url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Linda_Swift
|
2023-02-04
|
Linda Swift
|
['Kategori:Artikler hvor kallenavn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skaper mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer i Morgan Kane', 'Kategori:Fiktive personer som led en voldelig død', 'Kategori:Kjell Hallbing', 'Kategori:Litterære figurer']
|
Linda Swift (født ca 1864, død 1890, i Orlando Valley, New Mexico) er en fiktiv figur skapt av forfatteren Kjell Hallbing, plassert i samme litterære univers som Morgan Kane. I bøkene om Morgan Kane får Linda Swift en gjentakende rolle som Morgan Kanes store kjærlighet, senere kone, før hun blir hans største tap.
Linda Swift dukker opp allerede i den første boka om Morgan Kane, Uten nåde. Morgan Kane har blitt overfalt på Springfield-ekspressen, skutt og kastet av toget i ødemarken. Han blir funnet av den irske nybyggeren, Randy Swift, som har sin ranch i det området. Rancheierens datter er beskrevet som 18 år, dyktig til hest, blond, blåøyd og med fregner på neseryggen. Kane er rundt 33 år i det han møter Linda Swift. Kane reflekterer over Lindas uskyld, aldersforskjellen og egen livsførsel. Han motstår alle fristelser og forlater Linda og Swift-ranchen omtrent halvveis inn i romanen.I boka Ingen tårer for Morgan Kane har det gått 6 år og Kane treffer på Linda igjen. Hun er nå 24 år og gift med David Kominsky, som også er rancher. Det er funnet olje på ranchen og en konflikt med Cross Bow-ranchen gjør at David blir drept på grusomt vis, og Linda Kominsky blir enke. Morgan Kane går inn i kampen og rydder opp, men blir alvorlig skadet. Ønsket om et lykkelig liv sammen med Linda oppgis å gi Kane styrke til overleve.Linda er også med i boka Mellom liv og død. Handlingen er oppgitt til 1888 og Kane har to kuler i kroppen. Kane svever i feberdrømmer og gjenopplever sitt første oppdrag som Texas Ranger, sammen med sin kamerat Charlie Katz. Linda Swift er ved Kanes side. Den siste romanen med Linda er i oppfølgeren, Tilbake til kampen. Linda Kane er gift med Morgan Kane. De giftet seg i en liten misjonskirke i San Blas. Paret har fått to år beskrevet som lykkelige. Morgan Kane fanger hester som levebrød. En dag Kane kommer hjem finner han sin kone voldtatt og drept i hjemmet deres. Livet er snudd på hodet og revolvermannen Kane drar tilbake til kampen. Gjerningsmennene må bøte med livet, men Morgan Kane har også mistet hensikten med livet.
|
Linda Swift (født ca 1864, død 1890, i Orlando Valley, New Mexico) er en fiktiv figur skapt av forfatteren Kjell Hallbing, plassert i samme litterære univers som Morgan Kane. I bøkene om Morgan Kane får Linda Swift en gjentakende rolle som Morgan Kanes store kjærlighet, senere kone, før hun blir hans største tap.
Linda Swift dukker opp allerede i den første boka om Morgan Kane, Uten nåde. Morgan Kane har blitt overfalt på Springfield-ekspressen, skutt og kastet av toget i ødemarken. Han blir funnet av den irske nybyggeren, Randy Swift, som har sin ranch i det området. Rancheierens datter er beskrevet som 18 år, dyktig til hest, blond, blåøyd og med fregner på neseryggen. Kane er rundt 33 år i det han møter Linda Swift. Kane reflekterer over Lindas uskyld, aldersforskjellen og egen livsførsel. Han motstår alle fristelser og forlater Linda og Swift-ranchen omtrent halvveis inn i romanen.I boka Ingen tårer for Morgan Kane har det gått 6 år og Kane treffer på Linda igjen. Hun er nå 24 år og gift med David Kominsky, som også er rancher. Det er funnet olje på ranchen og en konflikt med Cross Bow-ranchen gjør at David blir drept på grusomt vis, og Linda Kominsky blir enke. Morgan Kane går inn i kampen og rydder opp, men blir alvorlig skadet. Ønsket om et lykkelig liv sammen med Linda oppgis å gi Kane styrke til overleve.Linda er også med i boka Mellom liv og død. Handlingen er oppgitt til 1888 og Kane har to kuler i kroppen. Kane svever i feberdrømmer og gjenopplever sitt første oppdrag som Texas Ranger, sammen med sin kamerat Charlie Katz. Linda Swift er ved Kanes side. Den siste romanen med Linda er i oppfølgeren, Tilbake til kampen. Linda Kane er gift med Morgan Kane. De giftet seg i en liten misjonskirke i San Blas. Paret har fått to år beskrevet som lykkelige. Morgan Kane fanger hester som levebrød. En dag Kane kommer hjem finner han sin kone voldtatt og drept i hjemmet deres. Livet er snudd på hodet og revolvermannen Kane drar tilbake til kampen. Gjerningsmennene må bøte med livet, men Morgan Kane har også mistet hensikten med livet.
== Referanser ==
|
Linda Swift (født ca 1864, død 1890, i Orlando Valley, New Mexico) er en fiktiv figur skapt av forfatteren Kjell Hallbing, plassert i samme litterære univers som Morgan Kane. I bøkene om Morgan Kane får Linda Swift en gjentakende rolle som Morgan Kanes store kjærlighet, senere kone, før hun blir hans største tap.
| 200,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madvillainy
|
2023-02-04
|
Madvillainy
|
['Kategori:Debutalbum fra 2004', 'Kategori:Hiphop']
|
Madvillainy er debutskiva til hiphop-duoen Madvillain, bestående av rapper MF DOOM og produsent Madlib. Albumet ble utgitt i 2004 på Stones Throw Records og ble mottatt med kritikerrost og anerkjent som et av de beste hiphop-albumene noensinne.
Madvillainy ble produksjonsmessig ledet av Madlib og byr på en unik blanding av samplebasert produksjon og MF DOOMs nasale og ironiske flow. Lyricsen til MF DOOM på albumet er ofte abstrakte og surrealistiske, og tar opp temaer som superhelter, kriminelle og popkulturelle referanser.
Albumet inneholder 17 låter, inkludert hitsinglene "Accordion" og "Meat Grinder". Det har også en rekke gjesteartister, inkludert Madlib selv, som har bidratt med vokaler på flere av låtene.
Madvillainy har hatt stor innflytelse på etterfølgende hiphop-artister og forblir et høyt ansett album innen hiphop-sammenheng. Selv om Madvillain ikke har gitt ut noe nytt materiale siden 2004, har duoet fortsatt å samarbeide med andre artister og gitt ut soloprosjekter.
|
Madvillainy er debutskiva til hiphop-duoen Madvillain, bestående av rapper MF DOOM og produsent Madlib. Albumet ble utgitt i 2004 på Stones Throw Records og ble mottatt med kritikerrost og anerkjent som et av de beste hiphop-albumene noensinne.
Madvillainy ble produksjonsmessig ledet av Madlib og byr på en unik blanding av samplebasert produksjon og MF DOOMs nasale og ironiske flow. Lyricsen til MF DOOM på albumet er ofte abstrakte og surrealistiske, og tar opp temaer som superhelter, kriminelle og popkulturelle referanser.
Albumet inneholder 17 låter, inkludert hitsinglene "Accordion" og "Meat Grinder". Det har også en rekke gjesteartister, inkludert Madlib selv, som har bidratt med vokaler på flere av låtene.
Madvillainy har hatt stor innflytelse på etterfølgende hiphop-artister og forblir et høyt ansett album innen hiphop-sammenheng. Selv om Madvillain ikke har gitt ut noe nytt materiale siden 2004, har duoet fortsatt å samarbeide med andre artister og gitt ut soloprosjekter.
=== Låtliste: ===
"The Illest Villains" — 1:56
"Accordion" — 1:58
"Meat Grinder" — 2:11
"Bistro" — 1:07
"Raid" (med M.E.D.) — 2:30
"America's Most Blunted" (med Quasimoto) — 3:54
"Sickfit" (instrumentell) — 1:22
"Rainbows" — 2:51
"Curls" — 1:35
"Do Not Fire!" (instrumentell) — 0:52
"Money Folder" — 3:02
"Shadows of Tomorrow" (med Quasimoto) — 2:36
"Operation Lifesaver AKA Mint Test" — 1:30
"Figaro" — 2:25
"Hardcore Hustle" (med Wildchild) — 1:21
"Strange Ways" — 1:51
"Fancy Clown" (med Viktor Vaughn) — 1:55
"Eye" (med Stacy Epps) — 1:57
"Supervillain Theme" (instrumental) — 0:52
"All Caps" — 2:10
"Great Day" — 2:17
"Rhinestone Cowboy" — 4:01
|
Madvillainy er debutskiva til hiphop-duoen Madvillain, bestående av rapper MF DOOM og produsent Madlib. Albumet ble utgitt i 2004 på Stones Throw Records og ble mottatt med kritikerrost og anerkjent som et av de beste hiphop-albumene noensinne.
| 200,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madlib
|
2023-02-04
|
Madlib
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger å wikifiseres', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Madlib, født Otis Jackson Jr. (24. oktober 1973 i Oxnard i California), er en amerikansk musiker og musikkprodusent under etiketten Stones Throw Records. Med en stor samling aliaser, som Quasimoto, Yesterday's New Quintet, Beat Konducta, med flere, har Madlib også samarbeidet med den avdøde hiphop-produsenten J Dilla på plata Champion Sound, under deres navn Jaylib (Stones Throw Records). Han har også samarbeidet med MF DOOM i gruppen Madvillain.
Madlibs virkelige navn er Otis Jackson, sønn av soul-artisten med samme navn. Madlib har også en bror som heter Oh No, som også har gitt ut en rekke plater under Stones Throw Records. Madlib har en lang rekke produksjoner bak seg, med noen av de største artistene i hiphop-grenen.
|
Madlib, født Otis Jackson Jr. (24. oktober 1973 i Oxnard i California), er en amerikansk musiker og musikkprodusent under etiketten Stones Throw Records. Med en stor samling aliaser, som Quasimoto, Yesterday's New Quintet, Beat Konducta, med flere, har Madlib også samarbeidet med den avdøde hiphop-produsenten J Dilla på plata Champion Sound, under deres navn Jaylib (Stones Throw Records). Han har også samarbeidet med MF DOOM i gruppen Madvillain.
Madlibs virkelige navn er Otis Jackson, sønn av soul-artisten med samme navn. Madlib har også en bror som heter Oh No, som også har gitt ut en rekke plater under Stones Throw Records. Madlib har en lang rekke produksjoner bak seg, med noen av de største artistene i hiphop-grenen.
== Referanser ==
|
Madlib, født Otis Jackson Jr. (24.
| 200,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stones_Throw_Records
|
2023-02-04
|
Stones Throw Records
|
['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Plateselskaper fra USA']
|
Stones Throw Records er et amerikansk plateselskap grunnlagt i 1996 av DJ Peanut Butter Wolf. Selskapet har blitt kjent for å promotere alternative hiphop-artister og har gitt ut en rekke album innenfor sjangeren. Stones Throw har også gitt ut musikk innenfor andre sjangre, inkludert soul, funk, jazz og elektronisk musikk. Selskapet har hatt flere populære artister på sin rolleliste, inkludert Madvillain, Aloe Blacc, Mayer Hawthorne og J Dilla. Stones Throw ble grunnlagt i San Francisco, men har siden flyttet til Los Angeles. Selskapet har vært kjent for å ha en unik visuell identitet, med albumcover og annen markedsføring som ofte har en retrofølelse og en lo-fi estetikk. Stones Throw har hatt stor innflytelse på hiphop- og elektronisk musikk-scenen og har vært med på å lansere karrierer for en rekke artister. Selskapet fortsetter å gi ut ny musikk og samarbeide med et bredt spekter av artister.
|
Stones Throw Records er et amerikansk plateselskap grunnlagt i 1996 av DJ Peanut Butter Wolf. Selskapet har blitt kjent for å promotere alternative hiphop-artister og har gitt ut en rekke album innenfor sjangeren. Stones Throw har også gitt ut musikk innenfor andre sjangre, inkludert soul, funk, jazz og elektronisk musikk. Selskapet har hatt flere populære artister på sin rolleliste, inkludert Madvillain, Aloe Blacc, Mayer Hawthorne og J Dilla. Stones Throw ble grunnlagt i San Francisco, men har siden flyttet til Los Angeles. Selskapet har vært kjent for å ha en unik visuell identitet, med albumcover og annen markedsføring som ofte har en retrofølelse og en lo-fi estetikk. Stones Throw har hatt stor innflytelse på hiphop- og elektronisk musikk-scenen og har vært med på å lansere karrierer for en rekke artister. Selskapet fortsetter å gi ut ny musikk og samarbeide med et bredt spekter av artister.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Stones Throw Records på SoundCloud
|
Stones Throw Records er et amerikansk plateselskap grunnlagt i 1996 av DJ Peanut Butter Wolf. Selskapet har blitt kjent for å promotere alternative hiphop-artister og har gitt ut en rekke album innenfor sjangeren.
| 200,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/All_Soul%E2%80%99s_Eve
|
2023-02-04
|
All Soul’s Eve
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
All Soul's Eve er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Chester Franklin.
|
All Soul's Eve er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Chester Franklin.
== Handling ==
Nora O'Hallahan er en ung kvinne som bor i Irland, som er overbevist om at åndene etter de døde kan komme tilbake for å besøke folk som de døde hadde elsket mens de var i live. Moren hennes bor i Amerika, og Nora seiler dit for å besøke henne. Men når hun endelig kommer frem oppdager Nora at moren hennes allerede er død. Hun tar seg deretter en stilling som sykepleier hjemme hos familien Heath. Roger Heath arbeider som skulptør. Han og kona Alice har en ung sønn, Peter, sammen. Olivia Larkin er forelsket i Roger, og er ekstremt misunnelig på Alice Heath. Når hun finner ut at hun ikke klarer å lokke Roger vekk fra hans kone overbeviser hun Lawson - en sprø mann som bor i den lokale skogen - om at Alice Heath er den som er ansvarlig for alle problemene hans. Lawson myrder Alice, og Roger - knust av sin kones død - forsømmer både arbeidet sitt og sønnen sin. Han henvender seg til alkohol og Olivia, for å finne trøst.
En dag blir unge Peter Heath alvorlig syk. Nora, som har tatt hånd om ham, forsøker å vekke Roger - men han er alt for påvirket av alkohol til å respondere. Nora sender derfor bud etter Dr. McAllister. Men før doktoren rekker å komme frem stiger sjelen til Alice Heath ned fra himmelen og - uten å kunne redde sønnen sin - overfører hun kjærligheten hun har til ham over på Nora, noe som også redder Peters liv. Etter denne hendelsen legger Roger merke til at Nora blir stadig mer lik Alice, både i utseende og i væremåte. Roger ber henne posere for ham slik at han kan fullføre sitt nyeste mesterverk - en skulptur av Alice - og han innser etter hvert at han virkelig elsker Nora. Men Olivia blir forfulgt til sin død i en innsjø på grunn av Lawson. Nora blir deretter Rogers nye kone, og ste-mor til lille Peter.
== Skuespillere ==
Mary Miles Minter som Alice Heath / Nora O'Hallahan
Jack Holt som Roger Heath
Carmen Phillips som Olivia Larkin
Clarence Geldart som Dr. Sandy McAllister
Michael D. Moore som Peter Heath
Fanny Midgley som Mrs. O'Hallahan
Lottie Williams som Belle Emerson
Alice Knowland
Lucien Littlefield
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) All Soul's Eve på Internet Movie Database
(en) All Soul's Eve på AllMovie
|
All Soul's Eve er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Chester Franklin.All Souls’ EveALL SOULS' EVE
| 200,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quasimoto
|
2023-02-04
|
Quasimoto
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger å wikifiseres', 'Kategori:Hiphopgrupper fra USA']
|
Quasimoto er et hiphop-pseudonym for den amerikanske rapperen og produsenten Madlib. Han ble født i Oxnard, California i 1973, og begynte å produsere musikk som ung. Han ble raskt anerkjent for sin unike stil og for sin evne til å kombinere ulike musikalske sjangere og elementer i sine låter. Quasimoto ble kjent for sin andre personlighet, en tegnet figur med et karakteristisk høyt stemmeleie og en uvanlig utseende. Han ble først introdusert for verden gjennom Madlibs solodebut "Madlib Invazion" i 2000, og har siden vært en sentral del av Madlibs musikalske univers. Quasimoto har gitt ut flere soloplater, inkludert "The Unseen" og "The Further Adventures of Lord Quas", begge til stor kritikerrost. Han har også samarbeidet med en rekke andre artister, inkludert MF DOOM, J Dilla og D'Angelo. Quasimotos musikk er kjent for å være eksperimentell og utenfor det normale, med innslag av jazz, funk, soul og andre sjangere. Han har også blitt ansett som en innovatør innen hiphop, og har inspirert en rekke andre artister med sin unike stil og sine utradisjonelle produksjonsmetoder.
|
Quasimoto er et hiphop-pseudonym for den amerikanske rapperen og produsenten Madlib. Han ble født i Oxnard, California i 1973, og begynte å produsere musikk som ung. Han ble raskt anerkjent for sin unike stil og for sin evne til å kombinere ulike musikalske sjangere og elementer i sine låter. Quasimoto ble kjent for sin andre personlighet, en tegnet figur med et karakteristisk høyt stemmeleie og en uvanlig utseende. Han ble først introdusert for verden gjennom Madlibs solodebut "Madlib Invazion" i 2000, og har siden vært en sentral del av Madlibs musikalske univers. Quasimoto har gitt ut flere soloplater, inkludert "The Unseen" og "The Further Adventures of Lord Quas", begge til stor kritikerrost. Han har også samarbeidet med en rekke andre artister, inkludert MF DOOM, J Dilla og D'Angelo. Quasimotos musikk er kjent for å være eksperimentell og utenfor det normale, med innslag av jazz, funk, soul og andre sjangere. Han har også blitt ansett som en innovatør innen hiphop, og har inspirert en rekke andre artister med sin unike stil og sine utradisjonelle produksjonsmetoder.
== Eksterne lenker ==
(en) Quasimoto på MusicBrainz
(en) Quasimoto på Spotify
|
Quasimoto er et hiphop-pseudonym for den amerikanske rapperen og produsenten Madlib. Han ble født i Oxnard, California i 1973, og begynte å produsere musikk som ung.
| 200,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/All%E2%80%99s_Fair_in_Love
|
2023-02-04
|
All’s Fair in Love
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
All's Fair in Love er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av E. Mason Hopper.
|
All's Fair in Love er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av E. Mason Hopper.
== Skuespillere ==
May Collins som Natalie Marshall
Richard Dix som Bobby Cameron
Marcia Manon som Vera
Raymond Hatton som Craigh Randolph
Stuart Holmes som Rogers
Andrew Robson som Marshall
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
|
All's Fair in Love er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av E. Mason Hopper.
| 200,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Among_Those_Present
|
2023-02-04
|
Among Those Present
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kortfilmer fra 1920-årene', 'Kategori:Stum-filmkomedier fra USA', 'Kategori:Stum-kortfilmer fra USA']
|
Among Those Present er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Fred C. Newmeyer.
|
Among Those Present er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Fred C. Newmeyer.
== Skuespillere ==
Harold Lloyd
Mildred Davis
James T. Kelley som Mr. O'Brien
Aggie Herring som Mrs. O'Brien
Vera White
William Gillespie
Mary Pickford
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Among Those Present på Internet Movie Database
(sv) Among Those Present i Svensk Filmdatabas
(en) Among Those Present på AllMovie
|
Among Those Present er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Fred C. Newmeyer.
| 200,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_of_Little_Smoky
|
2023-02-04
|
Anne of Little Smoky
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Anne of Little Smoky er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward Connor.
|
Anne of Little Smoky er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward Connor.
== Handling ==
Når myndighetene gjør Little Smoky-regionen til et skog og vilt-reservat, føler Brockton-familien at disse planene forhindrer dem fra å bruke området som de selv ønsker. Skogforvalter Bob Hayne forelsker seg i Anne, datteren til Brockton-klanens leder.
Men Anne blir snart veldig misunnelig når Bob forsvarer Gita, en sigøyner-kvinne mot uønsket oppmerksomhet. Men Bob arresterer Annes far, men Brockton blir frikjent etter at Anne stjeler bevisene mot ham. Det blir også antatt at Bob kan ha myrdet Ed Brockton, som nylig har forsvunnet.
== Skuespillere ==
Winifred Westover som Anne
Dolores Cassinelli som Gita
Joe King som Bob Hayne
Frank Hagney som Ed Brockton
Ralph Faulkner som Tom Brockton
Harold Callahan som Buddy
Alice Chapin som Mrs. Brockton
Frank Sheridan
Edward Roseman som Sam Ward
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anne of Little Smoky på Internet Movie Database
(en) Anne of Little Smoky på AllMovie
|
Anne of Little Smoky er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Edward Connor.ANNE OF LITTLE SMOKY
| 200,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Appearances_(film)
|
2023-02-04
|
Appearances (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']
|
Appearances er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Donald Crisp.
|
Appearances er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Donald Crisp.
== Skuespillere ==
David Powell som Herbert Seaton
Mary Glynne som Kitty Mitchell
Langhorn Burton som William Rutherford
Mary Dibley
Marjorie Hume som Agnes
Percy Standing som Dawkins
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Appearances på Internet Movie Database
(en) Appearances på AllMovie
|
Appearances er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Donald Crisp.Appearances
| 200,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ashamed_of_Parents
|
2023-02-04
|
Ashamed of Parents
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Ashamed of Parents er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Horace G. Plympton.
|
Ashamed of Parents er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Horace G. Plympton.
== Handling ==
Historien følger en fattig skomaker som sliter med å få endene til å møtes, og få råd til å sende sønnen sin til college - hvor sønnen hans snart blir en fotball-stjerne.
== Skuespillere ==
Charles Eldridge som Silas Wadsworth
Jack Lionel Bohn som Arthur Wadsworth
Edith Stockton som Marian Hancock
Walter McEvan som Albert Grimes
William J. Gross som Peter Trotwood
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ashamed of Parents på Internet Movie Database
|
Ashamed of Parents er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Horace G. Plympton.
| 200,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Dark_Side_of_the_Moon
|
2023-02-04
|
The Dark Side of the Moon
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1973', 'Kategori:Pink Floyd-album', 'Kategori:Progressiv rock-album']
|
Se også Dark Side of the Moon (Dream Theater)The Dark Side of the Moon er det åttende studioalbumet fra Pink Floyd, utgitt i mars 1973. Albumet er et konseptalbum og regnes som bandets høydepunkt, ved siden av bandets album The Wall fra 1979. Albumet var bandets endelige gjennombrudd og gjorde bandet kjent hos et bredt publikum. The Dark Side of the Moon ble kåret til tidenes beste progressive rock-album av musikkmagasinet Rolling Stone i 2015. og ligger høyt oppe på flere andre tilsvarende lister Det er et av verdens meste solgte rockealbum og blir regnet som et hovedverk innenfor rock.Med dette albumet ble komposisjon og melodier sentralt hos bandet. Arrangementene ble fyldigere og musikken mer konsis og strukturert. Teksten ble mer avanserte enn tidligere med tema som frykt, død, grådighet og galskap. De hippie-aktige låtene fra bandets første år ble erstattet av pessimisme og kyniske observasjoner. Albumet gjorde bandet og medlemmene til superstjerner. Albumet var bandets meste rockepregede til da.Pink Floyd var på dette albumet nyskapende med blant annet utstrakt bruk av elektronisk musikk. De benyttet tidlige utgaver av synthesizere blandet med tradisjonelle rock-instrumenter og lydeffekter, som blant annet på låtene «On the Run», «Time», «Money» og «Us and Them». Albumets tekster har et gjennomgående tema, og låtene går sømløst over til neste låt. Det innovative, i kombinasjon med albumets tekster og de musikalske nyansene, gjør albumet til et av de mest særpregede i rockehistorien. I 2003 ble de originale mastertapene gjennomgått av Alan Parsons, James Guthrie og Doug Sax som remastret og remixet albumet. Albumet vakte i samtiden oppsikt med et balansert og klart lydbilde der hvert element kom tydelig frem. Inntrykket var sofistikert og distinkt, og albumet omtales som helstøpt og stilsikkert. Låtene og lydeffektene bruker tid på å bygge opp stemninger og inntrykk. Særlig Gilmours lyriske og klare gitarspill vakte oppsikt, og skilte seg fra mange av samtidens rockegitarister. Den enkelte låt er lettfattelig.Med dette albumet begynte Waters å dominere bandet og han omtales som auteur. Bandet ble fra Waters perspektiv et middel til å formidle sine ideer snarere enn et felles foretagende. Pink Floyd og annen progrock blir til dels ansett som rockekunst.
|
Se også Dark Side of the Moon (Dream Theater)The Dark Side of the Moon er det åttende studioalbumet fra Pink Floyd, utgitt i mars 1973. Albumet er et konseptalbum og regnes som bandets høydepunkt, ved siden av bandets album The Wall fra 1979. Albumet var bandets endelige gjennombrudd og gjorde bandet kjent hos et bredt publikum. The Dark Side of the Moon ble kåret til tidenes beste progressive rock-album av musikkmagasinet Rolling Stone i 2015. og ligger høyt oppe på flere andre tilsvarende lister Det er et av verdens meste solgte rockealbum og blir regnet som et hovedverk innenfor rock.Med dette albumet ble komposisjon og melodier sentralt hos bandet. Arrangementene ble fyldigere og musikken mer konsis og strukturert. Teksten ble mer avanserte enn tidligere med tema som frykt, død, grådighet og galskap. De hippie-aktige låtene fra bandets første år ble erstattet av pessimisme og kyniske observasjoner. Albumet gjorde bandet og medlemmene til superstjerner. Albumet var bandets meste rockepregede til da.Pink Floyd var på dette albumet nyskapende med blant annet utstrakt bruk av elektronisk musikk. De benyttet tidlige utgaver av synthesizere blandet med tradisjonelle rock-instrumenter og lydeffekter, som blant annet på låtene «On the Run», «Time», «Money» og «Us and Them». Albumets tekster har et gjennomgående tema, og låtene går sømløst over til neste låt. Det innovative, i kombinasjon med albumets tekster og de musikalske nyansene, gjør albumet til et av de mest særpregede i rockehistorien. I 2003 ble de originale mastertapene gjennomgått av Alan Parsons, James Guthrie og Doug Sax som remastret og remixet albumet. Albumet vakte i samtiden oppsikt med et balansert og klart lydbilde der hvert element kom tydelig frem. Inntrykket var sofistikert og distinkt, og albumet omtales som helstøpt og stilsikkert. Låtene og lydeffektene bruker tid på å bygge opp stemninger og inntrykk. Særlig Gilmours lyriske og klare gitarspill vakte oppsikt, og skilte seg fra mange av samtidens rockegitarister. Den enkelte låt er lettfattelig.Med dette albumet begynte Waters å dominere bandet og han omtales som auteur. Bandet ble fra Waters perspektiv et middel til å formidle sine ideer snarere enn et felles foretagende. Pink Floyd og annen progrock blir til dels ansett som rockekunst.
