Datasets:

NbAiLab

/

norwegian_parliament

like 3

Follow

Nasjonalbiblioteket AI Lab 127

0

Jeg vil først kommentere de departementer jeg er saksordfører for, og deretter vil jeg knytte noen kommentarer til enkelte andre departementer. Når det gjelder Dokument 1 for 2011–2012, er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet en gjenganger, og det er de samme temaene som går igjen. Det er ikke bra. Rapporten tar opp en rekke forhold av alvorlig karakter. For å konkretisere er det fortsatt utfordringer i fastsettelsen av barnebidrag. Riksrevisjonen er kritisk til at det er usikkerhet om barnebidraget er korrekt beregnet i 42 pst. av de kontrollerte sakene, og at saksbehandlingstiden for fastsettelse av barnebidrag og bidragsforskudd er dobbelt så lang som normtidskravet på to måneder. Etter Riksrevisjonens vurdering er situasjonen alvorlig fordi barnebidrag i mange tilfeller er nødvendig for barnets underhold. Komiteen deler dette synet og forutsetter at dette arbeidet prioriteres. Det er også uheldig at man ikke har prioritert å oppgradere bidragskalkulatoren som skulle ha medvirket til korrekt kostnadsfordeling mellom foreldrene. Det er en samlet komité som ber om at man senest i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2013 rapporterer om status for arbeidet med å rydde opp i disse forholdene. Saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er også en gjenganger. Det er fortsatt lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene. Nemndene har i nærmere 90 pst. av sakene en behandlingstid som overstiger barnevernlovens mål om fire uker. Man må nå ta tak, og komiteen mener departementet må forsterke innsatsen og ha en aktiv oppfølging av dette feltet. Jeg vil også nevne at det er avdekket betydelig svikt i innkjøpsprosessene i Bufetat. Til sist, under dette departementet, vil jeg nevne MultifunC, som også er en gjenganger i rapportene, hvor man fortsatt sliter med kapasitetsutnyttelsen. Så det er nok av saker den nye statsråden for departementet kan ta for seg. Så til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har i sine merknader omtalt det forhold at flere av fylkesmannsembetene fortsatt ikke har etablert risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen. Konsekvensen av manglende risikostyring kan være økt fare for redusert måloppnåelse i forhold til Stortingets forutsetninger og lite effektiv bruk av statlige midler samt brudd på lover og regler. Dette er kritikkverdig, og vi må forutsette at departementet følger opp de tiltak som er skissert, og at det sikres at innføring av risikostyring vil bli prioritert ved alle fylkesmannsembeter. Når det gjelder Departementenes servicesenter, DSS, er det særlig de vesentlige mangler på informasjonssikkerhetsområdet som jeg vil fremheve. Til tross for at dette er tatt opp tidligere, har det ikke skjedd vesentlige forbedringer på feltet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har derfor tatt opp dette i brev til statsråden – og fått et utfyllende svar, som er referert i innstillingen. I svaret redegjøres det for det arbeidet som er gjort, og det som skal gjøres. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om fremdriften i dette arbeidet på egnet måte. Til sist under dette departementet vil jeg nevne Opplysningsvesenets fond. OVF forvalter fast eiendom og finanskapital som skal komme Den norske kirke til gode. Her er det mangler med hensyn til at systemer for risikostyring ikke er etablert, og at nødvendige retningslinjer for aktiviteten i datterselskapene ikke foreligger. Vi ser frem til at dette bringes i orden i 2012. Så noen kommentarer til de øvrige departementer. Når det gjelder Helse- og omsorgsdepartementet, ser vi positivt på at komiteens tidligere påpekninger om at saksbehandlingstiden ved Norsk pasientskadeerstatning har vært for lang, er tatt til følge. Selv om saksmengden har økt, er saksbehandlingstiden redusert. Målet om saksbehandlingstid er dog ikke nådd, så de tidsreduserende tiltakene bør opprettholdes og intensiveres. Når det gjelder Kommunal- og regionaldepartementet, vil jeg spesielt peke på at Riksrevisjonen har hatt merknader knyttet til Husbankens forvaltning av investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det er bekymringsfullt at det kun er gitt tilsagn på en tredjedel av det som er gitt i tilsagnsramme. Aktivitetsmålet for 2010 var en tilvekst på 2 500 omsorgsboliger og sykehjemsplasser, mens rapporteringen viser en økning på kun 948 boenheter. I tillegg til lav aktivitet er det kommet frem at Husbankens system for oppfølging og rapportering av investeringstilskuddet ikke synes godt nok. Omsorgsboliger og sykehjemsplasser er et viktig satsingsområde for Fremskrittspartiet, og vi mener at dette må få spesiell oppmerksomhet fremover.

Fremskrittspartiet

2012-03-26 00:00:00

0

Jeg har gleden av, på vegne av representantene Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Tord Lien og meg selv, å fremsette et representantforslag om endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak – fjerning av individstønad.

Fremskrittspartiet

2011-06-16 00:00:00

1

Jeg vil takke utenriksministeren for at han responderte på hva vi skal bruke sikkerhetsrådskandidaturet til. Det er et tema vi helt sikkert får rik anledning til å komme tilbake til dersom vi skulle lykkes med dette prosjektet, og det vil jeg ønske lykke til med. Jeg er ikke like fornøyd med det han kommenterte i mitt innlegg angående forståelsen av at Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten i større grad må være motor i hele internasjonaliseringen av det norske samfunnet. Utenrikspolitikk i dag er ikke som på Fürst Metternichs tid, og det er jeg sikker på at også utenriksministeren er enig i. Det er ikke noe som foregår mellom diplomater i lukkede rom. Internasjonalisering drives i dag på universiteter og høyskoler, i næringsliv, i en serie frivillige organisasjoner og i nesten alle de andre departementene. Noen må på en måte tenke gjennom hvordan Norge samlet sett skal ruste seg for globaliseringens epoke, og hvor ansvaret for det skulle ligge hvis det ikke var i Utenriksdepartementet, vet ikke jeg. Så et direkte spørsmål som er viktig å få avklart: Vi har tidligere i dag vært inne på faren for at Jörg Haider kan komme inn i ledelsen i Østerrike som statsminister, utenriksminister eller i en annen posisjon. Og jeg har to spørsmål i denne forbindelse. Det ene er om Norge i så fall vil forholde seg til dette på samme måten som verden lenge forholdt seg til Kurt Waldheim, dvs. at man avgrenset kontakten med ham som representant for Østerrike til det absolutte minimum av hva som måtte gjøres. Kurt Waldheim var knapt nok på statsbesøk noen steder etter at hans rolle ble kjent, og om man nå har en politiker som åpent tar til orde for et tvilsomt forhold til folkemord og krig, er det verdt å overveie det samme. Enda mer akutt ble dette i forhold til OSSE. OSSEs hovedmål er jo å hindre krig og konflikt, det er å stoppe og varsle dette tidlig, det er å stoppe folkemord. Og da å få inn i OSSEs ledelse en politiker som for det første ikke vet forskjell på angrepskrig og forsvarskrig, som det er nokså tydelig at hans uttalelse om Waffen SS tyder på, og for det andre åpenbart ikke forstår at det som foregikk under den andre verdenskrig, var det største folkemord i menneskehetens historie – hvordan en slik politiker skal være velegnet til i dag å bidra til konfliktløsning og hindre folkemord, er veldig vanskelig å forstå. Hva vil Norge i så fall gjøre med det?

Sosialistisk Venstreparti

2000-01-27 00:00:00

1

Senterpartiets leiar seier at Arbeidarpartiet sin miljøpolitikk ligg på eit botnnivå, med gasskraftsaka som ei hovudsak. Det er SV heilt samd i. Problemet vårt blir: Kva bli Senterpartiet sin miljøprofil i forhandlingane framover? Kva slags posisjonar vil dei innta? Det er grunn til å spørja om det, ikkje minst med utgangspunkt i reaksjonen til Senterpartiets eigen leiar. Då det kom nokre svære vogntog ut på vegane og det var nokon som snakka i store bokstavar, så ville han redusera dieselavgifta og bensinavgifta. Det uttalte han på skikkeleg populistisk vis. Så spørsmålet er altså: Kor har me Senterpartiet? Er det slik at dei går for auka biltrafikk, meir gods på veg, mindre på bane? Er det det som blir Senterpartiets profil i forhandlingane, så er ikkje det god miljøpolitikk. Og som representanten Enoksen veit, er det ikkje bensinpris og dieselavgift som er problemet. Problemet er prisen på kollektivtilbodet. I 1970 kosta ein liter bensin 1,25 kr, og det kosta òg bussbilletten. I dag kostar ein liter bensin 10-11 kr, mens bussbilletten kostar 20 kr. Det har altså skjedd ei klår forskjellsbehandling over lang tid på dette området. Det er det som er utfordringa. Spørsmålet til Senterpartiet blir: Vil representanten Enoksen spela på lag med alle ungdomsorganisasjonane i Noreg minus FpU, og saman med SV syta for at det ikkje er spørsmålet om høge bensin- og dieselavgifter som er problemet? Det er nemleg å syta for at ein gjer noko med kollektivtilbodet. Kor har me Senterpartiet der?

Sosialistisk Venstreparti

2000-10-10 00:00:00

0

Jeg hadde egentlig tenkt å starte med å takke saksordføreren for en objektiv og nøytral gjennomgang av finanskomiteens innstilling. Det holdt veldig bra, nesten helt til slutten. Fram til det siste resonnementet til saksordføreren var det bra framlagt. Så til det som saksordfører Sandal tar opp på slutten: Ser ikke representanten Sandal noen sammenheng mellom det å gjennomføre effektiviseringstiltak og det å få en del kostnader ned? For eksempel har finanskomiteen i en tidligere sak vært enig om å gjøre forenklinger bl.a. når det gjelder innlevering av selvangivelse. Vi har også nå de senere årene hatt en stor omlegging av hvordan folk leverer inn selvangivelsen – mer går nå elektronisk. Ser ikke representanten Sandal noe effektiviseringspotensial i det? Jeg viser videre til saken vi skal behandle i Odelstinget senere i dag om tolloven, hvor bl.a. Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å gi økt myndighet til Tollvesenet, noe Tollvesenet selv sier vil være effektiviserende for måten de jobber på. Ser man ikke at det faktisk vil være det samme med disse forslagene og det å kunne effektivisere og kutte i kostnader i disse etatene?

Fremskrittspartiet

2007-12-14 00:00:00

1

Hvordan ser framtiden ut? Vil vi noen gang få oppleve en verden uten krig og konflikter, der alle mennesker lever i fredelig sameksistens, en verden der ressurser brukes på det som kan skape gode liv for alle, uten å overforbruke jordas rikdommer? Eller kommer vi til å få en verden der grådigheten stadig øker, der et fåtall opplever grenseløs rikdom, mens stadig flere opplever nød og fattigdom, og sinne og hat kommer til å øke til det til slutt ikke er mulig å fortsette? Vi skal kanskje være glad for at vi ikke kan se inn i framtiden. Men det er dessverre ofte slik at jeg tenker at den samtiden vi lever i, er den samme situasjon vi tror vi vil oppleve i framtiden, og derfor må planlegge i forhold til. Hvis noen hadde sagt til oss for en generasjon siden at vi i 2004 vil være i stand til å sende et bilde over en mobiltelefon fra andre siden av jorda og motta det på et gatehjørne i Oslo i neste øyeblikk, ville vi neppe trodd det. Det er mange slike eksempler, og det er mye som har skjedd som har forandret våre liv bare siden Muren mellom øst og vest forsvant. Mange av disse forandringene kunne ikke forutsies. Heller ikke det som har skjedd de siste årene etter USAs presidentskifte, med krigene i Afghanistan og Irak og kraftig internasjonal destabilisering, var enkelt å forutsi. Dette er en stor utfordring for oss som prøver å finne ut hva som kan true den samfunnsorden og de verdier vi er så glad i, og på hvilken måte vi skal forberede oss på det som kan komme, eller på hvilken måte vi skal forhindre det. Det var kanskje enklere den gangen vi hadde én fiende, eller iallfall trodde det, og også at den fienden ville komme østfra. Nå er det ikke så enkelt lenger. Trusselbildet er mer sammensatt enn tidligere, og hva som er de reelle truslene, er det ikke full enighet om. Det er ingen full enighet, det viser innstillingen - selv om jeg er glad for at det har skjedd store endringer i forståelsen av dette etter at forsvarsministeren la fram sine rammebetingelser til Militærfaglig Utredning for halvannet år siden. Andre får redegjøre for sine syn, men for SV er den viktigste sikkerhetspolitiske utfordringen klimaendringene, den økende velstandskløften, den ekstreme fattigdommen, framvekst av sosial uro i våre nærområder, internasjonal kriminalitet, masseødeleggelsesvåpen, negative effekter av globalisering og våpenspredning. De fleste av disse viktige sikkerhetspolitiske utfordringene kan ikke løses med militære virkemidler, de kan tvert imot bli styrket av militær krigføring i noen tilfeller. Det betyr aldri at vi ikke skal engasjere oss internasjonalt, men det betyr ofte at det er andre ting enn militære virkemidler vi skal tilby det internasjonale samfunnet. Det viktigste vi kan tilby det internasjonale samfunnet, er nesten aldri spesialsoldater, men det er nesten alltid de virkemidler som følger med god folkeskikk og diplomatiske, juridiske, økonomiske, politimessige og politiske virkemidler. Man kan ikke bekjempe terrorisme med fregatter. Da er det for sent, og det er derfor SV er så kritisk til å bekjempe terrorisme med militærmakt. Vi må stille oss spørsmålet: Er verden blitt tryggere etter krigen i Afghanistan, og har vi trygget vår sikkerhet, eller har den blitt svekket? Jeg skal ikke la dette gli over til en utenrikspolitisk debatt, men jeg er svært glad. Jeg er svært glad for at et flertall i komiteen har tatt klar avstand fra at Norge skal ta etter våre fremste allierte og åpne for forkjøpsangrep mot land på løgnaktig grunnlag, og at man har slått fast at internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-mandat. Dette er jeg svært glad for, for det sender et signal. Det sender et signal om at vi vil ta FN på alvor, og det har ikke vår fremste allierte gjort det siste året. Det har skapt enorme problemer for det internasjonale samfunn, skapt enorme skader som skal repareres, og hvis de ikke repareres, vil stadig flere land, som Israel i Palestina og Russland i Tsjetsjenia, ta seg til rette, og det kan vi ikke leve med i en verden der det for tiden bare eksisterer én supermakt. Noen har sagt at i denne situasjonen er NATO viktigere enn noen gang, som en slags modererende kraft overfor USA. Jeg har ingen tro på at dette er tilfellet. Men jeg registrerer at NATO er betydelig endret de senere årene. NATO har fremdeles atomvåpen i sine strategier. NATO har etablert sin hurtigreaksjonsstyrke. NATO utreder sitt missilforsvar, etablerer nye kapasiteter og har laget sin out of area-strategi. Det er ikke betryggende, i en situasjon der de fleste utfordringer vi står overfor, ikke kan løses med militær slagkraft. NATO framstår nå som en politisk svekket organisasjon, splittet over Atlanteren, men virkemidlene er skarpere enn på lang tid. NATO kommer ikke til å være løsningen på våre sikkerhetspolitiske utfordringer. Derfor står vår motstand mot NATO fast. Denne langtidsplanen for Forsvaret er en fortsettelse av den omorganiseringen som startet i 2001 gjennom St.prp. nr. 45 for 2000-2001. Den planen var starten på et farvel til et forsvar beregnet på å håndtere invasjon, og denne planen er en fortsettelse av dette. Men i stedet for at resultatet ble et mindre forsvar, basert på de reelle utfordringene, har det blitt et kostbart forsvar, beregnet på internasjonale operasjoner. Det er trist, for det hadde ikke vært nødvendig. SV støtter også en omstilling av Forsvaret, men mener at det er de reelle militære utfordringene som skal håndteres militært, og at resten skal håndteres på andre måter. Norge er i en spesiell posisjon, med suverenitet over havområder som er sju ganger så store som landarealene. Den beste legitimitet vi kan ha for fortsatt å forvalte slike enorme områder, er at vi forvalter dem godt, mot overfiske, mot forurensing osv. I dag må kystvaktskip stadig ligge ved kai fordi vi ikke har råd til å bruke dem, og i stedet bygger vi nye fregatter. Hva er det som tilsier at vi skal forvalte bedre med fregatter enn med kystvaktskip? Forsvarsstrukturen blir kraftig endret i denne proposisjonen. Mange av disse endringene er fornuftige, og de får også vår støtte. Så er det en del saker der Regjeringens opprinnelige forslag er endret. Det er også bra. Av de viktigste i denne kategorien vil jeg nevne Kystjegerkommandoen, som forblir i Harstad, mellomnivåvedlikehold på F-16, som forblir på Ørlandet, musikkorpsene og aktiviteten på Mågerø, deler av Forsvarets logistikkorganisasjon, som forblir på Kjeller, og lageret på Lillehammer, som opprettholdes. Men det er en del saker i denne proposisjonen som det er stor uenighet om, og jeg vil nevne et par av dem. Noe av det som overrasker meg med proposisjonen, og delvis også flertallets innstilling, er den nokså utilslørte flørtingen med konkurranseutsetting og privatisering som vi ser. Ikke fordi jeg ikke er kjent med Regjeringens positive holdning til privatisering og konkurranseutsetting - det skal det jo godt gjøres ikke å ha fått med seg - men Forsvaret er i en særstilling i forhold til offentlig øvrig virksomhet. Når det tas til orde for utstrakt privatisering og konkurranseutsetting, finner jeg det oppsiktsvekkende, ikke minst på den bakgrunn at det i svært liten grad er konsekvensutredet hvorvidt økt innkjøp av private tjenester og bortsetting av oppgaver til sivile faktisk vil innebære effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Og med den sløsingen vi i enkelte sammenhenger har sett innenfor Forsvaret, bør Regjeringen sikre seg at den i det minste vet at privatisering og konkurranseutsetting gir innsparingseffekt eller ikke. Men det vet altså ikke Regjeringen. Og ikke bare det, Regjeringen har heller ikke synlig ønske om å få klarhet i det. Dette er bemerkelsesverdig. Forsvarets oppgaver henger i overveiende grad sammen med vitale samfunnsinteresser og grunnleggende samfunnssikkerhet. Nå er jeg ikke ukjent med at deler av Forsvarets virksomhet uten nevneverdige organisatoriske problemer kan ses på som atskilt fra øvrig virksomhet, som nødvendigvis i større grad må være integrert i Forsvarets samlede aktivitet. Det som imidlertid er urovekkende, er at dette momentet i seg selv synes å være tilstrekkelig som grunnlag for privatisering fra Regjeringens side. Til slutt litt om kampflyene. Saken om kampflyene er komplisert. Og det er selvsagt enorme økonomiske interesser i denne saken. Det må vi leve med. Men det er også forsvars- og sikkerhetspolitiske dimensjoner, og det er langt viktigere. Hva vi trenger nye kampfly til i år 2015, er et vesentlig spørsmål. I dag ser jeg bare to argumenter som blir framført for nye kampfly - og det er ikke vi som framfører dem. Det ene er at norsk industri trenger kampflykontrakter, og vi trenger kampfly for å kunne utføre den typen operasjoner vi gjorde i Afghanistan fra Kirgisistan i forbindelse med Enduring Freedom. Ingen av disse argumentene er gode nok. Vi kan jo ikke kjøpe kampfly for å sysselsette norsk industri. Da kunne vi heller bygd noe vi hadde bruk for. Det vi må holde fokus på, er hva slags utfordring vi står overfor i framtiden som krever kapasitet for å ha kontroll over luftrom, og i hovedsak må dette være knyttet til våre store nordområder. Derfor bør vi nå ta to skritt tilbake og gjøre en helhetlig vurdering av hva slags behov vi ønsker å dekke. Nå er de forslag som SV er medforslagsstiller på, tatt opp. Jeg vil da ta opp de forslag som SV har fremmet alene. Forslag nr. 17 vil jeg presisere at SV ikke står bak. Det er fremmet av andre partier.

Sosialistisk Venstreparti

2004-06-10 00:00:00

0

Vi er i 2015. Vi har fremdeles store likestillingsutfordringer som man med flere tiår med likestillingspolitikk ikke har klart å løse – ikke den forrige regjeringen heller. Regjeringen har valgt å løfte fram fem konkrete tema som vi mener det er store utfordringer ved knyttet til dette. Én av sakene er det med entreprenørskap og kvinner i næringslivet. Det arbeidet starter tidlig. Det starter faktisk i utdanningen og i arbeidslivet, ved at både jenter og gutter i dag har rett til å bli hva de vil, og til å ta de utdanningene de vil, men de har ikke alltid fått den muligheten. Med flere av de eksemplene som ligger i denne meldingen, har regjeringen tatt grep. Det har vi også gjort i eierskapsmeldingen, i gründerplanen, som har et gjennomgående kvinneperspektiv, når det gjelder jenter og teknologi, og i de andre forslagene som ligger her, bl.a. et forskningsprosjekt for Agder-fylkene. Det å støtte opp om de gode eksemplene som næringslivet bidrar med, er med på å dra likestillingen av kvinner videre.

Fremskrittspartiet

2015-11-11 00:00:00

1

Jeg registrerer Halvorsens invitt. Det SV forsøker å gjøre i denne situasjonen, er å analysere den. Den analysen etterlyser jeg at flere i Stortinget kunne foreta. For det valget vi nå tar, der vi støtter oss på NATO som den pilaren som skal være vår sikkerhet og vår garantist i en konfliktsituasjon, er rett og slett etter vår mening en feil strategi. Vi ønsker, som jeg sa klart fra om i mitt innlegg, å styrke FN og OSSEs rolle som det verktøyet som skal dempe konfliktnivået på denne kloden. Det er vårt viktigste budskap, og det budskapet holder vi fast på. Når det gjelder utvidelsen av NATO, refererte jeg SVs syn på det i mitt innlegg. Vi vurderte det slik at det var naturlig for oss å ikke kreve at Norge som medlem av NATO skulle nedlegge veto mot den utvidelsen. I stedet vil vi velge å styrke samarbeidet med partier og organisasjoner som arbeider mot NATO og NATOs nåværende strategi. Alle her kjenner til SVs standpunkt om norsk utmelding av NATO, men inntil utmelding kan realiseres, vil SV arbeide for at Norge skal bidra til å endre NATOs konsept, slik at en presiserer respekten for folkeretten og FNs suverene rolle i fredsopprettende sammenheng, og at NATO avskaffer den type virkemidler som vi nå ser at NATO bygger opp. Det er vårt syn.

Sosialistisk Venstreparti

2002-12-06 00:00:00

1

Det er slik at 90 pst. av utbyggerne som låner i Husbanken, mener at Husbanken gir det beste lånetilbudet. 80 pst. mener at Husbanken reduserer risikoen i prosjektet. 80 pst. av kundene mener at de får mye igjen for å velge husbankfinansierte boliger. Og 80 pst. mener at de nyter godt av Husbankens kompetanse. Dette, sammen med at det de siste årene har blitt bygd flere, men mindre boliger, skaper en høy ressursutnyttelse. Men så er representanten kortsynt og lite historisk orientert. Når man anklager venstresiden for å være opptatt av Husbanken, er man nødt til å trekke perspektivene lenger. Det er i nedgangsperioder at Husbanken er viktigst. I dag er 45 pst. av nybyggene lånefinansiert via Husbanken, men i perioder med lavkonjunktur, altså på begynnelsen av 1990-tallet, har man vært oppe i at 80–90 pst. er husbankfinansiert. Er det ikke viktig da heller?

Sosialistisk Venstreparti

2003-04-10 00:00:00

1

Det er eit veldig viktig spørsmål, og eit godt spørsmål. For det første – når det gjeld Nord-Noreg, er det ein region i nord der petroleum kjem til å bli viktig i åra som kjem, dersom oljeprisen aukar. I dag, med dei oljeprisane vi har no, kjem ikkje dei prosjekta som er starta der oppe, til å bli realiserte – det blir med leitinga. Infrastrukturen for petroleumsnæringa er ikkje i nord, og det er liten grunn til at kunnskapsministeren eller andre skal tru at dei miljøa som vi allereie har i Noreg, som er verdsleiande, som er knytte til Vestlandet, kjem til å flytte nordover. Det betyr at Nord-Noreg ikkje kjem til å sjå nokon stor vekst av arbeidsplassar som følgje av dette. Så dette er ikkje eit nordnorsk prosjekt – snarare tvert om. Når det gjeld olje, har Det internasjonale energibyrået nettopp sagt at vi må la den olja som vi ikkje har begynt å utnytte enda, liggje dersom vi skal nå det globale målet å hindre at temperaturen i verda blir varma opp med 2 grader. Det betyr at vi rett og slett må vere ambisiøse som berre det når det gjeld satsinga på fornybare ressursar, og vi må vri forskinga over frå petroleum til fornybare ressursar.

