Datasets:

NbAiLab

/

norwegian_parliament

like 3

Follow

Nasjonalbiblioteket AI Lab 127

0

Norge opplever en krevende tid innenfor enkelte områder, og det gjør vi i en urolig verden. Mange har pekt på de utfordringene vi står overfor, med bl.a. økt arbeidsledighet. Det er selvfølgelig alvorlig for dem som mister sitt arbeid, og kanskje spesielt innenfor en bransje som opplever en betydelig nedgang. Dette rammer Vestlandet og til dels Sørlandet ganske kraftig. Det rammer også enkeltsamfunn som f.eks. Kirkenes, der Sydvaranger legges ned, og for øvrig også Svalbard. Felles for disse næringene, både innenfor olje og gass og mineralnæringen, er at det er internasjonale forhold som legger disse føringene. Oljeprisen er en råvarepris, og det merker man ganske sterkt. I det bildet er det også viktig å merke seg at det ikke er alle fylker som har økt arbeidsledighet. Det er faktisk ni fylker som har en nedgang i arbeidsledigheten. Det er noen fylker som ligger rimelig stabilt, men det er selvfølgelig noen fylker som har en betydelig økt arbeidsledighet – og det er en utfordring. Det er kanskje på sin plass å minne om at den rød-grønne regjeringen i 2013 økte oljeskatten, som oljenæringen advarte ganske sterkt mot den gangen. Det viser bl.a. hvor vanskelig det er å spå om framtiden og hva som kommer. Det man iallfall kan slå fast, er at det går bra på enkelte områder. Regjeringen legger fram en betydelig satsing i 2016-budsjettet for å møte den utfordringen man står overfor. Jeg synes det er riktig i dag å trekke fram at innenfor Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde er det mange flerårige tiltak på til sammen over 450 mill. kr – bare for å nevne noe. Samtidig legger regjeringen fram en god økonomisk vekstpakke for gründervirksomhet, og regjeringen la også fram en gründerplan samtidig med budsjettet, som har fått stor oppmerksomhet og betydelig støtte. Det samme gjorde regjeringen innenfor den maritime næringen, der man la fram en maritim strategi som ble veldig godt mottatt i næringen, som opplever til dels tøffe tider. Regjeringen har også fulgt opp den maritime næringen på en god måte i budsjettet. En næring som går bra, er havbruksnæringen. Der er det solide tall. Det har vært god vekst over mange år, men næringen står nå overfor en betydelig utfordring når det gjelder lakselusproblematikken – og det må næringen ta på alvor. Det er en glede å registrere at det var et samlet storting som fulgte opp Meld. St. 16 for 2014–2015, som regjeringen la fram på dette området, og både regjeringen og Stortinget har gjort et godt håndverk. Nå er det opp til næringen å levere på det området. Det går også svært bra innenfor reiselivsnæringen. Da vi hadde denne debatten i fjor, var det betydelig kritikk fra opposisjonen fordi man reduserte litt på markedsføringen av Norge som reisemål, og at det ville gi en nedgang i næringen. Det stikk motsatte har skjedd. Det har gått og går rimelig godt i næringen. Det er selvfølgelig mange forhold som påvirker reiselivsnæringen, bl.a. kronekursen, men reiselivsnæringen har gode produkt. Det er også et godt grunnlag for videre vekst innenfor den næringen.

Fremskrittspartiet

2015-12-11 00:00:00

1

Målet for regjeringen er selvfølgelig at vi skal hjelpe til på best mulig måte med kommersialisering her i Norge hvor bedriftene er, og hvor de akademiske institusjonene er, hvor ideene ofte blir klekket ut. Så det er målet, og det er også grunnen til at vi har etablert disse ordningene. Siden NTNU og trondheimsmiljøet ofte framheves som gode eksempler, hvor det også er mange gode ideer, har jeg lyst til å nevne at der finnes det også et system for kapitalisering av forskningsresultater, Investinor, som er en viktig del av det helhetsbildet som vi må se for oss når vi både skal hjelpe bedriftene opp og fram når de kommer med nye ideer, og også ha et godt system for kapitalisering av forskningsinnsatsen. Så her gjelder det bare å stå på, både med å finne gode ideer og å hjelpe bedriftene fram til god kommersialisering av resultatene. Så får vi håpe at samfunnet er tjent med de gode resultatene som kommer fram, og at kunnskapen og nye produkter blir nyttig for videre samfunnsutvikling.

Sosialistisk Venstreparti

2011-11-25 00:00:00

0

Regjeringspartiene, som SV er en viktig og stor del av, har nå gått inn for å kjøpe amerikanske fly, noe heller ikke Fremskrittspartiet er imot. Men for SV må det være noe merkelig. For en stund siden, den 28. februar, kunne vi lese at representanten Jacobsen ønsket seg et nordisk forsvarssamarbeid, og han nevnte bl.a. at Hæren bør bli finsk, Flyvåpenet bør gå til svenskene, mens Norge tar seg av Marinen. Representanten sa at Regjeringen følger opp det de har sagt at de skulle gjøre. Da er spørsmålet: Hvordan ser representanten Jacobsen på det han sa den 28. februar – eller kanskje var det noen dager før – og hvor ser vi spor av dette i Regjeringens budsjettforslag? Jeg ser i hvert fall ikke det.

Fremskrittspartiet

2008-12-04 00:00:00

1

Prinsippet om at foreldre har plikt til å forsørge barna sine under vanlig skolegang, har lang tradisjon i Norge, fra de Castbergske barnelover og fram til i dag, med de naturlige justeringer av lovgivningen som følger av samfunnsendringer og endrede behov hos barn og ungdom. Adgangen til å fastsette eller avtale bidrag etter fylte 18 år er en alminnelig ordning også etter andre lands lovgivning, bl.a. de nordiske nabolandene våre. Den ordningen vi har i dag, henger sammen med retten til videregående opplæring etter opplæringsloven. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, har en rett til tre års heltids videregående opplæring, og etter barneloven har foreldre plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning. Siden det er vanlig at utdanningstiden for videregående skole varer utover barnets fylte 18 år, vil foreldrenes ansvar for å bidra økonomisk til at ungdommen gjennomfører videregående skole, være av tilsvarende varighet. Jeg vil legge til at bidrag etter fylte 18 år ikke bare skal dekke kostnadene knyttet til selve utdannelsen, f.eks. lærebøker o.l., men også utgifter til livsopphold, som mat, klær, bolig osv. Jeg er glad for at komiteen understreker at barneloven nettopp skal sikre at barn får den nødvendige økonomiske bistand fra sine foreldre til å kunne fullføre et videregående utdanningsløp. Jeg opplever derfor at det er bred tverrpolitisk enighet om det som er intensjonene i lovgivningen. Så har jeg merket meg at forslagsstillerne er bekymret for at regelverket bidrar til at Nav settes til dommer i interne familieanliggender som det offentlige ikke bør involveres i. Da er det viktig å si noen ord om hva dagens regelverk sier. Foreldrenes forsørgerplikt gjelder uavhengig av om barnet bor sammen med foreldrene eller ikke. Den eller de som ikke bor sammen med barnet, oppfyller forsørgerplikten sin ved å betale månedlige tilskudd til barnet i form av bidrag. Hva som er årsaken til at et barn bor for seg selv, f.eks. konflikter med foreldrene, kortere vei til skolen e.l., har ingen betydning for forsørgerpliktens innhold og omfang, og derfor heller ingen betydning ved Navs saksbehandling av bidrag etter fylte 18 år. Likevel mener jeg at den debatten som har gått etter at vi har fått søkelyset på enkelte konkrete saker, både i mediene og her i Stortinget, gjør at det kan tenkes at enten regelverket eller praksis noen ganger kan få resultat som mange vil mene er urimelige. Eksempler i mediene har skapt en sånn debatt, og jeg synes derfor det er klokt at vi ser nærmere på det, i tråd med det som komiteen har bedt om. Som annonsert i svar på skriftlig spørsmål nr. 617 og spørsmål nr. 718 har vi igangsatt en gjennomgang av dagens ordning for å vurdere om gjeldende regler fungerer etter hensikten, og om de er i tråd med den alminnelige rettsoppfatning. Den gjennomgangen kommer vi til å foreta på bredt grunnlag, dvs. at ordningen som helhet vil bli gjenstand for vurdering, ikke bare enkeltsider av den. Det betyr at de forholdene som er nevnt av forslagsstillerne – barns egen inntekt, låne- og stipendordninger, inkludert borteboerstipend – vil være momenter av sentral betydning for den helhetlige vurderingen. Jeg vil være opptatt av at vi tar denne problemstillingen på alvor, samtidig som jeg vil understreke betydningen av at vi ikke rokker ved det som er lovverkets intensjon, nemlig at alle barn har rett til å forsørges av sine foreldre, og at alle har rett til å fullføre videregående opplæring. På bakgrunn av den gjennomgangen som vi nå er i gang med, vil jeg vurdere om det bør gjøres endringer i dagens ordning, og selvfølgelig holde Stortinget informert om det.

Sosialistisk Venstreparti

2011-05-31 00:00:00

0

Takk for spørsmålet. La meg først si at jeg kjenner igjen uttalelsene. Regjeringen er klar og tydelig på at man skal stoppe og bekjempe trygdeeksport. Mitt engasjement for å stoppe og bekjempe trygdeeksport er like fremoverlent i dag som det var tidligere. Men jeg mener det er naivt kun å se på kontantstøtten og si at ved å beholde den på det nivået som var i den forrige regjeringen, hadde all trygdeksport blitt fjernet. Det er en naiv tilnærming til et meget viktig og alvorlig spørsmål, som trenger mye bedre, målrettede og bredere virkemidler enn som så. Det er denne regjeringen villig til å iverksette.

Fremskrittspartiet

2013-11-26 00:00:00

1

Først vil jeg også takke interpellanten for å ha tatt opp saken på en utmerket måte. Det er klart at saken begynner med innledningen og med spørsmålet som går til statsråden med utgangspunkt i trafikksikkerhetsproblematikken, nemlig det at det er mange trailere som sperrer veien. Mange av dem har utenlandske eiere eller sjåfører. Det er altfor mye dårlig kunnskap om kjøring, og dermed utgjør trailerne en trafikksikkerhetsrisiko. Det handler om utstyr, og det handler om kunnskap, akkurat som interpellanten sa, og som statsråden tok opp i sitt innlegg. Men de to andre sidene som både interpellanten og statsråden tar opp videre, er noe som setter dette inn i et større perspektiv. Det handler også om sosial dumping. Det handler om det grunnleggende prinsippet om at arbeid som utføres i Norge, skal utføres i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår. Sånn sett går denne debatten videre til to andre helt aktuelle saker, nemlig diskusjonen om hvem som skal laste og losse i havnene våre, der det i dag pågår bl.a. en konflikt i Risavika og en diskusjon i Oslo havn. Det dreier seg nettopp om hvorvidt lasting og lossing skal utføres av folk som har kompetanse, og som har norske lønns- og arbeidsvilkår, eller om det skal utføres av ufaglærte om bord på skip som har dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Den andre problemstillingen når det gjelder sosial dumping, er diskusjonen om Norwegian, Bjørn Kjos’ selskap, nemlig om man skal kunne konkurrere på billettpriser gjennom å dumpe lønningene til ansatte. Det er en levende debatt, med andre ord, som spenner vidt. Derfor er jeg veldig glad for at samferdselsministeren i sitt svar til interpellanten gjorde det veldig klart at han mente at vi skulle ha seriøsitet i bransjen. En skulle konkurrere på like vilkår, og det betyr også lønns- og arbeidsvilkår. Der oppfattet jeg samferdselsministeren som tydelig. Den tredje biten er det som handler om useriøsitet: Vi kan godt ha lover, men det spiller ingen rolle når ikke folk følger opp lovene. Vi kan godt ha bompenger – jeg vet veldig godt at samferdselsministeren er motstander av bompenger, men jeg er veldig glad for at han så tydelig slår fast at når vi har bompenger, skal alle betale det. Det å snike seg unna bompenger er ikke en heroisk kamp mot bompenger, det er rett og slett useriøsitet og sosial dumping. Når vi snakker om useriøsitet, snakker vi både om folk som ikke har kunnskap om hvordan operere store lastebiler på norske vei- og føreforhold, og om ulovlig kabotasje, akkurat som flere tok opp. En har rett til å drive en begrenset form for lasting og lossing, men ikke hvis en driver på med det i mye større utstrekning, og på andre steder, enn en har varslet. Vi har useriøsiteten med folkene som stikker av fra både bøter og bompenger som de er pålagt å betale, og dermed skaper en veldig feil konkurransesituasjon i forhold til andre – i tillegg til at de stjeler fra fellesskapet, de lar være å bidra. Men vi skal ikke stikke under stol at både i det norske markedet og i EU er det forskjellige aktører som har forskjellige interesser: Det er norske lastebileiere som er opptatt av at de skal kunne ha samme konkurransevilkår som andre, og det er norske ansatte som er opptatt av å ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Men det er også de som kjøper logistikktjenester, som har et ansvar, men som i utgangspunktet vil være opptatt av å ha lavest mulig priser. Og det er selvfølgelig de utenlandske aktørene som ser på Norge som et marked. Jeg går ikke videre inn på dette. Jeg har ikke tenkt å rette noen kritikk mot samferdselsministeren. Jeg synes en god del av det som ble sagt, var veldig bra. Man var tydelig på hva slags retning man ønsker å gå i. Jeg vil likevel stille en del helt konkrete spørsmål, som samferdselsministeren har mulighet til å svare på i siste runde. Det ene gjelder noe som interpellanten var opptatt av, nemlig at man i Finland praktiserer strengere kabotasjeregler enn det det oppfattes at vi har i Norge. Kommer ministeren til å være for å ha regler i Norge tilsvarende dem i Finland? Når vil disse eventuelt bli innført? Forbud mot å kjøre videre før boten er betalt – er det noe som ministeren vil innføre, og i så fall når? Når kommer de obligatoriske bombrikkene? Kommer det også til å innebære en form for forhåndsbetaling, eller vil det være ettersending også i det som ministeren legger opp til? Når kan vi forvente vinterførerkort eller tilsvarende innført i Norge?

Sosialistisk Venstreparti

2014-01-09 00:00:00

1

På dette området er det ingen forbedring med en ny regjering. På dette området er det en forverring med ny regjering, for dette er en praksis som den rød-grønne regjeringen ikke hadde. Kan representanten gi en begrunnelse for hvorfor det er tryggere å returnere barnefamilier til internflukt i Afghanistan nå enn det var for to år siden?

Sosialistisk Venstreparti

2015-04-30 00:00:00

0

Som andre har vært inne på, er det en veldig viktig problemstilling som interpellanten tar opp. Det er vel stort sett enighet i denne sal og blant de politiske partier om at barn faktisk også er ofre for den kriminelle handlingen som en av foreldrene har begått – og de er veldig uskyldige ofre, som absolutt ikke har gjort noe galt, som ikke kan noe for at en av foreldrene har gjort noe kriminelt, og de skal absolutt ikke straffes for det! Vi i Fremskrittspartiet er også enige om at det må tiltak til for at barn skal kunne takle en slik situasjon på en bedre måte, og for at barn skal få en tilnærmet normal situasjon selv om en forelder er innsatt. Det som er viktig å se på og ivareta, er barns behov og ønsker i en slik situasjon. Vi skal huske på at det er mange forskjellige typer kriminelle, og at det er mange forskjellige typer kriminalitet som blir begått av foreldre, som gjør at de blir fengslet. Jeg tror det er viktig å differensiere når det gjelder hva slags kriminalitet som er blitt begått, for at man skal få et riktig tilbud til de barna. Når en forelder f.eks. har drept den andre forelderen, har fortsatt den innsatte forelder samværsrett med barna, selv om barna kanskje ikke vil det. Vi har også overgrepssaker der forelder som er dømt, har samværsrett med barna. I flere situasjoner viser det seg at barna absolutt ikke vil møte denne forelderen, og da bør de heller ikke tvinges til det. Det er barnas behov og ønsker som skal ivaretas, og det er barnas beste man alltid skal jobbe for i slike situasjoner. Det blir også litt rart hvis en fange som har barn, skal få for store fordeler og spesielle ordninger som kan virke provoserende på andre innsatte og kriminelle. Men misforstå meg ikke, jeg er opptatt av – og Fremskrittspartiet er opptatt av – at barn som har foreldre som er fengslet, skal få mest mulig normale forhold, og at de skal få en oppfølging som gjør at de også kan ha et tilnærmet normalt liv. Men vi må også se at det er andre aspekter rundt det, og at det kan få konsekvenser, skape presedens, for andre. Så vil jeg bare si helt til slutt at det er trist at noen i en debatt med et så alvorlig tema prøver å dra fram billige poeng og trekke enkeltting ut fra helhetlige saker. Når representanten Håheim trekker fram at Fremskrittspartiet ønsker å få brakker fra Sverige til å sone i, så vet representanten lidderlig godt at det er å trekke det litt langt – det er å trekke det helt ut av proporsjoner. Vi har ikke sagt at vi skal ha brakker for vanlig soning i Norge. Dette er for utenlandske kriminelle som skal ut av landet, og det har ingenting med fanger som har barn eller er norske statsborgere som skal føres tilbake til samfunnet, å gjøre. Å trekke sånne paralleller synes jeg er trist i så alvorlige saker. Avslutningsvis: Fremskrittspartiet har støttet mange av de tiltakene som er satt i gang for at unger skal ha det godt i forbindelse med fengselsopphold. Vi er også et av de partiene som støtter foreningen For Fangers Pårørendes aktivitet og Wayback’s aktivitet, organisasjoner som er viktige for at både innsatte og pårørende skal ha et mest mulig normalt liv, og at de skal ha mulighet til å komme tilbake til samfunnet som lovlydige borgere.

Fremskrittspartiet

2011-05-05 00:00:00

1

Det har vært arbeidet med prosjekt for samlokalisering av Kunsthøgskolen i Bergen innenfor en samlet ramme på 17 500 m2 brutto i flere år. Det ble lagt fram et skisseprosjekt i desember 2005 til en samlet prosjektkostnad departementet fant for høy. Prosjektet ble bearbeidet med sikte på en lavere kostnad. I mars 2006 forelå et revidert forslag etter noen runder med mulige innsparingsforslag. Departementet fant fortsatt kostnadene for høye og bad Statsbygg presentere et prosjekt som hadde kostnader mer på linje med andre høgskolebygg. For å gi prosjektet en sjanse besluttet daværende statsråd Djupedal at man kunne gå videre med det valgte konseptet, på de vilkår at man bearbeidet prosjektet med sikte på kostnadsreduksjoner og at det kom inn ekstern finansiering. Bakgrunnen for at det ble oppfordret til å skaffe ekstern finansiering, var at kostnadsrammen ble svært høy med utgangspunkt i de krevende løsninger som var valgt. I februar 2009 mottok Kunnskapsdepartementet en statusrapport fra arbeidet med å skaffe eksterne bidragsytere til Kunsthøgskolens byggeprosjekt. Kunsthøgskolens styre meddelte at man til tross for iherdig innsats fra institusjonens side måtte konkludere med at oppdraget med å skaffe eksterne bidragsytere ikke hadde ført fram. Det foreliggende prosjekt er et spennende bygg – jeg har selv sett tegningene. Det er spennende når det gjelder både det arkitektoniske og byplanmessige løsninger, og det er tilsynelatende et meget godt bygg for Kunsthøgskolen i Bergen og for Bergen by – det er det ingen tvil om. Det har i tiden fra vi mottok tilbakemeldingen fra Kunsthøgskolen og til i dag, vært flere kontakter med Kunsthøgskolen og Statsbygg. Kunnskapsdepartementet har i høst tatt initiativ til å få i gang prosessen igjen, med sikte på en bearbeiding av det foreliggende prosjektet, som vil gjøre det mulig å realisere noe innenfor en forsvarlig kostnadsramme. Kunnskapsdepartementet vil på denne bakgrunn arbeide videre med prosjektet samlokalisering av Kunsthøgskolen i Bergen og vil sende et oppdragsbrev til Statsbygg som sikrer videre framdrift i saken. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget så snart en ny og forsvarlig bearbeidelse av prosjektet er gjennomført.

Sosialistisk Venstreparti

2009-12-02 00:00:00

0

Etterslepet på offentlig veinett i Norge er dessverre dokumentert til overmål. Sist ute var Opplysningsrådet for Veitrafikken, som i samarbeid med Statens vegvesen har anslått etterslepet på alle tre veikategoriene til vel 40 milliarder kr – 12 milliarder kr på riksveier, 11,5 milliarder kr på fylkesveier og 17 milliarder kr på kommunale veier. Norge blir rikere og rikere – samtidig blir norske veier dårligere og dårligere. Når norsk veikapital forfaller, er det ikke bare bileiere og næringsliv som betaler. Dårlige veier er dårlig samfunnsøkonomi, lengre transporttid, ekstra utgifter til drivstoff og vedlikehold, ekstra utslipp og ekstra ulykker. Etterslep i veivedlikeholdet har økt gjennom mange år. Skiftende regjeringer og skiftende flertall kan sikkert finne grunner til å skylde på hverandre. Det som opptar folk flest, er ikke politisk skyldoppgjør, men derimot politisk handling som kan rette opp situasjonen innenfor en akseptabel tid. Konsekvensene av dårlig vedlikehold kjenner vi altfor godt gjennom mange år innenfor skolesektoren. Mange års dokumentasjon av omfattende vedlikeholdsbrist og elendige forhold for norske skoleelever førte til at et samlet storting fra og med statsbudsjettet for 2002 satte i gang et omfattende program med opprustning av skolebygg i kommuner og fylkeskommuner. Det gjøres ved bruk av rente- og avdragsfrie lån. I de fem årene som snart er gått, er det brukt 12 milliarder kr på slik opprustning, og programmene er blitt utvidet flere ganger underveis. Det nytter, det viser seg igjen, og det er villighet hos kommuner og fylkeskommuner til å bruke slike lån. Skal vi få til samme opprustning av offentlig veinett, må det etter Fremskrittspartiets mening en kraftig innsats til, først og fremst fra staten. I dette Dokument nr. 8-forslaget tar Fremskrittspartiet for seg fylkesveiene. Vi mener vi må bruke samme oppskrift som for skolebygg for å få fjernet etterslepet innenfor veivedlikehold i landets fylker – mellom 11 og 12 milliarder kr. Dette kan ikke fylkene klare selv innenfor rimelig tid, og tiden er også viktig i forhold til å forhindre ytterligere forfall. Forfall i veivedlikeholdet på fylkesveiene er ikke bare merkbart – det nærmer seg katastrofe, sier representanter for busselskaper, for lastebilnæringen og fra bedrifter over hele landet. Fremskrittspartiet har i forslaget omtalt to ulike løsninger. Den ene løsningen omfatter fylkeskommunal egenandel. Her er mulig fordeling én tredjedel tilskudd, én tredjedel statlige lån og én tredjedel fylkeskommunal egenandel. Fremskrittspartiet peker på at samlet ramme bør være 10 milliarder kr fordelt over fem år. Det er den løsningen statsråden har kommentert i sin vurdering av forslaget. Hun avviser dette først og fremst med den begrunnelse at en slik ordning binder opp fylkeskommunale midler i lang tid, og at dette må prioriteres mot andre tiltak som fylkeskommunene har ansvar for. Det er helt riktig, men den prioriteringen tror Fremskrittspartiet fylkeskommunene er i stand til å gjøre selv. Fremskrittspartiet tror faktisk at mange fylkeskommuner ville være interessert i en slik ordning. Men dette er det altså ingen av de øvrige partiene som vil være med på. Begrunnelsen fra regjeringspartiene har vi egentlig for lengst fått utenfor stortingssalen. I bladet Transportforum nr. 4 for 2006 betegner representanten Torstein Rudihagen fra Arbeiderpartiet dette forslaget som et «demonstrasjonsforslag». Det er selvsagt ikke ment som en politisk demonstrasjon, men som et konkret politisk forslag med en konkret, praktisk løsning. Den andre løsningen som er foreslått i dokumentet, og som gjentas i Fremskrittspartiets forslag i innstillingen – herved opptatt – er et todelt forslag om statlige tilskudd og statlige lån. Det har statsråden ikke kommentert, heller ikke de andre partiene. La meg legge til: Skulle man ha den oppfatningen at 50 pst. tilskudd for å få gjort noe som virkelig monner med fylkesveiene, er for mye, kunne man jo foreslå en ren blåkopi av ordningen for opprustning av skolebygg. Men heller ikke det er kommet fra andre partier. Man vil rett og slett ikke, trolig av den enkle grunn at dette er et godt forslag fra Fremskrittspartiet. Det er synd for fylkeskommunene, men først og fremst er det synd for innbyggerne og for næringslivet i landets 19 fylker. Forfallet på landets veinett må stoppes! Fremskrittspartiet har et konkret forslag som kan føre til at vi får rustet opp fylkesveinettet i løpet av fem år ved hjelp av tilskudd fra staten og lån fra staten. Det er synd at ingen vil være med.

Fremskrittspartiet

2006-06-09 00:00:00

0

Mitt spørsmål er til miljøvernministeren og går på lokaldemokratiske utfordringar og overkøyring av lokale vedtak. Eitt eksempel – og det er dessverre mange – er ei sak frå Karmøy om omkøyringsvegen forbi Åkrehamn, som er eit prosjekt i den såkalla Haugalandspakken. Her var Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og ikkje minst Karmøy kommune einige om trasévalet, men fylkesmannen kom med motsegn. Miljøverndepartementet, ved statsråden, valde fullstendig å overkøyre lokaldemokratiet og lèt Åkrehamn sentrum og alle som bur der – 9 000 menneske – ta belastninga med 12 000 bilar i døgnet. Dette viser at dei raud-grønes snakk om viktigheita av lokaldemokratiet berre blir prat og kjem i eit veldig underleg lys. Også ein rapport utarbeidd av Asplan Viak for KS bekreftar at motsegn blir brukt svært aktivt og oftast i strid med lokaldemokratiets syn i reguleringssaker. Erfaringar viser at av 140 kommuner som reviderte eller utarbeidde kommuneplanar, blei heile 137 møtte med motsegn. I alle desse tilfella kunne ein slå fast at dagens praksis med motsegn verken var einsarta eller på nokon måte føreseieleg. Ja, det blir til og med fremma motsegn i saker der det ikkje på nokon måte er dokumentert konfliktar med regionale eller nasjonale interesser og mål. Lat meg vere tydeleg på dette: Framstegspartiet aksepterer ikkje at vi har ein statsråd som sit passiv og ser at synet til kommunane i 137 av 140 saker når det gjeld regulering av lokaldemokratiet, blir feia til side. Kva vil no statsråden gjere? Vi har hatt denne diskusjonen tidlegare, om kor stort talet på motsegn er. Kva vil statsråden gjere for å sikre at innbyggjarar og lokaldemokrati får reell innverknad på lokale plansaker?