== Bakgrunn ==
=== Forberedelser ===
Hovedstrukturen av konseptet var klart i november 1971, og tidlige versjoner av sangene hadde blitt fremført jevnlig på konserter i over et år før utgivelsen. Konsertpremieren var på Rainbow Theatre i London 17. februar 1972. Til konserten ble det rigget utstyret, til sammen 9 tonn, som aldri tidligere hadde blitt brukt på en rockescene. Det ble spilt inn en bootleg som ble kopiert i over 100.000 eksemplarer. Flere av låtene ble fremført 20. januar 1972 under en konsert i Brighton, men fremføringen ble avbrutt under «Money» på grunn av tekniske problemer
Den første komplette fremføringen fant sted dagen etter, 21. januar 1972 i Portsmouth. 17. februar 1972 ble konseptet, som da ble kalt Dark Side of the Moon: A Piece for Assorted Lunatics, fremført under en konsert for musikkjournalister på Rainbow Theatre i London. Bandet ønsket å utvikle konseptet under konserter før det ble spilt inn i studio, og låtene ble videre utviklet gjennom flere konsertframføringer våren 1972. I mellomtiden ga bandet ut albumet Obscured by Clouds (juni 1972) og filmen Pink Floyd Live at Pompeii (september 1972). Opptakene fra Pompeii innholder noen av låtene som senere ble brukt på albumet.Tittelen på konseptet ble i april 1972 endret til Eclipse: A Piece for Assorted Lunatics, etter at bandet Medicine Head ga ut sitt album Dark Side of the Moon tidligere på våren 1972. Da dette albumet ikke ble noen salgssuksess, valgte Pink Floyd i september 1972 å gå tilbake til den opprinnelige tittelen. Ifølge Gilmour er tittelen en allusjon til galskap, det underbevisste og det ukjente. Da albumet ble utgitt i mars 1973 var tittelen forkortet til The Dark Side of the Moon.
Helt fra den første konserten var strukturen på konseptet den samme som på det utgitte albumet. Kun enkelte justeringer ble foretatt etterhvert:
«Speak to Me» ble fremført uten lydeffekter og fungerte som en instrumental intro til «Breathe».
«On the Run» hadde arbeidstittelen «The Travel Sequence» og var en instrumental med gitar, bass, orgel og trommer.
«Time» ble spilt i lavt blues-tempo, med David Gilmour og Richard Wright som sang første halvdel av versene sammen. Tekstlinjen «Lying supine in the sunshine» ble sunget istedenfor linjen «Tired of lying in the sunshine». Gilmour og Wright sang av og til «feil» tekstlinje også på konserter etter utgivelsen av albumet.
«The Great Gig in the Sky», først med arbeidstittelen «Religion», senere endret til «The Mortality Sequence», ble mellom januar og august fremført med orgel og resitering fra Bibelen. Fra september ble den fremført slik den er kjent fra albumet, men uten vokal.
«Money» hadde en lengre bass-intro fra Waters. Soloen ble spilt på elektrisk piano i stedet for saksofon.
«Us and Them» ble fremført med orgelsolo i stedet for saksofonsolo.
«Eclipse» var først bare et instrumentalt vedheng til «Brain Damage» med mange forskjellige instrumentlyder som avsluttet stykket. Versjonen med tekst ble første gang fremført 5. februar 1972.
Opptakene av snakkingen var ikke med på konsertene i 1972 og kom med først etter albumutgivelsen i 1973.
=== Konsept ===
Bandet møttes hjemme hos trommeslager Nick Mason i desember 1971 for å diskutere ideer til bandets neste album. Medlemmene ble enige om følge Waters ide om et konseptalbum hvor alle sangene skulle bindes sammen med et gjennomgående tema, både med tekstene og melodiene. Waters skulle selv skrive alle tekstene. Temaet for albumets tekster er menneskers bekymringer og problemer i livet, og Roger Waters skrev tekster som reflekterte rundt filosofiske spørsmål omkring emner som tid, penger, krig, død og psykiske lidelser, sistnevnte delvis inspirert av det tidligere bandmedlemmet Syd Barrett.Hver låt går på albumet sømløst over til neste, og det er ikke mellomrom mellom sangene – unntatt mellom «The Great Gig in the Sky» og «Money». Dette på grunn av praktiske hensyn: The Dark Side of the Moon ble opprinnelig utgitt som LP, og mellomrommet oppsto når LP-en måtte vendes. På grunn av sømløsheten i musikken vil det være vanskelig å avgjøre når de ulike låtene slutter og neste låt begynner. Tidsstemplene kan derfor variere på forskjellige versjoner og formater av albumet. På enkelte CD-versjoner ligger «Speak to Me» og «Breathe» på samme spor, men de blir listet og kreditert som to komposisjoner.
Us and Them ble opprinnelig laget til filmen Zabriskie Point (1969).
== Innspilling ==
Platen ble spilt inn i Abbey Road Studios på datidens mest avanserte utstyr med blant annet 16-spors opptaker. Alan Parsons, som tidligere hadde samarbeidet med George Martin og The Beatles, var lydtekniker. Innspillingene i studio foregikk hovedsakelig mellom mai og juni 1972 da «Us and Them», «Money», «Time» og «The Great Gig in the Sky» ble spilt inn, og i januar 1973 da «Brain Damage», «Eclipse», «Any Colour You Like» og «On the Run» ble innspilt straks bandet kom tilbake til studio etter en turné i USA. I oktober 1972 spilte Dick Parry inn saksofon på «Us and Them» og «Money», og i januar ble det innspilt overdubbing med blant andre Clare Torrys vokal på «The Great Gig in the Sky». Lydmiksing og mastering ble fullført i februar 1973.
=== Intervjuopptak ===
Det var Roger Waters' ide å la et antall tilfeldige personer svare på spørsmål om liv og død. Waters satte opp en båndopptaker med mikrofon samt et notestativ i Abbey Road Studios' studio 3. På notestativet lå kort som inneholdt spørsmål som «Hva er din favorittfarge?», «Hva er din favorittmat?», «Når var du voldelig sist?» og «Var volden berettiget?» samt diverse spørsmål om livet, døden og mentale tilstander. De mest interessante svarene ville bli benyttet på albumet. Roadien Chris Adamson fikk æren av å åpne albumet med sine ord «I've been mad for fucking years – absolutely years...».En annen roadie, Roger «The Hat» Manifold, hadde de ikke fått noen respons fra, så han ble innspilt i et eget intervju foretatt av Waters. Manifold står for ordene «... give 'em a quick, short, sharp shock ...» og «live for today, gone tomorrow, that's me ...». Bandets turnémanager Peter Watts (faren til Naomi Watts) bidrar med latteren som kan høres på «Brain Damage» og «Speak to Me». Hans daværende kone, Patricia «Puddie» Watts (nå Patricia Gleason), var ansvarlig for setningen om «the geezer was cruisin' for a bruisin'» som ble brukt mellom «Money» og «Us and Them», samt «I never said I was frightened of dying» halvveis i «The Great Gig in the Sky». Et av de mest kjente opptakene, «I am not frightened of dying. Any time will do: I don't mind. Why should I be frightened of dying? There's no reason for it – you've got to go sometime» og ordene som avslutter albumet, «there is no dark side in the moon, really. As a matter of fact it's all dark», kom fra Abbey Road Studios' irske dørvakt, Gerry O'Driscoll.Paul McCartney og Linda McCartney spilte også inn sine svar, men Waters mente at de forsøkte for hardt på å være morsomme og ville derfor ikke benytte deres bidrag på albumet. Et bandmedlem i McCartneys band Wings, Henry McCullough, fikk derimot være med med ordene «I don't know, I was really drunk at the time».
=== Plateomslag ===
Plateomslaget ble designet av Storm Thorgerson fra Hipgnosis, etter et ønske fra Richard Wright om at det skulle være et enkelt men kraftfullt design. Thorgerson presenterte et titalls forslag, men samtlige bandmedlemmer ble straks tiltrukket av et omslag av et triangulært optisk prisme på sort bakgrunn, med hvitt lys fra venstre som brytes i et fargespektrum mot høyre. Thorgerson ville at de skulle vurdere alle forslagene, men fikk straks beskjed om at det var prisme-omslaget de ville ha. Plateomslaget ble stemt fram til tidenes beste av musikknettstedet MusicRadar.coms lesere i 2011, og det kom på 6.- plass i Billboards liste over tidenes 50 beste plateomslag i 2015. I musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 100 beste plateomslag i 1991 kom The Dark Side of the Moon på 35.- plass. Omslaget har ikke navn, bare et bilde, og er et av de mest gjenkjennelige omslagene.
== Lansering og mottakelse ==
Albumet ble sluppet 24. mars 1973. EMI arrangerte pressekonferanse der plateselskapets representant dukket opp, men ikke bandet selv fordi de ville ha en kvadrofonisk versjon av albumet klart først. Albumet gikk til topps på platelistene både i Storbritannia og USA. Albumet vakte stor oppsikt med kombinasjon av salgbar musikk, avanserte tekster og overraskende lydeffekter. Albumet lå sju år på amerikanske hitlister. Albumet lå 180 uker på britiske platelister og 741 uker på Billboard Hot 200. Singelen Money nådde 14. plass på Billboards singleliste der den lå i 15 uker, og den medvirket til å gjøre albumet og bandet kjent. Albumet finnes i fem vinylversjoner: opprinnelig stereo, kvadrofonisk, to varianter med bilde trykt på platen og en laget til 30-års jubileet, samt CD.I Norge lå albumet 36 uker på bestselgerlisten og nådde nådde 2. plass for album.
=== Turne ===
Dark Side-turneen ble innledet 4. mars 1973 i Madison, Wisconsin og omfattet musikk, teatralske elementer og det siste i audiovisuell teknologi. Waters hadde på denne tiden blitt opptatt av lysshowet ikke skulle være tilfeldig, men nøye synkronisert med musikken som i seg selv var veldig forseggjort. For å være sikre på at det omfattende lys- og lydopplegget skulle fungere sendte bandet mannskap til konsertarenaen to uker på forhånd for å sjekke alle detaljer: Blant annet trengte scenen to separate elektriske opplegg for å unngå at lysshowet forstyrret lyden. På denne tiden hadde bandet med seg 11 tonn utstyr. Miksepulten var plassert blant publikum for å sikre en balansert lyd for tilhørerne. Alan Parsons, lydtekniker for albumet, var med som lydtekniker på noen av konsertene. Lydanlegget var «kvadrofonisk» med fire kanaler til høyttalere plassert rundt hele konsertlokalet. Fra slutten av 1973 begynte bandet å vise film på et stort lerret bak scenen, noe som senere ble et kjennetegn ved Pink Floyds konserter. Pink Floyd var med sine konserter på denne tiden pionerer i stadionrock eller arenarock. Lydeffekter som lyden av helikopter, hjerteslag eller lyden av skritt, ble under konserter spilt fra et opptak med relativt enkel teknologi. Under konsertene gjorde det enkelte bandmedlem lite av seg og midtpunktet i konserten var det audio-visuelle showet.
== Salgstall og ettermæle ==
Albumet blir ofte nevnt som et høydepunkt innen rock og spesielt progressiv rock og har en rekke ganger blitt kåret til tidenes rock-album. The Dark Side of the Moon er et av de mest solgte musikkalbum i verden gjennom tidene, og fra albumet ble utgitt i 1973 er det ifølge et estimat blitt solgt over 45 millioner eksemplarer. Ifølge ChartMasters.coms salgsanalyser er det blitt solgt 43,3 millioner enheter av albumet, noe som gjør det til det nest mest solgte studioalbumet i verden, bare slått av Michael Jacksons Thriller.The Dark Side of the Moon får stadig nye lyttere. For eksempel i 2003 ble 250 000 eksemplarer solgt, og platebransjen regnet med å selge omtrent 8 000 eksemplarer i uken gjennom 2004. Det er anslått at 1 av 14 amerikanere under 50 år eier eller har eid minst ett eksemplar av The Dark Side of the Moon. I USA har albumet vært på Billboard 200-listen i til sammen 937 uker per september 2018, noe som er rekord for Billboards albumliste. I Norge har platen solgt opp mot 300 000 eksemplarer tilsammen på de forskjellige formatene ifølge EMI. Albumet er på 43.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album.
Sammen med blant annet Mike Oldfields Tubular Bells inspirerte Dark Side of the Moon yngre sjangre som techno.
==== Myten om The Dark Side of the Moon og filmen Wizard of Oz ====
Journalisten Charles Savage, som på den tiden skrev for Fort Wayne Journal Gazette, var antakelig den første som rapporterte om fenomenet i 1995. Han skriver at en deltaker på en Pink Floyd-diskusjonsgruppe på Usenet i april 1995 hadde påstått at dersom albumet synkroniseres med filmen The Wizard of Oz, vil det oppstå en viss sammenheng mellom innholdet i musikken og handlingen i filmen. Som eksempler er nevnt at starten av «Money» skjer samtidig som Dorothy i filmen går på den gule brosteinsveien og at «Any Color You Like» starter samtidig med at filmen går over fra svart/hvitt til farger, samt at hjerteslagene i avslutningen av albumet kommer samtidig med at Dorothy hører etter Tinn-mannens hjerteslag. Medlemmer av Pink Floyd og albumets lydtekniker, Alan Parsons, har kommentert at det ikke var tilsiktet, og at enhver eventuell sammenheng mellom Dark Side of the Moon og The Wizard of Oz er helt tilfeldig. Parsons uttalte at det ikke var praktisk mulig i 1972 fordi det ikke var VHS-spillere med mulighet til å vise filmen i lydstudio. David Gilmour kommenterte effekten slik: «Some guy with too much time on his hands had this idea with combining Wizard Of Oz with Dark Side of the Moon». Denne myten oppsto trolig etter at internett ble vanlig.Synkroniseringen av filmen og albumet skal ifølge myten oppnås dersom man starter musikken i det MGM-løven brøler for tredje gang i filmen.
==== Bandet selv om albumet ====
Nick Mason uttalte at alle var enige om at det var bandets beste album så langt.
It's very well-balanced and well-constructed, dynamically and musically, and I think the humanity of its approach is appealing. It's satisfying. I think also that it was the first album of that kind. People often quote S F Sorrow by The Pretty Things as being from a similar mould — they were both done in the same studio at about the same time — but I think it was probably the first completely cohesive album that was made. A concept album, mate! I always thought it would be hugely successful. I had the same feelings about The Wall. [...] But of course, Dark Side of the Moon finished the Pink Floyd off once and for all. To be that successful is the aim of every group. And once you've cracked it, it's all over. In hindsight, I think the Pink Floyd was finished as long ago as that.
== Sporliste ==
«Speak to Me» (Mason) – 1:30
Instrumental
«Breathe» (Gilmour/Waters/Wright) – 2:43
Hovedvokal: David Gilmour
«On the Run» (Gilmour/Waters) – 3:30
Instrumental
«Time» (Waters/Gilmour/Wright/Mason) – 6:53
Hovedvokal: David Gilmour (vers) og Rick Wright (refreng)
«The Great Gig in the Sky» (Wright/Torry) – 4:15 (Siste sang på A-siden på LP-en)
Hovedvokal: Clare Torry
«Money» (Waters) – 6:30
Hovedvokal: David Gilmour
«Us and Them» (Wright/Waters) – 7:51
Hovedvokal: David Gilmour og Rick Wright
«Any Colour You Like» (Gilmour/Mason/Wright) – 3:24
Instrumental
«Brain Damage» (Waters) – 3:50
Hovedvokal: Roger Waters
«Eclipse» (Waters) – 2:03
Hovedvokal: Roger Waters
== Personell ==
Roger Waters – Vokal, bassgitar, VCS 3 synthesizer, lydeffekter
David Gilmour – Vokal og gitar, Synthi AKS synthesizer
Richard Wright – Vokal, Hammondorgel, Farfisaorgel, piano, elektrisk piano; Wurlitzer og Rhodes, VCS 3 og Synthi AKS synthesizere
Nick Mason – Trommer, lydeffekter
=== Øvrige medvirkende ===
Lesley Duncan – Bakgrunnsvokal
Doris Troy – Bakgrunnsvokal
Barry St. John – Bakgrunnsvokal
Liza Strike – Bakgrunnsvokal
Clare Torry – Vokal på «The Great Gig in the Sky»
Dick Parry – Saksofon på «Money» og «Us and Them»Alan Parsons – Lydtekniker
Peter James – Lydteknikerassistent
Chris Thomas – Miksebord
Storm Thorgerson (Hipgnosis) – Coverdesign
Jill Furmanosky – Fotograf
== Se også ==
Liste over verdens mestselgende album
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dimery, Robert m.fl. (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion Forlag AS. s. 302–303. ISBN 82-458-0759-1.
Harris, John (2006). The Dark Side of the Moon - The Making of the Pink Floyd Masterpiece. London: Fourth Estate.
Holm, Kurt E (1995). Gjennom lydmuren: Pink Floyd 30 år. Leknes: S-forlaget. ISBN 8278100004.
== Eksterne lenker ==
(en) The Dark Side of the Moon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Dark Side of the Moon på Discogs
(en) The Dark Side of the Moon på MusicBrainz
(en) The Dark Side of the Moon på Spotify
(en) The Dark Side of the Moon på Last.fm
(en) The Dark Side of the Moon på Genius — sangtekster
(en) The Dark Side of the Moon på AllMusic
|
At the End of the World er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Penrhyn Stanlaws.At the End of the WorldAT THE END OF THE WORLD
| 200,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/At_the_Stage_Door
|
2023-02-04
|
At the Stage Door
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
At the Stage Door er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Christy Cabanne.
|
At the Stage Door er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Christy Cabanne.
== Handling ==
Som barn kunne ikke søstrene Helen Mathews og Mary Mathews vært mer forskjellige. Helen var egoistisk, tankeløs og selvsentrert, samtidig som Mary var nøyaktig det motsatte. Senere stjeler Helen kjæresten til Mary, men Mary reiser deretter hjemmefra og flytter til New York City.
Mary blir etter hvert en berømt sangerinne, og tiltrekker seg en ung millionær, Philip Pierce, men hun avviser ham. Philip har imidlertid ikke tenkt å akseptere dette avslaget, uten videre.
== Skuespillere ==
Frances Hess som Helen Mathews
Elizabeth North
Miriam Battista som Mary Mathews
Billie Dove
Margaret Foster som Mrs. Mathews
William Collier Jr. som Arthur Bates
Carlton Griffin som George Andrews
Myrtle Maughan som Grace Mortimer
Charles Craig som John Brooks
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) At the Stage Door på Internet Movie Database
(en) At the Stage Door på AllMovie
(en) At the Stage Door på Turner Classic Movies
|
At the Stage Door er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Christy Cabanne.AT THE STAGE DOOR
| 200,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%E2%80%99Atlantide_(1921)
|
2023-02-04
|
L’Atlantide (1921)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Franske stumfilmer']
|
L'Atlantide er en stumfilm fra 1921 regissert av Jacques Feyder.
|
L'Atlantide er en stumfilm fra 1921 regissert av Jacques Feyder.
== Skuespillere ==
Jean Angelo som Morhange
Stacia Napierkowska som Antinea
Georges Melchior som de Saint-Avit
Marie-Louise Iribe som Tanit-Zerga
Abd-el-Kader Ben Ali som Cegheir ben Cheik
Mohamed Ben Noui som Guide Bou-Djema
Paul Franceschi
André Roanne som Segheïr ben Cheïkh
René Lorsay som Ferrières
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) L'Atlantide på Internet Movie Database
(sv) L'Atlantide i Svensk Filmdatabas
(da) L'Atlantide i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) L'Atlantide på Allociné
(nl) L'Atlantide på MovieMeter
(en) L'Atlantide på AllMovie
(en) L'Atlantide på Rotten Tomatoes
|
L'Atlantide er en stumfilm fra 1921 regissert av Jacques Feyder.L’Atlantide
| 200,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_2021
|
2023-02-04
|
Filosofiåret 2021
|
['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 2021', 'Kategori:Politikk i 2021', 'Kategori:Vitenskap i 2021']
|
Filosofiåret 2021 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2021.
|
Filosofiåret 2021 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2021.
== Hendelser ==
== Publikasjoner ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Filosofiåret 2021 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 2021.
| 200,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniele_Libanori
|
2023-02-04
|
Daniele Libanori
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Italienske jesuitter', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Ferrara', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Daniele Libanori S.J. (født 27. mai 1953 i Ostellato i provinsen Ferrara i Emilia-Romagna i Italia) er en italiensk katolsk ordensmann og hjelpebiskop i Roma.
|
Daniele Libanori S.J. (født 27. mai 1953 i Ostellato i provinsen Ferrara i Emilia-Romagna i Italia) er en italiensk katolsk ordensmann og hjelpebiskop i Roma.
== Liv og virke ==
=== Sekularprest ===
Daniele Libanori begynte å forberede seg på å bli prest allerede i 1964, og ble presteviet for erkebispedømmet Ferrara den 11. juni 1977.Han mottok lisensiatgraden i teologi for evangelisering i Bologna og doktorgrad i teologi fra det teologiske fakultet for Sentral-Italia.
=== Jesuitt ===
Fram til 1991 virket han i menighetssjelesorgen og fra 1983 var han også leder for presteseminaret for erkebispedømmet Ferrara. I 1991 trådte han inn i jesuittordenen. Fra 1993 til 1997 var han sjelesørger ved universitetet i L'Aquila. Fra 1998 til 2003 var han universitetsprest ved universitetet La Sapienza i Roma. I 2002 avla han sine siste ordensløftene. Fra 2003 var han viserektor og fra 2008 til 2016 rektor for jesuittenes kirke Il Gesù i Roma. Deretter ledet han det nasjonale bønneapostolat i noen måneder og fra 2017 var rektor for kirken San Giuseppe dei Falegnami ved Forum Romanum og medarbeider for presteskapets videreutdannelse.Libanori er også en velkjent eksorsist for Roma.
=== Hjelpebiskop i Roma ===
Den 23. november 2017 utnevnte pave Frans ham til titulærbiskop av Buruni og hjelpebiskop av Roma. Generalvikaren for bispedømmet Roma, erkebiskop Angelo De Donatis, bispeviet ham og hjelpebiskopen Paolo Ricciardi, som ble utnevnt på samme tid, den 13. januar året etter. Medkonsekratorer var Gianrico Ruzza, hjelpebiskop i Roma, og Andrea Turazzi, biskop av San Marino-Montefeltro.
Han ble gitt tilsynsansvar for den sentrale sektor av bispedømmet Roma, og gjort til biskoppelig delegat for kleresiet og presteseminarer den 27. mai 2019.Den 14. april 2018 utnevnte pave Frans ham til medlem av Kongregasjonen for helligkåringer.
Covid-19-pandemien i 2020 fikk biskop Libanori til å ta sterk avstand fra stengingen av alle kirker i Roma. Kardinal De Donatis utstedte et dekret som stengte alle romerske kirker; dette var omstridt og at noen av kirkens folk, som kardinal Konrad Krajewski, ignorerte direktivet offentlig ved straks å sørge for åpning av kirkedørene i en kirke han var tilknyttet. Pave Frans avviste selv beslutningen, og ba om at dekretet ble opphevet. Biskop Libanori var enig i at kirker måtte forbli åpne og stilte seg derfor på pavens side i saken. Han utstedte et brev den 19. mars til prestene i den sentrale del av bispedømmet der han ga uttrykk for hans meninger. Brevet ble publisert i La Civilità Cattolica med tittelen «Tro under covid-19s tid». Libanori bemerket at «mange klager over at stenging av kirkene er en del av restriksjonene», men bekreftet at «det er staten, ikke kirken, som må lovfeste når det gjelder folkehelse». Biskopen utdypet videre at «en åpen kirke også kan være et tegn på trøst» for folket under pandemien.
I desember 2022 gikk biskop Libanori ut med ytterligere opplysninger som belastet den slovenske jesuitt Marko Rupnik bosatt i Roma, en velkjent mosaikkunstner og åndelig rådgiver blant annet for søsterkongregasjoner, som hadde begått seksuelle overgrep.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
Kardinal Antonio Vico (1847-1829) *1898
Erkebiskop Filippo Cortesi (1876-1947) *1921
Erkebiskop Zenobio Lorenzo Guilland (1890-1962) *1935
Biskop Anunciado Serafini (1898-1963) *1935
Kardinal Antonio Quarracino (1923-1998) *1962
Pave Frans (1936- ) *1992
Kardinal Angelo De Donatis (1954- ) *2015
Biskop Daniele Libanori (1953- ) *2018
== Referanser ==
|
Daniele Libanori S.J.
| 200,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_16_(Norge)
|
2023-02-04
|
Europavei 16 (Norge)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Den norske riksgrensen', 'Kategori:Europavei 16', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv13', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Referanser til Rv2', 'Kategori:Referanser til Rv20', 'Kategori:Referanser til Rv200', 'Kategori:Referanser til Rv25', 'Kategori:Referanser til Rv3', 'Kategori:Referanser til Rv35', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Referanser til Rv5', 'Kategori:Referanser til Rv52', 'Kategori:Referanser til Rv555', 'Kategori:Referanser til Rv7', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Riksveier', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Veier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Vestland', 'Kategori:Veier i Viken']
|
Europavei 16 (Norge) (E16) er en norsk riksvei som går mellom Bergen og svenskegrensen, med en arm fra Hønefoss til Sandvika i Bærum vest for Oslo. Veien, som er en del av europavei 16, er en av Norges hovedveier øst–vest, og hele strekningen ligger nord for Oslo (med unntak av armen Hønefoss–Sandvika). Veien inngår i tverrforbindelsene mellom veiruter i dalførene Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen.
Traseen over Filefjell ble allerede i 1793 etablert som hovedvei mellom Oslo og Bergen, den såkalte Bergenske kongevei. Den gangen gikk veien om Etnedal (ikke Begnadalen), og den endte på Lærdalsøyri der det var båtforbindelse til Bergen.
