label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
0 | Utenriksministeren sa i redegjørelsen at nordområdet var «et hovedområde for norsk engasjement», noe også representanten Akselsen understreket. Utenriksministeren sa videre at «Regjeringens nordområdestrategi dekker et bredt felt, til havs og på land, og i forhold til andre land». Det har hersket bred enighet om denne strategien, både i og utenfor Regjeringen, og aktiv tilstedeværelse i nordområdene har vært selve grunnpilaren i dette. Det er nå dessverre mye som tyder på at også dette er gjenstand for Regjeringens manglende evne til å være enig med seg selv. I går kunne vi lese at de seismiske undersøkelsene som skulle danne grunnlaget for videre oljeleting i nord, er stanset, noe som undergraver både vår tilstedeværelsesstrategi og våre næringsinteresser. Jeg vil derfor spørre representanten Akselsen om han er tilfreds med at Regjeringen nå har gitt etter for SV i nok en sak som kan få både nærings- og sikkerhetspolitiske følger for Norge. | Fremskrittspartiet | 2008-05-22 00:00:00 |
1 | Jeg forstår det slik at det er de som ikke har begått alvorlig kriminalitet eller de som er på slutten av sin soningsperiode, som får tilbud om å sone slik. Det er lang kø av søkere. Jeg forstår ikke hvorfor representanten Ørsal Johansen i det hele tatt stiller spørsmålet. Det står helt klart både i SVs program og i andre dokumenter som SV står bak. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-12-06 00:00:00 |
0 | Jeg tillater meg å foreslå Per Erik Monsen. | Fremskrittspartiet | 2001-10-09 00:00:00 |
1 | En samlet sosialkomite er bekymret over utviklinga av sykefraværet i norsk arbeidsliv. Noen partier har anvist innstramming i sykelønnsordninga som et middel til å senke sykefraværet. SV er uenig i at dette er et viktig og velegnet virkemiddel. Vi har hele tida hevdet at det er forholdene i arbeidslivet som er nøkkelen til å snu denne negative trenden. Derfor er det positivt at partene i arbeidslivet og Regjeringa nå har inngått en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, som har som målsetting å senke sykefraværet med 20 pst. innen 2005. Jeg legger til grunn at også regjeringspartiet Høyre forplikter seg til den avtalen. Men jeg blir noe spørrende når jeg leser Høyres merknader i den budsjettinnstillinga vi behandler i dag. Der heter det at «det må vurderes innstramminger i regelverket for sykepengeutbetalinger, dersom målene i den inngåtte avtalen mellom partene i arbeidslivet ikke nås». Dette er en avtale som har et langsiktig perspektiv, fram til 2005, og merknadene i budsjettinnstillinga for 2002 kan tolkes som om Høyre allerede neste år vil vurdere innstramminger i sykelønnsordninga dersom ikke sykefraværet går tilstrekkelig ned. Mitt første spørsmål til representanten Bent Høie blir da: Vil Høyre gi partene i arbeidslivet arbeidsro i den avtaleperioden, uten å komme med trusler om innstramminger i sykelønnsordninga? NHO-direktør Olav Magnussen gikk høyt på banen i Dagbladet sist torsdag og krevde at det nå må innføres redusert sykelønn for å «gi myndighetene økonomi til et løft for de svakeste». Med andre ord skal det være de syke som skal betale for at vi skal få til et løft for de fattige. Mitt andre spørsmål til representanten Høie blir da følgende: Deler Høyre disse synspunktene, og synes regjeringspartiet Høyre at dette utspillet er en konstruktiv måte av NHO å følge opp den nylig inngåtte intensjonsavtalen på? | Sosialistisk Venstreparti | 2001-12-12 00:00:00 |
0 | Et av de tiltakene som Fremskrittspartiet ønsker at det skal settes mer fokus på, er å miste retten til å ha dyr hvis man flere ganger gjør feil, slik at vi får dyretragedier. Det finnes sikkert andre tiltak også, f.eks. hyppigere besøk av Mattilsynet. Det kan også være at de som tar imot kjøtt, kan være enda mer nøye med tanke på hvem som leverer dyr som er vanstelt av en eller annen årsak. Så jeg håper statsråden også kan si litt mer om de tiltakene han vil prioritere i tiden framover, både for å få færre dyretragedier og for å refse dem som gjør noe feil. | Fremskrittspartiet | 2012-03-28 00:00:00 |
0 | Ut fra det siste innlegget ministeren holdt, kunne man kanskje få inntrykk av at det ville være en fordel i forhold til trafikksikkerheten hvis alle bilister i Norge hadde store, tunge biler. Men det var kanskje ikke det som var ment. Jeg har hørt at regjeringspartiene tidligere i debatten nå har sagt at de endringene som kommer, skal gjøres innenfor en provenynøytral ramme, altså at norske bilister samlet sett skal betale like mye avgifter. Man har til tider kanskje kunne fått inntrykk av at bilistene hadde noe positivt i møte, at de samlede avgiftene skulle ned, og at man skulle betale mindre inn til statskassen. Jeg vil gjerne bare få bekreftet fra statsråden at man faktisk ser for seg at norske bilister også i framtiden skal betale like mye i avgifter som man gjør i dag. | Fremskrittspartiet | 2006-05-16 00:00:00 |
0 | I alle kriser oppstår det også endringer som kanskje kan bidra til noe positivt. La oss håpe at det er tilfellet med den globale finanskrisen som vi nå er inne i. Endrede styrkeforhold mellom energiprodusenter og energiimportører kan jo være en slik endring. En ny administrasjon i USA innebærer et endret bilde og kan også gi nye muligheter på den globale arena. Norge må også vise fleksibilitet i sitt handlingsmønster og bidra til løsninger som forhåpentligvis kan dempe krisens virkninger for de mest sårbare. Fremskrittspartiet fremmer i dag et forslag som tar opp dette problemet, nemlig finanskrisens virkninger for utviklingsland. Vi ber Regjeringen vurdere om det er tiltak som kan gi landene et løft, i en tid som for alle blir vanskelig, men som for noen kan være et spørsmål om overlevelse. Deler av Afrika, Latin-Amerika og Asia har opplevd finanskriser, demokratikriser og helsekriser i årtier. For dem er dessverre ikke den nåværende krisen noe nytt, men mer en bekreftelse på hvordan det så altfor ofte er. Selv i gode år har de ikke maktet å reise seg og etablere bærekraftige markeder, demokrati som velger ukorrupte ledere, eller gjort nødvendige investeringer med hensyn til folks helse. De rike lands oppskrift har enten handlet om å glemme problemet eller komme med bistand. De land som ble glemt i forhold til bistand, eller som av ulike grunner maktet å stoppe bistandsstrømmen, har ofte klart seg bedre enn de som har blitt værende som bistandsmottakere. Vi er mange som av og til kaster oss utpå, og som tør å si noe om hva fremtiden vil bringe. Vi treffer ikke alltid like godt. Derfor må noen hver ty til etterpåklokskapens edle kunst. Og at man ikke alltid kan se konsekvensene av egen politikk før den prøves ut, er ikke oppsiktsvekkende. Men når man nærmest konsekvent avviser resultatene når de dokumenteres, er det forbløffende. Fremskrittspartiet er sikkert ikke bedre til å spå enn andre, men vi har kontinuerlig i denne sal advart mot at en overdreven bistandspolitikk ikke ville bringe Afrika ut av fattigdom. Mens Mugabe fikk norsk bistand, påpekte vi hvor galt dette var. For ti år siden – nesten på denne tid i denne sal – advarte vi og sa at Zimbabwe var på kanten av ruin. Flertallet mente for øvrig at det var for tidlig å konkludere omkring spørsmålet om norsk bistand til Zimbabwe. Våre advarsler ble avvist, ikke engang seriøst debattert. Resultatet er der nå – for alle å se. Vi har klart å holde Mugabe ved makten, vi gav ham det grunnlaget han trengte – ja, Norge snudde, men dessverre for sent. Spørsmålet er hvor mange andre slike tilfeller vi vil få i fremtiden ved at vi fortsetter å holde statsledere ved makten som ikke har et legitimt grunnlag for å sitte der, om det var frie valg. Vi tåler kritikk for vår bistandspolitikk. Den kan absolutt og helt sikkert forbedres, og det jobber vi kontinuerlig med. Men når representanten Åslaug Haga i en pressemelding i dag anklager oss for å ødelegge Norges omdømme, begynner brikkene å falle på plass. Fremskrittspartiet jobber med utviklingspolitikk for å redusere fattigdom og for å gi økonomisk vekst. Vi lytter til folk i sør som opplever norsk politikk på kroppen. Vi har forsøkt å lære av tidligere erfaringer. Hvis vi hadde hatt som mål å øke Norges omdømme blant likesinnede land og i internasjonale organisasjoner, hadde vi sikkert valgt en annen politikk. Men om det er Senterpartiets landbruksproteksjonisme som er svaret på et bedre omdømme, er vi tvilende til. Og om vårt forslag om et stort fond for investeringer i utviklingsland er negativt for vårt omdømme, er jeg også usikker på. Jeg tror nok at vi skal klare dette med omdømme ganske greit. Vi aksepterer å være nest best når det gjelder omdømme, så lenge vi er best på utvikling. Makroøkonomisk har bistanden spilt fallitt. Den har bidratt til at nødvendige endringer og reformer aldri har nådd frem til mange land. Den har ikke dannet grunnlag for økonomisk vekst. Derfor er det viktig med en politikk som erstatter tradisjonell bistand med andre virkemidler. Det handler ikke bare om handel, men det handler også om handel. Det handler om å gi stater som velger demokrati, en mulighet til å kvitte seg med gammel gjeld. Det handler om investeringer i energi og i privat sektor. Det handler om hjelp til tilrettelegging i form av å sørge for at grunnleggende helseutfordringer møtes, og at man får en inkluderende utdanning. Vi avviser derfor ikke bistand som ett av flere virkemidler – moderat dosert og aldri dominerende, men støttende til bruk i land som viser vilje til reformer, og som trenger assistanse. I vårt alternative budsjett i høst bruker vi mer enn 16 milliarder kr på bistand, inkludert de 1,2 milliarder kr vi har avsatt til helsetiltak på utenlandsbudsjettet vårt. 16 milliarder kr ville vært et veldig stort bistandsbudsjett for bare få år siden. Om vi har funnet den rette balansen, kan vi ikke være helt sikker på. Mindre sikker er jeg på om fordelingen av våre 16 milliarder kr er optimal, men jeg er overbevist om at vårt budsjettalternativ, med åpnere handel og igangsetting av arbeid med et storstilt investeringsfond for de fattigste, er langt å foretrekke fremfor det mer tradisjonelle budsjett som Regjeringen fremlegger. Få landområder har mottatt så mye bistand over tid som det palestinske selvstyreområdet. Dessverre er det lite som tyder på at gevinsten av denne bistanden har vært positiv. Situasjonen er kompleks, og handler selvfølgelig om mer enn bistand. Men det må være et tankekors når Fafo kan dokumentere at flertallet av den palestinske befolkningen mener bistanden har hatt negativ effekt. Nå konsentreres bistanden til administrasjonen til Abbas. Likevel opplever vi kontinuerlig at f.eks. Fatah-kontrollerte media presenterer hatpropaganda. Særlig alvorlig er dette når barne-TV til palestinske barn brukes kontinuerlig til å formidle et budskap om at hele Israel tilhører palestinerne, og at jøder ikke har noen verdi som mennesker. Hvis vi ikke klarer å få snudd utviklingen i tenkningen om at man skal hate hverandre, vil aldri fred oppnås. I det perspektivet mener vi Norge ikke kan være bekjent av å støtte grupper økonomisk som forlenger hatet og flytter oss stadig lenger unna en fredeligere løsning. Vi er helt enig i at det også er utfordringer på israelsk side, absolutt, og det skal kritiseres når det er nødvendig. Men Norge yter ikke bistand til Israel, og det gir oss et særlig ansvar for det som skjer på palestinsk side. Spesielt er det relevant i en budsjettsammenheng. Vi opplevde nylig en voldsom terrorhandling i India, som rammet den indiske befolkning sterkt, samtidig som aksjonen hadde et tydelig antivestlig og antijødisk preg over seg. Den føyer seg derfor inn i rekken av terrorhandlinger som rettes mot Vesten. Kampen mot terror er ikke vunnet, og dessverre ble denne aksjonen en påminnelse om hvor viktig det er å fortsette kampen mot den form for ekstremisme vi så her, som vi ser i Afghanistan, og som vi dessverre også innimellom opplever i Norge. Kampen mot ekstreme holdninger og vold er også en kamp om verdier. I morgen markerer vi at det er 60 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble til. Den har vært et viktig bidrag for grunnleggende verdier og friheter. Dessverre er det ikke slik at etter 60 år er menneskerettighetene akseptert. Det er ting som tyder på at det går i gal retning på enkelte områder. Nå innkaller FNs menneskerettighetsråd til en Durban II-konferanse i april, hvor rasisme og ytringsfrihet skal være hovedtemaer. I likhet med den forrige konferansen er vi redd for at denne konferansen kan spore av på grunn av enkelte lands ønske om å innskrenke ytringsfriheten og nok en gang få utløp for antiisraelske holdninger. Det virker som om enkelte land har en agenda i forhold til å bruke denne typen konferanser på en negativ måte, slik vi opplever det. Det er viktig at land som Norge er tydelige og markerer avstand til alle typer forslag og innspill som underbygger dette. Vi vil ikke nå be Norge om å trekke seg fra konferansen. Canada og Israel har gjort det. Men skulle vi mislykkes i å nå frem med vårt budskap, må det også vurderes. Vi mener det vil være mer effektfullt å være til stede og slå hardt i bordet og forsvare ytringsfriheten enn å utebli. Noen ganger må man true med å bli. Hvis den norske delegasjonen ikke har til hensikt å slå i bordet og forsvare de rettigheter og verdier vi tror på, da er imidlertid alternativet om å bli borte bedre. Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, legger i forbindelse med denne saken frem et forslag her i salen i dag. Forslaget bør forhåpentligvis være relativt ukontroversielt og noe som hele Stortinget kan slutte seg til. Jeg vil også ta opp de øvrige forslag som Fremskrittspartiet fremmer i denne sak. | Fremskrittspartiet | 2008-12-09 00:00:00 |
1 | I forbindelse med debatten om heroinassistert behandling som i fjor gikk mellom lege Ola Jøsendal ved Helse Bergen og helseministeren, skrev Ola Jøsendal i Bergens Tidende at vi må ha mot til å «ta konsekvensen av slik ny kunnskap». Så viste han til evalueringen av det danske forsøket med heroinassistert behandling, som danske Sundhedsstyrelsen har oppsummert på følgende måte: «Alt i alt må det konkluderes at ordningen har været en succes (...).» Mine spørsmål er: I hvilken grad har Helsedepartementet satt seg inn i resultatene fra Danmark? Og: Mener helseministeren, som er så sikker på at dette skal vi ikke gjøre i Norge, at danskenes konklusjon i evalueringen av eget forsøk er feil? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-04 00:00:00 |
1 | Rett skal være rett: Det er helt riktig at det var Kristelig Folkeparti og SV som stemte imot reformen i sin tid, og det skulle selvfølgelig vært nevnt. Når det gjelder kampen mot vold mot kvinner, mener jeg at den rød-grønne regjeringen gjennom flere år har stått for en intensivering, som savner sidestykke i norsk politikk, hvis man ser bakover i tid. Vi har hatt en rekke handlingsplaner som har vært spekket av tiltak, noe som har ført til at denne problemstillingen står langt høyere på dagsordenen. Det har vært gjort innenfor justispolitikken, likestillingspolitikken og helse- og omsorgspolitikken. Det betyr selvfølgelig ikke at vi er i mål. Jeg kjenner ikke i detalj Sanitetskvinnenes nettportalforslag, men det er et forslag jeg gjerne ser på. Hvis de nå setter det i gang, blir det veldig spennende å se effekten av det. I blant er det slik, og det er derfor jeg er for ideelle organisasjoners rolle innenfor helse, omsorg og velferd, at de drar i gang gode ideer som det offentlige kan lære av og eventuelt ta opp etter hvert. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-12-05 00:00:00 |
1 | Som sagt er det ei følgjeevaluering av dette, som vi er veldig opptekne av skal vere veldig grundig og god. Det vil vere nødvendig å rapportere tilbake om korleis gjennomføringa av kompetanselyftet har gått. Så vil eg seie om utfordringane at i tillegg til å sørgje for at det er ein klar strategi som er forankra i og skjer på den enkelte skulen, møter vi òg utfordringar knytte til oppfølginga av den kompetansen som blir opparbeidd gjennom etterutdanning: at det på den enkelt skulen er tid til å vidareutvikle han, at han vert forankra i leiinga på skulen, at ein får inn vikarar for lærarar som skal bruke arbeidstid på dette, og andre ting. Eg jobbar med korleis vi skal gjennomføre siste delen av lyftet. Det vil vere nødvendig med ei grundig evaluering om korleis det har gått, og det har Fafo hovudansvaret for. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-01-16 00:00:00 |
0 | Jeg er glad for at et stort flertall er enig i at den modellen vi har lagt fram, ivaretar hensynene på en god måte. Man skal også, som jeg har vært inne på, ha et ekspertutvalg – et utvalg som Mattilsynet kan innhente uttalelser fra dersom de ikke innehar kompetanse på det som de skal behandle. Man skal ha en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, som kan gi råd til både tilsynsmyndighetene og dyrevelferdsenhetene ved forsøksdyrvirksomheten i saker knyttet til erverv, oppdrett, oppstalling, stell og bruk av dyr til forsøk og sikre utveksling av beste praksis. Så også i framtiden får denne typen utvalg en innvirkning på dette området. | Fremskrittspartiet | 2015-05-12 00:00:00 |
1 | Takk for svaret. Det pågår nå et arbeid i Nordisk Råd, hvor det sitter en gruppe som ser på barn og unges oppvekstvilkår i Baltikum, i Nordvest-Russland, på Grønland og i de nordiske landene. Undertegnede sitter i den gruppen. Det vi ser i alle landene, er at problemet med seksuelt misbrukte barn er enormt. Trafficking er et stort problem over landegrensene. Det har nettopp vært gjort en stor undersøkelse i Sverige hvor man har kartlagt hvor mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep. Jeg tror det er nødvendig at vi i Norge nå får en undersøkelse på bordet. Har statsråden noen tanker rundt det? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-02-25 00:00:00 |
1 | Det er rett som representanten Fredriksen peikar på, at mange, både frå Finnmark og frå andre stader i Noreg, fekk skulegangen sin øydelagd under krigen og i åra rett etterpå. Skadar eller ulemper på grunn av krigen gir likevel ikkje grunnlag for rettferdsvederlag frå staten. Søknader om slikt vederlag fordi søkjarane har mista skulegang under eller rett etter krigen, er derfor avslått. Det gjeld i utgangspunktet heilt uavhengig av morsmål. Grunngivinga er at norske styresmakter ikkje kan klandrast for det som kan førast tilbake til krigshandlingane. Stortinget vedtok i 2005, jf. Innst. S. nr. 152 for 2004-2005, å slutte seg til eit forslag frå Regjeringa, jf. St.meld. nr. 44 for 2003-2004, om å tilpasse ordninga med rettferdsvederlag slik at samar og kvener som tapte eitt og eit halvt skuleår eller meir under og rett etter krigen, likevel kunne få rettferdsvederlag frå staten, fordi desse etniske minoritetsgruppene hadde kome særs dårleg ut samanlikna med andre nordmenn. Dei som hadde samisk eller kvensk som morsmål, og som ikkje kunne norsk godt nok ved skulestart, fekk lite utbytte av ei undervisning som berre gjekk føre seg på norsk. Det var altså ein kombinasjon av fornorskingspolitikken og tap av skulegang på grunn av krigen som låg til grunn for stortingsvedtaket, og som skilde desse gruppene frå dei som hadde norsk som morsmål ulike stader i landet. I den stortingsmeldinga som eg nett nemnde, vart det stipulert at om lag 800 personar kunne søkje rettferdsvederlag ut frå dei kriteria som vart lagde til grunn. Frå det tidspunktet då ordninga vart etablert, i 2005, og fram til i dag har Utdanningsdirektoratet hatt om lag 950 søknader til vurdering. Vi har ikkje endelege tal på kor mange som faktisk har fått rettferdsvederlag, for alle sakene er ikkje avgjorde enno. Men ut frå dei avgjerdene som er tekne, kan vi rekne med at 80-90 pst. har fått eller vil få rettferdsvederlag frå staten. Det er viktig å peike på at eitt av kriteria for å få rettferdsvederlag etter denne særordninga er at søkjaren hadde samisk eller kvensk som morsmål og i tillegg ikkje kunne norsk godt nok ved skulestart. Særordninga er derfor berre aktuell for relativt få personar som ein meiner har kome spesielt dårleg ut. Alle søkjarar som fell utafor særordninga, må behandlast likt. Det inneber at dei frå Finnmark som har norsk som morsmål, og som ikkje fekk akseptabel skulegang under og like etter krigen, ikkje har kome dårlegare ut enn andre frå andre landsdelar når det gjeld å få rettferdsvederlag. Det var dessverre mange som på ulike stader i Noreg fekk tapt skulegang under og rett etter krigen. Representanten spør til slutt om statsråden meiner ein skal tape rettane sine dersom ein har norsk som morsmål. Då gjør eg merksam på at ingen i utgangspunktet har krav på å få rettferdsvederlag frå staten. Ordninga med rettferdsvederlag er ei ordning som Stortinget sjølv har etablert. Det er mogleg å søkje, men det er Stortinget sjølv som tek endeleg avgjerd om ein søkjar fell innunder ordninga, og i tilfelle kor stort rettferdsvederlag søkjaren kan få. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-03-12 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for en grei og god gjennomgang fra hans ståsted, for hans vurdering av problemområder/utfordringer i forhold til pornografi. Det er klart at mesteparten av dette nok handler om holdninger, moral og verdisyn, og således kan det være vanskelig for noen hver å finne balansepunktet. Jeg er også veldig glad for at statsråden presiserte at det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stod for under behandlingen av § 100 i Grunnloven, om ytringsfrihet, fremdeles ligger til grunn. I forlengelsen av det kunne jeg tenke meg å få høre statsrådens tanker i forhold til de problemstillingene som ligger på den andre siden. Hvis man skal balansere straff og straffemessige forhold opp mot ytringsfrihet, jf. skadefølgeprinsippet, hva slags primære vanskeligheter/utfordringer ser statsråden i denne sammenhengen? | Fremskrittspartiet | 2006-03-16 00:00:00 |