Fremskrittspartiet

2013-01-09 00:00:00

0

Jeg takker for svaret fra kommunalministeren, og vil understreke at den 6. oktober 1999 uttalte departementet at man var positiv til realiseringen av prosjektet. Det ble da bedt om at man måtte utrede videre enkelte forhold i prosjektet. Det ble gjort, og det ble videresendt til departementet. Alle utredninger fra utbygger skulle derfor nå være sendt til departementet. Videre nevner statsråden dette med utviklingskommune. Jeg vil opplyse om at det er en helt annen søknad enn søknaden til det prosjektet vi snakker om, nemlig dypvannskai. Jeg ønsker da å følge opp med følgende spørsmål til ministeren: Når kan søker forvente å få et svar på den søknaden som ligger inne når det gjelder prosjektet om dypvannskai i Verdal?

Fremskrittspartiet

2000-11-01 00:00:00

1

Det var to spørsmål her. Når det gjelder spørsmål to: Ja, vi stoler på Regjeringa i denne saka. Og spørsmål én, om sjøfolkene: Ja, det er en av de tingene SV har pekt på, det er en vanskelig sak. Vi har også stor sympati for alle som mister jobben. Det er alltid synd når noen mister jobben i Norge fordi det er gunstigere rammevilkår andre plasser i verden. Vi opplever dessverre hver uke at det er bedrifter som søker til bedre rammebetingelser. Noen søker til Baltikum, noen søker etter hvert nå mot Kina og India, og noen søker andre typer løsninger. Det er alltid beklagelig. Vi i Norge må jobbe for at vi skal klare å beholde mest mulig arbeidsplasser i Norge. Men vi kan ikke gå på akkord med at vi er nødt til å ha inn en del skatt til velferdssamfunnet vårt hvis vi skal drive det, og det gjelder både næringsliv og arbeidstakere. Den balansen gjør at vi dessverre noen ganger ser at en del arbeidsplasser drar fra oss, og da er det viktig at vi har et godt virkemiddelapparat i form av en god Aetat som tar hånd om dem.

Sosialistisk Venstreparti

2004-12-09 00:00:00

0

Representanten Rise stilte en del spørsmål ved Fremskrittspartiets forslag, hvor vi, som riktig beskrevet, tar til orde for å ta opp hele Nordisk Råds funksjon og stilling. Om alternativet skulle være at Norge skulle melde seg ut, ser ikke vi det som et alternativ. Norge er en del av Norden, Norge skal forbli en del av Norden, og vi – som vi også tidligere har understreket – ønsker et tett nordisk samarbeid. Det vi setter spørsmålstegn ved, er den parlamentariske dimensjonen gjennom Nordisk Råd. Mitt spørsmål til Rise blir om ikke også Kristelig Folkeparti ser at ting kan gjøres bedre, og at det kanskje kan gjøres på en annen måte for at vi kan få den dynamikk, den effektivitet og de resultater av det nordiske samarbeidet som vi alle er enige om at vi ønsker. At Norge setter seg på sidelinjen ved utelukkende å trekke seg ut, ser ikke vi som noen god løsning. Og ønsker man etter en grundig debatt om Nordisk Råds fremtid å fortsette med Nordisk Råd i nåværende form, er selvsagt også Fremskrittspartiet innstilt på at Norge må delta på de arenaer som eksisterer.

Fremskrittspartiet

2001-11-16 00:00:00

0

Vi skal også være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner i den andre retningen – at minsteprisen ikke har hatt noe å si for dette. Når man opererer i et marked, er det selvfølgelig en sammenheng mellom hva man kjøper inn et produkt for og hva man kan selge ut et produkt for. Så den bastantheten gjelder nok begge veier. Mitt spørsmål til statsråden kan jo da være: Vil statsråden kategorisk avvise at minsteprisen kan ha hatt noe å gjøre med at enkelte har fått økonomiske problemer?

Fremskrittspartiet

2010-05-06 00:00:00

1

Jeg er veldig glad for at vi fikk disse to spørsmålene, de gir meg grunn til å få fram det viktige vi har fått til i kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen. Der har vi nå nemlig sikret flertall for en studiefinansiering som vil gi over 1 milliard kr i bedring på studiefinansieringen. Det er et kjempeviktig strukturgrep som har blitt gjort, som har sikret 40 pst. stipendandel til studentene. Så er det helt riktig at vi for å få til det har måttet være med på et kutt på studentboliger. Helt parallelt med dette jobber vi med en omgrupperingsproposisjon som ligger til behandling nå, for å få på plass de pengene igjen allerede på inneværende års budsjett. Det skal ikke stå på SV hvis Høyre og regjeringspartiene vil være med på å løfte boligsektoren – overhodet ikke! Når det dreier seg om det kuttet som representanten viser til på opplæring for språklige minoriteter, er ikke det helt riktig forstått slik som representanten sier det. Dette dreier seg nemlig om en overslagsbevilgning og om rettigheter til undervisning. Det man slett ikke har gjort her, er å kutte på tilskuddene, slik at tilskuddssatsen til denne undervisningen ligger fast. Den ble endog økt i fjor etter å ha stått stille i veldig mange år. Det betyr at det utløses penger ut fra hvor mange som faktisk fyller kravene og får undervisning. Dette er en overslagsbevilgning, og det har vært mange debatter tidligere rundt hvordan vi trikser med dem i Stortinget. Noen kaller det «Harry-penger», og noen har andre begreper på det. Jeg skal ikke gå så dypt inn i hva Regjeringen sjøl har gjort med «sine» penger, både før og etter de la fram proposisjonen, hvordan de nå har forhandlet i ulike komiteer, og hvordan de har sjonglert litt med overslagsbevilgninger. Men det er altså ikke snakk om et reelt kutt. Hvis antall elever som melder seg er høyere, så er dette en overslagsbevilgning, og da vil det bli utbetalt med den satsen som ligger fast.

Sosialistisk Venstreparti

2001-12-06 00:00:00

0

Det som vi behandler nå, gjelder jo å skaffe industrien forutsigbar krafttilgang. Når vi tenker på krafttilgang her i Norge, er det stort sett strøm fra fornybare kilder. Men vi selger jo store mengder gass som både Europa og resten av verden ønsker, og som de benytter, og vi er glad for det. De som bruker gass de fleste stedene, regner med og vurderer det sånn at det er ingen forurensning fra den gassen som brennes av. Alcoa hadde for et par år siden planer om å bygge et aluminiumsverk nær Nordkapp med 500 arbeidsplasser hvor gass fra Barentshavet var en energibærer. Vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at gass skal bli en type energibærer som brukes i Norge. Kan statsråden gå inn for at industrien vil få mer tilgang til det og få lov til å bruke det inntil renseprosesser er utviklet?

Fremskrittspartiet

2013-04-23 00:00:00

0

Det er viktig å se helheten her, for vi er klar over at antallet kriminelle som slipper varetekt, øker, antallet døgn på glattcelle øker, antallet ufaglærte i fengslene øker, antallet kriminelle i soningskø øker, antallet utenlandske kriminelle i fengsel øker, antallet kriminelle som slipper ut for tidlig øker, volds- og trusselsituasjonene i fengslene øker, antallet illegale asylsøkere øker. Er det ikke noe som synker? Jo, antallet politi per tusen innbyggere synker, sjansen for å bli tatt synker, sikkerheten i fengslene synker. Jeg kunne egentlig ha fortsatt enda lenger på denne listen. Det har vært åtte år med flertallsregjering. Jeg har bare et helt enkelt spørsmål: Hvem er det som ikke har gjort jobben sin?

Fremskrittspartiet

2013-04-24 00:00:00

1

Uten å gå veldig langt inn i dette konkrete spørsmålet, som ikke sorterer under mitt politiske ansvar, tror jeg jo at utgangspunktet må være at et selskap skal forholde seg til de lokale lover i et hvilket som helst land man er engasjert i. Det gjelder norske selskaper når de engasjerer seg i utlandet. De kan ikke bryte lovene i det landet de er inne i. Men de skal også forholde seg til allment aksepterte internasjonale menneskerettighetsstandarder, internasjonale miljøstandarder, internasjonale standarder for å forholde seg til fagforeninger og en rekke andre internasjonale standarder. Brytningspunktet mellom å forholde seg til de lover et lands lovlige myndigheter har satt, og de brede internasjonale standardene om kvinnefrigjøring og en rekke andre ting, er ikke noen enkel sak. Utgangspunktet for norske selskaper må være at man forholder seg til begge deler. Siden Norge ikke bryter noen av disse internasjonale standardene vesentlig, må utgangspunktet for et utenlandsk selskap som investerer i Norge, være at de forholder seg til norske lover.

Sosialistisk Venstreparti

2007-01-10 00:00:00

0

For Fremskrittspartiet er skatt en viktig sak. Vi er skattelettepartiet for folk flest. Vi ønsker ikke bare et lavere skattenivå, vi ønsker også et enklere skattesystem, og et mer oversiktlig skattesystem. Nå er ikke skatt et mål i seg selv for Fremskrittspartiet, men det er et middel til å utløse veldig mange positive virkninger. Lavere skatt og enklere skattesystem vil skape økonomisk vekst. Det vil være mer lønnsomt å investere i Norge. Dermed vil man få flere etableringer i Norge. Det vil skape flere arbeidsplasser. Lavere personskatt vil øke arbeidstilbudet ved at det blir mer lønnsomt å jobbe. Dermed vil det være flere som tilbyr sin arbeidskraft, og det vil være flere av dem som tilbyr sin arbeidskraft, som ønsker å jobbe mer. Et enklere skattesystem vil også redusere kostnadene for innkreving av skatt. I dag koster det nesten 4 milliarder kr å kreve inn skatt. Hvis vi hadde fått til et enklere skattesystem, ville denne kostnaden gått ned. Nå er det klart at lavere skattesats vil gi et provenytap det første året og selvfølgelig også det andre året. Men det er åpenbart at når man går noen år fram i tid, vil provenytapet bli vesentlig mindre. Det skyldes selvfølgelig at man får til økonomisk vekst, man får flere bedrifter som har overskudd, man får flere arbeidstakere som er i lønnet arbeid, på grunn av skattelettelser, og det vil medføre at man da har et bredere grunnlag for å beskatte. Man kan si det på denne måten: Den kaken som skal fordeles, blir større. Da er det greit å få en mindre prosentvis bit av en større kake enn å ha en større prosentvis bit av en mindre kake. Nå tror jeg for så vidt ikke den sosialistiske delen av Stortinget har spesielt tro på denne typen virkninger, men jeg synes å erindre at Høyre har vært opptatt av denne typen virkninger, i hvert fall tidligere - før de kom i regjeringsposisjon. På grunn av vår sterke fokusering på skatt hadde vi også store forventninger til skattemeldingen. Og selv om skattemeldingen glimter til med enkelte fornuftige forslag, greide vi helt klart å styre vår begeistring for helhetsinntrykket i denne meldingen. En av de store svakhetene er at skatteskjerpelsene ikke er koplet opp mot skattelettelser. Og f.eks. er utbytteskatten, som regjeringspartiene er veldig stolte av at de har fått gjennomslag for, ikke knyttet opp mot en fjerning av f.eks. formuesskatten. Det er også en altfor liten skattelette for lavere inntekter, og det er en stor svakhet. Vi så imidlertid i utgangspunktet ikke helt mørkt på det. Vi hadde håpet at de svakhetene som var i denne skattemeldingen, kunne rettes opp under behandlingen i Stortinget. Det har ikke skjedd. Riktignok har regjeringspartiene prøvd å reparere enkelte deler av innstillingen. De har endret ettårig statsobligasjonsrente som skjermingsrente til femårig. Det er en forbedring. De har også sagt at det er nødvendig med et risikotillegg i forhold til skjermingsmodellen. Det har også Fremskrittspartiet påpekt overfor dem, og derfor er det bra at de har fulgt opp dette. Disse endringene gjør selvfølgelig skattemeldingen bedre, men de gjør den ikke god nok. Skattemeldingen kan fortsatt ende opp med at Regjeringen får gjennomslag for sine skatteskjerpelser, men ikke for sine skattelettelser. Det skyldes selvfølgelig at vi har et valg i 2005, og vesentlige deler av skattelettelsene skal gjennomføres etter dette valget. Da er det utrolig å høre fra regjeringspartiene at man er fornøyd med det man har fått til. Jeg må også si at jeg er forundret over at mange - både finansministeren og statssekretæren i Finansdepartementet - går ut offentlig og uttrykker tilfredshet over at man har fått gjennomslag for denne utbytteskatten med støtte fra Arbeiderpartiet, samtidig som Arbeiderpartiet poengterer at de ikke vil støtte skattelettelsene. Når det gjelder de enkelte forslagene, vil jeg først ta for meg denne utbytteskattemodellen som man så pent har kalt aksjonærmodellen. Det høres utvilsomt litt bedre ut enn å kalle det for det det er, utbytteskattemodellen. Den har mange svakheter i seg. Den ene svakheten har jeg nevnt, at den ikke er knyttet opp mot fjerning av formuesskatten, men så er det også det at skjermingsrenten på aksjekapital er altfor lav. Selv etter endringen fra regjeringspartiene er denne for lav - det er ikke bygd inn noe risikotillegg. Nå er også skjermingsrenten på innlån høyere. Det betyr at ved å låne inn penger til et aksjeselskap vil man få en høyere avkastning med lav skatt enn hvis man putter de samme pengene inn som aksjekapital. Det betyr at hvis man skal starte et selskap som krever 10 mill. kr, kan man putte inn 100 000 kr i aksjekapital, og så låner man inn 9,9 mill. kr. Dermed vil man altså få en høyere avkastning uten å betale dobbelt skatt enn hvis man hadde plassert alt inn som egenkapital. Det er en svakhet som åpenbart kommer til å bli utnyttet, med den konsekvens det vil få ved at man får aksjeselskap med en veldig svak egenkapital. Det er også en svakhet at skjermingsgrunnlaget er begrenset til den enkelte aksje. Det er en endring i forhold til Skauge-utvalget. Hvis man f.eks. skal plassere 500 000 kr i fem forskjellige gründerbedrifter, så kan man sannsynligvis ikke regne med at mer enn én eller toppen to av disse fem bedriftene vil gå med overskudd. Da skal altså skjermingsgrunnlaget beregnes av 100 000 kr, eventuelt av 200 000 kr hvis det da er to bedrifter som greier å få overskudd, og ikke av det som er den gjeldende investeringen, altså mill. kr. Dette medfører at det kan bli en enda større kapitaltørke til nyetableringer og gründerbedrifter, og det er alvorlig. Et bunnfradrag burde også vært vurdert i tillegg til at man har en skjermingsrente. Fritaksmodellen har en del positive sider. Den vil forhindre dobbeltbeskatning, og den gjør det mer attraktivt å la pengene være igjen i bedriften, og det er bra. Den datoen som er satt, 26. mars, kan imidlertid slå veldig vilkårlig ut. Det er altså skjæringspunktet for når man ikke får skatteplikt på gevinster og heller ikke skattefradrag for tap. Dersom man har latente tap, vil disse ikke lenger gi en framtidig skattefordel, selv om de også er bokført i regnskapet. Det er også en svakhet at private aksjonærer kommer for dårlig ut. De vil ikke komme innunder fritaksmodellen. Derfor burde man også vurdere overgangsordninger her, f.eks. at man har mulighet til å legge det inn i et eget aksjeselskap. Skjermingsmodellen inneholder mange svakheter, også svakheter i tillegg til utbytteskattemodellen. Jeg sa i sted at det er positivt at man har innsett at man må ha et risikotillegg. Men det som er alvorlig og negativt her, er jo det at høy skatt blir pålagt uavhengig av om overskuddet blir tatt ut av bedriften eller ikke. Derfor burde det vært utredet. Det bør fortsatt utredes om enkeltpersonsforetak og deltakerlignende selskap frivillig kan akseptere en strengere regnskapskontroll mot å slippe å betale dobbelt skatt på overskudd som blir værende i bedriften, altså et lignende system som aksjeselskap. Dette har man fått til i Danmark. Da burde det også være mulig å få det til i Norge. Formuesskatten er en viktig del av skattebelastningen i Norge, og en av forutsetningene vi hadde i forhandlingene med regjeringspartiene, var at vi måtte ha sikkerhet for at formuesskatten ble fjernet, for at vi i det hele tatt skulle gå inn og vurdere en forbedret modell av utbytteskatt. Det nektet regjeringspartiene å være med på. De ønsker å utsette dette til etter valget i 2005. De ønsker at formuesskatten skal halveres i 2006 og 2007 og deretter fjernes. Dersom det skjer at vi får et annet flertall i Stortinget, kan det resultere i at det ikke blir noen fjerning av formuesskatten i det hele tatt. Når det gjelder fordelen av å bo i egen bolig, er det selvfølgelig positivt at Regjeringen står fast på å fjerne denne beskatningen. Det står for så vidt også i Sem-erklæringen. Der står det at den skal fjernes i løpet av inneværende stortingsperiode. Det er positivt at de ikke har gått bort fra det - foreløpig i hvert fall. Det som er problemet, er at man også samtidig ønsker å utvide beskatningsområdet for eiendomsskatt. Det vil medføre at mange vil oppleve at skattelettelsene blir mer enn oppspist av økt eiendomsskatt. Man gir altså med den ene hånden, og så tar man med den andre. Når det gjelder personbeskatningen, er det positivt at toppskatten blir foreslått redusert. Det er mange vanlige industriarbeiderinntekter i dag som blir belastet med toppskatt. Derfor er en reduksjon av toppskatten positivt. Når det derimot gjelder lettelser i personbeskatningen for dem som ikke belastes med toppskatt, er det ikke mye å skryte av i meldingen. Riktignok er det lagt opp til en økning av bunnfradraget, men samtidig foreslår Regjeringen en fjerning av fradrag som vil medføre en skatteskjerpelse på totalt 5,3-6,3 milliarder kr, og de ønsker heller ikke å si hvilke fradrag dette gjelder. Uansett vil dette bety at svært mange av dem med lavest inntekt vil få en skatteskjerpelse med dette opplegget. Det kunne selvfølgelig ikke Fremskrittspartiet akseptere. På bakgrunn av disse punktene er altså vår konklusjon at skattemeldingen ikke er god nok. Derfor bør den sendes tilbake til Finansdepartementet for videre bearbeiding. Grunnen til at den ikke holder mål, er altså ikke bare de mange enkeltforslagene som ikke er gode nok, men også helheten i meldingen. Det at store deler av de bebudede skattelettelsene først skal gjennomføres etter stortingsvalget neste år, gir liten forutsigbarhet. Dersom vi, som jeg allerede har sagt, får et annet flertall i Stortinget, et sosialistisk flertall, kan det skje at skatteskjerpelsene blir gjennomført, både utbytteskatt og eiendomsskatt, og ikke skattelettelsene. Det vil fra Fremskrittspartiets ståsted være skrekkelig uheldig. Vi mener at vi har kommet med en utstrakt hånd til regjeringspartiene i denne saken. Vi har vært villige til å forsøke å rette opp svakhetene og helheten i skattemeldingen, men vi føler ikke at vi har fått den responsen som vi hadde håpet på. Dette har medført at vi i dag behandler en skattemelding som fort kan ende opp som en fiasko. Vi har i dag et flertall for å få til skattelettelser. Etter valget har vi kanskje kun et flertall for økt utbytteskatt og økt eiendomsskatt. Derfor har vårt ønske vært at vi ved behandlingen av denne meldingen kunne få til et flertall for å sikre norske skattebetalere, både enkeltpersoner og bedrifter, forutsigbarhet og trygghet for at størstedelen av de foreslåtte skattelettelsene virkelig blir vedtatt. Vi konstaterer dessverre at vi ikke har lyktes med det. Det vil medføre en usikkerhet. Det vil medføre at norske investeringer i Norge kan bli lagt på vent, kan bli utsatt, til etter valget i 2005. Det vil også selvfølgelig medføre at vi ikke får til den verdiskapingen og den veksten i norsk økonomi som vi ellers kunne ha fått til. Det vil også medføre en høyere arbeidsledighet. Det er i dag en betydelig usikkerhet om hva som blir skjebnen til skattemeldingen. Det er veldig synd. Avslutningsvis vil jeg ta opp vårt forslag om tilbakesendelse av hele skattemeldingen.

Fremskrittspartiet

2004-06-11 00:00:00

1

Først vil eg takke for ei god innstilling og for ei ryddig framstilling – synest eg – av ordføraren for saka, som eg likevel føler gir grunnlag for i alle fall å seie nokre fleire ord og framføre nokre fleire argument – i tillegg til det som har kome fram. Det er riktig at tre fjerdedelar er eit strengt fleirtalskrav når det gjeld suverenitetsavståing, slik det i dag ligg i Grunnlova § 93. Men så er det òg svært viktige spørsmål som vert omhandla i paragrafen, som ikkje har vore brukt i tide og utide – som det har kome fram her oppe – men svært sjeldan, og som ofte har vore aktuell i situasjonar med betydeleg strid og oppheta debatt i samfunnet. Eg vil seie at det er saklege, gode grunnar til at kravet når det gjeld suverenitetsavståing, bør vere strengt. Det er framleis slik at uansett korleis ein ser på det, er det nasjonalstaten som er grunneininga i internasjonal politikk. Fellesskap vert konstituert rundt nasjonalstatar. Politiske styringsreiskapar er i stor grad konstituerte rundt nasjonalstaten. Og sjølv om ein i SVs prinsipprogram – og det er nokre standpunkt vi deler med dei fleste partia i Stortinget – er villig til i større grad å nytte ulike former for overnasjonale eller mellomstatlege samarbeidsavtaler, organisasjonar, avtaleverk og institusjonar, er det òg riktig at når ein gjer den typen suverenitetsavståing som krev behandling etter § 93, skal det vere eit strengt krav i Stortinget, i form av tre fjerdedelar fleirtal. Eg synest at EØS-saka, som vart nemnd her, er eit godt eksempel, i tillegg til EU-saka. Det bringar meg vidare til det neste punktet. Det har vorte sagt litt ulike ting om dette. Representanten Anundsen seier at dette har absolutt ingenting med EU-debatten eller EU-saka å gjere, viss eg forstod han riktig. Det er det sjølvsagt lov å meine, men lat meg i alle fall kome med eit par argument som eg trur er grunnen til at dei aller fleste menneske oppfattar det slik at dette har mykje med den debatten å gjere. For det første har avstemminga vore eit omfattande tema i EU-debatten – og mange gonger etterpå – direkte kopla til EU-saka. For det andre har det i dei debattane gjennomgåande vore EU-tilhengarar som har kopla det til ho og fremma dette, tidlegare med den argumentasjonen at det var eit urimeleg krav knytt til EU-debatten. For det tredje vil det jo, uansett korleis ein snur og vender på det, endre den avgjerdsprosessen som er institusjonalisert rundt ei EU-avstemming, på den måten at når Stortinget endeleg eventuelt skal ta stilling til ein EU-medlemskap, vil det krevje to tredjedels og ikkje tre fjerdedels fleirtal, dersom grunnlovsforslaget skal verte vedteke. I alle fall ute i verda trur eg vi må innsjå at dette handlar ikkje berre om EU-saka, men òg om EU-saka. Ho har vore spesiell og vanskeleg i norsk politikk – og veldig omstridd. Nettopp derfor trur eg det er eit godt prinsipp at vi ikkje bør søkje å endre dei spelereglane som eg vil seie at vi meir eller mindre har fått institusjonalisert gjennom to EU-avstemmingar. Det er viktig, for det er jo ikkje slik som nokon av og til framstiller det som, at det alltid har vore full einigheit om alle spelereglane i EU-saka. Nei, det har ikkje vore det, det har tvert imot vore omfattande debatt om dei rundt begge avstemmingane. Ikkje minst kan eg hugse det svært godt sjølv rundt den siste, som eg deltok aktivt i. Folkeavstemming har det vore eit breitt fleirtal for, men det har òg vore lufta ulike synspunkt – frå null til to folkeavstemmingar – i debatten. Som alle vil hugse, har det vore ulike syn på korleis ein skulle forstå resultatet av den rådgivande folkeavstemminga. Det har altså heile tida vore ulike syn på korleis ein skulle forstå kva for grunnlovsparagraf og kva for type fleirtal det til slutt ville vere rimeleg å tolke folkeavstemminga etter og ta i bruk her i Stortinget. Nettopp på grunn av heile denne debatten vil eg seie at etablert kutyme er svært viktig. Derfor vil eg og SV leggje til grunn, som punkt 1: Det bør absolutt haldast ei rådgivande folkeavstemming dersom spørsmålet om norsk EU-medlemskap skulle kome opp igjen. Punkt 2: Som det står i SVs program, vil vi følgje rådet frå ei slik folkeavstemming, og det trur eg det vil vere allmenn oppslutning om at er rimeleg at vi gjer her i Stortinget. Punkt 3: Det kravet som vert lagt til grunn i § 93, bør verte ståande som i dag. Det må altså vere tre fjerdedels fleirtal her i salen. Derfor vil eg og SVs gruppe gå imot forslaget i Dokument nr. 12:1 under voteringa her i salen etterpå. Så litt om forslaget i Dokument nr. 12:24, som i realiteten inneber to endringar frå i dag. Den eine vil vere ny, vil eg seie, og den andre vil vere ei institusjonalisering av praksis. Det eine er at vi i så fall vil seie at det skal haldast folkeavstemming før saker som det er aktuelt å behandle etter § 93 i Grunnlova, om suverenitetsavståing. Eg meiner det er eit sakleg, godt grunngitt endringsforslag. I dag er kutymen at vi gjer det i EU-saka, men det vil få innverknad på eventuelle andre spørsmål. Dei spørsmåla har for det første – som eg gjekk igjennom i begynninga av innlegget mitt – vekt stor debatt og strid i det norske samfunnet. Det kan dreie seg om omfattande endringar. Det vil vere ein måte å sikre ei brei, demokratisk behandling på å ha folkeavstemming først, og at Stortinget etter ei rådgivande folkeavstemming gjer sitt endelege vedtak. For det andre vert det slått fast at folkeavstemminga skal vere rådgivande. Det oppfattar eg at det er rimeleg brei einigheit om, etablert gjennom to EU-avstemmingar, bl.a., og det er den kutymen, den måten det vil vere naturleg å gjennomføre ei folkeavstemming på i tilknyting til suverenitetsavståing, altså først ei rådgivande folkeavstemming, og så er det Stortinget som tek den endelege avgjerda. Derfor kjem vi frå SVs side til å støtte dette grunnlovsforslaget.