Veien har siden 2000 ikke hatt ferjestrekninger, da traséen ikke lenger krysser noen fjorder. Veien er kjent for sine lange tunneler, og verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen på 24 509 meter, ligger på E16. Det gjør også den over 11,4 kilometer lange Gudvangatunnelen, Norges tredje lengste. E16 er den veien i Norge med mest tunneler målt i lengde og blant riksveier målt i andel av veiens samlede lengde.Mellom Bergen sentrum og Vågsbotn i Åsane deler veien trasé med europavei 39. Mellom Ringerike og Gardermoen omtales E16 som del av en tenkt eller fremtidig ytre ringvei («ring 4») rundt Oslo.
|
Europavei 16 (Norge) (E16) er en norsk riksvei som går mellom Bergen og svenskegrensen, med en arm fra Hønefoss til Sandvika i Bærum vest for Oslo. Veien, som er en del av europavei 16, er en av Norges hovedveier øst–vest, og hele strekningen ligger nord for Oslo (med unntak av armen Hønefoss–Sandvika). Veien inngår i tverrforbindelsene mellom veiruter i dalførene Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen.
Traseen over Filefjell ble allerede i 1793 etablert som hovedvei mellom Oslo og Bergen, den såkalte Bergenske kongevei. Den gangen gikk veien om Etnedal (ikke Begnadalen), og den endte på Lærdalsøyri der det var båtforbindelse til Bergen.
Veien har siden 2000 ikke hatt ferjestrekninger, da traséen ikke lenger krysser noen fjorder. Veien er kjent for sine lange tunneler, og verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen på 24 509 meter, ligger på E16. Det gjør også den over 11,4 kilometer lange Gudvangatunnelen, Norges tredje lengste. E16 er den veien i Norge med mest tunneler målt i lengde og blant riksveier målt i andel av veiens samlede lengde.Mellom Bergen sentrum og Vågsbotn i Åsane deler veien trasé med europavei 39. Mellom Ringerike og Gardermoen omtales E16 som del av en tenkt eller fremtidig ytre ringvei («ring 4») rundt Oslo.
== Lengde og standard ==
E16 har en samlet lengde i Norge på 630,5 km (per august 2015) mellom Bergen og svenskegrensen, armer ikke medregnet, fordelt på:
Vestland: 210,6 km
Innlandet: 224,3 km
Viken: 208,7 kmVeiarmer som er del av E16 i tillegg til hovedstrekningen:
Hønefoss–Sandvika 46,5 km
arm til Oslo lufthavn, 2,3 km
gjennom Voss sentrum: 3,3 km
Stalheimskleivi: 1,9 km
Strøm–Kongsvinger: 17 km
og noen andre, de fleste i Bergen sentrum, til dels med envegskjøring
=== Standard ===
Strekninger med motorveistandardEidsvåg–Vågsbotn (Åsane) (6 km, delt trasé med Europavei 39)
Oslo lufthavn–Kløfta (14,3 km, delvis delt trasé med Europavei 6)
Bjørum–Kjørbo (Akershus) (7,5 km) Strekninger med motortrafikkveiForlengelse av motorveien ved Bjørum over Isielva (ca. 0,5 km)
Elstangen–Nedre Nes (7,5 km)
Nymoen–Kalvsjø (15,7 km)
Roa–Grua (4,4 km, delt trasé med riksvei Riksvei 4)
Røgler–Lufthavnvegen (Lundbykrysset, ca. 600 m)
Kløfta–Nybakk (11,8 km, firefeltsvei)
Slomarka–Kongsvinger (15,1 km, firefeltsvei)
=== Tunneler ===
E16 har 60 av tunnelene på liste over veitunneler i Norge, i alt 95 km eller vel 15 % av E16s samlede lengde i Norge. Av 1039 km veitunnel på listen er over 9 % på E16. Av disse tunnelene er 51 (med samlet lengde 89 km) i Vestland fylke, over en strekning på omkring 240 km. På strekningen mellom Bergen og fylkesgrensen på Filefjell går 36,5 % av E16 i tunnel, strekningen har omkring 8,5 % av Norges veitunneler målt i lengde. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det 43,0 km i tunnel.
Mellom Bergen og Filefjell har E16 (per 2014) 55 tunneler på 270 kilometer slik at 1/3 av vegen, 91 kilometer, går i tunnel. Årlig drift og vedlikehold av disse tunnelen koster rundt 75 millioner kroner. Mellom Bergen og Filefjell er det 55 tunneler og 20 av disse er over 1 km. Mellom Bergen og Voss er 40 tunneler over en strekning på 90 kilometer, noe som i gjennomsnitt innebærer en tunnel annenhver kilometer. Av de 55 tunnelen Bergen-Filefjell er 33 anlagt på 1970-1980-tallet.
== Trafikk ==
=== Trafikkmengde ===
I forbindelse med påskeutfarten har det i ettermiddagstimene (13–15) ved Sollihøgda blitt registrert opptil 1000 til 1100 kjøretøy i timen (én hver 3,3 sekund).
=== Regularitet ===
==== Arna–Voss ====
Vegvesenet rangerte i 2020 E16 Bergen–Voss som den fjerde mest rasutsatte av alle offentlige veier i Norge. Det er eneste europavei på listen over de 20 mest rasutsatte.Fra 2000 til 2017 gikk det 338 skred på strekningen Arna–Voss. I perioden 2000–2014 var strekningen stengt 66 ganger av skred. Ifølge NRK har E16 mellom Trengereid (i Bergen kommune) og Voss vært stengt 200 ganger i perioden 2014–2018, i alt 999 timer. Veien ble i 2015 to ganger stengt flere dager i strekk på grunn av ras og rasfare mellom Vaksdal og Trengereid. E16 mellom Bergen og Voss har vært stengt 40 ganger i perioden 2000 til 2015 på grunn av ras.Alternativ rute på fylkesvei 7 (senere fylkesvei 49 og fylkesvei 79) gjennom Hardanger har liten kapasitet. I juni 2016 ble veien sperret av et stein- og jordras ved Hyvingstunnelen i Voss kommune, og i tillegg til fylkesvei 7 var omkjøring mulig på gamleveien over Bergsdalen og om Eksingedalen. Veien var i 2017 stengt i to dager etter at steiner løsnet fra taket i Nakkagjelstunnelen. I april 2018 ble veien stengt noen timer etter steinras ved Hjørnevik der et kjøretøy ble truffet. I desember 2021 var vegen stengt en dag etter steinskred mellom Evanger og Bolstad, mens trafikken ble omdirigert via Hardanger.I august 2019 gikk det jord- og steinras på begge sider av Bolstadtunnelen, slik at 16 kjøretøy ble sperret inne i nær 12 timer mens veien var stengt. I alt 19 personer ble innestengt mellom de to rasene inne i tunnelen. Omkjøringsmuligheten på fylkesvei 314 (nå fv5400) gjennom Bergsdalen ble også stengt av ras. I november 2022 ble veien stengt flere steder mellom Voss og Trengereid på grunn av flom.Vegvesenet satte i 2015–2016 opp nettinggjerder (fanggjerder) i de rasutsatte skråningene for å hindre stein og jord i å nå veibanen.
==== Voss-Lærdal ====
I august 2013 var Gudvangatunnelen stengt i seks uker etter brann i en lastebil og alternative veier og noen ferjesamband ble sterkt belastet. I august 2015 brant en turistbuss i tunnelen som ble stengt i tre uker med økt belastning på alternative veier. I mars 2019 brant et vogntog inne i tunnelen som ble stengt. Alternative ruter øst–vest når Gudvangatunnelen er stengt, er riksvei 7 over Hardangervidda eller E134 over Haukelifjell. Alternativ rute til Sogn er riksvei 13 over Vikafjellet (for personbiler) og E39 for annen trafikk. I 2015 ble det også satt inn ferge mellom Flåm og Gudvangen. I juli 2016 ble veien stengt mellom Gudvangen og Stalheim i fire dager av et 300 meter bredt steinras i Nærøydalen. I september 2016 ble veien stengt et par dager av steinras mellom Stalheimstunnelen og Sivletunnelen. Personbiler ble dirigert om Stalheimskleiva (gamleveien).
==== Filefjell ====
E16 over Filefjell er den av fjellovergangene (riksvei 7, riksvei 52, E134) mellom Oslo og Bergen som er minst stengt på grunn av dårlig vær. Vinteren 2019-2020 (etter at flere utbedringer var fullført) var strekningen stengt 34 timer. Til sammenligning var riksvei over Hardangervidda stengt over 1000 timer, E134 Haukelifjell stengt 279 timer, riksvei 52 Hemsedalsfjellet var stengt 92 timer og riksvei 15 Strynefjellet 544 timer.Avstanden Oslo–Bergen er omtrent 56 km lenger over Filefjell enn over Hardangervidda (riksvei 7).
Sommeren 2021 var veien stengt flere dager etter ras ved Vangsmjøsa og Øye.
== Bakgrunn ==
=== Lærdal og Valdres ===
Over Filefjell er en gammel ferdselsvei mellom øst og vest, særlig for bøndene i Valdres som hadde sin nærmest havn i Lærdal. Fjellstuen Maristova ble trolig etablert så tidlig som omkring 1300. Bøndene i Lærdal og Borgund hadde ansvar for vedlikehold av «landsveien» gjennom Lærdal og dessuten skyssplikt både i dalen og på fjellet, for denne tunge plikten var de lenge fritatt for militærtjeneste og hadde redusert skatt. I 1793 ble den «Bergenske Hovedvei» lagt over Hadeland, Valdres, Filefjell og til Lærdalsøyri der var båtskyss videre til Gudvangen eller Bergen. Denne «Kongeveien 1793» var den første kjørbare vei mellom øst og vest. Traseen gikk først fra Randsfjorden, gjennom Etnedal og over Tonsåsen (omtrent samme trasé som dagens fylkesvei 33). Over selve Filefjell gikk traseen frem til 1843 over Murkløpphøgda (Murklopphaugen) og nådde dermed på sitt høyeste rundt 1250 moh, mens dagens E16 går nede i dalen langs Smedsdalsvatnene. Mellom Kyrkjestølane og Maristova er derfor veien uberørt av senere anleggesarbeid og ligger omtrent som da den ble bygget. I selve Lærdal har det vanskelige partiet mellom Borgund stavkirke og Seltun (Vindhella og Galdane) vært omlagt flere ganger siden 1700-tallet, og flere generasjoner vei ligger der ved siden av hverandre.Stortinget vedtok i 1992 at stamveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over Filefjell. Et viktig argument fra samferdselsminister Kjell Opseth var at denne traseen har best regularitet.
=== Bergen-Voss ===
Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane, og kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger – en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget. Bergensbanen ble med Trollkona tunnel i 1987 flyttet langt inn i berget, og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen–Voss ble lagt langs Bolstadfjorden. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen, og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. Kluftafjellstunnelen går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16. Veien Dale–Evanger ble åpnet i 1992. Før det gikk europavei 68 over Norheimsund og Hardanger, dagens fylkesvei 7.NRK holdt i 2018 en uoffisiell kåring av «Norges verste vei». E16 på strekningen Bergen–Voss vant både den folkelige avstemningen og fagjuryens vurdering. Fagjuryen nevnte blant annet at veien har dårlige omkjøringsmuligheter (særlig for tungtrafikk), veien er rasutsatt, og at det har vært mange ulykker.
=== Ringerike og Bærum ===
Til 1977 gikk veien gjennom Hønefoss sentrum, og omkjøringsveien utenfor sentrum ble da åpnet. Til 2012 hadde veien endepunkt i Sandvika (Bærum) i kryss med E18. I 2012 ble veier mellom Hønefoss og riksgrensen omskiltet slik at veinummer E16 nå går videre fra Hønefoss via Gardermoen og Kongsvinger til grensen. Strekningen mellom Hønefoss og Sandvika ble da en arm.
=== Forlengelse i 2012 ===
På grunn av ønsker om å forlenge E16 til Gävle i Sverige (via Kongsvinger), gjennom omklassifisering av eksisterende veier, utredet Vegdirektoratet i august 2008 ulike ruteføringer for en forlenging av E16 mellom Bjørgo i Nord-Aurdal og Kongsvinger:
via Sandvika og Oslo (Europavei 18, Riksvei 150, Europavei 6 og Riksvei 2)
via Gardermoen (Riksvei 35, 174Fylkesvei 174 og Riksvei 2)
via Dokka og Gjøvik (33Fylkesvei 33, Riksvei 4, Europavei 6, Riksvei 25, Riksvei 3 og Riksvei 20)For ruteføringen via Dokka og Gjøvik var det også vurdert et delalternativ med ruteføring vest for Mjøsa, langs rv. 33 og rv. 177 til rv. 2.
Utredningen konkluderte:
«Den anbefalte ruteføringen er via Gardermoen. Ruteføringen gir god betjening av Oslo-regionen, Gardermoen hovedflyplass og trafikk fra Bergen og Vestlandet. Samtidig er ruta kortere og raskere mellom Hønefoss og Kongsvinger, enn å kjøre via Sandvika og Oslo. Omskiltingskostnader og økte kostnader til drift og vedlikehold på ruta er beskjedne. Ved en eventuell ruteføring parallelt med E18 og E6 gjennom Oslo vil omskiltingsutfordringene være betydelig større.»
«Dagens E16 mellom Hønefoss og Sandvika foreslås klassifisert som en arm av E16 mot Oslo. En beholder da sammenhengende europavegforbindelse mellom Oslo og Bergen. Mellom Gardermoen og rv. 2 Nybakk i Ullensaker anbefales ruteføring langs E6 og rv. 2 i stedet for rv. 174.»
Uavhengig av hvilket av disse alternativene man falt ned på ville man benytte seg av riksvei 200 videre fra Kongsvinger til Svenskegrensen. For planen totalt sett anbefalte man:
«Vegdirektoratet er positive til å tydeliggjøre vegforbindelsen og at dette gjøres ved å forlenge E16 til riksgrensen, gjennom omklassifisering av eksisterende veg. Forutsetningen er at svenske myndigheter går inn for en videreføring av E16 fra riksgrensen til Gävle. Vägverket i Sverige har i sin motsvarende rapport til Näringsdepartementet, stilt seg positive til en slik videreføring.»
Det vil si: via Gardermoen langs daværende Riksvei 35, Europavei 6, Riksvei 2 og Riksvei 200.Norges og Sveriges regjeringer søkte om forlengelse av E16 hos UNECE i Genève i oktober 2009, i Norge på strekningen Hønefoss – (Oslo) – Gardermoen – Kongsvinger – grensen.
Det ble godkjent, og E16 ble forlenget i mai 2011. Omskilting skjedde høsten 2012. Åpningsseremoni var 25. september 2012 i Kongsvinger.Strekningen Hønefoss–Gardermoen er foreslått som en del av en ringvei «ring 4» nord for Oslo. Vegvesenet la i sin utredning av forlengelsen til grunn at forlengelsen vil tydeliggøre Hokksund–Hønefoss–Gardermoen–Kløfta som ytre ringvei. Den skisserte 4 er tenkt å omfatte deler av riksvei 350, deler av europavei 134, Oslofjordtunnelen og en avlastningsvei mellom Romerike og Østfold langs Øyeren.
== Større ombygginger ==
=== Planlagte og pågående ===
==== Bergen–Sogn ====
Mellom Arna og Voss planlegges oppgradering til motorvei eller motortrafikkvei med til dels ny trasé. Veien planlegges i sammenheng med oppgradering av jernbanen Bergen–Voss som går parallelt. Liten plass til veikryss langs de bratte fjellsidene ved fjorden gjør at Vegvesenet vurderer å legge kryss i tunnel. Anleggsstart vil tidligst være i 2021, og etter planen skal strekningen Arna–Stanghelle gjennomføres først. Fra 2000 til 2017 var det 30 dødsulykker på strekningen. Fra 1993 til 2011 ble 32 personer drept i ulykker på strekningen, og det var i perioden 270 ulykker med personskader. Vestland fylkesting gikk i sin foreløpig innstilling i 2020 inn for utbedring av jernbane og vei (E16) mellom Arna og Voss som det viktigste samferdselsprosjektet i fylket de neste 12 årene. Fra 2010 til 2018 ble 154 personer drept eller skadet mellom Arna og Voss.I 2017 anslo Vegvesenet kostnaden for oppgradering av Arna–Stanghelle til 11 milliarder kroner. I 2018 ble kostnaden anslått til 21 milliarder kroner. I 2019 ble kostnadene anslått til 25 milliarder kroner. Samferdselsminister Jon Georg Dale uttalte da at regjeringen ville bygge ut strekningen som planlagt, selv om kostnadene blir høyere enn først antatt.
Forbi Trengereid planlegges ny trasé i berget innenfor eksisterende trasé. Et nettverk av tunneler og sjakter fra en nedlagt kalkgruve skaper utfordringer i planleggingen.
Gjennom Vaksdal er det aktuelt å legge veien utenfor bygdesenteret.
Gjennom Nærøydalen er E16 utsatt for steinskred. Tunnelene gjennom Stalheimskleivi (Sivletunnelen og Stalheimtunnelen) oppfyller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Vegvesenet vurderer en lang tunnel mellom Hylland (midt i Nærøydalen) og Fyre (i Voss kommune) for å løse disse problemene. Tunnelen er planlagt i bergen sør for eksisterende trasé (til høyre sett nedover Nærøydalen).
Mellom Tønjum og Stuvane nede i Lærdal skal det bygges tunnel på omkring 5 km på nordsiden av dalføret.
==== Filefjell ====
Utbedring og delvis omlegging på strekningen Borlaug (i Lærdal)–Øye (ved Vangsmjøsa), 40 km, over Filefjell, ble påbegynt i 2010. Deler av strekningen var klar i 2018, med en samlet kostnad på omkring 3 milliarder kroner. I 2020 hadde utbedringen av hele strekningen på 40 km kostet 3,44 milliarder kroner, 10 % mindre en budsjettert.Delvis ny vei fra Borlaug til Smedalsosen, inkludert Borlaugstunnelen (4100 m) ble klar i 2014.
Mellom Smedalsosen i Lærdal og Varpe bru i Vang er veien utbedret dels langs eksisterende trasé, dels med den nye Filefjelltunnelen (5780 m). Strekningen stod ferdig i 2017.
Varpe bru–Eidsbru ble utbedret i 2012 til 8,5 meter og med tre nye broer.
Mellom Eidsbru og Øye ble det anlagt 4,1 km helt ny vei inkludert Rødølstunnelen, åpnet september 2020. Anlegget kostet 760 millioner kroner.
For Kvamskleivane mellom Kvam og Øylo i Vang vurderes ulike muligheter for rassikring og ombygging, blant annet utbedring langs eksisterende trasé og ny tunnel (om lag 2 km) forbi Neset.
==== Valdres–Begnadalen ====
Mellom Fagernes og Hande i Vestre Slidre planlegges utbedring av en strekning med lav standard.
Mellom Fagernes og Bagn i Valdres ble veien utbedret mellom Bagn og Klosbøle. Strekningen på 11 kilometer stod ferdig høsten 2019.
På strekningen Bagn–Fønhus ble veien i 2014 utbedret hovedsakelig langs gammel trasé. Utvidet til 8,5 meter og tilgang til alternative veier for lokaltrafikk. Den nye Bergsundtunnelen går forbi et rasfarlig parti, og ved Briskebyen legges veien utenom bebyggelsen.
==== Ringerike–Sandvika ====
E16 mellom Sandvika og Hønefoss bygges ut til firefelts motorvei på hele strekningen, totalt rundt 40 kilometer. Prosjektet er delt opp i flere delstrekninger hvor strekningen Wøyen–Bjørum ble åpnet i 2009. Hele strekningen er ventet å være ferdig i 2028.
Strekningen Sandvika–Wøyen (3,5 km) ble påbegynt i 2015 og ble åpnet høsten 2019. Kostnaden er anslått til 3,8 milliarder kroner.
Bjørum–Skaret i Bærum er 8,4 kilometer og kostnaden er anslått til ca. 4 milliarder kroner. Byggestart er forventet i rundt årsskiftet 2020/21.
Skaret–Høgkastet i Hole vil være ca. 8,5 kilometer med en grovt anslått kostnad på 2 milliarder kroner. Antatt byggestart på denne strekningen er 2021/22.
Høgkastet–Hønefoss er en del av fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16. Veien får fire felt og fartsgrense på 110 km/t. Kostnadene for både vei og bane er anslått til minst 26 milliarder kroner. med antatt byggestart i 2021 og ferdigstillelse av veien i 2028/29.
==== Ringerike-Hadeland ====
Mellom Olum i Jevnaker og Nymoen i Ringerike bygges det tofelts vei. Strekningen er delt inn i to delstrekninger og kan inngå som en del av en ytre ring 4 rundt Oslo. Veien vil ifølge Statens vegvesen være viktig for å lede trafikken mellom områdene øst og vest for Oslo utenom Oslo.Olum–Eggemoen blir 12,4 km med en kostnad på rundt 2,65 milliarder kroner. I november 2017 startet de første arbeidene opp, med å anlegge adkomstvei for anleggsmaskiner til broen som skal gå over Randselva ferdigstilt. Traseen leder trafikken utenom Jevnaker sentrum, Roa–Hønefosslinjen krysses omtrent på samme sted som bro over Randselva. Deler av strekningen forbi Jevnaker sentrum ble åpnet i desember 2021, seks måneder før opprinelig plan. Strekningen med Randselva bru ble offisielt åpnet 7. juli 2022 av statsråd Jon-Ivar Nygård.
Eggemoen–Nymoen (ca. 7 km) er en forlengelse av prosjektet og er under planlegging. Strekningen gjøir det enklere å kjøre E16 mellom øst og vest. Nåværende strekning har utfordringer med Eggemobakkene som har stigningsprosent på 9 prosent og varierende trafikkforhold. Veien vil også bedre trafikk- og miljøforholdene i Hønefoss sentrum.
=== Historikk ===
På den felles traseen med Europavei 39 ble det i 2012 anlagt toplanskryss ved Nyborg i Åsane, og motorveien forlenget til Vågsbotn, der E39 og E16 deles i separate traseer.
Veien Indre Arna–Trengereid ble åpnet i 1990.
Veien Dale–Evanger ble åpnet i 1992. Før det gikk europavei 68 over Norheimsund, dagens 7Fylkesvei 7.
Ny tunnel bak Vossevangen, Vangstunnelen, ble åpnet i 2013 og førte gjennomgangstrafikken utenom sentrumsgatene.
Stalheimtunnelen og Sivletunnelen ble åpnet i 1980, og eliminerte Stalheimskleivi, en problematisk veistrekning.
Gudvangatunnelen ble åpnet i 1991 og Flenjatunnelen i 1985, men ble brukt for europaveien først da Lærdalstunnelen åpnet i 2000. Flåm/Aurland hadde vanlig ferjesamband med Gudvangen til 1991, idag går det en turistbåt på strekningen.
Lærdalstunnelen åpnet i 2000 etter 5 års byggearbeid, tunnelen ga helårs fergefri forbindelse. Før 2000 gikk E16 med ferge mellom Revsnes og Gudvangen.
Stuvane–Seltun bru (4,3 km) var i 2013 ferdig utvidet til 8,5 m, ny Seltun bru og rassvoller.
Seltatunnelen (2003) forbi Galdane og Borgundtunnelen (2004) forbi Vindhella forkortet veien med 5 km og erstattet et vanskelig parti.
En helt ny veistrekning med nye broer og Tuftåstunnelen åpnet i 2008, forkortet E16 gjennom Lærdal og førte trafikken utenom bebyggelsen.
Fra Borlaug i Lærdal kryss Riksvei 52 til Tyinkrysset ble større ombygging igangsatt høsten 2011. Borlaugstunnelen åpnet i juli 2014.
Utbedret strekning mellom Bagn og Fønhus åpnet for trafikk juli 2014.
Ny vei/motorvei Sollihøgda–Sandvika, Bærum, delstrekningen Bjørum–Vøyen (5 km) åpnet 26. mai 2009 (4 km firefelt). Vøyen–Kjørbo åpnet 10. oktober 2019.
Ny motortrafikkvei Kløfta–Kongsvinger. Delstrekning Kløfta–Nybakk (10,4 km) åpnet oktober 2007. Delstrekning Slomarka–Kongsvinger (16,5 km) åpnet 27. november 2014.
=== Vurderinger og politiske standpunkt ===
Politimeister Kaare Songstad i Vest politidistrikt, Eivind Hansen, administrerande direktør i Helse Bergen, og Christoffer Th. Knutsen distriktssjef i Heimevernet uttalt i november 2022 at veien har for lav standard og lite regularitet. De mener at veien er et problem for beredskapen på Vestlandet og er generelt for utrygg. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy er et av problemene ifølge disse tre.
== Kommuner og knutepunkter ==
For full oversikt over kryss, tunneler, kommuner og knutepunkter, se:
Se Europavei 16 (Vestland) for E16 gjennom Vestland fylke
Se Europavei 16 (Norge)/Veiliste øst for E16 gjennom fylkene Innlandet, Viken og armen til Bærum nær Oslo.
Se også:
Europavei 16 (Innlandet)
Europavei 16 (Viken)
== Alternative veier ==
Det finnes alternative veier til E16 for å reise fra et sted langs veien til et annet.
Det er 456 km Bergen–Hønefoss langs Europavei 16.
Bergen – Hønefoss: 7Fylkesvei 7/Riksvei 7 via Norheimsund og Geilo, 47 km kortere (409 km Bergen–Hønefoss), via Hardangerbrua
Voss – Hønefoss: Riksvei 13/Riksvei 7 via Geilo, 45 km kortere (411 km Bergen - Hønefoss), via Hardangerbrua
Aurland – Hønefoss: 50Fylkesvei 50/Riksvei 7 via Aurland-Hol, 27 km kortere (429 km), ingen ferge.
Lærdal – Hønefoss: Riksvei 52/Riksvei 7 via Hemsedal, 17 km kortere (439 km), ingen ferge.
Bergen – Oslo: Europavei 39 552Fylkesvei 552 48Fylkesvei 48 500Fylkesvei 500 49Fylkesvei 49 Riksvei 13 Europavei 134 Europavei 18 over Hattvik–Venjaneset, Gjermundshamn–Årsnes og Drammen, to ferger, 43 km kortere.
Fagernes – Gardermoen: 33Fylkesvei 33 34Fylkesvei 34 via Dokka, 15 km kortere.
