url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Windows_10
|
2023-02-04
|
Windows 10
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Informasjonsteknologistubber', 'Kategori:Microsoft Windows', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig store stubber']
|
Windows 10 er et operativsystem for datamaskiner utviklet av Microsoft og del av Windows-serie av operativsystemet. Windows 10 etterfølger Windows 8 og 8.1 og ble offisielt lansert 29. juli 2015. Tilsvarende operativsystem for smarttelefoner, Windows 10 mobile, ble tilgjengelig for forbrukere 17. mars 2016.
|
Windows 10 er et operativsystem for datamaskiner utviklet av Microsoft og del av Windows-serie av operativsystemet. Windows 10 etterfølger Windows 8 og 8.1 og ble offisielt lansert 29. juli 2015. Tilsvarende operativsystem for smarttelefoner, Windows 10 mobile, ble tilgjengelig for forbrukere 17. mars 2016.
== Utviklingshistorie ==
I desember 2013 rapporterte tekonologiskribent Mary Jo Foley at Microsoft jobbet på en oppdatering til Windows 8 som gikk under kallenavnet Threshold. Angivelig skulle dette være en bølge med operativsystemer som skulle lanseres for et flertall av Microsofts plattformer og tjenester med en slippdato satt til andre kvartal av 2015. Foley skrev at ett av målene med Threshold var å skape et samlet utviklingsmiljø for Windows, Windows Phone og Xbox One (som alle benytter seg av en lignende Windows NT-kjerne). Det ble spekulert at Threshold skulle kalles «Windows 9».I juli 2014 forklarte Microsofts nye CEO Satya Nadella at firmaet planla å strømlinjeforme den neste versjonen av Windows fra tre separate operativsystemer til ett enkelt konvergert operativsystem for alle skjermstørrelser. Nadella påpekte at dette dog ikke ville ha noen effekt på hvordan operativsystemene ble markedsført og solgt.Threshold ble offisielt annonsert under en mediasamling 30. september 2014 med navnet Windows 10. Terry Myerson kalte operativsystemet for Microsofts mest omfattende plattform noensinne, og bekreftet at plattformen skulle fungere på stasjonære datamaskiner, bærbare datamaskiner, nettbrett, smarttelefoner og «all-in-one»-enheter. Windows 10 skulle ta steg mot å gjenopprette deler av brukergrensesnittet til Windows 7 for å forbedre brukeropplevelsen på enheter som benyttet seg av berøring.
=== Windows 9 spekulasjoner ===
Det finnes ingen offisielle uttalelser om hvorfor operativsystemet ble kalt Windows 10 snarere enn Windows 9. Reporter Eric Limer fikk en uttalelse fra Microsoft om at "Windows 10 ikke er en stegvis endring, men en ny Windows som vil gi nye muligheter til den neste milliarden med brukere". Flere har hevdet at mange programmer bruker "Windows 9" for å refererer til Windows 95 og 98, og at å droppe Windows 9 er en pragmatisk løsning på dette problemet. Andre har spekulert i at Microsoft ønsket å distansere Windows 10 fra lite suksessrike Windows 8.Det finnes også de som mener at 9 er ignorert fordi det er et uheldig tall i Japan, eller at Windows 10 egentlig er Windows 6.4, mens Windows 8 er Windows 6.3 build 9600.
== Funksjonalitet ==
Windows 10 fokuserte på å harmonisere brukeropplevelser og funksjonalitet mellom forskjellige typer enheter, samtidig som funksjonalitet som kom til kort i Windows 8 skulle forbedres. Windows 10 Mobile brukte mye av den samme brukergrensesnittet som Windows 10. Windows Store ble omgjort til Windows Apps da Windows 10 kom. Disse applikasjonene skal kunne kjøre på alle enheter som er kompatible med Windows 10, som også vil si at kjøp som blir gjort på en enhet skal telle for alle andre enheter også. Denne nye butikken fungerer også som en front til Groove Music (tidligere kalt Xbox Music) og Movies & TV (tidligere kalt Xbox Video). Applikasjonene er pakket med virtualiseringssystemet App-V, som hjelper til med å tillate at applikasjonene fungerer på flere forskjellige plattformer.
=== Brukergrensesnitt og skrivebord ===
En ny versjon av start-menyen benyttes på skrivebordet til Windows 10. På venstre side ligger det en liste over steder på maskiner og diverse innstillinger, mens høyresiden viser forskjellige felt med applikasjoner. Menyen kan endre størrelse, og kan utvides til en fullskjermsmodus som er standard når Windows 10 kjører i nettbrett-modus. Applikasjoner fra Windows Store kan nå kjøre i vinduer, i motsetning til den tvungne fullskjermsmodusen som ble benyttet i Windows 8. Charms-menyen er fjernet, og har blitt erstattet med en dedikert innstillingsmeny for applikasjoner og et revidert Action Center som viser varsler og diverse andre innstillinger. Varsler der kan synkroniseres mellom flere enheter. Applikasjonen PC-innstillinger er også oppdatert med flere nye alternativer som tidligere kun fantes i Kontrollpanelet.
=== System og sikkerhet ===
Windows 10 tillater at brukeren benytter seg av flerfaktorautentisering av flere forskjellige typer; som for eksempel, fjes- og irisgjenkjenning og fingeravtrykkslesning.
=== Tjenester og funksjonalitet mot internett ===
Windows 10 introduserte en ny nettleser kalt Microsoft Edge, som erstattet Internet Explorer. Operativsystemet introduserer også en ny digital personlig assistent kalt Cortana, som først ble introdusert til Windows Phone 8.1 i 2014. Cortana er ment til å erstatte den tidligere søkefunksjonaliteten i Windows, samtidig som den kan lage notater, endre innstillinger, spille av musikk, starte applikasjoner og sende e-post på vegne av brukeren.
=== Multimedia og spill ===
Windows 10 er tettere integrert med Xbox en tidligere versjoner. En oppdatert app for Xbox tillater brukere å bla igjennom spillbilioteket sitt (med både PC og Xbox-spill). Brukere kan også ta opp 30 sekunder med video med funksjonaliteten Game DVR, og dele dette over andre Microsoft-tjenester som Xbox Live og OneDrive. Spillene Candy Crush Saga og Microsoft Solitaire Collection følger også med operativsystemet.Windows 10 innfører også støtte for at Windows Media Player kan spille av formater som FLAC, HEVC og filtyper som benytter seg av Matroska Media Container.
=== Mediacenter ===
Windows mediacenter var ikke en integrert del av i Windows 10. I 2004 ble Microsoft bøtelagt av EU for å utnytte sin markedsposisjon ved å integrere "Windows Media Player" i operativsystemet, og "Windows 7N" kom derfor uten "Windows Media Player", og Windows 10 kom også uten. Skype, eid av Microsoft siden 2011, ble lagt til, samt Windows Store for Business.
=== DirectX 12 ===
Windows 10 inkluderer forbedret støtte for datagrafikk i form av DirectX 12 og WDDM 2.0 som er Microsofts driverdatabse. DX12 åpner for mer effektiv bruk av prosessoren (opp til 50%) og grafikkortet (opp til 20%).
=== Redstone ===
Microsofts oppgraderingsprosjekter for Windows 10 har hatt kodenavn Redstone. Versjon 1607 hadde kodenavn "redstone" mens det ble utviklet. Da "Redstone 2" som ble utgitt som "Windows 10 Creators Update" og kom i 2017, var "Redstone 3" allerede i gang.
Fra Windows7 og utover har det eksistert UNIX-støtte for Windows, og fra versjon 1607 av Windows 10 har det vært mulig å installere og kjøre Linux (Ubuntu) via kommandolinje.
== Tilgjengelighet ==
Terry Myerson annonserte at oppdateringen til Windows 10 skulle være gratis det første året etter lanseringen av operativsystemet for alle som har en genuin versjon av Windows 7, Windows 8 eller Windows 8.1 og som i tillegg har installert de nyeste sikkerhetsoppdateringene.
== Systemkrav for Windows 10 ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Microsoft Windows 10 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Windows 10 er et operativsystem for datamaskiner utviklet av Microsoft og del av Windows-serie av operativsystemet. Windows 10 etterfølger Windows 8 og 8.
| 4,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/W16
|
2023-02-04
|
W16
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbrenningsmotorer', 'Kategori:Stempelmotorer']
|
W16 er en 16-sylindret forbrenningsmotor produsert av Bugatti. Motoren har en w-form og er sammensatt av to V8 motorer, som gjør det til en W16. Den blir brukt i Bugatti Veyron og Bugatti Chiron.
|
W16 er en 16-sylindret forbrenningsmotor produsert av Bugatti. Motoren har en w-form og er sammensatt av to V8 motorer, som gjør det til en W16. Den blir brukt i Bugatti Veyron og Bugatti Chiron.
== Eksterne lenker ==
(en) W16 engines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
W16 er en 16-sylindret forbrenningsmotor produsert av Bugatti. Motoren har en w-form og er sammensatt av to V8 motorer, som gjør det til en W16.
| 4,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_K._Haugen
|
2023-02-04
|
Terje K. Haugen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Loppa kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06']
|
Terje Kristian Haugen (født 21. februar 1955 i Loppa) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i perioden 1993–1997. I perioden 1989–1993 var han vararepresentant.
Haugen er utdannet fiskerifagkandidat ved Universitetet i Tromsø 1976–1981 og er bosatt i Øksfjord i Loppa.
Fra 1989 til 1993 var han vararepresentant til Samisk Næringsråd.
|
Terje Kristian Haugen (født 21. februar 1955 i Loppa) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i perioden 1993–1997. I perioden 1989–1993 var han vararepresentant.
Haugen er utdannet fiskerifagkandidat ved Universitetet i Tromsø 1976–1981 og er bosatt i Øksfjord i Loppa.
Fra 1989 til 1993 var han vararepresentant til Samisk Næringsråd.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Terje Kristian Haugen (født 21. februar 1955 i Loppa) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i perioden 1993–1997.
| 4,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eilif_O._Larsen
|
2023-02-04
|
Eilif O. Larsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Kåfjord kommune']
|
Eilif Oddmund Larsen (født 15. mars 1956 i Manndalen i Kåfjord) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
Larsen var vararepresentant til kommunestyret i Kåfjord fra 1983 til 1987, og vararepresentant til helse og sosialutvalget 1987 til 1991. Lokalt har han også vært medlem av Manndalen Planteproduksjonslag og nestleder i Manndalen Bonde- og Småbrukerlag.
I AP var han leder i fylkespartiets samepolitiske utvalg fra 1989, medlem av landbrukspolitisk utvalg 1991–1992 og styremedlem i Troms AP fra 1992.
|
Eilif Oddmund Larsen (født 15. mars 1956 i Manndalen i Kåfjord) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
Larsen var vararepresentant til kommunestyret i Kåfjord fra 1983 til 1987, og vararepresentant til helse og sosialutvalget 1987 til 1991. Lokalt har han også vært medlem av Manndalen Planteproduksjonslag og nestleder i Manndalen Bonde- og Småbrukerlag.
I AP var han leder i fylkespartiets samepolitiske utvalg fra 1989, medlem av landbrukspolitisk utvalg 1991–1992 og styremedlem i Troms AP fra 1992.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
== Eksterne lenker ==
Om Eilif O. Larsen i Forvaltningsdatabasen, NSD
|
Eilif Oddmund Larsen (født 15. mars 1956 i Manndalen i Kåfjord) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
| 4,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gudetre
|
2023-02-04
|
Gudetre
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sapindales', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Gudetre (Ailanthus altissima) er et løvfellende tre i bittervedfamilien. Det er en av de få artene i denne familien som finnes utenom tropene.
Det blir opptil 20 m høyt. Stammen er rett og sylindrisk med kraftige, opprette greiner som danner en høy, kuppelformet krone. Rotskudd er vanlige. Barken er glatt og grå og har hos eldre trær ofte et mønster av krumme striper. Bladene er spredte, finnete og 30–60 cm lange. Det er 13–27 småblad; de er helrandete, men har 1–3 tenner på hver side av basis. Bladene har en ubehagelig lukt når de knuses.
Treet er som regel særbu, og hannblomstene sitter i store, tette, grønnlige klaser. Fruktene sitter i klaser på opptil 30 cm. De deler seg i enkeltfrukter med vinge som er 4 cm lange og 1 cm brede.
Gudetre vokser naturlig kun i nordlige og sentrale Kina, men er vanlig plantet i parker og langs gater i alle tempererte og subtropiske strøk. I Norge finnes det enkelte steder langs kysten i sør. Gudetre blir lett naturalisert og kan utkonkurrere den opprinnelige vegetasjonen. Arten sprer seg hurtig både med frø og vegetativt, og treet skiller ut et allelopatisk stoff som forgifter andre planter. Det betraktes derfor som en skadelig invaderende art i Europa, Nord-Amerika og andre steder.
Åmene til gudetrepåfuglspinner (Samia cynthia) lever på gudetre, og sommerfuglen er blitt introdusert sammen med treslaget rundt om i verden.
|
Gudetre (Ailanthus altissima) er et løvfellende tre i bittervedfamilien. Det er en av de få artene i denne familien som finnes utenom tropene.
Det blir opptil 20 m høyt. Stammen er rett og sylindrisk med kraftige, opprette greiner som danner en høy, kuppelformet krone. Rotskudd er vanlige. Barken er glatt og grå og har hos eldre trær ofte et mønster av krumme striper. Bladene er spredte, finnete og 30–60 cm lange. Det er 13–27 småblad; de er helrandete, men har 1–3 tenner på hver side av basis. Bladene har en ubehagelig lukt når de knuses.
Treet er som regel særbu, og hannblomstene sitter i store, tette, grønnlige klaser. Fruktene sitter i klaser på opptil 30 cm. De deler seg i enkeltfrukter med vinge som er 4 cm lange og 1 cm brede.
Gudetre vokser naturlig kun i nordlige og sentrale Kina, men er vanlig plantet i parker og langs gater i alle tempererte og subtropiske strøk. I Norge finnes det enkelte steder langs kysten i sør. Gudetre blir lett naturalisert og kan utkonkurrere den opprinnelige vegetasjonen. Arten sprer seg hurtig både med frø og vegetativt, og treet skiller ut et allelopatisk stoff som forgifter andre planter. Det betraktes derfor som en skadelig invaderende art i Europa, Nord-Amerika og andre steder.
Åmene til gudetrepåfuglspinner (Samia cynthia) lever på gudetre, og sommerfuglen er blitt introdusert sammen med treslaget rundt om i verden.
== Galleri ==
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 311. ISBN 82-10-01282-7.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 236–237. ISBN 82-512-0355-4.
«Ailanthus altissima». Flora of China. Besøkt 9. mai 2015.
«Ailanthus altissima (tree-of-heaven)». Invasive Species Compendium. Besøkt 16. oktober 2018.
S.Y. Hu (1979). «Ailanthus» (PDF). Arnoldia. 39 (2): 29–50. ISSN 0004-2633.
L. Udvardy (2008). «Tree of heaven (Ailanthus altissima (Mill.) Swingle)». I Z. Botta-Dukát og L. Balogh. The most important invasive plants in Hungary. Vácrátót: HAS Institute of Ecology and Botany. s. 121–128. ISBN 978-963-8391-42-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Gudetre i Encyclopedia of Life
(en) Gudetre i Global Biodiversity Information Facility
(no) Gudetre hos Artsdatabanken
(sv) Gudetre hos Dyntaxa
(en) Gudetre hos ITIS
(en) Gudetre hos NCBI
(en) Gudetre hos The International Plant Names Index
(en) Gudetre hos Tropicos
(en) Kategori:Ailanthus altissima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ailanthus altissima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ailanthus altissima – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Gudetre (Ailanthus altissima) er et løvfellende tre i bittervedfamilien. Det er en av de få artene i denne familien som finnes utenom tropene.
| 4,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Tryggvason
|
2023-02-04
|
Olav Tryggvason
|
['Kategori:900-tallet', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 999', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra vikingtiden', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Olav I Tryggvason (norrønt: Óláfr Tryggvason), født ca. 960, død ca. 999, var konge over deler av dagens Norge ca. 995–999. Man vet svært lite om Olavs korte periode som konge, og hvilke deler av landet han styrte er usikkert.
Olav var en vikinghøvding som deltok i angrep mot England. Han hadde økenavnet Olav Kråkebein.Olav falt i et sjøslag, som kan ha vært i Øresund i år 999.Det var ikke en normalisert skrivenorm på norrønt, og skrivemåten varierer derfor fra dokument til dokument. En variant er Óláfr Tryggvasun.
|
Olav I Tryggvason (norrønt: Óláfr Tryggvason), født ca. 960, død ca. 999, var konge over deler av dagens Norge ca. 995–999. Man vet svært lite om Olavs korte periode som konge, og hvilke deler av landet han styrte er usikkert.
Olav var en vikinghøvding som deltok i angrep mot England. Han hadde økenavnet Olav Kråkebein.Olav falt i et sjøslag, som kan ha vært i Øresund i år 999.Det var ikke en normalisert skrivenorm på norrønt, og skrivemåten varierer derfor fra dokument til dokument. En variant er Óláfr Tryggvasun.
== Familie og tidlig liv ==
De norske og islandske kildene er samstemte om at foreldrene til Olav var Astrid og Tryggve Olavsson. Men hvor foreldrene og Olav kom fra, er svært usikkert:
Adam av Bremen skrev om lag år 1075 at Olav var fra Norge, og rømte derfra til England.
Theodoricus skrev omkring år 1180 at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson, som hadde kongemakt i det øvre fylket, som nordmennene kaller Opplandene.
Forfatteren av Historia Norvegiæ skrev i andre halvdel av 1100-tallet at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson. Trygve styrte Romerike. Astrid var fra Opplandet.
Forfatteren av Ågrip skrev om lag 1190 at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson. Tryggve tok kongenavn på Ranrike (Båhuslen).
Snorre skrev på 1220-tallet at Olav var sønn av Astrid Eiriksdatter og Tryggve Olavsson, som var småkonge i Ranrike og Vingulmark.
Geirr Leistad mente Olav hørte til en dansk ætt fra Hedeby, der navnene Olav, Tryggve og Astrid var i bruk.
Therese Holt Hansen mente at Olavs knytting mot Irland kan bety at han tilhørte en irsk eller irsk-skandinavisk høvdingfamilie.Det er uvisst når Olav ble født. Snorre Sturlason skrev at han ble født like etter at hans far ble drept (ca. 963), mens andre kilder hevder at det skjedde en gang mellom 964 og 969. Øystein Morten mente han var født senest i 970.Vi vet ikke hvor han ble født. Noen av de stedene som er foreslått som Olav Tryggvasons «fødested», basert på fortellingen i Heimskringla, er Lalandsholmen i Frøylandsvatnet, Kongeøya i Randsfjorden, Ramsholmen i Storsjøen i Nord-Odal og Holmen i Sirdalsvatnet. Både på Lalandsholmen og Kongeøya, og ved Frøylandsvatnet er det reist minnesteiner.
== I viking? ==
Óláfsdrápa er laget av en ukjent forfatter om lag år 1200. Manuskriptet tilegner kvadet til skalden Hallfred Vandrædaskald, en av Olavs hirdskalder, men dette eierskapet blir stort sett avvist av moderne filologer og historikere. Óláfsdrápa forteller at Olav tidlig drog i viking. Han hadde Russland som utgangspunkt, og var i kamper i Østersjøen, ved Frisland og i Irskesjøen. Det er ikke støtte for dette i eldre kilder.
Snorre har eventyrlige fortellinger om Olav Tryggvasson ved Østersjøen og i Gardarrike. Dagens historikere regner fortellingene om Olavs barndom og ungdom som oppdiktede, selv om de kan inneholde historisk korrekt informasjon, både om personer og hendelser.
== I England i 991–994 ==
I engelske kilder opptrer i perioden 991–993 en som omtales som Anlaf. Det antas at det var Olav Tryggvasson, men det kan også ha vært andre.Anlaf ble for første gang nevnt i året 991, da i The Anglo-Saxon Chronicle. Han kom med 93 skip til Folkestone, hvor han plyndret seg vei til Sandwich, så til Ipswich og til slutt til Maldon, hvor Anlafs hær vant slaget mot Ealdorman Byrthnoth. Etter erkebiskop Sigerics anbefaling betalte den engelske kongen, Ethelred, vikingene 10 000 pund sølv for at plyndringene skulle opphøre. Det er en diskusjon om hvorvidt det var Anlaf eller den danske kongen Svein Tjugeskjegg som ledet slaget ved Maldon. Det er ikke kilder som bekrefter at Svein eller hans menn var til stede i Maldon.Anlaf nevnes igjen da han angrep London i september 993. Denne gangen hadde han med 94 skip, og Svein Tjugeskjegg med som sin allierte. De lyktes ikke i å erobre byen, men de fortsatte herjingene innover i landet til hest, og gjorde stor skade. Ethelred betalte 16 000 pund sølv for å stoppe dem.Høsten 993 sendte den engelske kongen bud på Anlaf. De møttes ved Andover for å bli kjent, til forhandlinger og til en stor seremoni der Ethelred var fadder ved Olavs dåp eller konfirmasjon. Ethelred ga ham kongelige gaver. Som resultat av møtet ved Andover er det bevart en avtale. Avtalen innledes ved å slå fast at det er en fredsavtale mellom Ethelred og hans rådgivere, og Olav, Jostein og Gudmund Steitasson. Svein Tjugeskjegg står ikke anført som en av partene i avtalen. Anlaf lovte å aldri returnere til England som fiende. Avtalen innebar at Anlaf skulle hjelpe kongen mot indre og ytre fiender. Anlaf, Jostein og Gudmund Steitasson fikk betalt 22 000 pund sølv.
== Hersker og konge av Norge ==
Bøndene i Trøndelag hadde startet et opprør mot Håkon Sigurdsson Ladejarl. Han ble sviktet av sine egne, og drept. Det er uvisst om drapet forårsaket Olavs reise til Norge, om det skjedde som en følge av Olavs ankomst eller om det var ikke var noen sammenheng.
En gang i perioden i 994 til 996 dro Olav til Norge. Han ankom Norge første gang, ytterst på øya Moster i Bømlo.Saxo Grammaticus fortalte at Olav i starten sto for styret i Norge. Han hersket med full kongelig makt og myndighet, men han bar enda ikke kongenavn. Svein Tjugeskjegg søkte tilflukt hos ham, men ble avvist.Claus Krag skrev at det er så godt som umulig å bedømme hva Olav historisk og reelt egentlig betydde i de fem årene han var norsk konge 995–1000.Det er uvisst om han bare var konge over Vestlandet (det gamle riket til Harald Hårfagre), eller også styrte over Trøndelag og deler av Østlandet. Ingen av skaldekvadene knytter ham til Trøndelag. Området omkring Oslofjorden hørte til Danmark. Han sikret makten ved å gifte bort sin søster Astrid til Erling Skjalgsson, den mektigste mannen på Vestlandet. Ifølge Odd Snorresson fikk Erling som ombud området mellom Sognefjorden og Lindesnes. Det kan være at dette også var Olavs kongerike.
== Hedendom og kristendom ==
Vi vet ikke mye om hvordan Olav egentlig forholdt seg til hedendom og kristendom, og kildene spriker.
Olav ble i forbindelse med fredsslutningen i 993 opplært i den kristne tro av erkebiskop Sigeric av Canterbury og biskop Ælfheah av Winchester, og ble enten døpt eller konfirmert ved denne anledningen. Om Olav allerede var døpt tidligere, er omdiskutert. Den angelsaksiske krønike forteller at Ethelred II var hans fadder.
Adam av Bremen skrev ca. 1075 at somme sa at Olav var kristen, mens andre mente han var frafallen. Men alle var enige i at han var en spåmann, han leste i tegn og satte all sin lit til fuglevarsler. Derav fikk han også økenavnet Olav Kråkebein. Han drev også med trolldomskunst og hadde med seg seidemenn.Vi vet at kristningen av Norge var påbegynt lenge før Olavs tid. Men Olavs navn knyttes i sagaene til det såkalte tinget på Dragseid som påbød kristendommen, og som kirkegrunnlegger på Moster. Siden Dragseid ellers er et ukjent tingsted og det på Moster ikke er arkeologiske spor etter en tidlig kirke, kan det være at dette er oppdiktet.
Det kan være at han etablerte et kirkelig nærvær av en viss betydning langs kysten. Videre skal han ha sendte misjonæren Tangbrand til Island. Det hadde betydning for islendingenes endring av lovene, slik at de ble basert på kristendommen.
== Olavs død ==
Olav døde i et sjøslag. Middelalderkildene spriker om hvor slaget var, og hvem som deltok i slaget:
Skalden Hallfröðr Óttarsson vandræðaskáld skrev i Erfidrápa Ólálfs Tryggvasonar (Arvedrapa til Olaf Tryggvasson) at Olav sloss mot to konger og en jarl, men uten at de er navngitt.
Skalden Halldórr ókristni skrev i Eiríksflokkr at striden var med jarlen, med hjelp av svenske og danske styrker. Jarlen er ikke navngitt.
Adam av Bremen skrev om lag år 1075 at Olav døde i et slag i Øresund. Olav angrep da kong Svein Tjugeskjegg av Danmark.
Theodoricus skrev ca. 1180 at slaget var ved øya Svold som ligger nær Slavia, som vi på vårt morsmål kaller Vinnlandia.
Med Sæmund Frode (død 1133) som kilde, oppgir Nóregs konungatal fra omkring 1190 at slaget var mot jarlen Eirik Håkonsson, og at Olav falt i Svoldervågen.
Snorre skrev ca. 1230 at kong Svein Tjugeskjegg, kong Olof Skötkonung av Sverige og ladejarlen Eirik Håkonsson var motstanderne i slaget.Kildene er samstemte om at Olav hoppet i sjøen, etter at det ble klart at slaget var tapt. Bjørn Bandlien og Per G. Norseng konkluderte med at Kong Olav falt i et sjøslag ved Svolder i år 1000, etter å ha blitt slått av en allianse bestående av danskekongen Svein Tjugeskjegg, den svenske kongen Olof Skötkonung og ladejarlen Eirik Håkonsson. Øystein Morten mente at sannsynligvis var slaget i Øresund i 999. Egil Kraggerud mente slaget trolig fant sted i en gang i perioden 998-1004.Adam av Bremen skrev at Svein Tjugeskjegg overtok Olavs rike. Snorre mente at riket ble delt mellom Svein Tjugeskjegg, Olof Skötkonung og Eirik Håkonsson. Claus Krag skrev at etter Olavs fall ble Svend Tveskæg norsk overkonge, mens Eirik og Svein jarler skulle styre landet fra Lindesnes og nordover på hans vegne. I Viken fortsatte det å sitte danske underkonger slik som tidligere.
== Olav i kunsten ==
Snorre Sturlasons Olav Tryggvasons saga (ca 1230) er en del av Snorres Heimskringla. Andre sagaer om ham er Odd munks saga om Olav Tryggvason (ca 1190), Dråpa om Olav Tryggvason (ca 1200) og Den større saga om Olav Tryggvason (ca 1300).
Kvadet «Ormurin langi» («Ormen Lange») er skrevet av Jens Christian Djurhuus omkring 1830. Kvadet har 86 vers på færøysk. De første 13 versene av balladen ble oversatt til norsk (landsmål) av Per Sivle og trykt i avisa Fedraheimen i april 1885. Den beskriver et slag mellom kongene. Den er brukt i den tradisjonelle færøydansen.Olav Tryggvason-monumentet, også kalt «Olav Tryggvason-støtten» og liknende, er et monument over Olav Tryggvason utformet av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965) og reist på Torvet i Trondheim i 1921.
Det 18 meter høye minnesmerket består av en skulptur av Olav Tryggvason plassert øverst på en søyle med en sokkelfot. Kongen er framstilt med sverd og kors-prydet rikseple i hendene. Ved kongens føtter ligger et avhugget hode med en hammer. Det er tolket som å være av guden Tor med hammeren Mjølner som symboliserer kongens seier over hedendommen, et trollhode eller av trellen Kark.Den norske komponisten Ragnar Søderlind har skrevet operaen Olav Tryggvason. Den er i to akter hvor Edvard Griegs og Bjørnstjerne Bjørnsons operafragment er innarbeidet. Librettoen til operaen er skrevet av K. J. Moe. Operaen ble skrevet 1995-1998 og har opus 69. Den ble uroppført 26. september 2000 i Grieghallen i Bergen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Sveaas Andersen (1977). Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130. Universitetsforlaget. ISBN 8200024121.
Sverre Bagge, The Making of a Missionary King, The Journal of English and Germanic Philology, Vol. 105, No. 4, 2006, s. 473-513
=== Sagaer om Olav ===
Den islandske munken Odd Snorresson skrev ca. 1190 den eldste sagaen om Olav; denne er skrevet på latin, og var kilde for flere av de senere sagaene.
Theodoricus monachus' kongekrønike, Ågrip og Historia Norvegiæ er noenlunde samtidige.
De islandske diktet Dråpa om Olav Tryggvason fra ca. år 1200 er bare delvis bevart.
Snorre Sturlasons Olav Tryggvasons saga i Heimskringla er skrevet ca. år 1230.
Den større saga om Olav Tryggvason er fra ca. år 1300, og samler Snorres arbeid, andre tekster, og muligens muntlig tradisjon.
== Eksterne lenker ==
(en) Olaf I of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Olav I av Norge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Olav Anton Andersen (født 6. juli 1950 i Skånland) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
| 4,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Interactive_Systems_Corporation
|
2023-02-04
|
Interactive Systems Corporation
|
['Kategori:1977 i USA', 'Kategori:1988 i USA', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Selskaper etablert i 1977', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1988', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tidligere IT-selskaper fra USA']
|
Interactive Systems Corporation (ISC) er et tidligere IT-selskap fra USA med base i Santa Monica, California. Selskapet ble grunnlagt i 1977 av Peter G. Weiner, en forsker ved RAND Corporation som tidligere hadde grunnlagt informatikkdepartementet ved Yale University. Selskapet var den første utvikler av UNIX utenfor AT&T.
ISC ble i 1988 oppkjøpt av Eastman Kodak Company, som solgte sine rettigheter til UNIX til Sun Microsystems den 26. september 1991. Kodak solgte sine resterende rettigheter fra ISC til SHL Systemhouse i 1993.Flere tidligere personer i ledelsen av ISC grunnla Segue Software, som sammen med Lotus Development utviklet UNIX-versjonen av Lotus 1-2-3. De samarbeidet også med Peter Norton Computing i utviklingen av Unix-versjonen av Norton Utilities.
|
Interactive Systems Corporation (ISC) er et tidligere IT-selskap fra USA med base i Santa Monica, California. Selskapet ble grunnlagt i 1977 av Peter G. Weiner, en forsker ved RAND Corporation som tidligere hadde grunnlagt informatikkdepartementet ved Yale University. Selskapet var den første utvikler av UNIX utenfor AT&T.
ISC ble i 1988 oppkjøpt av Eastman Kodak Company, som solgte sine rettigheter til UNIX til Sun Microsystems den 26. september 1991. Kodak solgte sine resterende rettigheter fra ISC til SHL Systemhouse i 1993.Flere tidligere personer i ledelsen av ISC grunnla Segue Software, som sammen med Lotus Development utviklet UNIX-versjonen av Lotus 1-2-3. De samarbeidet også med Peter Norton Computing i utviklingen av Unix-versjonen av Norton Utilities.
== Referanser ==
|
Interactive Systems Corporation (ISC) er et tidligere IT-selskap fra USA med base i Santa Monica, California. Selskapet ble grunnlagt i 1977 av Peter G.
| 4,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98demarksomr%C3%A5de
|
2023-02-04
|
Ødemarksområde
|
['Kategori:1991 i Finland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991', 'Kategori:Ødemarksområder i Finland']
|
Ødemarksområde (finsk: Erämaa-alueet, svensk: Ödemarksområde) er en form for områdevern i Finland. De ligger i avsidesliggende områder, men har ikke like strenge verneregler som naturreservater. Områdene ble etablert i 1991, og alle ligger nord i Lappland. Det er 12 områder av denne typen, med et samlet areal på 14 890 km². Alle ødemarksområdene administreres av Forststyrelsen.
Områdene ble opprettet i henhold til ødemarksloven (17.1.1991/62) for å bevare deres ødemarkspreg, den samiske kulturen, de naturbaserte næringene og å utvikle en mangesidig utnyttelse av naturen og forutsetningene for dette. Utmål for gruve kan ikke gis og permanent vei kan ikke anlegges uten særskilt tillatelse. Reindrift, fiske, jakt og sanking av naturprodukter er tillatt i henhold til en særskilt plan, i likhet med naturvennlig skogsdrift.
|
Ødemarksområde (finsk: Erämaa-alueet, svensk: Ödemarksområde) er en form for områdevern i Finland. De ligger i avsidesliggende områder, men har ikke like strenge verneregler som naturreservater. Områdene ble etablert i 1991, og alle ligger nord i Lappland. Det er 12 områder av denne typen, med et samlet areal på 14 890 km². Alle ødemarksområdene administreres av Forststyrelsen.
Områdene ble opprettet i henhold til ødemarksloven (17.1.1991/62) for å bevare deres ødemarkspreg, den samiske kulturen, de naturbaserte næringene og å utvikle en mangesidig utnyttelse av naturen og forutsetningene for dette. Utmål for gruve kan ikke gis og permanent vei kan ikke anlegges uten særskilt tillatelse. Reindrift, fiske, jakt og sanking av naturprodukter er tillatt i henhold til en særskilt plan, i likhet med naturvennlig skogsdrift.
== Liste over ødemarksområder ==
Hammastunturi ødemarksområde
Kaldoaivi ødemarksområde
Kemihaara ødemarksområde
Käsivarsi ødemarksområde
Muotkatunturi ødemarksområde
Paistunturi ødemarksområde
Pulju ødemarksområde
Pöyrisjärvi ødemarksområde
Tarvantovaara ødemarksområde
Tsarmitunturi ødemarksområde
Tuntsa ødemarksområde
Vätsäri ødemarksområde
== Se også ==
Verneområder i Finland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Wilds of Lapland - Far Away from Everything, outdoors.fi (
|
Ødemarksområde (finsk: Erämaa-alueet, svensk: Ödemarksområde) er en form for områdevern i Finland. De ligger i avsidesliggende områder, men har ikke like strenge verneregler som naturreservater.
| 4,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Anne_Gaup
|
2023-02-04
|
Inger Anne Gaup
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere']
|
Inger Anne Nilsdatter Sara Gaup (født 2. april 1942 i Masi i Kautokeino, død 19. oktober 2019) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i perioden 1993–1997.
Gaup var bosatt i Masi, var reineier og husmor. Hun var styremedlem i Masi sameforening fra midten av 1980-tallet, og leder i foreningen fra 1990 til 1994. I årene 1991 til 1995 var hun medlem i Natur- og miljøutvalget i Kautokeino kommune.
|
Inger Anne Nilsdatter Sara Gaup (født 2. april 1942 i Masi i Kautokeino, død 19. oktober 2019) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i perioden 1993–1997.
Gaup var bosatt i Masi, var reineier og husmor. Hun var styremedlem i Masi sameforening fra midten av 1980-tallet, og leder i foreningen fra 1990 til 1994. I årene 1991 til 1995 var hun medlem i Natur- og miljøutvalget i Kautokeino kommune.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Inger Anne Nilsdatter Sara Gaup (født 2. april 1942 i Masi i Kautokeino, død 19.
| 4,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utm%C3%A5l
|
2023-02-04
|
Utmål
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gruvedrift', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Utmål er et område hvor en rettighetshaver har enerett til å utvinne mineralforekomster. I den nye mineralloven av 2009 er utmål erstattet av utvinningsrett, som utstedes av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.
|
Utmål er et område hvor en rettighetshaver har enerett til å utvinne mineralforekomster. I den nye mineralloven av 2009 er utmål erstattet av utvinningsrett, som utstedes av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.