Sosialistisk Venstreparti

2012-02-07 00:00:00

1

La meg starte med et lite hjertesukk. Det går på språket i det åpne rom, språket vi bruker om denne typen saker. Det språket vi bruker, er ikke et inkluderende språk. La meg gi et eksempel: Vi omtaler folk med en annen kulturell bakgrunn enn oss selv som fremmedkulturelle. Det er ganske åpenbart at hvis vi ønsker en aktiv inkluderingspolitikk, er ikke «fremmedkulturell» et godt utgangspunkt. Det å være bevisst på språk og begrepsbruk i det åpne rom, er fryktelig viktig for hvordan politikken blir, og hvordan virkeligheten blir. Vi har egentlig ikke noen annen måte å definere vår virkelighet på enn gjennom språk og begrepsbruk. Derfor er det fryktelig viktig at vi er bevisste på og har et aktivt forhold til språket, og at vi ikke bruker et språk som i seg selv er ekskluderende. Vi er i ferd med å utvikle en ny underklasse i dette landet, og det er ganske alvorlig. Det er en ny underklasse som i hovedsak består av folk med innvandrerbakgrunn. Den består av folk uten arbeid, og den består av folk som blir rekruttert inn i de lavest lønnede yrkene i vårt samfunn. Både blant dem som er uten arbeid og blant dem som får de lavest lønnede jobbene i vårt samfunn, er innvandrerbefolkningen overrepresentert. Dette gir grunn til bekymring. På kort sikt har Regjeringen lagt fram en handlingsplan med mange punkter. Der står det veldig mye bra som helt klart vil virke på kort sikt. Men de langsiktige utfordringene våre i forhold til innvandrere går på utdanning. Det er helt åpenbart at dette i stor grad har med utdanning og utdanningspolitikk å gjøre. Ungdom med innvandrerbakgrunn velger bort videregående skole i vesentlig høyere grad enn det etnisk norske barn gjør. Det gjelder spesielt innenfor yrkesfagutdanningen og de praktiske fagene. Der ser vi at de som har innvandrerbakgrunn, er overrepresentert i forhold til å velge bort utdanning – det vi tidligere kalte at noen droppet ut eller forsvant ut av vårt utdanningssystem. Der har vi kanskje den aller største utfordringen – hvordan skal vi klare å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn og påse at de tar utdanning og fullfører utdanning i samme grad som etnisk norske. Jeg vil anta at det er ganske åpenbart at språkopplæringen – norskopplæringen – er helt sentral. Men man kan ikke se norskopplæring uavhengig av morsmålsopplæring. Det er en sammenheng mellom morsmålsopplæring og norskopplæring. Hvis vi har et godt utdanningstilbud og et godt opplæringstilbud når det gjelder morsmål, er det også en styrke i forhold til å lære norsk. Det er en nær sammenheng mellom muligheten til å lære norsk på en god måte og en god morsmålsopplæring. I vår iver etter at innvandrere skal lære norsk, må vi ikke glemme at vi må ha et godt morsmålsopplæringstilbud også. Det har noe med gjenkjenning å gjøre. Vi må ha et utdanningssystem som er slik at innvandrere kan kjenne seg igjen og oppleve at dette angår dem. Der er morsmålsopplæring og tilpasset opplæring det helt sentrale. Der må vi sette inn støtet, og der må vi sette inn ressursene i tiden framover. Vi kan gå enda lenger tilbake, enda tidligere i oppveksten. Et skikkelig barnehagetilbud, gratis kjernetid for alle barn, vil være helt sentralt for å styrke morsmålsopplæringen. La meg helt til slutt fortsette med utdanning. Det går på vårt system når det gjelder godkjenning av utenlandske utdanninger. Vi har en tendens til å være oss selv nok i dette landet. Når det gjelder å godkjenne utdanninger folk har fra utlandet, har vi store utfordringer. Der bør vi ta et grep. Det burde være enkelt å ta et grep som gjør det lettere å få godkjent utdanning fra utlandet. Det ville bety veldig mye for mange innvandrere som kom hit til landet med en god utdanningsbakgrunn.

Sosialistisk Venstreparti

2006-11-16 00:00:00

0

Dette er en historisk dag. Jeg kommer til å notere i min bok den dagen SVs Holmelid kritiserte Fremskrittspartiet fordi vi ikke har store nok skattelettelser. Det er en merkedag, og den skal vi ta med oss. Hvis vi ser på det skatte- og avgiftsopplegget som Fremskrittspartiet har lagt til grunn, er det betydelige lettelser. Det er lettelse i formuesskatten, det er lettelse i bunnfradrag, det er lettelser på en hel rekke områder. Vi har forbedringer av skatteFUNN-ordningen. Jeg tror nok at norsk næringsliv i betydelig grad ville fått mer nytte av Fremskrittspartiets budsjett enn SVs budsjett.

Fremskrittspartiet

2012-12-12 00:00:00

1

Jeg takker for svaret. Jeg registrerer at det er noe ulik oppfatning av virkeligheten i det som kommer fra Offisersforbundet og fra statsråden. Her opplyses det at produksjonsplan for de fire største havgående fartøyene med helikopterkapasitet er 980 døgn i året, mens de i 2003 seilte 907 døgn, og i 2004 er det planlagt 857 døgn – altså en forskjell på 127 døgn i forhold til opprinnelig produksjonsplan. Mitt spørsmål til slutt er om det stemmer at seilingstiden for de fire største fartøyene som inspiserer Svalbardsonen, Jan Mayen og Barentshavet, er kortere enn i 2003, og hva som i tilfelle er årsaken til det?

Sosialistisk Venstreparti

2004-01-28 00:00:00

1

Representanten Thommessen savner en idé eller en kurs i kulturpolitikken. Det er noe jeg deler med ham. Derfor forundrer det meg at Høyres bidrag i årets budsjettinnstilling er – foruten en rasering av pressestøtten – en ren blåkopi av det som Regjeringen selv legger fram. Nå er ikke det så ille i seg selv, for det betyr jo at Høyre har økt bevilgningene med x antall millioner kroner. Og det gjør de selvfølgelig fordi de i sitt budsjett ikke har tilbakeført den skatteletten som vi har fjernet. Cirka 8 milliarder kr har Høyre disponibelt i år som de ikke ville hatt hvis de hadde fortsatt med Bondevik II-regjeringen. Da er det hyggelig at også Høyre finner at de kan la det drysse en del på kultur. Det vi gjør, er å følge opp Kulturløftet. Da Kulturløftet kom, var representanten Thommessens spontane kommentar at det var populistisk overbudspolitikk. Nå ser vi at Høyre har en blåkopi av vårt budsjett. Betyr det at Høyre nå fører en populistisk overbudspolitikk?

Sosialistisk Venstreparti

2006-12-13 00:00:00

0

Jeg kan godt stå her som ren fremskrittspartipolitiker og si hva Fremskrittspartiet har gått til valg på, og hva vi mener, men nå representerer jeg en regjering der vi har en regjeringsplattform, og der vi også må forholde oss til vedtak i Stortinget, og jeg tror det er ryddigst for alle at jeg står her som statsråd – ikke som partipolitiker. Men det er for så vidt veldig bra hvis Arbeiderpartiet fra nå av gir meg fullmakt til å gjennomføre fremskrittspartipolitikk på alle områder, uten at Arbeiderpartiet vil ha noe å si om det i Stortinget. Jeg tar gjerne det signalet skriftlig også. Poenget her er likevel at når det gjelder denne typen kollektivtransport, er alt dette i dag delegert til fylkene. Det er ingenting som hindrer noe fylke å gi dette tilbudet allerede i dag. Dette er det opp til fylkespolitikerne å prioritere. Nå er diskusjonen om en skal ha det som et statlig ansvar fordi fylkespolitikerne ikke har prioritert det godt nok. Da bør alle partiene som er til stede i denne salen, sjekke med sine fylkespolitikere hvilken jobb en har gjort på dette området, siden en føler at en må ta det opp i Stortinget for å få en bedre ordning enn det fylkespolitikerne har valgt.

Fremskrittspartiet

2014-11-26 00:00:00

1

Takk skal du ha, Hagesæter, for det spørsmålet. Hvis du ser på det vi har overført til kommunene nå – vi ser det spesielt i overføringene til fylkeskommunene – ligger det enormt mye mer penger, som skal gi bedre handlingsrom for kommunene til å foreta en opprustning av den offentlige skolen og av det veinettet som ligger der, og til en satsing på kollektivtrafikk, hvis fylkeskommunene mener det er bedre. Vi reiser land og strand rundt. Jeg var i Bø i Vesterålen nå i helgen, og jeg har vært i Aust-Agder og snakket med folk der. Der mener folk at sett i forhold til 2008-budsjettet er 2009-budsjettet og 2010-budsjettet mye bedre budsjetter for framtiden. De mener – det er det inntrykket som jeg får når jeg reiser rundt og hører på folk – at det er stramt, det er tøffe tider rundt omkring i Kommune-Norge, men det er likevel slik at overføringene gir betydelige velferdsforbedringer i kommunene.

Sosialistisk Venstreparti

2009-12-11 00:00:00

0

Jeg takker statsråden for et omfattende og godt svar, som jeg senere vil gå inn og se nærmere på. Vi har fått noen tall. Når jeg nå hører de tallene, blir spørsmålet til statsråden: Hvor langt kan statsråden strekke seg for hvor mye en billett skal/bør koste?

Fremskrittspartiet

2001-11-21 00:00:00

0

Jeg vil først få lov til å takke representanten Karin Andersen for at hun har tatt opp dette spørsmålet. Det er utrolig viktig. Hun har også tatt det opp tidligere, og jeg vet hun er opptatt av det. Samtidig burde man vel gi en liten rose til statsråden for hans store velvilje. Det har han, og det vet han. Jeg vil gripe fatt i noe som representanten Andersen begynte med, at man burde velge lurt hvis man hadde dette handikapet. Det har hun sikkert rett i. Men det er ikke så enkelt å velge lurt. Det tilfellet hun refererte til, gjaldt en privat høyskole. Jeg står her med en annen sak foran meg som gjelder en student ved Universitetet i Oslo som er i nøyaktig den samme problemstillingen. Så det har heller ikke noe å gjøre med at private høyskoler vil spare penger, som representanten Dørum er inne på. Det har noe med generell mangel på forståelse å gjøre i dette systemet, tror jeg, og å lese det regelverket som finnes, på en lik – eller relativt lik – måte. Handelshøyskolen BI har i sine regler for eksamen en § 10 c som sier at når spesielt tungtveiende grunner tilsier det, kan kandidaten søke den aktuelle studiesjef om å få arrangert muntlig istedenfor skriftlig eksamen. Hvis man da ikke skjønner at dysleksi kan være spesielt tungtveiende, har man et åpenbart problem ved dette stedet. Og når vi vet at BIs reglement stort sett er sammenfallende med eksamensreglementet også ved universiteter og andre høyskoler, og man må gå ut fra at studiesjef, rektor etc. stort sett er folk med samme kompetanse og bakgrunn, har vi et åpenbart problem. Det gjelder da ikke privates ønske om å tjene penger, men heller muligheten for å lese regelverket slik som statsråden og Stortinget ønsker at det skal leses. Det jeg da vil rette spesiell oppmerksomhet mot, er at eksaminator også ved muntlig må forstå begrepet dysleksi. Eksaminator ved en muntlig eksamen må ha blitt orientert, slik at han vet at den som går opp til prøve, har dysleksi – at det er derfor det er en muntlig prøve. Jeg har eksempler fra Universitetet i Oslo hvor man hevder at eksaminator overhodet ikke forstod ordet dysleksi, og at han heller ikke var klar over at studenten hadde muntlig på grunn av dette handikapet. Men jeg oppfatter statsråden dit hen at alt dette vil han få nøye rede på og gjøre noe med.

Fremskrittspartiet

2000-03-02 00:00:00

1

For 50 år siden hadde vi i Norge to universiteter. For en snau måned siden fikk vi vårt sjuende: Universitetet i Agder. For 50 år siden var tilgangen til høyere studier svært begrenset. Antallet studenter var på den tiden ca. 9 500. I dag er det nesten 200 000 studenter. Omtrent 70 pst. av et årskull får studiekompetanse, og de aller fleste gjennomfører i dag videregående skole. Det har derfor gjennom de siste par generasjoner blitt langt flere muligheter for flere kunnskapssøkende. Både for den enkelte og geografisk er tilgjengeligheten bedre, men vi vet likevel at de sosiale forskjellene ikke er utvisket. Vi har kommet langt, veldig langt, men vi har fremdeles en jobb å gjøre for at tilgangen til høyere utdanning skal bli reell for alle. En demokratisk kunnskapspolitikk betyr at flere får mulighet til mestring og utvikling i yrkesliv og som menneske. Samtidig er kunnskap nøkkelen til å løse de store utfordringene menneskeheten står overfor. Derfor tjener både det enkelte menneske og samfunnet på at tilgjengeligheten til meningsfull og nyttig kunnskap er god. Dette er en linje som jeg ønsker å videreføre. Utdanningseksplosjonen, som jeg nå har beskrevet veldig kort, har gitt samfunnet svært mange utfordringer. Her i landet har vi i god fellesskapsånd tatt noen viktige grep. For eksempel er universiteter og høyskoler forankret i en felles lov og har et felles råd. Det borger for oversikt og felles forståelse, samtidig som det gir meget viktige arenaer for erfaringsutveksling. Etter innføring av Kvalitetsreformen for noen få år siden er institusjonenes eget ansvar styrket, samtidig som kvaliteten i utdanningssituasjonen er bedret for studentene. Universitetene og høyskolene har ansvar for at det er kvalitet i forskning og utdanning, at det er relevans i forhold til arbeids- og samfunnsliv, at det er god og godt forankret ledelse og styring, og at det er god utnytting av ressursene. Dette er selvsagt krevende oppgaver, men jeg har stor tillit til at våre utdanningsinstitusjoner klarer dette. Jeg er fullstendig klar over at sektoren føler stramhet i de økonomiske rammene, og at det oppleves svært begrensende. Jeg vil likevel minne om at universitets- og høyskolesektoren i dette budsjettet faktisk har en realvekst på 2 pst., og at Regjeringen har valgt å prioritere satsinger som sektoren selv har framhevet som viktige for framtidig forskning og undervisning. Dette gjelder bl.a. de 350 nye stipendiatstillingene, vitenskapelig utstyr og universitetsmuseene. Når det gjelder studentene, var hovedhensikten med Kvalitetsreformen å gi bedre kvalitet og mer mening til studentene i deres læringsmiljø. Det ser ut som om vi så langt har lyktes, selv om jeg vil innrømme at vi har noen utfordringer med hensyn til sammenhengende tid til forskning. Men tilbake til studentene. Her viser evalueringene at læringsmiljøet er blitt bedre. Det er også viktig for studentene at de materielle forholdene ligger godt til rette. Regjeringen har derfor økt bevilgningen til studentboligbygging betydelig, noe som legger til rette for tilsagn om ca. 670 nye studentboliger neste år, og kostnadsrammen pr. bolig er økt med 100 000 kr. Vi håper med dette å kunne legge til rette for en bedre studenthverdag og en bedre studentvelferd. Det er i vår tid kanskje handling man roper på når det gjelder å gjøre noe med de viktige klimautfordringene, når det gjelder de viktige miljøutfordringene. Likevel er det ingen tvil om at også forskningsinnsatsen og dermed forskningsevnen må økes. Regjeringen øker derfor bevilgningene til forskning over statsbudsjettet med 1,2 milliarder kr, til 17,8 milliarder kr. Dette er en realvekst på om lag 3 pst. Vi har noen krevende mål for vår forskningsinnsats, mål det er min forpliktelse å følge opp. Men samtidig er det viktig å synliggjøre det vi faktisk gjør, og den flotte innsatsen som våre forskere og våre forskningsmiljøer medvirker til. Måler vi f.eks. vår FoU-innsats pr. innbygger, ligger vi på tredjeplass i OECD-området, og vi har svært mange forskere pr. sysselsatt. Men jeg håper likevel at vi gjennom viktige utfordringer samfunnet står overfor, klarer å stimulere til innsats på forskningsfronten, både når det gjelder den statlig initierte forskningen, og når det gjelder næringslivets innsats.

Sosialistisk Venstreparti

2007-12-13 00:00:00

0

Fremskrittspartiet er også enig i at økt kompetanse og god bruk av menneskelige ressurser er nødvendig for at næringslivet skal kunne makte de utfordringer som finnes i en kunnskapsbasert økonomisk og teknologisk konkurransesituasjon. Dette er næringslivet selvfølgelig også selv interessert i, og det er derfor naturlig at det i det alt vesentlige bærer kostnadene med dette selv. Fremskrittspartiet er motstander av tiltak som vil gjøre næringslivets rammebetingelser enda dårligere enn de er i dag. Vi vil derfor gå mot et forslag som pålegger bedrifter å betale utdanning for sine ansatte utover det bedriften selv ønsker å tilby. Vi vil også gå mot en individuell lovfestet rett til utdanningspermisjon. En slik permisjon bør være frivillig og skal naturlig nok avtales mellom de enkelte bedrifter og arbeidstakere. Næringslivet generelt og den enkelte bedrift spesielt antas å se fordelene av at en arbeidstaker øker sin realkompetanse, som senere kan brukes til beste for bedriften. Dersom en individuell rett til utdanningspermisjon lovfestes, frykter vi for at det kan få store konsekvenser, særlig for små og mellomstore bedrifter. Langtidspermisjoner i forbindelse med videreutdanning kan ødelegge driftsgrunnlaget for disse, som allerede har lovfestet rett til f.eks. svangerskapspermisjoner å slite med. Dessuten: Selv om det også er en lovfestet rett for menn til f.eks. å ta ut svangerskapspermisjoner, er det mange som verken har råd eller tid til å benytte seg av det. Hva er da vitsen med en lovfestet rett? Vi kan ikke – etter vårt syn – ha en rettighetslov uten økonomiske rettigheter. Dette advarer vi sterkt imot. Dersom det gis økonomiske rettigheter – hvem skal da betale? Eller hvem skal det gå på bekostning av? Blir det barna i grunnskolen? Det er jammen dårlig nok med ressurser i grunnskolen som det er i dag. Vi foreslår derfor at permisjonsrettigheter i forbindelse med etter- og videreutdanning ikke skal lovfestes, men overlates til frivillige avtaler mellom den enkelte bedrift og arbeidstaker. Men det er uansett viktig at næringslivet og skolene samarbeider om utdanning av arbeidskraft. Høyskoler og universiteter må bli sterkere aktører i kompetansemarkedet. Dette forutsetter imidlertid at de statlige institusjoner får vesentlig større frihet til å organisere sin virksomhet enn de har i dag. De må sikres fleksibilitet i forhold til justering av arbeidsstokken for å møte dagens krav fra næringslivet. Dette er det flere som har kommet inn på i dag. Dersom reformen blir vedtatt slik den er foreslått av flertallet, er Fremskrittspartiet positiv til at realkompetanse nå skal vektlegges ved opptak til kompetansegivende utdanning. Utdanning er som kjent realkompetanse satt i system. Realkompetanse er derfor sammensatt av grunnleggende kunnskaper og erfaringer skaffet gjennom liv og lære. Og jeg kan ikke unnlate å spørre – for jeg mener å vite at flere i dette hus faktisk har realkompetanse kun i det å være stortingsrepresentanter: Burde ikke det også kunne godskrives en kunnskapskonto? Det bør derfor lages et system hvor realkompetanse kan erstatte formelle utdanningskrav, et system som gir voksne rett til å bli tatt opp til utdanning, basert på deres reelle kompetanse i stedet for, og gjerne i tillegg til, formell utdannelse. Til slutt: Fremskrittspartiet mener det ikke er fornuftig å innføre en ny reform som i beste fall ikke lar seg gjennomføre i praksis, og som i verste fall vil påføre næringslivet store ekstra kostnader.

Fremskrittspartiet

1999-01-19 00:00:00

0

Jens Stoltenberg sier at det skulle være et prinsipielt grunnlag for hvorfor ikke Arbeiderpartiet vil stemme for forslag, altså stemme for det som de utenfor denne sal hevder at de er for, men som de allikevel ikke vil stemme for inne i denne salen. Det er i tilfelle en relativt ny praksis. Det er mange ganger at det i trontaledebatten er fremmet forslag som dette, som er blitt vedtatt. For noen år siden hadde vi en relativt betydelig opptrappingsplan for eldreomsorgen. Det var et resultat av et forslag jeg fremmet i en trontaledebatt, og som til slutt ble enstemmig vedtatt, om å få Regjeringen til å fremme en stortingsmelding om opptrapping i eldreomsorgen. I dag har vi kamp mot arbeidsledigheten som en tilsvarende sak. Arbeiderpartiet sier at de gjerne vil ha mange tiltak mot arbeidsledigheten. Vi har foreslått at vi skal få Regjeringen til virkelig å gå igjennom hele sysselsettingssituasjonen og komme med tiltak. Vi har sagt at en målsetting er å få den under 60 000 i løpet av tre år. Det er retningsgivende. Arbeiderpartiet later utenfor denne sal som om de er inne på tilsvarende, men de vil ikke en gang gi et arbeidsoppdrag til landets regjering! Det synes jeg er meget forunderlig. Når det gjelder kommuneøkonomien: Da jeg hørte Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, skulle jeg nesten tro han hadde et manus der det stod: dårlig argumentasjon – hev stemmen. Han klaget voldsomt over at Fremskrittspartiet ikke har vært med på å bevilge nok penger til kommunene. Vi fikk også i forlik med Regjeringen som ble inngått som det eneste i denne perioden, en milliard mer til kommunene. OK, Arbeiderpartiet fikk noe mer, men vi har også fått mer penger til kommunene enn det Regjeringen har foreslått. Men da burde han jo juble i dag, hvis han har vært misfornøyd med Fremskrittspartiet tidligere. I dag har vi foreslått at kommunene i hvert fall skal sikres de pengene i 2004 som de har regnet med å ha i 2004. Da burde jo egentlig Karl Eirik Schjøtt-Pedersen juble og stemme for vårt forslag. Alle de ordførerne der ute som nå har fulgt debatten, og følger med, de vet at skatteinntektene blir mindre enn det de har regnet med. Så kunne vi i kveld gi beskjed til ordførerne om at for 2004 vil dere i hvert fall få det dere har regnet med på inntektssiden i budsjettet. Arbeiderpartiet, som maser og kjaser om at kommunene har for dårlig råd, har helt glemt at de har inngått forlik for i år, når vi hører mange av representantene i salen i dag klage over dårlig kommuneøkonomi. Hvorfor i all verden kan ikke Arbeiderpartiet gi den gledesmeldingen til landets ordførere at de i hvert fall i 2004 får de inntektene de har regnet med i sine budsjetter. Men Jens Stoltenberg sier altså at den gladmeldingen skal ikke Arbeiderpartiet gi, de vil ikke klargjøre dette i det hele tatt. Når man klager over at det kanskje blir dårligere økonomi i kommunene i 2005, må det være et argument for at Arbeiderpartiet burde være med på i hvert fall ikke å la det være så store underskudd i kommunene fra 2004 som eventuelt skal dekkes inn i 2005, da blir det nemlig enda verre. Jeg synes det ville ha vært fornuftig om Arbeiderpartiet tenkte seg om en gang til.

Fremskrittspartiet

2004-10-04 00:00:00

0

Statsministeren har tidligere uttalt at Norge har råd til å bygge veier uten å låne penger. Det er jeg helt enig i, og det er derfor vanskelig å forstå hvorfor fagetatenes forslag til ny Nasjonal transportplan inneholder massiv lånefinansiering av nye veiprosjekter. Etatens forslag inneholder faktisk hele 34 mrd. kr i bompengefinansiering, hvis man går for dagens ramme, såkalt planteknisk ramme, og 81 mrd. kr i bompengefinansiering, hvis man går for planramme pluss 45 pst. Det er ingen hemmelighet at bompengefinansiering i stor grad handler om å lånefinansiere nye veier som bilistene deretter må betale, stikk i strid med det statsministeren har sagt tidligere. Fagetatenes utkast er basert på en ramme fra regjeringen, og jeg har derfor liten tro på at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil velge en helt annen løsning enn det etaten legger opp til, bortsett fra at regjeringen plusser på litt i valgkampen for å møte den enorme misnøyen som det er med dårlige norske veier. I Oppland Arbeiderblad er overskriften 1. mars: «utsatt: rv. 35, utsatt: rv. 4, utsatt: E6». Arbeiderpartiordføreren i Jevnaker sier rett ut at det er «latterlig og dumt.» Ordførerne i Gran, Nittedal og Lunner sier: Det er «lite å fryde seg over». Det er merkelig at statsministerens egne folk er så skuffet over det som er framlagt, når Stoltenberg og andre rød-grønne politikere påstår at de bygger mer vei enn noen andre har gjort før. Folk flest ser at fasiten etter syv års rød-grønt styre er at veinettet fortsatt er i elendig stand, noe avisen Nationen nylig bekreftet i en undersøkelse. Hvis man virkelig skal gjøre noe med veinettet, må staten inn med store penger istedenfor dyre lån. Jeg forutsetter at statsministeren står fast på sitt standpunkt om at Norge ikke trenger å låne penger for å bygge veier i Norge, så hvordan vil da statsministeren finansiere utbygging av veinettet i Norge?

Fremskrittspartiet

2012-03-21 00:00:00

0

Jeg er enig i mye av det Marit Nybakk sier, jeg, men spørsmålet er jo om hun mener at en soldat med fire måneders trening i det norske forsvaret kan defineres som robust og samtrent. Det er det som er det store spørsmålet i denne sammenhengen. Vi betviler jo ikke – for å ta det som også var spørsmålet – at Forsvaret har et genuint ønske om å følge opp sitt personell. Men det er en kjensgjerning at mange tidligere FN-soldater sliter med store senskader som de ikke har fått oppfølging i forhold til. Det er bekymringsfullt. Det er denne salen som har det øverste ansvaret for å sørge for at Forsvaret får tilstrekkelige bevilgninger til også å ta hånd om dette. Det mener jeg vi har et selvstendig ansvar for, særlig når vi i større og større grad sender soldater rundt til ulike deler av verden og i en helt annen type oppdrag enn det vårt forsvar tidligere har vært utsatt for. Det gjør noe med psyken til folk, og det må vi ta alvorlig.

