url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Asker_skolekorps
|
2023-02-04
|
Asker skolekorps
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i Asker', 'Kategori:Norske skolekorps']
|
Asker skolekorps er Asker kommunes eldste og per 2015 største skolekorps med ca. 100 musikanter i alderen 8 til 18 år. Korpset ble etablert i 1925 og har 90-årsjubileum i 2015. Musikantene i Asker skolekorps er fordelt etter alder i tre korps, Aspirantkorpset, juniorkorpset og seniorkorpset, der sistnevte er korpsets hovedkorps med musikanter fra 11 til 18 år.
Korpset holder hvert år høstkonsert, julekonsert og diverse konserter om sommeren. Hver vår deltar Asker skolekorps på Distriksmesterskapet (DM) arrangert av NMF. I 2015 vant korpset 2. divisjon med 92 poeng. I 2022, etter to år uten DM på grunn av koronapandemien, vant korpset 2. divisjon med 95 poeng. På Sankthansaften arrangerer korpset en familiekonsert. Seniorkorpset alene deltar også på diverse andre arrangementer, som julegudstjeneste i Asker Kirke på juleaften, nyttårskonsert på nyåret og 17. mai-oppdrag som Kronprinsparets musikkorps på Skaugum.
|
Asker skolekorps er Asker kommunes eldste og per 2015 største skolekorps med ca. 100 musikanter i alderen 8 til 18 år. Korpset ble etablert i 1925 og har 90-årsjubileum i 2015. Musikantene i Asker skolekorps er fordelt etter alder i tre korps, Aspirantkorpset, juniorkorpset og seniorkorpset, der sistnevte er korpsets hovedkorps med musikanter fra 11 til 18 år.
Korpset holder hvert år høstkonsert, julekonsert og diverse konserter om sommeren. Hver vår deltar Asker skolekorps på Distriksmesterskapet (DM) arrangert av NMF. I 2015 vant korpset 2. divisjon med 92 poeng. I 2022, etter to år uten DM på grunn av koronapandemien, vant korpset 2. divisjon med 95 poeng. På Sankthansaften arrangerer korpset en familiekonsert. Seniorkorpset alene deltar også på diverse andre arrangementer, som julegudstjeneste i Asker Kirke på juleaften, nyttårskonsert på nyåret og 17. mai-oppdrag som Kronprinsparets musikkorps på Skaugum.
== Dirigenter ==
Tanja Räsänen, Silje Solvang og Inger Farstad.
|
Asker skolekorps er Asker kommunes eldste og per 2015 største skolekorps med ca. 100 musikanter i alderen 8 til 18 år.
| 3,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiatisk_hovedvei_5
|
2023-02-04
|
Asiatisk hovedvei 5
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske hovedveier', 'Kategori:Referanser til E125', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Aserbajdsjan', 'Kategori:Veier i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Veier i Georgia', 'Kategori:Veier i Kasakhstan', 'Kategori:Veier i Kirgisistan', 'Kategori:Veier i Turkmenistan', 'Kategori:Veier i Tyrkia', 'Kategori:Veier i Usbekistan']
|
Asiatisk hovedvei 5 går mellom grensen mot Bulgaria i Tyrkia og Tokyo i Japan. I 2015 var deler av strekningen gjennom Kina ikke fastlagt enda.
Traséen slik den er fastlagt av ESCAP: Shanghai – Nanjing – Xinyang – Xi’an – Lanzhou – Tulfan -Ürümqi – Kuitun – Jinghe – Horgos – Almaty – Kaskelen – Kordai – Georgievka – Bisjkek – Kara Balta – Chaldovar – Merke – Shymkent – Zhibek Zholy – Chernyavka – Tasjkent – Syrdaria – Samarkand – Navoi – Bukhara – Alat – Farap – Turkmenabat – Mary – Tejen – Asjkhabad – Serdar – Turkemenbashi – ferge – Baku – Alat – Gazi Mammed – Ganja – Kazakh – Røde bro – Tbilisi – Mtskheta – Khashuri – Senaki – Poti (– ferge til Bulgaria, Romania, Ukraina) – Batumi (– ferge til Bulgaria, Romania, Ukraina) – Sarpi – Sarp – Trabzon – Samsun – Merzifon – Gerede – Istanbul – Kapikule – grensen til Bulgaria
|
Asiatisk hovedvei 5 går mellom grensen mot Bulgaria i Tyrkia og Tokyo i Japan. I 2015 var deler av strekningen gjennom Kina ikke fastlagt enda.
Traséen slik den er fastlagt av ESCAP: Shanghai – Nanjing – Xinyang – Xi’an – Lanzhou – Tulfan -Ürümqi – Kuitun – Jinghe – Horgos – Almaty – Kaskelen – Kordai – Georgievka – Bisjkek – Kara Balta – Chaldovar – Merke – Shymkent – Zhibek Zholy – Chernyavka – Tasjkent – Syrdaria – Samarkand – Navoi – Bukhara – Alat – Farap – Turkmenabat – Mary – Tejen – Asjkhabad – Serdar – Turkemenbashi – ferge – Baku – Alat – Gazi Mammed – Ganja – Kazakh – Røde bro – Tbilisi – Mtskheta – Khashuri – Senaki – Poti (– ferge til Bulgaria, Romania, Ukraina) – Batumi (– ferge til Bulgaria, Romania, Ukraina) – Sarpi – Sarp – Trabzon – Samsun – Merzifon – Gerede – Istanbul – Kapikule – grensen til Bulgaria
== Knutepunkter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over de asiatiske hovedveiene
|
| bilde =
| 3,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mactan%E2%80%93Cebu_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Mactan–Cebu internasjonale lufthavn
|
['Kategori:10°N', 'Kategori:123°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Cebu', 'Kategori:Flyplasser på Filippinene', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2018-02']
|
Mactan-Cebu internasjonale lufthavn (Engelsk:Mactan-Cebu International Airport, Cebuano: Tugpahanang Pangkalibutan sa Mactan–Sugbo, Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Mactan–Cebu) (IATA: CEB, ICAO: RPVM)) er Filippinenes nest største lufthavn og ligger i Lapu-Lapu City.
|
Mactan-Cebu internasjonale lufthavn (Engelsk:Mactan-Cebu International Airport, Cebuano: Tugpahanang Pangkalibutan sa Mactan–Sugbo, Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Mactan–Cebu) (IATA: CEB, ICAO: RPVM)) er Filippinenes nest største lufthavn og ligger i Lapu-Lapu City.
== Flyselskap og destinasjoner ==
Innenlands (Filippinene)
Air Philippines (Davao, Iloilo)
Cebu Pacific (Bacolod, Butuan, Cagayan de Oro, Clark, Cotabato, Davao, Dipolog, Dumaguete, General Santos, Iloilo, Kalibo, Legazpi, Manila, Ozamiz, Puerto Princesa, Roxas, Siargao, Surigao, Tacloban, Zamboanga)
PAL Express (Bacolod, Butuan, Cagayan de Oro, Dipolog, Kalibo, General Santos, Ozamiz, Tacloban, Zamboanga)
Philippine Airlines (Manila)
South East Asian Airlines (Caticlan)
Zest Airways (Bacolod, Cagayan de Oro , Davao, Iloilo, Kalibo, Manila, Zamboanga)Utenriks
Asiana Airlines (Seoul-Incheon)
Cathay Pacific (Hong Kong)
Cebu Pacific (Busan, Hong Kong, Seoul-Incheon, Singapore)
China Airlines (Kaohsiung, Taipei-Taoyuan]
China Eastern Airlines (Shanghai-Pudong)
China Southern Airlines (Guangzhou)
Korean Air (Seoul-Incheon)
Malaysia Airlines (Kota Kinabalu, Kuala Lumpur)
Philippine Airlines (Tokyo-Narita)
Qatar Airways (Doha)
SilkAir (Singapore)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mactan–Cebu International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Cebu, Visayas
| 3,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_1988
|
2023-02-04
|
EM i friidrett innendørs 1988
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 1988', 'Kategori:Friidrett i 1988', 'Kategori:Friidrett i Ungarn', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1988', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Ungarn', 'Kategori:Sport i Budapest', 'Kategori:Sport i Europa i 1988']
|
Det 19. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 5. til 6. mars 1988 i Budapest Sportcsarnok i Budapest i Ungarn.
Dette var andre gang Budapest var vertby for dette mesterskapet, de arrangerte også EM innendørs i 1983.
|
Det 19. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 5. til 6. mars 1988 i Budapest Sportcsarnok i Budapest i Ungarn.
Dette var andre gang Budapest var vertby for dette mesterskapet, de arrangerte også EM innendørs i 1983.
== Menn ==
=== 60 m ===
Finale 5. mars
=== 200 m ===
Finale 6. mars
=== 400 m ===
Finale 6. mars
=== 800 m ===
Finale 6. mars
=== 1500 m ===
Finale 6. mars
=== 3000 m ===
Finale 6. mars
=== 60 m hekk ===
Finale 6. mars
=== Høydehopp ===
Finale 5. mars
=== Stavsprang ===
Finale 6. mars
=== Lengdehopp ===
Finale 5. mars
=== Tresteg ===
Finale 6. mars
=== Kulestøt ===
Finale 5. mars
=== 5000 m kappgang ===
Finale 6. mars
== Kvinner ==
=== 60 m ===
Finale 6. mars
=== 200 m ===
Finale 6. mars
=== 400 m ===
Finale 6. mars
=== 800 m ===
Finale 6. mars
=== 1500 m ===
Finale 6. mars
=== 3000 m ===
Finale 6. mars
=== 60 m hekk ===
Finale 5. mars
=== Høydehopp ===
Finale 6. mars
=== Lengdehopp ===
Finale 5. mars
=== Kulestøt ===
Finale 6. mars
=== 3000 m kappgang ===
Finale 6. mars
== Medaljeoversikt ==
== Deltakende nasjoner ==
== Eksterne lenker ==
19. Maik Richter - Hallen-Europameisterschaften 05.-06.03.1988 in Budapest / HUN (resultater)
|
| arena = Budapest Sportcsarnok
| 3,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transportkapasitet
|
2023-02-04
|
Transportkapasitet
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Logistikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Transportkapasitet angir hvor mange personer, kjøretøy og/eller hvor mye gods et transportmiddel eller transportsystem kan transportere i et gitt tidsrom. I byområder trengs ofte transportmidler med høy kapasitet pr. areal fordi mange mennesker skal forflytte seg på én gang, og fordi tomtegrunnen er meget kostbar. Hvis det er trafikkgrunnlag for transportmidler med høy kapasitet, kan disse som regel også utføre transportarbeidet med mindre belastning på helse og miljø. Et vanlig mål for kapasitet er personer pr. time, tonn pr. time eller – f.eks. for en oljerørledning – liter pr. time.
Kapasiteten til et persontransportsystem kan defineres som:
antall kjøretøy per time × passasjerer per kjøretøyFor alle transportmidler begrenses kapasiteten av krav til sikkerhet og komfort. Under ellers like forhold øker bremselengden med kvadratet av hastigheten. Dobling av hastigheten krever altså at avstanden mellom kjøretøyene øker omtrent fire ganger, og dermed halveres kapasiteten. Men noen transportmidler har langt høyere kapasitet enn andre. Størst kapasitet har tunnelbaner og jernbaner, hvor trafikken kan avvikles med lange tog. Også en sykkelvei har langt større kapasitet enn en bilvei med samme bredde.
Båndbredde er et mål for hvor mye informasjon (data) som kan passere gjennom et datanettverk eller gjennom en kommunikasjonskanal (buss) i en datamaskin.
|
Transportkapasitet angir hvor mange personer, kjøretøy og/eller hvor mye gods et transportmiddel eller transportsystem kan transportere i et gitt tidsrom. I byområder trengs ofte transportmidler med høy kapasitet pr. areal fordi mange mennesker skal forflytte seg på én gang, og fordi tomtegrunnen er meget kostbar. Hvis det er trafikkgrunnlag for transportmidler med høy kapasitet, kan disse som regel også utføre transportarbeidet med mindre belastning på helse og miljø. Et vanlig mål for kapasitet er personer pr. time, tonn pr. time eller – f.eks. for en oljerørledning – liter pr. time.
Kapasiteten til et persontransportsystem kan defineres som:
antall kjøretøy per time × passasjerer per kjøretøyFor alle transportmidler begrenses kapasiteten av krav til sikkerhet og komfort. Under ellers like forhold øker bremselengden med kvadratet av hastigheten. Dobling av hastigheten krever altså at avstanden mellom kjøretøyene øker omtrent fire ganger, og dermed halveres kapasiteten. Men noen transportmidler har langt høyere kapasitet enn andre. Størst kapasitet har tunnelbaner og jernbaner, hvor trafikken kan avvikles med lange tog. Også en sykkelvei har langt større kapasitet enn en bilvei med samme bredde.
Båndbredde er et mål for hvor mye informasjon (data) som kan passere gjennom et datanettverk eller gjennom en kommunikasjonskanal (buss) i en datamaskin.
== Biltrafikk har lav kapasitet ==
Biltrafikk krever mye plass i forhold til kapasiteten – både fordi hvert kjøretøy krever mye plass, og fordi utnyttelsegraden gjerne er lav i rushtidene når behovet for kapasitet er størst. Utbyggingen av bilveiene gav dessuten stadig nye overraskelser: Klarte en å fjerne en flaskehals, dukket det opp en ny et annet sted. Alt dette viste seg først i USA, hvor bilismen slo tidlig gjennom, og hvor alt annet enn ensidig tilrettelegging for biltrafikken lenge var politisk ukorrekt (PUK). Derfor ble kapasitetsberegninger for biltrafikk tidlig en viktig del av trafikkforskningen. I 1962 konstaterte økonomen Anthony Downs det som etter ham er kalt Downs’ lov eller Loven om forstoppelse på motorveien i rushtiden: På motorveien ut fra byen vil trafikken korke seg i rushtidene for å utnytte veiens maksimale kapasitet. Siden 1950 har Highway Capacity Manual (HCM) vært bransjens bibel, med matematiske formler for denne lovmessigheten. Den opererer med servicenivåene A–F. A er best, men forekommer bare når biltrafikken er liten. Kapasiteten er størst ved servicenivå E; da er hastigheten 40–60 km/t. Ved servicenivå F går både hastighet og kapasitet mot null.
HCM er publisert i stadig mer omfattende utgaver og har fått en rekke avleggere, også i Norge (Blakstad 1977). Gjeldende utgave (HCM 2010) har bl.a. med resultater fra ny forskning på tilkjøringsrampenes kapasitet, anvendelse av moderne rundkjøringer i USA – og også om sammenhengen mellom kapasitet og servicenivå på kollektivtransport.
=== Tresekundersregelen ===
Bilister anbefales å holde minst tre sekunders avstand til forankjørende bil (1001–1002–1003) på tørt sommerføre, og minst fem sekunder på vinterføre. En time = 3 600 sekunder, så på den måten kan ikke et kjørefelt avvikle mer enn 1200 biler pr. time (720 på vinterføre). Med 1,3 personer i hver bil (som tilsvarer gjennomsnittet i rushtidene) tilsvarer dette ca. 1 600 (936) personer pr. time. Med lavere fart kan bilene kjøre tettere fordi faren for påkjørsel bakfra er mindre, og fordi ev. påkjørsler er mindre alvorlige. Derfor har en motorvei, uansett fartsgrense og dimensjonerende hastighet, størst kapasitet ved hastigheter på 40–60 km/t. Statens vegvesen regner således at en firefelts- eller større vei har en kapasitet på 2 000 lette biler pr. time og kjørefelt, dvs. ca. 2 600 personer pr. kjørefelt, eller 5 200 pr. retning på en firefelts vei – under ideelle forhold. Bl.a. veikryss, kupert terreng og glatt føre reduserer kapasiteten betydelig.
== Kollektivtransport har høyere kapasitet ==
Generelt har kollektive transportmidler større kapasitet enn privatbiltransport, særlig i rushtidene. En buss med 50 sitteplasser krever ikke mer plass enn 1,5–4 personbiler på en firefelts- eller større vei (mest i bratt terreng), hvor riktignok plass til stoppesteder tilkommer. Kollektivfelter kan altså øke kapasiteten på en vei kraftig, i tillegg til at de bedrer kollektivtrafikkens fremkommelighet. Også sambruksfelt, hvor biler med f.eks. minst tre personer tillates å kjøre, kan ha større kapasitet enn et vanlig kjørefelt, men kameratkjøring har gjerne vist seg vanskelig å gjennomføre i massemålestokk.
Tross høyere kapasitet gjelder lignende lovmessigheter for kollektivtransport som for biltrafikk: Kapasiteten begrenses av krav til sikkerhet, hastighet og komfort – samt behov for å stoppe og dessuten plass til stasjoner og holdeplasser. På en jernbane- eller tunnelbanelinje kan en øke kapasiteten ved å endre signalsystemet ved å redusere avstanden mellom blokkpostene, men ikke mer enn at neste tog klarer å stoppe i tide hvis et tog f.eks. sporer av. En tunnelbanelinje, hvor hastigheten er lav og alle tog stopper på de samme stasjonene, kan avvikle minst 30 tog pr. time og retning. Likeså kjøres opptil 24 tog pr. time og retning i Oslotunnelen, hvor alle tog holder lav fart (maks 70 km/t) og stopper ett sted underveis (ved Nationaltheatret), som dessuten er utvidet til fire spor. Crossrail-strekningen Paddington–Whitechapel i London skal fra starten betjenes med 24 tog pr. time og retning i rushtidene, men får kapasitet til 32. Kapasiteten er lavere for en høyhastighetsbane, som også tar noe mer plass fordi avstanden mellom sporene må økes. Kapasiteten reduseres også for en jernbane med blandet trafikk av langsomme og raskere tog. NSBs rutetabeller for 2012 oppgav at 11 tog pr. time og retning er det meste på Østfoldbanen mellom Kolbotn og Oslo, og selv da blir de raskere togene ofte forsinket fordi de blir liggende bak lokaltogene.
Med 28 avganger pr. time og retning har Ruter anslått kapasiteten for T-bane (metro), semimetro, trikk/bybane og bussmetro/bussbane til henholdsvis 22 400, 8 960, 4 480 og 3 360 passasjerer pr. time og retning med dagens materiell. Hvis trafikken i Oslotunnelen avvikles med dobbelte FLIRT-togsett, blir kapasiteten på ca. 12 000 sitteplasser pr. time og retning – hertil kommer ståplasser. Enkelte T-banerlinjer avvikler opptil 40 avganger pr. time og retning, og med lengre tog og flere ståplasser (opptil åtte pr. m²) enn i Oslo. Paris’ lokaltogsystem RER kan frakte opptil 55 000 passasjerer pr. time og retning på A-linjen; det tilsvarer opptil elleve firefelts motorveier i rushtiden. I Hongkong finnes linjer med en kapasitet på 80 000 passasjerer pr. time og retning.
== Gang- og sykkeltrafikk ==
Kapasiteten i personer pr. time i en syv m bred kjøre-/gangbane er oppgitt til henholdsvis 54 000 for fotgjengere, 16 000 for busser, 12 000 for syklister og 4 000 for biler (Blakstad 1977).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Finn Blakstad (red.) 1977: Trafikk-teknikk. Institutt for samferdselsteknikk. NTH, Trondheim. ISBN 82-519-0247-9.
|
Transportkapasitet angir hvor mange personer, kjøretøy og/eller hvor mye gods et transportmiddel eller transportsystem kan transportere i et gitt tidsrom. I byområder trengs ofte transportmidler med høy kapasitet pr.
| 3,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmarks_Flymuseum
|
2023-02-04
|
Danmarks Flymuseum
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansk luftfart', 'Kategori:Luftfartsmuseer', 'Kategori:Museer etablert i 1975', 'Kategori:Museer i Region Midtjylland', 'Kategori:Ringkøbing-Skjern kommune']
|
Danmarks Flymuseum ligger ved Stauning Lufthavn i Stauning. Fram til 2007 ble det drevet under navnet Dansk Veteranflysamling.
Danmarks Flymuseum er et 7 600 m² stort flymuseum med 50 danske og utenlandske luftfartøyer fra 1911 til 2000. Det omfatter glidefly, veteranfly, jagerfly og helikoptre. På Stauning Lufthavn avvikles det i løpet av sesongen arrangementer, hvor en del av maskinerne vises i luften.
Blant veteranflyene finnes det danskbyggede fly fra Kramme & Zeuthen, Skandinavisk Aero Industri 1937–1954.
|
Danmarks Flymuseum ligger ved Stauning Lufthavn i Stauning. Fram til 2007 ble det drevet under navnet Dansk Veteranflysamling.
Danmarks Flymuseum er et 7 600 m² stort flymuseum med 50 danske og utenlandske luftfartøyer fra 1911 til 2000. Det omfatter glidefly, veteranfly, jagerfly og helikoptre. På Stauning Lufthavn avvikles det i løpet av sesongen arrangementer, hvor en del av maskinerne vises i luften.
Blant veteranflyene finnes det danskbyggede fly fra Kramme & Zeuthen, Skandinavisk Aero Industri 1937–1954.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Danmarks Flymuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Danmarks Flymuseums offisielle hjemmeside
|
Danmarks Flymuseum ligger ved Stauning Lufthavn i Stauning. Fram til 2007 ble det drevet under navnet Dansk Veteranflysamling.
| 3,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nielsen_%26_Winther
|
2023-02-04
|
Nielsen & Winther
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Danske flyprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1873']
|
Nielsen & Winther var en dansk maskinfabrikk og Danmarks første flyprodusent, stiftet i 1873.
Maskinfabrikken Nielsen og Winther oprettet i 1916 en egen avdeling for bygging av fly. Denne bygget i 1917 seks fly til det danske forsvaret. Det første fly ble tatt i bruk i januar 1917. Tre av flyene gikk tapt som følge av ulykker og de resterende fly fikk flyforbud. I dag finnes et av dem på Danmarks Tekniske Museum i Helsingør
Det ble bygget ett fly for Marinens flygevåpen i 1918.
|
Nielsen & Winther var en dansk maskinfabrikk og Danmarks første flyprodusent, stiftet i 1873.
Maskinfabrikken Nielsen og Winther oprettet i 1916 en egen avdeling for bygging av fly. Denne bygget i 1917 seks fly til det danske forsvaret. Det første fly ble tatt i bruk i januar 1917. Tre av flyene gikk tapt som følge av ulykker og de resterende fly fikk flyforbud. I dag finnes et av dem på Danmarks Tekniske Museum i Helsingør
Det ble bygget ett fly for Marinens flygevåpen i 1918.
|
Nielsen & Winther var en dansk maskinfabrikk og Danmarks første flyprodusent, stiftet i 1873.
| 3,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmarks_Tekniske_Museum
|
2023-02-04
|
Danmarks Tekniske Museum
|
['Kategori:12°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Helsingør', 'Kategori:Museer etablert i 1911', 'Kategori:Museer i Region Hovedstaden', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tekniske museer']
|
Danmarks Tekniske Museum ble opprettet i 1911 av Haandværkerforeningen i København og Industriforeningen.
|
Danmarks Tekniske Museum ble opprettet i 1911 av Haandværkerforeningen i København og Industriforeningen.
== Museets beliggenhet ==
Opprinnelig var museets samlinger plassert på Polyteknisk Læreanstalt i København. Senere ble det opprettet en avdeling i Hellerup.
I 1966–1969 flyttet museet til Helsingør. I 1984–1995 hadde museet en avdeling i Aalborg. I dag er museet plassert i Helsingør Værfts tidligere støperi. Det har en samling fly, veteranbiler, dampmaskiner, sykler, computere, telefoner og meget mer teknikk på 8 000 m². Hvert år feirer museet Fars dag med en stor maskinfest. I feriene er der som regel særlige aktiviteter for barn.
== Museets samlinger ==
I årene etter 1911 overtok museet en rekke samlinger fra 1800-tallet. Museet fikk blant annet overta samlingen fra det nedlagte Dansk Industrimuseum.
Senere har Danmarks Tekniske Museum overtatt en rekke nyere samlinger fra nedlagte spesialmuseer.
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Danmarks Tekniske Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Danmarks Tekniske Museum ble opprettet i 1911 av Haandværkerforeningen i København og Industriforeningen.
| 3,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiatisk_hovedvei_7
|
2023-02-04
|
Asiatisk hovedvei 7
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske hovedveier', 'Kategori:Referanser til E125', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Afghanistan', 'Kategori:Veier i Kasakhstan', 'Kategori:Veier i Kirgisistan', 'Kategori:Veier i Pakistan', 'Kategori:Veier i Russland', 'Kategori:Veier i Tadsjikistan', 'Kategori:Veier i Usbekistan']
|
Asiatisk hovedvei 7 går mellom Jekaterinburg i Russland og Karachi i Pakistan.
Traséen slik den er fastlagt av ESCAP: Jekaterinburg – Tsjeljabinsk – Troisk – Kaerak – Kostanai – Astana – Karaganda – Burubaital – Merke – Chaldovar – Kara Balta – Osh – Andijan – Tasjkent – Buka – Aybek – Khujand – Dusjanbe – Nizhniy Panj – Shirkhan – Polekhumri – Djbulsarcj – Kabul – Kandahar – Speenboldak – Chaman – Quetta – Kalat – Karachi.
|
Asiatisk hovedvei 7 går mellom Jekaterinburg i Russland og Karachi i Pakistan.
Traséen slik den er fastlagt av ESCAP: Jekaterinburg – Tsjeljabinsk – Troisk – Kaerak – Kostanai – Astana – Karaganda – Burubaital – Merke – Chaldovar – Kara Balta – Osh – Andijan – Tasjkent – Buka – Aybek – Khujand – Dusjanbe – Nizhniy Panj – Shirkhan – Polekhumri – Djbulsarcj – Kabul – Kandahar – Speenboldak – Chaman – Quetta – Kalat – Karachi.
== Knutepunkter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over de asiatiske hovedveiene
|
| bilde =
| 3,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Okubo_Toshimichi
|
2023-02-04
|
Okubo Toshimichi
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1878', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Japanske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kagoshima', 'Kategori:Samuraier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Okubo Toshimichi (født 26. september 1830, død 14. mai 1878) var en japansk tidligere samurai, politiker, og en av lederne i Meijirestaurasjonen.
|
Okubo Toshimichi (født 26. september 1830, død 14. mai 1878) var en japansk tidligere samurai, politiker, og en av lederne i Meijirestaurasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ōkubo Toshimichi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Okubo Toshimichi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Tokyo, Japan
| 3,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjorvatnet_(Drangedal)
|
2023-02-04
|
Bjorvatnet (Drangedal)
|
['Kategori:Pekere']
|
Bjorvatnet eller Bjorvann kan vise til to innsjøer i Drangedal kommune i Telemark:
Bjorvann (Tørdal i Drangedal) (også skrevet Bjorvatnet) – ved Tørdal
Bjorvatnet (Gautefall i Drangedal) (også skrevet Bjorvann) – ved Gautefall
|
Bjorvatnet eller Bjorvann kan vise til to innsjøer i Drangedal kommune i Telemark:
Bjorvann (Tørdal i Drangedal) (også skrevet Bjorvatnet) – ved Tørdal
Bjorvatnet (Gautefall i Drangedal) (også skrevet Bjorvann) – ved Gautefall
|
Bjorvatnet eller Bjorvann kan vise til to innsjøer i Drangedal kommune i Telemark:
| 3,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AIM-alliansen
|
2023-02-04
|
AIM-alliansen
|
['Kategori:1991 i USA', 'Kategori:Apple', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:IBM datamaskiner', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Motorola', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:PowerPC mikroprosessorer', 'Kategori:Stubber 2018-03']
|
AIM-alliansen var en forretningsallianse mellom Apple Inc., Motorola og IBM. Alliansen ble inngått 2. oktober 1991 og dens formål var å opprette en ny industristandard som var basert på mikroprosessoren PowerPC. Motorola hadde tidligere produsert CISC mikroprosessoren Motorola 68000 og dens etterfølgere, som var blitt brukt i datamaskinen Macintosh fra Apple. Dette samarbeidet førte til standarder for en ny generasjon datamaskiner, i form av PowerPC Reference Platform (PReP) og Common Hardware Reference Platform (CHRP).
De tre alliansepartnerne hadde en visjon om at en lang rekke operativsystemer skulle porteres til den nye plattformen: Mac System Software, OS/2, Windows NT, Novell NetWare, Sun Microsystems' Solaris, Taligent, BeOS, AIX m.fl. Fra 1994 til 2006 benyttet Apple PowerPC i Macintosh.
I 2006 gikk Apple over til mikroprosessoren Intel Core 2 i sine nye modeller av iMac. Selskapet tok senere i bruk mikroprosessorer av typen Intel Core i3, Intel Core i5 og Intel Core i7. I 2004 sluttet Motorola å produsere sine egne mikroprosessorer, og overlot dette arbeidet til Freescale Semiconductor. Motorola ble nedlagt i 2011, og AIM-alliansen er derfor død.
|
AIM-alliansen var en forretningsallianse mellom Apple Inc., Motorola og IBM. Alliansen ble inngått 2. oktober 1991 og dens formål var å opprette en ny industristandard som var basert på mikroprosessoren PowerPC. Motorola hadde tidligere produsert CISC mikroprosessoren Motorola 68000 og dens etterfølgere, som var blitt brukt i datamaskinen Macintosh fra Apple. Dette samarbeidet førte til standarder for en ny generasjon datamaskiner, i form av PowerPC Reference Platform (PReP) og Common Hardware Reference Platform (CHRP).
De tre alliansepartnerne hadde en visjon om at en lang rekke operativsystemer skulle porteres til den nye plattformen: Mac System Software, OS/2, Windows NT, Novell NetWare, Sun Microsystems' Solaris, Taligent, BeOS, AIX m.fl. Fra 1994 til 2006 benyttet Apple PowerPC i Macintosh.
I 2006 gikk Apple over til mikroprosessoren Intel Core 2 i sine nye modeller av iMac. Selskapet tok senere i bruk mikroprosessorer av typen Intel Core i3, Intel Core i5 og Intel Core i7. I 2004 sluttet Motorola å produsere sine egne mikroprosessorer, og overlot dette arbeidet til Freescale Semiconductor. Motorola ble nedlagt i 2011, og AIM-alliansen er derfor død.
|
AIM-alliansen var en forretningsallianse mellom Apple Inc., Motorola og IBM.
| 3,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/STANAG_2116
|
2023-02-04
|
STANAG 2116
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militære grader', 'Kategori:NATO', 'Kategori:Standarder']
|
STANAG 2116 (fullt navn NATO Codes for Grades of Military Personnel) er en NATO-standard (STANAG) som etablerer en felles struktur for militære grader på hvers av alliansens medlemsstater.
Standarden etablerer to skalaer for militære grader, en for offiserer (Officers, OF) – som går fra 1 til 10 – og en for andre grader (Other ranks, OR) – som går fra 1 til 9 – hvor medlemsstatene innplasserer sine respektive militære grader. Mange av medlemsstatene benytter ikke alle nivåene på de to skalaene, og noen har mer enn én grad på noen av nivåene (for eksempel har mange armeer to grader på OF-1, vanligvis sekondløytnant og premierløytnant).
|
STANAG 2116 (fullt navn NATO Codes for Grades of Military Personnel) er en NATO-standard (STANAG) som etablerer en felles struktur for militære grader på hvers av alliansens medlemsstater.
Standarden etablerer to skalaer for militære grader, en for offiserer (Officers, OF) – som går fra 1 til 10 – og en for andre grader (Other ranks, OR) – som går fra 1 til 9 – hvor medlemsstatene innplasserer sine respektive militære grader. Mange av medlemsstatene benytter ikke alle nivåene på de to skalaene, og noen har mer enn én grad på noen av nivåene (for eksempel har mange armeer to grader på OF-1, vanligvis sekondløytnant og premierløytnant).
== Norge ==
I Norge er kategoriene fordelt som føger:
OF 10 - ikke i bruk
OF 9 - General/Admiral
OF 8 - Generalløytnant/Viseadmiral
OF 7 - Generalmajor/Kontreadmiral
OF 6 - Brigader/Flaggkommandør
OF 5 - Oberst/Kommandør
OF 4 - Oberstløytnant/Kommandørkaptein
OF 3 - Major/Orlogskaptein
OF 2 - Kaptein/Rittmester/Kapteinløytnant
OF 1 - Fenrik og LøytnantOR 9 - Sersjantmajor
OR 8 - Kommandérsersjant
OR 7 - Stabssersjant
OR 6 - Oversersjant
OR 5 - Sersjant/Kvartermester og Sersjant 1. klasse
OR 4 - Korporal og Korporal 1. klasse
OR 3 - Visekorporal 1. klasse
OR 2 - Visekorporal
OR 1 - Menig og Ledende menig
== Se også ==
Militære grader i NATO
== Referanser ==
|
STANAG 2116 (fullt navn NATO Codes for Grades of Military Personnel) er en NATO-standard (STANAG) som etablerer en felles struktur for militære grader på hvers av alliansens medlemsstater.
| 3,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjorvatnet_(Gautefall_i_Drangedal)
|
2023-02-04
|
Bjorvatnet (Gautefall i Drangedal)
|
['Kategori:59,0°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Drangedal', 'Kategori:Kragerøvassdraget', 'Kategori:Sider med kart']
|
Bjorvatnet (også skrevet Bjorvatn og Bjorvann) er en innsjø ved Gautefall i Drangedal kommune i Vestfold og Telemark. Den har utløp i sørøst gjennom Gautefallelva som er en del av Kragerøvassdraget.
|
Bjorvatnet (også skrevet Bjorvatn og Bjorvann) er en innsjø ved Gautefall i Drangedal kommune i Vestfold og Telemark. Den har utløp i sørøst gjennom Gautefallelva som er en del av Kragerøvassdraget.
== Referanser ==
|
Bjorvatnet (også skrevet Bjorvatn og Bjorvann) er en innsjø ved Gautefall i Drangedal kommune i Vestfold og Telemark. Den har utløp i sørøst gjennom Gautefallelva som er en del av Kragerøvassdraget.
| 3,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stauning_lufthavn
|
2023-02-04
|
Stauning lufthavn
|
['Kategori:1965 i Danmark', 'Kategori:55°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Flyplasser i Danmark', 'Kategori:Flyplasser åpnet i 1965', 'Kategori:Ringkøbing-Skjern kommune', 'Kategori:Sider med kart']
|
Stauning lufthavn er en lufthavn som ligger fem kilometer nordvest for Stauning i Ringkøbing-Skjern kommune.
|
Stauning lufthavn er en lufthavn som ligger fem kilometer nordvest for Stauning i Ringkøbing-Skjern kommune.
== Historie ==
Lufthavnen ble innviet 11. september 1965, efter at Ringkøbing-Skjern-Tarm Flyveklub og 19 omkringliggende kommuner var blitt enige om å etablere en lufthavn i Vestjylland. Cimber Air var første flyselskap som etablerte regulær ruteflyvning fra Stauning, da de 15. juli 1967 åpnet en rute til København. Ruten ble overtatt av Maersk Air den 1. oktober 1969, og fløy den frem til 16. mars 1992 som regulær ruteflyvning fra Stauning.
Området brukes i dag til forskjellige former for flyshow, likesom flere virksomheter og foreninger med tilknytning til luftfart daglig bruker lufthavnens fasiliteter. Danmarks Flymuseum holder til i lufthavnen.
|
Stauning lufthavn er en lufthavn som ligger fem kilometer nordvest for Stauning i Ringkøbing-Skjern kommune.
| 3,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Common_Hardware_Reference_Platform
|
2023-02-04
|
Common Hardware Reference Platform
|
['Kategori:Apple', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:IBM datamaskiner', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1995', 'Kategori:Motorola', 'Kategori:PowerPC mikroprosessorer']
|
Common Hardware Reference Platform (CHRP) er en standardisert systemarkitektur for datamaskiner basert på mikroprosessoren PowerPC. Standarden ble lansert av IBM og Apple i 1995 som en erstatning for PowerPC Reference Platform (PreP).
I likhet med PreP, spesifiserte arkitekturen bruken av Open Firmware og RTAS som et abstraksjonslag for maskinvare. Og den gjorde det mulig å bygge datamaskiner som kunne kjøre en rekke ulike operativsystemer, deriblant OS/2, Windows NT, Sun Microsystems' Solaris, Taligent, BeOS og AIX.
Ulikt PreP, inkorporerte standarden elementer fra Power Macintosh, som gjorde det mulig å støtte operativsystemene Mac OS og NetWare. De eneste maskinene som benyttet CHRP var enkelte modeller av IBM RS/6000, som kjørte AIX. New World Power Macintosh var delvis basert på CHRP/PReP.
|
Common Hardware Reference Platform (CHRP) er en standardisert systemarkitektur for datamaskiner basert på mikroprosessoren PowerPC. Standarden ble lansert av IBM og Apple i 1995 som en erstatning for PowerPC Reference Platform (PreP).
I likhet med PreP, spesifiserte arkitekturen bruken av Open Firmware og RTAS som et abstraksjonslag for maskinvare. Og den gjorde det mulig å bygge datamaskiner som kunne kjøre en rekke ulike operativsystemer, deriblant OS/2, Windows NT, Sun Microsystems' Solaris, Taligent, BeOS og AIX.
Ulikt PreP, inkorporerte standarden elementer fra Power Macintosh, som gjorde det mulig å støtte operativsystemene Mac OS og NetWare. De eneste maskinene som benyttet CHRP var enkelte modeller av IBM RS/6000, som kjørte AIX. New World Power Macintosh var delvis basert på CHRP/PReP.
|
Common Hardware Reference Platform (CHRP) er en standardisert systemarkitektur for datamaskiner basert på mikroprosessoren PowerPC. Standarden ble lansert av IBM og Apple i 1995 som en erstatning for PowerPC Reference Platform (PreP).
| 3,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SAI_KZ_IV
|
2023-02-04
|
SAI KZ IV
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Danmark', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy']
|
SAI KZ IV er et lett to-motors ambulansefly som ble bygget av Skandinavisk Aero Industri. Første eksemplar av flyet ble bygget i 1944.
|
SAI KZ IV er et lett to-motors ambulansefly som ble bygget av Skandinavisk Aero Industri. Første eksemplar av flyet ble bygget i 1944.
== Design og konstruksjon ==
Flyet ble tegnet som et konvensjonelt, lav-vinget fly med dobbelt haleror. Det var plass i kabinen til to bårer, to ambulansefolk/leger og to piloter.