== Referanser ==
|
Utmål er et område hvor en rettighetshaver har enerett til å utvinne mineralforekomster. I den nye mineralloven av 2009 er utmål erstattet av utvinningsrett, som utstedes av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.
| 4,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haitam_Aleesami
|
2023-02-04
|
Haitam Aleesami
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Amiens SC', 'Kategori:Fotballspillere for Apollon Limassol', 'Kategori:Fotballspillere for FK Rostov', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for Holmlia SK', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for Nordstrand IF', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for US Palermo', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av marokkansk opphav', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Frankrike', 'Kategori:Norske fotballspillere i Italia', 'Kategori:Norske fotballspillere i Russland', 'Kategori:Norske fotballspillere i Sverige', 'Kategori:Norske fotballspillere på Kypros', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Haitam Aleesami (født 31. juli 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for den kypriotiske klubben Apollon Limassol.Han har marokkansk bakgrunn.
|
Haitam Aleesami (født 31. juli 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for den kypriotiske klubben Apollon Limassol.Han har marokkansk bakgrunn.
== Klubbkarriere ==
Aleesami startet sin spillerkarriere i Nordstrand og Holmlia før han siden meldte overgang til Skeid. Han fikk sin debut på førstelaget til Skeid under 2. divisjon fotball for menn 2010 og ble kåret til årets unge spiller i Skeid den påfølgende sesongen. I august 2012 meldte han overgang til Fredrikstad som erstatning for Benjamin Dahl Hagen, som dro tilbake til Vålerenga etter et låneopphold hos Fredrikstad. Aleesami debuterte i Tippeligaen i en hjemmekamp mot Tromsø den 5. august 2012, hvor han også ga en målgivende pasning til Tarik Elyounoussi.Den 18. august 2014 skrev Aleesami under på en fireårskontrakt med den svenske storklubben IFK Göteborg som tiltenkt erstatter av Ludwig Augustinsson, som meldte overgang til FC København. Aleesami sluttet seg til klubben først etter at høstsesongen hos Fredrikstad var over.Den 4. august 2016 meldte Aleesami overgang til den italienske klubben US Città di Palermo.8. juli 2019 skrev han under for den franske klubben Amiens SC.
== Meritter ==
IFK GöteborgSvenska Cupen (1): 2014/2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haitam Aleesami – FIFA
(en) Haitam Aleesami – UEFA
(en) Haitam Aleesami – Transfermarkt
(en) Haitam Aleesami – national-football-teams.com
(en) Haitam Aleesami – WorldFootball.net
(en) Haitam Aleesami – FootballDatabase.eu
(en) Haitam Aleesami – Soccerway
(en) Haitam Aleesami – EU-Football.info
(en) Haitam Aleesami – PlaymakerStats.com
Spillerprofil hos NFFs nettsider
Spillerprofil hos SvFFs nettsider
Spillerprofil hos Eliteprospects.com
Spillerprofil hos Ffksupporter.no
|
| ungdomsår2 =2008| ungdomsklubb2 =
| 4,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A4sivarsi_%C3%B8demarksomr%C3%A5de
|
2023-02-04
|
Käsivarsi ødemarksområde
|
['Kategori:1991 i Finland', 'Kategori:21°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Enontekis geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Lappland (Finland)', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991', 'Kategori:Ødemarksområder i Finland']
|
Käsivarsi ødemarksområde (finsk: Käsivarren erämaa-alue) er det nest største ødemarksområdet i Finland. Det ligger i Enontekis kommune i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland. Det har et areal på 2 206 km². Det er det best besøkte ødemarksområdet i Finland. Området administreres av Forststyrelsen.Området grenser i nordøst mot den norske Reisa nasjonalpark.
Alle finske fjell med høyde over 1 000 meter ligger innenfor Käsivarsi ødemarksområde, bortsett fra Saana ved Kilpisjärvi som ligger like i nærheten.
Käsivarsi er det finske ordet for arm, og henviser til områdets beliggenhet i «den finske armen», det smale området som strekker seg mot nordvest mellom Norge og Sverige.
|
Käsivarsi ødemarksområde (finsk: Käsivarren erämaa-alue) er det nest største ødemarksområdet i Finland. Det ligger i Enontekis kommune i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland. Det har et areal på 2 206 km². Det er det best besøkte ødemarksområdet i Finland. Området administreres av Forststyrelsen.Området grenser i nordøst mot den norske Reisa nasjonalpark.
Alle finske fjell med høyde over 1 000 meter ligger innenfor Käsivarsi ødemarksområde, bortsett fra Saana ved Kilpisjärvi som ligger like i nærheten.
Käsivarsi er det finske ordet for arm, og henviser til områdets beliggenhet i «den finske armen», det smale området som strekker seg mot nordvest mellom Norge og Sverige.
== Referanser ==
|
Käsivarsi ødemarksområde (finsk: Käsivarren erämaa-alue) er det nest største ødemarksområdet i Finland. Det ligger i Enontekis kommune i Lappland.
| 4,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verneomr%C3%A5der_i_Finland
|
2023-02-04
|
Verneområder i Finland
|
['Kategori:Verneområder i Finland']
|
Verneområder i Finland omfatter nasjonalparker, naturreservater og andre områder, som har som formål å bevare områder innen alle Finlands økosystemer og biotoper.
Finlands verneområder omfatter:
Nasjonalparker (Kansallispuisto/Nationalpark) - 8,170 km²
Naturreservater (Luonnonpuisto/Naturreservat) - 1,530 km²
Verneområder for myr (Soidensuojelualue/Myrskyddsområde) - 4,490 km²
Verneområder for urterike skogsområder (Lehtojensuojelualue/Lundskyddsområde) - 13 km²
Verneområder for gamle skoger (Vanhat metsät/Gamla skogar) - 100 km²
Verneområder for sel (Hylkeidensuojelualue/Sälskyddsområde) - 190 km²
Andre verneområder på statlig grunn - 468 km²Av områdene ligger totalt 14,961 km² på statlig grunn, mens 1,220 km² ligger på privateide områder.
|
Verneområder i Finland omfatter nasjonalparker, naturreservater og andre områder, som har som formål å bevare områder innen alle Finlands økosystemer og biotoper.
Finlands verneområder omfatter:
Nasjonalparker (Kansallispuisto/Nationalpark) - 8,170 km²
Naturreservater (Luonnonpuisto/Naturreservat) - 1,530 km²
Verneområder for myr (Soidensuojelualue/Myrskyddsområde) - 4,490 km²
Verneområder for urterike skogsområder (Lehtojensuojelualue/Lundskyddsområde) - 13 km²
Verneområder for gamle skoger (Vanhat metsät/Gamla skogar) - 100 km²
Verneområder for sel (Hylkeidensuojelualue/Sälskyddsområde) - 190 km²
Andre verneområder på statlig grunn - 468 km²Av områdene ligger totalt 14,961 km² på statlig grunn, mens 1,220 km² ligger på privateide områder.
== Se også ==
Ødemarksområde
Allemannsretten
Natura 2000
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
A Network of Protected Areas Conserves Finland’s Nature Arkivert 18. mai 2015 hos Wayback Machine., Forststyrelsen
outdoors.fi
|
Verneområder i Finland omfatter nasjonalparker, naturreservater og andre områder, som har som formål å bevare områder innen alle Finlands økosystemer og biotoper.
| 4,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nagoya_universitet
|
2023-02-04
|
Nagoya universitet
|
['Kategori:136°Ø', 'Kategori:1939 i Japan', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10', 'Kategori:Universiteter i Japan', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1939', 'Kategori:Utdanningsstubber']
|
Nagoya universitet (名古屋大学, Nagoya daigaku) er et universitet i Nagoya i Japan. Det ble grunnlagt i 1939 som Det Nagoya keiserlige universitet. Universitetet har ti fakulteter. Nagoya universitet regnes for å være et av Japans ledende universiteter.
|
Nagoya universitet (名古屋大学, Nagoya daigaku) er et universitet i Nagoya i Japan. Det ble grunnlagt i 1939 som Det Nagoya keiserlige universitet. Universitetet har ti fakulteter. Nagoya universitet regnes for å være et av Japans ledende universiteter.
== Nobelprisen ==
Seks studenter og lærere ved Nagoya universitet har mottatt Nobelprisen.
Hiroshi Amano, 2014 Fysikk
Isamu Akasaki, 2014 Fysikk
Makoto Kobayashi, 2008 Fysikk
Toshihide Maskawa, 2008 Fysikk
Osamu Shimomura, 2008 Kjemi
Ryoji Noyori, 2001 Kjemi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nagoya University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
er et universitet i Nagoya i Japan. Det ble grunnlagt i 1939 som Det Nagoya keiserlige universitet.
| 4,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rzepin_stasjon
|
2023-02-04
|
Rzepin stasjon
|
['Kategori:14°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Polen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1870', 'Kategori:Sider med kart']
|
Rzepin stasjon er en jernbanestasjon i Rzepin nordvest i Polen. Den blir betjent av fjern-, lokal- og regionaltrafikk. Den ble åpnet den 26. juni 1870. Stasjonen har tre plattformer. Tog fra Amsterdam, Basel, Paris og Berlin til Warszawa, Minsk og Moskva stopper på stasjonen. Den eies av PCC.
|
Rzepin stasjon er en jernbanestasjon i Rzepin nordvest i Polen. Den blir betjent av fjern-, lokal- og regionaltrafikk. Den ble åpnet den 26. juni 1870. Stasjonen har tre plattformer. Tog fra Amsterdam, Basel, Paris og Berlin til Warszawa, Minsk og Moskva stopper på stasjonen. Den eies av PCC.
|
thumb|Polske og tyske tog på stasjonen
| 4,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Certolizumab_pegol
|
2023-02-04
|
Certolizumab pegol
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bioteknologi', 'Kategori:Legemidler']
|
Certolizumab pegol, varemerke Cimzia, er et terapeutisk monoklonalt antistoff til tumor nekrosefaktor alfa (TNF-α). Legemiddelet er utviklet av den belgiske produsenten UCB for behandling av Crohns sykdom og reumatoid artritt.
|
Certolizumab pegol, varemerke Cimzia, er et terapeutisk monoklonalt antistoff til tumor nekrosefaktor alfa (TNF-α). Legemiddelet er utviklet av den belgiske produsenten UCB for behandling av Crohns sykdom og reumatoid artritt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cimzia i Felleskatalogen
Cimzia i Felleskatalogen, pasientutgave
Cimzia Inj - Legeforeningen.no
|
Certolizumab pegol, varemerke Cimzia,CIMZIA® (certolizumab pegol) | Official Website from UCB er et terapeutisk monoklonalt antistoff til tumor nekrosefaktor alfa (TNF-α). Legemiddelet er utviklet av den belgiske produsenten UCB for behandling av Crohns sykdom og reumatoid artritt.
| 4,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eastern_Air_Lines
|
2023-02-04
|
Eastern Air Lines
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1930', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 1991', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Tidligere flyselskaper fra USA', 'Kategori:USA-stubber']
|
Eastern Air Lines var et flyselskap fra USA som ble grunnlagt i 1926 og som gikk konkurs i 1991. I 1977 ble Eastern Air Lines det første flyselskap i USA med fly fra den europeiske fabrikanten Airbus.
|
Eastern Air Lines var et flyselskap fra USA som ble grunnlagt i 1926 og som gikk konkurs i 1991. I 1977 ble Eastern Air Lines det første flyselskap i USA med fly fra den europeiske fabrikanten Airbus.
== Flåte ==
Eastern Air Lines hadde blant annet følgende flytyper i sin flåte:
Airbus A300
Boeing 727
Boeing 747
Boeing 757
Douglas DC-7
Douglas DC-8
Douglas DC-9
Douglas DC-10
Lockheed L-188 Electra
Lockheed L-1011 TriStar
== Eksterne lenker ==
(en) Eastern Air Lines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
thumb|Eastern Air Lines [[Airbus A300|Airbus A300B4-100 ved Miami internasjonale lufthavn i 1990]]
| 4,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IBSF
|
2023-02-04
|
IBSF
|
['Kategori:Omdirigeringer fra forkortelser for idrett og sport', 'Kategori:Pekere']
|
IBSF er en firebokstavers forkortelse og er en kortform for:
International Billiards and Snooker Federation
International Bobsleigh & Skeleton Federation – det offisielle engelske navnet for Fédération internationale de bobsleigh et de tobogganing
|
IBSF er en firebokstavers forkortelse og er en kortform for:
International Billiards and Snooker Federation
International Bobsleigh & Skeleton Federation – det offisielle engelske navnet for Fédération internationale de bobsleigh et de tobogganing
|
IBSF er en firebokstavers forkortelse og er en kortform for:
| 4,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Checker_Taxi
|
2023-02-04
|
Checker Taxi
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Drosjeselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1922', 'Kategori:Selskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2009']
|
Checker Taxi var et amerikansk drosjeselskap. Det benyttet Checker Marathon-biler, bygget av Checker Motors Corporation i Kalamazoo i Michigan. Både Checker Taxi og dets morselskap Checker Motors Corporation var eiet av Morris Markin.
|
Checker Taxi var et amerikansk drosjeselskap. Det benyttet Checker Marathon-biler, bygget av Checker Motors Corporation i Kalamazoo i Michigan. Både Checker Taxi og dets morselskap Checker Motors Corporation var eiet av Morris Markin.
== Se også ==
Yellow cab
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Checker Marathon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Checker Taxi var et amerikansk drosjeselskap. Det benyttet Checker Marathon-biler, bygget av Checker Motors Corporation i Kalamazoo i Michigan.
| 4,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sri_Lankas_herrelandslag_i_fotball
|
2023-02-04
|
Sri Lankas herrelandslag i fotball
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Herrelandslag i fotball', 'Kategori:Sport på Sri Lanka']
|
Sri Lankas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Sri Lanka, som ligger på en øy nord i Indiahavet, sydøst for India. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Sri Lankas fotballforbund (FFSL), som ble opprettet i 1939 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1952 og 1954. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller asiamesterskap.
Sri Lankas lag gikk under navnet Ceylons herrelandslag i fotball frem til 1972, da landet tok navnet Sri Lanka.
|
Sri Lankas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Sri Lanka, som ligger på en øy nord i Indiahavet, sydøst for India. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Sri Lankas fotballforbund (FFSL), som ble opprettet i 1939 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1952 og 1954. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller asiamesterskap.
Sri Lankas lag gikk under navnet Ceylons herrelandslag i fotball frem til 1972, da landet tok navnet Sri Lanka.
== Historie ==
Sri Lanka, eller Ceylon, spilte sin første offisielle landskamp hjemme mot nabolandet India den 1. januar 1952 (0–2). Sri Lanka deltok for første gang i VM-kvalifisering i 1993, hvor laget spilte flere kamper i et innledende gruppespill, men endte sist i sin gruppe med Japan (vinner), De forente arabiske emirater, Thailand og Bangladesh, og gikk derfor ikke videre. Siden Sri Lanka hverken har kvalifisert seg til et sluttspill i verdensmesterskapet eller asiamesterskapet, regnes de derfor for å være et av verdens svakeste lag i henhold til FIFAs verdensranking. (188/209 per 7. mai 2015).
== Verdensmesterskapet i fotball ==
1930 til 1990 – Deltok ikke i kvalifisering
1994 til 2014 – Utslått i kvalifisering
== Asiamesterskapet i fotball ==
1956 til 1992 – Deltok ikke i kvalifisering
1996 til 2004 – Utslått i kvalifisering
2007 – Deltok ikke i kvalifisering
2011 til 2015 – Utslått i kvalifisering
== Kjente spillere ==
Channa Ediri Bandanage
Cristeen Fernando
Chathura Gunaratne
Kasun Jayasuriya
Malik Migara
Dudley Lincoln Steinwall
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sri Lankas profil hos FIFA.com Arkivert 13. juli 2013 hos Wayback Machine.
|
Sri Lankas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Sri Lanka, som ligger på en øy nord i Indiahavet, sydøst for India. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Sri Lankas fotballforbund (FFSL), som ble opprettet i 1939 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1952 og 1954.
| 4,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gilmore_Car_Museum
|
2023-02-04
|
Gilmore Car Museum
|
['Kategori:42°N', 'Kategori:85°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barry County (Michigan)', 'Kategori:Bilmuseer', 'Kategori:Museer etablert i 1966', 'Kategori:Museer i Michigan', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart']
|
Gilmore Car Museum er et bilmuseum i Hickory Corners i den amerikanske delstaten Michigan som huser en av Michigans største samlinger av klassiske biler og veteranbiler, samt motorsykler fra alle områder, 300 i tallet. De er samlet i et dusin bygninger over er område på 36 mål.De utstilte objekter omfatter biler fra 1890-tallet til Duesenberg, Hudson og klassikere fra 1940-, 1950- og 1960-tallet såvel som biler bygget i Kalamazoo. Også i utstillingen er det den største samling av Model A Ford. Likeledes biler som ble brukt under depresjonen, da tusenvis av amerikanere flyktet vestover fra Oklahoma og andre stater under Dust Bowl på 1920- og 1930-tallet.
På området er det en 1941 Blue Moon Diner restaurant og en gjenskapt Shell Gas Station fra 1930 hvor bensinen fortsatt koster 18 cents per gallon.
|
Gilmore Car Museum er et bilmuseum i Hickory Corners i den amerikanske delstaten Michigan som huser en av Michigans største samlinger av klassiske biler og veteranbiler, samt motorsykler fra alle områder, 300 i tallet. De er samlet i et dusin bygninger over er område på 36 mål.De utstilte objekter omfatter biler fra 1890-tallet til Duesenberg, Hudson og klassikere fra 1940-, 1950- og 1960-tallet såvel som biler bygget i Kalamazoo. Også i utstillingen er det den største samling av Model A Ford. Likeledes biler som ble brukt under depresjonen, da tusenvis av amerikanere flyktet vestover fra Oklahoma og andre stater under Dust Bowl på 1920- og 1930-tallet.
På området er det en 1941 Blue Moon Diner restaurant og en gjenskapt Shell Gas Station fra 1930 hvor bensinen fortsatt koster 18 cents per gallon.
== Model A Ford Museum ==
Model A Ford Museum er et eget museum på området. Det rommer på 13 000 kvadratfot utelukkende med Ford Model A bygget fra 1928 til 1931.
Det er delvis sponset av Model A Ford Foundation, som har sitt hovedkvarter i Nonantum i Massashusets.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Gilmore Car Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Gilmore Car Museum er et bilmuseum i Hickory Corners i den amerikanske delstaten Michigan som huser en av Michigans største samlinger av klassiske biler og veteranbiler, samt motorsykler fra alle områder, 300 i tallet. De er samlet i et dusin bygninger over er område på 36 mål.
| 4,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vemund_Skard
|
2023-02-04
|
Vemund Skard
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lingvister', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo']
|
Vemund Skard (født 29. november 1909 i Kristiansand, død 21. mai 1992) var en norsk språkforsker. Han utga en Norsk språkhistorie i fire bind.
Vemund Skard var sønn av skoledirektør Matias Skard (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og bror av teologen Bjarne Skard og filologen Sigmund Skard. Han ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1941. Fra 1942 til 1948 var han lærer ved Nordstrand skole og Vestheim skole i Oslo. I 1949 var han vikar for professor Sigurd Kolsrud, og fra 1951 til 1952 for professor Olav Midttun. Han fikk doktorgraden i 1952 med en avhandling om dativ i norrønt. Fra 1953 var han oversettelsessekretær i Det Norske Bibelselskap. Fra 1958 var han ansatt ved Universitetet i Oslo, først som universitetslektor og fra 1972 som dosent i nordisk språkvitenskap.Skard foresto en ny utgave av farens Nynorsk ordbok, og utga Norsk litteratur gjennom 1000 år sammen med Eiliv Skard. Han skrev en Norsk språkhistorie i fire bind.
|
Vemund Skard (født 29. november 1909 i Kristiansand, død 21. mai 1992) var en norsk språkforsker. Han utga en Norsk språkhistorie i fire bind.
Vemund Skard var sønn av skoledirektør Matias Skard (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og bror av teologen Bjarne Skard og filologen Sigmund Skard. Han ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1941. Fra 1942 til 1948 var han lærer ved Nordstrand skole og Vestheim skole i Oslo. I 1949 var han vikar for professor Sigurd Kolsrud, og fra 1951 til 1952 for professor Olav Midttun. Han fikk doktorgraden i 1952 med en avhandling om dativ i norrønt. Fra 1953 var han oversettelsessekretær i Det Norske Bibelselskap. Fra 1958 var han ansatt ved Universitetet i Oslo, først som universitetslektor og fra 1972 som dosent i nordisk språkvitenskap.Skard foresto en ny utgave av farens Nynorsk ordbok, og utga Norsk litteratur gjennom 1000 år sammen med Eiliv Skard. Han skrev en Norsk språkhistorie i fire bind.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Studentene fra 1930. Oslo: 1955.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Vemund Skard i BIBSYS
|
Vemund Skard (født 29. november 1909 i Kristiansand, død 21.
| 4,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tadsjikistans_herrelandslag_i_fotball
|
2023-02-04
|
Tadsjikistans herrelandslag i fotball
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Tadsjikistan', 'Kategori:Herrelandslag i fotball']
|
Tadsjikistans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Tadsjikistan, som ligger i Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Tadsjikistans fotballforbund (FTF), som ble opprettet i 1936 og som ble en del av FIFA og AFC i 1994. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller asiamesterskap.
|
Tadsjikistans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Tadsjikistan, som ligger i Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Tadsjikistans fotballforbund (FTF), som ble opprettet i 1936 og som ble en del av FIFA og AFC i 1994. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller asiamesterskap.
== Historie ==
Tadsjikistan var en del av Sovjetunionen og deres herrelandslag fra 1922 til 1991, og en kort periode i 1992 som en del av Samveldet av uavhengige stater og deres herrelandslag. Tadsjikistan spilte sin første offisielle landskamp hjemme mot Usbekistan den 17. juni 1992 (2–2). Tadsjikistan deltok for første gang i VM-kvalifisering i 1997, hvor laget spilte flere kamper i et innledende gruppespill, men endte på andreplass i sin gruppe med Kina (vinner), Turkmenistan og Vietnam, og gikk derfor ikke videre.Til tross for at Tadsjikistan hverken har kvalifisert seg til et sluttspill i verdensmesterskapet eller asiamesterskapet, har landslaget spilt seg frem til positive plasseringer i AFC Challenge Cup, og de regnes derfor for å være et landslag under snittet i henhold til FIFAs verdensranking. (143/209 per 7. mai 2015).
== Verdensmesterskapet i fotball ==
1930 til 1990 – Var en del av Sovjetunionens herrelandslag i fotball
1994 – Deltok ikke i kvalifisering
1998 til 2014 – Utslått i kvalifisering
== Asiamesterskapet i fotball ==
1956 til 1988 – Var ikke medlem av CAF
1992 – Deltok ikke i kvalifisering
1996 til 2004 – Utslått i kvalifisering
2007 – Deltok ikke i kvalifisering
2011 til 2015 – Utslått i kvalifisering
== Kjente spillere ==
Arsen Avakov
Nuriddin Davronov
Sergei Mandreko
Vitaliy Parakhnevych
Rashid Rakhimov
Kamil Saidov
Alisher Tuychiev
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tadsjikistans profil hos FIFA.com Arkivert 22. mai 2008 hos Wayback Machine.
|
Tadsjikistans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Tadsjikistan, som ligger i Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Tadsjikistans fotballforbund (FTF), som ble opprettet i 1936 og som ble en del av FIFA og AFC i 1994.
| 4,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyperton
|
2023-02-04
|
Hyperton
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Marinbiologi']
|
Hyperton er et uttrykk brukt innen marinbiologi for å beskrive avfallstoffer som bardehvalene kvitter seg med under osmoregulering (osmose). For å regulere det osmotiske trykket i kroppen, drikker bardehvalen sjøvann. For å kvitte seg med salter er bardehvalen hyperton, det vil si at den har en svært konsentrert urin.
|
Hyperton er et uttrykk brukt innen marinbiologi for å beskrive avfallstoffer som bardehvalene kvitter seg med under osmoregulering (osmose). For å regulere det osmotiske trykket i kroppen, drikker bardehvalen sjøvann. For å kvitte seg med salter er bardehvalen hyperton, det vil si at den har en svært konsentrert urin.
|
Hyperton er et uttrykk brukt innen marinbiologi for å beskrive avfallstoffer som bardehvalene kvitter seg med under osmoregulering (osmose). For å regulere det osmotiske trykket i kroppen, drikker bardehvalen sjøvann.
| 4,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Criminal_Minds
|
2023-02-04
|
Criminal Minds
|
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA', 'Kategori:Thrillerserier fra USA']
|
Criminal Minds er en amerikansk krim- og thrillerserie som ble sendt på CBS fra 2005 til 2020. Serien omhandler etterforskningsenheten Behavioral Analysis Unit ved FBI, som rykker ut ved spesielt alvorlige forbrytelser for å bistå lokale etterforskere med å utarbeide en profil av gjerningspersonen.
Etterforskningsgruppen består av avdelingssjefen Aaron Hotchner (Thomas Gibson); FBIs ledende psykoanalytiker, David Rossi (Joe Mantegna); en ekspert på tvangslidelser, Derek Morgan (Shemar Moore); et geni med fotografisk hukommelse, dr. Spencer Reid (Matthew Gray Gubler); Jennifer «JJ» Jareau (A.J. Cook) og «Alex Blake» (Jeanne Tripplehorn), spesialist i lingvistikk. En tidligere sedelighetsetterforsker, Elle Greenaway (Lola Glaudini). David Rossi (Joe Mantegna ) erstattet Jason Gideon (Mandy Patinkin) etter at han valgte å forlate avdelingen. Emily Prentiss (Paget Brewster) ble i sesong 8 erstattet av «Alex Blake».
I sesong 6 ble rollefiguren Jennifer «JJ» Jareau erstattet av Ashley Seaver (Rachel Nichols), som senere forlot serien fordi JJ returnerte for fullt i sesong 7.
En spin-off-serie kalt Criminal Minds: Suspect Behavior ble lansert i 2011, med en rolleliste bestående av blant andre Forest Whitaker, Janeane Garofalo og Kirsten Vangsness.
Criminal Minds: Beyond Borders er en annen spin-off, og seriens pilotepisode ble sendt i sendetiden til Criminal Minds 8. april 2015.
|
Criminal Minds er en amerikansk krim- og thrillerserie som ble sendt på CBS fra 2005 til 2020. Serien omhandler etterforskningsenheten Behavioral Analysis Unit ved FBI, som rykker ut ved spesielt alvorlige forbrytelser for å bistå lokale etterforskere med å utarbeide en profil av gjerningspersonen.
Etterforskningsgruppen består av avdelingssjefen Aaron Hotchner (Thomas Gibson); FBIs ledende psykoanalytiker, David Rossi (Joe Mantegna); en ekspert på tvangslidelser, Derek Morgan (Shemar Moore); et geni med fotografisk hukommelse, dr. Spencer Reid (Matthew Gray Gubler); Jennifer «JJ» Jareau (A.J. Cook) og «Alex Blake» (Jeanne Tripplehorn), spesialist i lingvistikk. En tidligere sedelighetsetterforsker, Elle Greenaway (Lola Glaudini). David Rossi (Joe Mantegna ) erstattet Jason Gideon (Mandy Patinkin) etter at han valgte å forlate avdelingen. Emily Prentiss (Paget Brewster) ble i sesong 8 erstattet av «Alex Blake».
I sesong 6 ble rollefiguren Jennifer «JJ» Jareau erstattet av Ashley Seaver (Rachel Nichols), som senere forlot serien fordi JJ returnerte for fullt i sesong 7.
En spin-off-serie kalt Criminal Minds: Suspect Behavior ble lansert i 2011, med en rolleliste bestående av blant andre Forest Whitaker, Janeane Garofalo og Kirsten Vangsness.
Criminal Minds: Beyond Borders er en annen spin-off, og seriens pilotepisode ble sendt i sendetiden til Criminal Minds 8. april 2015.
== Unsub ==
I serien gjengår begrepet unsub som slang for Unknown Subject of an Investigation, eller den ukjente i etterforskningen.
== Episoder ==
Se Liste over Criminal Minds-episoder
== Roller ==
Mandy Patinkin - Jason Gideon (sesong 1 – sesong 3)
Thomas Gibson - Aaron Hotchner (sesong 1–12)
Shemar Moore - Derek Morgan (sesong 1 – sesong 11)
Matthew Gray Gubler - Dr. Spencer Reid (sesong 1 – )
A.J. Cook - Jennifer «JJ» Jareau (sesong 1 – )
Lola Glaudini - Elle Greenaway (sesong 1 – sesong 2)
Kirsten Vangsness - Penelope Garcia (sesong 1 – )
Paget Brewster - Emily Prentiss (sesong 2 – sesong 7, sesong 12 -)
Joe Mantegna - David Rossi (sesong 3 – )
Rachel Nichols - Ashley Seaver (sesong 6)
Jeanne Tripplehorn - Alex Blake (sesong 8 - )
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Criminal Minds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Criminal Minds: Beyond Borders er en amerikansk fjernsynsserie. Serien er en såkalt spin-off av Criminal Minds, og seriens pilotepisode ble sendt i sendetiden til Criminal Minds 8.
| 4,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C%C3%B2mhdhail_Alba
|
2023-02-04
|
Còmhdhail Alba
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2006', 'Kategori:Skotske myndigheter', 'Kategori:Transport i Skottland', 'Kategori:Transportmyndigheter']
|
Còmhdhail Alba (skotsk-gælisk) eller Transport Scotland (engelsk) er en etat i den skotske regjeringen med ansvar for transport. Etaten har til mandat å levere et trygt, effektivt, lønnsomt og bærekraftig transportsystem som bidrar til regjeringens mål om økt bærekraftig økonomisk vekst i hele Skottland.Etaten ble opprettet 1. januar 2006 og ledes av en direktør som rapporterer til Skottlands finansminister.
|
Còmhdhail Alba (skotsk-gælisk) eller Transport Scotland (engelsk) er en etat i den skotske regjeringen med ansvar for transport. Etaten har til mandat å levere et trygt, effektivt, lønnsomt og bærekraftig transportsystem som bidrar til regjeringens mål om økt bærekraftig økonomisk vekst i hele Skottland.Etaten ble opprettet 1. januar 2006 og ledes av en direktør som rapporterer til Skottlands finansminister.
== Organisering ==
Etaten er organisert i seks direktorater:
Jernbane
Stamvei- og bussdrift
Luftfart, maritim, frakt og kanaler
Transportpolitikk
Store transportinfrastrukturprosjekter
Finans og analytiske tjenester
Virksomhetsforbedring og interne tjenester
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
|
Còmhdhail Alba (skotsk-gælisk) eller Transport Scotland (engelsk) er en etat i den skotske regjeringen med ansvar for transport. Etaten har til mandat å levere et trygt, effektivt, lønnsomt og bærekraftig transportsystem som bidrar til regjeringens mål om økt bærekraftig økonomisk vekst i hele Skottland.
| 4,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Waterland
|
2023-02-04
|
Waterland
|
['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider med kart']
|
Waterland kan også vise til flere steder kalt Vaterland i Norge.Waterland er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland. Byen Monnickendam ligger i kommunen.
|
Waterland kan også vise til flere steder kalt Vaterland i Norge.Waterland er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland. Byen Monnickendam ligger i kommunen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside
|
Waterland er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland. Byen Monnickendam ligger i kommunen.
| 4,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordjyllands_Trafikselskab
|
2023-02-04
|
Nordjyllands Trafikselskab
|
['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske selskaper med offentlig eierskap', 'Kategori:Danske transportselskaper', 'Kategori:Kollektivtransportforvaltere i Danmark', 'Kategori:Region Nordjylland', 'Kategori:Selskaper etablert i 2007']
|
Nordjyllands Trafikselskab (NT) er et dansk trafikkselskap som står for all busstrafikk i Nordjylland, samt jernbanene under Nordjyske Jernbaner. Selskapet ble opprettet som følge av kommunereformen og overtok både navnet og oppgavene fra trafikkselskapet som ble drevet av Nordjyllands Amt.
NT eies av Region Nordjylland og de elleve kommunene i dekningsområdet, som samtidig er bestillere av trafikk med busser og lokalbaner med tilhørende planlegning av ruter og kjøreplaner. Aalborg kommune står dog selv for planlegning av ruter og kjøreplaner. Selve driften av bussene er outsourcet til private leverandører etter en kontrakt med NT. Den største leverandøren er Arriva, som blant annet driver en del av bybussene og metrobuss 2 i Aalborg. NT omfatter 267 busslinjer betjent av 398 busser, samt to jernbaner. Bussene har i gjennomsnitt årlig ca. 12,5 millioner påstigninger. NT har hovedsete i Kennedy Arkaden på John F. Kennedys Plads i Aalborg, bygningen hvor Aalborg bussterminal også holder til.
NT eier en del av Nordjyske Jernbaner, liksom selskapet har aksjer i Rejseplanen A/S og Rejsekortet A/S.
|
Nordjyllands Trafikselskab (NT) er et dansk trafikkselskap som står for all busstrafikk i Nordjylland, samt jernbanene under Nordjyske Jernbaner. Selskapet ble opprettet som følge av kommunereformen og overtok både navnet og oppgavene fra trafikkselskapet som ble drevet av Nordjyllands Amt.
NT eies av Region Nordjylland og de elleve kommunene i dekningsområdet, som samtidig er bestillere av trafikk med busser og lokalbaner med tilhørende planlegning av ruter og kjøreplaner. Aalborg kommune står dog selv for planlegning av ruter og kjøreplaner. Selve driften av bussene er outsourcet til private leverandører etter en kontrakt med NT. Den største leverandøren er Arriva, som blant annet driver en del av bybussene og metrobuss 2 i Aalborg. NT omfatter 267 busslinjer betjent av 398 busser, samt to jernbaner. Bussene har i gjennomsnitt årlig ca. 12,5 millioner påstigninger. NT har hovedsete i Kennedy Arkaden på John F. Kennedys Plads i Aalborg, bygningen hvor Aalborg bussterminal også holder til.
NT eier en del av Nordjyske Jernbaner, liksom selskapet har aksjer i Rejseplanen A/S og Rejsekortet A/S.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Nordjyllands Trafikselskab – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Nordjyllands Trafikselskab (NT) er et dansk trafikkselskap som står for all busstrafikk i Nordjylland, samt jernbanene under Nordjyske Jernbaner. Selskapet ble opprettet som følge av kommunereformen og overtok både navnet og oppgavene fra trafikkselskapet som ble drevet av Nordjyllands Amt.
| 4,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Usbekistans_herrelandslag_i_fotball
|
2023-02-04
|
Usbekistans herrelandslag i fotball
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Usbekistan', 'Kategori:Herrelandslag i fotball']
|
Usbekistans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Usbekistan, som ligger i Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Usbekistans fotballforbund (UFF), som ble opprettet i 1946 og som ble en del av FIFA og AFC i 1994. Laget har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, men har ved flere anledninger deltatt i asiamesterskapet.
|
Usbekistans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Usbekistan, som ligger i Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Usbekistans fotballforbund (UFF), som ble opprettet i 1946 og som ble en del av FIFA og AFC i 1994. Laget har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, men har ved flere anledninger deltatt i asiamesterskapet.