0 | Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I forbindelse med Dokument nr. 8:77 for 2001-2002 og Innst. S. nr. 134 for 2001-2002 om reduserte bompengesatser på riksvei 5, Fjærlandsveien, bad et flertall av medlemmene i samferdselskomiteen om en vurdering av å innføre maksimalsatser for bompengeprosjekter. Når har statsråden tenkt å komme med konkrete løsninger i denne saken?» | Fremskrittspartiet | 2003-04-30 00:00:00 |
0 | Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare på i hvert fall to av de konkrete spørsmålene når det gjaldt ressursbruken. Når vi vet at Statens vegvesen har – noe som statsråden har vært veldig tydelig på å få fram – en egen ressursgruppe som både skal følge med og følge opp der det har vært ulykker, og har andre typer oppgaver som ville være helt naturlig for et tilsyn, betyr det at kostnadene sannsynligvis langt fra vil være så høye som jeg vet statsråden svarte på et spørsmål i en spørretime – det var vel sist onsdag eller onsdagen før det igjen. Så det er jo fullt mulig å ta en del av disse grepene og få et skikkelig tilsyn. Hele poenget med tilsynet er jo at man ønsker å ha det på samme måte som man f.eks. har det på luftfartssiden. Hvis det skjer en ulykke med en flytype, kan Luftfartstilsynet i ytterste konsekvens sette flyene på bakken og sørge for at de ikke får fly før de har funnet ut hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, og hva man skal gjøre for å rydde opp i det. Hvis det er sånn at det er dårlig asfalt på flyplasstripa, kan det bety at man stenger flyplassen til man har fått ryddet opp i problemene. Men på veisiden er det helt andre forhold som gjelder. Der lager man en rapport, og så blir den sendt inn, og så skjer det ikke noe mer. Det er noe av det som i hvert fall vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av. Vi ønsker at når man ser ting, når man oppdager ting, skal det faktisk få en konsekvens. Det skal skje noe. Vi vil ha action og sørge for å rydde opp i de problemene, på samme måte som man gjør innenfor de andre transportområdene. Så registrerer jeg som sagt at når det gjelder Per Olaf Lundteigen, var statsråden svært uvillig til å svare konkret hva hun mente om hans uttalelser. Men dette er ikke noe bare Per Olaf Lundteigen mener. Dette er definitivt noe som veldig mange andre politikere, også fra Senterpartiet og regjeringspartiene, er like opptatt av når man ser hvordan tilstanden er på veinettet vårt. Det er nettopp derfor man må ha noen konkrete mål, så det er mulig å følge opp at ting blir utbedret. Statsråden valgte ikke å svare, men jeg ser det dilemmaet som statsråden tar opp når det gjelder midtdelere, og en del av den problematikken der – definitivt. Men jeg opplever veldig ofte tilbakemeldinger fra utrykningspersonell, om at de veldig sjelden hører noe fra Statens vegvesen når det gjelder å få innspill til hvordan man kan gjøre ting på en bedre måte, som også gjør hverdagen for de menneskene som prøver å redde menneskeliv hver eneste dag, bedre, ved å sørge for at de unngår en del av de problemene de har i hverdagen sin når de skal transportere pasienter til sykehus, som å kjøre over fartsdumper som ikke er merket, eller å komme forbi andre biler. Derfor har jeg fortsatt lyst til å utfordre statsråden på om hun vil sørge for at Statens vegvesen tar kontakt med helsemyndighetene nettopp for å få vurdert en del av den problematikken når man kommer med nye tiltak for trafikksikkerhet og andre veitiltak. | Fremskrittspartiet | 2010-06-10 00:00:00 |
0 | Det hadde vært ønskelig om representanten Dag Terje Andersen hadde prøvd å se helheten i skatte- og avgiftsopplegget samlet sett. Det er nemlig det det dreier seg om; man må se samlet på det. Når det gjelder elavgiften, som representanten var inne på, kompenseres den fullt ut gjennom trinnskatten. Det tror jeg ikke man gjør i Arbeiderpartiets budsjett. Når man snakker om pendlerne, må jeg bare si at når Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag foreslår å øke veibruksavgiften på autodiesel med 25 øre literen, hvem er det man rammer da? Jo, nettopp de personene som pendler, og som kjører mye bil. I tillegg foreslår man at CO2-avgiften på mineralske produkter skal øke ytterligere, med 3 pst. Ja, man rammer de personene som representanten Dag Terje Andersen påstår at det er andre som rammer, men ikke en selv. Det som er viktig, er det totale skatte- og avgiftsopplegget. I den perioden denne regjeringen har sittet, har man fått på plass skatte- og avgiftsreduksjoner på 18 mrd. kr. Går man inn for Arbeiderpartiets opplegg, ville det vært betydelige økninger på det feltet, med mange milliarder kroner. | Fremskrittspartiet | 2015-12-03 00:00:00 |
1 | Den situasjonen som SV advarte mot i forbindelse med debatten rundt resolusjon 1441, var at man kjørte seg inn i et spor der krig var eneste utfall. Det var ganske vanskelig i den debatten å finne ut av hva som egentlig lå i begrepet «alvorlige konsekvenser». Vi prøvde her i salen å få fram følgende: Betyr det at man truer med krig? Betyr det at man går til krig? Det var en forholdsvis diffus sak å få klare svar på. Jeg tror de som sier at man ikke hadde fått inn igjen våpeninspektørene i dag uten trusler om maktbruk, har rett. Jeg tror de største feilene man har gjort, er ti år gamle feil i forhold til hvordan man har håndtert krisen i Irak. Vår holdning er følgende: Hvis man truer med krig, må man på et eller annet tidspunkt være villig til å gjøre bruk av krig og gå til militære aksjoner. SVs holdning har vært at i den situasjonen vi har hatt i Irak, har en krig i dette området vært det verst tenkelige alternativ. Da kan man ikke true med en krig man mener er det «verst tenkelige alternativ». | Sosialistisk Venstreparti | 2003-02-20 00:00:00 |
0 | Aldri har Norge vært rikere, og aldri har Norge vært bedre i stand til å løse de problemer vi har, som bl.a. nedslitt samferdselsnett og herunder veinettet vårt. I spørretimen onsdag 12. mars 2008 hadde jeg et spørsmål om hva samferdselsministeren mente om den nye asfaltbanen ved Norsk Trafikksenter i Hedmark, som de bygger nå. Den er som sagt helt ny. Men for å få en mest mulig troverdig bane får denne masse hjulsporslitasje og ujevnt veidekke, og blir ellers så lik en hullete, slitt og vanlig vei vi bilister opplever hver dag. Jeg synes dette forteller oss mye om hvordan hverdagen ute i distriktene er, og selvfølgelig også i byer og tettsteder. I dag har vi et forslag på hvordan vi kan løse noe av dette, men hvem betaler? Jo, vi bilister - om ikke vi betaler nok fra før fra den dagen vi kjøper en bil, nettopp i form av skatter og avgifter. Mange familier ute i distriktene, som f.eks. i Hedmark, må ha to biler nettopp for å løse alle de utfordringer en vanlig familie har med de daglige transportbehov. Svært mange av disse bilene er noe eldre. Eierne av disse har nå nettopp fått en eller flere innbetalingsgiroer på 3090 kr i årsavgift for å kjøre på dårlige veier hvor gebisset kan ryke - noe vi leste om i en avis for noen dager siden. Totalt legger Norges bilister igjen mange milliarder kroner, og hvis alle disse hadde vært tatt i bruk for å utbedre veinettet vårt, hadde bompenger ikke vært nødvendig. Eller la meg si det sånn: Dette er utfordringer der staten selv må betale. Videre er bompenger også en stor belastning for varetransporten, noe som igjen belastes brukerne. Derfor blir varene dyrere, og folk flest får enda større utgifter. Denne varetransporten er også størst nettopp for distriktene. Derfor er bompenger totalt sett noe vi ikke skal ha. Norges økonomi tilsier at dette heller ikke er nødvendig. Så enkelt er det. | Fremskrittspartiet | 2008-03-13 00:00:00 |
0 | Jeg har fremdeles ikke noe problem med å gjenta det jeg sa da budsjettet ble lagt frem, at jeg på vegne av det norske folk fortsatt er skuffet over at de øvrige partier prioriterer å øke oljefondet med 162 milliarder kr fremfor alt annet, og at når de først sier det, må det gå ut over en del sosiale ytelser. Vi mener fortsatt at de som lever i dag, og de som har problemer i dag, burde nyte godt av dette enorme overskuddet på vårt statsbudsjett. Når alle andre land sliter med underskudd på statsbudsjettet, strammer man altså til i Norge, også i en tid da det faktisk er tegn som tyder på en dramatisk vekst i arbeidsledigheten, og det sannsynligvis er et dumt tidspunkt å stramme til, fordi det betyr at man sender mange folk ut i arbeidsledighet før man begynner å snakke om å gjøre noe med det. Og det gjør flertallet med vitende og vilje fordi man holder på handlingsregelen, fordi man skal ha den og den stramheten. Og så sier Odd Roger Enoksen at vi bare har fått flyttet på 4,4 milliarder kr. Det er altså 6,3 milliarder kr i årsvirkning. Jeg skulle gjerne se om Odd Roger Enoksen eller noen annen kan vise til en tidligere budsjettbehandling hvor det reelt sett har vært økte utgifter og reduserte inntekter av et slikt omfang. Min første budsjettavtale, hvor jeg også måtte redde regjeringen, var høsten 1985. Da ble Jan P. Syse og jeg enige om et forlik under salderingen opp mot jul, skrevet på en serviett. Rammen var 201 mill. kr. Det har i hvert fall blitt langt mer kostbart for dem som nå vil forhandle med Fremskrittspartiet, enn det var i det aller første forliket. Det er ingen andre som har oppnådd så store reelle endringer som det vi har fått til denne gang. Jeg utfordrer dem som måtte mene noe annet. Jeg snakker ikke om å erstatte én avgiftsøkning med en annen avgiftsøkning med 7 milliarder i proveny. Det er ikke flytting av penger – det er noe annet. Vi har fått til en reell flytting av 6,3 milliarder kr, og det er det ingen som har gjort tidligere. Og når det gjelder om vi skal være så lydige overfor Regjeringen i fremtiden, må jeg bare si til Odd Roger Enoksen og alle andre: Det vil fremtiden vise. | Fremskrittspartiet | 2002-12-02 00:00:00 |
1 | Dette er jo forunderlig og helt nye toner fra Høyre, som mener at man må tenke mer effektiv ressursbruk i skolen bare i forbindelse med budsjetter. Jeg synes det er interessant. Vi får jo snart en viktig debatt om en ressursnorm, altså et maks antall elever per lærer i skolen, og her har jeg så langt oppfattet at Høyre ikke er noe begeistret for det. Jeg er veldig opptatt av at vi må ha flere yrkesgrupper inn i skolen. Men jeg tror at vi bør ta den diskusjonen i forbindelse med konkrete forslag, prosjekter, planer eller målsettinger og i forbindelse med diskusjonen om lederfunksjonene i skolen – og hvor magert det er rundt mange av dem. Vi skal gjøre en sammenlignende undersøkelse blant rektorer og andre tilsvarende ledergrupper for å se hva de har av støtteapparat rundt seg. Det tror jeg kan være et meget interessant utgangspunkt for dette. Og vi kommer tilbake, f.eks. i forbindelse med ungdomsskolemeldingen, for å se på på hvilken måte man kan trekke andre yrkesgrupper inn. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-22 00:00:00 |
0 | Regjeringspartiene hevder stadig vekk - og man hører det her i debatten - at etter regjeringstiltredelsen i 2005 har det vært et historisk løft for kommunene og for kommuneøkonomien. Man må gjerne hevde at man har økt inntektene til kommunene, riktignok ikke så mye som Stoltenberg og andre har påstått i det offentlige rom, men det nytter svært lite dersom utgiftene øker mer enn inntektene. Det er det som er realiteten ute i det ganske land, ute i Kommune-Norge, hvor lokalpolitikerne må prioritere hardt i en økonomisk vanskelig og presset situasjon. Da nytter det ikke mye om inntektsveksten er stor så lenge utgiftsveksten er enda større. I det økonomiske opplegget Regjeringen skisserer for neste år, legger man opp til en økning i frie inntekter på mellom 3,5 og 4 milliarder kr - vesentlig under det KS anbefaler - for å møte de utgiftene som kommunepolitikerne der ute føler på kroppen. Da fremstår ikke dette som særlig troverdig. Regjeringen lovte før valget i 2005 et stort løft for kommunene. Det er det stikk motsatte som har skjedd. Ser man på tallene for kommunenes andel av inntektene i Fastlands-Norge, vil man se at andelen går ned, fra 17,3 pst. av bruttonasjonalproduktet i 2006 til 16,9 i 2007. Tallene er klare - Regjeringen har ikke levert på sitt fremste valgløfte, som var styrking av kommuneøkonomien. Så har vi også, i forbindelse med at vi behandler kommuneproposisjonen, fått presentert en ny omlegging av inntektssystemet. Inntektssystemet begynner etter hvert å bli relativt sinnrikt, komplisert og avansert. Det er bare å nevne symmetrisk inntektsutjevning, utgiftsutjevning, Nord-Norge- og Namdal-tilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, innbyggertilskudd, basistillegg, veksttilskudd, hovedstadstilskudd, skjønnstilskudd osv. Inntektssystemet er særdeles komplisert. For de 430 kommunene der ute er det ikke lett å tilpasse et system fra en matrise man setter opp i Kommunaldepartementet, til de faktiske forhold man opplever i de enkelte kommunene. Man har gjort systemet mer og mer komplisert og intrikat etter hvert som tiden har gått siden dette inntektssystemet ble innført på begynnelsen av 1980-tallet. Av og til må man stoppe litt og tenke seg om. Er det sånn at inntektssystemet rett og slett ikke er bra nok i forhold til det man tenker at det skal oppfylle? Er det kanskje sånn at inntektssystemet er modent for skraphaugen? Ja, mener Fremskrittspartiet. Uansett om man legger til grunn andre kriterier og vekter om i forhold til utgiftsutjevning og man kommer med nye distriktspolitiske tilskudd, vil ikke dette systemet bli bra nok. Det vil alltid være vinnere og tapere. Det er ikke nødvendigvis sånn at de som blir vinnere, er de som skulle vært vinnere, og de som blir tapere, er de som burde vært tapere. Derfor har Fremskrittspartiet tatt konsekvensen av dette. Vi ønsker å fase ut hele inntektssystemet og erstatte det med noe nytt og langt, langt mer rettferdig, nemlig stykkprisfinansiering, som er et system hvor man betaler kommunene, tjenesteleverandørene, det det faktisk koster å levere den tjenesten som Fremskrittspartiet mener at innbyggerne har krav på. Det er ikke rettferdig og riktig at kvaliteten på det tjenestetilbudet du får som borger i Norge, altså grunnleggende velferdstjenester som leveres av kommunene, er avhengig av hvor du bor i Norge. Om Olga trenger sykehjemsplass, er det ikke rettferdig og riktig at hun, dersom hun tilfeldigvis bor i en rik kraftkommune, skal få et meget bra tilbud, mens hun, dersom hun bor i en fattig lavinntektskommune, kan hende ikke får sykehjemsplass i det hele tatt. Dette er et system som ikke oppleves som rettferdig. Det er klart at hadde vi akseptert at kommunal økonomi skulle slå ut i forhold til f.eks. rettssikkerhet og i forhold til vår tilgang til politiressurser, og tenk tanken at kommuneøkonomien skulle være avgjørende for sykepengerettigheter - i kraftkommuner skulle du få bedre sykepengerettigheter enn du skulle få i en fattig lavinntektskommune - hadde det selvfølgelig ikke vært riktig. Noen tjenester er grunnleggende, og det er i hvert fall Fremskrittspartiets syn at de tjenestene skal vi sikre en like god levering av i det ganske land. Det klarer man aldri, uansett, med dagens inntektssystem. Uansett hvor sinnrikt man forsøker å lage det, vil man aldri oppnå det. Det eneste riktige er å lage et system der staten direkte betaler kostnaden for en sykehjemsplass, direkte betaler kostnaden for den enkelte skoleplass, for barnevern - helt grunnleggende sosiale tjenester. Det er også merkelig at denne regjeringen er villig til å lovfeste rett til barnehageplass, men ikke er villig til å gjøre det samme når det gjelder rett til sykehjemsplass. Det viser at det er en forskjellstankegang her når det gjelder hvilke tjenester man skal ha krav på, og hvilke tjenester man skal sørge for lik tilgang på i det ganske land. Fremskrittspartiet har tatt konsekvensen av dette. Vi foreslår igjen - jeg regner ikke med at vi får flertall denne gangen - å innføre stykkprisfinansiering for å sikre alle gode tjenester. Men vi innser også at når vi må operere innenfor dagens system, som ikke er rettferdig, er vi helt nødt til å legge til mer penger i neste års budsjett, for i hvert fall å sikre at kommunene kan møte kostnadsøkningen med en tilsvarende inntektsøkning. Derfor velger vi, i motsetning til Regjeringen, å lytte til KS og til signalene som kommer fra det ganske land, fra Kommune-Norge, og vi foreslår en økning til kommunene på budsjettet for 2009 på et sted mellom 2 og 3 milliarder kr utover Regjeringens opplegg. Det er sannsynligvis det man må ha på plass for å møte økte lønnskostnader, renteutvikling, økte byggekostnader og ikke minst vedlikeholdsetterslepet som man opplever ute i Kommune-Norge. Det er helt nødvendig å få på plass denne økningen, men jeg ser dessverre at Regjeringen har sviktet på sitt fremste valgløfte fra 2005. Så vil jeg bare knytte noen raske kommentarer til innstillingen. For det første er Fremskrittspartiet glad for at de andre partiene, også regjeringspartiene, velger å gi uttrykk for at man - dessverre - i proposisjonen ikke la opp til likebehandling av kommunene i Nord-Troms. Det er flott. Da forventer også Fremskrittspartiet at man kommer frem med en løsning på det i forbindelse med neste statsbudsjett. Så vil jeg også påpeke en feil i innstillingen. Fremskrittspartiet står også bak forslaget om selskapsskatt, sammen med de andre opposisjonspartiene. Jeg tar med dette opp de forslagene vi er med på. | Fremskrittspartiet | 2008-06-18 00:00:00 |