Fremskrittspartiet

2006-09-11 00:00:00

1

Det kan godt hende at gründerne av Kaffebrenneriet og andre bedrifter starter eventyret sitt nedenfra med en kjempestor formue og en veldig høy inntekt, men det stemmer ikke overens med de gründerne jeg kjenner, de gründerne jeg snakker med. Tvert imot er hovedutfordringen i norsk økonomi at vi ensidig har valgt å investere de virkelig store summene i olje. Det har ført til et ikke-bærekraftig samfunn klimamessig, men det har også ført til et ikke-bærekraftig økonomisk opplegg der vi har et kjempebehov for investeringer på fastlandet, nettopp for å skape de arbeidsplassene som representanten Nordby Lunde refererer til. Det er ikke formuesskatt som hindrer gründere i Norge i å slå seg opp, det er det at pengene i altfor stor grad har blitt sluset inn i oljenæring alene og presset opp prisnivået i alle andre næringer. Så kan jeg til slutt legge til at hvis representanten Nordby Lunde virkelig bryr seg om disse gründerne, kan hun neste år stemme for SVs forslag om en lavere selskapsskatt enn det høyreregjeringen står for.

Sosialistisk Venstreparti

2015-06-19 00:00:00

0

Det er ikke gitt alle å få en bauta etter seg, selv om det nok er mange som skulle ønske det, både blant filmskapere og blant politikere i denne sal. Saksordfører har gjort rede for de synspunkter som også Fremskrittspartiet har i denne saken, med unntak av ett punkt, der vi er uenige i flertallsmerknadene. Det gjelder det som går på at man skal få dette vurdert igjen i 2006. Fremskrittspartiet mener at dette ikke er en statlig oppgave. Snarere tvert imot må dette være næringsutvikling. Og da bør det melde seg andre interessenter på banen enn staten. Her ligger en unik mulighet for eiendomsutviklere og næringslivet i Kautokeino til å få nettopp det som filmskaperen ønsker, en permanent bygningsmasse som kan tjene lokalsamfunnet på mer enn én måte. Jeg er for så vidt enig i at det unektelig kan virke ganske meningsløst først å bygge opp kulisser for 5 mill. kr, antakelig av skattebetalernes penger, for så å rive det hele ned igjen etter at opptakene er ferdig. Men da blir Fremskrittspartiets oppfordring til filmskaperne at de finner en annen løsning på finansieringen. Faren ved å gå inn i slike prosjekter er jo også at dette kan medføre ytterligere konsekvenser for staten, og ytterligere kostnader hvis det ikke blir lønnsom drift av bygningene. At man argumenterer med at denne bygningsmassen erstatter tap av arbeidsplasser innenfor reindrift, blir noe søkt i mine øyne, fordi bygningsmassen i seg selv neppe vil medføre økt aktivitet. I alle fall ikke når man tenker seg hvem som skal bruke bygningene, og det er jo allerede eksisterende tiltak i stor utstrekning, som også er aktive uten denne bebyggelsen. Et annet element må være at man kanskje for ettertid vegrer seg for å produsere filmer i Norge av historisk verdi, hvis det blir slik at det skal stå igjen et «museum» på alle nes og odder i alle regioner som trues av avfolking. Det finnes andre virkemidler som bør tas i bruk for å få høynet aktiviteten. Det er dessuten allerede gjort, som vi hørte, prioriteringer for regionen, og vi bør derfor ta hensyn til disse og ikke la noen snike i køen. Det må være en viss forutsigbarhet i hva vi som politikere holder på med.

Fremskrittspartiet

2002-06-07 00:00:00

0

I slike spørsmål er det vanskelig å se inn i glasskula og finne fasit. Det er altså en vurdering fra PST som ligger til grunn for de tiltakene som politiet har foreslått gjennomført, og det er ikke bare bevæpning av norsk politi som er foreslått gjennomført av politiet, det er gjennomført en rekke andre risikoreduserende tiltak også. I trusselvurderingene fra PST gjøres det også klart at risikoreduserende tiltak vil kunne bidra til å redusere risikoen. Jeg håper at vi har en felles forståelse av hvor vi ønsker å være i fremtiden i forhold til trusselbildet. Vi ønsker å få det så lavt som overhodet mulig. Men jeg kan altså ikke garantere for hvordan trusselbildet vil være om en uke eller om tre måneder eller om åtte måneder – det må nesten representanten ha respekt for. Der har vi faglige instanser som foretar de vurderingene. PST lager et beslutningsgrunnlag både for politiet og for politisk ledelse, og så må vi forholde oss til det når vi skal velge hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det er årsaken til at vi har den situasjonen vi har.

Fremskrittspartiet

2014-11-26 00:00:00

0

Et viktig element vil være at kirker og menigheter som får denne typen opplevelser, kanskje på eget initiativ tar kontakt med politiet for å diskutere problemstillingen, for å få den nødvendige kontakten etablert, slik at politiet lettere kan fortelle hva de kan bidra med frem til en anmeldelse, og hvordan de kan bidra til å bygge den tilliten som er nødvendig for at anmeldelse også i denne typen forhold skal fremmes. Jeg tror at vi også her på mange måter vil kunne få hjelp av nærpolitireformen, hvor alle kommunene skal ha sin egen politikontakt, slik at man får et klart kontaktpunkt i f.eks. Kirken, i kommunen og hos andre som er borti denne typen tilfeller, som gjør at man lett kommer i kontakt med politiet – at man har en person som kan innhente den kompetansen som er nødvendig, og vise og veilede underveis i en slik prosess. Det å senke terskelen for at også Kirken – der vedkommende som er utsatt for dette, er helt anonymisert, hadde jeg nær sagt – kan starte en prosess med det lokale politiet for å gjøre oppmerksom på at her er det noe som en må ha dialog om, tror jeg også kan være et viktig bidrag for å sikre dette.

Fremskrittspartiet

2015-06-03 00:00:00

1

Det som står i innstillinga, som er referert frå proposisjonen om kva tigging skal verte forstått som, er følgjande: «Begrepet tigging i en lovhjemmel for kommunale forbud må forstås slik at det omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke på seg selv eller sine nærmeste.» Så seier statsråden at det berre er dumt å framstille dette som om det vert forbode å be om hjelp. Det gjeld aggressiv tigging, og ein representant frå Høgre sa tidlegare at det berre gjeld systematisk tigging. Så lat oss teste det: Viss ein person sit heilt i ro med ein kopp framfor seg, som har vorte brukt som eksempel, og kanskje med eit lite skilt der han oppfordrar til å gje pengar, og det ikkje kan dokumenterast at han er del av eit organisert, kriminelt nettverk, men gjer det aleine eller berre med familien sin, kan eg då forstå det sånn at det ikkje vil verte ramma av dei kommunale forboda som no skal innførast – eller vil det verte ramma?

Sosialistisk Venstreparti

2014-06-16 00:00:00

1

Jeg tror statsråden på at hun ikke har hatt noen intensjon om å påvirke ytringene til kunstmuseet i Trondheim, men det er vanskelig å skjønne annet enn at statsråden reagerte på vegne av en regjeringspartner. Suzette Paasche sier at styrelederen i MiST ble spurt om hvorvidt omtalen av Fremskrittspartiet er museenes offisielle holdning. Det reiser spørsmålet: Om så hadde vært tilfellet, hva ville kulturministeren gjort med det? Hva skulle egentlig statsråden med informasjonen hun etterspurte, og er statsråden enig i at et slikt spørsmål kan ha en avskrekkende effekt på kulturinstitusjoner, og oppfattes som en kraftig reaksjon på en fri ytring fra en kulturinstitusjon?

Sosialistisk Venstreparti

2014-02-26 00:00:00

0

På vegne av representantene Bård Hoksrud, Arne Sortevik og meg selv er det en glede og med store forventninger jeg fremmer forslag om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansiering til nødvendig opprusting og utbygging av eksisterende jernbanenett i Norge.

Fremskrittspartiet

2007-11-21 00:00:00

0

Jeg takker for svaret. Jeg ser at finansministeren har problemer med å forklare hvorfor Arbeiderpartiet gikk med på denne avgiften. Han har nå i sin etterpåklokskap sett at han ikke tør iverksette den. Men det må jo være pinlig å innrømme at han har vært helt på ville veier i denne sammenhengen, og at dette var et svært lite gjennomtenkt forslag fra første stund. Han ville ikke lytte til Fremskrittspartiet, som var imot denne avgiften. Her har man altså bommet til de grader. Det som er skummelt, er den mangel på kvalitetssikring, faktisk, som ligger til grunn for viktige deler av innholdet i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Det må være pinlig for Arbeiderpartiet og sentrum å erkjenne at de her tok skikkelig feil. Nå piler de altså unna med halen mellom beina, etter at Fremskrittspartiet og Høyre hadde helt rett når de svært så tydelig påpekte de uheldige virkningene denne avgiften ville få. Finansministeren kan nå ikke nekte for at Fremskrittspartiet hele tiden hadde rett i denne saken, som i så mange andre saker for øvrig, og at Arbeiderpartiet her har gått på en skikkelig flause.

Fremskrittspartiet

2001-01-10 00:00:00

0

Jeg takker for svaret. Jeg er fornøyd med at statsråden vil ta opp dette, slik at det kan gå ut på anbud. Men så refererer hun til at de har lov til å kjøpe busstjenester av sitt eget selskap. Da vil jeg vise til reglene om offentlige anskaffelser, og der står det at man har plikt til å «konkurranseutsette kjøp av transporttjenester». Det er da satt forskjellige beløpsgrenser, og «kjøp av tjenester for mellom 200 000 kroner og 1,6 mill. kr skal også konkurranseutsettes». Så står det videre på side 13 i «Veileder til forskrift om offentlige anskaffelser»: «For å omfattes av reglene kreves det for det første at organet tjener «allmennhetens behov».» Videre står det at «AS Vinmonopolet, NSB BA og Posten BA omfattes. Derimot vil Postbanken eller DNB ASA ikke omfattes.» Jeg vet ikke om statsråden og jeg da leser to forskjellige regler – eller hvordan er det?

Fremskrittspartiet

2002-02-27 00:00:00

0

Etter seks år bør man begynne å ta ansvar for den politikken som blir ført. Jeg blir litt provosert når statsråden skryter hemningsløst av at man skal bygge 250 km midtdeler de neste ti årene. Sverige bygger 200 km i året. Så det er ikke veldig ambisiøst og veldig bra. Men det jeg egentlig har lyst til å utfordre statsråden på fordi hun skryter av at man nå er i ferd med å stoppe forfallet på veinettet, er: Jeg registrerer at Statens vegvesen sier at de ikke vil klare å stoppe forfallet i 2011, og at de ikke klarte å stoppe det i 2010. Men problemet er at den samme statsråden og den samme regjeringen sendte over 17 150 km, hvorav veldig mye var i utrolig dårlig forfatning – jeg har nesten lyst til å si i drittdårlig forfatning, president – over til noen andre og lot dem ta ansvaret. Ser ikke statsråden at denne regjeringen også har ansvaret for å rydde opp i forfallet på fylkesveinettet? Hva mener statsråden om det? Vil regjeringen sørge for å stoppe forfallet der? Eller er det ikke så farlig med forfallet på fylkesveinettet, som er viktig for regionene og viktig for fylkene?

Fremskrittspartiet

2011-03-30 00:00:00

0

I innlegget mitt sa jeg vel ganske tydelig at jeg oppfordrer alle kommuner til å ha handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Vold er en av de største utfordringene vi har i dag, og det er viktig at kommunene har planer for dette og også planer for et samarbeid med andre etater og andre tjenester som dette berører. Det er ikke lovfestet at kommunene skal ha disse handlingsplanene, og vi må se på hvordan vi kan klare å stimulere kommunene til å ha disse planene. Men det er en grense for hvor mye vi skal gå inn og detaljstyre kommunene, derfor er det jeg har nøyd meg med å si at jeg oppfordrer kommunene til å lage handlingsplaner med det som er et viktig tema, for innbyggerne sine.

Fremskrittspartiet

2015-06-16 00:00:00

1

Det vil jo være helt avhengig av hva slags stortingsflertall som til enhver tid råder, men sånn som jeg kjenner Stortinget, gjennom snart tolv år, er det som et storting som hele tida har vært opptatt av etiske diskusjoner knyttet til lovverket om bioteknologi. Jeg er ikke bekymret for at dette stortinget vil være mindre interessert i hensynet til barnets beste framover. Sjøl om man selvfølgelig aldri kan være helt sikker, har i hvert fall tendensen hittil vært at vi i Norge har blitt mer opptatt av hensyn til barn og forstått mer av hva barn har behov for, og at vi tar mer hensyn til barn i vårt samfunn enn det vi gjorde tidligere. Vi kan aldri regulere hvordan folk får barn. Folk får barn på de underligste vis. Det har jeg sagt i diskusjoner med Kristelig Folkeparti før, og vi kan ikke regulere oss bort fra det, heldigvis. Men det er i hvert fall vårt ansvar å regulere lovene sånn at barna får mest mulig informasjon.

Sosialistisk Venstreparti

2013-01-23 00:00:00

0

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Vi er et parti som helt fundamentalt og grunnleggende bygger på den oppfatningen at alle mennesker er like mye verd, uansett etnisk bakgrunn, religion, kjønn og alt annet man måtte komme opp med. Vi ønsker å behandle alle mennesker likt. Det følger av det at vi ikke har noe eget ønske om å særbehandle samer eller andre etniske grupper i dette landet. Vi mener at det beste er å behandle alle mennesker likt, det viser vi også i vår innvandringspolitikk. Vi vil ikke ha særtiltak. Vi mener at det er i svært få situasjoner man kan omtale særtiltak som noe positivt. Vi ser faktisk det stikk motsatte, at det i Finnmark har bidratt til å bygge konflikter som ikke var der i utgangspunktet. Vi ønsker å behandle alle nordmenn likt.

Fremskrittspartiet

2005-12-15 00:00:00

1

Det er jo brei einigheit om at vi skal evaluere, og eg ser fram til at Stortinget vil verte halde orientert i prosessen. Men det eg ville spørje om, var eigentleg i lys av representanten Alexandrovas innlegg. Eg synest det er naturleg å spørje om følgjande: Er utanriksministeren einig med meg i at Noreg har vore, og er, i krig i Afghanistan?

Sosialistisk Venstreparti

2014-02-25 00:00:00

0

Jeg takker for det svaret jeg fikk. Selvsagt finnes det muligheter for å utdanne seg og få lærdom innen det statsråden nevnte. Men Norge er faktisk det eneste landet i Europa som ikke har høyere utdannelse innen det å bevare gamle bygninger. I dag har vi ca. 2 000 fredede bygninger og anslagsvis 1/2 million verneverdige bygninger som før eller siden vil trenge vedlikehold her i landet, og vi trenger kompetente fagfolk. Grunnen til at mange av de bygningene slett ikke har fått den rehabilitering og kanskje den fagmessige reparasjon som det er behov for, er nettopp at det har vært mangel på høyere utdannelse innenfor denne kategorien. Det burde ikke være noe tvil i et slikt perspektiv om at en i Norge burde sette i gang en linje for høyere utdannelse for bevaring av eldre bygninger. Det forstår jeg denne arbeidsgruppen skal se på, og jeg føler meg derfor fornøyd med svaret.

Fremskrittspartiet

1999-11-03 00:00:00

1

Det er eit viktig spørsmål, for når ein innfører eit nytt lovverk – særleg eit så omfattande lovverk som det her er snakk om – vil det ta tid å få det implementert. Eg trur at det aller viktigaste er sakte men sikkert å opparbeide nødvendig kompetanse om korleis ein skal forstå det, ikkje minst i kommunane våre. Derfor jobbar vi veldig systematisk gjennom eit eige prosjekt for å byggje opp kompetanse om naturmangfaldlova – fortolking og forståing av ho. Eg har òg hatt fleire møte. Det har vore eit tema overfor KS å diskutere korleis vi kan samarbeide om dette, for her vil kommunane vere ein nøkkelfaktor. Det tredje er at det heldigvis føregår ei omfattande kartlegging av naturmangfaldet. Eg trur at for å unngå prosessar som går over lang tid, med motsegner osv., er kanskje gode kunnskapar og forståing på førehand noko av det viktigaste. Eg ser at kommunar som har det, er dyktigare til å unngå dette enn dei som ikkje har det. Derfor følgjer vi òg opp behovet for kartlegging på eit tidleg tidspunkt.

Sosialistisk Venstreparti

2013-06-07 00:00:00

0

Jeg er glad for at Jens Stoltenberg bruker mye tid på vårt partiprogram – jeg er helt overbevist om at han vil få mange gode ideer og fornuftige tanker ut av det, hvis han leser det på en positiv måte istedenfor å lese det som en viss person leser Bibelen. Jeg sa ingenting om «juridisk bindende», jeg sa at vi ønsket noe mer juridisk klarhet, noe mer i den retningen. Det er noe helt annet enn juridisk bindende. Grunnen til at jeg sa det er at vi ikke senere skal få store diskusjoner om hva som egentlig er ment, krangel om oppfølging og slikt, pluss at vi har ganske god erfaring når det gjelder kontantstøtteavtalen, i hvert fall når det gjelder et par formuleringer som jeg var delaktig i å utforme, og som har låst situasjonen for hele fireårsperioden. Så litt mer av den type ting tror jeg vi vil være på jakt etter. Når det så gjelder dette budsjettet som Jens Stoltenberg refererer til, var det altså regjeringspartienes endrede budsjett, som vi gav subsidiær tilslutning til. Det var ikke slik at vi gikk jublende inn i det. Som Jens Stoltenberg utmerket godt vet, hadde vi betydelig skatte- og avgiftslettelser i vårt eget primære budsjett, og det er det man i tilfelle får måle oss på. Så kan man spørre hvilken budsjettpolitikk Fremskrittspartiet har stått på: Det er vårt primære budsjett som gjelder, og der hadde vi betydelige reduksjoner både i skatter og avgifter. Men som hr. Stoltenberg også vet, for jeg har fortalt ham det i mange debatter etter hvert, har vårt partiprogram aldri vært ment å skulle gjennomføres på fire år – «mest mulig», står det i forordet, men det er også et langsiktig program. Jeg har ikke noe håp om at ikke Stoltenberg på nytt kommer til å snakket om dette på utallige møter til høsten, men slik er det altså. Når det gjelder barnehagestøtten, det statlige driftstilskuddet, har vi sagt at vi ønsker det avviklet og erstattet med kontantstøtte. Og det er i realiteten gjort for de aller minste barna, fordi statstilskuddet og kontantstøtten er det samme beløpet. Vi ønsket en modell hvor alle fikk det utbetalt, og de som hadde barnehageplass, betalte det så videre til barnehagene. Der har vi meget godt fulgt opp det som står i partiprogrammet. Og vi gjør så godt vi kan, etter beste evne, også på de andre områdene i partiprogrammet, som er gjeldende for vår politikk.

Fremskrittspartiet

1999-06-18 00:00:00

1

Et svar, som er et litt sånn standardsvar når SV og Fremskrittspartiet debatterer, er at vi har noen budsjettbegrensninger å holde oss til, mens Fremskrittspartiet stort sett ikke har det. Nå har heldigvis stat og kommune møtt hverandre. De har laget en god avtale og sagt at dette må vi løse i fellesskap. Staten har ikke bestridd disse regnestykkene. Samtidig har ikke minst mange kommuner sjøl sagt at disse i mye større grad er en ressurs enn det en ofte har betraktet dem som. Vi ser at det er mange enkeltkommuner, bl.a. den Høyre-styrte kommunen Molde, som har funnet ut at hvis en jobber offensivt med dette, hvis en ser på dette som en del av de ordinære driftsoppgavene, klarer en fint å finne gode løsninger også innenfor de økonomiske rammene som en har i dag. Så jeg er optimist. Sjøl om jeg ikke klarer å få til mer friske penger, er jeg optimist, for jeg tror Kommune-Norge er i ferd med å få mer og mer tak på dette.

Sosialistisk Venstreparti

2013-06-20 00:00:00

1

Nei, det er ikkje jul ennå. Det er faktisk slik at vi følgjer opp Regjeringa sitt forslag, men me går eit skritt vidare. Regjeringa sa at dei ønskjer å legga det nye energidirektoratet til Trondheim. Det seier SV ja til. Men me seier nei til at det til dette energidirektoratet, som skal halda på med alternativ fornybar energi bl.a., skal ligga fossilt brensel. Det heng jo ikkje på greip, derfor trekker vi ut den delen. Men faktisk er det då SV som tek vare på Regjeringa sitt syn i denne saka. Og då bør jo saksbehandlinga vera god nok, så lenge Regjeringa på ein måte har lagt opp dette løpet. Så eg forstår i det heile ikkje denne innvendinga frå Hegna si side, men det er vel fordi han kjem frå Grenland og er uroleg for Grenland-området. Det er vel derfor han må gå til åtak på eit forslag som dreier seg om Rogaland, og der Rogaland faktisk er i front.

Sosialistisk Venstreparti

2000-12-07 00:00:00

0

Nå har jeg sittet og lyttet til utenriksministerens bortforklaringer, som av to grunner er alvorlig. Den første grunnen til at det er alvorlig, er at utenriksministeren skaper tvil om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den andre grunnen til at det er alvorlig, er at utenriksministeren svekker SV-statsrådenes troverdighet. Gjennom denne spørretimen har utenriksministeren gjentatte ganger sagt at man ikke skal ta Kristin Halvorsen alvorlig. Vi skal ikke lytte til det hun har sagt, og vi skal definitivt ikke tro på det hun sier i avisene. Med det har altså utenriksministeren redusert Kristin Halvorsen til en parentes. Beskjeden han da gir i Stortinget, er: Lytt til meg, lytt til statsministeren, men, for all del, ikke lytt til det SV måtte mene, selv om de sitter i regjering. Jeg vil gjerne be utenriksministeren bekrefte at de synspunkter som kommer fra helt sentrale SV-statsråder når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, ikke har noen betydning, de skal ikke Stortinget eller det norske folk legge merke til.

Fremskrittspartiet

2008-03-12 00:00:00

1

Det er litt interessant at her står det en statsråd fra SV og en representant fra Høyre og diskuterer om det å telle med hva man får til på eksamen, er viktig eller ikke, og representanten fra Høyre mener at det er urettferdig at eksamensresultatene skal telle så sterkt. Jeg tar det som et lite tankekors. Jeg tror aldri vi kommer fram til en metode som oppleves som rettferdig for alle. Det som er viktig for meg å presisere, er at dette har vært ute på en omfattende høring. Det har ikke vært spesielle innvendinger blant høringsinstansene mot denne måten å gjøre det på, men jeg sier også svært tydelig til representanten her at jeg ser selvsagt på om beregningsmåte bør drøftes i neste års høring, i håp om at vi finner fram til en mest mulig rettferdig beregningsmåte. Det er en vekting av forholdet mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer det hele dreier seg om, og det er å finne både en enkel måte og en best mulig og mest mulig rettferdig måte.

Sosialistisk Venstreparti

2010-11-17 00:00:00

0

Så vidt undertegnede vet, er ikke budsjettet for 2006 Bondevik-regjeringens budsjett. Det var faktisk Stoltenberg-regjeringen som fremmet det i Stortinget, og det ble vedtatt under den regjeringen, selv om det i utgangspunktet var laget av Bondevik-regjeringen. Så det er også Stoltenbergs budsjett som fungerer i inneværende år. I forbindelse med at vi nettopp har de problemene vi nå har i helseforetakene, og samtidig sier at man skal ha samme pasientbehandling neste år, vil jeg spørre om alle bekymringsmeldingene som kommer fra de regionale helseforetakene, da ikke er reelle. Er det ikke slik at man nå vurderer å redusere pasientbehandlingen bl.a. i Helse Vest, i Helse Nord og i Helse Midt-Norge, som det er blitt varslet? Eller er det slik som vi kan få inntrykk av i media, at de som styrer disse helseforetakene, ikke er etterrettelige – hvis det er riktig det som statsråden sier? Men apropos det med å gå i balanse. Statsråden har tidligere påpekt at helseforetakene skal gå i balanse i inneværende år. Spørsmålet mitt til statsråden er da: Hvordan er stoda? Er de i balanse ved nyttår, eller er det manglende styring?

Fremskrittspartiet

2006-11-29 00:00:00

0

Stortinget har tidligere behandlet to Dokument nr. 8-forslag knyttet til oljevernberedskapen i det aktuelle området. Vil dette området bli behandlet i den meldingen om den samlede oljevernberedskapen som Stortinget har vedtatt skal legges frem? Og vil lokale myndigheter, bl.a. Bergen kommune, kommunene på Sotra og Hordaland fylkeskommune, få anledning til å komme med innspill som går på sikring og trafikkbegrensning?

Fremskrittspartiet

2004-04-28 00:00:00

1

Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren: «Ifølge NRK Telemark den 16. januar d.å. er brannvesenet på Rjukan blitt bedt om å foreta utrykning for å sjekke et mulig innbrudd. Årsaken er at politiet skal omorganiseres og spare penger. Politiet på Rjukan rykker heller ikke lenger ut ved brannmeldinger nattetid. Mener statsråden det er riktig at politiet i Telemark kan be brannvesenet om å påta seg ordinært politiarbeid for å gjennomføre omorganiseringer og innsparinger i politiet?»