== Historie ==
Usbekistan var en del av Sovjetunionen og deres herrelandslag fra 1922 til 1991, og en kort periode i 1992 som en del av Samveldet av uavhengige stater og deres herrelandslag. Usbekistan spilte sin første offisielle landskamp borte mot Tadsjikistan den 17. juni 1992 (2–2). Usbekistan deltok for første gang i VM-kvalifisering i 1997, hvor laget spilte flere kamper i et innledende gruppespill og vant sin gruppe med Jemen, Indonesia og Kambodsja. I mellomspillet endte landet nest sist og gikk derfor ikke videre.Landslaget har ved flere anledninger kvalifisert seg til asiamesterskapet, hvor de deltok for første gang i 1996. Deres beste plassering kom i 2011, da Usbekistan endte opp på en fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen 2–3 mot Sør-Korea. Usbekistans herrelandslag vant for øvrig Asialekene 1994 i Japan etter å ha slått Kina 4–2 i finalekampen. Usbekistan regnes for å være et av de bedre asiatiske landslagene i henhold til FIFAs verdensranking. (72/209 per 7. mai 2015).
== Verdensmesterskapet i fotball ==
1930 til 1990 – Var en del av Sovjetunionens herrelandslag i fotball
1994 – Deltok ikke i kvalifisering
1998 til 2014 – Utslått i kvalifisering
== Asiamesterskapet i fotball ==
1956 til 1988 – Var ikke medlem av CAF
1992 – Deltok ikke i kvalifisering
1996 til 2000 – Gruppespill
2004 til 2007 – Kvartfinale
2011 – Fjerdeplass
2015 – Kvartfinale
== Kjente spillere ==
Odil Ahmedov
Vitaliy Denisov
Server Djeparov
Azizbek Haydarov
Anzur Ismailov
Timur Kapadze
Ignatiy Nesterov
Mirzjalol Qosimov
Maksim Shatskikh
Sanzhar Tursunov
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Uzbekistan national football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Usbekistans profil hos FIFA.com Arkivert 19. august 2012 hos Wayback Machine.
|
Usbekistans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Usbekistan, som ligger i Sentral-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Usbekistans fotballforbund (UFF), som ble opprettet i 1946 og som ble en del av FIFA og AFC i 1994.
| 4,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_F._Kennedys_Plads
|
2023-02-04
|
John F. Kennedys Plads
|
['Kategori:57°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Aalborg', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser', 'Kategori:Sider med kart']
|
John F. Kennedys Plads er en plass i Aalborg sentrum. Plassen er oppkalt etter USAs president John F. Kennedy.Ved plassen ligger Aalborg stasjon, Aalborg bussterminal og Kennedy Arkaden. I nord fortsettes John F. Kennedys Plads av Boulevarden. I nordvest er der forbindelse til Prinsensgade og i øst er der forbindelse ad Jyllandsgade. Plassen er belagt med fliser av granitt og betong og er forbeholdt fotgjengere. Plassen huser også en rekke restauranter og Park Hotel Aalborg.
|
John F. Kennedys Plads er en plass i Aalborg sentrum. Plassen er oppkalt etter USAs president John F. Kennedy.Ved plassen ligger Aalborg stasjon, Aalborg bussterminal og Kennedy Arkaden. I nord fortsettes John F. Kennedys Plads av Boulevarden. I nordvest er der forbindelse til Prinsensgade og i øst er der forbindelse ad Jyllandsgade. Plassen er belagt med fliser av granitt og betong og er forbeholdt fotgjengere. Plassen huser også en rekke restauranter og Park Hotel Aalborg.
== Referanser ==
|
John F. Kennedys Plads er en plass i Aalborg sentrum.
| 4,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boulevarden_(Aalborg)
|
2023-02-04
|
Boulevarden (Aalborg)
|
['Kategori:57°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Aalborg', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Danmark']
|
Boulevarden er en boulevard i Aalborg sentrum. Boulevarden ble i 1911 gjennombrutt sydfra for å skape forbindelse mellom havnen og byens nye sentralstasjon.I nord fortsettes Boulevarden av Østerågade, mot syd er der forbindelse til John F. Kennedys Plads, hvor Aalborg stasjon og bussterminal ligger. Boulevarden ble renovert omkring 2005, og i den forbindelse ble kjørebanen innsnevret, således at der er brede fortau som i praksis brukes som gågate. En rekke varebutikker ligger langs Boulevarden, som også har en del tjenesteleverandører og restauranter. Boulevarden er i dag dominert av busstrafikk.
|
Boulevarden er en boulevard i Aalborg sentrum. Boulevarden ble i 1911 gjennombrutt sydfra for å skape forbindelse mellom havnen og byens nye sentralstasjon.I nord fortsettes Boulevarden av Østerågade, mot syd er der forbindelse til John F. Kennedys Plads, hvor Aalborg stasjon og bussterminal ligger. Boulevarden ble renovert omkring 2005, og i den forbindelse ble kjørebanen innsnevret, således at der er brede fortau som i praksis brukes som gågate. En rekke varebutikker ligger langs Boulevarden, som også har en del tjenesteleverandører og restauranter. Boulevarden er i dag dominert av busstrafikk.
== Referanser ==
|
Boulevarden er en boulevard i Aalborg sentrum. Boulevarden ble i 1911 gjennombrutt sydfra for å skape forbindelse mellom havnen og byens nye sentralstasjon.
| 4,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enare
|
2023-02-04
|
Enare
|
['Kategori:27°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Enare', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Enare (finsk: Inari; enaresamisk: Aanaar; skoltesamisk: Aanar; nordsamisk: Anár) er en kommune i landskapet Lappland i det nordlige Finland. Enare har vel 6 850 innbyggere og er i omfang den største finske kommunen med 17 334 km². Kommunen har grenser mot nabokommunene Enontekis, Kittilä, Sodankylä og Utsjok. I vest grenser Enare til Kautokeino og Karasjok og i nordøst til Sør-Varanger i Norge. I øst går grensa mot distriktet Petsjenga i Russland. Kommunesenteret heter Ivalo. Nordvest for byen ligger det mindre tettstedet Enare med rundt 500 innbyggere.
|
Enare (finsk: Inari; enaresamisk: Aanaar; skoltesamisk: Aanar; nordsamisk: Anár) er en kommune i landskapet Lappland i det nordlige Finland. Enare har vel 6 850 innbyggere og er i omfang den største finske kommunen med 17 334 km². Kommunen har grenser mot nabokommunene Enontekis, Kittilä, Sodankylä og Utsjok. I vest grenser Enare til Kautokeino og Karasjok og i nordøst til Sør-Varanger i Norge. I øst går grensa mot distriktet Petsjenga i Russland. Kommunesenteret heter Ivalo. Nordvest for byen ligger det mindre tettstedet Enare med rundt 500 innbyggere.
== Geografi ==
Den fiskerike Enaresjøen, som er Lapplands største innsjø, ligger i kommunen. Elvene Ivalojoki og Lemmenjoki munner ut i innsjøen, som har utløp gjennom Pasvikelva (finsk: Paatsjoki). Nord i kommunen renner Neidenelva (finsk: Näätämöjoki) inn i Norge. Urho Kekkonen nasjonalpark og Lemmenjoki nasjonalpark ligger begge i kommunen, likeså Vätsäri ødemarksområde. Store skogs- og villmarksområder, skogbruk og reindrift er viktige næringer. Turisme er blitt en viktig næring, spesielt knytta til vintersportsstedet Saariselkä.
E75 går gjennom kommunen. Ivalo lufthavn har daglige ruteflygninger til Helsingfors.
== Samisk språk og kultur ==
Urbefolkningen i Enare er samisk, og kommunen har fire offisielle språk: finsk, nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk. Bare 5,8 % av befolkningen er samisktalende, men nesten 30 % regner seg som samer. UNESCO klassifiserer enaresamisk og skoltesamisk som alvorlig utrydningstruede språk fordi de stort sett bare tales av eldre mennesker. Bygda Sevettijärvi er et senter for skoltesamisk språk og kultur
Det finske sametinget har sete i Enare; her ligger også det samiske museet Siida.
== Historie ==
Kommunen fikk vegforbindelse i 1929 da Ishavsvegen fra Sodankylä til Petsamo ble bygget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Inari – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Enare (finsk: Inari) er et tettsted i kommunen Enare i Finland. I 2013 hadde stedet 497 innbyggere.
| 4,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ettertenning_(skytev%C3%A5pen)
|
2023-02-04
|
Ettertenning (skytevåpen)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Skytevåpen']
|
Ettertenning er en forsinkelse fra et skytevåpens avtrekk blir utløst til patronen blir antent. Særlig eldre skytevåpen med åpne tennhetter er utsatt grunnet dårlig kvalitet på kruttet, men problemet kan også oppstå med moderne skytevåpen. Vanligvis er forsinkelsen så kort at den ikke legges merke til, men den kan vare i flere sekunder.
|
Ettertenning er en forsinkelse fra et skytevåpens avtrekk blir utløst til patronen blir antent. Særlig eldre skytevåpen med åpne tennhetter er utsatt grunnet dårlig kvalitet på kruttet, men problemet kan også oppstå med moderne skytevåpen. Vanligvis er forsinkelsen så kort at den ikke legges merke til, men den kan vare i flere sekunder.
== Se også ==
Vådeskudd
|
Ettertenning er en forsinkelse fra et skytevåpens avtrekk blir utløst til patronen blir antent. Særlig eldre skytevåpen med åpne tennhetter er utsatt grunnet dårlig kvalitet på kruttet, men problemet kan også oppstå med moderne skytevåpen.
| 4,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Checker_Marathon
|
2023-02-04
|
Checker Marathon
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bilmodeller', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1961']
|
Checker Marathon er drosjebil som ble bygget av Checker Motors Corporation i Kalamazoo i Michigan mellom 1961 og 1982.
Marathons ble bygget både som fire-dørs sedan og fire-dørs stasjonsvogn og den sjeldne åtte-dørs, 12-seters «Aerobus». For mange drosjeeiere var Checker den foretrukne drosjen for New York og mange andre amerikanske byer. Bilens størrelse, den rommet mange passasjerer, robust konstruksjon, uforandret gjennom årene. Spesielt 1958 og senere modeller forenklet anskaffelse av reservedeler, alt førte til at Marathon var ledende.
|
Checker Marathon er drosjebil som ble bygget av Checker Motors Corporation i Kalamazoo i Michigan mellom 1961 og 1982.
Marathons ble bygget både som fire-dørs sedan og fire-dørs stasjonsvogn og den sjeldne åtte-dørs, 12-seters «Aerobus». For mange drosjeeiere var Checker den foretrukne drosjen for New York og mange andre amerikanske byer. Bilens størrelse, den rommet mange passasjerer, robust konstruksjon, uforandret gjennom årene. Spesielt 1958 og senere modeller forenklet anskaffelse av reservedeler, alt førte til at Marathon var ledende.
== Eksterne lenker ==
(en) Checker Marathon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Checker Marathon er drosjebil som ble bygget av Checker Motors Corporation i Kalamazoo i Michigan mellom 1961 og 1982.
| 4,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tverlandet_kunstgress
|
2023-02-04
|
Tverlandet kunstgress
|
['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bodø', 'Kategori:Fotballstadioner i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Nordland', 'Kategori:Sport i Bodø']
|
Tverlandet kunstgress er en fotballbane som ligger på Tverlandet i Bodø kommune. Den er anlagt i forbindelse med Tverlandet skole og brukes av Tverlandet Idrettslag.
Banen er utstyrt med en belysning på 150 lux.
|
Tverlandet kunstgress er en fotballbane som ligger på Tverlandet i Bodø kommune. Den er anlagt i forbindelse med Tverlandet skole og brukes av Tverlandet Idrettslag.
Banen er utstyrt med en belysning på 150 lux.
== Eksterne lenker ==
«Tverlandet Kgb». Norges Fotballforbund. 2016. Besøkt 8. mai 2016.
|
| høyde =
| 4,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2015
|
2023-02-04
|
Tippeligaen 2015
|
['Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Tippeligaen 2015']
|
Tippeligaen 2015 var den 71. sesongen av den norske eliteserien i fotball. Den var den 26. sesongen som gikk under sponsornavnet Tippeligaen, og den sjuende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen bestod av de 13 beste lagene fra Tippeligaen 2014, de to beste lagene fra 1. divisjon 2014 samt vinneren av kvalifisering til Tippeligaen 2015. Sesongen startet 6. april og ble avsluttet 8. november. Regjerende mester var Molde, og de nyopprykkede lagene var Sandefjord, Tromsø og Mjøndalen.
Rosenborg vant sitt 23. seriemesterskap, mens Strømsgodset og Stabæk tok henholdsvis sølv- og bronsemedaljer. De to nederste lagene, Sandefjord og Mjøndalen, rykket ned til OBOS-ligaen 2016, mens nummer 14, Start, beholdt plassen etter å ha vunnet 4–2 sammenlagt over Jerv fra OBOS-ligaen 2015 i to kvalifiseringskamper.
|
Tippeligaen 2015 var den 71. sesongen av den norske eliteserien i fotball. Den var den 26. sesongen som gikk under sponsornavnet Tippeligaen, og den sjuende sesongen på rad med 16 deltakende lag. Ligaen bestod av de 13 beste lagene fra Tippeligaen 2014, de to beste lagene fra 1. divisjon 2014 samt vinneren av kvalifisering til Tippeligaen 2015. Sesongen startet 6. april og ble avsluttet 8. november. Regjerende mester var Molde, og de nyopprykkede lagene var Sandefjord, Tromsø og Mjøndalen.
Rosenborg vant sitt 23. seriemesterskap, mens Strømsgodset og Stabæk tok henholdsvis sølv- og bronsemedaljer. De to nederste lagene, Sandefjord og Mjøndalen, rykket ned til OBOS-ligaen 2016, mens nummer 14, Start, beholdt plassen etter å ha vunnet 4–2 sammenlagt over Jerv fra OBOS-ligaen 2015 i to kvalifiseringskamper.
== Bakgrunn ==
Allerede den 4. oktober i 26. serierunde kunne Molde juble for sitt tredje seriegull på fire sesonger etter å ha snudd kampen borte mot Viking. Odd var det laget som utfordret Molde lengst. Og hadde et godt grep om 2.-plassen med fire poeng ned til Rosenborg på 3.-plass forut de to siste rundene. I 29. serierunde møttes de to lagene til sølvkamp på Skagerak Arena. Rosenborg vant kampen 1-0 etter mål av Jørgen Skjelvik, og lå kun ett poeng bak Odd før siste serierunde. I siste serierunde fikk Rosenborg besøk av Strømsgodset som alt hadde sikret 4.-plass. Mens Odd dro til Molde for å sikre sølvet mot et Molde-lag som hadde feiret seriegull i over en måned. På Lerkendal tok Strømsgodset ledelsen etter 13 minutter ved Péter Kovács. Som med det ble den mestscorende utlendingen i Tippeligaens historie. Men etter en utligning av Mikael Dorsin var det status quo i sølvkampen til pause. I Molde scoret først Etzaz Hussain 1-0 etter 70 minutter. Og kun fem minutter senere la Daniel Chima Chukwu på til 2-0. Odd kunne likevel ta sølvmedaljene med hjem til Skien dersom Rosenborg ikke vant hjemme mot Strømsgodset. Men etter to mål av Mike Jensen og ett mål av Riku Riski, kunne Rosenborg feire sølv for andre år på rad.Også i nedrykkstriden var det spenning til siste slutt. I nest siste serierunde møttes Brann og Sogndal til nedrykksduell på Brann stadion. Med tap ville Brann rykke ned fra Tippeligaen for første gang siden 1986. Men ledet an av tidligere Sogndal-spiller Azar Karadaş kunne derimot Bergenserne puste lettet ut for denne gang etter en 2-1 seier. Sandnes Ulf som hadde ligget under nedrykksstreken siden 12. juni ledet med 2 mål borte mot Start i det kampen gikk inn i overtid. Men to mål i overtiden av Start sendte Sandnes Ulf og tidligere Start-trener Tom Nordlie ned til 1. divisjon etter tre sesonger i Tippeligaen. I siste serierunde var det fremdeles spenning i nedrykkstriden. To poeng skilte Brann på kvalifisering og Sogndal på direkte nedrykk. Brann dro til Haugesund for å sikre kvalifisering. Mens Sogndal fikk besøk av Stabæk hjemme på Fosshaugane Campus. Brann tok en tidlig 2-0 ledelse i Haugesund. Og såg ut til å ha sikret kvalifiseringen. Men Haugesund reduserte før pause. Og etter 79 minutter utlignet Haugesund og bragte ny spenning i kampen. Bergenserne fikk derimot hjelp av Stabæk som vant 2-0 i Sogndal. Og på overtid sikret Andreas Vindheim en 3-2 seier for Brann. I kvalifiseringen møtte de Mjøndalen. Etter 4-1 sammenlagt kunne Mjøndalen feire Tippeligaspill for første gang siden 1992. Mens Brann rykket ned og må ta til takke med 1.divisjonsfotball for første gang siden 1986.
== Tabell ==
Lillestrøm trukket 1 poeng for ikke å oppfylle NFFs lisenskrav [1]
=== Tabellplassering etter runde ===
Kilde: VG
Posisjon etter siste kamp i hver serierunde. Utsatte kamper er ikke inkludert.
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
=== Trenerbytter ===
== Stadioner ==
== Dommere ==
Norges Fotballforbund satte før seongen opp 15 dommerne som skulle dømme i Tippeligaen 2015. I tillegg ble 3 dommere fra 1. divisjon kalt opp til å dømme tippeligaen i løpet av sesongen.
Kilde: VG
== Statistikk ==
== Terminliste ==
Terminlisten ble offentliggjort 17. desember 2014. TV-oppsettet av de første 9 rundene ble offentliggjort 2. februar.
TV-oppsettet av runde 10-12 ble annonsert dagen etter 2. serierunde, mandag 13. april. Mens TV-oppsettet av runde 13-16 ble offentliggjort 13. mai. Det ble samtidig offentliggjort at kampen mellom Molde og Bodø/Glimt i 18. serierunde hadde blitt fremskyndet til 18. juli etter avtale mellom klubbene.
15. juni ble TV-oppsettet av runde 17-19 offentliggjort. Med forbehold om at kampen mellom Strømsgodset og Molde kan bli flyttet grunnet avhengig av lagenes deltakelse i UEFA-turneringer.
== Resultattabell ==
Oppdatert til og med kamper spilt 21. oktober.Kilde: Norges Fotballforbund1 ^ Hjemmelag er listet i den venstre kolonnen.Farger: Blå = hjemmeseier; Gul = uavgjort; Rød = borteseier.
== Utbetalinger basert på plassering ==
Norsk Toppfotball utbetaler et gitt pengebeløp til hver klubb basert på hvor de ender på tabellen:
20,4 millioner
17,3 millioner
14,2 millioner
10,3 millioner
9,5 millioner
9,1 millioner
8,8 millioner
8,4 millioner
8 millioner
8 millioner
7,6 millioner
7,6 millioner
7,2 millioner
6,4 millioner
6,4 millioner
6,4 millioner
== Noter og referanser ==
NoterReferanser
|
|4|3|1|0|16| 2|10| farge=gull }}
| 4,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5ndstasjon
|
2023-02-04
|
Båndstasjon
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1951', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10']
|
En båndstasjon er et datalagerutstyr som leser og lagrer data på et magnetbånd. Disse benyttes vanligvis for datalagring utenfor datamaskinen. Magnetbånd har generelt en lav kostnad per enhet og en lang lagringstid.
En båndstasjon foretar sekvensiell lagring, mens et platelager gir en lagring med valgfri aksess. Mens en lagerleser kan forflyttes til en hvilken som helst posisjon på platen i løpet av noen få millisekunder, må et magnetbånd fysisk spoles frem til stedet hvor de spesifikke data befinner seg. Som en konsekvens har magnetbånd en svært lang søketid. Enkelte båndstasjoner kan likevel finne data svært raskt når båndet finner den rette posisjon. Per 2010 støtter Linear Tape-Open dataoverføringer på 140 MB/s, noe som er sammenlignbart med platelagre.
|
En båndstasjon er et datalagerutstyr som leser og lagrer data på et magnetbånd. Disse benyttes vanligvis for datalagring utenfor datamaskinen. Magnetbånd har generelt en lav kostnad per enhet og en lang lagringstid.
En båndstasjon foretar sekvensiell lagring, mens et platelager gir en lagring med valgfri aksess. Mens en lagerleser kan forflyttes til en hvilken som helst posisjon på platen i løpet av noen få millisekunder, må et magnetbånd fysisk spoles frem til stedet hvor de spesifikke data befinner seg. Som en konsekvens har magnetbånd en svært lang søketid. Enkelte båndstasjoner kan likevel finne data svært raskt når båndet finner den rette posisjon. Per 2010 støtter Linear Tape-Open dataoverføringer på 140 MB/s, noe som er sammenlignbart med platelagre.
|
En båndstasjon er et datalagerutstyr som leser og lagrer data på et magnetbånd. Disse benyttes vanligvis for datalagring utenfor datamaskinen.
| 4,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schibsted
|
2023-02-04
|
Schibsted
|
['Kategori:1839 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Næringsliv i Oslo', 'Kategori:Schibsted', 'Kategori:Selskaper etablert i 1839']
|
Schibsted (OSE: SCH) er et nordisk mediekonsern med hovedkontor i Oslo.Schibsteds aksjer er notert på Oslo Børs. Schibsted består av tre hovedavdelinger: Nordic Marketplaces, News Media og Next.
|
Schibsted (OSE: SCH) er et nordisk mediekonsern med hovedkontor i Oslo.Schibsteds aksjer er notert på Oslo Børs. Schibsted består av tre hovedavdelinger: Nordic Marketplaces, News Media og Next.
== Historie ==
Selskapet ble grunnlagt av Christian Schibsted i 1839 da han startet en liten virksomhet som boktrykker i Oslo. Schibsted overtok eierskapet til Verdens Gang i 1966, da avisen var i finansielle problemer. I 1988 ble det til da familieeide selskapet gjort om til aksjeselskap og det ble opprettet ulike datterselskaper.
Konsernet ble børsnotert i 1992. Kristin Skogen Lund har vært konsernsjef siden 1. des 2018. Tidligere konsernsjefer er Kjell Aamot (1989-2009) og Rolv Erik Ryssdal (2009-2018).
Schibsted ASA ble i 2015 eid blant annet av:
Blommenholm Industrier AS (eid 60,1 % av Stiftelsen Tinius opprettet av Tinius Nagell-Erichsen) (25,1 %)
Folketrygdfondet (6,1 %)
Deutsche Bank AG (3,8 %)
JP Morgan Chase (3,5 %)
Goldman Sachs (2,7 %)
UBS AG (2,6 %)
The Northern Trust Company (2,5 %)
State Street Bank and Trust Company (2,0 %)
JP Morgan Chase (1,6 %)
Morgan Stanley & Co (1,4 %)
State Street Bank and Trust Company (1,3 %)
UBS AG (1,2 %)
Clearstream Banking (1,2 %)
The Northern Trust Company (1,1 %)
The Bank of New York Mellon (1,1 %)
Morgan Stanley & Co International (1,0 %)
State Street Bank and Trust Company (0,9 %)Selskapets aksjer inngikk da i OBX-indeksen.
Vedtektsreglene i Schibsted ASA gjorde at Stiftelsen Tinius har negativ kontroll over konsernet.I 2017 hadde Schibsted ASA hadde en omsetning på 16,9 milliarder kroner og et resultat på 2,6 milliarder kroner (EBITA).
Kristin Skogen Lund har vært konsernsjef i Schibsted siden 1. desember 2018. Finansdirektør er Ragnar Kaarhus.
== News Media ==
News Media er en av Schibsteds kjernevirksomheter. I dag eier Schibsted blant annet avisene Verdens Gang, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Aftonbladet og Svenska Dagbladet. I Sverige ble Schibsted Sverige etablert i 2009. I samarbeidet inngår alle virksomhetene som ligger under Aftonbladet og SvD-gruppen. Schibsteds svenske virksomheter er samlokalisert i Kungsbrohuset i Stockholm.
I Norge ble samarbeidet mellom regionsavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen formalisert gjennom etableringen av Media Norge i 2009. I 2012 ble Schibsted Forlag og VG lagt inn i et nytt selskap som følge av at Schibsted-konsernet ble heleier av avisene i Media Norge-samarbeidet. Det nye selskapet fikk navnet Schibsted Norge.
== Nordic Marketplaces ==
Schibsted Nordic Marketplaces består av de nordiske markedsplassene til Schibsted: Blocket, Finn, Mittanbud, Tori, Servicefinder og Bytbil.I april 2019 etablerte konsernet sine markedsplasser utenfor Norden i selskapet Adevinta.
== Next ==
Schibsted Next er Schibsteds satsing på nye forretningsområder og digitale vekstselskap, og eier helt eller delvis disse selskapene: Hjemmelegene, Add Health Media, Insurello, PodMe, Dicopay, Funding Partner, Lendo, Prisjakt, Compricer, Lets Deal, TV.nu, Klart.se, Hygglo, Møteplassen, GoodOnes, KickBack, Yepstr, Vinguiden.com, Kundkraft, Styletime, bynk, PriceSpy, Hintaopas, Kompario, Pagomeno, leDénicheur, Hypoteket, habity, albert, Harvest, ahum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Schibsted – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Schibsted Norge AS er et norsk medieselskap. Selskapet er overbygningen for mediehusene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.
| 4,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toppserien_2015
|
2023-02-04
|
Toppserien 2015
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fotball i Norge i 2015', 'Kategori:Toppserien']
|
Toppserien 2015 var den 29. sesongen av den øverste divisjon for norsk kvinnefotball. LSK Kvinner vant serien foran Avaldsnes og Røa. Dette var LSK Kvinners tredje seriemesterskap etter 2012 og 2014. Avaldsnes tok medalje for første gang, mens Røa tok sin første medalje siden 2011. Stabæk ble uten medalje for første gang siden de debuterte i 2009.
Amazon Grimstad rykket ned med 15 poeng etter at de fikk ett poengs trekk etter at de ikke nådde sine delmål i NFFs økonimiske handlingsplan. Medkila gikk videre til kvalifisering mot Grand Bodø.
|
Toppserien 2015 var den 29. sesongen av den øverste divisjon for norsk kvinnefotball. LSK Kvinner vant serien foran Avaldsnes og Røa. Dette var LSK Kvinners tredje seriemesterskap etter 2012 og 2014. Avaldsnes tok medalje for første gang, mens Røa tok sin første medalje siden 2011. Stabæk ble uten medalje for første gang siden de debuterte i 2009.
Amazon Grimstad rykket ned med 15 poeng etter at de fikk ett poengs trekk etter at de ikke nådde sine delmål i NFFs økonimiske handlingsplan. Medkila gikk videre til kvalifisering mot Grand Bodø.
== Tabellen ==
== Utviklingen ==
Kolbotn tok en tidlig ledelse etter sterk borteseier mot Medkila og hjemmeseier mot Sandviken. Imidlertid var det kort tid etter det LSK Kvinner som tok over. LSK Kvinner spilte seks kamper på rad og vant samtlige uten å slippe inn mål. Dette inkluderte seire mot de på forhånd sterkeste konkurrentene Avaldsnes og Stabæk. De tapte imidlertid borte mot Røa, men beholdt ledelsen helt inn.
Avaldsnes tok sølv etter å ha vært konsekvent mer stabile enn Røa i de siste kampene. Røa hadde muligheten flere ganger til å sikre bronsen mot konkurranse fra spesielt Stabæk, men mislyktes helt frem til siste serierunde, der de greide uavgjort mot Klepp og dermed bronse. Klepp selv endte på sjetteplass etter stort sett i hele sesongen å ha tilhørt øvre halvdel.
Sandviken, Medkila og Amazon Grimstad kjempet i det lengste om å unngå nedrykk. I en kort periode var også Arna-Bjørnar og Vålerenga med i nedrykksstriden.
== Referanser ==
|
Toppserien 2015 var den 29. sesongen av den øverste divisjon for norsk kvinnefotball.
| 4,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hickory_Corners
|
2023-02-04
|
Hickory Corners
|
['Kategori:42°N', 'Kategori:85°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Barry County i Michigan', 'Kategori:Byer i Michigan', 'Kategori:Sider med kart']
|
Hicory Corners er et sted i Barry County i Michigan i USA. Folketallet var 322 ved folketellingen i 2010.
|
Hicory Corners er et sted i Barry County i Michigan i USA. Folketallet var 322 ved folketellingen i 2010.
== Historie ==
Den første som bosatte seg på stedet var presten Moses Lawrence, som bygde hjemmet sitt i 1834 ved Lawrence Lake omtrent en halv mile øst for nåværende by. I 1837 ble det funnet store hickorytrær, noe som ga stedet navn. Solomon C. Hall bygde det første huset og ble byens første postmester i juli 1844.
== Geografi ==
i henhold til United States Census Bureau er Hickory Corners CDP areal totalt 2,1 kvadratmiles (5,4 km²), hvorav 0,004 kvadratmiles (0,01 km²), eller 0.28%, vann.
== Steder av interesse ==
Gilmore Car Museum, et museum for klassiske, biler ligger i krysset av M-43 og West Hickory Road. Museet omfatter Michigan Motor Sports Hall of Fame.
Kellogg Biological Station, som er en avdeling av Michigan State University, holder også til her.
== Referanser ==
|
| fylke = Barry County
| 4,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/National_Aviation_Hall_of_Fame
|
2023-02-04
|
National Aviation Hall of Fame
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Halls of fame', 'Kategori:Luftfart i USA', 'Kategori:Montgomery County (Ohio)', 'Kategori:Museer etablert i 1962', 'Kategori:Museer i Ohio']
|
National Aviation Hall of Fame er et æresgalleri for luftfart, tilknyttet National Museum of the United States Air Force ved Wright-Patterson Air Force Base i Dayton i Ohio. Æresgalleriet er åpent for publikum.
Æresgalleriet skal hedre personer som har gjort en innsats for amerikansk luftfart. Siden den første innvelgelsen i 1962 har over 200 personer blitt hedret.
To av de innvalgte, Bernt Balchen (1973) og Carl Ben Eielson (1985), er av norsk avstamning.
|
National Aviation Hall of Fame er et æresgalleri for luftfart, tilknyttet National Museum of the United States Air Force ved Wright-Patterson Air Force Base i Dayton i Ohio. Æresgalleriet er åpent for publikum.
Æresgalleriet skal hedre personer som har gjort en innsats for amerikansk luftfart. Siden den første innvelgelsen i 1962 har over 200 personer blitt hedret.
To av de innvalgte, Bernt Balchen (1973) og Carl Ben Eielson (1985), er av norsk avstamning.
== Innvalgte ==
Bert Acosta (2014)
Buzz Aldrin (2000)
John R. Alison (2005)
William McPherson Allen (1971)
William Anders (2004)
Charles Alfred Anderson (2012)
Bud Anderson (2008)
Frank M. Andrews (1986)
Harry George Armstrong (1998)
Neil Armstrong (1979)
Henry «Hap» Arnold (1967)
John Leland Atwood (1984)
Bernt Balchen (1973)
Thomas Scott Baldwin (1964)
Lincoln J. Beachey (1966)
Al Bean (2010)
Olive Ann Beech (1981)
Walter Herschel Beech (1977)
Alexander Graham Bell (1965)
Lawrence Dale Bell (1977)
Giuseppe Mario Bellanca (1993)
Vincent Hugo Bendix (1991)
William Edward Boeing (1966)
Charles F. Bolden (2017)
Richard Bong (1986)
Frank Borman (1982)
Albert Boyd (1984)
Walter J. Boyne (2007)
Mark E. Bradley (1992)
Patrick Henry Brady (2012)
George Scratchley Brown (1985)
Clayton J. Brukner (1997)
Richard E. Byrd (1968)
Marion E. Carl (2001)
Robert Cardenas (2015)
Scott Carpenter (2017)
Eugene Cernan (2000)
Clyde Cessna (1978)
Clarence Chamberlin (1976)
Octave Chanute (1963)
Claire Lee Chennault (1972)
Geraldyn Cobb (2012)
Jacqueline Cochran (1971)
Bessie Coleman (2006)
Eileen Collins (2009)
Michael Collins (1985)
Harry B. Combs (1996)
Pete Conrad (1980)
Laurence Craigie (2000)
Frederick C. Crawford (1993)
Robert Crippen (2016)
Scott Crossfield (1983)
Alfred A. Cunningham (1965)
Glenn Curtiss (1964)
Herbert Dargue (1997)
Benjamin O. Davis jr. (1994)
Bud Day (2016)
Alexander P. de Seversky (1970)
James Harold Doolittle (1967)
Donald Wills Douglas sr. (1969)
Charles Stark Draper (1981)
Ira Clarence Eaker (1970)
Amelia Earhart (1968)
Carl Benjamin Eielson (1985)
Theodore G. Ellyson (1964)
Eugene Burton Ely (1965)
Joe H. Engle (2001)
Frank K. Everest (1989)
Sherman Mills Fairchild (1979)
Keith Ferris (2012)
Reuben H. Fleet (1975)
Anthony Fokker (1980)
Henry Ford (1984)
Joe Foss (1984)
Steve Fossett (2007)
Benjamin Foulois (1963)
Betty Skelton Frankman (2005)
Jack Frye (1992)
Fitzhugh Fulton (1999)
Gabby Gabreski (1978)
Don Gentile (1995)
Robert «Hoot» Gibson (2013)
Robert J. Gilliland (2017)
Robert R. Gilruth (1994)
John Glenn (1976)
George William Goddard (1976)
Robert H. Goddard (1966)
Arthur Godfrey (1987)
Barry Goldwater (1982)
Warren Grimes (2010)
Gus Grissom (1987)
Robert E. Gross (1970)
Leroy Grumman (1972)
Harry Frank Guggenheim (1971)
Robert N. Hartzell (2015)
Daniel J. Haughton (1987)
Albert Francis Hegenberger (1976)
Ed Heinemann (1981)
David Lee «Tex» Hill (2006)
Bob Hoover (1988)
Howard Hughes (1973)
David Sinton Ingalls (1983)
Daniel «Chappie» James (1993)
Elrey Borge Jeppesen (1990)
Clarence «Kelly» Johnson (1974)
Evelyn Johnson (2007)
Alvin «Tex» Johnston (1993)
Thomas V. Jones (1992)
Herbert D. Kelleher (2008)
George Churchill Kenney (1971)
Charles Franklin Kettering (1979)
James Howard Kindelberger (1972)
Joe W. Kittinger (1997)
Alan og Dale Klapmeier (2014)
A. Roy Knabenshue (1965)
William J. «Pete» Knight (1988)
Chris Kraft (2016)
Gene Kranz (2015)
Frank P. Lahm (1963)
Samuel Pierpont Langley (1963)
William Power Lear (1978)
Curtis LeMay (1972)
Tony LeVier (1978)
Anne Morrow Lindbergh (1979)
Charles Lindbergh (1967)
Edwin Albert Link (1976)
Allan H. Lockheed (1986)
Grover Loening (1969)
Nancy Harkness Love (2005)
Jim Lovell (1998)
Raoul Lufbery (1998)
Frank Luke (1975)
Paul MacCready (1991)
John A. Macready (1968)
Glenn Luther Martin (1966)
David McCampbell (1996)
James McDivitt (2014)
James Smith McDonnell (1977)
Charles McGee (2011)
Thomas McGuire (2000)
John C. Meyer (1988)
Russell W. Meyer, Jr. (2009)
William «Billy» Mitchell (1966)
Marc Mitscher (1988)
William A. Moffett (2008)
John J. Montgomery (1964)
Thomas H. Moorer (1987)
Sanford Alexander Moss (1976)
Gerhard Neumann (1986)
Ruth Rowland Nichols (1992)
Carl Norden (1994)
John Knudsen Northrop (1974)
Robin Olds (2001)
Clyde Edward Pangborn (1995)
William Allan Patterson (1976)
Frank Piasecki (2002)
William Thomas Piper (1980)
Harold Frederick Pitcairn (1995)
Paul Poberezny (1999)
Tom Poberezny (2016)
Wiley Post (1969)
Harriet Quimby (2004)
Albert Cushing Read (1965)
Robert Campbell Reeve (1965)
Frederick Brant Rentschler (1982)
Ben Rich (2005)
Holden Chester Richardson (1978)
Eddie Rickenbacker (1965)
Sally Ride (2007)
Jack Ridley (2004)
Cliff Robertson (2006)
Calbraith Perry Rodgers (1964)
Will Rogers (1977)
Robert A. Rushworth (1990)
Burt Rutan (1995)
Dick Rutan (2002)
T. Claude Ryan (1974)
Walter M. Schirra (1986)
Bernard Adolph Schriever (1980)
Thomas Selfridge (1965)
Alan Shepard (1977)
Igor Ivan Sikorsky (1968)
Abe Silverstein (2015)
Robert Forman Six (1980)
Donald «Deke» Slayton (1996)
C. R. Smith (1974)
Frederick W. Smith (2007)
Carl Spaatz (1967)
Elmer Ambrose Sperry (1973)
Lawrence Burst Sperry (1981)
Thomas Stafford (1997)
Robert M. Stanley (1990)
John Paul Stapp (1985)
Lloyd Stearman (1989)
James Stewart (2009)
James Stockdale (2002)
Charles Edward Taylor (1965)
Louise Thaden (1999)
Lowell Thomas (1992)
Paul Tibbets (1996)
John Henry Towers (1966)
Juan Terry Trippe (1970)
Sean D. Tucker (2008)
Roscoe Turner (1975)
Nathan Farragut Twining (1976)
Albert Lee Ueltschi (2001)
Hoyt S. Vandenberg (1991)
Wernher von Braun (1982)
Theodore von Kármán (1983)
Hans P. von Ohain (1990)
Chance M. Vought (1989)
Leigh Wade (1974)
Patty Wagstaff (2004)
Henry W. Walden (1964)
Dwane Wallace (2012)
Emily Warner (2014)
Edward H. White (2009)
Robert M. White (2006)
Frank Whittle (2017)
Noel Wien (2010)
Sam Barlow Williams (1998)
Thornton Arnold Wilson (1983)
Steve Wittman (2014)
Collett Everman Woolman (1994)
Orville og Wilbur Wright (1962)
Chuck Yeager (1973)
John Young (1988)
Hubert Zemke (2002)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsted for National Aviation Hall of Fame
|
National Aviation Hall of Fame er et æresgalleri for luftfart, tilknyttet National Museum of the United States Air Force ved Wright-Patterson Air Force Base i Dayton i Ohio. Æresgalleriet er åpent for publikum.
| 4,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baudette
|
2023-02-04
|
Baudette
|
['Kategori:48°N', 'Kategori:94°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Lake of the Woods County', 'Kategori:Byer i Minnesota', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato']
|
Baudette er en by og administrasjonssenteret for Lake of the Woods County, Minnesota, USA. Folketallet var 1 106 ved folketellingen i 2010 folketellingen. Den er kjent som Walleye Capital of the World. Byen har sitt navn etter en trapper ved navn Joseph Baudette som var i området fra 1880-årene.
|
Baudette er en by og administrasjonssenteret for Lake of the Woods County, Minnesota, USA. Folketallet var 1 106 ved folketellingen i 2010 folketellingen. Den er kjent som Walleye Capital of the World. Byen har sitt navn etter en trapper ved navn Joseph Baudette som var i området fra 1880-årene.
