url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Chilodiplus
|
2023-02-04
|
Chilodiplus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1877', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Chilodiplus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Chilodiplus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 12-13 millimeter), gul-brunlige oldenborrer. Hudskjelettet er forholdsvis tynt.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Systellopini Sharp, 1877
Slekten Chilodiplus Sharp, 1877
Chilodiplus albertisi Sharp, 1877
Chilodiplus galiwinku Allsopp, 1993
Chilodiplus weiri Allsopp, 1993
Chilodiplus yadhaykenu Allsopp, 1993
== Kilder ==
Allsopp, P.G., 1989. Revision of the Systellopini (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Invertebrate Taxonomy 3(2):197-227 Sammendrag: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Chilodiplus i Encyclopedia of Life
(en) Chilodiplus i Global Biodiversity Information Facility
Chilodiplus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Chilodiplus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prochelyna
|
2023-02-04
|
Prochelyna
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Prochelyna er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Prochelyna er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, brede, noe matte, gråsvarte oldenborrer. Antennene er ni-leddete med en vifte av seks lange blader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Western Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Systellopini Sharp, 1877
Slekten Prochelyna Erichson, 1847
Prochelyna heterodoxa Burmeister, 1855
Prochelyna houstoni Allsopp, 1989
Prochelyna velutina (Sharp, 1877)
== Kilder ==
Allsopp, P.G., 1989. Revision of the Systellopini (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Invertebrate Taxonomy 3(2):197-227 Sammendrag: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Prochelyna i Encyclopedia of Life
(en) Prochelyna i Global Biodiversity Information Facility
Prochelyna – detaljert informasjon på Wikispecies
Friends of Queens Park Bushland - Prochelyna heterodoxa. Med bilder
|
Prochelyna er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sphyrocallus
|
2023-02-04
|
Sphyrocallus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1877', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Sphyrocallus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Sphyrocallus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Systellopini Sharp, 1877
Slekten Sphyrocallus Sharp, 1877
Sphyrocallus brunneus Sharp, 1877
Sphyrocallus desertus Allsopp, 1990
Sphyrocallus lloydi Allsopp, 1989
== Kilder ==
Allsopp, P.G., 1989. Revision of the Systellopini (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Invertebrate Taxonomy 3(2):197-227 Sammendrag: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Sphyrocallus i Global Biodiversity Information Facility
Sphyrocallus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Sphyrocallus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Wassmuss
|
2023-02-04
|
Wilhelm Wassmuss
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salzgitter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske diplomater']
|
Wilhelm Wassmuss (født 14. februar 1880 i Ohlendorf i Tyskland, død 29. november 1931 i Berlin; egentlig Waßmuß) var en tysk diplomat.
|
Wilhelm Wassmuss (født 14. februar 1880 i Ohlendorf i Tyskland, død 29. november 1931 i Berlin; egentlig Waßmuß) var en tysk diplomat.
== Liv og virke ==
Wassmuss studerte rettsvitenskap og orientalistikk, og trådte deretter, i 1906, inn i den tyske diplomatiske tjeneste. Hans første utenlandspostering var til Madagaskar. I 1909 ble han visekonsul i Bushehr i Persia. Fra 1910 til 1912 var han atter på Madagaskar. I 1913 ble han igjen sendt til Bushehr, nå som tysk konsul.
I 1914 skulle han forflyttes til den tyske legasjon i Kairo. På vei dit utbrøt første verdenskrig. Wassmuss ilte da til sine overordnede for å stille til disposisjon sin kjennskap til Persia. Wassmuss synes å ha sett at det var tid for å nøre opp om et antibritisk opprør. Han møtte sine overordnede i Konstantinopel, og som en følge av møtet ble det foreslått at han skulle organisere og anføre perserne i geriljaangrep på britene. Planen ble approbert og den tyske utenrikstjeneste gav ham en raus forsyning av gull, etter direkte ordre fra keiser Wilhelm II som var begeistret for planen. Selv om Wassmuss var uten opplæring i etterretningsarbeid, ble han en av de første «covert action»-agenter som ikke primært skulle innhente informasjoner, men agere aktivt og målrettet i fremmed land mot fienden.
Etter at Det osmanske rike gikk med i krigen på Sentralmaktenes side ble Wassmuss først leder for den tysk-tyrkiske Afghanistan-ekspedisjon (Niedermayer-Hentig-ekspedisjonen). I Bagdad oppstod det imidlertid uenighet mellom Wassmuss, Niedermayer og Hentig om den virere fremgangsmåte. Wassmuss forlot ekspedisjonen for å reise på egen hånd til det sørlige Persia, mens Niedermayer og Hentig dro gjennom Persia til Afghanistan. Wassmuss støttet i tyskernes interesse tangsirenes, kasjgaienes og andre persiske stammers motstand mot de britiske okkupasjonsstyrker som var rykket inn i det nøytrale Persia. For å slå tilbake til de av Wassmuss' oppmuntrende opprørere organiserte britene enheten South Persian Rifles, som bestod av persiske soldater trent og ledet av britiske offiserer. Wassmuss klarte gang på gang å komme seg unna de britiske styrker som forsøkte å fange ham.
Da det tyske nederlaget begynte å avtegne seg for perserne, gav de opp sin motstand. Mot slutten av krigen havnet Wassmuss i britisk krigsfangenskap. Han ble løslatt i 1920 og kunne vende tilbake til Tyskland. Det var paralleller mellom T.E. Lawrences virksomhet på Den arabiske halvøy og i Palestina, og Wilhelm Wassmuss i Iran. Derfor gav britene ham tilnavnet «den tyske Lawrence».
I årene som fulgte kjempet Wassmuss med de tyske myndigheter om frigivelsen av de pengemisler som de persiske stammer var blitt lovet for sin motstand mot britene. Det han kom til at dette ikke bille lykkes ham, dro han i 1924 selv tilbake til Bushehr og kjøpte land der for sin privatformue, og grunnla et stort gårdsbruk der. Med overskuddet fra driften aktet han å betale stammene og slik innfri de avgitte løfter. Prosjektet slo imidlertid feil ved det at britene nørte opp om lokale motsetninger. I april 1931 vendte Wassmuss nedbrutt tilbake til Berlin. Et halvt år etter døde han.
== Litteratur ==
Siegfried Bachmann: «Wassmuss, Wilhelm.» I: Horst-Rüdiger Jarck, Günter Scheel (utg.): Braunschweigisches Biographisches Lexikon – 19. und 20. Jahrhundert. Hahnsche Buchhandlung, Hannover 1996, ISBN 3-7752-5838-8, s. 640–641.
Hendrik Göttrup: Wilhelm Wassmuss: Der deutsche Lawrence, Metropol Verlag, Berlin, 2013, ISBN 978-3-86331-137-7
Stefan M. Kreutzer: «Wilhelm Waßmuß – Ein deutscher Lawrence.». I: Wilfried Loth, Marc Hanisch: Erster Weltkrieg und Dschihad. Die Deutschen und die Revolutionierung des Orients. Oldenbourg, München 2014, s. 91–117.
Dagobert von Mikusch: Waßmuß, der deutsche Lawrence. Auf Grund der Tagebücher und Aufzeichnungen des verstorbenen Konsuls, deutscher und englischer Quellen und des unter gleichem Titel erschienenen Buches von Christopher Sykes. Paul List Verlag, Leipzig 1937.
Christopher Sykes: Wassmuss «The German Lawrence». Longmans, Green and Co., New York 1936
== Eksterne lenker ==
(en) Wilhelm Wassmuss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kerstin Loehr: Ich will wachsen an der Welt. Artikel über ein Filmprojekt des Regisseurs Dirk van den Berg über Wassmuss.
|
Wilhelm Wassmuss (født 14. februar 1880 i Ohlendorf i Tyskland, død 29.
| 4,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarothromerus
|
2023-02-04
|
Sarothromerus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1907', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Sarothromerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Sarothromerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Systellopini Sharp, 1877
Slekten Sarothromerus Blackburn, 1907
Sarothromerus aranda Allsopp, 1989
Sarothromerus niger Allsopp, 1989
Sarothromerus sharpi (Blackburn, 1905)
== Kilder ==
Allsopp, P.G., 1989. Revision of the Systellopini (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Invertebrate Taxonomy 3(2):197-227 Sammendrag: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Sarothromerus i Global Biodiversity Information Facility
Sarothromerus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Sarothromerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metascelis
|
2023-02-04
|
Metascelis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1842', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Metascelis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Metascelis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 15 millimeter), blank, brun oldenborre. Antennene er ni-leddete med en fem-leddet vifte. Arten mangler flygevinger. De to bakerste beinparene er korte og tykke.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Systellopini Sharp, 1877
Slekten Metascelis Westwood, 1842
Metascelis flexilis Westwood, 1842
== Kilder ==
Allsopp, P.G., 1989. Revision of the Systellopini (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Invertebrate Taxonomy 3(2):197-227 Sammendrag: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Metascelis i Global Biodiversity Information Facility
Metascelis flexilis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Metascelis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NOU_2017:_8,_Graver-utvalget
|
2023-02-04
|
NOU 2017: 8, Graver-utvalget
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Domstoler i Norge', 'Kategori:Etableringer i 2015', 'Kategori:Norges offentlige utredninger', 'Kategori:Regjeringen Solberg']
|
Graver-utvalget av 2015 var et norsk statlig utvalg nedsatt av Erna Solbergs regjering 7. mai 2015 for å utrede etablering av nye særdomstoler. Utvalget hadde sitt navn fra utvalgslederen, Hans Petter Graver.
Utvalget utredet særdomstoler for barne- og familiesaker og for utlendingssaker. Utvalget skulle også se på hurtigspor i de alminnelige domstolene for enkelte straffesakstyper. Utvalget skulle levere sin sluttrapport, en såkalt norsk offentlig utredning (NOU), innen 31. januar 2017. Rapporten, «NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder?», ble overlevert i mars 2017.
|
Graver-utvalget av 2015 var et norsk statlig utvalg nedsatt av Erna Solbergs regjering 7. mai 2015 for å utrede etablering av nye særdomstoler. Utvalget hadde sitt navn fra utvalgslederen, Hans Petter Graver.
Utvalget utredet særdomstoler for barne- og familiesaker og for utlendingssaker. Utvalget skulle også se på hurtigspor i de alminnelige domstolene for enkelte straffesakstyper. Utvalget skulle levere sin sluttrapport, en såkalt norsk offentlig utredning (NOU), innen 31. januar 2017. Rapporten, «NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder?», ble overlevert i mars 2017.
== Medlemmer ==
Hans Petter Graver (leder)
Anne Margrethe Lund
Tore Roald Riedl
Brynjulf Risnes
Christofer Eriksen
Geir Kjell Andersland
Hanne Merete Jendal
Karl Otto Thorheim
Kristin Otterlei
Stig Hjalmar Torsteinson
Solveig Moen
Hilde Stoltenberg
Siv Hallgren
Kirsti Ramberg
== Referanser ==
|
Graver-utvalget av 2015 var et norsk statlig utvalg nedsatt av Erna Solbergs regjering 7. mai 2015 for å utrede etablering av nye særdomstoler.
| 4,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Systellopus
|
2023-02-04
|
Systellopus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1877', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Systellopus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Systellopus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Systellopini Sharp, 1877
Slekten Systellopus Sharp, 1877
Systellopus obtusus Sharp, 1877
== Kilder ==
Allsopp, P.G., 1989. Revision of the Systellopini (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Invertebrate Taxonomy 3(2):197-227 Sammendrag: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Systellopus i Encyclopedia of Life
(en) Systellopus i Global Biodiversity Information Facility
Systellopus obtusus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Systellopus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mars-programmet
|
2023-02-04
|
Mars-programmet
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mars-sonder', 'Kategori:Sovjetisk og russisk romfart']
|
Marsprogrammet var et romfartsprogram startet av Sovjetunionen i tidsrommet 1960 til 1973. Formålet var å sende romsonder forbi, i bane og på overflaten til Mars.
De første fartøyene var små, og ble sendt opp med Molniya-raketten. Proton-K-raketten ble brukt til å skyte opp større fartøy på fem tonn. Proton-K feilet på de første to oppskytningene i 1969. Pålitelighet var et problem i det russiske programmet fra slutten av 60-tallet til tidlig 70-tallet. Dette ble derimot endret på da videreutvikling av raketter og fartøyer ble prioritert over å introdusere helt nye.
I tillegg til Mars-programmet hadde Sovjetunionen allerede sendt en sonde til Mars igjennom Zond-programmet Zond 2, men sonden feilet på veien. To fartøy til ble sendt i løpet av Phobos-programmet. I 1996 skjøt Russland fart Mars 96, det første interplanetariske oppdraget siden oppløsningen av Sovjetunionen. Oppdraget ble mislykket da sonden ble ødelagt under oppskyting.
|
Marsprogrammet var et romfartsprogram startet av Sovjetunionen i tidsrommet 1960 til 1973. Formålet var å sende romsonder forbi, i bane og på overflaten til Mars.
De første fartøyene var små, og ble sendt opp med Molniya-raketten. Proton-K-raketten ble brukt til å skyte opp større fartøy på fem tonn. Proton-K feilet på de første to oppskytningene i 1969. Pålitelighet var et problem i det russiske programmet fra slutten av 60-tallet til tidlig 70-tallet. Dette ble derimot endret på da videreutvikling av raketter og fartøyer ble prioritert over å introdusere helt nye.
I tillegg til Mars-programmet hadde Sovjetunionen allerede sendt en sonde til Mars igjennom Zond-programmet Zond 2, men sonden feilet på veien. To fartøy til ble sendt i løpet av Phobos-programmet. I 1996 skjøt Russland fart Mars 96, det første interplanetariske oppdraget siden oppløsningen av Sovjetunionen. Oppdraget ble mislykket da sonden ble ødelagt under oppskyting.
== Romskip ==
=== Mars 1M ===
De første sovjetiske forsøkene på å sende sonder til Mars var med to Mars 1M-fartøy som begge veide ca. 650 kg. Begge ble skutt opp i 1960, men mislykket å komme i bane. Romfartøyet ble omtalt som Marsnik av vestlig media.
=== Mars 3MV ===
Mars 1 ble skutt opp i 1962, men feilet på veien til Mars. Mars 2MV-4 No.1 og Mars 2MV-3 No.1 på om lag 900 kg ble skutt opp samme år, men kom ikke ut av jordas bane på grunn av feil med bærerakettens øvre steg.
=== Mars 2M ===
Mars 2M No.521 og Mars 2M No.522, kjent som Mars 1969A og B var tyngre fartøy på henholdsvis 4,9 og 5,5 tonn. De ble skutt opp med Proton-K raketter og besto av banefartøy. Begge ble ødelagt under oppskytning.
=== Mars 4M ===
Mars 4M-fartøyet ble brukt i både Mars 2 og Mars 3 -oppdragene. Fartøyene var identiske, og bestod av et banefartøy, og en landingsenhet. Mars 4M var det første fartøyet som nådde overflaten på Mars igjennom Mars 3-oppdraget.
Primæroppdragene var å avbildet overflaten og skyer, måle temperatur, studere topografien, sammensetningen og de fysiske egenskapene til overflaten, overvåke solvinder og de interplanetariske magnetfeltene samt fungere som en kommunikasjonsrelé fra landingsfartøyene til jorda.
==== Mars 2 ====
Oppskyting:
Mars 2: 19. mai 1971 kl 16:22:44 UTC
Oppskytingsmasse (inkludert drivstoff):
Kombinert: 4 650 kg
Banesonde: 3 440 kg
Landingsfartøy: 1 210 kg
Dimensjoner: 4,1 meter høy, 2 meter bred (5,9 meter med utfoldet solpanel)Mars 2 slapp løs nestigningsmodulen 4,5 timer før den nådde Mars 27. november 1971. Nedstigningsmodulen nådde atmosfæren med en fart på ca. 6 km/s med en langt brattere vinkel enn planlagt. Nedstigningssystemene feilet, og landeren krasjet på 45°S 30°V, som førte til at Sovjetunionen hadde første ubemannede landing på Mars. I mellomtiden forflyttet banefartøyet seg til en bane på 1 380 x 24 940 km, en 18-timers bane rundt Mars med en helling på 48,9 grader. Vitenskapelige instrumenter ble tatt i bruk i en periode på 30 minutter hver gang fartøyet nådde periapsisen.
== Referanser ==
|
Marsprogrammet var et romfartsprogram startet av Sovjetunionen i tidsrommet 1960 til 1973. Formålet var å sende romsonder forbi, i bane og på overflaten til Mars.
| 4,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SKAI-TV
|
2023-02-04
|
SKAI-TV
|
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:KLM (humortrio)', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Norske humorprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']
|
SKAI-TV er et norsk humorprogram av og med KLM og Stine Kjelland-Mørdre som ble sendt på NRK fra 1988 til 1989. Tittelen henspilte på det syntetiske skinnstoffet skai (ofte brukt på skinnmøbler) og Sky Channel, en britisk tv-kanal som var populær hos folk i Norge med tilgang på kabel-TV. Regien var ved Helge Lyngstad.
Dette var også KLMs eneste TV-samarbeid med den unge komikeren Stine Kjelland-Mørdre.
|
SKAI-TV er et norsk humorprogram av og med KLM og Stine Kjelland-Mørdre som ble sendt på NRK fra 1988 til 1989. Tittelen henspilte på det syntetiske skinnstoffet skai (ofte brukt på skinnmøbler) og Sky Channel, en britisk tv-kanal som var populær hos folk i Norge med tilgang på kabel-TV. Regien var ved Helge Lyngstad.
Dette var også KLMs eneste TV-samarbeid med den unge komikeren Stine Kjelland-Mørdre.
== Medvirkende ==
=== KLM ===
Trond Kirkvaag - Div. roller
Knut Lystad - Div. roller
Lars Mjøen - Div. roller
=== Ellers medvirkende ===
Stine Kjelland-Mørdre - Div. roller
Petter Neegaard - Gordon Alibi, russisk kokk, politi
Hans Helander - Russisk kokk, politi, skurk
Tom Mathisen - kommentarer
Marianne Mørk - Nora
Sigve Bøe - Gregers Werle
Tone Ballo
Christina Ioakimidis
Eva Brænd
Åsmund Huser - dukkefører
Agnes Schau - dukkefører
Knut Alfsen - dukkefører
== Episoder ==
=== Episode 1: Skomakergata ===
Jul i Skomakergata-parodi
Innledning
Jul i Skomakergata-parodi
Flimmeravisen: Gjenreise skogen
Naturreaksjonen med Harmonica Kristensen
Jul i Skomakergata-parodi
Dvaskrevyen
Bli kvinne!
Jul i Skomakergata-parodi
Boktavelig stalt
Farvel til Iku-Iku (Thor Heyerdahl-parodi)
Pensjonistmat på boks
Jul i Skomakergata-parodi
Rulletekst
=== Episode 2: To-kosTV ===
Innledning
To-kosTV
Lyv og list
To-kosTV
Dvaskrevyen
De voksne
Såpeoperaer
Såpeoperaen Monarkiet
To-kosTV - Bursdagshilsener fra bjørnen Teddyfor
Miami Lies
Kondomdrakt
To-kosTV eller Frokost-TV?
Rulletekst
=== Episode 3: Sport og dill ===
Sport og dill med Grove Selvmål
Innledning
Sport og dill med Grove Selvmål
Våre folkesykdommer
Sport og dill med Grove Selvmål
Dvaskrevyen
Sport og dill med Grove Selvmål
Fotballtema i teaterstykkene til Henrik Ibsen: Et nikkehjem
Topp-møte med Gorbatsjov og Reagan
Skrapeloddet Uflaks
Sport og dill med Grove Selvmål
Rulletekst
=== Episode 4: Hybel Aid 89 ===
TV-innsamling
Innledning
Hybel Aid til Märtha Louise
Fårbrukermagasinet
Hybel Aid '89
Søvndagsskole for voksne med professor Jacob Jævel
Konfirmantoverhøring i Gjespen kirke
Reklame for Staskirken
Konfirmantoverhøring fortsetter
Hybel Aid '89
Dvaskrevyen
Nattkino Psycha - Ondskapens hus
Hybel Aid '89 avlyst!
Bli svensk!
Hybel Aid '89 og rulletekst
=== Episode 5: Nitti snørrunger ===
Regjeringsadvokatens godkjennelse
Tannregulering er kjempekult
Dagdrømmer om Skai, innledning
Nitti snørrunger. Gjest: Mariss Jansons
Noget grundt - studio
Noget grundt - reportasje om tunellbygging
ABS luftbremser
Øyelokket
Fredagsforet - paneldebatt om fjerteforbud
Norges folkevalgte, klasse 157 B
Bli stortingsrepresentant!
Dvaskrevyen
Mandagsprisen i Haugesund
Spellemannprisen, rulletekst
=== Episode 6: BørDan ===
Innledning
Vaktmester'n i BørDan
Engelsk påskekrim
BørDan - ekstrajobb
Bare hvisvass - om flyskrekk
Krølltoppen BørDan
Dvaskrevyen
Bruk finger'n
Orion veltes
Munnspray mot dialekt
BørDan med Stjernesmellen, rulletekst
== Bak kamera ==
Manus: Trond Kirkvaag, Knut Lystad, Lars Mjøen, Stine Kjelland-Mørdre
Videoredigering og regi: Helge Lyngstad
Musikkeffekter: Brynjulf Blix
Studiostab: Tore Fosnæs
Kostyme: Gro Gillesen, Lisbeth Nygård Molde
Grafisk design/paintbox: Jon Spilde
3-D animasjon: Thomas Goodwin/City Mediacenter A/S
Lysansvarlig: Bjørn Wilberg, Jan Gulbrandsen
Lydansvarlig: Stein Ødegård
Foto: Leif Erik Bye
Script: Liv Ørsted, Ellinor Horgen
Innspillingsleder: Tore Brockstedt
Produksjonsleder: Tordis Aavatsmark
== Eksterne lenker ==
(en) SKAI-TV på Internet Movie Database
(no) SKAI-TV på NRK TV
|
SKAI-TV er et norsk humorprogram av og med KLM og Stine Kjelland-Mørdre som ble sendt på NRK fra 1988 til 1989. Tittelen henspilte på det syntetiske skinnstoffet skai (ofte brukt på skinnmøbler) og Sky Channel, en britisk tv-kanal som var populær hos folk i Norge med tilgang på kabel-TV.
| 4,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Service_hydrographique_du_Canada
|
2023-02-04
|
Service hydrographique du Canada
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 1883', 'Kategori:Hydrografi', 'Kategori:Kartografiske organisasjoner']
|
Service hydrographique du Canada (fransk) eller Canadian Hydrographic Service (engelsk) er Canadas sjøkartverk. Verket ble opprettet i 1883 og er en del av vitenskapsdivisjonen i Pêches et Océans Canada. Det har omkring 300 ansatte.
Sjøkartverket undersøker og måler Canadas navigable innsjøer og elver, De store sjøer, og Atlanterhavets, Stillehavets og Nordishavets kyster. Slike hydrografiske undersøkelser omfatter dybder, geografiske fenomener, farer mot seiling, menneskeskapte og naturlige sjømerker, tidevann, havstrømmer og havnivåer og beskrivelser av sjøbunnen.
Service hydrographique du Canada distribuerer 300 000 sjøkart, tidevannstabeller og andre nautiske publikasjoner hvert år.
|
Service hydrographique du Canada (fransk) eller Canadian Hydrographic Service (engelsk) er Canadas sjøkartverk. Verket ble opprettet i 1883 og er en del av vitenskapsdivisjonen i Pêches et Océans Canada. Det har omkring 300 ansatte.
Sjøkartverket undersøker og måler Canadas navigable innsjøer og elver, De store sjøer, og Atlanterhavets, Stillehavets og Nordishavets kyster. Slike hydrografiske undersøkelser omfatter dybder, geografiske fenomener, farer mot seiling, menneskeskapte og naturlige sjømerker, tidevann, havstrømmer og havnivåer og beskrivelser av sjøbunnen.
Service hydrographique du Canada distribuerer 300 000 sjøkart, tidevannstabeller og andre nautiske publikasjoner hvert år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Service hydrographique du Canada (fransk) eller Canadian Hydrographic Service (engelsk) er Canadas sjøkartverk. Verket ble opprettet i 1883 og er en del av vitenskapsdivisjonen i Pêches et Océans Canada.
| 4,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Heinrich_von_Bernstorff
|
2023-02-04
|
Johann Heinrich von Bernstorff
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1862', 'Kategori:Huset Bernstorff', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til Storbritannia', 'Kategori:Migranter til Sveits', 'Kategori:Personer fra Dresden', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske ambassadører', 'Kategori:Tyske politikere', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig']
|
Johann Heinrich von Bernstorff (født 14. november 1862 i London, død 6. oktober 1939 i Genève) var en tysk greve og diplomat, sønn av Albrecht von Bernstorff.
|
Johann Heinrich von Bernstorff (født 14. november 1862 i London, død 6. oktober 1939 i Genève) var en tysk greve og diplomat, sønn av Albrecht von Bernstorff.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johann Bernstorff ble født mens hans far Albrecht von Bernstorff var prøyssisk ambassadør til Storbritannia. Faren hadde vært en av Tysklands fremste politikere, og hadde manøvrert slik at han lå godt an til å bli Tysklands rikskansler. Keiseren foretrakk Otto von Bismarck. Albrecht von Bernstorff ble ambassadør. Slik vokste Johann opp i England til han var elleve år gammel. Deretter gikk han på skole i Dresden.
=== Karriere ===
Bernstorff gikk først inn i artilleriet i den tyske hær. Etter mange år vekslet han over til diplomatiet.
I 1887 giftet han seg med Jeanne Luckemeyer, en tysk-amerikaner fra New York City og datter av en rik silkehandler.
Han ble postert en rekke steder i sin karriere: Istanbul, Beograd, St. Petersburg, München og London (der fra 1902 til 1906 som ambassaderåd). Bernstorff ble i 1906 generalkonsul i Kairo i Egypt. Derfra gjorde han sitt ytterste for å finne en bileggelse av Marokkokrisen.Til tross for problemene familien hadde hatt med Bismarck, var von Bernstorff grunnleggende overens med Bismarcks politiske beslutninger, ikke minst å grunnlegge Det ryske rike uten Østerrike i 1871 («Den lilletyske løsning»). Som diplomat støttet von Bernstorff iherdig britisk-tysk tilnærming, og betraktet keiser Wilhelm IIs politikk som hodeløs på dette punkt.I 1908 ble han minister i Washington, D.C., der han raskt skapte seg en samfunnsposisjon. Under første verdenskrig advarte von Bernstorff energisk, men forgjeves, sin regjering mot å legge seg ut med USA og bekjempet derfor tanken om uinnskrenket ubåtkrigføring, noe som også ville gå ut over amerikanske handelsskip og som man forutså ville kunne føre til at USA oppgav sin nøytralitet og gikk til krig mot Sentralmaktene.Han fratrådte sin post i april 1917 og var deretter sendemann i Istanbul fra august 1917 til november 1918. Bernsdorff ble i 1921 innvalgt i Riksdagen og tilhørte det tyske demokratiske parti. Han var en av forgrunnsskikkelsene i folkeforbundspolitikken og ordfører for den tyske organisasjon for dettes fremme, samt viseordfører i verdensorganisasjonen med samme formål. I samband med nazistenes maktovertakelse i Tyskland i 1933 emigrerte von Bernstorff til Sveits.
== Verker ==
Deutschland und Amerika. Erinnerungen aus dem fünfjährigen Kriege. Berlin: Ullstein 1920
Erinnerungen und Briefe. Zürich: Polygraphischer Verlag 1936 (Digitalisat)Engelsk oversettelse: The Memoirs. London: Heinemann 1936; Memoirs. New York: Random House 1936
== Referanser ==
== Litteratur ==
(de) Friedrich Hermann Schubert: «Bernstorff, Heinrich Graf von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 141 f. (digitalisering).
W. Schmid-Bürkert: Bernstorff als deutscher Botschafter in Washington. Dissertation Tübingen 1947
Reinhard R. Doerries: Die Tätigkeit des Botschafters Johann Heinrich Graf von Bernstorff in Washington vor dem Eintritt der Vereinigten Staaten von Amerika in den Ersten Weltkrieg. Düsseldorf 1975.oversatt som: Imperial Challenge: Ambassador Count Bernstorff and German-American Relations, 1908-1917. Univ. of North Carolina Press 1989.Svensk uppslagsbok. Malmö 1939
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Heinrich von Bernstorff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Heinrich von Bernstorff – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Johann Heinrich von Bernstorff (født 14. november 1862 i London, død 6.
| 4,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julius_(sjimpanse)
|
2023-02-04
|
Julius (sjimpanse)
|
['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Berømte dyr', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kristiansand Dyrepark', 'Kategori:NRK Barne-TV', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']
|
Julius (født 26. desember 1979 i Kristiansand Dyrepark) er en sjimpanse som ble kjent over hele Norge da NRK i begynnelsen av 1980-årene sendte fire programmer om hans første leveår blant mennesker og gradvise tilbakeføring til dyreparken der han var født. Artisten Terje Formoe laget og spilte inn en sang om sjimpansen som også ble svært kjent. Sjimpansen Julius ble et av Kristiansand Dyreparks viktigste trekkplastre. Det ble senere utgitt en bok om livet til sjimpansen Julius.
|
Julius (født 26. desember 1979 i Kristiansand Dyrepark) er en sjimpanse som ble kjent over hele Norge da NRK i begynnelsen av 1980-årene sendte fire programmer om hans første leveår blant mennesker og gradvise tilbakeføring til dyreparken der han var født. Artisten Terje Formoe laget og spilte inn en sang om sjimpansen som også ble svært kjent. Sjimpansen Julius ble et av Kristiansand Dyreparks viktigste trekkplastre. Det ble senere utgitt en bok om livet til sjimpansen Julius.
== Biografi ==
=== Fødsel og oppvekst ===
Julius ble født 2. juledag 1979 og avvist av sin mor, Sanne, i tiden etter fødselen. Halvannen måned gammel ble Julius oppdaget utenfor morens rom i sjimpanseinnhegningen. Han lå alene og gråt klagende. Det viste seg at noen hadde bitt fingeren av ham, og at Sanne ignorerte den gråtende ungen. For å redde livet hans besluttet dyrepasserne å hente ham ut fra sjimpanseflokken. Sjimpanseungen bodde først en liten periode hjemme hos dyreparkens dyrlege, slik at han fikk den nødvendige pleien. Etter kort tid ble Julius flyttet til dyreparkens direktør Edvard Moseids familie, hvor han bodde med direktørens daværende kone, Marit, samt døtrene Ane og Siv. Han feiret jul og bursdager hos familien Moseid, og ble behandlet som et fullverdig medlem av familien. Da Julius var ett år gammel, startet Moseid og dyreparkens ansatte arbeidet med å gjenintrodusere Julius til sjimpanseflokken. Julius fikk overnatte enkelte netter i dyreparken, men bodde ikke i dyreparken på fulltid før han var nærmere fem år.
Intensjonen var at Julius skulle bli opptatt i sjimpanseflokken på linje med de andre sjimpansene, men Julius hadde tydelige atferdsvansker. Dyreparken bygget derfor en adskilt bolig for Julius ved siden av de andre sjimpansene, og kalte Julius' nye hjem for «Juliusgrotta». De første årene som voksen levde han isolert fra sjimpanseflokken i Juliusgrotta. Han slet med å finne sin plass blant sjimpansene, og hørte samtidig ikke til hos menneskene heller. Dyreparken forsøkte også å finne en make til Julius. Den første ble Miff, i 1996. Det viste seg imidlertid at Miff allerede var gravid da hun kom sammen med Julius. Han var aggressiv både mot Miff og ungen, så Julius og Miff måtte skilles. Senere har han hatt kortere forhold med Dixi og Josefine.
=== Blir far ===
15. mai 2003 ble Julius far til en unge født av hunnen Bini, og ungen fikk navnet Julius Junior. Den 5. november 2006 fikk Julius en ny sønn med Dixi. I starten holdt Dixi barnet hos seg til enhver tid, og det tok lang tid før dyrepasserne visste hvilket kjønn ungen hadde. Etter en navnekonkurranse fikk avkommet navnet Linus. Siden har Julius også fått en datter som har fått navnet Yr.
Den 3. mai 2012 ble Linus, som da var blitt fem år gammel, funnet druknet i vanngraven ved innhegningen.Julius ble senere leder for hele sjimpanseflokken. Oppveksten sammen med mennesker har preget ham for livet; for eksempel ved at han er fortrolig med og har glede av bursdagsfeiringer med kake, brus og pakker. Han bruker pappesker som biler, og husker fortsatt lekene han lekte sammen med «søstrene sine» da han var liten. Julius har fortsatt et nært forhold til «pappa» Edvard, «mamma» Marit og «søstrene» Ane og Siv. Han viser tydelig gjensynsglede når familien Moseid kommer på besøk. Julius har én lek som han kun leker med Ane, og en annen som han kun leker med Siv. Er søstrene på besøk blir Julius leken og litt rampete, og kommer pappa Edvard eller mamma Marit på besøk blir Julius rolig.
== Julius i TV og populærkultur ==
=== TV ===
NRK lagde over flere år en TV-serie om sjimpanseungen Julius. Det startet med et frittstående program i 1980, to nye episoder i 1982, og en siste episode i 1984. Serien ble vist på barne-TV. Allerede etter det første programmet ble Julius landskjent, og var i mange år Dyreparkens største attraksjon.
=== Sang ===
I 1983 skrev Terje Formoe en sang om Julius med tittelen Her kommer Julius. Sangen ble brukt som introduksjon til det fjerde av NRK-programmene om sjimpansen.
=== Bøker ===
I 1983 kom den første bokutgivelsen om sjimpansen fra Kristiansand Dyrepark. Teksten var skrevet av Trygve Klingsheim og fotografiene var tatt av Arild Jakobsen. Boktittelen var Julius og åpner med ordene «Dette er boken om Julius». Senere kom det likevel flere andre bøker.