Sosialistisk Venstreparti

2015-02-03 00:00:00

1

Sommeren 2004 oppdaget forskere fra NIVA at sukkertaren var i ferd med å forsvinne fra store deler av kysten mellom svenskegrensen og Lindesnes. Miljøverndepartementet gav på bakgrunn av dette Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning i oppdrag å sette i gang et treårig sukkertareprosjekt. Målet med prosjektet er først og fremst å avdekke omfanget av tilbakegangen av sukkertare og årsakene til dette. I tillegg blir det gjort undersøkelser om virkningen for det biologiske mangfoldet i kystsonen. Prosjektet startet i 2005 og skal gå fram til 2007. I år er det avsatt noe over 3 mill. kr til arbeidet. Prosjektet er godt i gang, men vi har ennå ikke sikker kunnskap om årsakene til den omfattende sukkertaredøden. Vi venter bl.a. på opplysninger om hvor det slammet som nå dekker store deler av havbunnen, kommer fra. Dette slammet er med på å hindre unge tareplanter i å feste seg. Det kan være mange årsaker til denne alvorlige situasjonen, f.eks. klimaendringer, økte utslipp fra kontinentet eller økte utslipp i Norge. Dersom problemet skyldes forurensning, har de tiltakene som er satt i verk til nå, åpenbart ikke vært tilstrekkelige. Eventuelle nye tiltak vil få konsekvenser for dem de rettes mot, og vi er derfor nødt til å bruke den tiden som kreves for å få fram tilstrekkelig kunnskap om hva som skjer. Dette er ikke minst viktig hvis det viser seg at årsakene ligger utenfor landets grenser, og at problemet dermed må løses gjennom et internasjonalt samarbeid. Jeg kan forsikre om at vi følger denne svært alvorlige saken med høyeste prioritet, og at vi vil ta stilling til hvilke tiltak som kan settes i verk, så snart den nødvendige kunnskapen er på plass.

Sosialistisk Venstreparti

2005-11-23 00:00:00

1

Utbyggingen av Valemon omtales som liten, men det er jo relative størrelser. Sammenlignet med omfanget på forrige sak framstår jo det meste av aktiviteten på norsk sokkel som liten. Men det er jo en ganske betydelig utbygging og representerer også potensielt forlengelse av levetiden til andre installasjoner. Som det er sagt tidligere, representerer de utvinnbare reservene anslagsvis om lag 206 millioner fat oljeekvivalenter, og investeringene er på nesten 20 mrd. kr – kun i olje- og energidebatter, mulig med unntak av forsvarsdebatter, er det små og mellomstore utbygginger. Vi støtter denne utbyggingen fordi den kan bidra til bedre ressursutnyttelse på norsk sokkel, og den foregår i et modent område. Derfor har jeg bare et par korte merknader. Vi har i komiteen merket oss at utbyggingen gir en økning i utslipp på i underkant av 100 000 tonn CO2 årlig potensielt. Det høres kanskje ikke så mye ut med tanke på at vi ofte snakker om millioner av gangen i vår komité, men det representerer altså en merkbar økning i sektorens utslipp. Jeg merker meg at Kristelig Folkeparti påpeker i merknads form at denne økningen må dekkes inn et annet sted. Det tar jeg som en selvfølge. Det ligger til grunn. Jeg vil her bare understreke SVs støtte til sektorvise klimamål, som jeg var inne på også i forrige sak. Det andre er at det framgår at utbyggingen vil kunne føre til konflikt med andre næringer, nærmere bestemt fisk. Én ting er trålernæringen, men vi må også være sikre på at dette ikke rammer fiske etter sild og makrell, som det også framgår i framlegget. Jeg mener det er verdt å nevne dette spesifikt. Til slutt: Jeg slutter meg til saksordførerens innlegg, inkludert de signalene vi gir vedrørende Florø.

Sosialistisk Venstreparti

2011-06-09 00:00:00

0

Det er i hvert fall godt å høre at tidligere styre i Kristiansund har sørget for at man har kommet opp i en god dekning. Problemet er bare det at man kan lese i Tidens Krav at situasjonen bare det siste året har blitt dramatisk forverret, og det etter at Arbeiderpartiet tok tilbake styret i Kristiansund. Vi ser også at en av Kristiansunds utfordringer i budsjettsammenheng er at de nå skal gå inn og dekke flere titalls millioner kroner, nettopp fordi man er alvorlig ille ute å kjøre. Den pasienten som er brukt som basis for mitt spørsmål her, har ligget på Kristiansund sykehus i to måneder, før vedkommende nå, etter at dette spørsmålet er tatt opp, endelig har fått melding om at da skulle hun få sykehjemsplass. Jeg er svært bekymret for situasjonen vi ser ute i Kommune‑Norge. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Denne regjeringen har snakket om denne samhandlingsreformen i over tre år. Hvorfor tar det så lang tid før man iverksetter tiltak, når man begynte å snakke om det for tre år siden?

Fremskrittspartiet

2008-10-22 00:00:00

0

Da er det noe underlig, hvis man faktisk er så opptatt av dette som posisjonen sier, at man allerede i sommer kunne lese bruddstykker og lekkasjer om at det nå kom lettelser for folk flest i arveavgiften, men at noen skulle tas. Dette kunne vi lese om i avisene i sommer. Så de som ønsket å gjøre tilpasninger, har selvfølgelig allerede gjort det. Jeg skjønner selvfølgelig at en regjering som er opptatt av å øke skattene – ikke bare for de rikeste, for det er ikke det man gjør her, man rammer også en god del bedrifter som absolutt ikke kan sies å være de rikeste i samfunnet, men som tilrettelegger for arbeidsplasser – ønsker å gjøre grep for å hindre tilpasning, men hvorfor i alle dager haster det sånn at man til og med må bryte Stortingets forretningsorden og få et vedtak i Stortinget på at man ikke skal følge forretningsordenen? Jeg skjønner ikke at man har så hastverk. Dette har nå vært kjent noen dager. De rikeste har ofte så pass bra tilgang på både jurister og andre som hjelper seg, at de som virkelig er opptatt av å gjøre tilpasninger, nok allerede har gjort det. Så det toget har nok gått for Regjeringen.

Fremskrittspartiet

2008-10-14 00:00:00

1

Jeg deler fullt og helt representantens beskrivelse av dette spleiselaget, men det er slik at Tønsberg SV og SV på Stortinget er helt på linje her. Tønsberg SV ønsker da vel ikke høye statlige andeler til et prosjekt de er imot! De har ikke ønsket denne ringveien. Men Tønsberg SV ønsker et større statlig bidrag til en Tønsbergpakke som ser annerledes ut, hvor man har tenkt en vesentlig større satsing på kollektivtrafikk. Det er klart at Tønsberg SV ønsker det. Jeg ønsker også at vi kunne fått mer penger til kollektivtrafikken i Tønsberg. Det finnes kanskje noen i denne salen som ikke ønsker det, men jeg tror de fleste av oss ville ha ønsket at vi kunne ha fått til det. Men det vi har sagt, er at det er bra at statsråden legger det presset på Tønsberg videre, for det synes jeg det er viktig at Tønsbergs lokale politikere tenker gjennom, at hadde man kommet opp med en større kollektivandel, hadde man kanskje stått sterkere og hatt bedre argumenter når man kjempet for å få en større statlig andel. Det er viktig i arbeidet videre mot fase 2 at man tenker i de baner for å få mer statlige penger til kollektivtrafikken i Tønsberg. Det lover jeg vi skal stå på for hver dag vi har anledning til det. Det skal de gjøre i Tønsberg, og det skal vi gjøre her på Stortinget.

Sosialistisk Venstreparti

2003-01-28 00:00:00

1

Eg vil på vegner av SV gi honnør til interpellanten for å ta opp ei veldig viktig problemstilling. Problemstillinga er på ein måte viktig uansett kvar ein ser ho frå. Ho er viktig frå ståstaden til skolen, frå ståstaden til elevane og frå ståstaden til minoritetsspråklege, som er ei veldig variert, men likevel – i statistikken iallfall – ei sosial gruppe. Det er ei problemstilling som er viktig for heile samfunnet. Det er ei utfordring å få fleire minoritetsspråklege inn i dei yrka som interpellanten peika på. Eg vil takke statsråden for eit veldig godt svar, som viser at Regjeringa har merksemd på problemstillinga og jobbar aktivt med det. No sit vi i utdanningskomiteen og jobbar med St.meld. nr. 16 for 2006-2007 om tidleg innsats for livslang læring, … og ingen sto igjen, som ho heiter. Denne meldinga peikar på det faktumet at utdanningssystemet, trass i at det lenge har vore eit politisk mål, ikkje klarer å vere med og bidra til å jamne ut sosiale forskjellar. Tvert imot blir sosiale forskjellar reproduserte. Vi klarer ikkje i stor nok grad å bruke utdanningssystemet som eit verkemiddel mot det, trass i at ein klarer det i mange andre land som vi elles likar å samanlikne oss med. Meldinga viser f.eks. at det er ein ganske sterk samanheng mellom den utdanningsbakgrunnen foreldra dine har, og di eiga tilbøyelegheit til å velje høgare utdanning. Det er slik at dersom foreldra dine har høgare utdanning, er det større sjanse for at du sjølv vel det. Det er òg slik at dersom foreldra dine har høgare utdanning, er det større sjanse for at du vel universitetsutdanning framfor høgskuleutdanning. Dei som altså har foreldre utan høgare utdanning, men som likevel vel høgare utdanning, vel fortrinnsvis høgskuleutdanning framfor universitetsutdanning. Så er det interessant, som interpellanten peika på, at minoritetsungdom – dersom eg kan få lov til å kalle dei det, kjært barn har mange namn – eller ungdom med minoritetsspråkleg bakgrunn viser eigne tendensar i forhold til ungdomsgruppa generelt sett. Det er altså slik at minoritetsungdom i større grad vel matematisk-naturvitskaplege fag dersom dei vel høgare utdanning. Det er eit veldig interessant trekk. På mange måtar trur eg at storsamfunnet skal ta inn over seg kva slags signal dette er. Eg meiner at dette inneber tre utfordringar. Vi har ei utfordring med omsyn til å prøve å jamne ut utgangspunktet i forhold til kven som vel høgare utdanning, og kven som ikkje gjer det. Eg meiner ikkje at alle skal få høgare utdanning, og ikkje at det er slik at alle skal lære like mykje, men slik at ein i større grad jamnar ut forskjellar mellom sosiale grupper i forhold til kven som vel kva. Det er veldig mange tiltak i stortingsmeldinga, og det skal vi komme tilbake til ved ei seinare anledning. Så har vi ei utfordring som samfunn med omsyn til å jamne ut tilbøyelegheita til at ein får seg høgare utdanning eller ikkje ut frå kva slags utdanningsnivå dei enkelte foreldra har. Eg trur at rådgivingstenesta er eit av dei aller viktigaste tiltaka her. Det peika statsråden på i sitt innlegg, og det peika interpellanten på i sitt innlegg. Eg trur at vi har eit effektivt og godt verkemiddel dersom vi evnar å styrkje rådgivingstenesta i større grad. Så er det dette litle paradokset at minoritetsungdom i større grad vel matematisk-naturvitskaplege fag. Det er jo ikkje eit problem. Det er kjempefint at dei gjer det. Vi treng den kompetansen veldig. Men problemstillinga er at det ikkje er mange nok som vel dei yrka som interpellanten peika på, og sett frå min ståstad akkurat no med omsyn til allmennlærar- og førskolelærarutdanninga er det for få med minoritetsspråkleg bakgrunn som vel denne typen utdanning. Eg er glad for at Regjeringa har utarbeidd ein strategiplan, og eg er glad for at ein leitar etter ulike former for positive stimulansar som kan gjere dette meir attraktivt for denne ungdommen. Men eg trur òg at ein vesentleg del av dette er ei statusheving av desse typane yrke. Eg trur eigentleg at den beskjeden vi får frå minoritetsungdommen, er: Desse yrka har ikkje høg nok status, vi søkjer oss heller dit kor vi har dei beste framtidsutsiktene. Det er jo ikkje eit unaturleg val, men eg trur det er det signalet vi får ut frå dei statistiske forskjellane som vi ser. Vi har alle saman ein jobb å gjere når det gjeld å bidra til å heve statusen til desse ufatteleg viktige yrka i ein veldig stor integreringssamanheng. Då er ein interpellasjon og ein debatt om dette i Stortinget eit lite steg på vegen. Det vil eg gjerne takke interpellanten for at ho har bidrege til.

Sosialistisk Venstreparti

2007-02-22 00:00:00

0

Det sies at mange Høyre-folk liker å hygge seg med rødvin eller øl. Det tror jeg også folk flest gjør, og fattigfolk. Spørsmålet mitt er ikke om representanten også liker det eller ikke liker det. Men jeg lurer på hvorfor Høyre ikke ønsker å støtte Fremskrittspartiet i å senke den høye alkoholavgiften vi har i Norge, en avgift som ikke bare truer bryggerinæringen i Norge, men som også medfører høy produksjon og høyt konsum av hjemmebrent, medfører smugling og organisert kriminalitet og at grensehandelen forblir høy, en avgift som gjør at de fattige faktisk ikke har råd til å nyte alkoholholdig drikke. Jeg antar at representanten vil svare med at nei, nå har man vært i regjering med Kristelig Folkeparti, og at man bruker det som unnskyldning. Så da får jeg ta et oppfølgingsspørsmål: Vil representanten få med Høyre på å støtte Fremskrittspartiet ved neste korsvei og foreslå et kraftig kutt i alkoholavgiftene?

Fremskrittspartiet

2005-11-24 00:00:00

0

La meg starte med å minne om den debatten vi har i dag som går på hvilke virkninger den nye uførereformen har hatt for folk. Det er vanskelig å ha et helt konkret og oversiktlig bilde med tanke på en reform som har vart i tre måneder, der man kjenner et skatteoppgjør først neste år, og som gjør at man må forholde seg til de tall som eksisterer i skatteetaten per nå, og som er godt redegjort for i brev oversendt også til komiteen, der man har brukt LOTTE-Trygd, og der man har fremskrevet det etter 2015-tall. Men la meg først av alt få lov til å understreke noe man skal ta på alvor, og det er de menneskene som opplever en usikker hverdag, mennesker som føler at de ikke har fått god nok informasjon: Hva blir virkningen for meg? Hvordan slår ny uførereform ut for meg? Hvordan blir hverdagen min etter dette? Der tror jeg både vi som sitter i regjering i dag, og de som har sittet i regjering tidligere, må erkjenne det som representanten Syversen tok opp i sitt innlegg, og det er et berettiget spørsmål: Har vi vært flinke nok til å gi forståelig informasjon? Har vi vært flinke nok til å gi god nok informasjon? Jeg tror at svaret er nei, og jeg tror at vi har et betydelig læringspotensial i årene fremover, som også representanten Rotevatn var inne på, til å bli flinkere til å gi god nok informasjon, mer forståelig informasjon, slik at folk skjønner ting på en bedre måte, og skjønner hvordan det blir for en selv. La meg også få lov til å sitere litt når det gjelder hvorfor disse utslagene egentlig har kommet, og hvorfor vi opplever dette. Det er bl.a. på grunn av skatteomleggingen. Den viktigste delen som gjør at man får disse omleggingene, er at man nå skal skattlegge uføretrygd på samme måte som man gjør med lønnsinntekt. La meg da sitere det en samlet komité sa da vi behandlet Prop. 130 L for 2010–2011: «Komiteen slutter seg til at uføretrygden skal skattlegges som arbeidsinntekt når ny uføretrygd innføres. Dette gjelder både de som kommer fra den gamle ordningen og de som får ytelsen etter de nye reglene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at de som konverteres fra den gamle ordningen skal kompenseres for økt skatt ved å øke bruttoytelsen slik at de beholder tilnærmet samme nettoytelse. Komiteen vil påpeke at det er flere fordeler ved å beskatte alle i yrkesaktiv alder etter de samme skattereglene. Det blir forutsigbart for de som kan kombinere uføretrygd og arbeid, noe som styrker målet om sømløse overganger.» Dette forteller meg at en av de viktigste stolpene i ny uføretrygd er skatteomleggingen, en skatteomlegging som hele Stortinget støttet opp om, var enig i og mente var riktig. Jeg regner også med at Stortinget i dag mener at det er riktig, og det var vedtak som ble fattet høsten 2011. Videre ble nye skatteregler for uføreytelser vedtatt i desember i 2012, som også hadde bred støtte i Stortinget. Så snakker man om at det har kommet frem utilsiktede virkninger. Mye av det som har vært oppe i debatten i dag, at noen kommer dårligere ut, var godt kjent da vi behandlet både Prop. 130 L i 2011 og skatteomleggingen i 2012. Det var kjent at noen ville komme dårligere ut. Det ble også sagt, som representanten Bergstø var inne på her, når det gjaldt dem med tjenestepensjon. Det ble igjen påpekt under regjeringen Stoltenberg da man la frem skatteproposisjonen i 2013. Det at man da fjernet skattebegrensningsregelen, medførte at de med tjenestepensjon og som hadde inntekt over 550 000 kr, ville få en skatteskjerpelse fordi man kom utenom overgangsregelen, man kom utenom og kunne ikke ta i bruk skattebegrensningsregelen, de ville altså få en skatteskjerpelse. Det var godt belyst i flere proposisjoner, ikke en utilsiktet virkning, etter mitt skjønn. Så kan man stille seg spørsmålet som jeg synes er viktig å få frem i denne debatten, og det er: Hvordan slår ny uføretrygd ut for de ulike gruppene? Jo, de som har kun uføretrygd og hadde det før 2015 fra folketrygden, vil ha fått kompensert økt skatt med økt brutto ytelse, så de kommer ut slik som i dag. Vinnerne av omleggingen er minstepensjonister med gjeld, det er uføre med lav og middels uførepensjon som også mottar tjenestepensjon, det er uføre med barnetillegg, som representanten Bergstø er opptatt av skal ha råd til å kjøpe fotballsko, det er gradert uføre med lavere uføregrad enn to tredjedels uføregrad, og det er gifte uføre med lav sats på særtillegget. Det er den gruppen som kommer bedre ut hvis vi, som også representanten Syversen var opptatt av, lager noen kategorier for dette – de kommer bedre ut. Hvem blir da taperne i det nye systemet og kommer litt dårligere ut? Jo, det er uføre som tidligere er blitt skattet etter skattebegrensningsregelen, og som har store inntektsfradrag, herunder fradrag for gjeldsrenter. Det vil også være noen ektepar, der den ene er ufør og tidligere kom svært gunstig ut fordi de fordelte alle gjeldsrentene på den ikke uføre ektefellen, mens den uføre likevel fikk halvparten av gjeldsrentene ved beregning etter skattebegrensningsregelen. Det er de som er gradert uføre med en uføregrad på under 100 pst., men minst like høy som to tredjedels uføregrad, og uføre med høy samlet uførepensjon som mottar tjenestepensjon. De taper på dette og kommer litt dårligere ut. Altså: Dette skyldes skattesystemet og at man skattlegger uførepensjonister og all inntekt likt, slik som Stortinget forutsatte da man behandlet proposisjonen i 2011 og vedtok skatteomleggingen i 2012. Hvorfor slår det dårligere ut? Jo, fordi de som kunne komme under skattebegrensningsregelen, kunne få trekke fra 150 pst. av gjeldsrentekostnadene, altså få tatt det med som fradrag i selvangivelsen – skatteeffekten, skatteprosenten, ble i noen tilfeller helt oppe i 55 pst. Man kunne tidligere trekke fra inntil 55 pst. av gjeldskostnadene, mot 37 pst. i dag, men noen av dem med høy gjeld vil naturlig nok tape på den omleggingen. Det var en virkning som man kjente i 2011, som man kjente i 2012, og Bergstø refererer på fortreffelig vis til replikkordvekslingen mellom meg som stortingsrepresentant den gangen og daværende statsråd. Hvorfor hadde man ikke da tatt høyde for å legge om dette? Det er fire måter vi kan møte denne utfordringen på. Jeg synes det er viktig at man får et godt, bærekraftig system i fremtiden. Jeg synes det er viktig at vi tar de vedtak som Stortinget har gjort, på alvor. Men jeg synes også det er viktig at vi tar hverdagen til de uføre på alvor. Og hvordan skal vi møte den situasjonen? Jeg tilhører en mindretallsregjering. Jeg er avhengig av at vi har flertall i denne sal for å få lagt om politikk, jeg er helt avhengig av det. Jeg registrerer en rekke avisinnlegg som sier: Eriksson, fiks det! Hvis jeg skulle fikse det, hvilken løsning foretrekker man? Punkt 1: Vi kan gå tilbake til det gamle skattesystemet. Det vil da bety som konsekvens at uførereformen er en saga blott. Det vil bety at de 188 000 og de med minsteytelser i dag som kommer bedre ut, som har gjeldsrenter, vil bli tapere hvis de må konverteres tilbake. Er det en farbar løsning som Stortinget foretrekker? – Ja eller nei? Det andre alternativet er å si at de som var i gammelt system før 31. desember 2014, skulle hatt de gamle reglene, mens de som kom etter, altså fra 1. januar 2015, skulle hatt de nye skattereglene. Det var et av de spørsmålene som også ble diskutert i Uføreutvalget, som også ble diskutert i denne sal, og de daværende regjeringspartier – de tre pluss de som satt i opposisjon – sa, også inkludert mitt eget parti, at det ikke var en ønsket situasjon å skulle operere med to uføresystem parallelt, som skulle gjelde i 50 år fremover. Det var lite ønskelig. Jeg regner med at det fortsatt er like lite ønskelig. Hvis ikke må vi få signal tilbake. Den tredje måten vi kan gjøre det på, slik som jeg ser det, er å si at vi viderefører overgangsordningen for dem som er omhandlet av overgangsordningen, forlenger den, kanskje, slik som SV sier, permanent, så lenge de er uføre, og kompenserer de 14 000 som nå taper mer en 6 000 kr. Da får vi den samme konsekvensen som under det andre alternativet, som jeg sa, ved at vi opererer med to parallelle skattesystem, men da får vi litt færre, bare 50 000, uføretrygdede i 50 år fremover. Er det et prinsipp vi mener er riktig – at de 50 000 skal ha et annet skattesystem – eller er det ikke? Eller vi kan ta den fjerde løsningen og si at for å være sikker på at ingen taper, så øker vi bruttoytelsen så mye. Er det et prinsipp vi mener er riktig – det å si at jo mer gjeld man har og tar opp, jo høyere uføreytelse skal man få for å kompensere slik at man ikke taper rentemessig i forhold til et gammelt system som gradvis går ut på dato? Er det et prinsipp som denne sal foretrekker? Jeg trenger noen klare svar også når man er så tydelig ute i media og sier: Eriksson, fiks det! Hvilke av de fire skisserte løsningene som er mulig, skal vi ta i bruk for å fikse det? Hvilke fiksingsløsninger er flertallet i denne sal for? Det er mitt spørsmål tilbake. Er det sånn å forstå at vi angrer oss og mener at skattebegrensningsregelen, som betyr en omlegging til det gamle skattesystemet, ikke var lurt og ikke var bra? Jeg synes representanten Syversen har et meget godt poeng. Hvis vi tenker oss to par, et ektepar der begge er over 50 år og et ungt nyutdannet par: når det gjelder ekteparet, der den ene har en lønn på et sted mellom 800 000 kr og 1 mill. kr og den andre ektefellen har hatt høy ytelse, høy opptjening og høy tjenestepensjonsordning og er 80 pst. ufør. De kjøper seg et hus i Spania, tar opp 2 mill. kr ekstra i lån – det er et av dilemmaene – for å realisere sin pensjonsdrøm, som jeg synes er veldig bra at de realiserer, veldig bra at de kjøper det feriehuset. Er det riktig at de skal kunne få trekke fra 150 pst. av rentekostnadene, mens det unge paret, som er nyutdannet, som skal etablere seg på boligmarkedet, der den ene ektefellen, med laveste lønnsstige, har 100 pst. jobb og den andre 50 pst. ufrivillig deltid, skal få trekke fra bare 100 pst. av rentekostnadene, altså en mindre del av rentekostnadene? Er det et prinsipp vi mener er god og rettferdig omfordelingspolitikk? I mitt hode er det ikke det. I de debattene vi hadde da vi diskuterte uførereformen og skatteomleggingen, var noe av det nettopp hvordan vi skal sikre et godt system, hvordan vi skal ha et ensartet skattesystem, og hvordan det blir fremover i tid hvis vi skulle ha lagt om skattesystemet, for det er der løsningene ligger. Hvis en person om to–tre år endrer gjeldsgrad, tar opp mer lån, skal man da gå over til et annet skatteregime, hvis man skal operere med to skattesystem? Hva med de tilfellene der man konverterte der den uføre var 50 pst. ufør, og blir f.eks. om to år 100 pst. ufør? Skal man ha halvparten av hver ordning? Jeg stiller spørsmålene nettopp fordi det er mange dilemmaer som reises, og vi har alle et felles ansvar for å finne de gode svarene på hvordan vi skal sørge for å få en god uføreordning. Det er også riktig, som representanten Bergstø sa, at hvis man får store utslag, må man komme tilbake til det. Denne regjeringen er kommet tilbake til det med overgangsregelen. Uten overgangsregelen hadde det ikke vært 14 000 mennesker vi hadde stått her og diskutert i dag, som har kommet 6 000 kr eller verre ut. Uten overgangsregelen hadde det vært snakk om 45 000. Vi var alle sammen enige om i utgangspunktet «om lag» samme nivå. Mitt spørsmål tilbake til SV og Bergstø når hun stiller meg spørsmål, er: Hva definerer SV som «om lag», når de sier at 500 kr i måneden er for dramatisk – er ikke mindre endringer? Hva er «om lag»? Hadde daværende regjering diskutert og definert begrepet «om lag», hva var forståelsen av det? Definisjonen som vi har brukt i Stortinget, også da vi la frem overgangsordningen, var «om lag» pluss/minus 6 000 kr. Hadde man en annen definisjon på det tidspunktet? Jeg kjenner ikke til noen definisjon som ble proklamert i denne sal i 2011–2012. Jeg synes også det er et viktig spørsmål som representanten Syversen tar opp om hvordan dette vil slå ut over tid, og hvordan vi skal følge det opp. Jeg synes det er rett av oss å følge utviklingen. Jeg og regjeringen har sagt at vi vil følge levekårsutviklingen videre fremover. Vi vil følge med på effekten. Én ting er at vi i LOTTE-Trygd hadde brukt skattetallene fra 2012 fremskrevet til 2015. Det kan være lurt av oss også neste år å foreta en vurdering basert på 2013-tall, og året deretter kanskje også få en vurdering basert på 2014-tall for å se om det er i samsvar med de fremskrivningene vi har fått. Som også representanten Christoffersen var inne på: Har man fått riktig skattekort, eller har man det ikke? Det skattemessige er også viktig, og det kjenner ingen av oss til før skatteoppgjøret, heller ikke vi som lønnsmottakere kjenner til det før det kommer til neste vår, for inneværende år. Så de eksakte tallene vil man få neste vår. Jeg er glad for at de som har vært på talerstolen i dag, så tydelig sier at uførereformen og prinsippene rundt uførereformen ligger fast. Jeg mener det er et viktig signal, og det er et signal som vi tar med oss. Jeg mener at uførereformen er en god reform som gjør det enklere for dem som kan jobbe å kombinere arbeid og trygd, samtidig som man gir en god inntektssikring for dem som ikke er i stand til å jobbe. Det var også selve fundamentet da man la frem ny uføreordning. Det skal ivaretas. Jeg synes også det som representanten Lundteigen pekte på, og som egentlig ikke tilhører uføredebatten som sådan, er et meget viktig spørsmål: Hvordan skal vi skape et arbeidsliv som gjør det enklere og bedre å få inkludert dem som har en restarbeidsevne, i det arbeidslivet? Jeg opplever at det er det representanten Lundteigen etterlyser. Hvordan skal vi få arbeidsgivere i større grad til å åpne portene og dørene sine for de menneskene som har en arbeidsevne som kan tilbys arbeidsmarkedet? Jeg er veldig opptatt av at vi skal få bedre virkemidler på det området. Jeg mener også vi er godt i gang med det som Stortinget behandlet like før påske, nemlig nytt varig lønnstilskudd som gjør at en kan få kompensert opptil 75 pst. av lønnskostnaden opp til 5 G, og at det er varig for dem som står varig i fare for å havne på uføretrygd – man kan ha med seg det lønnstilskuddet helt frem til man blir pensjonist. Det synes jeg er et godt tiltak. Min klare oppfordring har hele veien vært – og jeg gjentar det fra denne talerstolen – at næringslivet bruker den ordningen. Det at vi får et nytt og bedre spisset inkluderingstilskudd og en oppfølgingsavtale, håper jeg skal bidra til at det blir enklere for arbeidsgivere å ta imot den arbeidskraften. Jeg tar også gjerne imot flere gode forslag og tiltak på det området. Jeg er helt enig med representanten Lundteigen i at vi har en stor utfordring, det er en viktig oppgave, og det er en ønsket politisk målsetting å sørge for at de som vil og kan arbeide, får mulighet til å ta i bruk sin arbeidskraft i arbeidsmarkedet på en god og riktig måte. Ny uføreordning er noe vi alle har og hadde et felles ansvar for da vi behandlet dette – med tverrpolitisk enighet – i Stortinget. Men jeg tar også bekymringene til alle de uføre som er usikre på hvordan dette slår ut, på alvor. Derfor synes jeg det er viktig, det arbeidet vi har satt i gang fra min side, der jeg og departementet følger levekårsutviklingen nøye. Vi vet også at kommunalministeren er i gang med å se på ordninger knyttet til bostøtte, nettopp for å sørge for at vi får tatt unna noen av de virkningene vi egentlig ikke ønsker, nettopp for å få en mest mulig treffsikker løsning. Men jeg tror også vi skal være såpass ærlige og si til hverandre at det kunne ikke være en eneste person i denne sal som trodde at alle sammen, som også representanten Lundteigen peker på, skulle komme likt ut med ny ordning. Det kunne man ikke med hånden på hjertet mene, all den tid man mente at en av de viktigste stolpene var å endre skattesystemet, legge om skattesystemet slik at all inntekt ble skattet likt som lønnsinntekt, og at skattebegrensningsregelen forsvant, som gjorde at mange med høy gjeld ikke fikk trekke fra deler av den gjelden med 55 pst. Det var noe som var godt opplyst, og som man godt kjente til. Jeg minner til slutt om de fire måtene vi kan håndtere dette på, og jeg håper vi får gode innspill og gode svar på hva som er ønsket fra denne sal om i hvilken retning vi skal gå.

