url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_allianse_(Latvia)
|
2023-02-04
|
Nasjonal allianse (Latvia)
|
['Kategori:2011 i Latvia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalkonservative partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2011', 'Kategori:Politiske partier i Latvia']
|
Nasjonal allianse «Alt for Latvia! – Til Fedrelandet og friheten/LNKK» (latvisk: Nacionālā apvienība „Visu Latvijai!” – „Tēvzemei un Brīvībai/LNNK”, NA) er et Nasjonalkonservativt parti i Latvia, etablert i 2011. Partiet er medlem av Alliansen av europeiske konservative og reformister.
Nasjonal allianse ble etablert etter en sammenslåing av Til Fedrelandet og friheten/LNKK og Alt for Latvia!. Alliansen ble avvist for medlemskap i Enhet. Partiet oppnådde ved valget i 2014 17 av 100 medlemmer av parlamentet.
|
Nasjonal allianse «Alt for Latvia! – Til Fedrelandet og friheten/LNKK» (latvisk: Nacionālā apvienība „Visu Latvijai!” – „Tēvzemei un Brīvībai/LNNK”, NA) er et Nasjonalkonservativt parti i Latvia, etablert i 2011. Partiet er medlem av Alliansen av europeiske konservative og reformister.
Nasjonal allianse ble etablert etter en sammenslåing av Til Fedrelandet og friheten/LNKK og Alt for Latvia!. Alliansen ble avvist for medlemskap i Enhet. Partiet oppnådde ved valget i 2014 17 av 100 medlemmer av parlamentet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(lv) Offisielt nettsted
|
Rav og mørk rødt
| 4,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl-Johan_Kj%C3%B8de
|
2023-02-04
|
Karl-Johan Kjøde
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske foreningspersoner', 'Kategori:Norske kristne predikanter']
|
Karl-Johan Kjøde (født 13. september 1984 i Ålesund) er en norsk kristenleder. Han tiltrådte som generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 1. januar 2016.Kjøde var ansatt som lærer ved Bibelskolen i Grimstad 2010-2016. Skoleåret 2014/15 tok han en mastergrad i apologetikk ved Biola University i California, USA. Han er sønn av Rolf Kjøde, tidligere leder i Normisjon.
I 2009 stod Kjøde frem som pornoavhengig og grunnla senere nettstedet Pornokirken.no
|
Karl-Johan Kjøde (født 13. september 1984 i Ålesund) er en norsk kristenleder. Han tiltrådte som generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag 1. januar 2016.Kjøde var ansatt som lærer ved Bibelskolen i Grimstad 2010-2016. Skoleåret 2014/15 tok han en mastergrad i apologetikk ved Biola University i California, USA. Han er sønn av Rolf Kjøde, tidligere leder i Normisjon.
I 2009 stod Kjøde frem som pornoavhengig og grunnla senere nettstedet Pornokirken.no
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Blogg
|
Karl-Johan Kjøde (født 13. september 1984 i Ålesund) er en norsk kristenleder.
| 4,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_J%C3%B8ran_J%C3%A5ma
|
2023-02-04
|
Kjell Jøran Jåma
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Snåsa kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06']
|
Kjell Jøran Jåma (født 18. mars 1948 i Snåsa) er en samisk politiker som representerte Sørsamelandslista på Sametinget fra 2001 til 2005.
Jåma er reineier, bosatt i Snåsa kommune og leder i Låarten sijte. Han var på 1980-tallet styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund, og har vært styremedlem i Nordland reinsameforening.
|
Kjell Jøran Jåma (født 18. mars 1948 i Snåsa) er en samisk politiker som representerte Sørsamelandslista på Sametinget fra 2001 til 2005.
Jåma er reineier, bosatt i Snåsa kommune og leder i Låarten sijte. Han var på 1980-tallet styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund, og har vært styremedlem i Nordland reinsameforening.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
|
Kjell Jøran Jåma (født 18. mars 1948 i Snåsa) er en samisk politiker som representerte Sørsamelandslista på Sametinget fra 2001 til 2005.
| 4,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scottish_Premiership_2015%E2%80%932016
|
2023-02-04
|
Scottish Premiership 2015–2016
|
['Kategori:2015 i Skottland', 'Kategori:2016 i Skottland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2015', 'Kategori:Fotball i 2016', 'Kategori:Scottish Premiership', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 2015', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 2016']
|
Scottish Premiership 2015–2016 er den tredje sesongen av Scottish Premiership, som er det øverste nivået i profesjonell skotsk fotball, organisert i Scottish Professional Football League. Sesongen startet 1. august 2015, og vil bli avsluttet i mai 2016.
Vinneren av Scottish Championship 2014-2015 var Hearts, som rykket opp. Vinner av kvalifisering for sesongen 2015-16 var Motherwell som slik beholdt plassen i den øverste divisjonen. St. Mirren rykket ned til Scottish Championship.
|
Scottish Premiership 2015–2016 er den tredje sesongen av Scottish Premiership, som er det øverste nivået i profesjonell skotsk fotball, organisert i Scottish Professional Football League. Sesongen startet 1. august 2015, og vil bli avsluttet i mai 2016.
Vinneren av Scottish Championship 2014-2015 var Hearts, som rykket opp. Vinner av kvalifisering for sesongen 2015-16 var Motherwell som slik beholdt plassen i den øverste divisjonen. St. Mirren rykket ned til Scottish Championship.
== Spillesystem ==
Det spilles totalt 38 serierunder. Etter den 33. runden som ferdigspilles i april 2016, blir serien delt i to og hvert lag spiller da mot hverandre en gang innen disse to gruppene. De lagene som kom på plassene 7-12 etter 33. runde kunne ikke bli bedre enn plass 7, uansett om de fikk høyere poengsum enn lag over.
== Europakvalifisering ==
Etter Europaspillet i 2014/15-sesongen kom Skottland på en 23.-plass på UEFAs rangering, som tar hensyn til resultatene for skotske lag i europaspill for sesongene 2010–11 til 2014–15.Dette medfører at Skottland bare får med ett lag i kvalifiseringen for Mesterligaen 2016/2017.
Mesterligaen:
Nr. 1 vil gå inn i Mesterligaens andre kvalifiseringsrunde.Europaligaen:
Nr. 2 og 3 vil gå inn i Europaligaens første kvalifiseringsrundeVinneren av Scottish Cup vil gå inn i Europaligaens andre kvalifiseringsrunde. Dersom cup-vinneren er kvalifisert til Mesterligaen (ved å ha vunnet The Double) går denne plassen til tapende cupfinalist.
== Arenaer ==
== Trenerskifter ==
== Tabell ==
Ferdigspilt
Dundee United ble fratrukket tre poeng etter å ha brukt en ikke-spilleberettiget spiller da de slo Inverness Caledonian Thistle 6 mai 2016.
== Toppscorere ==
Ferdigspilt
=== Hat-trick ===
I løpet av sesongen har følgende spillere laget hat-trick:
== Priser ==
De månedlige SPFL-prisene for Premiership har gjennom sesongen vært:
=== Månedens spiller ===
=== Månedens Premiership-manager ===
=== Årets spiller 2015-16 ===
Leigh Griffiths, Celtic ble kåret til både Scottish PFA Players' Player of the Year og til SFWA Footballer of the Year.
== Kvalifisering for sesongen 2016-17 ==
For tredje gang siden sesongen 1996–97 skal opprykk og nedrykk til hvem som skal ha den siste plassen i den øverste divisjonen i skotsk fotball avgjøres gjennom en kvalifiseringsturnering. Tidligere ble dette avgjort gjennom et enkelt hjemme-borte oppgjør mellom det laget som kom på 9.-plass i Scottish Premier League og laget som kom på andreplass i First Division. Fra og med sesongen 2013-14, rykker laget som vinner Scottish Championship (nivå to) rykker direkte opp, og lagene som kommer på plassene to til fire vil først spille en utslagturnering hvor lag tre og fire spiller mot hverandre. Vinneren møter deretter laget som kom på andreplass, og vinneren av dette oppgjøret møter laget som kom på 11.-plass i Premiership.Siste serierunde i Premiership er 15. mai, fire dager før finalerunden.
=== Kvartfinale ===
=== Semifinale ===
=== Finale ===
Kilmarnock beholder plassen i Scottish Premiership 2016–2017
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Premiership Archive 2015/2016 hos Scottish Professional Football League (spfl.co.uk)
|
}}
| 4,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Rivertzke_kvartal
|
2023-02-04
|
Det Rivertzke kvartal
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Boligbygninger i Oslo', 'Kategori:Kulturminner i bydel Sagene', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sagene']
|
Det Rivertzke kvartal er et rektangulært kvartal mellom Uelands gate, Kierschows gate, Stockfleths gate og Thurmanns gate på Sagene i Oslo. Det ble oppført i nybarokk stil i 1912.
|
Det Rivertzke kvartal er et rektangulært kvartal mellom Uelands gate, Kierschows gate, Stockfleths gate og Thurmanns gate på Sagene i Oslo. Det ble oppført i nybarokk stil i 1912.
== Historikk ==
Tomten var ubebygd før boligprosjektet startet opp. En av de tidlige kraftlinjene fra kraftverket oppe ved Maridalsvannet inn mot sentrum fulgte Uelands gate forbi tomten, før gaten ble opparbeidet.
Arkitekt Kristen Rivertz var engasjert i den større sosiale utbyggingen i hovedstaden i mellomkrigstiden. Han tegnet flere bygg i Oslo, blant annet Togagården, nå en del av Regjeringskvartalet, i 1899. Som arkitekt ble han sterkt forbundet med jugendstilen, og var framtredende i gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904. På samme tid som utviklingen av det Rivertzke kvartal, ble arbeiderboligene i Tøyengata 47 bygget i lignende lamellform.
Rivertz var sosialt engasjert, og hadde meninger om hvordan den sosiale boligbyggingen skulle gjennomføres. Han ønsket å utfordre den vanlige måten å organisere bygningene på, i lukkede kvartaler. Han etablerte et aksjeselskap og gjennomførte byggingen av kvartalet på Sagene som senere fikk hans navn knyttet til seg. I Teknisk Ukeblad (1912) argumenterte han sterkt for å organisere bygningene innvendig og utvendig slik han gjorde, for å skape en balanse mellom gode boligforhold og byggeøkonomi.
Bygningene sto ferdig i 1912. De er holdt i en enkel nybarokk stil med nordisk nasjonalromantisk form. Dette er på mange måter jugendstilens nordiske arvtager. Bygningenes organisering skilte seg fra alt som ble bygget i samtiden. Dette fordi de står i rekker, skulder ved skulder, i nord-sør-retning. Sollyset slipper derfor inn i mellom husene mye mer enn i et lukket kvartal. Byggemåten ble regnet som svært spesiell, og er ikke vanlig før i funksjonalismens inntreden, om lag 30 år senere.
Utvendig er bygningene tilnærmet lik som de opprinnelig var bygget, inklusive utomhusarealene uten store trær, men med plener og småveier mellom husene. Innvendig er en del endret. Trapperom finnes i tilnærmet opprinnelig form, men de små leilighetene er slått sammen til større enheter i tråd med tidens krav.
== Verneverdi ==
Rivertz-kvartalet, som det har blitt hetende på folkemunne, skiller seg ut fra datidens sosiale boligbygging. I stedet for den lukkede bygården, er bygningene organisert i rekkevise lameller. Dette gjør at arbeiderboligområdet blir spesielt. Arkitekten var svært engasjert i sosial boligbygging, og hadde kunnskap om både design, sanitærteknikk, konstruksjonsmåter og økonomi. Han forfattet en rekke artikler om disse emnene, og deltok aktivt i offentlige debatter.
Området er spesielt i arbeiderbolighistorien. Både ved sin fysiske fremtoning, men også ved sin skaper, arkitekt Kristen Rivertz. Det fremstår som godt bevart eksteriør.
== Eksterne lenker ==
(en) Det Rivertzke kompleks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om Kristen Rivertz på Arc!
Det rivertzske sameiet
«Det Rivertzke kvartal». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
|
Det Rivertzke kvartal er et rektangulært kvartal mellom Uelands gate, Kierschows gate, Stockfleths gate og Thurmanns gate på Sagene i Oslo. Det ble oppført i nybarokk stil i 1912.
| 4,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agaocnemis
|
2023-02-04
|
Agaocnemis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1918', 'Kategori:Brasils endemiske insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Agaocnemis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Agaocnemis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor(ca. 12,5 millimeter), avlang, brunlig oldenborre. Oversiden er tett og jevnt kledt med korte hår.
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Agaocnemis Moser, 1918
Agaocnemis pruina Moser, 1918
== Kilder ==
Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Agaocnemis [2]
Smith, A.B.T., 2008. South American Melolonthinae (Coleoptera: Scarabaeidae) classification and nomenclature: some problems and solutions. Insecta Mundi 0060: 1-28. [3] Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Agaocnemis i Encyclopedia of Life
(en) Agaocnemis i Global Biodiversity Information Facility
Agaocnemis pruina – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Agaocnemis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialdemokratiske_parti_%C2%ABHarmoni%C2%BB
|
2023-02-04
|
Sosialdemokratiske parti «Harmoni»
|
['Kategori:2010 i Latvia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2010', 'Kategori:Politiske partier i Latvia']
|
Sosialdemokratiske parti «Harmoni» (latvisk: Sociāldemokrātiskā Partija "Saskaņa", SDPS) er et sosialdemokratisk parti i Latvia som ble etablert i 2010. Partiet er observatørmedlem av Det europeiske sosialdemokratiske parti.
Harmoni ble etablert etter en sammenslåing av Folkets harmoniparti, Nytt sentrum og den Sosialdemokratiske union, alle en del av Harmonisk senter. Partiet oppnådde ved valget i 2014 24 av 100 medlemmer av parlamentet.
|
Sosialdemokratiske parti «Harmoni» (latvisk: Sociāldemokrātiskā Partija "Saskaņa", SDPS) er et sosialdemokratisk parti i Latvia som ble etablert i 2010. Partiet er observatørmedlem av Det europeiske sosialdemokratiske parti.
Harmoni ble etablert etter en sammenslåing av Folkets harmoniparti, Nytt sentrum og den Sosialdemokratiske union, alle en del av Harmonisk senter. Partiet oppnådde ved valget i 2014 24 av 100 medlemmer av parlamentet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
ESP
| 4,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flyvev%C3%A5bnet
|
2023-02-04
|
Flyvevåbnet
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks forsvar', 'Kategori:Flyvåpen etter land', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Flyvevåbnet er den luftmilitære gren av Danmarks forsvar, underlagt Værnsfælles Forsvarskommando som igjen er underlagt forsvarsdepartementet.
Parlamentet i Danmark, Folketinget, vedtok den 27. mai 1950 at Danmark skulle ha et selvstendig flyvåpen.
Flyvevåbnet var en fusjon av Hærens Flyvertropper og Marinens Flyvevæsen, og ble opprettet den 1. oktober 1950 med den 59 år gamle general C.C. Førslev som øverste militære leder.
Flyvevåbnet, som internasjonalt forkortes RDAF (Royal Danish Air Force), består av Flyverstaben (tidligere Flyvertaktisk Kommando), operative enheter, forskjellige skoler og andre støttefunksjoner.
|
Flyvevåbnet er den luftmilitære gren av Danmarks forsvar, underlagt Værnsfælles Forsvarskommando som igjen er underlagt forsvarsdepartementet.
Parlamentet i Danmark, Folketinget, vedtok den 27. mai 1950 at Danmark skulle ha et selvstendig flyvåpen.
Flyvevåbnet var en fusjon av Hærens Flyvertropper og Marinens Flyvevæsen, og ble opprettet den 1. oktober 1950 med den 59 år gamle general C.C. Førslev som øverste militære leder.
Flyvevåbnet, som internasjonalt forkortes RDAF (Royal Danish Air Force), består av Flyverstaben (tidligere Flyvertaktisk Kommando), operative enheter, forskjellige skoler og andre støttefunksjoner.
== Flyvevåbenets hovedenheter (2011) ==
Air Transport Wing Aalborg (Flystasjon Aalborg)
Eskadrille 721
Hercules-flighten: 4 Transportfly (C-130J-30 Hercules) typebokstav B
Challenger-flighten: 3 VIP- og havmiljøovervåkningsfly (CL-604 Challenger) typebokstav C
I tillegg 4 observasjonsfly (T-17 Supporter) typebokstav THelicopter Wing Karup (Flystasjon Karup)
Eskadrille 722
8 redningshelikoptre (AgustaWestland AW101 (EH-101 Merlin)) typebokstav M
6 taktiske troppetransporthelikoptre (AgustaWestland AW101 Merlin TTT) typebokstav M
Eskadrille 723
8 skipsbaserte helikoptre (Super Lynx) typebokstav S
3 flåtehelikoptre (MH-60R Seahawk) typebokstav N
Eskadrille 724
8 observasjonshelikoptre (AS 550 C2 Fennec) typebokstav P
Flyveskolen – Karup
23 treningsfly (T-17 Supporter) typebokstav TFighter Wing Skrydstrup (Flystasjon Skrydstrup)
Fighter Squadron 727 og Fighter Squadron 730
30 kampfly (F-16AM og F-16BM) typebokstaver E og ET
== Flyvevåbenets øvrige enheter ==
Air Control Wing (ACW) er en av Flyvevåbenets underenheter. ACW har militær overvåking av all flytrafikk i dansk og tilstøtende luftrom som sin særlige oppgave. De militære operatørene holder et våkent øye med denne trafikken, og har jagerfly i beredskap døgnet rundt, året rundt. Overvåkningen ledes fra kontrollsenteret på den militære flystasjonen i Karup. Tre radarantenner med store og langtrekkende radarer leverer data til kontrollsenteret. Radarantennene er plassert i Skagen, i Skrydstrup i Sønderjylland og på Bornholm.
ACW har i tillegg et mobilt kontrollsenter med høy beredskap, som kan settes inn når den politiske og militære ledelse ønsker det. Denne enheten kan løse de samme oppgaver som kontrollsenteret i Karup. Enheten opererer fra mobile kontainere, og er utrustet med en langtrekkende radar av typen TPS-77 (produsert av Lockheed Martin), samt et antall radarer med kortere rekkevidde.ACW har i mer en fire år hatt deler av den mobile enheten – en kortrekkende radar og teknisk personell – utstasjonert i Afghanistans hovedstad Kabul, hvor de deltar er med på å øke flysikkerheten ved å levere data til kontrolltårnet i Kabul internasjonale lufthavn. Det oppgis at dataene fra den danske radaren gir flyvelederne uvurderlige informasjoner om flytrafikken i området.ACW har flygeledere og flygelederassistenter i Kastrup Lufthavn. ACW-personellet på Kastrup har, sammen med den sivile flykontrollen, ansvaret for både den militære og den sivile lufttrafikk.
Endelig har ACW sin egen utdannelsesenhet, som gir grunn-, etter- og videreutdannelse til militære medarbeidere slik at de får kompetanse som ACW-spesialister..
Control and Reporting Centre Karup (CRC Karup)
Mobile Air Control Centre (MACC)
Joint Datalink Operations Centre (JDLOC)
Combat Support Wing
== Historie ==
Den 8. februar 1951 ble de første fem eskadriller (skvadroner) opprettet etter NATOs nummersystem:
1. Luftflotille i Marinens Flyvevæsen med bl.a. Supermarine Sea Otter utstasjonert på Margretheholm og en Flyvende Fæstning i Kastrup ble til Eskadrille 721
3. og 4. Eskadrille i Hærens Flyvertropper med Supermarine Spitfire, Airspeed Oxford og Harvard ble til Eskadrille 722 på Værløse flystasjon
3. Luftflotille med Meteor F.4-jetjagere blev til Eskadrille 723
Eskadrille 724 ble nyoprettet med Meteor F.8-jetjagere i Karup
Den femte skvadron var Eskadrille 725, som tidligere var Hærens Flyvertroppers 5. Eskadrille med Spitfire HF.IXFlyvevåbnet mottok seks Republic F-84E Thunderjet og 238 F-84G Thunderjet i våpenhjelp fra USA. F-84 var et angrepsflysom var med i Koreakrigen. Til å fly alle disse flyene opprettet Flyvevåbnet fem nye skvadroner (Esk 726 til 730) i Karup i perioden august 1952 til januar 1954.
Den første F-84-skvadronen ble imidlertid Eskadrille 725, som i 1951 ble til F-84E. Den kraftige ekspansjonen hadde likevel sin pris. Man hadde hverken toseters F-84 eller realistiske flygesimulatorer til rådighet. Hele 89 F-84 havarerte, og 40 piloter omkom. Noen av havariene skyldtes at den nyopprettede forsvarsgrenen manglet erfaring, men også taktikken bar en del av skylden. De amerikanske instruktørene, som var veteraner fra andre verdenskrig og Koreakrigen, hadde innprentet de unge flygerelevene at angrepsfly skulle fly lavt og hurtig, for å unngå å bli skutt ned.
For å redusere antall tap ble det gjort tre endringer:
Treningsskvadronen med 12 toseters Lockheed T-33A overgangstreningsfly ble opprettet i 1956, og skulle trene nylig hjemkomne piloter fra USA i å fly under danske værforhold.
Eskadrille 722 ble i 1956 omdannet til en ren redningsskvadron, som fra 1957 hadde syv Sikorsky S-55 redningshelikoptre til rådighet.
Dessuten ble Air Chief Marshal Hugh Saunders fra Royal Air Force ansatt i 1954 for å omorganisere Flyvevåbnet.Den 2. juli 1962 ble den danske hærs fire luftvernsbatterier med Nike-missiler overdratt til Flyvevåbnet. De skulle beskytte København mod sovjetiske ballistiske missiler og høytflygende bombefly. Eskadrille 531 i Gunderød (Nordsjælland), Esk 532 i Kongelunden (Amager), Esk 533 i Sigerslev (Stevns) og Esk 534 i Tune (Roskilde) inngikk i Luftværnsgruppen (LVG). I januar 1965 oppstilte Luftværnsgruppen fire skvadroner HAWK-missiler, primært for å beskytte Nike-rampene mot lavtgående fly. Det dreide seg om Eskadrille 541 på Flakfortet, senere på Middelgrundsfortet (Øresund), Esk 542 på Aflandshage (Amager), Esk 543 i Højerup (Stevns) og Esk 544 Svælgsgård (Roskilde).
== Danske militærfly etter Andre verdenskrig ==
=== Fastvingefly ===
6 Percival Proctor 1945–1951
7 Supermarine Sea Otter 1946–1952
44 Airspeed Oxford 1946–1955
39 Harvard 1946–1959
8 PBY-5A Catalina 1947–1958
41 Spitfire 1947–1955
10 KZ-VII 1948–1977 typebokstav O
1 B-17 1948–1955
40 Gloster Meteor F 1949–1957
29 Gloster Meteor T 1950–1962
27 de Havilland Canada DHC-1 Chipmunk 1950–1976 typebokstav P
6 Firefly 1951–1959
6 F-84E Thunderjet 1951–1955
12 KZ-X 1952–1959
238 F-84G Thunderjet 1952–1961 Buzz letter K fo Karup og S for Skrydstrup, senere typebokstav A
26 T-33 T-bird 1953–1977 typebokstav DT
8 C-47 Skytrain 1953–1982 typebokstav K
30 Hawker Hunter 1956–1974 typebokstav E
7 Pembroke 1956–1960
23 F-84F Thunderflash 1957–1971 typebokstav C
8 PBY-6A Catalina 1957–1970 typebokstav L
16 Piper Cub 1957–1977 typebokstav Y
59 F-86D Sabre 1958–1966 Buzz letter A for Ålborg, senere typebokstav F
4 Hawker Hunter T 1958–1974 typebogstav ET
72 F-100D/F Super Sabre 1959–1982 typebokstaver G og GT
6 C-54 Skymaster 1959–1977 typebokstav N
51 F-104 Starfighter 1964–1986 (ekstra innkjøpt i 1972) typebokstaver R og RT
48 F-35 Draken 1970–1992 typebokstaver A, AT og AR
7 C-130 Hercules 1975– typebokstav B
32 T-17 Supporter 1975– typebokstav T (hvorav 9 ble overtatt fra Hærens Flyvetjeneste i 2003)
70 F-16 1980– typebokstaver E og ET
3 C-20 Gulfstream III 1982–2004 typebokstav F
3 CL-604 Challenger 2000– typebokstav C
11 Sagem Sperwer drone 2002–2005 typebokstav D
=== Helikoptre ===
3 Bell-47D Sioux 1952–1958
7 S-55C Chickasaw 1957–1966 typebokstav S
3 Bell-47J Castor 1958–1966 typebokstav T
8 Alouette III 1961–1977 typebokstav M (utskilt til Søværnets Flyvetjeneste i 1977)
9 S-61A 1965–2010 typebokstav U
15 H-500M Cayuse 2003–2005 typebokstav H (fra Hærens Flyvetjeneste i perioden 1970–2003)
12 AS 550 C2 Fennec 2003– typebokstav P (fra Hærens Flyvetjeneste i perioden 1987–2003)
14 AgustaWestland AW101 Merlin 2006– typebokstav M
10 Westland Lynx 2011– typebokstav S (fra Søværnets Helikoptertjeneste i perioden 1980-–2010)
== Flyvevåbnets chefer ==
1950 – 1955: Generalløjtnant C.J. Førslev
1955 – 1959: Generalmajor K.R. Ramberg
1959 – 1961: Generalmajor E.C.T. Jensen
1961 – 1962: Generalmajor H.J. Pagh
1962 – 1966: Generalmajor E. Rasmussen
1966 – 1967: Generalmajor J. Brodersen
1967 – 1972: Generalmajor P. Zigler
1972 – 1978: Generalmajor J. Brodersen
1978 – 1982: Generalmajor P. Thorsen
1982 – 1986: Generalmajor C.S. Børgesen
1986 – 1990: Generalmajor M.V. Hansen
1990 – 1994: Generalmajor O. Fogh
1994 – 1997: Generalmajor L. Tophøj
1997 – 2000: Generalmajor K.E. Rosgaard
2000 – 2005: Generalmajor L. Simonsen
2005 – 2009: Generalmajor S.Ø. Nielsen
2009 – 2014: Generalmajor H.R. Dam
2014 - 20XX: Generalmajor M.A.L.T. Nielsen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hansen, O.S.: Danskernes Fly, 2003, Aschehoug, ISBN 87-11-16282-1
Schrøder, H.A.: Det Danske Flyvevåben, 1992, Tøjhusmuseet, ISBN 87-89022-24-6
Schrøder, H.A.: Historien om Flyvevåbnet, Komiteen til udgivelse af "Historien om Flyvevåbnet", 1990. ISBN 87-503-8509-7.
== Eksterne lenker ==
Forsvarsministeriets materiel- og indkøbsstyrelse, Flyvevåbenets materiel besøkt 3. oktober 2017
|
Flyvevåbnet er den luftmilitære gren av Danmarks forsvar, underlagt Værnsfælles Forsvarskommando som igjen er underlagt forsvarsdepartementet.
| 4,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marija_Lasitskene
|
2023-02-04
|
Marija Lasitskene
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for ROC under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i friidrett 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i friidrett 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i friidrett innendørs 2018', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Russland', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kabardino-Balkaria', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Olympiske mestere', 'Kategori:Russiske høydehoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for Russland', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett innendørs for Russland']
|
Marija Aleksandrovna Lasitskene (russisk: Мария Александровна Ласицкене; født Kutsjina (russisk: Кучина) 14. januar 1993 i Prokhladny i republikken Kabardino-Balkaria) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Hun vant Diamond League 2014, 2017, 2018 og 2019 sammenlagt, og ble europamester innendørs i 2015 og 2019. Hun ble verdensmester i 2015, 2017 og 2019 og verdensmester innendørs i 2014 og 2018.
|
Marija Aleksandrovna Lasitskene (russisk: Мария Александровна Ласицкене; født Kutsjina (russisk: Кучина) 14. januar 1993 i Prokhladny i republikken Kabardino-Balkaria) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Hun vant Diamond League 2014, 2017, 2018 og 2019 sammenlagt, og ble europamester innendørs i 2015 og 2019. Hun ble verdensmester i 2015, 2017 og 2019 og verdensmester innendørs i 2014 og 2018.
== Idrettskarriere ==
Kutsjina deltok både i European Youth Olympic Festival og Ungdoms-VM i friidrett i 2009, og kom på annenplass i begge disse mesterskapene, som ble vunnet av italienske Alessia Trost. Året etter vant hun høyde i Sommer-OL for ungdom 2010, med et hopp på 1,89 m der Trost kom på annenplass.
I 2011 deltok hun i EM i friidrett innendørs 2011. Her greide hun 1,92 i kvalifiseringen, og nådde ikke finalen, men endte på niendeplass sammenlagt. Senere på året deltok hun i Junior-EM i friidrett 2011, der hun vant høydehoppkonkurransen. Her tangerte hun mesterskapsrekorden på 1,95. I Junior-VM i friidrett 2012 kom hun på tredjeplass.
Russland deltok i Super League i Lag-EM i friidrett 2013. Her vant Kutsjina høydehopp, med ny personlig rekord på 1,98 meter. Hun kom på annenplass i Sommeruniversiaden 2013, bak Kamila Stepaniuk, og hun vant DécaNation i august. Hun kom på fjerdeplass i høydekonkurransen i Diamond League 2013 sammenlagt.
I VM i friidrett innendørs 2014 vant hun høyde, med 2,00 meter, og hun delte førsteplassen med polske Kamila Lićwinko. Igjen deltok hun i lag-EM i friidrett 2014, der hun vant høydekonkurransen. Hun kom på annenplass i EM i friidrett 2014, der spanske Ruth Beitia vant gullet. Hun vant gull i både DécaNation, Verdenscupen i friidrett 2014 og Diamond League 2014 sammenlagt.
Hun vant EM i friidrett innendørs 2015, med 1,97 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Marija Lasitskene – Munzinger Sportsarchiv
(en) Marija Lasitskene – Olympics.com
(en) Marija Lasitskene – Olympic.org
(en) Marija Lasitskene – Olympedia
(en) Marija Lasitskene – World Athletics
(en) Marija Lasitskene – European Athletic Association
(en) Marija Lasitskene – Diamond League
(en) Marija Lasitskene – Track and Field Statistics
|
}}
| 4,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Waikato_(elv)
|
2023-02-04
|
Waikato (elv)
|
['Kategori:174°Ø', 'Kategori:176°Ø', 'Kategori:37°S', 'Kategori:38°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver på New Zealand']
|
Waikato er den lengste elven på New Zealand. Fjerneste kilde (2 797 moh) er på østsiden av Mount Ruapehu på Nordøya. Der starter den løpet med navnet Upper Waikato, før den flyter sammen med elva Tongariro som munner ut i Tauposjøen. Navnet på Waikatos løp før Taupo-sjøen ble i 1945 endret til Tongariro, og elva kalles nå Waikato der den starter ved byen Taupo. Herfra er lengden beregnet å være 425 kilometer.Fra Taupo flyter elva nord og så nordvest, gjennom 8 oppdemninger for vannkraft, før den når den lille byen Cambridge.
Den fortsetter nordvest gjennom lavlandet, forbi byen Hamilton før den munner ut i Tasmanhavet ved Port Waikato.
Elektrisiteten som blir generert i Waikato-elva, gjør regionen Waikato til New Zealands største senter for kraftproduksjon.
|
Waikato er den lengste elven på New Zealand. Fjerneste kilde (2 797 moh) er på østsiden av Mount Ruapehu på Nordøya. Der starter den løpet med navnet Upper Waikato, før den flyter sammen med elva Tongariro som munner ut i Tauposjøen. Navnet på Waikatos løp før Taupo-sjøen ble i 1945 endret til Tongariro, og elva kalles nå Waikato der den starter ved byen Taupo. Herfra er lengden beregnet å være 425 kilometer.Fra Taupo flyter elva nord og så nordvest, gjennom 8 oppdemninger for vannkraft, før den når den lille byen Cambridge.
Den fortsetter nordvest gjennom lavlandet, forbi byen Hamilton før den munner ut i Tasmanhavet ved Port Waikato.
Elektrisiteten som blir generert i Waikato-elva, gjør regionen Waikato til New Zealands største senter for kraftproduksjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Waikato River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
| munning = Port Waikato
| 4,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Velites
|
2023-02-04
|
Velites
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romersk militærvesen']
|
Velites er en romersk betegnelse på lette fortropper som sloss i åpen formasjon foran de romerske linjene under republikken. De var gjerne fattige eller fra borgerstanden, og ikke en del av de regulære romerske legionene. Deres oppgave var å sinke motstandere, bringe uorden i linjene og fungere som speidere til oppklaring.
|
Velites er en romersk betegnelse på lette fortropper som sloss i åpen formasjon foran de romerske linjene under republikken. De var gjerne fattige eller fra borgerstanden, og ikke en del av de regulære romerske legionene. Deres oppgave var å sinke motstandere, bringe uorden i linjene og fungere som speidere til oppklaring.
