url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022_%E2%80%93_100_meter_rygg_menn
|
2023-02-04
|
Kortbane-VM i svømming 2022 – 100 meter rygg menn
|
['Kategori:Kortbane-VM i svømming 2022']
|
100 meter rygg for menn under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 13. og 14. desember 2022 i Melbourne.
|
100 meter rygg for menn under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 13. og 14. desember 2022 i Melbourne.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene startet 13. desember klokken 11:44.
=== Semifinaler ===
Semifinalene startet 13. desember klokken 20:38.
=== Finale ===
Finalen ble avholdt 14. desember klokken 18:07.
== Referanser ==
|
| sølv = Lorenzo Mora,
| 199,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blue_Streak
|
2023-02-04
|
Blue Streak
|
['Kategori:Actionkomedier fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1999']
|
Blue Streak var en amerikansk action-komedie fra 1999 regissert av Les Mayfield. Hovedrollene spilles av Martin Lawrence, Luke Wilson og Dave Chappelle. Filmen ble sluppet av Columbia Pictures den 9. september 1999.
|
Blue Streak var en amerikansk action-komedie fra 1999 regissert av Les Mayfield. Hovedrollene spilles av Martin Lawrence, Luke Wilson og Dave Chappelle. Filmen ble sluppet av Columbia Pictures den 9. september 1999.
== Handling ==
Juvel-tyven Miles Logan deltar i et ran til en verdi av 17 millioner dollar i Los Angeles. Bestevennen hanss Eddie, sjåføren hans Tully og det nyeste medlemmet av gruppen: Deacon, er også med på ranet. Men Deacon forråder dem, og dreper Eddie. Når politiet dukket opp, gjemmer Miles diamanten under en ny bygging som er under konstruksjon. Deacon flykter, men Miles blir arrestert. Miles blir løslatt fra fengsel to år senere, og forsøker å gjenforene seg med kjæresten. Men hun avbryter forholdet deres. Men Miles oppdager snart at bygningen hvor han gjemte diamanten er nå en politistasjon for Los Angeles Police Department. Han stjeler et adgangskort og poserer som «detektiv Malone» som nylig skal ha blitt overført til denne stasjonen, i forsøk på å få tilgang til avdelingen hvor diamanten nå er gjemt.
Men han forhindrer utilsiktet at en rekke fanger prøver å flykte, og underveis møter han detektiv Carlson. Det som var ment å være et veldig raskt oppdrag inn og ut for å få tak i diamanten, ender opp med å bli et langvarig opplegg. Kunnskapene hans om kriminell aktivitet og evnen til å avverge forbrytelser gjør ham raskt populær blant hans nye kollegaer, og han blir til og med forfremmet. Han og Carlson blir først sendt ut på grunn av et innbrudd, hvor Miles raskt løser saken som svindel begått av eieren. På vei tilbake snubler de tilfeldigvis over et væpnet ran som blir begått av Tulley. Miles griper inn og arresterer ham før han blir skutt, men Tulley krever 50 000 dollar for å tie om hvem Miles egentlig er.
Miles gjør et nytt forsøk på å finne igjen diamanten. Men dette blir snart avbrutt av Carlson, som har oppdaget at Miles ikke er den han påstår å være. Men kort tid senere blir de sendt ut på enda et oppdrag, og underveis oppdager de en lastebil full av heroin. Kort tid senere oppdager Miles, men slipper den ved et uhell i heroinet de har beslaglagt. Men kort tid senere dukker FBI opp, og krever å ta over heroin-etterforskningen. En panikk-fylt Miles er redd for at FBI skal ta over hele saken før han finner igjen diamanten han mistet. Samtidig får han selskap av både Tulley og Deacon som vet han han egentlig ikke har noen ordentlig politi-betjent.
== Skuespillere ==
Martin Lawrence som Miles Logan / detektiv Malone
Luke Wilson som detektiv Carlson
David Chappelle som Tulley
Peter Greene som Deacon
William Forsythe som detektiv Hardcastle
Graham Beckel som Rizzo
Robert Miranda som detektiv Glenfiddish
Olek Krupa som Jean LaFleur
Saverio Guerra som Benny
Richard C. Sarafian som Onkel Lou
Tamala Jones som Janiece
Julio Oscar Mechoso som detektiv Diaz
Steve Rankin som FBI-agent Gray
Carmen Argenziano som kaptein Penelli
John Hawkes som Eddie
Nicole Ari Parker som Melissa Green
J. Kenneth Campbell som FBI-agent Peterson
Frank Medrano som Frank
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Blue Streak på Internet Movie Database
(no) Blue Streak hos Filmfront
(sv) Blue Streak i Svensk Filmdatabas
(da) Blue Streak i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Blue Streak på Allociné
(nl) Blue Streak på MovieMeter
(en) Blue Streak på AllMovie
(en) Blue Streak på Turner Classic Movies
(en) Blue Streak på Rotten Tomatoes
(en) Blue Streak på Metacritic
|
Blue Streak var en amerikansk action-komedie fra 1999 regissert av Les Mayfield. Hovedrollene spilles av Martin Lawrence, Luke Wilson og Dave Chappelle.
| 199,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/As_Above,_So_Below
|
2023-02-04
|
As Above, So Below
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA', 'Kategori:Språkvask 2022-12']
|
As Above, So Below er en amerikansk skrekkfilm fra 2014 regissert av John Erick Dowdle, som også skrev manus sammen med broren sin Drew. Filmen hadde premiere 29. august 2014, og hovedrollene spilles av Perdita Weeks, Ben Feldman og Edwin Hodge.
|
As Above, So Below er en amerikansk skrekkfilm fra 2014 regissert av John Erick Dowdle, som også skrev manus sammen med broren sin Drew. Filmen hadde premiere 29. august 2014, og hovedrollene spilles av Perdita Weeks, Ben Feldman og Edwin Hodge.
== Handling ==
Scarlett Marlowe fortsetter sin døde fars leting etter de vises stein, en legendarisk alkymistisk substans først oppdaget av Nicolas Flamel. Steinen er i stand til å gjøre forskjellige metaller om til gull eller sølv, samt gi evig liv. Scarlett oppdager artefakten "Rose Key" i en hule som snart skal rives. Men etter at hun ser en visjon om en hengt mann, begynner rivningen og hun slipper bare så vidt unna. Scarlett reiser deretter til Paris. Hun verver sin tidligere kjæreste George og kameramannen Benji. Ved å bruke koder fra nøkkelen løser de en gåte på Flamels gravstein, og får koordinater som peker mot Katakombene i Paris. Scarlett forsøker å nå stedet i løpet av en offisiell omvisning, men dette er strengt forbudt.
En fremmed forteller dem om en guide som heter Papillon, som kan hjelpe dem hvis de finner ham på en fest i nærheten. Scarlett verver Papillon, kjæresten hans Souxie og vennen hans Zed. Papillon tar gruppen med til en forbudt inngang ved katakombene. George nekter først å gå inn. Men når en politimann konfronterer dem, rømmer gruppen inn i hulene. De møter snart en gruppe syngende kvinnelige kultister, inkludert en kvinne de så på samme fest som Papillon. Når gruppen kryper gjennom en smal tunnel, kollapser den. De blir derfor fanget, og tvunget til å gå videre i håp om å finne en annen utgang. Gruppen finner en blokkert tunnel, men Papillion forklarer at folk som går gjennom den tunnelen forsvinner. Vennen hans La Taupe var blant disse savnede. Han prøver å ta en annen vei, men gruppen havner på en eller annen måte tilbake ved den blokkerte tunnelen - og de bestemmer seg for å bryte seg gjennom den ødelagte tunnelen.
Der møter de La Taupe. Han forteller dem å gå lenger ned er den eneste veien ut. De finner til slutt en grav med en bevart tempelridder, en haug med skatter og Nicolas Flamel-steinen. Etter at de har tatt steinen, utløser forsøk på å ta skatten en felle og kollapser rommet. La Taupe virker fortapt under ruinene. Ved å bruke Flamel-steinen leger Scarlett på magisk vis et sår på Souxies arm. De finner en tegning av en dør i taket, sammen med en gnostisk Davidsstjerne - dette symboliserer "Som over, så under" som avslører en skjult åpning i gulvet. Når de går gjennom denne åpningen finner de en tunnel merket med uttrykket "Forlat alt håp, dere som går inn her" på gresk, identisk med manuset ved inngangen til Helvete i Den guddommelige komedie.
På den andre siden av tunnelen finner gruppen en opp-ned refleksjon av rommet de nettopp forlot, hvor La Taupe på en eller annen måte venter på dem. Han dreper Souxie, før han forsvinner sporløst. Kort tid senere blir Benji klemt til døde. Papillon blir deretter sugd inn i en brennende bil hvor broren hans tilsynelatende sitter inni. Bilen imploderer, og begraver Papillon i gulvet av tunnellen. Scarlett, George og Zed går videre og ser skremmende ånder og demoner. Statuer i veggen våkner til live, og en av dem river opp halsen til George. Scarlett forsøker å lege såret med Flamel-steinen, men dette fungerer ikke.
Scarlett ser en ny hallusinasjon av en hengt mann, og denne gangen gjenkjenner ham som faren hennes. Hun ber om unnskyldning for å ha ignorert en telefon-samtale fra ham kort tid før han begikk selvmord, og visjonen av faren hennes forsvinner. Forfulgt av demoner havner de tre overlevende i et hjørne foran et mørkt hull. Scarlett forklarer at de må hoppe ned i hullet, og bekjenne deres tidligere synder for å unnslippe i live. George tilstår at han ikke klarte å redde broren sin fra å drukne, og Zed innrømmer at han nekter å ta hånd om sitt eget barn. De hopper ned i hullet, og overlever mirakuløst. De oppdager et kum i bunnen, som leverer dem rett opp til gatene i Paris. Scarlett avslutter loggen hun hadde skrevet på, at hun aldri søker etter verdifulle skatter - bare sannheten.
== Skuespillere ==
Perdita Weeks som Scarlett Marlowe
Ben Feldman som George
Edwin Hodge som Benji
François Civil som Papillon
Marion Lambert som Souxie, Papillons kjæreste
Ali Marhyar som Zed, Papillons venn
Pablo Nicomedes som La Taupe, Papillons venn
Hamidreza Javdan som Reza
Roger Van Hool som faren til Scarlett
Samuel Aouizerate som Danny. Georges yngre bror, som druknet som barn.
Kaya Blocksage som en kurator
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) As Above, So Below på Internet Movie Database
(da) As Above, So Below i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) As Above, So Below på Allociné
(nl) As Above, So Below på MovieMeter
(en) As Above, So Below på AllMovie
(en) As Above, So Below på Rotten Tomatoes
(en) As Above, So Below på Metacritic
(en) As Above, So Below på Box Office Mojo
|
As Above, So Below er en amerikansk skrekkfilm fra 2014 regissert av John Erick Dowdle, som også skrev manus sammen med broren sin Drew. Filmen hadde premiere 29.
| 199,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/American_Heist
|
2023-02-04
|
American Heist
|
['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014']
|
American Heist er en amerikansk actionfilm fra 2014 regissert av Sarik Andreasjan. Hovedrollene spilles av Hayden Christensen, Jordana Brewster og Adrien Brody. Filmen hadde premiere under Toronto internasjonale filmfestival i 2014 i september 2014.
|
American Heist er en amerikansk actionfilm fra 2014 regissert av Sarik Andreasjan. Hovedrollene spilles av Hayden Christensen, Jordana Brewster og Adrien Brody. Filmen hadde premiere under Toronto internasjonale filmfestival i 2014 i september 2014.
== Handling ==
James skylder livet sitt til sin eldre bror Frankie (spilt av Adrien Brody) som tok på seg alt ansvar for en forbrytelse de hadde vært med på sammen. Samtidig som Frankie sitter i fengsel, forsøkte James å forbedre sitt eget liv. Han klarer å få seg jobb som mekaniker, og begynner et forhold med kjæresten Emily (spilt av Jordana Brewster) men når Frankie blir løslatt, vil han ha med seg James på et nytt ran. Ranet blir planlagt av Frankies medarbeidere Sugar og Ray. Men James er ikke villig til å delta. Han foreslår at Frankie istedenfor burde bli med ham og reise fra byen, og begynne et nytt liv et helt annet sted. Men Frankie har ikke lyst til å bli med på dette, fordi han føler at han står i gjeld til Ray og Sugar som hadde beskyttet ham i fengsel. Frankie antyder at han mest sannsynlig ikke ville ha overlevd fengselet uten dem.
Frankie antyder at Emily kan være i fare hvis James ikke går med på ranet. Spoonie, et femte medlem av gjengen, skal hjelpe dem med å forårsake forskjellige distraksjoner andre steder i byen. De planlegger å få tilgang til et bankhvelv med tilgangskoder som de hadde fått tak i tidligere. Ranet går planlagt frem til et øyenvitne legger merke til Frankie gjennom et vindu, og oppdager James parkert i en bil i nærheten av banken. Hun kontakter myndighetene fra en butikk i nærheten. Dette gjør at de har langt mindre tid på seg enn først planlagt. De oppdager også at Spoonie har stjålet bilen deres og flyktet.
Resten av gjengen blir deretter stående igjen ved banken, samtidig som politiet tar opp posisjoner rundt banken. Samtidig som de sliter med å komme med en ny plan, starter Frankie en skuddveksling med politiet og får en kule i magen. De tar et gissel og kommer seg til en annen bil som de kan flykte med. Men James oppdager at broren hans vurderer å begå selvmord, og Frankie gjør det klart at han ikke orker å havne i fengsel igjen. Under flukten angriper han James, slår ham bevisstløs og kler ham i klærne til et gissel. James gjenvinner bevisstheten akkurat idet Frankie forlater banken sammen med ham forkledd som gissel. En snikskytter fra politiet dreper Frankie på direktesendte nyheter, og James blir plasser i en ambulanse. Men han angriper ambulansepersonalet, og forsøker å komme seg unna på egen hånd.
== Skuespillere ==
Hayden Christensen som James Kelly
Adrien Brody som Frankie Kelly
Jordana Brewster som Emily
Akon som Sugar
Tory Kittles som Ray
Luis Da Silva Jr. som Spoonie
Rachel Bilson som et øyenvitne
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) American Heist på Internet Movie Database
(da) American Heist i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) American Heist på Allociné
(nl) American Heist på MovieMeter
(en) American Heist på AllMovie
(en) American Heist på Rotten Tomatoes
(en) American Heist på Metacritic
|
American Heist er en amerikansk actionfilm fra 2014 regissert av Sarik Andreasjan. Hovedrollene spilles av Hayden Christensen, Jordana Brewster og Adrien Brody.
| 199,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toxic
|
2023-02-04
|
Toxic
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Popsanger', 'Kategori:Sanger fra 2003', 'Kategori:Sanger fra USA', 'Kategori:Singler fra 2004', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
«Toxic» er en danse- og synthpop-låt fra det fjerde studioalbumet til Britney Spears, In the Zone (2003). Den ble skrevet og produsert av den svenske duoen Bloodshy & Avant, med tekst også fra Cathy Dennis og Henrik Jonback. Sangen ble først tilbudt til Kylie Minogue for hennes album Body Language.
Den tilhørende musikkvideoen til sangen ble regissert av Joseph Kahn, og ble først vist på MTV 14. januar 2004. Kahn hadde tidligere arbeidet med Spears for musikkvideoen for «Stronger» (2000).
Flere coverversjoner er laget av «Toxic», blant andre fra Mark Ronson, A Static Lullaby, Reece Mastin og Ingrid Michaelson, samt i TV-serien Glee. Sangen har også blitt brukt i filmer som Knocked Up, You Again og Pitch Perfect 3 og TV-serier som Doctor Who og Chuck.
|
«Toxic» er en danse- og synthpop-låt fra det fjerde studioalbumet til Britney Spears, In the Zone (2003). Den ble skrevet og produsert av den svenske duoen Bloodshy & Avant, med tekst også fra Cathy Dennis og Henrik Jonback. Sangen ble først tilbudt til Kylie Minogue for hennes album Body Language.
Den tilhørende musikkvideoen til sangen ble regissert av Joseph Kahn, og ble først vist på MTV 14. januar 2004. Kahn hadde tidligere arbeidet med Spears for musikkvideoen for «Stronger» (2000).
Flere coverversjoner er laget av «Toxic», blant andre fra Mark Ronson, A Static Lullaby, Reece Mastin og Ingrid Michaelson, samt i TV-serien Glee. Sangen har også blitt brukt i filmer som Knocked Up, You Again og Pitch Perfect 3 og TV-serier som Doctor Who og Chuck.
== Listeplass ==
På den norske VG-lista nådde låten førsteplass, og holdt posisjonen i tre uker. Totalt har «Toxic» vært på VG-lista i 15 uker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Musikkvideoen for «Toxic» på Britney Spears sin YouTube-kanal(en) Toxic på MusicBrainz
(en) Toxic på MusicBrainz
|
«Toxic» er en danse- og synthpop-låt fra det fjerde studioalbumet til Britney Spears, In the Zone (2003). The History Behind The Hits|besøksdato=2022-12-25|språk=en-US|verk=Story of Song}} Den ble skrevet og produsert av den svenske duoen Bloodshy & Avant, med tekst også fra Cathy Dennis og Henrik Jonback.
| 199,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Noah_Beery
|
2023-02-04
|
Noah Beery
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kansas City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stumfilmskuespillere']
|
Noah Nicholas Beery (født 17. januar 1882 i Kansas City i Missouri, død 1. april 1946 i Los Angeles i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller.
Beery var eldre bror av den Oscar-vinnenede skuespilleren Wallace Beery og far til karakterskuespilleren Noah Beery Jr..
|
Noah Nicholas Beery (født 17. januar 1882 i Kansas City i Missouri, død 1. april 1946 i Los Angeles i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller.
Beery var eldre bror av den Oscar-vinnenede skuespilleren Wallace Beery og far til karakterskuespilleren Noah Beery Jr..
== Filmografi i utvalg ==
The Social Highwayman (1916)
The Human Orchid (1916)
The Spirit of '76 (1917)
A Mormon Maid
Sacrifice (1917)
The Chosen Prince, or The Friendship of David and Jonathan (1917)
The Hostage (1917)
The Clever Mrs. Carfax (1917)
Molly Entangled (1917)
His Robe of Honor (1918)
The Hidden Pearls (1918)
The Whispering Chorus (1918)
The White Man's Law (1918)
Old Wives for New (1918)
Social Ambition (1918)
Believe Me, Xantippe
Less Than Kin (1918)
The Source (1918)
The Goat (1918)
Altfor mange millioner (1918)
The Squaw Man (1918)
Under the Top (1919)
Johnny Get Your Gun (1919)
The Red Lantern (1919)
The Woman Next Door (1919)
A Very Good Young Man (1919)
Louisiana (1919)
Kjempedalen (1919)
In Mizzoura (1919)
Everywoman (1919)
The Sagebrusher (1920)
The Fighting Shepherdess (1920)
The Sea Wolf (1920)
Go and Get It (1920)
Love Madness (1920)
The Scoffer (1920)
The Mutiny of the Elsinore (1920)
Dinty (1920)
Zorros merke (1920)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Noah Beery på Internet Movie Database
(sv) Noah Beery i Svensk Filmdatabas
(fr) Noah Beery på Allociné
(en) Noah Beery på AllMovie
(en) Noah Beery hos Rotten Tomatoes
(en) Noah Beery hos The Movie Database
(en) Noah Beery hos Internet Broadway Database
(en) Noah Beery hos Internet Broadway Database
|
Noah Nicholas Beery (født 17. januar 1882 i Kansas City i Missouri, død 1.
| 199,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Ogle
|
2023-02-04
|
Charles Ogle
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stumfilmskuespillere']
|
Charles Stanton Ogle (født 5. juni 1865 i Steubenville i Ohio, død 11. oktober 1940 i Long Beach i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller.
|
Charles Stanton Ogle (født 5. juni 1865 i Steubenville i Ohio, død 11. oktober 1940 i Long Beach i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller.
== Filmografi ==
1908 - The Boston Tea Party
1910 - Frankenstein
1910 - A Christmas Carol
1912 - What Happened to Mary
1914 - Dolly of the Dailies
1917 - The Sunset Trail
1917 - Et vestens barn
1917 - On Record
1917 - Rebecca fra Sunnybrookfarmen
1917 - Nan of Music Mountain
1917 - The Cost of Hatred
1918 - Wild Youth
1918 - The Whispering Chorus
1918 - We Can’t Have Everything
1918 - Altfor mange millioner
1918 - The Thing We Love
1918 - Skogens sønn
1918 - Rimrock Jones
1918 - Jules of the Strong Heart
1918 - Familiens syndebukk
1918 - The Goat
1918 - Vildbamsen fra Red Gulch
1918 - Old Wives for New
1919 - The Poor Boob
1919 - Something to Do
1919 - Jobben i spøkelseshuset
1919 - A Daughter of the Wolf
1919 - Alias Mike Moran
1919 - The Lottery Man
1919 - Under the Top
1919 - Kjempedalen
1920 - Treasure Island
1920 - Young Mrs. Winthrop
1921 - Sin mands firmamerke
1921 - Anatols affærer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Stanton Ogle på Internet Movie Database
(sv) Charles Stanton Ogle i Svensk Filmdatabas
(en) Charles Stanton Ogle på AllMovie
(en) Charles Stanton Ogle hos The Movie Database
(en) Charles Stanton Ogle hos Internet Broadway Database
|
Charles Stanton Ogle (født 5. juni 1865 i Steubenville i Ohio, død 11.
| 199,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivv%C3%A1nasjohka
|
2023-02-04
|
Ivvánasjohka
|
['Kategori:27°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Utsjok kommune', 'Kategori:Utsjokivassdraget']
|
Ivvánasjohka er ei elv i Utsjok kommune i Lappland i Finland. Den er ei sideelv til Utsjoki, Tanas største sideelv på finsk side, og er 15,3 kilometer lang. Elva har utspring på nordsida av fjellet Ruoššavárri. Den renner først mot nord, men snur så mot sørvest. Den løpet sammen med Utsjoki i innsjøen Bajit Cuokkajávri, som er en del av Utsjokis hovedløp.
|
Ivvánasjohka er ei elv i Utsjok kommune i Lappland i Finland. Den er ei sideelv til Utsjoki, Tanas største sideelv på finsk side, og er 15,3 kilometer lang. Elva har utspring på nordsida av fjellet Ruoššavárri. Den renner først mot nord, men snur så mot sørvest. Den løpet sammen med Utsjoki i innsjøen Bajit Cuokkajávri, som er en del av Utsjokis hovedløp.
== Referanser ==
|
| munning = Bajit Cuokkajávri
| 199,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norbert_Trelle
|
2023-02-04
|
Norbert Trelle
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bonn', 'Kategori:Personer fra Kassel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske katolske biskoper']
|
Norbert Trelle (født 5. september 1942 i Kassel i Tyskland) er en tysk katolsk prelat og emeritert biskop av Hildesheim.
|
Norbert Trelle (født 5. september 1942 i Kassel i Tyskland) er en tysk katolsk prelat og emeritert biskop av Hildesheim.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Norbert Trelle var den fjerde og siste sønn av en arkitekt. hans onkel var prest, og virket i Jagsttal i Württemberg sør i Tyskland. Trelle gikk på Friedrichsgymnasium i Kassel, og etter at familien flyttet til Bonn på Beethoven-Gymnasium der til han ble uteksaminert i 1962. Deretter studerte han katolsk teologi i Bonn og Innsbruck.
=== Prest ===
Den 2. februar 1968 ble han presteviet av kardinal erkebiskop Joseph Frings i Köln. Etter flere sjelesørgeriske verv, som kapellan i Heiligenhaus og i Ratingen i Nordrhein-Westfalen, ble han sogneprest og bydekan i Wuppertal.
=== Hjelpebiskop i Köln ===
Den 25. mars 1992 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Egnatia og hjelpebiskop i erkebispedømmet Köln. Erkebiskopen av Köln, kardinal Joachim Meisner, bispeviet ham den 1. mai 1992 i Kölnerdomen; medkonsekratorer var emeritert hjelpebiskop der, Augustinus Frotz og hjelpebiskop i Köln, Klaus Dick. Trelle var kommissær for det sørlige pastoraldistriktet i erkebispedømmetKöln og samtidig biskoppelig vikar for sjelesorgen for utenlandske katolikker. Kort tid etter ble han også residerende kannik i Köln.
=== Biskop av Hildesheim ===
Den 29. november 2005 ble Norbert Trelle utnevnt av pave Benedikt XVI til den 70.de biskop av Hildesheim. Den 11. februar 2006 ble han innsatt til embetet i Hildesheim domkirke.
Biskop Trelle var leder av migrasjonskommisjonen og medlem av kommisjonen for samfunnsmessige og sosiale spørsmål i Den tyske bispekonferanse.. Han ble valgt til nestleder for den tyske bispekonferanse den 5. oktober 2011 under høstens plenumsmøte for biskopene i Fulda, etter biskop Heinrich Mussinghoff, og innehadde dette embetet til han gikk av i september 2017.På bakgrunn av sitt engasjement i Migrasjonskommisjonen sa han: «Enhver som bekjenner sin tro kan ikke ignorere flyktningers og migranters skjebne». Han mente at en øvre grense for innvandrere var «uforenlig med Grunnloven», og sa at Middelhavet var «den største massegraven i Europa». I 2015 ble uttalelser fra Trelle kritisert fordi det ble ment at han bagatelliserte eller dekket over overgrepssaker i Hildesheim bispedømme.Den 9. september 2017 innvilget pave Frans biskop Trelles aldersbetingede fratreden. Hans etterfølger, Heiner Wilmer, overtok ikke etter ham før den 1. september 2018.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1770-1837) *1819
Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883) *1845
Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909) *1879
Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
Biskop Ferdinand von Schlör (1839-1924) *1898
Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
Erkebiskop Joseph Otto Kolb (1881-1955) *1935
Kardinal Julius August Döpfner (1913-1976) *1948
Kardinal Alfred Bengsch (1921-1979) *1959
Biskop Hugo Aufderbeck (1909-1981) *1962
Kardinal Joachim Meisner (1933-2017) *1975
Biskop Norbert Trelle (1942-) *1992
== Litteratur ==
Heinz-Günter Bongartz: fünfundsiebzig. Zum Geburtstag von Bischof Norbert Trelle. Hildesheim 2017.
Gerhard Best, Michael Feldmann, Ralf Preker (utg.): 350 Jahre Marienwallfahrt Werl. Bonifatius Verlag, Paderborn, ISBN 978-3-89710-482-2, s. 114–115.
== Referanser ==
|
thumb|Bispedømmet Hildesheim i Tyskland
| 199,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Clifton_Hughes
|
2023-02-04
|
Alfred Clifton Hughes
|
['Kategori:Alumni fra Pontifical North American College', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Katolske biskoper fra USA', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Alfred Clifton Hughes (født 2. desember 1932 i Boston i USA) er en amerikansk katolsk prelat som var biskop av Baton Rouge og deretter erkebiskop av New Orleans.
|
Alfred Clifton Hughes (født 2. desember 1932 i Boston i USA) er en amerikansk katolsk prelat som var biskop av Baton Rouge og deretter erkebiskop av New Orleans.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Alfred Hughes ble født i Bostons bydel West Roxbury som det tredje av fire barn til Alfred og Ellen (née Hennessey) Hughes; en av hans brødre ble prest i jesuittordenen. Hughes studerte ved St. John's Seminary College, og deretter ved Gregoriana i Roma til 1958.
=== Prest ===
Alfred Clifton Hughes ble ordinert til prest for erkebispedømmet Boston den 15. desember 1957 i Roma, på Pontifical North American Colleges kapell av biskop Martin John O’Connor, kollegiets rektor.
=== Hjelpebiskop i Boston ===
Den 21. juli 1981 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i Boston og [8titulærbiskop]] av Maximiana in Byzacena. Erkebiskopen av Boston, kardinal Humberto Sousa Medeiros, bispeviet ham den 14. september samme år; medkonsekratorer var Boston hjelpebiskoper Thomas Vose Daily og John Michael D'Arcy.
=== Biskop av Baton Rouge i Louisiana ===
Han ble utnevnt til biskop av Baton Rouge den 7. september 1993 og innsatt i embedet den 4. november samme år.