Fremskrittspartiet

2015-04-07 00:00:00

0

Vi har fått en ny regjering, som det er sagt flere ganger i både denne og foregående sak. I denne saken får vi noe ny politikk. Den er til gjengjeld fryktelig dårlig. Det å finansiere rassikringsprosjekter med bompenger er en fryktelig dårlig politikk. Der Regjeringen kunne skape ny, viktig og solidarisk politikk, avslo den. Nå har statsråden nettopp gjentatt begrunnelsen i saken, at man ikke tilrår en modell med tidlig utbetaling av ferjeavløsningsmidler. Poenget er selvfølgelig ikke – som statsråden fortsatt argumenterer med – at dette skal gå på bekostning av andre poster i inneværende års budsjett, men det skal være en forskuttering fra en stat som har mange penger. For å hjelpe på omkostningene ved spleiselagprosjekter må det selvfølgelig være å se på som et lån, og behandles som et lån, også i de statlige budsjettene. Så derfor blir mitt spørsmål: Mener statsråden virkelig det hun nå sier? Hvis man skulle velge ny politikk og sikre forskuddsutbetaling av ferjeavløsningsmidler for å lette finansieringen som andre enn staten er med og betaler, skulle man altså hente de pengene fra andre steder i budsjettet i stedet for å låne dem ut, og på den måten lette finansieringen for andre som betaler statens regning?

Fremskrittspartiet

2006-06-09 00:00:00

1

Hvordan en skal utdanne tilstrekkelig og riktig helsepersonell i framtiden, blir en av de virkelig store utfordringene de nærmeste 15–20 årene. Etter at Stortinget har behandlet Samhandlingsreformen og med det staket ut en langsiktig kurs i helsepolitikken, prioritering av tidlig innsats, prioritering av forebygging, så framstår det som helt klart at avgjørende for om vi skal klare å møte de framtidige utfordringene i helsesektoren, er at vi makter å utdanne nok helsepersonell og makter å utdanne riktig personell i framtiden. Interpellanten understreket i sitt innlegg at vi vil få behov for mellom 95 000 og 135 000 nye årsverk innen 2030. Dagens utdanningskapasitet vil holde de nærmeste ti årene, og så vil den være sprengt. Jeg er helt enig med statsråden i at vi må utnytte den muligheten som økte ungdomskull de nærmeste årene gir oss. Vi må øke kapasiteten på utdanningen før det har gått ti år. Vi må gjøre det i løpet av de nærmeste årene, og det er veldig positivt at bl.a. kapasiteten innenfor sykepleierutdanningen har økt. Det er en faggruppe som det vil bli stor mangel på i framtiden. Vi må også sette fokus på at vi skal utdanne riktig, altså slik at vi får helsepersonell til det vi trenger, og der vi trenger dem. Et eksempel er utdanningen av leger. Vi kommer til å få et stort behov for leger i primærhelsetjenesten – fastleger og kommuneleger. Den største veksten i legeårsverkene de siste ti årene har imidlertid kommet i spesialisthelsetjenesten, på sykehusene. Antall legeårsverk i spesialisthelsetjenesten økte med 1 140, til 11 000 i perioden 2002–2007. Samtidig økte den bare med 250, til 4 000 for samme periode i kommunehelsetjenesten. Det illustrerer utfordringen. Det betyr at legeutdanningen i sterkere grad må innrettes på kommunehelsetjenestens behov enn den gjør i dag. Der synes jeg eksemplet med medisinutdanningen ved Universitetet i Tromsø er godt, der de nå legger opp til en utdanning der studentene i større grad praktiserer i kommunehelsetjenesten – der hvor de i framtiden skal arbeide – under utdanningsløpet. Det samme gjøres også ved den nye tannlegeutdanningen i Nord-Norge, i Tromsø. Fylkeskommunen har bygd ut tannklinikker som er spesielt innrettet på å ta imot studenter, hvor både studenter og utdanningspersonell under utdanningen praktiserer ute, nær pasientene, der de i framtiden skal jobbe. I tillegg til at dette gir oss gode leger og tannleger, får vi også helsepersonell som er motivert til å jobbe i kommunehelsetjenesten, motivert til å jobbe i distriktene. Jeg har nevnt legeutdanningen spesielt, men dette gjelder for alle faggrupper. Min konklusjon blir derfor at Samhandlingsreformen forutsetter også en kompetansereform innenfor helsevesenet om vi skal lykkes med målsettingene. Om det betyr en ny kompetansereform eller en tilleggsreform til den vi allerede har, skal ikke jeg gi svar på, men det er den dimensjonen over utdanningen. Helsesektoren, utdanningssektoren og i tillegg kommunesektoren må inngå et forpliktende samarbeid, både når det gjelder innretningen av de forskjellige fagutdannelsene, og når det gjelder kapasitet. Derfor mener jeg at en naturlig konklusjon må være at Stortinget får dette som en egen sak til behandling. Det er en utfordring og dimensjon på utfordringen som egentlig handler om hvordan vi skal sikre velferdsstaten i framtiden. I første omgang trenger vi kanskje en egen stortingsmelding.

Sosialistisk Venstreparti

2010-06-03 00:00:00

0

Vi holder nå på å behandle og vedta tidenes beste statsbudsjett for landets gründere. Regjeringen la i høst fram et meget bra budsjett for norsk næringsliv og spesielt for gründere. Og når det gjelder rammevilkårene for gründere, har budsjettet på mange måter blitt enda bedre etter budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti, men med i hvert fall ett unntak – formuesskatten. Den ble ikke redusert så mye som regjeringen foreslo. Dette er en skatt som er skadelig for innovative gründere med en god idé. Dette er en skatt som denne regjeringen på sikt har som ambisjon å fjerne, i hvert fall redusere kraftig. Jeg skjønner at det kan bli vanskelig med dette stortingsflertallet – i hvert fall etter å ha hørt på representanten Knut Storberget. Og det er litt synd, ettersom formuesskatt for gründere i veldig mange tilfeller er kvelende. Gründer Mathias Mikkelsen, 24 år, som driver to suksessfulle selskaper i Silicon Valley i USA, sa for kort tid siden rett ut i kronikken «Derfor kunne Facebook aldri ha blitt startet opp i Norge», at han er redd for å ende opp med en skatteregning han ikke har sjanse til å betale hvis han henter inn kapital til selskapet. Så fort investorer setter en pris på hvor god gründerideen er, blir man straffet hardt av det offentlige med den særnorske formuesskatten. Sagt på en annen måte: Det er en norsk straffeskatt på geniale gründerideer. Som Mathias Mikkelsen sier: Hvis han henter inn investorpenger, vil bedriften få en såkalt papirverdi. Papirverdien finnes ikke, det er ikke ekte penger. Det er noe han og investorene har blitt enige om at selskapet er verdt. Dessverre er ikke Mathias Mikkelsen alene. Jeg har ikke lenger tall på hvor mange gründere jeg har møtt eller hørt om, som kommer i denne triste situasjonen. Jeg har hørt mange tragikomiske historier om selskap som har eksistert i flere år, og som hele tiden har gått med tap og med kjempeunderskudd. Men investorene har verdsatt selskapet og ideen kjempehøyt, noe som betyr at eierne, deriblant gründeren, enten må ta opp lån for å betale formuesskatten eller må selge seg ned i egen bedrift for å betale den såkalte formuesskatten. At stortingsflertallet ikke ønsker å redusere denne gründerfiendtlige formuesskatten så mye som regjeringen ønsker, skuffer meg. Det er ikke bare gründerfiendtlig, men det er ren og skjær diskriminering av norske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt av aksjene i bedriften, mens andre aksjonærer, utenlandske investorer i den samme bedriften, slipper. I den sammenheng kunne det vært interessant å ha drøftet hvordan man kan legge til rette for at det blir mer tilgjengelig risikokapital til gründere i Norge. Det er et gjentagende tema for mange gründere, og det er sågar mange politikere, fra alle partier, som ofte tar opp dette temaet. Men som oftest er løsningen for en del politikere at staten – det offentlige – alltid skal bla opp penger, siden det er så få norske investorer. Veldig få stopper opp og tenker: Hvorfor er det så få private investorer i Norge? Hvorfor har norske millionærer, milliardærer og investorer flagget ut av Norge? Kanskje det kan ha en sammenheng med den norske formuesskatten? Skatte- og avgiftspolitikk er også noe vi i næringskomiteen bør fokusere på og drøfte, selv om det formelt sett ligger under finanskomiteen. Jeg er ikke uenig i at den norske stat – en stat som for øvrig har tatt inn altfor mye penger i skatter og avgifter fra sine borgere og norsk næringsliv – skal legge til rette for investeringskapital til gründere med gode ideer. Fremskrittspartiet og jeg er også opptatt av at vi skal ha et bra virkemiddelapparat samt etablere enda flere såkornfond. Men jeg savner det at man gjør nok for å lokke til seg risikovillig kapital til Norge, altså utenlandske private investorer. Jeg er kanskje ikke den eneste som har vært ute og reist, og når jeg lander på flyplasser og ser meg rundt, ser jeg veldig ofte store reklameboards, hvor man promoterer hvor fantastisk det er å investere i det landet, eller man kan sitte på kafé og få et gratismagasin som kommer med det samme budskapet. Men hvordan er det i Norge? For noen år siden var jeg på Innovasjon Norges kontor i New York, verdens finanshovedstad. All informasjonen de hadde der, handlet om å promotere norsk kultur og reiseliv. Men det var ingenting om hvor fantastisk det er å investere i Norge. For ca. ett år siden kom det riktignok en nettside, invinor.no. Der har man en avdeling som er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Der er det én mann som sitter og gjør jobben, mens vårt naboland har over 40 ansatte som jobber for å promotere landet som et bra land å investere i. Jeg håper man vil fokusere på også dette framover.

Fremskrittspartiet

2014-12-11 00:00:00

1

Det er helt riktig som representanten Hogsnes sier, at det kan være ulike prioriteringer lokalt. Og det må jo være lov at man gjør det, at man her også setter det ene foran det andre når man ser behov for det, akkurat som Regjeringen tydeligvis har gjort når den sjøl ikke prioriterer kirkeøkonomi så høyt at kommunene får råd til å ivareta sine oppgaver. Derfor stusser jeg litt over den type moralisering i utsagnene. Men det jeg har lyst til å spørre om, er. I Hogsnes replikk nå sa han at han ikke gikk inn for et bredt anlagt system for egenbetaling innen Kirken. Jeg har behov for å få det utdypet litt mer. Altså: Finnes det noen prinsipielle holdninger til egenbetaling for kirkelige handlinger som er annerledes enn for andre områder? Jeg kan godt tenke meg at det er det, fordi dette er et område som er annerledes enn mange andre «tjenester», hvis man kan kalle det det. Noe som er interessant, er jo at det er riktig som sogneprest Gelius sier, at svært mange menigheter er veldig dårlig besøkt, altså at det er for lite marked for en del av disse tjenestene. Er det slik Høyre tenker om kirkeøkonomi, eller er det slik at Høyre kanskje har noen prinsipper i forbindelse med kirkelig økonomi som det er viktig å holde fast ved? Jeg kunne også tenke meg å be Hogsnes svare på om Høyre nå har forandret mening i forhold til da vi behandlet stortingsmeldingen om kirkelig økonomi. I Innst. S. nr. 187 for 2000-2001 slo de nemlig fast at tilskudd til Kirken i framtida bør gå direkte fra staten til Kirken og ikke via kommunene. Er det et syn som Høyre fremdeles har, eller har partiet nå forandret mening på et så vesentlig punkt?

Sosialistisk Venstreparti

2003-04-29 00:00:00

1

I innlegget mitt forsøkte eg etter beste evne å gjere greie for kva som er vår prinsipielle tilnærming i denne saka. Eg meiner det stiller seg motsett. Idet ein har påbode bruk av flytevest i båtar under åtte meter, så har ein vel òg sagt at ein må påby sykkelhjelm – for det reddar også liv. Då ville ein òg sagt at ein bør gjere ganske store innskrenkingar i bruk av tobakk eller alkohol, for det vil også redde liv. Eg meiner at det finst ei grense. For SV går den grensa når avgrensinga handlar om å beskytte andre sine liv – da er vi for. Men viss avgrensinga handlar om å beskytte folk mot seg sjølv og sine eigne val – da er vi skeptiske.

Sosialistisk Venstreparti

2015-03-24 00:00:00

0

Først til representanten Oktay Dahl, som påstod at det var Høyre som styrte byrådet i Oslo: Det gjør de for så vidt, men de gjør det altså sammen med Fremskrittspartiet. Det er Fremskrittspartiet stolte av. Jeg har lyttet til debatten mellom enkelte avholdsfolk her i salen i dag. Det sier vel kanskje litt. Det er riktig, som interpellanten sier, at det er mange som føler frykt ved å ferdes ute nattetid. Men er det slik at de frykter å ferdes ute ved nattetid fordi det er mange skjenkesteder og lange åpningstider? Det er jo det sentrale spørsmålet. Det er jo ikke slik, som representanten Bøhler påstår, at folk er redde for å gå på kino og teater. Så vidt jeg vet, skjer det veldig lite alkoholrelatert vold i tiden når kinoene og teatrene er åpne. Det er å skape frykt i befolkningen, som jeg håper representanten Bøhler slutter med, for det skaper en by preget av frykt. Sannheten når det gjelder alkoholrelatert vold, er jo at den rammer andre som også misbruker alkohol. Det er stadig vekk dokumentert. Det er ikke slik at man mellom kl. 19 og 20 blir slått ned av en full ungdom. Det er ikke slik det foregår. Fremskrittspartiet ønsker klare regler for skjenking av alkohol. Vi mener at brudd på de bestemmelser og regler vi setter, må få klare konsekvenser. Men å nekte restauranter skjenkebevilling før de har gjort noe galt, er en helt meningsløs politikk. Skjenkebevillinger må være lette å få, og de må være lette å miste. Alkohol er en lovlig vare. Jeg vil påstå at 99,9 pst. av oss nyter alkohol på en god måte. Alkohol skaper gode relasjoner. Alkohol bryter ofte stemninger som gjør det enklere å prate med hverandre. Det er derfor alkohol brukes så mye. Hvis vi aldri kan si at alkohol skaper glede, har vi kommet veldig feil ut. Alkohol skaper også vold og den type familieproblemer. Det diskuterer vi alltid, men vi nevner ikke alle dem som nyter alkohol med respekt og tar et glass rødvin i godt lag blant venner. Det er faktisk ganske vesentlig. Det som er sannheten når det gjelder tilstanden i Oslo og i andre større byer i Norge, er at samfunnsmoralen er brutt ned, ikke at man nyter mer alkohol i Oslo og andre byer, men det er samfunnsmoralen – hva som er lovlig, og hva som ikke er lovlig. Familien er i oppløsning i stor grad. Folkeskikken er fjernet fra folk flest. Det er der problemene ligger. Vi kan ikke sitte her og lage lover og regler som skal si hvordan folk skal oppføre seg. Hva slags holdninger man gir til sine barn før de går ut og nyter alkohol, hviler veldig mye på foreldrene. Det er først og fremst foreldrenes ansvar. Det er slik, som representanten Oktay Dahl var inne på, at det i andre byer ikke er slike tilstander nattetid som det er i Oslo. De har like liberale skjenkeregler, men folk oppfører seg med respekt. De står i kø med respekt, og de venter på sin tur. Det er vanlig høflighet. Dette samfunnet mangler høflighet, og det kan ikke vi sitte i denne salen og vedta at folk skal ha. Det kommer faktisk fra foreldrene og fra hjemmene de kommer fra. Kristelig Folkeparti i Oslo har foreslått å stenge 25 pst. av skjenkestedene – et relativt meningsløst forslag. Tror man at det blir mindre misbruk av alkohol hvis man får 25 pst. færre skjenkesteder? Er det noen som slutter å drikke fordi det ikke er åpent på det stedet, fordi de ikke kan gå i den gaten? Den type tenkning er rett og slett helt meningsløs. Hvorfor ikke bare ta steget helt ut og forby alkohol hvis man mener at alkohol er så galt? Forby alkohol! Det er andre land som har prøvd det tidligere, men de har feilet. Og hvilke av stedene skal stenge? De har ikke gjort noe galt, de har ikke brutt noen bestemmelser eller noe regelverk, men 25 pst. av utestedene skal altså fjernes ifølge Kristelig Folkeparti. Det som må være konklusjonen, er at hver enkelt av oss har frihet under ansvar. Vi må ta ansvar for egne handlinger og egen oppførsel. Og den moralen vi tar med oss hjemmefra, og den kulturen vi tar med hjemmefra, den bringer vi faktisk videre. Det er vi som foreldre som har ansvar for den ungdommen som eventuelt er skyld i voldsepisoder nattetid i Oslo. Det er vi som foreldre som må ta ansvar. Vi kan ikke vedta noe om dette her i denne salen.

Fremskrittspartiet

2007-02-08 00:00:00

1

Jeg vil først takke for svaret. Så vil jeg be olje- og energiministeren om å presisere litt mer hva han mener med at «Regjeringen vil kunne se på støtte til avgreninger i Trondheimsfjorden og merinvestering i økt kapasitet i røret som kan komme andre formål til gode.» Hvor mener ministeren at gassrørledningen til det konvensjonelle gasskraftverket, som Regjeringen ikke ønsker å støtte, starter? Hvilken del av rørledningen – helt presist – er det man ikke kan støtte? Og hva legger man i dette med økt kapasitet? Kan ministeren si hva dette innebærer?

Sosialistisk Venstreparti

2001-11-14 00:00:00

0

Det må da være pinlig for denne regjeringen, som har gått så høyt ut på banen og skrytt av å skulle foreta faktisk en norsk månelanding i klimapolitikken, å se at Norge bl.a. i 2007 satte ny utslippsrekord med 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer at vi ligger hele 11 pst. etter de årlige Kyoto-forpliktelsene som Regjeringen har lagt opp til for landet. Jeg tror at vi allerede nå må innse at Norge ikke vil klare sine Kyoto-forpliktelser i perioden 2008–2012 uten store kvoteoppkjøp. Det er vel og bra, men er det egentlig det Regjeringen vil? Innser ikke denne statsråden at det norske klimamålet i henhold til Kyoto-forpliktelsene, der, så vidt jeg har skjønt, 2/3 skal kuttes på hjemmebane, nå virker svært vanskelig å nå? Hele Kyoto-forpliktelsen vil trolig til sist måtte fylles opp med maksimalt oppkjøp av kvoter i det internasjonale kvotemarkedet. Har ikke denne regjeringen egentlig bommet fullstendig med sine urealistiske klimaambisjoner?