== Utrustning ==
Legionærer under i republikken måtte komme fra adelsfamiliene og bekoste utstyr selv. Unge menn som ikke oppfylte kravene kunne i stedte ble velitter, som normalt var utstyrt med lettere utrustning enn legionærene, ofte bare et lite rundt skjold og et eller flere kastespyd. Mer velutrustede velitter hadde gjerne også sverd og hjelm, men ikke rustning. I romerske bildelframstillinger er de oftest vist med ulveskinn eller skinn av andre dyr over skuldrene. Polybios skrev i sin Histories (bok 6) at velittene bar ulveskinn over hjelmen som et kjennetegn.
== Historie ==
Velittene var en del av hærordningen i den tidlige romerske hæren fram til siste århundre f.Kr. Med Gaius Marius' innføringen av en profesjonell hærordning i 107 f.Kr ble ordningen med lette avdelinger for fattigfolk avviklet, og ansvaret for oppklaring og fortropper overført til lokalt rekrutterte auxilia.
== Referanser ==
|
Velites er en romersk betegnelse på lette fortropper som sloss i åpen formasjon foran de romerske linjene under republikken. De var gjerne fattige eller fra borgerstanden, og ikke en del av de regulære romerske legionene.
| 4,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy_Olsen
|
2023-02-04
|
Willy Olsen
|
['Kategori:Pekersider med personnavn']
|
Willy Olsen er navnet til flere personer:
Willy Olsen (1921–1995), norsk fotballspiller
Willy Olsen (politiker) (født 1943), norsk fagforeningsmann og sametingspolitiker
Willy Olsen (skøyteløper) (født 1950), norsk skøyteløper
|
Willy Olsen er navnet til flere personer:
Willy Olsen (1921–1995), norsk fotballspiller
Willy Olsen (politiker) (født 1943), norsk fagforeningsmann og sametingspolitiker
Willy Olsen (skøyteløper) (født 1950), norsk skøyteløper
|
Willy Olsen er navnet til flere personer:
| 4,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Short_Valetta
|
2023-02-04
|
Short Valetta
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Storbritannia', 'Kategori:Royal Air Force', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjøfly', 'Kategori:Tremotors propelldrevne luftfartøy']
|
Short S.11 Valetta var et britisk passasjerfly fra 1930-tallet. Det var en en-dekker, konstruert og bygget av Short Brothers i Rochester i England.
|
Short S.11 Valetta var et britisk passasjerfly fra 1930-tallet. Det var en en-dekker, konstruert og bygget av Short Brothers i Rochester i England.
== Utvikling ==
Flyet var tegnet og ble bygget for Air Ministry for å sammenligne et amfibium med et sjøfly på pongtonger. Det var en en-dekker med tre Bristol Jupiter-motorer. Det fløy første gang 21. mai 1930.
Det hadde plass til 16 passasjerer og to besetningsmedlemmer. I juli 1931 forlot det Rochester på en reise til Afrika, fløyet av Sir Alan Cobham og returnerte til Rochester i september 1931 etter å ha fløyet 12 300 miles. Flyet fløy siste gang som sjøfly i november 1931 før det ble påsatt hjulunderstell. Flyet gjennomgikk tester for Imperial Airways og luftfartsministeriet før det ble trukket tilbake som sivilt fly og overført til Royal Air Force som treningsfly for RAF Halton.
== Spesifikasjoner (Sjøfly) ==
=== Dimensjoner ===
Besetning: 2
Passasjerer: 16
Lengde: 21,47 m.
Vingespenn: 32,62 m.
Vekt, tom: 16 433 kg.
Vekt, lastet: 10 433 kg.
=== Ytelser ===
Toppfart: 217 km/t
Motorer: 3 x Bristol Jupiter XIF, 325 h/k hver.
== Litteratur ==
Jackson, A.J. (1974). British Civil Aircraft since 1919 Volume 3. London: Putnam. ISBN 0-370-10014-X
== Eksterne lenker ==
(en) Short Valetta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
A flight in the Short "Valetta", Flight, October 3, 1930
|
Short S.11 Valetta var et britisk passasjerfly fra 1930-tallet.
| 4,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feme
|
2023-02-04
|
Feme
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske guder', 'Kategori:Mytologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Romerske guder', 'Kategori:Stubber 2023-01']
|
Feme (gresk: Φήμη) var innen gresk mytologi personifiseringen av berømmelse, og Gaias yngste datter. I det greske samfunnet spilte hun ikke så stor rolle, da man ikke mente at berømmelse var noe man nødvendigvis burde strebe etter.
Hennes romerske pendant, Fama, spilte derimot en mer vesentlig rolle. Fama var ryktet og berømmelsens gudinne, og datter av Tellus. I kunsten er hun ofte avbildet med en trompet og med vinger.
|
Feme (gresk: Φήμη) var innen gresk mytologi personifiseringen av berømmelse, og Gaias yngste datter. I det greske samfunnet spilte hun ikke så stor rolle, da man ikke mente at berømmelse var noe man nødvendigvis burde strebe etter.
Hennes romerske pendant, Fama, spilte derimot en mer vesentlig rolle. Fama var ryktet og berømmelsens gudinne, og datter av Tellus. I kunsten er hun ofte avbildet med en trompet og med vinger.
== «Feme» i videre forstand ==
Etter hvert ble feme/fama brukt som betegnelse på personifiserte idealer. Dette kom blant annet til uttrykk i utsmykningen av Alexandre III-broen i Paris; selve broen omgis av fire søyler prydet av hver sin feme (på fransk "renommée"):
På Seinens høyre bredd : La renommée des arts av Emmanuel Frémiet
På Seinens høyre bredd: La renommée des sciences av Emmanuel Frémiet
På Seinens venstre bredd: La renommée du commerce av Pierre Granet
På Seinens venstre bredd: La renommée de la guerre av Léopold Steiner, fullført etter Steiners død i 1899 av Eugène Gantzlin
== Eksterne lenker ==
(en) Pheme – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Feme (gresk: Φήμη) var innen gresk mytologi personifiseringen av berømmelse, og Gaias yngste datter. I det greske samfunnet spilte hun ikke så stor rolle, da man ikke mente at berømmelse var noe man nødvendigvis burde strebe etter.
| 4,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haumea-familien
|
2023-02-04
|
Haumea-familien
|
['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Haumea-familien']
|
Haumea-familien er en gruppe av astronomiske objekter i Kuiperbeltet som antas å ha et felles opphav fra en kollisjon lengre tilbake i solsystemets historie. Det største kjente objektet i gruppen er dvergplaneten Haumea. Eksempler på andre objekter i gruppen er Haumeas to naturlige satellitter Hiʻiaka og Namaka, i tillegg til småplanetene (19308) 1996 TO66, (24835) 1995 SM55, (55636) 2002 TX300 og (86047) 1999 OY3.Det som kjennertegner disse objektene, er at omløpsbanene har visse likheter med Haumea. Overflatene til disse objektene kjennetegnes ved at de inneholder store mengder vannholdig is og at de ikke inneholder komplekse organiske forbindelser.
|
Haumea-familien er en gruppe av astronomiske objekter i Kuiperbeltet som antas å ha et felles opphav fra en kollisjon lengre tilbake i solsystemets historie. Det største kjente objektet i gruppen er dvergplaneten Haumea. Eksempler på andre objekter i gruppen er Haumeas to naturlige satellitter Hiʻiaka og Namaka, i tillegg til småplanetene (19308) 1996 TO66, (24835) 1995 SM55, (55636) 2002 TX300 og (86047) 1999 OY3.Det som kjennertegner disse objektene, er at omløpsbanene har visse likheter med Haumea. Overflatene til disse objektene kjennetegnes ved at de inneholder store mengder vannholdig is og at de ikke inneholder komplekse organiske forbindelser.
== Referanser ==
|
Haumea-familien er en gruppe av astronomiske objekter i Kuiperbeltet som antas å ha et felles opphav fra en kollisjon lengre tilbake i solsystemets historie. Det største kjente objektet i gruppen er dvergplaneten Haumea.
| 4,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adeona-familien
|
2023-02-04
|
Adeona-familien
|
['Kategori:Adeona-asteroider', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asteroidegrupper og familier', 'Kategori:Asteroidestubber', 'Kategori:Hovedbelteasteroider', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
Adeona-familien er en asteroidefamilie som ble formet ut fra moderlegemet 145 Adeona. Anslagsvis finnes det 1 000 asteroider i denne familien. Basert på simuleringsstudier, antas det at denne familien er yngre enn 600 millioner år gammel, sammenlignet med en typisk asteroidefamilies alder på 1–2 milliarder år.
|
Adeona-familien er en asteroidefamilie som ble formet ut fra moderlegemet 145 Adeona. Anslagsvis finnes det 1 000 asteroider i denne familien. Basert på simuleringsstudier, antas det at denne familien er yngre enn 600 millioner år gammel, sammenlignet med en typisk asteroidefamilies alder på 1–2 milliarder år.
== Referanser ==
|
Adeona-familien er en asteroidefamilie som ble formet ut fra moderlegemet 145 Adeona. Anslagsvis finnes det asteroider i denne familien.
| 4,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augusta-familien
|
2023-02-04
|
Augusta-familien
|
['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asteroidegrupper og familier', 'Kategori:Asteroidestubber', 'Kategori:Augusta-asteroider', 'Kategori:Hovedbelteasteroider', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Augusta-familien er en liten asteroidefamilie oppkalt etter det første medlemmet, 254 Augusta, som ble oppkalt etter enken til astronomen Carl Ludwig von Littrow.
|
Augusta-familien er en liten asteroidefamilie oppkalt etter det første medlemmet, 254 Augusta, som ble oppkalt etter enken til astronomen Carl Ludwig von Littrow.
|
Augusta-familien er en liten asteroidefamilie oppkalt etter det første medlemmet, 254 Augusta, som ble oppkalt etter enken til astronomen Carl Ludwig von Littrow.
| 4,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hiempsal_I
|
2023-02-04
|
Hiempsal I
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 117 f.Kr.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Numidia', 'Kategori:Personer fra oldtiden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Hiempsal I (død 117 f.Kr.) var konge i Numidia fra 118 f.Kr. til 117 f.Kr. Han var sønn av Micipsa som døde i 118 f.Kr., og som hadde utnevnt sine to sønner Adherbal og Hiempsal, og sin adoptivsønn/nevø Jugurtha til å styre riket sammen.Etter Micipsas død oppsto det straks fiendskap mellom Jugurtha og de to yngre brødrene. De bestemte at de skulle dele statskassen og riket mellom seg og de oppholdt seg forskjellige steder i nærheten av skattkammeret. Hiempsal tok bolig i Thirmida hos en mann som viste seg å være venn av Jugurtha, og han ga Jugurtha nøkler til huset og informasjon om hvor Hiempsal oppholdt seg. Jugurtha fikk dermed sendt sine menn inn i huset og drepte Hiempsal.Etter drapet på Hiempsal tok de fleste numidierne parti for Adherbal, og han dro til Roma for å søke hjelp mot Jugurtha. Jugurtha selv hadde imidlertid mange innflytelsesrike venner blant romerne, og han visste å bestikke de riktige personene. Striden mellom Adherbal og Jugurtha endte med at Adherbal ble drept i 112 f.Kr. Romerne gikk deretter til krig mot Jugurthas Numidia - jugurthakrigen – som varte til 105 f.Kr. da den romerske general Gaius Marius tok Jugurtha til fange og fikk ham drept i 104 f.Kr. Etter ham ble Jugurthas halvbror Gauda konge.
|
Hiempsal I (død 117 f.Kr.) var konge i Numidia fra 118 f.Kr. til 117 f.Kr. Han var sønn av Micipsa som døde i 118 f.Kr., og som hadde utnevnt sine to sønner Adherbal og Hiempsal, og sin adoptivsønn/nevø Jugurtha til å styre riket sammen.Etter Micipsas død oppsto det straks fiendskap mellom Jugurtha og de to yngre brødrene. De bestemte at de skulle dele statskassen og riket mellom seg og de oppholdt seg forskjellige steder i nærheten av skattkammeret. Hiempsal tok bolig i Thirmida hos en mann som viste seg å være venn av Jugurtha, og han ga Jugurtha nøkler til huset og informasjon om hvor Hiempsal oppholdt seg. Jugurtha fikk dermed sendt sine menn inn i huset og drepte Hiempsal.Etter drapet på Hiempsal tok de fleste numidierne parti for Adherbal, og han dro til Roma for å søke hjelp mot Jugurtha. Jugurtha selv hadde imidlertid mange innflytelsesrike venner blant romerne, og han visste å bestikke de riktige personene. Striden mellom Adherbal og Jugurtha endte med at Adherbal ble drept i 112 f.Kr. Romerne gikk deretter til krig mot Jugurthas Numidia - jugurthakrigen – som varte til 105 f.Kr. da den romerske general Gaius Marius tok Jugurtha til fange og fikk ham drept i 104 f.Kr. Etter ham ble Jugurthas halvbror Gauda konge.
== Referanser ==
|
Hiempsal I (død 117 f.Kr.
| 4,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hiempsal
|
2023-02-04
|
Hiempsal
|
['Kategori:Pekere']
|
Hiempsal er navnet på to konger i Numidia:
Hiempsal I, sønn av Micipsa og halvbror av Jugurtha, konge fra 118 f.Kr. til 117 f.Kr.
Hiempsal II, sønn av Gauda, konge fra 88 f.Kr. til 60 f.Kr.
|
Hiempsal er navnet på to konger i Numidia:
Hiempsal I, sønn av Micipsa og halvbror av Jugurtha, konge fra 118 f.Kr. til 117 f.Kr.
Hiempsal II, sønn av Gauda, konge fra 88 f.Kr. til 60 f.Kr.
|
Hiempsal er navnet på to konger i Numidia:
| 4,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Bangoy_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Francisco Bangoy internasjonale lufthavn
|
['Kategori:125°Ø', 'Kategori:7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser på Filippinene', 'Kategori:Sider med kart']
|
Francisco Bangoy internasjonale lufthavn (Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Francisco Bangoy, Cebuano: Tugpahanang Pangkalibutan sa Francisco Bangoy) (IATA: DVO, ICAO: RPMD) betjener Davao på øya Mindanao på Filippinene. Lufthavnen er størst på øya, målt i antall passasjerer. Fra lufthavnen går det flyruter til de større lufthavnene innenlands og til Singapore.
Mange vil mene at lufthavnen har det mest sofistikerte kontrolltårnet på Filippinene.
|
Francisco Bangoy internasjonale lufthavn (Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Francisco Bangoy, Cebuano: Tugpahanang Pangkalibutan sa Francisco Bangoy) (IATA: DVO, ICAO: RPMD) betjener Davao på øya Mindanao på Filippinene. Lufthavnen er størst på øya, målt i antall passasjerer. Fra lufthavnen går det flyruter til de større lufthavnene innenlands og til Singapore.
Mange vil mene at lufthavnen har det mest sofistikerte kontrolltårnet på Filippinene.
== Flyselskaper og destinasjoner ==
AirAsia (Zest, Cebu, Manila)
Cebu Pacific (Bacolod, Cagayan de Oro, Cebu, Iloilo, Manila, Zamboanga)
Philippine Airlines (Manila, Cebu, Zamboanga)
SilkAir (Singapore)
Sriwijaya Air (Charter: Manado)
Tigerair Philippines (Cebu, Manila)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Francisco Bangoy International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flyplassinformasjon
|
Davao, Mindanao
| 4,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naarden
|
2023-02-04
|
Naarden
|
['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Noord-Holland']
|
Naarden er en by i Nederland i provinsen Noord-Holland. Byen Naarden er en festningsby og Fort Ronduit befinner seg nord for byen. Fram til 2016 var Naarden by og omegn egen kommune, som da ble slått sammen med Bussum og Muiden til den nye kommunen Gooise Meren.
|
Naarden er en by i Nederland i provinsen Noord-Holland. Byen Naarden er en festningsby og Fort Ronduit befinner seg nord for byen. Fram til 2016 var Naarden by og omegn egen kommune, som da ble slått sammen med Bussum og Muiden til den nye kommunen Gooise Meren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Naarden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Naarden er en by i Nederland i provinsen Noord-Holland. Byen Naarden er en festningsby og Fort Ronduit befinner seg nord for byen.
| 4,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serhij_Lahkuty
|
2023-02-04
|
Serhij Lahkuty
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Simferopol', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-02', 'Kategori:Sykliststubber', 'Kategori:Ukrainske syklister']
|
Serhij Lahkuty (ukrainsk: Сергій Лагкути, engelsk transkripsjon: Sergiy Lagkuti; født 24. april 1985 i Simferopol) er en ukrainsk landeveissyklist, som sykler for det russiske kontinentallaget Kolss-BDC Team.
|
Serhij Lahkuty (ukrainsk: Сергій Лагкути, engelsk transkripsjon: Sergiy Lagkuti; født 24. april 1985 i Simferopol) er en ukrainsk landeveissyklist, som sykler for det russiske kontinentallaget Kolss-BDC Team.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Serhej Lahkuty – ProCyclingStats
(en) Serhej Lahkuty – Cycling Archives
(en) Serhej Lahkuty – Cycling Quotient
|
| fsted = Simferopol, Ukraina
| 4,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oostzaan
|
2023-02-04
|
Oostzaan
|
['Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider med kart']
|
Oostzaan er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
|
Oostzaan er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside
|
Oostzaan er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
| 4,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikomedes_II
|
2023-02-04
|
Nikomedes II
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler på 100-tallet f.Kr.', 'Kategori:Herskere på 100-tallet f.Kr.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Nikomedes II var en konge av Bitynia 149 f.Kr.- 127 f.Kr.
Nikomedes var en svak og uselvstendig fyrste, som gjorde landet sitt avhengig av Romerriket.
|
Nikomedes II var en konge av Bitynia 149 f.Kr.- 127 f.Kr.
Nikomedes var en svak og uselvstendig fyrste, som gjorde landet sitt avhengig av Romerriket.
== Referanser ==
== Kilder ==
Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 19. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1150.
|
Nikomedes II var en konge av Bitynia 149 f.Kr.
| 4,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_1985
|
2023-02-04
|
EM i friidrett innendørs 1985
|
['Kategori:1980-årene i Hellas', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 1985', 'Kategori:Friidrett i 1985', 'Kategori:Friidrett i Hellas', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1985', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Hellas', 'Kategori:Sport i Athen', 'Kategori:Sport i Pireus']
|
Det 16. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 2. til 3. mars 1985 på Stadio Irinis ke Filias i Athen. Dette var første gang Hellas arrangerte dette mesterskapet.
|
Det 16. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 2. til 3. mars 1985 på Stadio Irinis ke Filias i Athen. Dette var første gang Hellas arrangerte dette mesterskapet.
== Menn ==
=== 60 meter ===
=== 200 meter ===
=== 400 meter ===
=== 800 meter ===
=== 1500 meter ===
=== 3000 meter ===
=== 60 meter hekk ===
=== Høydehopp ===
=== Stavsprang ===
=== Lengdesprang ===
=== Tresteg ===
=== Kulestøt ===
== Kvinner ==
=== 60 meter ===
=== 200 meter ===
=== 400 meter ===
=== 800 meter ===
=== 1500 meter ===
=== 3000 meter ===
=== 60 meter hekk ===
=== Høydehopp ===
=== Lengdesprang ===
=== Kulestøt ===
== Medaljeoversikt ==
== Eksterne lenker ==
Maik Richter - 16. Hallen-Europameisterschaften 02.-03.03.1985 in Piräus / GRE (resultater)
|
| arena = Stadio Irinis ke Filias
| 4,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_1984
|
2023-02-04
|
EM i friidrett innendørs 1984
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 1984', 'Kategori:Friidrett i 1984', 'Kategori:Friidrett i Sverige', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1984', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Sport i Göteborg', 'Kategori:Sport i Sverige i 1984']
|
Det 15. EM i friidrett innendørs ble arrangert 3. og 4. mars 1984 i Scandinavium i Göteborg i Sverige.
|
Det 15. EM i friidrett innendørs ble arrangert 3. og 4. mars 1984 i Scandinavium i Göteborg i Sverige.
== Menn ==
=== 60 m ===
Finale 3. mars
=== 200 m ===
Finale 4. mars
=== 400 m ===
Finale 4. mars
=== 800 m ===
Finale 4. mars
=== 1500 m ===
Finale 4. mars
=== 3000 m ===
Finale 4. mars
=== 60 m hekk ===
Finale 4. mars
=== Høydehopp ===
Finale 3. mars
=== Stavsprang ===
Finale 4. mars
=== Lengdehopp ===
Finale 4. mars
=== Tresteg ===
Finale 3. mars
=== Kulestøt ===
Finale 4. mars
== Kvinner ==
=== 60 m ===
Finale 4. mars
=== 200 m ===
Finale 4. mars
=== 400 m ===
Finale 4. mars
=== 800 m ===
Finale 4. mars
=== 1500 m ===
Finale 4. mars
=== 3000 m ===
Finale 3. mars
=== 60 m hekk ===
Finale 3. mars
=== Høydehopp ===
Finale 4. mars
=== Lengdehopp ===
Finale 3. mars
=== Kulestøt ===
Finale 3. mars
== Eksterne lenker ==
Maik Richter - 15. Hallen-Europameisterschaften 03.-04.03.1984 in Göteborg / SWE (resultater)
Todor Krastev - Athletics Indoor Championships 1984 Göteborg SWE Scandinavium 3-4.3
|
| arena = Scandinavium
| 4,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_byer_i_Finland
|
2023-02-04
|
Liste over byer i Finland
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Finland', 'Kategori:Finland-relaterte lister', 'Kategori:Lister over byer', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil']
|
Dette er en liste over bykommuner i Finland. I Finland kan en kommune ifølge §5 i den finske kommuneloven velge å kalle seg for by «når den mener den oppfyller de krav som stilles til et bysamfunn».
|
Dette er en liste over bykommuner i Finland. I Finland kan en kommune ifølge §5 i den finske kommuneloven velge å kalle seg for by «når den mener den oppfyller de krav som stilles til et bysamfunn».
== Bykommuner i Finland ==
== Tidligere byer ==
=== Tidligere finske byer i Russland ===
Tre byer lå i det området som Finland mistet til Sovjetunionen etter den andre verdenskrig:
== Se også ==
Liste over Finlands største tettsteder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statistikcentralen
|
Dette er en liste over bykommuner i Finland. I Finland kan en kommune ifølge §5 i den finske kommuneloven velge å kalle seg for by «når den mener den oppfyller de krav som stilles til et bysamfunn».
| 4,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grayson_Perry
|
2023-02-04
|
Grayson Perry
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske kunstnere', 'Kategori:Erasmusprisen', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (CBE)', 'Kategori:Personer fra Chelmsford', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Grayson Perry (født 25. mars 1960 i Chelmsford) er en britisk kunstner, mest kjent for keramiske vaser, tegninger, skulpturer, gobeliner og crossdressing.Perrys vaser er gjerne klassiske i formen, dekorerte med sterke farver og med ubehagelige billeder fra det moderne livs hverdag. Det er sterke selvbiografiske elementer i Perrys verker, hvor blant annet hans alter ego Claire ofte opptrer.I 2003 ble han tildelt Turnerprisen.
|
Grayson Perry (født 25. mars 1960 i Chelmsford) er en britisk kunstner, mest kjent for keramiske vaser, tegninger, skulpturer, gobeliner og crossdressing.Perrys vaser er gjerne klassiske i formen, dekorerte med sterke farver og med ubehagelige billeder fra det moderne livs hverdag. Det er sterke selvbiografiske elementer i Perrys verker, hvor blant annet hans alter ego Claire ofte opptrer.I 2003 ble han tildelt Turnerprisen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grayson Perry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Grayson Perry på Internet Movie Database
(en) Grayson Perry hos The Movie Database
Grayson Perry på Twitter
|
Grayson Perry (født 25. mars 1960 i Chelmsford) er en britisk kunstner,Grayson Perry, vogue.
| 4,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bottenhavets_nasjonalpark
|
2023-02-04
|
Bottenhavets nasjonalpark
|
['Kategori:1991 i Finland', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Finland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Lappland (Finland)', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1991']
|
Bottenvikens nasjonalpark er en nasjonalpark i Finland, som omfatter havet og skjærgården utenfor Torneå og Kemi. Det totale arealet er 157 km², hvorav bare 2,5 km² utgjøres av land. Her hekker omkring 60 fuglearter, blant andre rødnebbterne, sjøorre og bergand, og det vokser ellers relativt sjeldne skjærgårdsvekster, for eksempel den utrydningstruede finnmarksnøkleblomen. Det finnes også kulturhistorisk interessante etterlatenskaper etter fiskerier og på noen steder godt bevart kulturlandskap i form av vidstrakte enger ved havet.
Bottenvikens nasjonalpark grenser direkte til Sverige, på øyen Kataja finnes til og med selve landegrensen.
I nærheten, på svenska side (omkring 15 km fra grensen), ligger Haparanda skärgårds nasjonalpark.
|
Bottenvikens nasjonalpark er en nasjonalpark i Finland, som omfatter havet og skjærgården utenfor Torneå og Kemi. Det totale arealet er 157 km², hvorav bare 2,5 km² utgjøres av land. Her hekker omkring 60 fuglearter, blant andre rødnebbterne, sjøorre og bergand, og det vokser ellers relativt sjeldne skjærgårdsvekster, for eksempel den utrydningstruede finnmarksnøkleblomen. Det finnes også kulturhistorisk interessante etterlatenskaper etter fiskerier og på noen steder godt bevart kulturlandskap i form av vidstrakte enger ved havet.
Bottenvikens nasjonalpark grenser direkte til Sverige, på øyen Kataja finnes til og med selve landegrensen.
I nærheten, på svenska side (omkring 15 km fra grensen), ligger Haparanda skärgårds nasjonalpark.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(fi) Offisielt nettsted
(sv) Offisielt nettsted
Bottenvikens nationalpark – utinaturen.fi
|
Bottenvikens nasjonalpark er en nasjonalpark i Finland, som omfatter havet og skjærgården utenfor Torneå og Kemi. Det totale arealet er 157 km², hvorav bare 2,5 km² utgjøres av land.
| 4,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prima_Vera
|
2023-02-04
|
Prima Vera
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1976', 'Kategori:Objektivitet', 'Kategori:Opphør i 1984', 'Kategori:Prima Vera']
|
Prima Vera var en norsk musikalsk underholdningsgruppe som eksisterte i tiden 1976 til 1984. Gruppen ble oppløst da ett av medlemmene, Jahn Teigen, brøt ut for å starte en mer seriøs karriere på egen hånd. Dette førte til et bittert brudd mellom Herodes Falsk og Teigen. Prima Vera er kjent for å parodiere med sarkastiske tekster til kjente artisters melodier eller melodier som lignet. Gruppen ble tildelt årets hederspris under Komiprisen 2014.
|
Prima Vera var en norsk musikalsk underholdningsgruppe som eksisterte i tiden 1976 til 1984. Gruppen ble oppløst da ett av medlemmene, Jahn Teigen, brøt ut for å starte en mer seriøs karriere på egen hånd. Dette førte til et bittert brudd mellom Herodes Falsk og Teigen. Prima Vera er kjent for å parodiere med sarkastiske tekster til kjente artisters melodier eller melodier som lignet. Gruppen ble tildelt årets hederspris under Komiprisen 2014.
== Historien ==
Herodes Falsk hadde vært medlem av Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band som var et gjøgler-band med kostymer og humoristiske tekster. Når JFRRB sluttet med gjøglingen for å bli seriøse våren 1976 slo Herodes Falsk seg sammen med Tom Mathisen og Jahn Teigen.
Navnet Prima Vera tok de fra navnet på en italiensk bokser i en bok av Øvre Richter Frich. Høsten 1977 kom debutalbumet Prima Vera, som solgte svært godt. Det store gjennombruddet kom imidlertid i 1978 da de ga ut albumet Brakara. Dette solgte over 100 000 eksemplarer, et særdeles godt salgstall i Norge.
Høsten 1979 utkom oppfølgeren Salmer og sanger vi gjerne hiver. Også dette albumet solgte svært godt. I januar 1981 kom det fjerde albumet ut, Best of Ebba, og gruppa turnerte over hele landet det samme året. Samtidig hadde gruppa planer om å gi ut en video og musikal og jobbet med dette prosjektet det samme året.
I 1981 kom musikalen og platen Fisle Narrepanne i Tyrol ut. I musikalen var skuespillere som Ulf Wengård, Kjersti Døvigen og Ivar Nørve på scenen sammen med Prima Vera.
Allerede høsten samme år kom oppfølgeren Den 5te. Platen ble trukket tilbake og ble utgitt på nytt med et endret omslag. Det opprinnelige omslaget hadde manipulert gruppa sammen med kong Olav V, dronning Elisabeth II og daværende kronprinsesse Sonja. På albumets nye omslag var gruppa avbildet stående på Karl Johans gate, i kjole og hvitt og grønne stilongs med Slottet i bakgrunnen.
Videoen Prima Vera uten en rød tråd ble utgitt høsten 1981 med Øivind Blunck på noen klipp. Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt), utgitt med Jahn Teigen som produsent i 1982, kom med en ny video, «De gærne har'e godt».
Helt siden 1978 hadde gruppa snakket om å lage en film om Olav den hellige. Filmen Prima Veras saga om Olav den hellige ble lansert i september 1983, men ble fullstendig slaktet av kritikerne. Filmen hadde altfor stor likhet med Monty Pythons film Monty Python og ridderne av det runde bord, uten å være tilsvarende genial. Etter nedturen med filmen valgte gruppa å ta en pause. Ved en tilfeldighet dukket det opp en mulighet til å opptre en uke på Cabaret Restaurant i Stockholm høsten 1984. Denne opptredenen endte i katastrofe. Etter at publikum sviktet stilte Teigen med Anita Skorgan på scenen, og Prima Vera skilte lag. Teigen ble soloartist mens Tom Mathisen og Herodes Falsk fortsatte som duo. Duoen hadde en viss suksess med nye parodier og stadig mer støyende humor under navn som Viggo & Reidar og Tom Mathisen & Herodes Falsk.
I 1994 kom samleplaten Absolute Prima Vera ut, men på pressekonferansen nektet Teigen å stille opp sammen med de andre. Det hele endte med offentlig skittkasting og krangling i media mens samlingen solgte til gull og senere platina. Fem år senere omkom Marius Müller i en bilulykke i 1999 etter å ha kjørt av veien og kræsjet med en lyktestolpe. Han var en god venn av Teigen, Falsk og Mathisen. Müller jobbet i 1980-årene sammen med Prima Vera som musiker. I 1990-årene prøvde han flere ganger å få gruppa gjenforent, men uten hell.
Samme år kom samleplaten The Prima Vera Show ut. Samtidig ble stridsøksen begravd, og Prima Vera ble gjenforent. En ny runde forestillinger ble holdt fra 1999 til 2001. På samleplaten er det et live-opptak som Falsk hadde funnet fram til: en konsert fra 12. mars 1983 på ABC-Teatret. Opptaket hadde så god lydkvalitet at det kunne gis ut på CD-en. Den 26. september 2000 hadde gruppa et show på Sentrum Scene som ble filmet og utgitt som konsertfilmen Prima Vera (a)live i 2001. På nevnte show ble samlealbumet Rest of the best vol 2,5 utgitt og solgt i et begrenset opplag på 50 eksemplarer. Dette samlealbumet bestod av sanger som ikke var med på Absolute Prima Vera og The Prima Vera Show. Gruppa holdt sin siste konsert i Oslo Spektrum den 28. november 2001. Etter dette skilte de lag igjen, men denne gang som venner.
I 2014 ble gruppa tildelt Årets hederspris under Komiprisen 2014, og i juni 2016 ble samlealbumet Det beste fra Prima Vera utgitt.
Jahn Teigen døde 24. februar 2020 på Ystad sykehus i Sverige etter en lengre tids sykdom.10. desember 2021 ble samleboksen De gærne har det godt... i boks! utgitt, og besto av alle studioalbumene til gruppa, samt CD 1 av The Prima Vera Show og sjeldne bonusspor. I den forbindelse ble alle studioalbumene deres tilgjengelig på CD, inkludert Brakara, som allerede ble reutgitt på CD i 2001.
Den 10. juni 2022 ga Tom Mathisen og Herodes Falsk ut singelen «The Excuse Is the Booze» under Prima Vera-navnet, og ble med det første nye Prima Vera-materialet på 39 år.
