url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Lac_de_Joux | 2023-02-04 | Lac de Joux | ['Kategori:46°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Aares vassdragsområde', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Sveits', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', "Kategori:Sveits' geografi"] | Lac de Joux er en innsjø i Vallée de Joux i kantonen Vaud i Sveits. Med et overflateareal på 9,5 km² er dette den største innsjøen i Sveits over 1 000 meter over havet. Lac de Joux ligger i Jurafjellene.
| Lac de Joux er en innsjø i Vallée de Joux i kantonen Vaud i Sveits. Med et overflateareal på 9,5 km² er dette den største innsjøen i Sveits over 1 000 meter over havet. Lac de Joux ligger i Jurafjellene.
== Eksterne lenker ==
(en) Lac de Joux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lac de Joux er en innsjø i Vallée de Joux i kantonen Vaud i Sveits. Med et overflateareal på 9,5 km² er dette den største innsjøen i Sveits over 1 000 meter over havet. | 3,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norberto_Alonso | 2023-02-04 | Norberto Alonso | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for CA Vélez Sarsfield', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vicente Lopez', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2017-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Norberto Alonso (født 4. januar 1953) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Norberto Alonso (født 4. januar 1953) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Norberto Alonso – FIFA
(en) Norberto Alonso – UEFA
(en) Norberto Alonso – Transfermarkt
(en) Norberto Alonso – national-football-teams.com
(en) Norberto Alonso – WorldFootball.net
(en) Norberto Alonso – FBref | Norberto Alonso (født 4. januar 1953) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate. | 3,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9ctor_Baley | 2023-02-04 | Héctor Baley | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Huracán', 'Kategori:Fotballspillere for Colón de Santa Fe', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bahía Blanca', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Héctor Baley (født 16. november 1950) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Héctor Baley (født 16. november 1950) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Héctor Baley – FIFA
(en) Héctor Baley – Transfermarkt
(en) Héctor Baley – national-football-teams.com
(en) Héctor Baley – FootballDatabase.eu
(de) Héctor Baley – fussballdaten.de
(en) Héctor Baley – FBref | Héctor Baley (født 16. november 1950) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata. | 3,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Am%C3%A9rico_Gallego | 2023-02-04 | Américo Gallego | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', "Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballtrenere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballtrenere for Colo-Colo', 'Kategori:Fotballtrenere for Deportivo Toluca', "Kategori:Fotballtrenere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballtrenere for Tigres de la UANL', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Trenere for Panamas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Américo Gallego (født 25. april 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Américo Gallego (født 25. april 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Américo Gallego – FIFA
(en) Américo Gallego – UEFA
(fr) Américo Gallego – LÉquipe
(en) Américo Gallego – Transfermarkt
(en) Américo Gallego – national-football-teams.com
(en) Américo Gallego – WorldFootball.net
(en) Américo Gallego – Soccerbase.com
(en) Américo Gallego – FootballDatabase.eu
(de) Américo Gallego – fussballdaten.de
(en) Américo Gallego – FBref | Américo Gallego (født 25. april 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate. | 3,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_Galv%C3%A1n | 2023-02-04 | Luis Galván | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Belgrano', 'Kategori:Fotballspillere for Club Bolívar', 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Santiago del Estero', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2017-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Luis Galván (født 24. februar 1948) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club Atlético Belgrano.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Luis Galván (født 24. februar 1948) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club Atlético Belgrano.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luis Galván – FIFA
(en) Luis Galván – Transfermarkt
(en) Luis Galván – national-football-teams.com
(en) Luis Galván – FBref | Luis Galván (født 24. februar 1948) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club Atlético Belgrano. | 3,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rub%C3%A9n_Galv%C3%A1n | 2023-02-04 | Rubén Galván | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Formosa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Rubén Galván (født 7. april 1952 i Comandante Fontana, død 14. mars 2018 i Avellaneda) var en argentinsk fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull.
| Rubén Galván (født 7. april 1952 i Comandante Fontana, død 14. mars 2018 i Avellaneda) var en argentinsk fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull.
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rubén Galván – FIFA
(en) Rubén Galván – UEFA
(en) Rubén Galván – Transfermarkt
(en) Rubén Galván – national-football-teams.com
(en) Rubén Galván – WorldFootball.net
(en) Rubén Galván – FBref | Rubén Galván (født 7. april 1952 i Comandante Fontana, død 14. | 3,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHenn%C3%B8y%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Hennøy» | ['Kategori:Pekere'] | Hennøy har flere betydninger:
MS «Hennøy» av 1957
MS «Hennøy» av 1989 | Hennøy har flere betydninger:
MS «Hennøy» av 1957
MS «Hennøy» av 1989 | Hennøy har flere betydninger: | 3,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Houseman | 2023-02-04 | René Houseman | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Huracán', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | René Houseman (født 19. juli 1953 i La Banda, død 22. mars 2018 i Bueons Aires) var en argentinsk fotballspiller som blant annet spilte for Club Atlético Huracán.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull.
| René Houseman (født 19. juli 1953 i La Banda, død 22. mars 2018 i Bueons Aires) var en argentinsk fotballspiller som blant annet spilte for Club Atlético Huracán.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull.
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) René Houseman – Munzinger Sportsarchiv
(en) René Houseman – FIFA
(en) René Houseman – Transfermarkt
(en) René Houseman – national-football-teams.com
(en) René Houseman – WorldFootball.net
(en) René Houseman – FootballDatabase.eu
(de) René Houseman – fussballdaten.de
(en) René Houseman – FBref | René Houseman (født 19. juli 1953 i La Banda, død 22. | 3,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PAP-IMI | 2023-02-04 | PAP-IMI | ['Kategori:Alternativ behandling', 'Kategori:Magnetisme'] | PAP-IMI (Pap-Ion Magnetic Inductor) er en form for alternativ behandling med elektromagneter som ble oppfunnet av den greske matematikkprofessoren Panos Pappas. Behandlingen har ingen dokumentert effekt mot noen sykdommer eller lidelser.
Pappas fikk idéen til å lage et elektromagnetisk behandlingsapparat etter at en av hans venner angivelig skal ha blitt momentant helbredet av kreft etter å ha blitt truffet av lynet. Apparatet sender pulserende bølger av elektromagnetisk stråling inn i pasientens kropp og skal ifølge Pappas reparere skadde celler. Han solgte først apparatet i USA, men i 2005 ble disse erklært ulovlige av amerikanske myndigheter etter at det ble rapportert om en rekke tilfeller av alvorlige skader og dødsfall hos pasienter som ble behandlet. Behandlere er også blitt bøtelagt for ulovlig markedsføring av helseeffekter og for å praktisere medisin uten lisens. Pappas har fortsatt å selge apparatet i andre land og mener den kan helbrede sykdommer som aids og kreft. I Canada har helsemyndighetene advart sine innbyggere mot å la seg behandle med PAP-IMI.Den amerikanske skuespilleren Dan Haggerty var med på å utbre PAP-IMI ved at han deltok i reklame for apparatet. Den østerrikske alpinisten Hermann Maier brukte apparatet i forbindelse med restitusjon etter skader fra en motorsykkelulykke i 2001, og mente at dette hadde medvirket til at han kom tilbake i løypa. Den tyske fotballklubben FC Köln tok i 2014 PAP-IMI inn i sitt medisinske program.
| PAP-IMI (Pap-Ion Magnetic Inductor) er en form for alternativ behandling med elektromagneter som ble oppfunnet av den greske matematikkprofessoren Panos Pappas. Behandlingen har ingen dokumentert effekt mot noen sykdommer eller lidelser.
Pappas fikk idéen til å lage et elektromagnetisk behandlingsapparat etter at en av hans venner angivelig skal ha blitt momentant helbredet av kreft etter å ha blitt truffet av lynet. Apparatet sender pulserende bølger av elektromagnetisk stråling inn i pasientens kropp og skal ifølge Pappas reparere skadde celler. Han solgte først apparatet i USA, men i 2005 ble disse erklært ulovlige av amerikanske myndigheter etter at det ble rapportert om en rekke tilfeller av alvorlige skader og dødsfall hos pasienter som ble behandlet. Behandlere er også blitt bøtelagt for ulovlig markedsføring av helseeffekter og for å praktisere medisin uten lisens. Pappas har fortsatt å selge apparatet i andre land og mener den kan helbrede sykdommer som aids og kreft. I Canada har helsemyndighetene advart sine innbyggere mot å la seg behandle med PAP-IMI.Den amerikanske skuespilleren Dan Haggerty var med på å utbre PAP-IMI ved at han deltok i reklame for apparatet. Den østerrikske alpinisten Hermann Maier brukte apparatet i forbindelse med restitusjon etter skader fra en motorsykkelulykke i 2001, og mente at dette hadde medvirket til at han kom tilbake i løypa. Den tyske fotballklubben FC Köln tok i 2014 PAP-IMI inn i sitt medisinske program.
== Referanser == | PAP-IMI (Pap-Ion Magnetic Inductor) er en form for alternativ behandling med elektromagneter som ble oppfunnet av den greske matematikkprofessoren Panos Pappas.Public never warned about dangerous device Seattle Times Behandlingen har ingen dokumentert effekt mot noen sykdommer eller lidelser. | 3,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haswell | 2023-02-04 | Haswell | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2013', 'Kategori:Intel mikroarkitekturer', 'Kategori:X86-arkitektur'] | Haswell er kodenavnet på en prosessormikroarkitektur utviklet av Intel, og er etterfølgeren til Ivy Bridge-mikroarkitekturen.Intel lanserte Haswell-arkitekturen 4. juni 2013 på Computex Taipei 2013. Haswell bruker 22 nm transistorer. Intel introduserte også nye prosessorer med veldig lavt strømforbruk med Haswell-arkitekturen for bruk i bærbare datamaskiner.
| Haswell er kodenavnet på en prosessormikroarkitektur utviklet av Intel, og er etterfølgeren til Ivy Bridge-mikroarkitekturen.Intel lanserte Haswell-arkitekturen 4. juni 2013 på Computex Taipei 2013. Haswell bruker 22 nm transistorer. Intel introduserte også nye prosessorer med veldig lavt strømforbruk med Haswell-arkitekturen for bruk i bærbare datamaskiner.
== Design ==
Haswell-arkitekturen ble designet for å optimalisere strømforbruk og ytelsesfordeler ved flyttingen til «ikke-planar» eller «3D» 22 nm transistorer.Haswell har blitt introdusert i tre former:
Skrivebordversjonen (Bruker LGA 1150-sokkelen og LGA 2011-v3-sokkelen): også kjent som Haswell-DT.
Mobil/Laptopversjonen (Bruker PGA-sokkelen): også kjent som Haswell-MB.
BGA-versjonen: Med prosessorer med svært lavt strømforbruk og varmeeffekt.
=== Ytelse ===
Sammenlignet med Ivy Bridge:
Cirka 8 % bedre vektorprosessering.
Opptil 6 % raskere ytelse ved bruk av bare en kjerne/tråd.
6 % bedre ytelse ved bruk av alle kjerner og tråder.
Skrivebordsvarianter av Haswell prosessorer bruker mellom 8 % og 23 % mer strøm enn Ivy Bridge.
Opptil 20 % bedre ytelse ved bruk av den tidligere integrerte HD4000 grafikkprosessoren.
Cirka 3 % bedre total ytelse.
Haswell prosessorer kjører cirka 15 °C varmere enn Ivy Bridge under tung bruk, mens klokkehastigheter så høye som 4,6 Ghz er fortsatt oppnåelige ved hjelp av overklokking.
=== Haswell Refresh ===
Midt i 2014 slapp Intel ut en forbedring av Haswell under navnet Haswell Refresh. Sammenlignet med de originale Haswell gir Haswell Refresh bedre resultater under overklokking.
== Liste over Haswell-prosessorer ==
=== Skrivebordsprosessorer ===
Alle prosessormodellene støtter: MMX, SSE, SSE2, SSE3, SSE4, F16C, BMI1 og 2, Intel SpeedStep Technology (EIST), Intel 64, Intel VT-x, og Smart Cache.
Core i3, i5 og i7 støtter AVX, AVX2, FMA3 og AES-NI.
Core i3 og i7, i tillegg til Core i5-4570T og i5-4570TE, har flere tråder per kjerne (Hyperthreading).
Core i5 og i7 støtter Turbo Boost 2.0.
Selv om det var tidligere støttet på visse modeller, siden august 2014 støtter ikke skrivebordsprosessorer ikke lenger TSX, på grunn av et problem som ble oppdaget.
Prosessormodellene i5-4690K og i7-4790K, kodenavn Devil's Canyon, har bedre intern kjølepasta for å hjelpe kjøling og en forbedret intern spenningsregulator for å hjelpe i ekstreme situasjoner, som for eksempel overklokking.
De har 1,4 milliarder transistorer.
Den integrerte kretsen er 177 mm2 stor.
Pentium G3258 (Pentium 20th Anniversary Edition) prosessoren er den eneste Pentium prosessoren har opplåst multipler, så kan lettere overklokkes.
==== Liste over alle Haswell-skrivebordsprosessorer ====
===== Betydning av suffikser =====
K-prosessorer har opplåst multipler for lettere overklokking.
S-prosessorer har lavere strømforbruk.
T-prosessorer har enda lavere strømforbruk enn S-prosessorer.
R BGA-prosessorer har bedre integrerte grafikkprosessorer.
X betyr fullstendig opplåst multipler for lettere overklokking.
=== Serverprosessorer ===
Alle modeller støtter MMX, SSE, SSE2, SSE3, SSSE3, SSE4, AVX, AVX2, FMA3, F16C, BMI1 og 2, Enhanced Intel SpeedStep Technology (EIST), Intel 64, TXT, Intel vPro, Intel VT-x, Intel VT-d, AES-NI, og Smart Cache.
Alle Haswell serverprosessorer utenom E5-2609v3, E5-2603v3, E3-1220v3, E3-1225v3 og E3-1226v3 har flere tråder per kjerne (Hyperthreading).
Haswell-EX modeller støtter TSX, mens Haswell-E og Haswell-EP modeller fikk det deaktivert i august 2014, på grunn av et problem som ble oppdaget.
De har 5.56 milliarder transistorer.
Den integrerte kretsen er 661 mm2 stor.
Haswell serverprosessorer er vanligvis bredere enn sine skrivebords motpartnere, for potensiell bedre kjøling.
Alle Haswell serverprosessorer går under markedsnavnet Xeon.
==== Liste over alle Haswell-serverprosessorer ====
===== Betydning av suffikser =====
L betyr «low power», lavt strømforbruk.
=== Mobile prosessorer ===
Alle modellene støtter MMX, SSE, SSE2, SSE3, SSE3, SSE4, AVX, AVX2, FMA3, F16C, BMI1 og 2, Enhanced Intel SpeedStep Technology (EIST), Intel VT-x, Intel 64, Turbo Boost 2.0 (unntatt Core i3, Pentium og Celeron modeller), og Smart Cache.
De har 1.3 Milliarder transistorer.
Den integrerte kretsen er 181 mm2 stor.
De mobile prosessorene sikter for lavere strømforbruk, til bruk i blant annet enheter med batterier.
Mange mobile prosessorer har ikke varmespreder, istedenfor blir kjøleelementet plassert direkte over den integrerte kretsen.
Mange av disse mobile prosessorene kan variere sin temperatur og ytelse i forhold til hvor mye kjøling er tilgjengelig, til en større grad enn skrivebord og server prosessorer. Klokkefrekvensene på disse prosessorene er derfor mye mer variable enn server- og skrivebordsprosessorer.
==== Liste over Haswell mobile prosessorer ====
==== Betydning av suffikser ====
M - Mobil prosessor
Q - «Quadcore», fire kjerner
U - «Ultra-low power», lav varmeskaping fra prosessoren og lavt strømforbruk
X - «extreme», høy varmeskaping, men lavere enn skrivebordsprosessorer.
Y - Veldig lav varmeskaping og lavt strømforbruk
== Referanser == | Haswell er kodenavnet på en prosessormikroarkitektur utviklet av Intel, og er etterfølgeren til Ivy Bridge-mikroarkitekturen. | 3,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Begnadalen_delomr%C3%A5de_(S%C3%B8r-Aurdal) | 2023-02-04 | Begnadalen delområde (Sør-Aurdal) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Delområder i Sør-Aurdal kommune'] | Mal:Delområde
Begnadalen delområde ligger sørøst i Sør-Aurdal kommune, i Innlandet fylke. De andre delområdene i kommunen er Bagn og Reinli delområde og Hedalen delområde.
| Mal:Delområde
Begnadalen delområde ligger sørøst i Sør-Aurdal kommune, i Innlandet fylke. De andre delområdene i kommunen er Bagn og Reinli delområde og Hedalen delområde.
== Grunnkretser i delområdet ==
Grimsrud
Begna
Garthus
Tollefsrud
Sørum | Begnadalen delområde ligger sørøst i Sør-Aurdal kommune, i Innlandet fylke. De andre delområdene i kommunen er Bagn og Reinli delområde og Hedalen delområde. | 3,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedalen_delomr%C3%A5de_(S%C3%B8r-Aurdal) | 2023-02-04 | Hedalen delområde (Sør-Aurdal) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Delområder i Sør-Aurdal kommune'] | Mal:Delområde
Hedalen delområde ligger sør i Sør-Aurdal kommune, i Innlandet fylke. De andre delområdene i kommunen er Bagn og Reinli delområde og Begnadalen delområde og Hedalen delområde.
| Mal:Delområde
Hedalen delområde ligger sør i Sør-Aurdal kommune, i Innlandet fylke. De andre delområdene i kommunen er Bagn og Reinli delområde og Begnadalen delområde og Hedalen delområde.
== Grunnkretser i delområdet ==
Åsli
Ildjarnstad
Lia
Nerstad
Storruste
Vassfaret
Hedalsfjellet | Hedalen delområde ligger sør i Sør-Aurdal kommune, i Innlandet fylke. De andre delområdene i kommunen er Bagn og Reinli delområde og Begnadalen delområde og Hedalen delområde. | 3,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5l%C3%B8y | 2023-02-04 | Måløy | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Kinn', 'Kategori:Byer i Vestland', 'Kategori:Fergesteder i Vestland', 'Kategori:Fiskevær i Vestland', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestland'] | Måløy er en by i Nordfjord i Vestland fylke. Måløy er sammen med Florø administrasjonssenter i Kinn kommune. Måløy fikk bystatus i 1997. Byen ligger rundt det sørlige Ulvesundet, koblet sammen av Måløybrua, og er en av landets viktigste fiskerihavner. Måløy har 3 303 innbyggere per 1. januar 2022.
| Måløy er en by i Nordfjord i Vestland fylke. Måløy er sammen med Florø administrasjonssenter i Kinn kommune. Måløy fikk bystatus i 1997. Byen ligger rundt det sørlige Ulvesundet, koblet sammen av Måløybrua, og er en av landets viktigste fiskerihavner. Måløy har 3 303 innbyggere per 1. januar 2022.
== Geografi ==
=== Måløy by ===
Etter at Måløy by fikk bystatus i 1997, inngikk også Halnes og Holvik i vest og området Deknepollen (Trollebø, Degnepoll, Kulen, Tennebø, Blålida og Nygård) i øst som en del av byen. Bygrensen går ved Nygårdssvingene, rett etter Almenningsfjellet.
=== Bebyggelse ===
Gatene i Måløy sentrum ligger nesten parallelt oppetter fjellsiden. Fra Sjøgata og Gate 1 som ligger lengst ned mot sundet, til Gate 8 øverst i fjellsiden.
== Samfunn ==
=== Samferdsel ===
Måløy ligger godt skjermet mot vær og vind. I gamle tider satt ofte båter værfast her og ventet på å seile videre over Stad. I dag har Måløy daglige anløp av Hurtigruten. Det går også ekspressbuss til Oslo og ekspressbåt til Bergen flere ganger om dagen. Fra terminalen i sentrum går skyssbåten MS «Øyglimt» 1–3 ganger daglig til øya Silda. På strekningen Måløy–Oldeide går bilferja MF «Hornelen» 6–11 ganger daglig. På noen av avgangene går hun innom Husevågøy ved behov.
I 1951 ble det bygget en molo fra søndre del av Måløy (Sæterneset) til Moldøen. Skipsleia har siden gått gjennom Ulvesundet på østsiden av Moldøen.
I 1973 åpnet Måløybrua og forbandt Vågsøy med fastlandet over Ulvesundet. Dette var på denne tid Norges lengste bro.
=== Skoler ===
Skram skole, bygget i 1920 hadde opprinnelig åtte klasserom og var således kraftig overdimensjonert da Måløy på den tiden kun hadde 1200 innbyggere. Den svære skolebygningen fra den optimistiske jobbetiden var stor nok til å huse Måløy-elevene til ut på 1970-tallet uten at det var nødvendig med påbygg. Skolen ble siden utbygd flere ganger og det siste nybygget på skolen stod ferdig i 1997. Skram skole har svømmebasseng som blir brukt av alle skoleelevene i Vågsøy. Skolen er i dag den største barneskolen i Vågsøy kommune med 160 elever i skoleåret 2009/2010. Vågsøy Ungdomsskole på Gotteberg stod ferdig i 1965 og huser ungdomstrinnet (8. – 10. klasse) for hele Vågsøy kommune. Ungdomsskolen hadde svømmebasseng og stor gymnastikksal. Hele skolekomplekset ble revet i 2015 og komplett ny skole stod ferdig i 2017. Måløy vidaregåande skule ligger på Tennebø, samlokalisert med Nordfjordhallen og Samfunnshallen. Andre skoler i byen er barneskolene Skavøypoll skule og Holvik skule.
=== Helseinstitusjoner ===
Vågsøy gamleheim stod ferdig i 1956 og inneholdt fødestue og noen få sykehjemsrom. Vågsøy sjukeheim ble bygd på Gotteberg og inneholdt også legesenter. I 2004 åpnet kommunen nytt sykehjem på Kulatoppen på fastlandssiden, og både gamleheimen og sykehjemmet ble nedlagt. Gamleheimen huser i dag kommunale kontor, mens sykehjemmet ble solgt til Amonda Eiendom og er under utbygging til 36 leiligheter. Legesenteret er i dag plassert i det nye rådhuset Skramsheim. Apoteket Måken ble etablert i 1921 og holder til på Måløy Brygge.
=== Kirke ===
Sør i Måløy sentrum, ved Sæterneset, ligger Sør-Vågsøy kirke. Den er en av tre kirker Vågsøy sogn, som igjen hører til Bjørgvin bispedømme. Kirken, som har 500 sitteplasser, er en langkirke bygget av tre og sto ferdig i 1907. Det er en kirkegård rundt kirken, men da denne er full, blir kirkegårdene i Holvik og Evja benyttet.
== Historie ==
=== Navnet ===
Mellom Vågsøya og fastlandet går Ulvesundet og midt i leia ligger en liten øy som nå heter Moldøen, men er på lokalmunne i dag kjent som Lisje-Måløyna. Ifølge sagnet gikk Magnus den gode i land på denne øya i 1035 og kalte bøndene i Nordfjord, som på den tiden nesten var småkonger selv, til tings. Øya ligger strategisk plassert med god utsikt til alle kanter og dermed vanskelig tilgjengelig for overraskende angrep.
Grunnen til tinget var trolig at Magnus ville bli hyllet til norsk konge av nordfjordingene. Faren, Olav den hellige, hadde i lengre tid vært i konflikt med nordfjordingene. Magnus ønsket forsoning og lovde bøndene bedre lover og mer frihet.
Øya fikk navnet Málstefna (som betyr målstova eller stemnestova, eller rådhus på moderne norsk), men ble senere fordansket til Moldøen.
=== Grunnlaget til byen ===
Øya ble et viktig handelssted og vokste etter hvert over til fastlandet, men spesielt til Skramsbygda på Vågsøya. Med tiden flyttet mesteparten av tettstedet seg dit. Navnet Moldøen overtok også for Skramsbygda, men ble senere endret til dagens form, Måløy, for selve tettstedet/byen.
Aleksander Didrikson Fester fikk kongebrev på handel på handelsstedet Vågsberget i 1692, og med dette rett til å drive gjestehus på Moldøen og i 1704 overnattet Fredrik den 4. her under Norges-reisen sin. I 1744 ble Moldøen med handel og privilegiene der solgt og skilt fra driften på Vågsberget. En rekke familier var eiere av Moldøen gjennom tidene, deriblant Fester, Glad, Friis, Knoph, Schmidt og Lem. Ole Schmidt, som drev Moldøen fra 1838 til 1866, bygget store sjøbuer og en staselig hovedbygning på eiendommen.
Lensmann Nils Landmark Lem fra Sogndal kjøpte Moldøen i 1902, men flyttet aldri dit selv. Fra 1915 kom Einar og Audun Lem (sistnevnte grunnla også hermetikkbedriften Firda Canning allerede i 1913) med som eiere. I 1921 fikk de med skipsreder Jacob Kjøde som kompanjong, og drev fiskehandel og tankstasjon på øya.
På slutten av 1800-tallet startet utbyggingen av Måløy som det ledende fiskerisenteret i Sogn og Fjordane, og Moldøen tapte gradvis sin betydning som handelssenter. Grunnlaget for denne utviklingen var de store sesongfiskeriene etter torsk og sild rundt Vågsøy, og et nytt bankfiske etter kveite fra Stad og nordover. I dag er Måløy en av Norges travleste eksporthavner for fisk.
Måløy var tidligere delt opp i fem gårder (fra sør mot nord): Sæterneset, Øvre Skram, Nedre Skram, Midtgård og Gotteberg. Disse gårdene finnes ikke lengre, men navnene består som geografiske områder.
=== Krigsårene ===
Under andre verdenskrig bygde den tyske okkupasjonsmakta flere festningverk i Måløy. Blant annet ble mye av bebyggelsen på Moldøen revet for å gjøre plass til tyske stillinger. Resten brant under Måløyraidet i 1941. Under Måløy-raidet falt Kaptein Martin Linge som eneste norske soldat. Et minnesmerke, laget av Ståle Kyllingstad, over Martin Linge står i dag omtrent der han ble drept 27. desember 1941. Kong Olav V avduket monumentet i 21. august 1966 ved den opprinnelige plasseringen ved Måløy Gamlehjem. En sivil nordmann ble også drept: Assisterende fyrvokter ved Ulvesund Fyr, Ragnvald Torheim.
Et minnesmerke over de falne allierte soldatene ble avduket i 1967, også det av Kong Olav V. Lenge stod dette monumenetet ved Vågsøy Ungdomsskole, men ble flyttet til minneparken på Moldøen etter at den åpnet. I minneparken er det også et minnesmerke over allierte piloter som ble skutt ned over Vågsøy.
På torget i Måløy står det et monument over falne fra Sør-Vågsøy og Davik kommuner.
== Nyere tid ==
=== Omstilling ===
Vågsøy kommune dannet i 2005 selskapet Måløy vekst for å stimulere til nyetableringer og befolkningsvekst i kommunen. Det skjer svært mye på næringslivsfronten nå, med flere nye høyteknologiarbeidsplasser. Eksempel på nyetableringer er LocalHost, Stad Towing Tank, EasyForm og VideoNor. Ellers har Måløy et rikt næringsliv, hvor mye er knyttet til sjøen. Varehandelen i Måløy er også allsidig.
== Kultur ==
=== Arrangementer ===
Siste helg i juni hvert år arrangeres Måløydagene. Dette er en folkefest med underholdning i gatene, konserter, marked og mye folk.
Måløy var en hovedhavn for The Tall Ships’ Races fra 1. august til 4. august i 2008. Måløy er den minste byen som noensinne har hatt dette arrangementet
Siden 2013 har Elvisfestivalen blitt arrangert hver første helg i august. Det er en hedersfest for Elvis Presley, arrangert av fans for fans, med underholdning, konserter og mye folk.
=== Sang og musikk ===
Måløy Musikklag stiftet i 1904.
Måløy Songlag
=== Sport og friluftsliv ===
Tornado Måløy Fotballklubb holder til på Måløy stadion, plassert oppe i fjellsiden over Måløys gater, samt på Refvik stadion i Refvik. Måløy idrettslag stiftet 1910.
Måløy Speidergruppe
Holder til i speiderhuset rett før Måløy stadion
== Media ==
Lokalavisen for Måløy heter Fjordenes Tidende. Den dekker kommunene Vågsøy, Selje, Bremanger og Eid og er størst i Nordfjord. NRK Sogn og Fjordane har kontor i byen.
== Vennskapsby ==
Lerwick på Shetland: Vennskapsby siden 1956
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Næringslivsbyen Måløy
ViVest.no – mye bilder og info om Vågsøy
Måløydagene
Màlstefna på Moldøen
Gamal tingstad på Moldøen | MS «Måløy» var et skip, bygget som «Nordfjell» i 1969. Fra 1994 til 2000 var det eid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. | 3,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apple | 2023-02-04 | Apple | ['Kategori:122°V', 'Kategori:1976 i USA', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Apple', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Maskinvareprodusenter', 'Kategori:Programvareselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1976', 'Kategori:Selskaper notert på NASDAQ', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Apple Inc. (NASDAQ: AAPL (tidligere Apple Computer, Inc.) er et amerikansk multinasjonalt teknologiselskap som utvikler og selger forbrukerelektronikk, programvare, og personlige datamaskiner. Selskapets mest kjente produkter er Macintosh-familien med datamaskiner, iPod, iPhone, iPad og Apple Watch. Programvaren består blant annet av operativsystemene macOS, iOS, iPadOS, watchOS og tvOS, multimedieavspilleren iTunes, produktivtetsprogramvare som Pages, Numbers og Keynote, bildebehandlingsprogrammet Photos, Final Cut Pro, som er en serie programmer for den profesjonelle musikk- og filmindustrien, Logic Studio, for musikkproduksjon, nettleseren Safari.