Journalisten og sakprosaforfatteren Alfred Fidjestøl skrev en bok om sjimpansen som ble utgitt i 2017 til svært gode anmeldelser. Boken fikk tittelen Nesten menneske. Biografien om Julius. Fidjestøls biografi om Julius har også blitt utgitt utenfor Norge. På engelsk har den fått tittelen Almost Human. The Story of Julius, the Chimpanzee Caught between Two Worlds.I 2019 ga Samlaget ut en ny bok av Fidjestøl om sjimpansen. Den nye boken Som ein bror : historia om sjimpansen Julius var utdrag fra utgivelsen i 2017, men omarbeidet for å passe for barn i alderen 9 til 12 år.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alfred Fidjestøl Nesten menneske : biografien om Julius Samlaget 2017 ISBN 978-82-521-9256-8
== Eksterne lenker ==
Dyreparkens sider om Julius
|
«Her kommer Julius» er en norsk barnesang skrevet av Terje Formoe for Kristiansand Dyrepark i 1983.
| 4,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaptein_Sabeltann
|
2023-02-04
|
Kaptein Sabeltann
|
['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel']
|
Denne artikkelen omhandler franchisen Kaptein Sabeltann, for rollefiguren se: Kaptein Sabeltann (rollefigur)
Kaptein Sabeltann er en oppdiktet verden med et sjørøvertema som omfatter musikk, teaterforestillinger, filmer, tv-serie, bøker, videospill og en fornøyelsespark. Konseptet er basert på den oppdiktete karakteren Kaptein Sabeltann, samt en rekke andre karakterer og steder skapt av den norske låtskriveren og forfatteren Terje Formoe i 1989. Det er firmaet Kaptein Sabeltann AS som eier merkevaren «Kaptein Sabeltann» og som produserer teaterforestillingene i Kristiansand Dyrepark.
Formoe skapte figuren til en sommerforestilling som skulle oppføres i Kristiansand Dyrepark i 1990. Musikken fra forestillingen ble særlig populær i 1992 og 1993, og det har siden kommet flere teaterforestillinger og barneplater, en mengde bøker, blader, filmer og andre spin-off-produkter med kaptein Sabeltann og de andre figurene fra forestillingene. Blant annet har det blitt laget en spillefilm, Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (2014), to animasjonsfilmer, Kaptein Sabeltann (2003) og Kaptein Sabeltann og den magiske diamant (2019), og en TV-serie i 2011 som har gått på NRK. Kaptein Sabeltann har blitt en kommersiell suksess.Mannskapet på sjørøverskuta består av Langemann, Benjamin, Pelle Pirat, Pysa Pirat, Skalken og noen ganger Pinky.
|
Denne artikkelen omhandler franchisen Kaptein Sabeltann, for rollefiguren se: Kaptein Sabeltann (rollefigur)
Kaptein Sabeltann er en oppdiktet verden med et sjørøvertema som omfatter musikk, teaterforestillinger, filmer, tv-serie, bøker, videospill og en fornøyelsespark. Konseptet er basert på den oppdiktete karakteren Kaptein Sabeltann, samt en rekke andre karakterer og steder skapt av den norske låtskriveren og forfatteren Terje Formoe i 1989. Det er firmaet Kaptein Sabeltann AS som eier merkevaren «Kaptein Sabeltann» og som produserer teaterforestillingene i Kristiansand Dyrepark.
Formoe skapte figuren til en sommerforestilling som skulle oppføres i Kristiansand Dyrepark i 1990. Musikken fra forestillingen ble særlig populær i 1992 og 1993, og det har siden kommet flere teaterforestillinger og barneplater, en mengde bøker, blader, filmer og andre spin-off-produkter med kaptein Sabeltann og de andre figurene fra forestillingene. Blant annet har det blitt laget en spillefilm, Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (2014), to animasjonsfilmer, Kaptein Sabeltann (2003) og Kaptein Sabeltann og den magiske diamant (2019), og en TV-serie i 2011 som har gått på NRK. Kaptein Sabeltann har blitt en kommersiell suksess.Mannskapet på sjørøverskuta består av Langemann, Benjamin, Pelle Pirat, Pysa Pirat, Skalken og noen ganger Pinky.
== Forestillingene ==
Ved utgange av 2021 har det blitt skrevet og fremført i alt åtte unike forestillinger. Noen av dem har gjennomgått endringer i årenes løp. I perioden 1990 til 2008 har det kun blitt avlyst fire forestillinger på grunn av regn; tre ganger i 1992, og en gang i 1993. Fra starten og frem til 2019 ble det solgt 1 720 000 billetter til Sabeltann-forestillingene.
=== «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga» ===
Barne- og familieforestillingen «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga» ble skrevet i 1989 og uroppført i Dyreparken i Kristiansand den 9. juli 1990. Denne første produksjonen var en suksess, og ble spilt til og med sommeren 1993. I 1990 og 1991 ble forestillingen fremført på dagtid, utenom en test-forestilling på kveldstid i 1991. Sesongen etter, i 1992 ble det bestemt at forestillingene skulle spilles på kveldstid, med sommernettene og naturområdet rundt Kjuttaviga amfiteater som rekvisitter. Det har vært forestillinger nesten hvert år siden.
I 1998 ble de to første forestillingene («...skatten i Kjuttaviga» og «...hemmeligheten i Kjuttaviga») slått sammen til én helaftens forestilling under navnet «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga». Denne idéen hadde Terje Formoe allerede i 1994. Dette var siste forestillingen Terje Formoe spilte rollen som Kaptein Sabeltann, inkludert mange av skuespillerne helt siden starten i 1990.
I 2003 ble det også utgitt en animasjonsfilm med Kaptein Sabeltann. Manuset til denne filmen bygger delvis på de to første forestillingene.
Forestillingen ble også filmet live, sendt på NRK og laget film av i 1992.
=== «Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga» ===
I 1994 kom oppfølgeren «Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga» og var også første forestilling hvor Sabeltanns skute Den Sorte Dame ble brukt. Terje Fomoe ble tildelt en Spellemannpris for musikken. Allerede i 1994 hadde Terje Formoe planer om å gjenta forestillingen i sesongen 1995, men pga. brudd mellom Dyreparken og Terje Formoe ble det ikke noe av. Forestillingen ble istedet fremført på Hvalstrand Bad i Asker under tittelen «Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt», siden navnet «Kjuttaviga» er navnet på bukta i Kristiansand Dyrepark hvor forestillingene var fremført tidligere.
Forestillingen ble også fremført i 1995, før den i 1998 ble slått sammen med forestillingen «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga».
Kveldsforestillingen ble også filmet live, sendt på NRK og laget film av i 1994.
=== «Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant» ===
I 1996 var forestillingene tilbake i Kristiansand Dyrepark, denne gang med en ny historie og den første helaftens forestillingen med «Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant». I 1996 og 1997 var de siste forestillingene der den den opprinnelige rollebesetningen gjorde Kaptein Sabeltann sammen. Dette var også den første originale forestillingen hvor handlingen finner sted utenfor Kjuttaviga. I 2013 ble forestillingen delvis skrevet om med ny handling.
Denne ble også fremført sesongene 1997, 2002, 2003, 2014 og 2015.
Forestillingen ble også filmatisert og laget film av i 2002.
=== «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya» ===
I 2000 hadde forestillingen «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya» urpremiere. Denne gang hadde Svein Roger Karlsen rollen som Kaptein Sabeltann, en rolle han spilte til og med 2009. Samme år gikk Formoes personlige venn, instruktør og skuespiller Svein Haagensen bort. Haagensen hadde vært med fra starten i 1990 blant annet i rollene som sjømannen Ruben og jungelfyrsten Maga Kahn. Den 9. juli 2007 ble forestillingen «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya» relansert med delvis ny handling. I alt 62 500 billetter ble lagt ut for salg, hvorav 58 000 ble forhåndssolgt. Etter sesongen i 2009 sluttet også Ingolf Karinen. Han hadde da spilt Pelle Pirat i 19 år, og var frem til da den eneste skuespilleren som hadde vært med sammenhengende siden starten i 1990. I 2016 blir hele stykket skrevet om med Frode Winther i rollen som Langemann og Håvard Bakke i rollen som Greven av Gral.
Forestillingen ble også fremført i 2001, 2007, 2008, 2009, 2016 og 2017.
Forestillingen ble også filmatisert og laget film av i 2000 og 2008.
=== «Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt» ===
I 2004 ble forestillingen «Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt» satt opp for første gang. Denne forestillingen bygget delvis på manuset til animasjonsfilmen, og var en stor suksess. I 2010 gjorde Terje Formoe et comeback som Kaptein Sabeltann for første gang siden sommeren 1999. Formoe uttalte at dette var siste gang han kom til å spille rollen som Kaptein Sabeltann. Samme år ble det kjent at Kyrre Haugen Sydness skulle overta rollen som kaptein Sabeltann etter Svein Roger Karlsen. I 2013 ble forestillingen delvis skrevet om med ny handling med bl.a. to nye sanger og større fokus på spesialeffekter og pyro. I 2018 gikk Håvard Bakke tilbake i rollen som Langemann.Forestillingen ble også fremført i 2005, 2006, 2010, 2013, 2018 og 2019.
Forestillingen ble også filmatisert og laget film av i 2005.
=== «Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet» ===
I 2011 var det urpremiere på forestillingen «Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet». Denne forestillingen er en fortsettelse av «Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt» og «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya». Audun Meling spiller sin siste sesong i rollen som Langemann i 2011, etter 17 år. Håvard Bakke tar over rollen i 2012.
Forestillingen ble også fremført i 2012, og er planlagt å bli fremført i 2022.
=== «Kaptein Sabeltanns sjørøvernatt» ===
I 2020 ble en spesialskrevet forestilling tilpasset etter de nasjonale korona-tiltakene med navnet «Kaptein Sabeltanns sjørøvernatt». Denne erstattet forestillingen «Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet» som egentlig var ment å skulle bli fremført.
=== «Kaptein Sabeltann og angrepet fra Gral» ===
I 2021 ble enda en spesialskrevet forestilling tilpasset etter de nasjonale korona-tiltakene med navnet «Kaptein Sabeltann og angrepet fra Gral».
=== Liste over forestillinger ===
=== Roller i teaterforestillinger ===
== Kaptein Sabeltanns verden ==
I Kristiansand Dyrepark er det i tillegg til amfiscenen der Sabeltann-forestillingene blir vist, bygd opp en liten «karibisk sjørøverlandsby», en kulisseby med småbutikker og kiosker, kalt «Kaptein Sabeltanns verden», og et bryggeanlegg med sjørøverskutene «Den Sorte Dame» og «Grevinnen».
=== Abra Havn ===
== Bakgrunn og andre piratskikkelser ==
Terje Formoe har diktet fritt i fortellingene om kaptein Sabeltann og lånt kjente elementer fra den internasjonale populærkulturen om pirater fra Karibia. Forfatteren har nok også hentet inspirasjon til Sabeltann og den idylliske «Kjuttaviga» fra forhold som gjaldt i kapertida på Sørlandet. Siden er «Kaptein Sabeltanns verden» blitt utvidet med eksotiske innslag som palmeøyer, krokodiller, hekser, trollmenn og borger.
Formoe har sagt at han ikke har tenkt verken på Thorbjørn Egners viseskikkelse «Kaptein Sorte Bill» eller den kjente rollefiguren «Kaptein Krok» fra barnebøkene og filmene om «Peter Pan», selv om likheten mellom disse sjørøverne er slående. På tilsvarende vis har det også vært andre piratskikkelser og sjørøverkapteiner i norsk barneunderholdning, skikkelser som delvis kan ha blitt påvirket av suksessen til kaptein Sabeltann, selv om disse figurene er langt mindre kjent. Blant disse er «Kaptein Kårdespiss» og «Kaptein Krabbeklo», teatersjørøvere fra henholdsvis Molde og Stavern, samt «Kaptein Stålbein» fra Vormsund. En musikkgruppe fra Østfold har også hatt show med «Kaptein Rødskjegg og sjørøverne». Rødskjegg, eller på italiensk Barbarossa, er for øvrig et legendarisk piratnavn som opprinnelig var kallenavn på den tyrkiske kaperen Aruj (1474–1518).
Historiene om kaptein Sabeltann og musikken fra forestillingene regnes av mange som lett tilgjengelig underholdning uten dypere mening eller betydelig originale påfunn. Selv om Sabeltann-produktene er populære, har fenomenet derfor fått lite oppmerksomhet fra kritikere og fagfolk som er opptatt av barnekultur.
== Økonomisk bakgrunn ==
Kaptein Sabeltann er en av de største økonomiske suksessene når det gjelder underholdning for barn i Norge. Omsetningen i aksjeselskapet Kaptein Sabeltann AS, der Terje Formoe er eier, daglig leder og styreleder, var i 2005 på nesten 7 millioner kroner og resultatet nesten to millioner. I 2006 var omsetningen 8,6 millioner og resultatet 3,4 millioner. Formoe er også styremedlem i Piratprodukter AS, der han eier 51 prosent av aksjene. Selskapet hadde over 25 millioner kroner i omsetning i 2006 og et resultat på halvannen million. I 2008 er også selskapet Sabeltannprodukter AS blitt en del av Formoes forretningssfære.
== Utgivelser og produkter ==
Den første utgivelsen om Sabeltann var singelen Sanger fra musikkspillet: Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga, utgitt i 1990, og inneholdt «Sjørøverne kommer» og «Pinkys sang», begge sunget av Formoe. Den første CD-en med musikk fra forestillingen om Kaptein Sabeltann kom i 1991, og var Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga, kombinert musikk-CD og lydbok. Det er siden blitt utgitt en rekke CD-er med fortellinger og musikk fra forestillingene. Den første boka, Kaptein Sabeltann og gutten som ville bli sjørøver, kom i 1993. Samme år kom også den første videofilmen fra forestillingen. Det er etter det kommet flere videofilmer, DVD-er, samt en mengde bøker og blader, mange illustrert av tegneren Egil Nyhus. Tegnefilmen Kaptein Sabeltann, i regi av Stig Bergqvist, kom i 2003. Med en pris på 41,5 millioner kroner er den en av Norges mest påkostede filmer noensinne. Den hadde premiere i 65 norske byer samtidig.
Kaptein Sabeltann er en kommersiell suksess innen underholdning for barn i Norge, og blant de aller største blant det som også er laget i Norge. Formoe skriver stadig nye fortellinger, ofte i samarbeid med andre. Det selges også en stor mengde spinoff-produkter som blir knyttet til Kaptein Sabeltann-figurene, som leker, sengetøy, Sabeltann-is, Sabeltann-brød og Sabeltann-tran.
Sabeltann er registrert som varemerke på forskjellige språk, men har i liten grad slått an i utlandet. Blant annet er et par bøker kommet ut i Sverige, og tegnefilmen ble utgitt på DVD i USA i mars 2007 under tittelen «Captain Sabertooth».
=== Musikk ===
=== Versjoner på Video/DVD, film og TV ===
=== Bøker ===
1993: Kaptein Sabeltann og 40 andre sanger, sangbok
1993: Kaptein Sabeltann og gutten som ville bli sjørøver, illustrert av Gro Vik Fiadu og Morten Myklebust
1994: Kaptein Sabeltann og jakten på sultanens skatt!, illustrert av Morten Myklebust
1994: Kaptein Sabeltann lukter gull
1995: Kaptein Sabeltann og Joachim : på eventyr med Den sorte dame, bildebok illustrert av Morten Myklebust
1995: Kaptein Sabeltann : hvor er nøkkelen? : en myldrebok, idé, tekst og tegninger av Egil Nyhus
1996: Kaptein Sabeltanns store sangbok, illustrert av Egil Nyhus
2001: Kaptein Sabeltann og heksegryta, myldrebok med idé, tekst og tegninger av Egil Nyhus
2002: Pinky blir en av Kaptein sabeltanns menn
2003: Kaptein Sabeltann og Pinky på tokt med Den sorte dame, bildebok illustrert av Egil Nyhus
2005: Kaptein Sabeltann og Pinky på skattejakt i Kjuttaviga, bildebok illustrert av Egil Nyhus
2005: Kaptein Sabeltanns sangbok: Hiv o'hoi snart er skatten vår!, illustrert av Egil Nyhus
2007: Kaptein Sabeltanns sangbok 2 : Kongen på havet
2008: Kaptein Sabeltann pekebok, illustrert av Egil Nyhus
2008: Terje Formoe/Egil Nyhus: Kapteins Sabeltanns 10 MYNTER AV GULL – Norges første sprett-opp-bok
2009: Terje Formoe/Egil Nyhus: Miriams forheksede hus – myldrebok med luker
2009: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltann og bokstavjakten - en alfabetbok
2010: Pinky og Sunniva i Kaptein Sabeltanns Verden
2011: Kaptein Sabeltann og Pinky på den forheksede øya
2012: Kaptein Sabeltann, Pinky og Ravn i Abra Havn - bok om den tredje episoden fra tv-serien "Kaptein Sabeltann-kongen på havet"
2013: Kaptein Sabeltann og blindpassasjerene - bok om den første episoden fra TV-serien
2012: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltanns puslespillbok
2013: Kaptein Sabeltann og heksegryta - re-utgitt med klistremerker
2013: Formoe/Nyhus: Min første bok om Kaptein Sabeltann
2013: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltann - Den Sorte Dame
2014: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltann og skattekartet
2014: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltann - to sanger og åtte kjente sanger
=== Tegneserier og blader (utvalg) ===
1994: Kaptein Sabeltann og jakten på sultanens skatt!, illustrert av Morten Myklebust, utgitt med nytt omslag jula 2006
2000–2005: Kaptein Sabeltann aktivitetsblad, fire utgivelser i året, oppgaver og tegninger blant annet av Egil Nyhus og Asbjørn Tønnesen
Kaptein Sabletanns adventskalendere, årlige utgivelser fra omkring 2003
2006: Kaptein Sabletanns verden, månedlig blad med fast tegneserie skrevet av Dag E. Kolstad og tegnet av Arild Midthun, Asbjørn Tønnesen og Jimmy Wallin
2014: To blader med tema fra "Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama
=== Spill ===
1997: Kaptein Sabeltann og den store ildprøven, CD-rom, regi ved Simen Svale Skogsrud
2004: Kaptein Sabeltann, CD-rom, produsert av Artplant AS, utgitt av Pan Vision i Stockholm, basert på Terje Formoes figurer
2007: Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels forbannelse, CD-rom, produsert av Artplant AS, utgitt av NSD.
2011: Kaptein Sabeltann og ildprøvene, Nintendo DS, produsert av Ravn Studio AS, utgivelsesdato 1. juli.
2014: Kaptein Sabeltann på nye tokt, iPhone/iPad, produsert av Ravn Studio AS.
2021: Kaptein Sabeltann og den magiske diamant, Steam og Switch, produsert i samarbeid mellom Ravn Studio, Terje Formoe, Rock Pocket og Qvisten Animation, utgivelsesdato 19. august.
=== Andre spinoff-produkter (utvalg) ===
Kaptein Sabeltann-is, en saftis som ble lansert i 1998 av iskremprodusenten Hennig Olsen. Sabeltann-isen er mest kjent som en saftis med smak av cola og appelsin/sitron. Isen ble senere lansert med smak av appelsin og sitron, og en annen pinne-is med smak av jordbær/bringebær. Den aller første Sabeltann-isen kom ut som pinneis (kremis) med sjokoladetrekk. Isens fasong og størrelse kunne minne mer om Isabella. Sabeltann-isen(e) forsvant gradvis fra markedet, men i 2012 kom den ut i en ny versjon.Kaptein Sabeltann-leverpostei
Kaptein Sabeltann-potetgull kalt «Piratgull». Ble meldt til Forbrukerrådet for kjøpspress og kvelningsfare av plastmyntene som lå oppi posene.
Kaptein Sabeltann-brød (to forskjellige typer brød, grovbrød og sandwichbrød), i samarbeid med bakerikjeden Bakers
Kaptein Sabeltann familietran ble lansert i 2006, i samarbeid med Norwegian Choice AS
== Fangruppe for voksne ==
I 2012 ble fangruppen «Voksne Sabeltannfans» opprettet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Historien om Kaptein Sabeltann
dyreparken.no
|
Kaptein Sabeltann enda mer gull er en samlealbum med Terje Formoes sjørøverfigur som ble utgitt 14. juni 2014.
| 4,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Hines_Page
|
2023-02-04
|
Walter Hines Page
|
['Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wake County i Nord-Carolina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs ambassadører til Storbritannia']
|
Walter Hines Page (født 15. august 1855 i Cary i Nord-Carolina i USA, død 21. desember 1918 i Pinehurst i North Carolina) var en amerikansk publisist og diplomat.
|
Walter Hines Page (født 15. august 1855 i Cary i Nord-Carolina i USA, død 21. desember 1918 i Pinehurst i North Carolina) var en amerikansk publisist og diplomat.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Page var bror av kongressmedlemmet Robert N. Page. Han studerte ved Trinity College (Duke University), Randolph-Macon College og fra 1871 til 1878 ved Johns Hopkins University.
Page viet seg etter universitetsstudier fra og med 1880 til journalistisk virksomhet og vant stor oppmerksomhet. I 1880-årene ble han betraktet som en av USAs fremste publisister. I årene 1900–1913 utga han magasinet World's Work.
=== Ambassadør ===
Forut for valgkampen i 1912 engasjerte han seg tidlig for Woodrow Wilson som presidentkandidat og ble etter dennes valg i 1913 utnevnt til USAs ambassadør i London. Som sådan virket den siden ungdommen sterkt britiskorienterte Page fra 1915 ivrig for USAs inngripen i første verdenskrig på ententens side.I Washington ble Pages pro-britiske virke oppfattet som anglofil propaganda. Det førte til at det ble et brudd med president Wilson og bragte ambassadøren i miskreditt i hjemlandet. Til slutt fikk USA uansett inn på britisk side i krigen.
Selv om han på dette tidspunkt var av svekket helse, fikk Page forbli på sin ambassadørpost til oktober 1918. Han døde fire måneder etter.
Han ble i 1918 innvalgt i American Academy of Arts and Sciences.
Page ble begravet på Old Bethesda Cemetery i Aberdeen i North Carolina.
== Skrifter i utvalg ==
1902: The Rebuilding of Old Commonwealths
1905: A Publisher’s Confession
1909: The Southerner, Novelle, Neuauflage: University of South Carolina Press, 2008, ISBN 978-1-57003-729-0
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ross Gregory: Walter Hines Page: Ambassador to the Court of St. James’s. (1970) The University Press of Kentucky, Lexington 1982, ISBN 0-8131-1198-6
Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1126.
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Hines Page – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Walter Hines Page – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Walter Hines Page (født 15. august 1855 i Cary i Nord-Carolina i USA, død 21.
| 4,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melt_sandwich
|
2023-02-04
|
Melt sandwich
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Mat fra USA', 'Kategori:Sandwiches']
|
En melt sandwich, også kalt toasted cheese sandwich (toastie), er en sandwich laget med brød og en form for fyll med ost, i blant revet, som grilles eller stekes til osten er smeltet.
Et vanlig fyll er tunfisk med majones, som da kalles tuna melt sandwich. Andre populære varianter har skinke, roastbiff, kyllingkjøtt, kalkunkjøtt eller karbonadekjøtt (hamburger patty, som da kalles patty melt).
Retten kan serveres som et smørbrød, og det er fyllet som skiller den fra et ostesmørbrød.
|
En melt sandwich, også kalt toasted cheese sandwich (toastie), er en sandwich laget med brød og en form for fyll med ost, i blant revet, som grilles eller stekes til osten er smeltet.
Et vanlig fyll er tunfisk med majones, som da kalles tuna melt sandwich. Andre populære varianter har skinke, roastbiff, kyllingkjøtt, kalkunkjøtt eller karbonadekjøtt (hamburger patty, som da kalles patty melt).
Retten kan serveres som et smørbrød, og det er fyllet som skiller den fra et ostesmørbrød.
|
En melt sandwich, også kalt toasted cheese sandwich (toastie), er en sandwich laget med brød og en form for fyll med ost, i blant revet, som grilles eller stekes til osten er smeltet.
| 4,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spirit_of_Manila_Airlines
|
2023-02-04
|
Spirit of Manila Airlines
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filippinske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2008']
|
Spirit of Manila Airlines er et lavprisflyselskap på Filippinene, med hovedkontor i Pasay i Metro Manila. Hovedbasen er Clark internasjonale lufthavn, nord for byen.
|
Spirit of Manila Airlines er et lavprisflyselskap på Filippinene, med hovedkontor i Pasay i Metro Manila. Hovedbasen er Clark internasjonale lufthavn, nord for byen.
== Destinasjoner ==
Spirit of Manila Airlines betjener følgende destinasjoner:
Filippinene
Angeles City - Clark internasjonale lufthavn Hovedbase
Kalibo - Kalibo internasjonale lufthavn
Manila - Ninoy Aquino internasjonale lufthavn
Taiwan
Taipei - Taiwan Taoyuan internasjonale lufthavn
Palau
Koror - Roman Tmetuchl internasjonale lufthavn
Macau
Macau - Macau internasjonale lufthavn
== Flåte ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Spirit of Manila Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielle nettsider
|
Spirit of Manila Airlines er et lavprisflyselskap på Filippinene, med hovedkontor i Pasay i Metro Manila. Hovedbasen er Clark internasjonale lufthavn, nord for byen.
| 4,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skurken_i_Mummihuset
|
2023-02-04
|
Skurken i Mummihuset
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1980', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Skurken i mummihuset (svensk: Skurken i muminhuset) er en fotobildebok fra 1980 skrevet av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson. Boken er den fjerde bildeboken med fortellinger om Mummitrollet og hans familie og venner i Mummidalen; det er den eneste av Janssons mummibøker som ikke er illustert med hennes egne illustrasjoner.
Fotografiene er tatt av broren Per Olov Jansson. Den to meter høye modellen av mummihuset er modellert av Tove Janssons samboer Tuulikki Pietilä og Pentti Eistola med bistand fra Tove Jansson. Hans Kling og Tove Jansson laget figurene. Arbeidet ble gjort i løpet av 1970-tallet. Eistola hadde tidligere, i 1958, laget en første, mindre modell av mummihuset. Huset befinner seg siden 2012 i Mummimuseet.Handlingen i boken er at Stinky sniker seg inn i mummihuset en natt, «en måneskinnsnatt om høsten». Lille My hører lyder som han lager, og det meste av fortellingen går ut på at beboerne i huset går rundt og leter etter inntrengeren som har gjemt seg. «Den korte teksten er mest en guide for betrakterens oppdagelsesferder,» skriver Boel Westin i sin biografi om Jansson.
|
Skurken i mummihuset (svensk: Skurken i muminhuset) er en fotobildebok fra 1980 skrevet av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson. Boken er den fjerde bildeboken med fortellinger om Mummitrollet og hans familie og venner i Mummidalen; det er den eneste av Janssons mummibøker som ikke er illustert med hennes egne illustrasjoner.
Fotografiene er tatt av broren Per Olov Jansson. Den to meter høye modellen av mummihuset er modellert av Tove Janssons samboer Tuulikki Pietilä og Pentti Eistola med bistand fra Tove Jansson. Hans Kling og Tove Jansson laget figurene. Arbeidet ble gjort i løpet av 1970-tallet. Eistola hadde tidligere, i 1958, laget en første, mindre modell av mummihuset. Huset befinner seg siden 2012 i Mummimuseet.Handlingen i boken er at Stinky sniker seg inn i mummihuset en natt, «en måneskinnsnatt om høsten». Lille My hører lyder som han lager, og det meste av fortellingen går ut på at beboerne i huset går rundt og leter etter inntrengeren som har gjemt seg. «Den korte teksten er mest en guide for betrakterens oppdagelsesferder,» skriver Boel Westin i sin biografi om Jansson.
== Referanser ==
|
Skurken i mummihuset (svensk: Skurken i muminhuset) er en fotobildebok fra 1980 skrevet av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson.Skurken i Mummihuset.
| 4,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvin_M._Strauss
|
2023-02-04
|
Alvin M. Strauss
|
['Kategori:Arkitekter fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Noble County i Indiana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Alvin M. Strauss (født 1895 i Kendallville, død 1958) var en amerikansk arkitekt fra Indiana av tysk opphav, kjent for å ha tegnet flere betydningsfulle bygninger tidlig på 1900-tallet. Bygninger som står som landemerker i Indiana og Ohio. Han gikk i lære hos kjente arkitekter i Chicago og Fort Wayne. Strauss starte sin egen praksis i Fort Wayne i 1918. Blant hans arbeider er Allen County War Memorial Coliseum, Clyde Theatre, Lincoln Bank Tower, Embassy Theatre og Indiana Hotel i Fort Wayne så vel som Brokaw Theatre i Angola.Hans arbeider omfatter også utstillingslokaler og administrasjonsbygning i Art Deco-stil til Auburn Cord Duesenberg Automobile Museum, som i 2005 ble erklært som National Historic Landmark.
|
Alvin M. Strauss (født 1895 i Kendallville, død 1958) var en amerikansk arkitekt fra Indiana av tysk opphav, kjent for å ha tegnet flere betydningsfulle bygninger tidlig på 1900-tallet. Bygninger som står som landemerker i Indiana og Ohio. Han gikk i lære hos kjente arkitekter i Chicago og Fort Wayne. Strauss starte sin egen praksis i Fort Wayne i 1918. Blant hans arbeider er Allen County War Memorial Coliseum, Clyde Theatre, Lincoln Bank Tower, Embassy Theatre og Indiana Hotel i Fort Wayne så vel som Brokaw Theatre i Angola.Hans arbeider omfatter også utstillingslokaler og administrasjonsbygning i Art Deco-stil til Auburn Cord Duesenberg Automobile Museum, som i 2005 ble erklært som National Historic Landmark.
== Referanser ==
|
Alvin M. Strauss (født 1895 i Kendallville, død 1958) var en amerikansk arkitekt fra Indiana av tysk opphav, kjent for å ha tegnet flere betydningsfulle bygninger tidlig på 1900-tallet.
| 4,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Lippestad
|
2023-02-04
|
Jens Lippestad
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske flyvere', 'Kategori:Personer tilknyttet SAS Group']
|
Jens Lippestad (født 16. august 1960) er en norsk flyger og fagforeningsmann, første formann i LO-forbundet Norsk Cockpitforbund.
Lippestad er odelsgutt til gården Huul i Hobøl. Han valgte imidlertid en utdannelse i en litt annen lei, da han dro til USA og utdannet seg til jagerflyger.
Han var i USA som utvekslingsoffiser da Gulfkrigen startet i 1990, men ble forhindret fra deltagelse i krigen. Først ble han stanset, da han som norsk offiser ikke fikk delta i amerikanernes strid så lenge det ikke forelå FN-mandat. Da mandatet etter hvert forelå tok krigen slutt akkurat i det han skulle reise.
Tilbake i Norge ble han etter krigsskole og stabsskole beordret nordover, og var en periode skvadronsjef ved 334 skvadronen på Bodø hovedflystasjon. Etter 18 år i Luftforsvaret vendte han tilbake til det sivile liv og gården i Hobøl.
I det sivile begynte han en ny karriere som flyger i SAS, i et yrke som i utgangspunktet var både trygt og lukurativt. Snart møtte imidlertid både bransjen, SAS og Lippestad en ny virkelighet, der SAS gikk fra krise til krise mens lavprisselskapene fikk en mer dominerende rolle. Lippestad engasjerte seg i 2004 i fagforeningssammenheng, og ble valgt til leder i Norske SAS-flygeres Forening i 2007. I 2014 ble NSF tatt opp som selvstendig medlemsforbund i Landsorganisasjonen, og fra 2015 ledet Lippestad flygerne i LO, organisert i eget forbund under navnet Norsk Cockpitforbund.
Han er gift og har tre døtre.
|
Jens Lippestad (født 16. august 1960) er en norsk flyger og fagforeningsmann, første formann i LO-forbundet Norsk Cockpitforbund.
Lippestad er odelsgutt til gården Huul i Hobøl. Han valgte imidlertid en utdannelse i en litt annen lei, da han dro til USA og utdannet seg til jagerflyger.
Han var i USA som utvekslingsoffiser da Gulfkrigen startet i 1990, men ble forhindret fra deltagelse i krigen. Først ble han stanset, da han som norsk offiser ikke fikk delta i amerikanernes strid så lenge det ikke forelå FN-mandat. Da mandatet etter hvert forelå tok krigen slutt akkurat i det han skulle reise.
Tilbake i Norge ble han etter krigsskole og stabsskole beordret nordover, og var en periode skvadronsjef ved 334 skvadronen på Bodø hovedflystasjon. Etter 18 år i Luftforsvaret vendte han tilbake til det sivile liv og gården i Hobøl.
I det sivile begynte han en ny karriere som flyger i SAS, i et yrke som i utgangspunktet var både trygt og lukurativt. Snart møtte imidlertid både bransjen, SAS og Lippestad en ny virkelighet, der SAS gikk fra krise til krise mens lavprisselskapene fikk en mer dominerende rolle. Lippestad engasjerte seg i 2004 i fagforeningssammenheng, og ble valgt til leder i Norske SAS-flygeres Forening i 2007. I 2014 ble NSF tatt opp som selvstendig medlemsforbund i Landsorganisasjonen, og fra 2015 ledet Lippestad flygerne i LO, organisert i eget forbund under navnet Norsk Cockpitforbund.
Han er gift og har tre døtre.
== Kilder ==
Line Scheistøen: «Kampflygeren», LO-aktuelt nr. 8 2015, side 20-22.
|
Jens Lippestad (født 16. august 1960) er en norsk flyger og fagforeningsmann, første formann i LO-forbundet Norsk Cockpitforbund.
| 4,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_farlige_reisen
|
2023-02-04
|
Den farlige reisen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1977', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Den farlige reisen (svensk: Den farliga resan) er en bildebok fra 1977 skrevet og illustrert av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson. Boka er skrevet på vers, og er gjendiktet til norsk av André Bjerke i 1978. Boken er den tredje bildeboken med fortellinger om Mummitrollet og hans familie og venner i Mummidalen, og den nest siste av Janssons mummibøker, skrevet sju år etter den forrige.
Jenta Pernille (svensk Susanna) og hennes katt er hovedpersonene i fortellingen. Pernille/Susanna er en helt vanlig jente, og skiller seg slik fra figurene hun møter. Pernille og katten havner i et forvirrende verden med skremmende dyr, en øde havbunn, en vulkan, en solformørkelse og en snøstorm; alt dette er «typiskt muminkatastrofiska händelser». Sammen med bifigurer fra mummiuniverset reiser de gjennom denne verdenen – til fots og i en ballong, helt til de kommer fram til Mummidalen. Mummitrollene finnes i bokas siste del, i «ett land av värme, vänlighet och färg.» «Landskapet som målas upp i […] boken har stark prägel av ett drömlandskap och själsliga projektioner, och är svår att förankra i en igenkännbar geografisk miljö.»Bildene i boken ble laget før teksten, og bildene har et preg av tablåer eller frosset handling. Boken er både en hyllest til Janssons forbilder Elsa Beskow og John Bauer, og en selvbiografisk eller «metafiktiv […] berättelse om konstnärens väg till världen i mummidalen.» Pernille/Susanna har likhetstrekk med Alice i Eventyrland, i og med sin reise gjennom et forvirrende og farlig bakvendtland, og ved dette at begge hovedpersonene drives av kjedsomhet, og må forholde seg til verdner som forandres og som preges av horror-elementer. Begge blir også utfordret til å bevise sin egen eksistens. Fuglene i boken ligner på fugler som Jansson tegnet i sine illustrasjoner til Alice i Eventyrland.
|
Den farlige reisen (svensk: Den farliga resan) er en bildebok fra 1977 skrevet og illustrert av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson. Boka er skrevet på vers, og er gjendiktet til norsk av André Bjerke i 1978. Boken er den tredje bildeboken med fortellinger om Mummitrollet og hans familie og venner i Mummidalen, og den nest siste av Janssons mummibøker, skrevet sju år etter den forrige.