=== Erkebiskop av New Orleans ===
Den 16. februar 2001 ble han utnevnt til koadjutor-erkebiskop av New Orleans. Etter at Francis Schulte trakk seg, etterfulgte han ham 3. januar 2002 som erkebiskop av New Orleans.
Tidlig i hans embedsperiode ble Louisiana og ikke minst New Orleans rammet av orkanen Katrina (2005), og erkebiskopen engasjerte seg sterkt under rednings.- og gjenoppbyggingsarbeidet.
Den 2. april 2009 sluttet erkebiskop Hughes seg en voksende skare av katolske biskoper som beklaget at det katolske University of Notre Dame hadde bestemt seg for å tildele president Barack Obama aet æresdoktorat i en større seremoni i mai 2009. Bakgrunnen var Obamas fremme av provosert abort og andre standpunkter ansett å være i strid med den katolske kirkes lære.
Hughes støttet i april 2009 Louisianas State Senate Bill 115 som forbød blandingen av menneskelige og animalske celler i en petridisk - dette ble antatt som det første lovforslag som proaktivt ville hindre forsøk på å frembringe hybride menneske/ape-skapninger.Uken etter nektet erkebiskop Hughes' å være med på Xavier University of Louisianas semesteråpning ettersom man da ville tildele en honorær grad til Donna Brazile, som var forkjemper for provosert abort.Pave Benedikt XVI aksepterte hans aldersbetingede avskjedssøknad den 12. juni 2009.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
Kardinal Giovanni Vincenzo Bonzano (1867–1927) *1912
Erkebiskop John Gregory Murray (1877-1956) *1920
Biskop James Louis Connolly (1894-1986) *1945
Kardinal Humberto Sousa Medeiros (1915–1983) *1912
Erkebiskop Alfred Clifton Hughes (1932- ) *1981
== Referanser ==
|
thumb|Bispedømmet Baton Rouge i Louisiana
| 199,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australia_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Australia under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Australia under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Sport i Australia i 2022']
|
Australia deltok som vertsnasjon under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18. desember 2022.
|
Australia deltok som vertsnasjon under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
|
Australia deltok som vertsnasjon under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18.
| 199,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USA_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
USA under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Sport i USA i 2022', 'Kategori:USA under Kortbane-VM i svømming']
|
USA deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18. desember 2022.
|
USA deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
|
USA deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18.
| 199,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Afrika_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Sør-Afrika under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Sport i Sør-Afrika i 2022', 'Kategori:Sør-Afrika under Kortbane-VM i svømming']
|
Sør-Afrika deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18. desember 2022.
|
Sør-Afrika deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
|
Sør-Afrika deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18.
| 199,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magne_Heide
|
2023-02-04
|
Magne Heide
|
['Kategori:Nynorskforkjempere']
|
Magne Leon Heide er cand.philol. i nordiske språk, med en oppgave om historia til målreisinga i Nord-Norge. Han har vært aktiv i målrørsla (Harstad og omland mållag, Troms og Finnmark mållag) og i kulturarbeid Kvæfjord historielag. Han har også vært leder for i Utdannelsesforbundet ved Stangnes videregående skole.
|
Magne Leon Heide er cand.philol. i nordiske språk, med en oppgave om historia til målreisinga i Nord-Norge. Han har vært aktiv i målrørsla (Harstad og omland mållag, Troms og Finnmark mållag) og i kulturarbeid Kvæfjord historielag. Han har også vært leder for i Utdannelsesforbundet ved Stangnes videregående skole.
== Kilder ==
|
Magne Leon Heide er cand.philol.
| 199,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canada_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022
|
2023-02-04
|
Canada under Kortbane-VM i svømming 2022
|
['Kategori:Canada under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2022', 'Kategori:Sport i Canada i 2022']
|
Canada deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18. desember 2022.
|
Canada deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18. desember 2022.
== Medaljevinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
|
Canada deltok under Kortbane-VM i svømming 2022 i Melbourne i Australia fra 13. til 18.
| 199,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanishing_Trails
|
2023-02-04
|
Vanishing Trails
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Kinoføljetonger fra USA', 'Kategori:Stum-westernfilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA', 'Kategori:Tapte filmer fra USA']
|
Vanishing Trails er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1920 regissert av Leon De La Mothe. Føljetongen består av 15 filmer og er antatt tapt.
|
Vanishing Trails er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1920 regissert av Leon De La Mothe. Føljetongen består av 15 filmer og er antatt tapt.
== Skuespillere ==
Franklyn Farnum som Joe
Mary Anderson som Lou
L. M. Wells som William Stillman
Duke R. Lee som Steve Durant
Harry Lonsdale som Grandon
Vester Pegg som Rankin
William Orlamond
Pedro León som Bully Drake
Bud Osborne som Skip Brandt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vanishing Trails på Internet Movie Database
|
Vanishing Trails er en amerikansk stumfilm-føljetong fra 1920 regissert av Leon De La Mothe.Vanishing Trails Føljetongen består av 15 filmer og er antatt tapt.
| 199,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Velvet_Fingers
|
2023-02-04
|
Velvet Fingers
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Kinoføljetonger fra USA', 'Kategori:Stum-eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Stum-kriminalfilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA', 'Kategori:Tapte filmer fra USA']
|
Velvet Fingers er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av George B. Seitz. Føljetongen består av 15 filmer og er antatt tapt.
|
Velvet Fingers er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av George B. Seitz. Føljetongen består av 15 filmer og er antatt tapt.
== Skuespillere ==
George B. Seitz som Velvet Fingers
Marguerite Courtot som Lorna George
Harry Semels som Robin
Lucille Lennox som Clara
Frank Redman som Pinky
Thomas Carr som Mickey
Joe Cuny som Smith
Al Franklin Thomas
Edward Elkas
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Velvet Fingers på Internet Movie Database
|
Velvet Fingers er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av George B. Seitz.
| 199,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Vice_of_Fools
|
2023-02-04
|
The Vice of Fools
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Vice of Fools er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward H. Griffith.
|
The Vice of Fools er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward H. Griffith.
== Handling ==
Når Marion Rogers kjærlighetsforhold til Cameron West blir avbrutt av hennes misbilligende mor, utvikler Cameron en forelskelse med den flørtende debutanten Diana Spaulding. Men Marion er fremdeles ulykkelig forelsket i Cameron. Men Cameron gifter seg med Diana, og beholder sin flørtende natur.
Men når hun er på en fest en kveld, overhører Marion at Diana planlegger å stikke av sammen med ungkaren Granville Wingate.
== Skuespillere ==
Alice Joyce som Marion Rogers
Ellen Burford som Diana Spaulding
Robert Gordon som Cameron West
Raymond Bloomer som Granville Wingate
William H. Tooker som Stewart Rogers
Elizabeth Garrison som Mrs. Rogers
Agnes Everett som Mrs. Spaulding
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Vice of Fools på Internet Movie Database
|
The Vice of Fools er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edward H. Griffith.
| 199,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Village_Sleuth
|
2023-02-04
|
The Village Sleuth
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Village Sleuth er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Jerome Storm.
|
The Village Sleuth er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Jerome Storm.
== Handling ==
En inkompetent etterforsker ser alltid ut til å komme til helt feil konklusjoner i sakene han forsøker å etterforske. Men en dag snubler han tilfeldigvis over en virkelig kjeltring, som er skyldig i en ekte forbrytelse.
== Skuespillere ==
Charles Ray som William Wells
Winifred Westover som Pinky Wagner
Dick Rush som David Keene
Donald MacDonald som Dr. Roberts
George Hernandez som Mr. Richley
Betty Schade som Mrs. Richley
Louis Morrison som Pa Wells
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Village Sleuth på Internet Movie Database
(en) The Village Sleuth på AllMovie
|
The Village Sleuth er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Jerome Storm.The Village SleuthTHE VILLAGE SLEUTH
| 199,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Virgin_of_Stamboul
|
2023-02-04
|
The Virgin of Stamboul
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Virgin of Stamboul er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Tod Browning.
|
The Virgin of Stamboul er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Tod Browning.
== Handling ==
Achmet Bey, en tyrkisk høvding, fanger en av hans mange koner i utroskap og myrder derfor kjæresten hennes. Han kvitter seg også med kvinnen sin, og skaffer seg en annen ung kvinne til haremet sitt. Men en modig amerikaner som er forelsket i henne forsøker å komme henne til unnsetning.
== Skuespillere ==
Priscilla Dean som Sari
Wheeler Oakman som Carlisle Pemberton
Wallace Beery som Ahmed Hamid
Clyde Benson
E. Alyn Warren som Yusef Bey
Nigel De Brulier som Kassari
Edmund Burns som Hector Baron
Eugenie Forde
Ethel Ritchie som Resha
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Virgin of Stamboul på Internet Movie Database
(en) The Virgin of Stamboul på AllMovie
|
The Virgin of Stamboul er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Tod Browning.The Virgin of StamboulTHE VIRGIN OF STAMBOUL
| 199,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Walk-Offs
|
2023-02-04
|
The Walk-Offs
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Walk-Offs er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Herbert Blaché.
|
The Walk-Offs er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Herbert Blaché.
== Handling ==
Etter Schuyler Rutherfords skilsmisse fra sin velstående kone Caroline, blir søsteren Kathleen ydmyket av det faktum at informasjon om hvor lite penger hun har ble brakt frem i lyset under rettsforhandlingene deres. Hun søker trøst hos venninnen Mary Carter, en skulptør, som tilbyr henne en jobb som sin sekretær. Der blir hun etter hvert kjent med Marys velstående fetter Robert Winston, og hun overhører ham som fordømmer kvinner som Kathleen.
Hun sverger derfor hevn over måten hun ble beskrevet på, og antar et fiktivt navn. Hun får snart en stilling som Roberts sekretær, fast bestemt på å få ham til å bli forelsket i henne. Kathleens plan lykkes, men kort tid senere kunngjør hun at hun har forlovet seg med den velstående Murray Van Allan. Men Robert forsøker å overbevise Kathleen om at hun virkelig elsker ham - i stedet for Murray.
== Skuespillere ==
May Allison - Kathleen Rutherford
Emory Johnson - Robert Winston
Effie Conley - Caroline Rutherford
Darrell Foss - Schuyler Rutherford
Joseph Kilgour - Murray Van Allan
Richard Morris - Judge Brent
Kathleen Kerrigan - Mary Carter
Marie Pavis - Sonia
Claire Du Brey - Mrs. Elliott
Estelle Evans - Mrs. Asterbilt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Walk-Offs på Internet Movie Database
(en) The Walk-Offs på AllMovie
|
The Walk-Offs er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Herbert Blaché.THE WALK-OFFS
| 199,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walls_of_Prejudice
|
2023-02-04
|
Walls of Prejudice
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1920']
|
Walls of Prejudice er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Charles Calvert.
|
Walls of Prejudice er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Charles Calvert.
== Handling ==
En kvinne, som i all hemmelighet eier en butikk som selger kjoler, forsøker å redde ektemannen sin fra konkurs fordi mannen har problemer på grunn av en korrupt grossist.
== Skuespillere ==
Josephine Earle som Margaret Benson
Dallas Anderson som Patrick Benson
Humberston Wright som Bigton
Zoe Palmer som Madge Benson
Cyril Smith som Karpat
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Walls of Prejudice på Internet Movie Database
|
Walls of Prejudice er en britisk stumfilm fra 1920, regissert av Charles Calvert.Alan Goble.
| 199,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Das_wandernde_Bild
|
2023-02-04
|
Das wandernde Bild
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Tyske stum-romantiske dramafilmer', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Das wandernde Bild er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Fritz Lang.
|
Das wandernde Bild er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Fritz Lang.
== Skuespillere ==
Mia May som Irmgard Vanderheit
Hans Marr som Georg Vanderheit / John Vanderheit
Rudolf Klein-Rogge som Georgs Vetter Wil Brand
Loni Nest som Irmgards Tochter
Harry Frank
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Das wandernde Bild på Internet Movie Database
(fr) Das wandernde Bild på Allociné
(nl) Das wandernde Bild på MovieMeter
(en) Das wandernde Bild på AllMovie
(en) Das wandernde Bild på Turner Classic Movies
|
Das wandernde Bild er en tysk stumfilm fra 1920 regissert av Fritz Lang.The Wandering ImageDas wandernde Bild
| 199,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wanted_at_Headquarters
|
2023-02-04
|
Wanted at Headquarters
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Wanted at Headquarters er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Stuart Paton.
|
Wanted at Headquarters er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Stuart Paton.
== Handling ==
Kate Westhangers leder en gjeng kjeltringer, og hun forsøker å infiltrere George Flanbaughs syndikat som kjøper og selger gull. Samtidig som hun tilsynelatende arbeider for Flanbaugh, samler Kate faktisk informasjon om en større gull-forsendelse. En dag på jobb møter Kate den unge kriminologen Michael Pretherson.
Selv om hun følger seg romantisk tiltrukket av ham, ler hun av detektiv-arbeidet hans og utfordrer ham til å stoppe henne. Han mislykkes, men etter å ha ranet gull-forsendelsen blir Kate rasende når hun oppdager at resten av gjengen hennes har bestemt seg for å reise hver deres vei.
== Skuespillere ==
Eva Novak som Kate Westhanger
Agnes Emerson som Moya Flanbaugh
Lee Shumway som Michael Pretherson
William Marlon som George Flanbaugh
Lloyd Sedgwick som Ralph Sapson
Howard Davies som Westhanger
George Chesebro som Tommy Carter
Frank Clark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wanted at Headquarters på Internet Movie Database
(en) Wanted at Headquarters på AllMovie
|
Wanted at Headquarters er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Stuart Paton.WANTED AT HEADQUARTERS
| 199,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|20|17|3| 0|58|11|54|farge = opprykk }}
| 199,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ide_Pedersdatter_Falk
|
2023-02-04
|
Ide Pedersdatter Falk
|
['Kategori:Adelige dansker', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske godseiere', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 1399', 'Kategori:Fødsler i 1358', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sjælland']
|
Ide Pedersdatter Falk (– 1399) var en dansk godseier og klosterstifter.
Ide fødtes inn i slekten Falk på Gisselfeld – tidligere en av Sjællands mektigste slekter – som datter av adelsmannen Peder Eskildsøn og Ida Olufsdatter. I 1370 giftet hun seg med godseieren Torkild Nielsen Bing (d. 1384) og i 1385 med Johan Snakenborg (d. 1389). Hennes barn nådde ikke voksen alder, så Ide arvet både sine ektemenn og barn, hvilket gjorde henne til en av de største godseierne i Skåne. Hennes nære forbindelser til dronning Margrete I og biskoppen av Roskilde Peder Jensen Lodehat ga henne en dominerende posisjon innenfor den danske adelseliten.I sitt tesatmente betenkte hun både slektninger og tjenestefolk. Mesteparten av formuen overlot hun dog til stiftelsen av et kvinnekloster hun ønsket å få oppført i Gladsax i Skåne. Hennes ønske ble ikke respektert hverken av monarken eller biskopen, som i stedet grunnla et dominikanerkloster på Gavnø på Sjælland.Et synlig spor fra Ides gaver er alterskapet av tre som hun skjenket Lund domkirke.
|
Ide Pedersdatter Falk (– 1399) var en dansk godseier og klosterstifter.
Ide fødtes inn i slekten Falk på Gisselfeld – tidligere en av Sjællands mektigste slekter – som datter av adelsmannen Peder Eskildsøn og Ida Olufsdatter. I 1370 giftet hun seg med godseieren Torkild Nielsen Bing (d. 1384) og i 1385 med Johan Snakenborg (d. 1389). Hennes barn nådde ikke voksen alder, så Ide arvet både sine ektemenn og barn, hvilket gjorde henne til en av de største godseierne i Skåne. Hennes nære forbindelser til dronning Margrete I og biskoppen av Roskilde Peder Jensen Lodehat ga henne en dominerende posisjon innenfor den danske adelseliten.I sitt tesatmente betenkte hun både slektninger og tjenestefolk. Mesteparten av formuen overlot hun dog til stiftelsen av et kvinnekloster hun ønsket å få oppført i Gladsax i Skåne. Hennes ønske ble ikke respektert hverken av monarken eller biskopen, som i stedet grunnla et dominikanerkloster på Gavnø på Sjælland.Et synlig spor fra Ides gaver er alterskapet av tre som hun skjenket Lund domkirke.
== Referanser ==
|
Ide Pedersdatter Falk (– 1399) var en dansk godseier og klosterstifter.
| 199,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vassfjellet_vinterpark
|
2023-02-04
|
Vassfjellet vinterpark
|
['Kategori:Alpin skiidrett i Norge', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Skianlegg i Norge']
|
Vassfjellet vinterpark er et alpinsenter som ligger i Klæbu i Trøndelag, på østsiden av Vassfjellet. Senteret ligger 24 km fra Trondheim sentrum.
Senteret har syv skiheiser, tolv nedfarter og en total fallhøyde på 460 meter. Her er også kafé, utleie av ski, skiservice og skiskole.
|
Vassfjellet vinterpark er et alpinsenter som ligger i Klæbu i Trøndelag, på østsiden av Vassfjellet. Senteret ligger 24 km fra Trondheim sentrum.
Senteret har syv skiheiser, tolv nedfarter og en total fallhøyde på 460 meter. Her er også kafé, utleie av ski, skiservice og skiskole.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Vassfjellet vinterpark er et alpinsenter som ligger i Klæbu i Trøndelag, på østsiden av Vassfjellet. Senteret ligger 24 km fra Trondheim sentrum.
| 199,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyrtinoclerus
|
2023-02-04
|
Cyrtinoclerus
|
['Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1924', 'Kategori:Filippinenes insekter', 'Kategori:Maurbiller', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Cyrtinoclerus' er en lite kjent slekt av biller.
|
Cyrtinoclerus' er en lite kjent slekt av biller.
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, hårete, brunlige maurbiller. Antennene har en tre-leddet klubbe.
== Levevis ==
Sannsynligvis er alle artene rovdyr.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Filippinene).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien Thanerocleridae Chapin, 1924
Slekten Cyrtinoclerus Chapin, 1924
Cyrtinoclerus cyrtinoides Chapin, 1924
Cyrtinoclerus indicus Corporaal, 1938 - nå overført til slekten Meprinogenus Kolibáč, 1992
== Eksterne lenker ==
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
|
Cyrtinoclerus er en lite kjent slekt av biller.
| 199,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marko_Ivan_Rupnik
|
2023-02-04
|
Marko Ivan Rupnik
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mosaikkunstnere', 'Kategori:Personer fra Primorska', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske jesuitter', 'Kategori:Slovenske katolske prester']
|
Marko Ivan Rupnik (født 28. november 1954 i Idrija i Jugoslavia) er en slovensk jesuittprest og mosaikkkunstner. Han har utført mosaikker for kirker i Slovenia, Ungarn, Italia og Spania.
Han er bosatt i Roma.
|
Marko Ivan Rupnik (født 28. november 1954 i Idrija i Jugoslavia) er en slovensk jesuittprest og mosaikkkunstner. Han har utført mosaikker for kirker i Slovenia, Ungarn, Italia og Spania.
Han er bosatt i Roma.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Marko Ivan Rupnik
|
Marko Ivan Rupnik (født 28. november 1954 i Idrija i Jugoslavia) er en slovensk jesuittprest og mosaikkkunstner.
| 199,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tilloidea
|
2023-02-04
|
Tilloidea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1832', 'Kategori:Maurbiller', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Tilloidea er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Tilloidea er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
Små til middelsstore (4-8 millimeter), slanke, blanke, hårete, brolete fargede maurbiller. Kroppen er farget i svart, gult og rødt. Antennene er sagtakkede.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter. De er gjerne knyttet til gamle eiketrær.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Palearktis (men ikke i Norden) og Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien glansmaurbiller, Tillinae Leach, 1815
Slekten Tilloidea Laporte de Castelnau, 1832
Tilloidea birmanica (Gorham, 1892)
Tilloidea iranica Gerstmeier & Kuff, 1992
Tilloidea laevigata (Peyerimhoff, 1927)
Tilloidea notata (Klug, 1842)
Tilloidea transversalis (Charpentier, 1825)
Tilloidea unifasciata (Fabricius, 1787)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Berlov, O. og Berlov, E. 2006. Atlas of checkered beetles (Cleridae) of Russia (engelsk, med bildegalleri). [1]
Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
Majka, C. 2006. A guide to the Cleridae of Atlantic Canada (med bildegalleri). [2]
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om maurbiller, side 296-298.
== Eksterne lenker ==
UK Beetles - Tilloidea unifasciata [3] Besøkt 16.12. 2022
(en) Tilloidea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tilloidea hos Fauna Europaea
(en) Tilloidea hos ITIS
(en) Tilloidea hos NCBI
|
Tilloidea er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 199,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axina
|
2023-02-04
|
Axina
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1818', 'Kategori:Maurbiller', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Axina er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Axina er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
Middelsstore (5-21 millimeter), avlange, fint hårete maurbiller, brunlige med brokete fargede dekkvinger.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter. De finnes gjerne på barken av trær.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika, fra Panama i nord til Argentina i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien maurbiller (Clerinae) Latreille, 1802
Slekten Axina Kirby, 1818
=== Lister over artene ===
== Referanser ==
== Litteratur ==
Berlov, O. og Berlov, E. 2006. Atlas of checkered beetles (Cleridae) of Russia (engelsk, med bildegalleri). [2]
Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
Majka, C. 2006. A guide to the Cleridae of Atlantic Canada (med bildegalleri). [3]
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om maurbiller, side 296-298.
== Eksterne lenker ==
(en) Axina i Encyclopedia of Life
(en) Kategori:Axina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Axina er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 199,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Wik
|
2023-02-04
|
Gerhard Wik
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Nes i Trøndelag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Gerhard Wik (1865–1930) var en handelsmann og lokalpolitiker fra daværende Nes kommune (nå i Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune fra mars 1914 og ut ut perioden, til desember 1916, etter at den valgte ordføreren Nicolai Vahl døde. Wik var valgt som varaordfører etter kommunestyrevalget 1913.Han var født på husmannsplassen Vestre Hellemsvika, som det nest eldste av barna til Lars Larsen og Greta Pedersdatter. Wik bygde butikk på Hellem i 1913. Han satt i styret for Nes sogns spare- og laaneindretning.
|
Gerhard Wik (1865–1930) var en handelsmann og lokalpolitiker fra daværende Nes kommune (nå i Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune fra mars 1914 og ut ut perioden, til desember 1916, etter at den valgte ordføreren Nicolai Vahl døde. Wik var valgt som varaordfører etter kommunestyrevalget 1913.Han var født på husmannsplassen Vestre Hellemsvika, som det nest eldste av barna til Lars Larsen og Greta Pedersdatter. Wik bygde butikk på Hellem i 1913. Han satt i styret for Nes sogns spare- og laaneindretning.
== Referanser ==
|
Gerhard Wik (1865–1930) var en handelsmann og lokalpolitiker fra daværende Nes kommune (nå i Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune fra mars 1914 og ut ut perioden, til desember 1916, etter at den valgte ordføreren Nicolai Vahl døde.
| 199,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2016_%E2%80%93_Slopestyle_gutter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 – Slopestyle gutter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016']
|
Slopestyle for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 19. februar 2016.Jake Pates fra USA vant øvelsen foran Vlad Khadarin fra Russland og Rene Rinnekangas fra Finland.
|
Slopestyle for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 19. februar 2016.Jake Pates fra USA vant øvelsen foran Vlad Khadarin fra Russland og Rene Rinnekangas fra Finland.
== Resultater ==
== Referanser ==
|
Slopestyle for gutter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 19. februar 2016.
| 199,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett_under_Vinter-OL_for_ungdom_2016_%E2%80%93_Slopestyle_jenter
|
2023-02-04
|
Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 – Slopestyle jenter
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016']
|
Slopestyle for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 19. februar 2016.Chloe Kim fra USA vant øvelsen, foran Elli Pikkujämsä og Henna Ikola fra Finland.
|
Slopestyle for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 19. februar 2016.Chloe Kim fra USA vant øvelsen, foran Elli Pikkujämsä og Henna Ikola fra Finland.
== Resultater ==
== Referanser ==
|
Slopestyle for jenter med snøbrett under Vinter-OL for ungdom 2016 ble avholdt på Hafjell Alpinsenter 19. februar 2016.
| 199,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyticara
|
2023-02-04
|
Pyticara
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1841', 'Kategori:Maurbiller']
|
Pyticara er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Pyticara er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
Middelsstore (8-15,5 millimeter), avlange maurbiller, farget i ulike kombinasjoner av svart, gult og rødt. Oversiden er tett kledt med korte, mørke hår. Pronotum er rundet, dekkvingene avlangt ovale.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien Enopliinae Gistel, 1856 eller Korynetinae
Slekten Pyticara Spinola, 1841
Pyticara batesiana (Gorham, 1877)
Pyticara championi Gorham, 1883
Pyticara duponti Spinola, 1844
Pyticara frontegalba Opitz, 2019
Pyticara implana Opitz, 2015
Pyticara lineatohumeralis Pic, 1955
Pyticara simoata Opitz, 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pyticara i Global Biodiversity Information Facility
|
Pyticara er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 199,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Joseph_Kettler
|
2023-02-04
|
Donald Joseph Kettler
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Katolske biskoper fra USA', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minneapolis', 'Kategori:Personer fra Sioux Falls', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Donald Joseph Kettler (født 26. november 1944 i Minneapolis i Minnesota i USA) er en amerikansk katolsk prelat og emeritert biskop av Saint Cloud i Minnesota.
|
Donald Joseph Kettler (født 26. november 1944 i Minneapolis i Minnesota i USA) er en amerikansk katolsk prelat og emeritert biskop av Saint Cloud i Minnesota.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Donald Kettler ble født i Minneapolis til Nobert Joseph 'Joe' Kettler og Marguerite Raiche. Familien flyttet senere til Sioux Falls i Sør-Dakota,der Sonald og hans tre søsken vokste opp.
=== Prest ===
Donald Joseph Kettler ble ordinert til prest 29. mai 1970 for bispedømmet Sioux Falls i St. Joseph Church. Hva var så kapellan i menigheter i Aberdeen og Sioux Falls. I 1979 fikk han oppgaver i bispedømmekurien. I 1981 begynte han på kirkerettsstudier ved Catholic University of America i Washington, D.C. og tok lisensiatsgrad. Ved hjemomsten ble han rettsvikar i sitt bispedømme. Han innledet også fjernsynsoverføringer av katolske messer.
Etter å ha vært rektor for St. Joseph Cathedral fra 1987 til 1995 var Kettler sogneprest for St. Lambert Parish fra 1995 til 2000, og for Christ the King Parish fra 2000 til 2002, alle i Sioux Falls. Kettler innehadde også sentrale verv i bispedømmekurien.
=== Biskop av Fairbanks i Alaska ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Fairbanks den 7. juni 2002. Erkebiskopen av Anchorage, Roger Lawrence Schwietz O.M.I. bispeviet ham den 22. august samme år på Carlson Center i Fairbanks; medkonsekratorer var Michael William Warfel, biskop av Juneau, og Robert James Carlson, biskop av Sioux Falls.
Kettler var den første ikkejesuitt som fikk ledelsen av dette bispedømmet.
Etter en offentlig kunngjøring tre uker tidligere erklærte den 1. mars 2008 bispedømmet seg konkurs etter Chapter 11-klausulen. Det var etter mislykkede forhandlinger for å løse en rekke søksmål om seksuelle misbruk - anklager som gjaldt hendelser fra 1950-- til 1980-årene. Bispedømmet Fairbanks ble med dette det sjette amerikanske bispedømme som erklærte konkurs.
=== Biskop av Saint Cloud i Minnesota ===
Den 20. september 2013 utnevnte pave Frans ham til biskop av Saint Cloud. Innsettelsen fant sted den 7. november samme år.