0 | Jeg mener at i et demokratisk samfunn må beslutningene tas nærmest mulig dem det gjelder. En god dialog med innbyggerne og best mulig lokalkunnskap er av avgjørende betydning for et godt beslutningsgrunnlag. Et velfungerende lokaldemokrati er derfor svært viktig. For å sikre demokratiet er vi avhengige av bred deltakelse både ved valg og gjennom aktivisering, involvering og representasjon i politiske organer. Jeg mener at lokaldemokratiet har tapt under denne regjeringen, bl.a. på grunn av ny plan- og bygningslov, regionreformen og nytt inntektssystem. Plan- og bygningsloven, som ble vedtatt høsten 2008, begrenser lokaldemokratiets innflytelse på en rekke områder. Byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen er strammet inn, noe som er svært upraktisk både for kystkommuner og for mange små øykommuner. Kommunenes innflytelse svekkes av regionale planer og forbud mot kjøpesentre på over 3 000 kvadratmeter. Lokalt selvstyre er en forutsetning for et levende demokrati. Lokalt selvstyre gir også bedre løsninger som er tilpasset den enkelte kommune. Fylkeskommunen mangler tilstrekkelig folkelig oppslutning for å kunne bidra til å utvikle et lokaldemokrati, noe som bl.a. viser seg ved at valgdeltakelsen er lavere ved fylkestingsvalg enn ved lokalvalg. Tre forvaltningsnivåer bidrar til et dårligere tjenestetilbud for innbyggerne, fordi unødig store ressurser går med til administrasjon og byråkrati, samtidig som mange små kommuner mangler tilstrekkelig med midler og tyngde til å bygge kompetansemiljøer. Fremskrittspartiet ønsker færre og mer robuste kommuner, og det virker som om det nå er flere og flere partier som er inne på denne linjen. Fremskrittspartiet mener også at man bør nedlegge fylkeskommunene som et selvstendig forvaltningsnivå. Det er en klar tendens til at kommunene får flere lovpålagte oppgaver uten at det følger tilstrekkelige midler med. Flere lovpålagte oppgaver er med på å underminere lokaldemokratiet fordi flere prioriteringer flyttes fra det enkelte kommunestyre og over til denne sal: Stortinget. Kommunen skal ha et generalistansvar overfor innbyggerne. Det innebærer at det formelle ansvaret deles mellom stat og kommune. Generalistansvaret må imidlertid også innebære at kommunene må ha et ansvar for å samarbeide når det er nødvendig for å løse oppgaver. I særlovgivningen kan det på enkelte områder legges inn krav om at oppgavene løses av samarbeidende kommuner, som ordningen med vertskommuner, som Fremskrittspartiet mener er en god ordning. Dagens politikk gir liten oppmuntring for kommunene til å satse på næringsliv, som også er en utfordring. Derfor bør selskapsskatten føres tilbake til kommunene. Beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere som mulig, og det innebærer en betydelig desentralisering av makt der innbyggerne får større påvirkningsmulighet over sin egen tilværelse enn de har i dag. Kommunen skal ikke bare administrere statlige ordninger, men skal ha en reell innflytelse over politikken på områder som angår kommunens innbyggere. Kommunen skal og må ha ansvar for at befolkningen har tilgang til et godt tjenestetilbud. Kommunen har også ansvar for å betale for de tilbudene samt sikre god kvalitet. Fremskrittspartiet mener det er uvesentlig hvem som leverer en slik tjeneste, det være seg frivillige organisasjoner, private leverandører, så lenge kommunen betaler og sikrer kvaliteten. Større grad av konkurranseutsetting og fritt brukervalg vil gi bedre tjenester og involvere innbyggerne. Muligheten til å drive kvalitetskontroll er viktig. Avslutningsvis vil jeg understreke at det er problematisk at kommunen i flere tilfeller er både kontrollør og tilbyder av kommunenes tjenestetilbudet. | Fremskrittspartiet | 2009-03-17 00:00:00 |
1 | Eg takkar statsråden for svaret, men eg gjentar spørsmålet: Kva er viktigast for statsråden, helse eller næringsinteresser? Det svaret som er gitt til OFS, kan tyde på at næringsinteressene er prioriterte. Sverige har klare forskrifter for framstilling og bruk av isocyanat. Arbeidstilsynet har utarbeidt ei orientering, nr. 536. Det eg vil spørja statsråden om, er: Kan ikkje den orienteringa, nr. 536, bli omgjord til ei forskrift og dermed sikra ein strengare praksis? Til slutt: Det viser seg å vera vanskeleg å få ut informasjon frå bl.a. Oljedirektoratet når det gjeld bruk av og skadar knytte til dette produktet. Vil statsråden syta for at dokumentasjon som finst om bruken av isocyanat, blir gjord kjend for offentlegheita? | Sosialistisk Venstreparti | 1998-11-04 00:00:00 |
0 | Eg har ikkje noko «angstbitersk» forhold til fiskerinæringa. Eg har ein altfor sterk bakgrunn i den til det. Men poenget er at utan omsyn til kor lenge denne 28-metersgrensa har eksistert, så er det ikkje tvil om at det har skjedd ein kapasitetsauke der, same om den er på 1 500 hl eller 2 000 hl, så lenge eldre båtar hadde lågare kapasitet. Statistikken viser at talet på fartøy under grensa på 28 meter har vakse. Men det er jo litt interessant når statsråden seier at ein må bygge nye båtar for å få betre komfort, for å få betre tryggleik, for å skape eit betre arbeidsmiljø om bord i båtane, osv. Kvifor nekta då direktoratet ei fornying av den båten som forliste? Reiarane hadde eit kjøp på handa. Men då sa ein nei, båten var for stor. Reiarane sin argumentasjon var at dei ikkje skulle ha større kvotar. Det einaste dei ville, var å bygge ein båt som var sikrare, som gav betre arbeidsmiljø, og som var meir høveleg. Då sette ein grensa til 28 meter og sa at båten var for stor, hadde for stor lastekapasitet i forhold til det gamlebåten hadde. Resultatet er at desse reiarane, som har mista båten sin og hadde moglegheit til å få ein båt som dei ønskte, og faktisk sa at dei ikkje skulle ha større kvotar, går glipp av mange fangstmoglegheiter. Då var det ikkje snakk om å skape eit sikrare og betre arbeidsmiljø med ein båt som var betre og meir høveleg. Det synest eg er å trekke dette litt vel langt. Statsråden ser ut til ikkje å ville forstå, meir eller mindre bevisst, at det har skjedd ein kapasitetsreduksjon i ringnotflåten. Det er vi iallfall einige om. Men når det gjeld torsk – det var den fartøygruppa eg tenkte mest på – kan ikkje eg sjå anna, når ein skiftar ut ein gamal 80-90-foting med ein ny 80-90-foting og ein ser korleis dei nye båtane ser ut, enn at det har skjedd ein kapasitetsauke. Det er det som er uheldig. Derfor ville det vere fornuftig å innføre einheitskvotar på eit endå lågare nivå. Kanskje burde ein gjere slik som fiskeriorganisasjonane seier, stoppe på 21,5 meter? Kvifor ikkje då gjere som Framstegspartiet seier, kvifor ikkje gå heilt ned til 15 meter og kanskje få lønsemd i heile næringa? Då vil det kanskje bli slik at representanten Kjell Opseth også her må gå tilbake på det han sa, at marknadskreftene ikkje må styre. Han var motstandar av det når det galdt Telenor, NSB, ferjer, post og konkurranse i lufta. No har han eit anna syn. Men i dag var det altså i fiskerinæringa marknadskreftene ikkje måtte sleppe til. | Fremskrittspartiet | 1999-02-23 00:00:00 |
1 | Den krigen vi er med på no i Afghanistan, skal, etter planen iallfall, ende opp i noko anna enn situasjonen slik som han er i dag. Vi bør jo vere spesielt opptekne av å få til overlapping og overgang til sivile tiltak. For eksempel opplevde den sovjetrussiske hæren nettopp å bli ståande med berre militære tiltak og måtte til slutt nærmast rømme heim igjen. Vi må hugse på at sjølv om dei lokale krigsherjingane no er på topp igjen, og pengane til sivile tiltak ikkje akkurat flaumar inn frå det internasjonale samfunnet, bør vi sjå på kva tid overlappinga og overgangen til sivil tilstand skal komme. Ser forsvarsministeren for seg kva tid sivile tiltak skal vere større og viktigare enn militære tiltak i Afghanistan? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-04-02 00:00:00 |
0 | Nei, Fremskrittspartiet ønsker, og står inne for, å fjerne skattefradraget for fagforeningskontingenten. Med tanke på at halvparten av arbeidslivet er organisert og halvparten uorganisert, mener Fremskrittspartiet at det norske folk skal ha organisasjonsfrihet. Vi mener det ikke er riktig av denne forsamlingen, av Stortinget, å bidra til spesifikke forskjellsbehandlinger i skattesystemet når det gjelder hvem som skal få fradragsordninger eller ikke ut fra en organisasjonstilknytning. Det tror jeg også er et prinsipielt godt standpunkt å ha. Så tror jeg at man må styrke samarbeidet med fagbevegelsen og med de ansatte gjennom et trepartssamarbeid, for jeg tror ikke, med respekt å melde, at de 3 750 kronene som man kan få trukket fra i fradrag, er helt prekært for å opprettholde den sterke norske fagbevegelsen eller ikke. Jeg tror nok det er helt andre ting som må til for å lykkes med det, og da tror jeg et bedre trepartssamarbeid er veien å gå. | Fremskrittspartiet | 2012-12-05 00:00:00 |
1 | La meg først si at det ikke finnes fnugg av internasjonal tvil om at Norge er et foregangsland på miljøområdet. I all beskjedenhet: Det neste jeg skal gjøre, er å reise til Paris for å motta pris som Champion of the earth. Det er ikke privat eller personlig, det er på vegne av Norge og på grunn av at man internasjonalt ser Norge som et foregangsland på klimaområdet. Så kommer spørsmålet om det ville være riktig eller mindre viktig å slette disse kvotene. Jeg har ingenting personlig imot å slette kvotene, men det vil altså være å bruke 1 eller 1,5 milliarder kr på et klimatiltak som vil være veldig lite treffsikkert. Det vil ikke påvirke kvotemarkedet eller prisen i kvotemarkedet det minste. Det vil ikke sette noe eksempel for andre, det er ikke noen andre som kommer til å følge det. Jeg mener at det ville være en mye bedre anvendelse av et slikt beløp å bruke det f.eks. på teknologiutvikling. Men jeg får ikke noe respons fra opposisjonen på spørsmålet om dette virkelig er den beste måten å bruke 1 eller 1,5 milliarder kr på i dag. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-04-22 00:00:00 |
0 | Statsråden gir inntrykk av at industrien synes det er et interessant scenario å få leie kraftverk i 15 år. Poenget er at før denne lovendringen kunne industrien leie mye, mye lenger. Det er et eksempel der Vattenfall og Nordland kommune har gått sammen om et prosjekt for 55 år, som gjør at Vattenfall tar mye av investeringene, men der Nordland står igjen som eier etter 55 år. Det ville ikke kunne skjedd med dagens lovverk. Det som kom klart fram da Stortinget hadde saken på høring i fjor, var at industrien mente at dette var et interessant tiltak for utenlandske investorer, det var ikke et interessant scenario for norske industrifolk. Da er mitt spørsmål: Med den erfaringen en har etter at regjeringen har jobbet med dette i et år, hvilket inntrykk gir industrien av om dette er interessant? Er det antydninger om at noen norske industriselskaper vil vurdere å bruke utleieordningen slik som den nå foreligger? | Fremskrittspartiet | 2010-05-11 00:00:00 |
1 | Jeg får bare bekreftet mitt inntrykk, som jeg også sa i mitt innlegg, nemlig at statsråden vender det døve øret til til advarslene om at man har både en risiko for lavere pris og en risiko for usikkerhet om sertifikatmarkedene. Derfor stiller jeg spørsmålet – veldig enkelt og veldig tydelig: Har Tord Lien noen plan for å sørge for at prisen på strøm i Norge kan økes i tiden framover, sånn at vi får flere investeringer? Er det overhodet noe statsråden har et ønske om? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-10 00:00:00 |
0 | Aller først: Takk til interpellanten. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger tatt opp forskjellene i forbindelse med kreftbehandling i Norge. En av de siste store sakene som vi alle har i vår hukommelse, er saken om Helge Audestad og forskjellsbehandlingen som den gangen ble gjort ved Haukeland sykehus. Mye tyder på at dagens situasjon ikke er blitt nevneverdig bedre. Det er stor forskjell fra landsdel til landsdel, og fra sykehus til sykehus. Dette er urimelig og galt for hele befolkningen, spesielt for den enkelte og pårørende som kjenner dette på kroppen. Jeg vil gi ros til Regjeringen for en nasjonal strategi for bekjempelse av kreft. Man har satt av 0,7 mill. kr mer for å koordinere dette arbeidet, men jeg er redd for at dette er noe for lite. Hva sier de såkalte ekspertene om hva vi trenger når det gjelder kreftbekjempelse? Det som er gjennomgangsmelodien, omtrent blant samtlige, er mangelen på penger. Samtlige tar opp det at vi ikke bevilger nok penger. Selv om man også poengterer at vi må ha en smidigere godkjenningsordning med hensyn til medikamenter, og at man i forhold til helt spesielle ting må ha færre steder for behandling, er gjennomgangsmelodien mangelen på penger. Det jeg dernest ønsker å påpeke, er noe jeg opplever som en stor mangel, nemlig det at vi ikke har en demografisk oversikt i Norge over kvaliteten på det som utføres. Dette burde være helt essensielt. Men en oversikt over behandlingskvaliteten, og resultatet av dette, er fraværende. Det er på mange måter ingen sammenheng mellom fritt sykehusvalg og den informasjonen som er tilgjengelig for den som har bruk for det. Jeg vil her nevne et eksempel fra Helse Midt-Norge, der man ved to sykehus gjennomførte underlivsoperasjoner. Ved det ene sykehuset var det åtte ganger større sannsynlighet for at man måtte ha reoperasjon enn ved det andre sykehuset. Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville ha valgt. Jeg ville ikke ha valgt det sykehuset som hadde åtte ganger så stor sannsynlighet for at jeg måtte tilbake å bli operert på nytt. Dessverre ligger vi langt bak mange land når det gjelder demografisk oversikt over utførelse og kvalitet. Men mener vi at pasienten skal stå i fokus, med fritt valg, må dette på plass, slik at fritt valg blir et reelt valg, der brukeren faktisk er med på å fremme kvalitet. Den andre store utfordringen, som har vært tatt opp før, er dagens struktur, med fem selvstendige helseforetak, eller helserepublikker, der samhandling, koordinering og samarbeid med hverandre og utnyttelse av hverandres ressurser i for stor grad er fraværende. Mangelen på penger, og de ulike foretakenes til enhver tid håpløse orientering om dette, utløser en proteksjonisme, der det å overleve blir viktigst. Dette skader til syvende og sist pasienttilbudet og pasientbehandlingen, herunder også kreftbehandlingen. Det er viktig at vi får en annen struktur. Det er viktig at vi klarer å koordinere og samhandle våre krefter innenfor Helse-Norge. Derfor er det viktig at vi får på plass et statlig sykehusdirektorat som vil arbeide for å sikre befolkningen et langt bedre tilbud enn i dag. Dette vil styrke Helse-Norge generelt, og det vil styrke kreftbehandling og kreftforskning spesielt. | Fremskrittspartiet | 2006-05-15 00:00:00 |
1 | Det som er interessant i dag, er jo at me faktisk får ein debatt om direktiva knytte til EØS-avtalen. Eg er einig med mine gode venner i Framstegspartiet i at me no, som då me heldt på med datalagringsdirektivet, illustrerer det dilemmaet. Det er klart at viss dei to partia som trumfa gjennom dette i Stortinget, hadde tillate ein demokratisk prosess om dette, som ein tillèt i Arbeidarpartiet i samband med postdirektivet, kunne spesielt Høgre ha kome til ei anna avgjerd om datalagring enn det dei gjorde. Men av frykt for EU, som styrer veldig mange Høgre-folk, valde ein å unngå å ta i bruk demokratiet når det galdt datalagringsdirektivet. På ein måte er det ein illustrasjon på Stortinget og det EØS-avtalen fører med seg av udemokratiske avgjerder. Eg har tenkt gjennom dei snautt 14 åra sidan eg kom inn på Stortinget, at Arne Scheie av og til burde vore her og kommentert. For når det har kome noko frå Brussel, har Stortinget stort sett uansett hoppa – og med fin stil, utan å mukka, eigentleg til 20 i stil – fordi ein ikkje skulle blanda seg borti dommarane i Brussel. Derfor vil eg seia til Halleraker at det eigentleg er ein gledas dag i dag, for Stortinget diskuterer faktisk eit EU-direktiv, og ikkje berre hoppar, slik Høgre ønskjer, for alt som kjem frå Brussel. Me har faktisk no moglegheita til ein demokratisk prosess om eit EU-direktiv. Det er noko heilt nytt. Slik sett vil eg takka grunnplanet i Arbeidarpartiet for at dei torde å gå imot si eiga leiing. Ikkje minst vil eg takka ordføraren i Sauda – verkeleg i distriktet – som gjekk opp og foreslo at ein skulle stemma dette ned, bl.a. Det er motig. Men det viser at det faktisk er mogleg å ha demokratiske prosessar i store parti òg viss ein er motig nok. Det bør Nordtun merka seg. Eg håpar at me framover kan få ein prosess om postdirektivet som verkeleg avslører det endå meir enn det ein har gjort så langt. SV har heile vegen støtta fagrørsla, og folka i distrikta, i denne saka, for å oppretthalda busetjinga i distrikta. Det er bl.a. dette me snakkar om. Skal me ta frå folk tenester, med seks dagars omdeling, eller skal dei ha dette unike nasjonale tilbodet? Framstegspartiet er her på det marknadsliberalistiske sporet som dei òg kan vera på, for dei seier at dette må marknaden ordna opp i sjølv. Derfor burde ein eigentleg innført dette direktivet, for då hadde ein fått dårlegare posttilbod i distrikta. Der er det få veljarar, så det betyr lite for Framstegspartiet. Men no får ein altså ein runde på dette. Eg kan berre seia frå SV si side at me saman med fagrørsla vil følgja nøye med, slik at ikkje nokon i regjeringa forsøker å trenera det vetoet som det faktisk er grunnlag for å få fleirtal for. Dette skal ein følgja opp til punkt og prikke. Det er ikkje slik at ein skal forsøkja å trenera det vekk, fordi ein frykter EØS-avtalen. Så kan ein seia at det er lett for SV å seia det, i og med at me er imot EØS-avtalen fordi me meiner at EØS-avtalen påtvingar oss meir marknadsmakt kvar einaste dag. Ja, det er riktig. Det er lett for SV å seia det. Men jammen må ein på ja-sida og i regjeringa innrømma at det faktisk er mogleg å leggja ned veto, og da må dette følgjast opp. Det er ein glad dag for Noreg. Me kan no sikra busetjing og eit næringsliv i heile landet. Me kan få kvalitet for alle plassar, knytt til seks dagars omdeling av post. Me sørgjer for at faglege rettar til dei tilsette blir varetekne, og me kan sørgja for at me unngår sosial dumping i postverket. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-05-20 00:00:00 |
1 | Mali var for ikke lang tid siden blant svært få land som lå på topp i frihetsrangeringen som Freedom House hadde av land i Afrika. Trass i etniske spenninger og regional splid mellom nord og sør og sterk fattigdom har landet i 20 år klart å fungere som et fritt demokrati med en fri presse. Det demokratiet er nå borte. Hauker i Bamako tok makten ved et militærkupp i fjor, som en reaksjon på regjeringens håndtering av opprørsbevegelser med – la oss si – begrenset oppslutning i folket. Dermed er det de som har ønsket en væpnet konklusjon på konflikten, som har sittet på kortene på begge sider det siste året. Den borgerkrigen har vært en tragedie for landet. Alle parter står for svært alvorlige menneskerettighetsbrudd. Islamistiske grupper har brukt anledningen til å innføre sharialover i områdene de har kontrollert. Amputeringer og middelalderske straffemetoder har vært vanlig. Malis regjeringsstyrker har utvist en helt uakseptabel brutalitet i sin kamp mot opprørerne. Også Frankrike har deltatt i harde kamper og gått hardt fram mot opprørsstyrkene, mens de i andre tilfeller, sånn som nå ved Kidal, har fungert nærmest som en buffer mellom de øvrige stridende parter i Mali. Nå trapper Frankrike etter hvert ned i Mali. Det er FN, som på vegne av verdenssamfunnet, må bidra til stabilitet og menneskerettigheter og gjennomføring av veikartet i Mali. Det trengs. 400 000 mennesker er på flukt. En alvorlig matvarekrise truer, og for hver dag Mali ikke har en legitim og valgt regjering der alle har fått deltatt i valg og politiske prosesser, blir mulighetene for en forsoning dårligere. I sånne tilfeller er det FN, ikke andre typer internasjonale styrker, som må bidra. Av 80 000 fredsbevarende soldater i Afrika er kun et par hundre fra Europa. FNs fredsbevarende operasjoner må gjenspeile mangfoldet i FN. For å si det rett ut: Det er ikke moralsk akseptabelt at all innsats og all risiko i verdenssamfunnets fredsbevarende operasjoner skal tas av soldater som er mørke i huden og kommer fra fattige land. Det går ikke. Derfor har både SV og de rød-grønne lenge vært opptatt av at Norge skal prioritere deltakelse i FN-ledede fredsbevarende operasjoner framfor andre typer internasjonalt engasjement. For all del, det finnes gode motforestillinger mot å delta i MINUSMA. Konflikten er kompleks. Vi vet ikke hva slags regjering en vil få i Mali etter valget, hvor legitim den vil bli, hvor godt valget vil bli gjennomført, og hvordan forsoningen vil gå sin gang. Det er ikke sikkert at oppdraget lykkes, eller at voldsbruken tar slutt. FNs personell i Mali kommer til å være utsatt, og Frankrikes rolle mener jeg har problematiske sider – sterkt problematiske sider. Men nettopp derfor er det så viktig at vi bidrar. Fredsbevarende FN-ledede operasjoner med solid mandat er den mest legitime og viktige måten verdenssamfunnet kan bidra til stabilitet på, slik at den politiske prosessen, forsoningen, det humanitære arbeidet, valget, ja, alt som må til for at Mali igjen skal bli et fritt demokrati med en framtid, kan gå sin gang. Til slutt vil jeg si at denne debatten har vist hvor viktig og nyttig det er at vi har en fri, åpen og grundig debatt før vi bidrar med styrker i internasjonale operasjoner. La det være en modell også for ettertiden. Jeg håper debatten i dag også er starten på en litt bredere diskusjon om FN og de mandatene som gis FNs fredsbevarende operasjoner, for det er ingen tvil om at MINUSMAs mandat er uvanlig sterkt. Mange har påpekt de problematiske sidene ved det. Det samme gjelder FNs mandat for styrkene i Øst-Kongo. FNs fredsbevarende operasjoner er avhengig av en tillit blant alle parter som legger naturlige begrensinger på hva slags makt en kan bruke. Men la oss for all del i denne debatten ikke glemme de ufattelige tragediene som har utspilt seg, delvis fordi verdenssamfunnet og FNs fredsbevarende styrker har vært handlingslammet og ikke har vært gitt det mandatet verdenssamfunnet burde gitt dem for å kunne ivareta menneskerettigheter og siviles trygghet. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-06-14 00:00:00 |