== Operativ tjeneste ==
Skandinavisk Aero Industri bygde et enkelt eksemplar av flyet, OY-DIZ under krigen. Flyet var spesialdesignet som et ambulansefly for tjeneste i Redningskorpset Zonen. Et annet eksemplar OY-DZU ble bygget og fløy første gang i 1949. Det året som OY-DIZ ble registrert fikk det navnet Folke Bernadotte til ære for den svenske greve som hadde brukt sitt eget private fly for å fly til Tyskland for å forhandle om frigivelse av de danske KZ-fangene mot krigens slutt. OY-DIZ blir ansett av Danmarks Flymuseum å være museets flaggskip. Flyet er restaurert i dets originale farger fra krigen med Røde Kors-symboler etter at flyet styrtet i 1970 under en oppvisning. Det andre flyet OY-DZU forble i tjeneste inntil midten av 1960-årene.
== Spesifikasjoner ==
Besetning: To piloter
Kapasitet: To bårer og to leger
Lengde: 9,80 meter
Vingespenn: 16,00 meter
Vingeareal: 29, 0 m2
Vekt (tom): 1 378 kg
Vekt (lastet): 2 100 kg
Motorer: 2 x de Havilland Gipsy Major, 108 kW (145 hk) hver
Maksimum hastighet: 215 km/t
Rekkevidde: 850 km
Maks flyhøyde: 4 500 meter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Taylor, Michael J. H. (1989). Jane's Encyclopedia of Aviation. London: Studio Editions. s. 563.
Simpson, R. W. (1995). Airlife's General Aviation. Shrewsbury: Airlife Publishing. s. 348–49.
== Eksterne lenker ==
(en) SAI KZ IV – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Danmarks Flymuseum hjemmeside om KZ IV
airwar.ru (Уголок неба)
|
SAI KZ IV er et lett to-motors ambulansefly som ble bygget av Skandinavisk Aero Industri. Første eksemplar av flyet ble bygget i 1944.
| 3,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Floyd_Mayweather
|
2023-02-04
|
Floyd Mayweather
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Weltervektsboksere']
|
Floyd Mayweather jr. (født 24. februar 1977 som Floyd Joy Sinclair) er en tidligere amerikansk proffbokser som per 2017 var ubeseiret som verdensmester i fem vektklasser, med ialt ti verdensmestertitler. Han ble kåret til «Årets bokser» av Ring Magazine i 1998 og 2007 og av ESPN i 2007, 2008, 2010, 2012, 2013, og 2014. Mayweather var WBA- og WBC-tittelholder i weltervekt i tillegg til at han holdt en rekke andre titler. Per 2015 var han også klassifisert som den beste bokseren «kilo for kilo» av de ledende idrettsinstansene.Mayweather har konkurrert i vektklassene super-fjærvekt, lettvekt, lett weltervekt, weltervekt og lett mellomvekt. Per august 2017 sto han ubeseiret med 50 seire i like mange kamper, hvorav 27 på knockout. Han tok bronsemedaljen i fjærvektklassen i OL i Atlanta i 1996.
Mayweather har i flere år vært verdens best betalte idrettsutøver, både i 2016 og 2017Han la opp ubeseiret efter å ha forsvart tittelen sin 12. september 2015.Mayweather takket imidlertid ja til å bokse mot UFCs lettvektsmester Conor McGregor i The Money Fight, som ble avholdt 26. august 2017 i T-Mobile Arena. Det er antatt at han tjente minst 100 millioner dollar på å delta. Han vant også denne kampen (på teknisk knockout) i tiende runde. Han sto dermed som ubeseiret i femti profesjonelle kamper og slo rekorden som han tidligere hadde delt med Rocky Marciano.I november 2018 ble det kunngjort at Mayweather skulle gjøre nok et comeback, denne gang mot den hittil ubeseirede japanske kickbokseren Tenshin Nasukawa. Det fremgikk ikke av kunngjøringen hvilke regler som skulle gjelde for kampen. Kampen fant sted 31. desember 2018 i Saitama Super Arena i Japan og endte med teknisk knockout i første runde da Nasukawa ble slått ned for tredje gang.Mayweather bokset nok en oppvisningskamp 6. juni 2021, denne gang mot YouTube-profilen Logan Paul. Det ble ikke erklært noen vinner efter oppvisningen, som varte i åtte runder. Paul med sine 186,7 centimeter og 86 kilo var langt større og tyngre enn Mayweather (173 cm/70 kg), men kampstatistikken viste at sistnevnte behersket en klart overlegen teknikk.
|
Floyd Mayweather jr. (født 24. februar 1977 som Floyd Joy Sinclair) er en tidligere amerikansk proffbokser som per 2017 var ubeseiret som verdensmester i fem vektklasser, med ialt ti verdensmestertitler. Han ble kåret til «Årets bokser» av Ring Magazine i 1998 og 2007 og av ESPN i 2007, 2008, 2010, 2012, 2013, og 2014. Mayweather var WBA- og WBC-tittelholder i weltervekt i tillegg til at han holdt en rekke andre titler. Per 2015 var han også klassifisert som den beste bokseren «kilo for kilo» av de ledende idrettsinstansene.Mayweather har konkurrert i vektklassene super-fjærvekt, lettvekt, lett weltervekt, weltervekt og lett mellomvekt. Per august 2017 sto han ubeseiret med 50 seire i like mange kamper, hvorav 27 på knockout. Han tok bronsemedaljen i fjærvektklassen i OL i Atlanta i 1996.
Mayweather har i flere år vært verdens best betalte idrettsutøver, både i 2016 og 2017Han la opp ubeseiret efter å ha forsvart tittelen sin 12. september 2015.Mayweather takket imidlertid ja til å bokse mot UFCs lettvektsmester Conor McGregor i The Money Fight, som ble avholdt 26. august 2017 i T-Mobile Arena. Det er antatt at han tjente minst 100 millioner dollar på å delta. Han vant også denne kampen (på teknisk knockout) i tiende runde. Han sto dermed som ubeseiret i femti profesjonelle kamper og slo rekorden som han tidligere hadde delt med Rocky Marciano.I november 2018 ble det kunngjort at Mayweather skulle gjøre nok et comeback, denne gang mot den hittil ubeseirede japanske kickbokseren Tenshin Nasukawa. Det fremgikk ikke av kunngjøringen hvilke regler som skulle gjelde for kampen. Kampen fant sted 31. desember 2018 i Saitama Super Arena i Japan og endte med teknisk knockout i første runde da Nasukawa ble slått ned for tredje gang.Mayweather bokset nok en oppvisningskamp 6. juni 2021, denne gang mot YouTube-profilen Logan Paul. Det ble ikke erklært noen vinner efter oppvisningen, som varte i åtte runder. Paul med sine 186,7 centimeter og 86 kilo var langt større og tyngre enn Mayweather (173 cm/70 kg), men kampstatistikken viste at sistnevnte behersket en klart overlegen teknikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Floyd Mayweather, Jr. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Floyd Mayweather på Internet Movie Database
(en) Floyd Mayweather hos The Movie Database
(en) Floyd Mayweather på Discogs
(de) Floyd Mayweather – Munzinger Sportsarchiv
(en) Floyd Mayweather – Olympedia
(en) Floyd Mayweather – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Floyd Mayweather – BoxRec
(en) Floyd Mayweather – Cagematch
(en) Floyd Mayweather på Twitter
(en) Floyd Mayweather på Facebook
(en) Floyd Mayweather på Instagram
(en) Floyd Mayweather på TikTok Wikiquote: Floyd Mayweather, Jr. – sitater
|
|vektklasse = Super-fjærvektLettvektLett weltervektWeltervektLett mellomvekt
| 3,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaak_Peetre
|
2023-02-04
|
Jaak Peetre
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske matematikkprofessorer', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Lunds universitet']
|
Jaak Peetre (født 29. juli 1935 i Tallinn, død 1. april 2019 i Lund) var en svensk matematiker. Han tok doktorgraden innenfor feltet partielle differensialligninger i 1959. I 1963 ble han Sveriges yngste matematikk-professor, ved Lunds universitet. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den reelle interpolasjonsmetode, sammen med Jacques-Louis Lions.
|
Jaak Peetre (født 29. juli 1935 i Tallinn, død 1. april 2019 i Lund) var en svensk matematiker. Han tok doktorgraden innenfor feltet partielle differensialligninger i 1959. I 1963 ble han Sveriges yngste matematikk-professor, ved Lunds universitet. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den reelle interpolasjonsmetode, sammen med Jacques-Louis Lions.
== Referanser ==
|
Jaak Peetre (født 29. juli 1935 i Tallinn, død 1.
| 3,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hiempsal_II
|
2023-02-04
|
Hiempsal II
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 60 f.Kr.', 'Kategori:Numidia', 'Kategori:Personer fra oldtiden']
|
Hiempsal II (Iampsas), d. ca. 60 f.Kr. var konge i det nordafrikanske kongedømmet Numidia fra 88 f.Kr. til sin død rundt 60 f.Kr. Han etterfulgte sin far Gauda som konge. Han ble etter sin død etterfulgt av sin sønn Juba I.
|
Hiempsal II (Iampsas), d. ca. 60 f.Kr. var konge i det nordafrikanske kongedømmet Numidia fra 88 f.Kr. til sin død rundt 60 f.Kr. Han etterfulgte sin far Gauda som konge. Han ble etter sin død etterfulgt av sin sønn Juba I.
== Bakgrunn ==
Etter Jugurthakrigen (112 f.Kr.–105 f.Kr.) som romerne førte mot kong Jugurtha i Numidia og som endte med seier for den romerske general Gaius Marius, ble Jugurthas halvbror Gauda innsatt som konge av romerne. En del av riket ble overlatt til naboriket Mauretania som takk for at deres konge, Bocchus I, hadde bistått romerne med å ta Jugurtha til fange. Gauda, som av historikeren Gaius Sallustius Crispus ble betegnet som «noe åndssvak», døde i 88 f.Kr.
== Forholdet til romerne ==
I 88 eller 87 f.Kr. ble Gaius Marius landsforvist av Sulla. Marius dro til Numibia og søkte tilflukt hos Hiempsal. Hiempsal ga uttrykk for at han ville motta Marius som en venn, men Marius fant ut at Hiempsal planla å utlevere ham til Sulla. Ved hjelp av en av Hiempsals konkubiner klarte Marius å flykteEn oppstand i 81 f.Kr. tvang Hiempsal til å gi fra seg makten. Oppstanden ble ledet av Hiarpas og ble støttet av Gaius Marius' støttespillere i det afrikanske området. Fra Roma sendte Sulla Pompeius (Gnaeus Pompeius Magnus) til Numidia for å gjeninnsette Hiempsal. Numidia fikk også overtatt visse områder som Hiarpas hadde styrt.
Gjennom skriftene til Sveton (Gaius Suetonius Tranquillus) vet vi at Hiempsal fortsatt levde i 62 f.Kr. Det antas at han døde i 60 f.Kr., og at han da ble etterfulgt som nubidisk konge av sin sønn Juba I.
== Referanser ==
|
thumb|Kart over Numidia med nabostatene [[Mauretania og den romerske provins Afrika]]
| 3,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skoler_og_utdanning_i_Halden
|
2023-02-04
|
Skoler og utdanning i Halden
|
['Kategori:Haldens historie', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2018-06', 'Kategori:Østfolds utdanningshistorie']
|
Halden har med sine mange skoler og lærere vært en viktig utdanningsplass – for Østfold, Norge og nordre Bohuslän i Sverige.
1666: Latinskolen åpnes ved kirken. Skolen brant ned ved bybrannen i 1703.
1786: Garnisonsskole for soldater ble etablert.
1805: Oppstart 16. sept. for Det Fredrikshaldske Læreinstitutt, også kalt Prins Kristian Augusts Minde.
1832: Den nye lærde skole innviet ved bybrua med 48 elever.
1850: "Fredrikshalds lærde og realskole" opprettet ved kongelig resolusjon av 28. mai 1850.
1863: Den første lærerorganisasjon i Fredrikshald/Halden ble stiftet 13. januar 1863.
1869: De lærdes skole inndeles i middelskole og gymnasium.
1872: 1. gymnasiastforestilling vises i Fredrikshalds teater. Gymnasiastene stifter i 1879 Brageteatret, som har spilt årlig i Fredrikshalds teater fra 1911 – og som fortsatt spiller hvert år på samme sted.
1876: Rokke skole innvies. Legges ned i 1970.
1881: Gutteskolens nybygg står ferdig, og pikene flyttet fra Borgerskolen på Sydsiden til Fayegaarden.
1887: Innvielse av Haldens nye gymnasium. Fra 1973 til dags dato har bygningene vært i bruk av Rødsberg skole for ungdomsskoleelever.
1914–1936: Nye barneskoler tas i bruk. Iddevang skole innvies i januar 1914, med to utedoer – en for jenter, en for gutter. Os skole (Pikeskolen) sto ferdig våren 1914. (Iddevang skole fikk elektrisk belysning i 1920/21). Kornsjø skole innviet 27. februar 1915, Aspedammen skole 14. februar 1922, Bråtorp skole i 1934, Øberg skole i 1936.
1926: Første russedåp i Fredrikshald (Halden).
1941: Tyskerne forbød drift av Brage gymnasiastsamfunn. Våren 1942: Læreraksjon mot «Lærersambandet».
1958: Folkvang skole ble innviet 7. september
1963: Halden lærerskole opprettes, blant annet fordi kommunene skal etablere 9-årig grunnskole.
1964: Kveldsakademiet blir medlem av Folkeuniversitetet.
1971: I Norge opprettes de første førskolelæreravdelinger ved lærerskolene i Halden, Bodø, Volda, Stavanger og Hamar.
1973: Halden tar i bruk nye ungdomsskoler på Strupe og Risum. Halden lærerskole og Halden Gymnas samles i nytt skoleanlegg på Remmen, hvor 1 000 dekar ble stilt til disposisjon av grunneier Fritz Anker-Rasch.
1977: Østfold distriktshøgskole (ØDH) innvies 27. september 1977 med 70 studenter.
1988: Østfoldforskning stiftet 1. mars 1988.
1994: Oppstart for Høgskolen i Østfold – en samling av fylkets høgskoler, med fellesadministrasjon på Remmen i Halden.
2001: Gimle barneskole innvies nær Halden Ishall.
2004: Halden videregående skole samles ved å ta i et nytt, stort tilbygg på Porsnes.
2005: Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæring etableres ved Høgskolen i Østfold, Halden.
2006: Høgskolen i Østfold innvier det nye Høgskolesenteret i Halden, hvor totalt 2.500 personer er lokalisert på Remmen – som i tillegg til høgskolens sentrale ledelse samler datautdanninger, lærerutdanninger, økonomi-, samfunnsfag- og språkstudier.
|
Halden har med sine mange skoler og lærere vært en viktig utdanningsplass – for Østfold, Norge og nordre Bohuslän i Sverige.
1666: Latinskolen åpnes ved kirken. Skolen brant ned ved bybrannen i 1703.
1786: Garnisonsskole for soldater ble etablert.
1805: Oppstart 16. sept. for Det Fredrikshaldske Læreinstitutt, også kalt Prins Kristian Augusts Minde.
1832: Den nye lærde skole innviet ved bybrua med 48 elever.
1850: "Fredrikshalds lærde og realskole" opprettet ved kongelig resolusjon av 28. mai 1850.
1863: Den første lærerorganisasjon i Fredrikshald/Halden ble stiftet 13. januar 1863.
1869: De lærdes skole inndeles i middelskole og gymnasium.
1872: 1. gymnasiastforestilling vises i Fredrikshalds teater. Gymnasiastene stifter i 1879 Brageteatret, som har spilt årlig i Fredrikshalds teater fra 1911 – og som fortsatt spiller hvert år på samme sted.
1876: Rokke skole innvies. Legges ned i 1970.
1881: Gutteskolens nybygg står ferdig, og pikene flyttet fra Borgerskolen på Sydsiden til Fayegaarden.
1887: Innvielse av Haldens nye gymnasium. Fra 1973 til dags dato har bygningene vært i bruk av Rødsberg skole for ungdomsskoleelever.
1914–1936: Nye barneskoler tas i bruk. Iddevang skole innvies i januar 1914, med to utedoer – en for jenter, en for gutter. Os skole (Pikeskolen) sto ferdig våren 1914. (Iddevang skole fikk elektrisk belysning i 1920/21). Kornsjø skole innviet 27. februar 1915, Aspedammen skole 14. februar 1922, Bråtorp skole i 1934, Øberg skole i 1936.
1926: Første russedåp i Fredrikshald (Halden).
1941: Tyskerne forbød drift av Brage gymnasiastsamfunn. Våren 1942: Læreraksjon mot «Lærersambandet».
1958: Folkvang skole ble innviet 7. september
1963: Halden lærerskole opprettes, blant annet fordi kommunene skal etablere 9-årig grunnskole.
1964: Kveldsakademiet blir medlem av Folkeuniversitetet.
1971: I Norge opprettes de første førskolelæreravdelinger ved lærerskolene i Halden, Bodø, Volda, Stavanger og Hamar.
1973: Halden tar i bruk nye ungdomsskoler på Strupe og Risum. Halden lærerskole og Halden Gymnas samles i nytt skoleanlegg på Remmen, hvor 1 000 dekar ble stilt til disposisjon av grunneier Fritz Anker-Rasch.
1977: Østfold distriktshøgskole (ØDH) innvies 27. september 1977 med 70 studenter.
1988: Østfoldforskning stiftet 1. mars 1988.
1994: Oppstart for Høgskolen i Østfold – en samling av fylkets høgskoler, med fellesadministrasjon på Remmen i Halden.
2001: Gimle barneskole innvies nær Halden Ishall.
2004: Halden videregående skole samles ved å ta i et nytt, stort tilbygg på Porsnes.
2005: Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæring etableres ved Høgskolen i Østfold, Halden.
2006: Høgskolen i Østfold innvier det nye Høgskolesenteret i Halden, hvor totalt 2.500 personer er lokalisert på Remmen – som i tillegg til høgskolens sentrale ledelse samler datautdanninger, lærerutdanninger, økonomi-, samfunnsfag- og språkstudier.
== Eksterne lenker ==
Om Haldens skolehistorie, Høgskolen i Østfold
|
Halden har med sine mange skoler og lærere vært en viktig utdanningsplass – for Østfold, Norge og nordre Bohuslän i Sverige.
| 3,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tydal
|
2023-02-04
|
Tydal
|
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tydal']
|
Tydal (sørsamisk: Tydaelie) er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Meråker, i vest til Selbu og Holtålen og i sør mot Røros. I øst ligger Sverige. Geografisk tilhører Tydal Neadalen.
|
Tydal (sørsamisk: Tydaelie) er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Meråker, i vest til Selbu og Holtålen og i sør mot Røros. I øst ligger Sverige. Geografisk tilhører Tydal Neadalen.
== Geografi ==
De områdene av kommunen som ligger i hoveddalen og i sidedalene ligger under skoggrensen. Områder i sørvestlige, østlige og nordlige deler av kommunen består av fjellterreng med topper som strekker seg 1000–1700 meter over havet. Sylan ligger i naturskjønne omgivelser og er en fin destinasjon for en dagstur eller en lengre tur. Høyeste topp er Storsylen på 1763,6 moh. Kjølifjellet (1288 moh.) er grensefjell mellom Tydal og Holtålen kommune. Via merket turløype til Ramsjøhytta kan man komme seg inn i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, som strekker seg inn i nabokommunene Selbu og Meråker og Stjørdal.
Berggrunnen i Tydal består av grunnfjell i øst, basalter og gabbroer i vest og et belte med sedimentære bergarter mellom disse.
== Samfunn ==
Tydal kommunen består av grendene Hilmo, Græsli, Aune, Ås, Østby, Løvøya, Stugudal. Administrasjonssenteret er grenda Ås, som det meste av kommunens bosetning er konsentrert rundt.
Fylkesvei 705 mellom Brekken i Røros og Hell i Stjørdal går gjennom kommunen, og forbinder den med Røros i sør og Selbu og Stjørdal i nord.
Det ligger én skole i Tydal kommune, Tydal barne- og ungdomsskole.
=== Politikk ===
Utdypende artikkel: Tidligere kommunestyrevalg i Tydal
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Tydal er en stor vannkraftkommune, noe som gjenspeiles i kommunevåpenets stiliserte høyspentmaster. Andre viktige næringsveier er jordbruk, turisme, reindrift og offentlig forvaltning. I tillegg produseres det trapper hos Tydal trappefabrikk (tilknyttet trapperingen) og det leveres teknologiløsninger fra Aurotech.
== Historie ==
Tydal ble skrevet Thidal i 1409, Thyggherdal i 1493 og Thydallen i 1626. Første ledd kan tolkes som þy- (= trellkvinne), der treller eller løysinger har bosatt seg oppetter dalen langs elven.Pilegrimsleia Romboleden gikk fra Sverige via Tydal til Trondheim. Den var kjent som Via montanarum (fjellveien). Leia er godt merket og vedlikeholdt den dag i dag.
3.000 svenske soldater (karolinere) under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt, døde i Tydalsfjella vinteren 1718/1719. Hendelsen kalles karolinernes dødsmarsj, og er en av nordens største krigstragedier.
Tydal Skytterlag er Tydals eldste lag som har bestått, og fylte 100 år i 2006.
Gerhard Schøning reiste gjennom Tydal i 1773, og han skriver blant annet følgende om bosettingen: I Tydalen ere, for nærværende Tiid, kun 27 Gaardmænd eller Bønder, og 5 Huusmænd. Blandt Gaardene ere kun tvende Odels-Gaarde, nemlig Græslia og Aune, de øvrige ere Bøxel-Gaarde, som deels tilhører den Skøllerske og Angelske Familie, dels ere Kirke- eller Preste-Gods. Af Militaire ere her 10 Skiløbere. Folkemængden synes da vel at have noget tiltaget, siden Ao. 1589, da her vare kun 10 Bønder. men hvilken mangel dog paa Indbyggere, for et District, af 6 til 7 Miles Længde! det meste ligger her derfor øde og ubebodet, og her findes Gaarder, saasom Græslia især, hvis Eiendeele og marke udgiøre en Strækning af 5 Norske Mile. men at Landet har i de ældre Tiider, været langt meer beboet, det sees overalt, og det viise de mangesteds, end-ogsaa i de tykke Skove, liggende Kjæmpe-Haue, Steenrøser og Agerreene.Tydal ble egen kommune i 1901.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Brekka bygdetun. Bygdetunet ligger i kulturområdet Brekka Kistafoss og er et eldre gårdsanlegg. Det har en sentral plass i bygdas kulturliv og benyttes ofte til kulturelle arrangementer. Et historisk friluftsteater om Karolinernes felttog i Tydal oppføres her hvert andre år i permanente kulisser på våningshusets bakfasade. Otto Homlung dramatiserer og regisserer karolinerspelet. Musikken er skrevet av Henning Sommerro. Et fantastisk samspill mellom profesjonelle skuespillere og 150 lokale aktører og 30 hester gjør dette til en uforglemmelig opplevelse.
== Se også ==
Henfallet
Stugudal
Tydal museum
Myntfunnet i Græsli
Hilmohaugen
Storaunstuggu
Tydal kirke
Kistafoss kraftstasjon
Tydalsdrakten
Brekka bygdetun
Tydalsdialekt
== Kjente tydalinger ==
Berit Hilmo, veverske
Niklas Dyrhaug, langrennsløper
Ola Morten Græsli, kombinertløper
Ole Stuevold Hansen, prest, lærer og lokalhistoriker
Ole Bjarne Østby, spelemann
Tove Moe Dyrhaug, daglig leder for Rosenborg Ballklubb
== Litteratur ==
Caspari, Theodor (1926): Fra bygdevei og sætersti. Landskapsbilleder fra det østenfjeldske Norge og grænsetrakter mot Sverige. Oslo.
Hansen, Ole Stuevold (1873): Bygdefortælling. Opptegnelser fra Tydalen, Annex til Sælbu. Tromsø.
Hansen, Ole Stuevold (1998) [1873]: Bygdefortælling. Opptegnelser fra Tydalen, Annex til Sælbu. Rett avskrift etter den gotiske teksten i originalen ved Johanna Marie Østby. Tydal.
Schøning, Gerhard (1778): Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning. København.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tydal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tydal i Store norske leksikon
(no) Tydal - Kommunefakta/Statistisk sentralbyrå
(no) Velkommen til Tydal og Sylan - sylan.no
|
Østby er ei grend i Tydal kommune i Trøndelag. Østby var siste hovedleir for general Carl Gustaf Armfeldts hærtog før farten over fjellet til Sverige, i januar 1719 (se Karolinernes dødsmarsj).
| 3,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halden
|
2023-02-04
|
Halden
|
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halden', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken']
|
Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
|
Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
== Navnet Halden ==
Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning.
Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
== Historie ==
Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England.
Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen.
Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) i 1665. I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.
Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.
Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.
Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.
Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.
Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.
Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.
== Natur ==
=== Geologi ===
I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke.
=== Vassdrag og elver ===
Elven Tista renner gjennom byen og danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri i Tistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro.
Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.
=== Klima ===
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975 på Prestebakke og −33,7 grader 15. januar 1893 på Krappeto.
Halden hadde tidligere norgesrekorden for varmeste tropenatt, til Sømna i Nordland tok rekorden i 2019. 9. juli 1933 målte Halden værstasjon 25,5 grader i minimumstemperatur.
=== Naturvern ===
Halden har en rekke vernede områder. Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon. Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Fomålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann. Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.
Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.
Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.
Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by og tettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016.
Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar 2013.
Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar 2010.
Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar 1967, dagen da gamle Halden, Berg og Idd kommuner ble slått sammen.
Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter 1993. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Haldens folketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.Tettstedet Halden har 25 916 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Befolkningsutvikling i Halden 1665 - 2013 ===
1665 : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge).
1680 : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716).
1769 : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769.
1865 : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd).
1875 : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424).
1900 : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd).
1946 : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd).
1960 : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd).
1967 : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune.
1970 : 26 626
1980 : 26 564
1990 : 26 696
1993 : 25 896
2000 : 26 733
2007 : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge).
2008 : 28 092 innbyggere.
2009 : 28 776 innbyggere.
2013 : Halden passerer 30.000 innbyggere.Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007:
Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983.
Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000.
Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984.
Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985.
Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000.
Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984.
=== Tettstedene ===
Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen.
På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.
Halden (25 916 innbyggere per 1. januar 2022)
Isebakke (861 innbyggere)
Sponvika (538 innbyggere)
=== Samferdsel ===
E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.
Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg. Jernbanen fra Halden og inn i Sverige ble bygd som en privatbane, Dalslandsbanen, som åpnet i 1897. Den ble bygd for norske penger og skulle gi Halden et større omland. Den kalles i dag Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan.
=== Skole og helse ===
Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).
Halden videregående skole har fire studiesteder. Skolen har ca. 1200 elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket.
Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden. Høgskolesenteret i Halden samler til daglig 2.500 personer – disse fordelt på høgskolens ledelse samt avdelingene for lærerutdanning, informasjonsteknologi (data), økonomi-, språk- og samfunnsfag. HiØ huser også Østfold fylkes største fagbibliotek og Fremmedspråksenteret i Norge.
== Næringsliv ==
Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.
Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.
Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.
Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock har siden 2014 blitt en årlig foreteelse på Fredriksten festning. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.
=== Andre steder og strøk ===
Halden
Brødløs
Eskeviken
Tistedalen
Berg
Svinesund
Idd
Liholt
Osdalen
Strupe
Enningdalen
Kornsjø
Holtet
Prestebakke
== Halderegionen ==
Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344.
== Kultur ==
=== Museer ===
Rød herregård
Halden historiske Samlinger
Festningsmuseene
Fredrikshalds teater
Berg Bygdetun
Bomuldsspinderiet
Gamle Prestebakke
=== Kulturminner ===
Byen er gjentatte ganger herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i 1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; Halden er den norske empirebyen. De tre G-ene i norsk arkitekthistorie, Garben, Grosch og Gedde, virket alle i Halden i denne tiden.
Tradisjonelt var byen preget av handelsborgere og militære. Kommandanten på Fredriksten festning disponerte sitt eget gods, og fungerte nærmest som en lokal adelsmann. Etter industrialiseringen ble Halden en sosialdemokratisk bastion, og det gamle borgerskapet forsvant. De satte imidlertid spor igjen etter seg i form av arkitektur og kulturelle institusjoner:
Rød herregård, Anker-familiens gamle gods ble ovedratt Stiftelsen Rød Herregård og drevet som museum.
Fredrikshalds teater, Norges eldste bevarte barokkscene, bygd og drevet av pengesterke teateramatører, er i dag restaurert og skånsomt modernisert også av foreningen Haldens Minder.
Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne.
Konservativen, den konservative arbeiderforening, eller Harald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger også Rosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater.
=== Musikk ===
De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i 2002, oppsto straks en arvtaker i form av det sivile korpset Det Norske Blåseensemble anno 1734. Ensemblet viderefører tradisjonen fra komponistene Reissiger og Borg.
Til forskjell fra resten av landet, hvor det første og de to siste versene av «Ja vi elsker» synges, har Halden sin egen tradisjon, der synges i tillegg til første vers det fjerde verset der byen omtales.
Haldensangen er komponert av Oscar Borg og har tekst av Brynjolf Hanssen. Teksten kan også synges på melodien til Ja vi elsker. Første vers lyder:
Halden, Iddefjordens pryd, du er vår egen by
lunt du ligger der bak gamle Fredriksten i ly
Rike minner vekker navnet med historisk klang
derfor og vår kjære Halden, hylder vi i sang!Byen har også et aktivt bandmiljø. Kommunen stiller øvingslokaler til rådighet i et eget rockehus. Populærmusikere som Trond Holter, Henning Kvitnes, Ole Evenrud og Geir Sundstøl har sin bakgrunn i dette miljøet.
For en oversikt over byens musikkorps, se Korps i Halden.
For en oversikt over byens band, se Band i Halden
=== Teater ===
Halden har et rikt teaterliv som har sine historiske røtter i det 18. århundre. I tillegg til Fredrikshalds teater fra 1838 finner man Norges eldste teatersal og en moderne studioscene, i Konservativen.
I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, som Brageteateret fra 1879 til dags dato.
Halden var vertskap for Verdens amatørteaterfestival i 1991 og Østfold teaterverksted da dette ble etablert.
Aktive på byens scener og i bybildet de senere årene er dramalinjens elever og lærere fra Halden videregående skole, Avdeling Risum - som blant annet har arrangert Bom Kræsj Bang Festivalen i flere år. Barne- og ungdomsskolene har et eget tilbud gjennom Veslefrikk kultur og teaterverksted
=== Idrett ===
På grunn av mildt klima og snøfattige vintre, er området dårlig egnet for skisport. Halden skiklubb konsentrerer seg derfor om orientering, noe som passer godt i det skogrike omlandet. Byen har både fostret og tiltrukket flere dyktige orienteringsløpere. Som de fleste andre steder i Norge, er fotball den mest populære idretten i Halden. Kommunen har HK Halden som spiller i eliteserien i håndball og som spilte cupfinale med Larvik HK desember 2014. Kommunen har flere fotballag, bl.a. Berg IL, IDD SK, TTIF og det største av dem, Kvik Halden vant cupfinalen i fotball i 1918 etter å ha slått Brann 4-0 i finalen, og spiller pr. 2016 i 2. divisjon. Den lokale volleyballklubben Halden volleyballklubb, og Comet Halden, ishockeylaget, har begge spilt tidligere i eliteserien. I tillegg holder Halden Basketballklubb, Halden Topphåndball, HK Haldens damer og Halden Tennisklubb høyt nivå. Halden kommunes idrettslag er organisert under Halden idrettsråd.
I Halden ligger også et av Norges få curlinganlegg, i tilknytning til Halden Ishall. Flere lag fra Halden Curling Club har vunnet norgesmesterskap.
Sykkelrittet Grenserittet har hvert år målgang i Halden.
=== Bade- og turområder ===
I Halden finnes det mange turområder og badesteder. Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier.
=== Aviser ===
Halden har lokalavisen Halden Arbeiderblad. Gratisavisa Halden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009.
Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave.
Det er nå Dagsavisen Østfold som driver den videre.
=== TV og radiostasjoner ===
Haldens egen kanal for lokalfjernsyn er TV Halden som har skiftet navn til TV Østfold, og lager reportasjer og sender fra hele fylket.
Kanalen kan ses både på Canal Digital og GET.
=== Annet ===
Brygga Kultursal Halden ble innviet i desember 2008. Hovedsalen har plass til inntil 700 personer, samt kontor og øvingslokaler for Det Norske Blåseensemble.
=== Vennskapsbyer ===
Ringsted
Skövde
Sastamala (tidl. Vammala)
Wismar1. januar 2009 ble Vammala slått sammen med Mouhijärvi og Äetsä og ble til Sastamala.
== Annet ==
Halden var også navnet på et tidligere prestegjeld i Sarpsborg prosti i Den norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Etter valget ble Thor Edquist gjenvalgt som ordfører for en ny fireårsperiode.
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
Ved kommunestyrevalget høsten 2011 ble det et borgerlig flertall, og Thor Edquist fra Høyre ble valgt til ordfører.
Fredrikshald var en egen valgkrets til Eidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814-1918.
I industribyen Halden styrte Arbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, og LO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg, Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967.
Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap ‑ EF (nå EU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret av Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen.
Etter kommunevalget i 1995 ble Carsten Dybevig (Høyre) valgt til ordfører til han i 2001 kom på Stortinget som møtende vararepresentant for Ingjerd Schou.
I 2003 ble Per Kristian Dahl fra Arbeiderpartiet ordfører med Eirik Milde fra Høyre som varaordfører og med støtte av Fremskrittspartiet. Før jul 2006 trakk Fremskrittspartiet seg ut av dette samarbeidet.
Per Kristian Dahl ble gjenvalgt som ordfører i 2007, da Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 19,9 prosent og antall mandater i kommunestyret fra 11 til 21.
== Kjente personer fra Halden ==
Iver Huitfeldt (1665-1710), norsk sjøoffiser
Peter Anker (1744-1832), embetsmann og guvernør
Carsten Anker (1747-1824), embetsmann og politiker
Thomas Fearnley (1802-1842), kunstmaler
Oscar Borg (1851−1930), komponist
Arnstein Arneberg (1882-1961), arkitekt
Sven Elvestad (1884-1934), journalist og forfatter
Egil Hjorth-Jenssen (1893-1969), skuespiller og teatersjef
Lars Sponheim (1957–), Venstre-leder, statsråd og fylkesmann
Henning Kvitnes (1958–), Artist og låtskriver
Knut Nærum (1961–), forfatter og komiker
Ole Evenrud (1962–), Artist, låtskriver og musikkprodusent
Håkon Wium Lie (1965–), informatiker
Harald Rønneberg (1973–), programvert og komiker
== Litteratur ==
Ivar Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor; trekk av Haldens historie i 1000 år. 1965.
Ivar Bjørndal: Fra cellulose og skotøy til kabel og radar.
Ivar Bjørndal: Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868-1998.
Bjørn Andersen: Halden. 2005.
Erling Bjørke: Historiske hus i Halden. 1987.
Frank Kiel Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier. 1994.
Halden - festningen og byen; utgitt av Riksantikvaren. Aschehoug. 1963.
Børke, Erling (1987). Historiske hus i Halden. E. Børke. ISBN 8299075017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Halden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Halden i Store norske leksikon
|
Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko.
| 3,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SAI_KZ_II
|
2023-02-04
|
SAI KZ II
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Danmark', 'Kategori:Sportsfly']
|
SAI KZ II var en serie en-motors propellfly, som ble bygget i perioden 1937–1946. KZ II var det første fly bygget av Skandinavisk Aero Industri-merket. Kramme & Zeuthens første fly, KZ I, ble bygget i 1937, før selskapet ble formelt etablert. KZ II hadde kapasitet for to personer (pilot og passasjer/elev), Kupé-modellen hadde en lukket cockpit med seter side om side, mens de senere modellene, Sport og Skolefly hadde åpen cockpit med seter i tandem.
|
SAI KZ II var en serie en-motors propellfly, som ble bygget i perioden 1937–1946. KZ II var det første fly bygget av Skandinavisk Aero Industri-merket. Kramme & Zeuthens første fly, KZ I, ble bygget i 1937, før selskapet ble formelt etablert. KZ II hadde kapasitet for to personer (pilot og passasjer/elev), Kupé-modellen hadde en lukket cockpit med seter side om side, mens de senere modellene, Sport og Skolefly hadde åpen cockpit med seter i tandem.
== KZ II Kupé ==
Da Skandinavisk Aero Industri ble etablert i august 1937 var arbeidet i gang med KZ II Kupé, som var et konvensjonelt, lavvinget fly med et skjelett av stålrør kledd med finér og duk, mens vingene var av tre og kledd med trefinér. Vingerne kunne forøvrig foldes tilbake langs kroppen under transport og lagring. Motoren var en de Havilland Gipsy Minor eller Cirrus Minor I (66 kW).
Flyet fløy første gang den 11. desember 1937, og i de følgende tre år, ble det produsert 14 eksemplarer. Det finnes i dag tre eksemplarer av Kupé.
=== Spesifikasjoner KZ II Kupé ===
Besetning: 2
Vingespenn: 10,5 m.
Vekt, tom: 460 kg.
Maks. vekt: 750 kg.
Motoreffekt: 90 h/k.
Marsjfart: 175 km/t.
Toppfart: ukjent
Maks. flyhøyde 5 000 m.
== KZ II Sport ==
Allerede året etter Kupéens flyvning kom Sport-modellen, som hadde åpen cockpit, seter i tandemkonfigurasjon og var i stand til å utføre akrobatmanøvrer. Motoren ble utskiftet med den noe sterkere Hirth 504A med 105 hestekrefter.
Første flyvning ble foretatt den 10. oktober 1938, og i alt 16 maskiner ble bygget. Mange fly ble dog konfiskert under andre verdenskrig og enkelte ble eksportert til utlandet, men i dag finnes kun et enkelt eksemplar, som er utstilt på Danmarks Flymuseum i Stauning.
=== Spesifikasjoner KZ II Sport ===
Besetning: 2
Lengde: 7,5 m
Vingepenn: 10,2 m
Vingeareal: 15 m2
Vekt, tomt: 475 kg
Maks vekt: 725 kg
Motoreffekt: 105 hk
Marsjfart: 200 km/t
Toppfart: 220 km/t
Maksimal flyhøyde: 5 500 m.
== KZ II Skolefly ==
Den siste varianten ble produsert som løsning på opplæringsbehovet hos Hærens og Marinens felles flyskole, hvor man etter andre verdenskrig hadde bruk for skolefly til å gjenoppbygge de væpnede styrker. SAI kunne raskt levere utstyret og bygget en oppgradert utgave av Sport-modellen, kalt KZ II Træner. Den hadde en sterkere motor, en Gipsy Major X på 145 hestekrefter og et sterkere skrog, men dermed også en høyere egenvekt.