Tidsskriftet Fortune kåret Apple til det mest beundrede selskapet i USA i 2008 og i verden fra 2008 til 2011. Selskapet blir likevel sterkt kritisert for arbeidsforholdene hos underleverandører i lavkostland, for sin miljøprofil og sin forretningspraksis.Selskapet ble grunnlagt 1. april 1976 i Cupertino i California, og ble et aksjeselskap 3. januar 1977, selskapsnavnet var Apple Computer, Inc. de første 30 årene. Ordet «Computer» ble tatt ut av firmanavnet 9. januar 2007, siden selskapets tradisjonelle fokus på personlige datamaskiner endret seg i retning av forbrukerelektronikk. | Apple Inc. (NASDAQ: AAPL (tidligere Apple Computer, Inc.) er et amerikansk multinasjonalt teknologiselskap som utvikler og selger forbrukerelektronikk, programvare, og personlige datamaskiner. Selskapets mest kjente produkter er Macintosh-familien med datamaskiner, iPod, iPhone, iPad og Apple Watch. Programvaren består blant annet av operativsystemene macOS, iOS, iPadOS, watchOS og tvOS, multimedieavspilleren iTunes, produktivtetsprogramvare som Pages, Numbers og Keynote, bildebehandlingsprogrammet Photos, Final Cut Pro, som er en serie programmer for den profesjonelle musikk- og filmindustrien, Logic Studio, for musikkproduksjon, nettleseren Safari.
Tidsskriftet Fortune kåret Apple til det mest beundrede selskapet i USA i 2008 og i verden fra 2008 til 2011. Selskapet blir likevel sterkt kritisert for arbeidsforholdene hos underleverandører i lavkostland, for sin miljøprofil og sin forretningspraksis.Selskapet ble grunnlagt 1. april 1976 i Cupertino i California, og ble et aksjeselskap 3. januar 1977, selskapsnavnet var Apple Computer, Inc. de første 30 årene. Ordet «Computer» ble tatt ut av firmanavnet 9. januar 2007, siden selskapets tradisjonelle fokus på personlige datamaskiner endret seg i retning av forbrukerelektronikk.
== Historie ==
=== 1976–1980: De første årene ===
Apple Computers ble grunnlagt 1. april 1976 av Steve Jobs, Steve Wozniak, og Ronald Wayne, for å selge byggesettet til den personlige datamaskinen Apple I. De ble håndbygd av Wozniak og først vist fram offentlig i foreningen Homebrew Computer Club. Apple I ble solgt som et hovedkort (med CPU, RAM, og en enkel tekst-basert grafikkbrikke) — mindre enn hva som i dag anses som en komplett personlig datamaskin. Apple I var i salg fra juli 1976, og hadde en pris på US$666,66, noe som tilsvarer ca. US$2700 i 2012, justert for inflasjon.
Apple ble omdannet til et aksjeselskap 3. januar 1977 uten Wayne, som solgte sin andel i selskapet tilbake til Jobs og Wozniak for US$800. Mangemillionæren Mike Markkula bidro med viktig forretningskompetanse og startkapital på US$250 000 da Apple ble omgjort til aksjeselskap.Apple II ble lansert 16. april 1977 på den første West Coast Computer Faire. Den skilte seg ut fra sine største konkurrenter, TRS-80 og Commodore PET, fordi den var utstyrt med tegnbasert fargegrafikk og hadde en åpen arkitektur. De første modellene brukte vanlige kassettbånd for lagring, men ble erstattet ved innføringen av en 5 1/4 toms diskettstasjon og grensesnitt, kalt Disk II.Apple II ble valgt som plattform for det som skulle bli den første «killer app» i det profesjonelle markedet, regnearket VisiCalc. VisiCalc skapte et profesjonelt marked for Apple II, og gav hjemmebrukere en tilleggsgrunn til å kjøpe en Apple II; den var kompatibel med datamaskinen som ble brukt på kontoret. Ifølge Brian Bagnall, overdrev Apple sine salgstall og var nummer tre bak Commodore og Tandy før VisiCalc kom på markedet.På slutten av 70-tallet hadde Apple en stab med datautviklere og en produksjonslinje. Selskapet lanserte den mislykkede Apple III i mai 1980 i et forsøk på å konkurrere med IBM og Microsoft i forretningsmarkedet.Jobs og flere Apple-ansatte, deriblant Jef Raskin besøkte Xerox PARC i desember 1979 for å se på Xerox Alto. Xerox ga Apple-ingeniørene tilgang til PARC i tre dager mot en opsjon på å kjøpe 100 000 aksjer i Apple før børsnoteringen til US$10 per aksje. Jobs ble umiddelbart overbevist om at alle fremtidige datamaskiner ville bruke et grafisk brukergrensesnitt, og utviklingen av et grafisk grensesnitt for Apple Lisa ble påbegynt.Da Apple ble børsnotert, fikk de inn mer kapital enn noen annen børsnotering siden Ford Motor Company i 1956, og gjorde øyeblikkelig flere til millionærer (ca. 300) enn noe annet selskap til da.
=== 1981–1985: Lisa og Macintosh ===
Steve Jobs begynte utviklingen av Apple Lisa i 1978, men i 1982 ble han skjøvet ut fra avdelingen grunnet stridigheter og tok over Jef Raskins lavkost-datamaskinprosjekt Macintosh. Det oppstod en intern konkurranse mellom «hvitsnippene» på Lisa-prosjektet og «piratene» på Jobs' Macintosh-prosjekt om hvilket produkt som ville bli ferdig først og redde Apple. Lisa vant kappløpet i 1983, og ble den første personlige datamaskinen i vanlig salg med et grafisk brukergrensesnitt, men ble allikevel en kommersiell fiasko på grunn av den høye prisen og begrenset tilgang på programvare.
I 1984 lanserte Apple Macintosh. Lanseringen ble gjort med den i ettertid berømte US$1,5 millioners reklamefilmen «1984». Regien var ved Ridley Scott og den ble sendt under Super Bowl XVIII 22. januar 1984, og er nå ansett som et vannskille for Apples suksess og et «mesterverk».Macintosh-maskinen solgte bra i starten, men senere gikk salgstallene ned på grunn av den høye prisen og mangelen på tilgjengelig programvare. Maskinens videre skjebne endret seg ved introduksjonen av LaserWriter, som var den første PostScript laserskriver tilgjengelig til en akseptabel pris, og PageMaker, som var en tidlig programpakke for desktop publishing. Macen gjorde det spesielt godt i dette markedet på grunn av de avanserte grafikkegenskapene som var innebygd for å kunne få til det intuitive grafiske grensesnittet på Macintosh. Det har blitt sagt at kombinasjonen av disse tre produktene la grunnlaget for hele desktop publishing-markedet.I 1985 utviklet det seg en maktkamp mellom Jobs og CEO John Sculley, som ble ansatt to år tidligere. Apples styre ba Sculley om «passe på» Jobs og begrense hans muligheter til å starte kostbare prosjekter med nye utestede produkter. I stedet for å følge Sculleys ordre, prøvde Jobs å få ham fjernet fra ledelsen i Apple. Sculley fikk rede på at Jobs hadde prøvd seg på et kupp og innkalte til et styremøte hvor Apples styre stilte seg på Sculleys side og tok fra Jobs hans lederverv. Jobs trakk seg fra Apple og startet NeXT Inc. samme år.
=== 1986–1993: Vekst og fall ===
Etter å ha gjort en del dyrekjøpte erfaringer ved introduksjonen av den klumpete Macintosh Portable i 1989, kom Apple med PowerBook i 1991. Macintosh Portable ble utviklet med tanke på at den skulle være like kraftig som bordmodellene, men med 12-timers batterlevetid ble vekten hele 7,5 kg. Samme år lanserte Apple System 7, som var en stor oppgradering av operativsystemet, og som blant annet innførte farger i brukergrensesnittet, samt nye nettverksegenskaper. Det skulle vise seg å bli basis for Mac OS helt til 2001.
Suksessen med PowerBook-modellene og andre produkter førte til at omsetningen økte. I en periode virket det som Apple ikke kunne gjøre noe feil, med stadig nye produktintroduksjoner som igjen økte det økonomiske overskuddet. Tidsskriftet MacAddict kalte perioden mellom 1989 og 1991 den første «golden age» for Macintoshen.
Etter suksessen med Macintosh LC, introduserte Apple Centris-serien, som var en billigversjon av Macintosh Quadra, og den lite vellykkede Performa-serien som ble solgt i mange uoversiktlige konfigurasjoner, sammen med forskjellige programvarepakker gjennom forskjellige forbrukerkjeder som Sears, Price Club og Wal-Mart, som var hovedforhandlerne for disse modellene. Resultatet var katastrofalt for Apple siden forbrukerne ikke forstod forskjellen mellom de forskjellige modellene.I denne perioden eksperimenterte Apple med en rekke forskjellige mislykkede produkter rettet mot forbrukermarkedet, som blant annet digitalkameraer, bærbare CD-spillere, høyttalere, spillmaskiner, og TV-tilbehør. Enorme ressurser ble også investert i den problembefengte Newton-divisjonen på grunnlag av John Sculleys lite realistiske forventninger til markedet. Alt dette viste seg å være for lite og for sent for Apple etter hvert som markedsandelene og aksjekursen fortsatte å falle.Apple anså Apple II-serien som for dyr å fortsette å produsere, samtidig som den tok markedsandeler fra billigmodellene av Macintosh. I 1990 lanserte Apple Macintosh LC med en kortplass for Apple IIe-kortet for å lede Apple II-brukerne over til Macintosh-plattformen. Apple sluttet å selge Apple IIe i 1993.
Microsoft fortsatte å øke sine markedsandeler for Windows, hvor de fokuserte på å levere programvare til rimelige PC-er, mens Apple tilbød en avansert, men dyrere løsning. Apple satset hele tiden på sine høye marginer og utviklet aldri noe klart alternativ. De saksøkte i stedet Microsoft for bruken av det grafiske brukergrensesnittet lik det som ble brukt i Apple Lisa i saken Apple Computer, Inc. v. Microsoft Corporation. Rettssaken trakk ut i årevis, og ble til slutt forkastet. Samtidig ødela en rekke mislykkede produkter og utsettelser Apples rykte, og Sculley ble erstattet av Michael Spindler.
=== 1994–1997: ===
På begynnelsen av 1990-årene utviklet Apple alternative plattformer til Macintosh, som blant annet A/UX. Apple hadde også begynt å teste ut en Mac-basert nettjeneste som ble kalt eWorld, som ble utviklet i samarbeid med America Online og var et Mac-vennlig alternativ til andre nettbaserte tjenester som CompuServe. Macintosh-plattformen begynte selv å bli utdatert siden den ikke var bygd for fleroppgavekjøring, og flere viktige deler av programvaren var programmert direkte i maskinvaren. I tillegg møtte Apple konkurranse fra OS/2 og UNIX-leverandører som Sun Microsystems. Macintosh trengte å bli erstattet med en ny plattform, eller omarbeides til å kunne kjøre på kraftigere maskinvare.I 1994 inngikk Apple en allianse med IBM og Motorola i AIM-alliansen. Målet var å skape en ny dataplattform kalt PowerPC Reference Platform, som skulle bruke IBM og Motorola maskinvare sammen Apples programvare. AIM-alliansen håpet at PRePs ytelse og Apples programvare sammen skulle gi et stort forsprang i PC-markedet, og således utfordre Microsoft. Samme år introduserte Apple Power Macintosh, som var de første av mange Apple-maskiner som skulle komme til å bruke IBMs PowerPC-prosessor.I 1996 ble Michael Spindler erstattet av Gil Amelio som CEO. Gil Amelio gjorde mange endringer hos Apple, inkludert bemanningsreduksjoner. Etter flere mislykkede forsøk på å forbedre Mac OS, først med Taligent-prosjektet, så senere med Copland og Gershwin, valgte Amelio å kjøpe NeXT og dets operativsystem NeXTSTEP, noe som samtidig brakte Steve Jobs tilbake til Apple som rådgiver. 9. juli 1997 ble Gil Amelio sparket av styret etter å ha hatt ansvaret i en periode med rekordlave aksjekurser og smertelige økonomiske tap. Jobs ble konstituert som CEO og begynte arbeidet med å restrukturere selskapets produktportefølje.
Under Macworld Expo i 1997 annonserte Steve Jobs at Apple ville samarbeide med Microsoft for å utvikle nye versjoner av Microsoft Office for Macintosh, og at Microsoft investerte US$150 millioner i Apple-aksjer uten stemmerett.10. november 1997 åpnet Apple sin nettbutikk, Apple Store, knyttet til en ny strategi med å produsere produkter etter ordre.
=== 1998–2005: Mot overskudd ===
15. august 1998 lanserte Apple en ny alt-i-ett maskin som kunne minne om Macintosh 128K, kalt iMac. Designgruppen som utviklet iMac ble ledet av Jonathan Ive, som senere skulle komme til å utforme iPod og iPhone. iMac hadde både moderne design og et unikt design, og solgte nesten 800 000 eksemplarer de første fem månedene.I denne perioden kjøpte Apple opp flere selskaper for å skaffe seg en programportefølje for digital produksjon, både rettet mot forbrukere og profesjonelle. I 1998 annonserte Apple kjøpet av Macromedias programvare Final Cut, som signaliserte Apples inntreden i markedet for redigering av digital video. Året etter lansert Apple to produkter for videoredigering, iMovie rettet mot forbrukermarkedet, og for profesjonelle, Final Cut Pro, som har utviklet seg til å bli et viktig produkt for videoredigering med 800 000 registrerte brukere tidlig i 2007. I 2002 kjøpte Apple Nothing Real på grunn av deres avanserte program for etterbehandling av video, Shake, i tillegg til Emagic for å få tilgang til Logic for musikkproduksjon, noe som førte til utviklingen av det forbrukerorienterte programmet GarageBand. Lanseringen av iPhoto samme år kompletterte iLife-pakken.
Mac OS X basert på NeXT sitt OPENSTEP og BSD Unix ble lansert 24. mars 2001, etter flere års utviklingsarbeid. Det var rettet både mot forbrukere og mer profesjonelle brukere, og ambisjonen var at Mac OS X skulle kombinere stabiliteten, påliteligheten og sikkerheten til Unix med brukervennligheten et oppusset brukergrenssnitt kunne tilby. For å hjelpe brukerne med overgangen fra Mac OS 9, ga det nye operativsystemet anledning til å bruke OS 9 programvare via Mac OS X sitt Classic Environment.19. mai 2001 åpnet Apple sine første offisielle Apple Retail Stores i Virginia og California. Senere, den 9. juli kjøpte de Spruce Technologies, som lagde programvare for å lage DVD-er. 23. oktober samme år, annonsert Apple den bærbare digitale musikkspilleren iPod, som kom i salg den 10. november. Produktet viste seg å bli en stor suksess, som solgte over 100 millioner enheter innen seks år. I 2003 ble Apples iTunes Store, som tilbød nedlasting av musikk for US$0,99 per låt og integrasjon med iPod, introdusert for første gang. Tjenesten ble raskt markedsledende på musikktjenester på internett med over 5 milliarder låter nedlastet den 19. juni 2008.Etter 2001 har Apples designgruppe etter hvert gått bort fra den halvgjennomsiktige fargede plasten som først ble brukt i iMac G3. Dette begynte med den titanfargede PowerBook og ble etterfulgt av den hvite iBook i polykarbonat og iMacen med flatskjerm.
=== 2005–2007: Overgangen til Intel ===
I forbindelse med sin tale på Worldwide Developers Conference 6. juni 2005, annonserte Steve Jobs at Apple ville begynne å produsere maskiner med Intel-prosessorer i 2006. 10. januar 2006 ble den nye MacBook Pro og iMac de første datamaskinene fra Apple som brukte Intels Core Duo-prosessor. Innen 7. august 2006 hadde Apple konvertert hele Mac-produktlinjen over på Intel-brikker, over ett år før det som tidligere hadde blitt annonsert. Produktnavnene Power Mac, iBook, og PowerBook ble utfaset i forbinelse med overgangen, de respektive etterfølgerne ble Mac Pro, MacBook, og MacBook Pro. 29. april 2009 meldte The Wall Street Journal at Apple bygde opp sin egen gruppe med ingeniører for å utvikle mikrobrikker.Apple introduserte også Boot Camp for å hjelpe kundene å installere Windows XP eller Windows Vista på sine Intel-baserte Macer sammen med Mac OS X.Apples suksess i denne perioden kom klart fram på akskjekursen. Fra tidlig i 2003 til 2006 økte prisen på Apple-aksjen med mer enn 10 ganger, fra ca. US$6 per aksje til over US$80 (justert for splitt). I januar 2006 oversteg Apples børsverdi verdien på Dell. Ni år før hadde Dells CEO Michael Dell sagt at dersom han hadde styrt Apple ville han: «shut it down and give the money back to the shareholders.»Selv om Apples markedsandel på datamaskiner hadde økt, lå den fremdeles langt under konkurrentene som brukte Microsoft Windows, med bare rundt 8 % på bordmaskiner og bærbare i USA.
=== 2007–2011: iPhone, iPod Touch og iPad ===
I forbindelse med sin tale på Macworld Expo 9. januar 2007, annonserte Jobs at Apple Computer, Inc. fra da av skulle hete bare Apple Inc., siden datamaskiner ikke lenger var hovedfokus for selskapet, som hadde skiftet tyngdepunktet over på mobile elektroniske enheter. Både iPhone og Apple TV ble annonsert ved denne anledningen. Dagen etter steg Apples aksjekurs til US$97,80, som var den høyeste kursen noensinne. I mai passerte Apple-kursen US$100-grensen.I en artikkel publisert på Apples nettsider 6. februar 2007, skrev Steve Jobs at Apple ville være villig til å selge musikk på iTunes Store uten DRM (noe som ville tillate at sangene kunne spilles på andre produsenters enheter) hvis plateselskapene ville gå med på å sløyfe denne kopibeskyttelsesteknologien. On April 2, 2007, Apple og EMI sa i en felles kunngjøring at DRM-teknologien skulle fjernes fra EMIs katalog på iTunes Store med virkning fra mai. Andre plateselskaper fulgte etter senere samme år.
I juli året etter åpnet Apple App Store for å selge tredjeparts-programvare til iPhone og iPod Touch. Innen en måned hadde den nye markedsplassen omsatt 60 millioner programmer, og hadde en gjennomsnittlig omsetning på 1 million dollar om dagen i snitt, noe som gjorde at Jobs mente at App Store kunne bli en milliardbutikk (i dollar) for Apple. Tre måneder senere ble det klart at Apple hadde blitt den tredje største mobilleverandøren i verden på grunn av populariteten til iPhone.16. desember 2008 kunngjorde Apple at etter over 20 års deltagelse på Macworld, ville 2009 bli det siste året Apple ville delta på Macworld Expo, og at Phil Schiller ville holde hovedforedraget i stedet for Jobs. Nesten nøyaktig en måned senere, 14. januar 2009, ble det sendt ut en intern melding til alle Apple-ansatte fra Jobs om at han ville ta seks måneders permisjon til slutten av juni 2009, slik at han kunne fokusere på egen helse, og at selskapet kunne fokusere på produktene i stedet for at pressen hele tiden skulle spekulere i hans helsetilstand. På tross av Jobs' fravær, og finanskrisen, kunne Apple notere sitt beste kvartal utenom julesalget noensinne (første kvartal i regnskapsåret 2009) med en omsetning på US$8,16 milliarder og et overskudd på US$1,21 milliarder.Etter flere år med spekulasjoner rykter annonsert Apple sitt nettbrett som ble hetende iPad 27. januar 2010. iPad kjører det samme bevegelsesstyrte operativsystemet som iPhone og mange av programmene for iPhone er kompatible med iPad. Dette gjorde at det eksisterte en lang rekke applikasjoner som kunne kjøre på iPad, selv om det var lite tid fram til lanseringen. Senere samme år, den 3. april 2010 startet salget av iPad i USA, og solgte over 300 000 enheter samme dag, og nådde 500 000 ved slutten av uka. I mai samme år, oversteg Apple børsverdi Microsoft sin for første gang siden 1989.Apple lanserte iPhone 4, som hadde mulighet for videosamtaler, fleroppgavekjøring og et nytt design med en ramme av rustfritt stål som fungerte som antenne. På grunn av måten antenna var implementert, rapporterte noen brukere av iPhone 4 om redusert signalstyrke når telefonen ble holdt på en spesiell måte. Etter mye medieomtale, inkludert store riksdekkende medier, holdt Apple en pressekonferanse hvor de tilbød kundene et gratis etui i gummi, som hadde vist seg å eliminere problemet med redusert signalstyrke. Senere samme år oppdaterte Apple MP3-spillerne iPod-serien med introduksjonen av en iPod Nano med multitouch, iPod Touch med FaceTime og iPod Shuffle med de samme knappene som de tidligere modellene av iPod hadde.I oktober 2010 nådde Apple-aksjen et nytt høydepunkt, da den gikk over US$ 300. Samtidig, 20. oktober, oppdaterte Apple den ultratynne bærbare MacBook Air, programpakken iLife og viste Mac OS X Lion, den nyeste versjonen av operativsystemet Mac OS X. 6. januar 2011 åpnet selskapet Mac App Store, en digital nettbasert butikk for distribusjon av programvare for Mac, lik den allerede eksisterende iOS App Store. Apple ble omtalt i dokumentaren Something Ventured, som hadde premiere i 2011.
=== 2011–nå: Tiden etter Steve Jobs ===
17. januar 2011 annonserte Jobs i en intern Apple-memo at han ville ta en ny sykepermisjon på ubestemt tid for å kunne fokusere på egen helse. Chief operating officer Tim Cook tok over Jobs daglige oppgaver hos Apple, selv om Jobs fremdeles ville være «involvert i større strategiske beslutninger i selskapet.» Apple ble verdens mest verdifulle varemerke. I juni 2011 stilte Steve Jobs overraskende opp på scenen og introduserte iCloud. iCloud er en nettbasert tjeneste for lagring og synkronisering av musikk, fotografier, dokumenter og programmer som erstatter MobileMe, som var Apples tidligere forsøk på innholdssynkronisering. Dette skulle bli den siste produkintroduksjonen Jobs kom til å delta på før han døde. Det har blitt hevdet at
Apple har oppnådd en så stor effekivitet i sin distribusjonskjede at selskapet opererer som et monopsoni (en kjøper, mange selgere), ved at de kan diktere betingelsene til sine leverandører. På grunn av debatten om USAs gjeldstak, hadde Apple en kort periode i juli 2011 større finansielle reserver enn USAs føderale regjering. 24. august 2011 trakk Jobs seg fra stillingen som CEO i Apple. Han ble erstattet av Tim Cook og Jobs ble styreformann i Apple. Før dette hadde ikke Apple noen styreleder, men to som delte ledelsen, Andrea Jung og Arthur D. Levinson, som fortsatte i sine posisjoner til Levinson ble styreleder i november.4. oktober 2011 introduserte Apple iPhone 4S, som hadde forbedret kamera med 1080p HD-videoopptak, dobbelkjerne A5-brikke som ga 7 ganger raskere grafikk enn A4-brikken, en «intelligent programvareassistent» kalt Siri, og lagring og synkronisering av data i nettskyen med iCloud. En dag senere, den 5. oktober 2011, meddelte Apple at Jobs var død, noe som markerte slutten på en æra for Apple Inc. iPhone 4S ble offisielt lansert 14. oktober 2011.
29. oktober 2011 kjøpte Apple selskapet C3 Technologies, et selskap i kartbransjen, for US$240 millioner. C3 er det tredje selskapet i kartbransjen som Apple har kjøpt så langt.
Den 10. januar 2012 kjøpte Apple Anobit, som er et israelsk selskap som utvikler en egen teknologi for prosessering av signaler i hukommelsesbrikker som forbedrer ytelsen på flash-minnet som brukes i iPhone og iPad, for US$390 millioner.Apples Phil Schiller introduserte iBooks Textbooks for iOS og iBook Author for Mac OS X i New York 19. januar 2012. Dette var den første store lanseringen fra Apple etter at Steve Jobs døde. Jobs hadde i sin biografi uttalt at han ønsket å gjenoppfinne læreboka og utdannelse.
I mars 2016 hadde Apple rundt 480 egne utsalgssteder med 60 000 ansatte. Totalt hadde de i juli 2015 115 000 heltidsansatte. Selskapet er verdens mest verdifulle, etter at det gikk forbi Exxon Mobil med omkring US$60 milliarder, og er også det største teknologiselskapet i verden målt i omsetning og overskudd, verdt nesten like mye som Google og Microsoft til sammen. Apples årlige omsetning utgjorde 229 milliarder dollar for regnskapsåret 2017.
== Produkter ==
=== Mac og tilbehør ===
Det har vært flere ulike Mac-produkter på markedet, men følgende produkter er tilgjengelig og til salgs i dag:
Mac mini, mini bordmaskin og server for forbrukere introdusert i 2005.
iMac, alt-i-ett bordmaskin for forbrukere introdusert i 1998.
Mac Pro, bordmaskin i arbeidsstasjonsklassen introdusert i 2006, erstatter Power Macintosh.
MacBook, ultratynn og ultrabærbar laptop introdusert i 2015.
MacBook Pro, profesjonell bærbar introdusert i 2006, erstatter PowerBook.
MacBook Air, tynn, bærbar laptop introdusert i 2008.Apple selger også et utvalg av datatilbehør for Mac-maskiner, som Magic Mouse, Magic Trackpad, Magic Keyboard.
=== iPad ===
27. januar 2010 introduserte Apple sitt nettbrett iPad, som kjører en modifisert versjon av iOS. Den tilbyr et multitouch grensesnitt mot multimediainnhold inkludert aviser, tidsskrifter, ebøker, lærebøker, fotografier, filmer, TV-serier, musikk, tekstbehandlingsdokumenter, regneark, videospill og de fleste eksisterende iPhone-apper. Den inkluderer også en mobil versjon av Safari for nettsurfing, så vel som tilgang til App Store, iTunes-biblioteket, iBooks Store, kontakter, og en notatblokk. Innhold kan lastes ned via Wi-Fi og 3G-nett (tilleggsutstyr) eller synkroniseres mot brukerens datamaskin. AT&T var i starten den eneste leverandøren av tilgang til 3G-nett for iPad i USA.Apple lanserte 2. mars 2011 en oppdatert iPad-modell som hadde raskere prosessor og to kameraer, et i front og et bak på enheten. I USA hadde iPad 1 også støtte for 3G-nett fra Verizon i tillegg til det opprinnelige tilbudet fra AT&T. Tilgangen på iPad 2 var en periode begrenset på grunn av jordskjelvet og den påfølgende tsuniamien i Japan i mars 2011.Tredje-generasjons iPad ble lansert 7. mars 2012 under navnet «The New iPad» og fikk blant annet LTE-støtte, en oppgradert A5X-prosessor og en høyoppløselig Retina-skjerm. Selve iPaden ble hakket tykkere og tyngre enn forrige generasjon, men skjermstørrelsen var den samme.
Men det varte ikke lenge, for allerede 23. oktober samme år kom fjerde-generasjons iPad ut på markedet, nå med navnet «iPad med Retina-skjerm». Den hadde en A6X-prosessor og gikk også over til den nye Lightning-standarden som introdusert på iPhone 5 samme år. iPad Mini ble også lansert med en 7,9 tommer skjerm, ellers hadde den mye av den samme innmaten som iPad 2.
Tynnere rammer rundt skjer kom på alle påfølgengde air-modeller med 9,7 tommer eller mer, sammenliknet med selskapets fire første nettbrett. Et år etterpå, 22. oktober 2013 lanserte Apple iPad Air og iPad Mini med Retinaskjerm, begge med en ny 64-bit A7-prosesor.
iPad Air 2 ble lansert 16. oktober 2014, og fikk et bedre grafikkort og bedre prosessor. iPad Mini 3 ble introdusert samme dag.
=== iPod ===
23. oktober 2001 introduserte Apple den digitale musikkspilleren iPod. Den har senere blitt utviklet til å inkludere forskjellige modeller tilpasset ulike brukeres behov. iPod er markedsleder for MP3-spillere med god margin, og i 2012 var flere enn 390 millioner enheter solgt. Apple har inngått partnerskap med Nike for å kunne tilby Nike+iPod Sports Kit som gjør joggere i stand til å synkronisere og dokumentere sine løpeturer med iTunes det tilhørende nettstedet. Apple har fire viarianter av iPod i salg.
iPod Shuffle, ultrabærbar digital musikkspiller først introdusert i 2005, nå tilgjengelig i en modell med 2 GB.
iPod Nano, bærbar digital musikkspiller først introdusert i 2005, nå tilgjengelig i 8 og 16 GB modeller. Den siste generasjonen har FM radio, skritteller, og et nytt multitouch brukergrensesnitt som erstatter det opprinnelige iPod-hjulet.
iPod Classic (tidligere kalt iPod fra 2001 til 2007), MP3-spiller som først ble introdusert i 2001, nå tilgjengelig i en modell med 160 GB.
iPod Touch, bærbar musikkspiller som kjører iOS, først introdusert i september 2007 etter at iPhone kom i salg. Tilgjengelig i 8, 32, og 64 GB modeller. Den nyeste versjonen har Apple A4-prosessor, Retina-skjerm, og kamera både i front og bak. Kameraet på baksiden kan ta opp HD-video i 720p.