1 | Det tyder på at Michael Tetzschner i hvert fall ikke har fulgt med på alle debatter og alle de leserinnlegg jeg har hatt gjennom denne prosessen etter at meldinga kom. Vi har sagt at det er store muligheter med utgangspunkt i eksisterende lovverk til å forbedre praksis. Det sa vi da meldinga kom, og jeg har fått enda mer tro på at det er riktig gjennom de debatter jeg har deltatt i. Vi foretok en oppstramming i regelverket vårt bl.a. i 2007. Så det er jo på mange måter på plass. Vi har sagt at vi skal følge FNs barnekonvensjon, det er også lagt inn i regelverket vårt. Vi tror at det nettopp gjelder å få en bedre praksis, og det får vi ikke minst ved å forbedre kompetansen til alle som skal sitte og utøve praksisen. Slik sett er vi i SV veldig fornøyd med meldinga og overbevist om at den vil ta situasjonen for de unge her, i riktig retning. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-11-20 00:00:00 |
1 | Jeg er fortsatt enig med min tidligere sambygding Kjell Opseth i at vi har en tendens til å rope på staten i en del sammenhenger hvor det ikke er nødvendig å rope på staten. Når det gjelder bredbåndsutbygging, tar vi til etterretning at flertallet her i Stortinget har valgt en utbyggingsmåte. Men tradisjonelt har vi i dette land på viktige, sentrale områder valgt at staten bygger ut infrastrukturen. Det kan være alt fra veier til Telenor og hele telenettet vårt. Det ble jo bygd ut av staten for at det skulle nå alle, og det har i ettertid vist seg at det var god økonomi også for staten. Vi skulle nok ønske at staten tok et større ansvar på utbyggingssiden og ikke bare på etterspørselssiden ved utbygging av bredbåndsnett. Det vi nå gjør i vårt forslag, er å be statsråden komme tilbake til Stortinget og si om markedet fungerer. Fungerer det godt nok, slik at vi får en utbygging i hele landet og det ikke blir en skjevfordeling ved at sentrale strøk får en kjappere utbygging enn resten av landet, er det bra. Men det er viktig at Stortinget får en orientering om det. Så sier Kjell Opseth at vi er både «sidrumpa» og trege – det er ikke grenser for hvor mye som er galt ved det norske folk. Vi vet at Norge er i forkant når det gjelder bruk av mobiltelefon, og vi er i forkant når det gjelder bruk av Internett. Så det er klart galt å si at vi er så veldig trege og «sidrumpa», slik som han fremstiller oss. Så er jeg litt usikker på om han oppfordrer til anarki, eller om det er en form for stalinisme som kommer til uttrykk når han forteller oss at hvis det ikke blir fortgang i Bærum kommune, får enten Telenor ta over og styre utviklingen, eller så får staten ta over og styre Bærum kommune. Jeg blir litt sjokkert over den type holdninger til de demokratiske beslutningsprosesser som en har i dette landet, og vi skal ha en viss respekt for det. Jeg aksepterer at vi kan legge oss på en mer sånn sentralistisk/stalinistisk linje og si at ok, da får staten ta over, og så får vi styre det. Men det tror ikke jeg er en god løsning i demokratiets navn. Så til de forslagene som foreligger. Jeg merker at vi har fått mye «åtgaum» for våre forslag, og det skulle bare mangle – det er jo gode forslag og viktige forslag. Jeg ser at det å få en votering her, vil gjøre at de blir nedstemt, så jeg kan allerede nå si at vi gjør dem om til oversendelsesforslag, og så regner vi med at statsråden vil følge opp. Når det gjelder de andre forslagene, har vi stor sympati for forslaget til Morten Lund. Når det gjelder forslaget til Marit Tingelstad, er det veldig lokalt, og det er vanskelig å ta stilling til det, så det skulle jeg i hvert fall sterkt ønske ble oversendt. Det å desentralisere, flytte arbeidsplasser ut, er viktig, så sånn sett er vi enig i det. Men å si her i dag at de akkurat skal dit, har vi problemer med. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-05-14 00:00:00 |
1 | Jeg vil på Regjeringens vegne og på vegne av kulturminister Giske si at vi veldig klart har oppfattet hva som står i innstillingen, særlig komiteens vektlegging av behovet for svømmeundervisning, og at det skal arbeides hardt for å få en sikrere tilgang til de samme typer idrettsanlegg over hele landet. Jeg vil bare legge til til slutt, hvis det kan blidgjøre representanten Foss lite grann: Min junior Aksel, som sitter her, som er sju år, svømmer i alle fall veldig mye bedre enn sin far, om det er noen trøst! | Sosialistisk Venstreparti | 2009-06-18 00:00:00 |
0 | Jeg skal prøve å holde kommuneøkonomien utenfor og heller prøve å vinkle det inn på effektivisering og rasjonalisering. Vardø ble jo plukket fram som et eksempel her. Det er jo flere kommuner etter hvert som påberoper seg å ha meget dårlig økonomi, og som kanskje har styrt sitt eget reir litt dårlig, og det kan også være andre ting som slår ut. Fremskrittspartiet ønsker imidlertid å bruke staten med hensyn til å ha et økonomisk ansvar i forhold til primæroppgavene. Det ville nok ha løst de største problemene i de fleste kommunene. Men mitt spørsmål til statsråden når det gjelder ønsket om modernisering av offentlig sektor og de signalene vi får fra Kommune-Norge nå, er: Er det slik at statsråden og Regjeringen prøver å sammenligne kommuner? For det er jo enkelte kommuner som har det veldig bra, mens de kommunene som presenterer en dårlig økonomi, på en måte blir et bilde på hele Kommune-Norge, noe jeg ikke tror er de faktiske forhold. Kan statsråden og Regjeringen på et vis drive opplæring av enkelte kommuner for å få til effektivisering og rasjonalisering der det overhodet ikke er prøvd gjennomført? | Fremskrittspartiet | 2002-05-15 00:00:00 |
0 | Mye av debatten har dreid seg om konkurranseutsetting og privatisering. Siste taler var inne på dette med ideologi. Jeg må få lov til å si at for Fremskrittspartiets del har vi ikke noe prinsipp om at alt skal privatiseres. Det er ikke noe ønske fra vår side at vi skal privatisere alt, det er ikke det som er målet. For oss er målet at de som har behov for tjenester, i større grad skal få lov til å bestemme kvaliteten på de tjenestene de får. Det er ikke slik at fordi om vi bruker et anbudsprinsipp og får større konkurranse inn i bildet, så slippes det løs i forhold til at folk skal løpe raskere, og at det skal bli større press på arbeidsplassen. Det er det fortsatt myndighetene som skal regulere. Jeg synes det er litt trist at det, når en snakker om konkurranse og tjenestetilbud, skal være så svart/hvitt. Konkurranse fungerer på mange andre områder, og da tror jeg også det kan fungere på dette feltet. Jeg vil bare kort kommentere forslagene nr. 16, 17 og 18, fra Fremskrittspartiet. Når det gjelder forslag nr. 16, er det et nesten likelydende forslag fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i innstillingen, altså forslag til vedtak V. Den eneste forskjellen er at vi mener at hvis det skal legges fram noe forslag til den type plan, må det være grundighet som ligger til grunn. Da må vi bruke noe mer tid, og jeg tror ikke at sånne drøftinger vil føre til noe resultat hvis vi skal få dette i budsjettet for 2005. Derfor foreslår vi her at Regjeringen kan legge fram et forslag i kommuneproposisjonen for 2006. Når det gjelder forslag nr. 17, er det bare en presisering av det forliket vi har inngått med regjeringspartiene om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 følger opp avtalen mellom Sosialdepartementet og vertskommunene i 2005. Det er en presisering, det kan kanskje være litt uklart, det som står i merknadene og i avtalen, men fra Fremskrittspartiets side er det veldig viktig at vi følger opp den avtalen. Jeg vil beklage at forslag nr. 18 er litt uklart. Det Fremskrittspartiet mener med det, er å inkludere 14-kommunegruppa i kompensasjonsordningen vedrørende arbeidsgiveravgift. Vi mener at den saken ikke er helt avklart ennå, og at Regjeringen bør vurdere hvorvidt disse 14 kommunene også skal inkluderes i den kompensasjonsordningen som resten av Kommune-Norge deltar i. | Fremskrittspartiet | 2004-06-17 00:00:00 |
0 | Jeg legger merke til at utenrikskomiteens leder har behov for å understreke at Arbeiderpartiet støtter Regjeringens beslutning. Det kan være greit, for gjennom hele forrige stortingsperiode utgjorde Arbeiderpartiet, sammen med Fremskrittspartiet og Bondevik-regjeringen, det brede flertall når det gjaldt vår holdning til løsninger i Afghanistan. Det gjaldt bl.a. militære oppdrag og bidrag, enten det var til «Enduring Freedom» eller til ISAF-styrkene. Nå er Arbeiderpartiet – etter at de kom i regjering – blitt drevet fra skanse til skanse. Kan vi nå vente oss flere overraskelser fra Arbeiderpartiets side? Er det noen grense for hvor langt man er villig til å gå for å strekke seg for å møte anti-NATO-partiet SV? Oppfatter Arbeiderpartiet det slik at gevinsten ved å sitte i regjering er så stor at uansett hvilke konflikter man får i forhold til sine allierte, er det verdt det? | Fremskrittspartiet | 2006-10-24 00:00:00 |
1 | Jeg er veldig klar over at vi har noen utfordringer når det gjelder både rekruttering av lærere og andre viktige yrkesgrupper. Jeg er fullt klar over at vi også har fått gode innspill fra opposisjonen, ikke minst fra Venstre, i forhold til dette, og vi skal diskutere noe av dette i en debatt senere denne uken. Utfordringene har vært der hele tiden, og det som har vært gjort tidligere, har lagt et grunnlag for det vi nå gjør. Det har ikke manglet på tiltak, og det vi er opptatt av i denne regjeringen og for mitt vedkommende når det gjelder høyere utdanning akkurat nå, er å få så godt helhetlig grep som mulig, ikke bare et stykkevis og delt, men et helhetlig grep om de forskjellige utdanningene. Når det gjelder lærerutdanningen, handler det også om rekruttering - en særdeles viktig side ved det hele - det at vi tar sikte på å få ikke bare tilstrekkelig med lærere, men godt kvalifiserte lærere. Det vil vi komme tilbake til i senere diskusjoner, men det som har vært det aller viktigste for meg, er å se det helhetlige grepet i dette. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-05-07 00:00:00 |
1 | Jeg takker statsråden for svaret. Nå har ikke statsråden ønsket å gå inn i den konkrete saken. Men dersom hun skulle ønske å se mer på den, har jeg med et oppslag som viser at det her ikke er snakk om de konkrete brøytekantene som kun kommer av brøyting av offentlig vei. Det er snakk om at brøytebilen ender opp i en innkjørsel og måker denne innkjørselen full av snø. Og det er ikke snakk om at man ikke kommer ut med bil, men det er snakk om eldre mennesker som er avhengige av rullator, og som overhodet ikke er i stand til å komme ut av sitt eget hjem. Jeg registrerer at statsråden tydeligvis kjenner til Bærum kommunes mulige ordninger for å bøte på dette. Men det ikke å være i stand til å komme seg ut av sitt eget hjem, og behov for å komme seg til lege, har til nå ikke vært nok for å få denne hjelpen, i hvert fall ikke fra Bærum kommune. Mener statsråden at ikke bare brøytekanter er noe den enkelte må akseptere, men at den enkelte også må akseptere at deres eneste vei ut fra huset blir endestasjon for brøytebilen og slik måkes full av tettpakket, isete snø? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-18 00:00:00 |
1 | Det framgår altså av denne pressemeldingen fra Helse Vest at den eneste begrunnelse som der oppgis, er uenighet rundt konsekvensene av budsjettet. Men det vil jeg gjerne gi helseministeren anledning til å gå nærmere inn på. Jeg skal få oversendt et skriftlig spørsmål om det i løpet av dagen. Jeg håper at helseministeren vil se på den saken, for det er alvorlig hvis vi får en situasjon der styrene i helseforetakene blir avskåret fra å si sin oppriktige mening om konsekvensene av den politikk som føres. Når det gjelder balansekravet, er det vanskelig å forstå helseministeren på noen annen måte enn at kuttpolitikken overfor Helse Vest ligger fast, uavhengig av hva slags konsekvenser det får for pasienttilbudet. Han har heller ikke nevnt noen andre tiltak for å skjerme pasienttilbudet i regionen. Det er da naturlig å spørre helseministeren om det er slik å forstå at folk på Vestlandet nå må forvente kutt i pasienttilbudet, og at slike kutt vil ha helseministerens velsignelse. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-03-16 00:00:00 |
1 | Grunnen til at vi tek opp dette, er at vi ser tydelege teikn på at soldatar kan vere dyrlegar eine dagen og drive og vaksinere kyr oppe i fjella i Afghanistan, mens dei neste dagen plutseleg er soldatar. Poenget vårt og det vi er ute etter, er at dette blir blanda saman. Sivilbefolkninga i landet det gjeld, veit ikkje å skilje mellom soldatar og humanitære arbeidarar. Vi veit ikkje korleis dette blir når krigen er over. Vil då den tilliten som er nødvendig for å få til eit skikkeleg humanitært arbeid, kanskje vere øydelagd? Det er eit viktig skilje mellom humanitære rom. Utan dei humanitære romma er det umogleg å drive eit ordentleg nødhjelpsarbeid. Her bør Noreg som nasjon tørre. I staden for kanskje å vere med og støtte opp under ein krig, bør vi seie at vi er med i krigen, for då er vi iallfall for vår eigen del sikre på at det er ein krig vi er med i. Vi ser at til og med soldatane kan bli usikre på dette området: Er vi med i ein krig, eller er vi med i ein humanitær operasjon? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-12-03 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret, og jeg vil gripe fatt i den instruksen til politimestrene som han nevnte. Departementet sier der at kirkeasylanter som oppholder seg ulovlig i Norge, som hovedregel ikke skal hentes ut av politiet. Det er hver enkelt menighets oppgave eventuelt å be politiet hente ut kirkeokkupanter. Hver enkelt menighet har altså makt og myndighet til å avgjøre om det foreligger et brudd på kirkefreden, og dermed bestemme hvem som skal få bli i landet, og ikke de rettsinstanser som har gitt avslag på søknad om lovlig opphold. Hvis det skal bli likhet for loven, mener ikke statsråden at kirkeasylet da bør avskaffes som institusjon, og at det bør overlates til det ordinære rettsapparatet å fatte avgjørelsene? | Fremskrittspartiet | 1999-11-24 00:00:00 |
1 | Jeg vil fremme SVs forslag for rammeområdene 15 og 16 samt forslag om at staten overtar 80 pst. av utgiftene til utstyr ved sykehusene. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-12-14 00:00:00 |
0 | La meg først få takke utenriksministeren for en grundig redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker. I utenriksministerens redegjørelse for et år siden sa utenriksministeren at det begynner å gå litt bedre i EU. Den gangen var det grunn til optimisme. Nå er budskapet et annet: Arbeidsløsheten er foruroligende høy og stigende, det samme er underskuddene i statsøkonomien i mange EU-land. Hovedårsaken er årevis med offentlig overforbruk og opptak av statlige lån for å finansiere velferdsgoder. Vi vet alle fra vår egen privatøkonomi at når utgiftene er høyere enn inntektene, går det før eller senere galt. De to største økonomiene i EU, Tyskland og Frankrike, har over en tid produsert hjelpepakker, men de to går selv med enorme underskudd. Ifølge Aftenposten i dag kan Frankrike risikere å få sin kredittverdighet nedgradert, noe som betyr høyere renter på statlige lån. Arbeidsløsheten er på nesten 10 pst., og gjeldsgraden er på svimlende 82 pst. av brutto nasjonalprodukt. Frankrikes rolle som snill onkel overfor hardt rammede EU-kolleger kan fort snu seg til at også Frankrikes økonomi går i krisemodus. Også i Tyskland er det fare på ferde. Tyskland hadde en gledelig vekst i BNP i 2010 på 3,6 pst., men gjelden økte kraftig. Tyskland har nå en samlet gjeld på over 1 800 mrd. euro, som er 78 pst. av brutto nasjonalprodukt i Tyskland. Det er en økning på 300 mrd. euro på et år – nesten et norsk oljefond. Gjeldsgraden har økt fra 2009 til 2010, fra 64 pst. til 78 pst, som er vesentlig høyere enn de 60 pst. av BNP som regelverket tillater. De pengene Tyskland nå bidrar med, finansieres ved at Tyskland selv opptar store lån, som kommer i tillegg til de gamle. Utenriksministeren hevdet torsdag at Norge er den europeiske kontrasten, og viste til at Norge har overskudd, høy sysselsetting og ingen gjeld. Det er i og for seg riktig, men det er ikke så mye av den norske erfaringen som lar seg eksportere til andre land for å løse deres problemer. Det som skiller Norge aller mest fra våre naboer, er de enorme olje- og gassinntektene – hundrevis av milliarder kroner som hvert år gjør det komfortabelt å være norsk regjering. At Norge er et sårbart land dersom EU-landenes etterspørsel etter norske produkter avtar, er noe vi skal ta på alvor. Derfor er det viktig med en nøktern økonomisk politikk her i Norge, slik at statens forbruk ikke blir for høyt. | Fremskrittspartiet | 2011-11-22 00:00:00 |
0 | Jeg har først gleden av å fremme et forslag på vegne av representantene Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun og meg selv om å gjøre endringer i dagens regelverk i sosialhjelpen til mor eller far dersom de har barn som har egen biinntekt, samt gjøre den kommunale sosialhjelpen om til et statlig ansvar under Nav. Så har jeg gleden av å fremme et forslag på vegne av representantene Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun og meg selv om å nedsette et offentlig utvalg for å utrede lovfestet minstelønn – tiltak mot uønsket arbeidsbetingelser i det norske arbeidsmarkedet. | Fremskrittspartiet | 2011-10-12 00:00:00 |