== Historie ==
Baudette ble til stor grad ødelagt under bybrannen i 1910, men ble hurtig gjenoppbygget.
== Geografi ==
i henhold til United States Census Bureau har byen et totalt område på 4,66 kvadratmiles (12,07 km²), av dette er 4,25 kvadratmiles (11,01 km²) land og 0,41 kvadratmiles (1,06 km²) vann.. Byen ligger ved Rainy River hvor den møter Baudette River. Baudette og Rainy River går sammen ved Baudette-Rainy River International Bridge.
Minnesota Highway 11, Minnesota Highway 72, og Minnesota Highway 172 er de tre viktigste veiene i området.
== Økonomi ==
I Baudette var Rowell Laboratories, Inc., produsent av farmasøytiske preparater fra 1935 til 1986.Automotive Enviro Testing var et anlegg i Baudette for å teste biler under ekstrem kulde som ble brukt av Honda og Acura.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Innbyggertall 2010 - 2019 – United States Census Bureau
|
| fylke = Lake of the Woods County
| 4,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hammastunturi_%C3%B8demarksomr%C3%A5de
|
2023-02-04
|
Hammastunturi ødemarksområde
|
['Kategori:1991 i Finland', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Lappland (Finland)', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991', 'Kategori:Ødemarksområder i Finland']
|
Hammastunturi ødemarksområde (finsk: Hammastunturin erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland. Det har et areal på 1 825 km². Det ligger i et fjell- og skogsområde mellom Urho Kekkonen nasjonalpark i øst og Lemmenjoki nasjonalpark i vest. Området administreres av Forststyrelsen.Områdets historie omfatter reindrift, det store gullrushet i Lappland, og senere veibygging og bosetninger. Under gullrushet, rundt 1870, var Kultala ved elva Ivalojoki et stort tettsted med hundrevis av fastboende. Det var like mange gullgravere som resten av folket i Enare kommune til sammen.
|
Hammastunturi ødemarksområde (finsk: Hammastunturin erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland. Det har et areal på 1 825 km². Det ligger i et fjell- og skogsområde mellom Urho Kekkonen nasjonalpark i øst og Lemmenjoki nasjonalpark i vest. Området administreres av Forststyrelsen.Områdets historie omfatter reindrift, det store gullrushet i Lappland, og senere veibygging og bosetninger. Under gullrushet, rundt 1870, var Kultala ved elva Ivalojoki et stort tettsted med hundrevis av fastboende. Det var like mange gullgravere som resten av folket i Enare kommune til sammen.
== Referanser ==
|
Hammastunturi ødemarksområde (finsk: Hammastunturin erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland.
| 4,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Almighty_Johnsons
|
2023-02-04
|
The Almighty Johnsons
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier', 'Kategori:Eventyrserier', 'Kategori:Newzealandske TV-serier', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene']
|
The Almighty Johnsons er en newzealandsk eventyrserie som har gått på newzealandsk TV3 fra 2011 til 2013. Serien handler om Axl Johnson fra Norsewood, som på sin 21-årsdag oppdager at han er medlem av en familie av norrøne guder. Hovedrollene spilles av Emmett Skilton og Tim Balme. Det er skapt av James Griffin og Rachel Lang.
|
The Almighty Johnsons er en newzealandsk eventyrserie som har gått på newzealandsk TV3 fra 2011 til 2013. Serien handler om Axl Johnson fra Norsewood, som på sin 21-årsdag oppdager at han er medlem av en familie av norrøne guder. Hovedrollene spilles av Emmett Skilton og Tim Balme. Det er skapt av James Griffin og Rachel Lang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Almighty Johnsons på Internet Movie Database
(en) The Almighty Johnsons på Metacritic
|
The Almighty Johnsons er en newzealandsk eventyrserie som har gått på newzealandsk TV3 fra 2011 til 2013. Serien handler om Axl Johnson fra Norsewood, som på sin 21-årsdag oppdager at han er medlem av en familie av norrøne guder.
| 4,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ripz_tv
|
2023-02-04
|
Ripz tv
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Norske lokal-TV-kanaler', 'Kategori:Opphør i 2005']
|
Ripz tv var en lokal-tv-kanal i Moss, Rygge og deler av Råde som sendte lokal-tv-innhold i perioden fra mai 2004 til september 2005. Kanalen ble distribuert på Get (tidligere UPC) og FAALs kabelnettverk, og var tilgjengelig for ca 35 000 personer. Kanalen var non-profit og drevet av lokale ungdommer fra underetasjen i Moss rådhus (tidligere Moss Lokal-tv).
Ansvarlige redaktører var: Caroline Pedersen og Knut Michael Haugland
|
Ripz tv var en lokal-tv-kanal i Moss, Rygge og deler av Råde som sendte lokal-tv-innhold i perioden fra mai 2004 til september 2005. Kanalen ble distribuert på Get (tidligere UPC) og FAALs kabelnettverk, og var tilgjengelig for ca 35 000 personer. Kanalen var non-profit og drevet av lokale ungdommer fra underetasjen i Moss rådhus (tidligere Moss Lokal-tv).
Ansvarlige redaktører var: Caroline Pedersen og Knut Michael Haugland
== Eksterne lenker ==
Ripz TV snart på lufta
|
Ripz tv var en lokal-tv-kanal i Moss, Rygge og deler av Råde som sendte lokal-tv-innhold i perioden fra mai 2004 til september 2005. Kanalen ble distribuert på Get (tidligere UPC) og FAALs kabelnettverk, og var tilgjengelig for ca 35 000 personer.
| 4,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/World_Kurdish_Friendship_Association
|
2023-02-04
|
World Kurdish Friendship Association
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Interesseorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2014']
|
World Kurdish Friendship Association (WKFA) er en ikke-religiøs og ikke-politisk, verdensomfattende vennskapsforening som hovedsakelig jobber for at verden skal bli kjent med Kurdistan, igjennom konferanser og sosiale møter, drive opplysningsvirksomhet, holde foredrag, vise filmer og formidle kunnskap om Kurdistan og dets historie. Vennskapsforeningen har medlemmer fra hele verden, blant annet fra USA, Israel og Kurdistan.
WKFA's styre består av syv styremedlemmer, derav politiker Elisabeth Rue Strencbo. WKFA har også varamedlemmer fra blant annet Israel og USA.
|
World Kurdish Friendship Association (WKFA) er en ikke-religiøs og ikke-politisk, verdensomfattende vennskapsforening som hovedsakelig jobber for at verden skal bli kjent med Kurdistan, igjennom konferanser og sosiale møter, drive opplysningsvirksomhet, holde foredrag, vise filmer og formidle kunnskap om Kurdistan og dets historie. Vennskapsforeningen har medlemmer fra hele verden, blant annet fra USA, Israel og Kurdistan.
WKFA's styre består av syv styremedlemmer, derav politiker Elisabeth Rue Strencbo. WKFA har også varamedlemmer fra blant annet Israel og USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
World Kurdish Friendship Association (WKFA) er en ikke-religiøs og ikke-politisk, verdensomfattende vennskapsforening som hovedsakelig jobber for at verden skal bli kjent med Kurdistan, igjennom konferanser og sosiale møter, drive opplysningsvirksomhet, holde foredrag, vise filmer og formidle kunnskap om Kurdistan og dets historie. Vennskapsforeningen har medlemmer fra hele verden, blant annet fra USA, Israel og Kurdistan.
| 4,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liv_og_Maddie
|
2023-02-04
|
Liv og Maddie
|
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneserier fra USA', 'Kategori:Disney-TV-serier', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Disney Channel', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA']
|
Liv og Maddie (engelsk: Liv and Maddie) er en amerikansk situasjonskomedie skapt av John D. Beck og Ron Hart og produsert av It's a Laugh Productions for Disney Channel.
Serien handler om to eneggede tvillinger med helt forskjellige personligheter som begge blir spilt av Dove Cameron. Maddie er en sportslig guttejente som deltar i skolens basketballag, mens Liv har et eget TV-show i Hollywood. Liv og Maddie startet produksjonen i april 2013, mens en pilotepisode ble sendt på 19. juli 2013 i USA etter å ha premiere på Disney Channel Original Movie Teen Beach Movie, og ble sendt regelmessig fra 15. september 2013. Serien ble første gang vist i Norge 20. desember 2013 som en forhåndsvisning og ble sendt regelmessig fra 24. januar 2014. I Norge har serien også vært sendt på Disney Channel.13. januar 2014 fornyet Disney Channel Liv og Maddie med en ny sesong på 13 episoder som var planlagt å ha premiere i høst 2014. Den andre sesongen ble senere utvidet til 24 episoder. Første sesong endte den 27. juli 2014 i USA, og sesong 2 begynne den 21. september samme år. Den 3. april 2015, ble serien fornyet for en tredje sesong av Disney Channel.
|
Liv og Maddie (engelsk: Liv and Maddie) er en amerikansk situasjonskomedie skapt av John D. Beck og Ron Hart og produsert av It's a Laugh Productions for Disney Channel.
Serien handler om to eneggede tvillinger med helt forskjellige personligheter som begge blir spilt av Dove Cameron. Maddie er en sportslig guttejente som deltar i skolens basketballag, mens Liv har et eget TV-show i Hollywood. Liv og Maddie startet produksjonen i april 2013, mens en pilotepisode ble sendt på 19. juli 2013 i USA etter å ha premiere på Disney Channel Original Movie Teen Beach Movie, og ble sendt regelmessig fra 15. september 2013. Serien ble første gang vist i Norge 20. desember 2013 som en forhåndsvisning og ble sendt regelmessig fra 24. januar 2014. I Norge har serien også vært sendt på Disney Channel.13. januar 2014 fornyet Disney Channel Liv og Maddie med en ny sesong på 13 episoder som var planlagt å ha premiere i høst 2014. Den andre sesongen ble senere utvidet til 24 episoder. Første sesong endte den 27. juli 2014 i USA, og sesong 2 begynne den 21. september samme år. Den 3. april 2015, ble serien fornyet for en tredje sesong av Disney Channel.
== Handling ==
Skuespillerinne Liv Rooney har nettopp returnert til fødestedet sitt i Stevens Point, Wisconsin, etter å ha fullført en fire år lang periode i Hollywood, og filmet en populær TV-serie kalt Sing It Loud! Hennes identiske tvilling-søster, Maddie, er en guttejente med et anlegg for idrett og et spesielt talent for basketball. Familien ønsker Liv velkommen hjem med åpne armer. Tvillingene har også to yngre brødre: Joey, en typisk tenåring som er ett år yngre enn tvilling-jentene - og Parker, en smart ungdom med en rampete personlighet som også er det yngste barnet i Rooney-familien.
Moren deres er Karen, en psykolog og senere rektor ved en videregående skole. Faren deres er Pete, treneren for Maddies basketball-lag som senere godtar en stilling som trener for et college-team i Beloit, Wisconsin. Serien handler hovedsakelig om at Liv forsøker å tilpasse seg et normalt familieliv, etter sin vellykket karriere som barnestjerne i Hollywood. De fleste arrangementene finner sted i Rooney-familiens hjem, eller ved Ridgewood High School. Mot slutten av den tredje sesongen kollapser Rooney-huset, og Maddie melder seg til en høyskole i Los Angeles, California.
Dette fører også til at resten av Rooney-familien, bortsett fra Pete som forblir i Wisconsin for å fortsette sin jobb som trener, velger å bosette seg i Malibu, California - for å bo sammen med Karens yngre søster, Dena, og datteren hennes, Ruby, hvor seriens fjerde sesong tar plass.
== Rolleliste ==
=== Hovedroller ===
Dove Cameron som Liv Rooney: Det eldste barnet i Rooneyfamilien. Hun og Maddie er bestevenner.
Dove Cameron som Maddie Rooney: Enegget tvillingsøster til Liv. Hennes slagord er "Bam! What?!"
Joey Bragg som Joey Rooney: Den mellomste barnet i Rooneyfamilien og eldre bror til Parker.
Tenzing Norgay Trainor som Parker Rooney: Den mellomste barnet i Rooneyfamilien og eldre bror til Parker.
Kali Rocha som Karen Rooney: en skolepsykolog og mor til Liv, Maddie, Joey, og Parker.
Benjamin King som Pete Rooney: en basketballtrener og far til Liv, Maddie, Joey, og Parker.
=== Biroller ===
Ryan McCartan som Diggie
Jessica Marie Garcia som Willow
Bridget Shergalis som Stains
Jimmy Bellinger som Artie
Cozi Zuehlsdorff som Ocean
Allen Alvarado som Skippy Ramirez
Carter Hastings som Evan
Herbie Jackson som Reggie
Larry Miller som rektor Fickman
Kurt Long som Johnny Nimbus
Dwight Howard som Bernard
Laura Marano som Emmy "Fangs" Wulfert
Kel Mitchell som Q-Pop
Raquel Castro som South Salamanaca
Anne Winters som Kylie Kramer
Samm Levine som Chambers
Gabrielle Elyse som Skylar
Connor Weil som Miller White
Ella Anderson som Jenny Keene
Dorie Barton som Bree
Marla Maples som Amy Becker
Garry Marshall som Vic DeFazerelli
Dove Cameron som Helga
Piper Curda som Kathy Kan
Cameron Boyce som Craig "Kraghh the Insidious" Rooney
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Liv and Maddie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Liv og Maddie på Internet Movie Database
(en) Liv og Maddie på Metacritic
|
Liv og Maddie (engelsk: Liv and Maddie) er en amerikansk situasjonskomedie skapt av John D. Beck og Ron Hart og produsert av It's a Laugh Productions for Disney Channel.
| 4,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_episoder_av_Liv_and_Maddie
|
2023-02-04
|
Liste over episoder av Liv and Maddie
|
['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over TV-episoder']
|
Dette er en liste over episoder av TV-serien Liv og Maddie.
|
Dette er en liste over episoder av TV-serien Liv og Maddie.
== Sesong 1 ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
|
Dette er en liste over episoder av TV-serien Liv og Maddie.
| 4,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mummimuseet
|
2023-02-04
|
Mummimuseet
|
['Kategori:23°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunstmuseer i Finland', 'Kategori:Litterære museer', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Museer etablert i 1987', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tammerfors']
|
Mummimuseet (svensk Muminmuseet, finsk Muumimuseo) er et kunstmuseum og litterært museum i Tammerfors i Finland, knyttet til Tove Janssons fortellinger om Mummitrollet.. Museet er basert på en samling av omkring 2000 kunstverk – både illustrasjoner og gjenstander – som Jansson og Tuulikki Pietilä donerte til dette formålet i 1986. Nye donasjoner ble gjort i 1993 og 1997.Den første kimen til museet var en Tove Jansson-utstilling i Tammerfors kunstmuseum i 1986, og den faste utstillingen åpnet 9. mai 1987 i Tammerfors bibliotek. Som følge av den økte mummiinteressen etter tv-serien I Mummidalen hadde museet 150.000 besøkende i 1992. Et utvidet versjon av utstillingen åpnet i 1993. Samlingen sto i Tammerfors bibliotek inntil 2012, og har siden 2013 hatt tilhold i kjelleren i Tammerfors kunstmuseum. Det er planlagt at Mummisamlingen skal flytte til kulturhuset Tammerforshuset i 2016.
|
Mummimuseet (svensk Muminmuseet, finsk Muumimuseo) er et kunstmuseum og litterært museum i Tammerfors i Finland, knyttet til Tove Janssons fortellinger om Mummitrollet.. Museet er basert på en samling av omkring 2000 kunstverk – både illustrasjoner og gjenstander – som Jansson og Tuulikki Pietilä donerte til dette formålet i 1986. Nye donasjoner ble gjort i 1993 og 1997.Den første kimen til museet var en Tove Jansson-utstilling i Tammerfors kunstmuseum i 1986, og den faste utstillingen åpnet 9. mai 1987 i Tammerfors bibliotek. Som følge av den økte mummiinteressen etter tv-serien I Mummidalen hadde museet 150.000 besøkende i 1992. Et utvidet versjon av utstillingen åpnet i 1993. Samlingen sto i Tammerfors bibliotek inntil 2012, og har siden 2013 hatt tilhold i kjelleren i Tammerfors kunstmuseum. Det er planlagt at Mummisamlingen skal flytte til kulturhuset Tammerforshuset i 2016.
== Samlingen ==
En sentral del av samlingen er Mummihuset som Tove Jansson, Tuulikki Pietilä og Pentti Eistola bygde i siste del av 1970-tallet. Huset er grunnlag for fotobildeboka Skurken i mummihuset (1980), og ble bygget for å vises fram under Bienále ilustrácií Bratislava, illustrasjonsbiennalen i Bratislava i 1979. Huset er 2-2,5 m høyt, og har fem etasjer. Det ble bygget på frihånd, uten tegninger. Etter biennalsen reiste huset på en nordisk turné 1980–83.Etter turnéen sto huset i Janssons ateliér inntil det i 1986 ble flyttet til Tammerfors. Donasjonen var både en opprydding og en arkivering; Jansson skrev at hun «Tänkte att det kunde vara bra att ha allt material på ett ställe.» Samtidig var det et samarbeidsprosjekt for Jansson og Pietilä, hvor også grafikk av Pietilä ble en del av Tammerfors kunstmuseums samlinger.I tillegg til Janssons tegninger og det store mummihuset består museet av om lag 40 tablåer med motiv fra (eller inspirert av) mummibøkene, utført av Tuulikki Pietilä. Janssons illustrasjoner til Hobbiten og Alice i Eventyrland finnes også her.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(ru) Offisielt nettsted
(ja) Offisielt nettsted
(sv) Offisielt nettsted
|
Mummimuseet (svensk Muminmuseet, finsk Muumimuseo) er et kunstmuseum og litterært museum i Tammerfors i Finland, knyttet til Tove Janssons fortellinger om Mummitrollet.. Museet er basert på en samling av omkring 2000 kunstverk – både illustrasjoner og gjenstander – som Jansson og Tuulikki Pietilä donerte til dette formålet i 1986.
| 4,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adaptiv_l%C3%A6ring
|
2023-02-04
|
Adaptiv læring
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Læring', 'Kategori:Utdanningsteknologi']
|
Adaptiv læring er en undervisningsmetode som benytter IKT for spesialtilpasse læremidler og oppgaver til den enkeltes forkunnskaper og ferdighetsnivå. Felles for adaptiv læringteknologi er at programvare observerer et eller flere aspekt ved læringen, oftest hvorvidt det er svart riktig eller feil på oppgaver, for deretter å analyse av observasjonene for å kunne gjøre personlig tilpassning av læremidler som tilbys senere. Bruk av adaptiv læringsteknologi har som mål å forbedre læring ved å unngå frafall eller kjedsomhet fordi lærestoffet er alt for enkelt eller for vanskelig.
Adaptive tester er basert på et lignende prinsipp, men har som mål å gi individtilpassede spørsmål under eksamener eller tester.
Adaptive læringsystemer etterligner hvordan en god (privat-)lærer tilpasser undervisning etter kunnskapsnivå, interesser og hvilke feil som er gjort tidligere. Men adaptive systemer har potensielt mulighet til å hente inn data fra tusenvis av elever eller studenter og dermed se mønstre eller måle effekter ved hjelp av læringsanalyse som mange lærere ikke vil oppdage eller ha tid til å benytte erfaringene fra. Dersom adaptive læringssystemer benyttes som supplement, ikke erstatning for tradisjonell undervisning har metoden (i likhet omvendt undervisning) mulighet til å frigjøre undervisningtid fra klasseromsundervisning til individuell veiledning.
Enkelte produkt som markedsføres som adaptiv læring er blitt kritisert for kun å benytte anbefalingsalgoritmer (av samme type som Netflix og Amazon) for å velge ut ferdiglaget innhold, uten at selve innholdet i læremidlene tilpasses. En annen utfordring er leverandøravhengighet og produktlåsing som vil kunne oppstå hvis tilbydere av adaptive læremidler oppnår monopol på grunn av eierskap til data om brukerne sine.
|
Adaptiv læring er en undervisningsmetode som benytter IKT for spesialtilpasse læremidler og oppgaver til den enkeltes forkunnskaper og ferdighetsnivå. Felles for adaptiv læringteknologi er at programvare observerer et eller flere aspekt ved læringen, oftest hvorvidt det er svart riktig eller feil på oppgaver, for deretter å analyse av observasjonene for å kunne gjøre personlig tilpassning av læremidler som tilbys senere. Bruk av adaptiv læringsteknologi har som mål å forbedre læring ved å unngå frafall eller kjedsomhet fordi lærestoffet er alt for enkelt eller for vanskelig.
Adaptive tester er basert på et lignende prinsipp, men har som mål å gi individtilpassede spørsmål under eksamener eller tester.
Adaptive læringsystemer etterligner hvordan en god (privat-)lærer tilpasser undervisning etter kunnskapsnivå, interesser og hvilke feil som er gjort tidligere. Men adaptive systemer har potensielt mulighet til å hente inn data fra tusenvis av elever eller studenter og dermed se mønstre eller måle effekter ved hjelp av læringsanalyse som mange lærere ikke vil oppdage eller ha tid til å benytte erfaringene fra. Dersom adaptive læringssystemer benyttes som supplement, ikke erstatning for tradisjonell undervisning har metoden (i likhet omvendt undervisning) mulighet til å frigjøre undervisningtid fra klasseromsundervisning til individuell veiledning.
Enkelte produkt som markedsføres som adaptiv læring er blitt kritisert for kun å benytte anbefalingsalgoritmer (av samme type som Netflix og Amazon) for å velge ut ferdiglaget innhold, uten at selve innholdet i læremidlene tilpasses. En annen utfordring er leverandøravhengighet og produktlåsing som vil kunne oppstå hvis tilbydere av adaptive læremidler oppnår monopol på grunn av eierskap til data om brukerne sine.
== Kjente leverandører av systemer med støtte for adaptiv læring ==
Khan academy
Kikora
Knewton
== Se også ==
Digitalt læreverk
MOOC, massivt åpent nettkurs
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
aftenposten.no Datasystemet som holder elevene i flytsonen (om introduksjon av adaptiv læring) av Per Kristian Bjørkeng 10.05.2015
|
Adaptiv læring er en undervisningsmetode som benytter IKT for spesialtilpasse læremidler og oppgaver til den enkeltes forkunnskaper og ferdighetsnivå. Felles for adaptiv læringteknologi er at programvare observerer et eller flere aspekt ved læringen, oftest hvorvidt det er svart riktig eller feil på oppgaver, for deretter å analyse av observasjonene for å kunne gjøre personlig tilpassning av læremidler som tilbys senere.
| 4,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aplopsis
|
2023-02-04
|
Aplopsis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Aplopsis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Aplopsis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, mørkt brunlige skarabider. Kroppen er matt og fint hårete.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Denne gruppen lever i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Automoliini Britton, 1978
Slekten Aplopsis Blanchard, 1850
Aplopsis ablata (Britton, 1957)
Aplopsis borealis (Britton, 1957)
Aplopsis caviceps (Lea, 1917)
Aplopsis darlingtoni (Britton, 1957)
Aplopsis debilis (Blackburn, 1898)
Aplopsis decipiens (Burmeister, 1855)
Aplopsis discedens Blackburn, 1898
Aplopsis evexa (Britton, 1957)
Aplopsis ferruginea (Blackburn, 1892)
Aplopsis grisea (Burmeister, 1855)
Aplopsis hamilla (Britton, 1957)
Aplopsis henryi (Britton, 1957)
Aplopsis lineoligera Blanchard, 1850
Aplopsis longipes (Blackburn, 1907)
Aplopsis mayae (Britton, 1957)
Aplopsis olliffi (Blackburn, 1898)
Aplopsis punctulata (Blackburn, 1898)
Aplopsis rutila (Britton, 1957)
Aplopsis serricollis (Lea, 1919)
Aplopsis setosa (Britton, 1957)
Aplopsis spadix (Britton, 1957)
Aplopsis viridis (Blackburn, 1892)
Aplopsis wilsoni (Britton, 1957)
== Kilder ==
Atlas of Living Australia - Aplopsis
== Eksterne lenker ==
(en) Aplopsis i Encyclopedia of Life
(en) Aplopsis i Global Biodiversity Information Facility
Aplopsis – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri over australske arter
|
Aplopsis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maechidius
|
2023-02-04
|
Maechidius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Maechidius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Maechidius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, mørkt brunlige skarabider. Kroppen er matt og fint hårete.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Denne gruppen lever i Australia og vestover i alle fall til Molukkene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Automoliini Britton, 1978 eller Maechidiini
Slekten Maechidius MacLeay, 1819
Maechidius aenescens Heller, 1910
Maechidius algonus Britton, 1957
Maechidius amanus Britton, 1957
Maechidius angusticeps Arrow, 1941
Maechidius antennalis Blackburn, 1898
Maechidius aroae Heller, 1914
Maechidius arrowi Frey, 1969
Maechidius ater Waterhouse, 1875
Maechidius atratus Burmeister, 1855
Maechidius brevis Waterhouse, 1875
Maechidius caesius Britton, 1957
Maechidius calabyi Britton, 1957
Maechidius capitalis Blackburn, 1907
Maechidius caviceps Blackburn, 1888
Maechidius cavus Britton, 1957
Maechidius chadwicki Britton, 1957
Maechidius charaxus Britton, 1957
Maechidius clypealis Blackburn, 1894
Maechidius coelus Britton, 1957
Maechidius conspicuus Lea, 1917
Maechidius corrosus Waterhouse, 1875
Maechidius crassifrons Britton, 1957
Maechidius crenaticollis Blackburn, 1888
Maechidius davidsoni Britton, 1957
Maechidius emarginatus Waterhouse, 1875
Maechidius esau Heller, 1914
Maechidius eutermiphilus Lea, 1924
Maechidius excisicollis Blackburn, 1898
Maechidius excisus Waterhouse, 1875
Maechidius fissiceps MacLeay, 1888
Maechidius fraterculus Moser, 1920
Maechidius froggati MacLeay, 1888
Maechidius geminus Britton, 1957
Maechidius gibbicollis Blackburn, 1898
Maechidius gressitti Frey, 1969
Maechidius hackeri Lea, 1919
Maechidius hirtipes Arrow, 1941
Maechidius hopeanus Westwood, 1842
Maechidius hoplocephalus Lea, 1917
Maechidius humeralis Heller, 1914
Maechidius insularis Lea, 1917
Maechidius interruptocarinatus Heller, 1914
Maechidius jobiensis Moser, 1920
Maechidius kanallus Britton, 1957
Maechidius kiwanus Britton, 1957
Maechidius konandus Britton, 1957
Maechidius kurantus Britton, 1957
Maechidius lateripennis Lea, 1917
Maechidius latus Waterhouse, 1875
Maechidius lineatopunctatus Frey, 1969
Maechidius lobaticeps Frey, 1969
Maechidius longitarsus Waterhouse, 1875
Maechidius macleaynus Westwood, 1842
Maechidius major Blackburn, 1888
Maechidius mellianus Westwood, 1842
Maechidius metellus Britton, 1957
Maechidius milkappus Britton, 1957
Maechidius milneanus Heller, 1914
Maechidius modicus Blackburn, 1898
Maechidius moluccanus Moser, 1920
Maechidius muticus Arrow, 1941
Maechidius nanus Arrow, 1941
Maechidius occidentalis Britton, 1957
Maechidius olor Britton, 1957
Maechidius ordensis Blackburn, 1898
Maechidius papuanus Moser, 1926
Maechidius parallelicollis Moser, 1920
Maechidius parandus Britton, 1957
Maechidius parvulus MacLeay, 1871
Maechidius paupianus Heller, 1910
Maechidius pauxillus Heller, 1910
Maechidius pedarioides Arrow, 1941
Maechidius pellus Britton, 1957
Maechidius pilosus Blackburn, 1891
Maechidius proximus Britton, 1957
Maechidius puncticollis Lea, 1924
Maechidius pygidialis Britton, 1957
Maechidius raucus Blackburn, 1907
Maechidius relictus Blackburn, 1907
Maechidius rufus Westwood, 1842
Maechidius rugicollis Moser, 1920
Maechidius rugosicollis MacLeay, 1871
Maechidius rugosipes Blackburn, 1888
Maechidius savagei Lea, 1917
Maechidius sculptipennis Lea, 1917
Maechidius seriepunctatus Moser, 1920
Maechidius serigranosus Heller, 1914
Maechidius serratus Britton, 1957
Maechidius setosellus Frey, 1969
Maechidius setosus Moser, 1920
Maechidius simplex Frey, 1969
Maechidius sordidus Boisduval, 1835
Maechidius spurius (Kirby, 1818)
Maechidius squamipennis Lea, 1917
Maechidius stradbrokensis Lea, 1919
Maechidius sturnus Arrow, 1941
Maechidius subcostatus Heller, 1895
Maechidius tarsalis Arrow, 1941
Maechidius tibialis Blackburn, 1892
Maechidius tridentatus Britton, 1963
Maechidius tumidifrons Britton, 1957
Maechidius variolosus MacLeay, 1871
Maechidius vicinus Heller, 1914
Maechidius wilsoni Britton, 1957
Maechidius woodlarkianus Heller, 1914
== Eksterne lenker ==
(en) Maechidius i Encyclopedia of Life
(en) Maechidius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Maechidius hos NCBI
Maechidius – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri over australske arter
|
Maechidius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98st-Timors_herrelandslag_i_fotball
|
2023-02-04
|
Øst-Timors herrelandslag i fotball
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball på Øst-Timor', 'Kategori:Herrelandslag i fotball']
|
Øst-Timors herrelandslag i fotball, også kjent som Timor-Lestes herrelandslag i fotball, er det nasjonale fotballandslaget til Øst-Timor, som ligger i Sørøst-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Øst-Timors fotballforbund (FFTL), som ble opprettet i 2002 og som ble en del av FIFA og AFC i 2005. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller asiamesterskap.
|
Øst-Timors herrelandslag i fotball, også kjent som Timor-Lestes herrelandslag i fotball, er det nasjonale fotballandslaget til Øst-Timor, som ligger i Sørøst-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Øst-Timors fotballforbund (FFTL), som ble opprettet i 2002 og som ble en del av FIFA og AFC i 2005. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller asiamesterskap.
== Historie ==
Øst-Timor er på grunn av landets uavhengighet i mai 2002 et av de yngste landslagene i verden. Deres første offisielle landskamp ble spilt borte mot Sri Lanka den 21. mars 2003 (3–2). Øst-Timor deltok for første gang i VM-kvalifisering i 2007, hvor laget spilte to kamper i et innledende runde mot Hongkong, men tapte 3–11 sammenlagt og gikk derfor ikke videre. Laget deltok i kvalifisering til asiamesterskapet for første gang i 2003, men røk ut i innledende kvalifiseringsspill mot Sri Lanka og Taiwan.Øst-Timor regnes for å være blant de svakere asiatiske landslagene i henhold til FIFAs verdensranking. (151/209 per 7. mai 2015).
== Verdensmesterskapet i fotball ==
1930 til 2002 – Under okkupasjon
2006 – Deltok ikke i kvalifisering
2010 til 2014 – Utslått i kvalifisering
== Asiamesterskapet i fotball ==
1956 til 2000 – Under okkupasjon
2004 – Utslått i kvalifisering
2007 til 2015 – Deltok ikke i kvalifisering
== Kjente spillere ==
Murilo de Almeida
Miro Baldo Bento
Anggisu Barbosa
Emerson Cesario
Alfredo Esteves
José João Pereira
Diogo Santos Rangel
Emílio da Silva
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) East Timor national football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Øst-Timors profil hos FIFA.com Arkivert 27. juni 2016 hos Wayback Machine.
|
Øst-Timors herrelandslag i fotball, også kjent som Timor-Lestes herrelandslag i fotball, er det nasjonale fotballandslaget til Øst-Timor, som ligger i Sørøst-Asia. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Øst-Timors fotballforbund (FFTL), som ble opprettet i 2002 og som ble en del av FIFA og AFC i 2005.
| 4,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heaika_Skum
|
2023-02-04
|
Heaika Skum
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Alta kommune', 'Kategori:Stubber 2022-08']
|
Heaika Nilsen Skum (født 27. juni 1955 i Alta) var representant for Fastboendes liste i Sametinget i perioden 1993–1997. Han har også vært engasjert i Rød Valgallianse og vært en omstridt naturvernforkjemper i Finnmark.