Fremskrittspartiet

2009-02-04 00:00:00

0

Det var veldig god stemning helt frem til siste taler. Jeg følte rett og slett at det innlegget var så fullt av feil og mangler at det er helt nødvendig å ta ordet. Jeg skulle ønske jeg slapp det, og det hadde jeg sluppet hvis representanten Asphjell hadde fått med seg den arbeidslivsstrategien som regjeringen har fremmet, de tiltakene som vi faktisk har gjennomført på dette området, og tatt seg bryet med å høre både på hva jeg sa i mitt innlegg, hva regjeringens representanter sa i sine innlegg, og hva som faktisk er under arbeid i regjeringen. Så jeg håper og tror at den stemningen vi i dag har hatt, i forbindelse med komiteens arbeid med disse tre veldig viktige sakene, vil vedvare, og at ikke den siste taleren før meg får gjennomslag for å skape en slags tvil om hvorvidt det er et reelt politisk engasjement hos enkelte partier og hos regjeringen i dette spørsmålet. Det synes jeg rett og slett ikke denne viktige saken fortjener.

Fremskrittspartiet

2015-12-07 00:00:00

0

Representanten Kjetil Bjørklund var opptatt av Fremskrittspartiets syn på konflikten i Irak og andre plasser i verden, og av at internasjonale operasjoner skal være forankret i folkeretten. Når det gjelder Irak, mener vi at operasjonen som ble satt i gang, var forankret i folkeretten. Fremskrittspartiet er opptatt av at folkerettens intensjoner blir etterlevd. Det vi derimot så i Irak, var at FN viste en påfallende unnfallenhet når det gjaldt å gå til aksjon for å få slutt på de avskyelige handlingene som bl.a. Saddam Hussein stod bak.

Fremskrittspartiet

2004-06-16 00:00:00

0

Jeg vil komme inn på noe jeg føler er en inkonsekvens i Arbeiderpartiets merknader i innstillingen. Begrunnelsen Arbeiderpartiet har for å gå imot omdannelse, er at Statkraft skal være et energipolitisk instrument for staten. Et annet sted står det at man skal være en kommersiell aktør i markedet. Og da må jeg spørre: Hvordan henger dette sammen? Jeg trodde alle var opptatt av at næringsvirksomhet, enten det er statlige eller ikke statlige bedrifter, i dag må skilles klart fra de politiske prosessene. Så mitt spørsmål til representanten Fossli blir: Ønsker Arbeiderpartiet å drive sin energipolitikk gjennom statlig eide kommersielle selskaper? Og hva går i tilfelle den politikken ut på?

Fremskrittspartiet

2004-06-14 00:00:00

1

Grunnen til at spørsmålet er blitt stilt, er jo at både statsråden og statsministeren og hele regjeringen bruker det som en begrunnelse, og da er det jo ganske spesielt at man faktisk ikke har spurt. SV er glad for at alle kommuner nå blir spurt, men de vi har spurt, har altså sagt ja. Det er riktig at det sitter mange på asylmottak som burde vært bosatt – det er helt riktig. Men da kunne kanskje statsråden ta en liten samtale med sine egne partikolleger landet rundt som sitter og sier nei til å bosette flyktninger, for hovedbegrunnelsen for at flyktninger ikke blir bosatt, er jo en politisk motstand fra særlig Fremskrittspartiet i mange kommuner landet rundt. Men poenget med denne saken er jo at disse store kommunene som har blitt spurt, har sagt ja til denne henvendelsen. Det er tatt opp som interpellasjoner i kommunestyrer. De har fått diskutert det på en ordentlig måte, og de har sagt ja. Gjør ikke det noe inntrykk på statsråden?

Sosialistisk Venstreparti

2014-12-15 00:00:00

0

Jeg har lyst til å spørre statsministeren om Regjeringen i fullt alvor mener det som nå er signalisert fra statsråd Dåvøy, nemlig at man skal skille ut én gruppe mennesker i vårt land, nemlig innvandrere, som kun har det til felles at de er innvandrere, og gi dem gratis barnehageplass. Det betyr at man ikke skjeler til forskjellen på om man er ressurssterk eller ressurssvak. Jeg lurer på hva slags signal statsministeren mener at man sender ut til resten av befolkningen når man altså plukker ut én gruppe mennesker basert på en så til de grader spesiell fellesnevner, uten å ta høyde for hvilke ressurser man har, hvilke evner man har, hvilken boevne man har osv., før man eventuelt vurderer den type kriterier for å sette en barnehagesats for foreldrene.

Fremskrittspartiet

2002-01-30 00:00:00

1

Det er ikke ofte vi får demonstrert Fremskrittspartiets grumsete holdninger så tydelig som i denne saken. Saera Khan siterte jo den mer liberalistiske politikken, at folk skal få bo der de vil. Men så gjelder det noe annet for innvandrere og asylsøkere. De skal ikke få lov til å flytte til Oslo hvis de ikke har nok å leve av. Nå synes jeg Fremskrittspartiet må forklare oss hva det er som ligger i dette, for dette er en måte å definere på der noen blir definert ut, noen er annerledes. Og de som er annerledes i denne saken, er de som har fått opphold i Norge enten på humanitært grunnlag eller hva det måtte være. Disse har altså fått opphold i Norge, men de skal altså ikke få lov til å bo i Oslo hvis de ikke kan brødfø seg selv. Hva mener egentlig Fremskrittspartiet? Er dette en måte å definere ut en del av befolkningen på, å si at det gjelder noen regler for oss og så gjelder det noe annet for andre? Dette får Fremskrittspartiet svare skikkelig på, og ikke snakke om at Arbeiderpartiet ikke forstår det, eller hva det måtte være. Nå får Fremskrittspartiet svare skikkelig: Hva ligger det i den type politikk?

Sosialistisk Venstreparti

2008-03-13 00:00:00

0

Dette er en gledens dag. Det er ikke ofte den rød-grønne regjeringen og Arbeiderpartiet ønsker å fjerne mer av formuesskatten enn Fremskrittspartiet, men det er faktisk tilfellet i denne saken, og jeg gratulerer finansministeren med det! Fortsett på denne måten – vi er glade for alt vi slipper å gjøre i regjeringskontorene, så kom gjerne med flere av den type forslag! Som det har vært nevnt fra talerstolen, er dette et forslag som er ganske identisk med det som ble fremmet i desember 2012, og det er vel kanskje egentlig dobbeltarbeid i og med at vi fremmet dette forslaget mens departementet allerede var i gang med å gjøre endringer, så det er iallfall en enstemmig komité og et enstemmig storting og en enstemmig nasjon som står bak dette. Vi ønsker alle lykke til med fjerning av formuesskatten for den type erstatningsbeløp. Det er vel fortjent for dem som får en slik type erstatning, for de har det vondt allerede.

Fremskrittspartiet

2013-03-18 00:00:00

0

Jeg ønsker å stille et spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren relatert til Lyngmo-saken, som pågår i Alta herredsrett i tidsrommet 15.-19. november. Dette er en sak som dreier seg om et skjæringspunkt mellom norsk lov og fortolkning av en annen lovbok, nemlig Bibelen. Den dreier seg om prester som har frasagt seg åndelig veiledning av en overordnet person. Statskirkeordningen medfører at det er Riksadvokaten som prosederer dette på vegne av Regjeringen. Man kan da anta at lovens snevre fortolkning sannsynligvis vil være utslagsgivende i denne saken. Er dette et vanskelig problem for statsråden?

Fremskrittspartiet

1999-11-17 00:00:00

1

Der det er krig, er det også sivil krise. Kor mange soldatar, fly og tanks som er på plass i landa rundt Irak for å kjøre i gang krigen, får vi dagleg informasjon om. Det det manglar informasjon om, og der tausheita er rungande, er detaljane om kva slags lidingar krigen vil kunne skape for sivilbefolkninga. Før var det slik at det var soldatar som døydde i krig. I dag er det for det meste sivile som gjer det. Har utanriksministeren tenkt på kor store dei humanitære lidingane for sivilbefolkninga vil bli, og kva betyr det i forhold til dei planane som Regjeringa legg? Kva betyr det for Regjeringa i forhold til eit ja eller nei til krig?

Sosialistisk Venstreparti

2003-02-05 00:00:00

1

Her trur eg i grunnen at representanten må misforstå litt kva eit konsulentoppdrag er. Det er ikkje sånn at alt som kostar pengar i samfunnet, er eit konsulentoppdrag. Det er relativt vanleg i eit breitt spekter i samfunnet at ein har gebyr eller andre betalingsordningar for tenester som det offentlege utfører. Det gjeld òg på dette området. Dersom eit større tiltak skal gjennomførast, har vi ei ordning der tiltakshavar sjølv må finansiere undersøkingar om det er kulturminne der. Det gjeld ikkje for mindre tiltak, t.d. om representanten eller eg skulle byggje på huset på tomta vår eller noko i den retninga, men det gjeld for større tiltak. Det er altså ikkje eit konsulentoppdrag, det er berre betaling som ligg til tiltakshavar for at fylkeskommunen utfører det forvaltningsoppdraget han er pålagd av Stortinget.

Sosialistisk Venstreparti

2012-05-16 00:00:00

0

Jeg må si at jeg er litt forundret. Nå begynner også representanten Ola Røtvei å miste troen på mange av de ansatte i Vegvesenet. Tidligere har vi hørt at statsråden både i høringer og debatter har sagt at det er liten effektivitet i Vegvesenet. Jeg deler ikke den negative troen på mange av de ansatte. Mange av de ansatte i Vegvesenet er faktisk dyktige i tunnelproduksjon og de er dyktige i asfaltlegging. Det vi vil gjøre med et produksjonsselskap, er at vi vil ha det som et helt ordinært aksjeselskap, og det skal konkurrere på linje med andre norske entreprenører når det gjelder å bygge både veier, broer og tunneler. Jeg deler ikke det voldsomt negative her, det at disse skal sitte fullstendig uten å få i land et eneste prosjekt på anbud. Så er det en annen side ved denne saken. Det er klart at hvis vi skal følge Arbeiderpartiet og bare legge inn smuler til veibygging, kan jeg kanskje skjønne at Vegvesenet ikke vil sitte med et eneste prosjekt, og at alle står på gata. Og det er vel slik det snart ender, skal det fortsette som i dag. Men med de bevilgninger som Fremskrittspartiet har lagt inn i Nasjonal transportplan, vil jo vi faktisk øke veiutbyggingen med ca. 5 milliarder kr pr. år, og da må det være nok arbeid til det nye produksjonsselskapet, som skal være et vanlig aksjeselskap. Det må være nok arbeid til alle de norske entreprenørene som i dag er ledige. I dag har vi en ledig maskinpark for ca. 400 mill. kr, som bare står der og ruster og ikke har noe å gjøre. Det er et par tusen mann som ikke har arbeid. Og i tillegg til å sette inn alt dette for å bygge vei, har vi erkjent at, ja vel, vi må gå utenlands for å hente entreprenører. Da vil det også bli fart i norsk veistandard. Så jeg deler overhodet ikke representanten Røtveis negativitet, og heller ikke statsrådens – hun har også vært ganske kritisk til de ansatte i Vegvesenet. Jeg skal innrømme at det kanskje er mange i toppen i Vegvesenet, i administrasjonen, det er litt for mange fylkesinndelinger osv. Det kan jeg godt se, men de som sitter på maskinparken, og de som er på golvet i Vegvesenet, er ikke så dårlige som representanten Røtvei, statsråden og andre tror de er.

Fremskrittspartiet

2002-06-11 00:00:00

0

Vi har ikke noe eget forslag når det gjelder den økonomiske rammen siden vårt forslag faller utenfor og derfor ikke skal voteres over. Vi vil da stemme mot innstillingen og mot SVs forslag.

Fremskrittspartiet

2001-12-05 00:00:00

1

Tre ting på 1 minutt: For det første sier vi at naturgass ikke er å regne som en lavutslippsteknologi, etter komiteens oppfatning. Vi vet jo nå, som også Oskar Grimstad var inne på, at fergerederier har begynt å bruke høyverdig biodrivstoff som et alternativ. Det regner jeg med at komiteen regner som nullutslippsdrivstoff. Jeg vil råde statsråden til å følge komiteen på dette området. Det andre er at ja, det er kjempeflott at noen har fått skrevet inn i regjeringserklæringen at vi skal ha nullutslippsdrosjer og nullutslippsferger, men vi merker oss jo bare at da Oslo kommune ønsket at man skulle kunne stille krav om nullutslippsdrosjer, fikk de klart nei fra Samferdselsdepartementet – inntil Abid Raja og undertegnede fremmet et forslag om det og man skjønte at det var flertall for det i stortingssalen. Da krøp man til korset og bestemte seg for å følge regjeringserklæringen.

Sosialistisk Venstreparti

2015-12-01 00:00:00

1

Som eg sa i mitt første innlegg, har statsråden vist godt igjen som vår og verdas miljøvernminister. Han er òg sjølvsagt heilt klar over at klimagassutsleppa både tek liv og kostar svært mykje pengar. Det sentrale for SV er å fokusera på klimapolitikken og det klimaforliket som SV har med Regjeringa. Heidi Sørensen og eg har teke opp dette med Snøhvit og utsleppa derfrå og pilotanlegg og moglegheita for deponering, eventuelt flytting av CO2 -gassar til bruk som trykkstøtte. Eg går ut frå at miljøvernministeren seier at han har den saka til behandling og dermed ikkje vil svara, men om spørsmålet er om det er problematisk for Noreg å auka utsleppa sine med 900 000 tonn, kan han gjerne svara på det.

Sosialistisk Venstreparti

2003-11-25 00:00:00

1

Det er over 40 år siden jeg ble med i kampen for sjølbestemt abort i Norge. Noe av det vi som sloss da, visste, var at hvis vi lot legene få lov til å være moralske overdommere for det som måtte være en kvinnes rett til sjølbestemmelse, ville det gå galt. Vi visste hvordan det ville virke. Høyre var ikke med da. Men etter hvert har jo mange kloke kvinnfolk og også mannfolk i Høyre blitt med på dette, og jeg trodde ærlig talt at Erna Solberg var en av dem. Derfor er jo skuffelsen stor når vi nå ser at Høyre er med på en prinsipiell glideflukt vekk fra prinsippene om at fastlegen skal ha plikt til å henvise en kvinne – også en kvinne – til det hun har rett til. «Det er nødvendig at fastlegetjenesten, pasientenes dør inn i helsetjenesten, møter dem med en enhetlig stemme. Det helsetilbudet fastlegen gir deg skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner for godt å sympatisere med.» Dette står på Høyres hjemmeside og i SVs forslag til Stortinget. Det er klippet loddrett ut fra Høyres hjemmeside. Og nå er det jo sånn at det ikke bare er fastlegen og hva fastlegen finner det for godt å sympatisere med, som skal legges til grunn, men også hva kommunestyrets flertall finner det for godt å sympatisere med i slike saker. Da er det grunn til å spørre: Er det ikke nå på tide å stoppe dette prinsippløse tullet når så mange ordførere – nå også fra Høyre – sier nei?

Sosialistisk Venstreparti

2014-01-29 00:00:00

0

Det er et svært viktig tema representanten Dagfinn Høybråten inviterer oss til å debattere i dag. Det var også betryggende å høre utenriksministerens innlegg om at vi ikke skal ta lett på brudd på menneskerettigheter, og at vi skal fortsette å holde fokus på det, særlig fordi vi i et av verdens roligste og nordligste land tar religionsfrihet for gitt. Men slik er det dessverre ikke i mange land i verden. Jeg hadde egentlig tenkt å begynne med en historie om hvordan livet kan være for en som må leve i skjul med sin religion, i frykt for å bli drept eller satt i fengsel. Men det var så mange utrolig triste fortellinger at jeg valgte å la det være. Jeg fant historiene på nettsidene til UN Watch, Human Rights Watch og til flere NGOer som bidrar til å sette fokus på denne problemstillingen. Hvis man legger til grunn informasjonen som organisasjonen Åpne Dører har lagt ut på nettet, så forfølges, fengsles og drepes mennesker på grunn av sin tro i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I FNs menneskerettighetserklæring artikkel 18 heter det – vi har hørt det før i dag, men det kan godt gjentas: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Til tross for at de fleste land i verden har sluttet seg til FNs menneskerettighetserklæring, drepes og tortureres mennesker daglig for sin tro. Det er derfor svært viktig at Norge sterkt og tydelig tar avstand fra religionsforfølgelse. Da blir det også, slik representanten Høybråten nevner i sitt innlegg, svært viktig at Norge bilateralt forsøker å påvirke ulike lands myndigheter, selv om jeg forstår at dette kan være vanskelig. Men FN har sanksjonsmuligheter for de landene som bryter menneskerettighetene, uten at jeg er helt sikker på om de sanksjonsmulighetene noen gang har vært brukt. Så kanskje kan det være en vei å gå og hvor Norge kan være en pådriver i FNs menneskerettighetsråd for at mennesker skal få ha sin tro i fred, rett til ikke å fortelle om den og rett til å kunne utøve den åpent. En del av de landene som begår overgrep på grunn av religion, får også bistand fra Norge. Derfor er det viktig at Norge også vurderer sanksjoner og i det minste retter en sterk advarsel til de av våre mottakerland som bryter med prinsippet om religionsfrihet. Av de landene som er verst til å forfølge mennesker som tilhører en minoritet når det gjelder livssyn, topper disse listen: Nord-Korea, Iran, Saudi-Arabia, Somalia, Maldivene og Afghanistan – for å nevne noen. Når det er sagt, forekommer det forfølgelse på grunn av tro i 128 land. Det betyr at 4,5 milliarder mennesker i verden har begrenset religionsfrihet. Vi som land kan ikke akseptere slike begrensninger, og heller ikke akseptere slike åpenbare brudd på menneskerettighetene.

Fremskrittspartiet

2010-02-11 00:00:00

0

Mitt spørsmål går til statsråd Aasland. Norske elever er internasjonalt kjent for å ha dårlige kunnskaper i matematikk. Til tross for at vi gjennom flere år har hatt en realfagsatsing i dette landet, så er resultatene av den realfagsatsingen ifølge evalueringsrapporten veldig dårlig. Dette ser ut til å forplante seg i det øvrige utdanningssystemet, også når det gjelder høyere utdanning. I Aftenposten mandag kunne vi lese at av 250 studenter som i høst meldte seg til Matt1000 ved Universitetet i Oslo, strøk 49 pst. Av dem som bestod, var gjennomsnittskarakteren D, og ingen studenter fikk beste karakter, som er A. Regjeringens satsing på høyere utdanning har bl.a. ført til at Universitetet i Oslo i 2008 må kutte 205 mill. kr i sine budsjetter. Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo må alene kutte 22,9 mill. kr. Det er en sterk bekymring i hele Kunnskaps-Norge over de begredelige resultantene som studentene presterer, og jeg vil utfordre statsråden på følgende: På hvilken måte mener statsråden at ytterligere kutt ved utdanningsinstitusjonene vil bidra til å bedre studentenes kompetanse i f.eks. matematikk?

Fremskrittspartiet

2008-01-09 00:00:00

1

Det har blitt sagt her fra talerstolen at man er skuffet over regjeringspartiene, og ikke minst over statsråden. Jeg vil si at jeg er litt skuffet over Høyre. Jeg skjønner hvorfor Høyre reiser den problemstillinga som Høyre gjør, og fortsetter å hamre løs på Regjeringa for at den har allergi for private, som har blitt et mantra som går igjen. Men Høyre har også tradisjon for å ta tak i en annen viktig debatt, nemlig diskusjonen om prioriteringer i helsevesenet, mellom pasienter og mellom sykdommer og også ressursbruken mellom nivåer, og om vi bruker ressursene rett, der folk bor, nært, og forebyggende, eller om vi i for stor grad setter dem inn på f.eks. sykehusnivå. Jeg syns at denne debatten hadde fortjent at Høyres representanter hadde fokusert mer på det. Hvis vi f.eks. tar tak bare i ventetidene, så er det interessant, selvsagt, å se på køene. SV er også opptatt av at vi skal få vekk køer i sykehusvesenet. Men vi må også spørre oss om det er sånn at køene går ned for de pasientene som har størst behov for behandling, om de går ned for de pasientene som gjerne blir kasteballer i systemet, for kronikerne, om kvaliteten blir bedre, og om det er sånn at det er akseptabel ventetid for dem som står kortere tid i kø. Vi må altså gå inn i tallene og ikke bare se oss blind på tallene i seg sjøl. Da mener jeg at vi svikter vår oppgave som folkevalgte. Da går vi bare inn på en tabloid debatt som ikke gir noen svar som vi egentlig har bruk for i helsepolitikken. Jeg har også lyst til å minne om noe av det som var diskusjonen under den tidligere regjeringa, knyttet nettopp til bruken av private, særlig kommersielle, aktører, som tydeligvis nå har blitt litt glemt, og som jeg syns det er helt på sin plass å trekke fram igjen. Jeg tror mange her kommer fra fylker som har opplevd noe av det samme som det vi har gjort i Vestfold. Vi opplevde at det offentlige, felles sykehuset, som alle innbyggerne i vårt fylke skulle bruke, ble utsatt for en sterk konkurranse fra kommersielle aktører som hadde fått avtaler som var altfor omfangsrike innenfor lukrative områder, der de kunne tjene store penger på å spesialisere seg på områder rettet mot pasienter som egentlig ikke skulle prioriteres i helsevesenet, og som kunne ventet lenger. Det tappet sykehuset for ressurser, penger, på grunn av DRG-systemet og innsatsstyrt finansiering, og det ble tappet på ressurssiden for kompetanse, altså for folk som skulle gjøre jobben. Men ikke nok med det, i tillegg gikk det ut over helheten, slik at man ikke klarte å samarbeide godt nok opp mot f.eks. andre avdelinger i sykehuset som ville være interessert i å vite om den diagnosen som pasientene fikk, også var interessant for dem, slik at de kunne behandle andre deler av pasienten fordi det kanskje var en underliggende sykdom som man måtte ta tak i. Jeg tror det er viktig at vi diskuterer kvalitet i mye større grad, ikke bare kvantitet. Jeg vil også minne om noen av de overskriftene som vi leste ganske hyppig under den tidligere regjeringa, da det var en sterk økning i kommersielle private sykehus: «Skapte søvnfest for private» var jo én klassiker, «Lønnsomhet skaper ulikhet» og «Privatisering gjør velferden dyrere». Skottland har jo fra Senterpartiets side blitt trukket fram som et eksempel her. Det er veldig interessant å se hva som nå skjer i Skottland. Man prøver å reversere noe av dette. Det dreier seg også om etikk, for jo mer marked man introduserer på et område som helse, jo mer vil det også berøre selve kjernen i helsefaget, som handler om etikk, synet på pasientene, om de er lønnsomme eller ulønnsomme. Det er egentlig ganske tragisk når vi ender opp i en situasjon der helsearbeidere i større grad blir nødt til å foreta vurderinger ut fra om pasienter er innbringende for sykehuset. Jeg vil også si at jeg syns det er på sin plass nå å trekke opp en diskusjon knyttet til bruk av anbud og konkurransepolitikk innenfor helsevesenet, særlig i forhold til ideelle aktører. Vi har sett det på rusområdet. Vi ser det på veldig mange andre områder. Og jeg vil ønske Høyre velkommen til å ta en telefon til sine egne kollegaer i Oslo kommune og andre kommuner der man sitter med makta, som bruker den politikken ganske rått. Og vi, fra regjeringshold, bør også ta tak i dette og sikre langsiktige kontrakter som gjør det mulig å utvikle kvaliteten, særlig for de gruppene av pasienter som i dag blir kasteballer, som Kari Kjønaas Kjos beskrev veldig godt. Det er en dramatisk situasjon for de pasienter dette gjelder. Det gjelder for øvrig også spiseforstyrrelser.

Sosialistisk Venstreparti

2009-11-03 00:00:00

0

Spørsmålet går på forbrukernes interesser når det gjelder innskuddspensjon. Den åpningen som vi nå gir ved å endre lovverket, er som sagt hele Stortinget for. Samtidig har vi sett det som kan oppfattes som press fra banknæringen overfor kundene om å bytte over til dette – altså at risikoen går over på pensjonsmottaker i stedet for på pensjonsselskap. Dagens Næringsliv og andre som har skrevet om dette, viser at bankene har betydelige forpliktelser slik det er i dag, der de altså må ha mye mer egenkapital i bunnen hvis Solvens II blir gjennomført som planlagt, og derfor håper de å lempe denne risikoen over på forbrukerne. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Finanstilsynet og andre som skal ivareta forbrukernes interesser, er på banen fra første dag, slik at vi slipper den type saker en har sett i retten i det siste, der forbrukerne føler seg lurt fordi de kjøper et produkt som de egentlig ikke forstår, men der de stoler på velmenende bankmenn?