Den 20. mai 2020 ble det enighet om at bispedømmet skulle erklæres konkurs ettersom 22,5 millioner dollar måtte brukes for å kompensere 70 ofre for seksuelle misbruk, og dermed etterpå var i en uholdbar økonomisk situasjon, Det gjaldt ofre som hadde gitt seg tilkjenne etter at delstaten noen år tidligere hadde tilsidesatt foreldelsesbestemmelsene. Samme dag kom biskop Kettler sin beklagelse til de som hadde lidd av denne overlast.Den 15. desember 2022 aksepterte pave Frans hans aldersbetingede avskjedssøknad.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1649-1730) *1724
Kardinal Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773
Pave Pius VIII (1761-1830) *1800
Pave Pius IX (1792-1878) *1827
Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1856
Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1884
Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1913
Kardinal Adeodato Giovanni Piazza (1884-1957) *1930
Kardinal Luigi Raimondi (1912-1975) *1954
Erkebiskop John Robert Roach (1921-2003) *1971
Erkebiskop Roger Lawrence Schwietz O.M.I. (1940-) *1990
Biskop Donald Joseph Kettler (1944- ) *2002
== Referanser ==
|
Donald Joseph Kettler (født 26. november 1944 i Minneapolis i Minnesota i USA) er en amerikansk katolsk prelat og emeritert biskop av Saint Cloud i Minnesota.
| 199,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elli_Pikkuj%C3%A4ms%C3%A4
|
2023-02-04
|
Elli Pikkujämsä
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Finske fotballspillere', 'Kategori:Finske snøbrettkjørere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Honka', 'Kategori:Fotballspillere for KIF Örebro DFF', 'Kategori:Fotballspillere for Turun Palloseura', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1999', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Åbo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2022']
|
Elli Pikkujämsä (født 24. oktober 1999 i Åbo) er en finsk tidligere snøbrettkjører, nå fotballspiller for det svenske klubblaget KIF Örebro DFF og Finlands kvinnelandslag i fotball.Pikkujämsä tok sølvmedalje i «slopestyle» under Junior-VM i snøbrett 2014 i italienske Valmalenco, samt sølvmedalje i slopestyle under Vinter-OL for ungdom 2016 i Lillehammer – men valgte i 2017 å satse på fotball som videre karrierevei.1. mars 2019 debuterte hun for Finlands kvinnelandslag i fotball mot Tsjekkia under Kypros Cup, og ble tatt ut i den finske troppen foran EM i fotball for kvinner 2022.
|
Elli Pikkujämsä (født 24. oktober 1999 i Åbo) er en finsk tidligere snøbrettkjører, nå fotballspiller for det svenske klubblaget KIF Örebro DFF og Finlands kvinnelandslag i fotball.Pikkujämsä tok sølvmedalje i «slopestyle» under Junior-VM i snøbrett 2014 i italienske Valmalenco, samt sølvmedalje i slopestyle under Vinter-OL for ungdom 2016 i Lillehammer – men valgte i 2017 å satse på fotball som videre karrierevei.1. mars 2019 debuterte hun for Finlands kvinnelandslag i fotball mot Tsjekkia under Kypros Cup, og ble tatt ut i den finske troppen foran EM i fotball for kvinner 2022.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elli Pikkujämsä – Olympics.com
(en) Elli Pikkujämsä – Olympedia
(en) Elli Pikkujämsä – UEFA
(en) Elli Pikkujämsä – WorldFootball.net
(en) Elli Pikkujämsä – Soccerway
(de) Elli Pikkujämsä – Soccerdonna
(en) Elli Pikkujämsä – FBref
(en) Elli Pikkujämsä – FIS (snøbrett)
Elli Pikkujämsä på Instagram
|
}}
| 199,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diellza
|
2023-02-04
|
Diellza
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kvinnenavn']
|
Diellza er er svært sjeldent kvinnenavn av albansk opprinnelse. Navnet betyr «Lille sol». I Norge var det per 2022 nitten personer med dette navnet.
|
Diellza er er svært sjeldent kvinnenavn av albansk opprinnelse. Navnet betyr «Lille sol». I Norge var det per 2022 nitten personer med dette navnet.
== Kjente personer ==
Diellza Osmani
Diellza Kolgeci
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Diellza
(en) Think Baby Names: Diellza
|
Diellza er er svært sjeldent kvinnenavn av albansk opprinnelse. Navnet betyr «Lille sol».
| 199,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opetiopalpus
|
2023-02-04
|
Opetiopalpus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Maurbiller']
|
Opetiopalpus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
|
Opetiopalpus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
== Utseende ==
Små, avlange, metallisk fargede maurbiller, pronotum kan være rødt.
== Levevis ==
Disse artene lever oftest på tørt kjøtt, bein og hud fra virveldyr, det kan være at de hovedsakelig lever av andre insekter som kommer til dette.
De kan finnes på tørket kjøtt og fisk, og spiser også på inntørkede kadavere.
== Utbredelse ==
Artene lever i Palearktis, også kjent fra Afrika.
== Systematisk inndeling (ufullstendig liste) ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien skinkebiller, Korynetinae Laporte de Castelnau, 1838
Slekten Opetiopalpus Spinola, 1844
Opetiopalpus bicolor (Laporte de Castelnau, 1836)
Opetiopalpus fritzi Pic, 1947
Opetiopalpus hybridus (Baudi, 1873)
Opetiopalpus luridus Spinola, 1844
Opetiopalpus morulus Kiesenwetter, 1879
Opetiopalpus obesus Westwood, 1849
Opetiopalpus sabulosus (Motschulsky, 1840)
Opetiopalpus scutellaris (Panzer, 1797)
Opetiopalpus semiruber Bedel, 1899
Opetiopalpus tuniseus Pic
Opetiopalpus wagneri Schenkling, 1926
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Opetiopalpus i Encyclopedia of Life
(en) Opetiopalpus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Opetiopalpus hos Artsdatabanken
(sv) Opetiopalpus hos Dyntaxa
(en) Opetiopalpus hos Fauna Europaea
(en) Opetiopalpus hos NCBI
(en) Kategori:Opetiopalpus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Opetiopalpus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Opetiopalpus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 199,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henna_Ikola
|
2023-02-04
|
Henna Ikola
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Finske rullebrettkjørere', 'Kategori:Finske snøbrettkjørere', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Hyvinge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Henna Ikola (født 26. april 1998 i Hyvinge) er en finsk rullebrett- og snøbrettkjører, som tok bronsemedalje i slopestyle under Vinter-OL for ungdom 2016 i Lillehammer.
|
Henna Ikola (født 26. april 1998 i Hyvinge) er en finsk rullebrett- og snøbrettkjører, som tok bronsemedalje i slopestyle under Vinter-OL for ungdom 2016 i Lillehammer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henna Ikola – Olympics.com
(en) Henna Ikola – Olympedia
(en) Henna Ikola – FIS (snøbrett)
Henna Ikola på Instagram
|
}}
| 199,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_navn_i_akademia
|
2023-02-04
|
Årets navn i akademia
|
['Kategori:Norske priser']
|
Årets navn i akademia er norsk pris som utdeles av nettavisen Khrono.
Prisen deles ut til noen som «...noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet [i løpet av året]»
Prisvinnere
2022 Kierulf-utvalget som leverte NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet
2021 Cecilie Hellestveit
2020 Nesnastudentene
|
Årets navn i akademia er norsk pris som utdeles av nettavisen Khrono.
Prisen deles ut til noen som «...noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet [i løpet av året]»
Prisvinnere
2022 Kierulf-utvalget som leverte NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet
2021 Cecilie Hellestveit
2020 Nesnastudentene
== Referanser ==
|
Årets navn i akademia er norsk pris som utdeles av nettavisen Khrono.
| 199,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Corinthiscus
|
2023-02-04
|
Corinthiscus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1836', 'Kategori:Maurbiller']
|
Corinthiscus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Corinthiscus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 6-12 millimeter), lange og slanke, mørke maurbiller, dekkvingene gjerne gulbrune. Oversiden er kraftig punktert. Hodet er kort og bredt, minst så bredt som pronotum, med litt utstående fasettøyne. Denne gruppen har ikke påfallende, lange, oppstående hår.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i den neotropiske økosonen.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien Epiphloeinae Kuwert, 1893 - 27 slekter, ikke i Europa
Slekten Corinthiscus Fairmaire & Germain, 1861
Corinthiscus basalis (Racca Filho & Santos, 1988)
Corinthiscus denticollis (Spinola, 1849)
Corinthiscus helopioides (Laporte de Castelnau, 1836)
Corinthiscus insignicornis Fairmaire & Germain, 1861
Corinthiscus jucundus (Schenkling, 1900)
Corinthiscus peninsularis (Schaeffer, 1917)
Corinthiscus quadrivittatus (Peracchi, 1960)
Corinthiscus sinaloae Chapin
Corinthiscus spinolae Chapin
Corinthiscus stenochioides (Chevrolat, 1874)
Corinthiscus viridis (Pic, 1936)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Corinthiscus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Corinthiscus hos ITIS
Corinthiscus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Corinthiscus er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 199,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rub%C3%A9n_L%C3%B3pez_Ard%C3%B3n
|
2023-02-04
|
Rubén López Ardón
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nicaraguanske katolske biskoper', 'Kategori:Personer fra departementet Nueva Segovia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Rubén López Ardón (født 19. juni 1934 i Ocotal nord i Nicaragua) er en nicaraguansk katolsk prelat og emeritert biskop av Estelí.
|
Rubén López Ardón (født 19. juni 1934 i Ocotal nord i Nicaragua) er en nicaraguansk katolsk prelat og emeritert biskop av Estelí.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Rubén López Ardón ble ordinert til prest 6. januar 1973 for bispedømmet Estelí.
=== Biskop av Estelí ===
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Estelí den 2. januar 1979. Paven bispeviet ham personlig den 27. mai samme år i Peterskirken; medkonsekratorer var Duraisamy Simon Lourdusamy, sekretær for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, og Eduardo Martínez Somalo, sostituto i Statssekretariatet.
Hans fysiske og mentale helse ble dårligere på grunn av vanskelighetene i bispedømmet, polarisering innen presteskapet, mangfoldet av pastorale opplevelser og krigsscenariet som regionen opplevde i løpet av tiåret.
=== Uvanlig fratreden ===
Han trakk seg fra embedet den 6. mars 1990. Etter dette forlot han landet; i 1995 var han etter det som fremkom av korrespondanse i Mexico City. En fratreden under slike forholdene var så langt den eneste kjent i Nicaraguas kirkehistorie. Prelaten var 54 år gammel da han kommuniserte sin avgjørelse til Roma, og 56 år da den ble innvilget. Rubén López Ardón var siden han var ganske problemer med halsen. Han reiste stadig til Mexico for behandling. Den siste turen han tok var i 1987, og fra den vendte han aldri tilbake. «Monsignor kuttet radikalt all kontakt med Estelí, og jeg tror til og med med Nicaragua, for ikke engang etter morens død (Antonia Ardón) var han til stede», uttalte monsignor Juan Abelardo Mata Guevara, den etterfølgende biskop av bispedømmet Estelí.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Biskop Rubén López Ardón (1934- ) *1973
== Referanser ==
|
Rubén López Ardón (født 19. juni 1934 i Ocotal nord i Nicaragua) er en nicaraguansk katolsk prelat og emeritert biskop av Estelí.
| 199,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lemidia
|
2023-02-04
|
Lemidia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1841', 'Kategori:Maurbiller']
|
Lemidia er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr.
|
Lemidia er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr.
== Utseende ==
Små, spinkle, blanke maurbiller, svarte med gule eller hvite tegninger. Kroppsformen er lang og smal, med oppstående, lange men ikke særlig påfallende hår. Oversiden er grovt og kraftig punktert.
Noen har reduserte dekkvinger.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Ulikt mange andre maurbiller er de ikke knyttet til skog, men kan finnes mellom høyt gress og på lave busker.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Australia og New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien Hydnocerinae Spinola, 1844
Gruppen Lemidiini Kolibáč, 1998 - 3 slekter
Slekten Lemidia Spinola, 1841
=== Liste over artene ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Atlas of Living Australia - Lemidia [1] Besøkt 16.12. 2022
(en) Lemidia i Encyclopedia of Life
(en) Lemidia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lemidia hos Fossilworks
(en) Lemidia hos NCBI
(en) Kategori:Lemidia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Lemidia er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr.
| 199,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Vose_Daily
|
2023-02-04
|
Thomas Vose Daily
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Katolske biskoper fra USA', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Misjonærer i Peru', 'Kategori:Personer fra Belmont i Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Thomas Vose Daily (23. september 1927 i Belmont i Massachusetts i USA, død 14. mai 2017 i Douglaston i Queens i New York City) var en amerikansk katolsk prelat og biskop av Brooklyn.
|
Thomas Vose Daily (23. september 1927 i Belmont i Massachusetts i USA, død 14. mai 2017 i Douglaston i Queens i New York City) var en amerikansk katolsk prelat og biskop av Brooklyn.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Thomas Vose Daily studerte ved Boston College og senere ved St. John's Seminary i Brighton i Massachusetts. Han ble ordinert til prest den 10. januar 1952 av kardinal Richard Cushing for erkebispedømmet Boston. Han vle kapellan i St. Ann's church i Wollaston i Quincy, og of forble der ut tiåret.I 1960 sluttet han seg til Missionary Society of St. James the Apostle. Han var misjonær i Peru i Limatamboområdet i Cusco fra 1960 til 1965.I Vår Frue av himmelopptagelsen i Limatambo kan man se dåpsprotokollene med hans signatur. Kirken og den gamle prestegården bygget av de amerikanske prestene står fortsatt (2022).
Deretter ble han ved tilbakekomst til Bostonatter tilknyttet St. Ann's, og samtidig var han sekretær for erkebiskopen av Boston, kardinal Humberto Sousa Medeiros, og biskoppelig vikar for temporalia.
=== Hjelpebiskop i Boston ===
Pave Paul VI utnevnte ham 31. desember 1974 til hjelpebiskop i Boston og titulærbiskop av Bladia. Erkebiskopen av Boston, kardinal Humberto Sousa Medeiros, bispeviet ham den 11. februar året etter; medkonsekratorer var hjelpebiskopene i Boston Thomas Joseph Riley og Lawrence Joseph Riley. I 1976 ble han utnevnt til generalvikar. På grunn av sine spanskkunnskaper fikk han særlige oppgaver knyttet til erkebispedømmet spansktalende sjelesorg.
=== Biskop av Palm Beach i Florida ===
Den 17. juli 1984 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til den første biskopen av Palm Beach. Blant hans mest notable handlinger var hans personlige deltakelse og ledelse av pro-life bønnevaker nær lokale abortklinikker.
=== Biskop av Brooklyn ===
Han ble utnevnt til biskop av Brooklyn 20. februar 1990, og ble innsatt i embedet 18. april samme år. Kort tid etter, som svar på en journalists spørsmål, uttalte han at guvernøren i New York, Mario Cuomo, ikke ville bli ønsket velkommen som taler på funksjoner i bispedømmets menigheter på grunn av hans pro-abort-stanspunkter, direkte i motsetning til den katolske lære.Hans embedstid var preget av de rasemessige spenninger og av økonomisk motgang i Brooklyn.
Sammen med Knights of Columbus var bispedømmet Brooklyn vertskap for pave Johannes Paul II den 6. oktober 1995, som feiret en messe på Aqueduct Race Track.
Den 1. august 2003 aksepterte pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad.
=== Død ===
Biskop Daily døde 15. mai 2017 på Bishop Mugavero Residence i Douglaston i Queens, i en alder av 89 år.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
Kardinal Giovanni Vincenzo Bonzano (1867–1927) *1912
Erkebiskop John Gregory Murray (1877-1956) *1920
Biskop James Louis Connolly (1894-1986) *1945
Kardinal Humberto Sousa Medeiros (1915–1983) *1912
Biskop Thomas Vose Daily (1927–2017) *1974
== Referanser ==
|
thumb|Bispedømmet Palm Beach i delstaten Florida
| 199,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vuoh%C4%8D%C4%8Dojohka
|
2023-02-04
|
Vuohččojohka
|
['Kategori:27°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Utsjok kommune', 'Kategori:Utsjokivassdraget']
|
Vuohččojohka er ei elv i Utsjok kommune i Lappland i Finland. Den er ei sideelv til Utsjoki, Tanas største sideelv på finsk side, og er 13,9 kilometer lang. Elva har utspring fra et tjern på vestsiden av fjellet Vudnevađđa og renner mot sørvest til samløpet med Utsjoki.
|
Vuohččojohka er ei elv i Utsjok kommune i Lappland i Finland. Den er ei sideelv til Utsjoki, Tanas største sideelv på finsk side, og er 13,9 kilometer lang. Elva har utspring fra et tjern på vestsiden av fjellet Vudnevađđa og renner mot sørvest til samløpet med Utsjoki.
== Referanser ==
|
| munning = Utsjoki
| 199,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|21|18|3| 0|62|11|57|farge = opprykk }}
| 199,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2022_%E2%80%93_50_meter_fri_menn
|
2023-02-04
|
Kortbane-VM i svømming 2022 – 50 meter fri menn
|
['Kategori:Kortbane-VM i svømming 2022']
|
50 meter fri for menn under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 16. og 17. desember 2022 i Melbourne.
|
50 meter fri for menn under Kortbane-VM i svømming 2022 fant sted 16. og 17. desember 2022 i Melbourne.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene startet 16. desember klokken 12:14.
=== Semifinaler ===
Forsøksheatene startet 16. desember klokken 20:41.
=== Finale ===
Finalen ble avholdt 17. desember klokken 21:39.
== Referanser ==
|
| sølv = Ben Proud,
| 199,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patuleius
|
2023-02-04
|
Patuleius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1903', 'Kategori:Maurbiller']
|
Patuleius er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
|
Patuleius er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
== Utseende ==
En middelsstor, avlang, blank maurbille, kroppen kledt med fine, oppstående, nokså lange hår. Hode, legger, lår og dekkvinger er svarte, sistnevnte med litt blålig metallglans, pronotum er skarpt rødt, den indre halvdelen av antennene og føttene er brunrøde, den ytre delen av antennene brunsvart. Antennene har en tre-leddet, avlang klubbe, leddene klart adskilte. pronotum er rundet, dekkvingene jevnbrede. Larven er lang og tynn.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien Neorthopleurinae eller Korynetinae
Slekten Patuleius Fairmaire, 1903
Patuleius apicicornis Pic, 1940
Patuleius minutus Pic, 1940
Patuleius rufonitens Fairmaire, 1903
Patuleius subparallelus Pic, 1940
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Patuleius i Encyclopedia of Life
(en) Patuleius i Global Biodiversity Information Facility
|
Patuleius er en slekt av maurbiller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår.
| 199,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Target_Number_One
|
2023-02-04
|
Target Number One
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske thrillerfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2020']
|
Target Number One er en canadisk thriller fra 2020, regissert av Daniel Roby. Filmen var basert på den sanne historien om Alain Olivier fra Quebec som satt i fengsel i åtte år i Thailand på 1980-tallet, etter å ha blitt brukt som en syndebukk av Service canadien du renseignement de sécurité. Josh Hartnett spiller en undersøkende journalist Victor Malarek, som ønsker å skrive en reportasje om Daniel Léger (spilt av Antoine Olivier Pilon)
Filmen hadde premiere i Canada den 10. juli 2020, og i USA den 24. juli 2020.
|
Target Number One er en canadisk thriller fra 2020, regissert av Daniel Roby. Filmen var basert på den sanne historien om Alain Olivier fra Quebec som satt i fengsel i åtte år i Thailand på 1980-tallet, etter å ha blitt brukt som en syndebukk av Service canadien du renseignement de sécurité. Josh Hartnett spiller en undersøkende journalist Victor Malarek, som ønsker å skrive en reportasje om Daniel Léger (spilt av Antoine Olivier Pilon)
Filmen hadde premiere i Canada den 10. juli 2020, og i USA den 24. juli 2020.
== Handling ==
I 1989 undersøker den kanadiske journalisten Victor Malarek fra avisen The Globe and Mail omstendighetene rundt den mistenkelige arrestasjonen av Daniel Léger, en 25 år gammel heroin-misbruker som soner i fengsel i Thailand og risikerer dødsstraff. Malareks interesse vekkes ytterligere når han spør kanadiske myndigheter om flere detaljer rundt saken, men de nekter å gi ham mer informasjon. Malarek bestemmer seg for å grave dypere, og avdekker noen bekymringsfulle ting om saken. Han bringer saken til sin redaktør Art, som motvillig går med på at Malarek skal reise til Thailand for å intervjue thailandske myndigheter og Léger.
Men Daniel Léger viser seg å være en rus-avhengig, som uforvarende tok på seg en jobb gjennom narkotika-selgeren Glen Picker. Men Picker varsler detektiv Frank Cooper og påstår at Léger er en langt større kriminell aktør enn det han egentlig er. Picker manipulerer Léger til å møte detektiv Cooper som arbeider undercover, og Picker påstår at Cooper er en narkotika-smugler. Men politi-operasjonen får problemer når det blir avdekket at Léger er alt for nervøs til å reise til Thailand, og han har problemer med å få innvilget pass.
Det kanadiske politiet sørger for at Léger får passet han trenger for å reise utenlands, og betaler for den unge mannens flyreiser, hoteller og utgifter i Thailand. Léger, som ikke har noen andre alternativer, reiser til Thailand og forsøker å få i stand et narkotika-kjøp. Under rettssaken lyver Detektiv Cooper om at Léger er en hardbarket kriminell, og at han visstnok skal ha en lang rekke tidligere dommer mot seg i Canada. I Canada føler Malarek et press for å avslutte undersøkelsene sine. Han mister jobben i The Globe and Mail, og hans kone forlater ham på grunn av alt presset.
== Skuespillere ==
Antoine Olivier Pilon som Daniel Léger
Jim Gaffigan som Picker
Josh Hartnett som Victor Malarek
Stephen McHattie som Frank Cooper
Cory Lipman som Al Cooper
Don McKellar som Norm
J. C. MacKenzie som Arthur
Amanda Crew som Anna Malarek
== Eksterne lenker ==
(en) Target Number One på Internet Movie Database
(da) Target Number One i Danmark Nationale Filminstitut
(en) Target Number One på AllMovie
(en) Target Number One på Rotten Tomatoes
(en) Target Number One på Metacritic
|
Target Number One er en canadisk thriller fra 2020, regissert av Daniel Roby. Filmen var basert på den sanne historien om Alain Olivier fra Quebec som satt i fengsel i åtte år i Thailand på 1980-tallet, etter å ha blitt brukt som en syndebukk av Service canadien du renseignement de sécurité.
| 199,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamarkameratene_Kvinner
|
2023-02-04
|
Hamarkameratene Kvinner
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 2022', 'Kategori:Fotballag i Hamar', 'Kategori:Hamarkameratene']
|
For herrelaget, se HamarkamerateneHamarkameratene Kvinner Elite (stiftet 1. januar 2023) er en norsk fotballklubb fra Hamar i Innlandet som overtok plassen for seniorlaget til Fart kvinner foran 2023-sesongen.
|
For herrelaget, se HamarkamerateneHamarkameratene Kvinner Elite (stiftet 1. januar 2023) er en norsk fotballklubb fra Hamar i Innlandet som overtok plassen for seniorlaget til Fart kvinner foran 2023-sesongen.
== Tabellen ==
== Divisjonsutvikling ==
== Spillerstall ==
Oppdatert 13. januar 2023
== Trenere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
|
| hjemmebane = Briskeby gressbane
| 199,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vita_og_Wanda_Mashadi
|
2023-02-04
|
Vita og Wanda Mashadi
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Nordmenn av iransk opphav', 'Kategori:Norske tvillinger', 'Kategori:Personer fra Eidskog kommune', 'Kategori:TV-personligheter']
|
Tvillingsøstrene Wanda Mashadi og Vita Mashadi (født 18. april 1992 på Skotterud, i Eidskog kommune) er norske TV-personligheter og bloggere av iransk opphav. De er kjent fra podcasten «Tvillingterapi med Vita & Wanda», bokutgivelse «Våre beste stylingtips» og en rekke TV-opptredener. Foreldrene kom til Norge som FN-flyktninger fra Iran. Søstrene og deres mor flyttet til Strømmen 2008. De har bodd sammen hele sitt liv og de bor fortsatt sammen.
Tvillingene har stått opp mot mobbing på TV og har selv opplevd å bli mobbet i barndommen. De er begge influensere med over 70 tusen følgere på Instagram per desember 2020.Sammen ble de nominert til publikumsprisen under Gullruten 2022 for sin deltakelse i 71° nord – team, og var en av fire finalister etter den innledende avstemningen.
|
Tvillingsøstrene Wanda Mashadi og Vita Mashadi (født 18. april 1992 på Skotterud, i Eidskog kommune) er norske TV-personligheter og bloggere av iransk opphav. De er kjent fra podcasten «Tvillingterapi med Vita & Wanda», bokutgivelse «Våre beste stylingtips» og en rekke TV-opptredener. Foreldrene kom til Norge som FN-flyktninger fra Iran. Søstrene og deres mor flyttet til Strømmen 2008. De har bodd sammen hele sitt liv og de bor fortsatt sammen.
Tvillingene har stått opp mot mobbing på TV og har selv opplevd å bli mobbet i barndommen. De er begge influensere med over 70 tusen følgere på Instagram per desember 2020.Sammen ble de nominert til publikumsprisen under Gullruten 2022 for sin deltakelse i 71° nord – team, og var en av fire finalister etter den innledende avstemningen.
== TV-deltakelser (utvalg) ==
Vita og Wanda, TV-serie i 23 episoder fordelt på tre sesonger på NRK
Trygdekontoret
Robinsonekspedisjonen (2015)
Kompani Lauritzen og Huskestue på TV2 med Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård
Camp kulinaris (kun Wanda)
71° nord – Norges tøffeste kjendis (kun Vita)
Monsen på villspor på NRK (2020) med Lars Monsen
71° nord – team (2022)
24-stjerners julekalender på NRK (2022)
== Referanser ==
|
Wander er en amerikansk thriller regissert av April Mullen og manus ble skrevet av Tim Doiron. Hovedrollene spilles av Tommy Lee Jones, Aaron Eckhart og Katheryn Winnick.
| 199,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Schelde_(film)
|
2023-02-04
|
Slaget ved Schelde (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2020', 'Kategori:Krigsfilmer', 'Kategori:Nederlandske filmer']
|
The Forgotten Battle er en nederlandsk krigsfilm fra 2020, regissert av Matthijs van Heijningen Jr. og handler om Slaget ved Schelde i 1944. Hovedrollene spilles av Gijs Blom, Jamie Flatters og Susan Radder.
|
The Forgotten Battle er en nederlandsk krigsfilm fra 2020, regissert av Matthijs van Heijningen Jr. og handler om Slaget ved Schelde i 1944. Hovedrollene spilles av Gijs Blom, Jamie Flatters og Susan Radder.
== Handling ==
Historien finner sted i den tysk-okkuperte provinsen Zeeland i september 1944, etter at allierte styrker har gått i land i Normandie. Teuntje jobber på kontoret til ordføreren. Mens hun og faren (en doktor) forsøker å unngå å velge side, er hennes yngre bror Dirk medlem av den nederlandske motstandsbevegelsen. Men Dirk blir arrestert for å ha angrepet en forbipasserende tysk konvoi, og blir torturert til å avsløre navnene på andre motstandsmedlemmer. I mellomtiden blir Marinus van Staveren, en nederlandsk frivillig i 2. SS-divisjon «Das Reich» omplassert fra Narva, Estland til å tjene som sekretær og oversetter for den tyske kommandanten i Zeeland, Oberst Berghof. Marinus blir stadig mer desillusjonert over nazistenes hardhendte taktikk, inkludert henrettelser av sivile gisler. Han sympatiserer med Teuntje og faren hennes når de forsøker å få en lettere straff for Dirk på Berghofs kontor.
Men Berghof bestemmer til slutt at Dirk skal henrettes, sammen med de andre motstandsmedlemmene. Marinus forsøker å gi nyhetene i hemmelighet til Teuntje, men blir oppdaget av en tysk offiser som rapporterer ham til Berghof. Som straff blir han valgt til å være med under henrettelsen av Dirk, og deretter blir han sendt tilbake til kamp-tjeneste. Etter Dirks død blir Teuntje trukket inn i motstandsbevegelsen. Teuntje får vite at Dirk i det skjulte hadde fotografert tyske artilleri-stillinger langs elven Schelde. Teuntje stjeler et tidevannskart fra ordførerens kontor som viser en dyp del av kanalen som ville tillate allierte styrker å krysse kanalen trygt. Hun og hennes beste venn, et motstandsmedlem ved navn Janna, får i oppgave å smugle Dirks fotografier og kart til de allierte styrkene som rykker frem på Walcheren.