0 | Det var noe i replikkordvekslingen min med statsråden som på grunn av de formelle regler ble hengende litt i luften. Det jeg egentlig da ville spurt statsråden om, var om hun er redd for å legge seg ut med partene i arbeidslivet og få klager fra Sykepleierforbundet dersom hun f.eks. før sommerferien sier at nå skal vi øke lønnen til sykepleierne i Norge med 50 000 kr, og samtidig kompensere kommuner og statlige virksomheter på dette området. Jeg tror jeg kan garantere statsråden at det ikke kommer til å være en eneste protest fra sykepleierne på et slikt utspill fra statsråden. Det vet statsråden, og da må det handle om viljen og evnen til å løse problemet, og ikke at man hele tiden skal skyve foran seg de formelle reglene for hvordan man skal håndtere saker med partene i arbeidslivet. Så var det representanten Breen som fikk meg til å hoppe litt i stolen da han sa at det at vi har en grov voldsutvikling i samfunnet, bl.a. skyldtes filmer som «Braveheart» og «Max Manus», og Disney Channel – da var det rett før jeg svimte av. Det finnes mye forskning på området påvirkning av vold fra film og spill, og ikke noe av den internasjonale forskningen er entydig på dette. Da burde man heller se på enkelte andre samfunnstrekk, som f.eks. at den rød-grønne regjering i årevis nå har sultefôret politiet, at vi har ekstremt lave straffer i Norge, at vi har en hovedstad som man på en lørdagskveld passer på med én, to eller tre politipatruljer – altså altfor lite – og også at vi har fått betydelige innslag av andre kulturer, som har et helt annet syn på vold enn det man har vært vant til i det norske samfunnet, både når det gjelder blind vold på gata, når det gjelder overfallsvoldtekter, og når det gjelder vold mot kvinner i nære relasjoner. Generelt vet vi jo at det er et stort problem i mange innvandrermiljøer, noe som også gir seg utslag i at så å si alle overfallsvoldtekter i Oslo, så vidt jeg har fått opplyst, er det fremmedkulturelle som står bak. | Fremskrittspartiet | 2009-05-12 00:00:00 |
1 | Det er viktig å ha 3 pst.-målet som en overordnet målsetting og holde fast ved det over tid, men det er et veldig vanskelig styringsmål av flere grunner. Det er fordi at 2 av de 3 prosentene er det norsk næringsliv som skal være ansvarlig for å levere. Jeg må si at jeg er ganske overrasket over tilnærmingen tidligere i debatten her, for det er to måter å sikre seg de 2 prosentene på hvis man driver med stortingspolitikk eller er politiker. Det ene er å overta det og si at ok, staten tar ansvaret for de 2 prosentene som næringslivet skal ta ansvar for. Det mener jeg er en veldig dårlig strategi, og jeg er helt sikker på at det kommer til å gå ut over grunnforskning og andre viktige oppgaver som i dag finansieres over den offentlige andelen av forskningsambisjonen. Det andre er å tvinge næringslivet til å gjennomføre det. Jeg kan ikke se at vi har noen virkemidler som skulle tvinge næringslivet til å gjennomføre det. Jeg er veldig glad for at vi nå er oppe i 0,92 pst. av den ene prosenten som staten og det offentlige skal ta ansvaret for. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-06-10 00:00:00 |
0 | Jeg vil henvise til våre merknader i innstillingen. Vi viser til at i hvert fall for inntil ett til to år siden var det en reduksjon av bistanden internasjonalt. Jeg er sikker på at representanten Jacobsen ikke syntes det var positivt. I de 10-15 årene vi har lagt bak oss, var det ikke noen stor bistandsøkning. I denne perioden ble likevel antall fattige på jordkloden redusert, både i reelle og absolutte tall. At det å pøse på med bistand får flere ut av fattigdom, har ikke denne representanten sett beviser på. På et mikronivå kan man godt finne gode og positive resultater av bistand. Men man sier at hvis man pøser på med penger, så gir det resultater. Det er ikke de erfaringer og den kunnskap vi har. | Fremskrittspartiet | 2005-01-18 00:00:00 |
1 | Ettersom det var fullt på replikkrunden, så får jeg ta et nytt innlegg. Nå går jeg ut fra at næringsministeren uten oppfordring fra representanten Kristiansen stort sett lot det gå hus forbi det jeg sa mer generelt om statlig eierskap. Når jeg snakket litt om sentrum, tenkte jeg ikke spesielt på Venstre – jeg tror avstanden mellom SV og Venstre er rimelig stor – det var andre grupperinger i sentrum jeg tenkte mer på. Men la meg komme tilbake til det med Sulitjelma. Statsråden viste til at de pålegg man har fått, var oppfylt. Nå kan det også diskuteres. Jeg vet at når det gjelder kopperinnholdet i nærliggende vassdrag osv., så har man ikke kommet til de grensene som gjelder. Men det går ikke bare på det hvis man har fått noen pålegg. Når det gjelder et gammelt gruvesamfunn, er det tre biter som er viktige. Det er sikring, det er opprydding, og det er forurensning, ting som delvis går over i hverandre. Og jeg syns i alle fall at statsråden ikke bør være så kontant når han har liggende noen innstillinger – dels fra et komiteflertall og dels fra en enstemmig komite – om ulike pålegg. Det bør i alle fall gi visse retningslinjer om at man kanskje ser nærmere på saken og ikke bare tar en kontant avvisning med at vi har fått de og de påleggene og det er gjort. Men det er også diskutabelt om det er gjort. Nå har jeg vært i forskjellige komiteer, og jeg viser til at et flertall i finanskomiteen i fjor sa: «Det gjenstår fremdeles et betydelig oppryddingsarbeid ved det tidligere bergverket. For at dette arbeidet ikke skal stoppe opp, vil det være nødvendig med et fortsatt statlig engasjement.» Jeg viser også til den enstemmige merknaden fra energi- og miljøkomiteen sist høst, der de sa: «Komiteen viser til at det fortsatt er store miljøforurensninger i Sulitjelma etter 104 års gruvevirksomhet. Staten var siste eier, og staten må derfor ha ansvaret for miljøoppryddingen i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.» Det er to komitemerknader, en enstemmig merknad og en flertallsmerknad. Jeg syns ikke at satsråden kan overse det jeg sier, og si at vi i departementet har gjort jobben. Da sier han at disse komitemerknadene er feil, og at Stortinget tar feil. Er det det statsråden prøver å si her? | Sosialistisk Venstreparti | 1999-03-25 00:00:00 |
0 | I regjeringens politiske plattform er det nedfelt åtte hovedsatsingsområder for å bygge landet videre ut for å møte fremtidens krav. Et av de viktigste hovedsatsingsområdene er knyttet til kunnskap. Kunnskap har også fått stor oppmerksomhet i regjeringens politiske plattform, der dette satsingsområdet alene har fått mange sider i det politiske dokumentet. Et menneske er helt fra fødselen av vitebegjærlig, noe vi skal være glade for. Det er viktig å legge til rette for at barn allerede i barnehagealder gis tilstrekkelig oppmerksomhet, slik at de kan få en best mulig start på livet. Gode barnehager legger grunnlaget for kunnskapssamfunnet, og det er derfor viktig at alle har mulighet til å få en barnehageplass. Her følger regjeringen opp og bevilger 112 mill. kr for å støtte dem som trenger dette tilbudet mest. For å fremme kvaliteten i barnehagene bevilger regjeringen totalt 275 mill. kr, som er en økning på 50 pst. i forhold til nivået for litt over et år siden. Den viktigste enkeltfaktoren for at elevene skal kunne ta til seg lærdom, er læreren. Kvaliteten på læreren med hensyn til både faglig kunnskap og pedagogisk forståelse, er helt avgjørende. Det tror jeg er noe alle vi som har gått på skolen selv, har erfart mange ganger. Derfor er det også viktig å prioritere læreren først, og se til at lærerne i vår skole er kunnskapsrike i både de fag de underviser i, og som pedagoger. Denne prioriteringen vises igjen i regjeringens satsing i budsjettet, der regjeringen foreslår å bruke over 1 mrd. kr på å gjøre læreren bedre enn tidligere. Med denne satsingen har regjeringen i løpet av sitt første år tredoblet satsingen på videreutdanning av lærere. Tilegningen av kunnskap er livslang, og derfor er det svært viktig at den enkelte får med seg en kunnskapsballast som har en god progresjon, helt fra barnehagenivå til en selv skal ut og stå på egne bein og starte sin fremtidige karriere. Som en del av kunnskapssamfunnet satser regjeringen på forskning, og regjeringen vil derfor styrke infrastrukturordningen i Forskningsrådet med 400 mill. kr innen 2018. For 2015 styrkes forskningsinfrastruktur med 100 mill. kr. Tidsmessig forskningsinfrastruktur er en forutsetning for forskning av høy kvalitet og effektivitet. Med det høye kostnadsnivået vi har i vårt land, er det ikke realistisk å tro at vi kan bli billigst, men vi kan bli blant de beste innen forskning, og i en del segmenter kan vi også bli best, noe som vi har mange gode eksempler på. Innledningsvis sa jeg at et av regjeringens hovedsatsingsområder er kunnskap, og jeg må si meg meget godt fornøyd med den måten regjeringen viser dette på, gjennom satsing i budsjettet. | Fremskrittspartiet | 2014-12-11 00:00:00 |
1 | Det er en glede å fremme et representantforslag fra representantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og meg selv om nye tiltak for å sikre hjelp og støtte til flerlingfamilier. | Sosialistisk Venstreparti | 2016-01-19 00:00:00 |
0 | Økt lønnsomhet må være et hovedmål for fiskeripolitikken. Det vil gi fiskerinæringen mer attraktive arbeidsplasser og sikre rekruttering av profesjonelle yrkesutøvere. Lønnsomhet er avgjørende for at næringen skal tiltrekke seg mer kapital bl.a.. En mer lønnsom fiskerinæring utgjør et viktig grunnlag for fremtidig næringsutvikling langs kysten, og vi mener derfor at tiltak som styrker økonomien, må gis høyeste prioritet i tiden som kommer. Endringene i næringens rammebetingelser krever en grunnleggende gjennomgang av de fiskeripolitiske virkemidlene. Mange reguleringer og virkemidler som var riktige for noen tiår siden, er ikke formålstjenlige i dag, mener vi. Fremskrittspartiet finner det ikke fornuftig å innskjerpe aktivitetskravet i deltakerloven. Det kan bidra til å utestenge kvalifiserte yrkesutøvere og svekke muligheten for nødvendig kapitaltilgang til næringen. Videre er det viktig at fiskeindustrien kan ha samme mulighet til å eie fartøyer i havfiskeflåten som landbaserte redere har. Det vil øke kapitaltilgangen, bidra til en raskere fornying av flåten samt styrke mulighetene for forbedret rekruttering til næringen. For å tilfredsstille stadig mer krevende eksportmarkeders krav til forsyningssikkerhet og høyt bearbeidede produkter er fiskeindustrien på sin side avhengig av jevn tilgang på råvarer. Fiskeindustrien kan gjennom vertikal integrasjon sikre seg et råvaregrunnlag som vil gjøre det lettere å opprettholde helårsproduksjonen og inngå langsiktige leveringskontrakter med viktige kunder. Et grunnlag med egne ressurser, supplert med leveranse fra resten av flåten, kan gi fiskerinæringen verdifull fleksibilitet i et omskiftelig marked. Ellers mener vi at råfiskloven bør avvikles. Vi vil ha frivillige ordninger og medlemskap i salgslagene. Fiskerne må selv få avtale priser direkte med kjøperne, slik at markedet på denne måten kan fungere og unødvendige reguleringer kan fjernes. Da er det ikke riktig vei å gå å presse flåten til å levere fangsten der politikerne vil den skal gjøre det. Flåten må selv få selge sin fangst der den får best betaling. Jeg skjønner godt at Arbeiderpartiet, ved Schjøtt-Pedersen, har et desperat behov for å komme på banen, men vi finner det ikke hensiktsmessig å tvinge fiskeren til å levere hos kjøper A, B eller C, når fiskeren kunne ha fått mye bedre betalt for fangsten sin ved å levere til kjøper D, E eller F. Mitt råd til statsråden er at han fjerner disse reglene som hindrer fri omsetning av fangsten. Så får det være opp til hver enkelt fisker og kjøper å inngå kontrakter, enten de er kortsiktige eller langsiktige, for å sikre stabil levering. | Fremskrittspartiet | 2002-03-15 00:00:00 |
1 | Det er nettopp fordi disse forsøkene utfordrer regelverket at vi trenger både litt lengre tid til forsøkene og en grundigere evaluering enn den rapporten vi så langt har fått. For slik departementet vurderer det, gir ikke den rapporten som har kommet etter kort tid, grunnlag for å konkludere med noe som helst. Nå får Utdanningsdirektoratet behandle søknaden om å forlenge forsøket. Og så må vi få en evaluering som kan gi oss noen retningslinjer i tilfelle dette skal gjøres permanent, for da trengs det en regelendring, og da vil selvfølgelig også spørsmålet om rettigheter bli tatt opp i den sammenheng. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-01-19 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. I dagens Dagbladet omtales «Siris miljøoffensiv». Der står det bl.a.: «Regjeringen Bondevik maktet aldri å legge fram en plan for en egen ulvesone i Norge, utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene i våre sørøstlige områder. Overfor Dagbladet bekrefter statsråd Siri Bjerke at soneplanen vil bli lagt fram før påske.» Så vidt jeg kan se, skal den omfatte det sørøstlige Hedmark med Finnskogen og sørover øst for Glomma, videre det meste av Akershus med Oslos nordmark samt hele Østfold. Mitt spørsmål blir da: Har denne planen vært ute på høring? Det må vel være slik at de berørte kommuner har krav på å få uttale seg før en endelig plan fremlegges. | Fremskrittspartiet | 2000-03-29 00:00:00 |
1 | Såkalla MoU-ar eller Memorandom of Understanding har vore under kritisk søkjelys i fleire samanhengar. Dei gir bl.a. inga innsikt i kva som skjer i landet gjennom den mekanismen – inga moglegheit til å monitorere. Og det gjev heller inga moglegheit gjennom dei til å sanksjonere. Men når eg høyrer ministeren snakkar no, framstår det som om MoU er ein positiv mekanisme, mens han i realiteten, sett frå mitt perspektiv, er ei ordning som ikkje fungerer – og der har vi eksempel. Vil ministeren vurdere å sjå på MoU som ordning ved bl.a. å ta ein analyse av korleis dette har fungert i tilsvarande avtaler? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-06-19 00:00:00 |
1 | Nå synes jeg debatten har blitt litt ryddigere, i hvert fall for min egen del, siden sist jeg sto her. Det jeg mener, og vi rød-grønne mener, er at vi vet nok om de store utfordringene vi her står overfor, som veldig mange både fra opposisjon og posisjon har hatt gode innlegg om, til å kunne diskutere tiltak. Så har vi tiltak på gang, og det er veldig viktig å følge med på hvordan de fungerer. Det kan godt hende at de skal forsterkes, slik at vi virkelig klarer å løse de spennende utfordringer som her foreligger – absolutt. Dette skal være en dynamisk debatt som Stortinget absolutt skal delta i, men vi klarer å delta i den uten at vi skal lage en stortingsmelding. Såpass tiltro må vi ha til oss som stortingspolitikere, at vi heller må kunne delta i gode debatter – i dette tilfellet med næringsliv og fylkeskommuner – for å bidra på vår måte, enn at det må lages en stortingsmelding nærmest for internt bruk. Vi bør vite nok om dette til å gjøre vår del av jobben. Derimot er jeg enig i at vi trenger en stortingsmelding, og det synes jeg har kommet klart fram gjennom de siste innleggene her, hvis det er slik at vi nærmest vil ha et paradigmeskifte når det gjelder måten vi styrer både høyere utdanning, fagskoler og videregående skoler på. Hvis det er slik at vi vil ha inn en sterkere stat som styrer både struktur og innhold i utdanningen fra oven, trengs det en ny stortingsmelding. Jeg har per i dag mest sans for at vi spiller den rollen vi nå gjør, at vi heller smører de positive prosesser som er i gang mellom skoleeiere og samfunn og næringsliv der ute, utenfor Stortinget, enn at vi skal gjeninnføre en statlig overstyring. Som sagt mange ganger fra min side, jeg er særlig overrasket over at det er Høyre og Fremskrittspartiet som vil gå i spissen for å samle mer makt på statlig nivå. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-05-27 00:00:00 |
1 | Eg skal heller ikkje bidra til å forlengje debatten, men berre ordne ein god overgang til neste sak. Vi skal opp til amtmannen i Romsdalen igjen. Det han sa, var at endeleg skjer det noko her. Han syntest det var kjedeleg. Han fekk det som mange av oss som har jobba med bistand, naudhjelp og katastrofar, har opplevd, eit kick. Eg synest at vi i dagens debatt har teke eit endeleg oppgjer med det at naudhjelp skal setjast framfor langsiktig planlegging og førebygging. Og ikkje minst med ein utanriksminister til stades som har jobba i Raudekrossen, er eg fullstendig overbevist om at vi no har fått den rette balansen. Dette er ikkje for å snakke stygt om naudhjelpa, men no set vi dette i den rette samanhengen. Og i høve til amtmann Kielland har det teke litt over 100 år. Eg synest det er litt godt å kunne feire det. Vi veit òg at Nobelkomiteen gjev fredsprisen til treplanting og til mikrokreditt. Dette stadfestar endå meir at dette heng i hop med anna politikkutvikling. Ressursane må sjølvsagt på plass. Så veit vi at i kvart einaste fylke er det fylkesmannen, Raudekrossen, Folkehjelpa og kommunane som organiserer dette arbeidet. Og i det organisasjonsarbeidet kan det komme mykje god politikkutvikling rundt omkring i landet. Kanskje er det viktigaste bidraget vårt å bidra til den politiseringa av både konfliktar og katastrofar, og så må vi sjølvsagt stille opp med dei pengane som skal til. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-04-22 00:00:00 |
1 | Vi har en helhetlig miljøpolitikk, og det betyr f.eks. at vi synes det grepet flertallet gjør med å øke elavgiften, men ikke CO2-avgiften, er en merkelig prioritering. De som lager arbeidsplassene i Norge, er ikke de som eier arbeidsplassene. De som lager arbeidsplassene i Norge, er jo folk flest. De som gjør jobben, er de som skaper arbeidsplassene i Norge. De som skaper etterspørsel, er de som skaper arbeidsplassene i Norge. Derfor har vi et skatte- og fordelingsopplegg som fungerer sånn at selv om du kjører dobbelt så mye dieselbil som gjennomsnittet i Norge, selv om du bruker dobbelt så mye strøm som det gjennomsnittet i Norge gjør, og selv om vi innfører en eiendomsskatt i tillegg til grønne avgifter, så går du i pluss med SVs opplegg fordi vi flytter skatt fra dem som har vanlige inntekter, og dem som har lave inntekter, til dem som tjener mest. Det er en politikk som jeg skulle tro Fremskrittspartiet egentlig hadde sansen for – partiet for folk flest, som de sier de er. Så øker vi også avskrivningssatsene for investeringer i næringslivet og senker tilsvarende i oljenæringen fordi vi har en framtidsrettet næringspolitikk og ikke bare en næringspolitikk som går ut på å kaste penger etter de næringene som er på vei ned, slik Fremskrittspartiet har. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-03 00:00:00 |
0 | Jeg takker for et godt og fyldig svar, som gir god forståelse for hvorfor man gjør som man gjør. Men som gammel militær synes jeg fortsatt at det på en militærøvelse skal være militære biler, med militære farger. Når man ser på all den skrotingen som foregår av militære kjøretøyer – jeg kan bare nevne beltevogn BV 202, 2 200 kjøretøyer skrotes, vi har Landrovere, Volvo-jeeper, diverse lastebiler etc. som blir solgt på auksjon for en rimelig pris – synes jeg at noen av disse kjøretøyene kunne vært overlatt til HV-distrikter. Eller man kunne gjort som man gjorde før, at befal/soldater i Heimevernet fikk mulighet til å kjøpe utdankede – hvis man kan bruke det ordet i en positiv betydning – militære kjøretøyer for en billig sum mot at kjøretøyene skulle være med på HV-øvelser i så og så mange år framover, altså at den enkelte soldat/offiser tok vare på bilen og brukte den på øvelser. Kan dette være noe å tenke på videre, slik at vi får grønne farger på de kjøretøyene som er med på en øvelse? Jeg tror det vil bety ganske mye for sivilbefolkningen at man ser at det er militære øvelser. | Fremskrittspartiet | 2002-02-20 00:00:00 |
1 | Det er ikke tvil om at komiteen Kvinner i forskning gjør et veldig godt arbeid, og det fokuset de har bidratt med overfor institusjonene, har gjort at institusjonene har skjerpet seg. Også det at vi gjennom etatsstyringsmøter og tildelingsbrev er så tydelige på at vi forventer resultat knyttet til likestillingsarbeidet ved institusjonene, gjør at det har gått sakte framover. Det er, akkurat som interpellanten sier, klart at vi også taper veldig mye talent ved at kvinner ikke fullfører hele veien fram til de ledende stillinger innenfor forskning. Selvfølgelig er det både for den enkelte og for vårt samfunn et stort tap, for kvinner har en uhyre verdifull kunnskap som selvfølgelig skulle vært representert i alle forskerstillinger ved universitetene og høyskolene våre. I vårt departement har vi hatt fokus på dette lenge. Min forgjenger har også hatt fokus på dette. Men, som sagt, de tiltakene vi iverksetter, vil ta tid, for det tar tid å få fram nye kvinner i ledende stillinger innenfor forskning og akademia. Vi er forsiktig på rett vei, men ikke på langt nær nok. Det betyr at når vi i høst får oss forelagt komiteens forslag til nye tiltak, vil jeg nøye gå gjennom disse. Det betyr at vi med denne bakgrunnen forhåpentligvis vil få en ny giv for å få satt dette på dagsordenen. Det er selvfølgelig veldig verdifullt at storting og regjering så aktivt engasjerer seg i dette arbeidet, for det betyr at institusjonene ser at det finnes noen som hele tiden er utålmodige og hele tiden ønsker å pushe dette videre. Det er også viktig for meg som statsråd å vite at Stortinget er engasjert i dette, noe som gjør at når vi møter institusjonene, kan vi stille strenge krav til at de skal oppnå resultater på likestillingsområdet. Vi er, som sagt, i gang. Vi har flere tiltak, som jeg også presenterte i mitt første innlegg, som gjør at jeg er forsiktig – la meg understreke det – optimist. Men det er klart at grunnlaget for optimismen ligger i at vi lykkes med å følge opp dette fortløpende, og det arbeidet synes jeg vi er godt i gang med. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-10-10 00:00:00 |