Han gikk Den samiske Folkehøgskolen i Karasjok 1971–1972, senere Alta yrkesskole i 1977–1978. I 1983 gikk han EDB-skolen i Tromsø.
Skum har arbeidet som selvstendig næringsdrivende, bosatt i Kautokeino, senere også i Hirtshals i Danmark. Skum har drevet firmaet Sámipress, innen tolke- og oversettingstjenester. Han har også arbeidet som hovedsekretær i Norske Samers Riksforbund.Han ledet Kautokeino sameforening i to år, og Fastboendes forening i Kautokeino fra 1993. Han har også hatt tillitsverv i lokale fagforeninger. Han var samisk representant i landsstyret i Rød Valgallianse, var medlem av fylkesstyret for RV i Troms i to år og for Finnmark i flere år.
Han har vært sterkt engasjert i Naturvernforbundet i Kautokeino og i Finnmark. Som leder av Norges Naturvernforbunds
lokallag i Kautokeino har han blant annet arbeidet for å hindre den økende motorferdsel i utmarka, noe som gjorde ham omstridt og også førte til at han mottok drapstrusler. I 2014 vakte det oppsikt da sametingspolitikeren Isak Mathis O. Hætta ikke ville ta avstand fra drapstruslene.
|
Heaika Nilsen Skum (født 27. juni 1955 i Alta) var representant for Fastboendes liste i Sametinget i perioden 1993–1997. Han har også vært engasjert i Rød Valgallianse og vært en omstridt naturvernforkjemper i Finnmark.
Han gikk Den samiske Folkehøgskolen i Karasjok 1971–1972, senere Alta yrkesskole i 1977–1978. I 1983 gikk han EDB-skolen i Tromsø.
Skum har arbeidet som selvstendig næringsdrivende, bosatt i Kautokeino, senere også i Hirtshals i Danmark. Skum har drevet firmaet Sámipress, innen tolke- og oversettingstjenester. Han har også arbeidet som hovedsekretær i Norske Samers Riksforbund.Han ledet Kautokeino sameforening i to år, og Fastboendes forening i Kautokeino fra 1993. Han har også hatt tillitsverv i lokale fagforeninger. Han var samisk representant i landsstyret i Rød Valgallianse, var medlem av fylkesstyret for RV i Troms i to år og for Finnmark i flere år.
Han har vært sterkt engasjert i Naturvernforbundet i Kautokeino og i Finnmark. Som leder av Norges Naturvernforbunds
lokallag i Kautokeino har han blant annet arbeidet for å hindre den økende motorferdsel i utmarka, noe som gjorde ham omstridt og også førte til at han mottok drapstrusler. I 2014 vakte det oppsikt da sametingspolitikeren Isak Mathis O. Hætta ikke ville ta avstand fra drapstruslene.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Heaika Nilsen Skum (født 27. juni 1955 i Alta) var representant for Fastboendes liste i Sametinget i perioden 1993–1997.
| 4,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weesp
|
2023-02-04
|
Weesp
|
['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Weesp er en by og kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland. Fort Uitermeer, som er et av flere anlegg i verdensarvminnet Stelling van Amsterdam, befinner seg i sektor Oudekerk på en øy i elven Vecht ved grenden Uitermeer sørøst i kommunen.
|
Weesp er en by og kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland. Fort Uitermeer, som er et av flere anlegg i verdensarvminnet Stelling van Amsterdam, befinner seg i sektor Oudekerk på en øy i elven Vecht ved grenden Uitermeer sørøst i kommunen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside
|
Weesp er en by og kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland. Fort Uitermeer, som er et av flere anlegg i verdensarvminnet Stelling van Amsterdam, befinner seg i sektor Oudekerk på en øy i elven Vecht ved grenden Uitermeer sørøst i kommunen.
| 4,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsarmitunturi_%C3%B8demarksomr%C3%A5de
|
2023-02-04
|
Tsarmitunturi ødemarksområde
|
['Kategori:1991 i Finland', 'Kategori:28°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Enares geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Lappland (Finland)', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991', 'Kategori:Ødemarksområder i Finland']
|
Tsarmitunturi ødemarksområde (finsk: Tsarmitunturin erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i Enare kommune i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland. Området administreres av Forststyrelsen. Det har et areal på 150 km².
|
Tsarmitunturi ødemarksområde (finsk: Tsarmitunturin erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i Enare kommune i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland. Området administreres av Forststyrelsen. Det har et areal på 150 km².
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tsarmitunturi Wilderness Area – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Tsarmitunturi ødemarksområde (finsk: Tsarmitunturin erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i Enare kommune i Lappland.
| 4,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phyllochlaenia
|
2023-02-04
|
Phyllochlaenia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1846', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Phyllochlaenia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Phyllochlaenia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, mørkt brunlige skarabider. Kroppen er matt og fint hårete.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Denne gruppen lever i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Slekten bør muligens hete Deuterocaulobius Dalla Torre, 1912
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Automoliini Britton, 1978
Slekten Phyllochlaenia Blanchard, 1846
Phyllochlaenia ceylanica (Nonfried, 1894)
Phyllochlaenia rufescens Blanchard, 1846
Phyllochlaenia villosus (Guillou, 1844) - sørøstlige Australia inkludert Tasmania
== Eksterne lenker ==
(en) Phyllochlaenia i Encyclopedia of Life
(en) Phyllochlaenia i Global Biodiversity Information Facility
Phyllochlaenia – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri over australske arter
|
Phyllochlaenia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Petter_Olsen
|
2023-02-04
|
Jens Petter Olsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Måsøy kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-09']
|
Jens Petter Olsen (født 28. april 1953 på Gunnarnes i Måsøy) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i perioden 1993–1997. Han har også vært SV-politiker, bosatt i Måsøy og i arbeid som rektor og kultursjef.
Olsen tok handelsskoleutdanning i Hammerfest i 1973, deretter treårig lærerutdanning ved Hamar lærerhøgskole i årene 1974 til 1977. Senere tok han spesialpedagogikk og forming samme sted. I 1992 studerte han organisasjon og ledelse ved Finnmark distriktshøgskole.
I perioden 1980 til 1984 satt han som kommunestyrerepresentant for SV i Måsøy. Etter å ha gått over til Arbeiderpartiet ble han fra 1993 leder for Måsøy AP.
|
Jens Petter Olsen (født 28. april 1953 på Gunnarnes i Måsøy) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i perioden 1993–1997. Han har også vært SV-politiker, bosatt i Måsøy og i arbeid som rektor og kultursjef.
Olsen tok handelsskoleutdanning i Hammerfest i 1973, deretter treårig lærerutdanning ved Hamar lærerhøgskole i årene 1974 til 1977. Senere tok han spesialpedagogikk og forming samme sted. I 1992 studerte han organisasjon og ledelse ved Finnmark distriktshøgskole.
I perioden 1980 til 1984 satt han som kommunestyrerepresentant for SV i Måsøy. Etter å ha gått over til Arbeiderpartiet ble han fra 1993 leder for Måsøy AP.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Jens Petter Olsen (født 28. april 1953 på Gunnarnes i Måsøy) var representant for Arbeiderpartiet i Sametinget i perioden 1993–1997.
| 4,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brittonius
|
2023-02-04
|
Brittonius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias fauna', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1957', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Brittonius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Brittonius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Arten lever i Western Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Automoliini Britton, 1978
Slekten Brittonius Özdikmen & Demir, 2008
Brittonius castanea (Britton, 1957)
== Eksterne lenker ==
(en) Brittonius i Global Biodiversity Information Facility
Brittonius castanea – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri over australske arter
|
Brittonius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2._etappe_av_Tour_of_Norway_2015
|
2023-02-04
|
2. etappe av Tour of Norway 2015
|
['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud', 'Kategori:Sportsarrangementer i Telemark', 'Kategori:Sportsarrangementer i Vestfold', 'Kategori:Tour of Norway 2015']
|
2. etappe av Tour of Norway 2015 var 199 km lang, og gikk fra Drammen, via Larvik og Stavern, til Langesund den 21. mai. Det var en relativt flat etappe med to tredjekategori-bakker. Det gikk et tidlig brudd med Anders Skaarseth (Joker), Vegard Robinson Bugge (Sparebanken Sør), Ole Forfang (Ringeriks-Kraft), Pieter Jacobs (Topsport Vlaanderen) og Angel Madrazo (Caja Rural). Katjusja gjorde en stor del av drajobben i hovedfeltet. Med fire kilometer igjen tok Katjusja kontroll med Sven Erik Bystrøm i tet, og på oppløpet hadde Katjusja full kontroll.
|
2. etappe av Tour of Norway 2015 var 199 km lang, og gikk fra Drammen, via Larvik og Stavern, til Langesund den 21. mai. Det var en relativt flat etappe med to tredjekategori-bakker. Det gikk et tidlig brudd med Anders Skaarseth (Joker), Vegard Robinson Bugge (Sparebanken Sør), Ole Forfang (Ringeriks-Kraft), Pieter Jacobs (Topsport Vlaanderen) og Angel Madrazo (Caja Rural). Katjusja gjorde en stor del av drajobben i hovedfeltet. Med fire kilometer igjen tok Katjusja kontroll med Sven Erik Bystrøm i tet, og på oppløpet hadde Katjusja full kontroll.
== Passeringstider ==
Passering ved gjennomsnittsfart på 42 km i timen.
== Resultater ==
== Trøyene ==
=== Ledertrøye ===
=== Poengtrøye ===
=== Klatretrøye ===
=== Ungdomstrøye ===
=== Lagkonkurranse ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2. etappe av Tour of Norway 2015 - ProCyclingStats
(en) 2. etappe av Tour of Norway 2015 – Cycling Archives
LIVE: Slik vant Kristoff igjen Logg fra Procycling.nos live-rapport fra 2. etappe
Videopresentasjon, 2. etappe av Tour of Norway 2015 Tour of Norway (YouTube)
|
2. etappe av Tour of Norway 2015 var 199 km lang, og gikk fra Drammen, via Larvik og Stavern, til Langesund den 21.
| 4,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Olov_Johansson
|
2023-02-04
|
Alf Olov Johansson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nordanstigs kommun', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Professorer ved Uppsala universitet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske professorer']
|
Alf Olov Johansson (født 1940 i Harmånger i Hälsingland, død 2013 i Karlstad) var en svensk professor i økonomisk historie ved Uppsala universitet og senere ved Universitetet i Oslo.
Johansson var en av grunnleggerne av Svenska kommittén för arbetslivshistorisk forskning og en av redaktørene for utgivelsen Dagsverken – 13 essäer i arbetets historia (1994). Johanssons bidrag, kapitlet «En energi hade vi innerst inne», handler om verkstedsarbeidernes makt i produksjonen. I doktoravhandlingen Den effektiva arbetstiden (1977) tok Johansson for seg arbeidsintensitetens problem i den svenske verkstedsindustrien.
Johansson ledet det store forskningsprosjektet «Det svenska arbetets historia» ved Uppsala universitet. Det munnet ut i en rekke bøker om industriarbeidets historie i Sverige. Han bidro sjøl med studier av Stocka sågverk i Hälsingland og Svenska stålpressnings AB i Olofström. Han hadde sjøl vokst opp i et sagbruksarbeiderhjem i Hälsingland.
På 1980-tallet var han en drivkraft i et nasjonalt og internasjonalt forskernettverk om arbeidslivshistorie.
|
Alf Olov Johansson (født 1940 i Harmånger i Hälsingland, død 2013 i Karlstad) var en svensk professor i økonomisk historie ved Uppsala universitet og senere ved Universitetet i Oslo.
Johansson var en av grunnleggerne av Svenska kommittén för arbetslivshistorisk forskning og en av redaktørene for utgivelsen Dagsverken – 13 essäer i arbetets historia (1994). Johanssons bidrag, kapitlet «En energi hade vi innerst inne», handler om verkstedsarbeidernes makt i produksjonen. I doktoravhandlingen Den effektiva arbetstiden (1977) tok Johansson for seg arbeidsintensitetens problem i den svenske verkstedsindustrien.
Johansson ledet det store forskningsprosjektet «Det svenska arbetets historia» ved Uppsala universitet. Det munnet ut i en rekke bøker om industriarbeidets historie i Sverige. Han bidro sjøl med studier av Stocka sågverk i Hälsingland og Svenska stålpressnings AB i Olofström. Han hadde sjøl vokst opp i et sagbruksarbeiderhjem i Hälsingland.
På 1980-tallet var han en drivkraft i et nasjonalt og internasjonalt forskernettverk om arbeidslivshistorie.
== Bibliografi (utvalg) ==
Den effektiva arbetstiden: verkstäderna och arbetsintensitetens problem 1900-1920 (swe). Uppsala: Univ. 1977. ISBN 91-554-0699-8.
Arbetets delning: Stocka sågverk under omvandling 1856-1900 (PDF) (swe). Lund: Arkiv i samarbete med Arbetsmiljöfonden och Ekonomisk-historiska institutionen vid Uppsala univ. 1988. ISBN 91-7924-027-5.
Arbetarrörelsen och taylorismen: Olofström 1895-1925: en studie av verkstadsindustrin och arbetets organisering (PDF) (swe). Lund: Arkiv i samarbete med Arbetsmiljöfonden och Ekonomisk-historiska institutionen vid Uppsala univ. 1990. ISBN 91-7924-051-8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Publikasjoner i Libris
|
Alf Olov Johansson (født 1940 i Harmånger i Hälsingland, død 2013 i Karlstad) var en svensk professor i økonomisk historie ved Uppsala universitet og senere ved Universitetet i Oslo.
| 4,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baudette_River
|
2023-02-04
|
Baudette River
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Minnesota']
|
Baudette River er en kort sideelv og tilsig til Rainy River i det nordlige Minnesota i USA. Rainy River, Lake of the Woods, elva Winnipeg, Winnipegsjøen og Nelson danner alle en del av tilsiget til Hudsonbukta. Alle renner gjennom et flatt område som i førhistorisk tid var isbreen Lake Agassiz.
I hele sin lengde flyter elven gjennom det østlige Lake of the Woods County. Elven går sammen med Rainy River ved byen Baudette, på motsatt side av byen Rainy River i Ontario i Canada.
|
Baudette River er en kort sideelv og tilsig til Rainy River i det nordlige Minnesota i USA. Rainy River, Lake of the Woods, elva Winnipeg, Winnipegsjøen og Nelson danner alle en del av tilsiget til Hudsonbukta. Alle renner gjennom et flatt område som i førhistorisk tid var isbreen Lake Agassiz.
I hele sin lengde flyter elven gjennom det østlige Lake of the Woods County. Elven går sammen med Rainy River ved byen Baudette, på motsatt side av byen Rainy River i Ontario i Canada.
|
Baudette River er en kort sideelv og tilsig til Rainy River i det nordlige Minnesota i USA. Rainy River, Lake of the Woods, elva Winnipeg, Winnipegsjøen og Nelson danner alle en del av tilsiget til Hudsonbukta.
| 4,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sericoides
|
2023-02-04
|
Sericoides
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1839', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Sericoides er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Sericoides er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke oldenborrer med en avlang kroppsform. På farge kan de være brunlige eller mørkt metallisk fargede.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige Sør-Amerika (Argentina og Chile).
== Systematisk inndeling ==
En oversikt finnes her [1]
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Sericoidini Erichson, 1847
Slekten Sericoides Guérin-Méneville, 1839
Sericoides andina (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides antarcticus (Brenske, 1900)
Sericoides argentinensis (Martínez, 1971)
Sericoides atra (Solier, 1851)
Sericoides castanea Guérin-Méneville, 1839
Sericoides chilena (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides chilensis Blanchard, 1850
Sericoides chlorosticta (Blanchard, 1850)
Sericoides comata (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides convexa (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides delicatula (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides dubia (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides faminaei (Blanchard, 1850)
Sericoides frigida (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides germaini Dalla Torre, 1912
Sericoides glacialis (Fabricius, 1775)
Sericoides hirsuta (Brenske, 1900)
Sericoides intermedia (Philippi, 1864)
Sericoides lineolata (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides livida (Germain, 1863)
Sericoides lloydi Martínez, 1964
Sericoides longipes (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides lucida (Curtis, 1844)
Sericoides magellanica Blanchard, 1846
Sericoides monticola (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides multicolor Martínez, 1946
Sericoides nitida Philippi & Philippi, 1864
Sericoides nossi Martínez, 1972
Sericoides obesa (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides obscura (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides olivacea (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides opacipennis (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides pallida (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides palpalis (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides philippiana Dalla Torre, 1912
Sericoides picea (Kolbe, 1907)
Sericoides piligera (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides pubescens (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides punctata (Solier, 1851)
Sericoides rechencqui Martínez, 1972
Sericoides rufeola (Solier, 1851)
Sericoides rufescens (Saylor, 1938)
Sericoides rufocastanea (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides rugosula (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides silvatica (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides sinuaticollis (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides striata (Fabricius, 1775)
Sericoides subcostata (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides sulcatopunctata (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides testacea (Fabricius, 1775)
Sericoides variegata (Germain, 1863)
Sericoides variolosa (Solier, 1851)
Sericoides vestita (Fairmaire & Germain, 1863)
Sericoides viridis (Solier, 1851)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Sericoides. Med bilder. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Sericoides i Encyclopedia of Life
(en) Sericoides i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sericoides hos NCBI
Sericoides – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Sericoides er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Washington_D.C.
|
2023-02-04
|
Washington D.C.
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1790 i Nord-Amerika', 'Kategori:38°N', 'Kategori:77°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1790', 'Kategori:Byer ved Potomac', 'Kategori:Planlagte hovedsteder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1790', 'Kategori:Washington, D.C.']
|
Washington D.C. (uttales /ˈwɒʃɪŋtən ˌdiːˈsiː/, formelt District of Columbia) er USAs hovedstad og et føderalt område i USA.
|
Washington D.C. (uttales /ˈwɒʃɪŋtən ˌdiːˈsiː/, formelt District of Columbia) er USAs hovedstad og et føderalt område i USA.
== Navnet ==
Selv om distriktet er kjent under navnet Washington D.C., er ikke dette hovedstadens offisielle navn. Opprinnelig var området delt opp i fem byer/kommuner: Georgetown, City of Washington, City of Alexandria, County of Washington og County of Alexandria. Det hvite hus og kongressen lå i City of Washington. Områdene sør for elven Potomac, City of Alexandria og Alexandria County, ble i 1846 tilbakeført til Virginia. I 1871 besluttet kongressen at hele det føderale området skulle få et felles styre. De tre gjenværende områdene ble således slått sammen til ett og fikk navnet District of Columbia.
Selv om City of Washington offisielt forsvant i 1871, fortsatte man å bruke navnet på folkemunne. Det er derfor distriktet i dag er kjent som Washington D.C. selv om det offisielle navnet på hovedstaden i USA altså er District of Columbia.
== Historie ==
Etter frigjøringen fra Storbritannia i 1776, ble det klart at man hadde behov for en hovedstad som var selvstendig og ikke underlagt en enkelt delstat. I hovedsak fungerte Philadelphia som hovedstad i tiden frem til et føderalt område ble tatt i bruk. 16. juli 1790 besluttet kongressen at området rundt elven Potomac skulle benyttes som føderalt område. Det ble opp til president George Washington å finne det nøyaktige området. Deler av Maryland og Virginia ble avstått til føderale myndigheter og et område på 10x10 miles (16x16 km) ble til det som først ble hetende Territory of Columbia. Området bestod av to eksisterende byer, City of Alexandria på sørsiden av Potomac og Georgetown på nordsiden. Øst for Georgetown grunnla myndighetene en ny føderal by og kalte den City of Washington. Her ble så Det hvite hus og kongressbygningen (Capitol Hill) bygd. George Washington omtalte den selv aldri som annet enn Den føderale byen. I 1801 ble det føderale området offisielt organisert under navnet District of Columbia (DC). Herunder hørte de tre byene City of Washington, Georgetown og City of Alexandria. De resterende områdene innenfor DC ble delt i to kommuner, Alexandria County og Washington County.
USAs myndigheter flyttet til distriktet i 1800, og 27. februar 1801 ble det formelt plassert under Kongressens jurisdiksjon.
Den eldste utdannelsesinstitusjonen innen Washingtons opprinnelige bygrenser var Washington Seminary som ble grunnlagt i 1821, og som i dag går under navnet Gonzaga College High School.
I 1846 ble hele området sør for Potomac tilbakeført til Virginia etter at innbyggerne hadde vist stor misnøye med de føderale myndighetenes politikk for området. Det gjenværende området nord for Potomac er det området som vi i dag kjenner som District of Columbia og det består kun av avstått land fra Maryland.
Først i 1938 fikk distriktet sitt eget flagg.
== Politikk ==
Distriktet styres av den amerikanske Kongressen, som har delegert en del makt til distriktets lokale myndigheter.
District of Columbias innbyggere har kunnet stemme ved presidentvalg siden valget i 1963, jfr. det 23. grunnlovstillegg, ratifisert 29. mars 1961. Distriktet er kun representert i Kongressen av én delegat uten stemmerett i Representantenes hus. De har ikke representasjon i Senatet.
Distriktets lokale myndigheter består av en valgt borgermester og et bystyre. Ikke før 1973 fikk distriktet lov til å ha lokalt valgte politikere. Walter E. Washington var byens første borgermester, og satt fra 1975 til 1979. Nåværende borgermester er Muriel Bowser. Alle borgermesterne som har blitt valgt har vært fra Det demokratiske parti. Bystyret består av tretten valgte representanter. Hver av de åtte bydelene har en representant, mens formannen samt fire representanter velges fra hele byen.
Borgermesteren og byrådet kan sette lokale skatter og lage budsjett, men disse må godkjennes av Kongressen. Det er ikke uvanlig at lokale avgjørelser blir tilsidesatt av den føderale kongressen.
Innbyggerne betaler alle føderale skatter (som inntektsskatt), så vel som lokale skatter. Borgermesteren og bystyret vedtar et lokalt budsjett som Kongressen har anledning til å endre. Fordi store deler av distriktets verdifulle eiendommer er føderal eiendom, og dermed unntatt fra lokal eiendomsskatt, har de lokale myndighetene ofte lave inntekter og dårlig økonomi.
== Demografi og kultur ==
Ifølge estimater fra Bureau of the Census hadde Washington D.C. per 1. juli 2013 en befolkning på 646 449 innbyggere, en økning på 7,4 prosent siden folketellingen i USA i 2010. Økningen er en del av en siden 2000 kontinuerlig veksttrend for distriktet, etter et halvt århundre med befolkningsnedgang. Byen var den med 24. høyeste innbyggertall i USA i 2010. Ifølge data fra 2010, øker antallet personer innenfor distriktets grenser til over en million personer på dagtid som et resultat av pendlere fra distriktets forsteder.Befolkningen består av 57,7 % afroamerikanere, 37,4 % hvite, 3,0 % asiater, samt flere minoriteter (2005). Distriktet var tidligere kjent som USAs drapshovedstad, med 482 drap i 1991. Det har imidlertid vært en kraftig tilbakegang i voldsepisoder det siste tiåret.
Noen av de viktigste bydelene er Adams Morgan, Anacostia, Barry Farm, Capitol Hill, Chevy Chase Chinatown, Foggy Bottom, Fort Totten og Georgetown.
=== Arkitektur ===
District of Columbia har noen av USAs mest berømte bygg, slik som Det hvite hus og Kongressbygningen. I tillegg inneholder distriktet et vell av kjente monumenter. Blant disse er det 169 meter høye Washington-monumentet og minnesmerker over blant andre Abraham Lincoln, Thomas Jefferson, Franklin D. Roosevelt og Albert Einstein. DC har også museer som Smithsonian American Art Museum. Distriktet er også sete for en rekke internasjonale organisasjoner, som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Organisasjonen av amerikanske stater.
== Økonomi ==
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Washington D.C. har en diversifisert økonomi i vekst, hvor privat sektor utgjør en stadig større andel av distriktets arbeidsplasser. Nettoproduksjonen av verdier i distriktet var 103,3 milliarder USD, tilsvarende en 35.-plass av USAs 50 delstater. Nettoproduksjonen for Washington-metropolen var 425 milliarder USD, noe som gjør Washington-metropolen til den fjerde største økonomien blant USAs metropoler.
== Samferdsel ==
To av de mest trafikkerte lufthavnene som betjener Washington D.C. ligger begge i delstaten Virginia:
Ronald Reagan Washington nasjonale lufthavn har avganger til innenriksdestinasjoner i USA og i Canada.
Washington Dulles internasjonale lufthavn er en lufthavn som har avganger, både til en rekke innenriks destinasjoner og utenriks.Den tredje lufthavnen i området ligger i delstaten Maryland:
Baltimore–Washington internasjonale lufthavn, med både nasjonal og internasjonal trafikk, og den største av de tre.
== Kjente personer ==
John Foster Dulles
Duke Ellington
Goldie Hawn
J. Edgar Hoover
Eugene J. Martin
John Philip Sousa
George Washington
== Vennskapsbyer ==
Washington D.C. har tolv vennskapsbyer. Alle er hovedsteder bortsett fra Sunderland, som er med på grunn av byen Washington (Tyne and Wear), der George Washingtons forfedre kom fra.
Ankara
Accra
Athen
Bangkok
Beijing
Brussel
Dakar
Paris
Pretoria
Roma
Seoul
Sunderland
== Galleri ==
=== Det hvite hus ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Washington, D.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Washington, D.C. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Washington D.C. hos Wikivoyage
|
Washington Dulles internasjonale lufthavn (IATA: IAD, ICAO: KIAD, FAA LID: IAD) er en lufthavn i Dulles i delstaten Virginia, 41,6 km vest for hovedstaden Washington, D.C.
| 4,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingar_Eira
|
2023-02-04
|
Ingar Eira
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Kvalsund kommune', 'Kategori:Sp-politikere i Finnmark', 'Kategori:Stubber 2022-08']
|
Ingar Elling M. Eira (født 31. oktober 1950 i Kvalsund) var representant for Senterpartiet i Sametinget i perioden 1993–1997. Han har også vært kommunepolitiker for SP i Kvalsund.
Eira har vært bosatt i den sjøsamiske bygda Kokelv i Kvalsund, og arbeidet som maskinkjører i Vegvesenet (Mesta).
Han var kommunestyremedlem og satt i formannskapet for SP fra 1988, og var vararepresentant for SP til fylkestinget fra 1991. Han har vært nestleder i styret for Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap 1991–1995. Som maskinkjører i Mesta har han også vært tillitsvalgt.
|
Ingar Elling M. Eira (født 31. oktober 1950 i Kvalsund) var representant for Senterpartiet i Sametinget i perioden 1993–1997. Han har også vært kommunepolitiker for SP i Kvalsund.
Eira har vært bosatt i den sjøsamiske bygda Kokelv i Kvalsund, og arbeidet som maskinkjører i Vegvesenet (Mesta).
Han var kommunestyremedlem og satt i formannskapet for SP fra 1988, og var vararepresentant for SP til fylkestinget fra 1991. Han har vært nestleder i styret for Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap 1991–1995. Som maskinkjører i Mesta har han også vært tillitsvalgt.
== Priser ==
2014: Kulturprisen, Kvalsund kommune - for 30 års kamp for samisk språk.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Ingar Elling M. Eira (født 31.
| 4,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muotkatunturi_%C3%B8demarksomr%C3%A5de
|
2023-02-04
|
Muotkatunturi ødemarksområde
|
['Kategori:1991 i Finland', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Enares geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Lappland (Finland)', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991', 'Kategori:Ødemarksområder i Finland']
|
Muotkatunturi ødemarksområde (finsk: Muotkatunturin erämaa-alue) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i kommunene Utsjok og Enare i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland og administreres av Forststyrelsen. Det har et areal på 1 570 km².Det er ingen veier i området og ingen merkede turstier, og bare fire tilgjengelige hytter. Det er derfor praktisk talt fullstendig naturlig og primitivt. I det nordøstre hjørnet er det enorme myrer, i nord og vest høyereliggende områder oppdelt av elvedaler, og i sørvest er det granskog. Midt inne i området ligger innsjøen Peltojärvi. Det høyeste punktet er Kuárvikozzâ (590 moh.).
I sør er området avgrenset av veien Inari-Angeli, i vest av veien Angeli-Karigasniemi, i nord av veien Kaamanen-Karigasniemi og i øst av den finske riksvei 4.
|
Muotkatunturi ødemarksområde (finsk: Muotkatunturin erämaa-alue) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i kommunene Utsjok og Enare i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland og administreres av Forststyrelsen. Det har et areal på 1 570 km².Det er ingen veier i området og ingen merkede turstier, og bare fire tilgjengelige hytter. Det er derfor praktisk talt fullstendig naturlig og primitivt. I det nordøstre hjørnet er det enorme myrer, i nord og vest høyereliggende områder oppdelt av elvedaler, og i sørvest er det granskog. Midt inne i området ligger innsjøen Peltojärvi. Det høyeste punktet er Kuárvikozzâ (590 moh.).
I sør er området avgrenset av veien Inari-Angeli, i vest av veien Angeli-Karigasniemi, i nord av veien Kaamanen-Karigasniemi og i øst av den finske riksvei 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Muotkatunturit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Muotkatunturi ødemarksområde hos Wikivoyage
|
Muotkatunturi ødemarksområde (finsk: Muotkatunturin erämaa-alue) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i kommunene Utsjok og Enare i Lappland.
| 4,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Winnipeg_(elv)
|
2023-02-04
|
Winnipeg (elv)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Canada', 'Kategori:Nedbørfelt til Hudsonbukta']
|
Winnipeg (engelsk: Winnipeg River) er en kanadisk elv som renner fra Lake of the Woods i provinsen Ontario til Lake Winnipeg i Manitoba. Elven er 235 kilometer (146 mi) lang fra Norman Dam i Kenora til Lake Winnipeg. Nedbørsområdet er 106 500 km² i areal, vesentlig i Canada. Omtrent 29 000 km² av dette området ligger i det nordlige Minnesota.
|
Winnipeg (engelsk: Winnipeg River) er en kanadisk elv som renner fra Lake of the Woods i provinsen Ontario til Lake Winnipeg i Manitoba. Elven er 235 kilometer (146 mi) lang fra Norman Dam i Kenora til Lake Winnipeg. Nedbørsområdet er 106 500 km² i areal, vesentlig i Canada. Omtrent 29 000 km² av dette området ligger i det nordlige Minnesota.
== Elver i nedbørsområdet ==
Black Sturgeon River
Macfarlane River
English River
Bird River
Maskwa River
Lee River
Dean Creek
Tie Creek
Whiteshell River
Whitemouth River
== Innsjøer I nedbørsområdet ==
Lake of the Woods (utspring)
Middle Lake
Gun Lake
Pistol Lake
Little Sand Lake
Big Sand Lake
Roughrock Lake
Swan Lake
Tetu Lake
Numao Lake
Nutimik Lake
Dorothy Lake
Margaret Lake
Sylvia Lake
Natalie Lake
Eleanor
Lac du Bonnet
Lake Winnipeg (munning)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Winnipeg River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Winnipeg (engelsk: Winnipeg River) er en kanadisk elv som renner fra Lake of the Woods i provinsen Ontario til Lake Winnipeg i Manitoba. Elven er lang fra Norman Dam i Kenora til Lake Winnipeg.
| 4,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Maze_Runner_-_I_d%C3%B8dens_labyrint_(film)
|
2023-02-04
|
The Maze Runner - I dødens labyrint (film)
|
['Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Postapokalyptiske filmer', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA']
|
The Maze Runner - I dødens labyrint (originaltittel: The Maze Runner) er en amerikansk dystopisk science fiction-thriller fra 2014 regissert av Wes Ball. Historien følger 16 år gamle Thomas som våkner opp uten å huske noe om hvem han er. Han befinner seg midt i en intrikat labyrint, sammen med flere andre gutter som prøver å finne veien ut av den stadig skiftende labyrinten, samtidig som de prøver å etablere et fungerende samfunn som de kaller The Glade. Hovedrollen spilles av Dylan O'Brien, mens sentrale biroller spilles av Kaya Scodelario, Thomas Brodie-Sangster og Will Poulter. Filmen er basert på James Dashners bok med samme navn fra 2009. Filmen er den første i The Maze Runner-serien, og manuset ble skrevet av Noah Oppenheim.
Den har fått to oppfølgere: Maze Runner: Ildprøven (2015) og Maze Runner: The Death Cure (2018).
|
The Maze Runner - I dødens labyrint (originaltittel: The Maze Runner) er en amerikansk dystopisk science fiction-thriller fra 2014 regissert av Wes Ball. Historien følger 16 år gamle Thomas som våkner opp uten å huske noe om hvem han er. Han befinner seg midt i en intrikat labyrint, sammen med flere andre gutter som prøver å finne veien ut av den stadig skiftende labyrinten, samtidig som de prøver å etablere et fungerende samfunn som de kaller The Glade. Hovedrollen spilles av Dylan O'Brien, mens sentrale biroller spilles av Kaya Scodelario, Thomas Brodie-Sangster og Will Poulter. Filmen er basert på James Dashners bok med samme navn fra 2009. Filmen er den første i The Maze Runner-serien, og manuset ble skrevet av Noah Oppenheim.
Den har fått to oppfølgere: Maze Runner: Ildprøven (2015) og Maze Runner: The Death Cure (2018).
== Handling ==
Thomas våkner opp i en heis kalt The Box. Idet heisen stopper blir han møtt av flere andre gutter i et gresskledd område kalt The Glade som er omgitt av en høy betong-mur. Thomas er ute av stand til å huske noe om seg selv, det tar tid før han husker navnet sitt. Alby, lederen i The Glade, forteller at dette er slik for alle sammen. The Glade blir drevet av The Gladers, som guttene kaller seg. Thomas lurer på hva som skjer på den andre siden av muren utenfor The Glade, men dette er en gigantisk labyrint og han blir advart mot å gå inn i labyrinten. En gang i måneden sender The Box opp en ny gutt og hver uke nye forsyninger. Newt, gartneren, forklarer at de raskeste guttene blir løpere, og disse er de eneste som får lov til å gå ut i labyrinten. Løperne leter etter en rømningsvei gjennom labyrinten om dagen, men de kommer alltid tilbake før mørkets frembrudd, og inngangen til The Glade er stengt om natten. Ingen har noensinne overlevd en natt ute i labyrinten.
Thomas får i oppgave å samle forsyninger. Han blir brutalt angrepet av Ben, en løper, som har blitt stukket av en Griever – store dødelige monstre som bor i labyrinten. De andre guttene bestemmer at Ben skal bort fra The Glade og han blir sendt ut i labyrinten. Alby blir stukket av en Griever i labyrinten, og han mister bevisstheten. Minho drar den bevisstløse Alby mot The Glade i skumringen, men han klarer ikke å nå inngangen til The Glade før dørene lukkes. Thomas løper inn i labyrinten for å hjelpe dem rett før dørene stenges. Han klarer til alt hell å stanse en Griever, og de overlever natten. Neste morgen kommer de seg inn i The Glade igjen, til de andre guttenes store overraskelse. Gally er opprørt over at Thomas brøt reglene ved å løpe inn i labyrinten uten lov, og han foreslår å straffe Thomas ved å forvise ham fra The Glade. Men Newt spørr Minho hva han syntes siden han har vært hele natta med Thomas, Minho mener Thomas burde bli løper. Det sier Newt seg enig i, og Thomas har blitt en løper. Neste dag følger Thomas etter Minho og de andre løperne inn i labyrinten.
The Box sender opp den aller første jenta, som tydeligvis gjenkjenner Thomas. Det kommer også et notat som sier at hun vil være "den siste noensinne" som blir sendt til The Glade. Thomas og Minho løper ut i labyrinten, og de oppdager en mulig rømningsvei. De løper tilbake til The Glade, og informerer de andre om denne oppdagelsen. Samme kveld vil ikke portene lukke seg, så det kommer mange Grievers inn i The Glade. Thomas sier at han må bli stukket av en Griever for å kunne få hukommelsen tilbake.