== Se også ==
Europavei 16
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Ev16
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger
(no) Statens vegvesen – kolonnekjøringStamvegen E16 gjennom Aurland Artikkel fra Sogn og Fjordane fylkesarkiv
Teknisk Ukeblad: Jomfruelig vei til Gardermoen (omtale om strekning mellom Gardermoen og Rv4, den gang benevnt riksvei 35)
Vegvesenets vegkart
|
Veiliste for E16 delstrekning på Østlandet.
| 200,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Law_of_the_North
|
2023-02-04
|
The Law of the North
|
['Kategori:Pekere']
|
The Law of the North har flere betydninger:
The Law of the North (1917)
The Law of the North (1918)
|
The Law of the North har flere betydninger:
The Law of the North (1917)
The Law of the North (1918)
|
The Law of the North har flere betydninger:
| 200,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Turazzi
|
2023-02-04
|
Andrea Turazzi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Ikkesanmarinske katolske biskoper i San Marino', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Ferrara', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Andrea Turazzi (fødst 24. august 1948 i Stellata i provinsen Ferrara i Italia er katolsk biskop av San Marino-Montefeltro.
|
Andrea Turazzi (fødst 24. august 1948 i Stellata i provinsen Ferrara i Italia er katolsk biskop av San Marino-Montefeltro.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Andrea Turazzi ble presteviet den 27. mai 1972 av erkebiskop Natale Mosconi av Ferrara.
=== Biskop ===
Den 30. november 2013 utnevnte pave Frans ham til biskop av San Marino-Montefeltro. Erkebiskopen av Bologna, kardinal Carlo Caffarra, bispeviet ham den 25. januar 2014; medkonsekratorer var erkebiskopen av Ferrara-Comacchio, Luigi Negri, og den emeriterte erkebiskop av Ferrara-Comacchio, Paolo Rabitti. Han ble innføret i embedet den 2. mars 2014.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Pave Paul VI (1897-1978) *1954
Kardinal Giovanni Umberto Colombo (1902-1992) *1960
Kardinal Giacomo Biffi (1928-2015) *1976
Kardinal Carlo Caffarra (1938-2017) *1995
Biskop Andrea Turazzi (1948- ) *2014
== Referanser ==
|
Andrea Turazzi (fødst 24. august 1948 i Stellata i provinsen Ferrara i Italia er katolsk biskop av San Marino-Montefeltro.
| 200,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flesnes_gravplass
|
2023-02-04
|
Flesnes gravplass
|
['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Kvæfjord', 'Kategori:Gravlunder i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber']
|
Flesnes gravplass er en gravlund i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark fylke. Adkomst til gravlunden er via en stikkvei fra fylkesvei 7880.
Vest på gravlunden står et bårehus med klokketårn. Det finnes også en redskapsbod.
|
Flesnes gravplass er en gravlund i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark fylke. Adkomst til gravlunden er via en stikkvei fra fylkesvei 7880.
Vest på gravlunden står et bårehus med klokketårn. Det finnes også en redskapsbod.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over gravlunden (Allslekt.org)
Gravsøk (slektogdata.no)
|
Flesnes gravplass er en gravlund i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark fylke. Adkomst til gravlunden er via en stikkvei fra fylkesvei 7880.
| 200,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Boe
|
2023-02-04
|
Christoffer Boe
|
['Kategori:Amanda for beste debutant', 'Kategori:Amandaprisen 2003', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske regissører', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Christoffer Boe (født 1974) er en dansk filmregissør og manusforfatter.Han debuterte med spillefilmen Reconstruction fra 2003. For filmen vant han blant annet debutantprisen Camera d’Or under filmfestivalen i Cannes i 2003 og Amandaprisen 2003 i klassen Canal+ Nordisk debutant-Amanda. Han ble tildelt den danske Carl Th. Dreyer Prisen i 2004.
|
Christoffer Boe (født 1974) er en dansk filmregissør og manusforfatter.Han debuterte med spillefilmen Reconstruction fra 2003. For filmen vant han blant annet debutantprisen Camera d’Or under filmfestivalen i Cannes i 2003 og Amandaprisen 2003 i klassen Canal+ Nordisk debutant-Amanda. Han ble tildelt den danske Carl Th. Dreyer Prisen i 2004.
== Filmografi ==
2003: Reconstruction
2005: Allegro
2006: Offscreen
2010: Alting bliver godt igen
2010: Beast
2013: Spies & Glistrup
2016: Journal 64
2021: Smaken av sult
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christoffer Boe på Internet Movie Database
(sv) Christoffer Boe i Svensk Filmdatabas
(da) Christoffer Boe på Filmdatabasen
(da) Christoffer Boe på danskefilm.dk
(da) Christoffer Boe på danskfilmogtv.dk
(da) Christoffer Boe på Scope
(fr) Christoffer Boe på Allociné
(en) Christoffer Boe på AllMovie
(en) Christoffer Boe hos The Movie Database
|
Christoffer Boe (født 1974) er en dansk filmregissør og manusforfatter.
| 200,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/GSh-18
|
2023-02-04
|
GSh-18
|
['Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Russiske skytevåpen', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine']
|
GSh-18 (Kyrillisk: ГШ-18) er en pistol kamret i 9×19 mm utviklet av KBP Instrument Design Bureau i Tula i 1990-årene av de to designerne Gryazev og Shipunov.
|
GSh-18 (Kyrillisk: ГШ-18) er en pistol kamret i 9×19 mm utviklet av KBP Instrument Design Bureau i Tula i 1990-årene av de to designerne Gryazev og Shipunov.
== Historie ==
I Russland har pistolen blitt tatt i bruk av russlands væpnede styrker, innenrikstroppene, justisministeriet, innenriksdepartementet og politiet. I Syria har den blitt tatt i bruk av det syriske forsvaret og politiet.
== Design ==
GSh-18 har roterende pipe med kort rekylmekanisme og låst støtbunn med 10 låseklakker fordelt symmetrisk rundt pipen. Dette gir en relativt stort låseflate og en sterk låsing som gjør den egnet til å motstå slitasje fra kraftige høyhastighetsladninger over tid. Pistolen kan ogås brukes med vanlige 9×19 mm ladninger. Avtrekkermekanismen har et forspent fjærbelastet tennstempel. Glidestykket og det meste av delene er laget i stål, mens rammen er en polymerramme.
To forskjellige grepsutforminger har blitt observert. Pistolen er opprinnelig konstuert for en magasinkapasitet på 18 skudd. Magasinutløseren kan flyttes over for venstrehendte skyttere, og utstøteren fungerer også som en kammerindikator. Magasinene er dobbelradede med kryssmating
== Se også ==
MR-443 Gratsj (PYa), også kjent som «Jarygin-pistolen»
== Referanser ==
Михаил Дегтярев. Правнук «Токарева» // журнал «Калашников. Оружие. Боеприпасы. Снаряжение», No. 1, 2001 г. стр.10-18
9-миллиметровый пистолет ГШ-18 // журнал «Солдат удачи», No. 5 (80), 2001. стр.24-25
9х19 мм пистолет ГШ-18. Руководство по эксплуатации
== Eksterne lenker ==
KBP Instrument Design Bureau—official site
M.R. Popenker. GSh-18 (Russia) / "Modern Firearms"
Сергей Монетчиков. Арсенал: Пистолет ГШ-18 — детище тульских оружейников // Братишка 2006 No. 7.
|
// журнал "Ружьё", № 4, 2008A.G.
| 200,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nousukausi
|
2023-02-04
|
Nousukausi
|
['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Finske filmkomedier']
|
Nousukausi er en finsk svart komediefilm fra 2003 regissert av Johanna Vuoksenmaa. Filmen er Vuoksenmaas første spillefilm, mens manuset er skrevet av hennes ektemann, Mika Ripatti.Filmen vant tre priser under utdelingen av den finske Jussi-prisen i 2004: beste film, beste manus (Mika Ripatti) og beste musikk (Kerkko Koskinen). Den ble nominert til Amandaprisen 2003 i klassen Canal+ Nordisk debutant-Amanda.
|
Nousukausi er en finsk svart komediefilm fra 2003 regissert av Johanna Vuoksenmaa. Filmen er Vuoksenmaas første spillefilm, mens manuset er skrevet av hennes ektemann, Mika Ripatti.Filmen vant tre priser under utdelingen av den finske Jussi-prisen i 2004: beste film, beste manus (Mika Ripatti) og beste musikk (Kerkko Koskinen). Den ble nominert til Amandaprisen 2003 i klassen Canal+ Nordisk debutant-Amanda.
== Handling ==
Et misfornøyd par fra IT-bransjen, uten barn og et fancy hus i et prestisjefullt nabolag, har noen uker fri før ektemannens nye karriere skal begynne. Mannen er misunnelig på vennenes eksotiske ferie-destinasjoner, og møter en agent fra et reisebyrå på en fest. Han får dermed tilbud om den ultimate opplevelsen, som ingen av vennene deres noensinne har vært med på: en måneds ferie under fiktiv identitet i Jakomäki, en forstad med leiligheter i Helsingfors. Men en del av denne avtalen er at deres kredittkort, husnøkler, telefoner, pass og kjøretøy alle byttes inn for en nedslitt leilighet og fire konvolutter hver med en ukentlig kontanter - en konvolutt for hver uke.
Men når de skal opptre som et arbeidsledige par, blir deres troverdighet ofte stilt spørsmål ved av deres nye naboer. Imidlertid oppdager paret etter den første uken på ferie at den andre konvolutten er helt tom for penger, og at reisebyrået hvor de kjøpte ekstrem-ferien deres egentlig ikke eksisterer i virkeligheten.
== Skuespillere ==
Petteri Summanen: Janne Saari
Tiina Lymi: Katri Saari
Kari-Pekka Toivonen: Kari
Juha Veijonen: Heikki
Katja Kukkola: Kiti
Vilma Juusonen: Taru
Antti Virmavirta: Ilpo Heino
Ville Virtanen : Erik Sten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nousukausi på Internet Movie Database
(en) Nousukausi på AllMovie
(en) Nousukausi på Turner Classic Movies
(en) Nousukausi på Rotten Tomatoes
|
Nousukausi er en finsk svart komediefilm fra 2003 regissert av Johanna Vuoksenmaa. Filmen er Vuoksenmaas første spillefilm, mens manuset er skrevet av hennes ektemann, Mika Ripatti.
| 200,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1984
|
2023-02-04
|
Filosofiåret 1984
|
['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1984', 'Kategori:Politikk i 1984', 'Kategori:Vitenskap i 1984']
|
Filosofiåret 1984 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1984.
|
Filosofiåret 1984 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1984.
== Hendelser ==
== Publiseringer ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Filosofiåret 1984 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1984.
| 200,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1962
|
2023-02-04
|
Filosofiåret 1962
|
['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1962', 'Kategori:Politikk i 1962', 'Kategori:Vitenskap i 1962']
|
Filosofiåret 1962 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1962.
|
Filosofiåret 1962 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1962.
== Hendelser ==
== Publiseringer ==
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1962 er enten: 60 eller 61 år.
== Referanser ==
|
Filosofiåret 1962 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1962.
| 200,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kopps
|
2023-02-04
|
Kopps
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Svenske filmkomedier']
|
Kopps er en svensk filmkomedie regissert av Josef Fares.Handlingen er lagt til det lille stedet Högboträsk hvor politistasjonen står i fare for å bli lagt ned på grunn av for lite kriminalitet på stedet. Hovedrollene spilles av Fares Fares, bror til regissør Josef Fares, Torkel Petersson, Göran Ragnerstam og Sissela Kyle.
Filmen vant blant annet publikumsprisen under Filmfest Hamburg og prisen for beste europeiske film under filmfestivalen i Montreal. Den ble nominert til Amandaprisen 2003 i klassen årets utenlanske film.
|
Kopps er en svensk filmkomedie regissert av Josef Fares.Handlingen er lagt til det lille stedet Högboträsk hvor politistasjonen står i fare for å bli lagt ned på grunn av for lite kriminalitet på stedet. Hovedrollene spilles av Fares Fares, bror til regissør Josef Fares, Torkel Petersson, Göran Ragnerstam og Sissela Kyle.
Filmen vant blant annet publikumsprisen under Filmfest Hamburg og prisen for beste europeiske film under filmfestivalen i Montreal. Den ble nominert til Amandaprisen 2003 i klassen årets utenlanske film.
== Skuespillere ==
Fares Fares - Jacob
Torkel Petersson - Benny
Göran Ragnerstam - Lasse
Sissela Kyle - Agneta
Eva Röse - Jessica Lindblad
Christian Fiedler - Folke
Erik Ahrnbom - Håkan
Harry Goldstein - Göran
Michael Fares - Mike
Viktor Friberg - Janne
Jan Fares - Mikes far
Yngve Dahlberg - Gunnar
Kerstin Hellström - barnehagelærer
Jerker Fahlström: Hasse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kopps på Internet Movie Database
(no) Kopps hos Filmfront
(sv) Kopps i Svensk Filmdatabas
(da) Kopps i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Kopps på Allociné
(nl) Kopps på MovieMeter
(en) Kopps på AllMovie
(en) Kopps på Rotten Tomatoes
|
Kopps er en svensk filmkomedie regissert av Josef Fares.
| 200,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars-G%C3%B6ran_Pettersson
|
2023-02-04
|
Lars-Göran Pettersson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Svenske regissører']
|
Lars-Göran Pettersson (født 1943) er en svensk filmregissør og manusforfatter.Han har blant annet regissert den norsk-samiske spillefilmen Bázo fra 2003 som ble nominert til to priser foran Amandaprisen 2004: årets beste kinofilm og årets kvinnelige skuespiller (Anita Suikkari).
|
Lars-Göran Pettersson (født 1943) er en svensk filmregissør og manusforfatter.Han har blant annet regissert den norsk-samiske spillefilmen Bázo fra 2003 som ble nominert til to priser foran Amandaprisen 2004: årets beste kinofilm og årets kvinnelige skuespiller (Anita Suikkari).
== Filmografi ==
1983; Motorsågen, TV-serie (manus og regi)
1984; Olle Möller, TV-film (manus og regi)
1985; Frövi nästa, TV-film (regi)
1986; Hövdingen, TV-serie (manus og regi)
1988: Som man ropar, TV-serie (manus og regi)
1989: Tiger Rag, TV-film (regi)
1990: Gränslots, film (manus og regi)
1992: Mysteriet med det levende lik, TV-serie (manus og regi)
1995: Skáidi, TV-serie (regi)
1999: Britt-Yngves, TV-serie (regi)
2001: Amerikabilen, TV-serie (regi)
2003: Bázo, film (manus og regi)
2007: Blåbärskriget, film (manus og regi)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lars-Göran Pettersson på Internet Movie Database
(sv) Lars-Göran Pettersson i Svensk Filmdatabas
(da) Lars-Göran Pettersson på Filmdatabasen
(en) Lars-Göran Pettersson hos The Movie Database
|
Lars-Göran Pettersson (født 1943) er en svensk filmregissør og manusforfatter.
| 200,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giacomo_Giuseppe_Beltritti
|
2023-02-04
|
Giacomo Giuseppe Beltritti
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Cuneo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Giacomo Giuseppe Beltritti (født 23. desember 1910 i Peveragno i Piemonte i Italia; død 1. november 1992 i Jerusalem) var en italiensk katolsk geistlig og latinsk patriark av Jerusalem.
|
Giacomo Giuseppe Beltritti (født 23. desember 1910 i Peveragno i Piemonte i Italia; død 1. november 1992 i Jerusalem) var en italiensk katolsk geistlig og latinsk patriark av Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Beltritti kom i 1926 til Det hellige land, og studerte ved det latinske patriarkalpresteseminar i Beit Jala. Den 15. april 1933 ble ham presteviet. Etter grunnleggelsen ab staten Israel i Israel i 1948, og likeså etter den israelske besettelse av Vestjordanlandet og Øst-Jerusalem i 1967, hjalp han palestinske flyktninger.
=== Koadjutorpatriark ===
Pave Paul VI utnevnte Giacomo Beltritti den 21. september 1965 til koadjutorpatriark av Jerusalem og til titulærbiskop av Cana. Den 10. oktober samme år ble han bispeviet i Gravkirken av patriarken av Jerusalem, Alberto Gori O.F.M.; medkonsekratorer var Mikhayl Assaf, erkeepark av Petra og Philadelphia, og Hanna Kaldany, hjelpebiskop i Jerusalem.
Han rakk dermed å delta på siste sesjon av Det andre Vatikankonsil i Roma.
=== Latinsk patriark av Jerusalem ===
Ved Goris død den 25. november 1970 ble Beltritti hans etterfølger som patriark. I dette embede ledet han i 17 år den latinske katolske kirke i Israel, på den okkuperte Vestbredden og i Gazastripen, i Jordan og på Kypros. Han animerte mange unge palestinene til å bli prester, og utbygde det katolske skolevesenet.
=== Fratreden ===
Den 11. desember 1987 innvilget pave Johannes Paul II Beltrittis aldersbetingede fratredenssøknad. Hans etterfølger ble Michel Sabbah, som første palestiner på denne post. I det følgende underviste Beltritti religion ved den katolske kirkes skole i Deir Rafat, der han bodde i stedets kloster.
Han døde under et besøk til Jerusalem, 81 år gammel.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Patriark Alberto Gori O.F.M. (1889-1970) *1949
Patriark Giacomo Giuseppe Beltritti (1910-1992) *1965
== Referanser ==
|
Giacomo Giuseppe Beltritti (født 23. desember 1910 i Peveragno i Piemonte i Italia; død 1.
| 200,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sabina_Murray
|
2023-02-04
|
Sabina Murray
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filippinske forfattere', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Sabina Murray (født 1968) er en filipinsk-amerikansk forfatter og manusforfatter.Hun skrev manuset til Hans Petter Molands film The Beautiful Country fra 2004 sammen med Larry Gross og Terrence Malick. For manuset ble hun og Gross nominert til Amandaprisen 2004 i klassen årets filmmanuskript.
|
Sabina Murray (født 1968) er en filipinsk-amerikansk forfatter og manusforfatter.Hun skrev manuset til Hans Petter Molands film The Beautiful Country fra 2004 sammen med Larry Gross og Terrence Malick. For manuset ble hun og Gross nominert til Amandaprisen 2004 i klassen årets filmmanuskript.
== Bibliografi ==
Slow Burn (1990)
A Carnivore's Inquiry (2004)
The Caprices (2002)
Forgery (2007)
Tales Of the New World (2011)
Valiant Gentlemen (2016)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sabina Murray på Internet Movie Database
(en) Sabina Murray på AllMovie
(en) Sabina Murray hos The Movie Database
|
Sabina Murray (født 1968) er en filipinsk-amerikansk forfatter og manusforfatter.
| 200,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larry_Gross
|
2023-02-04
|
Larry Gross
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmregissører fra USA', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Larry Gross (født 1953) er en manusforfatter, filmprodusent og regissør fra USA. Han har skrevet manus til filmer som 48 timer (1982), Nye 48 timer (1990) og We Don’t Live Here Anymore (2004), og er kjent for samarbeidet med Walter Hill.Han medvirket også til manuset til Hans Petter Molands film The Beautiful Country fra 2004 sammen med Sabina Murray og Terrence Malick. For manuset ble han og Murray nominert til Amandaprisen 2004 i klassen årets filmmanuskript.
|
Larry Gross (født 1953) er en manusforfatter, filmprodusent og regissør fra USA. Han har skrevet manus til filmer som 48 timer (1982), Nye 48 timer (1990) og We Don’t Live Here Anymore (2004), og er kjent for samarbeidet med Walter Hill.Han medvirket også til manuset til Hans Petter Molands film The Beautiful Country fra 2004 sammen med Sabina Murray og Terrence Malick. For manuset ble han og Murray nominert til Amandaprisen 2004 i klassen årets filmmanuskript.
== Filmografi ==
=== Film ===
Headin' for Broadway (1980)
48 timer (1982)
Streets of Fire (1984)
Nye 48 timer (1990)
Geronimo: An American Legend (1993)
This World, Then the Fireworks (1997)
Chinese Box (1997)
Fiksjonens makt (1998)
True Crime (1999)
Crime and Punishment in Suburbia (2000)
The Virginian (2000)
Prozac Nation (2001)
We Don't Live Here Anymore (2004)
The Beautiful Country (2004)
Say It in Russian (2007)
Veronika Decides to Die (2009)
Porto (2016)
=== TV ===
The New Mike Hammer (1984), 1 episode
MacGyver (1986), 1 episode
The Loner (1988), TV-film
Midnight Caller (1989), 1 episode
David (1997), TV-film
Rear Window (1998), TV-film
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Larry Gross på Internet Movie Database
(sv) Larry Gross i Svensk Filmdatabas
(da) Larry Gross på Filmdatabasen
(da) Larry Gross på Scope
(fr) Larry Gross på Allociné
(en) Larry Gross på AllMovie
(en) Larry Gross hos The Movie Database
|
Larry Gross (født 1953) er en manusforfatter, filmprodusent og regissør fra USA. Han har skrevet manus til filmer som 48 timer (1982), Nye 48 timer (1990) og We Don’t Live Here Anymore (2004), og er kjent for samarbeidet med Walter Hill.
| 200,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luigi_Barlassina
|
2023-02-04
|
Luigi Barlassina
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. september', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Torino', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Luigi (Aloysius) Barlassina (født 30. april 1872 i Torino i Italia, død 27. september 1947) var den latinske patriark av Jerusalem.
|
Luigi (Aloysius) Barlassina (født 30. april 1872 i Torino i Italia, død 27. september 1947) var den latinske patriark av Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Luigi Barlassina ble presteviet 22. desember 1894. Han tok doktorgrader i teologi og kirkerett. I 1911 ble han spiritual for Collegio de Propaganda Fide i Roma, og fra 1912 til 1918 vicario curato ved Lateranbasilikaen.
=== Hjelpebiskop i Jerusalem ===
Pave Benedikt XV utnevnte ham i 1918 til titulærbiskop av Capharnaum og til hjelpebiskop i Jerusalem. Han ble bispeviet av kardinal Basilio Pompili den 8. september 1918 i Roma; medtkonsekratorer var Pietro Alfonso Jorio (Iorio), emeritert erkebiskop av Taranto, og Americo Bevilacqua, emeritert biskop av Alatri. I 1919 ble han apostolisk administrator for Jerusalem.
=== Patriark av Jerusalem ===
Han ble i 1920 utnevnt av pave Pius XI til latinsk patriark av Jerusalem.
Luigi Barlassina grunnla i 1927 klosteret Deir Rafat og valfartsstedet til ære for Maria, Palestinas dronning.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
Kardinal Luigi Barlassina (1872-1947) *1918
== Referanser ==
|
Luigi (Aloysius) Barlassina (født 30. april 1872 i Torino i Italia, død 27.
| 200,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Lutz
|
2023-02-04
|
Bob Lutz
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer i U.S. Marine Corps', 'Kategori:Personer fra Zürich', 'Kategori:Personer tilknyttet BMW', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Robert Anthony Lutz (født 1932) er særlig kjent som det tyske Opel-konsernets salgsdirektør for Europa i perioden 1961–1971. Opel-konsernet var på denne tiden den største bilprodusenten i General Motors etter Chevrolet. Hans tiltredelse i 1961 førte til at Opel fikk et mer sportslig image. Særlig kjent under hans ledelse er B-modellene av Kaptein/Admiral/Diplomat (1969-77), Rekord C / Commodore A, Rekord D / Commodore B, Ascona A, Manta A, GT og Kadett B produsert på den tiden og begynnelsen av 1970-årene. Fra å være «dovendyret på Autobahn» som BMW- og Mercedes-eiere vinket til høyre fil, utviklet Opel seg, ifølge Lutz, til å bli en bil med respektable ytelser i venstrefilen som utkonkurrerte de fleste BMW-er og Mercedeser.
Lutz forlot Opel i 1971 til fordel for en tilsvarende stilling i BMW med betydelig høyere årslønn. Takket være sine gode kontakter i Opel, sørget han for at BMW fikk hjelp av Opel til å bygge opp en designavdeling, noe BMW på dette tidspunktet ikke hadde.
Etter fire år i BMW startet han i Ford. Han har også vært i Chrysler.
|
Robert Anthony Lutz (født 1932) er særlig kjent som det tyske Opel-konsernets salgsdirektør for Europa i perioden 1961–1971. Opel-konsernet var på denne tiden den største bilprodusenten i General Motors etter Chevrolet. Hans tiltredelse i 1961 førte til at Opel fikk et mer sportslig image. Særlig kjent under hans ledelse er B-modellene av Kaptein/Admiral/Diplomat (1969-77), Rekord C / Commodore A, Rekord D / Commodore B, Ascona A, Manta A, GT og Kadett B produsert på den tiden og begynnelsen av 1970-årene. Fra å være «dovendyret på Autobahn» som BMW- og Mercedes-eiere vinket til høyre fil, utviklet Opel seg, ifølge Lutz, til å bli en bil med respektable ytelser i venstrefilen som utkonkurrerte de fleste BMW-er og Mercedeser.
Lutz forlot Opel i 1971 til fordel for en tilsvarende stilling i BMW med betydelig høyere årslønn. Takket være sine gode kontakter i Opel, sørget han for at BMW fikk hjelp av Opel til å bygge opp en designavdeling, noe BMW på dette tidspunktet ikke hadde.
Etter fire år i BMW startet han i Ford. Han har også vært i Chrysler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bob Lutz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Robert Anthony Lutz (født 1932) er særlig kjent som det tyske Opel-konsernets salgsdirektør for Europa i perioden 1961–1971. Opel-konsernet var på denne tiden den største bilprodusenten i General Motors etter Chevrolet.
| 200,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luigi_Piavi
|
2023-02-04
|
Luigi Piavi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Det osmanske rike', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1905', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1833', 'Kategori:Italienske fransiskanere', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Latinske patriarker av Jerusalem', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ravenna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske katolske biskoper i Det hellige land']
|
Luigi Piavi (Biavi) O.F.M. (født 17. mars 1833 i Ravenna i Kirkestaten; død 24. januar 1905 i Jerusalem i Det osmanske rike) var latinsk patriark av Jerusalem.
|
Luigi Piavi (Biavi) O.F.M. (født 17. mars 1833 i Ravenna i Kirkestaten; død 24. januar 1905 i Jerusalem i Det osmanske rike) var latinsk patriark av Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Luigi Piavi ble presteviet i 1855. Han lærte seg arabisk i Harissa.
=== Biskop, apostolisk vikar av Aleppo ===
Pave Pius IX utnevnte Luigi Piavi i 1876 til apostolisk delegat til Syria og satte ham til apostolisk vikar av Aleppo. Han ble bispeviet til titulærbiskop av Siunia den 18. november 1876 av kardinal Alessandro Franchi; medkonsekrerende var erkebiskop Edward Henry Howard of Norfolk og biskop Ignazio Camillo Guglielmo Maria Pietro Persico, O.F.M.Cap.
