Olivier og David Niven i hovedrollene. Timothy Dalton spilte i en film fra 1970; mens Ralph Fiennes og Juliette Binoche spilte i Emily Brontë's Wuthering Heights (1992), og MTV-versjonen Wuthering Heights (2003) hadde Erika Christensen, Mike Vogel og Christopher Masterson i de største rollene.
== Norske utgaver ==
Stormfulle høyder. På norsk ved Vilda Solvang. Ekko forlag, 1945
Stormfulle høyder. Oversatt av Finn Aasen. Mortensen, 1964
Messel forlag, 1991. ISBN 82-7631-004-4. 2000. ISBN 82-7631-053-2
Stormfulle høyder Oversatt av Jakob Ruud. Forlaget For alle, 1968
Stormfulle høyder. Oversatt av Daisy Schjelderup; med innledning av Ellisiv Steen. Gyldendal, 1973. (Mesterverk fra verdenslitteraturen). ISBN 82-05-05661-7
Bokklubben, 1982 (Bokklubbens levende klassikere). ISBN 82-525-0668-2
Flere opplag og utgaver av Schjelderups oversettelse 1992-99
Stormfulle høyder. Oversatt og med etterord av Ragnfrid Stokke. Pax, 2004. ISBN 82-530-2562-9
Stormfulle høyder. Oversatt av Ragnfrid Stokke ; innledende essay av Adam Thorpe ; etterord ved Ragnfrid Stokke. bokklubben, 2005. (Verdensbiblioteket). ISBN 82-525-4577-7
Stormfulle høgder. Oversatt av Øystein Vidnes og Ragnar Hovland. Skald forlag, 2019. (Nynorske klassikarar). ISBN 9788279592778
== Referanser ==
Claire Jones: Wuthering Heights, York Notes Advanced. York Notes 2004
== Eksterne lenker ==
(en) Wuthering Heights – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Reader's Guide to Wuthering Heights
Wuthering Heights voted UK's favourite love story, Guardian
|
Wuthering Heights er en britisk stumfilm fra 1920 regissert av A. V.
| 200,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyclolimnichus
|
2023-02-04
|
Cyclolimnichus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1968', 'Kategori:Limnichidae']
|
Cyclolimnichus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser. De voksne flyr og kommer gjerne til lys. Underfamilien Limnichinae lever ved ferskvann og kan også finnes på fuktige steder et stykke fra vann.
|
Cyclolimnichus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser. De voksne flyr og kommer gjerne til lys. Underfamilien Limnichinae lever ved ferskvann og kan også finnes på fuktige steder et stykke fra vann.
== Utseende ==
Små, ovale, mørke biller. Oversiden er tett kledt med korte, bølgende hår. Antennene er middels lange, tynne, de to innerste og det ytterste leddet er forstørrede.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
Familien Limnichidae Erichson, 1846
Underfamilien Limnichinae
Slekten Cyclolimnichus Deléve, 1968
Cyclolimnichus dentoni Hernando & Ribera, 2000
Cyclolimnichus jaechi Hernando & Ribera, 2000
Cyclolimnichus ovalis Hernando & Ribera, 2000
Cyclolimnichus presignis Deléve, 1968
== Kilder ==
Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A. og Zurcher, E.J. Delta Interactive Key – Coleoptera Elateriformia, Limnichidae. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Cyclolimnichus i Encyclopedia of Life
(en) Cyclolimnichus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cyclolimnichus hos ITIS
Cyclolimnichus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Cyclolimnichus er en slekt av biller som lever ved fersk- eller saltvann. Larvene graver i jorden og spiser alger og moser.
| 200,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geoparnus
|
2023-02-04
|
Geoparnus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1978', 'Kategori:Mudderbiller']
|
Geoparnus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår. Antennene er karakteristiske, ganske korte, de 5-6 ytterste leddene danner en kølle eller har kamaktige utvekster.
|
Geoparnus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår. Antennene er karakteristiske, ganske korte, de 5-6 ytterste leddene danner en kølle eller har kamaktige utvekster.
== Utseende ==
Små, ovale, blanke, mørke mudderbiller. Kroppen er forholdsvis bred, grovt punktert og kledt med fine, utstående hår. Hodet kan ha et horn i pannen. Antennene er ganske korte. Pronotum er nærmest halvsirkelformet, dekkvingene rundede. Beina er gulbrune, middels lange.
== Levevis ==
Ulikt de fleste andre Dryopidae lever disse i jorda, ikke ved vann.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
Familien mudderbiller, Dryopidae
Slekten Geoparnus Besuchet, 1978
Geoparnus loebli Kodada, Kadubec & Čiampor, 2013
Geoparnus rhinoceros Kodada et al., 2007
Geoparnus setifer Besuchet, 1978
== Referanser ==
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
Bilde av Geoparnus rhinoceros(en) Geoparnus i Encyclopedia of Life
(en) Geoparnus i Global Biodiversity Information Facility
Geoparnus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Geoparnus er en slekt av mudderbiller som lever i eller ved vann. De er avlange biller, som oftest er oversiden kledt med lange, oppstående hår.
| 200,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microeubria
|
2023-02-04
|
Microeubria
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1994', 'Kategori:Psephenidae']
|
Microeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold. Sett ovenfra kan de minne om mynter, og de er kjent som "water pennies" på engelsk. De voksne billene, som kan minne om hårbiller (Scirtidae), er skjøre og kortlivede. Arten, Eubria palustris, finnes i Norden men den er ikke kjent fra Norge.
|
Microeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold. Sett ovenfra kan de minne om mynter, og de er kjent som "water pennies" på engelsk. De voksne billene, som kan minne om hårbiller (Scirtidae), er skjøre og kortlivede. Arten, Eubria palustris, finnes i Norden men den er ikke kjent fra Norge.
== Utseende ==
Små til middelsstore, bredt ovale, nokså flate, svarte biller. Kroppen er lite sklerotisert (myk) og de voksne dyrene er temmelig skjøre. Antennene er ganske lange og sagtakkede eller kamformede. Hodet er ganske lite og gjerne ikke synlig ovenfra. Fasettøynene er utstående, med fine fasetter, uten hår. Antennene er 11-leddete og når minst til midten av brystskjoldet, hos noen arter er de lengre enn kroppen. De fleste av leddene har et side-utskudd slik at antennen blir mer eller mindre sagtakket eller kamformet. Brystskjoldet (pronotum) er ganske lite og kort, sterkt tilsmalnet framover. Dekkvingene er brede og flate, ofte med dype punktstriper. Beina er slanke, føttene er tynne og fem-leddete. Larvene ("water pennies") er flate med ovalt omriss. Oversiden er fullstendig dekket av brede, overlappende ryggplater, glatt og jevn. På undersiden sitter tre par kraftige bein. Bakkroppen har en del lange hår.
== Levevis ==
Larvene lever på steiner i raskt rennende elver og bekker. Den flate formen og glatte overflaten gjør at de unngår å bli tatt av strømmen når de kryper rundt og beiter på alger som vokser på steinene. De voksne billene er nokså kortlivede, og finnes gjerne i vegetasjonen nær bekkene der larvene lever. De flyr bra og kan komme til lys om natten.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
Familien Psephenidae – ca. 210 arter fordelt på 29 slekter
Underfamilien Eubriinae
Slekten Microeubria Lee & Yang, 1994
Microeubria acuta Lee & Yang, 2002
Microeubria jaechi Lee & Yang, 1994
Microeubria longicornis Lee & Jäch, 1996
Microeubria minima (Champion, 1924)
Microeubria reticulata Lee & Jäch, 1996
Microeubria schuhi Lee & Jäch, 1996
Microeubria semistriata (Champion, 1921)
Microeubria wittmeri Lee & Yang, 1998
== Eksterne lenker ==
(en) Microeubria i Encyclopedia of Life
(en) Microeubria i Global Biodiversity Information Facility
|
Microeubria er en slekt av biller med larver som lever i rennende vann. Det er larvene som er best kjent i denne gruppen – de er flate og hele oversiden er dekket at brede ryggplater som danner et skjold.
| 200,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falsotherius
|
2023-02-04
|
Falsotherius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1913', 'Kategori:Kamfølerbiller']
|
Falsotherius er en slekt av kamfølerbiller.
|
Falsotherius er en slekt av kamfølerbiller.
== Utseende ==
== Levevis ==
De fleste artene lever i eller ved ferskvann. De voksne billene kan ofte finnes på vannplanter. Andre kjente habitater er råtten ved, løvstrø og inne i beverhytter. En del arter i underfamilien Ptilodactylinae er ikke knyttet til vann, men lever av sporer og hyfer av mikroskopiske sopper som de skraper fra død og levende vegetasjon. Noen arter har spredt seg over mye av jorden i drivhus.
== Utbredelse ==
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
Familien kamfølerbiller, Ptilodactylidae Laporte de Castelnau, 1836
Underfamilien Kamfølerbiller (Ptilodactylinae)
Slekten Falsotherius Pic, 1913
Falsotherius dohertyi Pic, 1913
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Falsotherius i Global Biodiversity Information Facility
|
Falsotherius er en slekt av kamfølerbiller.
| 200,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flagrax
|
2023-02-04
|
Flagrax
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1994', 'Kategori:Rødvinger']
|
Flagrax er en slekt av rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.
|
Flagrax er en slekt av rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange rødvinger med kraftig skulpturerte, gulbrune til røde dekkvinger, spissen kan være svart. Antennene er trådformede or rundt halve kroppslengden. Pronotum er trapesformet med krfatig ribber som gjerne avgrenser et rombeformet felt i midten.
== Levevis ==
De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sentral-Afrika.
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae
Underfamilien Dictyopterinae Houlbert, 1922
Stammen Dictyopterini
Understammen Flagraxina Kazantsev, 2004
slekten Flagrax Kazantsev, 1994
Flagrax auberti (Bourgeois, 1881)
Flagrax grandis (Kleine, 1942)
Flagrax parallelus (Pic, 1922)
Flagrax vanschuytbroecki Kazantsev, 2017
Flagrax ziminae Kazantsev, 2017
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flagrax i Global Biodiversity Information Facility
(en) Flagrax hos NCBI
|
Flagrax er en slekt av rødvinger. De fleste er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme.
| 200,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protolopheros
|
2023-02-04
|
Protolopheros
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Rødvinger']
|
Protolopheros er en utdødd slekt av biller i familien rødvinger (Lycidae).
|
Protolopheros er en utdødd slekt av biller i familien rødvinger (Lycidae).
== Utseende ==
En middelsstor, avlang, mørk rødvinge (fossilet er mørkt, men ravfossiler har sjelden bevart opprinnelige farger). Antennene er kraftige og litt sagtakkede. Pronotum er klokkeformet, delt i fire celler ved opphøyde lister. Dekkvingene er jevnbrede med opphøyde lengderibber.
== Levevis ==
De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått.
== Utbredelse i tid og rom ==
Arten er beskrevet fra Baltisk rav fra Eocen-tiden.
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae
Underfamilien nettrødvinger, (Erotinae LeConte, 1881)
stammen Lopherotini Kazantsev, 2012
slekten †Protolopheros Kazantsev, 2013
†Protolopheros hoffeinsorum Kazantsev, 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Protolopheros er en utdødd slekt av biller i familien rødvinger (Lycidae).
| 200,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cessator
|
2023-02-04
|
Cessator
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Rødvinger']
|
Cessator er en slekt av rødvinger.
|
Cessator er en slekt av rødvinger.
== Utseende ==
Hannene er middelsstore, slanke, brunrøde til brunsvarte rødvinger. Antennene er nokså kraftige, sagtakkede, noe over halvparten så lange som kroppen, det ytterste leddet gjerne gult. Hodet er forholdsvis lite, mørkt farget, med små, utstående fasettøyne. Pronotum er avrundet trapesformet, noe bredere enn langt, tydelige smalere enn dekkvingene. Disse er utvidet bakover (litt pæreformede). Beina er mørke, ganske korte. Hunnene er ukjente, men er trolig larvelignende (neoteniske).
== Levevis ==
De voksne hannene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. De voksne hunnene er neoteniske, det vil si at de er larvelignende også i det voksne stadiet. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Karibia.
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae
Underfamilien Leptolycinae Leng & Mutchler, 1922
slekten Cessator Kazantsev, 2009
†Cessator anachronicus Ferreira & Ivie, 2022 - fossil art fra dominikansk rav
†Cessator brodzinskyi Ferreira & Ivie, 2017 - fossil art fra dominikansk rav
Cessator crypticus Ferreira & Ivie, 2022
Cessator gnomus (Kazantsev, 2013)
Cessator luquillonis Kazantsev, 2009
Cessator obrienorum Ferreira & Ivie, 2022
Cessator tortolensis Ferreira & Ivie, 2022
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Cessator er en slekt av rødvinger.
| 200,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haplobothris
|
2023-02-04
|
Haplobothris
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1879', 'Kategori:Rødvinger']
|
Haplobothris er en slekt av biller som hører til familien rødvinger (Lycidae). De er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.
|
Haplobothris er en slekt av biller som hører til familien rødvinger (Lycidae). De er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme. En lang rekke insekter, både giftige og harmløse, etterligner rødvingene.
== Utseende ==
Små til middelsstore, slanke, røde og svarte rødvinger med svarte, kamformede antenner.
== Levevis ==
De voksne billene er dagaktive og treffes gjerne på blomster, der de spiser nektar og pollen. Andre arter tar trolig ikke næring til seg som voksne. Larvene kan finnes under bark, i jord eller mellom løvstrø. Munndelene tyder på at de lever av flytende føde, men det er uvisst hva de faktisk spiser. Råtnende plantemateriale og slimsopp har blitt foreslått.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk oversikt ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
Familien rødvinger (maskebiller), Lycidae
Underfamilien Lycinae Laporte de Castelnau, 1836 – dekkvingene gjerne brede, utvidet bak
stammen Eurrhacini Bocákova, 2005
slekten Haplobothris Bourgeois, 1879
Haplobothris apicicornis Pic, 1931
Haplobothris baeri Pic, 1930
Haplobothris basipennnis Pic, 1938
Haplobothris costatus Pic, 1920
Haplobothris elongata Pic, 1922
Haplobothris gounellei Pic, 1922
Haplobothris hahneli Pic, 1938
Haplobothris humeralis Bourgeois, 1879
Haplobothris infasciata Pic, 1938
Haplobothris longeprolongata Pic, 1938
Haplobothris mediofasciata Pic, 1938
Haplobothris melzeri Pic, 1935
Haplobothris minutus Pic, 1922
Haplobothris nigropapicalis Pic, 1935
Haplobothris nigronotata Pic, 1912
Haplobothris peruviana
Haplobothris pumila Bourgeois, 1879
Haplobothris robusta Pic, 1922
Haplobothris scapularis Bourgeois, 1879
Haplobothris setosella Bourgeois, 1886
Haplobothris testacea Pic, 1930
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Haplobothris er en slekt av biller som hører til familien rødvinger (Lycidae). De er mer eller mindre røde på farge, dette er et signal om at de er usmakelige og giftige, såkalt aposematisme.
| 200,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hafnorveien
|
2023-02-04
|
Hafnorveien
|
['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veier i Ringerike']
|
Hafnorveien (1, kun ett husnummer) er en vei i Hallingby i Ringerike kommune i Norge.
Veien er en sidevei til Gamle Ådalsvei, på østsiden av denne. Den har kun ett husnummer, og er cirka 50 meter lang. Veien ligger cirka 156 meter over havet ved avkjøringen fra Gamle Ådalsvei.
|
Hafnorveien (1, kun ett husnummer) er en vei i Hallingby i Ringerike kommune i Norge.
Veien er en sidevei til Gamle Ådalsvei, på østsiden av denne. Den har kun ett husnummer, og er cirka 50 meter lang. Veien ligger cirka 156 meter over havet ved avkjøringen fra Gamle Ådalsvei.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hafnorveien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Hafnorveien (1, kun ett husnummer)Postens adressesøk er en vei i Hallingby i Ringerike kommune i Norge.
| 200,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anette_Homlong_Storeide
|
2023-02-04
|
Anette Homlong Storeide
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Anette Homlong Storeide (f. 1976) er forsker ved Falstadsenteret og HL-senteret. Hun har studert idehistorie, statsvitenskap og germanistikk ved Universitetet i Oslo og Humboldt-universitetet i Berlin. I 2007 tok hun doktorgraden ved Universitetet i Oslo på en avhandling om nordmenn i Sachsenhausen. 2011–2020 var hun førsteamanuensis i tysk og europeisk kulturhistorie ved NTNU.
|
Anette Homlong Storeide (f. 1976) er forsker ved Falstadsenteret og HL-senteret. Hun har studert idehistorie, statsvitenskap og germanistikk ved Universitetet i Oslo og Humboldt-universitetet i Berlin. I 2007 tok hun doktorgraden ved Universitetet i Oslo på en avhandling om nordmenn i Sachsenhausen. 2011–2020 var hun førsteamanuensis i tysk og europeisk kulturhistorie ved NTNU.
== Utgivelser (utvalg) ==
Tidsvitner - fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen (Gyldendal 2006, sammen med Jakob Lothe).
Arven etter Hitler - Tysklands oppgjør med naziregimet, Gyldendal (2010). ISBN 9788205391130.
Norske krigsprofitører - Nazi-Tysklands velvillige medløpere (2014).