Samtidig krasjlander sersjant Will Sinclair, kaptein Tony Turner og Henk Sneijder i en elvemunning i Zeeland etter at flyet deres ble truffet av antiluftskyts under Operasjon Market Garden. Turner blir såret under krasjlandingen. Etter å ha vasset gjennom myrene stopper de ved et gårdshus hvor de møter en nederlandsk bonde som informerer dem om at Operation Market Garden var en fiasko, og at kanadiske soldater har krysset den belgiske grensen, og gått inn i Holland. Kort tid senere blir de angrepet av tyske soldater, og Turner blir drept.
Henk, utmattet og ute av stand til å svømme, blir til slutt etterlatt av Sinclair. Han slår seg sammen med de kanadiske styrkene som rykker frem på Walcheren-øya. Teuntje blir tatt til fange, mens hun hjelper Janna å rømme på en båt med fotografiene og kartet. Janna blir skutt og dødelig såret, men kommer seg til de allierte linjene før hun dør. Marinus deltar i det tyske forsvaret av Walcheren-øya samtidig som Sinclair deltar i det allierte angrepet. Begge sider lider store tap, men de allierte styrkene seier til slutt. Men Marinus forlater de tyske styrkene. Under kampen møtes Sinclair og Marinus, men de to mennene bestemmer seg for å la hverandre gå.
== Skuespillere ==
Gijs Blom som Marinus van Staveren
Jamie Flatters som William Sinclair
Susan Radder som Teuntje Visser
Jan Bijvoet som doktor Visser
Tom Felton som Tony Turner
Coen Bril som Henk Schneijder
Theo Barklem-Biggs som John
Scott Reid som Nigel
Marthe Schneider som Janna
Ronald Kalter som Dirk Visser
Justus von Dohnányi som Oberst Berghof
Mark van Eeuwen som Pim den Oever
Richard Dillane som Sinclair
Gordon Morris som sersjant Mackay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Slaget ved Schelde på Internet Movie Database
(fr) Slaget ved Schelde på Allociné
(nl) Slaget ved Schelde på MovieMeter
(en) Slaget ved Schelde på Rotten Tomatoes
(en) Slaget ved Schelde på Metacritic
|
The Forgotten Battle er en nederlandsk krigsfilm fra 2020, regissert av Matthijs van Heijningen Jr. og handler om Slaget ved Schelde i 1944.
| 199,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pelonium
|
2023-02-04
|
Pelonium
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Maurbiller']
|
Pelonium er en slekt av bmauriller som stort sett er rovdyr.
|
Pelonium er en slekt av bmauriller som stort sett er rovdyr.
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 10 millimeter), slanke maurbiller, gråbrunlige, med lett klubbeformede antenner.
== Levevis ==
Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter. Typearten L. kirbyi etterligner trolig en giftig art i familien maurvepser (Mutilidae).
== Utbredelse ==
Gruppen er vidt utbredt i den Nye verden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien maurbiller, Cleridae
Underfamilien Peloniinae
Slekten Pelonium Spinola, 1844
Pelonium aliciae Barr, 2005
Pelonium amabile Spinola, 1844
Pelonium atrigonatium Opitz, 2019
Pelonium bruchi Schenkling, 1908
Pelonium careoitum Opitz, 2018
Pelonium carinatum Schenkling, 1908
Pelonium crinita (Klug, 1842)
Pelonium disconotatum Pic, 1940
Pelonium erudiatum Opitz, 2019
Pelonium falcatum Opitz, 2019
Pelonium granulosum Wolcott, 1909
Pelonium guyanensis Chevrolat, 1876
Pelonium implacide Opitz, 2019
Pelonium jocosum Schenkling, 1908
Pelonium leucophaeum (Klug, 1842)
Pelonium leukotaxium Opitz, 2018
Pelonium luctuosum Spinola, 1844
Pelonium maculicolle Schaeffer, 1904
Pelonium nigroaeneum Gorham, 1893
Pelonium nigrosignatum Pic, 1940
Pelonium plicatum Opitz, 2018
Pelonium regina Opitz, 2018
Pelonium scapulare Barr, 2005
Pelonium semirufum Gorham, 1877
Pelonium spectabile (Perracchi, 1960)
Pelonium tayrona Opitz, 2019
Pelonium tetrasemus (Blackwelder, 1945)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
(en) Pelonium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pelonium hos ITIS
(en) Pelonium hos NCBI
(en) Kategori:Pelonium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Pelonium er en slekt av bmauriller som stort sett er rovdyr.
| 199,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pablo_Ervin_Schmitz_Simon
|
2023-02-04
|
Pablo Ervin Schmitz Simon
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Ikkenicaraguanske katolske biskoper i Nicaragua', 'Kategori:Kapusinere fra USA', 'Kategori:Katolske biskoper fra USA', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Misjonærer i Nicaragua', 'Kategori:Personer fra Fond du Lac i Wisconsin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Pablo Ervin Schmitz Simon OFMCap (født 4. desember 1943 i Fond du Lac i Wisconsin i USA) er en amerikanskfødt kapusiner og emeritert biskop av Bluefields i Nicaragua.
|
Pablo Ervin Schmitz Simon OFMCap (født 4. desember 1943 i Fond du Lac i Wisconsin i USA) er en amerikanskfødt kapusiner og emeritert biskop av Bluefields i Nicaragua.
== Liv og virke ==
=== Kapusiner, prest ===
Pablo Ervin Schmitz Simon gikk inn i kapusinerordenen, og etter prestestudiene ble han ordinert til prest den 3. september 1970 av Leo Joseph Brust OFMCap, hjelpebiskop i Milwaukee.
Den 2. januar 1990 ble pater Schmitz såret under et angrep i Nicaragua forøvet av væpnede menn identifisert som «contras»; to katolske ordenssøstre ble drept. De to nonnene var amerikanske sr. Maureen Courtney fra Milwaukee og sr. Teresa Rosales, rn nicaraguaner, en tredje nonne ble såret.
=== Titulærbiskop, hjelpebiskop i Bluefields ===
Den 22. juni 1984 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Elepla og utnevnte ham til hjelpebiskop i Bluefields. Den apostoliske nuntius i Nicaragua, erkebiskop Andrea Cordero Lanza di Montezemolo, bispeviet ham 17. september samme år; medkonsekratorer var erkebiskopen av Managua, Miguel Obando Bravo S.D.B., og den apostoliske vikar av Bluefields, Salvador Albert Schlaefer Berg OFMCap.
=== Apostolisk vikar, så biskop, av Bluefields ===
Den 28. juli 1994 utnevnte Johannes Paul II ham til apostolisk vikar av Bluefields. Med pave Frans' elevasjon av dette apostoliske vikariat til bispedømme den 30. november 2017, ble han dets første bispedømmebiskop. Sammme dagen ble den nordlige delen av Bluefields utskilt og ble gjort til eget bispedømme, Siuna.
Fra 9. januar 2020 til ordinasjon av nye biskop den 26. juni 2021 var han også apostolisk administrator for det vakante bispedømme Siuna, hvis biskop David Albin Zywiec Sidor døde i embedet.
Den 12. november 2020 innvilget pave Frans hans fratreden som biskop av Bluefields.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
Kardinal Jean-Marie Villot (1905-1979) *1954
Kardinal Andrea Cordero Lanza di Montezemolo (1925-2017) *1977
Biskop Pablo Ervin Schmitz Simon (1943- ) *1984
== Referanser ==
|
thumb|Det apostoliske vikariat Bluefields i Nicaragua, før delingen i Bluefields og Siuna
| 199,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prionocerites
|
2023-02-04
|
Prionocerites
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Børstebiller', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Prionocerites er en utdødd slekt av biller i familiegruppen børstebiller.
|
Prionocerites er en utdødd slekt av biller i familiegruppen børstebiller.
== Utseende ==
Slekten er beskrevet fra en fossil larve, så man vet ingenting sikkert om hvordan det voksne insektet har sett ut.
== Utbredelse i tid og rom ==
Slekten er beskrevet fra en lokalitet fra tidlig Eocen (56-48 millione rår før nåtid) i British Columbia.
== Systematisk inndeling ==
ordenen biller, Coleoptera
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
familien børstebiller, Melyridae (eventuelt Blærebiller, Malachiidae)
underfamilien Prionocerinae (eventuelt Prionoceridae)
slekt †Prionocerites Lawrence & Archibold, 2008†Prionocerites tattriei Lawrence & Archibold, 2008
== Referanser ==
== Litteratur ==
Geiser, Michael. 2010. Studies on Prionoceridae (Coleoptera: Cleroidea). II. A revision of the genus Prionocerus Perty, 1831. Zootaxa 2328: 1–48 (2010). Magnolia Press ISSN 1175-5334 (online edition)
== Eksterne lenker ==
(en) Prionocerites i Global Biodiversity Information Facility
(en) Prionocerites hos Fossilworks
Prionocerites – detaljert informasjon på Wikispecies
Prionocerinae - Fauna Europaea
|
| norsknavn =
| 199,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mieraslompolo
|
2023-02-04
|
Mieraslompolo
|
['Kategori:27°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utsjok']
|
Mieraslompolo (også skrevet Mieraslompola, nordsamisk: Mierašluoppal) er en bosetning i Utsjok kommune i finsk Lappland. Den ligger i elva Utsjokis dalføre, rundt 40 kilometer sør for kommunesenteret Utsjok. Europavei 75 går gjennom Mieraslompolo. Næringslivet er hovedsakelig basert på turisme.
|
Mieraslompolo (også skrevet Mieraslompola, nordsamisk: Mierašluoppal) er en bosetning i Utsjok kommune i finsk Lappland. Den ligger i elva Utsjokis dalføre, rundt 40 kilometer sør for kommunesenteret Utsjok. Europavei 75 går gjennom Mieraslompolo. Næringslivet er hovedsakelig basert på turisme.
== Referanser ==
|
Mieraslompolo (også skrevet Mieraslompola, nordsamisk: Mierašluoppal) er en bosetning i Utsjok kommune i finsk Lappland. Den ligger i elva Utsjokis dalføre, rundt 40 kilometer sør for kommunesenteret Utsjok.
| 199,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amecomycter
|
2023-02-04
|
Amecomycter
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1995', 'Kategori:Børstebiller']
|
Amecomycter' er en slekt av biller.
|
Amecomycter' er en slekt av biller.
== Utseende ==
Små (3-4 millimeter), avlange, mørke biller. Kroppen er kledt med fine, korte hår. Hodet er avrundet, foran trukket ut til en kort snute. Fasettøynene er forholdsvis små og litt utstående. Antennene er forholdsvis korte, uten klubbe, men litt fortykkede mot spissen. Pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som har markerte "skuldre" og fine, jevnt fordelte punkter, ingen punktrader.
== Utbredelse ==
Gruppen finnes bare i den nye verden, mest i det sørlige Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen ble tidligere plassert i underfamilien børstebiller (Dasytinae) i familien Dasytidae.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
Familien Mauroniscidae Majer, 1995
Slekten Amecomycter Majer, 1995
Amecomycter argentinus (Pic, 1928)
Amecomycter bicoloripennis (Pic, 1928)
Amecomycter crassus Majer, 1995
Amecomycter pallidicolor (Pic, 1910)
Amecomycter rugicollis Majer, 1995
Amecomycter vitticollis Majer, 1995
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amecomycter i Encyclopedia of Life
(en) Amecomycter i Global Biodiversity Information Facility
(en) Amecomycter hos NCBI
Amecomycter – detaljert informasjon på Wikispecies
bugguide.net - Mauroniscidae
|
Amecomycter er en slekt av biller.
| 199,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyundai_E-GMP
|
2023-02-04
|
Hyundai E-GMP
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elkjøretøyer', 'Kategori:Hyundai', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil']
|
Hyundai E-GMP (Electric Global Modular Platform) er en dedikert batteridrevet elektrisk kjøretøyplattform for Hyundai Motor Group. Dette er den første helelektriske platformen til Hyundai. fra 2021 skal plattformen brukes til å produsere elbiler for Hyundai og Kia. Plattformen står bak elektriske bilmodeller som Hyundai Ioniq 5 og Ioniq 6, og Kiamodellene Kia EV6 og Genesis GV60.
|
Hyundai E-GMP (Electric Global Modular Platform) er en dedikert batteridrevet elektrisk kjøretøyplattform for Hyundai Motor Group. Dette er den første helelektriske platformen til Hyundai. fra 2021 skal plattformen brukes til å produsere elbiler for Hyundai og Kia. Plattformen står bak elektriske bilmodeller som Hyundai Ioniq 5 og Ioniq 6, og Kiamodellene Kia EV6 og Genesis GV60.
== Teknisk design ==
Hyundai meldte i 2017 at de utviklet et plattform dedikert til elektriske kjøretøy. Dette er noe som kun et fåtall av bilprodusenter hadde gjort før. Formålet er å produsere batteri som passer til ulike modeller og produsenter. Det er planlagt å produsere både tohjuls- og firehjulstrekk.
== Referanser ==
|
Hyundai E-GMP (Electric Global Modular Platform) er en dedikert batteridrevet elektrisk kjøretøyplattform for Hyundai Motor Group. Dette er den første helelektriske platformen til Hyundai.
| 199,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aplocnemus
|
2023-02-04
|
Aplocnemus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1830', 'Kategori:Børstebiller', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Aplocnemus er en slekt av biller i familiegruppen børstebiller. Det er registret tre arter i Norge.De voksne (imago) er aktive i solskinn og kan ofte sees på blomster. Både de voksne og larvene er predatore (rovdyr) og lever gjerne på bakken.
|
Aplocnemus er en slekt av biller i familiegruppen børstebiller. Det er registret tre arter i Norge.De voksne (imago) er aktive i solskinn og kan ofte sees på blomster. Både de voksne og larvene er predatore (rovdyr) og lever gjerne på bakken.
== Utseende ==
Små, avlange, blanke, mørke børstebiller, gjerne med noe metallglans. Kroppen er kledt med utstående hår.
== Systematisk inndeling ==
Denne oversikten har med de europeiske slektene og de arter som er registrert i Norge.
ordenen biller, Coleoptera
underordenen Polyphaga
gruppen (infraorden) Cucujiformia
overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
familien børstebiller, Melyridae (eventuelt blærebiller, Malachiidae)
underfamilien klobørstebiller (Rhadalinae LeConte, 1862)
stammen Aplocnemini
slekt Aplocnemus Stephens, 1830 – tre arter i Norge
Aplocnemus impressus (Marsham, 1802)
Aplocnemus nigricornis (Fabricius, 1792)
Aplocnemus tarsalis (Sahlberg, 1822)
=== Liste over øvrige arter ===
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. (344 sider) ISBN 8712166936
Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
== Eksterne lenker ==
(en) Aplocnemus i Encyclopedia of Life
(en) Aplocnemus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Aplocnemus hos Artsdatabanken
(sv) Aplocnemus hos Dyntaxa
(en) Aplocnemus hos Fauna Europaea
(en) Aplocnemus hos Fossilworks
(en) Aplocnemus hos NCBI
(en) Kategori:Aplocnemus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aplocnemus – detaljert informasjon på Wikispecies
Klobørstebiller - Fauna Europaea
UK Beetles - Aplocnemus impressus [1]
|
| norsknavn = klobørstebiller
| 199,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Albin_Zywiec_Sidor
|
2023-02-04
|
David Albin Zywiec Sidor
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Ikkenicaraguanske katolske biskoper i Nicaragua', 'Kategori:Kapusinere fra USA', 'Kategori:Katolske biskoper fra USA', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Misjonærer i Nicaragua', 'Kategori:Personer fra East Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
David Albin Zywiec Sidor OFMCap (føst 15. juli 1947 i East Chicago i Indiana i USA, død 5. januar 2020 på et militærsykehus i Managua i Nicaragua) var en amerikanskfødt kapusiner og katolsk biskop av Siuna i Nicaragua.
|
David Albin Zywiec Sidor OFMCap (føst 15. juli 1947 i East Chicago i Indiana i USA, død 5. januar 2020 på et militærsykehus i Managua i Nicaragua) var en amerikanskfødt kapusiner og katolsk biskop av Siuna i Nicaragua.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
David Albin Zywiec Sidor, den eldste av fem barn, gikk inn i kapusinernes orden ved St. Felix Convent i Huntington i Indiana i 1965, og ble presteviet den 1. juni 1974 av biskop Salvador Schlaefer OFMCap i Milwaukee. Han studerte filosofi ved St. Joseph College i Rensselaer i Indiana, og teologi ved St. Francis School of Pastoral Ministry ved University of Wisconsin-Milwaukee i Milwaukee i Wisconsin.Han ble sendt til østkysten av Nicaragua, der amerikanske kapusinere hadde misjonsmark.
Zywiec ble flyttet videre til Costa Rica, hvor fikk mer formasjon som kapusiner. Deretter tilbrakte han tre år i USA og virget i en menighet i Chicago. Og til slutt vendte han tilbake til Nicaragua for å forbli ved den karibiske kysten til sin død.
=== Hjelpebiskop i Bluefield i Nicaragua ===
Den 24. juni 2002 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Giru Marcelli og hjelpebiskop i det apostoliske vikariat Bluefields. Erkebiskopen av Managua, kardinal Miguel Obando Bravo S.D.B., bispeviet ham 13. september samme år; medkonsekratorer var erkebiskop Jean-Paul Aimé Gobel, apostolisk nuntius til Nicaragua, og Pablo Ervin Schmitz Simon OFMCap, apostolisk vikar av Bluefields.
=== Biskop av Siuna ===
Den 30. november 2017 utnevnte pave Frans ham til den første biskopen av bispedømmet Siuna, som ble opprettet samme dato. Innsettelsen i embedet fant sted 13. januar året etter. Bispedømmet Siuna gikk med seg 60 prosent av den katolske befolkning av Bluefields da det ble utskilt; bispedømmet dekker den sivile juristiksjon Región Autónoma del Atlántico Norte.
Noen beskrev ham som en troens mann med kjærlighet til sin neste, med langsom tale lite flytende spansk. Han lærte å forstå og etterleve virkeligheten i de nicaraguakaribiske samfunn som denne østkysten av Nicaragua er del av, og lærte seg språkene miskito og kreol for bedre å nå frem overfor disse dominerende etniske grupper i sitt virke.
Han døde 5. januar 2020 i Managua der han var innlagt på militærsykehuset Dr. Alejandro Dávila Bolaños og ble behandlet for hjernesvulst, og ble gravlagt i katedralen Nuestra Señora de Fátima i Siuna.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Kardinal Benedetto Aloisi Masella (1879-1970) *1919
Erkebiskop Antonio Taffi (1897-1970) *1947
Erkebiskop Marco Antonio García y Suárez (1899-1972) *1953
Kardinal Miguel Obando Bravo, S.D.B. (1926-2018) *1968
Biskop David Albin Zywiec Sidon O.F.M.Cap. (1947-2020) *2002
== Referanser ==
|
David Albin Zywiec Sidor OFMCap (føst 15. juli 1947 i East Chicago i Indiana i USA, død 5.
| 199,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulltransporten
|
2023-02-04
|
Gulltransporten
|
['Kategori:1940 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Felttoget i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Gull', 'Kategori:Norges Bank', 'Kategori:Operasjoner i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Gulltransporten var operasjonen som brakte Norges Banks gullbeholdning på nær 50 tonn i Oslo i sikkerhet i Storbritannia og Nord-Amerika etter den tyske invasjonen av Norge i 1940. Transporten gikk via Lillehammer, Åndalsnes, Molde og Tromsø mens kampene pågikk langs deler av ruten.
Med bil, tog og skip ble gullet fraktet til Lillehammer, deretter til Åndalsnes og etter hvert videre til Storbritannia, Canada og USA. En del ble sendt direkte fra Åndalsnes, resten ble sendt ut via Tromsø. Mesteparten av den norske stats gullbeholdning var allerede i USA; det som ble sendt ut av Norge som følge av invasjonen 9. april var 48,8 tonn. Gullbeholdningen hadde i 1940 en bokført verdi på 240 millioner kroner. Alt gullet kom frem med unntak av 297 tyvekroner i gull som ifølge Øksendal gikk tapt da en kasse gikk i stykker på en engelsk båt (Norges bank skriver at myntene trolig ble tapt ved omlasting i Glasgow).Med på reisen til Tromsø var også en koffert med 1 million kroner i sedler som var regjeringens reisekasse. Et titalls sivile flyktninger reiste sammen med gullet. Transporten ble for det meste ledet av Fredrik Haslund. Blant kjente medhjelpere og kontrollører var Ole Colbjørnsen, Nordahl Grieg, Einar Gerhardsen, Øivind Lorentzen, Wilhelm Keilhau, og Kristian og Nini Haslund Gleditsch. Transporten ble gjennomført med bistand fra et titalls lokale sjåfører og fiskere. Bankkasserer Sverre Belle ved Norges Banks avdeling på Lillehammer fulgte gulltransporten nordover og døde av overanstrengelse i Kvalvåg på Nordmøre. Regjeringen vedtok ved provisorisk anordning 22. april at medlemmer av Norges Banks direksjon som befant seg i okkupert område var fritatt for sine verv, og det ble oppnevnt ny direksjon med Arnold Ræstad som leder. Ole Colbjørnsen ble oppnevnt som et av de nye medlemmene.
|
Gulltransporten var operasjonen som brakte Norges Banks gullbeholdning på nær 50 tonn i Oslo i sikkerhet i Storbritannia og Nord-Amerika etter den tyske invasjonen av Norge i 1940. Transporten gikk via Lillehammer, Åndalsnes, Molde og Tromsø mens kampene pågikk langs deler av ruten.
Med bil, tog og skip ble gullet fraktet til Lillehammer, deretter til Åndalsnes og etter hvert videre til Storbritannia, Canada og USA. En del ble sendt direkte fra Åndalsnes, resten ble sendt ut via Tromsø. Mesteparten av den norske stats gullbeholdning var allerede i USA; det som ble sendt ut av Norge som følge av invasjonen 9. april var 48,8 tonn. Gullbeholdningen hadde i 1940 en bokført verdi på 240 millioner kroner. Alt gullet kom frem med unntak av 297 tyvekroner i gull som ifølge Øksendal gikk tapt da en kasse gikk i stykker på en engelsk båt (Norges bank skriver at myntene trolig ble tapt ved omlasting i Glasgow).Med på reisen til Tromsø var også en koffert med 1 million kroner i sedler som var regjeringens reisekasse. Et titalls sivile flyktninger reiste sammen med gullet. Transporten ble for det meste ledet av Fredrik Haslund. Blant kjente medhjelpere og kontrollører var Ole Colbjørnsen, Nordahl Grieg, Einar Gerhardsen, Øivind Lorentzen, Wilhelm Keilhau, og Kristian og Nini Haslund Gleditsch. Transporten ble gjennomført med bistand fra et titalls lokale sjåfører og fiskere. Bankkasserer Sverre Belle ved Norges Banks avdeling på Lillehammer fulgte gulltransporten nordover og døde av overanstrengelse i Kvalvåg på Nordmøre. Regjeringen vedtok ved provisorisk anordning 22. april at medlemmer av Norges Banks direksjon som befant seg i okkupert område var fritatt for sine verv, og det ble oppnevnt ny direksjon med Arnold Ræstad som leder. Ole Colbjørnsen ble oppnevnt som et av de nye medlemmene.
== Forhistorie ==
Mesteparten av Norges gullbeholdning var sikret i Storbritannia og USA allerede i perioden 1936–1938 (ifølge Øksendal skjedde dette i 1938-1939). Nye partier gull innkjøpt ble sendt rett til USA for oppbevaring, det siste partiet var på vei fra Cape Town i april 1940. Mellom 1938 og 1940 ble gull for 173 millioner kroner sendt til USA. Den gjenværende delen (seddeldekningsreserven) utgjorde 48,8 tonn.
Allerede høsten 1938 hadde Finansdepartementet og Norges Banks banksjef Nicolai Rygg startet arbeidet med en evakueringsplan for resten av gullbeholdningen i tilfelle krig. Denne høsten ble gullet i bankens gullkjeller pakket og forseglet. Hele beholdningen ble pakket i 1503 kasser (818 kasser på 40 kg, 685 kasser på 25 kg) og 39 små tønner à 80 kg. Alle kassene inneholdt gullbarrer, mens det i hver av de 39 tønnene var 5 sekker med 1000 gullmynter i hver. Før krigen var gullbeholdningen verdsatt til 120 millioner kroner, i juli 1940 ble verdien oppskrevet til 240 millioner kroner, mens Norges Banks administrasjon i eksil oppga verdien til 331 millioner kroner etter dagsprisen sommeren 1940. Flere hvelv, hvorav ett ved Lillehammer avdeling av Norges Bank, ble i hemmelighet gjort klart i tilfelle gullbeholdningen måtte evakueres fra Oslo. Flere alternative evakueringsruter ble planlagt.
Den 13. februar 1940 sendte Norges Bank et lovendringsforslag til Finansdepartementet, om at det måtte gjennomføres en lovendring slik at også seddeldekningsreserven kunne bringes i sikkerhet utenlands. Det ble henstilt om at lovforslaget måtte behandles så snart som mulig, på grunn av den truende internasjonale situasjonen. Den pengepolitiske komite sa seg raskt enig i forslaget, men ett medlem krevde at saken måtte utredes i sammenheng med en lenge avventet oppskrivning av gullbeholdningens verdi. Forhandlingene om dette var fremdeles ikke avsluttet den 9. april.
== 9. april 1940 ==
Om ettermiddagen den 8. april henvendte banksjef Rygg seg til kommanderende general Kristian Laake og ba om at gullet nå måtte evakueres fra Oslo. Laake konfererte med generalstabssjefen, og det ble bestemt at evakuering burde settes i verk neste dag og at målet burde være Lillehammer.
Da det ble meldt om kamper i ytre Oslofjord natten til 9. april, ble Rygg vekket på ordre av finansminister Oscar Torp. Han satte straks igang med å mobilisere så mange bankfunksjonærer som mulig.
Tidlig om morgenen 9. april ble gullbeholdningen i hemmelighet lastet på 25 lastebiler (26 biler ifølge Øksendal) og kjørt nordover mot Lillehammer. Bankfunksjonærene som var med på bilene, hadde fått utlevert pistoler eller revolvere, men transporten hadde ingen eskorte. Bilene startet etterhvert som de ble fullastet. Bilene ble heftet av mange sivile som ville flykte fra byen. Flere av bilene var nær da Kjeller ble bombet. Den siste bilen kom avsted omkring klokken 13:00, samtidig som tyske soldater marsjerte opp Karl Johans gate.
Gjennomføringen av evakueringen var trolig mulig bare på grunn av senkningen av «Blücher» tidligere samme morgen. Planene for hvordan tyskerne skulle sikre seg gullbeholdningen befant seg ombord på «Blücher». Det samme gjorde mannskapene som skulle gjennomført det.
Samme kveld ble gullet i all hemmelighet låst inn i det forberedte kjellerhvelvet på Lillehammer. Det var nå av største viktighet at tyskerne ikke ble klar over hvor gullet hadde tatt veien, derfor ble det ikke iverksatt militært vakthold ved bygningen. Enkelte betrodde medlemmer av Lillehammer skytterlag og noen bankfunksjonærer med revolver i lomma utgjorde en diskré, men nødtørftig vakt.
Banksjef Rygg returnerte til Oslo etter at gullet var kommet til Lillehammer.
== Togtransporten Lillehammer–Åndalsnes ==
Den tyske framrykkingen mot Lillehammer gjorde det nødvendig å evakuere gullet videre. Den 15. april (17. april ifølge Øksendal, fullmakten fra Torp til Haslund sitert i Øksendals bok er datert "Otta 16. april") ga finansminister Torp i konferanse på Otta oppdraget med å frakte gullet til Åndalsnes til ingeniør og sekretær i Arbeiderpartiets stortingsgruppe Fredrik Haslund.
Den 18. april ble det rekvirert et tog med 12 vogner. En vaktstyrke på 30 soldater fra Jørstadmoen, under kommando av major Bjørn Sunde, ble beordret til å følge transporten. Blant disse var dikteren og kommunisten Nordahl Grieg. Under den videre transporten fikk Nordahl Grieg en stadig mer sentral rolle. En episode inntraff idet hvelvet skulle åpnes: Kontorsjef Andreas Lund ved Norges Banks Lillehammer-avdeling hadde store problemer med å få opp hvelvdøren, og strevde i en halv time før det til sist lyktes. I mellomtiden hadde finansminister Torp over telefon gitt ordre til om nødvendig å bruke dynamitt.