== Medvirkende ==
Dylan O'Brien som Thomas.
Aml Ameen som Alby
Thomas Brodie-Sangster som Newt
Ki Hong Lee som Minho
Will Poulter som Gally
Kaya Scodelario som Teresa
Chris Sheffield som Ben
Patricia Clarkson som Ava Paige
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Maze Runner (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Internet Movie Database
(sv) The Maze Runner - I dødens labyrint i Svensk Filmdatabas
(da) The Maze Runner - I dødens labyrint i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Maze Runner - I dødens labyrint på Allociné
(nl) The Maze Runner - I dødens labyrint på MovieMeter
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på AllMovie
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Turner Classic Movies
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Rotten Tomatoes
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Metacritic
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Box Office Mojo
|
Maze Runner: Ildprøven er en amerikansk dystopisk sci-fi-action-thrillerfilm fra 2015. Filmen er regissert av Wes Ball, og har Dylan O'Brien, Kaya Scodelario, Thomas Brodie-Sangster, Ki Hong Lee og Patricia Clarkson i noen av hovedrollene.
| 4,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IBM_System/360
|
2023-02-04
|
IBM System/360
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:IBM System/360', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']
|
IBM System/360 (S/360) var en familie med 32-biter CISC stormaskiner som ble utviklet og produsert av IBM. Familien ble annonsert av IBM den 7. april 1964, og ble levert til kundene fra juni 1965 til 7. oktober 1977. IBM System/360 representerte et stort fremskritt, i den forstand at dette var de første datamaskinene som hadde et generelt bruksområde. Familien kunne således erstatte tidligere spesialiserte datamaskiner. Den var konstruert for å brukes til en komplett rekke med applikasjonsprogrammer, store og små, kommersielle og vitenskapelige. I konstruksjonen gjorde IBM et klart skille mellom datamaskinarkitektur (IBM System/360-arkitekturen) på den ene siden, og implementasjonen på den andre. Slik ble det mulig å produsere ulike modeller til forskjellige priser. Bortsett fra modell 44 (som ikke var kompatibel med resten), og de aller dyreste modellene, benyttet IBM System/360 mikrokode for instruksjonssettet. Dette var kjennetegnet av 8-biter byteadressering, og av binære, desimale og heksadesimale kalkulasjoner av flyttall.
Samtidig med lanseringen av IBM System/360, introduserte IBM sin Solid Logic Technology, en ny teknologi som var begynnelsen på kraftigere og samtidig mindre datamaskiner.En av de første modellene var System/360 modell 30. Den kunne utføre 34 500 instruksjoner per sekund, og hadde et hovedminne som varierte fra 8 til 64 Kb. Modeller med større ytelse kom senere. System/360 modell 91 ble levert i oktober 1967 og hadde en ytelse på 16,6 millioner instruksjoner per sekund. De største modellene kunne ha opptil 8 Mb med hovedminne. En typisk grunninstallasjon hadde 256 Kb hovedminne, men 512 Kb, 768 Kb og 1024 Kb var mer vanlig. I tillegg hadde modell 50, modell 65 og modell 75 støtte for opptil 8 Mb IBM 2361 Large Capacity Storage. Dette var et magnetkjerneminne med en syklus på 8 mikrosekunder og en aksesstid på 3,6 mikrosekunder.
IBM System/360 ble levert sammen med operativsystemet OS/360, som var et av de første operativsystemene som benyttet sekundært minne som en innebygd del av deres kjøring. IBM TSS/360 ble utviklet eksklusivt for modell 67 som en konkurrent til Multics, og ble senere erstattet av CP-67 og det tidsdelte miljøet Time Sharing Option i OS/360 Multiprogramming with a Variable number of Tasks (MVT) versjon 20.1. IBM utviklet også operativsystemene BOS/360, BPS/360, DOS/360 og TOS/360 for de minste modellene. I 1967 utviklet University of Michigan det tidsdelte operativsystemet Michigan Terminal System til bruk på modell 67 og de etterfølgende stormaskinene IBM System/370.Hovedarkitekten bak System/360 var Gene Amdahl (1922–2015). Prosjektleder var Fred Brooks (1931–), og han var i sin tur underlagt Thomas J. Watson Jr. (1914–1993), som var IBMs andre president. Den kommersielle lanseringen i 1964 ble ledet av John R. Opel (1925–2011). System/360 var en salgssuksess. Kunder som kjøpte mindre systemer, kunne oppgradere til større uten å måtte omprogrammere maskinvaren eller kjøpe nytt periferiutstyr. De var en av de mest suksessfulle datamaskiner i historien, og påvirket konstruksjonen av datamaskiner i mange år fremover. IBM System/360 erstattet IBM 700/7000-serien og ble i sin tur etterfulgt av IBM System/370 (1970), IBM ESA/390 (1990), IBM System z (2000), IBM System z9 (2005), IBM System z10 (2008) og IBM zEnterprise System (2010). Med enkelte unntak, er programvare for System/360 kompatibel med z/Architecture.
|
IBM System/360 (S/360) var en familie med 32-biter CISC stormaskiner som ble utviklet og produsert av IBM. Familien ble annonsert av IBM den 7. april 1964, og ble levert til kundene fra juni 1965 til 7. oktober 1977. IBM System/360 representerte et stort fremskritt, i den forstand at dette var de første datamaskinene som hadde et generelt bruksområde. Familien kunne således erstatte tidligere spesialiserte datamaskiner. Den var konstruert for å brukes til en komplett rekke med applikasjonsprogrammer, store og små, kommersielle og vitenskapelige. I konstruksjonen gjorde IBM et klart skille mellom datamaskinarkitektur (IBM System/360-arkitekturen) på den ene siden, og implementasjonen på den andre. Slik ble det mulig å produsere ulike modeller til forskjellige priser. Bortsett fra modell 44 (som ikke var kompatibel med resten), og de aller dyreste modellene, benyttet IBM System/360 mikrokode for instruksjonssettet. Dette var kjennetegnet av 8-biter byteadressering, og av binære, desimale og heksadesimale kalkulasjoner av flyttall.
Samtidig med lanseringen av IBM System/360, introduserte IBM sin Solid Logic Technology, en ny teknologi som var begynnelsen på kraftigere og samtidig mindre datamaskiner.En av de første modellene var System/360 modell 30. Den kunne utføre 34 500 instruksjoner per sekund, og hadde et hovedminne som varierte fra 8 til 64 Kb. Modeller med større ytelse kom senere. System/360 modell 91 ble levert i oktober 1967 og hadde en ytelse på 16,6 millioner instruksjoner per sekund. De største modellene kunne ha opptil 8 Mb med hovedminne. En typisk grunninstallasjon hadde 256 Kb hovedminne, men 512 Kb, 768 Kb og 1024 Kb var mer vanlig. I tillegg hadde modell 50, modell 65 og modell 75 støtte for opptil 8 Mb IBM 2361 Large Capacity Storage. Dette var et magnetkjerneminne med en syklus på 8 mikrosekunder og en aksesstid på 3,6 mikrosekunder.
IBM System/360 ble levert sammen med operativsystemet OS/360, som var et av de første operativsystemene som benyttet sekundært minne som en innebygd del av deres kjøring. IBM TSS/360 ble utviklet eksklusivt for modell 67 som en konkurrent til Multics, og ble senere erstattet av CP-67 og det tidsdelte miljøet Time Sharing Option i OS/360 Multiprogramming with a Variable number of Tasks (MVT) versjon 20.1. IBM utviklet også operativsystemene BOS/360, BPS/360, DOS/360 og TOS/360 for de minste modellene. I 1967 utviklet University of Michigan det tidsdelte operativsystemet Michigan Terminal System til bruk på modell 67 og de etterfølgende stormaskinene IBM System/370.Hovedarkitekten bak System/360 var Gene Amdahl (1922–2015). Prosjektleder var Fred Brooks (1931–), og han var i sin tur underlagt Thomas J. Watson Jr. (1914–1993), som var IBMs andre president. Den kommersielle lanseringen i 1964 ble ledet av John R. Opel (1925–2011). System/360 var en salgssuksess. Kunder som kjøpte mindre systemer, kunne oppgradere til større uten å måtte omprogrammere maskinvaren eller kjøpe nytt periferiutstyr. De var en av de mest suksessfulle datamaskiner i historien, og påvirket konstruksjonen av datamaskiner i mange år fremover. IBM System/360 erstattet IBM 700/7000-serien og ble i sin tur etterfulgt av IBM System/370 (1970), IBM ESA/390 (1990), IBM System z (2000), IBM System z9 (2005), IBM System z10 (2008) og IBM zEnterprise System (2010). Med enkelte unntak, er programvare for System/360 kompatibel med z/Architecture.
== Historie ==
=== En familie av stormaskiner ===
I kontrast til det som var den alminnelige industripraksisen, skapte IBM en hel serie av stormaskiner, fra liten til stor, fra lav ytelse til høy ytelse, som alle benyttet det samme instruksjonssettet (med unntak av to modeller som var ment for spesielle markeder). Dette gjorde det mulig for kunder å velge billigere modeller og deretter oppgradere til større systemer, dersom deres behov økte, uten å bruke tid og penger på å omskrive programvaren. IBM var den første produsenten til å benytte mikrokode, som er et av kjennetegnene på en CISC-arkitektur. Fordelen med dette var at det ble mulig å implementere en fullstendig rekke med datamaskiner som hadde høyst forskjellig ytelse. De største og raskeste modellene benyttet i stedet en logikk som var koblet direkte på datamaskinen.
Denne fleksibiliteten gjorde barrierene lavere for å investere i datamaskinene. Andre leverandører (med unntak av International Computers and Tabulators) stilte kundene overfor valget mellom maskiner som kunne bli foreldet og maskiner som hadde før høy ytelse, og dermed var for kostbare. Dette innebar igjen at mange selskaper avholdt seg fra å kjøpe datamaskiner.
=== Modeller ===
IBM annonserte opprinnelig en serie på seks stormaskiner og 40 vanlige periferienheter. Til slutt leverte IBM i alt 14 modeller, deriblant enkelte sjeldne modeller for NASA. Den billigste modellen var IBM System/360 modell 20. Den hadde så lite som 4 Kb hovedminne, åtte 16-biter prosessorregistere i stedet for 16 stk 32-biter generelle registere, og et instruksjonssett som var delvis inkompatibelt med de andre modellene.
Den første annonseringen den 7. april 1964 omfattet modell 30, modell 40 og modell 50, så vel som modellene 60, 62 og 70. De tre første tilhørte det nederste og middelskiktet i ytelse, og var ment å erstatte IBM 1400-serien. De ble levert i april (modell 40), juni (modell 30) og august (modell 50) 1965. De tre siste var ment å erstatte IBM 700/7000-serien, men ble aldri lansert. I stedet ble de erstattet av modell 65 og modell 75, som ble lansert i henholdsvis november 1965 og januar 1966.
Modell 25 ble annonsert 3. januar 1968 og ble lansert i oktober 1968. Den var i hovedsak en forbedret utgave av modell 20. Modell 22 ble annonsert 7. april 1971 og var i hovedsak en modell 30 med et mindre hovedminne og tregere I/O-kanaler. Dette gjorde at den hadde harddisker og magnetbånd som var tregere og hadde lavere kapasitet enn modell 30.
Modell 44 var en spesialisert modell som var konstruert for vitenskapelig databehandling, sanntids databehandling og prosesskontroll. Den hadde noen ekstra instruksjoner, mens alle storage-to-storage instruksjoner og de fem andre komplekse instruksjoner var fjernet.
Etterfølgende modeller inkluderte modell 67 i 1966, (erstattet de forventede modellene 64 og 66, som ikke ble lansert), modell 85 i 1969, modell 91 i 1967 (erstattet modell 92 som ikke ble lansert), modell 95 i 1968 og modell 195 i 1971. Modell 85 var en mellomting mellom IBM System/360 og den etterfølgende familien IBM System/370. Den var også basis for modell 165 av IBM System/370. Det fantes også en IBM System/370-modell som var basert på modell 195, men den hadde ikke dynamisk adresseoversettelse.
Implementasjonene varierte mye, ved å bruke forskjellige bredder på databussene, forskjellig størrelse på hovedminnet samt nærvær eller fravær av mikrokode. Bortsett fra spesifikke unntak, var modellene kompatible med hverandre. Modell 91 var for eksempel konstruert for vitenskapelig databehandling og sørget for eksekvering utenfor rekkefølge. Den kunne likevel gi upresise avbrudd, hvis dette inntraff mens flere instruksjoner ble lest. Modellen manglet også et desimalt instruksjonssett for kommersielle applikasjoner. Nye egenskaper kunne tilføyes uten å krenke arkitekturens definisjoner. Modell 65 eksisterte i en versjon med symmetrisk flerprosessering i form av to mikroprosessorer (M65MP) med utvidelser for signaler mellom mikroprosessorene. Modell 85 introduserte et hurtigminne på 16 eller 32 Kb og utvidet presisjon for flyttall. Modellene 44, 75, 91, 95 og 195 var implementert uten mikrokode.
Modell 67 var den første datamaskinen fra IBM med dynamisk adresseoversettelse (dynamic address translation eller DAT) for å støtte tidsdeling. DAT blir i dag vanligvis referert til som en minnehåndterer, og modell 40 hadde en eksperimentell ekstern enhet for minnehåndtering. Modellene 64 og 66 var ment å være DAT-versjoner av modellene 60 og 62, men de ble ikke lansert. I stedet for modell 60, ble modell 67 lansert, og i stedet for modell 62 ble modell 65 lansert. Maskinvare for DAT skulle bli implementert i en av modellene til IBM System S/370, men var opprinnelig fraværende i denne serien. Også System S/370 tilbød modeller med to mikroprosessorer.
IBM sluttet å markedsføre alle modeller av IBM System/360 den 7. oktober 1977.
=== Bakoverkompatibilitet ===
IBM's eksisterende kundebase hadde foretatt store investeringer i programvare som kjørte på tidligere datamaskiner. Noen modeller kunne leveres sammen med en emulator på kundens tidligere datamaskiner (IBM 1400-serien på modell 30 og IBM 7094 på modell 65) ved å bruke en kombinasjon av spesiell maskinvare, en spesiell mikrokode og et emuleringsprogram som brukte de emulerte instruksjoner til å simulere det nye datasystemet, slik at gamle programmer kunne kjøre på den nye datamaskinen. Kundene måtte likevel stanse datamaskinen og laste inn emulatorprogrammet. Modell 85 og senere IBM System/370 hadde også emulatorvalgene, men tillot dem å kjøre under operativsystemets kontroll sammen med datamaskinens egne programmer.
=== Etterfølgere og varianter ===
Bortsett fra modell 20, ble IBM System/360 erstattet av den kompatible serien IBM System/370 i 1970. Brukere av modell 20 var ment å gå over til IBM System/3. Ideen om et stort teknologisk gjennombrudd gjennom IBM Future Systems project, ble forkastet i 1975 på grunn av prosjektets kostnader og ønsket om kontinuitet. Senere kompatible stormaskiner inkluderer IBM 3090, IBM ES/9000, IBM 9672 i IBM System/390-familien, IBM System z, IBM System z9, IBM System z10 og IBM zEnterprise System.
Datamaskiner som hadde nesten samme eller kompatibel maskinkode eller arkitektur som IBM System/360, var Amdahl Corporations 470-familie og etterfølgere, Hitachi stormaskiner, UNIVAC 9000, Fujitsus FACOM, RCA Spectra 70 og English Electrics System 4. System 4 ble bygd på lisens fra RCA. RCA solgte Spectra-serien til UNIVAC, hvor de ble til UNIVAC 70-serien. UNIVAC utviklet også UNIVAC 90 som etterfølgere til UNIVAC 9000 og UNIVAC 70. Sovjetunionen produserte en klone av IBM System/360 fra 1969 til 1978 som ble kalt ES EVM.Den portable datamaskinen IBM 5100 Portable Computer, som ble introdusert i 1975, kunne kjøre IBM System/360's programmeringsspråk APL.SV gjennom en maskinvare-emulator. IBM benyttet denne tilnærmelsen for å unngå kostnader og forsinkelser når de skapte en 5100-spesifikk versjon av APL.
Spesielle strålingsherdede og på annen måte modifiserte utgaver av IBM System/360, i form av den IBM System/4 Pi-baserte avionikk-datamaskin, brukes i flere jagerfly og bombefly. I sin komplette 32-biter AP-101 versjon, ble datamaskiner basert på IBM System/4 Pi brukt i fem repliserte nav i det feiltolerante datasystemet til romfergeprogrammet. USAs Federal Aviation Administration benyttet IBM 9020, en spesiell regneklynge av modifiserte IBM System/360, til luftfartskontroll fra 1970 til 1990-årene. Noe av programvaren brukes fortsatt via emulering på nyere maskinvare.
=== Tabell over System/360 modeller ===
== Teknisk beskrivelse ==
=== Innflytelsesrike egenskaper ===
IBM System/360 introduserte en rekke industristandarder. slik som:
8-biters byte (finansielle forhold presset på for å redusere lengden på en byte til 4 eller 6 biter), snarere enn å adoptere konseptet fra IBM 7030 om å aksessere bytes av en variabel lengde på tilfeldige bit-adresser
8-biter byteadressering, i motsetning til bit- eller ordadressering
32-biter ord
Buss- og kanal I/O standardisert gjennom FIPS-60
Kommersiell bruk av mikrokode
IBM Floating Point Architecture
EBCDIC tegnsett
9-spors magnetbånd
=== Arkitektur ===
IBM System/360 hadde en spesifikasjon av en datamaskinarkitektur. Denne spesifikasjonen gjorde ingen antagelser om implementasjonen, men beskrev bare grensesnittet og den forventede adferd til implementasjonen. Arkitekturen beskriver standard grensesnitt som må være tilstede i implementasjonen og valgfrie grensesnitt. Noen aspekter ved denne arkitekturen er:
Big endian byterekkefølge
En mikroprosessor med
16 stk 32-biter generelle registere (R0-R15)
Et 64-biter programstatusord (PSW), som beskriver (blant andre ting):
Avbruddsmasker
Privilegert status
En tilstandskode
En 24-biter programteller
En avbruddsmekanisme, med maskerbare og ikke-maskerbare avbruddsklasser og underklasser
Et instruksjonssett. Hver instruksjon er fullstendig beskrevet og definerer betingelsene for gjenkjennelse av et unntak i form av et avbrudd.
Et primært datalager med:
8 biter per byte
Et eget område for mikroprosessorkommunikasjon som starter ved adresse 0
24-biter adressering
Manuelle kontrolloperasjoner som tillater:
En oppstartsprosess kalt Initial Program Load (IPL)
Operator-initierte avbrudd
Omstart av systemet
Grunnleggende fasiliteter for avlusing av programvarefeil
Manuell visning og modifikasjoner av systemets tilstand (hukommelse og mikroprosessor)
En mekanisme for inn- og utmatningEnkelte aspekter ved arkitekturen var valgfrie:
BCD-kodede instruksjoner
Flyttallsinstruksjoner
Et tidsur for intervaller
Nøkkelkontrollert minnebeskyttelseAlle modeller, bortsett fra modell 20 og modell 44, implementerte denne spesifikasjonen.
Binære aritmetiske og logiske operasjoner blir utført som register-til-register og som minne-til-register/register-til-minne instruksjoner som en standard egenskap. Hvis opsjonen Commercial Instruction Set var satt, da kunne BCD-aritmetikk utføres som minne-til-minne operasjoner, med enkelte tilfeller av minne-til-register operasjoner. Hvis opsjonen Scientific Instruction Set var installert, hadde man tilgang til fire flyttalsregistere som kunne bli programmert for enten 32-biter eller 64-biter flyttallsoperasjoner. Modellene 85 og 195 kunne også operere på flyttall med 128-biter utvidet presisjon som var lagret i par av flyttallsregistere. Dette kunne også gjøres gjennom programvare-emulering i andre modeller. System/360 benyttet en 8-biters byte, 32-biter ord. 64-biter dobbeltord og 4-biter nibble. Maskininstruksjonene hadde operatorer med operander, som kunne inneholde registertall eller minneadresser. Denne komplekse kombinasjonen av opsjoner av instruksjoner førte til en stor mengde instruksjonslengder og instruksjonsformater.
Adressering ble oppnådd ved å benytte en baseadresse + forskyvning på registrene 1 til F15. Forskyvningen var kodet i 12 biter. System/360 tillot således en 4096-byte forskyvning (0-4095), som et offset fra adressen som var lagret i baseregisteret.
Register 0 kunne ikke brukes som baseregister eller indeksregister, og heller ikke som et branch adresseregister. «0» var reservert til å indikere en adresse i de første 4 Kb av minnet. Hvis register 0 var spesifisert som beskrevet, var verdien 0x00000000 implisitt innmatning til den effektive adressekalkulasjon i stedet for en hvilken som helst verdi som måtte befinne seg innenfor register 0. Hvis det var spesifisert som et branch adresseregister, ble ingen branch foretatt, og innholdet i register 0 ble ignorert, men instruksjonens sideeffekter ble utført.
Denne spesifikke adferd muliggjorde innledende utførelse av en avbruddsrutine, ettersom baseregistrene ikke nødvendigvis var satt til 0 under de første få instruksjonssykluser av en avbruddsrutine. Den var ikke behøvelig for IPL (Initial Program Load eller oppstart), ettersom man alltid kunne tømme et register uten behov for å lagre det.
Med unntak av modell 67, var adressene virkelige adresser. Virtuell hukommelse var ikke tilgjengelig i de fleste av IBMs stormaskiner før IBM System/370. Modell 67 introduserte en arkitektur for virtuell hukommelse; denne ble tatt i bruk av Michigan Terminal System, CP-67 og IBM TSS/360, men ikke av de ulike avartene av OS/360.
Maskinkode-instruksjonene var 2 bytes lange uten minne-operander, 4 bytes lange med en operand eller 6 bytes lange med to operander. Instruksjonene var alltid plassert innenfor 2-bytes grenser.
Instruksjoner som MVC (Move-Characters) (heksadesimalt: D2) kunne flytte på det meste 256 bytes med informasjon. For å flytte mer enn 256 bytes, var det påkrevd med flere MVC-instruksjoner. System/370 introduserte en familie av mer kraftige instruksjoner, som for eksempel instruksjonen MVCL (Move-Characters-Long), som støttet flytting av opptil 16 Mb i en enkeltt blokk.
En operand var to bytes lang, og presenterte vanligvis en adresse som en 4-biter nibble med et baseregister og en 12-biter forskyvning relativ til innholdet i dette registeret, innenfor områder 000–FFF (heksadesimalt). Adressen som korresponderte med denne operanden var innholdet i det spesifiserte generelle register pluss forskyvningen. En MVC-instruksjon som flyttet 256 bytes (med lengde 255, heksadesimalt som FF) fra baseregister 7 (pluss forskyvning 000) til baseregister 8 (pluss forskyvning 001) ville bli kodet som 6-byte instruksjonen D2FF 8001 7000 (operator, lengde, adresse1, adresse2).
System/360 var konstruert for å skille mellom systemtilstanden og problemtilstanden. Dette sørget for et grunnleggende nivå av sikkerhet og muligheten til å gjenopprette datamaskinen fra programmeringsfeil. Problemprogrammer kunne ikke modifisere data eller programlagring knyttet til systemtilstanden. Feil i adressering, data eller operasjon fikk datamaskinen til å gå inn i systemtilstanden gjennom en kontrollert rutine, slik at operativsystemet kunne prøve å korrigere eller avslutte programmet som hadde feil. På samme måte kunne den gjenopprette visse maskinvarefeil gjennom rutiner for datamaskinsjekk.
=== Kanal I/O ===
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) IBM System/360 mainframe line – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Generasjoner av IBM 360/370/3090/390, av Lars Poulsen, med lenker og referanser
|
IBM TSS/360 er et tidsdelt operativsystem som ble lansert av IBM i 1967. Operativsystemet ble laget eksklusivt for IBM System/360 modell 67.
| 4,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Oskal_(politiker)
|
2023-02-04
|
Anders Oskal (politiker)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Kautokeino kommune', 'Kategori:Stubber 2017-03']
|
Anders Oskal (født 23. april 1937 i Kautokeino) var representant for Samefolkets fellesliste i Sametinget i perioden 1993–1997. Han har også vært sentral i Norske Reindriftssamers Landsforbund.
Oskal er reineier, hjemmehørende i Sørreisa. Han satt i styret i NRL I 1962–1964 og igjen fra 1965. Fra 1971 var han nestleder, og fra 1973 til 1978 NRL-formann. Fra 1964 satt han også i tre perioder i Norsk sameråd og var delegasjonsleder for Norsk seksjon av Nordisk samekonferanse i 1978. Da Reindriftsstyret ble opprettet i 1979 ble han nestformann, et verv han hadde i tre perioder.
Han har vært vararepresentant for Det faste utvalg for reinbeitekommisjonen mellom Norge og Sverige. Som reineier er han nærmeste nabo til svenske reinbeiteområder, og har selv erfart konfliktene om beiteområder.Han satt som nestformann i styret for Reindriftsskolen da den mellom 1968 og 1980-tallet lå på Borkenes, og var fra 1979 medlem av Nordisk organ for reinforskning.
Oskal var vararepresentant i styret for Statens Skoger på 1980-tallet, og har ellers akslet en rekke verv i råd og utvalg.
|
Anders Oskal (født 23. april 1937 i Kautokeino) var representant for Samefolkets fellesliste i Sametinget i perioden 1993–1997. Han har også vært sentral i Norske Reindriftssamers Landsforbund.
Oskal er reineier, hjemmehørende i Sørreisa. Han satt i styret i NRL I 1962–1964 og igjen fra 1965. Fra 1971 var han nestleder, og fra 1973 til 1978 NRL-formann. Fra 1964 satt han også i tre perioder i Norsk sameråd og var delegasjonsleder for Norsk seksjon av Nordisk samekonferanse i 1978. Da Reindriftsstyret ble opprettet i 1979 ble han nestformann, et verv han hadde i tre perioder.
Han har vært vararepresentant for Det faste utvalg for reinbeitekommisjonen mellom Norge og Sverige. Som reineier er han nærmeste nabo til svenske reinbeiteområder, og har selv erfart konfliktene om beiteområder.Han satt som nestformann i styret for Reindriftsskolen da den mellom 1968 og 1980-tallet lå på Borkenes, og var fra 1979 medlem av Nordisk organ for reinforskning.
Oskal var vararepresentant i styret for Statens Skoger på 1980-tallet, og har ellers akslet en rekke verv i råd og utvalg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Anders Oskal (født 23. april 1937 i Kautokeino) var representant for Samefolkets fellesliste i Sametinget i perioden 1993–1997.
| 4,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Hoffstetter
|
2023-02-04
|
Robert Hoffstetter
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autorer for zoologi', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Tyske forskere', 'Kategori:Tyske zoologer', 'Kategori:Zoologistubber']
|
Robert Hoffstetter (født 1908, død 1999) var en tysk zoolog som influerte på kategoriseringen av reptiler. Hoffstetter navnga blant annet de to familiene Bolyeriidae og Madtsoiidae og delgruppen med avanserte slanger (Caenophidia). Han var forskningsdirektør ved Nasjonalt senter for vitenskapelig forskning i Frankrike og direktør for Laboratoriet for paleontologi ved Université Paris IV – Sorbonne. Han var regnet som spesialist på fossile pattedyr i Sør-Amerikas fauna og han tilbragte flere år i Ecuador (1946–1953) og gjorde mange feltoppdrag i Peru og Bolivia.
|
Robert Hoffstetter (født 1908, død 1999) var en tysk zoolog som influerte på kategoriseringen av reptiler. Hoffstetter navnga blant annet de to familiene Bolyeriidae og Madtsoiidae og delgruppen med avanserte slanger (Caenophidia). Han var forskningsdirektør ved Nasjonalt senter for vitenskapelig forskning i Frankrike og direktør for Laboratoriet for paleontologi ved Université Paris IV – Sorbonne. Han var regnet som spesialist på fossile pattedyr i Sør-Amerikas fauna og han tilbragte flere år i Ecuador (1946–1953) og gjorde mange feltoppdrag i Peru og Bolivia.
== Referanser ==
|
Robert Hoffstetter (født 1908, død 1999) var en tysk zoolog som influerte på kategoriseringen av reptiler. Hoffstetter navnga blant annet de to familiene Bolyeriidae og Madtsoiidae og delgruppen med avanserte slanger (Caenophidia).
| 4,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaya_Scodelario
|
2023-02-04
|
Kaya Scodelario
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Kaya Scodelario-Davis (født 13. mars 1992 i London) er en britisk skuespiller.
|
Kaya Scodelario-Davis (født 13. mars 1992 i London) er en britisk skuespiller.
== Karriere ==
Scodelario er kjent for sine roller som Effy Stonem i TV-serien Skins og som Teresa i Maze Runner-filmene. Hun hadde også små roller i de kjente filmene Moon (2009) og Clash of the Titans (2010).
Hun hadde en rolle i Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales, som kom i 2017.
== Filmografi ==
=== Film ===
=== TV ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kaya Scodelario på Internet Movie Database
(sv) Kaya Scodelario i Svensk Filmdatabas
(da) Kaya Scodelario på Filmdatabasen
(da) Kaya Scodelario på Scope
(fr) Kaya Scodelario på Allociné
(en) Kaya Scodelario på AllMovie
(en) Kaya Scodelario hos Turner Classic Movies
(en) Kaya Scodelario hos Rotten Tomatoes
(en) Kaya Scodelario hos TV Guide
(en) Kaya Scodelario hos The Movie Database
Kaya Scodelario på Twitter
Kaya Scodelario på Facebook
Kaya Scodelario på Instagram
|
Kaya Scodelario-Davis (født 13. mars 1992 i London) er en britisk skuespiller.
| 4,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bigamiloven
|
2023-02-04
|
Bigamiloven
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Familierett', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig']
|
Bigamiloven, eller Lex Nygaardsvold, er kallenavn for en endring i den norske ekteskapsloven under andre verdenskrig. Den ble vedtatt som en midlertidig anordning av Johan Nygaardsvolds eksilregjering i London 15. april 1942. Anordningen åpnet for adgang til skilsmisse ved bevilling (administrativ beslutning) når en av ektefellene søkte om det, og det på grunn av krigen eller andre særlige forhold ikke var mulig å få forbindelse med og varsle den andre ektefellen.
|
Bigamiloven, eller Lex Nygaardsvold, er kallenavn for en endring i den norske ekteskapsloven under andre verdenskrig. Den ble vedtatt som en midlertidig anordning av Johan Nygaardsvolds eksilregjering i London 15. april 1942. Anordningen åpnet for adgang til skilsmisse ved bevilling (administrativ beslutning) når en av ektefellene søkte om det, og det på grunn av krigen eller andre særlige forhold ikke var mulig å få forbindelse med og varsle den andre ektefellen.
== Referanser ==
|
Bigamiloven, eller Lex Nygaardsvold, er kallenavn for en endring i den norske ekteskapsloven under andre verdenskrig. Den ble vedtatt som en midlertidig anordning av Johan Nygaardsvolds eksilregjering i London 15.
| 4,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ki_Hong_Lee
|
2023-02-04
|
Ki Hong Lee
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Seoul', 'Kategori:Personer fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
Ki Hong Lee (koreansk: 이기홍; født 30. september 1986 i Seoul i Sør-Korea) er en koreansk-amerikansk skuespiller.
|
Ki Hong Lee (koreansk: 이기홍; født 30. september 1986 i Seoul i Sør-Korea) er en koreansk-amerikansk skuespiller.
== Karriere ==
Lee spilte Minho i Maze Runner-filmene. Han har også spilt Paul i TV-serien The Nine Lives of Chloe King, samt hatt gjesteroller i en rekke andre kjente TV-serier, som Victorious, The Secret Life of the American Teenager, Modern Family, New Girl og NCIS: Naval Criminal Investigative Service.
== Filmografi ==
=== Film ===
=== TV ===
=== Kortfilm ===
=== Teater ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ki Hong Lee på Internet Movie Database
(da) Ki Hong Lee på Filmdatabasen
(da) Ki Hong Lee på Filmdatabasen
(da) Ki Hong Lee på Scope
(fr) Ki Hong Lee på Allociné
(en) Ki Hong Lee på AllMovie
(en) Ki Hong Lee hos The Movie Database
|
Ki Hong Lee (koreansk: 이기홍; født 30. september 1986 i Seoul i Sør-Korea) er en koreansk-amerikansk skuespiller.
| 4,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olivier_Castro_P%C3%A9rez
|
2023-02-04
|
Olivier Castro Pérez
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Costaricanere', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sentralbanksjefer', 'Kategori:Økonomer']
|
Olivier Castro Pérez (født februar 1941 i Sarchí i Valverde Vega i Alajuela) er en costaricansk økonom som siden 8. mai 2014 har vært sentralbanksjef i Costa Ricas sentralbank (Banco Central de Costa Rica).
|
Olivier Castro Pérez (født februar 1941 i Sarchí i Valverde Vega i Alajuela) er en costaricansk økonom som siden 8. mai 2014 har vært sentralbanksjef i Costa Ricas sentralbank (Banco Central de Costa Rica).
== Utdanning og yrkeskarriere ==
Pérez har en bachelorgrad i økonomi fra 1976 og en og lisensiat i økonomi fra 1978, fra Universidad de Costa Rica i San Pedro i San José. I tillegg har han en Master of Arts-grad fra University of Kansas i 1978.
Fra 1962 til 1969 jobbet han i Banco de Costa Rica, i ulike stillinger innen bl.a. pensjon, internasjonale operasjoner og kreditt. I 1969 begynte han å jobbe i sentralbanken, først med tilsyn av banknæringen, og fra 1972 primer oficial i seksjonen for penger og kreditt, ved avdelingen for økonomiske studier. Fra 1978 til 1979 var han sjeføkonom ved samme seksjon, og fra 1979 til 1981 underdirektør ved finansavdelingen (Departamento Monetario). Etter to år som direktør i finansdivisjonen ble han i 1983 daglig leder (Gerente General) for sentralbanken.
Han forlot sentralbanken i 1985, for å jobbe i det multinasjonale Consejo Monetario Centroamericano. Der jobbet han til 1992, og han returnerte til sentralbanken i 1994 som direktør i styret (director de la Junta Directiva). Denne stillingen hadde han til 2002. Han jobbet også for Costa Ricas lovgivende forsamling fra 2002, og fra 2006/2007 har han hatt styre- og lederverv i flere banker i Costa Rica.
Den 8. mai 2014 overtok Pérez som sentralbanksjef etter Rodrigo Bolaños Zamora.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
BCCR - Curriculum vitae - Olivier Castro Pérez
|
Olivier Castro Pérez (født februar 1941 i Sarchí i Valverde Vega i AlajuelaBCCR - Curriculum vitae - Olivier Castro Pérez , besøkt 9. mai 2015.
| 4,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Checker_Motors_Corporation
|
2023-02-04
|
Checker Motors Corporation
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilprodusenter fra USA', 'Kategori:Næringsliv i Michigan', 'Kategori:Selskaper etablert i 1922', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2010']
|
Checker Motors Corporation var en bilprodusent i Kalamazoo i Michigan som bygget drosjebiler på kontrakt for Checker Taxi. Checker Motors Corporation ble etablert av Morris Markin i 1922 gjennom sammenslutning av Commonwealth Motors og Markin Automobile Body.