== Medlemmer ==
Tom Mathisen
Jahn Teigen
Herodes Falsk (tekstforfatter)
=== Andre medvirkende ===
Joku Fahr (John Henry Mathisen, Tom Mathisens far, av og til medvirket på klipp og sanger)
Øivind Blunck (av og til medvirket på klipp og sanger)
=== Turnemedlemmer anno 2000 ===
Per Kolstad – keyboard
Rolf Graf – bass
Svein Dag Hauge – gitarer
Per Hillestad – trommer
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Prima Vera (1977)
Brakara (1978)
Salmer og sanger vi gjerne hiver (1979)
Fisle Narrepanne i Tyrol (1981)
Den 5te (1981)
Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt) (1982)
Her kommer Olavs menn (1983)
=== Konsertalbum ===
The Prima Vera Show (CD 1) (1999)
=== Samlealbum ===
Best of Ebba (1980)
Absolute Prima Vera (1994)
The Prima Vera Show (CD 2) (1999)
Rest of the best vol 2,5 (2000)
Det beste fra Prima Vera (2016)
De gærne har det godt... i boks! (Samleboks) (2021)
=== Videoalbum ===
Prima Vera (a)live (2001)
=== Singler ===
Du er eit svin/Jeg bare sitter her og kjeder meg (som Noregs Punklag) (1977)
Det är Sverige som är bra/Så lycklig i Norge/Två minuters tystnad (1980)
Når jeg kommer diiit/Løvetann (1981)
Skokiian/Hawaii (1981)
Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)/Kaster opp (1982)
Det er Norge som er bra/De gærne har'e godt (1993)
«The Excuse Is the Booze» (2022)
== Videoer ==
Prima Vera og skatten i tårnet (NRK 1977)
Prima Vera og robåtmysteriet (NRK 1977)
Fisle Narrepanne i Tyrol (1980)
Prima Vera uten en rød tråd (1981 Mayco) (Dette var det første norskproduserte underholdningsprogrammet som ble utgitt eksklusivt på video)
De gærne har'e godt (1982 Mayco)
Saga om Olav den hellige (1983 Filmkameratene)
Prima Vera ― De grønne glitrende tre (Live Oslo Spektrum 2001)
== Teater & show ==
Fantomets glade bryllup
Fisle Narrepanne i Tyrol (1981)
Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt) (1982)
Prima Vera (a)Live (2000)
Prima Vera ― De grønne glitrende tre (2001)
== Se også ==
Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band
Monty Python
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Prima Vera på Discogs
(en) Prima Vera på MusicBrainz
(no) Prima Vera side på facebook
(no) Miclex' artikkel om Prima Vera
(no) herodesfalsk.no
|
Prima Vera uten en rød tråd er et norsk underholdningsprogram av og med den norske gruppa Prima Vera. Den ble utgitt på video av Mayco i 1981 og var forøvrig det første norsk underholdningsprogrammet som ble produsert og lansert direkte på video i Norge.
| 4,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martti_Miettunens_tredje_regjering
|
2023-02-04
|
Martti Miettunens tredje regjering
|
['Kategori:1976 i Finland', 'Kategori:1977 i Finland', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1976', 'Kategori:Finske regjeringer', 'Kategori:Opphør i 1977', 'Kategori:Politikk i 1976', 'Kategori:Politikk i 1977']
|
Martti Miettunens tredje regjering var Republikken Finlands 59. regjering som bestod av de tre sentrumspartiene: Centerpartiet, Svenska folkpartiet og Liberala folkpartiet. Finansministeren var upolitisk. Regjeringen styrte fra 29. september 1976 til 15. mai 1977.
Regjeringen Miettunen II falt i september 1976 da sosialdemokratene ikke kunne støtte jordbrukspolitikken til Centerpartiet. Martti Miettunen fikk i oppdrag å danne en centerledet minoritetsregjering for å ta hånd om de økonomiske problemene i Finland. Ettersom sosialdemokratene ikke heller i opposisjon kunne støtte Miettunens jordbrukspolitikk, måtte han søke støtte til sin minoritetsregjering fra det politiske høyre i stedet for.
|
Martti Miettunens tredje regjering var Republikken Finlands 59. regjering som bestod av de tre sentrumspartiene: Centerpartiet, Svenska folkpartiet og Liberala folkpartiet. Finansministeren var upolitisk. Regjeringen styrte fra 29. september 1976 til 15. mai 1977.
Regjeringen Miettunen II falt i september 1976 da sosialdemokratene ikke kunne støtte jordbrukspolitikken til Centerpartiet. Martti Miettunen fikk i oppdrag å danne en centerledet minoritetsregjering for å ta hånd om de økonomiske problemene i Finland. Ettersom sosialdemokratene ikke heller i opposisjon kunne støtte Miettunens jordbrukspolitikk, måtte han søke støtte til sin minoritetsregjering fra det politiske høyre i stedet for.
== Ministrer ==
== Eksterne lenker ==
59. Miettunen III Statsrådene
|
Martti Miettunens tredje regjering var Republikken Finlands 59. regjering som bestod av de tre sentrumspartiene: Centerpartiet, Svenska folkpartiet og Liberala folkpartiet.
| 4,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bebe_Rexha
|
2023-02-04
|
Bebe Rexha
|
['Kategori:Albanske musikere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Bleta «Bebe» Rexha (født 30. august 1989) er en amerikansk-albansk sanger og låtskriver. Hun var medsanger i sangen «Take me home» av Cash Cash, var vokalist i det amerikanske bandet Black Cards, og skrev sangen «The Monster» av Eminem og Rihanna, som også var med på hennes første singel «I'm gonna show you crazy» fra 2014.
|
Bleta «Bebe» Rexha (født 30. august 1989) er en amerikansk-albansk sanger og låtskriver. Hun var medsanger i sangen «Take me home» av Cash Cash, var vokalist i det amerikanske bandet Black Cards, og skrev sangen «The Monster» av Eminem og Rihanna, som også var med på hennes første singel «I'm gonna show you crazy» fra 2014.
== Barndom og oppvekst ==
Rexha ble født i bydelen Brooklyn i New York City. Begge foreldrene er av albansk opprinnelse. Rexha sin musikkinteresse startet i en alder av fire år, og hun fikk senere fortsette med denne interessen gjennom Tottenville High School, hvor hun fikk delta i musikaloppsetninger.
Hennes innfødte navn Bleta betyr honning-bie på det albanske språket, men har valgt å bruke Bebe som en del av sit artistnavn.
=== Black Cards ===
Rexha var medlem av bandet Black Cards i perioden mars 2010 til 12. januar 2012.
=== Solokarriere ===
Rexha jobber nå med sitt debutalbum som soloartist. 21. mars 2014 utga hun den første singelen på albumet, «I can't stop drinking about you». 23. desember 2014 slapp hun sin andre singel «I'm gonna show you crazy», som har vært på VG-lista topp 20 i 12 uker, med 17 som beste plassering. Samme dag ble også sangen «Gone» sluppet.
== Diskografi ==
=== Album ===
=== Extended plays ===
=== Singler ===
=== Singler som gjesteartist ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Bebe Rexha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bebe Rexha på Internet Movie Database
(fr) Bebe Rexha på Allociné
(en) Bebe Rexha hos Rotten Tomatoes
(en) Bebe Rexha hos The Movie Database
(en) Bebe Rexha på Apple Music
(en) Bebe Rexha på Discogs
(en) Bebe Rexha på MusicBrainz
(en) Bebe Rexha på SoundCloud
(en) Bebe Rexha på Spotify
(en) Bebe Rexha på Songkick
(en) Bebe Rexha på Last.fm
(en) Bebe Rexha på Genius — sangtekster
(en) Bebe Rexha på AllMusic
Bebe Rexha på Twitter
Bebe Rexha på Facebook
Bebe Rexha på Instagram
Bebe Rexha på YouTube
Bebe Rexha på TikTok
Bebe Rexha på Pinterest
Bebe Rexha på Snapchat
|
Bleta «Bebe» Rexha (født 30. august 1989) er en amerikansk-albansk sanger og låtskriver.
| 4,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stinson_Airliner
|
2023-02-04
|
Stinson Airliner
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Luftfartøy produsert i USA', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tremotors propelldrevne luftfartøy']
|
Stinson SM-6000 Airliner var et tre-motors passasjerfly fra 1930-tallet (trimotor). Det hadde plass til ti passasjerer. Det var konstruert og ble bygget av Stinson Aircraft Corporation. SM-6000 var en en-dekker med plass til pilot og ti passasjerer. Det var utstyrt med tre 215 hk Lycoming R-680, hvor én motor var montert under hver vinge over understellet og én motor foran. Et antall av varianter ble bygget, vesentlig med forbedret interiør.
|
Stinson SM-6000 Airliner var et tre-motors passasjerfly fra 1930-tallet (trimotor). Det hadde plass til ti passasjerer. Det var konstruert og ble bygget av Stinson Aircraft Corporation. SM-6000 var en en-dekker med plass til pilot og ti passasjerer. Det var utstyrt med tre 215 hk Lycoming R-680, hvor én motor var montert under hver vinge over understellet og én motor foran. Et antall av varianter ble bygget, vesentlig med forbedret interiør.
== Veteran-og museumsfly ==
Bare to av disse fly vites å eksistere:
Et av en privatmann i Minneapolis.
Den andre av Kermit Weeks og holdes i luftdyktig tilstand ved Fantasy of Flight i Polk City i Florida.
== Operatører ==
USAAmerican Airways
Boston-Maine Central Vermont Airways
Century Airlines
Chesapeake Airways
Chicago and Southern Airlines
Delta Air Lines
Rapid Air Lines
== Spesifikasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stinson SM-6000 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Stinson SM-6000 Airliner var et tre-motors passasjerfly fra 1930-tallet (trimotor). Det hadde plass til ti passasjerer.
| 4,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarayburnu
|
2023-02-04
|
Sarayburnu
|
['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Fatih', 'Kategori:Istanbul', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']
|
Sarayburnu (tyrkisk: Sarayburnu, eller Palassodden; kjent på engelsk som Seraglio Point) er den store og brede odden i bydelen Fatih i Istanbul som skiller Det gylne horn fra Marmarahavet. Her er Topkapıpalasset og Gülhaneparken. Sarayburnu ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1985.
|
Sarayburnu (tyrkisk: Sarayburnu, eller Palassodden; kjent på engelsk som Seraglio Point) er den store og brede odden i bydelen Fatih i Istanbul som skiller Det gylne horn fra Marmarahavet. Her er Topkapıpalasset og Gülhaneparken. Sarayburnu ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1985.
== Historie ==
Den eldste bosetting her stammer fra neolittisk tid, ca. 6600 f.Kr. Disse bosettinger bestod i nesten et årtusen, men havet steg. Det er mulig at folk bare flyttet på seg gradvis, og bare litt inn og opp på odden.En annen bosetting på Sarayburnu, kalt Lygos (gresk: Λυγός), ble grunnlagt av trakiske stammer mellom 1200-tallet og 1000-tallet f.Kr., om lag samtidig med nabobosetningen Semistra, som nevnes av Plinius den eldre. Bare noen få murer og bygningsfundamenter fra Lygos er blitt bevart til ny tid, tett ved der Topkapıpalasset står. I Bysants-tiden stod det et akropolis der dette palasset nå ligger.
I 667 f.Kr. kom greske nybyggere fra Megara (nær Athen) under kommando av kong Byzas og etablerte byen Bysants på Sarayburnu. Noe tidligere, i 685 f.Kr., hadde megaraerne anlagt Khalkedon (nå Kadıköy) på den motsatte, anatolske, bredd av Bosporos. Faktisk var de eldste bosettinger i dagens Istanbul på den anatolske side, som Fikirtepe-haugen fra 5500 til 3500 f.Kr. I Kadıköy var det dessuten en stor havnebebyggelse bygd av fønikerne allerede før Megaras kolonister ankom.Det var to naturlige havner nær Sarayburnu, nemlig der de moderne bydeler Sirkeci og Eminönü ligger (havnene Prosphorion og Neorion, på nordsiden av odden. Den gang må Sarayburnu fremstått som enda mer markant enn i dag.I bysantinsk tid var området kjent som Hagios Demetrios.
Ved byggingen av jernbanen i senere osmansk tid, i 1871, ble Sarayburnus del av bymurene delvis fjernet, men på noen steder er de fortsatt intakte – særlig nedenfor Topkapı-palasset som ble bygd på 1400-tallet for den osmanske sultan. Gülhaneparken ligger tett ved palasset.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sarayburnu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Turizm.net - Brief history of Istanbul
Köroğlu, Gülgün. İstanbul'daki Bizans İmparatorluk Sarayları. OB Archive & Research Center, 2006. web page (360 KiB) [PDF]
|
thumb|Sarayburnu sett fra [[Pera, 1876]]
| 4,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eikerenvassdraget
|
2023-02-04
|
Eikerenvassdraget
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drammensvassdraget', 'Kategori:Holmestrands geografi', 'Kategori:Øvre Eikers geografi']
|
Eikerenvassdraget er en sidegrein av Drammensvassdraget. Det har utspring i Holmestrand kommune i nordre Vestfold og munner ut i Drammenselva gjennom Vestfosselva ved Hokksund i Øvre Eiker kommune i Buskerud. Vassdraget har et nedbørfelt på 531,25 km².De øverste delene av vassdraget består av tre greiner, Lianelva, Dokkaelva og Hillestadelva, som samles i Hillestadvannet. Vassdraget fortsetter via Nøtneselva videre mot nord gjennom Haugestadvannet og Vikevannet (som bare er avdelt med en kort innsnevring) og videre via Kopstadelva mot nordvest til Bergsvannet. Fra Bergsvannet renner den korte Eidsfosselva ut i Eikeren.
Til Eikeren kommer det også tilløp fra Hakavikelva, som kommer fra innsjøen Øksne på platået mot Numedalen i vest, og fra Tryterudelva i øst. I nordvest går Eikeren over i Fiskumvannet, som ligger på samme høyde og er adskilt fra Eikeren med et kort sund. Fiskumvannet får tilløp fra Dørja, Fiskumelva og Delerelva. Det har utløp mot nord til Vestfosselva, som passerer gjennom tettstedene Vestfossen og Hokksund før den munner ut i Drammenselva.
|
Eikerenvassdraget er en sidegrein av Drammensvassdraget. Det har utspring i Holmestrand kommune i nordre Vestfold og munner ut i Drammenselva gjennom Vestfosselva ved Hokksund i Øvre Eiker kommune i Buskerud. Vassdraget har et nedbørfelt på 531,25 km².De øverste delene av vassdraget består av tre greiner, Lianelva, Dokkaelva og Hillestadelva, som samles i Hillestadvannet. Vassdraget fortsetter via Nøtneselva videre mot nord gjennom Haugestadvannet og Vikevannet (som bare er avdelt med en kort innsnevring) og videre via Kopstadelva mot nordvest til Bergsvannet. Fra Bergsvannet renner den korte Eidsfosselva ut i Eikeren.
Til Eikeren kommer det også tilløp fra Hakavikelva, som kommer fra innsjøen Øksne på platået mot Numedalen i vest, og fra Tryterudelva i øst. I nordvest går Eikeren over i Fiskumvannet, som ligger på samme høyde og er adskilt fra Eikeren med et kort sund. Fiskumvannet får tilløp fra Dørja, Fiskumelva og Delerelva. Det har utløp mot nord til Vestfosselva, som passerer gjennom tettstedene Vestfossen og Hokksund før den munner ut i Drammenselva.
== Elver i Eikerenvassdraget ==
Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.
Vestfosselva – ved Hokksund, fra sørvest
Dørja – i Fiskumvannet fra nord, 3 km sørvest for Vestfossen
Fiskumelva – i Fiskumvannet fra vest, 1 km øst for Darbu
Delerelva – i Fiskumvannet fra sørvest, 1 km øst for Darbu
Hakavikelva – i Eikeren fra vest, 7 km nordvest for Eidsfoss
Tryterudelva – i Eikeren fra øst, 6 km nord-nordvest for Eidsfoss
Eidsfosselva – i Eikeren fra sørøst, ved Eidsfoss
Kopstadelva – i Bergsvannet fra sør
Nøtneselva – i Haugestadvannet fra sør
Sundbyelva – i Hillestadvannet fra vest, ved Sundbyfoss
Lianelva – 2 km vest for Sundbyfoss, fra vest
Dokkaelva – 2 km vest for Sundbyfoss, fra sør
Hillestadelva – i Hillestadvannet fra øst, ved Hillestad
== Referanser ==
|
Eikerenvassdraget er en sidegrein av Drammensvassdraget. Det har utspring i Holmestrand kommune i nordre Vestfold og munner ut i Drammenselva gjennom Vestfosselva ved Hokksund i Øvre Eiker kommune i Buskerud.
| 4,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saemien_Sijte
|
2023-02-04
|
Saemien Sijte
|
['Kategori:12°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Snåsa', 'Kategori:Museer etablert i 1964', 'Kategori:Museer i Trøndelag', 'Kategori:Samiske museer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sørsamene']
|
Saemien Sijte (sørsamisk for «samenes sted» eller «samenes samfunn») er et nasjonalt museum for sørsamisk historie og kultur, som ligger i Snåsa i Trøndelag.
Museet ble opprettet i 1964, fikk sin første ansatte i 1980 og flyttet inn i nye lokaler i 2022. Ved siden av den museale virksomheten arbeider Saemien Sijte også for å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Blant de viktigste gjenstandene i museets samlinger er Bindalstromma – ei sørsamisk runebomme, og to gapth (sørsamiske drakter) som har tilhørt den samiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg. Museets historie kan regnes i fire faser: etableringen i 1964; det første bygget og den første bemanningen i 1980; overgangen fra forening til stiftelse i 2006; og det nye museumsbygget i 2022.
Museet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2017, og mottok i 2022 Norsk kulturråds ærespris på vegne av sørsamiske språkarbeidere.
|
Saemien Sijte (sørsamisk for «samenes sted» eller «samenes samfunn») er et nasjonalt museum for sørsamisk historie og kultur, som ligger i Snåsa i Trøndelag.
Museet ble opprettet i 1964, fikk sin første ansatte i 1980 og flyttet inn i nye lokaler i 2022. Ved siden av den museale virksomheten arbeider Saemien Sijte også for å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Blant de viktigste gjenstandene i museets samlinger er Bindalstromma – ei sørsamisk runebomme, og to gapth (sørsamiske drakter) som har tilhørt den samiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg. Museets historie kan regnes i fire faser: etableringen i 1964; det første bygget og den første bemanningen i 1980; overgangen fra forening til stiftelse i 2006; og det nye museumsbygget i 2022.
Museet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2017, og mottok i 2022 Norsk kulturråds ærespris på vegne av sørsamiske språkarbeidere.
== Virksomhet ==
Museet hadde før 2020 en gjenstandssamling med 450 gjenstander, ervervet som gaver og kjøp. I forbindelse med prosjektet Bååstede ble det undertegnet en samarbeidsavtale 19. juni 2019 om at 163 gjenstander returneres fra den samiske samlingen på Norsk Folkemuseum til museet. Tilbakeføringen ble gjennomført i 2022. Etter at museet åpnet i nybygg i 2022 har flere gjenstander blitt gitt til museet, blant annet en samling gjenstander etter Elsa Laula Renberg. Museets samlinger omfatter også 2100 fotografier, og 120 timer med lydopptak.Museet har registrert 3100 sørsamiske kulturminner i det sørsamiske området fra Rana i nord til Rendalen i sør. Museet kjøpte i 1979 et buvrie (stabbur) som har tilhørt Elen og John Eliassen. Buret står på deres boplass i Låarten sijte, ikke langt fra fjellgården Gressåmoen. Stabburet ble restaurert i 1980 og vedlikeholdes på stedet. Det er få kulturhistoriske bygninger ved museet. Ved det gamle museumsbygget fra 1980 står en gåetie (gamme) og et buvrie. Ved det nye museumsbygget ble det i 2022 bygget en ny gåetie etter tradisjonell skikk.Hovedutstillingen i museet i perioden 2022–2024 er «Gïejide goerebe – Vi følger sporene». Utstillingen følger framveksten av den sørsamiske kulturen gjennom tidene. En rød tråd i utstillinga er den sørsamiske skapelsesmyten som ble nedskrevet av presten Anders Fjellner på 1800-tallet. Blant de personene som trekkes fram i utstillinga er foruten Renberg, Daniel Mortenson, Thorkel Jonassen, Margrete Kreutz og Sofie Nilsdatter Vesterfjell. Museets direktør, Birgitta Fossum, legger vekt på at den sørsamiske historien tidligere har blitt fortalt fra et utenfraperspektiv. Det nye utstillingen forteller historien fra et sørsamisk ståsted. Utstillingen er designet av Bolt & Klock utstillingsdesign (Runa Klock og Bolt Designstudio).Museet samarbeider med Snåsa kommune og Gïelem nastedh om å arrangere den sørsamiske kulturfestivalen Tjaktjen Tjåanghkoe («høst-møte») annethvert år. Festivalen alternerer med Raasten rastah som arrangeres på Røros av Aajege og Røros kommune de øvrige årene. Museet er også arena for flere lokale og regionale kulturarrangement, slik som kommunens markeringen av samenes nasjonaldag.
I tillegg til den faste basisutstillingen har museet fra 2022 også rom for skiftende kunstutstillinger og temautstillinger. Den første utstillingen var med den svensk-samiske kunstneren Tomas Colbengtson, som også har laget den kunstneriske utsmykningen ved museumsbygget. Museet har noen vandreutstillinger. Utstillingen «Mearan laante gaarvene – Mens landet forsvinner» ble laget til jubileet Tråante 2017, og har siden vært vandreutstilling.Museumsbygget har en egen fløy med verksteder som kan brukes av gjestende samiske kunsthåndverkere innenfor duedtie. Verkstedene har utstyr for skinnberedning og maskiner for hardsløyd (tre, horn og bein) og mjuksløyd (skinn).Høsten 2017 overtok Saemien Sijte driften av Bøla kafé og med det et formidlingsansvar for helleristningsfeltet Bølareinen. Kaféen er åpen i sommersesongen.Sammen med språksentrene Gïelem nastedh, Gïeleaernie og Aajege deler museet ut Sørsamisk kulturpris. Prisen ble første gang delt ut i 2017.
== Historie ==
Foreningen Saemien Sijte ble stiftet 29. februar 1964 for å etablere et samisk kulturhus og museum i Snåsa i sørsamisk område, med en samling av bruksting, samiske bygninger/husvær, duedtie og andre ting av kulturell og historisk interesse som kunne gi et bilde av sørsamisk liv og historie. Utgangspunktet for museet var en rekke bruksgjenstander testamentert fra kulturarbeideren og reineieren Anna Dærga, født Granefjell.Det første egne bygget for Saemien Sijte sto ferdig 1. juli 1979 og ble innviet 3. oktober 1980. Saemien Sijte fikk disponere et areal på 25 dekar fra Snåsa kommune, i nærheten av Snåsa skole og Åarjel-saemiej skuvle. Saemien Sijte delte disse lokalene med andre etater og foreninger som jobber med samiske spørsmål: Avdelinger av Sametingets forvaltning, Reindriftsforvaltningen i Trøndelag, Nord-Trøndelag reinsamelag og Duodjeinstituhtta (samisk husflid). Leietakerne har fremdeles, etter 2022, tilhold i det gamle bygget.
Saemien Sijte ble i 2006 omorganisert til en stiftelse som ledes av et styre på fem medlemmer; stiftelsen ble etablert av Sametinget og foreningen i samarbeid. Foreningen Saemien Sijte har overført bygg og virksomhet til stiftelsen. Foreningen eier fortsatt de museumsgjenstandene som var samlet inn før 2006, men gjenstandene disponeres av museet. Foreningen har eget styre, og velger på sitt årsmøte to av styremedlemmene til museet.
Museet har hatt følgende ledere: Sverre Fjellheim 1980–1993, Sigbjørn Dunfjeld 1993–2002, Arna Haga 2003–2006, Jan-Roger Strømsmo 2006–2010 og Birgitta Fossum fra 2010. Arvid Jåma og Sten Jönsson har vikariert som daglig leder, henholdsvis i 1988–91 og 1992. Styreledere ved museet har blant andre vært Jonar Jåma, Nils Holm Bull, Per N. Joma, Bierna Bientie, Ellen Bull Jonassen, Jarle Jonassen og Dan Jåma. I 2023 er Jarle Jonassen styreleder.
Museet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2017, og mottok i 2022 Norsk kulturråds ærespris på vegne av sørsamiske språkarbeidere. Æresprisens beløp på 600 000 kr skal gå til nye prosjekt for å styrke det sørsamiske språket.
=== Nytt museumsbygg ===
Arbeidet med nytt bygg for Saemien sijte startet allerede i 1986.I 2009 ga Statsbygg det spanske arkitektfirmaet SQ Arquitectos oppdraget med å prosjektere et nybygg for Saemien Sijte. Dette skjedde etter en arkitektkonkurranse med 35 konkurransebidrag. Statsbygg begrunnet behovet for et nybygg med at «Kultursenteret skal gi plass til flere ulike og til dels krevende funksjoner for formidling og utvikling av sørsamisk kultur, både innendørs og ute. Da dagens lokaler ikke er tilstrekkelig egnet til dette formålet, er det besluttet å bygge et nytt bygg på en ny tomt på Horjemstangen i Snåsa.» Høsten 2011 var forprosjekteringen ferdig, og Statsbygg fremla saken for Kulturdepartementet, Sametinget, Reindriftsforvaltningen og Snåsa kommune. Den fremlagte prosjektplanen omfattet en bygningsmasse på 3366 kvadratmeter. Planen var at det nye bygget skulle kunne åpnes i 2014.Prosjektet ble imidlertid oppfattet som for omfattende, og museet ble pålagt å redusere omfanget og kostnadsrammen for prosjektet. I mai 2017 la Statsbygg og museet frem nye planer for en ny bygning. Målsetningen var nå at det nye bygget skulle stå ferdig i 2021. Først i statsbudsjettet for 2019 ble det så foreslått en startbevilgning på 6 millioner kroner til bygging av nytt museumsbygg for Saemien Sijte i 2019 med ferdigstillelse i 2021. Grunnsteinen til nybygget ble lagt ned i oktober 2020 av daværende sametingspresident Aili Keskitalo og kulturminister Abid Raja.Museet tok i bruk det nye bygget i januar 2022, åpnet huset i juni 2022, og presenterte den nye basisutstillinga «Gïejide goerebe – Vi følger sporene» 23. oktober 2022 i forbindelse med kongens besøk i Snåsa.Den kunstneriske utsmykningen ved det nye bygget er utført av den svensk-samiske kunstneren Tomas Colbengtson. Verket Bissie giebnie («hellig kjele») er ei glasskule med et bilde inni, montert på en sokkel av naturstein.
== Utgivelser ==
Museets årbok Åarjel-saemieh (Samer i sør) utgis hvert tredje år; første gang i 1982.Skriftserien Dovletje – kildeskrifter til sørsamisk historie utkom med seks bind fra 1991 til 2014. Serien var redigert av universitetsbibliotekar Anders Lööv, og omfattet tekster fra Lappekommisjonen av 1889, Isaac Olsen (1680–1730), I.B. Herstad (1835–1906) og Povel Resen (1674–1725).Museet utga i 1980- og 1990-åra en serie med samiske kulturminneregisteringer fra kommuner og distrikt i det sørsamiske området. Kulturminneregistreringene fra Røros ble brukt i Sverre Fjellheims bok Samer i Rørostraktene (1999). Museet har også utgitt enkelte andre bøker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Saemien Sijte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Saemien Sijte; digitaltmuseum.no
Prosjekter og eiendommer: Saemien Sijte; statsbygg.no
|
Låarten sijte eller Luru reinbeitedistrikt er en sørsamisk sijte og et reinbeitedistrikt i og omkring Lurudalen i kommunene Snåsa, Grong og Lierne i Nord-Trøndelag.Nøkkeltall for reindriftsnæringen i Nord-Trøndelag hos reindrift.
| 4,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clark_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Clark internasjonale lufthavn
|
['Kategori:120°Ø', 'Kategori:15°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser på Filippinene', 'Kategori:Sider med kart']
|
Clark internasjonale lufthavn (IATA: CRK; ICAO: RPLC) (filipino: Paliparang Pandaigdig ng Clark; kapampangan: Pangyatung Sulapawan ning Clark), tidligere Diosdado Macapagal International Airport, er en sivil og militær lufthavn nord for hovedstaden Manila på øya Luzon på Filippinene. Lufthavnen ligger i byen Mabalacat i provinsen Pampanga.
Lufthavnen ble bygget som en amerikansk flybase, men er overtatt av det filippinske luftforsvaret og har fått et stadig mer sivilt preg. Lufthavnen har ved siden av Ninoy Aquino internasjonale lufthavn, en betydelig utenrikstrafikk.
|
Clark internasjonale lufthavn (IATA: CRK; ICAO: RPLC) (filipino: Paliparang Pandaigdig ng Clark; kapampangan: Pangyatung Sulapawan ning Clark), tidligere Diosdado Macapagal International Airport, er en sivil og militær lufthavn nord for hovedstaden Manila på øya Luzon på Filippinene. Lufthavnen ligger i byen Mabalacat i provinsen Pampanga.
Lufthavnen ble bygget som en amerikansk flybase, men er overtatt av det filippinske luftforsvaret og har fått et stadig mer sivilt preg. Lufthavnen har ved siden av Ninoy Aquino internasjonale lufthavn, en betydelig utenrikstrafikk.
== Flyselskaper og destinasjoner ==
AirAsia (Kuala Lumpur)
Asiana Airlines (Seoul-Incheon)
Cebu Pacific (Cebu, Hong Kong, Macau, Singapore)
Dragonair (Hong Kong)
Jin Air (Seoul-Incheon)
Qatar Airways (Doha)
Tigerair (Singapore)
Tigerair Philippines (Hong Kong)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Clark International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Clark internasjonale lufthavn, infoside (Engelsk)
|
Pampanga, Nord- Luzon
| 4,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emma_Irene_%C3%85str%C3%B6m
|
2023-02-04
|
Emma Irene Åström
|
['Kategori:Alumni fra Helsingfors universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Finlandssvensker', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Emma Irene Åström (født 27. april 1847, død 3. juli 1934) var en finsk lærer og den første kvinne som ble uteksaminert fra Helsingfors universitet.
|
Emma Irene Åström (født 27. april 1847, død 3. juli 1934) var en finsk lærer og den første kvinne som ble uteksaminert fra Helsingfors universitet.
== Biografi ==
Emma Irene Åström ble født i Tövsala i Åbo og Björneborgs län i Storfyrstedømmet Finland. Hun var eldst av fem barn. Da hun var seks år gammel, flyttet familien til Åland, som er en svensktalende del av landet. Der gikk hun på skole i Finström. I 1865 ble hun sendt til seminaret i Jyväskylä hvor rektor Uno Cygnaeus ble hennes mentor.Planen var å fortsette studier på Helsingfors universitet da hun var ferdig med lærerskolen i 1873, men hennes fars død i 1874 gjorde at hun måtte utsette universitetsstudiene. I stedet begynte hun som lærer på seminaret i Ekenäs for å støtte familiens økonomi. Men i 1876 begynte hun å studere filosofi og fullførte studiet i 1882, noe som gjorde henne til den første kvinne i Finland til å ta en universitetseksamen. Hun hadde planer om å studere videre, men hensynet til familiens økonomi gjorde at hun ikke fikk hun anledning til det
I 1884 kom hun tilbake til seminaret i Ekenäs, hvor hun underviste i svensk, finsk og historie til 1912. Fra 1913 til 1924 underviste hun på en misjonsskole i Ekenäs. 80 år gammel ble hun i 1927 utnevnt til æresdoktor i filosofi av Helsingfors universitet, den første kvinnelige æresdoktor i landet.
== Innflytelse ==
Liberale kretser og kvinnebevegelsen i Finland feiret Emma Irene Åström. Dikterne Zacharias Topelius og Adelaïde Ehrnrooth skrev hyllingsdikt til henne. Topelius forsterket Åströms legendstatus gjennom å bruke henne som forbilde for hovedpersonen i «Planeternas skyddslingar» (1889).
== Bibliografi ==
Mitt liv och mina vänner (1934).
Om Emma Irene Åström
A. Takolander: Emma Irene Åström. Lagerns första kvinna (1922);
M. Åström: Emma Irene Åström (1967).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkel i Finsk Biografisk Lexikon
Artikkel hos Helsingfors universitetsmuseum
|
Emma Irene Åström (født 27. april 1847, død 3.
| 4,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khan_Afzal_Hadawal
|
2023-02-04
|
Khan Afzal Hadawal
|
['Kategori:Afghanske økonomer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sentralbanksjefer']
|
Khan Afzal Hadawal er en afghansk økonom, som er første visesentralbanksjef for Afghanistans bank (Da Afghanistan Bank). Fra januar til juli 2015 var han fungerende sentralbanksjef, etter at Noorullah Delawari trakk seg fra stillingen som sentralbanksjef.Han er utdannet Master in Finance and Financial Law, Bachelor of Laws og Bachelor of Arts fra International Islamic University i Islamabad.
Før han begynte i sentralbanken har han jobbet i direktoratet for bekjempelse av narkotika (Counter Narcotic Directorate) ved National Security Council, og han begynte i sentralbanken i 2002 som leder for lisensierings- og reguleringsavdelingen i et prosjekt i samarbeid med U.S. Agency for International Development og BearingPoint. I 2003 ble han leder for sentralbankens lovgivende og regulerende avdeling, og fra 2005 til 2009 var han rådgiver for sentralbanksjefen og styret.