Jenta Pernille (svensk Susanna) og hennes katt er hovedpersonene i fortellingen. Pernille/Susanna er en helt vanlig jente, og skiller seg slik fra figurene hun møter. Pernille og katten havner i et forvirrende verden med skremmende dyr, en øde havbunn, en vulkan, en solformørkelse og en snøstorm; alt dette er «typiskt muminkatastrofiska händelser». Sammen med bifigurer fra mummiuniverset reiser de gjennom denne verdenen – til fots og i en ballong, helt til de kommer fram til Mummidalen. Mummitrollene finnes i bokas siste del, i «ett land av värme, vänlighet och färg.» «Landskapet som målas upp i […] boken har stark prägel av ett drömlandskap och själsliga projektioner, och är svår att förankra i en igenkännbar geografisk miljö.»Bildene i boken ble laget før teksten, og bildene har et preg av tablåer eller frosset handling. Boken er både en hyllest til Janssons forbilder Elsa Beskow og John Bauer, og en selvbiografisk eller «metafiktiv […] berättelse om konstnärens väg till världen i mummidalen.» Pernille/Susanna har likhetstrekk med Alice i Eventyrland, i og med sin reise gjennom et forvirrende og farlig bakvendtland, og ved dette at begge hovedpersonene drives av kjedsomhet, og må forholde seg til verdner som forandres og som preges av horror-elementer. Begge blir også utfordret til å bevise sin egen eksistens. Fuglene i boken ligner på fugler som Jansson tegnet i sine illustrasjoner til Alice i Eventyrland.
== Referanser ==
|
Den farlige reisen (svensk: Den farliga resan) er en bildebok fra 1977 skrevet og illustrert av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson.Tove Jansson läser Den farliga resan i sin helhet; yle.
| 4,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vultee_V-11
|
2023-02-04
|
Vultee V-11
|
['Kategori:Angrepsfly', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Fly fra andre verdenskrig', 'Kategori:Luftfartøy produsert i USA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Vultee V-11 og V-12 var amerikanske angrepsfly fra 1930-tallet. Det var en utvikling fra Vultee V-1, som var et en-motors passasjerfly. V-11 og V-12 ble kjøpt av flere lands flyvåpen, inklusive Kina hvor det ble brukt i kamp mot japanske styrker i den Andre kinesisk-japanske krig. United States Army Air Corps kjøpte syv V-11, benevnt som YA-19 i årene før andre verdenskrig til testing for å samle data for sammenligning med andre lette to-motors angrepsfly.
|
Vultee V-11 og V-12 var amerikanske angrepsfly fra 1930-tallet. Det var en utvikling fra Vultee V-1, som var et en-motors passasjerfly. V-11 og V-12 ble kjøpt av flere lands flyvåpen, inklusive Kina hvor det ble brukt i kamp mot japanske styrker i den Andre kinesisk-japanske krig. United States Army Air Corps kjøpte syv V-11, benevnt som YA-19 i årene før andre verdenskrig til testing for å samle data for sammenligning med andre lette to-motors angrepsfly.
== Konstruksjon og utvikling ==
I 1935 bygde Vultee en lett bombe-variant av sitt en-motors passasjerfly, Vultee V-1, som hadde vist seg å ha gode egenskaper, men bare ble solgt i et mindre antall på grunn av restriksjoner fra amerikanske luftfartsmyndigheter for bruk av en-motors fly som rutefly.Resultatet, Vultee V-11, beholdt det vesentligste fra V-1, som var en-motors, lav-vinget og i hel-metall konstruksjon. Det kombinerte et nytt skrog for en to- eller tre-manns besetning under en lang glasskuppel med vinger og hale fra Vultee V-1.
== Flyet i bruk ==
=== Kina ===
En første ordre på 30 to-seters V-11G ble plassert av Kina før utgangen av 1935. Denne ble fulgt av en ordre i 1939 på to versjoner ( V-12-C og V-12-D) av den kraftigere V-12 varianten. Hovedtyngden av disse ble levert i komponenter for sammensetning ved Kinas sentrale flyfabrikk i Loiwing nær grensen til Burma. Mens den første serien på 25 V-12-C ble ferdigstilt som planlagt, ble fabrikken fullstendig ødelagt av bomber like etter at den første V-12-D var ferdig.
Dette resulterte i at arbeidet med de øvrige ble flyttet til India, hvor det var planlagt at flyene skulle ferdigstilles ved Hindustan Aircraft Limiteds fabrikk i Bangalore. Men like etter at noen få var ferdigmontert ble produksjonen stoppet, da fabrikken måtte ta hånd om mer presserende vedlikeholdsarbeider.Både V-11 og V-12 ble brukt som lette bombefly og kunne notere seg for noen suksesser, inklusive et oppdrag med å bombe en Japansk flyplass i Yuncheng den 4. februar 1939, utført av Kinas flyvåpen, før flyene ble trukket tilbake fra bombeoppdrag og ble brukt som trenings- og forbindelsesfly i 1940.
=== Brasil ===
I februar 1939 fikk Brasils flyvåpen 10 Vultee V-11–GB2, langtrekkende bombefly. Flyvåpenet disponerte til slutt i alt 26 Vultee.
Den 8. november 1939 gjennomførte flyvåpenet en 3 250 km lang non-stop flyvning tvers over Brasil på 11 timer og 45 minutter.
Den 26. august 1942 ble en ubåt angrepet tre mil utenfor byen Ararangua i det sydlige Brasil. Til tross for at flyet ikke var ansett som egnet for anti-ubåtoperasjoner, fløy det lavt og slapp sin last på tre 125 kilos bomber som eksploderte ved ubåten. En vannsøyle og splinter fra den skadde ubåten gjorde skader på det lavtflyende flyet.
=== Sovjetunionen ===
I 1936 kjøpte Sovjetunionen fire tre-seters V-11-GB sammen med produksjonsrettigheter. Flyene ble bygget i Sovjet i 1937 som BSh-1 (Bronirovanny Shturmovik), men bevæpningen, tilpasset rollen som bakkeangrepsfly var uegnet og produksjonen ble stoppet etter at 31 fly var bygget. De ble overført til Aeroflot og benevnt PS-43 og brukt til ekspressfrakt frem til den tyske invasjonen i 1941. De ble da returnert til flyvåpenet for liaisontjeneste.
=== USA ===
På slutten av 1930-tallet foretrakk United States Army Air Corps to-motors lette angrepsfly, men syv YA-19 fly ble bestilt sommeren 1938 for å kunne gjøre sammenlignende tester. YA-19-flyene var bevæpnet med seks .30 tommers (7.62 mm) maskingeværer og 1 080 pund (490 kg) bomber i et internt bomberom. Motoren var en 1 200 hestekrefters (895 kW) Twin Wasp radialmotor, og flyet hadde tre manns besetning - pilot, observatør/skytter, og bombesikter/fotograf.
Tester viste at to-motors angrepsfly var raskere, kunne ha tyngre bevæpning og frakte større bombelast, så ingen flere YA-19 ble bestilt. Etter sammenlignende tester ble fem YA-19 omgjort til A-19 og tildelt 17th Attack Group ved March Field i California i en kort periode før de ble overført til kanalsonen i Panama for bruk i transport- og liaisonoppdrag. A-19-flyene ble aldri brukt i strid og ble raskt erstattet tidlig i 1940-årene.
== Varianter ==
== Brukere ==
Antall fly i parentes'
Brazilian Air Force - Vultee V-11-GB2 (31)
Republic of China Air Force - Vultee V-11G (30), V-12C (26) & Vultee V-12D (52)]
Soviet Air Forces - Vultee V-11GB (4) & BSh-1 (31)]
Turkish Air Force - Vultee V-11GB (41)]
United States Army Air Corps - A-19/V-11GB (7)]
== Referanser ==
== Litteratur ==
Joseph F. Baugher (1. juli 2000). «Vultee XA-19». American Military Aircraft. Besøkt 16. juli 2015.
Donald, David (ed.). The Encyclopedia of World Aircraft. London: Aerospace, 1997. ISBN 1-85605-375-X.
Green, William and Swanborough, Gordon (eds.). "Those Versatile Vultees". Air Enthusiast. Volume 3 Number 1, July 1972. Pages 27–32, 38-42.
== Eksterne lenker ==
(en) Vultee V-11 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Vultee V-1 var et amerikansk passasjerfly fra 1930-tallet. Det var et en-motors, lavvinget en-dekker bygget av Airplane Development Corporation konstruert av Gerard Allan Vultee og finansiert av bilprodusenten Errett Lobban Cord.
| 4,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_E._Nystad
|
2023-02-04
|
Alf E. Nystad
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Karasjok kommune']
|
Alf Edvard Nystad (født 2. mai 1948 i Karasjok) ble valgt som representant for Norske Samers Riksforbund til Sametinget for perioden 1989–1993 og igjen for 1993–1997.
Nystad er bosatt i Porsanger, og har arbeidet som kjørelærer.
Han var styremedlem i Norske Samers Riksforbund i årene 1979–1981, og varamedlem for lederen i NSR fra 1991. Han har hatt flere tillitsverv innen samiske organisasjoner, og ledet Autoriserte trafikkskolers landsforbunds avdeling i Finnmark 1987–1989.
|
Alf Edvard Nystad (født 2. mai 1948 i Karasjok) ble valgt som representant for Norske Samers Riksforbund til Sametinget for perioden 1989–1993 og igjen for 1993–1997.
Nystad er bosatt i Porsanger, og har arbeidet som kjørelærer.
Han var styremedlem i Norske Samers Riksforbund i årene 1979–1981, og varamedlem for lederen i NSR fra 1991. Han har hatt flere tillitsverv innen samiske organisasjoner, og ledet Autoriserte trafikkskolers landsforbunds avdeling i Finnmark 1987–1989.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
== Eksterne lenker ==
Om Alf Edvard Nystad i Forvaltningsdatabsen, NSD
|
Alf Edvard Nystad (født 2. mai 1948 i Karasjok) ble valgt som representant for Norske Samers Riksforbund til Sametinget for perioden 1989–1993 og igjen for 1993–1997.
| 4,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Karmelk
|
2023-02-04
|
Ferdinand Karmelk
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. august', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske gitarister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ferdi Karmelk (født 1. juni 1950, død 20. august 1988) var en nederlandsk gitarist.
Fra 1973 var Karmelk medlem av flere nederlandske band, deriblant Wild Romance med Herman Brood, før han ble gitarist for Nina Hagen. Han skrev sangene Smack Jack og Dread Love til Hagens album NunSexMonRock.
Karmelk, som døde 38 år gammel, er far til skuespillerinnen Cosma Shiva Hagen.
|
Ferdi Karmelk (født 1. juni 1950, død 20. august 1988) var en nederlandsk gitarist.
Fra 1973 var Karmelk medlem av flere nederlandske band, deriblant Wild Romance med Herman Brood, før han ble gitarist for Nina Hagen. Han skrev sangene Smack Jack og Dread Love til Hagens album NunSexMonRock.
Karmelk, som døde 38 år gammel, er far til skuespillerinnen Cosma Shiva Hagen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ferdinand Karmelk på Internet Movie Database
(en) Ferdinand Karmelk på Discogs
(en) Ferdinand Karmelk på MusicBrainz
(en) Ferdinand Karmelk på MusicBrainz
Nina Hagen og Ferdi Karmelk på østerriksk TV Club 2 i 1979
|
Ferdi Karmelk (født 1. juni 1950, død 20.
| 4,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aage_O._Pedersen
|
2023-02-04
|
Aage O. Pedersen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Lenvik kommune']
|
Aage Oddleif Pedersen (født 2. juni 1931 i Kvanli i Lenvik, død 16. mai 1996) var valgt som representant for Norske Samers Riksforbund til Sametinget for periodene 1989–1993 og 1993–1997.
Pedersen var lærer og gårdbruker, bosatt i Lenvik i Troms. Han tok latinlinjen med gresk ved Kristelig Gymnas i Oslo i 1953, og ex. phil. og eksamen i hebraisk ved Universitetet i Oslo året etter. Han tok lærerprøven ved Tromsø offentlige lærerskole i 1963, senere Spesiallærerskolen 1. avdeling i Oslo.
På 1980-tallet satt han i landbruksnemnda i Lenvik, og var jordskiftemeddommer. Han var blant stifterne av Senja og Omegn Sameforening og var leder for foreningen da den ble etablert i 1987.
|
Aage Oddleif Pedersen (født 2. juni 1931 i Kvanli i Lenvik, død 16. mai 1996) var valgt som representant for Norske Samers Riksforbund til Sametinget for periodene 1989–1993 og 1993–1997.
Pedersen var lærer og gårdbruker, bosatt i Lenvik i Troms. Han tok latinlinjen med gresk ved Kristelig Gymnas i Oslo i 1953, og ex. phil. og eksamen i hebraisk ved Universitetet i Oslo året etter. Han tok lærerprøven ved Tromsø offentlige lærerskole i 1963, senere Spesiallærerskolen 1. avdeling i Oslo.
På 1980-tallet satt han i landbruksnemnda i Lenvik, og var jordskiftemeddommer. Han var blant stifterne av Senja og Omegn Sameforening og var leder for foreningen da den ble etablert i 1987.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Aage Oddleif Pedersen (født 2. juni 1931 i Kvanli i Lenvik, død 16.
| 4,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nying
|
2023-02-04
|
Nying
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friluftsliv', 'Kategori:Ild', 'Kategori:Lyskilder']
|
Nying er et slags bål med flere tømmerstokker plassert opp på hverandre, slik at det brenner i hele gapet mellom dem.Gapet skapes ved å plassere passende tykke stokker mellom dem på hver ende. Bålet i mellom startes med tynnere og lett antennelige materialer plassert i gapet.
Et slikt «langbål» er en lang og langsombrennende varmekilde. Brukt for overnatting ute, varmer den over hele lengden av den sovendes kropp med en jevn og mild varme. Det beregnes ca. én tomme tømmertykkelse per time brenning.
Siden stokken over beskytter mot direkte regn, og de brennende overflatene er løftet fra bakken, kan nying også benyttes for lyssignalisering og veiledning for seilende.
En annen variant har to parallelle stokker nederst, to pinner lent på kryss mellom disse på endene, og en tredje stokk midt over de to nederste og gir en kraftigere, men mindre synlig bål i hele gapet mellom de tre stokkene.
Det kan lages et nytt vertikalt stablet sett med stokker rett bak for å reflektere varmen, for - om ønskelig - å skjule lyset, og viktigst for å avlede røyken oppover.Varianter som brenner enda lenger kan lages ved å ha flere stokker stablet på skrå klar til rulle inn til bålet når den under blir brent opp.
|
Nying er et slags bål med flere tømmerstokker plassert opp på hverandre, slik at det brenner i hele gapet mellom dem.Gapet skapes ved å plassere passende tykke stokker mellom dem på hver ende. Bålet i mellom startes med tynnere og lett antennelige materialer plassert i gapet.
Et slikt «langbål» er en lang og langsombrennende varmekilde. Brukt for overnatting ute, varmer den over hele lengden av den sovendes kropp med en jevn og mild varme. Det beregnes ca. én tomme tømmertykkelse per time brenning.
Siden stokken over beskytter mot direkte regn, og de brennende overflatene er løftet fra bakken, kan nying også benyttes for lyssignalisering og veiledning for seilende.
En annen variant har to parallelle stokker nederst, to pinner lent på kryss mellom disse på endene, og en tredje stokk midt over de to nederste og gir en kraftigere, men mindre synlig bål i hele gapet mellom de tre stokkene.
Det kan lages et nytt vertikalt stablet sett med stokker rett bak for å reflektere varmen, for - om ønskelig - å skjule lyset, og viktigst for å avlede røyken oppover.Varianter som brenner enda lenger kan lages ved å ha flere stokker stablet på skrå klar til rulle inn til bålet når den under blir brent opp.
== Referanser ==
== Kilder ==
Nying i Nordisk familjebok (2. utgave, 1914)
|
Nying er et slags bål med flere tømmerstokker plassert opp på hverandre, slik at det brenner i hele gapet mellom dem.Swedish NyingA logfire called nying
| 4,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inger-Ann_Fossli
|
2023-02-04
|
Inger-Ann Fossli
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Lavangen kommune']
|
Inger Ann Fossli (født 29. juli 1959 i Spansdalen i Lavangen) representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
Fossli ble utdannet sosionom ved Nordland distriktshøgskole i Bodø i 1985. Senere har hun vært bosatt i Lavangen, og arbeidet som helse- og sosialsjef.
Hun var vararepresentant til NSR-styret i 1991–1994, og har hatt tillitsverv i en rekke samiske foreninger. Hun har også vært medlem av Norsk Sosionomforbunds samepolitiske utvalg og i Sosialdepartementets utvalg for å utrede samisk helse- og sosialplan, et utvalg nedsatt i 1991. Fra 1993 til 1997 var hun nestleder i Samisk Næringsråd.
Hun har representert Arbeiderpartiet i Lavangen kommunestyre.
|
Inger Ann Fossli (født 29. juli 1959 i Spansdalen i Lavangen) representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
Fossli ble utdannet sosionom ved Nordland distriktshøgskole i Bodø i 1985. Senere har hun vært bosatt i Lavangen, og arbeidet som helse- og sosialsjef.
Hun var vararepresentant til NSR-styret i 1991–1994, og har hatt tillitsverv i en rekke samiske foreninger. Hun har også vært medlem av Norsk Sosionomforbunds samepolitiske utvalg og i Sosialdepartementets utvalg for å utrede samisk helse- og sosialplan, et utvalg nedsatt i 1991. Fra 1993 til 1997 var hun nestleder i Samisk Næringsråd.
Hun har representert Arbeiderpartiet i Lavangen kommunestyre.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Inger Ann Fossli (født 29. juli 1959 i Spansdalen i Lavangen) representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
| 4,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virginia_Aviation_Museum
|
2023-02-04
|
Virginia Aviation Museum
|
['Kategori:37°N', 'Kategori:77°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Luftfartsmuseer', 'Kategori:Museer i Virginia', 'Kategori:Sider med kart']
|
Virginia Aviation Museum er et luftfartsmuseum i Richmond, Virginia, ved Richmond International Airport (tidligere "Richard Evelyn Byrd Flying Field"). Grunnlagt 1986 rommer museet en samling av 34 fly, både egne og fly som er på lån. Samlingene spenner fra reproduksjoner av brødrene Wrights gliderfly til dagens SR-71 Blackbird. Museet er en avdeling av Science Museum of Virginia. Nåværende bygning, kjent som ble opprinnelig planlagt å være et midlertidig lager frem til permanent museumsbygning var reist.
|
Virginia Aviation Museum er et luftfartsmuseum i Richmond, Virginia, ved Richmond International Airport (tidligere "Richard Evelyn Byrd Flying Field"). Grunnlagt 1986 rommer museet en samling av 34 fly, både egne og fly som er på lån. Samlingene spenner fra reproduksjoner av brødrene Wrights gliderfly til dagens SR-71 Blackbird. Museet er en avdeling av Science Museum of Virginia. Nåværende bygning, kjent som ble opprinnelig planlagt å være et midlertidig lager frem til permanent museumsbygning var reist.
== Utstilte fly og gjenstander ==
(Arragert kronologisk etter dato)
=== Brødrene Wright reproduksjoner ===
Wright 1899 Kite/Glider reproduksjon.
Wright 1901 Glider reproduksjon
Wright 1902 Glider reproduksjon
Wright 1911 Wright Model B reproduksjon
=== Første verdenskrig og flyets «gullalder» ===
S.P.A.D. VII, B9913, bygget 1917 av Mann Egerton & Company, Ltd., UK.
Standard E-1, bygget i 1918.
Curtiss JN-4D, Signal Corps 2975, c/n 450, bygget i 1918.
Pitcairn PA-5 Mailwing, NC3835, c/n 9, bygget 1927 - i Eastern Air Transports farger, utlånt fra Science Museum of Virginia
Bellanca CH-400 Skyrocket, NX237, c/n 187, bygget i 1928 as a CH-300 Pacemaker, salvaged from a glacier by Preston Synder in 1976 and converted to CH-400 - merket som "Columbia", original, ødelagt i hangarbrann.
Travel Air 2000, NC6282, c/n 721, bygget i 1927.
Fairchild FC-2W2, NX8006, c/n 140, bygget i 1928, "Stars And Stripes" - Richard Evelyn Byrds Polarekspedisjons fly. Utlånt fra National Air and Space Museum.
Heath Super Parasol, N1926, c/n 31919, byggt 1928.
Pietenpol Air Camper og Sky Scout, N9040N, c/n 410, Ford-motor, hjemmebygget i 1928.
Brunner Winkle BK Bird, c/n 2025, bygget i 1929 på lån
Curtiss-Robertson J-1D Robin, NC532N, c/n 733, bygget i 1929, restaurert.
Fleet Model 1, NC766V, c/n 347, bygge i1930 - merket som USAAC YPT-6.
Aeronca C-2N Razor Back, N11417, c/n 151, oopprinnelig bygget i 1932 som C-1gjenoppbygget i 1962.
Taylor E-2 Cub, NC12628, c/n 33, bygget i 1932.
Aeronca C-3 NC14640, c/n 426, built 1935, donated by Kenneth Brugh, Greensboro, North Carolina.
Waco YOC, NC17740, c/n 4279, bygget i1935, på lån fra Virginia Aeronautical Historical Society
Curtiss-Wright Speedwing Model A-14D, NC12329, bygget i 1936, på lån. Eneste kjente.
Vultee V-1AD Special, NC16099, c/n 25, bygget i 1936, "Lady Peace II" - eneste kjente.
Fairchild Model 24-G, N19123, c/n 2983, bygget iugust 1937.
Stinson SR-10G Reliant, NC21135, c/n 5903, bygget 1937 for American Airlines, original merking på lån fra on loan fra Science Museum of Virginia
Waco EGC-8, c/n 5062, bygget i 1938, etbav totalt syv bygget, under restaurering ved museet.
Bücker Bü 133C Jungmeister, N133BU, c/n 251, bygget i 1941.
Piper J-3 Cub, N42535, c/n 14812, bygget i 1943.]
=== Etterkrigstiden ===
Ercoupe Model 415-D, N99143, c/n 1766, bygget i 1946, gave..
Lockheed SR-71 Serial No. 61-7968, c/n 2019, på lån fra National Museum of the United States Air Force
Ling-Temco-Vought A-7D-7-CV Serial No. 70-966, c/n D.112, på lån fra National Museum of the United States Air Force
Quickie 200 Tri-Gear, N200XQ, c/n 2725, bygget i 1988..
Grumman F-14D Tomcat Bureau Number 164346, fra hangarskipet USS Theodore Roosevelt, lån fra National Museum of Naval Aviation.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Virginia Aviation Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Virginia Aviation Museum er et luftfartsmuseum i Richmond, Virginia, ved Richmond International Airport (tidligere "Richard Evelyn Byrd Flying Field"). Grunnlagt 1986 rommer museet en samling av 34 fly, både egne og fly som er på lån.
| 4,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amit_Ighani
|
2023-02-04
|
Amit Ighani
|
['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Høyre-politikere i Akershus', 'Kategori:Lokalpolitikere fra Høyre', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oslo']
|
Amit Ighani (født 18. april 1992 i Oslo) er en norsk lege og tidligere politiker (H).
Han var vararepresentant til Stortinget fra Akershus i perioden 2017-2021, 1. vararepresentant for Høyre i Akershus fylkesting i perioden 2015-2019 og satt i Rælingen kommunestyre i perioden 2011-2015.Han har studiekompetanse med realfag fra Lillestrøm videregående skole fra 2011, og studerte medisin ved Universitetet i Oslo og ble uteksaminert i 2017. Han var praktikant hos Høyres stortingsgruppe sommeren 2014, i McKinsey & Company vinteren 2015 og i Verdens helseorganisasjon sommeren 2016.Ighani var nestleder i Akershus Unge Høyre 2012–2014 og ledet Romerike Unge Høyre 2009–2011. Han deltok på Unge Høyres eliteprogram i 2011.
|
Amit Ighani (født 18. april 1992 i Oslo) er en norsk lege og tidligere politiker (H).
Han var vararepresentant til Stortinget fra Akershus i perioden 2017-2021, 1. vararepresentant for Høyre i Akershus fylkesting i perioden 2015-2019 og satt i Rælingen kommunestyre i perioden 2011-2015.Han har studiekompetanse med realfag fra Lillestrøm videregående skole fra 2011, og studerte medisin ved Universitetet i Oslo og ble uteksaminert i 2017. Han var praktikant hos Høyres stortingsgruppe sommeren 2014, i McKinsey & Company vinteren 2015 og i Verdens helseorganisasjon sommeren 2016.Ighani var nestleder i Akershus Unge Høyre 2012–2014 og ledet Romerike Unge Høyre 2009–2011. Han deltok på Unge Høyres eliteprogram i 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Amit Ighani hos Stortinget
(no) Amit Ighani hos Norsk senter for forskningsdata
|
Amit Ighani (født 18. april 1992 i Oslo) er en norsk lege og tidligere politiker (H).
| 4,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juutuanjoki
|
2023-02-04
|
Juutuanjoki
|
['Kategori:26°Ø', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Enare kommune', 'Kategori:Pasvikvassdraget']
|
Juutuanjoki er ei elv i landskapet Lappland i Finland. Den renner fra innsjøen Paatari til Enaresjøen ved byen Enare. Den er ca. 20 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 295 km².
|
Juutuanjoki er ei elv i landskapet Lappland i Finland. Den renner fra innsjøen Paatari til Enaresjøen ved byen Enare. Den er ca. 20 kilometer lang og har et nedbørfelt på 5 295 km².
== Referanser ==
|
| munning = Enaresjøen ved byen Enare
| 4,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellmuth_Marx
|
2023-02-04
|
Hellmuth Marx
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Linz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske billedhuggere']
|
Hellmuth Marx (født 17. juni 1915 i Linz i Østerrike, død 1. januar 2002 i Lienz) var en østerriksk billedhugger.
|
Hellmuth Marx (født 17. juni 1915 i Linz i Østerrike, død 1. januar 2002 i Lienz) var en østerriksk billedhugger.
== Hans liv ==
Marx kom til verden som den yngste av fem barn i Linz ved Donau. Hans far, Viktor Marx fra Graz (1870–1928), var offiser i den keiserlige hæren. Hans mor, Clara Marx født Pichler (1876–1948) kom fra Oberdrauburg (Gjestgiveri Post).
I 1926 gikk han på gymnas i Graz, hjembyen til farmoren (Theresia Pesendorfer fra en gruveeierfamilie). Han tok artium ved Marieninstitutt i juni 1933.
Fra 1933 studerte han arkitektur ved Den tekniske høyskolen i Graz i sju semester, muligens i fotsporene til Pichler-familien i Oberdrauburg, og var også student hos professorene Daniel Pauluzzi, Alfred Wickenburg og Fritz Silberbauer ved Kunstskolen i Steiermark (Steirische Landeskunstschule). Trolig var han også student hos Wilhelm Gösser, lederen for en mesterklasse i tre- og steinhuggerkunst. Wilhelm Gösser var sønnen til billedhugger Hans Brandstetter, som i 1909 skapte minnetavlen for dikteren Friedrich Marx i Oberdrauburg.
I 1938/1939 ble han innkalt til militærtjeneste i Klagenfurt, deretter måtte han dra som soldat til Ishavsfronten. Krigshendelsene brakte ham til Lappland i Finland og til Narvik i Norge. Han fikk lov til å avbryte militærtjenesten fra mai 1939 til januar 1940 for å gjestestudere ved Den alminnelige billedhuggeravdeling ved Akademi for bildende kunst i Wien etter å ha avlagt opptaksprøve med suksess. Takket være studiepermisjon kunne han studere der også i vintersemester 1941/1942.
I 1946/1947 kom han tilbake til Akademiet ved Schillerplatz i Wien som student ved mesterskolen for billedhuggerkunst hos Josef Müllner. I 1948 kunne han slå seg ned hos sin mor og sine to søstre i Heiligenblut ved Grossglockner. Etter studietiden i Wien bodde han i Heiligenblut fra juni 1947 til høst 1955 og fra 1948 begynte han å arbeide som frittstående kunstner. Etter noen år med pendling mellom Heiligenblut og Oberdrauburg slo han seg endelig ned i Oberdrauburg og bodde der i det gamle familiehuset Stainernhaus ved Postplatz (i dag Torget) til han døde. Den 1. januar 2002 døde Hellmuth Marx i Lienz.
== Hans verk ==
Hellmuth Marx skapte som billedkunstner figurative verk. I hans kunst dominerte menneskekroppen. Først og fremst var han billedhugger, men i tillegg til denne hovedvirksomheten hadde Hellmuth Marx i løpet av sitt liv også viet seg til andre områder innenfor bildende kunst. En del av billedhuggerutdannelsen var akttegning og maleri som han til tider drev med og supplerte med fotografi. Fotonegativene, bl.a. portrettbildene, er gått tapt.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Heidi Brunnbauer: Hellmuth Marx. Bildhauer in Oberdrauburg, Leben und Werke , ISBN 978-3-902589-51-4, Edition Weinviertel, 2014, s 9
== Eksterne lenker ==
(en) Hellmuth Marx – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Hellmuth Marx (født 17. juni 1915 i Linz i Østerrike, død 1.
| 4,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Laake
|
2023-02-04
|
Petter Laake
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske professorer i statistikk', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Petter Laake (født 1947) er en norsk matematiker og professor emeritus i medisinsk statistikk. Han har arbeidet med forskning innen statistisk teori for utvalgsundersøkelser, multivariable statistiske metoder og modeller for målefeil. Laake har undervist på alle nivåer.
Petter Laake tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1966, og ble cand.real. ved Universitetet i Oslo i 1973. Han ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 1988. Fra 1973 til 1979 var han ansatt ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra 1980 var han ansatt ved Universitetet i Oslo, først ved det samfunnsvitenskapelige fakultet, og ved det medisinske fakultet fra 1988. Fra 1991 til 2017 var han professor i medisinsk statistikk da han ble professor emeritus. Laake har vært professor II ved Høgskolen i Molde siden 2017.
Laake etablerte i 2000 firmaet Statinet AS, der han var daglig leder til 2003. Firmaet er nå en del av Smerud Medical Research.
Petter Laake er bror av avdøde Knut Laake.
|
Petter Laake (født 1947) er en norsk matematiker og professor emeritus i medisinsk statistikk. Han har arbeidet med forskning innen statistisk teori for utvalgsundersøkelser, multivariable statistiske metoder og modeller for målefeil. Laake har undervist på alle nivåer.
Petter Laake tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1966, og ble cand.real. ved Universitetet i Oslo i 1973. Han ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 1988. Fra 1973 til 1979 var han ansatt ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra 1980 var han ansatt ved Universitetet i Oslo, først ved det samfunnsvitenskapelige fakultet, og ved det medisinske fakultet fra 1988. Fra 1991 til 2017 var han professor i medisinsk statistikk da han ble professor emeritus. Laake har vært professor II ved Høgskolen i Molde siden 2017.
Laake etablerte i 2000 firmaet Statinet AS, der han var daglig leder til 2003. Firmaet er nå en del av Smerud Medical Research.
Petter Laake er bror av avdøde Knut Laake.
== Bibliografi ==
Petter Laake, Bjørn Reino Olsen, Haakon Breien Benestad (red): Forskning i medisin og biofag, 1. utgave 2004, 2. utgave 2008. Gyldendal Akademisk.
Petter Laake, Anette Hjartåker, Dag S. Thelle, Marit B. Veierød (red): Epidemiologiske og kliniske forskningmetoder, 1. utgave 2007. Gyldendal Akademisk.
Petter Laake, Haakon Breien Benestad, Bjørn Reino Olsen (eds): Research methodology in the medical and biological sciences, 1st ed. 2008. Academic Press/Elsevier.
Marit B. Veierød, Stian Lydersen, Petter Laake (eds): Medical statistics in clinical and epidemiological research, 1st ed. 2012. Gyldendal Akademisk.
Petter Laake, Haakon Breien Benestad, Bjørn Reino Olsen (eds): Research in medical and biological sciences, 1st ed. 2015. Academic Press/Elsevier.
Morten W. Fagerland. Stian Lydersen, Petter Laake. Statistical Analysis of Contingency Tables, 1st ed 2017. CRC Press.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Publikasjoner Petter Laake i forskningsdokumentasjonssystemet Cristin
Hjemmeside Petter Laake Universitetet i Oslo
Petter Laake, ResearchGate
Petter Laake, Google Scholar
|
Petter Laake (født 1947) er en norsk matematiker og professor emeritus i medisinsk statistikk. Han har arbeidet med forskning innen statistisk teori for utvalgsundersøkelser, multivariable statistiske metoder og modeller for målefeil.
| 4,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suela
|
2023-02-04
|
Suela
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn']
|
Suela er et albansk kvinnenavn.
|
Suela er et albansk kvinnenavn.
== Etymologi ==
Suela har usikker opprinnelse. Det kan være en kortform av spanske Consuela, «trøst».
== Utbredelse ==
Suela er et populært navn på jentebarn i Kosovo, og et vanlig kvinnenavn i Albania, men er lite brukt i andre land.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Suela og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Suela Kacerja (født 1978), albansk-norsk førsteamanuensis
Suela Haxhiraj (født 1982), norsk forsker
Suela Mëhilli (født 1994), albansk alpinist
Suela Mero, albansk-canadisk sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Suela
(en) Think Baby Names: Suela
|
| kjønn = kvinne
| 4,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brystimplantasjon
|
2023-02-04
|
Brystimplantasjon
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirurgiske inngrep']
|
Brystimplantasjon er kosmetisk kirurgi der brystene kan forandres på en rekke forskjellige måter med hjelp av implantater. Brystene kan enten reduseres, forstørres eller løftes opp eller rekonstrueres. Brystenes resultat vil avhenge av form, størrelse og type og mengde hud.
Brystimplantasjon har mange navn og defineres ofte som plastisk kirurgi, plastikkirurgi, silikonpupper, kosmetisk kirurgi og estetisk kirurgi. Plastisk kirurgi kan ved enkelte tilfeller dekkes av det offentlige, dersom pasienten har varige plager og trenger en brystreduksjon eller brystforstørring.
Det finnes ulike typer av silikonpupper og behov, dette kan være brystforstørrelse, brystreduksjon, brystløft og brystrekonstruksjon.