Første flyvning ble foretatt i april 1946, og allerede samme år ble 15 eksemplarer levert til Flyvestasjonen i Avnø og ble brukt til primæropplæring frem til 1955. Det finnes i dag fem eksemplarer av flyet, noen luftdyktige og noen under restaurering.
=== Spesifikasjoner KZ II Træner ===
Besetning: 2
Lengde:: 7,5 m
Vingespenn:10,2 m
Vingeareal: 15 m2
Vekt, tom: 550 kg
Maks. vekt: 850 kg
Motoreffekt: 145 hk
Marsjfart: 190 km/t
Toppfart: 220 km/t
Maks. høyde: 5 500 m
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) SAI KZ II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
SAI KZ II var en serie en-motors propellfly, som ble bygget i perioden 1937–1946. KZ II var det første fly bygget av Skandinavisk Aero Industri-merket.
| 3,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiatisk_hovedvei_4
|
2023-02-04
|
Asiatisk hovedvei 4
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske hovedveier', 'Kategori:Transport i Mongolia', 'Kategori:Veier i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Veier i Pakistan', 'Kategori:Veier i Russland']
|
Asiatisk hovedvei 4 går mellom Novosibirsk i Russland og Karachi i Pakistan.
Traséen slik den er fastlagt av ESCAP: Novosibirsk – Barnaul – Tasjanta – Ulaanbaishint – Hovd – Yarantai – Takeshkan – Ürümqi – Kashi – Honqiraf – Khunjerab – Hassanabdal – Rawalpindi (– Islamabad) – Lahore – Multan – Rohri – Hyderabad – Karachi
|
Asiatisk hovedvei 4 går mellom Novosibirsk i Russland og Karachi i Pakistan.
Traséen slik den er fastlagt av ESCAP: Novosibirsk – Barnaul – Tasjanta – Ulaanbaishint – Hovd – Yarantai – Takeshkan – Ürümqi – Kashi – Honqiraf – Khunjerab – Hassanabdal – Rawalpindi (– Islamabad) – Lahore – Multan – Rohri – Hyderabad – Karachi
== Knutepunkter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over de asiatiske hovedveiene
|
| bilde =
| 3,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_%C3%98stby
|
2023-02-04
|
Hilde Østby
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo']
|
Hilde Østby (født 14. juli 1975 i Oslo) er en norsk forfatter og skribent. Hun er oppvokst i Oslo og er cand. philol. i idéhistorie fra Universitetet i Oslo der hun skrev oppgave om Shakespeare.Hun har tidligere vært journalist i Dagsavisen, forlagsredaktør i Schibsted og i Nasjonalbiblioteket og kommunikasjonsansvarlig i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Hun er per 2022 frilans forfatter og kritiker i Aftenposten. Bøkene hennes er oversatt til 20 språk.
|
Hilde Østby (født 14. juli 1975 i Oslo) er en norsk forfatter og skribent. Hun er oppvokst i Oslo og er cand. philol. i idéhistorie fra Universitetet i Oslo der hun skrev oppgave om Shakespeare.Hun har tidligere vært journalist i Dagsavisen, forlagsredaktør i Schibsted og i Nasjonalbiblioteket og kommunikasjonsansvarlig i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Hun er per 2022 frilans forfatter og kritiker i Aftenposten. Bøkene hennes er oversatt til 20 språk.
== Forfatterskap ==
I 2013 gav hun ut sin første roman, Leksikon om lengsel, på Tiden Norsk Forlag. Romanen handler om Liv Vestby som skriver et encyklopedisk verk fra A til Å om de største heltene i lengselens historie. I en miks av fakta og fiksjon beskriver boken historier om skikkelser som Romeo og Julie, Quisling og Jeanne d'Arc.
Leksikon om lengsel ble godt mottatt av kritikerne og fikk blant annet terningkast seks i VG. Boken ble utgitt som pocket i 2014 og i 2015 ble den oversatt til ungarsk.I 2016 utgav hun boken Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse sammen med sin søster Ylva Østby, boken er oversatt til 20 språk, deriblant engelsk, tysk, fransk, spansk, koreansk og russisk. Ylva Østby har en doktograd i psykologi om hukommelse. Hilde Østby har senere gitt ut flere andre sakprosabøker, både alene og sammen med andre.
== Bibliografi ==
2013: Leksikon om lengsel (roman), Tiden Norsk Forlag
2016: Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse (sakprosa), Cappelen Damm – medforfatter: Ylva Østby
2020: Kreativitet. Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden (sakprosa), Cappelen Damm
2021: Mageboka. Sju steg mot å like kroppen din (sakprosa), Kagge forlag
2022: Kvinnenes by. En feministisk guide til Oslo (sakprosa) – medforfattere: Marta Breen og Helene Uri
2022: Kart over ensomheten. Om vår ustoppelige trang til fellesskap og hva som driver oss fra hverandre (sakprosa)
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Hilde Østby i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Østby kan vise til:
| 3,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tadpole
|
2023-02-04
|
Tadpole
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA', 'Kategori:Sexkomedier fra USA']
|
Tadpole er en amerikansk romantisk filmkomedie, regissert av Gary Winick, og skrevet av Heather McGowan og Niels Mueller. Sigourney Weaver, Bebe Neuwirth, Aaron Stanford, John Ritter, Robert Iler og Kate Mara spiller de øvrige rollene. Weaver har rollen som kardiologisten Eve, som nettopp har funnet kjærligheten med den skilte forfatteren Stanley Grubman (Ritter). Filmen handler om Stanleys sønn Oscar (Stanford), en 15 år gammel gutt som er hemmelig forelsket i Eve.
|
Tadpole er en amerikansk romantisk filmkomedie, regissert av Gary Winick, og skrevet av Heather McGowan og Niels Mueller. Sigourney Weaver, Bebe Neuwirth, Aaron Stanford, John Ritter, Robert Iler og Kate Mara spiller de øvrige rollene. Weaver har rollen som kardiologisten Eve, som nettopp har funnet kjærligheten med den skilte forfatteren Stanley Grubman (Ritter). Filmen handler om Stanleys sønn Oscar (Stanford), en 15 år gammel gutt som er hemmelig forelsket i Eve.
== Handling ==
Oscar Grubman er en 15 år gammel gutt som snakker flytende fransk, siterer Voltaire og synes jenter på hans egen alder er alt for overfladiske og uerfarne. En attraktiv jente fra skolen hans, Miranda Spear, er åpenbart interessert i ham. Men Oscar avviser henne. Oscar betror til sin venn Charlie at han er forelsket i en mer moden og eldre kvinne, og planlegger hvordan han kan vinne over hjertet hennes.
Oscar ankommer leiligheten til sin far, professor ved Columbia University og forfatter, Stanley Grubman og stemor, kardiolog Eve. Den kvelden holder Grubmans en fest hvor Stanley introduserer ham for en jente på hans egen alder. Men Oscar avviser henne også, samtidig som han stirrer på hans store kjærlighet: Hans stemor. Oscar forsøker å åpne seg opp for henne, men den intetanende Eve legger ikke merke til det. Han støter på Evas beste venn, kiropraktor Diane Lodder som tilbyr å ta ham med til hennes egen leilighet. Vel fremme begynner Diane å massere ham, og de ender med å ha sex. Oscar våkner neste morgen og har et problematisk møte med kjæresten til Diane, Phil.
== Medvirkende ==
Aaron Stanford som Oscar Grubman
Sigourney Weaver som Eve Grubman
John Ritter som Stanley Grubman
Bebe Neuwirth som Diane Lodder
Robert Iler som Charlie
Kate Mara som Miranda Spear
Adam LeFevre som Phil
Peter Appel som Jimmy
Ron Rifkin som professor Tisch
Alicia Van Couvering som Daphe Tisch
Paul Bulter som Professor Sherman
Hope Chernov som Samantha Steadman
John Feltch som Bob Spear
== Eksterne lenker ==
(en) Tadpole på Internet Movie Database
(no) Tadpole hos Filmfront
(da) Tadpole i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Tadpole på Allociné
(nl) Tadpole på MovieMeter
(en) Tadpole på AllMovie
(en) Tadpole på Turner Classic Movies
(en) Tadpole på Rotten Tomatoes
(en) Tadpole på Metacritic
(en) Tadpole på Box Office Mojo
|
| runtime = 78
| 3,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Kotsjubej
|
2023-02-04
|
Viktor Kotsjubej
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1834', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1768', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Poltava rajon i Poltava oblast', 'Kategori:Russiske diplomater', 'Kategori:Russiske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Viktor Pavlovitsj Kotsjubej (russisk: Виктор Павлович Кочубей; ukrainsk: Віктор Павлович Кочубей; født 22. november 1768 i Dykanka i Tsarrussland, nå i Ukraina, død 15. juni 1834 i Moskva) var en politiker i Det russiske keiserrike og tsar Aleksander Is betrodde. Han hadde tittelen fyrste.
|
Viktor Pavlovitsj Kotsjubej (russisk: Виктор Павлович Кочубей; ukrainsk: Віктор Павлович Кочубей; født 22. november 1768 i Dykanka i Tsarrussland, nå i Ukraina, død 15. juni 1834 i Moskva) var en politiker i Det russiske keiserrike og tsar Aleksander Is betrodde. Han hadde tittelen fyrste.
== Liv og virke ==
Kotsjubej stammet fra en kosakkisk adelsfamilie. Han var i diplomatisk tjeneste i de russiske legasjonene i London og Paris og senere likeså i Det osmanske rike. I 1798 ble han utnevnt til styret av utenrikskollegiet og ble utnevnt til greve året etter, men så sendte tsar Paul I ham i eksil.
Etter at tsar Alexander reformerte regjeringen var han utenriksminister i perioden 1801–1802 og innenriksminister i periodene 1802–1807 og 1819–1825.
I 1834 ble han utnevnt til det russiske rikes kansler, men døde kort tid etter.
== Referanser ==
|
Viktor Pavlovitsj Kotsjubej (russisk: Виктор Павлович Кочубей; ukrainsk: Віктор Павлович Кочубей; født 22. november 1768 i Dykanka i Tsarrussland, nå i Ukraina, død 15.
| 3,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imaginary_Heroes
|
2023-02-04
|
Imaginary Heroes
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2004']
|
Imaginary Heroes er en amerikansk dramafilm fra 2004, regissert og skrevet av Dan Harris. Filmen handler om en amerikansk forstadsfamilie som får livet snudd på hodet da den eldste sønnen begår selvmord. Sigourney Weaver, Emile Hirsch og Jeff Daniels har hovedrollene.
|
Imaginary Heroes er en amerikansk dramafilm fra 2004, regissert og skrevet av Dan Harris. Filmen handler om en amerikansk forstadsfamilie som får livet snudd på hodet da den eldste sønnen begår selvmord. Sigourney Weaver, Emile Hirsch og Jeff Daniels har hovedrollene.
== Handling ==
Matt Travis er pen, populær og skolens beste svømmer, så alle som kjenner ham blir sjokkerte når han plutselig begikk selvmord. I tiden etterpå sliter familien hans med å komme seg videre etter tragedien, med blandede resultater. Matts mor Sandy forsøker å kommunisere med deres yngre sønnen Tim, men hun lindrer hennes egen følelsesmessige smerte med marihuana.
Deres far Ben, var en perfeksjonist som favoriserte Matt like mye som han ignorerte Tim, og insisterer på å fortsette å dekke bord ved middagsbordet for deres døde sønn, samtidig begynner han å drikke tungt. Til slutt, uten å fortelle hans kone, tar Ben permisjon fra jobben sin og tilbringer dagene på en benk i en park.
Tim, alltid i skyggen av broren sin som den mindre, lite atletiske, mindre dyktigelillebroren, sliter med å komme seg gjennom skolen samtidig som han forsøker å motstå de medisinene som hans beste venn Kyle Dwyer veldig ofte tilbyr ham. Hans søster Penny, er bortreist på college, kommer pliktoppfyllende hjem for sjeldne besøk. Hun forsøker å hjelpe til med å bygge bro over den stadig voksende gapet mellom hennes gjenlevende bror, og foreldrene deres.
== Medvirkende ==
Sigourney Weaver som Sandy Travis
Jeff Daniels som Ben Travis
Emile Hirsch som Tim Travis
Michelle Williams som Penny Travis
Deirdre O'Connell som Marge Dwyer
Ryan Donowho som Kyle Dwyer
Kip Pardue som Matt Travis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Imaginary Heroes på Internet Movie Database
(no) Imaginary Heroes på NRK TV
(sv) Imaginary Heroes i Svensk Filmdatabas
(da) Imaginary Heroes i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Imaginary Heroes på Allociné
(nl) Imaginary Heroes på MovieMeter
(en) Imaginary Heroes på AllMovie
(en) Imaginary Heroes på Turner Classic Movies
(en) Imaginary Heroes på Rotten Tomatoes
(en) Imaginary Heroes på Metacritic
|
| language = Engelsk
| 3,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_vingen%C3%B8tt
|
2023-02-04
|
Vanlig vingenøtt
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien']
|
Vanlig vingenøtt (Pterocarya fraxinifolia) er et løvfellende tre i valnøttfamilien.
Den blir opptil 25 m høy og har enten en kort stamme med buede greiner videre oppover, eller flere stammer. Barken er matt grå med ribber. Vinterknoppene er uten skjell. Bladene er spredte, finnete og inntil 60 cm lange. Hannraklene er tykke, gule og 5–12 cm lange. Hunnraklene er 10–15 cm, og blomstene har rosa arr. Frukten er en nøtt omgitt av en sirkelrund vinge.Vanlig vingenøtt vokser i de artsrike euxino-hyrkanske skogene ved sørbreddene av Svartehavet og Det kaspiske hav. Her finnes den på fuktige steder i lavlandet sammen med svartor, påfuglbusk (Parrotia persica), Zelkova carpinifolia, Acer velutinum, agnbøk og ask. Utbredelsen omfatter nordlige Anatolia, Transkaukasia og den iranske kysten mot Det kaspiske hav. Det finnes også små, isolerte bestander i de iranske Zagrosfjellene og ved İskenderunbukta i sørøstlige Tyrkia.Pterocarya fraxinifolia, eller nære slektninger var vanlig i Europa fra miocen til midtre pleistocen. På Island er vingenøtt av europeisk type funnet i lag fra yngre miocen for 9–6 millioner år siden. Pollen fra vingenøtt er funnet i avsetninger fra Holstein-mellomistiden i Polen, Tyskland, Danmark, Nederland og England. Tett skog dominert av dette treslaget dekket landskapet rundt Riano Romano nær Roma for omtrent 300 000 år siden. De yngste italienske funnene er fra isotoptrinn 7. I forrige mellomistid, eem, var arten helt borte fra Europa.
|
Vanlig vingenøtt (Pterocarya fraxinifolia) er et løvfellende tre i valnøttfamilien.
Den blir opptil 25 m høy og har enten en kort stamme med buede greiner videre oppover, eller flere stammer. Barken er matt grå med ribber. Vinterknoppene er uten skjell. Bladene er spredte, finnete og inntil 60 cm lange. Hannraklene er tykke, gule og 5–12 cm lange. Hunnraklene er 10–15 cm, og blomstene har rosa arr. Frukten er en nøtt omgitt av en sirkelrund vinge.Vanlig vingenøtt vokser i de artsrike euxino-hyrkanske skogene ved sørbreddene av Svartehavet og Det kaspiske hav. Her finnes den på fuktige steder i lavlandet sammen med svartor, påfuglbusk (Parrotia persica), Zelkova carpinifolia, Acer velutinum, agnbøk og ask. Utbredelsen omfatter nordlige Anatolia, Transkaukasia og den iranske kysten mot Det kaspiske hav. Det finnes også små, isolerte bestander i de iranske Zagrosfjellene og ved İskenderunbukta i sørøstlige Tyrkia.Pterocarya fraxinifolia, eller nære slektninger var vanlig i Europa fra miocen til midtre pleistocen. På Island er vingenøtt av europeisk type funnet i lag fra yngre miocen for 9–6 millioner år siden. Pollen fra vingenøtt er funnet i avsetninger fra Holstein-mellomistiden i Polen, Tyskland, Danmark, Nederland og England. Tett skog dominert av dette treslaget dekket landskapet rundt Riano Romano nær Roma for omtrent 300 000 år siden. De yngste italienske funnene er fra isotoptrinn 7. I forrige mellomistid, eem, var arten helt borte fra Europa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vanlig vingenøtt i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Vanlig vingenøtt hos Dyntaxa
(en) Vanlig vingenøtt hos NCBI
(en) Vanlig vingenøtt hos The International Plant Names Index
(en) Vanlig vingenøtt hos Tropicos
(en) Kategori:Pterocarya fraxinifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pterocarya fraxinifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterocarya fraxinifolia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
| rødlistereferanse=}}
| 3,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krita
|
2023-02-04
|
Krita
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri kryssplattform programvare', 'Kategori:Programvare fra 2005', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Tegneprogrammer', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Krita er et digitalt tegneprogram tilgjengeliggjort under fri og åpen kildekode og som benyttes for å arbeide med rastergrafikk (bitmap) og vektorillustrasjoner.
|
Krita er et digitalt tegneprogram tilgjengeliggjort under fri og åpen kildekode og som benyttes for å arbeide med rastergrafikk (bitmap) og vektorillustrasjoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Krita – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Krita – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Git prosjektside
Krita på Twitter
Krita på Facebook
Krita på Tumblr
(en) Krita på Mastodon
Krita på DeviantArt
Krita på Steam
Krita på openhub.net
|
| nyesteVersjon = 4.2.
| 3,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aatu_Laitinen
|
2023-02-04
|
Aatu Laitinen
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 31. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Finske lutherske prester', 'Kategori:Finske salmediktere', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1853', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Suonenjoki', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01']
|
Aatu Laitinen (født 13. september 1853 i Suonenjoki, død 31. desember 1923 i Rovaniemi ) var en finsk prest preget av læstadianismen og salmedikter. Han ble ordinert til prest i Kuopio i 1877 og ble læstadianer i 1881. Han jobbet som prest fram til sin død i 1923.
Laitinen gav ut et kristent magasin som kom ut en gang i måneden i årene 1883–1887. Han skrev også salmer, og er blant annet representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
|
Aatu Laitinen (født 13. september 1853 i Suonenjoki, død 31. desember 1923 i Rovaniemi ) var en finsk prest preget av læstadianismen og salmedikter. Han ble ordinert til prest i Kuopio i 1877 og ble læstadianer i 1881. Han jobbet som prest fram til sin død i 1923.
Laitinen gav ut et kristent magasin som kom ut en gang i måneden i årene 1883–1887. Han skrev også salmer, og er blant annet representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
|
Aatu Laitinen (født 13. september 1853 i Suonenjoki, død 31.
| 3,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Layriz
|
2023-02-04
|
Friedrich Layriz
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1859', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Landkreis Bayreuth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Tyske lutherske prester', 'Kategori:Tyske salmediktere']
|
Friedrich Layriz (født 30. januar 1808 i Nemmersdorf som senere er blitt en del av Goldkronach i Tyskland, død 18. mars 1859 i Unterschwaningen) var en tysk luthersk prest og hymnolog.
Layriz hadde stor betydning for hymnologien gjennom sitt arbeid der han samlet og gjennoppdaget salmer skrevet før opplysningsteologien. Disse var i hovedsak glemt eller sterkt bearbeidet, noe som også gjalt deres polyrytmikk. I 1844 gav han ut den programmatiske Kern des deutschen Kirchenlieds von Luther bis Gellert som fikk stor påvirkning på salmebøkene i Bayern, Tyskland og i det tyskspråklige Nord-Amerika. Dette var ikke en historisk-kritisk utgave, men en bruksbok for menighetssang. Han gjorde også tilføyelser og endringer, slik som 3. og 4. vers på «Det hev ei rose sprunge». Hans tredje vers står i dag i Norsk salmebok 2013. Layriz forsket også på liturgikk.
|
Friedrich Layriz (født 30. januar 1808 i Nemmersdorf som senere er blitt en del av Goldkronach i Tyskland, død 18. mars 1859 i Unterschwaningen) var en tysk luthersk prest og hymnolog.
Layriz hadde stor betydning for hymnologien gjennom sitt arbeid der han samlet og gjennoppdaget salmer skrevet før opplysningsteologien. Disse var i hovedsak glemt eller sterkt bearbeidet, noe som også gjalt deres polyrytmikk. I 1844 gav han ut den programmatiske Kern des deutschen Kirchenlieds von Luther bis Gellert som fikk stor påvirkning på salmebøkene i Bayern, Tyskland og i det tyskspråklige Nord-Amerika. Dette var ikke en historisk-kritisk utgave, men en bruksbok for menighetssang. Han gjorde også tilføyelser og endringer, slik som 3. og 4. vers på «Det hev ei rose sprunge». Hans tredje vers står i dag i Norsk salmebok 2013. Layriz forsket også på liturgikk.
== Verker ==
CXVII Geistliche Melodien: meist aus dem 16. und 17. Jahrhundert. Bläsing, Erlangen 1839. .2. utgave: Geistliche Melodien meist aus dem 16. und 17. Jahrhundert in ihren ursprünglichen Tönen und Rhythmen: zum Gebrauche für Schule und Haus. Erlangen: Bläsing 1848Offener Sendbrief an die protestantische Geistlichkeit Bayerns diesseits des Rheins in Betreff der Gesangbuchsreform. Bayreuth 1843.
Kern des deutschen Kirchenlieds von Luther bis auf Gellert. Nördlingen 1844Kern des deutschen Kirchengesangs: Eine Sammlung von CC. Chorälen meist aus dem 16. und 17. Jahrhundert in ihren ursprünglichen Tönen und Rhythmen mit alterthümlicher Harmonie vierstimmig zum Gebrauche für Kirche und Haus. C. H. Beck, Nördlingen 1844.
3. utgave under tittelen Kern des deutschen Kirchengesangs, zum Gebrauch evangelisch-lutherischer Gemeinden und Familien. C. H. Beck, Nördlingen 1854.Die Liturgie eines vollständigen Hauptgottesdienstes nach lutherischem Typus nebst Ratschlägen zu deren Wiederherstellung. Nördlingen: C.H. Beck 1849.
225 Melodien deutscher Kirchengesänge: meist aus dem 16. und 17. Jahrhundert, in ihren ursprünglichen Rhythmen und Tönen. M.C. Barthel, St. Louis 1865.
Liturgische Gemeingesänge zum evangelisch-lutherischen Haupt- und Nebengottesdienst. C. H. Beck, Nördlingen 1855.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi hos Deutche Biographie
|
Friedrich Layriz (født 30. januar 1808 i Nemmersdorf som senere er blitt en del av Goldkronach i Tyskland, død 18.
| 3,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SAI_KZ_I
|
2023-02-04
|
SAI KZ I
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Danmark', 'Kategori:Sportsfly']
|
SAI KZ I var det første i en rekke av danskkonstruerte og danskbygde fly fra Kramme & Zeuthen, det senere Skandinavisk Aero Industri (SAI). SAI ble først etablert i august 1937, så KZ I er teknisk sett ikke et SAI-bygget fly.
|
SAI KZ I var det første i en rekke av danskkonstruerte og danskbygde fly fra Kramme & Zeuthen, det senere Skandinavisk Aero Industri (SAI). SAI ble først etablert i august 1937, så KZ I er teknisk sett ikke et SAI-bygget fly.
== Historie ==
Karl Gustav Zeuthen designet flyet, og i fellesskap bygde han og Viggo Kramme dette en-persons fly som fløy for første gang den 24. februar 1937 med registreringen OY-DYL. Under andre verdenskrig ble det ikke bygget flere maskiner av typen, og dette eneste eksemplar forsvant i løpet av krigen. Dets skjebne er aldri blitt oppklart.
I 1972 ble det satt igang bygging av en duplikat av KZ I av Gunnar Fjord Christensen, men han fikk aldri gjort prosjektet ferdig pga. sykdom, og i stedet ble flyet solgt til Danmarks Flymuseum i 1977. Her ble duplikaten gjort ferdig, og den 20. november 1988 kunne KZ I igjen sees i luften over Danmark, nå med registreringen OY-KZI. Denne kan stadig sees på flymuseet.
== Utførelse ==
KZ I var et lavvinget en-motors fly med åpen cockpit til én person. Den underliggende konstruksjon var utelukkende av tre med en ytre bekledning av finér. Som motor ble brukt en engelsk ABC Scorpion motor på 38 h/k. (den senere reproduksjonen fikk en større 50 hk motor pga. økt vekt).
== Spesifikasjoner ==
Besetning: 1 pilot
Vingepenn:: 7,20 m
Vingeareal: 8,4 m2
Vekt, tom 192 kg (duplikat: 265 kg)
Maks. vekt: 325 kg
Motoreffekt: 38 h/k (duplikat: 50 h/k)
Toppfart: 100–180 km/t
Marsjfart 160 km/t
Maksimal høyde 5 000 m
== Eksterne lenker ==
(en) SAI KZ I – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Danmarks Flymuseum information om KZ I
|
thumb|Duplikat av SAI KZ I ved [[Danmarks Flymuseum.]]
| 3,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gotthard_Liander
|
2023-02-04
|
Carl Gotthard Liander
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Svenske salmediktere']
|
Carl Gotthard Liander (født 1. november 1847, død 24. mai 1916) var en svensk rektor og salmedikter. Han har skrevet salmen «Det går från örtagården till Golgata en väg» som står i Norsk salmebok 2013 på nynorsk og kvensk.
|
Carl Gotthard Liander (født 1. november 1847, død 24. mai 1916) var en svensk rektor og salmedikter. Han har skrevet salmen «Det går från örtagården till Golgata en väg» som står i Norsk salmebok 2013 på nynorsk og kvensk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Carl Gotthard Liander på svensk Wikisource.
|
Carl Gotthard Liander (født 1. november 1847, død 24.
| 3,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Peter_Petersen
|
2023-02-04
|
Finn Peter Petersen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske sjakkspillere']
|
Finn Peter Petersen (født 26. mai 1900, død 23. januar 1981 i Mandal) var en norsk lege og sjakkspiller fra Kristiansand. Han åpnet privat praksis i Mandal i 1926, og i årene 1929-1930 var han tilknyttet Solhøgda Tuberkulosehjem i samme by. Han var 1/2 år ved Rogaland Sykehus i 1932, og hadde senere flere mindre engasjementer ved Rikshospitalet (øyeavdelingen og røntgenavdelingen) samt ved Radiumhospitalet. Under okkupasjonen var Petersen aktiv motstandsmann, og deltok i distribusjon av illegale aviser. Med fare for dødsstraff dro han 1945 i skjul til London, og fungerte der som sjef for Det norske legekontor i 4 måneder. Etter krigen hadde han stillinger flere steder, blant andre ved Sentralsykehuset i Kristiansand og ved Farsund sykehus. Fra 1951 frem til han gikk av som pensjonist i 1973 var han røntgenlege ved St. Josephsøstrenes hospital i Kristiansand.
Petersen omtales i jubileumsboken for Norges sjakkforbund, Norske sjakktrekk. Norges Sjakkforbund 100 år 1914-2014 av Øystein Brekke. Her fremgår at Petersen i 1933 presterte å være "én av to som - i et morsomt parti - slo stormester Rudolf Spielmann i en simultanoppvisning i Kristiansand." Og ikke minst: at Petersen er den nordmann som har oppnådd best resultater internasjonalt innen løsning av problemsjakk. Han gikk i 1934 seirende ut av to store løserturneringer i regi av Deutsche Schachzeitung, verdens ledende sjakktidsskrift. Den ene av disse turneringene vant Petersen foran Paul Keres, "sjakkens kronprins", som senere ofte ble regnet som verdens nest beste spiller. – Petersen var også en habil bridgespiller, og har sammen med sin kone Aase f. Johnsen blant annet vunnet andreplass i NM for par.
Petersen ble landskjent i 1959 etter et foredrag han holdt i NRK radio i programserien «Hva jeg mener – hva jeg mente», hvor diverse fremtredende personligheter kom til orde. I egenskap av lege gikk Petersen til angrep på tidens sunnhetsapostler og deres slagord "Drikk melk – helse i hver dråpe!" Petersen mente at man heller burde si "Forderv i hver liter!", og hevdet at det var adskillig sunnere, særlig for eldre mennesker, å ta seg et glass rødvin eller to. Avholdsbevegelsen, som den gang hadde langt større makt enn i dag, likte dette temmelig dårlig.
Petersen var engasjert innen Rotary og innen lokalpolitikk. Han var formann for Kristiansand Høyre og representerte partiet i bystyret og formannskapet i tilsammen åtte år.
Finn Peter Petersen var bror til lungespesialisten Arne Petersen og teologen Gunnar Skagestad.
|
Finn Peter Petersen (født 26. mai 1900, død 23. januar 1981 i Mandal) var en norsk lege og sjakkspiller fra Kristiansand. Han åpnet privat praksis i Mandal i 1926, og i årene 1929-1930 var han tilknyttet Solhøgda Tuberkulosehjem i samme by. Han var 1/2 år ved Rogaland Sykehus i 1932, og hadde senere flere mindre engasjementer ved Rikshospitalet (øyeavdelingen og røntgenavdelingen) samt ved Radiumhospitalet. Under okkupasjonen var Petersen aktiv motstandsmann, og deltok i distribusjon av illegale aviser. Med fare for dødsstraff dro han 1945 i skjul til London, og fungerte der som sjef for Det norske legekontor i 4 måneder. Etter krigen hadde han stillinger flere steder, blant andre ved Sentralsykehuset i Kristiansand og ved Farsund sykehus. Fra 1951 frem til han gikk av som pensjonist i 1973 var han røntgenlege ved St. Josephsøstrenes hospital i Kristiansand.
Petersen omtales i jubileumsboken for Norges sjakkforbund, Norske sjakktrekk. Norges Sjakkforbund 100 år 1914-2014 av Øystein Brekke. Her fremgår at Petersen i 1933 presterte å være "én av to som - i et morsomt parti - slo stormester Rudolf Spielmann i en simultanoppvisning i Kristiansand." Og ikke minst: at Petersen er den nordmann som har oppnådd best resultater internasjonalt innen løsning av problemsjakk. Han gikk i 1934 seirende ut av to store løserturneringer i regi av Deutsche Schachzeitung, verdens ledende sjakktidsskrift. Den ene av disse turneringene vant Petersen foran Paul Keres, "sjakkens kronprins", som senere ofte ble regnet som verdens nest beste spiller. – Petersen var også en habil bridgespiller, og har sammen med sin kone Aase f. Johnsen blant annet vunnet andreplass i NM for par.
Petersen ble landskjent i 1959 etter et foredrag han holdt i NRK radio i programserien «Hva jeg mener – hva jeg mente», hvor diverse fremtredende personligheter kom til orde. I egenskap av lege gikk Petersen til angrep på tidens sunnhetsapostler og deres slagord "Drikk melk – helse i hver dråpe!" Petersen mente at man heller burde si "Forderv i hver liter!", og hevdet at det var adskillig sunnere, særlig for eldre mennesker, å ta seg et glass rødvin eller to. Avholdsbevegelsen, som den gang hadde langt større makt enn i dag, likte dette temmelig dårlig.
Petersen var engasjert innen Rotary og innen lokalpolitikk. Han var formann for Kristiansand Høyre og representerte partiet i bystyret og formannskapet i tilsammen åtte år.
Finn Peter Petersen var bror til lungespesialisten Arne Petersen og teologen Gunnar Skagestad.
== Referanser ==
== Kilder ==
Øystein Brekke (2014). Norske sjakktrekk. Norges Sjakkforbund 100 år 1914-2014. s. 93. ISBN 8299191629.
«Lege Finn Petersen til minne», nekrolog i Fædrelandsvennen 26. januar 1981, sign. Jannes
|
Finn Peter Petersen (født 26. mai 1900, død 23.
| 3,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Spielmann
|
2023-02-04
|
Rudolf Spielmann
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 20. august', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05', 'Kategori:Østerrikske sjakkspillere']
|
Rudolf Spielmann (født 5. mai 1883 i Wien, død 20. august 1942 i Stockholm) var en internasjonal sjakkmester fra Østerrike.
Spielmann tilhørte lenge sjiktet av verdens aller beste spillere, og var berømt for sine dristige offerkombinasjoner. Spielmann var av jødisk herkomst, og flyktet til Sverige i etterkant av nazistenes maktovertagelse.
|
Rudolf Spielmann (født 5. mai 1883 i Wien, død 20. august 1942 i Stockholm) var en internasjonal sjakkmester fra Østerrike.
Spielmann tilhørte lenge sjiktet av verdens aller beste spillere, og var berømt for sine dristige offerkombinasjoner. Spielmann var av jødisk herkomst, og flyktet til Sverige i etterkant av nazistenes maktovertagelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolf Spielmann – chessgames.com
(en) Rudolf Spielmann – OlimpBase
(en) Rudolf Spielmann – 365Chess.com
|
Rudolf Spielmann (født 5. mai 1883 i Wien, død 20.
| 3,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Petersen
|
2023-02-04
|
Arne Petersen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11']
|
Arne Reinhardt Petersen (født 12. februar 1896, død 29. august 1972) var en norsk lege fra Kristiansand.
Han var initiativtager til dannelsen av Norske lungespesialisters forening, og var også foreningens formann mellom 1936–1951. Han var deretter medlem av foreningens Spesialitetskomité i årene 1966-1970.
Arne Petersen var bror til røntgenlegen Finn Peter Petersen og teologen Gunnar Skagestad.
|
Arne Reinhardt Petersen (født 12. februar 1896, død 29. august 1972) var en norsk lege fra Kristiansand.
Han var initiativtager til dannelsen av Norske lungespesialisters forening, og var også foreningens formann mellom 1936–1951. Han var deretter medlem av foreningens Spesialitetskomité i årene 1966-1970.
Arne Petersen var bror til røntgenlegen Finn Peter Petersen og teologen Gunnar Skagestad.
== Referanser ==
|
Arne Reinhardt Petersen (født 12. februar 1896, død 29.
| 3,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_1987
|
2023-02-04
|
EM i friidrett innendørs 1987
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 1987', 'Kategori:Friidrett i 1987', 'Kategori:Friidrett i Frankrike', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1987', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Pas-de-Calais', 'Kategori:Sport i Hauts-de-France']
|
Det 18. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 21. til 22. februar 1987 på Stade Couvert Régional i Liévin i Frankrike. Dette var tredje gang Frankrike var versland, de var det også i 1972 og 1981.
|
Det 18. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 21. til 22. februar 1987 på Stade Couvert Régional i Liévin i Frankrike. Dette var tredje gang Frankrike var versland, de var det også i 1972 og 1981.
== Menn ==
=== 60 m ===
=== 200 m ===
=== 400 m ===
=== 800 m ===
=== 1500 m ===
=== 3000 m ===
=== 60 m hekk ===
=== Høydehopp ===
=== Stavsprang ===
=== Lengdehopp ===
=== Tresteg ===
=== Kulestøt ===
=== 5000 m kappgang ===
== Kvinner ==
=== 60 m ===
=== 200 m ===
=== 400 m ===
=== 800 m ===
=== 1500 m ===
=== 3000 m ===
=== 60 m hekk ===
=== Høydehopp ===
=== Lengdehopp ===
=== Kulestøt ===
=== 3000 m kappgang ===
== Medaljeoversikt ==
== Eksterne lenker ==
Maik Richter - 18. Hallen-Europameisterschaften 21.-22.02.1987 in Liévin / FRA
|
| arena = Stade Couvert Régional
| 3,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Skagestad
|
2023-02-04
|
Gunnar Skagestad
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Gunnar Christian Skagestad (født 25. august 1910, død 3. mars 2002) var en norsk teolog fra Kristiansand. Han avla teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1937, og arbeidet deretter i flere år som middelskolelærer, først på Modum, deretter på Ulefoss. Skagestad var sogneprest i Alta 1946-59, prost i Vest-Finnmark prosti 1950-59, og residerende kapellan i Bakke sogn i nåværende Eiker prosti 1959-67. Han var deretter generalsekretær i Norges Samemisjon i årene 1968 til 1978.
Skagestad innførte i 1963 ordningen med konfirmantleirskole her i landet, etter at han sommeren i forveien hadde hatt et studieopphold i Finland – finansiert av NRK – og gjort seg kjent med de finske erfaringene med denne typen ordning. Han var forøvrig kyndig i finsk-ugriske språk, og behersket samisk og finsk flytende. Skagestad var også en etterspurt foredragsholder, kjent for sin fine formuleringsevne.
Gunnar Skagestad var født Petersen, men tok i 1959 navn etter familiegården på Skagestad i Mandal kommune. Imidlertid benyttet han døpenavnet da han forfattet boken Døgnet og evigheten i 1967, som ble utgitt etter at manuset hadde vunnet en romankonkurranse i regi av Ansgar Forlag.
Skagestad var en ivrig amatørsjakkspiller, og vant ved en anledning sørlandsmesterskapet i lynsjakk. I sin berømte sjakkbok Spillet i mitt liv omtaler dikteren og sjakkentusiasten André Bjerke et sjakkparti med Skagestad – «en sjakkspillende prest» – i Alta i 1958. Trekkene kommenteres på tysk, språket som ifølge Bjerke er «Caïssas tungemål», og replikkvekslingen hinter til Siegbert Tarrasch' Das Schachspiel, Goethes Faust, Gottfried August Bürgers Lenore og Bram Stokers Dracula.
Gunnar Skagestad er bror til Finn Peter Petersen og Arne Petersen, samt far til statsviteren og skribenten Odd Gunnar Skagestad og filosofen og forfatteren (Finn) Peter Skagestad.
|
Gunnar Christian Skagestad (født 25. august 1910, død 3. mars 2002) var en norsk teolog fra Kristiansand. Han avla teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1937, og arbeidet deretter i flere år som middelskolelærer, først på Modum, deretter på Ulefoss. Skagestad var sogneprest i Alta 1946-59, prost i Vest-Finnmark prosti 1950-59, og residerende kapellan i Bakke sogn i nåværende Eiker prosti 1959-67. Han var deretter generalsekretær i Norges Samemisjon i årene 1968 til 1978.
Skagestad innførte i 1963 ordningen med konfirmantleirskole her i landet, etter at han sommeren i forveien hadde hatt et studieopphold i Finland – finansiert av NRK – og gjort seg kjent med de finske erfaringene med denne typen ordning. Han var forøvrig kyndig i finsk-ugriske språk, og behersket samisk og finsk flytende. Skagestad var også en etterspurt foredragsholder, kjent for sin fine formuleringsevne.