Han ble direktør for banken Bank-e Milli Afghan i 2011, og han ble også utpekt som første visesentralbanksjef samme år. Da Delawari trakk seg som sentralbanksjef i januar 2015 overtok Hadawal som fungerende sentralbanksjef, og i juli ble Khalilullah Sediq utpekt som ny sentralbanksjef.
|
Khan Afzal Hadawal er en afghansk økonom, som er første visesentralbanksjef for Afghanistans bank (Da Afghanistan Bank). Fra januar til juli 2015 var han fungerende sentralbanksjef, etter at Noorullah Delawari trakk seg fra stillingen som sentralbanksjef.Han er utdannet Master in Finance and Financial Law, Bachelor of Laws og Bachelor of Arts fra International Islamic University i Islamabad.
Før han begynte i sentralbanken har han jobbet i direktoratet for bekjempelse av narkotika (Counter Narcotic Directorate) ved National Security Council, og han begynte i sentralbanken i 2002 som leder for lisensierings- og reguleringsavdelingen i et prosjekt i samarbeid med U.S. Agency for International Development og BearingPoint. I 2003 ble han leder for sentralbankens lovgivende og regulerende avdeling, og fra 2005 til 2009 var han rådgiver for sentralbanksjefen og styret.
Han ble direktør for banken Bank-e Milli Afghan i 2011, og han ble også utpekt som første visesentralbanksjef samme år. Da Delawari trakk seg som sentralbanksjef i januar 2015 overtok Hadawal som fungerende sentralbanksjef, og i juli ble Khalilullah Sediq utpekt som ny sentralbanksjef.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Afghan Biographies - Hadawal, Khan Afzal
|
Khan Afzal Hadawal er en afghansk økonom, som er første visesentralbanksjef for Afghanistans bank (Da Afghanistan Bank). Fra januar til juli 2015 var han fungerende sentralbanksjef, etter at Noorullah Delawari trakk seg fra stillingen som sentralbanksjef.
| 4,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blachernaipalasset
|
2023-02-04
|
Blachernaipalasset
|
['Kategori:28°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Istanbul', 'Kategori:Palasser i Tyrkia', 'Kategori:Ruiner i Tyrkia', 'Kategori:Sider med kart']
|
Blachernaipalasset, (gresk: τὸ ἐν Βλαχέρναις Παλάτιον, tyrkisk: Blaherna Sarayı) var et bysantinsk palass som ble bygget rundt år 500. Det ligger nå i ruiner i bydelen Fatih i Istanbul. Selv om det finnes steinrester, må man ty til rent tekstlige kilder for å danne seg et bilde om hvordan palasset fortonet seg.
Palasset lå nordvest i det gamle Konstantinopel, i forstaden Blachernae – derav palassets navn. Palassområdet ble temmelig omfattende, og lå mellom Chora-kirken, Adrianopelporten og Det gylne horn.
Byggingen av palasset begynte på 500-tallet som luksuriøst herberge for gjester som ville besøke klosteret Blachernai rett ved siden av. Anlegget ble utbygd ut og kom i keiserlig bruk. Fra 800-tallet bodde keiseren heller med sin familie i Blachernai enn i det gamle keiserlige palass.
På 900-tallet begynte keiser Konstantin Porphyrogennetos («den i purpur fødte») å bygge et nytt og enda mer praktfullt palass rett inntil. Palasset ble utsmykket med overdådige mosaikker og fresker og fylt med vakre kunstgjenstander.Etter at korsfarerne erobret Konstantinopel i 1204 ble Bucoleonpalasset foretrukket som offisiell residens for den latinske keiser. Da Mikael III gjenerobret Konstantinopel i 1261 valgte han å etablere seg i Det store palass mer sentralt i byen, men etterfølgeren Andronikos II gjorde Blachernaipalasset til offisiell keiserresidens, som man hadde brukt de siste årene til å sette bedre i stand. Det hadde vist seg at Det store palass var for forfallent.
I 2015 gjenstår bare rester av de to palasser som nesten helt og holdent er blitt bygd over.
|
Blachernaipalasset, (gresk: τὸ ἐν Βλαχέρναις Παλάτιον, tyrkisk: Blaherna Sarayı) var et bysantinsk palass som ble bygget rundt år 500. Det ligger nå i ruiner i bydelen Fatih i Istanbul. Selv om det finnes steinrester, må man ty til rent tekstlige kilder for å danne seg et bilde om hvordan palasset fortonet seg.
Palasset lå nordvest i det gamle Konstantinopel, i forstaden Blachernae – derav palassets navn. Palassområdet ble temmelig omfattende, og lå mellom Chora-kirken, Adrianopelporten og Det gylne horn.
Byggingen av palasset begynte på 500-tallet som luksuriøst herberge for gjester som ville besøke klosteret Blachernai rett ved siden av. Anlegget ble utbygd ut og kom i keiserlig bruk. Fra 800-tallet bodde keiseren heller med sin familie i Blachernai enn i det gamle keiserlige palass.
På 900-tallet begynte keiser Konstantin Porphyrogennetos («den i purpur fødte») å bygge et nytt og enda mer praktfullt palass rett inntil. Palasset ble utsmykket med overdådige mosaikker og fresker og fylt med vakre kunstgjenstander.Etter at korsfarerne erobret Konstantinopel i 1204 ble Bucoleonpalasset foretrukket som offisiell residens for den latinske keiser. Da Mikael III gjenerobret Konstantinopel i 1261 valgte han å etablere seg i Det store palass mer sentralt i byen, men etterfølgeren Andronikos II gjorde Blachernaipalasset til offisiell keiserresidens, som man hadde brukt de siste årene til å sette bedre i stand. Det hadde vist seg at Det store palass var for forfallent.
I 2015 gjenstår bare rester av de to palasser som nesten helt og holdent er blitt bygd over.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Palace of Blachernae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bysans – Det glömda Imperiet
«Blachernae Palace». Byzantium 1200. 2008. Besøkt 30. desember 2011.
|
Blachernaipalasset, (gresk: τὸ ἐν Βλαχέρναις Παλάτιον, tyrkisk: Blaherna Sarayı) var et bysantinsk palass som ble bygget rundt år 500. Det ligger nå i ruiner i bydelen Fatih i Istanbul.
| 4,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brenda_Blethyn
|
2023-02-04
|
Brenda Blethyn
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Ramsgate', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Brenda Blethyn (født som Brenda Anne Bottle 20. februar 1946 i Ramsgate i grevskapet Kent, England) er en engelsk skuespiller. Hun har blitt Oscarnominert to ganger; i 1996 for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle som «Cynthia Rose Purley» i filmen Hemmeligheter og løgner (Secrets and Lies) og i 1998 for beste kvinnelige birolle som «Mari Hoff» i filmen Little Voice.
|
Brenda Blethyn (født som Brenda Anne Bottle 20. februar 1946 i Ramsgate i grevskapet Kent, England) er en engelsk skuespiller. Hun har blitt Oscarnominert to ganger; i 1996 for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle som «Cynthia Rose Purley» i filmen Hemmeligheter og løgner (Secrets and Lies) og i 1998 for beste kvinnelige birolle som «Mari Hoff» i filmen Little Voice.
== Karriere ==
Etter å ha vunnet Critics' Circle Theatre Award for beste kvinnelige birolle i 1980, hadde Blethyn sin første TV-opptreden med hovedrollen i stykket Grown Ups, som var en oppsetning i BBCs fjernsynsteaterserie Playhouse. Stykket ble regissert av Mike Leigh, og markerte starten på Blethyns og Leighs mangeårige og kritikerroste samarbeid. Etter Grown Ups spilte Blethyn i flere BBC-oppsetninger av William Shakespeares skuespill. Sammen med blant andre Robert Bathurst medvirket hun også i den populære komiserien Dial M for Pizza, som ble sendt på BBC Radio 4.
I de påfølgende årene utvidet Blethyn sin status som profesjonell teaterskuespiller med opptredener i produksjoner som A Midsummer Night's Dream. Samtidig fortsatte hun med roller i britiske TV-serier, og spilte blant annet mot Simon Callow i situasjonskomedien One Chance in a Million. Hun hadde også roller i TV-komedier som Yes Minister (1981), og en rekke roller i BBC Radio 4. I 1989 hadde Blethyn en rolle i The Labours av Erica, en sitcom skrevet spesielt for henne av manusforfatterne Richard Fegen og Andrew Norriss, som også sto bak manuset til TV-serien One Chance in a Million. I 1990 hadde Blethyn en rolle i fantasy-filmen The Witches. Filmen er basert på Roald Dahls bok Heksene. I 1991 ble Robert Redford anbefalt å la Blethyn prøvespille for en rolle i Redfords neste film A River Runs Through It (1992); Blethyn fikk rollen og gjorde en sterk rolleprestasjon. I perioden 1990–1996 spilte Blethyn i fem forskjellige skuespill, deriblant An Ideal Husband som ble satt opp ved Royal Exchange Theatre i Manchester, Tales from the Vienna Woods og Wildest Dreams som ble satt opp ved The Royal Shakespeare Company.
I 1996 medvirket Blethyn i Mike Leighs film Secrets & Lies, der hun portretterte en fabrikkarbeider som etter mange år kommer i kontakt med en datter som hun hadde adoptert bort 30 år tidligere. Blethyn mottok en rekke utmerkelser for denne rollen, blant annet ble hun kåret til beste kvinnelige hovedrolleinnehaver på filmfestivalen i Cannes i 1996, og mottok en British Academy Award, en BAFTA Award, en Golden Globe og en Oscar-nominasjon for beste kvinnelige hovedrolleinnehaver. I 1997 hadde Blethyn en birolle i Nick Hurrans debutfilm Remember Me?.
I mai 2011 hadde den første sesongen av krimserien Vera premiere på britisk TV. Blethyn spilte hovedrollen som Vera Stanhope, en etterforskningsleder i en nord-engelsk politistyrke. Serien ble en stor suksess, og høsten 2021 hadde den ellevte sesongen premiere. Opptakene til sesong 12 startet i 2022.
== Order of the British Empire ==
I 2003 ble Blethyn tildelt Order of the British Empire for sin innsats som skuespiller i Storbritannia gjennom mange år.
== Privatliv ==
Blethyn giftet seg i 1964 med Alan James Blethyn, en grafisk designer hun møtte mens han jobbet for British Rail. Ekteskapet endte i 1973. Brenda Blethyn beholdt sin eksmanns etternavn som sitt profesjonelle navn. Noen år etter skilsmissen ble hun samboer med Michael Mayhew; etter mange års samboerskap giftet paret seg i juni 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brenda Blethyn på Internet Movie Database
(sv) Brenda Blethyn i Svensk Filmdatabas
(da) Brenda Blethyn på Filmdatabasen
(da) Brenda Blethyn på Scope
(fr) Brenda Blethyn på Allociné
(en) Brenda Blethyn på AllMovie
(en) Brenda Blethyn hos Turner Classic Movies
(en) Brenda Blethyn hos Rotten Tomatoes
(en) Brenda Blethyn hos The Movie Database
(en) Brenda Blethyn hos Internet Broadway Database
|
Brenda er et engelsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Navnet er vanlig blant annet i flere afrikanske og amerikanske land.
| 4,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Waco_C-62
|
2023-02-04
|
Waco C-62
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Foreslåtte luftfartøy fra USA', 'Kategori:Glidefly', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Transportfly']
|
Waco C-62 var et høy-vinget transportfly, tilsvarende Douglas DC-3 i størrelse og kapasitet. 13 prøvefly ble bestilt i oktober 1941, med en kontrakt for 240 tidlig 1942, men likevel ble prosjektet kansellert i september 1943 til fordel for Curtiss-Wright C-76 Caravan før noen fly ble bygget.
|
Waco C-62 var et høy-vinget transportfly, tilsvarende Douglas DC-3 i størrelse og kapasitet. 13 prøvefly ble bestilt i oktober 1941, med en kontrakt for 240 tidlig 1942, men likevel ble prosjektet kansellert i september 1943 til fordel for Curtiss-Wright C-76 Caravan før noen fly ble bygget.
== Spesifikasjoner ==
Mannskap: To
Kapasitet: 22 soldater eller 2 200 kg last
Lengde: 22,5 meter
Vingespenn: 30,48 meter
Høyde: 5,82 meter
Vekt, tom: 9 825 kg
Maks takeoff-vekt: 13 381 kg
Motorer: 2 × Pratt & Whitney R-1830-39 på 1 200 hk hver
Maks fart: 241 km/t
Rekkevidde: 966 kilometer
Marsjhøyde: 5 182 meter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Waco C-62 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
thumb|Modell av Waco C-62 under testing i [[vindtunnel.]]
| 4,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mabalacat
|
2023-02-04
|
Mabalacat
|
['Kategori:120°Ø', 'Kategori:15°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Filippinene', 'Kategori:Sider med kart']
|
Mabalacat er en by på øya Luzon i Filippinene som ligger i provinsen Pampanga, i regionen Central Luzon. I 2015 hadde den 250 799 innbyggere (folketelling 1. mai 2015). Arealet er på 83,18 kvadratkilometer.
Clark internasjonale lufthavn og den militære flybasen er viktige arbeidsplasser.
|
Mabalacat er en by på øya Luzon i Filippinene som ligger i provinsen Pampanga, i regionen Central Luzon. I 2015 hadde den 250 799 innbyggere (folketelling 1. mai 2015). Arealet er på 83,18 kvadratkilometer.
Clark internasjonale lufthavn og den militære flybasen er viktige arbeidsplasser.
== Barangayer ==
Byen er inndelt i 27 smådistrikter (barangayer) per 30. september 2019.
Atlu-Bola
Bical
Bundagul
Cacutud
Calumpang
Camachiles
Dapdap
Dau
Dolores
Duquit
Lakandula
Mabiga
Macapagal Village
Mamatitang
Mangalit
Marcos Village
Mawaque (Mauaque)
Paralayunan
Poblacion
San Francisco
San Joaquin
Santa Ines
Santa Maria
Santo Rosario
Sapang Balen
Sapang Biabas
Tabun
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mabalacat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Mabalacat er en by på øya Luzon i Filippinene som ligger i provinsen Pampanga, i regionen Central Luzon. I 2015 hadde den 250 799 innbyggere (folketelling 1.
| 4,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Curtiss-Wright_C-76_Caravan
|
2023-02-04
|
Curtiss-Wright C-76 Caravan
|
['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Curtiss-luftfartøy', 'Kategori:Foreslåtte luftfartøy fra USA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Transportfly']
|
Curtiss-Wright C-76 Caravan (fabrikkens betegnelse CW-27) var et militært transportfly, bygget utelukkende med tre som byggematerialer. C-76 var ment som en erstatning dersom det skulle oppstå mangel på metaller i en eventuell krigssituasjon.
Prototypen og de produserte flyene hadde flere kritiske feil og mangler som åpenbarte seg, både under statiske tester og prøveflyvninger. Da det viste seg at amerikansk aluminiumsproduksjon likevel ville være tilfredsstillende ble ordren kansellert, og flyproduksjonen innstilt.I 1941 inngikk Curtiss-Wright en kontrakt med det amerikanske flyvåpenet om å konstruere og bygge et militært transportfly, utelukkende ved bruk av tre-materialer, med spesifikasjonersom tilsvarte eller var bedre enn de for C-47 Skytrain, som da var i tjeneste.
Bare fem fly ble bygget i 1943: tre fra Curtiss-Wrights' avdeling i St. Louis og to fra en ny fabrikk i Louisville i Kentucky. De ble ferdigstilt i mai 1942.
En revidert versjon kalt YC-76A ble bygget i ni eksemplarer.
|
Curtiss-Wright C-76 Caravan (fabrikkens betegnelse CW-27) var et militært transportfly, bygget utelukkende med tre som byggematerialer. C-76 var ment som en erstatning dersom det skulle oppstå mangel på metaller i en eventuell krigssituasjon.
Prototypen og de produserte flyene hadde flere kritiske feil og mangler som åpenbarte seg, både under statiske tester og prøveflyvninger. Da det viste seg at amerikansk aluminiumsproduksjon likevel ville være tilfredsstillende ble ordren kansellert, og flyproduksjonen innstilt.I 1941 inngikk Curtiss-Wright en kontrakt med det amerikanske flyvåpenet om å konstruere og bygge et militært transportfly, utelukkende ved bruk av tre-materialer, med spesifikasjonersom tilsvarte eller var bedre enn de for C-47 Skytrain, som da var i tjeneste.
Bare fem fly ble bygget i 1943: tre fra Curtiss-Wrights' avdeling i St. Louis og to fra en ny fabrikk i Louisville i Kentucky. De ble ferdigstilt i mai 1942.
En revidert versjon kalt YC-76A ble bygget i ni eksemplarer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
|
Curtiss-Wright C-76 Caravan (fabrikkens betegnelse CW-27) var et militært transportfly, bygget utelukkende med tre som byggematerialer. C-76 var ment som en erstatning dersom det skulle oppstå mangel på metaller i en eventuell krigssituasjon.
| 4,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fantasy_of_Flight
|
2023-02-04
|
Fantasy of Flight
|
['Kategori:1995 i Florida', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Florida', 'Kategori:Fornøyelsesparker i USA', 'Kategori:Luftfartsmuseer', 'Kategori:Museer etablert i 1995', 'Kategori:Museer i Florida', 'Kategori:Polk County (Florida)']
|
Fantasy of Flight er en fly-relatert fornøyelsespark i Polk City i Florida i USA som tar de besøkende tilbake til flyets pionertid og de tidlige flyvninger, fra tiden før og under første verdenskrig og andre verdenskrig. Parken ble åpnet i november 1995, og er en av verdens største private samlinger av fly med mer enn 60 utstilte fly. Parken ble det nye hjemmet for Kermit Weeks samling av fly som tidligere var samlet i Weeks Air Museum i Tamiami i Florida og som ble skadet i ulik grad under orkanen Andrew som rammet i april 1992. Den 6. april 2014 ble parken stengt for oppgradering. Den er planlagt gjenåpnet en gang mellom 2017 og 2020.
|
Fantasy of Flight er en fly-relatert fornøyelsespark i Polk City i Florida i USA som tar de besøkende tilbake til flyets pionertid og de tidlige flyvninger, fra tiden før og under første verdenskrig og andre verdenskrig. Parken ble åpnet i november 1995, og er en av verdens største private samlinger av fly med mer enn 60 utstilte fly. Parken ble det nye hjemmet for Kermit Weeks samling av fly som tidligere var samlet i Weeks Air Museum i Tamiami i Florida og som ble skadet i ulik grad under orkanen Andrew som rammet i april 1992. Den 6. april 2014 ble parken stengt for oppgradering. Den er planlagt gjenåpnet en gang mellom 2017 og 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fantasy of Flight – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Fantasy of Flight er en fly-relatert fornøyelsespark i Polk City i Florida i USA som tar de besøkende tilbake til flyets pionertid og de tidlige flyvninger, fra tiden før og under første verdenskrig og andre verdenskrig. Parken ble åpnet i november 1995, og er en av verdens største private samlinger av fly med mer enn 60 utstilte fly.
| 4,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kermit_Weeks
|
2023-02-04
|
Kermit Weeks
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyvere fra USA', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salt Lake City', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']
|
Kermit Weeks (født 14. juli 1953 i Salt Lake City i Utah) er en amerikansk flyentusiast, pilot og samler av fly. Han har drevet luftakrobatikk, konstruert fly og vært foregangsmann i å bevare veteranfly og museale gjenstander. Hans formue stammer fra arvede midler som har skaffet Weeks kapital og ressurser til sin hobby, og til å bevare historiske fly.
|
Kermit Weeks (født 14. juli 1953 i Salt Lake City i Utah) er en amerikansk flyentusiast, pilot og samler av fly. Han har drevet luftakrobatikk, konstruert fly og vært foregangsmann i å bevare veteranfly og museale gjenstander. Hans formue stammer fra arvede midler som har skaffet Weeks kapital og ressurser til sin hobby, og til å bevare historiske fly.
== Flysamlingene ==
Weeks har en av de største private samlinger av bevaringsverdige historiske fly i verden, de fleste er samlet i hans fornøyelsespark/flymuseum Fantasy of Flight i Polk City i Florida. Samlingene omfatter mer enn 140 sivile og militære fly, inkludert sjeldne originaler, såvel som replika av historiske fly, slike som Spirit of St. Louis. Han lagt stor vekt på nøyaktige replika og reproduksjoner. Samlingens Spirit of St. Louis-replika ble utstyrt med en av de få gjenværende operative Wright J-5-motorer. En annen berømt replika i Weeks' samlinger er den ikoniske Gee Bee «Z», et fly for hastighetsrekorder, opprinnelig bygget i 1931 og ødelagt samme år under i et forsøk på å sette verdensrekord i hastighet.
== Referanser ==
|
Kermit Weeks (født 14. juli 1953 i Salt Lake City i UtahFantasy of Flight website; Kermit Weeks Biography page ) er en amerikansk flyentusiast, pilot og samler av fly.
| 4,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imus
|
2023-02-04
|
Imus
|
['Kategori:120°Ø', 'Kategori:14°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Filippinene', 'Kategori:Cavite', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Imus er provinshovedstaden i Cavite på øya Luzon på Filippinene (301 624 innbyggere i 2010).
|
Imus er provinshovedstaden i Cavite på øya Luzon på Filippinene (301 624 innbyggere i 2010).
== Historie ==
På tidlig 1600-tallet var Imus en del av Cavite el Viejo, som nå heter Kawit. Imus ble egen bykommune 3. oktober 1795.
Imus var åsted for store seiere for katipuneros under den filippinske revolusjon mot Spania. Slaget ved Imus fant sted 3. september 1896 og slaget ved Alapan 28. mai 1898 – ved siste anledning ble Filippinenes flagg heist for første gang. Dette feires hvert år i Imus.
== Barangayer ==
Imus er delt inn i følgende barangayer per 30. september 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Imus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Imus, Cavite (History, Population, Economy, Barangays) www.wowcavite.com
|
Imus er provinshovedstaden i Cavite på øya Luzon på Filippinene (301 624 innbyggere i 2010).
| 4,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Henrik_M%C3%A5s%C3%B8
|
2023-02-04
|
Nils Henrik Måsø
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Tana kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Nils Henrik Måsø (født 23. september 1952 i Tana, død 9. januar 2022) var en norsk samisk journalist og Sp-politiker som var representant på Sametinget i perioden 1997–2001.
Måsø var journalist og bosatt i Tana. Fra 1992 representerte han Sp i Finnmark fylkesting. Han var medlem av fylkesutvalget og leder for helse- og sosialstyret. Han var også kommunestyrerepresentant i Tana.I Senterpartiet var han medlem av landsstyret og medlem i partiets samepolitiske utvalg.
|
Nils Henrik Måsø (født 23. september 1952 i Tana, død 9. januar 2022) var en norsk samisk journalist og Sp-politiker som var representant på Sametinget i perioden 1997–2001.
Måsø var journalist og bosatt i Tana. Fra 1992 representerte han Sp i Finnmark fylkesting. Han var medlem av fylkesutvalget og leder for helse- og sosialstyret. Han var også kommunestyrerepresentant i Tana.I Senterpartiet var han medlem av landsstyret og medlem i partiets samepolitiske utvalg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
|
Nils Henrik Måsø (født 23. september 1952 i Tana, død 9.
| 4,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finland
|
2023-02-04
|
Finland
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Finland', 'Kategori:Norden', 'Kategori:Republikker']
|
Finland (finsk: Suomi uttale ), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta) er et land i Norden. Finland grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenviken i vest og Finskebukten i sør. Sør for Finskebukten ligger Estland.
Finland er blant Europas største land i areal, men et av de tynnest befolkede. De fleste av landets 5,5 millioner innbyggere bor i det flate lavlandet i sør. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten ligger sletter med fruktbar leirjord. Hovedstaden Helsingfors med omegn har rundt 1,5 millioner innbyggere. Andre store byer er Tammerfors, Åbo og Uleåborg. 85–90 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker finsk. 5 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk minoritet.
Finland har vært bosatt av mennesker siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Jordbruket ble trolig innført i Sørvest-Finland omkring 2 500 f.Kr. Finnene drev utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det storsvenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Tsar-Russland. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. Sterke nasjonale motsetninger med storpolitiske overtoner førte til den finske borgerkrigen i 1918. Under vinterkrigen forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland forsvarte sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder.
Finland var mest et jord- og skogbruksland frem til 1950-årene, men ble tvunget til å reise en stor metall- og verkstedindustri da Sovjetunionen forlangte skip og maskiner som krigsskadeserstatning. Finland bygget ut en omfattende velferdsstat etter skandinavisk modell. Finland er i dag et av verdens rikeste og mest utviklede land. Finland er en stor eksportør av papir, papirmasse og trevarer. Finland har også en høyteknologisk industri innen elektronikk og telekommunikasjon. Finsk arkitektur og industridesign har blitt kjent over hele verden.
Finland er en parlamentarisk republikk. Øygruppen Åland er et demilitarisert og selvstyrt område innenfor riket. Finland er medlem av EU. I likhet med Sverige har Finland hatt et militært og sikkerhetspolitisk samarbeid med NATO, men uten å være medlem. I 2022, etter Russlands invasjon av Ukraina, søkte både Finland og Sverige om NATO-medlemskap.
|
Finland (finsk: Suomi uttale ), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta) er et land i Norden. Finland grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenviken i vest og Finskebukten i sør. Sør for Finskebukten ligger Estland.
Finland er blant Europas største land i areal, men et av de tynnest befolkede. De fleste av landets 5,5 millioner innbyggere bor i det flate lavlandet i sør. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten ligger sletter med fruktbar leirjord. Hovedstaden Helsingfors med omegn har rundt 1,5 millioner innbyggere. Andre store byer er Tammerfors, Åbo og Uleåborg. 85–90 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker finsk. 5 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk minoritet.
Finland har vært bosatt av mennesker siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Jordbruket ble trolig innført i Sørvest-Finland omkring 2 500 f.Kr. Finnene drev utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det storsvenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Tsar-Russland. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. Sterke nasjonale motsetninger med storpolitiske overtoner førte til den finske borgerkrigen i 1918. Under vinterkrigen forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland forsvarte sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder.
Finland var mest et jord- og skogbruksland frem til 1950-årene, men ble tvunget til å reise en stor metall- og verkstedindustri da Sovjetunionen forlangte skip og maskiner som krigsskadeserstatning. Finland bygget ut en omfattende velferdsstat etter skandinavisk modell. Finland er i dag et av verdens rikeste og mest utviklede land. Finland er en stor eksportør av papir, papirmasse og trevarer. Finland har også en høyteknologisk industri innen elektronikk og telekommunikasjon. Finsk arkitektur og industridesign har blitt kjent over hele verden.
Finland er en parlamentarisk republikk. Øygruppen Åland er et demilitarisert og selvstyrt område innenfor riket. Finland er medlem av EU. I likhet med Sverige har Finland hatt et militært og sikkerhetspolitisk samarbeid med NATO, men uten å være medlem. I 2022, etter Russlands invasjon av Ukraina, søkte både Finland og Sverige om NATO-medlemskap.
== Etymologi ==
Det germanske navnet Finland viser til folkegruppen finner. Det antas å komme av proto-germansk *fanþian-, «vandrere» eller «jegere». Begrepet har vært brukt delvis overlappende om samer. Det er derfor ikke sikkert hvem folkegruppen fenni, som den romerske historikeren Tacitus nevner i Germania 100 år e.Kr., eller phinnoi, som geografen Ptolemaios nevner i Geographia 150 år e.Kr., egentlig viser til.Landskapsnavnet Finland finnes på runesteiner i Sverige i middelalderen. I løpet av svensketiden kom navnet Finland til å gå fra bare å betegne landskapet Egentliga Finland til å betegne hele den østre riksdelen, som ikke fikk sin nåværende utstrekning lengst nord før grensedragningen i 1809.Det finske egennavnet Suomi er ikke sikkert forklart. Det kan komme av proto-baltisk *zemē, «land», som finnes i både østersjøfinske og baltiske språk. At navnet skal være lånt direkte fra samenes egennavn sámi eller sápmi, som antas å ha samme rot, er mer omstridt. Navnet Suomi forekommer første gang i russiske krøniker på 1200-tallet.Den norske skrivemåten ble i 1959 endret fra «Finnland» til «Finland», i samsvar med den finlandssvenske formen. Det norske Språkrådet anbefaler å bruke offisielle svenske stedsnavn i Finland «av omsyn til det skandinaviske språkfellesskapet».I tradisjonell skandinavisk språkbruk har «finne» vært brukt om alle fra Finland. Den finlandssvenske kulturbevegelsen har fått noe gjennomslag for å bruke «finner» utelukkende om de finsktalende, og «finlendinger» om alle fra Finland.
== Naturgeografi ==
Finland hadde et samlet flateinnhold på 338 455 km², hvorav 34 534 km² (9 %) var ferskvann, oppgav Lantmäteriverket i 2019. Landet måler 1 157 km på det lengste fra Hangö i sør til Utsjok i nord, og 542 km på det bredeste fra Närpes i vest til Ilomants i øst.Finland har en 614 km lang landegrense mot Sverige i vest, 736 km mot Norge i nord, og 1 340 km mot Russland i øst. I tillegg har Finland en sjøgrense mot Estland i sør. Landegrensen mot Sverige følger i hovedsak Könkämäälven, Muonioälven og Torneälven mot Bottenviken, mens grensen mot Norge langt på vei følger elvene Tana og Anárjohka (Enare älv) og fjellmassivene.
Finland er et av verdens nordligste land. Landet ligger omtrent mellom 60° og 70° nordlig bredde og 20° and 32° østlig lengde. En tredjedel av Finlands lengdeutstrekning og en fjerdedel av arealet ligger nord for polarsirkelen.
=== Topografi ===
Finland er nokså flatt og lavtliggende, særlig i sør, og noe mer kupert i nord. To tredjedeler av Finlands areal ligger mindre enn 200 moh. Ut mot kysten, spesielt i Österbotten, er det store sletter med leirjord. Finlands høyeste punkt (1 324 moh.) ligger på Háldi på grensen til Norge.Finland kalles ofte «de tusen sjøers land» for sine mange og store innsjøer, særlig i de indre, sørøstlige delene av landet. Det finnes rundt 168 000 innsjøer på minst 500 m². Flesteparten av innsjøene er dannet i hellinger i berggrunnen, og de fleste er derfor grunne og ofte sterkt forgrenet. Saimen er den største innsjøen på 1 393 km², og er Europas fjerde største naturlige innsjø. Päijänne er Finlands nest største innsjø med 1 082 km² og den dypeste med 95,3 m på det meste. I nord er det færre av de store innsjøene; et unntak er Enaresjøen, som er Finlands tredje største. I områder med dårlig avrenning er landskapet ofte myrlendt.I vest og sør avgrenses Finland naturlig av Østersjøen med Bottenviken i vest og Finskebukten i sør. Finland har en kystlinje på rundt 1 250 km med mange innskjæringer, og utenfor kysten ligger det svært mange øyer, spesielt i Skärgårdshavet (Åboland og Åland) og i Norra kvarken. Det finnes rundt 187 000 øyer som er større enn 100 m². Fasta Åland er med sine 689 km² Finlands største øy. Den største øya utenom Åland er Kimitoön på 545 km².Kemi älv i Nord-Finland er rundt 500 km lang og regnes som Finlands lengste elv. Nesten alle vassdrag i Finland drenerer til slutt i Østersjøen. Unntaket er vassdragene nord for landryggen Maanselkä i Lappland, som drenerer i Nordishavet. Ettersom ferskvannstilstrømningen er så stor og fordampningen liten, er saltinnholdet i havene rundt Finland mindre enn i verdenshavene. Nord i Bottenviken er saltinnholdet så lite at det også finnes ferskvannsarter i havet.
=== Geologi ===
Finland hører med til den midtre og eldste delen av det fennoskandiske grunnfjellsskjoldet. Det finnes knapt fjell i Finland som er dannet etter prekambrisk tid. De vanligste bergartene i Finland er omdannet granitt, gneis og skifer.Overflaten på grunnfjellet ble furet under den siste tid. Isens bevegelser i sørvestlig–nordøstlig vises fortsatt i retningen på innsjøer og elver. De 2–3 km tykke ismassene var så tunge at nesten hele Finland opp til 67° nordlig bredde ligger under den marine grense. Fordi landet har ligget under havet, er det avsatt mye marin leire i fordypninger og sprekker i berggrunnen.Da isen trakk seg tilbake, etterlot de et landskap med mange endemorener, drumlins og eskere i isens lengderetning. De største er Salpausselkä-ryggene, som løper parallelt gjennom Sør-Finland. På det høyeste er de 200 moh. og Sør-Finlands høyeste punkt.Landhevningen etter istiden pågår fortsatt i Finland. Størst er den i Österbotten med 80–90 cm på 100 år.