== Referanser ==
|
Anette Homlong Storeide (f. 1976) er forsker ved Falstadsenteret og HL-senteret.
| 200,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudokarumia
|
2023-02-04
|
Pseudokarumia
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1931', 'Kategori:Lysbiller']
|
Pseudokarumia er en liten slekt av biller som bare finnes i et begrenset område i Mellom-Amerikail regnet som en undergruppe av familien Phengodidae. Disse sjeldne og lite kjente billene kan kjennes på at palpene (labialpalpene og/eller maksillepalpene) er sterkt forlenget og pølseformede. Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
|
Pseudokarumia er en liten slekt av biller som bare finnes i et begrenset område i Mellom-Amerikail regnet som en undergruppe av familien Phengodidae. Disse sjeldne og lite kjente billene kan kjennes på at palpene (labialpalpene og/eller maksillepalpene) er sterkt forlenget og pølseformede. Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra Costa Rica og Panama.
== Systematisk inndeling ==
Slekten har tidligere vært plassert i familien engbiller (Dascillidae). Det er kjent noen hittil ubeskrevne arter i tillegg til den ene beskrevne.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
Familien Telegeusidae Leng, 1920 (ev. del av Phengodidae)
Slekten Pseudokarumia Pic, 1931
Pseudokarumia angustata Pic, 1931
== Kilder ==
Telegeusidae i Tree of Life (med foto av David Maddison): [1]
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Pseudokarumia er en liten slekt av biller som bare finnes i et begrenset område i Mellom-Amerikail regnet som en undergruppe av familien Phengodidae. Disse sjeldne og lite kjente billene kan kjennes på at palpene (labialpalpene og/eller maksillepalpene) er sterkt forlenget og pølseformede.
| 200,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxymastinocerus
|
2023-02-04
|
Oxymastinocerus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1963', 'Kategori:Phengodidae']
|
Oxymastinocerus er en slekt av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet. Hunnene og larvene, av og til også hannene, har lysorganer og lyser i mørket, men dette lyset er permanent på og kan ikke reguleres. De kalles "glow-worms" eller "railroad worms" på engelsk, det siste fordi de ledd-delte hunnene med et lysorgan på hvert ledd kan minne om en nattog-vogn med opplyste vinduer. Larvene og hunnene er rovdyr som særlig angriper tusenbein, hannene tar trolig ikke mat til seg som voksne.
|
Oxymastinocerus er en slekt av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet. Hunnene og larvene, av og til også hannene, har lysorganer og lyser i mørket, men dette lyset er permanent på og kan ikke reguleres. De kalles "glow-worms" eller "railroad worms" på engelsk, det siste fordi de ledd-delte hunnene med et lysorgan på hvert ledd kan minne om en nattog-vogn med opplyste vinduer. Larvene og hunnene er rovdyr som særlig angriper tusenbein, hannene tar trolig ikke mat til seg som voksne.
== Utseende ==
Hannene er nokså små (gjerne 3-4 millimeter), spinkle, lysbrunlige biller. Antennene er fjærformede, fasettøynene middelsstore, rundet utstående. Dekkvingene er forkortede og dekker ikke bakkroppen eller flygevingene.
== Levevis ==
Larvene og de voksne hunnene kryper rundt på bakken, mellom løvstrø og under bark, og fanger ulike slags leddyr. De synes ha en spesiell forkjærlighet for tusenbein. Hannene tar sannsynligvis ikke næring til seg som voksne. Hunnene sender ut feromoner, som de flyvende hannene med sine store antenner lett fanger opp. Det er etter alt å dømme feromonene, og ikke lyset hunnene sender ut, som leder hannene til dem. Man antar at lysets funksjon er som en advarsel overfor rovdyr om at disse dyrene er uspiselige. Phengodidene inneholder forskjellige slags giftstoffer. Dette er et eksempel på aposematisme, der et påfallende utseende (i dette tilfellet lys) advarer om gift.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
Familien Phengodidae LeConte, 1861
Underfamilien Mastinocerinae
Slekten Oxymastinocerus Wittmer, 1963, 9 arter
Oxymastinocerus bridarollii Wittmer, 1963
Oxymastinocerus fulvus (Philippi, 1864)
Oxymastinocerus nigripennis Wittmer, 1988
Oxymastinocerus pecki Wittmer, 1976
Oxymastinocerus peruanus (Wittmer, 1956)
Oxymastinocerus rufotestaceus Wittmer, 1976
Oxymastinocerus unicolor (Pic, 1926)
Oxymastinocerus varicolor Wittmer, 1986
Oxymastinocerus venezolanus Wittmer, 1976
== Kilder ==
Branham, M. Glow-worms, Railroad-worms (Insecta: Coleoptera: Phengodidae). University of Florida, IFAS Extension nettside. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Oxymastinocerus i Encyclopedia of Life
(en) Oxymastinocerus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Oxymastinocerus hos ITIS
|
Oxymastinocerus er en slekt av biller som bare finnes i den Nye Verden (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). Hunnene er larviforme, det vil si de ser ut som larver hele livet.
| 200,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommaveien
|
2023-02-04
|
Sommaveien
|
['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veier i Ringerike']
|
Sommaveien (1-21, spredte husnummer, kun oddetall) er en vei i Somdalen i Ringerike kommune i Norge.
Veien er en sidevei til Samsjøveien, nordover fra denne, rett etter avkjøringen fra Ådalsveien (E16). Den går i parallell med Ådalsveien, og har utkjøring til Ådalsveien i nordenden. Veien ligger cirka 190 meter over havet ved avkjøringen fra Samsjøveien.Veien preges av eneboliger i sørenden, og i nordenden ligger Spiralux AS i Sommaveien 15.
|
Sommaveien (1-21, spredte husnummer, kun oddetall) er en vei i Somdalen i Ringerike kommune i Norge.
Veien er en sidevei til Samsjøveien, nordover fra denne, rett etter avkjøringen fra Ådalsveien (E16). Den går i parallell med Ådalsveien, og har utkjøring til Ådalsveien i nordenden. Veien ligger cirka 190 meter over havet ved avkjøringen fra Samsjøveien.Veien preges av eneboliger i sørenden, og i nordenden ligger Spiralux AS i Sommaveien 15.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sommaveien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Sommaveien (1-21, spredte husnummer, kun oddetall)Postens adressesøk er en vei i Somdalen i Ringerike kommune i Norge.
| 200,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nelsonphotus
|
2023-02-04
|
Nelsonphotus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Lysbiller', 'Kategori:USAs insekter']
|
Nelsonphotus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) lysbiller (Lampyrinae) i familiegruppen lysbiller.
|
Nelsonphotus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) lysbiller (Lampyrinae) i familiegruppen lysbiller.
== Utseende ==
Hannen er en middelsstor, avlang, rød og svart lysbille. Pronotum, bakkroppsspissen og lårene er skarpt røde, hode, dekkvinger og resten av bakkroppen og beina svarte. Dekkvingene er myke, sprikende bak, og dekker ikke hele bakkroppen. Antennene nokså korte og trådformede. Hunnene er trolig larvelignende (neoteniske).
== Levevis ==
Arten lever i ørkener.
== Utbredelse ==
Utbredt i det sørlige California.
== Systematisk inndeling ==
Orden Biller (Coleoptera)
Underorden Polyphaga
Overfamilie Cantharoidea
Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
underfamilie lysbiller (Lampyrinae) Latreille, 1817
stamme Lampyrini Latreille, 1817
slekt Nelsonphotus Cicero, 2006Nelsonphotus aridus Cicero, 2006
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Nelsonphotus i Encyclopedia of Life
(en) Nelsonphotus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Nelsonphotus hos ITIS
|
Nelsonphotus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) lysbiller (Lampyrinae) i familiegruppen lysbiller.
| 200,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vos_estis_lux_mundi
|
2023-02-04
|
Vos estis lux mundi
|
['Kategori:Pavelige skriv']
|
Vos estis lux mundi (Dere er verdens lys) er incipit, tittelordene til et apostolisk skriv gitt av pave Frans i form av et motu proprio den 7. mai 2019 og publisert samme dag.
|
Vos estis lux mundi (Dere er verdens lys) er incipit, tittelordene til et apostolisk skriv gitt av pave Frans i form av et motu proprio den 7. mai 2019 og publisert samme dag.
== Om seksuelle overgrep ==
Skriver gir kirkerettslige regler og instruksjoner for bekjempelsen av seksuelle overgrep innen den katolske kirke. Skrivet skulle gjelde for tre år, skjønt det har vist seg å bli anvendt også etter den periode (desember 2022).
Den katolske kirke har uikke vært uten slike bestemmelser før dette; men det som her tilkom var særlig nye redskaper for etterforskning og straffeforfølgelse av biskoper som enten selv hadde forbrudt seg (tidligere eller etter bispevielse), og som måtte ha forsømt seg i håndteringen av beskyldninger om geistliges overgrep.
I 2021 ble skrivet forsterket i og med den apostoliske konstitusjon Pascite gregem Dei, som trådte i kraft 8. desember 2021.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Laurentius Eschlböck OSB: Zur Bekämpfung des sexuellen Missbrauchs. Das Motu proprio "Vos estis lux mundi". I: Erbe und Auftrag, 97. Jg. (2021), Heft 1, S. 73–83.
== Eksterne lenker ==
Wortlaut des Apostolischen Schreibens Vos estis lux mundi
Papst verschärft Kirchenrecht im Kampf gegen Missbrauch
Jedes Vergehen ist anzuzeigen
|
Vos estis lux mundi (Dere er verdens lys) er incipit, tittelordene til et apostolisk skriv gitt av pave Frans i form av et motu proprio den 7. mai 2019 og publisert samme dag.
| 200,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2012
|
2023-02-04
|
Italia under Kortbane-VM i svømming 2012
|
['Kategori:Italia under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2012', 'Kategori:Sport i Italia i 2012']
|
Italia deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
|
Italia deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
== Medaljevinnere (ufullstendig) ==
== Referanser ==
|
Italia deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16.
| 200,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2012
|
2023-02-04
|
Norge under Kortbane-VM i svømming 2012
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2012', 'Kategori:Norge under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Norge i 2012']
|
Norge deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
|
Norge deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
== Medaljevinner ==
== Referanser ==
|
Norge deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16.
| 200,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dilychnia
|
2023-02-04
|
Dilychnia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1853', 'Kategori:Lysbiller']
|
Dilychnia er en slekt av lysbiller.
|
Dilychnia er en slekt av lysbiller.
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, gulaktige og svarte lysbiller. Hodet er gjerne dekket av pronotum sett ovenfra. Antennene er kamformede. De myke dekkvingene dekker hele bakkroppen.
== Levevis ==
Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), mest i tropisk skog og buskmark. De sender ut et guloransje lys.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen, i alle fall fra Costa Rica i nord til Brasil i sør.
== Systematisk inndeling ==
Orden biller (Coleoptera)
Underorden Polyphaga
Overfamilie Cantharoidea
Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
underfamilie lysbiller (Lampyrinae) Latreille, 1817
stamme Lucidotini Lacordaire, 1857
slekten Dilychnia Motschulsky, 1853
Dilychnia cavicollis E. Olivier, 1912
Dilychnia disparilis E. Olivier, 1911
Dilychnia dumasi Vaz et al., 2020
Dilychnia guttula (Fabricius, 1801)
Dilychnia propinqua (E. Olivier, 1909)
Dilychnia ruficollis Motschulsky, 1854
Dilychnia succensa (E. Olivier, 1907)
== Referanser ==
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dilychnia i Encyclopedia of Life
(en) Dilychnia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dilychnia hos ITIS
|
Dilychnia er en slekt av lysbiller.
| 200,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pacifica_(bille)
|
2023-02-04
|
Pacifica (bille)
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2013', 'Kategori:Lysbiller']
|
Pacifica er en slekt av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
|
Pacifica er en slekt av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
== Utseende ==
Små til middelsstore (hannen 6,5-10 millimeter), avlange, gjerne matt brungule lysbiller med lysorganer på for- og bakkroppen. Hos hannene er hodet mer eller mindre dekket av pronotum, fasettøynene er store, antennene trådformede. Pronotum og dekkvingene har rundede sider. Hunnene er larvelignende, og ligner sterkt på spkalte trilobittlarver.
== Levevis ==
Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. Larvene lever i vann, gjerne på rismarker, det er trolig at de eter skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle.
De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.
Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt ved Stillehavet, i alle fall Australia, Salomonøyene og Filippinene.
== Systematisk inndeling ==
Orden biller (Coleoptera)
Underorden Polyphaga
Overfamilie Cantharoidea
Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
underfamilie Luciolinae Lacordaire, 1857
stamme Luciolini Lacordaire, 1857
slekten Pacifica Ballantyne & Lambkin, 2013
Pacifica limbatifusca (Ballantyne in Ballantyne & Lambkin, 2009)
Pacifica limbatipennis (Pic, 1911)
Pacifica plagiata (Blanchard, 1853)
Pacifica russellia (Ballantyne in Ballantyne and Lambkin, 2009)
Pacifica salomonis (E. Olivier, 1911)
== Referanser ==
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Pacifica er en slekt av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
| 200,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blatchleya
|
2023-02-04
|
Blatchleya
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1910', 'Kategori:USAs insekter']
|
Blatchleya er en artsfattig slekt av biller som finnes i Nord-Amerika og Asia. Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
|
Blatchleya er en artsfattig slekt av biller som finnes i Nord-Amerika og Asia. Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
== Utseende ==
Små (ca. 3 millimeter), avlange biller med myke dekkvinger, med gulbrunt pronotum og mørke dekkvinger. Hodet er bredt med små fasettøyne. Antennene er lange, trådformede. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, rundet. Dekkvingene er jevnbrede, nokså lange og myke. De dekker hele bakkroppen. Beina er slanke. Larvene er ukjente.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det østlige USA (Ohio, Indiana, Tennessee).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien bløtvinger og lysbiller, Cantharoidea
Familien Omethidae
Underfamilien Omethinae – Nord-Amerika og Japan
Slekten Blatchleya Knab, 1910 – Nordøstre Nord-Amerika og Japan
Blatchleya gracilis (Blatchley, 1910)
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabas eover nordamerikanske insekter [1](en) Blatchleya i Global Biodiversity Information Facility
(en) Blatchleya hos ITIS
(en) Kategori:Blatchleya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Blatchleya er en artsfattig slekt av biller som finnes i Nord-Amerika og Asia. Ingenting er kjent om biologien til disse billene.
| 200,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cantharomorphus
|
2023-02-04
|
Cantharomorphus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1914', 'Kategori:Bløtvinger']
|
Cantharomorphus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger.
|
Cantharomorphus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger.
== Utseende ==
Cantharomorphus er vanligvis ca. 10 mm lange. Hodet har utstående fasettøyne. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er ofte lyst, gjerne rødgult. Det har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er vanligvis avrundet avsatt, men ikke tydelig utstående. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler normalt hele bakkroppen og er dekt av fine hår.
== Levevis ==
Cantharomorphus finnes på blomster, trær og busker. Larvene lever som predatore (rovdyr).
== Utbredelse ==
Selketen er utbredt i Sør-Europa.
== Systematisk inndeling ==
orden biller (Coleoptera)
underorden Polyphaga
overfamilie Cantharoidea
familien bløtvinger (Cantharidae)
underfamilie «storbløtvinger» (Cantharinae)
slekten Cantharomorphus Fiori, 1914
Cantharomorphus longipes Fiori, 1914 - Sicilia
Cantharomorphus rufidens (Marseul, 1864) - Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cantharomorphus i Encyclopedia of Life
(en) Cantharomorphus i Global Biodiversity Information Facility
Cantharomorphus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Cantharomorphus er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger.
| 200,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stopp_oljeletinga
|
2023-02-04
|
Stopp oljeletinga
|
['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Stopp oljeletinga er en kampanje med krav om umiddelbar stans i videre oljeleting på norsk sokkel og rettferdig omstilling for dagens oljearbeidere. Kampanjen benytter seg av forstyrrende ikke-voldelig sivil ulydighet, i tillegg til informasjonsarbeid. Det finnes avdelinger i flere norske byer og det holdes åpne møter både fysisk og på nett. Stopp oljeletinga tilbyr kurs i ikke-voldelig sivil ulydighet og «kjenn dine rettigheter».
Høsten 2022 stoppet aksjonister fra Stopp oljeletinga trafikken på Elgeseter bru i Trondheim, aksjonister tilgriset Monolitten i Vigelandsparken, og aksjonister skapte kaos i løypa under sesongåpningen i langrenn på Beitostølen 4. desember 2022.
|
Stopp oljeletinga er en kampanje med krav om umiddelbar stans i videre oljeleting på norsk sokkel og rettferdig omstilling for dagens oljearbeidere. Kampanjen benytter seg av forstyrrende ikke-voldelig sivil ulydighet, i tillegg til informasjonsarbeid. Det finnes avdelinger i flere norske byer og det holdes åpne møter både fysisk og på nett. Stopp oljeletinga tilbyr kurs i ikke-voldelig sivil ulydighet og «kjenn dine rettigheter».
Høsten 2022 stoppet aksjonister fra Stopp oljeletinga trafikken på Elgeseter bru i Trondheim, aksjonister tilgriset Monolitten i Vigelandsparken, og aksjonister skapte kaos i løypa under sesongåpningen i langrenn på Beitostølen 4. desember 2022.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Stopp oljeletinga er en kampanje med krav om umiddelbar stans i videre oljeleting på norsk sokkel og rettferdig omstilling for dagens oljearbeidere. Kampanjen benytter seg av forstyrrende ikke-voldelig sivil ulydighet, i tillegg til informasjonsarbeid.
| 200,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malthoichthyurus
|
2023-02-04
|
Malthoichthyurus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1919', 'Kategori:Bløtvinger']
|
Malthoichthyurus er en slekt av biller blant bløtvingene.
|
Malthoichthyurus er en slekt av biller blant bløtvingene.