0 | Framstegspartiet blir ikkje nøgd med eldreomsorga før ho er på eit nivå som gjer at alle eldre får det dei har krav på. Me synest at kommunane gjer mykje bra, men me ser at det er nokre utfordringar i måten ein finansierer eldreomsorga på. Derfor er me glade for at det blir ei forsøksordning med modellen vår. Det er klart at dersom dette blir ein suksess, noko me i Framstegspartiet sjølvsagt trur, reknar me med at det skal bli modell for alle. Fordelen med å gjennomføra eit forsøk er at me kan testa modellen vår mot den ordinære modellen. Når det gjeld tala som representanten Pedersen nemner med omsyn til skattesvikten, er dei ikkje på eit så høgt nivå at me rundar 2 mrd. kr. Dessutan har denne regjeringa lagt 1,1 mrd. kr ekstra på bordet i revidert, og samarbeidspartia har styrkt dette med 0,1 mrd. kr meir. Det er pengar til kommunane for å levera gode tenester både i år og til neste år. Det vil ikkje vera behov for å auka eller innføra eigedomsskatt i kommunane. Me må heller driva meir effektivt for å få betre tenester til innbyggjarane. | Fremskrittspartiet | 2015-06-16 00:00:00 |
1 | Vi hadde jo en diskusjon om budsjettet for 2008. Det er litt spesielt. Jeg antar Leirstein heller ikke hadde tenkt at disse 20 mill. kr skulle brukes opp fra 18. desember og fram til nyttår – med andre ord er det en diskusjon som hører hjemme på budsjettet for neste år. Derfor la vi fram en økning til de organisasjonene som jobber med fattige, fordi vi mener det er riktig. Vi har konsekvent styrket de fattiges organisasjoner i løpet av den perioden vi har sittet, i motsetning til det Fremskrittspartiet gjorde i forrige periode da de inngikk budsjettforlik med høyrepartiene. Det var aldri noen styrking av de fattiges organisasjoner da – virkelig aldri – mens da vi kom til makten, sa vi at vi er avhengig av å ha organisasjoner som krever av oss hele tiden, som holder oss ansvarlig for alt det arbeidet vi gjør for å avskaffe fattigdom. Derfor har vi gitt dem flere penger til å drive på en bedre måte. Hvis en legger merke til hva organisasjonene sier, er de fornøyd med at de har fått en styrket situasjon. De er glad for at de har fått mer penger til å drive sine innspill og til å drive sin konstruktive kritikk av Regjeringen. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-18 00:00:00 |
0 | Jeg er enig med representanten Aasrud i at det er viktig med et sosialt sikkerhetsnett. Derfor har denne regjeringen igangsatt et ikke ubetydelig arbeid for å tette hull i sikkerhetsnettet. Derfor har vi nå i to budsjetter på rad styrket utstyrsutlånsordningen som gjør at flere barn enn noen gang kan delta på fritidsaktiviteter og få lånt utstyr. Det er en del av å styrke dette sosiale sikkerhetsnettet som er viktig. Samtidig har jeg møtt en del av de barna som synes det er vanskelig å henvende seg dit, fordi man da også må tilkjennegi den vanskelige situasjonen som foreldrene står i. De er verdensmestre i å kamuflere det og ønsker å gjøre det på en annen måte. Jeg vil heller ikke ta fra dem mulighetene til å gjøre det. Jeg vil naturlig nok oppfordre dem til å bruke det sosiale sikkerhetsnettet med de utlånsdepotene som allerede er der. Det er viktig, og dette har denne regjeringen styrket ved to budsjettanledninger. | Fremskrittspartiet | 2015-12-07 00:00:00 |
1 | Det er ganske oppsiktsvekkjande at Framstegspartiet er bekymra for nedlegging av gardsbruk i landbruket når ein ser på kva for dramatiske nedleggingar Framstegspartiets politikk vil føre til – med 7 mrd. kr mindre i tilskot og 7–10 mrd. kr mindre på grunn av reduksjon i importvernet. Eg lurar på om det er kvar enkelt bonde som da skal få halvert inntekta si, eller om det er halvparten av bøndene som skal få lov til å overleve. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-04-12 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Fremskrittspartiet ser det som meget viktig at tidligere militære kjøretøyer i størst mulig utstrekning blir i landet, da de representerer en stor verdi for totalforsvaret ved at de i praksis ender opp i distriktene og står til disposisjon for Forsvaret – enten direkte gjennom HV-mannskaper som eiere, eller indirekte som aktuelle vogner til rekvirering i en mobiliseringssituasjon. Jeg setter også spørsmålstegn ved om det er riktig, slik statsråden sier, at det vil innbringe mer penger å selge dem som et parti i stedet for enkeltvis. Selv har jeg vært på noen auksjoner, og jeg har sett den store interessen det er for å kjøpe militære kjøretøyer. Prisene har ofte vært forholdsvis høye. Ser heller ikke statsråden faren for at andre land i en gitt situasjon kan bruke kjøretøyene/utstyret i en situasjon som Norge ikke er tjent med? Og ser ikke statsråden den interesse det er blant befolkningen, lag og foreninger for dette? | Fremskrittspartiet | 1999-03-24 00:00:00 |
0 | Jeg tror nok statsråden misforstår igjen bevisst dersom han prøver å fremstille det som om Fremskrittspartiet har fokus på straff og på straff alene. For er det et parti som over lang tid har kritisert en veldig naiv og snillistisk asylpolitikk, som ikke minst denne regjeringen har praktisert, og manglende initiativ til å få på plass returer – her har det skjedd en bedring de siste årene – så er det jo nettopp Fremskrittspartiet. Dette er en del av det store bildet, og det handler faktisk om det som står i Fremskrittspartiets forslag, nemlig respekt for asylinstituttet som sådant. Og da er det ikke så enkelt som representanten Chaudhry forsøker å gjøre dette til, når han sier at asylinstituttet skal ha høy legitimitet. Problemet er at det er ikke noe vi vedtar i Stortinget, det at asylinstituttet skal ha høy legitimitet. Det er en oppfatning som råder der ute, og gjennom flere år med en manglende styring på asylfeltet som denne regjeringen har stått for, så er det en dalende respekt for asylinstituttet. Det er et faktum. Når man ser at mennesker kommer til Norge, misbruker retten til å få asyl her i landet, og til og med begår straffbare handlinger, så er jo det selvfølgelig med på å undergrave asylinstituttet. Det bør ikke overraske noen som helst. Det er altså et resultat av en feilslått politikk. Man har gjort noen justeringer de siste årene, men fremdeles er utfordringen enorm. Vi opplever på nytt, som det også sies i denne debatten, en oppblomstring av narkotikakriminalitet langs Akerselva, som i stor grad begås av kriminelle asylsøkere. Det er ikke det samme som å si at alle asylsøkere er kriminelle. Nei, selvfølgelig ikke, men asylsøkere er ekstremt overrepresentert innenfor en del kriminalitetsområder. Det er igjen et faktum, som igjen bidrar til at respekten for asylinstituttet som sådant i full fart er på vei nedover. Det er altså holdningen til det norske folk. Det er derfor jeg sier at hadde Fremskrittspartiets politikk ligget til grunn, hadde det vært klart og tydelig at de som ikke har krav på beskyttelse, skal sendes tilbake til sine respektive hjemland, og at de som misbruker asylinstituttet, som begår kriminelle handlinger mens de er i Norge, skal straffes og sendes tilbake og skal ikke ha muligheten til å gå ute på gaten og begå kriminelle handlinger på nytt, ja, da hadde nettopp det samme asylinstituttet hatt en høyere status, for da hadde man visst at det bare var personer som er reelt forfulgt, som kom til Norge og søkte en nødhavn. Men jeg konstaterer at gjennom fem år med rød-grønt vanstyre på dette området har vi dessverre lav respekt for asylinstituttet i den norske befolkning. | Fremskrittspartiet | 2010-11-16 00:00:00 |
1 | Det Regjeringen er enig om, er at vi trenger en større statlig styring av ressursene til skolen, knyttet til en ressursnorm eller en endring i opplæringsloven som sikrer et visst antall lærere i forhold til antall elever. Det jobber vi med nå, så jeg har ikke noe tall å komme med akkurat nå. La meg nyansere denne diskusjonen noe. Det er riktig at det å pøse på med lærere av ujevn kvalitet, ikke er løsningen for norsk skole. En lærer med god kvalitet er den viktigste suksessfaktoren for norsk skole. Men vi har også god effekt av høy lærertetthet, særlig i de tidligste klassetrinnene, og særlig for elever med en krevende sosial bakgrunn. Så vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig i diskusjonen om hva som virker i skolen, eller mange, men i hvert fall disse to. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-01-13 00:00:00 |
0 | Eg er fullstendig klar over at det er ein del bedrifter i Noreg som konkurrerer med utlandet og ikkje konkurrerer med bedrifter internt i Noreg, det er ikkje det som er problemet. Sjølv eg veit at oppdrettsnæringa ikkje kan flyttast til Oslo. Men problemet er at skal vi kunne utnytte dei marine ressursane som ligg der, så må det vere folk igjen i distrikta til å kunne starte opp og jobbe med dei vyane vi ser framfor oss, og då må vi ta vare på det næringslivet som er der i dag. Og det næringslivet som er der i dag, er på veg til å flytte på grunn av at den lokale eigarskapen held på å bli utvatna, at formuesskattlegginga gjer det så vanskeleg i Noreg at ein flyttar til EU-land, og at transportutgiftene no utgjer bortimot 10 pst. av det ei vare kostar. Det gjer at dersom ein flyttar bedrifta til Oslo, eller eventuelt endå nærare ein del av marknaden for eksportnæringane, nemleg i Europa, så er det ikkje arbeidsplassar igjen. Og då er det ikkje folk til å vere med på det som vi ser framfor oss om 10, 15, 20 eller 30 år innanfor marin sektor. Og likt tenestetilbod – jo, det går an å få til eit likt tenestetilbod uavhengig av kommunal økonomi og geografi dersom ein let staten ta over det økonomiske ansvaret for helse, omsorg og utdanning og så lagar differensierte tilskot som ein trekkjer inn ein del objektive kriterium på. | Fremskrittspartiet | 2000-05-11 00:00:00 |
1 | Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren: «I Norge finnes det helikopterbaser så vel for redningstjenesten som for luftambulansetjenesten. De to tjenestene er organisasjonsmessig atskilt ved at redningstjenesten er underlagt Justisdepartementet mens luftambulansetjenesten er underlagt Sosial- og helsedepartementet. Ved et redningsoppdrag ved Dombås kan dette innebære at ambulansehelikopteret der står på bakken mens en terrengmessig mer uegnet Sea King flys inn fra Vestlandet. Ser statsråden svakheter ved dagens organisering?» | Sosialistisk Venstreparti | 1999-02-10 00:00:00 |
1 | Det er leit å høre hvordan Fremskrittspartiet gjentatte ganger setter mennesker opp mot hverandre. De setter opp skiller mellom oss og de andre og sier at det er rimelig at mennesker som ikke har levd lenge nok i Norge, ikke skal sikres en verdig alderdom. Det synes jeg er leit. Det er slik at SV har løftet minstepensjonistene når vi har hatt muligheten til det. Da vi satt i regjering, gjennomførte vi store grep for at de med minst pensjon skulle få mer å leve for. Det er en politikk jeg er stolt av, og det er en politikk vi støtter. Spørsmålet som stilles, er hva som vil skje med en reduksjon i avkortingen når et nytt flertall kommer. Det er for tidlig å forskuttere, for alle vet at den største regningen for Fremskrittspartiets løfte skal sannsynligvis et nytt flertall betale for. Jeg ser fram til å jobbe fram det flertallet. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-17 00:00:00 |
0 | La meg innledningsvis få lov å si meg glad for at helseministeren på eget initiativ nå kom til Stortinget og redegjorde for helseskandalen med Dent-O-Sept-penselen. Og la meg videre få si meg godt fornøyd med den raske, resolutte holdningen helseministeren tok for å klargjøre omfanget av skandalen, som til å begynne med dessverre ble bagatellisert både i Folkehelseinstituttet og i Helsedirektoratet. Jeg har med tilfredshet også registrert at Statens helsetilsyn ved helsedirektøren har fulgt opp helseministerens initiativ til oppklaring av saken, og brakt på bordet de opplysninger helseministeren nå har gitt Stortinget. Det er imidlertid min henstilling til både helseministeren og Statens helsetilsyn om fortsatt å komme helt til bunns i denne saken, og at man også gjør en grundig undersøkelse ved de offentlige sykehjemmene, hvor det er meldt om antatt smitte fra pasienter som er utskrevet fra noen av disse sykehusene som har smitten. Produsenten av denne spesielle munnpenselen har selvfølgelig et betydelig ansvar for skandalen. Men det er ikke min jobb å gå inn på det her. Derimot vil jeg ha sagt klart og utvetydig fra at her må det norske helsevesen og sykehusene ta et selvstendig ansvar for det som har skjedd med smitte av pasienter ved å ha brukt et usterilt hjelpemiddel til munn- og svelgpleie på dårlige pasienter med et svekket immunforsvar. Munn- og svelgslimhinnene i slike situasjoner er veldig lett mottakelige for fremmede bakterier, som på meget kort tid overføres direkte i blodbanene. Jeg må si jeg setter spørsmålstegn ved den faglige ansvarlighet når så har kunnet skje i norske sykehus. De fleste norske sykehus har i dag et konstant belegg av korridorpasienter, som for øvrig er en særegenhet for Norge. Under slike forhold er det særdeles vanskelig for pleiepersonalet å opprettholde god hygiene. Før eller siden måtte vi således forvente at en smittebombe ville komme. Dette har ikke minst Statens helsetilsyn skrevet om flere ganger. I kjølvannet av denne smitteskandalen er det naturlig at det blir spørsmål om et betydelig antall skadeserstatningskrav mot sykehusene og eventuelt mot sykehjemmene. Og det er mitt sterke råd, som jeg også forstår helseministeren vil følge opp, at han medvirker til at disse skadeoppgjørene blir romslige, og at de skadede pasientene ikke på toppen av smitteskaden også skal kjempe en unødig, byråkratisk kamp i erstatningsapparatet for å få sin rettmessige erstatning. Vi ser dessverre litt for mye av det ellers i dag. Til slutt vil jeg sterkt henstille til helseministeren, etter den erfaring vi nå har gjort, å instruere de regionale foretakene om å fjerne korridorpasientene så raskt som mulig. Om nødvendig må helseministeren i det kommende statsbudsjett sørge for å godkjenne utvidelse av nybygging av medisinske sengeposter der det foreligger planer om dette, og hvor det foreligger planer over flere år. Vi kan ikke lenger akseptere å ha korridorpasienter liggende, med den smittefare dette representerer til enhver tid i våre offentlige sykehus. | Fremskrittspartiet | 2002-04-25 00:00:00 |
1 | Det spørsmålet vi nå diskuterer, angår alle de tre ministrene som sitter her. Men siden det er kommunalministeren som har fått de andre spørsmålene, vil jeg også rette spørsmålet til henne. Det er slik at det foregår sosial dumping i Norge i dag. Jeg har selv vært med utlendingspolitiet på patruljer og sett hvordan folk uten lovlig opphold som befinner seg i Norge, jobber her på arbeidsvilkår og for lønninger som ligger langt under det vi vil og bør akseptere. Mange av disse folkene vil få lovlig opphold i dag, og det er ingen grunn til å tro at de vil få noe bedre arbeidsmiljø eller bedre lønninger i årene som kommer. Da er det grunnleggende prinsipielle spørsmålet til statsråden: Vil statsråden være med på at alle folk som jobber i Norge, skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår? Og hva vil i så fall statsråden gjøre for at regelverket endres slik at dette blir tilfellet? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-01-07 00:00:00 |
1 | For det første vil jeg slå fast at det er det ikke. For det andre vil jeg slå fast at jeg ikke er enig i beskrivelsen av den norske regjeringens politikk. Jeg mener at vi er kokkeklare på at vi skal være på lag med verdens fattige i kampen for en bedre utvikling og rettferdig fordeling i verden. Det gjør vi i Etiopia ved å bakke opp under det arbeidet som sørger for at jordbruket der blir mer motstandsdyktig mot de klimaendringene vi ser. Alle vi som er i denne salen, husker sultkatastrofen i 1984 og hvordan den rammet Etiopia spesielt hardt. Vi så i fjor under tørken på Afrikas Horn at Etiopia gjennom det systematiske arbeidet som har vært gjort de siste årene, sto mye bedre rustet til å møte denne tørkekatastrofen, som rammet Somalia mye hardere, nettopp fordi de ikke hadde gjort en tilsvarende jobb. Den type oppbakking skal vi gjøre. Samtidig skal vi jobbe knallhardt for grunnleggende menneskerettigheter, for det er vår regjering for. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-05-30 00:00:00 |
0 | Eg takkar statsråden for svaret, men eg er skuffa over det. Han viser til at det er forskjellige tenestetilbod i kommunane, selskapsskatten er ujamt fordelt osv. Men ved å gjere selskapsskatten statleg vil ein innføre statleg styring. Kva då med lokaldemokratiet? Han seier også at det viktigaste motivet er å skaffe arbeid til folket i kommunen. Det er heller ikkje riktig. Det som er eit vesentleg poeng å få med seg, er at interkommunalt samarbeid heller ikkje vil bli auka ved fråfall av selskapsskatten. Det viser seg m.a. i Stokke kommune, som har lagt ut eit industrifelt, men dessverre bur dei som arbeider på det industrifeltet, i Tønsberg og Sandefjord, og då sit Stokke igjen med utgiftene og dei to andre kommunane med inntektene. Eg må difor seie igjen at eg er skuffa over at statsråden ikkje vil take tak i dette og gjere det om igjen. | Fremskrittspartiet | 2000-02-16 00:00:00 |
1 | Først bare en liten kommentar til dette med tyngden og størrelsen på biler. Det vil være slik, sett fra bare et sikkerhetssynspunkt, at hvis alle kjører i store tunge biler, blir problemstillingen litt annerledes enn hvis noen kjører i små, lette biler og noen kjører i store, tunge biler. Poenget med dette sikkerhetsmomentet vil være at hvis vi får bilparken til å se omtrent lik ut, med biler som ligger rundt den samme vektklassen, har man en sikkerhetseffekt av det. En stor, tung bil er i seg selv en mye større forurenser og et bidrag til klimautslipp enn en liten, lett og bensingjerrig bil. Det er to momenter i den samme debatten. Så til det som vi skal gjøre i forbindelse med omlegging av bilavgiftene. Nei, vi har ikke lovet noen stor reduksjon i bilavgiftene. Vi kommer til å legge fram et forslag som inneholder omtrent det samme provenyet som i dag. Det er et godt utgangspunkt. Diskusjonen om hva vi skal prioritere i forhold til hvilke skatter og avgifter vi eventuelt skal redusere, er en annen sak. Der vil Fremskrittspartiet sikkert ha noen andre prioriteringer enn det denne regjeringen har. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-05-16 00:00:00 |