=== Patriark av Jerusalem ===
I 1889 utnevnte pave Leo XIII til latinsk patriark av Jerusalem. Han innehadde dette embedet til sin død i 1905
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532–1602) *bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Erkebiskop Enrico Enríquez (1701–1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698–1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724–1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751–1816) *1773
Pave Pius VIII (1761–1830) *1816
Pave Pius IX (1792–1878) *1829
Kardinal Alessandro Franchi (1819–1878) *1856
Patriark Luigi Piavi (1833–1905) *1886
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luigi Piavi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Luigi Piavi (Biavi) O.F.
| 200,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aylar_Lie
|
2023-02-04
|
Aylar Lie
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Glamourmodeller', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn født i Iran', 'Kategori:Norske nakenmodeller', 'Kategori:Norske pokerspillere', 'Kategori:Personer fra Teheran', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere']
|
Aylar Lie (født 12. februar 1984 i Teheran i Iran) er en norsk skuespiller, pokerspiller og tidligere nakenmodell.
|
Aylar Lie (født 12. februar 1984 i Teheran i Iran) er en norsk skuespiller, pokerspiller og tidligere nakenmodell.
== Oppvekst ==
Lie kom til Norge fra Iran som toåring sammen med foreldrene, som politiske flyktninger. Faren ble kort tid etter fengslet etter et overfall på moren med kniv. Moren var ikke i stand til å ta vare på datteren og skrev over foreldreretten til faren da han kom ut av fengsel to år senere. Barnevernet motsatte seg dette og plasserte henne på barnehjem da hun var fem år. To år senere kom hun til et norsk fosterhjem. Som 16-åring ble hun sendt til Iran av faren for å treffe familie og slekt og ble holdt der mot sin vilje i to år til den norske ambassaden til slutt hjalp henne hjem.
== Karriere ==
Etter at Lie kom tilbake til Norge fra Iran reiste hun som 18-åring til USA for å treffe moren, som hun ikke hadde sett siden hun var liten. Hun havnet etter eget utsagn i dårlig selskap med mye narkotikamisbruk. Under et opphold i USA (2002-2003) deltok hun i innspillingen av en del pornografiske filmer som siden har blitt resirkulert under ulike titler. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble hennes filminnspillinger kjent, og hun ble diskvalifisert fra finalen i skjønnhetskonkurransen Frøken Norge i august 2004.
Samme år påstod Lie, sammen med glamourmodellen Lene Alexandra Øien, å ha hatt sex med den britiske sangeren Robbie Williams.
Han fortalte senere på direktesendt TV at påstandene var rent oppspinn. PR-stuntet fikk betydelig oppmerksomhet, og Lie og Øien havnet på forsiden av det britiske avisen The Sun.Lie forsøkte seg som modell i modellbyrået MSR, og hennes første oppdrag i Norge var for nettsiden OnlineMagasinet.no og i ukebladet Vi Menn nr. 39 i 2002, der hun poserte under navnet Sha Dianati. Hun hadde også en gjesteopptreden i reality-serien Big Brother på TVNorge i 2005. Hun ble sendt inn i Big Brother-huset for å gjøre deltakeren Elita Löfblad sjalu på meddeltakeren Klas Andersen. Oppdraget ble vellykket, og Lie forlot huset igjen etter bare fire dager. Høsten samme år lanserte Lie sitt eget glamourmodellbyrå kalt «Team Aylar». Hun la ned virksomheten året etter.
I 2006 fikk Lie utgitt en singel med sin versjon av Sabrina-sangen «Boys Boys Boys». Høsten 2006 arbeidet hun sammen med Aune Sand med innspillingen av filmen Dådyr. Sommeren 2007 var Lie med som gjesteartist på Yousef Hadaouis singel og musikkvideo «Mamacita». Videoen ble raskt en favoritt på YouTube, og Yousef og Lie opptrådte på Russefeber med 5 000 tilskuere og på Norway Cup samme sommer. Hun har også deltatt i flere musikkvideoer til Basshunter. Lie fikk i 2008 rollen som sigøynerkvinnen Lexia i den norske barnefilmen Yohan der rollefiguren bygger på historien til sigøynerkvinnen Raya. Siden 2009 har Lie studert, men hun deltok i Skal vi danse på TV 2, hvor hun kom til finalen, og i 2011 var hun med i programmet Det blir bedre på TV3 der hun fortale historien om omsorgssvikten hun hadde opplevd i sin barndom. I 2012 spiller Lie gjesterollen som «divaen» Kassandra i Hotel Cæsar.
Fra februar til oktober 2013 var Aylar programleder for programmet Eurojackpot på TV 2, sammen med Geir Håkonsund.
Vinteren 2017 deltok hun i realityserien Kjendis-Farmen på TV2.I 2017 kom Lie på andreplass på listen over Norges beste pokerspillere, Vi Menns Gullhånda, bare slått av Preben Stokkan. I 2018 vant hun Gullhånda, som ble delt ut under Vi Menns Pokergalla 2. mars 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aylar Lie på Internet Movie Database
(no) Aylar Lie hos Filmfront
(en) Aylar Lie hos The Movie Database
(en) Aylar Lie på Discogs
(en) Aylar Lie på MusicBrainz
(en) Aylar Lie – Global Poker Index
(en) Aylar Lie – The Hendon Mob
(en) Aylar Lie – World Series of Poker
(en) Aylar Lie – World Poker Tour
(en) Aylar Lie på Instagram
(en) Aylar Lie på YouTube
(no) Aylar forteller om sitt ville liv - VG 2004
|
The Lie har flere betydninger:
| 200,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Lion_and_the_Mouse
|
2023-02-04
|
The Lion and the Mouse
|
['Kategori:Pekere']
|
The Lion and the Mouse har flere betydninger:
The Lion and the Mouse (1914)
The Lion and the Mouse (1919)
|
The Lion and the Mouse har flere betydninger:
The Lion and the Mouse (1914)
The Lion and the Mouse (1919)
|
The Lion and the Mouse har flere betydninger:
| 200,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Harbour
|
2023-02-04
|
David Harbour
|
['Kategori:Pekere']
|
David Harbour kan vise til:
Paul David Harbour, amerikansk bassgitarist og komponist
David Harbour (skuespiller), amerikansk skuespiller
|
David Harbour kan vise til:
Paul David Harbour, amerikansk bassgitarist og komponist
David Harbour (skuespiller), amerikansk skuespiller
|
David Harbour kan vise til:
| 200,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Autumn_of_Pride
|
2023-02-04
|
The Autumn of Pride
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']
|
The Autumn of Pride er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av W. P. Kellino.
|
The Autumn of Pride er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av W. P. Kellino.
== Skuespillere ==
Nora Swinburne – Peggy Naylor
David Hawthorne – John Lytton
Mary Dibley – Helen Stone
Cecil Morton York – Abel Lytton
Cecil del Gue – Mr. Naylor
Clifford Heatherley – George Pentecost
Donald Castle – Willoughby
C. Hargrave Mansell – Handley
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Autumn of Pride på Internet Movie Database
(en) The Autumn of Pride på AllMovie
|
The Autumn of Pride er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av W. P.
| 200,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Avenging_Arrow
|
2023-02-04
|
The Avenging Arrow
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Kinoføljetonger fra USA', 'Kategori:Stum-eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Stum-thrillerfilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA', 'Kategori:Tapte filmer fra USA']
|
The Avenging Arrow er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1921, regissert av William J. Bowman og W.S. Van Dyke. Føljetongen består av 15 filmer og er antatt tapt.
|
The Avenging Arrow er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1921, regissert av William J. Bowman og W.S. Van Dyke. Føljetongen består av 15 filmer og er antatt tapt.
== Handling ==
En ung kvinne forsøker å finne ut den egentlige årsaken til hvorfor alle hennes kvinnelige forfedre har blitt myrdet før de fylte 21 år.
== Skuespillere ==
Ruth Roland som Anita Delgado
Edward Hearn som Ralph Troy
Virginia Ainsworth som Luiza Traganza
S.E. Jennings som Don Jose Delgado
William Steele som Don Carlos Martinez
Frank Lackteen som Pablo
James Robert Chandler
Otto Lederer som Joaquin Ruiz
Vera Sisson som White Faun
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Avenging Arrow på Internet Movie Database
(en) The Avenging Arrow på AllMovie
|
The Avenging Arrow er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1921, regissert av William J. Bowman og W.
| 200,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bachelor_Apartments
|
2023-02-04
|
Bachelor Apartments
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Bachelor Apartments er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Johnnie Walker.
|
Bachelor Apartments er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Johnnie Walker.
== Skuespillere ==
Georgia Hopkins som June Shelton
Fred Howard som I.O. Underwood
George Dupree som Thomas Shelton
Zadee Burbank som Mrs. Shelton
George Reynolds som Bert Morely
Edward M. Favor som Howard Thorpe
Eva Gordon som Pearl Thorpe
Ruby Davis som Suzette
Edward Boulden som Harold Wright
Joseph Donohue
Bernard Nedell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
|
Bachelor Apartments er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Johnnie Walker.BACHELOR APARTMENTS
| 200,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Bachelor%E2%80%99s_Club
|
2023-02-04
|
The Bachelor’s Club
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921']
|
The Bachelor's Club er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av A. V. Bramble.
|
The Bachelor's Club er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av A. V. Bramble.
== Skuespillere ==
Ben Field som Peter Parker
Ernest Thesiger som Israfel Mondego
Mary Brough som Mrs. Parker
Sydney Fairbrother som Tabitha
Arthur Pusey som Paul Dickray
Margot Drake som Jenny Halby
James Lindsay som Eliot Dickray
Sidney Paxton som Caleb Twinkletop
A.G. Poulton som Edward Halby
Arthur Cleave som Warlock Combs
Dora Lennox
Jack Denton som Mandeville Brown
Alice De Winton
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Bachelor's Club på Internet Movie Database
|
The Bachelor's Club er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av A. V.
| 200,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Bait_(1921)
|
2023-02-04
|
The Bait (1921)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Bait er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Tourneur.
|
The Bait er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Tourneur.
== Handling ==
Historien følger Bennett Barton, en kjeltring som planlegger å bruke den attraktive Joan Granger som agn - for å utpresse millionæren John Warren.
== Skuespillere ==
Hope Hampton som Joan Grainger
Harry Woodward som John Warren
Jack McDonald som Bennett Barton
James Gordon som John Garson
Rae Ebberly som Dolly
Joe Singleton som Simpson
Poupee Andriot som Madeline
Dan Crimmins, Jr. som Jimmy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Bait på Internet Movie Database
(nl) The Bait på MovieMeter
(en) The Bait på AllMovie
|
The Bait er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Maurice Tourneur.The BaitTHE BAIT
| 200,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Bakery
|
2023-02-04
|
The Bakery
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kortfilmer fra 1920-årene', 'Kategori:Stum-filmkomedier fra USA', 'Kategori:Stum-kortfilmer fra USA']
|
The Bakery er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Norman Taurog og Larry Semon.
|
The Bakery er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Norman Taurog og Larry Semon.
== Handling ==
Den velmenende, men veldig uheldige, bakeri-medarbeideren Larry er involvert i en rekke slapstick-uhell på arbeidsplassen sin. Men etter å ha fått bakeri-eieren til å falle i et stort kar full av kake-deig, risikerer Larry å miste jobben sin.
Men han løser dette problemet ved å forhindre et ran planlagt av formannen ved bakeriet.
== Skuespillere ==
Larry Semon som Larry
Oliver Hardy
Frank Alexander
Norma Nichols
William Hauber
Grover Ligon
Eva Thatcher
Pete Gordon
Al Thompson
Jack Duffy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Bakery på Internet Movie Database
|
The Bakery er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Norman Taurog og Larry Semon.The Bakery
| 200,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bar_Nothin%E2%80%99
|
2023-02-04
|
Bar Nothin’
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Bar Nothin' er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Edward Sedgwick.
|
Bar Nothin' er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Edward Sedgwick.
== Skuespillere ==
Buck Jones som Duke Smith
Ruth Renick som Bess Lynne
Arthur Edmund Carewe som Stinson
Jim Farley som Bill Harliss
William Buckley som Harold Lynne
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
|
Bar Nothin er en amerikansk stumfilm fra 1921 regissert av Edward Sedgwick.BAR NOTHIN'
| 200,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bare_Knuckles_(1921)
|
2023-02-04
|
Bare Knuckles (1921)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Bare Knuckles er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James P. Hogan.
|
Bare Knuckles er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James P. Hogan.
== Handling ==
Tim McGuire, kjent som "The Brute" i San Franciscos underverden, har en adoptert en familie inkludert vennen Abie og en tidligere professor og datteren hans. Når han redder en besøkende, Lorraine Metcalf, fra en gjeng kjeltringer, gir faren hennes ham en stilling som byggeleder for et dam-prosjekt i Sierras.
Men selskapet deres blir i all hemmelig motarbeidet av en rivaliserende gjeng hjulpet av en uærlig ansatt ved selskapet deres, som også kidnapper Lorraine. Tim blir derfor nødt til å redde arbeidsplassen deres fra å bli fullstendig ødelagt i en stor dynamitt-eksplosjon, samtidig ønsker han å bli kjæreste med Lorraine.
== Skuespillere ==
William Russell som Tim McGuire
Mary Thurman som Lorraine Metcalf
Correan Kirkham som Fern
George Fisher som Haines
Edwin B. Tilton som Benham
Charles Gorman som Lweek
Jack Roseleigh som Harris
John Cook som Soaky
Joe Lee som Abie
Charles K. French som Metcalf
Jack Stevens som Shadow
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bare Knuckles på Internet Movie Database
|
Bare Knuckles er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av James P. Hogan.
| 200,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Barricade_(1921)
|
2023-02-04
|
The Barricade (1921)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Barricade er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Christy Cabanne.
|
The Barricade er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Christy Cabanne.
== Handling ==
Jacob Solomon og Michael Brennan eier en sigar-butikk sammen i det østlige New York City. Når Michael dør adopterer Jacob sønnen hans Robert, som etter hvert vokser opp til å bli en fremtredende lege i nabolaget sitt. Han gifter seg med den velstående Jane Stoddard, som overbeviser ham om å flytte vekk fra dette området og heller åpne en ny praksis på den mer elegante Fifth Avenue, hvor han kan tjene mye mer penger.
Robert følger sin kones råd. Men han ender snart opp med å drive lenger og lenger bort fra familien sin og vennene han vokste opp med, og som hjalp ham til å bli den mannen han nå har blitt.
== Skuespillere ==
William H. Strauss som Jacob Solomon
Katherine Spencer som Jane Stoddard
Kenneth Harlan som Robert Brennon
Eugene Borden som Sam Steiner
Dorothy Richards som Doris Solomon
James Harrison som Phillip Stoddard
John O'Connor som Tim
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Barricade på Internet Movie Database
(en) The Barricade på Turner Classic Movies
|
The Barricade er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Christy Cabanne.THE BARRICADE
| 200,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1781
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1781
|
['Kategori:Bøker fra 1781', 'Kategori:Kunst og kultur i 1781', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1781 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1781.
|
Lyrikkåret 1781 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1781.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1781 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1781.
| 200,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigarettfilter
|
2023-02-04
|
Sigarettfilter
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Tobakk']
|
Sigarettfilter er en komponent som finnes i mange røykbare tobakksprodukter, inkludert sigaretter, cigarilloer og pipetobakk. Formålet med filteret er å filtrere bort noen av de skadelige stoffene som finnes i røyken fra tobakken. Det finnes ulike typer sigarettfilter på markedet, blant annet celluloseacetatfilter og aktivt kullfilter.
Celluloseacetatfilter er den mest vanlige typen sigarettfilter. Det er fremstilt av cellulose, et naturlig stoff som finnes i trær og planter. Celluloseacetatfilter brukes til å filtrere bort noen av partiklene i røyken, samt å fjerne noen av de skadelige stoffene. Disse filtrene er ganske effektive til å filtrere bort partikler, men de er mindre effektive til å fjerne de skadelige stoffene.Aktivt kullfilter er en annen type sigarettfilter i bruk. De inneholder aktivt kull, et porøst materiale som har evnen til å absorbere mange forskjellige stoffer. Aktivt kullfilter er ganske effektivt til å filtrere ut skadelige stoffer, men ikke like effektivt til å filtrere bort partikler.Det finnes også andre typer sigarettfilter, inkludert lave friksjonsfilter og filter som inneholder lange kjedede hydrokarboner. De brukes for å redusere mengden skadelige stoffer i røyken, men er ikke like effektive som celluloseacetat- eller aktivt kullfilter.
|
Sigarettfilter er en komponent som finnes i mange røykbare tobakksprodukter, inkludert sigaretter, cigarilloer og pipetobakk. Formålet med filteret er å filtrere bort noen av de skadelige stoffene som finnes i røyken fra tobakken. Det finnes ulike typer sigarettfilter på markedet, blant annet celluloseacetatfilter og aktivt kullfilter.
Celluloseacetatfilter er den mest vanlige typen sigarettfilter. Det er fremstilt av cellulose, et naturlig stoff som finnes i trær og planter. Celluloseacetatfilter brukes til å filtrere bort noen av partiklene i røyken, samt å fjerne noen av de skadelige stoffene. Disse filtrene er ganske effektive til å filtrere bort partikler, men de er mindre effektive til å fjerne de skadelige stoffene.Aktivt kullfilter er en annen type sigarettfilter i bruk. De inneholder aktivt kull, et porøst materiale som har evnen til å absorbere mange forskjellige stoffer. Aktivt kullfilter er ganske effektivt til å filtrere ut skadelige stoffer, men ikke like effektivt til å filtrere bort partikler.Det finnes også andre typer sigarettfilter, inkludert lave friksjonsfilter og filter som inneholder lange kjedede hydrokarboner. De brukes for å redusere mengden skadelige stoffer i røyken, men er ikke like effektive som celluloseacetat- eller aktivt kullfilter.
|
Sigarettfilter er en komponent som finnes i mange røykbare tobakksprodukter, inkludert sigaretter, cigarilloer og pipetobakk. Formålet med filteret er å filtrere bort noen av de skadelige stoffene som finnes i røyken fra tobakken.
| 200,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1838
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1838
|
['Kategori:Bøker fra 1838', 'Kategori:Kunst og kultur i 1838', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1838 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1838.
|
Lyrikkåret 1838 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1838.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1838 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1838.
| 200,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1794
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1794
|
['Kategori:Bøker fra 1794', 'Kategori:Kunst og kultur i 1794', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1794 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1794.
|
Lyrikkåret 1794 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1794.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1794 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1794.
| 200,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1808
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1808
|
['Kategori:Bøker fra 1808', 'Kategori:Kunst og kultur i 1808', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1808 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1808.
|
Lyrikkåret 1808 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1808.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1808 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1808.
| 200,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1845
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1845
|
['Kategori:Bøker fra 1845', 'Kategori:Kunst og kultur i 1845', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1845 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1845.
|
Lyrikkåret 1845 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1845.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1845 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1845.
| 200,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1807
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1807
|
['Kategori:Bøker fra 1807', 'Kategori:Kunst og kultur i 1807', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1807 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1807.
|
Lyrikkåret 1807 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1807.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1807 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1807.
| 200,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freyr
|
2023-02-04
|
Freyr
|
['Kategori:2020 i Norge', 'Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mo i Rana', 'Kategori:Næringsliv i Nordland', 'Kategori:Selskaper etablert i 2020']
|
Freyr AS (av norrønt for gudinnen Freya), egentlig Freyr Battery Giga Arctic AS (tidligere Freyr Battery Norway AS), er en battericellefabrikk med sete i Halvor Heyerdahls vei 33 ved Mo Industripark i Mo i Rana. Selskapet ble grunnlagt 1. november 2020.Fabrikken bygges i flere byggetrinn, og skal gi en battericelleproduksjon med kapasitet på opp til 43 GWh innen 2025.
Pilotanlegget ble satt opp i første halvdel av 2022, med en kapasitet på 375 MWh. De neste byggetrinnene er fabrikk 1 (5,3 GWh, 2023), fabrikk 2 (8 GWh, 2024), fabrikk 3 (10,6 GWh, 2025) og fabrikk 4 (10,6 GWh, 2025). Målet er å posisjonere Freyr som en av Europas største leverandører av battericeller.Den 3. mars 2022 ble Rana den første norske kommunen til å bli en del av FN-organisasjonen Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. Avtalen tilrettelegger for 1 500 internasjonale arbeidstakere som forventes de neste årene i forbindelse med Freyr AS.Etableringen er ventet å gi 3 000 nye arbeidsplasser og en befolkningsøkning på om lag 20 prosent i Mo i Rana. Det er estimert at det må bygges rundt 2 200 nye boliger, og at 400 nye jobber i kommunen må etableres for at tjenestene skal dekke alle innbyggerne.
|
Freyr AS (av norrønt for gudinnen Freya), egentlig Freyr Battery Giga Arctic AS (tidligere Freyr Battery Norway AS), er en battericellefabrikk med sete i Halvor Heyerdahls vei 33 ved Mo Industripark i Mo i Rana. Selskapet ble grunnlagt 1. november 2020.Fabrikken bygges i flere byggetrinn, og skal gi en battericelleproduksjon med kapasitet på opp til 43 GWh innen 2025.
Pilotanlegget ble satt opp i første halvdel av 2022, med en kapasitet på 375 MWh. De neste byggetrinnene er fabrikk 1 (5,3 GWh, 2023), fabrikk 2 (8 GWh, 2024), fabrikk 3 (10,6 GWh, 2025) og fabrikk 4 (10,6 GWh, 2025). Målet er å posisjonere Freyr som en av Europas største leverandører av battericeller.Den 3. mars 2022 ble Rana den første norske kommunen til å bli en del av FN-organisasjonen Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. Avtalen tilrettelegger for 1 500 internasjonale arbeidstakere som forventes de neste årene i forbindelse med Freyr AS.Etableringen er ventet å gi 3 000 nye arbeidsplasser og en befolkningsøkning på om lag 20 prosent i Mo i Rana. Det er estimert at det må bygges rundt 2 200 nye boliger, og at 400 nye jobber i kommunen må etableres for at tjenestene skal dekke alle innbyggerne.
== Referanser ==
|
Freyr AS (av norrønt for gudinnen Freya), egentlig Freyr Battery Giga Arctic AS (tidligere Freyr Battery Norway AS), er en battericellefabrikk med sete i Halvor Heyerdahls vei 33 ved Mo Industripark i Mo i Rana. Selskapet ble grunnlagt 1.
| 200,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vincenzo_Bracco
|
2023-02-04
|
Vincenzo Bracco
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Det osmanske rike', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1835', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Latinske patriarker av Jerusalem', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Imperia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske katolske biskoper i Det hellige land']
|
(Giovanni) Vincenzo Bracco (født 14. september 1835 i Torazza i Liguria i kongedømmet Sardinia, død 19. juni 1889 i Jerusalem i Det osmanske rike) var en italiensk katolsk prelat som ble latinsk patriark av Jerusalem.
|
(Giovanni) Vincenzo Bracco (født 14. september 1835 i Torazza i Liguria i kongedømmet Sardinia, død 19. juni 1889 i Jerusalem i Det osmanske rike) var en italiensk katolsk prelat som ble latinsk patriark av Jerusalem.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Vincenzo Bracco studerte i Porto Maurizio og ved presteseminaret i Alberga, og fra 1855 ved Collegio Brignole Sale i Genova.
=== Prest ===
Den 18. juni 1859 ble han ordinert til prest. I 1860 kom han til Jerusalem som misjonær. Han underviste i filosofi og var rektor ved seminaret i Jerusalem fra 1862 til sin død.
=== Hjelpebiskop i Jerusalem ===
Pave Pius IX utnevnte Vincenzo Bracco til titulærbiskop av Magydus i 1866 og utnevnte ham til hjelpebiskop i Jerusalem. Han ble ordinert til biskop 13. mai 1866 av den sittende patriark Giuseppe Valerga; medkonsekratorer var den apostoliske vikar for gallafolket (og senere kardinal) Guglielmo Massaia OFMCap, og den armensk-katolske biskop Melchiorre Nazarian, erkebiskop av Mardin.
I tillegg til embetet som titulærbiskop var han også generalvikar.
=== Latinsk patriark av Jerusalem ===
I 1866 utnevnte pave Pius IX ham til patriark av Jerusalem.
Han døde av komplikasjoner fra lungebetennelse og ble gravlagt i patriarkatkirken, ved sin forgjenger Valerga.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Kardinal Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773
Pave Pius VIII (1761-1830) *1800
Pave Pius IX (1792-1878) *1827
Patriark Giuseppe Valerga (1813-1872) *1847=
Patriark Vincenzo Bracco (1835-1889) *1866
== Referanser ==
|
(Giovanni) Vincenzo Bracco (født 14. september 1835 i Torazza i Liguria i kongedømmet Sardinia, død 19.
| 200,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1873
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1873
|
['Kategori:Bøker fra 1873', 'Kategori:Kunst og kultur i 1873', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1873 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1873.
|
Lyrikkåret 1873 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1873.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1873 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1873.
| 200,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/6._divisjon_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
6. divisjon fotball for menn 2023
|
['Kategori:6. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
6. divisjon fotball for menn 2023 er det sjuende nivået i norsk fotball 2023.
|
6. divisjon fotball for menn 2023 er det sjuende nivået i norsk fotball 2023.