Lastingen foregikk om natten, lastens innhold ble hemmeligholdt for alle uten en mindre gruppe innvidde. Hverken vaktstyrken eller arbeiderne som utførte lastingen var informert om hva kassene inneholdt. Toget forlot Lillehammer klokken 04:29 den 19. april, det kjørte bare om natten og ble kamuflert på dagtid. Toget hadde ifølge Øksendal syv godsvogner og to passasjervogner.Jernbanelinjen mellom Dombås og Åndalsnes hadde siden 14. april vært holdt av tyske fallskjermjegere. Så lenge tyskerne holdt stillingen kunne ikke gulltoget passere. Imidlertid kom det allerede mens transporten stod parkert på Otta den 19. april beskjed om at tyskerne var nedkjempet eller fordrevet av styrker fra Møre Infanteriregiment. Statsrådene Frihagen, Trygve Lie, Ljungberg og Torp hadde kommet til Åndalsnes 18. april, de returnerte senere til Lesja-området. Ekteparet Gleditsch og andre fra «opplysningskontoret» kom til Åndalsnes kvelden 17. april (eller natt til 18. april) og møtte der Gleditsch' gamle venn Martin Linge.Toget kom til Otta morgenen 19. april og forlot Otta stasjon omkring kl. 22:00 den 19. april, og ankom Åndalsnes den 20. kl. 04:30. På grunn av kraftige tyske bombeangrep mot byen, ble gulltoget samme kveld flyttet noen kilometer opp dalen til Romsdalshorn stasjon. På Åndalsnes kom blant andre Einar Gerhardsen og Ole Colbjørnsen til som medhjelpere.
== Den første transporten til England ==
Ministrene Anders Rasmus Frihagen, Trygve Lie, Birger Ljungberg og Oscar Torp hadde ankommet Åndalsnes allerede 18. april. Opprinnelig var det tenkt at kongen og resten av regjeringen skulle følge etter, men på grunn av de pågående krigshandlingene i området skjedde ikke dette. Ministrene opprettet imidlertid kontakt med den britiske militærkommandoen, og den 21. april innledet Torp forhandlinger om overføring av gullreservene til England ombord i britiske krigsskip. I ministrenes følge var også Kristian Gleditsch og hans hustru, Fredrik Haslunds søster Nini Haslund Gleditsch. Kristian Gleditsch ble nå trukket inn i den videre organiseringen, og ble Haslunds liaison hos britene.
Den 23. april ankom krysseren HMS «Galatea» Åndalsnes med ferske britiske styrker. Natten mellom 23. og 24. ble den lastet med gullet fra en av jernbanevognene, omkring åtte tonn i 200 store kasser. Regjeringen ønsket å fordele gullet på flere forsendelser for å minske risikoen og «Galatea» tok derfor bare med seg en del av beholdningen. Da «Galatea« returnerte til England den 24. april, hadde den i tillegg til gullet ombord skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen, banksjef/major Arne Sunde og to norske militære. Lorentzen var av regjeringen den 22. april autorisert til å deponere det norske gullet i Storbritannia, men viktigere enda skulle bli hans rolle som nyutnevnt leder av det hastig opprettede Nortraship. Lorentzen og Sunde hadde ansvaret for denne etappen.
== Lastebilkolonnen Åndalsnes–Molde ==
Tysk framrykking i Gudbrandsdalen gjorde at man fant det nødvendig å evakuere Åndalsnes før flere båttransporter til England kunne organiseres. Den 24. april besluttet man å prøve å bringe resten av gullet til Molde, hvor kongen, kronprinsen og regjeringen allerede var ankommet. Ekteparet Gleditsch ble sendt i forveien, for å prøve å arrangere et sikkert oppbevaringssted og opprette kontakt med den lokale britiske militærkommandoen. Med seg hadde paret Gleditsch Norges Banks kontantbeholdning, to kister med rundt 12 millioner kroner i sedler som ble anbragt i et bankhvelv i byen. Ferden foregikk i fiskebil, med fem soldater som vakt.
Den 25. april ga finansminister Torp ordre til at transporten til Molde skulle iverksettes. Gullet ble nå lastet på 25 lastebiler. Samme dag ble Åndalsnes utsatt for de mest intensive bombeangrepene hittil. Bebyggelsen i sentrum ble ødelagt, britiske ammunisjons- og drivstofflagre på kaiene kom i brann og storparten av det britiske luftvernet ble slått ut. For gulltransportens del eksploderte det flere ganger bomber nær kolonnen. En gang, like før passering gjennom Åndalsnes, ble kolonnen gjenstand for et målrettet angrep med bomber og beskytning fra tyske fly. Bilene stanset, og mannskapene tok dekning – mange under kjøretøyene med gullet som skjold mot splinter og kuler. Likevel ble ingen drept eller såret under transporten, og lastebilene fikk bare mindre skader.
Kolonnen ble på nært hold vitne til et bombeangrep mot torpedobåten «Trygg», som på det tidspunktet lå ved kai. Bombene falt i sjøen ved siden av skipet. Senere samme dag ble «Trygg» imidlertid truffet av en 250-kilos bombe som gikk gjennom akterskipet og skipsbunnen uten å eksplodere, og båten måtte derfor settes på land ved Isfjorden.
Ved fergeforbindelsen Åfarnes–Sølsnes var to ferger rekvirert via fylkesmann Trygve Utheim. Overfarten startet omkring 23:30, den siste bilen rullet på land omkring 6 timer senere. Om morgenen 26. april ankom transporten Molde, etter en vanskelig ferd på veier i full oppløsning på grunn av vårbløyte og tung militær trafikk. Fire biler brøt sammen underveis, med påfølgende omlasting.
I Molde ble gullet plassert i kjelleren til Confectionsfabrikken Superb, som ble ansett som den sikrest mulige plassering etter at byen siden den 24. var kommet under kontinuerlig tysk bombing. De to kistene med kontanter var allerede anbragt i Molde Sparebanks hvelv.
== Transporten til Tromsø ==
Kvelden den 29. april (eller natt til 30. april) evakuerte konge, regjering og sentraladministrasjon under kraftige tyske bombeangrep Molde med kurs for Tromsø. Det meste av gullbeholdningen ble tatt med ombord på den britiske krysseren HMS «Glasgow» som lå ved Storkaia. Byen brant og ble fortsatt bombet mens lastingen foregikk. Konfeksjonsfabrikken Superb der gullet var lagret, lå i andre enden av byen, men skadene etter bombingen gjorde det umulig å transportere gullet gjennom bygatene. I stedet ble gullbeholdningen kjørt til fergekaien og fraktet sjøveien til HMS «Glasgow» ved hjelp av de rekvirerte lokalrutebåtene «Legona» og «Rovdehorn». Disse fartøyene gjorde flere turer hver mellom fergekaien og Storkaia. På grunn av det kraftige bombeangrepet måtte krysseren til slutt forlate Molde uten at hele gullasten var kommet ombord. 317 store kasser, 439 små og 39 kagger ble sendt fra Molde med «Glasgow». Glasgow gikk til Malangen der kongen, kronprinsen og regjeringsmedlemmer gikk i land, skipet gikk deretter til Skottland der de ankom Firth of Clyde 4. mai. Ved Greenock ble gullet tatt i mot av folk fra Bank of Scotland. Ole Colbjørnsen ledet denne delen av transporten. Halvdan Koht var også med fra Troms til Skottland.Møre Fylkes Ruteselskaps kystruteskip DS «Driva» ble rekvirert, og de siste ti tonnene av gullasten ble brakt ombord mens kaien stod i brann. Ombord på «Driva» var også Einar Gerhardsen.
Den 30. april måtte «Driva» settes på land ved Ramsvika på Visnes i Eide etter et tysk flyangrep. Gullet ble flyttet med lastebiler til Gjemnes, hvor det ble lastet ombord i fem fiskeskøyter fra Bud og Hustad – «Heimdal», «Bard», «Svanen», «Leif» og «Gudrun». Skippere for de fem båtene var Hans M. Inderhaug, Harald Tungehaug, Engvald Sunde, Emil Skottheim og Alfred Skottheim.
Den 3. mai ankom gullet fra de fem fiskeskøytene Titran på Frøya. Gullet ble deretter lastet om i to større fiskeskøyter, «Stølvåg» og «Alfhild», med Esten Larsen og Karl Reppe som skippere. De to fiskebåtene la ut fra Inntian på Frøya 5. mai, og ankom Tromsø 9. mai.
== Gullbeholdningen i England, og videre til Canada og USA ==
Den 24. mai forlot gullasten Tromsø ombord på den britiske krysseren HMS «Enterprise». Lasten ankom Plymouth den 29. mai, og ble sendt med spesialtog til London hvor det ble oppbevart i Bank of England.
I løpet av juni og juli samme år ble gullet sendt med konvoier til Canada og USA.
22. juni 1940 avgikk Christian Haalands linjeskip «Ida Bakke» Liverpool i konvoi for Montréal, Canada med deler av den norske gullbeholdningen ombord. Gullet ble plassert i solide eiketønner på fordekket. Hver gulltønne var tilknyttet tre tomme tønner som flyte-element. Det var bare et fåtall av besetningen som faktisk visste hva tønnene inneholdt. Der var ellers syv passasjerer med; blant dem direktør i Nortraship; Øivind Lorentzen og Ingvald Haugen fra Norsk Sjømannsforbund. Skipet ankom trygt Montreal 2. juli 1940 hvor lasten ble losset under streng bevoktning.
De øvrige skipene som deltok i transporten av gullet over Atlanteren var Fred. Olsen & Co.s linjeskip MS «Bomma», «Bra-Kar» og «San Andres», samt J. Ludwig Mowinckels rederis linjeskip «Norma».
Gullet ble lagret i Federal Reserve Bank of New York i New York, og i Bank of Canada i Montréal, senere i Ottawa. En mindre del (5715 unser) ble beholdt i England.
== Gulltransportens betydning ==
At Norges Banks gull ble brakt i sikkerhet i 1940 var ikke bare et tilbakeslag for de tyske okkupantene. Det var også vesentlig for å sikre den norske regjeringen i eksil økonomisk handlingsfrihet. Britene la høsten 1940 press på den norske regjeringen for å overta gullet, men ikke minst fordi det allerede var transportert ut av landet lyktes det regjeringen å motstå.
Gulltransporten hadde også symbolsk betydning for motstandskampen, som en av få seire i aprildagene 1940. På vei nordover var Nordahl Grieg passasjer på fiskeskøyta «Stølvåg», og ombord på "Stølvåg" skrev han ferdig diktet «17. mai 1940» («I dag står flaggstangen naken...»). Nordahl Grieg leste «17. mai 1940» første gang for skipper Esten Larsen i styrhuset på på "Stølvåg" da reisefølget forlot Dønna etter et kort opphold der. Sluttscenen i spillefilmen Gulltransporten (Viaplay, 2022) viser skipper Esten Larsen (spilt av Øyvind Brandtzæg) og dikteren Nordahl Grieg (Morten Svartveit), sammen i styrhuset på Stølvåg når Grieg leser "17. mai 1940" høyt for skipper Esten Larsen. Siden leste Grieg diktet for skipper Karl Reppe og sønnene hans i lugaren på "Alfhild II" om kvelden 16. mai for å høre deres mening. 17. mai 1940 ble diktet, med samme navn, kringkastet fra Tromsø radio. I desember 1940 ble fire kåserier av Fredrik Haslund om Gulltransporten sendt fra den norske kringkasteren i Boston, noe som bidro til å styrke motstandskampens mot og moral.
== Spionfart - nye oppdrag ==
I Tromsø ble mannskapet på de to fiskeskøytene bedt om å reise videre på nye oppdrag for regjeringen. Lønn for det nye oppdraget var det halve sammenlignet med betalingen for transporten av gullet. Skipper Karl Reppe og mannskapet på "Alfhild II" avslo. Skipper Esten Larsen på "M/S Stølvåg" sa ja og vervet seg som marinesoldat.
Oppdraget Esten Larsen og "Stølvåg" fikk var å frakte motstandsmannen Anders William Andersen sørover fra Tromsø, til det nå okkuperte Trondheim, med illegale kart og dokumenter fra general Otto Ruge. Seinere gikk seilasen med "Stølvåg" nordover igjen fra Trondheim til Tromsø, på en enda mer farefull ferd enn i mai-dagene 1940. Under et kort stopp i Lysesundet ble Andersen angitt av en tysk angiver og arrestert. Etter fangeopphold i Møllergata 19 i Oslo, Grini fangeleir og seinere Sachsenhausen, ble Anders William Andersen sendt til Staaken-Falkensee, Berlin og drept den 22. april 1943.
== Etter krigen ==
I 1988 kjøpte mynt- og seddelsamler Jan Olav Aamlid gjennom Oslo Mynthandel store deler av gullet fra gullbeholdningen fra diverse banker i USA og Canada. Aamlid kjøpte hele 100 484 nordiske gullmynter for ca. 100 millioner norske kroner, som ble rangert i Guinness rekordbok i 1988 som verdens største myntkjøp. Mange av disse myntene ble igjen solgt videre til samlere og investorer.
I 1987, da Norges Bank flyttet inn i nytt bygg, ble 10 tonn gullmynter flyttet fra Ottawa og New York til Oslo.I 2004 solgte Norges Bank unna alle gullbarrene, med unntak av syv stykker som er beholdt for utstillingsformål. Gullbarrene utgjorde 90 % av gullet i gullreservene. Norges Bank har beholdt 3 1/2 tonn med gullmynter som tilsvarer rundt 600 000 mynter. Norges Banks begrunnelse for å beholde disse myntene er fordi de har historisk verdi fordi de var med på gulltransporten. Imidlertid var det bare i underkant av 200 000 mynter som faktisk var med på transporten. Resten var deponert i utlandet på forhånd. Totalt sett bestod gullreservene av rundt 700 000 mynter. Så bare 2 av 7 mynter har vært med på gulltransporten.
Myntene solgt i 1988 utgjør en stor del av de norske gullmyntene fra 1874 til 1910 som innehas av samlere, men langt fra alle. Mange norske gullmynter fra perioden befant seg på private hender da gulltransporten fant sted og har således ikke vært en del av transporten. Myntene fra gulltransporten har i etterkant blitt blandet med gullmyntene som ikke var med på transporten, og det er umulig å se forskjell.
I 2019 viste NRK dokumentaren «Det umulige landet» med innslag om gulltransporten.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Arnt Harnes: Gulltransporten – dramaet dag for dag, Romsdal sogelag, 2006
Morten Hammerborg: Skipsfartsbyen, Haugesunds Skipsfartshistorie 1850-2000, 2003
Robert Pearson: Redd gullet! Historien om den norske gulltransporten i 1940, Lysaker: Dinamo forlag, 2010. ISBN 978-82-8071-213-4
Asbjørn Øksendal: Gulltransporten, Aschehoug, Oslo, 1974. ISBN 82-03-06336-5
Gullbekk, Svein H. (2009). Den norske gulltransporten - annen verdenskrig. Oslo: Monetarius. ISBN 9788293023005.
== Eksterne lenker ==
Aftenposten 26. juni 2006: Unik fotoskatt fra Gulltransporten
Aftenposten 9. juli 2006: Bodde i kahytt av gullbarrer
|
Gulltransporten er en norsk spillefilm fra 2022 regissert av Hallvard Bræin. Filmen tar utgangspunkt i den faktiske gulltransporten der Norges Banks gullbeholdning ble transportert til England etter at tyske tropper hadde invadert Norge i april 1940.
| 199,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Combat
|
2023-02-04
|
Air Combat
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyspill', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Videospill fra 1995', 'Kategori:Videospill utviklet av Namco', 'Kategori:Videospill utviklet i Japan']
|
Air Combat er et flyspill fra 1995 til PlayStation. Det ble utviklet av Namco.
|
Air Combat er et flyspill fra 1995 til PlayStation. Det ble utviklet av Namco.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Air Combat hos MobyGames
(en) Air Combat hos Internet Game Database
(en) Air Combat hos GameFAQs
|
Air Combat er et flyspill fra 1995 til PlayStation. Det ble utviklet av Namco.
| 199,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Final_Doom
|
2023-02-04
|
Final Doom
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:DOS-spill', 'Kategori:Doom', 'Kategori:MacOS-spill', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Videospill fra 1996', 'Kategori:Videospill utviklet av id Software', 'Kategori:Windows-spill']
|
Final Doom er et førstepersonsskytespill i Doom-serien. Det kom ut i 1996 og ble uviklet av TeamTNT og gitt ut av id Software. Det kom ut til MS-DOS, Windows og MacOS. En versjon til PlayStation kom også ut, som også inkluderte et utvalg nivåer fra Master Levels for Doom II.Spillet er satt til etter Doom II.
|
Final Doom er et førstepersonsskytespill i Doom-serien. Det kom ut i 1996 og ble uviklet av TeamTNT og gitt ut av id Software. Det kom ut til MS-DOS, Windows og MacOS. En versjon til PlayStation kom også ut, som også inkluderte et utvalg nivåer fra Master Levels for Doom II.Spillet er satt til etter Doom II.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Doom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Final Doom på Steam
(en) Final Doom på GOG.com
(en) Final Doom hos MobyGames
(en) Final Doom hos MobyGames
(en) Final Doom på Metacritic
(en) Final Doom på Internet Movie Database
(en) Final Doom hos Giant Bomb
(en) Final Doom hos Internet Game Database
(en) Final Doom hos GameFAQs
(en) Final Doom hos GameFAQs
(en) Final Doom hos GameFAQs
|
Final Doom er et førstepersonsskytespill i Doom-serien. Det kom ut i 1996 og ble uviklet av TeamTNT og gitt ut av id Software.
| 199,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medal_of_Honor
|
2023-02-04
|
Medal of Honor
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medal of Honor']
|
Medal of Honor (Æresmedaljen) er den høyeste militære utmerkelsen som tildeles av USA. Medaljen tildeles medlemmer av USAs væpnede styrker som har utmerket seg på en fremragende måte ved mot og fryktløshet, med risiko for eget liv, og utover det plikten krever, i innsats mot fienden. Utmerkelsen tildeles også posthumt.
Personell i alle av USAs forsvarsgrener kan motta medaljen. Den finnes i tre versjoner: en for hæren, en for marinen, marineinfanteriet og kystvakten, og en for flyvåpenet. Medaljen er den eneste som av personell i USAs væpnede styrker bæres i bånd om halsen. Kommandørtegnet for Legion of Merit bæres også om halsen, men tildeles utelukkende utlendinger.
Medal of Honor tildeles av USAs president. Tildeling skjer i Kongressens navn, noe som også er inngravert på medaljens revers. Dette har medført at medaljen omtales som Congressional Medal of Honor, selv om dette ikke er utmerkelsens offisielle navn.
|
Medal of Honor (Æresmedaljen) er den høyeste militære utmerkelsen som tildeles av USA. Medaljen tildeles medlemmer av USAs væpnede styrker som har utmerket seg på en fremragende måte ved mot og fryktløshet, med risiko for eget liv, og utover det plikten krever, i innsats mot fienden. Utmerkelsen tildeles også posthumt.
Personell i alle av USAs forsvarsgrener kan motta medaljen. Den finnes i tre versjoner: en for hæren, en for marinen, marineinfanteriet og kystvakten, og en for flyvåpenet. Medaljen er den eneste som av personell i USAs væpnede styrker bæres i bånd om halsen. Kommandørtegnet for Legion of Merit bæres også om halsen, men tildeles utelukkende utlendinger.
Medal of Honor tildeles av USAs president. Tildeling skjer i Kongressens navn, noe som også er inngravert på medaljens revers. Dette har medført at medaljen omtales som Congressional Medal of Honor, selv om dette ikke er utmerkelsens offisielle navn.
== Opphav ==
Medal of Honor har sitt opphav i den amerikanske borgerkrigen og ble først tatt i bruk i sjøforsvaret. Den 21. desember 1861 undertegnet president Abraham Lincoln loven om Medal of Honor. Utmerkelsen var ment for menige og underoffiserer som i den pågående konflikten utmerket seg ved mot og godt sjømannskap på annen måte. Oppdraget om å utforme og produsere utmerkelsen ble gitt til Philadelphia Mint. Den 12. juli 1862 ble utmerkelsen også innført i hæren, også der for menige og befal. I 1863 ble medaljen gjort permanent. Kriteriene er senere utvidet slik at også offiserer kan motta Medal of Honor.
== Forholdet til andre utmerkelser ==
Medal of Honor er den eldste militære utmerkelse som fortsatt utdeles i USA. Tidligere utmerkelser fra den amerikanske uavhengighetskrigen, nærmere bestemt Fidelity Medallion fra 1780 og Badge of Military Merit, etablert av George Washington i 1782, ble ikke permanente, selv om Purple Heart offisielt er basert på Badge of Military Merit. Under den meksikansk-amerikanske krigen ble et Certificate of Merit innstiftet spesifikt for dem som utmerket seg i denne krigen, men dette ble først i 1905 omdannet til en medalje.
Medal of Honor er fra årene omkring første verdenskrig supplert av andre utmerkelser, som kan tildeles for mot, tapperhet eller edel dåd av en karakter som ikke helt når opp til kravene som settes for Medal of Honor.
I 1918 ble Distinguished Service Cross innført, mens Navy Cross kom i 1919. Air Force Cross ble innstiftet i 1965. Disse tre medaljene tildeles for usedvanlig heltemot og rangerer umiddelbart etter Medal of Honor. Silver Star, som også tildeles for mot i kamp, ble etablert i 1932 og rangerer på nivået etter gruppen av fortjenstmedaljer, der det finnes både felles og egne medaljer for forsvarsgrenene. Like etter Silver Star følger Legion of Merit, etablert i 1942, og Distinguished Flying Cross, etablert i 1926. Disse utmerkelsene tildeles også personell som utmerker seg i felt. Neste trinn av utmerkelser er en gruppe medaljer som tildeles for heltedåd: Soldier's Medal, Navy and Marine Corps Medal, Airman's Medal og Coast Guard Medal. Andre medaljer for heltedåd og innsats i strid, og som rangerer et trinn lavere, er Bronze Star Medal, Purple Heart og Air Medal.
Medal of Honor utgjør toppen av det som omtales som «ærespyramiden» i USAs væpnede styrker.
== Utforming ==
Medal of Honor har tre ulike utseender: En for hæren, en for marinen, marineinfanteriet og kystvakten, og en for flyvåpenet. Utseendet har også endret seg i årenes løp.
Båndstripen er lys blå med fem hvite stjerner. Den er felles for alle forsvarsgrener.
=== Marinen ===
I USAs sjøforsvar har Medal of Honor hatt fire forskjellige utseender. Medaljen, slik den ble utformet for marinen i 1861, var av bronse og besto av en femtagget stjerne med spisser som er dekorert med endte i trekløverformer. Midtmedaljongen har et motiv av gudinnen Minerva som med et skjold i den ene hånden og fasces i den andre jager bort personifikasjonen av uenigheten. Medaljen er i første versjon opphengt i båndet i et ledd utformet som et anker. Båndet er en variant av USAs flagg, med et blått felt øverst og loddrette striper i rødt og hvitt nederst. Båndet har klammer i både øvre og nedre kant. Medaljen ble båret i bånd på brystet.
I 1913 ble båndet endret til lyst blått med hvite stjerner, mens selve medaljen beholdt sitt utseende. Et slikt medaljebånd hadde hæren innført i 1904.
I 1917 ble medaljens utseende omgjort til et gullkors med utbøyde armer lagt på en krans av eik og laurbær. Korsets armer hadde ankere som motiv. Midtmedaljongen ble gjort oktogonal og fikk motiv av en ørn, som i USAs store segl. Borden fikk innskriften «UNITED STATES ARMY 1917–1918». Båndet fikk nå bare én klamme, plassert øverst på båndet, med innskriften «VALOUR». Medaljen ble nå opphengt i båndet i en ring og var fortsatt til å bære på brystet. Denne varianten av Medal of Honor kalles «Tiffany-korset», etter produsenten Tiffany & Co. i New York.
I 1942 ble det bestemt å gå tilbake til utformingen medaljen hadde ved innstiftelsen i 1942. Samtidig ble bæremåten endret og medaljen har fra da av vært båret i bånd om halsen. Båndet er fortsatt lyst blått og har et felt foran der det er plassert tretten hvite stjerner. Medaljen har ellers samme motiv som medaljene fra 1861. På revers står innskriften «AWARDED TO» foran mottagerens inngraverte navn.
=== Hæren ===
Hærens versjon av Medal of Honor hadde fra 1862 til 1896 samme grunnleggende utseende som medaljen marinen tildelte. Forskjellen besto i at hærens versjon var opphengt i båndet i et ledd utformet som en ørn med utslåtte vinger sammen med en kanon og kanonkuler. Medaljebåndet var utstyrt med en klamme øverst. Klammen har et skjold og overflødighetshorn som motiv.
I 1896 ble det bestemt at båndet for medaljen skulle endres. Dette hadde sin bakgrunn i at mange veteranorganisasjoner og patriotiske foreninger kopierte medaljebåndet til sine egne utmerkelser. Hærens bånd for Medal of Honor ble nå endret til rødt, med en bred blå midtstripe, som i midten har en smal hvit stripe.
I 1904 endret hæren utseende for både medaljen og båndet. Medaljen ble gjort til en femtagget stjerne i gull lagt på en laurbærkrans med grønnemaljerte blader. Midtmedaljongen fikk en høyrevendt byste av Minerva som motiv. Borden omkring medaljongen fikk innskriften «UNITED STATES OF AMERICA». Medaljen ble opphengt i båndet i et ledd bestående av en ørn med utslåtte vinger, som i klørne holder en laurbærkvist og en samling piler. Ørnen sitter på et panel som bærer innskriften «VALOR». Båndet ble gjort til lyst blått med hvite stjerner. Medaljen var fortsatt til å bære i bånd på brystet.
I 1942 ble bæremåten endret, slik at medaljen deretter bæres i lyst blått bånd om halsen, slik som i marinens versjon. Selve utseendet for medaljen ble ikke endret. På revers står innskriften «THE CONGRESS TO» foran mottagerens inngraverte navn.
=== Luftforsvaret ===
Personell i luftforsvaret fikk tildelt Medal of Honor i hærens versjon inntil det i 1960 ble innført en egen versjon for Luftforsvaret. Luftforsvarets versjon består av en femtagget stjerne i gull lagt på en laurbærkrans med grønnemaljerte blader. Midtmedaljongen har hodet av Frihetsgudinnen som motiv. Borden har en ring av 34 stjerner. Medaljen er opphengt i båndet i et ledd utformet som Luftforsvarets merke: en vinget tordenkile med et panel øverst der innskriften «VALOR» står.
Luftforsvarets versjon av medaljen er opphengt i samme type lyst blått bånd til å bære om halsen som marinens og hærens versjon.
== Tildelinger ==
I alt har medaljen blitt tildelt 3 497 mottagere, de fleste av disse fant sted til og med andre verdenskrig.
Nominasjon om tildeling skjer ved forslag fra den foreslåttes avdeling, som så behandles tjenesteveg. Det er også mulig for medlemmer av Kongressen å innstille om tildeling, gjerne etter forslag fra noen i kongressmedlemmets valgkrets. I slike tilfeller godkjennes tildeling ved vedtak i Kongressen. Medaljen tildeles siden 1918 av presidenten på vegne av Kongressen.
Grunnlaget for tildeling har endret seg over tid. Heltemodig innsats i strid, edel dåd og redningsdåd har blitt belønnet med Medal of Honor. Under borgerkrigen var Medal of Honor USAs eneste militære utmerkelse. Den ble tildelt for innsats som senere ble hedret med andre utmerkelser, slik som Silver Star eller Navy Cross. Fra tidlig på 1900-tallet og framover til andre verdenskrig tildelte marinen medaljen for innsats i kamp, så vel som for modig innsats i fredstid, for eksempel ved ulykker om bord og for redningsdåd. I 1942 gikk sjøforsvaret bort fra praksisen med å tildele Medal of Honor for innsats i andre tilfeller enn i krig. Medaljen kunne også tildeles for fremragende innsats av annen enn militær art, som til Richard E. Byrd og Floyd Bennett for ekspedisjonen mot Nordpolen, og til Charles Lindbergh for sine flybragder.