Gunnar Skagestad var født Petersen, men tok i 1959 navn etter familiegården på Skagestad i Mandal kommune. Imidlertid benyttet han døpenavnet da han forfattet boken Døgnet og evigheten i 1967, som ble utgitt etter at manuset hadde vunnet en romankonkurranse i regi av Ansgar Forlag.
Skagestad var en ivrig amatørsjakkspiller, og vant ved en anledning sørlandsmesterskapet i lynsjakk. I sin berømte sjakkbok Spillet i mitt liv omtaler dikteren og sjakkentusiasten André Bjerke et sjakkparti med Skagestad – «en sjakkspillende prest» – i Alta i 1958. Trekkene kommenteres på tysk, språket som ifølge Bjerke er «Caïssas tungemål», og replikkvekslingen hinter til Siegbert Tarrasch' Das Schachspiel, Goethes Faust, Gottfried August Bürgers Lenore og Bram Stokers Dracula.
Gunnar Skagestad er bror til Finn Peter Petersen og Arne Petersen, samt far til statsviteren og skribenten Odd Gunnar Skagestad og filosofen og forfatteren (Finn) Peter Skagestad.
== Referanser ==
== Kilder ==
Samenes Venn: https://web.archive.org/web/20160307193013/http://www.samemisjonen.no/fileadmin/nettressurser/samenes_venn/2013-02-web.pdf
G. Petersen: Døgnet og evigheten, Ansgar 1967
A. Bjerke: Spillet i mitt liv - en amatør ved sjakkbrettet, Aschehoug 1968, s. 45
|
Gunnar Christian Skagestad (født 25. august 1910, død 3.
| 3,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AIX
|
2023-02-04
|
AIX
|
['Kategori:AIX', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata']
|
AIX (Advanced Interactive eXecutive, uttales /ˌeɪaɪˈɛks/) er en proprietær avart av operativsystemet UNIX som blir utviklet og solgt av IBM, for bruk på datamaskiner som blir produsert av selskapet. AIX har i årenes løp vært portert til flere plattformer.
Første versjon av AIX ble lansert 21. januar 1986 for arbeidsstasjonen IBM 6150 RT. Denne var basert på IBM ROMP, en 32-biter RISC mikroprosessor som var en videreutvikling av IBM 801. Siste versjon for IBM ROMP var 2.2.1.
Den 31. mars 1989 ble AIX PS/2 lansert for IBM Personal System/2 (PS/2) med 32-biter CISC mikroprosessorene Intel 80386 og Intel 80486; dette var IBMs tredje generasjon av personlige datamaskiner. Versjon 1.3 for PS/2 var den siste i denne rekken, og ble lansert 2. oktober 1992.
En tredje avart av AIX ble lansert for stormaskiner med IBMs egen 32-biter CISC-arkitektur. AIX/370 ble lansert 30. mars 1990 for stormaskinene IBM System/370. I oktober 1992 skiftet operativsystemet navn til AIX/ESA, og ble lansert for den forbedrede stormaskinen IBM ESA/390. Dette var også siste versjon av AIX for CISC stormaskiner.
AIX ble ingen kommersiell suksess på denne klassen maskiner. Den var dominert av andre operativsystemer, mer spesifikt OS/360, MVS og OS/390. I oktober 2000 lanserte IBM 64-biter CISC-arkitekturen z/Architecture; den kjører UNIX-avarten z/OS, Linux on System z og andre operativsystemer, men ikke AIX.
Den 14. februar 1990 lanserte IBM 32-biter RISC mikroprosessoren POWER1, og samme dag ble den tatt i bruk på de første modellene av arbeidsstasjonene IBM RS/6000. POWER1 var en videreutvikling av IBM ROMP, og den første mikroprosessoren i den nye RISC-arkitekturen IBM POWER. Den 7. mars 1989 lanserte IBM versjon 3.0 av AIX, som et 32-biter operativsystem for IBM POWER. Alle modellene av IBM RS/6000 har vært basert på IBM POWER, og har benyttet AIX som operativsystem.
Den 5. oktober 1998 lanserte IBM 64-biter mikroprosessoren POWER3. AIX versjon 4.3, som ble lansert 31. oktober 1997, introduserte støtte for 64-biter IBM POWER. Etter at AIX versjon 5.1 ble lansert 4. mai 2001, har AIX vært et rent 64-biter operativsystem for 64-biter IBM POWER. Versjon 6.1 ble lansert 9. november 2007, og krever minimum POWER4.
Det fantes også en avart for mellomklassemaskinene IBM System i.
Siden april 2008 har AIX blitt benyttet også i tjenermaskinene IBM Power Systems. I årene 1996–1997 ble AIX også tatt i bruk på tjenermaskinene Apple Network Server.
AIX er basert på UNIX System V versjonene 1 og 2, med enkelte tilføyelser fra BSD Unix versjonene 4.2 og 4.3.
|
AIX (Advanced Interactive eXecutive, uttales /ˌeɪaɪˈɛks/) er en proprietær avart av operativsystemet UNIX som blir utviklet og solgt av IBM, for bruk på datamaskiner som blir produsert av selskapet. AIX har i årenes løp vært portert til flere plattformer.
Første versjon av AIX ble lansert 21. januar 1986 for arbeidsstasjonen IBM 6150 RT. Denne var basert på IBM ROMP, en 32-biter RISC mikroprosessor som var en videreutvikling av IBM 801. Siste versjon for IBM ROMP var 2.2.1.
Den 31. mars 1989 ble AIX PS/2 lansert for IBM Personal System/2 (PS/2) med 32-biter CISC mikroprosessorene Intel 80386 og Intel 80486; dette var IBMs tredje generasjon av personlige datamaskiner. Versjon 1.3 for PS/2 var den siste i denne rekken, og ble lansert 2. oktober 1992.
En tredje avart av AIX ble lansert for stormaskiner med IBMs egen 32-biter CISC-arkitektur. AIX/370 ble lansert 30. mars 1990 for stormaskinene IBM System/370. I oktober 1992 skiftet operativsystemet navn til AIX/ESA, og ble lansert for den forbedrede stormaskinen IBM ESA/390. Dette var også siste versjon av AIX for CISC stormaskiner.
AIX ble ingen kommersiell suksess på denne klassen maskiner. Den var dominert av andre operativsystemer, mer spesifikt OS/360, MVS og OS/390. I oktober 2000 lanserte IBM 64-biter CISC-arkitekturen z/Architecture; den kjører UNIX-avarten z/OS, Linux on System z og andre operativsystemer, men ikke AIX.
Den 14. februar 1990 lanserte IBM 32-biter RISC mikroprosessoren POWER1, og samme dag ble den tatt i bruk på de første modellene av arbeidsstasjonene IBM RS/6000. POWER1 var en videreutvikling av IBM ROMP, og den første mikroprosessoren i den nye RISC-arkitekturen IBM POWER. Den 7. mars 1989 lanserte IBM versjon 3.0 av AIX, som et 32-biter operativsystem for IBM POWER. Alle modellene av IBM RS/6000 har vært basert på IBM POWER, og har benyttet AIX som operativsystem.
Den 5. oktober 1998 lanserte IBM 64-biter mikroprosessoren POWER3. AIX versjon 4.3, som ble lansert 31. oktober 1997, introduserte støtte for 64-biter IBM POWER. Etter at AIX versjon 5.1 ble lansert 4. mai 2001, har AIX vært et rent 64-biter operativsystem for 64-biter IBM POWER. Versjon 6.1 ble lansert 9. november 2007, og krever minimum POWER4.
Det fantes også en avart for mellomklassemaskinene IBM System i.
Siden april 2008 har AIX blitt benyttet også i tjenermaskinene IBM Power Systems. I årene 1996–1997 ble AIX også tatt i bruk på tjenermaskinene Apple Network Server.
AIX er basert på UNIX System V versjonene 1 og 2, med enkelte tilføyelser fra BSD Unix versjonene 4.2 og 4.3.
== Historie ==
=== Versjonene 1.x og 2.x ===
Den opprinnelige utgaven av AIX, noen ganger kalt AIX/RT, ble utviklet for arbeidsstasjonen IBM 6150 RT, som var bygd opp omkring den første kommersielle RISC mikroprosessoren IBM ROMP. Versjon 1.0 ble utviklet av IBM i samarbeid med INTERACTIVE Systems Corporation (ISC). ISC var den første kommersielle Unix-leverandøren, og hadde blant annet portert UNIX System III til IBM Personal Computer under navnet PC/IX. Operativsystemet ble levert på åtte 1,2 Mb floppydisker.
AIX versjon 1.0 var hovedsakelig basert på UNIX System V versjonene 1 og 2, men inkorporerte også kildekode fra BSD Unix 4.2 og 4.3.
AIX/RT versjon 2.0 hadde et innovativt design, hentet fra operativsystemet Mach, som skilte AIX ut fra både UNIX System V og BSD Unix med deres monolittiske kjerner. Dette var bruken av en mikrokjerne, som på denne tiden også var implementert i PICK OS.
I AIX ble mikrokjernen kalt Virtual Resource Manager (VRM), og den kontrollerte tastatur, mus, diskettstasjoner og nettverks-tilgangen. Gjennom hurtigtastene Alt-Tab kunne man svitsje mellom ulike operativsystemer som benyttet den samme kjernen. Hvert operativsystem fikk gjennom mikrokjernen tilgang til tastaturet, musen og skjermen.
Store deler av kjernen i AIX/RT versjon 2.x var skrevet i programmeringsspråket PL/I. AIX/RT 2.x hadde full nettverksstøtte gjennom protokollene TCP/IP og IBM Systems Network Architecture (SNA). Det hadde to nettverksoperativsystemer: Network File System (NFS), lisensiert fra Sun Microsystems, og Distributed Services (DS). DS var bygd på toppen av SNA-protokollstakken, og sørget for full kompatibilitet med IBM's AS/400-systemer. AIX/RT 2.x benyttet Vindussystemet X, versjon X10R3, og senere X10R4 og X11, sammen med widget settet Athena. Kompilatorer var tilgjengelig for programmeringsspråkene Fortran og C. Et av de mest populære programmene var desktop publishing-programmet Aldus PageMaker.
=== AIX for IBM PS/2 ===
I 1989 lanserte også IBM en avart av operativsystemet kalt AIX PS/2 1.1. Denne utgaven kjørte på IBM PS/2 personlige datamaskiner med mikroprosessorene Intel 80386 og Intel 80486. Siste versjon, AIX PS/2 1.3, ble lansert i 1992.
=== AIX for IBM stormaskiner ===
IBM stormaskiner har alltid utgjort en egen klasse, som har vært forsynt med IBMs proprietære CISC-arkitekturer. I 1964 lanserte selskapet IBM System/360 med en 32-biter CISC-arkitektur. Den ble i 1970 etterfulgt av stormaskinen IBM System/370, og i 1990 lanserte selskapet IBM ESA/390. Dette var to andre 32-biter CISC-arkitekturer.
Maskinene har stort sett kjørt andre operativsystemer enn UNIX, og disse spiller en viktig rolle i operativsystemets historie. OS/360 var et batchprosesserende operativsystem og en pionèr innenfor fleroppgavekjøring; det var også et av de første operativsystemene som benyttet sekundært minne som en integrert del under kjøring. MVS (Multiple Virtual Storage) var banebrytende innenfor virtuell hukommelse. OS/390 utvidet MVS med en rekke funksjoner som tidligere var separate – datakommunikasjon, TCP/IP, m.m., for å tilby et fullt moderne operativsystem. Omkring 1980 utviklet IBM og AT&T det tidsdelte operativsystemet TSS/370 for IBM System/370. Omkring 1984 ble VM/IX for IBM System/370 utviklet av IBM og INTERACTIVE Systems Corporation. Disse to operativsystemene var ikke avarter av UNIX, men ga stormaskinene funksjonalitet som ellers er å finne i Unix-liknende operativsystemer. Ingen av dem ble noen kommersiell suksess.
I 1988 kunngjorde IBM og Locus Computing Corporation et samarbeid om å utvikle en avart av AIX for IBMs stormaskiner. Første versjon var AIX/370 1.2 og ble lansert 30. mars 1990 for IBM System/370.
AIX/370 1.2 hadde funksjonalitet hentet fra UNIX System V Release 2, 4.3 BSD, såvel som IBMs egne utvidelser.
Med introduksjonen av IBM ESA/390-arkitekturen, ble AIX/370 erstattet av AIX/ESA i 1991. AIX/ESA var basert på OSF/1, og kunne kjøre både som et vertsoperativsystem og som en gjest på en virtuell datamaskin.
=== RISC-arkitekturen IBM POWER og arbeidsstasjonene RS/6000 ===
Den 14. februar 1990 lanserte IBM 32-biter mikroprosessoren POWER1. Samme dag ble den tatt i bruk på de første modellene av arbeidsstasjonen IBM RS/6000 – modellene 320, 520, 540 og 930. POWER1 bestod av mellom 8 og 10 separate integrerte kretser; den manglet støtte for symmetrisk flerprosessering, som er vanskelig å gjennomføre med mikroprosessorer som består av flere brikker.
POWER1+ og POWER1++ hadde høyere klokkefrekvenser og en forbedret transistorteknologi, og ble i løpet av 1992 og 1993 lansert i flere modeller av IBM RS/6000. En nedskalert versjon med redusert funksjonalitet som kunne rommes på en enkelt brikke, ble lansert i 1992 i form av RISC Single Chip. Den 18. mai 1993 ble denne tatt i bruk på modell 230 av IBM RS/6000.
Den 21. september 1993 lanserte IBM etterfølgeren POWER2, som bestod av mellom 6 og 8 separate brikker. Den var ved lanseringen verdens raskeste mikroprosessor, med Alpha 21064 som fremste konkurrent, og ble tatt i bruk på modeller av typen 7013 og 7015 av IBM RS/6000. En versjon med høyere klokkefrekvenser ble 24. mai 1994 lansert under navnet POWER2+. Den 8. oktober 1996 ble POWER2 Super Chip (P2SC) lansert; den integrerte alle 8 brikkene i POWER2 i èn enkelt brikke.
Tre andre mikroprosessorer av typen PowerPC hører med til denne historien. PowerPC 601, PowerPC 603 og PowerPC 604 var forbrukerversjoner av den nye arkitekturen, og ble også brukt i IBM RS/6000. Den første av disse gjorde sin entré den 21. september 1993 i modeller av typen 7011.
POWER1 var en videreutvikling av RISC mikroprosessoren IBM ROMP. Den var også den første mikroprosessoren i den nye 32-biter RISC-arkitekturen IBM POWER. Og denne arkitekturen behøvde et operativsystem.
=== AIX versjon 3.0 ===
Den 7. mars 1989 lanserte IBM versjon 3.0 av AIX. Det var nå blitt et 32-biter operativsystem for IBM POWER, og ble levert sammen med POWER1 på IBM RS/6000.
AIX 3.0 hadde ikke mikrokjerne, som var blitt introdusert i versjon 2.0. Mikrokjernen ble forkastet til fordel for en mer tradisjonell, monolittisk kjerne, som også fantes i UNIX System V. Dette medførte at AIX ikke lenger inneholdt noen kode som var skrevet i programmeringsspråket PL/I. Dermed var AIX 3.0 også en «renere» implementasjon av UNIX enn forgjengeren.
AIX 3.0 ble levert sammen med AIX System Management Interface Tool (SMIT), et interaktivt verktøy for systemadministrasjon, som tilbyr et menybasert alternativ til kommandolinjen.
En innovativ egenskap ved AIX 3.0 var bruken av delte biblioteker. Bibliotekene blir delt mellom applikasjoner og kobles dynamisk til disse under kjøring. Ved å unngå statisk lenking til bibliotekene, blir de eksekverbare filene mindre og raskere; de opptar mindre plass i hovedminnet og på harddisken. De kunne få størrelser på et titalls kilobyte, mens de tidligere opptok flere megabyte ved å lenkes statisk til C-standardbiblioteket.
AIX 3.0 støttet parallelbussen Micro Channel architecture (MCA) for periferienheter. IBM RS/6000 benyttet i utgangspunktet MCA, mens senere modeller byttet til den raskere periferibussen PCI, da denne ble en industristandard i 1992.
I likhet med tidligere versjoner, benyttet AIX 3.0 Vindussystemet X. Den tidligere bruken av X10R3 og X10R4, ble erstattet av en full implementasjon av X11R3.0.
En annen nyhet i AIX 3.0 var IRIS GL, som var forgjengeren til OpenGL. IRIS GL var et programvarebibliotek for utvikling av applikasjoner for rendering av vektorgrafikk i form av både 2D-grafikk og 3D-grafikk. Biblioteket ble utviklet av Silicon Graphics (SGI) for operativsystemet IRIX, og ble lisensiert av IBM i 1987. SGI produserte også de rimeligste skjermkortene til RS/6000; disse hadde kapasitet til å tegne 20 000 gouraudskyggelagte triangler per sekund. De raskeste skjermkortene fra IBM kunne gjengi 990 000 vektorer per sekund.
Liksom tilfellet var med tidligere versjoner, var AIX 3.0 forsynt med nettverksoperativsystemet Network File System (NFS), som var lisensiert fra Sun Microsystems.
=== AIX versjon 3.1 ===
Den 15. februar 1990 lanserte IBM versjon 3.1 av AIX. Den store nyheten i versjon 3.1 var et nytt 64-biter filsystem kalt Journaled File System (JFS). Det er et journalførende filsystem, som betyr at endringer av filer blir lagret i en journal før de blir foretatt av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader. Dette betyr en raskere oppstart enn i tidligere versjoner, fordi operativsystemet ikke må sjekke filkonsistens ved enhver oppstart av datamaskinen. I UNIX skjer dette ved å benytte programmet fsck (file system consistency check).
=== AIX versjon 3.2 ===
Den 21. januar 1992 lanserte IBM versjon 3.2 av AIX. Som grafisk brukergrensesnitt valgte IBM Motif 1.1, som var blitt utviklet av Open Software Foundation til POSIX-kompatible operativsystemer. Motif inneholdt også et verktøy for utvikling av små nytteprogrammer som ble kalt «widgets».
AIX 3.2 ble også forsynt med grafikkmaskinen Display PostScript (DPS). Den var utviklet av Adobe Systems, og benyttet programmeringsspråket PostScript til å gjengi 2D vektorgrafikk; dette språket ble opprinnelig bare brukt til å generere utskrift fra skrivere. DPS hadde mange funksjoner knyttet til vinduer, men manglet et eget vindussystem og benyttet i dette tilfellet X11. Manglende støtte for 3D, samt en proprietær knytning til Sun Microsystems, NeXT og IBM, begrenset imidlertid programmets utbredelse i konkurransen med åpne systemer.
Den 13. juli 1993 lanserte IBM det distribuerte filsystemet DCE Distributed File System (DCE/DFS) versjon 1.2, som en del av AIX 3.2.4 på modellen 34H av RS/6000. Dette var en avart av Andrew File System 3.0, som var blitt utviklet ved Carnegie Mellon University som et ledd i Andrew Project. DCE/DFS er protokollen for filaksess over nettverk, som ble tatt i bruk av Distributed Computing Environment (DCE). DCE ble utviklet på begynnelsen av 1990-tallet av IBM i samarbeid med Apollo Computer, DEC, m.fl. Denne versjonen av AIX tok også i bruk nettverksoperativsystemet Network Computing System, som var lisensiert fra Apollo Computer.
=== Samarbeidet med Motorola og Apple Inc. ===
Den 2. oktober 1991 dannet IBM, Motorola og Apple Inc. en forretningsallianse som ble kjent som AIM-alliansen. Formålet var å opprette en ny industristandard som var basert på mikroprosessoren PowerPC. Motorola hadde tidligere produsert CISC mikroprosessoren Motorola 68000 og dens etterfølgere, som var blitt brukt i datamaskinen Macintosh fra Apple. Dette samarbeidet førte til standarder for en ny generasjon datamaskiner, i form av PowerPC Reference Platform (PReP) og Common Hardware Reference Platform (CHRP).
Alliansepartnernes visjon var en lang rekke operativsystemer på den nye plattformen: Mac System Software, OS/2, Windows NT, Novell NetWare, Sun Microsystems' Solaris, Taligent, BeOS, m.fl. i tillegg til AIX. Fra 1994 til 2006 benyttet Apple PowerPC i Macintosh; i 2006 gikk selskapet over til mikroprosessoren Intel Core 2 i sine nye modeller av iMac. Selskapet tok senere i bruk mikroprosessorer av typen Intel Core i3, Intel Core i5 og Intel Core i7. I 2004 sluttet Motorola å produsere sine egne mikroprosessorer, og overlot dette arbeidet til Freescale Semiconductor. Motorola ble nedlagt i 2011, og AIM-alliansen er derfor død.
AIX var det eneste operativsystemet for arkitekturen IBM POWER som overlevde denne alliansen. De eneste datamaskinene som fulgte standarden CHRP var i praksis enkelte modeller av RS/6000, som alle kjørte AIX. I desember 1995 lanserte IBM OS/2 Warp PowerPC edition; siste utgave av OS/2 var versjon 4.52 i desember 2001. Windows NT 3.51 ble lansert 30. mai 1995 og hadde støtte for PowerPC. Det samme gjaldt Windows NT 4.0, som ble lansert 31. juli 1996. Denne støtten forsvant i Windows 2000, som ble lansert 17. februar 2000. Solaris 2.5.1 ble lansert i mai 1996 med støtte for PowerPC, men denne støtten forsvant i senere versjoner. MacOS for Macintosh opphevet støtten for PowerPC, som en konsekvens av overgangen til 64-biter Intel mikroprosessorer.
=== AIX versjon 4.0 ===
I juli 1994 lanserte IBM versjon 4.0 av AIX. En av nyhetene var støtten for RS/6000 med PowerPC mikroprosessorer og den nye periferibussen PCI, som hadde vokst frem som en industristandard.
En annen av nyhetene i versjon 4.0 var tilføyelsen av PHIGS, et annet bibliotek for 3D-grafikk som bl.a. har vært populært blant bilprodusenter i form av dataassistert konstruksjon (DAK) og dataassistert produksjon (DAP). PHIGS er den sentrale basisen for DAK/DAP-programmet CATIA, som ble skrevet i C++ og lansert av det franske selskapet Dassault Systèmes i 1977. I 1989 ble CATIA portert fra IBM stormaskiner til RS/6000 og AIX 3.0. Flyprodusenten og romfartsprodusenten Boeing har benyttet CATIA; Electric Boat benyttet CATIA til å produsere Virginia-klassen ubåter, som ble tatt i bruk av den amerikanske marinen fra 1999.
=== AIX versjon 4.1 ===
Den 12. august 1994 lanserte IBM versjon 4.1 av AIX.
Den 28. oktober 1994 lanserte IBM versjon 4.1.1.
Den 7. juli 1995 lanserte IBM versjon 4.1.3. AIX gikk da over til å benytte Common Desktop Environment (CDE) 1.0 som grafisk brukergrensesnitt.
=== AIX versjon 4.2 ===
Den 17. mai 1996 lanserte IBM versjon 4.2 av AIX.
Den 25. april 1997 lanserte IBM versjon 4.2.1. Blant nyhetene var oppgradering av Sun Microsystems NFS til versjon 3.
=== POWER3 og 64-biter IBM POWER ===
=== AIX versjon 4.3 ===
Den 31. oktober 1997 lanserte IBM versjon 4.3 av AIX.
=== Versjon 5.1 ===
=== Versjon 5.2 ===
=== Versjon 5.3 ===
=== Versjon 6.1 ===
IBM innledet en åpen beta-testing av AIX 6, kalt AIX 6 OpenBeta, den 12. juli 2007. Dette representerte en endring i IBMs produktpolitikk, ettersom den nye betautgaven var den første som kunne nedlastes og testes fritt utenfor selskapet. IBM valgte å sløyfe «L» fra versjonsbenevnelsen, ettersom Linux var blitt etablert i IBMs produktrekke av datamaskiner basert på POWER-arkitekturen, og det ikke var behov for et særskilt navn. AIX 6 ble konstruert for å kjøre på mikroprosessorene PowerPC 970, POWER4, POWER5 og POWER6. AIX 6 TL2 og TL3 er også kompatible med POWER6+, TL4 kan kjøre på POWER7, mens TL5 er istand til å utnytte flere av POWER7-prosessorens finesser innenfor minnehåndtering. Programmer som er skrevet for AIX 5.x er binærkompatible med den nye versjonen, uten å måtte rekompileres.
=== Versjon 7.1 ===
IBM innledet en åpen beta-testing av AIX 7, kalt AIX 7 OpenBeta, den 27. juli 2010. Blant nyhetene er støtte for opptil 256 kjerner og 1024 tråder per logiske AIX-partisjon, noe som er fire ganger større enn på AIX 6.
== Versjoner ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
IBM: RS/6000 POWERstation/POWERserver 34H Manual - IBM Owners User Manual.
José Eduardo Martínez Cordero, Shiv Dutta, Liviu Rosca, Gilvan Pereira da Silva, Kristof Stroobants: IBM Certification Study Guide eserver p5 and pSeries Administration and Support for AIX 5L Version 5.3, International Technical Support Organization, IBM Red books, april 2006, SG24-7199-00
Bruno Blanchard, Pedro Coelho, Mary Hazuka, Jerry Petru, Theeraphong Thitayanun, Chris Almond: Introduction to Workload Partition Management in IBM AIX Version 6.1, International Technical Support Organization, IBM Red books, November 2007, SG24-7431-00
Christopher Hales, Chris Milsted, Oliver Stadler, Morten Vågmo: PowerVM Virtualization on IBM System p: Introduction and Configuration, International Technical Support Organization, IBM Red books, 4. utgave, mai 2008, SG24-7940-03
John E Bailey, Thomas Prokop, Guido Somers: IBM PowerVM Live Partition Mobility, International Technical Support Organization, IBM Red books, mars 2009, SG24-7460-01
Roman Aleksic, Ismael "Numi" Castillo, Rosa Fernandez, Armin Röll, Nobuhiko Watanabe: IBM AIX Version 6.1 Differences Guide, International Technical Support Organization, IBM Red books, mars 2008, SG24-7559-00
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) AIX – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
AIX System Management Interface Tool (SMIT) er et interaktivt verktøy som følger med operativsystemet AIX. SMIT tilbyr administratorer et menybasert alternativ til kommandolinjen, for å styre og vedlikeholde AIX.
| 3,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk_Industrimuseum
|
2023-02-04
|
Dansk Industrimuseum
|
['Kategori:1977 i Danmark', 'Kategori:55°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Horsens', 'Kategori:Industrimuseer', 'Kategori:Kultur i Horsens', 'Kategori:Museer etablert i 1977', 'Kategori:Museer i Danmark', 'Kategori:Sider med kart']
|
Danmarks Industrimuseum ligger på det tidligere elektrisitetsverk- og gassverksområde i Horsens.
Museet ble påbegynt i 1975, åpnet i 1977 og anerkjent som statsmuseum i 1984. Museet har spesialisert seg på arbeider- håndverker og industrikulturen etter 1850.
|
Danmarks Industrimuseum ligger på det tidligere elektrisitetsverk- og gassverksområde i Horsens.
Museet ble påbegynt i 1975, åpnet i 1977 og anerkjent som statsmuseum i 1984. Museet har spesialisert seg på arbeider- håndverker og industrikulturen etter 1850.
== Tidligere industrimuseer ==
På 1800-tallet ble Dansk Industrimuseum opprettet i København men dets samlinger ble overtatt av Danmarks Tekniske Museum i 1911.
== Se også ==
Industrimuseet Frederiks Værk
== Eksterne lenker ==
Offisielle nettsider
|
Danmarks Industrimuseum ligger på det tidligere elektrisitetsverk- og gassverksområde i Horsens.
| 3,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Rittmann
|
2023-02-04
|
Mount Rittmann
|
['Kategori:165°Ø', 'Kategori:73°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Fjell i Antarktis', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Ross Dependency', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Skjoldvulkaner', 'Kategori:Victoria Land', 'Kategori:Vulkaner i Antarktis']
|
Mount Rittmann er en om lag 8 x 5 km stor kaldera (vulkansk krater) som ligger på Antarktisplatået, like øst for Aviatorbreen og ved toppunktet til Icebreakerbreen i Mountaineer Range i Victoria Land. Den ligger rundt 90 km sørøst for Mount Overlord og nord for Mount Brabec, og reiser seg gradvis til en høyde av mellom 2 400 og 2 600 meter over havet.
Kalderaen har blitt datert av forskere til å være mellom omkring 0,07 og 4 millioner år gammel. Fumaroleaktivitet kan ses på kanten av kalderaen, og resultatet av tidligere vulkansk aktivitet er lett synlig her. Aktive fumaroler, oppvarmet bakke og mindre is- og snøkoller finnes ved toppen.
Mount Rittmann ble navngitt av italienere 17. juli 1997 etter den sveitsiske vulkanologen Alfred Rittman (1893–1980), som skrev det klassiske verket Volcanoes and their Activity i 1962.
|
Mount Rittmann er en om lag 8 x 5 km stor kaldera (vulkansk krater) som ligger på Antarktisplatået, like øst for Aviatorbreen og ved toppunktet til Icebreakerbreen i Mountaineer Range i Victoria Land. Den ligger rundt 90 km sørøst for Mount Overlord og nord for Mount Brabec, og reiser seg gradvis til en høyde av mellom 2 400 og 2 600 meter over havet.
Kalderaen har blitt datert av forskere til å være mellom omkring 0,07 og 4 millioner år gammel. Fumaroleaktivitet kan ses på kanten av kalderaen, og resultatet av tidligere vulkansk aktivitet er lett synlig her. Aktive fumaroler, oppvarmet bakke og mindre is- og snøkoller finnes ved toppen.
Mount Rittmann ble navngitt av italienere 17. juli 1997 etter den sveitsiske vulkanologen Alfred Rittman (1893–1980), som skrev det klassiske verket Volcanoes and their Activity i 1962.
== Se også ==
Liste over vulkaner i Antarktis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mount Rittmann. Global Volcanism Program. Smithsonian Institution. (engelsk)
|
| pf =
| 3,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pleiadene_(vulkangruppe)
|
2023-02-04
|
Pleiadene (vulkangruppe)
|
['Kategori:165°Ø', 'Kategori:72°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Fjell over 3000 meter', 'Kategori:Ross Dependency', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Stratovulkaner', 'Kategori:Victoria Land', 'Kategori:Vulkaner i Antarktis']
|
Pleiadene (eng. The Pleiades) er en vulkangruppe bestående av unge, utdødde kjegler og kupler som ligger sørvest for Marinerbreens toppunkt, nord i Victoria Land og nær vestkysten mot Rosshavet i Antarktis. Den ble navngitt av Northern Party fra New Zealand Geological Survey Antarctic Expedition (NZGSAE, 1962-63) etter stjernehopen Pleiadene i stjernebildet Tyren. New Zealand Antarctic Place-Names Committee (NZ-APC) aksepterte navnet og Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) gjorde det samme i 1964.Vulkangruppen har sitt høyeste punkt 3 040 meter over havet. Mount Pleiones, en liten trachyttisk stratovulkan, er den sørligste og mest dominerende vulkanen med en høyde som ligger 500 meter over det vide Evans Neve Plateau. Tre kratere ligger på toppen av Mount Pleiones. En rekke andre lavadomer og sinderkjegler med godt bevarte kratere hever seg også over det omkringliggende terrenget. Taygete Cone i Pleiadene er datert til å være 3 000 år gammel og er dermed et av de yngste vulkanske sentrene i Antarktis.
|
Pleiadene (eng. The Pleiades) er en vulkangruppe bestående av unge, utdødde kjegler og kupler som ligger sørvest for Marinerbreens toppunkt, nord i Victoria Land og nær vestkysten mot Rosshavet i Antarktis. Den ble navngitt av Northern Party fra New Zealand Geological Survey Antarctic Expedition (NZGSAE, 1962-63) etter stjernehopen Pleiadene i stjernebildet Tyren. New Zealand Antarctic Place-Names Committee (NZ-APC) aksepterte navnet og Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) gjorde det samme i 1964.Vulkangruppen har sitt høyeste punkt 3 040 meter over havet. Mount Pleiones, en liten trachyttisk stratovulkan, er den sørligste og mest dominerende vulkanen med en høyde som ligger 500 meter over det vide Evans Neve Plateau. Tre kratere ligger på toppen av Mount Pleiones. En rekke andre lavadomer og sinderkjegler med godt bevarte kratere hever seg også over det omkringliggende terrenget. Taygete Cone i Pleiadene er datert til å være 3 000 år gammel og er dermed et av de yngste vulkanske sentrene i Antarktis.
== Se også ==
Liste over vulkaner i Antarktis
== Referanser ==
== Litteratur ==
LeMasurier, W. E. (1990). Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans. American Geophysical Union. s. 512. ISBN 0-87590-172-7.
== Eksterne lenker ==
The Pleiades. Global Volcanism Program. Smithsonian Institution. (engelsk)
|
__NOTOC__
| 3,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Industrimuseet_Frederiks_V%C3%A6rk
|
2023-02-04
|
Industrimuseet Frederiks Værk
|
['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Halsnæs', 'Kategori:Museer i Region Hovedstaden', 'Kategori:Sider med kart']
|
Industrimuseet Frederiks Værk er et statsanekjent kulturhistorisk museum. Industrimuseet dekker geografisk hele Halsnæs kommune. Museet fikk statsanerkjennelse i 2004. Dets ansvarsområde er nyere tid, med følgende spesialiteter Fabriks- og industrivirksomhet innen for Halsnæs Kommune samt Knud Rasmussens liv og virke nasjonalt og internasjonalt.
Industrimuseet Frederiks Værk har som mål å samle inn og dokumentere, forske i og fortelle om disse viktige sider av Danmarks historie.
Industrimuseet Frederiks Værk driver en rekke museumsenheter: Arkivet, Arsenalet, Prosjektilmagasinet og Kruttverket i Frederiksværk – samt Knud Rasmussens Hus i Hundested.
|
Industrimuseet Frederiks Værk er et statsanekjent kulturhistorisk museum. Industrimuseet dekker geografisk hele Halsnæs kommune. Museet fikk statsanerkjennelse i 2004. Dets ansvarsområde er nyere tid, med følgende spesialiteter Fabriks- og industrivirksomhet innen for Halsnæs Kommune samt Knud Rasmussens liv og virke nasjonalt og internasjonalt.
Industrimuseet Frederiks Værk har som mål å samle inn og dokumentere, forske i og fortelle om disse viktige sider av Danmarks historie.
Industrimuseet Frederiks Værk driver en rekke museumsenheter: Arkivet, Arsenalet, Prosjektilmagasinet og Kruttverket i Frederiksværk – samt Knud Rasmussens Hus i Hundested.
== Eksterne lenker ==
Offisielle nettsider
|
Industrimuseet Frederiks Værk er et statsanekjent kulturhistorisk museum. Industrimuseet dekker geografisk hele Halsnæs kommune.
| 3,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Moulton
|
2023-02-04
|
Mount Moulton
|
['Kategori:135°V', 'Kategori:76°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Fjell over 3000 meter', 'Kategori:Marie Byrd Land', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Skjoldvulkaner', 'Kategori:Vulkaner i Antarktis']
|
Mount Moulton er en bred, isdekt og utdødd skjoldvulkan som ligger 3 078 meter over havet og omkring 18,5 km øst for Mount Berlin i Flood Range i Marie Byrd Land på det antarktiske kontinentet. Vulkanen er egentlig et kompleks bestående av en 25 km lang fjellrygg og to overlappende skjoldvulkaner, med den vestligste toppen som den høyeste. Vulkanen ble oppdaget av United States Antarctic Service (USAS) under overflyvninger i 1940, og er kalt opp etter Richard S. Moulton, sjefshundefører ved West Base og et medlem av kartleggingsgruppen som dro til vestenden av Flood Range i desember 1940. Navnet ble akseptert av Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) i 1947.På nordsiden av Mount Moulton er det bratte isfall kalt Moulton Icefalls. Prahl Crags, en rekke bratte steinklipper på om lag 2 750 meters høyde, ligger på sørsiden av Mount Moulton. Lav vokser på fjellet.Mount Moulton er mye eldre enn Mount Berlin, med lavaprøver som er datert til omkring 4 millioner år. Den har derfor mest sannsynlig vært utdødd i en lang periode. I likhet med Mount Berlin er bunnen av Mount Moulton helt omgitt av det vestantarktiske isdekket, og fjelloverflaten stikker opp over isen først på rundt 1 700 meters høyde på nordsiden og 900 meters høyde på sørsiden. Dette isdekket er over 1 800 meter tykt like sør for vulkanen, men isen det består av er likevel langt yngre enn isen som finnes i kalderaen på toppen av vulkanen. Lange iskjerner har nylig blitt hentet ut fra Mount Moulton og antyder en alder på omkring 500 000 år ved datering av de ulike tefralagene i isen.
|
Mount Moulton er en bred, isdekt og utdødd skjoldvulkan som ligger 3 078 meter over havet og omkring 18,5 km øst for Mount Berlin i Flood Range i Marie Byrd Land på det antarktiske kontinentet. Vulkanen er egentlig et kompleks bestående av en 25 km lang fjellrygg og to overlappende skjoldvulkaner, med den vestligste toppen som den høyeste. Vulkanen ble oppdaget av United States Antarctic Service (USAS) under overflyvninger i 1940, og er kalt opp etter Richard S. Moulton, sjefshundefører ved West Base og et medlem av kartleggingsgruppen som dro til vestenden av Flood Range i desember 1940. Navnet ble akseptert av Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) i 1947.På nordsiden av Mount Moulton er det bratte isfall kalt Moulton Icefalls. Prahl Crags, en rekke bratte steinklipper på om lag 2 750 meters høyde, ligger på sørsiden av Mount Moulton. Lav vokser på fjellet.Mount Moulton er mye eldre enn Mount Berlin, med lavaprøver som er datert til omkring 4 millioner år. Den har derfor mest sannsynlig vært utdødd i en lang periode. I likhet med Mount Berlin er bunnen av Mount Moulton helt omgitt av det vestantarktiske isdekket, og fjelloverflaten stikker opp over isen først på rundt 1 700 meters høyde på nordsiden og 900 meters høyde på sørsiden. Dette isdekket er over 1 800 meter tykt like sør for vulkanen, men isen det består av er likevel langt yngre enn isen som finnes i kalderaen på toppen av vulkanen. Lange iskjerner har nylig blitt hentet ut fra Mount Moulton og antyder en alder på omkring 500 000 år ved datering av de ulike tefralagene i isen.
== Se også ==
Liste over vulkaner i Antarktis
== Referanser ==
== Litteratur ==
LeMasurier, W. E. (1990). Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans. American Geophysical Union. s. 512. ISBN 0-87590-172-7.