== Utseende ==
Biller med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene, som ofte er ganske korte. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Bakkroppen ender i en kløvet "fiskehale".
== Utbredelse ==
Gruppen er vidt utbredt i den neotropiske økosonen.
== Systematisk inndeling ==
orden biller (Coleoptera)
underorden Polyphaga
overfamilie Cantharoidea
familien bløtvinger (Cantharidae)
underfamilie Chauliognathinae LeConte, 1861
stammen Ichthyurini Champion, 1915
slekten Malthoichthyurus Pic, 1919
Malthoichthyurus albomaculatus (Pic, 1914)
Malthoichthyurus argentinus Steinheil, 1872
Malthoichthyurus elongatus (Pic, 1906)
Malthoichthyurus flaviceps (Pic, 1927)
Malthoichthyurus guyanensis Constantin, 2016
Malthoichthyurus mapirianus (Pic, 1914)
Malthoichthyurus obscuricollis (Pic, 1928)
Malthoichthyurus plicatipennis (Pic, 1906)
Malthoichthyurus ruficollis (Pic, 1914)
Malthoichthyurus rufotestaceus (Pic, 1914)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Malthoichthyurus i Encyclopedia of Life
(en) Malthoichthyurus i Global Biodiversity Information Facility
Elateriformia (Coleoptera) – Delta key
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
Malthoichthyurus er en slekt av biller blant bløtvingene.
| 200,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midtsommer_(film)
|
2023-02-04
|
Midtsommer (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske thrillerfilmer', 'Kategori:Danskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2003']
|
Midtsommer er en dansk film fra 2003 om en rekke ungdommer som nettopp har fullført videregående. En av studentene har en søster som nylig har begått selvmord. Deretter reiser studentene på ferie til en øde gård i Sverige, og da begynner skrekken å spre seg.
Filmen er regissert av Carsten Myllerup, og manuset er skrevet av Rasmus Heisterberg.
|
Midtsommer er en dansk film fra 2003 om en rekke ungdommer som nettopp har fullført videregående. En av studentene har en søster som nylig har begått selvmord. Deretter reiser studentene på ferie til en øde gård i Sverige, og da begynner skrekken å spre seg.
Filmen er regissert av Carsten Myllerup, og manuset er skrevet av Rasmus Heisterberg.
== Skuespillere ==
Kristian Leth som Christian
Laura Christensen som Trine
Julie Ølgaard som Anja
Nicolai Jandorf som Jannick
Jon Lange som Mark
Lykke Sand Michelsen som Sofie
Tuva Novotny som Linn
Per Oscarsson som Persson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Midtsommer på Internet Movie Database
(no) Midtsommer hos Filmfront
(sv) Midtsommer i Svensk Filmdatabas
(da) Midtsommer i Danmark Nationale Filminstitut
(nl) Midtsommer på MovieMeter
(en) Midtsommer på Rotten Tomatoes
|
Midtsommer er en dansk film fra 2003 om en rekke ungdommer som nettopp har fullført videregående. Deretter drar de på ferie til en øde gård i Sverige, og da begynner skrekken å spre seg.
| 200,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saltr%C3%B8d_Smelteri
|
2023-02-04
|
Saltrød Smelteri
|
['Kategori:1908 i Norge', 'Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Etableringer i 1908', 'Kategori:Norsk industri', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder']
|
Saltrød Smelteri var et elektrometallurgisk jernsmelteri som ble etablert på Saltrød utenfor Arendal i 1908. Virksomheten ble etablert under navnet «Almindelig Elektro Metallurgisk A/S». Saltrød Smelteri benyttet elektrisk kraft fra Evenstad og Bøylefoss kraftverk i Nideleven. På det meste jobbet det et 60 talls personer ved bedriften. Driften opphørte i 1930 da bedriften hadde slitt økonomisk gjennom flere år.
|
Saltrød Smelteri var et elektrometallurgisk jernsmelteri som ble etablert på Saltrød utenfor Arendal i 1908. Virksomheten ble etablert under navnet «Almindelig Elektro Metallurgisk A/S». Saltrød Smelteri benyttet elektrisk kraft fra Evenstad og Bøylefoss kraftverk i Nideleven. På det meste jobbet det et 60 talls personer ved bedriften. Driften opphørte i 1930 da bedriften hadde slitt økonomisk gjennom flere år.
== Arkivet ==
Arkivet etter Saltrød Smelteri oppbevares på KUBEN. Arkivet omfatter bl.a. kopibøker, ordrebøker, regnskap, analyser, korrespondanse, lønningslister, kontrakter, ukesrapporter, telegrammer, skisser, kart og tegninger.
På KUBEN og på Eydehavnmuseet finnes også gjenstander fra virksomheten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Saltrød Smelteri på Arkivportalen
|
Saltrød Smelteri var et elektrometallurgisk jernsmelteri som ble etablert på Saltrød utenfor Arendal i 1908. Virksomheten ble etablert under navnet «Almindelig Elektro Metallurgisk A/S».
| 200,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geigyella
|
2023-02-04
|
Geigyella
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1972', 'Kategori:Bløtvinger', 'Kategori:Ny-Guineas insekter']
|
Geigyella er en slekt av biller blant bløtvingene.
|
Geigyella er en slekt av biller blant bløtvingene.
== Utseende ==
Vanligvis små (under 6 millimeter) bløtvinger. De er avlange, gjerne svarte på farge, pronotum, antenner og bein kan være rødgule. Dekkvingene dekker hele bakkroppen. Antennene er tynne og trådformede, omtrent så lange som kroppen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt på Ny-Guinea.
== Systematisk inndeling ==
orden biller (Coleoptera)
underorden Polyphaga
overfamilie Cantharoidea
familien bløtvinger (Cantharidae)
underfamilie Dysmorphocerinae Brancucci, 1980
slekten Geigyella Wittmer, 1972
Geigyella gressitti Wittmer, 1972
Geigyella kamoensis Wittmer, 1972
Geigyella morobeensis Wittmer, 1972
Geigyella testaceicollis Wittmer, 1972
Geigyella watutensis Wittmer, 1972
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Geigyella i Encyclopedia of Life
(en) Geigyella i Global Biodiversity Information Facility
(en) Geigyella hos ITIS
|
Geigyella er en slekt av biller blant bløtvingene.
| 200,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peltariosilis
|
2023-02-04
|
Peltariosilis
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1952', 'Kategori:Bløtvinger']
|
Peltariosilis er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger.
|
Peltariosilis er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
orden biller (Coleoptera)
underorden Polyphaga
overfamilie Cantharoidea
familien bløtvinger (Cantharidae)
underfamilie Silinae – med "rynkete" brystskjold. Ikke i Norge, men én art i Norden
slekten Peltariosilis Wittmer, 1952
Peltariosilis amapaensis (Wittmer, 1966)
Peltariosilis brancucii Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis brunneoapicalis Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis cleidecostae Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis diversicollis Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis flavicornis Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis gracilicornis Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis guyanensis (Pic, 1906)
Peltariosilis lamellata Constantin, 2017
Peltariosilis major Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis mensaemontis Constantin, 2017
Peltariosilis mitarakaemontis Constantin, 2017
Peltariosilis orientalis Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis parviscutellaris Biffi & Geiser, 2020
Peltariosilis scutulata Wittmer, 1952
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Peltariosilis er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger.
| 200,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kroksund%C3%A5sen
|
2023-02-04
|
Kroksundåsen
|
['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veier i Hole']
|
Kroksundåsen (1-17, 12-14, spredte husnummer) er en vei i Kroksund i Hole kommune i Norge.
Veien er en sidevei til Rudsøgardsveien, nordover fra denne, med avkjøring ved Hole bo- og behandlingssenter. Veien går opp mot Hjulmakerveien, men har ikke avkjøring til denne, så Kroksundåsen er en blindvei. Veien ligger cirka 89 meter over havet ved avkjøringen fra Rudsøgardsveien.Veien består av eneboliger.
|
Kroksundåsen (1-17, 12-14, spredte husnummer) er en vei i Kroksund i Hole kommune i Norge.
Veien er en sidevei til Rudsøgardsveien, nordover fra denne, med avkjøring ved Hole bo- og behandlingssenter. Veien går opp mot Hjulmakerveien, men har ikke avkjøring til denne, så Kroksundåsen er en blindvei. Veien ligger cirka 89 meter over havet ved avkjøringen fra Rudsøgardsveien.Veien består av eneboliger.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kroksundåsen, Hole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Kroksundåsen (1-17, 12-14, spredte husnummer)Postens adressesøk er en vei i Kroksund i Hole kommune i Norge.
| 200,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Nore_og_Uvdal
|
2023-02-04
|
Liste over ordførere i Nore og Uvdal
|
['Kategori:Ordførere i Nore og Uvdal']
|
Liste over ordførere i Nore og Uvdal og de tidligere kommunene Nore og Uvdal.
|
Liste over ordførere i Nore og Uvdal og de tidligere kommunene Nore og Uvdal.
== Ordførere i Nore ==
== Ordførere i Uvdal ==
== Kilder ==
Veggbilder i Nore og Uvdal kommunestyresal
|
Liste over ordførere i Nore og Uvdal og de tidligere kommunene Nore og Uvdal.
| 200,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyrre_Grimstad
|
2023-02-04
|
Kyrre Grimstad
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dommere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Jo Kyrre Grimstad (født 1972) er en norsk jurist som siden desember 2022 er Stortingets direktør.
Grimstad er cand.jur. fra Det juridiske fakultet.
Han har blant annet jobbet i lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Han startet som spesialrådgiver i konstitusjonell avdeling i Stortingets administrasjon i 2010. I 2013 ble han lagdommer i Borgarting lagmannsrett, og i 2018 returnerte han til Stortinget som assisterende direktør og avdelingssjef for konstitusjonell avdeling.
|
Jo Kyrre Grimstad (født 1972) er en norsk jurist som siden desember 2022 er Stortingets direktør.
Grimstad er cand.jur. fra Det juridiske fakultet.
Han har blant annet jobbet i lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Han startet som spesialrådgiver i konstitusjonell avdeling i Stortingets administrasjon i 2010. I 2013 ble han lagdommer i Borgarting lagmannsrett, og i 2018 returnerte han til Stortinget som assisterende direktør og avdelingssjef for konstitusjonell avdeling.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kyrre Grimstad på LinkedIn
|
Jo Kyrre Grimstad (født 1972) er en norsk jurist som siden desember 2022 er Stortingets direktør.
| 200,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trecate
|
2023-02-04
|
Trecate
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Trecate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 20 566 innbyggere (2018). Trecate grenser til kommunene Bernate Ticino (MI), Boffalora sopra Ticino (MI), Cerano, Garbagna Novarese, Magenta (MI), Novara, Romentino og Sozzago.
|
Trecate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 20 566 innbyggere (2018). Trecate grenser til kommunene Bernate Ticino (MI), Boffalora sopra Ticino (MI), Cerano, Garbagna Novarese, Magenta (MI), Novara, Romentino og Sozzago.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Trecate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Trecate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sozzago
|
2023-02-04
|
Sozzago
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Sozzago er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 075 innbyggere (2018). Sozzago grenser til kommunene Cassolnovo (PV), Cerano, Garbagna Novarese, Terdobbiate og Trecate.
|
Sozzago er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 075 innbyggere (2018). Sozzago grenser til kommunene Cassolnovo (PV), Cerano, Garbagna Novarese, Terdobbiate og Trecate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sozzago – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Sozzago er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terdobbiate
|
2023-02-04
|
Terdobbiate
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Terdobbiate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 470 innbyggere (2018). Terdobbiate grenser til kommunene Cassolnovo (PV), Garbagna Novarese, Nibbiola, Sozzago, Tornaco og Vespolate.
|
Terdobbiate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 470 innbyggere (2018). Terdobbiate grenser til kommunene Cassolnovo (PV), Garbagna Novarese, Nibbiola, Sozzago, Tornaco og Vespolate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Terdobbiate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Terdobbiate er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garbagna_Novarese
|
2023-02-04
|
Garbagna Novarese
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Garbagna Novarese er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 431 innbyggere (2018). Garbagna Novarese grenser til kommunene Nibbiola, Novara, Sozzago, Terdobbiate og Trecate.
|
Garbagna Novarese er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 431 innbyggere (2018). Garbagna Novarese grenser til kommunene Nibbiola, Novara, Sozzago, Terdobbiate og Trecate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Garbagna Novarese – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Garbagna Novarese er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nibbiola
|
2023-02-04
|
Nibbiola
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Nibbiola er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 809 innbyggere (2018). Nibbiola grenser til kommunene Garbagna Novarese, Granozzo con Monticello, Novara, Terdobbiate og Vespolate.
|
Nibbiola er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 809 innbyggere (2018). Nibbiola grenser til kommunene Garbagna Novarese, Granozzo con Monticello, Novara, Terdobbiate og Vespolate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nibbiola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Nibbiola er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granozzo_con_Monticello
|
2023-02-04
|
Granozzo con Monticello
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Granozzo con Monticello er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 397 innbyggere (2018). Granozzo con Monticello grenser til kommunene Casalino, Confienza (PV), Nibbiola, Novara og Vespolate.
|
Granozzo con Monticello er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 397 innbyggere (2018). Granozzo con Monticello grenser til kommunene Casalino, Confienza (PV), Nibbiola, Novara og Vespolate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Granozzo con Monticello – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Granozzo con Monticello er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2012
|
2023-02-04
|
Frankrike under Kortbane-VM i svømming 2012
|
['Kategori:Frankrike under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2012', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2012']
|
Frankrike deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
|
Frankrike deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
|
Frankrike deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16.
| 200,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilbur_Wants_to_Kill_Himself
|
2023-02-04
|
Wilbur Wants to Kill Himself
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Romantiske dramafilmer']
|
Wilbur Wants to Kill Himself er en dansk-skotsk dramafilm fra 2002, regissert av Lone Scherfig. Filmen hadde premiere i november 2002
|
Wilbur Wants to Kill Himself er en dansk-skotsk dramafilm fra 2002, regissert av Lone Scherfig. Filmen hadde premiere i november 2002
== Handling ==
Når Wilbur forlater sykehuset etter å ha forsøkt å begå selvmord, ber personalet ved sykehuset broren hans Harbour om å la Wilbur flytte inn hos ham. Brødrene deler deretter den samme leiligheten hvor de vokste opp, som også er tilknyttet en bokhandel som faren hadde etterlatt til dem. Wilbur er overhodet ikke interessert i å drive familie-bedriften deres videre, og jobber i stedet ved en barnehage. Harbour styrer butikken og møter i den forbindelse Alice, som selger ham bøker hun finner når hun jobber som rengjører ved et sykehus. Når hun får sparken, fordi hun alltid kommer for sent, besøker hun Harbour for å forklare hvorfor hun ikke kan levere flere bøker til ham.
Men Harbour ønsker å gifte seg med Alice, og Wilbur blir kjent med Sophie - en tidligere kollega av Alice fra sykehuset. De to begynner å flørte, men Wilbur dytter Sophie vekk etter at hun slikker øret hans. Etterpå går Wilbur hjem, og forsøker å kutte over håndleddene i badekaret. Harbour finner broren sin akkurat i tide, og Alice redder Wilbur ved å bruke håndklær for å stoppe blødningen. Harbour forteller Alice at broren hans føler seg ansvarlig for at moren deres døde. Wilbur havner dermed på sykehus igjen, hvor en sykepleier ved navn Moira forelsker seg i ham.
== Rollebesetning ==
Jamie Sives som Wilbur
Adrian Rawlins som Harbour
Shirley Henderson som Alice
Lisa McKinlay som Mary
Mads Mikkelsen som Horst
Julia Davis som Moira
Susan Vidler som Sophie
Jonah Burgess som Steve
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wilbur på Internet Movie Database
(no) Wilbur hos Filmfront
(sv) Wilbur i Svensk Filmdatabas
(da) Wilbur i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Wilbur på Allociné
(nl) Wilbur på MovieMeter
(en) Wilbur på AllMovie
(en) Wilbur på Turner Classic Movies
(en) Wilbur på Rotten Tomatoes
(en) Wilbur på Metacritic
|
Wilbur Wants to Kill Himself er en dansk-skotsk dramafilm fra 2002, regissert av Lone Scherfig. Filmen hadde premiere i november 2002
| 200,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Did_You_Hear_About_the_Morgans%3F
|
2023-02-04
|
Did You Hear About the Morgans?
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA']
|
Did You Hear About the Morgans? er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2009 regissert av Marc Lawrence, som også var med på å skrive manus. Hugh Grant og Sarah Jessica Parker er filmens protagonister. Filmen hadde premiere i USA i desember 2009.
|
Did You Hear About the Morgans? er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2009 regissert av Marc Lawrence, som også var med på å skrive manus. Hugh Grant og Sarah Jessica Parker er filmens protagonister. Filmen hadde premiere i USA i desember 2009.