== Avdelingene ==
== Østfold Fotballkrets ==
== Akershus Fotballkrets ==
== Oslo Fotballkrets ==
== Indre Østland Fotballkrets ==
== Buskerud Fotballkrets ==
== Vestfold Fotballkrets ==
Mal:6. divisjon Vestfold 2023 tabell
== Telemark Fotballkrets ==
Mal:6. divisjon Telemark 2023 tabell
== Agder Fotballkrets ==
== Rogaland Fotballkrets ==
== Hordaland Fotballkrets ==
== Sogn og Fjordane Fotballkrets ==
== Sunnmøre Fotballkrets ==
== Nordmøre og Romsdal Fotballkrets ==
== Trøndelag Fotballkrets ==
== Troms Fotballkrets ==
== Kvalifisering til 5. divisjon 2024 ==
== Se også ==
Kvalifisering for 6. divisjon 2024
== Referanser ==
|
6. divisjon fotball for menn 2023 er det sjuende nivået i norsk fotball 2023.
| 200,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._divisjon_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
4. divisjon fotball for menn 2023
|
['Kategori:4. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
|
4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
== Opprykk ==
== Avdelingene ==
== Østfold Fotballkrets ==
Østfold Fotballkrets
== Akershus Fotballkrets ==
Akershus Fotballkrets
== Oslo Fotballkrets ==
== Indre Østland Fotballkrets ==
Indre Østland Fotballkrets
== Buskerud Fotballkrets ==
Buskerud Fotballkrets
== Vestfold Fotballkrets ==
Vestfold Fotballkrets
== Telemark Fotballkrets ==
Telemark Fotballkrets
== Agder Fotballkrets ==
Agder Fotballkrets
== Rogaland Fotballkrets ==
== Hordaland Fotballkrets ==
== Sogn og Fjordane Fotballkrets ==
Sogn og Fjordane Fotballkrets
== Sunnmøre Fotballkrets ==
Sunnmøre Fotballkrets
== Nordmøre og Romsdal Fotballkrets ==
Nordmøre og Romsdal Fotballkrets
== Trøndelag Fotballkrets ==
== Nordland Fotballkrets ==
Nordland Fotballkrets
== Hålogaland Fotballkrets ==
Hålogaland Fotballkrets
== Troms Fotballkrets ==
Troms Fotballkrets
== Finnmark Fotballkrets ==
Finnmark Fotballkrets
== Kvalifisering til 3. divisjon 2024 ==
== Se også ==
Kvalifisering for 4. divisjon 2024
== Referanser ==
|
7. divisjon fotball for menn 2023 er det åttende nivået i norsk fotball 2023.
| 200,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dnister
|
2023-02-04
|
Dnister
|
['Kategori:22°Ø', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnister', 'Kategori:Moldovastubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Ukrainastubber']
|
Dnister, eller Nistru, (rumensk/moldovsk: Nistru, ukrainsk: Дністер – Dnister, russisk: Днестр – Dnestr) er ei elv i Ukraina og Moldova. Den er 1 352 km lang og har utspring 1 000 moh i den ukrainske delen av Karpatene. Den er grenseelv mellom de to landene, og går igjennom Moldova i omtrent halve løpet før den munner ut i Svartehavet.
På klassisk gresk og latin ble elven kalt Tyras.
Dnister renner gjennom det østeuropeiske slettelandet, nær Karpatene, og er en av en rekke elver som renner fra nordvest mot Svartehavet i sørøst. Elvas område har tilhørt mange riker gjennom historien. Etter fredsavtalen i Iaşi av 1792 mellom Russland og Tyrkia ble elven grense mellom de to rikene.
Elven springer ut vest for den ukrainske byen Turka nær grensen til Polen. Den renner først litt nordover for så å svinge av mot sørøst mot Svartehavet. I begynnelsen av 1970-tallet ble det i Tsjernivtsi oblast bygget en dam hvorved det ble bygd en ny by, Novodnistrovsk. Denne oppdemningen la under vann en mengde småbyer og landsbyer langs elven. Det er to større reguleringer i elva: Dnister-demningen med installert 2 268 MW (den forannevnte), og Dnistrovska vannkraftverk med installert 702 MW effekt. Førstnevnte anlegg er utbygd av Ukraina i forståelse med Moldova, som har rett på krafttilførsel fra kraftverket.
Elven danner grense mellom Ukraina og Moldova før den krysser grensen inn i Moldova straks etter byen Soroca. I Moldova utgjør den deretter grense for den autonome republikken Transnistria. Der flyter elven gjennom den autonome republikkens hovedstad Tiraspol.
Dnister kommer så tilbake til Ukraina og munner ut i Svartehavet via deltalagunen Dnister-limanen, sørvest for Odessa.
Dnister er Ukrainas nest største elv, etter Dnipro. Den er Moldovas største elv.
|
Dnister, eller Nistru, (rumensk/moldovsk: Nistru, ukrainsk: Дністер – Dnister, russisk: Днестр – Dnestr) er ei elv i Ukraina og Moldova. Den er 1 352 km lang og har utspring 1 000 moh i den ukrainske delen av Karpatene. Den er grenseelv mellom de to landene, og går igjennom Moldova i omtrent halve løpet før den munner ut i Svartehavet.
På klassisk gresk og latin ble elven kalt Tyras.
Dnister renner gjennom det østeuropeiske slettelandet, nær Karpatene, og er en av en rekke elver som renner fra nordvest mot Svartehavet i sørøst. Elvas område har tilhørt mange riker gjennom historien. Etter fredsavtalen i Iaşi av 1792 mellom Russland og Tyrkia ble elven grense mellom de to rikene.
Elven springer ut vest for den ukrainske byen Turka nær grensen til Polen. Den renner først litt nordover for så å svinge av mot sørøst mot Svartehavet. I begynnelsen av 1970-tallet ble det i Tsjernivtsi oblast bygget en dam hvorved det ble bygd en ny by, Novodnistrovsk. Denne oppdemningen la under vann en mengde småbyer og landsbyer langs elven. Det er to større reguleringer i elva: Dnister-demningen med installert 2 268 MW (den forannevnte), og Dnistrovska vannkraftverk med installert 702 MW effekt. Førstnevnte anlegg er utbygd av Ukraina i forståelse med Moldova, som har rett på krafttilførsel fra kraftverket.
Elven danner grense mellom Ukraina og Moldova før den krysser grensen inn i Moldova straks etter byen Soroca. I Moldova utgjør den deretter grense for den autonome republikken Transnistria. Der flyter elven gjennom den autonome republikkens hovedstad Tiraspol.
Dnister kommer så tilbake til Ukraina og munner ut i Svartehavet via deltalagunen Dnister-limanen, sørvest for Odessa.
Dnister er Ukrainas nest største elv, etter Dnipro. Den er Moldovas største elv.
== Byer ved Dnister ==
Den største byen ved Dnister er Tiraspol i Transnistria (Moldova). Andre viktige byer er:
I Ukraina:
Staryj Sambir, Sambir, Novyj Rozdil, Khodoriv, Halytsj, Jezupil, Zalisjtsjyky, Khotyn, Novodnistrovsk, Sokyrjany
Ved den ukrainsk-moldovske grensen (venstre bredd): Mohyliv-Podilskyj, Jampil
Ved Dnister-limanen: Bilhorod-Dnistrovskyj
I Moldova:
(høyre bredd): Otaci, Soroca
transnistriske segment: Tiraspol, Dnestrovsc, Camenca, Dubăsari, Grigoriopol, Slobozia, Crasnoe, Rîbnița (venstre bredd) og Tighina (høyre bredd)
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dniester – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
(inkl. Høyre Seret)
| 200,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Valerga
|
2023-02-04
|
Giuseppe Valerga
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Det osmanske rike', 'Kategori:Deltakere på Første Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1872', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1813', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Latinske patriarker av Jerusalem', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Savona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utenlandske katolske biskoper i Det hellige land']
|
Giuseppe Valerga (født 9. april 1813 i Loano i Liguria i kongedømmet Sardinia, død 2. desember 1872 i Jerusalem i Det osmanske rike) var en biskop som var latinsk patriark av Jerusalem, den første residerende i Jerusalem siden korsfarertiden. Han var en aktiv og viktig deltaker på det første Vatikankonsil.
|
Giuseppe Valerga (født 9. april 1813 i Loano i Liguria i kongedømmet Sardinia, død 2. desember 1872 i Jerusalem i Det osmanske rike) var en biskop som var latinsk patriark av Jerusalem, den første residerende i Jerusalem siden korsfarertiden. Han var en aktiv og viktig deltaker på det første Vatikankonsil.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Giuseppe Valerga studerte ved Albengas presteseminar og ved Sapienzauniversitetet i Roma. To av brødrene hans ble også prester, en av dem var Charles Hyacinth Valerga (1818–1864), biskop og apostolisk vikar av Quilon i India; en av hans søstre levde som nonne.
=== Prest ===
Han ble ordinert til prest den 17. januar 1836. Han virket for Sacra Congregatio de Propaganda Fide, spesielt tok han seg av den kaldeiske katolske kirke.
=== Latinsk patriark av Jerusalem ===
Pave Pius IX utnevnte ham til patriark av Jerusalem i 1847, den eneste katolske patriark i Levanten som tilhørte den romerske ritus. Bispevigslingen fant sted den 10. oktober 1847 og ble foretatt av paven selv i det paulinske kapell i Vatikanet. Det sies at paven ble forbløffet over prestens enorme skjegg og sa: «Dette skjegget alene fortjener en ganske spesiell utmerkelse!» Medkonsekrerende ved bispevielsen var Giovanni Giuseppe Canali, titulærpatriark av Konstantinopel, og Giovanni Niccolò Tanari (Tanara), titulærpatriark av Antiokia.
Historikeren Yoram Shalit skriver at
«da patriarken skred inn i Gravkirken, marsjerte den franske og den sardinske konsul ved hans side - den franske til høyre og den sardinske til venstre. Dette viste tydelig den sardinske særstilling på bekostning av den franske. Patriarkens patriotisme gjorde ham velvillig overfor den sardinske politikk, som tok sikte på et selvstendig sardinsk protektorat parallelt til det franske protektorat».The Ecumenical Lexicon of Saints omtaler om hans arbeid i Det hellige land som følger:
«Den 16. januar 1848 skred han inn i Jerusalem. Han var en usedvanlig aktiv overhyrde som arbeidet på en fordelaktig måte frem til sin død 2. desember 1872. Han kunne forstå og delta i samtaler på mange språk, italiensk hjemme, fransk, latin, gresk, hebraisk og arabisk allerede på universitetet, og senere tyrkisk, kurdisk og kaldeisk. Fra 1854 til 1857 bygde han sitt seminar for sekulærprester i Bet-Djala nær Betlehem og betrodde formasjonen til den franske kardinal Lavigeries Hvite fedre. I 1860 overtok han en tomt omtrent 100 meter fra kustodiet i det nordvestlige hjørnet av gamlebyen som han bygget sin romslige redidens på. Siden Den hellige gravs- og oppstandelseskirken er katedralen, men den også brukes av fire ortodokse kirker - greske, armenske, syriske og koptiske - er en pro-katedral nyttig; Tradisjonelt er dette kustodiekirken, dedikert til Den allerhelligste Forløser, Frelseren, og det samme er Lateranbasilikaen i Roma. Han kalte også den nybygde kirken ved det nye patriarkal sin katedral, ko-katedralen, men viet den, til forskjell fra den fransiskanske co-katedralen, til Jesu hellige navn. Den nye patriarken lot fransiskanernes katedral til Frelseren gjenoppbygge i den øvreetasje i kustodiet og kunne innvie den i 1872. Han etablerte også fem veldedige institutter og fra 1852 til 1869 elleve nye menigheter, nemlig Beth-Djala, Beth-Sahur, Jifna, Lod, Ramallah, Taybeh, Bir Zeit, Nablus, As Salt, Shafamr og Yafet an-Naasera. – Florilegium Martyrologii Romani, av Klaus Martin Reichenbach, for datoen 3. mai-oppføringen.Fra 1847 til sin død i 1872 var han også stormester i Den hellige gravs orden.
=== Død ===
Veldedig mot de fattige døde av komplikasjoner fra tyfus i 1872, samme år som innvielsen av medkatedralen.
Paven hadde allerede bestemt seg for å elevere ham til kardinal i 1873, og han kunne ha deltatt i konklavet i 1878, hvorfra Leo XIII utgikkp. Utmattelsen samlet seg i løpet av årene etter at hans utrettelige aktivitet hadde gjort ham syk flere ganger. Den siste var 24. november 1872. Han døde etter noen dagers smerte 2. desember. Han ble gravlagt i medkatedralen til Jesu allerhelligste navn.
Med ham sloknet lyset som hadde gjenopplivet det latinske patriarkat i Jerusalem, og etterlot en stor arv til sine etterfølgere.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Kardinal Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773
Pave Pius VIII (1761-1830) *1800
Pave Pius IX (1792-1878) *1827
Patriark Giuseppe Valerga (1813-1872) *1847
== Litteratur ==
M. Couderc-Duvigneau: Une vie au service de l'Église. Mgr Joseph Valerga, Jérusalem, 1972
Baron Haussmann de Wandelburg: La Palestine, la Syrie et l'Arabie visitées avec Mgr Valerga, Paris, Berche et Tralin éditeurs, 1886
Benedikt Stolz: Gottes Pionier im Heiligen Land. Joseph Valerga, Patriarch von Jerusalem. Christiana Verlag, Stein am Rhein, 1975, ISBN 3-71-710603-1.
== Referanser ==
|
[Valerga JS.jpg|thumb|Patriark Giuseppe Valerga, ca.
| 200,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1901
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1901
|
['Kategori:Bøker fra 1901', 'Kategori:Kunst og kultur i 1901', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1901 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1901.
|
Lyrikkåret 1901 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1901.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1901 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1901.
| 200,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._divisjon_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
4. divisjon fotball for menn 2023
|
['Kategori:4. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
|
4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
== Opprykk ==
== Avdelingene ==
== Østfold Fotballkrets ==
Østfold Fotballkrets
== Akershus Fotballkrets ==
Akershus Fotballkrets
== Oslo Fotballkrets ==
== Indre Østland Fotballkrets ==
Indre Østland Fotballkrets
== Buskerud Fotballkrets ==
Buskerud Fotballkrets
== Vestfold Fotballkrets ==
Vestfold Fotballkrets
== Telemark Fotballkrets ==
Telemark Fotballkrets
== Agder Fotballkrets ==
Agder Fotballkrets
== Rogaland Fotballkrets ==
== Hordaland Fotballkrets ==
== Sogn og Fjordane Fotballkrets ==
Sogn og Fjordane Fotballkrets
== Sunnmøre Fotballkrets ==
Sunnmøre Fotballkrets
== Nordmøre og Romsdal Fotballkrets ==
Nordmøre og Romsdal Fotballkrets
== Trøndelag Fotballkrets ==
== Nordland Fotballkrets ==
Nordland Fotballkrets
== Hålogaland Fotballkrets ==
Hålogaland Fotballkrets
== Troms Fotballkrets ==
Troms Fotballkrets
== Finnmark Fotballkrets ==
Finnmark Fotballkrets
== Kvalifisering til 3. divisjon 2024 ==
== Se også ==
Kvalifisering for 4. divisjon 2024
== Referanser ==
|
8. divisjon fotball for menn 2023 er det niende nivået i norsk fotball 2023.
| 200,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._divisjon_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
4. divisjon fotball for menn 2023
|
['Kategori:4. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
|
4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
== Opprykk ==
== Avdelingene ==
== Østfold Fotballkrets ==
Østfold Fotballkrets
== Akershus Fotballkrets ==
Akershus Fotballkrets
== Oslo Fotballkrets ==
== Indre Østland Fotballkrets ==
Indre Østland Fotballkrets
== Buskerud Fotballkrets ==
Buskerud Fotballkrets
== Vestfold Fotballkrets ==
Vestfold Fotballkrets
== Telemark Fotballkrets ==
Telemark Fotballkrets
== Agder Fotballkrets ==
Agder Fotballkrets
== Rogaland Fotballkrets ==
== Hordaland Fotballkrets ==
== Sogn og Fjordane Fotballkrets ==
Sogn og Fjordane Fotballkrets
== Sunnmøre Fotballkrets ==
Sunnmøre Fotballkrets
== Nordmøre og Romsdal Fotballkrets ==
Nordmøre og Romsdal Fotballkrets
== Trøndelag Fotballkrets ==
== Nordland Fotballkrets ==
Nordland Fotballkrets
== Hålogaland Fotballkrets ==
Hålogaland Fotballkrets
== Troms Fotballkrets ==
Troms Fotballkrets
== Finnmark Fotballkrets ==
Finnmark Fotballkrets
== Kvalifisering til 3. divisjon 2024 ==
== Se også ==
Kvalifisering for 4. divisjon 2024
== Referanser ==
|
9. divisjon fotball for menn 2023 er det tiende nivået i norsk fotball 2023.
| 200,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/10._divisjon_fotball_for_menn_2023
|
2023-02-04
|
10. divisjon fotball for menn 2023
|
['Kategori:10. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer']
|
10. divisjon fotball for menn 2023 er det ellevte nivået i norsk fotball 2023.
|
10. divisjon fotball for menn 2023 er det ellevte nivået i norsk fotball 2023.
== Avdelingene ==
== Oslo Fotballkrets ==
== Referanser ==
|
10. divisjon fotball for menn 2023 er det ellevte nivået i norsk fotball 2023.
| 200,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1813
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1813
|
['Kategori:Bøker fra 1813', 'Kategori:Kunst og kultur i 1813', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1813 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1813.
|
Lyrikkåret 1813 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1813.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1813 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1813.
| 200,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1896
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1896
|
['Kategori:Bøker fra 1896', 'Kategori:Kunst og kultur i 1896', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1896 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1896.
|
Lyrikkåret 1896 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1896.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1896 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1896.
| 200,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%AEc
|
2023-02-04
|
Bîc
|
['Kategori:28°Ø', 'Kategori:29°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnisters vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Moldova']
|
Bîc (også stavet Bâc eller Byk) er en høyre sideelv til Dnister i Moldova. Elva er 155 kilometer lang, med et nedbørfelt på 2 150 km².
Det øvre løpet til Bîc har gravd ut en dyp ravine i åsområdet Codri. Moldovas hovedstad, Chişinău, ligger ved elva. Her er det bygd en demning som har dannet Ghidighici-reservoaret (Chişinăusjøen) med et areal på om lag 10 km². Om sommeren tørker elva ofte inn og blir til en rekke små innsjøer, mens på våren og høsten kan vannstanden stige ganske raskt.
Bîc er kraftig forurenset. Industrier og private virksomheter dumper avløpsvann i den, og når elva strømmer gjennom Chișinău mottar den store mengder ubehandlet vann fra husholdningene. Praksisen med å dumpe ubehandlet kloakk har blitt redusert, men ikke helt eliminert. Det øvre elveløpet er mindre skadet enn det nedre; en undersøkelse fra 2018 fant at mens forskjellige fiskearter levde i elven over Chișinău, overlevde ingen fisk langs nedre Bâc mellom Chișinău og Dnister.
|
Bîc (også stavet Bâc eller Byk) er en høyre sideelv til Dnister i Moldova. Elva er 155 kilometer lang, med et nedbørfelt på 2 150 km².
Det øvre løpet til Bîc har gravd ut en dyp ravine i åsområdet Codri. Moldovas hovedstad, Chişinău, ligger ved elva. Her er det bygd en demning som har dannet Ghidighici-reservoaret (Chişinăusjøen) med et areal på om lag 10 km². Om sommeren tørker elva ofte inn og blir til en rekke små innsjøer, mens på våren og høsten kan vannstanden stige ganske raskt.
Bîc er kraftig forurenset. Industrier og private virksomheter dumper avløpsvann i den, og når elva strømmer gjennom Chișinău mottar den store mengder ubehandlet vann fra husholdningene. Praksisen med å dumpe ubehandlet kloakk har blitt redusert, men ikke helt eliminert. Det øvre elveløpet er mindre skadet enn det nedre; en undersøkelse fra 2018 fant at mens forskjellige fiskearter levde i elven over Chișinău, overlevde ingen fisk langs nedre Bâc mellom Chișinău og Dnister.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bîc River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
| nedbørfelt = 2150
| 200,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/QSZ-92
|
2023-02-04
|
QSZ-92
|
['Kategori:Artikler hvor kamring forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Pistoler']
|
QSZ-92 (kinesisk: 92式手枪; pinyin: Jiǔ Èr Shì Shoǔqiāng eller Jiǔ Shí Èr Shì Shoǔqiāng; bokstavelig talt «Type 92 pistol») er en pistol designet av Norinco.
|
QSZ-92 (kinesisk: 92式手枪; pinyin: Jiǔ Èr Shì Shoǔqiāng eller Jiǔ Shí Èr Shì Shoǔqiāng; bokstavelig talt «Type 92 pistol») er en pistol designet av Norinco.
== Historie ==
Utviklingen av pistolen begynte rundt 1994, og den har blitt tatt i bruk av folkets frigjøringshær.
2022 mai 4 ble det rapportert at politiet i Hong Kong vurderte å ta i bruk kinesiske pistoler, inkludert QSZ-92, for å erstatte aldrende revolvere. Kinesiske våpen er aktuelle på grunn av restriksjoner på våpen fra Europa og Nord-Amerika etter innføringen av Hong Kong sin nasjonale sikkerhetslov.
== Design ==
Pistolen har rekylmekanisme med låst støtbunn og roterende pipe. Pipen roterer under rekyl for å låse seg opp fra glidestykket, og fremme på rammens støvdeksel er det en skinnemontasje for å feste tilbehør som lasersikte eller våpenlykt. Et særtrekk med pistolen er det har en avtakbar stålramme inni polymergrepet som inneholder avtrekkermekanismen. Avtrekkeren har kombinert spennavtrekk og enkeltspenneravtrekk, samt kombinert sikring og nedspenner. Magasinet er dobbeltradet og kryssmatet.
== Varianter ==
QSZ-92-5.8 er en variant kamret i den proprietære kinesiske 5.8×21 mm-patronen (som ligner på den belgiske 5.7×28 mm-patronen), mens QSZ-92-9 er kamret i9×19 mm. Eksportvariantene (begge 9×19 mm utgaver) har blitt eksportert kommersielt til Canada, og inkluderer CF-98 (cirka 8000 skudds levetid på pipen) og NP-42 (cirka 10 000 skudds levetid på pipen).
Variantene med skinne kan utstyres med en QUS-181-lyddemper, som monteres på skinnen i stedet for på pipen ettersom pipen roterer. Alle utgaver i 9 mm har en inngravert stjerne på pistolgrepet, mens 5.8 mm-versjonen er uten stjernegravering.
QSZ-92: Grunnmodell. R50-verdi under 50 mm, R100-verdi under 110 mm. Feilfrekvens lavere enn 2 av 1000, og levetid på 3000 skudd.
QSZ-92-5.8: Militær versjon for folkets frigjøringshær kamret for 5.8 mm.
QSZ-92-9: Politiversjon kamret for 9×19 mm.
QSZ-92G: Redesignet variant med forbedret pålitelighet, ergonomi og festeskinne for tilbehør. Pipens levetid er økt til 10 000 skudd.
QSZ-92G-5.8: Militær versjon.
QSZ-92G-9: Politiversjon.
CF98: Eksportvariant kamret for 9×19 mm med levetid på 8000 skudd.
NP42: Redesignet eksportvariant kamret for 9×19 mm med levetid på 10 000 skudd og redusert feilrate til 1 av 1000. Forbedret presisjon med R50-verdi under 40 mm og R100-verdi under 90 mm.
CS / LP5: Kompakt pistol kamret for 9×19 mm med 7-skudds magasin og 8000 skudds levetid.
QSZ-92A: Forbedret modell presentert i 2021. Grunnmodell i den nye QSZ-92-serien.
QSZ-92B: Forbedret modell presentert i 2021. Kompakt utgave i den nye QSZ-92-serien.
QSZ-193: Forbedret modell presentert i 2021. Subkompakt utgave i den nye QSZ-92-serien.
== Brukere ==
Bangladesh
Kambodsja
Kina: Folkets frigjøringshær, folkets væpnede politi, kinesisk politi
Sør-Sudan: 660 NP-42 mottatt i 2014
Guinea
== Referanser ==
|
QSZ-92 () er en pistol designet av Norinco.
| 200,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Mette_Prestrud
|
2023-02-04
|
Kari Mette Prestrud
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Ski kommune', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp']
|
Kari Mette Prestrud (født 1977) er en norsk politiker (Sp). Hun er fra 2022 fast møtende vara på Stortinget for Akershus mens Sigbjørn Gjelsvik sitter i regjering.
Prestrud er født og oppvokst i Kråkstad i Nordre Follo. Hun er utdannet jurist og arbeider utenfor politikken i Politidirektoratet.Hun møtte også Stortinget som vara i perioden 2008–2009.
|
Kari Mette Prestrud (født 1977) er en norsk politiker (Sp). Hun er fra 2022 fast møtende vara på Stortinget for Akershus mens Sigbjørn Gjelsvik sitter i regjering.
Prestrud er født og oppvokst i Kråkstad i Nordre Follo. Hun er utdannet jurist og arbeider utenfor politikken i Politidirektoratet.Hun møtte også Stortinget som vara i perioden 2008–2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kari Mette Prestrud hos Stortinget
(no) Kari Mette Prestrud hos Norsk senter for forskningsdata
|
Kari Mette Prestrud (født 1977) er en norsk politiker (Sp). Hun er fra 2022 fast møtende vara på Stortinget for Akershus mens Sigbjørn Gjelsvik sitter i regjering.
| 200,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1851
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1851
|
['Kategori:Bøker fra 1851', 'Kategori:Kunst og kultur i 1851', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1851 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1851.
|
Lyrikkåret 1851 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1851.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1851 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1851.
| 200,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1924
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1924
|
['Kategori:Bøker fra 1924', 'Kategori:Kunst og kultur i 1924', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1924 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1924.
|
Lyrikkåret 1924 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1924.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1924 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1924.
| 200,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1902
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1902
|
['Kategori:Bøker fra 1902', 'Kategori:Kunst og kultur i 1902', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1902 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1902.
|
Lyrikkåret 1902 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1902.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1902 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1902.
| 200,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Gr%C3%B8nnings%C3%A6ter
|
2023-02-04
|
Iver Grønningsæter
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjøpmenn', 'Kategori:Personer fra Norddal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Venstre-politikere i Møre og Romsdal']
|
Iver Børresen Grønningsæter (1846–1932) var en norsk kjøpmann og politiker (V).
Han ble født i Norddal, og gikk ut av Volda lærerskole i 1864. Han flyttet senere til Kristiansund, der han fra 1881 drev kåpeforretning. Denne ble overtatt av niesene Anna og Laura Grønningsæter i 1918, og var fortsatt i drift inn på 2000-tallet.Politisk var Grønningsæter mest engasjert i avholdssaken. Han var også sentral i Kristiansund arbeidersamfunn, der han var en av grunnleggerne og formann frem til 1913. Grønningsæter satt i Kristiansund bystyre og formannskap i to perioder, og han var også vararepresentant på Stortinget for valgkretsen Kristiansund fra 1910 til 1915.
|
Iver Børresen Grønningsæter (1846–1932) var en norsk kjøpmann og politiker (V).
Han ble født i Norddal, og gikk ut av Volda lærerskole i 1864. Han flyttet senere til Kristiansund, der han fra 1881 drev kåpeforretning. Denne ble overtatt av niesene Anna og Laura Grønningsæter i 1918, og var fortsatt i drift inn på 2000-tallet.Politisk var Grønningsæter mest engasjert i avholdssaken. Han var også sentral i Kristiansund arbeidersamfunn, der han var en av grunnleggerne og formann frem til 1913. Grønningsæter satt i Kristiansund bystyre og formannskap i to perioder, og han var også vararepresentant på Stortinget for valgkretsen Kristiansund fra 1910 til 1915.