0 | Til representanten Sund: Det er ingen tvil om at innvandrere fra ikke-vestlige land innebærer en høyere kostnad enn etniske gjennomsnittsnordmenn. Hvis representanten Sund tviler på det, hvis hun tviler på statistikken, kan hun undersøke hva utgiftene er til trygder, sosiale ordninger, til krisesentre, til barnevern. Med sin erfaring fra kommunene vet hun utmerket vel hvem som medfører mest slitasje på de offentlige tjenestene i dette landet. Innvandrere, særlig fra ikke-vestlige land, er overrepresentert på absolutt alle områder. Derfor er det helt nødvendig at man begrenser den ikke-vestlige innvandringen slik at man får disse utgiftene ned. I denne perspektivmeldingen må man i hvert fall beskrive realiteten, og ikke late som det ikke skjer i det hele tatt. Det mest sannsynlige antall innvandrere i 2020 er nærmere 100 000 enn de 20 000 som Regjeringen anslår, og da får vi virkelig utfordringer for velferdssamfunnet. | Fremskrittspartiet | 2009-05-14 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret, og spesielt slutten på det. Jeg er helt enig i at det er merkelig at en ordfører bagatelliserer noe så alvorlig som dette. Etter hva jeg kommer på i farten, er det sannsynligvis begått to innbrudd med drap der man har skjult handlingen i form av brann. Jeg tenker på Sjøvegan og på Breivikeidet, og disse er fremdeles ikke oppklart. Så den type kriminalitet, altså grove tyverier og biltyverier, har jo alvorlige konsekvenser i en del tilfeller, og da synes jeg det er merkelig at ordføreren i Tromsø gjør dette til en liten bagatell. Jeg vet ikke om dette er holdningen blant landets ordførere, men jeg vil be statsråden si noe om hvordan den generelle holdningen blant landets ordførere er når det gjelder den type kriminalitet. | Fremskrittspartiet | 2004-05-05 00:00:00 |
1 | Politikk er prosess, og den prosessen som vi nå har startet, har vi startet fordi vi ønsker å lage et system som er godt, og som mottas av dem dette angår, på en god måte. Det betyr at det er ikke noen forvirring rundt dette. Forvirringen eksisterer overhodet ikke på annen måte enn at vi har startet en prosess med det mål for øye som er beskrevet i Soria Moria-erklæringen, og som er beskrevet av meg nå i dag. Også ved tidligere anledninger her i spørretimen har jeg beskrevet hvordan denne prosessen er. Det at man har prosesser i høyere utdanning eller i politikk i sin alminnelighet, er det vanligste. Man hopper ikke på en konklusjon før man har utredet dette i samråd med dem som dette angår. Vi er inne i denne prosessen, det vil være en høringsprosess i etterkant av dette, og jeg regner helt sikkert med at representanter fra Høyre og andre da også vil være aktive på talerstolen for å fortelle at dette ikke går. Men vårt utgangspunkt er at vi ønsker å gi ungdom mulighet til omvalg hvis de er kvalifisert, og hvis studiene er lagt til rette for det. Det er denne muligheten vi nå utreder, og vi vil komme tilbake til dette ved opptaket til høyere utdanning til neste år. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-03-01 00:00:00 |
1 | Ved en inkurie er ikke SV tilsluttet en merknad i innstillinga. Det gjelder en merknad på side 29 under Felles foreldreansvar. Det står: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet …». Sosialistisk Venstreparti skal også være med på den merknaden. Sosialistisk Venstreparti vil understreke at familien er viktig for barns utvikling, men vil presisere at barn kan ha en utmerket oppvekst og et utviklingspotensial uten at de er tilknyttet biologisk familie. Familiebegrepet er vidt og består av ulike samlivsformer, som det står fritt opp til den enkelte å velge, og som må verdimessig likestilles. Det gjelder ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile partnere med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, familier med fosterbarn, enslige, aleneboere m.m. Det er mange barn som lider under at foreldrenes samliv av ulike grunner ikke opphører. Det er riktig at ekteskapet som institusjon formaliserer gjensidige forpliktelser og mer stabilitet, men det blir feil å hevde at dette bare er positivt. Meldingen idylliserer og overdriver betydningen av ekteskapet som samlivsform. Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å tilby éndagskurs i samliv til nybakte førstegangsforeldre, men er uenig i at dette begrenses til kun førstegangsfødende. Det kan være en utfordring for samlivet og eneforsørgere hver gang man får barn, og mange samlivspartnere og enslige opplever senere svangerskap og fødsler som en større belastning enn første gang. Det er også nye problemstillinger og nye utfordringer i det å få flere barn, og mange har skiftet partner i mellomtiden. Sosialistisk Venstreparti ønsker at alle nybakte foreldre skal få tilbud om et éndagskurs i samliv. Det er også viktig at innsatsen og ressursene økes når det gjelder foreldreveiledningen i svangerskapskurset. Det vil for mange være for sent med et kurs etter fødselen, da store deler av problemene rundt samlivsproblematikk oppstår i svangerskapet. De som er ansvarlige for svangerskapskontrollene og svangerskapskursene, må i større grad ta ansvar for at dette blir ivaretatt. Foreldreforberedende kurs og svangerskapskurs, som ivaretok noe av innholdet i samlivskurs, er nå salderingspost i mange kommuner grunnet dårlig kommuneøkonomi. Det er en av grunnene til at SV støtter dette forslaget, da det kommer friske midler over statsbudsjettet til samlivskurs. Mange av de samlivskurs som drives i dag rundt omkring i landet, er dyre, og dette vil utelate mange fra tilbudet. Det vet jeg fra egen praksis. Disse kursene skal være gratis, og vi mener at de skal holdes på helsestasjonen. Jeg vil understreke at det ikke bare er familier med funksjonshemmede barn, som det pekes på i meldingen, som er i en spesielt sårbar situasjon som ofte fører til samlivsbrudd. Foreldre som mister barn enten under svangerskapet, ved fødselen, i krybbedød eller senere i livet, har de samme belastningene samlivsmessig. Foreninger som Vi som har et barn for lite og Krybbedødforeningen har gode oppfølgingstiltak for disse foreldrene og er et godt og nødvendig supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Det er viktig at foreninger som gir gode, nødvendige og ulike tilbud til foreldre i krise, får forutsigbare økonomiske tilskudd til sin virksomhet. Stortinget vedtok i forbindelse med innstillinga til lov om endringer i barneloven at Regjeringa skulle fremme en lovproposisjon som gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med gifte. Vi ønsker i utgangspunktet at far som er registrert samboer på folkeregisteret, skal bli automatisk far ved fødselen, som i ekteskap, uten at far må skrive under på at han er far. Vi ønsker heller ikke at mor skal skrive under og således bekrefte at far er far. Dette er en gammeldags og tungvinn rutine. Men vi er, som jeg sa innledningsvis, med på Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets merknad om en forenkling av erklæringa, slik at det blir flertall for det. Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig at fars permisjon etter fødselen blir utvidet. Dette er et viktig skritt mot et likestilt foreldreskap og viktig for barnets rett til tidlig tilknytning til to foreldre. Pappapermisjon har vært et vellykket tiltak for fedre og brukes i økende grad. Det er viktig at far får permisjon med lønn ut fra egen opptjening, uavhengig av mors stillingsstørrelse og om hun er hjemme eller ikke. Det er viktig for fars tilknytning til barnet. Permisjonen skal komme i tillegg til og ikke avkorte mors permisjonstid. Sosialistisk Venstreparti ønsker også at Regjeringa ser på de nye permisjonsreglene man har innført på Island, som er en deling av permisjonen etter fødselen med 1/3 til mor, 1/3 til far og 1/3 valgfritt, evaluerer dem og vurderer om vi skal innføre det samme i Norge. Sosialistisk Venstreparti fremmer flere forslag i dag som har til hensikt å legge økonomisk til rette for et likestilt foreldreskap. Vi ber om at man utreder om mulig å endre reglene i folketrygdloven for overgangsstønad for å møte behovene til foreldre med delt omsorg. Vi ønsker å innføre automatisk barnetrygd til begge foreldre ved delt bosted. Og vi ber Regjeringa endre nødvendige regler, slik at skatteklasse 2 skal gjelde for begge parter ved delt omsorg. Vi fremmer også et forslag i dag om at ekteskap og partnerskap skal likestilles juridisk. Vi mener at det å inngå partnerskap automatisk skal gi de samme rettigheter som om man inngår ekteskap. Vi mener at ekteskap og partnerskap er likestilt. Jeg vil vise til at Stortinget endret partnerskapsloven § 4 og adopsjonsloven § 5 for å åpne for at en av partene i registrert partnerskap kan adoptere den andre partnerens barn etter adopsjonsloven. En vesentlig begrunnelse for denne endringa var å sikre at barnets rett til å ha to juridiske foreldre også måtte gjelde barn i registrert partnerskap. Jeg konstaterer at det snart to år etter at loven har trådt i kraft, fortsatt er godtatt meget få søknader om stebarnsadopsjon fra registrerte partnere. Ved kjent biologisk far er jeg enig i at det kan være grunn til å vente til barnet når en alder der det selv kan gi uttrykk for sine meninger. Men for en rekke barn som vokser opp med to lesbiske mødre, er det ikke en aktuell problemstilling. I disse sakene er ofte biologisk far ukjent, og barnet blir født etter at partnerskap er inngått. Manglende juridisk tilknytning til sosiale foreldre ved samlivsbrudd fratar barnet alle rettigheter til samvær eller forsørgelse. Ved dødsfall vil ikke barnet være automatisk arveberettiget, og barnet vil ikke ha rett til utbetaling fra forsikringer ved eventuelt dødsfall. Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag i dag om å endre barnelovens kapittel 2, slik at samboende foreldre av samme kjønn og ulikt kjønn likebehandles, og foreslår videre endring av retningslinjene for stebarnsadopsjon i tråd med denne lovendringa. Vi er lei for at vi står alene om dette forslaget, men signaliserer at vi subsidiært kommer til å støtte forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi foreslår videre at skilsmisselovgivningen skal endres lik den svenske, hvor separasjonstida er fjernet. Hvis det er barn i forholdet, blir det en betenkningstid på seks måneder. Dette er en god endring, som vil ivareta dem som lever i uverdige forhold med rus og vold, og som er klare for å avslutte sitt samliv. Det er samfunnets oppgave, og det er en viktig oppgave, å legge til rette for gode samliv. Samlivsbrudd er ofte en belastning både for de voksne og for barna. Gode økonomiske rammer, et rimelig og tilrettelagt botilbud, prisjustert barnetrygd, barnehageplass med makspris til alle som ønsker det, og tiltak mot fattigdom er vesentlige områder som kan gi bedre rammer for et samliv. Vold og kriser rammer mange familier, og det er nødvendig med et tilrettelagt tilbud for krisehåndtering. Krisesentre og incestsentre må få en forutsigbar økonomi som gir dem rammebetingelser det er mulig å drive etter. Sosialistisk Venstreparti har foreslått 100 pst. statlig finansiering. Det fikk vi ikke flertall for. Men i denne innstillinga er det nå en flertallsmerknad, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, om øremerking og 80 pst. statlig finansiering. 20 pst. skal betales av kommunene. Dette er ikke like godt som SVs forslag, men det er en meget god forbedring. Statsråden har ikke fulgt opp det Stortinget klart sa da vi behandlet denne saken. Det skulle komme et forslag om finansiering i budsjettet for 2004. Jeg forventer nå at statsråden tar innover seg og følger opp hva flertallet i komiteen har sagt om finansiering av krisesentre. Til slutt vil jeg presisere at SV fjerner kontantstøtten i budsjettet for 2004, som i budsjettet for 2003. Kontantstøtten har ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling. Vi signaliserer også at vi subsidiært vil støtte forslagene nr. 5 og 6, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og jeg tar opp våre forslag. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-11-27 00:00:00 |
0 | Først av alt vil jeg si at jeg er veldig glad for at Senterpartiet på under to måneder har skiftet mening og nå innser at Stoltenberg-regjeringens forslag til budsjett innenfor samferdsel var veldig dårlig distriktspolitikk, og at de i ettertid har sett at den nye regjeringens forslag om en videreføring av ordningen med rentekompensasjon til fylkene er et godt virkemiddel for veibygging i distriktene. Spørsmålet mitt handler om finansiering av vei. Senterpartiet – og Arbeiderpartiet – påpeker i en merknad at det er «dyrere å kjøpe på avbetaling enn å betale kontant». Er det ikke nettopp dette Senterpartiet har gjort i åtte år? Har vi ikke lånt penger billig ut av landet, for så å låne dem dyrt tilbake for å finansiere veiprosjekter? Det er jo slik bompengeselskapene har blitt finansiert. Kan jeg tolke dette som en retningsforandring hos Senterpartiet, og at et fritt Senterpartiet i Stortinget vil støtte forslag fra regjeringen om mindre lånefinansiering og økt statlig andel til veibygging? | Fremskrittspartiet | 2013-12-05 00:00:00 |
0 | Jeg vil takke for svaret. Jeg oppfatter at det er en divergens mellom justisministerens beskrivelse av det som skjedde på Bragernes torg den 24. april, og de vitnebeskrivelser og avisoppslag som jeg har lest og fått. Den 24. april ble altså drosjesjåføren Kirsten Schei lagt i jern på Bragernes torg i Drammen foran øynene på måpende taxikollegaer og publikum. Hun ble dratt ut av bilen av fire politifolk – to av politifolkene var i sivil, men nektet likevel å legitimere seg. Kirsten Schei er til stede her i dag. Hun er en dame på 1,66 m og veier 48 kg – altså en meget spedlemmet liten dame. I tillegg vet politiet meget godt at hun har en alvorlig ryggskade etter voldsepisoden for tre år siden. Hun slo opp denne ryggskaden som følge av politiets brutale behandling. For øvrig er hun også så spedlemmet og liten av vekst at håndjernene falt av i politibilen. Jeg spør justisministeren om han synes at politiets handlekraft i denne saken er god, og at dette er måten å behandle voldsofre på. | Fremskrittspartiet | 2003-04-30 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at dette kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning. Men kikker man litt på årstiden, har jo ikke det noen hensikt, for den snøen de hadde tenkt å kjøre i, er sannsynligvis borte lenge før den tid. Så dette er bare en måte å trenere saken på. Det som også har skapt irritasjon, er at man søkte i november, og så får man avslag samme dag som de som har søkt om å få filme heliskiing i Lyngsalpan, står på flyplassen. Venstre og de andre partiene i Regjeringen har i sine partiprogrammer sterke formuleringer som nettopp går på å øke lokaldemokratiet og selvbestemmelsen. Venstre åpner bl.a. i sitt partiprogram «Slipp kommunene fri!» for et enklere samfunn og arbeider hardt for å styrke lokaldemokratiet. Og i Sem-erklæringen står det: «Samarbeidsregjeringen vil arbeide for at avgjørelse skal fattes så nær dem det angår som mulig. Det lokale selvstyret skal styrkes.» Hva har Regjeringen gjort på dette området? | Fremskrittspartiet | 2004-03-31 00:00:00 |
1 | Jeg syns det er rart at opposisjonen gjør et nummer ut av at noen ting tilligger en annen ministers konstitusjonelle ansvar. Det betyr at det er de som sitter med detaljene og har ansvar for lovutforminga. Vi er alltid høringsinstans – det er sånn systemet fungerer. Da tar vi opp ting som vi er opptatt av, og det vi særlig har vært opptatt av, har vært bl.a. spørsmålet om sosialpolitiske virkemidler. Her kommer også muligheten for barnevernet til å spille en rolle. Mitt konstitusjonelle ansvar er å sikre at barnevernet fungerer og kan gjøre en jobb også for disse barna. Så er det en mengde problemstillinger som reises, som gjør at også UD er nødt til å være inne, fordi det i stor grad handler om EØS-borgere og fri bevegelighet, og om hvordan man i slike sammenhenger forholder seg til foreldrene. Menneskehandel har vi tatt opp. Der har vi hatt egne virkemidler for å få bukt med menneskehandel som knytter seg bl.a. til asyl, men som også kan knytte seg til noen av disse sakene ved at man bl.a. skal kunne holde tilbake barn. Så det er jo ikke slik at vi sitter med hendene i fanget, men det er slik at vi er nødt til å jobbe for bedre kompetanse i barnevernet og for å gi dem virkemidler som gir dem anledning til å gripe inn. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-05-08 00:00:00 |
0 | Jeg kunne ha svart bare ja på det spørsmålet. Representantforslaget, som opposisjonen den gangen var enig om, peker jo på nettopp hullene, problemene og utfordringene på pengepleieområdet. Skal man reformere pleiepengeområdet, må man også ta utgangspunkt i de reelle tingene, uavhengig av om det er sykdomsbildet som skal være avgjørende for om man skal få pleiepenger eller ikke. Det er noe vi skal gå igjennom og se på i forbindelse med reformeringen, slik som representantforslaget sa. Når det gjelder begrepet «varig ustabil», var det med i representantforslaget fra opposisjonen, og er naturlig å se på når regjeringen skal reformere ordningen. Det at man kan få være i barnehage eller skole når man er frisk i kortere perioder, er noe jeg er svært opptatt av, og som vi må se på når vi skal reformere ordningen for å tette de hullene i det sosiale sikkerhetsnettet, slik at vi får en bedre pleiepengeordning som er mer tilpasset den enkeltes behov. | Fremskrittspartiet | 2014-03-05 00:00:00 |
0 | Jeg er veldig glad for at vi kan ha politiske diskusjoner i Norge der partiene kan ha en debatt om ny politikk. Det ser jeg at det er flere partier som har brukt det siste året på, og nå er det Høyre som har løftet nye tanker. Det som er viktig å få på plass, er at barnetrygda har vært en universell ordning som vi har hatt siden tidlig på 1970-tallet. Den har ikke vært økt siden 1996, og det er kun Fremskrittspartiet som foreslår – nå ser jeg at SV foreslår det samme – å prisjustere barnetrygda. Det er det ingen andre partier som har tatt til orde for. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå setter ned et utvalg som skal se på alle velferdsordningene til småbarnsfamiliene, deriblant barnetrygda. Det har ikke vært en gjennomgang av barnetrygda på 20 år, og mye har skjedd med familiene på de 20 årene. Derfor er det viktig at vi går igjennom de velferdsordningene vi har, for å sikre at familiene har gode velferdsordninger. | Fremskrittspartiet | 2015-05-27 00:00:00 |
1 | Mitt spørsmål er til finansministeren. Når vi diskuterer de utrolige bonusene til rike direktører i statseide selskaper for tiden, er det verdt å tenke over følgende: En hjemmehjelp som tjener under 350 000 kr i året, får 27 øre om dagen i skattelette av finansministeren. Det er mindre enn jeg fikk i ukelønn da jeg var niåring. På den annen side får ikke direktører som Rune Bjerke og Helge Lund bare kjempebonuser – de får også en «rikingbonus» fra Siv Jensen. De får en skattegave på hele 107 kr om dagen, 39 000 kr i året – 390 ganger mer enn hjemmehjelpen. Vil statsråden si at hennes politikk mest er en støtte til hardtarbeidende, lavtlønnede kvinner og folk flest, eller en direkte oppfordring til mer lønnsfest for rike direktører? | Sosialistisk Venstreparti | 2014-03-26 00:00:00 |