Sosialistisk Venstreparti

2003-01-29 00:00:00

1

Eg kan ikkje vere den første som lèt vere å gratulere med at det permanente sekretariatet for Arktisk Råd no er kome til Noreg. Men mellom arktisk samarbeid, asiatisk vekst og demokratisering i Midtausten må eg begynne med det som eg meiner kan vere ei ganske dramatisk samfunnsendring i Europa, som vi er oppe i no i den økonomiske modellen og den økonomiske situasjonen. Mange EU-land har no ei arbeidsløyse som har bite seg fast på rundt 10 pst. eller betydeleg meir – i enkelte land ekstremt mykje meir – med ei ungdomsarbeidsløyse som er på det nivået at det er normalt for unge menneske med bra utdanning ikkje å ha eit fast arbeid. Samtidig verkar det meir og meir som om det har bite seg fast politisk i mange land at kutt i velferdsordningar og svekking av tryggleik i arbeidslivet er ein nødvendig del av løysinga på det. EU har møtt utfordringane med nokre fornuftige ting, som oppretting av ein ny tilsynsstruktur og innføring av større budsjettinnsyn mellom medlemsstatane, men òg med ting det er sterk grunn til å problematisere, i kombinasjonen av det EU vedtek, og EUs enkeltland. Som ledd i krisepolitikken er det no vedteke ein konkurranseevnepakt, ein konkurransepakt, òg kalla Euro Pluss. Pensjonsalderen skal aukast, skattenivåa samordnast, såkalla uforsvarlege offentlege utgifter vekk, tariffavtalane styrast strengare politisk. Lønningane i offentleg sektor skal understøtte konkurranseevna, som det heiter, i privat sektor. EU-reglane om kor store dei årlege budsjettunderskota og statsgjelda kan vere, skal lovfestast i alle EU-land. I kombinasjon ser vi no korleis ei sterk høgreside i EU og ei sterk høgreside i dei fleste dominerande EU-land vil spare seg ut av finanskrisa i staden for å investere seg ut av henne. Kutt i lønningar gir lågare etterspørsel og er med på å hemme veksten i mange land. Manglande investeringar i kunnskap, i arbeid, i infrastruktur er med på å hemme veksten, og land vert tvinga til å kutte ordningar som nettopp skal skape vekst. Spania har no f.eks. kutta i den nyleg auka fødselspermisjonen, som jo skulle auke sysselsetjinga og ikkje minst få opp fødselstala, som Spania og andre land i Europa no slit med, og som vil hemme veksten og innovasjonsevna i framtida. Så ser vi òg det same i debatten om euroen. Valutaen er felles, men ikkje økonomiane, og land med så store ulikskapar i konkurranseevne, næringsstruktur, skattesystem osv. høyrer ikkje naturleg saman i ein felles valuta. Medan ei mogleg løysing er at ein har handlefridom til å føre ein ulik pengepolitikk i ulike økonomiar, er det no antydningar i retning av at ein ulik pengepolitikk med euro skal toppast av ein felles finanspolitikk, som kan leie i retning av eit race mot botnen på skatt, på velferd, på lønnsnivå i Europa. Den debatten må venstresida i Noreg og Europa og Noreg som land delta i, for det er den store europeiske økonomiske debatten som i alle fall eg trur kjem til å prege åra framover. Så vil eg takke for ei god utgreiing og ein ryddig gjennomgang av ulike EØS-saker. Eg trur han først og fremst viser at vi får ei avmystifisering av EØS-avtalen no. Vi kan diskutere direktiv som det dei er, nemleg politiske saker der det vil vere ulike syn blant partia i Noreg. Samla sett er eg einig i beskrivinga av postdirektivet: «Samlet sett mener regjeringen at det er tungtveiende argumenter for at Norge går imot å innlemme direktivet i EØS-avtalen.» Eg synest utanriksministeren går igjennom prosedyrane i artikkel 202 på ein god måte, oppsummert: «Norge vil følge prosedyrene i EØS-avtalen vedrørende reservasjon i videre oppfølging av denne saken.» Så vil det møte utfordringar. Dei utfordringane får vi ta etter kvart som dei kjem. Målsetjinga til regjeringa er klar. Så støttar vi i SV òg heilhjarta opp om regjeringa sitt arbeid når det gjeld for eksempel alkoholreklame og innskotsgarantiordninga. Eit par ord om vikarbyrådirektivet til slutt. Det har både gode og dårlege sider. Det er bra at det i prinsippet skal gi innleigde arbeidarar same lønns- og arbeidsforhold som dei fast tilsette. Det kan vi vedta i Stortinget når vi vil. Det som er problematisk, er at det vil føre til at inn- og utleige av arbeidstakarar vert meir vanleg enn i dag. Både arbeidsmiljølov og norske tariffavtalar legg restriksjonar på det. Med direktivet vil EFTA-domstolen kunne avgjere om avgrensingane i arbeidsmiljøloven når det gjeld innleige, kan verte grunngitt i direktivet, men ein kan òg i ei omforeining f.eks. prøve ein tariffavtale som avgrensar innleige, for EU-retten. Det er problematisk, og viktig at vi følgjer nøye vidare.

Sosialistisk Venstreparti

2011-05-24 00:00:00

1

Jeg vil prøve å gå litt videre når jeg har muligheten til det. Hvis man har en sak der staten er offentlig motpart, og får en dom i første rettsinstans – helt uavhengig av denne saken – der det viser seg at det har vært litt tvil, at noen har fått medhold og andre ikke, og at de som har tapt i første rettsinstans, helt klart sier at de ikke har noen mulighet til å gå videre fordi saksomkostningene er så store, har da borgerne like muligheter, noe som statsråden sterkt understreket? Hvis de ikke har det, kan vi gjøre noe for at de får en mulighet til å prøve saken videre i rettsapparatet, slik at de har en følelse av at de har fått en rettferdig behandling, for det er jo det vi snakker om?

Sosialistisk Venstreparti

2004-02-25 00:00:00

0

La meg først klargjøre utgangspunktet for denne interpellasjonen. Den er ikke ment som noen kamp mot arbeidet med utvikling av en CO2-verdikjede, ei heller CO2-håndtering generelt. Jeg vil understreke at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2007 faktisk foreslo å bevilge midler til å få prosjektene i gang både på Tjeldbergodden og på Mongstad. Vi registrerer at ingen andre partier la inn penger til dette, til tross for at Mongstad skal være månelandingen til Regjeringen. Fremskrittspartiet har også foreslått i Dokument nr. 8-forslag at staten skal ha ansvaret for CO2-verdikjeden. Også det stemte de rød-grønne partiene ned på Stortinget. Fremskrittspartiet ser positivt på muligheten til å bruke CO2 til økt oljeutvinning. Hermed er premissene fra Fremskrittspartiet lagt på plass. Grunnen til at vi ønsket en debatt om CO2-renseprosjektet på Kårstø, er at prosjektet, slik Regjeringen har lagt det opp, ikke gir særlig nytte i forhold til de gigantiske kostnadene. Kårstø lar seg ikke forsvare ut fra argumenter om teknologiutvikling, CO2-reduksjoner eller kostnadseffektivitet. Jeg registrerer at mange fra forskningsmiljøene og energibransjen har uttalt offentlig at Kårstø er et blindspor i dette arbeidet. La oss se litt på realitetene først. Er Kårstø et betydelig klimatiltak, slik enkelte framstiller det? I beste fall vil Kårstø-rensingen redusere CO2-utslippene med 1 million tonn, gitt at gasskraftverket går døgnet rundt i ett år, og at rensingen er noenlunde effektiv. Nå har Institutt for energiteknikk sagt at selv med effektiv rensing vil det være utslipp på ca. 200 000 tonn. Sett i forhold til at det globalt slippes ut 31 milliarder tonn CO2 årlig, er utslippene fra Kårstø ubetydelige i den globale sammenhengen. I tillegg vil rensing med den teknologien Regjeringen har lagt opp til, produsere rundt 3 000 tonn problemavfall i form av aminoforbindelser. Så det er altså ikke noe klimatiltak av betydning. Det er i alle fall ikke noe som vil innfri noe som helst i forhold til Kyoto-avtalen. Er det da et teknologiutviklingsprosjekt? Hvis Kårstø faktisk var gjennombruddet, ville jo ikke Mongstad blitt omtalt som månelandingen. Ergo: Regjeringen har selv innsett at Kårstø ikke er noe gjennombrudd. Energiminister Enoksen uttalte i spørretimen 18. oktober i fjor at «på Kårstø tar Regjeringen det fulle og hele ansvaret basert på dagens teknologi, som er kostbar, og som er en teknologi som kun vil være anvendbar i svært få tilfelle.» Ergo: Regjeringen innrømmer selv at prosjektet ikke vil være egnet til å kopieres særlig mange steder. Direktøren ved Institutt for energiteknikk uttalte til Regjeringen i forbindelse med dette samrådet at fullskala rensing med dagens teknologi «vil ikke gi noen signifikant innovasjonsgevinst». Teknologien en legger opp til på Kårstø, har ikke vært utprøvd i denne skalaen og må oppskaleres minst ti ganger i forhold til de største anleggene i dag. En normal framgangsmåte vil da være en stegvis tilnærming, med pilotanlegg for demonstrasjon og verifisering av teknologi – og så oppskalering. De to første skrittene hopper Regjeringen over i det opplegget de har lagt fram. Det er også en erkjennelse at norske leverandører ikke klarer å levere til noen fullrensing på Kårstø i forhold til de planene Regjeringen har. Det er tvilsomt om de vil være i stand til å levere noe i det hele tatt før Mongstad i 2014. Det vises til Aker Kværners tilbud om pilotprosjekt. Det er altså ikke norsk tilgjengelig kompetanse for å dekke CO2-prosjektet på Kårstø, heller ikke om en kjører det på alle steder som er planlagt – Tjeldbergodden, Mongstad og Kårstø. Dermed vil Regjeringens politikk være en ren subsidie til utenlandske leverandører av CO2-renseteknologi, f.eks. Fluor og Mitsubishi, som heller ikke har bygd noe fullskala anlegg noe sted i verden. Etter det jeg har blitt fortalt, har Mitsubishi en del anlegg som er på rundt 30 MWh, og det er ganske langt opp til et anlegg på 420 MWh, som er planlagt på Kårstø. Teknologiutvikling vil altså ikke i noen særlig grad være på plass på Kårstø, slik Regjeringen legger opp til. Er det da et kostnadseffektivt klimatiltak? Ja, med et prosjekt på 5 milliarder kr pluss/minus 40 pst., med driftskostnader på 370 mill. kr i året, får man en tiltakskostnad pr. tonn CO2 renset på ca. 700 kr pr. tonn, gitt at anlegget er i drift 100 pst. av året. Hvis man derimot reduserer driftstiden ned til 5 000 timer i året, er man oppe i 1 000 kr pr. tonn. Om man går ned til 25 pst. driftstid i året, som er veldig sannsynlig, avhengig av gasspriser, snakker man om et klimatiltak med en pris på 2 200 kr pr. tonn. Med utgangspunkt i 700 kr pr. tonn, for å være på den optimistiske siden, er det likevel minst ti ganger dyrere enn alternative CO2-reduserende tiltak. I tillegg bruker CO2-rensingen ca. 20 pst. av energiproduksjonen. Man får altså en reduksjon av effekt fra 420 til 350 MWh. Det er et energitap som tilsvarer produksjonen på Smøla vindpark årlig. Point Carbon, ett av selskapene som driver med kvotehandelen, kan garantere at man kan kjøpe kvalitetssikrede klimakvoter til en tiendedel av prisen i forhold til det man planlegger på Kårstø. Prisen på Kårstø er altså ca. 15 ganger dagens kvotepris. Skal man kunne gjøre seg nytte av Kårstø-teknologien, som en inntektskilde ved at man selger den til andre land, må man forvente at de andre landene sier at dette skal være en kostnadseffektiv teknologi. Jeg tror det er veldig få land, i alle fall pr. i dag, som har sagt at de er villige til å gjennomføre klimatiltak for enhver pris. Det ser vi på hvor effektive og omfattende kvotekjøpene er i en del EU-land. Det er ingen grunn til å tro at slike land som Kina vil bekymre seg over å rense sine CO2-utslipp før de i alle fall har begynt å rense luften i sine storbyer. En tur i Shanghai tror jeg illustrerer problemet. Jeg tror det er veldig få kinesere som vil akseptere at man renser CO2 før man renser svovelutslipp. Da er det ingen grunn til å tro at Kina og andre land som ville hatt behov for det, ville brukt penger på å kjøpe en eneste kopi av Kårstø-anlegget. Petoro utredet i 2006 tolv aktuelle CO2-verdikjeder. Kjell Pedersen i Petoro sier til Stavanger Aftenblad 10. august 2006: «Oppsamling av CO2 (…) på Kårstø innan 2009, må ikkje bli eit viktigare mål enn å få etablert den første heile verdikjeda for CO2». Dette støttes av Brian Bjordal i Gassco. Hydro-sjef Eivind Reiten uttalte seg sterkt kritisk til fokuseringen på tidsfristen i den norske CO2-debatten. Han sier til Teknisk Ukeblad nr. 36/06: «Perspektivet må være hva Norge kan bidra med, i stedet for å slåss om årstall for når rensing kan være på plass.» Og til Aftenposten 11. september sier Reiten: «Vi må ikke male oss inn i et hjørne hvor vi tvinges til løsninger som å investere i ikke bærekraftige renseanlegg, i stedet for å satse grundig på det store teknologispranget jeg tror vi skal få til.» I Finansavisen den 9. oktober 2006 uttaler Svein Sundsbø fra Norsk Industri seg om at Kårstø-rensing bør bli lagt på is, og at midlene heller må bli brukt på gasskraftprosjekt i Midt-Norge, der man kan bruke CO2 som trykkstøtte på Draugen-feltet og i tillegg få løst kraftkrisen. Prosjektet er med andre ord ikke overbevisende bra. I andre saker hvor det er milliardinvesteringer, bruker Stortinget lang tid på å sette seg inn i alle fakta for å få vite hva som er nytten, hva som er kostnadene, og hva som er risikomomentene. På Stortinget har vi altså i løpet av et par timer, og med to siders omtale i stortingsproposisjonen fra Olje- og energidepartementet om budsjettet, bevilget i utgangspunktet 720 mill. kr til CO2-rensing på Kårstø. Så kom NVE litt senere og sa at prislappen ble 5 milliarder kr. Da vi behandlet budsjettet stilte Fremskrittspartiet en rekke spørsmål til olje- og energiministeren: Hvor mye vil dette koste? Hva er driftskostnadene? Hva slags teknologi skal man bruke? Hvor mye CO2 regner man med å få renset? Man fikk ingen klare svar på det. Likevel gikk Stortinget hen og bevilget så mye penger, uten å ha peiling på hva prislappen vil bli til slutt. Dette er dårlig håndverk fra Regjeringen, og det er dårlig håndverk fra Stortinget, som vedtar et så stort prosjekt, basert på så lite kunnskap. Det er ikke minst uforsvarlig bruk av skattebetalernes penger. Et prosjekt må kunne forsvares ut fra kost–nytte-betraktninger, forskning og utvikling e.l. Det er ikke noe selvstendig argument at det står skrevet i Soria Moria-erklæringen. Politiske kompromissformuleringer i Soria Moria-erklæringen bringer ikke teknologiske løsninger på plass. Regjeringen skal uansett ha ros for at de nå endelig har sett utfordringene, og har sagt at de vil utsette rensing fra 2009 til 2011. Selv om SVs Hallgeir Langeland og andre ikke innser dette, og sier at CO2-rensing fortsatt skal skje i 2009, er det bevegelse på gang, og det er bra. Men fortsatt mangler linken mellom de ulike CO2-prosjektene. Gjennomføres Kårstø, frykter mange i forskningsmiljøene at man bare kan glemme å få til noe som involverer norsk kompetanse, på Mongstad. Det er da jeg håper å få en debatt der Regjeringen viser at de faktisk ser helheten, at de er villige til å utsette Kårstø for ikke å sette Tjeldbergodden og Mongstad i risiko, at de ser på andre mulige prosjekt, slik at folk som kommer med kull- og gasskraftprosjekt de neste årene, vet hvilke rammebetingelser de har å forholde seg til, at slike som IFE, som jobber med å binde opp CO2-gass med f.eks. olivin eller titanholdige produkter, også kommer inn i den store forskningspotten, og at man ikke skal gjennomføre Kårstø for enhver pris.

Fremskrittspartiet

2007-03-06 00:00:00

1

Det var hyggeleg at Kystpartiet langt på veg var einig med oss i denne saka. Det skal vi ta med oss. Vi har aldri sagt at Barentshavet er tomt for torsk. Vi har lagt utsegner frå forskarar til grunn, som har sagt at torskestammen har vore hausta utanfor sikre biologiske grenser. ICES, Det internasjonale råd for havforskning, la fram si anbefaling i førre veke, der dei seier at den norske, arktiske torsken framleis er hausta utover sikre biologiske grenser. Dei seier at for å hauste bestanden innanfor sikre grenser anbefaler dei ein betydeleg reduksjon i beskatningsgraden til under føre var-grensa. Ein anbefaler ein noko høgare kvote enn det vi har hatt i år. Ein anbefaler m.a. full stopp i haustinga av kysttorsk. Eg er veldig glad for at gytebestanden ser ut til å vere høgare enn ein hadde rekna med på førehand, men eg synest likevel at det er grunn til å ha is i magen og forvalte torskestammen utifrå omsynet til langsiktig, men maksimalt utbytte.

Sosialistisk Venstreparti

2003-06-16 00:00:00

0

På vegne av representantene Henning Skumsvoll, Oskar Jarle Grimstad og meg selv vil jeg framsette forslag om en helhetlig plan for CO2-håndtering. På vegne av representantene Henning Skumsvoll, Oskar Jarle Grimstad og meg selv vil jeg sette fram forslag om å gjøre støtteordning for energieffektiviseringstiltak teknologinøytral.

Fremskrittspartiet

2010-06-17 00:00:00

1

Jeg vil innledningsvis bare kort få bemerke at det Fremskrittspartiet og SV har fremmet i sitt forslag nr. 3, ikke gjelder erstatning. Det er et forslag om en oppreisning på bakgrunn av, som det er gjort rede for i merknadene, at det etter vårt syn er en ekstraordinær situasjon når en enkeltperson får lide så stor overlast fordi EOS-utvalgets merknader ikke er fulgt opp. Men det er ikke noe juridisk grunnlag for å gå til erstatningssøksmål. Dette er etter vårt syn to forskjellige ting. I forhold til forslaget om ny og uhildet vurdering, som vi fremmer, er ikke det et forslag om å instruere domstolene. Det er et forslag om å instruere Regjeringen. Statsrådens andre replikksvar til meg illustrerer godt hvorfor vi fremmer et slikt forslag. Det statsråden sier – hvis jeg forstår henne rett, jeg håper hun korrigerer meg hvis jeg har misforstått noe – er at hun merker seg Stortingets kritikk, og hun har gjort rutineendringer. Statsråden har til nå dessverre ikke vært i stand til å si noe konkret om hvorvidt Stortingets kritikk i denne konkrete saken vil ha noen konsekvenser i forhold til behandlingen av den. Tvert imot er det slik at et stortingsflertall i merknads form sier: «Etter flertallets syn ville en naturlig konsekvens vært at man hadde foretatt en ny og uhildet gjennomgang av denne saken i tråd med egne retningslinjer.» Men statsråden sier klart og utvetydig fra Stortingets talerstol at hun ikke finner en ny og uhildet gjennomgang nødvendig. Det er klart at man selvfølgelig kan si at det er stortingsregjereri å fremme et slikt forslag, men jeg mener at en statsråd som tar til seg kritikk i merknads form fra et stortingsflertall på den måten at hun sier at hun er uenig, kanskje ber om at ting fremmes i forslags form. Men jeg vil gjenta spørsmålet, for det er mulig at jeg har misforstått statsråden. Jeg har forstått henne dit hen at det ikke er noen konsekvenser å peke på av stortingsflertallets kritikk i forhold til denne konkrete saken. Selv om dette ikke er en replikk, vil jeg på det sterkeste oppfordre statsråden til, dersom det på noen konkrete punkter i forhold til Ellingsen-saken vil være noen praktiske konsekvenser av det at et stortingsflertall kommer med en klar kritikk, å eksemplifisere det fra talerstolen. Det håper jeg hun kan.

Sosialistisk Venstreparti

2003-06-19 00:00:00

1

Høybråten reiser ein viktig debatt, og eg synest at utanriksministeren svarer godt, at me er offensive på dette området. For meg var det veldig stort då det norske parlamentet valde ein muslim til president. Det synest eg var stort, og det fortel noko om at det er utvikling på gang i Noreg. Men eg vil gjerne utfordra Høybråten nettopp på dette. Dersom Akhtar Chaudhry hadde vore medlem av Kristeleg Folkeparti, hadde han ikkje kunna bli president, fordi han ikkje hadde bekjent seg til den kristne trua. Og dersom Kristeleg Folkeparti hadde hatt 50 pst. av stemmene – dei er langt unna det no – hadde det blitt sånn at då kunne ingen frå andre religionar hatt tillitsverv – grunnleggjande udemokratisk er Kristeleg Folkeparti på dette punktet, spør du meg. Så må eg seia at med omsyn til dei mange gode eksempla som Høybråten viser til , så utelèt han eitt, og det er jo kjernen – Israels framferd i Palestina i religionens namn. Skal han ikkje sørgja for at det skal blir trusfridom og religionsfridom og ytringsfridom også i dette området og vera med og bidra til at det ikkje er ei grunnleggjande undertrykking av palestinarane? Eg meiner at representanten Høybråten no har fått gode svar frå Regjeringa, og no vil eg gjerne ha gode svar frå Høybråten på desse to punkta.

Sosialistisk Venstreparti

2010-02-11 00:00:00

1

Jeg vil avvise at det er uforutsigbarhet for vanlige skattebetalere når det gjelder hva slags skatteregime man skal forholde seg til, og jeg viser til mitt første svar, der jeg var veldig klar på at hovedtrekkene i den skattereformen som nå er innført, skal videreføres, og at vi skal vurdere den. Men vi skal selvfølgelig hele veien jobbe mot en bedre fordelingsvirkning. Så tror jeg vi må finne oss i at det foregår debatter i forhold til både gevinstbeskatning på salg av bolig og når det gjelder rentefradrag, men jeg har – som jeg har sagt i mange offentlige sammenhenger, og jeg kan gjerne gjenta det her fra Stortingets talerstol – ingen planer om å innføre gevinstbeskatning på salg av bolig. Jeg har mange motforestillinger mot det. Jeg har heller ingen planer om å gjøre noen endringer i rentefradragsordningen, som også har stor betydning for boligeiere.

Sosialistisk Venstreparti

2007-01-10 00:00:00

1

Jeg er enig med representanten Solvik-Olsen i at dette er en gledens dag. Nå skulle en jo tro at Fremskrittspartiet var mer bekymret for SVs propagandamateriell når det gjelder debatten om gass. Men denne saken bør også minne Fremskrittspartiet om at innenlands bruk av gass kanskje ikke er en så sentral del av framtidens verdiskaping og industriutvikling i Norge som Fremskrittspartiet innimellom skal ha det til. Som et par allerede har vært inne på, så strekker denne saken seg flere år tilbake. Den har vært gjenstand for veldig mye debatt, både i offentligheten og her i salen, både i forrige og i inneværende periode. Det har vært veldig bra, for ikke bare har det fått opp kunnskapsnivået og bevisstheten rundt grønne sertifikater i seg selv, men det har ført til en langvarig og ganske konsistent debatt om ulike støtteordninger for energiproduksjon, og også energisparing, de siste årene. Dette skal jeg komme tilbake til. Det er helt avgjørende med ny fornybar energi for å nå de klimamålene som både vi, og andre land, har satt. Norge er jo et særtilfelle. Allerede nå består nesten all vår kraftforsyning av ren fornybar energi. Det betyr ikke at vi av den grunn skal lene oss tilbake. Vi har mange områder som trenger økt tilgang på kraft i framtiden, og jeg tror ikke vi skal føle oss for beroliget av at Norge etter alt å dømme blir et overskuddsområde for kraft, for vi skal også gjennom store endringer. Som sagt har Norge en lang og stolt historie som fornybarnasjon på elsiden, og med et felles grønt sertifikatmarked med Sverige legges det til rette for et nytt kapittel i denne fortellingen. Det er viktig. Nesten ingen land i Europa er i rute når det gjelder å nå de målene de har satt seg for å hindre en ukontrollert global oppvarming. Riktignok er det sånn at overgang fra kull til gass i elforsyningen i mange land gir kraftig redusert utslipp, men det er ikke på langt nær nok for å komme i mål med det vi må få til. Med markedet for grønne sertifikater plasserer Norge seg i front, både på politisk plan – i forhold til hvordan vi innretter ordninger for å få gjennomført økt fornybar utbygging – og også ved å kunne bidra og hjelpe andre land til en bedre elmiks. Her er overføringskapasitet viktig, som representanten Meling var inne på. Det ligger an til at vi blir et stort overskuddsområde for kraft. Jeg frykter ikke at vi skal mangle ting å bruke vår nye fornybare energi på. Det er fordi samfunnet vårt om få år sannsynligvis vil se ganske annerledes ut. Vi ønsker en fortsatt industriutvikling på fastlandet i Norge. Jeg har i hvert fall et mål om at mesteparten av vår bilpark etter hvert skal bli elektrisk. Det er utrolig viktig, og det er ikke så urealistisk som enkelte skal ha det til. Tvert imot er det klokt å gjøre det. Og med smarte nett og biler med god batterikapasitet får vi også etter hvert et nett med en langt større dynamikk internt. Ikke minst trenger vi kraft til å gjennomføre store klimaprosjekter også, bl.a. elektrifisering av sokkelen, som er et veldig sentralt virkemiddel i Klimakur, som vi skal komme tilbake til i høst, og som jeg regner med at det også blir litt debatt om senere i dag i forbindelse med andre saker. Personlig gleder jeg meg jo også til å holde av en del av Norges framtidige kraftproduksjon til gjennomføring av bygging av lyntog mellom de store byene i landet. Dette forutsetter, som flere har vært inne på, gode rammebetingelser. Da er det jo verdt å minne om at den rød-grønne regjeringen siden den tok over i 2005, sammenhengende har lagt til rette for dette ved å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE, og en stortingsmelding om nettpolitikken er varslet av olje- og energiministeren, og er på vei. Det er veldig gledelig. Så til slutt må jeg bare innom det jeg alltid snakker om når jeg har muligheten til det, og det er også andre sertifikatsystemer. Det er all grunn til å tro at grønne sertifikater blir en suksess. Det bør også reise debatten om teknologinøytrale støtteordninger for energisparing, som jeg vet at det er oppslutning om, helt fra Fremskrittspartiet og til SV. Det er fordi vi også må sikre når vi bygger ut mye ny fornybar kraft, at den kraften brukes så smart og så intelligent som mulig, slik at den kommer best mulig til nytte, og at tapet er så lite som mulig. Så jeg gleder meg i debatten framover om Enovas framtidige rolle også til at teknologinøytrale og teknologidrevne støtteordninger for energisparing også blir en del av den debatten, slik Stortinget har varslet tidligere.