Bilproduksjon ble avsluttet i 1982. Fabrikken fortsatte å produsere karosserideler til modellen Marthon, og som deleleverandør til andre bilfabrikker
Den 16. januar 2009 erklærte selskapet seg konkurs.
|
Checker Motors Corporation var en bilprodusent i Kalamazoo i Michigan som bygget drosjebiler på kontrakt for Checker Taxi. Checker Motors Corporation ble etablert av Morris Markin i 1922 gjennom sammenslutning av Commonwealth Motors og Markin Automobile Body.
Bilproduksjon ble avsluttet i 1982. Fabrikken fortsatte å produsere karosserideler til modellen Marthon, og som deleleverandør til andre bilfabrikker
Den 16. januar 2009 erklærte selskapet seg konkurs.
== Historie ==
Morris Markin (en skredder fra Chicago), ble eier Markin Automobile Body, en karosserifabrikk i Jolie i Illinois som følge av at fabrikkens eier hadde misligholdt et lån på 15 000 dollars, gitt av Markin. Fabrikken bygde karosserier for Commonwealth Motors, som markedsførte sin biler til drosjeselskapene under navnet Mogul.
Under andre verdenskrig var Checker en av de mange som bygde Ben Hur lastebiltilhenger for den amerikanske hæren.
== Checker i Norge ==
Checker ble importert for første gang i 1949-51. Norges Drosjeeierforbund fikk i 1949 importlisens for 10 Checker drosjer . 2 stk kom på prøve i 1949; en A2 og en A3,. De øvrige var av modellen A5 og kom i 1950 og 1951.
Endringer i valutakurser og tollregler fra 1950 gjorde amerikanske biler mindre fordelaktige. Norges Drosjeeierforbund begynte i stedet import av sovjetisk GAZ M12 ZIM fra 1954 som stor drosje.
Selskapet Special Auto Co importerte i 1977 2 stk Checker A11 Marathon til bruk som drosjer . Begge bilene var bare i bruk en kort periode som drosjer.
Noen få Checker A11 Marathon er senere importert privat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Artikkel om Checker Motors Corporation med modelloversikt
(en) Checker vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Checker Motors Corporation var en bilprodusent i Kalamazoo i Michigan som bygget drosjebiler på kontrakt for Checker Taxi. Checker Motors Corporation ble etablert av Morris Markin i 1922 gjennom sammenslutning av Commonwealth Motors og Markin Automobile Body.
| 4,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sta_Vangberg
|
2023-02-04
|
Åsta Vangberg
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Sørsamene']
|
Åsta Vangberg (født 14. august 1937 i Grane) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i perioden 1993–1997.
Vangberg er bosatt i Trondheim, og har arbeidet som konsulent i sørsamisk språk og skolespørsmål.
Hun tok lærerprøven fra fireårig linje ved Nesna lærerhøgskole i 1961, deretter grunnfag i pedagogikk ved Universitetet i Trondheim i 1976 og veiledningspedagogikk samme sted i 1984. Hun studerte sørsamisk ved Universitetet i Umeå i 1991.
Fra 1974 til 1990 var hun øvingslærer ved Trondheim lærerhøgskole, og fra 1980 til 1984 tillitsvalgt i Øvingslærerlaget i Trondheim.
Hun satt som styremedlem i Trondheim sameforening fra 1984 til 1988, var medlem i Samisk språkråd på 1990-tallet og leder av jubileumskomiteen for 80-årsjubileet for samemøtet i 1917 i 1997.
|
Åsta Vangberg (født 14. august 1937 i Grane) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i perioden 1993–1997.
Vangberg er bosatt i Trondheim, og har arbeidet som konsulent i sørsamisk språk og skolespørsmål.
Hun tok lærerprøven fra fireårig linje ved Nesna lærerhøgskole i 1961, deretter grunnfag i pedagogikk ved Universitetet i Trondheim i 1976 og veiledningspedagogikk samme sted i 1984. Hun studerte sørsamisk ved Universitetet i Umeå i 1991.
Fra 1974 til 1990 var hun øvingslærer ved Trondheim lærerhøgskole, og fra 1980 til 1984 tillitsvalgt i Øvingslærerlaget i Trondheim.
Hun satt som styremedlem i Trondheim sameforening fra 1984 til 1988, var medlem i Samisk språkråd på 1990-tallet og leder av jubileumskomiteen for 80-årsjubileet for samemøtet i 1917 i 1997.
== Bibliografi ==
Tjaangh gåatan, sørsamisk (1998)
Saemesth amma! : sørsamisk for nybegynnere, bok 1, bokmål/sørsamisk, med Helen Blind Brandsfjell (2003)
Saemesth amma! : sørsamisk for nybegynnere, bok 2, bokmål/sørsamisk, med Helen Blind Brandsfjell (2004)
Saemesth amma! : sørsamisk for nybegynnere, bok 3, bokmål/sørsamisk, med Helen Blind Brandsfjell (2005)
Saemesth amma! : sørsamisk for nybegynnere, bok 4, bokmål/sørsamisk, med Helen Blind Brandsfjell (2006)
Saemesth amma! : liten grammatikk, bokmål/sørsamisk, med Helen Blind Brandsfjell (2009)
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
== Eksterne lenker ==
Om Åsta Vangberg i Forvaltningsdatabasen, NSD
|
Åsta Vangberg (født 14. august 1937 i Grane) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i perioden 1993–1997.
| 4,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blepharotoma
|
2023-02-04
|
Blepharotoma
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Blepharotoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Blepharotoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke oldenborrer med en avlang kroppsform. På farge kan de være brunlige eller mørkt metallisk fargede.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige Sør-Amerika (Argentina, Bolivia og Brasil).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Sericoidini Erichson, 1847
Slekten Blepharotoma Blanchard, 1850 - 17 arter, noen ganger regnet til Liparetrini
Blepharotoma angustata (Blanchard, 1850)
Blepharotoma argentina Frey, 1973
Blepharotoma boccainae Frey, 1973
Blepharotoma boliviana (Moser, 1919)
Blepharotoma clavicollis Frey, 1973
Blepharotoma confusa Martínez, 1959
Blepharotoma corumbana (Moser, 1921)
Blepharotoma cuyabana (Moser, 1919)
Blepharotoma heynei (Moser, 1919)
Blepharotoma martinezi Frey, 1973
Blepharotoma nitens Frey, 1973
Blepharotoma nitidula Moser, 1918
Blepharotoma ohausiana Saylor, 1938
Blepharotoma petropolisana Moser, 1924
Blepharotoma plaumanni Frey, 1973
Blepharotoma schenklingi (Moser, 1919)
Blepharotoma tarsalis Blanchard, 1850
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Blepharotoma. Med bilde. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Blepharotoma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Blepharotoma hos NCBI
Blepharotoma – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Blepharotoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Bj%C3%B8rnov
|
2023-02-04
|
Ingrid Bjørnov
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lytterprisen', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske pianister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ingrid Bjørnov (født 5. desember 1963) er norsk musiker og artist med en allsidig karriere bak seg. Hun ble først kjent gjennom popduoen Dollie / Dollie de Luxe, som hun dannet sammen med Benedicte Adrian. Som soloartist har hun utmerket seg med sceneshowene Klassisk Hærverk (2003), Til Elise? (2007) og 2012-ouverturen (2012).
|
Ingrid Bjørnov (født 5. desember 1963) er norsk musiker og artist med en allsidig karriere bak seg. Hun ble først kjent gjennom popduoen Dollie / Dollie de Luxe, som hun dannet sammen med Benedicte Adrian. Som soloartist har hun utmerket seg med sceneshowene Klassisk Hærverk (2003), Til Elise? (2007) og 2012-ouverturen (2012).
== Biografi ==
Ingrid Bjørnov vokste opp i drabantbyen Oppsal på Oslos østkant. Begge foreldrene var lærere. Familien var i tillegg glad i musikk, og Bjørnov begynte å ta pianotimer som femåring. Hun gikk også i musikalsk barnehage og sang i pikekor. Pianotimene var klassiske, og Bjørnov tok mål av seg til å bli den nye Wolfgang Plagge – helt til ABBA dukket opp og Benny Andersson ble hennes store helt. Av andre musikalske forbilder kan nevnes Kate Bush og Gilbert O'Sullivan. I Dollie-tiden ble Ingrid Bjørnov gjerne stående litt i bakgrunnen og spille keyboard, mens Benedicte Adrian var sanger og frontfigur. Da duoen ble oppløst, fulgte en periode som kapellmester på ulike TV-produksjoner, også der litt i bakgrunnen. Først i 2001, da hun opptrådte med forestillingen Eskorteservice for hverdagsmennesker, gikk Ingrid Bjørnov for alvor solo.
I 1999 giftet hun seg med lydteknikeren Terje Holli. Etter å ha bodd i hovedstaden hele sitt liv kjøpte paret et lite gårdsbruk i Hobøl i Østfold, der de nå holder hus. Nybygget på huset fikk Hobøl kommunes Byggeskikkpris høsten 2012.Sommeren 2017 ble Bjørnov operert for kreft. I januar 2018 kunngjorde hun at kreften hadde spredd seg og at behandlingen medførte at hun måtte avlyse den resterende delen av Steinway to Heaven-turneen. Hun mottar immunterapi annenhver uke for å bekjempe kreften.
== Dollie-tiden ==
Nesten halvparten av livet har Bjørnov samarbeidet med Benedicte Adrian, og vennskapet dem imellom begynte i sandkassa. De vokste opp i samme blokk, og ifølge Bjørnov er det første hun husker av venninnen «mye hår og masse tenner». I 1974 vant den svenske popgruppen ABBA den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix, og det var som et direkte resultat av dette at Bjørnov og Adrian begynte å spille sammen. I 1979 sendte de inn en kassett til radioprogrammet Lydbåndmix på NRK, som inneholdt «16 overstyrte Kate Bush-låter og 2 ABBA-låter». Den ene ABBA-låten ble spilt i programmet og førte til tilbud om platekontrakt med dbRecords.
Debutplaten Første akt kom i 1980 under navnet Dollie og ble en stor suksess med 52 000 solgte plater. Den ga også Bjørnov og Adrian en historisk Spellemannpris som tidenes yngste vinnere, bare 16 år gamle. Gruppenavnet var noe ironisk ment, og tekstene, som jentene selv var med på å skrive, sendte spark både til rike pappagutter og kjønnsrollemønstre i eventyr. De neste to platene, Dollies dagbok og Rampelys, ble ikke like populære med henholdsvis 23 000 og 8 000 solgte eksemplarer. Dollie deltok i den norske finalen av Melodi Grand Prix både i 1980 med sangen «1984» (6.-plass) og i 1982 med sangen «Det er deg jeg skal ha» (10.-plass), men det ble ikke full klaff før i 1984 da de vant med sangen «Lenge leve livet». Like bra gikk det ikke i den internasjonale finalen der de endte på 19.-plass etter å ha føyd til et «de Luxe» på gruppenavnet.
Eksperimentering med å blande rock og opera førte til albumet Rock vs. Opera i 1986 og internasjonal suksess med TV-opptredener og konserter blant annet i Canada og Frankrike. Året etter kom en forespørsel om å lage noe til åpningen av Festspillene i Bergen, og dermed så musikalen, rockeoperaen eller operamusikalen, som den gjerne blir kalt, Which Witch dagens lys. Studioalbumet ga Bjørnov og Adrian nok en Spellemannpris, og musikalen utviklet seg. I 1990 ble den spilt på Slottsfjellet i Tønsberg med påfølgende CD-utgivelse, og i 1992 ble Which Witch satt opp på West End i London med Bjørnov som dirigent og musikalsk ansvarlig. I Norge hadde musikalen blitt tatt godt imot, men britiske kritikere ga den massiv slakt. Dette førte til at den ble tatt av plakaten etter bare 76 forestillinger, og Bjørnov ble sammen med andre involverte sittende igjen med milliongjeld. Det skulle ta mange år og flere rettssaker før hun ble gjeldsfri.
I 1995 skrev Bjørnov og Adrian en ny musikal som var veldig forskjellig fra Which Witch, nemlig den humoristiske Henriette VIII og hennes seks ekte menn. 60 000 mennesker så musikalen, og CD-utgivelsen solgte 10 000 eksemplarer. Fire år senere gjorde Bjørnov og Adrian comeback med en ny plate. Navnet Dollie de Luxe var borte, og duoen framsto nå som modne damer under navnet Adrian/Bjørnov, som også var navnet på platen. Den mottok blandede kritikker og ble ingen suksess. I 2001 samarbeidet Bjørnov og Adrian om å skrive musikken til musikalen Den syngende frøken detektiv og mysteriet på Grevly, og i august samme år kom samleplaten Dollie's beste, som en gang for alle markerte slutten på Dollie.
I 2007 samarbeidet Ingrid Bjørnov nok en gang med Benedicte Adrian om musikken til musikalen Markus og Julie av Klaus Hagerup, som gikk på Trøndelag Teater. Her fungerte Bjørnov også som musikalsk ansvarlig.
== På egen hånd ==
=== På TV ===
Høsten 1994 takket Ingrid Bjørnov ja til å være kapellmester i NRK-serien Opp med Norge!. Dette ledet til flere TV-jobber i løpet av 90-tallet, den største av disse som medprogramleder for det musikalske spørreprogrammet Noteknekk sammen med Rune Larsen. Det ble laget 30 programmer av denne serien, som gikk over tre sesonger (1995, 1997 og 1998). Bjørnov har også vært kapellmester i Toppen en time (1996), Brageprisen 1997, Amandaprisen 1999, NRKs maratonsending Millennium (1999), Den store klassefesten (2000) og TVT (2002). I 1998 deltok hun i den norske finalen i Melodi Grand Prix, denne gang som komponist og tekstforfatter av sangen «Som en engel», som ble framført av Gjermund Elgenes. Sangen endte på 6.-plass. I 2000 ble Bjørnov fast huspoet i NRKs Ettermiddags-TV, en rolle hun tok med seg til Frokost-TV på samme kanal (2001 og 2003). Her skulle hun hver uke presentere en nyskrevet vise med skråblikk på tilværelsen. Videre var hun medprogramleder for Gullruten i 2004. I 2005 hadde hun det musikalske ansvaret for det direktesendte åpningsshowet for Hundreårsmarkeringen. Samme år fikk hun sågar sitt eget TV-program, Piano Piano på TV 2. Programmet hadde premiere 1. oktober 2005 og var et musikalsk talkshow der Bjørnov inviterte aktuelle gjester og framførte både verbale og musikalske hverdagsnevroser. Siste program ble sendt 23. desember 2005 og inneholdt både snø og steppende reinsdyr.
I 2011 hadde hun premiere på det egne konseptet Reisen til popstjernen på TV 2, et program med musikalske møter med ulike låtskrivere i inn- og utland. Programmets åtte deler var alle viet én artist: Sondre Lerche (6. november 2011) Anita Skorgan (13. november 2011), Maria Mena (20. november 2011), Per Gessle (27. november 2011), Espen Lind (25. desember 2011), Øystein Sunde (8. januar 2012), Nik Kershaw (15. januar 2012) og Timbuktu (22. januar 2012). Programmet ble godt mottatt, og attpåtil parodiert i en hel sesong av Bye & Rønning.
=== På radio ===
I 1998 var Bjørnov gjest i det populære radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P1. Det førte til fast deltagelse fra høsten 1999, hvor hun i spalten «Bjørnovs betraktninger» kommer med funderinger og ubesvarte spørsmål om hverdagsproblematikken. I 2005 steppet hun også inn som programleder når en av herrene var forhindret fra å være til stede. Sommeren 2004 var det første av Bjørnovs fire år med sommerjobb som medprogramleder i det sagnomsuste NRK-programmet Reiseradioen. Den første sommeren var makkeren Finn Bjelke, som var blitt en god venn gjennom jobben i Herreavdelingen. Senere har hun vært programleder for noen utgaver av PopQuiz på NRK P1, Rundt et flygel på NRK P2 sammen med Kåre Grøttum i 2002 og presentert noen Taffelhelter på NRK P1 sommeren 2003.
=== På scenen ===
I 2000 fikk Ingrid Bjørnov en forespørsel fra Soria Moria i Oslo om å lage soloshow. Ingrid Bjørnovs Eskorteservice for hverdagsmennesker hadde premiere 21. oktober 2001 og ble svært godt mottatt av både publikum og kritikere. Inspirert av flere år med betraktninger om livets viderverdigheter i Herreavdelingen, laget Bjørnov et show som tok for seg terrorbalansen i hjemmet. Eskorte-showet resulterte i Bjørnovs første soloplate Eskorteservice (2002), utgitt på Kirkelig Kulturverksted.
Bjørnovs kanskje aller største suksess til da, og det som endelig gjorde henne kjent som soloartist for folk flest, kom i 2003 med showet Ingrid Bjørnov bedriver klassisk hærverk. Showet hadde premiere på Scene West Victoria i Oslo 10. september 2003 og ble en stor suksess. Det ble satt opp en rekke ekstraforestillinger. Det inneholdt blant annet kjærlig radbrekking av gamle helter og musikkhistoriske sammentreff, historien om da Bobby Brown havnet i familiens allsangpermer og minner om ull rett på kroppen. Etter 235 forestillinger og ett år i Oslo fulgte en flere måneder lang turné rundt om i landet. Det ble også satt opp en spesialforestilling på Rockefeller i Oslo, som ble filmet og senere sendt på NRK1.
Bjørnovs tredje soloshow, Til Elise?, hadde premiere på Latter i Oslo 6. september 2007. Forestillingen tar blant annet for seg kampen mot naturen, frykten for dårlig franskuttale og stiller spørsmålet om Beethovens «Til Elise» egentlig burde hett «Til Therese». Forestillingen mottok svært gode kritikker.
Bjørnovs fjerde soloshow, 2012-ouverturen, hadde også premiere på Latter i Oslo med premieredato 19. september. Forestillingen var viet begynnelser - alt man friskt går i gang med, men helst ikke vil vite ikke blir noe av. Starten på sanger, starten på musikaler, starten på hageprosjekter, starten på syltesesongen, starten på et nytt liv - man kan jo ikke la være med å starte selv om man ikke vet om prosjektet kommer i mål. Showet mottok særdeles gode kritikker i Aftenposten, Dagbladet, VG og Drammens Tidende og la i november ut på turné som tok for seg store deler av Norge.
Ingrid Bjørnov har fortsatt å ta oppdrag som kapellmester, repetitør/sanginstruktør, musikalsk ansvarlig, konferansier og tekstforfatter. Hun har blant annet bidratt med tekster til Kvinner på randen, Hege Schøyen og Kjersti Holmen, Brit Elisabeth Haagensli og Kåre Conradi og Marian Aas Hansen. Hun har deltatt med egenkomponerte viser på åpningen av den internasjonale oljemessen i Stavanger, NHOs Årskonferanse, Seminaret «Kvinner på vei», 30-årsjubileet for Miljøverndepartementet og OBOS' 150-årsjubileum. Hun har vært involvert i musikaler som Grease, Sugar, Chicago og La Cage aux Folles på Oslos teatre, og under hundreårsmarkeringen av kongefamilien på Akershus slott i 2005 underholdt hun de kongelige. Hun har også hatt flere show med Kari Slaatsveen i serien Bifokal turné.
=== På papiret ===
I 2005 ga Ingrid Bjørnov ut boken Ingrid Bjørnovs pianobok, som ifølge henne selv er en praktisk-humoristisk veiledning i pianospill for etternølere og unnasluntrere. Boken inneholder en rekke enkle og praktiske instruksjoner samt råd og tips og et utvalg av hennes egne viser. Pianoboken har passert 23 000 solgte eksemplarer og har ligget på topp på flere salgslister.
Som et resultat av å være gift med en laksefisker, ga Bjørnov i april 2007 ut boken Lakse-enka – nødskrik fra en tørrfrue. Boken inneholder et knippe humoristiske historier om samlivet med en som har en altoppslukende hobby, og finnes også som lydbok, innlest av Bjørnov selv. Erfaringene med laksefiskere har også resultert i et lakse-enke-show, som hun gjerne opptrer med om sommeren mens hun følger etter sin mann fra lakseelv til lakseelv. Bjørnov har også vært spaltist i bladet Henne og i Aftenpostens A-magasin.
== Diskografi ==
AlbumEskorteservice (2002)
Forklaring følger (2011)
Jugekors og sørgerender (2017)SinglerAlternativ energi (2002)
Odd & Bob (2002)
Prøverom (2002)
Flue F (2011)
Dagslys (2011)
For kort perrong (2012)
=== Dollie ===
AlbumFørste akt (1980)
Dollies dagbok (1981)
First Act (1982)
Rampelys (1982)
Dollie's Diary (1983)
Dollie de Luxe (1984)
Rock vs. Opera (1985)
Which Witch (1987)
Which Witch på Slottsfjellet (1990)
Which Witch – London Cast Album (1993)
Prinsessens utvalgte 1995)
Adrian/Bjørnov (1999)
Dollies beste (2001)SinglerSnill single (1980)
Slem single (1980)
Hypnotisert / Som i et skuespill (1980)
1984/Pin-up (1981)
Det er deg jeg skal ha / For evig (1982)
I Want You/Forever (1982)
På gang igjen / La la la (de brutte valgløfters refreng) (1982)
On Top Again / Hello Myself Who Are You (1983)
Lenge leve livet / Du og jeg (1984)
Life Was Made For Living / Viva la Vie (1984)
Wanted (Dead or Alive) / Hit Between the Eyes (1984)
Queen of the Night / Satisfaction (1984)
Rock contre Opera (1985)
Vilja/Whatever You Want / Everybody Loves a Winner (1985)
Carmen/Gimme Song Loving / he Waltz Ariaz (1985)
Queen of the Night / On Top Again (1986)
Hostesaft – Kosteskaft (1987), med Ludvigsen
Eternally/Overture (1987)
She Devil / Overture (1987)
Sove i hundrede år (1995)
Min hvite mage (1995)
Væpnervakta (1995)
Til evig tid (1997)
Som en film / Jeg flyter (1998)
=== Medvirker ===
Narvesen / Snowflake Records: Norges beste (1981)
VG: På gang 6 (1982)
MUSICA: ESSO Superstar 1 (1982)
Det Nye: Hett, fett & svett 2 (1982)
VG: På gang 7 (1982)
Melodi Grand Prix 1984: Originalversjonene fra Norsk Grand Prix '84 (1984)
Mariann Records: Melodi Grand Prix 1984 (1984)
NAMA International A/S: NAMA–84 (1984)
Athena: The Best of Eurovision: Song Contest (1984)
VG: På gang 16 (1984)
Forente artister: Sammen for livet (1985)
Marius Müller: The Big Beat (1985)
Vazelina Bilopphøggers: Musikk tel arbe' (1986)
Phonodisc: Hit Parade '86 (1986)
Bellona: Norske utslipp (1988)
Jahn Teigen: Jahn Teigen (1989)
NorDisc: 40 norske ballader (1992)
Forenede Fonogramprodusenter: Norske bilder – Sounds and Visions of Norway (1993)
The Record Collection: Norske hits 1980–1989 – 38 pop & rock klassikere (1994)
The Record Collection: Store norske ballader 1 (1994)
Vazelina Bilopphøggers: Gammel Oppland (1994)
Melodi Grand Prix: Den store Norsk Grand Prix samlingen 1960–1985 (1995)
Jahn Teigen: Hele historien 1967–1994 (1995)
Tett på: 10 låter fra albumet Tett på (1995)
EVA Records: Absolute Music 14 (1995)
Tett på: Tett på (1995)
NRK Petre: XL presenterer Parodi Grand Prix (1996)
Funhouse: Det Norske Huset (1997)
Hilde Heltberg: Blant konger og lus (1997)
Tommy Tee: Bonds Beats and Beliefs (1998)
Kaia Huuse: De som kan noe annet (1998)
Egmont: Det beste av norsk musikk 1978–1980 (1998)
Egmont: Det beste av norsk musikk 1983–1985 (1998)
Katri Helena: Missä oot (1998)
EMI/Virgin: God jul & godt nytt år (1998)
EVA Records: Definitive Women (1999)
Lars Fredriksen: Pleased to Meet You (1999)
Trond-Viggo Torgersen: Barnetimen for de store (2002)
Katri Helena: Sydämeni laulut: Neljä vuosikymmentä tähtitaivaalla (2003)
Re-Pita: Re Play – Re-Pita Mania (2004)
Unidisc: Norsk musikk i 100 – Populærmusikk i Norge 1905–2005 (2005)
Ole Evenrud: Høy og Mørk – De beste (2005)
Vazelina Bilopphøggers: Bedre hell' all medisin! (2005)
Trond-Viggo Torgersen: De du kan + Noe nytt & Noe rart (2007)
Kaia Huuse: Episoder (2008)
Elisabeth Andreassen: Spellemann (2009)
Funhouse: Plugged 2 – Rett og slett (2009)
Jannike Kruse: Jeg bader (2009)
U and I, Ted: U and I, Ted (2009)
Jannike Kruse: Med andre ord (2009)
Melodi Grand Prix: Norsk Melodi Grand Prix gjennom 50 år (2010)
Eurovision Song Contest: The Greatest Eurovision Hits – Best of the Nordics (2010)
My Way Music: Eldorado 2 (2010)
Mamas Garden: Billionaire (2010)
Lise Olden & Voksne Herrers Orkester: Min skattekiste (2013)
Kåre Grøttum-hyllest: Rainy Days – Music and Lyrics by Kåre Grøttum (2014)
Kåre Grøttum-hyllest: Nyanser i blått – Musikk av Kåre Grøttum (2014)
Øystein Sunde: Bestefar (2016)
== Scene ==
=== Soloshow ===
Eskorteservice for hverdagsmennesker (2001) på Soria Moria i Oslo
Ingrid Bjørnov bedriver Klassisk Hærverk (2003) på Scene West i Oslo, samt turné
Til Elise? (2007) på Latter på Aker Brygge i Oslo, samt turné
2012-ouverturen (2012-2013) på Latter på Aker Brygge i Oslo, samt turné
Bare Bjørnov (2014-2015), turné
Steinway To Heaven (2017), turné
=== Medvirker ===
Which Witch
Grieghallen, Festspillene i Bergen (1987)
Slottsfjellet (1990)
Piccadilly Theatre, London (1992)
Henriette VIII og hennes seks ekte menn (1995)
Den syngende frøken detektiv og mysteriet på Grevly (2002) på Oslo Nye Teater, Oslo
Markus og Julie (2007) på Trøndelag teater, Trondheim
Bjørnov & Sunde (2014-2017), turné
== TV ==
Noteknekk (NRK 1995, 1997–1998) Medprogramleder
Toppen en time (NRK 1996) Pianist
Ettermiddags-TV (NRK1 1999) Huspoet
Millennium (NRK1 1999) Kapellmester
Den store klassefesten (NRK1 2000) Kapellmester
Lenge leve livet (NRK1 2001) Dokumentar om Dollie de Luxe
Frokost-TV (NRK1 2001, 2003) Huspoet
TVT (NRK1 2002) Kapellmester
Gullruten 2004 (TV2 2004) Medprogramleder
Piano Piano (TV2 2005) Programleder
== Radio ==
Herreavdelingen (NRK P1 1998, 1999–) Betrakter
Reiseradioen (NRK P1 2000–2004) Medprogramleder
Rundt et flygel (NRK P2) Medprogramleder
PopQuiz (NRK P1) Programleder
Taffelhelter (NRK P1 2003) Programleder
Norgesglasset (NRK P2 2011/12) Kåsør
== Melodi Grand Prix ==
Melodi Grand Prix 1981 Dollie med sangen «1984»
Melodi Grand Prix 1982 Dollie med sangen «Det er deg jeg skal ha»
Melodi Grand Prix 1984 Dollie med sangen «Lenge leve livet»
Eurovision Song Contest 1984 Dollie de Luxe med sangen «Lenge leve livet»
Melodi Grand Prix 1998 Komponist/tekstforfatter med sangen «Som en engel», fremført av Gjermund Elgenes
== Bøker ==
Satans kvinnfolk (1989) Av Hege Duckert i samarbeid med Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian, Tiden Norsk Forlag
Ingrid Bjørnovs pianobok (2005) Vega Forlag
Lakse-enka – Nødskrik fra en tørrfrue (2007) Vega Forlag
Se Norges blomsterdal. Liven, døden, koret (2012) Vega Forlag
== Priser og utmerkelser ==
Spellemannprisen 1980 i klassen pop, for Dollie sammen med Benedicte Adrian
Spellemannprisen 1987 i åpen klasse, for Dollie de Luxe sammen med Benedicte Adrian
Gammleng-prisen 1988 i klassen pop, for Dollie de Luxe sammen med Benedicte Adrian
Oslo bys kunstnerpris 2004
Komiprisen 2004 i klassene beste kvinnelige artist, revy og komedie og beste forestilling, scene, begge for forestillingen Klassisk Hærverk
Komiprisen 2008 i klassene beste kvinnelige artist i revy og komedie og beste forestilling på scene, begge for forestillingen Til Elise
Komiprisen 2013 i klassene beste kvinnelige artist i revy og komedie og beste forestilling på scene for forestillingen 2012-ouverturen
Leif Justers ærespris 2011, Sammen med Inger Lise Rypdal
Tekstforfatterfondets ærespris 2011
Alf Prøysens Ærespris 2022
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Ingrid Bjørnov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ingrid Bjørnov på Internet Movie Database
(en) Ingrid Bjørnov på Discogs
(en) Ingrid Bjørnov på MusicBrainz
(en) Ingrid Bjørnov på Songkick
(no) Ingrid Bjørnov på Rockipedia
(no) Management
|
Bare Bjørnov var en turné av den norske artisten Ingrid Bjørnov.IngridBIngridB
| 4,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thinley_Dorji
|
2023-02-04
|
Thinley Dorji
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bhutanske bueskyttere', 'Kategori:Bueskytingstubber', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05']
|
Thinley Dorji (født 20. november 1950) er en bhutansk tidligere bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1984, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Thinley Dorji (født 20. november 1950) er en bhutansk tidligere bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1984, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Bhutan under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Thinley Dorji – Olympics.com
(en) Thinley Dorji – Olympic.org
(en) Thinley Dorji – Olympedia
(en) Thinley Dorji – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Bhutan
| 4,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pema_Tshering
|
2023-02-04
|
Pema Tshering
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bhutanske bueskyttere', 'Kategori:Bueskytingstubber', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05']
|
Pema Tshering (født 15. juli 1951) er en bhutansk tidligere bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1988 i Seoul, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Pema Tshering (født 15. juli 1951) er en bhutansk tidligere bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1988 i Seoul, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Bhutan under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Pema Tshering – Olympics.com
(en) Pema Tshering – Olympic.org
(en) Pema Tshering – Olympedia
(en) Pema Tshering – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Bhutan
| 4,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jubzhang_Jubzhang
|
2023-02-04
|
Jubzhang Jubzhang
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bhutanske bueskyttere', 'Kategori:Bueskytingstubber', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05']
|
Jubzhang Jubzhang (født 7. mai 1971) er en bhutansk tidligere bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1992 i Barcelona, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Jubzhang Jubzhang (født 7. mai 1971) er en bhutansk tidligere bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1992 i Barcelona, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Bhutan under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Jubzhang Jubzhang – Olympedia
(en) Jubzhang Jubzhang – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Bhutan
| 4,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tshering_Chhoden
|
2023-02-04
|
Tshering Chhoden
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bhutanske bueskyttere', 'Kategori:Bueskytingstubber', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Bhutan under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05']
|
Tshering Chhoden (født 6. juli 1980) er en bhutansk tidligere bueskytter. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Tshering Chhoden (født 6. juli 1980) er en bhutansk tidligere bueskytter. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Bhutan under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Tshering Chhoden – Olympedia
(en) Tshering Chhoden – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tshering Chhoden – World Archery Federation
|
| fødested = Bhutan
| 4,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Pandiangan
|
2023-02-04
|
Donald Pandiangan
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskytingstubber', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Indonesia under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Indonesia under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Dødsfall 20. august', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Indonesiske bueskyttere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06']
|
Donald Pandiangan (født 12. desember 1945, død 20. august 2008) var en indonesisk bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1976, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Donald Pandiangan (født 12. desember 1945, død 20. august 2008) var en indonesisk bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1976, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Indonesia under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Donald Pandiangan – Olympedia
(en) Donald Pandiangan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
Indonesia
| 4,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nargis_Nabiyeva
|
2023-02-04
|
Nargis Nabiyeva
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskytingstubber', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Tadsjikistan under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Tadsjikiske bueskyttere']
|
Nargis Nabiyeva (født 21. september 1966) er en tadsjikisk tidligere bueskytter. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Nargis Nabiyeva (født 21. september 1966) er en tadsjikisk tidligere bueskytter. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Tadsjikistan under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Nargis Nabiyeva – Olympedia
(en) Nargis Nabiyeva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Tadsjikistan
| 4,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kerem_Ers%C3%BC
|
2023-02-04
|
Kerem Ersü
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskytingstubber', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Tyrkia under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Tyrkia under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Tyrkiske bueskyttere']
|
Kerem Ersü (født 25. april 1967) er en tyrkisk tidligere bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1992 i Barcelona, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Kerem Ersü (født 25. april 1967) er en tyrkisk tidligere bueskytter. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1992 i Barcelona, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Tyrkia under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Kerem Ersü – Olympedia
(en) Kerem Ersü – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Tyrkia
| 4,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tammerfors_kunstmuseum
|
2023-02-04
|
Tammerfors kunstmuseum
|
['Kategori:23°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Birkaland', 'Kategori:Kunstmuseer i Finland', 'Kategori:Museer etablert i 1930-årene', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tammerfors']
|
Tammerfors kunstmuseum (finsk Tampereen taidemuseo) er et kunstmuseum i Tammerfors, Finland. Museet ble etablert i 1931 av Tammerfors Konstförening. Museet drives siden 1985 av Tammerfors kommune.Museet holder til i et tidligere kornmagasini bydelen Amuri. Bygningen er fra 1838 og er tegnet av Carl Ludvig Engel. Magasinet ble ombygd til museum i 1931 av etter tegninger av Hilja Gestrin.De fem mest representerte kunstnernes i museets samlinger er Tove Jansson (1919 verk, mest tegninger, men også noen malerier og tablåer fra mummiverdenen), Janssons samboer Tuulikki Pietilä (545 verk), Magnus Enckell (303 verk), Kalle Löytänä (299 verk) og Matti Petäjä (236 verk).Mummimuseet ble i 2012/13 flyttet til kunstmuseet, etter at det siden 1987 hadde hatt tilhold i Tammerfors bibliotek. Plan er at det skal flyttes videre til kulturhuset Tammerforshuset i 2016.
|
Tammerfors kunstmuseum (finsk Tampereen taidemuseo) er et kunstmuseum i Tammerfors, Finland. Museet ble etablert i 1931 av Tammerfors Konstförening. Museet drives siden 1985 av Tammerfors kommune.Museet holder til i et tidligere kornmagasini bydelen Amuri. Bygningen er fra 1838 og er tegnet av Carl Ludvig Engel. Magasinet ble ombygd til museum i 1931 av etter tegninger av Hilja Gestrin.De fem mest representerte kunstnernes i museets samlinger er Tove Jansson (1919 verk, mest tegninger, men også noen malerier og tablåer fra mummiverdenen), Janssons samboer Tuulikki Pietilä (545 verk), Magnus Enckell (303 verk), Kalle Löytänä (299 verk) og Matti Petäjä (236 verk).Mummimuseet ble i 2012/13 flyttet til kunstmuseet, etter at det siden 1987 hadde hatt tilhold i Tammerfors bibliotek. Plan er at det skal flyttes videre til kulturhuset Tammerforshuset i 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Tampere Art Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Tammerfors kunstmuseum (finsk Tampereen taidemuseo) er et kunstmuseum i Tammerfors, Finland. Museet ble etablert i 1931 av Tammerfors Konstförening.
| 4,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Hur_lastebiltilhenger
|
2023-02-04
|
Ben Hur lastebiltilhenger
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militært materiell', 'Kategori:Militært materiell fra andre verdenskrig']
|
Ben Hur lastebiltilhenger (Ben Hur trailer) var en ett-tons militær tilhenger for lastebiler, brukt av den amerikanske hæren under andre verdenskrig og senere. Spesielle varianter, som for eksempel tankvogn for transport av vann var blant de mange varianter som ble bygget.
|
Ben Hur lastebiltilhenger (Ben Hur trailer) var en ett-tons militær tilhenger for lastebiler, brukt av den amerikanske hæren under andre verdenskrig og senere. Spesielle varianter, som for eksempel tankvogn for transport av vann var blant de mange varianter som ble bygget.