== Handling ==
Et vellykket ektepar, advokat Paul Morgan og eiendomsmegler Meryl Morgan bor på Manhattan, men tar ut separasjon på grunn av Pauls utroskap. Men en kveld blir Meryl og Paul vitne til at en av Meryls kunder blir myrdet. Men som et resultat blir ekteparet et mål for leiemorderen Vincent (spilt av Michael Kelly) og må gå inn i et program for vitnebeskyttelse. Paul og Meryl blir deretter flyttet til den lille byen Ray i Wyoming, og havner midlertidig under beskyttelse av Sheriff Clay og hans kone Emma Wheeler (spilt av henholdsvis Sam Elliott og Mary Steenburgen)
Av hensyn til deres egen sikkerhet får ikke ekteparet lov til å kontakte noen venner eller kollegaer via telefon eller på e-post. De får i begynnelsen problemer med å tilpasse seg deres nye tilværelse i småbyen, men de tilpasser seg etter hvert. I mellomtiden vet ingen av assistentene deres i New York City, hvor de egentlig er. Meryl ringer i all hemmelighet til et adopsjonsbyrå hun tidligere har forsøkt å adoptere fra, og forteller dem at hun ikke vil være i stand til å gjennomføre noen adopsjon likevel. Men Vincent oppdager hvilket nummer hun hadde brukt til å ringe fra, når hun tok kontakt med adopsjonsbyrået. Vincent oppdager dermed hvor de befinner seg, og kommer etter dem.
== Rollebesetning ==
Hugh Grant as Paul Morgan
Sarah Jessica Parker as Meryl Morgan
Sam Elliott as Clay Wheeler
Mary Steenburgen as Emma Wheeler
Elisabeth Moss as Jackie Drake
Michael Kelly as Vincent
Wilford Brimley as Earl Granger
Seth Gilliam som Lasky, fra U.S. Marshals Service
Jesse Liebman som Adam Feller
Kim Shaw som Kelly, en sykepleier
Gracie Bea Lawrence som Lucy Granger
Christopher Atwood som Rodeo
David Call som Doc D. Simmons
Kevin Brown som Henderson, fra U.S. Marshals Service
Steven Boyer som Ferber, fra U.S. Marshals Service
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Did You Hear About the Morgans? på Internet Movie Database
(sv) Did You Hear About the Morgans? i Svensk Filmdatabas
(da) Did You Hear About the Morgans? i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Did You Hear About the Morgans? på Allociné
(nl) Did You Hear About the Morgans? på MovieMeter
(en) Did You Hear About the Morgans? på AllMovie
(en) Did You Hear About the Morgans? på Turner Classic Movies
(en) Did You Hear About the Morgans? på Rotten Tomatoes
(en) Did You Hear About the Morgans? på Metacritic
(en) Did You Hear About the Morgans? på Box Office Mojo
|
Did You Hear About the Morgans? er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2009 regissert av Marc Lawrence, som også var med på å skrive manus.
| 200,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2012
|
2023-02-04
|
Slovenia under Kortbane-VM i svømming 2012
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2012', 'Kategori:Slovenia under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Slovenia i 2012']
|
Slovenia deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
|
Slovenia deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
|
Slovenia deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16.
| 200,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikka_Myren_Gr%C3%B8nning
|
2023-02-04
|
Nikka Myren Grønning
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fjord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Nikkoline Myren Grønning, oftest nevnt som Nikka (født 1916), er en bakstekone og matkulturbevarer fra Valldal på Sunnmøre. NRK har laget en dokumentar om henne og hun har vært med i Norge Rundt flere ganger. Programmene har handlet om baksten, som hun har holdt på med til hun var langt opp i årene.Nikka og seks søsken vokste opp på gården sammen med foreldrene. Hun hadde en drøm om å utdanne seg til sykesøster, men det ble aldri noe av. Hun hadde tidlig lært å lage mat og under byggingen av Trollstigen jobbet hun som kokke for arbeidene der. Nikka giftet seg under andre verdenskrig og de bodde en tid i Svolvær sammen med de to barna. De flyttet senere tilbake og overtok gårdsdriften men om vinteren reiste mannen til Svolvær for å arbeide så Nikka tok seg av gården og ungene. I 1975 døde mannen og Nikka drev gården til den eldste sønnen tok over driften. Etter at hun fylte 60 år tok hun imot tusenvis av voksne hjemme på Myra i Valldal og lærte dem å bake lefser og flatebakelse.
Hun har blitt omtalt i ukeblad og i bøker om tradisjonsmat før NRK lagde dokumentar om henne. Det har også blitt mange Norge Rundt-innslag. I 2012 laget BBC et program hvor Hairy Bikers besøkte henne og hvor de blant annet laget vafler. Hairy Bikers er to kjendiskokker, David Myers og Si King, som kombinerer matlaging med motorsykkelreiseskildring. De har laget mange matprogrammer, de fleste for BBC, og skrevet en rekke kokebøker.I 2020 ble Nikka og de andre kokkene som hadde arbeidet ved anlegningen av Trollstigen hedra ved at Nikka fikk en av svingene oppkalt etter seg, "Nikkasvingen". Tidligere var det bare menn som hadde fått oppkalt svinger i Trollstigen etter seg.I 2022 fikk hun kongens fortjenstmedalje for sin årelange innsats for å ta vare på og formidle tradisjonell matkultur og bakearv. Nikka ble invitert til Slottet for å besøke kongen, men som en av de eldste som har mottatt utmerkelsen synes hun turen til Oslo ville bli slitsom. Derfor spurte hun kongen om ikke han heller kunne komme til Sunnmøre, «kongen er sprekere han enn jeg» sa hun. Han tok henne på ordet og det ble kongebesøk i Valldal.
|
Nikkoline Myren Grønning, oftest nevnt som Nikka (født 1916), er en bakstekone og matkulturbevarer fra Valldal på Sunnmøre. NRK har laget en dokumentar om henne og hun har vært med i Norge Rundt flere ganger. Programmene har handlet om baksten, som hun har holdt på med til hun var langt opp i årene.Nikka og seks søsken vokste opp på gården sammen med foreldrene. Hun hadde en drøm om å utdanne seg til sykesøster, men det ble aldri noe av. Hun hadde tidlig lært å lage mat og under byggingen av Trollstigen jobbet hun som kokke for arbeidene der. Nikka giftet seg under andre verdenskrig og de bodde en tid i Svolvær sammen med de to barna. De flyttet senere tilbake og overtok gårdsdriften men om vinteren reiste mannen til Svolvær for å arbeide så Nikka tok seg av gården og ungene. I 1975 døde mannen og Nikka drev gården til den eldste sønnen tok over driften. Etter at hun fylte 60 år tok hun imot tusenvis av voksne hjemme på Myra i Valldal og lærte dem å bake lefser og flatebakelse.
Hun har blitt omtalt i ukeblad og i bøker om tradisjonsmat før NRK lagde dokumentar om henne. Det har også blitt mange Norge Rundt-innslag. I 2012 laget BBC et program hvor Hairy Bikers besøkte henne og hvor de blant annet laget vafler. Hairy Bikers er to kjendiskokker, David Myers og Si King, som kombinerer matlaging med motorsykkelreiseskildring. De har laget mange matprogrammer, de fleste for BBC, og skrevet en rekke kokebøker.I 2020 ble Nikka og de andre kokkene som hadde arbeidet ved anlegningen av Trollstigen hedra ved at Nikka fikk en av svingene oppkalt etter seg, "Nikkasvingen". Tidligere var det bare menn som hadde fått oppkalt svinger i Trollstigen etter seg.I 2022 fikk hun kongens fortjenstmedalje for sin årelange innsats for å ta vare på og formidle tradisjonell matkultur og bakearv. Nikka ble invitert til Slottet for å besøke kongen, men som en av de eldste som har mottatt utmerkelsen synes hun turen til Oslo ville bli slitsom. Derfor spurte hun kongen om ikke han heller kunne komme til Sunnmøre, «kongen er sprekere han enn jeg» sa hun. Han tok henne på ordet og det ble kongebesøk i Valldal.
== Referanser ==
|
Nikkoline Myren Grønning, oftest nevnt som Nikka (født 1916), er en bakstekone og matkulturbevarer fra Valldal på Sunnmøre. NRK har laget en dokumentar om henne og hun har vært med i Norge Rundt flere ganger.
| 200,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USA_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2012
|
2023-02-04
|
USA under Kortbane-VM i svømming 2012
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2012', 'Kategori:Sport i USA i 2012', 'Kategori:USA under Kortbane-VM i svømming']
|
USA deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
|
USA deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
== Medaljevinnere (ufullstendig) ==
== Referanser ==
|
|øvelser=
| 200,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikka
|
2023-02-04
|
Nikka
|
['Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Pekere']
| null |
== Kvinnenavn ==
Nikka er et kvinnenavn, ofte en kortform av Nikoline/Nikkoline.
Nikka Vonen, norsk forfatter
Nikka Myren Grønning, norsk tradisjonsfører innen matkultur og bakearv
Nikka Costa, amerikansk sanger
== Merkevarer ==
Nikka Whisky Distilling, Japansk whisky
== Steder ==
Nikka Yuko Japanese Garden, Japansk hage i Canada
|
== Kvinnenavn ==
| 200,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russland_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2012
|
2023-02-04
|
Russland under Kortbane-VM i svømming 2012
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2012', 'Kategori:Russland under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Sport i Russland i 2012']
|
Russland deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
|
Russland deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
== Medaljevinnere (ufullstendig) ==
== Referanser ==
|
Russland deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16.
| 200,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8vkremle
|
2023-02-04
|
Støvkremle
|
['Kategori:Kremler']
|
Støvkremle (Russula pallescens) er en lys gul kremle som vokser i barskog og i alpine områder med dvergbjørk.
|
Støvkremle (Russula pallescens) er en lys gul kremle som vokser i barskog og i alpine områder med dvergbjørk.
== Beskrivelse ==
Hatten er mellom 3–5 cm bred, hvelvet til utbredt, litt nedtrykt i midten. Den har stripete kant, og er lys gul til okergul i fargen. Den vil kjennes klebrig om man tar på den. På undersiden av hatten er skivene lyse og nokså tette. Sporepulveret er hvitt.Stilken blir mellom 3–5 cm høy og inntil 1,5 cm tykk og hvit, men kan mørkne litt mot brun i fargen med tiden. Ved gjennomskjæring kan det ses hule områder eller kamre. Kjøttet har en litt ubehagelig lukt og skarp smak.Tidligere har denne og melfotkremle Russula farinipes vært forvekslet. Før var de begge kjent under navnet støvkremle. Per desember 2022 er det 26 belagte funn av støvkremle registrert i den norske Artsdatabanken. Den er likevel regnet som «livskraftig» i Norsk rødliste for arter for 2021.
== Galleri ==
== Kilder ==
Per Marstad (2019). «Sjeldne kremler». Sopp og nyttevekster. Norges sopp- og nyttevekstforbund. 15 (1): 28–31.
== Referanser ==
|
Støvkremle (Russula pallescens) er en lys gul kremle som vokser i barskog og i alpine områder med dvergbjørk.
| 200,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedro_Castillo
|
2023-02-04
|
Pedro Castillo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fagforeningspersoner', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Peruanske presidenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
José Pedro Castillo Terrones (født 19. oktober 1969 i Puña i Peru) er en peruansk politiker som var Perus president fra 28. juli 2021 til 7. desember 2022.
Han ble den 7. desember 2022 stilt for riksrett og fjernet fra presidentembetet av Republikkens kongress etter at han forsøkte å utføre et selv-statskupp ved å avsette kongressen.
|
José Pedro Castillo Terrones (født 19. oktober 1969 i Puña i Peru) er en peruansk politiker som var Perus president fra 28. juli 2021 til 7. desember 2022.
Han ble den 7. desember 2022 stilt for riksrett og fjernet fra presidentembetet av Republikkens kongress etter at han forsøkte å utføre et selv-statskupp ved å avsette kongressen.
== Referanser ==
|
José Pedro Castillo Terrones (født 19. oktober 1969 i Puña i Peru) er en peruansk politiker som var Perus president fra 28.
| 200,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brendan_Comiskey
|
2023-02-04
|
Brendan Comiskey
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Irske katolske biskoper', 'Kategori:Irske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Monaghan', 'Kategori:Picpusfedre', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Brendan Oliver Comiskey SS.CC. (født 13. august 1935 i Tasson i Clontibret i County Monaghan i Irland) er en irsk katolsk geistlig. Fra 1984 til 2002 var han katolsk biskop av Ferns i det sørøstlige Irland.
|
Brendan Oliver Comiskey SS.CC. (født 13. august 1935 i Tasson i Clontibret i County Monaghan i Irland) er en irsk katolsk geistlig. Fra 1984 til 2002 var han katolsk biskop av Ferns i det sørøstlige Irland.
== Liv og virke ==
=== Picpuspater ===
Brendan Comiskey inntrådte i picpusordenen og ble presteviet den 25. juni 1961. I 1966 tok haan lisensiatsgrad i teologi ved Lateranuniversitetet i Roma. I 1979 tok han en Master of Science i organisasjonsatferd ved Trinity College i Dublin.
Etter flere mindre oppdrag mellom Irland og USA, ble han provinsial i Irland og Storbritannia. Han var også generalsekretær for Conference of Irish Major Superiors.
=== Hjelpebiskop i Dublin ===
Den 3. desember 1979 ble han utnevnt til hjelpebiskop i erkebispedømmet Dublin og til titulærbiskop av Thibilis. Han ble bispeviet den 20. januar 1980 av erkebiskopen av Dublin Dermot J. Ryan; medkonsekrerende var den apostoliske nuntius i Irland, erkebiskop Gaetano Alibrandi, og Joseph A. Carroll, hjelpebiskop i Dublin.
=== Biskop av Ferns ===
I 1984 ble han promovert til biskop av Ferns. Han etterfulgte der den helt ineffektive biskop Donal Herlihy, en tidligere lærer ved 'Pontifical Irish College i Roma, som hadde rapportert at han hadde hatt alkoholproblemer de siste årene som biskop og at han hadde mistet styringen med bispedømmet.
I 1995 forlangte han at kirken måtte oppheve sølibatet, og ble derpå innbudt til samtaler i Vatikanet. Det førte til et tre måneders studieopphold i USA.
=== Fratreden ===
Den 1. april 2002 trakk den som liberal betraktede biskopen tilbake fra sitt embede. Det skyldtes historiske tilfeller av prestelige seksuelle overgrep mot mindreårige, tilfeller biskopen måtte ha kjent til å lang tid men uten å ha gått til tilstrekkelige tiltak. Det kom for dagen at i et fjernsynsprogram - BBC: «Suing the Pope» - at en fader Seán Fortune hadde misbrukt en rekke barn mens biskop Brendan Comiskey satt på bispestolen. Fortune ver en seriepedofil med manipulativ personlighet, og Comiskey innrømmet haNn var vanskelig å ha med å gjøre. Fortune begikk selvmord mens han var på kausjon.
Også biskopens alkoholproblemer ble nevnt i forbindelse med hans fratreden, og at han trengte å få behandling for dette.
Ledelsen av bispedømmet ble midlertidig overtatt av en apostolisk administrator, det var biskop Eamonn Oliver Walsh, en av hjelpebiskopene i Dublin.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Pave Paul VI (1897-1978) *1954
Erkebiskop Dermot J. Ryan (1924-1985) *1972
Biskop Brendan Comiskey, SS.CC. (1935-) *1980
== Referanser ==
|
thumb|Bispedømmet Ferns i Ireland
| 200,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nebbiuno
|
2023-02-04
|
Nebbiuno
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Nebbiuno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 821 innbyggere (2018). Nebbiuno grenser til kommunene Armeno, Lesa, Massino Visconti, Meina og Pisano.
|
Nebbiuno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 1 821 innbyggere (2018). Nebbiuno grenser til kommunene Armeno, Lesa, Massino Visconti, Meina og Pisano.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nebbiuno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Nebbiuno er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snooker-sesongen_2022/23
|
2023-02-04
|
Snooker-sesongen 2022/23
|
['Kategori:Pågående sportssesonger', 'Kategori:Snooker i 2022', 'Kategori:Snooker i 2023']
|
Snooker-sesongen 2022/23 strekker seg fra sesongstart i juni 2022 til avslutningen med VM i snooker 2023 i april/mai 2023.
|
Snooker-sesongen 2022/23 strekker seg fra sesongstart i juni 2022 til avslutningen med VM i snooker 2023 i april/mai 2023.
== Kalender ==
== Referanser ==
|
Snooker-sesongen 2022/23 strekker seg fra sesongstart i juni 2022 til avslutningen med VM i snooker 2023 i april/mai 2023.
| 200,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoppuka_2022/23
|
2023-02-04
|
Hoppuka 2022/23
|
['Kategori:Hoppuka', 'Kategori:Skihopping i 2022', 'Kategori:Skihopping i 2023', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2022', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2023', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023']
|
Hoppuka 2022/23 var den 71. utgaven av hoppuka og ble arrangert i Tyskland og Østerrike fra 29. desember 2022 til 6. januar 2023.
|
Hoppuka 2022/23 var den 71. utgaven av hoppuka og ble arrangert i Tyskland og Østerrike fra 29. desember 2022 til 6. januar 2023.
== Program ==
== Sammenlagt ==
Sluttstillingen etter alle fire hoppene:
== Resultater ==
=== Oberstdorf ===
HS137 Schattenbergbakken, Tyskland
29. desember 2022
=== Garmisch-Partenkirchen ===
HS142 Olympiabakken, Tyskland
1. januar 2023
=== Innsbruck ===
HS128 Bergiselbakken, Østerrike4. januar 2023
=== Bischofshofen ===
HS142 Paul Außerleitner-bakken, Østerrike6. januar 2023
== Referanser ==
|
Tyskland og Østerrike
| 200,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_5_kilometer_jenter
|
2023-02-04
|
Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – 5 kilometer jenter
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
5 km klassisk for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux 21. januar 2020.Märta Rosenberg fra Sverige vant øvelsen foran Siri Wigger fra Sveits og Kendall Kramer fra USA.
|
5 km klassisk for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux 21. januar 2020.Märta Rosenberg fra Sverige vant øvelsen foran Siri Wigger fra Sveits og Kendall Kramer fra USA.
== Resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – 5 kilometer jenter – Olympedia
|
5 km klassisk for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux 21. januar 2020.
| 200,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_10_kilometer_gutter
|
2023-02-04
|
Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – 10 kilometer gutter
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
10 km klassisk for gutter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux 21. januar 2020.Ilja Tregubov fra Russland vant øvelsen foran Elias Keck fra Tyskland og Will Koch fra USA.
|
10 km klassisk for gutter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux 21. januar 2020.Ilja Tregubov fra Russland vant øvelsen foran Elias Keck fra Tyskland og Will Koch fra USA.
== Resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – 10 kilometer gutter – Olympedia
|
10 km klassisk for gutter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux 21. januar 2020.
| 200,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Sprint_jenter
|
2023-02-04
|
Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – Sprint jenter
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Sprint for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 19. januar 2020.Siri Wigger fra Sveits vant øvelsen foran Anna Heggen fra Norge og Märta Rosenberg fra Sverige.
|
Sprint for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 19. januar 2020.Siri Wigger fra Sveits vant øvelsen foran Anna Heggen fra Norge og Märta Rosenberg fra Sverige.
== Resultater ==
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – Sprint jenter – Olympedia
|
Sprint for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 19. januar 2020.
| 200,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Thingnes_B%C3%B8
|
2023-02-04
|
Johannes Thingnes Bø
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Best av de beste-deltakere', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2021', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiskyting', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skiskyting', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske skiskyttere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Stryn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Vinnere av Karolineprisen']
|
Johannes Thingnes Bø (født 16. mai 1993 i Stryn) er en norsk skiskytter som representerer Markane Idrettslag. Han har fem gull, to sølv og én bronse fra OL, og han har tolv VM-gull, derav fire individuelle. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger (2018/19, 2019/20 og 2020/21).
Av hans tolv VM-gull er fire individuelle. De individuelle seirene kom på sprint i 2015 i Kontiolax og i 2019 i Östersund og på fellesstart i 2016 i Oslo og i 2020 i Antholz. Hans første OL-gull fikk han da han vant normaldistansen i vinter-OL 2018 i Pyeongchang og han vant fire gull i vinter-OL 2022 i Beijing der han var med på Norges lag som tok vant blandet stafett, deretter vant han sprinten, så var han med på det norske laget som vant 4 × 7,5 km stafett og til slutt vant han fellesstarten.
7. januar 2023 tok han sin pallplass nr. 100 i karrieren (inkludert verdenscup, VM og OL), da han vant sprinten i Pokljuka.
|
Johannes Thingnes Bø (født 16. mai 1993 i Stryn) er en norsk skiskytter som representerer Markane Idrettslag. Han har fem gull, to sølv og én bronse fra OL, og han har tolv VM-gull, derav fire individuelle. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger (2018/19, 2019/20 og 2020/21).
Av hans tolv VM-gull er fire individuelle. De individuelle seirene kom på sprint i 2015 i Kontiolax og i 2019 i Östersund og på fellesstart i 2016 i Oslo og i 2020 i Antholz. Hans første OL-gull fikk han da han vant normaldistansen i vinter-OL 2018 i Pyeongchang og han vant fire gull i vinter-OL 2022 i Beijing der han var med på Norges lag som tok vant blandet stafett, deretter vant han sprinten, så var han med på det norske laget som vant 4 × 7,5 km stafett og til slutt vant han fellesstarten.
7. januar 2023 tok han sin pallplass nr. 100 i karrieren (inkludert verdenscup, VM og OL), da han vant sprinten i Pokljuka.
== Bakgrunn ==
Bø er sønn av Klemet Bø og Aslaug Hildegunn Thingnes Bø, født og oppvokst i jordbruksbygda Stryn. Han er nest yngst av fem søsken, der den fem år eldre broren Tarjei Bø er flere ganger verdensmester i skiskyting. Bø er nevø av programleder, journalist og fotograf Harald Thingnes på sin mors side.
== Karriere ==
=== 2009 ===
Bø kom på sprinten i Hovedlandsrennet 2009 på Beitostølen. I tillegg fikk han sølv på stafetten, sammen med Jarle Midthjell Gjørven, Runar Netland og Johan Eirik Meland. Buskerud tok gullet.I september fikk han to gull i NM i rulleskiskyting i Vik i Sogn, i klassen Menn 17 år. Først vant han sprinten, deretter jaktstarten.
=== 2010 ===
I februar 2010 var det junior-NM på Stiklestad, der han stilte i klassen 17 år. Her fikk han femteplass på normaldistanse, sølv på sprinten (bak Tommi Luchsinger) og fjerdeplass på stafetten, sammen Asbjørn Wold, Einar Fannemel og Håvard Gutubø Bogetveit. I NM i mixstafett i mars kom han på 9.-plass i klassen 17-19 år, sammen med Sigrid Teigen Kvåle og Ole Martin Erdal.Han stilte også i NM for seniorer i april, der han kom på 10.-plass på 10 km sprint. På fellesstart 15 km kom han på 55.-plass – sist av de som fullførte. På stafetten fikk han 6.-plass, sammen Magnus Brendehaug, Håvard Gutubø Bogetveit og Ronny André Hafsås. I NM i rulleskiskyting 2010 i Sirdal i september fikk han to gull i klassen 18 år, først i sprint og deretter i jaktstarten. Han gjorde seg også bemerket i Norgescupen, med bl.a. andreplass på 7,5 km sprint i Drangedal og gull på NC-rennet i Mo i Rana.I april 2012 ble Bø for aller første gang tatt ut til Norges seniorlandslagstropp.
=== 2011 ===
Bø fikk oppmerksomhet i media i 2011 etter at hans fem år eldre bror, Tarjei, fikk sitt gjennombrudd i verdenscup og VM, og Johannes vant to individuelle gull i junior-NM i skiskyting samt et gull i spesiallangrenn samme året. Han ble juniornorgesmester på normaldistanse (20 km) og sprint, og fikk sølv på stafetten sammen Jarle Midthjell Gjørven, Ole Martin Erdal og Håvard Bogetveit.I februar 2011 deltok han i Europeisk olympisk ungdomsfestival («Ungdoms-OL») i Liberec i Tsjekkia. Her fikk han sølv på 12,5 kilometer, til tross for fall og brekt stav, og til sammen fem bom på skytingen. Tyske Matthias Dorfer vant gullet på denne distansen, 1.26,9 foran Bø. Dagen etter tok han gull på sprinten, til tross for 4 bom.Han deltok også i Norgesmesterskapet i skiskyting 2011 for seniorer, der han traff på 16 av 20 skudd på normaldistanse (20 km), og endte på sjetteplass. Storebror Tarjei vant gullet.Også i langrenn gjorde han seg bemerket. I junior-NM på ski 2011 i Selbu fikk Sogn og Fjordane skikrins lag 1 syvendeplass på stafetten, med Johannes Bø på laget. Individuelt vant han gull på 15 km, foran Håvard Solås Taugbøl og Ole Anders Hattestad, og han fikk syvendeplass på 10 km.
=== 2012 – Trippel juniorverdensmester ===
Han deltok i junior-EM i januar 2012. På sprinten kom han på 8.-plass etter én bom på liggende skyting og tre bom på stående. Gullet gikk til hans lagkamerat Vetle Sjåstad Christiansen. På jaktstarten gikk han seg opp, og tok bronse, kun 0,2 sekunder bak Vetle Sjåstad Christiansen som tok sølvet.I slutten av februar vant han tre gull i junior- og ungdoms-VM 2012 i finske Kontiolax. Først var han med på det norske stafettlaget som tok gull i juniorklassen, sammen med Erling Aalvik, Vetle Sjåstad Christiansen og Marius Hol. Deretter vant han sprinten i ungdomsklassen (7,5 km), til tross for to bom. Her gikk sølvet til Maksim Ramanouski og bronsen til Artem Tyshcenko. Med 50 sekunders forsprang tok han gull også på jaktstarten, der tyske Matthias Dorfer gikk seg opp til sølv.Junior-NM i langrenn 2012 ble arrangert 16. – 18. mars i Holmenkollen. Bø fikk her to gull; først på 10 km fri teknikk i klassen 19/20 år, deretter i 4 x 5 km stafett, for Sogn og Fjordanes førstelag. Stafettgullet vant han sammen Mats Bjørnar Leirdal, Gjøran Tefre og Håvard Bogetveit. Han deltok også i 20 km klassisk, men endte der på 13.-plass.
=== 2013/14 – Første verdenscupseier og Vinter-OL ===
Den 14. desember 2013 tok han sin første seier i Verdenscupen i skiskyting. Etter feilfri skyting vant han et verdenscuprenn i Annecy-Le Grand Bornand, over et halvt minutt foran Ondřej Moravec.. Han fulgte opp med en overlegen seier på den påfølgende jaktstarten med 19 treff. I prøve-VM i Kontiolax i mars 2014 vant han alle tre rennene (to sprinter og en jaktstart).
Den 4. januar 2014 fikk Bø prisen som «årets gjennombrudd» på idrettsgallaen etter sitt gjennombrudd i verdenscupen i skiskyting.
Bø deltok også i Vinter-OL i Sotsji, der hans beste plassering ble en 8.-plass på fellesstarten og en fjerdeplass på stafetten.
Han avsluttet sesongen med en tredjeplass i verdenscupen sammenlagt.
=== 2014/15 – Verdensmester ===
Bø tok to verdenscupseire på sprint før han reiste til VM i skiskyting i Kontiolax. Der tok han gull på sprinten foran canadiske Nathan Smith og broren Tarjei. Han fikk også med seg en sølvmedalje på stafetten og en bronse på mix-stafett.
=== 2015/16 – Dobbelt verdensmester ===
Bø slet i starten av sesongen, men tok sin første verdenscupseier for sesongen i Ruhpolding i januar 2016. Et par uker senere i Antholz tok han for første gang en pallplass i et verdenscuprenn uten å vinne, en tredjeplass. I februar vant han sin 10. verdenscupseier på sprinten i Presque Isle, og fulgte opp med en andreplass på jaktstarten.
I VM i Oslo tok han en bronsemedalje på mix-stafetten, etterfulgt av tre fjerdeplasser på sprint, jaktstart og 20 km. På stafetten vant han gull sammen med broren Tarjei, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen. Dagen etter tok han sitt andre individuelle VM-gull på fellesstarten.
=== 2017/2018 – Olympisk mester ===
Den 15. februar 2018 ble han olympisk mester på 20 km foran Jakov Fak og Dominik Landertinger.
=== 2018/2019 – VM og verdenscupen sammenlagt ===
I VM i skiskyting 2019 i Östersund vant han fem medaljer – fire gull og en sølv. Han vant gull på sprint og var med på de norske lagene som vant blandet stafett, parstafett og stafett for menn. Sølvmedaljen tok han på jaktstarten. Bø vant verdenscupen i skiskyting 2018/19 sammenlagt etter å ha vunnet 16 renn – ny rekord for antall rennseire i skiskyting i løpet av samme sesong.
=== 2019/2020 ===
Under VM i skiskyting 2020 i Antholz vant Bø seks medaljer, hvorav tre gull og tre sølv. Han gikk ankeretappen på det norske laget som tok gull på blandet stafett, der Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Tarjei Bø var de andre på det norske laget. Han var også med på å ta gull på parstafett sammen med Marte Olsbu Røiseland, og han vant individuelt gull på fellesstarten. Sølvmedaljene tok han på normaldistansen, jaktstarten og på stafetten sammen med Vetle Sjåstad Christiansen, Johannes Dale og storebror Tarjei Bø. Han vant ni verdenscuprenn denne sesongen og verdenscupen sammenlagt for andre år på rad.
=== 2020/2021 ===
Under VM i skiskyting 2021 i Pokljuka gikk Bø andre etappe på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Sturla Holm Lægreid, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland gikk de øvrige etappene. To dager senere gikk han tredje etappe på laget som tok gull i herrenes stafett, sammen med Holm Lægreid, Tarjei Bø og Vetle Sjåstad Christiansen. Individuelt ble det en bronsemedalje på jaktstarten som beste resultat. Han vant fire verdenscuprenn denne sesongen og verdenscupen sammenlagt for tredje gang på rad etter en tvekamp med Sturla Holm Lægreid som ikke ble avgjort før på siste skyting på den avsluttende fellesstarten i Östersund.
=== 2021/22 – fire OL-gull ===
I vinter-OL 2022 i Beijing gikk han ankeretappen på Norges lag som tok gull i blandet stafett. De øvrige på laget var Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Tarjei Bø. Det ble bronse på normaldistansen og deretter gull på sprinten. Bø gikk tredjeetappen på Norges lag som tok gull på 4 × 7,5 km stafett. Bø startet sin etappe på 6.-plass, 1.47 bak det ledende russiske laget. Bø gikk Norge opp til 3.-plass, 43 sekunder bak det russiske laget. Sturla Holm Lægreid, Tarjei Bø og Vetle Sjåstad Christiansen gikk de øvrige etappene.
Han vant også fellesstarten og endte med fire gull og én bronse i OL i Beijing. Det er bedre enn Ole Einar Bjørndalens fire gull fra 2002 og når det gjelder vinter-OL bare overgått av Eric Heidens fem gull i 1980. Dette var femte gang en norsk utøver klarte å ta fem medaljer i ett og samme OL: Den første var skytteren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv i sommer-OL 1920 i Antwerpen, den andre var skøteløperen Roald Larsen som i vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m), den tredje var Marit Bjørgen med tre gull, én sølv og én bronse i vinter-OL 2010 i Vancouver og den fjerde var Marte Olsbu Røiseland, som også vant fem medaljer i vinter-OL 2022 med tre gull og to bronsemedaljer.
== Meritter ==
=== Olympiske leker ===
=== Verdensmesterskap ===
=== Juniorverdensmesterskap ===
== Verdenscupoversikt ==
Oppdatert per 21. januar 2023
63 seire i verdenscuprenn – (32 sprint, 16 jaktstart, 11 fellesstart og 4 normaldistanse)
66 seire totalt – (33 sprint, 16 jaktstart, 12 fellesstart, 5 normaldistanse – * inkludert en seier i Vinter-OL 2018 samt to seire og en 3.-plass i Vinter-OL 2022 som ikke talte med i verdenscupsammendraget. VM var tellende i verdenscupen frem til og med VM i 2021.)
100 pallplasseringer i verdenscuprenn – 104 pallplasseringer totalt (inkludert alle VM- og OL-renn)
== Utmerkelser ==
2012 – Karolineprisen – tildeles talenter på nasjonalt plan, innen kultur og idrett
== Privatliv ==
Han er siden 7. juli 2018 gift med Hedda Kløvstad Dæhli. De fikk en sønn i januar 2020.
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport
Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Thingnes Bø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johannes Thingnes Bø på Internet Movie Database
(de) Johannes Thingnes Bø – Munzinger Sportsarchiv
(en) Johannes Thingnes Bø – Olympics.com
(en) Johannes Thingnes Bø – Olympic.org
(en) Johannes Thingnes Bø – Olympedia
(en) Johannes Thingnes Bø – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Thingnes Bø – FIS (langrenn)
(en) Johannes Thingnes Bø – IBU
(en) Johannes Thingnes Bø – biathlon.com.ua
Johannes Thingnes Bø på Twitter
Johannes Thingnes Bø på Instagram
|
Sprint for gutter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 19. januar 2020.
| 200,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Langrennscross_jenter
|
2023-02-04
|
Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – Langrennscross jenter
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Langrennscross for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 18. januar 2020.Siri Wigger fra Sveits vant øvelsen foran Märta Rosenberg og Tove Ericsson fra Sverige.
|
Langrennscross for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 18. januar 2020.Siri Wigger fra Sveits vant øvelsen foran Märta Rosenberg og Tove Ericsson fra Sverige.
== Resultater ==
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – Langrennscross jenter – Olympedia
|
Langrennscross for jenter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 18. januar 2020.
| 200,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn_under_Vinter-OL_for_ungdom_2020_%E2%80%93_Langrennscross_gutter
|
2023-02-04
|
Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – Langrennscross gutter
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020']
|
Langrennscross for gutter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 18. januar 2020.Nikolai Elde Holmboe fra Norge vant øvelsen foran Edvin Anger og Albin Åström fra Sverige.
|
Langrennscross for gutter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 18. januar 2020.Nikolai Elde Holmboe fra Norge vant øvelsen foran Edvin Anger og Albin Åström fra Sverige.