Sosialistisk Venstreparti

2011-06-09 00:00:00

1

For det første har jeg lyst til å replisere til representanten Syversen at jeg har et klart mål om å stille i spørretimen mange ganger framover og svare på gode spørsmål, som f.eks. dette. I perioden 1. september 2006–1. mars 2007 har Norge formannskapet i Leading Group on Solidarity Levies to Fund Development, den såkalte pilotgruppen for innovative finansieringsmekanismer. Denne gruppen har arbeidet med det franske forslaget om en solidaritetsavgift på flyreiser, men også behandlet andre former for innovative finansieringsmekanismer, bl.a. en skatt på valutatransaksjoner. Et utgangspunkt for dette arbeidet er Soria Moria-erklæringen, som sier at Regjeringen vil «gå foran for internasjonale avtaler om nye globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og styrking av FN-institusjonene, flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel eller avgift på valutatransaksjoner». Regjeringen har ikke vurdert en innføring av en form for valutaskatt for utviklingsformål. Norge vil imidlertid fortsatt støtte opp om den diskusjonen som nå pågår for en slik form for finansiering, og pilotgruppen vil ventelig fortsatt behandle valutaskatt som tema. På konferansen i Oslo 6.–7. februar foreslo flere av de deltakende NGO-ene å opprette en egen internasjonal arbeidsgruppe om valutaskatt. Norge vil nå sondere interessen blant andre medlemsland i pilotgruppen for å opprette en slik gruppe. Det vil være naturlig å orientere Stortinget om diskusjonen om valutaskatt når en eventuell arbeidsgruppe er opprettet. Jeg vil vise til at i disse debattene er formålet med ulike former for solidaritetsavgifter å øke bistanden i land som ikke prioriterer å oppfylle 0,7 pst.-målet av BNI til utviklingsbistand. Norge er et av de få land som oppfyller det, og vi har jo en klar målsetting også om å øke det. Dersom Norge ønsker å øke den bistanden som vi bidrar med, så er det like greit å ta som en bevilgning over statsbudsjettet, med mindre det er andre ting man ønsker med en valutaskatt. Det er en annen del av den diskusjonen. Derfor ser vi dette først og fremst som en avgift som det er viktig å ha som tema i den internasjonale debatten for å få opp det samlede volumet av bistand.

Sosialistisk Venstreparti

2007-02-14 00:00:00

0

Grunnstønad og hjelpestønad var mitt spørsmål.

Fremskrittspartiet

2012-11-27 00:00:00

0

Sist, men ikke minst, er det noe som heter. Vi skal avslutte med skole. Formelt får jeg ta opp de forslag som er omdelt i saken, og også omtale det første veldig kort. Jeg har lest ut av bekymringsmeldingene som er kommet fra både Arbeiderpartiet og SV, at de bør dele vårt syn på at vi trenger en melding om ressurssituasjonen innen grunnskolen og den videregående skole. Den bør vi etter vår mening få innen utgangen av februar. Den bør basere seg på det som har skjedd nå i sommer, og det som skjer utover høsten i kommunesektoren, med de kuttene som er varslet for dette års budsjett i kommunesektoren, og de kuttene som er varslet for neste års budsjett i kommunesektoren, slik at vi får en avlesning av hvordan det står til. Hvor er det blitt av satsingen på skolen? Det er vanskelig å få øye på realitetene bak retorikken, for vi har en utdanningsminister som snakker fort og mye. Vi tror at flere og flere ser det som oss, at vi må gjøre noe med systemet for å få en bedre skole. Jeg viser til det Dokument nr. 8-forslaget som ble fremmet av oss siste torsdag, om en rekke systemendringer som vi anbefaler for norsk skole: fri etablering, staten betaler skolepengene, skolene må bli selvstyrte enheter med egne styrer, midler til de statlige overtakelser av skolebygg, for å nevne noen eksempler på systemendringer som vi ønsker oss. Hvor er det blitt av satsingen på skolen? I årets budsjett er lånerammen fra i fjor på 2 milliarder kr til oppussing og opprusting av skolebygg redusert til 1 milliard kr. Og skal vi tro meldingene som faktisk stod å lese så sent som i går, så står det penger for inneværende år ubrukt. Det er vi faktisk ikke overrasket over, for denne ordningen er innrettet slik at de kommunene som enten er på kanten av en økonomisk krise, eller er satt under overvåking av fylkesmannen, ikke ser seg i stand til å bruke ordningen. Vi har påpekt fra dag én et helt år tilbake at det må gjøres noe med innretningen hvis man faktisk mener at disse 15 milliardene skal brukes – 15 milliarder kr mot den målingen som KS selv har gjort, på ca. 40 milliarder kr. Jeg vil også si at tempoet ikke er synderlig imponerende når det altså i fjor ble satt av 15 milliarder kr over en åtteårsperiode. Det ser ut til å bli brukt 1 milliard kr i år. Man satser 1 milliard kr til neste år. Det kommer til å ta en stund før man får pusset opp de skolebyggene. Det er ganske overveldende dokumentert at forfallet er omfattende. Hadde det vært voksne mennesker i regulært arbeid i disse byggene, ville en god del av dem vært stengt, dessverre. Hvor er det blitt av satsingen på skolen? Realiteten er som sagt vanskelig å få øye på. Jeg vil nå sitere fra redegjørelsen i forbindelse med tilleggsproposisjonen i fjor, der det fra Regjeringens hold bl.a. ble sagt følgende: «Vi skal legge til rette for bedre kvalitet i skolen. I første omgang vil vi styrke grunnskolen ved å øke timetallet i norskundervisning med 1 time pr. uke for 2.–4. klassetrinn.» Disse 100 mill. kr som skulle være øremerket til dette, er ikke kommet frem. Nå fikk jeg ikke svar fra statsråden på min replikk i sted. Men jeg vet svaret. Jeg har tidligere fått det opplyst fra departementet. Man er slett ikke sikker på at disse pengene kommer frem i det hele tatt. Det som skulle være styrking i første omgang, får ingen effekt. Disse tiltakene er heller ikke videreført. De er derimot avløst av et slags premieringssystem til demonstrasjonsskoler og bonusskoler, og det faller også ganske rimelig ut. Det vil koste ca. 15 mill. kr å reise rundt og dele ut disse premiene. Hvor er det blitt av satsingen på skolen? Det ser ut som om Regjeringens skolesatsing er som fjellet som fødte en mus. Jeg tror flere og flere vil være enig med oss i at det må systemendring til. Vi må åpne for konkurranse. Vi må sørge for at finansieringsmodellen og finansieringssystemet endres, slik at elever kan ha statlige penger med seg i lommen frem til den skolen de velger å være elev ved. Vi må sprenge det offentlige skolemonopolet som nå bare i økende grad gir oss en forfallsskole med dårlig læringsresultat.

Fremskrittspartiet

2002-10-09 00:00:00

1

Først vil jeg ta opp forslagene våre som står i innstillinga, og det forslaget som er omdelt. Kampen mot fattigdommen og for rettferdig fordeling burde være en sak som fikk blodet til å koke skikkelig og skamrødmen til å bre seg hos mange av dem som har ansvar. Norge er verdens rikeste land, og vi kan ikke fortsette å være en visjonsløs gjerrigknark og aksjespekulant, når vi vet at det er folk som til og med må kutte ut å kjøpe medisiner, legge seg sultne og ikke har et sted å bo. Velferdsstaten er ikke lenger noe vern mot fattigdom. Alle partiene sier i innstillinga at det er et mål å fjerne fattigdommen. Det er et ambisiøst mål. SV er svært glad for at de andre partiene har blitt med på dette. Da må vi også være villig til å fordele. Det er ikke alle partier som liker å snakke om det. Hvis vi skal løfte de svakeste, er vi nødt til å hente penger et sted. Hvis ikke dette skal bli omfordeling mellom de fattige, mellom de trygdede, mellom skoleunger, sosialklienter og eldreomsorg, er vi nødt til å finne et annet sted å hente pengene. Representanten fra Senterpartiet var oppe og snakket om rettferdig skattepolitikk, og det er jeg glad for. Men jeg må si på vegne av SV at vi er ganske sjokkert over at Senterpartiet er med og sikrer et flertall for å gi skattelette på 2,3 milliarder kr til noen av dem som har mye, nettopp når vi sitter og behandler utjamningsmeldinga der vi gir smuler til de fattigste. SV er glad for at dokumentet har kommet. Vi har kjempet for dette lenge, og virkeligheten som er beskrevet der, er riktig, og vi må gjøre noe med det. Et av de viktigste områdene hvor vi kan gjøre noe, er på boligområdet, og jeg er veldig glad for at statsministeren har valgt å være til stede her i dag, nettopp fordi statsministeren holdt en «stor» tale om hvordan han skulle utvikle Norge framover. Han glemte noe av det viktigste, nemlig boligområdet. Bolig er basic. På boligområdet er Norge annerledeslandet på vondt i Europa. Vi mangler nesten helt billige utleieboliger i dette landet. Det er bare 4 pst. av boligmassen som er slik gjennomsnittet i EU er, på 18 pst. Nå sier flertallet at de skal være med på å bygge flere utleieboliger, og det er flott. SV er kjempeglad for det, men da er vi nødt til å gjøre det. Vi vet hva som mangler. Det mangler to ting. Det mangler penger, og det mangler tomter. Staten og kommunene er nødt til å legge ut billige tomter, og vi er nødt til å bevilge penger. I forbindelse med revidert budsjett foreslo SV at vi skulle heve boligtilskuddet med 150 mill. kr – dessverre, ingen støtte til det. Vi sier i innstillinga til utjamningsmeldinga at vi må ha som mål å bygge i hvert fall 3 000 hvert år når Regjeringa sjøl sier at det trengs 20 000 – ingen reaksjon. Problemet her er ikke alt man skriver og alt man er enig om, men problemet er alt man ikke gjør, og at man ikke tar konsekvensen av det. Det er én ting som SV har fått fullt gjennomslag for i forbindelse med utjamningsmeldinga, og som vi er svært glad for, og det er å få slutt på at barn skal henvises til å bo på hospits. Det er uverdig, og det er offentlig barnemishandling når barn blir sendt på hospits når familien er blitt bostedsløs. Det har flertallet i komiteen sagt det skal bli en slutt på, og det er SV veldig glad for. Så gjelder det å gi alle en mulighet til å delta i arbeidslivet, og det er SV hjertens enig i, det er en hovedstrategi. Derfor har SV foreslått at man skal ha rett til opplæring eller tiltak etter fire ukers ledighet. Det er et radikalt forslag, men det er å ta dette på alvor. Det å gå lenge ledig uten tiltak og opplæring er skadelig og meningsløst. Landet trenger arbeidskraft, og ledige trenger kompetanse. Derfor må man gis tiltak og opplæring så raskt som mulig, for det er nemlig det som kan sørge for at folk får jobb. Så til slutt til den statlige normeringa av sosialhjelpa. Dessverre vil ikke det fungere. I den grad det skal fungere, vil det fungere som en omfordeling mellom fattige, for det sies i kommuneøkonomiproposisjonen at dette skal ikke den rike staten bruke én krone mer på. Sjøl om Stortinget nå vedtar å løfte normen for de aller fattigste, skal omfordelinga skje på kommunebudsjettene. Der skal altså sosialhjelpsklienter slåss om penger, sammen med sjukehjem og skoler som trenger nye bøker og PC-er. Det er en kamp som vil bli veldig urettferdig og uverdig. Den rike staten er nødt til å ta på seg et ansvar og være med og betale dette, og derfor må normen bli fast.

Sosialistisk Venstreparti

2000-06-14 00:00:00

1

Stortinget har i dag til behandling forslag om lovendringer i bidragsregelverket for å sikre at en forelder ikke skal belastes økonomisk i de tilfellene hvor ekspartneren velger å være hjemme med redusert eller ingen lønn etter å ha fått barn med ny partner. Innledningsvis vil jeg vise til brev til komiteen av 19. desember 2011 og gjenta at tidligere praksis der det å være hjemme med barn under tre år var en rimelig grunn til å ha redusert eller ingen inntekt, ble endret fra 1. januar 2009. Slike tilfeller blir nå skjønnsvurdert. Dette er i tråd med intensjonen i St.meld. nr. 19 for 2006–2007, Evaluering av nytt regelverk for barnebidrag, som Stortingets flertall sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 185 for 2006–2007 – den intensjonen som representanten Horne etterlyste i sitt innlegg. Regelen som aksepterer at både bidragspliktige og bidragsmottakere har en inntektsreduksjon på inntil 20 pst. uansett årsak, uten at inntekten skjønnsvurderes, har imidlertid ikke tidligere vært gjenstand for særskilt vurdering. Etter mitt skjønn kan det være gode grunner både for og mot å beholde regelen, og det er derfor bra at komiteens flertall også ønsker en vurdering av mulige konsekvenser før det eventuelt foretas regelendringer. Som det er blitt påpekt, er barnebidrag et privatrettslig område, og partene kan avtale bidraget seg imellom uten innblanding fra det offentlige. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan de be det offentlige fastsette det. Bakgrunnen for det generelle unntaket fra skjønnsfastsettelse på inntektsreduksjoner inntil 20 pst., må ses i sammenheng med at det er begrenset hvilke krav til handlingsmønster det offentlige kan pålegge privatpersoner. Sjøl om det offentlige fastsetter bidraget, må foreldrene innenfor rimelighetens grenser kunne foreta sjølstendige valg – det er utgangspunktet for den regelen. Foreldrenes valgfrihet innenfor de gitte rammene gjelder uavkortet for alle, uansett type valg og uten noen nærmere vurdering. Noen slike valg vil kunne gi økt ervervsevne, andre ikke. Hensynet til likebehandling og konsekvens i regelverket veier tungt, og det å vurdere enkeltelementer opp mot hverandre uten å foreta en helhetlig vurdering vil kunne gi uheldige og/eller uønskede konsekvenser. Det å reetablere seg og få barn etter samlivsbrudd er vanlig, og ved bidragsevnevurdering – det gjelder altså den som skal betale barnebidrag, når man vurderer vedkommendes evne til å betale – tas det f.eks. hensyn til bidragspliktiges, altså denne personen som betaler bidrag, nye barn, slik at også disse sikres forsørgelse. Dersom utgangspunktet skal være at den enkelte forelderen med den nye partneren er den nærmeste til å bære de økonomiske konsekvensene av nye barn, mener jeg dette også må gjelde for disse barna. Det må være symmetri og gjensidighet her. Et slikt resultat innebærer i så fall at det i bidragssammenheng i realiteten ikke vil være anledning til å ivareta hensynet til nye barn i noen sammenheng, og det vil bli et mer rigid regelverk. Det kan godt være ønskelig, men det ønsker jeg i så fall å få vurdert på en grundig måte. Det er vanskelig å unngå at mors og fars disposisjoner gjensidig påvirker fordelinga av kostnadene til barnet så lenge de har et felles ansvar for forsørgelsen. At foreldrene har handlefrihet lik en inntektsreduksjon på 20 pst., gir imidlertid signaler om at foreldrene til en viss grad må akseptere den andres disposisjoner når de ikke lenger inngår i samme husholdning. Dette kan bidra til å øke toleransen mellom foreldrene for den enkeltes valg og dermed også virke konfliktdempende. Men det er klart, det kan også virke konfliktskapende. I lys av innstillinga og debatten her i dag vil jeg også initiere en gjennomgang av denne 20 pst.-regelen, som altså nemnda ikke vurderte – la meg understreke det. Det nemnda vurderte, var en regel som ble endret fra 1. januar 2009 – det var en gammel sak der Stortinget hadde sluttet seg til at vi skulle endre regelverket. I tillegg til det har vi nå vært i dialog med Nav for å sikre at deres systemer også blir tilstrekkelig oppdatert. Det er nå i orden. Dermed skal det være greit. Det vi da diskuterer, er denne 20 pst.-regelen – det som gir en viss fleksibilitet og valgfrihet for foreldre. Jeg kan i hvert fall forsikre representanten Horne om at statsråden utmerket godt er i stand til å vurdere politikken i dette. Poenget er bare at dette ikke er enkelt, og at det handler om hensyn til barn både i det husholdet som angår bidragsmotttaker, og i det husholdet som angår bidragspliktig. Mitt utgangspunkt er i hvert fall – og det vil jeg stå fast på – at en eventuell endring av regelverket må gjelde for begge parter. Det vil være dypt urimelig om bidragsmottaker skal være den eneste som ikke kan gjøre endrede disposisjoner eller ikke kan ta hensyn til eventuelle nye barn.

Sosialistisk Venstreparti

2012-06-11 00:00:00

0

Offentlig sektor har en tendens til byråkratisering, noe Fremskrittspartiet har pekt på i 30 år – også i skolesektoren. Det er ett virkemiddel som er godt for å hindre veldig mye byråkratisering, og det er konkurranse. Det har vist seg på mange offentlige tjenesteytende områder at konkurranse reduserer byråkratiet og effektiviserer de offentlige tjenestetilbyderne. Fremskrittspartiet mener at konkurranse er et viktig virkemiddel for å oppnå en effektiv styring. Er statsråden enig i at friskoleloven slik den gjaldt under den forrige regjeringen, har vært et bidrag til å redusere byråkratiet ved skoler som er blitt utsatt for denne konkurransen, slik tilfellet har vært i Sverige?

Fremskrittspartiet

2006-04-05 00:00:00

0

Jeg føler behov for å si at jeg setter pris på statsrådens innlegg. Statsråden viser en annen holdning enn det det kan se ut som komiteens flertall viser i innstillingen, i hvert fall i sitt forslag til vedtak. Statsråden skriver i sitt brev av 19. november 2010 til komiteen at man vurderer å legge fram «en Prop. L, som tidligst kan legges fram for Stortinget i vårsesjonen 2011». Statsråden har både gjennom sitt brev og sitt innlegg i dag henvist til at hun er enig i mange av de problemstillingene som trekkes opp. Da hadde det vært fornuftig om også regjeringspartiene i Stortinget hadde kunnet vise det gjennom sitt forslag til vedtak. Det er fortsatt mulighet til det, for man kan støtte det forslaget som undertegnede allerede har fremmet på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet. Men i det minste håper jeg – jeg ser nå at representanten Holmelid har tegnet seg etter meg på talerlisten – at Holmelid i hvert fall kan tilkjennegi at den positiviteten som statsråden viser i denne saken, også gjelder for regjeringspartiene i Stortinget, og at man ser litt mer positivt på det enn man kan få inntrykk av i innstillingen.

Fremskrittspartiet

2011-03-21 00:00:00

0

Nå skal jeg ikke spørre statsråden om nullvisjoner og trafikksikkerhet, for da får jeg ikke noe særlig svar, antar jeg. Da jeg kom gående nedover Karl Johan i dag, så jeg at man her ute kan få tak i mange gode bøker, for i dag er det Verdens bokdag. Som de fleste sikkert kjenner til, er Fjærland en av Europas bokbyer, og den eneste bokbyen i Norge. Stedet har et stort antall turister fra både innland og utland som vil besøke dette vakre stedet og gå og se på alle bøkene i de naustene og eldre husene som er gjort om til bokhandler. Men så er altså bomstasjonen plassert like ved innkjøringen til Fjærland, på veien fra Sogndal, og det medfører en kostnad på 300 kr for en privatperson som ønsker å avlegge denne kulturbyen et besøk og kanskje kjøpe en bok. Da blir bokprisen temmelig høy! Der er jo vi i Fremskrittspartiet som blir beskyldt for å være ukulturelle. Men hvorledes vil statsråden – eller Regjeringen må jeg si i denne sammenheng – sørge for at adgangen til denne kulturelle bokbyen gjøres rimeligere? Så vil jeg stille statsråden det samme spørsmålet som jeg hadde til representanten Hoddevik, for statsråden var også inne på nedbetaling av bomgjelden. Hun sa at nedbetaling kan forskyve andre veiprosjekter. Da spør jeg: Går det ikke an å ha den samme nedbetalingsprosedyren som man hadde på Gardermobanen? Er det en helt fjern tanke når det gjelder vei, men som går i alle andre sammenhenger?

Fremskrittspartiet

2002-04-23 00:00:00

1

Saksordføreren gjorde godt rede for saken, og jeg skal ikke gjenta alle hans utmerkede merknader. Jeg vil bare gå inn på et par punkter der vi skiller lag med hans parti. For det første det som dreier seg om barmarkskjøring: Det er ikke nødvendigvis noen uenighet i komiteen om at det er for mye barmarkskjøring på Finnmarksvidda, men flertallet, som består av SV, Kristelig Folkeparti og Høyre, går et stykke lenger ved å si at det er påkrevd med en betydelig reduksjon i kjøring på barmark i Finnmark. Jeg må også si at det er litt merkelig å høre representanten fra Fremskrittspartiet være så bekymret for den miljømessige situasjonen på Finnmarksvidda uten at man med tilstrekkelig alvor ser ut til å gå inn på situasjonen med barmarkskjøring. Vi mener at dette er et av de tiltakene som er helt nødvendige, hvis man skal få på plass igjen en økologisk balanse på Finnmarksvidda. Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet om å gi Regjeringen fullmakter til å få reintallet ned, er det vår oppfatning – med mindre statsråden sier at så ikke er tilfellet – at næringskomiteen har behandlet denne saken og gitt Regjeringen retningslinjer og fullmakter for hvordan man skal arbeide med dette. Vi går ut fra at hvis det er fullmakter fra Stortinget som mangler, vil Regjeringen be om dette. Men inntil så skjer, legger vi til grunn at denne saken er godt behandlet fra næringskomiteens side.

Sosialistisk Venstreparti

2005-03-04 00:00:00

0

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. I et samfunn som er preget av uro og utrygghet, er det derfor svært viktig å legge forholdene til rette slik at familien kan være et trygt ankerfeste for barn og unge som vokser opp. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er svært viktig å gi familiene frihet i hverdagen og råderett over egen familiesituasjon. Fremskrittspartiet viser til at innføringen av kontantstøtten har vært svært vellykket så langt, og at vi er det eneste partiet i denne sal som ønsker å gå ett skritt videre og innføre kontantstøtte også for fireåringer, slik at enda flere kan nyte godt av tiltaket, og slik at enda flere foreldre gis mulighet til å få mer tid sammen med barna sine. Vi må holde fast ved at det er familien som har oppdrageransvaret for barna. Fremskrittspartiet vil derfor advare mot en utvikling der samfunnet i stadig større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere. Dessverre er det likevel ikke til å komme forbi at svært mange ekteskap og samboerforhold oppløses, og det er vel heller ikke tvil om at det er barna som blir den tapende part i slike saker. Særlig har vi i forbindelse med barnefordelingssaker sett at konfliktnivået kan være svært høyt, og at barna blir brukt som våpen i konflikten. Fremskrittspartiet ønsker at man skal verne barn mot slike konflikter. Vi ønsker derfor en større satsing på meglerverktøyet ved familievernkontorene, og at disse blir satt i stand til å megle også i de svært tilspissede konfliktene, slik at man unngår å skade barna. Alle barn har rett til en god oppvekst og rett til to foreldre. Fremskrittspartiet vil fortsette å arbeide for at barna ikke skal bli taperne, og vi vil gjøre det vi kan for å trygge barn og unges oppvekstvilkår. Fremskrittspartiet mener at de aller fleste barn har det best sammen med sine foreldre, og at de tiltak som blir satt inn gjennom barnevernet, i størst mulig utstrekning blir satt i verk i hjemmet. Vi får nesten ukentlig henvendelser fra foreldre som føler seg overkjørt av barnevernet. Foreldre og barn føler ikke at deres rettssikkerhet blir ivaretatt på en forsvarlig måte. I et demokratisk samfunn må ingen føle at det offentlige blir overgriper. Det er derfor vi ønsker å styrke dette kapittelet i budsjettet noe, slik at vi får en kvalitetssikring på det arbeidet som blir gjort innenfor barnevernssektoren, både i fylkene og kommunene. Nå kan det høres ut som jeg svartmaler, men dagens samfunn er ikke bare lystelig heller. Riktignok har de aller fleste barn det svært godt og lever i trygge, stabile familieforhold. Men det er ikke til å komme fra at det faktisk er en del som ikke gjør det, og som søker ut i voldelige gjenger for å få aksept og finne sin identitet. Fremskrittspartiet ser med bekymring på en utvikling der stadig flere kriminelle handlinger blir foretatt av de yngste ungdommene. Pressområdene er uten tvil de store byene. Fremskrittspartiet ønsker derfor å styrke budsjettet innenfor voldsforebyggende tiltak. Ingen ønsker et samfunn som er preget av vold. Ingen ønsker vel heller at noen skal føle seg utrygge om de går ut etter mørkets frembrudd. Fremskrittspartiet ønsker et trygt samfunn for alle, hvor rettssikkerheten blir ivaretatt og familien er det samlende punktet.

Fremskrittspartiet

2001-12-14 00:00:00

0

Det er åpenbart at Senterpartiet i landbrukspolitikken har gått seg vill i skogen. For det man fra regjeringens side rett og slett har gjort, er bare å forsterke ytterligere de virkemidlene som faktisk ikke fungerer innenfor landbruket. Hver eneste dag legges det ned gårdsbruk i Norge, og det mens Senterpartiet sitter med landbruksministeren. Hver eneste dag slukkes lysene der ute i en rekke hjem som driver med landbruk, fordi rammevilkårene fra denne regjeringen ikke er tilstrekkelig for landbruket. Så jeg tror at representanten Lange Nordahl også skal gå i seg selv og i regjeringens politikk. Fremskrittspartiet har åpenbart en annen tilnærming til landbrukspolitikken. Det skulle blott bare mangle! Fremskrittspartiet tenker på alle forbrukerne i Norge. Vi vil sørge for at norske forbrukere skal få tilbud om og et godt utvalg av varer – ikke bare norske varer, men også utenlandske varer – så de selv kan få velge. Senterpartiet vil velge for dem. Fremskrittspartiet ønsker også at andre næringer skal ha mulighet, som f.eks. fiskeeksporten. Det er åpenbart ikke et tema for Senterpartiet. Det beklager jeg.