== Eksterne lenker ==
Skiing the Mount Moulton – skimountaineer.com (engelsk)
|
__NOTOC__
| 3,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berit_Ranveig_Nilssen
|
2023-02-04
|
Berit Ranveig Nilssen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NSR-politikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-09']
|
Berit Ranveig Nilssen (født 6. april 1959 i Nesseby) er en samisk politiker som representerer Norske Samers Riksforbund. Fra 1993 til 2005 var hun sametingsrepresentant, gjennom tre perioder.
Nilssen er adjunkt og øvingslærer, bosatt i Nesseby kommune.
Hun har vært styremedlem i NSR, og styremedlem i Nesseby Lærerlag. I lærerlaget har hun også vært hovedtillitsvalgt.
|
Berit Ranveig Nilssen (født 6. april 1959 i Nesseby) er en samisk politiker som representerer Norske Samers Riksforbund. Fra 1993 til 2005 var hun sametingsrepresentant, gjennom tre perioder.
Nilssen er adjunkt og øvingslærer, bosatt i Nesseby kommune.
Hun har vært styremedlem i NSR, og styremedlem i Nesseby Lærerlag. I lærerlaget har hun også vært hovedtillitsvalgt.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
|
Berit Ranveig Nilssen (født 6. april 1959 i Nesseby) er en samisk politiker som representerer Norske Samers Riksforbund.
| 3,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Rasmussens_Hus
|
2023-02-04
|
Knud Rasmussens Hus
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Halsnæs', 'Kategori:Kultur i Halsnæs', 'Kategori:Museer etablert i 1930-årene', 'Kategori:Museer i Region Hovedstaden']
|
Knud Rasmussens Hus i Hundested er i dag innrettet som minnestue for Danmarks berømte polarforsker Knud Rasmussen. Her er det anledning for å oppleve minner fra Knud Rasmussens videnskapelige ekspedisjoner i Grønland.
Til huset hører et over 25 000 m² stort naturområde ut mot Kattegat og i umiddelbar tilknytning til Spodsbjerg fyr.
Knud Rasmussens Hus er en del av Industrimuseet Frederiks Værk.
|
Knud Rasmussens Hus i Hundested er i dag innrettet som minnestue for Danmarks berømte polarforsker Knud Rasmussen. Her er det anledning for å oppleve minner fra Knud Rasmussens videnskapelige ekspedisjoner i Grønland.
Til huset hører et over 25 000 m² stort naturområde ut mot Kattegat og i umiddelbar tilknytning til Spodsbjerg fyr.
Knud Rasmussens Hus er en del av Industrimuseet Frederiks Værk.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Knud Rasmussens Hus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Knud Rasmussens Hus
|
thumb|Knud Rasmussens hus i Hundested med utsikt over Kattegat
| 3,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Galleria_Kunstfestival
|
2023-02-04
|
Galleria Kunstfestival
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festivaler i Nordland', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2006']
|
Galleria Kunstfestival er en norsk kunstfestival som arrangeres i Mosjøen, med hovedvekt på visuell kunst.
Galleria har blitt arrangert årlig siden 2006. Festivalen varer i én uke og er sentrert rundt Sjøgata (Mosjøen) i Mosjøen. I samarbeid med Galleria avholdes det samme uke en rekke andre arrangementer som blant annet filmfestivalen Filmeria og musikkurset Toppen Internasjonale Sommermusikkskole. I 2019 går festivalen sammen med ByfestVeko og Toppenkurset om å danne Festspillene på Helgeland.Under festivalen i 2010 gjorde Olaf Storø (med hjelpere) et verdensrekordforsøk på å lage verdens lengste kunsttrykk.
|
Galleria Kunstfestival er en norsk kunstfestival som arrangeres i Mosjøen, med hovedvekt på visuell kunst.
Galleria har blitt arrangert årlig siden 2006. Festivalen varer i én uke og er sentrert rundt Sjøgata (Mosjøen) i Mosjøen. I samarbeid med Galleria avholdes det samme uke en rekke andre arrangementer som blant annet filmfestivalen Filmeria og musikkurset Toppen Internasjonale Sommermusikkskole. I 2019 går festivalen sammen med ByfestVeko og Toppenkurset om å danne Festspillene på Helgeland.Under festivalen i 2010 gjorde Olaf Storø (med hjelpere) et verdensrekordforsøk på å lage verdens lengste kunsttrykk.
== Hovedkunstnere ==
2018: Therese Myran
2017:
2016: Alvin Jensvold
2015: Lasse Berre
2014: Tage Lundin
2013: Eva Harr
2012: Marit Skog og Karl Patrick Stedenfeldt.
2011: Inger Sitter
2010: Kristine Maudal
== Inviterte kunstnere ==
2019: Linda Oloey, Bjørnar Pedersen, Stig-Ove Sivertsen og Fred Endresen, Randi Rønning, samt den samiske utstillingen "Illumination"
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Galleria Kunstfestival er en norsk kunstfestival som arrangeres i Mosjøen, med hovedvekt på visuell kunst.
| 3,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Erland_Balto
|
2023-02-04
|
Jon Erland Balto
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ingeniører', 'Kategori:Samiske politikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sp-politikere', 'Kategori:Stubber 2019-10']
|
Jon Erland Balto (født 26. januar 1962 i Karasjok) er en samisk politiker som representerer Senterpartiet. Fra 2001 til 2005 var han sametingsrepresentant.Balto er ingeniør, bosatt i Tana.
Han har vært styremedlem i kulturutvalget i Tana og medlem av Samisk parlamentarisk råd.
|
Jon Erland Balto (født 26. januar 1962 i Karasjok) er en samisk politiker som representerer Senterpartiet. Fra 2001 til 2005 var han sametingsrepresentant.Balto er ingeniør, bosatt i Tana.
Han har vært styremedlem i kulturutvalget i Tana og medlem av Samisk parlamentarisk råd.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
|
Jon Erland Balto (født 26. januar 1962 i Karasjok) er en samisk politiker som representerer Senterpartiet.
| 3,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Thorbj%C3%B8rn_Anderssen
|
2023-02-04
|
Sverre Thorbjørn Anderssen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06']
|
Sverre Thorbjørn Anderssen (født 15. oktober 1936 i Lebesby) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget fra 2001 til 2005.
Anderssen er bonde, bosatt i Lebesby.
Han var varaordfører i Lebesby fra 1991 til 1995. Fra 1986 til 1989 ledet han Finnmark Bondelag. Fra 1986 til 1994 var han styremedlem i Nord-Norges Salgslag og fra 1990 til 1994 i Norges Eggsentral.
|
Sverre Thorbjørn Anderssen (født 15. oktober 1936 i Lebesby) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget fra 2001 til 2005.
Anderssen er bonde, bosatt i Lebesby.
Han var varaordfører i Lebesby fra 1991 til 1995. Fra 1986 til 1989 ledet han Finnmark Bondelag. Fra 1986 til 1994 var han styremedlem i Nord-Norges Salgslag og fra 1990 til 1994 i Norges Eggsentral.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
|
Sverre Thorbjørn Anderssen (født 15. oktober 1936 i Lebesby) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget fra 2001 til 2005.
| 3,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandsetvatn
|
2023-02-04
|
Sandsetvatn
|
['Kategori:59,7°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Seljord', 'Kategori:Reservoarer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skiensvassdraget']
|
Sandsetvatn er en innsjø helt nord i Seljord kommune i Telemark. Den har utløp mot sør gjennom Sandsetåi i Bøelvas nedbørfelt.
Sjøen er regulert som magasin for Sundsbarm kraftverk i Seljord. Vannet overføres til Sundsbarmvannet.
|
Sandsetvatn er en innsjø helt nord i Seljord kommune i Telemark. Den har utløp mot sør gjennom Sandsetåi i Bøelvas nedbørfelt.
Sjøen er regulert som magasin for Sundsbarm kraftverk i Seljord. Vannet overføres til Sundsbarmvannet.
== Referanser ==
|
Sandsetvatn er en innsjø helt nord i Seljord kommune i Telemark. Den har utløp mot sør gjennom Sandsetåi i Bøelvas nedbørfelt.
| 3,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apalnesfjorden
|
2023-02-04
|
Apalnesfjorden
|
['Kategori:59,3°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Nome', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vest-vassdraget']
|
Apalnesfjorden er en liten innsjø i Nome kommune i Telemark og en del av Bandak–Norsjøkanalen. Den markerte tidligere skillet mellom Straumen, som munnet ut gjennom Steinfoss lengst sørvest i fjorden, og Eidselva, som rant ut i nordøst ned gjennom fossestrykene i Vrangfoss. Etter oppdemmingen av elva ved Vrangfoss sluser er det nå et sammenhengende vannspeil fra Vrangfossdemningen opp til Lunde sluse, og Apalnesfjorden framstår nå bare som en utvidelse av det langstrakte magasinet.
|
Apalnesfjorden er en liten innsjø i Nome kommune i Telemark og en del av Bandak–Norsjøkanalen. Den markerte tidligere skillet mellom Straumen, som munnet ut gjennom Steinfoss lengst sørvest i fjorden, og Eidselva, som rant ut i nordøst ned gjennom fossestrykene i Vrangfoss. Etter oppdemmingen av elva ved Vrangfoss sluser er det nå et sammenhengende vannspeil fra Vrangfossdemningen opp til Lunde sluse, og Apalnesfjorden framstår nå bare som en utvidelse av det langstrakte magasinet.
== Referanser ==
|
Apalnesfjorden er en liten innsjø i Nome kommune i Telemark og en del av Bandak–Norsjøkanalen. Den markerte tidligere skillet mellom Straumen, som munnet ut gjennom Steinfoss lengst sørvest i fjorden, og Eidselva, som rant ut i nordøst ned gjennom fossestrykene i Vrangfoss.
| 3,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caproni_Ca.312
|
2023-02-04
|
Caproni Ca.312
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bombefly', 'Kategori:Caproni-luftfartøy', 'Kategori:Fly fra andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy']
|
Caproni Ca.312 var et italiensk speide- og bombefly, og en videreutviklet variant av Ca.310 med nyere og mer ytelsessterke motorer hver på 700 hk. Det italienske luftministeriet valgte Ca.313 som vil ha like sterke motorytelser som deres fremtidige kombinert - og lett bombefly, så modellen ble en eksportvare for flyprodusenten Caproni. Men begge eksportordrer ble avbrutt av den tyske aggresjonen i året 1940, da Norge og deretter Belgia ble invadert 9. april og 10. mai. Det italienske flyvåpenet overtok begge produksjonsseriene på til sammen 39 fly.
|
Caproni Ca.312 var et italiensk speide- og bombefly, og en videreutviklet variant av Ca.310 med nyere og mer ytelsessterke motorer hver på 700 hk. Det italienske luftministeriet valgte Ca.313 som vil ha like sterke motorytelser som deres fremtidige kombinert - og lett bombefly, så modellen ble en eksportvare for flyprodusenten Caproni. Men begge eksportordrer ble avbrutt av den tyske aggresjonen i året 1940, da Norge og deretter Belgia ble invadert 9. april og 10. mai. Det italienske flyvåpenet overtok begge produksjonsseriene på til sammen 39 fly.
== Historikk og konstruksjon ==
Prototypen som fløy den 7. desember 1938 med piloten Ettore Wengi bak spakene egentlig var en Ca.310 Libeccio som ble utstyrt med nye motorer. Den nye motortypen, luftkjølte stjernemotoren Piaggio P.XVI RC.35, var nesten identisk med forgjengeren Piaggio P.VII C.16 på Ca.310-flyet, men med større ytelsesevne; 700 hk ved start og 650 hk ved flyvning. Ved å ha en tredjedel mer motorkraft var Ca.312 prototypen befridd for presentasjonsvanskene som hadde hjemsøkte Ca.310. Det ble plassert en ordre på 96 fly, men det ble kansellert av luftministeriet som vil konsentrere seg om Ca.313 som vil ha nye Isotta-Fraschini motorer med like gode ytelsesevne som de nye Piaggio motorene.Ca.312 skilt seg lite fra forgjengeren utover de nye motorene og noe forskjellige plassering av de transparente paneler utenom vindskjermen på førerhuset. Kroppen bestod av en sveiset stålrørskonstruksjon dukket med duk, med aluminumsplater på fremste del og paneler av finér på hjørnene bakover fra førerhuset. På Ca.312bis ble hele frontpartiet erstattet med Ca.311 neseseksjonen som var strømlinjet og gjennomsiktig som på Bristol Blenheim og Heinkel 111. Denne varianten var adoptert av Hærens Flyvåpen i Norge. Det belgiske flyvåpenet sendte en ordre på den samme flytypen, men med neseseksjonen tatt fra Ca.311M med egne vindskjerm for førerhuset.
Vingen var bygget opp med to hovedbjelker og 25 spant, alle i finér, med to motorgondoler som også rommet den opptrekkbare understellet, som selv var festet i vingebjelkene. Konstruksjonen var bygd av tre med like vingespisser i kontrast til Ca.310 som måtte ha lengre vingespiss til høyre for å motvirke vridningseffekten fra motorene. Ved å ha motsatt roterende propellere var Ca.312 mer symmetrisk og enkeltere for pilotene. Valg av propellen på Ca.312bis var også forskjellig fra forgjengeren ved å ha tre blader fremfor to.Ca.312bis som ble satt i produksjon, var et lavvinget tomotors fly med en tomvekt på 3 400 kg med to stjernemotorer som gjorde det mulig å ha en stigetid på bare 8 minutter og 43 sekunder i sammenligning med 22 minutter for Ca.310 og kortere startlengde fra 380 til 280 meter. Det dreibare skyttertårnet ble flyttet forrest fram til lik bak førerhuset som på alle Caproni bombeflyene fra Ca.311 med en 7,7 mm mitraljøse. Akterut omtrent der utgangsdøren sto, var en skytterposisjon lagt med åpning nedover for en 7,7 mm mitraljøse. De to norske Ca.312bis flyene som skulle leveres i april 1940, var ikke armert. Som Ca.311 hadde Ca.312bis for Norge og Belgia et par rekker vinduer av transparente paneler eller glassvindu langs skroget for bedre observasjonsmuligheter for besetningen.
Bare Belgia og Norge hadde sendt ordrer på Ca.312 som uten hell var forsøkt tilbudt til andre land, som Bulgaria, Danmark, Sveits og Ungarn. Dessuten er Ca.312 den siste varianten med luftkjølte stjernemotorer i «familien» Caproni bombeflyene. Et prosjekt, Ca.315 med Alfa 126 RC.34 på 750 hk eller Piaggio P.X RC.35 på 700 hk, var vurdert uten oppfølgning.
== Ca.312bis for Norge ==
Innføringsproblemene med Ca.310 flyet siden oktober 1938 fulgt til generelle misnøye for Hærens Flyvevåpen som at det ikke svarte til deres forventningene, med omfattende systemsvikt som måtte utbedres over lang tid. Med sterk assistanse fra Caproni-fabrikken greide Kjeller Flyfabrikk å rette på de fleste feilene som skyldes dårlig og mangelfull produksjon ved senhøsten 1939. De opprinnelige planene om lisensproduksjon på åtte Ca.310 fly forhindres av praktiske problemer og Caproni-fabrikkens kvalitetsproblemer som uleselige produksjonstegninger. Et lager av stålrør, plater og annet ble oppreist i løpet av månedene hos Kjeller Flyfabrikk som et resultat av lisensavtalen som ble forhandlet på nytt i sommeren 1939.
Kjeller Flyfabrikk på vegne av Forsvarsdepartementet bestilte to Caproni Ca.312bis den 12. august 1939, og lisensavtalen ble utvidet til å omfatte bygging av ti fly av den nye typen. Det ble også inngått en kontrakt for levering av 26 Piaggio P.XVI RC.35-motorer og at man kan bytte 16 Piaggio P.VII C.16-motorer mot 16 Piaggio P.XVI RC.35-motorer for en lavere pris. Deretter vil Hærens Flyvevåpen ha 2 fly underveis fra Italia, 10 fly under lisensproduksjon i Norge og 42 700 hk Piaggio P.XVI RC.35-motorer ifølge den nye avtalen. Men ordreavtalen ble sterkt forsinket, både fly og motor kom ikke fram til Norge i løpet av høsten og vinteren. De to Ca.312bis flyene, «509» og «511», skulle ha blitt levert i januar 1940, men det var først den 22. april den norske regjeringen ble underrettet fra Italia om at flyene sto ferdig og kan leveres til Hærens Flyvevåpen.Italienske myndighetene ga tillatelse for bruk av italienske besetninger gjennom luften til flyplassen Marignane ved Marseille i Frankrike, derfra skulle de flys med engelske besetninger over til Storbritannia. Til tross for at tyskerne «godkjente» leveringen over tysk territorium til Norge, noe som Caproni og den norske legasjonen i Roma oppfattet som en merkelig forespørsel man ikke burde følge opp. Det oppsto byråkratiske komplikasjoner som forsinket leveringen fram til 13. mai, da kom den norske kapteinen Birger Fredrik Motzfeldt til Frankrike for å avvente flyenes ankomsten på en andre flyplass, Fayence i sørøstlig Frankrike. Den 10. mai så en bred tysk offensiv mot Nederland, Belgia og Frankrike, noe som forvansket Motzfeldts oppdrag og forhindret overflygningene til Fayence.
De to flyene ble deretter ikke levert, og skal ha blitt solgt til det italienske flyvåpenet av den norske eksilregjeringen som også måtte oppgi alle planene om resten av ordreavtalen som hadde blitt utvidet i februar 1940 til å omfatte 13 andre italienskbygde Ca.312bis fly som skulle være tilgjengelige i mai og juni 1940. Den italienske krigserklæringen mot de allierte den 10. juni avsluttet alle eksportordrer Caproni hadde med vesteuropeiske land.
Om alle Ca.312bis var levert tidsnok, hadde Hærens Flyvevåpen planer om å ha to vinger oppsatt med Ca.310 og Ca.312bis, en «rekognoseringsbataljon» på Fornebu med detasjementer på Kjevik og Sola skulle ha blitt etablert i juli 1940.En gåte som fremdeles ikke har en fullgod forklaring, er at transportfirmaet som hadde kontrakt på frakt av fly fra Italia til Norge, hevdet å ha leverte to Ca.312bis i kasser via jernbane og bil til Kjeller. En sannsynlig forklaring på dette kan være at disse kassene bare inneholdt sveisede stålskrog for instruksjonsformål. Kjeller Flyfabrikk før 9. april hadde sveiset ferdig flere skrog med blandede resultater, og var i behov for flere instruksjoner.
== Ca.312bis for Belgia ==
Belgia sendte en ordre på 24 Ca.312bis for levering i året 1940, men den tyske invasjonen avsluttet ordreavtalen før et eneste fly var levert. Disse var av den samme basismodellen som den norske Ca.312bis, men med neseseksjonen tatt fra Ca.311M. Istedenfor ble de levert til Regia Aeronautica som forbindelsesfly og ambulansefly mellom juli og oktober 1941 uten større endringer på utseendet. De var opprinnelig utstyrt for torpedobombeangrep, men det ble ingenting av dette prosjektet.
== Produksjon ==
== Operasjoner ==
Ca.312bis flyene som ikke kom til Belgia og Norge, kom i tjeneste hos det italienske flyvåpenet som overførte flere av flyene til Escerito, den italienske hærens transporttjenesten. De første Ca.312bis flyene i militæroperasjoner var utplassert på de balkanske landene Albania og Hellas i februar 1942. 6 Ca.312bis kom til Nord-Afrika fra 28. juni 1942, og de overlevende ble trukket ut i januar 1943. To Ca.312bis (MM.12644 og MM.12354) kom også til Østfronten for ambulansetjeneste, senere utvidet til 5 fly i februar 1943 ved Stalingrad.Ingen av Ca.312bis flyene i italiensk tjeneste hadde sett våpenbruk, så bevæpningen forbli teoretisk - det skulle ha tre 7,7 mm mitraljøser og en bombelast på 400 kg ifølge spesifikasjoner for de belgiske og norske flyene. De var for det meste bare benyttet som forbindelsesfly, transportfly og ambulansefly.
== Operatører ==
Kongedømmet ItaliaRegia Aeronautica39 fly overtatt, samtidig var belgiske og norske beordrede fly.
NorgeHærens Flyvevåpen15 fly bestilt, 2 ble ferdigstilt, men ikke levert i tide. Ordren kansellert.
BelgiaAviation Militaire Belge24 fly bestilt, ikke levert.
== Spesifikasjoner ==
(For Norges Ca.312bis)
=== Dimensjoner ===
Lengde: 13,40
Vingespenn: 16,20 m
Høyde: 3,03 m
Tomvekt: 3 875 kg
Maksvekt: 5 475 kg
Besetning: 3
=== Ytelser ===
Motorer: 2 650/700 hk Piaggio P.XVI RC-35 luftkjølte stjernemotor
Maks rekkevidde: 1 550 km uten bombelast
Toppfart: 430 km/t
Marsjfart: 370 km/t
Marsjhøyde: 7 800 m
== Referanser ==
== Litteratur ==
Giorgio Apostolo, Ali d'Italia Caproni Ca.311/314 av La Bancarella Aeronautica
Arlid Kjæraas, Profiler i Norge nr. 1 - Caproni Ca. 310
Rob J.M. Mulder Brevduen - Caproni Ca.310, LN-DAK DNL's jakt på et postfly 2012 ISBN 978-82-997371-6-6
Odd Arnesen Norsk Militærfly 1912-1940, Norsk Militærteknisk Forlag 2003 ISBN 82-91964-01-7
== Eksterne lenker ==
http://www.alieuomini.it/AJAX/catalogo/dettaglio2_catalogo/72/
http://www.airwar.ru/enc/bww2/ca312.html
http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1940/1940%20-%202355.html Flight artikkel om Ca.312 august 1940
http://www.wwiivehicles.com/italy/aircraft/floatplane/caproni-ca-312-floatplane.asp
http://aviarmor.net/aww2/aircraft/italy/caproni_ca312.htm
|
Italia
| 3,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjartsj%C3%A5vatnet
|
2023-02-04
|
Hjartsjåvatnet
|
['Kategori:59,6°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Hjartdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skiensvassdraget']
|
Hjartsjåvatnet (eller bare Hjartsjå) er en innsjø i Hjartdal kommune i Telemark. Elva Hjartdøla renner inn i vatnet i vest og ut igjen i øst. Utløpstunnelen fra Hjartdøla kraftverk ligger i vestenden av vatnet, rundt 300 meter nord for Hjartdølas innløp.
Vest for Hjartsjåvatnet ligger flat mark og jordbruksområder. Resten av vatnet er omgitt av bratte og skogkledte dalsider med spredte gårder. Europavei 134 går langs nordsida av vatnet.
|
Hjartsjåvatnet (eller bare Hjartsjå) er en innsjø i Hjartdal kommune i Telemark. Elva Hjartdøla renner inn i vatnet i vest og ut igjen i øst. Utløpstunnelen fra Hjartdøla kraftverk ligger i vestenden av vatnet, rundt 300 meter nord for Hjartdølas innløp.
Vest for Hjartsjåvatnet ligger flat mark og jordbruksområder. Resten av vatnet er omgitt av bratte og skogkledte dalsider med spredte gårder. Europavei 134 går langs nordsida av vatnet.
== Referanser ==
|
Hjartsjåvatnet (eller bare Hjartsjå) er en innsjø i Hjartdal kommune i Telemark. Elva Hjartdøla renner inn i vatnet i vest og ut igjen i øst.
| 3,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_1986
|
2023-02-04
|
EM i friidrett innendørs 1986
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 1986', 'Kategori:Friidrett i 1986', 'Kategori:Friidrett i Spania', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1986', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Spania', 'Kategori:Sport i Europa i 1986', 'Kategori:Sport i Madrid']
|
Det 17. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 22. til 23. februar 1986 på Palacio de Deportes i Madrid.
Dette var andre gang Spania var vertland for dette mesterskapet.
|
Det 17. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 22. til 23. februar 1986 på Palacio de Deportes i Madrid.
Dette var andre gang Spania var vertland for dette mesterskapet.
== Menn ==
=== 60 m ===
=== 200 m ===
=== 400 m ===
=== 800 m ===
=== 1500 m ===
=== 3000 m ===
=== 60 m hekk ===
=== Høydehopp ===
=== Stavsprang ===
=== Lengdehopp ===
=== Tresteg ===
=== Kulestøt ===
== Kvinner ==
=== 60 m ===
=== 200 m ===
=== 400 m ===
=== 800 m ===
=== 1500 m ===
=== 3000 m ===
=== 60 m hekk ===
=== Høydehopp ===
=== Lengdehopp ===
=== Kulestøt ===
== Medaljeoversikt ==
== Eksterne lenker ==
Maik Richter - 17. Hallen-Europameisterschaften 22.-23.02.1986 in Madrid / ESP (resultater)
|
| arena = Stade Couvert Régional
| 3,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dokumentasjonssenteret_over_nasjonalsosialismen_i_M%C3%BCnchen
|
2023-02-04
|
Dokumentasjonssenteret over nasjonalsosialismen i München
|
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:2015 i Tyskland', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i München', 'Kategori:Forskningsorganisasjoner', 'Kategori:Kultur i München', 'Kategori:Minnesmerker', 'Kategori:Minnesmerker for andre verdenskrig og holocaust', 'Kategori:Museer etablert i 2015', 'Kategori:Museer i Tyskland', 'Kategori:Sider med kart']
|
Dokumentasjonssenteret over nasjonalsosialismen i München – lære- og minnesmerke over nasjonalsosialismens historie (tysk: NS-Dokumentationszentrum München – Lern- und Erinnerungsort zur Geschichte des Nationalsozialismus) beskjeftiger seg med nasjonalsosialismens årsaker, kjennetegn og følger.Senteret ble åpnet 30. april 2015 i en nyoppført bygning i Brienner Straße 34 ved Münchner Königsplatz. På den samme tomten var tidligere oppført Det brune hus, det nasjonalsosialistiske partiet NSDAPs hovedkvarter i 1931.
Dokumentasjonssenteret ble etablert i samarbeid mellom byen München, delstaten Bayern og Forbundsrepublikken Tyskland.
|
Dokumentasjonssenteret over nasjonalsosialismen i München – lære- og minnesmerke over nasjonalsosialismens historie (tysk: NS-Dokumentationszentrum München – Lern- und Erinnerungsort zur Geschichte des Nationalsozialismus) beskjeftiger seg med nasjonalsosialismens årsaker, kjennetegn og følger.Senteret ble åpnet 30. april 2015 i en nyoppført bygning i Brienner Straße 34 ved Münchner Königsplatz. På den samme tomten var tidligere oppført Det brune hus, det nasjonalsosialistiske partiet NSDAPs hovedkvarter i 1931.
Dokumentasjonssenteret ble etablert i samarbeid mellom byen München, delstaten Bayern og Forbundsrepublikken Tyskland.
== Se også ==
Dokumentasjonssenteret over nasjonalsosialismen i Köln
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) NS-Dokumentationszentrum München – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dokumentasjonssenterets nettsted (engelsk)
|
Dokumentasjonssenteret over nasjonalsosialismen i München – lære- og minnesmerke over nasjonalsosialismens historie (tysk: NS-Dokumentationszentrum München – Lern- und Erinnerungsort zur Geschichte des Nationalsozialismus) beskjeftiger seg med nasjonalsosialismens årsaker, kjennetegn og følger.
| 3,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rockelstad
|
2023-02-04
|
Rockelstad
|
['Kategori:16°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flen kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott i Sverige']
|
Rockelsta (også skrevet Rockelstad eller Råckelsta) er et slott i Flens kommune i Södermanland.
Rockelsta er et nasjonalromantisk nyrennesanseslott, som ligger ved Rockelstaviken i Hyltinge sogn i det sentrale Södermanland. På godset drives, foruten skog- og jordbruk også konferansevirksomhet og utleie av festlokaler til bryllup. I Stallbygningene på Rockelsta arrangeres kurser i stell av hester og rideopplæring. Godset er i privat eie av familien von Post.
|
Rockelsta (også skrevet Rockelstad eller Råckelsta) er et slott i Flens kommune i Södermanland.
Rockelsta er et nasjonalromantisk nyrennesanseslott, som ligger ved Rockelstaviken i Hyltinge sogn i det sentrale Södermanland. På godset drives, foruten skog- og jordbruk også konferansevirksomhet og utleie av festlokaler til bryllup. I Stallbygningene på Rockelsta arrangeres kurser i stell av hester og rideopplæring. Godset er i privat eie av familien von Post.
== Historie ==
Rockelsta omtales på slutten av 1300-tallet. Eiendomsforholdet ble fullt kjent først på andre halvdel av 1500-tallet da en andel var eid av riksrådet Johan Persson Bååt, farfar til Axel Oxenstiernas hustru. En andel ble gitt av Karl IX til Hans Stuart som senere fikk blant annet Hedenlunda i samme fylke. Hans yngste sønn, kammerherre David Stuart utvidet eiendommen og overlot den i arv til sin sønn. På grunn av odelsrett kom den snart tilbake til Stuart-familiens slektninger. I 1788–1874 tilhørte den slekten Holst i tre ledd, men byttet siden ofte eiere inntil den 1900 ble kjøpt av greven Eric von Rosen. Den gamle hovedbygningen (fra 1600-tallet) var temmelig forfallen. Den ble bygd av Carl Sylvan om til et staselignkobbertekt slott, flankert av to runde og to firkantede tårn. Her samlet Eric von Rosen sine arbeider som han, som etnograf hadde gjort under sine forskningsreiser som etnograf til Sør-Amerika og Afrika. Hans svoger, den tyske flyveren og senere nazilederen Hermann Göring tilbrakte mye tid på slottet. I 1973 overtok de nåværende eiere, Helene og Christer von Post.
Forpakterboligen ved Rockelsta brant ned den 14. september 1927, en boksamling på cirka 3 000 bøker, samt et antall kunstverk ble flammenes rov.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rockelstads slott – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Rockelsta i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)
|
Rockelsta (også skrevet Rockelstad eller Råckelsta) er et slott i Flens kommune i Södermanland.
| 3,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Soler_(Uruguay)
|
2023-02-04
|
Juan Soler (Uruguay)
|
['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i San José (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Juan Soler er en by i San José-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 343 innbyggere.
|
Juan Soler er en by i San José-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 343 innbyggere.
== Befolkning ==
Juan Soler har 343 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 11 forbinder Juan Soler med Atlántida i Canelones.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Juan Soler
|
| kommune =
| 3,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ituzaing%C3%B3_(Uruguay)
|
2023-02-04
|
Ituzaingó (Uruguay)
|
['Kategori:1875 i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1875', 'Kategori:Byer i San José (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart']
|
Ituzaingó er en by i San José-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 771 innbyggere.
|
Ituzaingó er en by i San José-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 771 innbyggere.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt i 23. oktober 1875 av Pedro Moré.
== Befolkning ==
Ituzaingó har 771 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 77 forbinder Ituzaingó med Colonia og Montevideo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Ituzaingó
|
| kommune =
| 3,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morane-Saulnier_L
|
2023-02-04
|
Morane-Saulnier L
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Fly fra første verdenskrig', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Frankrike', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Sverige', 'Kategori:Rekognoseringsfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Morane-Saulnier L, også kalt Morane Saulnier Type L, var et fransk overvåkningsfly fra første verdenskrig.
MS Type L var et parasoll-fly. Betegnelsen parasoll kommer av at vingen holdes oppe av pianotråd eller vaiere fra en mast som sitter forkant av flykroppen. Flyet ble bygget både for en eller to personer. To-seters versjonen ble bygget av flere fabrikker på lisens. Efter at man forsynte flyet med et fast montert maskingevær ble flyet et av de første fremgangsrike kampfly under første verdenskrig. For ikke å skyte sin egen propell med maskingeværet ble propellbladene påført metallplater som ledet bort kulene. Den største operatøren av Type L ble naturligvis det franske flyvåpen, men også det engelske Royal Flying Corps og Royal Naval Air Service til å bruke et stort antall Type L.
|
Morane-Saulnier L, også kalt Morane Saulnier Type L, var et fransk overvåkningsfly fra første verdenskrig.
MS Type L var et parasoll-fly. Betegnelsen parasoll kommer av at vingen holdes oppe av pianotråd eller vaiere fra en mast som sitter forkant av flykroppen. Flyet ble bygget både for en eller to personer. To-seters versjonen ble bygget av flere fabrikker på lisens. Efter at man forsynte flyet med et fast montert maskingevær ble flyet et av de første fremgangsrike kampfly under første verdenskrig. For ikke å skyte sin egen propell med maskingeværet ble propellbladene påført metallplater som ledet bort kulene. Den største operatøren av Type L ble naturligvis det franske flyvåpen, men også det engelske Royal Flying Corps og Royal Naval Air Service til å bruke et stort antall Type L.
== Våpeninstallasjon ==
I desember 1914 eksperimenterte Roland Garros sammen med Raymond Saulnier med å montere et fast maskingevær mellom propellen og den fremre sittebrønnen. Saulnier hadde konstruert en mekanisk synkronisering, men ettersom han ikke fikk synkroniseringen til å fungere kom han på den enklere løsningen å kle propellen med stålplater. Garros' mekaniker forbedret konstruksjonen gjennom å montere metallreflektorer på propellbladene som ledet bort de kuler som traff propellen. Den 18. april 1915 ble Garros tvunget ned bak tyskernes linjer, han ble tatt til fange før han skulle sette fyr på flyet. Etter at tyskerne hadde undersøkt flyet fikk de rede på hvordan de franske pilotene kunne skyte gjennom propellfeltet. Den tekniske kunnskapen ble senere brukt i den tyske Fokker E.I, som var utrustet med et helt synkronisert maskingevær.
== Flytypen i Sverige ==
Enoch Thulin kjøpte en Morane-Saulnier 3L i Frankrike i 1914. Sammen med vennen og medarbeideren Otto Ask som passasjer fløy Thulin den 23. april 1914 fra Paris og hjem til Landskrona. Den totale flytiden var 14 timer og 20 minutter, og etter seks mellomlandinger landet tilslutt Thulin og Ask i Landskrona den 29. april.
I samband med besøket i Frankrike hadde Thulin også passet på å tegne lisenskontrakt om bygging av Morane-Saulnier 3L. Når Thulin senere startet bygging av sin kopi av Morane-Saulnier 3L fikk den betegnelsen Thulin Typ B. Når første verdenskrig brøt ut solgte Thulin sin originalmaskin til det svenske flyvåpenet. Flyet ble ofte fløyet av Nils Kindberg. Under en feltmanøver i begynnelsen av september 1914 fløy Thulin Morane-flyet. Under disse øvelser havarerte flyet dog uten alvorlige skader. I forbindelse med reparasjon og overhaling fikk flyet i 1917 originalmotoren byttet med en 90 hk Thulin A-motor. Flyet var i aktiv tjeneste frem til 1918 da det tilslutt ble avskrevet.
== Litteratur ==
Angelucci, Enzo. The Rand McNally Encyclopedia of Military Aircraft, 1914-1980. San Diego, California: The Military Press, 1983. ISBN 0-517-41021-4.
Bruce, J.M. Morane Saulnier Type L - Windsock Datafile 16. Herts, UK: Albatros Publications, 1989. ISBN 0-948414-20-0.
Bruce, J.M. The Aeroplanes of the Royal Flying Corps (Military Wing). London: Putnam, 1982. ISBN 0-370-30084-X.
Green, William and Gordon Swanborough. The Complete Book of Fighters. New York: Smithmark, 1994. ISBN 0-8317-3939-8.
The Illustrated Encyclopedia of Aircraft. London: Aerospace Publishing, 1985.
Nicolle, David. The Ottoman Army 1914-1918: Disease and Death on the Battlefield. Oxford, UK: Osprey Publishing, 1994. ISBN 978-0-87480-923-7.
Taylor, Michael J. H. Jane's Encyclopedia of Aviation. London: Studio Editions, 1989.
Thetford, Owen. British Naval Aircraft since 1912. London: Putnam, Fourth edition, 1978. ISBN 0-370-30021-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Morane-Saulnier L – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Morane-Saulnier L, også kalt Morane Saulnier Type L, var et fransk overvåkningsfly fra første verdenskrig.
| 3,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/General_Santos_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
General Santos internasjonale lufthavn
|
['Kategori:125°Ø', 'Kategori:6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser på Filippinene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:South Cotabato']
|
General Santos internasjonale lufthavn (Hiligaynon:Pangkalibutan nga Hulugpaan sang Heneral Santos Cebuano:Tugpahanang Pangkalibutanon sa Heneral Santos,Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Heneral Santos), også kjent som Tambler lufthavn er nest største lufthavn på øya Mindanao, sør på Filippinene. Selv om flyplassen i navnet er internasjonal lufthavn, har den per 2015 kun innenriksflyvninger. Lufthavnen ligger ti kilometer sørvest for byen General Santos.
Lufthavnen åpnet i 1996, kort tid før byen var vertskap for Palarong Pambansa, et nasjonalt idrettsarrangement for studenter.
Lufthavnen erstattet den gamle flyplassen like øst for byen, Buayan Airport. Det filippinske luftforsvaret bruker fremdeles den gamle flyplassen under navnet «Rajah Buayan flystasjon».
|
General Santos internasjonale lufthavn (Hiligaynon:Pangkalibutan nga Hulugpaan sang Heneral Santos Cebuano:Tugpahanang Pangkalibutanon sa Heneral Santos,Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Heneral Santos), også kjent som Tambler lufthavn er nest største lufthavn på øya Mindanao, sør på Filippinene. Selv om flyplassen i navnet er internasjonal lufthavn, har den per 2015 kun innenriksflyvninger. Lufthavnen ligger ti kilometer sørvest for byen General Santos.
Lufthavnen åpnet i 1996, kort tid før byen var vertskap for Palarong Pambansa, et nasjonalt idrettsarrangement for studenter.
Lufthavnen erstattet den gamle flyplassen like øst for byen, Buayan Airport. Det filippinske luftforsvaret bruker fremdeles den gamle flyplassen under navnet «Rajah Buayan flystasjon».