== Referanser ==
|
Iver Børresen Grønningsæter (1846–1932) var en norsk kjøpmann og politiker (V).
| 200,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moskva
|
2023-02-04
|
Moskva
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:37°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1147', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Moskva', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']
|
Moskva (russisk: Москва́) er Russlands hovedstad. Byen ble hovedstad etter den russiske revolusjon i 1918, og var også hovedstad før 1712. Byen er med sine 12,6 millioner innbyggere (2021) Russlands og Europas største by. Byen er en føderal by, omkranset av Moskva oblast i Den sentrale føderasjonskrets i den vestlige delen av Den russiske føderasjon.
Moskva var hovedstad i Storfyrstedømmet Moskva og Tsar-Russland, før hovedstaden ble flyttet til St. Petersburg i forbindelse med etableringen av Det russiske keiserdømmet tidlig på 1700-tallet. Ved etableringen av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk i 1917 ble hovedstaden flyttet tilbake til Moskva, og byen var også hovedstad i Sovjetunionen.
Den røde plass i sentrum av Moskva er utgangspunkt for de brede gatene som går ut i alle retninger, og disse er igjen forbundet med et system av ringgater. Gjennom sentrum av byen renner Moskvaelven. Blant byens mest kjente bygninger er Vasilijkatedralen, Leninmausoleet, Kreml og Bolsjojteateret. Moskvas metro er et av verdens travleste metro-systemer, og kjent verden over for sin punktlighet.
De olympiske leker for sommeren 1980 gikk av stabelen her.
|
Moskva (russisk: Москва́) er Russlands hovedstad. Byen ble hovedstad etter den russiske revolusjon i 1918, og var også hovedstad før 1712. Byen er med sine 12,6 millioner innbyggere (2021) Russlands og Europas største by. Byen er en føderal by, omkranset av Moskva oblast i Den sentrale føderasjonskrets i den vestlige delen av Den russiske føderasjon.
Moskva var hovedstad i Storfyrstedømmet Moskva og Tsar-Russland, før hovedstaden ble flyttet til St. Petersburg i forbindelse med etableringen av Det russiske keiserdømmet tidlig på 1700-tallet. Ved etableringen av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk i 1917 ble hovedstaden flyttet tilbake til Moskva, og byen var også hovedstad i Sovjetunionen.
Den røde plass i sentrum av Moskva er utgangspunkt for de brede gatene som går ut i alle retninger, og disse er igjen forbundet med et system av ringgater. Gjennom sentrum av byen renner Moskvaelven. Blant byens mest kjente bygninger er Vasilijkatedralen, Leninmausoleet, Kreml og Bolsjojteateret. Moskvas metro er et av verdens travleste metro-systemer, og kjent verden over for sin punktlighet.
De olympiske leker for sommeren 1980 gikk av stabelen her.
== Geografi ==
=== Geografisk plassering ===
Moskva ligger i Russlands europeiske del ved Moskvaelven som er en bielv til elveen Oka. De geografiske koordinatene er 37,62 østlig lengde og 55, 75 nordlig bredde, og byen ligger 156 moh. Landskapet er kupert og Teplostanskaya er byens høyeste punkt, 255 moh. Sentrale Moskva avgrenses i hovedsak av en 109 km lang motorvei som ble anlagt på 1960-tallet. Den meandrende Moskvaelven skaper iblant høye skråninger. Elvens lengde gjennom byen er omtrent 80 km og bredden varierer mellom 115 og 200 meter. Den 128 km lange Moskvakanalen begynner i byens vestra del og binder sammen Moskvaelven med elven Volga. Det går 49 broer over Moskvas elver og kanaler.
=== Klima ===
Moskva har innlandsklima og ligger i den tempererte klimasonen. Kjennetegn på dette er kalde vintre og varme somre med korte vår- og høstperioder. Årsmiddeltemperaturen er 4,4 °C og den gjennomsnittlige nedbørsmengden 575 millimeter.
Vinterstid ligger middeltemperaturen mellom -8° og -10 °C. Medregnet i middeltemperaturen er kortvarige kuldeperioder hvor temperaturen kan synke under -30 °C. Takket være lav vindhastighet og tørr luft er det likevel disse temperaturene til å leve med. Sommeren er ofte varm og solrik, til tider svært varm med temperaturer over 35 °C.
I midten av mars begynner snødekket å smelte og i april bryter Moskvaelvens is opp. De første minusgradene etter sommeren måles som regel i midten av september og i slutten av oktober inntreffer ofte det første snøfallet. Regioner i utkanten av byen er i gjennomsnitt to til tre grader kaldere enn i Moskvas sentrum.
Den høyeste temperaturen som er målt var på +38,2 °C, den 29. juli 2010.
Den laveste -42,2 °C, den 17. januar 1940.
== Historie ==
De første referanser til Moskva kan dateres tilbake til 1147, da Jurij Dolgorukij oppfordret fyrsten av Republikken Novgorod til å komme til ham, da byen var en liten provinsby. Ni år senere, i 1156, beordret fyrst Jurij Dolgorukij at det skulle bygges en tremur rundt Moskva. I perioden 1237–1238 brente mongolene ned byen og drepte innbyggerne. Moskva kom over dette og ble hovedstad i et selvstendig fyrstedømme i 1327. Byens gode plassering ved Volgaelva gjorde at byen kunne utvikle seg.
Under Ivan I erstattet Moskva byen Tver som hovedstad i Vladimir-Suzdal og ble eneinnsamler av skatt for de mongolske herskerne. Ved å betale en høy tributt fikk Ivan et viktig gode fra khanen. Motsatt av andre fyrstedømmer ble Moskva ikke delt mellom hans sønner, men ble overdratt til den eldste. I 1380 ledet fyrst Dmitrij Donskoj av Moskva en forenet russisk hær til en viktig seier over mongolene i slaget ved Kulikovo. Etter slaget fikk Moskva en ledende rolle i befrielsen av Russland fra mongolsk overherredømme. I 1480 vant Ivan III endelig frihet fra tatarernes kontroll ved Det store møte ved Ugraelva, hvilket tillot Moskva å bli sentrum for all makt i Russland. Hovedstaden i Russland, som tidligere hadde skiftet mellom Kiev og Vladimir, ble ved slutningen av hans regjeringstid endelig fastlagt til Moskva.
I det 17. århundre var det mange folkeopprør som befrielsen av Moskva fra polsk invasjon (1612), Saltopprøret (1648), Kobberopprøret (1662) og Moskvaopprøret i 1682. Byen opphørte med å være Russlands hovedstad i 1712 etter grunnleggelsen av St. Petersburg ved Østersjøen av Peter den store i 1703. Da Napoléon invaderte Russland i 1812 evakuerte moskovittene byen og brente den av, da Napoléons tropper nærmet seg den 14. september. Napoléons hær, som var plaget av sult, kulde og dårlige forsyningslinjer, ble da tvunget til hurtig å trekke seg tilbake.
I januar 1905 ble Alexander Adrianov utnevnt til Moskvas første offisielle borgermester. Etter den russiske revolusjon ble Moskva den 12. mars 1918 hovedstad i Føderasjonen av russiske sosialistiske sovjetrepublikker, som mindre enn fem år senere ble til Sovjetunionen.
Under den store fedrelandskrigen (det russiske navnet for østfronten under andre verdenskrig) var hovedkvarteret for forsvaret og generalstaben for Den røde armé plassert i Moskva. I 1941 ble 16 divisjoner (over 160 000 personer), 25 bataljoner (18 800 personer) og fire ingeniørregimenter dannet ut av frivillige moskovitter. I november 1941 ble den tyske Senterarmé stoppet i byens forsteder og dernest drevet ut under slaget om Moskva. Mange fabrikker ble evakuert sammen med mye av sentraladministrasjonen, og fra den 20. oktober ble byen erklært under beleiring. De tilbakeværende innbyggerne bygde og bemannet panservernvåpen-forsvarsverker, mens byen ble bombardert fra luften. Det er verdt å merke at Josef Stalin nektet å forlate byen, hvilket betydde at den øverste militære ledelsen også forble. Til tross for beleiringen og bombingene fortsatte byggingen av Moskvas metro, som begynte tidlig på 1930-tallet, og ved krigens slutt åpnet flere nye metrolinjer. Den 1. mai ble en medalje: For forsvaret av Moskva 1944 stiftet, og i 1947 ble en annen medalje innstiftet – Til minne om Moskvas 800-årsjubileum. For å feire 20 år siden seieren under andre verdenskrig ble Moskva den 8. mai 1965 sammen med elleve andre byer utnevnt til helteby.
I 1991 ble Moskva rammet av et kuppforsøk fra regjeringsmedlemmer imot Mikhail Gorbatsjovs reformer. I august 1991 ble det statskupp i Sovjetunionen. President Gorbatsjov ble arrestert, og landet ble styrt av en ortodoks militærjunta. Det ble portforbud. Kuppmakerene ble pågrepet og fengslet. Glasnost-og perestrojka-politikken til Gorbatsjov fortsatte. Da Sovjetunionen ble oppløst samme år fortsatte Moskva med å være hovedstad, nå i Russland. President Gorbatsjov oppløste etterhvert Sovjetunionen til mindre selvstendige land. Boris Jeltsin utnyttet kuppet til å bli ny president etter Gorbatsjov sin avsettelse. Allerede 1992 ble president Jeltsin syk, og i 1996 ble han hjerteoperert. Siden 1991 er det utviklet en markedsøkonomi som har skapt en eksplosjon i vestlige forretninger, servicetilbud, arkitektur og livsstil. I 1993 ble det erklært flere selvstendige republikker i det tidligere Sovjetunionen. Den tidligere sovjetiske utenriksminister Edvard Sjevardnaze ble president i republikken Georgia. Han arbeidet for at Georgia skulle samarbeide med Russland i alliansen SUS. Statsminister Primakov ønsket å overta presidentembetet fordi han mente at Boris Jeltsin var for syk i 1998. Statsminister Primakov stoppet reformpolitikken. Fra august 1999 hadde president Boris Jeltsin utnevnt Vladimir Putin til statsminister. Den nye statsministeren uttalte i russisk fjernsyn at Tsjetsjenia var russisk territorium. Statsminister Putin innførte planøkonomi i Russland for å regulere markedsøkonomien. Tsjetsjenere sa at Jeltsin og Putin var løgnere. Statsminister Putin påtok seg ansvaret for krigen i Tsjetsjenia. Nyttårsaften 1999/2000 kom melding om at Boris Jeltsin ønsket trekke seg som president, og statsminster Vladimir Putin ble etterkommeren til Jeltsin. Og 10. januar utnevnte Putin en ny regjering. Han ville vinne krigen i Tsjetsjenia for å vinne valget 26. mars 2000. Det skulle avholdes presidentvalg i Russland i mars år 2000. President Putin vant valget med 52,4 % og hans stormaktsvisjon for Russland begynte. Og i mai ble finansminister Kasianov utnevnt til statsminister.
== Politikk og administrasjon ==
Moskva er hovedstaden i Den russiske føderasjon. I sentrum av byen, i den sentrale administrative okrugen, ligger Kreml, der Russlands president og store deler av statsadministrasjonen holder til. Dette inkluderer også flere militære hovedkvarter og hovedkvarteret i Moskva militære distrikt. Som alle andre hovedsteder huser også Moskva alle utenlandske ambassader og diplomater som er utplassert i Russland.
Moskva har status som én av landets to føderale byer (sammen med St. Petersburg). Blant Russlands 83 føderasjonssubjekter er Moskva den minste i areal, men samtidig den største i befolkning. Moskva er også plassert i den sentrale økonomiske regionen, en av tolv spesielle økonomiske regioner i Russland.
Hele byen ledes av én ordfører (Sergej Sobjanin). Byen er delt inn i ti administrative okruger og 123 distrikter. Ett av de administrative distriktene, byen Zelenograd (nummer 1 på kartet under), ligger et stykke utenfor resten av byen.
Alle administrative okruger og distrikter har egne våpenskjold, flagg og valgte ledere av lokaladministrasjonen.
I tillegg til distriktene har Moskva territorielle enheter med spesiell status. Disse omfatter vanligvis områder med liten eller ingen fast bosetning, som for eksempel Det allrussiske utstillingssenteret, Moskvas botaniske hage, større parker og industriområder. I de senere år har enkelte territorier blitt slått sammen med distrikter.
Det er ingen spesielle etniske nabolag i Moskva. Som i de fleste andre byer er det deler av byen som anses som finere enn andre; faktorer som bestemmer dette er ofte nærhet til sentrum, nærhet til metro-stasjoner og tilgangen til grøntarealer.
Moskva er det administrative senteret i Moskva oblast, selv om byens status som føderal by gjør at den har sin egen lokaladministrasjon og dermed ikke er underlagt oblasten.
== Arkitektur ==
Moskvas arkitektur er verdensberømt. Byen er kjent for Vasilijkatedralen med sine elegante løkkupler, i tillegg til Frelseren Kristus-katedralen og De syv søstre. Patriarken av Moskva, som holder til i Danilov-klosteret, er overhode i Den russisk-ortodokse kirke. Moskva var også vertsby for Sommer-OL 1980. I lang tid var byen dominert av ortodokse kirker. Dette endret seg i sovjettiden, spesielt under Josef Stalin, der det ble iverksatt store tiltak for å modernisere byen. Stalin introduserte mange store byggeprosjekter og fikk bygget store boulevarder (mange på mer enn ti felter), men sørget også for rivningen av mange kulturhistoriske minnesmerker. Blant annet ble Sukharev-tårnet, Kazan-katedralen og Frelseren Kristus-katedralen alle revet i Stalins tid som leder. De to sistnevnte ble imidlertid bygget opp igjen på 1990-tallet.
Arkitekten Vladimir Sjukhov stod ansvarlig for byggingen av flere av Moskvas landemerker fra den tidlige sovjet-perioden. Sjukhov-tårnet, ett av mange hyperbolske tårn tegnet av Sjukhov, ble bygget mellom 1919 og 1922 som sendetårn for den russiske kringkastingen. Sjukhov etterlot seg også en varig arv til den sovjetrussiske konstruktivismen. Han designet store, langstrakte varemagasiner, der GUM i Moskva er det mest kjente.
Stalin er også kjent for De syv søstre, syv katedral-lignende skyskrapere som distinkt preger byens skyline. Skyskrapernes storslagne form er påstått å være inspirert av Manhattan Municipal Building i New York, og stilen deres – med et intrikat eksteriør og et høyt, sentralt spir – kalles ofte stalinistisk gotisk arkitektur. Alle syv tårn er synlige fra store deler av byen, og de utgjør sammen med Ostankinotårnet de høyeste byggene i det sentrale Moskva. Ostankino-tårnet var da det sto ferdig i 1967 verdens høyeste frittstående byggverk, og er fortsatt tredje høyest etter Burj Khalifa i Dubai og CN Tower i Toronto.
Sovjetisk boligpolitikk var preget av stor offentlig boligbygging. Den raske veksten i Moskvas befolkning i sovjet-tiden førte til en massiv utbygging av store, monotone boligblokker. Disse skiller seg fra nabolag til nabolag, og de forskjellige typene boligblokker kan inndeles etter alder, materialene som ble brukt og stilen. Flesteparten av disse kom etter Stalin-epoken, og stilartene er ofte oppkalt etter han som satt ved makten ved byggetidspunktet (Bresjnev, Khrustsjov, etc.). Mange av disse boligkompleksene er i dag nedslitt og dårlig vedlikeholdt.
Byggene i Stalin-stil ligger stort sett i sentrum, og er massive konstruksjoner ofte med ornamenter med sosialist-realistiske motiver som imiterer klassiske byggverk. Moskva har imidlertid også mange mindre kirker spredt utover byen som gir innblikk i en svunnen tid. Arbat, en populær turist-gate som en gang var hjertet i et bohemsk strøk, har fått beholde flesteparten av sine bygninger fra før nittenhundretallet. Mange bygninger utenfor hovedgatene i sentrum er også eksempler på borgerlig dekadanse fra tsar-tiden. Ostankino, Kuskovo, Uzkoe og andre gods like utenfor byen tilhørte opprinnelig adelen fra før revolusjonen, og enkelte kloster, både i og utenfor byen, er åpne for både moskovitter og for turister.
Det gjøres stadig forsøk på å restaurere og gjenoppbygge mange av byens eksempler på før-sovjetisk arkitektur. De nybygde og nyoppussede bygningene er lette å kjenne igjen på de lyse, nye farvene og de perfekte fasadene. Det finnes også eksempler på tidlige sovjetiske avant-garde bygninger, som for eksempel huset til arkitekten Konstantin Melnikov i Arbat-området. Mange av de gjenoppbygde bygningene har blitt kritisert for manglende tanke på autentisitet. Fasadisme er også vanlig. Senere eksempler på interessant sovjetisk arkitektur kjenner man vanligvis igjen på størrelsen og den semi-modernistiske stilen. Et eksempel på dette er Novyj Arbat-prosjktet, beryktet for sin omfattende ødeleggelse av et bevaringsverdig område i Moskva sentrum.
Som i Oslo og London – bare i enda større skala – er det satt opp skilt på fasadene til mange bygninger som opplyser om kjente personer som har bodd der. Ofte gjelder skiltene berømtheter fra sovjet-perioden, og disse er ofte lite kjent utenfor Russlands grenser. Mange tidligere boliger er også gjort om til museer, dette gjelder typisk hjemmene til kjente russiske forfattere, komponister og kunstnere.
== Demografi ==
I folketellingen i 2002 hadde Moskva et innbyggertall på 10 382 754. Dette tallet tar imidlertid ikke høyde for folk som ikke er folkeregistrert i byen.
Moskva har vært Russlands største by i flere hundre år. Etter Sovjetunionens fall har det gått nedover med mange byer i Sibir og andre steder i landet, så Moskvas dominans over andre russiske byer har økt de senere årene.
På grunn av lave fødselstall og høy mortalitet har Russlands befolkning minket med 700 000 årlig siden Sovjetunionens fall. I 2003 oversteg antallet dødsfall antall fødsler med omtrent 49 400. De senere årene har antallet barnefødsler økt noe, men gjennomsnittsalderen på Moskvas befolkning øker stadig.
Et relativt stort antall innflyttere til Moskva gjør at byens befolkning stadig øker, i motsetning til i mange andre byer i Russland der utviklingen går motsatt vei. Innflytterne tiltrekkes av Moskvas sterke økonomiske situasjon, som står i sterk kontrast til stagnasjonen mange andre steder i landet. For å regulere befolkningsveksten har Moskvas myndigheter innført et system som forbyr ikke-fastboende å oppholde seg i hovedstaden i mer enn 90 dager uten å registrere seg.
== Annet ==
Per 2017 hadde byen ca. 146 000 overvåkningskameraer i bruk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Moscow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Москва – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Moskva hos Wikivoyage
|
Mot Moskva er en norsk dramafilm og roadmovie fra 2003 skrevet og regissert av Runar Hodne og Jo Strømgren. Filmen er den første spillefilmen til både Hodne og Strømgren, som begge er teaterinstruktører.
| 200,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1952
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1952
|
['Kategori:Bøker fra 1952', 'Kategori:Kunst og kultur i 1952', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1952 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1952.
|
Lyrikkåret 1952 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1952.
== Hendelser ==
Marie Takvam debutere med Dåp under sju stjerner
== Utgitte verk ==
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1952 er enten: 70 eller 71 år.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1952 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1952.
| 200,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Berndtsson
|
2023-02-04
|
Hans Berndtsson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for BK Häcken', 'Kategori:Fotballspillere for Örgryte IS', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske landslagsspillere i fotball']
|
Hans Berndtsson (født 5. mars 1956) er en svensk tidligere fotballspiller.
|
Hans Berndtsson (født 5. mars 1956) er en svensk tidligere fotballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Berndtsson – national-football-teams.com
Svenska Fotbollförbundet
|
| år1 = 19791981
| 200,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidi_Andersen_Zangi
|
2023-02-04
|
Heidi Andersen Zangi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske professorer i sykepleie', 'Kategori:Professorer ved VID vitenskapelige høgskole', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Heidi Andersen Zangi (født 1959) er en norsk professor i sykepleievitenskap ved VID vitenskapelige høgskole og Diakonhjemmet Sykehus.
Hun ble utdannet sykepleier i 1982 og har siden arbeidet ved Diakonhjemmet Sykehus og Diakonhjemmet Høgskole (nå VID) i ulike stillinger. Hun tok hovedfag i sykepleievitenskap i 1996 og doktorgrad i 2012, om livsstyrketrening som et rehabiliteringsprogram for personer med revmatiske sykdommer. Hun er ansatt som professor ved Institutt for sykepleie ved VID og ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering ved Diakonhjemmet Sykehus.
|
Heidi Andersen Zangi (født 1959) er en norsk professor i sykepleievitenskap ved VID vitenskapelige høgskole og Diakonhjemmet Sykehus.
Hun ble utdannet sykepleier i 1982 og har siden arbeidet ved Diakonhjemmet Sykehus og Diakonhjemmet Høgskole (nå VID) i ulike stillinger. Hun tok hovedfag i sykepleievitenskap i 1996 og doktorgrad i 2012, om livsstyrketrening som et rehabiliteringsprogram for personer med revmatiske sykdommer. Hun er ansatt som professor ved Institutt for sykepleie ved VID og ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering ved Diakonhjemmet Sykehus.
== Referanser ==
|
Heidi Andersen Zangi (født 1959) er en norsk professor i sykepleievitenskap ved VID vitenskapelige høgskole og Diakonhjemmet Sykehus.
| 200,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Hedman
|
2023-02-04
|
Peter Hedman
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for GAIS', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Örgryte IS', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kungsbacka kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge']
|
Peter Johannes Hedman (født 18. september 1966) er en svensk tidligere fotballspiller.
|
Peter Johannes Hedman (født 18. september 1966) er en svensk tidligere fotballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Hedman – Transfermarkt
(en) Peter Hedman – FBref
Svenska Fotbollförbundet
Norges Fotballforbund
ifkdb.se
Kanaripedia
|
Peter Johannes Hedman (født 18. september 1966) er en svensk tidligere fotballspiller.
| 200,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Nordstrand
|
2023-02-04
|
Roger Nordstrand
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Halmstads BK', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Örgryte IS', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere']
|
Roger Magnus Nordstrand (født 20. mai 1973) er en svensk tidligere fotballspiller.
Roger Nordstrand ble hentet av Örgryte fra Bälinge IF på høsten i 1989. Han var en av en rekke unge spillere klubben rekrutterte for å forynge et aldrende mannskap. I sin første sesong for Örgryte debuterte han bare seksten år gammel, og det første av hans tre mål det året gjorde ham til en av Allsvenskans yngste målscorere noensinne. 1990-sesongen endte med nedrykk fra Allsvenskan, men Nordstrand spilte 13 av lagets 22 seriekamper og hadde markert seg som en av Sveriges mest lovende unge spillere. Året etter spilte lysluggen for Sverige i Ungdoms-VM.
Nordstrand spilte seks sesonger for Örgryte. Siste halvdel av 1995-sesongen var han utlånt til Brann i den norske Eliteserien. For Brann spilte han syv seriekamper og scoret ett mål. Han fikk også spilletid for Brann i cupfinalen, som laget tapte for Rosenborg.
I treårsperioden fra 1996 til 1998 spilte han for Stenungsund i division 1.
Foran 1999-sesongen ble Nordstrand igjen klar for spill i Allsvenskan da han signerte for Halmstad. Med Halmstad ble han svensk seriemester i 2000. Skader satte sine begrensninger for karrieren hans. Nordstrand la opp etter 2002-sesongen da han var blitt erklært idrettsinvalid.
|
Roger Magnus Nordstrand (født 20. mai 1973) er en svensk tidligere fotballspiller.
Roger Nordstrand ble hentet av Örgryte fra Bälinge IF på høsten i 1989. Han var en av en rekke unge spillere klubben rekrutterte for å forynge et aldrende mannskap. I sin første sesong for Örgryte debuterte han bare seksten år gammel, og det første av hans tre mål det året gjorde ham til en av Allsvenskans yngste målscorere noensinne. 1990-sesongen endte med nedrykk fra Allsvenskan, men Nordstrand spilte 13 av lagets 22 seriekamper og hadde markert seg som en av Sveriges mest lovende unge spillere. Året etter spilte lysluggen for Sverige i Ungdoms-VM.
Nordstrand spilte seks sesonger for Örgryte. Siste halvdel av 1995-sesongen var han utlånt til Brann i den norske Eliteserien. For Brann spilte han syv seriekamper og scoret ett mål. Han fikk også spilletid for Brann i cupfinalen, som laget tapte for Rosenborg.
I treårsperioden fra 1996 til 1998 spilte han for Stenungsund i division 1.
Foran 1999-sesongen ble Nordstrand igjen klar for spill i Allsvenskan da han signerte for Halmstad. Med Halmstad ble han svensk seriemester i 2000. Skader satte sine begrensninger for karrieren hans. Nordstrand la opp etter 2002-sesongen da han var blitt erklært idrettsinvalid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roger Nordstrand – Transfermarkt
(en) Roger Nordstrand – FBref
Svenska Fotbollförbundet
Norges Fotballforbund
Brann Historie
|
1989
| 200,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guk%C4%8Dejohka
|
2023-02-04
|
Gukčejohka
|
['Kategori:27°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Utsjok kommune', 'Kategori:Utsjokivassdraget']
|
Gukčejohka er ei elv i Utsjok kommune i Lappland i Finland. Den er ei sideelv til Utsjoki, Tanas største sideelv på finsk side, og er 23,1 kilometer lang. Elva har utspring fra et tjern på sørsida av høydedraget Duolljeváldinroavvi og renner mot sørvest til munningen i Mierasjärvi, som er en del av Utsjokis hovedløp.
|
Gukčejohka er ei elv i Utsjok kommune i Lappland i Finland. Den er ei sideelv til Utsjoki, Tanas største sideelv på finsk side, og er 23,1 kilometer lang. Elva har utspring fra et tjern på sørsida av høydedraget Duolljeváldinroavvi og renner mot sørvest til munningen i Mierasjärvi, som er en del av Utsjokis hovedløp.
== Referanser ==
|
| munning = Mierasjärvi
| 200,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smotrytsj
|
2023-02-04
|
Smotrytsj
|
['Kategori:26°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dnisters vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Ukraina', 'Kategori:Sider med kart']
|
Smotrytsj (ukrainsk, russisk: Смотрич, polsk: Smotrycz) er en venstre sideelv til Dnister i Khmelnytskyj oblast i Ukraina. Elva flyter 168 kilometer gjennom Podolia-høylandet og har et nedbørfelt på 1 800 km². Gjennomsnittsbredden på elven er 10–15 meter bred, og på ett punkt overstiger den 40 meter. Dalen er stort sett smal, og er noen steder canyon-lignende. Tverrsnittet av fjellveggene viser jordens utvikling i løpet av 420 millioner år.