Det er mange begrunnelser for å ta silikonpupper, deriblant hormonelle endringer, svangerskap og amming, vektendring, eller med et ønske om finere, større og jevnere pupper. Brystforstørrelse, brystreduksjon, brystløft og brystrekonstruksjon er blant noen av operasjonene en kan gjennomgå. I tillegg til å operere inn nye implantater, blir det også benyttet avansert estetisk brystkirurgi for å forsterke brystvev, koordinere misdannelser og utskifte gamle implantater .
Plastisk kirurgi er blitt mer teknologisk og moderne. Som følge av kontinuerlig forskning benyttes nå teknikker og metoder mer skånsomt, samt at risikoen for komplikasjoner er redusert. Implantatene er forskjellige fra type til type. De fleste har lang holdbarhet og gjerne noen års kapselgaranti. Det er også mulig å se hvordan resultatet eventuelt vil bli, samt hvordan de ulike alternativene vil se ut på ved bruk av en 3D-simulator .
Noen måneder eller år etter endt operasjon kan det oppstå komplikasjoner, både forventede og mindre forutsett. Kapsel er blant komplikasjonene som oftest forekommer. Kroppen setter i gang immunforsvar og reparasjonsprosessen, der bindevevshinnen blir gradvis tykkere, hva som fører til at brystet vil kjennes hardt og ømt. Det kan også oppstå blødninger for de som velger å legge inn implantatet under muskelen. En infeksjon kan også oppstå ved operasjonsbordet.
|
Brystimplantasjon er kosmetisk kirurgi der brystene kan forandres på en rekke forskjellige måter med hjelp av implantater. Brystene kan enten reduseres, forstørres eller løftes opp eller rekonstrueres. Brystenes resultat vil avhenge av form, størrelse og type og mengde hud.
Brystimplantasjon har mange navn og defineres ofte som plastisk kirurgi, plastikkirurgi, silikonpupper, kosmetisk kirurgi og estetisk kirurgi. Plastisk kirurgi kan ved enkelte tilfeller dekkes av det offentlige, dersom pasienten har varige plager og trenger en brystreduksjon eller brystforstørring.
Det finnes ulike typer av silikonpupper og behov, dette kan være brystforstørrelse, brystreduksjon, brystløft og brystrekonstruksjon.
Det er mange begrunnelser for å ta silikonpupper, deriblant hormonelle endringer, svangerskap og amming, vektendring, eller med et ønske om finere, større og jevnere pupper. Brystforstørrelse, brystreduksjon, brystløft og brystrekonstruksjon er blant noen av operasjonene en kan gjennomgå. I tillegg til å operere inn nye implantater, blir det også benyttet avansert estetisk brystkirurgi for å forsterke brystvev, koordinere misdannelser og utskifte gamle implantater .
Plastisk kirurgi er blitt mer teknologisk og moderne. Som følge av kontinuerlig forskning benyttes nå teknikker og metoder mer skånsomt, samt at risikoen for komplikasjoner er redusert. Implantatene er forskjellige fra type til type. De fleste har lang holdbarhet og gjerne noen års kapselgaranti. Det er også mulig å se hvordan resultatet eventuelt vil bli, samt hvordan de ulike alternativene vil se ut på ved bruk av en 3D-simulator .
Noen måneder eller år etter endt operasjon kan det oppstå komplikasjoner, både forventede og mindre forutsett. Kapsel er blant komplikasjonene som oftest forekommer. Kroppen setter i gang immunforsvar og reparasjonsprosessen, der bindevevshinnen blir gradvis tykkere, hva som fører til at brystet vil kjennes hardt og ømt. Det kan også oppstå blødninger for de som velger å legge inn implantatet under muskelen. En infeksjon kan også oppstå ved operasjonsbordet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Breast implants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Brystimplantasjon er kosmetisk kirurgi der brystene kan forandres på en rekke forskjellige måter med hjelp av implantater. Brystene kan enten reduseres, forstørres eller løftes opp eller rekonstrueres.
| 4,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Maule
|
2023-02-04
|
Graham Maule
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Britiske salmediktere', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske arkitekter']
|
Graham Alexander Maule (født 24. september 1958 i Glasgow, død 29. desember 2019) var en skotsk arkitekt og sangforfatter som sammen med John L. Bell ga ut flere innspillinger av egne sanger.
Han fikk sin utdannelse på Mackintosh School of Architecture, University of Glasgow, 1975-80. Deretter ble han engasjert i ungdomsarbeid i Ruchill Church, Glasgow, 1980-82. Deretter var han et år i Anderston Kelvingrove Church, Glasgow, 1982-83. I 1983 ble han ungdomsarbeider knyttet til Iona Community i Glasgow 1983-86, og i 1986 ble han knyttet til Wild Goose Resource Group, Iona Community, Glasgow. Han fortsatte likevel å arbeide som deltidslærer på Leith School of Art, Edinburgh, fra 1996 og på University of Edinburgh, 2003-04. Han tok mastergrad i skulptur på Edinburgh College of Art og fortsatte der for å ta doktorgrad.Han er representert i Norsk salmebok 2013 med fire salmer, alle skrevet sammen med John L. Bell:
Nr. 104 I et skur ved Betlehem 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 1999
Nr. 214 Han sto opp før dagen demret 1988, oversatt av Sven Aasmundtveit 1999
Nr. 433 Da Herren kom til denne jord 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 2000
Nr. 434 Det er navnet ditt jeg roper 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 1999
|
Graham Alexander Maule (født 24. september 1958 i Glasgow, død 29. desember 2019) var en skotsk arkitekt og sangforfatter som sammen med John L. Bell ga ut flere innspillinger av egne sanger.
Han fikk sin utdannelse på Mackintosh School of Architecture, University of Glasgow, 1975-80. Deretter ble han engasjert i ungdomsarbeid i Ruchill Church, Glasgow, 1980-82. Deretter var han et år i Anderston Kelvingrove Church, Glasgow, 1982-83. I 1983 ble han ungdomsarbeider knyttet til Iona Community i Glasgow 1983-86, og i 1986 ble han knyttet til Wild Goose Resource Group, Iona Community, Glasgow. Han fortsatte likevel å arbeide som deltidslærer på Leith School of Art, Edinburgh, fra 1996 og på University of Edinburgh, 2003-04. Han tok mastergrad i skulptur på Edinburgh College of Art og fortsatte der for å ta doktorgrad.Han er representert i Norsk salmebok 2013 med fire salmer, alle skrevet sammen med John L. Bell:
Nr. 104 I et skur ved Betlehem 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 1999
Nr. 214 Han sto opp før dagen demret 1988, oversatt av Sven Aasmundtveit 1999
Nr. 433 Da Herren kom til denne jord 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 2000
Nr. 434 Det er navnet ditt jeg roper 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 1999
== Referanser ==
|
Graham Alexander Maule (født 24. september 1958 i Glasgow, død 29.
| 4,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edith_McNeill
|
2023-02-04
|
Edith McNeill
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra USA', 'Kategori:Salmediktere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Edith McNeill (født 1920) er en amerikansk salmedikter. Hun har skrevet tekst og melodi til salmen «The steadfast love of the Lord never ceases» som er med i flere salmebøker, blant annet Norsk salmebok 2013.
|
Edith McNeill (født 1920) er en amerikansk salmedikter. Hun har skrevet tekst og melodi til salmen «The steadfast love of the Lord never ceases» som er med i flere salmebøker, blant annet Norsk salmebok 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oppslag i hymnary.org
|
Edith McNeill (født 1920) er en amerikansk salmedikter. Hun har skrevet tekst og melodi til salmen «The steadfast love of the Lord never ceases» som er med i flere salmebøker, blant annet Norsk salmebok 2013.
| 4,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mystery_shopping
|
2023-02-04
|
Mystery shopping
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Detaljhandel', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Forskning']
|
Mystery shopping er et verktøy som brukes eksternt av i markedsundersøkelser av selskaper, organisasjoner eller internt av selskapene selv å måle kvaliteten på tjenesten, eller at selskaper samsvarer med forskrifter, eller for å samle spesifikk informasjon om produkter og tjenester. Mystery shopperens spesifikke identitet og hensikt er generelt ikke kjent ved gjennomføring.
Mystery shopping brukes av bedrifter som ønsker å kontrollere sine tjenester, kvalitet, personell og drift. I hovedsak, er det et kvalitetskontrolltilltak for å forbedre kvaliteten av tjenester på tvers av serviceorienterte bransjer overalt.
|
Mystery shopping er et verktøy som brukes eksternt av i markedsundersøkelser av selskaper, organisasjoner eller internt av selskapene selv å måle kvaliteten på tjenesten, eller at selskaper samsvarer med forskrifter, eller for å samle spesifikk informasjon om produkter og tjenester. Mystery shopperens spesifikke identitet og hensikt er generelt ikke kjent ved gjennomføring.
Mystery shopping brukes av bedrifter som ønsker å kontrollere sine tjenester, kvalitet, personell og drift. I hovedsak, er det et kvalitetskontrolltilltak for å forbedre kvaliteten av tjenester på tvers av serviceorienterte bransjer overalt.
== Fremgangsmåte ==
En Mystery shopper utfører bestemte oppgaver som å kjøpe et produkt, stille spørsmål, registrere klager eller oppfører seg på en bestemt måte, og deretter gi detaljerte rapporter eller tilbakemeldinger om sine erfaringer. For eksempel kan en Mystery shopper besøke en fast food eller gourmetrestaurant for å spise et måltid en dag, eller bli sendt på oppdrag for å observere servicen på en kino eller til en bank. Vedkommende legger merke til spesifikke elementer ved produkter eller tjenester.
Etter utført oppdrag, fylles et spørreskjema ut og gir svar på alle tingene undersøkelsen skal avdekke. Eksempler på dette kan være om servitøren ga god service? Informerte butikkassistenten om spesialtilbudet?
== Etikk ==
Mystery shopping-organisasjonene anbefaler at deres undersøkelser kun bør brukes til insentivprogrammer, og at straff eller oppsigelser er en uhensiktsmessig bruk av data.
|
Mystery shopping er et verktøy som brukes eksternt av i markedsundersøkelser av selskaper, organisasjoner eller internt av selskapene selv å måle kvaliteten på tjenesten, eller at selskaper samsvarer med forskrifter, eller for å samle spesifikk informasjon om produkter og tjenester. Mystery shopperens spesifikke identitet og hensikt er generelt ikke kjent ved gjennomføring.
| 4,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_H._Larsen
|
2023-02-04
|
Leif H. Larsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Pakistan', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune']
|
Leif Holger Larsen (født 27. januar 1954 i Stavanger, død 8. mai 2015 i Pakistan) var en norsk diplomat som fra september 2014 til sin død 8. mai 2015 var Norges ambassadør til Pakistan. Han hadde tidligere jobbet ved Norges ambassader i Saudi-Arabia, Island og NATO i Brussel.
Larsen ble født i Stavanger, og tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen. I 1984 kom han inn på Utenriksdepartementets aspirantkurs.Han var til stede under terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell i Kabul i 2008.Larsen døde i en helikopterstyrt nord i Pakistan.
|
Leif Holger Larsen (født 27. januar 1954 i Stavanger, død 8. mai 2015 i Pakistan) var en norsk diplomat som fra september 2014 til sin død 8. mai 2015 var Norges ambassadør til Pakistan. Han hadde tidligere jobbet ved Norges ambassader i Saudi-Arabia, Island og NATO i Brussel.
Larsen ble født i Stavanger, og tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen. I 1984 kom han inn på Utenriksdepartementets aspirantkurs.Han var til stede under terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell i Kabul i 2008.Larsen døde i en helikopterstyrt nord i Pakistan.
== Referanser ==
|
Leif Holger Larsen (født 27. januar 1954 i Stavanger, død 8.
| 4,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silvio_Meincke
|
2023-02-04
|
Silvio Meincke
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske salmediktere', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn']
|
Silvio Meincke (født 1942) er en brasiliansk luthersk prest, salmedikter og teologiprofessor. Han har skrevet flere salmer, og er blant annet representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
Meincke studerte teologi i São Leopoldo før han ble ordinert til prest i den lutherske kirken i Brasil. Senere ble han professor i systematisk teologi ved Escola Superior de Teologia. Han jobbet der i åtte år, før han begynte som rådgiver for sosiale spørsmål ved Centro Ecumênico de Catequese e Assessorias i São Leopoldo.
Han har fokusert mye på fattigdom i et så rikt land som Brasil, periodevis i oposisjon til militærdiktaturet som var i landet. Dette har kommet til uttrykk blant annet i salmetekster.
Sammen med Astor Dalfert dannet han i 1990 koret Vocal Liberdade, som Meinche skrev flere sanger til. Koret ble invitert til Europa av den lutherske kirken i Tyskland, og gjorde flere konserter i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Han har gitt ut flere bøker, og salmene hans er representert i salmebøker i flere land.
|
Silvio Meincke (født 1942) er en brasiliansk luthersk prest, salmedikter og teologiprofessor. Han har skrevet flere salmer, og er blant annet representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
Meincke studerte teologi i São Leopoldo før han ble ordinert til prest i den lutherske kirken i Brasil. Senere ble han professor i systematisk teologi ved Escola Superior de Teologia. Han jobbet der i åtte år, før han begynte som rådgiver for sosiale spørsmål ved Centro Ecumênico de Catequese e Assessorias i São Leopoldo.
Han har fokusert mye på fattigdom i et så rikt land som Brasil, periodevis i oposisjon til militærdiktaturet som var i landet. Dette har kommet til uttrykk blant annet i salmetekster.
Sammen med Astor Dalfert dannet han i 1990 koret Vocal Liberdade, som Meinche skrev flere sanger til. Koret ble invitert til Europa av den lutherske kirken i Tyskland, og gjorde flere konserter i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Han har gitt ut flere bøker, og salmene hans er representert i salmebøker i flere land.
== Eksterne lenker ==
(portugisisk) Biografi hos den lutherske kirken i Brasil
|
Silvio Meincke (født 1942) er en brasiliansk luthersk prest, salmedikter og teologiprofessor. Han har skrevet flere salmer, og er blant annet representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
| 4,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/National_Naval_Aviation_Museum
|
2023-02-04
|
National Naval Aviation Museum
|
['Kategori:1962 i Florida', 'Kategori:30°N', 'Kategori:87°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Florida', 'Kategori:Escambia County (Florida)', 'Kategori:Luftfartsmuseer', 'Kategori:Militærvesen i Florida', 'Kategori:Museer etablert i 1962', 'Kategori:Museer i Florida', 'Kategori:Sider med kart']
|
National Naval Aviation Museum, tidligere kjent som National Museum of Naval Aviation og Naval Aviation Museum, er et militært luftfartsmuseum for den amerikanske marine, beliggende på Naval Air Station Pensacola i Pensacola i Florida. Museet ble etablert 14. desember 1962 med et område på snaue 8 500 kvadratfot på anlegget som var reist under andre verdenskrig. Museet ble innviet i juni 1963.
|
National Naval Aviation Museum, tidligere kjent som National Museum of Naval Aviation og Naval Aviation Museum, er et militært luftfartsmuseum for den amerikanske marine, beliggende på Naval Air Station Pensacola i Pensacola i Florida. Museet ble etablert 14. desember 1962 med et område på snaue 8 500 kvadratfot på anlegget som var reist under andre verdenskrig. Museet ble innviet i juni 1963.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) National Naval Aviation Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
National Naval Aviation Museum, tidligere kjent som National Museum of Naval Aviation og Naval Aviation Museum, er et militært luftfartsmuseum for den amerikanske marine, beliggende på Naval Air Station Pensacola i Pensacola i Florida. Museet ble etablert 14.
| 4,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1ret_Guhttor
|
2023-02-04
|
Máret Guhttor
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Tana kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Máret Álehtta Guhttor (født 27. januar 1948 i Polmak, som senere ble del av Tana kommune) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997 og satt i Sametingsrådet i den andre perioden.
Máret Guhttor/Janssa Lehttá Máret er utnevnt av Sametinget som representant til styret i FeFo - Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat i perioden 2018-2021. Hun var styreleder i 2018 (fra 19.6.) og i 2020. Hun er også valgt av Tana kommune som medlem i ledelsen for Tanavassdragets fiskeforvaltning/Deanučázádaga guolástanhálddahus i to 4 års perioder (2015-2023)
I Tana var hun på 1970-tallet sentral i arbeidet med å få opprettet en samisk barnehage, samisk skoleklasse og deretter sameskole, - en realitet i 1979. Året etter etablerte Tanabredden sameforening under hennes ledelse fast samisk barnehage. Fra 1979 til 1983 var hun leder i spesialnemnda for skolestyret i Tana. I årene 1980 til 1983 var hun vararepresentant til Finnmark fylkesting for Samefolkets liste.
I studietiden var hun med å danne den første samiske studentforeningen, og var første lederen der fra 1982. Guhttor ble DH-kandidat i økonomi og administrasjon ved Finnmark distriktshøgskole i 1983, og tok senere grunnfag og mellomfag i offentlig rett i 1992 og grunnfag i statsvitenskap i 1996 ved Universitetet i Oslo.
Hun har vært engasjert i arbeidet for å revitalisere duodji, samisk kunthåndverk og husflid. Hun har vært med i Sámi duodjis styre og i Nordisk sameråds duodjiutvalg.
Guhttor har ledet Oslo sameforening i flere perioder. Hun satt i Sametingsrådet i perioden 1993–1997, og var direktør for Samisk høgskole i perioden 1996–1999. Hun satt også i Universitetet i Oslos komite som utarbeidet retningslinjer for tilbakeføring og gjenbegraving av hodeskaller.
Hun var økonomileder fra 1983 til 1987 ved Rådet for videregående utdanning og økonomisjef fra 1987 til 1996 ved Statens institutt for folkehelse (SIFF) i Oslo.I årene fra 1999 til 2012 arbeidet hun som avdelingsdirektør ved samisk avdeling i Kommunaldepartementet.
|
Máret Álehtta Guhttor (født 27. januar 1948 i Polmak, som senere ble del av Tana kommune) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997 og satt i Sametingsrådet i den andre perioden.
Máret Guhttor/Janssa Lehttá Máret er utnevnt av Sametinget som representant til styret i FeFo - Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat i perioden 2018-2021. Hun var styreleder i 2018 (fra 19.6.) og i 2020. Hun er også valgt av Tana kommune som medlem i ledelsen for Tanavassdragets fiskeforvaltning/Deanučázádaga guolástanhálddahus i to 4 års perioder (2015-2023)
I Tana var hun på 1970-tallet sentral i arbeidet med å få opprettet en samisk barnehage, samisk skoleklasse og deretter sameskole, - en realitet i 1979. Året etter etablerte Tanabredden sameforening under hennes ledelse fast samisk barnehage. Fra 1979 til 1983 var hun leder i spesialnemnda for skolestyret i Tana. I årene 1980 til 1983 var hun vararepresentant til Finnmark fylkesting for Samefolkets liste.
I studietiden var hun med å danne den første samiske studentforeningen, og var første lederen der fra 1982. Guhttor ble DH-kandidat i økonomi og administrasjon ved Finnmark distriktshøgskole i 1983, og tok senere grunnfag og mellomfag i offentlig rett i 1992 og grunnfag i statsvitenskap i 1996 ved Universitetet i Oslo.
Hun har vært engasjert i arbeidet for å revitalisere duodji, samisk kunthåndverk og husflid. Hun har vært med i Sámi duodjis styre og i Nordisk sameråds duodjiutvalg.
Guhttor har ledet Oslo sameforening i flere perioder. Hun satt i Sametingsrådet i perioden 1993–1997, og var direktør for Samisk høgskole i perioden 1996–1999. Hun satt også i Universitetet i Oslos komite som utarbeidet retningslinjer for tilbakeføring og gjenbegraving av hodeskaller.
Hun var økonomileder fra 1983 til 1987 ved Rådet for videregående utdanning og økonomisjef fra 1987 til 1996 ved Statens institutt for folkehelse (SIFF) i Oslo.I årene fra 1999 til 2012 arbeidet hun som avdelingsdirektør ved samisk avdeling i Kommunaldepartementet.
== Priser ==
NSR-landsmøtets ærespris (2014)
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Máret Álehtta Guhttor (født 27. januar 1948 i Polmak, som senere ble del av Tana kommune) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997 og satt i Sametingsrådet i den andre perioden.
| 4,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herefoss_bygdekvinnelag
|
2023-02-04
|
Herefoss bygdekvinnelag
|
['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Birkenes' historie", 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Kultur i Birkenes', 'Kategori:Opphør i 1999', 'Kategori:Organisasjoner i Agder', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder']
|
Herefoss bygdekvinnelag ble stiftet 3. mai 1947 i Herefoss i Aust-Agder. Foreningen var et lokallag underlagt Norges bondekvinnelag. Laget het Herefoss bondekvinnelag i perioden 1947–1951.
|
Herefoss bygdekvinnelag ble stiftet 3. mai 1947 i Herefoss i Aust-Agder. Foreningen var et lokallag underlagt Norges bondekvinnelag. Laget het Herefoss bondekvinnelag i perioden 1947–1951.
== Virksomhet ==
Laget utførte forskjellige typer praktisk arbeid, samlet inn penger, samt holdt ulike kurs, som for eksempel kurs i bunadssøm. På lagsmøtene var det andakt, foredrag av medlemmene, husmorråd, spørreklasse samt utfylling av lagsavisen Bygdekvinna.
Laget ble lagt ned i 1999 på grunn av dalene medlemstall. Siste årsmøte var 20. oktober 1999.
== Arkivet ==
Arkivet etter Herefoss bygdekvinnelag befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter møtebøker, journaler, korrespondanse, medlemsliste, regnskap og den håndskrevne lagsavisa Bygdekvinna.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Herefoss bygdekvinnelag på Arkivportalen
|
Herefoss bygdekvinnelag ble stiftet 3. mai 1947 i Herefoss i Aust-Agder.
| 4,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Moldestad
|
2023-02-04
|
Elisabeth Moldestad
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
Elisabeth Moldestad (født i Sandviken, Bergen) er en norsk salmedikter. Moldestad jobber som vernepleier, og har skrevet en salme som er med i Norsk salmebok 2013, dåpssalmen «Et vakkert lite menneske». Salmen ble skrevet til en salmekonkurranse i regi av Nynorsk kultursentrum i 2006, og kom på tredjeplass i konkurransen. Hun vant en julesangkonkurranse i regi av NRK Sogn og Fjordane i 2001.
|
Elisabeth Moldestad (født i Sandviken, Bergen) er en norsk salmedikter. Moldestad jobber som vernepleier, og har skrevet en salme som er med i Norsk salmebok 2013, dåpssalmen «Et vakkert lite menneske». Salmen ble skrevet til en salmekonkurranse i regi av Nynorsk kultursentrum i 2006, og kom på tredjeplass i konkurransen. Hun vant en julesangkonkurranse i regi av NRK Sogn og Fjordane i 2001.
== Referanser ==
|
Elisabeth Moldestad (født i Sandviken, Bergen)Olsvik menighetsblad nr. 1 2014, side 4 er en norsk salmedikter.
| 4,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balli
|
2023-02-04
|
Balli
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn']
|
Balli er et norrønt og gammeldansk mannsnavn som i dag er svært sjeldent. Navnet betyr «farlig, modig» eller «ball».
|
Balli er et norrønt og gammeldansk mannsnavn som i dag er svært sjeldent. Navnet betyr «farlig, modig» eller «ball».
== Etymologi ==
Balli har flere opprinnelser. Det er:
dannet av norrøne ballr, «farlig, modig».
dannet av norrøne bǫllrææ, «ball».
en variant av Baldi, en norrøn kortform av navn på Bald-, som Baldvin. Navneleddet bald har samme betydning som over.BalliR, Ballsi og Balsi er norrøne varianter av navnet. Balle er en gammelsvensk form av navnet.
Andre navn med samme opprinnelse er Balder og Bole.
== Utbredelse ==
Balle er kjent brukt i norske middelalderballader, blant annet i «Balle Buansson».Balli og variantene er i dag svært lite brukt som fornavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Balle og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Balle og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
=== Menn ===
Balli Lelinge, svensk pedagog
Balli Riar, indisk skuespiller
=== Kvinner ===
Balli Kaur Jaswal, singaporsk forfatter
== Annen bruk av navnet ==
Balle Frost, hovedperson i forestillingen Balle Frost og Leketøybanditten
Balle Clorin, rollefigur spilt av Heide Steen jr. i TV-sketsjen Supperådet
Balle Malurt, artistnavnet til gitaristen Bjarte Malum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Balli
(en) Think Baby Names: Balli
|
Balli er et norrønt og gammeldansk mannsnavn som i dag er svært sjeldent. Navnet betyr «farlig, modig» eller «ball».
| 4,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Automolius
|
2023-02-04
|
Automolius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1978', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Automolius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Automolius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, mørkt brunlige skarabider. Kroppen er matt og fint hårete.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Denne gruppen lever i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Automoliini Britton, 1978
Slekten Automolius Britton, 1978
Automolius angustulus (Burmeister, 1855)
Automolius brooksi (Britton, 1957)
Automolius brunneus (Lea, 1917)
Automolius compactus (Blackburn, 1898)
Automolius cooki (MacLeay, 1886)
Automolius depressus (Blanchard, 1850)
Automolius evanescens (Blackburn, 1898)
Automolius fuligineus (Britton, 1957)
Automolius funereus (Blackburn, 1906)
Automolius granulatus (Blackburn, 1888)
Automolius hispidus (MacLeay, 1886)
Automolius humilis (Blanchard, 1850)
Automolius immitis (Blackburn, 1906)
Automolius irrasus (Blackburn, 1906)
Automolius maechidioides (MacLeay, 1886)
Automolius major (Blackburn, 1906)
Automolius nanus (Britton, 1957)
Automolius opaculus (Blackburn, 1906)
Automolius ordinatus (MacLeay, 1886)
Automolius phoxus (Britton, 1957)
Automolius pictus (Blackburn, 1906)
Automolius poverus (Blanchard, 1850)
Automolius propygidialis (Lea, 1917)
Automolius pygmaeus (Burmeister, 1855)
Automolius rotundus (Blackburn, 1906)
Automolius semitifer (Blackburn, 1906)
Automolius sordidus (Britton, 1957)
Automolius sulcatus (Britton, 1957)
Automolius tridentifrons (Lea, 1917)
Automolius valgoides (Blanchard, 1850)
Automolius vulgaris (Britton, 1957)
== Eksterne lenker ==
(en) Automolius i Encyclopedia of Life
(en) Automolius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Automolius hos NCBI
Automolius – detaljert informasjon på Wikispecies
Bildegalleri over australske arter
The Tasmanian Forest Insect Collection - Automolius depressus [1]
|
Automolius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uithoorn
|
2023-02-04
|
Uithoorn
|
['Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Uithoorn er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
|
Uithoorn er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside
|
Uithoorn er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
| 4,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gisela_Morales
|
2023-02-04
|
Gisela Morales
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Guatemala under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Guatemala under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Guatemalanske svømmere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Gisela Morales (født 17. desember 1987) er en guatemalansk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Gisela Morales (født 17. desember 1987) er en guatemalansk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Guatemala under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Gisela Morales – Olympics.com
(en) Gisela Morales – Olympedia
(en) Gisela Morales – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gisela Morales – FINA
|
| fødested = Guatemala
| 4,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rikke_Karlsen
|
2023-02-04
|
Rikke Karlsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunsthåndverkere', 'Kategori:Personer fra Oslo']
|
Rikke Karlsen (født 1968 i Oslo) er en norsk keramiker, bosatt i Lillesand.
Karlsen flyttet til Lillesand våren 2008 og har eget verksted på Justøya i Lillesand kommune. Hun har tidligere bodd en periode på sørlandet, og i denne tiden var hun praktikant hos keramiker Grete H.H. Nash på Frikstad utenfor Kristiansand. I 2002 avsluttet hun utdanningen som lektor i kunst- og håndverk ved Kunsthøgskolen i Oslo, institutt for keramikk. I årene som fulgte deltok Karlsen på en rekke utstillinger i inn- og utland. Etter eksamen i 2002, hadde hun separatutstilling i galleri Norske Grafikere i Oslo. Flere ganger har hun deltatt på Østlandsutstillingen og hun har også deltatt på gruppeutstillinger i Norge, Kina og Tyskland. Karlsen har hatt utstillinger på Galleri Ask i Åsgårdstrand (2008), Galleri Vanntårnet på Nesoddtangen (2008) og Galleri Format i Oslo (2005).I 2003 deltok Rikke Karlsen sammen med 12 andre keramikere på en utstilling på Grønland polititasjon, der cellene og murene var en inspirasjonskilde for kunstnerne. Kunstnerne uttalte til Aftenposten at fengelcellen ga mange assosiasjoner og de ønsket og formidle tanker, drømmer og lengsler til dem som oppholdt seg mellom disse veggene.
I forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, deltok Karlsen på en jubileumsutstilling med tittelen «Med kunsten som stemme» på Lindvedske hus i Arendal Hun sier følgende om sine arbeider til Kulturnett Aust-Agder:
Med små formater, fokus på materialitet, porselenets mulighet for varierende grad av gjennomskinnelighet og høyt detaljeringsnivå, ønsker jeg å fange betrakterens interesse. Insekter som søker instinktivt til lyskilder om kvelden og natten, assosiasjoner til utstillingsmontere i museer og forskningsrelaterte sammenhenger er stemninger som inspirerer meg. Det stille, poetiske, vakre og forgjengelige tiltaler meg. Menneskenes forvaltning av jorden, og vårt forhold til tid skremmer meg.
Rikke Karlsen har vært kurslærer og timelærer på Kunsthøgskolen i Oslo, og hun har mottatt debutantstøtte, etableringsstipend og 2-årig arbeidsstipend fra Norsk kulturråd. Hun er medlem av Norske kunsthåndverkere (NB-Agder) og tilknyttet Agder Kunstsenter.
|
Rikke Karlsen (født 1968 i Oslo) er en norsk keramiker, bosatt i Lillesand.
Karlsen flyttet til Lillesand våren 2008 og har eget verksted på Justøya i Lillesand kommune. Hun har tidligere bodd en periode på sørlandet, og i denne tiden var hun praktikant hos keramiker Grete H.H. Nash på Frikstad utenfor Kristiansand. I 2002 avsluttet hun utdanningen som lektor i kunst- og håndverk ved Kunsthøgskolen i Oslo, institutt for keramikk. I årene som fulgte deltok Karlsen på en rekke utstillinger i inn- og utland. Etter eksamen i 2002, hadde hun separatutstilling i galleri Norske Grafikere i Oslo. Flere ganger har hun deltatt på Østlandsutstillingen og hun har også deltatt på gruppeutstillinger i Norge, Kina og Tyskland. Karlsen har hatt utstillinger på Galleri Ask i Åsgårdstrand (2008), Galleri Vanntårnet på Nesoddtangen (2008) og Galleri Format i Oslo (2005).I 2003 deltok Rikke Karlsen sammen med 12 andre keramikere på en utstilling på Grønland polititasjon, der cellene og murene var en inspirasjonskilde for kunstnerne. Kunstnerne uttalte til Aftenposten at fengelcellen ga mange assosiasjoner og de ønsket og formidle tanker, drømmer og lengsler til dem som oppholdt seg mellom disse veggene.
I forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, deltok Karlsen på en jubileumsutstilling med tittelen «Med kunsten som stemme» på Lindvedske hus i Arendal Hun sier følgende om sine arbeider til Kulturnett Aust-Agder:
Med små formater, fokus på materialitet, porselenets mulighet for varierende grad av gjennomskinnelighet og høyt detaljeringsnivå, ønsker jeg å fange betrakterens interesse. Insekter som søker instinktivt til lyskilder om kvelden og natten, assosiasjoner til utstillingsmontere i museer og forskningsrelaterte sammenhenger er stemninger som inspirerer meg. Det stille, poetiske, vakre og forgjengelige tiltaler meg. Menneskenes forvaltning av jorden, og vårt forhold til tid skremmer meg.
Rikke Karlsen har vært kurslærer og timelærer på Kunsthøgskolen i Oslo, og hun har mottatt debutantstøtte, etableringsstipend og 2-årig arbeidsstipend fra Norsk kulturråd. Hun er medlem av Norske kunsthåndverkere (NB-Agder) og tilknyttet Agder Kunstsenter.
== Referanser ==
|
Rikke Karlsen (født 1968 i Oslo) er en norsk keramiker, bosatt i Lillesand.
| 4,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sherry_Tsai
|
2023-02-04
|
Sherry Tsai
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hongkong under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Hongkong under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Hongkong under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Hongkongkinesiske svømmere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Sherry Tsai (født 4. september 1983) er en hongkongkinesisk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Sherry Tsai (født 4. september 1983) er en hongkongkinesisk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Hongkong under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Sherry Tsai – Olympedia
(en) Sherry Tsai – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Hongkong
| 4,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lukman_Niode
|
2023-02-04
|
Lukman Niode
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Indonesia under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Indonesia', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Indonesiske svømmere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jakarta', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1984']
|
Lukman Niode (født 21. oktober 1963 i Jakarta, død 17. april 2020 samme sted) var en indonesisk svømmer. Han representerte landet sitt i Sommer-OL 1984, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
Lukman døde av COVID-19 på Pelni Hospital i Jakarta i en alder av 56 år.
|
Lukman Niode (født 21. oktober 1963 i Jakarta, død 17. april 2020 samme sted) var en indonesisk svømmer. Han representerte landet sitt i Sommer-OL 1984, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
Lukman døde av COVID-19 på Pelni Hospital i Jakarta i en alder av 56 år.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Indonesia under OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lukman Niode – Olympics.com
(en) Lukman Niode – Olympic.org
(en) Lukman Niode – Olympedia
(en) Lukman Niode – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
Lukman Niode (født 21. oktober 1963 i Jakarta, død 17.
| 4,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gershon_Shefa
|
2023-02-04
|
Gershon Shefa
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Israelske svømmere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Petah Tiqwa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1968']
|
Gershon Shefa (født 18. mai 1943) er en israelsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1968, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Gershon Shefa (født 18. mai 1943) er en israelsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1968, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Israel under OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gershon Shefa – Olympics.com
(en) Gershon Shefa – Olympedia
(en) Gershon Shefa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gershon Shefa – swimrankings.net
(en) Gershon Shefa – TheSports.org
|
Gershon Shefa (født 18. mai 1943) er en israelsk tidligere svømmer.
| 4,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Makoto_Fukui
|
2023-02-04
|
Makoto Fukui
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Dødsfall 18. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Makoto Fukui (født 1940) er en japansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1964, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han har både sølv og bronse fra stafetter under OL.
|
Makoto Fukui (født 1940) er en japansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1964, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han har både sølv og bronse fra stafetter under OL.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Japan under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Makoto Fukui – Olympics.com
(en) Makoto Fukui – Olympedia
(en) Makoto Fukui – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Makoto Fukui – FINA
(en) Makoto Fukui – swimrankings.net
(en) Makoto Fukui – TheSports.org
|
Japan
| 4,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sergej_Asjikhmin
|
2023-02-04
|
Sergej Asjikhmin
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kirgisistan under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Kirgisistan under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Russland under EM i svømmesport 1999', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kirgisiske svømmere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske svømmere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Sergej Asjikhmin (kirgisisk: Сергей Ашихмин) (født 5. juli 1977) er en kirgisisk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1996 i Atlanta, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Sergej Asjikhmin (kirgisisk: Сергей Ашихмин) (født 5. juli 1977) er en kirgisisk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1996 i Atlanta, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Kirgisistan under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Sergej Asjikhmin – Olympedia
(en) Sergej Asjikhmin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Russland
| 4,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selbu
|
2023-02-04
|
Selbu
|
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Selbu', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Selbu (lokal uttale: Sælbu, IPA: [sæɽbʉː]) (sørsamisk: Saalpove) er en kommune i Trøndelag, om lag en times kjøretur sørøst for Trondheim. Kommunen omfatter nedre del av elva Neas dalføre og det meste av Selbusjøen, samt nærliggende skog- og fjellområder. Nabokommunene er Malvik og Stjørdal i nord, Meråker og Tydal i øst, Holtålen og Midtre Gauldal i sør og Melhus og Trondheim i vest.