== Flyselskaper og destinasjoner ==
Cebu Pacific (Cebu, Iloilo, Manila)
Philippine Airlines (Manila)
Philippine Airlines operert av PAL Express (Iloilo)
Tigerair Philippines (Manila)
== Eksterne lenker ==
(en) General Santos International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flyplassinformasjon
|
General Santos, Mindanao
| 3,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enoch_Thulin
|
2023-02-04
|
Enoch Thulin
|
['Kategori:Alumni fra Lunds universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Flyvere omkommet i luftfartsulykker', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Luftfartspionerer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Simrishamn kommun', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske flyvere', 'Kategori:Svenske forretningsfolk', 'Kategori:Svenske ingeniører']
|
Enoch Leonard Thulin (født 15. september 1881, død 14. mai 1919) var en ingeniør som først og fremst ty kjent som svensk flypioner, men som også var kjent for bygging av fly, biler, lastebiler og bilmotorer.
|
Enoch Leonard Thulin (født 15. september 1881, død 14. mai 1919) var en ingeniør som først og fremst ty kjent som svensk flypioner, men som også var kjent for bygging av fly, biler, lastebiler og bilmotorer.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Enoch Thulin ble født i Simris sogn syd i Sverige.
=== Flypioner ===
Han studerte flyteknikk 1908–1912 og lyktes med sine flyeksperimenter i 1912. Han skrev en avhandling om aerodynamikk og fikk en Ph.D-grad fra universitetet i Lund i 1912.
Thulin bosatte seg i Landskrona. Han grunnla AB Thulinverken i 1914 for å kunne starte med å bygge fly. Selskapet er i dag kjent som Haldex og produserer blant annet pneumatiske bremsesystemer for tog og lastebiler. Thulin startet også med bygging av personbiler, noe han holdt på med frem til 1928. Han startet det som senere ble kjent som Svenska Stridsflygskolan F5 i Ljungbyhed, syd i Sverige. I 1918 foreslo han for Stockholms borgermester at han skulle undersøke mulighetene for å anlegge en lokal flyplass, og selv om reaksjonene var positive, ble ideen utsatt frem til 1936 da Bromma lufthavn ble bygget.Thulin utførte flere flygninger som var oppsiktsvekkende for sin tid. Blant annet fløy han i mai 1914 strekningen Malmö-Stockholm på 4 timer og 17 minutter, noe som da ble skandinavisk rekord. Dertil bidrog han gjennom foredrag og oppvisninger til å øke interessen og investeringsviljen for flygning og for svensk flyindustri.
Thulin ble i 1918 innvalgt som medlem av Krigsvetenskapsakademin og samme år av Fysiografiska sällskapet i Lund.
== Død i flyulykke ==
Enoch Thulin omkom den 14. mai 1919 under prøveflyging av et nytt fly. I henhold til mekanikeren som startet flyet, var Thulin stresset etter de vellykkede demonstrasjoner foretatt med et annet fly, en Sparmann. Thulin ønsket å forbedre sine evner som flyger, men styrtet syd for havnen i Landskrona.
=== Ettermæle ===
Et av Thulins tidlige fly er i dag permanent plassert i Landskronas bymuseum, sammen med flere propeller og motorer. Dobbeltdekkeren henger under taket i museet.Det er flere andre minnesmerker over Thulin i Landskrona og omegn. En teknisk skole har fått navnet Enoch Thulin-gymnasiet, og en gate heter Enoch Thulins väg. Flyplassen 10 km nord for byen har fått navnet Enoch Thulins flygplats. Flyplassen har en 1 190 meter lang og 30 meter bred asfaltert rullebane, men har ingen regulær trafikk.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Olefeldt, Lars: Palle Mellblom - lite snack och mycket verkstad ISBN 978-91-633-2534-2
== Eksterne lenker ==
(en) Enoch Thulin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Liveleak.com – Archive footage, airplane manufaction 1918. Landskrona, Sweden, 1918.
|
thumb|Thulins begravelsesfølge i Landskrona
| 3,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Puerto_Princesa_City
|
2023-02-04
|
Puerto Princesa City
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Filippinene']
|
Puerto Princesa City er en by på øya Palawan på Filippinene. Byen er også hovedstaden i provinsen Palawan. Ved siste folketelling i 2007 hadde byen nesten 211 000 innbyggere. Puerto Princesa City grenser til kommunene San Vicente en Roxas i nord og Aborlan i sør. Vest for byen finner vi Sør-Kinahavet og Sulusjøen ligger i øst. Det totale arealet av byen er 2 308 km², og byen fra nord til sør ca 106 kilometer lang. Ved byen ligger Puerto Princesa internasjonale lufthavn.
Byen er kjent for sine krokodille-farmer og for sportsdykking.
Puerto Princesa City ble særlig hardt rammet da en tropisk syklon traff byen i november 2013. Store deler av byen ble ødelagt.
|
Puerto Princesa City er en by på øya Palawan på Filippinene. Byen er også hovedstaden i provinsen Palawan. Ved siste folketelling i 2007 hadde byen nesten 211 000 innbyggere. Puerto Princesa City grenser til kommunene San Vicente en Roxas i nord og Aborlan i sør. Vest for byen finner vi Sør-Kinahavet og Sulusjøen ligger i øst. Det totale arealet av byen er 2 308 km², og byen fra nord til sør ca 106 kilometer lang. Ved byen ligger Puerto Princesa internasjonale lufthavn.
Byen er kjent for sine krokodille-farmer og for sportsdykking.
Puerto Princesa City ble særlig hardt rammet da en tropisk syklon traff byen i november 2013. Store deler av byen ble ødelagt.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Puerto Princesa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
National Statistical Coordination Board, Filippinene Arkivert 3. oktober 2008 hos Wayback Machine.
|
Puerto Princesa City er en by på øya Palawan på Filippinene. Byen er også hovedstaden i provinsen Palawan.
| 3,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Red_Lights
|
2023-02-04
|
Red Lights
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2012', 'Kategori:Filmer om parapsykologiske fenomener', 'Kategori:Mysteryfilmer fra USA', 'Kategori:Spanske mysteryfilmer', 'Kategori:Spanske thrillerfilmer', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']
|
Red Lights er en amerikansk-spansk thriller fra 2012 skrevet og regissert av Rodrigo Cortés. Hovedrollene spilles av Cillian Murphy, Sigourney Weaver, Robert De Niro, Toby Jones, Elizabeth Olsen, Joely Richardson og Leonardo Sbaraglia.
Filmen ble dårlig mottatt av anmelderne og ble heller ingen publikumssuksess. Den gjorde det spesielt dårlig i USA.
|
Red Lights er en amerikansk-spansk thriller fra 2012 skrevet og regissert av Rodrigo Cortés. Hovedrollene spilles av Cillian Murphy, Sigourney Weaver, Robert De Niro, Toby Jones, Elizabeth Olsen, Joely Richardson og Leonardo Sbaraglia.
Filmen ble dårlig mottatt av anmelderne og ble heller ingen publikumssuksess. Den gjorde det spesielt dårlig i USA.
== Handling ==
Filmen åpner med to hovedpersoner: Universitetsprofessor og psykolog Margaret Matheson som undersøker påstander om paranormale fenomener, og hennes assistent Tom Buckley - en fysiker. Publikum får et innblikk i verdenen til hovedpersonene samtidig som de forsøker å observere eventuelle paranormale muligheter. Men Matheson dør plutselig fra en kronisk vaskulær tilstand, under en seanse fra en synsk kvinne, Silver. Etter Mathesons død, blir assistenten stadig mer besatt av å undersøke Silver for å avsløre den populære synske som en svindel.
== Medvirkende ==
Cillian Murphy som Tom Buckley
Robert De Niro som Simon Silver
Sigourney Weaver som Margaret Matheson
Joely Richardson som Monica Handsen
Elizabeth Olsen som Sally Owen
Craig Roberts som Ben
Toby Jones som Dr. Paul Shackleton
Burn Gorman som Benedict Cosell
Leonardo Sbaraglia som Leonardo «Leo» Palladino
Karen David som Dana
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Red Lights på Internet Movie Database
(sv) Red Lights i Svensk Filmdatabas
(da) Red Lights i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Red Lights på Allociné
(en) Red Lights på AllMovie
(en) Red Lights på Rotten Tomatoes
(en) Red Lights på Metacritic
(en) Red Lights på Box Office Mojo
|
/ USA
| 3,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Puerto_Princesa_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Puerto Princesa internasjonale lufthavn
|
['Kategori:118°Ø', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser på Filippinene', 'Kategori:Sider med kart']
|
Puerto Princesa internasjonale lufthavn (Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Puerto Princesa) (IATA: PPS, ICAO: RPVP) er en flyplass som betjener nærområdene ved byen Puerto Princesa City og øya Palawan, som ligger i provinsen Palawan på Filippinene. Den er, som største flyplass på Palawan klassifisert som en internasjonal flyplass av Luftfartstilsynet på Filippinene. men har i 2015 kun utenriks flytrafikk til Taipei. Imidlertid står lufthavnen foran en større utvidelse som vil være ferdig i 2017.
|
Puerto Princesa internasjonale lufthavn (Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Puerto Princesa) (IATA: PPS, ICAO: RPVP) er en flyplass som betjener nærområdene ved byen Puerto Princesa City og øya Palawan, som ligger i provinsen Palawan på Filippinene. Den er, som største flyplass på Palawan klassifisert som en internasjonal flyplass av Luftfartstilsynet på Filippinene. men har i 2015 kun utenriks flytrafikk til Taipei. Imidlertid står lufthavnen foran en større utvidelse som vil være ferdig i 2017.
== Flyselskap og destinasjoner ==
AirAsia Philippines (Manila)
AirAsia Zest (Manila)
Air Juan Busuanga (Cuyo)
Cebu Pacific (Cebu, Iloilo, Manila)
Philippine Airlines (Manila, Taipei-Taoyuan)
Tigerair Philippines (Cebu , Manila)
== Eksterne lenker ==
(en) Puerto Princesa International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flyplassinfo
|
Puerto Princesa City, Palawan
| 3,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AB_Thulinverken
|
2023-02-04
|
AB Thulinverken
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1912', 'Kategori:Flyprodusenter fra Sverige', 'Kategori:Opphør i 1958', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
AB Thulinverken var en svensk industribedrift i Landskrona. I 1912 etablerte bokholderen og forretningsmannen Ask et verksted for bygging av fly i Landskrona og i november 1913 gikk Enoch Thulin, flyver og flygingeniør, i kompaniskap med Ask. I august det følgende år overtok Thulin ledelsen av firmaet og den 15. juli 1915 tok selskapet navnet «Aktiebolaget Enoch Thulins Aeroplanfabrik». Den første ledelsen bestod av Enoch Thulin, Gustaf Dahlén og ingeniør Gustaf Ericsson. Aksjekapitalen var på 6 millioner kroner, og nå ble navnet endret til «Aktiebolaget Thulinverken».
|
AB Thulinverken var en svensk industribedrift i Landskrona. I 1912 etablerte bokholderen og forretningsmannen Ask et verksted for bygging av fly i Landskrona og i november 1913 gikk Enoch Thulin, flyver og flygingeniør, i kompaniskap med Ask. I august det følgende år overtok Thulin ledelsen av firmaet og den 15. juli 1915 tok selskapet navnet «Aktiebolaget Enoch Thulins Aeroplanfabrik». Den første ledelsen bestod av Enoch Thulin, Gustaf Dahlén og ingeniør Gustaf Ericsson. Aksjekapitalen var på 6 millioner kroner, og nå ble navnet endret til «Aktiebolaget Thulinverken».
== De første år ==
Flyfabrikken startet i et enkelt treskjul ved Landskrona jernbanestasjon, men Ask flyttet i 1912 virksomheten til den plass der fabriken siden skulle komme til å utvikles. De store utvidelsene av lokalene kom dog først i 1914, og i 1917 ble det bygget en monteringshall i tre etasjer. I fabrikken var det en, for den tiden, avansert avdeling for materialprøving, samt et aerodynamiskt laboratorium. Her hadde man oppført en stor hall med fire store rør med vifter på 3,7 meters diameter. Med dette anlegget kunne man teste vindstyrker på mer enn 30 meter per sekund (72 km/t).
Arbeidstyrken ved fabrikken var i 1914 12-15 personer, i 1917, 200 personer og i 1919 steget til 900 personer. I starten bygde man kun flyskroget, men fra 1916 begynte man også å bygge motorene. Disse ble utviklet fra den såkalt Rhonemotor (roterende motor). Gjennom blant annet å bruke svenske kulelager økte man motorens yteevne, og disse fikk et internasjonalt godt rykte.
Fabrikkens første fly ble levert til det svenske forsvaret. Snart ble det også eksportert til Danmark og Norge. Under første verdenskrig ble det solgt et par hundre maskiner til Nederland og under borgerkrigen i Finland kjøpte landet et mindre antall fly.
Fabrikkens ledelse etablerte fra 1916 et samarbeide med det danske Aktieselskabet Nielsen & Winther som med hjelp fra Landskrona bygde motorer dels av egen, dels av Thulins type. Imidlertid ble eksporten av motorer drastisk redusert på slutten og etter første verdenskrig og selskapet havnet i vanskeligheter. For å styrke virksomheten begynte man å bygge biler sommeren 1919.
I januar 1919 sluttet Enoch Thulin som sjef og den 14. mai omkom han i en flystyrt under en flyvning over Landskrona. Den 20. august 1920 måtte selskapet slå seg konkurs, men ble i 1922 restrukturert av «Förvaltningsbolaget Teve» og på høsten samme år kom en ny bilmodell i nye serier i mindre skala. Bilproduksjonenen fortsatte frem til 1928.
== Overgang til annen virksomhet ==
En betydelig produksjon av hydrauliske bremsesystemer gjorde at Thulinverken i 1958 ble slått sammen med det fra 1913 Svenska AB Bromsregulator.
Rester av denne virksomhet inngår i SAB Wabco AB, som, siden 2004 er eid av det franske Faiveley Transport-konsernet.
== Fly bygget ved AB Enoch Thulin Aeroplanfabrik (AETA) ==
Thulin Typ A
Thulin Typ B
Thulin Typ C
Thulin Typ D
Thulin Typ E
Thulin Typ FA
Thulin Typ G
Thulin Typ GA
Thulin Typ H
Thulin Typ K
Thulin Typ L
Thulin Typ LA
Thulin Typ M
Thulin Typ N
Thulin Typ NA
== Kilder ==
Flygplanshistoria i Landskrona 1909-1920
Bilhistoria i Landskrona 1919-1940
== Litteratur ==
A. Lindström: Thulins. Ett stycke skånsk världsindustrihistoria. Skåne. Årsbok 1923. Utgitt av Sällskapet Skånes årsbok, Malmö 1923.
Palle Mellblom: lite snack och mycket verkstad Storahult media ISBN 978-91-633-2534-2
|
miniatyr|300px|Industribygningene i 1915 og 1923.
| 3,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madan_Saddle
|
2023-02-04
|
Madan Saddle
|
['Kategori:62°V', 'Kategori:63°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bulgaria og Antarktis', 'Kategori:Sør-Shetlandsøyene']
|
Madan Saddle (bulgarsk Маданска седловина, «Madanska Sedlovina») er et skar med en høyde på 1110 moh. i Imeon Range på Smith Island i Sør-Shetlandsøyene som grenser til Neofit Peak i nordøst og Riggs Peak i sør-sørvest. Det ligger oppunder Gramadabreen i sørøst.Skaret ble kartlagt av bulgarske landmålere i 2008 og kalt opp etter byen Madan i Rodopifjellene, sør i Bulgaria.
|
Madan Saddle (bulgarsk Маданска седловина, «Madanska Sedlovina») er et skar med en høyde på 1110 moh. i Imeon Range på Smith Island i Sør-Shetlandsøyene som grenser til Neofit Peak i nordøst og Riggs Peak i sør-sørvest. Det ligger oppunder Gramadabreen i sørøst.Skaret ble kartlagt av bulgarske landmålere i 2008 og kalt opp etter byen Madan i Rodopifjellene, sør i Bulgaria.
== Referanser ==
|
Madan Saddle (bulgarsk Маданска седловина, «Madanska Sedlovina») er et skar med en høyde på 1110 moh. i Imeon Range på Smith Island i Sør-Shetlandsøyene som grenser til Neofit Peak i nordøst og Riggs Peak i sør-sørvest.
| 3,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boksestil
|
2023-02-04
|
Boksestil
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kampsport']
|
En boksestil er en stil, herunder kroppsholdning og fotplassering, en bokser har i bokseringen. Det skilles vanligvis mellom to stiler, «ortodoks» og «southpaw».
|
En boksestil er en stil, herunder kroppsholdning og fotplassering, en bokser har i bokseringen. Det skilles vanligvis mellom to stiler, «ortodoks» og «southpaw».
== Ortodoks stil ==
Den ortodokse stilen er den mest vanlige. Utøveren plasserer venstre fot foran høyre, det vil si nærmere motstanderen og slik at den svakeste siden peker fremover. Dette gjør den sterkeste siden mest effektiv, blant annet fordi høyre arm tilbakelegger en lengre strekning under slag, som dermed opparbeider større moment. En ortodoks bokser forsvarer seg og «jabber» med venstre hånd og bruker høyre til angrepsslag. Blant boksere med ortdoks stil er Jack Johnson, Rocky Marciano, Roberto Duran, Floyd Mayweather jr., Muhammad Ali, Mike Tyson, Larry Holmes, Lennox Lewis, Vladimir Klitsjko, Joe Frazier, Sugar Ray Robinson og Sugar Ray Leonard. Vanligvis er det høyrehendte utøvere som inntar den ortodokse holdningen. Det finnes imidlertid også venstrehendte boksere, slik som Oscar De La Hoya, som bruker ortodoks stil. De drar fordel av en meget hard jab og venstre hook.
== Southpaw ==
Et alternativ er «southpaw», som i sin alminnelighet er et speibilde av den ortodokse stilen, det vil si at bokseren plasserer høyre fot foran og jabber og forsvarer seg med høyre hånd. Blant utøverne av stilen er Marvin Hagler, Sultan Ibragimov, Michael Moorer og Manny Pacquiao. Tradisjonelt regner man med at en southpaw vil ha en fordel i møte med en ortodoks utøver, om ikke annet fordi motstanderen vil ha mindre erfaring i å møte denne stilen.
== Blandingsstil ==
Noen utøvere, såkalte «switch-hitters», er istand til å skifte mellom ortodoks og southpaw-stil. Blant de mer kjente bokserne i denne kategorien er mellomvektsbokseren Marvelous Marvin Hagler og Michael Moorer og Tyson Fury i tungvekt. Dette gjør dem naturlig nok svært uforutsigelige for motstanderne, slik at de kan trekke strategiske og taktiske veksler av sin evne under kampen. Å bevisst skifte stil på denne måten krever svært god egenkontroll. Utøvere som ikke har slik kontroll, altså ikke kjenner til sin egen «naturlige» stil, mister evnen til å bruke sin sterkeste side effektivt, et fenomen som er mest vanlig blant uerfarne amatørboksere.
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Southpaws, coxcorner.com, besøkt 19. desember 2012
Boxing basics, learnhowtobox.com, besøkt 1. november 2013
Stands and on guard, myboxingcoach.com, besøkt 20. desember 2012
What is southpaw in boxing, innovateus.net, besøkt 20. desember 2012
|
En boksestil er en stil, herunder kroppsholdning og fotplassering, en bokser har i bokseringen. Det skilles vanligvis mellom to stiler, «ortodoks» og «southpaw».
| 3,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Galicia_Peak
|
2023-02-04
|
Galicia Peak
|
['Kategori:78°S', 'Kategori:85°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bulgaria og Antarktis', 'Kategori:Ellsworth Land', 'Kategori:Fjell i Antarktis', 'Kategori:Fjell over 4000 meter']
|
Galicia Peak er et fjell med en høyde på over 4500 moh. i Vinson Massif i Sentinel Range i Ellsworth Mountains i Antarktis ovenfor Jacobsen Valley i øst og Branscombbreen i nord og vest.Galicia Peak ligger 5,02 km sør for Mount Shinn (4661 moh), 2,62 km nord-nordvest for Mount Vinson (4892 moh), 840 m nord for Branscomb Peak (4520 moh) og 5,5 km øst-sørøst for Knutzen Peak (3373 moh).Fjellet ble navngitt av Bulgarias antarktiske stedsnavnkommisjon i 2010 og er oppkalt etter den spanske regionen Galicia i forbindelse med at spanjolen Miguel Ángel Vidal nådde toppen av fjellet den 28. desember 2004.
|
Galicia Peak er et fjell med en høyde på over 4500 moh. i Vinson Massif i Sentinel Range i Ellsworth Mountains i Antarktis ovenfor Jacobsen Valley i øst og Branscombbreen i nord og vest.Galicia Peak ligger 5,02 km sør for Mount Shinn (4661 moh), 2,62 km nord-nordvest for Mount Vinson (4892 moh), 840 m nord for Branscomb Peak (4520 moh) og 5,5 km øst-sørøst for Knutzen Peak (3373 moh).Fjellet ble navngitt av Bulgarias antarktiske stedsnavnkommisjon i 2010 og er oppkalt etter den spanske regionen Galicia i forbindelse med at spanjolen Miguel Ángel Vidal nådde toppen av fjellet den 28. desember 2004.
== Referanser ==
|
Galicia Peak er et fjell med en høyde på over 4500 moh. i Vinson Massif i Sentinel Range i Ellsworth Mountains i Antarktis ovenfor Jacobsen Valley i øst og Branscombbreen i nord og vest.
| 3,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_Orden
|
2023-02-04
|
St. Olavs Orden
|
['Kategori:1847 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1847']
|
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden er en fortjenstorden innstiftet av kong Oscar I den 21. august 1847. Den er oppkalt etter Norges helgenkonge, Olav den hellige. Ordenen tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten».
|
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden er en fortjenstorden innstiftet av kong Oscar I den 21. august 1847. Den er oppkalt etter Norges helgenkonge, Olav den hellige. Ordenen tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten».
== Inndeling ==
Ordenen er inndelt i tre grader, der to av disse er delt i klasser, til sammen fem trinn:
storkors
kommandør med stjerne
kommandør
ridder av 1. klasse
ridder
På militær uniform kan båndstripe benyttes. For å skille mellom de forskjellige gradene har ridder av 1. klasse rosett, for høyere grader (kommandør og høyere) har rosetten på båndstripen «vinger» i sølv og/eller gull. På sivilt antrekk benyttes kun rosett med eventuelle vinger.
== Ordenstegn ==
Ordenstegnene er til å bære på festantrekk. Sankt Olavs vanlige ordenstegn, ofte feilaktig kalt «medalje», er et malteserkors i hvitemaljert gull, som i midten foran og bak har en høyrød globe omgitt av en blå og dobbel hvit ring. På forsiden er globen utstyrt med riksvåpenets løve i gull, på baksiden bærer den kong Oscar Is valgspråk, «Ret og Sandhed». Mellom de fire korsarmene er det en kronet gotisk O i gull. Både ridderkorset og det noe større kommandørkorset henger under en gyllen kongekrone, som igjen er opphengt i et rødt silkebånd, kantet med hvitt og blått.
Ridderkorsets bånd festes til venstre side av brystet, mens kommandørkorset bæres i et bånd («kravat») rundt halsen. Kvinner bærer disse ordenstegnene i en silkesløyfe med de samme fargene. En kommandør med stjerne bærer i tillegg en sølv bryststjerne (krasjan) med form som et malteserkors. Ordenstegnet for graden storkors henger i et bredere silkebånd som bæres over høyre skulder diagonalt over brystet, og til dette hører en åtteoddet bryststjerne (krasjan) i sølv, pålagt det emaljerte korset. Når Sankt Olavs orden tildeles militære, blir ordenstegnet supplert med to krysslagte sverd mellom korset og kronen.
Den aller høyeste graden storkors med kjede er i nyere tid forbeholdt kongelige og statsoverhoder. Det særlige ordenstegnet er det kronede emaljekorset hengende i et forgylt halskjede. Rundt kjedet er vekselvis festet riksvåpen og O-monogrammer, begge emaljert og med kroner, forbundet med forgylte «olavskors» med to pålagte økser. Dette symbolet er nå våpenmerke for Den norske kirke.
== Tildelinger ==
Grunnlovens § 23 bestemmer at «Kongen kan tildele ordener til hvem han ønsker, til belønning for utmerkede fortjenester, og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke meddele annen rang eller tittel enn den som følger med ethvert embete. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, ei heller medfører den fortrinnsrett til statens embeter.»
Kongen er ordenens stormester. Et eget ordensråd forbereder saker med forslag om hvem som skal få ordenen, og legger dette fram for stormesteren, kongen, til endelig beslutning. Foreninger, institusjoner og andre som ønsker at en person skal bli tildelt ordenen, kan henvende seg til ordenens kontor, «kanselliet», og der få opplyst hvilke kriterier som legges til grunn for en tildeling, hvilken dokumentasjon som må framskaffes, og hvilken sannsynlighet det er for at vedkommende vil bli tildelt ordenen.
Tildeling av orden anses som et prerogativ og ordensrådets og kanselliets virksomhet anses å fungere som organer for kongen personlig. Saksbehandlingen og saksdokumentene er derav ikke offentlige. I motsetning til ved ordenstildelinger i noen land blir den norske Sankt Olav tildelt med en skriftlig begrunnelse som blir offentliggjort.
Under den annen verdenskrig utnevnte Haakon VII fra 1941 av et ordensråd i London og fortsatte tildeling av ordenen. Quisling startet med rivaliserende tildelinger av ordenen med modifiserte ordensinsignier. Storkorset i revidert utgave ble tildelt Quislings finansminister Frederik Prytz rett før vedkommendes død i 1945, av Vidkun Quisling personlig. Denne tildelingen er aldri offisielt anerkjent. Enkelte NS-medlemmers ordenstildelinger ble etter krigen trukket tilbake, selv om de var tildelt ordenen før krigens utbrudd. Dette gjaldt for eksempel i tilfellet professor og polarforsker Adolf Hoel.
Det er siden 1985 skjedd en innstramming i tildelinger av ordenen. Nå blir Kongens fortjenstmedalje i gull eller sølv tildelt personer som tidligere antakelig hadde fått Sankt Olav. Med unntak av kongelige og statsoverhoder tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn. Unntaket gjelder storkors, som blir utenlandske kongelige og statsoverhoder til del. Utlendinger tildeles siden 1985 i stedet Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Laveste klasse av St. Olavs Orden, ridder, tildeles ikke lenger og utnevnelser skjer nå vanligvis som minimum til riddere av 1. klasse.
Fra 2004 ble det forsøkt innført ny praksis for tildeling av St. Olavs Orden til regjeringsmedlemmer. Det hadde i etterkrigstiden ikke vært vanlig at regjeringsmedlemmer ble tildelt ordenen, delvis som følge av at det i arbeiderbevegelsen har vært motstand mot kongelige ordensvesen og det har vært tradisjon blant medlemmer av partiene på sosialistisk side å nekte å motta ordener. Borgerdådsmedaljen, som ble tildelt av regjeringen, fungerte i etterkrigstiden delvis som alternativ måte å hedre arbeiderpartifolk på.
Ved Kjell Magne Bondeviks annen regjering endret praksis seg. Statsministeren og utenriksministeren skulle etter dette tildeles ordenen etter å ha sittet ett år, øvrige statsråder etter fire år. Videre ble det bestemt at stortingspresidenten normalt skulle tildeles St. Olavs Orden når vedkommende trådte ut av Stortinget. Denne nye kursen ble først praktisert ved at statsminister Kjell Magne Bondevik ble tildelt storkorset, mens utenriksminister Jan Petersen ble tildelt kommandør med stjerne. Statsrådene Odd Einar Dørum, Valgerd Svarstad Haugland, Dagfinn Høybråten, Hilde Frafjord Johnson og Lars Sponheim ble utnevnt til kommandører. Den etterfølgende regjeringen til statsminister Jens Stoltenberg meddelte i 2005 at dens medlemmer ikke ville følge disse nye retningslinjer for tildeling av St. Olavs Orden til regjeringsmedlemmer. Et medlemmene i den regjeringen, Tora Aasland, var fra før hun tiltrådte som statsråd 18. oktober 2007 allerede kommandør av St. Olavs Orden. Hun ble tildelt denne som fylkesmann i Rogaland. Statsminister Erna Solberg bestemte at heller ikke statsrådene i hennes regjering skulle motta ordener.Ordenskanselliet vil på forhånd sondere om en potensiell ordensmottaker vil være villig til å motta ordenen og lar være å innstille dem som ikke ønsker ordenen.
=== Statistikk ===
Tildelinger av St. Olavs orden etter grad/klasse og år ifølge årsberetninger og kunngjøringer fra Det kongelige hoff, samt medieomtale av tildelinger (embetstegn ikke medregnet):
Kvinneandelen i tildelingene av St. Olavs orden til norske borgere har de siste årene ligget på omkring 21 %, men i noe lengre tidsperspektiv har andelen kvinner variert betydelig. Den høye kvinneandelen i 2004 og 2005 skyldes for en vesentlig del ordensutnevnelser av medlemmer blant statsrådene i regjeringen Bondevik, en praksis som i seg selv er kritisert. Fire kvinnelige statsråder ble tildelt St. Olavs orden i 2004, og tre nylig avgåtte kvinnelige statsråder i 2005. Kvinneandelen i utnevnelsene har siden 2002 vært:
== Ordenskanslere ==
Ved siden av stormesteren, har ordenen siden innstiftelsen hatt en kansler, som har stått i spissen for ordenens administrasjon. Mens ordenskansleren først var involvert i de fleste sider av administrasjonen, har dette endret seg slik at ordenskansleren nå er leder for ordensrådet som vurderer forslag om tildeling. Fram til unionsoppløsningen var ordenskansleren den norske statsminister i Stockholm. Etter unionsoppløsningen og fram til 1914, da det ble etablert et eget ordensråd, var statsministeren i Oslo ordenskansler. Ved opprettelsen av ordensrådet ble embetet som ordenskansler skilt fra statsministerposten og det ble bestemt at statsråder ikke kunne være medlemmer av ordensrådet. Ordenskansleren fikk en tidsbegrenset funksjonstid. Denne var opprinnelig satt til to år, men ble forlenget til seks år.
Disse har vært ordenskanslere i St. Olavs Orden:
== Se også ==
Liste over tildelinger av St. Olavs Orden under Harald V
Artikler på Wikipedia om personer som har mottatt St. Olavs Orden
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
Sven Gj. Gjeruldsen og Egil Vindorum: Retningslinjer for ordener og medaljer, Oslo: Det kongelige hoff, 2005.
John Monn: «Norges ordener 1847–2000», i Knut Erik Strøm (red.): Norsk våpenhistorisk selskap, Årbok 2000, Oslo, 2000, s. 119–132.
Carsten Svarstad: «St. Olavs Orden 1847 – 21. august – 1947», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 6–7, 1947, s. 109–113.
Rolf Normann Torgersen: Ordener, Oslo: Nye Atheneum, 1987.
Lars Tangeraas: «De norske ridderordeners symboler», Heraldisk tidsskrift, bind 7, nr. 63, 1991, s. 105–112.
== Eksterne lenker ==
(en) Order of St. Olav – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Slottets nettside om St. Olavs Orden
Ordens-nekt fra Jens til Kongen VG
|
Orda kan vise til:
| 3,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iloilo_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Iloilo internasjonale lufthavn
|
['Kategori:10°N', 'Kategori:122°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser på Filippinene', 'Kategori:Iloilo', 'Kategori:Iloilo City', 'Kategori:Sider med kart']
|
Iloilo internasjonale lufthavn (Hiligaynon:Pangkalibutan nga Hulugpaan sang Iloilo Hiligaynon, Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Iloilo) (IATA: ILO, ICAO: RPVI), også kjent som Iloilo lufthavn og som Cabatuan Airport, etter kommunene Cabatuan og Iloilo City på Filippinene hvor lufthavnen ligger. Det er den fjerde travleste flyplassen i Filippinene og ble første gang åpnet i 1937.
Flyplassen har en 13 700 kvadratmeter stor hoved-passasjerterminal som er designet for å betjene rundt 1,2 millioner passasjerer årlig. Det betyr at den er i ferd med å bli for liten. Terminalen sies å minne om Hong Kong internasjonale lufthavn, om enn i mindre skala, og arkitekturen er vakker.
|
Iloilo internasjonale lufthavn (Hiligaynon:Pangkalibutan nga Hulugpaan sang Iloilo Hiligaynon, Filipino: Paliparang Pandaigdig ng Iloilo) (IATA: ILO, ICAO: RPVI), også kjent som Iloilo lufthavn og som Cabatuan Airport, etter kommunene Cabatuan og Iloilo City på Filippinene hvor lufthavnen ligger. Det er den fjerde travleste flyplassen i Filippinene og ble første gang åpnet i 1937.
Flyplassen har en 13 700 kvadratmeter stor hoved-passasjerterminal som er designet for å betjene rundt 1,2 millioner passasjerer årlig. Det betyr at den er i ferd med å bli for liten. Terminalen sies å minne om Hong Kong internasjonale lufthavn, om enn i mindre skala, og arkitekturen er vakker.
== Flyselskap og destinasjoner ==
Cebu Pacific (Cagayan de Oro, Cebu, Davao, General Santos, Hong Kong, Manila, Puerto Princesa, Singapore)
Philippine Airlines (Cebu, General Santos, Manila)
Tigerair Philippines (Manila)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Iloilo International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
IloiloAirport.com Lufthavnens hjemmesider (engelsk)
Airport documentary video produced by the CAAP (engelsk) (YouTube)
|
Iloilo City, Iloilo
| 3,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Lidman
|
2023-02-04
|
Sven Lidman
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Karlskrona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske salmediktere']
|
Carl Hindrik Sven Rudolphsson Lidman (født 30. juni 1882 i Karlskrona, død 14. februar 1960 i Stockholm) var en svensk forfatter og lederskikkelse innen pinsebevegelsen i Sverige.
|
Carl Hindrik Sven Rudolphsson Lidman (født 30. juni 1882 i Karlskrona, død 14. februar 1960 i Stockholm) var en svensk forfatter og lederskikkelse innen pinsebevegelsen i Sverige.
== Biografi ==
Lidman studerte ved Uppsala universitet og var i studietiden medlem av den litterære gruppen Les quatre diables sammen med Sigurd Agrell, John Landquist og Harald Brising.
I 1901 tok han forbredende til jusstudiet, og ble reservesekondløytnant i 1903. Han innledet forfatterskapet stt med poesi i 1904 til 1908 med diktsamlingene Pasiphaë, Primavera, Källorna og Elden på altaret samt versedramaene Imperia og Härskare, et verk påvirket av Oscar Levertin.Han gikk deretter over til prosa, og skrev romaner med moralistisk og patriotisk patos som Stensborg (1910), Thure-Gabriel Silfverstååhl (1910), Köpmän och krigare (1911), Carl Silfverstååhls upplefvelser (1912) samt Tvedräktens barn (1913).I første verdenskrig ble Lidman sammen med blant andre uppsalavennen Yngve Larsson en viktig deltager i aktivistbevegelsen som forsøkte å få Sverige med i krigen på Tysklands side. Han var redaktør for tidsskriftet Svensk Lösen i årene 1916-1918 og gav ut Det levande fäderneslandet. En bok om Svensk aktivism 1916.Etter debuten som poet ble Sven Lidman av mange regnet som en av landets fremste forfattere. I romanen Köpmän och krigare forsøkte han å skape en slags syntese av de aristokratiske tradisjonene som han fra gammelt av elsket og den finansielle virkekraften som han senere ble fengslet av. I tittelen på boken lå en programerklæring. Den litterære injen tok en ny retning da han i 1917 hadde en frelsesopplevelse. Etter en utmattende skilsmisse fra Carin Thiel søkte han seg til religionen, blant annet til den katolskinspirerte mystikken. Han jobbet også med den store oversettelsen av Augustins Bekjennelser.
Han fikk stor oppmerksomhet da han i 1921 sluttet seg til pinsebevegelsen, der han ble kjent som en stor taler og en fremragende predikant. Sammen med Lewi Pethrus inntok han en ledende rolle i bevegelsen. I årene 1923-1950 gav han ut flere prekensamlinger. Lidman ble imidlertid utstøtt fra bevegelsen i 1948 etter uenighet med Pethrus, blant annet om pinsebevegelsens sekulære virksomhet. Til uenigheten hørte for eksempel spørsmålet om man skulle gi ut avisen Dagen, noe Lidman var imot. Han mente Evangelii Härold som han selv var redaktør for i årene 1922-1948, var nok. Lidman og Pethrus ble forsonet i 1953, men noe videre samarbeid var ikke lenger mulig.
Til Sven Lidmans bekjentskapskrets hørde mange av tidens store forfattere og kulturarbeidere. Gjennom ekteskapet med Carin Thiel, datteren til finansmannen og kunstmesénen Ernest Thiel, kom han i nær kontakt med Bonnierfamilien. Carin Thiels mor Anna, født Josephson, var søster til Karl-Otto Bonniers kone Lisen. Carin var derfor kusine med blant andre Tor Bonnier og hans søstre Elin, gift med Yngve Larsson og Greta, gift med Tor Berg. Bokforleggeren Tor Bonnier ble en av Lidmans venner resten av livet.
En av Sven Lidmans åndelige sanger O salighet, o gåtfullhet, diktet i 1918, er tatt med i flere svenske kirkers salme- og sangbøker, blant annet i Den svenska psalmboken 1986. Den er også med i Norsk salmebok 2013.
Svenska Akademien hedret Lidmans minne og forfatterskap gjennom at på 2000-tallet gi ut akademimedlem og litteraturprofessor Knut Ahnlunds store arbeid om Sven Lidman. Svenska Akademien lot også i 1992 prege en jubileumsmedalje i gull til 100-årsminnet av Sven Lidmans fødsel.
== Bibliografi ==
1904 - Pasiphaë och andra dikter
1905 - Primavera
1906 - Källorna
1907 - Elden och altaret
1907 - Imperia: Dramatiska situationer
1908 - Härskare: Två dramer om makt och vanmakt
1910 - Stensborg
1910 - Thure-Gabriel Silverstååhl
1911 - Köpmän och krigare
1912 - Carl Silverstååhls upplefvelser
1913 - Tvedräktens barn
1918 - Huset med de gamla fröknarna: En berättelse om helgon och hjältar
1920 - Såsom genom eld
1923 - Bryggan håller: Vittnesbörd om korsets kraft
1924 - Personlig frälsning: En bok om trons hemlighet
1926 - Pingstväckelsens hemlighet
1926 - Betlehemsstjärnan och båglampan: Tankar om sken och verklighet
1928 - Förgängelsens trälar och frihetens söner: Tankar om nöd, nåd och nödvändighet
1932 - Människan och tidsandan
1933 - Orolig var mitt hjärta tills det fick frid i dig: En själs biografi i dikter
1934 - På resan genom livet: Sett och tänkt
1936 - Guds eviga nu: En bok om vägen, sanningen och livet
1937 - Blodsarv: Försök till ett människoödes förhistoria
1939 - Var inte förskräckt: Sett, tänkt och talat
1940 - Utvald av Gud: En själs lovsång
1941 - Glädjebudbärare
1942 - Från Coventry till Betlehem: En bok om frälsning i stormen
1943 - Uppenbarat: En bok om andlig verklighet
1945 - Ingen lurar Gud: Sett, tänkt och talat
1947 - Fjäril och vilddjur: En bok om liv och nåd
1949 - Resan till domen
1950 - Stjärnan som tändes på nytt
1952 - Gossen i grottan
1952 - Lågan och lindansaren
1953 - Dikter
1954 - Mandoms möda
1957 - Vällust och vedergällning
== Priser og utmerkelser ==
De Nios stora pris 1943
Wallinpriset 1955
== Referanser ==
=== Noter ===
=== Trykte kilder ===
Undan stormen: Sverige under första världskriget (swe). Stockholm: Bonnier. 1986. ISBN 91-0-046926-2.