=== iPhone ===
iPhone er Apples smarttelefon. Den ble lansert første gang i 2007 og siden hyppig oppdatert. iPhone har størst markedsandel av smarttelefoner i USA; 43,6 % foran Samsung (27, 6 %) og flere. Den kjennetegnes ved den store, berøringsfølsomme skjermen den betjenes med, og den har kun én fysisk knapp på forsiden. Telefonen betjenes ved å berøre korresponderende ikon(er) på skjermen med en eller flere fingre. Per 2016 leveres ikke lenger telefonen med en tradisjonell jackplugg, all lyd overføres via telefonens oppgraderte bluetooth-sender som blant annet støtter høyoppløselig lyd og bruker mindre strøm enn tidligere teknologier.I 2017 ble Aipower og iPhone X lansert på den årlige keynoten ved Steve Jobs theatre, Cupertino, USA. IPhone X kom med et nytt design som skilte seg fra de andre i iPhone-genrsjonen, 90% av framsiden (skjermen) var LED skjerm laget av Samsung. IPhone X var den som startet notch-trenden etter essential phone. Det var også en av de første av iPhonene som kunne lade trådløs også kalt wireless. Airpower er en ladestsjon hvor man kunne lade forskjellige trådløse produkter fra apple, for eksempel iPhone 8, 8 plus og X, airpods serie 2 og apple watch serie 3.
=== Apple Watch ===
Apple brukte markedsføring for å gjøre klokken kjent i et marked dominert av konkurrenter som Garmin og Suunto. Apple Watch er en smartklokke som kom i 2015 i modellene Watch, Edition og Sport. Senere har det kommet spesialmodeller som Series 2, Nike+ og Hermès. Elegant design, og klokkens mange treningsapper, kan forklare dens tiltalende potensiale
=== Apple TV ===
Underholdning og tilgang til iTunes Store for å leie film og TV-serier (mulighet for kjøp var fjernet), strømming fra videokilder på Internett, inkludert YouTube og NetFlix, er kjernen i hvorfor personer skaffer seg en Apple TV.
På Macworld-konferansen i 2007 demonstrerte Jobs Apple TV (tidligere kjent som iTV), for første gang. Det var en set-top-boks som skulle gjøre det mulig å vise medieinnhold kjøpt på iTunes på en HD-TV. Enheten kobles opp til brukerens TV og synkroniserer, enten via Wi-Fi eller kabelbasert nett, iTunes-biblioteket fra en datamaskin. Apple TV hadde opprinnelig en 40 GB harddisk for lagring, porter for HDMI og component video, og spilte video med en maksimal oppløsning på 720p. 31. mai 2007 ble en 160 GB-versjon lansert i tillegg til den opprinnelige modellen og 15. januar 2008 kom en programvareoppdatering, som gjorde at innhold kunne kjøpes direkte fra Apple TV-enheten.Apple sluttet å selge den opprinnelige 40 GB-modellen i september 2009, mens produksjon og salg av 160 GB-modellen fortsatte som før. Lanseringen av den nye iPod-linjen, ble vist til det offentlige publikum 1. september 2010 en helt nyutviklet modell av Apple TV. Den nye enheten er bare 1/4 så stor, mer stillegående, og kom med funksjonalitet til å vise iTunes-bibliotek fra nettet, sammen med 8 GB flash memory for å bufre innholdet. Med Apple TV føyde Apple til enda en enhet som kjører A4-prosessoren, og senere modeller som fulgte gjorde nytte av tilsvare prosessorer brukt i iPad og iPhone. Apple TV hadde 256 MB internminne, som var halvparten av det iPhone 4 hadde, men det samme som iPad, iPhone 3GS, iPod touch 3G, og iPod touch 4G. Den hadde kun HDMI som video-ut kilde. Andre egenskaper, kom som følge av skjermteknologi var underholdning i 4K og HDR, en annen fargegjengivelse enn hva som lå i 3 og 4. generasjon. Prisen ble også redusert til US$99.
=== Programvare ===
Apple utvikler sitt eget operativsystem som kjører på Mac-er, Mac OS X, (Nå senere bare kalt OSX). Apple utvikler også egen programvare som kjører på Mac OS X-operativsystemet. Mye av programvaren som Apple utvikler blir levert sammen med datamaskinene. Eksempler på dette er iLife-pakken beregnet på forbrukere som inkluderer iDVD, iMovie, iPhoto, iTunes, GarageBand og iWeb. Den siste utgaven av iLife pakken heter iLife 11. For presentasjoner, publisering og tekstbehandling er iWork tilgjengelig, og den inkluderer Keynote, Pages og Numbers. iTunes, QuickTime-mediespiller, nettleseren Safari og Programvareoppdatering kom i utgivelse til både Mac OS X og Windows.
Apple tilbyr også en rekke programvaretitler for profesjonelle. Serverprogramvare inkluderer operativsystemet Mac OS X Server, Apple Remote Desktop, for fjernstyring av maskiner på nett; WebObjects, og Xsan, som er et Storage Area Network filsystem. For det profesjonelle kreative markedet finnes Aperture for profesjonell prosessering av RAW-filer i forbindelse med digitalfoto; Final Cut Studio, en videoproduksjonspakke og Logic, en omfattende pakke for musikkproduksjon.
I tillegg tilbyr Apple diverse nettjenester, sist med iCloud, tidligere MobileMe, og før det .Mac) som innbefatter tjenester som nettsider, e-post, iDisk, sikkerhetskopi, iSync. MobileMe var en abonnementstjeneste på internett som gjorde det mulig å lagre egne data på Apples servere og holde alle enheter tilknyttet nettet synkronisert til enhver tid.
== Kult og kultur ==
=== Bedriftskultur ===
Apple var ett av flere svært suksessfulle selskaper grunnlagt i 1970-årene, som brøt med den tradisjonelle oppfatningen av hvordan bedriftskulturen skulle være i organisasjonshierarkiet (flat mot vertikal, avslappet mot formell osv.). Andre svært suksessfulle selskaper med tilsvarende kultur i samme periode var blant annet Southwest Airlines og Microsoft. Opprinnelig var selskapet i opposisjon til trauste konkurrenter som IBM.
== Apple i Norge ==
Apple etablerte seg med eget datterselskap i Norge i 1986. I 2012 ledes selskapet fra Sverige og har kontorer i Oslo sentrum.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gil Amelio, William L. Simon (1999), On the Firing Line: My 500 Days at Apple ISBN 978-0-88730-919-9
Jim Carlton, Apple: The Inside Story of Intrigue, Egomania and Business Blunders ISBN 978-0-88730-965-6
Alan Deutschman (2000), The Second Coming of Steve Jobs, Broadway Books, ISBN 978-0-7679-0432-2
Andy Hertzfeld (2004), Revolution in the Valley, O'Reilly Books ISBN 978-0-596-00719-5
Paul Kunkel, AppleDesign: The Work of the Apple Industrial Design Group ISBN 978-1-888001-25-9
Steven Levy (1994), Insanely Great: The Life and Times of Macintosh, the Computer That Changed Everything ISBN 978-0-14-029177-3
Owen Linzmayer (2004), Apple Confidential 2.0, No Starch Press ISBN 978-1-59327-010-0
Michael S. Malone (1999), Infinite Loop ISBN 978-0-385-48684-2
Frank Rose (1990), West of Eden: The End of Innocence at Apple Computer, Penguin Books ISBN 978-0-14-009372-8
John Sculley, John A. Byrne (1987) Odyssey: Pepsi to Apple, HarperCollins, ISBN 978-0-06-015780-7
Steve Wozniak, Gina Smith (2006), iWoz: From Computer Geek to Cult Icon: How I Invented the Personal Computer, Co-Founded Apple, and Had Fun Doing It, W. W. Norton & Company, ISBN 978-0-393-06143-7
Jeffrey S. Young (1988). Steve Jobs, The Journey is the Reward, Lynx Books, ISBN 978-1-55802-378-9
Jeffrey S. Young, William L. Simon (2005), iCon Steve Jobs: The Greatest Second Act in the History of Business, John Wiley & Sons, ISBN 978-0-471-72083-6
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Apple Inc. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Apple Inc. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Apples er en kommune i distriktet Morges i kantonen Vaud i Sveits. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen 1 341 innbyggere og et areal på 12,93 km². | 3,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Killer | 2023-02-04 | Daniel Killer | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA Vélez Sarsfield', "Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fotballspillere for Rosario Central', 'Kategori:Fotballspillere for Unión de Santa Fe', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rosario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Daniel Killer (født 21. desember 1949) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Vélez Sarsfield.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Daniel Killer (født 21. desember 1949) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Vélez Sarsfield.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Killer – FIFA
(en) Daniel Killer – Transfermarkt
(en) Daniel Killer – national-football-teams.com
(en) Daniel Killer – WorldFootball.net
(en) Daniel Killer – FootballDatabase.eu
(en) Daniel Killer – PlaymakerStats.com
(en) Daniel Killer – FBref | Daniel Killer (født 21. desember 1949) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Vélez Sarsfield. | 3,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Omar_Larrosa | 2023-02-04 | Omar Larrosa | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Argentinos Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for CA San Lorenzo de Almagro', 'Kategori:Fotballspillere for CA Vélez Sarsfield', 'Kategori:Fotballspillere for CSD Comunicaciones', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Huracán', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Omar Larrosa (født 18. november 1947) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Omar Larrosa (født 18. november 1947) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Omar Larrosa – FIFA
(en) Omar Larrosa – Transfermarkt
(en) Omar Larrosa – national-football-teams.com
(en) Omar Larrosa – FootballDatabase.eu
(en) Omar Larrosa – FBref | Omar Larrosa (født 18. november 1947) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente. | 3,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ricardo_La_Volpe | 2023-02-04 | Ricardo La Volpe | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA San Lorenzo de Almagro', 'Kategori:Fotballspillere for CF Atlante', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Banfield', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Banfield', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Vélez Sarsfield', 'Kategori:Fotballtrenere for CD Guadalajara', 'Kategori:Fotballtrenere for CF Atlante', 'Kategori:Fotballtrenere for CF Monterrey', 'Kategori:Fotballtrenere for Chiapas FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Club América', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Atlas', 'Kategori:Fotballtrenere for Deportivo Toluca', 'Kategori:Fotballtrenere for Querétaro FC', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Trenere for Costa Ricas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Mexicos herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 2006', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ricardo La Volpe (født 6. februar 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller og trener som blant annet spilte for San Lorenzo.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Ricardo La Volpe (født 6. februar 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller og trener som blant annet spilte for San Lorenzo.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ricardo La Volpe – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ricardo La Volpe – Olympedia
(en) Ricardo La Volpe – FIFA
(en) Ricardo La Volpe – Transfermarkt
(en) Ricardo La Volpe – Transfermarkt (manager)
(en) Ricardo La Volpe – national-football-teams.com
(en) Ricardo La Volpe – FootballDatabase.eu
(en) Ricardo La Volpe – FBref | Ricardo La Volpe (født 6. februar 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller og trener som blant annet spilte for San Lorenzo. | 3,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorge_Olgu%C3%ADn | 2023-02-04 | Jorge Olguín | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Argentinos Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for CA San Lorenzo de Almagro', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Jorge Olguín (født 17. mai 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Argentinos Juniors.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Jorge Olguín (født 17. mai 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Argentinos Juniors.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jorge Olguín – FIFA
(en) Jorge Olguín – UEFA
(en) Jorge Olguín – Transfermarkt
(en) Jorge Olguín – national-football-teams.com
(en) Jorge Olguín – WorldFootball.net
(en) Jorge Olguín – FootballDatabase.eu
(en) Jorge Olguín – FBref | Jorge Olguín (født 17. mai 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Argentinos Juniors. | 3,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Ortiz | 2023-02-04 | Oscar Ortiz | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for CA San Lorenzo de Almagro', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Huracán', 'Kategori:Fotballspillere for Grêmio Foot-Ball Porto Alegrense', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chacabuco', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Oscar Alberto Ortiz (født 8. april 1953) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Oscar Alberto Ortiz (født 8. april 1953) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oscar Alberto Ortiz – FIFA
(en) Oscar Alberto Ortiz – Transfermarkt
(en) Oscar Alberto Ortiz – national-football-teams.com
(en) Oscar Alberto Ortiz – WorldFootball.net
(en) Oscar Alberto Ortiz – FootballDatabase.eu
(en) Oscar Alberto Ortiz – FBref | Oscar Alberto Ortiz (født 8. april 1953) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate. | 3,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miguel_Oviedo | 2023-02-04 | Miguel Oviedo | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Los Andes', 'Kategori:Fotballspillere for Instituto Atlético Central Córdoba', 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cordoba i Argentina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Miguel Oviedo (født 12. oktober 1950) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Miguel Oviedo (født 12. oktober 1950) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miguel Oviedo – FIFA
(en) Miguel Oviedo – Transfermarkt
(en) Miguel Oviedo – national-football-teams.com
(en) Miguel Oviedo – WorldFootball.net
(en) Miguel Oviedo – FBref | Miguel Oviedo (født 12. oktober 1950) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente. | 3,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rub%C3%A9n_Pagnanini | 2023-02-04 | Rubén Pagnanini | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Argentinos Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballspillere for Minnesota Kicks', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Nicolás de los Arroyos', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Rubén Pagnanini (født 31. januar 1949) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Rubén Pagnanini (født 31. januar 1949) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rubén Pagnanini – FIFA
(en) Rubén Pagnanini – UEFA
(en) Rubén Pagnanini – national-football-teams.com
(en) Rubén Pagnanini – WorldFootball.net
(en) Rubén Pagnanini – FBref | Rubén Pagnanini (født 31. januar 1949) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata. | 3,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Tarantini | 2023-02-04 | Alberto Tarantini | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Birmingham City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Gallen', 'Kategori:Fotballspillere for SC Bastia', 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillere for Toulouse FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2017-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Alberto Tarantini (født 3. desember 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Toulouse.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Alberto Tarantini (født 3. desember 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Toulouse.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alberto Tarantini – FIFA
(en) Alberto Tarantini – Transfermarkt
(en) Alberto Tarantini – national-football-teams.com
(en) Alberto Tarantini – WorldFootball.net
(en) Alberto Tarantini – FootballDatabase.eu
(en) Alberto Tarantini – FBref | Alberto Tarantini (født 3. desember 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Toulouse. | 3,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Daniel_Valencia | 2023-02-04 | José Daniel Valencia | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Club Jorge Wilstermann', 'Kategori:Fotballspillere for Club San José', 'Kategori:Fotballspillere for Gimnasia y Esgrima de Jujuy', 'Kategori:Fotballspillere for LDU Quito', 'Kategori:Fotballspillere for Rosario Central', 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Jujuy', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | José Daniel Valencia (født 3. oktober 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Talleres de Córdoba.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| José Daniel Valencia (født 3. oktober 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Talleres de Córdoba.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José Daniel Valencia – FIFA
(en) José Daniel Valencia – Transfermarkt
(en) José Daniel Valencia – national-football-teams.com
(en) José Daniel Valencia – FBref | José Daniel Valencia (født 3. oktober 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Talleres de Córdoba. | 3,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ricardo_Villa | 2023-02-04 | Ricardo Villa | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Atlético Tucumán', 'Kategori:Fotballspillere for Defensa y Justicia', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo Cali', 'Kategori:Fotballspillere for Fort Lauderdale Strikers', 'Kategori:Fotballspillere for Quilmes AC', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Defensa y Justicia', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ricardo Villa (født 18. august 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Tottenham Hotspur.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| Ricardo Villa (født 18. august 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Tottenham Hotspur.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1978 Argentina - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ricardo Julio Villa – FIFA
(en) Ricardo Julio Villa – Transfermarkt
(en) Ricardo Julio Villa – national-football-teams.com
(en) Ricardo Julio Villa – FBref | Ricardo Villa (født 18. august 1952) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Tottenham Hotspur. | 3,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sergio_Almir%C3%B3n | 2023-02-04 | Sergio Almirón | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', "Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillere for Tigres de la UANL', 'Kategori:Fotballspillere for Tours FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rosario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Sergio Omar Almirón (født 18. november 1958) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Newell's Old Boys.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Sergio Omar Almirón (født 18. november 1958) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Newell's Old Boys.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sergio Omar Almirón – FIFA
(en) Sergio Omar Almirón – Transfermarkt
(en) Sergio Omar Almirón – national-football-teams.com
(en) Sergio Omar Almirón – FootballDatabase.eu
(en) Sergio Omar Almirón – FBref | Sergio Omar Almirón (født 18. november 1958) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Newell's Old Boys. | 3,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ricardo_Bochini | 2023-02-04 | Ricardo Bochini | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ricardo Bochini (født 25. januar 1954) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Ricardo Bochini (født 25. januar 1954) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ricardo Enrique Bochini – FIFA
(en) Ricardo Enrique Bochini – UEFA
(en) Ricardo Enrique Bochini – Transfermarkt
(en) Ricardo Enrique Bochini – national-football-teams.com
(en) Ricardo Enrique Bochini – FootballDatabase.eu
(en) Ricardo Enrique Bochini – FBref | Ricardo Bochini (født 25. januar 1954) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente. | 3,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudio_Borghi | 2023-02-04 | Claudio Borghi | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fotballspillere for Argentinos Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for Audax Italiano', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for CSD Colo-Colo', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Como', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Huracán', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Platense', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for Neuchâtel Xamax FC', "Kategori:Fotballspillere for O'Higgins FC", 'Kategori:Fotballspillere for Santiago Wanderers', 'Kategori:Fotballspillere for Unión de Santa Fe', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Argentinos Juniors', 'Kategori:Fotballtrenere for Audax Italiano', 'Kategori:Fotballtrenere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballtrenere for Colo-Colo', 'Kategori:Fotballtrenere for LDU Quito', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra provinsen Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Trenere for Chiles herrelandslag i fotball', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Claudio Borghi (født 28. september 1964) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Claudio Borghi (født 28. september 1964) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claudio Borghi – FIFA
(en) Claudio Borghi – UEFA
(en) Claudio Borghi – Transfermarkt
(en) Claudio Borghi – national-football-teams.com
(en) Claudio Borghi – FBref | Claudio Borghi (født 28. september 1964) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate. | 3,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Luis_Brown | 2023-02-04 | José Luis Brown | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fotballspillere for Atlético Nacional', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fotballspillere for Real Murcia', 'Kategori:Fotballspillere for Stade Brestois 29', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra provinsen Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | José Luis Brown (født 10. november 1956, død 12. august 2019) var en argentinsk fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull. Brown skåret det første målet for Argentina.
| José Luis Brown (født 10. november 1956, død 12. august 2019) var en argentinsk fotballspiller som blant annet spilte for Estudiantes de La Plata.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull. Brown skåret det første målet for Argentina.
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José Luis Brown – FIFA
(fr) José Luis Brown – LÉquipe
(en) José Luis Brown – Transfermarkt
(en) José Luis Brown – Transfermarkt (manager)
(en) José Luis Brown – national-football-teams.com
(en) José Luis Brown – FootballDatabase.eu
(en) José Luis Brown – Soccerway
(en) José Luis Brown – FBref | José Luis Brown (født 10. november 1956, død 12. | 3,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorge_Burruchaga | 2023-02-04 | Jorge Burruchaga | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal de Sarandí', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for FC Nantes Atlantique', 'Kategori:Fotballspillere for Valenciennes FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Arsenal de Sarandí', 'Kategori:Fotballtrenere for Atlético de Rafaela', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Atlético Banfield', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Libertad', 'Kategori:Fotballtrenere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra provinsen Entre Rios', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Jorge Burruchaga (født 9. oktober 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull . Burruchaga scoret det avgjørende finalemålet.
| Jorge Burruchaga (født 9. oktober 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull . Burruchaga scoret det avgjørende finalemålet.
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
1990 Italia - Sølv i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jorge Burruchaga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jorge Burruchaga på Internet Movie Database
(de) Jorge Burruchaga – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jorge Burruchaga – FIFA
(en) Jorge Burruchaga – UEFA
(fr) Jorge Burruchaga – LÉquipe
(en) Jorge Burruchaga – Transfermarkt
(en) Jorge Burruchaga – Transfermarkt (manager)
(en) Jorge Burruchaga – national-football-teams.com
(en) Jorge Burruchaga – WorldFootball.net
(en) Jorge Burruchaga – FootballDatabase.eu
(en) Jorge Burruchaga – FBref | Jorge Burruchaga (født 9. oktober 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente. | 3,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A9stor_Clausen | 2023-02-04 | Néstor Clausen | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal de Sarandí', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for FC Sion', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Bolívar', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Jorge Wilstermann', 'Kategori:Fotballtrenere for Club San José', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Sion', 'Kategori:Fotballtrenere for Neuchâtel Xamax FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Oriente Petrolero', 'Kategori:Fotballtrenere for The Strongest', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Santa Fe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Trenere for Bolivias herrelandslag i fotball', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Néstor Clausen (født 29. september 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Néstor Clausen (født 29. september 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Néstor Clausen – FIFA
(en) Néstor Clausen – UEFA
(en) Néstor Clausen – Transfermarkt
(en) Néstor Clausen – national-football-teams.com
(en) Néstor Clausen – FootballDatabase.eu
(en) Néstor Clausen – FBref | Néstor Clausen (født 29. september 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente. | 3,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Luis_Cuciuffo | 2023-02-04 | José Luis Cuciuffo | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA Vélez Sarsfield', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Belgrano', 'Kategori:Fotballspillere for Nîmes Olympique', 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Cordoba i Argentina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | José Luis Cuciuffo (født 1. februar 1961, død 11. desember 2004) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Boca Juniors.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| José Luis Cuciuffo (født 1. februar 1961, død 11. desember 2004) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Boca Juniors.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José Luis Cuciuffo – FIFA
(fr) José Luis Cuciuffo – LÉquipe
(en) José Luis Cuciuffo – Transfermarkt
(en) José Luis Cuciuffo – national-football-teams.com
(en) José Luis Cuciuffo – FootballDatabase.eu
(en) José Luis Cuciuffo – FBref | José Luis Cuciuffo (født 1. februar 1961, død 11. | 3,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorge_Valdano | 2023-02-04 | Jorge Valdano | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo Alavés', "Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere for Real Zaragoza', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for CD Tenerife', 'Kategori:Fotballtrenere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballtrenere for Valencia CF', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Santa Fe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Jorge Valdano (født 4. oktober 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Real Madrid.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Jorge Valdano (født 4. oktober 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Real Madrid.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Jorge Valdano – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jorge Valdano – FIFA
(fr) Jorge Valdano – LÉquipe
(en) Jorge Valdano – Transfermarkt
(en) Jorge Valdano – Transfermarkt (manager)
(en) Jorge Valdano – national-football-teams.com
(en) Jorge Valdano – Soccerbase.com
(en) Jorge Valdano – FootballDatabase.eu
(en) Jorge Valdano – Soccerway
(en) Jorge Valdano – PlaymakerStats.com | Jorge Valdano (født 4. oktober 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Real Madrid. | 3,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9ctor_Enrique | 2023-02-04 | Héctor Enrique | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Lanús', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lanús', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Héctor Enrique (født 26. april 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Héctor Enrique (født 26. april 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Héctor Enrique – FIFA
(en) Héctor Enrique – UEFA
(en) Héctor Enrique – Transfermarkt
(en) Héctor Enrique – national-football-teams.com
(en) Héctor Enrique – WorldFootball.net
(en) Héctor Enrique – FootballDatabase.eu
(en) Héctor Enrique – FBref | Héctor Enrique (født 26. april 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate. | 3,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Garr%C3%A9 | 2023-02-04 | Oscar Garré | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Huracán', 'Kategori:Fotballspillere for Ferro Carril Oeste', "Kategori:Fotballspillere for Hapoel Be'er Sheva FC", 'Kategori:Fotballspillere for Hapoel Kfar Saba FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Atlético de Rafaela', 'Kategori:Fotballtrenere for CD Concepción', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Atlético Lanús', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Deportivo Universidad Católica', 'Kategori:Fotballtrenere for Ferro Carril Oeste', 'Kategori:Fotballtrenere for Huachipato', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Oscar Garré (født 9. desember 1956) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club Atlético Huracán.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Oscar Garré (født 9. desember 1956) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club Atlético Huracán.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oscar Garré – FIFA
(en) Oscar Garré – Transfermarkt
(en) Oscar Garré – national-football-teams.com
(en) Oscar Garré – WorldFootball.net
(en) Oscar Garré – PlaymakerStats.com
(en) Oscar Garré – FBref | Oscar Garré (født 9. desember 1956) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club Atlético Huracán. | 3,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ricardo_Giusti | 2023-02-04 | Ricardo Giusti | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Argentinos Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', "Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballspillere for Unión de Santa Fe', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Santa Fe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ricardo Giusti (født 11. desember 1956) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Ricardo Giusti (født 11. desember 1956) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
1990 Italia - Sølv i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ricardo Giusti – FIFA
(en) Ricardo Giusti – UEFA
(en) Ricardo Giusti – Transfermarkt
(en) Ricardo Giusti – national-football-teams.com
(en) Ricardo Giusti – FootballDatabase.eu
(en) Ricardo Giusti – Soccerway
(en) Ricardo Giusti – FBref | Ricardo Giusti (født 11. desember 1956) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente. | 3,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_Islas | 2023-02-04 | Luis Islas | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fotballspillere for Atlético Madrid', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for CD Logroñés', 'Kategori:Fotballspillere for Chacarita Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Huracán', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Platense', 'Kategori:Fotballspillere for Club Atlético Tigre', 'Kategori:Fotballspillere for Club León', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo Toluca FC', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', "Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Almagro', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Aurora', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Luis Islas (født 22. desember 1965) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Luis Islas (født 22. desember 1965) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Independiente.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luis Islas – Olympedia
(en) Luis Islas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Luis Islas – FIFA
(en) Luis Islas – Transfermarkt
(en) Luis Islas – Transfermarkt (manager)
(en) Luis Islas – national-football-teams.com
(en) Luis Islas – FootballDatabase.eu
(en) Luis Islas – FBref | | fødtsted = Buenos Aires | 3,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1999 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 1999 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1999', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1999', 'Kategori:Sport i Bergen', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hordaland'] | Allround-NM på skøyter junior 1999 ble avholdt 16. og 17. januar 1999 på Slåtthaug kunstisbane, Fana i Bergen.Teknisk arrangør var Hordaland-alliansen.Norgesmestere ble Helene Tveter, IF Fram for damene og Mikael Flygind Larsen, Holmestrand og Botne SK for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 1999 ble avholdt 16. og 17. januar 1999 på Slåtthaug kunstisbane, Fana i Bergen.Teknisk arrangør var Hordaland-alliansen.Norgesmestere ble Helene Tveter, IF Fram for damene og Mikael Flygind Larsen, Holmestrand og Botne SK for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 174. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 18. april 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 132. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 18. april 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 1999, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 1999, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = Slåtthaug kunstisbane.jpg | 3,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julio_Olarticoechea | 2023-02-04 | Julio Olarticoechea | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Argentinos Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for FC Nantes Atlantique', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Julio Olarticoechea (født 18. oktober 1958) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Julio Olarticoechea (født 18. oktober 1958) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
1990 Italia - Sølv i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Julio Olarticoechea – Olympedia
(en) Julio Olarticoechea – FIFA
(fr) Julio Olarticoechea – LÉquipe
(en) Julio Olarticoechea – Transfermarkt
(en) Julio Olarticoechea – Transfermarkt (manager)
(en) Julio Olarticoechea – national-football-teams.com
(en) Julio Olarticoechea – WorldFootball.net
(en) Julio Olarticoechea – FootballDatabase.eu
(de) Julio Olarticoechea – fussballdaten.de
(en) Julio Olarticoechea – FBref | Julio Olarticoechea (født 18. oktober 1958) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate. | 3,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedro_Pasculli | 2023-02-04 | Pedro Pasculli | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Argentinos Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for Colón de Santa Fe', "Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballspillere for US Lecce', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Bangor City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for KS Dinamo Tirana', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Santa Fe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Trenere for Ugandas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Pedro Pasculli (født 17. mai 1960) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Lecce.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Pedro Pasculli (født 17. mai 1960) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Lecce.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pedro Pasculli – FIFA
(en) Pedro Pasculli – Transfermarkt
(en) Pedro Pasculli – national-football-teams.com
(en) Pedro Pasculli – WorldFootball.net
(en) Pedro Pasculli – FootballDatabase.eu
(en) Pedro Pasculli – FBref | Pedro Pasculli (født 17. mai 1960) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Lecce. | 3,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nery_Pumpido | 2023-02-04 | Nery Pumpido | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for CA Vélez Sarsfield', 'Kategori:Fotballspillere for Real Betis Balompié', 'Kategori:Fotballspillere for Unión de Santa Fe', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Santa Fe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Nery Pumpido (født 30. juli 1957) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Nery Pumpido (født 30. juli 1957) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
1990 Italia - Sølv i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nery Pumpido – FIFA
(en) Nery Pumpido – UEFA
(en) Nery Pumpido – Transfermarkt
(en) Nery Pumpido – Transfermarkt (manager)
(en) Nery Pumpido – national-football-teams.com
(en) Nery Pumpido – WorldFootball.net
(en) Nery Pumpido – FootballDatabase.eu
(en) Nery Pumpido – FBref | Nery Pumpido (født 30. juli 1957) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for River Plate. | 3,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Ruggeri | 2023-02-04 | Oscar Ruggeri | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AC Ancona', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for CA San Lorenzo de Almagro', 'Kategori:Fotballspillere for CA Vélez Sarsfield', 'Kategori:Fotballspillere for CD Logroñés', 'Kategori:Fotballspillere for Club América', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Rosario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Oscar Ruggeri (født 26. januar 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Som aktiv spilte han blant annet for Vélez Sársfield.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Oscar Ruggeri (født 26. januar 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Som aktiv spilte han blant annet for Vélez Sársfield.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
1990 Italia - Sølv i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Oscar Ruggeri – Munzinger Sportsarchiv
(en) Oscar Ruggeri – FIFA
(en) Oscar Ruggeri – UEFA
(en) Oscar Ruggeri – Transfermarkt
(en) Oscar Ruggeri – Transfermarkt (manager)
(en) Oscar Ruggeri – national-football-teams.com
(en) Oscar Ruggeri – WorldFootball.net
(en) Oscar Ruggeri – FootballDatabase.eu
(en) Oscar Ruggeri – FBref | | fødtsted = Rosario | 3,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Tapia | 2023-02-04 | Carlos Tapia | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballspillere for FC Lugano', 'Kategori:Fotballspillere for Stade Brestois 29', 'Kategori:Fotballspillere for Universidad de Chile', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Carlos Tapia (født 20. august 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Boca Juniors.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull..
| Carlos Tapia (født 20. august 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Boca Juniors.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull..