=== Klima ===
Etter Köppens klimaklassifisering vil klimaet i Finland i normalår betegnes som kontinentalt subarktisk.Finland har en blanding av innlandsklima og kystklima. Nærheten til Østersjøen og de mange innsjøene bidrar til dette. Landet ligger nært nok Atlanterhavet til å påvirkes av Gulfstrømmen, så klimaet i Finland er nokså mildt sammenlignet med land på samme breddegrader. Det milde kystklimaet avtar med avstanden fra havet. På en annen side er de store luftmassene fra Sibir aldri langt borte. I grensetraktene er innlandsklimaet mest påtagelig.I de varmeste sommermånedene kan middeltemperaturen i Sør-Finland ligge på 21–22 ℃, mens i de kaldeste vintermånedene kan Nord-Finland ha middeltemperaturer ned mot −25 ℃. Variasjonen mellom middeltemperaturen i juli og februar er vanligvis 23–26 ℃ for hele Finland.Fra januar av kommer som regel den kalde sibirluften, og Bottenviken og innsjøene i Finland fryser til. Det snør ofte gjennom vintermånedene, men snøen er som regel lett, mens temperaturene sjelden kommer over frysepunktet. Snødekket er likevel dypere i nord på grunn av mindre tining og lengre snøsesong. Det er kaldest i Lappland, selv om de fleste steder i Finland har hatt dagtemperaturer på under −30 ℃.Våren er den tørreste årstiden, ofte bare med 20–40 mm nedbør i måneden, med en god del sol. Snøen smelter fra nord til sør i løpet av april og mai, men i Lappland er ikke bakken helt bar før i juni. Finland har større sjanse for tåke enn nabolandene, særlig langs kysten. Tåke er mest vanlig om natten og tidlig om morgenen i høstmånedene.Nedbørsmengdene er ujevnt fordelt mellom landsdelene. Lappland har en normal årsnedbør på rundt 400 mm, mens den i Helsingsfors er rundt 650 mm. Nedbøren i sommerhalvåret er som regel størst i juli–august. Om høsten blir nedbørsmengden mindre, men fordelt på flere nedbørsdager.
=== Økologi ===
Omtrent tre fjerdedeler av Finlands landareal er dekket av skog. Finland deles gjerne inn i tre biomer: Det meste av landet ligger i det boreale barskogsbeltet. Det sørvestlige Finland tilhører edelløvskogbeltet. I det nordlige Lappland er det tundravegetasjon med fjellbjørkeskog i de lavalpine områdene og bart fjell i de høyalpine.Skogtakseringen for 2016–2020 viste at 50 % av det stående tømmervolumet var furu, 30 % var gran, og 20 % bjørk og andre løvtrær. Finland var bevokst med granskog lenge før Sverige og Norge. Man regner med at granen først innvandret til det østlige Finland fra Russland omkring 5 500 år siden, og at den for 3 000 år siden hadde spredt seg til det meste av landet. Det meste av skogen vokser på fastmark, men en del også i Finlands mange sumper og myrer. En tredjedel av Finlands landareal er dekket av torvjord, men mange av myrene er drenert og dyrket. I 2015 var anslagsvis 5 % av Finlands landareal våtmark.
Det finnes minst 45 000 levende dyre-, plante- og sopparter i Finland, hvorav 27 000 kjente dyrearter (deriblant 20 000 insekter), 4 500 plantearter og 7 500 sopparter. Minst 60 levende pattedyrarter, 256 hekkende fuglearter, 70 fiskearter og 11 amfibie- og krypdyrarter hører naturlig hjemme i Finland, ifølge nasjonal rødliste fra 2010.Det største skogsdyret i det boreale barskogsbeltet er elgen. Andre hjortedyr som finnes naturlig i landet er fjellrein, som til dels er temmet, og mer sjelden finsk skogsrein, som lever vilt. Sørvest i landet er det også introdusert dåhjort og hvithalehjort.De største ville rovpattedyrene i Finland er brunbjørnen, som regnes som Finlands nasjonaldyr, ulv, gaupe og jerv. Rovpattedyrene er i hovedregelen fredet, og populasjonene er voksende. Fjellreven var tidligere utbredt over hele landet, men er nå begrenset til Nord-Finland og anses som truet. Rødrev og grevling finnes over det meste av landet. Mårhunden har innvandret fra Russland og bredt om seg i Finland.Det har blitt observert rundt 470 fuglearter i Finland, hvorav 250 hekker i landet. De fleste er trekkfugler. Finlands skjærgård har ikke så store sjøfuglkolonier som ute ved verdenshavene, men har viktige leveområder for vadende fugler. En art som trives i myrer, sumper og ved randen av innsjøer er sangsvanen, som har hatt en plass i finsk folketro og regnes som Finlands nasjonalfugl. De mest tallrike hekkefuglene i Finland er løvsanger, bokfink og rødvingetrost.Det finnes rike fiskebestander i både Østersjøen, elvene og innsjøene i Finland. Noen arter lever i både ferskvann og saltvann. Det vanligste sjølevende rovpattedyret er gråselen, som finnes langs hele Østersjøkysten. Saimenselen er stedegen for ferskvannssjøen Saimen og den eneste kjente dyrearten som er stedegen for Finland.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
Det tidligste arkeologiske funnet av menneskelig bosetting i Finland er sandsteinredskaper i Varggrottan ved Kristinestad fra siste mellomistid (120–125 000 år siden). De har blitt laget av neandertalere.Finland ble bosatt av moderne mennesker i slutten av siste istid. Etter samene kom finsk-ugriske stammer – finner, tavastere og karelere – fra sør og øst. De bosatte seg ved kysten og innsjøene, der de jaktet på pattedyr som elg, bever og sel. Det er også funnet fiskegarn fra eldre steinalder på Det karelske nes. I yngre steinalder tilhørte Finland kamkeramikkulturen, og hadde påviselig kontakt med folk rundt Østersjøen og i Vest-Russland. Det var fortsatt en ren fangstkultur, men funn i Øst-Finland viser at kobberet var kjent. Mot slutten av yngre steinalder opptrer båtøkskulturen. Den kan henge sammen med innføringen av jordbruket sørvest i Finland omkring 2 500 år f.Kr. Jordbruket hadde spredt seg til store deler av kysten innen 2 000 år f.Kr.I bronsealderen vokste det frem et samfunn av fastboende bønder på kysten av Vest-Finland. Trolig har bebyggelsen bestått av enkeltstående gårder, i form av langhus, og små gårdsansamlinger. Kystområdene tilhørte den nordiske bronsealderkulturen. Bronsealderkulturen etterlot seg også store gravhauger. Midt i bronsealderen gikk de over til branngraver, noe som tyder på påvirkning fra Skandinavia. I innlandet og det nordlige Finland dominerte fortsatt fangstkulturen, men det ble eksperimentert med jordbruk i innlandet. Denne arktiske bronsealderkulturen hadde utstrakt kontakt med Russland.Tidlig i romersk jernalder vokste det frem tettbefolkede bygder som lå beskyttet av skjærgården eller i elvedaler. Jordbruket bredte seg også ut i Tavastland. Finnene handlet pelsverk og rav med romerne. Den materielle kulturen ble rikere i folkevandringstiden. Gravfunn i det sørvestlige Finland vitner om et høvdingesamfunn, men hvordan folkegruppene i Finland i forhistorisk tid var organisert, er uvisst.I vikingtiden ser Finland ut til å ha vært et velstående bondesamfunn med utstrakte handelsforbindelser. Sørkysten av Finland lå på vikingenes handels- og ekspedisjonsrute i østerled. Ved Kyrksundet i Kimitoön har vikingene hatt en havn. Olav Digre skal også ha forsøkt å skattlegge finnene i 1028. En nedtegnelse som inngår i kong Valdemar Seiers jordebok, beskriver en innenskjærs seilingsled opp langs den svenske østkysten, via Skjærgårdshavet og Åland, langs den finske sørkysten og inn i Finskebukten. I vikingtiden ryddet finnene enda mer jordbruksland i Tavastland og Savolax.
=== Svensketiden: middelalder og tidlig moderne tid ===
På 1100-tallet hadde svenskene på nytt bosatt Åland, og de begynte å ekspandere østover mot Finland, eller Österland. Svenske nybyggere bosatte seg ved kysten. Kong Erik den hellige skal ha sendt et korstog for å kristne finnene i 1155. Biskopen i Uppsala fulgte med og skal ha blitt drept under korstoget; Henrik den hellige har blitt Finlands nasjonalhelgen. Olavskulten har også vært sterk.Det var først på 1200-tallet at kongemakten sørget for å inkorporere landskapene Egentliga Finland, Tavastland og mesteparten av Karelen i det svenske riket. Sverige sikret dermed sine handelsinteresser i Baltikum og Russland. Kirken kom også inn i fastere former med en bispestol i Åbo, som lå under erkebispesetet i Uppsala. Nöteborgstraktaten av 1323 anerkjente Sveriges overherredømme i Sør-Finland, mens de svensk-novgorodske krigene ble utkjempet om makten over Karelen og Ingermanland. Karelerne ble ortodokse kristne etter påtrykk fra Novgorod.Det er vanlig å regne med seks middelalderbyer i Finland: Åbo, Viborg, Ulvsby, Raumo, Borgå og Nådendal. Åbo og Viborg ble viktige svenske befestninger. Tavastehus slott ble også reist. Alle middelalderbyene var etter måten små, men livlige handelssteder. De viktigste handelsrutene gikk mot Stockholm og hansabyer som Lübeck og Reval. Derfor var kjøpmannsstanden i byene dominert av tyskere, senere svensker.Fra slutten av 1400-tallet kom det svenske riket til å ligge i en rekke grensekonflikter med Storfyrstedømmet Moskva. En av de mest kjente er den russiske beleiringen av Viborg i 1495, som høvedsmannen Knut Jönsson Posse slo tilbake. Forholdet til Moskva ble forbedret, men under riksforstander Svante Nilsson Stures krig mot Danmark ble Åland og Åbo herjet og plyndret av den danske flåten. Krigen lammet skipsfarten i den nordlige Østersjøen.
De østre riksdelene led mindre skade enn de vestre under Gustav Vasas opprør mot Kalmarunionen. På 1500-tallet kom også nybyggere til det nåværende Midt- og Nord-Finland, som hadde vært felles skattland for Sverige og Novgorod. Russerne anerkjente svenskenes rett til å kreve skatt fra samene fra Österbotten til Varangerfjorden ved freden i Teusina i 1595. Reformasjonen styrket folkespråket, idet finsk og svensk ble kirkespråk ute i bygdene. Biskop Mikael Agricola utgav en rekke religiøse og verdslige skrifter på finsk. Han regnes som det finske skriftspråkets far. På 1600-tallet sørget generalguvernør Per Brahe for å utvikle Finlands økonomi og bysamfunn. Fremgangen ble brutt sist på 1600-tallet, da avlingene slo feil og en tredjedel av befolkningen sultet i hjel.De østre riksdelene led sterkt under den store nordiske krig. Hele Sør-Finland ble okkupert av russerne, og ved freden i Nystad måtte Viborg og det meste av Karelen avstås til Russland. Med det endte den svenske stormaktstiden. At tsar Peter den store i 1703 grunnla St. Petersburg som Russlands nye hovedstad ved Finskebukten, forandret Finlands geopolitiske betydning for all fremtid.Opplysningspresten Anders Chydenius fra Österbotten ble en viktig samfunnsreformator under frihetstiden, som forkjemper for verdens første trykkefrihetsforordning, frihandel og en viss religionsfrihet.
=== Rikssprengning og russisk klientstat (1809–1917) ===
Både den russisk-svenske krig og napoleonskrigene avdekket et svakt svensk forsvar av de østre riksdelene mot Russland. Tanken om et selvstendig Finland i forbund med Russland fikk grobunn.I 1808 ble de riksdelene som lå øst for Bottenviken erobret av russerne, i det som senere ble kjent som finskekrigen. Ved freden i Fredrikshamn i 1809 måtte Sverige også avstå Åland til Russland. Tsar Aleksander I sverget troskap overfor landdagen i Borgå og anerkjente Finlands styresett og språk. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet som en selvstyrt del av det russiske riket. Finland fikk en sentraladministrasjon i Helsingfors. Finland viste «en eksemplarisk underdanighet, innsmigring og frivillig tilbakeholdenhet». Dette skulle bli typisk for den finske østpolitikken.Under Krimkrigen ble flere kystfort og festninger i Finlands havnebyer bombardert av den engelske og franske flåten. Den finske handelsflåten led også store tap i krigen. Russernes vestligste befestning, Bomarsunds festning på Åland, ble inntatt og sprengt. Ved fredsslutningen forpliktet russerne seg til å la Åland være demilitarisert.Kulturelt kom Finland til å bli preget av 1800-tallets nasjonalromantikk, som fremfor alt begynte i universitetskretser i Åbo. En finskspråklig skjønnlitteratur begynte fort å vokse frem. Finsknasjonale akademikere og storbønder fant sammen og kaltes fennomaner. Det var med russernes bifall at finsk ble likestilt med svensk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Unge, finsktalende intellektuelle kom til å hevde seg i samfunnslivet.Handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og innføringen av den finske marken som valuta i 1860. Industrialiseringen i Finland ble fremfor alt drevet av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene. Kommunikasjonene ble forbedret med jernbaner og kanaler, deriblant Saima kanal.Etter Tysklands samling i 1871 utviklet Finland sterke bånd til den nye stormakten. Det ble en viktig grunn til at tsaren ved inngangen til 1900-tallet ønsket å begrense det finske selvstyret. Russifiseringen av Finland skulle imidlertid vise seg forfeilet og ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland. Etter den russiske revolusjon opplevde Finland for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger. Finnene betraktet forholdet til Russland som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, erklærte Finland unionen for opphørt. I løpet av få uker ble Finlands uavhengighet anerkjent av den russiske bolsjevik-regjeringen samt nabolandene Sverige og Norge.
=== Finland som ung selvstendig stat (1917–1945) ===
Finland var bare langsomt industrialisert, så det fantes en stor gruppe jordløse landarbeidere og husmenn, som gjorde felles sak med radikale industriarbeidere. Den unge staten var i fare under verdenskrigen og kunne ikke bekoste sosiale reformer. 40 000 russiske soldater befant seg fortsatt i landet. Finland innførte, som første land i Europa, allmenn stemmerett for både menn og kvinner i 1906. Finlands sosialdemokratiske parti ble størst, men kunne ikke omsette stemmene i regjeringsmakt. Finlands riksdag hadde ikke noen parlamentarisk styreform og derfor ingen kultur for klassesamarbeid. Regjeringen hadde sterkest støtte hos overklassen, middelklassen og bøndene. I 1917 mistet sosialistene også flertallet i Riksdagen, noe som førte til en revolusjonær stemning i arbeiderklassen. Både «de røde» og «de hvite» begynte å reise væpnede grupper.I januar 1918 utbrøt den finske borgerkrigen. Borgerkrigen hadde storpolitiske overtoner, ettersom de hvite ble støttet av Tyskland og i beskjeden grad av Sverige, mens de røde støttet seg på russerne. Etter fire måneders kamp led de røde et endelig nederlag i slaget om Tammerfors. Regjeringsstyrkene, ledet av general Carl Gustaf Mannerheim, inntok Helsingfors uken etter og avsluttet krigen. Anslagsvis 36 000 døde under krigen. Mange døde i fangeleire eller ved henrettelser uten lov og dom. De hvite skyldte den nasjonale tragedien på russisk oppildning.Etter de hvites seier i borgerkrigen var Riksdagen midlertidig uten sosialister, og monarkistene i forfatningskampen kom i flertall. Riksdagen valgte Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men han sa fra seg tronen før han tiltrådte, etter at tyskerne led nederlag i den første verdenskrig. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt. Finland oppgav også sin tyskorienterte utenrikspolitikk.Finlands sosialdemokratiske parti ble normalisert som et reformparti og fikk regjeringsmakt allerede i 1926. Forsoningspolitikken fikk sin motreaksjon i den høyreradikale Lappobevegelsen, som kulminerte med Mäntsälä-opprøret. President Pehr Evind Svinhufvud brukte sin autoritet på høyresiden til å splintre bevegelsen. Straks etter borgerkrigen gikk Finland også inn i en reformperiode, blant annet med jordreformer som gjorde de fleste husmenn og leilendinger til selveiere.Tre måneder etter at den andre verdenskrig brøt ut i 1939, ble Finland angrepet av Sovjetunionen. Angrepet ble internasjonalt fordømt. Noen hundre norske og flere tusen svenske frivillige meldte seg for å kjempe i den finske hæren. Forsvaret ble ledet av general Mannerheim. På tross av den innbitte finske motstanden endte vinterkrigen med store landavstålelser til Sovjetunionen. Fortsettelseskrigen var et forsøk på å vinne tilbake de tapte landområdene. Krigen ble utkjempe som et ledd i Tysklands invasjon av Sovjetunionen. Med tyskernes støtte unngikk Finland å bli okkupert av sovjetrusserne i 1944. Da den tyske østfronten kollapset samme år, sluttet Finland ved president Mannerheim fred med Sovjetunionen.
=== Finlands historie etter 1945 ===
Finland ble tvunget til å avstå landområder til Sovjetunionen og betale store krigsskadeserstatninger. Ledende politikere som hadde ført Finland inn i ledtog med Tyskland under krigen, ble stilt for en krigsansvarlighetsprosess og dømt til fengselsstraffer.Over 400 000 karelere, 12 % av Finlands befolkning, flyktet vestover i 1940 og på nytt i 1944. Det var boligmangel i Finland etter krigen, så bosettingen skjedde nokså planløst. Det ble gjennomført en bureisingspolitikk for å la bøndene fra Karelen fortsette sitt levevis i vest. Mange krigsveteraner fikk også tildelt jord som staten hadde tvangsinnløst. I svenskbygdene ble mange urolige for den «forfinskningen» som innsiget av karelere betød.Geopolitisk ble Finland liggende i en gråsone mellom øst og vest. Den store arbeidsledigheten og usikkerheten om hvorvidt Finland ville forbli fritt, førte til at mange finner utvandret. Innen 1970-årene hadde en halv million finner emigrert, først og fremst til Sverige. Halvparten av disse vendte tilbake til Finland.
Den utenrikspolitiske linjen under presidentene Juho Kusti Paasikivi (1946–1956) og Urho Kekkonen (1956–1982) tilsa en tilbakeholden og ettergivende østpolitikk, som en overlevelsesstrategi. I 1948 inngikk Finland og Sovjetunionen VSB-avtalen, som innvirket på Finlands utenrikspolitikk under hele den kalde krigen. På Kekkonens tid var det vanskelig å kritisere østpolitikken i finsk offentlighet; Karelen-spørsmålet var et tabu. På den andre siden forsøkte Finland å styrke det nordiske samarbeidet og nærme seg Vest-Europa gjennom medlemskapet i Nordisk råd i 1955 og avtalene med EFTA i 1961 og EF i 1973. Helsingfors-konferansen i 1975 ble et fremskritt for avspenningspolitikken mellom øst og vest.Finland var lenge et småbrukerland, der vinteren ofte ble brukt på skogsarbeid. Finland fikk en usedvanlig rask strukturrasjonalisering av primærnæringene og påfølgende urbanisering, da arbeidskraften søkte til industrien og tjenesteytende næringer i byene. Mellom 1960 og 1975 falt andelen sysselsatt i primærnæringene fra 32 til 15 %.Utenrikshandelen med Sovjetunionen ble også en driver for Finlands økonomiske vekst. Fra og med 1960-årene gjennomførte Finland en rekke sosiale reformer, så som utvidelse av folkepensjonen og sykeforsikringen til en folketrygd, mens helsevesenet ble sterkt subsidiert. Omleggingen til grunnskole og utbyggingen av mange tekniske utdannelser ble kostbar, men skulle bli en viktig forutsetning for landets økonomiske vekst i de neste tiårene. Det fikk også betydning for likestillingen mellom kjønnene; allerede i 1965 var halvparten av studentene ved finske universiteter og høyskoler kvinner.Etter at Kekkonen gikk av som president i 1982, ble presidentmakten mer innskrenket. Oppløsningen av Sovjetunionen sammenfalt med en bankkrise og en internasjonal lavkonjunktur og førte Finland ut i en økonomisk depresjon. Det offentlige måtte føre en tøff sparepolitikk. At Finland ble EU-medlem i 1995, samtidig med Sverige, var først og fremst økonomisk motivert, mens sikkerhetspolitikken ble en viktig baktanke. Det neste tiåret hadde Finland en sterk, eksportledet vekst, spesielt innen IT, der Nokia ble verdensledende innen mobiltelefoni. Finlands økonomi brukte relativt lang tid på å hente seg inn etter finanskrisen i 2008 og en påfølgende krise i det russiske eksportmarkedet i 2012.
== Demografi ==
Ved utgangen av 2018 hadde Finland en befolkning på rundt 5,5 millioner, hvorav 95 % også var finske statsborgere. 1,5 millioner, nesten 30 % av landets befolkning, bodde i Helsingforsregionen. Over 70 % av landets befolkning bor i tettbygde strøk. Befolkningstettheten i 2018 var på 18,2 personer per kvadratkilometer, noe som gjør Finland til et av de tynnest befolkede landene i Europa.
Finland har lav fruktbarhet, fødselsunderskudd og en aldrende befolkning, men befolkningsvekst som følge av nettoinnvandring. I 2018 hadde 7,3 % av befolkningen innvandrerbakgrunn. De største innvandrergruppene kommer fra Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen.Finland regnes blant verdens mest utviklede land etter HDI-indeksen. Forventet levealder er omkring 79 år for menn og 84 år for kvinner, noe som er blant de høyeste i verden. Spedbarnsdødeligheten og barseldødeligheten er blant de laveste i verden. Finland regnes blant de beste landene i verden for barn å vokse opp i.
=== Tettsteder ===
=== Språk ===
I 2018 hadde 87,6 % av befolkningen finsk som morsmål. De fleste i Finland som ikke har finsk som morsmål, behersker det som andrespråk. Finsk tilhører den finsk-ugriske språkfamiliens østersjøfinske gren. Finsk er dermed i nær slekt med estisk og enkelte minoritetsspråk i russiske Karelen og Ingermanland. Samisk er en fjernere slektning. Finsk kan deles inn i østfinske og vestfinske dialekter. Det moderne finske skriftspråket tok form på slutten av 1800-tallet, og det har siden blitt landets førende kulturspråk.5,2 % hadde svensk som morsmål i 2018. Holdes Åland utenfor, var andelen svenskspråklige 4,8 %. De finlandssvenske dialektene har særdrag i uttale, grammatikk og ordforråd som skiller dem fra dialektene i Sverige. Den dannede dagligtalen i byene kalles «høysvensk». De fleste finlandssvensker bor langs kysten; i Österbotten fra Karleby i nord til Kristinestad i sør, og i skjærgården sør for Åbo og i Nyland vestover til Kymmene älv. Nyland har blitt forfinsket, ettersom finskspråklige har flyttet inn til Helsingfors. På Åland er det svenske språket enerådende. Ålandsdialekt er nærest beslektet med upplandsk, og ålendingene pleier ikke å regne seg som finlandssvensker.Historisk sett har finlandssvensker flest levd som bønder og fiskere, men det svenske språket har også stått sterkt i eliten, som har båret det som kulturspråk. Siden 1800-tallet har svensk språk blitt fortrengt av finsk. Finlandssvenskene har vært overrepresentert i utvandringen til Sverige og Amerika. Spørsmålet om finlandssvenskenes etnisitet har vært betent i Finland, og det blir i dag nedtonet av både svensk- og finskspråklige. Mange lever i tospråklige hjem.Staten har finsk og svensk som likeverdige offisielle språk. I tillegg blir samisk, romani, karelsk, finsk tegnspråk og finlandssvensk tegnspråk i ulik grad særbehandlet av myndighetene. Kommuner med en viss andel svenskspråklige er offisielt tospråklige. Enspråklige svenske kommuner finnes bare på Åland. Det undervises i svensk som andrespråk i finskspråklige skoler, og omvendt. De fleste finner behersker også engelsk eller et annet fremmedspråk.Samemanntallet i Finland talte i 2019 over 10 000 samer, hvorav en tredjedel i Lappland, men bare et mindretall har samisk som morsmål. De samiske språkene som snakkes i Finland er nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk.De største innvandrerspråkene i Finland er russisk, estisk, arabisk og somali.
=== Religion ===
I 2018 var 69,8 % av befolkningen medlemmer av Den evangelisk-lutherske kirke i Finland. 1,1 % var medlemmer av Den finske ortodokse kirke. Mange finsk-ortodokse stammer fra Karelen. Dette er Finlands to «nasjonale folkekirker», men staten og kirken griper ikke inn i hverandres virke.Finland regnes som et nokså sekulært samfunn, der religion er lite viktig i de flestes dagligliv, men oppslutningen om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er høy.Historisk sett har vekkelseskristendom grepet mest om seg i Österbotten. Læstadianerne har spredt seg fra Lappland til hele landet, men de står for det meste som medlemmer av Den evangelisk-lutherske kirke. Det finnes også en rekke misjonsorganisasjoner som driver sin virksomhet innenfor rammen av folkekirken. Samene er lutheranere og for en stor del læstadianere, men skoltesamene er russisk-ortodokse.27,4 % av befolkningen tilhørte ikke noe trossamfunn i 2018. De øvrige 1,7 % av befolkningen (2018) er for det meste medlemmer av andre protestantiske kirkesamfunn, katolikker, muslimer og jøder.Finlandstatarene har vært i landet siden 1800-tallet, og tatarenes islamske forsamling i Helsingfors er den eldste i Norden. I tsartiden kom også et tusentall jøder til Finland. De finske jødene fikk myndighetenes beskyttelse og unnslapp holocaust.
== Politikk og administrasjon ==
=== Lokal og regional forvaltning ===
Statens regionale forvaltning utøves av seks regionforvaltningsverk med ansvar for utførende oppgaver og tilsyn i forbindelse med lovverket. For spesielle oppgaver av faglig karakter finnes det 15 nærings-, trafikk- og miljøsentraler. Åland har indre selvstyre, og statens oppgaver skjøttes der av Statens embetsverk på Åland.
Det kommunale selvstyret utøves av 309 kommuner. Kommunene er sluttet sammen i 70 økonomiske regioner hvor kommunene samarbeider i ulik grad om næringspolitikk og kommunale tjenester.
Finland er videre delt inn i 19 landskap. Ett av landskapene er Åland som har indre selvstyre og styres av en landskapsregjering. Hvert av de 18 landskapene i Fastlandsfinland ledes av et landskapsforbund som fungerer som en samkommune for kommunene i landskapet. Landskapsforbundene har ansvar for regional utvikling og kommunenes internasjonale kontakter, særlig mot Den europeiske union.
=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
Finland har orientert seg mot Vest-Europa og søkt forankring i vestlige institusjoner, men latt forholdet til Russland sette rammene for vestpolitikken. Forholdet til Russland er komplisert og skiftende.Finland har ønsket å utvide EU-samarbeidet, men vært forsiktig på det militære området. Finland deltar i det nordiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet NORDEFCO. Samarbeidet med Sverige står i en særstilling. Finland har, i likhet med Sverige, ikke vært medlem av NATO, men samarbeidet militært og sikkerhetspolitisk med alliansen. Som følge av Russlands invasjon av Ukraina i 2022 søkte Finland og Sverige medlemskap i NATO. Finland og Sverige har støtte fra samtlige medlemsland.Den finske forsvarsmakten består av hæren, marinen og flyvåpenet. Den finske grensevakten kan også tilføres forsvaret om nødvendig. Finland har allmenn verneplikt for menn. De fleste menn og noen kvinner gjennomfører førstegangstjenesten og overføres deretter til reserven. Finland har et invasjonsforsvar, der hæren kan mobilisere rundt 180 000 soldater og offiserer i krigstid. Finland har en like stor mobiliseringsstyrke som resten av Norden til sammen. Meningsmålinger viser at forsvarsviljen er en av de største i Europa.Totalforsvaret i Finland omfatter også 50 000 tilfluktsrom og noen av verdens mest utbygde beredskapslagre med blant annet mat, såvarer, medisiner, drivstoff og ammunisjon.Åland er en demilitarisert sone. Det er også frivillig for ålendingene å utføre militærtjeneste.
== Økonomi ==
Finland er et høyt industrialisert land med en åpen blandingsøkonomi. Finland er en av del av EUs indre marked og eurosonen. Finland har generelt arbeidet for frihandel med unntak for jordbruksvarer. Finland har et
bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger på høyde med vesteuropeiske land som Tyskland, Storbritannia og Nederland. Justert for kjøpekraft er BNP per innbygger på høyde med Storbritannia og Frankrike.Mellom 2010 og 2020 utgjorde det offentlige forbruket rundt 55 % av BNP. Mens den offentlige sektoren har vokst, har det direkte statlige eierskapet i økonomien blitt mindre. Staten eier fortsatt naturlige monopolister, som Posti og jernbaneselskapet VR, og selskaper av strategisk betydning, som Finnair, kraftselskapet Fortum og oljeselskapet Neste. Statens investeringsselskap Solidium er minoritetseier i flere børsnoterte selskaper.Arbeidsledigheten i Finland har lenge vært høyere enn i de andre nordiske landene. Arbeidslivet er regulert i tråd med den nordiske modellen. I 2019 var rundt 60 % av arbeidsstyrken fagorganisert, og 90 % var omfattet av tariffavtaler. Arbeidsstyrken er høyt utdannet; over 70 % av befolkningen over 15 år har fullført videregående opplæring, og over 30 % har høyere utdannelse. Finland har et omfordelende skattesystem med en høy marginalskatt. Inntektsforskjellene etter skatt er blant de minste av industrilandene.Finland har i lange perioder hatt underskudd på handelsbalansen. De viktigste handelspartnerne er Tyskland, Sverige og Russland. Størst eksportverdi kommer fra industrivarer som tremasse og trevarer, oljer og kjemikalier, legemidler, bearbeidede metaller, maskiner og elektronikk. Telekommunikasjons- og IT-tjenester står for den største delen av tjenesteeksporten. Finland har til gjengjeld en stor import av olje og gass.
=== Energi ===
Finland er koblet til det europeiske kraftnettet, og kraften omsettes på den nordiske kraftbørsen. Kraftkrevende industri står for en stor del av strømforbruket. I 2020 måtte 18 % av forbruket importeres.Over halvparten av Finlands egen elektrisitetsproduksjon kommer fra kjernekraft, etter at en femte kjernereaktor ble satt i drift i 2022. Det er ytterligere én reaktor under planlegging. Vannkraften står for om lag 25 % av produksjonen, og vindkraft for 10 % (2020).Alle fossile energikilder må importeres, og olje brukes helst til drivstoff. Finland har mye ved- og torvfyring, også til produksjon av strøm og fjernvarme. Biprodukter fra skogindustrien utnyttes også til biobrensel.
=== Næringsliv ===
Finland er en av verdens største produsenter av tømmer, papir, tremasse og trevarer. Hvert år avvirkes 60–70 millioner kubikk. Mens sysselsettingen i primærnæringene, som skogbruket, er liten (4 % i 2021), er desto flere (14 %) sysselsatt i industrien. De største skogindustrikonsernene er Stora Enso og UPM-Kymmene.
Et viktig innslag i økonomien er kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, slik som IT-driftstjenester og programvareutvikling, bank- og forsikringstjenester og juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting. I 2021 sysselsatte KIFT-næringene omtrent like mange som industrien. IT- og telekombedrifter som Nokia, Tietoevry og Telia er blant Finlands største selskaper. De største finansforetakene er Nordea og Sampo, som står bak If Skadeforsikring.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
1991 – Gamle Raumo
1991 – Sveaborg
1994 – Petäjävesi gamle kirke
1996 – Verla tresliperi og pappfabrikk
1999 – Sammallahdenmäki, gravhauger fra bronsealderen
2005 – Struves meridianbue
2006 – Höga kusten/KvarkenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2020 – Badstuekulturen
2021 – Kaustinen felespill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Visit Finland
thisisFINLAND – things you should and shouldn't know
(no) Statistikk og andre data om Finland i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
Finlands utenriks- og sikkerhetspolitikk ledes av Finlands president, i samarbeid med statsrådet (regjeringen). Riksdagen godkjenner internasjonale forpliktelser og oppsigelser av dem.
| 4,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Haraldsen
|
2023-02-04
|
Joachim Haraldsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn kjent via pseudonym', 'Kategori:Norske e-sportsutøvere', 'Kategori:Youtubere fra Norge']
|
Joachim Håkon Ljåstad Haraldsen (født 29. desember 1992), bedre kjent som Noobwork er en norsk youtuber. Han opprettet YouTube-kanalen sin 10. februar 2013, og den første videoen ble lagt ut i mars samme år. Youtube-kanalen hans hadde rundt 190 000 abonnenter og 132 000 000 visninger per 29. september 2019.Haraldsen har siden rundt tidlig 2019 vært inaktiv på YouTube. I 2020 grunnla Haraldsen Omaken Sports, som senere kjøpte opp HEROIC, en aktør i den profesjonelle e-sportsscenen.
|
Joachim Håkon Ljåstad Haraldsen (født 29. desember 1992), bedre kjent som Noobwork er en norsk youtuber. Han opprettet YouTube-kanalen sin 10. februar 2013, og den første videoen ble lagt ut i mars samme år. Youtube-kanalen hans hadde rundt 190 000 abonnenter og 132 000 000 visninger per 29. september 2019.Haraldsen har siden rundt tidlig 2019 vært inaktiv på YouTube. I 2020 grunnla Haraldsen Omaken Sports, som senere kjøpte opp HEROIC, en aktør i den profesjonelle e-sportsscenen.