Fremskrittspartiet

2012-12-12 00:00:00

0

I en tid da nettopp de partier som alltid har lovet kommunene gull og grønne skoger, sitter med regjeringsmakten, må det vel fortone seg noe pinlig for disse å få en til dels betydelig kritikk fra flere hold om mangel på penger til kommunene. Men det er nå en annen sak. Vi bør imidlertid alle være opptatt av å effektivisere den kommunale sektor for å få en mer optimal ressursutnyttelse. Mener Kristelig Folkeparti at de 200 milliarder kr som brukes i fylkes- og kommunesektoren, virkelig blir brukt effektivt nok? Eller tror man at det er rom for innsparing via effektiviseringstiltak? I så fall, mener Kristelig Folkeparti at dagens driftsmodell for kommunene, med etater som har monopoler på å utføre, nesten alle former for tjenester og tjenesteytinger, virkelig er en garanti for at kommunene bruker pengene effektivt? Er det ikke slik at Kristelig Folkeparti innser at det er brukernes behov som er det avgjørende, og ikke spørsmålet om det er kommunens egne ansatte eller private firmaer som utfører eldreomsorgen eller andre typer typisk kommunale tjenester? Er ikke Kristelig Folkeparti bekymret for kostnadsutviklingen i kommunene og dermed villig til å vurdere enhver mulighet for å effektivisere, også ved å bruke anbud og mer konkurranse, og å ha mer markedstilnærming fra den kommunale virksomhets side? Er det ikke slik at Kristelig Folkeparti er på gli i disse spørsmålene?

Fremskrittspartiet

1999-06-16 00:00:00

1

Eg trur eg kanskje ville ha reservert omgrepet «skandale» til nokre andre ting enn dette, ikkje minst sidan det same regelverket som desse kommunane hadde under forsøket, er vidareført. Men det eg er heilt einig i, er at vi no så raskt som tilrådeleg skal gå inn i dette sakskomplekset, og vi skal sjå på om det er ønskeleg, og behov for, å gjere endringar. Det sa dåverande statsråd Solheim i Stortinget for ikkje lenge sidan. Eg har allereie sett i gang arbeidet med å vurdere dette nærmare, men det er ei rekkje ulike omsyn som må vurderast. Eg har òg merka meg at både representanten Lødemel og andre i debatten er veldig klare på at det ikkje skal vere fritt fram, at det er endringar som kan vareta ulike omsyn betre enn det dei går inn for. Eg vil jobbe nøye med saka og vurdere om det er aktuelt å kome tilbake til Stortinget med endringar.

Sosialistisk Venstreparti

2012-05-02 00:00:00

0

Jeg er litt lei meg for at jeg ikke hadde Verdens Gang for i dag på min pult, så jeg kunne vist frem at flere av næringslivets ledere nå sier at Fremskrittspartiet burde inn i regjering. Jeg vet ikke om Jan Tore Sanner har fått det med seg, og om han lytter til det, det kunne vært interessant å høre. Vi lytter til veldig mange i næringslivet, og vi lytter også til økonomer, men vi lar ikke være å tenke selv. Vi tar ting inn. Men i motsetning til Regjeringen, som omtrent overlater alt til skredderøkonomene i Finansdepartementet og kutter nesten ut sin egen tenkning og tar alt for god fisk, så tenker vi selv. Og mange næringslivsledere sier: Vi må få stabile vilkår, og vi må få tilbake de avskrivningssatser for maskiner og utstyr som vi hadde før. Det kommer vi til å foreslå i vårt alternative budsjett. De sier: Tenk om vi hadde greid å få en lavere kostnadsvekst ved lønnsoppgjøret. Vi foreslo å ordne det ved en del skatte- og avgiftslettelser, slik at regningen ikke ble så stor. Det er flere av disse tingene som det bare er Fremskrittspartiet som har vært opptatt av, som f.eks. å endre lovgivningen og gjøre noe alvorlig med skjemaveldet. I mange av disse tingene lytter vi til næringslivet, og vi vil ha markante endringer i mange av disse rammevilkårene til beste for næringslivet. Så er det riktig, som Sanner sa, at vi hadde en del forhåpninger til denne regjeringen. Vi hadde håpet på handlekraft. La meg nevne ett eksempel som vi synes er helt hårreisende. I neste års budsjett har man tatt for gitt at det skal komme 16 000 asylsøkere, eller velferdssøkere, som er et berettiget uttrykk, og det skal koste over 4 milliarder kr. Regjeringen gjør ingenting for å stramme inn på regelverket slik at vi kan få disse kostnadene ned – over 4 milliarder kr! 16 000 velferdssøkere tar man imot. I stedet for å stramme inn på reglene her og spare noen penger har man altså sendt en regning til pensjonister og uføre som ikke lenger skal få gratis medisin. Det går ikke an. Det er ikke slik handlekraft vi hadde forventet.

Fremskrittspartiet

2002-10-09 00:00:00

1

Hvis man virkelig er opptatt av verdiskaping og næringslivet, så må man være steinhardt opptatt av at skolen skal være verdens beste, og man må ha en forsknings- og utdanningspolitikk som er fullt på høyde med andre lands, og moderne. Det har vi ikke i dag, det har ikke Fremskrittspartiet. SV ønsker å ha det, og det er absolutt det beste vi kan gjøre både for Norge som land, for enkeltindivider, for næringslivet og ikke minst for distriktene. Så mener SV at jo, det er rom for effektivisering i kommunene – det har vi sagt. Vi mener også at det er flott hvis noen kommuner vil slå seg sammen. Vi er ikke negative til det i det hele tatt – det står det her. Men vi er imot at man skal bryte opp offentlige virksomheter i småbiter som skal konkurrere med hverandre. Vi tror mye mer på samarbeid, og at man skal se tjenesten som en helhet, for det er nemlig det brukerne trenger. De trenger ikke å bli dratt imellom enheter som skal konkurrere med hverandre, men de trenger et helhetlig og enhetlig opplegg for de behovene de har.

Sosialistisk Venstreparti

2002-06-20 00:00:00

0

Denne regjeringen har brukt det første året på å legge premissene for veien videre. Arbeidet vårt med å binde sammen bo- og arbeidsregioner er en hovedprioritet i måten vi tenker samferdselspolitikk på. Det handler om å sørge for at vi får på plass bedre pendlerreiser, slik at hverdagsreisen som folk tar, blir mer forutsigbar, ivaretar komfort og har fleksibilitet, sånn at det blir attraktivt for folk å velge kollektive reisemidler, i stedet for at en skal bli presset inn i dem ved å fjerne parkeringsplasser og andre ting. Vi skal rett og slett gjøre det attraktivt å velge de miljøvennlige løsningene. Vi har hatt som mål å legge til rette for bedre og mer effektiv godstransport mellom regionene og inn til og ut av landet. Det handler om å få et bedre samspill mellom jernbane og lastebil eller mellom havn og lastebil, sånn at flere velger å bruke jernbanen som hovedtrasé, framfor at lastebilen gjør jobben. Hvis vi får flyttet mer gods fra vei til jernbane og kjøl, betyr det redusert slitasje på veinettet, økt trafikksikkerhet og bedre komfort – hvis man kan si det sånn – for privatbilistene på veiene. Vi vet også at det er en utfordring med konkurransesituasjonen i lastebilnæringen, der mange norske aktører og seriøse utenlandske aktører som betaler for seg, møter en useriøs bransje som ikke fullt ut betaler for seg. Da kan vi ha så mye godsstrategi som vi bare vil på jernbane og kjøl, men hvis vi ikke får ryddet opp i den bransjen og sørger for at den prises skikkelig, vil også de kollektive midlene tape. Vi har hatt en satsing på bedre veier og jernbane. Jeg registrerer at en del mener at man må gjøre enten det ene eller det andre, men vi tror det er viktig å ha begge deler, for det gir igjen en fleksibilitet for både næringslivet og den arbeidsreisende. Vi vet at folk har ulike behov, gjerne den samme personen også, men på ulike dager. Vi prioriterer å få på plass nye prosjekter. I løpet av året som gikk, framskyndet vi 12 ulike veiprosjekter på ulike måter. Vi forenklet planleggingsperioden på 13 andre veiprosjekter. Det gjør at en kan komme raskere i gang med å bygge, og det er først når en vei står ferdig at samfunnet har nytte av den. Samtidig har vi prioritert vedlikeholdsetterslepet. Det mener jeg også er en satsing vi må fortsette. Det er til liten trøst at vi bygger mange flotte, nye veier hvis dem vi allerede har bygd, står og forfaller, og at vi bidrar til flere trafikkulykker, fordi veioverflaten ikke har den kvaliteten den skal ha, eller fordi man ikke holder veien ryddet langs kantene. Vi har i tillegg sagt at det er viktig å satse på kollektivtransporten i byene. Det er også en del av pendlerreisen. I valgkampen for et drøyt år siden lovte de fire daværende opposisjonspartiene at man skal bidra med 50 pst. av investeringene i de store byene. Det har vi stått ved også etter at vi kom til makten, og jeg er veldig glad for at et stadig bredere flertall i Stortinget støtter opp om den forpliktelsen. Det er bra. Men budsjett er én ting – systemene vi skal jobbe under, er en annen ting. Bare å skryte av hvor mye penger en bevilger, er ikke et mål i seg selv. Det å si hvilke prosjekter en faktisk realiserer og vise at en tar kostnadssiden på mer alvor, er for oss veldig viktig. Derfor har vi satt i gang mange reformer som har som målsetting å kunne bygge mer vei og jernbane og flere havner raskere, bedre og billigere. I den forbindelse jobber vi for å få ned planleggingstiden for å kunne skjære gjennom og ta beslutninger selv der det er kontroversielt, men vi jobber også med å få på plass et eget veiinvesteringsselskap. Stortinget ga sin tilslutning i revidert budsjett før sommeren i år til å gå videre med dette arbeidet. Vi er også i gang med en jernbanereform som vil bli presentert for Stortinget i årene som kommer. Det kommer en bompengereform, med mål om å få ned administrasjonskostnader og finanskostnader for å spare bilistene for utgifter. Det jobbes også med en nasjonal havnestrategi, med formål om å få mer gods over på kjøl. I tillegg begynte en i året som gikk, å bygge opp et infrastrukturfond som nå er på 30 mrd. kr, og som i løpet av denne perioden skal være på 100 mrd. kr. Det handler igjen om å ha forutsigbarhet i det en gjør og sørge for systemendringer som gjør at en får mer igjen for pengene, og at en får bedret hverdagsreisen og godstransportsituasjonen i dette landet. Jeg ser fram til å fortsette det arbeidet.

Fremskrittspartiet

2014-10-06 00:00:00

1

Som eg sa i mitt innlegg, er landbruket ei viktig næring, og det er eit veldig viktig grunnlag for distriktspolitikken og for at vi skal ha levande bygder i heile landet. Det som eg òg sa i mitt innlegg, er at det er bra at opposisjonen kjem inn og ser på dei problemstillingane. Men det eg opplever her på nytt frå Framstegspartiet, er at dei har god oversikt og ei liste over problema i næringa, men dei har ikkje løysingar. Løysinga Framstegspartiet legg opp til, er kutt, og det er avregulering, som alle som er i næringa er heilt overtydde om berre vil føre til akselererande problem, og ikkje reversere problema.

Sosialistisk Venstreparti

2010-12-15 00:00:00

0

Jeg takker helseministeren for det positive svaret. Det var akkurat slik jeg også trodde det var. Men tydeligvis er det enkelte sykehus som ikke er orientert om hvordan dette skal gjøres, i og med at flere ektepar som har kontaktet meg, har gitt tilbakemelding om at man sier nei, og at man må starte med egenbetaling i forhold til den ordningen som nå gjelder. Jeg er glad for at helseministeren nå vil ta initiativ til å informere sykehusene om at dette skal regnes som ett og samme forsøk, med de egenbetalingene som gjelder. Da er jeg veldig godt fornøyd med svaret og trenger ikke tid til noe oppfølgingsspørsmål.

Fremskrittspartiet

2002-10-16 00:00:00

1

SV mener en nasjonal minstestandard for ressurser til grunnskolene kan være med på å gi en plattform av trygghet og forutsigbarhet. Den vil representere en sikring for at omstilling kan tjene målet om virkelig kvalitetsheving og ikke bare tilpasning til en stadig mer anstrengt kommuneøkonomi. Jeg vil ikke bruke så mye tid på å begrunne behovet ved å se på situasjonen rundt i kommunene. Jeg konstaterer at det iallfall et stykke på vei er et felles syn på skolens økonomiske situasjon og konsekvensene av den, og viser ikke minst til det saksordføreren redegjorde for. Videre erfarte jeg i gårsdagens spørretime at også Kristin Clemet gikk langt i retning av det samme da hun – kanskje litt overraskende åpenhjertig – vedgikk at kommuneøkonomien representerer en alvorlig utfordring for skolen. Jeg vil derfor konsentrere meg om det som synes å være en av hovedgrunnene til at ingen av partiene vil støtte SVs forslag: det at vårt forslag vil svekke det lokale selvstyret. Etter mitt syn kan det ikke herske noen tvil om at et visst økonomisk handlingsrom er en nødvendig forutsetning for et reelt lokalt selvstyre. Det største hindret er, slik jeg ser det, ikke først og fremst sterke statlige føringer, men den tvang som ligger i manglende økonomisk evne til å styre i den retningen man ønsker. Jeg har min politiske hverdag et annet sted enn i dette huset – i en fattig presskommune. Som kommunestyre-, formannskaps- og skolestyrerepresentant har jeg i år etter år erfart at motoren i skolepolitikken slett ikke er ønsket om en bedre skole, om klokere og gladere barn, men først og fremst økonomisk tvang. Det er bare noen dager siden politikerflertallet i den kommunen jeg kommer fra, Nesodden, instruerte skolen til å bryte opplæringsloven ved å flytte elever ut av skolenes nærområder og over til andre skoler. Det var ingen nyordning motivert av et ønske om å heve kvaliteten og gi barna det beste tilbud, men motivert av den økonomiske tvang som ligger i den økonomiske situasjonen som kommunene er i. Jeg opplever dette som utslag av sterk statlig styring, der økonomien er virkemidlet. Vi erfarer da også at det er tungt å få folk til å engasjere seg og ta del i lokaldemokratiet. Frihet til nytenkning får liten verdi når det først og fremst dreier seg om frihet til å finne løsninger som koster mindre, som skal få hjulene til å gå rundt med færre lærere, som setter kommunen i stand til å drive med mindre kostnader. Slik er realiteten i svært mange kommuner. SV ønsker nytenkning. Vi har f.eks. tro på at det kan være verdifullt å åpne for en annen organisering av skolehverdagen gjennom f.eks. å gå bort fra de tradisjonelle sperrene på klassestørrelsen. Men dersom ikke et minstegrunnlag av ressurser sikres, blir en slik mulighet til en tvang. Jeg vet at i min kommune – med den økonomiske situasjonen vi har – vil denne muligheten kun være til gagn for dem som strever med å få budsjettene til å gå i hop. Uten en sikring som den som ligger i vårt forslag, blir Regjeringens ønske om å oppheve klassedelingskravet en sikker vei til redusert kvalitet. En minstestandard for grunnskolen representerer ingen detaljstyring. Det er en styring av grunnleggende viktige nasjonale mål. Den vil gi rom for bedre utstyr, for mer spesialisert undervisning, for prosjektarbeid, for nye arbeidsformer – kort sagt en nytenkning som skolen sårt trenger, men som dagens ressurssituasjon gir altfor lite rom for. Den vil også motvirke den stadig større forskjell i ressursbruken fra kommune til kommune som vi ser. SV er en sterk tilhenger av at lokalsamfunnene velger ulikt, men det må resultere i et likeverdig, om enn forskjellig tilbud. Arbeiderpartiet og Senterpartiet uttrykker bekymring for at en minstestandard vil skyve problemene over på andre sektorer dersom kommunene ikke tilføres midler i samme størrelsesorden. For SV er det et absolutt krav, og det uttrykkes også i dette Dokument nr. 8-forslaget, at Stortinget kompenserer for de økte kostnadene. Kommunene kan ikke bære flere reformer uten inndekning. Vi har anslått kostnaden til 1,5–2 milliarder kr, og mener det er fullt forsvarlig ut fra den målsettingen som jeg har erfart at både SV og Høyre har felles, iallfall når man legger Høyres retorikk i valgkampen til grunn, å skape verdens beste skole. SV ser på innføring av en nasjonal minstestandard som en av hjørnesteinene i satsningen for et slikt mål. Så vil jeg bare kort komme med noen kommentarer til Høyres representants syn på dette med sammenhengen mellom ressurser og kvalitet. Vi hører så ofte fra Høyre at det ikke er noen slik sammenheng, at man nesten fristes til å tro at man ser på det å redusere ressursene som et middel for å få økt kvalitet. Det er selvfølgelig ikke slik at det finnes noen mekanisk sammenheng mellom ressursøkning og kvalitetsøkning. Men det kan neppe herske noen tvil om, slik jeg ser det, at de kvalitetene som finnes i den norske skolen, har sammenheng med bruk av mye ressurser gjennom lang tid, og at dagens økonomiske situasjon er en reell trussel mot dette. Jeg vil benytte anledningen til å fremme SVs forslag i innstillingen.

Sosialistisk Venstreparti

2003-02-06 00:00:00

0

Noen få kommentarer knyttet til et par av sakene som omtales i innstillingen. Først til Vedtak 484 av 16. juni 2009. Stortinget ba Regjeringen sørge for at alle parter som forholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG og diagnostisering, behandling, oppfølging, skadeomfang, jus og forsikring. Departementet skriver i sin tilbakemelding bl.a. at kodeverket er tilpasset behov for en oversikt over et samlet hjelpebehov, og egner seg ikke for å spesifisere tilstanden for den enkelte pasient, og anser med dette at vedtaket er fulgt opp. Denne tilbakemeldingen tar komiteens flertall til etterretning. Fra vår side kan vi imidlertid ikke se at vedtaket er oppfylt, og oppfordrer heller Regjeringen til å få omgjort vedtaket, dersom dette ikke er mulig å gjennomføre. Så til dette med skoleelevers rett til sitteplass i skolebuss. Her er det noe ulike merknader fra opposisjonen og regjeringspartiene. Komiteens flertall, som her består av opposisjonen, kvitterer for så vidt ut at man fra Regjeringens side har vurdert muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss, men vi er uenig i departementets konklusjon. Regjeringspartiene slår også fast at man har foretatt en vurdering av mulighetene for å innføre et påbud i tråd med vedtakets ordlyd. Man registrerer fra deres side at Regjeringen ikke har planer om å innføre et slikt påbud, men understreker samtidig at formålet med vurderingen fortsatt må være å endre dagens praksis. Regjeringspartiene er åpenbart heller ikke fornøyd med Regjeringens konklusjon, og de viser til faginnstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen, der man i merknads form ber Regjeringen vurdere endringer i regelverket for å sikre alle skoleelever rett til sitteplass i skolebuss, som saksordføreren også var inne på. Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at et samlet storting, riktignok med noe ulik tilnærming, ber Regjeringen vurdere dette på nytt, noe jeg er svært tilfreds med.

Fremskrittspartiet

2010-01-12 00:00:00

1

Jeg vil også takke interpellanten for det oppriktige engasjementet jeg vet at både han og partiet hans har for folk som er vanskeligstilte. Det er vel ingen hemmelighet at det er uenighet om tilnærmingen til fattigdomspolitikken i norsk politikk. Den har ligget der hele tida og er synlig enten du ser på det ene eller det andre regjeringsalternativet. Det handler om noen av de virkemidlene som først og fremst henger sammen med arbeidslinja. Jeg velger å være åpen om det, for det er en realitet at flere partier mener at virkemidler som går på å redusere ytelsene til dem som er utenfor arbeidslivet og er fattige, er et bidrag til arbeidslinja. Da vil jeg trekke fram denne rapporten som har vært nevnt her, som er årsrapport 2010 fra Nav sjøl, som har gått gjennom alle de sosialpolitiske virkemidlene. Det de konkluderer ganske entydig med der – det finnes det også mye annen forskning som gjør – er at det å ta inntekter fra folk som ikke er i arbeid, men som lever på ytelser, bidrar ikke til at folk kommer i jobb. Det virker motsatt. Folk blir mer ekskludert, mer utsatt og mister tilliten til framtida. Dette handler om tilnærmingen i forslag, men også om tilnærmingen i ord. Og det handler om hvordan den politiske debatten går, hvordan man ordlegger seg om folk som har vanskelige liv, men også hvordan de blir møtt i forvaltningen. Der vil jeg trekke fram en annen rapport som jeg mener er ganske oppsiktsvekkende. Det er en rapport fra Helsetilsynet fra 2010, som var det første tilsynet med de sosiale tjenestene i Nav, altså sosialhjelpen. Nå ligger dette i Nav, men det er fortsatt i kommunene. Denne rapporten har den meget talende tittelen Kommunene bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad. Det er 50 kommuner som er undersøkt, i 45 av dem er det ganske alvorlige brudd på loven, og i tre av de andre kommunene er det også lovbrudd. Jeg skal ikke si at det ikke er folk i disse kommunene som har fått god hjelp – det kan godt hende de har. Men det som er alvorlig med denne rapporten, er at dette er sikkerhetsnettet for dem som ikke har noen ting. Der viser det seg at man går ikke inn i søknaden, man hjelper ikke folk med å få tilrettelagt søknaden, slik at man får kartlagt hva som er problemet. Det viser seg til og med mange steder at man ikke spør om det er barn i familien. Da vi behandlet den nye loven om sosiale tjenester i Nav, satte et enstemmig storting hensynet til barnefamiliene øverst. Der står det at man ikke bare skal hjelpe folk i en akutt situasjon, man skal hjelpe dem ut av en akutt situasjon, og man skal også legge til rette for et lokalsamfunn som ikke bidrar til fattigdom og utstøting. Dette er viktig, for dette er ansvar som ligger i kommunene i dag. Jeg blir veldig bekymret når dette ikke blir ivaretatt, for her oppfatter jeg at Stortinget er helt enig om at dette skal man gjøre, og så gjør man det ikke. Når vi nå diskuterer aktivitetsplikt knyttet til sosialhjelp osv. – ja, det ligger muligheter for det i dag, innenfor det som er fornuftig. Da vil jeg vise til en tredje rapport, nemlig noe som heter funksjonsevnestudien, som ble utført av Høgskolen i Oslo i 2007. Den viser at folk som er på sosialhjelp, i snitt er sykere enn folk som har fått innvilget uføretrygd. Da blir debatten om vi nærmest skal tvinge folk ut i arbeid ved å la dem leve på 70 kr dagen – eller hva det nå er enkelte partier tenker seg – helt urimelig. Denne muligheten ligger der i dag. Hvorfor gjør man ikke det, når det virker når man gjør det bra? Man skal liksom tvinge alle ut i arbeid, samtidig som man vet at dette faktisk er veldig syke mennesker. Det er utrolig mange ting jeg kunne tenkt meg å si om dette, men jeg er veldig opptatt av at vi nå også stikker fingeren i jorda med hensyn til hvordan en del av disse menneskene har det. Mange av dem er faktisk syke, mange av dem vil trenge inntekter i lang tid før de blir i stand til å gå inn i arbeidslivet, og mange av disse menneskene har barn. Da må vi bidra til at denne debatten handler om at de inntektene som folk i dag har – når de ikke har arbeid – ikke skal reduseres.

Sosialistisk Venstreparti

2012-05-14 00:00:00

1

Aller først må jeg si at det gleder meg enormt at Høyre følger med på de innleggene jeg har holdt på ulike fylkesårsmøter, og mine taler. Jeg håper det ligger litt læring i det, så det håper jeg de fortsetter med. Jeg skal også holde en del taler til, så representanten Momyr skal få oversikten over de innleggene jeg skal holde utover vinteren. Når det gjelder dette med SkatteFUNN, så er det slik at vi i utgangspunktet var skeptiske til å gå fra en ordning med tilskudd til FUNN og over til SkatteFUNN, for vi syntes at den ordningen som vi hadde, fungerte godt, den var ubyråkratisk og enkel. Men vi ser at SkatteFUNN også fungerer tilfredsstillende. Og det er ingen grunn til at vi i dag skal gå inn og endre en ordning som fungerer tilfredsstillende. Men i utgangspunktet syntes vi at ordningen med tilskudd også var en meget god ordning, og at den egentlig burde ha fortsatt videre.

Sosialistisk Venstreparti

2004-12-09 00:00:00

1

Det er riktig som utenrikskomiteens leder sier, at det har vært ulik praksis med hensyn til hvordan man har behandlet denne typen saker i Stortinget i løpet av 1990-årene og også tidligere. Jeg synes vel imidlertid det blir klarere og klarere hva Grunnloven egentlig sier, hvis man leser ord for ord, at man forutsetter «Storthingets Samtykke». Men i hvert fall må det være slik at hvert storting tar opp til debatt på hvilken måte så alvorlige spørsmål faktisk skal behandles. For Stortinget sitter jo og behandler mange ting. Vi vedtar i minste detalj hvordan en avgift skal utformes. Man kan ikke si at det er store og eksistensielle spørsmål. Men dette er beslutninger som i sin ytterste konsekvens kan bety at norske borgeres liv settes i fare i en skarp militær aksjon langt utenfor Norges grenser. Derfor lurer jeg på om ikke utenrikskomiteens leder mener at dette er en såpass stor, viktig og omfattende sak at Stortinget burde gjøre et formelt vedtak, særlig sett i sammenheng med hva Stortinget ellers mener at vi skal vedta i minste detalj.