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carlos Daniel Tapia – FIFA
(en) Carlos Daniel Tapia – Transfermarkt
(en) Carlos Daniel Tapia – national-football-teams.com
(en) Carlos Daniel Tapia – FootballDatabase.eu
(en) Carlos Daniel Tapia – FBref | Carlos Tapia (født 20. august 1962) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Boca Juniors. | 3,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcelo_Trobbiani | 2023-02-04 | Marcelo Trobbiani | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Barcelona SC', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for Cobreloa', 'Kategori:Fotballspillere for Elche CF', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballspillere for Millonarios FC', 'Kategori:Fotballspillere for Real Zaragoza', 'Kategori:Fotballspillere for Talleres de Córdoba', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for CS Cienciano', 'Kategori:Fotballtrenere for Cobreloa', 'Kategori:Fotballtrenere for Provincial Osorno', 'Kategori:Fotballtrenere for Universitario de Deportes', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Santa Fe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Marcelo Trobbiani (født 17. februar 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Boca Juniors.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Marcelo Trobbiani (født 17. februar 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Boca Juniors.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcelo Trobbiani – FIFA
(en) Marcelo Trobbiani – Transfermarkt
(en) Marcelo Trobbiani – Transfermarkt (manager)
(en) Marcelo Trobbiani – national-football-teams.com
(en) Marcelo Trobbiani – WorldFootball.net
(en) Marcelo Trobbiani – FBref | Marcelo Trobbiani (født 17. februar 1955) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Boca Juniors. | 3,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9ctor_Zelada | 2023-02-04 | Héctor Zelada | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CF Atlante', 'Kategori:Fotballspillere for Club América', 'Kategori:Fotballspillere for Rosario Central', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Santa Fe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Héctor Zelada (født 30. april 1957) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club América.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Héctor Zelada (født 30. april 1957) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club América.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Héctor Zelada – FIFA
(en) Héctor Zelada – Transfermarkt
(en) Héctor Zelada – FootballDatabase.eu
(en) Héctor Zelada – Soccerway
(en) Héctor Zelada – FBref | Héctor Zelada (født 30. april 1957) er en argentinsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Club América. | 3,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fulvio_Collovati | 2023-02-04 | Fulvio Collovati | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Udine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Fulvio Collovati (født 9. mai 1957) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AS Roma.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Fulvio Collovati (født 9. mai 1957) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AS Roma.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fulvio Collovati – FIFA
(en) Fulvio Collovati – Transfermarkt
(en) Fulvio Collovati – national-football-teams.com
(en) Fulvio Collovati – WorldFootball.net
(en) Fulvio Collovati – FootballDatabase.eu
(de) Fulvio Collovati – fussballdaten.de
(en) Fulvio Collovati – EU-Football.info
(en) Fulvio Collovati – FBref | Fulvio Collovati (født 9. mai 1957) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AS Roma. | 3,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ala_(Laholm_kommune) | 2023-02-04 | Ala (Laholm kommune) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Ala er et småsted i Laholm sogn i Laholm kommune, Hallands län.
| Ala er et småsted i Laholm sogn i Laholm kommune, Hallands län.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allarp_(Laholm_kommune) | 2023-02-04 | Allarp (Laholm kommune) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Allarp er et småsted i Skummeslöv sogn i Laholm kommune i Halland. Allarp utvikler seg til å bli en ny del av Skummeslövsstrand.
| Allarp er et småsted i Skummeslöv sogn i Laholm kommune i Halland. Allarp utvikler seg til å bli en ny del av Skummeslövsstrand.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Z._Heiberg | 2023-02-04 | Sigrid Z. Heiberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:MDG-politikere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Sogndal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Ungdom mot EU'] | Sigrid Zurbuchen Heiberg (født 9. september 1988) er en norsk politiker fra Kaupanger, senere bosatt i Oslo. I 2009 var hun leder for Ungdom mot EU, der hun også har fungert som reisesekretær. I 2011 ble hun medlem i arbeidsutvalget i Nei til EU.Hun har studert samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo til bachelorgrad. Senere har hun studert ved University of Pretoria i Sør-Afrika, Jawaharlal Nehru-universitetet, og Humboldt-Universität zu Berlin.
Heiberg har vært engasjert i Latin-Amerikagruppene, og deltok i 2010 i en «solidaritetsbrigade» i El Salvador. Ellers har hun vært aktiv i TEAM (the European Alliance of EU-critical Movements) og arbeidet som rådgiver i ICAN, en kampanje for forbud mot atomvåpen.I 2018 ble hun valgt til nestleder for Miljøpartiet De Grønne i Oslo, og i 2020 til leder. I 2019 ble hun utpekt til partiets utenrikspolitiske talsperson. Hun ble innvalgt i Oslo kommunestyre 2019. Ved Stortingsvalget 2021 var hun Miljøpartiet De Grønnes tredjekandidat i Oslo, og ble valgt som 1. vararepresentant til Stortinget for perioden 2021−2025.
| Sigrid Zurbuchen Heiberg (født 9. september 1988) er en norsk politiker fra Kaupanger, senere bosatt i Oslo. I 2009 var hun leder for Ungdom mot EU, der hun også har fungert som reisesekretær. I 2011 ble hun medlem i arbeidsutvalget i Nei til EU.Hun har studert samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo til bachelorgrad. Senere har hun studert ved University of Pretoria i Sør-Afrika, Jawaharlal Nehru-universitetet, og Humboldt-Universität zu Berlin.
Heiberg har vært engasjert i Latin-Amerikagruppene, og deltok i 2010 i en «solidaritetsbrigade» i El Salvador. Ellers har hun vært aktiv i TEAM (the European Alliance of EU-critical Movements) og arbeidet som rådgiver i ICAN, en kampanje for forbud mot atomvåpen.I 2018 ble hun valgt til nestleder for Miljøpartiet De Grønne i Oslo, og i 2020 til leder. I 2019 ble hun utpekt til partiets utenrikspolitiske talsperson. Hun ble innvalgt i Oslo kommunestyre 2019. Ved Stortingsvalget 2021 var hun Miljøpartiet De Grønnes tredjekandidat i Oslo, og ble valgt som 1. vararepresentant til Stortinget for perioden 2021−2025.
== Eksterne lenker ==
(no) Sigrid Z. Heiberg på Twitter
(no) Sigrid Z. Heiberg på Facebook
(no) Sigrid Z. Heiberg på Instagram
(no) Sigrid Z. Heiberg hos Stortinget
(no) Sigrid Z. Heiberg hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Sigrid Z. Heiberg i Store norske leksikon
== Referanser == | Sigrid Zurbuchen Heiberg (født 9. september 1988) er en norsk politiker fra Kaupanger, senere bosatt i Oslo. | 3,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marte_Gustad_Iversen | 2023-02-04 | Marte Gustad Iversen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Ungdom mot EU'] | Marte Gustad Iversen (født 16. august 1982) er en norsk politisk aktivist, i 2011–2012 leder for Ungdom mot EU.
Hun har vært engasjert i Latin-Amerikagruppene, og deltok i 2008 i en av LAGs solidaritetsbrigader. Iversen arbeider (pr. 2015) som rådgiver i 4H.
| Marte Gustad Iversen (født 16. august 1982) er en norsk politisk aktivist, i 2011–2012 leder for Ungdom mot EU.
Hun har vært engasjert i Latin-Amerikagruppene, og deltok i 2008 i en av LAGs solidaritetsbrigader. Iversen arbeider (pr. 2015) som rådgiver i 4H.
== Referanser == | | ektefelle = | 3,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christiania_Folketheater | 2023-02-04 | Christiania Folketheater | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Møllergata (Oslo)', 'Kategori:Teatre i Oslo'] | Christiania Folketheatret (også Folketheatret) var navnet på et teater i Møllergaten 1 Kristiania, som eksisterte fra 1867 til ca. 1883.Folketheatret fikk sitt navn da den danske skuespiller Ferdinand Schmidt overtok lokalene i Møllergaten 1, hvor Kristiania norske Theater tidligere hadde holdt til.. Schmidt ansatte Paolo Sperati som kapellmester. Senere var blant andre Johan Halvorsen engasjert som musikalsk leder.
I løpet av sin virketid ble teatret leid ut til flere teaterselskaper for å fremføre lette, underholdende stykker med mange sanginnslag. Det ble også fremført operetter og enkelte operaer i Folketheatret, men uten at scenen likevel oppnådde noen høy anerkjennelse.
| Christiania Folketheatret (også Folketheatret) var navnet på et teater i Møllergaten 1 Kristiania, som eksisterte fra 1867 til ca. 1883.Folketheatret fikk sitt navn da den danske skuespiller Ferdinand Schmidt overtok lokalene i Møllergaten 1, hvor Kristiania norske Theater tidligere hadde holdt til.. Schmidt ansatte Paolo Sperati som kapellmester. Senere var blant andre Johan Halvorsen engasjert som musikalsk leder.
I løpet av sin virketid ble teatret leid ut til flere teaterselskaper for å fremføre lette, underholdende stykker med mange sanginnslag. Det ble også fremført operetter og enkelte operaer i Folketheatret, men uten at scenen likevel oppnådde noen høy anerkjennelse.
== Bygningen i Møllergaten 1 ==
Bygningen i Møllergaten 1 var oppført i tre etasjer av Fredrik Hansen for blant annet danselokalet Løven. Danselokalet ble nedlagt etter «efter at have vakt atskillig Skandale, da den øvede altfor meget Tiltrekning på unge Herrer af de høiere Klasser».Etter at danselokalet Løven var flyttet ut, ble bygningen brukt av Christiania norske dramatiske Skole, senere Kristiania norske Theater. Omkring 1883 ble teatret kjøpt av Peter Hærem og ombygd for KFUM. Bystyret og formannskapet holdt møtene sine i Møllergaten 1 fra 1886 til 1900. I 1965 ble bygningen revet.
== Referanser == | Christiania Folketheatret (også Folketheatret) var navnet på et teater i Møllergaten 1 Kristiania, som eksisterte fra 1867 til ca. 1883. | 3,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8rdagskveld_(maleri) | 2023-02-04 | Lørdagskveld (maleri) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Malerier fra 1890-årene', 'Kategori:Malerier i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design', 'Kategori:Norske malerier', 'Kategori:Verk fra 1893'] | Lørdagskveld (også kalt «Nattløpere») er et maleri fra 1893 av den norske kunstneren Halfdan Egedius. Bildet ble malt da Egedius var 16 år, og var inspirert av folkeliv i Bø i Telemark
Bildet forestiller to unggutter som bedriver skikken nattløperi og er på vei til på besøk til ugifte jenter. To venner av Egedius, Tollef Klokkerstugo og Torleiv Stadskleiv stod modell for bildet.Bildet ble kjøpt inn av kunstsamleren Olaf Schou og ble i 1899 gitt i gave til Nasjonalgalleriet.
Bildet er tatt med i Tommy Sørbøs bok om Norges nasjonalmalerier.Bildet ble motiv for et norsk frimerke i serien Norsk malerkunst, utgitt 7. oktober 1977 med valør 1 krone og 25 øre sammen med et bilde av August Cappelen.
| Lørdagskveld (også kalt «Nattløpere») er et maleri fra 1893 av den norske kunstneren Halfdan Egedius. Bildet ble malt da Egedius var 16 år, og var inspirert av folkeliv i Bø i Telemark
Bildet forestiller to unggutter som bedriver skikken nattløperi og er på vei til på besøk til ugifte jenter. To venner av Egedius, Tollef Klokkerstugo og Torleiv Stadskleiv stod modell for bildet.Bildet ble kjøpt inn av kunstsamleren Olaf Schou og ble i 1899 gitt i gave til Nasjonalgalleriet.
Bildet er tatt med i Tommy Sørbøs bok om Norges nasjonalmalerier.Bildet ble motiv for et norsk frimerke i serien Norsk malerkunst, utgitt 7. oktober 1977 med valør 1 krone og 25 øre sammen med et bilde av August Cappelen.
== Referanser == | Lørdagskveld (også kalt «Nattløpere») er et maleri fra 1893 av den norske kunstneren Halfdan Egedius. Bildet ble malt da Egedius var 16 år, og var inspirert av folkeliv i Bø i Telemark | 3,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edenberga | 2023-02-04 | Edenberga | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Edenberga er et småsted i Ränneslöv sogn i Laholm kommune, Hallands län. Edenberga ligger mellom Laholm og Våxtorp, sør i Halland.
I Edenberga ligger den gamle brannstasjonen, bygdegården Sunny Hill (Solbacken) og gården Edenberga. I Edenberga ligger også Laholms motorbane og Edenbergamotet.
| Edenberga er et småsted i Ränneslöv sogn i Laholm kommune, Hallands län. Edenberga ligger mellom Laholm og Våxtorp, sør i Halland.
I Edenberga ligger den gamle brannstasjonen, bygdegården Sunny Hill (Solbacken) og gården Edenberga. I Edenberga ligger også Laholms motorbane og Edenbergamotet.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trade_in_Services_Agreement | 2023-02-04 | Trade in Services Agreement | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Internasjonale handelsavtaler', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. Avtalen omfatter 23 parter, inkludert Norge, EU og USA.
Wikileaks har i en serie av publikasjoner utgitt dokumenter som beskriver detaljer knyttet til avtalen. De første hemmeligstemplede dokumentene knyttet til avtalen ble publisert i juni, 2014. Dokumentene gir innsyn i hvordan avtalen pålegger offentlige myndigheter å likestille utenlandske tilbydere av offentlige tjenester med eksisterende nasjonale aktører.
Deltakerland vil ikke ha muligheten til å diskriminere mot aktører basert på nasjonalitet, noe som gjør det mulig for internasjonale selskaper å innta eierskap og drift av offentlige tjenester dersom eksisterende løsninger er mer kostbare. | Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. Avtalen omfatter 23 parter, inkludert Norge, EU og USA.
Wikileaks har i en serie av publikasjoner utgitt dokumenter som beskriver detaljer knyttet til avtalen. De første hemmeligstemplede dokumentene knyttet til avtalen ble publisert i juni, 2014. Dokumentene gir innsyn i hvordan avtalen pålegger offentlige myndigheter å likestille utenlandske tilbydere av offentlige tjenester med eksisterende nasjonale aktører.
Deltakerland vil ikke ha muligheten til å diskriminere mot aktører basert på nasjonalitet, noe som gjør det mulig for internasjonale selskaper å innta eierskap og drift av offentlige tjenester dersom eksisterende løsninger er mer kostbare. | Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. | 3,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transnistria | 2023-02-04 | Transnistria | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1990', 'Kategori:Transnistria'] | Må ikke forveksles med Transnistria-guvernementet, 1941-1944
Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk), er en region som ifølge FN tilhører Moldova, men opptrer som en selvstendig stat. Transnistria består av en lang og smal landstripe hovedsakelig på østsiden av elva Dnister, som i areal er mindre enn halve Rogaland fylke. Befolkningen består for det meste av etniske russere og ukrainere, og et mindretall (30 %) er etniske moldovere.Området er avhengig av økonomisk bistand fra Russland, og ifølge Freedom House er det i liten grad et fungerende demokrati med flere partier og frie medier.
| Må ikke forveksles med Transnistria-guvernementet, 1941-1944
Transnistria, offisielt Pridnistrovska Moldavska Respublika (norsk: Den pridnestroviske moldaviske republikk), er en region som ifølge FN tilhører Moldova, men opptrer som en selvstendig stat. Transnistria består av en lang og smal landstripe hovedsakelig på østsiden av elva Dnister, som i areal er mindre enn halve Rogaland fylke. Befolkningen består for det meste av etniske russere og ukrainere, og et mindretall (30 %) er etniske moldovere.Området er avhengig av økonomisk bistand fra Russland, og ifølge Freedom House er det i liten grad et fungerende demokrati med flere partier og frie medier.
== Navn ==
I Transnistria heter landet Pridnestrovie. På rumensk heter Dnister-elven Nistru, og Transnistria betyr «landet på den andre siden av Nistru» (sett fra Moldova). Pridnestrovie betyr «ved Dnister». Navnet blir også stavet Transdniestria eller Trans-Dniester.
== Sovjettiden ==
Bessarabia og Transnistria lå innenfor Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland. Transnistria med Odessa var del av provinsene Kherson og Podolia. Etter første verdenskrig ble Transilvania og Bukovina overført fra Østerrike-Ungarn til Kongedømmet Romania. Bessarabia ble overført til Romania i 1918 med anerkjennelse fra stormaktene unntatt Sovjetunionen, som ikke aksepterte grensendringen og som opprettet en moldovsk sosialistrepublikk øst for Dnestr. Transnistria-guvernementet ble administrert av Romania etter at området ble erobret av aksemaktene fra Sovjetunionen under den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Holocaust i Bessarabia, Bukovina og Transnistria-guvernementet ble i hovedsak utført av det rumenske regimet på ordre fra Ion Antonescu, og store deler av myndighetenes apparat var involvert.Som del av Sovjetunionen var området fra 1924 del av en autonom, moldavisk sovjetrepublikk innen den ukrainske sovjetrepublikk, med en blandet befolkning der ukrainere og moldovere var de to største folkegruppene. I 1940, etter Sovjetunionens annektering av Bessarabia i kjølvannet av Molotov–Ribbentrop-pakten, ble den autonome republikken oppløst og dens seks vestligste distrikter, de distriktene med størst konsentrasjon av moldovere, overført til den nyopprettede moldaviske sovjetrepublikk.
== Etter Sovjetunionen ==
2. september 1990 erklærte Transnistria seg uavhengig fra Moldova, og den påfølgende Transnistriakrigen, der sovjetisk-russiske styrker fra den sovjetiske 14. armé til slutt involverte seg på Transnistrias side, endte med en våpenhvileavtale underskrevet av Russlands president Boris Jeltsin og Moldovas president Mircea Snegur i Moskva 21. juli 1992. Avtalen innebar en innføring av fredsbevarende styrker fra Russland (5 bataljoner), Moldova (3 bataljoner) og Transnistria (2 bataljoner), det ble også opprettet en sikkerhetssone mellom Moldova og Transnistria.
Ifølge en folkeavstemning i 2006 som ble utført av Pridnestrovies regjering stemte 97,2 % av befolkningen for å bli en del av Russland. 18. mars 2014 appellerte Transnistria til Statsdumaen for å bli en del av Russland .
Transnistria er fortsatt den dag i dag en republikk som ikke er anerkjent av noe annet land enn de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Sør-Ossetia. De har sin egen regjering, parlament, militær, politi og postsystem. De har sin egen grunnlov, nasjonalsang, flagg og våpenskjold. Mye av Moldovas industri lå nettopp i Transnistria, og tapet av denne regionen har rammet Moldova hardt økonomisk. Hovedstaden er Tiraspol.
Etter at Russlands invasjon av Ukraina begynte den 24. februar 2022, har det vært en stadig bekymring fra de moldovske innbyggerne om at deres nasjon er neste for tur grunnet de pro-russiske soldatene som er utstasjonert i Transnistria.
=== Administrativ inndeling ===
Transnistria er delt inn fem distrikter (raion) og to byer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Transnistria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Transnistria Trafficking Arms On Europes Doorstep
Transnistrias presidents nettside
New York City Bar: Russia’s Activities in Moldova Violate International Law
Viorel Dolha – All about Transnistria
transnistria.blogspot.com – The truth about Transnistria
– Fischka Photo Reportage on Transnistria | (Transnistria) | 3,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A4rr_(Laholm_kommune) | 2023-02-04 | Kärr (Laholm kommune) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Kärr er et småsted i Våxtorp sogn i Laholm kommune, Hallands län.
| Kärr er et småsted i Våxtorp sogn i Laholm kommune, Hallands län.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellby_(Laholm_kommune) | 2023-02-04 | Mellby (Laholm kommune) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Mellby er et småsted i Laholm sogn i Laholm kommune som ligger en knapp kilometer innover i landet fra Mellbystrand og cirka en kilometer vest for administrasjonssenteret i Laholm kommune, Laholm.
I tilknytning til stedet finnes en 9-hulls golfbane, Mellby Golf, og sørvest for stedet planlegger Laholm kommune å plassere en næringspark i nærheten av E6.
| Mellby er et småsted i Laholm sogn i Laholm kommune som ligger en knapp kilometer innover i landet fra Mellbystrand og cirka en kilometer vest for administrasjonssenteret i Laholm kommune, Laholm.
I tilknytning til stedet finnes en 9-hulls golfbane, Mellby Golf, og sørvest for stedet planlegger Laholm kommune å plassere en næringspark i nærheten av E6.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_fyr | 2023-02-04 | Norske fyr | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fyr i Norge', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Lister over byggverk i Norge', 'Kategori:Norske transportlister', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Norske fyr finnes langs den 100 915 km lange kystlinjen. Totalt har det i Norge vært 212 fyrstasjoner. Av disse har opptil 154 har vært i drift samtidig. I dag defineres totalt 107 anlegg som fyrstasjoner i Norge. Ansvaret for fyrbelysning og seilmerker ligger hos Fyr- og merketjenesten i Kystverket.
Listen under er sortert etter plassering langs skipsleia, fra grensen mot Sverige i sydøst til grensen mot Russland i nordøst.
| Norske fyr finnes langs den 100 915 km lange kystlinjen. Totalt har det i Norge vært 212 fyrstasjoner. Av disse har opptil 154 har vært i drift samtidig. I dag defineres totalt 107 anlegg som fyrstasjoner i Norge. Ansvaret for fyrbelysning og seilmerker ligger hos Fyr- og merketjenesten i Kystverket.
Listen under er sortert etter plassering langs skipsleia, fra grensen mot Sverige i sydøst til grensen mot Russland i nordøst.
== Historie ==
Det første fyret som ble etablert i Norge var Lindesnes fyr i 1655, og det siste bemannede fyret som ble opprettet var Anda fyr, som ble ferdigstilt i 1932. I 1841 fikk Norge sitt eget fyrvesen, og det ble skilt ut som et eget direktorat: Fyrdirektoratet. I tiårene som fulgte ble det gjennomført omfattende byggeprosjekter over hele landet. Fram til 1880 ble det bygget over 100 fyrstasjoner langs kysten. Fyretableringen i Nord-Norge kom sent i gang, men utbyggingen ble etter hvert presset fram av behovene til fiskeriene, Hurtigruten (fra 1893) og malmtransporten (fra 1903). Anda fyr i Øksnes kommune i Nordland var det siste fyret som ble reist i Norge. Det ble satt i drift i 1932.
I 1974 ble Norsk Fyrvesen, Norsk Losvesen og Norsk Havnevesen slått sammen til en statlig etat med navnet Kystdirektoratet. I 1981 ble begrepet Kystverket tatt i bruk.
Da Fiskeridepartementet i 2001 la fram stortingsmeldingen Fyrstasjonene – posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur, fantes det 31 bemannede fyr, og regjeringen foreslo avbemanning av samtlige. Etter år 2000 har stort sett alle fyrene blitt automatisert og avfolket. Automatiseringen ble ferdig i 1992. Det nest siste fyret som ble avfolket, var Bøkfjord fyr, i desember 2006. Lindesnes fyr det eneste i Norge som er bemannet med fyrvokter. Lindesnes ble avbemannet i 2003, men har per 2021 en egen fyrvokter fyr som jobber med vedlikehold og som formidler ved museet på fyret.Noen øvrige fyr har fremdeles en tilstedeværelse, slik som Halten fyr, og Oksøy fyr ved Kristiansand, som er baser for vedlikeholdspersonell for en større region.
Riksantikvaren utarbeidet i 1997 en nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Til sammen ble 84 fyrstasjoner og 5 klokketårn foreslått fredet. Verneplan for fyrstasjoner ble ferdigstilt i 2001 med 83 fredede fyr. Kystverket la fram en ny, utvidet Landsverneplan for maritim infrastruktur i 2009, med flere ulike typer installasjoner vurdert.Det er fortsatt Kystverket som på vegne av staten har ansvaret for alle fyrstasjoner i statens eie i Norge. De står for vedlikehold av bygningsmassen, og sørger for at fyrlysene er i drift som navigasjonsinstallasjoner for de sjøfarende. Kystverket legger ned et omfattende arbeid i å sørge for langsiktige leieavtaler med organisasjoner og velforeninger som kan ta vare på fyrstasjonene og sørge for at de er tilgjengelige og til glede for allmenheten.
== Viken ==
== Oslo ==
== Vestfold og Telemark ==
== Agder ==
== Rogaland ==
== Vestland ==
== Møre og Romsdal ==
== Trøndelag ==
== Nordland ==
== Troms og Finnmark ==
== Kart over fyr ==
== Se også ==
Fyr
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kystverket. Norsk fyrliste 2008 pdf 15MB
Kystverket. Landsvernsplan for marin infrastruktur, forslag 2009 pdf 4 MB
Eli Johanne Ellingsve. Finn et fyr = A guide to the Norwegian lighthouses. Tapir akademisk forlag, 2007. ISBN 978-82-519-2203-6 (Google books - digitalutgave)
Danckert Monrad-Krohn. Norske fyr, nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren, 1997. ISBN 82-7574-018-5 (bokhylla.no – digitalutgave)
Ove Olderkjær. Norske fyr: ei reise langs kysten, Samlaget 1999. ISBN 82-521-5191-4 (revidert utgave 2004; ISBN 82-521-6462-5) (bokhylla.no – digitalutgave av 1999-utgaven)
Birger Bjørkhaug, Sven Poulsson. Norges fyr, Grøndahl, 1986-87, 2 b. (Norske minnesmerker) ISBN 82-504-0813-6
Carl Fridthjof Rode. Norges fyrvesen: fyr-, merke- og ringevesenet gjennom 250 år, Steenske Forlag 1941
== Eksterne lenker ==
(en) Lighthouses in Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kystverket – Norske fyrstasjoner Arkivert 22. oktober 2011 hos Wayback Machine.
(no) Lindesnes fyrmuseum
(no) Norsk Fyrhistorisk Forening
(no) Miljøstatus i Norge: Fredete fyrstasjoner | «Fyr på den norske kyst» er et maleri av den norske kunstneren Peder Balke fra 1855. Bildet er ment å forestille Vardø fyr i uvær, men det eksisterte ikke noe fyr i Vardø på tidspunktet Balke hadde besøkt stedet, så bildet er derfor en nasjonalromantisk dramatisering av naturkreftene. | 3,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skammerserien | 2023-02-04 | Skammerserien | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske romaner', 'Kategori:Fantastiske romaner'] | Skammerserien (på nynorsk : Skammarserien) er en fantasy-serie på fire bøker skrevet av den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. Serien handler om den unge jenta Dina og hennes opplevelser. Øystein Rosse har oversatt bøkene til nynorsk, og for dette arbeidet fikk han Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur. De to første bøkene er filmatisert, der den første kom ut i 2015 og den andre i 2019.Dina er datter av skammeren og har arvet den magiske skammerevnen fra henne. En skammer er en person som kan se inn i sjela til folk når hun ser dem i øynene. Da ser skammeren alt det gale de har gjort og alt de skammer seg over, og gjør dem bevisste på det, slik at de skammer seg mer. Skammeren ble brukt når noen ble mistenkt for en forbrytelse, for å finne ut om de virkelig har gjort det de er beskyldt for. Som i mange andre fantasyfortellinger foregår handlingen i et middelaldersamfunn.
| Skammerserien (på nynorsk : Skammarserien) er en fantasy-serie på fire bøker skrevet av den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. Serien handler om den unge jenta Dina og hennes opplevelser. Øystein Rosse har oversatt bøkene til nynorsk, og for dette arbeidet fikk han Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur. De to første bøkene er filmatisert, der den første kom ut i 2015 og den andre i 2019.Dina er datter av skammeren og har arvet den magiske skammerevnen fra henne. En skammer er en person som kan se inn i sjela til folk når hun ser dem i øynene. Da ser skammeren alt det gale de har gjort og alt de skammer seg over, og gjør dem bevisste på det, slik at de skammer seg mer. Skammeren ble brukt når noen ble mistenkt for en forbrytelse, for å finne ut om de virkelig har gjort det de er beskyldt for. Som i mange andre fantasyfortellinger foregår handlingen i et middelaldersamfunn.