0 | Jeg tror jeg skal starte et annet sted enn mange av de som startet før meg, har gjort. Jeg skal gi honnør til komiteens medlemmer for måten man har bestemt seg for å organisere debatten på – som jeg synes er spenstig, og som også utenriksministeren har kommentert. For jeg tror – i likhet med de andre talerne – at vi godt kan diskutere de sakene vi har i dag som enkeltsaker, men det viktigste er likevel å se helheten, sammenhengen mellom dem, for det er de som på en måte tydeliggjør hvor norsk politikk står her, og hva vi vil med norsk politikk. Derfor synes jeg det er viktig at vi greier å løfte oss og se dette samlet. Fokus er selvfølgelig på internasjonalt samarbeid, det være seg mot FN-systemet, mot VEU, mot NATO PA og andre som er viktige organisasjoner for Norge for å oppnå våre mål. I så måte synes jeg representanten Høybråten hadde et godt poeng. For noe av det vi bør gjøre gjennom denne typen debatter, er å fokusere på de målene vi har satt oss – de norske målene: delta gjennom å bruke FN-apparatet, gjennom å være medlemmer av NATO PA, gjennom å delta i VEU o.a. Det er fordi vi har en plan og et ønske om å oppnå noe. I alle fall forutsetter jeg at når vi har denne type rapporter til behandling, må vi spørre oss: Når vi målene våre? Får vi ved deltakelse den effekten som vi ønsker oss? Hvis ikke må vi vurdere medlemskapet, slik som det har vært gjort mer enn én gang når det gjelder en av organisasjonene. Hvis det ønskes opprettholdt, må vi vurdere strategien vi bruker for å komme dit vi ønsker å komme med vår politikk, og de tingene som er viktige for Norge. En annen ting som jeg tror er viktig, er at denne type debatter også er med på å tydeliggjøre at Stortinget er aktiv når det gjelder utenrikspolitikken. Selv om UD og utenriksministeren har hovedoppgaven – har det daglige ansvaret og er i førersetet i så måte – er det ikke tvil om at Stortinget skal være med og gi et mandat. Derfor er denne debatten viktig; den legitimerer det arbeidet som gjøres ute. Jeg deler også fullt ut de poengene som har vært understreket, at enkelte stortingsrepresentanter – parlamentarikere – faktisk kan utgjøre en forskjell, en betydelig forskjell. Men til syvende og sist handler det om et engasjement, et personlig engasjement når det gjelder enkeltsaker, enkeltgrupperinger, eller enkelte nasjoner, som man ønsker å bidra med. Og vi er i den unike posisjonen at vi har et økonomisk fundament som andre misunner oss. Utenriksministeren var inne på den økonomiske krisen som verden står overfor. Der er Norge i en unik situasjon; vi har et helt annet utgangspunkt enn mange andre. Det betyr vel også at vi har råd til å være rause når det gjelder økonomiske bidrag, såfremt vi oppnår målene vi har satt oss, og såfremt at vi er sikre på at de brukes på rett måte. Jeg vet at mange i denne salen er opptatt av å bruke FN som verktøy, fordi FN kanskje er det beste man har. Men da tror jeg også at man må være så ærlig og ta inn over seg at FN på langt nær er feilfri. Det finnes rapporter som tydeliggjør de manglene FN har. Hvis vi ikke tør å påpeke dem, er vi da gode medlemmer av FN? Er det ikke slik at de beste vennskap man har, er de som man tør å være ærlige i, at man tør å si fra om de tingene som er bra, men at man må være like tydelig når det gjelder å si fra om det man ikke er så fornøyd med? Det har vel aldri vært noen spesielt god suksess å hive gode penger etter dårlige penger. Så kort om NATO i forhold til sikkerheten vår. Norge er en viktig partner, og NATO er viktig for oss i NATO-samarbeidet. Uansett hvordan vi snur og vender på det, er vi avhengig av å ha et godt forhold til våre store naboer i øst, et forhold som jeg håper vi kan bygge videre på og forsterke i tiden som kommer. Men det er klart, i en tid når nordområdene blir viktigere og viktigere, er vi nødt til å ha fokus på dette. I en tidsalder hvor energi og energiforbruk blir mer og mer viktig for Europa og verden for øvrig, er det klart at Norge er en stormakt, og vi er en faktor man er nødt til å ta hensyn til. Derfor er det viktig at vi spiller kortene våre på en god og fornuftig måte, at vi er tydelig på politikken vår når det gjelder samarbeid med andre land, at vi er tydelig på samarbeidet med NATO, VEU, IPU og andre fordi det også er et faktum at hvis man har gode partnere i de ulike organisasjonene, er det lettere å finne løsninger. Hvis man pleier medlemskapet på en god og fornuftig måte i de organisasjonene vi velger å være med i, er det vanskeligere å finne konfliktsituasjoner der. Bare det er etter mitt skjønn en god grunn til å fortsette det internasjonale samarbeidet, under forutsetning av at man tør å stille spørsmål ved kvaliteten på det og måloppnåelsen. | Fremskrittspartiet | 2010-06-14 00:00:00 |
0 | Framstegspartiet er glad for at heile komiteen i si innstilling til St.meld. nr. 40 for 2004-2005 om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2004 gjev uttrykk for at arbeidet med å tryggje personvernet i høgste grad har aktualitet. Dette betyr at vi føler oss sikre på at det både i komiteen og i Stortinget er brei oppslutning om det arbeidet som Datatilsynet og Personvernnemnda utfører. Datatilsynet sitt nærvær er særs viktig i eit samfunn der den teknologiske utviklinga skjer i rasande fart, og der personvernet vert sett under press kvar einaste dag. I vår iver etter i størst mogleg grad å utnytte ei akselererande teknologisk utvikling kan dette medføre at nokon kjem på ein tanke om å ta ein lettvinn og tvilsam snarveg for å oppnå sine mål. Faren for at vi då krenkjer personvernet, er stadig aukande. I ein slik samanheng er Datatilsynet, nemnda og vårt lovverk individets forsvarsverk. Det er likevel ein tankekross for oss på nytt å måtte høyre frå Datatilsynet at dei i mange tilfelle kjem altfor seint inn i sakene. Vi merkar oss også at Datatilsynet har påpeika at det i fleire offentlege utgreiingar og lovforslag ikkje er oppført som høyringsinstans. Dette er etter Framstegspartiet sitt syn ikkje tilfredsstillande, og vi vil be Regjeringa straks gjere forvaltninga merksam på dette. Ein registrerer at det i dagens samfunn er ei utvikling som viser ein tendens til stadig aukande kriminalitet. Det er etter Framstegspartiet sitt syn difor viktig at vi har instansar som kan vere motstykke til ei slik utvikling. Det er svært tilfredsstillande at det er eit breitt politisk fleirtal som støttar det arbeidet som Datatilsynet og Personvernnemnda gjer på dette området. I og med at heile komiteen påpeikar den viktige rolla Datatilsynet og Personvernnemnda har, ser eg det ikkje som nødvendig å seie så mykje meir i denne saka. Eg ynskjer likevel til slutt å understreke den viktige rolla som Datatilsynet har som forvaltar av det eksisterande regelverket, og som premissgjevar i forhold til den vidare utviklinga av debatten om personvern, for å få dette på dagsordenen. Eg føler meg trygg på at tilsynet sjølv har store ambisjonar om å gjere eit best mogleg arbeid for å oppnå eit godt og trygt resultat til beste for oss som innbyggjarar i dette landet. Det må difor vere svært tilfredsstillande for Datatilsynet å registrere at det har Stortingets fulle støtte og tillit i dette arbeidet. | Fremskrittspartiet | 2006-03-16 00:00:00 |
0 | Jeg følte strengt tatt behov for å be om en replikk til, når representanten Sahl på en måte presenterer dette som om Nasjonal transportplan er vedtatt fra 1. januar 2006. Det er den slett ikke. Rammene i Nasjonal transportplan ut fra det forliket som Fremskrittspartiet inngikk med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, foreligger jo ikke. Den rød-grønne regjeringen har sviktet med 1,6 milliarder kr i 2006 i forhold til det forliket. De rammene eksisterer ikke, for bare å opplyse representanten Sahl om det. Jeg har et nytt spørsmål, i og med at Kristelig Folkeparti ikke er med på merknaden på side 4 i innstillingen. Det er en merknad fra et flertall i komiteen, Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Senterpartiet, der det understrekes at «innkrevjing skal opphøyre og bomstasjon skal nedleggjast, når prosjektet rv 7/rv 13 Hardangerbrua er nedbetalt». Den merknaden er ikke Kristelig Folkeparti med på. Betyr det at Kristelig Folkeparti vil ha en åpning for eventuelt å kunne knytte bygging av miljøtunnelene til dette prosjektet på et senere tidspunkt? | Fremskrittspartiet | 2006-02-28 00:00:00 |
1 | Fysisk aktivitet er en forutsetning for god læring og velvære, og motvirker også fedme og andre helseproblemer, som representanten Gundersen sier. Forskning viser at økt fokusering på fysisk aktivitet i skoletiden sannsynligvis også fører til mer fysisk aktivitet i fritiden. Denne effekten ser ut til å være størst for elever fra lavere sosiale lag. Fysisk aktivitet i skolen kan dermed også ha en sosialt utjevnende effekt. I forskningsrapporten fra NOVA av Mjaavatn og Skisland i 2004 sies det også at elevens psykiske helse muligens kan forbedres ved hjelp av mer fysisk aktivitet. I Kunnskapsløftet, som innføres fra høsten, er kroppsøving et prioritert fag. Det er kun norsk og matematikk som har flere timer i fag- og timefordelingen. Kunnskapsløftets nye læreplaner i kroppsøving, med klare kompetansemål, stiller tydelige krav til skolen om elevens utbytte av opplæringen. Læreplanene vil dermed sørge for at fysisk aktivitet styrkes ved den enkelte skole, og det vil øke kvaliteten innenfor kroppsøvingsfaget. I departementets strategi «Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008» brukes det 375 mill. kr i 2006 til kompetanseutvikling på prioriterte områder. Fysisk aktivitet er ett av satsingsområdene innenfor strategien. Utdanningsdirektoratet har etablert et nettverk for kompetanseutvikling i fysisk aktivitet som koordineres av Høgskolen i Telemark og Norges Idrettshøgskole. De har fått i oppdrag å utvikle et tilbud om kompetanseheving på dette området. Tilbudet skal utvikles i samarbeid med praksisfeltet og gjøres tilgjengelig over hele landet fra høsten 2006. Nettverket skal også samarbeide med nettverk for andre fag, med fokusering på hvordan opplæring i enkelte fag kan kombineres med fysisk aktivitet, f.eks. i naturfag og i matematikk. Det er viktig her å understreke at fysisk aktivitet i skolen er mer enn timene som er satt til faget kroppsøving. Prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider i skolen» er igangsatt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Begge har bevilget 3 mill. kr hver i tre år, til sammen 18 mill. kr i perioden 2004–2006. For perioden 2004–2005 deltok 200 grunnskoler i alle fylker. I 2005–2006 deltar ca. 300 grunnskoler og 18 videregående skoler. Målsettingen med prosjektet er å stimulere så mange skoler som mulig til å legge til rette for økt fysisk aktivitet og måltider i skolen etter lokale behov, og å komme fram til enkelte prosjekter som har vist gode resultater, og spre informasjon om disse. For skoleåret 2006–2007 vil det bli satset mer på de skolene som utmerker seg som modellskoler, samt på spredning av de gode modellene til inspirasjon og etterfølgelse for alle skoler. Videre har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen for 2005–2008. Strategien skal bidra til en helhetlig tilnærming som sikrer alle sider ved elevenes læringsmiljø. Ett tiltaksområde omfatter bl.a. fysisk aktivitet. Det skal utarbeides årlige tiltaksoversikter på de enkelte tiltaksområdene. Fysisk aktivitet er en forutsetning for utvikling av motoriske ferdigheter og skal være tilpasset alle elever i skolen alle dager i uka. I Soria Moria-erklæringen legger Regjeringen opp til en ytterligere økning av timetallet i grunnskolen hvor styrking av norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp og fysisk aktivitet hver dag er en hovedprioritet. Dette vil da være en ytterligere styrking av fysisk aktivitet på barnetrinnet i tillegg til de tiltakene som allerede er satt i gang. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-05-24 00:00:00 |
0 | Jeg skjønner at det ikke er mulig å få mer enn de samme gamle slagordene. Derfor vil jeg heller utfordre statsministeren på noe helt konkret. Verdens øyne er i stor grad rettet mot president Obama, ikke minst kanskje nå, forsterket av Nobels fredspris. Obamas arbeid knyttet til Afghanistan dreier seg nå om å trappe opp engasjementet. Samtidig som det skjer, sendes det et signal fra den norske regjering om å trappe ned engasjementet. Jeg lurer litt på hvordan statsministeren ser på det. Hvis det er slik at alle nå regner med at Obama gjennom sine handlinger skal bidra til å redusere og løse en langvarig og krevende konflikt i Afghanistan, hvorfor skal da Norges bidrag til dette, med tanke på den meget gode statsøkonomien vi har, være å redusere vår innsats i et område som trenger vår hjelp? | Fremskrittspartiet | 2009-10-12 00:00:00 |
1 | Kristoffersen må ha hørt noe fra annet hold enn fra meg. Jeg har ikke spådd noen pasientgruppers undergang. Men det jeg understreket, og det vil jeg gjerne understreke igjen, er at man må ha et helsevesen som er bygd opp på en måte som gjør at ressursene brukes hensiktsmessig, og at man har veiledere i forhold til de ulike pasientgruppene. Det er klart at det ikke er noe problem her fra talerstolen å komme opp med diverse forslag som kan høres særdeles besnærende ut – jeg håper ikke det er et uparlamentarisk uttrykk – men som man må tenke igjennom konsekvensene av, og det er det jeg påpeker. Jeg tror at med den utvikling man har hatt når det gjelder sykepengeutgiftene som mange har advart mot, så er man nødt til å ha ulike instanser som vurderer alternativene til sykmelding, eksempelvis tilbakegang til arbeid eller aktiv sykmelding, som var nevnt av sosialministeren tidligere i dag – et sett av virkemidler. Det som slår meg, er at det er en kompleksitet knyttet til det å sykmelde som krever en kompetanse. Det er jo ikke snakk om å nedvurdere verken kiropraktorer eller fysioterapeuter. Jeg er overbevist om at det er en yrkesgruppe man trenger, akkurat som man trenger ulike andre yrkesgrupper i dag. Men det jeg også har opplevd som ung allmennpraktiker og turnuslege, er å få henvisninger i retur fra sykehus, fordi de sier at dette er for dårlig, her bør dere innenfor allmennpraksis gjøre de og de utredningene på forhånd før dere henviser videre. Det er et stort problem i dag med ressursbruken knyttet til sykehusene, at man mottar en del henvisninger der arbeidet i stedet kunne ha vært utført f.eks. av primærhelsetjenesten. Derfor argumenterer jeg egentlig bare for det jeg trodde Arbeiderpartiet også var opptatt av å argumentere for da man gikk inn for fastlegeordningen, nemlig at man bruker ressurser på det minst effektive omsorgsnivået, og at man ikke henviser folk høyere i et system eller bruker mer ressurser på det enn det som er nødvendig. Det at man fjerner henvisningskravet, betyr at kiropraktorene i mye større grad må ta ansvar selv i forhold til den behandlingen som de gjør, uten at det kobles til et ansvar for den som ikke står for behandlingen. Det synes jeg er fornuftig. Jeg synes det er interessant at en del undersøkelser viser at behandlingsformen kan gi skadevirkninger, akkurat som den kan gjøre innenfor allmennpraksis eller av spesialister i ortopedi eller nevrokirurgi, men der ansvaret i dag knyttes opp mot faggrupper som ikke har gjennomført behandlingen. Det har vært rettssaker knyttet til dette, der henvisende instans må ta ansvaret. Jeg synes at det for så vidt er greit, men da må det følge et ansvar med det. Det kreves også en betydelig omlegging knyttet til sykmelding fra Rikstrygdeverkets side, hvis det skal følges opp av andre instanser. Jeg ser ikke i forslaget at det er gjennomtenkt. Det har jeg påpekt, og det står jeg fortsatt fast ved. Det betyr ikke at man stiller seg likegyldig til pasientene, tvert imot. Jeg håper at man kan ha et helsevesen som pasientene lett vil kunne finne fram i, og der man har instanser som har et helhetlig ansvar. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-09 00:00:00 |
0 | For Fremskrittspartiet er det viktig å ivareta norske arbeidsplasser og spesielt de selskapene som har høy kompetanse. Vi synes det er viktig at Aker Kværner forblir på norske hender. Det er et godt grunnlag for å videreutvikle selskapet, og det er også viktig for petroleumssektoren. For oss har det vært avgjørende at det ikke er noen direkte aksjerelasjon mellom staten og Aker Kværner. Vi har sett når staten har vært eier i andre selskap, at denne regjeringen ikke har taklet det på noen god måte. Når noen er forundret over Fremskrittspartiet i denne saken, kan jeg ikke helt skjønne det. Jeg vil da ganske enkelt vise til partiprogrammet vårt, der det står utførlig hva vi vil med eierskap i norsk næringsliv. Det vi gjør her, er helt i tråd med det som står i partiprogrammet, og også helt i tråd med det vi gjorde ved behandlingen av eierskapsmeldingen. Da foreslo vi bl.a. et nedsalg av statlige selskap på om lag 288 milliarder kr. At noen ikke har fått med seg Fremskrittspartiets politikk på dette området, får jeg bare akseptere og kanskje ikke være så forundret over. Men det kan være interessant å lese partiprogrammet vårt og se at dette i så måte er helt i tråd med det. Det vi er opptatt av, er at staten ikke blir en for stor eier på Oslo Børs, verken direkte eller indirekte. Det er også derfor vi fremmer det forslaget som vi gjør i denne saken. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. | Fremskrittspartiet | 2007-12-11 00:00:00 |
0 | Jeg takker så meget for utfordringen. Det er vel et faktum hvis representanten Storberget går i seg selv og ser litt tilbake, f.eks. på det kuttet som han selv var med og bidrog til i revidert, at det ikke på noe vis er rettet opp her. I tillegg har han et poeng i at det foretas kutt. Han har vist til flere selv, og jeg tror at representanten Storberget, som er en av dem som sammen med undertegnede tidvis er mest i fokus mediemessig og selger et budskap med en høy profil, ikke minst må ta innover seg sammenhengen mellom den oppfatningen folk har ute og det vi faktisk gjør og det vi sier. Her mener i hvert fall jeg helt klart at det er stor forskjell mellom den linjen Storberget legger seg på, og det han er i stand til å få til når han skal forhandle. Jeg har heller ikke oppdaget at han har beskrevet forliket som særdeles rosenrødt. | Fremskrittspartiet | 2003-12-02 00:00:00 |
1 | Det er eit godt spørsmål. Det handlar om berre ein ting, og det er å synleggjere det og så prioritere. Det har eg vore oppteken av i globaliseringsprosessen òg. Når vi skal bruke 60 mill. kr av dei nordiske midlane på vel 800 mill. kr, snart 900 mill. kr, må vi faktisk ta vekk noko for å prioritere noko anna. Det er ikkje alltid like enkelt, og det krev ikkje minst gode prosessar, slik at vi er einige om kva vi skal slutte med når vi no skal fokusere innsatsen. Blant våre ministrar og parlamentarikarar er det folk som har eigarforhold til nokre prosjekt, men det er på langt nær nokon som har eigarskap til alle 1 800, så det er all grunn til å gå igjennom dette. Det vert gjort no, og ikkje minst vert dei prosjekta som skulle vore avslutta for mange år tilbake, avslutta. Men det ligg jo òg både på ministrane og på parlamentarikarane å vere flinkare til å seie kva vi skal slutte å jobbe med når vi lyftar fram område som vi ønskjer å prioritere, og som vi er einige om at vi ønskjer å prioritere. Det må skje tosidig. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-10-23 00:00:00 |
1 | Representanten har rett i én ting, og det er at forskning er ingen spøk. Forskning er viktig. Så sier representanten at brød har vunnet, men vi har faktisk ikke fått gjennomført noe forslag om at det skal innføres skolemat i den norske skolen. Forskning er viktig, og vi kommer til å følge opp i de neste budsjettene. Denne regjeringen har vedtatt at vi skal ha to måter å bevilge til forskning på: både gjennom de ordinære bevilgningene og over Forskningsfondet. Vi kan love at vi kommer til å jobbe for at vi skal få mest mulig midler til forskning. For forskning er viktig, og denne regjeringen har satt forskning på dagsordenen. Jeg understreker også at det forslag til budsjett som nå foreligger, ikke innebærer noen reduksjon i midlene til forskningsinnsatsen i 2006. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-12-14 00:00:00 |
0 | Da takker jeg statsråden for svaret. Begrunnelsen er altså det store omfanget av flygingene. Da er det jo fristende å spørre statsråden: Hvor går grensen? Eller er det mer trynefaktoren som er avgjørende i denne saken? Det er jo en helt merkelig begrunnelse at man har et generelt forbud, men så skal man åpne opp litt ut fra omfanget av flygingene. Det synes jeg høres ganske merkelig ut, spesielt når man også bruker som argumentasjon at dette skjedde i utkanten av et verneområde. Vi hadde en lignende sak i Sogn og Fjordane når det gjaldt helikopterflyging til Kaldakari, som også var helt i utkanten av verneområdet, og da fikk man avslag. Man har altså ikke samme praksis landet over når det gjelder flyging i verneområdene. Men jeg vil konkret høre med statsråden: Hvor går grensen? Hvor mange flyginger tillater man, og hvor mange landinger tillater man? | Fremskrittspartiet | 2004-11-24 00:00:00 |
0 | På vegne av stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos, Øyvind Korsberg og meg selv har jeg den ære å fremme et representantforslag om tiltaksplan for bekjempelse av selvmord. | Fremskrittspartiet | 2011-10-20 00:00:00 |