== Resultater ==
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Langrenn under Vinter-OL for ungdom 2020 – Langrennscross gutter – Olympedia
|
Langrennscross for gutter under Vinter-OL for ungdom 2020 ble avholdt i Vallée de Joux med kvalifisering og finaler 18. januar 2020.
| 200,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smak
|
2023-02-04
|
Smak
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Smak']
|
Smak er dyrs og menneskers evne til å kjenne visse kvaliteter ved mat, drikke og andre stoffer ved hjelp av tunge, gane og svelg. Smak er en av de fem «klassiske» sansene sammen med lukt, hørsel, syn og følesansen (berøringssansen, likevektssansen eller det somatosensoriske systemet). Begrepet omfatter også den egenskapen ved et stoff som påvirker sanseorganene i munnen og dermed opplevelsen; smak er basert på den kjemiske sammensetningen av det som smakes. Alle sansefunksjonene er knyttet til det perifere nervesystemet. Cellene som registrerer smak (smaksløkene) er hos mennesker plassert på tungens overflate og bakerst i halsen. Tre ulike nerver sender impulser fra smaksløkene til smakssenteret i hjernen.
|
Smak er dyrs og menneskers evne til å kjenne visse kvaliteter ved mat, drikke og andre stoffer ved hjelp av tunge, gane og svelg. Smak er en av de fem «klassiske» sansene sammen med lukt, hørsel, syn og følesansen (berøringssansen, likevektssansen eller det somatosensoriske systemet). Begrepet omfatter også den egenskapen ved et stoff som påvirker sanseorganene i munnen og dermed opplevelsen; smak er basert på den kjemiske sammensetningen av det som smakes. Alle sansefunksjonene er knyttet til det perifere nervesystemet. Cellene som registrerer smak (smaksløkene) er hos mennesker plassert på tungens overflate og bakerst i halsen. Tre ulike nerver sender impulser fra smaksløkene til smakssenteret i hjernen.
== Grunninndeling av smaker ==
Generelt deles smaksinntrykk i de grunnleggende smakene søtt, surt, bittert, salt og umami. Områder av tungen er spesielt følsom for noen smaksinntrykk, og det blir mange ganger misforstått som at smaksløkene et spesialisert for enkelte smaker. I virkeligheten er det smakscellene i smaksløkene som er spesialisert for enkelte smaker. Det finnes mellom femti og hundre smaksceller i hver smaksløk, og alle smaksløkene reagerer mer eller mindre på alle smaksinntrykkene.De spesialiserte smakscellene, som smaker hver av de fem grunnsmakene, fordeles over hele tungen, men ikke helt jevnt. For eksempel vil den fremste delen smake mer søtt, mens den bakre mer bittert. Hjernen spiller også en rolle for tungens smaksdistribusjon.
== Faktorer som påvirker smaksoppfattelse ==
Mange faktorer påvirker smaksoppfattelse, for eksempel:
Alder – sansen for søtt sies å være mange ganger sterkere hos barn
Genetiske variasjoner
Temperaturen i munnen og på det som smakes på.
Medisiner og kjemikalier som tas opp i kroppen kan gi smaksendring over tid. Endringene er sjelden permanente
Røyking flater ut smakene. Røykeslutt vil for mange innebære at smak og lukt blir tydeligere igjen etter en tid
Sinnstilstand. Depresjoner kan påvirke oppfattelsen av smaker.
Hva man har hatt i munnen like før. Sterke smaker kan forårsake at svakere smaker etterpå blir feiltolket, for eksempel smaker appelsin helt annerledes like etter at en har børstet tennene med tannkrem.
Lukt gir informasjon som påvirker smaksopplevelse på tunga. For eksempel vil smaken av pære og eple være vanskelig å skille uten luktesansen.
Synet spiller en rolle for smaken.
== Se også ==
Smaksstoffer
Aroma
Lukt
Smak (sosiologi)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spørsmål og svar om lukt og smak (på svensk)
|
De andres smak (originaltittel: Le Goût des autres ) er en fransk spillefilm fra 2000, regissert av Agnès Jaoui, og med manus av henne og Jean-Pierre Bacri.
| 200,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjergkatten
|
2023-02-04
|
Bjergkatten
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Tyske filmkomedier', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Bjergkatten (originaltittel: Die Bergkatze) er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Ernst Lubitsch.
|
Bjergkatten (originaltittel: Die Bergkatze) er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Ernst Lubitsch.
== Rolleliste ==
Victor Janson: Kommandant
Marga Köhler: seine Frau
Edith Meller: Lilli, beider Tochter
Paul Heidemann: Leutnant Alexis
Wilhelm Diegelmann: Räuberhauptmann Claudius
Pola Negri: Rischka, seine Tochter
Hermann Thimig: Pepo
Paul Biensfeldt: Bandit Dafko
Paul Graetz: Bandit Zofano
Max Kronert: Bandit Masilio
Erwin Kopp: Bandit Tripo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjergkatten på Internet Movie Database
(sv) Bjergkatten i Svensk Filmdatabas
(fr) Bjergkatten på Allociné
(nl) Bjergkatten på MovieMeter
(en) Bjergkatten på Turner Classic Movies
(en) Bjergkatten på Rotten Tomatoes
(en) Bjergkatten på Box Office Mojo
|
Bjergkatten (originaltittel: Die Bergkatze) er en tysk stumfilm fra 1921 regissert av Ernst Lubitsch.
| 200,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victor_Janson
|
2023-02-04
|
Victor Janson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske skuespillere']
|
Victor Janson, født 25. september 1884 i Riga, Det russiske keiserrike, død 29. juni 1960 i Vest-Berlin, var en tysk regissør og skuespiller. Han regisserte rundt 50 filmer, for det meste romantiske komedier, og medvirket som skuespiller i over 130, likeså her ofte i komedier.
|
Victor Janson, født 25. september 1884 i Riga, Det russiske keiserrike, død 29. juni 1960 i Vest-Berlin, var en tysk regissør og skuespiller. Han regisserte rundt 50 filmer, for det meste romantiske komedier, og medvirket som skuespiller i over 130, likeså her ofte i komedier.
== Filmografie ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victor Janson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Victor Janson på Internet Movie Database
(sv) Victor Janson i Svensk Filmdatabas
(da) Victor Janson på Filmdatabasen
(fr) Victor Janson på Allociné
(en) Victor Janson på AllMovie
(en) Victor Janson hos The Movie Database
Biografi med fotografi
Victor Janson på filmportal.de
|
Victor Janson, født 25. september 1884 i Riga, Det russiske keiserrike, død 29.
| 200,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toralv_Maurstad
|
2023-02-04
|
Toralv Maurstad
|
['Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Maurstad (slekt)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teaterfolk', 'Kategori:Norske teatersjefer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Hotel Cæsar', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer', 'Kategori:Skuespillere ved Nationaltheatret', 'Kategori:Vinnere av Heddaprisen']
|
Toralv Jentoft Maurstad (født 24. november 1926, død 4. november 2022) var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef ved Oslo Nye Teater 1967–1978 og Nationaltheatret 1978–1986. Han gjorde seg spesielt bemerket i rollen som Peer Gynt og Edvard Grieg.
|
Toralv Jentoft Maurstad (født 24. november 1926, død 4. november 2022) var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef ved Oslo Nye Teater 1967–1978 og Nationaltheatret 1978–1986. Han gjorde seg spesielt bemerket i rollen som Peer Gynt og Edvard Grieg.
== Bakgrunn ==
Etter at foreldrene ble skilt ble han boende hos faren, som etter hvert sendte ham til Hartmanns pensjonatskole i Asker fordi han skulket unna skolearbeidet. Deretter gikk han på Firda landsgymnas.Maurstad har teaterutdannelse fra Royal Academy of Dramatic Art i London (1947–1949). Han debuterte sju år gammel på Nationaltheatret som Mamilius i Shakespeares Et vintereventyr. Bortsett fra en del barneroller hadde han sin debut i 1949 ved Trøndelag Teater. I 1951 flyttet han til Oslo og Det Nye Teater. Samme år hadde han sin første større filmrolle i Kranes konditori.
Fra 1954 var Maurstad ansatt ved Nationaltheatret, der han spilte i en rekke komedier og i samtidsdramatikk som John Osbornes Se deg om i vrede. I 1963 fikk han Kritikerprisen. Han er også blitt kjent for flere klassikertolkninger, som Puck i Shakespeares En midtsommernattsdrøm og tittelrollene i Erasmus Montanus, Peer Gynt og Brand i tillegg til et gjestespill ved Det norske teatret i 1961, der han spilte mot foreldrene i Lang dags ferd mot natt av Eugene O’Neill.
Maurstad var sjef ved Oslo Nye Teater i ti år fra 1967, der han reetablerte teateret som komedieteater. Han ledet også Nationaltheatret fra 1978 til 1986. På Nationaltheatret sa han opp åtte skuespillere, noe som førte til streik. Han var frilanser fra 1986 og langt ut i det som ellers regnes som pensjonsalder.
== Personlig liv ==
Maurstad var sønn av skuespillerne Alfred Maurstad og Tordis Maurstad (født Witzøe) og halvbror til skuespilleren Mari Maurstad.
Han var gift med Eva Henning, Anne-Ma Burum og Beate Eriksen.
Moren kom fra Kristiansund og faren fra Nordfjord, som begge var skuespillere på Det Norske Teatret.
== Filmografi ==
1937: Fant … En gutt
1942: Trysil-Knut … Skolegutt
1951: Kranes konditori … Jørgen Stordal
1952: Andrine og Kjell … Kjell
1954: Cirkus Fandango … Jannik
1955: Hjem går vi ikke … Einar
1961: Line … Jacob
1962: Kalde spor … Oddmund
1962: En handelsreisendes død (TV) … Biff
1962: Gengangere (TV) … Osvald
1963: Om Tilla … Ivar
1965: Frydenberg (TV) … Frydenberg
1967: Svarte palmekroner (orig. Svarta palmkronor) … Lassen, sjømannsprest
1968: Hennes meget kongelige høyhet … Georg Stander
1970: Song of Norway … Edvard Grieg
1973: Ett köpmanshus i skärgården (svensk miniserie) … Holt
1975: Flåklypa Grand Prix … Ludvig (stemme)
1978: Den Stundesløse (TV) … Oldfux
1983: Spionskipet (orig. Spyship, britisk miniserie) … Dr. Bjørnson
1985: Kappløpet mot Sydpolen - Scott vs Amundsen (orig. The Last Place on Earth, britisk miniserie) … Hjalmar Johansen
1986: Peer Gynt … Peer Gynt
1987: Etter Rubicon … Carl Berntsen
1991: Skjønnheten og udyret (orig. Beauty and the Beast) ... Lymiere (stemme)
1991: Et amerikansk eventyr 2 - Fivel i ville vesten (orig. An American Tail: Fievel Goes West) … Wylie Burp (stemme)
1992: Tom & Jerry setter byen på hodet (orig. Tom and Jerry: The Movie) … Listulf (stemme)
1994: Det var en gang (stemme)
1995: Asterix erobrer Amerika (orig. Asterix in Amerika) … Julius Cæsar, Fortelleren (stemmer)
1996: Jakten på nyresteinen … Bamsen (stemme)
1998: Solan, Ludvig og Gurin med reverompa … Ludvig (stemme)
1998–1999: Hotel Cæsar (TV-serie) … Georg Anker-Hansen
2000: Hundehotellet (orig. Hotel for Dogs) (stemme)
2001: Olsenbanden jr. – Første kupp (TV-serie) … Lærer Krogh
2002: Småspioner 2 - Operasjon Drømmeøya (orig. Spy Kids 2: The Island of Lost Dreams) (stemme)
2004: Olsenbanden jr. på rocker’n … Kringkastingssjefen
2007: Størst av alt … Anders Røst
2011: Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn … Mosetussen
2013: Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa … Forteller (stemme)
== Teater (utvalg) ==
1968: Cabaret … The Emcee
2005: Vente på Godot … Vladimir
2007: Krapps siste spole (Samuel Beckett) … Krapp
2018: Peer Gynt (Det Norske Teatret) … Den gamle Peer Gynt
== Diskografi/lydbøker ==
Grieg: Peer Gynt • Sigurd Jorsalfar (1987), med Barbara Bonney, Marianne Eklöf, Kjell Magnus Sandve, Urban Malmberg, Wenche Foss, Göteborg Symfoniorkester og kor & Neeme Järvi
Concerto Piccolo op. 77/Songs/Feberdigte op. 13/Holbergsilhouetter op. 39 (1990), med Sverre Jordan, Kari Løvaas, Jens Harald Bratlie, Bergen filharmoniske orkester og Karsten Andersen
Jolasong (2013), med Rune Alver
Kjente jeg deg? (2014), med Amund Maarud & Wenche Medbøe
God jul fra Toralv Maurstad og Kai Robert! (2017), med Kai Robert Johansen
Cabaret (1968), med Wenche Foss & Georg Richter
ABC Records/Polydor: Song of Norway – Original Motion Picture Soundtrack (1971)
Ja til EF-aksjonen: 14 tolker for fred (1972)
Flåklypa Grand Prix: Flåklypa Grand Prix (1975)
Frode Thingnæs og Den norske Operas Orkester: Flåklypaballetten (1984)
The Walt Disney Company: Skjønnheten og udyret (1992)
Kjell Aukrust: Gurin med reverompa (1994)
Kjell Aukrust: Simen (1995)
Walt Disney Records: Walt Disney Records presenterer Classics 1 (1995)
Patrick Süskind, oversatt av Tom Rønnow: Parfymen – historien om en morder (1998)
Universal Music: Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (1998)
Henrik Ibsen: Et dukkehjem (2000)
Edvard Grieg: Göteborg Symfoniker & Neeme Järvi: Grieg: Complete Music With Orchestra (2002)
Kjell Aukrust: Ludvigs jul (2002)
Lars Saabye Christensen: Hjælpemannen (2005)
Kjell Aukrust: Je og'n Solan (2006)
Henrik Ibsen: Når vi døde våkner (2006)
Decca: Musique classique pour les enfants, Vol. 4: Sorcieres, Magiciens, Trolls et Lutins (2007)
Kjell Aukrust: Hilsen Solan og Nystumoen (2007)
Kjell Aukrust: Vinter og jul med Kjell Aukrust (2007)
John Steinbeck: Perlen (2008)
Kjell Aukrust: Bonden (2009)
Kjell Aukrust: Slipp ham inn! (2009)
Kjell Aukrust: Bror min (2010)
Kjell Aukrust: Alvdalstrilogien (2010)
Kjell Aukrust: Lykkelig er den (2011)
Kjell Aukrust: Erindringer – Slipp ham inn og Lykkelig er den (2011)
Barneselskapet: Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn – Sangene og musikken fra filmen (2011)
Edvard Grieg: Best of Grieg (2014)
John i Overføring (2017/2018)
== Bibliografi ==
Maurstad, Toralv (2012). For et liv : historier jeg bare har fortalt mine venner. Kagge. ISBN 9788248911098.
Maurstad, Toralv; Eidem, Marit Hjorthol; Skoe, Knut (1992). Toralv Maurstad : en lek med livet på scenen. Oslo: Riksteatret.
Maurstad, Toralv (1971). Du store min. Erichsen.
== Utmerkelser ==
1962 – Aamot-statuetten
1962–1963 – Teaterkritikerprisen
1999 – Amandaprisen ærespris
2005 – Heddaprisen ærespris i 2005, mottok han og Espen Skjønberg for sin innsats i Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret.
2006 – Anders Jahres kulturpris
2007 – kommandør av St. Olavs Orden
2008 – Leif Justers ærespris
2015 – 2015 var Maurstad hedersgjest ved den 11. Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival
2015 – Oslo bys kulturpris
2017 – Heddaprisen for beste mannlige medspiller for rollen som John i stykket Overføring, regissert av Tyra Tønnessen og basert på en tekst av Marit Råbu. Stykket ble oppført på Det Norske Teatret, i samarbeid med Nationaltheatret.
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Firda videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Minneside for Toralv Maurst (Jølstad begravelsesbyrå)(en) Toralv Maurstad på Internet Movie Database
(sv) Toralv Maurstad i Svensk Filmdatabas
(fr) Toralv Maurstad på Allociné
(en) Toralv Maurstad på AllMovie
(en) Toralv Maurstad hos Turner Classic Movies
(en) Toralv Maurstad hos The Movie Database
(en) Toralv Maurstad hos Internet Broadway Database
|
Maurstad er en norsk slekt med opphav fra Maurstad i Stad. Slekten er kjent for sine skuespillere, fra spillemannen Alfred Maurstad som ble skuespiller, teatersjef og regissør, til hans barn, Toralv og Mari Maurstad og deres familier.
| 200,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aage_Kvalbein
|
2023-02-04
|
Aage Kvalbein
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Maurstad (slekt)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske cellister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen']
|
Aage Kvalbein (født 29. mars 1947 i Oslo) er en norsk musiker. Han hadde sin debutkonsert i 1973, og ble i 1985 professor i cellospill.
Aage Kvalbein har fått følgende priser:
Strykerprisen, Trondheim 1969
Folwangpreis, Tyskland 1973
Debutantprisen 1973
Vunnet internasjonale musikkonkurranser i Helsingfors og München 1976
Spellemannprisen 1986 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Grieg sonater for fiolin/klaver og cello/klaver (med Arve Tellefsen, Eva Knardahl og Jens Harald Bratlie)
Kritikerprisen
GriegprisenHan er gift med Mari Maurstad, far til skuespillerne Scott, Aslak og Stinius Maurstad, og bror av Jon, Hans og Asbjørn Kvalbein.
|
Aage Kvalbein (født 29. mars 1947 i Oslo) er en norsk musiker. Han hadde sin debutkonsert i 1973, og ble i 1985 professor i cellospill.