== Bøkene i serien ==
Skammerens datter, (nynorsk: Skammarens dotter)
Skammertegnet (nynorsk: Skammarteiknet)
Slangens gave (nynorsk: Slangens gåve)
Skammerkrigen (nynorsk: Skammarkrigen)
== Viktige personer ==
Dina Tonerre er hovedpersonen i bøkene, ei ung jente som har en evne hun ikke har bedt om å få.
Davin Tonerre er broren til Dina. Han er fem år eldre enn henne, midt i den vanskelige overgangen mellom gutt og voksen mann.
Melussina Tonerre er skammeren. Hun er moren til Dina, Davin og Melli.
Melli Tonerre er lillesøsteren til Davin og Dina.
Rosa er ei jente som kommer fra vanskelige familiekår i byen Dunark, og blir venn med Dina.
Drakan, som kaller seg Dragefyrsten er den onde fyrsten i Dunark. Han har ingen skam, og er derfor en spesielt vanskelig fiende å håndtere.
Nicodemus Ravens, ofte bare kalt Nico, er halvbroren til Drakan, og den rettmessige arvingen til fyrstedømmet.
Maunus Kensie, ofte bare kalt Mester Maunus er en alkymist, og tidligere huslærer for Nico i Dunark-borgen. Han kommer opprinnelig fra Høylandet.
Fru Petri, som blir kalt Apoteker-Enka, er niesen til Maunus.
Maudi Kensie er overhodet til Kensie-klanen i Høylandet, og mormor til Meister Maunus.
Callan Kensie er sønnesønn til Maudi Kensie.
Valdracu er en av Drakan sine menn, og har ansvaret for verksteddriften i Drakan sin nye by, Dracana.
Ivain Laclan er sønn til overhodet i Laclan-klanen.
Sezuan er far til Dina. Han er en svartemester, og har Slangens gave, som gjør at han kan få folk til å se det han vil.
== Handling ==
=== Skammerens datter ===
Skammerens datter starter med at moren til Dina ble kalt ut til skammertjeneste i byen Dunark. Et døgn etterpå ble også Dina hentet. Det viser seg at den uekte fyrstesønnen Drakan har tatt livet av fyrsten og to arvinger, og lagt skylda på den tredje, Nicodemus, slik at han selv skal bli fyrste. Dette vil ikke Melussina delta i, og han prøver å presse henne ved å utsette Dina for den «mistenkte» slektningen Nico. Dina og Nico rømmer fra fengselet til Drakan, og får hjelp av andre i byen, blant annet Rosa, Mester Maunus og Apoteker-Enka. Melussina blir dømt til døden, og Dina og Nico blir etterlyst. Til slutt klarer de å få moren fri, og rømmer fra byen. Også Nico og Rosa flyktar sammen med dem hjem til Bjørkeby. Når de kommer hjem igjen, har Drakan sine menn brent huset deres, og boka ender med at de flytter til Høylandet, og søker tilflukt hos Kensie-klanen, familien til Mester Maunus og Apoteker-Enka.
=== Skammarteiknet ===
Valdracu gir seg ut for å være Ivain Laclan, og prøver å ta livet av Melussina, men Dina reddar henne. Davin drar til Baur Laclan (byen der Laclan-klanen holder til) for å ta et oppgjør med Ivain. Når Dina finner ut dette, drar hun til Baur Laclan og stopper kampen. Først da ble det klart at det ikke var Ivain Laclan som hadde skutt Melussina. Mens Dina og Davin er i Baur Laclan, kommer Valdracu igjen, og kidnapper Dina og den vesle gutten Tavis Laclan. Valdracu tar dei med til Dracana, der han bruker skammarevnen til Dina som et våpen mot arbeiderne sine når han er misnfornøyd med de. Dina gjør som han sier fordi han truer med å drepe Tavis om hun ikke følger ordre. Davin og Rosa reddar Dina fra Valdracu, og Davin dreper Valdracu. Når de kommer tilbake til Høylandet, har Dracan sine folk gitt seg ut for å være fra Kensie-klanen, og lurt Skaya-klanen til å gå til krig mot Kensie. Dina stopper kamphandlingene med skammarrøsta si.
=== Slangens gave ===
Sezuan, Dinas far, dukker opp med et ønske om å finne ut om Dina har arvet slangens gave. Melussina og Dina blir livredde, og familien flykter fra Høylandet. Med evnen til å få folk til å se ting som ikke er der, virker Sezuan som en stor trussel. Davin og Nico blir fengslet i Sagis-borgen, og i forsøk på å redde dem, må Dina gjøre en avtale med den personen som hun ser på som ondskapen selv, sin far.
=== Skammerkrigen ===
Skammerkrigen er det endelige oppgjøret med Drakan. Drakan går til krig mot høylenderne for å få makten over hele landet, og for å ta livet av Nico, mens Dina fortsatt er i Dunark.
== Referanser == | Skammerserien (på nynorsk : Skammarserien) er en fantasy-serie på fire bøker skrevet av den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. Serien handler om den unge jenta Dina og hennes opplevelser. | 3,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandvad | 2023-02-04 | Sandvad | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Sandvad er et småsted i Våxtorp sogn i Laholm kommune, Hallands län. Stedet ligger like øst for Ränneslöv.
| Sandvad er et småsted i Våxtorp sogn i Laholm kommune, Hallands län. Stedet ligger like øst for Ränneslöv.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juha_Sipil%C3%A4 | 2023-02-04 | Juha Sipilä | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske riksdagsmedlemmer', 'Kategori:Finske statsministre', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vetil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Juha Sipilä (født 25. april 1961 i Vetil) er en finsk sivilingeniør, forretningsmann og politiker (Centern). Han ble utnevnt som Finlands statsminister 29. mai 2015.
I 2012 ble han partileder for Centern i Finland. Han ble innvalgt i riksdagen fra Uleåborgs valgkrets i 2011.Den 8. mars 2019 meldte Sipilä sin avgang, før et varslet valg 14. april samme år. Han begrunnet sin avskjedssøknad med at hans forslag til sosial- og helsereform ikke hadde flertall i parlamentet. Reformforslaget gikk ut på å overføre oppgave fra kommunene til staten. Ifølge den finske kringkastingen Yle hadde finske politikere i 14 år forsøkt å bli enige om en reform, men uten resultat.I riksdagsvalget som fulgte mistet Centern 18 mandater og ble det fjerde største partiet. Etter valgnederlaget erklærte Sipilä at han trakk seg som partileder.
| Juha Sipilä (født 25. april 1961 i Vetil) er en finsk sivilingeniør, forretningsmann og politiker (Centern). Han ble utnevnt som Finlands statsminister 29. mai 2015.
I 2012 ble han partileder for Centern i Finland. Han ble innvalgt i riksdagen fra Uleåborgs valgkrets i 2011.Den 8. mars 2019 meldte Sipilä sin avgang, før et varslet valg 14. april samme år. Han begrunnet sin avskjedssøknad med at hans forslag til sosial- og helsereform ikke hadde flertall i parlamentet. Reformforslaget gikk ut på å overføre oppgave fra kommunene til staten. Ifølge den finske kringkastingen Yle hadde finske politikere i 14 år forsøkt å bli enige om en reform, men uten resultat.I riksdagsvalget som fulgte mistet Centern 18 mandater og ble det fjerde største partiet. Etter valgnederlaget erklærte Sipilä at han trakk seg som partileder.
== Privatliv ==
Sipilä har kone og fem barn. Hans yngste sønn, Tuomo (født i 1993), døde 18. februar 2015. Han er svært religiøs og er medlem av den læstadianske gruppa Rauhan Sana.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted
(en) Juha Sipilä – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Juha Sipilä hos Finlands riksdag
(sv) Juha Sipilä hos Finlands statsråd | Juha Sipilä (født 25. april 1961 i Vetil) er en finsk sivilingeniør, forretningsmann og politiker (Centern). | 3,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_It | 2023-02-04 | Statens It | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske direktorater', 'Kategori:Etableringer i 2009', 'Kategori:IT-organisasjoner'] | Statens It er et forvaltningsorgan under Finansministeriet i Danmark, og har til oppgave å drive, støtte og utvikle informasjonsteknologi (IT) i statlige institusjoner. Statens It leverer tjenester til åtte ministerier og en del av deres etater, i alt ca. 10 000 brukere. Statens It ble opprettet i 2009 og har (per 2013) ca. 240 ansatte.
Statens It ble etablert som følge av at Anders Fogh Rasmussens andre regjering på høsten 2007 besluttet å effektivisere centraladministrationen ved å samarbeide på tvers av ministeriene. I februar 2008 viste en rapport fra Finansministeriet at det kunne hentes effektiviseringsgevinster ved å samle drift, støtte og utvikling av IT-systemer i staten. Opprinnelig skulle Statens It plasseres under Skatteministeriet, men innen etableringen ble organet flyttet til Finansministeriet.
Statens It har til formål å bidra til ytterligere digitalisering av staten, å oppnå stordriftsfordeler gjennom standardisering og sammenslåing av systemer.
| Statens It er et forvaltningsorgan under Finansministeriet i Danmark, og har til oppgave å drive, støtte og utvikle informasjonsteknologi (IT) i statlige institusjoner. Statens It leverer tjenester til åtte ministerier og en del av deres etater, i alt ca. 10 000 brukere. Statens It ble opprettet i 2009 og har (per 2013) ca. 240 ansatte.
Statens It ble etablert som følge av at Anders Fogh Rasmussens andre regjering på høsten 2007 besluttet å effektivisere centraladministrationen ved å samarbeide på tvers av ministeriene. I februar 2008 viste en rapport fra Finansministeriet at det kunne hentes effektiviseringsgevinster ved å samle drift, støtte og utvikling av IT-systemer i staten. Opprinnelig skulle Statens It plasseres under Skatteministeriet, men innen etableringen ble organet flyttet til Finansministeriet.
Statens It har til formål å bidra til ytterligere digitalisering av staten, å oppnå stordriftsfordeler gjennom standardisering og sammenslåing av systemer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statens Its hjemmeside | Statens It er et forvaltningsorgan under Finansministeriet i Danmark, og har til oppgave å drive, støtte og utvikle informasjonsteknologi (IT) i statlige institusjoner. Statens It leverer tjenester til åtte ministerier og en del av deres etater, i alt ca. | 3,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_Administration | 2023-02-04 | Statens Administration | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske direktorater', 'Kategori:Etableringer i 2011'] | Statens Administration er et forvaltningsorgan under Finansministeriet i Danmark som ble opprettet 20. januar 2011 gjennom en utspaltning fra Økonomistyrelsen.
Organet har til formål å hjelpe med effektivisering og optimering av administrative oppgaver i statlig administasjon.
Statens Administration har ca. 350 ansatte.
| Statens Administration er et forvaltningsorgan under Finansministeriet i Danmark som ble opprettet 20. januar 2011 gjennom en utspaltning fra Økonomistyrelsen.
Organet har til formål å hjelpe med effektivisering og optimering av administrative oppgaver i statlig administasjon.
Statens Administration har ca. 350 ansatte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statens Administrations hjemmeside | Statens Administration er et forvaltningsorgan under Finansministeriet i Danmark som ble opprettet 20. januar 2011 gjennom en utspaltning fra Økonomistyrelsen. | 3,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rdal | 2023-02-04 | Lærdal | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lærdal', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lærdal er en kommune og et dalføre i Vestland som strekker seg fra Sognefjorden i vest til Innlandet og Viken fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell i øst. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri.
| Lærdal er en kommune og et dalføre i Vestland som strekker seg fra Sognefjorden i vest til Innlandet og Viken fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell i øst. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri.
== Etymologi ==
I norrønt språk var navnet Lærardalr. Første delen av navnet regner man med er genitiv av det gammelnorske ordet Lærr som betød «elv». Siste delen viser til at området er en dal. Navnet er av noen tolket som «elv som flyter langsomt gjennom beiteland».
== Geografi ==
Høyeste fjelltopp er Høgeloft på 1921,2 moh. ved grensen til Hemsedal.
=== Beliggenhet ===
Lærdal grenser i nord til Årdal, i øst til Vang og Hemsedal, i sørøst til Ål og Hol, i sør til Aurland, og i vest har kommunen cirka fire kilometer sjøgrenselinje mot Vik, og cirka 29 kilometer sjøgrenselinje mot Sogndal. Her har kommunen også et felles grensepunkt med Luster kommune.
Lærdal er forholdsvis stor, kommunen strekker seg over 1342,2 kvadratkilometer (67. største i Norge). Av de 2224 innbyggerne i kommunen (01.01.2011) var 1333 personer bosatt i kommunesenteret Lærdalsøyri og de tilstøtende grunnkretsene Hauge og Erdal. Resten bor i grendelagene Borgund, Ljøsne, Tønjum, Vindedalen og Frønningen. Kommunevåpenet er fra 1987 og viser to dragehoder i gull på rød bunn – fra gavlene på Borgund stavkirke.
=== Klima ===
Lærdal har et tørt klima, med 420–600 mm nedbør årlig i de bebodde områdene. Nedbørnormalene (1961–1990) er for Moldo like øst for Lærdalsøyri 491 mm årlig, Borgund–Lo (407 moh.) ved Borgund stavkirke 510 mm, Borlo (502 moh.) ved krysset E16–RV52 Hemsedalsfjellet 578 mm og Øljusjø pumpekraftverk (1124 moh.) ved Rv. 52 på Hemsedalsfjellet 560 mm. Også stasjonene ved E16 opp mot Filefjell får lite nedbør: Maristova (816 moh.) 714 mm, Nedre Smeddalsvatn (914 moh.) 735 mm, Slutebrui (932 moh.) 640 mm og Øvre Smeddalsvatn (932 moh.) 560 mm. Det tørre klimaet førte til at bøndene i Lærdal allerede på 1200-tallet begynte med kunstig vanning ved hjelp av vanningsrenner.Østlige del av Ljøsne-området med Saltkjelen er det tørreste på Vestlandet og blant de tørreste i Norge. Fra 1913 til 1927 drev Havedyrkningens Venner værobservasjoner på Øvre Ljøsne (Ljøsno).
Nedbørsmålingene for de 14 årene stasjonen var i drift, viser, ifølge Nedbøriakttagelser i Norge, at Øvre Ljøsne hadde 86 % av nedbøren som falt på Lærdalsøyri (Telegrafstasjonen). I siste normalperiode, fra 1961 til 1990, hadde Lærdalsøyri 491 mm nedbør. 86 % av dette utgjør om lag 420 mm. Det er omtrent som på Palma, Mallorca (427 mm) og 80 mm mer enn i Alicante (336 mm).
=== Jakt og fiske ===
Gjennom dalføret renner Lærdalselvi, populært kalt «Dronningen blant lakseelver», som er en av landets mest berømte storlakselver internasjonalt. I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus Salaris oppdaget i elven, og elven ble behandlet med rotenon i 1997. Parasitten dukket opp igjen og elven ble rebehandlet med aluminiumsulfat, surt aluminium, høsten 2005 og våren 2006. Likevel ble parasitten påvist på en lakseunge 16 kilometer opp fra elvemunningen i oktober 2007, og i april 2008 og høsten 2012 ble elva på nytt behandlet med aluminumsulfat. I mellomtiden har sportsfiskerne vært tilbake, en rik tradisjon som startet med engelske lorder i 1850-årene.
Lærdalsdalføret med sidedaler og de store fjellområdene byr på rike muligheter for jakt på hjort, rein og elg. Det kan fiskes i flere titalls fjellvann, i tillegg til Lærdalselva og Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden.
Nedbørfeltet til Lærdalselva er på 1183 km². Deler av nedslagsfeltet er regulert og tre kraftstasjoner produserer om lag 1 000 GWh per år.
== Historie ==
Hele dalføret Lærdal var bosatt og brukt av mennesker alt for 6000 år siden (4000 f.Kr.). Stedvis er dalen brukt helt siden tidlig steinalder. I Lærdalsfjella finner vi de første sporene etter mennesker i fjellområder i Norge.
Lærdal har gjennom alle tider vært hovedferdselsåre mellom øst og vest i Sør-Norge. Fra de tidligste tider gikk ferdselen langs tråkk, mens den første organiserte veien trolig tjodgata over Filefjell fra middelalderen, og deretter den offentlige postruta som kom over Filefjell og gjennom Lærdal i 1647. I 1790-årene ble Kongevegen over Filefjell bygget over Filefjell og i årene som fulgte gjennom Lærdal, og i 1840-årene ble den opprustet til Den Bergenske Hovedvei som også tok nye traseer noen steder. I 1870-årene, sammen med innførselen av dynamitt, kom nye traseer, denne gang ble det sprengt vei langs Lærdalselvi flere steder. Derfor går det minst fem generasjoner veianlegg gjennom Lærdal i dag. Mange titalls kilometer av disse veiene er fremdeles intakt. Flere strekninger ble i 2009 fredet av Riksantikvaren.
Innerste del av Sognefjorden ligger midt i Sør-Norge, omtrent midtveis mellom kystlinja og svenskegrensen. Sjøveien var å foretrekke som ferdselsvei, og transport til indre deler av Østlandet gikk gjerne fra de innerste fjordbotnene. Lærdal hadde her en gunstig beliggenhet som var forutsetning for stedets funksjon som markedsplass og trafikknutepunkt, og her skiftet trafikken fra sjø til land eller omvendt. Representantene fra Bergen by til Eidsvoll reiste våren 1814 med skyssbåt til Lærdalsøyri og derfra videre med hest og kjerre over fjellet. Dette var raskeste vei.
Fra middelalderen vokste strandsitterstaden nederst i dalføret (dagens Lærdalsøyri) fram som en naturlig markedsplass, som trolig tok over etter vikingenes Lusakaupang på Kaupanger i Sogndal kommune. Kystbønder kom med sild og fisk og byttet varer med fjellbøndene fra Valdres og Hallingdal. Denne Lærdalsmarknaden er første gang nevnt så tidlig som i 1596, og virket også som en kulturbegivenhet med dans og et årlig festspill, en vestlandskappleik, for den norske nasjonalmusikken. Lærdalsmarknaden som en kulturell begivenhet ble gjennopptatt i 1982, og blir igjen arrangert årlig. Med unntak av en periode på rundt 100 år har Lærdalsmarknaden blitt arrangert hvert år siden marknadens opphav i middelalderen.
På 1800-tallet vokste Lærdalsøyri så kraftig at regjeringen hadde byplaner klare i 1841. Byplanene ble avvist i Stortinget, blant annet fordi man ville vente på en liberalisering av handelslovgivningen. Ny søknad kom i 1850-årene, men ble lagt til side.
Da formannskapslovene trådte i kraft 1. januar 1838 ble Lærdal etablert som en kommune som favnet om Lærdal, Borgund og Årdal, samme utstrekning som Lærdal prestegjeld. I 1860 ble Årdal skilt ut som egen kommune, og fire år senere ble også Borgund egen kommune. 1. januar 1964 ble Borgund gjenforent med Lærdal, samtidig som deler av sjøbygda Strendene som tilhørte Årdal, ble tilbakeført under Lærdal. I 1992 ble Frønningen skilt fra Leikanger og lagt til Lærdal.
I januar 2014 ble Lærdalsøyri (sentrum av Lærdal) rammet av en storbrann. Flere av husene i de verneverdige områdene gikk tapt i brannen, blant annet Synneva Eris hus, som hadde status som fredet. Totalt ble 42 hus totalskadet i brannen, men ingen menneskeliv gikk tapt.
== Samfunn og næringsliv ==
Lærdal har lange tradisjoner innen jordbruk og dette sysselsetter mange. Nedre del av dalføret har et av landets beste klimatiske forhold for grønnsakdyrking. Tidligproduksjon av poteter og grønnsaker er viktig, og de siste årene er bær- og morellproduksjon kommet for fullt.
Den største arbeidsplassen er Lærdal sjukehus, med cirka 150 ansatte. Dette er et lokalsykehus for syv kommuner i Sogn. Opplysningen 1881 hadde en sentral i Lærdal med, på det meste, mer enn 100 ansatte, men denne ble nedlagt våren 2012. Bygda har også litt treindustri, og en betydelig mengde arbeidsplasser innen bygging av hus og hytter (byggentreprenører).
Turisme er en viktig del av næringsstrukturen. Turistene kommer til Lærdal i hovedsak på grunn av den ville vestlandsnaturen. Naturinformasjonssenteret Norsk Villakssenter ligger ved Lærdalselvi sine bredder på Lærdalsøyri, og Borgund stavkirke, Norges best bevarte stavkirke, ligger ved fylkesvei 630.
=== Knutepunkt ===
Gjennom alle tider har Lærdal vært en hovedferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet. I dalføret står minner fra minst fem generasjoner med veganlegg som gjorde det mulig å bevege seg mellom Oslo (Christiania) og Bergen både sommerstid og vinterstid helt siden Kong Sverres tid. Blant annet gikk Kongevegen over Filefjell her. Før disse vegene kom, gikk ferdselen på ulike tråkk gjennom dalen.
Nå går Europavei 16 gjennom kommunen, og slik fortsetter Lærdal sin viktige nasjonale funksjon som knutepunkt. Vegen inneholder blant annet verdens lengste vegtunnel, Lærdalstunnelen, som ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000. Tunnelen var siste ledd i å gi Norge en ferjefri og vintersikker helårsveg mellom landets to største byer. Årsdøgntrafikken er 2270 kjøretøyer (2010 ved Ljøsne målestasjon), og tungtrafikken utgjør 21,9 %, som defineres som høyt i landssammenheng.
Arbeidet med ny veg gjennom dalføret Lærdal startet i 2001. Første byggetrinn, fra Seltun til Voldum, (7,4 km.), ble åpnet for trafikk i juli 2004. Prosjektet omfattet Seltatunnelen (1,6 km), Borgundstunnelen (3,0 km) og ny veg i dagen på 2,7 km.
Andre byggetrinn, fra Voldum til Borlaug, kom i gang ved årsskiftet 2005/06 og ble åpnet av samferdselsminister Liv Signe Navarsete 3. september 2008. Prosjektet omfattet utvidelse av nåværende E16 og ny vegtrasé med bl.a. Bergsbrui (144 m) og Eråksbrui (98 m) over Lærdalselvi, samt Tuftåstunnelen (2000 m).
Høsten 2009 startet arbeidet med parsellen Seltun-Stuvane (4,3 km). Veien ble tatt i bruk i mai 2011.
Høsten 2011 startet arbeidet med strekningen fra Borlaug til Brusestølen/Smedalsosen Prosjektet omfattet bl.a. ny rundkjøring ved Borlaug nordøst for dagens kryss og cirka 300 meter ny E16 mot Lærdal, cirka 400 ny riksvei 52 mot Hemsedal, Borlaugstunnelen fra Borloshagen til Honingane, samt utvidelse og litt omlegging av dagens vei til Brusestølen. Traseen ble åpnet 10. juli 2014.
Strekningen videre, fra Smedalsosen til Varpe bru i Vang kommune i Innlandet fylke, stod klar til bruk i 2017. Hæhre Entreprenør AS hadde laveste anbud, 857,4 mill. kr, og utførte arbeidet. Strekningen består av 14 km veg i dagen og seks km tunnel, Filefjelltunnelen. Arbeidsstart for prosjektet var sommeren 2014.
Gjennom Lærdal gikk også landets første telegraflinje mellom Kristiania (dagens Oslo) og Bergen.
== Kultur ==
=== Kulturminner ===
Lærdal er svært rik på kulturminner og kulturlandskap, noe som skyldes at dalen er blitt brukt i minst 6000 år, samt dalførets historiske funksjon som transportkorridor mellom øst og vest.
De meste kjente kulturminnene er Borgund stavkyrkje fra cirka 1182, det prisbelønte og vernede trehusmiljøet Gamle Lærdalsøyri fra 1700- og 1800-tallet med cirka 170 trebygninger i blant annet sveitserstil, og de historiske vegtraseene gjennom dalen – blant annet Vindhella fra 1840-årene og vegen forbi Galdane fra 1793.
Det meste av lærdalsdalføret preges av ulike kulturlandskap, noen til dels historisk unike. Kulturlandskapet i Galdane kan nevnes: en typisk vestlandsk husmannsplass som klamrer seg fast i en bratt fjellside. Bosetning fra midten av 1600-tallet og til 1947.
I juli og august 2009 avdekket arkeologer det som trolig var en kaupang som har vært i bruk mellom år 650-950. Funnet på Nordre Bjørkum er det rikeste funnet fra tidlig vikingtid i Norge. Det omfattet 30 hustufter, deriblant en årestue som er svært sjelden fordi tuften er så intakt. Videre ble det funnet 100 000 til 150 000 dyreben, ti ganger mer ben enn i alle vikingfunn i Norge til sammen, og annet svært godt bevart organisk materiale. Arkeologer uttalte at funnet blir en sentral referanse for fremtidige vikingstudier. Funnet var av slik nasjonal betydning at utgravingsperioden ble forlenget og utvidet med 10 arkeologer. I mai 2010 ble en utstilling med kopier av funnene åpnet i Borgund stavkyrkje besøkssenter, få kilometer fra funnstedet.
=== Unesco ===
Deler av Lærdal står på UNESCOs verdensarvliste. Lærdal er med som en del av Vestnorsk fjordlandskap, blant annet med Bleia Naturreservat (21,8 km²) i villmarksområdet mellom Frønningen og Vindedal og helt ned til fjorden ved Revsnes.. Samt at Bleia-Storebotnen landskapsvernområde (66 km²) delvis ligger i Lærdal kommune.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Gamle Lærdalsøyri, som er et vernet bygningsmiljø fra 1700–1800-tallet med cirka 170 utvendig vernede bygninger. Tusenårstreet ble plantet på plenen foran rådhuset på Lærdalsøyri, like ved det gamle bygningsmiljøet.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Audun Mo ble ordfører etter kommunevalget i 2019 med Jan Olav Fretland (SV) som varaordfører.
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Vennskapskommune ==
Lærdal er vennskapskommune med Jeriko bykommune i Palestina. Den første kontakten mellom de to høyst ulike kommunene ble gjort i 1997. Under Lærdalsmarknaden i 1998 ble avtalen undertegnet av ordførerne i de to kommunene Abed Al-Karim Sidr og Hans A. Tønjum. Til stede var også Fathi Arafat, bror til Yasir Arafat. Jeriko har hedret sin vennskapskommune med «Laerdal street» og «Laerdal Park» sentralt i byen. Sistnevnte er en barnepark bygget med økonomisk støtte blant annet fra innsamlinger i Lærdal.
== Kjente lærdøler ==
=== Historiske personer ===
Hans Carsten Atche (1708–1771), dansk-norsk prest, introduserte poteten på Vestlandet og i Norge. Potetene reduserte dødeligheten og økte folketallet i Norge
Peder Hjermann (1754–1834), eidsvollsmann i 1814.
Wilhelm Jürgensen (1762–1842), offiser, sjef for Lærdalske lette infanterikompani.
Anders Lysne (1764–1803), ledet lærdalsbøndenes opprør 1800–1801
Ulrik Fredrik Bøyesen (1773–1841), norsk prest og forfatter, sokneprest i Lærdal 1812–1822
Jan Henrik Nitter Hansen (1801–1879), forretningsmann og politiker
Soldatene i Det Lærdalske lette infanterikompani, berømte for sin innsats i Napoleonskrigene i årene 1807–1814.
=== Politikere og embetsmenn ===
Otto Albert Blehr (1847–1927), jurist og politiker (V), statsminister 1902–1903 og 1921–1923, justisminister 1917–1920, ordfører i Lærdal, stiftsamtmann i Kristiania
Randi Blehr (1851–1928), forkjemper for kvinnesak, målsak og fred, en av stifterne av Norsk Kvindesagsforening
Eivind Stenersen Blehr (1881–1957), NS-politiker, «fylkesmann» i Oslo/Akershus 1941–1942, medlem av Quislings «regjering» 1942–1944, dømt i landssvikoppgjøret
Gerhard Dahl (1905–1964), fylkesmann i Vestfold 1958–1964
Ambjørg Sælthun (1922–2012), bonde og stortingsrepresentant (Sp) 1973–1985
Rolf Jerving (1922–1982), ambassadør
Knut O. Aarethun (1942–), tidl. fylkesordfører i Sogn og Fjordane fylkeskommune, tidl. ordfører (Ap) i Lærdal kommune
Liv Signe Navarsete (1958–), tidl. leder i Senterpartiet, samferdselsminister, kommunal- og regionalminister
Geir Mo (1966–). tidl. generalsekretær i Fremskrittspartiet
=== Akademikere og vitenskap ===
Anders Lysne (1926–2015), professor (pedagogikk) ved UiO
Dagfinn Lysne (1934–2000), professor (hydrologi) ved NTNU, Trondheim
Ingvar Hjermann (1934–), overlege ved Ullevål universitetssykehus, professor (medisin) ved UiO
Jan Olav Fretland (1950–), tidl. formann i Norsk språkråd, kultursjef i Lærdal, tidl. leder i Noregs Mållag
=== Kunstnere, forfattere, media og sport ===
Marianne Rumohr (1885–1970), pedagog og barnebokforfatter
Johan Lindstrøm (1893–1958), arkitekt (Bergensskolen i arkitektur)
Hans Gjesme (1904–1994), kunstmaler og skulptør
Knut Rumohr (1916–2002), billedkunstner, kunstmaler og grafiker
Ragnhild Sælthun Fjørtoft (1947–), programsekretær og kanalvert i NRK
Hermann Starheimsæter (1950–), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Lærdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lærdal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lærdal i Store norske leksikon | Lærdal har flere betydninger: | 3,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABH%C3%B8ydalsfjord%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Høydalsfjord» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brødrene Aa', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip fra 1998', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Høydalsfjord» er en båt bygget i 1988. Fra 1998 til 2004 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.
| MS «Høydalsfjord» er en båt bygget i 1988. Fra 1998 til 2004 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1988
Bygget av: Brødrena Aa A/S, Eikefjord (byggenummer 1)
Brutto RT: 80
Netto RT: 32
Lengde: 23,30 meter
Bredde: 5,82 meter
Motor: 2x DM (General Motors Corp., Detroit Michigan), 1930 bHK
== Historie ==
1988: Mars.: Levert som «Høydalsfjord» for P/R Høydalsfjord, Almar & Anders Steinar Hpoen ANS, Eikefjord (Anders Steinar Hopen), Florø.