Fremskrittspartiet

2012-12-10 00:00:00

0

Hovudgrunnen til at eg tek ordet no, er at det oppslaget som eg hadde i Dagens Næringsliv i går, er blitt referert til tre gonger i denne debatten. Og det tyder jo på at det oppslaget har gjort eit djupt inntrykk på fleire av dei raud-grønne politikarane. Det er sjølvsagt ikkje noko som gler meg meir enn det å gjere eit djupt inntrykk på regjeringspartia sine representantar. Eg kan jo godt starte med å lese opp dette sitatet igjen: «Jeg synes vi skal være litt mer opptatt av generasjonen som lever nå, fremfor fremtidige generasjoner. De får mer enn nok.» Vidare: «Det er ingen andre generasjoner som har spart til oss, til tross for at staten har hatt store inntekter fra for eksempel sølvgruvene på Kongsberg.» Eg har altså ikkje noko problem med å seie meg einig i dette sitatet. Dette er nok det eg har sagt, og eg synest det attpåtil er eit godt sitat. Det er altså ikkje slik, som representanten Lundteigen prøver å leggje i dette, at eg tek til orde for at ein skal leve livet i sus og dus osv. Det er det rett og slett ikkje. Eg er ein traust vestlending, som har vakse opp i enkle kår, så akkurat den teikninga som Lundteigen gav av dette - å leve i sus og dus - er noko eg ikkje kjenner meg igjen i. Men det er jo nettopp det som er poenget, at det er dei tidlegare generasjonane, dei som er gamle i dag, som har lagt til rette for den levestandarden og den velferda som vi har i dag. Då er det også viktig og riktig at dei som er gamle, får nyte godt av desse oljepengane, og at ikkje alt skal sparast til seinare generasjonar. Det som er sagt her, er jo sjølvsagt at det er ingen av dei tidlegare generasjonane som har spart i noko sølvfond, eller i andre fond, til oss, men tvert imot har tidlegare generasjonar vore framsynte og investert for framtida. Dei har også investert i velferdsordningar, og dei har investert i infrastruktur. Dei har investert i eit samfunn og eit land som vi kan vere stolte av. Det synest eg også at vi i langt større grad skal vere opptekne av: å investere for framtida, i staden for å spare alle pengane til framtidige generasjonar. Vi må bruke meir pengar på å investere i veg, tunnelar og bruer. Vi må også leggje til rette for velferdsordningar, gi skatte- og avgiftslette. Skulebygg treng opprusting. Kyrkjebygg treng opprusting. Det er altså meir fornuftig enn å overføre alt i form av kontantar og fordringar til framtidige generasjonar. Eg trur attpåtil det er ei utfordring dersom vi overfører altfor mykje pengar på bok til framtidige generasjonar. Det kan føre med seg at det er mange som lener seg tilbake og ikkje er så opptekne som dei burde vere av å skape verdiar, skape nye arbeidsplassar og nye næringar. Elles vil eg seie at den debatten der ein tek avstand frå at folk flest skal behalde meir av dei verdiane dei skaper, i form av skatte- og avgiftslette og meiner at staten må sitje på alt, er ganske framand for Framstegspartiet. Vi meiner jo nemleg at folk flest er betre i stand til å ta vare på pengane sine enn Kristin Halvorsen. Derfor burde ein fått behalde meir ved at ein hadde hatt lågare skattar og avgifter. Vi trur ikkje det blir så mykje fornuftigare berre staten får ansvaret - eg frå nesten inntrykk av at dei raud-grøne tenkjer at ein liksom ikkje kan la folk flest få behalde pengane, for då rotar dei dei bort. Derfor meiner vi at vi står for ein fornuftig politikk. Det som eg var sitert på i Dagens Næringsliv, er også i tråd med det som Framstegspartiet har foreslått, nemleg at vi er litt meir opptekne av den generasjonen som lever i dag, framfor framtidige generasjonar. Det er dei som er gamle i dag, som har bygd opp det velferdssamfunnet som vi lever i, og dei må også få lønn for strevet.

Fremskrittspartiet

2008-06-12 00:00:00

1

Dette er en sak som er under kontinuerlig arbeid. Jeg må si at det statsbudsjettforslaget som er lagt fram nå, gir et betydelig løft for forskningen. Én ting er stipendiatstillinger, hvor representanten Dørum ikke nevner at det totale tallet er over 200 – for vi legger også til rette for post doc.‑stillinger. Han nevner heller ikke at vi har klart å øke satsen pr. stipendiatstilling betydelig i forhold til situasjonen i dag, noe som jeg er helt sikker på vil være en sak som blir godt mottatt i institusjonene. Så er det slik at evnen til å forske og evnen til å satse på forskning handler om flere ting enn antall stipendiater. Jeg har varslet at vi i statsbudsjettet får en start på tenkningen om rekruttering av stipendiater. Det har jeg lagt fram. Jeg har også varslet at vi får en oppfølging av både tenkning omkring stipendiater og omkring utstyr, som er en meget viktig del av oppfølgingen av forskningsambisjonene, og også en styrking av Forskningsfondet, med en del nye grep. Alt dette ligger som forslag i statsbudsjettet nå. Jeg tror jeg tør si at dette forslaget er det mest betydelige løft som har vært tatt på mange år.

Sosialistisk Venstreparti

2008-10-15 00:00:00

1

For få dager siden demonstrerte kjente representanter for Stopp islamiseringen av Norge, Pegida og andre ytterliggående grupper i Oslo sentrum. De var som vanlig få, og det ville vanligvis ikke vært noen grunn til å bry seg. Det spesielle denne gangen var imidlertid at disse gruppene ikke gjorde det de pleier, nemlig å demonstrere mot norske myndigheter, det var i stedet en støttedemonstrasjon for regjeringen, med særlig vekt på å heie på innvandrings- og integreringsministeren. Regjeringen har altså stilt seg sånn at tilhengerne av den mest ytterliggående politikken når det gjelder håndtering av flyktninger som kommer til Norge, har sans for hvordan regjeringen framstår. Det burde bekymre statsministeren. Statsministeren holdt en, syns jeg, veldig god nyttårstale i år. Den handlet bl.a. om hverdagsintegrering. Statsministeren framsto sånn som en politisk leder skal i en vanskelig tid: samlende, med vekt på å roe gemyttene, vise folk at hun har en plan. Innvandrings- og integreringsministeren framstår igjen og igjen på en helt annen måte: splittende, med vekt på å skjerpe motsetningene og spille på frykt ved igjen og igjen å fortelle folk at de har grunn til å være redde. Hun ordlegger seg på måter som underbygger myter om at de fleste asylsøkere bare kommer for å nyte og ikke er interessert i å yte. Jeg tror vi alle er bekymret for at spenningene og motsetningene i det norske samfunnet kan øke. Da er regjeringens ansvar å roe ned situasjonen, og statsministeren bidrar ofte til det, men lar samtidig integreringsministeren gjøre det motsatte. Når regjeringen selv holder seg med to så radikalt forskjellige budskap, er det litt pussig å anklage det største opposisjonspartiet for å vingle. Derfor vil jeg stille helt konkret det spørsmålet som har ligget under i veldig mange spørsmål her i dag: Er statsministeren egentlig komfortabel med den retorikken innvandrings- og integreringsministeren har brukt i debatten de siste ukene?

Sosialistisk Venstreparti

2016-02-10 00:00:00

0

Jeg lurer på om Kristin Halvorsens opptreden på talerstolen i dag bidrar til at politikk ses på som et seriøst arbeid. Jeg minnes også uttrykket om at på seg selv kjenner man andre, når det gjelder å gjøre ting for å komme på TV. Jeg har lyst til å si som både parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, tror jeg, og Høyre har sagt, at det som har foregått, er aldeles ikke noe spill. Mener man at hver gang det er intensive forhandlinger, så er det et spill? Har det som har skjedd når det gjelder Kværner, bare vært et forhåndsavtalt spill? Er lønnsoppgjørene bare et spill? Er politiske forhandlinger om et statsbudsjett og om regjeringsdannelser bare et spill fordi det tilfeldigvis dekkes av landets medier? Selvsagt er det ikke det. Det er knallharde realiteter. Insinuasjonene om at Fremskrittspartiet skulle ha noen andre motiver enn å gjøre sitt beste for å få gjennomslag politisk for de tingene vi har lovet våre velgere, synes jeg er et forsøk på slag under beltestedet. Det var nettopp hvis vi hadde gitt etter og ikke stått på, at man kunne sagt det. Jeg har også gitt uttrykk for – og det tror jeg statsministeren har merket seg, og jeg er veldig glad for at statsministeren også sa det selv i dag – at det å stille kabinettsspørsmål og bruke tvang er noe man kan gjøre et begrenset antall ganger. For mottagelsen det får, er aldeles ikke slik som Kristin Halvoren mener, at dette er noe vi har bedt om. Det har vi aldeles ikke. Vi hadde ønske om å komme i havn med forhandlinger. Men vi har sagt at hvis vi skal stemme for noe som vi er imot, må det være fordi voteringen i realiteten blir noe annet. Det er det statsministeren har gjort med budsjettvoteringen i kveld – gjort det til et spørsmål om Regjeringens eksistens. Vi har fått ganske mange henvendelser fra velgere som har sagt at noe annet ville de ikke akseptert, hvis vi ikke hadde fått mer gjennomslag når det gjelder en del av de tingene vi har kjempet for. Men jeg vil fastholde at det er slik som jeg sa i sted. Kristin Halvorsen er grenseløst sjalu fordi hun selv ikke er med i det hun kaller «spillet», og fordi hun vet at så lenge vi har den nåværende situasjon, vil hun være i skyggenes dal. Det er klart at hun derfor gjør sitt beste for å gjøre livet mest mulig surt særlig for Kristelig Folkeparti. Hele SVs strategi er å gjøre livet så surt som overhodet mulig for Kristelig Folkeparti, slik at de skal gå ut av den nåværende regjeringsdannelse og sammen med Arbeiderpartiet. For da vil sannsynligvis SV komme litt ut av skyggenes dal, få en hånd på rattet og få den innflytelsen som hun nå er grenseløst misunnelig på at Fremskrittspartiet sannsynligvis kommer til å ha en stund.

Fremskrittspartiet

2001-11-28 00:00:00

1

Her var det mykje, for å seie det sånn. Noko var på mitt område, noko var på landbruksministeren sitt område, og noko var på finansministeren sitt område, så eg trur eg skal konsentrere meg om å svare på det som angår mitt område. Det som er verkemidla i samband med både Q-meieria og Synnøve Finden, er landbruksministeren sitt konstitusjonelle ansvarsområde, og det ynskjer ikkje eg å svare på. Torbjørn Hansen viser igjen til dei vedtaka der departementet har funne grunn til å ha eit anna syn enn Konkurransetilsynet, men han sausar det i hop til å skulle vere ei einaste forklaring på det, nemleg at vi er forbrukaruvenlege, og at det er ein eigen sport å overkøyre Konkurransetilsynet. Det vil eg på det sterkaste rå representanten frå å halde fram med å snakke om. Det er veldig ulike forklaringar på at vi har gjort dei vedtaka vi har gjort. Når det galdt fusjonen mellom National Oil well og Varco, var det ei misdøming av kva som var marknaden. Konkurransetilsynet hadde sagt at marknaden for desse boreinstrumenta og røra som skulle brukast, berre var Nordsjøen, mens alle forbrukarar i saka, det vere seg leverandørane, det vere seg kundane til det store boreutstyret – altså heile bransjen – sa at den marknaden er internasjonal. Det var grunnlaget for å gjere om det vedtaket. Når det galdt fusjonen mellom Gilde og Prior, var det grunngjeve med – og det var Konkurransetilsynet einig i, det er òg EU-rett, og departementet er sjølvsagt einig i det – at det pr. i dag ikkje er ein felles marknad for raudt og kvitt kjøtt. Ergo er ikkje Prior og Gilde konkurrentar pr. i dag. Når vi då skal sjå på lova som ligg til grunn for våre vedtak, seier ho at skal vi gå imot ein fusjon, må det vere fordi den ville føre til, eller forsterke, ei vesentleg avgrensing av konkurransen. Det vart ikkje slik med det vedtaket, og difor gjorde vi det om.

Sosialistisk Venstreparti

2006-11-29 00:00:00

1

La meg først seia at eg synest at miljøvernministeren tar opp nokre område som viser at miljøvernministeren satsar på å få fram ein del saker, og det synest eg er positivt. Det kan nok heller verka som om miljøvernministeren i ein del saker har vanskar med å få gjennomslag i si eiga regjering, og det forundrar ikkje oss i SV. Eg synest bl.a. det var spesielt positivt det som blei trekt fram i forhold til Tyssedal, som eg òg synest er ei veldig viktig sak. Det er først og fremst pengar dei treng, men det er iallfall eit skritt vidare når ein prøver å gjera noko tverrdepartementalt med den saka. Det som SV er mest opptatt av, er sjølvsagt klimapolitikken, og i kva retning Noreg vel å gå. Som eg sa, samarbeider altså Noreg med dei verste klimagassprodusentane i verda, bl.a. USA. Det er våre land som skapar dei største problema for folk i den tredje verda, og som sånn sett tar livet av mange folk i den tredje verda, på grunn av dei auka klimaproblema. Då er spørsmålet, så lenge ein ikkje har ein internasjonal avtale: Kva slag nasjonale tiltak vil ein gjera for å visa veg nasjonalt, men òg internasjonalt? Er det riktig det som ein gjer i forhold til bensin- og dieselavgifta overfor transportsektoren? Reduserer det klimaproblema? Svaret er nei. Det veit også miljøvernministeren. Eller om ein bygger nye gasskraftverk, reduserer det klimaproblema? Svaret på det er òg nei. Mi utfordring til miljøvernministeren er: Kva nasjo-nale tiltak i forhold til revidert budsjett kan ein sjå vil føra til reduserte klimagassutslepp, og ikkje det som ein fekk i dette ordinære budsjettet, auka klimagassutslepp?

Sosialistisk Venstreparti

2000-12-07 00:00:00

0

Jeg synes statsråden burde ha såpass respekt for Stortinget at han svarer på de konkrete spørsmålene som blir stilt i spørretimen. I tillegg synes jeg det ikke er særlig bra at statsråden etter hvert spørsmål åpner med at spørreren har en enkel inngang. Jeg vil spørre statsråden på nytt: Er det Regjeringens politikk at maten skal bli dyrere, eller er det det ikke?

Fremskrittspartiet

2007-04-18 00:00:00

1

Jeg kunne egentlig bare sagt ja, det vil jeg, og gått og satt meg igjen, men la meg utdype svaret litt mer. Det som representanten viser til, er jo en opplæring over fire år i tekniske yrkesfag og allmennfag innen videregående opplæring. Det kom i gang på midten av 1990-tallet. Det kalles til daglig TAF. TAF er et lokalkomponert opplegg som aldri ble en del av den offisielle strukturen etter Reform 94 eller avklart ved overgangen fra Reform 94 til Kunnskapsløftet. Etter et møte med representanter for TAF vinteren 2009–2010 fant Kunnskapsdepartementet det riktig å avklare den framtidige statusen for dette tilbudet. Vi ga i mai i år Utdanningsdirektoratet i oppdrag å fremme forslag til hvordan dette skal løses for framtiden. Direktoratets anbefalinger vil foreligge i november. Jeg tar sikte på at de framtidige vilkår for TAF fra Kunnskapsdepartementets side skal foreligge i løpet av vinteren. De framtidige vilkårene vil også omfatte hvordan vitnemålene for TAF-opplæringen skal utformes innenfor regelverket for Kunnskapsløftet. Inntil denne løsningen er på plass, må det utstedes vitnemål for dem som allerede er i gang med sin TAF-opplæring. Det første kullet dette omfatter, er det som avsluttet sin opplæring våren 2010. For dette kullet ble det gitt dispensasjon for å skrive ut vitnemål uten faget «kroppsøving». Men på vitnemålet sies det at opplæringen er en treårig opplæring bestående av fagopplæring og generell studiekompetanse. Jeg forstår at dette siste kan virke urimelig strengt. Jeg har derfor ikke noe imot at skolene, dersom de ønsker det, utsteder nye vitnemål til disse elevene der det går fram at de har bestått en fireårig TAF-opplæring. Kunnskapsdepartementet vil ta kontakt med Utdanningsdirektoratet for at dette kan løses. Til slutt vil jeg understreke at denne løsningen gjelder for dem som har startet sin TAF-opplæring før den framtidige løsningen for dette tilbudet fastsettes.

Sosialistisk Venstreparti

2010-10-20 00:00:00

0

Først vil jeg takke representanten for å ha fremmet en interpellasjon om dette betydningsfulle temaet. Vi har mye å være stolte av i Norge, ikke minst ved måten vi forholder oss til det å være norsk på. Alle har behov for en trygg verdiforankring, både som barn og som voksen. Alle vi som bor i Norge, bør få muligheten til å lære om viktige tradisjoner og verdier. Det er fastsatt i opplæringsloven at opplæringen skal bidra til å utvide kjennskap til og forståelse av vår felles nasjonale kulturarv. Nordmenn har tradisjon for en større utadrettet stolthet og markering av egen identitet enn det mange andre har. 17. mai-toget er et utmerket eksempel på det. Her går alle barn – uavhengig av foreldrenes kulturbakgrunn – og feirer Norges frihet, Grunnloven og norske verdier. På samme måte fungerer markeringene av jule- og påskehøytiden på en åpen og inkluderende måte. Det er når verdier og tradisjoner blir ekskluderende at de blir farlige. Jeg vil understreke at deltagelse på spesifikt religiøse markeringer, som f.eks. gudstjeneste, selvsagt skal være valgfritt for elevene, som flere andre har vært inne på her tidligere, men for Fremskrittspartiet er det viktig at de som vil, skal få lov til å delta på sånne arrangementer, og at det er en naturlig og kulturbærende del av den norske skolen. Et viktig poeng for Fremskrittspartiet er at utdannelsessystemet må ta utgangspunkt i at det er foreldrene som har primæransvaret for utdannelsen til barna sine gjennom foreldreretten. Vi vil motsette oss en politikk som overkjører eller reduserer foreldreretten. Vi er dessverre kjent med tilfeller der skoler har nektet å gjennomføre julemarkeringer og julegudstjenester, uten å ha drøftet dette med foreldrene. Dessverre ser det også i økende grad ut til å være en stadig tilbakevendende utfordring at noen skoler vil droppe markeringen av kristne høytider og viktige norske kulturmarkører. Det siste jeg registrerte i skolesammenheng, var at et hefte som blir brukt til leseøving i skolen, der påsken var et tema, faktisk ikke inneholdt et eneste ord om hvorfor vi feirer påsken. I heftet het det seg at påsken er en tid da mange liker å være på fjellet og gå i naturen, eller male egg. Forlaget innrømmet først, ifølge Vårt Land den 25. oktober i år, at de syntes det var problematisk å skrive om en kristen høytid fordi elever i en klasse har ulik tro. Senere trakk de heldigvis dette tilbake og sa helt klart at de ville ta inn noe om kristendommens betydning i neste utgave. Opplæringsloven sier at det skal være samarbeid mellom hjem og skole. Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklingen av et godt læringsmiljø og for å skape gode læringsresultater. Samarbeid mellom hjem og skole er et sentralt prinsipp i grunnopplæringen som er lovfestet i opplæringsloven. Ofte ser vi at rektor eller lærere overkjører foreldrene og avlyser norske juletradisjoner i skolen. For Fremskrittspartiet er verdien av kristendommen og de tradisjoner og aktiviteter som hører med til den, viktig å formidle til alle barn. Dannelse er en viktig del av skolen. Elevene skal utvikle sin personlighet, karakter og selvstendighet. Kulturell dannelse innebærer at elevene skal få kjennskap til norsk kultur, språk og historie, og i Norge står den kristne og humanistiske arven i en særstilling. Skolelovgivningen slår fast at det skal gis en generell kultur- og tradisjonsformidling. Her må – etter Fremskrittspartiets syn – tradisjonelle, kristne markeringer også være med. For mange elever og foreldre er julegudstjenesten en viktig og god tros- og kulturmarkør. Fremskrittspartiet mener det er på tide at statsråden er noe tydeligere på at kristne markeringer kan skje i skoleregi, og at den norske julefeiringen med tilhørende tradisjoner er en del av skolens aktiviteter i desember. Jeg vil faktisk hilse disse aktivitetene velkommen og understreke betydningen av dem.

Fremskrittspartiet

2012-11-20 00:00:00

0

Senterpartiets leder og parlamentariske leder, Odd Roger Enoksen, sa nå at det ikke var noen skam å snu hvis man hadde gode grunner, og han snakket om «innenfor de rammene som Forsvaret har». Ja, hva er da den gode grunnen for å snu? Er det det faktum at den norske stat har fått titalls milliarder kroner i ekstraordinære inntekter, som er den gode grunnen til at man nå må være ekstra forsiktig med penger? Tvert om har man jo fått mulighet til, hvis man skulle holde seg innenfor rammen, å øke rammen. Det er ikke noe problem, på samme måte som det ikke er noe problem å betale de ekstraordinære regningene som Regjeringen har arvet fra den foregående regjering. Det er bare å betale dem, det! Det behøver ikke å bety kutt på andre områder, det er bare å betale. Det er ikke noe problem! Det er et politisk selskaps problem som man her driver og diskuterer. Så sier forsvarsministeren at gjenkjøpsavtaler er fornuftig. Ja, det er jeg enig i, og det har vi alltid akseptert, og vi synes det er fornuftig at vi, når vi kjøper store kostbare ting fra utlandet, får en fordel. Men når aktiviteten og presset i norsk økonomi brukes som begrunnelse fra Regjeringens side for ikke å kjøpe de jagerfly man ellers hadde tenkt å kjøpe, da er det en ny situasjon. Da er det nettopp gjenkjøpet som i tilfelle skaper press i økonomien, for det å kjøpe jagerfly som 100 pst. er produsert i utlandet, har ingen virkning, bortsett fra den bitte lille biten som går til trening av flygerne i den nye flymaskinen deres. Når Regjeringen sier at fordi det blir press i økonomien, må vi la være å kjøpe jagerfly, da sier vi: Dropp heller gjenkjøpsavtalene. Det må jo være mer fornuftig å kjøpe det som en er kommet til er fornuftig å kjøpe. Det er det som er poenget. Forsvarsministeren sier at man kommer i et budsjettmessig uføre og må ta det innenfor rammen eller utvide rammen. Ja, utvid rammen, for denne rammen er lagt av noen ukjente mennesker i Finansdepartementet som ikke ser forskjell på kjøp innenlands og utenlands, og de har overtalt Regjeringen til å la være å gå videre og kjøpe jagerfly. Det er da vi sier: Når Regjeringen ikke skjønner så enkle ting, må vi gjøre noe annet. Og da må vi enten øke rammen eller si at dette ikke influerer på norsk økonomi, og gå til innkjøp av dem. Og forsvarsministeren i opposisjon var den som ledet an, for i tillegg til jagerfly så skulle man også kjøpe MTB-er, og han har skapt forhåpninger i et lite lokalsamfunn. De trodde faktisk at Bjørn Tore Godal var til å stole på, og at Arbeiderpartiet var til å stole på. Nå viser det seg at til tross for at vi i mellomtiden har fått mer penger, så dropper man å kjøpe dette. Da reduserer man den tilliten som et folk må ha til sine styrende. Det som jeg tror etter hvert vil bli arbeiderpartiregjeringens største problem, er at den flere og flere ganger viser at man ikke kan ta den alvorlig når den lover noe.

Fremskrittspartiet

2000-05-31 00:00:00

1

Representanten Dørum kommenterte mitt forslag om fullt fritak og var noe overrasket over dette forslaget. Jeg kan ikke se at det er noen dramatisk forskjell på mitt forslag og det forslaget som Dørum går inn for, om en todeling av faget. Det jeg har sagt, og det jeg har understreket, er at i den grad noen har behov for fullt fritak, skal de ha rett til det, og da skal de ha et alternativt tilbud. Det er ikke nytt, det er jo noe vi kjenner fra tidligere tider, hvor en hadde tilbud om livssynsorientering. Hvordan skal dette faget utvikles? Det blir et rent kunnskapsfag, men det blir sterk vektlegging på faktakunnskaper rundt de ulike religionene i et slikt livssynsfag. En skal jo fortsatt ha informasjon og kunnskap om ulike religioner. Så der oppfatter jeg det slik at vi er enige, og jeg forstår ikke hvorfor dette ble et tungt og stort poeng for Dørum, i og med at konsekvensene av forslagene våre er ganske like, idet jeg vil ha et fag der en får fullt fritak, og der en får et alternativt tilbud med sterk vektlegging på faktakunnskap om de ulike religionene. Så et lite spørsmål til Dørum til slutt. Nå har Inge Lønning signalisert at han ser behov for å endre formålsparagrafen. Jeg går ut fra at den todelingen av faget som Dørum går inn for, også har en viss sammenheng med dagens formålsparagraf. Mitt spørsmål til Dørum blir da: Er han enig med Inge Lønning i at det er behov for å foreta en endring av formålsparagrafen, slik at vi får bort f.eks. det som går på oppseding til kristen tro? Jeg gjør oppmerksom på at det foreligger et utkast fra ulike grupper til ny formålsparagraf.