Aage Kvalbein har fått følgende priser:
Strykerprisen, Trondheim 1969
Folwangpreis, Tyskland 1973
Debutantprisen 1973
Vunnet internasjonale musikkonkurranser i Helsingfors og München 1976
Spellemannprisen 1986 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Grieg sonater for fiolin/klaver og cello/klaver (med Arve Tellefsen, Eva Knardahl og Jens Harald Bratlie)
Kritikerprisen
GriegprisenHan er gift med Mari Maurstad, far til skuespillerne Scott, Aslak og Stinius Maurstad, og bror av Jon, Hans og Asbjørn Kvalbein.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aage Kvalbein på Internet Movie Database
(no) Aage Kvalbein hos Nationaltheatret
(en) Aage Kvalbein på Discogs
(en) Aage Kvalbein på MusicBrainz
(en) Aage Kvalbein på AllMusic
(no) Aage Kvalbeins offisielle side.
|
Kvalbein er en gård på Jæren og et norsk etternavn. Per januar 2022 er det 132 personer med etternavnet Kvalbein i Norge.
| 200,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Straffelovr%C3%A5det_(Norge)
|
2023-02-04
|
Straffelovrådet (Norge)
|
['Kategori:Strafferett']
|
Straffelovrådet er et norsk statlig permanent sakkyndig råd som utreder og legger frem forslag om endringer i straffelovgivningen etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.Straffelovrådet ble opprettet i 1947. Det arbeidet parallelt med Straffelovkommisjonen fra 1980. Rådet fikk imidlertid ikke nye oppdrag etter 2000. I 2019 ble rådet reetablert og gitt nye oppdrag.Rådet har fire faste medlemmer, og kan suppleres med ytterligere medlemmer for det enkelte oppdrag. Fra re-etableringen i 2019 har rådet vært ledet av jusprofessor Linda Gröning ved Universitetet i Bergen. Som faste medlemmer ble oppnevnt advokat Anders Brosveet, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett Susann Funderud Skogvang og assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. Da Sæther ble utnevnt til Høyesterettsdommer i 2021 ble han erstattet av førstestatsadvokat Runar Torgersen ved Riksadvokatembetet.
Ved oppnevningen i 2019 fikk rådet to oppdrag knyttet til organiserte kriminelle grupper. Ved disse to oppdragene ble rådet supplert med politiadvokat Line Steen Presthus ved Oslo politidistrikt og politioverbetjent Rune Utne Reitan ved Kripos.
Rådet avga NOU 2020: 4 Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper 12. mars 2020, og NOU 2020: 10 Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet 16. september 2020. Etter et tilleggsoppdrag avga rådet den 25. mai 2021 en tilleggsutredning til NOU 2020: 10 om Konfiskasjon av ting som har tilknytning til en straffbar handling (pønal inndragning).
Rådet fikk 10. mars 2021 i oppdrag å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og ble den 30. juni 2021 supplert med politioverbetjent Eivind Guldseth og professor May-Len Skilbrei i anledning dette oppdraget.Rådet avga NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten — Forslag til reform av straffeloven kapittel 26 den 19. desember 2022.
|
Straffelovrådet er et norsk statlig permanent sakkyndig råd som utreder og legger frem forslag om endringer i straffelovgivningen etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.Straffelovrådet ble opprettet i 1947. Det arbeidet parallelt med Straffelovkommisjonen fra 1980. Rådet fikk imidlertid ikke nye oppdrag etter 2000. I 2019 ble rådet reetablert og gitt nye oppdrag.Rådet har fire faste medlemmer, og kan suppleres med ytterligere medlemmer for det enkelte oppdrag. Fra re-etableringen i 2019 har rådet vært ledet av jusprofessor Linda Gröning ved Universitetet i Bergen. Som faste medlemmer ble oppnevnt advokat Anders Brosveet, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett Susann Funderud Skogvang og assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. Da Sæther ble utnevnt til Høyesterettsdommer i 2021 ble han erstattet av førstestatsadvokat Runar Torgersen ved Riksadvokatembetet.
Ved oppnevningen i 2019 fikk rådet to oppdrag knyttet til organiserte kriminelle grupper. Ved disse to oppdragene ble rådet supplert med politiadvokat Line Steen Presthus ved Oslo politidistrikt og politioverbetjent Rune Utne Reitan ved Kripos.
Rådet avga NOU 2020: 4 Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper 12. mars 2020, og NOU 2020: 10 Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet 16. september 2020. Etter et tilleggsoppdrag avga rådet den 25. mai 2021 en tilleggsutredning til NOU 2020: 10 om Konfiskasjon av ting som har tilknytning til en straffbar handling (pønal inndragning).
Rådet fikk 10. mars 2021 i oppdrag å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og ble den 30. juni 2021 supplert med politioverbetjent Eivind Guldseth og professor May-Len Skilbrei i anledning dette oppdraget.Rådet avga NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten — Forslag til reform av straffeloven kapittel 26 den 19. desember 2022.
== Referanser ==
|
Straffelovrådet er et norsk statlig permanent sakkyndig råd som utreder og legger frem forslag om endringer i straffelovgivningen etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
| 200,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Der_gelbe_Tod
|
2023-02-04
|
Der gelbe Tod
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Tyske stum-thrillerfilmer', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Der gelbe Tod er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Carl Wilhelm.
|
Der gelbe Tod er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Carl Wilhelm.
== Skuespillere ==
Eduard von Winterstein som Karpuschkin
Esther Hagan som Anna
Guido Herzfeld som Juwelier Salomon Ascher
Rosa Valetti som Awdotja
Fred Juncker som Barsoleff
Rudolf Klein-Rhoden som Dr. Zborowitsch
Aenderly Lebius som Majewsky
Frida Richard som Rebekka
Gustav Adolf Semler som Alexander
Lilly Sueß-Eisenlohr som Rahel
Maria Wefers som Sonja
Wilhelm Prager som Smudra
Fritz Falkner som Iwan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Der gelbe Tod på Internet Movie Database
|
Der gelbe Tod er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Carl Wilhelm.The Yellow Death, Part 1
| 200,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Yellow_Typhoon
|
2023-02-04
|
The Yellow Typhoon
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Yellow Typhoon er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward José.
|
The Yellow Typhoon er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward José.
== Handling ==
Hilda og Berta Nordstrom, selv om de er identiske i utseende, har veldig forskjellig temperament. Berta gifter seg med ingeniør Robert Hallowell, men hun forlater ham kort tid senere i Europa. I stedet reiser hun til Orienten, hvor hun snart blir kjent under kallenavnet The Yellow Typhoon. I mellomtiden har Hilda blitt en hemmelig agent, og får i oppdrag å beskytte Hallowell mens han perfeksjonerer en ny oppfinnelse for å sikre amerikanske ubåter mot fiendtlige angrep.
Berta, som står i ledtog med sabotør Karl Lysgaard som planlegger å stjele disse ubåt-planene, bryter seg inn i Hallowells bungalow og dreper ingeniøren. Planene havner imidlertid hos John Mathison som frakter planene til Washington D.C..
== Skuespillere ==
Anita Stewart som Hilda / Berta Nordstorm
Ward Crane som John Mathison
Donald MacDonald som Robert Hallowell
Joseph Kilgour som Karl Lysgaard
George Fisher som M. Andre Duval
Ed Brady som Morgan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Yellow Typhoon på Internet Movie Database
|
The Yellow Typhoon er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward José.THE YELLOW TYPHOON
| 200,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ja_eller_nei
|
2023-02-04
|
Ja eller nei
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Yes or No? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy William Neill.
|
Yes or No? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy William Neill.
== Handling ==
To koner, en velstående og en fattig, blir hver for seg fristet av de samme romantiske forførerne.
Begge kvinnene blir snart stilt overfor det samme dilemmaet: om de skal forbli trofaste mot ektemennene deres, som forsømmer dem, eller å falle i armene til en annen mann.
== Skuespillere ==
Norma Talmadge som Margaret Vane / Minnie Berry
Frederick Burton som Donald Vane
Lowell Sherman som Paul Derreck
Lionel Adams som Dr. Malloy
Rockliffe Fellowes som Jack Berry
Natalie Talmadge som Emma Martin
Edward Brophy som Tom Martin
Dudley Clements som Horace Hooker
Gladden James som Ted Leach
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yes or No? på Internet Movie Database
(en) Yes or No? på AllMovie
|
Yes or No? er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Roy William Neill.
| 200,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/You_Never_Can_Tell_(1920)
|
2023-02-04
|
You Never Can Tell (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
You Never Can Tell er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Chester M. Franklin.
|
You Never Can Tell er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Chester M. Franklin.
== Handling ==
Rowena Jones tiltrekker seg oppmerksomheten til den velstående playboyen William Vaughn, når hun forsøker en kostbar pels som tilhører en av gjestene på hotellet hvor hun arbeider. Rowena er fast bestemt på å gifte seg med en millionær, i håp om å lindre familiens økonomiske problemer. Hun godtar derfor Vaughns invitasjon om å spise middag sammen, men hun oppdager snart at Vaughn allerede er gift med en annen kvinne.
Men ved et mote-show kort tid senere blir Rowena tiltrukket av en ung mann, som hun tror bare er en vanlig sjåfør.
== Skuespillere ==
Bebe Daniels - Rowena Patricia Jones
Jack Mulhall
Edward Martindel - William Vaughn
Helen Dunbar - Mrs. Vaughn
Harold Goodwin - Jimmy Flannery
Neely Edwards - Sport
Leo White - Mr. Renan
Milla Davenport - Mrs. Jones
Graham Pettie - Wilberforce Jones
Gertrude Short - Vera
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) You Never Can Tell på Internet Movie Database
(en) You Never Can Tell på AllMovie
|
You Never Can Tell er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Chester M. Franklin.
| 200,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Young_Mrs._Winthrop
|
2023-02-04
|
Young Mrs. Winthrop
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Young Mrs. Winthrop er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Walter Edwards.
|
Young Mrs. Winthrop er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Walter Edwards.
== Handling ==
Winthrop-ekteparet har gradvis drevet fra hverandre i årenes løp. Dougla har viet all sin tid til sin virksomhet, samtidig som Constance er mest opptatt av hennes sosiale liv. Av hensyn til deres lille datter Rosie bestemmer de seg for å få ekteskapet sitt til å fungere.
Douglas går med på å tilbringe mer tid hjemme hos familien, og Constance slutter å tilbringe så mye tid ved sosiale sammenkomster og fester. Men fru Dunbar, en enke som bærer nag til Constance, bestemmer seg for å hindre ekteparets forsoning.
== Skuespillere ==
Ethel Clayton som Constance Winthrop
Harrison Ford som Douglas Winthrop
Helen Dunbar som Mrs. Winthrop
Joan Marsh som Rosie
Winifred Greenwood som Mrs. Dick Chetwyn
J. M. Dumont som Dick Rodney
Charles Ogle som Buxton Scott
Raymond Hatton som Nick Jones
Mabel Van Buren som Mrs. Dunbar
Viora Daniel som Janet
Walter Hiers som Dick Chetwyn
Rex Zane som Bob
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Young Mrs. Winthrop på Internet Movie Database
(en) Young Mrs. Winthrop på AllMovie
|
Young Mrs. Winthrop er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Walter Edwards.
| 200,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Youthful_Folly_(1920)
|
2023-02-04
|
Youthful Folly (1920)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Youthful Folly er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Alan Crosland.
|
Youthful Folly er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Alan Crosland.
== Handling ==
Nancy er en rastløs ung jente som er lei av å bo på en plantasje sammen med sine tre gamle tanter. Livet hennes lysner når kusinen Lola kommer på besøk fra New York. Men det hun ikke vet er at Lola er på flukt fra en skandale, som brøt ut da hun ble oppdaget i å være utro mot ektemannen sin - sammen med kjæresten David.
Det tar ikke lang tid før David kommer for å lete etter henne. Nancy blir forelsket i ham. De ender opp med å gifte seg med hverandre, men ting går ikke som planlagt for noen av dem.
== Skuespillere ==
Olive Thomas som Nancy Sherwin
Crauford Kent som David Montgomery
Helen Gill som Lola Ainsley
Hugh Huntley som Jimsy Blake
Charles Craig som Reverend Bluebottle
Howard Truesdale som Jonathan Ainsley
Florida Kingsley som Martha
Eugenie Woodward som Jenny
Pauline Dempsey
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Youthful Folly på Internet Movie Database
(en) Youthful Folly på AllMovie
|
Youthful Folly er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Alan Crosland.Youthful FollyYOUTHFUL FOLLY
| 200,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Ace_of_Hearts_(1921)
|
2023-02-04
|
The Ace of Hearts (1921)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stum-kriminalfilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Ace of Hearts er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Wallace Worsley.
|
The Ace of Hearts er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Wallace Worsley.
== Handling ==
En romantisk rivalisering oppstår mellom ett par medlemmer av et hemmelig samfunn, og forholdene blir snart enda mer kompliserte når en av mennene får i oppdrag å gjennomføre et attentat.
== Skuespillere ==
Leatrice Joy som Lilith
John Bowers som Forrest
Lon Chaney som Farallone
Hardee Kirkland som Morbius
Edwin N. Wallack som Chemist
Raymond Hatton
Roy Laidlaw
Cullen Landis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Ace of Hearts på Internet Movie Database
(fr) The Ace of Hearts på Allociné
(nl) The Ace of Hearts på MovieMeter
|
The Ace of Hearts er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Wallace Worsley.The Ace of HeartsYOUTHFUL FOLLY
| 200,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Across_the_Divide
|
2023-02-04
|
Across the Divide
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Across the Divide er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Holloway.
|
Across the Divide er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Holloway.
== Handling ==
Når moren til Wallace Laysons mor er døende, sørger hun for at sønnen hennes blir tatt hånd om av Buck - som oppdrar Wallace som hans egen sønn. Men han forteller ikke Wallace om hans virkelige identitet.
Men når Wallace nærmer seg 21 år, dukker hans virkelige far opp i forsøk på å narre sønnen hans fra en verdifulle ranch som Wallace kommer til å få eierskap over så snart han fyller 21 år. Buck er imidlertid fast bestemt på å forhindre den uredelige farens planer, og han forsøker å hjelpe Wallace så godt han kan.
== Skuespillere ==
Rex Ballard som Buck Layson
Rosemary Theby som Rosa
Ralph McCullough som Wallace Layson
Thomas Delmar som Dago
Gilbert Clayton som Newton
Dorothy Manners som Helen
Flora Hollister
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Across the Divide på Internet Movie Database
|
Across the Divide er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Holloway.Catalog|besøksdato=2023-01-04|verk=catalog.
| 200,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Action_(1921)
|
2023-02-04
|
Action (1921)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stum-westernfilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA', 'Kategori:Tapte filmer fra USA']
|
Action er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Ford.
|
Action er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Ford.
== Handling ==
Den foreldreløse Molly er arving til en verdifull ranch og gruve. Men hun faller under påvirkning av saloon-eieren Plimsoll, som planlegger å lure henne fra alt hun eier. Men Sandy Brouke er forelsket i Molly og sammen med vennene hans, Soda Water Manning og Mormon Peters, forsøker de å hjelpe henne. De lykkes etter hvert med å få gruven vekk fra konspiratørene, og de forsøker å ta hånd om gruven selv - samtidig som de sender Molly for å skaffe seg en utdannelse.
Men Plimsoll får Sandy og vennene hans uskyldig anklaget for lovbrudd, og når Molly kommer tilbake sitter de i fengsel. Gjennom Mollys innsats blir Sandy endelig løslatt, og til slutt blir de virkelige kjeltringene beseiret.
== Skuespillere ==
Hoot Gibson som Sandy Brouke
Francis Ford som Soda Water Manning
J. Farrell MacDonald som Mormon Peters
Buck Connors som Pat Casey
Clara Horton som Molly Casey
William Robert Daly som J. Plimsoll
Dorothea Wolbert som Mirandy Meekin
Byron Munson som Henry Meekin
Charles Newton som Dipple
Jim Corey som Sam Waters
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Action på Internet Movie Database
(en) Action på AllMovie
|
Action er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av John Ford.ActionACTION
| 200,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apphianus
|
2023-02-04
|
Apphianus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Klannere', 'Kategori:USAs insekter']
|
Apphianus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
|
Apphianus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
== Utseende ==
En liten (ca. 1,5 millimeter), avlangt-oval, tett hårete, gulbrun klanner. Den kan overflatisk minne om visse kadaverbiller (Cholevinae), men har i motsetning til disse en tett hårkledning av nokså lange hår.
== Levevis ==
Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. Denne arten lever i ørkener.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Mojave-ørkenen i California.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
Familien klannere, Dermestidae
Underfamilien pelsbiller (pelsklannere), Attageninae Laporte de Castelnau, 1840
Stammen Apphianini Háva, 2014
Slekten Apphianus Beal, 2005 - én art
Apphianus yuccae Beal, 2005
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Apphianus i Encyclopedia of Life
(en) Apphianus i Global Biodiversity Information Facility
Apphianus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Apphianus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
| 200,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orphinus
|
2023-02-04
|
Orphinus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1858', 'Kategori:Klannere']
|
Orphinus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. Det er kjent 24 arter fra Norge, mange av dem bare eller hovedsakelig innendørs.
|
Orphinus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. Det er kjent 24 arter fra Norge, mange av dem bare eller hovedsakelig innendørs.
== Utseende ==
Små, bredt til avlangt ovale, brunlige til svarte biller, gjerne med tegninger av lyse skjell. Antennene er klubbeformede. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hos noen arter er hunnene larvelignende hele livet (larviforme hunner). Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og gjerne kledt med lange hår.
== Levevis ==
Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger.