== Ryggskade ==
Da Haraldsen var 16 år ble han operert for ryggskjevhet (skoliose), og måtte derfor slutte på videregående skole. Han ble sengeliggende mesteparten av tiden, og mye av tiden ble brukt foran dataskjermen, slik at han ble en av de beste e-sportutøverne i World of Warcraft og spilte for laget «Nihilum».
== Samarbeid med Rakkerfilm ==
I 2013 var Haraldsen med Rakkerfilm i en tolv timer lang direktesending på Twitch for å samle inn penger til kreftforeningen. Målet var å samle inn 30 000 kroner og det har blitt anslått at over 20 000 var innom sendingen. Målet ble oppfylt etter noen få timer og etter sendingen fikk de inn over 71 000 kroner.Noobwork har bidratt en periode i Rakkerfilm, men han flyttet tilbake etter et halvt år, fordi han fikk tilbud om en ryggoperasjon. Dennis Vareide, daglig leder i Rakkerfilm som står bak kanalen «Prebz og Dennis», hevder i sin bok «Kongen av gutterommet» at det var en personlig konflikt mellom de to som avbrøt samarbeidet. Noobwork har tidligere samarbeidet med Bokforlaget Orage som utga bladet «Noobworks Mineworld» fram til 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joachim Haraldsen på Internet Movie Database
|
Joachim Håkon Ljåstad Haraldsen (født 29. desember 1992), bedre kjent som Noobwork er en norsk youtuber.
| 4,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bert_Karlsson
|
2023-02-04
|
Bert Karlsson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mariestads kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forretningsfolk', 'Kategori:Svenske politikere', 'Kategori:Svenske programledere', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 1991–1994']
|
Bert Karlsson (født 21. juni 1945 i Mariestad er en svensk entreprenør, kulturpersonlighet og tidligere politiker. Karlsson grunnla det byråkratifiendtlige og innvandringsskeptiske partiet Ny Demokrati, som kom inn i Riksdagen i 1991 med Karlsson og 24 andre representanter. Nå eier Karlsson over 20 asylmottak gjennom firmaet Jokarjo.
|
Bert Karlsson (født 21. juni 1945 i Mariestad er en svensk entreprenør, kulturpersonlighet og tidligere politiker. Karlsson grunnla det byråkratifiendtlige og innvandringsskeptiske partiet Ny Demokrati, som kom inn i Riksdagen i 1991 med Karlsson og 24 andre representanter. Nå eier Karlsson over 20 asylmottak gjennom firmaet Jokarjo.
== Sveriges fremste platedirektør ==
Elektrikersønnen Karlsson vokste opp i en ettromsleilighet i et skolebygg, og begynte allerede i tenårene med entreprenørskap. Etter å ha drevet dagligvarebutikk i Skara og flere bingohaller, kunne han i 1972 starte plateselskapet Mariann Grammofon, som signerte suksessartister som Lasse Stefanz, Eddie Meduza og Kikki Danielsson. 120 av plateselskapets sanger har deltatt i Melodi Grand Prix, hvorav 14 gikk til den internasjonale finalen, der både Herreys og Charlotte Perrelli vant. I 1993 vekket det sterke reaksjoner at Karlssons plateselskap promoterte det nasjonalistiske vikingrockbandet Ultima Thule. I 2006 ble plateselskapet Mariann solgt til Warner. Han startet i 2007 forlaget Heia Sverige. Karlsson har vært sentral i en rekke TV-programmer, deriblant talkshowet Bert og talentprogrammene Fame Factory og Talang, hvor han var dommer. Han har de siste årene engasjert seg mye i svensk matkvalitet og matpriser, blant annet gjennom programmet Matakuten, som gransker svensk skolemat.
== Sveriges Anders Lange ==
Inntektene fra musikken bidra til at Karlsson i 1984 kunne grunnlegge Skara Sommarland i et grustak ved travbanen Axvalla, men i 1993 mistet han kontrollen over fornøyelsesparken. I 1990 skrev Karlsson et leserinnlegg sammen med greven Ian Wachtmeister, noe som skulle bli starten på partiet Ny Demokrati. Selv om partiet havnet på vippen og ble sjette største parti i Riksdagen 1991, falt alle partiets 25 representanter ut igjen i 1994 etter indre stridigheter og mye støy i media. Partiet praktiserte fri bar under gruppemøtene i Riksdagen. Ny Demokrati hadde mange likhetstrekk med Anders Langes parti og fikk stemmer fra folk som var lei de etablerte partiene, og ønsket et nytt og mer folkelig parti som kjempet mot byråkrati, skatt og innvandring. Innvandringspolitikken inneholdt krav om utvisning av kriminelle innvandrere, lån framfor ren pengestøtte og krav om midlertidige framfor permanente oppholdstillatelser. Det var først da Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen 16 år senere at Sverige igjen fikk et høyrepopulistisk parti i nasjonalforsamlingen. Karlsson er bosatt i Skara, i samme gate som Karl-Johan Blank, som eier butikkjeden Jula AB. Han har etter sitt sorti fra rikspolitikken vært lokalpolitisk engasjert i Skara.
== Sveriges største asylimperium ==
Da asylinnvandringen til Sverige tok av på 2010-tallet slo Karlsson seg opp med asylmottak. I 2014 hadde han 26 asylmottak som mottok 88 millioner kroner fra Migrationsverket. Han hevdet da at hans asylmottak var de eneste som ga beboerne lørdagsgodt og deltakelse på aktiviteter som sirkus og travløp. Han uttalte også at målet var at han skulle bli asylindustriens IKEA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bert Karlsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bert Karlsson på Internet Movie Database
(en) Bert Karlsson på Discogs
(en) Bert Karlsson på MusicBrainz
(sv) Bert Karlsson hos Sveriges riksdag
|
Bert Karlsson (født 21. juni 1945 i Mariestad er en svensk entreprenør, kulturpersonlighet og tidligere politiker.
| 4,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolf_Butte
|
2023-02-04
|
Wolf Butte
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1910', 'Kategori:Nord-Dakotas geografi']
|
Wolf Butte Township er et lite township i Adams County i Nord-Dakota. Ved folketellingen i 2010 var det 22 personer tilhørende stedet.
Det ligger en forlatt kirke der, Wolf Butte Lutheran Church, som ikke har vært i bruk på minst 35 år. Det finnes en kirkegård der med flere norske navn. Flere nordmenn hadde gård der. De siste norsk talende der forsvant på 1960-tallet eller flyttet til større steder nærheten, som Hettinger.
Stedet ble etablert rundt 1910 i forbindelse med jernbanelinjen Milwaukee line. I forbindelse med overgangen fra damp til diesel på lokomotiver forsvant grunnlaget for flere slike steder i Nord Dakota. Togene kunne kjøre lenger uten påfylling av vann og kull, og dermed stoppet ikke togene lenger da det heller aldri var tilstrekkelig passasjergrunnlag.
|
Wolf Butte Township er et lite township i Adams County i Nord-Dakota. Ved folketellingen i 2010 var det 22 personer tilhørende stedet.
Det ligger en forlatt kirke der, Wolf Butte Lutheran Church, som ikke har vært i bruk på minst 35 år. Det finnes en kirkegård der med flere norske navn. Flere nordmenn hadde gård der. De siste norsk talende der forsvant på 1960-tallet eller flyttet til større steder nærheten, som Hettinger.
Stedet ble etablert rundt 1910 i forbindelse med jernbanelinjen Milwaukee line. I forbindelse med overgangen fra damp til diesel på lokomotiver forsvant grunnlaget for flere slike steder i Nord Dakota. Togene kunne kjøre lenger uten påfylling av vann og kull, og dermed stoppet ikke togene lenger da det heller aldri var tilstrekkelig passasjergrunnlag.
|
Wolf Butte Township er et lite township i Adams County i Nord-Dakota. Ved folketellingen i 2010 var det 22 personer tilhørende stedet.
| 4,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melsombekken
|
2023-02-04
|
Melsombekken
|
['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Sandefjord', 'Kategori:Stokke']
|
Melsombekken er ei elv i Stokke i Sandefjord kommune i Vestfold. Den renner fra Akersvannet til Melsombukta i Tønsbergfjorden. Elva er 1,9 kilometer lang. Den har et nedbørfelt på 19,99 km² og middelvannføringen ved munningen er 0,3 m³/s.
Vest for elvemunningen ligger tettstedet Melsomvik.
Det har vært drevet mølle og sagbruk i Melsombekken i mange hundre år. I skriftlige kilder nevnes den første gang i Biskop Eysteins jordebok, som i 1399 under «Mælesheim» (Melsom) i tillegg til landskylden nevner: «ok serdeilis kuærnæ forsen» (...og spesielt kvernfossen). Den siste mølla var i drift til 1965, og det var Nøtterøy kommune som hadde fallrettighetene.
|
Melsombekken er ei elv i Stokke i Sandefjord kommune i Vestfold. Den renner fra Akersvannet til Melsombukta i Tønsbergfjorden. Elva er 1,9 kilometer lang. Den har et nedbørfelt på 19,99 km² og middelvannføringen ved munningen er 0,3 m³/s.
Vest for elvemunningen ligger tettstedet Melsomvik.
Det har vært drevet mølle og sagbruk i Melsombekken i mange hundre år. I skriftlige kilder nevnes den første gang i Biskop Eysteins jordebok, som i 1399 under «Mælesheim» (Melsom) i tillegg til landskylden nevner: «ok serdeilis kuærnæ forsen» (...og spesielt kvernfossen). Den siste mølla var i drift til 1965, og det var Nøtterøy kommune som hadde fallrettighetene.
== Referanser ==
|
| munning = Melsombukta i Tønsbergfjorden
| 4,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avro_643_Cadet
|
2023-02-04
|
Avro 643 Cadet
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Treningsfly']
|
Avro Cadet var et en-motors britisk en-dekker skolefly konstruert og bygget av Avro på 1930-tallet som en mindre utgave av Avro Tutor for sivilt bruk.
|
Avro Cadet var et en-motors britisk en-dekker skolefly konstruert og bygget av Avro på 1930-tallet som en mindre utgave av Avro Tutor for sivilt bruk.
== Konstruksjon og utvikling ==
Avro 631 Cadet ble utviklet i 1931 som en mindre og mer økonomisk variant av det militære skoleflyet Avro Tutor, tiltenkt flyklubber eller privat bruk. Den første prototypen, G-ABRS fløy i oktober 1931. Det ble presentert for publikum ved åpningen av Skegeness flyplass i 1932, selv om den første ordren da allerede var effektuert til Irish Army Air Corps og seks fly var levert.
En forbedret utgave av Avro 631 Cadet ble satt i produksjon i september 1934 som Avro 643 Mk II Cadet; den var også forsterket. Modellen ble tatt i bruk i 1935, og var den som ble bygget i størst antall, inklusive 34 eksemplarer for Royal Australian Air Force.
== Flyet i bruk ==
Den andre store brukeren var RAAF som mottok 34 Mk II Cadet, som ble levert mellom november 1935 og februar 1939. Disse forble i tjeneste frem til 1946, da de gjenværende 16 ble solgt til sivilt bruk. To av disse fikk nye motorer i 1963 med 220 hp (160 kW) Jacobs R-755 motorer for bruk til landbruksformål, til sprøyting av insektsmidler. Bare to Cadet overlevde krigen i England.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Avro 643 Cadet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Avro Cadet var et en-motors britisk en-dekker skolefly konstruert og bygget av Avro på 1930-tallet som en mindre utgave av Avro Tutor for sivilt bruk.
| 4,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjulklamp
|
2023-02-04
|
Hjulklamp
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Parkering']
|
En hjulklamp er en mekanisk innretning som har til formål å hindre flytting av parkerte kjøretøyer. Innretningen har form av en klamp om hjulet på kjøretøyet og forhindrer at hjulet selv, og følgelig også kjøretøyet, kan bevege seg.
Anvendelsesområdet for hjulklamper er håndhevelse av plikter og overtredelsesreaksjoner – eksempelvis forsikringspålegg og parkeringsbøter – gjennom tilbakehold av kjøretøyet inntil forpliktelser er møtt eller gebyrer er betalt.
Hjulklampen ble funnet opp i Denver i 1944 og patentert i 1958 av Frank Marugg.
|
En hjulklamp er en mekanisk innretning som har til formål å hindre flytting av parkerte kjøretøyer. Innretningen har form av en klamp om hjulet på kjøretøyet og forhindrer at hjulet selv, og følgelig også kjøretøyet, kan bevege seg.
Anvendelsesområdet for hjulklamper er håndhevelse av plikter og overtredelsesreaksjoner – eksempelvis forsikringspålegg og parkeringsbøter – gjennom tilbakehold av kjøretøyet inntil forpliktelser er møtt eller gebyrer er betalt.
Hjulklampen ble funnet opp i Denver i 1944 og patentert i 1958 av Frank Marugg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wheel clamps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
En hjulklamp er en mekanisk innretning som har til formål å hindre flytting av parkerte kjøretøyer.§ 36 Vegtrafikkloven Innretningen har form av en klamp om hjulet på kjøretøyet og forhindrer at hjulet selv, og følgelig også kjøretøyet, kan bevege seg.
| 4,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blachernae
|
2023-02-04
|
Blachernae
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Istanbul']
|
Blachernae var en forstad nordvest i det gamle Konstantinopel. Den lå utenfor bymuren, frem til en ny bymur ble bygget lenger ute i 627. Her bygde Aelia Pulcheria (400-tallet), og Justinian I (500-tallet) og en rekke andre flere kirker. Keiser Alexios I Komnenos bygde her et nytt palass på 1000-tallet. Under Alexios' etterfølgere ble dette Blachernae-palasset de bysantinske keiseres hovedresidens.
Palassets svakhet var på sett og vis dets sikkerhet. På dette avsnittet var bymurene relativt svake, og de ble forsterket ved palassets egne yttermurer mot vest. Dette var et forhold som korsfarerne nyttiggjorde seg i 1204 da de trengte inn i palasset.
I bydelen Blachernae lå også kirken Sancta Maria in Blachernae, som var Konstantinopels nest viktigste kirke etter Hagia Sofia, om enn mest på grunn av sin umiddelbare nærhet til det keiserlige palass. Det var her, og ikke i Hagia Sofia at Johannes VI Kantakuzenos ble kronet i 1347.
Ved osmanenes beleiring av Konstantinopel i 1453 ble Blachernae beskutt med store kanoner som raserte murene nesten fullstendig.
Etter byens erobring ble herskerresidensen lagt til Topkapi-serail, og forstaden Blachernae forfalt (med unntak av Porphyrogennetos-palasset).
|
Blachernae var en forstad nordvest i det gamle Konstantinopel. Den lå utenfor bymuren, frem til en ny bymur ble bygget lenger ute i 627. Her bygde Aelia Pulcheria (400-tallet), og Justinian I (500-tallet) og en rekke andre flere kirker. Keiser Alexios I Komnenos bygde her et nytt palass på 1000-tallet. Under Alexios' etterfølgere ble dette Blachernae-palasset de bysantinske keiseres hovedresidens.
Palassets svakhet var på sett og vis dets sikkerhet. På dette avsnittet var bymurene relativt svake, og de ble forsterket ved palassets egne yttermurer mot vest. Dette var et forhold som korsfarerne nyttiggjorde seg i 1204 da de trengte inn i palasset.
I bydelen Blachernae lå også kirken Sancta Maria in Blachernae, som var Konstantinopels nest viktigste kirke etter Hagia Sofia, om enn mest på grunn av sin umiddelbare nærhet til det keiserlige palass. Det var her, og ikke i Hagia Sofia at Johannes VI Kantakuzenos ble kronet i 1347.
Ved osmanenes beleiring av Konstantinopel i 1453 ble Blachernae beskutt med store kanoner som raserte murene nesten fullstendig.
Etter byens erobring ble herskerresidensen lagt til Topkapi-serail, og forstaden Blachernae forfalt (med unntak av Porphyrogennetos-palasset).
|
Blachernae var en forstad nordvest i det gamle Konstantinopel. Den lå utenfor bymuren, frem til en ny bymur ble bygget lenger ute i 627.
| 4,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_S._Anderson
|
2023-02-04
|
Johannes S. Anderson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medal of Honor', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Finland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Johannes Seigfried Anderson (født 30. juli 1887, død 15. april 1950) var en finskfødt soldat i U.S. Army som deltok i den første verdenskrig, som også resulterte i at han ble tildelt USAs Medal of Honor.
|
Johannes Seigfried Anderson (født 30. juli 1887, død 15. april 1950) var en finskfødt soldat i U.S. Army som deltok i den første verdenskrig, som også resulterte i at han ble tildelt USAs Medal of Honor.
== Biografi ==
Lite er kjent om Johannes Andersons tidlige liv, bortsett fra at han var født i Finland og at han meldte seg inn i US Army i Chicago i Illinois. Den 8. oktober 1918, under kamphandlinger nær Consenvoye i Frankrike, mens hans enhet var oppholdt av tung tysk maskigeværild, forlot kommandérsersjant Anderson frivillig sin enhet i et forsøk på flanke fiendens maskingeværstilling. Han gjorde dette fremrykket under tung stridsild, over åpent terreng, og nådde maskingeværposten hvor han drepe mannskapet. Han stilnet maskingeværet, fanget det, og kom tilbake med 23 tyske krigsfanger.
Johannes Anderson døde den 15. april 1950 og er stedt til hvile i Acacia Park Cemetery and Mausoleum i Chicago i Illinois. Hans grav finnes i Poplar seksjonen, Lot NE 25, Block 1, Grave 2.
== Medal of Honor tildeling ==
Grad og organisasjon: First Sergeant, U.S. Army, Kompani B, 132. Infanteri, 33. divisjon.
Sted og dato: Ved Consenvoye, Frankrike, 8. oktober 1918.
Inntrått i tjenesten i: Chicago, Ill.
Født: Finland.
General Orders No.16, War Department, 1919.Mens hans enhet ble oppholdt av intens artilleri- og maskingeværild, 1. Sgt. Anderson, uten støtte, forlot han frivillig enheten og beveget seg slik at han kom bak maskingeværposten, som ydet den sterkeste motstanden. Hans fremrykking ble foretatt gjennom åpent lende og under konstant fiendtlig ild, men oppgaven ble vel utført, og han ikke bare stilnet våpenet og erobret det, men også brakt tilbake med seg 23 fanger.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Johannes S. Anderson». Claim to Fame: Medal of Honor recipients (engelsk). Find a Grave. Besøkt 30. januar 2008.
«Johannes S. Anderson Medal of Honor citation». Besøkt 29. september 2010.
|
| tjenestetid =
| 4,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Henrik_Eira
|
2023-02-04
|
John Henrik Eira
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere']
|
John Henrik Eira (født 24. september 1953 i Karasjok) er en samisk politiker, senere høyskolelektor. Fra 1989 til 2001 representerte han Norske Samers Riksforbund på Sametinget. Eira er bosatt i Karasjok.
Eira tok Statens reindriftskole i 1973, og ble cand.mag. med samisk språk, finsk og lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1979. I 1981–1982 var han NAVF-stipendiat ved Universitetet i Tromsø, og på 1980-tallet stipendiat ved Nordisk samisk institutt. Han tok praktisk-pedagogisk utdanning ved Alta lærerhøgskole i 1990.
I årene 1994 til 1998 var han leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, og i 1998 ble han offentlig oppnevnt medlem av Reindriftslovutvalget av 1998. Han var varamedlem i Nordisk Sameråd fra 1989, og nestleder i Karasjok Flyttsamelag i årene 1989–1991. Han har også vært styremedlem i Samisk spesialbibliotek og i De Samiske Samlinger og medlem i Samisk språknemnd.
|
John Henrik Eira (født 24. september 1953 i Karasjok) er en samisk politiker, senere høyskolelektor. Fra 1989 til 2001 representerte han Norske Samers Riksforbund på Sametinget. Eira er bosatt i Karasjok.
Eira tok Statens reindriftskole i 1973, og ble cand.mag. med samisk språk, finsk og lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1979. I 1981–1982 var han NAVF-stipendiat ved Universitetet i Tromsø, og på 1980-tallet stipendiat ved Nordisk samisk institutt. Han tok praktisk-pedagogisk utdanning ved Alta lærerhøgskole i 1990.
I årene 1994 til 1998 var han leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, og i 1998 ble han offentlig oppnevnt medlem av Reindriftslovutvalget av 1998. Han var varamedlem i Nordisk Sameråd fra 1989, og nestleder i Karasjok Flyttsamelag i årene 1989–1991. Han har også vært styremedlem i Samisk spesialbibliotek og i De Samiske Samlinger og medlem i Samisk språknemnd.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
|
John Henrik Eira (født 24. september 1953 i Karasjok) er en samisk politiker, senere høyskolelektor.
| 4,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birthe_Skaarup
|
2023-02-04
|
Birthe Skaarup
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Dansk Folkeparti', 'Kategori:Fremskridtspartiet-politikere', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra København']
|
Birthe Anna Skaarup (født Andersen, 12. april 1939 i København) er en tidligere, dansk politiker (DF).
Hun vokste opp i Kastrup utenfor København som datter av pianist Henry Andersen og Mary Andersen. Hun er gift med Hans Skaarup, som hun har to sønner med, deriblant folketingsmedlem Peter Skaarup. Ekteparet flyttet til Århus i 1960 og drev et spesialverksted for reparasjon av fotoutstyr, Århus Foto Teknik, 1963–1995.Skaarup var nominert til Folketinget fra Århus' vestre og søndre kretser for Fremskridtspartiet 1988–1997, hvoretter hun gikk inn i Dansk Folkeparti. Hun var medlem av Århus amtsråd 1990–2001 og medlem av Århus byråd 1994–1998. I 1998 ble hun valgt til Folketinget fra Vejle amtskrets, etter å ha blitt nominert fra Kolding krets. Deretter var hun valgt fra Århus amtskrets 2001–2007, og satt i hele perioden som formann i Folketingets helseutvalg. Skaarup var medlem av Københavns borgerrepresentasjon 2010–2013 og styremedlem i Metroselskabet. Hun har hatt tillitsverv i Det Etiske Råd og Kræftens Bekæmpelse.
|
Birthe Anna Skaarup (født Andersen, 12. april 1939 i København) er en tidligere, dansk politiker (DF).
Hun vokste opp i Kastrup utenfor København som datter av pianist Henry Andersen og Mary Andersen. Hun er gift med Hans Skaarup, som hun har to sønner med, deriblant folketingsmedlem Peter Skaarup. Ekteparet flyttet til Århus i 1960 og drev et spesialverksted for reparasjon av fotoutstyr, Århus Foto Teknik, 1963–1995.Skaarup var nominert til Folketinget fra Århus' vestre og søndre kretser for Fremskridtspartiet 1988–1997, hvoretter hun gikk inn i Dansk Folkeparti. Hun var medlem av Århus amtsråd 1990–2001 og medlem av Århus byråd 1994–1998. I 1998 ble hun valgt til Folketinget fra Vejle amtskrets, etter å ha blitt nominert fra Kolding krets. Deretter var hun valgt fra Århus amtskrets 2001–2007, og satt i hele perioden som formann i Folketingets helseutvalg. Skaarup var medlem av Københavns borgerrepresentasjon 2010–2013 og styremedlem i Metroselskabet. Hun har hatt tillitsverv i Det Etiske Råd og Kræftens Bekæmpelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Birthe Skaarup hos Folketinget
|
Birthe Anna Skaarup (født Andersen, 12. april 1939 i København) er en tidligere, dansk politiker (DF).
| 4,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atsushi_Sugie
|
2023-02-04
|
Atsushi Sugie
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske astronomer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oppdagere av asteroider']
|
Atsushi Sugie (杉江 淳, Sugie Atsushi) er en japansk astronom. Han arbeider ved Dynic Astronomical Observatory og har oppdaget en rekke planeter i sitt arbeid her.Asteroiden 3957 Sugie er oppkalt etter ham.
|
Atsushi Sugie (杉江 淳, Sugie Atsushi) er en japansk astronom. Han arbeider ved Dynic Astronomical Observatory og har oppdaget en rekke planeter i sitt arbeid her.Asteroiden 3957 Sugie er oppkalt etter ham.
== Referanser ==
|
er en japansk astronom. Han arbeider ved Dynic Astronomical Observatory og har oppdaget en rekke planeter i sitt arbeid her.
| 4,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nor_Flyselskap
|
2023-02-04
|
Nor Flyselskap
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 1985', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Tidligere norske flyselskaper']
|
Nor Flyselskap AS, også kjent som kun Nor-Fly og fra 1980 Nor-Fly Charter, var et norsk flyselskap som opererte med flyfotografering fra Eggemoen flyplass ved Hønefoss og som hadde oppdrag for Norges geologiske undersøkelse (NGU). De drev med magnetometriske undersøkelser av norsk kontinentalsokkel for å kartlegge olje- og gassforekomster, samt at de lagde kart for å vise malmforekomster. Til denne jobben brukte de et fly av typen de Havilland DH 114 Heron, som måtte nødlande i Vestfjorden høsten 1968. Flyet sank, men mannskapet ble reddet. Flyet hadde registreringsnr LN-NPH, og tilhørte kong Hussein av Jordan før det solgt til Nor-Fly.
Selskapet skiftet navn til Nor-Fly Charter i 1980 og fløy da med flere Convair CV-440 Metropolitan som siden ble byttet ut med Convair 580.
Partnair overtok hele selskapet 1. januar 1985.
|
Nor Flyselskap AS, også kjent som kun Nor-Fly og fra 1980 Nor-Fly Charter, var et norsk flyselskap som opererte med flyfotografering fra Eggemoen flyplass ved Hønefoss og som hadde oppdrag for Norges geologiske undersøkelse (NGU). De drev med magnetometriske undersøkelser av norsk kontinentalsokkel for å kartlegge olje- og gassforekomster, samt at de lagde kart for å vise malmforekomster. Til denne jobben brukte de et fly av typen de Havilland DH 114 Heron, som måtte nødlande i Vestfjorden høsten 1968. Flyet sank, men mannskapet ble reddet. Flyet hadde registreringsnr LN-NPH, og tilhørte kong Hussein av Jordan før det solgt til Nor-Fly.
Selskapet skiftet navn til Nor-Fly Charter i 1980 og fløy da med flere Convair CV-440 Metropolitan som siden ble byttet ut med Convair 580.
Partnair overtok hele selskapet 1. januar 1985.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nor-Fly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nor-Fly på NLIs Lokalhistoriewiki.
|
Nor Flyselskap AS, også kjent som kun Nor-Fly og fra 1980 Nor-Fly Charter, var et norsk flyselskap som opererte med flyfotografering fra Eggemoen flyplass ved Hønefoss og som hadde oppdrag for Norges geologiske undersøkelse (NGU). De drev med magnetometriske undersøkelser av norsk kontinentalsokkel for å kartlegge olje- og gassforekomster, samt at de lagde kart for å vise malmforekomster.
| 4,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salim_Iles
|
2023-02-04
|
Salim Iles
|
['Kategori:Algeriske svømmere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Algerie under Kortbane-VM i svømming 2004', 'Kategori:Deltakere for Algerie under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Algerie under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Algerie under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Algerie under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Algerie under VM i svømmesport 2007', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Salim Iles (født 14. mai 1975) er en algerisk svømmer. Han representerte landet sitt under fire OL, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien til Sommer-OL 2008.
|
Salim Iles (født 14. mai 1975) er en algerisk svømmer. Han representerte landet sitt under fire OL, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien til Sommer-OL 2008.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Algerie under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Salim Iles – Olympedia
(en) Salim Iles – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Algerie
| 4,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adherbal
|
2023-02-04
|
Adherbal
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 112 f.Kr.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Numidia', 'Kategori:Personer fra oldtiden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Adherbal (død 112 f.Kr.) var konge i Numidia fra 118 f.Kr. til 112 f.Kr. Han var sønn av Micipsa som døde i 118 f.Kr., og som hadde utnevnt sine to sønner Hiempsal og Adherbal, og sin adoptivsønn/nevø Jugurtha til å styre riket sammen.Etter Micipsas død oppsto det straks fiendskap mellom Jugurtha og de to yngre brødrene. De bestemte at de skulle dele statskassen og riket mellom seg og de oppholdt seg forskjellige steder i nærheten av skattkammeret. Hiempsal tok bolig i Thirmida hos en mann som viste seg å være venn av Jugurtha, og han ga Jugurtha nøkler til huset og informasjon om hvor Hiempsal oppholdt seg. Jugurtha fikk dermed sendt sine menn inn i huset og drepte Hiempsal i 117 f.Kr.Etter drapet på Hiempsal tok de fleste numidierne parti for Adherbal, men Jugurtha samlet den beste hæren og gikk til angrep på Adherbal. Adherbal måtte flykte til Roma for å søke hjelp. Jugurtha selv hadde imidlertid mange innflytelsesrike venner blant romerne, og han visste å bestikke de riktige personene. Romerne sendte en delegasjon til Numidia for å dele riket mellom de to, og der fikk Jugurtha den veslige delen som var rikest på jord og folk, mens Adherbal fikk den andre delen som var rikere på havner og byggverk. Etter en tid samlet Jugurtha på nytt en hær og truet Adherbal. Adherbals krigere ble overrasket nær byen Cirta og de måtte forskanse seg i byen. I Cirta bodde også mange romere som deltok i forsvaret av byen. Jugurtha beleiret Cirta, og romerne rådet ettergvert Adherbal til å overgi seg mot et løfte om å få beholde livet. Det ble gjort, men Jugurtha drepte likevel Adherbal og også en mengde andre numidiere og romere da han inntok byen i 112 f.Kr. Dette førte til at han mistet den støtten han hadde i Roma, og romerne gikk til krig mot Jugurthas Numidia - jugurthakrigen – som varte til 105 f.Kr. da den romerske general Gaius Marius tok Jugurtha til fange og fikk ham drept i 104 f.Kr. Etter ham ble Jugurthas halvbror Gauda konge.
|
Adherbal (død 112 f.Kr.) var konge i Numidia fra 118 f.Kr. til 112 f.Kr. Han var sønn av Micipsa som døde i 118 f.Kr., og som hadde utnevnt sine to sønner Hiempsal og Adherbal, og sin adoptivsønn/nevø Jugurtha til å styre riket sammen.Etter Micipsas død oppsto det straks fiendskap mellom Jugurtha og de to yngre brødrene. De bestemte at de skulle dele statskassen og riket mellom seg og de oppholdt seg forskjellige steder i nærheten av skattkammeret. Hiempsal tok bolig i Thirmida hos en mann som viste seg å være venn av Jugurtha, og han ga Jugurtha nøkler til huset og informasjon om hvor Hiempsal oppholdt seg. Jugurtha fikk dermed sendt sine menn inn i huset og drepte Hiempsal i 117 f.Kr.Etter drapet på Hiempsal tok de fleste numidierne parti for Adherbal, men Jugurtha samlet den beste hæren og gikk til angrep på Adherbal. Adherbal måtte flykte til Roma for å søke hjelp. Jugurtha selv hadde imidlertid mange innflytelsesrike venner blant romerne, og han visste å bestikke de riktige personene. Romerne sendte en delegasjon til Numidia for å dele riket mellom de to, og der fikk Jugurtha den veslige delen som var rikest på jord og folk, mens Adherbal fikk den andre delen som var rikere på havner og byggverk. Etter en tid samlet Jugurtha på nytt en hær og truet Adherbal. Adherbals krigere ble overrasket nær byen Cirta og de måtte forskanse seg i byen. I Cirta bodde også mange romere som deltok i forsvaret av byen. Jugurtha beleiret Cirta, og romerne rådet ettergvert Adherbal til å overgi seg mot et løfte om å få beholde livet. Det ble gjort, men Jugurtha drepte likevel Adherbal og også en mengde andre numidiere og romere da han inntok byen i 112 f.Kr. Dette førte til at han mistet den støtten han hadde i Roma, og romerne gikk til krig mot Jugurthas Numidia - jugurthakrigen – som varte til 105 f.Kr. da den romerske general Gaius Marius tok Jugurtha til fange og fikk ham drept i 104 f.Kr. Etter ham ble Jugurthas halvbror Gauda konge.
== Referanser ==
|
Adherbal (død 112 f.Kr.
| 4,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opmeer
|
2023-02-04
|
Opmeer
|
['Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider med kart']
|
Opmeer er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
|
Opmeer er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside
|
Opmeer er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
| 4,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ouder-Amstel
|
2023-02-04
|
Ouder-Amstel
|
['Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Ouder-Amstel er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
|
Ouder-Amstel er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside
|
Ouder-Amstel er en kommune i Nederland i provinsen Noord-Holland.
| 4,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Mathisen
|
2023-02-04
|
Peder Mathisen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-08', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Peder Anders Martinus Mathisen (født 27. februar 1930 i Sauhamn, Måsøy, død 29. september 2005 i Hammerfest) var en norsk Senterparti-politiker. Han representerte SP på Sametinget fra 1989, og igjen fra 1997 til 2001.