Elva brukes til vannforsyning, vanning og fiske. En liten vannkraftstasjon er også bygd på den. Byen Kamjanets-Podilskyj, bosetningen Smotrytsj og byen Horodok ligger ved elva, i tillegg til andre bosetninger. Dalen er tett befolket.
|
Smotrytsj (ukrainsk, russisk: Смотрич, polsk: Smotrycz) er en venstre sideelv til Dnister i Khmelnytskyj oblast i Ukraina. Elva flyter 168 kilometer gjennom Podolia-høylandet og har et nedbørfelt på 1 800 km². Gjennomsnittsbredden på elven er 10–15 meter bred, og på ett punkt overstiger den 40 meter. Dalen er stort sett smal, og er noen steder canyon-lignende. Tverrsnittet av fjellveggene viser jordens utvikling i løpet av 420 millioner år.
Elva brukes til vannforsyning, vanning og fiske. En liten vannkraftstasjon er også bygd på den. Byen Kamjanets-Podilskyj, bosetningen Smotrytsj og byen Horodok ligger ved elva, i tillegg til andre bosetninger. Dalen er tett befolket.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Smotrych River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
| nedbørfelt = 1800
| 200,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hip_hip_hora!
|
2023-02-04
|
Hip hip hora!
|
['Kategori:Amandaprisen 2004', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Ungdomsfilmer']
|
Hip hip hora! er en svensk ungdomsfilm fra 2004 skrevet og regissert av Teresa Fabik. Filmen er er Fabiks første spillefilm. Filmen handler om 13-årige Sofie, spilt av Amanda Renberg, som mister venner og blir stemplet som hore etter at noen utnytter at hun har drukket seg full, og tar nedverdigende bilder av henne på en fest.For filmen vant Teresa Fabik klassen Nordisk debutant Amanda under Amandaprisen 2004. Hun ble også tildelt Kurt Linders stipendium i 2004, mens filmens klipper Sofia Lindgren vant klassen beste prestasjon bilde under utdelingen av Guldbagge-prisen i 2005.
|
Hip hip hora! er en svensk ungdomsfilm fra 2004 skrevet og regissert av Teresa Fabik. Filmen er er Fabiks første spillefilm. Filmen handler om 13-årige Sofie, spilt av Amanda Renberg, som mister venner og blir stemplet som hore etter at noen utnytter at hun har drukket seg full, og tar nedverdigende bilder av henne på en fest.For filmen vant Teresa Fabik klassen Nordisk debutant Amanda under Amandaprisen 2004. Hun ble også tildelt Kurt Linders stipendium i 2004, mens filmens klipper Sofia Lindgren vant klassen beste prestasjon bilde under utdelingen av Guldbagge-prisen i 2005.
== Skuespillere ==
Amanda Renberg: Sofie
Björn Kjellman: Krister, Sofies far
Ellen Fjæstad: Amanda
Linn Persson: Emma
Filip Berg: Sebastian «Sebbe»
Marcus Hasselborg: Mikael «Mouse»
Björn Davidsson: Jens
Carla Abrahamsen: Beatrice
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hip hip hora! på Internet Movie Database
(no) Hip hip hora! hos Filmfront
(sv) Hip hip hora! i Svensk Filmdatabas
(da) Hip hip hora! i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Hip hip hora! på Allociné
(nl) Hip hip hora! på MovieMeter
(en) Hip hip hora! på AllMovie
(en) Hip hip hora! på Rotten Tomatoes
|
Hip hip hora! er en svensk ungdomsfilm fra 2004 skrevet og regissert av Teresa Fabik.
| 200,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1980
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1980
|
['Kategori:Bøker fra 1980', 'Kategori:Kunst og kultur i 1980', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1980 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1980.
|
Lyrikkåret 1980 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1980.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1980 er enten: 42 eller 43 år.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1980 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1980.
| 200,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teresa_Fabik
|
2023-02-04
|
Teresa Fabik
|
['Kategori:Amanda for beste debutant', 'Kategori:Amandaprisen 2004', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Fødsler 8. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske regissører']
|
Teresa Sunniva Kristina Fabik (født 1976) er en svensk filmregissør og manusforfatter.Hun debuterte med ungdomsfilmen Hip hip hora! i 2004, hvor hun stod for både manus og regi. For filmen vant hun klassen nordisk debutant Amanda under Amandaprisen 2004 og Kurt Linders stipendium i 2004. For sin andre film, På vei mot stjernene, ble hun nominert til Guldbagge-utdelingen i 2010 i klassene beste regi og beste manus, mens filmen ble nominert i klassen beste film.
|
Teresa Sunniva Kristina Fabik (født 1976) er en svensk filmregissør og manusforfatter.Hun debuterte med ungdomsfilmen Hip hip hora! i 2004, hvor hun stod for både manus og regi. For filmen vant hun klassen nordisk debutant Amanda under Amandaprisen 2004 og Kurt Linders stipendium i 2004. For sin andre film, På vei mot stjernene, ble hun nominert til Guldbagge-utdelingen i 2010 i klassene beste regi og beste manus, mens filmen ble nominert i klassen beste film.
== Filmografi ==
2004: Hip hip hora!
2009: På vei mot stjernene (originaltittel: Prinsessa)
2013: Små citroner gula
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Teresa Fabik på Internet Movie Database
(sv) Teresa Fabik i Svensk Filmdatabas
(da) Teresa Fabik på Filmdatabasen
(fr) Teresa Fabik på Allociné
(en) Teresa Fabik på AllMovie
(en) Teresa Fabik hos The Movie Database
|
Teresa Sunniva Kristina Fabik (født 1976) er en svensk filmregissør og manusforfatter.
| 200,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1914
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1914
|
['Kategori:Bøker fra 1914', 'Kategori:Kunst og kultur i 1914', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1914 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1914.
|
Lyrikkåret 1914 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1914.
== Fødsler ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1914 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1914.
| 200,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1988
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1988
|
['Kategori:Bøker fra 1988', 'Kategori:Kunst og kultur i 1988', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1988 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1988.
|
Lyrikkåret 1988 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1988.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1988 er enten: 34 eller 35 år.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1988 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1988.
| 200,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_Katz
|
2023-02-04
|
Charlie Katz
|
['Kategori:Artikler hvor skaper mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer i Morgan Kane', 'Kategori:Fiktive kriminelle personer', 'Kategori:Fiktive personer som led en voldelig død', 'Kategori:Fiktive politifolk', 'Kategori:Kjell Hallbing', 'Kategori:Litterære figurer']
|
Charlie Katz (fødselsdato ukjent, død ca 1883, i Fort Worth) er en fiktiv figur skapt av forfatteren Kjell Hallbing til bøkene om Morgan Kane. Charlie Katz fremstilles som Morgan Kanes beste venn i en periode der de begge er med i politikorpset til Texas Rangers.
Katz av tysk hærkomst og blir en nær venn av Kane i det de rømmer fra Guardia Civil i Sonorora, Mexico. Historien er fortalt i boka To desperados. I bok 69, Legenden om Morgan Kane forteller Kane enkelthistorier fra sitt liv til journalisten, John P. Addison. I denne korte novellen er Kane og Katz hjelpere hos meksikanske sauebønder som havner i klammeri med hvite kvegdrivere. I bok nummer 75, Kane’s lov, får vi nok en kort novelle der Kane og Katz drømmer om å kjøpe seg vogn og dra på bisonjakt. Det går ikke helt som planlagt. Bok nummer 54, Bøffelkrigen, tar leseren til en historie der de faktisk drev med bisonjakt. Det tjener godt med penger, treffer Buffalo Bill Cody og sloss sammen med Kiowa-krigere ot rawhidere.
I boka Mellom liv og død er historien «Morgan Kane - Texas Ranger» omarbeidet og fortelles som en del av feberdrømmene til en skadet Kane. Vi bli med og gjenopplever hvordan Katz og Kane får sitt første oppdrag som Texas Rangers. Det er noe uklarheter om årtallet for hendelsene, men det er trolig tidligere enn 1882, slik det oppgis i boka.Allerede i den femte boka, En Rangers ære, kommer fortellingen om hvordan Katz dør. Han er drept i Forth Worth i forbindelse med mistanke om voldtekt av en ung dame. Kane renvasker sin venn, og dreper de involverte.Gjennom den samme fortellingen har Kane blitt fulgt av en «skygge» som vi endelig møter mot slutten av boken. Dette er U.S. Marshal Ed Zachary, som rekrutterer Kane til U.S. Marshals Service. Zachary skal bli en ny følgesvenn for Kane de kommende årene, men klarer ikke helt å erstatte Katz posisjon som Kanes beste venn.
|
Charlie Katz (fødselsdato ukjent, død ca 1883, i Fort Worth) er en fiktiv figur skapt av forfatteren Kjell Hallbing til bøkene om Morgan Kane. Charlie Katz fremstilles som Morgan Kanes beste venn i en periode der de begge er med i politikorpset til Texas Rangers.
Katz av tysk hærkomst og blir en nær venn av Kane i det de rømmer fra Guardia Civil i Sonorora, Mexico. Historien er fortalt i boka To desperados. I bok 69, Legenden om Morgan Kane forteller Kane enkelthistorier fra sitt liv til journalisten, John P. Addison. I denne korte novellen er Kane og Katz hjelpere hos meksikanske sauebønder som havner i klammeri med hvite kvegdrivere. I bok nummer 75, Kane’s lov, får vi nok en kort novelle der Kane og Katz drømmer om å kjøpe seg vogn og dra på bisonjakt. Det går ikke helt som planlagt. Bok nummer 54, Bøffelkrigen, tar leseren til en historie der de faktisk drev med bisonjakt. Det tjener godt med penger, treffer Buffalo Bill Cody og sloss sammen med Kiowa-krigere ot rawhidere.
I boka Mellom liv og død er historien «Morgan Kane - Texas Ranger» omarbeidet og fortelles som en del av feberdrømmene til en skadet Kane. Vi bli med og gjenopplever hvordan Katz og Kane får sitt første oppdrag som Texas Rangers. Det er noe uklarheter om årtallet for hendelsene, men det er trolig tidligere enn 1882, slik det oppgis i boka.Allerede i den femte boka, En Rangers ære, kommer fortellingen om hvordan Katz dør. Han er drept i Forth Worth i forbindelse med mistanke om voldtekt av en ung dame. Kane renvasker sin venn, og dreper de involverte.Gjennom den samme fortellingen har Kane blitt fulgt av en «skygge» som vi endelig møter mot slutten av boken. Dette er U.S. Marshal Ed Zachary, som rekrutterer Kane til U.S. Marshals Service. Zachary skal bli en ny følgesvenn for Kane de kommende årene, men klarer ikke helt å erstatte Katz posisjon som Kanes beste venn.
== Referanser ==
|
Charlie Katz (fødselsdato ukjent, død ca 1883, i Fort Worth) er en fiktiv figur skapt av forfatteren Kjell Hallbing til bøkene om Morgan Kane. Charlie Katz fremstilles som Morgan Kanes beste venn i en periode der de begge er med i politikorpset til Texas Rangers.
| 200,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bagland
|
2023-02-04
|
Bagland
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske dramafilmer', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Robertprisen for årets barne- og familiefilm', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Ungdomsfilmer']
|
Bagland er en dansk drama- og ungdomsfilm fra 2003 regissert av Anders Gustafsson. Filmen er Gustafssons første spillefilm. Stephanie Leon spiller hovedrollen som 17-årige Mille som flytter sammen med sin kjæreste for å komme bort fra sin alkoholiserte mor.Filmen vant prisen for årets barne og familiefilm under den danske Robert-prisen i 2004 mens Stephanie Leon ble kåret til beste kvinnelige skuespiller under Københavns internasjonale filmfestival i 2003. For filmen ble Anders Gustafsson nominert til Amandaprisen 2004 i klassen nordisk debutant Amanda.
|
Bagland er en dansk drama- og ungdomsfilm fra 2003 regissert av Anders Gustafsson. Filmen er Gustafssons første spillefilm. Stephanie Leon spiller hovedrollen som 17-årige Mille som flytter sammen med sin kjæreste for å komme bort fra sin alkoholiserte mor.Filmen vant prisen for årets barne og familiefilm under den danske Robert-prisen i 2004 mens Stephanie Leon ble kåret til beste kvinnelige skuespiller under Københavns internasjonale filmfestival i 2003. For filmen ble Anders Gustafsson nominert til Amandaprisen 2004 i klassen nordisk debutant Amanda.
== Skuespillere ==
Stephanie Leon: Mille
Nickolas Dufour: Kenny
Christopher Læssø: Sami
Sarah Boberg: Milles mor
Paw Henriksen: Dennis
Lars Ranthe: Claus
Marco Grimnitz: Thomas
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bagland på Internet Movie Database
(sv) Bagland i Svensk Filmdatabas
(da) Bagland i Danmark Nationale Filminstitut
(nl) Bagland på MovieMeter
(en) Bagland på AllMovie
(en) Bagland på Rotten Tomatoes
|
Bagland er en dansk drama- og ungdomsfilm fra 2003 regissert av Anders Gustafsson. Filmen er Gustafssons første spillefilm.
| 200,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1944
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1944
|
['Kategori:Bøker fra 1944', 'Kategori:Kunst og kultur i 1944', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1944 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1944.
|
Lyrikkåret 1944 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1944.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1944 er enten: 78 eller 79 år.
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1944 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1944.
| 200,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_2006
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 2006
|
['Kategori:Bøker fra 2006', 'Kategori:Kunst og kultur i 2006', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 2006 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2006.
|
Lyrikkåret 2006 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2006.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 2006 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 2006.
| 200,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Verdenscupen i svømming 2022
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Svømming i 2022', 'Kategori:Verdenscupen i svømming']
|
Verdenscupen i svømming 2022 ble organisert av FINA og begynte 21. oktober i Tokyo og ble avsluttet 5. november i Indianapolis.
|
Verdenscupen i svømming 2022 ble organisert av FINA og begynte 21. oktober i Tokyo og ble avsluttet 5. november i Indianapolis.
== Kalender ==
== Verdenscupstilling ==
=== Menn ===
=== Women ===
== Resultater ==
=== 50 m fristil ===
=== 100 m fristil ===
=== 200 m fristil ===
=== 400 m fristil ===
=== 800 m fristil ===
=== 1500 m fristil ===
=== 50 m rygg ===
=== 100 m rygg ===
=== 200 m rygg ===
=== 50 m bryst ===
=== 100 m bryst ===
=== 200 m bryst ===
=== 50 m butterfly ===
=== 100 m butterfly ===
=== 200 m butterfly ===
=== 100 m individuell medley ===
=== 200 m individuell medley ===
=== 400 m individuell medley ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Verdenscupen i svømming 2022 ble organisert av FINA og begynte 21. oktober i Tokyo og ble avsluttet 5.
| 200,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_aking_2023
|
2023-02-04
|
VM i aking 2023
|
['Kategori:Aking i 2023', 'Kategori:Aking i Tyskland', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2023', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:VM i aking']
|
VM i aking 2023 blir arrangert i Oberhof i Tyskland fra 23. til 29. januar 2023.
|
VM i aking 2023 blir arrangert i Oberhof i Tyskland fra 23. til 29. januar 2023.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) FIL World Luge Championships 2023 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Oberhof
| 200,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_bobsleigh_og_skeleton_2023
|
2023-02-04
|
VM i bobsleigh og skeleton 2023
|
['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobsleigh i 2023', 'Kategori:Bobsleigh i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Pågående sportsarrangementer', 'Kategori:Skeleton i 2023', 'Kategori:Skeleton i Sveits', 'Kategori:Sport i St. Moritz', 'Kategori:Sport i Sveits i 2023', 'Kategori:VM i bobsleigh og skeleton']
|
VM i bobsleigh og skeleton 2023 blir arrangert i St. Moritz i Sveits fra 26. januar til 5. februar 2023.
|
VM i bobsleigh og skeleton 2023 blir arrangert i St. Moritz i Sveits fra 26. januar til 5. februar 2023.
== Medaljevinnere ==
=== Bobsleigh ===
=== Skeleton ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
|
St. Moritz
| 200,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk%C3%A5ret_1975
|
2023-02-04
|
Lyrikkåret 1975
|
['Kategori:Bøker fra 1975', 'Kategori:Kunst og kultur i 1975', 'Kategori:Lyrikkår']
|
Lyrikkåret 1975 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1975.
|
Lyrikkåret 1975 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1975.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1975 er enten: 47 eller 48 år.
== Referanser ==
|
Lyrikkåret 1975 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1975.
| 200,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_sykkelcross_2023
|
2023-02-04
|
VM i sykkelcross 2023
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Nederland', 'Kategori:Pågående sportsarrangementer', 'Kategori:Sport i Nederland i 2023', 'Kategori:Sykling i 2023', 'Kategori:Sykling i Nederland', 'Kategori:VM i sykkelcross']
|
VM i sykkelcross 2023 blir arrangert i Hoogerheide i Nederland fra 3. til 5. februar 2023.
|
VM i sykkelcross 2023 blir arrangert i Hoogerheide i Nederland fra 3. til 5. februar 2023.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Hoogerheide
| 200,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Gustafsson
|
2023-02-04
|
Anders Gustafsson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Padlere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Svenske padlere']
|
For den svensk-danske regissøren, se Anders Gustafsson (regissør)Anders Gustafsson (født 7. april 1979 i Jönköping) er en svensk padler som konkurrerer for Jönköpings kanotklubb og Sverige.
Gustafsson var en del av det svenske K4-laget som ved de olympiske leker i Sydney i 2000 kom inn på en åttendeplass. I de olympiske leker i Aten i 2004 konkurrerte han i K1-500m, og kom til semifinalene. I de olympiske leker i Peking i 2008 kom Gustafsson seg til finalen, hvor han til slutt endte på en 7.-plass. Han deltok også i K2-1000m sammen med Markus Oscarsson, men de gav opp i forsøksheatet.
|
For den svensk-danske regissøren, se Anders Gustafsson (regissør)Anders Gustafsson (født 7. april 1979 i Jönköping) er en svensk padler som konkurrerer for Jönköpings kanotklubb og Sverige.
Gustafsson var en del av det svenske K4-laget som ved de olympiske leker i Sydney i 2000 kom inn på en åttendeplass. I de olympiske leker i Aten i 2004 konkurrerte han i K1-500m, og kom til semifinalene. I de olympiske leker i Peking i 2008 kom Gustafsson seg til finalen, hvor han til slutt endte på en 7.-plass. Han deltok også i K2-1000m sammen med Markus Oscarsson, men de gav opp i forsøksheatet.
== Meritter ==
VM-gull, K1-500m: 2010
VM-sølv, K1-500m: 2009
VM-sølv, K1-1000m: 2009
Sammenlagtseier, verdenscupen: 2009
EM-gull: K1-500m: 2009
EM-sølV: K1-1000m: 2009
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Gustafsson – Olympedia
(en) Anders Gustafsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Anders Gustafsson – Sveriges olympiske komité
(en) Anders Gustafsson – ICF (slalom)
Anders Gustafssons offisielle hjemmeside
|
Anders Gustafsson (født 1967) er en svensk-dansk filmregissør og manusforfatter.
| 200,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_alpint_2023
|
2023-02-04
|
VM i alpint 2023
|
['Kategori:Alpin skiidrett i Frankrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2023', 'Kategori:VM i alpint']
|
VM i alpint 2023 blir arrangert i Courchevel og Méribel i Frankrike fra 5. til 19. februar 2023.
|
VM i alpint 2023 blir arrangert i Courchevel og Méribel i Frankrike fra 5. til 19. februar 2023.
== Medaljevinnere ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Miks ===
== Norges tropp ==
2. februar tok Norges Skiforbund ut 15 utøvere; seks kvinner og ni menn.
=== Kvinner ===
=== Menn ===
== Se også ==
Verdenscupen i alpint 2022/23
Junior-VM i alpint 2023
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
|
Courchevel/Méribel
| 200,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_terrengl%C3%B8p_2023
|
2023-02-04
|
VM i terrengløp 2023
|
['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Friidrett i 2023', 'Kategori:Friidrett i Australia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Australia', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport i Australia i 2023', 'Kategori:VM i terrengløp']
|
VM i terrengløp 2023 blir arrangert i Bathurst i Australia den 18. februar 2023.
|
VM i terrengløp 2023 blir arrangert i Bathurst i Australia den 18. februar 2023.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
|
Bathurst
| 200,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_freestyle_og_sn%C3%B8brett_2023
|
2023-02-04
|
VM i freestyle og snøbrett 2023
|
['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Freestyle i 2023', 'Kategori:Freestyle i Georgia', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Georgia', 'Kategori:Snøbrett i 2023', 'Kategori:Snøbrett i Georgia', 'Kategori:Sport i Georgia i 2023', 'Kategori:VM i freestyle', 'Kategori:VM i snøbrett']
|
VM i freestyle og snøbrett 2023 blir arrangert i Bakuriani i Georgia fra 19. februar til 5. mars 2023.REF
|
VM i freestyle og snøbrett 2023 blir arrangert i Bakuriani i Georgia fra 19. februar til 5. mars 2023.REF
== Medaljevinnere ==
=== Freestyle ===
==== Menn ====
==== Kvinner ====
=== Snøbrett ===
==== Menn ====
==== Kvinner ====
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
|
Bakuriani
| 200,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustavsvik
|
2023-02-04
|
Gustavsvik
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Turisme i Sverige', 'Kategori:Örebro kommune']
|
Gustavsvik er en kombinert camping- og badeplass i den sørlige delen av byen Örebro i Sverige. Anlegget ble grunnlagt i 1938 og inneholder en 5-stjerners campingplass, et utendørsbad, et innendørs badeanlegg med hoppetårn, 50-meters mosjonsbasseng, gym og et badeland med blant annet vannsklie.
I 2002 og 2015 ble badet oppgradert og fikk dermed viltvannfosser, små svømmebassenger og akvarier, i tillegg «The Lost City» med tre nye vannsklier i et jungelinspirert tema. Gustavsvik har Sveriges største badeeventyr og er også kåret til en av Europas beste campingplasser.
|
Gustavsvik er en kombinert camping- og badeplass i den sørlige delen av byen Örebro i Sverige. Anlegget ble grunnlagt i 1938 og inneholder en 5-stjerners campingplass, et utendørsbad, et innendørs badeanlegg med hoppetårn, 50-meters mosjonsbasseng, gym og et badeland med blant annet vannsklie.
I 2002 og 2015 ble badet oppgradert og fikk dermed viltvannfosser, små svømmebassenger og akvarier, i tillegg «The Lost City» med tre nye vannsklier i et jungelinspirert tema. Gustavsvik har Sveriges største badeeventyr og er også kåret til en av Europas beste campingplasser.
== Historikk ==
Før Gustavsviksbadet ble laget var det et teglverk på området. Dette ble drevet fra 1880-tallet og noen år inn på 1900-tallet. Da bedriften ble lagt ned, fyltes det vann i de to store gropene etter teglsteinverket. Rundt 1938 var man ferdig med den østre dammen og kunne da bruke den til bad. Denne dammen brukes ikke lenger.
På slutten av 1950-årene ble den vestre dammen belagt med steinplater på bunnen og det ble også renseanlegg. Dette vannet fikk navnet «Familiebadet». 1962-1963 ble 50-meterbassenget bygget. Frem til 1986 var badet kun åpent i sommersesongen. På området ligger også familiecampingen med 5 stjerner og 675 plasser for utleie.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gatorna i Örebro, s. 72-73. Sällskapet Gamla Örebro 1999.
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Gustavsvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Gustavsvik er en kombinert camping- og badeplass i den sørlige delen av byen Örebro i Sverige. Anlegget ble grunnlagt i 1938 og inneholder en 5-stjerners campingplass, et utendørsbad, et innendørs badeanlegg med hoppetårn, 50-meters mosjonsbasseng, gym og et badeland med blant annet vannsklie.
| 200,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Producing_Adults
|
2023-02-04
|
Producing Adults
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Finske dramafilmer', 'Kategori:Finske filmkomedier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Producing Adults (originaltittel: Lapsia ja aikuisia - kuinka niitä tehdään? (finsk), Hela vägen (svensk)) er en finsk-svensk drama/komediefilm fra 2004 reigissert av Aleksi Salmenperä. Filmen er Salmenperäs første spillefilm. Minna Haapkylä spiller hovedrollen som Venla, som ønsker seg barn, men har en kjæreste som er steril.
Filmen var Finlands kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 77. Oscar-utdelingen. Den vant en prisen for beste kvinnelige birolle (Minttu Mustakallio) under utdeling av den finske Jussi-prisen, og vant FIPRESCI-prisen under Stockholms filmfestival i 2004. For filmen ble Aleksi Salmenperä nominert i klassen nordisk debutant Amanda under Amandaprisen 2004.
|
Producing Adults (originaltittel: Lapsia ja aikuisia - kuinka niitä tehdään? (finsk), Hela vägen (svensk)) er en finsk-svensk drama/komediefilm fra 2004 reigissert av Aleksi Salmenperä. Filmen er Salmenperäs første spillefilm. Minna Haapkylä spiller hovedrollen som Venla, som ønsker seg barn, men har en kjæreste som er steril.
Filmen var Finlands kandidat til Oscar for beste internasjonale film foran den 77. Oscar-utdelingen. Den vant en prisen for beste kvinnelige birolle (Minttu Mustakallio) under utdeling av den finske Jussi-prisen, og vant FIPRESCI-prisen under Stockholms filmfestival i 2004. For filmen ble Aleksi Salmenperä nominert i klassen nordisk debutant Amanda under Amandaprisen 2004.
== Skuespillere ==
Minna Haapkylä: Venla
Kari-Pekka Toivonen: Antero
Minttu Mustakallio: Satu
Tommi Eronen: Rönkkö
Pekka Strang: Miro
Dick Idman: Claes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Producing Adults på Internet Movie Database
(sv) Producing Adults i Svensk Filmdatabas
(fr) Producing Adults på Allociné
(nl) Producing Adults på MovieMeter
(en) Producing Adults på AllMovie
(en) Producing Adults på Turner Classic Movies
(en) Producing Adults på Rotten Tomatoes
(en) Producing Adults på Box Office Mojo
|
Producing Adults (originaltittel: Lapsia ja aikuisia - kuinka niitä tehdään? (finsk), Hela vägen (svensk)) er en finsk-svensk drama/komediefilm fra 2004 reigissert av Aleksi Salmenperä.
| 200,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.