Lidman, Carl Hindrik Sven Rudolphsson i Vem är det, side 570, 1957
== Litteratur ==
Sven Lidman: ett livsdrama. Stockholm: Atlantis. 1996. ISBN 91-7486-316-9.
Den svenske mannens gränsland [Elektronisk resurs] : manlighet, nation och modernitet i Sven Lidmans Silfverstååhlsvit. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. 2011. ISBN 978-91-554-8032-5.
Hentzel Roland, red. (1952). Boken om Sven Lidman. Stockholm: Natur och kultur.
Sven Lidman - encyklopedist med världen som marknad: en dokumentär. Stockholm: Bild och ord akademin. 1993. ISBN 91-630-2027-0.
Sven Lidman och Augustinus: en komparativ autobiografisk studie. Stockholm: RKF-förlaget. 2005. ISBN 91-631-6926-6.
Lewis resa: roman. Stockholm: Norstedt. 2001. ISBN 91-1-300967-2.
August Strindbergs och Sven Lidmans väg till korset: två monumentalgestalter i svensk omvändelsehistoria. Örebro: Evangeliipress. 1971.
Fosterlandet, kärleken och Gud: en biografisk-psykologisk studie i Sven Lidmans liv och diktning. Nyhamnsläge: Svenska humanistiska förb. 1991. ISBN 91-85158-17-8.
Sven Lidmans omvändelse: frälsningsupplevelse och omvändelseprocess 1915-1921 : en religionspsykologisk studie = [Sven Lidman's conversion] : [the experience of salvation and the process of conversion 1915-1921] : [a study in psychology of religion]. Uppsala: Univ. 1991. ISBN 91-554-2857-6.
Ett satans liv: dokumentärroman. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 1991. ISBN 91-46-16098-1.
Vildåsnor och pådrivare. Stockholm: Geber. 1968.
En evighet i rummets former gjuten: dekadenta och symbolistiska inslag i Sven Lidmans, Anders Österlings och Sigfrid Siwertz lyrik 1904-1907. Eslöv: B. Östlings bokförl. Symposion. 2000. ISBN 91-7139-480-X.
Sven Lidman om människan och Gud: en innehållsanalytisk undersökning = Sven Lidman on man and God. Uppsala: Univ. 1986. ISBN 91-554-1963-1.
Sven Lidmans dödssynd: [Rubr.] Stockholm. 1952.
Wikström Owe, Brattemo Carl-Erik, red. (1986). Sven Lidman mellan psykologi och teologi: ett symposium kring litteratur, biografi och psykologi. Uppsala: Teologiska Inst., Uppsala Univ.
Sven Lidmans predikostil. [Stockholm]. 1952.
== Eksterne lenker ==
(sv) Sven Lidman i LIBRIS
|
| fsted = Karlskrona
| 3,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Longfellow
|
2023-02-04
|
Samuel Longfellow
|
['Kategori:Alumni fra Harvard University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1892', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1819', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Salmediktere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Unitarisk kristendom']
|
Samuel Longfellow (født 18. juni 1819, død 3. oktober 1892) var en amerikansk prest og salmedikter. Han er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
|
Samuel Longfellow (født 18. juni 1819, død 3. oktober 1892) var en amerikansk prest og salmedikter. Han er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
== Biografi ==
Samuel Longfellow ble født i Portland, Maine, som den yngste av de åtte barna til Stephen og Zilpah (Wadsworth) Longfellow. Poeten Henry Wadsworth Longfellow var hans eldre bror. Han gikk på Harvard College og gikk ut i 1839 som nummer åtte i en klasse på 61. Han fortsatte studiene på Harvard Divinity School, der han studerte sammen med blant andre Thomas Wentworth Higginson og Samuel Johnson, som han senere skulle samarbeide om salmediktning med.
Han blir regnet som en del av den andre generasjonen av transcendentalistene; etter at han ble prest i unitarismen tok han transcendentalfilosofien han hadde lært i studiene inn i salmer og prekener.
Longfellow gjorde tjeneste som prest i Fall River, Massachusetts (1848), Brooklyns Second Unitarian Church (1853) og i Germantown, Pennsylvania (1860). Etter at hans eldre bror døde, gav han ut en tobinds biografi om ham i 1886. Han skrev boken mens han bodde i brorens tidligere hjem, Craigie House i Cambridge, Massachusetts.Blant hans andre publikasjoner er Final Memories of H. W. Longfellow (1887), Vespers (1859) og A Book of Hymns and Tunes (1860, revised 1876). Sammen med Samuel Johnson redigerte han A Book of Hymns for Public and Private Devotion (1846) og Hymns of the Spirit (1864). Longfellow døde i 1892.
== Utvalgt bibliografi ==
A Book of Hymns for Public and Private Devotion, 1846, redigert sammen med Samuel Johnson. Samlingen ble utvidet og revidert i 1860.
Thalatta: a Book for the Seaside, med Thomas W. Higginson, 1853
Vespers, 1859
The Poem of Niagata, 1861
Hymns of the Spirit, 1864 (redigert sammen med Samuel Johnson)
The Life of Henry Wadsworth Longfellow, 1886
Memoir and Letters, 1894
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sitater på engelsk Wikiquote
(en) Verker av Samuel Longfellow i Prosjekt Gutenberg
Oppslag på Hymtime
Oppslag på alcott.net
|
| fsted = Portland, Maine, USA
| 3,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_William_Buchanan
|
2023-02-04
|
George William Buchanan
|
['Kategori:Ambassadører til Bulgaria', 'Kategori:Ambassadører til Italia', 'Kategori:Ambassadører til Nederland', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske ambassadører', 'Kategori:Britiske ambassadører til Russland', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
George William Buchanan (født 25. november 1854 i København i Danmark, død 20. desember 1924) var en britisk diplomat, blant annet minister i Nederland, ambassadør i Russland under og etter første verdenskrig og ambassadør i Italia.
|
George William Buchanan (født 25. november 1854 i København i Danmark, død 20. desember 1924) var en britisk diplomat, blant annet minister i Nederland, ambassadør i Russland under og etter første verdenskrig og ambassadør i Italia.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Buchanan var sønn av ambassadør Andrew Buchanan.
=== Diplomatisk karriere ===
Etter at han trådte inn i diplomatiet, ble han i 1899 medlem av Venezuelan Boundary Commission. Mot slutten av 1901 ble han forflyttet til Berlin, der han ble førstesekretær ved den britiske ambassaden. I 1908 ble han utnevnt til minister i Haag i Nederland. Etter dette ble Buchanan i 1910 sendebud i St. Petersburg. Han bidrog her til å befeste samforstanden mellom Storbritannia og Russland. Under krisen sommeren 1914 var han personlig av den mening at Storbritannia ikke med våpen burde støtte Russland og Frankrike i det serbiske stridsspørsmål, og gav både Russlands og Englands utenriksledelse kjent med denne sin oppfatning.Etter krigsutbruddet mellom Tyskland og Russland arbeidet han imidlertid for britisk oppslutning på Russlands side. Under første verdenskrigs første fase virket han for godt samhold mellom ententemaktene. Samtidig forsøkte han forsiktig å påvirke den russiske samfunnsutvikling i liberal retning. Til tross for sine vennskapelige forbindelser med tsar Nikolaj II klarte han ikke å bevege ham nærmere noen reform av sitt autokratiske styre. Han hadde gjort det klart for tsaren at i hans øyne var gradvise reformer nødvendige for å svekke den revolusjonbære bevegelse som truet tsarstyret. Men han kom ingen vei. I sine memoarer mente Buchanan at dette skyldtes den innflytelse som den tradisjonalistiske og sneversynte reformfiendtlige tsarinaen og hennes venner ved hoffet utøvet.Tidlig i 1917 var Buchanan klar over at det var sammensvergelser på gang for å avsette tsaren ved palasskupp. Han bed da om audiens med tsaren, og der fremførte han en «udiplomatisk» utformet formaning. Ifølge hans egne memoarer slik:
«I can but plead as my excuse the fact that I have throughout been inspired by my feelings of devotion for Your Majesty and the Empress. If I were to see a friend walking through a wood on a dark night along a path which I knew ended in a precipice, would it not be my duty, sir, to warn him of his danger? And is it not equally my duty to warn Your Majesty of the abyss that lies ahead of you? You have, sir, come to the parting of the ways, and you have now to choose between two paths. The one will lead you to victory and a glorious peace – the other to revolution and disaster. Let me implore Your Majesty to choose the former.» Hans gode forbindelser med den russiske statsdumaens liberale medlemmer utsatte ham for helt ubegrunnede mistanker om å ha medvirket ved marsrevolusjonens utbrudd i 1917. Han etablerte en god kontakt med den russiske provisoriske regjering og dens ledende skikkelse Aleksander Kerenskij. Men revolusjonsbevegelsens progressive radikalisering og oppløsningen av de russisk-britiske forbindelser minsket hans muligheter til å gjøre seg gjeldende i St. Petersburg. Buchanan kom imidlertid til å forbli på sin post også etter bolsjevikrevolusjonen høsten 1917. Sykdom tvang ham imidlertid i januar 1918 til å forlate Russland.
Han ble utsatt for kritikk for at han ikke hadde sørget for å få tsar Nikolaj og hans familie evakuert fra Russland før de ble henrettet av bolsjevikene ved Jekaterinburg i 1918. Det er imidlertid senere blitt klart at dette ikke var hans skyld – det var tsarens egen slektning i London, kong George V, som i frykt for de revolusjonære krefter i Storbritannia og videre for om han selv satt trygt på tronen, som fikk overtalt Lloyd Georges regjering til å trekke tilbake landets tilbud om å gi tsarfamilien et fristed.Tilbake i Storbritannia gikk Buchanan inn for en væpnet britisk intervensjon mot det bolsjevikiske Russland. Han kritiserte senere at den ikke ble innledet og fullført med nødvendig kraft. I årene 1919–1921 var Buchanan Storbritannias ambassadør i Roma.
== Verker ==
My Mission to Russia and Other Diplomatic Memories, London 1923.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Svensk uppslagsbok, Lund 1930
|
George William Buchanan (født 25. november 1854 i København i Danmark, død 20.
| 3,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Buchanan
|
2023-02-04
|
George Buchanan
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibeloversettere', 'Kategori:Britiske filosofer', 'Kategori:Britiske historikere', 'Kategori:Britiske oversettere', 'Kategori:Dødsfall 28. september', 'Kategori:Dødsfall i 1582', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1506', 'Kategori:Humanister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stirling', 'Kategori:Renessansefilosofer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske forfattere']
|
For den britiske diplomaten George Buchanan (1854–1924), se George William BuchananGeorge Buchanan (født 1506 i Killearn i Skottland, død 28. september 1582 i Edinburgh) var en skotsk humanist, nylatinsk dikter og historieskriver.
|
For den britiske diplomaten George Buchanan (1854–1924), se George William BuchananGeorge Buchanan (født 1506 i Killearn i Skottland, død 28. september 1582 i Edinburgh) var en skotsk humanist, nylatinsk dikter og historieskriver.
== Liv og virke ==
Under 1520- og 1530-årene studerte Buchanan hovedsakelig i Paris, der han ble kjent med reformasjonen. Etter sin hjemkomst til Skottland skrev han satiriske dikt mot munkene. Han foreleste fra 1540 i Bordeaux og fra 1544 i Paris. Han virket virksom i Portugal, der han ble anklaget for inkvisisjonen. Fra 1561 var Buchanan i Skottland der han, nå tilknyttet reformasjonskreftene, var prins Jakobs lærer.
Blant hans skrifter kan fremheves den mot Maria Stuart rettede pamfletten Detectio Mariæ reginæ (1571) og De jure regni apud scotos (1579), der han gjør gjeldende at folket er utspringet fil statens makt. Buchanan skrev også mange latinske dikt og tragedier og foretok en metrisk oversetning av Salmenes bok. Han er imidlertid blitt mest kjent for skotske historie, Rerum scoticarum historia (1582).
== Verker ==
Rervm Scoticarvm Historia / Avctore George Bvchanano Scoto … - [S.l.] : [s.n.] , 1583. - (Edimbvrgi : Arbuthnetus). Der også: Acceßit De Ivre Regni apud Scotos Dialogus, eodem Georgio Bvchanano auctore. Mikrofiche: München [u.a.] : Saur, 1993.
Baptistes sive Calumnia, før 1544 (ikke offentliggjort før 1577)
Jephthes sive Votum, tragoedia, 1544
Psalmorum Davidis paraphrasis poetica, 1564 eller 1565.
The Sphera of George Buchanan, by James Naiden, 1951.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Raymond Lebègue: La tragédie religieuse en France. Les débuts (1514-1573), Librairie Ancienne Honoré Champion, Paris 1929, s. 195–254.
(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Buchanan, George» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 785–786.
Svensk uppslagsbok, Lund 1930
== Eksterne lenker ==
(en) George Buchanan (scholar) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om George Buchanan i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Kobberstikk av George Buchanan
|
George Buchanan (født 1506 i Killearn i Skottland, død 28. september 1582 i Edinburgh) var en skotsk humanist, nylatinsk dikter og historieskriver.
| 3,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T-14_Armata
|
2023-02-04
|
T-14 Armata
|
['Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser', 'Kategori:Stridsvogner', 'Kategori:Trenger oppdatering']
|
T-14 Armata (russisk Т-14 «Армата») er en stridsvogn basert på Armata universell våpenplattform. Det er den første serieproduserte (2015) i neste generasjons stridsvogn, men ikke alle tester er gjennomført ennå (2018). Når dette skjer, skal etter planen 2. motoriserte infanteridivisjon ta i bruk denne stridsvognen for videre utprøving.
|
T-14 Armata (russisk Т-14 «Армата») er en stridsvogn basert på Armata universell våpenplattform. Det er den første serieproduserte (2015) i neste generasjons stridsvogn, men ikke alle tester er gjennomført ennå (2018). Når dette skjer, skal etter planen 2. motoriserte infanteridivisjon ta i bruk denne stridsvognen for videre utprøving.
== Design ==
Den viktigste nye funksjonen på denne stridsvognen er et tårn uten soldater som skal fjernstyres av et mannskap på tre som sitter i en panserkapsel fremme i skroget på stridsvognen.
== Bevæpning ==
Hovedvåpenet er en 125-mm kanon med betegnelsen 2A82-1M. Avfyringsenergien skal være større enn den på Leopard 2 med Rheinmetall og 120 mm kanon, og med forbedret presisjon og ildkraft med 10 skudd per minutt.
== Mobilitet ==
T-14 blir drevet av en ChTZ 12Н360 (A-85-3A) dieselmotor som produserer opp til 1 500 hk, med digital styring. Toppfart er 80–90 kilometer i timen og rekkevidden er om lag 500 kilometer.
== Beskyttelse ==
Mannskapet på tre er beskyttet av en intern panserkapsel med over 900 mm RHA-ekvivalent panser. Både chassis og tårn skal utrustes med reaktivt panser (ERA) fremme, på sidene og på toppen. Stridsvognen bruker et integrert, digitalt styresystem som overvåker funksjon og tilstand hos alle stridsvognmoduler, og i strid kan denne programvaren analysere trusler basert på utvendige sensorer og enten foreslå eller ta foranstaltninger for å eliminere disse truslene. Dette er en del av Afganit (russisk: Афганит) aktivt vernesystem som inneholder en radar i millimeterbølgeområdet (26,5–40 GHz) som oppdager, oppsporer og registrerar innkommende panservernmissil, både kinetiske prosjektil og tandem-ladninger. Radaren har en rekkevidde på om lag 100 kilometer.
== Kommando og kontroll ==
T-14 bruker kryptert samband som binder sammen flere stridsvoner med ledelse og stab, og kan gi måldata til artilleri og tjene til luftforsvar og etterretning.
== Referanser ==
|
thumb|[[T-14 Armata stridsvogn.]]
| 3,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kjente_personer_fra_Arendal
|
2023-02-04
|
Liste over kjente personer fra Arendal
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune']
| null |
== Historiske personer ==
Jens Munk (1569–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende
Erik Munk (død 1594), lensherre på Nedenes
Alexander Christian Møller (1762–1847), eidsvollsmann
Even Thorsen (1778–1867), eidsvollsmann
A.F. Krieger (1817–1897), dansk politiker og minister
== Politikere ==
Gunnar Knudsen (1848–1928), politiker (V) og skipsreder, statsminister 1908–1910 og 1913–1920, født i Austre Moland
Anders Andersen (1848–1931), Arbeiderpartiets første formann
Ove Andersen (1878–1928), sorenskriver, stortingsrepresentant (H) 1925–1930
Alfred Thommesen (1914–1988), stortingsrepresentant (H) 1958–1973, født i Flosta
Svenn Stray (1922–2012), stortingsrepresentant (H) 1958–1985, utenriksminister 1970–1971 og 1981–1986
Johannes Vågsnes 1923–2012), stortingsrepresentant (KrF) 1973–1985
Monica Mæland (1968–), politiker (H), statsråd 2013-2020
Freddy de Ruiter (1969–), stortingsrepresentant (Ap) 2005–2017
Ingebjørg Godskesen (1969–), stortingsrepresentant (FrP) 2009–2017
== Embetsmenn ==
Frode Nilsen (1923–2016), ambassadør
Bjørn Blakstad (1926–2012), ambassadør, født på Hisøy
Jens Kjell Otterbech (1933–), ambassadør, født på Hisøy
Harald Rensvik (1946–), departementsråd i Klima- og miljødepartementet 1996–2011
Einar Gelius (1959–), sogneprest og samfunnsdebattant
== Næringslivsledere ==
Sam Eyde (1866–1940), ingeniør og industrigründer, generaldirektør i Norsk Hydro 1905–1917
Christen Knudsen (1813–1888), skipsreder, stamfar til slekten Knudsen fra Saltrød
Jørgen Christian Knudsen (1843–1922), skipsreder, fabrikkeier (Porsgrunn)
Axel Nicolai Herlofson (1845–1910), forretningsmann og banksjef Arendal Privatbank
== Akademikere og vitenskap ==
Helge Gjessing (1886–1924), arkeolog
Alf Bakke (1927–), professor i entomologi ved Norges landbrukshøyskole.
Magnus Olsen (1878–1963), språkforsker, professor (norrøn filologi) ved UiO
Fridthjof Økland (1893–1957), professor (zoologi) ved UiO
Harald Noreng (1913–2006), professor (litteraturhistorie) ved UiB, født på Hisøy
Ludvig Holm-Olsen (1914–1990), professor (norrøn filologi) ved UiB, født på Tromøy
Per Sundby (1926–2016), professor i sosialmedisin ved UiO, født på Hisøy
Guttorm Fløistad (filosof) (1930–), professor i idehistorie ved UiO
Per Christian Hemmer (1933-2022), professor i fysikk ved NTH/NTNU i Trondheim
John Ole Askedal (1942-), professor i tysk språkvitenskap ved UiO
== Museer, film og teater ==
Hans Aall (1869–1946), grunnlegger av og direktør ved Norsk Folkemuseum
Eivind Hjelmtveit (1926–2017), teatersjef, kinodirektør i Oslo
Torleif Lindtveit (1931-2019), direktør ved Norsk Teknisk Museum 1967-1993
Ute de Lange Nilsen (1931–), smykkekunstner og dukkemaker
Thomas Robsahm (1964–), filmregissør og skuespiller
Kristin Danielsen (1972-), direktør for Norsk Kulturråd
== Forfattere og diktere ==
Elevine Heede (1820-1883), salmedikter, oversetter
Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
Olaf Hammen (1895-1948), forfatter
Klemmet Hammen (1902-1978), forfatter, journalist og lokalhistoriker
Birger Dannevig (1921–1988), motstandsmann, sjøfarts- og lokalhistoriker
Svein Ellingsen (1929-2020), salmedikter og billedkunstner
Håvard Rem (1959–), forfatter
Karl Ove Knausgård (1968–), forfatter
Finn Iunker (1969–), forfatter
Birger Emanuelsen (1982–), forfatter
== Billedkunstnere ==
Trygve Thorsen (kunstner) (1892–1965), billedhugger
Else Hagen (1914–2010), billedkunstner
Arne Vinje Gunnerud (1930–2007), billedhugger
Ants Lepson (1934–), kunstmaler
Leonard Rickhard (1945–), kunstmaler
== Musikere ==
Bente Lind (1948–), sanger
Malgorzata Jaworska (1955–), klassisk pianist
Inger Marie Gundersen (1957– ), jazzvokalist
Bård Torstensen (1961–), musiker og plateprodusent
Cathy Ryen (1964–), sanger
== Media ==
Bjørn Nicolai Bjørnsen Bunkholdt, (1894–1974), utenriksredaktør i Aftenposten
Einar Gauslaa (1915–1995), journalist og redaktør
Stein Gauslaa (1948–2017), journalist og redaktør
Tomm Kristiansen (1950-2022), uenriksreporter (NRK) og Afrika-kjenner
Jon Gelius (1964–), journalist og nyhetsanker (NRK)
== Idrettsutøvere ==
Nils Bertelsen (1879–1958), seiler og OL-deltaker
Magnus Larsen (1901–1931), amatørmester (USA) i tungvektsboksing
Georg Andersen (1964–), kulestøter
Kjetil Øygarden (1972–), håndballspiller
Holger Hott (1974–), verdensmester i orientering
Øystein Grødum (1977–), skøyteløper
Annette Bjelkevik (1978–), skøyteløper
Jørgen Rostrup (1978–), verdensmester i orientering
Hedvig Bjelkevik (1981–), skøyteløper
Petter Mørland Pedersen (1984–), seiler
Simen Spieler Nilsen (1993–), skøyteløper
== Andre kategorier ==
Karl Ludvig Reichelt (1877–1952), Kina-misjonær
Arne Myrdal (1935–2007), politisk aktivist og innvandringsmotstander
Hege Storhaug (1962–), politisk aktivist
Bent Stiansen (1963–), mesterkokk
|
==Historiske personer==
| 3,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedenlunda
|
2023-02-04
|
Hedenlunda
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flen kommune', 'Kategori:Herregårder i Sverige']
|
Hedenlunda er en herregård i Vadsbro sogn i Flen kommune i Södermanland i Sverige.
Den nåværende hovedbygningen er i to etasjer med to fløyer som ble oppført på 1700-tallet og har senere blitt restaurert. Hedenlunda har blant annet tilhørt sektene Falkenberg, Hamilton og von Rosen. Familien von Rosen solgte Hedenlunda i 1952 til AB Farming. Senere var herregården med nærmeste tilhørende markområde eid av bilfabrikken SAAB, som brukte gården som representasjonsbolig og senere som konferanseanlegg (1972–2010).Siden 2010 er Hedenlunda atter i privat eie, men fortsetter som tidligere å fungere som konferansesenter med hotell og restaurant. Den nåværende eieren er entreprenøren Cemoni Olsson fra Tranås, som blant annet også eier Badhotellet i Tranås.
Jord- og skogeiendommen Hedenlunda gård omfatter ikke selve slottsbygningen. Godset eies av familien Thunelln som driver et tradisjonelt jord- og skogbruk. Ved gården står runesteinen Sö 70. Eplesorten Hedenlunda kommer herfra.
|
Hedenlunda er en herregård i Vadsbro sogn i Flen kommune i Södermanland i Sverige.
Den nåværende hovedbygningen er i to etasjer med to fløyer som ble oppført på 1700-tallet og har senere blitt restaurert. Hedenlunda har blant annet tilhørt sektene Falkenberg, Hamilton og von Rosen. Familien von Rosen solgte Hedenlunda i 1952 til AB Farming. Senere var herregården med nærmeste tilhørende markområde eid av bilfabrikken SAAB, som brukte gården som representasjonsbolig og senere som konferanseanlegg (1972–2010).Siden 2010 er Hedenlunda atter i privat eie, men fortsetter som tidligere å fungere som konferansesenter med hotell og restaurant. Den nåværende eieren er entreprenøren Cemoni Olsson fra Tranås, som blant annet også eier Badhotellet i Tranås.
Jord- og skogeiendommen Hedenlunda gård omfatter ikke selve slottsbygningen. Godset eies av familien Thunelln som driver et tradisjonelt jord- og skogbruk. Ved gården står runesteinen Sö 70. Eplesorten Hedenlunda kommer herfra.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielle nettsider
|
Hedenlunda er en herregård i Vadsbro sogn i Flen kommune i Södermanland i Sverige.
| 3,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hobbiten_(filmserie)
|
2023-02-04
|
Hobbiten (filmserie)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på verk av J.R.R. Tolkien', 'Kategori:Filmer etter serie', 'Kategori:Filmer fra 2012', 'Kategori:Filmer fra 2013', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Filmer regissert av Peter Jackson', 'Kategori:Newzealandske fantasyfilmer']
|
Hobbiten (engelsk originaltittel The Hobbit) er en serie på tre fantasyfilmer bygd på J.R.R. Tolkiens barnebok Hobbiten fra 1937. Filmserien er delt opp i spillefilmene En uventet reise (An Unexpected Journey, premiere i 2012), Smaugs ødemark (The Desolation of Smaug, premiere i 2013) og Femhærerslaget (The Battle of the Five Armies, premiere i 2014). Filmserien er regissert og produsert av Peter Jackson, som også har vært medforfatter til filmmanuset. Hobbiten er en samproduksjon med filmprodusenter fra New Zealand, Storbritannia og USA.
Hobbiten handler som boka om hobbiten Bilbo, trollmannen Gandalv og 13 dverger som legger ut på en farefull og hendelsesrik ferd gjennom Midgard for å gjenerobre Ensomfjellet fra dragen Smaug. Historien blir i filmene fortalt på en eventyrlig, dramatisk og actionpreget måte, med gjennomgående bruk av moderne filmeffekter. Mens boka ble etterfulgt av storverket Ringenes herre 1954-1955, er filmserien Hobbiten en prequel (forløper) til den populære filmtrilogien Ringenes herre som ble lagd først (2001-2003).
|
Hobbiten (engelsk originaltittel The Hobbit) er en serie på tre fantasyfilmer bygd på J.R.R. Tolkiens barnebok Hobbiten fra 1937. Filmserien er delt opp i spillefilmene En uventet reise (An Unexpected Journey, premiere i 2012), Smaugs ødemark (The Desolation of Smaug, premiere i 2013) og Femhærerslaget (The Battle of the Five Armies, premiere i 2014). Filmserien er regissert og produsert av Peter Jackson, som også har vært medforfatter til filmmanuset. Hobbiten er en samproduksjon med filmprodusenter fra New Zealand, Storbritannia og USA.
Hobbiten handler som boka om hobbiten Bilbo, trollmannen Gandalv og 13 dverger som legger ut på en farefull og hendelsesrik ferd gjennom Midgard for å gjenerobre Ensomfjellet fra dragen Smaug. Historien blir i filmene fortalt på en eventyrlig, dramatisk og actionpreget måte, med gjennomgående bruk av moderne filmeffekter. Mens boka ble etterfulgt av storverket Ringenes herre 1954-1955, er filmserien Hobbiten en prequel (forløper) til den populære filmtrilogien Ringenes herre som ble lagd først (2001-2003).
== Handling ==
Hovedpersonen i historien er hobbiten Bilbo Lommelun (på engelsk Bilbo Baggins), som i filmserien spilles av Martin Freeman (født 1971). Handlingen forteller om Bilbos eventyrlige og strabasiøse reise sammen med 13 dverger, anført av Thorin Eikenskjold (Thorin Oakenshield), spilt av Richard Armitage (1971), og trollmannen Gandalv Grå (Gandalf the Grey), spilt av Ian McKellen (1939). Målet med reisen er å gjenerobre Ensomfjellet (the Lonely Mountain) bortenfor Myrkskog fra dragen Smaug, som har tatt fjellet som hi og ruger over en enorm gullskatt som dvergene mener de er de rettmessige eierne av. I løpet av historien kommer Bilbo over en magisk ring, og både ringen og dens tidligere eier Gollum, spiller sentrale roller i historien som følger etter Hobbiten: boka og filmtrilogien Ringenes herre.
J.R.R. Tolkien skrev opprinnelig Hobbiten som en barnebok. Senere gikk han videre på det grunnlaget som var lagt, og skapte storverket Ringenes herre. Handlingen i Hobbiten foregår seksti år før historien om Ringenes herre begynner.
=== Rolleliste ===
== Produksjon ==
Guillermo del Toro skulle opprinnelig regissere filmene, men det ble i 2010 bekreftet at regissøren bak Ringenes herre-filmtrilogien, Peter Jackson, som tidligere var produsent og manusforfatter, tok over regien.
=== Innspilling ===
Innspillingen av filmen begynte 21. mars 2011 i Wellington på New Zealand. Filmingen fant sted i Wellington Stone Street Studios, byen Matamata og ved mange andre upubliserte steder på New Zealand. For hver av dvergene ble det laget seks parykker og åtte skjegg, som ble brukt av skuespillerne, stuntmenn og stand-ins. I løpet av juli 2011 ble scener fra Hobbiten filmet ved Pinewood Studios i England. Innspillingen ble avsluttet 6. juli 2012, etter 266 dager med filming. I løpet av produksjonen ble det publisert ni produksjonsfilmer på filmens offisielle blogg og YouTube.Filmene er sterkt preget av ulike typer visuelle spesialeffekter, alt fra fantasifull maskering, scenografi og rekvisitter til avansert 3D-animasjon og motion capture med en mengde dataskapte rollskikkelser og detaljerte miljøer av høy teknisk kvalitet. Filmene er dessuten spilt inn som digital 3D-film i HFR 3D (High Frame Rate 3D), et filmformat for digital, stereoskopisk film der bildefrekvensen er 48 bilder per sekund istedenfor industristandarden 24. HFR 3D skal forbedre opplevelsen av 3D-opptakene ved at bildene gjengis klarere og bevegelsene mindre hakkete. Kritikere hevder imidlertid at raskere filmfrekvens og avslørende skarpe bilder kan føre til at kinofilmuttrykket går tapt, det vil si at filmen minner mer pm skuespillere på en filminnspilling enn en tradisjonell kinofilm.
== Utgivelse ==
Hobbiten: En uventet reise hadde verdenspremiere 28. november 2012 i Wellington i New Zealand, med vanlig premiere i resten av New Zealand 12. desember. Ellers i verden ble filmen lansert mellom 12. og 14. desember 2012. I Norge hadde filmen premiere 12. desember 2012.Hobbiten: Smaugs ødemark hadde premiere 11. desember 2013, mens Hobbiten: Femhærerslaget ble vist første gang 10. desember 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Hobbit film trilogy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hobbiten-tema hos Filmweb
The Hobbit: Den offisielle filmbloggen
TheOneRing.net
The Hobbit og Film 2 i Internet Movie Database
|
17. desember 2014 (USA)
| 3,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars-Erik_Persson
|
2023-02-04
|
Lars-Erik Persson
|
['Kategori:Alumni fra Umeå universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Professorer ved Uppsala universitet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske matematikkprofessorer']
|
Lars-Erik Persson (født 24. september 1944) er en svensk professor i matematikk som har arbeidet særlig med ulikheter og funksjonsrom.
Persson vokste opp på stedet Svanabyn nær Dorotea. Han tok doktorgraden i matematikk ved Umeå universitet i 1974 innenfor Fourieranalyse. Året etter ble han ansatt ved Luleå tekniska universitet (LTU) hvor han etter hvert ble professor. Han har også vært professor ved Høgskolen i Narvik (HiN) og Uppsala universitet. I dag er han ansatt ved LTU og HiN.
Persson har veiledet 52 personer til doktorgrad. Han har skrevet mer enn 250 vitenskapelige publikasjoner i internasjonal tidsskrifter og 20 bøker. Persson er redaksjonsmedlem i åtte internasjonale fagtidsskrifter. Han har vært leder for det svenske matematikersamfunnet i to perioder og har mottatt flere priser for sitt arbeid.
|
Lars-Erik Persson (født 24. september 1944) er en svensk professor i matematikk som har arbeidet særlig med ulikheter og funksjonsrom.
Persson vokste opp på stedet Svanabyn nær Dorotea. Han tok doktorgraden i matematikk ved Umeå universitet i 1974 innenfor Fourieranalyse. Året etter ble han ansatt ved Luleå tekniska universitet (LTU) hvor han etter hvert ble professor. Han har også vært professor ved Høgskolen i Narvik (HiN) og Uppsala universitet. I dag er han ansatt ved LTU og HiN.
Persson har veiledet 52 personer til doktorgrad. Han har skrevet mer enn 250 vitenskapelige publikasjoner i internasjonal tidsskrifter og 20 bøker. Persson er redaksjonsmedlem i åtte internasjonale fagtidsskrifter. Han har vært leder for det svenske matematikersamfunnet i to perioder og har mottatt flere priser for sitt arbeid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Lars-Erik Persson» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. hos Luleå Tekniske Universitet
|
Lars-Erik Persson (født 24. september 1944) er en svensk professor i matematikk som har arbeidet særlig med ulikheter og funksjonsrom.
| 3,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_W._Iddeng
|
2023-02-04
|
Jon W. Iddeng
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Jon Wikene Iddeng (født 31. august 1966) er en norsk historiker. Han har særlig forsket på antikkens historie. Han jobber i Forskerforbundet og som førsteamanuensis II i historie ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.
Han tok hovedoppgave om Juvenal i 1997 og doktorgrad om det Flaviske dynasti i 2004. Han var medredaktør og forfatter av 150 artikler i den norske utgaven av Antikkleksikon utgitt i Thorleif Dahls kulturbibliotek, opprinnelig omarbeidet fra J.W. Fuchs nederlandske utgave. Han har publisert mange artikler i tidsskriftet Klassisk forum. I 2014 og 2018 utga han to bøker om Romerrikets historie.
|
Jon Wikene Iddeng (født 31. august 1966) er en norsk historiker. Han har særlig forsket på antikkens historie. Han jobber i Forskerforbundet og som førsteamanuensis II i historie ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.
Han tok hovedoppgave om Juvenal i 1997 og doktorgrad om det Flaviske dynasti i 2004. Han var medredaktør og forfatter av 150 artikler i den norske utgaven av Antikkleksikon utgitt i Thorleif Dahls kulturbibliotek, opprinnelig omarbeidet fra J.W. Fuchs nederlandske utgave. Han har publisert mange artikler i tidsskriftet Klassisk forum. I 2014 og 2018 utga han to bøker om Romerrikets historie.
== Bibliografi ==
Romerrikets historie : keisertida Dreyers forlag 2018
Romerrikets historie : republikkens vekst og fall Dreyers forlag 2014 ISBN 978-82-8265-112-7
Litteratur som historisk kilde Historisk tidsskrift 2005 84: 429
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Jon W. Iddeng i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Jon W. Iddeng i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
|
Jon Wikene Iddeng (født 31. august 1966) er en norsk historiker.
| 3,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Morten
|
2023-02-04
|
Øystein Morten
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske religionshistorikere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Øystein Morten (født 1973) er en norsk religionshistoriker og sakprosaforfatter.
Han tok hovedfag om religionsvitenskapens metafysikk i år 2000. Han har tidligere vært distriktskonservator i Vest-Telemark og utgav i 2008 boka Stavkyrkja i Eidsborg. Ein biografi. Han har skrevet bøker om de norske kongene Olav den hellige, Sigurd Jorsalfare, Magnus den gode og Olav Tryggvason.
|
Øystein Morten (født 1973) er en norsk religionshistoriker og sakprosaforfatter.
Han tok hovedfag om religionsvitenskapens metafysikk i år 2000. Han har tidligere vært distriktskonservator i Vest-Telemark og utgav i 2008 boka Stavkyrkja i Eidsborg. Ein biografi. Han har skrevet bøker om de norske kongene Olav den hellige, Sigurd Jorsalfare, Magnus den gode og Olav Tryggvason.
== Bibliografi ==
2022: Eirik Raude (norsk). Vigmostad & Bjørke. ISBN 9788241952302
2019: Jakten på Olav Tryggvason (norsk). Vigmostad & Bjørke.
2017: Vikingtidens utbrudd (norsk). Forord, Sagabok.
2017: Norske ødegårder. Historien om stedene vi forlot. Sakprosa, Vigmostad & Bjørke.
2014: Jakten på Sigurd Jorsalfare (norsk). Spartacus. ISBN 9788243008441
2013: Jakten på Olav den Hellige (norsk). Spartacus. ISBN 9788243005655
2011: Magnus den gode (norsk). Saga bok. ISBN 9788243005822
2008: Stavkyrkja i Eidsborg. Ein biografi.
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Øystein Morten i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Øystein Morten i BIBSYS
|
Øystein Morten (født 1973) er en norsk religionshistoriker og sakprosaforfatter.
| 3,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oedichira
|
2023-02-04
|
Oedichira
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Oedichira er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Oedichira er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Artene lever i Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Oedichira Burmeister, 1855
Oedichira crassimana Burmeister, 1855
Oedichira pachydactyla Burmeister, 1855
== Kilder ==
Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Oedichira [2]
Smith, A.B.T., 2008. South American Melolonthinae (Coleoptera: Scarabaeidae) classification and nomenclature: some problems and solutions. Insecta Mundi 0060: 1-28. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Oedichira i Global Biodiversity Information Facility
Oedichira – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Oedichira er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Macrodactylus
|
2023-02-04
|
Macrodactylus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Macrodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Macrodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore (gjerne 8-13 millimeter), brunlige oldenborrer med lange bein. Kroppsformen er avlang, pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som ikke dekker hele bakkroppen.