1998: April: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2004: Mai: Solgt til Gripskyss AS, Kristiansund. Omdøpt «Gripskyss»
2008: 02.09.: Solgt til ukjent eier, Nederland
2011: Fremdeles i fart
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012. | MS «Høydalsfjord» er en båt bygget i 1988. Fra 1998 til 2004 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. | 3,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABFramnes%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Framnes» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske lasteskip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Danmark', 'Kategori:Skip fra 1979', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Framnes» er et lasteskip bygget i 1979. Skipet har vært eid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane siden 1998.
| MS «Framnes» er et lasteskip bygget i 1979. Skipet har vært eid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane siden 1998.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1998
Bygget av: Ørskov Christensens Staalskibsværft A/S, Fredrikshavn (byggenummer 95)
Brutto RT: 1021
Netto RT: 593
Lengde: 80,19 meter
Bredde: 13,26 meter
Motor: 8cyl. 4T DM (MaK Maschinenbau GmbH, Kiel), 3000 bHK
== Historie ==
1979: Juli: Levert som «Ice Star» for Copenhagen Reefers A.p.S., København, Danmark
1986: Solgt til Polar Line A/S (Egede & Brons A/S), Nuuk, Grønland. Omdøpt «Polar Nanoq»
1989: Overført til Polar Line A/S, Nuuk/Hanstholm-DIS
1991: Juni: Solgt til Samskip H/f, Reykjavik (AS Shipmanagement Ltd., Oslo), Moss-NIS. Omdøpt «Skaftafell»
1993: Okt.: Solgt til China Yantai Pelagic Fisheries Co., Yantai, Kina. Omdøpt «Qun Ying»
1997: Febr.: Solgt til Origo Shipping AS, Søreidgrend/Bergen-NIS. Omdøpt «Origo Reefer»
1998: Sept.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø/Måløy. Omdøpt «Framnes»
2000: Aug.: Reg.havn endret til Måløy-NIS
2001: Sept.: Ommålt: 2380 BT, 714 NT, 1778 t.dw.
2005: 06.06.: Overført til Fjord1 Fylkesbaatane AS, Florø (Fjord Shipping AS), Måløy-NIS
2011: Fremdeles i rederiets flåte
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 17. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 7823982 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Framnes» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Framnes» er et lasteskip bygget i 1979. Skipet har vært eid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane siden 1998. | 3,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABFjordtroll%C2%BB_(1983) | 2023-02-04 | MS «Fjordtroll» (1983) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske hurtigbåter', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget ved Fjellstrand verft', 'Kategori:Skip fra 1983', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | MS «Fjordtroll» er et passasjerskip bygget i 1983 som «Helgeland». Fra 1998 til 2001 var skipet i eie av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.
| MS «Fjordtroll» er et passasjerskip bygget i 1983 som «Helgeland». Fra 1998 til 2001 var skipet i eie av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1983
Bygget av: A/S Fjellstrand Aluminium Yachts, Omastrand (byggenummer 1558)
Brutto RT: 287
Netto RT: 92
Lengde: 31,50 meter
Bredde: 9,40 meter
Motor: 2x 16cyl. 4T DM (MTU, Friedrichshafen), 3560 bHK
== Historie ==
1983: April: Levert som «Helgeland» for Helgeland Trafikkselskap A/S, Sandnessjøen
1997: Aug.: Omdøpt «Helgeland II»
1998: Nov.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø. Omdøpt «Fjordtroll»
2001: Juli: Solgt til ukjent kjøper i Portugal.
2011: Står fremdeles slik i Lloyds
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 19. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) MS «Fjordtroll» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Fjordtroll» er et passasjerskip bygget i 1983 som «Helgeland». Fra 1998 til 2001 var skipet i eie av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. | 3,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABDelfin_Junior_II%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Delfin Junior II» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-skip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget ved Båtutrustning', 'Kategori:Skip fra 1988', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Delfin Junior II» er en båt bygget i 1988. Fra 1999 til 2008 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane).
| MS «Delfin Junior II» er en båt bygget i 1988. Fra 1999 til 2008 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane).
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1988
Bygget av: Båtutrustning A/S, Rubbestadneset (byggenummer 88)
Brutto RT: 57
Netto RT: 22
Lengde: 19,20 meter
Bredde: 4,80 meter
Motor: 2x DM (MWM AG, Mannheim), 1702 bHK
== Historie ==
1988: Des.: Levert som «Delfin Junior II» for Trygve Rognsøy, Florø.
1999: Jan.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2005: Mars: Rederiet omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø
2008: 09.10.: Solgt til ukjent eier, Danmark
2011: Fremdeles i fart
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012. | MS «Delfin Junior II» er en båt bygget i 1988. Fra 1999 til 2008 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane). | 3,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABRogns%C3%B8y_Junior%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Rognsøy Junior» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1986', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Rognsøy Junior» er en båt bygget i 1986. Fra 1999 til 2001 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.
| MS «Rognsøy Junior» er en båt bygget i 1986. Fra 1999 til 2001 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1986
Bygget av: Brødrene Aa A/S, Hyen (byggenummer 181)
Brutto RT: 47
Netto RT: 18
Lengde: 17,50 meter
Bredde: 5,00 meter
Motor: 2x DM (MWM AG, Mannheim), 1520 bHK
== Historie ==
1986: April: Levert som «Rognsøy Junior» for Trygve Rognsøy, Florø
1999: Jan.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2001: Mai: Solgt til Vestbygdcruise AS, Myre/Florø
2001: Juni: Omdøpt «Sea Cruise»
2002: Nov.: Solgt til Vesterålscruise AS, Myre/Florø
2005: Nov.: Solgt til Sea Cruise AS, Vestbygd/Florø
2009: 27.03.: Solgt til Nils Agasøster Båtservice (Nils Roald Agasøster, Fitjar), Florø
2011: Fremdeles i fart.
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012. | MS «Rognsøy Junior» er en båt bygget i 1986. Fra 1999 til 2001 var båten i eie til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. | 3,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Z/Architecture | 2023-02-04 | Z/Architecture | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Z/Architecture'] | z/Architecture, opprinnelig kalt ESA Modal Extensions (ESAME), er en 64-biter CISC-arkitektur for stormaskiner fra IBM. De første systemene basert på arktekturen, var Model 900 i zSerien, som ble lansert i slutten av 2000. Senere z/Architecture systemer inkluderer IBM z900, z800, z990, z890, IBM System z9, IBM System z10, IBM zEnterprise 114, IBM zEnterprise zBC12, IBM zEnterprise 196, IBM zEnterprise zEC12, IBM zEnterprise z13 og IBM z14.
z/Architecture er for det meste bakoverkompatibel med de tidligere 32-biter CISC-arkitekturene IBM System/370 og IBM ESA/390. | z/Architecture, opprinnelig kalt ESA Modal Extensions (ESAME), er en 64-biter CISC-arkitektur for stormaskiner fra IBM. De første systemene basert på arktekturen, var Model 900 i zSerien, som ble lansert i slutten av 2000. Senere z/Architecture systemer inkluderer IBM z900, z800, z990, z890, IBM System z9, IBM System z10, IBM zEnterprise 114, IBM zEnterprise zBC12, IBM zEnterprise 196, IBM zEnterprise zEC12, IBM zEnterprise z13 og IBM z14.
z/Architecture er for det meste bakoverkompatibel med de tidligere 32-biter CISC-arkitekturene IBM System/370 og IBM ESA/390. | z/Architecture, opprinnelig kalt ESA Modal Extensions (ESAME), er en 64-biter CISC-arkitektur for stormaskiner fra IBM. De første systemene basert på arktekturen, var Model 900 i zSerien, som ble lansert i slutten av 2000. | 3,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/LGA_1150 | 2023-02-04 | LGA 1150 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Intel-produkter', 'Kategori:Prosessorsokler'] | LGA 1150, også kalt Socket H3, er en prosessorsokkel som blir brukt av Intel prosessorer med Haswell mikroarkitekturen. LGA 1150 skal også bli brukt med Intels nyere prosessor arkitektur, Broadwell.LGA 1150 er designet som en erstatning til den tidligere LGA 1155 sokkelen. LGA 1150 har 1150 pinner som lager kontaktpunkter mellom prosessoren og prosessor sokkelen for både strøm og dataoverføring. Prosessorkjølings-systemer designet for LGA 1155 og LGA 1156 er kompatible med LGA 1150, siden de følge samme standard.
| LGA 1150, også kalt Socket H3, er en prosessorsokkel som blir brukt av Intel prosessorer med Haswell mikroarkitekturen. LGA 1150 skal også bli brukt med Intels nyere prosessor arkitektur, Broadwell.LGA 1150 er designet som en erstatning til den tidligere LGA 1155 sokkelen. LGA 1150 har 1150 pinner som lager kontaktpunkter mellom prosessoren og prosessor sokkelen for både strøm og dataoverføring. Prosessorkjølings-systemer designet for LGA 1155 og LGA 1156 er kompatible med LGA 1150, siden de følge samme standard.
== Referanser == | LGA 1150, også kalt Socket H3, er en prosessorsokkel som blir brukt av Intel prosessorer med Haswell mikroarkitekturen. LGA 1150 skal også bli brukt med Intels nyere prosessor arkitektur, Broadwell. | 3,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giancarlo_Antognoni | 2023-02-04 | Giancarlo Antognoni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for FC Lausanne-Sport', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Marsciano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Giancarlo Antognoni (født 1. april 1954) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Giancarlo Antognoni (født 1. april 1954) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Giancarlo Antognoni – Munzinger Sportsarchiv
(en) Giancarlo Antognoni – FIFA
(en) Giancarlo Antognoni – Transfermarkt
(en) Giancarlo Antognoni – national-football-teams.com
(en) Giancarlo Antognoni – WorldFootball.net
(en) Giancarlo Antognoni – FootballDatabase.eu
(en) Giancarlo Antognoni – EU-Football.info
(en) Giancarlo Antognoni – FBref | Giancarlo Antognoni (født 1. april 1954) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina. | 3,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Dossena | 2023-02-04 | Giuseppe Dossena | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AC Pistoiese', 'Kategori:Fotballspillere for AS Cesena', 'Kategori:Fotballspillere for Bologna FC', 'Kategori:Fotballspillere for Perugia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fotballspillere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Ittihad FC', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Trenere for Albanias herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Ghanas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Giuseppe Dossena (født 2. mai 1958) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for UC Sampdoria.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Giuseppe Dossena (født 2. mai 1958) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for UC Sampdoria.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giuseppe Dossena – FIFA
(en) Giuseppe Dossena – UEFA
(en) Giuseppe Dossena – Transfermarkt
(en) Giuseppe Dossena – Transfermarkt (manager)
(en) Giuseppe Dossena – national-football-teams.com
(en) Giuseppe Dossena – WorldFootball.net
(en) Giuseppe Dossena – FootballDatabase.eu
(en) Giuseppe Dossena – Soccerway
(en) Giuseppe Dossena – EU-Football.info
(en) Giuseppe Dossena – PlaymakerStats.com | Giuseppe Dossena (født 2. mai 1958) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for UC Sampdoria. | 3,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giampiero_Marini | 2023-02-04 | Giampiero Marini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Varese 1910', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for Reggina Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for US Triestina Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lodi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Giampiero Marini (født 25. februar 1951) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Giampiero Marini (født 25. februar 1951) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giampiero Marini – FIFA
(en) Giampiero Marini – Transfermarkt
(en) Giampiero Marini – national-football-teams.com
(en) Giampiero Marini – WorldFootball.net
(en) Giampiero Marini – EU-Football.info
(en) Giampiero Marini – FBref | Giampiero Marini (født 25. februar 1951) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan. | 3,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivano_Bordon | 2023-02-04 | Ivano Bordon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Brescia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for SSD Sanremese Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ivano Bordon (født 13. april 1951) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Ivano Bordon (født 13. april 1951) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ivano Bordon – FIFA
(en) Ivano Bordon – Transfermarkt
(en) Ivano Bordon – Transfermarkt (manager)
(en) Ivano Bordon – national-football-teams.com
(en) Ivano Bordon – WorldFootball.net
(en) Ivano Bordon – EU-Football.info
(en) Ivano Bordon – FBref | Ivano Bordon (født 13. april 1951) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Inter Milan. | 3,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabriele_Oriali | 2023-02-04 | Gabriele Oriali | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Como', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2016-10', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Gabriele Oriali (født 25. november 1952) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Gabriele Oriali (født 25. november 1952) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gabriele Oriali – FIFA
(en) Gabriele Oriali – Transfermarkt
(en) Gabriele Oriali – national-football-teams.com
(en) Gabriele Oriali – WorldFootball.net
(en) Gabriele Oriali – FootballDatabase.eu
(en) Gabriele Oriali – EU-Football.info
(en) Gabriele Oriali – FBref | Gabriele Oriali (født 25. november 1952) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Fiorentina. | 3,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marco_Tardelli | 2023-02-04 | Marco Tardelli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Como', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Gallen', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Pisa Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for AC Arezzo', 'Kategori:Fotballtrenere for AC Cesena', 'Kategori:Fotballtrenere for AS Bari', 'Kategori:Fotballtrenere for Calcio Como', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra provinsen Lucca', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Trenere for Egypts herrelandslag i fotball', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Marco Tardelli (født 24. september 1954) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Juventus.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Marco Tardelli (født 24. september 1954) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Juventus.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1982 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marco Tardelli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marco Tardelli på Internet Movie Database
(en) Marco Tardelli – Olympedia
(en) Marco Tardelli – FIFA
(en) Marco Tardelli – UEFA
(en) Marco Tardelli – Transfermarkt
(en) Marco Tardelli – Transfermarkt (manager)
(en) Marco Tardelli – national-football-teams.com
(en) Marco Tardelli – WorldFootball.net
(en) Marco Tardelli – EU-Football.info
(en) Marco Tardelli – FBref | Marco Tardelli (født 24. september 1954) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Juventus. | 3,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franco_Causio | 2023-02-04 | Franco Causio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Reggina Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for US Lecce', 'Kategori:Fotballspillere for US Palermo', 'Kategori:Fotballspillere for US Triestina Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lecce', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Franco Causio (født 1. februar 1949) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Juventus.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Franco Causio (født 1. februar 1949) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Juventus.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franco Causio – FIFA
(en) Franco Causio – UEFA
(en) Franco Causio – Transfermarkt
(en) Franco Causio – national-football-teams.com
(en) Franco Causio – WorldFootball.net
(en) Franco Causio – FootballDatabase.eu
(en) Franco Causio – EU-Football.info
(en) Franco Causio – FBref | Franco Causio (født 1. februar 1949) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Juventus. | 3,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniele_Massaro | 2023-02-04 | Daniele Massaro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fotballspillere for AC Monza Brianza 1912', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Shimizu S-Pulse', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Monza', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Daniele Massaro (født 23. mai 1961) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Daniele Massaro (født 23. mai 1961) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniele Massaro – Olympedia
(en) Daniele Massaro – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Daniele Massaro – FIFA
(en) Daniele Massaro – UEFA
(jp) Daniele Massaro – J.League Data
(en) Daniele Massaro – Transfermarkt
(en) Daniele Massaro – national-football-teams.com
(en) Daniele Massaro – WorldFootball.net
(en) Daniele Massaro – FootballDatabase.eu
(en) Daniele Massaro – Soccerway | Daniele Massaro (født 23. mai 1961) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina. | 3,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francesco_Graziani | 2023-02-04 | Francesco Graziani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for AC Arezzo', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballtrenere for Calcio Catania', 'Kategori:Fotballtrenere for Reggina Calcio', 'Kategori:Fotballtrenere for US Avellino', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Subiaco', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Francesco Graziani (født 16. desember 1952) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Torino FC.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Francesco Graziani (født 16. desember 1952) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Torino FC.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
VM i fotball 1982 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Francesco Graziani – FIFA
(en) Francesco Graziani – UEFA
(en) Francesco Graziani – Transfermarkt
(en) Francesco Graziani – national-football-teams.com
(en) Francesco Graziani – WorldFootball.net
(en) Francesco Graziani – EU-Football.info
(en) Francesco Graziani – FBref | thumb|Francesco Graziani mellom 1976 og 1977 | 3,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franco_Selvaggi | 2023-02-04 | Franco Selvaggi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Cagliari Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for SS Sambenedettese Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Taranto FC 1927', 'Kategori:Fotballspillere for Ternana Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Matera', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Franco Selvaggi (født 15. mai 1953) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AS Roma.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Franco Selvaggi (født 15. mai 1953) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AS Roma.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franco Selvaggi – FIFA
(en) Franco Selvaggi – Transfermarkt
(en) Franco Selvaggi – Transfermarkt (manager)
(en) Franco Selvaggi – national-football-teams.com
(en) Franco Selvaggi – WorldFootball.net
(en) Franco Selvaggi – EU-Football.info
(en) Franco Selvaggi – FBref | Franco Selvaggi (født 15. mai 1953) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AS Roma. | 3,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Galli | 2023-02-04 | Giovanni Galli | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fotballspillere for AS Lucchese Libertas', 'Kategori:Fotballspillere for Parma FC', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pisa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Giovanni Galli (født 29. april 1958) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
| Giovanni Galli (født 29. april 1958) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1982, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Spania - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giovanni Galli – FIFA
(en) Giovanni Galli – UEFA
(en) Giovanni Galli – Transfermarkt
(en) Giovanni Galli – national-football-teams.com
(en) Giovanni Galli – WorldFootball.net
(en) Giovanni Galli – FootballDatabase.eu
(en) Giovanni Galli – EU-Football.info
(en) Giovanni Galli – FBref | Giovanni Galli (født 29. april 1958) er en italiensk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for ACF Fiorentina. | 3,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABSylvarnes%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Sylvarnes» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 2000', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | MS «Sylvarnes» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2000 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane). Båten går i rute for rederiet i området rundt Florø, sammen med søsterskipet MS «Fjordglytt». MS Sylvarnes går også kystvegen fra Florø til Måløy.
| MS «Sylvarnes» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2000 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane). Båten går i rute for rederiet i området rundt Florø, sammen med søsterskipet MS «Fjordglytt». MS Sylvarnes går også kystvegen fra Florø til Måløy.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 2000
Bygget av: av Lindstøl Skips- & Båtbyggeri, Risør (byggenummer 316)
Brutto RT: 100
Netto RT: 40
Personbilkapasitet: 6
Lengde: 25,45 meter
Bredde: 8,00 meter
Motor: 2x DM (Mitsubishi HI Ltd., Japan), 1631 bHK
== Historie ==
2000: April: Levert som «Sylvarnes» for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2005: Mars: Rederiet omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø
2011: Fremdeles i rederiets flåte
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 24. april 2014. Besøkt 19. april 2015.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 19. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9219563 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Sylvarnes» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Sylvarnes» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2000 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane). Båten går i rute for rederiet i området rundt Florø, sammen med søsterskipet MS «Fjordglytt». | 3,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABFjordglytt%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Fjordglytt» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 2000', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | MS «Fjordglytt» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2000 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane). «Fjordglytt» går i rute for rederiet i området rundt Florø sammen med søsterskipet MS «Sylvarnes».
| MS «Fjordglytt» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2000 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane). «Fjordglytt» går i rute for rederiet i området rundt Florø sammen med søsterskipet MS «Sylvarnes».
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 2000
Bygget av: av Lindstøl Skips- & Båtbyggeri, Risør (byggenummer 317)
Brutto RT: 111
Netto RT: 44
Personbilkapasitet: 6
Lengde: 25,45 meter
Bredde: 8,00 meter
Motor: 2x DM (Mitsubishi HI Ltd., Japan), 1631 bHK
== Historie ==
2000: April: Levert som «Fjordglytt» for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2005: Mars: Rederiet omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø
2011: Fremdeles i rederiets flåte
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
«Våre fartøy» (norsk). Fjord1. 2019. Besøkt 21. februar 2019.
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 19. april 2015.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 19. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9223071 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Fjordglytt» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Fjordglytt» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2000 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (senere Fjord1 Fylkesbaatane). «Fjordglytt» går i rute for rederiet i området rundt Florø sammen med søsterskipet MS «Sylvarnes». | 3,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABWestcruise%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Westcruise» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1987', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Westcruise» er et passasjerskip bygget i 1987. Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane eide båten fra 2000 til 2004.
| MS «Westcruise» er et passasjerskip bygget i 1987. Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane eide båten fra 2000 til 2004.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1987
Bygget av: Ørjavik Industrier A/S, Lyngstad (byggenummer 3)
Brutto RT: 100
Netto RT: 40
Lengde: 19,94 meter
Bredde: 8,00 meter
Motor: 2x DM (General Motors Coep., Detroit MI), 1600 bHK
== Historie ==
1987: Mai: Levert som «Westcruise» for K/S West Cruise A/S, Ålesund.
1991: Mai: Ommålt: 85 brt, 34 nrt
1991: Mai.: Solgt til Fjordwing AS, Strandebarm/Bergen
2000: Nov.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø/Bergen
2004: Mai: Solgt til Fjordservice AS (Stavangerske AS), Stavanger/Bergen
2008: 21.02.: Overført til Tide Sjø AS (Tide ASA), Bergen
2010: 10.05.: Solgt til Westcruise AS, Bergen
2011: Fremdeles i fart
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012. | MS «Westcruise» er et passasjerskip bygget i 1987. Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane eide båten fra 2000 til 2004. | 3,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABGudvangen%C2%BB_(1969) | 2023-02-04 | MF «Gudvangen» (1969) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske skip i Australia', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget ved Havyard Ship Technology', 'Kategori:Skip fra 1969', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | MF «Gudvangen», tidligere «Masfjord» og «Rinna», er en bilferge bygget i 1969 for Bergen-Nordhordland Trafikklag. Fergen var i drift for selskapet frem til 1986, da fergen ble solgt til Møre og Romsdal Fylkesbåtar og omdøpt «Rinna». I 2000 ble fergen kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og gitt det nåværende navnet «Gudvangen». I 2013 ble fergen solgt, gitt navnet «Queen of Melbourne» og transportert til Australia.
| MF «Gudvangen», tidligere «Masfjord» og «Rinna», er en bilferge bygget i 1969 for Bergen-Nordhordland Trafikklag. Fergen var i drift for selskapet frem til 1986, da fergen ble solgt til Møre og Romsdal Fylkesbåtar og omdøpt «Rinna». I 2000 ble fergen kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og gitt det nåværende navnet «Gudvangen». I 2013 ble fergen solgt, gitt navnet «Queen of Melbourne» og transportert til Australia.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1969
Bygget av: Løland Motorverkstad A/S, Leirvik i Sogn (byggenummer 28)
Brutto RT: 468
Netto RT: 213
Personbilkapasitet: 30
Lengde: 44,66 meter
Bredde: 10,62 meter
Motor: 6cyl. 2T DM (Wichmann Motorfabrikk, Rubbestadneset), 900 bHk
== Historie ==
1969: April: Levert som «Masfjord» for A/S Bergen-Nordhordland Trafikklag, Bergen
1974: Jan.: Rederiet omdøpt A/S Bergen-Nordhordland Rutelag, Bergen
1986: April: Solgt til Møre og Romsdal Fylkesbåtar, Molde/Kristiansund. Omdøpt «Rinna»
1992: Mars: Rederiet omdøpt Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS, Molde/Kristiansund
1996: Nov.: Ommålt: 663 BT, 215 NT
2000: Des.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø. Omdøpt «Gudvangen»
2005: Mars: Rederiet omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø
2013: Solgt og transportert til Australia. «Queen of Melbourne»
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2014. Besøkt 19. april 2015.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 19. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 6924313 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Gudvangen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | thumb|«Gudvangen» i Gudvangen i 2007 | 3,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skogaby | 2023-02-04 | Skogaby | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Skogaby er et småsted i Laholm sogn i Laholm kommune. Stedet ligger cirka 8 kilometer øst for Laholm, langs riksvei 15 og jernbanen mellom Halmstad og Markaryd.
Skogaby ligger nær elven Lagan og et vannkraftverk som ble bygget i 1922.
| Skogaby er et småsted i Laholm sogn i Laholm kommune. Stedet ligger cirka 8 kilometer øst for Laholm, langs riksvei 15 og jernbanen mellom Halmstad og Markaryd.
Skogaby ligger nær elven Lagan og et vannkraftverk som ble bygget i 1922.
== Idrett ==
Skogaby har en fotballklubb, Skogaby bollklubb som har et a-lag i divisjon 6 sørlige Halland.
== Se også ==
Skogaby kapell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skogaby kraftverk
Skogaby samhällsförening | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjesv%C3%A5l | 2023-02-04 | Gjesvål | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Orkland', 'Kategori:Byggverk fullført i 1773', 'Kategori:Gårder i Trøndelag', 'Kategori:Heinrich Kühnemann', 'Kategori:Kulturminner i Orkland', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Gjesvål (også brukt: Gisvold) er en gård på Fannrem i Orkland kommune, omtrent 50 km sørvest for Trondheim. Gården har en lang og mangfoldig historie. Gårdsanlegget ligger omkring 150 meter øst for Orkdal kirke, på samme platå som denne og prestegården, og det kan ha vært bebyggelse og bosetning på platået langt tilbake i førkristen tid.
Gjesvål har tilhørt erkebispesetet i Nidaros. Etter reformasjonen ble gården krongods, og fra 1600-tallet har den blant annet vært fogd-, kapellan- og lensmannsgård. Eierne var i lang tid eiere av halve, en tid også hele, middelalderkirken som lå vest for gården. Familien til dagens eier (2022) overtok halve gården i 1833 – og den andre halvdelen i 1838.
Sagbruksdrift har i perioder, fra 1600-tallet og fremover, vært viktig for Gjesvål.
Hovedbygningen fra 1773, med det spesielle seteritaket, er fredet. Bygningen har mange trekk til felles med trepaleene og lystgårdene i Trondheim, og det er mulig at både arkitekt og bygningsarbeidere ble hentet derfra. | Gjesvål (også brukt: Gisvold) er en gård på Fannrem i Orkland kommune, omtrent 50 km sørvest for Trondheim. Gården har en lang og mangfoldig historie. Gårdsanlegget ligger omkring 150 meter øst for Orkdal kirke, på samme platå som denne og prestegården, og det kan ha vært bebyggelse og bosetning på platået langt tilbake i førkristen tid.
Gjesvål har tilhørt erkebispesetet i Nidaros. Etter reformasjonen ble gården krongods, og fra 1600-tallet har den blant annet vært fogd-, kapellan- og lensmannsgård. Eierne var i lang tid eiere av halve, en tid også hele, middelalderkirken som lå vest for gården. Familien til dagens eier (2022) overtok halve gården i 1833 – og den andre halvdelen i 1838.
Sagbruksdrift har i perioder, fra 1600-tallet og fremover, vært viktig for Gjesvål.
Hovedbygningen fra 1773, med det spesielle seteritaket, er fredet. Bygningen har mange trekk til felles med trepaleene og lystgårdene i Trondheim, og det er mulig at både arkitekt og bygningsarbeidere ble hentet derfra.
== Gårdsnavnet ==
Gårdsnavnets betydning er ikke entydig forklart. Navneforskeren Oluf Rygh brukte formen Gjesvaal som hovedinnførsel i Norske Gaardnavne (1901). Han mente at Gjesvål-navnet kom fra Geitisváll, der siste ledd, -váll, betyr jord ryddet ved brenning, og at dette senere, som i flere andre gårdsnavn, er forvekslet med -voll. Første ledd kan komme fra mannsnavnet Geitir. Rygh fant det sannsynlig at formen Geitaswale, som finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene, er en feilskriving for Geitiswale, Geitirs váll. Rygh gjengir flere skrivemåter: Gidtzuoldt (1590), Gisuold (1624), Giesuoll (1626), Gißuold (1664) og Gisvold (1723).