== Utbredelse ==
Artene er stort sett tropiske. De aller fleste lever i varme områder av den Gamle verden, men i alle fall én art har en kosmopolittisk utbredelse.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
Familien klannere, Dermestidae
Underfamilien treklannere, Megatominae Leach, 1815
Stammen Megatomini Leach, 1815 - over 800 arter
Slekten Orphinus Motschulsky, 1858
=== Liste over artene ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Orphinus i Encyclopedia of Life
(en) Orphinus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Orphinus hos Fauna Europaea
(en) Orphinus hos ITIS
(en) Orphinus hos NCBI
(en) Kategori:Orphinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Orphinus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Orphinus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
| 200,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trinoparvus
|
2023-02-04
|
Trinoparvus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2004', 'Kategori:Klannere']
|
Trinoparvus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden.
|
Trinoparvus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden.
== Utseende ==
Bittesmå (ca. 1 millimeter), bredt ovale og hvelvede, blanke, brunlige til svarte klannere, påfallende hårete. Antennene er klubbeformede. Oversiden er kledt med lange, oppstående hår. Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra nærmest halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og kledt med lange hår.
== Levevis ==
Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger.
== Utbredelse ==
Den kjente utbredelsen til slekten per i dag er svært spredt, men én art hver i Madagaskar, Thailand og Ny-Caledonia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
Familien klannere, Dermestidae
Underfamilien larveklannere, Trinodinae Casey, 1900
Slekten Trinoparvus Háva, 2004Trinoparvus laboriosus Háva, 2004 - Madagaskar
Trinoparvus majeri Háva, 2014 - Thailand
Trinoparvus villosus Háva, 2004 - Ny-Caledonia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trinoparvus i Encyclopedia of Life
(en) Trinoparvus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trinoparvus hos NCBI
Trinoparvus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Trinoparvus er en slekt av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull.
| 200,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetrapriocera
|
2023-02-04
|
Tetrapriocera
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1878', 'Kategori:Hettebiller']
|
Tetrapriocera er en slekt av hettebiller som borer i ved.
|
Tetrapriocera er en slekt av hettebiller som borer i ved.
== Utseende ==
Små (ca. 3 millimeter), langstrakte, sylindriske, brunlige hettebiller. Hodet er bredt med store fasettøyne, antennene nokså lange og kraftige, består tilsynelatende bare av fem store ledd. Pronotum har karftige, skarpe knøler i den fremre halvdelen. Dekkvingene er fint og jevnt punkterte, faller bratt ned bakerst. Slekten kan overflatisk minne om visse barkbiller.
== Levevis ==
De fleste av hettebillene borer i død ved. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og Karibia, går såvidt inn i det sørligste Nord-Amerika og det nordligste Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
Familien hettebiller, Bostrichidae
Underfamilien hettebiller, Bostrichinae Latreille, 1802
Stammen Xyloperthini Lesne, 1921 - over 140 arter
Slekten Tetrapriocera Horn, 1878
Tetrapriocera caprina Lesne, 1931
Tetrapriocera defracta Lesne, 1901
Tetrapriocera longicornis (Olivier, 1795)
Tetrapriocera oceanina Lesne, 1901
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tetrapriocera i Encyclopedia of Life
(en) Tetrapriocera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tetrapriocera hos ITIS
(en) Kategori:Tetrapriocera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Tetrapriocera er en slekt av hettebiller som borer i ved.
| 200,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyctoderma
|
2023-02-04
|
Lyctoderma
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1911', 'Kategori:Hettebiller']
|
Lyctoderma er en slekt av splintvedbiller som borer i ved.
|
Lyctoderma er en slekt av splintvedbiller som borer i ved.
== Utseende ==
Små, smale, rødlige biller. Kroppen er nokså sylindrisk. Antennene er svakt klubbeformede. Oversiden er tett og fint punktert. Hodet er bredt med utstående fasettøyne, pronotum firkantet, dekkvingene jevnbrede.
== Levevis ==
Splintvedbillene kan leve i ganske tørr og hard ved, for eksempel i møbler og parkett. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
Familien hettebiller, Bostrichidae
Underfamilien splintvedbiller, Lyctinae Latreille, 1802 – før regnet som egen familie
Stammen Trogoxylini Lesne, 1921
Slekten Lyctoderma Lesne, 1911
Lyctoderma africanum
Lyctoderma ambiguum
Lyctoderma coomani
Lyctoderma testaceum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lyctoderma i Encyclopedia of Life
(en) Lyctoderma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lyctoderma hos ITIS
(en) Kategori:Lyctoderma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Lyctoderma er en slekt av splintvedbiller som borer i ved.
| 200,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dermot_J._Ryan
|
2023-02-04
|
Dermot J. Ryan
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Irske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Dublin', 'Kategori:Personer fra County South Dublin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Dermot J. Ryan (født 24. juni 1924 i Clondalkin nær Dublin i Irland, død 21. februar 1985 i Roma) var erkebiskop av Dublin og pro-prefekt for kongregasjonen for troens utbredelse i Vatikanet.
|
Dermot J. Ryan (født 24. juni 1924 i Clondalkin nær Dublin i Irland, død 21. februar 1985 i Roma) var erkebiskop av Dublin og pro-prefekt for kongregasjonen for troens utbredelse i Vatikanet.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Dermot Joseph Ryan var sønn av legen Andrew Ryan og hans hustru Therese neé McKenna. I 1932 begynte han ved Belvedere College i Dublin. I 1942 begybtre han ved Holy Cross College i Clonliffe, og tok eksamen i hebraisk og arameisk ved University College Dublin i 1945. Han tilbrakte et år i Maynooth før han gikk på Pontifical Irish College i Roma. Han tok sin BD i 1948 ved Lateranuniversitetet i Roma, og returnerte til Clonliffe for å fullføre sin formasjon.
=== Prest ===
Dermot Ryan ble ordinert til prest den 28. mai 1950. Han returnerte til Roma for å studere ved Det pavelige gregorianske universitet, og tok lisensiat i teologi i 1952.[1] I 1954 ble han tildelt en MA i semittiske språk fra NUI og etterfulgt av en lisensiat i bibelteologi ved Biblicum.
Han ble med tiden professor for orientalske pråk ved University College Dublin, og etter sin bispeutnevnerlse vedlikeholdt han sin forbindelse til og interesse for orientalske studier ved sitt verv som chairman of trustees for Chester Beatty Library fra 1978 til 1984.
=== Erkebiskop av Dublin ===
Den 29. desember 1971 ble Dermot Ryan, som ble oppfattet som reformivrig og på den «liberale side» i kirkelige sirkler, utnevnt til erkebiskop av Dublin av pave Paul VI. Bispeinnvielsen fant sted 13. februar 1972 i Roma, og ble foretatt av paven selv. Medkonsekrerende var kardinalene Bernard Alfrink av Utrecht, og William John Conway, erkebiskop av Armagh og Primate of All Ireland.
Han etterfulgte John Charles McQuaid som erkebiskop av Dublin.
I november 1972 ble Ryan den første katolske erkebiskop som overbar en gudstjeneste i Church of Ireland i Christ Church cathedral; han avholdt også tverrkirkelig gudstjeneste i den katolske pro-katedral. Han støttet også ‘Ballymascanlon talks’, et mellomkirkelig initiativ for å sammenføre Nord-Irlands kristne for å fremme en fredsprosess der.
Før Irlands folkeavstemning mot abort, Pro-Life-folkeavstemningen i 1983, tok han et tydelig standpunkt og uttalte offentlig at en «ja»-stemme for alltid ville stanse ethvert forsøk på å legalisere abort i Irland.
Lenge etter hans død ble det avslørt at han i 1983 hadde fått vite om seksuelle overgrep mot studenter ved presteseminar i erkebispedømmet. Han undersøkte ikke disse sakene nærmere, noen av gjerningsmennene ble rett og slett forflyttet til andre oppgaver.
Archbishop Ryan Park i Dublin var blitt oppkalt etter ham fordi han donerte landet som parken (da kalt Merrion Square Park) ligger på til Dublins befolkning i 1974. Dette var på et område som var blitt øremerket av hans forgjenere på erkebispestolen for byggingen av en permanent katedral. I januar 2010, i kjølvannet av den krirtikk som var blitt reist mot Ryan for ineffektivitet i saker om seksuelle misbruk i Murphy Report som le fremlagt året før, bad Dublin City Council og almenhetens synspunkter om parkens navn; deretter endret man navnet tilbake til Merrion Square Park.
=== Pro-prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse ===
Den 8. april 1984 ble han utnevnt til pro-prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse, hvoretter han trakk seg som erkebiskop av Dublin den 1. september 1984. Erkebiskop Ryan døde seksti år gammel av hjerteslag kort tid etter ankomst til Roma.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Pave Paul VI (1897-1978) *1954
Erkebiskop Dermot J. Ryan (1924-1985) *1972
== Publikasjoner ==
Law in the Church - the Vision of Scripture. Newsletter of the Canon Law Society of Great Britain and Ireland No. 52–53, 1982.
== Referanser ==
|
Dermot J. Ryan (født 24.
| 200,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paruzzaro
|
2023-02-04
|
Paruzzaro
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Piemonte', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Novara', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Paruzzaro er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 211 innbyggere (2018). Paruzzaro grenser til kommunene Arona, Gattico-Veruno, Invorio og Oleggio Castello.
|
Paruzzaro er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har 2 211 innbyggere (2018). Paruzzaro grenser til kommunene Arona, Gattico-Veruno, Invorio og Oleggio Castello.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Paruzzaro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Paruzzaro er en kommune i provinsen Novara i regionen Piemonte i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerano_d%E2%80%99Intelvi
|
2023-02-04
|
Cerano d’Intelvi
|
['Kategori:45°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Como', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Cerano d'Intelvi er en kommune i provinsen Como i regionen Lombardia i det nordlige Italia. Byen har 551 innbyggere (2018). Cerano grenser til kommunene Breggia (CH-TI), Centro Valle Intelvi, Dizzasco og Schignano.
|
Cerano d'Intelvi er en kommune i provinsen Como i regionen Lombardia i det nordlige Italia. Byen har 551 innbyggere (2018). Cerano grenser til kommunene Breggia (CH-TI), Centro Valle Intelvi, Dizzasco og Schignano.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cerano d'Intelvi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Cerano d'Intelvi er en kommune i provinsen Como i regionen Lombardia i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magenta
|
2023-02-04
|
Magenta
|
['Kategori:Pekere']
|
Magenta kan vise til:
Magenta (farge), farge
Magenta (Italia), en kommune i Storbyområdet Milano i regionen Lombardia i det nordlige Italia
Magenta (EP)
Magenta (band)
Slaget ved Magenta
|
Magenta kan vise til:
Magenta (farge), farge
Magenta (Italia), en kommune i Storbyområdet Milano i regionen Lombardia i det nordlige Italia
Magenta (EP)
Magenta (band)
Slaget ved Magenta
|
Magenta kan vise til:
| 200,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cacotemnus
|
2023-02-04
|
Cacotemnus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1861', 'Kategori:Borebiller']
|
Cacotemnus er en slekt av små, vedborende biller.
|
Cacotemnus er en slekt av små, vedborende biller.
== Utseende ==
Små (2 – 5 mm), mørke borebiller med sylindrisk kroppsform. Brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae).
Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene er forholdsvis lange og tynne, de tre ytterste leddene litt forstørrede, men uten en påfallende klubbe. Brystskjoldet er litt smalere enn dekkvingene, som er parallellsidige. De har rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
== Levevis ==
Disse artene borer i døde bartrær.
== Utbredelse ==
Slekten forekommer i Europa og Nord-Amerika. I Norge er begge artene utbredt i Sør-Norge.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien Stripeborebiller, Anobiinae Fleming, 1821
Stammen Anobiini
Slekten Cacotemnus LeConte, 1861
Cacotemnus rufipes (Fabricius, 1792)
Cacotemnus thomsoni (Kraatz, 1881)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cacotemnus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cacotemnus hos Artsdatabanken
(sv) Cacotemnus hos Dyntaxa
(en) Cacotemnus hos Fossilworks
(en) Cacotemnus hos ITIS
(en) Cacotemnus hos NCBI
Cacotemnus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Cacotemnus er en slekt av små, vedborende biller.
| 200,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protheca
|
2023-02-04
|
Protheca
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1865', 'Kategori:Borebiller']
|
Protheca er en slekt av små borebiller.
|
Protheca er en slekt av små borebiller.
== Utseende ==
Små (gjerne 2 – 3 mm), ovale, blanke, mørke biller. Som oftest brunlige på farge, kroppen er kledt med fine, lyse, utstående hår.
Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene er middels lange, de tre ytterste leddene danner en avlang, gjerne sagtakket klubbe. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, dekkvingene rundede.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
== Levevis ==
Mange arter i denne gruppen borer i kjuker og andre sopper, blant annet røyksopp.
== Utbredelse ==
Slekten er vidt utbredt i den Nye verden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien soppborebiller, Dorcatominae C.G. Thomson, 1859
Stammen Prothecini
Slekten Protheca LeConte, 1865
Protheca guadalupensis (Pic, 1909)
Protheca hispida LeConte, 1865
Protheca plicatipennis (Pic, 1912)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Protheca i Encyclopedia of Life
(en) Protheca i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protheca hos ITIS
(en) Protheca hos NCBI
(en) Kategori:Protheca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Protheca – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Protheca er en slekt av små borebiller.
| 200,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ptilineurus
|
2023-02-04
|
Ptilineurus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1877', 'Kategori:Borebiller']
|
Ptilineurus er en slekt av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.
|
Ptilineurus er en slekt av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.
== Utseende ==
En middelsstor, avlang og litt flat, mørk borebille med sagtakkede antenner. Hodet har utstående fasettøyne, pronotum er trapesformet. Kroppen har mønstre dannet av lysgrå skjell.
== Levevis ==
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Japan, men er også funnet i Sør-Europa.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien Dryophilinae Gistel, 1848
Stammen Ptilineurini
Slekten Ptilineurus Reitter, 1902
Ptilineurus marmoratus (Reitter, 1877)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ptilineurus i Encyclopedia of Life
(en) Ptilineurus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ptilineurus hos Fauna Europaea
(en) Ptilineurus hos ITIS
Ptilineurus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Ptilineurus er en slekt av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.
| 200,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magenta
|
2023-02-04
|
Magenta
|
['Kategori:Pekere']
|
Magenta kan vise til:
Magenta (farge), farge
Magenta (Italia), en kommune i Storbyområdet Milano i regionen Lombardia i det nordlige Italia
Magenta (EP)
Magenta (band)
Slaget ved Magenta
|
Magenta kan vise til:
Magenta (farge), farge
Magenta (Italia), en kommune i Storbyområdet Milano i regionen Lombardia i det nordlige Italia
Magenta (EP)
Magenta (band)
Slaget ved Magenta
|
Magenta er en kommune i Storbyområdet Milano i regionen Lombardia i det nordlige Italia. Byen har innbyggere (2018).
| 200,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerocosmus
|
2023-02-04
|
Cerocosmus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1849', 'Kategori:Borebiller', 'Kategori:Chiles insekter']
|
Cerocosmus er en slekt av små, vedborende borebiller.
|
Cerocosmus er en slekt av små, vedborende borebiller.
== Utseende ==
En liten, avlang, mørk borebille. Det er ganske stor forskjell mellom kjønnene. Hunnen er større, svart på farge, med nærmest oval kroppsform og trådformede antenner. hannene er mindre, kroppsformen smalere og fargen lysere, og antennene kamformede.
== Levevis ==
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
== Utbredelse ==
Arten lever i Chile.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien mykborebiller, Ernobiinae Pic, 1912
Slekten Cerocosmus Gemminger in Harold, 1873
Cerocosmus cinereus (Solier, 1849)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cerocosmus i Encyclopedia of Life
(en) Cerocosmus i Global Biodiversity Information Facility
|
Cerocosmus er en slekt av små, vedborende borebiller.
| 200,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costatomezium
|
2023-02-04
|
Costatomezium
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1929', 'Kategori:Borebiller']
|
Costatomezium er en slekt av små tyvbiller.
|
Costatomezium er en slekt av små tyvbiller.
== Utseende ==
Små (1,2-2,5 millimeter), nesten runde, svært blanke, brunlige til svarte tyvbiller med lange antenner og bein. Disse billene er ganske edderkopplignende. Pronotum er nokså lite, dekkvingene runde og hvelvede. Mange har tegninger av lyse skjell på dekkvingene.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
== Systematisk inndeling ==
Artene blir ofte plassert i underfamilien tyvbiller (Ptininae).
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Infraordenen Bostrichiformia
Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
Underfamilien Gibbiinae Jacquelin du Val, 1860
Stammen Meziini Bélles, 1985
Slekten Costatomezium Pic, 1950
Costatomezium costatum (Pic, 1929)
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Costatomezium i Global Biodiversity Information Facility
Costatomezium – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Costatomezium er en slekt av små tyvbiller.
| 200,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Schmiederer
|
2023-02-04
|
Rolf Schmiederer
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stuttgart', 'Kategori:Samfunnsvitere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske professorer']
|
Rolf Schmiederer (1928–1979) var en tysk sosiolog og professor i didaktikk for samfunnsvitenskap (politikk) ved Carl von Ossietzky Universität Oldenburg.
|
Rolf Schmiederer (1928–1979) var en tysk sosiolog og professor i didaktikk for samfunnsvitenskap (politikk) ved Carl von Ossietzky Universität Oldenburg.
== Referanser ==
|
Rolf Schmiederer (1928–1979) var en tysk sosiolog og professor i didaktikk for samfunnsvitenskap (politikk) ved Carl von Ossietzky Universität Oldenburg.
| 200,199 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.