Sosialistisk Venstreparti

2001-12-05 00:00:00

1

Eg vil òg takke statsråden for utgreiinga. Det er bra han kjem til Stortinget – og det er på tide, vil eg leggje til. Eg vil likevel seie at SV er sterkt kritisk til måten justisministeren har handtert spørsmålet om mellombels væpning på. Han burde på eit tidleg tidspunkt ha teke dette initiativet, i staden for i realiteten å verte dregen til stortingssalen. Det er legalt ikkje å gjere det, men det hadde vore klokt å gjere det. Ein sånn type beslutning kan og bør ha ei ekstra forankring, ikkje minst samtidig med at debatten om den generelle væpninga gjekk, fordi det gjev openheit, offentleg debatt og kunnskap til befolkninga om kvifor tiltak er innførte, og fordi den utvida utanrikskomiteen ikkje er eigna for den type ting. Det er det som kan presenterast i open sal som er eigna for store saker, og som folk kan sjå over heile landet og halde seg til. Så er det ein spesiell situasjon her som har vore tydeleg frå begynninga og gjer det ekstra aktuelt: Det er vanskeleg å forstå korleis den mellombelse væpninga skal gå over, fordi det som grunngjev den, ikkje er mellombels – dessverre. Trusselen frå IS består og går neppe over med det første. Trusselen er generell, han er lite spesifikk og lite målbar – som vi har høyrt justisministeren òg forklare. Eg fryktar at det som no er mellombels, først går over i langvarig mellombels, eller til og med varig mellombels. Eg vil presisere at det eg fryktar, ikkje er ei bevisst snikinnføring, men at det går over til å verte ein situasjon, fordi den trusselen som ligg bak, vert verande over mange år. Så for framtida ber eg statsråden søkje openheit og forankring, i staden for å verte dregen inn i det. Så festar eg stor tillit til PST si trusselvurdering. Eg har òg hatt anledning til å høyre om det i ein utdjupa versjon frå begynninga av i den utvida utanrikskomiteen. Eg har på alle felt stor respekt for faglege råd, men faglege råd er ikkje beslutningar, dei er råd. I dette tilfellet veit vi for det første at den opphavlege arbeidsgruppa var delt i dette spørsmålet, og vi veit at ei rekkje fagfolk har vore kritiske til beslutninga. Vi får altså ulike faglege råd. Eg meiner det grunnleggjande spørsmålet framleis står dårleg grunngjeve: Gjer mellombels væpning av norsk politi oss no tryggare mot den globale, generelle trusselen vi snakkar om? Dersom Stortinget trur at vi i Noreg ikkje bør ha fast væpna politi, må vi stille oss det spørsmålet om det er no, i denne situasjonen her, som kan vare lenge, at vi gjer oss tydelegare ved å ha det mellombels. Eg er, og SV er – som alle parti her – einige i at det skal finnast ein tilgang til mellombels væpning, men eg kan ikkje sjå at måten det er handtert på no, har vore eit godt sikkerheitstiltak. Det er ingen kjend samanheng, som eg kjenner iallfall, mellom terror og land med uvæpna politi, og eg synest det framstår som om alternativa er lite gjennomarbeidde. Derfor vil eg avslutte med å seie at SV stilte seg bak den opphavlege mellombelse væpninga då ho kom. Vi la til grunn at det var ei klok operasjonalisering og eit klokt råd om handteringa av trusselen. Vi synest det framleis framstår som altfor svakt grunngjeve i offentlegheita og planlaust for kor ein skal gå vidare. Det er behov for både klare kriterium og ein plan for korleis vi ikkje lenger skal ha den mellombelse væpninga, korleis det ikkje skal verte varig, og det er behov for at det vert jobba systematisk med alternativa. Dersom ikkje justisministeren i løpet av kort tid tek grep om situasjonen og legg fram forslag og tiltak om dette, vil SV sterkt vurdere noko som er uvanleg i sikkerheitsspørsmål, nemleg å fremje eit forslag om det i Stortinget.

Sosialistisk Venstreparti

2015-06-02 00:00:00

0

Utenrikspolitikken har historisk sett vært et område der man på tvers av partiene i hovedsak har gått samlet ut og fram. Med det grunnlaget som den nye regjeringen bygger sin utenrikspolitikk på, ligger de store linjene fast. Når det er sagt, er det flere enn Fremskrittspartiet som de siste årene har advart mot at interesseorienteringen i norsk utenrikspolitikk har kommet i bakevja for idealismeorienteringen. Realpolitikk er selvsagt ikke det eneste saliggjørende i denne verden. Fremskrittspartiet er likevel tilfreds med at blandingsforholdet mellom realisme og idealisme i utenrikspolitikken tydeliggjøres av den nye regjeringen. Freds- og forsoningspolitikken skal videreføres, men omfanget og innretningen skal gjennomgås for å prioritere prosesser og land hvor Norge har ressurser og kompetanse som kan bidra til å oppnå resultater. Det har blitt sagt at Norge og USA er de eneste landene som er til stede nær sagt overalt til enhver tid, på ethvert tidspunkt. Det ligger muligens i en supermakts natur å være allestedsnærværende. Men det samme kan vel neppe være like gyldig for Norge. Derfor har det vært betimelig å stille spørsmål knyttet til erfaringene med og virkningen av det norske fredsdiplomatiet. Spørsmålet er ikke hvorvidt Norge skal bedrive fredsdiplomati, men hvor kreftene skal settes inn og hvilket omfang engasjementene skal ha. Vi må ikke framstå som dem som aldri kan si nei. Realpolitikk dreier seg i hovedsak om det muliges kunst. Det er ikke dermed sagt at idealpolitikken blir det umuliges kunst. Men å bruke idealer som det eneste kompass i utenrikspolitikken blir fort krevende. Det er likevel avgjørende at vi, som en liberal rettsstat, går i front for de verdiene som ligger til grunn for det samfunnet vi har, også når vi engasjerer oss utenfor landets grenser. Å bidra til å løfte folk ut av fattigdom må ha høy prioritet. Fremskrittspartiet er svært tilfreds med at regjeringen så tydelig slår fast at utviklingspolitikken skal resultatorienteres. Det er viktig å være klar over at gode intensjoner ikke automatisk følges av gode resultater. Bistand er ett av virkemidlene i utviklingspolitikken. Men for at bistand skal fungere etter intensjonene, må vi være konkrete på målene, ha fokus på resultatene og være tydelige i våre forventninger overfor både mottakerlandene og de organisasjoner som er Norges partnere i bistandspolitikken. Fremskrittspartiet er opptatt av at det må være en rød tråd i politikken som føres på utviklingsområdet. Derfor er vi også tilfreds med at regjeringen understreker at den vil føre en samstemt utviklingspolitikk. Samstemthet i utviklingspolitikken betyr at den politikken som Norge fører, og som gir konsekvenser for utviklingslandene, må trekke i samme retning. Ett tydelig eksempel på et område der fraværet av samstemthet har vært tydelig, er handelspolitikken. Det er umusikalsk å bistå med å bygge fattige lands evne til egen produksjon, for deretter å lukke igjen døra når de samme banker på for å selge sine produkter til oss. Utviklingspolitikkens første premisser at vi betrakter de fattige landene og deres befolkninger som partnere snarere enn som klienter. Vi må erkjenne og anerkjenne hvilken kraft som ligger i handel som redskap for utvikling og global fattigdomsbekjempelse. Derfor bør Norge gå helt i front i arbeidet for en friere verdenshandel og økte investeringer over landegrensene. Jeg er svært glad for at regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland, som skal investere i bedrifter og prosjekter i fattige land. Dette har Fremskrittspartiet snakket varmt om lenge, og nå blir det realisert. Det må legges til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten. Fremskrittspartiet deler synet om at Norge de senere årene synes å ha havnet litt bakpå når det gjelder Midtøsten, og er tilfreds med at regjeringen vil balansere dette nå. Men det å stå opp for Israel betyr ikke at vi snur ryggen til palestinerne. Målet der framme, som må ligge til grunn, er en framforhandlet løsning som innebærer at palestinerne får sin egen stat, som skal leve i sameksistens med staten Israel. Norsk utenrikspolitikk starter med Norden og Europa. EU er Norges viktigste handelspartner. At vi ikke engasjerer oss i en ny EU-debatt, betyr ikke at vi ikke skal engasjere oss i EU-spørsmål. Vi skal derfor ha en offensiv holdning til Europa-spørsmål generelt og til EU spesielt. Jeg vil avslutte kort der jeg startet – med realpolitikken. At nordområdene har fått en så sentral plass i regjeringserklæringen, er viktig, fordi dette dreier seg om Norges viktigste strategiske satsingsområde og Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde.

Fremskrittspartiet

2013-10-22 00:00:00

0

Jeg merker meg at presidenten irriterer seg over at vi snakker litt landbrukspolitikk inn i en debatt som er basert på representantforslaget fra Fremskrittspartiets representanter. Jeg må jo også da vise til at Fremskrittspartiet har fremmet ti forslag – disse vil det bli votert over under budsjettbehandlingen – og seks av disse ti forslagene dreier seg altså om landbrukspolitikk. Det dreier seg om importordninger for landbruksprodukter, som naturligvis har en konsekvens for norsk landbrukspolitikk, og derfor vil også norsk landbrukspolitikk være et sidetema i den debatten som vi nå er inne i. Det beste vi kan gjøre for de fattige landene i verden, er å inkludere dem – inkludere dem i den globale økonomien, la dem få delta i verdenshandelen. Men så er det altså av og til at noen lykkes med det. Noen fattige land greier å eksportere varer til land som Norge og andre og tilkjempe seg markedsandeler. Hva gjør man da? Ja, da er altså regjeringens svar å stenge grensene og fortsette å pøse på med milliarder over u-hjelpsbudsjettet, mens vi andre mener at dette er jo faktisk riktig, det er faktisk bra at de fattige landene bygger seg opp slik at de kan delta i den internasjonale vareutvekslingen. Norge er et av de landene i verden som kanskje er aller mest avhengig av at man har frihandel, og vi har en økonomi som ville bryte sammen dersom andre land innfører en så restriktiv handelspolitikk som det vi av og til får inntrykk av av rød-grønne politikere. Det verste som kan skje norsk økonomi, er at man får en økt grad av proteksjonisme begrunnet med at man ønsker å beskytte sine innenlandske markeder. Frihandel er altså det viktigste tiltaket for å utvikle velstand og velferd, demokrati og sosial trygghet i u-landene. Dette kommer vi altså tilbake til under budsjettbehandlingen. Jeg vil bare nok en gang få utfordre regjeringen på at en økt handel med u-landene vil være til fordel både for u-landene og for norske forbrukere.

Fremskrittspartiet

2012-11-29 00:00:00

1

Saksordfører Hedstrøm begynner med å erklære at han er ille berørt. Ja, da ser faktisk jeg litt lysere på livet hvis jeg har klart å gjøre Hedstrøm ille berørt. Og hvis Hedstrøm tror at han skal få definere hva som er sosialisme på norsk i Norge i år 2000, så tar han feil. Det er vel ikke en rådgiver lenger unna jeg kunne kommet på tanken å konsultere i et sånt spørsmål. Hedstrøm har rett, jeg har holdt diverse kurs om lobbyisme for organisasjoner med gode saker og lite penger som ønsker å påvirke beslutningsprosessene i politikken. Og første bud i det er: Hvem er det som har saken til behandling? Hva er det man henvender seg til Regjeringen om, hva er det man henvender seg til Stortinget om? Nå spørs det faktisk om mitt neste kurs i lobbyisme, og alle andre råd til lobbyister og næringslivsinteresser, må være: Glem departementene, blås i embetsverket, blås i statsrådene, gå rett til Stortinget og gjerne til Hedstrøm eller noen andre som lett lar seg imponere! Jeg vet ikke om det har vært noen korrupsjon i denne typen sak. Det har jeg ikke påstått. Jeg vet heller ikke hva slags konspirasjoner som eventuelt ligger bak denne saken. Men jeg syns jo det er et interessant studium hva som har gjort at Fremskrittspartiet mener at det skal gå statskroner til dette. Nå er det jo faktisk sånn at det får vi neppe vite, for det er ikke offentlig innsyn i det som foregår. Vi er ikke underlagt opplysningsplikten på Stortinget, og Hedstrøm kan ha hemmelighetene sine for seg selv. Det er nettopp noe av dette som gjør at de kontrollmessige og konstitusjonelle spørsmålene i denne saken er alvorlige.

Sosialistisk Venstreparti

2000-03-07 00:00:00

1

Når jeg treffer unge jenter med underernærte barn som rammes av tørken i Niger, der landbruket rammes på grunn av klimaendringene, ser jeg konsekvensen av klimaendringene bokstavelig talt inn i øynene. Så forteller presidenten meg at før var det tørke hvert tiende år. Så ble det tørke hvert femte år. Og nå rammes Niger, som er helt på bunnen av verdens utviklingsskala, hvert annet år og hvert tredje år av tørke. Når jeg treffer El Salvadors miljøvernminister, forteller han om hvordan det er å bli rammet av tropiske stormer som et av verdens mest klimautsatte land. På 1970-tallet, i forrige århundre, hadde de én tropisk storm, som tok 3–5 pst. av bruttonasjonalproduktet. På 1980-tallet var det to. På 1990-tallet var det fire. Og det første tiåret av dette årtusen var det åtte tropiske stormer. Den siste tok 16 pst. av statsbudsjettet deres. Det er omtrent like mye som vi bruker på forsvar, på utviklingshjelp og på spesialisthelsetjenesten til sammen. Dette er virkeligheten i El Salvador. I Bangladesh traff jeg folk som bor i områder som kommer til å havne under vann med all sikkerhet hvis vi legger klimapanelets prognoser og antakelser til grunn. Energi- og klimaspørsmål handler om rettferdighet, og det handler om fordeling: Hvem som forårsaker klimaendringene, hvem som rammes, og hvem som må ta ansvaret for den omstillingen vi alle vet er helt nødvendig. Så lenge det forurenser å skape energi og det å bruke energi skaper vekst, sier det seg selv at de som slipper ut mer, og de som slipper ut mest, er vi som har hatt den største velstandsveksten de siste hundre årene. Vårt mål er at alle mennesker i verden skal ha like stor rett til å kunne forurense innenfor rammene av det naturen tåler. Du kan legge den gylne klimaregelen til grunn: Vi skal forurense like lite som vi mener at andre må forurense, for at vi sammen skal stoppe de farlige klimaendringene. Det handler om rettferdig fordeling, det handler om naturmangfoldet, det handler om å stoppe ranet av det biologiske mangfoldet som vi ser skjer hver dag i verden. Det er lenge til vi er der, men i løpet av vår tid i regjering har utslippene fra Norge gått nedover, og vi er på det laveste nivået siden 1995, hvis vi ser vekk fra finanskriseåret, men vi er milevidt over det kloden tåler. Derfor er det bra at Venstre og Kristelig Folkeparti fikk inn i samarbeidsavtalen at regjeringen skal styrke klimaforliket, men jeg finner lite igjen av det lederskapet som trengs, både i den erklæringen som ble framlagt fra regjeringens side, og i tiltredelseserklæringen til statsminister Solberg. Der er arbeidet for å stoppe de farlige klimaendringene mindre viktige prosjekt enn å få til kommunesammenslåing – tro det den som kan. Vi ser lite av det lederskapet som trengs fra en regjering, ifølge Lord Nicholas Stern – Lord Nicholas Stern, økonomen som gjennom sitt banebrytende og anerkjente arbeid har vist hvor fornuftig det er å starte omstillingen nå istedenfor å vente til senere. Det blir dyrere, og flere mennesker blir rammet på veien. Det handler om å lede omstillingen til en verden der vi ikke slipper ut klimagasser i nærheten av det nivået som vi gjør i dag. Da må vi gjøre det som trengs, og det er mye hvis vi legger FNs klimapanel til grunn. Klimakonsekvensene av oljen og gassen vi pumper opp, er større enn fra klimautslippene fra hele Afrikas befolkning. Vi er fem millioner mennesker, de er omtrent en milliard. Inntrykket som skapes fra representanter i den nye regjeringen, er at det er ingen tegn til å sette i gang den omstillingen til bærekraftige næringer som mange av næringslivets aktører tydelig etterspør, bl.a. i Dagens Næringsliv rett etter valget. Det er også sånn at i debatter kan det virke som om Høyre og Fremskrittspartiet har større fokus på økt veisatsing rundt de store byene enn å oppfylle klimaforlikets klokkeklare krav om at hele persontrafikkveksten skal tas gjennom kollektiv og gjennom sykkel og fot, altså gangvei. Vi trenger at Det norske storting tar lederskap de neste fire årene for å drive gjennom omstillingen mot det lavutslippssamfunnet som vi vet er nødvendig. Vi kan godt fortsette med å lure oss selv og skaffe oss en plan B. Men vi har ingen planet B. Derfor må vi gjøre jobben.

Sosialistisk Venstreparti

2013-10-22 00:00:00

1

Regjeringspartiene kjempet hardt for barnehagereformen i forrige stortingsperiode. Jeg er glad for at noen av vinnerne i Regjeringas budsjett er alle barn som går i barnehage, og de som ønsker å få en barnehageplass. Det vil de nå få i takt med utbyggingen, og når målet om full barnehagedekning med høy kvalitet og makspris er gjennomført. Maksprisen settes ned til 2 250 kr fra 1. januar. Regjeringa vil sørge for at alle barn som ønsker det, skal få tilbud om en plass, uavhengig av foreldrenes økonomi og bosted. Det er helt nødvendig å redusere maksprisen for å få vite om det reelle behovet for barnehageplasser i Norge. Vi vet nå at når prisen settes ned, vil flere ønske seg plass. Det er jeg kjempeglad for, for det viser jo at denne reformen er vellykket. Regjeringa legger inn 1,3 milliarder kr mer til barnehager enn regjeringa Bondevik. Et kvalitetsmessig, godt omsorgstilbud er viktig for småbarnsforeldres mulighet til både omsorg og yrkesdeltakelse. Det gjelder for begge kjønn. Barnehagereformen er ved siden av å være et godt pedagogisk tilbud et godt likestillingstiltak. Gjennom den fellesarenaen som barnehagen er, vil Regjeringa investere i barns framtid. Jeg vil understreke barnehagens pedagogiske betydning, og at førskolealderen er en læringsintensiv periode som danner starten på den livslange læringen. For å få til en helhetlig og sammenhengende politikk av opplæringstilbudet til barn og unge, er barnehageområdet av Regjeringa flyttet til Utdannings- og forskningsdepartementet. Barnehager drevet etter lov om barnehage og rammeplaner er et godt sted å være, med trygge voksne som jobber etter pedagogiske prinsipper. Dette styrker barnehagen som læringsarena, en frivillig del av opplæringsløpet. Barnehagen er helt sentral i Regjeringas oppvekst- og familiepolitikk, og Regjeringa vil gjennomføre barnehagereformen med full barnehagedekning, makspris på 1 750 kr, og lovhjemlet rett til barnehageplass. Bondevik-regjeringa avviklet et universelt velferdstilbud i 2003, småbarnstillegget. Barn med kontantstøtte fikk beholde småbarnstillegget. I årets budsjett har vi justert kontantstøtten med et kutt tilsvarende 354 kr pr. måned. Dette er ikke en urimelig harmonisering. Ny sats for kontantstøtten er fremdeles høyere enn før avvikling av småbarnstillegget.

Sosialistisk Venstreparti

2005-11-24 00:00:00

1

En kan jo ikke beskytte seg mot Inge Lønnings oppfatning av hva en sier. Det jeg prøvde å si, og det jeg sa, var at jeg registrerer at det i en spesiell sak var klar ubalanse mellom det som var en enstemmig innstilling, og det flertallet gjorde. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at de som har foretatt alle intervjuer, de som har gjort alt forhåndsarbeid, blir nedstemt når det kommer til endelig votering. Det var det jeg prøvde å si. Noe annet har jeg overhodet ikke ytret meg om. Så undrer det meg at representanten Inge Lønning kan si at det å investere i vedlikehold av middelalderkirker og andre kirker er kortsiktig. For meg er det aller viktigste når det gjelder å ta vare på verdiene, å investere og bruke finanskapital for å ta vare på realkapital, i dette tilfellet kirkebygg. Det er langsiktig. Det undrer meg også at Inge Lønning og andre synes det er rett og rimelig at vi unndrar et visst antall millioner kroner som vi kunne bruke på vedlikehold, fra politisk beslutning, fordi vi legger dem rett til fondet. Her snakker vi kanskje om noen titalls millioner kroner som vi da kan få frigjort fordi vi ikke legger dem inn til fondet, men bruker dem til vedlikehold. Inge Lønning og andre burde bekymre seg vesentlig mer for utviklingen av aksjekursen med tanke på fondets størrelse, enn om vi skal bruke et visst antall millioner kroner mer til kirkebygg. Så lenge i hvert fall en del av dette fondet er plassert i aksjekapital, er jo utviklingen på aksjemarkedet enda viktigere enn om vi bruker noen millioner mer enn det som Inge Lønning og andre ønsker. Dette dreier seg ikke om noe kortsiktig, som sagt, og det har overhodet ikke noe med debatten om stat–kirke å gjøre. Det er snakk om hvorledes vi skal bruke en del av avkastningen i årene framover. Her snakker vi om forholdsvis mange år. Skillet mellom stat og kirke kan jo ikke komme før i 2014. Her snakker vi kanskje om en tiårsperiode. Vi kan jo ikke legge alt på is og ikke kunne diskutere sånne viktige spørsmål på grunn av at vi kanskje i 2014 – forhåpentligvis – skal få et skille mellom stat og kirke. Når det gjelder eventuelt å bruke verdistigningen, ber vi departementet vurdere om det er mulig å gjøre det. Det er mulig at det ikke er tillatt, det er mulig at det er begrensninger i Grunnloven, som Inge Lønning sa. Derfor sier vi at vi ber departementet vurdere. Vårt mål er hele tiden at disse pengene som blir frigjort, skal brukes til kirkelige formål, enten vedlikehold eller annet. Det burde jo både Høyre og Kristelig Folkeparti være opptatt av, framfor at man sylter dem ned.

Sosialistisk Venstreparti

2006-04-03 00:00:00

0

La meg i likhet med flere av mine stortingskollegaer få takke interpellanten for å bringe en viktig sak under debatt her i landets nasjonalforsamling. La meg også innledningsvis si at Fremskrittspartiet i en årrekke har påpekt behovet for å styrke både helseinstitusjoner og eldreomsorgen generelt, og vi løftet ernæringsproblematikken bl.a. i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Knyttet til behandlingen av denne foreslo Fremskrittspartiet en rekke tiltak som vi dessverre ikke fikk tilslutning til – bl.a. rundt nettopp det interpellanten tar opp, nemlig å hindre utvikling av underernæring hos eldre ved helseinstitusjoner. Vi påpekte at mange leger, sykepleiere og helsefagarbeidere ikke har tilstrekkelig kunnskap om ernæring, og videre at tilgangen på ernæringsfaglig kompetanse er langt lavere i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Og slik er det fortsatt. Dette fremkommer nå i den nye folkehelsemeldingen som nylig er kommet fra regjeringen til Stortinget. Den forrige folkehelsemeldingen – fra den rød-grønne regjeringen – tok dessverre ikke for seg utfordringer knyttet til den eldre delen av befolkningen. Som en del av Kompetanseløftet 2015 har kommunene kunnet søke midler til kompetanseheving når det gjelder ernæring innenfor omsorgstjenesten. Målet med dette er å rekruttere flere årsverk med relevant fagutdanning. Tilstrekkelig kompetanse er et nøkkelord i problemstillingene rundt ernæring. Større faglig bredde vil også komme beboerne i institusjon til gode, samt at flere årsverk vil kunne redusere flere stressfaktorer for de ansatte. Vi kan ikke bare snakke om varme hender i eldreomsorgen, selv om de selvsagt er viktige. Jeg tror likevel vi er tjent med også å rette oppmerksomheten mot de kloke hodene. Derfor er det gledelig for meg at Helsedirektoratet fra 2015 har oppnevnt fire nasjonale fagråd knyttet til folkehelse og forebygging. Her er både ernæring og fysisk aktivitet blant hovedsatsingsområdene. Dette sammen med Kompetanseløftet 2015 vil kunne bidra til at vi får økt fokusering på ernæring – på feilernæring, på underernæring og heldigvis også på trivsel. For det å ha matlyst innebærer i stor grad at det man blir servert, kan oppleves som fristende. Derfor må de kloke hodene og de varme hendene på helseinstitusjoner legge til rette for det gode måltid og opplevelsen rundt dette. Mat handler ikke bare om noe man må ha for å leve, men rammen rundt måltidet vil også kunne påvirke den enkeltes appetitt. Derfor er det flott å se når ansatte ved institusjonene forbereder det lille ekstra rundt måltider for eldre og syke. Det skal så lite til for å gjøre et hverdagslig måltid til noe mer: en duk, et levende lys og litt dempet bakgrunnsmusikk – og gjerne at de ansatte også av og til har tid og anledning til å spise sammen med beboerne, f.eks. slik vi har sett det knyttet til den danske Lotte-modellen. Slik bedres rammen og opplevelsen rundt måltidet på en måte som kan sikre at beboere både kan få i seg mer, nok og riktig næring, og også få gleden av å oppleve måltidene som høydepunkter i hverdagen. Da vil vi være på riktig vei.

Fremskrittspartiet

2015-04-14 00:00:00

1

Det er trist å høre utenriksministeren gjemme seg bak formaliteter når vi diskuterer den største flyktningkatastrofen etter annen verdenskrig. I 1993 tok Norge imot over 10 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot 6 000 fra Kosovo. Det gikk bra. Da var Høyre med på dette og så, som alle vi andre – bortsett fra Fremskrittspartiet – at det ikke handlet om å hjelpe der eller her, men begge deler. Det ser ut som om det humanitære Høyre har abdisert og har overlatt all politikk som handler om flyktninger, til Fremskrittspartiet, og det er ikke i gode hender. Utenriksministeren beskriver en humanitær katastrofe i leirene, og det er vel også fare for politiske katastrofer. Mener utenriksministeren at det bare er å øke bistanden inn i disse områdene, eller er han uenig med UNHCR og organisasjonene, som sier at man også må avlaste med å ta flyktninger ut av disse nærområdene?

Sosialistisk Venstreparti

2015-04-29 00:00:00

0

Jeg skal verken snakke om skatt eller avgifter denne gangen, jeg skal snakke om Arbeiderpartiets svik mot arbeiderne. Ut fra navnet skulle en tro at Arbeiderpartiet var et parti for arbeidere, og kanskje det var slik en gang. I festtaler er det kanskje slik ennå den dag i dag, og der hører vi også at det var Arbeiderpartiet som bygde dette landet. I virkelighetens verden er det ikke slik lenger, selvfølgelig utenom i festtaler. Dette får den delen av arbeidskraften som arbeider i anleggssektoren, erfare – og det til gagns. Over 3 000 personer står arbeidsledige, over 3 000 hender er ledige, klare til å ta tak for å bygge landet fremover, istedenfor passivt å sitte og motta arbeidsledighetstrygd. Maskiner og utstyr står ubrukt og er klart til bruk. Vi har arbeidskraft, vi har utstyr og ikke minst har vi penger, mer enn nok av det. Vi har med andre ord alt det som skal til for å bygge landet. Og hva gjør da det som skulle være partiet for arbeiderne og for dem som tidligere har bygd dette landet? De vil ikke bruke penger på å sette disse arbeidsledige hendene i arbeid, de vil ikke bruke penger på å bygge ut dette landet. Arbeiderpartiet har et standardsvar på alle slike spørsmål. Hver gang ordene «bruk penger» nevnes, sier de: inflasjon, press i økonomien. Og det gjentar de til det kjedsommelige. Mitt spørsmål er: Når man har disse pengene og har muligheten til å bruke dem, når vi har ledige anleggsarbeidere som mottar arbeidsledighetstrygd, men som er klare til å begynne å arbeide, når vi har maskinene – alt ligger til rette – hvordan kan det bli press i økonomien da?

Fremskrittspartiet

2001-06-15 00:00:00