Sosialistisk Venstreparti

2001-05-31 00:00:00

0

At statsråden ikke har full kontroll over hva media gjør til enhver tid, kan vi forstå. Når det gjelder Forsvarets eget personell, og hva de uttaler seg om, har statsråden åpenbart en annen rolle. Er statsråden tilfreds med, kjenner hun seg igjen i, og kan hun stå inne for de beskrivelser som Forsvarets øverste ledelse har gitt av HV-016?

Fremskrittspartiet

2010-11-26 00:00:00

0

Landet fikk i fjor høst et nytt flertall. Det er derfor vi har det budsjettet vi har i dag. En forutsetning for å lykkes med å kombinere kampen mot klimautfordringene og fortsatt vekst og velstandsutvikling i verden er at vi har tilgang på nok energi, og selvfølgelig mer fornybar energi. Da har jeg lyst til, med den litt dårlige stemningen jeg hører fra de rød-grønne – jeg tror kanskje, eller jeg må i hvert fall anta, at det er litt fordi de er sure for at vi får til så mye – å ta en liten, kjapp runde på hva vi har fått til når det gjelder fornybar energi etter at vi kom til makten, og det nye flertallet ble etablert i fjor høst. Vi har økt innslagspunktet for grunnrenten på småkraftverk. Det vil gjøre at allerede utbygde anlegg vil kunne produsere mer kraft. Vi har utvidet fristen for å delta i sertifikatordningen. Enova har gitt tilsagn til ny pilot på Karmøy, det arbeides med mange store nettutbygginger i flere deler av landet, både i vest og i nord, og vi skal innføre grønne avskrivningsregler. Det er kjempemorsomt at de rød-grønne er veldig utålmodige etter det nå. Det er selvfølgelig regjeringen også, men de rød-grønne har jo hatt åtte år på seg til å få på plass dette. Vi har sagt at vi skal levere i løpet av neste år. Finansdepartementet sier at det sendes ut på høring før jul. Da vil næringen vite hvordan dette blir. Vi har også gitt konsesjon til to nye mellomlandsforbindelser til Storbritannia og Tyskland. Det er viktig for at de landene kan fase ut sin kullproduksjon, og viktig for at vi styrker verdiskapingen i norsk kraftproduksjon. Vi har ennå ikke innført et enøkfradrag, men vi har faktisk styrket og forbedret ordningen med tilskudd til enøktiltak i egen bolig. Akkurat det mener jeg også er et godt eksempel på hvordan det nye flertallet først og fremst tar tak i energi- og klimautfordringer, nemlig ved å mobilisere og stimulere til innsats fra industri og fra vanlige folk. Jeg setter stor pris på utålmodigheten, både fra samarbeidspartiene og fra de rød-grønne, men mange av de tingene vi har gjort, og de tingene vi er i ferd med å gjøre, skjer på grunn av at vi har et annet flertall enn vi hadde før valget i fjor høst.

Fremskrittspartiet

2014-12-05 00:00:00

1

Jeg takker forsvarsministeren for svaret. Fra SVs side er vi glade for at det nå tilbys omfattende helseundersøkelser for dem som har deltatt i disse oppdragene og kan ha vært utsatt for utarmet uran, men vi synes det er meget kritikkverdig at det kommer først nå. Det er jo eksempler på tjenestepersonell som har henvendt seg, uten å ha blitt tatt på alvor, gjennom en tiårsperiode. SV har vært opptatt av disse spørsmålene over lang tid. Vi synes det er oppsiktsvekkende at man er så overrasket nå over hva som kommer fram om mulige helseplager og miljøplager, både for militærpersonell og for sivilbefolkningen i de områdene det gjelder. SV henvendte seg den 7. juli til tidligere statsråd Dagfinn Høybråten og fikk som svar at det ikke var noen holdepunkter for å anta at norsk personell hadde vært utsatt for nivåer av utarmet uran i Kosovo som ville medføre noen helserisiko. Sett i ettertid, mener statsråden at dette er korrekt informasjon?

Sosialistisk Venstreparti

2001-01-10 00:00:00

1

Vi skal ha en absolutt åpenhetskultur, bortsett fra der det eventuelt er vesentlige forhold til andre land som gjør at det er umulig. Det signalet er sendt til Stortinget – vi sender det hver dag. Men la meg også bruke anledningen til å si to ord om mikrokreditt. Mens noen altså bare for et par–tre år siden sa at dette er den eneste saliggjørende bistandsform – vi bør nærmest bruke hele statsbudsjettet der – så svinger plutselig pendelen, og så mener man at dette er helt ubrukelig. Sannheten ligger imellom. Dette er en vesentlig, viktig bistandsform. Vi bør fortsette med det. Strømmestiftelsen og andre gjør en god innsats, og jeg har nå innbudt til et møte med Strømmestiftelsen, med Misjonsalliansen og med det Ferd-initierte Norsk mikrokredittinitiativ for å diskutere, for å sikre oss at man ikke er for aggressiv i pushingen av mikrokreditt. Men i utgangspunktet er mikrokreditt et lån; det er ikke en gave, det er renter på det. Rentene er mye lavere enn hos private ågerhaier som folk lånte av før, men det å ta opp et mikrokredittlån er også en risiko.

Sosialistisk Venstreparti

2010-12-01 00:00:00

1

Jeg vil understreke at det nye universitetet som er i ferd med å utvikle seg på Ås, er et meget krevende, men også svært viktig prosjekt, både for det eksisterende universitetet og for Veterinærhøgskolen som skal dit. Vi har nå hatt en konsekvensutredning – KS1, som det heter – som ligger til grunn for diskusjonene i forbindelse med det nye universitetet. Der har det aldri vært et alternativ at det skulle være klinikkbygg på Sandnes. Men Sandnes spiller en stor rolle. Det var en av forutsetningene for hele etableringen at Sandnes skulle være med som en viktig del av undervisningstilbudet til studentene, nettopp fordi, som representanten sier, at det er mer husdyr i det området enn det er på østlandsområdet. Samtidig har man, som jeg sa i svaret, vurdert det slik fra fagmiljøenes side at det er tilstrekkelig med husdyr i østlandsområdet til at en slik klinikk godt kan fungere der. Men jeg vil understreke at det er helt avgjørende at man har en god kontakt med Sandnes når det gjelder dyr, og med andre miljøer når det gjelder fisk, i forhold til det nye universitetet.

Sosialistisk Venstreparti

2010-05-12 00:00:00

1

Sjølsagt handler dette om verdier. Sjølsagt handler det om verdier når jeg snakker om at vi skal bli kvitt undertrykkinga og om at vi skal fremme frigjøring. Når jeg snakker så varmt om 6-timersdagen, handler det om at den vil gi mulighet for et likestilt samfunn, der vi alle har tid til å ta oss av hverandre og til å delta på lik linje i lokalsamfunnet. Ola T. Lånke beskriver hvordan situasjonen er i de tusen hjem, og at kvinner her tar mer ansvar enn menn. Det er helt riktig. Men jeg tror at dagens unge menn tar mer ansvar enn vår generasjons menn har gjort. Pappapermisjon har betydd noe, og derfor er vi opptatt av at alle menn skal kunne ha selvstendige rettigheter når det gjelder pappapermisjon. Det å få kvinner og menn til å ta det samme ansvaret hjemme har noe med kvinners posisjon ute i samfunnslivet å gjøre. Det har i aller høyeste grad noe med lønn å gjøre. Derfor blir arbeidet for likelønn, også i det perspektivet, veldig viktig.

Sosialistisk Venstreparti

1999-05-27 00:00:00

1

Dette er veldig alvorlige saker. Jeg synes det er alvorlig at justisministeren er mer opptatt av å polemisere mot lederen i justiskomiteen om arroganse eller ikke enn å se det alvorlige i at verken barne- og likestillingsministeren eller justisministeren deltar når det pågår en slik viktig, alvorlig debatt. Problemet er at i denne debatten framføres det argumenter som f.eks. handler om delt skyld – et tema som justisministeren har ansvaret for. Det har vært oppe temaer som f.eks. at det er mindre fælt å bli voldtatt av en som en kanskje bor sammen med og er i familie med – som skulle være glad i en og passe på en – noe som kanskje er det verste tillitsbruddet i hele verden, og som gjør at alt blir utrygt. Så det er langt igjen. Undersøkelser viser hvor alvorlig dette er, både på holdningssiden og når det gjelder hva som faktisk skjer. Jeg vil be justisministeren om å delta i det offentlige ordskiftet om dette. Det trenger de som blir voldtatt. Det trenger de som har holdninger som gjør at de begår slike overgrep.

Sosialistisk Venstreparti

2014-05-07 00:00:00

1

Det er urovekkende at vi har et skolesystem som ser ut til i sterkere og sterkere grad å akkumulere og forsterke de sosiale forskjellene vi har i det norske samfunn. Det ser ut til at det blir et viktigere kriterium for å lykkes i skolen at barna kommer fra et hjem med tjukk lommebok, der det er bøker og man hjemme er oppkoplet på nettet. Undersøkelsen «Ung i Norge 2002» underbygger at dette er en forsterkende tendens. De barn som har læremidler hjemme, er de som vinner i skolen. Skal vi skape en rettferdig skole som utjevner de sosiale forskjellene, må vi sikre godt læremateriell i skolen. Jeg mener det må bli en økt satsing på dette. Bekymrer det statsråden at vi har et skolesystem som skaper tapere og vinnere, og er det noen konkrete tiltak som statsråden vil iverksette når det gjelder en økt satsing på skolemateriell?

Sosialistisk Venstreparti

2004-03-31 00:00:00

0

Jeg takker for svaret. Spørsmålet var egentlig stilt ut fra den forutsetning at man her skulle sikte seg inn på spesielle grupper – jeg oppfattet at nestlederen i Økokrim hadde det i tankene, nettopp til skrekk og advarsel for enkelte. Jeg synes det er betryggende når statsråden nå sier at det er viktig å sørge for likhet for loven, slik at ikke enkelte grupper blir uthengt i forhold til andre. Dessuten er det vel slik at man har måter å håndtere den type kriminalitet på. Man blir rutinemessig skjønnslignet, og man kan også få straffeskatt hvis man ikke sørger for å ha sine saker i orden. Jeg vet at enkelte ligningskontor rutinemessig anmelder alle. Det er etter min oppfatning i hvert fall ryddigere enn å «ta» folk ut fra deres sosiale status. Likevel må jeg si at uansett må dette være en gal bruk av politiets ressurser, når man har andre måter å håndtere det på.

Fremskrittspartiet

1999-03-24 00:00:00

1

Det er en gledens dag de gangene det er enighet i denne salen om å bedre forholdene for folk som sliter økonomisk. Dagens enighet går på at barnas inntekter ikke skal regnes med når økonomisk sosialhjelp utmåles. Det vil bidra positivt for dem det gjelder, og ikke minst sikre en lik praksis over hele landet. Det er veldig viktig at barn med foreldre som har dårlig råd, ikke skal oppleve at familien som helhet blir straffet for at de har klart å skaffe seg en deltidsjobb eller en sommerjobb. Og det er ikke viktig for at fattigfolk skal lære seg at det lønner seg å jobbe, det vet de som står utenfor, ofte langt bedre enn dem som står trygt i et arbeidsliv, og som har et økonomisk armslag i livet sitt. Derfor må man ha en arbeidslinje som virker, og luke ut det som oppleves som fullstendig urimelig straff for fattigdom, sånn som barns inntekt, og det må skje uten at barna skal oppleve å måtte bære byrden for familiens økonomi, eller ta valg som voksne skal ta. Unger skal fremdeles være unger og bruke pengene sine på det de måtte ønske. Uten å mene å gripe inn i debatter som vi skal ta senere i dag, håper jeg at Stortinget kan samles om prinsippet om at inntekt som skal gå til barn, holdes utenfor når økonomisk sosialhjelp utmåles. I den sammenhengen vil jeg minne om at barnetrygden også er ment å gå til barn, og jeg håper at neste enigheter i fattigfolks favør kan være at barnetrygden skal holdes utenfor når økonomisk sosialhjelp utmåles. Representanten Heggelund utdypet i sted hvordan man kan oppleve at saksbehandlere sitter med rigide skjema og putter inn forskjellige inntekter til familien idet sosialhjelpsøknader behandles. I dag er barnetrygd en av de inntektene som føres inn, og som blir et stort hull i familiens økonomi. Derfor ser jeg fram til debatten vi skal ha senere i dag, der SVs forslag om å bekjempe barnefattigdom skal behandles. Så synes jeg ikke det er så underlig som representanten Wiborg, at det er ulike tilnærminger og ulike analyser av hva fattigdom betyr, og hvordan fattigdom og forskjeller kan bekjempes – når vi er fra sosialistisk side og fra erkeliberalistisk side.

Sosialistisk Venstreparti

2015-12-07 00:00:00

1

På vegne av Hallgeir H. Langeland, Bjørn Jacobsen, Magnar Lund Bergo og meg selv vil jeg fremme forslag om midlertidig eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge.

Sosialistisk Venstreparti

2004-02-25 00:00:00

1

Eg takkar for ein relativt sett god replikk, som peiker på ein del problemstillingar som for SV er interessante. For SV prioriterer ein del område – me prioriterer miljø, og me prioriterer barn og unge. Då går me så langt at me går m.a. til Framstegspartiet og spør om dei vil vera med og gjera noko i forhold til barnehageprisen. Det ser det ut som om me klarar å få til. Altså, det me har lovt veljarane, forsøkjer me å følgja opp. Det er iallfall den praksis me har i SV. Eg veit ikkje om Kristeleg Folkeparti har andre synspunkt på det, men det er altså vår grunnhaldning. Det som er mitt poeng i forhold til Regjeringa, er at dei vel å gå inn i eit budsjettsamarbeid med eit parti som har som premiss å kutta skattar og avgifter. Det har ikkje SV vore med på, og kjem ikkje SV til å vera med på som prinsipp. Sjølvsagt kan me vera villige til å sjå på enkelte skattar og avgifter, men det er ikkje det prinsippet me fører forhandlingar ut frå. Me fører forhandlingar ut frå den politikken me står for når det gjeld miljø, når det gjeld barn og unge. I forhold til den private eigedomsretten sa eg i min førre replikk at dei aller, aller fleste eigedomsinnehavarar gjer ein svært viktig jobb når det gjeld det biologiske mangfaldet. Men det finst altså område der det er nødvendig å gå inn frå vår side og bidra til at det biologiske mangfaldet kjem først – altså må me gjerne kjøpa område eller i samarbeid med ein privat grunneigar sørgja for at dei blir verna. Då er det vår oppgåve som løyvingsmakt m.a. å sørgja for at det er midlar til dette. Regjeringa kuttar då altså 15 mill. kr, som kunne ha vore brukte til å sikra dei private eigedomsrettane i forhold til barskogsvernet. Så eg ser fram til eit samarbeid med Kristeleg Folkeparti om miljøpolitiske saker, og at ein er konkret.

Sosialistisk Venstreparti

2002-06-11 00:00:00

0

Jeg har en liten kommentar til representanten Sandes innlegg. Jeg kan ta utgangspunkt i det som står i representantforslaget vårt når det gjelder bakgrunnen for differensiering. I Bergens Tidende 7. mars 2010 sier partisekretæren i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, at han har et ønske om å få Arbeiderpartiet tilbake til makten på Sør- og Vestlandet. Da peker han spesielt på strandsoneloven som et problem, og sier at forslaget til ny strandsonelov som framsettes – og her snakker vi om den rød-grønne regjeringens forslag til strandsonelov – «er lett å forsvare i forhold til Oslofjorden og sørlandskysten, der det er sterkt byggepress. Men det blir absurd at det samme regelverket skal gjelde for store deler av Vestlandet.» Dette er det verken Høyre eller Fremskrittspartiet som har funnet på, dette er det partisekretæren i Arbeiderpartiet som har sagt. Det er veldig godt sagt. Litt av utgangspunktet for debatten her var jo at vi ville se om de rød-grønne hadde tenkt å følge opp det partisekretæren i Arbeiderpartiet sier, eller om dette er bare retorikk fordi man har lyst på makt og å komme i posisjon på Vestlandet. Man har forstått at da må man lytte til folk, og spesielt når det gjelder strandsoner, har det vært et problem. Derfor vakte det store protester og opprør da dette forslaget ble lagt fram, ikke bare fra borgerlig styrte kommuner, men spesielt fra dem som har vært styrt av Senterpartiet og Arbeiderpartiet langs kysten. Helt til slutt har jeg lyst til å ta opp igjen det jeg så vidt nevnte i mitt forrige innlegg, nemlig det statsråden skriver i brevet til komiteen i forbindelse med denne saken: «Derimot skal staten vise stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i lokale forhold.» Vi som er ute i distriktene, opplever at slik fungerer det veldig ofte ikke. Jeg vil gjerne få lov til å framsette et ønske til statsråden: Er statsråden villig til å sende ut retningslinjer som understreker dette for fylkesmennene rundt omkring, at de skal vise varsomhet med å gå inn der hvor kommunen har hatt en grundig prosess? Vi har en slik sak som jeg nevnte, i Bergen. Jeg må si at hvis det er snakk om at allmennheten skal bruke en del av disse områdene, som i den saken fra Bergen, og også i andre saker som noen har nevnt her, hvis allmennheten skal gå i land der og grille, så må de i hvert fall ha med seg solid, avansert klatreutstyr for å komme i havn. Jeg vil ikke anbefale det heller, for det er såpass steinete og ulendt at jeg ikke tror det er noen som går i land der for verken å grille eller spille fotball eller noe annet. Da er det fornuftig at man kan bruke disse områdene til næringsutvikling – skape arbeidsplasser. Det vil faktisk skape tilgjengelighet til områder som i dag ikke er tilgjengelige langs kysten.

Fremskrittspartiet

2010-06-07 00:00:00

0

Jeg har hatt den glede, eller «uglede», å høre på slutten av denne debatten. Det er en debatt som jeg har vært inne i tidligere, for jeg har faktisk laget en del av det dokumentet – for en del år siden. Det gjelder forslaget om at barn skal ha sitteplass på buss – og jeg synes det er uverdig at de ikke har det i dette landet. Jeg har derfor lyst til å stille statsråden et spørsmål. Statsråden har stor tillit til fylkeskommunen. Det kan jo være greit. Men det er 40 skadde barn hvert år. Det er tross alt veldig mye, synes jeg, mens statsråden ser ut til å bagatellisere det – det er ikke så veldig mye. Men dette forumet bestemmer jo at jeg skal sitte med bilbelte. Det skal jeg også gjøre på buss. Hvorfor vil ikke da statsråden si at ok, dette skal også gjelde for barn?

Fremskrittspartiet

2006-10-24 00:00:00

0

Det var spennende å høre at statsråden sa at hun er med på å støtte Valen, ved at hun lar seg parodiere. Det viser at det er en bredde i kulturen, og at ikke alt bare dreier seg om penger. Stortinget er muligens ikke et sted for å se framover og se hva som kommer på området ny teknologisk utvikling, heller ikke innenfor kultur. Jeg tenker på e-blekk, jeg tenker på lesebrett, og jeg tenker på e-bøker, som mange mener er et nytt teknologisk vidunder som vil revolusjonere kulturen og litteraturen i Norge. Men jeg er skuffet over at statsråden ikke kunne være tydelig på dette nye, spennende utviklingsområdet som e-bøker er, og si at hun faktisk ønsker å likestille papir og e-bøker. En som hadde skjønt det, var representanten fra SV, Egeland, som var veldig tydelig på at han ønsket å likestille disse produktene, og så fordelen med dem. Det er et skritt i riktig retning. Man hadde visjoner, man så muligheten, man så sågar muligheten for at sakspapirene på Stortinget kunne legges inn på en e-bok og et lesebrett. Ja, tenk hvis vi kunne ha spart oss de 70 000 sidene som vi må bære hvert eneste år. I mitt innlegg kom jeg inn på at mange ville dra nytte av et lesebrett, dette nye vidunderet som mange mener det er, og da nevnte jeg eldre og svaksynte. Det er viktig at de får være med og ta del i litteraturen. Fremskrittspartiet mener også at svaksynte skal kunne oppleve film, og da tenker vi spesielt på norsk film som får offentlig produksjonsstøtte. Vi mener at der bør Regjeringen vurdere å bruke synstolkning som et virkemiddel for at alle kan få delta, og at det videre må vurderes om det skal stilles krav til at NRK-tekstingen skal tilbys som lydteksting. Ja, tenk hvis alle kunne få være med på dette, både innenfor NRKs kulturtilbud og innenfor norskprodusert film som får offentlig støtte. Jeg håper at disse signalene og denne bønnen vil nå inn til regjeringspartiene og statsråden.

Fremskrittspartiet

2009-12-15 00:00:00

1

En kort oppfølging: Når man øker rammen til Kystvakta med 100 mill. kr, kan man selvfølgelig også øke kapasiteten, og da vil det ikke ha vært nødvendig å legge det ene skipet til kai.

Sosialistisk Venstreparti

2005-01-19 00:00:00

0

Vi har gjennom de siste år hatt flere runder når det gjelder eierskapet til BaneTele her i Stortinget. Jeg tror at det er fornuftig at vi avslutter den historien nå. Det som også er interessant i denne saken, er jo at de rød-grønne partiene innser at det ofte eller i enkelte tilfeller vil kunne være fornuftig både industrielt og for staten at selskaper som pr. i dag har et statlig eierskap, får andre eiere. Det er bra for samfunnet, og det er bra for selskapet. Derfor stikker ikke den retorikken som de rød-grønne partiene ofte kommer med, så veldig dypt når det kommer til stykket. Jeg skal ikke provosere noe mer enn det jeg har gjort nå, men det er greit at man også innrømmer det – ikke som representanten Eldegard sa i sitt innlegg, at de helst hadde sett at selskapet fortsatt var i statlig eie. Da hadde man fortsatt med det og hadde fått til en eller annen løsning. Det som er viktig, er at nå har staten bygd opp et nett gjennom statlig infrastruktur gjennom BaneTele. Staten er da også største eier i Telenor. Det er viktig at man nå fremover bruker de virkemidler som staten har, til å sikre at det er god konkurranse i bredbåndsmarkedet. Det må konkurransemyndighetene bl.a. følge godt med på. Jeg vil bare si at Fremskrittspartiet helt og holdent slutter seg til de merknader som saksordføreren har hatt i denne saken. Jeg vil takke saksordføreren for et godt arbeid med denne saken. Vi har fått til en god løsning når det gjelder avhendingen av BaneTele fra statlig eierskap.

Fremskrittspartiet

2009-02-10 00:00:00

1

Eg la merke til at den første setninga i europaministeren sitt innlegg var: «Ingen internasjonal organisasjon er viktigere for Norge enn EU.» Kva er bakgrunnen for at regjeringa meiner at EU er ein viktigare internasjonal organisasjon enn FN og NATO, som vi jo er medlem av?