== Levevis ==
De voksne billene finnes gjerne på blomster.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt over hele Amerika, fra Argentina i sør til Canada i nord.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Macrodactylus Dejean, 1821
Macrodactylus aeneicollis
Macrodactylus aeneipes
Macrodactylus aeneus
Macrodactylus aequatorialis
Macrodactylus affinis
Macrodactylus amoenus
Macrodactylus angustatus
Macrodactylus annulitarsis
Macrodactylus argentinus
Macrodactylus batesi
Macrodactylus bicolor
Macrodactylus bilineolatus
Macrodactylus bistriatus
Macrodactylus bolivianus Moser
Macrodactylus brenskei
Macrodactylus carrilloi
Macrodactylus championi
Macrodactylus chilensis
Macrodactylus cinereus
Macrodactylus columbianus
Macrodactylus conjunctus
Macrodactylus costaricensis
Macrodactylus costulatus Bates, 1887
Macrodactylus cupreus
Macrodactylus curtipilis
Macrodactylus cyanonigrus
Macrodactylus dimidiatus Guérin-Ménéville, 1844
Macrodactylus discicollis
Macrodactylus discipennis
Macrodactylus disparilis
Macrodactylus dorsatus
Macrodactylus duckei
Macrodactylus elegans
Macrodactylus excellens
Macrodactylus farinosus Philippi, 1864
Macrodactylus felix
Macrodactylus fulvescens
Macrodactylus fulvipennis
Macrodactylus fulvipes
Macrodactylus gracilis Moser
Macrodactylus griseus
Macrodactylus haenschi
Macrodactylus hondurensis Arce-Pérez & Morón, 2005
Macrodactylus howdeni Arce-Pérez, 2009
Macrodactylus impressus
Macrodactylus infuscatus
Macrodactylus limbatus
Macrodactylus lineaticollis
Macrodactylus lineatus
Macrodactylus longicollis
Macrodactylus longipes
Macrodactylus manantlecus
Macrodactylus marginicollis
Macrodactylus marianus
Macrodactylus megaphyllus Arce-Pérez & Morón, 2014
Macrodactylus meridanus
Macrodactylus mexicanus
Macrodactylus montanus Arce-Pérez & Morón, 2000
Macrodactylus murinus
Macrodactylus nigricornis
Macrodactylus nigripes
Macrodactylus nigritarsis
Macrodactylus nigrocyaneus
Macrodactylus nitidicollis
Macrodactylus nitididorsis
Macrodactylus nobilis Frey
Macrodactylus noveloi Arce-Pérez, 2009
Macrodactylus obscuritarsis
Macrodactylus ocreatus
Macrodactylus ohausi
Macrodactylus ovaticollis
Macrodactylus pallens
Macrodactylus paraguayensis
Macrodactylus penai
Macrodactylus peruanus
Macrodactylus pexus
Macrodactylus pokornyanus
Macrodactylus praecellens
Macrodactylus pulchellus
Macrodactylus pulchripes
Macrodactylus pumilio
Macrodactylus rufescens
Macrodactylus sapphirinus
Macrodactylus scutellaris
Macrodactylus sericeicollis Bates, 1887
Macrodactylus sericinus Bates, 1887
Macrodactylus signatipennis
Macrodactylus silaonus
Macrodactylus silarutus
Macrodactylus sparsesetosus
Macrodactylus squamiger
Macrodactylus suavis Bates, 1887
Macrodactylus subaeneus
Macrodactylus submarginatus
Macrodactylus subspinosus (Fabricius, 1775)
Macrodactylus subvittatus
Macrodactylus sulcicollis
Macrodactylus sulphureus
Macrodactylus surianus
Macrodactylus suturalis
Macrodactylus sylphis Bates, 1887
Macrodactylus tenuilineatus
Macrodactylus thoracicus
Macrodactylus tibialis Arce-Pérez & Morón, 2005
Macrodactylus uniformis
Macrodactylus variipes
Macrodactylus velutinus
Macrodactylus virens
Macrodactylus vittipennis
Macrodactylus yunganus Arce-Pérez & Morón, 2014
Macrodactylus zaragozai Arce-Pérez & Morón, 2011
Macrodactylus zischkai
Macrodactylus zunilensis
== Kilder ==
Arce-Pérez, R. & Morón, M.A. (2005). New species and new records of species of Macrodactylus Dejean (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae: Macrodactyini) from Honduras and Nicaragua. Zootaxa 1012: 23-37. [1]
Arce-Pérez, R. & Morón, M.A. (2011). Macrodactylus zaragozai, a new species (Coleoptera: Melolonthidae: Melolonthinae: Macrodactylini) from Guatemala and Mexico. Dugesiana, 17(2): 171-174.
Arce-Pérez, R. & Morón, M.Á. (2014). New species and records of Macrodactylus Dejean (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae: Macrodactylini) from Bolivia. Zootaxa 3857.2.8. [2]
Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [3]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Macrodactylus [4]
Smith, A.B.T., 2008. South American Melolonthinae (Coleoptera: Scarabaeidae) classification and nomenclature: some problems and solutions. Insecta Mundi 0060: 1-28. [5] Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Macrodactylus i Encyclopedia of Life
(en) Macrodactylus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Macrodactylus hos Fossilworks
(en) Macrodactylus hos ITIS
(en) Macrodactylus hos NCBI
(en) Kategori:Macrodactylus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Macrodactylus – detaljert informasjon på Wikispecies
bugguide.net - Macrodactylus. Med bilder av nordamerikanske eksemplarer [6]
|
Macrodactylus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lukket_liste
|
2023-02-04
|
Lukket liste
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Valgordninger']
|
Valg med lukket liste er en variant av listevalg der velgerne bare kan stemme på partier uten å kunne påvirke hvilke kandidater som velges. Flertallet av proporsjonale flerpartisystemer i verden bruker lukkede lister.Med lukket liste har partiene bestemt hvem som skal representere partiet, og de som står øverst på listen alltid vil bli valgt (når stemmetallet tillater det) mens de nederste på listen aldri blir valgt.
I Sør-Afrika har stemmeseddelen bilde av partinavnet, partiets symbol og et foto av partilederen, men ikke navn på noen kandidater. Velgerne stemmer på partiet de foretrekker, mens hvilke kandidater som blir valgt er bestemt av partiet selv. Det gir partiene mulighet til å inkludere kandidater fra minoritetsgrupper som ellers neppe hadde blitt valgt.
En ulempe med lukkede lister er at velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som blir valgt. I det Øst-Tyske valget i 1990 før sammenslåingen, ble en av partitoppene avslørt for å være informant for det hemmelige politiet fire dager før valget. Kandidaten ble kastet ut av partiet, men fordi listene var lukket måtte velgerne stemme på vedkommende dersom de ville gi en stemme til hans tidligere parti.
I norske Stortingsvalg er listene i prinsippet åpne og man kan endre rekkefølge på kandidatene. 50% må gjøre det for å få en endring, så i praksis er det usannsynlig at endringer gjort av velgerne får noen innflytelse på resultatet.
|
Valg med lukket liste er en variant av listevalg der velgerne bare kan stemme på partier uten å kunne påvirke hvilke kandidater som velges. Flertallet av proporsjonale flerpartisystemer i verden bruker lukkede lister.Med lukket liste har partiene bestemt hvem som skal representere partiet, og de som står øverst på listen alltid vil bli valgt (når stemmetallet tillater det) mens de nederste på listen aldri blir valgt.
I Sør-Afrika har stemmeseddelen bilde av partinavnet, partiets symbol og et foto av partilederen, men ikke navn på noen kandidater. Velgerne stemmer på partiet de foretrekker, mens hvilke kandidater som blir valgt er bestemt av partiet selv. Det gir partiene mulighet til å inkludere kandidater fra minoritetsgrupper som ellers neppe hadde blitt valgt.
En ulempe med lukkede lister er at velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som blir valgt. I det Øst-Tyske valget i 1990 før sammenslåingen, ble en av partitoppene avslørt for å være informant for det hemmelige politiet fire dager før valget. Kandidaten ble kastet ut av partiet, men fordi listene var lukket måtte velgerne stemme på vedkommende dersom de ville gi en stemme til hans tidligere parti.
I norske Stortingsvalg er listene i prinsippet åpne og man kan endre rekkefølge på kandidatene. 50% må gjøre det for å få en endring, så i praksis er det usannsynlig at endringer gjort av velgerne får noen innflytelse på resultatet.
== Se også ==
Åpen liste
Listevalg
Forholdstallsvalg
== Referanser ==
|
thumb|Land med lukket liste. De røde har lukket liste i alle valg, de blå bruker lukket liste i valg av [[EU-parlamentet.
| 3,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullborg
|
2023-02-04
|
Gullborg
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn']
|
Gullborg er et sjeldent skandinavisk og færøysk kvinnenavn med norrøn opprinnelse.
|
Gullborg er et sjeldent skandinavisk og færøysk kvinnenavn med norrøn opprinnelse.
== Etymologi ==
Gullborg er en yngre form av Gudhborg, den gammelsvenske formen av norrøne Guðbjǫrg. Navnet er sammensatt av guðr, «gud», og bjǫrg, «hjelp, berge».
== Utbredelse ==
Guðbjǫrg er ikke kjent brukt i noen runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var neppe blant de mest brukte da. Guðbjǫrg er kjent brukt i Norge første gang i 1340. Guldborg, Gudborg, Gudbjørg og Gulbjørg er kjent i Norge fra henholdsvis 1727, 1756, 1781 og 1784. Formene Gudborg og Gullborg er kjent i Sverige fra henholdsvis 1852 og 1864. Gullborg er kjent i Norge fra 1847 og var mest brukt fram til ca 1950. Formen Guldborg var i Danmark mest brukt i 1910- og 1920-årene.
Gullborg og Gudbjørg har navnedager i Norge:
Navnet er i dag mest utbredt på Island i formen Guðbjörg.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Gullborg og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Gudbjørg Fønhus Stensrud (1934–2012), norsk lærer, lokalpolitiker og kulturarbeider
Guðbjörg Edda Björgvinsdóttir (født 1952), islandsk skuespiller
Gudbjørg Navjord (født 1962), norsk lokalpolitiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Gullborg
(en) Think Baby Names: Gullborg
|
(Guðbjörg)
| 3,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Peter_Pedersen
|
2023-02-04
|
Svein Peter Pedersen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sp-politikere', 'Kategori:Stubber 2020-07']
|
Svein Peter Pedersen (født 9. november 1945 i Kåfjord) er en samisk politiker som representerte Senterpartiet på Sametinget fra 2001 til 2005.
Pedersen er gårdbruker, bosatt i Kåfjord. Han ble valgt inn i kommunestyret i Kåfjord i 1979, og gjenvalgt i flere perioder. Fra 1983 var han medlem av formannskapet, og i årene 1995 til 1999 var han varaordfører.
Han var fylkestingsrepresentant i Troms fylkesting fra 1991 til 1995 og fra 1995 til 1999. I Troms fylkeskulturutvalg var han nestleder i årene 1991 til 1995, deretter leder fram til 1999. Fra 1999 til 2003 satt han i Troms fylkeslandbruksstyre. Pedersen har også vært styreleder i Fylkeskultursenteret AS og styremedlem i Troms Symfoniorkester.
Han har hatt en rekke verv i Senterpartiet i Kåfjord og i fylket. Fra 2001 satt han i SPs landsstyre, og ledet partiets samepolitiske råd.
|
Svein Peter Pedersen (født 9. november 1945 i Kåfjord) er en samisk politiker som representerte Senterpartiet på Sametinget fra 2001 til 2005.
Pedersen er gårdbruker, bosatt i Kåfjord. Han ble valgt inn i kommunestyret i Kåfjord i 1979, og gjenvalgt i flere perioder. Fra 1983 var han medlem av formannskapet, og i årene 1995 til 1999 var han varaordfører.
Han var fylkestingsrepresentant i Troms fylkesting fra 1991 til 1995 og fra 1995 til 1999. I Troms fylkeskulturutvalg var han nestleder i årene 1991 til 1995, deretter leder fram til 1999. Fra 1999 til 2003 satt han i Troms fylkeslandbruksstyre. Pedersen har også vært styreleder i Fylkeskultursenteret AS og styremedlem i Troms Symfoniorkester.
Han har hatt en rekke verv i Senterpartiet i Kåfjord og i fylket. Fra 2001 satt han i SPs landsstyre, og ledet partiets samepolitiske råd.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
== Eksterne lenker ==
(no) Svein Peter Pedersen hos Stortinget
(no) Svein Peter Pedersen hos Norsk senter for forskningsdata
|
Svein Peter Pedersen (født 9. november 1945 i Kåfjord) er en samisk politiker som representerte Senterpartiet på Sametinget fra 2001 til 2005.
| 3,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julien_Watrin
|
2023-02-04
|
Julien Watrin
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske mestere', 'Kategori:Belgiske sprintere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under EM i friidrett 2016', 'Kategori:Deltakere for Belgia under EM i friidrett 2022', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Belgia under VM i friidrett 2022', 'Kategori:Deltakere for Belgia under VM i friidrett innendørs 2022', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Belgia', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett innendørs for Belgia']
|
Julien Watrin (født 27. juni 1992) er en belgisk sprinter. Han konkurrerer hovedsakelig på 400 meter, og fikk gull på 4 x 400 meter ved EM i friidrett 2015 i Praha.
På nasjonalt nivå er han belgisk mester på 100 meter fra 2012, og han har også flere andre medaljer på 200 og 400 meter.
|
Julien Watrin (født 27. juni 1992) er en belgisk sprinter. Han konkurrerer hovedsakelig på 400 meter, og fikk gull på 4 x 400 meter ved EM i friidrett 2015 i Praha.
På nasjonalt nivå er han belgisk mester på 100 meter fra 2012, og han har også flere andre medaljer på 200 og 400 meter.
== Idrettskarriere ==
Watrin debuterte internasjonalt ved European Youth Olympic Festival 2009. Der vant han 200 meter, og fikk sølv på 100 meter, bak Alberto Gavaldá. I tillegg vant Belgia 4 x 100 meter stafett. Året etter deltok han ved junior-VM i friidrett 2010, der han kom på 7.-plass på 100 meter med tiden 10,56. Dexter Lee vant denne øvelsen, med tiden 10,21. Han ble også tildelt den belgiske utmerkelsen Golden Spike som mest talentfulle mannlige idrettsutøver i 2010.
Ved det belgiske mesterskapet innendørs 2011 kom han på 3.-plass på 60 meter. I 2012 vant han sin første nasjonale tittel, da han vant 100 meter ved det belgiske mesterskapet i friidrett, med tiden 10,47. På 200 meter kom han på 2.-plass, bak Jonathan Borlée. Han deltok ved U23-EM i friidrett 2013, der Belgia kom på 2.-plass på 4 x 400 meter stafett. Han kom også på 2.-plass på både 100 og 200 meter ved det belgiske mesterskapet utendørs i 2013.
Han representerte Belgia ved Lag-EM i friidret 2014, der Belgia deltok i First League, som er den nest øverste divisjonen. Her kom han på 2.-plass på 400 meter, bak Brian Gregan, og han deltok også på Belgias stafettlag som vant 4 x 400 meter stafett. Belgia kom på 9.-plass i First League sammenlagt, og deltar dermed i samme divisjon året etter. Ved det belgiske mesterskapet utendørs kom han på 3.-plass på 400 meter. Ved EM i friidrett 2014 i Zürich kom han på 23.-plass på 400 meter, og han kom på 7.-plass på 4 x 400 meter sammen med det belgiske stafettlaget.
Ved EM i friidrett innendørs 2015 deltok Watrin på det belgiske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett. Han løp sammen med de 3 brødrene Borlée, og i finalen løp de inn på ny europarekord med tiden 3:02,87. Han deltok også ved IAAF World Relays 2015, der Belgia kom på 3.-plass på 4 x 400 meter stafett, med ny belgisk rekord på 2:59,33.
Ved EM i friidrett 2016 i Amsterdam vant Belgia 4 x 400 meter stafett, med ny årsbestetid i Europa på 3:01,10. Laget bestod av alle tre brødrene Borlée, samt Julien Watrin.
Han representerte Belgia under VM i friidrett innendørs 2022, der han deltok på laget som vant gull på 4x400 stafett.
== Utmerkelser ==
2010 - Golden Spike (kategori: Mest talentfulle mannlige idrettsutøver)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Julien Watrin – Olympedia
(en) Julien Watrin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Julien Watrin – World Athletics
(en) Julien Watrin – World Athletics
(en) Julien Watrin – Diamond League
|
}}
| 3,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy_Olsen_(politiker)
|
2023-02-04
|
Willy Olsen (politiker)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Lebesby kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-12']
|
Willy Olsen (født 27. september 1943 i Lebesby) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget fra 1997 til 2001 og fra 2001 til 2005.
Olsen er rørlegger, bosatt i Hammerfest. Han har i mer enn 20 år hatt tillitsverv i Norsk Kommuneforbund, og ble i 1984 lønnet leder for forbundet i fylket.
Fra 1981 til 1985 var han kommunestyrerepresentant, og i en periode medlem av helse og sosialstyret.
|
Willy Olsen (født 27. september 1943 i Lebesby) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget fra 1997 til 2001 og fra 2001 til 2005.
Olsen er rørlegger, bosatt i Hammerfest. Han har i mer enn 20 år hatt tillitsverv i Norsk Kommuneforbund, og ble i 1984 lønnet leder for forbundet i fylket.
Fra 1981 til 1985 var han kommunestyrerepresentant, og i en periode medlem av helse og sosialstyret.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
|
Willy Olsen (født 27. september 1943 i Lebesby) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget fra 1997 til 2001 og fra 2001 til 2005.
| 3,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hieritis
|
2023-02-04
|
Hieritis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Hieritis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Hieritis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten lever i Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Hieritis Burmeister, 1855
Hieritis macrocera Burmeister, 1855
== Kilder ==
Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Hieritis [2]
Smith, A.B.T., 2008. South American Melolonthinae (Coleoptera: Scarabaeidae) classification and nomenclature: some problems and solutions. Insecta Mundi 0060: 1-28. [3] Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Hieritis i Global Biodiversity Information Facility
Hieritis macrocera – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Hieritis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pectinosoma
|
2023-02-04
|
Pectinosoma
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1913', 'Kategori:Guyanas insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Pectinosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Pectinosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Guyana.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
Slekten Pectinosoma Arrow, 1913
Pectinosoma elongatum Arrow, 1913
== Kilder ==
Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pectinosoma [2]
Katovich, K., 2011. Pseudopectinosoma Katovich, New Genus, and Review of Pectinosoma Arrow (Scarabaeidae: Melolonthinae: Macrodactylini). The Coleopterists Bulletin 65: 335-340. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Pectinosoma i Global Biodiversity Information Facility
Pectinosoma elongata – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pectinosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antti_Rinne
|
2023-02-04
|
Antti Rinne
|
['Kategori:Alumni fra Helsingfors universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske finansministre', 'Kategori:Finske riksdagsmedlemmer', 'Kategori:Finske statsministre', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Antti Juhani Rinne (født 3. november 1962 i Helsingfors) er en finsk politiker. Han var Finlands statsminister fra 6. juni til 10. desember 2019.Han var partileder for Finlands sosialdemokratiske parti fra 9. mai 2014. Da slo han sittende leder Jutta Urpilainen med 257 stemmer mot 243. 6. juni samme år tok han over som finansminister og visestatsminister og satt frem til regjeringsskiftet den 29. mai 2015.
Fra 2002 til 2014 var han leder for tre forskjellige fagforeninger.
En streik blant de ansatte i Finlands postvesen førte til splittelse i regjeringskalisjonen, og Rinne kunngjorde sin avgang den 3. desember 2019. 10. desember 2019 ble han etterfulgt som statsminister av partifellen Sanna Marin.
|
Antti Juhani Rinne (født 3. november 1962 i Helsingfors) er en finsk politiker. Han var Finlands statsminister fra 6. juni til 10. desember 2019.Han var partileder for Finlands sosialdemokratiske parti fra 9. mai 2014. Da slo han sittende leder Jutta Urpilainen med 257 stemmer mot 243. 6. juni samme år tok han over som finansminister og visestatsminister og satt frem til regjeringsskiftet den 29. mai 2015.
Fra 2002 til 2014 var han leder for tre forskjellige fagforeninger.
En streik blant de ansatte i Finlands postvesen førte til splittelse i regjeringskalisjonen, og Rinne kunngjorde sin avgang den 3. desember 2019. 10. desember 2019 ble han etterfulgt som statsminister av partifellen Sanna Marin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Antti Rinne hos Finlands riksdag
(sv) Antti Rinne hos Finlands statsråd
(en) Antti Rinne på Internet Movie Database
|
Antti Juhani Rinne (født 3. november 1962 i Helsingfors) er en finsk politiker.
| 3,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maritimt_patruljefly
|
2023-02-04
|
Maritimt patruljefly
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Luftfartøytyper', 'Kategori:Maritime patruljefly']
|
Et maritimt patruljefly, også kjent ved den eldre betegnelse patruljebombefly og i nyere tid maritimt overvåkningsfly, er et fly konstruert for å kunne holde seg i luften over lange perioder over havet. Flyene benyttes oftest i dedikert patruljetjeneste, anti-overflatekrigføring, antiubåtkrigføring eller redningstjeneste.
|
Et maritimt patruljefly, også kjent ved den eldre betegnelse patruljebombefly og i nyere tid maritimt overvåkningsfly, er et fly konstruert for å kunne holde seg i luften over lange perioder over havet. Flyene benyttes oftest i dedikert patruljetjeneste, anti-overflatekrigføring, antiubåtkrigføring eller redningstjeneste.
== Historie ==
Det første fly som ble brukt som patruljebombefly, ble fløyet av Royal Naval Air Service under første verdenskrig. De ble brukt primært til antiubåtpatruljer. I starten var det kun luftskip som var i stand til å holde seg flyvende i lengre perioder (opp til ti timers flytid) og medbringe en våpenlast av betydning. Man benyttet bombefly som Sopwith 1½ Strutter, som var et modifisert bombefly, men som hadde begrenset rekkevidde i forhold til luftskipene. Senere i krigen ble det utviklet fly spesielt til denne rollen. Det var typisk de store sjøflyene, slik som Short type 184 eller Felixstowe F.2.
Mange av de maritime patruljefly som ble brukt i andre verdenskrig var ombygde bombefly eller sivile passasjerfly, slik som Nazitysklands Focke-Wulf Fw 200. Dessuten gjorde de allierte utstrakt bruk av Consolidated B-24 Liberator under andre verdenskrig til å patruljerte områdene i Atlanterhavet mellom Island og Grønland, og til å angripe tyske ubåter. Spesielt konstruerte patruljefly ble også utviklet, slik som Storbritannias Short Sunderland og den amerikanske Consolidated PBY Catalina. Sistnevnte flytype ble også benyttet av Luftforsvaret fra 1942 til 1962.
Etter krigen ble patruljeflyenes rolle overtatt av ombygde passasjerfly som hadde bedre rekkevidde og ytelse enn de fleste bombefly fra andre verdenskrig. De nyeste bombefly med jetmotorer fra 1950-årene hadde ikke den samme utholdenhet eller mulighet for å fly så langsomt som de sivile passasjerfly fra samme periode, noe som var essensielt for antiubåtsoperasjoner. Den primære trussel mod USA fra 1960-årene og frem til 1980-årene var sovjetiske ubåter, noe man primært oppdaget med MAD-utstyr eller sonarbøyer, for deretter å kunne ta i bruk torpedoer eller synkeminer hvis det var nødvendig.
I dag er trusselen om storstilt ubåtkrig fjern og mange militære styrker kutter ned på antallet patruljefly. De patruljefly som stadig er i tjeneste blir primært brukt til å bekjempe smuglere og til å håndheve landenes eksklusive økonomiske soner.
== Sensorer ==
Maritime patruljefly er typisk utrustet med et bredt utvalg av sensorer:
Radar til å oppdage, eller spore overflateskip.
Magnetisk analog detektor (MAD), som kan måle endringer i jordens magnetfelt til å oppdage ubåter. MAD-sensoren er som oftest montert på flyets hale, slik at flyets magnetfelt i seg selv har så lav innvirkning på MAD-utstyret som mulig.
Sonarbøyer droppet i havet fra flyet kan oppdage ubåter og overføre sine data trådløst tilbake til flyet.
ESM-sensorer til overvåking av sivile og militære kommunikasjoner og annen elektronisk kommunikasjon.
Infrarøde kameraer er også brukt til å overvåke overflateskip eller ubåter som bruker en snorkel.
IFF-system til overvåking av luftrommet.
AIS (Automatic Identification System) til overvåking av overflateskipsfart.
Datalink, slike som Link 11, Link 16 eller Link 22 til utveksling av spor med andre enheter.Et maritimt patruljefly består typisk av en besetning på 10–12 mann, slik at flyene vil være i stand til å operere opp til 12 timer av gangen.
== Bevæpning ==
Et maritimt patruljefly kan være utrustet med forskjellige våpen som:
Antiskipmissiler (eksempelvis AGM-84 Harpoon)
Luftforsvarmissiler (eksempelvis AIM-9 Sidewinder)
Antiubåttorpedoer (eksempelvis MU90 Impact)
Synkeminer
Maskingevær
== Eksempler på maritime patruljefly ==
=== Mellomkrigstiden ===
Supermarine Southampton
Blackburn Perth
=== Andre verdenskrig ===
Consolidated PBY Catalina (USA, Norge)
Consolidated PB2Y Coronado (USA)
Consolidated PB4Y-2 Privateer (USA)
Dornier Do 24 (Nederland, Tyskland)
Focke-Wulf Fw 200 Condor (Tyskland)
Junkers Ju 290 (Tyskland)
Kawanishi H6K (Japan)
Kawanishi H8K (Japan)
Lockheed Ventura (USA)
Martin PBM Mariner (USA)
Short Sunderland (Storbritannia)
Vought SB2U Vindicator (USA)
=== Den kalde krigen og moderne tid ===
Avro Shackleton (Storbritannia)
Beriev Be-10 (Sovjetunionen)
Beriev Be-12 (Sovjetunionen)
Boeing P-8 Poseidon (USA)
Breguet Alizé (Frankrike) (Hangarskipbasert antiubåtfly)
Breguet Atlantic (Frankrike)
CASA CN-235 Persuader (Spania)
CASA C-295 Persuader (Spania)
Canadair CP-107 Argus (Canada)
Fairey Gannet (Storbritannia) (Hangarskipbasert antiubåtfly)
Fokker F-27 Maritime (Nederland)
Grumman AF Guardian (USA) (Hangarskipbasert antiubåtfly)
Grumman S-2 Tracker (USA) (Hangarskipbasert antiubåtfly)
Grumman HU-16 Albatross (Norge)
Hawker-Siddeley Nimrod (Storbritannia)
Iljusjin Il-38 (Sovjetunionen)
Lockheed P-2 Neptune (USA)
Lockheed P-3 Orion (USA, Norge)
CP-140 Aurora (Canada)
Lockheed S-3 Viking (USA) (Hangarskipbasert antiubåtfly)
Martin P5M Marlin (USA)
PZL M28B Bryza 1R, 1RMbis, 1E (Polen)
Tupolev Tu-142 (Sovjetunionen)
Bombardier CL-600 Challenger (Danmark)
== Se også ==
Antiubåtkrigføring
Anti-overflatekrigføring
Redningstjeneste
== Eksterne lenker ==
(en) Maritime patrol aircraft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Et maritimt patruljefly, også kjent ved den eldre betegnelse patruljebombefly og i nyere tid maritimt overvåkningsfly, er et fly konstruert for å kunne holde seg i luften over lange perioder over havet. Flyene benyttes oftest i dedikert patruljetjeneste, anti-overflatekrigføring, antiubåtkrigføring eller redningstjeneste.
| 3,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SMO
|
2023-02-04
|
SMO
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Stål', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Stainless molybden steel (SMO) er et sjøvannsbestandig, super-austenittisk stål. Det brukes mye til rørsystemer til plattformer. To vanlige betegnelser på denne kvaliteten er 254 SMO og 654 SMO. Innholdet av krom er 19-25 %, nikkel 15-25 % og molybden 4-7 %. Karboninnholdet er lavt, ca 0,03 %.
|
Stainless molybden steel (SMO) er et sjøvannsbestandig, super-austenittisk stål. Det brukes mye til rørsystemer til plattformer. To vanlige betegnelser på denne kvaliteten er 254 SMO og 654 SMO. Innholdet av krom er 19-25 %, nikkel 15-25 % og molybden 4-7 %. Karboninnholdet er lavt, ca 0,03 %.
|
Stainless molybden steel (SMO) er et sjøvannsbestandig, super-austenittisk stål. Det brukes mye til rørsystemer til plattformer.
| 3,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margreta_P%C3%A5ve_Kristiansen
|
2023-02-04
|
Margreta Påve Kristiansen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Troms og Finnmark', 'Kategori:Stubber 2021-03']
|
Margreta Påve Kristiansen (født 8. september 1946 i Hillesøy) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget i tre perioder fra 1993 til 2005.
Kristiansen er helsefagarbeider, bosatt i Tromsø. Hun har vært aktiv i fagforeningssammenheng, og var arbeidstakerrepresentant i Tromø kommune/administrasjonsutvalget fra 1988 til 1990. Fra 1985 til 1990 var hun plasstillitsvalgt, og i årene 1987 til 1988 hovedtillitsvalgt for Norsk Hjelpepleierforbund i Tromsø. Hun har også hatt verv som styremedlem i Troms AP.
Hun har vært medlem av Sametingets Kontrollkomiteen og i Sametingets møtelederskap.
I 2006 ble hun av Landbruks- og matdepartementet og Sametinget utpekt som nestleder i reindriftsstyre.
|
Margreta Påve Kristiansen (født 8. september 1946 i Hillesøy) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget i tre perioder fra 1993 til 2005.
Kristiansen er helsefagarbeider, bosatt i Tromsø. Hun har vært aktiv i fagforeningssammenheng, og var arbeidstakerrepresentant i Tromø kommune/administrasjonsutvalget fra 1988 til 1990. Fra 1985 til 1990 var hun plasstillitsvalgt, og i årene 1987 til 1988 hovedtillitsvalgt for Norsk Hjelpepleierforbund i Tromsø. Hun har også hatt verv som styremedlem i Troms AP.
Hun har vært medlem av Sametingets Kontrollkomiteen og i Sametingets møtelederskap.
I 2006 ble hun av Landbruks- og matdepartementet og Sametinget utpekt som nestleder i reindriftsstyre.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 – høsten 1997
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 – høsten 2001
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 – høsten 2005
|
Margreta Påve Kristiansen (født 8. september 1946 i Hillesøy) er en samisk politiker som representerte Arbeiderpartiet på Sametinget i tre perioder fra 1993 til 2005.
| 3,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Bj%C3%B8rn_Lakselvnes
|
2023-02-04
|
Per Bjørn Lakselvnes
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10']
|
Per Bjørn Lakselvnes (født 25. august 1945 i Ullsfjord) er en samisk politiker som representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget fra 2001 til 2005.Lakselvnes er gårdbruker, bosatt i Tromsø kommune.
Fra 1990 til 2000 var han medlem av Utviklingsstyret for Tromsø kommune. Han satt i Sametingets møtelederskap.
|
Per Bjørn Lakselvnes (født 25. august 1945 i Ullsfjord) er en samisk politiker som representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget fra 2001 til 2005.Lakselvnes er gårdbruker, bosatt i Tromsø kommune.
Fra 1990 til 2000 var han medlem av Utviklingsstyret for Tromsø kommune. Han satt i Sametingets møtelederskap.
== Referanser ==
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
|
Per Bjørn Lakselvnes (født 25. august 1945 i Ullsfjord) er en samisk politiker som representerte Norske Samers Riksforbund på Sametinget fra 2001 til 2005.
| 3,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Harry_Johnsen
|
2023-02-04
|
Ove Harry Johnsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07']
|
Ove Harry Johnsen (født 19. juni 1945 i Gratangen) er en samisk politiker som representerte Samenes valgforbund på Sametinget i to perioder fra 1997 til 2005.
Johnsen er maskinkjører, bosatt i Lavangen.
|
Ove Harry Johnsen (født 19. juni 1945 i Gratangen) er en samisk politiker som representerte Samenes valgforbund på Sametinget i to perioder fra 1997 til 2005.
Johnsen er maskinkjører, bosatt i Lavangen.
== Kilder ==
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005
|
Ove Harry Johnsen (født 19. juni 1945 i Gratangen) er en samisk politiker som representerte Samenes valgforbund på Sametinget i to perioder fra 1997 til 2005.
| 3,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nye_Veier
|
2023-02-04
|
Nye Veier
|
['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Etableringer i 2015', 'Kategori:Norske statlige selskaper', 'Kategori:Norske transportselskaper', 'Kategori:Samferdselsdepartementet', 'Kategori:Veiselskaper']
|
Nye Veier AS er et norsk statsaksjeselskap stiftet 4. mai 2015. Selskapet overtok fra 1. januar 2016 ansvaret for utbygging og drift av visse motorveier fra Statens vegvesen. I 2021 overtok selskapet fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss fra Bane NOR og Statens vegvesen. Selskapet er etablert som en byggherreorganisasjon.
|
Nye Veier AS er et norsk statsaksjeselskap stiftet 4. mai 2015. Selskapet overtok fra 1. januar 2016 ansvaret for utbygging og drift av visse motorveier fra Statens vegvesen. I 2021 overtok selskapet fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss fra Bane NOR og Statens vegvesen. Selskapet er etablert som en byggherreorganisasjon.
== Virksomhet ==
Selskapet fikk i første omgang ansvar for å bygge ut Europavei 39 mellom Kristiansand og Ålgård, Europavei 18 og Europavei 6 i Trøndelag og Mjøsregionen.Pr. desember 2019 har Nye Veier følgende prosjekter i porteføljen: E39 Sørvest, E18 Sørøst, E6 Innlandet, E16 Kløfta – Kongsvinger, E6 Trøndelag og E6 Kvænangsfjellet. Det skal i 2035 være firefelts motorvei på E6 mellom Svinesund og Øyer, mellom Ulsberg og Åsen, på E18 mellom Momarken og Kristiansand, og på E39 mellom Kristiansand og Bokn, senere til Nordhordlandsbrua.
I perioden 2015 til 2035 antas det av selskapet skal bygge veier for 150 milliarder kroner.Samferdselsdepartementet forvalter statens eierinteresser, og samferdselsministeren er selskapets generalforsamling. Nye Veier er et statsaksjeselskap men må følge Anskaffelsesloven av 17. juni 2016 som er basert på et EU-direktiv.
15. juni 2018 ble Harald V. Nikolaisen innstilt som ny styreleder. Hovedkontoret er lagt til Kristiansand.
== Skriveform ==
Kort tid etter lanseringen av Nye Veier ble navnevalget kritisert fra nynorskhold, ettersom skriveformen vei er bokmål/riksmål, mens veg er tillatt både på bokmål og nynorsk. For å stagge denne kritikken har følgelig det offisielle navnet fått et tillegg i Nye Vegar, som er nynorsk for Nye Veier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Nye Veier AS er et norsk statsaksjeselskap stiftet 4. mai 2015.
| 3,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_van_Eijk
|
2023-02-04
|
Stig van Eijk
|
['Kategori:Adopterte nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av colombiansk opphav', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske soulsangere', 'Kategori:Personer fra Cali', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix']
|
Stig André van Eijk (født 21. mars 1981) er en norsk sanger, komponist og tekstforfatter. Han er mest kjent for å ha vunnet Melodi Grand Prix i 1999 med «Living My Life Without You».
|
Stig André van Eijk (født 21. mars 1981) er en norsk sanger, komponist og tekstforfatter. Han er mest kjent for å ha vunnet Melodi Grand Prix i 1999 med «Living My Life Without You».
== Bakgrunn ==
I 1999 vant han den norske finalen av Melodi Grand Prix med «Living My Life Without You», skrevet og komponert av ham selv sammen Mikkel S. Eriksen fra Stargate. I Eurovision Song Contest i Israel ble han nummer 14 av 23 med 35 poeng.
Albumet Where I Belong ble gitt ut samme året. Albumet solgte til platina (over 30 000 eksemplarer) og nådde sjetteplass på den norske albumlisten. I 2000 ble han kåret til årets mannlige artist under Hit Awards.
I 2001 skrev han den kolombianske fredslåten «Constructors of Peace», som ble etterfulgt av turné og TV-show i samme periode. Samme året åpnet han også B:underground Club i Bergen. Klubben var et livekonsept med et husband som spilte reggae, soul og funk, og hvor gjesteartister opptrådte.
I 2002 skrev han låten som vant talentkonkurransen Idol i Sør-Afrika. «Once in a Lifetime» ble fremført av Heinz Winckler. Låten solgte til dobbel platina (200 000 eksemplarer) og ble en stor hit i Afrika.I 2003 startet han reggaebandet The Soul Express Orchestra, hvor han var frontfigur.Stig van Eijk slapp sin foreløpig siste plate, Presentation, i 2013 med grunnbasis innen sjangrene reggae, hiphop og soul. I 2023 deltok han i Melodi Grand Prix på nytt, med reggaelåten «Someday».
Han ble adoptert fra Colombia til Norge da han var 9 måneder gammel.
== Diskografi ==
=== Soloalbum ===
Where I Belong (1999)
Time for a Change (2010)
Presentation (2013)
=== Singler ===
1999 «Living My Life Without You»
1999 «Breakout»
2002 «Growin' Pains»
2002 «Once In a Lifetime»
2007 «Constructors Of Peace»
2010 «Come»
2010 «Beautiful feat. Cesca»
2010 «En God Dag feat. Akeron»
2010 «Beautiful feat. Cesca»
2011 «Let´s Make a Change feat. Beate H.Thunes»
2011 «Live for Today feat. Kingsley Anowi»
2012 «Never Say Never»
2013 «Always a Solution»
2013 «Down to Earth feat. Haisam»
2013 «No 1. feat DZ Dioniziz.»
2014 «Gonna make it feat KastAway» (USA)
2014 «Ordinary Day»
2016 «What she said feat Frank Nitt» (USA)
2017 «Like a Freak feat. 2ugly2hold»
2017 «Without Faith feat. Nuno Barroso» (Portugal)
2017 «Vinteren er kommet – Trollala»
2017 «Words unsaid feat KastAway» (USA)
2018 «Faith in Us»
2018 «Rainy Town feat. Black Ballroom»
2019 «Ser på»
2023 «Someday»
=== Samarbeider ===
2010: The Soul Express Orchestra Time For A Change (Lill'-Bit Records)
2015: Trollala, den underlige vidunderlige (Good Vibes Entertainment)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stig van Eijk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stig van Eijk på Internet Movie Database
Stig van Eijk på Twitter
|
Stig Eriksen (født 20. mars 1965 i Tysfjord) er en samisk politiker som representerte Gaskka Nordlanda Sijdda på Sametinget fra 2001 til 2005.
| 3,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.