Slektsnavnet for eierne har vært skrevet Gisvold i flere generasjoner, men gårdsnavnet skrives fortsatt på flere vis, også innen forvaltningen. Både Gjesvål, Gjesvold og Gisvold er i bruk. Den offisielle skrivemåten (siden 1. januar 1968) er Gjesvål, ifølge Statens kartverks base.Gårdsnavnets alder er heller ikke kjent, men i Orkdalshistoria har historikeren T.E. Sæveraas kategorisert gårdsnavnene i Orkdal slik: kategori 1: svært gamle navn; kategori 2: navn fra eldre jernalder; kategori 3: navn fra yngre jernalder og kategori 4: navn fra kristen middelalder. Gjesvål er plassert i kategori 1. Sæveraas skriver blant annet: «Til de eldste gardsnavna hører dessuten de navna som ikke lar seg forklare ut fra kjent nordisk språktilfang. Disse gardsnavna kan gå tilbake til den eldste gardsbebyggelsen i Norge, det vil si langt tilbake i førkristen tid».
== Historie ==
Gjesvål, gårdsnummer 31/bruksnummer 7, er ifølge Grunnboken på 1106,3 daa. Med noen tilleggsparseller som er kjøpt tilbake, er totalarealet (2022) rundt 1300 daa. Gården var opprinnelig større, men gjennom årene har størrelsen variert, parseller er utskilt ved bygsling eller salg – og noen er blitt kjøpt tilbake.Sagbruksdrift har i perioder vært viktig for bygda – og for Gjesvål. Dette var det første eksemplet på moderne næring i jord- og skogbruksbygda Orkdal. De eldste konkrete opplysningene om sagbruksdrift i Orkdal er fra 1610. Da var Knut Gjesvål en av fem bønder med sagbruk – og svarte tiendeskatt av produksjonen til kongen. Senere har sagbruksdriften tilknyttet Gjesvål variert, blant annet på grunn av tidvis forbud mot hugging i kongens skog; uår og uthugget skog; skattlegging og konjunkturer. I 1936 ble Martin Gisvolds sagbruk slått sammen med Orkdal sag og høvleri, med Gisvold som en av tre eiere.
=== Området i forhistorisk tid og sagatid ===
Platået der prestegården Grøtte gård, Orkdal kirke og Gjesvål er lokalisert, ligger rundt 10,5 m høyere enn sletten nedenfor. Gjesvål ligger på 25,7 m.o.h., mens for eksempel Fannremsgården på sletten ligger på 15,2 m.o.h. Begge tall er fremkommet ved interpolering, ifølge Norgeskart.no.
«Så høgt Gjesvål og prestegardsplatået ligg over kyrkje-sletta, kan denne flata ha vore busett i hundreår, ja, kan hende i halve årtusen før sletta var tørlagt og kunne takast i bruk av menneske.»Landskapsplatået lå antagelig ikke langt unna fjorden og dermed ikke langt over datidens havnivå da det ble dannet. En maksimumsdatering anslår 2900 før Kristi fødsel. I forbindelse med utvidelse av kirkegården i 2005, ble det funnet flere spor som viser at det i jernalderen har vært aktivitet, kanskje også bosetning, like vest for hovedbygningen på Gjesvål. Det ble blant annet funnet kokegroper, stolpehull og mulige ildsteder. Under et 35–40 cm matjordlag, veksler grunnen mellom grov grus, finere grus, sand og silt.Området på landskapsplatået var et naturlig samlingssted lenge før Gjesvål og kirken ble bygd. Grjotar, som lå på omtrent samme sted som Grøtte, er nevnt i Olav den helliges saga. Kongen dro gjennom Orkdal i 1015, og møtte en bondehær på 900 mann på Grjotar.
=== Noen hendelser i Gjesvåls historie frem til 1843 ===
Ifølge Henry Røsoch finnes det sparsomt med historiske opplysninger om Gjesvål, men gården er nevnt i blant annet tingbøker, matrikler, skattelister og branntakster fra 1600-tallet og fremover. Den har vært lensmanns-, fogd-, kapellan- og offisergård. I det femtende og sekstende århundre, frem til reformasjonen, tilhørte gården erkebiskopen i Nidaros, og bøndene var leilendinger under denne. Etter reformasjonen ble Gjesvål krongods. Først frem mot 1700-tallet kom gården i privat eie.Flere detaljer om gårdens historie, basert på matrikler, befaringsrapporter og andre historiske dokumenter, finnes i prest og lokalhistoriker Anders Skrondals verk utgitt i perioden 1958–1964: Orkdalsboka, bind 1–3.
Skrivemåter for navn og årstall for hendelsene i tidslinjen nedenfor varierer i de ulike skriftlige kildene.
1430-årene: Erkebiskop Aslak Bolt fikk utarbeidet en oversikt over jordeiendommer som hørte inn under erkebiskopen. Gjesvål er en av de mer enn 3000 gårdene i Bolts oversikt.
1520: «Oluff» er den første leilending på Gjesvål som det finnes dokumentasjon om. Han ser ut til å ha vært Orkdals rikeste mann på denne tiden. Han betalte 15 lodd sølv da tiendepenningskatten ble innkrevet. Dette var en formuesskatt på 10 % som ble skrevet ut i 1519 og skulle finansiere krigføringen til den dansk-norske kongen Christian II.
1610: Eldste konkrete opplysning om sagbruk knyttet til Gjesvål. Knut Gjesvål, lensmann i bygda, svarte da tiendeskatt av gårdens sag til kongen.
1610–1627: Lensmann Knut Gjesvål bodde på gården i denne perioden.
1620: Gjesvål etablerte en av de mellomstore bondesagene i dalen. Kongen hadde i 1618 opphevet forbudet mot sagbruksdrift på kongens grunn. I 1620 var Knut Gjesvold, Niels Kongsbach og Anders Vold registrert som eiere av sagen.
1631: Gjesvål ble første gang registrert som fogdegård i lensregnskapet for 1631. Til fogdegården kom folk for å søke lov og rett og betale kongelige skatter og avgifter – og her ble lovbrytere holdt i forvaring til de kunne sendes til Trondheim.
1633: Morten Lauridzen ble fogd i Orkdal og eneeier av sagbruket på Gjesvål. I årene 1630–1633 hadde det vært delt eierskap mellom ham og Tore Gjesvål, bonden på Gjesvål. Selv bodde Lauridzen på gården Nervika nede ved fjorden. Fra 1652 eide han denne gården.
1648–1661: Gjesvål var fogdegård. Fire fogder etterfulgte hverandre i denne perioden: Morten Lauridzen Lerche (1633–); Anders Christoffersen (1648–1651); Nils Klaaby (1657–1658) og Christian Jonassen (1660)
1650–1657: Lauridzen var eneeier av sagen, til den måtte slutte da Løkkenverket fikk privilegium i 1657 og stanset all privat sagbruksvirksomhet i distriktet.
1661: Sagbruket ble nedlagt.
1690: Kirsten, enke etter sogneprest Claus Parelius, står som eier av Gjesvål.
1709–1741: Hans Ibsen var fogd i Orkdal.
1710: Ibsen kjøpte gården av Parelius’ enke.
1740-årene var vanskelige år i hele bygda, med uår, naturkatastrofer og forordninger fra Danmark om monopol for danskene på all korninnførsel i Norge. Fogden på Gjesvål hadde plikt til å sende rapport om tilstanden til Rentekammeret, altså statsadministrasjonen i København. Han skrev at folket intet annet hadde enn halm å høste. Han sendte inn en prøve av julebaksten i 1742, antagelig fra Gjesvål. Prøven, som ligger i Riksarkivet i Oslo, er svart som jord. Mesteparten av prøven antas å være mel av gran- og furubark.
1741–1750: Edvard Meyer Ibsen, sønn av Hans, skulle overta som fogd etter sin far, men han var en dårlig forretningsmann. I 1744 giftet han seg med den rike Bolette Angell Dass, datter av Petter Dass’ sønn Anders. Hun kom til Gjesvål med så mange tusen riksdaler at stiftsamtmannen trodde det nå skulle rette seg med økonomien til Orkdalsfogden. Dét gjorde det ikke. Underskuddet i kongens kasse bare økte. Edvard Meyer Ibsen ble avsatt, og flyttet til gården Ljåmo, der han bodde til sin død.
1748: Hans Ibsen døde, og det ble holdt auksjon etter ham på Gjesvål. Svigersønnen, kaptein Hans Bull, kjøpte gården. Fredrik Ibsen ble konstituert som fogd etter broren Edvard.
1754: Storbrann på Gjesvål. Christopher Ruus, som var fogd i perioden 1751–1766, berget såvidt livet.
1765: Fredrik Ibsen døde. Enken, Johanna Sofie Randulf Ibsen satt igjen på Gjesvål. Samme år giftet hun seg med den tyske regimentfeltskjær Georg Heinrich Ulrich Wasmuth.
1766: Wasmuth var kjent for sitt uregjerlige temperament. Da han en gang overfalt en ubevæpnet slektning med sabel, ble han fradømt embetet som feltskjær. Han ble også dømt til to års tvangsarbeid på Munkholmen for egen regning. Han måtte selge Gjesvål og komme seg bort fra dalen.
1772: Gården, med to husmannsplasser, ble solgt til trondheimskjøpmannen Henrich Schiødt. Schiødt satte i gang med restaurering og nybygging på restene av den brannskadede hovedbygningen. Forbildet var paleene og lystgårdene i Trondheim. De storslåtte bygningsarbeidene ble kostbare for Schiødt, som måtte låne 1000 riksdaler for å fullføre dem. Befaringen i 1807 viste at Schiødt hadde satt i stand flere bygninger på gården. Istedenfor å låne mer og pantsette eiendommen, begynte han å selge unna mindre parseller.
1797: Schiødt solgte en stor del (1 spann 6 merker) av Gjesvål til lensmann Ole Jacobsen Mæhlum.
1800. Dette året ble det bestemt, ved kongelig resolusjon, at halve Gjesvål skulle kjøpes til kapellangård. Kapellanen bodde deretter på Gjesvål til 1814.
1801: Fem familier bodde på Gjesvål, totalt 32 mennesker. Schiødt var før denne tid flyttet tilbake til Trondheim. Ifølge folketellingen fra 1801 levde han der av «renter og bergparter». Han døde i 1802. I en befaringsrapport fra 1807 vises det at Schiødt hadde satt i stand flere hus på gården, ikke bare hovedbygningen. Han hadde blant annet fått gravd ut kjellere under noen av bygningene.
1801: Schiødts svigersønner, assessor Fredrik H. Nannestad og kjøpmann Otto Beyer i Trondheim, truet med å ta Gjesvål tilbake på odel. Mæhlum måtte betale 999 riksdaler for å innløse odelsretten.
1803: Lensmann Mæhlum hadde økonomiske problemer og måtte selge deler av gården til kapellan Hans Holst Lund.
1804: Mæhlum solgte resten av gården til Anders Pedersen Solhus og Erik Andersen Kleven. Samme år pantsatte han «sin nye stuebygning» på Gjesvål. Dette må ha vært sidebygningen, «litjstuggu» (=lillestua)(Se avsnitt om «Sidebygningen»). Den eneste andre stuebygning på gården, hovedbygningen, var oppført 31 år tidligere, i 1773.
1814: Kapellaniet i Orkdal ble nedlagt og kapellangården ble solgt på auksjon for å skaffe midler til innkjøp av prestegård i det fradelte Børsa sogn.
1818: Oberst og eidsvollsmann Ole Krabbe kjøpte Gjesvål.
1826: Krabbe døde på Gjesvål. Enken, Dorothea Vauvert Angell, bodde på gården til hun døde i 1862.
1833: Lars Sivertsen Øien kjøpte den ene halvdelen av gården (19 1/2 merker). Han og kona Marit Andersdatter var foreldrene til Martha (1822–1856).
1838: Peder Olsen Evjen kjøpte den andre halvdelen (1 øre 15 merker) Han og kona Marit Ericsdatter var foreldrene til Rasmus (1812–1894).
1843: Martha og Rasmus giftet seg. De to delene av gården ble dermed slått sammen igjen. Disse to ble tippoldeforeldre til den nåværende eieren av Gjesvål (pr. 2022).
=== Gjesvål og Orkdal kirke ===
Middelalderkirken som tidligere sto på Grøtte, tilhørte Gjesvål fra rundt 1750 til 1794.
I 1640 var Gjesvål fogdegård, og fogden Morten Lauridzen ble, ved kongebrev, ombudsmann for kirken og skulle ha «kirkens indkomst»: kirketienden, landskyld for kirkens jordegods og leie av rundt 30 kyr.I 1707 bestemte kanselliet at den pengeløse danskekongen kunne selge visse av kirkenes inntekter for tre år av gangen, og i 1712 var det fogden på Gjesvål, Hans Ibsen, som hadde rettighetene til disse inntektene for kirken på Grøtte.Rundt 1720 ble kong Fredrik IV rådet av sine finanseksperter til å selge unna kirker og prestegårder. Etter ønske fra kongen ble salget avgrenset til kirkene. På landsbasis ble 620 kirker solgt de nærmeste årene. Orkdal kirke ble solgt til de første private eierne i 1725. Den var på den tiden svært forfallen etter mange år med ulike forpaktere. 500 takstein var borte, inventar var tapt eller ødelagt, mye av treverket var råttent. I 1750-årene kjøpte Fredrik Ibsen og svogeren, Hans Bull, kirken. Da Ibsen døde, og enken giftet seg med den tyske feltskjær Wasmuth, ble han eier av en halvpart av kirken.I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, Henrich Schiødt, begge kirkepartene. Kirken hadde ikke store eiendommer, men korntienden var en sikker, årviss inntektskilde.I visitasalmanakken etter bispevisitasen i 1780, ble Schiødt omtalt som «en blandt de rosværdige kirkeeiere der aarlig har ladet denne kirke tilse og vedligeholde».Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urimelig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket i Orkdal selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».
== Hovedbygningen ==
I 1920 trådte bygningsfredningsloven i kraft. Dette var den første loven for det offentlige bygningsvernet i Norge. Bygningsarven skulle sikres gjennom fredning. «I løpet av 1920-årene ble en stor mengde bygninger fredet. Kriteriene var alder, sjeldenhet og det beste landet hadde frembragt av estetisk og håndverksmessig kvalitet.» Disse tidlige fredningene omfattet som oftest enkeltbygninger. På en gård kunne for eksempel én eller to bygninger være fredet, mens de andre bygningene som utgjorde tunet ikke var det. Senere er disse i mange tilfeller blitt revet og erstattet med nye. Helheten som den fredete bygningen var en del av, er dermed gått tapt. Slik er det ikke på Gjesvål. Bare hovedbygningen fra 1773 ble fredet i 1923, men to stabbur og en sidebygning fra 1800-tallet er også bevart.
Hovedbygningen er et eksempel på den velhavende handelsstandens byggerier i siste halvdel av 1700-tallet. Bygningen sto ferdig i sin nåværende form i 1773. Dette årstallet finnes både i vindfløyene og på overstykket over inngangsdøren. I boken Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven beskrev historiker Gerhard Schønings en reise han foretok gjennom Orkdal 8. oktober 1773. Der omtalte han flere av de store gårdene i dalføret, også nabogården til Gjesvål, Grøtte prestegård, men han nevnte overhodet ikke Gjesvål. Henry Røsoch skrev i en artikkel i Adresseavisen i 1923 at Gjesvål besto av flere parseller på den tiden Schøning reiste gjennom dalen, og at ingen av dem var store nok til å nevnes i reiseskildringen. En imponerende hovedbygning var ikke tilstrekkelig.
Da Schiødt overtok gården i 1772, ble det holdt befaring, slik skikken var. Det var da 18 hus på gården, de fleste forfalne. I rapporten etter befaringen står det om hovedbygningen at andre etasje var ganske forfallen og måtte «rives til bjelkerne». Andre etasje, slik den fremstår i dag, ble i sin helhet oppført i Schiødts tid. I tillegg gjennomgikk huset store ombygninger, slik at det i dag fremstår som en bygning fra senbarokken, med visse trekk fra rokokkostilen.
=== Forutsetninger og forbilder ===
Byggherren, Henrich Schiødt, var en kjøpmann fra Trondheim, men han er ikke nevnt i oversikter eller andre dokumenter der det såkalte «søgadepatrisiatet» er omtalt. Søgadepatrisiatet besto av de mest velhavende og innflytelsesrike handelsslektene i byen. Disse borgerne bygde i siste halvdel av 1700-tallet sine paleer og byhus inne i byen – og lystgårder i byens nærhet, men da Schiødt ønsket å bygge som de rike og mektige, skjedde det på Fannrem, 50 km sørvest for Trondheim, der eiendommene var billigere enn inne i byen. Gjesvål hadde dessuten skogsameie med flere bruk, så det var kort vei til tømmer.Gjesvåls hovedbygning viser at inspirasjonen har vært de store bypaleene, blant annet Mølmanns palé «Harmonien», som ble bygget like før, og hadde samme arkitektoniske uttrykk og samme takutforming, seteritak, som var høyeste mote blant velhavende byggherrer i Trondheim på 1700-tallet.Seteritak er en «brukket» takform som var vanlig i Sverige under stormaktstiden (1611–1718). Et seteritak er et valmtak eller et saltak der takflaten er brutt av et vertikalt veggparti som løper rundt hele bygningen. I Sverige ble takformen blant annet brukt på hovedbygningene på adelens setegårder, derav navnet. Setegårder som var «standsmessig bygd» var fritatt for skatt, og seteritaket ble bygd for å oppnå skattefrihet. Til Norge kom denne takformen på midten av 1700-tallet. Her kunne man ikke oppnå skattefrihet ved å utstyre sine paleer med seteritak, men bygningene fikk ekstra høyde og et staselig uttrykk.
Paleene i Trondheim var ambisiøse anlegg bygd etter europeiske forbilder, oppført av tømmer med panel, der de europeiske forbildene var bygd i stein og mur. Ifølge arkitekturhistorikeren Guthorm Kavli har den provinsielle tolkningen av stil og bygningselementer tilført trønderpaleene en særpreget frodighet. Impulsene fra disse bygningene, som var på moten i få tiår rundt 1750, spredde seg til andre geografiske områder, både i Trøndelag og andre deler av landet. Som Kavli skriver: «Lokalsentret Trondheim er det som sprer praktisk byggeskikk og plastisk skjønnhet ut til dette sentrums periferi.»
=== Bygningskonstruksjon og arkitektur ===
Hovedbygningen er en laftet trebygning. Bygningskroppen er rektangulær, uten fløyer, og har en grunnflate på rundt 7 x 27 m, i to og en halv etasje, kledd med stående panel. Ingen av de langsgående veggene i første etasje er bærende. Bæring av dekket over første etasje er ivaretatt av kraftige bjelker mellom tverrveggene. Seteritaket er kledd med skiferheller. Inngangsdøren er tofløyet, av barokk karakter.Basert på den spesielle takformen og utformingen av portalen over hovedinngangen, antok Kavli at trondheimsbyggmesteren Heinrich Kühnemann kan ha vært arkitekten bak bygningen, og at noen av Trondheims dyktigste håndverkere har stått for oppføringen. En annen arkitekt, professor Odd Brochmann var ikke enig i dette. Han omtalte bygningens utforming som «en blanding av det pompøse og det noe troskyldige, som om de stedlige håndverkere ikke riktig har kunnet følge byggherrens intensjoner». Han mente dette kom spesielt godt til uttrykk i «de primitivt utformede gavler» over førsteetasjens vinduer, og «den rokokko-pregede, svulstige bekroning av inngangsdøren».
Overstykker over inngangsdører på tre trønderske bygninger fra slutten av 1700-tallet.Antatt arkitekt: Heinrich Kühnemann
Bygningen har en stor midtark sentralt plassert på begge langsidene. Fasaden mot vest er strengt symmetrisk om bygningens midtparti. På hovedfasaden mot tunet (mot øst) er symmetrien brutt. Der er det tilføyd et inngangsparti, sannsynligvis mot slutten av 1800-tallet. Brochmann har i sitt verk Bygget i Norge tegnet østfasaden slik han antar den så ut i sin opprinnelige form, med gjennomført symmetri også her.På hver side av ytterdøren er vinduene plassert symmetrisk, dels i par, dels enkeltvis, mellom novkassene (novkassene er de innkledde endene av de laftede skilleveggene inne i huset).
Vinduene i første etasje har konsollformede understykker og trekantgavler, slik flere av trondheimsbyggene har, mens vindusrammene i andre etasje har rokokkokurver. Novkassene er malt i en annen farge enn resten av veggen. Dette gir fasadene liv og rytme, slik det også ble etterstrebet i «trondheimspaleene».Fasadenes kledning, detaljer og utsmykning har hatt ulike farger gjennom tidene. Den okergule fargen ble påført i samråd med Riksantikvaren i forbindelse med rehabilitering i 1960/1961. Et prospekt fra midten av 1800-tallet viser at huset hadde samme farge den gang. Sidebygningen var da fortsatt rød, etter at begge våningshusene tidligere hadde vært røde. Dette er omtalt i en branntakst fra 1814 og vist på et prospekt fra tidlig 1800-tall. Fotografier og et maleri fra 1900-tallet viser at både hoved- og sidebygning var hvite før bygningene ble malt okergule igjen. (Se bildegalleri under seksjonen Sidebygningen).
=== Interiør ===
Førsteetasjen hadde opprinnelig en gjennomgående midtgang på tvers av bygningen. Kunsthistorikeren Tonte Hegard mente det var sannsynlig at alle værelsene i denne etasjen opprinnelig var i full bredde. Gjennom årene er det foretatt flere bygningsmessige endringer inne i huset. Rundt 1875 ble det for eksempel foretatt ombygginger og ominnredninger.Brochmann mente i 1979 at de ombyggingene som er foretatt gjennom årene gjør at man ikke kan vite hvordan huset opprinnelig var innredet og hvordan rommene ble anvendt.
Oppmålingstegninger fra 1943
I andre etasje er det værelser i dobbel rekke, med unntak av et langkammers i den søndre delen. «Seterietasjen» er brukt som et vanlig loft, en oppbevaringsetasje. I 1960 fjernet konservator Ola Seter maling i et felt over hver dør i «bestestua», og dørstykker, supraporter, kom for dagen. Disse var malt av J.C.C. Michaelsen tidlig i 1770-årene. Dagens eiere kjente til maleriene, men hadde aldri sett dem. Seter malte selv en supraport over døren inn til dagligstuen.
Supraporter i bestestua
Michaelsen utførte også andre utsmykninger i bygningen, blant annet to store veggmalerier i den søndre salen i første etasje. Disse var antagelig malt på lerret eller strie, slik Michaelsen hadde gjort i andre bygninger, blant annet Hornemansgården i Trondheim. Maling av veggmalerier, eller tapeter, på papp ble ikke vanlig før i siste halvdel av 1800-tallet. Veggmaleriene på Gjesvål gikk tapt tidlig på 1900-tallet, da de ble skåret ned og solgt til en oppkjøper. Det er ikke kjent om de fortsatt eksisterer, og i så fall hvor. Såvidt vites finnes det heller ingen fotografier av dem.
=== Gjesvål og trønderlåna ===
De eldste eksemplene på trønderlåner skriver seg fra siste del av 1700-tallet. De utviklet seg ut fra behov, økonomi og tradisjon – og ut fra en urban byggeskikk, som hovedbygningen på Gjesvål er et eksempel på. I motsetning til de urbane overklassebygningene som ofte ble bygd under ett, utviklet de vanligste lånene seg i lengderetningen gjennom sammenbygging av eksisterende hus og nye rom.Det klassiske inngangspartiet er gjerne blitt regnet som en del av selve definisjonen av ei trønderlån. Fasaden har ofte en enkel og streng utforming, mens ytterdørene med omramming er rikt utsmykket. Brochmann, som uærbødig hadde omtalt overstykket over inngangsdøren på Gjesvål som «svulstig» og gavlmotivet over vinduene som «primitivt utformet», skrev videre at «Begge motiver skulle finne vei til en og annen bondes hus.» De fleste trønderlånene er bygget senere enn Gjesvåls våningshus, så forbildene er i større grad preget av klassisistisk arkitektur enn av barokk og rokokko, men understrekingen og fremhevingen av bygningens inngangsportal er like tydelig. Omramningen hadde til dels en praktisk funksjon som overgang mellom vegg og dørkarm, men det dekorative var like viktig som det funksjonelle.Utformingen av vinduene i bypaleene varierte, men både hovedbygningen på Gjesvål og de eldste trønderlånene har vinduer med to fag og åtte ruter i faget i første etasje og seks ruter i faget i andre etasje. Ytterveggene er kledd med vekselpanel, med varierende grad av profilering.
=== Tidligere våningshus ===
Bygningene på Gjesvål brant ned i en storbrann i 1754. 11 hus brant ned til grunnen. Et tingsvitne sa at hele gården ble lagt i aske, men da det ble holdt befaring av bygninger og gjerder i 1766, ser det ut til at hovedbygningen, ihvertfall delvis, hadde unnsluppet brannen. Bygningen ble spesielt nevnt i befaringsrapporten, som meget forfallen. Vinduer og dører var i svært dårlig stand og «Sengekammers bygd til den store lån på den østre side forfaldent og forraadned».Det finnes ikke bilder som viser hvordan det forrige hovedbygningen så ut, men i branntakster og befaringsrapporter er det beskrevet som en stor, toetasjes bygning. Dersom det stemmer at Schiødt fikk oppført en annenetasje på en eksisterende førsteetasje, hadde denne en grunnflate med målene 7 x 27 m.
== De andre bygningene rundt tunet ==
Tunet på Gjesvål er ikke et typisk trøndersk lukket firkanttun, selv om de eksisterende bygningene ligger rundt et tun, vinkelrett i forhold til hverandre. Det er heller ikke kjent om gården hadde et lukket firkanttun før storbrannen i 1754. Hovedbygningen utgjør en av sidene i tunet. Dette var karakteristisk for byggeskikken på gårdene i Orkdal, slik den utviklet seg fra slutten av 1700-tallet. Sidebygningen, stabburene og driftsbygningen er alle nyere enn hovedbygningen fra 1773.
=== Sidebygningen ===
Sidebygningen, «litjstuggu» (=lillestua), som ligger øst for hovedbygningen, er i flere kilder, som for eksempel Orkdalsboka, omtalt som fredet. Denne fredningen ble aldri tinglyst, så den regnes ikke lenger som gyldig. I Riksantikvarens base over fredede kulturminner er den omtalt som «ikke fredet».Bygningen har vært brukt som «bårstu». I Trøndelag har begrepet borgestue, eller bårstu, tradisjonelt vært brukt om hus for tjenerskap eller arbeidsfolk. Denne bruken er beskrevet i en branntakst for Gjesvål fra 1814.Litjstuggu representerer en vanlig hustype fra Trøndelag på 1800-tallet. Den er laftet i to etasjer. Den har stående panel som hovedbygningen og saltak tekket med skiferheller. Det assymetrisk plasserte, toetasjes trappehuset ble bygd til rundt 1950. Den gamle portalen med inngangsdør ble da flyttet til utsiden av det nye tilbygget.Planen er av midtkammerstypen, nå med spisestuen plassert bak en grunn gang. Denne har såkalt «svampdekor med skru» på veggene og i himlingen. Andre etasje har tilsvarende planløsning, med soveværelse midt i, langkammersloft mot øst og sal mot vest. Salen har riflede pilastre som deler inn veggen i felter over en slett brystning. Bygningen har hel kjeller under stuene. Mot vest er det et lite tilbygg med nedgang til denne.Oppføringsåret er ukjent, men basert på kjente dokumenter og bilder fra 1700- og 1800-tallet, kan den være fra rundt 1800. Ut fra materialbruk og utforming har Hegard antatt at den er bygget rundt 1850, men dette ser ut til å være for sent:
Befaringsrapporten fra 1772 omtalte en bårstue som var «aldeles ruinered» og «at den bare er til brændeved», så den ble nok revet. At den «er til brændeved» bare omtrent 15 år etter den store brannen, tyder på den ikke var gjenoppbygd etter denne, men at heller ikke bårstua brant helt ned i 1750-årene.
I 1801 pantsatte daværende eier, lensmann Mæhlum, «sin nye stuebygning» for 603 riksdaler. Ettersom hovedbygningen ble ferdigstilt i 1773, kan denne nye stuebygningen være en ny bårstue. Noen andre stuebygninger finnes, eller fantes, ikke på gården.
I 1814 ble det igjen holdt befaring i forbindelse med salg. I befaringen er det nevnt en bårstue med 12 vindusfag, slik den nåværende sidebygningen har. Den sidebygningen som er vist på to prospekter fra tidlig 1800-tall ser også ut til å ha 12 vindusfag; seks av dem er synlige på fasaden mot nord:
Litjstuggu
=== Stabbur og driftsbygning/låve ===
Det finnes to stabbur på gården, «storburet» og «litjburet» (=lilleburet). Oppføringsår er ukjent også her, men i branntaksten fra 1814 er det bare nevnt ett bur, en «stolpebu». Arkitekt og antikvar Halvor Vreim nevner også bare ett stabbur i sin bok Lade i Trondheim og glimt av andre storgårdsanlegg i Trøndelag, publisert i 1964, men dette må være en uteglemmelse. Begge burene eksisterte og ble flyttet til sin nåværende plassering i forbindelse med utvidelsen av driftsbygningen i 1909.Begge burene er laftet med ett rom i hver etasje. Litjburet har to etasjer, storburet har to etasjer pluss en halvetasje, et loft. Bygningene er utvendig bordkledd, bortsett fra den delen av veggene som vender mot det andre buret, det vil si litjburets nordvegg og deler av storburets sørvegg, der tømmerveggene er synlig. Saltakene er i hovedsak tekket med tegl, men litjburets tak har skifer på nordsiden. Ingen av stabburene er nevnt i Riksantikvarens database over kulturminner.I 1769 satte daværende eier, Wasmuth, opp en ny låve. Den omtales slik i befaringsrapporten tre år senere: «forhuggen og ganske utjenlig formedelst den underlige facon der forefandtes paa samme, saa det er umuligt at avlingen kan konserveres derudi og maa ganske nedrives.» Stall og fjøs var dårlig vedlikeholdt og tildels råtne, slik de var ti år tidligere.Fra 1850-årene foregikk det som er kalt det store hamskiftet i norsk landbruk. Da kom mekaniske maskiner inn i landbruket, og næringen ble betydelig effektivisert. En viktig endring på gårdene i denne tiden, var at funksjoner som tidligere hadde vært spredt på flere bygninger, ble samlet i én stor driftsbygning: låven, eller enhetslåven, med plass til dyr, fôr, avling og maskiner under samme tak.Driftsbygningen som står på Gjesvål i dag (2022) er en trefløyet bygning i to etasjer. Den eldste delen, låvedelen mot vest, ble oppført rundt 1900. Bygningen er senere utvidet i flere omganger. Fjøsdelen mot nord ble satt opp i 1909, og i 1960 ble det oppført en ny fjøs- og låvedel mot øst. Konstruksjonen er bindingsverk med låvepanel. Bygningen ble reist den gangen det ennå var dyr på gården, og inneholder fjøs, stall, hønsehus, korn- og høylåve.