== Beskrivelse ==
Ben Hur fikk sitt navn etter den viktigste produsenten, Ben Hur Mfg. Co. selv om det var mange flere produsenter mellom 1941 og 1945. Dens viktigste oppgave var generell transport. I den amerikanske hærs signalkorps ble den modifisert til å frakte ulike generatorer.
=== Varianter ===
K-52 utstyrt med PE-95 generator
K-63 utstyrt ned PE-99 generator
K-63A utstyrt medPE-197 generator
V-15 brukt for AN/TPQ-2 radar
M24 for transport av ammunisjon
M25 A-load med en 25KW generator for reparasjon av dekk
M25 B-load for reservedeler og drivstoff for dekkreparasjon (M25A)
G527 tankvogn for vann kalt vannbøffel
== Spesifikasjoner ==
Vekt (tom)): 1300 lb (590 kg)
Vekt (lastet)): 3300 lb (1490 kg) i terreng, 4300 lb (1950 kg) på vei
kapasitet: 2300 lb (1040 kg) terreng, 3300 lb (1490 kg) på vei
Lastevolum: 113 cu ft (3,2 m³)
Lengde: 145 1/2 in(3,6m)
Bredde: 71 1/8 in (1,8m)
Høydet: 73 in (1,8m) (med kanvas-topp)
Aksler 1, med hjul
Brems: kun håndbrems
== Eksterne lenker ==
GMC CCKW website, G-518 trailer page (accessed 2015-04-04)
https://web.archive.org/web/20110603235744/http://images.google.com/hosted/life/l?q=gasoline++source%3Alife&imgurl=05a1cc23ebdefeba
https://web.archive.org/web/20110603235751/http://images.google.com/hosted/life/l?q=gasoline++source%3Alife&imgurl=e20f8ac8060b4033
|
Ben Hur lastebiltilhenger (Ben Hur trailer) var en ett-tons militær tilhenger for lastebiler, brukt av den amerikanske hæren under andre verdenskrig og senere. Spesielle varianter, som for eksempel tankvogn for transport av vann var blant de mange varianter som ble bygget.
| 4,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Schloss_Itter
|
2023-02-04
|
Slaget om Schloss Itter
|
['Kategori:1940-årene i Østerrike', 'Kategori:Konflikter i 1945', 'Kategori:Slag med deltagelse av Frankrike', 'Kategori:Slag med deltagelse av Tyskland', 'Kategori:Slag med deltagelse av USA', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig']
|
Slaget om Schloss Itter fant sted 5. mai 1945 om Schloss Itter i det nordlige Tirol. Slaget var det eneste i andre verdenskrig hvor tyske militære enheter kjempet sammen med amerikanske styrker, samt fengslede franske VIP-er, mot andre tyske enheter, i dette tilfelle fra 17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen», og blir kalt «det rareste slaget» i andre verdenskrig.
|
Slaget om Schloss Itter fant sted 5. mai 1945 om Schloss Itter i det nordlige Tirol. Slaget var det eneste i andre verdenskrig hvor tyske militære enheter kjempet sammen med amerikanske styrker, samt fengslede franske VIP-er, mot andre tyske enheter, i dette tilfelle fra 17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen», og blir kalt «det rareste slaget» i andre verdenskrig.
== Bakgrunn ==
Schloss Itter er et lite slott fra 1200-tallet på en høyde over landsbyen Itter i det nordlige Tirol i Østerrike. Etter Anschluss og inkorporeringen av Østerrike som en del av Tyskland, overtok den tyske regjeringen slottet sent i 1940, formelt sett som leie fra eieren Franz Grüner.7. februar 1943 ble slottet overtatt fra Grüner av SS-Obergruppenführer Oswald Pohl etter ordre fra Heinrich Himmler. Omformingen av slottet til et fengsel ble ferdigstilt 25. april 1943, og ble administrativt underlagt Dachau konsentrasjonsleir.Fengselet i Schloss Itter ble brukt som et interneringssted for høytrangerte franske krigsfanger, såkalte Ehrenhäftlinge («æresfanger»), som tennisstjernen Jean Borotra,, de tidligere statsministerne Paul Reynaud og Édouard Daladier, den ytterliggående høyrelederen og leder av Croix de Feu og senere nasjonalistpartiet Parti social français, François de La Rocque, fagforeningslederen Léon Jouhaux, de militære sjefene Maxime Weygand og Maurice Gamelin, samt Charles de Gaulles eldre søster Marie-Agnès Cailliau, I tillegg til de høytstående franske fangene, var det også en del fanger fra Øst-Europa, utlånt fra Dachau, for å gjøre vedlikeholdsarbeider og annet praktisk arbeid.
== Kampene ==
2. mai forlot det fengslede jugoslaviske medlem av motstandsbevegelsen, Zvonimir Čučković, slottet for å prøve å finne hjelp hos de allierte. Fengselskommandanten, Sebastian Wimmer, flyktet 4. mai, etter at Eduard Weiter, den siste kommandanten i Dachau, hadde flyktet til Østerrike, men døde der under ukjente omstendigheter. Slottets vaktstyrke fra SS-Totenkopfverbände forlot deretter slottet kort tid etter. De innsatte tok da kontroll over slottet, og bevæpnet seg med de gjenværende våpnene.Major Josef Gangl kommanderte en enhet med Wehrmacht-soldater og hadde samarbeidet med den østerrikske motstandsbevegelsen i krigens siste dager, og han hadde til intensjon å hente ut og frigi de tidligere fangene i slottet, men han hadde en såpass liten styrke at han i stedet overga seg til den nærmeste amerikanske styrken i området.5. mai, fem dager etter Hitlers selvmord i førerbunkeren, og bare tre dager før Tysklands kapitulasjon, ble enheter fra 17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen» sendt til slottet for å henrette de høytstående fangene.
Angrepet ble slått tilbake av de forsvarende amerikanske styrkene, under kommando av kaptein John C. «Jack» Lee, jr., de tidligere innsatte og de anti-nasjonalsosialistiske Wehrmacht-enhetene under ledelse av major Josef «Sepp» Gangl, som ble drept under kampene.De gjenværende delene av 17. SS-pansergrenaderdivision «Götz von Berlichingen» overga seg til den amerikanske 101. luftbårne divisjon i Rottach-Egern sør for Kufstein dagen etter.
== Betydning ==
Josef Gangl ble drept av en skarpskytter og gravlagt i byen Wörgl i nærheten, hvor en gate er oppkalt etter ham. Han er også æret som en østerriksk helt.Historikeren Stephen Harding hevdet at det var viktig for etterkrigstiden i Frankrike at drapene på de høytstående franske fangene ikke ble gjennomført, da disse personene var så viktige i politikkutformingen fremover mot årtusenskiftet
== Referanser ==
== Litteratur ==
Harding, Stephen (2013). The Last Battle: When U.S. and German Soldiers Joined Forces in the Waning Hours of World War II in Europe. Da Capo Press. ISBN 978-0-306-82209-4.
Mayer, John G. (26. mai 1945). «12th Men Free French Big-Wigs». Hellcat News. 12th Armored Division.
Roberts, Andrew (12. mai 2013). «World War II’s Strangest Battle: When Americans and Germans Fought Together». The Daily Beast.
== Eksterne lenker ==
Castle Itter: Strangest Battle of the War (Part 1) Mike Perry, 2. juni 2013
Castle Itter: Strangest Battle of the War (Part 2) Mike Perry, 9. juni 2013
The Austrian castle where Nazis lost to German-US force BBC News 7. mai 2015
|
| kommandant1 = Løytnant John C. Lee, jr.
| 4,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kopparen
|
2023-02-04
|
Kopparen
|
['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ørland', 'Kategori:Sider med kart']
|
Kopparen er et fjell i Ørland kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 483 meter over havet.
Det er ikke det høyeste fjellet i Ørland – det er Seksortklumpen (493 moh), men Kopparen er det mest synlige, siden det er frittstående. Det er radar og flere kommunikasjons-master på toppen.
|
Kopparen er et fjell i Ørland kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 483 meter over havet.
Det er ikke det høyeste fjellet i Ørland – det er Seksortklumpen (493 moh), men Kopparen er det mest synlige, siden det er frittstående. Det er radar og flere kommunikasjons-master på toppen.
== Referanser ==
|
Kopparen er et fjell i Ørland kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 483 meter over havet.
| 4,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuntsa_%C3%B8demarksomr%C3%A5de
|
2023-02-04
|
Tuntsa ødemarksområde
|
['Kategori:1991 i Finland', 'Kategori:29°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Salla', 'Kategori:Savukoski', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Lappland (Finland)', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991', 'Kategori:Ødemarksområder i Finland']
|
Tuntsa ødemarksområde (finsk: Tuntsan erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i kommunene Salla og Savukoski i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland og administreres av Forststyrelsen. Det har et areal på 212 km².
|
Tuntsa ødemarksområde (finsk: Tuntsan erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i kommunene Salla og Savukoski i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland og administreres av Forststyrelsen. Det har et areal på 212 km².
== Referanser ==
|
Tuntsa ødemarksområde (finsk: Tuntsan erämaa) er et ødemarksområde i Finland. Det ligger i kommunene Salla og Savukoski i Lappland.
| 4,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lille_My
|
2023-02-04
|
Lille My
|
['Kategori:Animerte figurer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litterære figurer', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Lille My er en av figurene i Tove Janssons bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hun introduseres i den fjerde av bøkene, Mummipappa på eventyr (1950), der Mummipappa forteller om sin oppvekst og sine ungdomsvenner. Navnet Lille My kommer fra den greske bokstaven μ (my); i det metriske systemet brukes μ for mikro, det vil si en million-del.
Hun framstår som aggressiv, glad og respektløs, uten å være ondsinnet. Hun beskrives også som nysgjerrig, fryktløs og usentimental. Sonja Hagemann karakteriserer Lille My som «en blanding av rakkerunge og fornuftsvesen – blottet for sentimentalitet, men sine venners venn.» Samtidig er hun en pågående og usaklig debattant.Hun har rød kjole, og svarte sko og hansker. I Mummipappa på eventyr fortelles det at Lille My er den yngste av Mymlens 35 barn. Hun har også en søster som heter Mymlen, og som er den Mymlen som finnes i flere av mummi-fortellingene. Det nevnes kort at Lille My og Snusmumrikken er halvsøsken, med samme mor. Lille Mys far navngis ikke. Mummifamilien har adoptert Lille My etter at Mummipappa ble kjent med henne under et av sine eventyr.
I tv-serien I Mummidalen er hun en av gjennomgangsfigurene.
|
Lille My er en av figurene i Tove Janssons bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hun introduseres i den fjerde av bøkene, Mummipappa på eventyr (1950), der Mummipappa forteller om sin oppvekst og sine ungdomsvenner. Navnet Lille My kommer fra den greske bokstaven μ (my); i det metriske systemet brukes μ for mikro, det vil si en million-del.
Hun framstår som aggressiv, glad og respektløs, uten å være ondsinnet. Hun beskrives også som nysgjerrig, fryktløs og usentimental. Sonja Hagemann karakteriserer Lille My som «en blanding av rakkerunge og fornuftsvesen – blottet for sentimentalitet, men sine venners venn.» Samtidig er hun en pågående og usaklig debattant.Hun har rød kjole, og svarte sko og hansker. I Mummipappa på eventyr fortelles det at Lille My er den yngste av Mymlens 35 barn. Hun har også en søster som heter Mymlen, og som er den Mymlen som finnes i flere av mummi-fortellingene. Det nevnes kort at Lille My og Snusmumrikken er halvsøsken, med samme mor. Lille Mys far navngis ikke. Mummifamilien har adoptert Lille My etter at Mummipappa ble kjent med henne under et av sine eventyr.
I tv-serien I Mummidalen er hun en av gjennomgangsfigurene.
== Referanser ==
|
Lille My er en av figurene i Tove Janssons bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hun introduseres i den fjerde av bøkene, Mummipappa på eventyr (1950), der Mummipappa forteller om sin oppvekst og sine ungdomsvenner.
| 4,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Human_Rights_Act
|
2023-02-04
|
Human Rights Act
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Britiske lover', 'Kategori:Lover av 1998', 'Kategori:Menneskerettigheter']
|
Human Rights Act er en britisk lov som inkorporerer Den europeiske menneskerettskonvensjon i britisk rett og gir adgang til å anvende rettsmidler i britiske domstoler mot brudd på konvensjonen uten å måtte gå til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Frankrike.
Loven ble sanksjonert 9. november 1998 og trådte i kraft 2. oktober 2000.
|
Human Rights Act er en britisk lov som inkorporerer Den europeiske menneskerettskonvensjon i britisk rett og gir adgang til å anvende rettsmidler i britiske domstoler mot brudd på konvensjonen uten å måtte gå til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Frankrike.
Loven ble sanksjonert 9. november 1998 og trådte i kraft 2. oktober 2000.
|
Human Rights Act er en britisk lov som inkorporerer Den europeiske menneskerettskonvensjon i britisk rett og gir adgang til å anvende rettsmidler i britiske domstoler mot brudd på konvensjonen uten å måtte gå til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Frankrike.
| 4,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemulen
|
2023-02-04
|
Hemulen
|
['Kategori:Animerte figurer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litterære figurer', 'Kategori:Mummitrollet']
|
Hemulen er en av figurene i Tove Janssons bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hemulen, eller egentlig hemulene, introduseres allerede i den første av bøkene, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945), der de er distré samlere.
Hemulen er et egennavn som brukes om flere figurer av arten hemuler i bøkene. De er sjefete, humørløse og glade i å samle og organisere. De «representerer det ordnede samfunn. Pliktmenneskene.» De er velmenende, men uten evne til å lytte og uten følelse for nyanser. I de første bøkene framstår de mest som samlere, men etter hvert, fra og med Farlig midtsommer (1954), framstår de mer som et ordenspoliti.Hemulene ligner på mummitrollene, men er slankere og høyere. De er kledd i en blå kjortel. Navnet Hemulen viser til det svenske ordet hemul, som er et juridisk faguttrykk noenlunde tilsvarende «rettmessig».I Småtrollene og den store oversvømmelsen og Kometen kommer (1946) opptrer en hemul som var frimerkesamler, men som har gått over til å samle planter. I Mummipappa på eventyr (1950) forteller Mummipappa om sin oppvekst på barnehjem, hvor en kvinnelig hemul var bestyrer. I Trollvinter (1957) opptrer en sportslig, friskfyraktig hemul som skiløper. I den siste boken, Sent i november (1970), symboliserer Hemulen motsetningen mellom trygghet og eventyrlyst.
|
Hemulen er en av figurene i Tove Janssons bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hemulen, eller egentlig hemulene, introduseres allerede i den første av bøkene, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945), der de er distré samlere.
Hemulen er et egennavn som brukes om flere figurer av arten hemuler i bøkene. De er sjefete, humørløse og glade i å samle og organisere. De «representerer det ordnede samfunn. Pliktmenneskene.» De er velmenende, men uten evne til å lytte og uten følelse for nyanser. I de første bøkene framstår de mest som samlere, men etter hvert, fra og med Farlig midtsommer (1954), framstår de mer som et ordenspoliti.Hemulene ligner på mummitrollene, men er slankere og høyere. De er kledd i en blå kjortel. Navnet Hemulen viser til det svenske ordet hemul, som er et juridisk faguttrykk noenlunde tilsvarende «rettmessig».I Småtrollene og den store oversvømmelsen og Kometen kommer (1946) opptrer en hemul som var frimerkesamler, men som har gått over til å samle planter. I Mummipappa på eventyr (1950) forteller Mummipappa om sin oppvekst på barnehjem, hvor en kvinnelig hemul var bestyrer. I Trollvinter (1957) opptrer en sportslig, friskfyraktig hemul som skiløper. I den siste boken, Sent i november (1970), symboliserer Hemulen motsetningen mellom trygghet og eventyrlyst.
== Referanser ==
|
Hemulen er en av figurene i Tove Janssons bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hemulen, eller egentlig hemulene, introduseres allerede i den første av bøkene, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945), der de er distré samlere.
| 4,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valget_i_Bremen_2015
|
2023-02-04
|
Valget i Bremen 2015
|
['Kategori:2015 i Tyskland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bremen', 'Kategori:Delstatsvalg i Tyskland', 'Kategori:Valg i 2015']
|
Valget i Bremen 2015 fant sted 10. mai 2015 og var det 19. valget til delstatsparlamentet Bremens borgerskap. Bremens borgerskap består av 68 representanter fra valgkretsen Bremen by og 15 representanter fra valgkretsen Bremerhaven.
|
Valget i Bremen 2015 fant sted 10. mai 2015 og var det 19. valget til delstatsparlamentet Bremens borgerskap. Bremens borgerskap består av 68 representanter fra valgkretsen Bremen by og 15 representanter fra valgkretsen Bremerhaven.
== Valgsystem ==
Velgerne har til hvert av valgene fem stemmer til fordeling på parti- og personlistene. Velgeren kan bruke samtlige fem stemmer på den samme personkandidat. Et parti må oppnå fem prosent for å bli representert i parlamentet.
== Utgangsposisjon ==
Ved valget i 2011 ble SPD det største partiet med 35 mandater, Grüne ble nest størst med 21 mandater, deretter CDU med 20, Die Linke med fem og Bürger in Wut med to mandater.
== Parallelle kommunale valg og bydelsvalg ==
Samtidig med delstatsvalget velges også representanter til Bremen bys parlament (Stadtbürgerschaft der Stadt Bremen). Valget til byparlamentet er identisk med valget til delstatsparlamentet. Da valget til byparlamentet er et kommunalvalg teller imidlertid også stemmene til ikke-tyske borgere med, forutsatt at disse oppfyller EUs vilkår for å stemme ved slike valg.
Videre avholdes samtidig med delstatsvalget også kommunalvalget til byparlamentet (Stadverordnetenversammlung) i Bremerhaven.I Byen Bremen foretas også direktevalg av en bydelsforsamling (Beirat) for hver av de 22 bydelene. Tilsammen velges 328 medlemmer av bydelsforsamlingene.
== Valgresultat ==
Valget til delstatsparlamentet førte til en redusert gruppe for SPD og de Grønne. FDP kom på nytt inn i et delstatsparlament etter å ha mistet sin representasjon i Forbundsdagen ved valget i 2013 og ved valgene til delstatsparlamentene i 2014 i Sachsen, Thüringen og Brandenburg. Alternativ for Tyskland kom inn i Bremens borgerskap for første gang.
== Referanser ==
|
Valget i Bremen 2015 fant sted 10. mai 2015 og var det 19.
| 4,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._divisjon_ishockey_for_menn
|
2023-02-04
|
1. divisjon ishockey for menn
|
['Kategori:1. divisjon ishockey for menn', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1990', 'Kategori:Sider med diagrammer']
|
1. divisjon ishockey for herrer er den nest øverste divisjonen i ishockey i Norge etter Fjordkraftligaen. 1. divisjon var navnet på norsk ishockeys øverste divisjon fra 1961/62 til 1989/90, før den fikk navnet Eliteserien (1990/91-2003/04), UPC-ligaen (2004/05-2006/07), Get-ligaen (2007/08-2019/20) og Fjordkraftligaen (2020/21-).
For å spille i 1. divisjon, så må det spilles kvalifiseringsrunder med de to dårligste i 1. divisjon og de to beste lagene i 2. divisjon. Fram til Sesong 2011/12, trengtes det ikke noen lisens for å spille i 1.divisjon. Lagene måtte likevel søke Norges Ishockeyforbund om godkjennelse for å spille i ligaen.
|
1. divisjon ishockey for herrer er den nest øverste divisjonen i ishockey i Norge etter Fjordkraftligaen. 1. divisjon var navnet på norsk ishockeys øverste divisjon fra 1961/62 til 1989/90, før den fikk navnet Eliteserien (1990/91-2003/04), UPC-ligaen (2004/05-2006/07), Get-ligaen (2007/08-2019/20) og Fjordkraftligaen (2020/21-).
For å spille i 1. divisjon, så må det spilles kvalifiseringsrunder med de to dårligste i 1. divisjon og de to beste lagene i 2. divisjon. Fram til Sesong 2011/12, trengtes det ikke noen lisens for å spille i 1.divisjon. Lagene måtte likevel søke Norges Ishockeyforbund om godkjennelse for å spille i ligaen.
== Opprykk ==
Det er ikke mulig å rykke direkte opp til Fjordkraftligaen. De to beste lagene fra 1. divisjon og de to dårligste fra GET-ligaen spiller et internt seriespill med hjemme- og bortekamper. De to lagene med flest poeng får spille i GET-ligaen kommende sesong, mens de to dårligste må spille i 1. divisjon. Fra 2020/21-sesongen vil de fire beste fra grunnspillet i 1. divisjon spille internt om de to plassene i kvalifiseringen.
== Nedrykk ==
Det er ikke mulig å rykke direkte ned til 2. divisjon ishockey for menn. De to beste lagene fra 2. divisjon og de to dårligste fra 1. divisjon spiller et internt seriespill med hjemme- og bortekamper. De to lagene med flest poeng får spille i 1.divisjon kommende sesong, mens de to dårligste må spille i 2. divisjon.
== Tabellen ==
== Lagene ==
== Historie ==
1970/71 –Sesongene 1990/91, 1991/92, 1992/93 og 1993/94 bestod av to deler der del 2 også bestod av de 2 nederste lagene fra Eliteserien del 1.1965/66 – 1969/701960/61 – 1964/1965– 1959/19601 Djerv og Bergen slo seg sammen foran sesongen 1986-87.2 Lambertseter slo seg sammen med Manglerud Star til LM-90 foran sesongen 1990-91.3 Frisk Asker skiftet navn til Asker foran sesongen 1992/93 og tilbake til Frisk Asker foran 1994/95.4 Sinsen og Ila slo seg sammen til Isbjørnene i 1963, sammenslåingen tok slutt i 1970.5 Hasle og Løren slo seg sammen til Hasle-Løren i 1963.
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i 1. divisjon
== Se også ==
Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall
|
| seriemester_tittel = Førsteplass
| 4,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bilboken_for_Norge
|
2023-02-04
|
Bilboken for Norge
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sakprosabøker', 'Kategori:Veitransport i Norge']
|
Bilboken for Norge var «en Fuldstendig Fortegnelse over Registrerte Automobiler i Norge, deres Art, Fabrikk, Eierens navn og Adresse, samt Diverse andre Nyttige Oplysninger for Bileiere og Bilinteresserte» (forord i første utgave 1922) Den inneholdt en landsomfattende oversikt over registrerte biler og bileiere, og ble utgitt i årene 1922 og 1925–1930. I 1935 kom den siste landsomfattende oversikten som Norges bilbok. Bøkene ble utgitt av ulike utgivere. Motorsykler var bare sporadisk og tilfeldig nevnt i noen av de tidlige utgavene.
Forløpere var Fortegnelse over de i Norge indregistrerte motorvogner og motorcykler pr 1. mai 1916 utgitt av KNA og Bilboken for Kristiania (1921).
Mellom 1928 og 1966 kom det ut en rekke tilsvarende lokale bøker, enten for et politidistrikt, ett enkelt fylke eller en gruppe fylker. Ingen bøker ble utgitt i årene 1941-1946 og 1949-1958. Motorsykler er tatt med i noen lokale bøker.
I tillegg finnes i Riksarkivet noen registeringsprotokoller fra politikamre. Lokale registeringslister finnes også i en del tidsskifter.
|
Bilboken for Norge var «en Fuldstendig Fortegnelse over Registrerte Automobiler i Norge, deres Art, Fabrikk, Eierens navn og Adresse, samt Diverse andre Nyttige Oplysninger for Bileiere og Bilinteresserte» (forord i første utgave 1922) Den inneholdt en landsomfattende oversikt over registrerte biler og bileiere, og ble utgitt i årene 1922 og 1925–1930. I 1935 kom den siste landsomfattende oversikten som Norges bilbok. Bøkene ble utgitt av ulike utgivere. Motorsykler var bare sporadisk og tilfeldig nevnt i noen av de tidlige utgavene.
Forløpere var Fortegnelse over de i Norge indregistrerte motorvogner og motorcykler pr 1. mai 1916 utgitt av KNA og Bilboken for Kristiania (1921).
Mellom 1928 og 1966 kom det ut en rekke tilsvarende lokale bøker, enten for et politidistrikt, ett enkelt fylke eller en gruppe fylker. Ingen bøker ble utgitt i årene 1941-1946 og 1949-1958. Motorsykler er tatt med i noen lokale bøker.
I tillegg finnes i Riksarkivet noen registeringsprotokoller fra politikamre. Lokale registeringslister finnes også i en del tidsskifter.
== Liste over utgaver ==
=== Nasjonale oversikter ===
Fortegnelse over de i Norge indregistrerte motorvogner og motorcykler pr. 1. mai 1916 (oversikt med eier og kjennemerke)
[Bilboken for Norge 1922] (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke. Ikke motorsykler)
[Bilboken for Norge 1925] (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke. Ikke motorsykler)
[Bilboken for Norge 1925] (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke. Ikke motorsykler)
[Bilboken for Norge 1926] (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke. Ikke motorsykler)
[Bilboken for Norge 1927] (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke. Ikke motorsykler)
[Bilboken for Norge 1928] (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke. Ikke motorsykler)
[Bilboken for Norge 1929] (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke. Ikke motorsykler)
[Bilboken for Norge 1930] (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke. Ikke motorsykler)
Norges bilbok 1935 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke, bilmerke og årsmodell. Ikke motorsykler)
=== Regionale og lokale oversikter ===
Listen er ufullstendig.
Bilboken for Kristiania 1921 Uygiver: Grafisk Institut, Kristiania
Hvem eier bilen 1929 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1930 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1931 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1932 Hedemark og Oppland
Hvem eier bilen 1932 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Bilboken for Bergen-Hordaland 1932
Hvem eier bilen 1932 Oslo, Akershus Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1933 Hedemark og Oppland
Bilboken for Aust-Agder 1933 Utgiver: Sverre Foss, Kristiansand eget forlag
Hvem eier bilen 1933 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Bilboken for Buskerud 1933 Utgiver: Reidar W. Eriksen, Drammen
Hvem eier bilen 1933 Oslo, Akershus Utgiver, Hans G. Moes forlag, Trondheim
Bilboken for Bergen-Hordaland 1933
Bilboken for Bergen-Hordaland 1934
Bilboken for Buskerud, Vestfold, Opland Utgiver: Reidar W. Eriksen, Drammen
Bilboken for Østfold, Follo 1934
Hvem eier bilen 1934 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1934 Hedemark og Oppland
Bilboken for Bergen-Hordaland 1935
Bilboken for Østfold, Follo 1935.
Hvem eier bilen 1935 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1935 Hedemark og Oppland
Bilboken for Bergen-Hordaland 1936
Bilboken for Østfold, Vestfold 1936.
Hvem eier bilen 1936 Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1936 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag , Nord-Norge Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1936 Hedemark og Oppland
Bilboken for Bergen-Hordaland 1937
Bilboken for Østfold, Vestfold 1937.
Hvem eier bilen 1937 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nord-Norge 1937 Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen Hedemark og Oppland 1937
Bilboken for Bergen-Hordaland 1938
Hvem eier bilen 1938 Hedemark og Oppland
Hvem eier bilen 1938 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag , Nord-Norge 1938 Utgiver: Hans G. Moes forlag
Telemarks bileiere 1938
Hedmarks bileiere 1938.
Hvem eier bilen 1938 Hedemark og Oppland
Hvem eier bilen 1939 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag , Nord-Norge 1939 Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1940 Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag, Trondheim
Hvem eier bilen 1947 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag , Nord-Norge Utgiver: Hans G. Moes forlag
Bilboken for Buskerud 1947 Utgiver Reidar W. Eriksen, Drammen
Hvem eier bilen 1948 Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Hans G. Moes forlag
Hvem eier bilen 1959 Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane
Hvem eier bilen 1959 Møre og Romsdal
Personbilen 1959 Oslo Register over samtlige private personbiler i Oslo
Bilbok for Oslo 1959 Utgiver: A/S Hvem eier bilen, Trondheim
Hvem eier bilen 1959 Buskerud
Hvem eier bilen 1959 Oppland
Hvem eier bilen 1959 Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
Hvem eier bilen 1959 Vestfold
Hvem eier bilen 1959 Aust-Agder, Vest-Agder
Hvem eier bilen 1962 Kongsvinger distrikt
Bilkalenderen 1962 Oslo Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1963 Akershus, Østfold Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1963 Oslo Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1964 Oslo Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1964 Buskerud, Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1964 Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1965 Rogaland, Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1965 Oslo Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1965 Akershus, Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1965 Hedmark, Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1965 Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane Utgiver: Norsk Politi-idrettsforbund
Bilkalenderen 1966 Buskerud og Vestfold Utgiver: Norges Politiidrettsforbund
=== Andre oversikter ===
Motorvognregister Kristiania 1899-1913]. Oversikt over biler med eier og kjennemerke.
Utdrag av motorvognregister for Kristiania/Oslo 1914-1926. Oversikt over biler med eier og kjennemerke.
Biler registrert i Bergen og Hordaland 1908-1940 Oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke.
Eivind A. Pedersen: Pioneren bak rattet, eget forlag 1951, inneholder en liste over biler i Bergen 1908-1919
Aarlig tillægshefte til K.N.A's haandbok 1915. Medlemsliste med kjennemerke og bilmerke.
Aarlig tillægshefte til K.N.A's haandbok 1916. Medlemsliste med kjennemerke og bilmerke.
Aarlig tillægshefte til K.N.A's haandbok 1917. Medlemsliste med kjennemerke og bilmerke.
Aarlig tillægshefte til K.N.A's haandbok 1918. Medlemsliste med kjennemerke og bilmerke.
== Se også ==
Kjennemerke for motorkjøretøy i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
=== Nasjonale oversikter ===
Fortegnelse over de i Norge indregistrerte motorvogner og motorcykler pr. 1. mai 1916 (oversikt med eier og kjennemerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Fortegnelse over de i Norge indregistrerte motorvogner og motorcykler pr. 1. mai 1916 (oversikt med eier og kjennemerke, database hos Slekt1, søkbar)
Bilboken for Norge 1922 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Bilboken for Norge 1922 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Digitalarkivet)
Bilboken for Norge 1922 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, database hos Slekt1, søkbar)
Bilboken for Norge 1925 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Bilboken for Norge 1925 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Digitalarkivet)
Bilboken for Norge 1925 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, database hos Slekt1, søkbar)
Bilboken for Norge 1926 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Bilboken for Norge 1926 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, database hos Slekt1, søkbar)
Bilboken for Norge 1927 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Bilboken for Norge 1927 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
Bilboken for Norge 1928 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Bilboken for Norge 1929 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Bilboken for Norge 1929 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
Bilboken for Norge 1930 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Bilboken for Norge 1930 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, database hos Slekt1, søkbar)
Bilboken for Norge 1930 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Digitalarkivet)
Norges bilbok 1935 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Digitalarkivet)
Norges bilbok 1935 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke, bilmerke og årsmodell, database hos Slekt1, søkbar)
=== Regionale og lokale oversikter ===
Motorvognregister Kristiania 1899-1913 (oversikt over biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
Utdrag av motorvognregister for Kristiania/Oslo 1914-1926 (oversikt over biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
Biler registrert i Bergen og Hordaland 1908-1940 (oversikt over alle biler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Hvem eier bilen 1936 T-U-V (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) (søkbar oversikt over alle biler og motorsykler med eier, kjennemerke og bilmerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket, søkbar)
Personbilen 1959. Register over samtlige private personbiler i Oslo (oversikt over alle private personbiler i Oslo med eier og kjennemerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket).
Registerkort for fylkesbokstaver O, R, S, T (Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Utvalg 1915 - 1950. Digitalisert av Automobilhistorisk Forening
=== Medlemslister i bilorganisasjoner ===
Aarlig tillægshefte til K.N.A's haandbok 1915. (Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Medlemsliste fra side 105, med kjennemerke og bilmerke, søkbar)
Aarlig tillægshefte til K.N.A's haandbok 1916. (Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Medlemsliste fra side 301, med kjennemerke og bilmerke, søkbar)
Aarlig tillægshefte til K.N.A's haandbok 1917. (Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Medlemsliste fra side 157, med kjennemerke og bilmerke, søkbar)
Aarlig tillægshefte til K.N.A's haandbok 1918. (Digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Medlemsliste fra side 168, med kjennemerke og bilmerke, søkbar)
|
Bilboken for Norge var «en Fuldstendig Fortegnelse over Registrerte Automobiler i Norge, deres Art, Fabrikk, Eierens navn og Adresse, samt Diverse andre Nyttige Oplysninger for Bileiere og Bilinteresserte» (forord i første utgave 1922)Rønning, Fridtjof Lange (red); Bilboken for Norge, Grafisk Institut, Kristiania 1922 Den inneholdt en landsomfattende oversikt over registrerte biler og bileiere, og ble utgitt i årene 1922 og 1925–1930. I 1935 kom den siste landsomfattende oversikten som Norges bilbokReidar W.
| 4,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronald_Ag%C3%A9nor
|
2023-02-04
|
Ronald Agénor
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Haiti under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Haiti under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Haiti under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Haitiske tennisspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1996']
|
Ronald Agénor (født 13. november 1964) er en haitisk tidligere tennisspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1984, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Ronald Agénor (født 13. november 1964) er en haitisk tidligere tennisspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1984, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Haiti under OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ronald Agénor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Ronald Agénor – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ronald Agénor – Olympics.com
(en) Ronald Agénor – Olympic.org
(en) Ronald Agénor – Olympedia
(en) Ronald Agénor – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ronald Agénor – ATP-touren
(en) Ronald Agénor – ITF Tennis
(en) Ronald Agénor – Davis-cupen
|
| fødested = Haiti
| 4,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudine_Schaul
|
2023-02-04
|
Claudine Schaul
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Luxembourg under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Luxembourgske tennisspillere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 2004']
|
Claudine Schaul (født 20. august 1983) er en luxembourgsk tidligere tennisspiller. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Claudine Schaul (født 20. august 1983) er en luxembourgsk tidligere tennisspiller. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Luxembourg under OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claudine Schaul – Olympedia
(en) Claudine Schaul – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Claudine Schaul – WTA Tennis
(en) Claudine Schaul – ITF Tennis
(en) Claudine Schaul – FedCup
|
| fødested = Luxembourg
| 4,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Kremer
|
2023-02-04
|
Anne Kremer
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Luxembourg under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Luxembourg under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Luxembourgske tennisspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 2000']
|
Anne Kremer (født 17. oktober 1975) er en luxembourgsk tidligere tennisspiller. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2000 i Sydney, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Anne Kremer (født 17. oktober 1975) er en luxembourgsk tidligere tennisspiller. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2000 i Sydney, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Luxembourg under OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anne Kremer – Olympedia
(en) Anne Kremer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anne Kremer – WTA Tennis
(en) Anne Kremer – ITF Tennis
(en) Anne Kremer – FedCup
|
Luxembourg
| 4,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.