En oversikt fra juni 2011 viste at fleste medaljer, 69,3%, har tilfalt personell i hæren, mens 21,5% av tildelingene har vært til sjøforsvarspersonell og 8,6% for marinekorpsmedlemmer. Luftvåpenet står for 0,5% av tildelingene. Ett medlem av kystvakten har fått tildelt Medal of Honor. I alt 18% av tildelingene har skjedd posthumt.I 1916 ble mottagere av Medal of Honor innvilget en særpensjon, noe som ga incentiver til å øke antallet tildelinger. Tildelingspraksis utviklet seg slik at flere enn dem som strengt tatt oppfylte de strenge kriteriene fikk medaljen. På bakgrunn av kritikk mot dette ble alle tildelinger gjennomgått og 910 mottagere ble strøket. Mange av disse tilhørte samme avdeling under borgerkrigen og var belønnet med Medal of Honor for å ha meldt seg frivillig til en ny tjenesteperiode etter at den første hadde utløpt.Den eneste kvinnelige mottager av Medal of Honor, feltlegen Mary Edwards Walker, ble i 1917 også fratatt sin medalje. Hun hadde tjenestegjort som sivil og ved revurderingen i 1917 ble hennes innsats ikke ansett som å ha foregått i kamp. Hun fikk utmerkelsen tilbake av president Jimmy Carter i 1977. Walker er fortsatt eneste kvinne som har mottatt Medal of Honor. En annen kjent mottager, Buffalo Bill, ble også fratatt sin medalje i 1917. Kanselleringen ble opphevet i 1989.
Etter tilbakekallelsen av medaljene i 1917 er ingen mottager av Medal of Honor fratatt sine utmerkelser.Det største antall tildelinger, 1522 i alt, fant sted for innsats i borgerkrigen. 474 tildelinger fant sted på grunnlag av innsats i andre verdenskrig og 424 i indianerkrigene. Vietnamkrigen er representert ved 246 tildelinger, Koreakrigen med 146, første verdenskrig med 119 og Den spansk-amerikanske krig med 112 tildelinger. Det er foretatt fire tildelinger for innsats under krigen i Irak og tolv for innsats under krigen i Afghanistan.Det lave antallet tildelinger av Medal of Honor for innsats i krigene i Irak og Afghanistan har avfødt debatt omkring tildelingskriterier og praksis. Antallet mottagere har ligget på mellom 2,9 per 100 000 tjenestegjørende i andre verdenskrig til 2,3 per 100 000 tjenestegjørende i Koreakrigen. I USAs krig mot terror lå tallet per april 2009 på 0,1 tildeling per 100 000 tjenestegjørende. Som et resultat av kritikken påla Kongress USAs forsvarsdepartement å gjennomgå tildelingskriteriene.
Utviklingen har medført kritikk om at heroisk innsats ikke lenger verdsettes på samme måte som før eller belønnes med utmerkelser som rangerer lavere enn Medal of Honor. Samtidig er teknologisk utvikling og endringer i måten krig føres på er benyttet som forklaringer på hvorfor det tildeles færre utmerkelser for heltemodig innsats nå sammenlignet med tidligere kriger. Det er også nevnt at forventningene til innsats kan være forskjellig i en vernepliktshær og i en hær basert på rekruttering av frivillige, der det forventes mer av dagens frivillige enn man før forventet av vernepliktige.Salvatore Giunta er den første som har fått medaljen i live siden Vietnamkrigen. Han fikk den for sine handlinger under et bakholdsangrep i Afghanistan i 2007, hvor han reddet flere av sine medsoldater da de ble angrepet av Taliban.
President Barack Obama bestemte i februar 2014 at Medal of Honor skal tildeles 24 veteraner som tidligere var tildelt Distinguished Service Cross, men som på grunn av mulig diskriminering ikke fikk Medal of Honor. Soldater med jødisk og latinamerikansk bakgrunn var blant de 24 mottagerne. Tre av mottagerne var fortsatt i live. Innsatsen som hedres fant sted i andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen. Tildelingsdato ble satt til 18. mars 2014.Antallet tildelinger per 1. mars 2016 fordelte seg slik:
Borgerkrigen 1861–1865: 1 523
1866–1870: 9
USAs ekspedisjon i Korea 1871: 15
1871–1898: 98
Den spansk-amerikanske krigen 1898: 112
Bokseropprøret 1899–1901: 58
Den filippinsk-amerikanske krig 1899–1902: 88
1901–1911: 47
Den filippinsk-amerikanske krig 1911: 5
Okkupasjonen av Nicaragua 1912–1933: 2
1915–1916: 8
Første verdenskrig 1917–1918: 122
Okkupasjonen av Dominikanske republikk 1916–1924: 3
Okkupasjonen av Haiti 1915–1934: 8
Mexicoekspedisjonen 1916–1917: 55
Indianerkrigene til 1918: 424
1920–1940: 18
Andre verdenskrig 1942–1945: 473
Koreakrigen 1950–1953: 146
Slaget om Mogadishu 1993: 2
Vietnamkrigen 1955–1975: 259
Afghanistankrigen 2001– : 14
Irakkrigen 2003–2011: 4
Spesialtildelinger: 4
== Privilegier ==
Mottagere av Medal of Honor tilstås en rekke fordeler av symbolsk og materiell art.
Innen USAs væpnede styrker gis mottagere av medaljen militær hilsen også av personer med høyere rang. I 2003 ble det innført et æresflagg for mottagere av medaljen. Flagget er blått og har tretten hvite stjerner.
Mottagere mottar en månedlig ekstrapensjon, samt et særlig tillegg ved avgang fra de militære styrker. Barn av mottagere nyter spesielle rettigheter ved opptak til militærakademier.
I 1958 etablerte president Dwight Eisenhower Congressional Medal of Honor Society, der alle mottagere av medaljen gjøres til medlemmer. Selskapet skal fostre brorskapet mellom mottagerne, fremme respekt for mottagerne og ivareta minnet om avdøde mottagere.
== Kjente mottakere (utvalg) ==
Buffalo Bill (bøffeljeger)
Audie Murphy (høyeste dekorerte under andre verdenskrig)
John Basilone (eneste marinesoldat under andre verdenskrig som både mottok MOH og Navy Cross)
Arthur MacArthur, Jr. (general)
Douglas MacArthur (general)
Richard E. Byrd (polarforsker)
Floyd Bennett (polarforsker)
Charles Lindbergh (pilotpioner)
Joshua Chamberlain (generalmajor under den amerikanske borgerkrigen)
== Norskfødte mottakere ==
=== I fredstid ===
Johannes J. Johannessen, født 13. mai 1872, Bodø. Chief watertender, US Navy. USS Iowa, 25. januar 1905. Heroisme i forbindelse med en eksploderende kjele.
Mons Monssen, født 20. januar 1867. Chief gunner's mate, US Navy. USS Missouri, 13. april 1904. Heroisme i forbindelse med brann. Han har to fartøyer i US Navy oppkalt etter seg.
Thomas Robinson, født 17. mai 1837. Captain of the afterguard, US Navy. Reddet mann fra drukning i New Orleans 15. juli 1866.
Karl Westa, født 8. april 1875. Chief machinist's mate, US Navy. USS North Dakota 8. september 1910. Heroisme i forbindelse med en brann ombord.
Louis Williams, født Ludwig Andreas Olsen, født 1845. Captain of the hold, USS Lackawanna. To tildelinger: 1) 16. mars 1883, nær Honolulu. Reddet mann som falt overbord. 2) 13. juni 1884, reddet mann fra drukning nær Callo i Peru.
=== Borgerkrigen ===
Robert Brown, født 1830, Captain of the top, US Navy. USS Richmond, ved Mobile Bay 5. august 1864. Heltemodig tjeneste ombord da fartøyet rettet ild mot Fort Morgan og konføderasjonsfartøyer i havn tross kraftig fiendtlig ild.
Henry Johnson, født 1824. Seaman, US Navy. USS Metacomet, Mobile Bay, 5. august 1864. I forbindelse med unnsetning til monitoren Tecumseh som var torpedert.
John Johnson, født 25. mars 1842. Menig, 2d Wisconsin Infantry. Antietam, 13. desember 1862. Alvorlig såret, men utviste fremragende tapperhet da han som kanonér bemannet stillingen til falne geværmenn.
William Phinney, født 1824. Boatswain's mate, US Navy. USS Lackawanna, ved Fort Morgan, Mobile Bay 5. august 1864. For utvist sterk åndsnærværelse i forbindelse med aksjon som resulterte i at man tok opprørsfartøyet Tennessee i prise, samtidig som Fort Morgan ble ødelagt.
Augustus Williams, født 1842. Seaman, US Navy. USS Santiago de Cuba, Fort Fisher, 15. januar 1865. Deltok i angrep på Fort Fisher, plantet flagget og mens store deler av laget flyktet i panikk, ble han ved sitt nærmeste befal.
Peter Williams, født 1831. Seaman, US Navy. USS Monitor, Hampton Roads, 9. mars 1862. Heltemodig innsats da han førte Monitor i et slag mot CSS Merrimack, som flyktet.
=== Den spansk-amerikanske krigen ===
Hans Johnsen, født 3. januar 1865, Sandnes. Chief machinist, US Navy. Torpedobåten Winslow ved Cardenas på Cuba, 11. mai 1898. Slo av dampen fra motor som hadde eksplodert etter treff fra granat.
Lauritz Nelson, født 26. mars 1860. Sailmaker's mate, US Navy. USS Nashville ved Cienfuegos på Cuba 11. mai 1898. Utvist ekstraordinært mot under fiendtlig ild.
Anton Olsen, født 26. april 1867. Ordinary Sailor, US Navy. USS Marblehead, nær Cienfuegos på Cuba, 11. mai 1898. For utvist ekstraordinært mot under fiendtlig ild.
=== Den filippinsk-amerikanske krig ===
Thomas Sletteland. Menig, 1st North Dakota Infantry. Luzon på Filippinene 12. april 1899. Alene og på egen hånd forsvarte han sine døde og sårede kamerater mot en overlegen fiendtlig styrke.
Andrew Vincent Stoltenberg, født Boto (Bodø?). Gunner's mate second class, US Navy. Samar på Filippinene, 16. juli 1900. Utmerkende oppførsel i kamp mot fienden.
=== Bokseropprøret ===
Martin Torgerson, født 7. november 1875. Gunner's mate third class, US Navy. 13., 20., 21., 22. juni 1900, «meritorious conduct» i kontakt med fienden.
=== Første verdenskrig ===
Berger Loman, født 24. august 1886, Bergen. Menig, US Army. Consenvoye i Frankrike, 9. oktober 1918. Tok et fiendtlig maskingeværrede, og rettet ilden mot fienden.
Reidar Waaler. Sersjant, US Army. Ronssoy i Frankrike, 27. september 1918. Reddet to mann ut av en brennende engelsk tank, og ga seg ikke før han var forsikret om at det ikke var flere igjen ombord.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Frank Foster og Lawrence Borts: Military Medals of the United States, Fountain Inn: MOA Press, 2010
«The United States of America» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 1–4
The Congressional Medal of Honor – The names, the deeds. Sharp & Dunnigan Publications, 1984
|
Medal of Honor er en videospillserie med førstepersonsskytespill som begynte med Medal of Honor til PlayStation. Det siste spillet i serien var Medal of Honor: Above and Beyond fra 2020.
| 199,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|22|19|3| 0|67|11|60|farge = opprykk }}
| 199,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medal_of_Honor_(1999)
|
2023-02-04
|
Medal of Honor (1999)
|
['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:D.I.C.E. Awards-vinnere', 'Kategori:Førstepersonsskytespill', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Videospill fra 1999', 'Kategori:Videospill utviklet i USA']
|
Medal of Honor er et førstepersonsskytespill til PlayStation som kom ut i 1999. Det er det første spillet i Medal of Honor-serien.Det er satt til andre verdenskrig. (fra midten av 1944, til midten av 1945).
Målet med spillet er å gjennomføre forskjellige oppdrag på vegne av Office of Strategic Services (OSS) og går blant annet ut på å redde en amerikansk pilot, gå undercover for å komme seg om bord - og deretter ødelegge - en fiendtlig U-båt, finne igjen kunstverk som har blitt stjålet, eller på forskjellige måter sabotere nazistenes krigsinnsats.
|
Medal of Honor er et førstepersonsskytespill til PlayStation som kom ut i 1999. Det er det første spillet i Medal of Honor-serien.Det er satt til andre verdenskrig. (fra midten av 1944, til midten av 1945).
Målet med spillet er å gjennomføre forskjellige oppdrag på vegne av Office of Strategic Services (OSS) og går blant annet ut på å redde en amerikansk pilot, gå undercover for å komme seg om bord - og deretter ødelegge - en fiendtlig U-båt, finne igjen kunstverk som har blitt stjålet, eller på forskjellige måter sabotere nazistenes krigsinnsats.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Medal of Honor hos MobyGames
(en) Medal of Honor på Metacritic
(en) Medal of Honor på Internet Movie Database
(en) Medal of Honor hos Giant Bomb
(en) Medal of Honor hos Internet Game Database
(en) Medal of Honor hos VGMdb
(en) Medal of Honor hos GameFAQs
(en) Medal of Honor hos GameFAQs
|
Medal of Honor er et førstepersonsskytespill til PlayStation som kom ut i 1999. Det er det første spillet i Medal of Honor-serien.
| 199,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medal_of_Honor_Underground
|
2023-02-04
|
Medal of Honor Underground
|
['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:D.I.C.E. Awards-vinnere', 'Kategori:Førstepersonsskytespill', 'Kategori:Game Boy Advance-spill', 'Kategori:PlayStation-spill', 'Kategori:Videospill fra 2000', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia']
|
Medal of Honor Underground er et førstepersonsskytespill til PlayStation og Game Boy Advance. Det er det andre spillet i Medal of Honor-serien og kom ut i 2000 til PlayStation. Game Boy Advance-versjonen kom ut i 2002.DreamWorks Interactive utviklet PlayStation-versjonen, mens Rebellion Developments sto for Game Boy Advance-versjonen.
|
Medal of Honor Underground er et førstepersonsskytespill til PlayStation og Game Boy Advance. Det er det andre spillet i Medal of Honor-serien og kom ut i 2000 til PlayStation. Game Boy Advance-versjonen kom ut i 2002.DreamWorks Interactive utviklet PlayStation-versjonen, mens Rebellion Developments sto for Game Boy Advance-versjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Medal of Honor: Underground hos MobyGames
(en) Medal of Honor: Underground på Metacritic
(en) Medal of Honor: Underground på Internet Movie Database
(en) Medal of Honor: Underground hos Internet Game Database
(en) Medal of Honor: Underground hos VGMdb
(en) Medal of Honor: Underground hos GameFAQs
(en) Medal of Honor: Underground hos GameFAQs
|
Medal of Honor Underground er et førstepersonsskytespill til PlayStation og Game Boy Advance. Det er det andre spillet i Medal of Honor-serien og kom ut i 2000 til PlayStation.
| 199,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tomb_Raider
|
2023-02-04
|
Tomb Raider
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Tomb Raider', 'Kategori:Videospill utviklet i Canada', 'Kategori:Videospill utviklet i Italia', 'Kategori:Videospill utviklet i Nederland', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospill utviklet i USA']
|
Tomb Raider er en serie action-eventyrspill utviklet av Core Design (1996–2004) og Crystal Dynamics (2006–) og publisert av Eidos Interactive (1996–2009) og Square Enix (2009–). Det første spillet i serien ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og PlayStation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, à la Indiana Jones.
|
Tomb Raider er en serie action-eventyrspill utviklet av Core Design (1996–2004) og Crystal Dynamics (2006–) og publisert av Eidos Interactive (1996–2009) og Square Enix (2009–). Det første spillet i serien ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og PlayStation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, à la Indiana Jones.
== Utgitte spill i serien ==
Tomb Raider – 1996
Tomb Raider II – 1997
Tomb Raider III – 1998
Tomb Raider: The Last Revelation – 1999
Tomb Raider Chronicles – 2000
Tomb Raider: The Angel of Darkness – 2003
Tomb Raider: Legend – 2006
Tomb Raider Anniversary – 2007
Tomb Raider Underworld – 2008
Tomb Raider - 2013
Rise of the Tomb Raider - 2015
Shadow of the Tomb Raider - 2018
== Tilleggspakker ==
Tomb Raider: Unfinished Business – 1998
Tomb Raider II: Golden Mask – 1999
Tomb Raider IV: The Times Exclusive – 1999
Tomb Raider III: The Lost Artefact – 2000
Underworld: Beneath the Ashes / Lara's Shadow – 2009
== Spin-offs ==
Tomb Raider (Game Boy Color) – 2000
Curse of the Sword – 2001
The Prophecy – 2002
Lara Croft and the Guardian of Light – 2010
== Filmene ==
To filmer basert på Tomb Raider har blitt utgitt. Lara Croft: Tomb Raider i 2001 og The Cradle of Life i 2003, begge med Angelina Jolie i rollen som Lara Croft. Filmene ble distribuert av Paramount Pictures. En tredje film i serien er planlagt, med Roar Uthaug som regissør.En animasjonsserie kalt Revisioned: Tomb Raider Animated Series ble distribuert via videospilltjenesten GameTap i 2007.
En ny film med Alicia Vikander i hovedrollen ble utgitt i 2018 og distribuert av Warner Bros. Pictures. En oppfølger er planlagt, men ikke bekreftet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tomb Raider hos Giant Bomb
(en) Tomb Raider hos VGMdb
(en) Tomb Raider hos MobyGames
(en) Tomb Raider hos GameFAQs
|
Tomb Raider Chronicles er et action-eventyrspill i Tomb Raider-serien. Det kom ut i 2000 til Windows, PlayStation, Dreamcast og MacOS.
| 199,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Stabell
|
2023-02-04
|
Gunnar Stabell
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Gunnar Stabell (født 3. september 1885, død 12. juni 1964) var en norsk arkitekt, bygningssjef og reguleringssjef. Han var bror til maleren og arkitekten Harald Krohg Stabell.
Etter artium ved Trondheim katedralskole studerte Stabell ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, der han ble uteksaminert som arkitekt i 1910. Han ble ansatt ved arkitektavdelingen på Norges tekniske høgskole da høyskolen åpnet. I 1911 dro han på studiereise til England og arbeidet et års tid hos arkitekt W.D. Caröe i London. Deretter reiste han rundt i Storbritannia for å studere britisk byggeskikk, særlig gammel kirkearkitektur. I 1913 ble han ansatt som assistent hos arkitekt Lars Solberg i Trondheim, og fra 1916 var han medarbeider. Etter Solbergs død i 1921 fortsatte han egen arkitektpraksis. Han var dessuten i 1917–29 assistent i husbygging for ingeniører ved NTH og ledet fra 1921 svennekurs for bygningshåndverkere ved Trondhjems fagskole. Stabell var bygningssjef i Trondheim fra 1932 til 1955 og reguleringssjef til 1946. I 1925–1933 var han kirkeverge.Av oppførte bygg tegnet av Stabell kan nevnes St. Elisabeths Hospital i Tromsø, Bodø alders- og sykehjem, Bodø sykehus, administrasjonsbygg for Saltens Dampskibsselskab, krematorium ved Tilfredshet kapell i Trondheim og regimentssjefsboligen i Trondheim. Han tegnet også flere bolighus i Trondheim.Stabell hadde en rekke tillitsverv. Blant annet var han medlem av styret i Norske arkitekters landsforbund 1929–33, og han var medlem av styret i Trøndelag-avdelingen av Fortidsminneforeningen.
|
Gunnar Stabell (født 3. september 1885, død 12. juni 1964) var en norsk arkitekt, bygningssjef og reguleringssjef. Han var bror til maleren og arkitekten Harald Krohg Stabell.
Etter artium ved Trondheim katedralskole studerte Stabell ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, der han ble uteksaminert som arkitekt i 1910. Han ble ansatt ved arkitektavdelingen på Norges tekniske høgskole da høyskolen åpnet. I 1911 dro han på studiereise til England og arbeidet et års tid hos arkitekt W.D. Caröe i London. Deretter reiste han rundt i Storbritannia for å studere britisk byggeskikk, særlig gammel kirkearkitektur. I 1913 ble han ansatt som assistent hos arkitekt Lars Solberg i Trondheim, og fra 1916 var han medarbeider. Etter Solbergs død i 1921 fortsatte han egen arkitektpraksis. Han var dessuten i 1917–29 assistent i husbygging for ingeniører ved NTH og ledet fra 1921 svennekurs for bygningshåndverkere ved Trondhjems fagskole. Stabell var bygningssjef i Trondheim fra 1932 til 1955 og reguleringssjef til 1946. I 1925–1933 var han kirkeverge.Av oppførte bygg tegnet av Stabell kan nevnes St. Elisabeths Hospital i Tromsø, Bodø alders- og sykehjem, Bodø sykehus, administrasjonsbygg for Saltens Dampskibsselskab, krematorium ved Tilfredshet kapell i Trondheim og regimentssjefsboligen i Trondheim. Han tegnet også flere bolighus i Trondheim.Stabell hadde en rekke tillitsverv. Blant annet var han medlem av styret i Norske arkitekters landsforbund 1929–33, og han var medlem av styret i Trøndelag-avdelingen av Fortidsminneforeningen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gisle Jakhelln m.fl., red. (2004). Byen våres. Salten museum. ISBN 8290859023.
|
Gunnar Stabell (født 3. september 1885, død 12.
| 199,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tomb_Raider
|
2023-02-04
|
Tomb Raider
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Tomb Raider', 'Kategori:Videospill utviklet i Canada', 'Kategori:Videospill utviklet i Italia', 'Kategori:Videospill utviklet i Nederland', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospill utviklet i USA']
|
Tomb Raider er en serie action-eventyrspill utviklet av Core Design (1996–2004) og Crystal Dynamics (2006–) og publisert av Eidos Interactive (1996–2009) og Square Enix (2009–). Det første spillet i serien ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og PlayStation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, à la Indiana Jones.
|
Tomb Raider er en serie action-eventyrspill utviklet av Core Design (1996–2004) og Crystal Dynamics (2006–) og publisert av Eidos Interactive (1996–2009) og Square Enix (2009–). Det første spillet i serien ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og PlayStation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, à la Indiana Jones.
== Utgitte spill i serien ==
Tomb Raider – 1996
Tomb Raider II – 1997
Tomb Raider III – 1998
Tomb Raider: The Last Revelation – 1999
Tomb Raider Chronicles – 2000
Tomb Raider: The Angel of Darkness – 2003
Tomb Raider: Legend – 2006
Tomb Raider Anniversary – 2007
Tomb Raider Underworld – 2008
Tomb Raider - 2013
Rise of the Tomb Raider - 2015
Shadow of the Tomb Raider - 2018
== Tilleggspakker ==
Tomb Raider: Unfinished Business – 1998
Tomb Raider II: Golden Mask – 1999
Tomb Raider IV: The Times Exclusive – 1999
Tomb Raider III: The Lost Artefact – 2000
Underworld: Beneath the Ashes / Lara's Shadow – 2009
== Spin-offs ==
Tomb Raider (Game Boy Color) – 2000
Curse of the Sword – 2001
The Prophecy – 2002
Lara Croft and the Guardian of Light – 2010
== Filmene ==
To filmer basert på Tomb Raider har blitt utgitt. Lara Croft: Tomb Raider i 2001 og The Cradle of Life i 2003, begge med Angelina Jolie i rollen som Lara Croft. Filmene ble distribuert av Paramount Pictures. En tredje film i serien er planlagt, med Roar Uthaug som regissør.En animasjonsserie kalt Revisioned: Tomb Raider Animated Series ble distribuert via videospilltjenesten GameTap i 2007.
En ny film med Alicia Vikander i hovedrollen ble utgitt i 2018 og distribuert av Warner Bros. Pictures. En oppfølger er planlagt, men ikke bekreftet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tomb Raider hos Giant Bomb
(en) Tomb Raider hos VGMdb
(en) Tomb Raider hos MobyGames
(en) Tomb Raider hos GameFAQs
|
Tomb Raider: The Angel of Darkness er et action-eventyrspill i Tomb Raider-serien fra 2003. Det kom ut til PlayStation 2, Windows og MacOS.
| 199,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tomb_Raider
|
2023-02-04
|
Tomb Raider
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Tomb Raider', 'Kategori:Videospill utviklet i Canada', 'Kategori:Videospill utviklet i Italia', 'Kategori:Videospill utviklet i Nederland', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospill utviklet i USA']
|
Tomb Raider er en serie action-eventyrspill utviklet av Core Design (1996–2004) og Crystal Dynamics (2006–) og publisert av Eidos Interactive (1996–2009) og Square Enix (2009–). Det første spillet i serien ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og PlayStation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, à la Indiana Jones.
|
Tomb Raider er en serie action-eventyrspill utviklet av Core Design (1996–2004) og Crystal Dynamics (2006–) og publisert av Eidos Interactive (1996–2009) og Square Enix (2009–). Det første spillet i serien ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og PlayStation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, à la Indiana Jones.
== Utgitte spill i serien ==
Tomb Raider – 1996
Tomb Raider II – 1997
Tomb Raider III – 1998
Tomb Raider: The Last Revelation – 1999
Tomb Raider Chronicles – 2000
Tomb Raider: The Angel of Darkness – 2003
Tomb Raider: Legend – 2006
Tomb Raider Anniversary – 2007
Tomb Raider Underworld – 2008
Tomb Raider - 2013
Rise of the Tomb Raider - 2015
Shadow of the Tomb Raider - 2018
== Tilleggspakker ==
Tomb Raider: Unfinished Business – 1998
Tomb Raider II: Golden Mask – 1999
Tomb Raider IV: The Times Exclusive – 1999
Tomb Raider III: The Lost Artefact – 2000
Underworld: Beneath the Ashes / Lara's Shadow – 2009
== Spin-offs ==
Tomb Raider (Game Boy Color) – 2000
Curse of the Sword – 2001
The Prophecy – 2002
Lara Croft and the Guardian of Light – 2010
== Filmene ==
To filmer basert på Tomb Raider har blitt utgitt. Lara Croft: Tomb Raider i 2001 og The Cradle of Life i 2003, begge med Angelina Jolie i rollen som Lara Croft. Filmene ble distribuert av Paramount Pictures. En tredje film i serien er planlagt, med Roar Uthaug som regissør.En animasjonsserie kalt Revisioned: Tomb Raider Animated Series ble distribuert via videospilltjenesten GameTap i 2007.
En ny film med Alicia Vikander i hovedrollen ble utgitt i 2018 og distribuert av Warner Bros. Pictures. En oppfølger er planlagt, men ikke bekreftet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tomb Raider hos Giant Bomb
(en) Tomb Raider hos VGMdb
(en) Tomb Raider hos MobyGames
(en) Tomb Raider hos GameFAQs
|
Tomb Raider: Anniversary er et action-eventyrspill i Tomb Raider-serien fra 2007. Det er en nyversjon av det første spillet i serien, Tomb Raider, fra 1996.
| 199,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesper_Gravdahl
|
2023-02-04
|
Jesper Gravdahl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 2006', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune']
|
Jesper Gravdahl (født 27. juni 2006) er en norsk fotballspiller som spiller for Start.
|
Jesper Gravdahl (født 27. juni 2006) er en norsk fotballspiller som spiller for Start.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jesper Gravdahl – Transfermarkt
(en) Jesper Gravdahl – Soccerway
(no) Jesper Gravdahl – Norges Fotballforbund
|
| draktnummer = 24
| 199,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tomb_Raider
|
2023-02-04
|
Tomb Raider
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Tomb Raider', 'Kategori:Videospill utviklet i Canada', 'Kategori:Videospill utviklet i Italia', 'Kategori:Videospill utviklet i Nederland', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospill utviklet i USA']
|
Tomb Raider er en serie action-eventyrspill utviklet av Core Design (1996–2004) og Crystal Dynamics (2006–) og publisert av Eidos Interactive (1996–2009) og Square Enix (2009–). Det første spillet i serien ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og PlayStation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, à la Indiana Jones.
|
Tomb Raider er en serie action-eventyrspill utviklet av Core Design (1996–2004) og Crystal Dynamics (2006–) og publisert av Eidos Interactive (1996–2009) og Square Enix (2009–). Det første spillet i serien ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og PlayStation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, à la Indiana Jones.