Mathisen var fisker, bosatt i Måsøy. Han hadde kystskippereksamen og tok Fiskarfagskolen i Honningsvåg (1986).
Han satt som kommunestyrerepresentant for SP i Måsøy i to perioder tidlig på 1980-tallet og var medlem av formannskapet fra 1987 til 1991. Fra 1992 representerte han partiet i Finnmark fylkesting. Fra samme året var han styremedlem i Finnmark Utbyggingsstyre. Han var medlem av Norsk sameråd 1983–1989 og styremedlem i Finnmark Fiskarlag 1979-1985.
|
Peder Anders Martinus Mathisen (født 27. februar 1930 i Sauhamn, Måsøy, død 29. september 2005 i Hammerfest) var en norsk Senterparti-politiker. Han representerte SP på Sametinget fra 1989, og igjen fra 1997 til 2001.
Mathisen var fisker, bosatt i Måsøy. Han hadde kystskippereksamen og tok Fiskarfagskolen i Honningsvåg (1986).
Han satt som kommunestyrerepresentant for SP i Måsøy i to perioder tidlig på 1980-tallet og var medlem av formannskapet fra 1987 til 1991. Fra 1992 representerte han partiet i Finnmark fylkesting. Fra samme året var han styremedlem i Finnmark Utbyggingsstyre. Han var medlem av Norsk sameråd 1983–1989 og styremedlem i Finnmark Fiskarlag 1979-1985.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
|
Peder Anders Martinus Mathisen (født 27. februar 1930 i Sauhamn, Måsøy, død 29.
| 4,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bosporos-tyskere
|
2023-02-04
|
Bosporos-tyskere
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Istanbul', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utenlandstyske grupper']
|
Bosporus-tyskere kalles de etnisk tyske og østerrikske som er bosatt i Tyrkia og især i Istanbul, og som tildels stammer fra innvandrede familier fra annen del av 1800-tallet. De ble i 2009 anslått til å være om lag 25 000 personer.
|
Bosporus-tyskere kalles de etnisk tyske og østerrikske som er bosatt i Tyrkia og især i Istanbul, og som tildels stammer fra innvandrede familier fra annen del av 1800-tallet. De ble i 2009 anslått til å være om lag 25 000 personer.
== Historie ==
For det meste er de europeiske utlendinger som gjennom århundrer har bodd i Istanbul, for eksempel italienske handelsfolk, forsvunnet eller skrumpet hen til ubetydelige antall. På 1800-tallet var det også fortsatt en betydelig kristen ikke-tyrkisk befolkning fra nærmere regioner i byen (grekere, armenere – kalt levantinere (Leventi). Disse utenlandske segmenter har satt et preg på Istanbuls nyere bybilde, blant annet med sin jugendstil som det ble bygd i på mange hold i metropolen.
Den første tyske innvandrerbølge til Istanbul kom som håndsverkere og handelsfolk, og senere som rådgivere knyttet til den tyske militærmisjon i Det osmanske rike for å bygge opp og modernisere den osmanske hær. Blant de sist nevnte kan nevnes offiserene Colmar von der Goltz og Otto Liman von Sanders. En kritisk kronikør fra disse år var den tyske journalist Friedrich Schrader, som arbeidet og levde i Istanbul fra 1891 til 1918. I sin bok «Eine Flüchtlingsreise durch die Ukraine» beskriver han de viderverdigheter som vederfor bosporos-tyskerne etter krigsnederlaget i 1918. Nesten alle tyskere og østerrikere ble internert og deportert av de allierte. Blant unntakene kan nevnes dem som var tilknyttet det osmanske hoff, som hoffkapellmester Paul Lange, far til den amerikanske dirigent Hans Lange.
I 1852 ble det første tyske sykehus grunnlagt i Istanbul, i 1868 den tyske Oberrealschule (nå Deutsche Schule Istanbul, Özel Alman Lisesi), og senere İstanbul Lisesi.
Under nasjonalsosialismens tid fant mange landflyktige eller fra Tyskland og Østerrike fordrevne vitenskapsfolk og kunstnere sin tilflukt i Tyrkia. Blant dem kan nevnes billedhuggeren Rudolf Belling, arkitekten Bruno Taut og komponisten Paul Hindemith. Det var om lag 1000 tyskere og østerrikere i gruppen som i 1938 var blitt erklært statsløse, og deres familier.
En tredje bølge kom fra og med 1970-årene, overveiende forretningsfolk tilknyttet tyske selskaper eller deres partnerselskaper i Tyrkia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anne Dietrich: Deutschsein in Istanbul. Nationalisierung und Orientierung in der deutschsprachigen Community von 1843 bis 1956 Leske & Budrich, Opladen 1998 ISBN 3-8100-2188-1
Barbara Radt: Geschichte der Teutonia. Deutsches Vereinsleben in Istanbul 1847-2000 Deutsches Orient-Institut, Istanbul 2001 ISBN 3-935556-97-7
Hubert Wilschowitz: Deutschsprachige Katholische Gemeinde in der Türkei 1954-1979. Ein Überblick in Berichten, Aufsätzen und Geschichten Blümel, Istanbul 1979
== Eksterne lenker ==
Informationsseite der Deutschen Schule Istanbul
Offizielle Website der Stiftung der Schulabgänger der Deutschen Schule Istanbul
Zweitälteste deutsche Schule in Istanbul Istanbul Erkek Lisesi
Deutsche Botschaftsschule Ankara/Istanbul
Deutschlandfunk "Gesichter Europas" über die deutsche Community in Istanbul 28. März 2009
|
Bosporus-tyskere kalles de etnisk tyske og østerrikske som er bosatt i Tyrkia og især i Istanbul, og som tildels stammer fra innvandrede familier fra annen del av 1800-tallet. De ble i 2009 anslått til å være om lag 25 000 personer.
| 4,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thessaloniki_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Thessaloniki internasjonale lufthavn
|
['Kategori:1930-årene i Hellas', 'Kategori:22°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser i Hellas', 'Kategori:Flyplasser åpnet i 1930', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Thessaloniki']
|
Thessaloniki internasjonale lufthavn «Makedonia» (IATA: SKG, ICAO: LGTS) er en internasjonal lufthavn i Hellas. Den ligger 14 kilometer sørøst for sentrum av landets nest største by, Thessaloniki på det greske fastlandet. Begge rullebanene er i vest inn mot Egeerhavet. Flyplassen eies av den greske staten. I 2012 håndterte den 4 006 204 passasjerer.
|
Thessaloniki internasjonale lufthavn «Makedonia» (IATA: SKG, ICAO: LGTS) er en internasjonal lufthavn i Hellas. Den ligger 14 kilometer sørøst for sentrum av landets nest største by, Thessaloniki på det greske fastlandet. Begge rullebanene er i vest inn mot Egeerhavet. Flyplassen eies av den greske staten. I 2012 håndterte den 4 006 204 passasjerer.
== Historie ==
Flyplassen ble etablert i 1930 på stedet. Under den tyske okkupasjonen av Hellas 1941–1944 under andre verdenskrig, ble flyplassen utvidet betraktelig, så tyskerne kunne lande med sine store militære fly. En rullebane på 600 meter ble laget og flere nye bygninger ble reist.
I 1948 begynte lufthavnen for første gang å akseptere sivile og kommersielle fly. Rullebane 10/28 som tyskerne brakte, var i 1950 afaltert og forlenget til 1 800 meter. I 1952 ble den utvidet med ytterligere 200 meter. Samme år ble stedets første lufthavnsterminal oppført, og det ble bygget et kontrolltårn på taket av denne. Året etter ble etablert en ny rullebane som ble kalt 16/34. Den første rullebane 10/28, var i 1958 renovert og utvidet til dagens 2 440 meter. Bane 16/34 ble utvidet i 1972 til dagens 2 410 meter.
Kontrolltårnet ble ødelagt av jordskjelv i 1978.
Utvidelsen av terminalbygget ble gjennomført i 2000 og 2003. I dag har terminalen et samlet gulvareal på 32 000 m2, fordelt over tre etasjer.
== Flyselskaper og destinasjoner ==
Aegean Airlines: Athens, Chania, Düsseldorf, Frankfurt, Heraklion, Larnaca, Moskva-Domodedovo, München, Mytilene, Rhodes, Stuttgart Sommerruter: Brussel, Hanover, Kos, Mykonos, Paris-Charles de Gaulle, St. Petersburg, Santorini, Tel Aviv-Ben Gurion
Aeroflot: Moskva-Sheremetyevo
airBaltic: Sommerrute: Riga (begynner 5. juni 2015)
Air Serbia: Beograd
Astra Airlines: Chios, Korfu, Ikaria, Kalamata,Kos, Lemnos, Mytilene, Samos, Summerruter: Cephalonia, Chania, Kárpathos, Kythira, Mykonos, Rhodes, Santorini, Zakynthos
Austrian Airlines: Wien
British Airways: Sommerrute: London-Gatwick
Blue Air: Larnaca
easyJet: Berlin-Schönefeld, London-Gatwick, Manchester Sommerrute: Hamburg (begynner 29. juni 2015)
Easyjet Switzerland: Basel/Mulhouse
Ellinair: Kiev-Boryspil, Moscow-Domodedovo, Rostov-on-Don Sommerruter: Dnipro, Heraklion (begynner 17. juni 2015), Kaliningrad, Kharkiv, Lviv, Mineralnye Vody, Mykonos (begynner 15. juni 2015), Odessa, Riga, Saint Petersburg (begynner 26. mai 2015), Santorini (begynner 15. juni 2015), Tbilisi (begynner 9. juni 2015), Jekaterinburg (begynner 26. mai 2015)
Germanwings: Køln, Düsseldorf, Stuttgart Sommerruter: Hamburg, Hanover
Jetairfly: Summer seasonal: Brussels
Ryanair: Athen, Beauvais, Bergamo, Brüssel-Charleroi, Chania, Hahn, London-Stansted, Paphos, Roma-Ciampino,Weeze **Sommerruter: Bremen, Girona, Karlsruhe/Baden-Baden, Moss, Pisa, Stockholm-Skavsta, Warsaw-Modlin
Scandinavian Airlines: Sommerruter: Copenhagen, Stockholm-Arlanda
Sky Express: Skyros Sommerrute: Skiathos
SkyGreece Airlines1: Sommerrute: Toronto-Pearson (begynner 18. juni 2015)
SmartWings: Brno, Praha
Swiss International Air Lines: Sommerrute: Genève (begynner 20. juni 2015), Zürich
TAROM Bucharest
Transavia Sommerrute: Amsterdam
Transavia France: Sommerrute: Paris-Orly
Turkish Airlines: Istanbul-Atatürk
Ukraine International Airlines: Sommerrute: Kiev-Boryspil
UTair Aviation: Sommerrute: Moscow-Vnukovo
Volotea: Sommerrute: Venice-Marco Polo (til 26. juli 2015)
Vueling: Sommerrute: Barcelona
Wizz Air: Budapest
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Thessaloniki International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Thessaloniki, Hellas
| 4,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Liland
|
2023-02-04
|
Geir Liland
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07']
|
Geir Liland (født 13. oktober 1937 i Vardø) var representant for Samisk valgforbund på Sametinget fra 1997 til 2001.
Liland arbeidet som adjunkt, bosatt i Lebesby. Han var kommunestyrerepresentant i Lebesby fra 1995 til 1999, og representerte der Dyfjord bygdeliste.
|
Geir Liland (født 13. oktober 1937 i Vardø) var representant for Samisk valgforbund på Sametinget fra 1997 til 2001.
Liland arbeidet som adjunkt, bosatt i Lebesby. Han var kommunestyrerepresentant i Lebesby fra 1995 til 1999, og representerte der Dyfjord bygdeliste.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
|
Geir Liland (født 13. oktober 1937 i Vardø) var representant for Samisk valgforbund på Sametinget fra 1997 til 2001.
| 4,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inge_Arne_Eriksen
|
2023-02-04
|
Inge Arne Eriksen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06']
|
Inge Arne Eriksen (født 11. august 1953 i Vardø) ble valgt som representant for Arbeiderpartiet i Sametinget for perioden 1997 til 2001. Han ble imidlertid ansatt i Sametingets administrasjon, og gikk derfor ut av tinget før perioden var omme. Han ble erstattet av Randi Solli Pedersen.
Eriksen er bosatt i Alta, og utdannet fiskerikandidat fra Norges fiskerihøyskole/Universitetet i Tromsø i 1966. Han var medlem av Fiskerinemnda i Gamvik kommune på 1980-tallet.
|
Inge Arne Eriksen (født 11. august 1953 i Vardø) ble valgt som representant for Arbeiderpartiet i Sametinget for perioden 1997 til 2001. Han ble imidlertid ansatt i Sametingets administrasjon, og gikk derfor ut av tinget før perioden var omme. Han ble erstattet av Randi Solli Pedersen.
Eriksen er bosatt i Alta, og utdannet fiskerikandidat fra Norges fiskerihøyskole/Universitetet i Tromsø i 1966. Han var medlem av Fiskerinemnda i Gamvik kommune på 1980-tallet.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
|
Inge Arne Eriksen (født 11. august 1953 i Vardø) ble valgt som representant for Arbeiderpartiet i Sametinget for perioden 1997 til 2001.
| 4,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfredo_Yantorno
|
2023-02-04
|
Alfredo Yantorno
|
['Kategori:Argentinske svømmere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Severo Alfredo Yantorno Vidal (født 8. juni 1924, død 28. juli 1963) var en argentinsk svømmer. Han representerte landet sitt i Sommer-OL 1948 i London, der han blant annet var flaggbærer for laget under åpningsseremonien.
|
Severo Alfredo Yantorno Vidal (født 8. juni 1924, død 28. juli 1963) var en argentinsk svømmer. Han representerte landet sitt i Sommer-OL 1948 i London, der han blant annet var flaggbærer for laget under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Argentina under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Alfredo Yantorno – Olympedia
(en) Alfredo Yantorno – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
Argentina
| 4,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roshendra_Vrolijk
|
2023-02-04
|
Roshendra Vrolijk
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Arubiske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Aruba under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Aruba under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Roshendra Vrolijk (født 3. november 1984) er en arubisk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Roshendra Vrolijk (født 3. november 1984) er en arubisk tidligere svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2004 i Aten, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Aruba under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Roshendra Vrolijk – Olympedia
(en) Roshendra Vrolijk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Aruba
| 4,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veien_vi_ska_g%C3%A5
|
2023-02-04
|
Veien vi ska gå
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2014', 'Kategori:Sie Gubba-album']
|
Veien vi ska gå er et musikkalbum med Sie Gubba. Albumet kom ut 7. mars 2014 og er den første albumet siden 2009 med Tommy Folstadli på trommer. All låtmateriale er skrevet av Magne Almås og Petter Øien med unntak av "900 gram" som er skrevet av Terje Tysland. Albumet er produsert av Magne Almås og Petter Øien.
|
Veien vi ska gå er et musikkalbum med Sie Gubba. Albumet kom ut 7. mars 2014 og er den første albumet siden 2009 med Tommy Folstadli på trommer. All låtmateriale er skrevet av Magne Almås og Petter Øien med unntak av "900 gram" som er skrevet av Terje Tysland. Albumet er produsert av Magne Almås og Petter Øien.
== Sporliste ==
«Gammel tid» (Almås/Øien)
«Flommen» (Almås/Øien)
«Veien vi ska gå» (Almås/Øien)
«Æ og du» (Almås/Øien)
«900 gram» (Terje Tysland)
«Nyslått gras» (Almås/Øien)
«Fæst både før og no» (Almås/Øien)
«19 år» (Almås/Øien)
«Spørsmål & svar» (Almås/Øien)
«Nye mål» (Almås/Øien)
== Medvirkende ==
=== Sie Gubba ===
Petter Øien - sang, gitar, mix
Magne Almås - gitarer, kor, mix
Morten Hølås - fele, mandolin, kor
Reidulf Wormdal - piano, orgel, trekkspill
Leif Arne Olaussen - bassgitar
Tommy Folstadli - trommer
=== Andre medvirkende ===
Roar Øien - dobro
Håvard Soknes - trommer, miksing
Ronny Wikmark - miksing av "19 år"
Njål Frode Lie - mastring
|
Veien vi ska gå er et musikkalbum med Sie Gubba. Albumet kom ut 7.
| 4,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Metzker
|
2023-02-04
|
Max Metzker
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1980', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1980', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Max Metzker (født 8. mars 1960) er en australsk svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1980, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han tok også bronse på 1500 meter i samme OL.
|
Max Metzker (født 8. mars 1960) er en australsk svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1980, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han tok også bronse på 1500 meter i samme OL.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Australia under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Max Metzker – Olympics.com
(en) Max Metzker – Olympedia
(en) Max Metzker – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Max Metzker – Australian Olympic Committee
(en) Max Metzker – Commonwealth Games Federation
(en) Max Metzker – FINA
(en) Max Metzker – swimrankings.net
|
| fødested = Sør-Afrika
| 4,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Conrad
|
2023-02-04
|
Alberto Conrad
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bolivianske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Bolivia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Alberto Conrad Machuca (født 26. mars 1910) er en boliviansk svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1936, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han var også den første bolivianeren som deltok i et OL.
|
Alberto Conrad Machuca (født 26. mars 1910) er en boliviansk svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 1936, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien. Han var også den første bolivianeren som deltok i et OL.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Bolivia under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Alberto Conrad – Olympics.com
(en) Alberto Conrad – Olympedia
(en) Alberto Conrad – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alberto Conrad – FINA
(en) Alberto Conrad – TheSports.org
|
| fødested = Bolivia
| 4,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samantha_Paxinos
|
2023-02-04
|
Samantha Paxinos
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botswanske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Botswana under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Samantha Paxinos (født 25. februar 1988) er en botswansk svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Samantha Paxinos (født 25. februar 1988) er en botswansk svømmer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Botswana under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Samantha Paxinos – Olympedia
(en) Samantha Paxinos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Samantha Paxinos – TheSports.org
|
Samantha Paxinos (født 25. februar 1988) er en botswansk svømmer.
| 4,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emery_Nziyunvira
|
2023-02-04
|
Emery Nziyunvira
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Burundiske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Burundi under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmingstubber']
|
Emery Nziyunvira (født 19. mars 1984) er en burundisk svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2004, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
|
Emery Nziyunvira (født 19. mars 1984) er en burundisk svømmer. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2004, der han blant annet var flaggbærer for sin nasjon under åpningsseremonien.
== Se også ==
Liste over flaggbærere for Burundi under OL
== Eksterne lenker ==
(en) Emery Nziyunwira – Olympedia
(en) Emery Nziyunwira – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
|
| fødested = Burundi
| 4,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stinson_Voyager
|
2023-02-04
|
Stinson Voyager
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Passasjerfly']
|
Stinson Voyager var lett amerikansk bruksfly fra 1940-tallet bygget av Stinson Aircraft Company.
|
Stinson Voyager var lett amerikansk bruksfly fra 1940-tallet bygget av Stinson Aircraft Company.
== Utvikling ==
Først utviklet som Stinson Model 105 i 1939. Det var en høy-vinget, tre-seters en-dekker utstyrt med, enten en 75 h/k Continental A-75 eller en 80 h/k Continental A-80-6. Denne ble senere utviklet som Model 10 utstyrt med Continental A-80 stempelmotor. Model 10 hadde en bredere cabin såvel som forbedret standard av interiør og finish. Model 10 ble etterfulgt av Model 10A, utstyrt med en Franklin 4AC-99 motor og Model 10B med Lycoming GO-145.
== Operatører ==
CanadaRoyal Canadian Air ForceUnited States Army Air Forces
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stinson 105 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Stinson Voyager var lett amerikansk bruksfly fra 1940-tallet bygget av Stinson Aircraft Company.Orbis 1985, p.
| 4,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hertsa-omr%C3%A5det
|
2023-02-04
|
Hertsa-området
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den ukrainske riksgrensen', 'Kategori:Romanias historie', 'Kategori:Tsjernivtsi oblast', 'Kategori:Ukrainas geografi']
|
Hertsa-området (rumensk Ținutul Herța, ukrainsk Край Герца/Kraj Kertsa) er et område i sørvestlige Ukraina ved den rumenske grense. Befolkningen var i 2001 på rundt 32.300 personer, hvorav 93 % etnisk rumenere. Navnet kommer fra viktigste by, Hertsa.
Territoriet tilhørte i middelalderen fyrstedømmet Moldova, ble på midten av 1800-tallet del av Romania og ble den 28. juni 1940 okkupert og annektert av Sovjetunionen i kjølvannet av Ribbentrop-Molotov-pakten. Det ble gjenerobret av Romania da aksemaktene angrep Sovjetunionen i 1941, men atter tatt av sovjethæren i 1944.
Den sovjetiske anneksjon ble internasjonalt anerkjent ved Pariskonferansen i 1946.
Grensen ligger fast; både Romania og Ukraina anerkjenner tingenes tilstand blant annet ved å ha ratifisert en grensedefinisjonsavtale. Imidlertid arbeider flere rumenske grupperinger for at området og byen Hertsa historisk tilhører Romania og at okkupasjonen som fant sted i 1940 var og fortsatt er urettmessig.
|
Hertsa-området (rumensk Ținutul Herța, ukrainsk Край Герца/Kraj Kertsa) er et område i sørvestlige Ukraina ved den rumenske grense. Befolkningen var i 2001 på rundt 32.300 personer, hvorav 93 % etnisk rumenere. Navnet kommer fra viktigste by, Hertsa.
Territoriet tilhørte i middelalderen fyrstedømmet Moldova, ble på midten av 1800-tallet del av Romania og ble den 28. juni 1940 okkupert og annektert av Sovjetunionen i kjølvannet av Ribbentrop-Molotov-pakten. Det ble gjenerobret av Romania da aksemaktene angrep Sovjetunionen i 1941, men atter tatt av sovjethæren i 1944.
Den sovjetiske anneksjon ble internasjonalt anerkjent ved Pariskonferansen i 1946.
Grensen ligger fast; både Romania og Ukraina anerkjenner tingenes tilstand blant annet ved å ha ratifisert en grensedefinisjonsavtale. Imidlertid arbeider flere rumenske grupperinger for at området og byen Hertsa historisk tilhører Romania og at okkupasjonen som fant sted i 1940 var og fortsatt er urettmessig.
== Eksterne lenker ==
Einer der Originalverfasser der ukrainischen Verfassung spricht über die Herța-Region (rumensk)
|
Hertsa-området (rumensk Ținutul Herța, ukrainsk Край Герца/Kraj Kertsa) er et område i sørvestlige Ukraina ved den rumenske grense. Befolkningen var i 2001 på rundt 32.
| 4,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indias_flyv%C3%A5pen
|
2023-02-04
|
Indias flyvåpen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Indias flyvåpen']
|
Indias flyvåpen (भारतीय वायु सेना : Bharatiya Vayu Sena : Indian Air Force) er en del av Indias forsvarsmakt, hvis oppgave er rettet mot å sikre det indiske luftrommet. Indias flyvåpen ble dannet den 8. oktober 1932 under navnet Indian Air Force, men i 1945 ble navnet endret til Royal Indian Air Force. I 1950 ble ordet Royal tatt bort siden India var blitt en selvstendig republikk. Indias flyvåpen er verdens fjerde største.
|
Indias flyvåpen (भारतीय वायु सेना : Bharatiya Vayu Sena : Indian Air Force) er en del av Indias forsvarsmakt, hvis oppgave er rettet mot å sikre det indiske luftrommet. Indias flyvåpen ble dannet den 8. oktober 1932 under navnet Indian Air Force, men i 1945 ble navnet endret til Royal Indian Air Force. I 1950 ble ordet Royal tatt bort siden India var blitt en selvstendig republikk. Indias flyvåpen er verdens fjerde største.
== Historie ==
=== Starten og de første piloter ===
Indias flyvåpen ble etablert den. 8. oktober 1932 og den første skvadron (No.1 squadron) så dagens lys den 1. april 1933. Indias flyvåpen bestod fra begynnesen av fem indiske piloter, en offiser fra det kongelige flyvåpenet og fire dobbeltdekkere av typen Westland Wapiti.
De fem første offiserene som utgjorde Indias flyvåpen var Harish Chandra Sircar, Subroto Mukerjee, Bhupendra Singh, Aizad Baksh Awan og Amarjeet Singh. En sjette offiser, S N Tandon, fikk ikke ansettelse da han var for lav av vekst. Alle fem ble piloter og offiserer i 1932 på RAF Cranwell. Subroto Mukerjee ble senere det Indiske flyvåpens første Chief of the Air Staff (generalinspektør). Andre kjente offiserer som fikk sin trening før andre verdenskrigs utbrudd omfattet Aspy Engineer, K. K. Majumdar, Narendra, Daljit Singh, Henry Runganadhan, R. H. D. Singh, Baba Mehar Singh, S. N. Goyal, Prithpal Singh og Arjan Singh.
=== Andre verdenskrig (1939–1945) ===
Indias flyvåpen spilte en avgjørende rolle i å blokkere den japanske hærens frammarsj gjennom Burma, der det indiske flyvåpens første angrep mot den japanske militærbasen i Arakan fant sted. Indias flyvåpen gjennomførte også angrep mot Mae Hong Son, Chiang Mai og Chiang Rai nord i Thailand. Under krigen genomgikk det indiske flyvåpen store utvidelser og fikk nye fly som Vultee Vengeance, Hawker Hurricane og Westland Lysander.
Kong George VI forandret navnet til det Kongelige indiske flyvåpen i 1945 for å vise sin takknemlighet for flyvåpenets insats under krigen. 1950 ble navnet endret tillbake til det Indiske flyvåpen siden India nå var blitt en selvstendig republikk.
== Militære grader i Indias flyvåpen ==
Den høyeste graden i det indiske flyvåpen er Marshal of the Indian Air Force, en grad som bare etter eksepsjonell tjenestegjøring utnevnes av Indias president (tilsvarende Field Marshall i den indiske hæren). MIAF Arjan Singh er den eneste offiser som har oppnådd denne grad. Høyeste sjefen for Indias flyvåpen er Chief of the Air Staff. Under disse forhold har gradstrukturen blant medlemmene i flyvåpenet vært basert på britisk modell. Gjennom årene har gradstrukturen fått signifikante forandringer.
=== Offiserer ===
De ulike gradene innen det indiske flyvåpen er listet opp etter rang, med den høyeste grad først:
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Air force of India – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Webbplats om Indiens flygvapen
Artikel på Global Security om Indiens flygvapen
Indiens flygvapen på india-defence.com
|
Indias flyvåpen (भारतीय वायु सेना : Bharatiya Vayu Sena : Indian Air Force) er en del av Indias forsvarsmakt, hvis oppgave er rettet mot å sikre det indiske luftrommet. Indias flyvåpen ble dannet den 8.
| 4,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Live_%E2%80%93_20_%C3%A5r
|
2023-02-04
|
Live – 20 år
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 2015', 'Kategori:Norske konsertalbum', 'Kategori:Sie Gubba-album']
|
Live – 20 år er det andre livealbumet med countrybandet Sie Gubba, utgitt i forbindelse med 20-årsjubileumet. Albumet ble innspilt live på Tydalsfestivalen i Stugudalen 18. juli 2014 og ble også filmet for en bonus-DVD. Albumet inneholder hovedsakelig av låter fra albumene Hemafrå, Alt du vil ha og Veien vi ska gå. Albumet inneholder også den nye låta Ta mæ med.
|
Live – 20 år er det andre livealbumet med countrybandet Sie Gubba, utgitt i forbindelse med 20-årsjubileumet. Albumet ble innspilt live på Tydalsfestivalen i Stugudalen 18. juli 2014 og ble også filmet for en bonus-DVD. Albumet inneholder hovedsakelig av låter fra albumene Hemafrå, Alt du vil ha og Veien vi ska gå. Albumet inneholder også den nye låta Ta mæ med.
== Sporliste ==
=== CD ===
«Gammel tid» (Almås/Øien)
«Alt du vil ha» (Almås/Øien)
«Hemafrå» (Almås)
«Den gamle låven» (Øien)
«Senga di» (Øien)
«Så kom du» (Almås/Øien), med Kristin Håkerud
«Flommen» (Almås/Øien)
«Det e læng sea no» (Almås/Øien)
«Æ å du» (Almås/Øien)
«Veien vi ska gå» (Almås/Øien)
«Hem te Stuggudal» (Almås)
«Sånn e livet» (Øien)
«Fjellrypa» (Almås/Engan)
«Ta mæ med» (Almås/Øien)
=== DVD ===
«Gammel tid» (Almås/Øien)
«Alt du vil ha» (Almås/Øien)
«Hemafrå» (Almås)
«Den gamle låven» (Øien)
«Senga di» (Øien)
«Så kom du» (Almås/Øien), med Kristin Håkerud
«Flommen» (Almås/Øien)
«Det e læng sea no» (Almås/Øien)
«Æ å du» (Almås/Øien)
«Veien vi ska gå» (Almås/Øien)
«Hem te Stuggudal» (Almås)
«Sånn e livet» (Øien)
«Fjellrypa» (Almås/Engan)
== Medvirkende ==
=== Sie Gubba ===
Petter Øien - sang, gitar
Magne Almås - gitarer, kor, produsent, miksing
Morten Hølås - fele, mandolin, kor
Reidulf Wormdal - piano, orgel, trekkspill
Leif Arne Olaussen - bassgitar
Tommy Folstadli - trommer
=== Andre medvirkende ===
Kristin Håkerud - sang på Så kom du
Håvard Soknes - miksing
Njål Frode Lie - mastring
Alexander Nylund - live-bilder
Håkon Grav - fotograf
Kim-Marius H. Olsen - regi, videofotografer, klipp, finishing og grading
Frode Dreier - videofotografer
Monica Lilleengen - videofotografer
Emil A. B. Tanem - dronefoto
Camilla Drege Starseth - dronefoto
Jan Olav Warmdal - kamerassistent
Ida Eldøen - klipp
|
Live – 20 år er det andre livealbumet med countrybandet Sie Gubba, utgitt i forbindelse med 20-årsjubileumet. Albumet ble innspilt live på Tydalsfestivalen i Stugudalen 18.
| 4,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Nilsen_(politiker)
|
2023-02-04
|
Tor Nilsen (politiker)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04']
|
Tor Nilsen (født 19. juli 1952 i Samuelsberg i Kåfjord) ble valgt som representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget for perioden 1997 til 2001.
Nilsen er lærer og småbruker, per 2020 bosatt i Kjerringdalen i Manndalen, Kåfjord. Han var kommunestyrerepresentant fra 1975 til 1998, og har vært medlem av formannskapet, av helse- og sosialutvalg, av teknisk utvalg og skolestyret.
|
Tor Nilsen (født 19. juli 1952 i Samuelsberg i Kåfjord) ble valgt som representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget for perioden 1997 til 2001.
Nilsen er lærer og småbruker, per 2020 bosatt i Kjerringdalen i Manndalen, Kåfjord. Han var kommunestyrerepresentant fra 1975 til 1998, og har vært medlem av formannskapet, av helse- og sosialutvalg, av teknisk utvalg og skolestyret.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
|
Tor Nilsen (født 19. juli 1952 i Samuelsberg i Kåfjord) ble valgt som representant for Norske Samers Riksforbund i Sametinget for perioden 1997 til 2001.
| 4,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rg_Sk%C3%A5den
|
2023-02-04
|
Asbjørg Skåden
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. april', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Skånland kommune', 'Kategori:Samiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Asbjørg Hermine Eriksen Skåden (født 6. juni 1946 i Skånland, død 24. april 2020) ble valgt som representant for Norske Samers Riksforbund til Sametinget for perioden 1997 til 2001.Skåden var adjunkt, bosatt i Evenskjer i Skånland. Hun ble utdannet ved lærerskolen i Tromsø, ved Molde handelsgymnasium og ved Universitetet i Tromsø. I 1972 var hun fredskorpsdeltaker i Uganda.
Hun var nestleder i Samisk utdanningsråd fra 1992 til 1993, deretter rådsleder fram til 1997. I 1998 etablerte hun forlaget Skániid girjie og hun forfattet flere bøker med tema relatert til markesamisk kultur. Hun hadde ellers ulike verv i en rekke styrer og utvalg. Hun var mor til forfatterne Sigbjørn Skåden og Magne Domantrener Skåden.
Hun mottok Kongens fortjenstmedaljei dsember 2017 for «livslangt pionerarbeid for samisk språk og kultur».
|
Asbjørg Hermine Eriksen Skåden (født 6. juni 1946 i Skånland, død 24. april 2020) ble valgt som representant for Norske Samers Riksforbund til Sametinget for perioden 1997 til 2001.Skåden var adjunkt, bosatt i Evenskjer i Skånland. Hun ble utdannet ved lærerskolen i Tromsø, ved Molde handelsgymnasium og ved Universitetet i Tromsø. I 1972 var hun fredskorpsdeltaker i Uganda.