Kommunens administrative senter ligger i bygda og tettstedet Mebond. Andre bygder i Selbu er Flora, Øverbygda, Vikvarvet, Innbygda, Tømra, Selbustrand, Sjøbygda og Dragsten.
Selbu er kjent for å være opphavssted for strikkemetoden selbustrikk, som er mye brukt spesielt i produksjon av votter. Hovedmotivet i dette mønsteret er Selburosen, et ornament som gjengis i Selbus kommunevåpen.
|
Selbu (lokal uttale: Sælbu, IPA: [sæɽbʉː]) (sørsamisk: Saalpove) er en kommune i Trøndelag, om lag en times kjøretur sørøst for Trondheim. Kommunen omfatter nedre del av elva Neas dalføre og det meste av Selbusjøen, samt nærliggende skog- og fjellområder. Nabokommunene er Malvik og Stjørdal i nord, Meråker og Tydal i øst, Holtålen og Midtre Gauldal i sør og Melhus og Trondheim i vest.
Kommunens administrative senter ligger i bygda og tettstedet Mebond. Andre bygder i Selbu er Flora, Øverbygda, Vikvarvet, Innbygda, Tømra, Selbustrand, Sjøbygda og Dragsten.
Selbu er kjent for å være opphavssted for strikkemetoden selbustrikk, som er mye brukt spesielt i produksjon av votter. Hovedmotivet i dette mønsteret er Selburosen, et ornament som gjengis i Selbus kommunevåpen.
== Geografi ==
Store deler av Selbu består av skog- og fjellterreng. Elva Nea renner gjennom kommunen, nord til Selbusjøen, som ligger ved Mebond og er kommunens største innsjø. Områdene nederst i Neadalen og rundt Selbusjøen er stort sett flate og åpne, og det er her de fleste av kommunens innbyggere er bosatt. I sørvestlige og nordøstlige deler av kommunen er det høyere fjellområder. Selbus høyeste fjell er Fongen (1441,2 moh), som ligger på grensa mot Meråker og Tydal øst i kommunen.
Skog- og fjellområdene øst i kommunen, nord for Neas dalføre, er en del av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, som strekker seg inn i nabokommunene Stjørdal, Meråker og Tydal.
Berggrunnen i Selbu er en del av den kaledonske fjellkjede, og i hovedsak består av fyllitt og grønnskifer.
== Samfunn ==
Selbu kommune består de åtte grendene Mebond, Selbustrand, Innbygda, Øverbygda, Vikvarvet, Flora, Sjøbygda og Draksten. De fleste av kommunens innbyggere bor langs den østre delen av Selbusjøen og i den nederste delen av Neadalen. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Mebond, som har 1 038 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Samferdsel ===
Fylkesvei 705 fra Brekken i Røros til Hell i Stjørdal går gjennom kommunen. Fylkesvei 6712 starter ved Tømra og forbinder Selbu med Hommelvik i Malvik. Grenda Draksten på nordsiden av Selbusjøen har kun veiforbindelse til Trondheim, via fylkesvei 6676.
=== Utdanning ===
Den videregående skolen Selbu videregående skole ligger i kommunen.
I Selbu ligger de tre barneskolene Bell, Selbustrand og ungdomsskolen i Selbu og videregående i Selbu.
=== Politikk ===
Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Selbu kommune
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Selbu er kjent for store kvernsteinsbrudd i fjellet ved Kvernfjellvatn. Disse bruddene var i drift i nærmere 1 500 år fram til 1930-årene. Allerede i vikingtiden foregikk det eksport herfra til hele Norge, Danmark og Sør-Sverige, senere også til Russland.
Selbu er en skogkommune og har Kjeldstad Sag og Trelast som hjørnestensbedrift. Helt siden 1980 har elektronikk vært en viktig del av Selbu sitt næringsliv. ASTI AS Trøndelag Industrielektronikk, et datterselskap i Norbit konsernet, er i dag en av bygdas største arbeidsplasser.
Selbu har også Europas eneste Tv-museum og Radio-museum som ligger i bygda Sjøbygda.
== Historie ==
Selbu kommune ble etablert 1. januar 1838, og inkluderte i utgangspunktet også det som i dag er Tydal kommune. 1. januar 1901 ble den østlige delen av kommunen løsrevet og dannet Tydal. Siden det har ikke kommunegrensene blitt endret.
== Kultur ==
=== Kulturarrangement ===
Sommerfestivalen i Selbu
Selbufestivalen
Gammelelva Bluegrasfestival
=== Idrett og friluftsliv ===
Selbu Idrettslag
Selbu O-Klubb
Selbuskogen skisenter
Selbu Skytterlag
=== Kjente selbygger ===
Berit Aunli, langrennsløper
Sverre Dragsten, jurist og tidligere høyesterettsdommer
Odd Fuglem, langdistanse- og terrengløper med tre NM-gull
Belle Gunness, antatt seriemorder
Knut Erik Jensen, pianist
Jens Johannessen, kunstmaler
Kristen Kvello, skiløper og speaker
Peder Morset, motstandsmann under annen verdenskrig
Reidar Morset, programleder i NRK radio
Tormod Morset, motstandsmann under annen verdenskrig
Grete Ingeborg Nykkelmo, langrennsløper og skiskytter
Hans Olav Sørensen, skihopper blant annet VM-deltaker i Oslo 1966
Oscar Tybring, grunnlegger av Redningsselskapet
Hanne Sandstad, orienteringsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Selbu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Selbu i Store norske leksikon
(no) Selbu - Kommunefakta/Statistisk sentralbyrå
(no) Statistikk Selbu - Statistisk sentralbyrå
(no) Velkommen til Selbu - visitselbu.no
|
Selbu ungdomsskole er en ungdomsskole i Selbu kommune i Trøndelag, skolen ble opprettet i 1968 og ligger like nord for Selbu sentrum.
| 4,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raimundas_Ma%C5%BEuolis
|
2023-02-04
|
Raimundas Mažuolis
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Litauen under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Litauen under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Litauiske svømmere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Raimundas Mažuolis (født 9. mars 1972) er en litauisk tidligere svømmer. Han representerte Litauen under Sommer-OL 1996 i Atlanta, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Raimundas Mažuolis (født 9. mars 1972) er en litauisk tidligere svømmer. Han representerte Litauen under Sommer-OL 1996 i Atlanta, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Litauen under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Raimundas Mažuolis – Olympedia
(en) Raimundas Mažuolis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Litauen
| 4,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Felipe_Mu%C3%B1oz
|
2023-02-04
|
Felipe Muñoz
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Meksikanske svømmere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for Mexico', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Felipe Muñoz (født 3. februar 1951) er en meksikansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1972, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han vant gull på 200 meter bryst fire år tidligere.
|
Felipe Muñoz (født 3. februar 1951) er en meksikansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1972, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han vant gull på 200 meter bryst fire år tidligere.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Mexico under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Felipe Muñoz Kapamas – Olympedia
(en) Felipe Muñoz Kapamas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Felipe Muñoz Kapamas – Swimming Hall of Fame
|
Felipe Muñoz (født 3. februar 1951) er en meksikansk tidligere svømmer.
| 4,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Even_Evensen
|
2023-02-04
|
Even Evensen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske regissører', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01']
|
Even Finstad Evensen (født 29. september 1972) er en norsk journalist, manusforfatter, produsent, regissør og fotograf fra Asker. De senere årene har han også jobbet innen innholdsmarkedsføring, og fordypet seg i digital markedsføring ved bruk av sosiale medier. Etter at selskapet Moonlanding - film and TV ble solgt til utenlandsk foretak, har han nå stiftet Moonlanding AS som fritt og uavhengig selskap innen all mulig innholdsproduksjon, distribusjon og markedsføring, med fokus på bruk av nyskapende teknologi.
I perioden 2015 - 2016 vant Evensen prisen for beste utenlandske dokumentar, under en filmfestival i Milano (Se Norsk dokumentar vant pris), Italia, med filmen "Til Valhall". Samme film ble i en av verdens største dokumentarfilmfestivaler og Oscar-kvalifiserende American Documentary Film Festival, plukket ut til "hedersomtale-prisen" innen "ikke amerikansk feature". Hans film om Liverpool og fotballspilleren John Arne Riise ble også valgt ut til samme festival, året etter, i en internasjonal versjon. I likhet med regi-storheter, som blant annet Oliver Stone, ble Evensen invitert til selveste morgenshowet på NBC (Se innslag her) for å snakke om filmen.
|
Even Finstad Evensen (født 29. september 1972) er en norsk journalist, manusforfatter, produsent, regissør og fotograf fra Asker. De senere årene har han også jobbet innen innholdsmarkedsføring, og fordypet seg i digital markedsføring ved bruk av sosiale medier. Etter at selskapet Moonlanding - film and TV ble solgt til utenlandsk foretak, har han nå stiftet Moonlanding AS som fritt og uavhengig selskap innen all mulig innholdsproduksjon, distribusjon og markedsføring, med fokus på bruk av nyskapende teknologi.
I perioden 2015 - 2016 vant Evensen prisen for beste utenlandske dokumentar, under en filmfestival i Milano (Se Norsk dokumentar vant pris), Italia, med filmen "Til Valhall". Samme film ble i en av verdens største dokumentarfilmfestivaler og Oscar-kvalifiserende American Documentary Film Festival, plukket ut til "hedersomtale-prisen" innen "ikke amerikansk feature". Hans film om Liverpool og fotballspilleren John Arne Riise ble også valgt ut til samme festival, året etter, i en internasjonal versjon. I likhet med regi-storheter, som blant annet Oliver Stone, ble Evensen invitert til selveste morgenshowet på NBC (Se innslag her) for å snakke om filmen.
== STARTET MED RADIO OG NORGES FØRSTE KOMMERSIELLE TV-KANAL ==
Allerede som 12-åring (1984) ledet han et radioprogram på Radio Asker, senere Asker og Bærum lokal-radio og Asker og Bærum lokal-TV. I 1997 fikk han sommerjobb som journalist og fotograf i sportsavdelingen i Asker og Bærums Budstikke og frilans for Osloposten. Etter endt utdannelse innen media og journalistikk i Oslo fikk han i 1998 fast jobb som vaktsjef, reporter og programleder i Asker og Bærum lokal-TV. I denne tiden jobbet han også som «stringer» for TV 2 og TV-Norge nyheter og sport. Rett før Asker og Bærum Lokal-TV gikk på lufta for første, kom det nye lover som gjorde at man kunne reklamere på TV. Dermed ble dette starten på Norges første kommersielle TV-kanal, der Evensen gikk sin skole som ung under ledelse av fritidsklubbleder og redaktør Halvor Borse.
I 2001 hentet TV 2 han til sportsavdelingen i Oslo og samme høst fikk han fast jobb i God kveld, Norge med Dorthe Skappel. I denne tiden gjorde han mange intervjuer og reportasjer med kjente personer, noen av høydepunktene var hjemme hos Gene Simmons i Kiss i Beverly Hills og en times dokumentar og møte med filmstjernen - Arnold Schwarzenegger - vedrørende filmen Terminator 3. I denne tiden laget han også en lengre reportasje med fotball-legenden Pele.
Videre gikk karrieren som skrivende journalist innen krim og kultur i Aller Forlag, og senere TVNorge-nyhetene fra 2006 - 2010. Han var også kommentator for golfsendinger på SportN på Viasats kanaler. Fra 2010 har han jobbet for Monster Entertainment med ulike prosjekter, blant annet Showman, Kompani Karlsen, Ettermiddagen, Fire Stjerners Middag og Sommertid. Han hadde også ideen til pokerprogrammet Norske Ess som var det første norskproduserte programmet på kanalen MAX. I denne tiden har han også jobbet for en rekke andre produksjonsselskaper. Som konsulent for selskapet Seefood var han med på å vinne Gullruten med både Asbjørn Brekke-Show og På tur med Dag Otto.
I mai 2012 stiftet han selskapet Moonlanding LTD - senere Moonlanding - a film and TV company. I mars 2015 startet selskapet med egne produksjoner det han selv er daglig leder, produsent og regissør.
I september 2015 ga Moonlanding ut filmen Venstrebeint - historien om John Arne Riise på kanalen MAX.
I desember 2016 produserte og regisserte han filmen Til Valhall om MMA-fighteren Emil «Valhalla» Meeks vei til UFC. Filmen ble plukket ut som en av de offisielle i Den norske dokumentarfilmfestivalen i 2017, hvor den vant "Heiderleg omtale". Dermed ble den plukket opp av de utenlandske festivalene, hvor den vant beste utenlandske dokumentar i en dokumentarfilmfestivalen i Milano. Av hele 173 filmer fra hele verden vant "Til Valhall" også beste utenlandske "Feature" i USAs største dokumentarfilmfestival AMDOCS i Palm Springs. En engelsk versjon av filmen "Venstrebeint" "engelsk tittel "LEFTY" ble også plukket opp i AMDOCS året etter.
== TILBAKE TIL MOONLANDING ==
Fra 2017 - 2019 har Evensen jobbet med og opp mot utviklere av teknologi, ment til å flette innhold med distribusjon og annonsering. Der har han jobbet sammen med utenlandske utviklere i "leten" etter nye metoder til å distribuere innhold på vegne av brands. I 2019 ble "gamle" Moonlanding AS satt opp igjen, som et komplett innholdssmarkedsføring-selskap som besitter en sterk innholdside, kombinert med teknologi innen distribusjon.
== Eksterne lenker ==
NORSK DOKUMENTARFILM VANT PRIS I MILANO
SHOWREEL https://vimeo.com/247870867
SHOWCASE https://vimeo.com/showcase/moonlandingsite
Intervju Even Evensen NBC the moringshow
Venstrebeint - Historien om John Arne Riise
Gene Simmons intervju
Asbjørn Brekke Show
"TIL VALHALL" Vist på TV3, deretter VG-TV
|
Even Finstad Evensen (født 29. september 1972) er en norsk journalist, manusforfatter, produsent, regissør og fotograf fra Asker.
| 4,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Mikalsen_Trollvik
|
2023-02-04
|
Mary Mikalsen Trollvik
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Kåfjord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Mary Konstanse Mikalsen Trollvik (født 2. februar 1935 i Manndalen i Kåfjord) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
Trollvik har vært gårdbruker, produktkonsulent og husmor, bosatt i Kåfjord. Hun gikk Solhov folkehøgskole i Lyngseidet i 1951 og tok handelsskolen i Tromsø i 1980.
Hun var kommunestyrerepresentant i Kåfjord i to perioder i årene 1972 til 1979, var formannskapsmedlem i 1976–1977 og varaordfører i 1978–1979. Hun representerte Senterpartiet (Sp) og var i fire år på 1970-tallet også landsstyremedlem i Senterkvinnene. Hun satt igjen i kommunestyret fra 1984 til 1987 og fra 1992. Hun var fylkestingsrepresentant for Sp i Troms fra 1980 til 1983.
Fra 1977 til 1983 var hun medlem av Norsk kulturråds underutvalg for samisk kultur og fra 1980 til 1989 av Norsk Sameråd.
Lokalt var hun på 1960- og 1970-tallet stifter, styremedlem og i 13 år leder for Manndalen Husflidslag, og i landsforeningen Sámi Duodji var hun styremedlem fra 1976 til 1982. Hun ledet Nord-Troms Museum fra 1987 og Nord-Troms Historielag fra 1989. Fra 1980 til 1987 var hun medlem av Samekulturutvalget, og fra 1991 styremedlem i Distriktskvinnesenteret i Alta. I Sametinget var hun visepresident og medlem i Sametingsrådet.
|
Mary Konstanse Mikalsen Trollvik (født 2. februar 1935 i Manndalen i Kåfjord) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
Trollvik har vært gårdbruker, produktkonsulent og husmor, bosatt i Kåfjord. Hun gikk Solhov folkehøgskole i Lyngseidet i 1951 og tok handelsskolen i Tromsø i 1980.
Hun var kommunestyrerepresentant i Kåfjord i to perioder i årene 1972 til 1979, var formannskapsmedlem i 1976–1977 og varaordfører i 1978–1979. Hun representerte Senterpartiet (Sp) og var i fire år på 1970-tallet også landsstyremedlem i Senterkvinnene. Hun satt igjen i kommunestyret fra 1984 til 1987 og fra 1992. Hun var fylkestingsrepresentant for Sp i Troms fra 1980 til 1983.
Fra 1977 til 1983 var hun medlem av Norsk kulturråds underutvalg for samisk kultur og fra 1980 til 1989 av Norsk Sameråd.
Lokalt var hun på 1960- og 1970-tallet stifter, styremedlem og i 13 år leder for Manndalen Husflidslag, og i landsforeningen Sámi Duodji var hun styremedlem fra 1976 til 1982. Hun ledet Nord-Troms Museum fra 1987 og Nord-Troms Historielag fra 1989. Fra 1980 til 1987 var hun medlem av Samekulturutvalget, og fra 1991 styremedlem i Distriktskvinnesenteret i Alta. I Sametinget var hun visepresident og medlem i Sametingsrådet.
== Priser ==
Troms fylkes likestillingspris (1989)
Kongens fortjenstmedalje (1997)
Norges Husflidslags æresmedalje i gull (2014)
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
|
Mary Konstanse Mikalsen Trollvik (født 2. februar 1935 i Manndalen i Kåfjord) var representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget i periodene 1989–1993 og 1993–1997.
| 4,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gideon_Motorfabrikk
|
2023-02-04
|
Gideon Motorfabrikk
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske motorfabrikker', 'Kategori:Næringsliv i Molde', 'Kategori:Selskaper etablert i 1907', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1939']
|
Motorfabrikken A/S Gideon (etablert 1907 i Molde) var en norsk motorfabrikk som produserte motorer på lisens fra den danske bilfabrikanten Rud. Kramper & Jørgensen, som var grunnlagt i 1891 i danske Horsens. Firmaet hadde fått bra innpass på det norske motormarkedet med sin «Gideon». Sofus Jørgensen (1869–1956) flyttet med familie til Molde i 1907 og ga navn til Sofus Jørgensens gate. Fabrikken lå på Røysan ved Julsundvegen, helt nede ved fjorden der det var lett å få skipet ut de tunge firetakts glødehode-motorene på 4-5 hk, som blant annet gikk til fiskerflåten. Like ved etablerte man i 1909 filial av Rauma Støperi som lagde motorgods til Gideon.
Ved starten på den første verdenskrig i 1914 hadde man hundre mann i arbeid og filial i Tromsø. Gideon produserte ikke to-taktere, men gjorde fånyttes forsøk på å få til en tre-takter. Konkurs ble åpnet i 1927. I 1931 levertes motor til den nye «Moldefergen» som ble satt inn på ferjesambandet Sølsnes–Åfarnes med plass til omtrent fire biler. På 1930-tallet kom fabrikken i vanskeligheter og Jørgensen forsøkte å få i gang produksjon i Ålesund i stedet, men det lyktes ikke. Fabrikken drev frem til 1939. Etter at Sofus døde i 1956 drev sønnen Aage en lignende fabrikk.
|
Motorfabrikken A/S Gideon (etablert 1907 i Molde) var en norsk motorfabrikk som produserte motorer på lisens fra den danske bilfabrikanten Rud. Kramper & Jørgensen, som var grunnlagt i 1891 i danske Horsens. Firmaet hadde fått bra innpass på det norske motormarkedet med sin «Gideon». Sofus Jørgensen (1869–1956) flyttet med familie til Molde i 1907 og ga navn til Sofus Jørgensens gate. Fabrikken lå på Røysan ved Julsundvegen, helt nede ved fjorden der det var lett å få skipet ut de tunge firetakts glødehode-motorene på 4-5 hk, som blant annet gikk til fiskerflåten. Like ved etablerte man i 1909 filial av Rauma Støperi som lagde motorgods til Gideon.
Ved starten på den første verdenskrig i 1914 hadde man hundre mann i arbeid og filial i Tromsø. Gideon produserte ikke to-taktere, men gjorde fånyttes forsøk på å få til en tre-takter. Konkurs ble åpnet i 1927. I 1931 levertes motor til den nye «Moldefergen» som ble satt inn på ferjesambandet Sølsnes–Åfarnes med plass til omtrent fire biler. På 1930-tallet kom fabrikken i vanskeligheter og Jørgensen forsøkte å få i gang produksjon i Ålesund i stedet, men det lyktes ikke. Fabrikken drev frem til 1939. Etter at Sofus døde i 1956 drev sønnen Aage en lignende fabrikk.
== Referanser ==
|
Motorfabrikken A/S Gideon (etablert 1907 i Molde) var en norsk motorfabrikk som produserte motorer på lisens fra den danske bilfabrikanten Rud. Kramper & Jørgensen, som var grunnlagt i 1891 i danske Horsens.
| 4,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chitra_Bahadur_Gurung
|
2023-02-04
|
Chitra Bahadur Gurung
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nepal under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nepalske svømmere', 'Kategori:Personer fra Katmandu', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Chitra Bahadur Gurung (født 21. mai 1970, død 22. november 2010) er en nepalsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Chitra Bahadur Gurung (født 21. mai 1970, død 22. november 2010) er en nepalsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Nepal under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Chitra Bahadur Gurung – Olympedia
(en) Chitra Bahadur Gurung – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Nepal
| 4,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jul
|
2023-02-04
|
Jul
|
['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Jul', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Jul er i dag en årlig høytid til minne om Jesu fødsel, en av de største høytidene innen kristendommen. Slik var det ikke opprinnelig; jul var et fellesnordisk begrep for den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv. I dag er Norden og England de eneste områdene der det gamle hedenske begrepet for solvervsfesten er bevart. Over store deler av verden er i dag den 25. desember den sentrale datoen i den kristne julefeiringen. I Norge oppfattes imidlertid julaften (kvelden 24. desember) som høydepunktet for julefeiringen.
|
Jul er i dag en årlig høytid til minne om Jesu fødsel, en av de største høytidene innen kristendommen. Slik var det ikke opprinnelig; jul var et fellesnordisk begrep for den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv. I dag er Norden og England de eneste områdene der det gamle hedenske begrepet for solvervsfesten er bevart. Over store deler av verden er i dag den 25. desember den sentrale datoen i den kristne julefeiringen. I Norge oppfattes imidlertid julaften (kvelden 24. desember) som høydepunktet for julefeiringen.
== Advent ==
Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret.
== Historikk ==
Kristi fødselsfest, julen, varer de fleste steder til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har jul tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).Etter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag, og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.I norrøn tid var jul feiringen av midtvinterdagen 12. januar, 21 dager etter vintersolverv. Det er ikke funnet noen etymologisk forklaring på hva ordet betyr, men den eldste formen av ordet er ylir som er et flertallsord, eller dualisform i norrønt. Julemånedene antas å ha strakt seg fra omkring 14. november til cirka 13. januar. Guden Odin hadde tilnavnet Jólnir, og mye tyder på at han var midtpunktet for festlighetene rundt midtvintersfestene. Vi kjenner til blotingen og ofringene til guddommene, og i Norge spesielt til Odin, Tor og Frøy. I Sverige var guden Ull den dominerende. Sigvat skald beskriver sin ferd til Finnskogene og Eidskogtraktene i kvadet Austrfararvisur. Her var det diseblot, det vil si ofringer til fruktbarhetsgudinner.
På dette tidspunktet i norrøn tid gikk man etter måneåret, og ordet måne betyr egentlig måler av tid.
Den kristne feiring av Jesu Fødsel overskygget den hedenske jól. Markeringen av Jesu Kristi fødsel den 25. desember har noen synlige men ikke vesentlige likheter med gammel jul; festmat og navnet jul er de klareste likheter. Når Den ortodokse kirke feirer jul den 7. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalenderen som har hatt flere skuddår enn den gregorianske, og derfor ligger 13 dager bak. Når skuddårsdagen i 2100 blir sløyfet, så vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 8. januar.
Jól eller jólablót, var en opprinnelig norrøn feiring med offer i anledning midtvinterdagen, lagt til 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Dermed ble den kristne høytiden arvtager til det gamle navnet «jul». Gulatingsloven knyttet den hedenske skikken med å «drikke jul» med regelen som sa at «ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred».I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. Engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.
Typiske tradisjoner i julefeiringer over hele verden er kirkegang, levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber, og en rekke ulike tradisjoner som varierer fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen. Kristne tradisjoner som kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften skjer mange steder i Norge, tidvis også av de som ellers ikke praktiserer den kristne tro.
Julenek og øldrikking kan ha førkristent opphav i Norge, mens juletre og julenisse er relativt nye skikker som spredte seg i Norge på slutten av 1800-tallet.
== Etymologi ==
Opphavet til ordet jul er uklart. Det eldste belegget for jul kommer fra et fragment Codex Ambrosianus A av den gotiske kalenderen som ble skrevet en gang på 500- eller 600-tallet. Fragmentet beskriver slutten på oktober og begynnelsen på november. Måneden november er overskrevet med «Naubaimbair: fruma Jiuleis», noe som kan tolkes som «November: første julemåneden», eller «November: Måneden før jul». Omkring 730 e.Kr. skrev den angelsaksiske munken Beda venerabilis at angelsaksernes kalender har måneden «geola» eller «giuli» som motsvarer desember eller desember og januar. Den 25. desember er første dagen i hedningenes nye år og angelsakserne feiret hele natten til «modergudinnenes ære»:
Etter at kristendommen ble innført benyttet germanerne samme begrepet for feiringen av Jesu fødsel som man tidligere hadde anvendt på den hedenske feiringen, slik man også gjorde med navnene på ukedagene. På 1000-tallets England og 1100-tallets Tyskland begynte man dog å kalle den kristne feiringen for «Cristes Mæsse» (Kristi messe), respektive «wîhe nah», Weihnachten eller «vienatt»; og på engelsk «christmas». I England beholdt man dog begrepet «Yule-tide» (juletid), men mer som tilleggsord. Yule kommer fra angelsaksiske ġeól eller ġeóhol og ġeóla eller ġeóli, hvor det førstnevnte indikerer «(12-dagers festen til) jul», senere «Christmastide»; og sistnevnte indikerer «(måneden til) jul», hvorved ǽrra ġeóla viser til perioden for julefesten (desember) og æftera ġeóla viser til perioden etter jul (januar).
Gjennom å sammenligne ulike språk har filologene rekonstruert at det urgermanske ordet var *jehwla eller *jxwla (x uttales her som i tysk «ach»). Ordet ble tidlig lånt inn i finsk hvor uttalene i sammenligning med de germanske språkene ble endret lite i de siste 2 000 årene, juhla betyr på finsk «høytid». Senere har finnene lånt ordet en gang til, joulu med betydningen «jul». Norrøne og i dagens islandske jól, som dansk, svensk og norsk jul som ble feiret i måneden ýlir; og angelsaksiske yule, er antatt å være avledet fra det nevnte urgermanske begrepet. Den etymologiske stamtavlen til ordet har forblitt usikker, skjønt det har vært fremmet tallrike spekulative forsøk på å finne indoeuropeiske slektskap utenfor den germanske språkgruppe. En populær oppfatning er at det kommer fra ordet «hjul», fra det antatte indoeuropeiske opphavsordet *qwelo- (gå rundt), i tolkningen av at året vender, men de fleste språkforskere mener det er ikke relatert og en myte som har oppstått i to uavhengige ords ytre likhet med hverandre.
== Geografiske særtrekk ==
=== I Norge ===
==== Ordet «jul» ====
Selve navnet jul stammer fra norr. uttrykket jól og feiringen ble kalt jólablót, fra den opprinnelige norrøn offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden, som var lagt til 12. januar. Det er imidlertid noe uklart hvorfor julen ble feiret. Det har vært hevdet at julen egentlig var en todelt fest: først til ære for døde forfedre, så en nyttårsfest og start på det nye året. Noen hevder at det var til ære for Sola, slik at den skulle komme tilbake, mens andre hevder at det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy.
==== Innføring av kristen jul ====
Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet som en del av en politisk prosess med å kristne Norge. Derfor ble den kristne høytiden arvtager av det gamle navnet «jul»; dette skjedde i større grad i Norden hvor uttrykk som kristmesse og den hellige natt og lignende er langt sjeldnere enn i land som England og Tyskland – skjønt i nazitiden ble det satt i gang kampanjer for å tale om «jul», men da tvert i mot for å fortrenge det kristne.
Fra norrøne saga fremgår at julen var den viktigste kristne høytiden etter påsken. Lovene fra den viste at juledagen var den viktigste helligdagen. Julen besto ellers av adventstiden og tiden etter juledagen. På juledagen skulle kirkene avholde tre messer på rad (kristmesse) og disse tre gudstjenestene skulle gjenspeile «de tre tidsaldre»: Midnattsmessen var tiden «før loven», den andre messen skulle «synges» da natt møtte dag (og representerte tiden under loven) og dagmessen betegnet nådens tid da «Herrens fødsel drev vantroens tåke bort fra de troendes hjerter og viste de rettferdige de evige lys». Betegnelsen «kristmesse» ble (uten hell) forsøkt overført til hele festperioden. I middelalderen ble det innført hviledager for å markere høytiden. Magnus Lagabøtes bylov bestemte at julefreden skulle vare i tre uker fra 21. desember. Bøter for fiendskap i ord eller gjerning ble fordoblet under julefreden. Rettssaker tok pause i juletiden. Rytmen i samfunnet ble styrt av den kristne julen samtidig som denne ble tilpasset eksisterende tradisjoner for midtvinterfest.
==== Forberedelser ====
Førjulstid er tiden før jul da juleforberedelsene gjøres, som innkjøp av julegaver, pynting, kakebakst og matlaging. Det finnes forskjellige oppfatninger av når førjulstiden begynner. I en rekke land har tidlig julehandel bidratt til at førjulstiden kan oppleves å ha begynt i november, kanskje allerede i oktober. Reklame for juleprodukter og potensielle julegaver og salg av julerelaterte produkter butikkene, som julemat, julemarsipan, juleøl, julepynt med mere, er både årsak og utslag av dette. Enkelte mener at en slik utvidelse av juletiden vanner ut julen og dermed ødelegger det spesielle med julen. Som en motreaksjon til utvidelsen av førjulstiden startet organisasjonen Framtiden i våre hender kampanjen «Gi oss jula tilbake!», som har som formål at førjuletiden skal begynne med adventstiden.
=== Høytidens navn i andre land ===
I storparten av Europa har feiringen et klarere kristent navn enn i Skandinavia: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel. Engelsk har Yuletide som en arkaisk form.
== Tradisjoner ==
Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er kirkegang, levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gaver og almisser, symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber, og en rekke forskjellige tradisjoner som varierer fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen eller helt frem til trettendagen.
Kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften er sentrale elementer, tidvis også blant dem som ellers ikke praktiserer kristen skikk. Julen slik som den markeres i Norge og eller i Norden har hovedsakelig trekk fra den kristne Kristi fødselsfest.
Det hevdes gjerne at den også henter trekk fra den den gamle før-kristne norrøne julen og enkelte trekk fra den jødiske lysfesten hanukká, – i tillegg til romerske saturnaliafesten, men for det meste er særlig det siste (hanukka, saturnalia) vanskelig å belegge daglig med eksempler og kildefaste utviklingslinjer. Mens det er lett å forstå at assosiasjonsmulighetene mellom Kristus verdens lys og romerskikkens ubeseirede sol, er det ikke så liketil å se at de kristne hentet inspirasjon fra romernes festligheter, særlig ikke det utpregede og fremtredende romerske innslag som gambling, stripping og gruppeorgier.
Det er også vanskelig å se de helt store impulser fra hanukka til julefeiringen. Som fest var hanukka aldri spesielt viktig før den i moderne tid ble sett på som en slags «jødisk julefeiring». Det er stort sett i USA at man feirer hanukka.
== Den norrøne førkristne julens opphav ==
=== Praktisk bakgrunn ===
I Nord-Europa, der vinteren kan være streng, er det mengden av vinterfôr som avgjør hvor stor buskapen kan være. På senhøsten er det nødvendig å redusere flokken til et antall som man kan fø over vinteren. Som avslutning på slakteperioden er det naturlig å ha en fest.I Norge, der solen blir borte under horisonten eller bak høye fjell, har det vært en enkel sak å regne ut når solen snur. Allerede i jordbrukssteinalderen kan det ha vært en fest eller en rituell markering på denne tiden. Det germanske ordet jul synes å indikere at det dreier seg om en svært gammel høytid. Det er usikkert hvordan den førkristne julen i Norge ble feiret. Trolig var det en fellesgermansk fest. Forskerne tror at festen begynte 13. januar først med en privat fest hjemme, deretter i fellesskap der ritualer som ofring av dyr (blot) inngikk. Inntak av øl for å blidgjøre gudene og for fred og grøde var et viktig innslag. En teori er at den førkristne julen kan ha vært en form for forfedredyrking der festen ble holdt for de døde som kom tilbake. Skikken med å brenne lyse julenatten og la mat stå fremme kan skrive seg fra dette, noen steder lot man sengene stå ledige for de døde mens de levende sov på gulvet julenatten. En annen teori er at den norske julefeiringen var avslutning på en festperiode som begynte med slakting og brygging. Julefesten kan også ha vært en solfest slik det er kjent fra andre land. Den førkristne julen i Norden kan opprinnelig ha vært feiret midtvintersnatten og de to påfølgende dagene.
=== Midtvinter i åsatroen ===
==== Juleblot ====
I Norden har man drukket jol i lange tider før kristendommen ble introdusert. Feiringene ble lagt til første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dette tilsvarer omtrent den 12. januar.
I norrøn tid samlet man seg til en slik midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. Her skulle man blote for gudene, drikke øl og leve godt. Det er uklart hva som nøyaktig ble feiret under juleblotet. Det kan ha vært et blot for god grøde, for de døde, eller en sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren.