== Utgitte spill i serien ==
Tomb Raider – 1996
Tomb Raider II – 1997
Tomb Raider III – 1998
Tomb Raider: The Last Revelation – 1999
Tomb Raider Chronicles – 2000
Tomb Raider: The Angel of Darkness – 2003
Tomb Raider: Legend – 2006
Tomb Raider Anniversary – 2007
Tomb Raider Underworld – 2008
Tomb Raider - 2013
Rise of the Tomb Raider - 2015
Shadow of the Tomb Raider - 2018
== Tilleggspakker ==
Tomb Raider: Unfinished Business – 1998
Tomb Raider II: Golden Mask – 1999
Tomb Raider IV: The Times Exclusive – 1999
Tomb Raider III: The Lost Artefact – 2000
Underworld: Beneath the Ashes / Lara's Shadow – 2009
== Spin-offs ==
Tomb Raider (Game Boy Color) – 2000
Curse of the Sword – 2001
The Prophecy – 2002
Lara Croft and the Guardian of Light – 2010
== Filmene ==
To filmer basert på Tomb Raider har blitt utgitt. Lara Croft: Tomb Raider i 2001 og The Cradle of Life i 2003, begge med Angelina Jolie i rollen som Lara Croft. Filmene ble distribuert av Paramount Pictures. En tredje film i serien er planlagt, med Roar Uthaug som regissør.En animasjonsserie kalt Revisioned: Tomb Raider Animated Series ble distribuert via videospilltjenesten GameTap i 2007.
En ny film med Alicia Vikander i hovedrollen ble utgitt i 2018 og distribuert av Warner Bros. Pictures. En oppfølger er planlagt, men ikke bekreftet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tomb Raider hos Giant Bomb
(en) Tomb Raider hos VGMdb
(en) Tomb Raider hos MobyGames
(en) Tomb Raider hos GameFAQs
|
Tomb Raider: Legend er et action-eventyrspill i Tomb Raider-serien. Spillet er en reboot av serien, og kom ut i 2006 til Windows, PlayStation 2, PlayStation Portable, Xbox, Xbox 360, Gamecube, Game Boy Advance og Nintendo DS.
| 199,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liv_Bernhoft_Osa
|
2023-02-04
|
Liv Bernhoft Osa
|
['Kategori:Amanda for beste kvinnelige hovedrolle', 'Kategori:Amandaprisen 2016', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Osa (slekt)', 'Kategori:Personer fra Voss kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere ved Nationaltheatret', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Vinnere av Heddaprisen', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen']
|
Liv Bernhoft Osa (født 3. mars 1957 på Voss) er en norsk skuespiller.
Hun er utdannet ved Statens teaterhøgskole, og har vært tilknyttet Nationaltheatret fra 1979. Hun har også jobbet for Det norske teatret og Torshovteatret. Hun har også spilt i flere filmer og er en mye benyttet oppleser av lydbøker. Hun har lest inn bl.a. Kjærlighet av Toni Morrison og Is-slottet av Tarjei Vesaas for Lydbokforlaget.
I 2011 vant hun Heddaprisen for beste kvinnelige birolle for for rollen som Fru Fåttnok i Uskyld, regissert av Victoria Meirik på Nationaltheatret. For sin rolle i filmen Pyromanen fra 2016 vant hun både Amandaprisen 2016 og Kanonprisen 2016 i klassen beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle. Hun var også nominert til Amandaprisen 1991 i klassen beste kvinnelige hovedrolle film/fjernsyn for TV-serien Fedrelandet.
|
Liv Bernhoft Osa (født 3. mars 1957 på Voss) er en norsk skuespiller.
Hun er utdannet ved Statens teaterhøgskole, og har vært tilknyttet Nationaltheatret fra 1979. Hun har også jobbet for Det norske teatret og Torshovteatret. Hun har også spilt i flere filmer og er en mye benyttet oppleser av lydbøker. Hun har lest inn bl.a. Kjærlighet av Toni Morrison og Is-slottet av Tarjei Vesaas for Lydbokforlaget.
I 2011 vant hun Heddaprisen for beste kvinnelige birolle for for rollen som Fru Fåttnok i Uskyld, regissert av Victoria Meirik på Nationaltheatret. For sin rolle i filmen Pyromanen fra 2016 vant hun både Amandaprisen 2016 og Kanonprisen 2016 i klassen beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle. Hun var også nominert til Amandaprisen 1991 i klassen beste kvinnelige hovedrolle film/fjernsyn for TV-serien Fedrelandet.
== Familie ==
Hun er datter av Sigbjørn Bernhoft Osa (1910–90) og Anne Heggtveit (1920–2011). Hun var først gift med regissøren Pål Løkkeberg (1934–98). Hun ble siden gift med skuespiller Per Gørvell. Hun er mor til skuespiller Gina Bernhoft Gørvell (f. 1996)
== Filmer ==
1983: Hockeyfeber .... Vera
1984: Snart 17 .... Ekspeditrise
1994: Trollsyn .... Mor
1998: Madeline (amerikansk)
2004: Uno .... Mona
2007: Svein og Rotta og UFO-mysteriet .... Dora
2013: Detektiv Downs .... Rita Stjernen
2016: Pyromanen .... Alma
2021: HAN
== Tv-serier ==
1977: Lykkespill .... Unge Wenche Foss
1987: Pilen flyttebyrå .... Anita
1990: Den svarta cirkeln (svensk)
1991: Fedrelandet .... Rakel
1994: Vestavind .... Emma Engan Nedrebø
1996: Familiesagaen de syv søstre .... Charlotte Zimmermann
2002: Tiden før Tim .... Ninas mor
2002: Jul på Månetoppen .... Nissemamma
2008-2009: Honningfellen .... Åsa Nymann
2011: Taxi .... Annes mor
2014: Mammon .... Advokat Runa Torgersen
2015: Kampen for tilværelsen .... Fastlege Schreiner
== Kortfilm ==
2000: Fly
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Liv Bernhoft Osa på Internet Movie Database
(sv) Liv Bernhoft Osa i Svensk Filmdatabas
(fr) Liv Bernhoft Osa på Allociné
(en) Liv Bernhoft Osa på AllMovie
(en) Liv Bernhoft Osa hos The Movie Database
Biografi hos Nationaltheatret
|
Osa er ei norsk slekt med opphav fra bygda Osa i Hardanger. Felespiller og kunstmaler Lars Osa er den første Osa i denne slekten.
| 199,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|23|20|3| 0|69|11|63|farge = opprykk }}
| 199,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne-Lise_Undersrud
|
2023-02-04
|
Anne-Lise Undersrud
|
['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Frelsesarméoffiserer', 'Kategori:Fødsler i 1948']
|
Anne-Lise Undersrud (født 1948) er oberstløytnant i Frelsesarmeen i Norge.
Hun er fra Bjorelvnes i Senja kommune. Hun er gift med Arne Undersrud, og har sammen med sin mann vært leder for flere av Frelsesarmeens menigheter både i Norge og England.
Undersrud har vært divisjonssjef i to av Frelsesarmeens divisjoner i Norge. Hun har videre vært ansatt ved Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo, sist som avdelingssjef og medlem i Frelsesarmeens lederråd.
|
Anne-Lise Undersrud (født 1948) er oberstløytnant i Frelsesarmeen i Norge.
Hun er fra Bjorelvnes i Senja kommune. Hun er gift med Arne Undersrud, og har sammen med sin mann vært leder for flere av Frelsesarmeens menigheter både i Norge og England.
Undersrud har vært divisjonssjef i to av Frelsesarmeens divisjoner i Norge. Hun har videre vært ansatt ved Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo, sist som avdelingssjef og medlem i Frelsesarmeens lederråd.
|
Anne-Lise Undersrud (født 1948) er oberstløytnant i Frelsesarmeen i Norge.
| 199,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herwig_G%C3%B6ssl
|
2023-02-04
|
Herwig Gössl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Personer fra Nürnberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske katolske biskoper']
|
Herwig Gössl (født 22. februar 1967 i München i Bayern i Vest-Tyskland) er tysk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bamberg i Bayern.
|
Herwig Gössl (født 22. februar 1967 i München i Bayern i Vest-Tyskland) er tysk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bamberg i Bayern.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Herwig Gössl, født i München og oppvokst i Nürnberg, begynte på Bambergs presteseminar i 1986 og studerte teologi og filosofi i Bamberg og i Innsbruck.
=== Prest ===
I 1993 ble han ordinert til prest. Han virket i sjelesorgen i Bayreuth, Hannberg, Weisendorf og Erlangen. I 2008 ble han viserektor for fellesseminaret for bispedømmene Bamberg og Würzburg i Würzburg.
=== Hjelpebiskop i Bamberg ===
Den 24. januar 2014 utnevnte pave Frans ham til titulærbiskop av Balecium og hjelpebiskop i erkebispedømmet Bamberg. Erkebiskop Ludwig Schick bispeviet ham den 15. mars samme år. Erkebiskop emeritus Karl Braun og hjelpebiskop emeritus Werner Radspieler var medkonsekratorer.
Etter at erkebiskop Schick gikk av 1. november 2022, ble Herwig Gössl valgt til bispedømmeadministrator av Bambergd domkapittel. Han leder erkebispedømmet i Bamberg inntil en ny erkebiskop er utnevnt.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
Pave Paul VI (1897-1978) *1954
Kardinal Agostino Casaroli (1914-1998) *1967
Erkebiskop Johannes Dyba (1929-2000) *1979
Erkebiskop Ludwig Schick (1949-) *1998
Biskop Herwig Gössl (1967-) *2014
== Referanser ==
|
Herwig Gössl (født 22. februar 1967 i München i Bayern i Vest-Tyskland) er tysk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bamberg i Bayern.
| 199,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Uninvited
|
2023-02-04
|
The Uninvited
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA', 'Kategori:Språkvask 2022-12']
|
The Uninvited er en amerikansk skrekkfilm fra 2009 regissert av Guard Brothers, og med Emily Browning, Elizabeth Banks og David Strathairn i hovedrollene.
|
The Uninvited er en amerikansk skrekkfilm fra 2009 regissert av Guard Brothers, og med Emily Browning, Elizabeth Banks og David Strathairn i hovedrollene.
== Handling ==
Etter et selvmordsforsøk etter at hennes dødssyke mor døde i en bolig-brann, blir Anna Ivers skrevet ut fra en psykiatrisk institusjon etter 10 måneder. Hun har ikke lenger noen minner om selve brannen, selv om tilbakevendende mareritt fra den natten ofte plager henne fremdeles. Hjemme gjenforenes Anna med sin eldre søster Alex, og oppdager at faren Steven har en ny kjæreste - Rachel Summers - som tidligere hadde vært sykepleier for moren hennes. Anna og Alex blir snart overbevist om at Annas mareritt er meldinger fra moren deres som forsøker å kommunisere med henne, og som forteller dem at Rachel myrdet moren deres slik at hun kunne være sammen med Steven selv.
De to søstrene er fremdeles sinte på Steven fordi han hadde flyttet moren deres inn i et naust etter hun ble syk, og hennes eneste måte å be om hjelp på var med en bjelle som Rachel bandt til håndleddet hennes. Anna møter sin tidligere kjæreste Matt, som forteller henne at han så hva som skjedde natten moren hennes døde. Men Rachel griper inn før han rekker å forklare videre. Anna forsøker å møte Matt igjen senere, men Matt dukker ikke opp. Anna opplever en forferdelig hallusinasjon av Matt, og neste morgen blir den døde kroppen hans trukket opp av vannet. Politiet opplyser at han sannsynligvis hadde falt fra en båt, og druknet.
Etter at søstrene ikke klarer å finne noen opplysninger om Rachel hos State Nursing Association, konkluderer de med at hun egentlig heter Mildred Kemp, en barnepike som tidligere hadde drept barna hun tok hånd om etter at hun ble besatt av faren deres som var enkemann. Når Steven er på forretningsreise, forsøker søstrene å samle bevis mot Rachel for å vise politiet. Anna går til den lokale politistasjonen, men de tror ikke på henne. Rachel beroliger Anna, og legger henne i seng. Anna ser Alex i døråpningen med en kniv, rett før hun besvimer. Når hun våkner, oppdager hun at Alex har myrdet Rachel og kastet kroppen hennes i en søppelcontainer i bakgården deres. Når Steven kommer hjem, forklarer Anna at Rachel forsøkte å myrde dem, og at Alex reddet dem.
Forvirret og i panikk spør Steven hva Anna snakker om. Han sier Alex hadde dødd i den samme brannen som moren deres. Anna husker plutselig hva som egentlig hadde skjedd i løpet av brannen: Etter å ha oppdaget Steven og Rachel som hadde sex, ble hun rasende. Hun hentet bensin fra naustet og bar den mot huset, med den hensikt å brenne ned hele bygningen. Men hun sølte et spor av bensin mellom naustet ig huset, som antente når en lykt falt ned. Moren hennes ble drept i den påfølgende brannen, det samme ble Alex. Tilbakeblikk avslører at Anna hadde hallusinasjoner om Alex etter at hun forlot den psykiatriske institusjonen, derfor har ingen andre noen gang hadde svart på Alex sine dialoger. Hun husker også at hun drepte Matt, som faktisk hadde dukket opp til deres planlagte møte, ved å la ham falle ned fra en klippe. Hun drepte også Rachel, som egentlig ikke var noen morder. Anna kommer deretter tilbake til den psykiatriske institusjonen, blir hun ønsket velkommen tilbake av en pasient som bor på rommet overfor hennes, hvis navneskilt avslører at hun er den ekte Mildred Kemp.
== Rollebesetning ==
Emily Browning som Anna Ivers
Elizabeth Banks som Rachel Summers
Arielle Kebbel som Alex Ivers
David Strathairn som Steven Ivers
Jesse Moss som Matt.
Kevin McNulty som Sheriff Emery
Don S. Davis som Mr. Henson
Heather Doerksen som Mildred Kemp
Maya Massar som Mom
Lex Burnham som Iris.
Danny Bristol som Samuel
Matthew Bristol som David
Dean Paul Gibson som Dr. Silberling
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Uninvited på Internet Movie Database
(sv) The Uninvited i Svensk Filmdatabas
(da) The Uninvited i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Uninvited på Allociné
(nl) The Uninvited på MovieMeter
(en) The Uninvited på AllMovie
(en) The Uninvited på Rotten Tomatoes
(en) The Uninvited på Metacritic
(en) The Uninvited på Box Office Mojo
|
The Uninvited er en amerikansk skrekkfilm fra 2009 regissert av Guard Brothers, og med Emily Browning, Elizabeth Banks og David Strathairn i hovedrollene.
| 199,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vacancy
|
2023-02-04
|
Vacancy
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA', 'Kategori:Språkvask 2022-12']
|
Vacancy er en amerikansk skrekkfilm fra 2007, regissert av Nimród Antal. Hovedrollene spilles av Kate Beckinsale og Luke Wilson. Filmen hadde premiere den 20. april 2007.
|
Vacancy er en amerikansk skrekkfilm fra 2007, regissert av Nimród Antal. Hovedrollene spilles av Kate Beckinsale og Luke Wilson. Filmen hadde premiere den 20. april 2007.
== Handling ==
På vei hjem fra en fest tar David og Amy Fox, som er på randen av skilsmisse, feil sving på en avsidesliggende vei. De kjører til et gammelt bilverksted, etter at bilen deres går i stykker. En mekaniker hjelper med å fikse problemene. Kort tid senere bryter bilen deres sammen igjen. De oppdager at det ikke nok signaler til mobiltelefonen, så de går tilbake til verkstedet. Men den har allerede stengt, så de går i stedet til et motell i nærheten for å søke hjelp. Motell-sjefen, Mason, gir dem et værelse som de kan bruke til dagen etter. Mens de gjør seg klare til sengs, blir David og Amy skremt av høy banking på døren deres og døren til det tilstøtende rommet. David går til resepsjonen for å fortelle Mason om situasjonen, og Mason forteller dem at de er hans eneste gjester denne natten.
Tilbake på rommet ser David på en videokassett som lå ved rommets TV. Først ser det ut til at det er en skrekkfilm, men så innser de at dette faktisk er en film som ble produsert på rommet de sitter i. David leter gjennom rommet, og oppdager snart flere skjulte overvåkningskameraer og innser at Mason holder øye med dem. David og Amy flykter fra rommet til skogen, men blir konfrontert av to menn som går med masker. Så de går tilbake til rommet, og låser døren. På badet blir de sjokkert over å går til en telefonkiosk, men de to mennene krasjer bilen sin inn i den og jager ham tilbake til motellet. Få øyeblikk senere hører David og Amy en lastebil som kjører inn på parkeringsplassen. Fra vinduet klarer de å tiltrekke seg sjåførens oppmerksomhet, men de innser snart at sjåføren samarbeider med Mason.
David og Amy oppdager en dør på badet, som fører til forskjellige tunneler som går til alle rommene på motellet. Amy forsøker å kontakte politiet, men blir avbrutt av Mason. De prøver å komme seg gjennom tunnelen, og ender opp ved bilverkstedet i nærheten av motellet. I mellomtiden dukker en sheriff opp, på grunn av Amys forsøk på å kontakte politiet. Kort tid senere blir politibilen hans ødelagt, og de maskerte mennene dreper ham. En av morderne blir avslørt for å være den samme mekanikeren som hadde "hjulpet" paret tidligere på kvelden.
== Rollebesetning ==
Luke Wilson som David Fox
Kate Beckinsale som Amy Fox
Frank Whaley som Mason
Ethan Embry som en mekaniker
Scott G. Anderson som en morder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vacancy på Internet Movie Database
(no) Vacancy hos Filmfront
(sv) Vacancy i Svensk Filmdatabas
(da) Vacancy i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Vacancy på Allociné
(nl) Vacancy på MovieMeter
(en) Vacancy på AllMovie
(en) Vacancy på Turner Classic Movies
(en) Vacancy på Rotten Tomatoes
(en) Vacancy på Metacritic
|
Vacancy er en amerikansk skrekkfilm fra 2007, regissert av Nimród Antal. Hovedrollene spilles av Kate Beckinsale og Luke Wilson.
| 199,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Ultimate_Gift
|
2023-02-04
|
The Ultimate Gift
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2006']
|
The Ultimate Gift er en amerikansk dramafilm fra 2006 regissert av Michael O. Sajbel, etter et manus av Cheryl McKay. Hovedrollene spilles av Drew Fuller, Ali Hillis og Abigail Breslin, Brian Dennehy og James Garner. Filmen hadde premiere i mars 2007 i USA og Canada.
|
The Ultimate Gift er en amerikansk dramafilm fra 2006 regissert av Michael O. Sajbel, etter et manus av Cheryl McKay. Hovedrollene spilles av Drew Fuller, Ali Hillis og Abigail Breslin, Brian Dennehy og James Garner. Filmen hadde premiere i mars 2007 i USA og Canada.
== Handling ==
Når hans rike bestefar, Howard «Red» Stevens, dør, forventer ikke Jason å arve noe som helst fra ham. Han misliker bestefaren sin sterkt, fordi hans egen far døde mens han jobbet for Red. Bestefaren hadde faktisk etterlatt ham noe, men dette kommer med en betingelse: Jason må fullføre tolv separate oppdrag innen ett år, før han kan få vite hva han egentlig har vunnet. Reds advokat og gode venn, Mr. Hamilton, og hans sekretær Miss Hastings, forsøker å veilede Jason.
Han reiser først til Texas hvor han jobber i en måned på en venn av bestefaren, Gus Caldwells ranch. Der skal han lære hva hardt, fysisk arbeid virkelig er. Når han kommer tilbake etter å ha fullført den første oppgaven, blir uksusleiligheten, den restaurerte muskelbilen og alle pengene hans plutselig tatt fra ham. Han blir hjemløs, og hans overfladiske kjæreste, Caitlin, slår opp med ham når kredittkortet hans blir avvist ved en fancy restaurant. Ingen av vennene hans er villige til å gi ham et sted å sove, til tross for at han har gjort mange tjenester for dem tidligere.
Etter at moren hans fortalte ham at hun heller ikke kan hjelpe ham, av frykt for å miste det hun ble gitt i Reds testamente, vandrer han rundt i byen alene. Mens han sover på en benk i parken, møter han en kvinne, Alexia, og hennes frittalende datter Emily. Jason blir venn med de to, og ber dem gå til advokatene og bekrefte at de er hans «virkelige venner» for å fullføre det neste oppdraget hans. Men etterpå går Jason sin vei, og ignorerer Emilys forespørsel om å treffes igjen. Imidlertid oppdager Jason ved et uhell at Emily lider av leukemi, og ser endelig en mulighet til å utvikle et sterkere bånd med noen. Fra dette tidspunktet gjør han sitt beste for å hjelpe Emily så lenge det varer.
Emily oppmuntrer også til en romanse mellom Jason og moren hennes. En annen av oppgavene hans krever at Jason skal reise til Ecuador, og studere ved et bibliotek hans far og bestefar hadde bygd for å hjelpe menneskene der. Der reiser han til fjells sammen med en lokal guide for å se stedet hvor faren hans hadde omkommet. Guiden forteller at historien han alltid hadde trodd om farens død var en løgn, fabrikkert av bestefaren hans ut fra skyldfølelse og skam. Jason og guiden blir tatt til fange som gisler av militante i flere uker, frem til de endelig klarer å unnslippe. Jason vender tilbake til Amerika, og oppdager at Emilys tilstand har blitt mye dårligere. Så han sørger for at Gus skal arrangere en forsinket julefeiring hjemme hos dem. Etter å ha fullført sine tolv oppgaver, får Jason en sum på 100 millioner dollar å gjøre med hva han vil, og all eiendommen hans blir returnert til ham.
Caitlin, vel vitende om at han nå er rik igjen, forsøker å vinne ham tilbake. Men Jason avslår tilbudet hennes. Med arven sin velger Jason å bygge et nytt sykehus, kalt Emily's Home, for barn med dødelige sykdommer. Men kort tid før bygningen skal begynne, dør Emily. Jason får deretter beskjed om å komme til advokatfirmaet for et møte til, hvor han blir fortalt at han har overgått forventningene til sin avdøde bestefar, og han får endelig den siste gaven på to milliarder dollar, fordi han hadde brukt 100 millioner dollar på å hjelpe andre.
== Rollebesetning ==
Drew Fuller som Jason Stevens
Bill Cobbs som Mr. Theophilus Hamilton
Abigail Breslin som Emily Rose Drummond
Ali Hillis som Alexia Drummond
Mircea Monroe som Catilin
Brett Rice som Bill Stevens
Lee Meriwether som Miss Hastings
Brian Dennehy som Gus Caldwell
James Garner som Howard «Red» Stevens
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Ultimate Gift på Internet Movie Database
(sv) The Ultimate Gift i Svensk Filmdatabas
(fr) The Ultimate Gift på Allociné
(nl) The Ultimate Gift på MovieMeter
(en) The Ultimate Gift på AllMovie
(en) The Ultimate Gift på Rotten Tomatoes
(en) The Ultimate Gift på Metacritic
(en) The Ultimate Gift på Box Office Mojo
|
The Ultimate Gift er en amerikansk dramafilm fra 2006 regissert av Michael O. Sajbel, etter et manus av Cheryl McKay.
| 199,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alessandro_Piazza
|
2023-02-04
|
Alessandro Piazza
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Genova', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Alessandro Piazza (født 20. juli 1915 i Genova i Italia, død 16. september 1995) var en italiensk bibelforsker og katolsk biskop av Albenga.
|
Alessandro Piazza (født 20. juli 1915 i Genova i Italia, død 16. september 1995) var en italiensk bibelforsker og katolsk biskop av Albenga.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Alessandro Piazza studerte ved det erkebiskoppelige småseminar og senere ved Albengas presteseminar. Den 11. juli 1938, i en alder av 22 år, ble han presteviet i katedralen San Lorenzo i Genova. Erkebiskopen av Genova, kardinal Pietro Boetto, sendte ham for å fortsette sine studier i hellige skrifter og teologi ved Det pavelige bibelinstitutt i Roma. Der tok han lisensiatgraden og ble utnevnt til lærer i hebraisk og Den hellige skrift ved erkebispedømmet Albengas presteseminar.
=== Biskop av Albenga ===
Den 18. mai 1965 ble han utnevnt av pave Paul VI til biskop av Albenga; han ble bispeviet i Genova-katedralen 24. juni. Hovedkonsekrator var kardinal Giuseppe Siri, Genovas erkebiskop. Medkonsekratorene var biskop Pietro Zuccarino av Bobbio og erkebiskop Franco Costa som hadde vært biskop av Crema.
Som biskop hadde han tilsyn med den fullstendige restaurering av katedralen San Michele i Albenga, som gav den tilbake dens opprinnelige romanske stil. Han grunnla også Institutt for religionsvitenskap i bispedømmet og fremmet den kulturelle gjenoppliving av presteskapet og lekfolket i lys av Det andre Vatikankonsil, som han var deltaker av i dets siste sesjon.
Som bibelteologr fungerte han som sekretær for bispekomiteen og som medlem av redaksjonen for CEI-versjonen av Bibelen - Bibbia CEI - altså den offisielle italienske katolske oversettelse av Bibelen for liturgisk bruk utgitt i 1971. Sammen med bibelteologen Enrico Galbiati skrev han boken Pagine difficili della Antico Testamento), hvorav mange italienske utgaver ble utgitt og som ble oversatt til engelsk, spansk, polsk og russisk.
1. desember 1973 endret bispedømmet Albenga, som ble opprettet i det femte århundre, navn uten å endre strukturen, og fikk navnet bispedømmet Albenga-Imperia, for bedre å gjenspeile tilstedeværelsen av hovedstaden i Liguria som alltid hadde vært en del av dens territorium. Med endringen i bispedømmets navn ble Piazzas tittel endret til biskop av Albenga-Imperia.
Den 6. oktober 1990 aksepterte pave Johannes Paul II at han trakk seg fra den pastorale ledelse av bispedømmet på grunn av høt alder, og utnevnte Mario Meini til hans etterfølger. Piazza trakk seg tilbake til presteseminaret i Albenga, hvorfra han samarbeidet med sin etterfølger til sin død 16. september 1995.
Piazza ble gravlagt i høyre skip under alteret til det hellige sakrament i Albenga-katedralen.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Bernardino Giraud (1721-1882) *1767
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard av Norfolk (1829-1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851-1948) *1899
Kardinal Pietro Boetto (1871-1946) *1938
Kardinal Giuseppe Siri (1906-1989) *1944
Biskop Alessandro Piazza (1915-1995) *1965
== Referanser ==
|
thumb|Katedralen i Albenga
| 199,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|24|21|3| 0|76|11|66|farge = opprykk }}
| 199,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nik_Baden
|
2023-02-04
|
Nik Baden
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagere fra USA i X Games', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Routt County i Colorado', 'Kategori:Snøbrettkjørere fra USA']
|
Nikolas «Nik» Baden (født 13. januar 1998 i Steamboat Springs i Colorado) er en amerikansk snøbrettkjører.
Som 16-åring ble Baden nevnt som mulig representant for USA under Vinter-OL 2014 i Sotsji.Han debuterte i X Games under Vinter-X Games Aspen 2015, med en 8.-plass i «slopestyle», og returnerte i 2018 og 2019.
Baden ble sesongen etter tatt ut på det amerikanske «slopestyle»-landslaget i snøbrett foran 2015/16-sesongen.Han tok sølvmedalje i halfpipe under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer.
|
Nikolas «Nik» Baden (født 13. januar 1998 i Steamboat Springs i Colorado) er en amerikansk snøbrettkjører.
Som 16-åring ble Baden nevnt som mulig representant for USA under Vinter-OL 2014 i Sotsji.Han debuterte i X Games under Vinter-X Games Aspen 2015, med en 8.-plass i «slopestyle», og returnerte i 2018 og 2019.