Hun var nestleder i Samisk utdanningsråd fra 1992 til 1993, deretter rådsleder fram til 1997. I 1998 etablerte hun forlaget Skániid girjie og hun forfattet flere bøker med tema relatert til markesamisk kultur. Hun hadde ellers ulike verv i en rekke styrer og utvalg. Hun var mor til forfatterne Sigbjørn Skåden og Magne Domantrener Skåden.
Hun mottok Kongens fortjenstmedaljei dsember 2017 for «livslangt pionerarbeid for samisk språk og kultur».
== Bibliografi ==
Čuoppomáddu/Froskemora, (1994/2008)
Skániid ja Evenašši sámi báikenamaid álgománus, (1999)
Jiena jána gehtte, (2003)
Ii hal Ruohttaráidu lea johtán goseg!, (2006)
Skábma : en samisk mørketidsfortelling, (2008)
Márkku degoat, (2009)
Márkku sánit, (2010)
Samiske stedsnavn i Skánik/Skånland, (2013)
== Referanser ==
|
Asbjørg Hermine Eriksen Skåden (født 6. juni 1946 i Skånland, død 24.
| 4,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sikkerhetsomr%C3%A5de
|
2023-02-04
|
Sikkerhetsområde
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skytesport', 'Kategori:Sportsterminologi']
|
Et sikkerhetsområde er et begrep fra skytesport som beskriver et område med trygg bakgrunn hvor skyttere kan håndtere tomme skytevåpen uten å være under kommando av en standplassleder. Sikkerhetsområder er utbredt i dynamisk sportsskyting og PPC, hvor skyttere for eksempel kan pakke opp, ned eller hylstre våpen, rengjøre og reparere, tørrtrene eller trene med tomme magasiner.
Håndtering av all ammunisjon er uttrykkelig forbudt i sikkerhetsområdet, inkludert klikkpatroner. Utenfor sikkerhetsområdet kan ammunisjon håndteres fritt til å lade magasiner, mens skytevåpen bare kan håndteres under direkte kommando av en standplassleder. Overtredelser resulterer i umiddelbar diskvalifikasjon fra konkurransen. Den adskilte behandlingen av skytevåpen og ammunisjon er med på å hindre ulykker som vådeskudd.
|
Et sikkerhetsområde er et begrep fra skytesport som beskriver et område med trygg bakgrunn hvor skyttere kan håndtere tomme skytevåpen uten å være under kommando av en standplassleder. Sikkerhetsområder er utbredt i dynamisk sportsskyting og PPC, hvor skyttere for eksempel kan pakke opp, ned eller hylstre våpen, rengjøre og reparere, tørrtrene eller trene med tomme magasiner.
Håndtering av all ammunisjon er uttrykkelig forbudt i sikkerhetsområdet, inkludert klikkpatroner. Utenfor sikkerhetsområdet kan ammunisjon håndteres fritt til å lade magasiner, mens skytevåpen bare kan håndteres under direkte kommando av en standplassleder. Overtredelser resulterer i umiddelbar diskvalifikasjon fra konkurransen. Den adskilte behandlingen av skytevåpen og ammunisjon er med på å hindre ulykker som vådeskudd.
== Se også ==
Sikkerhetsregler for skytevåpen
Liste over skytterorganisasjoner
== Referanser ==
|
Et sikkerhetsområde er et begrep fra skytesport som beskriver et område med trygg bakgrunn hvor skyttere kan håndtere tomme skytevåpen uten å være under kommando av en standplassleder. Sikkerhetsområder er utbredt i dynamisk sportsskytingIPSC 2015 Combined Rules, Rule Section 2.
| 4,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merkedamselva
|
2023-02-04
|
Merkedamselva
|
['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Sandefjord', 'Kategori:Elver i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Tønsbergs geografi']
|
Merkedamselva er ei elv Tønsberg og Sandefjord kommuner i Vestfold og Telemark. Den har utspring fra Merkedammen, i et skogsområde øst for Svarstad i Lågendalen. Stedet er sentralt i et mye brukt utfartsområde for byene i Vestfold, og her er det tilrettelagt for friluftsliv. Merkedamselva renner gjennom et flatt landskap langs fylkesvei 312 gjennom Sandefjord kommune. Et par kilometer nord for Sem i Tønsberg løper den sammen med Storelva og danner Aulielva.
Elva er 35,9 kilometer lang, regnet fra Merkedammen til samløpet med Storelva, eller 38,7 km hvis man regner med Lånebekken, som har utspring ved Lånesetra et par kilometer nord for Merkedammen. Den har et nedbørfelt på 128,41 km² og middelvannføringen ved munningen er 2,32 m³/s.Langs Merkedamselva finnes det bygdemøller med tilhørende mølledammer.
|
Merkedamselva er ei elv Tønsberg og Sandefjord kommuner i Vestfold og Telemark. Den har utspring fra Merkedammen, i et skogsområde øst for Svarstad i Lågendalen. Stedet er sentralt i et mye brukt utfartsområde for byene i Vestfold, og her er det tilrettelagt for friluftsliv. Merkedamselva renner gjennom et flatt landskap langs fylkesvei 312 gjennom Sandefjord kommune. Et par kilometer nord for Sem i Tønsberg løper den sammen med Storelva og danner Aulielva.
Elva er 35,9 kilometer lang, regnet fra Merkedammen til samløpet med Storelva, eller 38,7 km hvis man regner med Lånebekken, som har utspring ved Lånesetra et par kilometer nord for Merkedammen. Den har et nedbørfelt på 128,41 km² og middelvannføringen ved munningen er 2,32 m³/s.Langs Merkedamselva finnes det bygdemøller med tilhørende mølledammer.
== Referanser ==
|
| fjerneste_kilde = Ved Lånesetra
| 4,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egil_Hagen_(1922-1986)
|
2023-02-04
|
Egil Hagen (1922-1986)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Krigsmedaljen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Egil Hagen (født i 24. juli 1922, død 12. oktober 1986) var en norsk krigsflyver. Hagen vokste opp på Lena på Østre Toten.
Etter å ha deltatt i kampene i 1940 flyktet Hagen til Sverige, så over til England og ble sendt til Little Norway i Toronto for flygerutdannelse. Han deltok siden i invasjonen av Normandie og i kampene i Frankrike og Tyskland. Han er blant annet kjent for å ha blitt skutt ned seks ganger.
For sin krigsinnsats ble Hagen dekorert med Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70 års medalje og en rekke utenlandske ordner og medaljer.
|
Egil Hagen (født i 24. juli 1922, død 12. oktober 1986) var en norsk krigsflyver. Hagen vokste opp på Lena på Østre Toten.
Etter å ha deltatt i kampene i 1940 flyktet Hagen til Sverige, så over til England og ble sendt til Little Norway i Toronto for flygerutdannelse. Han deltok siden i invasjonen av Normandie og i kampene i Frankrike og Tyskland. Han er blant annet kjent for å ha blitt skutt ned seks ganger.
For sin krigsinnsats ble Hagen dekorert med Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70 års medalje og en rekke utenlandske ordner og medaljer.
== Referanser ==
|
Egil Hagen (født i 24. juli 1922, død 12.
| 4,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eero_J%C3%A4rnefelt
|
2023-02-04
|
Eero Järnefelt
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. november', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Finske adelige', 'Kategori:Finske billedkunstnere', 'Kategori:Finske personer av tysk herkomst', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vyborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Erik (Eero) Nikolai Järnefelt (født 8. november 1863 i Vyborg, død 15. november 1937 i Helsingfors) var en finsk kunstmaler og kunstakademiprofessor. Han er i dag mest kjent for sine naturalistiske folkelivsmaleri, portretter og lanskapsmalerier fra Koli nasjonalpark.
Han var det tredje barnet til general Alexander Järnefelt og baronesse Elisabeth Järnefelt (født Clodt von Jürgensburg). Flere av hans åtte søsken ble også kjent: Kasper (litteraturkritiker), Arvid (dommer og skribent), Armas (komponist og dirigent) og Aino (Jean Sibelius' kone).
Han studerte i Helsingfors fra 1874 til 1878, deretter Det russiske kunstakademiet i St. Petersburg fra 1883 til 1886, hvor hans onkel Mikhail Clodt var en av lærerne. Fra 1886 til 1888 var han elev av Tony Robert-Fleury ved Académie Julian. En av Järnefelts inspirasjonskilder var Jules Bastien-Lepages naturalistiske kunst.
I 1889 giftet han seg med skuespilleren Saimi Swan. I 1892 gjorde han sin første reise til Koli-området i nordlige Karelen sammen med ekteparet Juhani Aho og Venny Soldan-Brofeldt. Han var foretok mange reiser til dette omårdet fram til 1936. Han gjorde også reiser til Italia i 1894 og Krim-halvøya i 1899. I 1901 fikk han oppført en villa han gav navnet "Suviranta" tegnet av arkitekt Usko Nyström nær Tusby-sjøen. Han bodde her til 1917, da han flyttet til Helsingfors. Fra 1902 til 1928 underviste han ved Helsingfors-universitetet. Han ble utnevnt til professor i 1912 og var også en stund leder av det finske kunstakademiet.
I 2013 ble det avholdt en større utstilling av hans verk.
|
Erik (Eero) Nikolai Järnefelt (født 8. november 1863 i Vyborg, død 15. november 1937 i Helsingfors) var en finsk kunstmaler og kunstakademiprofessor. Han er i dag mest kjent for sine naturalistiske folkelivsmaleri, portretter og lanskapsmalerier fra Koli nasjonalpark.
Han var det tredje barnet til general Alexander Järnefelt og baronesse Elisabeth Järnefelt (født Clodt von Jürgensburg). Flere av hans åtte søsken ble også kjent: Kasper (litteraturkritiker), Arvid (dommer og skribent), Armas (komponist og dirigent) og Aino (Jean Sibelius' kone).
Han studerte i Helsingfors fra 1874 til 1878, deretter Det russiske kunstakademiet i St. Petersburg fra 1883 til 1886, hvor hans onkel Mikhail Clodt var en av lærerne. Fra 1886 til 1888 var han elev av Tony Robert-Fleury ved Académie Julian. En av Järnefelts inspirasjonskilder var Jules Bastien-Lepages naturalistiske kunst.
I 1889 giftet han seg med skuespilleren Saimi Swan. I 1892 gjorde han sin første reise til Koli-området i nordlige Karelen sammen med ekteparet Juhani Aho og Venny Soldan-Brofeldt. Han var foretok mange reiser til dette omårdet fram til 1936. Han gjorde også reiser til Italia i 1894 og Krim-halvøya i 1899. I 1901 fikk han oppført en villa han gav navnet "Suviranta" tegnet av arkitekt Usko Nyström nær Tusby-sjøen. Han bodde her til 1917, da han flyttet til Helsingfors. Fra 1902 til 1928 underviste han ved Helsingfors-universitetet. Han ble utnevnt til professor i 1912 og var også en stund leder av det finske kunstakademiet.
I 2013 ble det avholdt en større utstilling av hans verk.
== Kjente kunstverk ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Leena Lindqvist (red.), Taiteilijan tiellä – Eero Järnefelt 1863 – 1937, Otava, 2002 ISBN 951-1-144-66-9
Marko Toppi (red.), Eero ja Saimi Järnefeltin kirjeenvaihtoa ja päiväkirjamerkintöjä 1889-1914 (brev og dagbøker bind 1), SKS, 2009 ISBN 978-952-222-113-1
Marko Toppi (red.), Vain tosi on pysyväistä. Eero ja Saimi Järnefeltin kirjeenvaihtoa ja päiväkirjamerkintöjä 1915-1944 (brev og dagbøker 2), SKS, 2013 ISBN 978-952-222-399-9.
== Eksterne lenker ==
(en) Eero Järnefelt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Eero Järnefelt». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4772-1416928957378.
Arcadja auksjoner Flere verk av Järnefelt
ateneum.fi Om Eero Järnefelt på det finske nasjonalgalleriets nettsted
Google Art Project: bildet Trälar under penningen gigapixeloppløsning
|
Erik (Eero) Nikolai Järnefelt (født 8. november 1863 i Vyborg, død 15.
| 4,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Smets
|
2023-02-04
|
Jan Smets
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske økonomer', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gent', 'Kategori:Sentralbanksjefer']
|
Jan Smets (født 2. januar 1951 i Gent) er en belgisk økonom, som fra 11. april 2015 til 1. januar 2019 var sentralbanksjef i Belgias nasjonalbank (Nationale Bank van België).
Smets er utdannet innen økonomi fra Universitetet i Gent i 1972.
Han begynte å arbeide ved Belgias nasjonalbank i 1973, og har hatt ulike stillinger der. Han begynte som trainee i informasjonsavdelingen, og i 1974 ble han attaché. Han ble kontorsjef i 1976, og fra 1982 til 1984 var han avdelingsleder for forskningsavdelingen ved sentralbanken. I 1984 gikk han over til en stilling som rådgiver i samme avdeling.
I 1988 gikk han over til politikken, som adjunkt-kabinettsjef for visestatsminister Jean-Luc Dehaene. Denne stillingen hadde han til 1991, da han ble kabinettsjef for statsminister Wilfried Martens. Denne stillingen beholdt han også da Jean-Luc Dehaene ble statsminister i 1992.
Han returnerte til sentralbanken i november 1994, som leder for forskningsavdelingen. Han ble direktør i 1999 for en seksårstermin, og denne ble i 2005 og 2011 fornyet for seks nye år. Smets ble utpekt som Luc Coenes arvtaker som sentralbanksjef allerede 10. mars 2014, og da Coene gikk av 10. mars 2015 overtok Smets stillingen 11. mars. Som sentralbanksjef representerer han Belgia i blant annet European Systemic Risk Board, Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling, European Systemic Risk Board og G-10.
Smets pensjonerte seg 1. januar 2019, og stillingen som sentralbanksjef ble da overtatt av Pierre Wunsch.
|
Jan Smets (født 2. januar 1951 i Gent) er en belgisk økonom, som fra 11. april 2015 til 1. januar 2019 var sentralbanksjef i Belgias nasjonalbank (Nationale Bank van België).
Smets er utdannet innen økonomi fra Universitetet i Gent i 1972.
Han begynte å arbeide ved Belgias nasjonalbank i 1973, og har hatt ulike stillinger der. Han begynte som trainee i informasjonsavdelingen, og i 1974 ble han attaché. Han ble kontorsjef i 1976, og fra 1982 til 1984 var han avdelingsleder for forskningsavdelingen ved sentralbanken. I 1984 gikk han over til en stilling som rådgiver i samme avdeling.
I 1988 gikk han over til politikken, som adjunkt-kabinettsjef for visestatsminister Jean-Luc Dehaene. Denne stillingen hadde han til 1991, da han ble kabinettsjef for statsminister Wilfried Martens. Denne stillingen beholdt han også da Jean-Luc Dehaene ble statsminister i 1992.
Han returnerte til sentralbanken i november 1994, som leder for forskningsavdelingen. Han ble direktør i 1999 for en seksårstermin, og denne ble i 2005 og 2011 fornyet for seks nye år. Smets ble utpekt som Luc Coenes arvtaker som sentralbanksjef allerede 10. mars 2014, og da Coene gikk av 10. mars 2015 overtok Smets stillingen 11. mars. Som sentralbanksjef representerer han Belgia i blant annet European Systemic Risk Board, Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling, European Systemic Risk Board og G-10.
Smets pensjonerte seg 1. januar 2019, og stillingen som sentralbanksjef ble da overtatt av Pierre Wunsch.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Presentasjon hos Belgias nasjonalbank
|
Jan Smets (født 2. januar 1951 i Gent) er en belgisk økonom, som fra 11.
| 4,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manodactylus
|
2023-02-04
|
Manodactylus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1919', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Manodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Manodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra Ecuador.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Manodactylus Moser, 1919
Manodactylus gaujoni Moser, 1919
== Kilder ==
Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Manodactylus [2]
Smith, A.B.T., 2008. South American Melolonthinae (Coleoptera: Scarabaeidae) classification and nomenclature: some problems and solutions. Insecta Mundi 0060: 1-28. [3] Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Manodactylus i Encyclopedia of Life
(en) Manodactylus i Global Biodiversity Information Facility
Manodactylus gaujoni – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Manodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ramona_og_Siggen
|
2023-02-04
|
Ramona og Siggen
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske humorprogrammer på radio', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2010-årene', 'Kategori:Norske underholdningsprogrammer på radio', 'Kategori:Norske ungdomsprogrammer på radio', 'Kategori:Radioprogrammer på NRK Radio']
|
Ramona og Siggen var et norsk underholdningsprogram med Cecilie Ramona Kåss Furuseth og Sigrid Velle Dypbukt som gikk på NRK Radio fra 2013 til 2016. Programmet gikk på P3, ble sendt mandag til torsdag og hadde en varighet på to timer. I tillegg til radioprogrammet, sto duoen bak nett-tv-serien Ramona og Siggen ONLINE, som besto av korte humorprogrammer.Programmet hadde i gjennomsnitt 140 000 lyttere per sending.Programmet ble sendt på søndager fram til sommeren 2014. Sommeren 2014 gikk programmet hverdager fra klokken 17 til 19. Den 11. august 2014 tok de over det som tidligere hadde vært Radioresepsjonens sendetid og ble et formiddagsprogram.Ramona og Siggen ble sendt fra Marienlyst i Oslo.
Programmet gikk første gang på lufta den 8. desember 2013. Siste sending gikk 30. juni 2016.
|
Ramona og Siggen var et norsk underholdningsprogram med Cecilie Ramona Kåss Furuseth og Sigrid Velle Dypbukt som gikk på NRK Radio fra 2013 til 2016. Programmet gikk på P3, ble sendt mandag til torsdag og hadde en varighet på to timer. I tillegg til radioprogrammet, sto duoen bak nett-tv-serien Ramona og Siggen ONLINE, som besto av korte humorprogrammer.Programmet hadde i gjennomsnitt 140 000 lyttere per sending.Programmet ble sendt på søndager fram til sommeren 2014. Sommeren 2014 gikk programmet hverdager fra klokken 17 til 19. Den 11. august 2014 tok de over det som tidligere hadde vært Radioresepsjonens sendetid og ble et formiddagsprogram.Ramona og Siggen ble sendt fra Marienlyst i Oslo.
Programmet gikk første gang på lufta den 8. desember 2013. Siste sending gikk 30. juni 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Ramona og Siggen ONLINE
|
Ramona og Siggen var et norsk underholdningsprogram med Cecilie Ramona Kåss Furuseth og Sigrid Velle Dypbukt som gikk på NRK Radio fra 2013 til 2016. Programmet gikk på P3, ble sendt mandag til torsdag og hadde en varighet på to timer.
| 4,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gastrohoplus
|
2023-02-04
|
Gastrohoplus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1921', 'Kategori:Brasils insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Gastrohoplus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Gastrohoplus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Gastrohoplus Moser, 1921
Gastrohoplus mirabilis Moser, 1921
== Kilder ==
Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Gastrohoplus [2]
Smith, A.B.T., 2008. South American Melolonthinae (Coleoptera: Scarabaeidae) classification and nomenclature: some problems and solutions. Insecta Mundi 0060: 1-28. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Gastrohoplus i Encyclopedia of Life
(en) Gastrohoplus i Global Biodiversity Information Facility
Gastrohoplus mirabilis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Gastrohoplus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anomonyx
|
2023-02-04
|
Anomonyx
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1940', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Anomonyx er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Anomonyx er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra Uruguay.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Anomonyx Saylor, 1940
Anomonyx uruguayensis Saylor, 1940
== Kilder ==
Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Anomonyx [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Anomonyx i Global Biodiversity Information Facility
Anomonyx uruguayensis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Anomonyx er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudopectinosoma
|
2023-02-04
|
Pseudopectinosoma
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2011', 'Kategori:Colombias insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Pseudopectinosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Pseudopectinosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra Colombia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Pseudopectinosoma Katovich, 2011
Pseudopectinosoma mesa Katovich, 2011
== Kilder ==
Katovich, K. (2011) Pseudopectinosoma Katovich, New Genus, and Review of Pectinosoma Arrow (Scarabaeidae: Melolonthinae: Macrodactylini). The Coleopterists Bulletin 65: 335-340. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pseudopectinosoma [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudopectinosoma i Encyclopedia of Life
(en) Pseudopectinosoma i Global Biodiversity Information Facility
Pseudopectinosoma – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pseudopectinosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abel_Adams
|
2023-02-04
|
Abel Adams
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Finske filmprodusenter', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kuopio']
|
Abel Adams (født Aapeli Korhonen 14. mars 1879 i Karttula i Norra Savolax, død 14. juli 1938 i Helsingfors) var en finsk filmprodusent og grunnleggeren av Adams Filmi. I 1930-årene ledet Adams Finlands største kinokjede. Etter hans død i 1938 produserte ikke Adams Filmi nye filmer på 10 år.
|
Abel Adams (født Aapeli Korhonen 14. mars 1879 i Karttula i Norra Savolax, død 14. juli 1938 i Helsingfors) var en finsk filmprodusent og grunnleggeren av Adams Filmi. I 1930-årene ledet Adams Finlands største kinokjede. Etter hans død i 1938 produserte ikke Adams Filmi nye filmer på 10 år.
== Filmografi ==
Meren ja lemmen aallot (1926)
Taistelu Heikkilän talosta (1936)
Nuorena nukkunut (1937)
Kiusaus (1938)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Abel Adams på Internet Movie Database
|
| fsted = Karttula, Finland
| 4,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Compsodactylus
|
2023-02-04
|
Compsodactylus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Compsodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Compsodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i og rundt Andesfjellene.
== Systematisk inndeling ==
To av artene ble tidligere plassert i slekten Dicrania.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Compsodactylus Fuhrmann, 2012
Compsodactylus martinezi (Frey, 1972)
Compsodactylus parvulus (Frey, 1970)
Compsodactylus scabrosus Fuhrmann, 2012
== Kilder ==
Fuhrmann, J. (2012) Compsodactylus, a new South American genus with one new species and two new combinations (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Zootaxa 3577: 43-57. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Compsodactylus i Global Biodiversity Information Facility
Compsodactylus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Compsodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 4,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chunyaxch%C3%A9
|
2023-02-04
|
Chunyaxché
|
['Kategori:20°N', 'Kategori:87°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Innsjøer i Mexico', 'Kategori:Quintana Roos geografi']
|
Chunyaxché er den største innsjøen i Sian Ka'an biosfærereservat i Quintana Roo i Mexico. Den befinner seg nordvest i reservatet og tilhører Felipe Carrillo Puerto kommune. Like nordvest for innsjøen ligger ruinene av mayabyen Muyil.
|
Chunyaxché er den største innsjøen i Sian Ka'an biosfærereservat i Quintana Roo i Mexico. Den befinner seg nordvest i reservatet og tilhører Felipe Carrillo Puerto kommune. Like nordvest for innsjøen ligger ruinene av mayabyen Muyil.
|
Chunyaxché er den største innsjøen i Sian Ka'an biosfærereservat i Quintana Roo i Mexico. Den befinner seg nordvest i reservatet og tilhører Felipe Carrillo Puerto kommune.
| 4,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Mason
|
2023-02-04
|
John Mason
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Britiske salmediktere', 'Kategori:Dødsfall i 1694', 'Kategori:Engelske anglikanske prester', 'Kategori:Fødsler i 1646', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kettering', 'Kategori:Personer fra distriktet Wellingborough', 'Kategori:Protestantiske prester', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
John Mason (født 1646?, død 1694) var en engelsk kalvinistisk anglikansk prest, poet og en innflytelsesrik pioner innen salmediktning. Han er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
|
John Mason (født 1646?, død 1694) var en engelsk kalvinistisk anglikansk prest, poet og en innflytelsesrik pioner innen salmediktning. Han er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
== Liv ==
Mason kom fra en prestefamilie som bodde i Kettering og Wellingborough i Northamptonshire. Han gikk først på skole i Strixton, Northamptonshire, og fikk i mai 1661 et stipend for å gå videre på Clare College i Cambridge. Han tok en B.A. i 1664 og en M.A i -68. Han var hjelpeprest i Isham i Northamptonshire, før han 21. oktober 1668 ble sogneprest i landsbyen Stantonbury i Buckinghamshire (Landsbyen var da i praksis forlatt og hadde ingen prestegård. Han kan i praksis ha vært kapellan under Sir John Wittewronge). Han var der fram til han ble rektor i Water Stratford i januar 1674.Under påvirkning fra James Wrexham, en puritansk predikant i Haversham som tidligere hadde vært sogneprest i Kimble Magna og Woburn, Bedfordshire, ble Mason stadig mer opptatt av millenniumstanker, og han led samtidig av konstant hodepine. Han var ømtålig for lyd, og trakk seg tilbake til et tomt hus der han skal ha fått vondt selv av lyden av sine egne skritt og sin egen stemme når han bad. Han hadde livaktige og skremmende drømmer og hallusinasjoner når han var våken. I februar 1687 døde konen hans, og i begravelsen hennes preket han over lignelsen om de ti brudepikene, i et forsøk på å tolke heldelsene i livet sitt i et apokalyptisk lys. Prekenen ble gjentatt andre steder, og skapte noe oppstyr før den ble publisert året etter. Omtrent samtidig sluttet han å forvalte nattverden i kirken han hadde ansvar for, og preket kun om Jesu personlige styre på jorden, noe han sa skulle starte i Water Stratford. Læren hans tiltrakk seg noen tilhengere, og han lærte dem en ekstrem form for predestinasjonslære. Sør for landsbyen han bodde i, dannet det seg en leir av etterfølgere. De kalte leiren sin «Holy Ground» («Hellig jord»), og den var preget av et tøft liv. Det ble avholdt livlige møter i låver og hytter, og i prestegården var det sang og dans døgnet rundt.
Søndag 22. april 1694, stod Mason i et vindu i huset sitt, og beskrev for en forsamling en visjon av Jesus han sa han hadde hatt på påskedag (16. april) samme år. Fra da av ba han ingen andre bønner enn de siste linjene i Fader vår, og sa at hans arbeid var ferdig ettersom Jesus styre på jorden allerede hadde begynt. Han døde av PTA den følgende måneden, og ble begravd i Water Stratford 22. mai 1694. Troen på tusenårsriket og profetens (altså Masons) udødelighet, satt dypt blant hans tilhengere, og noen nektet å tro at han var død. Manne som tok over som rektor, Isaac Rushworth, fikk gravd opp liket og viste det fram, men mange var fremdeles ikke overbevist, og måtte til slutt bli kastet ut fra «Holy Ground». Møtene fortsatte likevel i seksten år i et hus i landsbyen.
== Verker ==
Mason var en av de første som skrev hymner (i stedet for metriske salmer) som ble brukt i menighetssammenheng. Disse var påvirket av stilen til George Herbert. Noe av det han skrev var kjent for Alexander Pope og John Wesley, og Isaac Watts lånte villig fra ham. Mason skrev over 30 hymner, og flere av disse er i samlinger fra begynnelsen av 1700-tallet. Noen ble også sendere tilpasset datidens bruk. Ralph Vaughan Williams tilpasset en engelsk folketone til Masons «How shall I sing that majesty» for bruk i salmeboken English Hymnal, og i denne formen er salmen hans fremdeles i bruk i anglikansk kirkemusikk. Salmen er også tatt med i Norsk salmebok 2013.
Blant verkene hans var:
Funeral Sermon for Mrs. Clare Wittewronge, London, 1671.
Spiritual Songs, or Songs of Praise London, 1683, 1685, 1692, 1701, 1704 (8th edit.), 1708 (10th edit.), 1718 (11th edit.), 1725, 1750 (14th edit.); Booking, 1760 (?); London, 1761 (16th edit.), 1859. Alle utgavene bortsett fra den siste ble utgitt anonymt. De siste utgavene inkluderte også Penitential Cries' av T. Shepherd fra Braintree.
The Midnight Cry. Sermon on the Parable of the Ten Virgins London, 1691, 1692, 1694 (5th edit.)
Remains, in Two Sermons utgitt av T. Shepherd, London, 1698.
Select Remains, utgitt av hans barnebarn, John Mason, med en anbefaling fra Isaac Watts, London, 1741, 1742; Boston, 1743; London, 1745, 1767 (5th edit.), 1790; Bridlington, 1791; Salem, 1799; Booking, 1801 (9th edit.); Leeds, 1804 (12th edit.); London, 1808 (18th edit.), 1812; Wellington, Shropshire, 1822; Scarborough, 1828; London, 1830.
A Little Catechism, with Little Verses and Little Sayings, for Little Children London, kom i åttende utgave i 1755.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Verker av John Mason i Prosjekt Gutenberg
Artikkel i Dictionary of National Biography, 1885-1900, Volume 36
|
John Mason (født 1646?, død 1694) var en engelsk kalvinistisk anglikansk prest, poet og en innflytelsesrik pioner innen salmediktning.
| 4,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koshari
|
2023-02-04
|
Koshari
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptisk mat']
|
Koshari, kushari eller kosheri (egyptisk arabisk: كشرى, [ˈkoʃæɾi]) er en egyptisk matrett. Den består ofte av en blanding av ris, makaroni og linser toppet med en saus av tomat og eddik, men kan også tilberedes på andre måter; for eksempel med korte spagettibiter, kikerter og sprøstekt løk. Retten serveres ofte med hvitløkssaus og en sterk saus.
Retten oppsto blant de lavere samfunnsklassene på 1800-tallet.
|
Koshari, kushari eller kosheri (egyptisk arabisk: كشرى, [ˈkoʃæɾi]) er en egyptisk matrett. Den består ofte av en blanding av ris, makaroni og linser toppet med en saus av tomat og eddik, men kan også tilberedes på andre måter; for eksempel med korte spagettibiter, kikerter og sprøstekt løk. Retten serveres ofte med hvitløkssaus og en sterk saus.
Retten oppsto blant de lavere samfunnsklassene på 1800-tallet.
== Eksterne lenker ==
Oppskrift på koshari hos Food Lover
|
Koshari, kushari eller kosheri (egyptisk arabisk: كشرى, ) er en egyptisk matrett. Den består ofte av en blanding av ris, makaroni og linser toppet med en saus av tomat og eddik, men kan også tilberedes på andre måter; for eksempel med korte spagettibiter, kikerter og sprøstekt løk.
| 4,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jelena_Doki%C4%87
|
2023-02-04
|
Jelena Dokić
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske tennisspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Osijek', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 2000']
|
Jelena Dokić Јелена Докић (født 12. april 1983 i Osijek i daværende Jugoslavia) er en australsk kvinnelig tennisspiller.
Dokić ble kjent da hun sensasjonelt slo ut førsteseedede Martina Hingis i Wimbledon i 1999 i første omgang, hun vant med 6-2, 6-0. Dokić kom til kvartfinale og året etter i 2000 kom hun til semifinale. I 2001 spilte hun i sin hittil eneste Grand Slam-finale, double for damer i French Open. Sammen med Conchita Martinez tapte hun til Virginia Ruano Pascual og Paola Suárez med 2-6, 1-6.
|
Jelena Dokić Јелена Докић (født 12. april 1983 i Osijek i daværende Jugoslavia) er en australsk kvinnelig tennisspiller.
Dokić ble kjent da hun sensasjonelt slo ut førsteseedede Martina Hingis i Wimbledon i 1999 i første omgang, hun vant med 6-2, 6-0. Dokić kom til kvartfinale og året etter i 2000 kom hun til semifinale. I 2001 spilte hun i sin hittil eneste Grand Slam-finale, double for damer i French Open. Sammen med Conchita Martinez tapte hun til Virginia Ruano Pascual og Paola Suárez med 2-6, 1-6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jelena Dokić – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Jelena Dokić – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jelena Dokić – Olympedia
(en) Jelena Dokić – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jelena Dokić – Australian Olympic Committee
(en) Jelena Dokić – WTA Tennis
(en) Jelena Dokić – ITF Tennis
(en) Jelena Dokić – FedCup
(en) Jelena Dokić – Tennis Australia
|
Jelena (serbisk: Јелена, russisk: Елена) er et kvinnenavn som er svært vanlig i Serbia, Montenegro og Russland.
| 4,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enkleste_brukbare_produkt
|
2023-02-04
|
Enkleste brukbare produkt
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innovasjon', 'Kategori:Produktutvikling']
|
Enkleste brukbare produkt (engelsk: minimum viable product, MVP) er innenfor produktutvikling det produktet som gir størst avkastning på investering sett i forhold til risikoen.
|
Enkleste brukbare produkt (engelsk: minimum viable product, MVP) er innenfor produktutvikling det produktet som gir størst avkastning på investering sett i forhold til risikoen.
== Beskrivelse ==
Et enkleste brukbare produkt har kun den nøkkelfunksjonaliteten som muliggjør at produktet kan brukes og ingen annen funksjonalitet. Et enkleste brukbare produkt brukes typisk for testing mot et utvalg potensielle kunder. Et enkleste brukbare produkt er den versjonen av produktet som tillater et team å samle mest mulig sikker informasjon om kunder med lavest mulig innsats. Et enkleste brukbare produkt er ikke et ferdig produkt som kan selges, men en strategi for å lage et produkt som deretter kan selges.
== Referanser ==
|
Enkleste brukbare produkt Digdir|besøksdato=2021-11-18|språk=nb|verk=www.digdir.
| 4,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.