Juletiden var preget av kontrasten mellom fest og uhygge. Mens man drakk jol og koste seg, måtte man samtidig passe seg for de mørke kreftene som var løse. Oskoreia, eller bare Reia, var inntil nyere tid navnet på et skremmende følge av døde, trollpakk og ugjerningsmenn som dro rundt og skremte folk og fe. Det er uklart om denne skikken går tilbake til førkristen tid, eller om det er en omformet eller nyskapt skikk i tidlig kristen tid. I kristen tid var det særlig lussinatta den 13. desember man særlig skulle akte seg slike.
==== Julebukk ====
Geitebukken er et gammelt julesymbol som man i dag finner igjen i skikken med å gå julebukk og å pynte med halmbukker. De ulike skikkene bygger antagelig på dyrkingen av den norrøne guden Tor, dels ved å slakte en geitebukk til jul for å få et godt nytt år, dels ved å spille ulike julespill, eksempelvis hvor alle ble utstyrt med bukkehode og -pels og døde og kom til liv igjen.Julebukken kan opprinnelig ha vært en bukk som ble slaktet til jul for godt år. En annen teori er at julebukken skriver seg fra kirkelige opptog i middelalderen der djevelen ble fremstilt av en person med maske og bukkehorn.
==== Videre utvikling ====
Da Norge ble kristnet ble det lagt vekt på å erobre gamle tradisjoner og gi dem kristent innhold. Julefeiringen holdt fram med det samme navnet, men med delvis nytt innhold. Man avskaffet i stor utstrekning midtvintersblotet, og erstattet den – på ny dato – med feiringen av fødselen til Kvitekrist. Det var imidlertid en overgangsperiode på flere generasjoner da det ble både blotet og feiret Kristmesse den nye dagen, inntil bloting ble forbudt på 1000-tallet.
Hvor man tidligere brygget øl og blotet til de norrøne gudene, ble det nå pålagt å brygge øl og signe det i Jesu og jomfru Marias navn. Julebukken ble endret til en skapning som truet i førjulstiden, og som kunne dukke opp på festen.
Men selv om selve den førkristne julens rituelle kjerne, blotet, er blitt helt borte, har flere av dagens juleskikker utviklingslinjer tilbake til den gamle jola, Blant annet kan det å sette ut grøt til nissen i vår tid ha hatt sin bakgrunn i ofringene til forfedrene i gravhaugen, og holde seg inne med alle vesener som eksisterte.
=== Romerske midtvintersfester ===
Romerne feiret den 17. desember den livlige høytiden saturnalia til ære for Saturn ved å gi hverandre gaver og ved å spise og drikke godt og mye.
Romerne feiret også dies natalis Solis invicti, dagen for fødselen til den uovervinnelige solguden, ved vintersolverv som i den julianske kalenderen falt på den 25. desember. Tidlige kristne sammenlignet gjerne solens gjenfødsel på fødselen til den lysende gudefrelseren Jesus.
Det er imidlertid en misforståelse at datoen for denne romerske festen begrunner den vestkristne feiring den 25. desember. Den kristne datofiksering av Jesu fødsel fant sted på et tidspunkt da høytiden Saturnalia i sin helhet fremdeles ble feiret den 17. desember, skjønt senere justeringer fikk Saturnalia etterfølgende festligheter som strakk frem til 23. desember.
Misforståelsen stammer trolig fra margen til en utgave av en syrisk bibelkommentar skrevet av Dionysius bar-Salibi. På 1100-tallet skrev noen der i margen at kristmessen ble lagt på samme dag som den romerske solfesten Sol Invictus. Så ble det stille i mange hundre år før dette ble snappet opp på 1700- og 1800-tallet av tyskeren Paul Ernst Jablonski (kalvinistisk protestant), og så av den franske jesuittpateren Jean Hardouin. Etterhvert fikk denne oppfatningen festne seg. – Bjørn Are DavidsenFeiringen av Sol Invictus ble ikke lagt til 25. desember før et par hundre år etter Jesus, under keiser Elagabalus (203–222). Det kan nevnes at Elagabalus rett og slett måtte tvinge romere til å delta i disse nymotens feiringene. Han gjorde seg i det hele tatt så umulig at han ble myrdet etter få års styre, som 18-åring. Festen fikk likevel såpass feste at keiser Aurelian (215–275) innførte den i hele riket et par generasjoner senere. Når et så symbolsk festtidspunkt som 25. desember ikke kan spores lenger tilbake i Romerriket, henger det muligens sammen med at vintersolverv som fenomen («solen snur, det går mot lysere tider») ikke er så viktig i middelhavsområdet som kaldere verdensdeler med markant større forskjell på sollysets tidslengde til vinter- og sommerstid. Mens Norge hadde en sterk juletradisjon før kristningen på 1000-tallet, er det vanskelig å spore noe tilsvarende i de strøk der den kristne julefeiringen oppstod.
== Kristmesse ==
Hva man feirer i sammenheng med fødselen til Jesus, og hvilken tid man feirer denne, kan variere mellom kristne tradisjoner.
Plasseringen av Jesu fødsel til julen er en usikker datering ettersom det er få spor i Bibelen som antyder at Jesus ble født midtvinters. I Evangeliet etter Lukas er hyrdene ute på markene om natten og vokter over sauene, noe som tyder på at fødselen fant sted under lammingen om våren. I de første kristne menighetene ble Jesu fødsel ikke feiret; feiringen ble isteden knyttet til den dagen da Jesus sto opp igjen. De første historiske kildene som nevner en feiring av fødselen til Jesus i desember kommer fra midten av 300-tallet. Man kan ha valgt datoen 25. desember ettersom den ligger ni måneder etter Maria Budskapsdag den 25. mars, da Jesus ble unnfanget.Andre tidlige kristne feiret hovedsakelig de tre vise menn som kom med rike gaver til den nyfødte fredsfyrsten. Datoen for dette ble satt til 6. januar. Fødselsfeiringen på juledagen var mindre viktig, og fikk en egen liturgi først på 800-tallet.
I løpet av middelalderen ble fødselsdagen til Jesusbarnet viktigere. De førti dagene fram til juledagen, som begynte med martinsdag (eller mortensmesse), ble en fastetid, mens juletiden i kirkeåret tok til med juledagen og varte i de førti dagene fram til kyndelsmesse. Juleevangeliet fikk nå en sentral rolle. Det ble vanlig å framføre et spill eller framstille det i en julekrybbe, skikker som har holdt seg fram til våre dager. Sanger som gjenfortalte historien eller priset fødselen ble skrevet og framført.
Opp mot vår tid har det utviklet seg en rekke skikker med symbolsk, kristent innhold, med eller uten annet opphav, eksempelvis juletre, adventskalender, adventskrans og adventsstjerne. Tradisjonen med å gå i kirken på julekvelden har holdt seg ved lag, skjønt ikke i samme massive grad før 1900-tallets sekularisering. I 2005 gikk det eksempelvis 591 690, drøyt 1/7 av Den norske kirkes medlemmer, til luthersk gudstjeneste denne dagen i Norge.
=== Norge etter reformasjonen ===
Innholdet i julefeiringen ble ikke endret ved den protestantiske reformasjonen. De folkelige måtene å feire på ble forsøkt endret av de lutherske prestene som var redd for å videreføre hedenske eller katolske skikker. Den katolske kirken hadde videreført den rituelle øldrikkingen men omgjort til en drikk for Jesus og jomfru Maria. Ølbrygging til jul ble i middelalderen påbudt ved lov. I 1735 ble det i Danmark-Norge forbud mot såkalte julestuer – sammenkomster for lek, spising og drikking hjemme.
== Norrønt perspektiv ==
I «Skaldskaparmål», kapittel 55 av Den yngre Edda, er det gitt ulike navn på de norrøne gudene. En av navnene som er gitt er «Julevesen». Et verk av skalden Øyvind Skaldespiller som benyttet begrepet er sitert.I Håkon den godes saga i Heimskringla fortalte Snorre Sturlason om at den hedenske julen ble lagt om:
Han (Håkon) gjorde det til lov og jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte- Før hadde juleholdet tatt til ved hokunatt («hoggenatten»), det var midtvintersnatt (12. januar), og så holdt de jul i tre netter...I samme saga blir jul referert til både som en fest og en tidsperiode:
Lenger ut på vinteren ble det stelt til jul for kongen inne på Mære (Sparbu sør for Steinkjer), men da det lei mot jul, satte de hverandre stevne de åtte høvdingene som stod for blotene i hele Trøndelag.Den eldste skriftlige kilden til den hedenske julefeiringen er «Haraldskvadet» av skalden Torbjørn Hornkløve som antagelig er diktet en gang rundt 900 for kong Harald Hårfagre:
«Ute» menes på havet, og guden «Frøys leik» er kamp. Her snakkes det om «å drikke jul», den hellige drikken øl eller mjød står i fokus under høytiden, og siden ble juleølet et påbud innenfor kirken om at hver mann skulle brygge øl til jul og signe det til de nye kristne gudene. I Gulatingsloven, kapittel 7, ble påbudet formulert slik:
Enda en ølbrygging har vi lovet å gjøre, husbonde og husfrue like mye hver, og signe det julenatten til Kristus og Sankta Maria til takk, til godt år og fred. Men om så ikke er gjort, da skal det bøtes 3 merker for det til biskopen.Påbudet er et interessant eksempel på synkretisme, det vil si religionsblanding, eller muligens akkulturasjon, det vil si kulturtilpasning. Her nevnes de kristne gudene, ølbryggingen som var så viktig i den hedenske religion, og den gamle kultformelen «til godt år og fred» levde videre i den nye tid.Juleblotet besto av et stort, felles måltid som besto av innviet kjøtt fra offerdyrene og hellig drikke i form av signet øl. De gamle nordmenn hadde behov for feit mat og samvær den mørke vintertiden. Grisen var Frøys hellige dyr og grisestek sto på bordet, og fremdeles serveres det svinestek som julemat i store deler av Norden. Denne skikken kan altså ha holdt seg tusen år. Mange juleskikker har blitt forklart med at de døde skulle komme tilbake julenatten. Skikken med at julematen skulle stå på bordet julenatten og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet, ble begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og spise av maten om natten.Rusdrikken øl, ǫl, eller den eldre formen alu, har i den norrøne mytologien et guddommelig opphav. Øl var en hellig drikk som ble traktert ved viktige overgangsritualer som fødsel (barnsøl), død (gravøl), og giftermål (festeøl), og ikke minst i julen (juleøl). Den rituelle øldrikkingen «til godt år og fred» tyder på at det kan ha vært en fruktbarhetsfest. I Håvamål (strofe 137) finnes det en gåtefull formulering til ølets særskilte krefter:
Når du drikker øl,
så søk jordas kraft,
for jorda tar imot ølet...
== Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet ==
De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige, og klær til tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul.
Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste fet mat og drikker juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag.
=== Julekrybben ===
Se hovedartikkel, Julekrybbe
Selv om det er Frans av Assisi som har fått æren for å ha oppfunnet den tredimensjonale betlehemsscene i 1223, viser eldre tegninger og malerier at dette likevel ikke var første gang. Men Frans' krybbespill i Greccio i Italia i 1223 gjorde et særlig inntrykk blant annet ved sin bruk av levende dyr.
Deretter fulgte en tilsynelatende kontinuerlig videreutvikling og videreutbredelse av julekrybben. Men denne ble avbrutt ved reformasjonen for protestantenes del; julekrybben ble da et rent katolsk fenomen, og ble ikke fullt akseptert eller godt kjent i ikkekatolske land som for eksempel Norge før godt ut på 1900-tallet.
Styrket av Tridentinerkonsilet (1545–1563) forsøkte fremfor alt jesuittene å gi de bibelske fortellinger en mer levende form med skuespill og plastiske fremstillinger. Den europavide utbredelse av julekrybben tok ikke til for alvor før fra ca. 1560, det året da jesuittene satte opp sin første julekrybbe i en kirke i Portugal. Julekrybber av den utforming som man er fortrolog med på 2000-tallet så man ikke før i 1562 da en slik ble oppsatt i en jesuitterkirke i Praha. Siden jesuittene var en av den katolske kirkes fremste misjonsordener, spredte skikken seg raskt til andre verdensdeler også. Men også andre katolske ordener, mannlige og kvinnelige, har vært med på utbredelsen av denne juleskikken.
=== Julenissen ===
Se hovedartikkel, Julenissen
Utgangspunktet for «julenissen» er den kristne helgen Nikolaus av Myra, en biskop på sørkysten av det som i dag er Tyrkia. Han var umåtelig populær også lenge etter sin egen tidsepoke, og populariteten bare tiltok ettersom feiringen spredte seg til Sørvest- og Vest-Europa. I lange tider hadde han i de tradisjonelle fremstillinger på seg både bispeskrud og mitra (bispelue), og den moderne nissedrakt, også i Norge, har tradisjonstråder tilbake til denne tremstillingsmåten. Likeså har gavefordelingen til barn bakgrunn i hans helgenbiografi, selv om den moderne julegavetradisjonen sikkert også henter kraft fra den bibelske skildring av vismennene fra østerland som bragte gaver til barnet i Betlehem.
I Frankrike ble den store barnefesten lagt til St. Nikolaus dag, 6. desember, eller Nilsmesse i norsk tradisjon. Til barnefesten var det vanlig å gi små gaver (Nikolaus-gaver) og denne skikken spredte seg til resten av Europa. På 1400-tallet ble Nikolaus selv som kom med gavene hjem til folk.Den norske fjøsnissen, altså den nisse som tilsiktes i julesangen På låven sitter nissen fra 1911, har (med unntak av navnet nisse fra Nils, Nikolaus) hjemlige røtter, men av samme slag som de ånder som går under fellesnavnet larer. Små røde nisser i moderne norsk julefolklore har kanskje norrøn animistisk bakgrunn, mens den store som deler ut gaver er en videreføring av en katolsk helgen. Den norske forestillingen om julenissen skyldes trolig en sammenblanding mellom nissen (tomten) og helgenen St. Nikolaus med det hvite skjegget. Den norske fjøsnissen inngikk i forestillingen om små, sjeldent synlige, vesener på gården med navn som tunkall, haugebonde, fjøskall og gardvord. Det var viktig å holde seg inne med disse underjordiske.Den senere og nå moderne utgave av julenissen, også utenlands, er bygd over disse gamle europeiske tradisjoner og gjenskapt av tegneren Haddon Sundblom på oppdrag for Coca-Cola. De historiske tradisjoner som opprettholder en sentral «pater familias» i julefeiringen forekommer over hele den arktiske Europa. På Nordkalotten er han beskrevet allerede på 1700-tallet, der han spenner åtte bukker for sleden og utstyrt med bjelle, sekk og stav besøker sine barn og barnebarn. På slutten av 1800-tallet kom også skikken med en utkledd gaveutdeler til Norge, men her ble de to nissetradisjonene blandet sammen. Importen av tyske nissemasker til Norge startet i 1890-årene og økte framover mot den første verdenskrig. Salget gikk snart like bra i byene som på landsbygda.Gjennom eksempelvis Walt Disneys barnevennlige filmer har en kombinasjon av nederlandske, engelske og finske tradisjoner smeltet sammen til den «Santa Claus» (og «Saint Nicholas», «Father Christmas», «Kris Kringle», eller kun «Santa») som nå har blitt et internasjonalt symbol for julen. Julenissens viktigste rolle er å dele ut julegaver til snille barn.
=== Juletreet ===
De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra sørvestlige Tyskland og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen Schlettstadt finnes det et dokument fra 1521 om at de måtte sette ut vakter for å passe på trærne i byskogen før jul. Byen Freiburg har et forbud mot å hogge juletrær fra 1554. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper.
Trærne sto til helligtrekongersdagen og da fikk laugsmedlemmenes barn lov til å høste trærne.
I det katolske Mellom-Europa ble det forbudt å ha grankvister og smågran inne fordi prestene mente det var hedensk (første skriftlige kilde til forbudet er fra 1460). Ifølge Ormestad ble juletreet populært i det protestantiske Tyskland blant annet fordi det ble mislikt av den katolske kirke.Men skikkens utbredelse ut over det helt lokale er ut til å ha vært nært knyttet til protestantismens framvekst. Fra Strasbourg finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605 Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra Leipzig i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem.I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. Johann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes i dag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse).
I katolske deler av Tyskland og det øvrige Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, og tanken å dekorere katolske kirker med slike trær var i lange tider omtrent umulig å tenke – det ville ha vært et religiøst forræderi. Men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet. (Denne kirkelige skepsis er forlengst lagt til side.)
På 1600- og 1700-tallet spredde skikken seg fra by til by. Det var hoffene, høyere embetsmenn og andre folk som reiste mye som antagelig spredte skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811. I Norge omtales det første juletreet på 1820-tallet. På 1900-tallet hadde skikken spredt fra til byene til alle deler av landet. I noen menigheter har det lenge vært motstand mot juletre i kirken. Det første vitnesbyrd om et juletre i Christiania er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom på 1820-tallet. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av «en frøken Weinschenck». Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlige i alle hjem med barn.
== Julefeiring ==
Jul blir forberedt og feiret i en periode som er noe ulik på forskjellige steder. Hvilken tidsrom som gjelder har sitt grunnlag i ofte strenge tradisjoner. De fleste land ferier jul rundt den 25. desember, men noen steder er Nilsmesse (eller Nikolasdagen) den 6. desember langt viktigere, andre steder legger man vekt på feiringen av helligtrekongersdag (eller trettendedagen) den 6. januar. Ifølge den julianske kalenderen, som noen ortodokse kirker følger, svarer 25. desember til 7. januar i den gregorianske.
=== Førjulstid ===
Forberedelsene til jul kommer i gang i god tid før selve feiringen. «Julestria» er begrep som viser til grundig husvask og tilberedelse av mat til høytiden, som julebakst og tidlig juleslakting. I moderne tid er matlaging, kakebaking, innkjøp av julegaver og å sende julekort blitt en arbeidskrevende og til tider stressende del av førjulstiden for enkelte.
Tradisjonelt begynner den norske førjulstiden den 1. desember eller første søndagen i advent, men handelsstanden kan begynne med juledekorasjon og sette fram julevarer flere uker i forveien.
I Norge har baking til jul vært en viktig tradisjon og det skulle gjerne være bedre sorter brød enn ellers. Slaktingen skjedde om høsten og fet mat skulle være spesielt til jul, blant annet i form av sylte. Brygging av øl var også en av forberedelsene til jul, i middelalderen var det også påbudt ved lov å brygge øl.
==== Advent ====
Advent (lat. adventus – ankomst) er begynnelsen på kirkeåret og er en forberedelsestid til Jesu ankomst. I utgangspunktet handler dette først og fremst om hans andre komme til jorden, som beskrevet i Markus 13:26. I folkelig tradisjon blir dette naturlig nok først og fremst knyttet til Jesu første ankomst (fødsel). Mens advent begynner den fjerde søndagen før jul i vestlige kirker, varer den i hele førti dager i den ortodokse kirke. I kirker med liturgiske farger er lilla den vanligste fargen, men blått og rosa blir også noe brukt.I de katolske og ortodokse kirkene innebærer adventstiden en fasteperiode som et motsvar til fastetiden før påske. Tiden kan også markeres med å tenne adventslys hjemme og i kirke, både med levende lys i adventskranser og elektrisk lyspynt som adventsstjerner, juletrelys og adventslysestaker. Man utfører mange handlinger som medvirker til å bygge opp en forventning, som julekalender, gradvis lage julekrybbe, eller tenne et nytt adventslys hver søndag.
==== Lucia ====
Luciadagen blir feiret den 13. desember og er i dag særlig viktig i Sverige. Dagen blir markert med luciasang, barn kledd i hvitt, gjerne pyntet med luciakroner eller glitter, og bærer på levende lys og deler ut lussekatter. Dagen har røtter både i den katolske dyrkelsen av den hellige Lucia fra Siracusa på Sicilia, og i norrøn feiring av vintersolvervet. Samtidig er dagen en relativt ny tradisjon; den ble innført på nytt i Sverige på slutten av 1800-tallet og har fra 1950-tallet spredt seg til resten av Skandinavia.
Katolikker innvandret fra katolske land, også dem fra Italia (medregnet både sicilianere og napolitanere hvorfra melodien til Luciasangen kommer), slås med overraskelse over denne nordeuropeiske folklore knyttet til den hellige Lucia. Selv om den katolske helgenberetning gir ryggdekning til utviklingen av slike opptog som de nordiske, kjenner man ikke til noe tilsvarende i deres hjemlige trakter.
==== Lille julaften ====
Dagen før julaften, 23. desember, blir i Norge kalt for lille julaften. Tradisjonelt blir dagen kalt for Tollesmesse eller Sjursmesse og er til ære for den islandske biskop Þórlákr Þórhalsson (1133–1193), som ble kåret til helgen i 1198. På denne dagen blir det gjort rent i huset, byttet sengehalm og la rent sengetøy i sengene. For mange er det tradisjon å pynte juletre på denne dagen og gjøre de siste forberedelsene før selve julaften. De siste årene har det vært den dagen da butikkene har hatt størst omsetning i julehandelen.
=== Julekvelden ===
Julekvelden den 24. desember blir regnet som den første og viktigste dagen i julen i flere land, selv om den kirkelige høytiden og fødselsdagfeiringen for Jesus først skjer den 25. Man mener at dette har sin årsak av at midnattsmessen, som virkeligheten skal være klokken 12 natt til juledagen, ble flyttet fram i tid til ettermiddagen på julekvelden. Julaften er i folkelig bevissthet selve julens høydepunkt i Norden, og i noe mer begrenset grad i Polen, Portugal, Quebec, Russland, visse deler av Tyskland, Sveits og Østerrike, hvor man åpner julegaver om kvelden, og i Italia, hvor de åpner julepresangene om morgenen. I Norge går mange i kirken på denne dagen, og det er ofte vanlig å tenne lykter på gravene til nære slektninger. Klokken 1700 kimer alle kirkeklokkene, og slik ringes julen inn og julehelgen begynner.
Til middag julekvelden spiser man som regel tradisjonell mat, og de fleste har det samme til julemiddag år etter år. I Norge er ribbe og pinnekjøtt de vanligste hovedrettene og med julepølse og medisterkake som de viktigste tilleggsrettene. Det er vanlig å spise til man blir mer enn mett, og det blir senere servert dessert. Risengrynsgrøt eller riskrem med mandel i kan serveres på julaften eller tidligere i førjulstiden.
På kvelden sitter man hjemme sammen med familien og åpner julegaver. Som regel går man rundt juletreet, særlig i husstander med små barn, og synger julesanger før pakkene kan bli åpnet. Mange steder må man vente på julenissen, – som regel en utkledd person fra selskapet, eller en venn av familien fra nabolaget – som kommer innom og begynner gaveutdelingen. Noen steder, som i deler av Tyskland og i Øst-Europa, er det ikke en gammel mann, men kristusbarnet selv som deler ut gaver. Mens hele juletiden er preget av åpenhet og gjestmildhet er selve julaften som regel knyttet utelukkende til familien. Det betraktes som uhøflig å gå på besøk til andre på selve julaften.
I de land som feirer jul hovedsakelig på juledagen er dette den siste store klargjøringsdagen. Om kvelden møtes man til et stort måltid, eller går ut og feirer dagen sammen med andre.
==== Juledagen ====
Juledagen, eller første juledag, er også som regel betraktet som en privat dag for familien, og blir i Norge som regel feiret med juledagsmiddag — et måltid som er noe mindre tradisjonsbundet enn julemiddagen på julekvelden. Mange familier står sent opp og hopper over frokosten og spiser julemiddagen tidlig. Juledagsmiddagen er et utpreget familiemåltid, og det er sjelden man går på besøk i nabolaget på juledagen. Om man bryter denne skikken kan man enkelte steder bli kalt for «juledagspetter» eller med lignende navn.
Mange familier har gjennom tid opprettet egne faste tradisjoner for første juledag om hva som forventes servert og hva man gjør. Således kan nygifte ektepar som feirer jul selvstendig oppleve at den ene parten ikke føler at «det er riktig». Enten er det den ene parten som får prege tradisjonen i den nystartede familien, eller de møtes i et kompromiss og starter således en egen familietradisjon.
==== Andre juledag ====
Andre juledag endres opplevelsen av julen, fra det private og det har tradisjonelt vært dagen for de store nabo-, venne- og familiesammenkomstene i Norge. På bygdene er det ofte offentlig fest om kvelden. I byene er det en stor premieredag for kinofilmer. Mens andre juledag er helligdag i Norge er det en arbeidsdag i mange land, og romjulssalget i butikkene begynner denne dagen.
==== Romjulen ====
Dagene mellom julehelgen og nyttårsaften kalles for romjul (eller sjeldnere romhelg eller mellomjul). Selve ordet «romjul» kommer fra norrønt «rúmheilagr», fra (dagr) halv hellig (dag), altså dagen som man «ikke trenger å holde strengt hellig». Romjul er ikke kjent i andre kristne kulturer enn den nordiske, men har en parallell i hol hammo‘éd i jødedommen. I denne tiden er det vanlig å holde juletrefester og gå julebukk. I noen europeiske land var også stjernespill vanlige. I takt med at mange juleelement er flyttet framover i tid har romjula mistet mye av sin opprinnelige betydning, og mange går på arbeid som vanlig etter at julehelgen slutter.
==== Slutten på julen ====
Når julen slutter varierer i de ulike kulturer. I dag er det ofte nyttårsfeiringen og nyttårsdagen den 1. januar som avslutter julen. Juletrefester ble gjerne holdt fram til helligtrekongersdag. I Skandinavia varer høytiden helt fram til 13. januar eller tyvende dag jul (også kalt for Knuts dag). I deler av Norge blir julefeiringen avsluttet med «kjerringjuldagen» ved kyndelsmesse den 2. februar. Da var mannfolkene reist på fiske, og kvinnfolkene kom sammen og spiste opp det som måtte være igjen av julematen.Fra gammelt av ble det regnet at det var tolv juledager. Helligtrekongersdag (den 6. januar) skulle julen være slutt og juleølet skulle være drukket. Den 6. januar er trettende juledag.
Når den i gammel tid kunne bli kalt «Trettendedagen gamle juledagen», skyldes det kalenderreformen – innføringen av den gregorianske kalender i 1700. Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at gamle 1. juledag falt på den 6. januar.
Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som «gisladag». I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjørkeris. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. På primstaven er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen. Feiekosten var til å feie ut julen og det oppnedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp.
=== Julefarger ===
Noen farger har tradisjonelt blitt brukt i dekorasjoner, symboler og annet i feiringa av jul, både den kristne og verdslige. Kirkeåret er inndelt i forskjellige liturgiske farger ettersom hva som skjer.
Rødt er åndenes og martyrenes farge. Fargen symboliserer ild og blod. Rødt brukt for å symbolisere kjærlighet, men da ikke innen kristendommen.
Grønn blir brukt for å symbolisere liv. I kristen tro symboliserer grønn det evige liv, som Jesus lover de troende. Det er herfra at man har skikken med å ha ett tre inne i stuen. Da bruker man et tre som ikke mister grønnfargen.
Lilla symboliserer at vi venter på at jesus barnet skal bli født. Lilla blir mye brukt i advent for å minne oss om akkurat dette.
== Økonomi ==
Julen er vanligvis den største årlige økonomiske stimulans for mange nasjoner. Salget øker dramatisk i bortimot all handel og detaljsalg. Butikkene selger tradisjonelle og introduserer nye produkter til kundene, som kjøper gaver, dekorasjoner og forbruksartikler. Juleprodukter av alle slag selges alltid i store mengder, som flagg, kurver, engler, glitter og julelys. I 2007 ble det importert over 4 000 tonn julepynt og juletrelys til Norge, nesten en kilo til hver av oss. Siden 1999 har julepyntimporten økt med nesten 70 prosent.Kina er (2012) det landet som eksporterer mest av disse varene til Norge (mer enn 3/4-deler) og til utenverdenen forøvrig. De aller fleste produksjonssteder for julerelaterte varer er i fylket Yiwu (kinesisk: 义乌, pinyin: Yìwū) i provinsen Zhejiang. Faktisk førte den økonomiske krisen i blant annet Europa i 2011–2012 til bekymring for kinesisk juleeksport, ettersom det er flere lokalsamfunn og en betydelig arbeidsstokk i Kina som produserer nesten utelukkende for julen men også Sverige og Danmark eksporterer mye julepynt til Norge.
I USA alene har det blitt beregnet at en fjerdedel av all personlig forbruk skjer i løpet av julehandelen. Tall fra det amerikanske byrået for statistikk og folketelling, Bureau of the Census, har oppgitt tall som forteller at butikksalget steg fra 20,8 milliarder i november 2004 til 31,9 milliarder dollar i desember 2004, en økning på 54 prosent. For en del butikkvarer er økningen enda større, i bokhandelen stiger salget med 100 prosent og til 170 prosent i gullsmedbutikker. I det samme året økte sysselsettingen i butikkene fra 1,6 millioner til 1,8 millioner i de to månedene fram til jul.Til sammenligning er tendensen den samme i Norge. Bokhandlene omsetter for rundt 950 millioner kroner i desember, det vil si 150 prosent av vanlig omsetning. Sportsbutikkene har omsetning for 2,2 milliarder i desember, noe som er rundt 1 milliard, eller over 90 prosent, mer enn gjennomsnittet for tiden fra januar til november.
Salg av gull- og sølvvarer utgjør i Norge rundt 700 millioner kroner i julemåneden. Dette er over tre ganger så mye som gjennomsnittet for årets andre måneder. Elektriske husholdningsapparater, TV, stereo, mobiltelefoner og lignende, omsettes for nesten dobbelt så mye i desember som resten av året. I desember i alene vil salget av slike produkter være på 2,8 milliarder kroner.I desember 2010 avslørte avisen VG at prisene på enkelte elektriske produkter fra de store kjedene faktisk ble satte opp fram mot jul, for noen varer ble prisen nær fordoblet, noe Forbrukerrådet reagerte svært negativt på, og karakteriserte det som «reell utnyttelse av forbrukerne» og «direkte umoralsk».
== Kritikk ==
=== Julefeiring og økonomiske ulikheter ===
Kontrasten mellom julaften for de rike og den samme høytiden for de som har lite er blitt skildret i litterære verk som Karens jul av Amalie Skram. Charles Dickens kritiserte mangelen på omtanke for andre i sin skildring av gnieren Scrooge i Et juleeventyr (A Christmas Carol), utgitt i 1843 og filmatisert en rekke ganger.
Noen har den juletradisjon hvor man forsøker å bøte på forskjellen mellom rik og fattig ved å gi almisser, mat og gaver til trengende, eller økonomiske bidrag til veldedige organisasjoner. Disse organisasjonene har ulike opplegg for julen som felles julesamlinger for enslige, og holde åpne kontakttelefon for dem som har behov for kontakt.
== Sekulær julefeiring ==
Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday».
== Motstand mot julefeiringen ==
Noen tidlige teologer, som Origenes, var imot feiring av alle fødselsdager og spesielt den til Jesus. Origenes anførte at Bibelen ikke omtalte fødselsdagen til en eneste rettvis mann, men kun fødselsdagene til farao og Herodes. På 300-tallet (20-30 år etter julefeiring var innført) ble det klaget over at den kristne julefeiringen hadde utartet til fest og fyll.Etter reformasjonen ble den tradisjonelle feiringen noe steder forbudt av puritanere. I England falt jul i 1642 på en onsdag, en dag for faste, og det ble erklært at fasten skulle overholdes også juledag. Parlamentet fastholdt i 1647 at feiring av jul (samt påske og pinse) skulle erstattes av ydmyk faste. Forbudet ble opphevet i 1660. Oliver Cromwell, den puritanske diktatoren i England, forsøkte i 1652 å forby julefeiring. I Boston i USA ble julefeiring forbudt fra 1659 begrunnet med at julefeiringen i andre land var preget av overtro og vanæret Gud og mennesker. Forbudet ble opprettholdt til 1681, da en ny bølge immigranter fra Europa krevde å få feire jul. Jehovas vitner ser på julen som en hedensk høytid, og fremholder at ingen av de første kristne feiret jul. Jesus ble neppe ble født 25. desember, og vitnene feirer derfor ikke jul.Sovjetunionen utgav fra 1928 skriv som oppfordret til å avskaffe julefeiringen, og i stedet feire den 31. hver måned som en anti-religiøs dag. Julen ble etter Sovjetunionens oppløsning gjeninnført som offisiell høytidsdag i Russland.Saudi-Arabia, Nord-Korea, Tadsjikistan, Somalia, Albania og Kina er blant landene som har forsøkt å forby eller kraftig begrense julefeiringen på 1900- og 2000-tallet.Kristne som feirer jul kritiserer ofte kommersialiseringen og sekulariseringen av høytiden og prøver å legge mer vekt på den egentlige meningen som Jesu fødsel. Derfor har det vært startet aksjoner som å «ta julen tilbake». Både kristne og folk innenfor miljøbevegelsen hevder med stor styrke at verden ikke trenger en kjøpefest. Fremtiden i våre hender og Changemaker introduserte i 1997 kjøpefri dag siste lørdag i november, for slik å markere motstand mot forbruksvekst.De som ikke regner seg som kristne reagerer ofte på den kristne markeringen av julen.Noen feirer jul som markering av den mørkeste tiden av året (ref. Jol) og med fokus på familie og venner uten fokus på kristmesse. Det finnes julekort med «nøytrale» hilsninger som eksempelvis «Happy Holidays» ('gledelig høytid'), eller «Season's Greetings» ('årstidens hilsener'). «God jul» regnes dog av de fleste som en nøytral hilsen. Alternative julesanger finnes blant annet i Hans Rotmos: «Vårres jul».