Baden ble sesongen etter tatt ut på det amerikanske «slopestyle»-landslaget i snøbrett foran 2015/16-sesongen.Han tok sølvmedalje i halfpipe under Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nik Baden – Olympics.com
(en) Nik Baden – Olympedia
(en) Nik Baden – USAs olympiske komité
(en) Nik Baden – X Games
(en) Nik Baden – FIS (snøbrett)
Nik Baden på Instagram
|
}}
| 199,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeong_Yu-rim
|
2023-02-04
|
Jeong Yu-rim
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørkoreanske snøbrettkjørere']
|
Jeong Yu-rim (født 9. mars 1998) er en sørkoreansk snøbrettkjører, som tok bronsemedalje i halfpipe under Vinter-OL for ungdom 2016 i Lillehammer.
|
Jeong Yu-rim (født 9. mars 1998) er en sørkoreansk snøbrettkjører, som tok bronsemedalje i halfpipe under Vinter-OL for ungdom 2016 i Lillehammer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jeong Yu-rim – Olympics.com
(en) Jeong Yu-rim – Olympedia
(en) Jeong Yu-rim – FIS (snøbrett)
|
}}
| 199,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konstantius_III
|
2023-02-04
|
Konstantius III
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 421', 'Kategori:Fødsler i 370', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2022-12', 'Kategori:Vestromerske keisere']
|
Keiser Konstantius III (Flavius Constantius Augustus, født i Naissus; død 2. september 421 i Ravenna) var vestromersk keiser i syv måneder i 421 som medkeiser for keiser Honorius. Han var offiser i hæren og avanserye til øverstkommanderende general. Konstantius var i ti år rikets sterke mann og ble gift med keiserens halvsøster, og hans død kastet det vestromerske rike ut i nye maktkamper.
|
Keiser Konstantius III (Flavius Constantius Augustus, født i Naissus; død 2. september 421 i Ravenna) var vestromersk keiser i syv måneder i 421 som medkeiser for keiser Honorius. Han var offiser i hæren og avanserye til øverstkommanderende general. Konstantius var i ti år rikets sterke mann og ble gift med keiserens halvsøster, og hans død kastet det vestromerske rike ut i nye maktkamper.
== Liv og virke ==
=== Oppvekst og tidlig karriere ===
Konstantius var illyrer likesom den tidligere makthaver Stilicho, fra området omkring Naissus (Niš). Områdets unge menn hadde tradidjon for å velge soldatgjerningen, og Konstantius hadde først gjort tjeneste i den østlige hær, og var deretter kommet til hæren i vest, nok i forbindelse med nedkjempelsen av Eugenius i 392-393. Her fortsatte han karrieren, men mens Stilicho levde var han ikke avansert høyt nok til at han ble omtalt i de bevarte arkivalier. Goternes plyndring av Roma i august 410 kom som et sjokk på hele Romerriket, men etter at deres konge Alarik I døde i Sør-Italia, vendte goterne nesen nordover og satte kurs mot Gallia. Goternes exitus fra Italia gav mer spillerom for felthæren, som ikke lrngre både skulle beskytte seg mot goterne og mot de opprørske tropper i Gallia under Konstantin III. Det var nå Konstantius fikk myrdet den tidligere makthaver, general Allobichus, og grep selv makten. Omkring årsskiftet 410-411 ble han utnevnt til øverstkommanderende general (magister militium), og etter å ha fått henrettet Stilichos banemann, Olympius, var Konstantius klar til oppgjøret med opprørerne i Gallia.
=== Felttoget i Gallia 411-413 ===
Konstantin var kommet til Gallia fra romersk Britannia med sine soldater i 407 for å skape ro i kaoset som var oppstått når alaner, sveber og vandaler krysset Rhinen den siste dag i 406. Han oppslo seg som motkeiser og fikk støtte fra de resterende romerske tropper langs Rhinen, og i 409 var keiser Honorius blitt så oppskremt ved tanken på en invasjon fra Gallia at han hadde sendt Konstantin en purpurfarvet drakt, som tegn på anerkjennelse av hans keiserverdighet. Trusselbildet hadde imidlertid endret seg, for Konstantin hadde selv fått problemer. Hans general i Spania, Gerontius, hadde gjort opprør, og hadde i 409 kåret adelsmannen Maximus til romersk keiser. Gerontius dro inn i Gallia, hvor han ved Vienne beseiret en styrke under ledelse av Konstantins sønn Konstans så ettertrykkelig at Konstans selv ble drept. Gerontius fortsatte mot Konstantins residensby Arles, der han innledet en beleiring. I det nordlige Gallia hadde den gallisk-romerske adelsmann Jovinus utropt seg selv til keiser i 411, og i 412 gjorde han sin bror Sebastianus til medkeiser.I 411 stod Konstantius foran Arles. Først gjorde han kort prosess med Gerontius' beleiringsstyrker. Den slagne general trakk seg tilbake til Spania, men da hans tropper gikk over til Constantius så han ingen annen utvei enn å begå selvmord. Hans keiser Maximus, i Spania, gjorde seg raskt usynlig - etter sigende ved å flykte til de alanske, vandalske eller svebiske områder i landet. Konstantin hadde enda en general i Gallia, Edobichus, og han samlet de resterende soldater, inklusive frankiske og alemanniske hjelpetropper, og dro til Arles for å unnsette sin keiser. Også disse tropper ble overvunnet av Konstantius, og Konstantin var nå rede til å forhandle. Han fikk løfte om å beholde livet, mot å overgi seg til keiser Honorius i Ravenna. Underveis ble han myrdet, og det var kun hans avhugde hode som kom frem til Ravenna den 18. september 411.Det hadde lyktes den selvutropte keiser Jovian å skape en allianse med goternes nye konge, Ataulf. Fremfor å risikere et felttog mou de massive gotiske styrker gikk Konstantius i gang med diplomatiske virkemidler. Det lyktes ham i 413 å få goterne til å skifte side, og så var motkeiser Jovian også klar til å overgi seg. Historien gjentok seg - også han ble myrdet på vei til Ravenna, og hans hode ankom til byen på et spyd deb 30. august 413. Mens Konstantius var travel i Gallia gjorde general Heraclianus, som hadde støttet Honorius med penger fra Nordafrika da det så mørkest ut i 409-410, landgang i Italia tidlig i 413. Kanskje følte hans seg forfordelt, skjønt han nettopp var blitt belønnet for sin lojalitet med tittelen som den ene av årets konsuler. Han led nederlag i Italia, og da han kom tilbake til Kartago senere på året, ble han drept av Konstantius' leiemordere. For første gang siden barbarenes innfall i 406 hadde den romerske øverstkommanderende nå rådighet over alle troppene i vestriket, og tiden var endelig moden til et oppgjør med barbarerne.
=== Oppgjøret med gotere, alaner og vandaler ===
Høsten 413 sendte Konstantius for første gang styrker mot goterne for å prøve deres styrke. Den gotiske hær vurderes til å ha omfattet omkring 20.000 mann da den forloy Illyria. Hertil kom omkring 10.000 mann som sluttet seg til hæren i 408 etter de etniske utrensninger i den romerske hær. Man regner med at ytterligere omkring 10.000 gotiske menn sluttet seg til styrkene i takt med, at slaverne i Italia slapp løs i 408-410. Det var således en styrke på opp moy 40.000 mann, pluss kvinner, barn og husdyr, som i 413 hadde tatt ophold i Sør-Frankrike omkring Narbonne. Konstantius var klar over at han ikke kunne beseire goterne militært, så han valgte i stedet å forsøke å sulte dem uy. Goterne hafde tayt to prominente fanger med srg fra Rom, den tidligere motkeiser Attalus og keiser Honorius' halvsøster, Galla Placidia. I følge de samtidige historikere ønskey Ataulf selv å innta pladsen som romersk keiser, og det så de som begrunnelse for at han i januar 414 giftet seg med Galla Placidia. Han utpekte imidlertid ikke seg selv som keiser, men utropte i stedet Attalus igjen. Galla Placidia ble gravid, og fødte i slutten av 414 sønnen Theodosius, som som etterkommer i direkte linje av kejser Theodosius stod som arving til den romerske keisertiitel, især fordi Honorius ikke hadde barn (og aldri fikk det).. Konstantius blokkerte imidlertid de land- og sjøveier til goterne han kunne, og tidlig i 415 var goterne gått tom for forsyninger, og de måtte dra til Spania for nye. Theodosius døde som sped i 415, og i løpet av sommeren var det så meget utilfredshet blant goterne at de vendte seg mod Ataulf. Han ble alvorlig såret under oppgjøret, og døde kort etter. Hans etterfølger Sergeric holdt i kun syv dager, og ble avløst av Wallia. Den nye leder for goterne var rede til å forhandle med romerne: Han sendte Galla Placidia retur til Honorius og fikk til gjengjeld 600.000 modii hvete. Goternes dominerende rolle i romersk politikk var heretter omme, og de inngikk i stedet som allierte i kampen mot de øvrige barbarer. Attalus' keiserverdighet ble også kort i denne omgang. Da goterne dro til Spania, blev han etterladt og fanget av romerne. I 416 kjørte Honorius som den ene av årets konsuler i triumftog gjennom Roma, med Attalus bundet til sin stridsvogn. Straffen til Attalus ble i øvrig den samme som han hadde truet Honorius med: Han mistet to fingre på høyre hånd, og ble forvist til en lille øya Lipara.Store deler av Spania hadde siden 411 vært besatt av de stammer som i 406 gikk over Rhinen, og besettelsen hadde kostet keiserriket dyrt i manglende skatter og avgifter. I 416 var den nye romersk-gotiske allianse parat til at slå til igjen. Historikeren Hydatius beretter:
Alle de silingske vandaler i Baetica ble utslettet av kong Wallia. Alanerne, som regjerte over vandalene og sveberne, led så store tap mot goterne at da deres konge Addax var død, hadde de få overlevende ikke lengre tanke for eget kongerike, men stilte seg under beskyttelse av Gunderik, kongen av de (hasdingske) vandaler som hadde bosatt seg i Gallaecia.
I 418 var felttoget slutt, og Konstantius gav goterne land i Aquitania i Sør-Frankrike, i Garonne-dalen mellom Bordeaux og Toulouse, hvor de kunne dyrke jorden og brødfø seg selv. Her var de godt av vejin i forhold til Italia, og de var samtidig like for hånden til de avsluttende kamper mot barbarene i Spania.
=== Keiserverdighet og død ===
I takt med disse begivenheter fortsatte Konstantius sin vei mot topps.I januar 414 ble han for første gang den ene av årets to konsuler, og han fikk ærestittelen igjen i 417. Samme år inngikk han ekteskap med keiserens halvsøster, Galla Placidia, som var blitt enke etter sitt gotiske tvangsekteskap. Hun fødte ham datteren Justa Grata Honoria og derefter sønnen Valentinian i juli 419. I januar 420 ble han konsul for tredje gang, og den 8. februar 421 ble han gjort til medkeiser av Honorius. Konstantius var nå en del av keiserfamilien, med en opplagt tronarving, og fremtiden var lys. Skjebnen ville det imidlertid annerledes, han ble syk, og den 2. september 421 døde han.
=== Etterspill ===
Etter Konstantius' død forsøkte Galla Placidia å fastholde familiens fremtredende stilling ved hoffet i Ravenna. I begynnelsen gikk det godt, men det gode forhold til broren Honorius holdt ikke, og i slutten av 422 ble hun og barna landsforvist, og dro til Konstantinopel. Kampen om plassen som keiserens fortrolige gikk straks i gang, men varte ikke lenge, for Honorius ble syk og døde den 15. august 423. Etter Honorius' død ble maktkampen intensivert. Vinneren ble førstenotaren Johannes, som ble kåret som keiser den 20. november 423. Han var imidlertid uspiselig for hoffet i Konstantinopel. Det ble sendt en ekspedisjonsstyrke til Ravenna, og den 23. oktober 425 ble Konstantius' femårige sønn Valentinian i stedet innsatt som keiser.
=== Ettermæle ===
Constantius ble beskrevet slik av historikeren Olympiodoros:
I offentlige opptog virket Konstantius nedslått og gnaven, en mann med utstående øyne, lang hals og bredt hode, og han hang alltid over halsen på den hest han red på, mens han kastet raske blikk ut av øyenkrokene ... Men ved festmiddager og selskaper var han så munter og elskverdig at han endog kunne konkurrere med de klovner dom ofte opptrådte foran hans bord.
Olympiodoros tilføyde at Konstantius' sjarm ved private sammenkomster kom ham til stor gavn, og Peter Heather understreker at som general og politiker var han både energisk og klartseende. På ti år fikk han gjenopprettet keiserrikets autoritet i de fleste av rikets provinser, men han rakk ikke å gjøre arbeidet ferdig, og da Konstantius døde, eyterloy han et maktmessig tomrom som kastet riket ut i handlingslammende interne stridigheyer i de følgende ti år.
== Litteratur ==
Bury, J.B.: A history of the later Roman empire, from Arcadius to Irene (395 A.D. to 800 A.D.), Macmillan and Co., London & New York, 1889 Bind I på archive.org
Drinkwater, J.F., "The Usurpers Constantine III (407-411) and Jovinus (411-413)", Britannia, 29 (1998), side 269-298
Gibbon. Edward Decline & Fall of the Roman Empire (1888)
Heather, Peter, 1996. The Goths. Blackwell. ISBN 0-631-16536-3.
Heather, Peter, 2005. The Fall of the Roman Empire. Pan Books. ISBN 978-0-330-49136-5.
Norwich, John Julius 1990. Byzantium. The Early Centuries. Penguin Books. ISBN 978-0-14-011447-8.
== Referanser ==
|
Keiser Konstantius III (Flavius Constantius Augustus, født i Naissus; død 2. september 421 i Ravenna) var vestromersk keiser i syv måneder i 421 som medkeiser for keiser Honorius.
| 199,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kathleen_Mavourneen
|
2023-02-04
|
Kathleen Mavourneen
|
['Kategori:Pekere']
|
Kathleen Mavourneen har flere betydninger:
Kathleen Mavourneen (1906)
Kathleen Mavourneen (1919)
|
Kathleen Mavourneen har flere betydninger:
Kathleen Mavourneen (1906)
Kathleen Mavourneen (1919)
|
Kathleen Mavourneen har flere betydninger:
| 199,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|25|22|3| 0|79|11|69|farge = opprykk }}
| 199,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2022
|
2023-02-04
|
OBOS-ligaen 2022
|
['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2022', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
|
OBOS-ligaen 2022 var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2022. Ligaen bestod av 16 lag.
Nye lag denne sesongen var Stabæk, Mjøndalen og Brann som rykket ned fra Eliteserien 2021, og Kongsvinger og Skeid som rykket opp fra PostNord Ligaen 2021.
== Opp- og nedrykk ==
5. september, etter 23. runde, var det klart at Brann rykket opp til Eliteserien 2023. 9. oktober, etter avgjørende kamper i 27. runde, ble det klart at Stjørdals-Blink og Grorud rykket ned til 2. divisjon 2023. 29. oktober, etter endt sesong, var det klart at Stabæk rykket opp til Eliteserien.
== Tabell ==
=== Tabellplassering etter runde ===
Tabellen lister opp tabellplassering etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
Terminlisten for OBOS-ligaen 2022 ble annonsert 14. januar 2022.
== Resultattabell ==
== Statistikk ==
=== Målscorere ===
=== Tilskuertall ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
|26|23|3| 0|84|11|72|farge = opprykk }}
| 199,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbara_Bedford
|
2023-02-04
|
Barbara Bedford
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
Barbara Bedford (født Violet May Rose 19. juli 1903 i Prairie du Chien i Wisconsin, død 23. februar 1930 i Jacksonville, Florida, var en amerikansk stumfilm-skuespiller.
|
Barbara Bedford (født Violet May Rose 19. juli 1903 i Prairie du Chien i Wisconsin, død 23. februar 1930 i Jacksonville, Florida, var en amerikansk stumfilm-skuespiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Barbara Bedford på Internet Movie Database
(sv) Barbara Bedford i Svensk Filmdatabas
(da) Barbara Bedford på Filmdatabasen
(fr) Barbara Bedford på Allociné
(en) Barbara Bedford på AllMovie
(en) Barbara Bedford hos Turner Classic Movies
(en) Barbara Bedford hos The Movie Database
|
Barbara Bedford (født Violet May Rose 19. juli 1903 i Prairie du Chien i Wisconsin, død 23.
| 199,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wanda_Hawley
|
2023-02-04
|
Wanda Hawley
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
Barbara Bedford (født Selma Wanda Pittack 30. juli 1895 i Scranton i Pennsylvania, død 23. februar 1930 i Los Angeles, California, var en amerikansk stumfilm-skuespiller.
|
Barbara Bedford (født Selma Wanda Pittack 30. juli 1895 i Scranton i Pennsylvania, død 23. februar 1930 i Los Angeles, California, var en amerikansk stumfilm-skuespiller.
== Filmografi (utvalg) ==
The Heart of a Lion (1917)
Cupid's Round Up (1918)
Mr. Fix-It (1918)
Old Wives for New (1918)
Cheating the Public (1918)
We Can't Have Everything (1918)
A Pair of Silk Stockings (1918)
The Border Wireless (1918)
The Gypsy Trail (1918)
The Way of a Man with a Maid (1918)
The Poor Boob (1919)
Greased Lightning (1919)
For Better, for Worse (1919)
You're Fired (1919)
Secret Service (1919)
Told in the Hills (1919)
The Lottery Man (1919)
Everywoman (1919)
The Tree of Knowledge (1920)
Double Speed (1920)
The Six Best Cellars (1920)
Miss Hobbs (1920)
Her Beloved Villain (1920)
Mrs. Temple's Telegram (1920)
Held by the Enemy (1920)
Anatols affærer (1921)
A Kiss in Time (1921)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wanda Hawley på Internet Movie Database
(sv) Wanda Hawley i Svensk Filmdatabas
(fr) Wanda Hawley på Allociné
(en) Wanda Hawley på AllMovie
(en) Wanda Hawley hos The Movie Database
|
Barbara Bedford (født Selma Wanda Pittack 30. juli 1895 i Scranton i Pennsylvania, død 23.
| 199,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anatols_aff%C3%A6rer
|
2023-02-04
|
Anatols affærer
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Anatols affærer (originaltittel: The Affairs of Anatol) er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Cecil B. DeMille. Filmens forelegg er Arthur Schnitzlers teaterstykke Anatol fra 1893.
|
Anatols affærer (originaltittel: The Affairs of Anatol) er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Cecil B. DeMille. Filmens forelegg er Arthur Schnitzlers teaterstykke Anatol fra 1893.
== Handling ==
Anatol Spencer forsøker å skape et bedre forhold, enn det han har nå, til sin egen kone.
For å gjennomføre denne planen, tar Anatol kontakt med sin gamle venn Emilie Dixon. Men ingenting går som planlagt.
== Skuespillere ==
Wallace Reid - Anatol DeWitt Spencer
Gloria Swanson - Vivian Spencer
Wanda Hawley - Emilie Dixon
Theodore Roberts - Gordon Bronson
Elliott Dexter - Max Runyon
Theodore Kosloff - Mr. Nazzer Singh
Agnes Ayres - Annie Elliott
Monte Blue - Abner Elliott
Bebe Daniels - Satan Synne
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anatols affærer på Internet Movie Database
(nl) Anatols affærer på MovieMeter
(en) Anatols affærer på AllMovie
|
Anatols affærer (originaltittel: The Affairs of Anatol) er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Cecil B. DeMille.
| 199,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Der_Ochsenkrieg
|
2023-02-04
|
Der Ochsenkrieg
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Filmer satt i middelalderen', 'Kategori:Tyske stum-dramafilmer', 'Kategori:Tyske stum-historiske filmer', 'Kategori:Tyske stumfilmer']
|
Der Ochsenkrieg er en tysk stumfilm fra 1920, regissert av Franz Osten.
|
Der Ochsenkrieg er en tysk stumfilm fra 1920, regissert av Franz Osten.
== Handling ==
En maktkamp oppstår mellom fjell-bønder som har oppdratt melkekyr på felles jord, og en landsbyfogd som forsøker å skaffe seg mer makt og driver bøndene vekk fra disse områdene.
== Skuespillere ==
Thea Steinbrecher som Jula
Fritz Greiner
Carl Dalmonico
Lia Eibenschütz
Fritz Kampers
Ernst Rückert
Katharina Schratt
Thelma Votipka
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Der Ochsenkrieg på Internet Movie Database
|
Der Ochsenkrieg er en tysk stumfilm fra 1920, regissert av Franz Osten.Der Ochsenkrieg
| 199,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Water,_Water,_Everywhere
|
2023-02-04
|
Water, Water, Everywhere
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
Water, Water, Everywhere er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Clarence G. Badger.
|
Water, Water, Everywhere er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Clarence G. Badger.
== Handling ==
Et spisested blir presset til å legge ned av en gruppe kvinner som støtter større avholdenhet fra alkohol i samfunnet, og en butikk som selger brus blir åpnet der i stedet.
Men resten av lokalsamfunnet forsøker å ta hevn, ved å ansette de aller peneste unge kvinnene de kan finne til å arbeide der. Det oppstår snart uforutsette komplikasjoner.
== Skuespillere ==
Will Rogers som Billy Fortune
Irene Rich som Hope Beecher
Rowland V. Lee som Arthur Gunther
Wade Boteler som Ben Morgan
Margaret Livingston som Martha Beecher
Milton Brown som Sam Beecher
Victor Potel som Steve Brainard
William Courtright som Sammett
Sidney De Gray som Red McGee
Lillian Langdon som Fay Bittinger
Lydia Yeamans Titus som Mrs. Red McGee
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Water, Water, Everywhere på Internet Movie Database
(en) Water, Water, Everywhere på AllMovie
|
Water, Water, Everywhere er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Clarence G. Badger.
| 199,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Way_Women_Love
|
2023-02-04
|
The Way Women Love
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Way Women Love er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Marcel Perez.
|
The Way Women Love er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Marcel Perez.
== Skuespillere ==
Rubye De Remer som Judith Reytnard
Walter Miller som Ralph Barr
Tom Magrane som Schedd
Henry W. Pemberton som Trent
Edward Elkas
Walter Greene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
|
The Way Women Love er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av Marcel Perez.THE WAY WOMEN LOVE
| 199,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Web_of_Deceit
|
2023-02-04
|
The Web of Deceit
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Web of Deceit er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edwin Carewe.
|
The Web of Deceit er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edwin Carewe.
== Handling ==
Wanda Hubbard lever et liv med kriminalitet i storbyen, samtidig som moren og søsteren hennes Lucille lever en fredelig tilværelse på landsbygda. En dag, mens de raner pengeskapet til major Andrew Clark, blir Wanda og partneren hennes Red Smith pågrepet. Men begge to klarer snart å stikke av. Wanda flykter hjem til moren sin, og Red blir kort tid senere sendt til Arizona. I mellomtiden dør Mrs. Hubbard som et resultat av et fall, og innrømmer på dødsleiet overfor Wanda at Lucille egentlig var datteren til svogeren hennes - den velstående major Clark.
Etter begravelsen bestemmer Wanda seg for å posere som Clarks datter, og reiser til New York hvor hun blir tatt hånd om av Clark og hans protesjé Roger Burney - som hun snart forelsker seg i. Senere kommer Lucille til New York og vinner Rogers kjærlighet, noe som gjør Wanda sinnsykt misunnelig. Dette driver henne snart til å ødelegge et portrett av Clarks avdøde kone. Men Red Smith dukker opp igjen kort tid senere, og han truer med å avsløre Wandas bedrag. I den påfølgende konfrontasjonen blir Wanda myrdet, og den sårede Red innrømmer endelig hele sannheten om Lucilles virkelige foreldre. Clark ønsker den virkelige datteren sin velkommen. Så Lucille vinner både en far, og Roger som sin kjæreste.
== Skuespillere ==
Hugh Cameron som Red Smith
Dolores Cassinelli som Wanda Hubbard / Lucille Hubbard
Lettie Ford som Emily Ann Hubbard
Franklyn Hanna som Andrew Clarke
Mitchell Harris som Roger Burney
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Web of Deceit på Internet Movie Database
|
The Web of Deceit er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Edwin Carewe.The Web of DeceitTHE WEB OF DECEIT
| 199,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Week-End
|
2023-02-04
|
The Week-End
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
The Week-End er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Cox.
|
The Week-End er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Cox.
== Handling ==
Vera Middleton forårsaker mange problemer hos de konvensjonelle foreldrene hennes. Så de bestemmer seg for å gifte henne bort til Spencer Jardine, en mann som har mest lyst på pengene hennes. Når Vera, i løpet av en helg i venninnen Grace Maynards bungalow i nærheten av havet, blir involvert med Grace sin nevø Arthur Tavener, varsler naboene deres snart foreldrene hennes om denne skandalen.
Når hun kommer hjem en kort stund senere, oppfordrer Jardine henne til å gifte seg med ham for å redde ryktet hennes. Vera nekter, og vender indignert tilbake til bungalowen og til Arthur.
== Skuespillere ==
Margarita Fischer som Vera Middleton
Milton Sills som Arthur Tavenor
Bertram Grassby som Spencer Jardine
Harvey Clark som Watt Middleton
Mary Wise som Mrs. Watt Middleton
Mayme Kelso som Mrs. Grace Maynard
Beverly Travers som Mrs. Clara Churchill
Harry Lonsdale som James Corbin
Lillian Leighton som Mrs. James Corbin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Week-End på Internet Movie Database
|
The Week-End er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av George L. Cox.
| 199,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/West_Is_West_(1920)
|
2023-02-04
|
West Is West (1920)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
West Is West er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Val Paul.
|
West Is West er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Val Paul.
== Handling ==
Dick Rainboldt er en cowboy som er ute etter penger, og godtar en jobb fra et arbeidsbyrå som sender ham til en gruve i San Clemente. Underveis møter han Katie Wigfall, og blir umiddelbart tiltrukket av unge kvinnen. Men når han kommer frem blir Dick overrasket over å oppdage at han har blitt ansatt som streikebryter.
Etter å ha oppdaget at eieren av gruven blir villedet av en formann ved gruven, bestemmer Dick seg for å rette opp situasjonen. Etter å ha akseptert penger fra noen konspiratører for å sprenge gruve-tunnelen, avslører Dick hva som er i ferd med å skje.
== Skuespillere ==
Harry Carey som Dick Rainboldt
Charles Le Moyne som Connors
Ted Brooks som Kirby
Ed Lattell som Herman Mendenhall
Otto Nelson som Sim Wigfall
Frank Braidwood som Billy Armstrong
Arthur Millett som J.C. Armstrolng
Adelaide Hallock som Mrs. Armstrong
James O'Neill som Black Beard
Scott McKee som Nagle
Mignonne Golden som Katie Wigfall
Jack Dill som Denjy
Sue Mason som Judith Elliott
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) West Is West på Internet Movie Database
(nl) West Is West på MovieMeter
(en) West Is West på AllMovie
|
West Is West er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Val Paul.West is WestWEST IS WEST
| 199,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What_Happened_to_Jones_(1920)
|
2023-02-04
|
What Happened to Jones (1920)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
What Happened to Jones er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av James Cruze.
|
What Happened to Jones er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av James Cruze.
== Skuespillere ==
Bryant Washburn som Jimmie Jones
Margaret Loomis som Cissy Smith
J. Maurice Foster som Bobbie Brown
Frank Jonasson som Anthony Goodley
Lillian Leighton som Matilda Brown
Caroline Rankin som Alvina Smith
Richard Cummings som Green
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What Happened to Jones på Internet Movie Database
(en) What Happened to Jones på AllMovie
|
What Happened to Jones er en amerikansk stumfilm fra 1920 regissert av James Cruze.What Happened to JonesWHAT HAPPENED TO JONES
| 199,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What_Happened_to_Rosa
|
2023-02-04
|
What Happened to Rosa
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stumfilmer fra USA']
|
What Happened to Rosa er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Victor Schertzinger.
|
What Happened to Rosa er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Victor Schertzinger.
== Handling ==
En spåkone forteller en en ung butikk-medarbeider, med et romantisk sinn, at hun egentlig var en spansk adelskvinne i hennes tidligere liv.
Den unge kvinnen begynner deretter å leve som denne spanske adelskvinnen, og både romantikk og komedier følger.
== Skuespillere ==
Mabel Normand som Mayme Ladd / Rosa Alvaro
Doris Pawn som Gwen Applebaum
Tully Marshall som Percy Peacock
Hugh Thompson som Dr. Maynard Drew
Eugenie Besserer som Madame Yvette O'Donnell
Buster Trow som Jim
Adolphe Menjou
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What Happened to Rosa på Internet Movie Database
(nl) What Happened to Rosa på MovieMeter
(en) What Happened to Rosa på AllMovie
(en) What Happened to Rosa på Rotten Tomatoes
|
What Happened to Rosa er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Victor Schertzinger.What Happened to RosaWHAT HAPPENED TO ROSA
| 199,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.