Sosialistisk Venstreparti

2014-12-09 00:00:00

1

Regjeringa understreker i meldinga målet om å ha en havbruksnæring som står for en økologisk bærekraftig matproduksjon samt å ha en havbruksnæring som ivaretar miljø- og sykdomshensyn. Jeg har stor tro på at norsk havbruksnæring har en stor framtid, men det er åpenbart at næringa har store utfordringer når det gjelder bærekraft. Det er ikke akseptabelt. Fortsatt er rømminger et problem og spredning av lus og sykdommer. Dette må løses. Det er behov for økt kontroll med produksjonsbetingelsene. Lukkede merder gir en sånn kontroll, og jeg tror det vil vinne fram. Vi skal ikke bare være verdens største eksportør av oppdrettsfisk, vi skal også være fremst når det gjelder kvalitet. På sikt er kvaliteten nødvendig for næringas framtid. Jeg spiser oppdrettsfisk uten å være redd for helsa, og jeg deler Mattilsynets syn på at helsegevinsten ved å spise oppdrettsfisk er større enn faren for helseproblemer med den samme fisken. Men det er ingen grunn til at man skal stoppe arbeidet med å få bort helserisikoen ved oppdrettsfisk. Vi må ikke ha en situasjon der hensynet til kortsiktig gevinst går ut over hensynet til bærekraftighet eller kvalitet. Det betyr at vi må være opptatt av fôret til fisken. I dag er over 70 pst. av fiskefôret vegetabilsk. Andelen omega 3 i fisken har gått kraftig ned på bekostning av omega 6. Omega 6 har vi for mye av, mens begrunnelsen for å spise fisk nettopp er at vi skal få i oss omega 3. Men fisken blir som oss – et resultat av hva den spiser. Når det gjelder fiskefôr fra marine ressurser, er problemet at fisken får i seg miljøgifter. Tranen som vi drikker, er renset for disse miljøgiftene. Det er sterk kontroll med norsk fiskemat, sånn at det som leveres til markedet, holder seg under grenseverdiene. Deler av bransjen jobber også mot EU for å få hevet disse grenseverdiene, men jeg mener at vi skal være opptatt av hvordan vi kan sikre at innholdet av omega 3 er stort i fisken, at det fortsatt er en fisk – ikke en flytende kylling, som noen kaller det – og hvordan vi kan redusere miljøgiftene ytterligere, sånn at vi stolt kan si til verden at vi bringer dem bærekraftig og kvalitetsmessig sunn mat.

Sosialistisk Venstreparti

2013-06-10 00:00:00

1

Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren. Nok en gang er det slått alarm rundt rettsvernet til mindreårige enslige asylsøkere. De kommer hit til landet med mange sorter traumer. Mange av dem har hatt krigsopplevelser. Bare det å komme til et land uten å ha trygge voksenpersoner å forholde seg til, er et traume i seg sjøl. SV har gang på gang etterlyst skikkelig hjelp til disse ungene og ungdommene. Vi har etterlyst at barnevernet må komme inn på en langt bedre måte enn de gjør i dag, og at barnevernet faktisk må varsles hver gang en mindreårig asylsøker kommer til et mottak. Vi vet at mottakene overhodet ikke har den kompetansen som trengs for å hjelpe disse barna. Jeg vet at Redd Barna har tatt til orde for at asylmottak for disse ungene skal gjøres om til barnevernsinstitusjoner. Mitt spørsmål er: Hva vil barne- og familieministeren nå gjøre for å sikre at disse ungene får skikkelig og god hjelp?

Sosialistisk Venstreparti

2000-11-15 00:00:00

0

Dette er en interessant og viktig interpellasjon. Jeg hører at representanten Bøhler tar til orde for ny organisering, til og med særlovgivning for å få til samhandling i Oslo-området. Nå synes jeg statsråden var litt mer uklar når det gjelder hva hun pratet om, var det Oslo, var det Oslo-området eller var det hele østlandsområdet, som jeg tror er tre forskjellige områder. Der var representanten Myrli noe klarere, for han ville bare slå sammen alt, og var ganske sikker på at det var den rette løsningen. Jeg bor i en kommune som heter Ski. Det er veldig sjelden at det lokale temaet i Ski er det samme som det er i Asker eller i Lillestrøm. Vi holder ikke engang med samme fotballag. Det er en litt rar sammensetning. Det blir litt spesielt bare å prate om Oslo, for hvis boligsituasjonen i Oslo er så prekær som Bøhler sier, tror jeg kanskje løsningen på dette er å se lenger ut enn bare til Oslo bys grenser. Jeg var litt overrasket over at statsråden sa at det er positivt at kriminaliteten ikke har økt. Det er jeg i og for seg glad for, men representanten Tetzschner legger fram tall her som viser at den faktisk har økt. Det er kanskje forskjellige undersøkelser, men jeg håper at alle partiene på Stortinget er enige om ett mål, og det er at en skal ha en kraftig reduksjon i kriminaliteten i Oslo – og i Oslo-området. Så er det Oslopakke 3, som jeg kjenner til som fylkespolitiker i Akershus. Det er riktig, som Bøhler sa, at her har de blitt rammet av veldig mange kompromisser. En del veiprosjekter i Akershus ble veldig skadelidende da Sinsenkrysset ble mye dyrere enn beregnet. Nå sprekker denne pakken kraftig, og da er spørsmålet: Vil staten endelig bidra? Skal vi få mer bompenger? Det er ikke vi særlig glad for. Eller er man nødt til å senke ambisjonsnivået, noe som heller ikke er noen god løsning. Men gladsaken jeg som representant fra Follo har hatt de siste årene – som alle partiene har vært positive til – er Follobanen. Vi gleder oss enormt til denne kommer til vårt område, både for lettere å komme til hovedstaden og for at folk lettere kan komme ut til oss. Men så kan man stille seg spørsmål om hvordan regjeringen kan sette seg i en situasjon hvor hvert eneste togsett som går til og fra hovedstaden, både morgen og ettermiddag, er så fulle at det nesten ikke er plass til dem som skal være med. Det kan hende at valget mellom bil og tog hadde blitt enklere hvis det var plass på togene. Kundene står i kø for å kjøre tog, men leverandøren av denne tjenesten leverer ikke varen. Kanskje fordi jeg er fremskrittspartipolitiker mener jeg at det er kun én konklusjon på dette, og det er at leverandøren av togtjenestene er i statlig eie.

Fremskrittspartiet

2012-12-14 00:00:00

1

Det er veldig bra at private bidreg til forsking. Problemet var at vi kunne ikkje dokumentere klart etter nokre år med den ordninga at ho i seg sjølv bidrog til større bidrag frå private til forsking. Det er land som òg har hatt store private bidrag til forsking. Det er kanskje med på å dreie bidraga i ei viss retning, i staden for at vi sjølve kan styre utviklinga på forskingssektoren. Det er bra og positivt med private bidrag til forsking. Når vi no skal bruke offentlege midlar for å stimulere det, må vi vite at det har ein betydeleg, dokumentert effekt på bidraga. Det kan vi ikkje seie at vi har klar dokumentasjon på.

Sosialistisk Venstreparti

2011-11-24 00:00:00

0

Dette ser jeg som et litt smalt svar – altså tar jeg opp igjen det jeg fremla i mitt forrige spørsmål. Når Regjeringen er så klar i sine besvarelser om at dette er i strid med opplæringsloven, hvorfor skal da Regjeringen bruke ytterligere tid på å vurdere hvorvidt den skal gjøre endringer her? En annen ting: Foreldre i denne situasjonen blir først nå klar over situasjonen, og at dette får tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2001, så jeg kan jo utfordre statsråden på det. Når Regjeringen skal vurdere dette på nytt, vil det da fra Regjeringens side også bli vurdert hvorvidt de som allerede har innbetalt en såkalt engangsavgift, skal få tilbakebetalt den utgiften?

Fremskrittspartiet

2001-05-16 00:00:00

1

Begrepet «den nordiske velferdsmodellen» er drøftet og bemerket flere ganger i innstillinga. Det er også noe som vi stadig snakker om. Men hva er den nordiske velferdsmodellen? Jo, det er en politikk som er utviklet i de nordiske landene, særlig i etterkrigstida, der man har satset på fellesskapsløsninger. Når man er på leting og vil skape det ideelle samfunn, som vi aldri klarer, men som vi hele tida streber mot, er det stadig flere nasjoner som kikker på den nordiske velferdsmodellen. Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gjøre i nordisk samarbeid, er å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen – for den er ikke konstant, det skjer mange forandringer hele tida. Det som var bra i 1990, trenger ikke være bra i 2006. Og skal vi ta ett av de områdene som vi i dag absolutt har behov for å videreutvikle, der det faktisk også skjer ganske mye, ikke minst i Norge, er det i forhold til begrepet «arbeid». Hva er arbeid? Hvordan arbeider vi? Skal alle arbeide sju og en halv time fram til de er 65 eller 67 år? Dette skjer gjennom pensjonsreformen, gjennom NAV-reformen og gjennom andre reformer i Norge. Den samme diskusjonen har vi i Sverige. Hovedsaken i den svenske valgkampen var arbeid. Jeg tror det er ett av de områdene der vi har betydelig behov for nordisk samarbeid for å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen, slik at vi hele tida er på leting etter det ideelle samfunnet. Det er noe av det mest spennende i det nordiske samarbeidet, syns jeg, i hvert fall i de fem årene jeg har hatt gleden av å delta i det. Neste år er vi så heldige at Norge skal ha presidenten i Nordisk Råd. Representanten Dagfinn Høybråten skal bli president i Nordisk Råd fra neste år. Jeg håper jo at man tar tak i nettopp dette med å videreutvikle denne velferdsmodellen. Men noe annet som jeg er opptatt av, er at vi antakelig må spisse oss noe mer. Nordisk samarbeid går veldig bredt ut. Det kan være en fordel mange ganger, men ut fra de beskjedne ressursene vi tross alt har – vi bruker en liten milliard i året på hele satsinga – syns jeg at vi er for vide. Det er så mange ulike prosjekt. Hvis vi kikker i den boka som budsjettgruppen utarbeider hvert år, er det et hav av ulike tiltak som vi holder på med. Jeg tror vi med fordel kunne ha spisset tiltakene mye mer og gått inn på færre områder, bl.a. slik representanten Hill-Marta Solberg var inne på når det gjelder nordområdene, som kanskje er et av de viktigste områdene som vi bør fokusere på framover. Vi er jo nordvendte. Vi ligger jo helt oppunder Nordpolen, og det er helt naturlig at vi fokuserer nettopp på de utfordringene som det å være nabo til Nordpolen fører med seg, enten det gjelder klimaendringer eller andre ting, som Hill-Marta Solberg så utmerket pekte på. Diskusjonen om hvorvidt vi skal ha et nordisk samarbeid, syns jeg er latterlig. Det er klart at vi skal ha et nordisk samarbeid! Vi er jo gode naboer som har samarbeidet i alle år. At vi skal ha et nordisk samarbeid, er en selvfølge. Diskusjonen må bli om hvordan vi skal få det samarbeidet til å bli så spenstig som mulig, slik at vi tar tak i utfordringer som virkelig betyr noe for folk i Norden. Da tror jeg, med de beskjedne menneskelige og økonomiske ressursene vi har, at vi med fordel kunne spisse satsinga noe mer, og at det er andre satsinger som da må legges til side.

Sosialistisk Venstreparti

2006-10-24 00:00:00

0

Jeg takker igjen for svaret. Men fortsatt stiller jeg meg spørrende til det at stortingsvedtaket skal sendes ut på høring, for jeg synes vedtaket er tindrende klart. Og det må være rimelig raskt å få gjennomført et lovarbeid i denne saken og få ordningen på plass. Jeg håper at helseministeren minimum får på plass en odelstingsproposisjon i forkant av revidert nasjonalbudsjett, slik at ordningen kan gjøres gjeldende i forbindelse med det. Dette er jo en litt underlig situasjon, når vi i løpet av ett år klarte å vedta at alle sykehus skulle overføres til staten. Den største helsereformen som Norge noen gang har sett, brukte man altså ca. et år på å vedta, og så skal man bruke nesten tilsvarende tid på å endre én liten paragraf i folketrygdloven, slik at revmatismepasienter skal få mulighet til å få legemiddelet Remicade. Vil helseministeren i hvert fall gi det signal at senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er dette på plass og Stortingets vedtak oppfylt?

Fremskrittspartiet

2002-03-06 00:00:00

0

Statsråden var veldig opptatt av arbeidstidsavtalen til prestene og å komme til en løsning der. Det er jeg ganske sikker på er fullt mulig å få til, å få en løsning både med prest og med menighet som kan være tilfredsstillende – slik det ble gjort med oppheving av boplikt for fylkesmenn og ansatte i Forsvaret. Flertallet er også tydelig på at det må skje endringer i boplikten, og at det er et gammeldags system. Boplikten har også tidligere vært et tema på Presteforeningens generalforsamling uten at de har kommet fram til noen konklusjon. Dersom de heller ikke denne gangen kommer med en entydig anbefaling, vil da statsråden ta grep som medfører at prestene, på lik linje med andre, får frihet til å velge bolig selv og slippe å være leiefolk i offentlige boliger?

Fremskrittspartiet

2012-02-16 00:00:00

1

Arbeiderpartiet har i etterkrigstiden vært en god forkjemper for offentlig eierskap. Så fikk man en betydelig dreining på 1980- og 1990-tallet, da Arbeiderpartiet var en av motorene for å få privatisert en god del av vårt næringsliv, bl.a. Statoil, Hydro og Telenor. Nå registrerer vi at Arbeiderpartiet i opposisjon igjen er tilbake til å være en betydelig større tilhenger av offentlig eierskap, det ser vi bl.a. i denne saken og i en merknad Arbeiderpartiet har skrevet sammen med SV i forbindelse med Dokument nr. 8-forslaget. Mitt spørsmål til representanten Fossli er: Er dette et forbigående fenomen i opposisjon? Eller kan vi forvente at dette vil holde seg når Arbeiderpartiet en gang kommer tilbake i regjering?

Sosialistisk Venstreparti

2004-06-14 00:00:00

0

Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil bare minne om at i Arbeidstilsynets forskrifter for asbest står det at det er ingen nedre, sikre grenser for asbestinnhold i luften. Det er i dag ingen som er i tvil om at vi her står overfor et svært farlig materiale, som altså er forbudt både importert, fremstilt og omsatt i Norge. Men allikevel er det en kjensgjerning at et stort antall norske skoler består av nettopp dette helseskadelige materialet både utvendig og innvendig. Poenget er at ved mangelfullt vedlikehold, rehabilitering eller hærverk er altså dette farlige materialet lett å frigjøre, og det sprer seg rundt i inneklimaet i skolebygningen. Og spørsmålet jeg stiller meg, er: Vet vi egentlig nok om det som jeg vil kalle en udetonert miljøbombe i norske skoler? Ville det ikke være behov for en egen, grundig nasjonal undersøkelse rundt dette problemet? Jeg vil gjerne høre hva statsråden mener om det, for jeg ser på dette som et problem som vi til nå faktisk ikke har tatt skikkelig alvorlig.

Fremskrittspartiet

2000-03-01 00:00:00

0

Jeg mener at de enslige mindreårige som kommer til Norge, om de er over eller under 15 år, får et godt tilbud her i landet. De kommunene som har asylmottak med enslige mindreårige over 15 år, får økt vertstilskuddet, som skal gå til helsetilbud og til de utfordringene de barna har. Bufetat har ansvaret for barna under 15 år. Det er en krevende situasjon når vi regner med at det kommer i hvert fall ca. 1 000 enslige mindreårige – mot 188 i fjor – som vi skal ha et tilbud til. Derfor har vi styrket tilskuddet til omsorgssentrene med 1,2 mrd. kr neste år. Vi har også måttet se på det å bo på flermannsrom, og i den situasjonen vi er i nå, må vi også se på om vi skal gå ned på bemanningsfaktoren. De skal likevel få en trygg og god behandling i de omsorgssentrene de er i. Og så er det jo ikke i omsorgssentrene, men ute i kommunene de skal bo.

Fremskrittspartiet

2015-11-18 00:00:00

0

For det første vil jeg si at spørsmål om akkurat disse to havnene har jeg svart på tidligere, både i stortingssalen og i skriftlige spørsmål. Når det gjelder havnestrategien, mener vi det er viktig å stimulere til økt transport av gods til sjøs. Det gjelder både fiskeriprodukt og også mye av den andre godsmengden som går i containere eller i bulk. Da synes vi det er viktig at en ser på havnestrukturen i en helhet, og at en ikke sier at noen havner kun skal ses på som fiskerihavner, mens andre skal være transporthavner. Vi tror det er mulig å øke transportkapasiteten på en del steder som i dag regnes kun som fiskeri, mens det andre steder vil være naturlig at fiskeri er hovedaktiviteten. Men når vi har sagt at vi ønsker en runde på dette, er det naturlig at vi ser helheten i det. Mange regjeringer har i lang tid sagt at en ønsker å få mer gods over på kjøl og for så vidt mer gods over på jernbane fordi en ønsker å redusere trafikkmengden på veiene, både av slitasjehensyn og av trafikksikkerhetshensyn. En har i liten grad nådd målene sine. En har altså sett at andelen gods til sjøs er noenlunde konstant. På jernbane går den ned. Det betyr at de virkemidlene en har brukt så langt, ikke har fungert godt nok. Da synes vi det er naturlig at vi bruker litt tid og skaper et riktig bilde av hvordan situasjonen er, før vi går videre. Av den grunn har vi sagt at for noen av de havnene holder vi igjen pengene, rett og slett fordi vi må vite at vi investerer riktig før vi utløser investeringene. Vi vil i den forbindelse ha det vi kaller lyttemøter eller innspillsmøter med bransjen. Allerede denne uken skal vi ha det. I går var jeg på KS Bedrifts store havnesamling ute på Fornebu. Vi snakker med fiskerinæringen, og vi snakker med mange ulike aktører for å få et best mulig bilde av dette. Vi må også se på kommunenes ansvar. Skal vi la kommunene få delta mer aktivt i fiskerihavnpolitikken eller ikke? Skal de få være med mer aktivt på eierskapssiden? Hvordan skal vi samhandle bedre med private aktører slik at når vi utlyser investeringer, har vi også en fiskerinæring som ønsker å forplikte seg til å bli i et område, og som ikke, sånn som vi av og til får inntrykk av, shopper rundt og gjerne gjør at det samfunnet har investert i infrastruktur, ikke har så stor verdi likevel. La meg også klargjøre at dette ikke er en del av måten vi skal omstrukturere fiskeripolitikken på. Når vi kikker på havnene, skal det følge den utviklingen som fiskeriene har, ikke omvendt. Det er ikke infrastrukturen gjennom havn som skal definere hvordan fiskeripolitikken skal være framover. Derfor er det også viktig at vi koordinerer dette med den strategien som det legges opp til fra fiskeriministeren. Jeg er veldig trygg på at vi både skal få en bedre transportløsning totalt sett og ivareta fiskeriindustrien vår på en veldig god måte gjennom de investeringene vi gjør, både på transporthavner og fiskerihavner.

Fremskrittspartiet

2014-04-09 00:00:00

1

Det er nødvendig å fortsette arbeidet med å styrke barnevernet. Det er nødvendig å fortsette arbeidet med å sørge for at det er nok trygge, faglig kompetente voksne som både har tid og tåleevne til å stå i utsatte barns hverdag og gjøre noe med den. Men det er ikke nok å styrke barnevernet og tiltak; vi er også nødt til å styrke barns rettigheter. Derfor vil jeg takke forslagsstillerne for å fremme forslaget, og jeg oppfatter også at det er en bevegelse på feltet. Og det er svært gledelig fordi det trengs, det er nødvendig. Både Raundalen-utvalget, plateutvalget, Befring-utvalget, FNs barnekomité, Barneombudet og en hel rekke høringsinstanser anbefaler å gjøre barnevernloven til en rettighetslov, og dette er tunge barnefaglige instanser som absolutt er verdt å lytte til. Hvis vi virkelig ønsker at alle unger skal få den hjelpen de trenger, ja, så er det ikke mulig så lenge foreldre kan motsette seg å la barnet få hjelp. Da vil barn kunne leve i uholdbare situasjoner og faktisk ikke få den hjelpen de trenger og har rett på. Rettighetsfesting vil bidra til å klargjøre og styrke barnets posisjon, både rettslig og ikke-rettslig. Det vil være et kraftig signal om at barnet skal tas på alvor, og at det som subjekt i eget liv både skal ses og høres. FNs barnekomité anbefaler i sin siste rapport til Norge at barn gis rett til å henvende seg til barnevernet uavhengig av samtykke fra foreldrene. Komiteen er bekymret over at barn er avhengige av å få samtykke fra foreldrene før de kan hjelpe et barn som har behov for barnevernstjenester. I dag er det dessverre slik at mange unger som helt klart kunne profittert på hjelp fra barnevernet, må vente til vanskene deres blir så store at omsorgsoverdragelse, eller det å flytte ut hjemmefra, er et alternativ. En lovfesting av retten til barnevernstjenester vil være et steg på veien mot å gi barn rett til hjelpetiltak, også i de tilfellene der foreldrene motsetter seg dette. Det vil være en avgjørende del i forebyggingsarbeid, og det vil også på sikt kunne bidra til reduksjon i antallet omsorgsovertakelser. Barn som trenger det, må ha rett til hjelp når de trenger det. De foreslåtte endringene i barnevernloven er gode og vil styrke barn og unges rettigheter, men de tar ikke steget fullt ut. SV jobber for at barnevernloven blir en rettighetslov, slik at barns rett til beskyttelse blir lovens grunnleggende prinsipp. Derfor er bevegelsen på feltet gledelig.

Sosialistisk Venstreparti

2015-04-30 00:00:00

1

La det være klart at den rød-grønne regjeringen hadde en lang og konkret kamp for å sikre fulle stillinger og hindre deltidsarbeid. Det så vi jo konkrete resultater av, bl.a. i helseforetakene. Det er ikke bare i denne salen at man er gode arbeidsgivere, det er man også i kommunene og lokalt. De alternative arbeidstidene man har i dag, de turnusene man har i dag, som folk jobber i, med forskjellige erfaringer fra, er utarbeidet i dagens arbeidsmiljølov. Dagens lovverk, ifølge dem vi hadde på høring, og som vi alle har hørt erfaringene til – fra forskjellige arbeidstakerorganisasjoners side – framhever at det nettopp er romslighet for å lage gode løsninger innenfor dagens lovverk. Så la ikke det ligge til grunn at man er nødt til å endre dagens arbeidsmiljølov for å trygge ansatte i utsatte sektorer og i utsatte bransjer. Tvert imot tenker jeg at det er veldig mye som er mulig å gjøre innenfor dagens lovrammer, hvis vi bare er villig til å se hva de virkelige utfordringene er, og gjøre noe med det. Jeg er glad for at man fra komiteens side har valgt å peke på behovet for en presiserende forskrift for å kunne trygge arbeidsdagen for dem som elsker jobben sin, men som skal kunne utføre den med trygghet. Jeg setter også pris på at statsråden i sitt innlegg ikke avviste et slikt initiativ, og jeg ser fram til at vi sammen skal jobbe for å få gjennom en forskrift som kan gi folk den nødvendige sikkerheten i sitt arbeidsliv som man fortjener.

Sosialistisk Venstreparti

2015-03-05 00:00:00

1

Jeg er veldig glad for at representanten og jeg åpenbart tenker likt når det gjelder nødvendigheten av å få i gang det bygget som nå er planlagt. Det vil jeg sette mye inn på at vi får til, og at vi får fulgt det opp på en god måte. Som jeg sa i mitt første svar, er det areal tilstrekkelig til at man i framtiden kan foreta eventuelle utvidelser. De studentene som vi venter i tiden som kommer, kan selvfølgelig studere mange andre steder enn ved Høgskolen i Bergen, men jeg deler representantens ønske om at Høgskolen i Bergen skal få flest mulig studenter, og vi legger til rette for det. Jeg vil vise til min dialog med Statsbygg, en dialog som selvfølgelig også inneholder diskusjoner omkring sikring av areal og planlegging av framtidige byggetrinn.

Sosialistisk Venstreparti

2009-12-02 00:00:00

1

Det er åpenbart at det ikke bare er politiske problemer, men også sikkerhetsproblemer – to norske kvinner ble jo drept også i Tsjetsjenia. Det er av de tingene som gjør at mange hjelpeorganisasjoner er redde for å gå inn, for de føler at de ikke kan operere uten tung militær eskorte. Et spørsmål blir i hvilken grad det er mulig å tvinge russerne til å sikre hjelpearbeidet i alle fall i Ingusjetia. Der har vi ikke de samme politiske komplikasjonene som i Tsjetsjenia. Nå er det en ufattelig innsats som ytes av privatpersoner i Ingusjetia. Etter hva jeg har fått opplyst, er 160 000 mennesker innlosjert privat i et område med 350 000 innbyggere. Det vil altså si ett menneske pr. annenhver ingusjer. Det er ganske ufattelig. Jeg vil bare spørre om det finnes noen mulighet – utenriksministeren var inne på det – for økt norsk pengebidrag? Røde Kors går så vidt jeg skjønner ut med en kampanje i dag og ber det norske folk samle inn penger, men en slik kampanje ville jo få en god start om også staten yter et bidrag.

Sosialistisk Venstreparti

1999-11-24 00:00:00

1

Eg fremmer ikkje forslaget frå mindretalet som står i innstillinga, men eg fremmer eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet. Det er forslag nr. 2, som er omdelt, og det går ut på at Dokument nr. 8-forslaget blir å leggje ved protokollen.