== Hage ==
Det var vanlig å anlegge forseggjorte hage- eller parkanlegg i tilknytning til de store lystgårdene og paleene på 1700-tallet. På Gjesvål lå forholdene godt til rette for en hage, med det store flate området vest for hovedbygningen.
Vreim skrev at hovedbygningen opprinnelig hadde hatt en dør mot vest, og at dette tydet på at det hadde ligget en hage på vestsiden av hovedlåna. Han viser ikke til noen kilde for disse opplysningene, og verken en slik dør eller hage er omtalt i samtidige rapporter eller vist på eksisterende prospekter fra 1800-tallet.
Ettersom Schiødt måtte forlate gården få år etter byggingen på grunn av økonomiske problemer, er det ikke trolig at han kom så langt som til utforming av noe hageanlegg. Etter hans tid var det ulike eiere til hele eller deler av gården. Lensmann Mæhlum hadde ikke midler til å anlegge en stor hage, (se tidslinjen under avsnittet Historie), og da han solgte i 1803/1807 var 1700-tallets mote med store, symmetriske barokkhager over.
På fotografier fra 1938 vises en liten hage med stakitt rundt, mellom hovedbygningen og en kornåker, som tilhørte kirken.
=== Humlehagen ===
Den eneste «hagen» det finnes rester av i dag (2022) er en gammel humlehage sør for hovedbygningen. Humle hadde helt fra middelalderen vært ansett som et utmerket ølkrydder, og husbrygging av øl var alminnelig. På 1400-tallet, mens Gjesvål hørte inn under erkebiskopen, var hver leilending pliktig å rydde jord og hvert år plante ti humleplanter. Bakgrunnen kan både ha vært ønske om høyere tiende-inntekter og tanken om å gjøre landet selvforsynt med humle.Landkommisjonen av 1661 som skulle registrere alt jordegods i Norge, kunne også gi påbud om at det skulle plantes «humelhauge». Det ble dyrket stadig mer humle utover 1700-tallet. Humlehagen på Gjesvål er nevnt i befaringsrapportene fra 1766 og 1772. Utover 1800-tallet gikk humledyrkingen tilbake, etter hvert som kommersielle bryggerier ble etablert, og mange humlehager forfalt.
== Referanser og fotnoter ==
== Litteratur ==
Dahle, Kolbein; Grytli, Eir Ragna; Nilsen, Dag (2017). Trønderlåna : hus, heim, identitet og kultur. Steinkjer: Embla Forlag. ISBN 9788283820010.
Fasting, Lars. Trondheim - gullalder 1760-1860 = : The golden age of Trondheim. Oslo: ARFO. ISBN 8291399050. (e-bok fra nb.no)
ei nemnd (1980). Gardtales i Orkdal. Bind 1. Orkdal.
Hegard, Tonte (1986). Sør-Trøndelag. Fredede hus og anlegg 4. Oslo: Universitetsforlaget. s. 210–213. ISBN 8200071340. [Tonte refererer til enkelte relevante utrykte arkivalier og dokumenter, i tillegg til kilder som også er brukt i Wikipedia-artikkelen om Gjesvål] (e-bok fra nb.no)
Kavli, Guthorm (1966). Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells. Oslo: Cappelen. [e-bok fra nb.no]
Pedersen, Svein Henrik (2011). Fra 1600 til 1837. Orkdalshistoria. 2. Orkdal kommune. ISBN 9788299838122.
Røsoch, Henry (1924). «Et gammelt bygdecentrum i Orkladalen». Dovre, Opdal og Orkladalen : naturforhold, historie, kulturminder og næringsliv. Kristiania: Kjenn ditt land. s. 70–73. (e-bok fra nb.no)
Skrondal, Anders (1958). Orkdalsboka. 1. Orkanger. (e-bok fra nb.no)
Skrondal, Anders (1961). Orkdalsboka. 2. Orkanger. (e-bok fra nb.no)
Skrondal, Anders (1966). Orkdalsboka. 3.1 : Gardssoga. Orkanger. [e-bok fra nb.no]
Vreim, Halvor (1964). Lade i Trondheim og glimt av andre storgårdsanlegg i Trøndelag. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. [Særtrykk av artikkel i foreningens årbok fra 1963, e-bok fra nb.no]
== Eksterne lenker ==
(en) Gjesvål – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Gjesvål». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) Gjesvål på Sør-Trøndelag fylkeskommunes nettsted for kulturminner i fylket | Gjesvål (også brukt: Gisvold) er en gård på Fannrem i Orkland kommune, omtrent 50 km sørvest for Trondheim. Gården har en lang og mangfoldig historie. | 3,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalsfjord_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Dalsfjord (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Dalsfjord har flere betydninger:
Dalsfjord, en tidligere kommune i Møre og Romsdal
Dalsfjorden (Volda), en fjord i Volda kommune i Møre og Romsdal.
Dalsfjorden (Sunnfjord), en fjord i Askvoll, Fjaler og Gaular kommuner i Sogn og Fjordane.
| Dalsfjord har flere betydninger:
Dalsfjord, en tidligere kommune i Møre og Romsdal
Dalsfjorden (Volda), en fjord i Volda kommune i Møre og Romsdal.
Dalsfjorden (Sunnfjord), en fjord i Askvoll, Fjaler og Gaular kommuner i Sogn og Fjordane.
== Skip ==
MF «Dalsfjord», en lokalrutebåt fra 1913
MF «Dalsfjord», en bilferge fra 1965
MF «Dalsfjord», en bilferge fra 1986 | Dalsfjord har flere betydninger: | 3,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABDalsfjord%C2%BB_(1986) | 2023-02-04 | MF «Dalsfjord» (1986) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1986', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | MF «Dalsfjord», tidligere «Fru Inger», er en bilferge bygget i 1986 for Fosen Trafikklag. Fergen ble kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i 2002 og går fortsatt i rute for rederiet.
| MF «Dalsfjord», tidligere «Fru Inger», er en bilferge bygget i 1986 for Fosen Trafikklag. Fergen ble kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i 2002 og går fortsatt i rute for rederiet.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1986
Bygget av: Hjørungavaag Verksted A/S, Hjørungavåg (byggenummer 42)
Brutto RT: 638
Netto RT: 199
Personbilkapasitet: 40
Lengde: 56,01 meter
Bredde: 11,46 meter
Motor: 6cyl. 4T DM (KHD AG, Köln), 1000 bHK
== Historie ==
1986: Mars: Levert som «Fru Inger» for Fosen Trafikklag A/S, Trondheim
2002: Des.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø. Omdøpt «Dalsfjord»
2005: Mars: Rederiet omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø
2011: Fremdeles i rederiets flåte
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 4. april 2015. Besøkt 19. april 2015.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 19. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 8505458 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Dalsfjord» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MF «Dalsfjord», tidligere «Fru Inger», er en bilferge bygget i 1986 for Fosen Trafikklag. Fergen ble kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i 2002 og går fortsatt i rute for rederiet. | 3,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smedje%C3%A5n_(sted) | 2023-02-04 | Smedjeån (sted) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Smedjeån er en Småsted (småort) i Ränneslöv sogn i Laholm kommune, Hallands län. Sted ligger inntil vassdraget Smedjeån, like øst for Ränneslöv.
| Smedjeån er en Småsted (småort) i Ränneslöv sogn i Laholm kommune, Hallands län. Sted ligger inntil vassdraget Smedjeån, like øst for Ränneslöv.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lesjavatna | 2023-02-04 | Lesjavatna | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gudbrandsdalslågen', 'Kategori:Innsjøer i Lesja'] | Lesjavatna var grunne innsjøer i Lesja, øst og vest for kirken fra Bottemstraumen i øst omtrent til Loras innløp i vest. Den vestligste delen ble kalt Siemsvatnet (eller Liasjø) og den østlige Lesjavatn. Samlet areal var på omkring 10 km2 over en strekning på omkring 16 km langs dalen. De ble tappet ned på 1800-tallet og bunnen som ble blottlagt ble etterhvert dyrket opp.
Vannene inngikk i Gudbrandsdalslågens løp gjennom Lesja på om lag 540 moh. Området er vindutsatt. For å få mer dyrket mark og for å unngå flomskader ble vannene tappet ut 1857–1865. Vannene var svært grunne og sjelden dypere 1 m om sommeren. Ørretfisket var trolig svært godt og det skal ha vært tatt ørret på opp mot 12-18 kg. Gerhard Schøning skrev i 1775 at vannet stort sett var så grunt at man kunne vasse over, men det var også noen dype høler der den stort fisken samlet seg og ble fanget. Nedtappingen var kostbar og vanskelig blant annet på grunn av ufullstendig senking av vannstanden og tapt fiske. Etter nedtappingen var det også problemer med flygesand og ved flom gravde elven nye løp i den tidligere sjøbunnen. Det ble til dels brukt sprengstoff i Bottemstraumen for å få senket Lågens løp tilstrekkelig. I 1865 var den samlede kostnaden for prosjektet kommet opp i 88 000 kroner. En «formidabel sum» på den tiden ifølge Jordhøy. De tørrlagte arealene ble etter hvert brukt til beite og senere som fullverdig dyrket mark.Den vestligste delen, det tidligere Siemsvatnet vestover fra kirken til Loras utløp i Lågen, kalles Lesjaleira eller Lesjaleirene. Dette området med tidligere innsjøbunn er ti kilometer langt og 500 til 1 500 meter bredt (samlet om lag 8 000 dekar, 10.000 dekar ifølge NVE ). Lågens fall fra Loras munning til kirken er to meter, i gjennomsnitt 0,2 millimeter per meter elvestreng. Denne øvre (eller vestligste) delen har vært utsatt for oversvømmelser og truet av den sterkt materialførende sideelven Lora. Området ble kanalisert og flomsikret med forbygninger fra 1980 og omgjort til god matjord. Det er satt opp legjerder på tvers av dalbunnen som har fått et klart mosaikkpreg. Det er fortsatt litt våtmark igjen i dalbunnen.
Lessøe-Vandet, som egentlig kan regnes for en halv Miil langt, er ei af nogen betydelig Brede. Luagen-Elv løber igiennem dette Vand, som har paa de fleste steder Leerbund, og har uden Tvivl i de ældste Tider været kaldet Leer-Siøe, hvoraf Lessøe menes at have faaet sit navn. I samme fiskes Øret og en Deel Harr.
| Lesjavatna var grunne innsjøer i Lesja, øst og vest for kirken fra Bottemstraumen i øst omtrent til Loras innløp i vest. Den vestligste delen ble kalt Siemsvatnet (eller Liasjø) og den østlige Lesjavatn. Samlet areal var på omkring 10 km2 over en strekning på omkring 16 km langs dalen. De ble tappet ned på 1800-tallet og bunnen som ble blottlagt ble etterhvert dyrket opp.
Vannene inngikk i Gudbrandsdalslågens løp gjennom Lesja på om lag 540 moh. Området er vindutsatt. For å få mer dyrket mark og for å unngå flomskader ble vannene tappet ut 1857–1865. Vannene var svært grunne og sjelden dypere 1 m om sommeren. Ørretfisket var trolig svært godt og det skal ha vært tatt ørret på opp mot 12-18 kg. Gerhard Schøning skrev i 1775 at vannet stort sett var så grunt at man kunne vasse over, men det var også noen dype høler der den stort fisken samlet seg og ble fanget. Nedtappingen var kostbar og vanskelig blant annet på grunn av ufullstendig senking av vannstanden og tapt fiske. Etter nedtappingen var det også problemer med flygesand og ved flom gravde elven nye løp i den tidligere sjøbunnen. Det ble til dels brukt sprengstoff i Bottemstraumen for å få senket Lågens løp tilstrekkelig. I 1865 var den samlede kostnaden for prosjektet kommet opp i 88 000 kroner. En «formidabel sum» på den tiden ifølge Jordhøy. De tørrlagte arealene ble etter hvert brukt til beite og senere som fullverdig dyrket mark.Den vestligste delen, det tidligere Siemsvatnet vestover fra kirken til Loras utløp i Lågen, kalles Lesjaleira eller Lesjaleirene. Dette området med tidligere innsjøbunn er ti kilometer langt og 500 til 1 500 meter bredt (samlet om lag 8 000 dekar, 10.000 dekar ifølge NVE ). Lågens fall fra Loras munning til kirken er to meter, i gjennomsnitt 0,2 millimeter per meter elvestreng. Denne øvre (eller vestligste) delen har vært utsatt for oversvømmelser og truet av den sterkt materialførende sideelven Lora. Området ble kanalisert og flomsikret med forbygninger fra 1980 og omgjort til god matjord. Det er satt opp legjerder på tvers av dalbunnen som har fått et klart mosaikkpreg. Det er fortsatt litt våtmark igjen i dalbunnen.
Lessøe-Vandet, som egentlig kan regnes for en halv Miil langt, er ei af nogen betydelig Brede. Luagen-Elv løber igiennem dette Vand, som har paa de fleste steder Leerbund, og har uden Tvivl i de ældste Tider været kaldet Leer-Siøe, hvoraf Lessøe menes at have faaet sit navn. I samme fiskes Øret og en Deel Harr.
== Referanser == | thumb|Mosaikklandskap i Lesja øst for kirken, gammel sjøbunn nærmest Lågen til venstre | 3,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%A4rby_och_Daggarp | 2023-02-04 | Tjärby och Daggarp | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Tjärby och Daggarp er et småsted, som er avgrenset og navngitt av Statistiska centralbyrån, i Laholm kommune, Hallands län. Den omfatter bebyggelse i de to sammenvokste stedene, Tjärby og Daggarp, som ligger i Tjärby sogn
| Tjärby och Daggarp er et småsted, som er avgrenset og navngitt av Statistiska centralbyrån, i Laholm kommune, Hallands län. Den omfatter bebyggelse i de to sammenvokste stedene, Tjärby og Daggarp, som ligger i Tjärby sogn
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veinge_by | 2023-02-04 | Veinge by | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Veinge by er et småsted med sognekirke (kyrkby) i Veinge sogn i Laholm kommune, Hallands län.
Veinge kirke ligger på stedet.
| Veinge by er et småsted med sognekirke (kyrkby) i Veinge sogn i Laholm kommune, Hallands län.
Veinge kirke ligger på stedet.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lstorp | 2023-02-04 | Ålstorp | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Denne artikkelen handler om småstedet i Laholm kommune. For stedet mellom Hofterup og Saxtorp i Skåne län, se Ålstorp (Kävlinge kommune).Ålstorp er et småsted i Ränneslöv sogn i Laholm kommune, Hallands län.
| Denne artikkelen handler om småstedet i Laholm kommune. For stedet mellom Hofterup og Saxtorp i Skåne län, se Ålstorp (Kävlinge kommune).Ålstorp er et småsted i Ränneslöv sogn i Laholm kommune, Hallands län.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurlyburly | 2023-02-04 | Hurlyburly | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skuespill fra 1984', 'Kategori:Skuespill fra USA', 'Kategori:Skuespill satt opp på Broadway'] | Hurlyburly er et amerikansk skuespill fra 1984, regissert av David Rabe. Tittel på teaterstykket henviser til en dialog fra William Shakespeares Macbeth. Teaterstykket handler om narkotikaavhengige Hollywood-skuespillere på 80-tallet som engasjerer seg i endeløse diskusjoner med kvinnehat. Broadway-stykket ble opprinnelig regissert av Mike Nichols, og hadde William Hurt, Christopher Walken, Harvey Keitel, Jerry Stiller, Judith Ivey, Sigourney Weaver og Cynthia Nixon i hovedrollene. Hurlyburly ble nominert til en Tony Award for beste teaterstykke i 1985.
I 2005 ble stykket satt opp på nytt på off-Broadway med Ethan Hawke, Josh Hamilton, Bobby Cannavale, Parker Posey, Wallace Shawn, Halley Wegryn Gross og Catherine Kellner i rollene. I 1998 ble skuespillet filmatisert av Anthony Drazan, som gjorde noen endringer på handlingen. Sean Penn, Kevin Spacey, Chazz Palminteri, Robin Wright Penn, Garry Shandling, Anna Paquin og Meg Ryan hadde roller i filmversjonen.
| Hurlyburly er et amerikansk skuespill fra 1984, regissert av David Rabe. Tittel på teaterstykket henviser til en dialog fra William Shakespeares Macbeth. Teaterstykket handler om narkotikaavhengige Hollywood-skuespillere på 80-tallet som engasjerer seg i endeløse diskusjoner med kvinnehat. Broadway-stykket ble opprinnelig regissert av Mike Nichols, og hadde William Hurt, Christopher Walken, Harvey Keitel, Jerry Stiller, Judith Ivey, Sigourney Weaver og Cynthia Nixon i hovedrollene. Hurlyburly ble nominert til en Tony Award for beste teaterstykke i 1985.
I 2005 ble stykket satt opp på nytt på off-Broadway med Ethan Hawke, Josh Hamilton, Bobby Cannavale, Parker Posey, Wallace Shawn, Halley Wegryn Gross og Catherine Kellner i rollene. I 1998 ble skuespillet filmatisert av Anthony Drazan, som gjorde noen endringer på handlingen. Sean Penn, Kevin Spacey, Chazz Palminteri, Robin Wright Penn, Garry Shandling, Anna Paquin og Meg Ryan hadde roller i filmversjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hurlyburly på Internet Broadway Database | Hurlyburly er et amerikansk skuespill fra 1984, regissert av David Rabe. Tittel på teaterstykket henviser til en dialog fra William Shakespeares Macbeth. | 3,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96ringe | 2023-02-04 | Öringe | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Öringe er et småsted i Veinge sogn i Laholm kommune, Hallands län.
| Öringe er et småsted i Veinge sogn i Laholm kommune, Hallands län.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kornhult | 2023-02-04 | Kornhult | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Kornhult er et sted øst for Hishult i Hishult sogn i Laholm kommune, Hallands län. Stedet hadde 46 innbyggere i 2003, noe som er en nedgang på 36,1 % siden 1990 da stedet hadde 72 innbyggere. Stedet var fram til 1995 klassifisert som et småsted.
| Kornhult er et sted øst for Hishult i Hishult sogn i Laholm kommune, Hallands län. Stedet hadde 46 innbyggere i 2003, noe som er en nedgang på 36,1 % siden 1990 da stedet hadde 72 innbyggere. Stedet var fram til 1995 klassifisert som et småsted.
== Historie ==
I gamle dager var stedet kjent for sin produksjon av korger, stiger, hagemøbler og mange aktive kverner/sager. Idag finnes det fortsatt mange bedrifter som handler/produserer kvalitetshagemøbler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20181115144643/http://kornhult.com/ (hjemmeside om Kornhult/Hishult FF og mye annet) | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013Småorter 1995 - SCB | 3,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spanias_Grand_Prix_2015 | 2023-02-04 | Spanias Grand Prix 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-sesongen 2015', 'Kategori:Spanias Grand Prix', 'Kategori:Sport i Spania i 2015'] | Spanias Grand Prix 2015 (offisielt navn: Formula 1 Gran Premio de España Pirelli 2015) var et Formel 1-løp som ble arrangert 10. mai 2015 på Circuit de Catalunya i Montmeló, Spania. Det var den femte runden i Formel 1-sesongen 2015, det 57. Spanias Grand Prix og den 25. gangen løpet ble holdt på Circuit de Catalunya. Løpet ble vunnet av Mercedes-føreren Nico Rosberg, som tok sin første seier for året. På andreplass kom hans teamkollega Lewis Hamilton, med Ferraris Sebastian Vettel på tredje.
| Spanias Grand Prix 2015 (offisielt navn: Formula 1 Gran Premio de España Pirelli 2015) var et Formel 1-løp som ble arrangert 10. mai 2015 på Circuit de Catalunya i Montmeló, Spania. Det var den femte runden i Formel 1-sesongen 2015, det 57. Spanias Grand Prix og den 25. gangen løpet ble holdt på Circuit de Catalunya. Løpet ble vunnet av Mercedes-føreren Nico Rosberg, som tok sin første seier for året. På andreplass kom hans teamkollega Lewis Hamilton, med Ferraris Sebastian Vettel på tredje.
== Klassifisering ==
=== Kvalifisering ===
=== Løpet ===
== Stillingen i mesterskapene etter løpet ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2015 Spanish Grand Prix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nico Rosberg | 3,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4stocka | 2023-02-04 | Mästocka | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Laholm kommune'] | Mästocka er et sted i Veinge sogn i Laholm kommunes skogsbygd i Hallands län. Stedet var fram til 2000 klassifisert som et småsted.
På stedet finnes en bygdegård og en kirke, Mästocka kapell. Gjennom stedet går vandringsleden, Hallandsleden, som nordover passerer gjennom Mästocka ljunghed. I tilslutning til lyngheien ligger badesjøen Björsjön. I nærheten ligger også det militære øvingsområdet, Mästocka skytefelt.
| Mästocka er et sted i Veinge sogn i Laholm kommunes skogsbygd i Hallands län. Stedet var fram til 2000 klassifisert som et småsted.
På stedet finnes en bygdegård og en kirke, Mästocka kapell. Gjennom stedet går vandringsleden, Hallandsleden, som nordover passerer gjennom Mästocka ljunghed. I tilslutning til lyngheien ligger badesjøen Björsjön. I nærheten ligger også det militære øvingsområdet, Mästocka skytefelt.
== Referanser == | Statistiska centralbyrån, lest 6. mai 2013 | 3,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lvakt_(fotball) | 2023-02-04 | Målvakt (fotball) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Målvakter i fotball', 'Kategori:Posisjon (fotball)'] | En målvakt (ofte kalt keeper etter engelsk) i fotball har som oppgave å hindre motstanderne i å skåre mål ved å se til at fotballen aldri kommer inn i laget sitt eget målbur. Målvakta er den eneste spilleren på laget som kan ta i ballen med hendene og kan benytte alle deler av kroppen for å hindre at ballen går i mål. Målvakta nytter som regel keeperhansker, dels for å verne hendene og dels for å få et bedre grep om ballen.
De fleste målvakter har en aktiv karriere på mer enn 20 år, og en av de som er verdt å nevne er engelske Peter Shilton som var aktiv mellom 1966 og 1997. I løpet av den 31-år lange karrieren sin spilte han over 1 000 kamper, av dette 125 landskamper i løpet av 20 år for England. Han spilte sin siste landskamp som 40-åring og den siste klubbkampen som 47-åring.
| En målvakt (ofte kalt keeper etter engelsk) i fotball har som oppgave å hindre motstanderne i å skåre mål ved å se til at fotballen aldri kommer inn i laget sitt eget målbur. Målvakta er den eneste spilleren på laget som kan ta i ballen med hendene og kan benytte alle deler av kroppen for å hindre at ballen går i mål. Målvakta nytter som regel keeperhansker, dels for å verne hendene og dels for å få et bedre grep om ballen.
De fleste målvakter har en aktiv karriere på mer enn 20 år, og en av de som er verdt å nevne er engelske Peter Shilton som var aktiv mellom 1966 og 1997. I løpet av den 31-år lange karrieren sin spilte han over 1 000 kamper, av dette 125 landskamper i løpet av 20 år for England. Han spilte sin siste landskamp som 40-åring og den siste klubbkampen som 47-åring.
== Regler ==
Innenfor sitt eget straffesparkfelt kan målvakta benytte alle kroppsdeler for å hindre at ballen går inn i eget mål, i tillegg til at han kan benytte hendene til å fange og holde ballen. Utenfor sitt eget straffesparkfelt blir målvakta regnet som en vanlig utespiller. Målvakta kan derimot ikke ta på ballen dersom en medspiller bevisst har spilt ballen tilbake, selv om målvakta er innenfor eget straffesparkfelt. Om dette skjer kan målvakta bare bruke føttene eller hodet, som en utespiller. Målvakta kan likevel bruke hendene om medspilleren har sentret ballen med en kroppsdel fra kneet til hodet, unntatt hender/armer.Når målvakta har plukket opp ballen med hendene har han eller hun seks sekunder på seg til å sette ballen i spill tilbake. Målvakta kan da ikke slippe ballen med hendene og så plukke den opp igjen - når ballen er sluppet kan han eller hun bare ta i ballen med hendene tilbake etter at en motstander har vært borti den. Målvakta er spesielt vernet fra dommeren og ballen kan ikke sparkes av en utespiller om målvakta har hendene på ballen.
== Utstyr ==
Tradisjonelt sett har ikke målvakta samme trøye som utespillerne og har ofte hatt en mer dekkende drakt (særlig når det er kjølig vær ute). Årsaken til dette går langt tilbake i tid og det var først i 1970-årene at målvaktene fikk velge farge på trøya selv. Før den tid var trøya enten grønn, blå, rød eller hvit, utenom i internasjonale kamper da de som regel bar gult. De valgte oftest grønne farger fordi det var (og fremdeles er) særdeles få fotballag som benytter grønne trøyer. Før første verdenskrig kunne en bare se forskjell på utespillere og målvakta ved at målvakta hadde på seg en caps, men allerede i 1909 ba skotske målvakter om å få ha andre farger på fotballtrøya si enn utespillerne.Før i tiden fantes det bare to ulike målvaktstrøyer; den ene var en tettsittende undertrøye eller langermet vest, og den andre typen var en tykk polotrøye som var populær under kamper på vinterhalvåret. Polotrøya forsvant først i 1960-årene, da flere begynte å ha på mer atletiske trøyer.Frem til midten av 1990-årene hadde målvaktene som regel samme strømper og kortbukser som utespillerne, men selv der fantes det unntak. Peter Shilton bar under en kamp en helhvit drakt tidlig i 1970-årene. Han slapp inn et langsideskudd og mange mener det var fordi de hvite klærne gjorde det lettere for motstanderne å se hvor han sto. Det motsatte gikk for seg i Øst-Europa der Lev Jasjin for Sovjetunionen og Gyula Grosics for Ungarn bar helsvarte drakter.Ikke alle målvakter har likt klærne de må bære; David Seaman mente at den helrøde drakta hans fikk han til å se ut som «en pakke snop» og landslagsmålvakta Chris Woods ble f.eks. en gang tvingt til å bære lilla strømper da han spilte for Sheffield Wednesday. Andre har valgt bort klær på grunn av overtro, som f.eks. målvaktene i Arsenal som aldri har på seg en ny trøye med mindre den er vasket først. Dette går helt tilbake til 1927 da Arsenalmålvakta Dan Lewis skyldte på den nye trøya si etter å ha sluppet inn et straffemål i FA-cupfinalen. Alan Rough ville alltid spille med nummer 11 på ryggen for hellet sitt del.
== Draktnummer ==
Vanligvis har målvakter nummer én på trøya si, men det finnes ingen regler som sier at det må være slik. For eksempel nummererte det nederlandske herrelandslaget draktene til spillerne etter alfabetisk rekkefølge under VM 1978, slik at Ruud Geels spilte med nummer én.Den tidligste kjente kampen med draktnummer ble spilt i American Soccer League da Scullin Steel fra St. Louis spilte finalekampen i sesongen 1922/1923. Nummererte drakter kom ikke til Storbritannia før i 1928 da Arsenal og Chelsea spilte de to første ligakampene med draktene. Den neste kampen med draktnummer var FA-cupfinalen i 1933, men istedenfor at hvert lag var nummerert fra 1 til 11, hadde spillerne til Everton numrene 1-11 og Manchester City hadde 12-22. Målvakta til Everton fikk æret av å bære nummer 1, mens målvakta til Manchester City fikk nummer 22. Nummererte drakter ble ikke obligatorisk i britisk fotball før 1939.I internasjonalt spill begynte en først med nummererte drakter i 1937, da England møtte Skottland (uten nummer) på Hampden Park. Året etter var det Fotball-VM da flere lag brukte nummererte drakter, men det var først i VM 1954 at draktnummer ble helt obligatorisk.
== Kjente målvakter ==
Sortert etter heimland og etternavn.
== Referanser == | En målvakt (ofte kalt keeper etter engelsk) i fotball har som oppgave å hindre motstanderne i å skåre mål ved å se til at fotballen aldri kommer inn i laget sitt eget målbur. Målvakta er den eneste spilleren på laget som kan ta i ballen med hendene og kan benytte alle deler av kroppen for å hindre at ballen går i mål. | 3,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.