== Se også ==
Nilsmesse – Gryla – Juleblot
Julebord – julefrokost
Kategori:Julekalendere
Pinganguo
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Berg, Knut Anders; Tessem, Liv Berit og Wiedswang, Kjetil (1993): Julen i norsk og utenlandsk tradisjon, Oslo. ISBN 82-05-21768-8
Bø, Olav (1970): Vår norske jul, Oslo. ISBN 82-521-1076-2
Celander, Hilding (1922): Nordisk jul I. Stockholm (Del II kom aldri ut)
Espeland, Velle (2000): Julenissen og andre nissar. Oslo. ISBN 82-530-2221-2
Feilberg, Henning Fredrik (1904): Jul Bind I og II. København
Forbes, Bruce David (2007): Christmas: a Candid History. Berkley. ISBN 978-0-520-25802-0
Kelly, Joseph F. (2004): The Origins of Christmas. Minnesota. ISBN 0-8146-2984-9
Heland, Birgitta von (1995): Julgranen, faktahäfte från Helsingborgs museum 17
Hodne, Ørnulf (1996): Jul i Norge. Oslo. ISBN 82-02-16295-5
Lebech, Mogens (1966): Julenissen. København
Löfgren, Orvar (1991): «Drømmen om den perfekta julen: Stora julgrälet och andra traditioner». I: Svenska vanor och ovanor, Festskrift til Nils-Arvid Bringéus 29. mars 1991. Også i en bearbeidet engelsk versjon: «The Great Christmas Quarrel and Other Swedish Traditions» i Miller, Daniel (red.) (2001): Unwrapping Christmas. Oxford. ISBN 0-19-828066-1
Ohrvik, Ane (2004): Nisser: fra helgen til sinnatagg, Oslo. ISBN 82-90425-85-6
Piø, Iørn (1989): Historien om julemanden fortalt for børn og voksne, København. ISBN 87-87897-94-6
Piø, Iørn (1989): Den gamle jul, København
Stokker, Kathleen (2000): Keeping Christmas: Yuletide Traditions in Norway and the New Land, St. Paul. ISBN 0-87351-389-4
Weiser-Aall, Lily (1952): «Juletereet i Norge», i NORVEG, Folkelivsgransking 2, s. 21 – 84
Weiser-Aall, Lily (1953): Julehalmen i Norge. Småskrifter fra Norsk etnologisk gransking. Oslo
Weiser-Aall, Lily (1954): Julenissen og julegeita i Norge. Småskrifter fra Norsk etnologisk gransking. Oslo 1954
== Eksterne lenker ==
(en) Christmas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Christmas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Litt om norske juletradisjoner
Mer om gamle juleskikker i Norge
Juletradisjoner – en målestokk for velferd, Forskning.no 21. desember 2010
Artikkel i Dagbladet om ordet jul
Guide til julen for moderne mennesker fra Aktiv i Oslo.no
Tekster, noteark og lydfiler til norske og engelske julesanger
Digitalkopi av Knut Anders Berg, Liv Berit Tessem, Kjetil Wiedswang: Julen i norsk og utenlandsk tradisjon (utgitt av Gyldendal, 1993)
NTNU Universitetsbibliotekets nettutstilling om merkedager i advents- og juletiden
|
Jul er et sjeldent mannsnavn med blant annet norrøn opprinnelse.
| 4,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Richardson
|
2023-02-04
|
Frank Richardson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nicaragua under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nicaraguanske svømmere', 'Kategori:Personer fra Managua', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Frank Richardson (født 21. april 1962) er en nicaraguansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1976, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien som 14-åring.
|
Frank Richardson (født 21. april 1962) er en nicaraguansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1976, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien som 14-åring.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Nicaragua under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Richardson – Olympics.com
(en) Frank Richardson – Olympic.org
(en) Frank Richardson – Olympedia
(en) Frank Richardson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Nicaragua
| 4,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xenia_Peni
|
2023-02-04
|
Xenia Peni
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Papuanske svømmere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Xenia Peni (født 28. april 1983) er en papuansk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2000 i Sydney, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Xenia Peni (født 28. april 1983) er en papuansk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2000 i Sydney, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Papua Ny-Guinea under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Xenia Peni – Olympedia
(en) Xenia Peni – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Papua Ny-Guinea
| 4,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_Mu%C3%B1oz_Mar%C3%ADn_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Luis Muñoz Marín internasjonale lufthavn
|
['Kategori:18°N', 'Kategori:66°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser i Puerto Rico', 'Kategori:San Juan (Puerto Rico)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Luis Muñoz Marín internasjonale lufthavn (IATA: SJU, ICAO: TJSJ) ble åpnet i 1955 under navnet Isla Verde internasjonale lufthavn (Aeropuerto Internacional de Isla Verde) Lufthavnen ble deretter omdøpt i 1985, da den fikk dagens navn. Lufthavnen dekker hovedstaden San Juan i Puerto Rico, hvor den er eneste internasjonale lufthavn.
Lufthavnen er oppkalt etter den puortoricanske dikteren, forfatteren og politikeren Luis Muñoz Marín.
|
Luis Muñoz Marín internasjonale lufthavn (IATA: SJU, ICAO: TJSJ) ble åpnet i 1955 under navnet Isla Verde internasjonale lufthavn (Aeropuerto Internacional de Isla Verde) Lufthavnen ble deretter omdøpt i 1985, da den fikk dagens navn. Lufthavnen dekker hovedstaden San Juan i Puerto Rico, hvor den er eneste internasjonale lufthavn.
Lufthavnen er oppkalt etter den puortoricanske dikteren, forfatteren og politikeren Luis Muñoz Marín.
== Flyselskap og destinasjoner ==
Air Antilles Express: Fort-de-France
Air Canada Sesong: Toronto-Pearson
Air Europa: Madrid
Air Sunshine: Saint Thomas, Tortola, Vieques, Virgin Gorda
InterCaribbean Airways: Providenciales, Puerto Plata, Samaná
American Airlines: Caracas, Chicago-O'Hare, Dallas/Fort Worth, Miami, New York-JFK
Avianca: Bogotá
Cape Air: Anguilla, Culebra, Mayagüez, Nevis, St. Croix, Saint Thomas, Tortola, Vieques, Virgin Gorda
Condor: Frankfurt
Copa Airlines: Panama City
Delta Air Lines: Atlanta, New York-JFK Sesong: Detroit, Minneapolis/St. Paul *JetBlue Airways | Boston, Chicago O'Hare, Fort Lauderdale, Hartford, Jacksonville, New York-JFK, Newark, Orlando, Punta Cana, Santiago de los Caballeros, Santo Domingo-Las Américas, St. Croix, Sint Maarten, St. Thomas, Tampa, Washington-National, West Palm Beach
LIAT: Antigua, Dominica-Melville Hall, Sint Maarten, Tortola
Norwegian Air Shuttle: København, London-Gatwick, Oslo, Stockholm-Arlanda
Seaborne Airlines: Dominica-Melville Hall, Fort-de-France, La Romana, Nevis, Pointe-à-Pitre, Punta Cana, Santiago de los Caballeros, Santo Domingo-Las Américas, St. Croix, Saint Kitts, Saint Thomas, Sint Maarten, Tortola, Vieques, Virgin Gorda
Southwest Airlines: Atlanta, Baltimore, Fort Lauderdale, Houston-Hobby, Orlando, Tampa
Spirit Airlines: Fort Lauderdale, Orlando
Sun Country Airlines: Sesong: Minneapolis/Saint Paul
Sunwing Airlines: Sesong: Toronto-Pearson
Tradewind Aviation: Anguilla, Nevis, Saint Barthélemy
United Airlines: Chicago-O'Hare, Cleveland, Houston-Intercontinental, Newark, Washington-Dulles
US Airways: Charlotte, Philadelphia
Vieques Air Link: Vieques
WestJet: Toronto-Pearson
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Luis Muñoz Marín International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lufthavn informasjon
|
San Juan,Puerto Rico
| 4,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julio_Abreu
|
2023-02-04
|
Julio Abreu
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Paraguay under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paraguayanske svømmere', 'Kategori:Personer fra Asunción', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Julio Abreu (født 10. juni 1954, død 21. februar 2022) var en paraguayansk svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1976, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Julio Abreu (født 10. juni 1954, død 21. februar 2022) var en paraguayansk svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1976, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Paraguay under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Julio Abreu – Olympedia
(en) Julio Abreu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
Julio Abreu (født 10. juni 1954, død 21.
| 4,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bartosz_Kizierowski
|
2023-02-04
|
Bartosz Kizierowski
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Polen under VM i svømmesport 2005', 'Kategori:Deltakere for Polen under VM i svømmesport 2007', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske svømmere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Bartosz Kizierowski (født 20. februar 1977) er en polsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under fire OL, og var blant annet flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien til Sommer-OL 2004.
|
Bartosz Kizierowski (født 20. februar 1977) er en polsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under fire OL, og var blant annet flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien til Sommer-OL 2004.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Polen under OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bartosz Kizierowski – Olympedia
(en) Bartosz Kizierowski – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Bartosz Kizierowski – Polens olympiske komité
(en) Bartosz Kizierowski – swimrankings.net
|
Bartosz Kizierowski (født 20. februar 1977) er en polsk tidligere svømmer.
| 4,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rafa%C5%82_Szuka%C5%82a
|
2023-02-04
|
Rafał Szukała
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Polske svømmere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Rafał Marek Szukała (født 9. april 1971) er en polsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1992 i London, der han tok sølv på 100 meter butterfly.
|
Rafał Marek Szukała (født 9. april 1971) er en polsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1992 i London, der han tok sølv på 100 meter butterfly.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Polen under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Rafał Szukała – Olympedia
(en) Rafał Szukała – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Rafał Szukała – Polens olympiske komité
|
Rafał Marek Szukała (født 9. april 1971) er en polsk tidligere svømmer.
| 4,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Finland_2014
|
2023-02-04
|
Europaparlamentsvalget i Finland 2014
|
['Kategori:2014 i Finland', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2014', 'Kategori:Valg i Finland']
|
Europaparlamentsvalget i Finland 2014 ble avholdt i hele Finland søndag 25. mai 2014. De stemmeberettigede hadde anledning til å forhåndsstemme fra 14. til 20. mai. Det var en samlet valgdeltagelse på 41 %.Det ble valgt 13 representanter til Europaparlamentet for perioden 2014–2019.
|
Europaparlamentsvalget i Finland 2014 ble avholdt i hele Finland søndag 25. mai 2014. De stemmeberettigede hadde anledning til å forhåndsstemme fra 14. til 20. mai. Det var en samlet valgdeltagelse på 41 %.Det ble valgt 13 representanter til Europaparlamentet for perioden 2014–2019.
== Valgresultat ==
Endelig resultat fra den finske valgmyndigheten:
== Valgte representanter ==
Hver velger kan gi én personstemme. Kandidatkåringen for det enkelte parti tok utgangspunkt i avgitte personstemmer:
SamlingspartietAlexander Stubb (148 190)
Sirpa Pietikäinen (49 842)
Henna Virkkunen (43 829)CenternOlli Rehn (70 398)
Paavo Väyrynen (69 360)
Anneli Jäätteenmäki (59 538)SannfinneneJussi Halla-aho (80 772)
Sampo Terho (33 833)SocialdemokraternaLiisa Jaakonsaari (44 061)
Miapetra Kumpula-Natri (40 734)Gröna förbundetHeidi Hautala (31 725)VänsterförbundetMerja Kyllönen (58 611)Svenska folkpartietNils Torvalds (29 355)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) European Parliament election, 2014 (Finland) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Europaparlamentsvalget i Finland 2014 ble avholdt i hele Finland søndag 25. mai 2014.
| 4,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Metallic_Silhouette_Shooting_Union
|
2023-02-04
|
International Metallic Silhouette Shooting Union
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1992', 'Kategori:Skytesport', 'Kategori:Skytterorganisasjoner']
|
International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU) er den internasjonale organisasjonen for metallsilhuettskyting, og ble etablert i 1992 som en respons på at konkurransereglene hadde begynt å bli forskjellige rundt om i verden. Den europeiske underorganisasjonen heter Association Européenne de Tir sur Silhouettes Métalliques (AETSM).
|
International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU) er den internasjonale organisasjonen for metallsilhuettskyting, og ble etablert i 1992 som en respons på at konkurransereglene hadde begynt å bli forskjellige rundt om i verden. Den europeiske underorganisasjonen heter Association Européenne de Tir sur Silhouettes Métalliques (AETSM).
== Medlemsorganisasjoner ==
Per 2020 består IMSSU av 26 regioner.
== Se også ==
International Handgun Metallic Silhouette Association
== Referanser ==
|
}}
| 4,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Batchprosessering
|
2023-02-04
|
Batchprosessering
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Operativsystemer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05']
|
Batchprosessering er utførelsen av en serie av dataprogrammer («oppgaver») på en datamaskin uten manuell intervensjon. Oppgavene settes opp slik at de kan fullføres uten menneskelig interaksjon. Alle innmatingsparametere er forutdefinerte i et eller flere skript, argumenter på kommandolinjen, kontrollfiler eller et job control language. Dette står i kontrast til interaktive programmer hvor brukeren blir bedt om å tilføre slik innmatning. Et program bruker et sett med datafiler som innmatning, prosesserer dataene og produserer et sett med datafiler som utmatning.
|
Batchprosessering er utførelsen av en serie av dataprogrammer («oppgaver») på en datamaskin uten manuell intervensjon. Oppgavene settes opp slik at de kan fullføres uten menneskelig interaksjon. Alle innmatingsparametere er forutdefinerte i et eller flere skript, argumenter på kommandolinjen, kontrollfiler eller et job control language. Dette står i kontrast til interaktive programmer hvor brukeren blir bedt om å tilføre slik innmatning. Et program bruker et sett med datafiler som innmatning, prosesserer dataene og produserer et sett med datafiler som utmatning.
|
Batchprosessering er utførelsen av en serie av dataprogrammer («oppgaver») på en datamaskin uten manuell intervensjon. Oppgavene settes opp slik at de kan fullføres uten menneskelig interaksjon.
| 4,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_E._Rohlsen_lufthavn
|
2023-02-04
|
Henry E. Rohlsen lufthavn
|
['Kategori:17°N', 'Kategori:64°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser på De amerikanske Jomfruøyer', 'Kategori:Sider med kart']
|
Henry E. Rohlsen lufthavn (IATA: STX, ICAO: TISX) er en sivil amerikansk lufthavn som ligger ca. ti km sørvest for Christiansted på øya St. Croix i De amerikanske Jomfruøyer.
Lufthavnen er oppkalt etter Henry E. Rohlsen, som ble født på St. Croix, og som er hedret for sin innsats i andre verdenskrig. Han tjenestegjorde i en gruppe fargede jagerpiloter i 332nd Fighter Group i United States Army Air Force (USAAF). Tidligere navn på lufthavnen var Alexander Hamilton International Airport.
Lufthavnen er en liten lufthavn med internasjonal trafikk som opererer i Karibia og har kapasitet til å håndtere fly opp til Boeing 747-størrelse.
Fra 6. november 2015 etablerte Norwegian Air Shuttle flyforbindelse mellom lufthavnen og Københavns lufthavn.
|
Henry E. Rohlsen lufthavn (IATA: STX, ICAO: TISX) er en sivil amerikansk lufthavn som ligger ca. ti km sørvest for Christiansted på øya St. Croix i De amerikanske Jomfruøyer.
Lufthavnen er oppkalt etter Henry E. Rohlsen, som ble født på St. Croix, og som er hedret for sin innsats i andre verdenskrig. Han tjenestegjorde i en gruppe fargede jagerpiloter i 332nd Fighter Group i United States Army Air Force (USAAF). Tidligere navn på lufthavnen var Alexander Hamilton International Airport.
Lufthavnen er en liten lufthavn med internasjonal trafikk som opererer i Karibia og har kapasitet til å håndtere fly opp til Boeing 747-størrelse.
Fra 6. november 2015 etablerte Norwegian Air Shuttle flyforbindelse mellom lufthavnen og Københavns lufthavn.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Henry E. Rohlsen Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lufthavninformasjon STX
|
Henry E. Rohlsen lufthavn (IATA: STX, ICAO: TISX) er en sivil amerikansk lufthavn som ligger ca.
| 4,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sekund%C3%A6rminne
|
2023-02-04
|
Sekundærminne
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09']
|
Sekundærminne eller sekundært minne er et ikke-flyktig minne som ikke taper lagrede data når strømmen er slått av, og som ikke blir aksessert direkte av mikroprosessoren. I noen eksterne RAM-brikker, som f.eks. flashminne, kan data bli slettet eller endret direkte.
Sekundært minne brukes til å lagre store datamengder til en lavere kostnad (ved innkjøp av maskinvare, for eksempel i kroner per gigabyte) enn hovedminnet.
|
Sekundærminne eller sekundært minne er et ikke-flyktig minne som ikke taper lagrede data når strømmen er slått av, og som ikke blir aksessert direkte av mikroprosessoren. I noen eksterne RAM-brikker, som f.eks. flashminne, kan data bli slettet eller endret direkte.
Sekundært minne brukes til å lagre store datamengder til en lavere kostnad (ved innkjøp av maskinvare, for eksempel i kroner per gigabyte) enn hovedminnet.
|
Sekundærminne eller sekundært minne er et ikke-flyktig minne som ikke taper lagrede data når strømmen er slått av, og som ikke blir aksessert direkte av mikroprosessoren. I noen eksterne RAM-brikker, som f.
| 4,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skandinaviske_elitekvinner_i_tidlig_middelalder
|
2023-02-04
|
Skandinaviske elitekvinner i tidlig middelalder
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Middelalderen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skandinavia']
|
Skandinaviske elitekvinner i tidlig middelalder fikk politisk innflytelse ved hjelp av: sin høyættede slekt, giftemål eller frilleforhold. Snorre Sturlason i Heimskringla henviser til flere kvinneskjebner som viser mulighetene kvinner hadde i det mannsdominerte Skandinavia i tidlig middelalder.
Politisk delaktige kvinner var de som hadde høyt ansette mannlige støttespillere. De aller mest selvstendige var enker. Kvinner balanserte offentlige relasjoner gjennom egne private forhold. Generelt taler ikke kvinner, de omtales.
|
Skandinaviske elitekvinner i tidlig middelalder fikk politisk innflytelse ved hjelp av: sin høyættede slekt, giftemål eller frilleforhold. Snorre Sturlason i Heimskringla henviser til flere kvinneskjebner som viser mulighetene kvinner hadde i det mannsdominerte Skandinavia i tidlig middelalder.
Politisk delaktige kvinner var de som hadde høyt ansette mannlige støttespillere. De aller mest selvstendige var enker. Kvinner balanserte offentlige relasjoner gjennom egne private forhold. Generelt taler ikke kvinner, de omtales.
== Ytrende kvinner ==
Karls kone var en av få kvinner som Snorre siterer. Hennes mann var dansk bonde som fikk i takkegave av Svein Estridsson «stormanns» status og gård for hjelpen etter Nisså-slaget. Konen ble straffet av kongen for å ytre seg stygt om ham. Hun sa til Vandråd (danskekongens dekknavn) om den stakkarslig danske kongen som tapte slaget. Spenning mellom kongen og kvinnen gjorde at bonden måtte velge mellom sin gamle kone og nytt liv med høyere posisjon. Karl valgte å forlate konen.
Ragnhild som var datter til kong Magnus den gode forhandlet selv med Håkon Ivarsson om inngåelse av ekteskap. Hun nektet å forlove seg med en mann som «ikke var fyrstelig» selv om han var fysisk flink og attraktiv ifølge henne. Hun fikk lov av Harald Hardråde på egen hånd å forhandle og avgjøre sin sivilstatus.
== Eggende kvinner ==
Bergljot Håkonsdatter var en politisk aktiv enke etter den avdøde lendmannen Einar Tambarskjelve fra Trøndelag. Hun egget trøndere til å hevne Harald Hardråde etter at hans menn drepte hennes mann og sønn. Trolig fordi hennes far var død på denne tiden, tok hun selv initiativ til å egge mannens sine venner til å forhandle med kongen. Bergljots sak ble tatt på alvor av både trønderne og kongen.
== Tause, men sterke sagakvinner ==
En av de få kvinnene som fikk god omtale fra Snorre Sturlason er dronning Ellisiv/Elisabeth av Kyiv. Hun er den Harald Hardråde ønsket til sin kone og den siste han så før sitt fall i England. Hun deltok ikke direkte i kongens politikk, men hennes far Jaroslav I av Kyiv og bestefar Olav Svenske støttet kongen i starten av regjeringstiden. Ellers forble hun lojal til sin mann når mannen hennes kom i strid mot gamle alliansepartnere.
Frillen til Harald Hardråde som hett Tora Torbergsdatter har heller ikke utalt seg i sagaen, men hun nevnes ved flere anledninger. Først var hennes slekt støttespillere under Hardrådes etablering i Norge, så har hun født ham to konger: Olav Kyrre og Magnus Haraldsson.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bandlien, Bjørn: Å finne den rette: Kjærlighet, individ og samfunn i norrøn middelalder, Oslo: Den Norske Historiske Forening, 2001 ISBN 978-82-91-22202-8
Aasen, Elisabeth: Driftige damer, Lœrde og ledende kvinner gjennom tidene, Oslo: Pax Forlag, 2009, s. 40-47. ISBN 9788253030173
Sigurdsson, Jon Vidar: Den vennlige vikingen: Vennskapets makt i Norge og på Island, Oslo: Pax Forlag A/S, 2010, s. 128-134. ISBN 9788253033594
Sturlason, Snorre: Heimskringla: Norske Kongesagaer, Del 3. Oversatt av Kjell Arild Pollestad. Gyldendal, 2012 ISBN 978-82-05-42452-4
Bagge, Sverre: Mennesket i middelalderens Norge: Tanker, tro og holdninger 1000-1300, Oslo: Aschehoug, 1998, s. 123-130, 205-214. ISBN 9788203232824
== Eksterne lenker ==
http://www.wastekeep.org/documents/Viking%20Heritage%20Magazine/2004%20-%2002%20Magazine.pdf Arkivert 18. mai 2015 hos Wayback Machine.
|
Skandinaviske elitekvinner i tidlig middelalder fikk politisk innflytelse ved hjelp av: sin høyættede slekt, giftemål eller frilleforhold. Snorre Sturlason i HeimskringlaSnorre, Heimskringla, del 3, s.
| 4,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quintus_Caecilius_Metellus_Numidicus
|
2023-02-04
|
Quintus Caecilius Metellus Numidicus
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 91 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler i 152 f.Kr.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Romerske generaler', 'Kategori:Romerske konsuler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Quintus Caecilius Metellus, senere med tilnavnet Numidicus (død 91 f.Kr.) var en romersk politiker som var konsul i 109 f.Kr. og censor i 102 f.Kr., og som var beskytter («patronus») for Gaius Marius. Han var far til Quintus Caecilius Metellus Pius.
Han tilhørte partiet optimatene og ble med deres hjelp konsul i 109 f.Kr. Etter endt konsulembete fikk han kommandoen over de romerske styrkene i Jugurthakrigen, hvor han hadde Gaius Marius med som legat. Det kom imidlertid til brudd mellom dem, og Marius dro tilbake til Roma for å la seg velge til konsul. Uten Marius' hjelp vant Metellus slaget ved Muthul og dro deretter til Roma, hvor han feiret triumf for seieren og ble tildelt æresnavnet Numidicus (etter sin krigføring i Numidia). Krigen var imidlertid ikke endelig vunnet før Marius og Lucius Cornelius Sulla noen år senere ( i 105 f.Kr.) fanget den numidiske kong Jugurtha.
Som censor prøvde han uten hell å få Lucius Appulejus Saturninus utelukket fra senatet. Det førte til at Saturninus i egenskap av folketribun fikk sendt Metellus i eksil ettersom han nektet å sverge en ed som ga Marius' veteraner land. Metellus døde i eksil.
|
Quintus Caecilius Metellus, senere med tilnavnet Numidicus (død 91 f.Kr.) var en romersk politiker som var konsul i 109 f.Kr. og censor i 102 f.Kr., og som var beskytter («patronus») for Gaius Marius. Han var far til Quintus Caecilius Metellus Pius.
Han tilhørte partiet optimatene og ble med deres hjelp konsul i 109 f.Kr. Etter endt konsulembete fikk han kommandoen over de romerske styrkene i Jugurthakrigen, hvor han hadde Gaius Marius med som legat. Det kom imidlertid til brudd mellom dem, og Marius dro tilbake til Roma for å la seg velge til konsul. Uten Marius' hjelp vant Metellus slaget ved Muthul og dro deretter til Roma, hvor han feiret triumf for seieren og ble tildelt æresnavnet Numidicus (etter sin krigføring i Numidia). Krigen var imidlertid ikke endelig vunnet før Marius og Lucius Cornelius Sulla noen år senere ( i 105 f.Kr.) fanget den numidiske kong Jugurtha.
Som censor prøvde han uten hell å få Lucius Appulejus Saturninus utelukket fra senatet. Det førte til at Saturninus i egenskap av folketribun fikk sendt Metellus i eksil ettersom han nektet å sverge en ed som ga Marius' veteraner land. Metellus døde i eksil.
== Referanser ==
== Kilder ==
Sallust (1923): Jugurtha, Samlaget, kap. 43-88
== Eksterne lenker ==
Metellus, Encyclopædia Britannica
|
Quintus Caecilius Metellus, senere med tilnavnet Numidicus (død 91 f.Kr.
| 4,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_vilda_torget
|
2023-02-04
|
Det vilda torget
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1983', 'Kategori:Svenske dikt']
|
Det vilda torget er en diktsamling fra 1983 av svenske Tomas Tranströmer.
Diktet «Svarta vykort» har samlingens mest kjente sitat «Mitt i livet händer det att döden kommer och tar mått på människan. Det besöket glöms och livet fortsätter. Men kostymen sys i det tysta».
|
Det vilda torget er en diktsamling fra 1983 av svenske Tomas Tranströmer.
Diktet «Svarta vykort» har samlingens mest kjente sitat «Mitt i livet händer det att döden kommer och tar mått på människan. Det besöket glöms och livet fortsätter. Men kostymen sys i det tysta».
== Referanser ==
|
Det vilda torget er en diktsamling fra 1983 av svenske Tomas Tranströmer.
| 4,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snorkfr%C3%B8ken
|
2023-02-04
|
Snorkfrøken
|
['Kategori:Animerte figurer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litterære figurer', 'Kategori:Mummitrollet']
|
Snorkfrøken er en av figurene i Tove Janssons ni bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hun finnes riktignok ikke i den første av bøkene, men introduseres i den andre boka, Kometen kommer (1946), sammen med broren, Snorken.Snorkfrøken er «forfengelig og snill», og kan gjenkjennes på den lyse panneluggen og gullringen rundt ankelen. Hun er Mummitrollets første forelskelse, og er «kvintessensen av kvinnelighet. Glad i smykker, opptatt av sitt utseende.»I filmene om Mummitrollet opptrer hun oftere enn hun gjør i bøkene.
|
Snorkfrøken er en av figurene i Tove Janssons ni bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hun finnes riktignok ikke i den første av bøkene, men introduseres i den andre boka, Kometen kommer (1946), sammen med broren, Snorken.Snorkfrøken er «forfengelig og snill», og kan gjenkjennes på den lyse panneluggen og gullringen rundt ankelen. Hun er Mummitrollets første forelskelse, og er «kvintessensen av kvinnelighet. Glad i smykker, opptatt av sitt utseende.»I filmene om Mummitrollet opptrer hun oftere enn hun gjør i bøkene.
== Referanser ==
|
Snorkfrøken er en av figurene i Tove Janssons ni bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hun finnes riktignok ikke i den første av bøkene, men introduseres i den andre boka, Kometen kommer (1946), sammen med broren, Snorken.
| 4,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senter_for_husdyrfors%C3%B8k
|
2023-02-04
|
Senter for husdyrforsøk
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges miljø- og biovitenskapelige universitet']
|
Senter for husdyrforsøk (SHF) er et senter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. SHF ble opprettet i 1994 og skiller seg fra et vanlig institutt ved å ha et styre med ekstern representasjon. Senteret finansieres gjennom en grunnbevilgning fra universitetet, inntekter fra forsøksoppdrag og salg av produkter fra husdyrhold og planteproduksjon.I mai 2015 ble nye forsøks- og undervisningsbygninger på Ås åpnet av landbruks- og matministet Sylvi Listhaug.
|
Senter for husdyrforsøk (SHF) er et senter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. SHF ble opprettet i 1994 og skiller seg fra et vanlig institutt ved å ha et styre med ekstern representasjon. Senteret finansieres gjennom en grunnbevilgning fra universitetet, inntekter fra forsøksoppdrag og salg av produkter fra husdyrhold og planteproduksjon.I mai 2015 ble nye forsøks- og undervisningsbygninger på Ås åpnet av landbruks- og matministet Sylvi Listhaug.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Senter for husdyrforsøk (SHF) er et senter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. SHF ble opprettet i 1994 og skiller seg fra et vanlig institutt ved å ha et styre med ekstern representasjon.
| 4,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Hall_sr.
|
2023-02-04
|
Gary Hall sr.
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Cumberland County i Nord-Carolina', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Gary Hall sr. (født 7. august 1951) er en amerikansk tidligere svømmer. Han representerte USA i tre OL, og tok totalt tre medaljer.
Han var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien til Sommer-OL 1976.
|
Gary Hall sr. (født 7. august 1951) er en amerikansk tidligere svømmer. Han representerte USA i tre OL, og tok totalt tre medaljer.
Han var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien til Sommer-OL 1976.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for USA under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Gary Hall – Olympedia
(en) Gary Hall – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gary Hall – Swimming Hall of Fame
|
Gary Hall sr. (født 7.
| 4,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denys_Sylantjev
|
2023-02-04
|
Denys Sylantjev
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under EM i svømmesport 1999', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmingstubber', 'Kategori:Ukrainske svømmere']
|
Denys Olehovytsj Sylantjev (Денис Опегович Силантьєв) født 3. oktober 1976) er en ukrainsk tidligere svømmer. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han tok sølv. Han var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien fire år senere.
|
Denys Olehovytsj Sylantjev (Денис Опегович Силантьєв) født 3. oktober 1976) er en ukrainsk tidligere svømmer. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han tok sølv. Han var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien fire år senere.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Ukraina under OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Denys Sylantyev – Olympics.com
(en) Denys Sylantyev – Olympedia
(en) Denys Sylantyev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Denys Sylantyev – FINA
(en) Denys Sylantyev – swimrankings.net
|
Denys Olehovytsj Sylantjev () født 3. oktober 1976) er en ukrainsk tidligere svømmer.
| 4,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serrana_Fern%C3%A1ndez
|
2023-02-04
|
Serrana Fernández
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmingstubber', 'Kategori:Uruguayanske svømmere']
|
Serrana Fernández (født 13. november 1973) er en uruguayansk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Serrana Fernández (født 13. november 1973) er en uruguayansk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Uruguay under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Serrana Fernández – Olympedia
(en) Serrana Fernández – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Uruguay
| 4,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ana_Mar%C3%ADa_Norbis
|
2023-02-04
|
Ana María Norbis
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Svømmingstubber', 'Kategori:Uruguayanske svømmere']
|
Ana María Norbis (født 15. august 1947) er en uruguayansk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 1968, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Ana María Norbis (født 15. august 1947) er en uruguayansk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 1968, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Uruguay under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Ana María Norbis – Olympedia
(en) Ana María Norbis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Uruguay
| 4,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_S%C3%A1nchez
|
2023-02-04
|
Francisco Sánchez
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Venezuela under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Venezuela under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmingstubber', 'Kategori:Venezuelanske svømmere']
|
For volleyballspilleren, se Francisco Sánchez (volleyballspiller)Francisco Demetrio Sánchez Betancourt (født 6. september 1976) er en venezuelansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1996, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
Han har tre VM-gull.
|
For volleyballspilleren, se Francisco Sánchez (volleyballspiller)Francisco Demetrio Sánchez Betancourt (født 6. september 1976) er en venezuelansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1996, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
Han har tre VM-gull.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Venezuela under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Francisco Sánchez – Olympedia
(en) Francisco Sánchez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
Francisco Demetrio Sánchez Betancourt (født 6. september 1976) er en venezuelansk tidligere svømmer.
| 4,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rangf%C3%B8lge
|
2023-02-04
|
Rangfølge
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Rangordninger']
|
En rangfølge er den rekkefølge som personer plasseres i ved hoff, offentlige festligheter, seremonier og lignende.
Det er rangen som bestemmer hvor en eksempelvis kommer til å sitte ved et bord i forbindelse med offentlige handlinger.
Personer som har rang, kan være adelige, de kan besitte et særlig embede, være biskop, eksempelvis være tildelt en orden og så videre.
|
En rangfølge er den rekkefølge som personer plasseres i ved hoff, offentlige festligheter, seremonier og lignende.
Det er rangen som bestemmer hvor en eksempelvis kommer til å sitte ved et bord i forbindelse med offentlige handlinger.
Personer som har rang, kan være adelige, de kan besitte et særlig embede, være biskop, eksempelvis være tildelt en orden og så videre.
== Danmark ==
Den danske rangfølgen ble etablert i 1693. Rangfølgen deles i fem rangklasser, 1 til 5. Kongehuset er ikke del av rangfølgen. Rangklasse 1 er den høyeste og omfatter blant andre grevene av Rosenborg, grevinnen av Frederiksborg, ministre, presidenten for Højesteret og riddere av Elefantordenen.
I tidsrommet 1693–1730 gav besittelsen av en tittel i de tre øverste rangklassene arvelig adelskap (rangadel), men denne praksisen ble opphevet av Christian VI.