Sosialistisk Venstreparti

2005-06-15 00:00:00

1

Lat meg òg starta med å takka saksordføraren for innsatsen. Det blir jo noko av det siste ho får gjort her på huset, etter å ha hatt eit relativt høgt engasjement på miljøsaka til å komma frå Arbeidarpartiet. Så vil eg òg takka for at Arbeidarpartiet no er med på ti av SVs drygt 40 forslag i forhold til ei miljøreform. Det er eit stykke på veg når me tenkjer på hausten, då me saman skal prøva å skaffa til vegar ei ny regjering som får gjort noko i miljøpolitikken òg. Nesten alle partia seier at Noreg skal vera eit føregangsland i miljøpolitikken – på godt miljø, på rein natur. Nesten alle seier at Noreg skal stå ved sine internasjonale forpliktingar på miljø. Og, seier nesten alle partia, det er behov for ei revitalisering av miljøpolitikken og større miljøambisjonar. Det er ikkje verst. Det fortel noko om dagens politikk. Mot slutten av perioden erkjenner altså fleirtalet at det er behov for større miljøambisjonar. Og når ein ser på fleirtalets handlemåte under denne Bondevik-regjeringa, er det relativt lett å forstå. SV fremmer derfor krav om ei miljøreform, og fremmer det i dag, gjennom dei mange forslaga som me har her i dag. Samtidig følgjer me opp dette behovet for ei miljøreform også ved revidert budsjett, kopla opp mot f.eks. CO2-injeksjon offshore for å driva ut meir olje og redusera klimagassproblemet, for ein revisjon av energilova, og for ei auka satsing på grønt reiseliv. Det er to regjeringsparti som åtvarar SV mot å gå inn i ei eventuell ny, raud-grøn regjering, fordi miljøet vil tapa i kampen mot vernepausefolket i Senterpartiet og klimabandittane i Arbeidarpartiet. Til denne bekymringa vil eg seia følgjande: Dei veit kva dei snakkar om, for med denne regjeringa har miljøsaka tapt på dei fleste områda kvar dag, men spesielt etter at ein braut med SV i klima- og vernepolitikken. Unntaket er det Halleraker var inne på, og det er stempling av nasjonalparkområde, og det er bra. Men det er altså eit unntak. For i miljøspørsmål er denne mindretalsregjeringa ekspertar på å tapa, eller sagt på ein annan måte, ekspertar på la Høgre få viljen sin. Og for den som følgjer med i klima- og miljøspørsmål, er jo ikkje det overraskande. Denne regjeringa – òg om ho får fortsetja – vil jo vera avhengig av Framstegspartiet. Og det skal vel litt mot til å seia at regjeringsgarantist Framstegspartiet er ein garantist for betre miljøpolitikk: Framstegspartiet er for vern av vassdrag. Framstegspartiet er for CO2-handtering av gasskraftverk, Framstegspartiet er for Kyoto-avtalen, Framstegspartiet er for redusert støy og trafikkforureining – ein høyrer at det stemmer ikkje heilt. Altså er det noko med denne regjeringa, når ho må ha Framstegspartiet med som garantist. Regjeringa er ikkje prega av ein ambisiøs miljøpolitikk. Det er vel grunnen til at regjeringspartia sjølve er einige med SV i at miljøpolitikken må revitaliserast. Tek me i tillegg dei konkrete eksempla, blir behovet for SVs miljøreform openbert, og òg behovet for ei revitalisering av miljøpolitikken. For kva har skjedd med denne regjeringa? Me har fått opning av Barentshavet og dei første giftutsleppa der. Me har fått økt aktivitet. Me har fått Snøhvit-feltet og bygging av sterkt forureinande gasskraftverk der – me hugsar at Bondevik I gjekk av på gasskraftverksaka 9. mars 2000. Me har fått ei nedbygging av naturskjønne fossar, bl.a. i Sauda i Rogaland. Me ligg 10 pst. over utsleppsforpliktingane våre i forhold til Kyoto-avtalen. Og Hareide og Bondevik risikerer å måtta leggja ned grunnsteinen til sterkt forureinande gasskraftverk på Kårstø allereie til hausten. Det er realiteten. Det er ei sak som regjeringa Bondevik I altså gjekk av på for fem år sidan. Min kommentar er at det skal veldig lite til for ei ny, raud-grøn regjering å bli betre enn denne regjeringa i miljøspørsmål. Men det er ikkje slik at SV vil vera fornøgd med det litle som er mogleg å forbetra. Me vil ha ei miljøreform. Me vil ha Noreg som miljønasjon. Så får veljarane avgjera til hausten kva tyngd miljørørsla og SV får i dette nye regjeringsalternativet. Garantien er at med eit sterkare SV blir det betre og meir offensiv miljøpolitikk i Noreg. Men å skremma med ein dårleg miljøpolitikk dersom det blir ei ny, sosialistisk – raude fare – raud-grøn regjering, er vel drygt, når me ser kva dagens blå mare-regjering står for i miljøpolitikken. SV går altså inn for at ein skal få til ei miljøreform for å gjera Noreg til ein miljønasjon. Og lat meg nemna nokre overskrifter – dei overordna. Me må altså konkretisera den nasjonale handlingsplanen for berekraftig utvikling, Nasjonal Agenda, på ein heilt annan måte enn denne regjeringa har gjort. Her er det for liten innsats. SV skal skjerpa den profilen i ei ny regjering. I forhold til eigarskap: Kva er det me ser når det gjeld f.eks. Statkraft? Jo, dei byggjer gasskraftverk på Kårstø. Dei investerer i gasskraftverk i Europa. Ein lèt altså berre statsselskapa gjera akkurat kva dei vil, utan retning. Det vil SV gjera noko med. Me vil sjølvsagt òg sørgja for at Statoil, som blei privatisert – med LO og Arbeidarpartiet i spissen – får ein heilt annan miljøprofil enn det dei har i dag, m.a. ved å sørgja for at dei føretek CO2-injeksjon, meir oljeutvinning og deponering av klimagassen CO2 på Gullfaks-feltet. Av dei 39 forslaga som SV har i dag, er det berre eitt som får fleirtal. Men det er positivt, sett med SV sine auge, at Arbeidarpartiet støttar ti av forslaga våre. Det peiker i éi retning. Til slutt nokre overskrifter som SV vil leggja vekt på i arbeidet sitt med Noreg som miljønasjon: Vern og biologisk mangfald: Til dømes har denne regjeringa ei svært låg satsing på marin forsking – 5 mill. kr, trur eg det var, til MAREANO-prosjektet til forsking på korallrev og på havbotnen. Der må me få ei skikkeleg satsing – og der vil ein få skikkeleg satsing, med SV. Så må me få ei heilt anna satsing på grønt reiseliv. SV har eit Dokument nr. 8-forslag knytt til verneområde og nasjonalparkar. Me treng ein massiv innsats der. Så må me ikkje berre vera for importforbod når det gjeld tropisk tømmer, som SV og Arbeidarpartiet foreslår i dag. Me må òg sørgja for at me tek vare på vår eigen regnskog, kystregnskogen. Derfor er det eitt av forslaga våre i dag. På miljøgiftsida er det veldig mykje å gjera. Det illustrerer dei mange skandalane som no dukkar opp rundt omkring i landet, seinast i Nord-Noreg, knytte til deponi og lekkasjar av miljøgifter ut i naturen. Her må ein sørgja for å få ein annen politikk, og så må ein sørgja for at ein får snudd bevisbyrda innanfor regelverket for skadeleg produksjon. Med dette tek eg opp dei forslaga som SV har aleine eller saman med andre – så blir ikkje det gløymt.

Sosialistisk Venstreparti

2005-06-08 00:00:00

1

Statsråden nevnte noe om at Forsvaret nærmest ville blitt nedlagt med SVs budsjett. 30 milliarder kr minus 3 milliarder kr er lik 27 milliarder kr. Det er sjølsagt ikke slik at 27 000 mill. kr er ingenting, slik statsråden var inne på. Det er fremdeles slik at 27 000 mill. kr gir et utmerket godt forsvar, men kanskje med noen færre unødvendige investeringer. Forsvaret har en lang historie i uansvarlig pengebruk. Den fortsetter, og den fortsetter. Artillerisystemet MRLS, som det har vært ulike utspill om de siste dagene, har vært nevnt tidligere i denne stortingsperioden. Jeg vil bare kort anmerke at den problemstillingen som ble tatt opp sist dette våpensystemet var oppe til diskusjon, var at den ammunisjonen som skulle brukes, var problematisk i forhold til folkeretten, og, så vidt jeg husker, nærmere bestemt Ottawa-konvensjonen, og at man da forsøkte å utvikle en annen type ammunisjon med færre blindgjengere. Jeg antar at forsvarsministeren gjennom sitt innlegg nå har avklart at denne ammunisjonen ikke finnes og ikke vil bli framskaffet. Da må vi kunne konstatere enda en feilinvestering: et våpensystem uten ammunisjon. SV støtter Senterpartiets forslag om en kommisjon. Når det gjelder ferdigstillelsen av verkstedet på Rena, vil jeg bare replisere til Eirin Faldet at også SV har foreslått i vårt alternative budsjett at verkstedet på Rena blir ferdigstilt. SV er også med på den flertallsmerknaden sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne innstillingen som tar til orde for å ferdigstille dette verkstedet.

Sosialistisk Venstreparti

2004-12-02 00:00:00

1

Eg har ingenting imot at det blir brukt ein del gode ord og uttrykk frå Stortingets talarstol. Men lat meg fyrst starta med å oppklara ei slags misforståing. Regjeringspartia snakkar om at eit fleirtal går inn for innstillinga, kanskje i den trua at dei denne gongen ikkje har med seg Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, men faktisk er det ein einstemmig komite som går inn for det som blir foreslått i saka. Så er det oppklart. Og dermed kunne saka ha vore daud, og så kunne ein ha gått vidare, men no er det ein del representantar som ønskjer å driva kampanje for sin energipolitikk, og då får me gripa litt fatt i det. Éin av desse representantane er Klungland frå Arbeidarpartiet, min framtidige regjeringspartnar, som her nok ein gong i energipolitikken står saman med Framstegspartiet om dei store bokstavane som dei brukar for å prøva å få bygd sterkt forureinande gasskraftverk, eller for å få satsa på å få bygd infrastruktur til milliardar av kroner utan nødvendige utgreiingar i forkant. I mitt vokabular blir det kalla ansvarsløyse. Det er det vi får illustrert frå Framstegspartiet og Arbeidarpartiet også i denne saka. Eg kan ikkje fri meg frå å spørja desse to partia om kvifor dei i alle dagar ikkje har bygd både gasskraftverk og infrastruktur? Arbeidarpartiet har sete i regjering år etter år. Er det kvar gong dei er i opposisjon, dei skal gjera noko? Då er dei lite interessante som alliansepartnarar for SV, for me vil gjerne ha handling når me sit i posisjon, ikkje skrika om det når me er i opposisjon. Slik framstår Arbeidarpartiet i dag. Det er ikkje truverdig. Framstegspartiet har heller ikkje bygd gasskraftverk. Kvar november gjer dei ei øving med Regjeringa og inngår budsjettforlik. To år på rad har det ikkje stått eitt ord om satsing på gasskraft i det budsjettforliket. Tvert imot kuttar dei i forskinga på gasskraft. Nei, då blir det merkeleg at Framstegspartiet vågar å stå her og klaga over at det ikkje blir bygd gasskraftverk, når dei sjølve i to budsjett har kunna foreslått å byggja det. Dette heng heller ikkje på greip. Eg kunne ha sagt ein del om dette med industriutvikling osb. i høve til Arbeidarpartiet, og eg lét meg freista til å seia at når ein får oljebygging i Noreg, så er det ikkje lenger slik at kontraktane nødvendigvis går til nasjonal industri. Det er fleire grunnar til det. Éin av grunnane er at Statoil er privatisert. Det er privatisert og skal operera på ein måte som dei tener mest mogleg pengar på. Kven var det som stod i spissen for privatiseringa? Det var jammen Arbeidarpartiet. Me må gje frå oss styringa for å få kompetente eigarar, sa Arbeidarpartiet. Ja, den kompetansen ser me i funksjon i desse dagar, og me såg han òg i funksjon då ein i staden for å velja norsk verftsindustri valde utanlandsk verftsindustri. Eg trur derfor at om ein skal ha tiltru i spørsmål knytte til industriarbeidsplassar, gasskraft og slike ting, så må ein byrja med å gjera noko sjølv. Det er ei utfordring til Arbeidarpartiet: Handla, ikkje prata. SV har forsøkt å vera konstruktive i samarbeid med Regjeringa i spørsmål knytte til internasjonale klimaforpliktingar, og når det gjeld bruk av gass i Noreg. Me har hatt ein konstruktiv debatt og vore med på at me må koma tilbake til ulike ting, skikkeleg utgreidde ting, t.d. i høve til infrastruktur og industriutvikling. Det skal me sjølvsagt følgja opp når desse utgreiingane kjem. Me er litt skuffa over at Regjeringa ikkje følgjer opp avtalane skikkeleg overfor oss, t.d. når det gjeld grøne sertifikat, som me no ser er skovne ut i tid, og utgreiing om vassboren varme, eller grøn hydrogen, som eit stortingsfleirtal stod bak. Det gjev grunn til bekymring. Heilt til slutt: Den haldninga Regjeringa har til EØS-avtalen, gjev òg grunn til bekymring. Det kan ikkje vera slik at ein skal leggja seg flat for alt som kjem frå EU.

Sosialistisk Venstreparti

2003-11-07 00:00:00

0

På vegne av representantene Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å utsette implementeringen av datalagringsdirektivet.

Fremskrittspartiet

2012-05-21 00:00:00

0

Et av problemene som folk i næringslivet ofte fremhever overfor oss her i Stortinget, er den voksende mangel på forutsigbarhet i rammevilkårene. Tror statsministeren at det kanskje kunne være en fornuftig tanke å lage en slags regel eller praksis om at alle endringer, lovendringer, i skatte- og avgiftssystemene alltid ble behandlet i Stortinget på vårparten for iverksettelse tidligst 1. januar året etter, og at man under budsjettbehandlingen nøyde seg med å diskutere satsene innenfor et allerede forhåndsbestemt lovverk – altså sikre forutsigbarhet ved at alle lovendringer i skatter og avgifter behandles i vårsesjonen, slik at alle kan få god tid til å tilpasse seg og være forberedt på rammevilkårene, så man slipper en slik skandale som den konjunkturavgiften som regjeringspartiet og mellompartiene sørget for nå?

Fremskrittspartiet

2001-01-17 00:00:00

0

Jeg takker helseministeren for svaret og sier meg glad for at han er oppmerksom på disse problemene. Ca. 3 000 epileptikere av et totalt antall på ca. 30 000 har en alvorlighetsgrad i sine epileptiske anfall som ikke kan kontrolleres med medisiner, og trenger kirurgisk behandling for å unngå uopprettelig hjerneskade. Åtte av ti opererte blir helt anfallsfrie og friske, og kan således leve et tilnærmelsesvis normalt liv. Operasjonskapasiteten ved Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling er i dag på ca. 30 - 50 pasienter i året. Det synes jeg er bortimot skandaløst, særlig når jeg tenker på at det er svært mange unge epileptikere som får hjerneskade, noe som kunne ha vært unngått ved et operativt inngrep. Mitt oppfølgingsspørsmål blir da som følger: Vil helseministeren vurdere å søke hjelp i utlandet når det gjelder både utredning og kirurgisk behandling, mens en venter på tilstrekkelig kapasitet i Norge?

Fremskrittspartiet

1999-01-13 00:00:00

1

Jeg ble litt forundret over innlegget til representanten Kjønaas Kjos. Jeg burde kanskje ikke bli det, for vi har i mange år opplevd stadige forslag fra opposisjonen som gjelder saker som Regjeringen sier de jobber med, og som de vil komme med senere. Det er en arbeidsform der opposisjonen velger å fremme forslag om noe som stortingsflertallet sier at Regjeringen skal jobbe med, og som Regjeringen jobber med. I innstillingen står det at flertallet mener at det ikke er «urimelig at slike utgifter som bruker selv ikke har hatt mulighet til å forhindre, dekkes av etaten som har oversittet fristen». Vi ber «Regjeringen vurdere dette som en del av det pågående arbeidet med gjennomgang av klage- og ankemuligheter i Arbeids- og velferdsforvaltningen». Det betyr altså at det oppdraget er gitt. Forslaget er unødvendig. Det er bare Fremskrittspartiet som ønsker å skape denne forvirringen, og er litt lei seg for at initiativet er tatt fra dem. Jeg håper at vi kan heve oss over slik fekting angående dette, og støtte Regjeringen i det arbeidet de skal gjøre for å få dette på plass. Flertallet er enig i det. Det er altså slik at Regjeringen tar oppdrag fra flertallet i Stortinget og ikke fra mindretallet. Så flertallsinnstillinger gjelder.

Sosialistisk Venstreparti

2009-05-15 00:00:00

0

Som jeg nevnte i stad, har våpeninstruksen og vårt nye forslag til det vært ute på høring, og regjeringen skal behandle det senere. Vi er en regjering som er svært lydhøre overfor Stortinget av helt naturlige grunner, og følger nøye med på det som skjer her. Jeg har lyst til å si at jeg synes egentlig at representanten Raja gjør spørsmålet om politiets sivile preg litt for enkelt når det er et spørsmål om bevæpning eller ikke. Politiets sivile preg kan også ha en rekke andre momenter og elementer ved seg som det er viktig å ivareta. Jeg er ikke sikker på at man ved en bevæpning automatisk mister det sivile preget som norsk politi har. Det har også med hva slags oppgaveportefølje politiet har, i hva slags situasjoner man benytter våpen, hva slags bevissthet man har når man skal inn i ulike situasjoner osv. Så har jeg lyst til å minne om at jeg tror det er tre land, i tillegg til Norge, som har et ubevæpnet politi, så det er altså ikke hovedregelen med et ubevæpnet politi, men jeg skjønner godt engasjementet i en sånn type sak hvor man vil kunne risikere en endring av varig karakter, og det skal være gjenstand for en bred politisk diskusjon.

Fremskrittspartiet

2014-11-26 00:00:00

0

Natt til lørdag 9. september 2000 ble Tommy Buskerud fra Romerike i Akershus rammet av en hendelse som kom til å ødelegge livet hans. På vei hjem fra puben Barachi på Kløfta blir den da 28 år gamle Buskerud brutalt slått ned av to ungdommer på 19 og 22 år. En 21-åring stikker ham i ryggen med en 25 centimeter lang kjøkkenkniv helt til skaftet butter. Liggende på bakken blir Buskerud gjentatte ganger sparket brutalt i hodet før ungdomsgjengen forlater ham i grøftekanten, hjelpeløs og blødende. Noen timer senere blir han oppdaget liggende i en rundkjøring av en tilfeldig forbipasserende sjåfør. Dette er et av mange, svært tragiske eksempler på blind vold som vi kan lese om i avisene hver eneste dag. Svært mange i vårt samfunn blir utsatt for alvorlig vold, noe som i de fleste tilfeller kommer som lyn fra klar himmel. Det skjedde også i det eksempelet som jeg her har vist til. En voldsepisode som dette endrer folks liv totalt og gjør at de fleste får store sosiale og økonomiske problemer. Mange opplever at de ikke klarer å følge opp arbeidet, og familielivet går i oppløsning. Gjerningsmennene er ofte unge og totalt ute av stand til å gjøre opp for seg. I tillegg er straffenivået for slik kriminalitet i Norge for lavt. Resultatet er at det er voldsofferet som blir sittende igjen med regningen, dvs. et tapt liv og økonomisk ruin. I tilfellet til Tommy Buskerud ble gjerningsmannen som kjørte kniven i ryggen hans, straffet med ni måneders fengsel og dømt til å betale 30 000 kr i oppreisning. De to andre gjerningspersonene ble begge dømt til 15 dagers betinget fengsel og bøter på 3 000 kr. Jeg tror at de fleste i samfunnet vil mene at dette er helt urimelig. Det gjør i hvert fall jeg, og jeg håper også at statsråd Storberget er av den samme oppfatningen. I dag er Buskerud skilt og hundre prosent arbeidsufør. Daglig tar han syv til åtte reseptbelagte medikamenter mot sterke smerter for i det hele tatt å kunne komme seg ut av senga. Ofte holder han senga flere dager i strekk. Det er mange problemstillinger som man kan sette fokus på i en interpellasjon som denne, temaene er svært mange, men jeg vil sette fokus på behovet for å ha en romslig voldsoffererstatning, og at vi har fleksibilitet i ordningen, slik at den fanger opp alle som har vært utsatt for uforskyldt vold. Tommy Buskerud har også blitt et offer for samfunnets regelstivbenthet. Fordi overfallet skjedde i 2000, kom han ikke inn under endringen som skjedde i voldsoffererstatningen fra 1. juli 2001, hvor høyeste erstatning er 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Han må klare seg med et beløp begrenset opp til 200 000 kr, mens de som ble utsatt for vold ett år etter, kan få en erstatning opp mot 1,4 mill. kr. Dette viser noe av samfunnets mangel på sjenerøsitet overfor dem som blir utsatt for en annen av samfunnets mangler, nemlig mangelen på trygghet. Her burde vi som ansvarlige myndigheter vise en større grad av romslighet, slik at ved en regelverksendring som denne burde alle som etter endringen får avgjort sine saker, få den på det tidspunktet høyest mulige erstatning. Burde erstatningen utmåles etter situasjonen og det regelverk som gjelder på det tidspunktet når saken er ferdig behandlet? Mitt svar på dette er ja. Voldsofre må vente lenge på å få utbetalt erstatning, bl.a. fordi det tar lang tid å få saken opp til behandling i domstolene og å få søknad ferdigbehandlet av Kontoret for voldsoffererstatning. I tillegg er det en stor svakhet at erstatningsbeløpet gjelder pr. sak og ikke for hvert enkelt voldsoffer. Dette bidrar til diskriminering av voldsofre, noe Fremskrittspartiet har påpekt i en merknad under Justisdepartementets budsjett for inneværende år. Mange voldsofre må legge ut store beløp på forhånd og sette seg i gjeld for å få midler til nødvendige medisiner og behandling. Inntekt bortfaller fordi man ikke lenger klarer å arbeide og blir gående på sosialstønad før man får innvilget søknad om uføretrygd. Den oppreisning man får fra overgriper og det offentlige, dekker ikke de utgifter man har hatt, og de man vil få i fremtiden. Voldsofferet er og blir taperen i systemet. Voldsutøveren slipper ofte unna bare med noen skraper i form av erstatning og lav fengselsstraff. Vi vet at behandlingen av disse sakene gjerne tar mange år. Derfor må det sørges for at saksbehandlingen kan gå raskere, og at de offentlige etater som er involvert i behandling av disse sakene, fungerer på en optimal måte. Vi har kommet i en situasjon med stadige regelendringer innenfor voldsoffererstatningsordningen ved at voldsofre blir behandlet svært ulikt, og det er uheldig i et samfunn hvor likebehandling ellers står sentralt. Jeg mener at det er positivt og riktig at nivået på voldsoffererstatningen har økt betydelig de siste år, men vi kan stille oss spørsmålet om erstatningen fortsatt er på et riktig nivå. Å verdsette prisen på et ødelagt liv er en vanskelig oppgave, men det er åpenbart at nivået fortsatt ligger for lavt. I tillegg må straffe- og erstatningsnivået betydelig opp, slik at gjerningspersonene må ta en større del av ansvaret for den ugjerning som er begått. Jeg er også informert om at ved mange anmeldelser for vold svikter ofte politiet i å informere om de rettigheter den voldsutsatte har, og om hvilket tilbud det offentlige har til voldsofre, herunder hvilke rettigheter og muligheter som gjelder for å kunne søke om voldsoffererstatning. Jeg er kjent med at det er utarbeidet et veiledningshefte fra Kontoret for voldsoffererstatning, og at man kan benytte seg av nettsiden til Kontoret for voldsoffererstatning og også frivillige organisasjoner på dette området. Det er bra, men vi må likevel være klar over at det fortsatt ikke er alle i vårt samfunn som har like forutsetninger for å kunne finne ut av hvilke rettigheter de har, og muligheten til å kreve dem. Vi må jo være klar over at for personer som sliter med betydelige skader, både fysisk og psykisk, etter vold, er veiledning og bistand spesielt viktig. Jeg håper at statsråden overfor politi, helsevesen og andre som møter voldsofre tidlig, presiserer viktigheten av at disse får hjelp og veiledning for å kunne hevde sine rettigheter. Jeg ønsker med denne interpellasjonen og det jeg har sagt i dette innlegget, å sette situasjonen for voldsofre på dagsordenen og få debatt her i salen rundt dette temaet. Mitt spørsmål er: I hvilken grad er dette et tema som opptar statsråd Knut Storberget?

Fremskrittspartiet

2010-03-11 00:00:00