== Se også ==
Hoffrangreglementet
|
En rangfølge er den rekkefølge som personer plasseres i ved hoff, offentlige festligheter, seremonier og lignende.
| 4,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theo_Capriles
|
2023-02-04
|
Theo Capriles
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Venezuela under Panamerikanske leker 1963', 'Kategori:Deltakere for Venezuela under Panamerikanske leker 1967', 'Kategori:Deltakere for Venezuela under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Panamerikanske leker 1963', 'Kategori:Svømmere under Panamerikanske leker 1967', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Svømmingstubber', 'Kategori:Venezuelanske svømmere']
|
Theo Capriles (født 17. februar 1945) er en venezuelansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1964, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Theo Capriles (født 17. februar 1945) er en venezuelansk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1964, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Venezuela under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Theo Capriles – Olympedia
(en) Theo Capriles – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Venezuela
| 4,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jodie_Lawaetz
|
2023-02-04
|
Jodie Lawaetz
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for De amerikanske Jomfruøyer under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere fra De amerikanske Jomfruøyer', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Jodie Lawaetz (født 3. september 1965) er en tidligere svømmer fra De amerikanske Jomfruøyer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 1984, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Jodie Lawaetz (født 3. september 1965) er en tidligere svømmer fra De amerikanske Jomfruøyer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 1984, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for De amerikanske Jomfruøyer under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Jodie Lawaetz – Olympedia
(en) Jodie Lawaetz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = De amerikanske Jomfruøyer
| 4,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Lo-Pinto
|
2023-02-04
|
Benjamin Lo-Pinto
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Seychellene under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Seychelliske svømmere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Benjamin Lo-Pinto (født 11. mars 1976) er en seychellisk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Benjamin Lo-Pinto (født 11. mars 1976) er en seychellisk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2000 i Sydney, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Seychellene under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Benjamin Lo-Pinto – Olympics.com
(en) Benjamin Lo-Pinto – Olympedia
(en) Benjamin Lo-Pinto – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Benjamin Lo-Pinto – FINA
(en) Benjamin Lo-Pinto – swimrankings.net
|
| fødested = Seychellene
| 4,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joscelin_Yeo
|
2023-02-04
|
Joscelin Yeo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Singapore under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Singapore under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Singapore under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Singaporske svømmere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Joscelin Yeo (født 2. mai 1979) er en singaporsk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2000, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Joscelin Yeo (født 2. mai 1979) er en singaporsk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2000, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Singapore under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Joscelin Yeo – Olympedia
(en) Joscelin Yeo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joscelin Yeo – Commonwealth Games Federation
|
| fødested = Singapore
| 4,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ang_Peng_Siong
|
2023-02-04
|
Ang Peng Siong
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Singapore under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Singapore under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Singaporske svømmere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Ang Peng Siong (født 27. oktober 1962) er en singaporsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt i Sommer-OL 1984 og 88 og var flaggbærer under åpningsseremonien ved begge anledninger.
|
Ang Peng Siong (født 27. oktober 1962) er en singaporsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt i Sommer-OL 1984 og 88 og var flaggbærer under åpningsseremonien ved begge anledninger.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Singapore under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Ang Peng Siong – Olympics.com
(en) Ang Peng Siong – Olympic.org
(en) Ang Peng Siong – Olympedia
(en) Ang Peng Siong – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ang Peng Siong – Commonwealth Games Federation
(en) Ang Peng Siong – FINA
|
Singapore
| 4,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enrico_Linscheer
|
2023-02-04
|
Enrico Linscheer
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Surinam under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Surinam under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Surinamske svømmere', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Enrico Linscheer (født 19. oktober 1974) er en surinamsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1996, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Enrico Linscheer (født 19. oktober 1974) er en surinamsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1996, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Surinam under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Enrico Linscheer – Olympedia
(en) Enrico Linscheer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Surinam
| 4,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C4%9Btoslav_Svoboda
|
2023-02-04
|
Květoslav Svoboda
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Svømmingstubber', 'Kategori:Tsjekkiske svømmere']
|
Květoslav Svoboda (født 25. august 1982) er en tsjekkisk svømmer. Han representerte landet sitt under tre OL, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien til Sommer-OL 2004.
|
Květoslav Svoboda (født 25. august 1982) er en tsjekkisk svømmer. Han representerte landet sitt under tre OL, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien til Sommer-OL 2004.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Tsjekkia under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Květoslav Svoboda – Olympedia
(en) Květoslav Svoboda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Květoslav Svoboda – Tsjekkias olympiske komité
|
| fødested = Tsjekkia
| 4,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Nesty
|
2023-02-04
|
Anthony Nesty
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Surinam under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Surinam under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Surinam under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for Surinam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Surinamske svømmere', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Anthony Nesty (født 25. november 1967) er en surinamsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1988, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han bar også flagget uten å være utøver i 2008. Han vant gull under Sommer-OL 1988 og bronse under Sommer-OL 1992.
|
Anthony Nesty (født 25. november 1967) er en surinamsk tidligere svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1988, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han bar også flagget uten å være utøver i 2008. Han vant gull under Sommer-OL 1988 og bronse under Sommer-OL 1992.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Surinam under OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Anthony Nesty – Munzinger Sportsarchiv
(en) Anthony Nesty – Olympics.com
(en) Anthony Nesty – Olympic.org
(en) Anthony Nesty – Olympedia
(en) Anthony Nesty – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anthony Nesty – Swimming Hall of Fame
|
Anthony Nesty (født 25. november 1967) er en surinamsk tidligere svømmer.
| 4,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_Haffner
|
2023-02-04
|
Vilhelm Haffner
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkivarer', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Horten kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Johan Fredrik Vilhelm Haffner (1864–1959) var en norsk sakprosaforfatter, jurist og mangeårig arkivar i Stortinget.
Han ga ut biografiske data over stortingsrepresentanter i alle Storting 1895–1957 og Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner 1814/1924–1925/34 i to bind. Stortinget og statsrådet 1915–45 kom ut i 1949 i to bind, her var Haffner forfatter av bindet med biografier. Boken Stortingets hus ble utgitt i 1953.Han var også forfatter av en bok om Albert Cammermeyer (1943).
Haffner var ridder av første klasse av St. Olavs Orden og var tildelt den danske Dannebrogordenen.
|
Johan Fredrik Vilhelm Haffner (1864–1959) var en norsk sakprosaforfatter, jurist og mangeårig arkivar i Stortinget.
Han ga ut biografiske data over stortingsrepresentanter i alle Storting 1895–1957 og Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner 1814/1924–1925/34 i to bind. Stortinget og statsrådet 1915–45 kom ut i 1949 i to bind, her var Haffner forfatter av bindet med biografier. Boken Stortingets hus ble utgitt i 1953.Han var også forfatter av en bok om Albert Cammermeyer (1943).
Haffner var ridder av første klasse av St. Olavs Orden og var tildelt den danske Dannebrogordenen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Vilhelm Haffner
|
}}
| 4,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muminv%C3%A4rlden
|
2023-02-04
|
Muminvärlden
|
['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1993', 'Kategori:Fornøyelsesparker i Finland', 'Kategori:Mummitrollet']
|
Muminvärlden (finsk: Muumimaailma) er en temapark i Nådendal i Finland, basert på Tove Janssons fortellinger om Mummitrollet, hans venner og deres liv i Mummidalen og Mummihuset.Muminvärlden ligger på øya Kailo, rett utenfor gamlebyen i Nådendal. Temaparken åpnet i 1993, og ble etablert etter et initiativ fra Dennis Livson, opphavsmannen til animasjonsserien I Mummidalen (1990–91), som en oppfølger av serien, og for å følge opp den interessen for mummiene som tv-serien skapte.
|
Muminvärlden (finsk: Muumimaailma) er en temapark i Nådendal i Finland, basert på Tove Janssons fortellinger om Mummitrollet, hans venner og deres liv i Mummidalen og Mummihuset.Muminvärlden ligger på øya Kailo, rett utenfor gamlebyen i Nådendal. Temaparken åpnet i 1993, og ble etablert etter et initiativ fra Dennis Livson, opphavsmannen til animasjonsserien I Mummidalen (1990–91), som en oppfølger av serien, og for å følge opp den interessen for mummiene som tv-serien skapte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Muumimaailma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Muminvärlden (finsk: Muumimaailma) er en temapark i Nådendal i Finland, basert på Tove Janssons fortellinger om Mummitrollet, hans venner og deres liv i Mummidalen og Mummihuset.Places; moomin.
| 4,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yellow_cab
|
2023-02-04
|
Yellow cab
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Drosjeselskaper', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato']
|
Yellow cab er en felles betegnelse på mange drosjeselskaper i USA, Canada og India. (Noen av de kan ha felles tilknytning, andre ikke). Det opprinnelige Yellow Cab Company i Chicago i Illinois er et av de største drosjeselskapene i USA.
Yellow Cab Company i Chicago (ikke det samme som Yellow Taxicab Co.) ble grunnlagt John D. Hertz i 1914. Disse drosjene hadde en spesialbygget firesylinderet Continental-motor og spesialbygget karosseri, bygget av Racine Body Co i Racine i Wisconsin. Såvel farge som navn ble valgt av John D. Hertz som et resultat av undersøkelser foretatt av University of Chicago, som indikerte at gult er den fargen det er lettest å få øye på.The Yellow Cab Manufacturing Company ble dannet i 1920.
|
Yellow cab er en felles betegnelse på mange drosjeselskaper i USA, Canada og India. (Noen av de kan ha felles tilknytning, andre ikke). Det opprinnelige Yellow Cab Company i Chicago i Illinois er et av de største drosjeselskapene i USA.
Yellow Cab Company i Chicago (ikke det samme som Yellow Taxicab Co.) ble grunnlagt John D. Hertz i 1914. Disse drosjene hadde en spesialbygget firesylinderet Continental-motor og spesialbygget karosseri, bygget av Racine Body Co i Racine i Wisconsin. Såvel farge som navn ble valgt av John D. Hertz som et resultat av undersøkelser foretatt av University of Chicago, som indikerte at gult er den fargen det er lettest å få øye på.The Yellow Cab Manufacturing Company ble dannet i 1920.
== Yellow cab selskaper ==
The Yellow Cab Company, Baltimore, Maryland, ble grunnlagt i 1909.
The Yellow Cab Company, Vancouver, British Columbia grunnlagt 1921. (Canada)
Yellow Cab,Victoria, British Columbia, tidligere Empress Taxi. (Canada)
Yellow Checker Cab,Peoria, Illinois, ble grunnlagt i 1922. (USA)
The Yellow Cab Group ble grunnlagt i 1924 og virker i Queensland og Tasmania.
Yellow Cabs opererer i Melbourne.
Yellow and Coastal Cabs i Perth (Australia).
Yellow Cab Co. i Oklahoma City, Oklahoma ble grunnlagt i 1918.
Yellow Cab, Edmonton, Alberta fikk Yellow-navn i 1945.
The Yellow Cab Cooperative, San Francisco, grunnlagt 8. november 1977, overtok et privat selskap.
Yellow Cab Company Toronto (Canada)
Yellow Cab Co! Bay Area (USA)
Peter Pan Bus Lines ble grunnlagt som Yellow Cab Air Line i Springfield i Massachusetts, som ble kjøpt opp av Peter Carmen Picknelly i 1933. (USA)
Louisville Transportation Company i Louisville i Kentucky, opererer både som Yellow Cab, Checker Cab og Cardinal Cab. Yellow Cab i Louisville har operert siden 1893, da det ble grunnlagt som Louisville Carriage Company. (USA)
NYC Cab (USA)
Yellow Cab Of Buffalo er en del av Liberty Cab
I Melbourne, har alle drosjeselskaper gule drosjer
Yellow Cab i Burlington i Ontario
Yellow Cab i Hyderabad i India
== Annet ==
Filmkomedien The Yellow Cab Man fra 1950 med Red Skelton i hovedrollen.
== Referanser ==
|
Yellow cab er en felles betegnelse på mange drosjeselskaper i USA, Canada og India. (Noen av de kan ha felles tilknytning, andre ikke).
| 4,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucius_Cornelius_Sulla
|
2023-02-04
|
Lucius Cornelius Sulla
|
['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 78 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler i 138 f.Kr.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Romerske konsuler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros.Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet.
I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept.
|
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros.Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet.
I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept.
== De tidlige årene ==
Sulla ble født inn i en fattig gren av Cornelii gens (slekt) av aristokratisk patrisisk herkomst, men uten innflytelse i byen. Uten penger tilbrakte Sulla sine første år i bakgrunnen av Romas politiske elite. Det er ukjent hvordan han skaffet seg de midler som ga ham muligheten til å stige gradene til å bli senator, selv om noen kilder henviser til arv i familien. Sulla tilbrakte sin ungdom blant Romas skuespillere, komikere, musikere og dansere. Plutark nevner at under bryllupet til sin siste hustru, Valeria, holdt han fortsatt selskap med «skuespillerinner, musikere, og dansere, drakk på sofaen natt og dag.»I 107 f.Kr. ble Sulla nominert kvestor av Gaius Marius, som tok kontroll over den romerske hæren i krigen mot nordafrikanske kong Jugurtha av Numidia. Den jugurthinske krig hadde startet i 112 f.Kr. med ydmykende resultat for Roma. Marius' hær beseiret til slutt fienden i 106 f.Kr., takket være Sullas initiativ til å fange den numidiske kongen ved å overtale hans familie til å bedra ham. Omtalen som Sulla fikk gjennom denne hendelsen satte fart på hans politiske karriere, men førte også til at Marius ble svært bitter på ham. Sulla fortsatte likevel å tjene Marius' stab fram til kampanjen mot de germanske teutonerske og kimbreerske stammene i Gallia 104–103 f.Kr.. På dette tidspunkt ble Sulla overført til hæren til Quintus Lutatius Catulus, Marius sin rivaliserende konsul. Med Sullas hjelp beseiret Marius og Catalus kimbreerne i slaget om Vercellae i 101 f.Kr..
== Forbundsfellekrigen ==
Etter at Sulla vendte tilbake til Roma ble han valgt til praetor urbanus, ifølge ryktene gjennom utstrakte bestikkelser. Etterpå ble han utnevnt til provinsen Kilikia (i dagens Tyrkia). I 92 f.Kr. forlot Sulla Østen og reiste tilbake til Roma hvor han allierte seg med opposisjonen til Gaius Marius. Rett før Forbundsfellekrigen (91–88 f.Kr.) begynte det romerske aristokratiet og senatet å frykte ambisjonene til Marius som allerede hadde gitt ham fem konsulperioder på rad fra 104 f.Kr. til 100 f.Kr. I dette siste opprøret blant de italiske allierte, viste Sulla sin genialitet som general, og viste større dyktighet enn både Marius og konsulen Gnaeus Pompeius Strabo (far til Pompeius). Resultatet var at han ble valgt som konsul for første gang i 88 f.Kr., med Quintus Pompeius Rufus som kollega.
== Den første borgerkrigen ==
Som konsul i Roma forberedte Sulla seg på å reise tilbake østover for å utkjempe den første krigen mot Mithridates etter bestilling av senatet. Men han ville etterlate seg problemer. Marius var nå en gammel mann, men hadde fremdeles ambisjoner om å lede de romerske arméene mot kong Mithridates VI av Pontus. Marius overbeviste tribunen P. Sulpicius Rufus til å sammenkalle en forsamling og endre senatets beslutning om å gi Sulla kommandoen. Da nyhetene nådde Sulla, som fremdeles lå i leir sør i Italia og var klar til å krysse over til Hellas, tok han en uvanlig beslutning. Sulla tok seks av sine mest lojale legioner og forberedte seg på å marsjere inn i Roma. Dette var en hendelse uten sidestykke. Ingen general før ham hadde krysset bygrensene, pomerium, med sin hær. Det var så uetisk at de fleste av hans kommandanter nektet å slutte seg til ham og Sulla tok knapt noen tiltak mot dem. Livredd for dette uvanlige tiltaket flyktet Marius og hans tilhengere byen, mens Sulla konsoliderte sin posisjon og talte til senatet i harde ordelag. Han framstilte seg selv som et offer, antagelig for å rettferdiggjøre sin voldelige ankomst til byen. Borgerkrigen var fryktelig, og noen italiske byer ble ødelagt. Forlì ble ødelagt i 88 f.Kr. og gjenoppbygd av praetoren Livius Clodius etterpå. Etter noen betydelige omstruktureringer av byens politiske trender og med senatets makt styrket, vendte Sulla tilbake til leiren og fortsatte den opprinnelige planen med å bekjempe Mithridates i Pontos.
Med Sulla ute av veien, begynte Marius å få tilbake kontrollen over situasjonen på slutten av 87 f.Kr. Med støtten fra Lucius Cornelius Cinna (svigerfar til Julius Cæsar), erklærte Marius Sullas reformer og lover ulovlige og Sulla selv offisielt i eksil. Sammen utførte Marius og Cinna et betydelig blodbad blant Sullas tilhengere og ble valgt til konsuler for året 86 f.Kr. Marius døde noen få dager etter valget og Lucius Valerius Flaccus ble nominert som hans erstatter. Cinna var da i praksis herskeren av Roma og ble valgt til konsul uten motstand i de følgende årene.
Imens beseiret Sulla Mithridates i øst og i 86 f.Kr. erobret han Athen og beseiret deretter Arkelaus ved Chaeronea og på nytt i 85 f.Kr. ved Orkomenus. Mens han var i øst, var han den første romerske embetsmann som møtte en partisk ambassadør, men fornærmet ham uten å vite det ved å sette seg mellom Mithridates og ambassadøren. Han forlot Østen i 84 f.Kr. da han hørte nyhetene om Cinnas død.
== Diktator i Roma ==
Fast bestemt på å ta tilbake kontrollen over Roma, marsjerte han mot byen. Etter en periode uten at noe skjedde, beseiret hæren til Sulla de samnittiske styrkene til Pontius Telesinus i november 82 f.Kr. i slaget om Colline-porten. Styrken til den høyre flanken ledet av Marcus Licinius Crassus, viste seg å være avgjørende i å sikre seieren. Sulla hadde også hjelp av den unge Pompeius, som beseiret tilhengere av Cinna i Sicilia og Nord-Afrika.
I 81 f.Kr. ble Sulla utnevnt til diktator (uten tidsbegrensning i embetet) av senatet, og han hadde total kontroll over byen Roma. Denne uvanlige æresbevisningen (som vanligvis bare ble brukt i tider med ekstrem fare for byen, som i den andre punerkrigen, og bare for seks måneder om gangen) representerte et unntak i Romas politikk om å unngå å gi personlig makt til enkeltindivider, og var uten sidestykke fram til Julius Cæsar ble diktator mindre enn femti år senere, da han gjorde slutt på republikken.
Sulla hadde full kontroll over byen og dens affærer, og han innførte et terrorregime hvor han utstøtte eller lyste fredløse alle sine politiske motstandere. Den unge Cæsar, som Cinnas svigersønn, var et av hans mål og som måtte flyktet fra byen. Han ble spart på grunn av tiltakene til hans tilhengere, men Sulla noterte i sine memoarer at han angret å ha spart Cæsars liv på grunn av den unge mannens beryktede ambisjoner.
Uten politiske hindre, innførte Sulla en rekke reformer for å legge kontrollen over staten fast i hendene til et større senat, men sørget også for at antallet senatorer ble doblet fra 300 til 600, og at medlemskap ble innvilget automatisk ved valg til embetet som kvestor, i stedet for å være avhengig av censorenes vurdering. Han reduserte også tribunens politiske makt, og begrenset forsamlingens evne til å gjennomføre lover eller legge ned veto uten senatets godkjennelse. Hans mål var å gi kontrollen over byen tilbake i hendene på aristokratiet.
== De senere år ==
Sulla ble valgt til konsul for andre gang i 80 f.Kr., men det neste året bestemte han seg for å ta steget ut av all politisk aktivitet, og trakk seg tilbake til en villa på landet. Dette så ut som en rolig retrett, Sullas formål var å skrive sine memoarer, men han endte opp omringet av en tropp skuespillere, dansere og prostituerte. Blant dem var Metrobius, en kjent skuespiller som han hadde kjent fra sin ungdom. I sin siste tale til senatet var Sulla opptatt av å anerkjenne ham som han hadde elsket gjennom hele livet, til tilhørernes avsky. I dette muntre selskapet døde Sulla etter en kort tid med sykdom i 78 f.Kr..
Symptomene som ble beskrevet i samtidige beretninger, tyder på at leveren sviktet etter et liv med mye drikking. I samtiden ble det sagt at han ble «oppspist av lusesyken». I dag vet man at dette ikke er noen egentlig sykdom, men skyldes manglende stell og vask av pasienten. Tidligere beskrev man imidlertid hvordan store mengder lus angrep kroppen både uten- og innenfra og bokstavelig talt fortærte den, uten at noe kunne hindre det. Disse lusene skulle være større og lysere enn vanlig, og varslet alltid en snarlig død.Hans tekst på gravstenen, skrevet av Sulla selv, var «Ingen venn har noen gang tjent meg, og ingen fiende noen gang forutrettet meg, som jeg ikke har gjengjeldt til fulle».
== Sullas ekteskap og barn ==
Første kone, Ilia (muligens Iulia)
Cornelia Sulla, giftet seg med Gnaeus Pompeius Rufus (fjern slektning av Pompeius) og mor til Pompeia Sulla, den andre konen til Julius Cæsar
Andre kone, Aelia
Tredje kone, Cloelia. Sulla skilte seg fra henne på grunn av hennes sterilitet.
Fjerde kone Caecilia Metella Dalmatica
Lucius Cornelius Sulla, døde ung
Faustus (I) Cornelius Sulla
Fausta Cornelia Sulla, giftet seg med Titus Annius Milo (praetor i 54 f.Kr.)
Femte kone, Valeria Messala
Postuma Cornelia Sulla (født etter Sullas død)
== Kronologi ==
rundt 138 f.Kr. – født i Roma
107 f.Kr. – nominert kvestor til Marius
106 f.Kr. – slutten av jugurthinske krig
104/103 f.Kr. – legatus til Marius i Gallia
103 f.Kr. – legatus til Quintus Lutatius Catulus i Gallia
101 f.Kr. – beseirer kimbreerne i slaget om Vercellae
94 f.Kr. – valgt til praetor urbanus
93 f.Kr. – guvernør av Kilikia
91/88 f.Kr. – general i forbundsfellekrigen
88 f.Kr. –
konsul med Pompeius Rufus
invaderer Roma og forviser Marius
87 f.Kr. – sendt som general til Midtøsten for å bekjempe kong Mithridates av Pontus
86 f.Kr. – blir forvist av Marius
82 f.Kr. – returnerer til Roma og invaderer Roma for andre gang
81 f.Kr. – utnevnt til diktator på livstid
80 f.Kr. – konsul med Metellus Pius
79 f.Kr. – abdiserer som konsul og trekker seg tilbake
78 f.Kr. – dør av naturlige årsaker (se Plutarks alternative forklaring)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Keaveney, Arthur (2005): Sulla: The Last Republican, Routledge; 2. utg., ISBN 978-0-415-33660-4.
Baker, G. P. ([1927], 2001): Sulla the Fortunate: Roman general and dictator, ISBN 0815411472.
== Eksterne lenker ==
(en) Sulla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sulla – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Plutark: Life of Sulla
JanusQuirinus.org, forskningsnettsted
LuciusCorneliusSylla.fr, forskningsnettsted
|
Lucius Cornelius Cinna (født ca. 130 f.
| 4,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Administrative_inndelinger_p%C3%A5_Gr%C3%B8nland
|
2023-02-04
|
Administrative inndelinger på Grønland
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grønlandsk politikk', 'Kategori:Undernasjonale områder på Grønland']
|
Grønland er inndelt i fire kommuner – Kujalleq, Qaasuitsup, Qeqqata, og Sermersooq – og i tillegg den store Nordøst-Grønland biosfærereservat som et kommunefritt område. Thule Air Base administreres av United States Air Force og drives som en ikkekommunal enklave i Qaasuitsup kommune.
|
Grønland er inndelt i fire kommuner – Kujalleq, Qaasuitsup, Qeqqata, og Sermersooq – og i tillegg den store Nordøst-Grønland biosfærereservat som et kommunefritt område. Thule Air Base administreres av United States Air Force og drives som en ikkekommunal enklave i Qaasuitsup kommune.
== Kommuner ==
== Historie ==
Grønland var fram til 1953 inndelt i to kolonier, Nordgrønland med hovedstad i Godhavn (nåværende Qeqertarsuaq) og Sørgrønland med administrasjonssenter i Godthåb (nåværende Nuuk). Disse ble styrt av inspektører fram til 1924, da inspektørene ble utnevnt til landsfogder. Koloniene ble slått sammen i 1940 og administrasjonen lagt til Godthåb.
Da Grønland ble en del av Danmark i 1953 fikk innbyggerne statsborger i Danmark. Grønland ble da delt inn i tre amt Vestgrønland (Vestgrønland), Østgrønland (Østgrønland), og Nordgrønland (Nordgrønland). Det store Nordøst-Grønland biosfærereservat strakte seg over både Øst og Nord Grønland, men var ikke kommunalt administrert.
Da Grønland fikk hjemmestyre i 1979 fikk de tre amtene grønlandske navn henholdsvis Kitaa, Tunu, og Avannaa. I 2008 hadde Kitaa 15 kommuner, Tunu 2 og Avannaa 1.
I 2009 ble amtene omdannet til 4 storkommuner.
=== Kitaa (Vest-Grønland) ===
Sørlige delt:
Nanortalik kommune
Qaqortoq kommune
Narsaq kommune
Ivittuut kommune
Paamiut kommuneMidtre delt:
Nuuk kommune
Maniitsoq kommune
Sisimiut kommune
Kangaatsiaq kommune
Aasiaat kommune
Qasigiannguit kommune
Ilulissat kommune
Qeqertarsuaq kommuneNordre del:
Uummannaq kommune
Upernavik kommune
Nordøst-Grønland biosfærereservat (liten del) (kommunefritt område)
=== Tunu (Øst-Grønland) ===
Ammassalik kommune
Ittoqqortoormiit kommune
Nordøst-Grønland biosfærereservat (sørlige del) (kommunefritt område)
=== Avannaa (Nord-Grønland) ===
Qaanaaq kommune
Thule Air Base (Pituffik) (kommunefritt område)
Nordøst-Grønland biosfærereservat (nordlige del) (kommunefritt område)
== Se også ==
KANUKOKA, De Grønlandske Kommuners Landsforening
ISO 3166-2:GL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Divisions of Greenland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Grønland er inndelt i fire kommuner Kujalleq, Qaasuitsup, Qeqqata, og SermersooqStatistics Greenland, Greenland in Figures, 2014 og i tillegg den store Nordøst-Grønland biosfærereservat som et kommunefritt område. Thule Air Base administreres av United States Air Force og drives som en ikkekommunal enklave i Qaasuitsup kommune.
| 4,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_D._Hertz
|
2023-02-04
|
John D. Hertz
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra USA av ungarsk opphav', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
John Daniel Hertz sr. (født 10. april 1879, død 8. oktober 1961) var en amerikansk forretningsmann, hesteoppdretter, hesteeier og filantrop.
|
John Daniel Hertz sr. (født 10. april 1879, død 8. oktober 1961) var en amerikansk forretningsmann, hesteoppdretter, hesteeier og filantrop.
== Biografi ==
Han ble født som Sándor Herz i Ruttka (nå Vrútky), i det som den gang var Kongeriket Ungarn. Hans familie emigrerte til Chicago da han var fem år gammel.
Som ung var Hertz jr. amatørbokser, konkurrerte under navnet Dan Donnelly. Han vant amatørmesterskap i Chicago og begynte å bokse under sitt eget navn og ble manager for den gang kjente bokser, Benny Yanger. Han bodde i Fifth Avenue 880.
== Forretningskarriere ==
Hertz hadde mange ulike forretningsinteresser, hovedsakelig innen transportsektoren.
Hertz' første jobb var å selge aviser og etterhvert ble han reporter for the Chicago Morning News. Avisen het den gang Chicago Record. Da den slo seg sammen med en annen avis mistet han jobben. Selv om han ikke kunne kjøre bil, fant han seg i 1904 en jobb som bilselger, etter forslag fra en venn. På grunn av det store antall bruktbiler han fikk og som det var vanskelig å få solgt, kom han på ideen om å danne et drosjeselskap og holde priser som gjorde at den vanlige mann kunne ha råd til å benytte drosjer. I 1907 hadde han en flåte på syv bruktbiler som han brukte som drosjer.
== Virksomhet ==
Han grunnla Yellow Cab Company i Chicago i 1915. Selskapet ble kjent for å tilby drosjeturer til moderate priser. De særegene gule drosjer ble populære i hans hjemby og det ble raskt dannet lignende i andre byer i USA gjennom franchiseavtaler. Han grunnla i 1917 Chicago Motor Coach Company for å drive busstransport i Chicago og i 1920; Yellow Cab Manufacturing Company for å bygge drosjer. I 1923 grunnla han Yellow Coach Manufacturing Company for å bygge busser og senere personbiler. I 1924 opprettet han bilutleieselskapet Hertz Drive-Ur-Self Corporation.
Konkurransen mellom rivalene Yellow Cab Company og Checker Taxi i Chicago var hard, alvorlig og førte til skyteepisoder, i noen tilfeller med dødelig utgang.
I 1925 var Yellow eiet av Chicago Yellow Cab Company, som igjen var eiet av by Hertz, Parmelee og noen andre investor. Samme år etablerte han The Omnibus Corporation for å ha kontroll med både Chicago Motor Coach Company og Fifth Avenue Coach Company i New York.
== Bedriftslederen ==
I 1925 hadde Hertz styreverv og ledende stillinger i blant annet disse foretak
President of the Yellow Cab Company
Chairman Benzoline Motor Fuel Company
Chairman Chicago Motor Coach Company
Chairman Fifth Avenue Coach Company
Chairman New York Transportation Company
Chairman Omnibus Corporation of America
Chairman Yellow Coach Manufacturing Company
Chairman Yellow Sleeve-Valve Engine Works
Chairman Yellow Truck and Coach Manufacturing CompanyI 1926, solgte han aksjemajoriteten i Yellow Cab Manufacturing Company sammen med datterselskapene, Yellow Coach Manufacturing Company og «Hertz Drive-Ur-Self» til General Motors. Hertz ble styremedlem ved GM samme tid.I 1925 solgte han resten av sine interesser etter er bombeattentat i hans stall, hvor elleve av hans hester ble drept.
== Annen virksomhet ==
I 1933 kjøpte Hertz Robert Lehmans aksjer i Lehman Brothers i New York City og forble i bankens styre frem til sin død. I 1938 var Hertz klar til å kjøpe Eastern Air Lines fra General Motors, men selskapets generaldirektør Eddie Rickenbacker var istand til å reise de nødvendige finanser til å kjøpe Eastern før Hertz kunne utøve sin opsjon. I 1943 solgte han sine gjenværende interesser i Yellow Coach Manufacturing Company til General Motors.
Han kjøpte tilbake utleievirksomheten fra General Motors i 1953.
=== Hesteoppdrett ===
John og Fannie Hertz var betydningsfulle innen hesteoppdrett hesteveddeløp. De eide flere gårder hvor det ble avlet frem rasehester, en i Trout Valley nær Cary, en annen, kjent som Amarillo Ranch i Woodland Hills i California. Stoner Creek Stud nær Paris i Kentucky ble deres viktigste avl- og treningssenter.
== Personlig liv ==
i 1903 giftet han seg med Francis (Fannie) Kenser fra Chicago, de fikk tre barn sammen: Leonard, Janette og John jr.som ble en kjent mann innen averteringsvirksomhet og en kort tid (1942–1944) var gift med filmstjernen Myrna Loy.
== Filantropen ==
Under den kalde krigen etablerte Hertz Fannie and John Hertz Foundation, hvis oppgave var å støtte militære studier. Hertz Foundation's fellowship program var opprinnelig administrert, fortrinnsvis av akademikere ved Lawrence Livermore National Laboratory, som var assosiert med det militære atomvåpen-program og det ballistiske missil-forsvarsprogram. For sitt betydningsfulle bidrag fikk han i 1958 den høyeste sivile utmerkelse som gis av det amerikanske forsvarsdepartement.
I 1924 frontet Hertz installasjon av trafikklys i Chicago og bidro med $34 000 for trafikklys på Michigan Avenue.
== Død ==
Hertz døde den 8. oktober 1961 i en alder av 82 år. Hans kone døde tre år senere.
== Referanser ==
|
John Daniel Hertz sr. (født 10.
| 4,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leirskolen_(TV-serie)
|
2023-02-04
|
Leirskolen (TV-serie)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske barneserier', 'Kategori:Norske dokumentarserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']
|
Leirskolen er en norsk dokumentarserie for barn som gikk på NRK i 2005. Den handlet om 70 sjuendeklassinger fra Rud skole i Rælingen og Korsmo skole i Sør-Odal som ble fulgt gjennom et seks dagers opphold på Haraldvigen leirskole i Randesund utenfor Kristiansand.
Første episode ble sendt 8. januar 2005. Serien har blitt vist i reprise flere ganger, sist i oktober 2010.
|
Leirskolen er en norsk dokumentarserie for barn som gikk på NRK i 2005. Den handlet om 70 sjuendeklassinger fra Rud skole i Rælingen og Korsmo skole i Sør-Odal som ble fulgt gjennom et seks dagers opphold på Haraldvigen leirskole i Randesund utenfor Kristiansand.
Første episode ble sendt 8. januar 2005. Serien har blitt vist i reprise flere ganger, sist i oktober 2010.
== Eksterne lenker ==
Leirskolen på NRK nett-TV
|
Leirskolen er en norsk dokumentarserie for barn som gikk på NRK i 2005. Den handlet om 70 sjuendeklassinger fra Rud skole i Rælingen og Korsmo skole i Sør-Odal som ble fulgt gjennom et seks dagers opphold på Haraldvigen leirskole i Randesund utenfor Kristiansand.
| 4,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaldoaivi_%C3%B8demarksomr%C3%A5de
|
2023-02-04
|
Kaldoaivi ødemarksområde
|
['Kategori:1991 i Finland', 'Kategori:28°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Enares geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utsjoks geografi', 'Kategori:Verneområder i Lappland (Finland)', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991', 'Kategori:Ødemarksområder i Finland']
|
Kaldoaivi ødemarksområde (finsk: Kaldoaivin erämaa) er det største ødemarksområdet i Finland. Det ligger i kommunene Utsjok og Enare i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland. Det har et areal på 2 924 km². Det store området med veiløs ødemark fortsetter utenfor områdets offisielle grenser og også inn i Norge. Området administreres av Forststyrelsen.
De høyereliggende delene av Kaldoaivi preges av fjellbjørk. Området har mange innsjøer, elver og bekker. de vanligste fugleartene som hekker i området er heipiplerke, lappspurv, bjørkefink, løvsanger og gråsisik.
|
Kaldoaivi ødemarksområde (finsk: Kaldoaivin erämaa) er det største ødemarksområdet i Finland. Det ligger i kommunene Utsjok og Enare i Lappland. Det ble opprettet i 1991 i likhet med alle de 11 andre ødemarksområdene i Lappland. Det har et areal på 2 924 km². Det store området med veiløs ødemark fortsetter utenfor områdets offisielle grenser og også inn i Norge. Området administreres av Forststyrelsen.
De høyereliggende delene av Kaldoaivi preges av fjellbjørk. Området har mange innsjøer, elver og bekker. de vanligste fugleartene som hekker i området er heipiplerke, lappspurv, bjørkefink, løvsanger og gråsisik.
== Referanser ==
|
Kaldoaivi ødemarksområde (finsk: Kaldoaivin erämaa) er det største ødemarksområdet i Finland. Det ligger i kommunene Utsjok og Enare i Lappland.
| 4,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_Edge
|
2023-02-04
|
Microsoft Edge
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informasjonsteknologistubber', 'Kategori:Microsoft-produkter', 'Kategori:Nettlesere', 'Kategori:Proprietær programvare', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Windows-komponenter']
|
Microsoft Edge (kodenavn Spartan) er en nettleser som er utviklet av Microsoft. Den erstatter Internet Explorer som standard-nettleser fra og med Windows 10. I utviklingen av Microsoft Edge ble det lagt stor vekt på å støtte webstandarder. Man har også valgt å fjerne støtte for en rekke utdaterte teknologier slik som ActiveX.
|
Microsoft Edge (kodenavn Spartan) er en nettleser som er utviklet av Microsoft. Den erstatter Internet Explorer som standard-nettleser fra og med Windows 10. I utviklingen av Microsoft Edge ble det lagt stor vekt på å støtte webstandarder. Man har også valgt å fjerne støtte for en rekke utdaterte teknologier slik som ActiveX.
== Se også ==
Nettleser
Internet Explorer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Microsoft Edge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Microsoft Edge Dev Blog – Blogg for utviklingsgruppen
|
Microsoft Edge (kodenavn Spartan) er en nettleser som er utviklet av Microsoft. Den erstatter Internet Explorer som standard-nettleser fra og med Windows 10.
| 4,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.